Kommunenes Filmcentral.
Kommunenes Filmcentral (KF) var et aksjeselskap opprettet i 1919 av Kommunale Kinematografers Landsforbund. I en periode produserte KF også skolefilm og drev eget filmlaboratorium. KF var eid av 41 norske kommuner og Kommunale Kinematografers Landsforbund. KF ble kraftig redusert 2000 da Oslo kommune solgte sin aksjepost samtidig med at amerikanske samarbeidspartnere som Fox og Disney etablerte egne avdelinger. KF ble nedlagt i 2001.


Liste over skotske whiskydestillerier.
Dette er en liste over Skotske whiskydestillerier, inndelt etter regioner.
"Denne listen er ukomplett. Legg gjerne til flere destillerier ved å trykke 'rediger


Kvotering.
Kvotering benyttes for å indikere at man må gi en gruppe ekstra fordeler i forhold til andre grupper for å få en sammensetning av personer innen en yrkesgruppe, organisasjon, geografisk område, etc som man ønsker. Relevante identiter for kvotering kan f.eks. være kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion eller geografisk tilhørighet.
Kjønnskvotering.
Kjønnskvotering er en betegnelse på en metode hvor man gir et av kjønnene en ekstra fordel ved for eksempel ansettelser fordi man ønsker en bestemt fordeling mellom menn og kvinner. Dette brukes spesielt i yrker som tradisjonelt har vært velding mannsdominerte eller kvinnedominerte. I norsk politikk er et svært sterkt fokus på kjønnskvotering i minimal grad speilet i lignende tiltak for andre tradisjonelt underrepresenterte grupper. Radikal kjønnskvotering er ulovlig i Norge etter at EFTA-domstolen dømte Norge for kjønnsdiskriminering i 2003 i en prinsipiell sak initiert av Dag Øistein Endsjø om øremerking av vitenskapelige stillinger bare for det ene kjønn.
Etnisk kvotering.
Etnisk kvotering brukes for å få en bedre sammensetning av personer med forskjellige etniske bakgrunner i en gruppe. Dette er også kjent under begrepet affirmative action.


Matthew Barney.
Matthew Barney (født 25. mars 1967 i San Francisco, California) er en multikunstner. Hans kunst blir omtalt som et stort skifte på 90-tallets unge amerikanske kunstscene.
Tittelen på Barneys femdelte kunstsyklus er hentet fra anatomien. Cremaster er navnet på den muskelen som påvirker mannens testikler som reaksjoner på ytre stimuli. Cremaster-muskelen kan ikke kontrolleres av viljen, og blir dermed en metafor for indre konflikter fysiske og psykiske krefter som er sentral i Barneys kunst.


Arnold Hauser.
Arnold Hauser (6. mai 1892 – 28. januar 1978) var en ungarskfødt kunsthistoriker som skrev om kunst og film fra et sosialt og marxistisk synsvinkel. Han anses som en av de mest betydningsfulle sosiologiske kunsthistorikere, men hans siste år var preget av glemsel i hans selvpålagte eksil i England inntil han døde i Budapest, Ungarn, 86 år gammel.
Hovedverk.
Arnold Hausers verker trekker veksler fra hans lærere, som blant annet Henri Bergson, Georg Lucács, og Karl Mannheim. Han utviklet sitt omfattende hovedverk "Kunstens og litteraturens sosialhistorie", første gang utgitt i Tyskland 1951, og var det første forsøket på å se kunstens historie i en total sammenheng; ideologisk, estetisk og samtidig politisk og økonomisk. Verket er grunnleggende innenfor en sosiologisk analyse av kunsten fra forhistoriske hulemalerier til 1900-tallets film.
Da verket ble oversatt til engelsk på 1950-tallet ble det voldsomt kritisert for sin ideologiske tilnærming, men fikk en renessanse da marxistisk tilnærming ble vanlig på 1970-tallet og Hauser ble en viktig faktor. I kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd mistet derimot marxismen sin tiltrekning hos mange og postmodernistiske kunsthistorikere sluttet å referere til Hausers verk.
Hausers senere bøker, "The Philosophy of Art History" (1958), "Mannerism: The Crisis of the Renaissance and Origins of Modern Art" (1964), og "The Sociology of Art" fortsatte han å redefinere sitt syn av kunsten for samfunnets skyld, i motsetning til «l'art pour l'art», kunst for kunstens egen del.
Kritisert.
Hausers tese var at form og innhold utviklet seg i direkte relasjon til både de materielle rammebetingelse og til den kulturelle utviklingen. Denne prosessen ville nødvendigvis inneha motsetninger slik at en stil kunne være sin egen motsetning, klassisistisk og antiklassisistiske på samme tid. Spesielt den betydningsfulle engelske kunsthistorikeren E.H. Gombrich var svært avvisende og meget nådeløs i sin kritikk av Hausers verk i "Art Bulletin", mars 1953 (senere utgitt på nytt i hans essaysamling "Meditations on a Hobby Horse", 1963). Gombrich mislikte det han så av generalisering og historisme i Hausers tanker. Andre kritiserte Hauser for å være sentrert om vestlig kunst, og ettersom både kunsten og samfunnet endrer karakter ble også verket noe ujevn i fremstillingen. Likevel var Hausers udogmatiske, sprenglærde og ikke minst engasjerende fremstilling både opplysende og stimulerende som påvirket tungt en generasjon av unge og radikale kunsthistorikere.
Biografi.
Hauser studerte kunst- og litteraturhistorie ved universiteter i Budapest, Wien, Berlin og Paris. Han hadde Bergson som lærer i Paris og mottok dype inntrykk fra ham. I Budapest ble han et medlem av «Budapests søndagssirkel», en intellektuell gruppe rundt kritikeren og filosofen Georg Lukács og hvor blant annet sosiologen Karl Mannheim deltok, og som benyttet sosiologi som en metode for å forstå ikke bare samfunnet, men også kunsten og kulturen som utgikk fra samfunnet.
Etter den første verdenskrig tilbrakte Hauser to år i Italia hvor han forsket på klassisk og italiensk kunst. I 1921 flyttet han til Berlin og var da overbevist om at kunstens og litteraturens problemer var i hovedsak sosiologiske problemer. Tre år senere flyttet han til Wien før han i 1938 dro til London hvor han for alvor begynte å forske og skrive på sitt hovedverk, "Kunstens og litteraturens sosialhistorie" (utgitt i Danmark i 1979, tysk utgave "Die Sozialgeschichte der Kunst und Litteratur", og engelsk utgave "The Social Historie of Art").
Arbeidet tok ti år og i løpet av denne tiden skrev han også en rekke essayer om film. Fra 1951 var han foreleser i kunsthistorie ved University of Leeds og på slutten av 1950-tallet også gjesteprofessor ved Brandeis University i USA. I 1959 ble han en lærer ved Hornsey Collage of Art i London, men dro ytterligere til USA i årene 1963 til 1965 før han igjen kom tilbake til London. I 1977 flyttet han til Ungarn hvor han ble æresmedlem av Vitenskapsakademiet. Han døde i Budapest i 1978, 86 år gammel.
Eksterne lenker.
Hauser,Arnold
Hauser,Arnold


PreussenElektra.
PreussenElektra (offisielt "Preußische Elektrizitäts AG") var et energiselskap med sete Hannover. Det ble grunnlagt i 1927 av den prøyssiske stat som ledd i nasjonaliseringen av energiforsyningen i Fristaten Preussen. Selskapet ble i etterkrigstiden et heleiet datterselskap av VEBA. Da VEBA i 2000 fusjonerte med VIAG og ble til E.ON gikk PreussenElektra opp i det nye selskapet.


E.ON.
E.ON AG er et tysk energiselskap med hovedkontor i Düsseldorf. Selskapet er et av verdens største energiselskaper, og er aktivt i en rekke land. Selskapet oppstod i 2000 gjennom en fusjon av de tradisjonsrike energikonsernene VEBA og VIAG.
E.ON Ruhrgas.
E.ON Ruhrgas er det største børsnoterte gass- og kraftselskap i verden. Selskapet har 88 000 ansatte og hadde i 2007 en omsetning på 69 milliiarder euro, noe som tilsvarer 550 milliarder norske kroner. E.ON Ruhrgas erverver en fjerdedel av naturgassen sin fra Norge, men eier selv 30 prosent av Njord-feltet og 28 prosent av Idun-reservene. Selskapet ønsker å ekspandere ytterligere på norsk sokkel ved å delta i lisensrunder samt ved oppkjøp av selskaper samt gassfelter.


Fantegutten.
"Fantegutten" er en norsk film fra 1932 som bygger på Harald Meltzers roman av samme navn, som ble utgitt posthumt i 1868. Leif Sinding hadde regien. Reidar Thommessen hadde musikken til «Fanteguttens lengsel» og «Foni mi gitara». Jaques Armand hadde musikken til «Elsk meg sigøyner». Egil Sætren ble kreditert for dekorasjoner.


Fredrik Jensen.
Fredrik Jensen (født 25. mars 1921 i Kristiania, død 31. juli 2011 i Ystad, Sverige) var en norsk frontkjemper og SS-offiser under andre verdenskrig. Etter krigen ble han forretningsmann i Sverige, både i restaurant- og kontormaskinbransjen. Jensen ble medlem av NS i 1940.
Jensen studerte statsvitenskap, språk og politikk i Tyskland i 1941, og ble Waffen-SS-medlem som student.
Jensen var i mange år bosatt i Malaga i Spania. Han var den høyest dekorerte norske soldaten på tysk side under den andre verdenskrig.
Tidlig liv.
Jensen ble født i Kristiania, faren var maskiningeniør. Faren var også anti-kommunistisk og selv om han var medlem av Høyre, likte han Vidkun Quislings ideer om samfunnet.
Da krigen kom til Norge var han egentlig mot tyskerne, men dette endret seg da han mente å ha forstått hvorfor Norge ble okkupert. Han meldte seg inn i NS i august 1940 og i Germanske-SS Norge i løpet av krigen.
Tysk tjeneste.
I 1942 gjennomgikk han offiserskolen SS-Junkerschule i Bad Tölz i Bayern. Han tjenestegjorde i ulike Waffen-SS-enheter, som SS-Panzergrenadier-Regiment 4 «Der Führer» i 2. SS-divisjon «Das Reich», i SS-Panzergrenadier-Regiment 9 «Germania» i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og SS-Flak-Artillerie-Abteilung 8. Jensen ble formfremmet til SS-Untersturmführer 10. mars 1943 og til SS-Obersturmführer 30. januar 1944; denne stillingen beholdt han krigen ut. Han ble arrestert på et sykehus i Wien ved krigens slutt, og satt deretter i amerikansk fangenskap i Dachau. En detaljert beskrivelse av hans tid i tysk uniform er tilgjengelig i boken "Veien mot undergangen" av Egil Ulateig.
Landssviksoppgjøret.
Han ble under landsvikoppgjøret dømt til 3 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år. Etter straffesoning slo han seg ned i Sverige som forretningsmann, og gjorde stor suksess innen kontormaskiner. Han skal ha blitt registrert som krigsforbryter hos Interpol, arrestert og deportert fra USA under en forretningsreise i 1994. Jensen har stilt seg uforstående til handlingen, og sier han ble «kastet ut av landet».
Beskyldninger om assistanse til «Dr. Død».
Det ble i juni 2007 påstått at han fortsatt hadde nazistiske sympatier og kontakter ved at han skal ha hjulpet krigsforbryteren Aribert Heim, som også går under kallenavnet «Dr. Død» etter sin virksomhet som SS-lege i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir. Slik assistanse benektes av Jensen selv, men han ble satt under politietterforskning. Dette ble bestridt av den tyske TV-stasjonen ZDF. som mente å ha funnet bevis for at Heim døde i Kairo 10. august 1992 Blant annet ble hans personlige eiendeler funnet i en leilighet han skal ha brukt, samt at naboer bekreftet dødsfallet. Likevel bestrides dette av enkelte, blant annet fordi det ikke har vært mulig å oppspore graven eller levningene til Heim. I en BBC-dokumentar som ble sendt 12. september 2009 ble det hevdet at tysk politi hadde besøkte Kairo i 2009, uten å finne beviser på Heims død.
Jensen har redegjort for sin innsats i Waffen-SS, sitt forhold til Nasjonal Samling og angivelig kontakt med Aribert Heim i en leserkommentar i Dagbladet 16. oktober 2007.
Utmerkelser.
Fredrik Jensen er den høyeste dekorerte norske frontkjemperen. Som eneste nordmann mottok han den 7. desember 1944 Det tyske kors i gull, mens han tjenestegjorde i SS-Panzergrenadier-Regiment 9 «Germania». Tidligere hadde han mottatt Jernkorset av både andre og første klasse, som var et av kravene for å bli mottaker av utmerkelsen. Fredrik Jensen har også nærkampspennen i sølv, som betyr at han hele 40 ganger overlevde kamp mann mot mann i skyttergravene. Han har infanteriangrepsmerket, såretmerke i sølv (såret seks ganger) og Østfrontmedaljen.


Hennig-Olsen iskremfabrikk.
Hennig-Olsen er en iskremfabrikk i Kristiansand. Hovedproduktet er iskrem og det produseres mer enn 20 forskjellige typer. I tillegg lager fabrikken saftis, fruktis, sorbet og (sherbet).
Iskrem fra Hennig-Olsen har sine røtter tilbake til 1924. Kristiansanderen Sven Hennig-Olsen lærte manuell iskremproduksjon under et opphold i Chicago i USA. Da han returnerte til hjembyen i 1924 hadde han med seg produksjonsutstyr og oppskrifter. Iskremproduksjon ble en bigeskjeft i tobakkskiosken han startet i Kristiansand. Selve iskremfabrikken ble åpnet i 1960. Da hadde sønnen Otto Johan Hennig-Olsen overtatt ledelsen av bedriften.
Hennig-Olsen Is drives nå av 3. generasjon Hennig-Olsen, med Paal Hennig-Olsen som administrerende direktør og Espen Hennig-Olsen som markedsføringsdirektør. Det er en av få familiebedrifter som har overlevd i næringsmiddelsindustrien.
Bedriften sysselsatte i 2005 over 300 årsverk, mens omsetningen var ca. 550 millioner kroner. Hennig Olsen har en total markedsandel i Norge på ca. 46%.
I 2010 var antall årsverk 320, omsetningen 700 millioner og markedsandelen ca 50%.


U Fleků.
U Fleků er en pub og et mikrobryggeri i Praha, Tsjekkia. Det ligger i Gamlebyen, ikke langt fra Nasjonalteatret. U Fleků ble grunnlagt i 1499 som en familiebedrift. I 1762 ble bryggeriet kjøpt av Jakub Flekovský, som har gitt navn til stedet. U Fleků betyr «Hos Fleků-familien».
Det nåværende bryggeriet, som er det minste historiske i Praha, brygger et sterkt, mørkt øl som kun serveres i deres lokaler, og det eneste som serveres der.


Julemysteriet.
Julemysteriet er en roman av Jostein Gaarder som er utformet som en adventskalender med 24 kapitler, ett for hver av dagene i desember frem til julaften. Romanen blir betraktet som en analyse av kristendommens 2000-årige historie.
__TOC__
En av Gaarders tre romaner om filosofi.
Da Jostein Gaarder utgav "Julemysteriet" i 1992, hadde han allerede fått sitt gjennombrudd som forfatter med romanene "Kabalmysteriet" (1990) og "Sofies verden" (1991). Sammen med disse to romanene stammer "Julemysteriet" fra den perioden i Gaarders forfatterskap som av mange blir betegnet som hans beste (1990–1992). Disse tre utgjør en slags trilogi om filosofiske temaer, der handlingene i romanene imidlertid er innbyrdes uavhengige. I "Julemysteriet" bruker Gaarder sitt filosofiske tankemønster til å analysere kristendommens historiske og religiøse betydning. Modellen som Gaarder bruker i analysen lar seg overføre til andre religioner.
Handling.
"Julemysteriets" handling er en todelt fortelling, der delene henger sammen. I den første fortellingen møter man gutten Joakim som sammen med faren dagen før 1. desember er på jakt etter en adventskalender. I en uavhengig bokhandel kommer Joakim over en adventskalender som verken inneholder sjokolade eller plastfigurer. Kalenderen får Joakim av bokhandleren, siden den er gammel og mest sannsynlig er blitt plassert der av blomsterselgeren Johannes. Da Joakim åpner første luke dagen etter, faller det ned en lapp som handler om en jente ved navn Elisabet. Senere i romanen får man høre om en jente ved navn Elisabet som forsvinner fra sin mor på julehandel i Oslo i 1948, og som kobler seg mot Elisabet i adventskalenderfortellingen. I den andre fortellingen får man høre selve adventskalenderfortellingen om Elisabet, som blir med engler, sauer, sauegjetere, de tre vise menn og romerske menn gjennom en reise både geografisk og historisk gjennom Europa og Lilleasia. Fortellingen starter i Oslo 1948 og slutter i Betlehem i år 0.
Tolkning.
Siden "Julemysteriet" handler om ulike religiøse temaer knyttet til kristendommen og forteller om kristendommens historie sett «baklengs», er romanen blitt betraktet som en analyse av kristendommen gjennom 2000 år.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1992 på Aschehoug forlag. For romanen fikk han Skolebibliotekarforeningens litteraturpris i 1993.


Sophie Winkleman.
Sophie Winkleman (født 5. august 1980) er en engelsk filmskuespillerinne. Hun er særlig kjent fra Channel 4-serien "Peep show". Hun er utdannet i engelsk ved Universitetet i Cambridge. Hun ble i 2009 gift med Lord Frederick Windsor.
Winkleman, Sophie
Winkleman, Sophie


Lagrangemekanikk.
Lagrangemekanikk er en formulering av klassisk mekanikk introdusert av Joseph Louis Lagrange i 1788. Sammen med Hamiltonmekanikk kalles dette også analytisk mekanikk. Formuleringen er mer abstrakt enn newtonsk mekanikk og beskriver fysiske systemer ved hjelp av lagrangefunksjonen som er et funksjonal av et sett
variable og deres deriverte. Bevegelseslikningene (Euler-Lagrange-likninger) til systemet bestemmes ved å minimere virkningen, dvs. minimere integralet av lagrangefunksjonen langs en gitt vei.
Lagrangemekanikk fungerer i alle systemer hvor den mekaniske energien er bevart, for eksempel klassisk gravitasjon
og elektromagnetisme, men må modifiseres hvis det er varmetap, f.eks. en bil som bremser.
Lagrangemekanikk fungerer i vilkårlige koordinatsystemer, mens Newtons lover i utgangspunktet bare gjelder i ikkeakselererte koordinatsystemer. Lagrangeformalisme er også sentral i kvantemekanikk og er et bindeledd mellom klassisk mekanikk og kvantemekanikk. Viktige er også bevaringslovene som kan utledes ved hjelp av Noethers teorem.
For kontinuerlige systemer generaliseres lagrangefunksjonen til en lagrangetetthet.
Euler-Lagrange-likninger.
Lagrangefunksjonen til et system kan ofte skrives
hvor "T" er kinetisk energi, "V" er potensiell energi, "q" er en generalisert koordinat og formula_2 er dens tidsderiverte. Variabelen og dens deriverte definerer en vei i faserommet, dvs. formula_3. Virkningen langs denne veien er gitt ved
Bevegelseslikningene til systemet bestemmes ved at virkningen er minimal (også kalt Hamiltons prinsipp). Vi krever at den funksjonalderiverte av virkningen med respekt på koordinatene er null, dvs.
Dette gir Euler-Lagrange-likningene til systemet
For en mengde koordinater formula_7 får man én likning per koordinat, "qi". Disse likningene beskriver den klassiske bevegelsen til systemet.
Kvantemekanikk.
Kvantemekanikk kan også formuleres ved hjelp av Lagrangefunksjonen. Richard Feynmans veiintegralformalisme bygger på virkningen som den sentrale størrelsen. Men i steden for å kreve minimal virkningen, som ville gitt et klassiske bevegelseslikninger, summeres det over all mulige veier. Dette kalles kvantisering ved hjelp av veiintegral. Fordelen med Lagrangefunksjoner er at de er lorentzinvariante, dvs. de er kompatible med Einsteins relativitetsteori. For kvantisering i krumme rom, dvs. generell relativitetsteori, er veiintegraler eneste mulighet.


Liste over Simpsons-episoder.
Dette er en liste over episoder i den animerte TV-serien "Simpsons". Serien begynte 17. desember, 1989 og avsluttet sin 20. sesong den 17. mai 2009. Serien har blitt forlenget frem til 21. sesong, og mer hvis mulig.
Pr. 31. januar 2010 har 452 episoder av "The Simpsons" blitt vist i USA.
For tiden er alle de tolv første sesongene tilgjengelig på DVD. Det har blitt bekreftet at Fox vil prøve å gi ut to DVD-er hvert år. En fullaftens film hadde verdenspremiere 27. juli 2007. Serien er blitt skapt i The Tracey Ullman Show, hvor det ble sendt Simpsons-kortfilmer.
Listen er organisert etter opprinnelig sendedato. Listen inneholer "ikke" Tracey Ullman-kortfilmene og "The Simpsons Movie".
Eksterne lenker.
Simpsons-episoder


Lenkene brytes.
"Lenkene brytes" er en norsk film fra 1938 som ble regissert av Olav Dalgard og Fredrik Barth. Lenkene brytes er den andre i en «arbeider-trilogi». De to andre er "Det drønner gjennom dalen" (1937) og "Gryr i Norden" (1939).
Filmen tar opp spørsmålet rundt alkoholmisbruken som også kastet skygge langt inn i den organiserte arbeiderbevegelsen. Den handler om livet i arbeiderungdomslagene, avholdsbevegelsens arbeid, om venneskap, samhold og kjærlighet mellom unge mennesker. Sigurd Evensmo skrev manus, og filmen ble laget som en spillefilm for ungdom.


Dean Jagger.
Ira Dean Jagger (født 17. november 1903 i Columbus Grove i Ohio, død 5. februar 1991 i Santa Monica i California) var en amerikansk skuespiller.
Jagger gjorde sin filmdebut i 1929 i filmen "The Woman from Hell" i 1929 med Mary Astor. Han var en fremgangsrik karaktærskuespiller som medvirket i nesten hundre filmer. Han vant en Oscar, i klassen beste mannlige birolle, for sin rolle som «Major Harvey Stovall» i filmen "Twelve O'Clock High". For det yngre publikum huskes han kanskje fra rollen som gansterboss i Bruce Lee-filmen "Game of Death" fra 1977.
Dean Jagger har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Andreas Lundstedt.
Andreas Lundstedt (født Björn Helge Andreas Lundstedt, den 20. mai 1972 i Uppsala, Sverige) er en svensk sanger og artist.
Biografi.
Andreas Lundstedt ønsket helt fra han var liten å bli sanger og artist. Fem år gammel deltok han i en talentkonkurranse for barn og tok andreplassen. Som ungdom var Andreas Lundstedt en av medlemmene i gruppen Stage Four. Stage Four var en gruppe som sang show-og musikal sanger, og alle medlemmene er nå velkjente svenske artister; Andreas selv, Peter Jöback, Lisa Nilsson og Lizette Pålsson. Under tiden 1992-1995 bodde Andreas i New York hvor han jobbet som danser og aerobicinstruktør. Han har jobbet som artist på Wallmans salonger, og arbeider også som koreograf for flere artister.
Alcazar.
I 1998 startet Andreas Lundstedt pop-discogruppen Alcazar. Gruppen var først en trio som bestod av han selv, Tess Merkel og Annikafiore (Annika Kjaergaard). Alcazars gjennombruddslåt "Crying at the Discoteque" kom ut i 2000, og ble en stor hit rundt i Europa. Den har solgt i over 1 million eksemplarer. Deres første album heter "Casino". I 2003 fikk Alcazar et nytt medlem; Magnus Carlsson, tidligere sanger i bandet Barbados. Etter Magnus' ankomst i bandet opplevde Alcazar på ny store fremganger i Europa, og ikke minst i hjemlandet Sverige. Deres andre album "Alcazarized" ble utgitt i 2003, mens deres siste album "Dancefloor Deluxe" kom ut i 2004. Alcazars største hit i Norge er "This is the world we live in" fra 2004, som ble en stor sommerhit dette året.
Melodifestivalen.
Alcazar har deltatt i Melodifestivalen (Sveriges Melodi Grand Prix) to ganger. Første gang var i 2003 med sangen "Not A Sinner, Nor A Saint". Da endte Alcazar på en tredjeplass og sangen ble en stor hit i Sverige. Andre gang de deltok var i 2005 med sangen "Alcastar". Alcazar endte også denne gangen på tredjeplass.
Andreas Lundstedt har i tillegg deltatt tre ganger som soloartist i Melodifestivalen. Første gang var i 1996 med sangen "Driver dagg, faller regn", da endte han på andreplass. Andre gang var i 1997 med sangen "Jag saknar dig, jag saknar dig". Siste gang han har deltatt som soloartist, var 2007 da han delltok med låten "Move".
I Eurovision Song Contest 2006 var Andreas Lundstedt en av medlemmene i gruppen Six4one som deltok for Sveits. Deres sang var If we all give a little, og denne gruppen bestod av seks artister fra ulike land.
Solokarriere.
Andreas Lundstedt ga ut ett soloalbum og fire singler i årene 1996-97.
I 2006 har Andreas igjen startet sin solokarriere med singelene 'Lovegun/Nigtfever' og 'Dollar Queen'. På 'Lovegun/Nightfever' singelen synger Andreas en cover på Bee Gees' Nigtferver, samt den nyskrevne sangen Lovegun. 'Dollar Queen' selges kun på nett, og er temasangen til PC-spillet Dollar av krimforfatteren Liza Marklund.
Annet.
Andreas Lundstedt har tidligere hatt roller i musikalene Grease og Chicago, før han høsten 2005 fikk hovedrollen som Tony Manero i musikalen Saturday Night Fever på Oscarsteatern i Stockholm. Denne forestillingen ble en så stor suksess at den fortsatte å spilles våren 2006, samt at den gikk ut på turné sommeren 2006.
Lundstedt bor i Stockholm. Til magasinet QX har Andreas Lundstedt stått fram som hiv-positiv.


Walter Huston.
Walter Huston (født 6. april 1884 i Toronto, Ontario, Canada død 7. april 1950 i Hollywood, California) var en canadisk-amerikansk skuespiller.
Han er faren til skuespiller og regissør John Huston, og bestefar til skuespiller Anjelica Huston. Han vant en Oscar, i klassen beste mannlige birolle, for sin rolle som «Howard» i filmen "Sierra Madres Skatt, (The Treasure of the Sierra Madre)". Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Edmund Gwenn.
Edmund Gwenn, (født som Edmund Kellaway 26. september 1877 i Wandsworth, England, død 6. september 1959 i Woodland Hills, California) var en engelsk teater- og filmskuespiller.
Han vant Oscar i 1947 i klassen for beste mannlige birolle, for sin rolle som «Kris Kringle» i filmen "Mirakelet på Manhattan", ("Miracle on 34th Street"). Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Ulf Selmer.
Ulf Selmer (født 10. desember 1885, død 1961) var en norsk skuespiller. Han har vært med på å prege norsk film fra stumfilmens tid til mer moderne film på midten av 1950-tallet. Han debuterte i "Den nye lensmannen" fra 1926 som var regissert av Leif Sinding. Hans siste film var "Portrettet" (1954) der Per Aabel hadde regien.


Harold Russell.
Harold John Russell, (født 14. januar, 1914 i Sydney, Nova Scotia, Canada død 29. januar, 2002 i Needham, Massachusetts, USA) var en canadisk-amerikansk krigsveteran.
Han vant en Oscar, i klassen beste mannlige birolle, for sin rolle som «Homer Parrish», en sjømann som hadde miste begge hendene i krigen, i filmen "The Best Years Of Our Lives". Han er en av to ikke-profesjonelle skuespillere som har vunnet en Oscar. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Greenford.
Greenford er et sted med forstadspreg i bydelen Ealing i London. Perivale regnes ofte som en del av Greenford.
Veien A40 går gjennom Greenford, og forbinder det sentrale London med motorveien M40. Horsenden Hill, som er rett ved Greenford, er med en høyde på 84 moh. et av de høyeste stedene i området, og har rester etter en oldtidsborg.
Stedet er et av de tidligst dokumenterte i Ealing, da det er nevnt i et juridisk dokument fra 845. Det var frem til det 15. århundre kjent som Greenford Parva («Lille Greenford»), i motsetning til området rundt som het Greenford Magna («Store Greenford»).
Det er to undergrunnsstasjoner som betjener stedet, Greenford og Sudbury Hill. Førstnevnte er også jernbanestasjon.


Fammestad.
Fammestad er ei lita bygd i Lindås kommune i Nordhordland. Nærmeste tettsted er Knarvik. Bygda består av mange gårdsbruk, og alle er blitt gradvis nedlagt.
Bygda har et eget ungdomslag med lagshuset Nyheim. De har også egen bygdekino i lagshuset Nyheim, som viser kino hver søndag og hver 4. lørdag når det er barnefilmer. Kløvheim skule ligger 1,5 kilometer fra bygda.
I Fammestadtjørna finnes det mye røye. Fiske er kun tillatt etter avtale med grunneierene.
Fossafe er en fabrikk som lagde safer. Den ble nedlagt i 2009. Bedriften Fammestad Agro oppstod på Fammestad i en av de nedlagte løene. Denne bedriftens eier fant opp produktet AgrOsan som hjelper mot tørr og sprukken hud, eksem og psoreasis. En god del av arbeiderene fra firmaet Vestnorsk Brunnboring bor på Fammestad, mens firmaet holder til på Høyland, nabobygda.


Alta-meteorittene.
Alta-meteorittene er to meteoritter som stammer fra samme meteoroide. De ble funnet i Alta i 1902.
Det kan hende at en finsk del også har samme opphav.
Det er en blandingsmeteoritt, nærmere bestemt en stein-jern-meteoritt av undertypen palasitt.
Det er Norges største meteoritt, med en vekt på 78,67 kilogram.
Den store meteoritten veier ca. 77,5 kilogram. Tromsø Museum har en avstøpning av denne (ikke utstilt).
Originalen ble fraktet til Wien hvor den ble saget i flere skiver og solgt rundt om i verden.
Den lille meteoritten ble kjøpt av Bergen Museum, men har vært utstilt på Tromsø Museum siden 2005.


Norsk-Albansk Vennskapssamband.
Norsk-Albansk Vennskapssamband var en organisasjon som arbeidet for kulturutveksling og solidaritet med det sosialistiske Albania på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. I Overvåkningssentralens notat fra 1984 omtales Norsk-albansk Vennskapssamband som en frontorganisasjon for Marxist-leninistisk forbund. Blant organisasjonens tidligere ledere finner man Kristine Mollø-Christensen og Rolf Jørgensen som begge har stått fram offentlig som medlemmer av ML-gruppa Revolusjon.
Norsk-Albansk Vennskapssamband arrangerte også kulturkvelder og debattmøter der både venner og fiender fikk komme til orde. På ett av disse møtene var journalisten og antikommunisten Per Egil Hegge invitert som foredragsholder, og innlegget hans ble seinere trykt som kronikk i Aftenposten.


Viskositet.
Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter. Det vil si hvor tyktflytende væsken er. Væskens motstand virker da som en spenning i strømretningen mellom lag som beveger seg i forhold til hverandre. SI-enheten for viskositet er pascalsekund (Pa·s), men centipoise er også mye brukt. 1 poise = 100 centipoise = 0,1 Pa·s. En lav viskositet gir tyntflytende væske, høy viskositet innebærer en tykk/seig konsistens.
Dynamisk viskositet.
Det vanlige symbolet for dynamisk viskositet er den greske bokstaven "μ" (my). Symbolet "η" brukes også blant kjemikere og fysikere og av organisasjonen IUPAC.
SI-systemets måleenhet for dynamisk viskositet er pascalsekund (Pa·s), som er det samme som 1 N·s/m2 eller 1 kg/(m·s). Når et fluid blir plassert mellom to plater, og den ene platen skyves sideveis med en skjærspenning på én pascal vil den bevege seg en distanse like lang som tykkelsen av laget mellom platene i løpet av ett sekund. Vann ved 20 °C har en viskositet på 0,001002 Pa·s. I Frankrike har det vært gjort visse forsøk på å etablere "poiseuille" (Pl) som betegnelse for Pa·s, men uten at dette er blitt internasjonalt anerkjent.
CGS-systemets enhet for dynamisk viskositet er "poise" (P), etter den franske fysikeren Jean Louis Marie Poiseuille. Dette uttrykkes vanligvis som en hundredels poise, "centipoise" (cP) som bl.a. brukes av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ASTM. Vann ved 20 °C har en viskositet på 1,0020 cP.
Kinematisk viskositet.
Kinematisk viskositet angir forholdet mellom en væskes dynamiske viskositet og dens tetthet (densitet), altså hvor fort væsken sprer seg i forhold til dens masse når væsken helles utover en flate.
Den kinematiske viskositeten ν defineres som
der μ er den dynamiske viskositeten og ρ er væskens densitet i kg/m3.
Kinematisk viskositet angis vanligvis i enheten mm²/s også kalt "centiStokes", forkortet cSt etter den irske fysikeren George Gabriel Stokes. Vann har en viskositet på 1 cSt ved 20,2 °C.
"1 cSt = 10−6 m²/s = 1mm²/s"
Bruk.
Lava fra vulkaner er et eksempel på hvor beregninger av viskositet blir benyttet.
Viskositet er et viktig mål for motoroljer og smøreoljer, hvor oljeindustrien nå produserer syntetisk olje for å tilfredsstille de krav moderne motorer med høyt indre arbeidstrykk stiller.


Acid2.
Acid2-testen er en omfattende teknologisk utfordring utarbeidet av The Web Standards Project for samtlige nettlesere på markedet, hvis mål er å avdekke svakheter i de respektive nettlesernes kode. Testen tar utgangspunkt i de åpne og anbefalte standardene fra W3C, med den hensikt å heve kvaliteten på dagens nettlesere og gjøre det enklere å utvikle nettsider på kryss av plattformer uten å måtte ty til nettleserspesifikk kode for å oppnå identiske resultater.
Nettleserene som passerer Acid2 er Mozilla Firefox 3, Opera 9, Safari, Konqueror og Shiira. Av disse nettleserene er det kun Opera, Safari og Mozilla Firefox som er tilgjengelig for Windows. Internet Explorer 6 har en rekke problemer med testen, og selv om det i 7-versjonen er flere forbedringer siden 6, passerer den fortsatt ikke. Internet Explorer 8 passerer testen, men kun originalen – ikke kopier på andre nettsteder.
For øvrig passerer også Prince Acid2. Prince er ikke en nettleser, men et verktøy som konverterer fra XML til PDF.


Petter Jakobsen.
Petter Jakobsen (født 1981) er en norsk regissør.


Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust.
Homofile menn og i noe mindre grad, kvinner, var to av mange grupper som ble utpekt som uønskede av nasjonalsosialistene under holocaust.
Nasjonalsosialismens framgang.
Før det tredje riket var Berlin regnet for en liberal by med mange samlesteder for homofile. I tillegg til barer, nattklubber og cabareter fantes det dragbarer, frekventert av både heterofile og homofile turister. Mange av eierne av disse klubbene var jøder, noe Hitler senere nevnte i "Mein Kampf".
Berlin hadde også den mest aktive bevegelsen for homofiles rettigheter i verden på den tiden. Den jødiske legen Magnus Hirschfeld var med å grunnlegge den Vitenskapelig-humanitære komité (Wissenschaftlich-humanitäres Komitee, WhK) i Berlin i 1897 for å bekjempe paragraf 175, loven som forbød sex mellom menn. WhK søkte også anerkjennelse av homofile og transkjønnede menn og kvinner, og var den første tyske offentlige organisasjonen som kjempet for homofiles rettigheter.
I 1919 var Hirschfeld med å grunnlegge Institut für Sexualwissenschaft (Institutt for seksualvitenskap), et privat sexologiforskningsinstitutt. Det hadde et forskningsbibliotek og et stort arkiv, og omfattet også et kontor for ekteskaps- og sexrådgivning. Instituttet var også en verdenspionér når det gjaldt krav om borgerrettigheter og sosial aksept av homofile og transkjønnede.
Disse framskrittene for homofile ble fort utvisket da Hitlers NSDAP kom til makten. Nasjonalsosialistene erklærte seg uforenlig med homofili, fordi homofile angivelig ikke reproduserte seg og dermed ikke videreførte den ariske rase. Av de samme grunnene ble masturbasjon sett på som skadelig for riket, men tatt litt lettere på. Nasjonalsosialistene fryktet også forurensning fra et «homo-gen».
Hitler mente homofili medførte «degenerert oppførsel» som var en trussel mot staten og nasjonens «maskuline karakter». Homofile menn ble pekt ut som «statsfiender» og anklaget for å true offentlig moral og den tyske fødselsraten.
Nasjonalsosialistiske ledere som Heinrich Himmler så på homofile som en egen rase, og fikk Nasjonalsosialistiske leger til å eksperimentere på dem for å finne den eugeniske svakheten mange mente var årsaken til homofili.
Noen ledere ytret et klart ønske om å utrydde homofile, mens andre ville håndheve lover som forbød sex mellom homofile menn eller kvinner.
Ernst Röhm, leder for SA, ble sett på av Hitler som en mulig trussel. Han var homofil, men levde svært diskret frem til 1925 da han ble avslørt av en avis tilhørende det sosialdemokratiske partiet, som publiserte en rekke kjærlighetsbrev skrevet av Röhm og andre SA-topper som Edmund Heines. Etter 1925 var Röhm åpen om orienteringen sin og var medlem i Ligaen for menneskerettigheter, Tysklands største homorettighetsorganisasjon.
Tyske jøder som Magnus Hirschfeld ble sterkt kritisert for sine ideer som for mange europeere var svært sjokkerende. Selv om Sigmund Freud ikke hadde noe med den tyske homorettighetsbevegelsen å gjøre, ble han utpekt som mål fordi han var jødisk, og fordi han hadde kontroversielle ideer om seksualitet. Personer som framla kontroversielle seksuelle ideer ble sett på som avvikere av det tyske samfunnet og av nasjonalsosialistene spesielt. Freud ble spesielt sterkt kritisert for incestuøse konsepter som ødipuskomplekset og elektrakomplekset som han mente var utviklingspsykologiske fenomener der barn utviklet seksuelle følelser for forelderen av motsatt kjønn.
Utrenskning av homofile.
Sent i februar 1933, da Ernst Röhms modererende påvirkning avtok, startet det nasjonalsosialistiske partiet utrenskningen av klubber for homofile i Berlin, forbød publikasjoner som omhandlet seksuelle temaer og forbød organiserte grupper for homofile. Som en konsekvens av dette flyktet mange homofile som Erika Mann og Richard Plaut fra Tyskland. I mars 1933 ble hovedorganisatoren for Magnus Hirschfelds Institutt for seksualvitenskap, Kurt Hiller, sendt til en konsentrasjonsleir.
Nasjonalsosialistiske studenter paraderer foran Institutt for seksualvitenskap før de plyndrer det
6. mai 1933 gjorde nasjonalsosialistisk ungdom fra Deutsche Studentenschaft et organisert angrep på Institutt for seksualvitenskap, og et par dager senere ble hele biblioteket og arkivet dratt ut på gatene og offentlig brent. Omtrent 20 000 bøker og journaler og 5 000 bilder gikk tapt. Instituttets omfattende lister over navn og adresser til homofile og transkjønnede personer ble konfiskert. Under brenningen holdt Joseph Goebbels en politisk tale for de 40 000 frammøtte.
I utgangspunktet beskyttet Hitler Röhm fra andre elementer i NSDAP som mente at orienteringen hans var et brudd på partiets sterke anti-homofile linje, men Hitler skiftet senere kurs da han begynte å oppfatte Röhm som en trussel for sin egen makt. Under De lange knivers natt i 1934, en intern utrensking av dem Hitler mente truet makten hans, fikk han Röhm drept og brukte Röhms seksuelle orientering som forklaring for å unngå opprør innenfor SA. Etter å ha styrket sin egen posisjon, inkluderte Hitler homofile menn i listene over dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene.
Himmler var til å begynne med en støttespiller for Röhm og mente at anklagene om at han var homofil var fabrikkert av jødene. Etter utrenskningen forfremmet Hitler Himmler, og han ble svært sentral i forfølgelsen av homofile. Han uttalte, «Vi må utrydde disse folkene fra rot til gren... de homoseksuelle må elimineres.»
Kort tid etter utrenskningen i 1934 ble en egen avdeling av Gestapo gitt i oppgave å lage lister over homofile individer. I 1936 opprettet Himmler, da sjef for SS, «Rikets sentralkontor for bekjempningen av homoseksualitet og abort».
Til å begynne med ble homofile ikke behandlet på samme måte som jødene; nasjonalsosialistene så i stor grad på tyske homofile menn som en del av den ariske rasen og prøvde heller å tvinge dem til seksuell og sosial konformitet. Homofile menn som ikke ville eller kunne rette seg etter dette og late som om deres seksuelle orientering ble endret, ble sendt til konsentrasjonsleirer under kampanjen "Utryddelse gjennom arbeid".
Over en million homofile tyske menn stod på Gestapos lister, og av disse ble minst 100 000 arrestert og 50 000 dømt til fengselsstraffer. I tillegg til disse var et ukjent antall innlagt på statlige mentalsykehus, og hundrevis av homofile menn i andre europeiske land under tysk okkupasjon ble kastrert.
Mange som ble forfulgt under disse lovene ville ikke identifisert seg selv som homofile. «Anti-homoseksuelle» lover som disse var vanlige i den vestlige verden fram til 1960- og 1970-tallet, så mange homofile menn følte seg ikke trygge nok til å stå fram før de fleste «sodomilovene» var avskaffet på 1970-tallet.
Homofile kvinner ble ikke systematisk forfulgt av nasjonalsosialistene, da det ble sett på som lettere å tvinge dem til å avfinne seg med akseptert heterofil oppførsel. De ble likevel sett på som en trussel mot statens verdier og ble ofte stemplet som «antisosiale».
Konsentrasjonsleire.
Estimatene på hvor mange homofile menn som ble drept i konsentrasjonsleire under holocaust spenner mellom 15 000 og 600 000. Det er offisielt dokumentert drap på minst 15 000 menn, men dette tallet inkluderer ikke dem som var jødiske og homofile, eller til og med jødiske, homofile og kommunister. I tillegg til dette mangler i mange områder dokumentasjon av de spesifikke fengslingsgrunnene for fangene. Homofile menn fikk uvanlig hard behandling i konsentrasjonsleirene, der de ble forfulgt ikke bare av de tyske soldatene men også av medfanger. De mottok rutinemessig hardere og farligere arbeidsoppdrag enn andre ikke-jødiske fanger.
Pierre Seel, en homofil fange som overlevde holocaust, forteller i sin bok om livet som homofil under det nasjonalsosialistiske regimet. I boken beskrives arrestasjoner fulgt av overgrep med torturmetoder som uttrekking av negler, voldtekt med brukne linjaler som førte til perforert tarm og store blødninger. Etter arrestasjonen ble Seel sendt til konsentrasjonsleiren Schirmeck, der han opplevde at hans tidligere kjæreste ble offentlig henrettet på morgenoppstilling ved å bli bitt til døde av schäferhunder.
Opplevelser som denne kan forklare den relativt høye dødsraten homofile menn hadde i konsentrasjonsleirene, sammenlignet med andre «antisosiale» grupper. En studie av Rüdiger Lautmann konstaterte at 60 % av homofile menn i konsentrasjonsleire døde, sammenlignet med 41 % for politiske fanger og 35 % for Jehovas vitner. Studien viser også at overlevelsesratene for homofile menn var noe høyere for fanger fra middel- og overklassen og for gifte biseksuelle menn og de som hadde barn.


Rolf Nesch.
Rolf Nesch – "Bro over Elben I" - 1932 (335x595mm)
Rolf (Emil Rudolf) Nesch (født 1893 i Oberesslingen i Württemberg, død 27. oktober 1975) var en tysk-norsk kunstner. Han er mest kjent for sine grafiske arbeider, men arbeidet innen flere disipliner. Nesch regnes som en av Europas fremste og mest banebrytende grafikere, med et særpreget kunstnerisk uttrykk.
Nesch kom til Norge i 1933, etter at Hitler hadde tatt makten i hjemlandet. Før han forlot Tyskland hadde Nesch vakt oppmerksomhet med sin grafikk, og i Norge skapte han i 1933-34 serien "Snegrafikk", inspirert av norsk natur og arbeidsliv. Innenfor grafikken eksperimenterte han med plater påloddet netting, kobbertråd og metallbiter og fikk på den måten en dekorativ relieffvirkning. Han laget også karakteristiske skulpturer, mest hoder, i stein og bronse. Det de fleste først og fremst forbinder ham med er hans originale materialbilder, sammensatt av metallplater og metalltråd, netting, spiker, stein, glass, glimmer, kork, tau, treverk osv. I slutten av 1930-årene utformet han sine kjente fiskebilder, "Jukseflåten" og "Lofotfiskere trekker garn". Med utgangspunkt i en serie grafiske blad fra 1938 fullførte han i 1965 det 11 meter lange og 3 meter høye dekorative felt "Sildefiske" i Indekshuset i Oslo, et verk som på 70-tallet ble regnet som det rikeste arbeid i norsk monumentalkunst etter krigen.
Under første verdenskrig var Nesch soldat og ble såret. Nesch kjøpte gården Rud ved Ål i Hallingdal i 1951, hvor han bodde og arbeidet resten av livet. I Ål ble det i 1993 åpnet eget Nesch-museum.


Wally Schirra.
Walter Marty Schirra, Jr. (født 12. mars 1923 i Hackensack, New Jersey, død 3. mai 2007 i Rancho Santa Fe, California) var en amerikansk astronaut. Han var en av de opprinnelige «Mercury Seven» utvalgt i 1959 til det amerikanske Mercury-programmet. Schirra var med på tre ulike NASA-prosjekter, hhv Mercury-programmet, Gemini-programmet og Apollo-programmet.
Romferder.
Schirra var backup for Mercury-Atlas 7 og Gemini 3.


Ramsløk.
Ramsløk ("Allium ursinum") er en plante som brukes i matlaging.
Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat.
Ramsløk er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk.
Løken som hører til hver stengel har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver.
Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.
Ramsløk vokser i skyggefulle bar- eller løvskoger. Finnes i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag.
Bruk.
Den blir brukt i folkemedisin og til matlaging.
Vær varsom når en plukker blader at de ikke forveksles med liljekonvallblader; de er giftige og lukter heller ikke hvitløk.
Egenskaper.
Blodrensende og kolesterol-senkende egenskaper, er det blitt hevdet at den har.


Jeppe på bjerget (film).
"Jeppe på bjerget" er en norsk film fra 1933. Filmen er basert på skuespillet "Jeppe på bjerget" av Ludvig Holberg. Regien var ved Per Aabel og Harry Ivarson. Pers far Hauk Aabel hadde hovedrollen som Jeppe. Det er ganske uvanlig i norsk film at sønnen har regien der faren har hovedrollen. Leif Sinding ledet produksjonen, Egil Sætren hadde ansvaret for dekorasjoner og Fritz Gebhardt for lyden.
Handlingen.
Jeppe på Berget er en stakkars bonde som drikker for mye. Hans kone, Nille, er streng og slår ham ofte med Mester Erik. En dag det er torvdag sier Nille til Jeppe at han skal dra å kjøpe to pund grønnsåpe. På veien går Jeppe innom skomaker Jacob, i håp om at han ville gi ham for en skilling brennevin i kreditt. Men skomaker Jacob vil ikke gi Jeppe kreditt, isteden bruker han av de pengene han skulle kjøpe grønnsåpe for. På veien fra skomaker Jacob tenker han at han gjerne skulle hatt brennevin for en skilling til og han drar tilbake. Der drikker han bort flere skilling og blir full. Da han blir ført ut av Jacob klarer ikke beina å holde ham mer. Han faller om og blir liggende.
Baron Nilius og hans følge er ute og går da de oppdager Jeppe liggende på bakken. Erik lakei gjenkjenner ham og foreslår at de skal gjøre ap med Jeppe. Han foreslår at de skal kle helt av ham og legge han i baronens beste seng, og om morgenen når han våkner, skal de late som om han var baronen. Når han så forsto at han var baronen, skulle de drikke ham full og legge han i hans gamle klær på den samme møddingen. Da ville han innbille seg at han hadde vært i paradis. Baronen og de andre syntes ideen er god, så de gjorde det.
Jeppe våkner opp i baronens fine seng. Han er forvirret og vet ikke hvem han er. Kan det være en drøm? Kan han være i paradis? Er han en keiser? Etterhvert sier han til kammertjeneren at han ikke er baronen, men Jeppe Nielsen. Da sender kammertjeneren bud på to doktorer. De to doktorene klarer å overbevise Jeppe at han er baronen, og at det andre bare er innbilning. Jeppe setter seg til bords for å spise. Han snyter seg med fingrene og spiser med hendene, store mengder mat går ned. Han er vond god mot baronens tjenere. Ringer som baronen har gitt, sier Jeppe de skal levere tilbake. Han sier at de ikke skal ha noe lønn og at ridefogden skal henges. Ridefogdens kone kaller han også inn, han vil spise med henne. Jeppe blir bare fullere og fullere, og til slutt faller han om snydens full. Da legger baronen, som har spilt tjener, og hans medhjelpere Jeppe på en mødding iført hans gamle klær.
Jeppe våkner opp på møddingen. Skuffet konstaterer han at kjenner igjen den gamle Jeppe på Bierget. Nille er ute og leter etter Jeppe og finner han sovende. Hun klasker til ham med Mester Erik og vil ha et svar på hvorfor han ikke hadde kjøpt såpen. Han sier at han ble opptatt i paradis, men blir selvfølgelig ikke trodd.
Jeppe blir hentet av tre bevæpnede menn og ført til retten hvor han beskyldes for å ha sneket seg inn i baronens hus, iført hans klær og tyrannisert hans tjenere. Jeppe dømmes til å omkomme av gift og så henges opp i en galge. Før han dør ber han om å få litt brennevin. Dommeren heller giften som egentlig bare er en dvaledrikk, inn i brennevinet.
Mens Jeppe henger i galgen, gråter Nille og sier at hun angrer for at hun var så hard mot ham. Jeppe våkner opp fra dvalen og begynner å snakke til henne. Begge tror at han er et gjenferd, helt til dommeren sier at han virkelig lever. Jeppe blir glad, og dommeren gir ham fire riksdaler som han kan kose seg med. Samtidig sier han at han skal si fra hvis hans kone slår ham. Jeppe reiser så til Jacob hvor han drikker for tolv skilling.


Erik Truffaz.
Erik Truffaz (født 1960) er en sveitsisk jazzmusiker og trompetist.


Edwin Tenorio.
Edwin Rolando Tenorio Montaño (født 16. juni 1976 i Esmeraldas) er en ecuadoriansk fotballspiller. Han spiller på midtbanen i Barcelona Guayaquil.
Tidligere har han spilt for Sociedad Deportiva Aucas.
Tenorio har spilt 67 landskamper for, og var med i Ecuadors tropp under VM 2002 og 2006.


Carlos Tenorio.
Carlos Tenorio(født 14. mai 1979) er en fotballspiller fra Ecuador. Han har god erfaring, enorm hurtighet og er en sterk hodespiller, noe som gjør han utrolig målfarlig. Han spiller nå for Al-Sadd i Qatar. Han spiller også for det ecuadorianske landslaget og har fått en rekke landskamper.
Klubb karriere.
Startet karrieren i hovedstadsklubben LDU Quito. Dro raskt til Qatar og etter en kjapp visit i Al-Nasr dro han til Al-Sadd. Klubben har i flere år hvert med å kjempet i toppen. Og i 2006 ble Carlos Tenorio toppscorer i serien med 21 mål. Han har lenge vært interessant for en rekke europeiske klubber og det er et under at han ikke spiller i en av de store seriene i England, Italia eller Spania.
Landslaget.
Debuterte på landslaget i 2001. Året etter spilte han alle Ecuadors kamper i VM, men uten å score mål. Ble også med til VM-2006 i Tyskland, der han spilte to av gruppe spill kampene og 16-delsfinalen. Scoret i begge gruppespillkampene som forsåvidt var mot Polen og Costa Rica. Han har til nå spilt 44 landskamper og scoret 10 mål, men er fortsatt med og vi får håpe vi ser han i VM i Sør-Afrika 2010


Fosna.
Fosna alternativt navn for byen Kristiansund, etter ladestedet Lille-Fosen som var navnet før stedet fikk bystatus i 1742. Det pågikk en heftig diskusjon omkring 1910 – 1920 om norske byer som hadde fått navn i dansketiden skulle få tilbake sine gamle navn. Kristiansund skulle eventuelt omdøpes til Fosna. Kristiania fikk tilbake sitt navn i middelalderen, Oslo, men byer som var grunnlagt i unionstiden, bl.a. Kristiansund, beholdt sine navn.
Mange bedrifter og institusjoner i Kristiansund har "Fosna" i navnet, og en steinalderkultur, fosnakulturen der de første funn ble gjort i Kristiansund har navn etter ladestedet.
Ladestedet på Nordmøre fikk i 1742 bystatus og nytt navn: Kristiansund. Navnet Lille-Fosen står trolig som en motsetning til Stor-Fosna som ligger litt lenger nord i skipsleia. Kristiansunds byvåpen viser en liten foss med hoppende lakser, men Fosna betyr sannsynligvis noe annet, trolig et sted man finner ly, dvs ei god havn.
Stedet Lille-Fosen hadde i 1742 i atskillig tid vært ladested under Trondheim. Det var tollbod på stedet, for Lille-Fosen var et strategisk sted i forbindelse med tømmerhandel fra fjordbygdene på Nordmøre. Klippfiskproduksjon hadde også kommet igang, og en periode var det stor sildehandel.


Galerius.
Galerius Maximianus, byste i porfyr.
Galerius Maximianus (ca 260 – slutten av april eller tidlig mai 311), formelt Gaius Galerius Valerius Maximianus, var romersk keiser fra 305 til 311. Han var underkeiser i Diokletians regjeringstid. Han styrte i Illyricum. Han ble også Diokletians svigersønn. Galerius skal ha drevet kraftige forfølgelser av de kristne. Etter at Diokletian gikk av ble han keiser i en del av riket. I den følgende tid med uroligheter kjempet han om makten inn til han døde i 311.
Tidlig liv.
Galerius ble født på en liten bondegård på det samme stedet hvor han senere bygde sitt palass, Felix Romuliana. Hans far var trakier og hans mor Romula var en dakisk kvinne som forlot hjemlandet grunnet angrep fra karpiene (en dakisk stamme). Han fulgte først sin fars yrke som gjeter, og derav fikk han sitt etternavn Armentarius (latin: "armentum", gjeter). Han tjenestegjorde med utmerkelse som soldat under keiserne Aurelian og Probus, og i 293 ved etableringen av Tetrarkiet var han utpekt keiser sammen med Konstantius I Chlorus og mottok Diokletians datter Valeria i ekteskap (senere kjent som Galeria Valeria), og på samme tid ble gitt ansvaret for provinsene i Illyricum. Kort tid etter at han ble utpekt ble Galerius sendt til Egypt for å nedkjempe de opprørske byene Busiris og Koptos.


Optikk.
Optikk er læren om lys. Det er et underområde av fysikk.
Adjektivet optisk kan brukes om det som har med optikken å gjøre, om synsinntrykk og lys.
Telekommunikasjon.
I telekommunikasjon brukes ofte ordet optikk om alle temaer rundt fiberoptisk kommunikasjon (eller bare optisk kommunikasjon). Dette omhandler (1) laser for å lage optiske signaler, (2) optisk fiber som transkorterer signalet og (3) sensor som mottar det optiske signalet og omdanner/videresender signalet til det utstyret som skal behandle signalet.


Optisk tetthet.
Optisk tetthet er et mål for hvor mye lysets forplantningshastighet «bremses» i et stoff, og følgelig også en bestemmelse av hvor mye lyset brytes når en lysstråle sendes inn i eller ut av stoffet.
Luft har lavere optisk tetthet enn glass, som igjen har lavere optisk tetthet enn diamant. Det vil si at diamant er det stoffet som bryter lyset mest, av de tre nevnte stoffene.


Imaginisme.
Imaginisme er en poetisk bevegelse i Russland som ble grunnlagt av Sergei Yesenin i 1919. Den baserer seg på en serie med bilder.
Bevegelsen blir stundom kalt for imagisme, men oppsto uavhengig av den engelsk-amerikanske poesi-bevegelsen og har ulikt utgangspunkt.
Det er en skrivestil som bruker mange ord med dypere mening.


Søren Abildgaard.
Søren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.
Han var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.
Hans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. I følge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.
Da Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.
Abildgaards reiser strakte seg gjennom et tidsrom av 21 år, mellom 1756 og 1776. Hans 918 tegninger er utført med tusj, enkelte med farge. De aller fleste forestiller gravmonumenter, siden man på den tiden var mest interessert i monumenter som bar årstall, navn og inskripsjoner. Tegningene viser en for sin tid banebrytende bestrebelse for korrekt gjengivelse av proporsjonene og for inngående detaljer. På reisene var ikke Abildgaard bare interessert i gravstener, men han spurte også etter gamle dokumenter og portretter på herregårdene han besøkte, og i kirkene gjorde han notiser om inventargjenstander, som bar navn og våpenmerker, om klokkeinnskrifter og om epitafier. Abildgaard var den første sakkyndige antikvar som reise gjennom Danmark og lette etter opplysninger om minnesmerker. Han var far til vitenskapsmannen Peter Christian og maleren Nicolai Abildgaard.


Sverdlilje.
Sverdlilje ("Iris pseudacorus") er en urteaktig plante som vokser i Norge.
Utseende.
Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.
Forekomster i Norge.
Sverdlilje er i Norge først og fremst en kystplante. Den forekommer såvidt i innlandet, i noen kommuner i Hedmark, men ellers holder den seg stort sett til kysten og dalområder innafor. Sverdlilje har nordgrense i Andøy kommune i Nordland, men siden den er så pen har den ofte vært brukt som hageplante og siden naturalisert seg i strøk der den ikke naturlig hører hjemme. Det er antakelig tilfellet der den vokser på innergrensa i Sør-Norge, nærmere bestemt i Åmot kommune.


Vårmarihand.
Vårmarihånd ("Orchis mascula") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien).
Utseende.
Vårmarihånd som blomstrer 4.mai 2008, Hurum.
Vårmarihand er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.
Vårmarihånd trives i god jord og er et tegn på fruktbart jordsmonn.
En vårmarihandplante strekker seg som regel opp mot 40 centimeter, og den får brede, avrundede blader oppover hele stengelen. En sjelden gang kan bladene ha flekker, noe som er mye vanligere i "Dactylorhiza"-slekta enn i "Orchis"-slekta der vårmarihand hører til.
Forekomster i Norge.
Vårmarihand er en kystbunden orkidé i Norge. I tillegg foretrekker den at det er kalk i grunnen. Allikevel er planta ganske vanlig, muligens fordi den kan vokse både i skog, myr og på kulturmark. Vårmarihand er dermed ikke freda.
I sør har Vårmarihand forekomster langs kysten inn til Ringerike, Kongsberg og indre Telemark og Aust-Agder. Faktisk vokser den til over 100 meter over havet i Bykle. Nordover følger den kysten sammenhengende til Bodø, med flere innlandsforekomster i Trøndelag. Fra Bodø finnes den spredt til Karlsøy i nord-Troms.


Hernán Crespo.
Hernán Jorge Crespo (født 5. juli 1975 i Florida i Argentina) er en fotballspiller for Parma. Han er kjent for sin styrke i hodedueller, og for å være en farlig måltyv.
Biografi.
Crespo debuterte for River Plate sesongen 1993/94, og scoret 13 mål på 25 ligakamper. Han bidro til at River Plate vant ligatittelen dette året, en bedrift laget gjentok i 1994. I 1996 vant klubben Copa Libertadores, det søramerikanske klubbmesterskapet, og scoret to mål i en av finalekampene Buenos Aires.
Han dro til Italia og Parma i august 1996, etter at han hadde blitt toppscorer i OL 1996 i Atlanta, der vant gullmedaljene. I 1999 vant Parma både den italienske cupen og UEFA-cupen.
I 2000 ble Crespo solgt til Lazio. Første sesong i Lazio ble han toppscorer i Serie A med 26 mål.
I september 2002 signerte Crespo for Inter Milan, hvor han skulle erstatte Ronaldo. Overgangssummen var 40 millioner euro.
I august 2003 flyttet han så til Chelsea. Her spilte han én sesong før han ble lånt ut til AC Milan i Serie A i 2004. Med Milan spilte han i Champions League-finalen mot Liverpool. Milan ledet 3-0 etter første omgang, og Crespo hadde scoret to av målene. Som kjent kom Liverpool sterkt tilbake i andre omgang, utlignet til 3-3 og vant straffesparkonkurranse.
Crespo kom deretter tilbake til Chelsea FC, og var med i Argentinas tropp til VM 2006 i Tyskland.
Sommeren 2006 ble Crespo lånt ut til Inter for en toårsperiode.
Han har en fetter, Enrique Crespo, som også er fotballspiller.


Agustín Delgado.
Agustín Javier Delgado Chalá (født 23. desember 1974) er en ecuadoriansk tidligere fotballspiller. Han spilte midtspiss og var også en del av fram til 2006, hvor han passerte Eduardo Hurtado som toppscorer i 2002. Han fikk til sammen 71 kamper og scorte 31 mål for Ecuador.
Under VM 2006 scoret Delgado i Ecuadors åpningskamp mot.


James Dunn.
James Howard Dunn (født 2. november 1901 i New York City i New York, død 3. september 1967 i Santa Monica i California) var en amerikansk skuespiller.
James Dunn vant Oscar i 1945 i klassen for beste mannlige birolle som «Johnny Nolan» i filmen "A Tree Grows In Brooklyn". James Dunn har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame en for sitt bidrag innen filmen og den andre for TV.


Dansk-svensk gårdshund.
Dansk-svensk gårdshund (anerkjent av FCI siden 2009) er en liten–mellomstor terrierlignende hund som har oppstått i Danmark og Sverige, der den regnes som en typisk gårdshund. Rasen ble tidligere kalt skånsk terrier i Sverige.
Opprinnelse og alder.
Opphavet til denne hunden er uklart. Den minner ganske mye om en Jack Russell-terrier, men den skal ha en langt mildere gemytt.
Rasen har trolig eksistert svært lenge, men akkurat hvor lenge vet man ikke. Typen har imidlertid vært alminnelig på gårdene i Skåne, Danmark og den nordlige Tyskland. Rasen ble anerkjent av SKK i 1987, og er trolig på vei til å bli anerkjent av FCI.
Utseende, anatomi og fysikk.
Dansk-svensk gårdshund er en liten lett rektangulær og harmonisk hund av ubestemmelig opphav. Kroppen er muskuløs og tørr i linjene. Hodet er relativt bredt og har et harmonisk snuteparti med kraftige kjever. Markert stopp. Dyp brystkasse, rett rygg og ikke for mye opptrukket buklinje. Halen er middels lang og bæres høyt i bøy over rygglinjen. Muskuløse bein. Den har kort, tilliggende glatt pels. Grunnfargen skal være hvit, med tegninger og flekker i sort, eller ulike nyanser av gul, brun og rød.
Hannene blir ca. 34-37 cm (+/- 2 cm) i skulderhøyde. Tispene blir ca. 32-35 cm (+/- 2 cm) i skulderhøyde.
Bruksområde.
Dansk-svensk gårdshund er en typisk brukshund, en utpreget gårdshund som også fungerer som en god vakthund og en kjærlig familiehund. Den skal være en dyktig rottefanger.
Lynne og væremåte.
Dansk-svensk gårdshund er en livlig, modig og glad hund med masser av energi. Den har en hendig størrelse og passer godt for de fleste formål. Trenger en god del mosjon og psykiske utfordringer for å trives maksimalt. Passer derfor best i en aktiv familie.
Annet.
Pelsen bør børstes et par ganger i uken.


Kaká.
Ricardo Izecson dos Santos Leite (født 22. april 1982 i Brasília), bedre kjent som Kaká, er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller for den spanske storklubben Real Madrid og på. Han blir regnet for å være blant verdens beste midtbanespillere, og ble i 2007 kåret til årets spiller av FIFA.
Kaká fikk i 2008 prisen Samba d'Or.
São Paulo.
Kaká debuterte på det brasilianske laget São Paulo FC i 2001 som 19-åring. Den første sesongen scoret han 12 mål på 27 kamper, og fulgte opp med ti mål på 22 kamper den påfølgende sesongen. Dette genererte interesse blant europeiske klubber, og Milan vant kappløpet om Kakás underskrift.
AC Milan.
Debuten i Serie A kom mot Ancona 1. september 2003. Den første sesongen i Milan scoret han ti mål på 30 kamper, og klubben vant både Serie A og den europeiske supercupen. Kaká kom til finalen i 2005 men tapte for Liverpool på straffer.
Kaká ble toppscorer i 2007 (ti mål) etter å ha spilt bra hele sesongen, og Milan vant 23. mai 2007 finalen mot Liverpool. Av den italienske spillerforeningen ble Kaká kåret til årets italienske spiller for 2007.
Real Madrid.
Sommeren 2009 signerte Kaká en seksårskontrakt med Real Madrid I følge italiensk media var overgangen på hele 68 millioner euro, nær 610 millioner norske kroner.
Landslagskarriere.
Kaká debuterte på landslaget 31. januar 2002 mot, og var med i Brasils tropp til VM 2002, men fikk kun 18 minutter spilletid.
Personlig liv.
Han fikk kallenavnet Kaká på grunn av at lillebroren Rodrigo ikke klarte å uttale hans egentlige navn.


Barry Fitzgerald.
Barry Fitzgerald (født som William Joseph Shields 10. mars 1888 i Dublin, Irland død 14. januar 1961) var en irsk skuespiller.
Han vant Oscar i 1944 i klassen for beste mannlige birolle som «Father Fitzgibbon» i filmen "Going My Way". Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sin innsats innen filmen og den andre for TV.


Anders Svensson.
Anders Svensson (født 17. juli 1976 i Annedal i Göteborg) er en svensk fotballspiller. Han spiller på midtbanen for IF Elfsborg og.
Svensson debuterte på landslaget i 1999. Han har en offensiv rolle på midtbanen. Svensson er en hvass frisparkskytter, mange husker frisparkmålet mot under VM-sluttspillet 2002. Svensson fikk sitt gjennombrudd i IF Elfsborg før han ble profesjonell i Southampton. Fra og med sommeren 2005 var Svensson tilbake i Elfsborg.


Liste over Oslos gater.
Dette er en liste over veier og gater (men også plasser som har husnumre) i Oslo pr. 10. juni 2006.
Oslo kommune vedlikeholder en med alle gater, veier, plasser o.a. med husnummer (obs. noen feilstavinger forekommer versus Sentralt stedsnavnregister (SSR)).
SSR vedlikeholder offisielt alle gatenavn i Norge. Disse kan aksesseres i. Listen for Oslo i finnes når man velger Oslo og trykker lenken «Gatenavn med gatekoder, fra GAB. Pr.03.nov.2005.». Her finner man blant annet gatens GAB-gatenummer.
Eksterne lenker.
Oslo


Charles Coburn.
Charles Douville Coburn (født 19. juni 1877 i Savannah i Georgia, død 31. august 1961 i New York) var en amerikansk teater- og filmskuespiller.
Coburn vant Oscar i 1943 i klassen for beste mannlige birolle som «Benjamin Dingle» i filmen "The More the Merrier". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, for sin innsats innen filmbransjen. Charles Coburn var bestefar til skuespiller James Coburn.
Coburn døde 30. august 1961 av et hjerteinfarkt.


Religion i Storbritannia.
Storbritannias religion er i høy grad preget av de mange historiske omveltninger som har hatt bakgrunn i religiøse konflikter.
Siden lollardismen har man skilt mellom de såkalte «etablerte» kirkene, dvs. de som det offentlige bekjenner seg til, og dissentere, både kristne og ikke-kristne.
De etablerte kirkene i Storbritannia består idag av den anglikanske kirken Church of England og den presbyterianske Church of Scotland. Det var tidligere en egen Church of Ireland og Church of Wales, men disse er oppløste henholdsvis i 1871 og 1920. I tillegg er det et stort mangfold av andre religiøse samfunn utenfor de offisielle kirkene, særlig katolske, muslimske, hindu, buddhistiske, og jødiske.
Historie.
Kristendommen kom til de britiske øyer gradvis, så det er vanskelig å tidfeste et bestemt år da området ble kristent. I tillegg til hedenske religioner, ble også den romerske religionen populær. Både keltiske og katolske misjonærer kom til øyene, og så tidlig som i år 664 kom det til et forlik mellom keltiske og katolske geistlige om at katolisismen skulle være enerådende.
Storbritannia ble etterhvert et viktig knutepunkt for katolisismen – bl.a. var den norskinteresserte Nicholas Breakspear, senere Hadrian IV fra Storbritannia.
Men om katolisismen ble sterk i Storbritannia, hadde også mange av reformasjonens krefter sitt opphav der. Lollardismen i det 14. og 15. århundre, og dissentere som Stephen Langton, John Knox og John Wyclif var britiske.
Den største utfordringen til pavens autoritet kom imidlertid da Henrik VIII utropte seg til den engelske kirkens overhode.
Trostilhørighet.
Kilde: British Social Attitudes Surveys 2007.


Pigg-trehoggorm.
Pigg-trehoggormen (vitenskapelig navn "Atheris hispidis") er en av mer enn 200 arter i hoggormfamilien. Dette er en lite utbredt art som lever i Zaire og Uganda.
Lengden til utvokste pigg-trehoggormer er 53–70 cm. Til å være en hoggorm er den relativt tynn. Hunnen er olivenbrun av farge, hannen er gulgrønn.
Pigg-trehoggormen er nattaktiv og lever for det meste av små pattedyr, frosker og snegler. Hunnen føder 5–12 levende unger i hvert kull.


Van Heflin.
Emmett Evan «Van» Heflin jr. (født 13. desember 1910 i Walters i Oklahoma, død 23. juli 1971) var en amerikansk teater- og filmskuespiller.
Heflin vant Oscar i 1942 i klassen for beste mannlige birolle som «Jeff Hartnett» i filmen "Johnny Eager". Van Heflin har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sin innsats innen filmbransjen og en for TV.


Meteoritt.
En meteoritt er et meteoroide som har falt ned på jorden som en meteor.
Meteoritter består oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater.


Olof Mellberg.
Olof Mellberg (født 3. september 1977) er en svensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den spanske klubben Villareal.
Mellberg regnes som en av Sveriges beste backer. Tidligere har han spilt for Degerfors, AIK, spanske Racing Santander, Aston Villa og Juventus. Under oppholdet i Santander debuterte Mellberg på, og fikk sin mesterskapsdebut i EM 2000.
Mellberg mottok Guldbollen i 2003. Han var tidligere kaptein på det svenske landslaget.


Bulusan (vulkan).
Bulusan er en vulkan som ligger på Filippinene, i regionen Bicol, sørøst for Manila, og er en av de seks mest aktive vulkanene på Filippinene.
Vulkanutbrudd.
Bulusan har hatt utbrudd 15 ganger siden 1886.
2006.
10. juni 2006 spydde Bulusan aske én kilometer opp i lufta, men det var ikke tegn til lava. Men likevel bad myndighetene innbyggerne i den nærmeste provinsen om å oppholde seg minst fire km unna vulkanen pga risikoen for et utbrudd. Bulusan har hatt seks tilsvarende askeutbrudd mellom mars og juni 2006.
18. juni sendte vulkanen ut en askesky, som gikk ca 2 km opp, og dekket både planter, hus og dyr i området rundt med et aske. Myndighetene har opprettet en sikkerhetssone på seks km rundt fjellet.


Dwight Yorke.
Dwight Eversley Yorke (født 3. november 1971 i Canaan på Tobago) er en tidligere fotballspiller fra Trinidad og Tobago. Han avsluttet karrieren klubbløs, etter at han ble frisilt fra kontrakten sin med Sunderland AFC. I tida i Sunderland ble han gjenforent med sin tidligere lagkamerat fra Manchester United, nemlig Roy Keane. Tidligere har han spilt for de engelske klubbene Aston Villa, Manchester United, Blackburn Rovers og Birmingham City.
Yorke var den store stjernen og kaptein på, da han avsluttet sin karriere på landslaget etter VM 2006 i Tyskland. Yorke er også kjent for å ha vært samboer med glamour-modellen Jordan.
Aston Villa.
Dwight Yorke ble først oppdaget av Graham Taylor, den gang Aston Villa-manager, på en tur til de vestindiske øyer i 1989. Yorke dukket opp i et lag som spilte en vennskapskamp mot Aston Villa. Taylor ble imponert og tilbød Yorke prøvespill hos Villa. Yorke ble deretter tilbydd en permanent kontrakt og han fikk sin debut for Aston Villa mot Crystal Palace den 24. mars 1990. Kampen endte 0-1.
I i sin tid i Aston Villa, fra 1989 til 1998, spilte Yorke høyre ving frem til 1995-96 sesongen, da han ble flyttet frem for å spille angriper. Yorke etablerte seg raskt som en av Premier League's beste angripere. Yorke ble en integrert del av Villa laget som nådde Liga-cupfinalen i 1996. Villa vant 3-0 med Yorke på scoringslisten. Den 30. september 1996 scoret han et strålende hat-trick mot Newcastle United. Newcastle ledet 3-1 til pause da Aston Villa ble redusert til ti mann da Mark Draper ble utvist sent i første omgang. Yorke viste stor klasse og førte Villa tilbake i kampen ved å score to mål i andre omgang, men det var til ingen nytte ettersom Aston Villa tapte kampen 4-3.
Manchester United.
I de tre første sesongene var Yorke en sentral aktør i å veilede sin klubb til tre suksessrike Premier League titler. I andre sesongen vant United "The Treble", Premier League, FA-cupen og Champions League. Yorke dannet et meget fryktet spisspar sammen med Andy Cole 1998-99 sesongen. Yorke avsluttet sesongen som toppscorer.
Men i 2001-02 sesongen mistet Yorke sin plass i startoppstillingen etter ankomsten til Ruud van Nistelrooy. Det ble også rykter om at Yorke hadde en krangel med United-sjef Sir Alex Ferguson etter hans mye omtalte forholdet med den britiske modellen Jordan. Sommeren etter ble han solgt til Blackburn for 2 millioner pund.
Alt i alt har han scoret 64 mål for Manchester United i 188 kamper.


Hälleforshund.
Hälleforshund (anerkjennes ikke internasjonalt) er en mellomstor-stor svensk jakthundrase av spisshundtype.
Opprinnelse og alder.
Hälleforshund er en hunderase skapt i moderne tid. Rasen er et resultat av krysninger mellom svenske, finske og russiske spisshunder fra 1930-tallet og et par tiår framover. Typen viste seg tidlig som en svært dyktig jakthund på elg og ble derfor raskt etterspurt av svenske jegere, som på denne tiden slet med en hurtig voksende elgstamme. Rasen ble anerkjent av SKK i april 2000, men mangler fortsatt anerkjennelse fra FCI og andre internasjonale kennelklubber.
Utseende, anatomi og fysikk.
Hälleforshund er en svakt rektangulær mellomstor-stor spisshund, tørr og kraftig med god reisning. Den gir et kraftfullt, energisk og modig uttrykk. Hodet er kileformet, langstrakt og tørt, og har tydelig markert stopp. Ørene er høy ansatt, stående spisse og rørlige. Halsen er muskuløs, har god lengde og reisning. Ryggen er rett og har kraftig muskulatur. Kraftig, dyb brystkasse og noe opptrukket buklinje. Beina er tørre, rette og kraftige. Halen er høyt ansatt og kan bæres i bue over rygglinjen eller ringlet over ryggen.
Pelsen er tett, grov og noe strittende. Underulla er tett og myk. Fargen skal være gulrød i mørkere og lysere nyanser.
Hannene blir ca. 55–63 cm i skulderhøyde og kan veie opp mot 30 kg. Tispene blir ca. 52–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 5 kg mindre enn hannene.
Bruksområde.
Hälleforshund er en utpreget jakthund på elg, men den har også gode egenskaper som ledhund og ettersøkshund. Den regnes som hardfør, sterk og utholdende.
Lynne og væremåte.
Hälleforshund har tidligere gått for å være en svært dårlig familiehund, fordi den ofte hadde dårlig gemytt. Gemyttet har imidlertid bedret seg betraktelig fra 1980-tallet og framover, men den bør fortsatt regnes som en typisk enmannshund. Den trenger store mengder mosjon for å trives.


Jelq.
Jelqing er en teknikk for å forstørre penisen ved å øke blodtrykket i penisen, der målet er å permanent øke størrelsen på ereksjonen. Denne teknikken, også kalt «melking», går ut på å legge tommelen og pekefingeren rundt penisskaftet mens penisen er halvveis erigrert, for så å føre fingrene frem mot penishodet, og dermed blir blod presset fremover i penisen.
Denne metoden kan være skadelig og blir derfor ikke anbefalt av skolemedisinere.
Noen mener at en eventuell økning i størrelsen kommer av arrvev som kraftig reduserer seksualfunksjonen.


Storvilt.
Storvilt kan sies å være motsatsen til småvilt. Storvilt er et samlebegrep som brukes for å beskrive store ville placentale pattedyr som en gruppe. Begrepet kan brukes om større ville dyr, som elefanter, nesehorn, bøffeldyr og store kattedyr m.v. Begrepet "storvilt" er spesielt mye benyttet innen jakt.
I Norge er storvilt definert som elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, brunbjørn, ulv, jerv og gaupe. For å jakte på storvilt i Norge, må jegerne ha godkjent skyteprøve for storviltjegere, ettersøkshund og fellingstillatelse. Det er etterskuddsvis betaling av fellingsavgift for elg, hjort og villrein.
Muflon lever ikke vilt i Norge, men det er åpnet for jakt for å hindre eventuell etablering. Jakt på muflon er derfor tillatt i hele landet fra 25. september til 23. desember.


Prestekrager.
Prestekrager ("Leucanthemum") er en slekt av blomsterplanter innen korgplantefamilien (Asteraceae). Plantene er flerårige.
Prestekrager er vanlig å se i enger og gresskledte skråninger
Prestekrager har opprett stengel, spredte flikete blad, og få blomsterkorger. Dekkbladene til blomsterkorga ligger oftest i flere lag.
Blomstene har normalt hvite tungekroner (kronblad), mens rørkronene (blomsterbunnen) er sterkt gul. Fruktene mangler fnokk.
Av disse er prestekrage utvilsomt mest utbredt, den finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten, og går opp til 1.100 moh.


Prestekrage.
Prestekrage (latin: "Leucanthemum vulgare") er en flerårig plante i prestekrageslekten, innen korgplantefamilien (Astreaceae).
bestand av prestekrage, med både utspringende, blomstrende, og avblomstret korg på samme tid.
Bladene er tannete, og lanse- eller spatelformede.
Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.
Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3-6 cm brede. Blomstene blomstrer ikke samtidig, men strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite tungekroner, mens rørkronene er sterkt gule.
Dekkbladene til blomsterkorga ligger oftest i 2-3 lag, og om høsten dannes en frukt som 2,5 mm i diameter, og lyst grå eller grågrønn. Fruktene mangler fnokk, men har lister og krage.
I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge, den finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten, og går opp til 1100 moh. Den trives på eng, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.
Det eneste andre taksonet av denne slekta som kan finnes i norsk natur er den innførte hageplanta kjempekrage ("L. x superbum") som ligner prestekrage, men er mye større.
Prestekrage skilles fra den mindre slektningen puslingkrage "(Leucanthemum paludosum)" (som ikke er funnet naturlig i Norge) ved at sistnevnte har blad som er grovt tannete på grensen til flikete, blir bare max 20 cm høy, og blomstrer fra august til september.


Gaute Ormåsen.
Gaute Ormåsen (født 20. april 1983 i Brumunddal) er en norsk musiker og skuespiller. Han er bror av Tjen Folkets talsmann Henrik Ormåsen og tvillingbror av Hogne Ormåsen, tidligere landsstyremedlem i SOS Rasisme.
Musikkariere.
Idol-deltakelsen ga ham kontrakt med plateselskapet BMG, hvorpå han ga ut albumet "New Kid in Town". Albumet solgte i omtrent 30 000 eksemplarer og ga opphav til singlene «Chasing Rainbows» og «Miss You When You're Gone». Albumet nådde 2. plass på VG-lista, og «Chasing Rainbows» gikk helt til topps.
Etter denne utgivelsen tok Ormåsen en pause fra rampelyset. Han begynte så å skrive sanger på dialekt og skrev kontrakt med plateselskapet Tylden & co, og i 2006 kom plata "G for Gaute", med singlene «Kjærlighet er mer enn forelskelse» og «Sommer hele året». Disse to sangene har også musikkvideo.
To år senere ga han ut sitt tredje album, "Drømmesang". Han gjestet også Kor-90s julealbum Time For Peace, hvor han bidro som vokalist på fire sanger. I senere tid har han opptrådt live sammen med koret.
I 2009 takket han ja til å delta i Melodi Grand Prix 2010. Han deltok med låta «Synk eller svøm». Ormåsen gikk videre til «Siste sjansen», men kom ikke til finalen. Låta dukket opp på hans fjerde studioalbum, Oss imellom, som ble sluppet i 2010. Samme år spilte han inn duetten «To som vart by» sammen med Kaia Huuse som en markering på at hjembyen Brumunddal og nabobygda Moelv hadde oppnådd bystatus.
Hans femte album ble annonsert i 2012 gjennom singelen «Hei sommer!».
Skuespillerdebut.
I 2008 debuterte han som skuespiller i TV 2-serien "Hotel Cæsar" der han spilte musikeren Marius Nordheim. Rollen hadde han i åtte måneder. Marius var en artistspire som gjennom serien utviklet seg til å bli en ekte musiker som ga ut plate.
Gi meg et bilde.
Karakteren han spilte endte opp med å spille inn en låt, «Gi meg et bilde», som senere har blitt gitt ut som singel. Den ble gitt ut under karakternavnet, Marius Nordheim. Sangen fulgte også med i samleplata "Absolute Music 58".
Skal vi danse.
Kort tid etter "Hotel Cæsar" ble han deltager i "Skal vi danse", hvor han sammen med partneren Elena Bokoreva Wiulsrud endte opp på en fjerdeplass.
Zebra Grand Prix.
Våren 2009 deltok han i TV 2s kjendisrally "Zebra Grand Prix". Han og partneren Lene Alexandra Øien ble slått ut allerede i de innledende rundene.


Blue Diamond Society.
Blue Diamond Society ("BDS" – "Blå Diamant-Selskapet") er en organisasjon for homofil og lesbisk frigjøring i Nepal. Organisasjonen blei stifta i 2001 av "Sunil Babu Pant".
BDS skal ha fått navnet sitt fordi initiativtakerne tenkte at blå diamanter er sjeldne – like sjeldne som homofile og lesbiske i Nepal. Men organisasjonen viste seg å vokse raskt og få stor oppmerksomhet.
«Meta (transer), Dohori, Ta, Homser, Biseksuelle, lesbiske, Hijra, Singaru, Fulumulu, Kothi, Kotha, Strian, Maugia, Panth og mange flere.»
Nepal er et tradisjonelt, religiøst hinduistisk samfunn, der undertrykkelsen av lesbiske og homofile er sterk. BDS har lagt vekt på en offentlig profil med bl.a. homoparader og fester, protestbevegelser mot politiangrep og fengslinger av homofile osv. Reaksjonære krefter svarte i juli 2004 med å prøve få organisasjonen forbudt.
I tillegg til å arbeide mot trakassering og for rettigheter for homofile og lesbiske, arbeider BDS bl.a. for homofiles helse og mot hiv/aids, og med forskjellige sosiale tiltak.


Donald Crisp.
Fra traileren til filmen "The Gay Sisters"
Donald Crisp, (født som George William Crisp 27. juli 1880 i London, England død 25. mai 1974 i Van Nuys, California) var en engelsk filmskuespiller og regissør.2
Han vant Oscar i 1941 i klassen for beste mannlige birolle som «Gwilym Morgan» i filmen "Grønn var min barndoms dal, (How Green Was My Valley)". Donald Crisp har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag innen filmbransjen.


Thomas Stafford.
Thomas Patten Stafford (født 17. september 1930) var en amerikansk astronaut og general i flyvåpenet. Han var med på tre ulike NASA-prosjekter, henholdsvis to ferder i Gemini-programmet, Apollo-programmet og Apollo-Soyuz Test Prosjektet.
Romferder.
Stafford var backup for Gemini 3.


Avl.
Avl, som også kalles drett, oppdrett, kunstig utvalg og selektiv utvelgelse, er planmessig ledelse av dyrs formering.


Walter Brennan.
Walter Brennan (født 25. juli 1894 i Swampscott i Massachusetts, død 21. september 1974 i Oxnard i California) var en amerikansk skuespiller.
Brennan har medvirket i over hundre filmer, mest i westernfilmer. Han vant tre Oscar i klassen for beste mannlige birolle, en i 1940 som «Dommere Roy Bean» i filmen "En mann fra Vesten, (The Westerner)".
Walter Brennan har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag innen filmen.


Frederik Adeler.
Frederik Adeler (født 25. juli 1754 på Adelersborg i Danmark, død 23. mars 1816 i København) var en dansk embetsmann, og baron som bl. a. virket som stiftsamtmann i Trondheim.
Han var sønn av kammerherre Conrad Vilhelm Adeler og Ulrika Helene Cicignon samt etterkommer av Cort Adeler. I en alder av bare 14 år ble han hoffjunker, 1781 kammerjunker, 1790 kommittert i Generaltollkammeret og 1792 kammerherre. I 1802 ble han utnevnt til stiftsamtmann i Trondheim og amtmann over Nordre og Søndre Trondhjems amt, men ble alt 1804 forflyttet som amtmann til Holbæk. I 1808 ble han stiftsamtmann i Fyn og amtmann over Odense amt og året etter geheimekonferensråd og overpresident i København. 1804 fikk han Storkorset av Dannebrog.
1. juli 1786 giftet han seg med Berta Moltke (1767–1846). Året før hadde han overtatt baroniet Adelersborg samt Gjemsø kloster i Norge. Baroniet ble 1810 byttet mot en fideikommisskapital, men gården og godset forble som et allodialgods hos etterkommerne av hans datter Sophie Hedevig Adeler.


Akershus amt.
a> kart over Akershus amt i 1785.
Kart over Akershus amt i 1875
Akershus amt var en administrativ enhet (amt) i Norge 1682-1918, som i geografisk utbredelse tilsvarer dagens Akershus fylke og Oslo. Det var underamt til Akershus stiftamt.
Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge 1660 ble den gamle lensordningen avviklet og betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i perioden 1662–71. Akershus amt ble skilt ut fra Akershus stiftamt 1682, men fikk ikke egen amtmann før 1750 og det var igjen felles amtmann i årene 1763-1810 og 1815-42.
Fra 1. januar 1919 fikk Akershus amt navnet Akershus fylke.


Kristians amt.
a> kart over Christians Amt i 1785.
Kristians amt "(Christians Amt)" var en administrativ enhet (amt) i Norge 1781-1918, som i geografisk utbredelse tilsvarer dagens Oppland fylke. Det var underamt til Akershus stiftamt, og gitt navn etter etter Christian VII.
Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge 1660 ble den gamle lensordningen avviklet og betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i perioden 1662–71. Hedemarkens amt ble opprettet 11. april 1781, ved deling av Oplandenes amt i Hedemarkens og Kristians amter.
Fra 1. januar 1919 heter det Oppland fylke.


Gemini 8.
Gemini 8 var en bemannet romferd i NASA sitt Gemini-program.
Det var den sjette bemannede romferden i programmet, den 12. bemannede amerikanske romferden og den 22. bemannede romferd gjennom alle tider.
Høydepunkter fra ferden.
Gemini 8 docket med et "Agena Target Vehicle". Den første delen av dockingen var svært vellykket. Neil Armstrong styrte Gemini-kapselen til Agena, og sammenkobling med utført.
Det som fulgte er noen av de mest skrekkfyllte minutter i romfarten og Gemini-programmet. Gemini 8, fremdeles sammenkoblet med Agena, begynte en kontinuerlig rotasjon. Mannskapet, som aldri hadde opplevd dette i simulator en gang, koblet Gemini-fartøyet løs fra Agena.
Armstrong og Scott oppdaget så at problemet var en motor på Gemini-kapselen som hadde låst seg. Gemini 8 fortsatte roteringen, og ble bare raskere og raskere, med en rate på 1 omløp pr sekund.
Den eneste måte å stoppe rotasjonen på, ble å bruke rakettene for re-entry. Dette medførte imidlertid at Gemini 8 måtte avbryte sin ferd lenge før planen, bare 10 timer etter oppskyting. Astronautene var fremdeles svimle og dårlige når de ble plukket opp, samt svært skuffet. Scott hadde bl.a gått glipp av sin planlagte romvandring.
Romvandringer (EVA).
En utvidet romvandring (EVA) var planlagt utført av Scott, men pga problemene med Agena ble den aldri gjennomført.


Thomas Mitchell.
Thomas Mitchell (født 11. juli 1892 i Elizabeth i New Jersey, død 17. desember 1962 i Beverly Hills i California) var en amerikansk filmskuespiller.
Thomas Mitchell vant Oscar i 1939 i klassen for beste mannlige birolle som «Doc Boone» i filmen "Siste vogn til Lordsbury, (Stagecoach)". Thomas Mitchell har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sitt bidrag til filmen og en for TV.


Nedenes amt.
Nedenes amt fra kart 1785.
Nedenes amt eller Nedenes og Raabyggelaget amt var et norsk amt fra 1662 til 1919. Det oppstod ved overgangen fra lensstyre til amtsstyre i 1660-årene. Tidligere hadde Nedenes len og Råbyggelaget len ofte vært forlent sammen, og dannet sammen med Mandal og Lister len et hovedlen fra begynnelsen av 1600-tallet. Bamble fogderi lå i årene 1680 – 1684 under Nedenes amt. Ved reskript 15.03.1684 ble Raabyggelaget fogderi lagt til Nedenes amt, som siden bestod av Nedenes fogderi og Raabygdelaget fogderi. Sammen med Mandals amt, Stavanger amt og Øvre Telemarkens fogderi utgjorde amtet Christiansand stift.
Ved kgl. res. 06.05.1682 ble det bestemt at den nye stiftamtmannen i Kristiansand også skulle være amtmann i Nedenes og Råbyggelaget. Nedenes og Råbyggelaget amt ble på nytt eget amtmannsembete fra 22.05.1815, etter kgl. res. 16.03.1815. Senere, trolig en gang i andre halvpart av 1800-tallet, ble navnet forkortet til Nedenes amt. I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av 14.08.1918 (nr. 1), gjeldende fra 01.01.1919. Nedenes amt skiftet da navn til Aust-Agder fylke, og amtmannen endret tittel til fylkesmann.


David R. Scott.
David Randolph Scott (født 6. juni 1932 i San Antonio) var en amerikansk testpilot og astronaut. Han er mest kjent for å være et av de tolv menneskene som har satt fot på Månen, og han var det første mennesket som kjørte «bil» på månen.


Sport Lunch.
Sport Lunch er en svenskprodusert sjokolade, fra selskapet Cloetta Fazer Sverige. I Norge selges sjokoladen i mange butikker og kiosker. Den er 145 mm lang, ca 65 mm bred og ca 11 mm tykk. Sjokoladen er en kjekssjokolade med seks store, rektangulære biter. Sjokoladen er lys og karakteriseres som søt.
Produktet markedsføres i Norge av Galleberg.


Buskerud amt.
Buskerud amt "(Buskeruds Amt)" var var en administrativ enhet (amt) i Norge. Det ble opprettet i 1679, da Ringerike og Hallingdal fogderi og Buskerud fogderi forlot Akershus stiftamt. I 1760 ble også Numedal og Sandsvær fogderi og Bragernes overført his fra Akershus stiftamt.
Buskerud amt er oppkalt etter gården Buskerud i Modum, men da det i 1918 ble framsatt forslag om at stiftene skulle bispedømmer, ble det samtidig bestemt at amtene skulle bli til fylker. Stortinget bestemte da at Buskerud amt skulle hete Ringerike fylke, men dette ble aldri effektuert. Fra 1. januar 1919 ble derfor Buskerud amt til Buskerud fylke.
Amtet var inndelt i fogderiene Hallingdal, Numedal og Sandsvær, Ringerike og Bragernes (Buskerud). Fra 1894 var det delt inn i 3 politimesterdistrikter, 5 sorenskriverier, 22 herreder og 26 lensmannsdistrikter. I geistlig henseende hørte amtet under Kristiania stift, hadde 3 prostier og 22 prestegjeld.


Joseph Schildkraut.
Joseph Schildkraut (født 22. mars 1896 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 21. januar 1964 i New York City i New York) var en østerriksk-amerikansk teater- og filmskuespiller.
Joseph Schildkraut vant Oscar i 1937 i klassen for beste mannlige birolle som «Kaptein Alfred Dreyfus» i filmen "Emile Zolas liv, (The Life of Emile Zola)". Joseph Schildkraut har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag innen filmindustrien.


Søndre Bergenhus amt.
Søndre Bergenhus amt var et norsk amt opprettet i 1763 ved delingen av Bergenhus amt i Søndre og Nordre Bergenhus amt. Amtmannen i Søndre Bergenhus var også stiftamtmann for Bergen stiftamt.
Bergen ble skilt ut til eget amt i 1831. Fra da av var det amtmannen i Bergen amt som også var stiftamtmann, og det ble utnevnt egne amtmenn for Søndre Bergenhus amt.
Bergen og Søndre Bergenhus fikk igjen felles amtmann i 1907, men bestod som to amter. Bergen stiftamt ble nedlagt i 1918. Søndre Bergenhus amt endret navn til Hordaland fylke 1. januar 1919. Samtidig endret Bergen amt navn til Bergen fylke. De to fylkene hadde felles fylkesmenn frem til 1972, da Bergen fylke ble innlemmet i Hordaland fylke.


Nordre Bergenhus amt.
Nordre Bergenhus amt var et norsk underamt under Bergen stiftamt, som ble skilt ut fra Bergenhus amt i 1763.
Fra 1. januar 1919 heter det Sogn og Fjordane fylke.


Østfoldhallen.
Østfoldhallen er et kjøpesenter på Rolvsøy i Fredrikstad. Bygget ble bygd i 1990 og har et areal på 23 306 m², samt en årlig omsetning på kr 496 000 000. Kjøpesenteret ligger ved riksvei 109 mellom Fredrikstad sentrum og Sarpsborg. Senteret består per dags dato av 62 butikker, men er blitt utvidet den siste tiden med butikker på den andre siden av veien.
Idrettshall.
Senteret ligger på området hvor Hans Nielsen Hauge pløyde åkeren og hadde sin åndelige opplevelse. Butikkene er i første etasje, i andre etasje er det en stor idrettshall. Her hadde evangelisten Aril Edvardsen en møtekampanje 10. juni 2006 hvor også Burundis president Pierre Nkurunziza deltok.


Tale.
Tale er både handlingen å lage en språklyd og ordene som sies. Tale gjennomføres ved hjelp av ulike organer i taleapperatet. Taleorganet er tungen, leppene, stemmebåndene, de ulike delene i ganen og tennene. I et videre perspektiv er også røsten, lungene og luftvegene delaktig i produksjonen av tale.
Tale (språk).
Tale er som alle språk, inklusivt tegnespråk, en lingvistisk handling i en form for språk som kan kommunisere informasjon fra en avsender til en tilhører. Fonetikken er vitenskapen om den menneskelige tale.
All former for tale, alle «talesignaler», har visse egenskaper som formidler den språklige budskapet, med andre ord det som sies. Det forutsetter at taleren benytter seg av et språklig system hvor man etter behov skiller mellom ulike språk, dialekter, sosiolekter og ideolekter. Om kommunikasjon skal lykkes forutsetter det dessuten en tilhører som kjenner det språklige system som taleren benytter seg av. Gjennom å bruke en fonetisk skrift kan man nedtegne det språklige budskapet tilnærmet nøyaktig.
Utover tale finnes det også andre former for informasjon som tilhøreren kan oppfatte, men som ikke kommer med i en fonetisk transkripsjon. Det kan være det som framgår av talerens røst og hans måte å tale på. Man kan her skille mellom organisk betingende faktorer som er gitt av talerens anatomi og som avslører til en viss grad hans alder og kjønn, og ekspressivt betingede faktorer som i talerens attityde og emosjonelle tilstand og som påvirker styrken i røsten, røstnivået, livligheten, tydeligheten og hastigheten i talen.
Foruten variasjonene av talerens presentasjon, som kan finnes hos talesignaler som i alle språklige avsendere er identiske, finnes det også transmisjonsbetingede eller «perspektivske» variasjoner som har sitt utspring i romlige og stundom også i tekniske forhold. Begrepet «perspektivske» benyttes først og fremst som det som kan oppfattes med øynene, men er også nyttig her ettersom synsinntrykket også kan spille en stor rolle i talekommunikasjonen (se McGurkeffekten).
Tale kan også skje på innsiden av ens eget hode, intern eller personlig kommunikasjon, eksempelvis når en tenker eller ytrer lyder for bekreftelse eller avkreftelse. På et dypere nivå, kan en også ta den ubevisste prosessen i betraktningen, inkludert drømmer hvor aspekter av en selv kommuniserer med hverandre (se Sigmund Freud), som en del av en intern og personlig kommunikasjon, selv om de fleste mennesker ikke synes å ha direkte tilgang til denne kommunikasjonen.
Tale er forbeholdt mennesker, skjønt noen få dyr er i stand til å imitere menneskelig tale. Det mest kjente eksempelet er papegøyer, skjønt noen hunder og delfiner har også i liten grad vist små eksempler på å kunne gjengi bestemte lyder fra menneskelig tale.
Tale (offentlig, muntlig ytring).
Begrepet «tale» kan også bety en lang eller kort muntlig, ofte høytidelig ytring framført for et publikum. Det er gjerne en poengtert, oftest skrevet framstilling som formidles ved visse anledninger, ved fester, tilstelninger og i andre spesielle situasjoner, for å hylle, minnes eller markere noen eller noe. Det kan også være for å oppfordre til en spesiell innsats eller handling. Talene kan for eksempel være radiotaler, nyttårstaler, politiske taler, åpnings- og velkomsttaler, fest- og skåltaler, takketaler, bryllups- eller gravtaler. Ved større fester er det vanlig i Norge å holde «Takk for maten-tale», men også «Herrenes tale» og «Damenes tale».


Søndre Trondhjems amt.
Søndre Trondhjems amt var et norsk amt som ble opprettet i 1804 ved at Trondhjems amt ble delt i to: Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems amt.
Fra 1. januar 1919 heter det Sør-Trøndelag fylke.


Nordre Trondhjems amt.
Nordre Trondhjems amt var et norsk amt, og ble opprettet i 1804 ved at Trondhjems amt ble delt i to: Nordre Trondhjems amt og Søndre Trondhjems amt. Fra 1. januar 1919 heter det Nord-Trøndelag fylke.


Stavanger amt.
Stavanger amt fra kart 1785.
Stavanger amt var et norsk amt fra 1662 til 1. januar 1919, fra denne dato heter det Rogaland fylke, mens det i lenstiden under unionen med Danmark het Stavanger len.
Ved innføringen av amt i Danmark-Norge i 1662 ble Stavanger utpekt til ett av fire stiftamt i Norge, ved siden av Akershus, Bergenhus og Trondhjems. Administrajonen lå i Stavanger og var hovedamt også for Agdesiden og Bratsbergs amt. Stavanger forble ikke stiftamt lenge, ettersom stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve allerede i 1670 foreslo at Christiansand skulle være stiftstad. I 1680 ble amtmannen i Stavanger, baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz, utnevnt som ny stiftamtmann, og i 1682 ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Christiansand stift, og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen.
Amtet var igjen inndelt i Jederen og Dalernes fogderi og Ryfylke fogderi.
Sammen med Mandals amt, Nedenes amt og Øvre Tellemarkens fogderi utgjorde amtet Christiansand stift.


Bratsberg amt.
Bradsberg amt fra kart 1785.
Bratsberg amt "(Bradsbergs Amt)" var et norsk amt fra 1662. I middelalderen het området "Skienssysla", mens det i lenstiden under Danmark het "Bratsberg Len". Dette var fra før 1600-tallet et underlen under Akershus, men på begynnelsen av 1600-tallet ble Bratsberg et hovedlen. I utstrekning tilsvarte Bratsberg len med små endringer det som i dag er Telemark fylke. Fra tidlig på 1600-tallet var lenet delt i to fogderier, Bamble fogderi (som tilhørte Akershus stiftamt) og Telemark fogderi (som tilhørte Christiansand stift), som igjen var delt i fire sorenskriverier; Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske. Ved Amtsinndelingen i 8. februar 1671 ble Bratsberg amt underlagt Kristiansand stiftamt, og i 1687 underlagt Akershus stiftamt.
På 1800-tallet ble skrivemåten endret til Bratsberg amt (med t og uten genitivs-s), og fra 1. januar 1919 heter det Telemark fylke.
Bratsberg amt grenset i syd og vest til Nedenes amt, i nordvest til Bergenhus amt og i nord og øst til Buskerud amt, i øst til Jarlsberg grevskap og Laurvig grevskap.


Gemini 9A.
Gemini 9A var en bemannet romferd i NASA sitt Gemini-program.
Det var den syvende bemannede romferden i programmet, den 13. bemannede amerikanske romferden og den 23. bemannede romferd gjennom alle tider.
Mannskap.
Stafford og Cernan var opprinnelig backup-mannskap for Germini 9A, men måtte steppe inn da det opprinnelige mannskapet, astronautene Elliott See og Charles Bassett døde i et flykrasj fire måneder før ferden. Ironisk nok kræsjet See og Bassett i bygningen der Gemini 9A-kapselen i sin tid ble bygget.
Romvandringer (EVA).
Oppdrag: Dette var den andre romvandringen av en amerikanske astronaut. Planen for Cernan var å bevege seg til bakenden av kapselen. Der skulle han feste seg til en "Astronaut Maneuvering Unit (AMU)". Dette var den første "rakett-pakken", og en forgjenger til "Manned Maneuvering Unit (MMU)" som brukes av astronautene på romfergen. Det hadde sin egen fremdriftssystem, stabiliseringssystem, oksygen og telemetri. Det brukte hydrogen-peroksis dom drivstoff.
Cernan's romvandring var imidlertid plaget av problemer. Visiret hans dogget, han svettet og strevde med oppgavene sine, og han opplevde store problemer med å bevege seg, Alt tok lengre enn forventet, og Cernan måtte returnere inn i romskipet før han fikk en sjanse til å fly AMU. Innretningen ble endelig testet i verdensrommet under Skylab-programmet, 7 år senere.


Eugene Cernan.
Eugene Andrew Cernan (født 14. mars 1934) er en amerikansk tidligere astronaut. Cernan var med på to ulike NASA-prosjekter, hhv Gemini-programmet og to ferder i Apollo-programmet. Cernan er en av tolv mennesker som har satt fot på Månen, og han er en av tre som har reist til månebane to ganger (de to andre er Jim Lovell og John Young)


Energiovergang.
En energiovergang finner sted når energi går over fra "en" energiform til en annen. Ifølge termodynamikkens 1. lov ("energiprinsippet") kan høyverdig energi verken forsvinne eller oppstå, men kun gå over i andre, mer lavverdige former. Energi i et system kan omformes slik at den forekommer som en annen energitype. Energi i ulike tilstander kan kan brukes til å gjøre forskjellige former for fysisk arbeid. Energi kan brukes i naturlige prosesser eller maskiner, eller sørge for å gi oss f.eks. varme, lys eller bevegelse.
Eksempler.
En forbrenningsmotor i en bil omformer den potensielle kjemiske energien i bensin og oksygen til varme, som deretter omformes (overføres) til akslene og hjulene som bevegelsesenergi (kinetisk energi som setter bilen i bevegelse).
En solcelle omdanner solstråler til elektrisk energi som så kan brukes til å tenne en lyspære eller forsyne en datamaskin med elektrisk strøm. Et annet eksempel på en slik energiovergang er når en person løper en lengde og så hopper på et skateboard. Når personen gjør dette, vil energien i musklene (fra forbrenningsreaksjonene i muskelcellene) overføres til bevegelsesenergi. Her er musklene energikilde og skateboardet energimottaker. Energimottakeren vil i dette tilfellet settes i fart. Dersom flere ledd følger etter denne handlingen, vil vi få en energikjede. Da vil flere av leddene bli både energikilder og energimottakere.


Eksplosjonen på stranda i Gaza 9. juni 2006.
Eksplosjonen på stranda i Gaza 9. juni 2006 ble av palestinske kilder rapportert som et angrep på sivile palestinere fra israelske styrker, men omstendighetene omkring det som hendte er fortsatt uklare.
Totalt ble 7 mennesker i familien Ghali, inkludert 3 barn og begge foreldrene, drept av det som kan ha vært en granat eller en bombe. I tillegg til de drepte ble nærmere 36 mennesker såret. Hendelsen skjedde på stranden ved Beit Lahiya.
Det angivelige angrepet ble fordømt av den palestinske presidenten Mahmoud Abbas og vekte sterke internasjonale reaksjoner. Abbas omtalte eksplosjonen som "en blodig massakre" og oppfordret det internasjonale samfunnet til å gripe inn. Den islamistiske bevegelsen Hamas kunngjorde at de ville avslutte sin ensidige våpenhvile. Ifølge Hamas-talsmannen Ghazi Hamad hadde dødsfallene endret på det han kalte "the rules of the game" og nye selvmordsterrorangrep kunne komme i kjølvannet. Den umiddelbare responsen fra Hamas var at de gjenopptok sin kampanje med Kassam-rakettangrep inn i Israel fra Gaza.
Israelske myndigheter var forsiktige med å kommentere hendelsen før hendelsesforløpet hadde blitt klarlagt. Israelske myndigheter utelukket ikke at det kunne være palestinerne selv som hadde skyld i hendelsen. "There is information indicating that it was an internal Palestinian incident," fortalte forsvarsminister Peretz til journalister under et besøk til den israelske Gaza-divisjonen. "There is new information, but we should wait until the end of the investigation since this incident has international ramifications.".
En talsmann fra den israelske hæren uttalte at det var beordret en umiddelbar stopp i all artilleri-beskytning av Gaza, mens en etterforsking av hendelsen ble gjennomført. Selv om palestinere rapporterte at angrepet kom fra et krigsskip, konkluderte en israelsk undersøkelse med at ingen israelske krigsskip eller kampfly hadde løsnet skudd på denne tida. Israelerne fortsatte med å etterforske muligheten for at angrepet kom fra artilleri på bakken.
En undersøkelse utført av den israelske hæren konkluderte med at det var helt usannsynlig at Israel stod bak noe artilleriangrep. Blant annet var metallrester funnet i kroppen til en av de skadede ikke konsistent med det metallet som blir brukt i israelsk artilleri. Det ble heller ikke funnet noe krater, hvilket man normalt ville regne med om det var snakk om et granatnedslag. Den tredje observasjonen som gjorde muligheten for et IDF-angrep lite sannsynlig, var det store tidsgapet fra IDF hadde avsluttet sine artilleriangrep mot mål i Gaza til det ble eksplosjonen på stranda.
Den ledende israelske teorien i etterkant av undersøkelsene er at en eksplosiv ladning, gravlagt på stranda av militante palestinere for å hindre israelsk infiltrasjon fra sjøsida, var årsak til eksplosjonen.
Dokumentar.
Richard Landes, professor ved historisk fakultet ved Universitetet i Boston har laget en dokumentar om hendelsen. Den er tilgjengelig i en web-versjon


Sonderabteilung Lola.
Sonderabteilung Lola (SL), også kjent som «Rinnanbanden», var en gruppe under det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim og besto av i alt rundt 70 norske angivere som jobbet for Henry Oliver Rinnan, men aldri stort flere enn 30 samtidig. Fra 1943 var mange av disse tidligere frontkjempere.
Gruppa ble etablert i mars 1942 som en del av Sicherheitsdienst og gitt navnet Sonderabteilung Lola. Rinnan fikk etter hvert grad av SS-untersturmführer. Han utnyttet disse fullmaktene til blant annet å starte med egne avhør med tortur. Før dette hadde han rapportert inn motstandfolk til sine tyske kontaktoffiserer Gerhard Flesch og Walter Gemmecke, slik at disse ble arrestert, eventuelt torturert og drept; eller satt i konsentrasjonsleir. Totalt besto gruppen av over 60 medlemmer, og opererte i store deler av Trøndelag og Nordland.
Arbeid.
Under dekknavn kontaktet de folk som var anti-nazister og gjennom disse infiltrerte de den norske motstandsbevegelsen. Etter en periode med aktivt arbeid i motstandsgruppen, både for å samle informasjoner og opparbeide tillit, ble nettverket rullet opp og deltakerne arrestert og torturert hos Rinnan. Denne form for infiltrasjonsvirksomhet kalles "provokasjonsvirksomhet", i det en selv er med på å fremskynde handlinger som en senere skal arrestere de mistenkte for. Rinnan selv kalt dette «spill i den negative sektor». Gruppen arbeidet i hele midt-Norge, dvs Trøndelag og Møre og Romsdal. Rinnan selv ønsket å utvide virksomheten til Oslo, men ble i dette stoppet av sine tyske overordnede.
Gruppen hadde fra september 1943 sitt tilholdssted i Jonsvannsveien 46 i Trondheim, etter krigen kjent som «Bandeklosteret», hvor det var innredet celler og torturkammer i kjelleren, hvor flere ble slått ihjel under tortur. Rinnan drev gruppen helt etter egne regler og ved et par anledninger likviderte den nordmenn uten tysk forhåndsgodkjennelse. Flere hundre ble torturert, og man regner med at gruppen selv drepte mer enn 80 mennesker.
Oppgjøret.
I maidagene 1945 forsøkte deler av gruppen å flykte til Sverige med gisler, men ble stoppet og arrestert halvannen mil fra grensen. Landssvikoppgjøret mot gruppen pågikk i løpet av 1945 og 1946 og resulterte i 7 livstidsdommer og 12 dødsdommer, hvorav 2 senere ble omgjort til livstidsdommer. Alle henrettede (Henry Rinnan, Bjarne Jenshus, Aksel Mære, Harry Rønning, Harry Hofstad, Olaus Hamrun, Per Bergeen, Kristian Randal, Harald Grøtte og Hans Egeberg) var menn. De kvinnelige medlemmene fikk inntil livsvarig tvangsarbeid.
Medlemmer.
Ivar Grande var Rinnans nestkommanderende, og ble likvidert av Hjemmefronten i Ålesund i desember 1944. Grandes kone Kitty Grande var også med i SL. Enkelte medlemmer av Rinnans egen familie var med i nettverket, mens en av brødrene var aktiv i motstandsarbeidet.
Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945, 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.


San Fernando Valley.
San Fernando Valley er en urbanisert dal i den sørlige delen av California, og ligger hovedsakelig innenfor den nordlige bygrensen til Los Angeles i Los Angeles County.
Også byene Burbank, Calabasas, Hidden Hills, Glendale og San Fernando ligger i San Fernando Valley. De områdene som tilhører Los Angeles by er en rekke bydeler, som Granada Hills, Mission Hills, North Hollywood, Pacoima, Panorama City, Reseda og Van Nuys. Den kjente veien Mulholland Drive utgjør grensen mot Hollywood og det vestlige Los Angeles.
I 2004 ble innbyggertallet beregnet til å være 1 808 599 og dalen er tett befolket med en blanding av villabebyggelse og blokkbebyggelse. Området har hatt en sterk prisvekst.
«The Valley» som området ofte kalles, har en sosialt og etnisk blandet befolkning. Området huser en rekke bedrifter og er også kjent for sine mange bedrifter innen film- og underholdningsindustrien.
Området har et typisk innlandsklima, med varme somre og mer kalde vintre. Dalen er ofte plaget av smog, og man har problem med inversjon da den forurensede luften kan legge seg som et lokk over bebyggelsen.
Fram til spanierne etablerte misjonsstasjonen San Fernando i 1797 hadde området vært bebodd av indianerstammer i rundt 2 000 år. En av disse stammene ble også kalt "Fernandeño".


Russisk-europeisk laika.
Russisk-europeisk laika (FCI #304) er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og er av russisk opprinnelse. Typen er svært vanlig i Russland, men mer sjelden i den vestlige delen av verden.
Opprinnelse og alder.
Hva som er det egentlige opphavet til russisk-europeisk laika har vært diskutert blant kynologer i lang tid. Av type er den svært gammel og tilhører spisshundene. Man vet imidlertid at opphavet til denne hunden i all hovedsak nedstammer fra laikaer som kom fra distriktene i og rundt Komi, Arkhangelsk og Perm. Stamboka for rasen var åpen i perioden 1951-1966.
"Laika" (betyr den som skjeller) er en fellebetegnelse som dekker en rekke lokale varianter av denne hundetypen, men kun tre raser anerkjennes internasjonalt. Den russisk-europeiske er den mest vestlige og minste av disse.
Man mener at de såkalte "komihundene" oppsto som følge av komifolkets migrering mot vest, over Uralfjellene, der de bosatte seg i det området man i dag kjenner som Republikken Komi. På veien har trolig de opprinnelige hundene parret seg med ulike andre lokale laikaer og jakthunder, og smått om sent blitt til den komihundet som til slutt dannet grunnlaget for hunderasen.
På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst "Shirinski-Shimatov" samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.
Utenfor Moskva ble det anlagt en stor kennel, og her ble den russisk europeiske laikaen avlet frem til en relativt homogen type, delvis gjennom innavl av hunder fra Komi-republikken og Arkangelsk, delvis ved innkrysning med vestsibirsk laika. En av stamhundene var den sort-hvite komihannen "Muzgarom". Den ble parret med en vestsibirsk tispe kalt "Pitjuuh". Et tilsvarende prosjekt i St. Petersburg var basert på hunder fra Arkangelsk, der hannhunden "Bublik I" og sønnen "Bublik II" dannet grunnstammen. Til slutt ble hunder fra Moskva-kennelen parret med hunder fra St. Petersburg, og resultatet ble dagens russisk europeiske laika.
De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, østsibirsk laika, "russisk-europeisk laika" og karelsk finsk laika (den siste ikke akseptert av FCI).
Utseende, anatomi og fysikk.
Russisk-europeisk laika er litt større en norsk elghund grå, og noe lengre i kroppen. Den ligner på karelsk bjørnhund, men er mindre og ikke så kraftig bygget. Hodet er kileformet og ganske spisst, med svakt markert stopp. Snutepartier er forholdsvis langt og kraftig. Ørene er triangulære, svært rørlige og stående. Kraftig, muskuløs kropp og markert manke. Bred og dyp brystkasse og vel opptrukket buklinje. Kort lend, som er en aning sluttet. Muskuløs rygg. Muskuløse bein og kraftig benstamme, med ovale kompakte labber. Halen bæres over rygglinjen i en bue eller ringlet mot låret.
Pelsen er hard og slett. Kort på hodet og ørene, men ellers noe lenger og litt mer strittende. Semi-lang rundt halsen, manken og på buken. Tett underull. Farge er sort, grå, hvit, pepper og salt, mørk med hvite flekker, hvit med mørke flekker. Uønsket er kraftige "ticks" (små flekker) på bena og rød farge.
Skulderhøyden hos hannhunder er ca. 52-58 cm, og hos tisper ca. 50-56 cm. Vekten ligger normalt omkring 25 kg, avhengig av kjønn og generell størrelse.
Bruksområde.
Russisk-europeisk laika er en utpreget brukshund, en jakthund som nok ligner karelsk bjørnehund av utseende, men som skiller seg godt fra denne i jaktformen. Rasen er også en ypperlig kløvhund og trekkhund, samt en stødig vakthund. For de rette menneskene kan den også bli en god og stødig familiehund.
Lynne og væremåte.
Russisk-europeisk laika er en livlig, våken og stabil hund med jevt godt gemytt. Den skjeller ofte og er gjerne mistenksom ovenfor fremmede. Den trenger mye mosjon for å trives maksimalt, og passer derfor best som familiehund for aktive friluftsfolk og jegere.
Annet.
Pelsen krever normalt vedlikehold. Rasen regnes som sunn. Passer dårlig som «innehund».


Det andre slaget om Fallujah.
Operasjon Al-Fajr (arabisk) også kjent som Operasjon Phantom Fury og Det andre slaget om Fallujah, var en felles amerikansk-irakisk offensiv mot opprørere i den irakiske byen Fallujah. Operasjonen var sanksjonert av den foreløpige irakiske overgangs-regjeringen. Det amerikanske forsvaret kalte Phantom Fury de hardeste by-kampene som US Marines har vært involvert i siden Huế City i Vietnam i 1968. Det var den andre operasjonen mot Fallujah; Det første slaget om Fallujah (Operasjon Vigilant Resolve) ble gjennomført syv måneder tidligere.
Tidslinje.
M-109A6 feltartilleri skyter mot Fallujah, november 2004
Fallujah var etter at krigen i Irak startet en meget rolig by. Det var lite plyndring, og byens nye borgermester var pro-amerikansk.
Kontroversielle hendelser.
Bakkeoperasjoner om natta 16. november 2004 da en irakisk militærstyrke angrep byen fra vest og sør og inntok et sykehus inne i Fallujah uten å avfyre et eneste skudd. Angrepet og den etterpåfølgende stengingen av sykehuset skapte masse kontrovers, da det ble hevdet at dette var et brudd på den fjerde Geneve-konvensjonen.
16. november viste NBC News film av en amerikansk soldat (fra 3rd Battalion 1st Marines) som skjøt og drepte en såret og forsvarsløs irakisk opprører. Marinesoldaten ble hørt (på filmen) utbryte at irakeren «lekte død». Etterforskere fra US Marines konkluderte senere med at den amerikanske soldaten angivelig handlet i selvforsvar.
Røde Kors/Røde Halvmåne ble hindret av de amerikanske styrkene fra å gi nødhjelp til de sivile inne i Fallujah så lenge kampene pågikk. Situasjonen ble beskrevet som «en stor katastrofe».
Hvitt fosfor.
9. november 2005 hadde den italienske TV-kanalen RAI en dokumentar som het "Fallujha, den skjulte massakren". I denne dokumentaren ble det hevdet at amerikanske styrker brukte hvitt fosfor i angrepene i Fallujah, noe som både drepte og såret, og ga kjemiske brannsår både på opprørssoldater og irakiske soldater.
Resultat av operasjonen.
Byen Fallujah fikk omfattende skader. Før krigen var det estimert at byen hadde 200 moskeer. Noen hevder at minst 60 av disse ble ødelagt under kampene. I minst 66 av moskeene ble det funnet omfattende våpendepoter for opprørerne, noe som er et brudd på Geneve-konvensjonen. Minst halvparten av hjemmene i byen fikk noen skader, mens en regner med at mellom 7000 og 10 000 av de rundt 50 000 bygningene i byen ble totalt ødelagt.


Berlins historie.
Berlins byvåpen fra 1839. Over bykronen ses Preussens og Brandenburgs våpner.
Berlin er hovedstaden i Tyskland. Byen ble grunnlagt på 1200-tallet, men det var først som hovedstad i Kongeriket Preussen fra 1701 at den kom til å spille en stor rolle i europeisk historie.
Etter istiden.
Funn av bearbeidet flint og bein synes å tyde på en bosetning i området som utgjør dagens Berlin for omkring 60,000 år siden. På denne tiden, som faller inn under Weichsel-istiden (115,000-9,600 år siden), var store deler av dagens nordlige og østlige Tyskland dekket med is. I sin sørlige ekspansjon nådde isen sin maksimale utstrekning til Glogau-Baruther Urstromtal, rundt 75 km sør for Berlin, for omkring 20,000 år siden. For 19,000 år siden var lavlandet til de yngre morenene igjen isfritt. For 18,000 år siden ble dalen Berliner Urstromtal dannet av det flytende smeltevannet fra isbréene, og liksom alle urstrømdalene i det nordlige Mellom-Europa, ble den dannet av sanden fra enorme mengder smeltevann. Elven Spree benyttet dette dalsystemet til sin flyt nordover, fra det som nå er Ebersbach, Neugersdorf og Kottmar i Oberlausitz i Sachsen og nordover til dagens Spandau og ut i Nordsjøen. Her og der dannet de lavere elvedalene til Spree en Tundra, og i vest dominerte det fuktige lavlandet og våtmarker utseendet til dalen.
Platåene Barnim og Teltow dannet seg i parallell med det senere løpet til Spree. Med isens tilbakegang begynte ville dyr som rådyr, hjort, elg og villsvin å komme inn i området og fortrengte reinsdyr. Følgene var at jegere begynte å etablere permanente bosetninger i området. Fra det 9. årtusen f.Kr. har jegere og fiskere etterlatt pilspisser, skraper og steinøkser. Fra det 7. årtusen f.Kr. er det bevart en maske, som trolig ble brukt under jakt og som ble ansett som magisk.
Tidlig historie.
I år 98 beskrev Tacitus området kalt Germania. Det som nå er Berlin befant seg utenfor grensene for Romerriket, og germanske stammer kontrollerte området. Under folkevandringstiden forflyttet de seg til nye områder, og ble mest sannsynlig herskere i de invaderte områdene i Vestromerriket. Slaviske folkegrupper fra øst bosatte seg i området mellom elvene Elbe og Oder på 500-tallet. Tidlig på 800-tallet grunnla lokale slaviske stammer en by som ble kalt «Berolina», som betyr «en dam på en elv». Det var en liten by på handelsveien mellom Sør-Europa og Østersjøen.
I 948 tok Otto I den store kontrollen over den slaviske befolkningen i området og grunnla de tyske bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Etter Ottos død i 983 gjorde slaverne opprør og drev germanerne ut fra det som er dagens Brandenburg. Klostrene ble brent og prestene og germanske myndighetspersoner ble drept eller forvist.
Germanerne vender tilbake.
På begynnelsen av 1100-tallet erobret saksiske konger de slaviske områdene i Brandenburg. De slaviske innbyggerne ble drevet ut, eller underlagt germanske føydalherrer. Mange etterkommere av overlevende slavere bor fremdeles i området, som sorberne i Brandenburg og Saksen.
I 1150 tok Albrecht I av Brandenburg formelt over Berlin etter Prabislav, den siste vendiske kongen.
Berlin og Cölln.
Rundt 1200 ble to små byer grunnlagt ved elven Spree: Cölln (fra lat: "colona", «koloni») og Berlin. Cölln blir først nevnt i dokumenter fra 1237, Berlin i 1244. Den første kjente omtalen av Berlin med byrettigheter stammer fra 1251, tilsvarende 1261 for Cölln. I 1307 dannet de to byene et formelt samarbeid om politiske og militære saker, og deltakelse i Hansaen.
Berlin og Cölln lå langs begge sidene av Spree, i det som i dag er Berlins Mitte-distrikt. Rundt 1400 hadde de to byene rundt 8000 innbyggere.
I 1417 ble Fredrik I av Brandenburg av Hohenzollern-familien kurfyrste av Brandenburg. Hohenzollerne skulle regjere Berlin fram til 1918. Da Berlin ble residensby for Hohenzollerne måtte byen oppgi sin deltakelse i Hansaen, og hovednæringen gikk fra handel til produksjon av luksusvarer til hoffet. Berlinerne var ikke tilfredse med disse endringene, og de gjorde opprør mot kongen i 1447. Opprøret ble slått ned, og som et resultat mistet befolkningen mange av sine politiske og økonomiske rettigheter.
I årene etter tredveårskrigen gav kurfyrste Fredrik Vilhelm av Brandenburg Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20 000. Men det var først ved fremveksten av kongeriket Preussen på 1700-tallet at Berlin fikk en sentral rolle.
Preussen.
I 1701 kronet Fredrik I seg selv til konge i Preussen (ikke konge "av" Preussen, siden han ikke hersket over hele Preussen). Han var mest interessert i dekor, og beordret bl.a. byggingen av slottet Charlottenburg vest i byen. Fredrik I gjorde Berlin til hovedstad i Preussen. Sønnen, Fredrik Vilhelm I ("soldatkongen") var derimot en nøysom konge, som sentraliserte og forbedret den prøyssiske staten, og gjorde Preussen til en viktig militærmakt i Europa.
I 1709 ble Berlin og Cölln, sammen med de omkringliggende forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstad og Friedrichstadt slått sammen under navnet Berlin, med tilsammen 60 000 innbyggere.
I 1740 ble Fredrik II ("Fredrik den Store") konge av Preussen. Fredrik II var lidenskapelig opptatt av musikk, poesi og filosofi, og under hans regjeringstid ble Berlin et senter i opplysningstidens Europa. Fredrik II fikk oppført flere kjente bygninger i Berlin. Nesten alle står den dag i dag, slik som de franske og tyske domene på Gendarmenmarkt, Sankt Hedwigkatedralen, og Statsoperaen i Berlin, det kongelige bibliotek (i dag Staatsbibliothek zu Berlin) og prins Henriks slott (nå Humboldt-universitetet) langs paradegaten Unter den Linden.
Under den barnløse Fredrik IIs nevø, Fredrik Vilhelm II fulgte en stagnasjonstid for Berlin. Fredrik Vilhelm II var motstander av opplysningsideene, og innførte sensur som et undertrykkende maktmiddel.
Berlin ble en kort periode i 1760 okkupert av den russiske hæren under sjuårskrigen
I 1806 inntok Napoleon Bonaparte byen. Etter dette fulgte politiske reformer, og frie valg ble innført i 1807.
I 1810 fikk Berlin sitt første universitet, det som nå er Humboldt-universitetet. Dets første rektor var Johann Gottlieb Fichte.
I løpet av første halvdel av 1800-tallet økte Berlins innbyggertall fra 200 000 til 400 000, noe som gjorde byen til Europas fjerde største. Flere monumentale bygg av arkitekten Karl Friedrich Schinkel fra denne perioden preger Berlins historiske sentrum den dag i dag, som Neue Wache (1816–1818), Schauspielhaus på Gendarmenmarkt (1819–1821) og Altes Museum på Museumsinsel (1823–1830).
Revolusjonene i 1848 nådde også Berlin, men Fredrik Vilhelm IV slo ned opprøret og svarte med å innføre innsnevringer i stemmeretten til kun å gjelde de mest velstående borgerne. Dette systemet ble stående frem til 1918.
I 1861 ble Vilhelm I konge av Preussen. Han utnevnte liberale ministre og skapte et håp om nye reformer, men utnevnelsen av Otto von Bismarck til statsminister gjorde slutt på dette håpet.
Det tyske riket.
Preussen var den dominerende faktoren i samlingen av Tyskland. Da Det tyske riket ble grunnlagt i 1871 ble Vilhelm I keiser, Bismarck kansler, og Berlin rikshovedstad.
På denne tiden hadde Berlin blitt en industriby med 800 000 innbyggere. Utbedring og utbygging av infrastrukturen var påkrevd, og i 1896 startet konstruksjonen av U-Bahn (ferdigstilt i 1902). Områdene rundt bysentrum, som Kreuzberg, Prenzlauer Berg, Friedrichshain og Wedding ble tett bebygd med bygårder for arbeiderklassen.
Det forente Tyskland ble på mange måter mer demokratisk enn hva Preussen og de fleste andre tyske statene var før samlingen. Det ble opprettet en Riksdag, og alle menn hadde stemmerett i riksdagsvalget. Samtidig måtte lovforslag også godkjennes av et Bundesrat, som fungerte som et overhus. Her var den prøyssiske innflytelsen såpass stor at mange lovforslag kunne blokkeres.
Første verdenskrig førte til sult i Berlin. Vinteren 1916/1917 var 150 000 mennesker avhengige av matforsyninger, og det brøt ut flere streiker. Etter at krigen var over abdiserte den reaksjonære og anti-demokratiske keiser Vilhelm II. Sosialdemokraten Philipp Scheidemann og kommunisten Karl Liebknecht proklamerte begge en tysk republikk. De neste månedene ble Berlin en kamparena for de stridende politiske grupperingene.
Weimar-republikken.
Tysklands nederlag i første verdenskrig hadde sendt landet ut i kaos. Utstrakt matmangel, store sosiale forskjeller, impulser fra den russiske revolusjonen og de store tapene i krigen gjorde at det var en reell fare for revolusjon etter russisk mønster også i Tyskland.
Den 23. november 1918 gjorde soldatene i Berlin opprør. Opprøret ble brutalt slått ned. Dette førte til en splittelse på venstresiden, og kommunistene løsrev seg fra det sosialdemokratiske SPD og dannet sitt eget parti, KPD. Flere forsøk fra kommunistene på å skape en arbeiderstat ble slått ned av de sterkt høyreorienterte Frikorpsene. Kommunistlederne Rosa Luxemburg og Liebknecht ble drept av et frikorps den 15. januar 1919. Den 19. januar ble det avholdt valg i Tyskland. Ettersom både den ekstreme venstresiden og den ekstreme høyresiden var dårlig organisert, vant moderate krefter valget. På grunn av urolighetene i Berlin dro den nyvalgte nasjonalforsamlingen til Weimar, der en ny grunnlov, Weimarforfatningen, ble utformet. Denne grunnloven var i samtiden sett på som svært liberal og progressiv.
1400: 8 000 innbyggere (Berlin og Cölln)
1925: 4 036 000 (etter utvidelse av byområde i 1920)
I 1920 utvidet man Berlins bygrenser til omliggende byer som Charlottenburg, Köpenick og Spandau og dannet «Stor-Berlin» ("Groß-Berlin"). Byens innbyggertall ble slik nesten doblet over natten, fra to millioner til nærmere fire millioner innbyggere.
Den økonomiske situasjonen var vanskelig, ettersom Tyskland måtte betale store summer i krigserstatning etter Versaillestraktaten. Regjeringen reagerte med å trykke opp så mye pengesedler at inflasjonen kom ut av kontroll. På det verste var en amerikansk dollar verdt rundt 4,2 trillioner mark. Fra 1924 bedret situasjonen seg på grunn av nye forordninger fra de allierte maktene, amerikansk hjelp og en bedret økonomisk politikk. Berlins «gullalder» kunne begynne. Den ble kontinentets største industriby. Personligheter som Walter Gropius, Albert Einstein og Berthold Brecht gjorde byen til et kulturelt og intellektuelt senter i Europa. Byen kunne friste med forretninger på linje med London og et pulserende natteliv på linje med Paris, med utallige kaféer, nattklubber og teatre.
I 1922 ble jernbanenettet som bandt sammen Berlin og de omkringliggende forstedene elektrifisert og ombygd til S-Bahn, og året etter åpnet Tempelhof lufthavn.
I tiden før det økonomiske krakket i 1929 hadde Tyskland 450 000 arbeidsløse. Dette året vant det nasjonalsosialistiske partiet de første setene i byparlamentet i Berlin. Selv om den politiske situasjonen i andre deler av Tyskland var kaotisk, lyktes sosialdemokratene å danne et stabilt demokratisk styre i Preussen, og Berlin var hele tiden en sosialdemokratisk høyborg. Den 12. juli 1932 ble den sosialdemokratiske prøyssiske regjeringen under Otto Braun avsatt i et militærkupp. Republikken nærmet seg sammenbruddet under trykket fra ekstreme krefter både på høyre- og venstresiden. 30. januar 1933 ble Adolf Hitler kansler.
Det tredje riket.
Berlin var aldri noe senter for den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Tyskland, som hovedsakelig hadde sine røtter i Bayern og Østerrike. Som hovedstad for Weimar-republikken og en utpreget rød og liberal by sto Berlin for det meste av det nasjonalsosialistene ville nedkjempe, men byen fortsatte likevel å være hovedstad under det såkalte «tredje riket».
Den 27. februar 1933 ble Riksdagsbygningen stukket i brann. Dette ga nasjonalsosialistene muligheten til å sette til side grunnloven, og åpne for forfølgelse og arrestasjon av NSDAPs motstandere. Massearrestasjonene som fulgte var begynnelsen på de dramatiske begivenhetene som i løpet av en knapp måned førte til at rikskansler Hitler kunne etablere seg som diktator.
Den 10. mai 1933 gjennomførte SA og nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjoner den berømte bokbrenningen på Opernplatz (nå Bebelplatz) ved Unter den Linden, etter initiativ fra Joseph Goebbels, Hitlers propagandaminister. Nasjonalsosialistene brente denne dagen over 20 000 bøker av bl.a. jødiske forfattere, og kjente forfattere som Thomas Mann, Heinrich Heine og Karl Marx.
I 1933 bodde rundt 170 000 jøder i Berlin. Dette utgjorde en tredjedel av hele den jødiske befolkningen i Tyskland, og 4 % av Berlins innbyggere. En tredjedel av disse var fattige innvandrere fra Øst-Europa, som hovedsakelig bodde i området nær Alexanderplatz kalt "Scheunenviertel". Rundt 1939 bodde fremdeles 75 000 jøder i Berlin. 50 000 av dem ble deportert til konsentrasjonsleirer, hvor de fleste ble myrdet. Over 1200 jøder overlevde den nasjonalsosialistiske terroren i skjul i Berlin.
Tre mil nord for Berlin lå konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, som hovedsakelig holdt sovjetiske krigsfanger og politiske opponenter. Sachsenhausen hadde underleire i nærheten av fabrikker hvor fangene måtte arbeide. Flere av disse underleirene lå inne i selve Berlin.
I 1936 ble de olympiske sommerlekene holdt i Berlin, og dette ble brukt som et utstillingsvindu for Hitler og det nasjonalsosialistiske riket. I denne forbindelse ble forfølgelser av forskjellige grupper dempet eller lagt på is, og mange lot seg imponere av den tyske statens sosiale ordninger.
Hitler ville gjøre Berlin om til "Welthauptstadt Germania", en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under 2. verdenskrig.
Berlin under andre verdenskrig.
Den allierte bombingen av Berlin startet i 1943 (et tidlig angrep ble gjennomført i 1940 som et ledd i britisk krigspropaganda). Bombetoktene på tyske storbyer økte i omfang, og i 1944 var det ikke uvanlig at over 1000 4-maskiners bombefly deltok i toktene. Den 18. mars 1945 alene deltok 1250 amerikanske fly i et angrep på Berlin.
Den 20. januar 1942 sammenkalte Reinhard Heydrich femten høyt rangerte medlemmer av SS, NSDAP, den nasjonalsosialistiske politiledelsen og ledere av ulike departement til en konferanse i Berlin ved innsjøen Wannsee. Wannsee-konferansens formål var å samkjøre den allerede påbegynte utryddelsen av jødene i den tyske maktsfære, det som senere er kjent som holocaust.
Den 16. april 1945 satte 2,5 millioner sovjetiske tropper i gang angrepet på Berlin. Hitler hadde bestemt seg for å bli i byen, samtidig som han erklærte at byen skulle holdes for enhver pris. Etter to ukers harde kamper hadde mesteparten av byen kommet på sovjetiske hender, og den 30. april begikk Hitler selvmord i førerbunkeren.
Ødeleggelsen på bygninger og infrastruktur var nær total i store deler av bykjernen, og alt i alt en femtedel av byens bygningsmasse lå i grus ved krigens slutt i mai 1945.
Delingen av Berlin.
Oversiktskart over Berlin delt inn i soner mellom de allierte og Sovjet.
Etter krigen ble byen delt mellom de seirende maktene. Bonn ble provisorisk hovedstad i Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble delt inn i britisk, fransk og amerikansk sektor, mens Sovjet okkuperte den østlige delen av byen, og gjorde den senere til hovedstad i DDR. Den vestlige delen ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor betydning under den kalde krigen.
Berlinblokaden.
Den økende politiske forskjellen mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948 (den såkalte Berlinblokaden). Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til 11. mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin». Totalt ble 2 250 000 tonn forsyninger levert til Berlin under blokaden, og på det meste landet et fly hvert minutt. Tilsammen ble det foretatt 277 804 flyvninger. Pilotene på fraktflyene, som hovedsakelig landet på Tempelhof lufthavn, pleide av og til å kaste ut søtsaker til barna når de gikk inn for landing. Flyene fikk derfor tilnavnet «Rosinenbomber» (rosinbombere) på folkemunne.
17. juni-opprøret.
Under byggingen av prestisjeprosjektet Stalin Allee (nåværende Karl-Marx-Allee) i Friedrichshain gikk 60 arbeidere ut i streik med krav om opphevelse av pålegg om større arbeidsbyrde. Dagen etter, den 17. juni 1953 utvidet protesten seg til generalstreik, og protestmarsjer spredde seg til hele Øst-Tyskland. Sovjetiske tropper måtte tilkalles for å slå ned opprøret, noe de gjorde med vold etter å ha møtt innbitt motstand fra befolkningen. Minst 153 mennesker ble drept i kampene. Fortsettelsen av Unter den Linden fra Øst-Berlin inn i Vest-Berlin, den tidligere Charlottenburger Chaussee, ble omdøpt til Strasse des 17. Juni til minne om opprøret, og 17. juni ble gjort til nasjonaldag i Vest-Tyskland.
Østtyske arbeidere bygger Berlinmuren i 1961.
Checkpoint Charlie 27. oktober 1961.
Berlinmuren.
De første årene etter opprettelsen av staten DDR flyttet over tre millioner østtyskere til Vest-Tyskland, de fleste av dem via Berlin hvor det fremdeles var mulig å bevege seg fritt mellom de ulike delene av byen. For å stoppe det massive tapet av arbeidskraft, særlig blant de unge og utdannede, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km. lang mur som delte byen i to. De østtyske myndighetene kalte muren en «anti-fascistisk forsvarsmur», men for den vestlige verden ble den et symbol på «jernteppet» og delingen av Europa.
Den 26. juni 1963, på 15-årsdagen for starten på luftbroen til Berlin, holdt USAs president John F. Kennedy sin berømte tale foran Vest-Berlins rådhus, til støtte for Berlins befolkning som opplevde en vanskelig tid etter delingen av byen. Presidentens berømte formulering «Ich bin ein Berliner» ble stående som et slagord for Berlin som symbol på frihet og demokrati.
Berlinmuren ble et stadig mer effektivisert grensesystem som nærmest hermetiserte Vest-Berlin. Den ble voktet med minefelt, piggtråd, soldater og i en periode også med selvutløsende skudd. Grenseoverganger som Checkpoint Charlie mellom Mitte og Kreuzberg ble symboler i seg selv, og gjenstand for utallige scener i thrillere om den kalde krigen, på film og i litteraturen.
Det var også ved Checkpoint Charlie at den dramatiske konfrontasjonen mellom sovjetiske og amerikanske stridsvogner fant sted den 27. oktober 1961, etter en tvist om hvorvidt diplomatisk personell fra vestmaktene kunne bevege seg fritt inn i Øst-Berlin. I ett døgn sto troppene mot hverandre med ordre om å skyte om det ble åpnet ild fra motparten, men konflikten løste seg til slutt på fredelig vis.
Høsten 1989 måtte de østlige regimene som omtalte seg som kommunistiske gi tapt for presset fra befolkningen, etter omfattende demonstrasjoner bl.a. i Berlin og Leipzig. Berlinmuren falt natten til fredag 10. november 1989 etter en pressekonferanse holdt av politbyråmedlemmet Günter Schabowski, der han informerte om nye reiseforordninger for østtyske borgere gjennom muren. Det nye reglementet var på det tidspunktet ennå ikke vedtatt av DDRs nasjonalforsamling.
Rundt 240 østtyskere ble drept og ca. 260 ble skadet under fluktforsøk gjennom muren. Etter DDR-statens sammenbrudd ble mange politiske ledere i Øst-Tyskland straffeforfulgt for bl.a. drapene på flyktninger og dømt til lange fengselsstraffer.
Dagens Berlin.
Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet og rekonstruksjon av byen slik den var før krigen. Berlin ble hovedstad i et gjenforent Tyskland i juni 1991. Ministeriene og statsbyråkratiet flyttet fra Bonn til Berlin i 1999, og byen fremstår igjen som et av Europas viktigste politiske og kulturelle sentre.


Samus Aran.
er en av de tidligste kvinnelige hovedfigurene i et videospill fra "Metroid-serien". Hun hadde sin debut i spillet "Metroid" til NES. I løpet av hele spillet trodde mange at hovedpersonen var en mann, slik alle liknende hovedpersoner i liknende spill var på denne tiden, og det var ikke før etter man hadde fullført spillet at man fant ut at Samus var en dame.


Tyrkias flagg.
Tyrkias flagg er rødt, men en stor halvmåne på og en stjerne ved siden av.
Halvmåner og stjerner er gamle symboler som ble brukt i Lilleasia i fortiden, også før islamsk tid.
Tyrkia brukte tidligere et grønt flagg med en stor halvmåne på.


Lionel Messi.
Lionel Andrés Messi (født 24. juni 1987 i Rosario i Argentina) er en argentinsk fotballspiller som spiller på FC Barcelona i Primera División. Messi regnes av mange som verdens beste fotballspiller, og han har vunnet Gullballen tre år på rad. Blant annet sa Wayne Rooney i et intervju tidligere i år, at Messi i hans øyne er den beste fotballspilleren gjennom tidene.
Som femåring begynte han å spille fotball for Grandoli, som ble trent av faren hans. I 1995 skiftet han til Newell's Old Boys.
Som elleveåring fikk han diagnosen veksthormonmangel, og foreldrene flyttet til Barcelona i Spania for at han skulle få best mulig behandling. Messi fant seg fort til rette og ble i ung alder en lovende rekrutt i Barcelonas store fotballag.
I oktober 2004 debuterte Messi for førstelaget mot RCD Espanyol, og ble den tredje yngste spilleren som noensinne har spilt for FC Barcelona. Han scoret sitt første mål for klubben da han var 17 år og 10 måneder gammel, og ble dermed den yngste spilleren som har scoret mål for Barcelona (Bojan Krkić tok rekorden fra Messi i september 2007).
Han ble tilbudt spill for, men valgte å vente til han eventuelt fikk muligheten til å spille for sitt fødeland. I august 2005 debuterte han på, men ble utvist etter bare tre minutters spill. 2005/2006-sesongen vant Messi La Liga og Champions League sammen med Barcelona. Messi har også scoret et av de vakreste målene i historien, da han mot Getafe driblet fire spillere, før han til slutt også rundet keeperen og satte ballen i det åpne målet. Målet er en nesten tro kopi av Diego Maradonas perle i VM 1986 da han rundet flere engelske spillere. Han har også scoret med hånden etter et innlegg, slik Maradona gjorde mot England i VM i 1986.
Klubbkarriere.
Messi fikk sin debut for FC Barcelona 16. oktober 2004 mot RCD Espanyol da han kom inn for Deco etter 83 minutter. Han scorte sitt første mål for klubben i hjemmekampen mot Albacete 1. mai 2005. Til sammen ble det 7 kamper og 1 mål i ligaen den sesongen for Messi, samtidig som det ble ligagull.
Sesongen etter, 2005/2006, tok Messi enda flere steg opp mot toppen. Den nye publikumsfavoritten på Camp Nou begynte å etablere seg, og scoret også sitt første mål i Mesterligaen mot Panathinaikos 11. november på Camp Nou. Hans første kamp i Primera Division den sesongen kom hejmme mot Real Zaragoza, da han kom inn for Ludovic Giuly, og fikk sin første kamp fra start tre uker etterpå mot CA Osasuna. 19. novemeber var det duket for sesongens første El Clasico på Santiago Bernabeu mot Real Madrid, og Messi fikk spille fra start, en kamp Barcelona vant 3-0. Uken etterpå scorte han sitt første ligamål for sesongen da han fikk spille hele kampen mot Racing Santander på Camp Nou. Messi begynte å etablere seg på laget nå, og fikk også spille toppkampene mot Villarreal og Sevilla fra start de to neste rundene. Han fikk også spille fra start i sesongens første lokaloppgjør borte mot Espanyol. Hans neste ligamål kom hjemme i første halvdel av Primera Division sin siste kamp, hejmme mot Athletic Bilbao. Han fortsatte scoringsformen kampen etter, da han puttet mot lille Alaves. Kampen etterpå ble han tomålsscorer for første gang i Primera Division, da han scoret borte mot RCD Mallorca. Messi scorte sitt siste mål i Primera Division den sesongen mot Real Betis på Camp Nou, en kamp Barcelona vant 5-1. I 8. delsfinalen i Mesterligaen spilte Messi fra start i første kamp mot Chelsea, noe han også gjorde i returoppgjøret. På grunn av en skade mistet Messi resten av turneringen, som Barcelona senere vant. Det ble ligagull også denne sesongen, og etter som Barcelona også vant Mesterligaen, vant klubben «The Double.»
I forkant av 2006/2007-sesongen fikk Messi tildelt draktnummer 19. Messi scorte i åpningskampen av Primera Division borte mot Celta Vigo i en kamp Barcelona til slutt vant 3-2. Messi scorte også mot CA Osasuna uken etter. Messi fikk ikke spille åpningskampen i Mesterligaen på Camp Nou, men i neste runde, to uker etterpå, kom Messi inn fra benken og scorte. Målet reddet ett poeng for FC Barcelona. På de ti første kampene av Primera Division, ble det tre mål på Messi. Selv om den lille argentineren viste fremgang, var det tydelig at Barcelona ikke var like gode som de hadde vært de to siste årene. Barcelona forbedret seg etter halvspilt sesong, men Messi virket litt tam. En skade hadde mye av skylden. 10. mars var det duket for El Clasico på Camp Nou mot Real Madrid. Messi scorte sitt første hattrick for klubben, men det holdt bare til ett poeng, for kampen endte 3-3. Messi var tilbake i form. Han scorte i de to neste ligakampene, og selv om han hadde en assist på Eidur Gudjohnsen sin 1-0 scoring mot Liverpool, var det ikke nok til at klubben gikk videre til kvartfinale i Mesterligaen. Da det sto igjen fire kamper av Primera Division, var det på tide med Messis beste formkurve sesongen 2006/2007. Først scorte han to mål mot Atletico Madrid, før han to uker senere scorte to mål mot byrival RCD Espanyol. Men det ble uavgjort, noe som gjorde att seriegullet ble tapt til erkerival Real Madrid, selv om Barcelona vant 5-1 siste serierunde og Messi scorte to mål. Messi endte opp på 14 scoringer på 26 kamper i Primera Division, og det eneste trofeet Barcelona vant var Supercopa de Espana.
Sesongen 2007-08 var en skuffende sesong for Barcelona med tredjeplass i spansk Primera Division bak Real Madrid og Villarreal. Messi kom i skyggen av Manchester Uniteds Cristiano Ronaldo i kåringen FIFA World Player of the Year 2008. Ronaldinho dro fra klubben etter sesongen, og Messi ble tildelt trøye nummer 10.
Etter å ha lagt to skuffende sesonger bak seg skulle Messi & Co. komme tilbake til Europatoppen. For at det skulle skje ble tidligere Barcelonaspiller Josep Guardiola ansatt som ny trener i klubben. Det ble tap i 1. runde av Primera Division, og i kampen etter 1-1. Messi scorte på straffespark. Han ble tomålsscorer runden etterpå. Hans neste mål i ligaen var i lokaloppgjøret mot RCD Espanyol, da han satte et straffespark 12 minutter på overtid. Messi scorte også da Barcelona knuste Atletico Madrid 6-1 en uke etterpå. I 16. delsfinalen i Copa del Rey scorte Messi på straffespark på Camp Nou. Han scorte fire mål til på de neste åtte kampene i Primera Division, før det var duket for El Clasico. Superduoen Messi og Samuel Eto`o scorte ett mål hver og Barcelona vant 2-0. Mot Atlético Madrid i 8. delsfinalen i Copa del Rey scorte Messi hat-trick. I denne kampen ble han klappet av banen da han ble byttet ut i sluttminuttene.Lionel Messi scorte Barcelonas mål nummer 5000 i den spanske ligaen mot Racing, i en kamp hvor Barca vant 2-1, begge mål av Messi. I sesongens siste El Clasico på Santiago Bernabeu ble det en knusende seier, 6-2 til Barcelona. Messi scorte to av målene. Han bøttet også inn med mål i Mesterligaen, der han blant annet scorte ett praktmål mot Lyon, hvor han driblet to-tre spillere før han spilte vegg med Samuel Eto`o, så satte han ballen lavt til høyre for keeper. Barcelona vant Primera Division og Copa del Rey, der Messi scoerte i finalen, og 6 mål totalt, mens i Primera Division scorte han 23 mål totalt. I Mesterligafinalen mot Manchester United scorte han ett fantastisk mål på hodet, en kamp Barcelona vant 2-0, og sikret seg «The Treble», mens Messi scorte 9 mål i turneringen og ble toppscorer. Til sammen i alle turneringer scorte han 38 mål på 52 kamper.Messi vant også senere "Ballon d’Or" (The Golden Ball), eller det som refereres til som FIFA World Player of the Year. Dette gjorde han med den største poengsummen som noensinne har vært vunnet med (473 poeng). Han vant også med rekordstor differanse til andreplassen som gikk til Cristiano Ronaldo med 233 poeng. Klubbkamerat i Barcelona, Xavi kom på tredjeplass med 170 poeng. Denne sesongen ble starten på Messis lange periode som verdens beste fotballspiller.
Messi gikk inn i sesongen 2009/10 som verdens beste fotballspiller, noe han viste fra starten av. I Supercopa de Espana scorte han to mål mot Athletic Bilbao på Camp Nou, en turnering Barcelona vant 5-1 sammenlagt. På de fire første ligakampene scorte han 5 mål, og scorte 1 mål på de to første kampene i Mesterligaen. Litt ut over høsten fikk Messi litt formsvikt, men scorte fortsatt mål. I FIFA Club World Cup ble Messi kåret til turneringens beste spiller. I semifinalen kom han inn i starten av 2. omgang, scoret, og ble banens beste. I finalen scorte han matcvinnermålet i ekstraomgangene med brystet etter inlegg fra Dani Alves. Etter 16 ligakamper stod Messi bokført med 9 mål, noe som kanskje var hakket for lite. Men i den 17. runden av Primera Division, løsnet det totalt for «El Magico.» Barcelona skulle spille bortekamp mot Tenerife, og Messi hade en assist og scorte like så greit ett hattrick. Dette gjorde at han stod med 15 ligascoringer etter halvspilt sesong. Etter hvert som vinteren gikk, fortsatte Messi å score, og distansen ned til de andre på toppscorerlista ble lengre og lengre. I Mesterligaen ble det to mål mot VFB Stuttgart i 8. delsfinalen, og i kvartfinalen mot Arsenal scorte han fire mål i returoppgjøret på Camp Nou. Han scorte også mot Real Madrid i Primera Division åtte runder før slutt. I siste serierunde scorte Messi to mål, sikret seriegullet, og ble toppscorer i Primera Division med 34 mål på 35 kamper. Han scorte 47 mål totalt, og vant Gullballen for andre år på rad.
Messi startet 2010/11 med hattrick og 5-3 sammenlagtseier over Sevilla i Supercopa de Espana. I åpningskampen av Primera Division scorte han etter bare tre minutter, og i åpningskampen av Mesterligaen scorte han to mål og hadde en assist. To uker etterpå scoret han mot Atletico Madrid. Hans neste ligamål kom mot RCD Mallorca. Han ble tomålsscorer mot både Sevilla og Real Zaragoza, før han scoret mot Getafe, for så å senke Villarreal med to mål. Uken etterpå scoret han hattrick og hadde to assist borte mot UD Almeria, en kamp Barcelona vant 8-0. Runden etterpå var det duket for El Clasico, et oppgjør Messi var meget sentral i da Barcelona knuste Real Madrid 5-0. I Mesterligaen var han ikke noe dårligere, der han scoret tre mål på to kamper mot FC København. Etter det scoret han to mål mot Panathinaikos. I 16. delsfinalen i Copa del Rey scoret han også et mål mot AD Ceuta. I resten av Copa del Rey bøttet han inn med mål, og var en viktig brikke i Barcelonas vei til finalen. Etter halvspilt sesong var Messi i storslag, og bare Real Madrids Cristiano Ronaldo hadde vært på samme nivå. Messi fortsatte å score. Først scoret han mot Racing Santander, kampen etterpå scorte han to, før han toppet med hattrick mot Atletico Madrid på Camp Nou. I 8. delsfinalen i Mesterligaen scoret han to i returoppgjøret mot Arsenal. I Primera Division scorte han et praktmål mot RCD Mallorca, der han dro en «chip» fra lagkamerat Seydou Keita med hodet, før han brukte den andre «touchen» på å nikke ballen i mål. En drøy uke etterpå ble han matchvinner i toppkampen på Mestalla. Slutten av april skulle nok bli ganske hektisk, da Messi & co. skulle møte erkerival Real Madrid fire ganger på 16 dager. Første oppgjør endte 1-1, Messi scorte på straffespark. Neste oppgjør vant Real Madrid 1-0, og ble dermed cupmestere. De to neste var semifinalen i Mesterligaen, der Barcelona vant første oppgjør 2-0, etter at Messi scorte to, der et av dem var et praktmål der han driblet fire Real Madrid-spillere og pirket ballen i mål. Siste oppgjør endte 1-1. I finalen skulle Barcelona møte Manchester United. FC Barcelona vant finalen 3-1. Messi scorte ett mål og ble banens beste spiller. Han ble toppscorer i turneringen med 13 mål på 13 kamper, og tangerte dermed Ruud van Nistelroys scoringsrekord. Messi scorte 53 mål totalt denne sesongen. 1 februar 2012 bommet Messi på straffe mot Valencia i første semifinale av Copa del Rey noe som ble hans 7ende straffebom noensinne i Barcelona, en kamp som endte 1-1 -
Å nå i 2012 har han vunnet 3 gullballer til å være beste spiller.
Meritter.
Messi under en kamp i mars 2007.


Ryssdalsnebba.
Ryssdalsnebba (1618 moh) er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Fjellet ligger mellom Jordalsgrenda i Sunndal og Eresfjord i Nesset kommune.


Kim Källström.
Kim Källström (født 24. august 1982 i Sandviken) er en svensk fotballspiller som spiller for og Olympique Lyon.
Han begynte å spille profesjonelt for BK Häcken fra Göteborg, men det store gjennombruddet kom mens han var i Djurgården IF i 2002. Våren 2004 gikk Källström til den franske klubben Rennes, der han spilte sammen med den tidligere Djurgården-spilleren Andreas Isaksson.
Källström fikk sin landslagsdebut i 2001 mot. Han spilte på Sverige under EM 2004, og er med i Sveriges tropp under VM 2006.
Den 26. mai 2006 signerte han en kontrakt med den franske klubben Olympique Lyonnais.


Maharashtra.
Maharashtra (marathi: महाराषट्र, bokstavelig: "Stor nasjon") er Indias tredje største delstat etter areal og den nest største etter folketall. Delstaten grenser mot Gujarat, Madhya Pradesh, Chhattisgarh, Andhra Pradesh, Karnataka, Goa og forbundsterritoriet Dadra og Nagar Haveli. I vest grenser den mot Arabiahavet.
Mumbai (tidligere Bombay), som er Indias største by, er hovedstad i delstaten.


Aldo Bobadilla.
Aldo Antonio Bobadilla (født 20. april 1976 i Pedro Juan Caballero) er en fotballspiller fra Paraguay. Han er keeper i den brasilianske klubben Corinthians og s landslag.
Bobadilla startet karrieren i den paraguayanske klubben Cerro Porteño, og gikk deretter til den argentinske klubben Gimnasia y Esgrima de La Plata. Han dro tilbake til Paraguay for å spille for Club Libertad, inntil han i juli 2006 signerte for det argentinske laget Boca Juniors.
Bobadilla ble tatt ut i Paraguays tropp til VM 2006 i Tyskland, som reserve, og regnet ikke med å få spille. Han måtte imidlertid hoppe inn da førstekeeperen ble skadet i Paraguays åpningskamp. Bobadilla spilte bra, og ble en av landets viktigste spillere i turneringen.


Slørugler.
Slørugler (Tytonidae) er en av de to familiene av ugler (Strigiformes). Alle sløruglene har en karakteristisk hjerteforma «ansiktsmaske».
Familien forekommer på alle kontinenter med unntak av Antarktis. Det største mangfoldet av arter er i Australia, Ny-Guinea og Indonesia. Men de mangler fullstendig i Sentral-, Nord- og i store deler av Øst-Asia.
Sløruglene er nattaktive jegere, hvor dietten består hovedsakelig av små pattedyr og små fugler.
Slekter og arter.
Ingen arter hekker i Norge, men tårnugle er en sjelden gjest i sør-Norge.


Egentlige ugler.
Egentlige ugler (Strigidae) er den største familien i ordenen ugler (Strigiformes), som også omfatter slørugler (Tytonidae). Familien omfatter cirka 180–200 arter, som er fordelt i 24 slekter.
Systematisk inndeling.
De som hekker i Norge er merket med *. Utdødde arter er merket med †.


Roberto Abbondanzieri.
Roberto Carlos Abbondanzieri (født 19. august 1972 i Bouquet, Santa Fe) er en argentinsk tidligere fotballspiller. Han stod i mål for, og hadde blant annet en suksessrik klubbkarriere i Boca Juniors.


Yaya Touré.
Gnégnéri Yaya Touré (født 13. mai 1983 i Elfenbenskysten) er en fotballspiller som spiller i den engelske klubben Manchester City og på.
Han spiller midtbane, som regel defensiv midtbane. Han kom til Barcelona før 2007 sesongen, fra den franske toppklubben AS Monaco. Den 2. juli 2010 ble det meldt en overgang til Manchester City. Overgangsummen var på i underkant av 300 millioner kroner.
Yaya Touré er en yngre bror av Manchester City-forsvareren Kolo Touré.


Tomas Brolin.
Tomas Brolin (født 29. november 1969 i Hudiksvall) er en tidligere svensk fotballspiller. Han spilte en viktig rolle på det som kom på tredje plass i VM 1994.
Brolin startet karrieren med GIF Sundsvall i 1986. I 1990 gikk han til IFK Norrköping, og deretter til italienske Parma. Dette året mottok Brolin for første gang Guldbollen, kåret til årets beste svenske fotballspiller.
Høsten 1994 ble Brolin utsatt for en alvorlig ankelskade under en EM-kvalifiseringskamp i Stockholm. I 1995 ble han solgt til Leeds United, men spilte bare 19 kamper i løpet av de to første sesongene. Brolin var på utlån til FC Zürich og Parma før han kom tilbake til England og et halvt års opphold hos Crystal Palace.
Brolin spilte 47 landskamper for Sverige og scoret 26 mål.


Nepal Kamyunishta Parti (Amatya).
Nepal Kamyunishta Parti (Amatya) ("NKP(A)", "Communist Party of Nepal (Amatya)", "Nepals Kommunistiske Parti (Amatya)"). var navnet på et mindre kommunistparti i Nepal, leda av "Tutsi Lal Amatya", fram til 1994.
Tutsi Lal Amatya blir NKPs generalsekretær i 1962.
"Tutsi Lal Amatya" var den 4. generalsekretæren (dvs. partilederen) i Nepals Kommunistiske Parti (NKP). Han blei valgt på NKPs 3. landsmøte i 1962, der den 3. generalsekretæren, Keshar Jung Rayamajhi, blei ekskludert.
Rayamajhi blei ekskludert for å støtte kong Mahendras statskupp 15. desember 1960. Hans fløy støtta også Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) i striden mot Kinas Kommunistiske Parti (KKP). Flertallet i partiet og den nye partiledelsen var mot kongens kupp og det kongelige diktaturet Mahendra skapte, og støtta KKP i striden mot SUKP.
Dette gjaldt også "Tutsi Lal Amatya". Men ellers var han rekna som nokså politisk moderat, og det var kraftige politiske motsetninger innafor det antimonarkistiske og prokinesiske partiflertallet.
Partistifter og partiets første generalsekretær, leder av venstrefløya i NKP Pushpa Lal Shresta, blei derfor på det 3. landsmøtet valgt til å lede partiet sammen med Tutsi Lal Amatya.
I åra som fulgte gjorde den politiske undertrykkelsen at partiledelsen mista kontakten med de fleste grunnorganisasjonene. Fra om lag 1965 var det i praksis redusert til ei lita gruppe uten en effektiv landsomfattende organisasjon. NKP gikk gjennom flere politiske splittelser, og motsetningene mellom Tutsi Lal og Pushpa Lal blei større.
Pushpa Lal bryter med Tutsi Lal.
I mai 1968 stifta Pushpa Lal Shresta sitt eget komunistparti på en kongress i India. Han fikk støtte av et flertall av partimedlemmene, og NKP(Pushpa Lal) blei i de nærmeste åra Nepals største og viktigste kommunistparti.
Partiet Tutsi Lal Amatya fortsatt leda, blei fra nå av kjent som NKP(Amatya).
Tutsi Lal Amatya beholdt kontrollen over den gamle partiledelsen. Hans parti var altså formelt fortsettelsen av det gamle NKP, men i praksis var det nå bare ei mindre gruppe blant mange andre kommunistpartier.
NKP(Amatya) under og etter demokratiopprøret i 1990.
På slutten av peroiden med kongelig diktatur hadde NKP(A) utvikla seg i i prosovjetisk retning, og sto ikke så langt fra de to andre mindre partiene som hadde splitta seg ut av det nå oppløste NKP (Rayamajhi): NKP (Manandhar) og NKP (Varma). I motsetning til Rayamajhi var disse partiene mot det kongelige diktaturet.
Disse tre partiene sto også nå politisk nærmere de moderate mer eller mindre prokinesiske partiene, med NKP (ML) og NKP (Marksbadi) i spissen. De gikk derfor alle tre inn i den moderate fronten av kommunistpartier som NKP(ML) og NKP (Marksbadi) tok initiativ til for å slåss mot diktaturet i 1990, Den Forente Venstrefronten (ULF).
Etter seieren over diktaturet i Jana Andolan 1990, brøyt NKP (Amatya) med ULF, og deltok ikke i stiftelsen av det store, moderate kommunistpartiet UML i januar 1991.
Ved parlamentsvalget i 1991 stilte NKP(A) 14 kandidater, fikk 4 846 stemmer og ingen valgt inn.
To måneder etter gikk NKP(A) sammen med det mye større NKP (Lokatantra) og det lille NKP(Varma) inn i det nye NKP (Sanyukta) (parentesen betyr "forent").
Men både NKP(Amatya) og NKP(Varma) gikk nokså raskt ut igjen.
NKP(A) gikk i 1994 inn i UML.
Se også.
Nepal Kamyunishta Parti (Amatya)


Unrestricted Warfare.
"Unrestricted Warfare" – uinnskrenket krigføring – er den engelske tittelen på en bok om militær strategi som ble skrevet i 1999 av to oberster i folkets frigjøringshær, Qiao Liang og Wang Xiangsui. Dens primære anliggende er hvordan en nasjon som Kina kan overvinne en teknologisk overlegen motstander (slik som USA) gjennom et spekter av virkemidler. Istedenfor å fokusere på direkte militær konfrontasjon undersøker denne boka isteden et spekter at andre midler. Slike midler inkluderer bruk av folkeretten ("se lovføring") og et menasjeri av økonomiske midler for å sette motstanderen i en dårlig stilling og omgå behovet for direkte militær handling.
Den engelske oversettelsen av boka ble gjort tilgjengelig av CIAs Foreign Broadcast Information Service på internett det samme året. Etter sigende skal United States Naval Academy ha tilskrevet forfatterne for å anmode om tillatelse til å bruke boka som offisiell pensumlitteratur. Boka fikk lite omtale i Kina inntil 11 da uinnskrenket krigføring ble en realitet. Boka ble så utgitt i USA med undertittelen «Kinas mesterplan for ødeleggelse av Amerika» og et bilde av det brennende World Trade Center på forsiden. Det er antatt at disse tilføyelsene har vært misforståelser av teksten som ikke har vært tiltenkt av bokas forfattere.
USAs svakheter.
Boka bemerker at USAs viktigste svakhet når det gjelder militære forhold er at landet vurderer revolusjon i militær forstand utelukkende i relasjon til teknologi. For USA utvikler militær doktrine seg fordi ny teknologi tillater nye virkemidler. I dette perspektiv vurderer USA ikke det mer fullstendige bildet av militær strategi, som inkluderer rettslige og økonomiske faktorer. Ettersom disse aspektene ikke tas i betraktning er USA sårbart for angrep av denne karakter.
Alternative angrepsmetoder.
Boka anfører at reduseringen av ens motstander kan oppnås på en rekke andre måter enn direkte militær konfrontasjon. Boka bemerker at disse alternative metodene «har den samme og sogar større ødeleggende kraft enn militær krigføring, og de har allerede frambrakt alvorlige trusler som skiller seg fra fortidens og i mange retninger for…nasjonal sikkerhet.»
Lovføring.
Lovføring eller politisk handling gjennom transnasjonale eller ikke-statlige organisasjoner, kan bevirke endringer i politiske doktriner som ellers hadde vært umulige. På grunn av den moderne verdens og aktivismens internasjonale karakter er det mye enklere for nasjonsstater å innvirke på andre nasjonsstaters politiske doktriner via stedfortredere. Et eksempel på dette ville være instruksen gitt til al-Qaeda-aktivister om å hevde seg torturert mens de har sittet i vestlig fangenskap. Ofte vil de bli sluppet fri på grunn av politisk press utøvd av aktivister.
Økonomisk krigføring.
Takket være den globale økonomis sammenfiltrede karakter kan en nasjon påføre en annen nasjons økonomi store skader uten å benytte offensive virkemidler. Boka refererer George Soros’ rolle i den asiatiske finanskrisen i 1997. Soros som er en valutaspekulant, solgte en stor mengde aksjer i valutaer til flere øst-asiatiske nasjoner, noe som bidro til en stor devaluering. Liknende angrep kan tas av en nasjon av ideologiske årsaker.
Nettverkskrigføring.
Ett av de bedre kjente alternativer i denne boka er forestillingen om angrep på nettverk. Nettverk er stadig viktigere ikke bare for datautveksling men også transport, finansinstitusjoner og kommunikasjon. Angrep som setter nettverk ut av spill kan lett føre til at store deler av det livet som er avhengig av dem for koordinering kneler. Ett eksempel på nettverkskrigføring ville være å stanse et nettverk som leverer elektrisitet. Dersom det er en betydelig svikt i elektrisitetsnettet forårsaket av et angrep vil massive strømutkoblinger kunne bli resultatet, noe som ville lamme industri, forsvar, helsevesen og alle andre samfunnsområder. Nettverkskrigføring er mest kjent fra dataspillet "Tom Clancy's Splinter Cell" fra 2002 der den georgiske president Kombayn Nikoladze bruker nettverkskrigføring til å angripe USA og sette landets infrastruktur ut av spill.
Terrorisme.
Et annet kjent eksempel på "uinnskrenket krigføring" som doktrine er terrorisme. Terrorisme benyttes av en gruppe for å oppnå innfrielse av visse krav. Selv om disse kravene ikke blir innfridd kan et terrorangrep ha en voldsomt uproporsjonal virkning på nasjonens velferd. Man trenger bare ta en titt på den økonomiske krisen som etterfulgte terrorangrepene på USA eller de omfattende sikringstiltakene som ble instigert etter de samme angrepene. Terrorisme eroderer nasjonens trygghetsfølelse og velbefinnende selv om de direkte virkningene av angrepene bare omfatter en liten andel av befolkningen.
Forsvar mot uinnskrenket krigføring.
Forfatterne bemerker at en gammeldags mentalitet som betrakter militær aksjon som den eneste offensive handling er mangelfull gitt det nye spekter av trusler. I stedet taler forfatterne for dannelsen av en «sammensatt styrke i alle aspekter relatert til nasjonale interesser. Videre, gitt denne typen sammensatt styrke, er det dessuten nødvendig å ha denne typen sammensatt styrke som kan bli det virkemidlet som kan benyttes til reelle operasjoner. Dette ville innebære en ‘"stor krigførings"’-metode som kombinerer alle de dimensjoner og metoder i de to vesentlige områdene av militære og ikke-militære affærer som muliggjør krigføring. Dette er det motsatte av formelen for krigføringsmetoder som har kommet til anvendelse i tidligere kriger.»
Implikasjoner.
Som forfatterne uttrykker det fører den nye spennvidden av muligheter kombinert med de økende kostnadene (både politisk og finansielt) ved å føre tradisjonell krigføring til den voksende dominansen av de nye alternativene til tradisjonell militær handling. En stat som ikke tar disse advarslene på alvor er alvorlig truet.


3753 Cruithne.
3753 Cruithne (På engelsk crew-een'-ya) er en asteroide i omløp rundt solen. Den blir noen ganger beskrevet som «Jordens andre måne», selv om dette er teknisk feil. Banen til asteroiden har en litt uvanlig fasong, sett i relasjon til Jorden, men den er ikke i bane rundt Jorden.
Cruithne ble oppdaget 10. oktober 1986 av Duncan Waldron. Den uvanlige banen ble oppdaget og fastslått av Paul Wiegert og Kimmo Innanen (begge ved York University i Canada) og Seppo Mikkola (ved Åbo universitet, Finland) i 1997.


Heimevernets Utdanningssenter Værnes.
Heimevernets Utdanningssenter Værnes (HVUV) var en utdanningsavdeling underlagt Heimevernet, som lå på Værnes garnison ved Værnes lufthavn i Stjørdal. Avdelingen utdannet soldater og befal til Heimevernet.
Avdelingen besto av fire kompanier, hvor kompani A og B var vanlige geværkompanier. I tillegg var det et befalsutdanningskompani, og et garnisonskompani som tok seg av andre oppgaver i garnisonen, som kjøkken-, velferds- og vedlikeholdstjeneste.
Fram til 2002 var det Luftforsvarets Skolesenter Værnes som holdt til i leiren. Da den ble nedlagt, flyttet Heimevernet inn.
I 2007 ble det besluttet at HVUV skulle legges ned, men at utdanningen for utskrevet befal skulle bestå. HVUV ble lagt ned, og Heimevernets befalsskole ble underlagt Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) og flyttet til Garnisonen i Porsanger i Finnmark.


Benny Virik.
Benny Virik (født 4. juni 1953) er en norsk sanger og skuespiller som er født og oppvokst i Sandefjord i Vestfold.
Benny Virik er utdannet i klassisk sang ved Musikkkonservatoriet og har videreutdanning i drama. Hun er særlig kjent fra teater- og underholdningsmiljøet i hjembyen Sandefjord, der hun har spilt i og regissert en rekke musikaler, både på kulturhuset på Hjertnes og på SceneESS. Hun har tidligere jobbet ved Buskerud Folkehøyskole og som programleder i TV Vestfold der hun blant annet intervjuet kjente kulturpersonligheter fra Vestfold. Benny Virik har siden 2005 konsentrert seg om arbeidet som lærer ved teaterlinja på Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord.


Storflodugle.
Storflodugle (vitenskapelig navn "Scotopelia peli") er ei ugle.


Digte. Første Ring.
Digte. Første Ring er Henrik Wergelands første diktsamling, som ble gitt ut 21. august 1829.
Kjærlighetsdiktene til idealkvinnen Stella, dominerer samlingen. Det sentrale Stelladiktet er et helt lite syngespill, «En Sangfuld Sommermorgen paa Skreya». Det kaster lys over Stellaskikkelsens forvandlinger og utviklingen i Stellakjærligheten.
Samlingen begynner og slutter med to dikt som begge bærer tittelen «Til Stella». Det første fungerer som prolog til hele samlingen, forteller om de emner den diktende sjel er opptatt av og presenterer de ulike dikt i samlingen i kosmiske bilder. Dikteren ber Stella om å velsigne hans skaperverk: «sign min Harpes Bliv!» Det siste fungerer som epilog, og skildrer diktersjelens og Stellas fart gjennom rummet, og slutter med sjelens bryllup med den himmelske Stella, som nå settes på linje med, eller litt over, kvinneskikkelser som andre diktere har besunget. Både i prologen og epilogen er Stellas funksjon som muse åpenbar. Også i dikt som tilsynelatende ikke er Stelladikt, kan Stella forekomme, som f.eks. i «Napoleon», som viser hvor langt den «mystisk-filosofiske åndelæren» er kommet. En del dikt kan være adressert til venner, kongelige personer eller ha et tydelig nasjonalt-politisk innhold. Felles for de fleste er at de gir et innblikk i Wergelands platonsk-romantiske orientering. «I Tordenen» peker fram mot dikt med religiøs toleranse som tema, som f.eks. «De tre» i "Jøden" (1842). Samlingen bærer preg av å være blitt til parallelt med verdensdiktet "Skabelsen, Mennesket og Messias", og det går mange linjer mellom de to arbeidene. Prologen til verdensdiktet er f.eks. et stort Stelladikt.
Diktene er gjerne skrevet i en fri stil med skiftende rim- og rytmemønster, og av og til uten rim. Stilen kan virke modernistisk. For samtidens lesere som ikke var vant til slikt, kunne den være tung å svelge (jf. artiklene Romantikken og Konflikten mellom Wergeland og Welhaven).
Med Wergelandtrokeen siktes det til rapsodiske dikt med fire takter i hver linje og trokeisk rytme, mye versbinding og fri rimstilling, av og til med innskudd av to-taktslinjer. Wergeland brukte formen med stor virtuositet. Jf. f.eks. «Følg Kaldet» fra 1844, der man også finner innslag av fint plasserte to-taktslinjer. Litteratur om "Digte. Første Ring", se Henrik Wergeland


Ed Harris.
Edward Allen «Ed» Harris (født 28. november 1950 i Tenafly i New Jersey) er en amerikansk skuespiller, filmregissør og produsent.
Harris har en eldre bror, Robert, og en yngre bror, Spencer og vokste opp i en middelklassefamilie i New Jersey. Han ble uteksaminert fra Tenafly High School i 1969, der han spilte på fotballaget, og fungerte som lagkaptein i sitt siste år. Harris var også idrettsutøver på videregående skole og konkurrerte i friidrett ved Columbia University i 1969. To år senere flyttet familien til New Mexico og Harris ble med etter å ha oppdaget sin interesse for skuespill og teater. Harris ble immatrikulert ved University of Oklahoma der han studerte drama og skuespill. Etter flere suksessfulle roller ved det lokale teateret, flyttet Harris til Los Angeles, og han ble innrullert ved California Institute of the Arts.
Hans kone er skuespillerinnen Amy Madigan. Paret giftet seg den 21. november 1983, mens de drev med innspilling av en film der de spilte et utro par. De har en datter, Lilly Dolores Harris, født i 1993. Hans første større rolle var i filmen Borderline sammen med Charles Bronson. Harris ble nominert til en Academy Award for beste mannlige birolle for sin tolkning av direktør Gene Kranz i NASA i filmen Apollo 13. Harris ble nominert til en Oscar-nominasjoner i 1999, 2001 og 2003, henholdsvis for filmene The Truman Show, Pollock og The Hours.
Harris portretterte også en tysk snikskytter, Major Erwin König, i filmen Enemy at the Gates som er lagt til den andre verdenskrig. Mer nylig dukket han opp som en hevngjerrig gangster i A History of Violence og som en politibetjent sammen med Casey Affleck og Morgan Freeman i Gone, Baby, Gone, regissert av Ben Affleck. I 2007 dukket Harris opp i National Treasure: Book of Secrets som antagonisten Mitch Wilkinson. Harris og hans kone Amy Madigan spilte sammen i krimdramaet Once Fallen, sammen med Brian Presley, Sharon Gless og Ask Adams. Filmen ble utgitt i 2010.


Pavel Popovitsj.
Pavel Romanovitsj Popovitsj (russisk:; født 5. oktober 1930 i Uzyn, død 29. september 2009) var en sovjetisk kosmonaut.
Popovitsj gikk ut fra Den militære pilotskolen i Groznyj i 1954. Han fortsatte deretter på Luftvåpenets Akademi i 1968. Han ble utvalgt som kosmonaut 7. mars 1960. Han ble etterhvert direktør i AIUS Agroresurs, Moskva.


Nattsvermerugle.
Nattsvermerugle (vitenskapelig navn "Ninox novaeseelandiae") er ei ugle.


Marius Helgå.
Marius Helgå (født 6. mai 1977) er en tidligere politiker (RV) fra Rana. Helgå var i perioden 2003 til 2007 medlem av Rana Kommunestyre for Rød Valgallianse. I 2008–2009 var han styreleder i Wikimedia Norge.
Han er aktiv på bass-trombone i Mo Hornmusikk og Mo Orkesterforening, og jobber som produsent for Nordland Kretskorps hvor han også spiller perkusjon.
Helgå jobber til daglig med filmrestaurering ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana hvor han også er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag.


Graveugle.
Graveugle ("Athene cunicularia") er en liten og langbeint ugle i slekten
"Athene".
Beskrivelse.
Graveugla er en forholdsvis liten ugle. Den blir om lag 25 cm lang, og er dermed på størrelse med en trost. Den har et vingespenn på i overkant av en halv meter, men lever for det meste på bakken. Den veier om lag 170 g.
Graveuglene har klart gule øyne. Nebbet er gult eller grønnlig avhengig av underart. Beina er delvis fjærkledte med grålige tær. De har ikke fjærdusker og et flatt ansikt med tydelige hvite øyenbryn og hvite kinnflekker som kan fremvises i enkelte sammenhenger.
Voksne graveugler har brun overside med hvite flekker. Brystet og buken er hvit med varierende brune flekker eller bånd. Juvenile ligner, men mangler det meste av de hvite eller brune flekkene. Unge fugler har et lysebrunt over den øvre vingen og brystet kan være lysebrunt istedenfor hvitt.
Kjønnene er like i størrelse og utseende, men hannene virker ofte lysere idet de er mer utenfor reirhulene på dagtid og fjærene deres blir bleket i solen.
Habitat og utbredelse.
Graveugla finnes ved gress- og beitemarker, jordbruksland, ørken og andre former for tørre, åpne slettelandskap i nord- og sør-Amerika. Den har antagelig vært utbredt over store deler av kontinentene tidligere, men har fått mer begrenset utbredelse i nyere tid.
Den finnes fra det sørvestlige Canada til sørlige Mexico og det vestlige sentral-Amerika, men også i Florida og på flere øyer i Karibia. Den regnes som truet i Canada og Mexico. I sør-Amerika finnes den stedvis i nordvestlige områdene og i Andes, men er utbredt fra det sørlige Brasil til Patagonia og Ildlandet.
Levevis.
Til forskjell fra de fleste andre ugler er graveugla dagaktiv, selv om mesteparten av jakten gjøres i skumringen eller om natta. Den kan bli minst 9 år gammel i det fri, og over 10 år i fangenskap.
Som navnet tilsier hekker graveuglene i huler i bakken. De bruker gjerne hi etter præriehunder, jordekorn eller andre huleboere, eller den kan grave sine egne huler om ikke bakken er for hard. De hekker i par eller i løst sammenknyttede kolonier. Hunnen legger 8–12 egg i løpet av to uker. Hun ruger deretter i tre til fire uker mens hannen bringer henne mat. Begge foreldrene skaffer ungene mat etter at de er klekket ut. Selv om de fleste eggene klekkes ut, vil vanligvis bare fire eller fem overleve til de kan forlate redet.
Uglene lever for det meste av insekter og smågnagere, men kan også spise andre små pattedyr, øgler og firfisler, frosker, insekter og skorpioner. De lever gjerne i nærheten av jordekorn, men jakter sjelden på disse. Til forskjell fra andre ugler spiser de gjerne frø og frukter, spesielt kaktusfiken. Den jakter fra et utkikkssted hvor den kan slå ned på byttet, men kan også springe ned byttedyr.


Brilleugle.
Brilleugle (vitenskapelig navn "Pulsatrix perspicillata") er ei ugle.


Gullbrød.
Gullbrød er en sjokolade produsert av Nidar i Trondheim. Gullbrød var en av de første sjokoladene Nidar produserte og ble lansert i 1915. Gullbrød er råmarsipan overtrukket med mørk sjokolade.


Amerikahubro.
Amerikahubro ("Bubo virginianus") er en ugle i gruppen "Bubo". Den hører hjemme i både Nord- og Sør-Amerika, men er ikke fullt så vanlig som tårnuglen. Amerikahubro er aldri blitt observert i palearktis. Den er provinsfugl for den canadiske provinsen Alberta. Amerikahubro kan lett forveksles med "Bubo magellanicus", som man en tid trodde tilhørte denne arten.
Beskrivelse.
Amerikahubro måler fra 46 til 68 cm og har et vingespenn på 101 til 152 cm. En gjennomsnittlig størrelse er 55 cm med et vingespenn på 124 cm og vekt på 1400 gram. Hunnen er større enn hannen, og de største individene finnes i de nordligste regionene. Mot ekvator er de gjerne mindre.
Voksne fugler har store øredusker, rødlig, brunt eller grått ansikt og en hvit flekk på halsen. Iris er gul, unntatt for arten "B. v. nacurutu", som har en amber farge på iris. Øreduskene er ikke ører, men fjærdusker. Legger og føtter er dekket av fjær. Undersiden av fuglen er lys med brune kanter. Det er både individuelle og regionale variasjoner i fargene; fugler fra nord har en lysebrun farge mens fugler fra Sentral-Amerika kan være mørk sjokoladebrune.
Amerikahubroen har et ekstremt godt syn i lite lys, noe som er nødvendig for å se byttet også i mørke. Fordi den ikke kan bevege øynene, kan den vri halsen i 270 grader for å se i andre retninger uten å flytte hele kroppen. Øynene er nesten like store som menneskeøyne og ligger fast i øyehulen.
Også hørselen er svært god. Hørselen oppfatter dybde bedre enn mennesket og fanger også opp høydeforskjell. Fordi ugleører ikke ligger likt på hver side av hodet, det høyre øret er litt høyere enn det venstre og har en litt annen vinkel i plasseringen, kan en ugle som snur og bikker på hodet, fastlegge både horisontal og vertikal retning av lyd. Ettersom de hører i stereo, kan de plassere byttet nøyaktig ut fra lyden.
Habitat og utbredelse.
Amerikahubro finnes nesten over hele Nord- og Sør-Amerika. De finnes i de fleste omgivelser, men er ikke så vanlige i de mest ekstreme områdene (tundra, sentrale ørkenområder og tykke regnskoger). Men den finnes i blandingsskog, tropisk regnskog, pampas, prærie, fjellområder, klippekyst og mangrovesumper, til og med i byområder.
Levevis.
Fuglene jakter om natten ved å vente på et utsiktspunkt og kaste seg ned på byttet, som kan variere mye, men for det meste er små til middels store pattedyr som rotter, ekorn, mus, kaniner, vånd, murmeldyr, skunker, spissmus, flaggermus, vaskebjørner, katter og til og med hulepinnsvin. Harer og kaniner kan også spises, så vel som fugler av ulike slag fra fuglekonge til hegre. Dette inkluderer sothøner og ender, men også rovfugler som snøugler og fiskeørn kan være på menyen sammen med krypdyr, amfibier, fisk, krepsdyr og insekter. I nord, hvor større bytte ikke spises opp med det samme kan den la maten fryse og siden tine den opp igjen med sin egen kroppsvarme.
Det blir ofte sagt at amerikahubro er den farligste uglen, og det er rapportert at den har drept mennesker. Det bør i den forbindelse nevnes at slike angrep ikke er for mat og at det eneste kjente dødelige angrepet ble forårsaket av offeret selv, da han prøvde å stjele egg eller kyllinger fra reiret til hubroen.
Reir og unger.
Unger av amerikahubro i reiret
Amerikahubro er en av de fugler som tidligst får unger i Nord-Amerika. Man hører fuglene kalle fra oktober, og i desember har de valgt make. Da kan man høre dem i duett. Kallingen er en dyp, men høylydt "«ho-ho-hoo hoo hoo»". Noen ganger er det bare fire stavelser i stedet for fem. Hunnens ligger høyere enn hannens og stiger i tone mot slutten. Ungfuglenes hissing og skrikende lyder blir ofte tatt for å komme fra tårnugler.
Så legges eggene i januar eller tidlig i februar. For fugler i mer tropisk klima er sesongen mer ubestemmelig.
Amerikahubro tar ofte over reir etter andre større fugler, noen ganger legger de fjær til i reiret, men til vanlig ikke mye mer. De kan velge seg gamle reir etter kråke, ravn, hauk eller store ekornreir. Men de er ikke avhengige av gamle reir og kan bruke huler i trær, stein, fraflyttede bygninger eller kunstige plattformer.
Vanligvis er det to egg i hvert kull, men det er variasjoner mellom ett og fem. Gjennomsnittsegget er 46,5 mm bredt og 55,2 mm langt. Vekta ligger omkring 50 gram. Rugeperioden strekker seg fra 30 til 37 dager, i snitt 33 dager. Så følger en periode på to uker med kontinuerlig foring, siden reduseres matingen. Etter seks uker flytter unge ugler ut på greiner i nærheten, en uke seinere begynner de å fly. Men man har sett at de tigger foreldrene om mat sent i oktober, fem måneder etter at de forlot reiret. De forlater ikke foreldrene før like før disse starter med å forberede et nytt kull. Ungene kan bruke et par år på å etablere seg i egne territorier, som så blir deres permanente tilholdssted.
Egg, unger og ungfugl er byttedyr for rødrever, coyoter, vaskebjørner, ville katter og huskatter. Det er nesten ingen som angriper voksne amerikahubroer, men de kan bli drept i konfrontasjoner med ørner, snøugler og andre amerikahubroer. Slike kamper kan ende med at seierherren spiser taperen.


Sprøyte (kortspill).
Sprøyte er et stikk-basert kortspill for tre personer.
Å gi.
Man gir 12 kort til hver spiller. De resterende 16 kortene legges til side for bytting.
Bytting av kort.
Hver spiller kan bytte til seg kort i henhold til deres posisjon i forhold til giveren. Første spiller til venstre for giveren kan bytte opp til 8 kort, neste spiller kan bytte garantert 5 kort, og giver kan bytte garantert 3 kort. Hvis en spiller velger å ikke bytte alle sine kort, kan neste spiller velge å bytte til seg disse kortene i tillegg til sine garanterte 5 eller 3 kort.
Stikk.
Spilleren til venstre for giver begynner det første stikket. Senere stikk begynnes av vinneren av det forrige stikket. Man må alltid følge farge, og fargen er bestemt av det første kortet spilt i hvert stikk. Hvis en spiller ikke har kort i fargen som er spilt, må han kaste et kort i en annen farge. Stikket vinnes av spilleren med det høyeste spilte kortet i spilt farge. Et vunnet stikk (altså 3 kort) samles inn av vinneren og plasses synlig, slik at alle kan se hvor mange stikk hver spiller har vunnet.
Nullo.
Når man spiller "Nullo" er det om å gjøre å samle færrest mulig stikk.
Hvert stikk færre enn fire gir ett poeng. For eksempel gir 1 stikk 3 poeng.
Trumf.
Når man spiller "Trumf" er det om å gjøre å samle flest mulig stikk. Hvis et kort i trumffargen er spilt i et stikk, vil kortet vinne stikket uavhengig av hvilken farge som ble spilt, så sant ikke en annen trumf av høyere verdi ble spilt.
Hvert stikk flere enn fire gir ett poeng. For eksempel gir 9 stikk 5 poeng.
Grand.
Når man spiller "Grand" er det om å gjøre å samle flest mulig stikk.
Hvert stikk over minstegrensen på fire gir ett poeng, akkurat som i "Trumf".


Gullfisken.
"Gullfisken" er en publikumspris for reklamefilmer vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. Prisen deles ut i januar/februar. De tolv nominerte filmene er valgt ut av en jury som finner en såkalt «sølvfisk» hver måned gjennom året. Selve avstemningen og utdelingen skjer i et direktesendt TV-program. Det er TV-seerne som stemmer fram sin favoritt under sendingen, og vinnerfilmen blir kåret til årets «gullfisk».
Vinnere.
Programmet har de siste årene blitt sendt på TV 2 fra Edderkoppen Teater i Oslo. Monster Entertainment har stått for produksjonen. Gullfisken 2008 ble ledet av Solveig Kloppen og Helen Vikstvedt. Tidligere har programmet blitt ledet av Guri Solberg, og før det Sarah Natasha Melbye og Paal Tarjei Aasheim.


Basim Ghozlan.
thumb
Basim Ghozlan (født 1965 i Jordan) er en norsk imam og forstander for Det islamske forbundet
Som imam er Ghozlan tilknyttet Rabita-moskeen. Han er også ansvarlig for Den Islamske Informasjonsforeningens nettsted, islam.no.
Aftenposten skreiv i 2012 at Ghozlan har kritisert en meningsmotstander i debatten om bønnerom i norske skoler, med ordene «Du taler ikke muslimenes sak og kan ikke kalle deg for muslim engang. Du taler bare djevelens sak.» Ordene var rettet mot Tina Shagufta Kornmo som er leder i nettverket LIM.
Bakgrunn.
Ghozlan er utdannet dataingeniør ved Høgskolen i Oslo, og har hovedfag i informatikk fra Institutt for Informatikk (UiO).
Ghozlan er gift med Lena Larsen, tidligere leder av Islamsk Råd Norge. Han er født i Jordan og har bodd i Norge siden 1990.


Angrepet mot norske soldater i Meymaneh.
Angrepet mot norske soldater i Meymaneh var et angrep på norske ISAF-soldater i den afghanske byen Meymaneh 8. februar 2006. Totalt ble fire afghanske angripere drept, mange ble såret.
Etter at Muhammed-karikaturene ble publisert, bl.a i en norsk avis, resulterte det i at en gruppe med afghanere ville vise sin avsky mot disse. De gikk til angrep på en militærleir tilhørende den internasjonale sikkerhets-styrken i Afghanistan (ISAF). Det er 45 i leiren, 25 nordmenn, 10 finner, 6 svensker, 3 latviere, og 1 islending, sammen med en gruppe av afghanske tolker.
Forsvarssjef Sverre Diesen informerte etter hendelsen at det ble «avfyrt rettet ild» mot ulike personer som forsøkte å sette hovedbygningen i leiren i brann med brannbomber.


Javier Bardem.
Javier Ángel Encinas Bardem (født 1. mars 1969 i Las Palmas på Gran Canaria i Spania) er en spansk skuespiller.
Han ble Oscar-nominert i 2000 for beste mannlige hovedrolle som den homoseksuelle cubanske poeten Reinaldo Arenas i filmen "Before Night Falls".
En av Bardems nyeste filmer er "No Country for Old Men", et thrillerdrama der han spiller en hensynsløs leiemorder. Bardem ble tildelt både Oscar og Golden Globe for beste mannlige birolle for sin innsats i filmen. Dette var første gangen en spansk skuespiller ble tildelt denne prisen.
Bardem ble også nominert til Oscar 2011 som beste mannlige hovedrolle for rollen som Uxbal i "Biutiful". Samme dag som denne nominasjonen ble kjent, ble Bardem far til sitt første barn som han fikk med kona Penelope Cruz.


Anders Nummedal.
Anders Johnsen Nummedal (født 27. januar 1867 i Vik i Sogn, død 6. mars 1944 i Oslo) var en norsk arkeolog, kjent for å ha oppdaget Fosnakulturen.
Han var utdannet som geolog, og var ansatt som lærer ved Kristiansund høyere almenskole da han i 1909 fant spor etter folk som levde på norskekysten for ca. 8000 år siden. Nummedal fant disse boplassene fra Fosnakulturen da han studerte strandlinjene og landhevningen i tiden etter siste istid. Det første funnet ble gjort ved Vollvatnet på Nordlandet i Kristiansund. Seinere fant han en rekke fosnakulturboplasser andre steder på Vestlandet og Sørlandet.
Nummedal ble utnevnt til statsstipendiat i 1917, og ble tilknyttet Universitetets Oldsaksamling i Oslo som konservator. I 1925 fant han de første spor av en liknende steinalderkultur i Nord-Norge. Den fikk navnet Komsakulturen etter fjellet Komsafjell, like ved der det første funnet ble gjort.
Han var medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, og ble i 1936 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Litteratur.
Marit Holme Mehlum: Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund. Årbok for Nordmøre Museum 1995.


Ray (film).
"Ray" er en amerikansk biografisk film fra 2004 som handler om musikeren Ray Charles liv og musikken.


Emily Dickinson.
Emily Elizabeth Dickinson (født 10. desember 1830, død 15. mai 1886) var en amerikansk forfatter.
Selv om hun var nærmest ukjent i sin levetid, regnes hun nå som en av USAs viktigste diktere i det nittende århundre. Alt i alt skrev hun snaut 1800 dikt, hvorav de færreste ble publisert mens hun levde.
Dickinson på norsk.
"Mitt brev til verden" ble gjendiktet av André Bjerke og ble utgitt på Den norske bokklubben i 1977. Tone Hødnebø kom med en samling av Dickinsons dikt med tittelen "Skitne lille hjerte" i 1995.
Dickinsons samlede dikt er oversatte av Kurt Narvesen. Narvesens oversettelse ble utgitt i to bind i 2008-2009 på Bokvennen forlag.


Hadsel Folkehøyskole.
Hadsel Folkehøyskole ble opprettet på Stokmarknes i 1969 av Den Norske Sjømannsmisjon, Den Norske Broderkretsen på Havet og Norges Kristelige Ungdomsforbund. Grunnsteinen til skolen ble lagt ned av biskop H. E. Wisløff Kristi Himmelfartsdag 1968, og biskopen var formann i skolens forstanderskap.
Fra 1976 kom Den Indre Sjømannsmisjon med som eier.
I utgangspunktet var Hadsel Folkehøyskole tenkt å være en folkehøyskole for sjøfolk i Nord-Norge på samme måte som Risøy Folkehøyskole i Sør-Norge. På folkemunne ble den derfor kalt "sjøguttskolen". Med årene fikk skolen også linjer uten sjøpreget innretning.
I 1987 opprettet skolen Nord-Norges første asylmottak med driftsavtale med UDI. Dette ble nedlagt i 1991. Skolen ble nedlagt i 1999. Bygningene på Lille-Børøya ble overtatt av Hadsel kommune som leier ut anlegget til Høgskolen i Bodøs desentraliserte undervisning i Vesterålen.
I dag holder til i lokalene.


Ealing.
Ealing er et sted i London. Det har gitt navn til bydelen det ligger i, Ealing, og er et forstadsområde omkring 12 km vest for Charing Cross.
Navnet kommer fra angelsaksisk "Gillingas", som betyr «Gillas folk» og muligens viser til en bosetter fra tidlig middelalder. Navnet har gått gjennom flere forvanskninger, blant annet "Yealing", "Zelling" og "Eling", før det nådde frem til formen Ealing i det 19. århundre.
Utdanningsinstitusjonene Thames Valley University og West London College ligger i Ealing.
Historie.
Arkeologiske funn viser at det har vært bosetning i området i minst 7000 år. På Horsenden Hill har man blant annet funnet keramikk fra jernalderen. Den angelsaksiske bosetningen er ikke klart dokumentert bortsett fra gjennom stedsnavnet, men fra det 12. århundre finnes det kilder som nevner en bosetning i Ealing, midt i det som da var et stort skogområde.
I 1599 ble det foretatt en folketelling i Ealing, den eldste folketelling i England som er bevart. Den viser at det da var 85 husholdninger der. Alle innbyggernes navn, alder, famileforhold og yrke er bevart i dokumentene, som oppbevares i Public Record Office.
Ealing var delt i flere mindre bosetninger, hvorav flere lå langs dagens St. Mary's Road, sentrert omkring sognekirken. Det var underlagt flere herregårder, blant annet Gunnersby og Pitshanger. Kirken, viet Jomfru Maria, er datert til begynnelsen av det 12. århundre, muligens også noe tidligere.
De eldste kartene over Ealing er fra det 18. århundre, og viser at sognet da for det meste bestod av åpent landskap og jorder. Hovednæringsveien var jordbruk, men det var også fire vertshus der, The Feathers, The Bell, The Green Man og The Old Hats, som tok seg av reisende langs den viktige veien mellom London og Oxford. Den gamle veien heter nå Uxbridge Road på strekningen gjennom Ealing.
Ealings rådhus, tegnet av Charles Jones
Da London hadde vokst seg utover til Ealing ble området dominert av grønnsakdyrking. Ealing Broadway stasjon ble åpnet i 1838, og i årene som kom gav Great Western Railway og to grener av Grand Union-kanalen langt bedre kommunikasjonsmuligheter, og befolkningen begynte å øke. Landsbyene begynte å nå bystørrelse, og jordene forsvant ettersom boligområdene ble fortettet. Ealing ble etterhvert kjent som «Queen of the Suburbs», og var et attraktivt sted å bo for middelklassen. Flere områder ble omgjort til offentlige parker, slik at Ealing beholdt en del av sitt grønne preg. Det ble anlagt nye veier, lagt kloakkledninger og det ble åpnet skoler og offentlige institusjoner. Mye av dette arbeidet stod Charles Jones, som var "Borough Surveyor" (plansjef) for Ealing fra 1863 til 1913 for. Han tegnet blant annet rådhuset.
Fra 1901 og en del år fremover gikk det trikker i Uxbridge Road. Det er pr. 2006 planer om å gjeninnføre trikkene som en del av initiativet West London Tram, noe mange av innbyggerne protesterer mot.
Sentrum i Ealing ble drastisk forandret i 1985, da et nytt kjøpesenter ble åpnet der.
Ved midnatt 2. august 2001 ble det utløst en bilbombe med 40 kg høyeksplosiver utenfor Ealing Broadway stasjon. Flere butikker i nærhetene ble ødelagt, men på grunn av tidspunktet ble personskadene begrenset; syv mennesker ble lettere skadet. Bomben var plassert der av nordirske terrorister, antagelig tilknyttet Real IRA.
Ealing Studios.
Ealing Studios er flere store filmstudioer hvor en rekke kjente filmer fra 1950-tallet ble produsert. Studiene ble tatt over av BBC i 1955, og de produserte blant annet Dr. Who og Monty Python's Flying Circus der. På grunn av dette er også mange av utendørsscenene i disse og andre serier tatt opp i gatene i Ealing.


Mytem.
Mytem er innenfor mytologi en sjelden gullklump av en myte som ikke kan reduseres; det uforanderlige elementet, ikke ulikt en kulturell mem; ett som alltid kan bli delt med andre, relaterte mytemer og settes sammen på ulike måter – «sammenbuntet» i Claude Lévi-Strauss' bilde – eller sammenkoblet i mer kompliserte forhold, som et molekyl i en sammensetning. Eksempelvis deler mytene om Adonis og Osiris mange av de samme elementene, noe som kan tyde på at begge mytene har en felles kilde.
Vladimir Propp, som samlet folkeeventyr, mente at enheten av analyser var den individuelle fortelling: den felles mytem som i kontrast er ekvivalenten i myten av fonemer, morfemer, og sememer i det som strukturelle lingvister deler språket i: i den minste mulige enheter av mening innenfor et språksystem.
På 1950-tallet innlemmet Claude Lévi-Strauss for første gang denne teknikken av språkanalyser for å analysere mytekritisismen. I hans forskning på mytesystemene til primitive stammesamfunn, ut ifra en analogi fra språkstrukturen adopterte han begrepet "mythème", med forfektelsen at meningssystemet innenfor mytiske ytringer er en tett parallell til et språksystem. Denne ideen er blitt til dels bestridt av Roman Jakobson som forholdt seg til at mytem er et konsept eller fonem som er uten betydning i seg selv, men dens betydning kan bli vist ved sosiologisk analyse.


Finn Tschudi.
Finn Tschudi (født 22. august 1935) er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, hvor han arbeidet i 36 år. Hans spesialemner der var psykologiens metode, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi. Tschudi er medlem av Transcend og er spesialrådgiver for Building Peaces.


Raïs Neza Boneza.
Raïs Neza Boneza (født 1979), æresdoktor ved ISGM inter Afrique in Burundi, er en kongolesisk fredsforsker og -praktiker som tidligere bodde i eksil i Norge. For tiden bor han i Trondheim. Han er også en skjønnlitterær forfatter med flere utgivelser av egne dikt bak seg. Videre er han medlem av stiftelsen Building Peaces og av Transcend.


Cláudio Taffarel.
Cláudio André Mergen Taffarel (født 8. mai 1966 i Santa Rosa) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Han spilte for da de vant VM i 1994 og da de tok sølv i 1998.


Disclosure-prosjektet.
Disclosure-prosjektet er en ideell organisasjon som er viet til avdekking, deklassifisering og avholdelse av høringer relatert til skyggeregjeringer, UFOer, utenomjordisk liv og avanserte teknologier. Mange (over 400) offentlig ansatte fra statsadministrasjonen, militæret og vitenskapelige offentlig ansatte sto fram den 9. mai 2001 på en pressekonferanse i den nasjonale presseklubben i Washington D.C. ledet av legen Steven M. Greer.
Disclosure-prosjektet er en grasrotkampanje anført av dr. Steven M. Greer. Dens erklærte overordnede mål er å anmode og legitimt øve påtrykk overfor kongressen og alle amerikanske embedspersoner slik at det skal bli en fullstendig avdekking overfor det amerikanske folk av «alle fakta om UFOer (og) utenomjordisk intelligens...»
Virksomhet.
Fordi den amerikanske kongressen ennå ikke har åpnet for en høring, har Alfred Webre, den internasjonale leder for Institute for Cooperation in Space og Stephen Bassett, stifter av Paradigmeklokken, foreslått å skape en borgerhøring for vitnemål fra vitner som skal høres i offentlighet utenfor Kongressen.
Liste over vitner.
Ufullstendig liste over vitner som sto fram
Informasjon fra mange ytterligere vitner finnes i "Oversiktsdokument" i seksjonen med eksterne lenker.


Javier Saviola.
Javier Pedro Saviola Fernández (født 11. desember 1981 i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller (angriper) som for øyeblikket spiller for Sport Lisboa e Benfica i den portugisiske førstedivisjonen Liga Sagres. Han har også spansk statsborgerskap.
Han er kjent for sin hurtighet og evne til å score mål fra nesten alle posisjoner. Han spiller som oftes spiss på Benfica, men han er også en god kantspiller på høyre. Han spiller også for, og er den yngste spilleren til å bli utnevnt som en av de 125 beste fotballspillerne gjennom tidene på Pelés FIFA 100 liste.
Fra 2001 spilte han for FC Barcelona. I 2004 ble han lånt ut til AS Monaco og i 2005 ble han lånt ut til Sevilla FC. Han ble signert av Real Madrid på free transfer den 13. juli 2007 med utløp i 2011.
River Plate.
Med tilnavnet "El conejo" (kaninen), gjorde Saviola sin debut for River Plate i en alder av 16 år, og utviklet seg til å bli en effektiv målscorer for klubben. Han hjalp River til mesterskapet Apertura i 1999 og Clausura i 2000, og vant i 1999 prisen for beste søramerikanske spiller. Han var da 18 år gammel, og ble sett på som en fenomenal fotballspiller med stor fremtid.
FC Barcelona.
I 2001 flyttet Saviola til utlandet for å spille for FC Barcelona, som kjøpte ham fra River Plate for 195 millioner kroner. Han fikk spansk statsborgerskap kort tid etter, og ble dermed ikke lidende av den spanske ligaens lov om maksimalt antall på ikke-EU-borgere i hver klubb. Under trener Louis van Gaal, scoret han 17 mål i sin første sesong, og endte som tredje beste målscorer i ligaen.
Real Madrid.
Den 10. juli 2007, når kontrakten med Barcelona var utløpt, signerte Saviola på en treårig avtale med Real Madrid. Selv med en økonomisk lukrativ kontrakt, hadde han en vanskelig tid i Real. Han ble i hovedsak begrenset til cup kamper og sporadiske opptredener (hovedsakelig som innbytter) i ligaen og Champions League. Ankomsten av Klaas-Jan Huntelaar begrenset mulighetene hans enda mer, og Saviola avsluttet sin karriere i Real Madrid med totalt fem mål på 28 kamper.
Benfica.
26. juni 2009 ble Sport Lisboa e Benfica og Real Madrid enige om en avtale på 5 millioner Euro, som sikret Saviola spill i Portugal de neste tre årene. Det ble opprettet en opsjon for ett år mer, mot en klausul på 30 millioner Euro. Saviola scoret sitt første mål for klubben på et straffespark i en vennskapskamp mot FC Sion, og den 16. juli 2009 scoret Saviola to ganger og sendte laget sitt til finalen i turneringen Guadiana. Den 22. oktober scoret Saviola ytterligere 2 mål for Benfica, som resulterte i en 5-0 seier over Everton. 26. oktober scoret han to nye mot Nacional. Den 5. november scoret Saviola ett av målene i en 2-0 seier mot Everton i UEFA-cupen. Saviola scoret et mål til i UEFA-cupen den 2. desember hvor Benfica slo Bate Borisov 2-1. Den 12. desember scoret Saviola med en spektakulær chip mot Academica. Benfica vant kampen 4-0.
Internasjonal karriere.
Saviola spilte i 2001 i turneringen World Youth Cup, som ble arrangert i Argentina. Han ble toppscorer og kåret til turneringens beste spiller, etter at Argentina vant turneringen. Med 11 mål på syv kamper, ble han den mest-scorende i World Youth Cups historie. Hans klassiske opptreden resulterte i mange tilbud fra europeiske klubber, men overraskende nok mistet han plassen sin i Argentinas landslagstropp til VM i 2002 til fordel for veteranen Claudio Caniggia.
To år senere spilte Saviola i OL i 2004 og vant OL-gull. Under landslagstrener Marcelo Bielsa, fikk Saviola lite spilletid for Argentina. Bielsa ble erstattet i 2004 av Saviolas tidligere trener på ungdomsnivå, José Pekerman, som ga ham mer spilletid på A-laget.
Saviola ble innkalt for å representere Argentina under fotball-VM i 2006. Luciano Figueroa og vingen Luciano Galletti var også med i kampen om en plass på laget, men Saviolas utmerkede form i Sevilla sikret ham plass i troppen. Han gjorde sin egen tilstedeværelse kjent under turneringen, da han scoret et mål mot Elfenbenskysten i Argentinas åpningskamp, og hadde to målgivende i Argentinas 6-0 seier mot Serbia og Montenegro.


Holbergs gate (Oslo).
Holbergs gate (1-23, 30) er en gate i Oslo. Den er ca. 600 meter lang og går fra krysset Stensberggata / Sofies gate nord for Pilestredet park, krysser Pilestredet og Holbergs plass, og ender i Wergelandsveien ved Slottsparken. Øst for Pilestredet (gatenr. 1-5) ligger gaten i bydel St. Hanshaugen, vest for Pilestredet (nr. 7-23 og 30) ligger gaten i bydel Frogner.
Gaten fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Ludvig Holberg (1684–1754).


Shaka Hislop.
Neil Shaka Hislop (født 22. februar 1969 i Hackney i London) er en tidligere fotballspiller som var keeper for en rekke engelske klubber i løpet av sin karriere. Han voktet også målet for, som han var kvalifisert til å spille for på grunn av foreldrenes nasjonalitet.
Hislop signerte for Reading FC i 1992. I 1996 ble han solgt til Newcastle United. Der fikk han etter hvert hard kamp om plassen, og gikk gratis til West Ham foran 1998/99-sesongen.
I 2002 gikk Hislop til Portsmouth FC, som følgende sesong rykket opp til Premier League. Han ble værende klubbens førstevalg i to sesonger. Den 29. juli 2005 gikk han tilbake til West Ham, der han nå kjemper om keeperplassen med Roy Carroll.
Den 10. juni 2006 spilte Hislop lagets første kamp i VM 2006 mot. Hislop startet i stedet for Kelvin Jack som var skadet, og storspilte i en kamp som endte 0-0.


Marcus Allbäck.
Marcus Allbäck (født 5. juli 1973 i Göteborg) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han er for øyeblikket assistenttrener for
Tidligere har han spilt for Örgryte IS, Lyngby i Danmark, SC Heerenveen i Nederland, AS Bari i Italia, Aston Villa i England og Hansa Rostock i Tyskland.
Han debuterte på landslaget i november 1999 i en vennskapskamp mot Sør-Afrika. Han spilte for Sveriges landslag i EM 2000, VM 2002 og EM 2004, og er også med i VM 2006 i Tyskland.


Hegdehaugsveien (Oslo).
Hegdehaugsveien (1-35, 2-36) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet og krysser Parkveien ved Lorry og krysser siden Josefines gate og straks etter bytter den navn til Bogstadveien. Opprinnelig var det en gammel gårdsvei som er oppkalt etter plassen Hegdehaugen, tidligere Heidehagen etter en familie som het Heide.


Kanadaskogen.
Kanadaskogen ligger sør for Damsgårdsfjellet i Fyllingsdalen bydel i Bergen. Skogen har vært tumleplass for unger i generasjoner og er en viktig ressurs for turglade mennesker i bydelen. Skogen er forsynt med en badeplass i ferskvann. "Bergen paintballklubb", speideren, buekorps og orienterinsentusiaster er bare noen av de som til daglig benytter ressursene Kanadaskogen by på.
Kanadaskogen er også en viktig del av kulturhistorien til Bergen, i tillegg til gamle steingjerder, hyttebebyggelse og terrasser som tidligere skilte innmark fra utmark, har skogen en rekke bygg som ble bygget og brukt under andre verdenskrig, bl.a. en fangeleir som ble brukt av tyskerene.
Navnets historie.
En lørdagskveld i 1918 er 1.Laksevåg speidertropp på tur til Tennebekkskogen. Speiderne sitter rundt leirbålet om kvelden og prater om litt av hvert, bl.a. om de store skogene i Canada. Plutselig sier troppsfører Wilhelm Wilhelmsen «Jeg foreslår at vi døper denne skogen for Canada». Det lød et enstemmig «JA» fra alle guttene. Lite ante vel de den gang at navnet «Canada» skulle bli så godt kjent at det ble det offisielle navnet på skogen.


Josefines gate (Oslo).
Josefines gate (1-41, 2-42) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet ved Bislett plass, krysser Hegdehaugsveien og Uranienborgveien og ender langs Uranienborgparken der Uranienborg kirke ligger. Josefines gate fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Oscar Is make dronning Josefine 1807-1876.
Mellom Hegdehaugsveien og Bislet ligger flere fine villaer fra den opprinnelige Homansbyen (arkitekt G.A. Bull 1858–62). Nr. 16, nå "Josefine Vertshus", var boligen til Asbjørn Krag i Stein Rivertons kriminalromaner. Adresse til Josefines gate har også "Rudolf Steiner-huset", den tidligere "Oslo kommunale kvinneklinikk" og "arkitektenes hus".


Bønes kirke.
Bønes kirke er en kirke fra 1997 i Bergen kommune, Hordaland fylke, tegnet av arkitekt Helge Hjertholm (samme arkitekt har i Bergen også tegnet; Søreide kirke i 1973 og Fyllingsdalen kirke i 1976).
Kirken på Bønes ble reist etter mange års kronerulling blant befolkningen på Bønes. Mye hardt arbeid ble lagt ned for å få bygget denne trekirken, og står i dag som et monument for pågangsmot, viljestyrke og samhold.
Den 6. desember 2009 ble andre byggetrinn av Bønes kirke offisielt åpnet.


Mauritz Hansens gate (Oslo).
Mauritz Hansens gate (1-5, 2-8) er en meget kort gate i Oslo. Den går mellom Pilestredet og Welhavens gate parallelt med Parkveien. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter forfatteren Mauritz Hansen (1794–1842).


Bønes.
Bønes er et område i den sørlige delen av bydelen Fyllingsdalen i Bergen som ligger langs vestsiden av Nordåsvannet, med 6,15 km² landareal, 0,36 km² ferskvann og 10 178 innbyggere 1. januar 2012 fordelt på de seks grunnkretsene Kråkenes, Bønes, Kyrkjetangen, Bønesskogen, Straume og Knappen. Området tilhørte gamle Fana kommune før innlemmelsen i Bergen i 1972, var deretter en del av Fana bydel, etterfulgt av noen år i Løvstakken bydel, og endelig overført til Fyllingsdalen bydel i år 2000.
Historie.
Bønes har opplevd stor nybygging fra begynnelsen av 1980-tallet frem til i dag, og mange småbarnsfamilier holder til på stedet. Tidligere var området svært tynt befolket, og det var en del gårdsbruk der, noe man fortsatt kan se spor av.
Kultur.
Bønes har et bra kulturliv. Av tilbud til kreative sjeler kan nevnes Bøneskoret, Bønes skoleorkester og Bønes skolekorps. I Bønes kirke finnes også barnekor (MiniSing og TRIA) og ungdomskor (Bønes TenSing) med både kor, drama, dans og band.
Åndelig.
På Bønes finnes flere religiøse møtesteder.
Bønes kirke er et av dem, og første byggetrinn av kirken ble reist etter mye arbeid fra lokale ildsjeler på midten av 1990-tallet. 6. desember 2009 ble byggetrinn 2 offisielt åpnet. Kirken er soknekirke for Bønes sokn under Fana prosti i Den norske kirke.
I tillegg har Credokirken og Jehovas Vitner forsamlingslokaler på Bønes.
Skoler.
Bønes skole, Fjellsdalen skole og privatskolen Bergen kristne grunnskole ligger i området.
Idrett.
Bønes IL ble stiftet i 1995 og er idag et velrenommert idrettslag som satser på breddeiddrett. I sesongen 2005-2006 ble det opprettet et seniorlag, hvor Bønes ble slått sammen med Bjøllebotn. Laget spiller per dags dato i 6 div. Sommeren 2006 ble Fjellsdalen offisielt nyåpnet med kunstgress og en tribune. Bønes IL stiller mannsterkt på fotballsiden med ca. 60 lag i seriesystemet.
Bergen Sør Fotballklubb ble stiftet i 2003. Klubben har vært aktiv med både junior- og seniorlag.
Bønes Basketballklubb ble stiftet i 1994 og trener og spiller kamper i Bøneshallen. Se www.bonesbasket.no for mer informasjon.
Bønes klubbhus ble den 30. desember 2004 brent ned som en følge av uvettig bruk av fyrverki. Synderen ble raskt funnet, og 20. august 2005 stod det nye klubbhuset klart igjen. 12. desember 2008 brant det igjen i klubbhuset til Bønes Idrettslag. Det ble også denne gangen store materielle skader.
Bergen rackettsenter ligger på Bønes, og der blir det årlig avhold en hundeutstilling, samt en rekke andre aktiviteter.
På Kyrkjetangen er det en populær badeplass.
Industri og næringsliv.
Området sørøst for Fjellsdalen er tilholdssted for en del bedrifter og næringslivforetak. Olaf Ellingsen A/S, trivielt kalt "krydderfabrikken", holder til i Bønesskogen 30. Også har du Bønes Gårdsmat AS, som holder til i Bønesstranden 50. De selger alt av kjøttprodukter.


Linstows gate (Oslo).
Linstows gate (3-5, 4-6) er en meget kort gate i Oslo. Den går mellom Wergelandsveien ved Slottsparken og Sven Bruns gate. Den fikk sitt navn i 1885 og er oppkalt etter slottets arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow (1787–1851).


Sven Bruns gate (Oslo).
Sven Bruns gate (1-9, 2) er en meget kort gate i Oslo. Den går mellom Holbergs plass og Hegdehaugsveien. Den fikk sitt navn i 1896 og er oppkalt etter Trefoldighetskirkens sogneprest Sven Brun (1812–1894).


Welhavens gate (Oslo).
Welhavens gate (1-21, 2-22) er en kort gate i Bydel Frogner i Oslo. Den går mellom Holbergs plass og Parkveien, parallelt med Pilestredet. Den fikk sitt navn i 1874 og er oppkalt etter dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873). Den het tidligere Asylgaten.


Pilestredet (Oslo).
Pilestredet (1-35, 39-109, 4-100) er en av de lengste gatene i Oslos bykjerne og strekker seg over bydelene St. Hanshaugen og Frogner. Den går fra Professor Aschehougs plass, videre over C.J. Hambros plass forbi Bislett stadion opp langs med Stensparken bort til Ullevålsveien.
Gaten fikk navnet Pilestredet rundt 1820, ettersom det var mange piletrær langs veien. Den kaltes tidligere "Rakkerstrædet", fordi dette var veien til byens avfallsplass Nattmannshaugen (i dag øvre del av Pilestredet park). Assessor Jørgen Brochmann, som eide en løkke omtrent ved nåværende C.J. Hambros plass, fikk gjennomført navnebyttet da han ikke ville bo ved en gate med så simpelt navn.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.


Adonis.
"Adonis", en romersk statue, restaurert og fullført av François Duquesnoy, Louvre MuseumAdonis (gresk: Ἄδωνις) er en gud i gresk mytologi. Ynglingen Adonis var berømt for sin skjønnhet og ble elsket av Afrodite. Han var en årlig plantegud for liv-død-gjenfødelse, spesielt dyrket av kvinner.
Kvinnekult.
Adonis kom fra syrisk mytologi og ble en del av den greske mytologien hvor han opprettholdt aspekter av sin semittiske opprinnelse og var en av de mest komplekse kultfigurer i klassisk tid. Adonis hadde mange roller og det har vært gjort mye forskning i mange år på hans mening og hensikt i det greske religiøse trossystemet. Hans semittiske motpart var Tammuz. Hans etruskiske motpart var Atunis. En del forskere er også av den mening at han kom inn i germansk og norrøn mytologi og hvor hans motpart der ble Balder.
Adonis er en årlig fornyet, alltid ungdommelig gud, en guddom for liv-død-gjenfødelse, og hvis natur er knyttet til kalenderen. Hans kult tilhørte kvinner: kulten om den døende Adonis var fullt utviklet i sirkelen av unge kvinner rundt poeten og filosofen Sappho på den greske øya Lesbos rundt år 600 f.Kr., noe et fragment fra Sapphos diktning viser.
Kultens opprinnelse.
Adonis ble dyrket i tause eller uskrevne mysteriereligioner, og ikke før keiserlig romersk tid ved den greske dikteren Lukian av Samosata i «De Dea Syria», kapittel 6, finnes det noe skriftlig omtale av at kvinner ble trøstet av en gjenopplivet Adonis. Kvinner i Athen kunne plante «Adonishager» ved hurtigvoksende grønnsaker som sprang opp fra frø og visnet. Adonisfestivalen ble feiret av kvinner ved midtsommer ved å så fennikel og salat, og hvete og bygg. Plantene vokste opp hurtig, visnet tilsvarende hurtig, og kvinnene sørget for den altfor tidlig død til planteguden ("Detienne 1972").
Adonis' liv og død.
En reproduksjon fra 1800-tallet av en gresk bronsjestatue av Adonis funnet i Pompeii.Adonis’ fødsel er dekket av forvirring for de som krever en enhetlig versjon. De patriarkalske som søkte etter en far for guden fant ham i byen Byblos og på øya Kypros som en sikker indikasjon på hvilken retning kulten hadde kommet. Walter Burkert, den mest profilerte forsker på gresk religion og kulter, har etterspurt om ikke Adonis helt fra begynnelsen komme til Hellas sammen med Afrodite ("Burkert 1985, side 177").
Det eksisterer utallige versjoner av fødselen til Adonis: Den mest aksepterte versjonen er at Afrodite overtalte Myrrha til begå blodskam med sin far Theias, kongen av Smyrna eller Syria (noe som bekrefter det geografiske området til Adonis' opprinnelse). Myrrhas pleier hjalp til med planen og Myrrah hadde sex med sin far i mørket. Da Theias til slutt oppdaget dette bedraget ved hjelp av en oljelampe ble han rasende og hogg etter sin datter med en kniv. Myrrah flyktet fra sin rasende far, men Afrodite komme henne til hjelp ved å gjøre henne om til et myrratre. Da Theias skjøt en pil inn i treet – eller skar opp barken på treet med en kniv – ble Adonis født fra treet. Denne myten sammenfaller med Adonis' natur som en plantegud og hans opprinnelse fra et varmt ørkenland hvor myrratreet vokste, i motsetningen til i Hellas.
Den greske skribenten Apollodorus mente at Adonis var sønnen til kong Cinyras av Paphos på Kypros og hans hustru Metharme.
Den greske poeten Hesiodos mente, fra et skriftfragment, at Adonis var sønnen til Føniks og Aephesiboea (Æphesiboea).
Så snart som Adonis ble født var barnet så vakkert at Afrodite plasserte ham i en lukket kiste som hun overleverte til underverdens gudinne Persefone for sikkerhet. Persefone ble også betatt av hans overjordiske skjønnhet og nektet å gi ham tilbake. Striden mellom gudinnene ble avgjort og bilagt, enten av Zeus eller musen Kalliope, ved at Adonis tilbrakte fire måneder hos Afrodite – som forførte ham ved hjelp av sin venninne Helene, og fire måneder med Persefone, og fire måneder i året med hvem som han selv valgte. Adonis valgte alltid Afrodite ettersom Persefone var den kalde, ufølsomme gudinnen i Underverdenen.
Apfrodite og Adonis, rødfigur på vase fra ca. 410 f.Kr., Louvre.Adonis døde av støttannen til et villsvin, sent enten av Artemis eller av Afrodites elsker Ares som var sjalu på Adonis' skjønnhet. Mens Afrodite drysset nektar på hans kropp ble hver dråpe av Adonis' blod omgjort til en blodrød anemone, og elven Adonis (dagens Nahr Ibrahim) som renner fra Libanonfjellet på kysten av Syria rant rød, i henhold til Lukian av Samosata som tilegner fargen til elveslam, men legger til «Uansett, der er noen beboere av Byblos som sier at Osiris av Egypt ligger begravd blant dem, og gråten og seremoniene alle gitt i ære til Osiris heller enn Adon». Det er mange paralleller mellom Osirismyten, omsluttet av en kiste, fanget i treet.
«I Hellas», konkluderer Burkert, «er den spesielle funksjonen til Adoniskulten en mulighet for det utøylete uttrykket av følelser innenfor det strengt begrensete livet til kvinnene, i kontrast til den rigide orden av polis og familie som med de offisielle kvinnefestivaler til ære for Demeter.»
Moderne metaforsk bruk av navnet.
I moderne språkbruk er navnet «Adonis» ofte brukt som en allusjon for det ekstremt attraktive og tiltrekkende mannlige yngling, ofte i sammenheng med forfengelighet.
I Arthur Millers skuespill «En handelsreisendes død» referer Willy Loman til sine to sønner Biff og Happy som ‘adoniser’. Det er representativt på den idealistiske måten han ser på dem.
Giovan Battista Marinos mesterstykke, «Adone», utgitt i 1623, er et langt, sensuelt dikt som utvikler Adonismyten og representerer overgangen i italiensk litteratur fra manierisme til barokk.
Theokritos' 15. idyll skildrer den praktfulle adonisfest i Alexandria. Av nordiske diktere har blant annet danske Frederik Paludan-Müller i sitt siste arbeid, «Adonis» fra 1874, behandlet sagnet om Adonis.


Bryn stasjon.
Bryn stasjon er en jernbanestasjon som ligger på Bryn på Oslos østkant. Stasjonen var fra Hovedbanens åpning i 1854 togstopp for å sette til bremser på vogner pga den bratte utforkjøringen ned mot Oslo, men ble stoppested med ekspedisjon av person- og godstrafikk i 1858. I 1860 ble Bryn fullverdig stasjon med mulighet for å sende togmeldinger og foreta kryssinger.
Den første ekspedisjonsbygningen var en liten trebygning som lå på østsiden av sporet, den ble erstattet av en større murbygning rundt 1880. Utbyggingen av godssporet Loenga–Alnabrulinjen krevde at et tredje spor ble lagt nær veggen på ekspedisjonssiden av bygningen, og en ny stasjon ble derfor oppført på vestsiden av sporet i 1904. Bygningen fra 1880 ble bygget om til stasjonsmesterbolig, senere utleiebolig for NSB-ansatte. Fra 1993 har Norsk Jernbaneklubb hovedkvarter i bygningen.
Bryn var tidligere en viktig stasjon med stor godstrafikk, og nord for stasjonsbygning 2 lå et større godsmagasin med kontorfløy. Stasjonen hadde også ilgodsekspedisjon. Fra 1970-tallet er vognlast og annen godstrafikk minimert, og bygningene revet. Det gjelder også en rekke sidespor til industri i området.
Bryn ble fjernstyrt fra stillverket på Oslo Ø i 1972, men var betjent for billettsalg til 1975. Stasjonen med stillverksutbygg er fremdeles intakt og kan betjenes ved behov. Bryn stasjon er for øvrig også representert i den norske utgaven av Monopol
Litteratur.
Bjerke, Thor (red.) m.fl.: "Banedata '94." Norsk Jernbaneklubb 1994. ISBN 82-90286-15-5


Lukian.
Avbildning av en byste av Lukian.Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; ca. 120 – etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk. Han er mest kjent for sine satiriske tekster der han latterliggjør samtidens filosofer og motiver fra gresk mytologi og historie. Den første trykte utgaven av Lukians arbeid ble utgitt i Firenze i Italia i 1499.
Biografi.
Lukian ble født mellom år 115 og år 120 i Samosata i den romerske provinsen Syria (dagens Samsat i det sydøstlige Tyrkia). Restene av den antikke bosetningen gikk tapt i moderne tid da Atatürk-dammen oversvømmet området.
Vi vet lite om Lukians liv, og det vi vet kommer utelukkende fra ting han selv har skrevet. I teksten "Drømmen" forteller Lukian at han kom fra en familie med små økonomiske ressurser, og at foreldrene ville at han skulle gå i lære hos onkelen for å bli billedhugger. På sin første dag i verkstedet ødela han imidlertid en marmorblokk og fikk bank av onkelen. Den påfølgende natten drømte Lukian at Billedhuggerkunsten og Dannelsen (gresk "paideia") kom til ham i skikkelse av to kvinner som ba ham velge én av dem. Lukian valge Dannelsen. Denne historien er nok i stor grad oppdiktet, men den viser at Lukian trolig kom fra en familie med relativt høy status: billedhuggerkunst var et høyt ansett og potensielt godt betalt yrke, samtidig som familien tydeligvis hadde råd til å la sønnen velge mellom dette og filologiske studier. Lukian overdriver derfor trolig familiens dårlige økonomi.
Lukian fikk sin utdannelse innen retorikk, trolig i Jonia som var et av de viktigste sentrene for den intellektuelle bevegelsen som vanligvis går under navnet den annen sofistikk. Retorikk er et erverv hvor man argumenterer i forsamling, setter sammen innlegg for andre, og lærer om kunsten å argumentere. Men Lukians praksis var å reise rundt og gi underholdende foredrag som ble improvisert på stedet, og i den egenskap kan han ha hatt en tilstedværelse omtrent den som italieneren Dario Fo har i dag. På denne måten reiste Lukian rundt i Ionia (Tyrkia) og på fastlandet i Hellas, til Italia og helt til Gallia, og vant mye berømmelse og rikdom. Han døde en gang etter år 180, muligens i Egypt.
Forfatterskap.
Det er bevart vel 80 tekster under Lukians navn; av disse regnes vel 70 for å være ekte. Lukians forfatterskap kan grovinndeles i fire kategorier: dialoger, essays, prosatekster og biografier.
Dialoger.
Hovedtyngden av Lukians forfatterskap er hans vel 40 satiriske dialoger, for eksempel «Gudesamtalerne» og «Hetæresamtalerne». I hans «Symposion», så langt unna Platons forelesning som man kan komme, blir middagsgjestene fulle, forteller grove historier og oppfører seg dårlig og uverdig. Hans "Philopseuder" (gresk for «Elsker av løgner») er en rammefortelling som inkluderer den opprinnelige versjonen av «Trollmannens læregutt» (som kan gjenkjennes senere i Goethe og Walt Disneys film «Fantasia»). Dialogen «Erōtes» eller «Amores» som blir hevdet å være av Lukian er sannsynligvis ikke hans arbeid, men er skrevet av en ukjent forfatter som identifiseres som "pseudo-Lukian".
Essays.
Forfatterskapet inkluderer deklamasjoner, essay både av smigrende som av sarkastisk art, og komiske dialoger og symposia med satiriske roller, bestrødd med sitater i uvanlige sammenhenger, satt sammen for å overraske og provosere.
Prosatekster.
I «En sannferdig historie», kanskje hans mest kjente verk, parodier han noen underlige historier som Homer forteller om i Odysseen og noen ynkelige fantasier som var populære på hans tid. Han foregriper ‘moderne’ fiktive temaer som reiser til månen og Venus, utenomjordisk liv og kriger mellom planetene århundrer før Jules Verne og H. G. Wells. Lukian kan med rette bli kalt for Faren til science fiction.
Biografier.
Det er bevart 3 biografier skrevet av Lukian: "Aleksander eller Den falske profet", "Om Peregrinos' bortgang" og "Demonaks". I biografien "Aleksander eller den falske profet" redegjør han for karrieren til Aleksander fra Abonutekhos som grunnla kulten for slangeguden Glykon. Kulten var spesielt knyttet til helbredelse og spådommer, og blir av Lukian karakterisert som en svindel iscenesatt av Aleksander for å vinne rikdom og berømmelse.
"Om Peregrinos’ bortgang" omhandler den kyniske filosofen Peregrinos, også kalt Protevs, som startet sin karriere som leder av en kristen gruppering hvor han dro fordel av kristnes sjenerøsitet og tillit inntil han ble avslørt som hykler. Dette skriftet er ett av de tidligste kildene til hedenske oppfatninger og beskrivelse av kristendommen.
I "Demonaks" forteller Lukian om en annen kynisk filosof, men med en positiv vinkling. Demonaks framstår her som et filosofisk ideal og som en refser av dumskap og moralsk hykleri.


Kongens gate (Oslo).
Kongens gate (1-33, 2-24) er en gate i det sentrale Oslo. Den går fra Akershusstranda parallelt med Kirkegata forbi Bankplassen og krysser Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate til Stortorvet. Kongens gate fikk sitt navn 1624 av kong Christian IV og er ved siden av Akersgata den eneste gaten som har beholdt det opprinnelige gatenavnet fra byens anleggstid.
Kongens gate var en hovedgate i Christian IVs by, antagelig anlagt med omtrent samme trasé som den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra. Den førte til festningen fra "Store Voldport" i byvollen. Vollporten lå på det nåværende Stortorvet, rett nord for krysset med Karl Johans gate.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.


Prinsens gate (Oslo).
Prinsens gate (1-25, 2-26) er ei gate i Kvadraturen i det sentrale Oslo. Den går parallelt med Karl Johans gate mellom denne og Tollbugata, starter ved rundkjøring ved Christian Fredriks plass og går til Nedre Vollgate ved Wessels plass. Når det nye Bjørvika er bygd, vil Prinsens gate fortsette mot øst som Dronning Eufemias gate (dagens Bispegata mellom Sørenggata og Kvadraturen). Gata er drøyt 600 meter lang og trafikkeres blant annet av vestgående buss- og trikkelinjer.
Bortsett fra ved Christian Fredriks plass og Wessels plass i hver sin ende består Prinsens gate av tett karrébebyggelse, i hovedsak større forretningsgårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Nummer 18 er gatas eldste hus, opprinnelig fra 1640.
__TOC__
Historie.
Fram til rundt 1700 het Prinsens gate "Øvre Stræte", mens nåværende Kirkegata het Prindsens Gade. Nederst i gata lå Christian Anchers palé fra 1744 til det brant i 1942. Fram til første halvdel av 1800-tallet var den øvre del den stort sett bebygd med en-etasjes bindingsverkhus bebodd av handverkere. Den var nokså bratt og smal og ganske kronglete og endte blindt på "Sverdfegerbakken", på høyde med der Stortinget ligger i dag. Denne øverste delen gikk da under navnet "Mariboebakken", oppkalt etter Mariboegården, som lå omtrent der Telegrafbygninga ligger i dag. Denne var fra ca. 1810 og med sine tre etasjer stakk den seg tydelig ut.
Et viktig vendepunkt i gatas (og sentrums) historie er bybrannen i april 1858, da omtrent førti gårder i sentrum brant ned, herav flere kvartaler i Prinsens gate. Etter brannen kom det opp større gårder, tre og fire etasjer istedenfor de tidligere to. Vi fikk en ny og mer «storbyaktig» arkitektur. Bygningene blei med dette stadig mer beregna på kontorer og forretninger, og Kvadraturen fikk færre og færre innbyggere. Dette snudde igjen på begynnelsen av 2000-tallet, da flere av gårdene blei ombygd til boliger i de øvre etasjene. Det største prosjektet er det tidligere hovedpostkontoret, der det er blitt over 200 leiligheter. Området har også fått flere hoteller.
Oppover langs Prinsens gate har det gjennom åra vært en rekke skjenkesteder, hvorav noen har en sentral plass i byens sosiale historie. Kafé L'Orsa på hjørnet av Prinsens gate og Kirkegata var et kjent kunstnersted, stamkafe blant annet for Henrik Ibsen i den til dels ulykkelige tida da han var sjef ved Christiania Theater. Halvorsens konditori på Wessels plass har holdt det gående på samme sted sia 1881. Av nyere etablissementer kan nevnes Sjømannsklubbens kro, som holdt til i Prinsens gate 7 på 1960- og 70-tallet. Det var da i samme gård et velferds- og servicesenter for sjøfolk, drevet av blant annet Fellesbanken og Statens velferdskontor for handelsflåten.
Kulturelle referanser.
Gata er representert i den norske utgaven av Monopol.
Lyrikeren Pedro Carmona-Alvarez gav i 2004 ut diktsamlinga "Prinsens gate".
Gatebeskrivelse.
Den følgende gatebeskrivelsen går fra øst til vest, og betegnelsene høyre/venstre reflekterer dette. Hjørnegårder med adresse til andre gater, nevnes bare kort. For eventuell beskrivelse av disse vises til adressegatene (eller egne artikler).
Før Strandgata.
Her nederst i gata hadde byens første hestedrosjer fast holdeplass fra 28. januar 1852.
Venstre side.
Prinsens gate butter i Nedre vollgate 19 (Frimurerlosjen).


Øvre Slottsgate (Oslo).
__NOTOC__
Øvre Slottsgate (3-29, 2-20) er en gate i Oslo sentrum. Den går mellom Rådhusgata, parallelt med Nedre Slottsgate, til Grensen. Den fikk sitt nåværende navn rundt 1750, tidligere het den Raadhusgade.


Nobels gate (Oslo).
Nobels gate (1-45, 2-32) er en gate i Oslo. Den starter nede ved Frognerkilen, krysser Drammensveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimgata og munner ut i Frognerveien ved Frognerparken. Den var opprinnelig alléen sørfra til innkjørselen til gårdstunet på Frogner hovedgård og hadde navnet Frognergaden mellom 1879 og 1901. Sitt nåværende navn fikk den i 1901, da den ble oppkalt etter den svenske industrimann og legatstifter Alfred Nobel (1833–1896).
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol. Et trikkestopp med samme navn ligger i Drammensveien.
__NOTOC__


Grensen (Oslo).
Grensen (1-19, 2-18) er en gate i Oslo. Den går fra Stortorvet til Professor Aschehougs plass. Tidligere het gaten Grændsegaden som senere ble forkortet til Grændsen og som i dag skrives Grensen.
Ruter As har lagt planer om å gjøre gaten bilfri.


Gabels gate (Oslo).
Gabels gate (1-49, 4-50) er en gate i Oslo. Den starter nord for jernbanens sporområde ved Frognerstranda på Skillebekk, krysser Drammensveien og ender ved Frognerveien på Frogner. Gabels gate ble i 1891 oppkalt etter visestattholder Frederik Gabel (ca.1645-1708).
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.


Ringgata (Oslo).
Ringgata (1-5, 2-4) er en gate i Oslo. Den ligger på Tøyen i bydel Gamle Oslo og går fra baksiden av Munch-museet til Hagegaten.
Navnet har sin opprinnelse at den var tenkt å være en del av et større ringsveiprosjekt rundt Oslo sentrum, planlagt i 1880-årene i etterkant av den store byutvidelsen i 1878 og lagt i grenseområdene mellom Oslo og Aker kommuner.
En senere versjon av prosjektet, den såkalte Kirkeveiringen (Ring 2) fra Skøyen til Galgeberg via Ullevål sykehus ble senere ferdigstilt i 1950-årene, men ble i dette området lagt til Finnmarksgata. Ringgata gjenstår nå som en kort gatestump med boligblokker fra slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol


Jørgen Moes gate (Oslo).
Jørgen Moes gate (1-3, 2) er en kort gate i Oslo. Den går fra Holtegata ved Uranienborg kirke til Daas gate ved Briskeby brannstasjon, og ligger i bydel Frogner.
Gaten fikk sitt navn i 1885 og er oppkalt etter biskop, eventyrsamler og dikter Jørgen Moe (1813–1881).


Bygdøy allé (Oslo).
Bygdøy allé (1-127, 135, 2-92; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Opparbeidet fra 1890, navn fra året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder gaten, og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugend-bebyggelse, blant andre nr. 47.
Gaten er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom. Trafikk og salting har gjort at kastanjetrærne dør.
Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr 135 som ligger i Ullern.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.


Stortorvet (Oslo).
Stortorvet eller Stortorget (1-13, 2-8) er et torg i sentrum av Oslo. I 1736 overtok det som byens sentraltorg etter Christiania gamle torg og det har siden dengang vært en viktig del av det offentlige rom i Oslo. Det har fungert som møteplass og sosialisering for byens befolkning, som handelsplass og som trafikknutepunkt. Når veiavstander til Oslo vises på veiskilt, er avstanden målt til Stortorget. Torget er Oslos blomstertorg, og er representert i den norske utgaven av Monopol.
Rundt torget ligger blant annet Oslo domkirke med adresse Stortorvet nr. 1, Christiania Glasmagasin i nr. 9 og Stortorvets Gjæstgiveri som ikke har adresse til torget, men Grensen 1.
Historie.
a>s maleri av Stortorvet og domkirken fra 1830. Til høyre sees den offisielle stadsvekten som sto her til rundt 1870.
Anleggelsen av Stortorvet har sin bakgrunn i byggingen av Vår Frelsers kirke - Oslo domkirke - hvor grunnstenen ble lagt ned i 1694. Kirken ble reist på en liten fjellknaus mellom daværende Store og Lille Voldport, i østenden av det som senere skulle bli Stortorvet. Området lå utenfor vollene, med andre ord utenfor selve byen. Der torget ligger var en stor vanndam og den ble først fylt igjen rundt 1700, to-tre år etter at Vår Frelsers kirke var innviet. Kong Christian V hadde i 1696 gitt sin tillatelse til at byens befolkning kunne ta jord fra byvollen for «... at jevne Pladsen med omkring Kirken og Graven at udfylde.» På samme tid som man fylte igjen området ble vollene revet ned.
I 1717 ble det utstedt en forordning hvor det ble gitt tillatelse til å fylle opp området – som beskrives som et sumpområde – med søppel fra byen i tillegg til jord og stein. Først opp mot 1735 sto torget relativt ferdig og året etter ble Christiania marked arrangert her for første gang. Februar var fast markedsmåned og arrangementet ble innledet med at det ble ringt fra klokkene i domkirken. Mye senere – utpå 1800-tallet – utviklet det seg slik at skolene ikke hadde undervisning de dagene markedet varte, universitetet hadde ikke forelesninger og Høyesterett stanset forhandlingene for å kunne delta i folkelivet.
Torget ble ikke bare benyttet under markedsdagene. Allerede på midten av 1700-tallet begynte bøndene å komme til torget og selge varene sine flere ganger i uken.
I 1756 ble det satt opp en straffepåle på torget, en gapestokk. Byens offisielle stadsvekt var også plassert på torget i tillegg til en vannpost.
Etter hvert fikk torget større og større betydning som trafikknutepunkt med hestedrosjer som det sentrale. På slutten av 1800-tallet kom det flere sporvognsruter og Ekebergbanen hadde endeholdeplassen i sentrum på Stortorvet. Den besto frem til 1960-tallet.
Bygninger ved torget.
Stortorvet nummer 1 er som nevnt Oslo domkirke som ble reist i årene frem mot innvielsen i 1697.
Nummer 2 kalles Koppgården og ligger på hjørnet i den smale husrekken mellom Karl Johans gate og torget. Opprinnelig lå det en bygning fra siste del av 1700-tallet her, den ble revet i forbindelse med at gården ble reist for vinhandler Herman Kopp i 1880. Bygningen er i nyrenessanse og er tegnet av Wilhelm von Hanno.Bokhandelen Jacob Dybwad hadde butikk i første etasje fra 1852 til 1986.
Nummer 3 ligger vegg-i-vegg med nummer 2 og er en forretningsgård fra 1926 tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Gården ble oppført for Richard Andvord og hans papirfirma etter at den tidligere bygningen på stedet var offer for en brann. Den tidligere gården hadde blitt reist i 1860 etter tegninger av Emil Victor Langlet og papirfirmaet Rich. Andvord hadde hatt lokaler i bygningen siden grunnleggelsen i 1865.
Stortorvet nummer 4 har også adresse Karl Johans gate 13, den ligger ved siden av nummer 3. Bygningen har en passasje mellom Stortorvet og Karl Johansgate som går langs apotekoffisinet. Dette er en forretningsgård fra 1896 tegnet av Ove Ekman. Den er særlig kjent for Svaneapoteket med sitt spesielle interiør. Apoteket har holdt til i bygningen siden 1896. Svaneapoteket er et fredet kulturminne.
Nummer 5 omtales gjerne som Sandakergården etter herreekviperingen som har hatt lokaler i første etasje. Dette er en hjørnegård som ligger på hjørnet Karl Johans gate/Kongens gate. Dagens forretningsgård er i fem etasjer og er tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest fra 1898.
På stedet lå Store Voldport i årene 1624-1718. Etter at vollene ble revet fikk man reist en bygning her som ble benyttet som vakt av militæret.Huset ble kalt Kortegården, etter «Corps-de-garde». Kortegården fungerte også som byens brannvakt inntil Brannvakten ved Kirkeristen var klar til bruk i 1856.
Nummer 7 ligger i torgets sydlige ende tvers overfor domkirken og er et moderne forretningsbygg oppført for Christiania Bank og Kreditkasse i 1971. Bygningen er tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou og har fasadedekorasjon av Finn Christensen.
Her lå i en tidligere periode Stortorvet nr.6, 7 og 8. Nummer 6 var en tre etasjers bygning i empire som ble slått sammen med Karl Johansgate 15 til ett kompleks i 1897.Samtidig som de ble slått sammen ble det foretatt radikale endringer under ledelse av arkitekt Henrik Nissen, den ble blant annet utvidet til fem etasjer. Etter sammenslåingen ble gården kalt Robsahmgården.
Denne bygningen brant ned i 1959.
Endringer i bygningsmassen på Stortorvets sydlige del.
Bygningen som hadde adresse nummer 7 og som sees på bildet fra 1904 i midten over var Kreditkassens hovedkontor fra 1878. Den var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i samarbeid med H. Stammam og ble ferdigstilt året før. Den hadde et monumentalt preg, var i tre etasjer og fasaden var kledd i rød sandsten fra Brumunddal. På 1920-tallet ble bygningen endret.
Nummer 8 var tegnet av Nordan i samarbeid med Herman Major Schirmer og sto ferdig ca.1876.Kreditkassen overtok denne bygningen i 1912.
Stortorvets Gjæstgiveri ligger med hjørnet ut mot Stortorvet, men har adresse Grensen 1. Bygningen er i bindingsverk to etasjer. Den har saltak tekket med tegl og er fra 1700-tallet. Det har vært drevet restaurantvirksomhet i bygningen siden 1800-tallet. Stortorvets Gjæstgiveri er et fredet kulturminne.
Kunst.
Det står tre kunstverk på torget. Den eldste er statuen av kong Christian IV hvor kongen peker med høyre hånd: «Her skal byen ligge!». Statuen er utført av billedhuggeren Carl Ludvig Jacobsen og støpt i bronse med sokkel hugget i granitt fra Grefsen. Den ble avduket 28. september 1880. I avisene og under avdukingen var det kritikk mot at en «dansk konge» fikk sin statue satt opp i byen.
På skrå overfor domkirken står en fontene hvor Skule Vaksviks «Dyrefontene» er plassert. Skulpturen har to høns og en hane på toppen. Den er fra 1955, utført i bronse og er bekostet av Christiania Bank og Kreditkasse og Selskabet for Oslo Byes Vel.
Det siste tilskuddet i form av utsmykking er en vannkunst - «Vann i sten» - utført i rød granitt som et stort basseng. Verket er av Anne-Marie Backer Mohr og Bjart Mohr og var et resultat av en nasjonal utsmykkingskonkurranse avholdt i 1985. Skulpturen er bekostet av innsamlede midler samt tilskudd fra Oslo kommune.


Trosterudveien (Oslo).
Trosterudveien er en vei på Ris i Oslo ytre vest. Veien går fra Slemdalsveien til Melkeveien. Til Trosterudveien ligger en rekke flotte villaer. Flere profilerte mennesker bor i Trosterudveien, deriblant Orkla-sjef Dag Jakob Opedal, investor Jan Haudemann-Andersen, Storebrand-sjef Idar Kreutzer, skuespiller Mari Maurstad og skuespillerveteran Lasse Kolstad. Nederst i veien ligger det en transformatorstasjon, som av utseende lett kan forveksles med en kirke. Vegg i vegg med denne ligger Ris Pumpestasjon, som står for områdets vannforsyning.
Veien fikk i 1917 navnet etter husmannsplassen Trosterud under Ris.
Veien er representert i den norske utgaven av Monopol


Skarpsno.
Fil:Skarpsno (from OpenStreetMap).png|thumb|400px|Det røde området markerer Skarpsnos omtrentlige utstrekning. (
Skarpsno er et strøk i Oslo, mellom Skillebekk, Gimle og Skøyen beliggende i bydel Frogner. Skarpsno ligger langs Frognerkilens nordside, vis-à-vis Bygdøy, og har lystbåthavn langs sjøsiden. Gjennom strøket går Drammensveien, som de fleste har adresse til, og E 18 langs Frognerkilen nærmere sjøen.
Bebyggelsen er i hovedsak fra 1890-tallet og består av en rekke flotte villaer. En bevaringsplan for området ble vedtatt i 1992. I strøket finnes parkene Frøyas have og Skarpsnoparken. Stedet er representert i den norske utgaven av Monopol.
Skarpsno har trikkeforbindelse til Oslo sentrum ved Skøyenlinjen. Skarpsno hadde også togforbindelse ved Skarpsno stasjon på Drammensbanen, i drift fra 1882 til 1973.


Timothy Leary.
Timothy Francis Leary, (født 22. oktober 1920, død 31. mai 1996) var en amerikansk skribent, psykolog, aktivist for forskning på og bruk av psykedeliske stoffer og utvikler av dataprogrammer. Som ikon for sekstitallets motkultur er han mest berømt som talsmann for den terapeutiske og åndelige nytten av LSD. På sekstitallet oppfant han og gjorde slagordet «Turn on, tune in, drop out» berømt.
Tidlig liv.
Leary ble født i Springfield, Massachusetts som enebarn av en irsk-amerikansk tannlege som reiste fra familien sin da Timothy var 13. Leary studerte ved tre universiteter og høyskoler og ble gjenstand for disiplinære sanksjoner ved dem alle. Leary studerte i to år ved College of the Holy Cross i Worcester, Massachusetts, der han var kjent for å skulke timene, drikke og jage etter jenter. Han lot seg overføre til West Point for å tilfredsstille moren sin men ble tvunget til å slutte etter en hendelse som involverte smugling av brennevin under en feltøvelse og etter i lang tid å ha blitt frosset ut av sine medelever i en mobbeaksjon som omfattet hele akademiet.
Han mottok bachelorgraden i psykologi fra University of Alabama i 1943, en mastergrad fra Washington State University i 1946 og doktorgrad i psykologi fra University of California i Berkeley i 1950. Under andre verdenskrig hadde Leary tjenestegjort i hæren, som sersjant i sanitetskorpset. Han fortsatte så til å bli amanuensis ved Berkeley (1950–1955), leder for psykiatrisk forskning ved Kaiser Foundation (1955–1958) og foreleser i psykologi ved Harvard University (1959–1963).
I 1955 begikk hans første kone, Marianne, selvmord, og Leary satt igjen som alenefar for en sønn og en datter.
Leary beskrev senere disse årene i nedsettende ordelag der han skrev at han hadde vært "en anonym institusjonstilsatt som kjørte til arbeidet om morgenen i en lang kø av bilister som skulle på jobb og kjørte hjem hver kveld og drakk martini … i likhet med millioner av intellektuelle, liberale roboter fra middelklassen.
Utprøving av psykedeliske stoffer.
Den 13. mai 1957 publiserte "Life" en artikkel av R. Gordon Wasson som dokumenterte (og populariserte) bruken av enteogener blant mazatekerne, en urbefolkningsgruppe i Mexico. Anthony Russo, en kollega av Leary, hadde nylig tatt det psykedeliske enteogenet psilocybe mexicana, mexicansk fleinsopp under sin reise til Mexico og delte sin opplevelse med Leary. Sommeren 1960 reiste Leary til Guernavaca i Mexico sammen med Russo, og etter å ha helt ned flere glass med tequila prøvde han fleinsopp for første gang, en opplevelse som skulle endre hans livsbane drastisk. (Ram Dass Fierce Grace, 2001, Zeitgeist Video). Leary har siden kommentert at fem timer på sopp hadde lært ham mer om sinnet og bevisstheten enn femten års kliniske studier i psykologi. Da han kom tilbake til Harvard den høsten startet Leary og hans kolleger (mest betydelig i den sammenheng er Richard Alpert eller Ram Dass som han senere ble hetende) Harvard Psilocybin Project. Målet var å analysere virkningene av psilocybin på forsøkspersoner ved å bruke en syntetisk versjon av stoffet – en av to aktive ingredienser i den såkalte mexikanske soppen – som var blitt laget i henhold til en oppskrift laget av Albert Hoffman, en forskningskjemiker ved Sandoz Pharmaceuticals. Eksperiementet involverte senere å gi LSD til doktorgradsstudenter.
Leary framholdt at LSD kan forandre adferd i et omfang og på positive måter slik man aldri før hadde opplevd hvis det bare gis i riktig dose og i riktig atmosfære og omgivelser og med veiledning av profesjonelle. Hans eksperimenter førte ikke til noen drap, selvmord, psykoser og heller ikke til noen «bad trips». Målene for Learys forskning inkluderte å finne bedre måter å behandle alkoholisme og å forbedre dømte forbrytere. Mange av deltakerne i Leary forskning rapporterte om dype mystiske og åndelige opplevelser som de mente førte til varige, og svært ønskede forandringer i livene deres.
Leary og Alpert ble oppsagt fra Harvard i 1963. Deres kolleger var urolige over måten de utførte sin forskning, og enkelte foreldre klagde til universitetets ledelse over utdelingen av hallusinogener til studenter. Leary og Alpert stiftet deretter International Foundation for Internal Freedom i 1962 i Cambridge, Massachusetts. I 1963 flyttet de til en stor herrskapsvilla i nærheten av Poughkeepsie, New York i en småby ved navn Millbrook der de fortsatte sine eksperimenter. Leary skrev senere, "Vi så på oss selv som antropologer fra det 21. århundre som bebodde en tidsmodul-anordning et eller annet sted i 60-tallets mørke middelalder. På denne romkolonien forsøkte vi å skape en ny paganisme og en ny hengivelse til livet som en kunstform."
"En psykedelisk opplevelser er en reise til nye bevissthetsområder. Omfang og innhold av opplevelsen er uten grenser, men dens karakteristiske kjennetegn er overstigningen av språklige begreper, av rom-tid-dimensjoner og av ego eller identitet. Slike opplevelser av utvidet bevissthet kan forekomme på en rekke ulike måter: sansedeprivasjon, yoga-øvelser, disiplinert meditasjon, religiøse eller estetiske ekstaser, eller spontant. I det siste har de blitt tilgjengelige for enhver gjennom inntak av psykedeliske stoffer slik som LSD, fleinsopp, meskalin, DMT, osv. Det er selvfølgelig ikke stoffet som produserer den transcendentale opplevelsen. Det virker kun som en kjemisk nøkkel – det åpner sinnet, frigjør nervesystemet fra dets dagligdagse mønstre og strukturer."
Gjentatte FBI-razziaer gjorde slutt på Millbrook-æraen. G. Gordon Liddy forteller i din selvbiografi «Will» om en razzia i Leary-residensen der de fant beboerne så steine at de rullet omkring i sin egen avføring og ufortrødent hadde avføring på golvet i andres påsyn. Leary selv har fotralt til Paul Krassner om denne politiaksjonen at, «Han var en regjeringsagent som kom inn på soverommet vårt ved midnattstid. Vi hadde full rett til å skyte ham. Men jeg har aldri eid et våpen i hele mitt liv. Jeg har aldri hatt og kommer aldri til å omgi meg med skytevåpen."
Den 19. september 1966 dannet Leary League of Spiritual Discovery, en religion med LSD som hellig sakrament (gjennom å gjøre dette håpet han å få LSD legalisert utfra religionsfrihetsargumentet). Dette skulle siden bli til The Brotherhood of Eternal Love.
På slutten av 1966 og tidlig i 1967 reiste Leary rundt på amerikanske universiteter for å spre sitt psykedeliske evangelium gjennom en multimedia-forestilling kalt «Sinnets Død» som forsøkte å gjenskape LSD-opplevelsen med kunstneriske virkemidler. Leary sa at League for Spiritual Discovery hadde en begrensning på 360 medlemmer og allerede ved oppstart var denne grensen nådd, men han oppfordret andre til å starte sine egne psykedeliske religioner. Han utgav en brosjyre i 1967 med tittelen "Start din egen religion" for å oppfordre folk til å gjøre det (se nedenfor under «Skriftlige arbeider»).
Den 14. januar 1967 talte Leary under arrangementet Human Be-In, en samling av 30 000 hippier i Golden Gate Park i San Francisco og uttalte sin berømte setning, «Turn on, tune in, drop out.»
Leary kom på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet til å utvikle sin åtte kretsers bevissthetsmodell (basert på sine psykedeliske erfaringer fra Millbrook-villaen) der han påsto at det menneskelige sinn/nervesystem besto av åtte kretser, som når de er aktivert produserer åtte nivåer av bevissthet. Han mente at de fleste mennesker kun har tilgang til de fire første av disse kretsene («larvekretsene») i løpet av sine liv. De fire andre («stellarkretsene») var ifølge Leary utviklingsmessige nye skudd fra de fire første og gjorde mennesket i stand til å leve i rommet, i tillegg til utvidelse av bevisstheten som ville være påkrevd for å gjøre ytterligere vitenskapelige og sosiale framsteg. Leary foreslo at enkelte mennesker kan gjøre overgangen til de siste fire nivåene gjennom å fordype seg i meditasjon og annen åndelig virksomhet slik som yoga eller gjennom å ta psykedeliske stoffer. Et eksempel på den informasjon som Leary henviste til som bevis for hensikten med de fire «høyere» kretsene var opplevelsen av å flyte og uhemmet bevegelse som brukere av marihuana opplever. I åtte-kretsersmodellen for bevissthet er en teoretisk hovedfunksjon for den femte kretsen (den første av de fire utviklet for liv i det ytre rom) å gjøre det mulig for mennesker å venne seg til liv i omgivelser med lav eller ingen gravitasjon. 8-kretsers bevissthetsmodell var uttømmelig formulert for første gang i Learys bok "Exo-Psychology" fra 1977.
Problemer med rettsvesenet.
a> (t.v.) arresterer Leary i 1972
Learys første sammenstøt med rettsvesenet skjedde i 1965. I forbindelse med kryssing av den mexicanske grensen på vei tilbake til USA ble hans datter pågrepet med marihuana. Etter å ha påtatt seg ansvaret for det narkotiske stoffet ble Leary dømt for besittelse etter Marijuana Tax Act og dømt til 30 års fengsel. Kort etter anket han imidlertid saken med påstanden om at den loven i realiteten var grunnlovsstridig fordi den forutsatte en viss grad av såkalt selv-inkriminering. Leary hevdet at dette sto i sterk kontrast til det femte grunnlovstillegget. Den amerikanske høyesteretten var enig. I 1969 ble loven erklært grunnlovsstridig og Learys domfellelse ble slettet.
I 1970 mottok Leary en ti år lang fengselsdom for besittelse av to stumper av marihuana-jointer, noe han påsto var blitt plantet på ham av tjenestemannen som arresterte ham. Da Leary ankom fengslet måtte han gjennomgå psykologiske tester som ble brukt til å fordele arbeidsoppgaver til de innsatte. Ettersom han hadde utformet de fleste av testene selv svarte Leary på en måte som gjorde at han fremsto som en svært underdanig og ordinær person med stor interesse for skogbruk og hagearbeid.
Som en følge av det fikk Leary tildelt arbeid som gartner i et lavrisikofengsel, noe som muliggjorde rømning. Leary så på sin uvoldelige flukt som et humoristisk pek og etterlot seg en utfordrende beskjed til myndighetene om å finne ham når han var borte. Mot en avgift betalt av The Brotherhood of Eternal Love smuglet undergrunnsorganisasjonen Weathermen Leary og hans kone Rosemary Woodruff Leary ut av USA og til Algerie. Parets plan om å søke tilflukt hos den svarte panteren Eldridge Cleaver mislyktes da Cleaver forsøkte å ta Leary som gissel. Leary beskrev sin forventing om «fornuftighet» fra en svart militant som «naiv». Paret flyktet til Sveits. I 1972 overtalte Nixons riksadvokat, John Mitchell den sveitsiske regjeringen til å fengsle Leary, noe de gjorde i en måned, men sveitserne nektet å utlevere ham til USA.
Samme år skilte Leary og Rosemary lag, og Leary ble involvert med en groupie ved navn Joanna Harcourt-Smith. De reiste til Afghanistan, og i januar 1973 ble Leary «ulovlig tatt til fange» av amerikanske regjeringsagenter (en del ville hevde «kidnappet» ettersom USA ikke hadde noen utleveringsavtale med Afghanistan på det tidspunkt og amerikanske agenter hadde ingen juridisk myndighet på afghansk jord) på flyplassen i Kabul og derfra fløyet til USA. En transitt i Storbritannia ga ham anledningen til å anmode om politisk asyl fra hennes majestets regjering, men til ingen nytte. Kausjon ble satt til fem millioner amerikanske dollar ($21 mill. i 2006), den høyeste summen i amerikansk historie på det tidspunkt. President Nixon hadde tidligere beskrevet ham som «den farligste mannen i Amerika.»
Dommeren bemerket, «Dersom han tillates å bevege seg fritt vil han tale til offentligheten og spre sine ideer.» Med en utsikt til 95 år bak murene ble Leary plassert i isolat i Folsom Prison, California hvor han på et tidspunkt ble plassert i cella siden av Charles Manson. Manson hadde vanskelig for å forstå hvorfor Leary ikke forsøkte å kontrollere folk han gav LSD til (slik MKULTRA forsøkte å gjøre). «De tok deg bort fra gatene,» skal Manson ha sagt, «for at jeg kunne fortsette ditt arbeid.»
"The Weather Underground, den venstreradikale organisasjonen som var ansvarlige for hans flukt har ikke blitt påvirket av hans vitnemål. Historier som nedtegnes om the Weather Underground nevner vanligvis Leary-kapitlet i forbindelse med flukten de stolt tok æren for. Leary sendte informasjon til Weather Underground gjennom en velvillig innstilt fange om at han vurderte å gjøre en avtale med FBI og avventet deres godkjennelse. Tilbakemeldingen var «vi forstår.»
Det synes som Leary har vært både smart og frekk nok til å spille ettergivende uten å kompromittere dem som hadde hjulpet ham. Denne slags eskapader en i tråd med andre han har gjennomført i sitt liv, slik som manipulasjonen av prøvesvarene på psykologitesten som gjorde at han havnet i et fengsel han kunne rømme fra og hans konfrontering av FBI-agenter som terroriserte en uskyldig hispanic-amerikansk kvinne i forbindelse med razziaen mot Millbrook (som ble anført av G. Gordon Liddy), omtalt i et øyenvitneintervju i DVD-filmen «Timothy Leary's Dead» (TLD) (se under). Leary ble sluppet fri 21. april 1976 av guvernær Jerry Brown. På det tidspunktet hadde Leary tilbrakt lenger tid i fengsel for innehav av cannabis enn noen annen i USAs historie.
Flere beviser på Learys bravur var hans kultivering av et vennskap med sin tidligere fiende G. Gordon Liddy (hvis tidligere sjef, Richard Nixon, hadde gitt ham ordre om å ødelegge Leary) etter at han slapp ut av fengsel. På det tidspunktet var begge menn pengelense og i 1980 tjente de penger gjennom å turnere i egenskap av å være tidligere dømte og debatterte mot hverandre over temaet Amerikas sjel.
Død.
I de siste månedene før sin død som skyldtes inoperabel prostatakreft forfattet Leary en bok han kalte "Design for Dying," som forsøkte å gi folk et nytt perspektiv på død og dødsfasen. «Den viktigste tingen du gjør i livet ditt er å dø» påsto han lykkelig og ønsket døden velkommen med den samme energiske entusiasmen han hadde ønsket de fleste andre utfordringene i livet sitt velkommen. I sine siste måneder kom tusener av besøkende, folk som bare ville ønske ham alt vel såvel som gamle venner, til hjemmet hans i California.
I en årrekke hadde Leary vært oppglødd over muligheten for å kunne fryse ned kroppen sin i kryonisk bevaring. Leary som selv var en vitenskapsmann trodde ikke at han ville gjenopplives i fremtiden, men han anerkjente viktigheten av kryoniske muligheter og var generelt en talsmann for framtidsvitenskaper. Han kalte det sin «plikt som en futurist» og hjalp til med å skape offentlighet omkring prosessen. Leary hadde forbindlser med to kryoniske organisasjoner, den originale ALCOR og det som den gang var av avløper, CRYOCARE. Da disse relasjonene kjølnet på grunn av manglende tillit, ba Leary om at kroppen hans skulle bli kremert, noe den ble, for deretter å bli fordelt blant venner og familie.
Learys død ble tatt opp på video for ettertiden der hans siste ord ble bevart for all tid. Denne videoen har aldri blitt utgitt men vil bli inkludert i en dokumentar som for tiden er under produksjon. På et tidspunkt i sitt terminale delir sa han, «Hvorfor ikke?» til sin sønn Zachary. Han ytret frasen gjentatte ganger, i ulike stemmeleier, og døde like etterpå. Hans siste ord ifølge Zach Leary var «beautiful.» Med filmen "Timothy Leary's Dead" lagde filmmakerne en henvisning til hans opprinnelige ønske om kryonisk bevaring ved i hemmelighet å skape en fake dekapiteringssekvens.
Hans venner ved Celestis fikk arrangert det slik at sju gram av Learys aske fikk en «begravelse» i verdensrommet, brakt dit i en rakett som bar med seg hans og 24 andre menneskers levninger inkludert Gene Roddenberry (skaperen av "Star Trek"), Gerard O'Neill (romfysiker), Krafft Ehricke (rakettforsker) og andre. En Pegasusrakett inneholdende deres levninger ble oppsendt den 9. februar 1997.
Andre interesser.
Leary flørtet ved flere anlednnger med det okkulte og var medlem av den magiske ordenen Illuminates of Thanateros.
Leary var også av den tro at framskritt innen teknologi kunne skaffe innsikter som liknet dem man kan få via psykedeliske stoffer og foreleste på begynnelsen av 1990-tallet om virtual reality.
Learys siste spådom for fremtiden blir beskrevet gjennom akronymet "SMI2LE" som står for «space migration», «intelligence increase» og «life extension» ("romutvandring, intelligensøkning og livsforlengelse")
Innflytelse på andre.
Learys bok «The Psychedelic Experience» var det som påvirket John Lennon til å skrive sangen «Tomorrow Never Knows» på The Beatles' album Revolver. Leary rekrutterte ved en anledning John Lennon til å skrive en temasang til hans valgkampanje for å bli guvernør i California (som ble avbrutt av hans fengselsdom), noe som inspirerte Lennon til å lage «Come Together», som Lennon selv siden gjorde hevd på. Leary var også til stede da Lennon og hans kone Yoko Ono spilte inn "Give Peace a Chance" under en av sine bed-ins i Montreal og blir nevnt i sangteksten. Leary var det eksplisitte subjektet i Moody Blues-sangen «Legend of a Mind», som minnet ham med ordene, «Timothy Leary's dead. No, no, no, no he's outside looking in.» I begynnelsen avskydde Leary den strofen men hadde siden humoristisk sans nok til å adoptere «Legend of a Mind» som sitt musikalske tema når han var på forelesningsturneer ved ulike universiteter for å skape blest om NASA-vitenskapsmannen Gerard O'Neills innovative planer om å bygge en gigantisk Edens hage-liknende orbiterende mini-jordklode ved anvendelse av eksisterende teknologi og råmaterialer fra månen.
Fil:Jlbedin3.JPG|left|350px|thumbnail|Tim Leary og venner spiller inn Give Peace a Chance
En rekke andre musikalske grupper har beundret og blitt påvirket av Leary, inkludert det progressive metal-bandet Tool, metal-bandet Nevermore, Marcy Playground og Dog Fashion Disco. Nevermore nevner Leary i sine tekster og kalte ett av sine album «The Politics of Ecstasy» (etter Leary bok med samme navn). Det psykedeliske trancebandet Infected Mushroom brukte et lydklipp av Leary som sier «Tune in, turn on, and drop out» i en sang. Leary hadde en cameo-opptreden i «STUFF», en kortfilm regissert av Johnny Depp og Gibson Haynes som handler om Red Hot Chili Peppers-gitaristen John Frusciante. er også med i «Gila Copter» fra "Linger Fickin Good"-albumet av Revolting Cocks og er også med i videoen til «Cracking Up». Leary er med i Suicidal Tendencies' video «Possessed to Skate» der han spiller faren. Han blir også nevnt i sangen «The Seeker» av The Who: «I asked Timothy Leary/ But he couldn't help me either». Timothy Leary blir nevnt i The Magnetic Fields sin sang «Technical (You're So)» fra albumet "The House of Tomorrow".
I filmen The Ruling Class hevder figuren Jack Gurney (spilt av Peter O'Toole), som tror at han er Jesus, at stemmen til «Timothy O'Leary» sa til ham at han var Gud (film-klippet er tilgjengelig på nettet).
Timothy Learys ideer har i stor grad påvirket arbeidene til Robert Anton Wilson. Denne påvirkningen gikk begge veier og Leary tok like mye fra Wilson. Wilsons bok «Prometheus Rising» er en dybdebeskrivelse, med svært detaljert og omfattende dokumentasjon av Learys åtte kretsers bevissthetmodell. Wilson og Leary pratet mye sammen om filosofiske, politiske og futuristiske ting og ble nære venner som holdt kontakten gjennom Learys tid i fengsel og fram til hans død. Wilson så på Leary so en briljant mann og er ofte sitert idet han uttaler (parafrase) «Leary hadde nokså mye ‘hilaritose’, den type munterhet og godt humør som det sies at man kan kjenne igjen en guddom på». Timothy Leary og hans anbefaling av LSD-bruk blir også gjenspeilet i Hunter S. Thompsons "Frykt og avsky i Las Vegas".
«Først må jeg fortelle deg at i løpet av de tre årene jeg var involvert i Harvard-undersøkelsen var LSD ikke bare lovlig men også respektabelt. Før Tim satte ut på sin ulykksalige virrende kurs var erfaringen til Harvard-gruppen og erfaringene til mystikere umulig å skjelne fra hverandre – beskrivelsene gikk over i hverandre – men med det er ikke siste ord sagt om saken. Det gjenstår spørsmålet om avdekkingens sannferdighet.»
Trivia.
Termen Timothy Leary tickets er et positivt kallenavn på små firkanter av absorberende papir som har blitt påført flytende LSD. Formentlig skyldes dette at slike lapper fungerer som en «billett» til et helt nytt show: en «trip» til hittil uutforskede land.
Filmrettighetene til biografien om Leary ble kjøpt av Miramax i april 2006. En spillefilm er nå under utvikling.
Leary var gudfar for Winona Ryder, Uma Thurman (datter til hans eks-kone Nena), Joi Ito og Caresse og Genesse P-Orridge, døtrene til Genesis P-Orridge.
Spill.
Han fortalte senere at han hadde planer om en oppdatert versjon av programmet med avansert grafikk (inkludert Apple Macintosh- og Amiga-versjoner), men det ble aldri noe av.


Falsk korallslange.
Falsk korallslange er en eiendommelig slange som lever i Amazonas og på Trinidad.
Den er middels stor, og blir 60–90 cm lang. Ryggsiden er rød med svarte tverrstriper, og buken er hvit. Tegningene minner om de giftige korallslangene som finnes i det samme området, men den falske korallslangen er helt harmløs. Arten har på samme måte som kvelerslangene rester av bakbein i form av to sporer på hver side av analåpningen. Begge lungene fungerer, men venstre lunge er redusert.
Falsk korallslange lever i jordganger under bakken, og forekommer både i tropisk regnskog og i jordbruksområder. Viktige byttedyr er ormeøgler, andre slanger og ormepadder. Arten er nattaktiv, og jakter på marka og i vann. Falsk korallslange legger 3–13 egg i hvert kull.
Arten regnes nå som det eneste nålevende medlemmet i familien Aniliidae. Tidligere ble de svært like valseslangene og dvergvalseslangene, som lever i Asia, regnet til den samme familien.
Mange fossile arter regnes til Aniliidae, eller til den overordnede gruppen Anilioidea. En må være klar over at paleontologer ofte bruker disse navnene i en vid betydning. Noen av de fossile artene var sannsynligvis valseslanger, dvergvalseslanger, skjoldhaler, eller tilhørte grupper som er helt utdødd.
"Australophis" levde i Argentina i sen kritt, og "Hoffstetterella" er kjent fra paleocen i Brasil. Den eiendommelige og storvokste "Colombophis" er kjent fra miocen i Venezuela. Den mest kjente europeiske representanten for gruppen er "Eoanilius", som er funnet i avsetninger fra eocen og oligocen. Slekten "Michauxophis" fantes i Europa helt fram til pliocen.
Flere arter i slekten "Coniophis" er funnet i lag fra kritt, paleocen og eocen i Nord-Amerika, men fossiler som regnes til denne slekten, er også kjent fra Sør-Amerika, Afrika og Europa. "Coniophis dabiebus" fra Sudan er en av de eldste slanger som er kjent. "Coniophis" er sannsynligvis et para- eller polyfyletisk oppsamlingstaxon for ulike tidlige slanger.


Malaysiavalseslange.
Malaysiavalseslangen (vitenskapelig navn "Cylindrophis ruffus") er en slange som lever i Sørøst-Asia. Den blir 70–100 cm lang. Malaysiavalseslangen lever for det meste i jordganger under bakken.


Storskjoldhale.
En storskjoldhale (vitenskapelig navn "Pseudotyphlops philippinus") er en slange som lever på Sri-Lanka. Den blir 45–50 cm lang. Storskjoldhalen lever i jordganger under bakken, og går sjelden opp på bakken.


Spisshodepyton.
Spisshodepyton (vitenskapelig navn "Loxocemus bicolor") er en slange som lever i Mexico og Mellom-Amerika. Den blir 100–130 cm lang. Spisshodepytonslangen lever i jordganger under bakken.
Den er den eneste arten i slekten "Loxocemus", og ligner mye på pytonslangene. Arten ble tidligere regnet som den eneste amerikanske pytonslangen, og ble plassert enten i familien Pythonidae, eller i en utvidet familie Boidae. De fleste forskere mener nå at det er riktigst å regne den til en egen familie, Loxocemidae.


Take That.
Take That er et britisk boyband fra Manchester, dannet i 1990 av musikkmanageren Nigel Martin-Smith. Gruppa debuterte i 1991 med singelen «Do what you like», som fikk en beskjeden suksess med 82. plass på de britiske hitlistene. Andre singler fra (det første) albumet «Take that & Party» krøp sakte, men sikkert oppover listene.
Det store gjennombruddet kom i 1993 med albumet «Everything changes». Fem av seks singler som ble sluppet gikk til topps på de britiske hitlistene. Suksessen fortsatte med neste album, «Nobody Else», som inneholdt gruppens kanskje mest kjente låt, «Back for good». I perioden 1991-1996 solgte gruppen mer enn 25 millioner plater. Take That ble på den tiden beskrevet av BBC som Storbritannias mest suksessrike band etter The Beatles – elsket av både unge og gamle.
Sommeren 1995 førte uenigheter innad i gruppen og i forholdet til manageren til at Robbie Williams forlot Take That. De fire andre fortsatte promoteringen av albumet «Nobody Else», men 7. februar 1996 annonserte allikevel de gjenværende medlemmene at gruppen valgte å løse seg opp. I ettertid ble samleplaten «Greatest hits», med det man trodde kom til å bli deres siste singel, en nyinnspilling av Bee Gees's «How deep is your love», utgitt. Gruppe gjenoppsto med fire av de fem opprinnelige medlemmene i 2005, riktignok uten Robbie Williams, som for lengst hadde oppnådd stor suksess med egen solokarriere.
Høsten 2010 gjenoppsto imidlertid gruppa med sin originale besetning. Den 7. november slapp gruppa singelen «The Flood» og den 15. november kom albumet «Progress» i salg. Gruppa gjorde en også gjesteopptreden i TV-programmet Skavlan den 26. november.


Round Island-kjølskjellboa.
Round Island-kjølskjellboa (vitenskapelig navn "Casarea dussumieri") er en slange som lever på Round Island i Det indiske hav. Den blir 100–150 cm lang. Roundisland-kjølskjellboaen lever på bakken.


Jordpyton.
Jordpyton (vitenskapelig navn "Calabaria reinhardtii") er en slange som lever i Vest- og Sentral-Afrika. Den blir 90–110 cm lang. Jordpytonslangen lever i jordganger under bakken.


Dumerilmarkboa.
En dumerilmarkboa (vitenskapelig navn "Acranthophis dumerili") er en slange som lever på Madagaskar. Den blir 1,5–2,0 m lang. Dumerilmarkboaen lever på bakken.


Mudderslange.
En mudderslange (vitenskapelig navn "Xenopeltis unicolor") er en slange som lever i Sørøst-Asia. Den blir 100–130 cm lang. Mudderslangen lever på bakken.


Indoiranske språk.
De indoiranske språkene utgjør den østligste grenen blant de nålevende indoeuropeiske språkgruppene.
Disse blir delt inn i to hovedgrupper, indoariske og iranske språk, men i overgangsområdet mellom disse hovedgruppene finnes det en del indoiranske språk som har vært vanskelege å klassifisere, nemlig nuristansk og dardisk, som av mange blir regna som to ekstra greiner i indoiransk. De nuristanske språkene har også blitt regna som en undergruppe i de dardiske språkene, men sistnevnte blir av mange rekna som en undergruppe av de indoariske språkene. Den norske språkforskeren Georg Morgenstierne (1892–1978) er en av dem som har arbeidet mest med de nuristanske og dardiske språkene.


Vestsibirsk laika.
Vestsibirsk laika (FCI #306) er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og er av russisk opprinnelse. Typen er svært vanlig i Russland, men mer sjelden i den vestlige delen av verden.
Opprinnelse og alder.
Den vestsibirske laikaen kommer fra området mellom det østlige Ural og elven Ob i Russland, og avlsmaterialet er basert på såkalte "vogul-" og "ostjakhunder" (også kalt Mansi laika og Hanty laika). De første kom til Norden på 1970-tallet, da det var interesse for rovdyrskarpe bjørnehunder.
På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst "Shirinski-Shimatov" samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.
De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: "vestsibirsk laika", østsibirsk laika, russisk-europeisk laika og karelsk finsk laika (den siste ikke akseptert av FCI).
Utseende, anatomi og fysikk.
Vestsibirsk laika er litt større en russisk-europeisk laika, men ligner ellers mye på denne. Hodet er kileformet og ganske spisst, med svakt markert stopp. Snutepartier er forholdsvis langt og kraftig. Ørene er triangulære, svært rørlige og stående. Kraftig, muskuløs kropp og markert manke. Bred og dyb brystkasse og vel opptrukket buklinje. Kort lend, som er en aning sluttet. Muskuløs rygg. Muskuløse bein og kraftig benstamme, med ovale kompakte labber. Halen bæres hardt ringlet over ryggen eller mot låret.
Pelsen er hard og slett. Kort på hodet og ørene, men ellers noe lenger og litt mer strittende. Semi-lang rundt halsen, manken og på buken. Tett underull. Farge er hvit, salt og pepper, rød og grå i alle nyanser, sort, flerfarget med flekker i samme farger.
Skulderhøyden hos hannhunder er ca. 54-60 cm, og hos tisper ca. 52-58 cm. Vekten ligger normalt omkring 27 kg, avhengig av kjønn og generell størrelse.
Bruksområde.
Vestsibirsk laika er en utpreget jakthund, men den er også en god kløvhund, trekkhund og vakthund. I hjemlandet brukes laikaen først og fremst som jakthund på mindre pelsdyr som ekorn, mår, røyskatt og mink. Det arrangeres imidlertid også løshundprøver på elg, reinsdyr, bjørn og villsvin. I Norden brukes den vestsibirske laikaen først og fremst som løshund på elgjakt, men den kan også stille bjørn og gaupe. Nordmenn bruker den både som løs- og bandhund.
I hjemlandet lovprises laikaen for sin allsidighet og tette kontakt med jegeren, mens man i Norge premierer og avler på spesialister – elghunder som ikke skal være altfor kontaktsøkende.
Lynne og væremåte.
Vestsibirsk laika er en livlig, våken og stabil hund med jevnt godt gemytt. Den skjeller ofte og er gjerne mistenksom ovenfor fremmede. Den trenger mye mosjon for å trives maksimalt, og passer derfor best som familiehund for aktive friluftsfolk og jegere.
Annet.
Pelsen krever normalt vedlikehold. Rasen regnes som sunn. Passer dårlig som «innehund».


Iranske språk.
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkfamilien av de indoeuropeiske språkene.


Ossetisk.
Ossetisk (' eller ') er et iransk språk talt i Ossetia, et område i fjellene på grensen mellom Russland og Georgia. Det finnes omkring 500 000 brukere av språket.


Grimms lov.
Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvning) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvning som noensinne ble oppdaget. Oppdagelsen av loven utgjorde et vendepunkt i språkvitenskapens utvikling, idet den innførte rigorøse metoder i den språkhistoriske forskningen. «Loven» ble oppdaget av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men ble omarbeidet i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brødrene Grimm, i hans "Deutsche Grammatik". Loven fastslår at det finnes overensstemmelser mellom tidlige germanske lukkelyder og frikativer og lukkelydene i visse andre indoeuropeiske språk.
Slik den er formulert i dag, beskriver Grimms lov utviklingen av nedarvede urindoeuropeiske lukkelyder i urgermansk. Den består av tre deler som må betraktes som tre påfølgende faser i en utviklingskjede.


Kåre Bergstrøm.
Kåre Bergstrøm (født 3. februar 1911, død 24. juni 1976) var en norsk filmfotograf, regissør og manusforfatter.
Bergstrøm debuterte som filmfotograf i 1940 for "Tørres Snørtevold" og hadde etter det foto på en rekke norske filmsuksesser på 1940- og 1950-tallet, slik som "Den forsvunnede pølsemaker" (1941) og "To mistenkelige personer" (1950). Han regidebuterte i 1952 med "Andrine og Kjell", og hadde etter det regien på flere kjente norske filmer, som blant annet "Blodveien" (1955) og "De dødes tjern" (1958). I tillegg til dette hadde han også manus på tre filmer, blant dem "De dødes tjern".
Priser og utmerkelser.
En fagjury bestående av 101 filmfolk og kritikere kåret i 2001 "De dødes tjern" regissert av Kåre Bergstrøm i 1958 til en av de 5 beste filmene i Norge. Han fikk også Filmkritikerprisen i 1953 for filmene "Andrine og Kjell" og "Det kunne vært deg". Han ble i 1955 tildelt Aamotstatuetten.


Bergenhus.
Bergenhus er både en bydel og et strøk i Bergen.
Bydelen Bergenhus omfatter strøkene Ytre Sandviken, Sandviken, Ladegården, Skuteviken, Bergenhus, Bryggen, Stølen, Eidemarken, Skansen, Fjellet, Vågsbunnen, Marken, Sentrum, Strandsiden, Nordnes, Verftet, Nøstet, Engen, Sydnes, Møhlenpris, Nygård, Kalfaret og Årstad, og er med unntak av sistnevnte identisk med Bergen by før byutvidelsen i 1915.
Den strekker seg fra Haukeland Universitetssykehus i sør til Lønborg i nord, og omfatter hele Fjellsiden og halvøyen som avgrenses av Store Lungegårdsvann, Puddefjorden og Byfjorden som utgjør byens sentrum. Bergenhus er omgitt av av bydelene Åsane i nord, Arna i øst, Årstad i sør og Laksevåg i vest, og av Askøy kommune i nordvest.
Selve bydelen har et landareal på 8,79 km², men dersom man legger til de tilhørende ubebodde deler av Byfjellene: Sandviksfjellet, Fløyfjellet og Ulriken (16,62 km²) og ferskvann (1,21 km²), er det totale arealet 26,62 km².
Bydelen hadde 39 005 innbyggere 1. januar 2012, og en befolkningstetthet på 4 437 innbyggere per km² landareal. Til sammenligning var folketallet 76 867 i 1915 (da uten strøket Årstad), og 31 530 i 2001 (med Årstad). Strøket Årstad må her ikke forveksles med Årstad bydel som det grenser til i sør og vest.
Strøket.
Strøket Bergenhus omfatter Bontelabo med Norges Fiskerimuseum, Skoltegrunnskaien, Festningskaien, Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, Koengen som er et populært konsertområde, Underoffisersskolen og Sverresborg festning. Området ligger lengst nord på Vågens østside, nord for strøket Bryggen og vest for strøket Skuteviken. Grensene for strøket går fra Skutevikens grense mot Bontelabo, rundt Festningspynten, langs Vågens østside til Bradbenken, opp langs festningsvollene til Øvre Dreggsalmenning, langs denne og opp Sandbrogaten til Underoffisersskolen og tilbake til Skutevikens grense. Strøket utgjør totalt 0,15 km² i grunnkretsene Skoltegrunnskaien og Bergenhus, og har ingen boligbebyggelse.
Strøket Bergenhus utgjør en liten del av bydelen med samme navn.
Grunnkretser.
Bydelen Bergenhus består av 99 grunnkretser som omfatter delområdene Sandviken, Bergen sentrum og Årstad.


Giovanni van Bronckhorst.
Giovanni van Bronckhorst (født 5. mai 1975 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballspiller av indonesisk opprinnelse. Han spiller forsvar/midtbane for Feyenoord og.
Tidligere har van Bronckhorst spilt for RKC Waalwijk (1993–94), Feyenoord (1994–98), Rangers (1998–2001), Arsenal (2001–03) og Barcelona (2003–2007). Han har spilt 96 landskamper for Nederland og scort 5 mål (per 30. mai 2010).


Filmkritikerprisen.
Filmkritikerprisen ble innstiftet av Norsk Filmkritikerlag den 9. juni 1948. Inntil 1997 ble den tildelt en fagperson som hadde utmerket seg. Fra og med 1997 deles den ut til beste norske langfilm i forrige kalenderår, og det er regissøren som mottar prisen. I tillegg er det mulig å fremheve spesielle fagfunksjoner i forbindelse med filmen. Laget deler ikke ut prisen dersom det et år ikke finner en verdig vinner. Årstallet i listen angir utdelingsåret.


Pål Hanssen.
Pål Hanssen (født i 1972) er norsk bandyspiller fra Bærum som spilte mange år i Stabæk og satte norsk scoringsrekord i 2001 med 84 mål på 18 kamper. Han begynte sin karriere i Frem-31 på Stabekk. Han er et av de største talentene Frem-31 har fostret frem.
Som spiller har han vært innom Stabæk, Vänersborg, Västerås, Boltic, Kazan og Boltic/Göta. Han har også spilt 109 kamper på det norske herrelandslaget.


Międzyrzecz.
Międzyrzecz (polsk: "międzyrzecz", på historisk tysk "Meseritz") ligger i Lubusz voivodskap (23 km nord for Świebodzin, omgitt av skoger og sjøer. Byen ligger ved innsjøen Obra, der det er en bielv til Warta.
Miedzyrzecz er en av de eldste befestede byer på polsk område. Gjennom byen gikk veiene fra Gniezno til Magdeburg, fra Szczecin til Wrocław og videre til Kraków. Den eldste befestning på stedet nevnes i Thietmars krønike i år 1005.
Historie.
Miedzyrzecz fikk ikke kjøpstadrettigheter før i 1248. Byens utvikling ble fremmet av den forsvarsmessige beliggenhet ved forgreningen av to elver: Obra og Paklica. Mot syd og øst var byen skjermet av en forsvarsvoll, der det lå en vollgrav; Miedzyrzecz spilte en viktig rolle som grensefestning ved den polske vestgrense.
Ved siden av festningen utviklet den bymessige bebyggelse seg, som med tiden ble til et industrielt sentrum. Den godt oppbygde byen ble for svak for starostembede; starost (distriktsforstander) i Miedzyrzecz som var bl.a. kansler Jan Zamoyski.
Planleggingen og oppbygningen av middelalderbyen var knyttet til veien som førte fra Poznań til borgen i Miedzyrzecz. I den gamle bydel har man til i dag i store trekk bevart det for middelalderbyens karakteristiske, vifteformede gateløp: de tre større gatene som holder broen, fører deg til borgen. Torvet befant seg ved byens hovedgate, den førte i retning av Poznań. Midt på torvet stod rådhuset med et tårn.
Alle byer i Lubusz voivododskap er med i "Lubusz-avtalen"
Borgen.
Den første borgen var bygget av tre. En muret borg ble oppført i Kazimierz den Stores regjeringstid. Det presise tidspunkt kjennes ikke, men byggeriet antas å være påbegynt før 1340 og avsluttet etter 1350. Murene ble – med unntak av det nordlige avsnitt – reist på det gamle jordvolder. Der det var inngang til borgen fra østsiden. Beboelsesavsnitt fantes i den vestlige og sydlige del av borggården. I 1520 ble borgen inntatt og satt i brann av tyske nazi-styrker. I forbindelse med gjenoppbygningen etter ødeleggelsene fikk bygningen et "renessancepreg". En modernisering av anlegget fulgte i 1564. Dengang tilføde to sylindriske festningstårn. Det velbevarte sydlige festningstårn er oppført av mursten. Tårnets indre diameter er 10-11 m. og murtykkelsen er 3,5 m. Borgen var starostens residens. Under 30-årskrigen i det 17.årh. ble borgen ødelagt, og heretter varte det lenge, før noen igjen tok seg av bygningene. I 1954–58 gjennomførte det på stedet grundige undersøkelser av arkeologisk og arkitektonisk art.
Starostens bolig fra begynnelsen av det 17.årh.
Porthuset er gjenskapt i 1985 med utgangspunkt i den opprinnelige bindingsverksbygning fra det 18.årh., det ble ødelagt i 1945.
Pr. idag er det et museum ved borgen.
Rådhuset.
Rådhuset ble oppført ved hjelp av et privilegium fra kong Stefan Batory i 1581. (Ombygget senest i 1813). Bygningen er i klassisk stil; klokketårnet krones av en neogotisk tårnhatt. Fortellingene sier at Napoleon I, overnattet i byen i 1806 i Centrum av Miedzyrzecz da han var på vei mot russerne i "Tredje koalisjonskrigen".
Kirker.
- Den jødiske synagoge stammer fra 1824.
Flaggermusreservatet "Nietoperek" og "Nietoperek II".
Ca. 12 km sør for Miedzyrzecz, i Pniewo nær landsbyen Kaława ligger et av de største overvintringssteder for flaggermus i Europa. Hvert år overvintrer det her ca. 30 000 flagermus, fordelt på 12 arter. Undersøkelser har vist, at noen flagermus flyr opp til 260 km for å overvintre på dette sted, f.ex. fra Mecklenburg og Brandenburg i Tyskland.
I 1980 ble en del av Den Befestede Międzyrzecz-regionen anerkjent som et naturreservat. De underjordiske delene av festningsanlegget kan besøkes, men kun visse avsnit og kun med fører.
Flaggermusreservatene var ment som underjordiske tunneler som ble brukt under 2. verdenskrig.
Den største bade sjøen i Miedzyrzecz er Głębokie (112 ha; på Norsk: Dypsjø), den ligger 4 km nord for byen. Sjøen byr på utmerkede muligheter for en ferie ved vannet, og ikke minst for dykkere. Turister fra både Tyskland, Nederland og hele Polen besøker dette stedet årlig.
Międzyrzecz kommune har en av de største skogområdene i landet. Mellom 49 og 50 prosent av arealet er skog.
Idrett.
Międzyrzecz har et idrettslag som heter " Orzeł Międzyrzecz" klubben ble stiftet 18 Desmeber 1994. Fotball-laget spiller i 4. divisjon


Mig Selv.
Avslutningsvis henvender han seg til journalistene. Han mener de ikke oppnår særlig ved å fornærme ham; han minner dem om at de aldri har fått tak i det underliggende poenget, det leende hjertet bak masken.
Bakgrunn.
a> som «i slet Lune» i nest siste hele linje
Morgenbladet hadde i lengre tid i begynnelsen av 1841 angrepet Wergelands «Engelsk salt», som var en forsøksvis forsoning med Ludvig Kristensen Daa fra Wergelands side. Wergeland svarte også flere ganger, og det ble i løpet av februar og mars flere vekslinger mellom Wergeland og Morgenbladet. Temaet gikk utover Wergelands verk, og handlet i stor grad om Wergelands personlige gasje fra kong Karl Johan, som Morgenbladet konsekvent omtalte som «hoffpensjon». Også Wergelands jobb som riksarkivar og dermed forbigaaelsen av Daa ble tatt opp.
Den 14. mars gikk Morgenbladet til angrep på Henrik Wergeland under foranledningen at Wergeland stilte som kandidat til å bli biskop. Avisen Moss Tilskuer mente at Wergeland burde stå først på listen over kandidater, men "Morgenbladet" mente at Wergeland ikke egnet seg. I et karaktermord av Wergeland omtalte Morgenbladet Wergelands framgangsmåte som med «"samme fine og dannede Stridsmaade, en elskverdig Individualisering med en ligesaa skiøn Tendens som nogen av vore smaa eller lange Drenges Stormløben"». I tillegg var Wergeland upassende da «"han er desuden opirret og i slet Lune"».
Henrik Wergeland skrev så diktet som svar på beskrivelsen Morgenbladet kom med. Han ønsket opprinnelig diktet på trykk i Morgenbladet våren 1841, men redaktør Alfred Bredo Stabell refuserte diktet, med forklaringen at «Morgen­bladet vil ikke ha videre med deres hån og uhøfligheter mot redaksjonen å gjøre, enten de nu er i bunden eller ubunden stil. Derfor sendes Dem dette tilbake, med den erklæring at Morgenbladet herefter ikke opptar noe fra Dem der De på noen måte er uhøflig mot Morgenbladets redaksjon.»
Wergeland reagerte. «Uslere adferd enn Morgenbladets har neppe noen avis i noe land gjort seg skyldig i. Det er nidings spill De driver med mig, Stabell! Angripe mig med å tilskrive mig de laveste motiver og handlinger – samtidig som De nekter mig å forsvare mig!»
Wergeland var til slutt nødt til å publisere diktet i aviser utenfor Oslo. Det sto i Tiden, forløperen til Drammens Tidende, den 28. mars, i Chrstiansandsposten den 29. mars og i Lillehammer Tilskuer blant andre aviser. I 1844 var Wergeland atter en av Morgenbladets flittigste skribenter.
Mig Selv.
Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen
forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?
Naar jeg lugter til et grønt Blad, glemmer jeg bedøvet
Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle Hjertesaar.
I min Hunds Øje sænker jeg mine Sorger som i en dyb Brønd.
Min Vedbende er voxet. Didudaf mit Vindu har den baaret paa sine brede Blade
alle de Erindringer, jeg ikke bryder mig om at gjemme.
Den første Foraarsregn vil falde paa Bladene og udviske nogle troløse Navne.
De ville falde ned med Draaberne og forgifte Regnormens Huler.
Jeg, som læser Henrykkelser paa hvert af Centifoliens, den Vaargaves, hundrede Blade --
mig skulde en slet Avis bringe til at qvæle en Sekund med Ærgrelse?
Det vilde være som at dræbe himmelblaae og rosenrøde Sommerfugle.
Den Synd gyser mit Hjerte for i sit Inderste.
Det vilde være som at overøse mit endnu ugraanede Hoved med Aske,
og at bortkaste de Diamanter af straalende Sekunder, Tiden endnu nedsaaer derover.
Nei, frisk I Journalister! hvæsser eders Rævekløer kun paa Klippen.
I rive kun Blomster løs og lidt Mos til en blød Grav.
Som Insektets Stik i Muslingen, avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte.
De skulle engang pryde min Aands Diadem.
Jeg hade? Naar en Fugl flyver over mit Hoved, er mit Had flux tusind Alen borte.
Det flyder hen med Sneen, det gaaer med de første Bølger fra Land og langt ud i Havet.
Men hvi skulde ikke mine Aarer vredes?
Berøv ikke Landskabet dets brusende Bæk!
Høistærede Vidjebusker, tillader Bækken at skumme, naar den gaaer imellem Stene.
Jeg elsker ikke evindelig blaa Himmel, som jeg hader dumme glanende Øine.
Har jeg ikke en Himmel, fordi den er fuld af drivende Skyer, Solens Eventyrslande?
Og om jeg ingen havde, er Guds ikke stor og herlig nok?
Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.
Ha, de blinke jo, som om de vilde tale til dig!
Hvor straaler Venus iaften! Har Himlen ogsaa Foraar?
Nu have Stjernerne lyst hele Vintren; nu hvile de og fryde sig. Halelujah!
Min Sjel fryder sig i Himlens Foraarsglæde, og skal deeltage i Jordens.
Den tindrer stærkere end Vaarstjernerne, og den vil snart springe ud med Blomsterne.
Herlige Aftenstjerne! Jeg blotter mit Hoved.
Som et Krystalbad nedfalder din Glands derpaa.
Der er Slægtskab mellem Sjelen og Stjernerne.
Den triner i Stjernelyset udenfor Ansigtets Forhæng, hvis Folder ere forsvundne.
Straalerne overgyde min Sjel med en Rolighed som af Alabaster.
Som en Büste staaer den i mit Indre. Stirr i dens Træk!
Nu ere de, som I ville have dem. De spodske ere stivnede.
Min Sjel har kun Ligets milde Smiil. Hvi forfærdes I mere?
Den Djævel! Büsten har et leende Hjerte under sin Rolighed.
Ve eders matte Fingre, at I ikke kunne faae fat paa det!


Kongeboa.
Kongeboa (vitenskapelig navn "Boa constrictor") er en slange som lever i Mellom-Amerika, Sør-Amerika og på noen karibiske øyer. Den blir fra 2 til fire meter lang. Kongeboaen jakter både på bakken og i trær. Kostholdet består stort sett av fugler, mus, rotter og andre gnagere. Siden den ikke oppfører seg aggressivt er den vanlig å ha i fangenskap.


Double Fantasy.
"Double Fantasy" er et album av John Lennon og Yoko Ono. Platen ble spilt inn i august 1980 og utgitt 17. november 1980, bare 21 dager før Lennon ble skutt og drept utenfor sitt hjem i New York City. Yoko Ono synger på halvparten av albumet.


Hvordan jeg vant krigen.
"Hvordan jeg vant krigen" (originaltittel: "How I Won the War") er en britisk komedie fra 1967, regissert av Richard Lester. Filmen handler om løytnant Goodbody, spilt av Michael Crawford.
Under andre verdenskrig beordres Goodbody (med det skjebnesvangre nummeret 1313) til å lage en cricketbane i Nord-Afrika. Den ambisiøse, entusiastiske og erfaringsfattige løytnanten tar med seg musketer Gripweed – hans trofaste høyrehånd, spilt av John Lennon – og resten av troppen mot Nord-Afrika.


Fidjiboa.
Fidjiboa (vitenskapelig navn "Candoia carinata") er en slange som lever i Sørøst-Asia, på Ny-Guinea og Salomonøyene. Den blir 70–100 cm lang. Fidjiboaen lever på bakken og i trær.


Gummiboa.
Gummiboa (vitenskapelig navn "Charina bottae") er en slange som lever i vestre deler av USA og Canada. Den blir 35–80 cm lang. Gummiboaen lever for det meste under bakken, eller under bunnvegetasjonen på bakken.


Rosenboa.
Rosenboa er en slange som lever i sørvestre deler av USA og nordvestre områder i Mexico. Den blir 60–110 cm lang. Rosenboaen lever under bakken. Arten er representert i Kristiansand dyrepark.


Østsibirsk laika.
Østsibirsk laika (Восточносибиpская лайка, FCI #305) er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og er av russisk opprinnelse. Typen er svært vanlig i Russland, men mer sjelden i den vestlige delen av verden.
Opprinnelse og alder.
Den østsibirske laikaen er den mest østlige av de fire laikaene og stammer fra området mellom Jenisejelven og Stillehavet. Tidligere har nesten alle folkeslag i dette enorme området sin egen lokale laika, men under den russiske kynologiske konferansen i 1949 ble det bestemt at alle laikavariantene i dette området skulle slås sammen til en rase og kalles "østsibirsk laika".
I hovedsak var det de fem laikaene Evenki laika, Irkutsk laika, jakutisk laika, Amurlaika og Tofolar laika som dannet grunnlaget for den nye rasen. Amurlaikaen, som stammer fra grenesestrøkene mot Kina, ble valgt som idealtype. Dette var en meget allsidig jakt- og trekkhund, men yrkesjegerne var bare interessert i jaktegenskapene og stilte seg negative til forsøket med å gjøre rasen mer enhetlig eksteriørmesig. Selv om det ble gjort forsøk på å få til dette også senere, har man ikke lyktes i særlig grad. Evenki laika er den varianten som har influert mest på typen, selv om også Irkutsk laika har vært betydningsfull for utviklingen. Derfor er den østsibirske laikaen mindre homogen som rase enn de tre andre anerkjente laikarasene. Manglende homogenitet har ført til at to varianter ble skilt ut som egne raser, nemlig jakutisk laika og tsjukotisk laika, som begge er fysisk større og har kraftigere pels en de andre. Det er forventet at disse i løpet av perioden 2009–2015 vil oppnå internasjonal anerkjennelse. Også Kamtjatka laika skiller seg fra idealtypen, men denne varianten har til nå ikke oppnådd lokal status som egen rase.
På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst "Shirinski-Shimatov" samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.
De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, "østsibirsk laika", russisk-europeisk laika og karelsk–finsk laika (den siste ikke akseptert av FCI).
Utseende, anatomi og fysikk.
Østsibirsk laika er litt større en vestsibirsk laika, men ligner ellers mye på denne. Hodet er kileformet og ganske spisst, med svakt markert stopp. Snutepartier er forholdsvis langt og kraftig. Ørene er triangulære, svært rørlige og stående. Kraftig, muskuløs kropp og markert manke. Bred og dyb brystkasse og vel opptrukket buklinje. Kort lend, som er en aning sluttet. Muskuløs rygg. Muskuløse bein og kraftig benstamme, med ovale kompakte labber. Halen bæres over rygglinjen i en bue eller tett ringlet mot låret eller lendet.
Pelsen er hard og slett. Kort på hodet og ørene, men ellers noe lenger og litt mer strittende. Semi-lang rundt halsen, manken og på buken. Tett underull. Fargen er salt og pepper, hvit, grå, sort, rød og brun i alle nyanser, herunder også med flekker. Små flekker, såkalte «ticks» er tillatt på bena.
Skulderhøyden hos hannhunder er ca. 55-63 cm, og hos tisper ca. 53-61 cm. Vekten ligger normalt omkring 30 kg, avhengig av kjønn og generell størrelse.
Bruksområde.
Østsibirsk laika er en jakthund med stor jaktlyst, men den er også en god kløvhund, trekkhund og vakthund. I hjemlandet brukes denne laikaen først og fremst som jakthund på skogsfugl og mindre pelsdyr som ekorn, mår, røyskatt og mink, samt sørre vilt som elg, reinsdyr, bjørn og villsvin. I Norden brukes den denne laikaen først og fremst som løshund på elgjakt, men den kan også stille bjørn og gaupe. Nordmenn bruker den både som løs- og bandhund.
I hjemlandet lovprises laikaen for sin allsidighet og tette kontakt med jegeren, mens man i Norge premierer og avler på spesialister – elghunder som ikke skal være altfor kontaktsøkende.
Lynne og væremåte.
Østsibirsk laika er en livlig, våken og stabil hund med jevt godt gemytt. Den skjeller ofte og er gjerne mistenksom ovenfor fremmede. Den trenger mye mosjon for å trives maksimalt, og passer derfor best som familiehund for aktive friluftsfolk og jegere.
Annet.
Pelsen krever normalt vedlikehold. Rasen regnes som sunn. Passer dårlig som «innehund».


Public Record Office.
Public Record Office (PRO) er en britisk etat. Den var tidligere en selvstendig etat, men er nå en av to deler av National Archives; den andre delen er Historical Manuscripts Commission. Navnet Public Record Office bruker ikke lenger offisielt, men blant forskere er det den vanligste betegnelsen, mest fordi det ellers er fare for sammenblanding med "National Archives" i andre land, og fordi registreringsnumrene på historiske dokumenter fortsatt viser til PRO.
Etatens funksjoner er å arkivere dokumenter vedrørende offentlig virke i Storbritannia. Dette inkluderer rettsakter tilbake til middelalderen. Et av de mest kjente dokumentene PRO har i sine arkiver er originalmanuskriptet til "Domesday Book" fra 1086.
Historie.
PRO ble opprettet i 1838 for å sikre en forsvarlig oppbevaring av offentlige og rettslige dokumenter. Mange slike dokumenter var da i meget dårlig forfatning og var spredt på mange steder. Master of the Rolls ble utnevnt til sjef for etaten, og det første arkivet ble plassert i Rolls Chapel på Chancery Lane i London.
Fra 1851 til 1859 ble et nytt arkivbygg reist av sir James Pennethorne ved siden av Rolls Chapel. Mellom 1895 og 1902 ble det utvidet, og det gamle kapellet ble revet fordi det hadde strukturelle skader.
I 1958 kom Public Records Act, som fastla standardprosedyrer for hvilke dokumenter som skulle sendes til PRO. Samlingen fortsatte å vokse, og i 1977 ble et ekstra arkivbygg åpnet i Kew. Den ble utvidet i 1990-årene, og i 1997 ble alle arkiver overført fra Chancery Lane til Kew eller til Family Records Centre i Islington. Bygningen i Chancery Lane ble tatt over av King's College London, som har et bibliotek der.
Tidligere ble de fleste av PROs dokumenter klausulert i tretti år. Dette endret seg da Freedom of Information Act trådte i kraft i 2000. Trettiårsregelen ble avskaffet, og dokumentene blir i stedet vurdert enkeltvis. Enkelte blir klausulert for lengre perioder, som for eksempel hundre år for individuelle svar på folketellinger. I 2001 ble svarene fra folketellingen i 1901 frigitt, og PRO gjorde dem tilgjengelig på internett.
Sammenslåing.
I april 2003 ble PRO slått sammen med Historical Manuscripts Commissions (HMC), slik at National Archives ble opprettet. HMC flyttet fra sine lokaler i Chancery Lane til Kew året etter. National Archives of Scotland og Puclic Record Office of Northern Ireland ble ikke innlemmet i den nye etaten.


Thomas Cathinco Bang.
Thomas Cathinco Bang (født 25. januar 1827 i Drammen, død 13. april 1902 sammesteds) var en norsk embetsmann og politiker. Han ble cand. jur. i 1849 og gikk inn i Indredepartementet, hvor han i 1867 rykket opp til ekspedisjonssjef. I 1872 ble han borgermester i Drammen, og var 1883–1884 amtmann i Buskerud. 1877–1894 satt han på Stortinget som representant for Drammen og var i denne tiden en av det konservative partiets ledende menn. I 1884 var han innenriksminister i det kortvarige ministerium Schweigaard.


John Heitinga.
John Gijsbert Alan Heitinga (født 15. november 1983 i Alphen aan den Rijn) er en nederlandsk fotballspiller. Han spiller høyreback og midtstopper for Everton FC og på.
Heitinga debuterte på AFC Ajax' førstelag 26. august 2001 mot Feyenoord Rotterdam. Heitinga spilte seg snart til fast plass på laget, og var førstevalget inntil skadeproblemer satte ham utenfor en lengre periode.
Han gjorde comeback ved starten av sesongen 2003-2004. Han spilte så godt for Ajax at han fikk sin debut på Nederlands landslag i en vennskapskamp mot i februar 2004.
Heitinga er med i Nederlands tropp under VM 2006 i Tyskland.
Han ble kjøpt av Atlético Madrid etter fotball-EM 2008.
På transfervinduets siste dag, 1. september, ble Heitinga kjøpt opp av Liverpool-klubben Everton FC. Overgangssummen skal være £6 millioner, men den kan øke til £7 mill. Han overtar Lescotts trøyenummer 5.


André Ooijer.
André Antonius Maria Ooijer (født 11. juli 1974 i Amsterdam) er en nederlandsk fotballspiller. Han spiller for Ajax. Ooijer er forsvarsspiller, og kan operere både som midtstopper og høyreback.
Han fikk sin landslagsdebut for i juni 1999 i en vennskapskamp mot. Ooijer har (per januar 2007) spilt 29 landskamper og scoret to mål. Han var blant annet fast på laget under fotball-VM 2006.
Ooijer skrev kontrakt med Ajax som 12-åring i 1986, men klarte aldri å spille seg inn på førstelaget. I 1994 gikk derfor turen videre til FC Volendam på utlån, før det ble permanent overgang til Roda JC året etter. I Roda befestet han seg som et av lagets sentrale spillere, og dette førte til at storklubben PSV Eindhoven ble interessert i hans tjenester. Midtveis i 1997/98 sesongen signerte Ooijer for PSV, og han har etter dette vært en sentral brikke i lagets forsvar i over åtte sesonger, noe som etter hvert førte til at han spilte seg inn på landslaget.
Høsten 2006 ville Ooijer ha nye utfordringer, og han takket ja til et kontraktsforslag fra Blackburn-manager Mark Hughes. Etter en litt trøblete start spilte han seg opp, og var etter hvert en sentral brikke i Blackburns forsvar inntil han pådro seg et beinbrudd i en kamp mot Manchester City 20. januar 2007 – en skade som holdt ham ute for resten av sesongen. Sommeren 2009 dro han vederlagsfritt tilbake til nederlandsk fotball og gamleklubben PSV Eindhoven.


Smaragdboa.
Smaragdboa (vitenskapelig navn "Corallus caninus") er en slange som lever i det nordlig Sør-Amerika. Den blir fra halvannen til to meter lang. Smaragdboaen lever i trærne.


Joris Mathijsen.
Joris Mathijsen (født 5. april 1980 i Goirle) er en nederlandsk fotballspiller. Han spiller i forsvaret for den spanske klubben Málaga CF.
Mathijsen kom til HSV i 2006 etter seks sesonger i Willem II og to i AZ Alkmaar.
Den 17. november 2004 debuterte Mathijsen for i en landskamp mot.


Petter Jansen.
Petter Jansen (født 30. august 1955)
Jansen tiltro som administrerende direktør for det nye flyselskapet SAS Braathens 15. april 2004.
Jansen er mannen som fikk i oppgave å få nordmenn til å akseptere at SAS overtok Braathens og lagde et nytt, sammenslått flyselskap. Med to svært ulike bedriftskulturer – to erkekonkurrenter som skulle trekke sammen – ble det en tøff jobb, men Jansen hadde opplevd fusjoner og endringer før.
Jansens bakgrunn var først og fremst bank og forsvar, men han var heller ikke ukjent med luftfart før han overtok ledelsen av det nye selskapet.
Før Petter Jansen ble sjef for SAS Braathens, var han konserndirektør i DnB med ansvar for personkundeområdet. Da DnB og Gjensidige Nor skulle finne ledere til den nye fusjonerte storbanken kom ikke Jansen opp. Da han ble ansatt i SAS våren 2004 hadde han permisjon fra konserndirektørstillingen i DnB Nor for å arbeide som stipendiat ved Europaprogrammet.
Petter Jansen har også hatt ledende stillinger i Kredittkassen og Postbanken før han ble en del av DnB-ledelsen.
- Petter Jansen har bred erfaring fra større endringsprosesser og har i sine tidligere stillinger vektlagt kompetanseutvikling og kundeorientering av serviceorganisasjoner. Han har vært med på en rekke større fusjoner innen norsk næringsliv, og har i den forbindelse vist gode resultater gjennom prestasjonsorientering av kulturer, skrev SAS i en pressemelding i forbindelse med ansettelsen av Petter Jansen.
Jansen har også bakgrunn fra Forsvaret, hvor han sluttet som oberstløytnant. Han begynte som infanterist i hæren, og har både befalsskole, krigsskole og stabsskole. Han har også vært stabssjef i brigade og vært hovedinstruktør på stabsskolen.
SAS Braathens-sjefen var heller ikke ukjent med luftfart da han ble valgt til den viktige stillingen for SAS-gruppens nye selskap i Norge – konsernets største selskap.
Petter Jansen var i flere år sjef for den tidligere hovedflyplassen på Fornebu. Under Jansen – i 1995 – ble Fornebu utnevnt til ”Airport of the year in Europe”.
- Vi lyktes med endringer på bakken. Nå synes jeg det skal bli spennende å gjøre tilsvarende i luften, sa Petter Jansen da han ble ansatt i SAS Braathens.
Av annen luftfartsrelatert erfaring kan Jansen også se tilbake på en periode som regjeringsoppnevnt medlem av det nasjonale sikkerhetsutvalget for luftfart.
Fra 1. november 2011 returnerer Petter Jansen til Forsvaret, når han tiltrer som ny sjef for Forsvarets Logistikkorganisasjon.


Mark van Bommel.
Mark Peter Gertruda Andreas van Bommel (født 22. april 1977 i Maasbracht) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for PSV Eindhoven. Han har tidligere spilt for FC Barcelona, FC Bayern München og AC Milan.
Mark van Bommel spilte i flere år i PSV Eindhoven, og spilte seg etter hvert til fast plass på.
Bommel regnes blant Nederlands fremste midtbanespillere, og scorer ofte på flotte langskudd. Etter å ha vært blant Eindhovens beste spillere da laget nådde semifinalen i UEFA Champions League i 2005, gikk van Bommel til FC Barcelona.
Den 26. august 2006 signerte van Bommel for FC Bayern München.
I januar 2010 signerte Mark Van Bommel under på en seksmånederskontrakt med den italienske klubben AC Milan, og etter å ha vært en vital del av klubben da laget vant sitt første seriegull siden 2004, valgte Milan å gi Van Bommel en ny ettårskontrakt.
Etter sesongen 2011/2012 bekreftet Van Bommel at hans tid i AC Milan var over, og at han reiste hjem til Nederland, hvor han skrev under for gamleklubben PSV Eindhoven.


Hagetreboa.
Hagetreboa (vitenskapelig navn "Corallus hortulanus") er en slange som lever i Mellom- og Sør-Amerika og på enkelte av de søndre karibiske øyer. Den blir fra halvannen til to meter lang. Hagetreboaen lever i trærne.


Wesley Sneijder.
Wesley Sneijder (født 9. juni 1984 i Utrecht) er en nederlandsk fotballspiller, som spiller for klubben Internazionale og er kaptein for. Han ble kåret til en av de tre beste midtbanespillerne i 2010 av FIFA.
Tidlig liv.
Sneijder ble født inn i en fotballfamilie hvor hans far spilte profesjonelt. Hans bror Jeffrey spilte profesjonelt for Stormvogels Telstar og broren Rodney spiller for RKC Waalwijk.
I 1991 ble Sneijder rekruttert til Ajax' juniorakademi. Han viste seg som en talentfull sentral midtbanespiller, og det tok ikke særlig lang tid før Sneijder ble tilbudt spill med Ajax.
Ajax.
Sneijder fikk sin første sjanse på A-laget til Ajax i en alder av bare 17 år, i en kamp mot Willem II der Ajax vant 6-0. Han etablerte seg på laget, hvor han på fem sesonger spilte 126 seriekamper og scorte 43 mål.
Real Madrid.
Real Madrid betalte 27 millioner euro for å sikre seg den nederlandske midtbanespilleren. Karrieren i spansk fotball startet godt, da han scoret vinnermålet mot Atletico Madrid og laget totalt ni mål den første sesongen. Neste sesong ble preget av flere skader for Sneijder, og han ble videresolgt til Inter for 15 millioner euro.
Inter.
Sneijder markerte seg umiddelbart i sin nye klubb, da han hjalp laget til 4-0 seier mot naborivalen AC Milan. 20. april 2010 scorte han Inters utligningsmål under Champions League-semifinalens første kamp mot FC Barcelona, en kamp Inter vant 3-1. Sneijder fikk kallenavnet «The Sniper» på grunn av sine presise pasninger og langskudd. 22. mai 2010 vant Inter finalen i Champions League mot Bayern München med 2–0. Begge målene ble scoret av Diego Milito, med Sneijder som assist på begge målene. 28. oktober 2010 forlenget Sneijder kontrakten med Inter med fem år, noe som holder han i klubben til 2015.
Landslaget.
Sneijder debuterte for 20. april 2003 mot, og hadde per 30. mars 2011 spilt 76 landskamper for Nederland og scoret 21 mål.


Regnbueboa.
Regnbueboa (vitenskapelig navn "Epicrates cenchria") er en slange som lever i Mellom- og Sør-Amerika. Den blir fra en til to meter lang. Regnbueboaen lever på bakken og i trærne.


Bromsgrove Rovers FC.
Bromsgrove Rovers Football Club er en engelsk fotballklubb fra Bromsgrove som spiller i Southern Premier League. Klubben ble stiftet i 1895.


Digte. Anden Ring.
"Digte. Anden Ring" var tittelen Henrik Wergeland ga sin andre diktsamling, som kom ut i 1834.
Samlingen er sterkt preget av samtidens politiske situasjon, og spesielt av Julirevolusjonen og av opprøret i Polen i 1831. Derfor er diktene i samlingen svært politiske, og de fleste hyller idealene fra den franske revolusjonen, frihet, likhet og brorskap, med svært stor vekt på friheten. At det tok tid å få gitt ut samlingen skyldes blant annet at årene diktene ble til i var Wergelands mest stormfulle.


Stokkebåt.
Stokkebåt er en båt laget av en uthult trestamme, som oftest en kanolignende farkost. Konstruksjonsmetoden er grunnleggende og har trolig vært kjent gjennom mange tusen år i store deler av verden. Den defineres derfor gjerne som selve "urbåten".
Om stokkebåten.
En stokkebåt er en kanolignende farkost som består av en uthult trestamme. Typen har eksistert og vært i bruk gjennom tusener av år og helt fram til våre dager. I den ikke-industrialiserte delen av verden blir det fortsatt brukt og gjort nye stokkebåter mange steder. I Norden er det trolig gjort stokkebåter til langt inn på 1900-tallet.
Verdens eldste båt er Pessebåten, en stokkebåt funnet i Nederland. Den er omkring 10 000 år gammel. Også i Norden er stokkebåtene de første farkostene man kjenner til. I Danmark er det funnet en rekke stokkebåter, hvorav tre som er omkring 6 000 år gamle. Disse var gjort av lind og padleårene av ask.
Det er også funnet mange stokkebåter i Norge, men bare et fåtall av dem har blitt datert. Norges eldste båt er Sørumbåten, en cirka 2 200 år gammel stokkebåt. Den var omkring 11 meter lang. I snitt måler imidlertid norske stokkebåter bare omkring 4,5 meter. I Norge var stokkebåtene som regel gjort av furu, men både Sørumbåten og Siljanbåten (som er den nest eldste båten som er funnet i Norge) var gjort av eik. Noen av de norske funnene har dessuten spor etter utrigger.


Głębokie.
Głębokie er et sted i Polen som ligger 4 km fra Miedzyrzecz i Lubusz voivodskap. Navnet Głębokie uttales [Gwe:mboki] og betyr på norsk "dypsjø". Głębokie trekker hvert år mange turister bl.a tyskere, nederlendere og polakker.


Karelsk-finsk laika.
Karelsk-finsk laika (mangler anerkjennelse) og er den minst kjente av de fire laiakarasene. Det er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og stammer fra Karelen i Russland og deler av Finland. Denne hunden er meget sjelden i den vestlige delen av verden.
Opprinnelse og alder.
Karelsk-finsk laika er så lik finsk spets at de fleste mener de har et felles opphav, og kanskje må regnes som varianter av samme rase. Trolig er også dette årsaken til at FCI ikke har anerkjent den karalsk-finske laikaen på linje med de tre andre laikaene.
På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst "Shirinski-Shimatov" samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.
De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, østsibirsk laika, russisk-europeisk laika og "karelsk–finsk laika", som altså ikke ikke aksepteres som egen rase av FCI.
Utseende, anatomi og fysikk.
Karalsk-finsk laika er en liten mellomstor hund med nesten kvadratisk form og stolt reisning. Hodet er mellomstort, tørt og kileformet, og det gir hunden et revelignende utseende. Tydelig markert stopp, spisse stående og meget rørlige ører. Dyp brystkasse, noe opptrukket buklinje, kraftig rett rygglinje. Muskuløse bein og relativt små runde labber. Halen bæres ringlet over lende, med tuppen pekende mot låret.
Pelsen er kort på hodet og beinas framsider, rett og noe lenger langs sidene, på halen og beinas baksider. Underullen er kort, tett og myk, og gjerne endel lysere enn grunnfargen. Grunnfargen er rødbrun eller gyllenrød, i skiftninger fra lysere nedover beina og i buken, til mørkere over ryggen. Små hvite tegninger, såkate «ticks», på labbene er vanlig.
Hannene blir ca. 43–50 cm i skulderhøyde og veier normalt 13–15 kg. Tispene blir ca. 39–46 cm i skulderhøyde og veier normalt 10–12 kg.
Bruksområde.
Karalsk-finsk laika er en usedvanlig allsidig brukshund og en god familiehund. Den er en såkalt treskjellende hund og brukes først og fremst som jakthund på tiur og orrfugl. Den har imidlertid også utmerkede egenskaper til storviltjakt, f. eks. på elg, hjort og bjørn. I tillegg kan den brukes som trekkhund og kløvhund. Rasen er også en god vakthund.
Lynne og væremåte.
Karelsk-finsk laika skal ha gode egenskaper som familiehund, men den krever mye mosjon og passer derfor best i en aktiv familie. Den krever en streng, men meget varsom dressur, og den må aldri kues. Den er ofte svært mistenksom overfor fremmede og vil normalt bli en god vakthund. Den skjeller lett, men skal ikke være en like energisk skjeller som finsk spets. Rasen er også kjent for å være svært dominant overfor andre hunder.
Annet.
Rasen regnes som sunn og er svært renslig av seg. Pelsen trenger normalt vedlikehold.


This is the world we live in.
"This is the world we live in" er en sang av den svenske pop-discogruppen Alcazar. Sangen kom ut i 2004 og ble raskt en stor sommerhit i Europa, inkludert Norge. Sangen er skrevet av B.Edwards, N. Rogers, Phil Collins, Tony Banks, Mike Rutherford, A. Bhagavan, N. von der Burg samt J. von der Burg og inneholder deler av Diana Ross' "Upside Down" og sangen "Land of Confusion" fra Genesis.
"This is the world we live in" inngår på Alcazars samleplate Dancefloor Deluxe, som single, maxisingle og på diverse sampleplater.


Energiprinsippet.
a>. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere.
Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne en "perpetuum mobile av første slag".
Energiprinsippet formuleres vanligvis med en ligning. Termodynamikkens første hovedsetning formulerer samme forhold som en verbal påstand.
Energiprinsippet er et postulat som i følge Noethers teorem tilsvarer naturlovenes tidsinvarians.
Historikk.
Den greske filosofen Thales (635 f.Kr. – 543 f.Kr.) kan kanskje ses som en av de første som forestilte seg at naturen har noen form for konstanthet. Han var den første vi kjenner til som forsøkte å forklare naturens mangfold med noe innebygd i naturen og ikke utenfor. Men energiprinsippet ble først formulet av den tyske legen Julius Robert von Mayer (1814–1878) i artikkelen «Bemerkungen über die Kräfte der unbelebten Natur» i tidsskriftet "Annalen der Chemie und Pharmacie", 43, 233 (1842). Oppdagelsen gjorde han da han var på en sjøreise, da han fant at noen patienter hadde rødere blod, ettersom de konsumerte mindre syre, for å holde høyere kroppstemperatur i kaldere klima. Han innså at varme og arbeide begge er varianter av energi, og kunne senere beregne kvantitive forhold når han hadde begynt å sette seg inn i fysikken. Året etter, 1843, presenterte James Prescott Joule sine eksperimenter der han hadde kommet frem til samme slutninger.
Klassisk mekanikk.
I Newtons mekanikk er kinetisk energi "Ekin" = ½"mv"², der "m" er et legemes masse og "v" dets hastighet. Ved en elastisk kollisjon mellom to eller flere legemer er summen av alle kinetiske energier kontant. I kraftfelt finnes det også potensiell energi. Nær jordoverflaten kan denne stillingsenergien beskrivas med "Epot = mgh", der "g" er tyngedakselerasjonen og "h" høyden over en referaneslate. Ved fritt fall er summen av bevegelsesenergi og stillingsenergi konstant. En mekanisk pendel oscillerer mellom tilstand med høy potensiell energi og en tilstand med høy bevegelsesenergi. En annen form for potensiell energi er elastisk energi, som i en fjær. En kraft "F" utfører mekanisk arbeid på et legeme, betegnet som en energi "W = F s", der "s" er strekningen legemet forflyttes. SI-enheten for energi er joule = newton·meter = kg·m²/s². Friksjon gjør at mekanis energi ikke bevares, men går over i varmeenergi.
Energi, varme og arbeid.
Nå sier man at ulike former for energi er samme sak. Man har valgt å definere kraft ut fra at partikler vekselvirker med hverandre. Kraft oppstår gjennom utbytte av små energikvanta, for eksempel via fotoner eller en variant av fotoner, kalt fononer. Men tidligere har man, i hvertfall innen termodynamikken, via eksperimenter valgt å dele inn overføringen av energimengder i kvantitetene varme(t) og arbeid. Denne klassifiseringen er teknisk anvendbar, ettersom den angir hva som blir varme og hva som kan utnyttes.
Varme tilsvarer en uordnet energimengde, representert av for eksempel gassmolekyler som beveger seg i tilfeldige retninger. Varme overføres naturlig fra det varmere mediet til det kaldere. I de fleste tilfeller vil man alltid minimere overføringen av varme. Samtidig vil man maksimere arbeidet, ettersom denne energimengden oversettes til bevegelse i motorer, elektrisitet i kraftverk o.s.v. Arbeid kan sies å være en "ordnet energimengde", vad det nå kan være. Systemets energi er summen av begge.
Her representerer dE en infinitesimal forandring av systemets energi, framkalt gjennom en infinitesimal mengde av arbeid formula_3 og en infinitesimal varmeoverføring formula_4. Bruken av formula_5 forklares nedenfor.
Et system som går over fra tilstand 1 til 2 forandrer sin energi med formula_6. formula_7 (og dermed formula_8) er helt klart bestembare – en fjellklatrer som starter fra bakken og skal opp til toppen øker sin energi uansett hvor han tar seg opp. Men hverken formula_9 eller formula_10 er alene fullt bestembare; om en klatrer tar helikoptertransport opp til fjelltoppen, og når den "tradisjonelle" klatreren tar seg opp for hånd, har begge forandret sin energi med formula_7, men helikopterferden har forbrukt større mengder. formula_9 og formula_10 er avhengig av hvordan tilstandforandringen fra tilstand 1 til 2 skjer, og derfor indikeres dette med formula_5.
Symbolkonvensjonen her er (som normalt) at formula_9 er varme som tilføres systemet, formula_10 er arbeidet som utrettes i systemet (+ om systemet kan benyttes, – om systemet må lades opp).
Aspekter.
I et varmeaggregat eller kakkelovner er formålet å forvandle så mye som mulig av ilden til varme, istedet for arbeid som går til å løfte opp røyken gjennom skorsteinen. Men derimot en glødelampe skal optimeres motsatt: der vil man minimere formula_9 slik at lampen nytter så mye som mulig av elektrisiteten til å stimulere elektronene, som så sender ut lys.


Ghost Light.
"Ghost Light" er en Doctor Who-historie på 3 episoder, som ble vist på BBC One fra 4. til 18. oktober 1989. Den er den siste historien av den originale serien som ble produsert, og den siste scenen som ble filmet var den siste scenen mellom fru Pritchard og Gwendoline. Det var dog ikke den siste historien som ble vist på TV. "The Curse of Fenric" og "Survival" ble vist etter denne historien.
1.
Episoden begynner ved solnedgang i huset Gabriel Chase. Året er 1883. Fru Pritchard og en hushjelp leverer mat og avis til en låst celle i kjelleren. Samtidig i første etasje kommer pastor Ernest Matthews fra Oxford på besøk mens hushjelpene som jobber der på dagtid er på vei hjem. Tardisen materialiserer i et observatorium i andre etasje og Ace skal ta en test funnet på av Doktoren. Ace er redd for at det er et spøkelseshus siden hun har blitt skremt i et tidligere. De utforsker og finner en radioaktiv snusdåse med initialene RFC og de møter på en oppdagelsesreisende. Han sier han ser etter Redvers Fenn-Cooper, en annen oppdagelsesreisende, som ble lurt til huset av skurken Josiah Smith.
Matthews møter på Smiths niese, Gwendoline, som sier at Smith er snart klar til å ta imot ham. I et arbeidsværelse sikter plutselig oppdagelsesreiseren på Ace og Doktoren med en rifle. Han ser seg selv i et speil og gjenkjenner speilbildet som Fenn-Cooper. Pritchard og hennes hushjelp kommer og tar ham bort. Butleren, neandertaleren Nimrod, eskorterer Doktoren og Ace til salongen der de møter Matthews. Gwendoline tar med Ace for å skifte klær til middag og Smith kommer inn i salongen. Matthews vil diskutere evolusjonsteorien med Smith, som han er en motstander av. De blir alle avbrutt av Fenn-Cooper som skriker i rommet han ble sperret inne i med snusdåsen som har begynt å lyse. De blir forsikret om at Fenn-Cooper ikke vil bli skadet og Nimrod går til kjelleren hvor noe slå ham ned.
Middagen blir avbrutt av at Smith får vite at skapningen i kjelleren, Control, har rømt. Ace finner ut via Matthews at dette er huset hun ble skremt i og Doktoren sier at han vil hjelpe henne med å overvinne hennes redsler. Pritchard bedøver Matthews med kloroform og Smith tilbyr Doktoren 5000 pund for å drepe skapningen. Ace blir redd og flykter. Hun ender opp i heisen som går til kjelleren og der blir hun angrepet av to monstre. Det ene ser ut som en firfisle og det andre et insekt.
2.
Gwendoline forteller Doktoren at Smith vil sende Matthews til Java hvor faren hennes er. Nimrod hjelper Ace med å holde monstrene, som ledes av stemmen fra cellen, tilbake. I kampens hete blir et kontrollpanel i kjelleren knust og en alarm høres. Doktoren og Smith drar ned med heisen og Doktoren prøver å reparere panelet i rommet som viser seg å være et romskip. Monstrene, som er Smiths tidligere utseende, åpner cellen og de løper til heisen og drar opp igjen. I heisen begynner Smith å forandre utseende igjen og ødelegger heisen for å stoppe Control. Smith, Pritchard og Gwendoline trekker seg deretter tilbake til observatoriet fordi sola står opp og Smith forandrer Matthews til en ape slik at Gwendoline kan sende ham til Java.
Ace sovner og Doktoren vekker opp inspektør MacKenzie som ligger i koma i en skuff. Han kom til huset for to år siden for å etterforske huseieren George Pritchards forsvinning. Doktoren har også reparert heisen i håp om at Control vil ta med seg noe opp. MacKenzie og Ace utforsker observatoriet hvor de finner Pritchard og Gwendoline som MacKenzie identifiserer som henholdsvis George Pritchards hustru og datter. En ny utgave av Smith dukker opp og tar dem med ned til første etasje hvor Control kommer opp via heisen sammen med noe som lyser.
3.
En skapning kalt Light kommer ut av heisen og Doktoren forklarer at det er kommet til jorden for å katalogisere artene og at Smith, Control og Nimrod er forskjellige elementer i denne katalogiseringen. Light ble sint fordi etter at han laget oversikten, utviklet alle artene seg og den ble ruinert. Han falt deretter i dvale i skipet sitt og nå vil Smith gjenopprette det britiske imperiet.
Smith forteller Gwendoline at hun skal sende Ace til Java og Redvers viser Control hvordan hun kan bli lik en lady, noe som Doktoren opprinnelig hadde lovt henne at hun kunne bli. Redvers spør Doktoren om hjelp til å drepe dronning Victoria for Smith. Ace slåss med Gwendoline, men blir hjulpet av Control og hun kommer seg unna. Light dreper og plukker fra hverandre en hushjelp og han dreper også MacKenzie for å stoppe ham fra å utvikle seg. Ace blir angrepet igjen av Gwendoline, men Doktoren og Redvers stopper henne og Doktoren bruker en medaljong med bilde av Gwendoline og hennes mor til å bringe begge to ut av hypnosen. Light dukker deretter opp og forvandler Gwendoline og fru Pritchard til stein for å stoppe dem fra å utvikle seg.
Ved middagen viser Redvers frem en invitasjon til Buckingham Palace som Smith vil bruke til å komme nær nok dronningen til å drepe henne, men Redvers sier han vil ta med seg Control i steden. Hun får invitasjonen og brenner den. Light dukker opp og viser at suppen på bordet er MacKenzie. Han vil ødelegge jorden i en ildstorm for å stoppe all form for evolusjon. Doktoren lurer Light til å tro at han ikke har katalogisert alt liv og han begynner å sjekke listene sine. Doktoren og de andre kommer seg til kjelleren hvor Smith blir til den primitive skapningen Control var. Energien som skal brukes til ildstormen blir omkanalisert til å få skipet til å lette og det drar avsted med Control, Redvers, Nimrod og Smith for å katalogisere liv på andre planeter. I huset forsvinner den forvirrede Light og Ace forstår nå hva hun ble så skremt av at hun brente ned huset.
Produksjon.
Marc Platt hadde prøvd å selge flere manus til "Doctor Who" siden 1970-årene før han fikk solgt "Ghost Light". I 1984 sendte han et utkast til daværende manusredigerer Eric Saward kalt "Cat's Cradle", som ble forkastet. Da Andrew Cartmel tok over some manusredigerer, sendte Platt manuset inn igjen. Cartmel likte det, men historien var ikke mulig å få til med seriens budsjett. De møttes og sammen med Cartmel og en annen manusforfatter som jobbet på serien, Ben Aaronovitch, utviklet Platt to historier til. En inspirert av "Krig og fred" kalt "Shrine" og "Lungbarrow", der Doktoren drar hjem og møter søskenbarna sine. Produsent John Nathan-Turner syntes at "Lungbarrow" avslørte for mye om Doktorens bakgrunn. Historien handler om å stå ansikt til ansikt med det man er redd for, noe som Cartmel likte. Han likte også miljøet og atmosfæren i historien. Platt ga senere ut "Lungbarrow" i bokform i serien "Virgin New Adventures".
Cartmel arbeidet sammen med Platt med å omskrive historien slik at den kunne brukes i TV-serien. De valgte å gjøre evolusjon til et sentralt tema og de ga Ace rollen som den som skal møte det hun er redd for. Arbeidstittelen på historien var først "The Bestiary", men ble forandret til "Life-Cycle" da den ble formelt bestilt 16. november 1988. I mai 1989 fikk den sitt endelige navn, "Ghost Light". Det ble opprinnelig planlagt at den skulle vises etter "Battlefield" og "The Curse of Fenric", men det ble senere bestemt at historien skulle vises mellom disse to actionfylte historiene.
Platt fortsatte å omskrive manusene i denne perioden. Han brukte bakgrunnsinformasjon om Ace som Aaronovitch hadde inkludert i boken han skrev basert på "Remembrance of the Daleks". I de tidligere utkastene hadde Light vinger som han brukte til å kvele en hushjelp i episode tre. Dette ble forkastet da det ikke kunne bli gjort realistisk. Platt skrev også inn levninger som representerer Josiahs tidligere utseende etter at Nathan-Turner sa han ville ha monstre i historien.
Platt lot seg inspirere av litteratur fra perioden historien er satt til, spesielt når det gjaldt å gi navn til figurene. Fru Grose er kalt opp etter hushjelpen i Henry James' roman "The Turn of the Screw" (1898). Controls ønske om å bli lik en lady er likt Eliza Doolitles forvandling fra George Bernard Shaws skuespill "Pygmalion" (1912). Gwendoline het opprinnelig Maud etter figuren Maud Ruthyn fra Sheridan Le Fanus roman "Uncle Silas", men det ble forandret fordi BBC holdt på med å filmatisere boken på samme tid. Redvers er basert på figuren Allan Quatermain fra romanen "King Solomon's Mines".
Likt de to tidligere sesongene ble også sesong 26 planlagt slik at produksjonen av sesongen ble avsluttet med to tre episoder lange historier laget av det samme teamet. Også likt de to tidligere sesongene ble en historie, i dette tilfellet "Ghost Light", spilt inn i studio og den andre, "Survival", spilt inn på location. Alan Wareing ble valgt som regissør for disse to historiene. Han regisserte "Survival" først og deretter "Ghost Light". De eneste delene av "Ghost Light" som ble spilt inn på location er sekvensene som viser Gabriel Chase fra utsiden. De ble spilt inn i Weymouth i Dorset 21. juni 1989 samtidig som innspillingen av "Survival". Studioinnspillingen ble delt opp i to blokker: 18.–19. juli og 1.–3. august.
Lydspor.
Mark Ayres komponerte og spilte inn musikken til historien i perioden august–oktober 1989. Den ble utgitt av Silva Screen Records i 1993.
Siden historien var den siste som ble spilt inn denne sesongen og den andre som skulle vises, fikk Ayres kort tid på seg til å skrive og spille inn musikken. John Nathan-Turner ville ha et lydspor spilt med orkesterinstrumenter. Ayres komponerte deretter musikken til den første episoden i kammermusikkstil. På grunn av at budsjettet var stramt, måtte han bruke synthesizere istedenfor ekte instrumenter og det hørtes ikke så bra ut. Ayres fikk derfor ekstra tid på seg til å komponere musikken til den første episoden på nytt i en annen stil før han tok fatt på resten av historien.
Mye av lydsporet består av lyder istedenfor melodier. Alan Wareing ville ha en dyp basslyd for å representere innsiden av huset. De skrikaktige lydene i begynnelsen av den første episoden er lyden av en kasserolle som Ayres dro over kjøkkengulvet sitt og deretter samplet i en synthesizer. I lydsporet kan man også høre blant annet afrikanske blåseinstrument og orgelmusikk.
Utgivelser.
Historien ble utgitt på VHS av BBC Worldwide i 1994. En DVD-utgivelse fulgte i september 2004, med mange utvidete og slettede scener som ekstramateriale. I motsetning til "The Curse of Fenric", hvor de ekstra scenene ble inkludert i en utvidet versjon laget for DVD-utgivelsen, finnes ikke disse scenene i kringkastingskvalitet og de ble derfor inkludert separert fra episodene.
Marc Platt skrev også boken basert på historien og den ble utgitt av Target Books i september 1990.


Topol.
En topol er en elektrisk komponent som har to tilkoplinger, eller poler.
Typiske topoler er motstander og kondensatorer. En topol kan også bestå av et komplisert nettverk hvor kun to poler, eller noder, er ført ut. Andre lignende betegnelser er trepol og firpol. Sistnevnte er mye brukt i forsterkerteori hvor polene grupperes i inngangen og utgangen som hver har to poler.
Med topolet bryter menes en bryter som bryter to ledere.


Poesier.
Poesier er navnet på en diktsamling Henrik Wergeland ga ut høsten 1838.
Samlingen markerer en ny gruppe kjærlighetsdikt fra Wergelands hånd. De er sterkt inspirert av møtet med Amalie Sofie Bekkevold, som han snart etter giftet seg med. Det har vært sagt at mens hans tidlige kjærlighetsdikt har vært fulle av "stjerner", er disse diktene fulle av "blomster".
Diktene er mer regelmessig oppbygd enn den tidlige produksjonen, og er gjennomført med faste rim og rytme. Wergeland i den sene fasen er en langt mer romantisk dikter, og de siste årene beveger han seg også inn i den poetiske realismen.


Hoher Göll.
Hoher Göll er et fjell i Berchtesgaden-Alpene, sørøst for Berchtesgaden. Det når en høyde på 2522 moh.
Den første daterte bergbestigelse var ved Valentin Stanic i 1801, men antagelig har det vært jegere på fjelltoppen enda tidligere.
Grensen mellom Tyskland og Østerrike forløper over fjellet.


The National Archives.
The National Archives (TNA, kalles ofte bare "National Archives", men fra offisielt hold legges det vekt på å få med artikkelen) er en britisk etat med ansvar for å ivareta offentlige arkiver. Det har ansvar for England og Wales og den britiske stat, mens Skottland og Nord-Irland har egne nasjonalarkiver.
TNA hevder å ha en av de største arkivsamlinger i verden, som dekker over tusen år av britisk historie. Et av de meste berømte dokumentene er originalmanuskriptet til "Domesday Book" fra 1086.
Hovedkontoret ligger i Kew i London. I tillegg eier TNA Family Records Centre i Islington. Begge er åpne for publikum.
Historie.
National Archives ble opprettet i 2003, ved at Public Record Office og Historical Manuscripts Commission ble slått sammen. De to eldre enhetene omtales ofte separat av forskere, selv om de offisielt ikke eksisterer som selvstendige enheter lenger.
Oppgaver.
TNA har også et museum, hvor en del historiske dokumenter er utstilt på rullerende basis.
Tidlig i 2005 avslørte avisen Daily Telegraph at flere dokumenter knyttet til Heinrich Himmlers død var falske. TNA satte igang en intern granskning, og fant at fem dokumenter var falske. Som en følge av dette ble det satt igang utvikling av nye sikkerhetsrutiner for å hindre gjentagelser.
Office of Public Sector Information, en myndighet som har ansvar for publikasjon av offentlige dokumenter, inngår i TNA.
Adgang til arkivene.
Tidligere ble de fleste av PROs dokumenter klausulert i tretti år. Dette endret seg da Freedom of Information Act trådte i kraft i 2000. Trettiårsregelen ble avskaffet, og dokumentene blir i stedet vurdert enkeltvis. Enkelte blir klausulert for lengre perioder, som for eksempel hundre år for individuelle svar på folketellinger. I 2001 ble svarene fra folketellingen i 1901 frigitt, og PRO gjorde dem tilgjengelig på internett. Folketellingen fra 1911 vil bli lagt ut på internett første arbeidsdag i 2011
Alle som er over 14 har rett til adgang til dokumentene i arkivet, etter å ha vist legitimasjon (to typer og helst også bevis for adresse) og blitt registrert og tildelt en gratis "Reader's Ticket". I lesesalen er det terminaler hvor man kan søke opp dokumenter og bestille dem opp fra arkivet ved hjelp av referansenummeret.
Dokumenter som oppbevares i Kew vil normalt være hentet frem til leseren i løpet av en halvtime; gjennomsnittet ligger i 2006 på 17 minutter. Enkelte dokumenter oppbevares i et eksternt lager, kalt «Deep Store», en tidligere saltgruve i Cheshire.
En del dokumenter som ofte er etterspurt er overført til mikrofilm. Det gjelder for eksempel dokumentene om Edvard VIIIs abdikasjon, og dokumenter om to millioner britiske soldater som gjorde tjeneste under andre verdenskrig. Sistnevnte dokumentsamling er bare delvis bevart, ettersom fire millioner dokumenter ble ødelagt av en bombe under krigen; resten ble lagt på mikrofilm med økonomisk støtte fra Heritage Lottery Fund.
Referansenumre.
Alle dokumenter har et referansenummer, som har tre deler: En avdelingskode, for eksempel WO for War Office; en kategorikode som normalt har tre sifre og et individuelt nummer som normalt har fire eller fem sifre. Eldre dokumenter kan avvike i antall sifre.
Skottland og Nord-Irland.
Det finnes mange dokumenter som berører Skottland og Nord-Irland hos TNA, da alt fra sentralregjeringen og departementene havner der. Dokumenter fra lokale myndigheter blir ikke sendt til TNA, men i stedet til henholdsvis National Archives of Scotland og Public Record Office of Northern Ireland.
Eksterne lenker.
National Archives
National Archives


Papist.
Papist er et begrep som brukes, i hovedsak av reforminster og protestanter, for å referere til katolikker. Ordet er avledet av «pave» (latin "papa"), og oppstod under den engelske reformasjonen som betegnelse på personer som trodde på det pavelige primatet.
I vår tid oppfattes det av mange som nedsettende. Ordet var i alminnelig bruk, særlig Storbritannia, frem til midten av det 19. århundre, og er fremdeles et juridisk begrep, i den forstand at personer som bekjenner seg til "«the popish religion»" eller gifter seg med en «papist» gjennom "Act of Settlement" fra 1701 er utelukket fra den britiske tronfølgen. Katolikker ble i Storbritannia (og en rekke andre land) ansett for å være anti-protestantiske.
Begrepet brukes fremdeles av enkelte politikere i Det forente kongerike, spesielt i Nord-Irland (f.eks. av Ian Paisley), og i antikatolske kretser i USA.


Kondensasjon.
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te
Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske. Vanligvis oppstår kondensasjon når gass blir avkjølt til væskeform, men kan også oppstå hvis gassen blir komprimert under høyt trykk. En væske som har kondensert fra en gass blir kalt kondensat. Utstyr eller ting som fører til at kondensert væske blir kalt kondensator.
Kondensasjon av gass til væske er det motsatte av fordamping eller koking, og er en eksotermisk prosess, som betyr at varme blir frigjort. Vann som man kan se på utsiden av kaldt glass på en varm dag er kondensasjon.
Kondensasjon av vann i naturen.
Vanndamp fra lufta som kondenserer naturlig til vann på kalde flater blir kalt dugg. Vanndamp vil bare kondensere på en flate hvis flaten har lavere temperatur enn vanndampen eller når vanndampen er i likevekt i lufta (når lufta er mettet med fukt). Når vanndamp kondenserer på en flate, varmer den opp flaten den kondenserer på. Vannmolekylene bringer varme til flaten, og fører til at temperaturen i den omliggende atmosfæren faller litt. I atmosfæren er det kondensasjonsprosesser av vanndamp som produserer skyer. Duggpunktet til en luftpakke er temperaturen som luftpakken må avkjøles til for at lufta skal kunne kondenseres.
Det oppstår også kondensasjon av vanndamp på en overflate når temperaturen på overflaten er like stor eller mindre enn doggpunkttemperaturen. Deposisjon er en form for kondensasjon, som rim og snø er eksempler på. Deposisjon er når vanndamp går direkte til is, uten å være innom væskefasen.


Fraksjonert destillasjon.
Fraksjonert destillasjon er en destillasjonsmetode som kan anvendes for å separere en blandning av mange stoffer med lignende kokepunkter. Ved fraksjonert destillasjon avdampes blandningen og får passere gjennom et rør eller tårn, kallt destillasjonskolonne, som har ulike temperatur ved ulike nivåer. I kolonnen finnes også plater på ulika nivåer, der en komponent (fraksjon) i blandningen kan kondensere om temperaturen på den nivå understiger fraksjonens kokepunkt. Fraksjonen tappes av og tas vare på.
Fraksjonert destillasjon er blant annet en vanlig metode for å dele opp råolje i oljeraffinerier og for å rense fram ulike gasser fra flytende luft. Metoden skiller hydrokarbonene i petroleum/råolje fra hverandre for å framstille ulike foredlede petroleumsprodukter: bensin, parafin, dieseljolje, fyringsolje osv. Destilasjonen utnytter at de ulike hydrokarbonene kondenserer/koker ved forskjellig temperatur.
Fraksjonert destillasjon benyttes også ved fremstilling av gasser som xenon, nitrogen og neon.


Magnus Carlsson.
Magnus Carlsson (født Lars Magnus Carlsson den 24. juni 1974 i Borås) er en svensk sanger og artist.
Biografi.
Magnus Carlsson er utdannet ved musikkgymnasiet i Göteborg hvor han gikk i to år, samt på Musikkhögskolan Artisten i samme by. Her gikk han i 4 år og studerte til å bli sangpedagog og musikklærer.
Mens Magnus Carlsson gikk på Musikkhögskolan i Göteborg startet han og fire andre gutter bandet Barbados. Deres første plate kom ut i 1994 og Magnus Carlsson var bandets vokalist. Barbados ble etter hvert svært populære i Sverige og bandet ga ut hele 12 album. Vinteren 2002 bestemte Carlsson seg for å slutte som sanger i Barbados etter rundt 10 år som vokalist. Han meldte isteden 13. desember 2002 overgang til pop-discogruppen Alcazar. Alcazar bestod fra før av Andreas Lundstedt, Tess Merkel og Annikafiore. Alcazars første offisielle opptreden som en kvartett var i Sveriges Melodifestivalen 2003, med sangen "Not A Sinner, Nor A Saint". Alcazar var forhåndsfavoritter, og de endte på en tredjeplass. Med Alcazar opplevde Magnus Carlsson stor suksess, og de to albumene Alcazar gav ut etter hans ankomst solgte svært godt. Høsten 2005 bestemte Alcazar seg for å ta en pause, og med dette fulgte starten på Magnus Carlssons solokarriere.
Høsten 2005 spilte han rollen som Teenage Angel i musikalen Grease i Stockholm, og julen 2005 var han en av hovedartistene i julegallaen "White Christmas" i Stockholm.
Våren 2006 deltok Carlsson som soloartist i Sveriges melodifestival (Melodi Grand Prix) med sangen "Lev Livet!". Han vant delfinalen i Göteborg, og kom til finalen i Stockholm. "Lev Livet!" er en av sangene på hans første soloplate; "Magnus Carlsson" som kom ut våren 2006. Det er utgitt to singler fra dette albumet: "Lev Livet!" og "Mellan vitt och svart". Julen 2006 gav Carlsson ut sitt andre julealbum, "Spår i Snön", med en tilhørende single "Wrap myself in paper".
Våren 2007 deltok Carlsson i Sveriges melodifestival (Melodi Grand Prix) med sangen "Live forever". Han konkurrerte i tredje delfinale den 17. februar, i Örnsköldsvik. Han gikk ikke videre til hovedfinalen med sitt bidrag "Live forever", likevel har han oppnådd spilletid på radio og gode listeplasseringer med denne singelen. Den har passert gull med over 14 000 solgte eksemplarer, har ligget på 1. plass på radiokanalen RIXfm daglige liste, og innehar en 3. plass på Sveriges singelliste.
Privat.
Magnus Carlsson lever i registrert partnerskap med Mats Carlsson (fd. Pelli) fra 29. januar 2006 etter å ha vært forlovet siden midtsommeraften 2005.
De bor sammen i Stockholm og har fire svenske gårdshunder.


Tjøme-Hvaler-trinnet.
Tjøme-Hvaler-trinnet er en endemorene fra siste istid.
Den er eldre enn det mer kjente Ra-trinnet, og dateres gjerne til ca. 11 200 år før vår tid.
Tjøme-Hvaler-trinnet er synlig bl.a. i Moutmarka på Tjøme, på Hvasser og på Hvaler.
Resten av denne endemorenen ligger dels på havbunnen i Oslofjorden og vestover utenfor Agderkysten, dels går den på land i Vest-Agder og Rogaland.


Åreforkalkning.
Åreforkalkning (aterosklerose) er en tilstand eller prosess hvor innsiden av blodårene blir tildekket av en blanding kalk, fett og kolesterol. Disse stoffene danner et aterosklerotisk plakk. Hvis det forekommer en rift i arterieveggen kan dette plakket sprekke, og plakkets innhold kommer i kontakt med blod. Dette kan føre til at det dannes en trombe som enten kan stenge for blodstrømmen der hvor plakket var lokalisert, eller vandre med blodstrømmen (embolisere) og sette seg fast i mindre arterier. Ved begge disse tilfellene vil det utvikles et infarkt, og vevet som er forsynt av arterien vil bli få mangel på blod (iskemi), og etterhvert dø. Hvis et infarkt inntreffer i muskelvevet i hjertet kaller vi det hjerteinfarkt. Et infarkt i hjernen kalles hjerneinfakt, som er det vi vanligvis forbinder med slag.
Alternativt kan det aterosklerotisk plakket, før det eventuelt sprekker, kunne tilstoppe en del av en arterie og da vil vi få en delvis tilstopping av blodtilførselen, en såkalt stenose. Stenoser kan i noen tilfeller være gunstige å fjerne kirurgisk.
Risikofaktorer.
Arvelige faktorer, røyking, høyt blodtrykk (hypertoni) og ugunstig kolesterolprofil, spesielt høyt LDL, øker risikoen. Også alder, kjønn (menn rammes oftere), diabetes og overvekt påvirker. Om man slutter å røyke og bedrer kostholdet (og eventuelt medisineres) kan framtidsutsiktene bli lysere. Fysisk inaktivitet samt stressfyllt livsmønster innebærer også en risiko.


Infarkt.
Et infarkt innebærer at kroppsvev dør fordi blodtilførselen vedvarende er blitt hindret. Åreforkalkning er en risikotilstand som kan resultere i infarkt.


Dødball (fotball).
Dødball er en situasjon hvor ballen ligger stille for så å bli satt i gang igjen. Straffespark, frispark, hjørnespark og innkast er dødballer. Dødballer er kjent for å være farlige scoringsmuligheter.


Ian Hogg.
Ian Hogg (født 1. august 1937 i Newcastle upon Tyne i England) er en britisk skuespiller.
Han har spilt i mange TV-serier og filmer, inkludert "Rasputin" (1996), som Mike Cherry i "EastEnders" (1999) og Alois Hitler i ' (2003).
Han er mest kjent for hovedrollen i "Rockliffe's Babies" og dens oppfølger "Rockliffe's Folly". Han spilte Detective Sergeant Alan Rockliffe.
Han spilte også i science fiction-serien "Doctor Who", som den minneverdige skurken Josiah Samuel Smith i historien "Ghost Light" (1989). Han har også vært med i "The Sandman", et hørespill basert på serien, produsert av Big Finish Productions.


Anicetus av Pontus.
Anicetus var en leder for mislykket anti-romersk opprør i Pontus ved Svartehavet i dagens Tyrkia i år 69 e.Kr.
Anicetus var en frigitt, tidligere slave av Polemon II av Pontus. Han kommanderte den kongelige flåte inntil Pontus ble omgjort til en romersk provins under keiser Nero i år 63. I løpet av den borgerkrig som fulgte etter Neros død, holdt Anicetus seg på Vitellius' side og ledet et generelt opprør mot Vespasian i Pontus og Colchis i år 69.
Opprørerne ødela den romerske flåten ("Classis Pontica") i et brått angrep på Trapezus, en by ved Svartehavet, og begynte deretter som pirater ved å bruke en båttype som var kjent som "camarae". Opprøret ble slått ned da romerne fikk forsterkninger under ledelse av Virdius Geminus, en løytnant av Vespasian. Fanget i en felle ved munningen av elven Cohibus (nå Khobi i vestlige Georgia) ble Anicetus overgitt til romerne av de lokale stammene. Han ble deretter drept.


Kolesterol.
Kolesterol er et lipid, (fettstoff) som finnes i alle mammalske celler. Navnet kommer fra gresk "chole" som betyr galle og "stereos", fast; når man først identifiserte stoffet, var det i fast form i gallesteiner. Det kjemiske suffikset "-ol" står for at stoffet er en alkohol.
Fysiologi.
Kolesterol er en sterol (undergruppe av steroider) som syntetiseres hovedsakelig i leveren. Det er en viktig byggesten for alle cellemembraner og forløper for kjønnshormoner, binyrebarkhormoner, gallesalter og vitamin D. Selv om kolesterol kan syntetiseres av kroppens egne celler, blir også noe tatt opp fra kosten.
Kolesterol er nærmest uløselig i vann og følgelig også i blodet. For at kolesterol skal kunne transporteres rundt i kroppen pakkes det derfor inn i såkalte lipoproteinpartikler. Disse har en vannløselig overflate bestående av fosfolipider og proteiner (apolipoproteiner) og en hydrofob kjerne bestående av esterifisert kolesterol og triglyserider. De mest kolesterolrike av lipoproteinpartiklene er low-density lipoprotein (LDL), og disse inneholder 70% av kolesterolet i blodet. LDL-kolesterolet blir ofte referert til som "det dårlige kolesterolet" fordi forhøyet konsentrasjon av LDL-kolesterol er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (Kannel et al., 1961).
Arv og miljø.
Det finnes flere former for arvelig høyt kolesterol. Den vanligste av disse er familiær hyperkolesterolemi (FH) som skyldes mutasjoner i LDL-reseptor genet (Goldstein et al., 2001). LDL-reseptorene har som oppgave å fjerne kolesterolholdige LDL-partikler fra blodet, og når disse ikke fungerer optimalt, vil LDL-kolesterolnivået i blodet bli forhøyet. Det er anslått at ca 1/300 nordmenn har FH (Leren et al. 2004).
I tillegg til arvelige forhold, har kostholdet innvirkning på kolesterolnivået i blodet. Det ble kjent allerede i 1913 at kolesterolrik diett fører til økt kolesterolnivå i blodet og aterosklerose. I 1950 årene viste Ancel Keys i sin "Seven Countries Study" at det var en sammenheng mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå i blodet og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer (Keys et al., 1967). Transfett øker også LDL-kolesterolet i blodet, mens fiber og plantesteroler har en gunstig effekt på kolesterolnivået. Det er også gjort store studier som viser det motsatte. I en gjennomgang av tall fra WHO der man så på inntaket av mettet fett i 14 land, viste resultatene at de land med lavest inntak av mettet fett har betydelig høyere dødsrate enn hver enkelt av de syv landene med høyest inntak av mettet fett (Kendrick 2008).
Behandling.
Statiner er den vanligste formen for kolesterolsenkende medisiner. Disse virker ved å redusere cellene egen produksjon av kolesterol ved å inhibere enzymet HMG-CoA reduktase. Når cellene ikke er i stand til å produsere kolesterol selv, øker de i stedet opptaket av kolesterolholdige LDL-partikler fra blodet. En moderat dose statin kan redusere LDL-kolesterolet med 30% (Edwards and Moore, 2003).
Andre kolesterolsenkende medisiner er ezetemibe, nikotinsyre og gallesyrehemmere.
Referanser.
Kannel WB, Dawber TR, Kagan A, Revotskie N, Stokes JI. Factors of risk in the development of coronary heart disease-- six year follow-up experience; the Framingham Study. Ann.Intern.Med. 1961;55:33-50.
Goldstein JL, Hobbs HH, Brown MS. Familial hypercholesterolemia. In: The metabolic and molecular bases of inherited disease, edited by Scriver,C.R., Beaudet,A.L., Sly,W.S., Valle,D. New York: McGraw-Hill, 2001;2863-2913.
Keys A, Aravanis C, Blackburn HW, Van Buchem FSP, Buzina R, Djordjevic BS, Dontas AS, Fidanza F, Karvonen MJ, Kimura N, Lekos D, Monti M, Puddu V, Taylor HL. Epidemiologic studies related to coronary heart disease: characteristics of men aged 40-59 in seven countries. Acta Med Scand 1967 (Suppl to vol. 460) 1-392.
Leren TP, Manshaus T, Skovholt U, Skodje T, Nossen IE, Teie C, Sorensen S, Bakken KS. Application of molecular genetics for diagnosing familialhypercholesterolemia in Norway: results from a family-based screening program. Semin.Vasc.Med 2004;4:75-85
Edwards JE, Moore RA. Statins in hypercholesterolaemia: a dose-specific meta-analysis of lipid changes in randomised, double blind trials. BMC Fam Pract. 2003;1;4:18
Kendrick M. The Great Cholesterol Con, John Blake Publishing Ltd., London, 2008;6:88-89


Egil Sætren.
Egil Sætren (født 11. mai i 1894, død ?) var en norsk filmdekoratør. Han debuterte som skuespiller og dekoratør i filmen Jomfru Trofast fra 1921.
FILMOGRAFI – Skuespiller.
Sætren,Egil


Seierherren (Jordbær).
Seierherren er en jordbærsort som kommer fra den tyske «Sieger».
Denne sorten var kjent fra det 19. århundre. Den ble dyrket mye i Norge i mellomkrigstiden, hovedsakelig i bygder rundt Bergen. Derfor fikk den også lokalnavnene «Askøybær» og «Askebær» (etter øyen Askøy og bygden Ask). Denne jordbærsorten er kjent for sin søte smak og er gode bær til dessert. Den ble stort sett dyrket frem til midten av 1960-tallet. Den var ofte å se i salg ved Torget i Bergen. Enda finnes det noen planter rundt omkring i små hager, men andre jordbærsorter har tatt over fordi de er mer lønnsomme å produsere.


Gul anakonda.
Gul anakonda (vitenskapelig navn: "Eunectes notaeus") er en kvelerslange og hører til boaslangenes familie (Boidae). De holder hovedsakelig til i Sør Amerika i land som Bolivia, Paraguay, Uruguay, vest i Brasil og nordøst i Argentina. Arten er representert i Kristiansand dyrepark.
Den er mindre enn den mer kjente grønne anakondaen, og de blir som regel rundt 3 meter lange, men det har vært registrert slanger opp til 15 meter lange. De er gule med svarte flekker. De lever for det meste i vannrike steder som myrvann og sumper, da de er meget dyktige svømmere. De jakter ofte ved å angripe fra underflaten, dette fordi de er tregere og mye mer klumsete på land. Kosten består blant annet av hjort, villsvin, fugler, små gnagere, men også dyr som lever i vann, som for eksempel fisk.


Altötting.
Altötting er en by og landkrets i Oberbayern, og ligger omkring 90 kilometer øst for München. Byen har et areal på 23,43 km², og har 12 755 innbyggere (2006).
Landkretsen inkluderer småbyen Marktl, som er pave Benedikt XVIs fødested. Altötting er selv et betydelig Mariavalfartssted. Paven besøkte byen i 2006.


Sortflekkete anakonda.
Sortflekkete anakonda (vitenskapelig navn "Eunectes deschauenseei") er en kvelerslange og hører til boaslangenes familie (Boidae).


Krishna Bahadur Mahara.
Krishna Bahadur Mahara (født 29. juni 1958 i "Libang", Rolpa) er en kommunistleder i Nepal. Han er med i den stående komiteen (komite med 7 medlemmer som leder partiet fra dag til dag) i NKP(Maobadi).
Maharas foreldre hørste til chhetri-kasten. Han studerte pedagogikk ved "Prithvi Narayan Multiple Campus" i Pokhara. Der blei han politisk aktiv som 20-åring, da han gikk inn i "All Nepal National Free Student Union" (Den All-Nepalske Nasjonale Frie Studentunionen).
Han har en bachelor degree i pedagogikk fra Tribhuvan-universitetet. Etter det var han skolelærer i Rolpa i 12 år.
I 1991 blei han valgt inn i parlamentet fra Rolpa.
Han skal tidligere ha vært ansvarlig for arbeidet i India.
Under den første våpenhvilen med regjeringa høsten 2001, leda han den 3. og siste runden med forhandlinger med regjeringa som blei avslutta 12. november.
Da "Nepals Folkeråd", som maoistopprørerne anser som sin regjering, blei oppretta 23. november 2001, blei "K. B. Mahara" valgt til nestleder under Baburam Bhattarai.
I 2003 deltok han i maoistenes gruppe leda av B. Bhattarai til fredsforhandlingene med regjeringa under statsministrene Chand og Thapa.
Etter seieren i demokratiopprøret Jana Andolan 2006 blei Mahara utpekt til leder for NKP(Maobadi)s dialoggruppe, som i tillegg besto av Dinanath Sharma og Dev Gurung. Dialoggruppa starta diskusjonene med regjeringa fra Sjupartialliansen for demokrati i Nepal i mai.
26. mai avslutta de to partene første runde i forhandlingene etter et 5 timer langt møte, der de blei enige om en 25-punkts avtale som regulerer gjensidig oppførsel.
2. juni talte K. B. Mahara på et massemøte NKP(Maobadi) organiserte i Kathmandu, der minst 200 000 var tilstede.
15. januar 2007 blei Mahara leder av NKP(M)s gruppe i Nepals overgangsparlament 2007.
1. april blei han kommunikasjonsminister og NKP(M)s ledende representant i Nepals overgangsregjering 2007.
Mahara har to døtre og to sønner.


X-kromosom.
X-kromosomet er det kvinnelige kjønnskromosomet hos mennesker og pattedyr. Kvinner har to X-kromosomer (XX). Det gjør dem til kvinner. Menn har ett Y-kromosom og ett X-kromosom. Det er den arvemessige kombinasjonen som gjør dem til menn.
X-kromosom hos mennesker.
Menn har arvet ett X-kromosom fra sin mor og Y-kromosomet fra faren. Kvinner har arvet ett av morens X-kromosomer og X-kromosomet fra faren. X-kromosomet dekker omtrent 152 millioner basepar som er byggetmaterialet til DNA. X-kromosomet står for omtrent 5% av den totale mengden DNA i cellene til kvinner og rundt 2,5% hos menn.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som en av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og ressurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. X-kromosomet inneholder sannsynligvis rundt 1200 gen. Hele det menneskelige genom inneholder omtrent 25 000 gen.
Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser.
right
Mange sykdommer forekommer grunnet mutasjoner på X-kromosomet. Disse sykdommene forekommer mye hyppigere hos menn siden de kun har en versjon av kromosomet. Dette betyr at menn kan arve en sykdom selv om genet er recessivt. Kvinner derimot må motta genet fra begge foreldre for å få sykdommen. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X eller Y kromosomene kalles det kjønnsbundet arv.
Klinefelter syndrom.
Klinefelter syndrom som følge av ett eller flere ekstra versjoner av X-kromosomet hos menn. Det er denne ekstra biten med arvemateriale som skaper misdannelsene som er spesifikke for individer men Klinefelter syndrom. Siden cellene inneholder ekstra informasjon vil ikke menn med Klinefelter syndrom utvikle seg normalt. Dårlig eller ingen testikkelfunksjon og veldig lave testosteronverdier er de vanligste misdannelsene.
Trippel X syndrom.
Trippel X syndrom, også kalt Trisomi X forekommer av ett ekstra X-kromosom hos kvinner. Dette ekstra arvematerialet kan skape misdannelser som psykisk utviklingshemming og andre medisinske problemer. Denne kromosomfeilen kan derimot ikke arves, og de fleste individer med dette syndromet er meget velfungerende.
Turners syndrom.
Turners syndrom forekommer når en kvinne har en normal versjon av X-kromosom, mens det andre X-kromosomet er skadet eller savnet. Mangelen på arvemateriale hos individer med Turners syndrom påvirker utviklingen til personen. Dette gjør at individer med dette syndromet er lave og infertile.


Svarthodepyton.
Svarthodepyton (vitenskapelig navn "Aspidites melanocephalus") er en slange som lever i nordlige områder av Australia. Den blir fra halvannen til to og en halv meter lang. Svarthodepyton lever på bakken.


Y-kromosom.
Et Y-kromosom er et kjønnskromosom. Det er et kromosom som gjør at bæreren av det blir til en hann. Hos mennesker og de fleste andre pattedyr har vi et Y-kromosom. Menn har ett Y-kromosom og ett X-kromosom(XY). Kvinner har to X-kromosomer (XX).
Y-kromosom hos mennesker.
Menn har arvet ett X-kromosom fra sin mor og Y-kromosomet fra faren. Y-kromosomet dekker omtrent 59 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Y-kromosomet står for omtrent 0.9% av den totale mengden DNA i cellene til menn.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som en av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Hittil har man funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet. Hele det menneskelige genom inneholder omtrent 25 000 slike gener.
Kjønnsbestemmende egenskap.
Hos mennesker og de aller fleste pattedyr, med spesielt kloakkdyrene som unntak, finner vi et gen ved navn SRY på Y-kromosomet. Det er dette genet som gjør at Y-kromosomet blir kjønnsbestemmende. Om dette genet ikke virker vil vi få en hunn til tross for at Y-kromosomet er der. I de fleste tilfeller der barnet hannlig til tross for at han har to X kromosom og mangler Y-kromosom, har SRY ved en feiltagelse havnet på det ene X-kromosomet – det fra far.
Y-kromosomet er ulikt i ulike arter. Det eneste de egentlig har til felles er det faktum at de bestemmer at organismen blir hannkjønn, og genet som avgjør dette kan være forskjellig fra art til art. Hos pattedyr stammer Y-kromosomet fra det samme kromosomet, og hos disse artene er det derfor likheter, selv om Y-kromosomet varierer både i størrelse og når det gjelder hvilke gen som er til stede. Det er spesielt stor ulikhet mellom y-kromosomene hos pattedyr i forhold til de andre kromosomene. Dette er på grunn av at det er svært få områder av y-kromosomet som har overkrysning med X-kromosomet, og evolusjonen av dette kromosomet går dermed raskere, siden mutasjoner kan hope seg opp. Gen som ikke er livsnødvendige kan bli omgjort til pseudogen, eller få nye funksjoner som da blir spesifikke for hannen, om de ikke er spesielt viktige for forplantningen.
Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser.
Y-kromosomet er det kromosomet med færrest sykdommer knyttet til sine gen. Det er antatt at dette kommer av kromosomets lille størrelse. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X eller Y kromosomene kalles det kjønnsbundet arv.


Australdvergpyton.
Australdvergpyton (vitenskapelig navn "Liasis childreni") er en slange som lever i det nordlige Australia. Den blir 75–100 cm lang. Australdvergpyton lever på bakken.


Teppepyton.
Teppepyton (vitenskapelig navn "Morelia spilota") er en slange som lever i Australia og på Ny-Guinea. Den blir fra to til fire meter lang. Teppepyton lever mest på bakken. Arten er representert i Kristiansand dyrepark.


Rockliffe's Babies.
"Rockliffe's Babies" er en britisk TV-serie produsert av BBC i 1987.
Serien er et populært politidrama med Ian Hogg som Alan Rockliffe. Alan har i oppdrag å trene en gruppe uerfarne konstabler: Steve Hood (Brett Fancy), Gerry O'Dowd (Joe McGann), David Adams (Bill Champion), Janice Hargreaves (Alphonsia Emmanuel), Paul Georgiu (Martyn Ellis), Keith Chitty (John Blakely) og Karen Walsh (Susanna Shelling).
En spin-off kalt "Rockliffe's Folly" fulgte i 1988.


Lyskilde.
En lyskilde er et objekt som stråler ut synlig lys. Eksempler på lyskilder er sola, flammen fra et levende lys eller en en lyspære. I dagligtale brukes "lyskilde" oftest om menneskeskapte lyskilder, da særlig elektriske lyskilder.
Uten lyskilder kunne vi ikke sett noenting. Alt lys må komme fra en eller annen lyskilde.


Omar Bravo.
Omar Bravo Tordecillas (født 4. mars 1980 i Los Mochis i Sinaloa) er en meksikansk fotballspiller. Han spiller for det amerikanske klubblaget Sporting Kansas City.
Bravo ble tatt ut i til VM 2006, og scoret i Mexicos åpningskamp mot.


Big Finish Productions.
Big Finish Productions er et britisk selskap, etablert i 1998, som produserer hørespill som blir utgitt på CD. Hørespillene er basert på britisk science fiction. De er mest kjent for serien med hørespill basert på "Doctor Who". Andre hørespill er basert på Judge Dredd og Strontium Dog fra "2000 AD", "Dark Shadows", "The Tomorrow People", "Sapphire & Steel", "Dalek Empire" (basert på dalekene fra "Doctor Who") og "The Adventures of Luther Arkwright".
Administrerende direktør er Jason Haigh-Ellery og Gary Russell er produsent for "Doctor Who"-hørespillene.
Tittelen på selskapet kommer fra tittelen på en episode av "Press Gang".


Yahya Golmohammadi.
Yahya Golmohammadi (født 19. mars 1971 i Abadan) er en tidligere iransk fotballspiller og senere fotballtrener. På banen var han forsvarspiller.
Han spiller for den iranske klubben Persepolis Teheran.
Golmohammadi fikk sin landslagsdebut i en kamp mot 21. april 1997. Per mai 2006 hadde han scoret 4 mål på 70 kamper for.
Han scorets Irans første mål under VM 2006 i lagets åpningskamp mot. Etter VM sluttet han å spille landskamper.


Spiritisme.
Spiritisme (av ordet for «ånd» på latin) er en tro på at det finnes en åndeverden, og at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder. Såkalte "seanser", hvor mennesker gjennom forskjellige ritualer skal komme i kontakt med avdøde mennesker inngår ofte som en sentral del.
Historie.
Spiritismen oppstod i 1848 da de to søstrene Margaret Fox og Kate Fox fortalte at de hørte bankelyder i veggen hjemme i byen Hydesville i staten New York. De hevdet at bankingen var signaler fra ånder, og kunne tydes. Søstrene begynte etter noen år å reise rundt i USA og holde opptredener hvor de angivelig kommuniserte med de døde. Interessen for fenomenet økte, og samtidig dukket det opp stadig nye medier. I 1888 innrømmet søstrene at det hele bare var noe de hadde funnet på, men forklarte også at bankelydene de hørte, kom fra en avdød persons ånd, og at det befant seg et skjelett begravd under huset. Dette skjelettet ble også funnet senere. Etter dette hadde de allerede overbevist tusenvis om at man kan kontakte de døde.
Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet spredte spiritismen seg til ulike samfunnslag i Europa, også i Norge, der cand.jur Bernt Torstenson i 1886 startet det spiritistiske tidsskriftet "Morgendæmringen". «Spritistisk forening» ble stiftet i 1887 med det formål å «undersøke og utbre kjennskapet til den åndelige verden og de materielle verdener». To år senere talte foreningen rundt hundre medlemmer. Da redaktør Torstenson mottok en pengegave «til fremme av arbeidet for studiet av spiritismen», tok han initiativet til å starte NSFPS (= Norsk Selskap For Psykiske Studier). Selskapets 299 medlemmer omfattet i 1922 folk som statsminister Gunnar Knudsen, "Aftenposten"s redaktør Frøis Frøisland og Freias direktør Johan Throne-Holst, samt i overveiende grad skipsredere, direktører, leger, ingeniører og professorer. Selskapet arrangerte nok foredrag og dannet sirkler som eksperimenterte med borddans og automatisk skrift, men størst oppmerksomhet vakte de kontrollerte forsøkene med innbudte medier fra utlandet. I 1912 var det mediet Etta Wriedt fra Detroit og hennes «åndetrompet» som ble avslørt. Mrs Wriedts «trompet» skulle ha vært talerør for ånden til blant andre Hypatia av Alexandria, men i Norge ble «trompetstøtene» avslørt som eksplosjoner fremkalt av kalium og vann. Et av kontrollkomitéens medlemmer, professor Kristian Birkeland, utbrøt i den anledning: «Jeg er visstnok en prinsipiell motstander av all heksebrenning, men et lite, bitte bål til ære for mrs Wriedt ville likevel ikke ha vært i veien.»
Den første internasjonale konferansen for psykisk forskning fant sted i København i 1921. Hovedattraksjon var det danske mediet Ejner Nielsen. Han ble avfotografert i mørke på konferansen, med ektoplasma strømmende ut av munnen, og flankert av økonomiprofessor Oskar Jæger (NSFPSs formann) og den islandske teologen Haraldur Nielsson. Året etter inviterte selskapet Nielsen til Norge. Her ble også han avslørt. Komitéen sørget for å sy ham inn i en hvit drakt med hette, bare med huller til øyne og munn, og festet armer og ben til stolen han satt i. Likevel lyktes det for Nielsen å lirke fri en hånd, slik at han kunne få tekstilstoffet som han simulerte ektoplasma-frembringelsene med, ut av endetarmen der han gjemte det, og opp til munnen. Han ble avslørt av den brune stripen dette etterlot på drakten. Johan Scharffenberg, som satt i komitéen, gav ham diagnosen psykopat, anbefalte tørt at Nielsen burde slutte som medium av hensyn til sin helse. Nielsen på sin side unnskyldte, med støtte av NSFPSs formann, Oskar Jæger, sitt svindelforsøk med at det var fremkalt av en ond ånds innflytelse.
Et annet kjent dansk medium var Anna Melloni Rasmussen, som ble avslørt da hun skrev på «åndetavlene» sine med føttene under bordet.
Køber-saken skapte skandale på 1930-tallet. Mediet Ingeborg Købers far, byfogd Dahl i Fredrikstad, førte protokoller over seansene med datteren, der det hinsidige skildres som en avspeiling av familiens sommerferier på Hankø. Det er forelskelse og ekteskap blant åndene, konjakk etter kaffen, avdøde spiller golf på «de herligste marker», og da Dahls avdøde sønn Ragnar forlover seg med ånden Nanny, skryter han av den gode majonesen hun lager. Likevel ble Ingeborg Køber oppsøkt av justisminister Asbjørn Lindboe da han trengte råd fra avdøde statsminister Peder Kolstad i anledning Grønlandssaken. Også Ragna Nielsen sluttet seg til bevegelsen, og "Aftenposten" trykket en artikkel av henne, der hun fortalte om sine åpenbaringer med Ivar Aasens og Bjørnstjerne Bjørnsons ånder, noe som fikk enken Karoline Bjørnson til å utbryte til Francis Bull: «Det er svært så konservativ han er blitt der oppe i himmelen!»
Seanser.
Den påståtte kommunikasjonen med ånder, skjer angivelig under seanser, der "medier" bærer fram budskapet fra en ånd. Det kan også skje gjennom såkalt «automatisk skrift», der en ånd angivelig styrer mediets penn. Andre varianter er innringede bokstaver skrevet på et glatt ark, mens en varmer opp et glass med varmen fra et stearinlys, for så å hviske sitt spørsmål inn i glasset. På arket skal alle bokstavene i alfabetet, pluss tallene 1-9 og ordene «ja», «nei» og «avslutt» stå. Det sies at man ikke skal ta opp temaer angående død.
Deretter holdes den enkelte finger/hånd eller deltagernes hender over glasset som står opp ned. Dette vil da bevege seg over de bokstavene og tallene som er svaret fra den ånden som svarer, og på den måten kan meddele seg til menneskene. Det er også mulig og få tak i såkalte Ouija-brett istedenfor ark. ("Ouija" = av de franske og tyske ordene for «ja».)
Grupperinger.
Spiritisme delte seg i to hovedgrupper: Kristne og ikke-kristne spiritister. Disse kan igjen deles inn i de som valgte å forholde seg mest til fysisk mediumisme, og de som sverget til utelukkende mental mediumisme. Noen av spiritistene tok til seg deler av tidligere hedensk tro og praksis, deriblant sjamanistisk praksis og filosofi, og utgjorde et av grunnlagene for deler av tenkningen som finnes i vise new age-miljøer i dag. Fysisk mediumisme vil si at man via et medium (og åndeverdenen) forårsaker fysiske hendelser i denne verdenen (jf. psykokinese), f.eks 'levitasjon' (mennesker eller objekter letter fra gulvet og svever), 'apport-fenomener' (objekter eller annet dukker opp fra intet), 'materialiseringer' (deler eller hele skikkelser materialiseres i et rom ut fra en påstått åndelig-fysisk substans spiritistene kaller 'ektoplasma'). Denne substansen dannes av mediumets kropp, av de andre i seansesirklen, samt av åndeverdenen.
Kritikk.
Påståtte medier som hevder å kunne komme i kontakt med døde, har blitt kritisert for å skade sine klienter psykisk, fordi de forstyrrer og stopper en nødvendig sorgprosess hos mennesker som har mistet noen av sine nærmeste. Dette kan sammenlignes med å holde et sår åpent ved å stadig pille i det. Skeptikere sammenligner gjerne mennesker som hevder å være medier, med vampyrer, fordi de parasitterer på sine villige og ofte betalende ofre.


Jungelteppepyton.
Jungelteppepyton (vitenskapelig navn "Morelia spilota cheynei") er en slange. Det er en underart av teppepyton. Den lever i regnskogen i Queensland i Australia, og tilbringer det meste av tiden i trærne.


Aslan.
Aslan er et tyrkisk navn som betyr «løve».
Det var også en tittel som ble brukt av noen tyrkiske sultaner.


Tom Kristensen (1967).
Tom Kristensen (født. 7. juli 1967) er en dansk motorsportsutøver, og tidenes mestvinnende fører i 24-timersløpet på Le Mans.
Kristensen satset tidlig i karrieren på formelbiler, og hadde betydelig suksess i Formel 3 og Formel 3000. I 1998 fikk han et konkret tilbud fra Formel 1-teamet Minardi, men hadde ingen muligheter til å skaffe pengene som behøvdes. Dermed droppet Kristensen planene om en Formel 1-karriere, og satset på standardbil- og sportsvognracing.
24-timersløpet på Le Mans.
Tom Kristensen kjørte sitt Le Mans-løp i 1997. Han kjørte for Joest Racing med en Porsche WSC-95 og vant. I år 2000, som var hans første år som Audi-sjåfør, vant han løpet med en Audi R8. Han vant med Audi R8 også i 2001 og 2002, før han igjen byttet team. I 2003 kjørte han for Team Bentley med en Bentley Speed 8 og kom nok en gang på første plass. I år 2004 returnerte han for Audi og vant både i 2004 og 2005 med en Audi R8. 2005-løpet var en milepæl for Tom Kristensen, fordi seieren gjorde han til den mestvinnende i dette legendariske løpet med hele 7 seiere. 2005-løpet gjorde han også til den sjåføren som hadde vunnet Le Mans flest ganger på rad, hele 6 ganger.
I 2006 lanserte Audi en helt ny racer, Audi R10 TDI, som var den første dieselbilen som noen gang har deltatt på Le Mans. Kristensen vant ikke i 2006, men det gjorde alikevel Audi med førere som Biela, Werner og Pirro bak rattet. Disse vant også i 2007. Men i 2008 kom Kristensen sterkt tilbake og vant sammen med Allan McNish og Rinaldo «Dindo» Capello i det som har blitt kalt tidenes løp. Peugeot hadde nettopp kommet ut med sin nye prototyperacer, som var raskere enn Audi sin bil, men pga. Audi sin strålende taktikk og gode førere vant Audi vel fortjent. Siden 2008 har han ikke vunnet Le Mans. I 2012 deltok Kristensen, McNish og Capello, som har kjørt sammen i 7 år, i den splitter nye Audi R18 E-tron quattro, som er den første hybrid-bilen i Le Mans. De vant heller ikke i år, men Audi vant alikevel med Marcel Fässler, André Lotterer og Benoît Tréluyer.
Tom Kristensen er den mestvinnende racer-sjåføren som noen gang har kjørt Le Mans, og har derfor fått kallenavnet «Mr. Le Mans».


Jared Borgetti.
Jared Francisco Borgetti Echeverría (født 14. august 1973 i Culiacán i Sinaloa) er en tidligere meksikansk fotballspiller. Han er den mestscorende av de nåværende mexicanske landslagsspillerne (2007) med 46 mål på 89 landskamper. Borgetti startet sin karriere i CF Atlas, og har senere spilt for Santos Laguna, Dorados de Sinaloa, CF Pachuca (alle fra Mexico), Al Ittihad (Saudi Arabia) og Bolton Wanderers FC, før han i 2006 dro tilbake til Mexico.


Rasmus Breistein.
Rasmus Breistein (født 16. november 1890 i Åsane, død 16. oktober 1976 i Hollywood, USA) var en norsk filmregissør.
Breistein var bondesønn og lærte seg å spille fele i ungdommen. Han spilte til dans ved brylluper på Vestlandet. Da Det Norske Teateret ble opprettet i 1913 startet han som skuespiller ved teateret. Han ble opptatt av det nye mediumet film, etter å ha sett Peter Lykke-Seest-filmene ville han lage film på en helt annen måte. Det startet med "Fante-Anne". I et intervju uttalte han «at filmen var jo begynnelsen på noe, til en norsk produksjon av mer nasjonal karakter.» Og det ble begynnelsen på den norske storhetstiden i stumfilmens alder.
Rasmus Breistein regnes som stumfilmepokens betydeligste filmskaper. I perioden omtalt som "det nasjonale gjennombruddet for norsk film" (1920–1930), regisserte han hele fem spillefilmer; "Fante-Anne" (1920), "Felix" (1921), "Jomfru Trofast" (1921), "Brudeferden i Hardanger" (1926) og "Kristine Valdresdatter" (1930). Med disse filmene utfordret han svensk films daværende maktposisjon og begeistret både kritikere og publikum.
Etter lydfilmens oppfinnelse, befestet han sitt ry som en folkekjær regissør med publikumssuksessene "Ungen" (1938) og "Trysil-Knut" (1942). Dokumentarfilmene "Jorden rundt på to timer" (1949) og "Tirich Mir til topps" (1952) er klassikere i norsk dokumentarfilmhistorie.


70-mm-film.
70mm-film (eller 65mm-film) er et bredt høyoppløst filmformat, med overlegen oppløsning i forhold til standard 35mm-film. Når den brukes i et kamera er filmen 65 mm bred; når den projiseres blir 2.5 mm lagt til på hver side av filmrullen for magnetiske striper som inneholder seks spor med surround-lyd. Nyere 70mm-opptrykk bruker digitale lydformater, men det store flertall av 70mm-opptrykk som eksisterer ble produsert før denne teknologien kom i bruk. Hvert bilde har en høyde som dekker fem perforeringer på filmrullen, og bredde/høyde-forholdet på filmene er 2.20:1 (med "anamorfotisk linse" 2.76:1, se "Ben-Hur").
Historie.
Filmformater med en bredde på 70 mm har eksistert siden filmindustriens spede begynnelse. Det første som ble filmet i dette formatet var trolig opptak av Henley Regattaen, som ble projisert i 1896 og 1897, men som kan ha blitt filmet så tidlig som i 1894. Det krevde en spesialbygget projektor konstruert av Herman Casler i Canastota, New York, og hadde et bildeformat lignende fullformat, med en blenderåpning på ca 70 x 50 mm. Det fantes også en rekke filmformater av variende størrelser fra 50 til 68 mm som ble utviklet fra 1884 og utover, inkludert Cinéorama (som ikke må forvirres med det totalt ulike Cinerama-formatet), påbegynt i 1900 av Raoul Grimoin-Sanson. To andre formater, Panoramica og 20th Century Foxs Grandeur, ble distribuert fra henholdsvis 1929 og 1930.
Todd-AO-formatet, som ble introdusert på 1950-tallet, gjorde formatet populært for bruk i helaftens spillefilmer. Grunnet kostnadene involvert ved bruk av 70mm-film og det dyre projiseringssystemet og lerretet krevet for å utnytte formatet, ble distribusjon av film i dette formatet begrenset, selv om dette ikke alltid hadde negative konsekvenser for lønnsomheten. Ofte, for eksempel når det gjelder ', ble 70mm-filmer relansert på 35mm-film for bredere distribusjon etter den første debuten til filmen.
Utviklingen mot kinoer med flere, mindre saler som normalen, og tilgjengeligheten til digitale lydspor for billigere 35mm-film førte til en nedgang i bruken av dette dyre formatet på 1990-tallet. "Lawrence of Arabia" er en av de mest kjente filmene som ofte blir vist på 70mm; det klare bildet og de sterke inntrykkene er åpenbare på kino, i mye større grad enn på VHS og DVD, grunnet den lave oppløsningen og de små skjermene i hjemmene.
70mm har også vært problematisk i de senere år for VHS og DVD-utgivelser, fordi telecine-maskiner som er istand til å scanne formatet inntil nylig bare har vært tilgjengelig i begrenset antall. Dette har dessverre noenganger ført til at filmer ble overført til video via de nedskalerte 35mm-kopiene istedet for det høykvalitets fulloppløste kildematerialet; heldigvis har flere og flere DVD-utgivelser etter hvert brukt det fulloppløste kildematerialet.
Filmer produsert i 70mm-formatet.
Blant de mest kjente 70mm-filmene finner vi "Ben-Hur" (1959), "Lawrence of Arabia" (1962), "Cleopatra" (1963), "The Sound of Music" (1965), ' (1968) og "Patton" (1970).
Det er også produsert en norsk film i dette formatet, kortfilmen "Året gjennom Børfjord" fra 1991.
Se forøvrig Liste over 70mm-filmer.
70mm i Norge.
Som nevnt kortfilmen "Året gjennom Børfjord". Hvis man vil oppleve filmer på 70mm i Norge, kan man besøke 70mm-festivalen på Norsk filminstitutts filmklubb Cinemateket i Oslo.
De største kinosalene har som regel utstyr for framvisning av 70mm-film, i Oslo finner man 70mm-framvisere på ovennevnte Cinemateket, Colosseum kino og Klingenberg kino. På så store lerreter er det hensiktsmessig å forstørre 35mm-film til 70mm for at bildet skal være stødig og skarpt. Da "Star Wars" (1977) skulle ha nypremière i Oslo Spektrum i 1997, hadde man problemer med å få tak i en kopi i 70mm som ville være nødvendig på et så stort lerret. George Lucas selv grep til slutt inn og sørget for at en 70mm-kopi ble levert.
Spesialeffekter.
Noen ganger vil filmer, som for eksempel "Nærkontakt av tredje grad" (orig. "Close Encounters of the Third Kind", 1977), bruke 65mm-film-materiale for sekvenser med spesialeffekter fordi filmkvaliteten ikke blir synlig forringet når spesialeffektene blir lagt til i etterproduksjonen.
London IMAX Cinema. IMAX-kinoer har svært store lerret og bruker mye 70mm-film
IMAX.
En horizontal variant av 65mm/70mm, med et enda bredere bildeområde, blir brukt for høy-kvalitetsformatene IMAX og Omnimax som er 15 perforeringer x 70 mm. Dynavision og Astrovision-systemene bruker hver litt mindre film per bilde og vertikal «pulldown» for å spare kostnader ved trykking, samtidig som de gjør det mulig å projisere på et IMAX-lerret. Begge systemene er sjeldne, Astrovision finner man nesten utelukkende i japanske planetarier.
I den senere tid har Hollywood utgitt ekte «blockbusters» i et IMAX-oppblåst format. Tilogmed 3D-filmer blir vist på 70mm-IMAX-formatet. "Polar Express" vist på IMAX 3D 70mm tjente inn 14 ganger så mye, per lerret, som den samtidige 2D 35mm-utgivelsen av den filmen høsten 2004. Med den nye økte interessen for 3D, kan noen av de hundrevis av eksisterende 70mm-projektorene bli brukt til å vise 3D på lerreter med standard størrelse i multisals-kinoer.
«Oppblåste» filmer.
Fra 1950 og helt fram til midten av 1990-tallet ble mange 35mm-filmer konvertert til 70mm-kopier for premièrevisninger i store byer eller saler som passet for formatet. Denne praksisen fant sted av to grunner: Det økte bildearealet for hver bilde på 70mm-film fører til klarere, skarpere og stødigere bilder på lerretet, og de seks magnetiske lydsporene tilgjengelig på 70mm-kopier var kvalitetsmessig overlegne til to-kanals stereo-lydsporene på 35mm-kopier. Etter at de digitale lydformatene (DTS, SDDS og Dolby Digital) ble introdusert mistet 70mm en av sine hovedfordeler overfor 35mm-film. I tillegg er 70mm dyrere å trykke enn 35mm, og som et resultat av dette er antallet 70mm-kopier produsert betydelig lavere idag.
Bruken av 65mm-negativer har også blitt dramatisk redusert i de seneste årene på grunn av de høye kostnadene. Kenneth Branaghs "Hamlet" var den siste filmen som ble filmet utelukkende på 65mm-rull. Terrence Malicks "The New World" (2005), som er den nyeste filmen som benyttet formatet, brukte det bare i noen få scener på grunn av de høye kostnadene på 65mm-råfilm og framkalling.
Showscan.
"Samme som Standard 65mm bortsett fra:"
Omnivision Cinema 180.
"samme som standard 65/70 bortsett fra:"
Omnivision ble grunnlagt i Sarasota, Florida. Kinoene ble designet for å konkurrere med Omnimax men med mye lavere oppstarts- og driftskostnader. De fleste kinoene ble bygget i kuppelformede bygninger designet av Siemens. De siste kjente OmniVision-kinoene man finner i USA er The Alaska Experience Theatre i Anchorage, Alaska, bygget i 1981 og fremdeles i drift i 2006, og Hawaii Experience Theatre i Lahaina, Hawaii (stengt i 2004).


Peter Pevensie.
Peter Pevensie er den høyeste kongen av Narnia, av de fire barna. Peter er i Narnia i bøkene "Løven, heksa og klesskapet", "Prins Caspian" og "Den siste striden". Når han blir kronet i Cair Paravel får han tilnavnet Peter den Strålende.


Prahas metro.
Metroen i Praha består av tre linjer med tilsammen rundt 59,3 km spor, som for det meste går under bakken. Hvert år frakter metroen rundt 400 millioner passagerer. Metroen går fra fem om morgenen frem til midnatt, og går med korte intervaller. Det er planlagt en utvidelse med flere stasjoner og to nye linjer (D og E).
Metroen blir drevet av "Dopravní podnik hlavního města Prahy a.s." som driver all kollektivtransport i Praha. Siden 1993 har metrosystemet fått overganger til busser og pendlertog og nye innfartsparkeringsanlegg.
Flere av metrostasjonene er forholdsvis store med flere innganger over et større område. Dette kan ofte føre til forvirring hos turister og andre som ikke er kjent i byen. Spesielt ved stasjonene Můstek og Muzeum der de forskjellige utgangene er flere minutters gange fra hverandre. Dette problemet har blitt delvis løst med forbedret skilting.
Nettverket er bygget etter modell av Moskvas metro.


Fosen prosti.
Fosen prosti er et prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke som omfatter sju fellesråd og 14 sogn (menigheter) på Fosenhalvøya i Nord- og Sør-Trøndelag.


Dev Gurung.
Dev Gurung (også transkribert som "Deb") (av "gurung" nasjonalitet, født 1954 i "Manang") er en kommunistleder i Nepal. Han er med i politbyrået og den stående komitéen i NKP(Maobadi).
Dev Gurung blei politisk aktiv som student, og blei president i det maoistiske studentforbundet ANNFSU(R).
Han ser ut til å ha vært sentralkomitémedlem av NKP(Maobadi) fra starten. Han blei arrestert under maoistopprørets første år, 17. august 1996, anklaget for å ha trent opprørere, og frigitt 6. januar 2000. Regjeringssida framstilte det som et ledd i et politisk framstøt for å få til forhandlinger, men NKP(Maobadi) sa at det var et resultat av ei utveksling med en politimann maoistene hadde tatt til fange, "Thule Rai".
Etter at han blei frigitt, skal han ha vært leder for partiets komité for arbeid med nasjonale minoriteter.
Da det NKP(Maobadi) regner som regjeringa i områdene de behersker, "Nepals Folkeråd", blei oppretta 23. november 2001, blei Dev Gurung utnevnt til "sekretær" – en post som ser ut til å ha betydd at han var nr. 3 i folkerådet, etter leder (co-ordinator) Baburam Bhattarai og nestleder Krishna Bahadur Mahara.
Dev Gurung var i 2003 med i NKP(Maobadi)s delegasjon, leda av Baburam Bhattarai, under fredsforhandlingene med den kongelige regjeringa i Nepal.
Fra tidlig i 2004 var han statsminister i "Tamuwan Autonome Region", en av de 9 autonome regionene som Nepal er inndelt i, i følge planen fra "Nepals Folkeråd". Den autonome regionen er regna som et nasjonalt hjemland for nasjonaliteten "gurung", og dekker det som i følge Nepals offisielle inndeling er regionen "Gandaki" (se artikkel om Nepals geografi).
Fra mars 2005 var han leder av den Vestlige Sentralkomandoen (en av de tre sentrale kommandoene) og medlem av den stående komitéen (komité med 7 medlemmer som leder NKP(Maobadi) fra dag til dag).
Etter seieren i demokratirevolusjonen Jana Andolan 2006 blei Dev Gurung utnevnt til et av tre medlemmer av NKP(Maobadis) forhandlingsdelegasjon, som var leda av Krishna Bahadur Mahara. Delegasjonen starta fredsforhandlinger med regjeringa til Sjupartialliansen for demokrati i Nepal i mai, og kom den 26. mai fram til en 25-punkts avtale om partenes oppførsel under våpenhvilen.
Han blei medlem av Nepals overgangsparlament 15. januar 2007.
1. april samme år fikk han ansvaret for lokal utvikling i Nepals overgangsregjering 2007, der han blei en av NKP(M)s 5 ministre.


Vince Welnick.
Vince Welnick (født 21. februar 1951, død 2. juni 2006) var en amerikansk keyboardist fra Phoenix, Arizona.
Ble medlem av bandet Beans som flyttet til San Francisco og etterhvert ble til det kjente teaterrock-bandet The Tubes. Vince Velnick var medlem av Tubes gjennom 1970 og 1980 tallet, og deltar på alle deres utgivelser i denne perioden.
I tillegg til the Tubes, er Velnick kjent for å spille med Grateful Dead fra 1990 til deres oppløsning i 1995.


Suttungteatret.
Suttungteatret er et egenartet teaterfenomen på Tangen i Hedmark utsprunget av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid, Suttung, som hun gikk i gang med etter annen verdenskrig. Den delen av kulturarbeidet som satset på teateroppsetninger, kalte seg "Suttungteateret" da det flyttet inn på det nye Tangen Samfunnshus i 1965. Etter råd fra politikeren og tangsokningen Odvar Nordli, som kjente godt til Refling Hagens arbeid, ble samfunnshuset utstyrt med en scene som svarte til Riksteaterets behov. Det skulle vise seg at denne scenen i godt og vel 30 år kom til å bli fast arena for en pionertearvirksomhet av særegent slag med en lang serie av urframføringer.
Mottoet for virksomheten var og er «Teateret for dikteren, og dikteren for folket». Det ble primært satset på dramatikk som var forsømt av institusjonsteatrene. Alle skuespill ble satt opp i full lengde uten strykninger, og med teksten som bærende element. Forestillingene ble til på dugnad, med helgeprøver, og spilt for et ikke-betalende publikum. All inntekt kom til å begynne med gjennom loddsalg, men teateret fikk etter hvert også noe offentlig støtte fra kommune og stat.
Forhistorien. "De unge".
"Suttungteateret" har imidlertid en forhistorie på 1920- og 30-tallet. Da oppsto det på Ekeberg i Østre Aker (nå innlemmet i Oslo) en aktiv gruppe kunstnere og kulturarbeidere som kalte seg «De unge» eller «Kinck-Wergelandteateret». Pressen gav den navnet «Ekebergkolonien». Ingeborg Refling Hagen var den drivende kraft i samarbeid med malerinnen Birgit Abrahamsen, som hadde teatererfaring. De prøvde å bevege Nationaltheateret til å sette opp Hans E. Kincks lyriske drama "Bryllupet i Genua", men da det ikke lyktes, gitt de uforferdet i gang med å sette det opp med egne krefter. Noen av disse hadde skuespillererfaring fra tidligere. Alle var unge og entusiastiske. Birgit Abrahamsen tok seg stort sett av instruksjon og regi, mens Refling Hagen trimmet diksjonen. I 1926 kom "Bryllupet i Genua" opp på Majol-teatret i Oslo. Billedhuggeren Gunnar Janson hadde ansvaret for kulisser, og Eivind Groven hadde komponert musikken. I 1930 fikk de opp Wergelands diktverk "Spaniolen".
Om teaterarbeidet før okkupasjonen 1940-45, kan man bl.a. lese i Ingeborg Refling Hagens bok "De unge" (1979). Om arbeidet etter okkupasjonen har hun fortalt i "Løftet må holdes" (1981).
Suttungs husteater.
En del av Ingeborg Refling Hagens litterære arbeid med barn og voksne etter okkupasjonen besto i å lage sceneframføringer av dikt, prosatekster, (f.eks. noveller og romaner), scener fra skuespill, og hele skuespill. Dette var tida for "Suttungs husteater" som ambulerte mellom private hjem og offentlige lokaliteter. Stuegolvet i Refling Hagens hjem Fredheim, fungerte som scene for mange framføringer. Fra slutten av 1940-årene og framover ble teaterarbeidet drevet av Refling Hagen selv, men av og til var også Birgit Abrahamsen inne i bildet som instruktør. Hun døde i 1961. Tallrike framføringer så dagens lys på Fredheim som mer og mer utviklet seg til å bli et studie- og kultursenter. Her satte man blant annet opp Hans E. Kincks skuespill "Den siste gjest" i 1963. I tidligere år hadde man spilt første akt, deretter to akter, og endelig hadde man fått opp hele det enorme dramaet om den italienske skandaleskribenten Pietro Aretino (1492-1556).
Refling Hagen var alene om instruksjonen og regien. Birgit Abrahamsen var imidlertid involvert i arbeidet med første akt. Neste kjempeprosjekt var "Mot karneval" av Kinck. Også denne forestillingen ble bygd gradvis opp nedenfra, – over to år. Det ble spilt i sin helhet ved urframføringen på Tangen samfunnshus ved Kincks hundreårsjubileum i oktober 1965. Nå hadde Refling Hagen fått en medarbeider i Torleif Kippersund som mer og mer var i stand til å gi henne avlastning med instruksjon og regi.
I samband med det årlige Wergelandstevnet 17. juni, ble det ikke sjelden satt opp Wergeland-farser. Noen av disse ble også framført utendørs.
Suttungteaterets glanstid.
I løpet av 60- og 70-tallet ble flere av de «gamle» skuespillerne fullt voksne, og det kom nye krefter til. Noen viste etter hvert takter som fikk Refling Hagen til å slippe dem til som regissører, bl.a. Torleif Kippersund, Svein Gundersen, Gudmund Groven, Kjell Larsson, Kristin Lyhmann, Ingrid Elise Wergeland og Sigrid Salen. Anne Jorunn Kydland Lysdahl satte opp 17-juni-forestillinger, "Lyv ikke" fra 1976, Johanne Louise Groven Michaelsen satte opp Refling Hagens diktsyklus mot dødsstraff og Frøydis Alvær satte i 1978 opp H.C. Andersens skuespill "Lykkens blomst". Teaterarbeidet ekspanderte kraftig på denne tida. Billedkunstnere som Ingrid Book, Petr Klastersky og Tore Lahn arbeidet med scenografi til oppsetningene. Musikere, forfattere og studenter deltok side om side som skuespillere. Staben vokste, og flere fikk etter hvert teaterfaglig skolering. Men så lenge Ingeborg Refling Hagen levde, var hun Suttung-teatrets kunstneriske leder.
Arbeidet og tidspresset var betydelig – med leseprøver og øving på kveldstid, prøver fra fredag-søndag gjennom hele året, og uker med prøver og studier i alle ferier. Teatret hadde i sin mest aktive periode rundt 4-7 premierer pr år. Skuespillerne kom til teaterprøvene fra hele østlandsområdet, og ble innlosjert på Fredheim og i hjemmene til de av skuespillerne som hadde slått seg ned i nærheten. Gudmund Groven, som var ansatt ved Telemark teater, nå Teater Ibsen i perioden 1975-80, pendlet ukentlig med kone og barn til prøver og forestillinger. Det samme gjorde andre sentrale skuespillere, som Torleif Kippersund med familie.
Wergelands dramatikk, større Wergelanddikt, og store deler av Wergelands kosmologiske dikt "Mennesket", fikk også sceniske framføringer.
Til forestillingene kom publikum fra fjern og nær. Det ble jevnlig satt opp busser fra Oslo. Til høydepunktene i teaterets historie hører to ulike oppsetninger av Kincks "Driftekaren", begge ganger med Torleif Kippersund i hovedrollen, Wergelands sørgespill "Barnemordersken" og en sceneframføring av Ingeborgs Refling Hagens oppvekstroman "Vi må greie oss selv", som Aslaug Groven Michaelsen satte opp.
Virksomheten ble finansiert av en miks av kunstnerlønnen til Ingeborg Refling Hagen, støtte fra stat, fylke og kommune, honorarer for foredrag og opptredener fra skuespillerne – samt velvillige bidrag fra mange av foreldrene til de ungdommene som var tilknyttet virksomheten, og fra interesserte publikum'ere.
Til enhver tid bodde det en «kjernestab» på Fredheim. Denne staben jobbet med studier, kultur og teaterarbeid. Driften av Suttung forlag, kultur- og teaterarbeidet var avhengig av den staben som til enhver tid holdt til på Fredheim.
Nybrottsarbeid.
Teateret hadde i alle år en fast innleder og publikumsveileder i Aslaug Groven Michaelsen. Hun representerte en litteraturfaglig ressurs ved siden av Ingeborg Refling Hagen selv..
Det stoffet som ble tatt opp var krevende, og stort sett ikke innarbeidet hos det lesende publikum i Norge. Groven Michaelsen lot etter hvert en del av sine innledninger trykke under fellestittelen "Velkommen til samarbeid". B.1 kom i 1985.
I boka "Henrik Wergeland Såmannen" som kom ut i samband med Wergelandfeiringen i 2008, utarbeidet Kristin Lyhmann en oversikt over sceneframføringer av Wergeland. Den finnes også på nettstedet www.Wergeland2008.no Oversikten dokumenterer omfanget av Suttungteaterets arbeid bare med Wergeland. I tillegg kom nesten alle Kincks skuespill opp på scenen, blant dem de store skuespillene fra renessanse og tidlig barokk. Og det ble satt opp skuespill av andre diktere som Gunnar Heiberg, Jonas Lie, Amalie Skram og H. C. Andersen.
Suttungteateret drev nybrottsarbeid på flere plan. En del av skuespillerne tok etter hvert embetseksamen og valgte da gjerne å gå videre med det stoffet de hadde satt seg inn i gjennom teaterarbeid, studieleirer, lesesirkler og individuelle prosjekter tilknyttet dette. Større og mindre avhandlinger på ulike nivå som er blitt produsert ved universitet og høgskoler har viktige forutsetninger i Suttungarbeidet.
Nyere historie.
Etter Ingeborg Refling Hagens død i 1989, arbeidet teatret videre, og virksomheten ble holdt oppe med store, nyskapende framføringer så lenge teatret hadde statsstøtte. Spesielt huskes nye og gjennomarbeidede framføringer av Wergelands fantasifulle eventyrfarse, "Lyv ikke!", et «Fugle- og blomsterstykke», "Christendommens første store Seier" fra "Mennesket", og ikke minst at det ble skapt teater av en serie Kinck-noveller som viste seg å være velegnede også for scenen. Arenaen for forestillingene var fortsatt Tangen samfunnshus. Fortellingen om "To byer" (av Charles Dickens) fikk imidlertid sin uroppførelse i Oslo, i Teatersalen i Rosenkrantz gt..
En drivende kraft var Aslaug Groven Michaelsen som også skapte museum av Ingeborg Refling Hagens hjem, og fikk reist en ny bygning til erstatning for det gamle uthuset på eiendommen. Denne kan best karakteriseres som et låveteater. I 1999 mottok hun Stangeprisen.
Da statsstøtten falt bort, ble kreftene konsentrert om å holde oppe det årlige Wergelandstevnet 17. juni med noe offentlig støtte fra Stange kommune. Det nye uthuset, som er blitt kalt «Uteksti», danner en vakker ramme om opplesninger, sceneframføringer av ymse slag og foredrag. Wergelands tidlige skuespill, som det Holberg- og Cervantesinspirerte "Øllegaard Frøken", har vært gjengangere. Man antar at Wergeland var 12-14 år gammel da han skrev disse arbeidene, og de unge skuespillerne som har framført dem, har vært omtrent på samme alder. Wergelands mer avanserte farser er også spilt i «Uteksti», så som "Engelsk Salt", "Irreparabile Tempus" og "Lyv ikke!". Det store, vanskelige frihetsdiktet "Det befriede Eurpa", er også satt opp i nyere tid, og en særlig begivenhet var det da «Jan van Huysums Blomsterstykke» fikk sin sceniske urframføring i «Uteksti»
Flere av skuespillerne fra Suttungteaterets glanstid driver i dag sin egen virksomhet. Eksempelvis har Torleif Kippersund og hans sønn Anders Kippersund, arbeidet videre med Ungdomsteatret på Tangen i en årrekke. Torleif Kippersund har også opprettet og drevet en novellesalong gjennom fleree år, der han jevnlig har framført Kinck-noveller. Et resultat av denne virksomheten er en rikt utstyrt lydbok med de elleve novellene fra "Flaggemusvinger"(1895). T. Kippersund har i senere år også være fast medarbeider ved Kinck-dagene i Strandebarm som oppleser, skuespiller/instruktør og foreleser. Anders Kippersund har vært leder for Turnekompaniet fra tidlig 80-tall, og driver i dag Hamar Teater. Svein Gundersen har bl.a. vært tilknyttet Hedmark Teater, Klomadu teater, Kulturproduksjoner og vært leder av UNIMA-Norge. Gudmund Groven er tilsatt ved Østfold Teater, Kristin Lyhmann er teaterhistoriker og dramatiker, mens Frøydis Alvær, Karin Sveen, Heidi Bonde, Kirsti Birkeland har fortsatt sin forfattervirksomhet. Andre er blitt profesjonelle musikere eller billedkunstnere. Skuespillerne Svein Hellesøy og Hilde Kveim startet i sin tid opp Teater 82 og drev denne gruppa i noen år, mens Karen Høie ble med i Teaterverkstedet i Oslo, senere i og. Mange av skuespillerne har drevet aktivt litteratur- og teaterarbeid med barn og unge ved siden av sin egen virksomhet, så som Ive Skalmerud Larsson, Anne Jorunn Kydland Lysdahl, Frøydis Alvær, Johanne Louise Groven Michaelsen, Brita og Oddvar Halrynjo, Beate Kraggerud og mange andre. Som det har vært sagt, er fruktene av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid uoverskuelige.


Värsta språket.
"Värsta språket" var et svensk TV-program om det svenske språket. Programmet ble sendt på SVT i 2002 og 2003.
Programideen ble senere kopiert i Norge med det norske språket i serien Typisk norsk.


Domus Conversorum.
Domus Conversorum ("Konvertitthuset") var en bygning i Chancery Lane i London, som fungerte som en institusjon for jøder som hadde konvertert til kristendommen i middelalderen. De fikk der et offentlig hjem og en lav lønn. Lederen for institusjonen var Master of the Rolls, og huset ble derfor også kjent som Rolls Chapel.
Institusjonen ble etablert i 1253 av Henrik III. I 1290 kastet Edvard I ut jødene fra England, og eneste måte å få bli var å konvertere til kristendommen. Det var da omkring åtti beboere, hvorav den siste døde i 1356. Det var få som fikk plass dere senere, bare 48 mellom 1331 og 1608.
Etter 1609 finnes det ingen registrerte beboere, men kapellanstillingen for institusjonen ble ikke avskaffet før parlamentet vedtok å gjøre det i 1891. På det tidspunkt hadde Master of the Rolls også blitt sjef for Public Record Office, som omkring 1838 tok i bruk bygningen som sitt første arkiv. På et tidspunkt mellom 1895 og 1902 ble bygningen, som hadde strukturelle svakheter, revet for å gi plass til en utvidelse av Public Record Offices nye bygning ved siden av.


Kirkegata (Oslo).
Kirkegata (1-25, 2-36) er en gate i det sentrale Oslo. Den går fra Bankplassen parallelt med Kongens gate til Stortorvet. Den fikk sitt navn i 1699 da Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) stod ferdig. Den het tidligere Prindsens gang og senere Prindsens gade.


Norrøn litteratur.
Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift
Norrøn litteratur er diktning og litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk språk fra den norrøne perioden ca. 800 e.kr. til 1350 e.kr. Norrønt språk ble skrevet og snakket i Norge, Sverige og Danmark og deretter på Island, Færøyene og Grønland. Før det latinske alfabetet kom rundt år 1000 ble svært lite nedskrevet. Det eksisterte et runealfabetet (fuþark), men det var bare egnet til kortere tekster. Før år 1000 ble det meste overført muntlig, og disse fortellingene ble senere skrevet ned. Det er all grunn til å tro at det ble diktet allerede i urnordisk tid. Det finnes enkelte runeinnskrifter som kan betraktes som vers. Det meste av hva som ble diktet på norrønt er gått tapt, men det som gjenstår og er blitt bevart for ettertiden har smidd seg en ærefull plass, ikke bare for den første skriftkulturen i Norden, men i verdenslitteraturen generelt. Viktigst av det som er bevart er "Eddakvadene", skaldediktene, sagalitteraturen, og ulike lærdomsbøker.
Runene - den magiske kunnskap.
a>s blod. Illustrasjon av Arthur Rackham.
For et folk som aldri tidligere hadde opplevd et skriftsystem, må runene ha blitt oppfattet som en gave fra oven, slår Lars Magnar Enoksen fast i sin lærebok "Runor" Ettersom svært få hadde kunnskapen framsto den som magisk for de mange som ikke kunne den, og magien var knyttet til det guddommelige i henhold til norrøn mytologi. Allerede fra skriftspråkets begynnelse i Norden ble den behandlet med respekt, og lærdomsdiktet "Håvamål" har mange referanser til runenes betydning og kraft. Dødsguden Odin benyttet seg av runer, skriftspråket, for å få de døde i tale. Litteraturen var på mange måter et middel til å beholde fortiden i nåtiden, knytte forbindelsene bakover i tid til fordums hendelser og store menn og kvinner. Skaldenes oppgave var ved hjelp av diktningen å synge nåtidens bedrifter og storhet, hylle høvdingen, og knytte hendelsene tilbake i tid til ættens pris.
Sigurd Fåvnesbane fra venstre planke av "Hyllestad I -portalen"
Interessant nok har ordet bokstav samme språklige rot og betydning som ordet rune. Begge ordene betyr skrivetegn. Både i runeinnskriftene og i "Edda" benyttes ordet «stav» eller «staver» for å betegne en eller flere runer. Runenes kantete former vitner om at de var konstruert for å bli risset inn i tre eller stein. Ordet bokstav betyr egentlig «(rune)stav som risses inn i (bøk)tre». Selve ordet "bok" er avledet fra "bøk" da man risser runer på barken eller tavler av bøk.Ordet bokstav forteller noe om runenes form og dets materiale det ble risset inn på. Ordet rune har foruten betydningen skrivetegn også betydningen «kunnskap», «ferdighet», «hemmelighet», «fortrolig samtale», «trolldom», og «gåte».
Runene kom sørfra til Norden og Norge. De ble først brukt av germanske folk en gang på 100-tallet e.Kr., kanskje tidligere, på det europeiske fastlandet. Fra 200-tallet finnes de også i Norden. Runene egnet seg ikke til lengre tekster, men passet til trylleformularer, beskjeder, og korte tekster. Det eneste kjente unntaket var på 1200-tallet; Skåneloven, lovverket innenfor en del av datidens Danmark, ble skrevet med runer. En del av de korte tekstene var i sin rytmiske form å betrakte som en form for poesi. Med den samme kulturutvekslingen som førte runene nordover kom antagelig også germanske myter og sagn, som blant annet sagnet om den germanske helt Siegfried som på norrønt språk ble Sigurd Fåvnesbane. Sigurd klarte å drepe dragen Fåvne med sverdet Gram og sikret seg dermed en stor skatt. Fortellingen om Sigurd var en del av den muntlige diktningen som eksisterte i Norden og nordlige Europa, og ble siden skrevet ned i ulike gjendiktninger i heltediktene i "Den eldre Edda", i det tyske "Nibelungenlied" og i "Volsungesaga". Det angelsaksiske diktet "Beowulf" fra 700-tallet har spor av dansk og svensk heltediktning.
Nordisk felleskultur.
Norrønt var det språket som ble snakket i Norden i middelalderen. Det hadde utviklet seg fra urnordisk, et språkstadium i tiden fra rundt 200 til 500 e.Kr. Etter 500-tallet kom synkopetiden fram til rundt år 700 da trykklette stavinger falt fra, språket ble smidigere og norrønt oppsto. I hele Norden var det enkelt forstå hverandre, dialektforskjellene var meget små og regionale, men etter 1050, i den samme perioden da nasjonal statsdannelse for Norge, Danmark og Sverige begynte å feste seg, begynte også norrønt i de tre nasjonene å skille seg i nasjonale dialekter av norrønt. Grovt sett skilte det seg i en vestlig og en østlig del, Norge og Island i vest, og Danmark og Sverige i øst. Før 1000-tallet hadde grensene mellom Norge og Sverige vært flytende, og i løpet av middelalderen var store deler av den svenske vestkysten ned til Göteborg norsk, mens hele Skåne var dansk så sent som til freden i Roskilde i 1658 da disse områdene overdratt til Sverige.
Det litterære aktivitet som eksisterte på Island på 1100- og 1200-tallet er enestående. Det litterære livet i Norge var neppe i nærheten av samme kvantitet eller kvalitet, selv om mange skriftstykker av norsk opphav antagelig har gått tapt. Det var også et litterært miljø i både Bjørgvin (Bergen) og Nidaros (Trondheim) på samme tid, men hvor rikt det var er ikke lett å avgjøre. Det er tekstbevis i en del av de islandske manuskriptene som antyder norsk inspirasjon eller avskrift, men først og fremst er den norrøne litteraturen fra Island en del av felles kulturarv som innbefatter hele Norden, inkludert Danmark og Sverige. De kongesagaer som Snorre fikk skrevet er sjåvinistisk på Norges vegne, men også tidlig dansk og svensk historie ble definert her.
Fra førkristen tid finnes det rundt 2500 runeinnskrifter i Sverige, noe som peker på en rik muntlig kultur bestående av sagn og myter. Det er først med at landet på begynnelsen av 1100-tallet legges inn under den katolske kirken at Sverige for en skriftkultur. Men det som er bevart er av religiøs litteratur er på latin og av liten betydning. Fra 1200-tallet finnes det en mystisk-religiøs tradisjon, nedtegnelser av lovverk, og en form for nasjonal historieskrivning på vers i form av "Erikskrøniken" (1320). På 1200-tallet var det et rikere litterært miljø i Norge sammenlignet med Sverige, og svenskene fikk kontakt med den europeiske kulturarven via hoffmiljøet i Bergen (se nedenfor). De svenske folkevisene står i den sammen tradisjonen som de norske og danske, og peker på en kulturutveksling i Norden.
Innføringen av kristendommen på 900-tallet førte Danmark i kontakt med europeiske lærdom, inkludert det latinske alfabetet og det latinske språk, men det var ikke før på slutten av 1100-tallet at dette ga resultat i form av "Gesta Danorum" («Danernes bedrifter»), et ærgjerrig historieverk på latin om Danmarks fortid, skrevet av Saxo Grammaticus. Teksten er det mest ambisiøse litterære verket om dansk historie og bidro til å definere dansk nasjonalidentitet, men var ikke på morsmålet, og som historie er den heller ikke særlig etterrettelig sammenlignet med Snorre.
Annen dansk middelalderlitteratur var danske ballader, mer enn 500 stykker er kjente. Balladene ble formidlet muntlig, hovedsakelige fortellende dikt, og ble diktet i tiden mellom 1200-tallet og 1400-tallet. Balladenes innhold omfattet ridderromanser og eventyr, men også svært burleske sanger. Danmark lå geografisk nærmere kontinentet enn Norge og Sverige, på godt og ondt, og denne betydningen fikk større betydning mot slutten av middelalderen.
Eddadikt og skaldekvad.
Heltekvadene er like gamle som gudekvadene, muligens tilbake til 800-tallet. Noen av de samme sagnene finnes i "Nibelungenlied". Eddadikt og skaldekvad hører også til den samme perioden. Den eldste skalden som vi kjenner navnet på er Brage Boddason som levde en gang etter 800. De yngste Eddakvadene er kanskje blitt til så seint som første halvdel av 1200-tallet. På den tiden, hvor kristendommen var blitt en etablert del av folks trosforestillinger og de gamle hedenske forstillinger tilhørte fortiden, var også skaldeskapens storhetstid forlengst over.
Det er stor forskjell på Eddadikt og skaldediktning. Eddadiktene forteller om gamle dager. Deres emner er de gamle heltesagn og mytene, men kan også inneholde visdomsord som "Håvamål". Skaldekvadene inneholder levende eller nettopp avdøde personer, eller om hendelser som har nettopp skjedd. Eddadiktene er enkle versemål og med et lettfattelig billedspråk. Skaldekvadene er derimot som den norrøne kunstens treutskjæringer diktet med kunstferdige og komplekse former, og det antydende, allegoriske billedspråket forutsatte stor kunnskap hos tilhørerne.
De som diktet Eddadiktene som de senere visene er anonyme diktere som selv antagelig ikke oppfattet seg som diktere. De bearbeidet og gjenfortalte gamle emner. De er objektive fortalt og dikteren tar selv sjelden eller aldri ordet. Skaldene er derimot meget selvbevisste og betraktet seg selv som kunstnere, skjønt de hadde ikke dette ordet. De var håndverkere med ordet som verktøy, de var diktere og "ordsmeder". Kvadet er subjektivt. Det er hans kvad. Han skildret, lovpriste, egget og hånet. Han var stolt av diktningen sin, gjorde kvadet så kunstferdig som han kunne, og ventet god skaldelønn hos den høvding eller konge som han tjenestegjorde hos. Helst kvedet han om det han hadde sett, han var både et vitne og en deltaker, og det er mange kampskildringer i kvadene. Brage diktet eksempelvis et "skjolddikt". Som skald priste han menn og store bedrifter som var framstilt på skjoldet, nærmest et "metadikt" om et annet kunstverk, og hyllet dermed indirekte den som eide skjoldet. I motsetningen til Eddadiktningen var det ikke emnet som var viktigst, men måten det ble diktet på og lovprisningen i seg selv.
I Eddadiktningen var det vikinglivets patos som ble fremmet. Her er det «uro og spenning, dragningen mot det fremmede og eventyrlige, gleden over seilasen på langskipene, redselen for trolldom og mørkemakter, overmotet og trassen, sansen for ettermælet, troen på lagnaden i en merkelig og dypt menneskelig blanding med troen på hjelp fra høyere makter.»
Utdraget gir et inntrykk av kompleksiteten. Her er det ikke bare bokstavrim, men også noe som ble kalt for innrim eller «hendelser». De kommer fram på den måten at den samme vokalen med den samme konsonanten kommer igjen i flere stavelser, såkalt «helhending» eller ulik konsonant som kommer etter, såkalt «halvhending». Tidvis kunne det også være enderim i tillegg. I skaldediktene er det ofte seks stavelser i hver linje, noe som gjorde linjene kortere og enda vanskeligere å få til rim, en vanskelighetsgrad som ble satt pris på. At det i det hele tatt var mulig å dikte innenfor de strenge, rigide reglene har sin årsak at norrønt har kasus, og da er ikke ordstillingen like viktig som på moderne norsk.
Det er bevarte vers fra omkring 260 skalder, men av fullstendige dikt finnes det bare noen få. Den fremste skalden hos Harald Hårfagre var Torbjørn Hornkløve som i "Haraldskvedet" eller "Hrafnsmál" fortalte om kongens dåder og hånte kongens motstandere som skjulte hodet i kjølen og stakk bakenden opp i været. Hos Håkon den gode var Øyvind Skaldespiller den største skalden. Han var med på slaget ved Stord i 961 der kongen falt, og da var det Øyvinds oppgave å gi kongen et verdig minnedikt som han gjorde i "Hákonarmál", og som priste Håkons stor djervhet, død, og senere ankomst til Valhall. Et annet stort dikt av Øyvind var "Håleygjatal" hvor han skisserte opptil 27 slektsledd av ladejarlenes ætt fra Odinsønnen Sæming og til Håkon Ladejarl. Kanskje den største av alle skalder var Egil Skallagrimsson som ikke var hirdskald da han antagelig var for egenrådig til å være i tjeneste hos noen. Isteden diktet han noen meget personlige dikt om egen sorg som står seg den dag i dag.
Sagalitteraturen.
Det er flere grunner til at islendingene ble gode sagafortellere. På Island ble hver ætt et lite samfunn i seg selv. Samtidig var de utvandrede nordmenn som søkte å opprettholde slektsbåndene til gamlelandet. Det var viktig å vite hvor man kom fra, særlig når islendingene var på reise til Norge. Da en islending som kom til Harald Hardråde hadde kongen spurt om hva han dugde til, og han sa at han kunne sagaer. Da sa kongen at han ville ta imot ham, og som vederlag måtte han muntre kongens hoff med sagafortellinger. Det gjorde han og hirdmennene likte ham godt.
Sagalitteraturen er et høydepunkt i verdenslitteraturen. På 1100-tallet begynte man å skrive ned prosatekster som ble kalt for sagaer, og særlig på 1200-tallet ble mange sagaer nedskrevne. Det norrøne begrepet saga kommer av «hva som er sagt», noe som har utviklet seg til å bety «fortelling» og «historie». Det kan skilles mellom kongesagaer, ættesagaer eller islendingesagaer, fornaldersagaer og lygesagaer, og siden ble det også forfattet kristne sagaer og hofflitteratur, herunder også gjenfortalte europeiske ridderromanser. Det meste ble skrevet på Island, men noe ble skrevet i Norge, antagelig langt mer enn hva som har overlevd til moderne tid. En nordmann som vi ikke vet navnet på skrev en kort oversikt over de norske kongene, "Ågrip" ("Ágrip af Nóregs konunga sögum").
Ættesagaene forteller hovedsakelig om stridene mellom de store høvdingættene på Island i det første hundreåret etter landnåmstiden. Det var før den kristne tiden og disse menneskene var ikke preget av kristne ideal, de viste hverken anger eller tilgivelse. Følelsene for ære og skam var lett å såre, og det ble krevd oppreisning for den minste krenkelse. I et samfunn uten politi var blodhevn det eneste svaret og slekt og venner var skyldige i å hjelpe den som var krenket. Helst skulle det gis mer enn likt for like, noe som økte antallet drap på begge sider. Slik var situasjonen i "Njåls saga", den fremste av alle ættesagaene.
Kvinner var like harde og selvstendige som mennene, stundom mer. En av dem er Gudrun Osvivsdatter i "Laksdøla saga". Det er et trekantdrama mellom Gudrun, Kjartan og hans fetter Bolle, og minner mye om det tilsvarende trekantsdramaet mellom Helga, Gunnlaug og Ravn i "Gunnlaug Ormstunges saga". Hos Gudrun blandes elskov og hat seg i en slik grad at hun lar drepe den som hun elsket høyest, men som hun ikke kunne få. Det er logiske grunner for handlingsgangen i sagaene, men sentralt står skjebnen, drømmer og varsel. Personene handler slik som de må gjøre. De har intet annet valg.
Mange av fortellingene enten siterer skaldekvad eller har en skald som hovedperson. En av de fremste er "Egils saga" om den tosidige Egil Skallagrimsson. Ved siden av "Njåls saga" er denne den største og mest verdifulle av samtlige ættesagaer, både som historisk kilde og som litterært kunstverk. Den er åpenbart skrevet av en kunnskapsrik og kultivert forfatter, og Snorre er blitt fremmet som en kandidat uten at det er bevist.
Noen av sagaene har handling i Norge, eller i andre områder utenfor Island. I "Eirik Raudes saga" blir det fortalt om hvordan Grønland ble oppdaget og utbygd, og deretter om nytt land som ble kalt for Vinland. "Færøyingesaga" var en egen saga om Færøyene som fortalte om Sigmund Brestesson og Trond i Gata og stridene mellom dem.
Snorre Sturlason.
Av de som skrev norrøn litteratur er det et navn som ruver over de andre, islenderen Snorre Sturlason (1179–1241). Snorre var mer enn kun en historiker, han var også en dikter som dramatiserte sitt materiale. Både i fortellerkunst og menneskeskildring framstår han som en av de fremste forfatterne i middelalderens Europa. Han var også en kunnskapsrik og lærd mann, velinformert om både norrøn mytologi og den tradisjonelle skaldekunsten, foruten å være kyndig i lovene og var en driftig politiker. 36 år gammel ble han loveseiemann. 40 år gammel seilte han til Norge, ikke bare for å bli kjent med høvdingene, men også for å bli kjent med gamlelandet. Han besøkte Vestlandet, Østlandet og Trøndelag, og en tid var han også i Sverige.
I Norge var det kommet nye moter og folket danset til visesang. Kunnskapen om den skaldekunsten var begynt å forvitre, og Snorre tok selv på seg oppgaven å få folk til å forstå den gamle diktningen. Som en rettledning til skaldene skrev han en lærebok i skaldeskap, "Den yngre Edda". Vesentlig for skaldekunsten er å kunne og forstå de hedenske gudelæren, som han beskrev i den første delen, "Gylvaginning", og noe av den andre delen, "Skaldskaparmål" (dikterspråket), mens den siste delen, "Háttatal", var en liste over versemål.
Det verket som Snorre er mest kjent for hans "Sagaene om Norges konger", eller "Heimskringla" (ca. 1220–1235) en historiebok som handler om Norges konger fra Halvdan Svarte (850), Olav Tryggvason og til kong Sverre (1177). Verket har sitt navn etter åpningsordene i verket, "Kringla Heimsins" (= den runde jordskiva). I midten ruver Olav den helliges saga som fyller en tredjedel av verket. Som forfatter er det ikke løsrevne fortellinger om livene til kongene, heller ikke en krønike, men han forsøkte å finne årsakene og sammenhengen mellom hendelsene. Han forsøkte også å være en rettferdig skribent som fortalte like fordomsfritt om begge sider, både om kristne som om hedninger. Han er også en kritisk gransker, som velger ut sitt materiale, tar med noe, men forkaster annet, og står i så måte langt over den sin samtidige danske kollega Saxo som skrev det mer eventyrlige historieverket "Gesta danorum" («Danenes bedrifter») på latin. I tillegg dramatiserte Snorre sin historie ved å bruke direkte tale og gjengi samtaler, noe som selvsagt ikke er historiske korrekt, men som ikke minsker hans litterære kraft. For sin tid skrev han meget etterrettelig. Det var mange andre som skrev sagaer, både før og etter Snorre, men knapt noen kommer opp mot hans kvalitet.
Historie og kongesagaer.
Som nevnt over var Snorre den fremste forfatteren av kongesagaer, eller historiske sagaer, men han var ikke den eneste. Allerede rundt 1180 skrev munken Theodoricus en krønike om de norske kongene kalt for "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium" («Historien om de gamle norske kongene»), etter mønster av anglo-normanniske forbilder. Det var ingen saga, men et lærd og fromt verk, så fromt at munken avslutter fortellingen da han nådde fram til den forferdelige borgerkrigen. Et annet verk, også på latin, er "Historia Norvegiæ" som risser opp historien om ynglingeætten og fram til Olav den helliges ankomst til Norge, men resten av verket har gått tapt. Dens latin er ikke god, men inneholder en del informasjon som åpenbart ikke var kjent av islendinger, noe som tyder på at boken var skrevet av en nordmann, kanskje i Danmark. Den eldste av alle de norske kongesagaene som kjennes er "Ágrip af Nóregs konunga sögum", det vil den noe misvisende tittelen «Utdrag fra Norges kongesagaer», skrevet en gang rundt 1190 av en ukjent forfatter, sannsynlig også av en nordmann i Nidaros.
Den eldste historieforfatteren som er kjent etter Are Frode er Eirik Oddsson. Han skrev en gang rundt 1160 boken "Ryggjastykke", en saga om Harald Gille som har gått tapt, men innholdet er sitert og delvis opptatt i "Morkinskinna" («den morkne skinnboka») som forteller om de norske kongene fra rundt 1025 og til 1157. Boka ble skrevet på Island en gang rundt 1220. Snorre brukte denne delvis som kilde for "Heimskringla". "Morkinskinna" har fått sitt navn på grunn av en annen kongesaga, "Fagrskinna" («den fagre skinnaboka»). Titlene gjenspeiler utelukkende manuskriptenes beskaffenhet da de mange hundre år senere ble funnet igjen. "Fagrskinna" er skrevet i samme tidsrom og forteller historien om Norge fra 800-tallet og fram til 1100-tallet. Som de øvrige inneholder den unike skaldekvad som historiske vitnemål. Historikeren Peter Andreas Munch mente at det var mulig at "Fagrskinna" ble skrevet i Norge. De senere kongesagaene, som "Sverres saga", skrevet av Karl Jonsson, ble derimot gjort på kongens instruks, og det samme skjedde med "Håkon Håkonssons saga", som ble skrevet av Sturla Tordsson, faktisk en nevø av Snorre, noe som viser at ordets makt var viktig, for "ve" den konge som ikke fikk en saga etter seg.
Til tross for de mange tekstene om norske konger ble det også gjort en om de danske. Det skjedde med "Knytlinga saga" helt i slutten av perioden. Den ble skrevet på Island ca 1260 (eller mellom 1235 og 1300). Sagaen handler om de danske kongene fra Harald Blåtann på 800-tallet til år 1187 da kong Knut Valdemarsson (død 1202) styrte. Slik Olav den hellige er sentral i "Heimskringla" får Knut den hellige en tilsvarende plass her.
Hofflitteratur.
Scene fra "Gralsfortellingen" med ridderen Parceval i en illuminasjon fra middelalderen.
a> i Bergen er et stående symbol på norsk middelalder.
I Norge ble det skrevet både latinske helgenbiografier og enkelte historieverk på 1100-tallet, men i det neste hundreåret fikk den europeiske middelalderkulturen sterkere fotfeste i Norge. Det er hovedsakelig det kongelige hoffet og kirken som formidlet kontakten. Det var kong Håkon Håkonsson (1217-1263), Norges store middelalderkonge, som synes å stå som både høydepunktet og vendepunktet. På hans initiativ ble mange europeiske ridderromanser oversatt til norrønt. «Oversatt» betydde her formidlet i en litterær form som var gjenkjennbar for nordmenn. Fransk diktning ble omskrevet til «sagaer». Kongens hensikt var ikke bare litterær, men også oppdragende: ridderromaner skulle spre høviskhet til det norske hoffet på 1200-tallet. Med ridderne i litteraturen som forbilde, skulle Håkons følgesmenn lære å oppføre seg korrekt, for eksempel overfor kvinner og i duellsituasjoner. Den gammelfranske romanen "Le Conte du Graal" ble oversatt og bearbeidet til norrøne "Parcevals saga" på en systematisk måte. Gjentatte endringer i oversettelsen fører til at kong Arthur og hans hoff er fremstilt mer positivt i den norrøne versjonen. Ferdighetene og prestasjonene til ridderen Parceval, og til og med hans motstandere, er dessuten lagt større vekt på enn i den franske originalen. Litteraturens hensikt var å knytte Norge til Europa også i ånden med referanse til kongemakt, ridderskap og religion.
"Parcevals saga" og "Ivents saga" gjenfortalte dikt av Chrétien de Troyes med motiv fra Arthur-legenden. Den legendariske romansen om Tristan og Isolde fikk en norrøn prosaoversettelse i "Tristrams saga", noe som har vært betydningsfylt for litteraturforskningen, da denne boken er den eneste gjenværende komplette utgaven av den første versjonen av legenden. "Karlamagnús saga" om Karl den store bygde på det franske "Rolandskvadet" og ble meget populær, som "Tristrams saga". "Strengleikar", et verk bestående av 21 prosafortellinger på norrønt, var basert på de gammelfranske "Lais" av Marie de France.
"Ivents saga" og "Flóres saga" ble senere oversatt til svenske vers i "Eufemiavisene" på begynnelsen av 1300-tallet. De har navn etter Eufemia av Arnstein, kong Håkon Magnussons dronning, som var meget kulturelt interessert. Foranledningen til at visene ble skrevet var at det svenske og norske kongehuset hadde inngått forlovelse mellom Eufemia og Håkons ett år gamle datter Ingebjørg og den tjue år eldre svenske hertug Erik. Dronning Eufemia fikk overført tre franske og tyske 1100-tallsromaner i den høviske sjangeren til knittelvers, lange fortellinger i verseform om riddere og jomfruer, og sendte dem til sin tilkommende svigersønn for å pleie forbindelsen. I følge teksten ble de oversatt fra tysk til svensk: "aff thysko och j swænskæ thungo". Det er første gang det svenske språket nevnes ved navn, og da senere ble oversatt til dansk er ordet "swænskæ" byttet ut med "danskæ". Sveriges først litterære tilknytning til europeisk litteratur gikk på den måten via Norge. Samtidig ser man at det norske hoffmiljøet på begynnelsen av 1300-tallet «regnet med et svensk skriftspråk og et dansk... På denne tiden var de to mye mindre utviklet enn det norrøne skriftspråket i Norge, for ikke å snakke om det på Island.»
"Kongespeilet" (norrønt "Konungs skuggsjá", latin "Speculum Regale") er et læreskrift i samfunnskunnskap og samfunnsmoral. Det er et filosofisk-didaktisk skrift, forfattet i Norge, kanskje i Trøndelag, som ble til en gang mellom 1250 og 1260, er blitt karakterisert som det "eneste" monumentale verket fra norsk middelalder. Det er en dialogtekst, som Snorres "Gylvaginning" i "Den yngre Edda", formet som en samtale mellom far og sønn, og de snakker om kjøpmannsliv og deretter hirdmannsliv. Man bør lære seg andre folk skikker og språk, først og fremst latin og fransk, «de to mål som går lengst», men like viktig er det å kunne sitt eget språk: «en þó týn þú eigi at heldr þinni tungu». Faren slår fast at kongen ikke står ansvarlig for andre enn Gud, men trekker samtidig fram Guds ord om hvordan en konge skal leve og styre ved å verge både landet og kirken. Faren framstår som en from, belest og bereist mann, han forteller om astronomi, kan vise at jorden har form som en kule, og framhever ridderidealene. Antagelig er boken skrevet med tanke på sønnene til kong Magnus Lagabøte som en oppdragende lærebok. Verket fikk også betydning for Magnus Lagabøtes lovgivning. Forfatteren er ukjent, men er tydelig en lærd person, sannsynligvis knyttet til kongens hoff i en framtredende posisjon.
Religiøs litteratur.
Blant den tidligste litteraturen sto kristne tekster. Grunnen er at med kirkens menn kom det latinske alfabetet, og kirkens menn syslet med skriving. Prestene trengte bøker til opplesning i kirkene. Særlig viktig var det, både for kirkens menn og lekmenn, å formidle og forstå undrene med Olav den hellige. Av den grunn er de eldste sagaene og legendene de om Olav Haraldsson. Allerede kort etter hans død ble det skrevet ned en liten fortelling som kom til England en gang rundt 1050. En gang rundt 1170 ble det samlet en større legendesamling om ham, muligens av erkebiskop Øystein selv, "Passio et miracula beati Olavi", og ettersom den var på latin (og siden oversatt til norrønt) ble den spredt over hele det katolske Europa.
Det ble oversatt en rekke tekster fra latin og til morsmålet, både av islendinger og nordmenn. Kong Håkon Magnusson, som selv behersket latin og dessuten var interessert i teologi, fikk satt i gang et stort arbeid med å oversette hele "Bibelen" til norrønt språk, med kommentarer: "Stjórn". Det var enestående i europeisk sammenhang da komplette oversettelser av "Bibelen" ikke kom for lenge senere. Beklageligvis ble arbeidet avbrutt ved kongens død i 1319 da arbeidet var bare kommet et stykke inn i "Andre mosebok". På begynnelsen av 1100-tallet ble "Gregors dialoger" og "Gregors homilier" oversatt og før 1200 kom også en lærebok i kristen tro, "Elucidarius" («Opplyseren»). Mest interessant er likevel "Gammelnorsk homiliebok", en samling prekener på norrønt, som antagelig er det eldste norske håndskriftet som er bevart, nedskrevet en gang rundt 1200. Selv om de er basert på utenlandske tekster, blant annet av angelsakseren Alkuin av Tours, er de personlig farget og tilpasset norske forhold, særlig den merkelige «Stavkirkeprekenen».
Produksjonen var stor, særlig av det som er bevart fra Island. Det finnes aposelsagaer og over hundre helgensagaer, saga om jomfru Maria, en saga om erkeengelen Mikael, "Barlaams ok Jósaphats saga", oversatt fra latin, kanskje for Håkon unge, som framstår som en mellomting av helgensaga og en roman. Motivet er østerlandsk hvor det egentlig er Buddhas liv som er skildret i kristen drakt og med norsk tone og farge.
En særegen og merkelig kristen oppbyggende litteratur var den europeiske visjonsdiktningen. Kong Håkon Håkonsson lot en fortelling om en irsk ridder ved navn Tundalus, som i 1149 hadde en visjon om en himmel og helvete, bli gjendiktet på norsk, "norræna", en gang rundt 1250 i form av "Duggals leiðsla" («Duggals visjon»). Hovedpersonen ble revet bort og i løpet av noen dager får han oppleve de pinslene som de syndige må gjennomgå. Det er mulig at denne romanen satte merker i det senere norske "Draumkvedet".
Lovene.
Mer verdslig var lovoppskriftene som ble nedskrevet en gang på slutten av 1000-tallet. Lovene var regler for kjøp og salg, giftemål, arv og odel, straffer for drap, tyveri og lignende. De bygde på gammel sedvanerett, men fikk nye tillegg etter hvert. Ølbrygging var eksempelvis viktig i den hedenske religionen, og det ble videreført i kristendommen. Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»
Gammelnorsk bokavl dør ut.
Alle språk endrer seg med tiden. Også det norrøne ville ha endret seg, men ytre omstendigheter førte til norrønt døde ut i Norge. Grunnene var mange.
Mot slutten av 1200-tallet ble Norge påvirket av utenlandske språk. Nedertysk kom med hanseatene. I 1319 døde den norske kongeætten ut. Det fantes ikke lenger et norsk kongehus som kunne samle det politiske og kulturelle livet omkring seg. Unionen med Sverige mellom 1319 og 1380 brakte inn en del svensk innflytelse, og dansk fikk stadig større betydning etter Svartedauden i 1349. Det norske riket ble oppløst i en samling med bygdelag. Språket som ble resultatet av oppløsningen kalles for mellomnorsk og varte omtrent til 1525. På mellomnorsk ble det ikke diktet litteratur, men av de dokument som finnes, "diplom", kan man se at de gamle formene gikk i oppløsning, og ble preget av dansk og svensk innflytelse.
Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av Christian III, ble Norge et lydrike under Danmark. Den lutherske reformasjonen i Norden skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og den 1. april 1537 ble den katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson tvunget til å flykte fra landet. Med reformasjonen kom også "Bibelen" på dansk. Det presset norsk språk tilbake og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne riksmål. Epoken for norrøn litteratur i Norge var over.


Dirty Oppland.
Dirty Oppland er en rap-gruppe bestående (ved utgivelse i 2002) av Jaa9, OnklP, A-Kjeft, Sjakk-Mats, Defekt, Abu, Empefem, Pi, Bj Ørnar, Dj Buckmann, Eddie Torres & Lav-Tekk. Gruppen fikk navnet når OnklP helt tilfeldig ropte «Dirty Oppland» i slutten av sangen «Digger Det». Gruppen har siden brukt det.
Flere av medlemmene kommer fra de tidligere gruppene Ridderne av det norske hus og Verbal SNC's.
Gruppen har gitt ut to CD-er som heter "Dirty Oppland Demo" og "Dirty Oppland Greatest Hits". Gruppens mest profilerte artister er Jaa9 & OnklP som har gitt ut en CD ved navn "Sjåre Brymæ" og "Sellout".
Onkl P har også gitt ut et soloalbum kalt "Det kunne vært deg", som ble nominert til årets hip-hop album.


Family Records Centre.
Family Records Centre er en britisk offentlig etat som administreres av The National Archives (TNA) og General Register Office (GRO). Dens oppgave er å gi allmennheten adgang til historiske dokumenter av interesse for slektsforskere.
Arkivet ligger i Myddelton Street i Clerkenwell, nær London Metropolitan Archives. Det har indekser over registreringsdokumenter for fødsler, ekteskap og dødsfall, og folketellinger som er mer enn hundre år gamle. Folketellingene ivaretas av TNA, mens resten er GROs ansvar.
Indeksene gir referansenumre, slik at man kan bestille kopier av fødsels-, vigsels- og dødsattester. Det finnes også andre indekser, blant annet for fødsler i utlandet, adopsjon, testamenter og registre over dissentere.


Tekstilvev.
Vev er et tøystykke bestående av en sammenfletning av tråder på tvers og på langs, eller redskapet som brukes til å veve veven, for eksempel en vevstol eller en vevemaskin. Selve tekstilet kalles gjerne "vevnad".
Renning er de langsgående tråder i en tekstilvev som innslaget føres inn i. Renning eller varping som metode innebærer at tråder legges regelmessig ved siden av hverandre og man vil del dele dem i to halvdeler ved et skill. Det kreves både nøyaktighet og regneferdighet. En bruker som regel egne redskaper til renning. Etter renningen følger overføringen til vevstolen, sveipingen.
Vanligste redskap til renning her i landet fra 1800-tallet er en roterende rennebom. Den består av to rammer som settes sammen så de danner et kryss. En loddrett stang holder dem sammen.


Vev (biologi).
Vev er en sammenkobling av celler som utfører samme oppgave i en organisme.
Dyrevev.
Det er fire hovedtyper vev i kroppen hos alle dyr, inkludert mennesker og mindre flercellede organismer som insekter.


Mettet fett.
Mettet fett er fett hvor fettsyrene kun inneholder enkeltbindinger. Mer presist er det triglyserider som bare inneholder mettede fettsyrer og det er ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene i fettsyrekjeden; dermed er de fullstendig mettet med hydrogenatomer. Bortsett fra karboksylgruppen (COOH) i enden av molekylet, som gjør molekylet til en organisk syre, er molekylstrukturen til en mettet fettsyre den samme som hos hydrokarboner av typen alkaner. Det fins mest mettet fett i kjøtt og melkeprodukter. Enkelte mener at høyt inntak av mettede fettsyrer øker kroppens produksjon av kolesterol og dermed øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Mettet fett har høyere smeltetemperatur enn umettet fett som ofte blir betegnet som olje og kan ha en eller flere dobbeltbindinger. I herdeprosesser kan oljer varmes opp og tilføres hydrogengass. For hver dobbeltbinding som brytes, bindes to hydrogenatom kjemisk.
Margarinproduksjon benytter vegetabilske oljer, fiskeoljer og hvalolje. Herdeprosessen er nødvendig for å gjøre ferdigproduktet hardt nok til å være smørbart.
Fett som er herdede oljer, betegnes som transfett. Transfettet antaes å øke faren for hjerte-karsykdommer mer enn annet mettet fett. Det anbefales ikke å bruke meierismør, men det er muligens mindre skadelig enn transfett som ofte er i margarin.
Fast fett og oljer er meget energirikt i forhold til vekten. Personer som trenger mye energi i arbeide, for eksempel når de går over Grønland eller liknende strabaser, bør ha med mye smør som energitilskudd som veier lite. Når de kommer tilbake til et vanlig rolig levesett er det viktig å redusere energiinntaket i kostholdet for å unngå overvekt samtå redusere risikoen for hjerte-karsykdommer.
Fett som forekommer i levende vev som planter og dyr, brukes vanligvis som mat. Det inneholder varierende mengder av mettet/ummettet fett.
Matvarer med høyt innhold av mettet fett er smør, melk, fløte, ost, kjøtt, flesk, talg, sjokolade, iskrem og endel ferdigmat. I deklarasjonen av næringsinnhold på matvarer angis ofte mengden fett i gram pr.100 gram og mengden umettet fett i gram pr. 100 gram.
Laurinsyre med 12 karbonatomer (finnes i brystmelk, kokosolje, palmeolje), tetradekansyre med 14 karbonatomer (finnes i kumelk og melkeprodukter), palmitinsyre med 16 karbonatomer (finnes i palmeolje, derav navnet, og kjøtt), og stearinsyre med 18 karbonatomer (finnes også i kjøtt og kokossmør).
Mens merking av næringsstoffer vanligvis slår dem sammen, forekommer mettede fettsyrer i ulike mengder i ulike matgrupper. Laurin- og myristic syre finnes oftest i "tropisk" olje (e.g. palm kjerne, kokosnøtt) og melkeprodukter. Mettet fett i kjøtt, egg, sjokolade og nøtt er vesentlig palmitinsyre og stearinsyre.


Fettsyre.
Fettsyrer tilhører de organiske syrene (karboksylsyrer). Fettsyrer består av lange hydrokarbonkjeder (typisk 12-20 karbon-atomer) med en karboksylgruppe (COOH) i enden. Et fettmolekyl består av tre fettsyrer og ett glyserolmolekyl, satt sammen ved at et vannmolekyl avspaltes for hver fettsyre som «kobles» til glyserolmolekylet. Fett som består av mettede fettsyrer, har en fastere konsistens enn umettet og flerumettet fett, og størkner i kjøleskapet.


Ernest Rude.
Ernest Rude (født 23. januar 1871, død i Oslo 22. mars 1948) var en norsk fotograf. Gift med Margrethe Arneberg (1876–1954), sammen fikk de barna Ingerid, Rolf (1899–1971), Alfhild, Kari og Aase.
Etter utdannelse hos sin far, fotograf Christoffer Gade Rude (1839–1901), hos Dahllöff i Stockholm og senere i Tyskland kom han hjem og bestyrte sin fars fotoforretning i Christiania, «Rude Foto». Fra 1907 overtok han denne sammen med en kompanjong. Fra 1910 var han alene og flyttet forretningen senere til Tordenskjoldsgate 7. Rude arbeidet blant annet med teaterfotografering på Det norske teateret sammen med fotografen John Riise.
Han var en av stifterne av Fotografernes Forening i 1894, formann i perioden 1912 til 1927 og æresmedlem av Norges Fotografforbund i 1946. Han hadde utallige premier og utmerkelser. Oslo Bymuseum har firmaets arkiv fra før 1952.
Rude Foto var en av Oslos mest tradisjonsrike fotoforretninger med aner tilbake til tiden før fotografiets oppfinnelse. Forretningen ble i 1990 kjøpt opp av Japan Photo, som flyttet forretningen til Akersgata. Japan Photos videreføring av navnet Rude Foto opphørte i 2006.
Rude, Ernest
Rude, Ernest
Rude, Ernest


Zinha.
Antonio Naelson Matías (født 23. mai 1976 i São Paulo), bedre kjent som Zinha, er en meksikansk fotballspiller. Han spiller for klubben Club Toluca og for
Zinha
Zinha


Karboksylsyre.
Karboksylsyre er en organisk forbindelse, karakterisert ved at molekylene inneholder en COOH-gruppe, det vil si et oksygenatom forbundet med en dobbeltbinding til et karbonatom, og et oksygen-atom til forbundet til samme karbonatom med en enkeltbinding og på motsatt side til et hydrogenatom med en enkeltbinding. Karboksylsyrene blir derfor ofte referert til som organiske syrer. Når atomene er sammenbundet på denne måten, vil hydrogenet kunne løsrive seg som et hydrogenion når stoffet løser seg i vann. Det er det som gjør stoffet til en syre.
Den funksjonelle gruppen i karboksylsyre, -COOH, er satt sammen av en >C=0 som kalles karbonylgruppe og hydroksylgruppen -OH, og navnet karboksyl kommer av det. Den enkleste karboksylsyren har -COOH gruppen bundet til et H-atom. Formelen er HCOOH. Den heter metansyre, og trivialnavnet er maursyre. Den neste karboksylsyren er CH3COOH. Når vi forlenger kjeden trinn for trinn med atomgruppen -CH2-, får vi nye karboksylsyrer som tilhører samme homologe serie. Molekylene til disse karboksylsyrene har bare enkeltbindinger mellom C-atomene, og vi kaller dem mettede karboksylsyrer.
Fordi mange av de mettede karboksylsyrene med mer enn tre C-atomer i molekylene inngår i fett, kaller vi dem også mettede fettsyrer. De umettede fettsyrene har en eller flere dobbeltbindinger i molekylene.


Liste over 70mm-filmer.
Disse filmene ble filmet "utelukkende" i 65/70mm-format. Listen har som mål å inkludere alle helaftens spillefilm-utgivelser og et utvalg av betydelige kortfilmer. Titlene er etterfulgt av de fotografiske framstillingsmetodene som ble benyttet. Denne listen inkluderer "ikke" filmer som ble optisk forstørret for 70mm-distribusjon. Denne listen ble tatt fra engelskspråklige Wikipedia, men hadde kun amerikanske filmer. Foreløpig er det lagt til den norske kortfilmen "Året gjennom Børfjord" og en rekke filmer fra Sovjetunionen som også hadde en betydelig produksjon av filmer i dette formatet. Sovjet-filmene er i en egen seksjon.
Tidlige 70mm-utgivelser.
Disse tidlige bredfilm-prosessene benyttet en rekke ulike bildestørrelser og perforeringer per bilde.
Standard 65/70mm-utgivelser.
Utgivelser produsert i Todd-AO, Todd-70, Super Panavision 70, Dimension 150, Panavision System 65 og Arri 765 ble fotografert med sfærisk optikk på 65mm-film med fem perforeringer per bilde, som ga et bildeformat på 2,20:1. Kopiene trykket for kinoene var 70 mm brede, med den ekstra plassen brukt til å lagre de magnetiske lydsporene.
Utgivelser på MGM Camera 65 og Ultra Panavision 70 brukte det samme filmformatet, men bruken av 1,25X anamorfotiske linser ga et super-bredt format på ca 2.75:1.
70mm Cinerama-utgivelser ble projisert med spesiell optikk på et dypt kurvet lerret i et forsøk på etterlignende effekten til den originale 3-stripete Cinerama-prosessen.
Nesten alle disse utgivelsene benyttet seks-kanals stereofonisk lyd: fem kanaler med full frekvens-bredde (venstre, venstre-senter, senter, høyre-senter og senter) satt opp bak lerretet, med den sjette kanalen benyttet for surround-effekter.
Première-utgivelser av "Scent of Mystery" og den tilhørende kortfilmen "The Tale of Old Whiff" (begge fra 1960) ble presentert i Todd-Belock 8-kanals lyd, som brukte et kontrollsignal for å «styre» den ene surround-lydkanalen til ulike deler av auditoriet. Disse filmene hadde også Smell-o-vision, som sendte ut synkroniserte utbrudd av duft til tilskuerne via et nettverk av rør installert i auditoriet.
Kortfilmen "Symbiosis" fra 1982 benyttet et uvanlig 12-kanals lydsystem utviklet for den spesielle Epcot Center-kinoen som den ble vist i.
"Far and Away" (1992), "Baraka" (1993) og "Hamlet" (1996) benyttet en modifisert høyttaler-konfigurasjon, med venstre, senter og høyre kanaler bak lerretet, venstre og høyre surround-kanaler og en lav-frekvent effekt-kanal.


Bernt Ulrik August Müller.
Bernt Ulrik August Müller (født 11. april 1837, død 19. november 1898 i New Orleans) var skipskaptein og Amalie Skram sin første ektemann.
Han kom fra en velstående familie og han var sønn av brigadelege Jacob Worm Skjelderup Müller (f. 27. april 1793, d. 9. mars 1863) og Birgitte Ulrikke Aug. Stenersen (f. 22. september 1799, d. 8. juni 1860)
Kaptein August Müller var gift med Amalie Skram fra den 3. oktober 1864 til skilsmissen i 1882. Sammen fikk de barna Jacob i 1866 og Ludvig August i 1868.
Müller var ordfører i Askøy herred i perioden 1886 til 1887.


Roger Danielsen.
Roger Danielsen (født 22. juni 1968) er en norsk forfatter og journalist. Han arbeider i avisen Fremover, og ga høsten 2005 ut den humoristiske boka "Schnakkes" om ord og uttrykk i Narvik-dialekten. Boka er illustrert av Roland Palmes fra Harstad.
Høsten 2007 ga Roger Danielsen ut oppfølgeren "Samme" – også den illustrert av Roland Palmes.


Baidarka.
Baidarka er navnet på den aleutiske kajakken. Ordet har sin opprinnelse hos tidlige russiske nybyggere i Alaska. Ordet er diminutiv av russisk for båt, "baidar". På aleutisk ("unangan") kalles den "Iqyax".


Nintendo Wi-Fi Connection.
Nintendo Wi-Fi Connection er Nintendos egen internettjeneste hvor spillere verden rundt kan spille med hverandre. Tjenesten er rask, enkel i bruk og helt gratis. Det første spillet som støtter Nintendo Wi-Fi Connection er Nintendo DS-spillet, Mario Kart DS.


Tusj.
Tusj er svart tegneblekk. Tusj som fargepigment har tradisjonelt funnes i form av tørkede stenger eller kaker som rives i vann før bruk, men selges nå stort sett alltid som ferdig flytende tusj.
Ordet "tusj" eller "tusjpenner" brukes i moderne norsk ofte om forskjellige typer penner med forskjellige fargestoff i en porøs beholder i skaftet, med filt- eller fiberspiss og med hette.
Ordhistorie.
Ordet "tusj" kom på 1700-tallet fra det tyske "Tusche" eller "Tuschfarbe", et ord som igjen er avledet av det franske verbet "toucher", som betyr «å legge på farge», «overtrekke med sverte» eller egentlig «berøre». Samme ord ligger til grunnlag for «retusjere». Som handelsvare ble tusj tidligere kalt "kinesisk tusj", på tysk "chinesische Tusch" eller "chinesische Dinte", fransk "encre de la Chine", engelsk "china-ink" eller "indian ink". Ordet tusj ble lenge, og særlig på tysk, brukt om alle slags farger som forekom i tørkede klosser som skulle rives i vann.
Historie.
Tusj ble brukt i Kina allerede fra 2500 f.Kr., men særlig etter at papir ble oppfunnet på 100-tallet. Tusj ble opprinnelig laget av sot fra reint kullpulver blandet med et bindemiddel, for eksempel fiskelim eller gummi, og ofte også tilsatt en parfyme, som moskus eller kamfer.
Tusj ble fremstilt og brukt over store deler av verden, men ble avløst av mindre ressurskrevende væsker etter hvert. Begrepet tusj ble stående som særlig varig og lysekte, såkalt dokumentekte. Det tyske firmaet Pelikan og andre leverte flytende tusj som kunne brukes i spesielle fyllepenner og penner med rørspiss, mens når man ellers skulle skrive eller tegne med tusj, brukte man en spesiell penn med pennesplitt som gjorde at man måtte dyppe ofte.
Oppskrift.
Tusj ble opprinnelig laget av lampesot som ble samlet opp, finknust, blandet med vann til en deig som fikk tørke i form av små blokker eller kaker. Når man skulle skrive, dryppet man en dråpe eller tre med vann på blokken, gnidde til vann og sot var blitt suppelignende og lot det trekke opp i busten på en skrivepensel. Skrifter og tegninger med denne soten hadde svartbrune streker som ikke bleknet vekk. De var heller ikke løselige i vann, selv om de nok kunne gnis utover.
Tusjpenner.
Tusjpenner, også kalt fiberpenner og filtpenner, omfatter forskjellige typer skrive- og tegnepenner som inneholder forskjellige fargestoffer. Fargestoffet sitter i en porøs beholder i penneskaftet og pennene har en filt- eller fiberspiss og er utstyrt med en tett plasthette for at ikke fargestoffet skal tørke fast i den fuktige spissen. I norsk dagligtale blir ofte alle skriveredskaper med hette, det vil stort sett si alle penner som ikke er tørre blyanter eller kulepenner med blekk og hard kule i spissen, litt upresist omtalt som "tusj". Enkelte mener at da fargepenner ble vanlige i barnehager, ble begrepet "tusj" en glob som kan bety alt som kan skrive eller tegne dersom det er en hette som må taes av før bruk. Begrepsutvidelsen har spredt seg, tross riktig varemerking fra fabrikantenes side.
Sprittusj er en merkepenn med filttupp og med fargestoffet oppløst i sprit. Den gir vannfast, delvis vaskeekte merking, og fester også på glatte, ikke-porøse materialer som plast og glass. Det finnes for øvrig en mengde tusjpenner i forskjellige størrelser og farger og med ulike farge- og festeegeneskaper.
Tekniske tusjpenner er rørpenner av metall der flytende tusj oppbevares i en plastpatron i skaftet. Slike penner finnes i forskjellige strektykkelser og brukes i ulike typer teknisk tegning der streken skal være tydelig, skarp og jevn.


Atomreaktor.
Atomreaktor er en innretning hvor en kjernefysisk reaksjon foregår under kontrollerte forhold. I forbindelse med strømproduksjon er det til dags dato kun snakk om spaltbart materiale som undergår kontrollert kjernespaltning (fisjon). Reaktorer hvor den motsatte prosessen, kjernesammensmelting eller fusjon, finner sted er under utvikling, men disse returnerer for øyeblikket mindre energi enn man tilfører dem. Spaltbart materiale kan være anriket uran, naturlig uran, eller plutonium. Det knytter seg forhåpninger til bruk av thorium i atomreaktorer, men dette er foreløpig ikke blitt realisert. De aller fleste atomreaktorer drives med lavanriket uran, der ca. 3% av uranet i brenselet utgjøres av isotopen 235U. Formålet med en atomreaktor er som regel å produsere varmeenergi som igjen omdannes til elektrisk energi i et system der varmen brukes til å koke vann, og dampen ledes gjennom turbiner koblet til generatorer. Atomreaktorer brukes også til å produsere plutonium til bruk i atomvåpen. Det finnes idag i overkant av 400 operative, strømproduserende reaktorer i verden.
Prinsipp.
Det underliggende prinsippet for både atomvåpen og atomreaktorer er kjernespaltning. Enkelte tunge radioaktive grunnstoffer har isotoper der atomkjernen kan brytes ned ved at den deler seg og gir opphav til to nye atomer (spaltningsprodukter), i tillegg til noen nøytroner (som regel 2-3) med høy energi. Dette skjer svært sjeldent spontant, men for uranisotopene 233U, 235U og plutoniumisotopen 239Pu vil bestråling av atomkjernene med nøytroner med nokså lav energi få en relativt stor andel av de bestrålte atomkjernene til å spaltes. Kjernespaltningen frigjør store mengder energi som omdannes til varmeenergi, og der er denne energien som brukes i et atomkraftverk. Ved å utforme brenselselementer og reaktor på en slik måte at de høyenergetiske nøytronene som dannes ved kjernespaltningen får redusert sin energi kan man oppnå en kjedereaksjon. For å redusere energien til nøytronene bruker man moderatorer. Stoffer med lav atomvekt, f.eks. vann, tungtvann og grafitt er gode og mye brukte moderatorer. Det finnes også reaktorer der høyenergetiske nøytroner blir brukt.
For at en kjedereaksjon skal komme i stand må hver kjernespaltning gi opphav til minst det antallet nøytroner som er nødvendig for å skape en ny kjernespaltning. Dersom det produseres flere nøytroner enn dette, kan kjedereaksjonen løpe løpsk, noe som kan føre til en kjernefysisk nedsmelting, eller i verste fall en kjernefysisk eksplosjon. For å kontrollere kjedereaksjonen, kan overskuddet av nøytroner fanges opp av regulerbare reaktorkomponenter, kontrollstaver, som kan føres inn og ut av reaktorkjernen og dermed regulere nøytronfluksen. Kontrollstavene er laget av stoffer med god evne til å ta opp nøytroner, f.eks. kadmium.
Klassifikasjon.
Atomreaktorer kan klassifiseres på bakgrunn av bl.a. konstruksjon, reaksjonstype, moderatorstoff, kjølemiddel og formål. Under følger en liste over noen reaktortyper klassifisert etter konstruksjon. I tillegg til disse finnes det bl.a. enkelte reaktorer, såkalte formeringsreaktorer, som er i stand til å produsere mer spaltbart materiale enn det som kreves for å drive dem, hovedsakelig ved at 238U, som utgjør hoveddelen av uranet omdannes til 239Pu ved at 238U tar opp et nøytron og omdannes til 239U, som i sin tur nesten umiddelbart henfaller til 239Pu ved dobbelt betahenfall. Det finnes også reaktorer som bruker flytende metall, f.eks. natrium og flytende salter som kjølemiddel. Disse drives ved en langt høyere temperatur enn alminnelige reaktorer.
Trykkvannsreaktor.
Animert Diagram av en Trykkvannsreaktor
Trykkvannsreaktor (PWR – Pressurized Water Reactor) utgjør et flertall av alle vestlige kjernekraftverk og er én av to typer lettvannsreaktorer (LWR), den andre typen er kokevannsreaktor (BWR). I en trykkvannsreaktor blir den primære kjølevæsken (overopphetet vann) pumpet under høyt trykk til reaktorkjernen, og det oppvarmede vannet overfører termisk energi til en dampgenerator. I motsetning til kokevannsreaktor, hindrer trykket i den primære kjølevæskesløyfen vannet i å koke i reaktoren. Trykkvannsreaktorer ble opprinnelig laget for å betjene atomubåter med elektrisitet og ble brukt i den opprinnelige utformingen av den første kommersielle kraftverket på Shippingport Atomic Power Station. Reaktoren tilhører kategorien generasjon II reaktor. VVER er det russiske begrepet for den russisk-designede trykkvannsreaktoren.
Kjernefysisk brensel i reaktorbeholderen blir aktivert i en fisjonskjedereaksjon, som produserer varme, og varmer vannet i den primære kjølevæskesløyfen ved varmeledning gjennom drivstoffkappen. Den varme primære kjølevæsken pumpes til en varmeveksler kalt dampgenerator, der varmen overføres gjennom et sett med rør til en sekundær kjølevæske under lavere trykk, som fordamper til trykksatt damp. Overføringen av varme gjøres uten å blande to væsker, som er ønskelig fordi den primære kjølevæsken kan bli radioaktiv.
Kokvannsreaktor.
Animert Diagram av en Kokvannsreaktor
Kokvannsreaktoren (BWR – Boiling Water Reactor) har også svært stor utbredelse på verdensbasis. Også denne reaktoren blir både kjølt og moderert av lettvann. Slik navnet kan tyde på, utgjøre kjølemiddelet her av vann som koker. Dampen ledes til turbinene før den kondenserer og ledes tilbake til reaktortanken.
RBMK-reaktor.
RBMK er en forkortelse for russisk "Reaktor Bolschoj Moshnosti Kanalnij" (Russisk: Реактор Большой Мощности Канальный) som betyr «reaktor med høy effekt av kanaltype», og beskriver en klasse for grafittmoderert kjernekraftreaktor, som ble bygget i Sovjetunionen, for bruk i kjernekraftverk til å produsere kjernekraft fra atombrensel. Denne reaktortypen stod i Tsjernobyl kjernekraftverk da ulykken oppstod 26. april 1986, og per 2009, finnes det minst 12 stykker av denne typen som er i drift i Russland og Litauen. Det finnes imidlertid ingen planer om å bygge nye reaktorer av denne typen. RBMKs teknologi ble utviklet på 1950-tallet, og denne teknologien anses i dag som utdatert. I tillegg er der et internasjonalt press for å få stengt ned de gjenværende reaktorene av denne typen. RBMK var en kulminasjon av det sovjetiske programmet for å produsere vannkjølte kraftreaktorer basert på deres grafittmodererte plutoniumproduksjon fra militære reaktorer. Den første av disse, AM-1 ("«Атом Мирный»", russisk for "«Atom Mirny»", "«fredelig atom»") produserte 5 MW med elektrisitet (30 MW termisk) og leverte kraft til Obninsk fra 1954 til 1959.
Ved å bruke lettvann for kjøling og grafitt som moderator, er det mulig å bruke naturlig uran som brensel. Derfor kan en stor strømreaktor bygges uten at det kreves deling av isotoper, som anriket uran eller tungtvann. Reaktoren er konstruert slik at bytte av brensel kan skje mens reaktoren er aktiv. Dette gjør reaktoren til et attraktivt alternativ for fattige land som vil produsere atomvåpen, ettersom utvinning av plutonium fra reaktoren kan skje løpende, slik at det ikke er nødvendig med et stort antall reaktorer.
Reaktoren er bygget i 3 størrelser, hvor den største finnes ved Ignalina kjernekraftverk i Litauen. Disse ble vurdert til 1 500 MW hver. Den minste er i Obninsk utenfor Moskva. Reaktoren er konstruert av grafittblokker og en grafittsylinder med en diameter på ca 11,8 meter. I denne er det boret mellom 1661 og 1693 kanaler til brenselselementer. Sylinderen er ca 7 meter høy og omgitt av en tynn stålbeholder til å sikre mot utsiving av luft fra reaktorkjernen. I alle kanalene er det trykkrør med hvert brenselselement bestående av to ledd i forlengelse, hver med 18 brenselsstaver. Brenselstavene består av metallrør som fylles med pellets av uran i keramisk form. Brensel er uran anriket til 2% 235U. En reaktor som ligner på RBMK er den kanadiske CANDU-reaktoren.
VVER-reaktoren.
Reaktor på høytrykksvann og finnes i tre generasjoner. Russlands første 440/230 ble utviklet på 60 tallet og er av internasjonale eksperter regnet som den farligste reaktortypen i drift. Neste generasjon 440/213 ble satt i drift tidlig på 80 tallet, og den siste generasjonen 1000 ble utviklet på slutten av 80 tallet. Ingen av reaktorene møter vestlige sikkerhetsstandarder. De to første reaktorene hadde ingen spesielle former for sikkerhet og ble levert med dårlig kjølesystem.
Dette er en Russisk type reaktor som ligner trykkvannsreaktorer.
CANDU-reaktor.
CANDU-reaktoren er en canadisk-oppfunnet, trykk tungtvannsreaktor, utviklet sent på 1950- og 1960-tallet etter et samarbeid mellom Atomic Energy of Canada Limited (AECL), Hydro-Electric Power Commission of Ontario (omdøpt Ontario Hydro i 1974, og siden 1999 kjent som Ontario Power Generation), Canadian General Electric (nå kjent som GE Canada), samt flere private næringslivsdeltakere. Forkortelsen «CANDU», et registrert varemerke for Atomic Energy of Canada Limited, står for «Canada Deuterium Uranium». Dette er en referanse til sin dideuteriumoksid (tungtvann) moderator og bruken av uran som brensel (opprinnelig, naturlig uran). Alle nåværende kraftreaktorer i Canada er av typen CANDU.
Fisjonsreaksjoner i reaktorkjernen varmer opp en væske, i dette tilfellet tungtvann. Denne kjølevæsken holdes under høyt trykk for å heve kokepunktet og unngå betydelige dampdannelse i kjernen. Det varme tungtvannet generert i denne "primære kjøleloopen" går inn i en varmeveksler, og varmer lettvann i "sekundære kjølelooper" med mindre trykk. Dette vannet blir til damp og driver en tradisjonell turbin med en elektrisk generator knyttet til den. Eventuelle overskytende varmeenergi i dampen, etter at den har strømmet gjennom turbinen, blir sluppet ut i naturen på en rekke måter, mest typisk i en stor mengde kaldt vann, for eksempel en innsjø, elv eller hav. Varmeenergien kan også fjernes ved at man benytter et kjøletårn, men de unngås når det er mulig fordi de reduserer anleggets effektivitet.
En CANDU-drivstofforsamling består av en rekke rør som inneholder keramiske pelleter med drivstoff, sammensatt i en sylinder som passer innenfor drivstoffkanalen i reaktoren. I eldre design hadde forsamlingen 28 eller 37 drivstoffrør, hver med en lengde på en halv meter, med 12 slike forsamlinger liggende ende til ende i en drivstoffkanal. Den relativt nye CANFLEX har 43 rør, med to størrelser på pelletene. Det er ca 10 cm i diameter, 0,5 m lang og veier ca 20 kg, og erstatter bunten med 37 rør. Den er designet spesielt for å øke drivstoffytelsen ved å utnytte to forskjellige pelletdiameter.
En rekke lettvannsavdelinger kalt "flytende sonekontrollører", hjelper til med å kontrollere hastighet på fisjonen. De "flytende sonekontrollørene" absorberer overflødige nøytroner og reduserer hastigheten i fisjonsreaksjonen, i sine regioner av reaktorkjernen. CANDU-reaktorer har installert to uavhengige, hurtigvirkende systemer for nedstenging. Utkoblingsstaver penetrer reaktorkjernen vertikalt og lavere inn i kjernen i tilfelle en feil i sikkerhetssystemet. Et sekundært sikkerhetssystem innebærer innsprøyting av en gadolinium-nitratløsning under høyt trykk, direkte til lavtrykks-moderator.
Brenselstav.
En brenselstav på 4 meter vil romme ca 200 pellets. En ferdig pellet på 15 gram trenger ca 78 gram natur-uran, eller opptil 200 kilo malm. Ett tonn malm vil gi 200 gram til 2 kilo natur-uran. Malmen blir blandet med svovelsyre, for å danne gult pulver (yellow-cake). Ved rike malmforekomster kan en utvinne over 100 kilo uran pr tonn malm. Noe som gir mindre avfall.
Atomreaktorer i Norge.
I Norge er det to forskningsreaktorer som drives av Institutt for Energiteknikk: en på Kjeller og en i Halden.


Hopsvassdraget.
Hopsvassdraget kalles også for Hopsvannet (hopsvatnet) og Strømsnesvannet (Strømsnesvatnet) og det er et vann som befinner seg like sør for Askevatnet i Askøy kommune i Hordaland.


Edvard Storms gate (Oslo).
Edvard Storms gate (3-5) er en kort gate i Oslo. Den går mellom Pilestredet og Holbergs plass.
Den fikk sitt navn i 1866 og er oppkalt etter dikteren og sogneprest Edward Storm (1749–1794).


Kermanshah (provins).
Kermanshah (kurdisk: "Kirmaşan", persisk: كرمانشاه) er en av de 30 provinsene Iran. Den ligger i vest Iran, i det kurdiske området. Mellom 1979 og 1990-årene var provinsen kjent som Bakhtaran. Hovedstaden Kermanshah har 690 000 innbyggere og ligger midt i den vestlige delen av Iran.
Historie.
a> og under ham en persisk ridder til hest.
Funn antyder at denne provinsen har vært menneskers hjem siden paleolitisk og neolitisk tid. Med tanke på de historiske monumentene som finnes i Kermanshah, hadde området sin storhetstid i akamenidisk og sassanidisk tid og det var høyt verdsatt av kongene på de tidene.
Kermanshah er en av de antikke byene i Iran og det er sat at Tahmores Divband, en mytisk hersker, grunnla den. Noen tillegger byggingen av den til Bahram IV av sassanidedynastiet i det 4. århundre. Under styret til Hormizd IV og Khosrau I, hadde Kermanshah sin storhetstid og ble den andre kongelige residensen.
I den arabiske invasjonen ble den hardt skadet, men gjorde store fremskritt under safavidene. Samtidig med det afghanske angrepet og Isfahans fall, ble Kermanshah ødelagt under den ottomanske invasjonen.
Under Iran-Irak-krigen ble det utkjempet harde kamper i regionen. De fleste byer og landsbyer ble hardt skadet. Noen, som Zar-e Pol-e Zahab og Qhasr-e Shirin, ble praktisk talt ødelagt.


Player's Choice.
Player's Choice er en serie billige spill, som er å få kjøpt til Nintendos spillkonsoller. Disse spillene kjennes igjen på sine sølvfargede esker og lave prisnivå.


Felix.
Felix er et mannsnavn av latinsk opprinnelse og betyr lykke.
Navnet "Feliks" brukes om én person i Bibelen, Antonius Feliks, en romersk landshøvding i Judea, som dommer i en rettssak mot Paulus.
Utbredelse.
I Norge i 2006 er det 614 menn som har Felix som første fornavn og 391 menn som har Felix som eneste fornavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Felix og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
/* Felix Baumgartner */ eneste som har brutt lydmuren ved å hoppe ut i fritt fall fra stratosfæren


Tullins gate (Oslo).
Tullins gate (5, 2-6) er en kort gate i Oslo sentrum. Den går mellom Holbergs plass og St. Olavs gate.
Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter dikter Christian Braunman Tullin (1728–1765).


Bybrua (Gjøvik).
Bybrua er et tettsted i Gjøvik kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ca. seks kilometer vest for Gjøvik sentrum. Bybrua er først og fremst et boligområde, med arbeidsplasser knyttet til bygdeskolen og øvrig handelsnæring. I tettstedet er det en dagligvareforretning med postkontor samt barneskolen Grande skole.
Bybrua er en typisk "veirandbebyggelse". Stedet har grodd fram langs riksvei 33, og innbyggertallet er økende år om annet ettersom stedet etter hvert blir en forstad til Gjøvik by.


Krasnojarsk.
Krasnojarsk (russisk: Красноярск) er en industriby i Sibir og hovedstad i Krasnojarsk kraj. Den transsibirske jernbanen passerer byen som ligger på begge sider av elven Jenisej. Byen ble grunnlagt i 1628, nå har den ca. 912 000 innbyggere (2002).
Historie.
Byen ble grunnlagt i juli 1628 som et fort ved den russiske østgrense. Kosakken Andrej Dubenskoj ankom med en militærstyrke der elvene Katja og Jenisej flyter sammen, og anla der festningsverk i den hensikt å beskytte østgrensen mot angrep fra folkegruppene som bodde langs Jenisej og dens bielver.
Fortet fikk navnet "Krasnyj Jar" (russisk: Кра́сный Яр) etter det lokale tyrkiske navnet for stedet, "Kyzyl Yar", med betydningen «rød malm». Navnet Krasnojarsk ble senere gitt da stedet fikk bystatus.
Byen begynte å vokse ordentlig da Moskvas postvei (dagens M53) ble anlagt mellom 1735 og 1741, noe som koblet sammen de nærliggende Atsjinsk og Kansk med Krasnojarsk og resten av Russland. Veksten fortsatte i og med oppdagelsen av gull i området og da jernbanen ble bygd i 1895.
I 1749 ble det oppdaget en meteorittmasse på omkring 700 kilogram 233 kilometer sør for byen. Krasnojarskmeteoritten var den første pallasitten som noensinne ble gransket.
Under 1800-tallet ble Krasnojarsk sentrum for de sibirske kosakker. I 1822 fikk stedet bystatus og var blitt hovedstad i Jenisejs militærdistrikt. Ved slutten av 1800-tallet hadde Krasnojarsk flere manufakturer og jernbanefabrikker. Under Tsarrussland ble også mange politiske dissidenter ført til byen i eksil.
Etter den russiske revolusjon under femårsplanene ble det bygget mange store fabrikker i byen, for eksempel et rederi, en papirfabrikk, et vannkraftverk (i dag Russlands femte største) og en stor havn. I 1934 ble Krasnojarsk kraj grunnlagt. Krasnojarsk ble krajets administrative sentrum.
Under stalinismen var Krasnojarsk et sentrum for gulagsystemet. Den viktigste arbeidsleiren var Kraslag som var i bruk mellom 1938 og 1960, med to enheter i Kansk og Resjoty. I byen selv var Jenisejlag aktiv under annen verdenskrig (1940–1941).
Under annen verdenskrig ble mange fabrikker flyttet fra Ukraina og det vestlige Russland til Krasnojarsk og nærliggende byer, noe som stimulerte byens industrielle vekst. Etter krigen ble det bygget mange ytterligere fabrikker i byen, som for eksempel et aluminiums- og et metallurgibruk.
Etter Sovjetunionens fall da fabrikkene skulle privatiseres, ble mange kjøpt av kriminelle organisasjoner og oligarker, mens andre gikk konkurs. Den økonomiske overgangen resulterte i en stor økning av arbeidsløsheten og mange streiker. Eierskapsproblemene fortsatte etter årtusenskiftet, da nesten samtlige eies av monopolistiske finansgrupper.
Etter att Pjotr Pimasjkov ble valgt til borgermester i 1996 har byens utseende langsomt blitt forbedret. For eksempel er eldre historiske bygninger blitt tilbakestilt til sin opprinnelige stil og flere torg med fontener er blitt bygd. Nå (2010) minner ikke så meget av byen om sovjettiden.


Kreml.
Kreml er det russiske ordet for festning, borg eller citadell, og henviser til et stort befestet anlegg som finnes i historiske russiske byer. Mest kjent er Kreml i Moskva, byens eldste kjerne med monumentalbygninger fra 1400-tallet.


St. Olavs gate (Oslo).
St. Olavs gate (1-35, 2-32) er en gate i Oslo. Den går fra Ullevålsveien, over St. Olavs plass, til Wergelandsveien ved Slottsparken. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter kong Olav den Hellige (995–1030).
Den het tidligere "Ny Slots Gade", og var knyttet til en plan om tre akser som går ut fra Slottet; de to andre er Karl Johans gate og Haakon VIIs gate. Det hevdes at dronning Josefine, som var katolikk, var opptatt av å få gaten anlagt, fordi den gav fri sikt fra Slottet til St. Olav kirke. Dronningen var den største bidragsyteren under byggingen av denne kirken.


Active Denial System.
Active Denial System (ADS) er et ikke-dødelig våpen under utvikling av det amerikanske forsvaret. Våpenet er basert på mikrobølger som volder smerte i huden. Mikrobølgene penetrerer 0,04 cm inn i huden og varmer opp til 55 grader celsius. Strålen kan treffe ting opptil 500 m unna og trenger gjennom tjukke klær, men ikke vegger.
Foreløpig utvikles våpenet kun for montering på kjøretøy, men man vil også utvikle bærbare systemer etterhvert.


Nordbyen (Gjøvik).
Nordbyen er en stor bydel i Gjøvik som innbefatter mesteparten av byens sentrum og alle byområdene nord for Hunnselva. Hoveddelen av Gjøvik sentrum ligger i Nordbyen – i tillegg til storsenteret CC Gjøvik. Tradisjonelt har Nordbyen vært befolket av borgerskapet i Gjøvik by, mens arbeiderne har hatt tilhold i Sørbyen og Hunndalen (sør og vest for Hunnselva). Navnet brukes mest om villastrøket nord for Gjøvik sentrum..
Gjøvik sykehus, Fylkesbiblioteket i Oppland, Gjøvik rådhus, ærverdige Grand Hotell og Strand hotell, samt Tinghuset og Gjøvik videregående skole ligger alle i Nordbyen.
Se også.
Nordbyen studenthjem


Sørbyen.
Sørbyen er navnet på bydelen sør for Hunnselva i Gjøvik. Gjøvik gård er hovedattraksjonen i det området av bydelen som ligger i Gjøvik sentrum. Det er kun marginale sentrumsområder i Gjøvik som kan regnes til Sørbyen, men i bydelen er det likevel en rekke industribedrifter og skoler (blant annet Høgskolen i Gjøvik, Viken folkehøgskole og Bondelia videregående skole inntil denne ble sammenslått med Tranberg og Gjøvik videregående skoler). Bydelen har tradisjonelt vært befolket av arbeiderfamilier fra Mustad og Hunton fabrikker – mens borgerskapet har hatt tilhold i Nordbyen.


Kaupanger.
Kaupanger er et tettsted og en havn i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i en vik i det indre fjordbassenget av Sognefjorden. Her ligger Kaupanger stavkirke som ble bygget på 1100-tallet. I 2005 ble trevirket til stavkirken tidfestet til 1137, så Fortidsminneforeningen mener det er grunn til å anta at den ble bygget rundt 1140. I Kaupanger er også De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum.
Historie.
«Kaupang» er en norrøn betegnelse for "handelsplass". Kaupangers navn er sammensatt av "kaup-" ("kjøpe") og "-angr" ("fjord", "havn") – «Kjøpehavna». Sjøveien var en viktig ferdselsåre for 1000 år siden. Slik kan Kaupanger ha blitt et knutepunkt mellom inn- og utland.
Kaupanger og andre steder langs Sognefjorden var sannsynligvis ofte utgangspunkt for vikingtokter.
Kaupanger var for 1000 år siden tingstad. Det var altså et slags administrasjonspunkt for Sogn og brukt som sete for skattefutene.
Kaupanger ble omtalt med bytermer i middelalderkilder, som en av 16 tettsentre som nevnes i Norge. Kaupanger ble også omtalt som Lusakaupang, som kan tyde at Kaupanger var en av de minste tettsentrene/kjøpsstedene.
Kjøpstaden kan på et senere tidspunkt ha blitt flyttet lenger inn i Sognefjorden og blitt formet som Lærdalsmarknaden på Lærdalsøyri i Lærdal. Man vet ikke når Lærdal tok over, men Lærdalsmarknaden nevnes første gang i 1596. Da hadde den pågått en stund allerede.


John Neergaard.
John Gundersen Neergaard (født 1795 i Rindal, død 1885) var en norsk politiker og lensmann. Han ble gift med enke Kirsten Iversdotter Dønnem i Øre herred på Nordmøre. Han var lensmann i Øre og bonde på Dønnem. Neergaard var ordfører i Øre. Han var stortingsmann i flere år mellom 1827 og 1854. Neergaard var en radikal opposisjonspolitiker mot embetsmennene. Han reiste rundt og agiterte for at bønder skulle bli valgt inn på Stortinget. Bondestortinget i 1833 var i stor grad hans fortjeneste. Han gav ut agitasjonsboka «En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning» ("Ola-boka").


Nord-Trøndelag fylkes kulturpris.
a> i Vikna ("bildet") da hun fikk prisen i 2004.
Nord-Trøndelag fylkes kulturpris deles ut av Nord-Trøndelag fylkeskommune og ble første gang delt ut i 1982. Prisen skal tildeles noen som har gjort en «særskilt og fremragende innsats for kulturlivet i Nord-Trøndelag». Prisen består av skulpturen "Jækta" laget av Nils Aas, et diplom formgitt av Steinar Berg og 30 000 kroner (per 2008).
Jury for prisen er fylkestingets tildelingskomité, og prisen deles vanligvis ut på årets siste møte i fylkestinget. Alle kan foreslå kandidater til prisen.
«Opp gjennom årene har en rekke av fylkets mest kjente kulturpersonligheter mottatt prisen», skrev Trønder-Avisa i 2008. Trønder-Avisas journalist Guri Hjulsted skrev før prisutdelingen i 2010 at «lista over prisvinnere forteller at musikk og scenekunst er dominerende kunstsjangere i Nord-Trøndelag.» Da Frode Estil fikk prisen i 2010, var han den første idrettsutøveren som fikk den.


Wergelandsveien (Oslo).
Wergelandsveien (1–29, 2) er en gate i Oslo. Den går fra Nordraaks plass langs Slottsparken til Parkveien.
Gaten ble anlagt etter at Det Kongelige slott ble oppført, som del av byvillaområdet Bak Slottet, og het opprinnelig Lille Parkvei. Den fikk sitt nåværende navn i 1864 og er oppkalt etter Henrik Wergeland (1808–1845), som bodde i Grotten 1841–45 ved enden av gaten.


Khatlon.
Khatlon er den største og mest folkerike provinsen i Tadsjikistan. Provinsen ligger i den sørvestlige delen av landet på grensa til Afghanistan. Innbyggertallet var 2 579 300 i 2008. Provinshovedstad er Qurghonteppa. Khatlons areal er 24800 km² og består av 24 distrikt.
Innbyggerne i Khatlon er stort sett sysselsatt i jordbruk, spesielt med bomullsdyrking og kvegdrift. Bare to prosent av befolkningen arbeider i industrien.
29. juli 2006 var det to jordskjelv i Khatlon, hvert skjelv målte 4,5 på Richters skala. Tre personer ble drept og 19 skadd. Totalt ble det anslått at 15 000 ble berørt.


Qurghonteppa.
Qurghonteppa eller Kurganteppa (tadsjikisk: Қурғонтеппа, tidligere kjent som Курган-Тюбе – Kurgan-Tjube, persisk: قرغان‌تپه, tyrkisk: "Kurgantepe") er en by i Vakhsj-dalen i den sørvestlige delen av Tadsjikistan. Den er hovedstad i provinsen Khatlon og ligger 100 km sør for hovedstaden Dusjanbe. Byens innbyggertall er estimert (2007) til rundt 71 000, og den er med det landets fjerde største by. Den politiske opposisjon i Tadsjikistan kommer primært fra Qurghonteppa.
I likhet med Dusjanbe er Qurghonteppas etniske sammensetning mye mer mangfoldig enn i andre større byer, som Khujand, Kulob og Istaravshan. Befolkningen omfatter tadsjiker, usbekere, russere, tatarer, ukrainere, kasakher, grekere og mange andre grupper. Byen hadde tidligere et stort antall russere som arbeidet i industri- og jordbrukskompleksene i og rundt byen. Qurghonteppa ble sterkt ødelagt under borgerkrigen i Tadsjikistan i 1992-1997, og 85 % av russerne forlot byen under og etter krigen.
Byen anses som senteret for bomullsdyrkingen i Tadsjikistan. Tadsjikiske fremmedarbeidere (hovedsakelig i Russland) har siden 2000 bidratt betydelig til den lokale økonomien.
Omtrent 12,5 km fra Qurghonteppa ligger Ajina-Teppe hvor man bl.a. har funnet skulpturen av Buddha i Nirvana.


Sughd.
Sughd på kart over Tadsjikistan
Sughds historiske museum i Khujand
Sughd er en provins i det nordvestlige Tadsjikistan. Provinsen har et areal på 26 100 kvadratkilometer. Befolkningen er på 1 870 000 (2000), og provinshovedstad er Khujand.
Provinsen har 30% av of Tadsjikistans befolkning og en tredel av landets dyrkbare areal. Sughd produserer 2/3 av Tadsjikistans bruttonasjonalprodukt. Sughd har grense mot provinsene Jizzax, Namangan, Samarqand og Farg`ona i Usbekistan, og mot provinsene Osj og Batken i Kirgisistan. Elven Syr Darya renner gjennom Sughd.


Gjøvik gård.
I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal sogn, og i 1801 bodde det på Øvre og Nedre Giøvig gård til sammen 19 personer.
"Gjøvik gård" nevnes første gang i Diplomatarium Norvegicum med papir fra 1432. Senere er det funnet flere beretninger om "Jøvik Nedre". I 1612 var Niels Gjøvig bruker av gården, og etter ham kom sønnen Peder Gjøvig. Flere Gjøviger kom ikke på gården. I 1804 kjøpte Caspar Kauffeldt eiendommen, og det var han som bygde den vakre hovedbygningen og anla parken i tilknytning til denne. I 1860 ble gården solgt til lensmann John Mjøen fra Oppdal. Han overlot den til sin datter Augusta og hennes mann statsagronom Niels Hansen. Hansen bygde mølle på Gjøvik gård. Hans Petter Hagen fra Biri, far til forfatter og kulturarbeider Ingeborg Refling Hagen, var forpakter og møller på Gjøvik gård mellom 188? og 1889. I 1894 overtok sønnen, Alf Hansen Jørgensen Veum Mjøen, gården. Alf H. J. V. Mjøen var offiser og politiker. Han representerte Det radikale venstre – og var representant til Stortinget i perioden 1913–1936. Han var også ordfører i Gjøvik i perioden 1902–1904 og testamenterte Gjøvik gård til kommunen i 1952. Han ga stedet navnet "Gjøvik gårds kultursentrum – grunnlagt av generealkrigskommisær Alf Mjøen."
Gjøvik by vokste fram rundt Gjøvik Glassverk som hadde blitt etablert av Caspar Kauffeldt i 1807. Byen fikk status som kjøpstad fra 1 januar 1861. I dag er gamle Gjøvik gård fortsatt et viktig kultursenter for byen. Hvert år siden 1962 avholdes Gjøvik-Marken på Gjøvik gård, et tivoli og en stor messe/fest som feires i hele Gjøvik og omland i slutten av september.


Caspar Kauffeldt.
Caspar Kauffeldt (født 1773 på Biri, død 1843 på Gjøvik) etablerte Gjøvik Glassverk – og ble internasjonalt anerkjent – både for kvalitet og for den spesielle fargen Gjøvikblå. Kauffeldts entrepenørskap la grunnlaget for det som i dag er innlandets største by, Gjøvik.
Kauffeldt, Caspar


Nordraaks plass (Oslo).
Parkanlegget midt på plassen med bautaen
Nordraaks plass er en plass i Oslo ved Slottsparken oppkalt etter komponisten Rikard Nordraak (1842–66).
Bautaen i klebersten med portrettstatuen av Nordraak som står på plassen, er laget av Gustav Vigeland og ble avduket da barnetoget marsjerte forbi 17. mai 1911. Bautaen er laget av Gustav Vigeland og var hans første offentlige verk. Rundt bautaen står et gjerde i smijern, utført i art nouveau-stil, og anlegget voktes av to sittende drager ved trappen foran monumentet, et høydepunkt i norsk smijernskunst. Smijernsarbeidene ble utført av kunstsmedmester C.F. Andersen.
Edvard Grieg tok initiativ til monumentet i 1902, og dannet en komité med Erik Werenskiold som sakkyndig.
Følgende gater går til Nordraaks plass: Holbergs gate, Wergelandsveien, Kristian IVs gate og St. Olavs gate.


Æsop.
a>, viser den vanskapte historiefortelleren og symboler og detaljer fra livet hans
a>" i tysk klesdrakt fra 1493.
Æsop, på norsk også skrevet Esop og Aesop, fra gresk Αἴσωπος, Aísōpos og latin Aesopus, var en gresk fabeldikter som har gitt navn til "Æsops fabler". En kjenner ingenting til livet hans fra troverdige kilder, og antakelig har Æsop ikke eksistert, men blitt diktet opp som opphavsmann til flere urgamle greske fabler. Ifølge folketradisjonen skal han imidlertid ha vært en frygisk slave som levde fra rundt 620 til 560 f.Kr. på øya Samos i oldtidens Hellas, der han ved et tidspunkt ble løslatt fra slaveriet og til slutt drept av folk i Delfi. Æsops korte, poengterte fabler har imidlertid vært populære helt siden antikken, både som underholdning og belærende moralfortellinger. De blir fortsatt fortalt over store deler av verden, utgitt som barnebøker og framstilt i barnefilmer, skuespill og tegneserier.
Æsops liv.
Fødestedet for Æsop er uklart – Trakia, Frygia, Etiopia, Samos, Athen og Sardis har alle krevd æren.
I henhold til den sparsommelige informasjon som er samlet om Æsop fra referanser til ham i flere greske manuskripter (han er nevnt av Aristophanes, Platon, Xenophon og Aristoteles), var Æsop en slave for en gresk mann ved navn Iadmon som bodde på øya Samos. Æsop må ha blitt løslatt ettersom han kunne stille opp og ledet et offentlige forsvar for en viss demagog ("Aristoteles, «Retorikken», ii 20"). Han levde deretter ved hoffet til Krøsus hvor han møtte Solon og var middagsgjest i selskap med De Sju Vise sammen med Periander i Korint. I løpet av regimet til Peisistratos ble det sagt at han besøkte Athen hvor han fortalte fabelen om "Froskene som begjærte en konge" for å råde borgerne fra forsøk på å avsette Peisistratos for en annen hersker. En annen historie med motsatt forløp forteller at Æsop talte ut for vanlige folk mot tyranniet gjennom sine fabler, noe som opprørte Peisistratos, som var motstander av ytringsfrihet.
I henhold til historikeren Herodot fikk Æsop en voldelig død av borgerne av Delfi, men en grunn for dette er ikke oppgitt. Ulike forslag er blitt gitt siden, som hans fornærmende sarkasmer, et underslag av penger som Krøsus hadde tiltrodd ham for å gi til Delfi, og hans påståtte helligbrøde av en sølvkopp. En syndebukk fikk skylden for hans henrettelse og borgerne i Delfi erklærte at de var villige til å gi erstatning til Iadmon, en sønnsønn av Æsops tidligere herre.
Æsop har blitt beskrevet som en særdeles stygg og deformert person, hvilket han ble representert i en marmorstatue i Villa Albani i Roma. I henhold til en annen gresk historiker, Plutark, som har gitt en opptegnelse av symposiet med De Sju Vise hvor Æsop var gjest, var det mange vitser om hans tidligere status, men ingenting nedsettende ble sagt direkte til ham. Æsops misdannelser eller vanskapthet ble bestridd av borgerne i Athen som lot en statue reise til hans ære, skapt av skulptøren Lysippus.
Æsops fabler.
"Three Hundred Aesop's Fables", en engelsk bokutgave av Æsops fabler fra 1867, gjendiktet av George Fyler Townsend
"Æsops fabler", eller på latin "Æsopica", refererer til en samling med fabler som blir tilskrevet Æsop. "Æsops fabler" har også blitt et generelt begrep for samlinger med korte fabler som vanligvis involverer dyr med menneskelige egenskaper.
Fablene er fortsatt populære, blant annet for å belære barn moral og god oppførsel. Mange av historiene i Æsops fabler, "Reven og druene" («høyt henger de og sure er de!»), "Skilpadden og haren", "Hyrdegutten og ulven" (eller "Gutten som ropte ulv") er velkjente fortellinger i dag.
Æsop har alltid vært populær i muntlig fortelling, men den første samlingen vi kjenner til og som siden har gått tapt ble nedskrevet av Demetrius Falarius på ca 400-tallet f.Kr. og var nedtegnet på prosa. Den romerske fabeldikteren Babrius satte fablene på vers i det gresk språket på 100-tallet e.Kr. og denne samlingen eksisterer fortsatt. Det eksisterer også en latinsk utgave av den romerske fabeldikteren Fædrus som gjorde dem til en del av sine egne samlinger på vers en gang mellom år 1 og 50 e.Kr.. Hans samling ble toneangivende for all senere fabeldiktning. En munk fra 1300-tallet, Maximus Planudes, ordnet en biografisk samling av Æsops fabler.
Det moralfilosofiske sluttpoenget i fablene til Æsop ble lagt til i ettertid (gr. epimythian, etter fabelord) av andre enn opphavsmannen selv. Ifølge Platon versifiserte Sokrates Æsops fabler tiden før sin henrettelsen og dermed kan være opphavsmannen til det moralfilosofiske sluttpoenget.
Det har blitt foreslått at en sura eller et kapitel i Koranen ved tittelen "Luqman" kan referere til Æsop, som var en velkjent figur i Arabia på Muhammeds tid.


Kristian IVs gate (Oslo).
Kristian IVs gate (1-15, 4-12) er en gate i Oslo sentrum. Den går fra Professor Aschehougs plass, hvor den er fortsettelsen på Grensen. Den går parallelt med Karl Johans gate, til Nordraaks plass.
Den fikk sitt navn i 1852 og er oppkalt etter kong Christian IV (1577–1648).


70mm-festivalen.
70mm-festivalen er en filmfestival på Norsk filminstitutts filmklubb Cinemateket i Oslo. Den varer som regel i en uke, og viser en rekke filmer som har det til felles at de er på filmruller med 70 mm bredde. Festivalen har vært arrangert hvert år fra 2000. I 2009 ble festivalen holdt fra 20. februar til 3. mars.
De fleste filmene som blir vist, er opprinnelig filmet på 65mm-filmnegativer, men noen er også såkalte «oppblåste» kopier fra 35mm. Den norske kortfilmen Året gjennom Børfjord fra 1991 er tradisjonelt åpningsfilm på festivalen.


Cinerama.
Cinerama er et varemerke for en bredformatsteknikk hvor tre synkroniserte 35 mm-prosjektører viser en film på en bueformet skjerm. Buen er totalt 146°. Det er også navnet på selskapet som markedsførte teknikken. Det var den første av flere slike teknikker som ble introdusert på 1950-tallet, da filmindustrien tapte publikum til TV.
Cinerama-skjermen består av tre tilliggende, vertikale panel og de er vendt mot publikummet for å forebygge at lys fra den ene siden av buen blir reflektert av den andre siden. Den spektakulære fremvisningen er akkompagnert av et høykvalitetes, seks-spors, stereofonisk lydsystem.
Det opprinnelige systemet bestod av at man filmet med tre synkroniserte kamera som delte en lukker, men dette ble senere forlatt til fordel for et 65 mm-system hvor man filmet med et enkelt kamera. Entusiaster insisterer på at sistnevnte system er dårligere. Hverken det opprinnelige tre-films Cinerama eller dets 65 mm-etterkommer, Super Panavision 70, brukte anamorfotiske linser. Den andre etterkommeren kalt Ultra Panavision 70 og 35 mm forminskningskopier av Cinerama-filmene brukte anamorfotiske linser for framvisning.
Historie.
Cinerama ble utviklet av Fred Waller og Meridian C. Cooper. Det var resultatet av flere år med utvikling. En forløper var den siste sekvensen i Abel Gances Napoléon (1927), som også brukte tre prosjektører. Denne filmen var sett på som tapt på 1950-tallet og Waller kunne derfor ikke ha sett den. Waller hadde tidligere utviklet et system med 11 prosjektører kalt Vitarama for oljeindustriens utstilling hos 1939 New York World's Fair. En versjon med 5 prosjektører, kalt Waller Gunnery Trainer, ble brukt under andre verdenskrig.
Ordet Cinerama kombinerer "cinema" med "panorama" og er opphavet til alle «-orama»-neologismene. Cinerama er også et anagram for american.
Cinerama ble introdusert 30. september 1952 hos Broadway Theatre i New York.
Det fotografiske systemete bestod av tre synkroniserte 35 mm-kamera utstyrt med 27 mm-linser, som er omtrent brennvidden på et menneskeøye Hvert kamera filmet en tredjedel av bilde i et kryssmønster, hvor det høyre kameraet filmet venstre del og venstre kamera filmet høyre del av bildet. Det midtre kameraet filmet rett fram. De tre kameraene ble stilt opp som en enhet, og de ble satt 48 grader mot hverandre. En enkel, rotterende lukker ble plassert foran alle tre linsene for å forsikre om at hver film ble eksponert samtidig. De tre kameraene filmet både et bilde som var tre ganger så bredt som en vanlig film og et bilde i en 146 graders bue, som er nær det menneskelige synsfeltet. Hvert bilde var seks perforeringer høyt istedenfor fire, som var vanlig. Det ble også filmet 26 bilder per sekund istedenfor 24.
Ifølge Martin Hart var høyde/bredde-forholdet i det opprinnelige systemet 2:59.1. Det optimale forholdet, med ingen arkitektoniske restriksjoner, var rundt 2.65:1. Han kommenterer også på det at mange internettsider og andre feilaktig sier at Cinerama hadde et høyde/bredde-forhold opp til 3:1.
I kinoen ble Cinerama projektert med fra tre prosjektører i samme oppsett som kameraene. Bildet ble projektert på en buet skjerm, som bestod av over 1100 remser av stoff, som var montert som et sjalusispjeld i en sjalusirist. En visning var en stor begivenhet med reserverte seter og prosjektørene var finjustert og operert av erfarent personell. Vibrerende kammer kalt «gigoloer» ble brukt til å fjerne ujevnheter i kantene på hvert bilde slik at de ble forbundet uten noen sømmer eller linjer. Det ble arbeidet mye med å gjøre fargene og lysstyrken lik når de produserte filmkopiene. Likevel ble linjene mellom de tre bildene merkbare. Optiske begrensninger i kameraene betydde at hvis scener med fjerne objekter så bra ut, gjorde scener med nære objekter ikke det. Et nært objekt kunne bli splittet i to når det gikk over en søm. For å minimalisere dette ble scener ofte satt opp slik at uviktige objekter, slik som trær og stenger, var der sømmene var og skuespillerne ble avgrenset til å bevege seg innenfor hvert bilde. Dette gjorde at filmene hadde et triptych-utseende. Det var nødvendig å få skuespillerne i de forskjellige delene til å jukse når det gjaldt å se på hverandre. De måtte se en annen vei slik at når filmen ble projektert så det ut som at de så på hverandre. Entusiaster sier at sømmene er iøynefallende, andre sier at de er. Lowell Thomas, en investor i selskapet med Mike Todd, roste fremdeles teknikken i sine memoarer 30 år senere.
I tillegg til det visuelle, var Cinerama et av de første formatene som brukte multikanals magnetisk lyd. Systemet, som ble utviklet av Hazard Reeves, en av oppfinnerne av Cinerama, ble spilt av fra en 35 mm, 6-spors (og senere 7-spors) lydfilm gjennom fem høyttalere bak skjermen slik at man fikk retningsbestemt lyd. Et surround-spor (og senere 2) ble spilt av gjennom høyttalere i auditoriet med en lydingeniør som styrte lyden mellom surround-høytallerne etter et manuskript. Proskjektørene og lydsystemet var synkronisert med et system som brukte selsynmotorer.
Systemet hadde noen mangler. Hvis en av filmene ble brast og måtte repareres ved at man kuttet ut de skadede bildene, måtte de samme bildene bli kuttet ut av de andre tre filmene (de andre to bildefilmene og lydfilmen) slik at de fremdeles var synkroniserte. Bruken zoomlinser var umulig siden de tre bildene ikke ville passe hverandre. Den største begrensningen var kanskje det at bildet så naturlig ut bare fra et begrenset «sweet spot». Hvis man så på filmen fra et annet sted var bildet forvrengt. Disse problemene stoppet likevel ikke publikummet fra å verdsette denne nyskapende bredformatsteknikken.
Designet av Cinema-skjermen eliminerte kryssrefleksjoner og noen folk synes at IMAX-kuppelen, noen ganger kalt OMNIMAX, er dårligere på dette feltet. De synes at bildet ser utvasket ut.
Innvirkningen disse filmene hadde kan ikke bli fastsatt med TV eller video. Heller ikke med scope-kopier, som sammenføyer de tre bildene til et med synlige sømmer. Fordi de ble vist på en buet skjerm, blir bildene forvrengt på en TV. Det ser ut som at noen som går fra venstre til høyre går mot kameraet i en vinkel, går fra kameraet i en annen vinkel og repeterer prosessen på andre siden av skjermen.
På 50-tallet ble Cinerama-visningene presentert som en stor hendelse med reserverte plasser og opptrykkede program. Publikum hadde på seg finklærne når de møtte opp.
Selv om de fleste filmene produsert med den opprinnelige tre-films-teknikken var av samme lengde som spillefilmer eller lengre, var de reiseprogrammer eller samlinger av korte sekvenser, slik som "This is Cinerama" (1952). Det var den første filmen som ble filmet i Cinerama. De andre reiseprogrammene var "Cinerama Holiday"(1955), "Seven Wonders of the World" (1955), "Search for Paradise" (1957) og "Cinerama South Seas Adventure" (1958). Det ble også filmet en reklame, "Renault Dauphin" (1960). Selv om reiseprogrammene ble sett av mindre på slutten av 50-tallet, ble "Windjammer" (1958) gitt ut i en konkurrerende teknologi kalt Cinemiracle, som hevdet at den hadde mindre merkbare linjer mellom bildene fordi sidebildene ble reflektert med speil (på grunn av dette kunne også alle tre prosjektørene være i samme rom). På grunn av et lavt antall Cinemiracle-kinoer ble konvertert filmkopier av "Windjammer" vist i Cinerama-kinoene i byene som ikke hadde Cinemiracle-kinoer. Cinerama kjøpte til slutt opp teknikken.
Bare to filmer med en vanlig historie ble laget: "The Wonderful World of the Brothers Grimm" og "How the West Was Won". Disse filmene ble filmet i 24 bilder per sekund slik at de kunne bli konvertert og vist på enkeltprosjektørsystemer senere.
I 1961 og 1962 bygde Cooper Foundation fra Lincoln i Nebraska tre nesten identiske «super-cinerama»-kinoer som ble ansett som de beste stedene for å se Cinerama-filmer. Den første kinoen, Cooper Theater, ble bygd i Denver, Colorado og den ble revet ned på 1990-tallet slik at man kunne bygge en bokhandel. Den andre kinoen, Cooper Theater, ble bygt i St. Louis Park, Minnesota og den ble revet ned og byttet ut med et kjøpesenter. Den tredje kinoen, Indian Hills Theater, ble bygt i Omaha, Nebraska. Den ble stengt i 2000 og, etter lokale og nasjonale protester, ble den revet ned av Nebraska Methodist Health Systems Inc. for å bygge en parkeringsplass.
Enkelt-films Cinerama: Ultra Panavision 70 og Super Panavision 70.
Det ble dyrere å lage filmer med tre kamera og Cinerama sluttet med det kort etter at "How The West Was Won" kom til kinoene. Bruken av Ultra Panavision 70 for noen av scenene viste at man kunne få en mer eller mindre tilfredsstillende bredformatsbilde uten tre kamera. Cinerama sluttet derfor med tre-filmsprosessen bortsett fra en enkel visning på McVicker's Cinerama Theatre i Chicago, Illinois i 1966, som viste "Cinerama's Russian Adventure". Det var en amerikansk og sovjetisk samproduksjon laget fra opptak av flere sovjetiske filmer filmet i det sovjetiske tre-filmsformatet Kinopanorama.
Cinerama fortsatte som et merkenavn resten av 1960-tallet, som først ble brukt med Ultra Panavision 70 (som hadde et likt høyde/bredde-forhold som Cinerama, men med flat skjerm). Optisk «rektifiserte» filmkopier og spesielle linser ble brukt for å vise 70 mm-kopier på den buete skjermen. Filmene laget i dette formatet er "It's a Mad, Mad, Mad, Mad World" (1963), "Battle of the Bulge" (1965), "The Greatest Story Ever Told" (1965), "The Hallelujah Trail" (1965) og "Khartoum" (1966).
Etter Ultra Panavision 70 ble Super Panavision 70 brukt for å filme "Grand Prix" (1966), ' (1968), "Ice Station Zebra" (1968) og "Krakatoa, East of Java" (1969).
To filmer ble laget i Super Technirama 70, en teknikk med lavere oppløsning, for en Cinerama-utgivelse. Disse var 'Circus World" (1964) og "Custer of the West" (1967). Cinerama var på dette tidspunktet en blek kopi av den opprinnelige tre-filmsprosessen.
På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, ble navnet Cinerama brukt for et distribusjonsselskap, som ironisk nok ga ut 70 mm- og 35mm Cinemascope-kopier av "This is Cinerama" (1972).
Cineramas première.
Cinerama premierte 30. september 1952. New York Times hadde det på forsiden. Viktige personer som deltok var guvernøren i New York, Thomas E. Dewey; fiolinist Fritz Kreisler; James A. Farley; direktør i Metropolitan Opera, Rudolph Bing; formann i NBC, David Sarnoff; formann i CBS, William S. Paley; Broadway-komponist Richard Rodgers og Hollywoodmogul Louis B. Mayer.
Crowther var skeptisk til om systemet kunne brukes for å fortelle historier slik andre filmer på denne tiden gjorde. Han skrev følgende: «the very size and sweep of the Cinerama screen would seem to render it impractical for the story-telling techniques now employed in film... It is hard to see how Cinerama can be employed for intimacy. But artists found ways to use the movie. They may well give us something brand-new here».
En teknisk omtale av Waldemar Kaempffert ble trykt i "Times" samme dag og hyllet også systemet. Han roste lydsystemet og skrev: «the fidelity of the sounds was irreproachable. Applause in La Scala sounded like the clapping of hands and not like pieces of wood slapped together." He noted, however that "There is nothing new about these stereophonic sound effects. The Bell Telephone Laboratories and Prof. Harold Burris-Meyer of Stevens Institute of Technology demonstrated the underlying principles years ago».
Det er usannsynlig at Cinerama ble presentert bedre enn på dens première. Kaempfert skrev likevel følgende: «There is no question that Waller has made a notable advance in cinematography. But it must be said that at the sides of his gigantic screen there is some distortion more noticeable in some parts of the house than in others. The three projections were admirably blended, yet there were visible bands of demarcation on the screen».
Cinerama i dag.
I 1998 kjøpte Microsofts medstifter Paul Allen Martin Cinerama i Seattle, som så ble restaurert og oppgradert. I 1999 ble den gjenåpnet med et program, som gikk over flere dager, som bestod av de fleste, største Cinerama-klassikerne. Folk fra hele verden møtte opp til visningene.
Dokumentaren "The Cinerama Adventure" (2003) så tilbake på Cinerama-teknikken og den gjenskapte Cinerama-opplevelsen digitalt med klipp fra Cinerama-filmer. Turner Entertainment har også laget nye filmkopier av "How The West Was Won" for visninger i ekte Cinerama-kinoer.
Cinerama er ansett for å være den mest imponerende bredformatsteknikken som har hatt kommersiell suksess og for å være en teknikk forut for sin tid. Alle andre system, slik som Todd-AO, Cinemascope og til og med IMAX, kan beskrives som forsøk, med forskjellige grader av suksess, for å tilnærme seg Cinerama på en billigere måte.
Cinerama, videostrekkemodus.
RCA brukte ordet Cinerama for å referere til en skjermmodus som fyller en 16:9 skjerm med en video tatt opp i 4:3, med, ifølge fabrikanten, bare litt forvrengning. Manualene for disse produktene gir ingen detaljert forklaring. Det viser seg at modusen kutter bildet litt på toppen og bunnnen og strekker det ut til sidene av skjermen. Andre fabrikanter tilbyr slike egenskaper under andre navn.
Det er ingen tydelig forbindelse mellom denne videomodusen og Cinerama-prosessen. Det er ikke klart hvorfor navnet ble brukt, hvis ikke den noe ulineære strekkingen av bilde er likt en buet skjerm. Ironisk nok så har noen bredformatsteknikker en feil kalt «», hvor noen objekter blir strukket horisontalt når de er nær kameraet.
I USA har ikke RCA registrert ordet Cinerama som et varemerke. Flere varemerker på Cinerama, for eksempel SN 74270575, er fremdeles eid av Cinerama, Inc.


Nokre vener slæst.
«Nokre vener slæst» er blitt en frase som gjerne trekkes frem for å demonstrere de store valgmuligheter som finnes i det nynorske språk. Frasen kan skrives på 48 forskjellige måter, hvorav «noen venner slåss» (som tilsvarer skrivemåten på bokmål) og «nokre vener slæst» er de to alternativer som skiller seg mest fra hverandre.


Phillip Cocu.
Phillip John William Cocu (født 29. oktober 1970 i Eindhoven) er en tidligere nederlandsk fotballspiller. Nå er han assistentmanager for PSV Eindhoven og.
Han begynte å spille profesjonelt i AZ Alkmaar sesongen 1988/89, da han var bare 17 år gammel. Han gikk til Vitesse Arnhem i 1990, og til PSV Eindhoven i 1995.
Etter å ha hatt stor suksess i PSV, ble Cocu solgt til den spanske storklubben FC Barcelona etter VM 1998. Louis van Gaal, som var Barcelonas trener, hentet flere nederlandske stjerner til klubben, blant andre Frank de Boer, Ronald de Boer, Patrick Kluivert, Boudewijn Zenden og Marc Overmars. Barcelona vant den spanske ligaen i sesongene 1997-1998 og 1998-1999.
Cocu ble værende i Barcelona frem til 2004, da han dro hjem for å avslutte karrieren for PSV.
Landslagskarrieren.
Cocu debuterte på 24. april 1996 i en vennskapskamp mot, og han ble også tatt ut i troppen til EM 1996.
I VM 1998 hadde han fast plass på landslaget, og scoret to mål i gruppespillet. Nederland tapte semifinalen for på straffesparkkonkurranse, etter at det stod 1-1 ved full tid. Skuffelsen ble ekstra stor for Cocu, siden han brente sitt straffespark, Brasils keeper Claudio Taffarel reddet Cocus svake skudd i tillegg til Ronald de Boers skudd fra ellevemetersmerket. Brasilianerne scoret på alle sine straffer, og gikk til finalen.
Cocu spilte også for landslaget under EM 2000 på hjemmebane og EM 2004 i Portugal.
Med Cocu som en sentral brikke på midtbanen, vant Nederland 10 av 12 kvalifiseringskamper på vei mot verdensmesterskapet i Tyskland. I april 2006 kunngjorde Cocu at han ville trekke seg fra videre landslagsspill etter VM 2006.


Dolsvåg.
Dolsvåg er et sted i Randesund som ligger i nærheten av Kristiansand. Stedet er kanskje mest kjent for fjelltoppen Dolsveden som var et gammelt vardested (bål som ble tent langs kysten for å varsle om fiender), og i dag for en høy radiomast brukt til distribusjon av TV, radio og mobilsignaler.


Ullevålsveien (Oslo).
Ullevålsveien (1-117, 2-116) er en ganske lang gate i Oslo. Den går fra Akersgata forbi Vår Frelsers Gravlund, krysser Waldemar Thranes gate, videre forbi St. Hanshaugen over Adamstuen til Vestre Aker kirke. Gaten ble anlagt av John Collett og fikk navnet i 1879 og er oppkalt etter gården Ullevål.


Kortfilmfestivalen.
Den norske kortfilmfestivalen, Kortfilmfestivalen i Grimstad eller bare Kortfilmfestivalen, er en norsk filmfestival for norsk og utenlandsk kortfilm. I tillegg til konkurranseprogrammene for kortfilmene viser festivalen blant annet eldre kortfilmer, internasjonale dokumentarfilmer og nyere film- og videoeksperimenter. festivalen arrangerer dessuten flere filmfaglige seminarer. Kortfilmfestivalen er en viktig debutarena for unge filmskapere i Norge og en av de viktigste visningsstedene for fri og uavhengige film, også for etablerte filmfolk.
Historie.
Festivalen ble arrangert for første gang i 1978, i en liten kinosal på Røros. I 1982 flyttet festivalen til Trondheim, før den i 1988 fikk sin endelige base i Grimstad.
Priser.
Under festivalen blir det delt ut en rekke priser. Gullstolen for beste kortfilm har blitt delt ut siden 1982 (navnet «Gullstolen» ble først tatt i bruk i 1990) er den mest prestisjetunge prisen. Terje Vigen-prisen har blitt delt ut siden 1988. Gullstolen for beste dokumentarfilm har blitt delt ut siden 1999.


Lilian Thuram.
Ruddy Lilian Thuram-Ulien (født 1. januar 1972 i Pointe-à-Pitre, Guadeloupe) er en fransk tidligere fotballspiller som spilte for Barcelona. Thuram var med på å vinne VM 1998 og EM 2000 og vant sølv i VM i fotball 2006 for. Han blir regnet for å være blant verdens fremste forsvarsspillere.
Thurams fotballkarriere begynte hos Monaco i 1991. Senere har han spilt for Parma (1996–2001) og Juventus (2001–2006) i italienske Serie A før han 21. juli 2006 gikk til Barcelona for 5 millioner euro.
Thuram fikk tilsammen 142 landskamper for Frankrike, og han scorte to mål. Utrolig nok kom begge målene i samme kamp – i semifinalen mot i VM 1998, en kamp Frankrike vant 2-1. Han spilte også i VM 2002, VM 2006, EM 1996 og EM 2004.


Rotatorier.
Rotatorier ("Brachionus sp.") er et hjuldyr på mellom 50-100 mµ. Blir oppdrettet i koniske tanker med en temperatur på 28 grader som optimalt. Optimal salinitet er et par og tjue promille. Rotatorier blir brukt til oppfôring av torsk og andre fiskearter. Tetthet i tanker kan være opptil 10 000 dyr per ml.


Clerkenwell.
Clerkenwell (uttales som "clarkenwell") er et sted i den sørlige delen av Islington i London. Området er kjent som "Little Italy" fordi det i perioden fra 1850- til 1960-årene hadde en stor gruppe italienske innbyggere.
Historie.
Navnet Clerkenwell kommer fra "Clerk's Well" i Farringdon Lane. I middelalderen fremførte sogneskriverne, "clerks", mysteriespill basert på bibelske temaer der hvert år. Deler av brønnen er synlig i bygningen "Well Court".
Det lå flere klostre i området. Benediktinersøstre holdt til der St James's sognekirke nå ligger. Johanitterne hadde sitt engelske hovedkvarter i Clerkenwell; St. John's Gate som ble reist i 1504 av sir Thomas Docwra er bevart i ombygget form som Priory Gate. I begynnelsen av det 20. århundre ble bygningen hovedkvarter for organisasjonen St. John Ambulance. Under kirken St. John ligger en tidlig krypt, hvor et berømt spøkelse, "Cock Lane Ghost", ble avslørt som en bløff. Samuel Johnson, som arbeidet i området, var svært opptatt av denne saken. En bygning kjent som "Charterhouse" var opprinnelig et karteuserkloster, og ble senere brukt som skole og almissehus. Etter reformasjonen hadde jesuittene et novisiat i Clerkenwell, hvor blant annet Edmund Arrowsmith bodde.
I det 17. århundre ble Clerkenwell et fasjonabelt boligområde. Et fengsel ble bygget der i samme period. Det ble senere brukt som varetektsfengsel. I 1867 ble deler av fengselsbygningen sprengt av irske opprørere som forsøkte å befri fanger.
Før den industrielle revolusjon var området kjent som et sted med kurbad, tehager og teatre. Sadler's Wells har overlevd som et eksempel på dette. Med industrialiseringen av England kom bryggerier, destillerier og trykkerier. Området ble også kjent for sine klokkemakere og gullsmeder. Mange av de gamle industribygningene har i nyere tid blitt omgjort til leilighetskomplekser. Det har også kommet nye håndverkere til område som opprettholder tradisjonelle yrker, spesielt gullsmeder.
Midt i den gamle landsbyen, ved sognekirken, ligger Clerkenwell Green, stedet gamle "village green". Dette området regnes som et av de best bevarte landsbysentra i indre London. Clerkenwell Green er kjent fra litteraturen; det var der Fagin og the Artful Dodger lærte Oliver Twist lommetyvkunsten i Charles Dickens' roman. Dickens kjente området godt, og var kunde hos Finsbury Savings Bank på Sekforde Street.
I 1899 ble Clerkenwell innlemmet i bydelen Finsbury, som senere ble innlemmet i Islington.
Vladimir Lenin flyttet i 1902 kontoret til "Iskra" til kontorene til British Social Democratic Federation på Clerkenwell Green 37a. Utgave 22 til 38 ble redigert der. Lenin bodde selv på Percy Circus, noen hundre meter unna, og det sies at han skal ha møtt Stalin på puben Crown and Anchor (nå The Crown Tavern) i 1903. Avisene The Guardian og The Observer hadde frem til 2008 sine kontorer rett i nærheten, hvilket av mange ble ansett som en fortsettelse av tradisjonen for ventreorienterte aviser i området.
Mount Pleasant sorteringssentral, Londons største postsorteringssentral, ligger i Clerkenwell.


Klaus Störtebeker.
Statuen av Klaus Störtebeker i HamburgKlaus Störtebeker (dansk "Klaus Størtebeker") (født ca. 1360 – død 20. oktober 1401) var en piratleder for en sammenslutning av kapere kjent som «fetaljebrødrene» eller «Vitaliebrødrene» (fra latin "victualia") og som drev kapervirksomhet i Østersjøen.
Vitaliebrødrene ble opprinnelig hyret under en krig mellom Danmark og Sverige for å kjempe på svensk side, og til å seile forsyninger til den beleirete svenske hovedstaden Stockholm. Etter at krigen sluttet fortsatte Vitaliebrødrene å kapre handelsfartøyer for egen regning og kalte seg så for «Likedeeler» (= lik andel) ettersom de delte byttet innbyrdes.
Vitaliebrødrene ble støttet av den mecklenburgske adel. Vitaliebrødrene oppsto etter at den svenske konge Albrecht av Mecklenburg ble tatt til fange av dronning Margrete I i 1389. Deres mål var å bringe det beleirede Stockholm forsyninger (= viktualier). Senere plyndret de danske kjøpsteder og slo seg ned på Gotland.
Selv om det er mange myter og legender om Klaus Störtebeker finnes det svært lite faktisk kunnskap om livet hans. Selv navnet «Störtebeker» er sannsynligvis bare et kallenavn fra gammeltysk i betydningen «tøm begeret», noe som referer til piraters antatte evne til å tømme fireliters kanne med øl i en svelg uten å sette ned kannen eller begeret.
Störtebeker begynte å bli kjent rundt år 1398 etter at Vitaliebrødrene ble utvist fra Gotland hvor de hadde overtatt festningen i Visby. I løpet av de følgende årene kapret Störtebeker og hans medsammensvorne (de mest kjente var Gödeke Michels, Hennig Wichmann og Magister Wigbold) hanseatiske handelsskip uansett hvor de kom fra.
I 1401 klarte en flåte fra Hamburg ledet av Simon av Utrecht å nå Störtebekers flåte i nærheten av Helgoland. I følge enkelte historier hadde Störtebekers skip blitt gjort sjøudyktig ved hjelp av en forræder som hadde kastet flytende bly på kjettingen som holdt styreroret. Störtebeker og hans mannskap ble overmannet og fraktet til Hamburg for å dømmes.
Legenden vil ha det til at Störtebeker tilbød et kjede av gull langt nok til å ringe inn hele Hamburg by for sitt liv og løslatelse, men Störtebeker og samtlige av 73 medsammensvergede ble dømt til døden ved halshugging. Den mest berømte legenden om Störtebeker er om henrettelsen: Det ble sagt at Störtebeker ba borgermesteren av Hamburg å løslate så mange av hans menn som han kunne gå forbi etter at hodet hans var blitt hogd av! Forslaget synes å være risikofritt og ønsket ble derfor innvilget. Etter at han ble halshugget ble det påstått at kroppen hans klarte å gå forbi tolv av hans menn før bøddelen spente bein på ham. Disse tolv ble uansett henrettet sammen med de andre.
I Hamburg er det en statue av Klaus Störtebeker, og legenden om ham er også grunnlaget for det årlige festspillet i Ralswiek på Rügen, som har blitt spilt årlig siden 1997.
Ekstern lenke.
Störtebeker, Klaus


Harlan Coben.
Harlan Coben (født 4. januar 1962 i New Jersey) er en amerikansk krim/ spenningsroman- og thrillerforfatter.
Flere av hans romaner har flere samtidige handlinger, og de har ofte lokalisering i og rundt New York og New Jersey. Hans kjennetegn er at den mystiske saken blir dreid fullstendig rundt under oppklaringen. Bøkene hans er blitt utgitt på mer enn 22 språk.
Hemmeligheter og familiebånd er temaer i endel av hans bøker.


Bilder av kirker i Vest-Agder.
Dette er et galleri over kirker i Vest-Agder, Norge.
Kapeller.
Vest-Agder


Smell-o-vision.
Smell-o-vision er navnet som er gitt på en type film hvor tilskueren kan «lukte» hva som skjer i filmen. Teknikken ble utviklet i 1960 av Mike Todd, Jr., sønn av filmprodusenten Mike Todd. Metoden sendte 30 ulike dufter mot kinoens seter, utløst av filmens lydspor.
Historie.
Filmen "Behind the Great Wall" (1959), benyttet en metode kalt "Aroma-Rama" til å sende dufter gjennom air conditioning-anlegget til en kinosal. Todds film "Scent of Mystery" (1960) sendte lukter ut til tilskuerne i løpet av filmen ved å bruke en mer avansert prosess kalt «Smell-o-vision». Problemer med å få ut duftene synkront med filmen og å fjerne lukten mellom hver forestelling førte til Smell-o-visions snarlige endelikt.
Aprilspøk.
I 1965 spilte BBC TV seerne sine et puss, med en aprilspøk. Fjernsynskanalen sendte et "intervju" med en mann som hadde oppfunnet en ny teknologi kalt «Smell-o-vision» som gjorde det mulig for TV-seere hjemme å oppleve dufter som ble produsert i fjernsynsstudioet. For å demonstrere kuttet mannen opp noen løk og kokte en kanne kaffe. Seere ringte inn for å bekrefte at de hadde luktet duftene som ble «overført» gjennom fjernsynsapparatene deres. Responsen fra noen av seerne på denne spøken kan muligens være et eksempel på et psykosomatisk fenomen.
Odorama.
I en hyllest til Smell-o-vision, slapp den amerikanske filmregissøren John Waters en forbedret «Odorama»-versjon av sin film "Polyester" i 1982. Waters inkluderte «skrap-og-lukt»-kort som tilskuerne brukte mens de så på filmen.


Fred. Olsens gate (Oslo).
Fred. Olsens gate (1-11, 2-6) er en gate i Kvadraturen i Sentrum i Oslo. Den går fra Rådhusgata forbi Oslo børs til Jernbanetorget. Den fikk sitt nåværende navn i 1934 og er oppkalt etter skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1857–1932), den het tidligere Store Strandgate.


Gemäldegalerie Alte Meister.
Semperbygningen ved Theaterplatz, omkring 1900
Gemäldegalerie Alte Meister i Dresden er en verdensberømt samling av malerier fra renessanse til barokk. Samlingen ble grunnlagt mellom 1694 og 1733 av de saksiske kurfyrstene og polske kongene August den sterke og August III. Etter å ha vokst raskt, særlig gjennom innkjøpet av 100 mesterverker i 1746, flyttet bygningen i 1747 inn i de tidligere stallene ved Neumarkt, som var ombygget til galleri. På 1800-tallet bygget Gottfried Semper den nåværende galleribygningen ved Zwinger («Semperbygningen»), som ble ferdigstilt i 1855.


Public Record Office of Northern Ireland.
Public Record Office of Northern Ireland (PRONI) er en offentlig etat i Nord-Irland, med lokaler i Belfast. Den skiller seg fra andre offentlige arkivetater i Det forente kongerike ved at det har både offentlige og private dokumenter.
Etaten fungerer som arkiv for offentlige dokumenter, tilsvarende Public Record Office i England og Wales, som manuskriptarkiv med nasjonalbibliotekfunksjon og som arkiv for tidligere grevskap i Nord-Irland. Dette inkluderer også en stor mengde kirkelige og private dokumenter.


London Metropolitan Archives.
Bygningen til London Metropolitan Archives
London Metropolitan Archives er hovedarkivet til Corporation of London.
Det ligger i Northampton Road 40 i Clerkenwell, like ved Family Records Centre og Society of Genealogists. Arkivet er det største tilhørende en lokal myndighet i Storbritannia, med dokumenter som går opptil 900 år tilbake. Det meste av materialet kommer fra det gamle Londons grevskapsråd og fra myndigheter i Middlesex.


Society of Genealogists.
Society of Genealogists («Slektsforskernes selskap») er en ideell organisasjon i Storbritannia. Den ble grunnlagt i 1911 med formålet å «fremme, oppmuntre og fremelske studiet, vitenskapen og kunnskapen om slektsforskning».
Organisasjonens bibliotek, som ligger i Clerkenwell i London, har en stor samling med slektsforskningsrelatert materiale, inkludert en stor samling av avskrifter fra kirkebøker og indekser til annet relevant materiale. Like i nærheten ligger Family Records Office og London Metropolitan Archives, som også er viktige arkiver for slektsforskere.
Selskapet holder foredrag og kurs, og gir ut tidsskrifet "Genealogists' Magazine" fire ganger i året.


Munchs gate (Oslo).
Munchs gate (5-9, 2-4) er en gate i Oslo. Den går fra Apotekergata til St. Olavs plass. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter professor Peter Andreas Munch (1810–1863).


Eskil (biskop).
Eskil (ca. 1100–1181/1182) var en dansk erkebiskop. Han var erkebiskop i Lund i datidens Danmark, nå i Sverige fra 1137 til 1177 og kjent som en stor kirke- og klosterbygger.
Biografi.
Han var sønn av den mektige jyske høvdingen Christiern Svendsøn. Dermed var han født inn i den mektige stormannsslekten "Thrugotsønnene". Disse kjempet på 1100-tallet med Hvide-slekten om kongemakten i Danmark. Erkebiskop Absalon hørte blant annet til Hvite-slekten.
Eskil ble som ungdom sendt til Hildesheim i Sachsen for å studere. Målet var en geistlig karriere. Han flyttet tilbake til Danmark rundt 1130, og ble da domprost ved Lund domkirke, der også hans onkel, erkebiskop Asser var erkebiskop. Etter "slaget ved Fodevig" i 1134 i Skåne, der Erik Emune drepte det andre danske kongsemnet, Magnus Nilsson, og rett etterpå når gamlekongen Nils av Danmark ble drept, ble Eskil utnevnt til biskop i Roskilde på befaling av Erik Emunde.
I strid med kongene.
Freden mellom Eskil og den nyvalgte kong Erik Emune varte ikke lenge. Eskil og stormannen "Peter Bodilsen" startet et opprør på Sjælland. I første omgang ble kong Erik fordrevet fra Sjælland, men Eskil og Peter greide ikke å beseire kongen i det lange løp. Eskil måtte på grunn av dette opprøret betale store bøter til kongen. Grunnen til at de startet opprøret er ikke kjent den dag i dag.
Etter Assers død i 1137 overtok Eskil, etter stridigheter med kongen, erkebispesetet. Dette skjedde med støtte fra den allierte Peter Bodilsen. Eskil satt som erkebiskop i 40 år, og var i denne perioden en forkjemper for de gregorianske kirkeidealer. Håndhevelsen av disse idealene gjorde at han til tider havnet i strid med Valdemar den store, men inngikk aldri noen kompromisser på kirkens og hans egne interesser og ambisjoner. Dette bragte ham da også til toppen av hierarkiet innenfor den europeiske geistligheten. Bl.a. omgikk han Pave Alexander III og Bernhard av Clairvaux. Selv da kongen anerkjente Alexander III sin motpave, Viktor IV, reiste han til Frankrike for å følge den fordrevne paven i 6 år.
Under sin erkebispetid ble Eskil en av de fremste kirkebyggere og klostergrunnleggere. Flertallet av romanske kirker i Skåne og Halland ble oppført under Eskils tid. Han grunnla blant andre klostrene i Øved, Tommerup og Lund og hadde stor innflytelse på grunnleggingen av klostrene i Alvastra, Herrevad og Væ.
Eskil valgte å trekke seg fra stillingen som erkebiskop i 1177, dermed overtok Absalon bispesetet. Han var da erkebiskop både i Lund og Roskilde. Etter at han abdiserte trakk han seg tilbake til et liv i cictercienserklosteret i Clairvaux, der han levde som vanlig munk. Etter sin død i 1181 eller 1182 ble han begravd ved alteret i klosterkirken i Clairvaux.


Brabant (landskap).
Brabant er et landskap i Nederlandene.


Maya (programvare).
Maya er et kraftig animasjonsverktøy brukt av mange profesjonelle animasjonsstudioer rundt om i verden. Det er mest brukt for å produsere spesialeffekter og lignende i filmer, som for eksempel i Star Wars, Ringenes Herre og Narnia. det blir også brukt av spillutviklere til å lage 3d-modeller for dataspill, som for eksempel i Tomb Raider-serien.
Maya er, som de fleste andre profesjonelle 3D-animasjonsprogrammer, svært omfattende, og har en høy læringskurve. Maya er et tilsvarende dyrt program. Man kan laste ned læreversjon på Alias' hjemmesider gratis, med alle mulighetene til fullversjonen bortsett fra at den ikke kan brukes kommersielt.


Jennifer Beals.
Jennifer Beals (født 19. desember 1963 i Chicago i Illinois) er en tidligere tenåringsmodell og amerikansk skuespillerinne, best kjent for rollen som Alex Owens i filmen "Flashdance" (1983) og som Bette Porter i TV-serien "The L Word". Hun har opptrådt i mer enn 50 filmer.
Beals var gift med Alexandre Rockwell fra 1986 til 1996, og siden 1998 har hun vært gift med Ken Dixon. Hun og Dixon fikk en datter i oktober 2005.


Den apostel-like fyrstinne hellige Olga menighet i Oslo.
Vår Frelsers ortodokse kirke i Akersveien, Oslo
Den apostel-like fyrstinne hellige Olga menighet i Oslo er en russisk-ortodoks menighet tilknyttet Moskva-patriarkatet. Den har sine gudstjenester i Vår Frelsers ortodokse kirke i Akersveien, ved den østre hovedport til Vår Frelsers gravlund.
I 2012 har den hellige Olga menighet registrert 2300 medlemmer. Størstedelen er russere som har kommet til Norge i de senere tiår. Også nordmenn og andre nasjonaliteter er representert.


Iker Casillas.
Iker Casillas Fernández (født 20. mai 1981 i Móstoles, Madrid) er en spansk fotballkeeper. Han er førstekeeper og kaptein både på Real Madrid og.
Casillas har tilbrakt hele karrieren sin i klubben i hjembyen, som han meldte seg inn i som åtteåring. Han fikk sitt gjennombrudd i sesongen 1999/2000, da han erstattet den skadde Bodo Illgner i Champions League-finaleseieren mot Valencia CF.
I en periode mistet han førstelagsplassen til César Sánchez, men vant plassen tilbake etter at han kom inn som reserve for veteranen i Champions League-finalen i 2002 mot Bayer Leverkusen, og bidro sterkt til Real Madrids seier med en rekke fine redninger.
Etter landslagsdebuten mot var Casillas ubenyttet reserve under EM 2000. Under VM 2002 i Korea og Japan var han førstekeeper, og fikk stor oppmerksomhet etter at Spania slo ut på straffespark og avanserte til kvartfinalen.
Han spilte alle kampene i kvalifiseringen til EM 2004, og slapp bare inn fire mål. Han har per 18. november spilt 116 kamper for Spania.
Casillas var førstekeeper da Spania vant EM i 2008, og var svært delaktig i at Italia ble slått ut i kvartfinalen. Etter 120 målløse minutter reddet han to straffer i straffesparkkonkurransen som ble vunnet 4-2. Både i semifinalen mot Russland og i finalen mot Tyskland holdt han buret rent.
I 2008-sesongen ble han kåret til verdens beste keeper, fremfor profiler som Buffon, van der Sar og Čech. Hans fremragende spill i EM og for Real Madrid ble også belønnet med «Zamora-prisen» der han har minst baklengs i ligaen.
Casillas var førstekeeper da Spania vant VM i 2010, og var også kaptein for landslaget. Han var også førstekeeper da Spania vant EM i fotball 2012, også her bar han kapteinsbindet.
Casillas ble i 2012 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for sport.


Alexander McCall Smith.
Alexander McCall Smith (født 1948 i Zimbabwe) er en skotsk forfatter og professor eremitus i medisinsk juss ved University of Edinburgh i Edinburgh.
McCall Smith vokste opp i Zimbabwe. Han flyttet først til Skottland for å studere, deretter til Botswana hvor han underviste i juss ved University of Botswana før han igjen flyttet til Skottland.
Han er tidligere leder av British Medical Journals etikkomite, viseformann av britiske Human Genetics Commission, medlem av UNESCOs International Bioethics Commission og medlem av Royal Society of Edinburgh.
I tillegg til faglitteratur har McCall Smith siden 1980-tallet vært en produktiv forfatter av barnebøker, kriminallitteratur og humor. Hans gjennombrudd som forfatter kom imidlertid først med serien om "The No. 1 Ladies' Detective Agency" som begynte med romanen av samme navn i 1998.
I 2007 ble Alexander McCall Smith utnevnt til Commander of the Order of the British Empire.
På fritiden er McCall Smith amatørmusiker. Han spiller fagott i "The Really Terrible Orchestra".


Harry Fett.
a>, var Harry Fetts bolig. Her er bygningen sett fra nordvest
Harry Per Fett (født 8. september 1875 i Christiania, død 13. september 1962 i Oslo) var kunsthistoriker, riksantikvar og fabrikkeier.
I 1891 ble "Høienhall fabrikker" etablert av faren Eduard Fett, opprinnelig tysk og som tidligere hadde startet fabrikkvirksomhet i 1871 på Vallø utenfor Tønsberg. Høienhall fabrikker lå på området som i dag er mellom dagens Bryn Senter og Østensjøveien. Fabrikken var landets eldste takpappfabrikk, og hadde på det meste 200 ansatte. Harry Fett var en fremsynt fabrikkeier og var tidlig ut med sosiale tiltak og velferdstilbud for fabrikkens arbeidere. Fabrikken ble nedlagt i 1973.
Han samlet en betydelig malerisamling på eiendommen "Christinedal", i tilknytning til fabrikken, og gjorde Christinedal til et kultursentrum, med samlinger av blant andre Christian Krohg, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe.
Fett grunnla tidsskriftet "Kunst og kultur", sammen med Haakon Shetelig, i 1910.
Han ga ut en mengde bøker og skrifter med et sterkt kulturfilosofisk preg, blant annet "Norges malerkunst i middelalderen" (1917) og "Vort nationale enevelde" (1925).
Harry Fett var riksantikvar fra 1913–1946 og kan sies å være den som bygde opp dette embetet. Hans forgjenger, Herman Major Schirmer fikk bare sitte i embetet i fem måneder før han døde og det blir derfor ofte feilaktig hevdet at Fett var landets første riksantikvar. Harry Fett ble av arkitekt Håkon Christie blant annet karakterisert som en energisk, handlingsorientert, lekende virvelvind.
Han tok initiativ til det mobile galleriet Kunst på Arbeidsplassen (1950) og mottok St. Hallvardsmedaljen i 1959.
Harry Fetts sønn, Per Fett, ble arkeolog og en markant kartlegger av vestnorske fornminner i sitt arbeid for Bergen Museum. Sønnesønnen Tryggve Fett er seniorrådgiver ved Bergen Museum
I 1965 ble Gamle Østensjøvei omdøpt til Harry Fetts vei.


Marco Rodríguez.
Marco Antonio Rodríguez Moreno (født 10. november 1973 i Mexico by) er en meksikansk fotballdommer.
Han har dømt internasjonalt siden 2000, og var dommer under VM 2006 i Tyskland. Den meksikanske pressen har gitt ham kallenavnet «Chiquidrácula» fordi det påstås at han ligner på en barneillustrasjon av grev Dracula.


Khujand.
Khujand (tadsjikisk Хуҷанд eller خجند, også skrevet "Khudzhand", russisk Худжанд, tidligere Khodjend fram til 1939 og Leninabad til 1992), er den nest største byen i Tadsjikistan. Byens innbyggertall er på 149 000 innbyggere (2000), en nedgang fra 160 000 i 1989. Byen er også hovedstaden i Sughd, den nordligste provinsen i Tadsjikistan. Byen ligger ved bredden av elven Syr Darja ved enden av Ferganadalen.
Historie.
Khujand er en av de eldste byene i Sentral-Asia. Den lå langs Silkeveien fra Kina til Europa, og markerte en av ytterpostene til Aleksander den store. Aleksander den store bygde her festningen Alexandria Eskhat (det ytterste Aleksandria). Byen ble tatt av araberne i 711, av Djengis Khans styrker i 1220, og som en del av Kokand-khanatet av russerne i 1866. Byen og området rundt tilhørte Usbekistan fra 1924 til 1929.
Tidligere gikk all handel mellom khanatene Bokhara og Kokand gjennom byen, men dette endret seg etter den russiske okkupasjonen i 1866. Byen spilte en viktig rolle i russernes krig mot Kokand i 1875.
Mye av byen er blitt ødelagt gjennom årenes løp, og få gamle bygninger er igjen. De to mest kjente er Sheikh Muslihiddins mausoleum og det gamle citadellet. Av nyere monument var den største statuen (24 m høy) i Sentral-Asia av Lenin. Den ble revet i 2011, og skal etter planen erstattes av en statue av tadsjiken Ismail Samani.


Míchel Salgado.
Miguel Ángel Salgado Fernández (født 22. oktober 1975 i As Neves) er en spansk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt.
Salgado begynte karrieren i 1994 hos Celta Vigo. I 1996 ble han lånt ut til UD Salamanca, før han spilte ytterligere to år for Celta. I 1999 gikk så Salgado til Real Madrid for om lag 6 millioner euro.
Michel Salgado ble offisielt Rovers spiller den 19. august 2009. Han skrev under på en kontrakt som binder han til klubben i to og et halvt år.
Salgado debuterte på den 5. september 1998 i et svært overraskende tap mot (2-3).


Pedro Pauleta.
Pauleta, egentlig Pedro Miguel Barreiro Resendes, (født 28. april 1973 i Ponta Delgada) er en portugisisk tidligere fotballspiller.
Han spilte blant annet spiss i Paris Saint-Germain og på. den 12. oktober 2005 gikk Pauleta til topps på tidens toppscorerliste for landslaget, med 43 mål på 80 kamper (mai 2006) har han slått rekorden til fotballegenden Eusébio.


Langes gate (Oslo).
Langes gate (1-13, 4-6) er en cirka 250 meter lang gate på Meyerløkka i nordenden av Oslo sentrum. Den går fra St. Olavs plass nordover til Frimanns gate. I øvre del grenser gaten mot Pilestredet park, nytt strøk på Rikshospitalets gamle tomt.
Gaten fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter riksarkivar Christian Christoph Andreas Lange (1810–61).


Frimanns gate (Oslo).
Frimanns gate (16-26) er en kort gate på Meyerløkka i Oslo. Den går fra Ullevålsveien ved Oslo katedralskole til Langes gate. Nord for gaten ligger Pilestredet park.
Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter dikteren og sogneprest i Davik i Nordfjord i perioden 1781–1822 Claus Frimann (1746–1829). Frimann var kjent for sin skrivekunst, diktet om fjellet Hornelen fra 1776 og hans skildringer om sjøfolk og fiskerens liv og virke "Poetiske Arbeyder" fra 1788 og 1826. "Almuens Sanger" kom i 1790, "Den syngende Søemand" i 1792 og "Søekabinet" i 1793.


Kabalmysteriet.
"Kabalmysteriet" er en roman av Jostein Gaarder og er hans første ungdomsroman. Med denne romanen, fikk Gaarder sitt første store litterære gjennombrudd. Sammen med de to senere romanene, "«Sofies verden»" og "«Julemysteriet»", er romanen blitt betraktet som «filosofi»-trilogien hans.
Romanens betydning.
«Kabalmysteriet» fikk stor betydning på en rekke felt da den ble sluppet i 1991. Det var denne romanen som gjorde at Jostein Gaarder ble kjent, som før denne hadde han gitt ut en novellesamling og to barneromaner som ikke fikk så mye oppmerksomhet, blant et brett av norske lesere i alle aldersgrupper. Dette til tross for at romanen var ment som en ungdomsroman. «Kabalmysteriet» åpnet dessuten opp en folkelig interesse i filosofi, som for mange før ble betegnet som tørt og kjedelig for mange, som skyldes den perfekte sammenblandingen av virkemidler som han hentet fra fantasyromantradisjonen og filosofiskromantradisjonen. Med utgivelsen av romanen åpnet det en ny marked etter slike bøker og inspirerte Jostein Gaarder til å gi ut romaner som «Sofies verden» (som blir ofte tolket som en kommentarbok til «Kabalmysteriet») og «Julemysteriet». «Kabalmysteriet» ble også kjent for utlandet etter suksessen med «Sofies verden» og er ofte betegnet som Gaarder beste roman.
Handling.
«Kabalmysteriets» handling er en todelt fortelling med flere felles punkter og sammenhenger. I den første fortellingen møter man den 12 år gamle Hans Thomas og faren hans på biltur ned til filosofiens hjemland, Hellas. Bakgrunnen er at moren til Hans Thomas forlot dem for å finne seg selv, og har siden da ikke gitt noe livstegn fra seg før far og sønn kom over et moteblad der moren var avbildet som modell. På turen nedover og under rastene diskuterer de filosofiske spørsmål som "hvem vi er" og "hvor vi kommer i fra". På en bensinstasjon møter Hans Thomas en liten skjeggete mann som gir ham en lupe som han "vil få god bruk for". Da de kommer til den lille sveitsiske alpelandsbyen Dorf, som vise seg å være en lang omvei fra Europaveiene, møter Hans Thomas bakerhans og av han får han tre boller. Inne i en av de finner han en liten bok, med skrift så liten at den ikke kan leses med det blotte øyet. Takket være forstørrelsesglasset får han lest bolleboken.
Den andre delen av fortellingen får man gjennom bolleboken. Den viser seg å være skrevet av den tyske soldaten Ludwig som rett etter annen verdenskrig har kommet til Dorf og møter bakeren Albert. Her forteller Ludwig om møtet med bakeren og smaken av den merkelige Purpurbrusen som bakeren lot ham smake. Vi får også høre fortellingen om bakeren Hans (bakeren før Albert) og hans opphold på en mystisk øy som han hadde havnet på etter et skipsforlis i 1842.
Tolkning.
«Kabalmysteriet» blir først og fremst tolket som en filosofiskroman med sine filosofiske spørsmål som skal vekke undring og kritisk syn hos leseren. På den måten håper antakelig Gaarder at vanlig folk blir mer interessert i filosofi ved å vekke opp undringen ved leseren og lage grunnlaget for at leseren stiller spørsmål om alt det som finnes på jorden og komme til egne svar. De to mest sentrale temaene som blir tatt opp i roman er begrepene liv, sannhet og skjebne der livet er for kort, åpenhet om sannheten og godkjennelse av sin skjebne blir filosofert. Kortstokket med sine 52 kort og en joker har en sentral rolle i romanen for å illustrere de filosofiske undringene.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1990 på Aschehoug forlag. For romanen fikk han Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris og Kritikerprisen i 1990, Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur i 1991 og Skolebibliotekarforeningens litteraturpris i 1993.


Kaori Ekuni.
Kaori Ekuni (江國 香織 "Ekuni Kaori", født 21. mars 1964) er en japansk forfatter. Hun ble født i Setagaya, Tokyo.


Onkel Oswald.
"Onkel Oswald" (engelsk "My Uncle Oswald") er en roman av den norsk-engelske forfatteren Roald Dahl og er hans eneste roman for voksne.
Hovedpersonen i romanen er onkel Oswald, en karakter som har dukket opp tidligere i et par noveller i novellesamlingen "Bytt Beite". Ifølge fortelleren er onkel Oswald «historiens overlegent største horebukk», der hans motto er aldri sov med samme kvinne to ganger, og skal være i slekt med han.
«Onker Oswald» er fortellerens fiktive onkel Oswald Hendryks Cornelius, en mann som kan forføre kvinner, samler på edderkopper, skorpioner og spaserstikker, elsker opera og kinesisk porselen og er en meget god businessmann. I historien møter man Oswald som ung mann i 1912, og om hvordan han slår seg sammen med sin kjæreste, den uimotståelige Yasmin Howcomely, og kjemilæreren hans ved Cambridge, A.R. Woresley. Sammen planlegger de å starte verdens første og meget lukrative sædbank ved å stjele sæd fra de rike og berømte. Av en knust skarabébille, lager de et kraftfullt afrodisiakum som får hver person som tar den til å bli et villdyr. Kjendiser de møter er bl.a Albert Einstein, Sigmund Freud, Igor Stravinskij, Pablo Picasso, Haakon VII av Norge og mange av samtidens konger.
Teksten er formet som onkel Oswalds etterlatte brev og dagbøker.


Tyholttunnelen.
Tyholttunnelen er en 2760 meter lang jernbanetunnel i Trondheim. Tunnelen ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig, men åpnet offisielt først i 1956. Den var en av de første anvendelser av frysestabilisering ved bygging av tunneler i løsmasser (leire) i Norge. Tyholttunnelen er en del av Stavne–Leangenbanen.


De syv søstre (sagn).
De syv søstre er et kjent opphavssagn om dannelsen til mange av Nordlands mest kjente fjellformasjoner. Det finnes utallige versjoner av dette sagnet. Ofte skiftes fjell og navn ut, men oppbygningen er den samme.
En variant av sagnet.
Vågakallen og Suliskongen hadde hver sine sorger. Den første hadde sønnen Hestmannen som var ulydig, og den andre 8 viltre døtre. Suliskongen var streng og nektet døtrene å være ute. Da han sovnet en kveld, lurte de seg allikevel ut. De ville ned til kysten for å danse og bade i måneskinnet. Hestmannen så søstrene bade i sjøen ved Landegode. Han ble forelsket i Lekamøya og bestemte seg for å røve henne samme natt. I full rustning og med flagrede kappe om skuldrene jager han sørover i et vilt midnattsritt. De badende søstrene får øye på han og tar på flukt sørover alt de orker. Utmattet gir De syv søstre opp og kaster seg ned på øya Alsten mens den eldste flykter videre. I et veldig sprang hopper hun over Velfjord til Brønnøy akkurat som røveren nærmer seg Polarsirkelen. Nå blir det håpløst for Hestmannen. Han ser at han ikke kan nå henne igjen.
Da bestemmer han seg for at i stedet for at hun skulle slippe unna vil han se henne død. Omkring i fjellene sitter trollene og følger med i spenning på den ville jakten. Kongen i Sømnafjellet ved Brønnøysund – Skarsfjellgubben – sitter også oppe og ser fram under hattebremmen på det som foregår mens dagen tar til å gi skyene et gyllent skjær. Når Skarsfjellgubben ser at Hestmannen tar etter buen sin kaster han hatten i veien akkurat idet pilen er på vei mot Lekamøya. Pilen traff hatten og den falt ned på Torget rett sør for Brønnøysund med et stort hull igjennom, mens pilen endret retning og falt ned i havet ved Vikna. Lekamøya tok et kjempehopp og landet på Leka. Der snublet hun og mistet møssmørdunken som hun bar med seg.
Møssmøret rant ut over fjellene på nordvestsiden av Leka. Derav den gule fargen på fjellene. Lekamøya kom seg til sørspissen av Leka før sola rand og alle ble til stein, og kan ses den dag i dag.
"Lekamøya" på fart sørover, står som en liten tind og sees når en reiser langs Lekafjorden.
"Torghatten" – med det markerte hullet – er et kjent fjell og seilingsmerke sør for Brønnøysund.
"De syv søstre" sitter sammen og ser utover Sandnessjøen og omegn.
"Hestmannen" står på øya Hestmannøy som ligger rett under Polarsirkelen.
"Suliskongen" troner høyt inne ved svenskegrensen innerst i Salten.
"Vågakallen" vokter sine rikdommer ved Henningsvær i Lofoten.
Andre varianter.
En annen variant av sagnet går ut på at Suliskongens døtre skulle på dans, og at Suliskongen i den anledning fikk Dønnamannen til å følge dem for å beskytte dem mot farer på ferden. I løpet av festen blir Dønnamannen full og sovner. Dermed kan ikke han beskytte Lekamøya mot Hestmannen, og hun legger på flukt sørover. De siste Syv Søstre danser videre i det sola renner, og alle blir til stein.
Dønnamannen synes svært godt fra Leirfjord. Han ligger på rygg med hendene kneppet over brystkassen, mens på andre siden av fjorden har søstrene stivnet i dansen.


Nordisk Kennelunion.
Nordisk Kennelunion (NKU) er en samarbeidsunion mellom de nordiske lands nasjonale kennelklubber, som hver i sær er stambokregister for de hunderaser som registreres i det enkelte land. Hensikten med unionen er å standardisere og forenkle regler og retningslinjer omkring nasjonale registereringer, hundeutstillinger og konkurranser m.v.
Alle kennelklubbene i NKU er individuelle medlemmer av Fédération Cynologique Internationale (FCI) og anerkjenner derfor også automatisk de hunderaser, regler og retningslinjer som inngår på tvers av landegrensene i FCI-samarbeidet.
Hvert lands stambokregister har anledning og makt til å arrangere utstillinger og konkurranser, samt anerkjenne nye hunderaser i eget land. Hunderaser som blir anerkjent hos en av de nasjonale kennelklubbene i unionen, anerkjennes også automatisk av unionen som helhet, men ikke nødvendigvis av FCI.
Unionsarbeidet krones gjennom årlig å arrangere "Nordisk Vinner", en stor internasjonal hundeutstilling som gjerne går over tre dager og mønstrer flere tusen hunder. Utstillingen arrangeres vekselvis mellom kennelklubbene i Finland, Norge og Sverige.


The Bride.
"The Bride" er en filmversjon av Mary Shelleys "Frankenstein". Filmen er fra 1985 og er regissert av Franc Roddam, og har Sting i hovedrollen som Baron Frankenstein og Jennifer Beals i rollen som monsteret han lager på samme måte som sitt berømte monster fra boken.
Handling.
Filmen begynner med at Baron Frankenstein, hans monster (Clancy Brown), Dr. Zalhus (Quentin Criso) og hans assistent Paulus (Timothy Spall) lager et kvinnelig monster ved navn Eva til det opprinnelige monsteret. Eva er fysisk sett identisk med et menneske, og mangler deformitetene til det opprinnelige monsteret. På grunn av dette frastøtes hun fra monsteret og avviser ham. Dette fører til at det opprinnelige monsteret blir rasende og ødelegger Frankensteins laboratorium. Frankenstein, som tror de eneste overlevende etter raserianfallet er han selv og Eva, flykter fra Castle Frankenstein. Der blir han forelsket i Eva og forsøker å ferdigstille sitt prosjekt med å gjøre henne til det perfekte mennesket. Monsteret, som også overlevde, vandrer rundt på landet der han blir venn med dvergen Rinaldo (David Rappaport). De kommer i kontakt med en sirkuseier som ender med å ta livet av Rinaldo, noe som fører til at monsteret går inn i en tilstand av dyp depresjon og raseri. Han bestemmer seg for å returnere til Castle Frankenstein for å hente sin påtenkte kone, Eva. Omtrent samtidig oppdager Eva at hun deler en psykisk lenke med monsteret. Hun avviser Frankenstein i det monsteret er på vei tilbake for å redde henne.


Sperillbanen.
Sperillbanen åpnet til Finsand 31. juli 1926. Den greiner av fra Randsfjordbanen på Hen stasjon. Den ble vedtatt bygget av Stortinget 20. juli 1921, men alt den 1. juli 1933 ble det vedtatt å nedlegge persontrafikken ved banen. Godstrafikken ble lagt ned i 1957.
Jernbanen gikk igjennom Ådal og var 24,9 km. Den hadde 5 stasjoner, alle bygget i 1926: Grønvold, Hallingby, Somdalen, Ringmoen og Sperillen (Finsand). De fire første stasjonsbygningene var flyttede og ominnredede lembarakker fra Norsk husbygningskompani, mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.
Dampskibet DS «Bægna» hadde gått i trafikk fra Hen til Sørum fra 1868. Ved Finsand ble det kai for omlasting fra jernbane og «Bægna» fortsatte i trafikk frem til 1929. Deretter motorbåt frem til 1932.


Okutama.
Okutama (奥多摩町　"Okutama-machi") er en by i Nishitama, Tokyo. Med et areal på 225,63 km² er byen størst på utstrekning i Tokyodistriktet. I Okutama ligger også de nordligste og vestligste punktene i Tokyoregionen, det samme gjør også Okutamasjøen som er en viktig vannkilde for Tokyo. Hovedattraksjonen i Okutama er foruten Okutamasjøen de lokal varme kildene og kalksteinsgrotten i Nippara.


Øystein Baadsvik.
Øystein Baadsvik (født 14. august 1966) er en norsk tubaist som startet med tuba i Spongdal skoles musikkorps på Byneset ved Trondheim. Han er utdannet ved Musikhögskolan i Stockholm og har gjennomført private studier med en rekke tubaister fra Sverige, England og USA.
Øystein Baadsvik har som solist turnert med en rekke internasjonale ensembler og orkestre i både Europa, USA, Asia og Australia. Han har utgitt 4 soloplater så langt. Fram mot 2009 vil han slippe fire nye plater som allerede er innspilt. Baadsvik er verdens eneste heltids freelance tubasolist og regnes som en av de aller fremste utøverne på sitt instrument.
Han har gjennom sin kunstneriske virksomhet også et sterkt fokus på barn og unge. Han har i den sammenheng gjennomført en rekke turneprosjekt for Rikskonsertene og skole- og familiekonserter med Trondheim Symfoniorkester.


Stromboli.
Stromboli er en vulkanøy i Italia som tilhører De eoliske øyer. Stromboli er svært aktiv.
Stromboli er kjent for sine flotte utbrudd som inngår ca. hvert 20-30 minutt. Utbruddene består av små mengder med lava som sprutes ut.
Det arrangeres turer opp mot toppen med guide, hvor man bokstavelig talt går mellom elver av lava. Man kan se toppen på vulkanen gløde om natten. Det høyeste punktet er 926 moh. og diameteren er ca. 2km.


Zapotekere.
Zapotekerne er et indianerfolk som hovedsakelig bor i Oaxaca i Mexico. Zapotekiske språk tilhører den otomangueanske språkfamilien.
Zapotekernes kultur er variert. Noen bor i fjellet og noen ved kysten, og de er tildels urbane og tildels jordbruksfolk.


Islandske hunderaser.
Det finnes kun en islandsk hunderase med internasjonal anerkjennelse, nemlig den islandske fårehunden.
Om islandsk fårehund.
Opprinnelig kom trolig denne hundens forfedre til sagaøya med norske vikinger på 800-tallet. På Island har den så utviklet seg til dagens hund gjennom århundrene, gjennom krysning med ulike andre hunderaser som har blitt ført til øya. Man kan i så måte tenke seg at det tidlig også ble ført hunder dit fra både Storbritannia og Irland.
Rasen kan snarere kalles en landrase enn en hunderase. Den er ikke like homogen som de hunderaser folk flest forestiller seg, i det en rekke relativt ulike varianter eksisterer.


Hinohara.
Hinohara (檜原村 eller 桧原村 "Hinohara-mura") er en landsby i Nishitama, Japan som ble grunnlagt i 1889. Hinohara er den eneste gjenværende administrative enheten i Honshudelen av Tokyodistriktet som fortsatt er klassifisert som en landsby. Landsbyen hadde per 1. januar, 2006 et folketall på 3.043, et areal på 105,42 km², og en befolkningstetthet på 28.9/km². Hinohara ligger ved den øvre delen av Akigawaelva, ei bielv til Tamaelva. Hovedindustrien i landsbyen er skogbruk.


Enzan.
Enzan (塩山市 "Enzan-shi") var en by i Yamanashi, Japan. Byen ble grunnlagt 5. april 1954. I 2003 hadde byen 25.856 innbyggere og en befolkningstetthet på 139,96 personer per km². Byarealet var på 184,74 km². 1. november 2005 ble Enzan slått sammen med byene Katsunuma og Yamato i den nye byen Koshu.


Hen (Ringerike).
Hen eller Heen (av norrønt "Hávin") er et lite tettsted ved Ådalselva i Ytre Ådal, i Ringerike kommune i Buskerud. Stedet ligger mellom Hønefoss og det gamle kommunesenteret Hallingby i tidligere Ådal kommune.
Tettstedet Hen.
Tettstedet Hen har navnet sitt etter den gamle storgården med samme navn. Trolig stammer navnet av norrønt "Hávin", som kan bety "stille" (vann) og ha sammenheng med hvordan Ådalselva (nedre del av Begnaelva) flyter på dette stedet.
Hen var før i tiden et viktig knutepunkt og industrisentrum på Ringerike, ikke minst med tanke på trafikken opp dalføret mot Valdres. Selve grunnlaget for tettstedet var Hensfossen og tømmerfløtingen på Ådalselva, som også hadde både sagbruks og treforedlingsindustri i tidligere tider. Hensfossen er dessuten utbygd som kraftverk – Hensfoss kraftverk.
I 1868 ble DS «Bægna» satt inn i person- og godstrafikk på Ådalselva og Sperillen. Dampbåten anløp en rekke plasser langs både elva og i Sperillen, først opp til Nes i Ådal, men fra 1869 også opp Begna fra Nes til Sørum i Begnadalen.
Hen fikk eget poståpneri fra 1. januar i 1871, men den 31. oktober i 1972 ble dette nedlagt.
Hen stasjon.
Hen ble også jernbanestasjon på Randsfjordbanen da denne ble åpnet i 1868, noe som i seg selv var selve grunnlaget for båttrafikken opp dalføret. Den 20. juli 1921 vedtok også Stortinget å bygge Sperillbanen, som ble åpnet for trafikk fra Hen til Finsand ved Sperillen den 31. juli 1926. Samtidig ble person og godstrafikken med båt på elva nedlagt. Man skulle kanskje tro at Hen da var sikret en lysende framtid, men slik ble det ikke. Alt den 1. juli 1933 ble det besluttet å legge ned persontrafikken på Sperillbanen, som fortsatte med godstrafikk fram til 1957. Da ble også denne nedlagt. Noe av årsaken var sikkert økt persontrafikk på Valdresbanen, som fra 1906 gikk helt til Fagernes, men også bilen ble stadig mer aktuell på denne tiden. På Randsfjordbanen ble persontrafikken nedlagt fra 26. mai 1968.
Hensmoen.
På åsen øst for Hen ligger Hensmoen, et betydelig industriområde som har utviklet seg etter at jernbanen ble nedlagt på Hen. I dag finner man en rekke større industribedrifter i dette området, som Spenncon og Unicon som lager betongprodukter.


Sofies gate (Oslo).
Sofies gate (1-83, 6-88) er en gate i Oslo. Den begynner ved krysset Holbergs gate og Stensberggata, krysser Dalsbergstien og går langs østsiden av Bislett stadion, krysser Louises gate ved Martinus Lørdahls plass og passerer Bolteløkka skole før den ender ved Ullevålsveien. Gaten fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt etter Oscar IIs dronning Sofie av Norge og Sverige (1836–1913).
I Sofies gate 15 åpnet Chen Te Hu fra Shanghai i 1963 Norges første kinarestaurant, «China House».
Sofies gate er en av de lengste gatene innenfor Ring 2, hele 1200 meter lang.


Yamanashi (prefektur).
Yamanashi (山梨県, "Yamanashi-ken") er et politisk prefektur og geografisk område i Chuburegionen på øya Honshu, Japan. Administrativt sentrum for området er Kofu. Per 1. oktober, 2005 hadde Yamanashi et folketall på 884.531 innbyggere, en befolkningstetthet på 198/km² og et areal på 4.465,37 km². Med dette er Yamanashi Japans 32. største distrikt i utstrekning og det 41. største distriktet når det kommer til antall innbyggere. Fjellet Fuji, et turistmål og landemerke, ligger i distriktet.


Chūburegionen.
Chūburegionen (中部地方 "Chūbu-chihō") er den midterste regionen på Honshu, Japan.
Chuburegionen ligger vest for Kantoregionen og er delt opp i følgende ni prefekturer: Aichi, Fukui, Gifu, Ishikawa, Nagano, Niigata, Shozuoka, Toyama og Yamanashi. Karakteristisk for regionen er fjellene.


Kantōregionen.
Kantōregionen (関東地方, "Kantō-chihō") er et geografisk område på Honshu, Japans største øy. De følgende 7 distriktene utgjør regionen: Gunma, Tochigi, Ibaraki, Saitama, Tokyo, Chiba og Kanagawa. Dette er Japans tettest befolkede område og økonomiske hovedstadsregion rundt Tokyo. Kantōsletta ligger i regionen og utgjør om lag 40 % av arealet. De resterende 60 % består av ås- og fjellandskapet som utgjør grensene mot Chubu og Tohoku. Fjellene Kantō-sanchi i vest er utbygd med betydelig vannkraftproduksjon.


Sørum (Sør-Aurdal).
Sørum (middelaldersk: «Sudreim», sørgården) er ei grend i Begnadalen og en grunnkrets i Sør-Aurdal kommune i Oppland.
Historie.
Tidligere var det en skysstasjon på stedet. Dette var mens det var båttrafikk på Begna og Sperillen. DS «Bægna» trafikkerte en rekke anløpsteder, fra Hen i Ytre Ådal via Ådalselva og Sperillen til Sørum i perioden 1869–1929, deretter overtok en motorbåt fram til ferdelsåra ble nedlagt i 1933. Videre oppover dalen gikk transporten med hest og kjerre.
Fra 30. til 31. august 1901 overnattet norges første bilturist, nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin, på Sørum skysstasjon. Han og hans følge var på vei fra fra Kristiania og til Lærdal. De kjørte en Panhard et Levassor.
Næringsliv.
På andre siden av elva ligger Begna med det største industrifeltet i kommunen.
Sørum Gjestehus som er en fortsettelse av den tidligere skysstasjonen driver hotell og har egen campingplass med hytter. På bilder fra 1880-1890 av Axel Lindahl kan en se bygningen på den tidligere skysstasjonen, og denne finnes fortsatt.
Grenda har en av Valdres eldste landhandler, "Stømmen og Thorsrud assorterte landhandel".


Kvikk Lunsj.
Kvikk Lunsj er produktnavnet for en kjekssjokolade som ble lansert av søtsakprodusenten Freia i 1937 og har vært i salg siden. Sjokoladen er i reklamen blitt framstilt som «tursjokoladen», og mange forbinder den med skiturer, spesielt i påskeferien, der sjokolade ofte brukes som energigivende niste. Sjokoladen består av fire avlange kjeksbiter omgitt av sjokolade, og mellom kjeksbitene er sjokoladelaget tynnere slik at det er lettere å dele sjokoladen.
I løpet av ett år spiser hver nordmann i gjennomsnitt ni Kvikk Lunsj-sjokolader. Tre av disse blir spist i løpet av påsken. Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater, hvorav 4-500 tonn av disse selges i påsken. En liten produksjonandel selges på Tax-Free handelen i Sverige og Danmark. For mange har Kvikk Lunsjen blitt et symbol på norsk kultur, og det vakte derfor sterke reaksjoner da Freia for få år siden besluttet å fjerne sølvpapiret rundt sjokoladen. Det ble blant annet opprettet Facebook-grupper for å vise sin avsky. En gang på 60-tallet trykte Freia de berømte fjellvettreglene på baksiden av kjekssjokoladen.
Kvikk Lunsj blir i dag produsert av Kraft Foods, og solgt i Norge, Sverige og Danmark. Innpakningen var stort sett uendret siden 1938, fram til nylig da folien og papiret ble byttet ut med lufttett emballasje lignende Freias andre sjokolader.
Varianter.
Sjokoladen finnes nå også som sjokoladebar, den selges under navnet Kvikk Lunsj XXL. Tidligere har det også blitt solgt Kvikk Lunsj med blåbærsmak, og nå er Kvikk Lunsj med appelsinsmak å få kjøpt. Ellers har sjokoladen stort sett vært uforandret etter det andre partiet. De første sjokoladene som ble produsert var nemlig trukket med mørk sjokolade, og det ville ikke det norske folket ha. Partiet ble, nærmest i sin helhet, trukket tilbake, og det ble deretter prøvd med lys sjokolade. Det ble den suksessen man kjenner i dag.
Kit Kat.
Kvikk Lunsj tilsvarer kjekssjokoladen Kit Kat eller KitKat, et sjokoladeprodukt som selges i mange land og som ble introdusert på det engelske markedet av Rowntree Limited som "Rowntree’s Chocolate Crisp" allerede i 1935. Selskapet ble kjøpt av Nestlé i 1988.


Kvarven fort.
En kanonstilling på fortet. Kanonen ble produsert av Fried. Krupp i 1914, serienummer 1025 L.
__NOTOC__
Kvarven fort er et fjellfort i Laksevåg bydel strategisk lagt ved skipsleden inn til Bergen.
Bygging.
Mot slutten av 1800-tallet ble forholdet mellom de to landene i unionen mellom Norge og Sverige stadig kjøligere. Nordmennene var misfornøyde og ønsket uavhengighet. I forberedelse til en eventuell voldelig oppløsning av unionen, ble penger bevilget til et nytt kystforsvar i Norge. I Bergen ble flere fort bygget for å beskytte havnen og marineinstallasjonene på Marineholmen og Wallemsviken fra svenske angrep fra sjøen. Kvarven fort var ett av disse, sammen med Hellen fort og batteriene i Sandviken.
Bygging av Kvarven fort begynte i 1895. Militæret kjøpte den tilliggende gården Bakke i 1898, og den staselige hovedbygningen ble til Kommandantboligen. Fortet stod ferdigstilt i 1899. Et torpedobatteri var også på plass i 1902. Denne, og Haubits L/14-kanonene, gjorde Kvarven til et toppmoderne fort i sin tid, men ble ikke tatt i bruk da unionen ble oppløst på fredelig vis i 1905.
Første verdenskrig.
Norge var nøytralt under første verdenskrig. Kvarven fort var fullbemannet med soldater på nøytralitetsvakt.
Andre verdenskrig.
Norge ønsket nøytralitet også i andre verdenskrig, men ble overraskende invadert av tyske tropper i deres Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen ble frontet av de tyske krysserne Königsberg og Köln, og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen "stop shooting!" telegrafisten ringte til kommandanten og spurte om de skulle stoppe å skyte og kommandanten svarte med "Visst faen skal dere skyte". Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening.
Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde det til del av Festung Bergen, som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.
Dagens fort.
Kvarven fort ble åpnet på tidlig nittitallet som et fredet kulturområde åpent for allmennheten. Det er et populært område å utforske både for turister og lokalbefolkning, og området er også en inngangsport til Lyderhorn og Ørnafjellet for turgåere. De aller fleste bunkere og ganger er dog murt igjen av sikkerhetsmessige hensyn.
Fredning.
Fortet er beskrevet i landsverneplanen for forsvaret. Det høyestliggende moniermagasinet, oppført 1898-1899, ble fredet ved forskrift, 6. mai 2004.


Louises gate (Oslo).
Louises gate (9-29, 2-30) er en gate i Oslo. Den går fra Bislett plass forbi Bislett stadion over Martinus Lørdahls plass til Ullevålsveien ved parken St. Hanshaugen. Den fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt etter Karl XVs dronning Louise (1828–1871).


Våre verste år.
"Våre verste år" (også kjent som "Bundy", orig.tittel "Married... with Children") var en situasjonskomedie som gikk 11 sesonger i USA om en dysfunksjonell familie fra Chicago i Illinois. Serien ble sendt på FOX fra 5. april 1987 til 5. mai 1997, og den ble skapt av Michael G. Moye og Ron Leavitt. I løpet av sine elleve sesonger ble det totalt spilt inn 264 episoder av serien, noe som gjør den til den serien som har vart nest lengst på Fox (nest etter "Simpsons").
Sangen «Love and Marriage» ble benyttet som temasang.
Handling.
Serien handler om livet til Al Bundy, en tidligere fotballspiller på high school, som ble skoselger. Man møter også hans kone Peggy, en jålete, uutdannet husmor som er kjent for sitt store, røde hår og sine tøsete klær, samt deres to barn, Kelly, den attraktive men dumme datteren, og Bud, den dustete, upopulære og jentegale sønnen. Naboene er de oppadstormende Steve og Marcy Rhoades (Steve stikker etterhvert av fra Marcy, og hun gifter seg med den unge Jefferson D'Arcy etter en fuktig kveld på byen). De fleste episodene handler om at Al pønsker ut en eller annen lur plan, enten om å bli rik raskt, eller om å hevne seg på de suksessrike naboene, bare for å mislykkes på grunn av sin tegneserieaktige dumhet og sin uflaks.


Peter Robinson.
Peter Robinson (født 1950 i Castleford, Yorkshire i England) er en engelsk-kanadisk forfatter.
Før han emigrerte til Canada i 1974, studerte Robinson til Bachelor of Arts ved University of Leeds. Han tok mastergraden i engelsk og kreativ skriving ved University of Windsor og ble dr.philos ved York University i Toronto. Han har undervist ved universitet i Toronto, og var i perioden 1992–93 Writer-in-Residence ved University of Windsor.
Robinson er best kjent for sine kriminalromaner med handlingen lagt til den oppdiktede byen Eastvale i Yorkshire, men har også utgitt poesi og romaner utenfor krimsjangeren.


Ali Gerba.
Ali Gerba, (født 4. september 1981) er en kanadisk fotballspiller som spiller for Milton Keynes Dons FC. Gerba er angriper og spiller på.
Etter å ha spilt for Montreal Impact og Toronto Lynx i Canada og Pittsburgh Riverhounds og Miami Fusion i USA kom han til Sverige og GIF Sundsvall i 2005 uten at han var nok til at klubben reddet plassen. Han gikk så til IFK Göteborg, der han slet med å få spilletid. Det resulterte i at han ble utlånt til Odd Grenland i 2006. Etter at han spilte for Odd har han vært innom danske AC Horsens og tyske FC Ingolstadt 04, før han i 2008 signerte for Milton Keynes Dons.
Han har tidligere vært i søkelyset til Valencia, Rosenborg, Lillestrøm og AIK.


Louise av Norge og Sverige.
Louise av Norge og Sverige, eller Louise av Nederland) (Vilhelmina Fredrika Alexandra Anna Lovisa) (født 5. august 1828, død 30. mars 1871), var nederlandsk prinsesse, og ble med tiden dronning av Norge og Sverige ved sitt ekteskap med Karl IV av Norge (Karl XV av Sverige).
Louise var datter av prins Fredrik av Nederland (1797–1881) og Louise av Preussen (1808–1870).
Hun ble gift med Karl IV av Norge (Karl XV av Sverige) 19. juni 1850. Hun ble kronet til dronning av Sverige 3. mai 1860 i Storkyrkan i Stockholm og deretter kronet til dronning av Norge på sin fødselsdag 5. august 1860 i Nidarosdomen i Trondheim.
Hun hadde utdannelse i språk og historie. Hun oversatte flere bøker.
Dronning Louise er gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.


Mikael Lindqvist.
Mikael Lindqvist (født 2. april 1974) er en norsk musiker fra Øksnes i Nordland. Han er utdannet fra musikkonservatoriet i Rotterdam på piano og elektronisk komposisjon. Han har laget flere album, blant annet med duoen Løkbrød, han har laget hørespill til radio, storbandkomposisjon og ledelse, også i samarbeid med samtidskomponist Lars Skoglund.
Lindqvist var også pianist og keyboardist i bandet Madrugada mellom 2002 og 2004, samt at han har samarbeidet med Sivert Høyem, Robert Burås, Frode Fivel og Vidar Vang på noen av deres album.
Lindqvist ble sent våren 2008 hyret som keyboardist i Dum Dum Boys, og turnerte med dem sommeren 2008.


Katey Sagal.
Katey Sagal (født Catherine Louise Sagal 19. januar 1954 i Hollywood i California) er en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og forfatter, mest kjent som Peggy Bundy i "Våre verste år" og Leela i "Futurama".
Tidlig karriere.
Sagal kommer fra en jødisk-amerikansk artistfamilie, hun er datteren til regissøren Boris Sagal, mest kjent for sitt arbeide med TV-dramaer på 1960-tallet, inkludert "The Twilight Zone".
Sagal begynte sin karriere i Hollywoodkretser. Hun opptrådte i flere TV-filmer mellom 1971 og 1975, inkludert Columbo-filmen "Candidate for Crime". I 1973 arbeidet hun i tillegg som kordame for diverse artister, blant annet Bob Dylan, Gene Simmons og Tanya Tucker.
Senere karriere.
Sagal returnerte til TV-en i 1985, da hun hadde en rolle i fiaskoserien "Mary" med Mary Tyler Moore i hovedrollen. Dette førte til at hun ble ansatt i sin hittil mest kjente rolle, som Peg Bundy i "Våre verste år".
Etter at "Våre verste år" ble avsluttet, opptrådte Sagal i flere TV-serier. I 1999 ansatte Matt Groening henne som stemmen til Turanga Leela i "Futurama".
I det "Futurama" ble nedlagt fikk Sagal rollen som konen til John Ritter i situasjonskomedien "8 Simple Rules for Dating My Teenage Daughter" i 2002. Etter Ritters uventede død i september 2003 fikk Sagal plutselig hovedrollen i serien, som ble sendt fram til 2005.
Sagal er også en anerkjent tekstforfatter. I 1976, mens hun var medlem av The Group with No Name, bidro hun til albumet «Moon over Brooklyn». Hun var også kordame i soloalbumet til KISS-bassisten Gene Simmons. Den 19. april 1994 ga hun ut sitt første soloalbum, «Well...». Ti år senere, den 1. juni 2004, ga hun ut sitt andre album, «Room».
I 2005 gjorde Sagal to gjesteopptredener i TV-serien "Lost". Fra 2008 spilte hun fast i dramaserien "Sons of Anarchy".


Søre Syndin.
Søre Syndin er et vann som ligger i Vestre Slidre kommune i Oppland. Søre Syndin renner ut i Krokåne og videre ned i Vasetvatnet.
Tidligere (før 1750?) rant vannet fra Nørdre Syndin og Midtre Syndin ned i Søre Syndin.
Rundt Søre Syndin ligger stølslagene Kvisslasyndin i nord og Viksyndin og Jomssyndin i sør.


DOOM.
"DOOM" er et amerikansk førstepersonsskytespill fra 1993, opprinnelig utviklet av id Software til MS-DOS og forøvrig ett av de viktigste spillene som har blitt gitt ut i denne genren, sammen med forgjengeren Wolfenstein 3D, bruker DOOM banebrytende 3d-grafikk og flerspillerfunksjonalitet, samt støtte for at spilleren selv kan utvide spillet med egne brett og dessuten fengslende spillmusikk og varierte våpen.
Spillet ble opprinnelig distribuert som shareware, og ble lastet ned av så mange som 10 millioner mennesker i en periode på to år. Dette ble starten på en betraktelig bølge innenfor dataspillindustrien som førte til at en rekke tilsvarende spill oftest ble sett som rene kloner av det opprinnelige spillet.
Spillets svært voldelige natur har også vist seg svært kontroversielt, og DOOM er utvilsomt blant de dataspill som oftest har blitt nevnt i denne sammenheng. Suksessen fortsatte med oppfølginger som ' (1994) og diverse utvidelser som "The Ultimate Doom" (1995), "Master Levels for Doom II" (1995), og "Final Doom" (1996). I løpet av midten av 90-tallet ble teknologien i DOOM overgått, men den dag i dag finnes det en lojal fanskare som lager egne brett og modifiserer kildekoden som ble sluppet i 1997. Dessuten har DOOM-serien blitt gjenopplivet i 2004 med utgivelsen av "DOOM 3".
Spillets historie.
DOOM har et tema av typen science fiction. Spillerens rolle er en navnløs (blir ofte kalt Doomguy av noen spillere) og usedvanlig tøff romsoldat som har blitt deportert til Mars for å ha angrepet en kommanderende offiser som beordret ham til å drepe ubevæpnede sivile. Han tvinges til å jobbe for "The Union Aerospace Corporation" (UAC), et konglomerat i militærindustrien som utfører hemmelige eksperimenter med teleportering mellom månene på Mars – Phobos og Deimos. Plutselig går noe galt slik at vesener fra Helvete kommer ut; et mislykket forsøk på å stoppe invasjonen fører til at basene raskt overkjøres av demoner slik at all personell drepes eller gjøres til Mutanter. Samtidig forsvinner Deimos. Et UAC-lag fra Mars sendes til Phobos for å etterforske hendelsen, men radiokontakt opphører raskt og kun ett menneske er fortsatt i live — dette er selvfølgelig spilleren, som nå må unnslippe i live.


Bjerregaards gate (Oslo).
Bjerregaards gate (1-13, 2-14) er en gate i Oslo. Den går fra Ullevålsveien parallelt med Waldemar Thranes gate til Uelands gate. Den fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt etter dikteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842).
Den norske forfatteren Johan Falkberget levde i en periode i nummer 17, hvor han skrev flere historier. I forordet til "Runer på Fjellveggen" heter det: "Runer på Fjellveggen" er et nek sagn og fortellinger som ble til ved Ruglsjøen, gruvene og oppe på en kvist i Bjerregaards gate 17 i Oslo."


Fredrik Vilhelm av Brandenburg.
Fredrik Vilhelm (født i Cölln ved Spree (idag Berlin), død i Potsdam) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og blir også kalt "den store kurfyrsten". Han var sønn av kurfyrst Georg Vilhelm av Brandenburg og prinsesse Elisabeth Charlotte av Pfalz, og tilhørte huset Hohenzollern.


Mo kirkeruin.
Mo kirkeruin, kanskje den minste middelalderkirke av stein i Norge, bygget 1200–1250. Trolig ute av bruk etter reformasjonen. Kirken omtales av sokneprest Herman Ruge 1750 kirken som ruiner.
Restaurert 1972–1977 som et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og Vestre Slidre ungdomsskole. Lokalhistoriegruppa ved skolen vant en nasjonal konkurranse i 1975 basert på restaureringen. Lærer Jahn Børe Jahnsen var primus motor for arbeidet.
Kirken ligger på vestsiden av Slidrefjorden, syd for Einangsundet i Vestre Slidre kommune.


Bjørn Berland.
Bjørn Berland (født 14. april 1977) er en tidligere fotballspiller fra Sandnes. Han spilte for Viking i perioden 1997-2005 og fikk 153 seriekamper og scoret 31 seriemål. Før 2006-sesongen var han aktuell for en overgang til Sandefjord, men valgte i stedet å legge opp.


Sandved.
Sandved er en bydel i Sandnes i Rogaland, sør-vest for Sandnes sentrum. Bydelen har 5 031 innbyggere (2006) og et areal på 2,5 km².
Sandvedparken, som ligger i bydelen, er den største og mest brukte parken i parkdraget Gandsparkene.
Sandved er et norsk slektsnavn med opphav fra gården "Sandved". 68 personer har "Sandved" som etternavn (2006).


Kjæledyr.
Kjæledyr eller selskapsdyr er et samlebegrep som benyttes for å beskrive dyr som holdes av mennesker for fornøyelsens skyld, snarere enn for å produsere mat av, utnytte arbeidskraft fra, eller som holdes av økonomiske grunner. I prinsippet kan derfor alle dyr som lar seg kjæle og stelle med av mennesker kalles et kjæledyr, også ville dyr. Kjæledyr har eksistert nesten like lenge som mennesker og dyr har hatt omgang med hverandre.
Typiske kjæledyr.
Hunder og katter har tradisjonelt vært skandinavenes viktigste kjæledyr, men etter hvert som sjøfarten bredte om seg, kan man regne med at også mer eksotiske dyr ble bragt med hjem. Små og store papegøyer og andre småfuglerer som kunne holdes i bur var nok populære gaver. I Skandinavia var hesten først og fremst et nyttedyr, men etter hvert som motorisert redskap tok over hestens funksjoner, har den mer og mer fått preg av å være et kjæledyr.
De senere års utvikling mot et stadig mer fritidsorientert samfunn har ledet til at stadig flere domestiserte arter benevnes som kjæledyr. Eksempler på dette er store dyr som hest og reinsdyr, og mindre dyr som marsvin, hamster, chinchilla, kanin, ilder, tamrotte, mus og degus. Også dyr som ikke er domestiserte kan i en viss utstrekning kalles kjæledyr, f.eks. noen arter eksotiske insekter, edderkopper, krypdyr, amfibier og fiskearter som kan holdes i et mindre akvarium. Også mer typiske produksjonsdyr kan utgjøre gode kjæledyr, f.eks. geit og gris.
Fakta om kjæledyr.
Det eldste beviset man har for kjæledyr i Norge er den såkalte varangerhunden, som skal være omkring 5 000-7 000 år gammel. Den har nok allikevel først og fremst vært et nyttedyr, men man kan anta at den også fungerte som kjæledyr. Varangerhunden var en spisshundlignende hund av relativt liten størrelse.
I Norge antar man at omkring 800 000 hjem har ett eller flere kjæledyr. Moderne forskning mener å kunne slå fast at det å holde kjæledyr kan påvirke menneskene positivt.
Slett ikke alle dyr kan holdes lovlig som kjæledyr i Norge, og for de dyr som kan holdes gjelder gjerne særlige bestemmelser om innførsel til landet.
Innførsel av kjæledyr til Norge.
Hund, katt, ilder, kanin, burfugl, hamster, marsvin, rotter, mus, chinchilla, skilpadde, minigris og akvariefisk er tollfrie ved ordinær innførsel til Norge, men det må betales merverdiavgift. I tillegg kommer særlige bestemmelser om karantene og vaksinasjoner. Reptiler og amfibier er forbudt å kjøpe, selge og eie i Norge. Det er mulig å søke om dispensasjon fra Mattilsynet til å eie enkelte dyr. I en slik søknad må man skrive detaljert om hva slags dyr og art man ønsker, grunnlag samt vedlegg av eventuelle legeattester. Den mest vanlige årsaken til dispensasjon er allergi, og det vanligste dyret som blir gitt dispensasjon for er gresk skilpadde. Det er også ulovlig å fange ville dyr i naturen. Det er kun tillatt å ha rumpetroll til undervisningsformål. Mattilsynet jobber for tiden med en ny liste over hva som skal bli lovlig å eie som kjæledyr, og rapporten vil bli lagt fram i løpet av 2010. Det mest omstridte temaet er burfugler, som vanligvis lever under veldig dårlige forhold i for små bur, og derfor risikerer å bli forbudt.


Sogndalsfjøra.
Sogndalsfjøra er et tettsted og administrasjonssenteret i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. På folkemunne kalles imidlertid dette tettstedet bare for Sogndal, og Sogndalsfjøra regnes da som kun en liten del av kommunesenteret, nærmere bestemt den delen av Sogndal som ligger mellom Gravensteinsgata (rv5) og fjorden.
Klima.
Klimaet i Indre Sogn er vidt forskjellig fra Vestlandskysten. Årsnedbøren i Sogndalsfjøra er 1000 mm, altså litt mer enn i Oslo og rundt 40% av Bergen. Temperaturmessig er det lengre og kaldere vintre enn på kysten og varmere og tørrere somre. I likhet med andre steder innerst i fjorder kan det bli svært varmt mellom fjella. Et tegn på det er at det frem til midten av forrige århundre ble dyrket tobakk både i Sogndal og andre nabobygder.


Produksjonsdyr.
Produksjonsdyr er tradisjonelt bufe som nyttes i produksjon av primærprodukter som kjøtt, melk, pels, skinn, ull og en rekke andre produkter, eksempelvis biprodukter som ost, smør, fløte, rømme, sko, klær, tepper, lim m.v.


Folldal Idrettsforening.
Folldal Idrettsforening (stiftet i 1916) er et idrettslag fra Folldal i Nord-Østerdalen. Idrettslagets aktiviteter består av fotball, håndball, skiskyting, langrenn, hopp og orientering.
Vinteren 2007 arrangerte Folldal norgesmesterskapet i skiskyting for senior på Stormoegga Skiarena.


Einangsundet.
Einangsundet et et smalt sundt midt på Slidrefjorden i Oppland. Det krysses av Einangsundet bru, som ble bygget i 1963. Tidligere var det kabelferge her. Ferga var viktig for å flytte folk og dyr over sundet til og fra stølene i Vestfjellet. Kabelen var spent opp mellom to betongtårn, begge står fortsatt. Ferge, kabel og diverse tilbehør er nå på Valdres Folkemuseum på Fagernes.


Lomen kirke.
Lomen kyrkje ble innviet 29. juli 1914 da den erstattet Lomen stavkirke der kirkegården ble alt for liten. Arkitekt Holger Sinding-Larsen tegnet kirken.


Kampfakta sluttspillet VM i fotball 2006.
Sluttspillet i VM i fotball 2006 foregår mellom 24. juni 2006 og 9. juli 2006.


New Providence.
Kart over Bahamas og New providence
New Providence er den mest befolkede øya i Bahamassamveldet. Hovedstaden er havnebyen Nassau med om lag av øyas innbyggere. New Providence utgjør også et av Bahamas administrative distrikter. Øya, som har et areal på bare 207 kvadratkilometer og har sitt høyeste punkt tre meter over havet, hadde den beste naturlige havn for småbåter i hele Karibia og ble derfor populær allerede på 1600-tallet.
Siden 1969 har øya vært et populært feriested med mange etablissementer for turister. Man har fått en dypvannshavn som kan ta imot cruiseskip, og hotellene tilbyr gambling.


Gunma (prefektur).
Gunmas plassering er markert med grønt
Gunma (eller Gumma 群馬県 "Gunma-ken") er et politisk prefektur og geografisk distrikt i Kantoregionen på Honshu, Japan. Det er også navnet på et mindre distrikt i selve området. Administrativt senter for prefekturet er Maebashi. Gunma er det nordvestligste prefekturet i Kanto, og den nordlige delen av prefekturet består for det meste av fjell mens hoveddelen av befolkninga bor i den sørlige delen av prefekturet mot grensen til Saitama. Klimaet i distriktet er kaldere enn i de nedre delene av Kanto.
Tidligere utgjorde Gunma og Tochigi en provins kjent som Kenu. Denne provinsen ble senere delt opp i Kami-Kenu ("Øvre Kenu", Gunma) og Shimo-Kenu ("Nedre Kenu", Tochigi). Området blir noen ganger kalt Jomo (上毛, "Jōmō"). I største delen av Japans historie var Gunma kjent som provinsen Kozuke.
Økonomi.
Det moderne næringslivet i Gunma inkluderer produksjon av transportutstyr og elektriske artikler. Industriområdene i provinsen finnes først og fremst rundt Maebashi og i den østlige delen mot Tokyo. Mer tradisjonelle næringskilder i Gunma er jordbruk og silke.
Turisme.
Mange steder i Gunma er berømte for sine varme kilder, såkalte "onsen". Andre populære turistmål i området er de mange skistedene.


Amsterdamskolen (internasjonale relasjoner).
Amsterdamskolen er en særlig retning innenfor studiet av internasjonale relasjoner som har sitt utspring ved Vrije Universiteit Amsterdam. Den legger særlig vekt på at politikken i globaliseringens tidsalder foregår på flere nivåer, og at det er i ferd med å vokse frem en transnasjonal klasse av kapitalister som gjør at det nasjonale nivået ikke lenger kan studeres isolert. Retningen er sterkt inspirert av arbeidene til Robert W. Cox, og legger, i tråd med dette, vekt på at den anglo-amerikanske varianten av kapitalisme, såkalt nyliberalisme, har vunnet hegemoni i dagens verden.
Markante representanter for Amsterdamskolen er Kees van der Pijl, Bastiaan van Apeldoorn, Henk Overbeek og Otto Holman.


Paul Olaf Bodding.
200px
Paul Olaf Bodding (født på Gjøvik 2. november 1865, død 25. september 1938 i Odense, Danmark) var en norsk misjonær og førstesekretær for Santalmisjonens arbeid i India. Bodding arbeidet for Santalmisjonen i Santhal Parganas, India, fra januar 1890 til april 1934.
Bakgrunn.
Paul Olaf Bodding var sønn av Gjøviks første bokhandler, Edvard Olsen Bodding, som (ifølge Vardal kirkebok) kom flyttende til Gjøvik fra Nes på Romerike 3. januar 1863. I oktober 1862 startet E. O. Bodding som bokbinder og ikke lenge etter etablerte han Gjøviks første bokhandel. Forretningen eksisterer fortsatt, men under et annet navn. Etter Boddings driftsperiode ble handelen i mange år videreført av familien Landmark. I dag eksisterer virksomheten som del av Nordlis bokhandlerkonsern på Gjøvik. Den verdenskjente misjonæren Skrefsrud (fra Fåberg/Lillehammer) oppsøkte flere ganger familien Boddings forretning i Gjøvik og kom til å bety mye for innehaveren og medarbeiderne i bokhandelen, spesielt Johanne Hagen, mor til Ingeborg Refling Hagen, grunnlegger av suttung-bevegelsen. Johanne fikk arbeid i bokhandelen som tenåring, og hadde anledning til å følge undervisningen Paul Olaf fikk av Skrefsrud.
I Santhal Parganas, India, videreførte Bodding arbeidet som hadde blitt påbegynt av misjonens stiftere, Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen. Bodding er, ifølge sin biograf Olav Hodne, langt bedre kjent internasjonalt enn han er i Norge pr. idag. I Dumka, Jharkhand i India, ligger hovedkontoret for NELC – og Boddings botaniske samlinger ble lenge oppbevart i kirkens hovedkvarter. I dag er de flyttet til Oslo. Den indiske lokalbefolkningen minnes fremdeles Boddings liv og hans dødsdag. Også på Gjøvik markeres Boddings fødselsdag hvert år blant misjonsvenner.
Språkforsker.
Bodding brukte mye tid på å nedtegne det indiske santalfolkets folklore. I tillegg til å være misjonær, var han imidlertid først og fremst kjent som språkforsker. Han dannet grunnlaget for santalfolkets grammatikk – og etablerte et latinsk alfabet for santali som fortsatt benyttes av majoriteten av befolkningen (minoriteten benytter samme alfabet som hindi). Han oversatte Bibelen til santali og utarbeidet også et omfattende leksikon for santalfolket.
Ettermæle.
Bodding var involvert i det som på hans tid ble regnet som en skandale da hans andre kone, Ingeborg (f. Børresen), forlot ham – og rømte fra hjemmet i Benagaria (Santalmisjonens første misjonsstasjon i Santhal Parganas, Jharkhand) med en indiskfødt muslim.
Etter at Bodding og hans tredje kone, Christine Larsen Bodding forlot India i 1934, forsøkte de først å etablere seg i Norge. Motviljen blant misjonsfolket mot Bodding som fraskilt og gjengift, bidro til at ekteparet ble tvunget til å reise fra Norge til Odense i Danmark, der Christine hadde sin familie. Bodding ble i 1938 begravet på Assistens Kirkegård i Odense.
Utenfor Gjøvik kirke står det i dag et minnesmerke over Paul Olaf Bodding. I Gjøvik finnes også P. O. Boddings veg i Sørbyen ved bolig- og skoleområdet Viken.


Santaler.
Santaler er en indisk urbefolkning som snakker et austro-asiatisk språk, santali.
Tradisjonelt har santalene hatt tilhold i delstatene Jharkhand, Bihar og Bengal. En del santaler bor også i Bangladesh, og i Nepals tre sørøstlige grensedistrikter mot India, Jhapa, Morang og Sunsari.
I India har santalene blitt regnet som kasteløse – og har opplevd massiv undertrykkelse av hinduistiske og muslimske bengaler i deres egne kjerneområder. Ettersom santalenes tradisjonelle områder var overbefolket, gjennomførte den norske misjonæren Lars Olsen Skrefsrud og den danske misjonæren Hans Peter Børresen en storstilt folkeforflytning av santaler til delstaten Assam, som tradisjonelt var bebodd av folkegruppen boro/bodo. Santalmisjonen (som har forgreininger både til Norge, Danmark, Sverige og USA) bygde opp en koloni rundt Mornai tehage i Goalpara, Assam. En rekke santaler etablerte seg i området, og har i 1990-årene vært del av en borgerkrig i delstaten.
I Nepal har santalene (også kjent som "satar" og "hor") hatt vanskelig for å få statsborgerskap før i 2007. Dette har ført til at mange har utvandret til India.


Tiwanaku.
Kart som viser Tiwanaku-kulturens utbredelse
Tiwanaku (spansk: Tiahuanaco) er et viktig arkeologisk sted sør for Titicacasjøen i Bolivia. Tiwanaku var en viktig by som sannsynligvis var senteret for et stort rike. Forskere tror at det var forfedrene til det nåværende Aymara-folket i Sør-Amerika som bodde i byen. Stedet står på UNESCOs verdensarviste.
Arkeologer trodde tidligere at Tiwanaku hovedsakelig var et tilbedelsessted. Utgravninger i de senere tiår har vist at det er snakk om en storslått by med mange innbyggere og kanaler for å gjøre jordbruket enklere. Byen dekket kanskje 6 km². Tiwanaku ligger et stykke sør for sjøen, men i tidligere tider rakk sjøen etter alt å dømme helt ned til byen. Deler av byen kan tyde på at det en gang var en havn der. Byens ruiner viser storslått arkitektur som på visse områder overgår senere arkitektur i Inkariket. Store firkantede stenblokker som er nøye tilpasset bygningene er et viktig kjennetegn. Et av de viktigste landemerkene er den såkalte solporten, som i moderne tid er blitt satt opp igjen selv om den var rast sammen da arkeologer begynte å utforske området. Også store statuer kan ses på stedet.
Man tror at byen ble grunnlagt som en landsby omkring 200 f.Kr., at den vokste til en høyt utviklet by omkring 600 e.Kr., og at den ble forlatt omkring år 1000.


Tim Cahill.
Timothy Cahill (født 6. desember 1979 i Sydney) er en australsk fotballspiller som spiller for New York Red Bulls. Han spiller på midtbanen, og regnes som et av australias største fotball-idoler.
Sesongen 2003/04 var Cahill en viktig brikke på Millwall, som for første gang spilte seg fram til en FA-cupfinale og en plass i UEFA-cupen. Totalt spilte Cahill 250 kamper for Millwall, og scoret 57 mål. Før sesongen 2004/05 signerte han for Everton, der han på 8 sesonger spilte 278 kamper og scoret 68 mål. I juli 2012 kjøpte New York Red Bulls han og med det avsluttet han en lang og tro tjeneste i Everton.
Cahill debuterte på i 2004. Han spilte for Australia under OL 2004. I landets første kamp under VM 2006, mot, kom Cahill inn som reserve i annen omgang, da Japan ledet 1-0. To mål av Cahill snudde kampen, og Australia vant til slutt 3-1. Han ble kåret til Årets fotballspiller i Oceania i 2004.


Lars Olsen Skrefsrud.
Lars Olsen Skrefsrud Lars Olsen Skrefsrud (født 4. februar 1840 på Engesveen i Fåberg, død i landsbyen Benagaria i India 11. desember 1910) var en norsk misjonær og språkforsker i India. Han regnes, sammen med Hans Peter Børresen, som grunnlegger av den norske misjonsorganisasjonen Santalmisjonen (etter en fusjon i 2001 del av Normisjon). Navnet skyldes misjonærenes virke blant det indiske folkeslaget santalene. Skrefsrud, som i sitt tidlige voksenliv ble arrestert for tyveri og sonet for det som straffange i Christiania i tre år, regnes også som en av de største lingvister Norge har fostret. Misjonsarbeidet han var med på å starte har i dag (2005) ført til en kirke bestående av mer enn 150 000 kristne santaler i de indiske delstatene Jharkhand, Bihar, West Bengal og Assam, alle i det nordøstre India.
Bakgrunn.
Skrefsrud kom fra husmannsplassen Engesveen i Fåberg prestegjeld nær Lillehammer, og vokste opp under fattige kår. Han hadde åtte søsken, moren var en sterk, ivrig og svært religiøs kvinne og faren snekker og smed. Familien Skrefsrud kunne levd som familier flest, hadde det ikke vært for farens alkoholproblem. Familien til Lars hadde ikke råd til skole for Lars, men han fikk allikevel gå på omgangsskole. Omgangsskolelæreren mente at Lars kunne bli klokker. På denne tiden var klokker et yrke med høy status.
Tretten år gammel reiste Lars hjemmefra for å tjene penger, etter hvert fikk han venner som dro ham inn i fyll- og festmiljø. Han gikk i lære på et mekanisk verksted på Lillehammer, og tok deretter arbeid hos en kobbersmed i Brumunddal. På en haugianersamling som Lars og noen venner hadde kommet på for å lage bråk og for å kikke på jentene, fikk Lars en trang til å lære mer om kristendommen. Lars leste mye om kristendommen og forkynte for vennene sine. Til slutt bestemte Lars seg for å reise til Christiania og ta seg jobb som mekaniker. Høsten 1857 kom han i dårlig selskap og begynte å stjele.
Han ble arrestert sommeren 1858 og idømt fire års fengsel. Under fengselstiden i Botsfengelet i Christiania (Oslo) fikk han en religiøs nyorientering, han ble omvendt og gikk bort fra sitt tidligere liv. Under fengselsoppholdet lærte Skrefsrud seg språk, både tysk og engelsk. Språkinteressen skulle følge ham hele livet, i vesentlig grad inspirert av hans misjonærkall. Dette gjorde ham med tiden svært språkmektig, og han behersket over atten ulike språk. Som en følge av denne interessen utviklet han også en religiøst preget språkfilosofisk tenkning, som han gjerne formidlet til andre. Han ble kjent som en dyktig og inspirerende folketaler.
Utdanning.
Da han ble løslatt fra fangenskapet i oktober 1861, var det ingen misjonsbevegelse som ville ta imot en tidligere straffange. Like etter reiste han til Anna Onsum, en gårdsmanndatter fra Fåberg som han hadde brevvekslet med i fengselet, og forlovet seg. (Det skulle gå helt til 1865 til de fikk giftet seg).
Han ble ønsket velkommen hos bokhandleren Bodding på Gjøvik – og brukte tiden hos bokhandleren til å gjøre seg kjent med mange sider av datidens teologi og misjon. Skrefsrud fikk deretter arbeid ved Nylands verksted i Christiania (senere Oslo), og fortsatte ved siden av dette arbeidet med språkstudier i fransk, latin og gresk.
Sommeren 1862 dro han til Stavanger og søkte om opptak ved Misjonsskolen. Han fikk avslag – antakelig på grunn av sin kriminelle bakgrunn. Skrefsrud hadde et brennende kall – og lot ikke avslaget stanse sin vei mot misjonsgjerningen. Han fulgte derfor et råd om å dra til Berlin. I datidens europeiske hovedstad ble han kjent med familien Hans Peter og Caroline Børresen, som i sin tur satte ham i forbindelse med Gossnermisjonen.
Etter den korte opplæringen Gossnermisjonen gav ham, som omfattet bl.a. språkstudier i gresk og hebraisk i tillegg til noe teologi frem til våren 1863, ble han sendt til India der han virket blant kolerne, en folkegruppe som holdt til i egnene nordvest for Calcutta. Planen var at hans forlovede Anna skulle komme etter, noe som tok svært lang tid. Den tysk-danske krig gjorde samarbeidsforholdene mellom de tyske og skandinaviske misjonærene anstrengt, og et åpent brudd kom i januar 1866.
Tidlig virksomhet.
Skandinavene dro til Calcutta, og etter noen forgjeves forsøk på å bli antatt som misjonærer for Det danske Missionsselskab, fikk Skrefsrud og ekteparet Børresen etablert et samarbeid med den engelske misjonæren E. C. Johnson, som var tilknyttet The Baptist Missionary Society. Dermed ble Skrefsrud og ekteparet Børresen med som misjonærer blant santalene i området "Santhal Parganas" i den nåværende delstaten Jharkand. Santalene var et gammelt minoritetsfolk hvis tradisjonelle religion var en slags animisme. Arbeidet ble snart organisert som «The Indian Home Mission to the Santals». Dette var utgangspunktet for Santalmisjonen, som har forgreninger til flere land, foruten Norge også Danmark (ved Hans P. Børresen), Sverige og USA (i tidlig periode også til Storbritannia).
Santalmisjonen grunnlegges.
Den 26. september 1867 ble grunnsteinen lagt til det første huset på misjonsstasjonen "Ebenezer" i Benagaria (*). Den datoen regnes vanligvis som Santalmisjonens grunnleggingsdag. Samarbeidet med misjonæren E. C. Johnson var snart over i og med at han etter en jaktulykke ble så skadet at han måtte reise hjem til England i 1869.
Våren 1868 lot Skrefsrud seg gjendøpe ved baptistisk voksendåp. Han var lenge inspirert av de baptistiske misjonskirkene i India, men kom imidlertid etter hvert på avstand fra baptistiske synsmåter.
Misjonsvirksomhet.
Skrefsrud fortsatte sine språkstudier, og utviklet et verk om santalspråkets grammatikk som utkom i 1873: "«A Grammar of the Santhal Language»". Året før kom det en ny jordlov som Skrefsrud hadde gjort mye av forarbeidet for. Den knekket godseiernes og ågerkarlenes enevelde og lettet dermed santalenes levekår. Skrefsrud fikk høy anseelse blant folket for sin innsats.
I 1873 og 1874 var Skrefsrud på rundreise i Europa, blant annet i Storbritannia og Tyskland, og to ganger i Norge. Da begynte han å legge et tryggere grunnlag for Santalmisjonens finansiering. Besøket vakte stor interesse om misjonen. Herr Børresen fulgte opp med en Europareise i 1876. Skrefsrud reiste en annen gang rundt i Europa fra 1881 til 1883; i Norge reiste han rundt i syv måneder. Resultatet ble både kraftig økede inntekter til misjonen, og et nettverk av komitéer for Santalmisjonen både i statskirkelige og frikirkelige miljøer. Siste gang Skrefsrud besøkte Norge, ble et dagsbesøk i 1894 mens hans skip på vei til USA lå til kai i Kristiania.
Assam.
I India ble arbeidet mer og mer utbygd med tilstrømning av flere misjonærer. Arbeidet ble også utvidet til nye områder der santaler oppholdt seg eller flyttet til. Misjonen ervervet også et område på ca. 100 km² med uoppdyrket mark i delstaten Assam, og dit – til "Assamkolonien" – flyttet fra 1881 santalske nybyggere. Misjonen opprettet også en rekke skoler. Skrefsrud opprettet også Mornai Tea Estate i samme området. Denne virksomheten har inntil i dag sikret inntekter til misjonsarbeidet i NELC, som nå er en selvstendig kirke – uavhengig av den norsk-danske historien.
Språkarbeid.
Skrefsrud egnet seg mer og mer til språkarbeid. Han oversatte Luthers lille katekisme og Vogts bibelhistorie, endel evangelietekster til gudstjenestebruk og nedla et stort arbeid for å skaffe santalene en salmebok. Den første utgaven kom i 1886 med 171 nummer, hvorav hele 68 var salmer forfattet av Skrefsrud selv. En systematisk oversettelse av Bibelen ble påbegynt i 1890, og han ferdigstilte de fire evangeliene. Men det var en annen misjonær, Paul Olaf Bodding, som videreførte og fullendte dette prosjektet.
Frimurer.
Med sine språkkunnskaper og internasjonale erfaring var det ikke unaturlig at Skrefsrud kom i kontakt med frimureriet, og han ble tatt opp i Frimurerordenen i København. Han ble kritisert for dette, og forsvarte seg i skriftet «Basis er vor Fristentro» (København, 1883), der han hevdet at det nordiske frimureri hviler på kristendommen og Bibelen, på dåpsbekjennelsen og troen på forløsningen i Kristus. Denne oppfatning ble angrepet av den danske kirkehistoriker professor Frederik Nielsen i flere skrifter. Diskusjonen medførte at Skrefsrud oppgav å være aktiv i losjen. Ved sin død hadde han VI grad.
Død.
Skrefsrud døde den 11. desember 1910 i Benagaria i India. Det siste året han levde, var han delvis lam. Gravstedet ligger like utenfor kirken i Benagaria, og pleies fortsatt av menigheten. Gravstedet kan tydelig sees på satellittbilder (f.eks. Google Maps) ved søndre langvegg av den store misjonskirken i Benagaria: *.
Etter Skrefsrud.
Paul Olaf Bodding videreførte Skrefsruds og Børresens arbeid. Tilknytningen til familien Bodding i Gjøvik hadde allerede tidlig hatt stor betydning for Skrefsrud. Edvard og Betzy Emilie Bodding spurte tidlig Skrefsrud om å være lærer for sønnen Paul Olaf, en kontakt som senere skulle vise seg å videreføre språk- og misjonsarbeidet i Santhal Parganas.


Mine.
Miner er eksplosiver som utløses av en tredjepart, som et menneske, et kjøretøy eller et fartøy uten at den som har plassert minen må foreta seg noe. Miner skiller seg dermed fra de fleste andre kategorier av militære våpen der brukeren av våpenet foretar en bevisst vurdering av situasjonen før våpenet tas i bruk.
Landminer.
thumb
Landminer kan være antipersonellmine, stridsvognmine, eller sektormine. Personellminer ble totalforbudt i 1997 på grunn av de skadene som sivile ble utsatt for. Koalisjonen av frivillige organisasjoner som jobbet for dette forbudet (ICBL), mottok i 1997 Nobels Fredspris for arbeidet. Personellminer er aktive i flere tiår etter de er utplassert, og eksperter har registrert 473.000 nålevende ofre for landminer. 156 stater har sluttet seg til forbudet mot personellminer. Det finnes ikke noe tilsvarende forbud mot kjøretøyminer selv om også disse utgjør en trussel mot sivile lenge etter at krigshandlingene er over. De siste årene har sett en økning i bruken av improviserte eksplosive innretninger (Improvised Explosive Devices – IED), særlig i Afghanistan og Irak. Varianter av slike som er laget for å utløses uforvarende av personer, regnes som personellminer, og er forbudt etter internasjonal lov.
Sjøminer.
thumb
Sjøminer kan kategoriseres ut fra hva som utløser dem. Den eldste typen er berøringsmine (hornmine) som ble ankret opp like under havoverflaten. I dag finnes miner som blir utløst av lyd (akustiske miner), endring i magnetfelt, eller trykkforandringer. Fordi hvert fartøy sender ut sin spesielle lyd eller magnetfelt (akustisk eller magnetisk signatur), kan en ved hjelp av elektronikk programmere en mine til å gjenkjenne et bestemt fartøy eller fartøystype.
Sjøminer blir brukt til å blokkere eller stenge av havner og kystlinjer ved å sperre veien for skip eller undervannsbåter.


Hans Peter Børresen.
Hans Peter Børresen (født 29. november 1825, død 23. september 1901) etablerte «The Indian Home Mission to the Santals» (Santalmisjonen) sammen med nordmannen Lars Olsen Skrefsrud.
Børresen var dansk statsborger, og gift med misjonær Caroline Børresen. Den danske Santalmission er i dag fusjonert med det danske Misjonsselskap til Danmission. Børresen døde i den indiske landsbyen Benagaria i 1901. Sammen med sin kone er han gravlagt like utenfor menighetskirken i Benagaria – der santalmenigheten fortsatt pleier gravstedet.
Børresen, Hans Peter
Børresen, Hans Peter
Børresen, Hans Peter
Børresen, Hans Peter
Børresen, Hans Peter


Sand (roman).
"Sand" (originaltittel "Dune") er første bok i en serie sciencefictionbøker av forfatteren Frank Herbert. "Dune" blir ofte omtalt som verdens mest solgte science-fiction-roman. Boken omhandler de politiske, religiøse og etniske maktfeidene om ressursene på ørkenplaneten Dune, også kjent som Arrakis – det eneste stedet i universet man kan finne krydderet «melange», som er essensiell for oppbyggingen av alle samfunnsformer i det kjente univers. Boken følger hovedpersonen Paul Atreides gjennom hans vekst til manndom og lederskap i en ny og betydelig tørrere verden enn han opprinnelig kom fra. Det rivaliserende familien Harkonnen går snart til angrep på hans familie, og Paul må søke tilflukt hos de ikke alt for positivt innstilte innfødte, hvor han blir kjent som Muad'Dib.
Herbert skrev fem oppfølgere til "Dune": "Dune Messiah", "Children of Dune", "God Emperor of Dune", "Heretics of Dune", og '.
Etter Herberts død har hans sønn Brian Herbert i samarbeid med forfatteren Kevin Anderson skrevet flere oppfølgere til den opprinnelige bokserien.
Det er laget både film og dataspill basert på bøkene. David Lynch laget en langfilm basert på romanen, Dune (Lynch, 1984), og i tillegg er det laget en miniserie i tre deler for Sci-Fi Channel, Dune (Harrison, 2000).
Bakgrunn for boken.
a>, med sanddyner som ble Herberts inspirasjon for Dune-historiene
Etter at Herbert hadde skrevet "The Dragon in the Sea" i 1957 drog han med fly til Florence i Oregon, nord for sanddynene i staten der USAs landbruksdepartement eksperimenterte med gresstyper som kunne stabilisere de ødeleggende sanddynene, sanddyner som kunne «svelge hele byer, tjern, elver, veier.» Herberts artikkel «They Stopped the Moving Sands» ble aldri fullført (utkastet ble publiserte tiår sendere i «The Road to Dune»), men undersøkelsene han gjorde ga ham interesse for økologi.
Herbert tilbrakte de neste fem årene med å forske, skrive og lage utkast til det som til slutt ville bli romanen "Dune", og som først ble trykket i magasinet "Analog" mellom 1963 og 1965 som to korte verk, «Dune World» og «The Prophet of Dune». Herbert dediserte sitt arbeid til «de menneskene som arbeider bortenfor ideene, i riket av virkelige materialer-til økologene som arbeider med tørt land, uansett hvor de er, uansett når de er, dette forsøk på forutsigelse er dedisert i ydmykhet og beundring.» Denne versjonen ble utvidet og gjennomarbeidet, og refusert av mer enn tyve forleggere, før den ble trykket av Chilton Books, et lite kjent forlag best kjent for å trykke instruksjonsbøker for bilreparasjoner.
Trivia.
Heavy metal-bandet Iron Maiden har også laget en sang basert på bøkene, som opprinnelig skulle hete «Dune», men etter at Herbert truet med å anmelde dem og i verste fall stoppe utgivelsen av hele plata, fordi de hadde brukt hans boktittel som tittel på sangen, ble bandet tvunget til å bytte navn på den – til «To Tame a Land».
Dune på norsk.
Første bok (Dune) er oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad under tittelen "Sand" (Del 1 & Del 2).


Maebashi.
Maebashi (前橋市 "Maebashi-shi") er administrativt sentrum i Gunma prefektur, Japan.
Byen ble grunnlagt 1. april, 1892. 5. desember, 2004 ble Ogo, Kasukawa og Miyagi slått sammen med byen. Byområdet hadde per 2003 et folketall på 321.813 (inkludert Ogo, Kasukawa og Miyagi), en befolkningstetthet på 1334 personer per km² og et areal på 241,22 km².
I 1999 var Maebashi arrangørby for IAAFs innendørs-VM i friidrett.


Danmission.
Danmission ble etablert 1. januar 2000 ved fusjon av Dansk Santalmission (stifter Hans Peter Børresen) og Det Danske Missionsselskab (forkortet DMS). Danmission er dermed det yngste danske misjonsselskap og samtidig den misjonsorganisasjonen i Danmark som har lengst historie.


Ogo (Gunma).
Ōgo (大胡町; "Ōgomachi") var en småby i distriktet Seta i Gunma prefektur, Japan. 5. desember, 2004 ble byen innlemmet i Maebashi. I 2003 hadde Ogo et folketall på 17.048, en befolkningstetthet på 862,75 innbyggere per km², og det totale arealet til byen var på 19,76 km².


Tōhokuregionen.
Tōhokuregionen (東北地方 "Tōhoku-chihō") er en geografisk region på Honshu, Japan. Navnet betyr "nordøst" på japansk, og regionen utgjør den nordøstlige delen av øya Honshu. Området er også kjent som Michinoku (みちのく).
Akita, Aomori, Fukushima, Iwate, Miyagi og Yamagata.


Jan Koller.
Jan Koller (født 30. mars 1973 i Smetanova Lhota) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller for den franske klubben AS Cannes. Han spilte spiss for, og spilte i 2009 for det russiske klubblaget Krylya Sovetov. På seniornivå har han tidligere også spilt for Sparta Praha, Lokeren, Anderlecht, Borussia Dortmund, Monaco og Nürnberg.
Han er tidenes toppscorer for Tsjekkia eller det tidligere Tsjekkoslovakia, med imponerende 55 mål (per 15. juni 2008).
Koller har en imponerende fysikk (2,02 meter høy og en vekt på over 100 kilo)


Akita (prefektur).
a> hvor Akita prefektur er markert med rødt.Akita prefektur (秋田県 "Akita-ken") ligger i Tohokuregionen i det nordøstlige Japan. Administrativt sentrum i prefekturet er byen Akita.
Prefekturet dekker 11 636 km² og har 1 096 000 innbyggere (2009).
Geografi.
Prefekturet ligger på den nordøstlige delen av øya Honshu og grenser i vest til Japanhavet, i nord til Aomori prefektur, Iwate prefektur i øst, Miyagi prefektur i sørøst, og Yamagata prefektur i sør.
Selve prefekturet er rektangulært formet og er om lag 181 km langt fra nord til sør og 111 km bredt fra øst til vest. Oufjellene utgjør de østlige grensetraktene i prefekturet, og Dewafjellene går parallelt med disse opp gjennom midten av Akita. Som store deler av det nordlige Japan er vinteren kald i Akita, spesielt på innlandet.
Økonomi.
Som mesteparten av Tōhokuregionen så er økonomien dominert av de tradisjonelle industriene som jordbruk, fiskeri og skogbruk. Dette har ført til at mange unge mennesker velger å flytte fra området og til større byer som Tokyo.
Turisme.
Ved Tazawasjøen finnes det en rekke steder med varme kilder – såkalte onsen. I tillegg arrangeres det hvert år mange folkefester – såkalte matsuri.
Byen Kakunodate er berømt for sine velbevarte gamle samuraihus. Her finnes Aoyagihuset som var hjemmet til Odano Naotake, illustratøren til den første moderne japanske oversikt over menneskets anatomi. Idag finnes det et museum og et galleri for medisinske illustrasjoner og tradisjonelt håndverk i bygget.


Den danske Santalmission.
Den danske Santalmission ble etablert av Hans Peter Børresen. Sammen med nordmannen Lars Olsen Skrefsrud bygde Børresen opp en omfattende misjon i santalenes kjerneområde, den nåværende indiske delstaten Jharkhand. I 2000 gikk Den danske Santalmission sammen med Det danske Missionselskab – og etablerte Danmission.


Portobelo.
a>. Portobelo er øverst og litt til høyre.
Portobelo (tidligere Puerto Bello) er en havneby i Colón-provinsen i Panama. Den har en befolkning på 2820 mennesker og har en dyp, naturlig havn.
Byen ble grunnlagt i 1597 og frem til 1700-tallet var det en viktig havn for eksport av blant annet sølv. I 1668 ledet piraten Henry Morgan 450 privateerer et angrep mot byen, som på den tiden var svært godt befestet. Han beleiret byen i to uker og ranet til seg alt han kunne av verdisaker.
Den 21. november 1739 ble byen igjen angrepet, denne gangen av en britisk flåte under kommando av admiral Edward Vernon. Angrepet viste hvor sårbare de spanske handelsrutinene var, og førte til forandringer i måten de ble gjennomført. Spanjolene forandret nå taktikk, og gikk fra større flåter som besøkte få havner til mindre flåter som var fleksible og besøkte en videre spekter av havner. De gikk også nå rundt Kapp Horn for å handle i havner på vestkysten. Angrepet ødela Portobelos økonomi, noe som ikke skulle forandre seg før byggingen av Panamakanalen.
I 1980 ble Fort San Lorenzo i Portobelo oppført på UNESCOs Verdensarvliste.


Japanhavet.
Japanhavet er et randhav vest i Stillehavet som grenser til Japan, Nord-Korea, Russland og Sør-Korea. I Sør-Korea blir havet kalt for "Østhavet". Som med Middelhavet er det nesten ikke noe tidevann siden det nesten er helt lukket.
Geografi.
Japanhavet grenser til det russiske fastlandet og øya Sakhalin i nord, Koreahalvøya i vest og de japanske øyene Hokkaidō, Honshū og Kyūshū i øst.
Japanhavet har forbindelse til Stillehavet gjennom Tsugarustredet, til Østkinahavet gjennom Koreastredet og til Okhotskhavet gjennom La Pérouse-stredet og Tatarstredet.
Japanhavets dypeste punkt er 3742 meter, og gjennomsnittsdybden er 1752 m. Arealet er på 978 000 km².
Japanhavet er delt inn i tre store basseng: "Yamotobassenget" i sørøst, "Japanbassenget" i nord og "Tsushimabassenget (Ulleungbassenget)" i sørvest. Japanbassenget er den dypeste delen av havet, mens Tsushimbassenget er det grunnaste.
På østkysten er kontinentalsokkelen bred, mens den på vestsiden, særlig langs kysten av Korea, er smal, om lag 30 km bred i snitt.
Den varme Tsushimastraumen, en gren av Kuroshiostrømmen, strømmer nordover gjennom Koreasundet langs kysten av Japan, den kalde Limanstrømmen strømmer sørover gjennom Tartarsundet langs kysten av Russland.
Japanhavet var en gang omgitt av land da det eksisterte en landbru i Øst-Asia.
Økonomi.
Området i nord og sørøst er de rikeste fiskeområdene. Fiske i havet er økonomisk svært viktig, noe som kommer til syne i striden om Liancourt-øyene mellom Sør-Korea og Japan. Havet har òg viktige mineralforekomstar, særlig magnetittsand. En mener òg at det kan være naturgass og petroleum under havbunn. Med vekst i økonomien til Øst-Asia har Japanhavet blitt en stadig viktigere ferdselsåre.
Navnestrid.
Navnet på havområdet er omstridt og betegnelsen «Japanhavet» er relativt ny. Japan mener at navnet var i bruk tidlig på 1800-tallet, mens en i Nord-Korea og Sør-Korea mener at navneendringen ble tvunget fram under kolonitiden. Ved en offisiell bekreftelse i 1929 ble ikke havområder, som de fleste andre navn påtvunget nye japanske navn eller navneformer i perioden, tilbakestilt i etter kant.
Både Sør-Korea og Nord-Korea har prøvd å få en slutt på det de mener er en arv fra kolonitiden og Sør-Korea ønsker å få navnet «Østhavet» tilbake og mener at «Japanhavet» ikke var i bruk før «Koreahavet». Nord-Korea ønsker navnet Øst-Korea-havet tilbake.
Som følge av denne striden benytter enkelte publikasjoner begrepet «Japanhavet (Østhavet)» når de skriver om havstykket.
27. august 2008 kom begge de koreanske statane med separate forslag til den niende konferansen om standardisering av geografiske navn hos Forente Nasjoner. Konferansen kom ikke med en løsning på konflikten, men oppfordret alle parter til å komme fram til en akseptabel løsning. Ordstyreren for møtet sa at «individuelle land kan ikke påtvinge spesifikke navn på det internasjonale samfunnet og en standardisering kan bare finne sted når en har fått konsensus». I praksis betyr dette at FN vil fortsette med å benytte «Japanhavet».


Koreahalvøya.
Den politisk delingen av Korea.
Koreahalvøya er en halvøy i Øst-Asia. Den strekker seg vel 1100 km fra det kontinentale Asia og sørover inn i Stillehavet og er omkranset av Japanhavet i øst og Gulehavet i vest og Koreastredet i sør. Halvøya har en grense på 1 416 km mot Kina og 19 km mot Russland på fastlandet i nord, og har en maritim grense mot Japan i sørøst. Mot Kina fungerer Yalu som grenseelv og renner ut i Koreabukta. I nordøst er grenseelva Tumen. Innenfor disse grensene utgjør halvøya et areal på 220 874 km².
Den sørlige og vestlige delen av halvøya er flatt jordbruksland, mens det i øst og nord er fjellrikt. Høyeste fjell er Paektufjellet (2744 moh), som også er en del av grensen til Kina. Fjellområder utgjør over 70 prosent av landarealet.
Politisk var halvøya lenge hjem for den koreanske nasjonen, men er siden 1945 delt i Nord-Korea og Sør-Korea. Denne delingen var meni å være midlertidig, men har blitt permanent som en følge av våpenhvileavtalen som gjorde slutt på Koreakrigen.
Koreansk er det offisielle språket i begge landene. Halvøya kalles for "Chosŏn Pando" (조선반도) i Nord-Korea og "Han Bando" (한반도) i Sør-Korea basert på hva en kaller sine respektive land. «Korea» benyttes av begge land som det offisielle navnet på engelsk, samt i internasjonale sammenhenger.
Den koreanske halvøy er befolket av en nesten eksklusiv etnisk folkegruppe, koreanere. Den eneste etniske minoriteten av betydning er kinesere som utgjør vel 20 000 og har sitt tilhold i Sør-Korea. Mindre minoriteter av kinesere og japanere skal eksistere i Nord-Korea. Utenlandsk arbeidskraft i Sør-Korea er beregnet å utgjøre en halv million. Samlet befolkning på den koreanske halvøy er rundt 71 millioner.
Geografi.
I motsetning til fastlandets gamle fjell, ble flere av de største øyene rundt Korea til i nyere Kenozoikum og ble til som en følge av vulkansk aktivitet. Øya Jeju sør for halvøya er Koreas største øy, med Hallafjellet (1950 moh) som høyeste punkt. Ulleungdo og Dokdo er også vulkanske øyer i havet øst for halvøya. Øyene har en tendens til å bli yngere jo lenger vest de ligger.
Grunnet den enorme fjellryggen på østsiden av halvøya, har de fleste elvene en tendens til å renne vestover. De to unntakene er Nakdong og Seomjin som renner sørover. Store elver som renner vestover er Yalu, Cheongcheon, Daedong, Han, Geum og Yeongsan. Disse elvene har slamførende elvedaler noe som gir grubunn for en rik risproduksjon.
Halvøya har en samlet kystlinje på 8 460 km, og kysten er svært oppstykket i sør og vest, der en finner de fleste av de 3 579 øyene som ligger utenfor den koreanske kysten. Den sørlige og sørvestre kystlinje er kjent som Dadohae på koreansk. Kystlinja gir et godt klima som sikrer gode navigasjonsforhold, fiskeressurser og havbruk. Den vestvendte kysten har et svært høyt tidevann. Forskjellen på høy- og lavvann ved Incheon som ligger omtrent midt på vestkysten, er 9 meter og lavvannet avslører store lavvannsflater både vest og sør for halvøya.
Klimaet på halvøya varierer sterkt fra sør til nord. I sør er det relativt varmt og fuktig, mens en i nord har det kaldere og tørrere.
Undersøkelser viser at det finnes over 3000 ulike plantearter halvøya, hvorav 500 bare har lokal utbredelse.


Forvaring.
Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom, da det ikke er noen øvre grense for en slik doms varighet.
Straff.
Forvaring regnes som straff og erstattet vanlig utmålt straff overfor personer som har begått alvorlig kriminalitet og hvor risikoen for tilbakefall oppfattes som stor.
Hjemmel.
Forvaring kan kun idømmes dersom vedkommende har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som har krenket samfunnets fundamentale rettsgoder, andres liv, helse eller frihet. Eksempler på slike forbrytelser kan være drap, vold, seksualforbrytelser og ildspåsettelser. I tillegg må det være en reell fare for at vedkommende vil komme til å gjenta den handlingen han eller hun er dømt for.
Personer som oppfattes utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan ikke idømmes forvaring, men kan i stedet idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Forvaring erstattet den tidligere juridiske betegnelsen sikring ved lovendring den 1. januar 2002.
Tidsrammer.
I en forvaringsdom skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og ikke kan overstige 21 år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil 5 år av gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp. Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige 10 år. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom, da det ikke er noen øvre grense for en slik doms varighet.


Sakhalin.
Kart som viser Sakhalins plassering nord for Japan
Sakhalin (russisk: Сахали́н), på japansk kalt Karafuto (japansk: 樺太), er en russisk øy i den nordlige delen av Stillehavet. Øya er Russlands største med et areal på 78 000 km², en lengde på 948 km og en bredde på mellom 25 og 170 km.
Et jordskjelv målt til 7,5 på Richterskalaen inntraff 28. mai 1995, og 2000 mennesker omkom i byen Neftegorsk.
Historie.
Sakhalins urbefolkning var Xianbei og Xiazhe-stammene, som livnærte seg av fiske. Kineserne i Ming-dynastiet kjente øya som Kuyi (kinesisk: 苦夷, pinyin: "Kǔyí"), og senere som Kuye (kinesisk: 庫頁, pinyin: "Kùyè"). I følge Shengmu's bok (kinesisk: 聖武記, pinyin: "Shèngwǔjì"), sendte Ming-Kina 400 soldater til Sakhalin i 1616, men trakk dem senere tilbake ettersom de ikke anså at det eksisterte noen trussel mot kinesisk kontroll over øya. En Ming-grensestein finnes fremdeles på Sakhalin.
Kina under Qing-dynastiet krevde også suverenitet over øya, og Sakhalin var formelt under kinesisk styre fra og med Qing-dynastiet. Men ettersom de kinesiske styresmaktene ikke hadde en militær tilstedeværelse på øya, forsøkte folk fra både Japan og Russland å kolonisere øya. Den japanske bosetningen Ootomari ble etablert i 1679. Kartografer fra den japanske Matsumae-klanen laget et kart over øya, og kalte den «Kita-Ezo» (Nordre Ezo, Ezo er det gamle navnet på Hokkaidō). Nertsjinsk-traktaten i 1686 bekreftet Sakhalin som kinesisk territorium. Men Russland startet uansett å okkupere øya, med en hær dannet av straffanger, fra og med 1700-tallet.
Sakhalin ble kjent for europeere fra reisene til Ivan Moskvitin og Martin Gerritz de Vries på 1600-tallet, og enda mer gjennom Jean-François de La Pérouse (1787) og Ivan Krusenstern (1805). Begge betraktet imidlertid Sakhalin som ei halvøy, og var ikke klar over eksistensen av Tartarstredet, som ble oppdaget i 1809 av Mamiya Rinzo. Japan erklærte ensidig suverenitet over hele øya i 1845. Men den russiske sjøfareren Gennadij Nevelskoj bekreftet i 1849 endelig eksistensen og farbarheten til Tartarstredet, og — trass i kravene fra Japan og Qing-Kina — russiske nybyggere etablerte kullgruver, administrasjon, skoler, fengsler og kirker på øya. Xiazhene ble drept eller tvunget til å flytte til det asiatiske fastlandet.
I 1855 underskrev Russland og Japan Shimoda-traktaten, som erklærte at begge lands borgere kunne bosette seg på øya, russere i nord og japanere i sør, uten en klar grense mellom dem. Russland gikk også med på å avvikle militærbasen sin ved Ootomari. Etter opiumkrigen tvang Russland Qing-herskerne til å undertegne Aigun-traktaten og Pekingkonvensjonen, hvor Kina mistet alle territorier nod for Heilongjiang (Amur) og øst for Ussuri, inkludert Sakhalin, til Russland. Russerne opprettet en straffekoloni i 1857, men den sørlige delen av øya ble holdt av japanerne til Sankt Petersburg-traktaten i 1875, da de avsto den til Russland i bytte mot Kurilene. Etter Den russisk-japanske krigen undertegnet Russland og Japan i 1905 Portsmouth-traktaten, som resulterte i at den sørlige delen av øya, sør for 50° N, igjen tilfalt Japan. Russerne beholdt de øvrige tre-femtedelene av området. Sør-Sakhalin ble administrert av Japan som Karafuto-chō (japansk: 樺太庁), med hovedstaden Toyohara, nå kjent som Juzjno-Sakhalinsk.
I august 1945 tok Sovjetunionen kontroll over Sakhalin. Det sovjetiske angrepet på Sør-Sakhalin begynte 11. august 1945, rundt en måned før Japans kapitulasjon. Selv om Den røde arme hadde tre ganger flere styrker enn japanerne, så klarte de ikke å rykke frem grunnet kraftig japansk motstand. Det var ikke før de fikk ytterligere forsterkninger den 16. august at de sovjetiske styrkene brøt gjennom de japanske forsvarslinjene. Den japanske motstanden ble svakere etter dette, men mindre kamper fortsatte helt til 21. august. Fra 22. til 23. august erklærte de fleste av de gjenværende japanske styrkene våpenhvile. Sovjeterne fullførte erobringen av Sakhalin 25. august ved okkupasjonen av hovedstaden, da kjent som Toyohara. Japanske kilder hevder at 20 000 sivilister ble drept under invasjonen.
Sakhalin ble etter andre verdenskrig integrert som en del av Russland. De aller fleste japanerne som hadde bodd der tidligere flyttet tilbake til Japan, men av koreanerne ble minst en tredjedel nektet repatriering, og de og etterkommerne ble kjent som sakhalinkoreanere.
Japan har for tiden en generalkonsul i Sakhalins hovedstad, noe som ses på som en anerkjennelse av Russlands suverenitet. Japan trakk tilbake sitt suverenitetskrav over sør-Sakhalin i San Francisco-traktaten (1952), men anerkjente ikke russisk suverenitet over øya. Japans offisielle posisjon er at Sakhalins tilhørighet ennå ikke er bestemt, og den er merket med «ingenmannsland» på japanske kart. Pr. 2005 er temaet fortsatt en stor belastning på forholdet mellom Russland og Japan. Selv nå er ennå ingen offisiell fredsavtale undertegnet mellom de to landene.


Martin Bormann den yngre.
Martin Adolf Bormann (født Adolf Martin Bormann 14. april 1930) er den eldste av Martin Bormanns ti barn. Adolf Hitler var hans fadder. Han er dermed oppkalt etter sin far og gudfar.
Han ble kalt 'Kronzi', eller "kronprinsen" og var en ivrig nazist som barn og gikk på nazipartiet partiakademi i Bayern under krigen. Hans første opplevelse av nazistenes grusomheter var i 1944, da han sammen med sin mor og søster besøkte Heinrich Himmlers elskerinne Hedwig Potthast. Hun viste dem et loftsrom med møbler laget av menneskeknokler og et eksemplar av "Mein Kampf" innbundet i huden fra ryggen til et menneske.
I 1947 konverterte han til den katolske kirke og ble i 1953 prest. Han sluttet seg til "Ordensgemeinschaft der Herz-Jesu-Missionare" i Kongo i mange år. Han søkte senere om overføring til tjeneste i Sør-Amerika, men dette ble avslått i Vatikanet, da de fryktet for at farens renommé ville skade tjenesten, og på grunn av ryktene om at faren skulle ha greid å flykte til Sør-Amerika. Skuffet over dette forlot han prestegjerningen, og etter en alvorlig skade etter en bilulykke i 1969, ble han pleiet av nonnen Cordula, som også ble fritatt fra sine klosterløfter da de giftet seg i 1971.
Han ble teologilærer og pensjonert i 1992. Så sent som i 2001 reiste han rundt i Tyskland og Østerrike og snakket om Det tredje rikets redsler. Han besøkte til og med Israel og møtte overlevende fra holocaust.
Hans far var kjent som en rå og brutal mann, og sønnen kommenterte lakonisk at han hadde hatt grunn til å være redd hvis faren hadde overlevd krigen, for «det var bare en gruppe hans far hatet mer enn jødene, og det var katolikkene».


Northern Evangelical Lutheran Church.
Northern Evangelical Lutheran Church (NELC) omfatter ca 100 000 santaler, bengaler og boroer/bodoer i de indiske delstatene Jharkhand, Bihar, Bengal og Assam. Kirkens hovedadministrasjon ligger i Dumka, Jharkhand. En rekke kirkemedlemmer finnes også i Bangladesh. Disse er organisert i BNELC. Misjonskirken ble etablert av nordmannen Lars Olsen Skrefsrud og dansken Hans Peter Børresen – begge tilknyttet Santalmisjonen.
Kirken har utgangspunkt i The Indian Home Mission to the Santals.
Northern Evangelical Lutheran Church


Instrument.
Et instrument (fra latin "instrumentum") er et konkret eller abstrakt verktøy en bruker for å se, måle eller produsere noe. Som regel fungerer et instrument som et mellomledd og et middel for å oppnå noe man ellers vanskelig kunne fått til. Dermed kan et instrument sies å være noe som forenkler en vanskelig oppgave, eller noe som muliggjør noe som ellers ville vært umulig.


Wilhelm Braune.
Wilhelm Braune (født 20. februar 1850 ved Liebenwerda, død 1926 i Heidelberg) var en tysk germanist. Han studerte ved universitetet i Leipzig 1869–74, mottok et ekstraordinært professorat 1877 og virket som professor i tysk språk og litteratur i Gießen fra 1880. Sammen med Hermann Paul utga han «Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur».
Eksterne lenker.
Braune, Wilhelm
Braune, Wilhelm
Braune, Wilhelm


The Aviator.
"The Aviator" er en amerikansk biografisk film fra 2004 i regi av Martin Scorsese. Den handler om Howard Hughes liv.


Meteora.
Meteora (gresk: Μετέωρα, «svevende i luften») er klostre i det nordøstlige Hellas bygget på høye naturlige klipper av sandstein. Jordskjelv har med tiden skapt loddrette sprekker i de opp til 400 meter høye klippene. Klostrene ble en del av UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv i 1988.
Bygningene ble started i det 15. århundre som et tilfluktsted i vanskelige tider. Det var svært vanskelig å komme til klostrene, og man måtte gjerne sette sammen lange stiger for å komme seg til dem. Først på 1920-tallet ble adgangen til klostrene forenklet.
I dag er det bare noen få klostre igjen. De er bebodd av munker og nonner, med mange turister. Klostrene er derfor brukt som museumer i dag.
Klosteret "Agia Triada" (gresk: Αγία Τριάδα, «Hellig Treenighet») ble brukt i de avslutningsscenene til James Bond-filmen "Kun for dine øyne".


Ski-VM 2009.
Kart over Liberec og omegn.
Ski-VM 2009 ("tsjekkisk" Mistrovství světa (MS) v klasickém lyžování Liberec 2009) ble arrangert i Liberec i Tsjekkia 18. februar til 1. mars 2009. Det var det 48. ski-VM som arrangeres, og for andre gang i det området som i dag er Tsjekkia. I 1925 ble det aller første ski-VM arrangert i Janské Lázně (Johannisbad på tysk) i det daværende Tsjekkoslovakia.
For første gang sto skihopping for damer på programmet i et verdensmesterskap.
10 km klassisk.
Dato: 19. februar 2009
15 km dobbel jaktstart (7,5 km klassisk + 7,5 km fristil).
Dato: 21. februar 2009
Sprint fristil.
Dato: 24. februar 2009
Sprintstafett klassisk.
Dato: 25. februar 2009
4 x 5 km stafett (2 x 5 km klassisk + 2 x 5 km fristil).
Dato: 26. februar 2009
30 km fristil, fellesstart.
Dato: 28. februar 2009
15 km klassisk.
Dato: 20. februar 2009
30 km dobbel jaktstart (15 km klassisk + 15 km fristil).
Dato: 22. februar 2009
Sprint fristil.
Dato: 24. februar 2009
Sprintstafett klassisk.
Dato: 25. februar 2009
4 x 10 km stafett (2 x 10 km klassisk + 2 x 10 km fristil).
Dato: 27. februar 2009
50 km fristil, fellesstart.
Dato: 1. mars 2009
Normalbakke (HS100).
Dato: 20. februar 2009
Normalbakke (HS100).
Dato: 21. februar 2009
Stor bakke (HS134).
Dato: 27. februar 2009På grunn av dårlig vær ble 2. omgang avlyst, og 1. omgang ble tellende.
Laghopp stor bakke (HS134).
Dato: 28. februar 2009
Fellesstart (10 km langrenn + skihopping normalbakke HS100).
Dato: 19. – 20. februar 2009Langrennet gikk som planlagt, men hopprennet kunne ikke avvikles på grunn av tett snedrev. Hopprennet ble gjennomført fredag 20. februar.
Individuelt, 10 km - Normalbakke (skihopping normalbakke HS100 + 10 km langrenn).
Dato: 22. februar 2009
Lagkonkurranse (skihopping stor bakke HS134 + 4 x 5 km langrenn).
Dato: 26. februar 2009
Individuelt, 10 km - Stor bakke (skihopping stor bakke HS134 + 10 km langrenn).
Dato: 28. februar 2009


Liberec.
Liberec ("uttales" liberets) (tysk Reichenberg, romani: "Libertsis") er en by i Liberec regionen i Böhmen i Tsjekkia ved elven Neisse. Byen ligger helt nord i landet, rundt 90 km nordøst for Praha, nær grensen til både Polen og Tyskland, og er den sjette største byen i Tsjekkia med nesten 100 000 innbyggere. Byen har universitet og egen opera, samt en teknisk høyskole.
Byen, under det tyske navnet Reichenberg, ble allerede på 1300-tallet kjent som den første sudettyske by.
Liberec har en tekstil- og maskinindustri, blant annet en av Škodas bilfabrikker og en teknisk høyskole. Byen er også et sentrum for papir–, maskin– og skotøyindustri.
I samband med den nazistiske annekteringen av områder i Tsjekkoslovakia ble Liberec hovedstad i Sudetenland med Konrad Henlein somgauleiter. Da andre verdenskrig var over i 1945 ble den tysktalende befolkningen i disse områdene utsatt for en av de mest omfattende blodige etniske rensinger som har funnet sted i nyere europeisk historie. Nærmere 2,5 millioner tyskere ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia. Denne brutale utrensningen skjedde etter ordre av Tsjekkoslovakias president, Edvard Beneš, som hadde kommet tilbake fra eksil i London, med støtte fra de allierte seiersmakter.
Byen er arrangør for Ski-VM 2009. Liberecs omegn har mange vintersportssteder.


Adolf Noreen.
Adolf Gotthard Noreen (født 13. mars 1854 i Östra Ämtervik i Värmland, død 1925) var en svensk språkforsker. Han ble student i Uppsala 1871, dr. philos. 1877, dosent samme år, og professor i nordiske språk ved universitetet i Uppsala 1887. Fra 1919 var han leder for Svenska Akademien. Han var far til språkforskeren Erik Noreen.
Som forfatter utøvet Noreen en flersidig og i flere henseender banebrytende virksomhet. Til å begynne med viet han seg til studiet av svenske dialekter, som av ham for første gang ble behandlet ved hjelp av den nyere språkvitenskapens historiske og fonetiske hjelpemidler. Senere behandlet han oldspråkenes lydforhold i flere verker, særlig gjennom sine lærebøker. Den overveiende del av Noreens forfatterskap omhandler imidlertid nyere svensk språk. Som ordfører i Rättstavningssällskapet gikk han inn for forandringer av stavemåten i svensk.


Nortraships ansatte.
Oversikt over Nortraships ansatte, gir navn på endel av de som arbeidet for den norske organisasjonen Nortraship under andre verdenskrig.
Alfabetisk liste over Nortraships utestasjoner.
Hver stasjon er angitt om den ble styrt fra London (L), eller New York (NY)


Cádiz.
Cádiz er hovedstad i provinsen Cádiz i regionen Andalucía i Spania. Den ble anlagt ca. 1100 f.Kr. på en øy foran Cadizbukta på den spanske atlanterhavskysten og er en av verdens eldste havnebyer. Sundet ble senere fylt opp, og byen ligger i dag på en halvøy.
Historikk.
Byen ble grunnlagt rundt år 1100 f.Kr. som "Gadir" av fønikerne. Disse drev handel med Tartessos, en bystat som skal ha ligget nær munningen av Guadalquivir, omtrent 30 km nord for Cádiz. Grunnleggelsen er nevnt av den romerske historikeren Velleius Paterculus som «80 år etter den trojanske krig». Arkeologiske funn er imidlertid bare gjort fra og med midten av det 8. århundre f.Kr..
Cádiz fungerte som base for vikingflåter etter 844, da de første toktene til Spania tok til. Da Olav den hellige var der, stod fremdeles de fønikiske fyrtårnene som ble kalt Herkulessøylene. Ifølge sagaene drømte Olav under oppholdet der at en mann kom og befalte ham å dra hjem til Norge og kreve kongemakt der. Noe kan det være i dette, for på toppen av det ene fyrtårnet stod en gigantisk mannsfigur med ansiktet vendt mot nordvest.
Da de store europeiske oppdagelsesreisene begynte i det 15. århundre ble Cádiz en af Spanias viktigste byer. To av Columbus' reiser startet herfra.
Under Napoleonskrigene var det meste af Spania under keiserens kontroll og, beskyttet av den engelske flåten, ble Cádiz sete for den spanske nasjonalregeringen. Den liberale grunnloven fra 1812 ble utropt her. Etter at kong Ferdinand VII hadde gjenvunnet makten, fornektet han grunnloven og gjenopprettet eneveldet. I 1820 gjorde Cádiz oprør, og under den følgende borgerkrigen ble kongen fanget og fengslet i byen. Med de europeiske regjeringenes velsignelse ble opprøret knust i 1823 av en fransk hær.
Et opprør i 1868 førte til dronning Isabella IIs fall.
Infrastruktur.
Cádiz er Andalusias største havneby på Atlanterhavskysten. Herfra går det blant annet en ferge til Santa Cruz de Tenerife på Kanariøyene. Det går dessuten regelmessig persontrafikk med båt til El Puerto de Santa Maria og Rota.
Jernbanestasjonen ligger direkte ved havnen og har direkte forbindelser til Sevilla og Madrid, og derfra videre til resten av jernbanenettet.
Den nærmeste internasjonale lufthavnen er Jerez lufthavn og ligger 35 km fra sentrum. Den betjenes av flybuss.
Cádiz ligger på en halvøy og er knyttet til veinettet kun via to veier: Autovía CA-33 i retning San Fernando og nasjonal vei N443 i retning Puerto Real hvor de har forbindelse til det internasjonale veinettet gjennom europavei 5.


Tomáš Rosický.
Tomáš Rosický (født 4. oktober 1980 i Praha) er en tsjekkisk fotballspiller. Han spiller nå for Premier League-klubben Arsenal.
Klubbkarrieren.
Rosický startet karrieren hos Sparta Praha i 1998. Med klubben vant han tre ligamesterskap. I 2001 gikk han til Borussia Dortmund, og hjalp klubben til en Bundesligatittel i 2002, og kom til UEFA-cupfinalen (der Dortmund tapte 3-2 for Feyenoord) samme sesong. I alt spilte han nesten 150 Bundesliga-kamper for Dortmund, og 23 kamper i Champions League og UEFA-cupen.
23. mai 2006, bekreftet Arsenal at de hadde sikret seg Rosickýs underskrift.
Landslagskarrieren.
Rosický debuterte på i 2000, bare 19 år gammel, og står nå (juni 2006) med over 50 landskamper. Han spilte i EM 2000 og EM 2004, og var med på å sikre Tsjekkia en plass i sluttspillet i VM 2006. Han scoret blant annet vinnermålet i den andre kampen i playoff-oppgjøret mot.
Mandag den 12. juni 2006, i Tsjekkias første VM-kamp mot, scoret han to mål, det første på et langskudd fra nesten 30 meter.


KNM «Utvær».
KNM «Utvær» er en norsk undervannsbåt i Ula-klassen. Den ble sjøsatt 20. april 1990 og er en del av en flåte på seks undervannsbåter i Ula-klassen. KNM «Utvær» har hovedbase på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.
Utvær


Gjøvik kirke.
Gjøvik kirke ble bygd i tre (arkitekt: Jacob Wilhelm Nordan). Samtidig som ny-kirken ble bygget i Gjøvik sentrum ble den gamle Hunn kirke revet. Gamlekirken sto like i nærheten av der dagens gravkapell ligger i Føllingstadvei. Derfor leder også Kirkevegen i Gjøvik fram til det gamle kirkestedet ved Hunn gravlund. Som prostikirke har Gjøvik stor kirkesøkning. I tillegg til Den norske Kirke, som har flere menigheter i Gjøvik prestegjeld, finnes det en rekke frikirkesamfunn i byen. Under byggingen av den nye kirken raste det uferdige kirketårnet sammen ved en storm i julen 1881. Gjøviks Blad skrev om ny-kirken like etter denne hendelsen: «Hvis bare tårnet man får til å stå, den ferdig og prektig snart kneiser.» I dag står et monument over den berømte misjonæren Paul Olaf Bodding like utenfor kirkens hovedinngang.


Bernhard av Clairvaux.
thumb
Bernhard av Clairvaux ("St. Bernhard eller Den hellige Bernhard"; født 1090, død 1153) var en fransk kirkelærer og abbed, og er kjent som grunnleggeren av den kristne ordenen Cistercienserordenen i 1098.
Han ble kanonisert i 1174.
Han var også den som skrev ordensreglene for Tempelridderne.
Katolsk festdag: 20. august


Thereses gate (Oslo).
Thereses gate (1-51, 4-52) er en gate i Oslo. Den går fra Adamstuen til Bislett plass. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter prinsesse Therese av Sachsen-Altenburg (1836–1914). Hun var gift med en sønn til Oscar I. Gaten het tidligere Gartnergaten.
Margrethe Munthes plass - Thereses gate til høyre og Stensgata til venstre
Ifølge avisen Aftenposten er Thereses gate gaten som har «alt» (se lenke).
Langs hele gaten fra Bislett Stadion og opp til Adamstuen finner du et bredt utvalg av forretninger. Alt fra dagligvarebutikker, bakeri, klesforretninger, skobutikk, frisører, designerbutikker, spisesteder og bakeri.


Hunn kirke.
Hunn kirke (bygd 1968) er en kubisk arbeidskirke av rød teglstein. Arkitekt: Helge Abrahamsen. Kirken ligger i Åsveien 35 – mellom Nordbyen i Gjøvik og Hunndalen.
Gamle Hunn kirke i Gjøvik (1821–1881) lå der Gjøviks gamle kirkegård ligger i dag.
Kirken var en avlang, åttekantet tømmerbygning med sentraltårn. Østre tilbygg var sakristi, det vestre hovedinngang med våpenhus. Hunn kirke ble revet da Gjøvik kirke skulle bygges. Kirken har vært regnet for å være tegnet av byggmester Svend Aspås fra Røros, men er snarere en forenklet utgave av Abraham Pihls kirke på Vang ved Hamar. Tilsvarende kirker står fortsatt på Jevnaker og Åmot i Torpa.
Kirkevegen i Gjøvik har navn etter Gamle Hunn kirke – og fortsetter som Føllingstads veg opp mot det gamle kirkestedet.


Ludvig den fromme.
Karl den store kroner Ludvig den fromme.
Ludvig den fromme (fransk "Louis le Débonnier") (født 778, død 20. juni 840), var den tredje sønnen til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard. Han ble innsatt av sin far som konge i Aquitaine i 781 og etterfulgte ham som enehersker over frankerne i 814 etter å ha vært medregent i ett år.
Han fjernet straks sin fars dyktigste minister – Karl Martells barnebarn Mala, og lot seg krone på nytt i Reims av pave Stefan IV. Ødslet bort sine krongods, og sin nevø, Bernhard av Italia, som følte seg tilsidesatt ved å ha blitt forbigått ved delingen av riket i 817 og gjorde opprør, lot han blinde. Det året hadde han nemlig innsatt sin eldste sønn Lothar som medkeiser.
Av hans to andre, yngre sønner, ble Pippin konge over Aquitaine, mens Ludvig fikk seg tildelt Bayern. Senere endret han imidlertid dette til fordel for en sønn han hadde med sin andre gemalinne, Judith. Hun fødte ham en fjerde sønn, Karl den skallete, og han ble i 829 innsatt som hersker over Allemain. Men med dette fikk han sine tre eldste sønner mot seg. De gjorde opprør og fratok ham all makt.
Da Ludvig i 832 overlot Aquitain til sin sønn Karl, sendte de tre eldre sønnene faren til Coiffons, etter å ha beseiret ham på Rotfeld ved Colmar. I Coiffons ble han i oktober 833 tvunget av Lothar til offentlig kirketukt (pønitens).
Denne skammelige behandling av faren gjorde Pippin så forbitret at han slo seg sammen med Ludvig mot Lothar, og i 834 ble faren innsatt som hersker igjen. Lothar fikk bare beholde sin del av Italia.
Da Ludvig etter Pippins død i 838 ville foreta en ny fordeling av makt slik at hans sønn Ludvig av Bayern fikk sitt herredømme innskrenket, drog denne i hærtog mot sin far. Men allerede før slaget skulle stå, døde Ludvig og ble gravlagt i kirken hvor en gang Arnulf av Metz var blitt bisatt.


Sirkelens ende.
"Sirkelens ende" er en norsk roman av Tom Egeland. Boken ble utgitt i 2001 og handler om den albinoide arkeologen Bjørn Beltø som på Værne kloster i Østfold finner et 2 000 år gammelt gullskrin med et innhold av verdenshistorisk interesse. Boka er oversatt til 23 språk og har fått oppmerksomhet, da den ble sammenlignet med "Da Vinci-koden", som utkom to år senere. De to bøkene har mange tematiske – men ikke stilistiske – likhetstrekk. Da boka første gang ble utgitt i 2001 og solgte den ca. 10 000 eksemplarer. Boka fikk derimot økt oppmerksomhet, da "Da Vinci-koden" kom ut i 2003. Dette fordi romanens handling ligner mye på "Da Vinci-kodens" handling. Enkelte hevdet til og med at "Da Vinci-koden" var et plagiat av "Sirkelens ende", noe som ble gjendrevet først og fremst fordi "Sirkelens ende" ennå ikke var oversatt til engelsk. Begge romanene handlet om gåter knyttet til Jesus som en vitenskapsmann skulle løse ved en reise i Europa, og satte spørsmålstegn ved Bibelens fremstilling av Jesus som kanskje var påvirket av kirkefedrenes syn. Begge var basert på konspirasjonsteorier og andre teorier, blant annet at Jesus var gift med Maria Magdalena. På tross av dette, skiller romanene seg fra hverandre i skrivestilen. Tom Egeland har selv også avvist at "Da Vinci-koden" skulle være et plagiat av "Sirkelens ende". I dag er romanen blitt oversatt til 20 språk.
Handling.
Arkeologen Bjørn Beltø; albino og vegetarianer, får i oppdrag å overvåke et arkeologisk utgraving ved Værne kloster i Østfold ledet av den kjente engelske arkeologen og professor Graham Llyleworth på vegne av SIS. Men Beltø finner fort ut at meningen med utgravingen er noe helt annet enn det de går ut med og særlig når et skrin med noe hemmelig i blir så å si stjålet uten at reglene for nytt funn blir fulgt. Han bestemmer seg for å finne ut hvorfor det er så viktig å holde innholdet i skrinet så hemmelig og tar den fra dem. Noe som sender ham ut på en lang og eventyrlig reise. Underveis må han slite med sine egne problemer også.
Kuriosa.
Forfatteren er oldebarnet til folkedikteren Jon Flatabø. I et intervju med Aftenposten fortalte Egeland at hovedpersonen Bjørn Beltø i "Sirkelens ende" er oppkalt etter to av Flatabøs pseudonymer: Bjørn Botnen og Sven Beltø.


Umettet fett.
Umettet fett er fettsyre som inneholder umettede fettsyrer og hvor det ett eller flere steder i karbonkjeden er en dobbeltbinding mellom to av karbonatomene. Disse har en dobbeltbinding mellom karbonatomer. Disse har da «umettet» antall karbonatomer fordi isteden for en dobbeltbinding kunne det vært andre atomer, da karbon bare kan ha fire enkeltbindinger. Vi finner umettet fett i fisk, planter og grønnsaker, men også i kjøtt og animalske matvarer. Umettede fettsyrer gir mindre kolesterol i blodet enn mettede fettsyrer. Umettet fett kan deles inn i "cisfett" og "transfett".


Mexicos historie.
Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer gjennom 3000 år før den spanske erobringen fra 1519 av. I 300 år var Mexico en av Spanias viktigste kolonier i den nye verden, før landet fra 1821 av har vært et selvstendig land. Mens 1800-tallet var preget av omfattende politisk ustabilitet, var perioden etter den meksikanske revolusjonen 1910-20 preget av partiet Partido Revolucionario Institucionals maktdominans. Denne varte fram til presidentvalget i år 2000.
Førkolumbisk historie.
Menneskene nådde Mexico fra nord for kanskje 18 000 år siden. På dette tidspunktet var klimaet fuktigere i det sentrale høylandet, og tilgangen på mat var bedre enn i dag, blant annet jaktet man på mammut, hester og andre dyr som senere døde ut. En gradvis opptørking fant sted som følge av issmeltingen lenger nord på kontinentet. De første eksperimenteringene med jordbruk fant sted ca. 9000 f.Kr., mens maisdyrkingen begynte ca. 5000 år før Kristus i Tehuacán-dalen i Puebla. Etterhvert utviklet det seg en bofast kultur i de sentrale og sørlige delene av landet, og dyrking av kulturplanter som chili, tomat, grønn tomat og avokado var karakteristisk for jordbruksproduksjonen, i tillegg til mais.
En rekke høykulturer utviklet seg fra 1200 f.Kr og framover. Vår kunnskap om disse kulturene bygger på arkeologiske funn, og vi kjenner ikke deres språk eller etniske opphav. Alle høykulturene ble utviklet i det kulturgeografiske området Mesoamerika, som strakk seg fra en linje mellom Guadalajara og Tampico i nord gjennom hele det sentrale og sørlige Mexico, Belize, Guatemala, El Salvador og Honduras. Kulturene her påvirket hverandre gjensidig, og religion, verdensbilde, kunst, kultur, teknologi viser mange fellestrekk i hele perioden.
Nord for linja mellom Guadalajara og Tampico bodde en lang rekke stammer og folk som ble kalt "chichimecas" av aztekerne, eller barbarer. Her levde de fleste som jegere og sankere, og kun få og spredte jordbrukskulturer oppsto.
Olmekerne.
Den eldste høykulturen, fra mange århundrer før Kristi fødsel, var den olmekiske, og blomstret på kysten ved Den meksikanske gulfen. Olmekerne hadde sine kjerneområder i de nåværende delstatene Veracruz og Tabasco. Deres direkte kulturelle innflytelse rakk imidlertid mye lenger, og kan spores så langt sørøstover som til El Salvador. Olmekerne dominerte i sine områder fra omkring 1200 f.Kr. til ca 400 e.Kr.. Olmek-kulturen gjenfinnes først og fremst i form av de store steinhodene.
Teotihuacán.
I perioden 100-600 e.Kr. blomstret storbyen Teotihuacán i området rett nord for Mexico by. Innbyggertallet i Teotihuacán er anslått til 200 000, og den var dermed en av verdens største byer. I sin storhetstid på 500-600-tallet kontrollerte Teotihuacán store deler av Mesoamerika. Vi kjenner i dag ikke til den etniske tilhørigheten til innbyggerne, men mye taler for at ulike etniske grupper bodde i byen. Rundt år 750 ble imidlertid Teotihuacán plyndret av chichimekere («barbarer») fra nord, muligens etter intern strid i byen. Årsakene til Teotihuacáns sammenbrudd er gjenstand for diskusjon, en av de framherskende teoriene er at press på ressursene skapte erosjon. Dette førte til matmangel, og da vendte byens befolkning seg mot herskerne som ikke kunne beskytte dem mot gudenes vrede.
Toltekerne.
Denne kulturen ble etterhvert avløst av toltekerne, som hadde sin hovedstad i det som nå er ruinbyen Tula. De kom til å dominere mye av det sentrale Mexico fra 900-tallet til 1100-tallet. Opprinnelig var dette et miliaristisk nomadisk folk, og det var antagelig de – eller deres forløpere – som plyndret byen Teotihuacan (ca. 750). Etter at de slo seg mer til ro, samlet de under seg en rekke småstater. De ble drevne tempelbyggere, og deres innflytelse strakte seg langt. Det kan belegges en kraftig toltekisk innflytelse på den postklassiske mayakulturen, noe som er særlig påtakelig i Chichen Itza. Toltekiske gjenstander er blitt funnet så langt unna som i Costa Rica.
Det antas at toltekernes rike ble knust omkring år 1200 av et nomadisk krigerfolk som, i likhet med rekke andre slike folk, ble kalt "chichimekere" (et aztekisk ord som betyr barbarer). Aztekernes herskerslekt regnet seg som etterkommere av toltekerne via den hellige by Colhuacán.
Mayaene.
I relativ avstand fra det sentrale Mexico blomstret maya-kulturen på Yucatán-halvøya og i lavlandet i Chiapas, samt i Belize, Guatemala, Honduras og El Salvador. Mayaene er kjent for sine store tempelkomplekser med kompliserte vannanlegg, for sin skrift og for sin avanserte astronomi og kalender. Denne kulturen nådde sitt høydepunkt på 900-tallet, da den av omdiskuterte årsaker ser ut til å ha brutt sammen, noe som førte til at mange av mayabyene ble overlatt til jungelen. Det ser ut til at tolkerne fra høylandet invaderte delere av Maya-områdene på 900-tallet. I noen deler av området overlevde imidlertid mayakulturen, eksempelvis i høylandet i Chiapas. Mayaene gjorde f.eks. sterk motstand mot den spanske erobringen i 1540-årene.
Aztekerne.
Den siste kulturen som blomstret i det sentrale høylandet, var nettopp aztekerne, fra 1326 av. Aztekerne, eller som de selv kalte seg; mexica'ene (utt: mesjíka), vandret sannsynligvis inn fra nord, i en sagnomspunnet vandring fra Aztlán, et mytisk sted som av og til stedbindes til øya Mexicaltitán i Nayarit. Vandringen endte der de så en ørn ete en slange på en kaktus. Dette så de på øya Tenochtitlán i Texcoco-sjøen, og dermed endte vandringen her. Den lille øya vokste utover på grunn av jordbruket på chinampas, flytende hager på flåter. Til å begynne med måtte aztekerne godta overherredømme fra sterkere naboer, men de klarte snart å sette seg i respekt. Utover 1400-tallet tok de kontroll over store deler av Mesoamerika, fra Bajío-området i nord til Tehuantepec-eidet i sør. Også Soconusco, kystsletta i Chiapas, ble underlagt aztekerne på slutten av 1400-tallet. Imidlertid var det noen som klarte å stå imot; zapotekerne på Tehuantepec-eidet avviste en omfattende invasjon i 1496, og purépecha-folket i Michoacán klarte med sine metallvåpen å stå imot aztekerne. Tlaxcala i det sentrale høylandet beholdt også sin uavhengighet, men mange forskere tror dette skyldes at aztekerne ønsket å beholde en fiende som kunne levere kandidater til menneskeofringene.
Alle de meksikanske folkeslagene og kulturene praktiserte menneskeofringer. Hos aztekerne hadde imidlertid dette stort omfang, og ofrene ble funnet blant nabofolkene, slik som det uavhengige Tlaxcala. De undertvungne folkeslagene måtte også sende noen av sine som offergaver til aztekerne. I 1487 ble kanskje 20 000 mennesker ofret ved innvielsen hovedpyramiden i det store templet i Tenochtitlán.
a>"-stativer bidro til å fremme dødsangsten hos nye menneskeofre.
Mens hodeskallene ble stilt ut på egne stativer, ble kjøttet spist av befolkningen. Det hatet de omliggende stammer hadde bygget opp mot aztekerne gjennom generasjoner var en viktig årsak til at den spanske erobring av landet lot seg gjennomføre med relativ letthet. De så på spanjolene med deres rustninger, skjegg og hester som guddommelige redningsmenn.
Andre kulturer.
Også i andre områder av Mexico oppsto det høykulturer. I Oaxaca blomstret Zapotek- og Mixtec-kulturene, sentrert rundt Monte Albán. Michoacán var åsted for purépecha-riket, som sto i mot aztekisk dominans.
Nord-Mexico, nord for en linje mellom Tampico og Guadalajara, var befolket av "chichimekere" – aztekernes ord for barbarer, og var stort sett preget av jeger- og samlerkulturer. Imidlertid blomstret byen Paquimé helt nord i Mexico fra 900-tallet til 1340.
Ny-Spania.
I perioden 1521 til 1821 inngikk Mexico i det spanske verdensimperiet. Kolonien ble kalt "Nueva España", eller Ny-Spania.
Spansk erobring.
Den europeiske erobringen begynte i 1519, da den spanske conquistadoren Hernán Cortés gikk i land det sted som i dag er kjent som Veracruz. Etter noen innledende slag ved kysten og ved Cholula ble Hernán Cortés invitert til å komme til Tenochtitlán som Moctezumas, aztekerkongens, gjest. Sammen med flere hundre spanske soldater og mange tusen allierte styrker, først og fremst totonakere og tlaxcaltekere, ble han innkvartert i byen. Vinteren 1519-20 ble tilbragt i Tenochtitlán, mens forholdet mellom aztekerne og spanjolene ble stadig dårligere. Aztekerne reagerte på den privilegerte posisjonen europeerne og de tidligere fiendene nøt, mens spanjolene var sjokkerte over menneskeofringene som regelmessig fant sted ved helligdommene rundt om i byen. Midt oppe i dette forholdt Moctezuma seg svært lojal mot spanjolene. Hans oppførsel fremstår som en gåte i historien, men blir ofte forklart med sagnet om gudekongen Quetzalcoatl som skulle komme tilbake. Det har blitt foreslått at han trodde at Cortés var Quetzalcoatl. Den spanske guvernøren på Cuba sendte en straffeekspedisjon for å arrestere Cortés. Cortés dro da med ca. 2/3 av sin styrke tilbake til kysten, tok opp kampen med soldatene, beseiret dem og overtalte dem til å bli med på erobringen. Vel tilbake i Tenochtitlán toppet det seg mellom aztekerne og spanjolene, og Montezuma ble drept. Det er usikkert om det var spanjolene eller misfornøyde aztekere som gjorde det. Spanjolene flyktet natta til 30. juni, og fullastet med gull og skatter som mange av dem var, ble mange drept eller fanget og ofret til gudene. Denne natta kalles for "la noche triste", den triste natta. De som overlevde, inkludert Cortés, tok tilflukt i Tlaxcallān. En av Cortés' soldater etterlot imidlertid den farligste suveniren, nemlig koppesmitte. Koppeepidemien herjet i Tenochtitlán og utover i aztekerriket, men nådde ikke Tlaxcallān. Våren 1521 kom så spanjolene og tlaxcaltekerne tilbake. De bar med seg båter som ble satt sammen og sjøsatt på Texcoco-sjøen. Dermed kunne de isolere hovedstaden og sulte den ut. Aztekerne gjorde imidlertid sterk motstand, og lot heller hovedstaden bli mast i stykker av spanske kanoner enn å overgi seg. Til slutt, 13. august 1521, opphørte motstanden, og de fleste av de resterende innbyggerne ble massakrert av spanjolene.
Den sentrale delen av Mexico ble så erobret i løpet av 1520-tallet, og ca. 1540 ble Yucatán-halvøya erobret av Francisco Montejo. Dermed var hele Mexico sør for Chichimec-linja erobret. Erobringene videre nordover skulle imidlertid bli mer krevende og langvarige.
Massedød.
Spanjolene betraktet sine menneskeofrende motstandere som onde og demoniske, og slaktet ned store antall aztekere. Andre ble drevet til hardt slavearbeid med høy dødelighet. Men aller flest liv blant indianerne krevde sykdommer som fulgte med europeerne, og som befolkningen i «den nye verden» ikke hadde utviklet noe immunforsvar imot. I Europa relativt harmløse sykdommer som vannkopper, meslinger osv. drepte svært mange mennesker i Mexico, enda flere døde av sykdommer som kopper og tyfus.
Beregninger anslår at i den regionen som kalles Mesoamerika bodde det 18 millioner mennesker i 1519. Ved århundrets slutt var tallet redusert til ca. 2 millioner urfolk.
Kolonien Ny-Spania.
Etter erobringen fikk conquistadorene tildelt hver sine områder, kalt «encomiendas». Conquistadoren fikk da ansvaret for å kristne «sine» urfolk. Til gjengjeld måtte de arbeide for ham. Dette systemet var så nært slaveri som det går an å komme. Etterhvert virket prester og munker mot encomienda-systemet, og biskopen av Chiapas, Bartolomé de las Casas og andre gjorde en utrettelig innsats for urfolket. Han foreslo som den første å innføre afrikanere for å avhjelpe mangelen på arbeidskraft i den nye kolonien. Etterhvert ble et stort antall afrikanere brakt som slaver, spesielt til sukker- og kaffeplantasjene i de tropiske kystområdene.
Katolisisme og lærdom.
Jomfruen av Guadalupe i reproduksjon
Den katolske religionen fikk fotfeste, særlig etter at den mørkhudete Jomfruen av Guadalupe viste seg i 1531, samtidig som tiggermunker som fransiskanere, dominikanere, augustinere og mercedarianere opprettet misjonsstasjoner og skoler over hele landet.
Det ble tidlig opprettet skoler for indianerne. Biskop Zumárraga av Mexico by opprettet allerede i 1534 det berømte "Collegio de Santa Cruz" for aztekerne og andre indianere i Tlaltelolco. I 1540-årene var leseferdigheten blant utbefolkningen såpass fremskreden at biskop Zumarraga lot utvikle en katekisme på nahuatl-språket. Samtidige kilder bærer vitnesbyrd om den temmelig raske inkulturasjon av kristendommen i forhold til indiansk kultur innen den nye spanskpregede katolske ramme, både som forfattere (på nahuatl, spansk og til og med latin) og komponister og musikanter. I 1553 var det tre viktige kollegier i kolonien: Den før nevnte i Tlaltelolco for indianerne, "San Juan de Letrán" for mestisene (begge under fransiskanernes ledelse), og et tredje for spanjoler og "criollos" som ikke ønsket å menge seg med de andre. Samme år, den 3. juni 1553, åpnet også universitetet i Mexico, med alle de fakulteter og privilegier som hjemlandets mest prestisjefylte universitet, det i Salamanca, nøt godt av. De fremste lærekrefter var medlemmer av dominikanerordenen.
Kolonisering nordover.
Munkeordnene var en viktig del av koloniseringen, fordi de arbeidet for å omvende urfolket til katolisismen, og dermed passiviserte dem. De eldste finnes i og rundt Mexico by. Etterhvert ble også mer fjerntliggende områder nådd av munkenes misjonsiver. De første områdene i nord var gruvebyer som Zacatecas og San Luis Potosí. Nye kolonier kom også til i fjerntliggende områder i nord som Monterrey og Saltillo i 1577 og Santa Fe i dagens New Mexico i 1608, og på begynnelsen av 1700-tallet nådde også misjonærene langt inn i Texas. Fransiskanernes misjonsstasjoner nordover langs Stillehavskysten inkluderte slike som senere ble storbyer i den amerikanske delstaten California. "Mision San Francisco de Asís" ble til San Francisco, "Mission San Diego de Alcalá" ble til San Diego. Storbyen Los Angeles vokste opp rundt en kirke som var påtenkt som kjernen i en fransiskanermisjon, "Nuestra Señora La Reina de Los Angeles de Porciúncula" (misjonen ble til slutt anlagt like i nærheten, med et annet navn). De nordligste misjonene ble anlagt på slutten av 1700-tallet nord for San Francisco, hvor de etterhvert støtte sammen med russisk fremrykking.
Befolkningen i disse nordlige områdene var imidlertid svært liten gjennom hele kolonitida. Krigerske folkegrupper som apachene og comanchene lå i konstant krig med de små koloniene, og ørkenstrøkene ga mindre utbytte enn de rikere områdene i sør. De spanske koloniene i nord hadde en blandet befolkning av europeere og urfolk fra de sentrale områdene, slik som de lojale tlaxcaltekerne.
Raseskille.
De tre hundre år med spansk velde hadde et klart skille mellom rasenes innbyrdes stilling og rettigheter. Nederst sto de afrikanske slavene, så urbefolkningen, deretter fulgte mestisene, og så "criollos", europeere født i Mexico. De eneste som kunne inneha offentlige posisjoner var imidlertid "peninsulares", ofte kalt med skjellsordet "gachupines", folk født i på den iberiske halvøya, selv om de ofte hadde en sosialt sett beskjeden bakgrunn fra Spania. I kolonitida fantes det svært presise betegnelser på de ulike raseblandingene, betegnelser som i dag er helt ute av språket fordi meksikanerne har mistet oversikten over sitt genetiske opphav. Når man ser på klasseforskjellene mellom gruppene og sammenligner med det som var det fremherskende i for eksempel de britiske og de nederlandske kolonier, må det likevel sies at det ikke dreide seg om en så klar rasisme. Både engelskmenn og nederlendere holdt en langt større avstand til de "innfødte" enn tilfellet var i de spanske kolonier. Der var raseblanding langt vanligere og mer akseptert, noe som bevitnes av de relativt store befolkningssegmenter som åpenbart har blandet europeisk-indiansk bakgrunn. Geografiske fordrivelser og "apartheid"-lignende praksis var relativt sjeldne foreteelser.
Økonomi.
Mexico var blant Spanias rikeste kolonier, og bl.a. sølvgruvene i den sentrale delen av landet, f.eks. i Taxco og Guanajuato, ga grobunn for økonomisk vekst. Jordbruk og fedrift var viktig, spesielt i det fruktbare beltet Bajío, samt de store plantasjene for sukker og kaffe i Veracruz. Oaxaca ble en viktig by takket være handelen med cochinille, en rødfarge utvunnet av lus på kaktus. Store byer som Mexico by, Puebla, Guadalajara og andre var sentra for lærdom, kunst og handel. Kolonien Filippinene ble fra 1572 av kolonisert fra Mexico, og handelen Filippinene-Spania gikk via Mexico, over havnene Acapulco på stillehavssiden og så Veracruz på den karibiske siden. Allerede tidlig ble denne blomstrende handelen truet av engelske, nederlandske og franske pirater. Viktige havner som Veracruz og Campeche ble sterkt befestet etter flere ødeleggende piratangrep.
Uavhengighetskamp.
I 1767 ble de innflytelsesrike jesuittene utvist fra det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Jesuittene hadde lånt ut penger til kjøpmenn og jordeiere, og den påfølgende gjeldsinndrivelsen var smertelig for store deler av befolkningen. Motsetningsforholdet mellom "criollos" og "peninsulares", sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sist Napoleons inntog i Spania, utløste uavhengighetskampen fra 1810 av. Oppdagelsen av en sammensvergelse i flere byer i "Bajío"-området førte til at presten Miguel Hidalgo i sin "grito de la independencia" i kirken i Dolores Hidalgo erklærte Spania krig, og fikk med seg store menneskemengder. En hær på 80 000 mann gjorde etterhvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å ta Mexico by i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. I den opprørske byen Guanajuato trakk spanjolene lodd om hvem av byens borgere som skulle tortureres og henrettes. Miguel Hidalgo og en rekke opprørsledere ble drept, og hodene ble utstilt til skrekk og advarsel. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i 1813 møttes en riksforsamling i byen Chilpancingo i Guerrero for å bli enige om en grunnlov for den framtidige staten. Her ble blant annet kravet om opphevelse av slaveriet fremmet. Den nye lederen for motstanden var Jose Maria Morelos y Pavon, som ble skutt i Ecatepec i 1815. Omslaget kom endelig da den spansktro generalene Vicente Guerrero skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i 1821.
Uavhengighet.
Etter uavhengigheten erklærte Agustín de Iturbide seg som keiser av Mexico i 1822. Allerede i 1823 ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico. Det endte med at Yucatán-halvøya og Chiapas forble meksikansk, mens Guatemala og de øvrige landene dannet en egen republikk.
Territorielle tap.
Også i Texas, som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i 1836 erklærte teksanerne seg uavhengig som Republikken Texas under sterkt påtrykk fra den nyankomne engelsktalende befolkningen i staten. General Antonio López de Santa Anna, som var en sentral figur i politikk førte an i en mislykket militærmanøver for å slå ned opprørerne.
I 1841 brøt også Yucatán-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i 1848. I 1846 til 1848 førte Den meksikansk-amerikanske krigen mot USA til at store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avstå Øvre California, det som i dag er Utah, Nevada, Colorado, New Mexico, Arizona og Texas til USA. Dette området var på ca. 2 millioner kvadratkilometer, og utgjorde halvparten av Mexico.
Territorier avstått til USA i 1848. Gadsden-kjøpet fra 1853 i gult
I 1853 kjøpte USA en del av dagens Arizona og New Mexico i det som kalles Gadsden-kjøpet. Pengene gikk stort sett rett i lommen til general SantaAnna, noe som skapte stor misnøye i Mexico, og bidro til å marginalisere ham innen politikken.
Fransk invasjon.
I 1863 ble Mexico erobret av franske tropper, som innsatte Keiser Maximilian som meksikansk keiser. Bakgrunnen for invasjonen var Mexicos manglende evne og vilje til å betale utenlandsgjeld. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianeren Benito Juárez ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i 1867.
Henrettelsen av Maximilian og støttespillere i Santiago de Queréraro.
El Porfiriato.
Etter en reformperiode ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt av den diktatoriske Porfirio Diaz, som gjennomførte storstilte utbygginger av veier og jernbaner, samt prestisjeprosjekter i Mexico by og andre storbyer. Mye av midlene til investeringen kom fra utlandet. Rikdommen ble imidlertid stadig skjevere fordelt, og småbønder i store deler av Mexico ble fratatt jorda, noe som førte til utbredt sosial misnøye. Porfirio Diaz benyttet også svært hardhendte metoder for å holde på makten, og gikk ikke av veien for arrestasjoner og politiske mord.
Den meksikanske revolusjonen.
I 1910 utbrøt Den meksikanske revolusjonen. Den liberale opposisjonsføreren Francisco I. Madero vant overraskende årets presidentvalg, som ble underkjent. Et bredt, folkelig opprør sørget imidlertid for å få Madero til makten igjen. Porfirio Diaz ble avsatt og dro i eksil i 1911, og Mexico ble kastet ut i en endeløs kamp mellom ulike opprørsgrupper og regjeringssoldater. To av revolusjonens største motstandskjempere er Pancho Villa, som dannet en kraftfull hær i den nordlige delen av landet, og Emiliano Zapata som opererte i den sentrale delstaten Morelos. I 1913 grep den konservative Victoriano Huerta makten, avsatte Madero, som så ble henrettet. I 1917 ble hovedstaden tatt av opprørerne, og en ny grunnlov som fortsatt gjelder, ble utarbeidet. Revolusjonen spiser imidlertid sine barn, og i 1919 ble Zapata myrdet, Pancho Villa døde i 1923. Revolusjonen kostet sannsynligvis en million liv i Mexico, og var preget av stor brutalitet.
Mexico etter revolusjonen.
Siden revolusjonen ble avsluttet i 1920, har Mexico vært preget av politisk ro under partiet PRIs maktdominans. Dette hegemoniet ble først brutt i år 2000.
Mellomkrigstid og etterkrigstid.
Etter revolusjonen holdt opprørerne sitt løfte til folket om jordreformer, og i løpet av årene etter revolusjonen ble de store jordegodsene, haciendaene, i all hovedsak oppstykket og gitt til småbønder. Unntaket var delstaten Chiapas, hvor jordeierne klarte å holde tett kontroll over samfunnet. De revolusjonære dannet i 1929 partiet Partido Nacional Revolucionario (PNR), som senere ble omdøpt til Partido Revolucionario Institicional (PRI). Dette partiet holdt på makten fram til valget i 2000. I noen perioder har PRI vært svært populært i brede lag av befolkningen, i andre perioder har PRI brukt udemokratiske metoder som valgfusk og politisk vold for å holde på makten.
Religionsstrid.
Grunnloven av 1917 var sterkt anti-katolsk, og ble fulgt opp med en rekke anti-katolske tiltak. i 1924 ble disse tiltakene ytterligere skjerpet, slik at man kunne tale om en regulær forfølgelse. Dette utløste en katolsk-konservativ geriljabevegelse, cristeros, som på 1920-tallet fikk sterk støtte i Jalisco, Michoacán og delstatene rundt. Fra myndighetenes side ble forfølgelsene ytterligere skjerpet, med en serie av massehenrettelser, blant annet i Guadalajara, også av prester som ikke hadde vært involvert i de væpnede konflikter verken med råd eller dåd. Den katolske kirke fikk på denne måten en rekke martyrer. Den kanskje best kjente var pater Miguel Pro. Denne jesuittpresten ble henrettet uten rettergang eller dom i november 1927, fordi regjeringen mente at han i sin prestegjerning hadde trosset myndighetene. Regjeringen spredte fotografier av henrettelsene for på den måten å skremme opprørerne til underkastelse, men bildene virket tvert imot oppflammende. Cristerosene ble inspirert til å følge pater Pro inn i martyriet, opprøret grep mer om seg. Det var ikke før i 1929 at stridighetene ble avsluttet, etter megling fra både Vatikanet og USA. Den katolske kirken truet etter hvert med ekskommunisering av katolikker som ikke rettet seg etter myndighetene.
Nasjonaliseringen av oljen.
President Lázaro Cárdenas erklærer eksproprieringen av oljen
Økonomisk vekst og en utbygging av industri for å skaffe landet arbeidsplasser og velstand var prioritert i 1930-årene. Dette førte til større politisk ro i landet. President Lázaro Cárdenas del Río nasjonaliserte landets oljeressurser i 1938, noe som førte til internasjonal boikott av landet. Det varte imidlertid ikke lenge, da Mexicos samarbeid ble nødvendig da 2. verdenskrig brøt ut. Cárdenas utviklet også dedazo-skikken, (av dedo, finger), som betød at den sittende presidenten pekte ut den neste presidenten. Dette sementerte ytterligere PRIs dominans i politikken.
1940- og 50-tallet var preget av økonomisk oppsving, blant annet drevet fram av eksportmulighetene som følge av USAs krigsdeltakelse, samt mangelen på importvarer som igjen fremmet innenlandsk industriutvikling. Mexico deltok også i 2. verdenskrig på alliert side, og sendte mindre troppestyrker til krigen i Stillehavet. Etterkrigstiden var preget av fortsatt økonomisk vekst.
Olympisk uro.
I 1968 arrangerte Mexico by OL, og i forkant ble hundrevis av studenter massakrert under en demonstrasjon i Tlatelolco i Mexico by. Mexico arrangerte Fotball-VM i 1970 og i 1986.
Fra boom til pesokrise.
1980-årene var preget av de høye oljeprisene. Dermed blomstret økonomien, og man snakket om at Mexico kunne ta steget fra å være et utviklingsland til et industriland. En del av den økonomiske framgangen var imidlertid basert på lån fra det internasjonale pengemarkedet. I 1994, ved utgangen av Carlos Salinas' presidentperiode, falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise, en krise som Carlos Salinas fikk skylden for, og meksikanerne er overbevist om at dette skyldes at presidenten beriket seg personlig i forbindelse med en valutareform. Et kraftig fall i kjøpekraften, stor arbeidsledighet og en eksplosjonsartet økning i kriminalitet og utvandring til USA var følgene av krisen. Denne krisen førte i sin tur til allmenn diskreditering av partiet PRI og undergraving av PRIs maktmonopol. De store 1. mai-paradene på Stortorget, Zócalo, i Mexico by, som tidligere hadde vært velregisserte oppvisninger, måtte nå tones kraftig ned, da man ikke lenger kunne være sikker på hvordan folkemengden skulle oppføre seg.
Krise i Chiapas.
1. januar 1994 startet også Zapatista-opprøret i den sørlige delstaten Chiapas. I denne delstaten, som ikke hadde gjennomgått noen jordreform i revolusjonsårene, var misforholdet mellom det fattige urfolket og den rike overklassen spesielt graverende. Okkupasjonen av byen San Cristóbal de las Casas ble snart opphevet av regjeringsstyrker, men opprørerne lyktes i å rette verdens oppmerksomhet mot urettferdigheten i delstaten.
PRIs fall.
President Ernesto Zedillo gjennomførte i sin periode 1994-2000 en omfattende økonomisk snuoperasjon som langsomt fikk landet på beina igjen. Desillusjonerte meksikanere ventet seg den tradisjonelle krisen ved slutten av "el sexenio" (seksårsperioden), men dette inntraff ikke. Imidlertid fikk ikke PRI uttelling for økt stabilitet ved neste presidentvalg. Et stridsspørsmål i perioden var også tilslutningen til TLCAN (på engelsk NAFTA, den nordamerikanske frihandelstraktaten) som trådte i kraft 1. januar 1994, og som i årene etterpå på den ene sida utsatte jordbruksprodusenter og beskyttet industri for konkurranse, men som på den andre sida etablerte en omfattende industri av "maquiladoras", forbruksvarefabrikker, langs grensen til USA.
I 2000 måtte PRI gi fra seg makten til Vicente Fox fra det konservative partiet PAN. Nytt presidentvalg fant sted i juli 2006, med Felipe Calderón fra samme parti som vinner. I Fox' presidentperiode har Mexico langsomt bygd seg opp igjen etter peso-krisen. Politisk har PRI fortsatt holdt på makten i mange av delstatene, og fortsetter å vinne guvernørvalg. Ved presidentvalget i 2006 klarte de imidlertid ikke å få mer en vel 22% av stemmene. Også det venstreorienterte partiet, PRD, anført av Mexico bys tidligere ordfører Andrés Manuel López Obrador står politisk sterkt, og tapte presidentvalget med knapp margin. Utviklingen i Mexico går mot en politisk landskap som ligner det søreuropeiske, med et stort kristeligdemokratisk parti og et stort sosialdemokratisk parti, slik som i land som Spania og Italia. Politisk innhold og politisk retorikk er dermed svært annerledes enn i USA, som både er nærmeste nabo og overlegent største handelspartner.


Flerumettet fettsyre.
En flerumettet fettsyre er en fettsyre hvor karbonkjeden inneholder mer enn én dobbeltbinding, det vil si at den er "umettet" på flere steder i karbokjeden. Hvis fettsyren kun har én dobbeltbinding i karbonkjeden (det vil si er umettet på ett sted), kalles den en enumettet fettsyre.
Av de flerumettede fettsyrene er det først og fremst linol- og alfa-linolensyre som er av størst ernæringsmessig betydning, Årsaken til dette er at disse fettsyrene ikke kan lages i vår egen kropp. De kalles essensielle fettsyrer, og vi må få dem tilført fra kosten.
Linolsyre (18:2 N-6) er en omega-6-fettsyre og alfa-linolensyre (18:3 N-3) er en omega-3-fettsyre. Begge finnes i plantefett som for eksempel soyamargarin, soyaolje, olivenolje etc. Begge disse fettsyrene har kolesterolsenkende effekt.


Teorien om alt.
Teorien om alt (eng. "Theory Of Everything", ofte forkortet TOE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikerenes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.
Det har inntil i dag ikke vært mulig å utvikle en teori som beskriver rom, tid og materie både på svært små skalaer, på størrelse med atomer og på svært store skalaer, i sterke tyngdekraftfelt som rundt svarte hull. Mens kvantemekanikken skildrer all påvirkning og kraftoverføring som utveksling av boson beskriver generell relativitetsteori tyngdekraften som en effekt av krumming av rom og tid. Kvantemekanikken kan ikke reprodusere denne krumningen mens relativitetsteorien på sin side ikke inneholder partikler som "forårsaker" krumningen.
Merk at Einsteins spesielle relativitetsteori, som ikke inkluderer tyngdekraft, lett kan kombineres med kvantemekanikk. Dette gjøres blant annet for å studere partikler under stor hastighet i partikkelakseleratorer.
En teori som kan skildre gravitasjonsfeltet sammen med kvantemekanikkens sterke, svake og elektromagnetiske krefter slik at disse framstår som aspekter av ett felt, kalles en Grand Unified Field Theory (GUT). En Theory of Everything ønsker også å oppnå denne foreningen, men krever ikke at det skal gjøres ved å bruke konseptet felt.
En TOE skal i tillegg kunne forutsi det frie parameterene i dagens standardmodell, en teori som skildrer oppførselen til elementærpartiklene, byggesteinene i universet. Standardmodellen har bestått et utall eksperimentelle tester men krever samtidig at flere eksperimentelt målte verdier mates inn. Disse inkluderer styrken til kreftene som utveksles av bosonene og alle massene til alle partikler. De fleste fysikere betrakter slikt som en svakhet ved en teori. Målet for mye av dagens eksperimentelle partikkelfysikk er å påvise effekter eller nye fenomen som avviker fra standardmodellen.
Et av målene med partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) ved CERN og andre partikkelakseleratorer er å finne bevis for Higgs-bosonet, en uoppdaget partikkel som er foreslått som den som gir de andre partiklene masse. Dette vil forhåpentlig gi en større forståelse av hva masse er og siden masse skaper tyngdekraft kan dette kanskje vise veien mot en felles forståelse av kvantemekanikk og generell relativitetsteori.
Ledende kandidater til TOE.
En av det mest studerte kandidatene til en TOE er superstrengteorien, men bruk av denne teorien kan ligge noe fram i tid siden ingen til nå har kunnet utføre et eksperiment som kan teste denne teorien opp mot standardmodellen. En annen kandidat er loop quantum gravity.
Et annet problem med superstrengteori er at dagens teori kan formuleres på et utall måter, tilsvarende et utall typer fysiske lover eller univers. Dette har hos noen blitt kombinert med det antropiske prinsipp, som i dette tilfellet postulerer at det eksisterer et uendelig antall univers med litt forskjellige lover men bare få av disse kan gi grobunn for liv. De uforklarte parameterene i standardmodellen blir da slik det er fordi «hvis det var annerledes kunne vi ikke ha vært her». Dette synet studeres av flere seriøse fysikere men konsensus blant de aller fleste er å ikke støtte seg på det antropiske prinsipp. Av flere avvises dette også som å «gi opp for tidlig».
TOE og reduksjonisme.
Reduksjonismen hevder at alle fenomen i prinsippet kan reduseres til å beskrive hvordan komponentene i systemet oppfører seg. Eksempelvis at all kjemi kan forklares og bli forutsagt av fysikken som skildrer atomer, som igjen kan forklares av fysikken som skildrer elementærpartiklene som et atom er bygd opp av.
Antagelsen om at en TOE kan finnes, bygger på antagelsen om at forskjellige fysiske fenomen kan vises å ha en felles årsak. Eksempler på dette er Newtons teori om gravitasjon som forklarte bevegelsen til epler og planeter med samme formel, eller Maxwells teori som forklarer elektrisitet, magnetisme og lys som aspekt ved elektromagnetisme.
Imidlertid påstår ingen seriøse forskere at TOE i seg selv vil kunne forklare alt av kjemi, biologi eller psykologi. Navnet «teorien om alt» er i så måte noe misvisende.


Mall of America.
Fornøyelsesparken midt i Mall of America
Mall of America er et kjøpesenter i Bloomington, en forstad til tvillingbyene Minneapolis og Saint Paul i staten Minnesota, USA.
Mall of America ble det største kjøpesenteret i USA i totalt areal da det åpnet i 1992. I butikkareal har det aldri vært verdens største, faktisk ikke USAs største engang. Større kjøpesentre finnes både i Kina, India, Japan, Canada og Filippinene. Mall of America er likevel det mest besøkte kjøpesenteret i verden, med over 40 millioner besøkende årlig. Det tilsvarer omtrent åtte ganger befolkningen i staten Minnesota.
Bruttoarealet til Mall of America er på 390 000 m², med ca 230 000 m² butikkareal fordelt på over 520 butikker. Hvis en besøkende ved senteret skulle bruke 10 minutter i hver av butikkene ville det tatt tre dager og 14 timer å komme seg gjennom senteret.
Over 12 000 mennesker har sin arbeidsplass på senteret. De to parkeringshusene på øst- og vestsiden har plass til om lag 13 000 biler, og legger man til andre parkeringsplasser i nærheten kommer antallet bilplasser opp i 20 000.
I tillegg til butikker ligger det også et en kino med 14 saler, et dinosaurmuseum, et akvarium med over 4 500 fisker og sjødyr og et bryllupskapell inne i Mall of America. Og sist, men ikke minst, midt inne i kjøpesenteret ligger det en fornøyelsespark med blant annet et pariserhjul og to berg- og dalbaner.
I 2007 skulle etter planen byggingen av Fase II settes i gang. Med dette ville en nærliggende IKEA-butikk bli integrert i Mall of Amerika, og det vil bli tre hoteller og en innendørs skøytebane der. Planene er nå utsatt på grunn av manglende finansiering.
Navnet "Mall" brukt om et kjøpesenter stammer fra det gamle europeiske ballspillet paille-maille og henspiller på banen hvor det ble spilt.


«Fjord Cat».
MS «Fjord Cat» (tidligere «Master Cat») er en hurtiggående bilferge som tidligere trafikkerte strekningen Kristiansand-Hanstholm og nå trafikkerer strekningen Kristiansand-Hirtshals i perioden medio mai til primo september. Den er en av verdens raskeste bilførende passasjerbåter med en marsjfart på 45 knop. Overfarten tar 2 timer og 15 minutter og er den hurtigste fra Norge til Danmark. Båten vant i 1998 Atlanterhavets Blå Bånd.
Historie.
Juni: Sjøsatt som «Cat Link V», levert til Nordic Catamaran Ferries K/S, Århus i Danmark. Utchartret til Cat-Link/Scandlines, Danmark.
Juli: Ankom New York. Dro fra New York mot Europa for å erobre Atlanterhavets Blå Bånd (The Blue Ribbon), som raskeste fartøy over Atlanterhavet. Ankom Bishops Rock. Med en snitthastighet på 41,025 knop så lykkes fartøyet i å erobre Hales Trophy. Innsatt i Cat-Link/Scandlines trafikk mellom Aarhus – Kalundborg.
Januar: Charteret overtatt av Mols Linien, Århus, Danmark.
April: Satt inn mellom Århus-Sjællands Odde.
Desember: Fartøyet tatt ut av trafikk og lagt opp i Århus, Danmark.
April: Satt inn igjen i ruten Århus-Sjællands Odde.
Juli: Siste dag i trafikk mellom Århus-Sjællands Odde, deretter opplagt i Århus
November: Kjøpt av Master Ferries
April: Satt inn i ruten Kristiansand-Hanstholm
1. januar fusjonerte Masterferries og Fjord Line AS. Det sammenslåtte selskap Fjord Line AS skiftet båtens navn til «Fjord Cat».
13. mars ble «Fjord Cat» flagget ut til Danmark for å spare 5 millioner årlig på reduserte lønnsutgifter.
20. oktober 2008 vedtok Kristiansand Havnestyre at fergerederiene må ha helårlig drift for å kunne benytte havnen. Og da katamaran-fergen kun går i sommerdrift har Fjord Line nedlagt ruten og lagt HSC «Fjord Cat» i opplag i Marvika ved Kristiansand og ruten Kristiansand-Hanstholm er nedlagt.
Kystverket gav i mai 2009 ikke Kristiansand havn medhold i kravet om helårsdrift og Fjord Line fikk således mulighet til å drive ruten igjen.
Men først i september meddelte Fjord Line at de vil gjenåpne ruten fra våren 2010. Ruten kalles Fjord Line Express og drives i sommerhalvåret (april–september).


György Ligeti.
György Sándor Ligeti (født 28. mai 1923 i Dicsőszentmárton (i dag Tîrnaveni) i Transilvania i Romania, død 12. juni 2006 i Wien) var en ungarsk-jødisk komponist. Han var regnet som en av de største komponistene i det 20. århundre. Trolig er hans musikk likevel mest kjent fra Stanley Kubricks film, Ondskapens hotell og Eyes Wide Shut.
Biografi.
Da Ligeti ble født i 1923 i Dicsőszentmárton, hadde denne byen i Romania for det meste ungarsk befolkning, med en stor jødisk koloni. Sin musikalske utdannelse fikk han på konservatoriet i Cluj-Napoca, men i 1943 måtte han avbryte studiene fordi han var jøde. Han ble internert i en arbeidsleir. Familien i hjembyen ble sendt til Auschwitz, hvor alle unntatt hans mor omkom. Etter krigen fortsatte han studiene i Budapest og tok eksamen ved Franz Liszt-akademiet i 1949. Samme år giftet han seg med Birgitte Löw, men ekteskapet ble oppløst i 1952. Ligeti giftet seg for andre gang i 1952 med psykoanalytikeren Vera Ligeti, født Spitz. Etter to år ble det en ny skilsmisse, men i 1957 giftet de seg igjen. Sammen med Vera fikk han sønnen Lukas Ligeti.
Det første året etter studiene brukte han til å arbeide med romansk folkemusikk. Deretter fikk han jobb som lærer ved Franz Liszt-akademiet i Budapest, hvor han underviste i harmonilære, kontrapunkt og musikkanalyse frem til desember 1956. På dette tidspunktet, to måneder etter russernes invasjon i Budapest, flyktet han til Wien av kunstneriske og politiske grunner. Selv om han i lange perioder var borte fra byen, så han fra da av på Wien som sin hjemby, og han ble østerriksk statsborger.
I Wien fikk Ligeti kontakt med samtidsmusikken i Vesten. Skjønt Karlheinz Stockhausens elektroniske musikkstudio i Köln ble en plattform, og Ligeti produserte noen stykker der (f. eks., "Artikulation" [1958,), ble musikken hans likevel ikke elektronisk, men instrumental og vokal. Darmstadt, Paris, Stockholm og San Francisco er byer som han ble knyttet til gjennom kortere opphold som komponist og lærer. Fra 1973 til 1989 var han lærer ved Hamburg Hochschule für Musik und Theater. I denne tiden studerte den norske pianisten og komponisten Wolfgang Plagge med ham. Også den norske komponisten John Persen har studert under Ligeti.
De siste årene av sitt liv hadde han problemer med hjertet. Likevel fortsatte han å komponere helt til det siste.
Årene i Ungarn.
Mange av hans tidligste verk ble komponert for kor, og var oppsettinger av folkesanger. Hans største verk fra denne periode var artiumsstykket for musikkakademien i Budapest, "Kantate for ungdomsfest", for fire syngere, kor, og orkester. En av hans tidligste komposisjoner fremdeles i repertoiret er er hans Sonate for Cello Alene, et verk i to kontrasterende satser skrevet henholdsvis i 1948 og 1953. Det var opprinnelig bannlyst av den sovjetisk-styrte komponistforeningen, og måtte vente kvart århundre for første fremførelse.
Ligeti's tidligste verk er ofte en videreførelse av Béla Bartóks musikalsk stil. Til og med hans klaversyssel, "Musica ricercata" (1953), dog skrevet etter Ligeti's utsagn med cartesiansk komposisjonsmetode hvori han "betraktet all musikken jeg kjente og elsket som å være … irrelevant", har blitt beskrevet av en biografer som å bo i en verden meget nær til Bartók's klaversett "Mikrokosmos". Ligeti's sett utgjøres av i alt elleve stykker. Verket er grunnlagt på en enkel innskrenkelse: det første stykket bruker kun én note, A, hørt i flere oktaver, og bare ved stykkets slutt høres en annen note, D. Det annet stykke bruker da tre noter (Ess, Fiss, og G), det tredje fire, og så videre, slik at i det siste brukes alle tolv noter av den kromatiske skala. En kort tid etter dets komposisjon arrangerte Ligeti seks av satsene av "Musica ricercata" for blåserkvintett under titelen "Seks Bagateller for Blåserkvintett." Bagatellene ble først fremført i 1956, men ikke i sin helhet: Siste sats ble sensurert av sovjetiske myndigheter for å ha vært "for farlig."
Fordi av sånn sovjetisk sensur, ble hans mest vågsomme verk fra denne perioden, som innkluderer "Musica ricercata" og hans første strykerkvartett "Métamorphoses nocturnes" (1953–1954), skrevet for 'den nederste skuffen.' Komponert i én sats oppdelt i sytten kontrasterende, motivlinkede seksjoner, er denne første strykerkvartetten Ligeti's første verk som viser en unik, personlig komposisjonsstil. Den ble ikke fremført til 1958, etter han hadde rømt fra Ungarn til Wien.
Fra 1956 til "Le Grand Macabre".
Da han ankom til Köln begynte han å lage elektronisk musikk med Karlheinz Stockhausen og Gottfried Michael König ved den Vesttyske Radios elektroniske studio. Han fullførte bare to verk i dette medie, stykkene "Glissandi" (1957) og "Artikulation" (1958) — før han vendte seg igjen til instrumental musikk. Et tredje verk, til å begynne med ved tittel "Atmosphères", men senere kjent som "Pièce électronique Nr. 3", var planlagt, men den tids tekniske begrensninger hindret ham fra å virkelliggjøre det helt. Det ble endelig i 1996 av de hollandske komponistene Kees Tazelaar og Johan van Kreij av Sonologiinstituttet.
Musikken hans synes å ha blitt påvirket i tidens løp av hans elektroniske eksperimenter, og mange av klangene han laget ligner elektroniske teksturer. "Ramifications" er et stykke for to strykergrupper, hvori én er stemt en kvarttone annerledes, noe som Krzysztof Penderecki også eksperimenterte med i sitt stykke "Emanations." "Apparitions" (1958–59) var det første verk som brakte ham kritisk oppmerksomhet, men det var hans neste, "Atmosphères", som er kjent bedre nå. Teksturen brukt i "Apparitions annen sats og "Atmosphères" ville Ligeti senere betegne som "mikropolyfoni".
"Atmosphères" (1961) er skrevet for digert orkester, men er ikke det tidligere elektroniske verk av samme navn beslektet, skjønt at noen av dets estetiske hensikter ligner. Utav de fire musikalske elementene — melodi, harmoni, rytme og klang — forlater stykket de første tre nesten helt, og satser seg på lydens tekstur, en teknikk som heter "lydmasse." Det åpner med hva nok er en av de største klase-akkordene noen gang skrevet – hver note i den kromatiske skala over fem oktavers rekkevidde spilles samtidig. Utav de femtiseks strykere som bringer inn denne første akkord, spiller ingen to samme note. Stykket synes å vokse utav denne opprinnelige digre, men ytterst tålige, med teksturene i stadig bevegelse.
"Requiem" (sjelemessen) er et verk for sopran og mezzo-sopran soloister, tyve-delt kor (fire hver av sopran, mezzo-sopran, alto, tenor, og bass), og orkester. Skjønt det varer omtrent en halv time, og er det det lengste stykke han hadde komponert til da, setter Ligeti bare omtrent halve tradisjonelle teksten: "Introitus", "Kyrie", og "Dies irae" — og skiller den siste sekvensen i to deler: "De die iudicii sequentia" (dommedagssekvensen) og "Lacrimosa" (sørging). Stykket tar til med den samme mikropolyfoniske stilen som "Atmosphères". "Kyriet" er en diger, tyve-delt kvasi-fuge for kor hvor kontrapunkt omtenkes i innholdet utgjort av melismatiske masser som sammeninntrenger hverandre og veksler med innviklede hoppende parter. "De die iudicii sequentia" er en "montasje" av kontraster: "fff" høy mot "ppp" tålig, lydmasser mot solostemmer, osv. I "Lacrimosa" er koret stumt, og kun redusert orkester akkompagnerer solostemmenes klagende sang.
"Lux Aeterna" er et 16-stemmig "a cappella" stykke hvis tekst også hører til det latinske Reqviem. Det er mønstret strengt etter Johannes Ockeghems mesterlige mensurasjonskanoner, og tilvirker meget lignende effekt, men med sekundal, heller enn tersial harmonikk, i en paradoksalig tykk-men-gjennomsiktig sekstenstemmig tekstur.
"Aventures" og "Nouvelles Aventures" er "mimodramaer" for tre syngere og syv intrumentalister hvori teksten ytret av de forrige utgjøres kun av fonetiske lyder, og skildrer forskjellige abstrakte emosjononer og interpersonal interagering. "Noe skjer, men jeg vet ikke hva det er, og du vet ikke hva det er," sa Ligeti. Emosjonelle utbrudd fra fullstendig hysteri klamres sammen med og overlegges med banal samtale i disse stilisertet stykkers presentasjon. Sammen med instrumentenes akkompaniment, ulik hans musikk hittil ymtet om, er inntrykket et av porøsitet heller enn densitet. Det er også en koralparodi, og lyd-effekter som revet papir og klinkekuler i skål, som gir et latterlig absurd inntrykk av stykkene, og kan gjenspeile innvirkninger fra verkene av Mauricio Kagel og Dieter Schnebel, samt Stockhausens kantate, "Momente".
Fra 1970-årene vendte Ligeti seg fra total kromatisisme, og begynte å satse seg på rytme. Slike stykker som "Continuum" (1968, for harpsikord) og "Clocks and Clouds" (1972–73) ble skrevet før han hørte Steve Reichs og Terry Rileys musikk i 1972. Men det annet av hans "Three Pieces for Two Pianos", ved tittel "Self-portrait with Reich and Riley (and Chopin in the background)," bekrefter denne hevdelse og influens. I denne tidsrammen ble han også interessert i den polyfoniske pipemusikken av Banda-Linka stammen fra Den sentralafrikanske republikk, som han hørte i en av hans studenters opptak.
I 1977 fullførte Ligeti sin eneste opera, "Le Grand Macabre", tretten år etter at den ble bestilt. Operaen er løst basert på Michel de Ghelderodes skuespill "La Balade du grand macabre" fra 1934, og er et absurd teaterverk — Ligeti kalte det en "anti-anti-opera" — hvor Døden i egen person (Nekrotzar) ankommer til den fiktive byen Breughelland og gir beskjed om at verden skal gå under ved midnatt. Musikalsk anvender Ligeti teknikker i "Le Grand Macabre" som man ikke finner i hans tidligere verk, samt sitater og pseudo-sitater fra andre verk, og bruk av samklingende terser og sekster. Etter "Le Grand Macabre" ville Ligeti avstå fra slik pastisj, men ville i større grad anvende samklingende harmonier (til og med treklanger i dur og moll) i sine verk, men ikke i en diatonisk kontekst.
Etter "Le Grand Macabre".
Etter "Le Grand Macabre" strevde Ligeti lenge med å finne en ny stil. Med unntak av to korte stykker for harpsikord, fullførte han ikke noe fremragende verk til "Trio for fiolin, horn og piano" i 1982, over fire år etter operaen. I sin musikk fra 1980- og 1990-årene vektla Ligeti fortsatt avanserte mekaniske rytmer, ofte i et mindre tykt kromatisk idiom, til en viss grad med vekt på forskutte dur- og moll treklanger, og strukturer med polytonalitet (flere samlåtende tonearter). På denne tiden begynte han også å eksperimentere med andre stemmingsystemer ved bruk av naturlige overtoner for horn (som i Horntrioen, dobbelkonserten for fløyte og obo, og Pianokonserten) og scordatura for strykere (som i Fiolinkonserten). De fleste av hans verk i denne perioden er også flersatsige, heller enn bestående av én utstrakt sats, som "Atmosphères" og "San Francisco Polyphony".
Fra 1985 til 2001 ferdigstilte Ligeti tre bøker med pianostudier (Bok I, 1985; Bok II, 1988–94; Bok III, 1995–2001). Disse består av i alt atten stykker, og trekker på et bredt spekter av kilder, inkludert gamelan, afrikanske polyrytmer, Béla Bartók, Conlon Nancarrow, Thelonious Monk, og Bill Evans. Bok I ble opplagt skrevet som forberedelse til pianokonserten, som har noen lignende motiviske og melodiske trekk.
1988 fullførte Ligeti sin pianokonsert, et verk han beskrev som at det utgjorde hans "estetiske kredo". De første skissene for Konserten kom i 1980, men det var ikke før 1986 han kom i gang for alvor og arbeidet gikk raskere. Konserten utforsker mange ideer utarbeidet i studiene, men i en orkesterkontekst.
1993 fullførte han Fiolinkonserten, etter fire års arbeid. I likhet med Pianokonserten bruker Fiolinkonserten det brede tekniske spektret han hadde utviklet til da, samt de nye ideene han var beskjeftiget med på den tiden. Blant andre teknikker benytter han "mikrotonalitet, raskt skiftende tekstur, komiske forvekslinger... ungarsk folkemusikk, bulgarske danserytmer, sitater fra middelalder- og renessansemusikk, og solofiolinmusikk som strekker seg fra langsom og velklingende til kantet og brennende."
Andre anselige verk fra denne perioden er Fiolinsonaten (1994) og "Nonsense Madrigals" (1993), seks a cappella stykker som tonesetter engelske tekster av William Brighty Rands, Lewis Carroll og Heinrich Hoffman. Den tredje Madrigalen er basert på alfabetet.
Ligetis siste verk var "Hamburg Concerto" for horn og kammerorkester (1998–99, revidert 2003, dedisert til Marie Luise Neunecker), sangsyklusen "Síppal, dobbal, nádihegedüvel" ("Med fløyter, trommer, feler", 2000), og den åttende pianostudien, "Canon" (2001). Etter "Le Grand Macabre" planla Ligeti å skrive en annen opera: Først skulle den være basert på Shakespeares "Stormen", og senere på Lewis Carrolls "Alice i Eventyrland", men ingen av de to ideene ble realisert.
Verker.
Han har skrevet en rekke verker.


Mexicos delstater.
Mexico er inndelt i 31 delstater ("estados") og ett føderalt distrikt ("Distrito Federal"). Denne inndelinga er bestemt av grunnloven av 1917, som definerer landet som en føderasjon som styres som en republikk. De 31 delstatene har status som frie og uavhengige, men hver sin kongress og grunnlov. Det føderale distriktet, hvori de sentrale delene av landets hovedstad, Mexico by, ligger, har bare begrensa autonomi med en lokal kongress og regjering.
Historie.
Mexicos forente stater ble opprettet som en uavhengig union etter konstitusjonen den 4. oktober 1824.


Hanstholm fyr.
Hanstholm fyr ble oppført i 1843 og var det første fyr på Jyllands vestkyst. Det ble forhøyet i 1889 og da ble det også utstyrt med elektrisk kullbuelampe. Den gang var det også verdens kraftigste fyr. I 1924 ble kullbuelampen erstattet med glødelampe.
Lykta er 65 meter over havet, noe som gjør fyret til Danmarks høyest plasserte lykt. I sommersesongen er det åpent for publikum og entré til fyret er med i billetten til MuseumsCenter Hanstholm.
Hanstholm fyr er bygget av entreprenøren G. N. Sibbern fra København, mannen som også bygget Thorvaldsens museum.
Hanstholm fyr som fastmerke.
Kart over Skagerrak og Nordsjøen med Hanstholm og Lindesnes
Hanstholm fyr er et fastmerke. Grensen mellom Skagerrak og Nordsjøen er en linje som trekkes mellom Hanstholm fyr og Lindesnes fyr.


Gravitasjonskonstanten.
Gravitasjonskonstanten, "G" er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov. Denne loven sier at den tiltrekkende tyngdekraften mellom to legemer er proporsjonal med produktet av deres masser og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem
Proporsjonalitetsfaktoren formula_2 er gravitasjonskonstanten. Tidligere ble den greske bokstaven "γ" brukt som symbol for gravitasjonskonstanten.
Gravitasjonskonstanten er vanskelig å måle nøyaktig. Den anbefalte verdien er i følge CODATA
Måling av gravitasjonskonstanten.
Apparatur for måling av formula_5
Henry Cavendish gjennomførte i 1798 en rekke målinger som senere er kjent som Cavendish-eksperimentet. Cavendish forsøkte via målinger å bestemme Jordens tetthet. Selv regnet han aldri ut noen verdi for gravitasjonskonstanten, men den lar seg enkelt beregne ut fra Cavendish' resultater. Metoden som ble utviklet har senere dannet grunnlag for alle målinger av gravitasjonskonstanten og Cavendish tilskrives ofte, noe feilaktig, æren for å være den som bestemte den for første gang.


Newtons gravitasjonslov.
Loven gjelder bare for legemer som ikke går inn i hverandre. En sten og et sementrør som sveveer adskilte i rommet dras mot hverandre i følge denne loven, men om steinen befinner seg inne i røret vil kraften fra ulike delere av røret dra i ulike retninger, noe som svekker den totale kraften. Da kan man regne som om røret var delt nøyaktig der steinen befinner seg; den ene delen av røret gir en kraft til venstre og den andre delen en kraft til høyre. Den virkelige kraften blir da forskjellen mellom de to motrettede kreftene. Om steinen befinner seg nøyaktig i midten blir kraften lik null.
Gravitasjonskraften mellom lette objekter er svært liten. To mennesker som står tett sammen dras mot hverandre med en kraft på i størrelsesorden 0,01 millinewton – sammenlignbart med tyngdekraften til et sukkerkorn.
Jordens gravitasjon.
Regner man ut denne konstanten fra de gjeldende verdiene på "G", "mj" og "rj", går man en verdi på mellom 9,800–9,865 m/s². Jordradien er større og gravitasjonen er derfor mindre ved ekvator enn ved polene. Disse verdiene er imidlertid noe for høye sammnelignet med tyngdeakselerasjonen "g". Dette kommer av at sentrifugalkraften fra jordens rotasjon motvirker tyngekraften og gjør "g" noe mindre.
Samme type spesialisering av gravitasjonsloven kan man gjøre for månen eller andre planeter. Man må bare sette inn andre verdier på planetens masse og radius.


General Register Office.
General Register Office (GRO) er en britisk offentlig etat med ansvar for registrering av fødsler, ekteskaps og dødsfall i England og Wales, og arkivering av disse opplysningene. Etaten ble opprettet i 1836, og begynte sitt arbeid i 1837. Den ledes av Registrar General.
I 1972 ble GRO en del av Office of Population Censuses and Surveys (OPCS), med Registrar General som sjef for hele etaten og GRO som en av flere avdelinger. Alle statistiske oppgaver ble da flyttet vekk fra GRO og over til andre avdelinger.
Neste endring i strukturen kom i 1996, da OPCS, og dermed også GRO, ble innlemmet i det nye Office for National Statistics. Sjefsstillingen i Government Statistical Service ble da innlemmet i embetet Registrar General.
Man kan bestille kopier av fødsels-, vigsels- og dødsattester fra GRO, enten på internett, på Family Records Centre i Clerkenwell eller fra et lokalt GRO-kontor.
Skottland og Nord-Irland har egne etater som ivaretar de samme funksjonene.


Meksikanske fester.
Meksikanske fester er med på å lyse opp livet for meksikanerne, som ellers gjerne har to jobber og sliter for å få endene til å møtes. Mest liv og moro blir det under de religiøse festdagene, mens de mer nasjonale festdagene er en unnskyldning for å være hjemme.
Møte med døden.
Blant de mest spesielle høytidene i Mexico er allehelgensdag 1. november, og alle sjelers dag, 2. november. Da smelter katolsk tro sammen med førkolumbiansk forferdredyrking, og mange tar med mat til familiegravstedene og har en hyggelig stund i samvær med forfedrene. Det settes opp alter med bilder av forfedrene i alle hjem, og man kan kjøpe hodeskaller i sukker eller sjokolade med sitt eget navn på. Meksikanernes utvungne omgang med døden er et kapittel for seg, og kommer fram i denne helt spesielle feiringen.
Maraton Guadalupe-Reyes.
12. desember til 6. januar går festdagene slag i slag, og de alltid humoristiske meksikanerne kaller denne lange rekka av festdager for Maraton Guadalupe-Reyes, etter den første og siste av festene.
Andre festdager.
Kyndelsmesse, "candelaria", 2. februar, feires alltid med tamales, maismasse med kjøtt og saus pakket inn i maisblader. Seint i februar feires det et heidundrende, fargerikt og lett erotisk karneval i Veracruz. Påsken, semana santa, er preget av pasjonsspill og religiøse opptog. Påskedagene er ikke offisielle fridager, men skolene tar fri, og mange benytter sjansen til å reise til kysten på ferie, så hoteller etc. er fullpakkede.
10. mai feires morsdag. I et land hvor mamma er en helgen, bes hun naturligvis på restaurant av ektemenn og sønner med klump i halsen, og telefonlinjene fra USA gløder når gråtkvalte sønner ringer "mamacita".
Fiestas patronales.
Enhver landsby eller by har en skytshelgen, som ofte feires med opptog og påfølgende fest på denne helgenens dag, en "fiesta patronal". Typisk blir en statue av skytshelgenen båret ut av kirken og rundt i den festpyntede byen etter et nøye fastsatt rituale. I Guadalajara blir helgenen plassert på en bil, som så trekkes i tau gjennom gatene uten at tenninga noen gang vris om.
I de selvbevisste industribyene i nord er denne dagen en fin dag for borgermestre osv. å vise fram byens fortreffelighet med festtaler og kulturarrangement, gjerne i følge med varemesser og tivoli.
I fattige urfolkslandsbyer overdynger folket sitt enkle helgenbilde utskåret i tre med sterke farger med blomster og gaver som tequila og mat.
Meksikanere har ingen problemer med å kombinere det dypeste alvor og den inderligste innlevelse med masse god mat, generøse mengder pulque og dans til langt på natt.


Reidar Lund.
Reidar Lund (født 3. juni 1897, død 19. mars 1978) var en norsk filmfotograf. I 1921 ble den unge tittelfotografen Reidar Lund forfremmet til aktualitetsfotograf og sendt med en ekspedisjon til Novaja Zemlja, noe som resulterte i filmen Under polarkredsens himmel i 1922. Dette førte så til at han ble med på Roald Amundsen sin Nordpolekspedisjon i 1922. Reidar Lund laget etter dette en helaftens spillefilm, Med Roald Amundsens Nordpolsekspedition til første vinterkvarter, som hadde premiere i 1923. Han fortsatte å produsere en rekke filmer. Den mest kjente var Jeppe på bjerget (1933)


Mikrobryggeri.
Mikrobryggeri kalles et lite lokalt bryggeri som i forbindelse med produksjon av øl bruker håndverksmetoder som baserer seg på den klassiske bryggeritradisjonen. Trenden med mikrobryggerier kommer fra Storbritannia (se CAMRA) og USA, som en motreaksjon mot internasjonal lager og bryggerikjemper som Interbrew. I USA er det maksimale produksjonsvolumet for et mikrobryggeri 600 000 liter pr. år.
Det første mikrobryggeriet i Norge var "Oslo Mikrobryggeri", grunnlagt i 1989 (det eneste bryggeriet i Norge som er grunnlagt på 1900-tallet).


Fred Astaire.
Fred Astaire (født Frederick Austerlitz 10. mai 1899, død 22. juni 1987) var en amerikansk skuespiller, scenedanser og sanger. Han forbindes gjerne med Ginger Rogers, som han laget ti filmer sammen med.
Gene Kelly, en annen viktig innovatør innen dans, sa: «Historien om dans på film starter med Astaire.» Klassiske dansere og koreografer som Rudolf Nurejev, Mikhail Baryshnikov og Jerome Robbins anerkjente også hans betydning og innflytelse.
Han var ranket den femte største mannlige stjerne noensinne av American Film Institute.
Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Rolf Kirschner.
Rolf Steinar Kirschner (født 17. juli 1946) er en norsk lege og spesialist i gynekologi. Han er seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet, og formann for Norsk gynekologisk forening. Han er også formann og forstander for Det mosaiske trossamfund i Oslo.


Santali.
Santali, et austro-asiatisk språk, tales av mellom fem og ti millioner santaler i områdene nord for Calcutta (delstatene Jharkhand, Bihar og Vest-Bengal) og flere områder i Bangladesh og Nepal. En stor gruppe santaler befolker også delstaten Assam etter at norske og danske misjonærer (bl.a. Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen) i siste halvdel av 1800-tallet besørget en folkeforflytning til områdene omkring Mornai Tea Estate i Gualpara-distriktet, Assam.
Den norske misjonæren Paul Olaf Bodding forfattet grammatikker og ordbøker for santalspråket på 1920-tallet, og etablerte et skriftspråk for folkegruppen.
Santalene har blitt regnet som kasteløse i sine nærmiljø – og derfor blitt utsatt for massiv undertrykking av hindumajoriteten i India og muslimene i Bangladesh. Den norske Santalmisjon har drevet omfattende arbeid blant folkegruppen siden ca 1870. Fremtredende santalmisjonærer er foruten Paul Olaf Bodding, Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen.


Okutamasjøen.
Okutamasjøen (奥多摩湖 "Okutama-ko") er en kunstig innsjø i prefekturene Tokyo og Yamanashi i Japan. Sjøen er et resultat av ei oppdemming av elva Tama som ble fullført i 1957. Innsjøen er også kjent som Ogōchireservoaret etter Ogōchidammen. Okutamasjøen er en viktig drikkevannskilde for Tokyoområdet. Fra vest renner elva Taba inn i sjøen og renner videre ut i østenden hvor den skifter navn til Tama. Fra sørvest renner elva Kosuge inn i sjøen. Området rundt Okutamasjøen er berømt for kirsebærblomstring (hanami) om våren.


Mornai Tea Estate.
Mornai Tea Estate eller Mornai Tehage i Goalpara-distriktet i Assam i India, ble kjøpt av Lars Olsen Skrefsrud - og ble i mange år drevet av The Indian Home Mission to the Santals. Tehagen er nå overtatt av santal-kirken, NELC (Northern Evangelical Lutheran Church). Den store te-plantasjen har i noen år slitt med dårlig økonomi etter påstått korrupsjon blant delstatsmyndighetene og illojale administratorer.
Kirken satt derfor plantasjen under direkte administrasjon i 2002 og forsøker å nedbetale gjeld. Den lokale kirken er avhengig av inntektene fra plantasjen for å kunne drive sitt arbeid. På grunn av de økonomiske problemene har NELC ikke utbetalt lønn til sine ansatte, og en rekke prosjekter, blant annet utdannings- og sykehus-tilbud for den fattige lokalbefolkningen, har blitt avviklet.
Eksterne lenker.
Mornai


Erik Skram.
(Asbjørn Oluf) Erik Skram (født 10. mars 1847, død 21. november 1923) var en dansk journalist og forfatter. Foreldrene hans var jernbanedirektør Gustav Skram (tidligere Schram) og Ida Johanne Hoë. Han var også lillebroren til Henriette Skram (f. 1841, d. 1929). Erik Skram fikk sin utdannelse fra Metropolitanskolen.
Erik Skrams første roman var "Herregaardsbilleder" fra 1877. Romanen "Gertrude Coldbjørnsen" fra 1879 ble den mest kjente romanen han skrev. Han giftet seg med Amalie Müller (Kjent som Amalie Skram) rundt 1884. Sammen fikk de datteren Johanne Skram Rørdam i 1889. Amalie og Erik Skram ble separert rundt januar 1900. Amalie og Erik Skram ble aldri skilt, men Amalie Skram døde i 1905. Etter dette giftet Erik Skram seg med skuespillerinnen Caroline Kirstine Aagaard. (født 1872 død 1932).
Erik Skram ble utnevnt til ridder av Dannebrog i 1908.
Eksterne lenker.
Skram, Erik
Skram, Erik
Skram, Erik


Storbritannias finansministre.
a>, nåværende "Chancellor of the Exchequer"
Storbritannias finansministre kalles "Chancellor of the Exchequer", dvs. skattkansler. Finansministeren refereres ofte til som bare kansleren (eng. "The Chancellor"). Dette er det tredje eldste offentlige embete i England og Storbritannia.
Roller og ansvarsområder.
George Osborne tok over som finansminister for Alistair Darling i mai 2010.
En av kanslerens nøkkelroller er å utarbeide det årlige statsbudsjettet som blir oppsummer i en tale til det britiske underhuset.
Tradisjonelt ble statsbudsjettalen holdt på en tirsdag (dog ikke alltid) i mars da det britiske skatteåret følger den Julianske kalederen. Fra og med 1993 har budsjettet blitt etterfulgt av årlig årsberetning, som nå kalles for-budsjettrappoeren. Denne forutsier offentlige utgifter for det neste året og blir normalt laget i november eller desember. Denne forsmak på nest års budsjett er også nevnt som et "mini-budsjett". I 1997, 2001, 2002, 2003 og 2006 ble budsjettet presentert på en onsdag.
Selv om Bank of England, den engelske sentralbanken, er ansvarlig for å sette lånerenter, så spiller kansleren også en viktig rolle i pengepolitikken. Han setter inflasjonsmålet som sentralbanken må justere rentene for å oppnå. I henhold til Bank of England loven av 1998 har kanseleren makt til å utnevne fire av de ni medlemmene av sentralbankens Monetary Policy Committee (pengepolitikkommiteen), de såkalte eksterne medlemmer. Han har også en høy grad av innflydelse over utnevnelsen av sentralbankens guvernør og vise-guvernør og har rett til å bli konsultatert ved utnevnelsen av de to siste medlemmene av pengepolitikkomiteen som kommer fra selve sentralbanken. Loven også gir regjeringen rett til å gi instruksjoner til sentralbanken angående lånerenten for en begrenset periode i ekstreme tilfeller. Denne rett har aldri blitt benyttet.
I tillegg til hans spesifikke makt, kan kansleren ha stor kontroll over andre departement da det er finansdepartementet som setter utgiftsgrensene. Hvor mye makt dette gir kansleren avhenger mye av hans personlige kraft, hans status innen hans parti og hans forhold til statsministeren.
I finansdepartementet er kansleren understøttet av et politisk team av fire underministre og en permanent statsansatt. Den viktigste underminister er Chief Secretary to the Treasury som er delegert til å står for forhandlingene med de andre departementene angående det offentlige forbruket. Deretter følger Financial Secretary to the Treasury og Economic Secretary to the Treasury. De andre to offentlige postene har tittelen Secretary to the Treasury, dog ingen av disse er ministere i finansdepartementet: Parliamentary Secretary to the Treasury er en offentlig Chief Whip i underhuset; stillingen "Permanent Secretary to the Treasury"er ikke en politisk utnevnt stilling, men en senior statsansatt i finansdepartementet.
Innehaveren av kanslerkontoret er "ex-officio" Second Lord of the Treasury (andre Lord av finansdepartementet). Som andre Lord er hans offisielle bolig i nummer 11 Downing Street i London, nabo til bostedet til First Lord of the Treasury (første Lord av finansdepartementet), en post som vanligvis holdes av den britiske statsministeren, dog ikke alltid, som bor i 10 Downing Street. Mens begge husene tidligere var private boliger, brukes de idag som sammenkoblede kontorer, mens innehaverne bor i en liten leilighet som er laget til i loftområdet som tidligere var bosted for tjenestefolket.
Kansleren er pålagt å være medlem av Privy Council of the United Kingdom, og blir dermed stilet som Right Honourable (Rt. Hon.). Da det britiske overhuset er ekskludert fra finansielle forordninger, så har departementet kun underhuset å forholde seg til.
Skattkanslere i Storbritannia.
Mange kanslere var også statsministre av Storbritannia for deler eller hele deres periode som kanslere. Disse er indikert med en *.
Skattkanslere i Det forente kongerike.
Finansministre


Mizuho.
Mizuho (瑞穂町 "Mizuho-machi") er en by i distriktet Nishitama, Tokyo, Japan. Byen ble grunnlagt 10. november, 1940 som følge av ei sammenslåing av fire landsbyer i området, og i 1958 utvidet byen sitt areal. I 2006 hadde byen et folketall på 34.778, et areal på 16,83 km² og en befolkningstetthet på 2066 personer per km². I Mizuho ligger Rokudoyamaparken som på grunn av sine mange kirsebærtrær er et utfartssted under kirsebærblomstringa om våren.


USAs herrelandslag i fotball.
USAs herrelandslag i fotball representerer USA i fotballandskamper på seniornivå for menn. Selv om fotball ikke er en stor profesjonell sport på linje med amerikansk fotball, baseball, basketball og ishockey, har USA vært med i ni av 19 verdensmesterskap, og har som beste prestasjon en semifinaleplass i 1930. USA har også vunnet det nordamerikanske mesterskapet tre ganger. Ifølge FIFA-rankingen var laget verdens femte beste fotballandslag i juni 2006, rett før VM 2006 tok til.
Flest Landslagsmål.
Landslaget for herrer


Andrea Pirlo.
Andrea Pirlo (født 19. mai 1979 i Brescia, Italia) er en italiensk fotballspiller. Han spiller nå for den italienske storklubben Juventus og.
Karriere.
Pirlo har tidligere spilt for Brescia, Internazionale, Reggina og AC Milan før han kom til Juventus i 2011. Med Milan har han vært med på å vinne et ligamesterskap og en Champions League-tittel.
Pirlo spilte for Italia i EM 2004, og var med på laget som tok bronse under OL 2004 i Athen. I Italias åpningskamp mot under VM 2006 i Tyskland, scoret han det første målet på et nydelig langskudd fra 20 meter (Italia vant 2-0).
Andrea Pirlo startet sin karriere som et bindeledd mellom midtbanen og spissene, men grunnet lite spilletid fikk han sjansen som sentral midtbanespiller. Dette gjorde han så bra at han har fast plass både på det og på AC Milan. Pirlo er regnet som en av verdens beste sentrale midtbanespillere, og denne statusen bygget han opp ved sin presise og kreative pasningsfot, ro og en god skuddfot. Har i mange år dannet en balansert midtbane for Milan sammen med Gennaro Gattuso og Clarence Seedorf. Et samarbeid som har fått det virkelige potensialet til Pirlo frem.


Hinode.
Hinode (日の出町 "Hinode-machi") er by i distriktet Nishitama, Tokyo, Japan. I 2005 hadde byen 16.023 innbyggere, et areal på 28,08 km², og en befolkningstetthet på 570,6/km². Hinode ble grunnlagt i 1955 ved ei sammenslåing av landsbyene Hirai og Ōguno, og i 1974 fikk den bystatus. Viktige næringsveier i Hinode er skogbruk og produksjon av tømmer hvor de viktigste tresortene er solsypress og kryptomeria. Byen er også Japans største produsent av kister med om lag 200.000 per år. Viktige attraksjoner i Hinode er Hinodefjellet, de varme kildene og lokale jordbruksprodukter som selges i Hinode Kanyō no Sato.


Assam.
Assam (assamesisk:, hindi:; ') er en delstat i det nordøstlige India.
Assam ligger ved foten av Himalaya. Delstaten grenser mot delstatene Arunachal Pradesh, Nagaland, Manipur, Mizoram, Tripura og Meghalaya. Assam har internasjonale grenser mot Bhutan og Bangladesh.
Hovedstad i Assam er Dispur.
Geografi.
I likhet med i de øvrige nordlige delstatene finnes det store fjellområder. På tross av fjellene er det Brahmaputradalen som dominerer delstaten.


Nattevakten (Rembrandt).
Nattevakten, nederlandsk tittel "De compagnie van kapitein Frans Banning Cocq en luitenant Willem van Ruytenburgh maakt zich gereed om uit te marcheren" (Kaptein Frans Banning Cocq og løytnant Willem van Ruytenburghs kompani gjør seg klare til å marsjere), er et maleri av den nederlandske kunstneren Rembrandt, malt i 1640-42. Det monumentale bildet, som er malt på bestilling av kaptein Banning Cocq, fremstiller øyeblikket da hans skytterkompani får marsjordre. På grunn av at bildet hadde mørknet med tiden, fikk maleriet på 1800-tallet tilnavnet «Nattevakten».
Et kobberstikk av "Nattevakten" slik bildet var før beskjæringen i 1715.
Bildet er et av Rembrandts mest kjente malerier, og det er hovedverket i samlingen til Amsterdams Rijksmuseum. "Nattevakten" er berømt for sin dramatiske fremstilling av lys og skygge, i tillegg til sin dynamiske og originale komposisjon innenfor en tradisjonelt formell sjanger (en militær portrettscene). I tillegg til dette er bildet kjent for sin kolossale størrelse. "Nattevakten" målte opprinnelig ca 500 x 387 cm. Etter flyttingen til det nye rådhuset ved "de Dam" i 1715 ble lerretet beskåret til 437 x 363 cm, for at det skulle passe inn mellom to vinduer.


Aalborgtårnet.
Aalborgtårnet er et tårn på 54,9 meter, beliggende i Aalborg i Danmark. Det ble bygget til en kunstutstilling (Nordjysk Udstilling) i 1933.
Tårnet står på en bakke og rager 105 meter over Limfjorden. Det er det høyeste utsiktspunkt i området, og fra toppen kan en se store deler av Nord-Jylland. I sommersesongen er det mulig for publikum å nyte utsikten, og på toppen finnes også en restaurant med plass til 50 personer.
Tårnet skulle egentlig rives umiddelbart etter utstillingen i 1933, men dette ble for kostbart for arrangørene. I stedet solgte man tårnet til Det Broderlige Skydeselskab, som senere har drevet det. Det var lenge i dårlig stand, men det ble restaurert i 2005.


Vincenzo Iaquinta.
Vincenzo Iaquinta (født 29. november 1979 i Cutro i Crotone) er en italiensk fotballspiller. Han spiller for Cesena, på lån fra Juventus i Serie A.
Iaquinta kom til Juventus fra Udinese.
I 2004 ble han for første gang kalt inn til.
Han deltok i VM 2006 i Tyskland, og scoret Italias andre mål i åpningskampen mot.


Andreas Isaksson.
Andreas Isaksson (født 3. oktober 1981) er en svensk fotballspiller. Han er målvakt for og PSV Eindhoven.
Andreas Isaksson er førstevalget på Sveriges landslag. Han fikk sitt gjennombrudd i 1999, da han spilte for Trelleborg. Etter et halvt år i klubben ble han kjøpt av Juventus FC, der han ble til 2001, da han gikk til Djurgårdens IF Fotboll. Sommeren 2004 reiste han igjen utenlands, denne gang til Stade Rennais FC. I 2006 gikk han videre til Manchester City, hvor han fikk 20 kamper. Fra og med 2008/09 sesongen spiller han i PSV Eindhoven.


Cristian Zaccardo.
Cristian Zaccardo (født 21. desember 1981 i Formigine i Modena) er en italiensk fotballspiller. Han spiller for den italienske klubben Parma FC og.
Han debuterte på førstelaget til Bologna i 2001, og ble der til 2004, da han gikk til Palermo.


Europa (mytologi).
Europa (gresk: "Ευρώπη") var en fønikisk kvinne i gresk mytologi, hvorfra navnet på kontinentet Europa stammer fra. Det var to konkurrerende myter om hvordan Europa kom inn i den hellenistiske verden. De var imidlertid enig om at hun kom til Kreta, der den hellige oksen var den overordnede. I den vanlige beretningen ble hun forført av guden Zevs i form av en okse, og ført til Kreta på hans rygg, der hun ble møtt av kong Minos, mens i en annen fortelling av Herodot, forteller at hun ble kidnappet av minoerne, som også skulle ha ført henne til Kreta. Den mytiske Europa kan ikke adskilles fra mytologien om den hellige oksen, som ble tilbedt i Levanten.
Den tidligste litterære referansen til Europa er i "Iliaden" som er blitt datert tilbake til slutten av 800-tallet f.Kr. En annen tidlig referanse er i et fragment i diktet "Katalog over kvinner" (gresk γυναικῶν κατάλογος, "gynaikōn katalogos"), som kanskje er skrevet av Hesiod, og som ble oppdaget ved Oxyrhynchos, et gresk område i oldtidens Egypt. Det tidligste vasemaleriet som er sikkert identifisert som Europa er datert til midten av 600-tallet f.Kr..
Etymologi.
Navnets etymologi ("εὐρύς" «vidt» eller «bredt» + "ὤψ" «øy(n)e» eller «ansikt») legger til grunn at Europa trolig representerte en ku, i allefall på et symbolsk nivå. Metaforisk kan det bety «den intelligente» eller den «vidsynte», synonymt med "glaukopis" ("γλαυκώπις"), tilegnet Athena.
Europas familie.
Kildene er ulike i detaljene om Europas familie, men de enes i at hun var fønikisk og fra en slekt som nedstammet fra Io, den mytiske nymfe som ble elsket av Zevs, og som ble omformet til en kvige. Hun er generelt sagt å være datter av Agenor, den fønikiske kongen av Tyr. Moschos, en poet fra Siracusa, gjorde hennes mor til fønikiske dronning Telephassa, men i andre tekster er hennes mor Argiope. Andre kilder, som i "Iliaden", hevder at hun er datteren av Agenors sønn, den «solrøde» Foinix. Det er generell enighet om at hun hadde to brødre, Kadmos som førte alfabetet til det greske fastlandet, og Kilix som ga sitt navn til Kilikia i Lilleasia.
Etter å ha kommet til Kreta fikk Europa tre sønner: Minos, Rhadamantys, og Sarpedon, og de ble alle tre dommere i underverden etter at de døde. Hun giftet seg med Asterios (også skrevet Asterion), men i henhold til mytologien var alle hennes barn avlet med Zevs.


Shunsuke Nakamura.
Shunsuke Nakamura (japansk 中村 俊輔 "Nakamura Shunsuke", født 24. juni 1978) er en japansk fotballspiller. Han spiller for Yokohama Marinos og på. Han hadde en liten periode i Espanyol i 2009, men oppholdet der ble forferdelig så han gikk tilbake til sin gamle klubb Yokohama Marinos.
Under VM 2006 i scoret Nakamura det første målet i lagets åpningskamp mot (Japan tapte kampen 1-3).


Archway.
Archway er et sted i Islington i London. Det ble tidligere kalt Upper Holloway, og er det nordligste av de tre delene av Holloway. Området er et av de minst utviklede og mest nedslitte i bydelen.
Området fikk sitt nåværende navn etter at en bro som dominerer landskapet ble konstruert der. Det skulle egentlig vært en tunnel under stedet, men på grunn av flere kollapser gav man opp dette. Broen fører Hornsey Lane mellom Highgate og Crouch End. Den opprinnelige broen ble tegnet av John Nash og bygget i 1813; i 1893 ble den nåværende broen reist, og i 1900 ble den gamle revet.
På gaten Highgate Hill gikk den første kabeltrukne banen i Europa mellom 1884 og 1909. I 1907 åpnet Highgate undergrunnsstasjon, som nå heter Archway undergrunnsstasjon (det finnes en ny Highgate undergrunnsstasjon, omkring to km unna). Den skulle egentlig betjene trikker.
Whittington Hospital, som har navn etter Richard Whittington, ligger i Archway. Den mest synlige bygningen er det omkring 60 meter høye kontorbygget Archway Tower, som ikke er spesielt populært blant lokalbefolkningen.


MGM Camera 65.
MGM Camera 65 var et widescreen-format utviklet av Metro-Goldwyn-Mayer på 1950-tallet, som en enkeltfilms-erstatning for Cinerama. Den bruker 65 mm-film og en spesiell anamorfisk linse utviklet av Panavision, som presset bildet horisontalt sammen med en faktor på 1.25x. Dette gjorde at bildet fikk et sideforhold på 2.76:1, som var atskillig bredere enn tre-films Cinerama. Formatet ble brukt på mindre enn et dusin filmer fordi kameraene var ekstremt store og tunge og på grunn av det uvanlig brede sideforholdet, som var ukompatibelt med de fleste kinoene. 35 mm anamorfiske filmkopier fra Camera 65-negativer ble vanligvis kuttet ned til 2.55:1. På produksjoner av andre enn MGM, var systemet kjent som Ultra Panavision 70.


Ultra Panavision 70.
Ultra Panavision 70 var et merke brukt for å identifisere 65/70 mm-filmer filmet med anamorf optikk av Panavision mellom 1962 og 1966.
Konfigurasjonen av bildedimensjonene og det seks-spors stereolydsporet var praktisk talt identisk med Todd-AO, en annen 65/70 mm-prosess fra 1955. Optikken i systemet presset dog sammen bildet horisontalt med en faktor på 1.25x, slik at man fikk et sideforhold på 2.76:1.
Den spesielle optikken ble opprinnelig utviklet i samarbeid med Metro-Goldwyn-Mayer, som brukte det til å filme to filmer, "Raintree County" (1957) og "Ben-Hur" (1959). Det ble reklamert med at disse filmene var filmet i MGM Camera 65. Denne prosessen ble forbedret og omdøpt til Ultra Panavision 70. Under dette navnet ble det laget sju filmer til.
Mange av filmene i Ultra Panavision 70 ble presentert som 70 mm Cinerama i utvalgte kinoer. Spesielle linser ble brukt til å projektere en «rektifisert» (optisk førkorrigert) 70 mm filmkopi på en dypt buet skjerm for å imitere tre-films Cinerama.
Deler av Cinerama-filmen "Vi vant Vesten" (1962) ble filmet med Ultra Panavision 70 og optisk konvertert til tre-films Cinerama.


Mackenzie Crook.
Mackenzie Crook (født 29. september 1971) er en engelsk skuespiller, mest kjent for rollen som «Gareth Keenan» i TV-serien "Kontoret".
Crook ble født i Maidstone i Kent. Han opptrådte i ' fra 2003, i rollen som «Ragetti», piraten med et treøye. Denne rollen gjentok han i "Dead Man's Chest" fra 2006. Han har også opptrådt i Michael Radfords filmversjon av William Shakespeares "Kjøpmannen fra Venedig" fra 2004, der han hadde rollen som «Launcelot Gobbo». I tillegg hadde han en liten rolle i filmen "Finding Neverland".


Hilmar Reksten.
Hilmar August Reksten (født 29. oktober 1897, død 1. juli 1980) var en av Norges største skipsredere gjennom tidene. Han vokste opp i en arbeiderklassefamilie, men satset i voksen alder på å gjøre karriere innen shipping. På egen hånd og med en beskjeden egenkapital etablerte han sin rederivirksomhet i 1929. I løpet av de neste mellomkrigsårene bygget han seg opp til å bli en av Bergens mellomstore skipsredere. Da krigen kom til Norge flyktet han utenlands og ble tidlig en av Nortraships markante personligheter.
I etterkrigstiden fortsatte veksten til det som skulle bli Bergens største rederi og et verdensomspennende forretningsimperium. Sine største forretningsmessige suksesser opplevde Reksten i forbindelse med Suezkrisen i 1956 og Seksdagerskrigen i 1967. Oppsvinget etter sistnevnte krig gjorde Reksten til en av verdens mest betydningsfulle skipsredere. Han forsøkte å bli verdens største reder, og nærmet seg målet, men mistet skipsflåten sin under skipsfartskrisen på midten av 1970-tallet. I løpet av få år gikk han fra å være milliardær til å nærme seg konkurs. Mot slutten av sitt liv ble han stilt for retten for skatte- og valutasvindel, men ble i det vesentligste frifunnet.
Unge år.
Hilmar Reksten ble født i Bergen og vokste opp i bydelen Nordnes under enkle kår. Han var eldstemann i en søskenflokk som ellers bestod av Hjalmar (1900–1961) og Sofie (1899-1974). Moren, Helene Monsen Søndervåg (1869–1902), døde da Hilmar Reksten bare var fire år gammel. Faren, Erik Reksten (1873–1963), var fyrbøter og senere maskinist og tilbragte mesteparten av tiden til sjøs. Derfra sendte han penger hjem til barnas forsørgelse. Først i 1907 hadde faren spart opp nok penger til at han kunne tilbringe mer tid med familien. Samme år giftet han seg med den jevnaldrende Hanna Gregoriussen (1873-1947), som Hilmar Reksten etter hvert begynte å kalle for «mor», og som skapte et enda tryggere hjem for barna. Sammen med Erik Reksten fikk hun sønnen Karl (1909–1999). Som ansatt hos en kjøpmann tilførte hun også familien en noe bedre økonomi, mens Erik Reksten fortsatte med å arbeide til sjøs.
Hilmar Reksten (bak i midten) som fanebærer i det tradisjonsrike buekorpset Nordnæs Bataillon, ca. 1914.
Nettopp sjøen fanget tidlig Hilmar Rekstens oppmerksomhet og beholdt grepet om ham livet ut. Han gikk på Nordnes skole og deretter på Baldersheim middelskole på Sydnes. Riktignok tilhørte han ikke noe akademisk miljø, men han viste seg som en begavet elev. Likevel valgte han å prøve seg i yrkeslivet allerede etter avsluttet middelskoleeksamen i 1912. Han klarte å få arbeid i det velrenommerte grosserer- og eksportfirmaet Johan C. Martens & Co. I fritiden engasjerte han seg i buekorpset Nordnæs Bataillon, hvor han som førstemann oppnådde å bli fanebærer i tre år. Årene hos Martens & Co. overbeviste Reksten om at praksis alene ikke var nok dersom han skulle gjøre forretningskarriere. Tilstrekkelige teoretiske kunnskaper måtte også til, særlig følte han behov for å lære fremmedspråk. I 1915 begynte han derfor som elev ved Bergen Handelsgymnasium, hvor han lærte seg å beherske språkene engelsk, tysk og fransk. To år senere tok Reksten sin avsluttende eksamen. Han innstilte seg på å gjøre karriere innen shipping.
Første verdenskrig pågikk fortsatt og skapte ustabile forhold i shippingbransjen. Det var vanskelig, særlig for en nyutdannet uten kontaktnett, å få arbeid i bransjen. Reksten prioriterte derfor å få arbeidspraksis i stedet. Han henvendte seg til flere rederier og tilbød seg å arbeide for dem som volontør. Positivt svar fikk han fra det nystartede bergenske smårederiet A/S D/S Birkelund. Der begynte Reksten som praktikant i 1917. Rederiet ble kjøpt opp av skipsrederen Thoralf Holta i 1918 og Reksten fulgte med på flyttelasset til Nordstrand, denne gangen som ansatt. Holta ga dessuten Reksten en plass i styret i sitt rederi, og skulle mer enn 55 år senere omtale Reksten som det største aktivum han fikk gjennom sin investering i Bergen. Men rederiets konkurs i 1919, fremkalt av den økonomiske nedgangstiden som shippingbransjen opplevde etter første verdenskrig, tvang Reksten til å søke andre utfordringer.a>, slik det fremstår idag. Familien bodde i andre etasje.
Han gjennomførte Marinens Befalskole, der ble han uteksaminert som premierløytnant, og gikk inn i intendanturkorpset. Gjennom tjenesten i marinen ble det tallrike reiser til sjøs for Reksten. Etter at tjenestetiden var over i 1920, forsøkte han forgjeves å få arbeid igjen. De neste ni månedene var Reksten arbeidsledig. I denne vanskelige perioden ba han Holta om råd. Det endte med at han søkte og fikk studieplass ved Handelshochschule, Universität zu Köln. 5 000 kroner ble gitt ham i stipend fra Hans Westfal-Larsens rederi. Men denne kapitalen ble snart, mot slutten av 1921, kraftig forringet i verdi som følge av hyperinflasjonen i Tyskland. Tross akutte økonomiske problemer klarte Reksten seg likevel gjennom de tre gjenværende årene av økonomistudiene. Litt inntekt skaffet Reksten seg gjennom en rekke korrespondentbrev som han skrev fra Tyskland og fikk publisert i Bergens Tidende under studietiden. Han bodde i Trajanstrasse i Kölns gamle romerbydel. Det var her hans livslange fascinasjon for Romerriket ble vakt.
Reksten etablerer seg som skipsreder.
Som ferdigutdannet diplomøkonom reiste Reksten tilbake til Bergen høsten 1924, men arbeidsmarkedet viste seg fortsatt svært vanskelig. Nok en gang kom Thoralf Holta ham til hjelp. Reksten fikk arbeide på rederikontorene ved Borgestad i Skien, først som sekretær og siden som kontorsjef for Holta. Oppholdet i Skien ga Reksten uvurderlige kunnskaper om shipping. Han kjøpte også aksjer i andre rederier og engasjerte seg til en viss grad i deres anliggender. Da han så tidlig i 1929 fikk muligheten til å bli skipsreder, helt uventet, grep han sjansen. Det skjedde da Bergens-rederne Klaus Wiese Hansen og Christian R. Torp avsluttet sitt kompaniskap og sistnevnte forespurte Reksten om han ville overta etter Wiese Hansen. Dette sa Reksten ja til, men samarbeidet ble aldri realisert. Reksten valgte da heller å satse på egen hånd. Ved hjelp av svigerfaren, Anton Johannesen (1873–1958), og andre forbindelser fikk han nødvendig startkapital. Reksten dro hjem til Bergen, som han var begynt å savne, og startet den 8. mai 1929 sitt eget skipsaksjeselskap, Trajan, hvor D/S «Doris» ble hans første skip. Umiddelbart etter kjøpet omdøpte han skipet til D/S «Trajan». Det var oppkalt etter en romersk keiser, slik de aller fleste av hans senere skip skulle bli. D/S «Trajan», på 1400 dødvekttonn (dvt), ble satt i fart både i Nord-Europa og på de store sjøer i USA. Faren, som hadde gått arbeidsledig i over et år i Bergen, ble skipets første maskinsjef. Rederivirksomheten drev Reksten fra hjemstedet Minde, hvor han bodde frem til 1932.
Reksten gikk klar av de verdensomspennende konsekvensene av børskrakket i 1929 og maktet til alt overmål å konsolidere sitt nystartede rederi. I disse trange tidene valgte han å leie inn flere skip, som han satte inn i certepartier til gunstige rater. Reksten fikk et stort antall oppdrag i USA, i sterk kontrast til de fleste andre bergensrederne, og opplevde et oppsving som ga grunnlag for nye investeringer. I 1933 tok Reksten sjansen på å kjøpe enda et skip, som han ga navnet D/S «Hadrian». Reksten hadde i forkant analysert seg frem til at markedet ville gå lysere tider i møtet. Spådommene holdt stikk, Reksten gikk offensivt til verks, og i 1935 og 1936 kjøpte han henholdsvis M/S «Titanian» og D/S «Nerva».Hilmar Reksten med sin kone Bjørg Elisabeth (til venstre) og sønnen Tore utenfor deres hjem på Minde i 1931.
Gradvis trådte Reksten ut av de ukjente Bergens-redernes skygger. Etter hittil å bare ha kjøpt eldre, kullfyrte skip, fikk han i 1938 levert sitt første nybygg fra Akers Mekaniske Verksted i Oslo: det oljefyrte D/S «Octavian». Samme år overtok han enda et nytt skip, D/S «Julian», denne gangen fra Fredrikstad Mekaniske Verksted. Reksten solgte imidlertid raskt skipet, til god fortjeneste. Kontraheringene demonstrerte at Reksten hadde opparbeidet seg god kredittverdighet hos bankene. Økt oljeforbruk ga tankmarkedet medvind, noe som motiverte Reksten til å satse på tankfart. Inntil da hadde han holdt seg til trampfart. Han kontraherte sitt første tankskip i Sverige i 1938, med sikte på levering i 1941, men krigsutbruddet førte til at leveransen måtte utsettes.
Tre nye skipseiende aksjeselskap ble stiftet av Reksten, og innen 1939 hadde han seks skip i drift. Alle Rekstens skip seilte under samme rederiflagg, og det ble vanlig å omtale rederiene hans under fellesbetegnelsen Hilmar Rekstens rederi. Reksten var på dette tidspunktet den 13. største skipsrederen i Bergen, og hadde som et synlig tegn på fremgangen blitt tredje varamann i Bergens Rederiforenings styre. Også i næringslivet utenfor shippingmiljøet var hans stjerne stigende. I 1939 ble han valgt inn i styret til Store Norske Spitsbergen Kulkompani.
Den 23. august dette året døde hans kone Bjørg Elisabeth etter kortere tids sykdom, 36 år gammel. De hadde vært gift i 14 år. Reksten ble dermed alene med sine fem barn, født i årene 1930-1939. Familien Reksten hadde flyttet ut til en villa i Fjøsanger utenfor Bergen i 1935, etter å ha hatt Strandkaien som adresse de siste årene. Villaen var todelt og hadde navnene «Einbu» og «Nordbo». Rekstens svigerfar bodde i sistnevnte del. Helt i starten hadde også Rekstens lille rederiadministrasjon sine arbeidslokaler i «Einbu», noe som understreket det mildest talt utydelige skillet mellom privatmennesket og forretningsmannen Reksten. I 1937 stod imidlertid en hvit liten treetasjers murbygning, «Solbakken», ferdig på samme eiendom, like ved siden av villaen, og ble da de nye kontorene til rederiets administrasjon.
Etter å ha fulgt opp de praktiske følgene rundt sin kones dødsfall, ventet ikke Reksten med å ofre seg for arbeidet. Et innhogg i hans arbeidsrutiner kom derimot like etter, i september 1939. Andre verdenskrig hadde da startet, og som vernepliktig løytnant ble Reksten innkalt til tjeneste i det gjenopprettede norske nøytralitetsvernet. Her tjenestegjorde han på marinebasen Marineholmen i Bergen sentrum i tiden fremover. Innimellom fikk han fri slik at det i en viss utstrekning ble mulig for ham å samtidig ta hånd om rederidriften.
Krigstid.
Ved det tyske angrepet på Norge i 1940, var Reksten stadig tjenestegjørende på Marineholmen i Bergen. Senest den 8. april tilbrakte han dagen der. Tidlig om morgenen den 9. april dro han derfor tilbake til Marineholmen i Bergen, kledd i sivil, bløffet seg forbi de tyske vaktene ved inngangen og fikk smuglet ut den norske kommandanten, samt viktige, hemmelige papirer. De neste dagene konsentrerte Reksten seg om mer motstandsarbeid. Han knyttet til seg et lite nettverk av kontaktpersoner, med Fjøsanger som samlingspunkt. Informasjon ble formidlet til og fra norske militærstyrker utenfor tysk-okkupert område, og møter holdt med flere skipsredere og andre nøkkelpersoner i det som tyskerne senere døpte «Reksten-kretsen». Men snart satte Rekstens anti-nasjonalsosialistiske aktiviteter ham i en svært utsatt stilling, og av frykt for sitt liv, men også for å kunne fortsette å arbeide som skipsreder, valgte han å forlate sine fem mindreårige barn hjemme på Fjøsanger for å reise over til Storbritannia. Derfra dro han videre til New York i den hensikt å være med på å organisere og bygge opp Nortraships virksomhet i USA. Fem av skipene hans var i utlandet, og kunne stilles til disposisjon for de alliertes krigsinnsats. Men det ene av dem, D/S «Hadrian» ble internert i juli 1940 i Dakar etter den tysk-franske våpenstillstanden. Senere ble «Hadrian» ført til det uokkuperte Sør-Frankrike, men ble der tatt som krigsbytte av tyskerne etter deres invasjon i november 1942. Skipet var i tysk tjeneste frem til det ble senket av sovjetiske fly utenfor Sevastopol den 11. mai 1944. Det sjette skipet, D/S «Nerva», havnet derimot straks under tyskernes kontroll hjemme i Norge, og gikk senere ned utenfor Rørvik i 1943. Samtlige fire av Rekstens medarbeidere, under ledelse av kontorsjef Rasmus Wilhelmsen (1903–1984), ble værende igjen på Fjøsanger for å ta seg av den hjemlige delen av rederivirksomheten og opprettholdt de daglige kontorrutinene, selv om det etterhvert ble stadig mindre for dem å gjøre.
Reksten ble snart befraktningssjef i Nortraship, men fikk en kortvarig karriere på kontoret i Broad Street på Manhattan: Høsten 1940 overførte Reksten et av skipene sine, D/S «Octavian», fra Nortraship til det Panama-registrerte selskapet East and West Shipping, som han selv kontrollerte. Han brøt dermed regelen om at alle norske skip skulle underlegges Nortraship, selv om han hevdet å ha fått dispensasjon fra norske myndigheter. Han unngikk å bli avskjediget fra Nortraship, men ble den 17. september 1940 overflyttet til sjefsstillingen ved Nortraships avdeling for skipsregnskap. Imidlertid hadde Reksten havnet på kant med flere av Nortraships ledere, og hans kommende tid i New York ble preget av en rekke konflikter.
I september 1941 reiste Reksten tilbake til London, hvor han ble knyttet til den norske eksiladministrasjonen, og samarbeidet tett med statsminister Johan Nygaardsvold, utenriksminister Trygve Lie, forsyningsminister/skipsfartsminister Arne Sunde og andre regjeringsmedlemmer. Forsyningsdepartementet engasjerte Reksten til å forhandle med det britiske Ministry of War Transport om fordelingen av norsk-britiske linjeinteresser og overføring av britisk tonnasje som erstatning for norske skipstap. Men protester fra Nortraships London-sjef, Ingolf Hysing Olsen, som mente disse forhandlingene var å blande seg i Nortraships egne saker, førte til at Reksten ble satt på andre oppdrag, men ikke i London. Følgelig sendte Forsyningsdepartementet ham i februar 1942 tilbake til New York bl.a. for å evaluere Nortraships organisasjon der og ledernes funksjon. Særlig kritisk var han mot Nortraship-sjefen Øivind Lorentzen, samt Hysing-Olsen. Reksten erklærte at han følte seg mer kompetent til å styre Nortraship enn disse to.
I krigens første år slo Reksten seg opp i Nortraship. Denne fremgangen blir vanligvis forklart med hans dyktighet og sjarm. Særlig hans evne til å skaffe og utnytte informasjon kom ham til god hjelp. Men til syvende og sist var han en nykommer i det etablerte redermiljøets øyne. Han var kritisk til satsingen på linjefart, som også utgjorde den mest prestisjetunge delen av norsk skipsfart. Dermed la Reksten seg ut med mektige aktører, og til slutt kunne heller ikke hans viktige politiske støttespillere hindre at han ble skjøvet i bakgrunnen.
Reksten fikk et engasjement ved Nortraships kontor i Montreal, hvorpå han førte forhandlinger med amerikanske myndigheter om fornyelse av den norske flåten, samt reparasjoner og erstatningsutbetalinger. Det var et arbeid som ga ham mange verdifulle kontakter, og forhandlingenes vellykkede utfall beviste at Reksten fortsatt var en viktig ressurs for Nortraship. Men da han i mars 1943 dro tilbake til London igjen, var han i realiteten helt ute av Nortraship. Fra nå av begynte Reksten å konsentrere seg om Svalbard-spørsmål, ikke minst fordi han siden 1941 hadde vært formann i Store Norske Spitsbergen Kulkompanis London-styre. Han dro til Svalbard i juni 1943 på vegne av selskapet og som hærens representant; Reksten hadde nå graden major. På Svalbard fikk Reksten, siden han behersket tysk, være med på en ekspedisjon hvor målet var å erobre en hytte som fungerte som tysk værstasjon. Stasjonen ble erobret, men de fem tyskerne der hadde flyktet på forhånd. Da Reksten deretter var på vakttjeneste utenfor hytten, dukket det opp en tysk ubåt i bukten. Ubåten åpnet ild mot den norske vaktstyrken, men Reksten slapp under mye dramatikk uskadet fra trefningen. Etter dette dro han tilbake til Storbritannia. Der planla han i 1944 gjenoppbyggingen av Svalbard sammen med britiske og norske myndigheter.
Reksten reiste selv med skip over Atlanterhavet flere ganger, og fikk på nært hold se påkjenningene og risikoene som norske sjøfolk levde under. Han sørget for at mannskapenes familier hjemme i Norge mottok lønn punktlig gjennom hele krigstiden. Blant skipsrederne utmerket han seg positivt med sin omtanke for sjøfolkenes ve og vel. Tre av Rekstens fire skip i uteflåten ble senket i løpet av krigen. I slutten av august 1943 søkte Reksten derfor Skipsfartsdepartementet i London om forskudd på krigshavarierstatningen. Han fikk £70 000 til å kjøpe et britisk dampskip, som fikk navnet D/S «Marsden». Britene godtok dette under betingelse av at skipet seilte under britisk flagg. Han fikk i mars 1945 kjøpe et nytt skip D/S «Hampshire Coast», med finansiering fra Hambros Bank i London. Reksten kjøpte selskapet Thornhope Shipping Co., om enn uten å få tillatelse til å tilføre det skip. Han kjøpte også aksjemajoriteten i meglerfirmaet Clarkson & Co.T «Julian», som Reksten først fikk overta etter at krigen var over. Ved siden av sine arbeidsoppgaver for Forsyningsdepartementet, bygget Reksten opp en britiskbasert forretningsstruktur som ga ham et grunnlag til å fortsette rederivirksomheten etter krigen. Thornhope Shipping Co. ble da aktivert, og fikk over tid vokse seg til et stort rederi.
Gjenoppbyggingstid.
Etter freden i 1945 vendte Reksten tilbake til Norge og Bergen. I gjensynet med villaen på Fjøsanger fikk han seg en ubehagelig overraskelse: Den tyske okkupasjonsmakten hadde rekvirert Rekstens hjem i 1943 og brukt det til egne formål de neste to årene. «Tyskerne har griset til overalt», skrev han, «hvor jeg enn beveget meg, vasset jeg i skitt og rot.» Reksten innrømmet at han var «fristet til å sette fyr på hele stasen.» Men han bestemte seg for å bli værende i Bergen, restaurerte villaen og tok utfordringen med å gjenoppbygge sin skipsfartsvirksomhet fra Fjøsanger, enda han innså at byer som New York, London og Oslo ville være mer egnet som forretningsbase. I første omgang var målet hans å gjenreise handelsflåten sin til førkrigsstandard.
Men i likhet med andre skipsredere fikk Reksten erfare at norske myndigheter nedprioriterte skipsfarten til fordel for andre samfunnsformål. Det ble derfor vanskelig å få bygget nye skip. Til tross for dette klarte Reksten raskt å gjenoppta virksomheten. I tillegg til sine to skip innkjøpt under krigen, fikk han i 1945 omsider overta tankskipet, M/T «Julian», som han hadde bestilt i Sverige. Optimismen rådet derfor når Reksten igjen ønsket å konsentrere seg for fullt om shippingvirksomheten. De ødelagte dokkene, bombeherjede havneanleggene og ruinerte skipsverftene innbød imidlertid ikke til å drive shipping fra Norge. Bare et mindre skip, D/S «Trajan», fikk Reksten bygget i Norge, i 1947. Samme år ble M/S «Titanian», det eneste av hans skip som hadde overlevd hele krigen, totalskadet etter å ha gått på en mine utenfor Rotterdam.
Det tok tid å bygge opp igjen organisasjonen på Fjøsanger. De første etterkrigsårene rettet Reksten derfor fokuset mot Storbritannia, hvor han investerte i rederivirksomheter og engasjerte seg i skipsmegling. Engasjementet for Svalbard fortsatte også. Han ble i 1945 styreformann for Store Norske Spitsbergen Kulkompani, og mye takket være Reksten kom virksomheten på Svalbard i gang allerede 1946-1947. Som takk fikk Reksten, som hittil eneste person, oppkalt en vei etter seg i Longyearbyen.S «Trajan» døpes ved Fredrikstad Mek Verksted i 1947 av Rekstens 12 år gamle datter Astrid.
En potensielt alvorlig hindring i Rekstens gjenoppbyggingsarbeid kom i 1948, da den norske regjeringen innførte forbud mot å kontrahere skip ved utenlandske verft. Denne kontraheringsstoppen varte i tre år fremover. Men Reksten hadde allerede rukket å kontrahere skip i utlandet, og klarte dermed å øke sin tonnasje betraktelig.
M/T «Nerva» og M/T «Aurelian» ble levert fra det svenske verftet Kockums i 1950. Den norske verftsindustrien var i 1949 igjen kommet på beina, og verftene begynte å bygge skip, men disse skipene var ikke store nok og heller ikke lønnsomme nok for Reksten. Frem til 1953 fikk han levert ytterligere to skip, M/T «Majorian» og M/T «Octavian», fra henholdsvis Wickers Yard og Swan Hunter i England, foruten at han kjøpte T/T «Arrian» brukt samme år. Dette var et resultat av den stigende etterspørselen av tonnasje under Koreakrigen. Dermed passerte han med god margin sitt første etterkrigsmål, og suksessen skulle fortsette.
Reksten kjøpte M/T «Titanian» brukt i 1954 og fra verftene Kockums i Malmö og AG Weser i Bremen bestilte han ytterligere to tankskip: T/T «Vespasian» og T/T «Hadrian», som ble levert i henholdsvis 1955 og 1959. Dette var Rekstens første tankskip med turbinmaskineri. Han hadde stor tro på slike skip, og tankskipene hans hadde heretter utelukkende turbinmaskineri. Bunkersforbruket var riktignok høyere, men Reksten la større vekt på at turbinmaskineriet var rimeligere både i anskaffelse og vedlikehold. Han bestilte også fire tørrlastskip fra A/G Weser: M/S «Trajan», M/S «Justinian», M/S «Gordian» og M/S «Numerian», som ble levert i årene 1957 til 1960. Rekstens internasjonale rykte som skipsreder var nå så solid at hans personlige underskrift var god nok garanti for finansieringen av skipene. Vanligvis krevde verftene at skipsrederne kunne vise synlige tegn på sin betalingsevne, slik som langsiktige fraktavtaler og bankgarantier. Dette fordi verftene løp en stor økonomisk risiko ved å bygge skipene. Uvanlig nok ble kontraktene om byggingen av skipene inngått med Hilmar Reksten personlig, fremfor med rederiet. Først etter at Reksten overtok skipet fra verftet, avgjorde han hvilket av sine rederiaksjeselskap som skulle eie skipet.
I 1952 giftet Hilmar Reksten seg med den tjue år yngre Carol Mowinckel (f. Montgomery), enken etter Jens Gran Mowinckel, som var sønn av Johan Ludwig Mowinckel. Med seg hadde Carol barna Christine (1945–1993) og Johan (f. 1948), som begge ble adoptert av Reksten i 1965.
Skipsreder Reksten.
Reksten stiftet i 1952 Firma Hilmar Reksten, et familieselskap som hadde Fjøsanger som kontoradresse. Hans rederier A/S Hadrian, R/A Trajan, R/A Julian, R/A Diocletian og R/A Appian var underlagt selskapet. Bare førstnevnte var børsnotert. Administrasjonen ble over tid utvidet, i takt med fremgangen. Like etter krigen hadde Reksten bare rundt fem ansatte, men på midten av 1950-tallet bestod administrasjonen av flere titalls ansatte. Det måtte av den grunn bygges en større bygning til rederikontorene. Den ble bygget på samme sted som de opprinnelige rederikontorene, «Solbakken», i Statsminister Michelsens vei 38. Bygningen var påkostet, med et unorsk interiør som gjenspeilte Rekstens internasjonale referansepunkter og sterke interesse for kunsthistorie. Rederiets øverste ledere fikk sine kontorer i tredje etasje, med ett unntak: Hilmar Reksten selv installerte seg i et svært romslig kontor i bygningens fjerde og øverste etasje. Fra kontoret hadde han direkte utsikt mot Gamlehaugen, hjemmet til skipsrederen Chr. Michelsen, mannen som til en viss grad var Rekstens inspirasjonskilde.Baksiden av Rekstens rederikontorer, ved siden av villaen. Dette var inngangen Reksten benyttet når han skulle til sitt kontor.
For Reksten føltes det praktisk å ha en kort avstand mellom hjem og kontor. Han utviklet en fast dagsrytme. I 10-tiden var han på plass på kontoret. Kl. 15.00 dro han hjem for å spise middag, før han en time senere dro tilbake til kontoret. Der ble han værende for å arbeide frem til kl. 21.00, gjerne avbrutt av en ettermiddagstur. Resten av kvelden benyttet han vanligvis til å dyrke sin interesse for bøker om historie og kunst.
Et karakteristisk trekk ved Reksten som arbeidsgiver kom klart til syne allerede på 1950-tallet. Han holdt bevisst avstand til de ansatte på rederikontorene. Ofte søkte han ensomhet, og mente selv at han arbeidet best på den måten. Reksten begrenset seg til å holde jevnlig kontakt med bare 2-4 utvalgte nære medarbeidere i rederiet. Dette var i hovedsak personer på økonomi- og regnskapssiden som Reksten følte det helt nødvendig å stå i løpende forbindelse med. Det øvrige personalet, også ansatte i lederstillinger, så sjelden eller aldri noe til ham.
Etter eget utsagn foretrakk han å styre eneveldig. Diskuterte skipsrederen saker med noen av sine medarbeidere, var det vanligvis ikke for å høre deres meninger; det ble gitt lite rom for eventuelle motforestillinger fra medarbeiderne. Diskusjonene kunne fort få preg av å være rene enetaler, der Reksten snakket og medarbeiderne lyttet. Til Rekstens kontor dro bare den som var blitt bedt dit. Ingen ansatte var noen gang dus eller på fornavn med Reksten. Samtidig må det understrekes at organisasjonens ansatte, og da særlig hans medarbeidere på ledernivå, ga uttrykk for til dels sterk beundring av Reksten. De viste ham full lojalitet, i medgang som i motgang.
Privat fremstod Hilmar Reksten derimot markert forskjellig fra skipsrederen. Som privatperson pleide han omgang med mange venner både i inn- og utland, deriblant en rekke mennesker utenfor shippingmiljøene.
Mot nye høyder.
Etter at Reksten hadde bygget opp en stor tankflåte, begynte han for alvor å satse på spotmarkedet. Dette innebar at Reksten avslo å binde flåten sin til langsiktige fraktavtaler (certepartier), noe som ville ha sikret faste og stabile inntekter over lengre perioder. Skipene ble i stedet bare bortfraktet på kortvarige oppdrag. Når det var stor etterspørsel etter tanktonnasje, kunne han på denne måten presse oljeselskapene til å betale høyest mulige priser. Men ulempen var at skipene hans risikerte å bli liggende uvirksomme i opplag når de dårlige tidene kom.T «Octavian» sjøsettes i 1953. Hilmar Reksten står til høyre. Datteren Bjørg Nora (1939-2006) til venstre. Det var økonomisk farlig for et rederi å ha skip liggende i opplag særlig lenge: Ikke tjente skipene inn penger, og mannskaper, vedlikehold, reparasjoner og havneleie krevde store utgifter. Rekstens tanke var at han skulle tjene så godt i de gode tidene at han med god margin ville klare seg gjennom de dårlige tidene, og likevel sitte igjen med et høyere overskudd enn sine konkurrenter. Reksten viste med dette at han var en svært risikovillig skipsreder. Hans aktive kontraheringer av skip førte til at han i 1955 ble Bergens fjerde største skipsreder.
Under Suez-krisen i 1956 fikk han via radioen vite om den britisk-franske invasjonen, tidsnok til at han rakk å kalle det fullastede tankskipet M/T «Octavian» tilbake før det gikk inn i Suez-kanalen. Skipet gikk i stedet rundt Afrika, og unngikk dermed å bli innesperret i Suez-kanalen sammen med mange av skipene til Rekstens konkurrenter, deriblant norske «Eli Knutsen» og «Hektoria». Inntektene som «Octavian» seilte inn, oversteg byggeprisen 4-5 ganger. Men i årene etterpå gikk tankmarkedet inn i en ny bølgedal. Rekstens nye skip, T/T «Hadrian», som med sine nesten 50 000 dødvekttonn var hans til da største skip, ble for eksempel liggende uvirksom etter overtakelsen i 1959. Denne uvirksomheten tvang Reksten bl.a. til å bruke en av sine turbintankere til å frakte korn. Men grunnet de dårlige tidene kunne Reksten bygge billig. I 1963 bestilte han syv nye skip, de største av dem på 95 000 dvt. Dette gjorde Reksten fordi han hadde regnet seg frem til at markedet ville flate ut. Samme år passerte Reksten både Westfal-Larsen & Co. og J. Ludwig Mowinckels rederi i tonnasje. Han ble med det Bergens største skipsreder.
Like fullt ble ikke Reksten fullt og helt tatt inn i varmen i Bergens etablerte redermiljø. Der ble han gjerne sett på som en oppkomling og et uromoment. Han ønsket anerkjennelse, men fikk til sin skuffelse ikke noen høyere tillitsverv i Bergens Rederiforening. Reksten fortsatte som medlem av foreningen, etter at Norges Rederiforbund i 1957 satte en stopper for hans planer om en rederiforening i Fana, men han holdt seg heretter borte fra Bergens Rederiforenings offisielle tilstelninger.
De syv skipene som Reksten hadde bestilt, ble levert i årene 1964-1966. Disse tilvekstene til Rekstens flåte fikk navnene T/T «Valentinian», T/T «Lucian», T/T «Cyprian», T/T «Gratian», T/T «Julian», T/T «Winston Churchill» og T/T «Clementine Churchill». De to siste skipene, bygget ved Swan Hunter, brøt med Rekstens navnetradisjon. Reksten var en beundrer av Winston Churchill og fikk tillatelse av Churchills kone Clementine til å kalle opp skipet etter den britiske statsmannen. I takknemlighet for dette kalte han også opp et skip etter Clementine. T/T «Julian» ble i 1966 ferdigbygget ved Akers mekaniske verksted på Stord, noe som ble starten på et omfattende samarbeid med Aker. Konsernet la samme år frem sine planer om å bygge turbintankere på 200 000 tonn ved Aker Stord. Ideen om at et skipsverft på Vestlandet kunne bygge skip i internasjonalt konkurransedyktige størrelser, tiltalte Reksten; han ønsket primært å støtte lokal og hjemlig industri. Men ennå slet han i motbakke, og i første halvdel av 1967 seilte bare to av skipene hans, til fraktrater som såvidt var nok til å dekke bunkersutgiftene. Selv mente han likevel å ha tilstrekkelig økonomisk styrke til å kunne ri stormen av. En vurdering av de politiske forholdene i Midtøsten ga ham også tro på at det snart ville bli stor etterspørsel etter hans tankflåte.
Gullalder.
Da Seksdagerskrigen mellom Israel og Araberstatene i juni 1967 førte til stengingen av Suez-kanalen, fikk Reksten sin gylne sjanse. Etterspørselen etter tanktonnasje steg dramatisk, fraktratene ble nesten femdoblet, og hele Rekstens tankflåte på totalt 800 000 dvt befant seg ubeskjeftiget i Persiabukten, klar til å seile for nye oppdragsgivere. For å kompensere for den ekstra reisetiden rundt Kapp det gode håp, begynte rederne å bygge supertankere, også kjent som Very Large Crude Carriers (VLCC), i store antall. Reksten ville også være blant dem som bygget stort. Dette året bestilte han fem tankskip på 220 000 dvt fra Aker Stord. I 1968 fulgte Reksten opp med å bestille to tankskip på 280 000 dvt.
Reksten fylte 70 år i 1967, men viste ingen tegn til å ville trappe ned. Hans arbeidsinnsats ble tvert imot trappet opp. Da hans fillenevø, Johny Danielsen (1919–2002), som fungerte som daglig leder, ble tvunget til å slutte i 1967 etter over 27 års fartstid i rederiet, valgte Reksten å involvere seg enda mer i det daglige arbeidet på rederikontorene. I praksis var han fra nå av både styreformann, administrerende direktør og befraktningssjef i rederiet.
Dette ble også starten på perioden da Reksten for alvor fremstod som en av de internasjonalt store skipsrederne, slik som Aristoteles Onassis, Yue Kong Pao, Daniel K. Ludwig, Stavros Niarchos og Tung Chao Yung. Eventyrlige inntekter strømmet inn. Rekstens første supertanker, T/T «Kong Haakon VII», ble i august 1969 levert fra skipsverftet på Stord. Han beundret den forrige norske kongen, og hadde fått kongefamiliens samtykke til å kalle skipet sitt opp etter ham. Senere samme år, i desember, inntraff det en kraftig eksplosjon ombord på T/T «Kong Haakon VII» utenfor Sør-Afrika. Store ødeleggelser på skipet ble resultatet, selv om ingen om bord ble drept eller skadet. Etterpå hadde Reksten en del problemer med å finne et verksted som kunne reparere skipet. Denne erfaringen ga ham ideen til å bygge et stort skipsverft utenfor Bergen.
Han kjøpte opp store arealer på Hanøytangen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Her tenkte Reksten at det med tiden skulle skapes 2600 arbeidsplasser og bygges tankskip på oppimot 800 000 dvt. Selv begynte Reksten å drømme om å bygge tankskip på en halv million tonn til sin egen flåte. Dette var nesten dobbelt så stort som det andre norske skipsverft ville være i stand til å bygge. Ved japanske skipsverft kunne Reksten ha bygget mye større og billigere enn det Aker tilbød, men disse skipsverftene foretrakk å levere skip til redere som opererte med langsiktige fraktkontrakter. Slik krav var ikke Reksten beredt til å møte. Han var desto mer iherdig opptatt av å rettferdiggjøre sin befraktningspolitikk i offentligheten og overfor andre skipsredere. Reksten satte i stedet sin lit til at det forespeilede skipsverftet på Hanøytangen skulle levere supertankerne han ønsket. I mellomtiden fikk Reksten i rask rekkefølge levert de neste supertankerne: T/T «Aurelian», T/T «Nerva», T/T «Octavian» og T/T «Hadrian».
Enda bedre tider for forretningsvirksomheten var i vente. For da Syria i 1970 sprengte den transarabiske oljeledningen til Libanon, og Libya reduserte sin oljeeksport, nådde fraktratene sitt høyeste nivå siden Suez-krisen. Tilbudene strømmet inn til Reksten, men han holdt tilbake inntil det best mulige tilbudet kom: En fraktavtale med British Petroleum som omfattet 12 av Rekstens tankskip, og innbragte en nettofortjeneste på 500 millioner kroner. For å møte etterspørselen etter ledig tonnasje, leide Reksten også inn fire tankskip på management: T/T «Havkong», T/T «Titan», T/T «Falkefjell» og T/T «I D Sinclair». Ytterligere fem tankskip på 285 000 dvt ble dessuten bestilt fra Aker Stord, tre i 1970 og to året etter. Reksten gjorde dette etter å ha fått forsikringer fra Aker om at de hadde kapasitet til å bygge disse skipene. Med det hadde Reksten fylt nesten halve ordreboken til Aker Stord. Suksessen, som blant annet medførte at aksjekursen i A/S Hadrian steg fra 250 kroner til 50 000 kroner, styrket Rekstens tro på fremtiden og håp om en gang å bli verdens største skipsreder.T Kong Haakon VII repareres ved skipsverftet Lisnave i Lisboa i 1970 etter eksplosjonsulykken utenfor Sør-Afrika.
Men markedet snudde mot slutten av 1971. Fraktbehovet ble redusert grunnet kutt i oljeproduksjonen og politisk uro i Midtøsten. Samtlige av Rekstens fem supertankere gikk da i opplag. Disse hadde kostet Reksten 685 millioner kroner, mens han i tillegg hadde syv bestillinger fra Aker til en pris av 1,4 milliarder kroner. For å klare å betale på disse avdragene, måtte Reksten selge to av sine tankskip på 90 000 dvt: T/T «Valentinian» og T/T «Gratian». Et likviditetslån på 25 millioner U.S. dollar reddet Reksten fra de stigende problemene. Mot slutten av 1972 snudde også markedet seg til det bedre.
Etter dette ville Reksten ekspandere videre. Han fikk våren 1973 vite at konsernet Zapata Næss Shipping Company var til salgs. Konsernet, som var bygget opp av Erling Dekke Næss, en kjenning av Reksten fra Nortraship-tiden, bestod av 37 tankskip og tørrlasteskip på til sammen 2 250 000 dvt. Reksten regnet Zapata Næss som «det største egenverk jeg har sett», og klarte ikke å motstå fristelsen da han fikk muligheten til å kjøpe dette shippingimperiet. Helst ville Reksten kjøpe hele flåten selv, men han måtte inngå forlik med Peninsular & Oriental Steam Navigation Company (P&O) om 50/50 deling av konsernet. Aksjekjøpene i Zapata Næss, gjennomført i samarbeid med Næss' nevø Arne Næss jr., kostet Reksten over 700 millioner kroner. Sammen med P&O, som Reksten allerede eide 25 % av, omdøpte han Zapata Næss til Anglo Nordic Shipping Company. Navnet ble valgt for å symbolisere det britisk-norske shippingsamarbeidet. Sommeren 1973 kom det et tilbud fra et amerikansk selskap om kjøp av Anglo Nordic Shipping Company. Reksten ville fått en fortjeneste på flere hundre millioner ved et salg, men takket nei. På dette tidspunktet var det blitt viktigere for ham å kontrollere en størst mulig skipsflåte.
Som et tilsvar til det Reksten så på som den truende konkurransen fra shippingindustrien i Det fjerne Østen, arbeidet han for å opprette storrederiet North Sea Shipping Company, med god hjelp fra skipsmeglerfirmaet Clarksons. Prosjektet strandet da Reksten ikke fikk den nødvendige støtten fra andre rederier.
På topp som næringslivsmann.
Reksten fylte 70 år i 1967, og måtte på grunn av oppnådd aldersgrense tre tilbake fra flere av sine styre- og representantskapsverv i norsk næringsliv, deriblant vervet i Bergens Privatbank. Paradoksalt nok var det i tiden som fulgte at Rekstens engasjement i norsk forretningsliv nådde sine høydepunkt. Reksten kjøpte opp 100 % av aksjene i entreprenørselskapet Høyer-Ellefsen, som med sine 1 500 ansatte var og er Norges tredje største, og kontrollerte det dermed direkte. I andre selskaper nøyde Reksten seg derimot med å forsøke å oppnå indirekte makt, eller innflytelse som han kalte det: Han kjøpte opp 37 % av aksjene i Bergen Mekaniske Verksted. Som aksjonær engasjerte han seg særlig aktivt i Norsk Hydro, men kjøpte også aksjeposter i Saga Petroleum, Elkem og Sør-Norge Aluminium. Hans aksjeandel i Store Norske Spitsbergen Kullkompani utgjorde 25 %. Orkla eide han 10 % av.
Reksten kjøpte seg også inn i rederier som S Kosmos, tilhørende Anders Jahre, foruten Waages Tankrederi A/S og Biørn Biørnstad & Co. Men hans engasjementer her kunne imidlertid til tider skape interne friksjoner, noe som nok var medvirkende til at Reksten ikke fikk oppfylt sine ønskemål om å få styreverv i A/S Kosmos og Norsk Hydro. Han hadde for eksempel blitt nødt til å trekke seg fra styreledervervet i Store Norske Spitsbergen Kullkompani i 1962, som følge av konflikter som oppstod etter hans kamp mot statens økende makt i selskapet og hans kritikk av andre tillitsvalgte for å ha sammenblandet egne økonomiske interesser med selskapets.
Etter brannen på Bryggen i Bergen, der flere av husene strøk med, kjøpte han deler av branntomten og begynte tidlig på 1970-tallet forberedelsene til byggingen av et hotell og konferansesenter der. Men senere hendelser skulle torpedere Rekstens planer for området, og han måtte overlate hotell-prosjektet til andre.
Skjebnesvangert overmot.
Tidlig i 1972 forhørte Reksten seg om muligheten for å utvide størrelsen på sine to siste bestilte skip til 350 000 dvt, for i internasjonal sammenheng begynte tankskip på denne størrelsen å gjøre sitt inntog. Ideen ble imidlertid forkastet av Reksten, ettersom de to skipene ville bli mye dyrere, og Aker ville måtte utsette leveringen. Men senere dette året inngikk rederiene Hagb. Waage og Biørn Biørnstad avtale med Aker om bygging av fire tankskip på 370 000 dvt. Reksten likte dårlig at hans konkurrenter hadde fått sjansen til å bestille supertankere av typen Ultra Large Crude Carrier (ULCC) hos Aker og ikke ham selv. Han følte at han dermed ble utelukket fra å få levert konkurransedyktige skipsstørrelser i mange år fremover. Aker ble kontaktet av Reksten, og de diskuterte i januar 1973 muligheten for å bygge enda større tankskip. Aker utarbeidet etterpå planer om å bygge tankskip på 420 000 dvt, men Aker Stord måtte i så fall investere i en ny og større dokk for å bygge slike tankskip. Styret i Aker sa først nei til å utvide dokken, som ville koste 250 millioner kroner, men gjorde helomvending den 19. juni 1973. Aker inntok sitt nye standpunkt under forutsetning av å kunne fremvise nye byggekontrakter for myndighetene, som måtte godkjenne utvidelsen av dokken. En avtale med Reksten ble sett på som en brekkstang for å få myndighetenes godkjennelse. Dagen etter mottok Reksten et tilbud på fire 420 000 tonns tankskip.Rederikontorene på Fjøsanger sett fra forsiden. Bygningen fikk sin nåværende form i 1971.
Reksten fikk forhandlet seg frem til at størrelsen, hvis mulig, kunne utvides til 495 000 tonn, som han mente var den optimale og mest lønnsomme driftsstørrelsen. Han slo til på tilbudet. Med tanke på fjorårets hendelser var dette et risikabelt trekk av Reksten. Men han lot seg friste fordi gjelden hans i Norge nå utgjorde en tredjedel av hans skipsflåtes samlede verdi. Dessuten fryktet han at oljeselskapene skulle slutte seg sammen i enda større konstellasjoner og dermed bli enda farligere konkurrenter. Kontrakten ble inngått den 5. juli. Det hørte også med at Aker så med uro på Rekstens planer om skipsverft på Hanøytangen. Engstelsen for konkurranse var en medvirkende faktor da Aker tilbød Reksten å bygge hos dem.
I juli 1973 mottok Reksten sitt tredje tankskip på 285 000 tonn fra Aker Stord, T/T «Sir Charles Hambro». Skipet kalte han opp etter Hambros Banks formann og direktør, som en gest til sin mangeårige bankforbindelse. De to andre tankskipene, T/T «Fabian» og T/T «Julian», hadde blitt levert det siste året. Dermed hadde Reksten åtte supertankere, og de var nå omsider blitt det helt dominerende innslaget i skipsflåten hans. Reksten var opptatt av til enhver tid å ha en mest mulig moderne og attraktiv tankflåte. Eldre skip ble solgt etter hvert som de ble umoderne. Den rivende utviklingen de siste seks årene innebar at tankskipene ble foreldet raskere enn noen gang, noe Reksten tok konsekvensen av. I juli og august 1973 solgte Reksten henholdsvis T/T «Cyprian» og T/T «Clementine Churchill», og dermed var T/T «Winston Churchill» det eneste gjenværende av skipene han hadde kontrahert før 1967.
Høsten 1973 eide Reksten skip på til sammen to millioner dødvekttonn og han hadde med det den nest største flåten i Norge; bare Bergesen var større i tonnasje. Men på verdensmarkedet var en overkontrahering av tankskip nå på gang. Som følge av redernes iver etter å bygge stadig flere tankskip, var tilbudet av oljetankere i ferd med å overstige etterspørselen. Det kom enkelte advarsler om at shippingindustrien gikk krisetider i møte, og et fåtalls skipsredere tok dem til følge. Det gjorde derimot ikke Reksten. I stedet fortsatte han sine bestrebelser på å bli verdens største reder. Han gjorde det med en klokketro på at løsfrakt var veien å gå.
Krise.
Yom Kippur-krigen startet den 6. oktober 1973. Reksten forventet at dette ble begynnelsen på en ny boom. I virkeligheten var det begynnelsen på slutten. Riktignok forekom det et kort oppsving i etterspørselen som følge av krigen, og den 15. oktober fikk Reksten personlig forhandlet frem en avtale som ga en nettoinntekt på 42 millioner kroner for å frakte olje til Polen med T/T «Kong Haakon VII». Dette var historiens høyeste fraktrate. Reksten selv omtalte det som et av høydepunktene i hans shippingkarriere.
Men helt uventet for Reksten innførte OPEC den 17. oktober oljeboikott av USA, for å straffe landet for krigsstøtten til Israel. OPEC-landene stod også samlet mot de vestlige oljeselskapene, slik at forhandlingene mellom dem brøt sammen. På kort tid sørget OPEC-landene for å fordoble oljeprisene. Etterspørselen etter tanktonnasje falt dermed dramatisk. Fraktratene stupte, fra indeks 249 i november 1973 til indeks 16 i april 1975. Like før oljekrisen hadde Reksten fått et tilbud fra BP om en langsiktig fraktavtale, men avslo fordi han ikke var fornøyd med prisen. I mangelen på langsiktige fraktavtaler oppdaget Reksten nå at det var lite etterspørsel etter hans tankskip. Fraktratene til de fåtalls av skipene hans som fikk transportoppdrag, var dessuten så lave at turene gjerne ga underskudd. En etter en gikk tankskipene i opplagsbøyene utover i 1974 og 1975.
Inntektskildene til Reksten tørket inn. Dette var ekstra skjebnesvangert ettersom alle kontraheringene hadde gjeldstynget ham. Denne gjelden ble Reksten stadig dårligere i stand til å betjene, noe kreditorene hans så på med stigende bekymring. Nå var også staten havnet blant kreditorene etter å ha garantert for Akers lån til Reksten. De fire tankskipene kostet 430 millioner kroner hver. Reksten hadde betalt første avdrag på 86 millioner kroner den 1. august. Men da andre avdraget forfalt den 5. april 1974, hadde ikke Reksten betalt de neste 86 millionene. Etterpå møttes partene til forhandlinger. Disse brøt sammen, og den 19. september 1974 kansellerte Aker byggekontraktene på de fire tankskipene. De krevde deretter erstatning av Reksten for påståtte byggekostnader og inntektstap.
Reksten nektet å betale Aker noe som helst. Han mente at Aker hadde misligholdt sin del av avtalen. De fire supertankerne skulle leveres innen 1978, men Aker hadde ennå ikke begynt byggingen av dem. Reksten konstaterte i august 1974 at Aker ikke en gang hadde påbegynt byggingen av de to siste av de fem supertankerne på 285 000, bestilt i 1970 og avtalt levert i juni og desember 1975. Reksten trodde ikke lenger at Aker Stord var i stand til å bygge skipene han bestilte sommeren 1973. Han mente også at Aker hadde brukt de innbetalte pengene til helt andre formål enn byggingen av skipene hans. Tvert imot krevde Reksten erstatning fra Aker for avtalebrudd. Partene ble enige om å prøve saken for en voldgiftsdomstol bestående av tre dommere. En dom i voldgiftsretten kunne ikke ankes, men Reksten tok sjansen på å få en kjennelse i sin favør her, fremfor å gå langvarige og kostbare runder i rettsvesenet.
Fall.
Rekstens sjansespill straffet seg hardt. Voldgiftsdommen tok utelukkende hensyn til at han ikke hadde innbetalt det avtalte beløpet. Rekstens påstander om Akers mislighold av avtalen og innvendinger om at verftet ikke kunne dokumentere at de hittil hadde hatt utgifter i forbindelse med byggingen, fikk ingen betydning for kjennelsen av den 30. mai 1975: Reksten måtte betale Aker 320 millioner kroner i kanselleringsavgifter, inkludert de 86 millionene han allerede hadde betalt. Dommen var i realiteten et ødeleggende slag mot Rekstens rederivirksomhet. På den første telexen med meldingen om kjennelsen, håndskrev Reksten bare et eneste ord: «Dommedag». Han var på forhånd sterkt gjeldstynget, tvilen var stor om han kunne betale beløpet, og konkurstrusselen var i rask anmarsj.
De to siste tankskipene på 285 000 tonn, T/T «Vespasian» og T/T «Cyprian», som ikke hadde latt seg avbestille, ble overlevert til Reksten i henholdsvis 1974 og 1975. Begge skipene gikk rett i opplagsbøyene i Tysnes og Halsnøy, sammen med så godt som resten av Rekstens flåte. Dette gjorde skipene til et enormt tapsprosjekt. Reksten kansellerte byggingen av de to siste 285 000-tonnerne, og måtte etterpå gå med på å betale ytterligere 200 millioner kroner i kanselleringsavgifter. Den totale gjelden hans steg snart til 750 millioner kroner. Formuen hans, som i 1972 hadde vært anslått til omtrent tre milliarder kroner, hadde skrumpet kraftig inn under oljekrisen, og blitt for liten til at han klarte å betjene sin gjeld.
Helt siden første halvdel av 1950-årene hadde Reksten bygget opp en utenlandsformue, nettopp for å beskytte seg under kriser som dette. Disse midlene var plassert i en rekke utenlandske Reksten-kontrollerte selskaper, som omkring 1960 hadde blitt underlagt en trust i Lichtenstein: Først «Anstalt Jason», og deretter fra 1970 «Establissement Lascaux». Denne forretningsløsningen, valgt etter råd fra advokatfirmaet Kramer, Marx, Greenlee & Backus i New York, sikret Reksten anonymitet som eier. Men også disse hemmelige utenlandsreservene hadde fått hard medfart som følge av skipsfartskrisen, og blitt kraftig redusert i verdi. Deler av utenlandsformuen hadde dessuten blitt brukt til kjøpet av Anglo Norness, og dens størrelse var nå for beskjeden til å kunne berge Reksten ut av uføret.
Forhandlinger startet mellom Reksten og kreditorene Aker, Hambros Bank, Norsk Skips Hypotekbank og Låneinstituttet for skipsbyggeriene. Sluttresultatet ble en avtale av den 19. september 1975, der de fire kreditorene forpliktet seg til ikke å slå Reksten og hans rederier konkurs. En medvirkende årsak til dette utfallet var Akers frykt for at en Reksten-konkurs ville gi et dårligere økonomisk resultat, gitt de mange andre kreditorene i saken. I verste fall kunne det ende i konkurs også for Aker, som selv slet med likviditeten. Dessuten mistenkte Aker-ledelsen at Reksten hadde skjulte midler i utlandet. Kreditorene engasjerte det britiske revisjonsfirmaet Coopers & Lybrand til å kartlegge Rekstens forretningsvirksomhet og redegjøre for hans økonomiske situasjon.
Problemene syntes å stå i kø for Reksten: Han hadde i april 1975 erklært at han ikke lenger klarte å betale leien for fire tankskip, langtidsinnleid i perioden 1970-1973. Eierne sa da opp leieavtalene og krevde 61 millioner dollar i kompensasjon. En av skipseierne, Ocean Steamship Company, truet Reksten med konkurs dersom deres krav ikke ble betalt innen august. Saken løste seg da et Panama-registrert selskap i Sveits, Iceland Shipping Corporation, kjøpte opp skipseiernes krav for 20 millioner dollar. Dette oppkjøpet av Rekstens gjeld vakte oppsikt, siden det ble foretatt av et ukjent og stort sett inaktivt selskap. Raskt meldte mistanken seg blant de andre kreditorene om at det var Reksten selv og Hambros Bank som stod bak Iceland Shipping Corporation. Deres overbevisning om at Reksten faktisk disponerte over en utenlandsformue, ble med dette styrket. Imidlertid forsøkte verken myndighetene eller kreditorene å hindre transaksjonen, ettersom de anså gjeldsoppkjøpet for å være i deres interesse. Senere skulle det også bekreftes at Reksten hadde brukt av midlene fra sin utenlandsformue til å kjøpe opp egen gjeld. Denne operasjonen, likesom de andre forhandlingene med kreditorene, inngikk i det Reksten selv kalte for Nero-planen. Men utenlandsformuen ble slik sett anvendt i henhold til sitt formål, idet konkurs ble unngått.
Under de rådende forholdene døde Hanøytangenprosjektet hen i all stillhet, etter at Reksten hadde investert omtrent 50 millioner kroner i en påbegynt byggedokk på 100 x 500 meter. Hanøytangen ble i stedet den tredje opplagsplassen for Rekstens skip.
Begivenhetene hadde på dette tidspunktet fått en tydelig politisk dimensjon. Myndighetene fryktet at en konkurs kunne skade Norges internasjonale omdømme som stor og seriøs shippingnasjon. Staten ville også hindre at Rekstens skipsflåte ble solgt til utlandet til bunnpriser. Videre ville staten hindre at aksjer ble solgt til utlandet, etter at kreditoren Hambros Bank gikk inn for å selge Hilmar Rekstens aksjeposter, verdt 200 millioner kroner, for å styrke hans betalingsevne. Stortinget besluttet deretter i hemmelig møte den 31. mai 1975, etter forslag fra Handelsdepartementet, å kjøpe Rekstens aksjer.
Myndighetenes neste trekk kom med opprettelsen av det halvstatlige selskapet Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer den 5. desember 1975. Garantiinstituttet skulle tilføre den kriserammede shippingindustrien kapital i påvente av bedre tider i bransjen. 12 av de 22 skipene som ble omfattet av ordningen tilhørte Reksten-rederiene, som fikk statlige garantier for lån på 741 millioner kroner og dermed forlenget liv. Men myndighetene stilte som betingelse at den over 78 år gamle Hilmar Reksten ble fratatt ledelsen og styringen over rederiene. Til sin store bitterhet så Reksten ingen annen utvei enn å måtte bøye seg for dette. Alle skipene i Firma Hilmar Reksten ble våren 1976 overført til det nyopprettede rederiaksjeselskapet Trajan og datterselskapet A/S Hadrian, med Johan Reksten som forretningsfører. Forretningsfirmaet som administrerte de to selskapene fikk i 1978 navnet Rederiet Johan Reksten.
Dette statlige inngrepet i rederivirksomheten betydde i praksis også slutten på Hilmar Rekstens skipsrederkarriere. Reksten beholdt bare en plass i R/A Hadrians styre, og sluttet mer eller mindre å befatte seg med forretningsvirksomheten. Under generalforsamlingen i 1978 kunngjorde Reksten at han også trakk seg fra dette styrevervet. Han fortsatte imidlertid med å være på sitt kontor daglig, om enn på en enda mer tilbaketrukken måte enn før. Men nå var det også helt andre anliggender som krevde hans tid og oppmerksomhet.
Straffesak, sykdom og død.
Norges Bank og Handelsdepartementet begynte våren 1974 å interessere seg for Rekstens forretningsinteresser i utlandet, men november samme år grep handelsminister Einar Magnussen inn og frifant Reksten for uregelmessigheter. Etter at rapporten fra Cooper & Lybrands ga indikasjoner på at Reksten hadde betydelige pengereserver i utlandet, iverksatte Norges Bank og skattemyndighetene bokettersyn i rederikontorene på Fjøsanger. Underveis, før bokettersynet ble stanset etter protester fra rederiet, ble Reksten anmeldt til Riksadvokaten av Skattedirektøren og Norges Bank, henholdsvis den 31. mai og 1. juni 1976. Disse hevdet at det hadde skjedd overføringer av midler til utenlandske selskaper i strid med valuta- og skattelovgivningen. Saken ble oversendt Bergen Politikammer, hvor siktelse ble tatt ut mot Reksten den 4. juni 1976. Fire dager senere gikk politiet til aksjon på Fjøsanger, etter beslutning fra Bergen forhørsrett, og gjennomførte beslag av en rekke dokumenter, samt skipsrederens pass. Passet ble imidlertid tilbakelevert etter at Reksten anket beslaget inn til lagmannsretten.
Tidlig i etterforskningens gang viste en legeundersøkelse at Reksten var rammet av kreft i tykktarmen. Han ble operert, men uten hell på lengre sikt: Legene konstaterte sommeren 1978 at sykdommen hadde spredt seg til andre organer, og utsiktene til å bli helbredet forsvant fort. Reksten forventet at en kjennelse i byretten ville bli anket, uansett utfall, men regnet ikke med å være i live når ankesaken kom opp. Han søkte derfor om å få saken ført direkte for lagmannsretten, fremfor i byretten først. Da dette ble avslått av regjeringen, protesterte Reksten ved å nekte å forklare seg for byretten. Han hadde på forhånd gjort det kjent at de utenlandske selskapene, som han ifølge tiltalen stod bak, var blitt opprettet med norske myndigheters velsignelse. I tillegg mente han at selskapene hadde blitt tilført midler fra Norge på lovlig vis. Da rettssaken startet den 20. august 1979 i Bergen Tinghus, fremstod Reksten som kampvillig, til tross for at han var hardt rammet av sykdom og måtte til behandling på sykehus etter rettsmøtene. Forsvaret hans ble ført av advokatene Erik M. Martens (1906–1991) og Per Hagelien (f. 1943).
Den gamle rivalen Erling Dekke Næss dro på eget initiativ til Bergen og vitnet til Rekstens forsvar, noe som vakte en del oppsikt. Rettssaken endte med at Reksten den 17. desember ble frifunnet på alle åtte punkter unntatt ett. For dette, som gjaldt utelatelsen av 13,6 millioner kroner i 1973-selvangivelsen etter salget av T/T «Clementine Churchill», fikk han en bot på en million kroner. Reksten så likevel på dommen som en seier og vedtok den. På den andre siden ville han ikke akseptere den ene domfellelsen, og mente den hadde sammenheng med at han ikke hadde forklart seg. Etterpå gjorde Reksten et kortvarig forsøk på å engasjere seg i rederidriften igjen. Dessuten utkom hans erindringsbok, "Opplevelser", som tok for seg hendelsene i perioden 1966-1979, foruten å inneholde nye opplysninger om Fred. Olsens hittil ukjente utenlandsimperium. Boken fikk en blandet mottakelse, mye preget av de nå polariserte oppfatningene av Reksten i det offentlige rom. Imidlertid var opinionen i Bergen i overveiende grad og på en svært synlig måte på Rekstens side. Støtteerklæringene var tallrike både før og etter rettssaken.
I 1980 ble Rekstens sykdom ytterligere forverret, og han ble etter hvert innlagt på Haukeland Sykehus. På bakgrunn av dette valgte påtalemyndighetene å trekke tilbake sin anke til lagmannsretten. Før det hadde Høyesterett forkastet Riksadvokatens anke. Sine svinnende krefter brukte Reksten på å forberede utgivelsen av sin dagbok fra krigsårene. Han var ellers opptatt av sin omfattende kunstsamling, som på slutten av 1970-tallet hadde kommet på plass i lokaler som Reksten hadde kjøpt eller latt bygge like ved villaen sin. Lokalene fikk navnet Rekstensamlingene. Det var i den forbindelse, under det norske kronprinsparets Bergensbesøk og tur til Rekstensamlingene i juni 1980, at Reksten valgte å forlate sykehuset og reiste tilbake til Fjøsanger for personlig å vise kronprins Harald og kronprinsesse Sonja rundt i kunstsamlingene. Omvisningen maktet han å gjennomføre stående. Det ble Rekstens siste offentlige opptreden. Han døde en måned senere. Gravstedet på Fjøsanger.
I parken utenfor redervillaen og rederikontorene ble urnen hans murt inn i en steinvegg. Dette ble også gravstedet til hans kone Carol etter hennes død i 1990. Bare tre andre bergensere er begravet på egen eiendom: Edvard Grieg, Harald Sæverud og Chr. Michelsen.
Konkursoppgjøret.
Dødsboet etter Hilmar Reksten ble slått konkurs den 17. november 1980. Bakgrunnen var et skattekrav, etter salget av T/T «Clementine Churchill», som myndighetene hadde fremmet da Reksten lå på dødsleiet. Rederiet Johan Reksten ble fra nå av i realiteten styrt av jurister. Forsøkene på å redde rederiet og å tilføre kreditorene de utestående beløpene hadde heller ingen produktiv virkning. Rederidriften viste seg snarere som et stadig økende tapssluk for staten. De bedre tidene i skipsfartsnæringen uteble. I 1981 stoppet staten sine lånegarantier. Gjelden var da på 1,5 milliarder kroner. Den 8. november året etter ble Johan Reksten slått konkurs, på konkursboets begjæring. Rederiet ble da tvangsavviklet, og omtrent 300 ansatte mistet arbeidet. Rederiflåten ble solgt av kreditorene, til bunnpriser ettersom markedet da var på sitt laveste. Tankskip som var verdt oppimot 400 millioner kroner i 1973, hadde nå en verdi på 15-20 millioner kroner. De fleste av de solgte skipene gikk til opphugging. Like etter konkursen gjenoppstod Johan Reksten som skipsreder og drev, sammen med en håndfull av sine gamle rederimedarbeidere, shippingvirksomhet gjennom disponentfirmaet Reksten Management. Også noen av Hilmar Rekstens forhenværende skip hørte innledningsvis til rederiets flåte, men i 1986 var det siste av dem, T/T «Sir Charles Hambro», blitt solgt.
Staten og konkursboet brukte i tidsrommet 1980–1990 mer enn 250 millioner kroner på å finne igjen pengene de mente Reksten hadde gjemt i utlandet. Til slutt ble omtrent 300 millioner kroner bragt tilbake til Norge, hvorav 240 millioner ble tilbakeført allerede i 1981 etter et forlik med Hambros bank, som ble anklaget for å ha bistått Reksten med forvaltningen av utenlandsformuen. Disse 240 millionene gikk i sin helhet med til å finansiere konkursboets jakt på den øvrige utenlandsformuen. Justert etter renter brukte følgelig konkursboet flere penger enn de fikk inn. Imidlertid hadde konkursboets overskudd i 2003 steget til godt over en milliard kroner, ettersom de hjemførte beløpene ble satt på en høyrentekonto med et uvanlig sjenerøst rentenivå, foruten at konkursboet hadde innkassert 80 og 300 millioner kroner etter forlik med henholdsvis Hambros Bank og Garantiinstituttet på midten av 1990-tallet.
Rekstens kunstsamling ble trukket inn i konkursoppgjøret og tvangservervet av konkursboet etter kjennelse i Høyesterett i 1988, etter at både byretten og lagmannsretten hadde avvist konkursboets krav. Høyesterett felte sin dom til tross for at Reksten hadde donert kunstsamlingen til offentligheten i 1972, på et tidspunkt da Reksten stadig var milliarder. Konkursboet hadde derimot gjort et poeng av at deler av kunstsamlingen ble fysisk overført til sine nye utstillingslokaler i årene 1974-1979, og hevdet at han i denne perioden hadde vært insolvent. Kunstsamlingen, som hadde vært den største privateide i Norge og verdsatt til 160 millioner kroner, ble splittet opp og auksjonert bort i utlandet. Bare deler av sølvsamlingen, samt de antikke persiske teppene, forble værende i Bergen. At det skulle gå slik med kunstsamlingen etter Rekstens død, var stikk i strid med de forventningene han selv hadde hatt. Kunstsamlingen skulle ifølge statuttene bevares og forvaltes som en samlet enhet. Selv skrev Reksten i 1979: «For meg er kunstsamlingene toppen av alt. Skip og aksjer er forgjengelige verdier. Men innholdet i mitt «kunsttempel» har evig verdi. De gjenstander som finnes der, er samlet med kjærlighet og interesse gjennom nær et halvt århundre.»
Konkursboets advokater hadde tidligere hevdet at utenlandsformuen omfattet en milliard kroner, men den langvarige og nitide jakten på utenlandsformuen bragte ikke for dagen funn som tydet på at denne påstanden stemte. Revisjonsfirmaet Ernst & Young hadde på oppdrag fra boet beregnet størrelsen på utenlandsformuen, og kom da frem til at den i august 1975 hadde vært på ca. 213 millioner kroner. Funnene som ble gjort utover 1980-tallet var også langt mer beskjedne enn dette. Et endelig forlik i 1990 mellom boet og Rekstenfamilien ved enearving Grace Reksten avsluttet jakten på de skjulte midlene: 60 millioner kroner ble overført til boet, sammen med et helsesenter på Lanzarote verdsatt til 10-12 millioner kroner. Utenlandsformuens videre skjebne, om den idag i det hele tatt fremdeles eksisterer, forblir ukjent.
Samfunnsborgeren og velgjøreren.
Hilmar Reksten føyde seg inn i rekken av skipsredere og forretningsfolk som donerte betydelige summer til veldedige formål. Dette medvirket til å gjøre ham til en populær og respektert mann, særlig i Bergen. Hans ambisjoner om bli en slags mesén kom for alvor til uttrykk da han i 1951 ble bedt av Bergens ordfører, Nils Handal, om å være fødselshjelp for Festspillene i Bergen. Reksten bidro økonomisk og var i fem år styreformann for Festspillene, som åpnet første gang i 1953. Da hadde han allerede, i 1950, gitt et atelier i gave til billedhuggeren Emil Lie. Han donerte senere bl.a. vesentlige beløp til krigsveteranenes ervervelse av Kronstad hovedgård, kulturhuset i Leirvik på Stord, det innovative alderssenteret Havglytt i Florø, samt en bygning som skulle huse kunstsamlingen til Rolf Stenersen i Bergen. Han brukte dessuten ca. 7,5 millioner kroner til å kjøpe opp tomter og saneringsklare hus rundt den planlagte Grieghallen, slik at byggingen av dette konserthuset kunne starte.
Han ga ellers økonomisk støtte til Det norske institutt i Roma. I 1967, da det var utsikter til at det bergenske skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl» ville bli solgt til utlandet, kjøpte Reksten seilsskipet og sørget på den måten for at det også for fremtiden forble i Bergen. To år senere ordnet Reksten en donasjon som muliggjorde opprettelsen av et sjøfartshistorisk forskningsfond ved Bergens Sjøfartsmuseum. I 1971 opprettet han stiftelsen Hilmar Reksten Almennyttige Fond, med et grunnfond verdsatt til 80 millioner kroner. Fondets hovedfokus var på kulturelle og humanitære oppgaver, først og fremst på Vestlandet, med bidrag til økonomisk vekst og menneskelig trivsel som mål. «Hilmar Rekstens fond til Bergen bys vel» ble opprettet i 1974 og hadde de samme formålene, denne gangen riktignok avgrenset til Rekstens hjemby.
Rekstens ambisjoner om å bli en dynamisk faktor som skapte varige verdier på handelens og kulturens område, kom til syne gjennom opprettelsen av de to fondene. Hans fall som skipsreder satte imidlertid en stopper for videre forsetter om å la sine ervervede rikdommer komme en større del av samfunnet til gode.
Familie.
Grace Reksten Skaugen (f. 1953) er datter av Hilmar Reksten og hans eneste barn fra andre ekteskap. Hun var hans arving og ble eneste medinnehaver av Firma Hilmar Reksten i 1979. På dette tidspunktet hadde de av Rekstens øvrige barn som hadde vært engasjert i rederivirksomheten, blitt utstøtt fra firmaet etter uoverensstemmelser med ham. Hans nest eldste sønn Rolf Reksten (1932–1999) hadde en fremtredende plass i rederivirksomheten i årene 1956-1962 og var en stund utsett til å bli Hilmars etterfølger, men ble ugjenkallelig skjøvet ut i 1964 etter en forretningsmessig og familierelatert konflikt. Sønnen Audun Reksten (1936–2007) var blitt opptatt som medinnehaver i firmaet i 1971, for så å få sparken fem år senere. Adoptivsønnen Johan Reksten var blitt opptatt i 1974, men fjernet fire år senere.
Eldste sønn Tore Reksten (1930–1957) hadde tidlig i barndommen blitt syk av rakitt og såpass kognitivt svekket at han manglet forutsetningene for å kunne gå inn i virksomheten. Hans interesser og evner gikk heller i praktisk retning. Faren fikk derfor i 1951 ideen om å kjøpe en større bondegård på Slattum i Nittedal til Tore. Løsningen skulle vise seg å bli ulykkelig. Bare seks år senere omkom Tore i en traktorulykke på gården. Datteren Astrid (f. 1935) er den eneste gjenlevende av Rekstens fem barn fra første ekteskap. Hun bor i dag i Florida i USA.
Annet.
Hugo Wathnes byste av Hilmar Reksten, avduket på Fjøsanger i 1997. Hilmar Reksten ble i 1956 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for Festspillene i Bergen. I 1976 ble Reksten utnevnt til æresmedlem i Aktive Krigsdeltakeres Forening og tildelt plakett og diplom, som andre person, for sin mangeårige støtte til norske krigsveteraner. I 1979 ble han tildelt Norges Skibsførerforbunds plakett, som tredje person og første skipsreder, for sitt forhold til norske sjøfolk. Samme år som Reksten døde havnet han i Guinness Rekordbok, ettersom han i 1974 hadde betalt 491 % av sin inntekt i skatt. Hans verdensrekord i skattelegging stod oppført der så sent som i 1993. Et museum om Hilmar Reksten ble i 2005 åpnet på Fjøsanger og inngår i det som kalles for Rekstensamlingene.
Rekstensamlingene.
Rekstensamlingene fungerer idag som et viktig galleri og kultursenter i Bergen. Lokalene er de samme som Hilmar Reksten lot bygge ved siden av sin villa, nærmere bestemt Pentagon, Sølvsalen og Hetlandhallen, i tillegg til villaen Ekhaug, i sin tid et eksklusivt aldershjem som Reksten kjøpte for å gi plass til kunstgjenstandene og som ved underjordiske ganger ble knyttet til de andre eiendommene. Aktivitetene ved Rekstensamlingene, opprinnelig åpnet for publikum i 1979, ble trappet opp på slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet, etter at stedet lenge hadde ligget brakk som følge av konkursboets omfattende kunstbeslag. Rekstensamlingene eies av Hilmar Reksten Almennyttige Fond og omfatter Nord-Europas største samling av persiske tepper, en sølvsamling av engelsk og bergensk sølv fra 1600-1700 tallet og frem til nåtiden, en betydelig Nikolai Astrup-samling, unike arbeider av Lars Hertervig, notable verk av norske kunstnere som Harriet Backer, Per Krohg, Frans Widerberg, egen Audun Hetland avdeling med mange av hans viktigste arbeider, foruten hans festspillutstilling «Festspillene i Bergen gjennom 50 år», skulpturer av Ingebrigt Vik og Per Ung, og internasjonal kunst og ambulerende salgsutstillinger. Samlingen omfatter også Annie og Birger Mowinckels samling "Fra Dahl til Dolk" som omfatter 170 malerier fra 130 ulike kunstnere fra 1840 til 2010.


Hvem var Jason Bourne (film).
"Hvem var Jason Bourne" (orig.tittel: "The Bourne Identity") er en film fra 2002, basert på boken ved samme navn av Robert Ludlum. Filmen er løst basert på boken, og gjort om til filmmanus av Tony Gilroy. I 2004 kom oppfølgeren "Gåten Jason Bourne" (orig.tittel: "The Bourne Supremacy"). "The Bourne Identity" ble filmatisert første gang i 1988.
Handling.
I tillegg til å oppdatere politikken og teknologien, gjør filmen handlingen mer strømlinjeformet enn den i romanen, spesielt ved å fjerne all handling rundt personen Carlos.
Filmen begynner med at kroppen til Jason Bourne, som har to kulehull i ryggen, flyter i Middelhavet. Han blir plukket opp av en fransk fiskebåt og hjulpet med å få igjen styrken. Bourne husker imidlertid ikke hvem han er, og han vet ingenting om fortiden sin. Et av mannskapet på fiskebåten finner en beskjed som er kirurgisk implementert i kroppen til Bourne mens han gir ham førstehjelp. Beskjeden inneholder detaljer om en sveitsisk bankkonto. Da båten kommer til havn reiser Bourne til Zürich for å finne ut om sin fortid, forhåpentlig fra det som skjuler seg i den mystiske bankkontoen.
I banken oppdager Bourne at han blir forfulgt av politiet, og han greier å riste dem av seg ved å gå inn i den amerikanske ambassaden. Ute av ambassaden møter han Marie Helena Kreytz, en sveitsisk-tysk jente med bohemaktig livsstil og pengeproblemer. Han betaler henne 20 000 dollar for å kjøre ham til Paris. I Paris fortsetter han jakten på sin identitet.


Ole Lund.
Ole Lund (født 8. juli 1934) i Hammerfest er en norsk høyesterettsadvokat.


Erik Glosimodt.
Erik Waldemar Glosimodt (født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19. september 1921 i Trondhjem) var en norsk arkitekt.
Glosimodt studerte først under Herman Major Schirmer ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania og ble gjennom dette påvirket av byggeskikken på landsbygda på Østlandet. Han gikk også på Kunstakademiet i København.
Som utdannet arkitekt arbeidet Glosimodt hos Ole Sverre fra 1904 til 1907. Deretter var han i København, hvor han blant annet tegnet Paladshotellet (med Anton Rosen). Tilbake hos Ole Sverre bidro han ved ombyggingen av Grand Hotel.
I 1911 etablerte han egen praksis i Kristiania. Han vant konkurransen om Sparebanken i Haugesund i 1913. Omtrent samtidig fikk han oppdraget med det som nok har gjort ham mest kjent: en rekke stasjoner langs Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil og med barokk- og rokokkoornamentering.
Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner i hovedstaden, langs Holmenkollbanen og Ekebergbanen. Videre tegnet han kiosker for Narvesens Kioskkompani, for eksempel den som fortsatt står på hjørnet av Karl Johans gate og Rosenkrantz' gate.
Glosimodt omkom i Nidareid-ulykken i 1921, bare 40 år gammel.


GAU-8 Avenger.
GAU-8 er en gatlingkanon fra amerikanske General Electric med kaliber på 30 mm. Den ble utviklet for å monteres i Fairchild-Republic A-10 Thunderbolt II, hvor hele flyet var bygget rundt den kraftige 30 mm GAU-8. Flyet ble tatt fram spesielt for å bekjempe sovjetiske stridsvogner.
Historie.
Fairchild allierte seg med General Electric for å bygge en prototype av et fly for et program kalt A-X (forkortelse for "Attack Experimental") fra midten av 1960-tallet. Dette ble senere kalt A-10. GE tok fram en svært mye kraftigere versjon av den gamle M61 Vulcan i 30 mm kaliber. Flyprøvene viste at A-10 var et bedre fly enn konkurrentene, og endte opp med å vinne prøvene i 1972. Et antall på 600 fly ble planlagt bygget.
På 1970-tallet utviklet nederlandske Signaal (nå Thales Nederland) Goalkeeper CIWS, et system for å montere på krigsskip for å skyte ned innkommende sjømålsmissiler, sammen med GE. Systemet er i bruk i den nederlandske og britiske marinen, og bruker GAU-8 som våpen.
Teknisk.
Kanonen GAU-8/A er en syvløps gatlingkanon med hydraulisk drift og dobbelt ammunisjonsmating fra to tønner. Totalvekt med full ammunisjonslast er rundt 1770 kg, eller omtrent 20% av startvekten til flyet. Kanonen er montert midt i senterlinjen til flyet for å motvirke den kraftige rekylen.


When the Levee Breaks.
«When the Levee Breaks» er opprinnelig en bluessang fra 1929 ved ekteparet Kansas Joe McCoy og Memphis Minnie. Sangen er basert på en historie om den store Mississippi-flommen i 1927.
Sangen er imidlertid best kjent i form av Led Zeppelins delvis omskrevne versjon på albumet "Led Zeppelin IV", lagd som et resultat av at vokalisten Robert Plant hadde platen i sin personlige samling. «Stairway to Heaven» er utvilsomt albumets mest kjente spor, men «When the Levee Breaks» huskes av mange som en passende avslutning på albumet.
Videre er Led Zeppelins versjon kjent for en særdeles tung og resonant trommeintro av John Bonham som er blant de mest brukte musikkbitene i populærmusikkens historie (eksempelvis av Beastie Boys på deres debutalbum). Den akustike kvaliteten ble oppnådd ved å plassere trommesettet i en trappegang og én enkelt mikrofon flere etasjer over settet.
Robert Plant spiller også munnspill, og Jimmy Page benyttet seg av en unik teknikk med baklengsekko for å gi instrumentet et distinkt lydbilde. En «slide»- eller «bottleneck»-gitar bidrar også til et bestemt særpreg.
Som en kraftig studioprodusert sang var den vanskelig å reprodusere live, noe som medførte at bandet kun forsøkte dette noen få ganger i løpet av deres USA-turné i 1975.


Pernille Sørensen.
Pernille Sørensen (født 15. september 1977 i Bærum) er en norsk komiker og skuespiller. Hun er en av skaperne og skuespillerne i den norske humorserien "Melonas" som gikk på NRK1 fra 2002 til 2006. Hun er også kjent fra andre programmer på NRK, blant annet som paneldeltaker i "20 spørsmål" og "Løvebakken" og for enkelte roller i "Uti vår hage". Hun fikk prisen som årets nykommer under Komiprisen 2003. Hun hadde en statistrolle i Hotel Cæsar høsten 2001 som TV-reporter. Høsten 2009 spillefilmdebuterte hun i Knerten, som ble regissert av Åsleik Engmark. Hun spilte også i oppfølgeren, Knerten gifter seg, i 2010.
Hun har vært sammen med komikerkollega Dagfinn Lyngbø siden 2000 og giftet seg med ham i august 2006. Den 28. august 2007 fødte hun en sønn.


Hogmanay-avtalen.
Hogmanay-avtalen var en avtale mellom USA, Storbritannia og Norge om bruk av en stor gruppe norske skip under andre verdenskrig. Avtalen ble undertegnet nyttårsaften 1942, og fikk senere navnet Hogmanay-avtalen etter den skotske betegnelsen på en nyttårsgave.
Avtalens praktiske konsekvens for Norge og Nortraship var at de siste deler av den norske «frie tonnasje», ble samordnet og stilt til alliert disposisjon. Selv om befraktningsratene var tilfredsstillende, var det norsk frykt for at avtalen ville ødelegge for linjefarten etter krigen.
Bakgrunn for avtalen.
Da Nortraship ble opprettet etter den tyske invasjonen i Norge var USA nøytralt, og fortsatte å være det i halvannet år. Nortraship dro nytte av det gjennom sitt kontor i New York, fraktratene i amerikansk fart var gode, mens risikoen var minimal. For Norge som alliert av Storbritannia var det en vanskelig balansegang; man måtte bidra med felles tonnasje krigsviktig materiell, samtidig hadde Norge egne kommersielle interesser å ivareta. Blant disse var opprettholdelse av norsk linjefart, og her var norske redere også redd for å bli presset ut av USA og Storbritannia etter fredsslutningen.
Da USA kom med i andre verdenskrig etter angrepet på Pearl Harbor ble situasjonen straks endret. Britisk og amerikansk skipsfartspolitikk ble samkjørt og skipsfarten på USA ble straks mer risikofylt. I november 1942 dro den norske skipsfartsminister Sunde til USA for å diskutere ulike problemer vedrørende den nylig ingått «Lend-lease» avtalen mellom USA og Norge; reisen utløste britisk aktivitet som kulminerte i tresidige skipsfartsforhandlinger mellom USA, Storbritannia og Norge.
Da War Shipping Administration, WSA den 26. november skriftlig ble orientert om det norske utspillet ble det reagert; spørsmålene var allerede diskutert og klarert med britene og man hadde lagt opp en felles strategi mot nordmennene. Etter flere møter fikk WSA presset State Department og nordmennene så de uløste spørsmålene skulle forhandles av WSA, MOWT og Nortraship.
Trepartsforhandlingene.
De reelle forhandlingene startet den 10. desember 1942, fra Nortraship stilte Erling Dekke Næss, David Scoll fra US Maritime Commission (WSA) og William Weston fra britiske MOWT. Scoll var jurist og uten erfaring fra området, mens Næss var mangeårig skipsreder og Weston en erfaren britisk skipsfartsbyråkrat.
Næss som Nortraships forhandler forsøkte dels å oppnå amerikanske betingelser der det var gunstig (som i valuta for fraktratene og i off-hire bestemmelser), og dels britiske betingelser der det var mest attraktivt (som i forsikringsverdier). Sammenlignet med det opprinnelige forslaget til avtale var det bruk av linjeskipene hvor Næss oppnådde mest. Av 12 linjeskip britene og amerikanerne krevde å få på timecharter fikk de bare tre; de ni andre fikk fortsette i sine ruter. Det ble også tatt inn en klausul om at norske linjer ikke skulle diskrimineres mot.
Etter harde forhandlinger, hvor både briter og nordmenn måtte gi etter, men hvor amerikanerne til sist betalte gildet ble avtalen undertegnet nyttårsaften 1942.
Hogmanay-avtalen.
Fordelen for britene var at de fikk tilgang til hele den norske handelsflåten, og fraktbetaling og betingelser ble ens på begge sider av atlanteren. Det viktigste var at de fikk disponere en rekke norske tankskip som ble betalt med amerikanske «lend-lease» midler.
Selv om Nortraship tapte disposisjonsrett og således mulighet for høyere frakter på det amerikanske markedet, så var allikevel avtalen akseptabel fra norsk side. Det viktigste var at både frakt og forsikringsoppgjør ble i amerikanske dollar, og ikke den mer usikre britiske valutaen.
Amerikanerne fikk større kontroll over de samlede skipsfartsressurser; gjenytelsen var at det var de som fikk regningen.
De tildels harde diskusjonene i forhandlingene må sees i lys av de tre landenes ulike interesser. Selv om de var allierte i kampen mot aksemaktene hadde de hver sine mål ved forhandlingene. For Norge var Nortraship både landets viktigste bidrag til alliert krigføring og samtidig tilnærmet den eneste kilde for inntjening; noe landet trengte både under krigen og med tanke på freden.
Diskusjonene rundt linjeskipene var et klart uttrykk for at norsk skipsfart var i ferd med å posisjonere seg for etterkrigstiden. Hogmanay-avtalen var den siste av en rekke tilsvarende tonnasjeavtaler Norge inngikk under andre verdenskrig, og med denne avtalen var hele handelsflåten omfattet av slike avtaler.


Dovregubben.
Dovregubben er en skikkelse i Henrik Ibsens Peer Gynt fra 1867, et dramatisk dikt som er inspirert av norsk folkediktning. Dovregubben blir i 2. handling i Peer Gynt framstilt som en mektig trollkonge og et familieoverhode som bor med sitt hoff av underjordiske vesener inne i «Dovregubbens Hall» i «Ronden». Hovedpersonen Peer Gynt møter Dovregubben på nytt i 5. handling, da som en gammel, utplyndret omstreifer. Den grønnkledte, Dovregubbens datter, omtaler ham først også som Dovrekongen.
Bakgrunn.
Selv om Dovregubben bygger på norske eventyr og sagn med røtter tilbake til hedensk tid, er navnet og figuren sannsynligvis Ibsens egen konstruksjon. Dovregubben representerer i Peer Gynt det trangsynte og selvgode og kan tolkes som et satirisk symbol både på det avstengte og på overdreven norsk selvhevdelse.
Det mest berømte sitatet fra Dovregubbens munn i Peer Gynt er «troll vær deg selv – nok». Dette er svaret på en gåte om skillet mellom troll og mann, og Peer Gynt, som er kommet inn i Dovregubbens hall, går med på å ha «nok» stående i sitt våpenmerke. I et annen kjent sitat forklarer Dovregubben Peer, som synes alt er stygt, at han bare kan rispe Peer litt i øyet, så vil alt synes vakkert. Dette siste motivet skriver seg fra den eldgamle tanken om synkverving, noe de underjordiske var kjent for. Dovregubben avslører underveis stor innsikt i menneskenaturen, men sier også at operasjonen vil koste Peer evnen til anger: «Kom dog i hug at synet er kilden til gråtens argende, beske lut».
Når Dovregubben dukker opp igjen i siste akt av skuespillet, kan han avsløre for Peer at han gjennom sin livsferd har levd etter «nok»-prinsippet hele sitt liv – som den internasjonale kapitalisten han utviklet seg til: «Vårt "Nok" gir trollets stempel til mannen – og så nevner han deg som eksempel». Dovregubben avslører ellers at den sønnen Peer fikk med den grønnkledte har fått «gilde barn over hele landet», og disse, insinuerer han, viderefører Nok-holdningen mellom menneskene i Norge.
Ibsens Dovregubbe bor ikke i Dovrefjell, men i «Ronden», antakelig Rondeslottet, den høyeste toppen i Rondane i Oppland og Hedmark fylker.
Det er grunn til å tro at dovregubben er basert på «Trollgubben» i H. C. Andersens eventyr "Elverhøj", som er en satire over danskenes syn på nordmenn. Trollgubben, som kommer fra Dovre, har med seg fire sønner til den danske alvekongen for å fri til en av døtrene hans. De norske trollene avslører en skremmende mangel på dannelse i de danske alvenes øyne, men den yngste datteren til alvekongen blir med trollgubben tilbake til Norge.
Dovre og Dovrefjell har ellers i lang tid hatt en viktig posisjon i norsk eventyrtradisjon og landets nasjonale bevissthet. I Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 er Dovrefjell nevnt i eventyrene "Høna som skulle til Dovre forat ikke allverden skulle forgå" og "Kjetta på Dovre". I eventyret "En aften i nabogården" heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Dovrefjell representerer også det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Det kommer blant annet til uttrykk i det løftet som representantene ved Riksforsamlingen på Eidsvoll avla 20. mai 1814, nemlig «Enige og tro inntil Dovre faller».
Senere bruk.
Dovregubben har ellers gitt navn til alt fra barnehager og borettslag til lokomotiver.
Dovregubben var kallenavn på en type lokomotiver som ble produsert i Norge fra 1936. Dette var Norges siste damplokomotiv og NSBs kraftigste modell. En av «dovregubbene» er i dag utstilt på Norsk Jernbanemuseum på Hamar.
Annet.
Det tradisjonsrike skjenkestedet Dovrehallen i Oslo er oppkalt etter Dovregubbens hall. Det åpnet med revyscene og festsal jula 1900. Fra 1951 til 1971 var det kro og møtelokaler for Det norske Studentersamfund.


Nordiske hunderaser.
Nordiske hunderaser er en gruppe med nasjonale hunderaser som opprinnelig har oppstått i et eller flere av de fem nordiske landene: Danmark inkludert Færøyene og Grønland, Finland inkludert Åland, Island, Norge og Sverige inkludert Gotland.
Om Nordens hunderaser.
Hvert av de nordiske landene har en nasjonal kennelklubb, et nasjonalt stambokregister for registrering av hunderaser i det enkelte land. Nordisk Kennelunion (NKU) er et overnasjonalt forum for samarbeid mellom de nordiske lands nasjonale kennelklubber, der man søker å standardisere og forenkle saker som angår alle medlemmene. Hvert land er også individuelt medlem i Fédération Cynologique Internationale (FCI).
De første hundene.
Man kan tenke seg at både den såkalte varangerhunden ("Canis lupus varangensis") og den såkalte torvhunden ("Canis lupus palustris") har bidratt til det nordiske utvalget av spisshunder. Funnet av varangerhunden er datert omkring 7000 år tilbake i tid, så man kan også slutte at hunder har eksistert i Norden svært lenge. Om den først innvandret fra nord eller sør er imidlertid et åpent spørsmål.
Utvalget av nordiske hunderaser er uten unntak brukshundorientert, men Finland, Norge og Sverige domineres av jakthundraser.
Eksport av hunder.
Mot slutten av 700-tallet startet vikingene med sine plyndringsferder, både østover, vestover og sørover. Plyndringstoktene tok etter hvert mer form av rene handelsferder. De bragte med seg både gull og sølv tilbake, og sågar av og til også hester og annet nyttig, men det kan se ut som om vikingene ikke var særlig imponert av andre lands hunder. Det er nemlig få eller ingen spor av mer eksotiske hundetyper å finne i Norden. Derimot kan det se ut som om nordiske spisshunder kan ha vært en eksportartikkel under store deler av vikingtiden. Likeledes kan man tenke seg at hunder i Norden i de første hundreårene etter vikingtiden neppe hadde noen særlig utvikling.
Import av hunder.
Trolig har hunder i Norden i all vesentlighet bestått av spisshunder fram mot midten av 1700-tallet. Disse hundene har tradisjonelt vært kombinerte jakthunder, gjeterhunder, vokterhunder, vakthunder, og trekkhunder, og spesielt i nordområdene har samene hatt behov for hunder med et slikt mangfold av bruksegenskaper.
Lenger mot sør har nok hunden på et tidligere tidspunkt blitt mer spesialisert for enkelte oppgaver, selv om gårdshundtypen nok har vært dominerende mange steder. Mange av spisshundene var ypperlig egent til storviltjakt. Fram mot 1800-tallet og i tiårene etter århundreskiftet fikk folk i Norden mer tid til overs, noe som resulterte i et økende antall nye hunderaser.
Det var dårlige tider over store deler av Norden. Befolkningsøkningen var større enn den teknologiske utviklingen i jordbruket, noe som blant annet bidro sterkt til den stor utvanningen til Nord-Amerika. Gårdene var ikke lenger store nok til å bli delt ytterligere, noe som resulterte i at stadig flere mennesker sultet. Befolkningen var derfor mest opptatt av matauk, så økningen i hundeholdet kom i form av nye jakthundraser som ble krysset fram på bakgrunn av hunder importert fra Europa. Den dominerende typen var drivende hunder av støvertypen. Disse hundene var mer småviltorienterte i jaktformen. Det er grunn til å anta at de første støverne kom til Norden alt på 1400-tallet, men i de første 3-400 åra var nok disse utpregede jakthundene forbeholdt rikfolk.
Organisering av hunder.
Den økende interessen for hunder i Norden resulterte i økt avl og raffinering av eksisterende hundetyper, som etter hvert ledet til det man i dag kaller renrasende hunder. Mot slutten av 1800-åra førte dette til dannelsen av nasjonale stambokregistre i både Danmark, Finland, Norge og Sverige. Island hadde imidlertid ikke en tilsvarende utvikling på denne tiden, noe som trolig skyldtes en kombinasjon av det lave befolkningsgrunnlaget og et manglende behov for jakthunder på øya. På Island hadde man i større grad bruk for gode gjeterhunder.
Danmark.
Danske hunderaser finnes det flere av. Man kan tenke seg at de første hundene må ha kommet til Jylland i Danmark via Tyskland. Når det skjedde vet man ikke, men det må være svært lenge siden. En teori er at hunden har spredd seg fra Jylland og til øyene i øst. Det er funnet bevis for såkalte torvhunder i Danmark, en liten spisshundlignende hund, men dagens danske hunderaser reflekterer ikke denne typen hund lenger. Hvorfor vet man ikke, men det kan ha sammenheng med at Danmark alltid har hatt enkel tilgang på slike hundetyper gjennom sin fastlandsforbindelse mot kontinentet i sør, og derfor ikke har brydd seg med å avle fram en egen spisshundrase før innpå 1700-tallet. Før 1814 var jo dessuten Danmark mye større enn i dag, da også store områder i dagens Nord-Tyskland inngikk i det danske kongeriket.
Dansk Kennel Klub (DKK) ble stiftet i stiftet i 1897 og er nasjonalt stambokregister i Danmark. DKK er medlem av NKU og FCI.
Finland.
Finske hunderaser finnes det flere av. Man tenker seg at hunden opprinnelig kom til Finland fra Russland, men når det skjedde vet man ikke. De opprinnelige hundene var med stor sannsynlighet spisshundtyper med polare trekk, og kan ha kommet dit med både samer og finner. Dagens utvalg av finske hunderaser er utpreget jakt- og bruksorientert, der spisshundtypen dominerer. Finske spisshundraser har trolig et felles opphav med tilsvarende hundetyper i det fennoskandiske nordområdet. Man kan her tenke seg at den såkalte "varangerhunden" er en slags stamfar for disse spisshundene.
Suomen Kennelliitto-Finska Kennelklubben (SKFK) ble stiftet i 1889 og er nasjonalt stambokregister i Finland. SKFK er medlem av NKU og FCI.
Island.
Islandske hunderaser finnes det kun en av. De første hundene kom trolig til Island med båtfarende keltere, fra Irland og Skottland, og skandinaviske vikinger på 800-tallet. Man har grunn til å tro at keltiske gjeterhunder og norske spisshunder i all hovedsak har blandet seg, og smått om sent formet en særegen islandsk landrase, som sikkert også har fått tilført andre blodslinjer opp gjennom årene. Denne landrasen defineres nå som en egen hunderase, men den er ikke like homogen som folk flest forventer at en hunderase skal være. Den eksissterer i en rekke lokale varianter og kan derfor kalles en landrase.
Hundaræktarfélag Islands (HRFÍ) ble stiftet i 1969 og er nasjonalt stambokregister på Island. HRFÍ er medlem av NKU og FCI.
Norge.
Norske hunderaser finnes det flere av. Det er mest sannsynlig at hunden kom til Norge via nordgrensen mot Finland, Russland og Nord-Sverige, men det er også en viss mulighet for at den kom via Sverige fra sørøst. Også det norske utvalget av hunder er svært jakt- og bruksorientert. De eldste hundene var utvilsom spisshunder av nordisk type.
Norsk Kennel Klub (NKK) ble stiftet i 1898 og er nasjonalt stambokregister i Norge. NKK er medlem av NKU og FCI.
Sverige.
Svenske hunderaser finnes det flere av. Om de første hundene kom til Sverige via Danmark og kontinentet eller via Finland og Russland er et åpent spørsmål. Man kan faktisk tenke seg begge deler. Sveriges utvalg av hunderaser er det største og bredeste i nordisk sammenheng, men også svenske hunderaser bærer preg av å være svært jakt- og bruksorientert. Man kan altså slutte at svenskene ikke har holdt hund for fornøyelsens skyld, selv om jakt utelukkende var forbeholdt rikfolk før 1789.
Svenska Kennelklubben (SKK) ble stiftet i 1889 og er nasjonalt stambokregister i Sverige. SKK er medlem av NKU og FCI.


Adhesjonsbane.
Adhesjonsbane er en jernbane der materiellets framdrift skjer kun ved hjelp av friksjon mellom drivhjulene og skinnene. Siden de fleste jernbaner er adhesjonsbaner brukes begrepet bare når det er viktig å presisere denne teknikken til forskjell fra andre framdriftsformer, som tannstangbane og kabelbane.
Adhesjonsbaner er mye enklere å bygge enn andre framdriftsformer, men har en begrensing i hvor stor stigning baner kan bygges. Friksjonsprinsippet setter begrensing både med å klare å få ønsket vekt av ikke-selvdrevne vogner i forhold til lokomotivenes trekkevne, og med tanke på togets evne til bremse ved fall. I Norge har største stigning på hovedlinje tradisjonelt vært satt til 25 ‰ (1:40), men Flåmsbana er bygget med hele 55 ‰ (1:18) stigning. Materiellet som trafikkerer Flåmsbana er da også utstyrt med flere bremsesystemer enn vanlig. Noen sporveislinjer i Norge skal ha hatt stigninger opp i 70 ‰
Stigningsforholdene er en ting som påvirker hvor mye et lokomotiv kan trekke med adhesjonsmetoden. Noe annet som påvirker og endre friksjonen, er skinnenes beskaffenhet som følge av regn, oljesøl eller hvis det ligger løv på skinnene. De fleste lokomotiver og motorvogner har med seg sand som kan sprøytes ut rett foran drivhjulene for å motvirke at hjulene begynner å spinne. Slik sanding skjer automatisk ved nødbremsing.


Cave (musikkgruppe).
Cave er en technoprodusent og DJ fra Bergen. Han har gitt ut plater på velkjente technolabler som Ingoma, Terminal M, Intec, Primate, G-Force og Spilo (hans eget plateselskap). Han har hatt spillejobber i inn- og utland siden 1999 og har på denne tiden vært i store deler av verden, innbefattet turnéer i Sør-Amerika, Japan og Europa.
Den første platen han ga ut på Ingoma-labelet til Ben Sims het "Carne Levale EP" og endte opp med å bli en kjempesuksess som etter hvert fikk regelmessig spilletid av kjente techno-DJs. Etter dette har han jevnlig gitt ut nye plater som han får mye skryt for i technomiljøet.


Militære kjøretøy.
Militære kjøretøy er kjøretøy for bruk i krig eller andre operasjoner utført av militærvesen.


Kirkelærer.
Kirkelærer ("Doctor Communis Ecclesiae") er en tittel innen den katolske kirke.
Tittelen gis særlig teologer og andre som anses for forbilder for de troende. Kravet er at hele den kristne kirke drar nytte av deres virke. Tittelen gis svært sjelden og kun til avdøde personer. Kun personer som er kanonisert og saliggjort kan bli opphøyet til kirkelærer. Tittelen gis innen den katolske kirke til forfattere som har skrevet autoritative skrifter, uten at disse tilskrives ubetinget autoritet.
Det er kun paven eller det økumeniske konsil som kan gi en slik tittel, men hittil er det kun paven som har gjort det.
De første og opprinnelige kirkelærerne ble oppnevnt i 1298. Disse var Den hellige Ambrosius, Den hellige Augustin, Den hellige Hieronymus og pave Gregor I.
Kirkelærernes virke har variert mye i både område og form. Noen, som pave Gregor I og Den hellige Ambrosius, var prominente brevskrivere. Andre har vært mer mystikere, som Den hellige Katarina og Johannes av Korset. Den hellige Augustin og Den hellige Robert Bellarmin beskyttet kirken mot kjetteri.
Først i 1970 ble den første kvinne opphøyd til kirkelærer.
Med utnevnelsene 7. oktober 2012 er det oppnevnt til sammen 35 kirkelærere.


Dalet.
Dalet (også stavet dāleth, daleth eller daled) er den fjerde bokstaven i mange semittiske språk, inkludert fønisk, arameisk, hebraisk, syrisk ܕ og arabisk dāl 'ﺩ (i abjadi-rekkefølge; 8. i moderne rekkefølge).
Hebraisk Daleth.
Denne bokstavens navn er "Daleth" i følge gammel hebraisk uttale, og "dalet" i følge moderne israelsk hebraisk, selv om "dales" blir brukt av mange Ashkenazi-jøder og "daleth" av noen jøder med bakgrunn i midtøsten.
Lydverdien til dálet er i utgangspunktet stemt dental lukkelyd når den har dagésj, og bokstaven blir da gjerne transkribert som «dd» eller «d». En dálet uten dagésj kan uttales enten som «d» (vanlig blant de fleste europeiske sefardím, alle askenasím og i moderne israelsk hebraisk) eller som en stemt dental frikativ (blant mizrahím og enkelte sefardím). Dálet har tallverdien fire.


Anamorfisk bredformat.
Anamorfisk bredformat er en film- og fotografi-teknikk for å fange et bredformatsbilde på en standard 35mm-film, eller andre bildeopptaksmedier som ikke har bredformat som standard bildeformat. Det kan også referere til en lignende teknikk for å gi best mulig bildekvalitet på en DVD-film.
Bakgrunn.
Figur 1. Uten en anamorfotisk linse blir ikke hele bilderuten på filmen benyttet; deler av filmens overflate forblir sort og ubrukt.
Figur 2. Med en anamorfotisk linse blir bildet optisk «presset» sammen horisontalt for å dekke hele bilderuten på filmen, noe som gir bedre bildekvalitet. Når filmen blir projisert må projektoren bruke en komplementær linse med samme anamorfiske egenskaper for å strekke bildet horisontalt så det får tilbake sine opprinnelige proporsjoner.
Anamorfisk bredformat i filmteknikken (spesifikt det som på engelsk kalles "cinematography") ble først popularisert med CinemaScope, som var en av mange bredskjermsformater som ble utviklet på 1950-tallet. "The Robe" var den første spillefilmen lansert som brukte anamorfotiske linser og hadde première i 1953. Behovet for anamorfisk bredformat oppstod på grunn av et misforhold mellom bredde/høyde-forholdet på den fotografiske filmen og det bildeformatet man ønsket å oppnå på lerretet. Det moderne anamorfiske bredformatet har et bildeforhold på 2,39 til 1, som vil si at bredden på bildet er 2,39 ganger høyden. «Academy-formatert» 35mm-film (standard ikke-anamorfisk fullt bilde med lyd) har et bildeforhold på 1,37 til 1, som er langt smalere. I konvensjonell sfærisk («flat») bredformatsfotografi er bildet fanget på film slik at den fulle bredden til bildet passer innenfor bilderuten på filmen, og betydelige deler av det tilgjengelige bildearealet blir kastet bort på deler som vil bli dekket til innen filmen blir projisert, enten i den trykkede filmen eller i projektoren, for å vise et bilde i bredformat på kinolerretet. (Figur 1).
For å gjøre full bruk av den tilgjengelig filmen blir en "anamorfotisk linse" brukt under opptaket; denne linsen strekker bildet vertikalt slik at det fyller hele bilderuten (Figur 2). Siden et større område av filmen blir brukt for å projisere det samme bildet, blir kvaliteten høyere. (Selve bilderuten på filmen er også en liten smule større.) Forvrengingen som er i bildet som en følge av dette må korrigeres når filmen blir spilt av, så en annen linse blir brukt under projeksjonen som får bildet tilbake til de korrekte proporsjonene.
Det kan kanskje virke som om det ville vært lettere å simpelthen bruke en bredere film til opptakene, men 35mm-film var allerede den dominerende filmtypen i bruk. Det var mer økonomisk for filmprodusentene og kinoene å sette på en spesielle linse på kameraet eller projektoren enn å investere i et nytt filmformat, i tillegg til nye kameraer, projektorer og klippeutstyr.
Cinerama var et tidligere forsøk på å løse problemet med høykvalitets bilder i bredformat, men anamorfisk bredformat viste seg til slutt å være mer gjennomførbart i praksis. Cinerama predaterte anamorfiske filmer, men var satt sammen av tre projiserte bilder side-ved-side. Problemet med dette var at bildene gikk aldri helt perfekt over i hverandre, og det krevde tre projektorer, og en høyere bilderute som dekket 6 perforeringer på filmrullen. (Det vanlige er 4 perforeringer.) Dette betydde fire ganger så mye film, og tre kameraer (dog etter hvert bare ett kamera med tre linser). Likevel var formatet populært nok blant publikum til å få filmstudioene til å satse på utvikling av bredformater tidlig på 1950-tallet. Anamorfisk bredformat var attraktivt for studioene på grunn av et nesten like bredt bilde (Cinerama var 2,59:1) uten ulempene som kom med Cinerama-formatets bruk av tre filmruller samtidig.
Det vanligste anamorfiske bredformatet i filmer i dag blir vanligvis kalt «*'Scope'» (av CinemaScope) eller 2,35 (the siste er egentlig en feilbetegnelse; se «2,35, 2,39, eller 2.4?» under). «Filmet i Panavision» er en betegnelse som gjennom kontrakt er påkrevet for filmer filmet med Panavisions anamorfotiske linser. Dette og andre betegnelser betyr det samme: det ferdige trykket av filmen bruker en 2:1 anamorfotisk projektorlinse som utvider bildet nøyaktig to ganger så mye horisontalt som vertikalt. Dette formatet er i hoveddrag det samme som under CinemaScope, bortsett fra mindre tekniske endringer.
Det er artefakter som kan oppstå når man bruker an anamorfotisk kameralinse som ikke forekommer når man bruker en ordinær sfærisk linse. En av dem er en type linseskjær som har en lang horisontal linje, vanligvis med et blåskjær, og det er oftest synlig når det er skarpt lys, som for eksempel fra en bils frontlykter når bildet for øvrig er mørkt. Denne artefakten blir ikke alltid sett på som et problem. Den har blitt assosiert med et visst kinematisk uttrykk og er faktisk noen ganger etterlignet ved å bruke et spesialeffekt-filter i scener som ikke ble filmet med en anamorfotisk linse. Et annet fenomen ved bruk av anamorfotiske linser er at lysrefleksjoner i linsen vil bli elliptiske, i stedet for runde som de er i sfærisk filmteknikk.
Et annet særtrekk ved anamorfotiske kameralinser er at elementer som er ute av fokus blir mer utydelige vertikalt. Et lyst punkt som er ute av fokus i bakgrunnen vil framstå som en vertikal oval istedet for en sirkel. Når kameraet endrer fokus er det ofte en merkbar effekt hvor bildeelementene ser ut til å strekke seg vertikalt når de går ut av fokus. En anamorfotisk linse vil også ha et grunnere dybdefelt sammenlignet med en sfærisk linse for en gitt blenderåpning.
Derimot er et anamorfisk bildeformat som et trykket filmformat veletablert som standard for "projeksjon" i bredformat. Uavhengig av kameraformatet som blir brukt under selve filmingen, vil de distribuerte opptrykkene av en film med et 2,39:1 bildeformat alltid være anamorfiske. Dette kommer neppe til å endre seg i den nærmeste fremtid fordi kinoer verden rundt ikke trenger å investere i noe spesielt utstyr for å vise dette formatet; alt som trengs er en anamorfotisk projeksjonslinse, som har vært sett på som standardutstyr svært lenge.
Mange regissører og filmteknikere/filmfotografer som bruker det anamorfiske formatet sverger til det, og filmer mesteparten om ikke alle filmene sine på denne måten. Regissører som er kjent for lojaliteten sin til det anamorfiske formatet, omfatter Clint Eastwood, Wes Anderson, John McTiernan, Jan de Bont, Mel Gibson og Michael Bay. Mange av verdens mest anerkjente filmteknikere/filmfotografer, som f.eks. Donald McAlpine, Vilmos Zsigmond, László Kovács og John Schwartzman, bruker den anamorfiske teknikken ved enhver anledning.
Maskering.
Andre brede filmformater (mest vanlig er 1,85:1 and 1,66:1) blir simpelthen redusert i vertikal størrelse for å produsere bredformatseffekten, en teknikk kjent som "maskering" (eng. "masking", eller "hard matte"). Dette kan gjøres enten under filmingen, hvor deler av bildet blir maskert ut i kameraåpningen, eller i et laboratorium som optisk kan framstille maskering på filmtrykkene. Begge metoder gir en bilderute lignende denn sett i figur 1. Mange filmtrykk idag har ingen maskering, men filmen er rammet inn for det ønskede bildeformatet; denne fremgangsmåten blir kalt "helrute"-filming (eng. "full frame"). Med denne fremgangsmåten fanger film ekstra bildeinformasjon som blir maskert, altså dekket til, i projektorens åpning, kjent som "mykmaskering" (eng. "soft matte"). Denne fremgangsmåten gir filmskapere friheten til å inkludere dette ekstra bildematerialet i en 4:3-overføring, for slik å unngå pan & scan. Problemet er at å gjøre dette kan føre til at deler av bildet som det ikke var meningen at man skulle se kommer med, som for eksempel mikrofoner eller annet filmutstyr som ikke ville vært synlig i bredformatsruten. På grunn av dette vil produksjoner ofte «beskytte for 4:3» ved å forsikre seg om at hele bilderuten ikke inneholder noen slike objekter selv om den delen av bildet ikke vil være synlig på kino.
2,35, 2,39, eller 2,4?
En vanlig misoppfatning om det anamorfiske formatet vedrører det faktiske bildeforholdet. Siden de anamorfotiske linsene i så å si alle 35mm anamorfiske systemer gir en 2:1 sammenpressing ville en logisk konklusjon være at en bilderute på 1,37:1 på filmen ville føre til et 2,74:1 bildeformat når man bruker anamorfotiske linser, men grunnet forskjeller i kameraets blenderåpning og maskestørrelsene for anamorfisk film blir dimensjonene på bildet brukt for anamorfisk film annerledes enn de tilsvarende «flate» (sfæriske) motstykkene. For å ytterligere komplisere ting så har -standardene for formatet endret seg over tid; og ikke nok med, trykk laget før 1957 brukte også den delen av filmen som skulle brukes for det optiske lydsporet (og hadde istedet magnetiske lydspor på sidene), som førte til et bildeformat på 2,55:1.
Den første -definisjonen for anamorfisk projeksjon med et optisk lydspor langs siden (PH22.106-1957),
laget i desember 1957, standardiserte blenderåpningen til 0,839 x 0,715 tommer (ca 2,131 x 1,816 cm - 1,17:1). Breddeforholdet til denne blenderåpningen, etter en 2x utstrekking, blir avrundet til 2,35:1. En ny definisjon ble skapt i oktober 1970 (PH22.106-1971) som gjorde den vertikale utstrekning litt mindre for at spleising av filmen ikke skulle være så lett å legge merke til (siden anamorfiske trykk bruker mer av filmnegativens bilderute enn noe annet moderne format) når det ble projisert. Denne nye blenderåpning-størrelsen, 0,838 x 0,7 tommer (ca 2,129 x 1,778 cm - 1,19:1) fører til et format på 2,39:1 når utstrukket. Den nyeste revisjonen, fra august 1993 (SMPT:E 195-1993) endret såvidt på dimensjonene for å standardisere en vanlig blenderåpningsbredde (0,825 tommer, ca 2,096 cm) for alle formater, anamorfiske og flate. Ved disse moderne dimensjonene (0,825 x 0,690 tommer, ca 2,096 x 1,753 cm - 1,19:1), forblir det utstrukne breddeformatet 2,39:1.
Anamorfiske trykk blir fremdeles ofte kalt «Scope» eller 2,35 av kinomaskinister, filmfotografer (eng. cinematographers), og andre som arbeider på dette feltet, om enn bare av gammel vane. 2,39 er faktisk det de stort sett refererer til (bortsett fra når de diskuterer filmer som brukte teknikken mellom 1958 og 1970), som noen ganger blir rundet opp til 2,4. Bortsett fra ved noen spesialist- og arkivar-felt, betyr generelt sett 2,35, 2,39 og 2,4 det samme til de fleste i bransjen, enten de selv er klar over endringene eller ikke.
Super 35 og Techniscope.
Selv om mange filmer som blir projisert anamorfisk har blitt filmet med anamorfotiske linser, så er det ofte estetiske og tekniske grunner som gjør at å filme med sfæriske linser blir foretrukket. Hvis regissøren og filmfotografen fremdeler ønsker å beholde formatet på 2,39:1, så kan anamorfiske trykk bli laget fra sfæriske negativer. Fordi 2,39-bildet kuttet fra et Academy-format negativ med 4 perforeringer fører til betydelig reduksjon i bruk av bilderuten, og siden kuttingen og anamorfosen av en sfærisk print krever et mellomledd i et laboratorium, er det ofte gunstig for disse filmene og bruk en annen negativ pulldown-metode (mest vanlig er 3 perforeringer, men avogtil Techniscope med 2 perforeringer) som regel i kombinasjon med den økte bilderuten en Super 35-negativ tillatter.
DVD-video.
En lignende anamorfisk teknikk blir brukt for å lagre video på DVD. DVDer som bruker anamorfisk bredformat utnytter den tilgjengelige oppløsningen effektivt, i tillegg til å få en film til å automatisk strekkes ut for å passe på fjernsyn i bredformat. DVDer i anamorfisk bredformat lagrer et strukket bilde, for å utnytte den vertikale oppløsningen bedre, dvs å redusere eller forhindre helt bortkastede linjer med oppløsning på de sorte ("letterbox") feltene.
Kilder som ligger nært til 16:9 kan bli overført til DVD for å fylle hele 16:9-ruten uten å kaste bort noe oppløsning, men kilder som er bredere enn 16:9, som f.eks. 1,85:1 eller 2,39:1-video, må fremdeles innrammes innenfor 16:9-ruten med sorte felter av varierende størrelse.
Når en DVD blir satt inn i en spiller vil spilleren gjøre en av to ting avhengig av den typen TV som blir brukt: Hvis DVD-spilleren er satt opp for å vise et bredformats-bilde bil spilleren sende et signal til TV om at videoen er anamorfisk, og sender så videoen, fremdeles presset sammen horisontalt, til TV-en, som strekker bildet horisontalt for at det skal fylle skjermen. Kombinasjonen av denne press-og-strekk-teknikken gjenoppretter videoen tilbake til sitt opprinnelige bredformat, samtidig som tap av bildekvalitet er minimalt. Hvis DVD-spilleren er satt opp til å vise et letterbox'et bilde vil spilleren komprimere bildet vertikalt for å få tilbake det opprinnelige breddeformatet, og vil så legge på de sorte feltene i letterbox-stil før den sender signalet til TV-en.
Den teknikken blir ikke brukt på alle DVD-discer; noen bruker den vanlige letterbox-teknikken. De som bruker den anamorfiske teknikken spesifiserer typisk «anamorphic widescreen», «enhanced for 16x9», «enhanced for widescreen televisions» eller noe lignende på innpakningen. Det er dog ikke noen bredt akseptert standard for denne merkingen. Hvis en DVD hevder å være «widescreen», uten å ha noen av de nevnte betegnelser, så kan det hende at den bruker den vanlige letterbox-teknikken, som fører til redusert bildeoppløsning for bredformatsbilder. Noen DVD-innpakninger nevner eksplisitt at denne teknikken av lavere kvalitet blir brukt; når man ser en slik letterbox'et DVD på en bredformatsskjerm kan det være nødvendig å zoome inn på bildet for å utnytte skjermens fulle bredde.
Forbedret bilde med anamorfotisk linse.
Forbedret DVD-Video ved å bruke en anamorfotisk linse
Siden den anamorfiske bredformatsstandarden for DVD inkluderer letterboxing for å formatere bredere enn 16:9 vil bildet fremdeles miste litt oppløsning til de sorte feltene for skikkelig brede formater som 2,39:1-filmer. Denne tapte oppløsningen kan bli eliminert ved å bruke en front-projektor sammen med en anamorfotisk linse og en video-behandler: Først vil video-behandleren eller skalereren (f.eks. en HTPC) strekke bildet ut til projektorens fulle oppløsning, slik elimineres den tapte oppløsningen, men forvrenger også bildet vertikalt. Når det forvrengte bildet blir projisert går det gjennom en anamorfotisk linse som enten vil krympe videoen vertikalt eller utvide den horisontalt. I begge tilfeller blir det opprinnelige breddeformatet vist. Avhengig av kvaliteten på skalereren og linsen er det endelige resultatet potensielt et bedre bilde på grunn av den økte vertikale oppløsningen. Hvis den anamorfotiske linsen kryper bildet vertikalt er det en ytterligere fordel med økt lysstyrke siden lyset blir tettere. Til motsetning vil en anamorfotisk linse som strekker bildet horisontalt redusere lyssterken. En lignende fremgangsmåte kan brukes for å konvertere en 4:3-projektor til en 16:9 projektor, eller en 16:9 projektor til en 4:3-projektor (ved å rotere en anamorfotisk linse 90 grader).


Jason Bournes ultimatum (film).
"Jason Bournes ultimatum" er en film fra 2007, løst basert på Robert Ludlums roman "Jason Bournes ultimatum". Filmen er en oppfølger til filmene "Hvem var Jason Bourne" og "Gåten Jason Bourne". Filmen hadde norgespremiere den 14. september 2007. Matt Damon returnerte i hovedrollen som Jason Bourne, Paul Greengrass er regissør og Tony Gilroy (som skrev manus til de to første filmene) skrev manus sammen med Tom Stoppard.
"Jason Bournes ultimatum" er tredje film i rekken om Jason Bourne, og Matt Damon gjentar sin hovedrolle fra de to første filmene. Filmen ble produsert av Universal Pictures og hadde Norgespremiere den 14. september 2007, og den 3. august i USA.
Handling.
Filmen begynner der "Gåten Jason Bourne" sluttet, med en skadet Jason Bourne som stikker av fra Moskvas politistyrker. Han blir trengt opp i et hjørne i det han bryter seg inn på en medisinsk klinikk for å behandle skadene sine, men slår ned politimennene og stikker av.
Seks uker senere reiser Bourne til Paris for å fortelle Maries bror om at hun er død. På veien leser han en artikkel i "The Guardian" der journalisten Simon Ross beskriver Jason Bourne som en CIA-agent. Bourne avtaler å møte Ross i London på Waterloo station. Ross er imidlertid overvåket av CIA på grunn av at han nevnte ordet «Blackbriar» i en telefonsamtale med redaktøren sin. På stasjonen ser Bourne CIA-agentene, og greier å plante en mobiltelefon på Ross og ringe ham for å fortelle ham hvordan han skal riste av seg agentene. CIA beordrer imidlertid en leiemorder om å ta livet av Ross og hans kilde. De kjenner igjen Bourne på et overvåkningskamera, og antar at han er Ross' kilde. Bourne råder Ross om å være i skjul, men Ross får panikk og avslører seg selv. Leiemorderen tar livet av ham, og i det påfølgende kaoset stjeler Bourne Ross' notater fra liket. Notatene avslører at kilden virkelig er Ross Daniels, CIAs sjef i Madrid.
CIA-direktør Pamela Landy bringes inn for å hjelpe til i jakten på Bourne. Med hennes hjep finner de ut at Daniels var kilden. De sender et lag til kontoret hans, men Bourne kommer dit først og bekjemper CIA-laget i det de dukker opp. Mens de er der kommer Nicky Parsons. Nicky forteller at Daniels stakk av til Tanger, og hjelper ham å stikke av. I Tanger forstår det at CIA har sendt leiemorderen Desh etter Daniels. Nicky bruker sin offisielle tilgang til å sende en beskjed til Desh, der hun sier at han skal møte henne for å få en ny telefon. Dette gjør at Bourne kan følge etter Desh til hans mål. CIA forstår at Nicky har forrådt dem, beordrer han Desh til å ta livet av Nicky og Bourne etter at han har tatt seg av Daniels.
Bourne følger etter Desh, men greier ikke å unngå at Daniels dør. Når Desh kommer etter Nicky, løper Bourne fra politiet i Tanger og slåss mot Desh, og vinner til slutt ved å kvele ham med et håndkle. Bourne undersøker Daniels papirer og finner adressen til CIAs understasjon i New York. Mens Bourne reiser til USA må Nicky skjule seg. I New York ringer Bourne til CIA mens han observerer dem fra over gaten. Slutten i "Gåten Jason Bourne" gjentas, de forteller ham at han egentlig heter David Webb, og at han ble født 15. april 1971.
Bourne reiser til CIAs kontorer, men blir oppholdt av en biljakt. På CIAs kontorer møter han en lege som hjelper ham å huske. Han forteller imidlertid CIA at han ikke lenger ønsker å være Bourne, eller å han noe mer med CIA å gjøre.
Noen få dager senere er Nicky i skjul og ser på en nyhetssending der de utro tjenerne i CIA blir arrestert. CIAs direktør Erza Kramer må på høring i senatet etter at hennes ansatte David Webb (også kjent som Jason Bourne) ramlet i en elv, mens liket aldri ble funnet. Nicky smiler forstående, og i en flashback får vi se Bourne komme til live i elven og svømme i sikkerhet.
Produksjon.
"Jason Bournes ultimatum" ble spilt inn flere steder, blant annet i New York, Marokko, Spania, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Innspillingen av filmen begynte den 1. august 2006.


Geotermisk energi.
Geotermisk energi er en fornybar energikilde. Geo kommer fra gresk og betyr "jord", termisk "varme". Inne i jordas sentrum ligger temperaturen på rundt 5500 grader.
Geotermisk gradient = mål for økning av temperatur nedover i jordskorpen, se Geologisk leksikon.
Energimengde.
"99% av jorden er varmere enn 1000°C"
Anslag viser at 2,5 ganger menneskehetens energibehov slippes ut til verdensrommet.
Men alle former for utvinning medfører at energimengden som er tatt opp fra undergrunnen vanligvis overstiger den lokale varmeproduksjon. Det betyr at temperaturen etter noen tid (for eksempel 20 år) vil gå ned slik at utvinning må stoppes. Temperaturen vil da vanligvis stige igjen.
Hydrotermisk.
Bergarter som viser nok porøsitet og permeabilitet i tillegg til høyere temperaturer kan brukes til hydrothermiske metoder.
Ved denne metoden benyttes minst to dype brønner (>1000 m). Med pumper bringes varmt vann opp fra en av brønnerene. Dette vannet avgir sitt energiinnhold og pumpes ned i den andre brønnen.
Forsterkede, geotermiske systemer (EGS).
Her trengs minst to dype brønner i krystalline bergarter.
Vann sirkuleres ved hjelp av et et system av borehull.
Ved å bore seg nedover til store dyp, er det mulig å varme opp vann ved hjelp av jordvarmen. Energien omdannes til elektrisk energi ved hjelp av geotermiske energiverk. Idag produseres det strøm fra jordvarme i rundt 25 land. Særlig på Island er dette utbredt og geotermisk energi er den viktigste energikilden.


Jason Bournes ultimatum.
"Jason Bournes ultimatum" (orig. "The Bourne Ultimatum") er den tredje og siste boken i Robert Ludlums trilogi om «Jason Bourne», og oppfølgeren til "Gåten Jason Bourne". Romanen ble utgitt av Random House i 1990. Eric Van Lustbader skrev en oppfølger kalt "The Bourne Legacy" 14 år senere.
Boken blir filmet i 2007.


Sondre Bratland.
Sondre Bratland (født 11. september 1938 i Vinje) er en norsk kvedar, sanger og sangpedagog fra Vinje i Telemark. Bratland har samlet religiøse folketoner, og formidlet folkemusikken gjennom plater, konserter og undervisning.
Han er lærerutdannet, og arbeidet 1969-90 som lærer, senere rektor, ved "Edland skole". Fra 1991 var han avdelingsleder ved "Folkekulturstudiet" ved Telemark lærerhøgskole. Han var medlem av Vinje kommunestyre 1970-78 og var speiderleder i mer enn 25 år. Han har skrevet melodi til dikt av Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas og Olav Mosdøl, musikk til to kirkespill, tekster til irske folketoner, og oversatt tekster av Hank Williams.
Bratland har vært statsstipendiat siden 1997. Han fikk Spellemannprisen 1982 for albumet "Pilegrimens Sangbog", Norges KFUM-Speideres hederstegn i 1982, Vinje kommunes kulturpris i 1986 og Telemark fylkes kulturpris i 2002.


Torsten Evert Karsten.
Torsten Evert (Tor) Karsten (født 20. august 1870 i Orviesi i Finland, død 12. september 1942 i Helsingfors) var en finsk filolog. Han ble student 1888, filosofisk lisensiat 1895, dosent i oldgermanske språk 1897 og i germansk filologi 1908, og endelig professor i germanske språk 1913. Fra 1931 til 1937 var han professor i nordisk filologi. Karsten undersøkte særlig finske stedsnavn og spørsmål i forbindelse med svenskenes bosetning i Finland.


Magnus Fredrik Lundgren.
Magnus Fredrik Lundgren (født 21. januar 1852 i Göteborg, død 8. mai 1903 i Lund) var en svensk språkforsker.
Han var sønn av sogneprest Johan Fredrik Lundgren og Maria Magdalena Leffler, ble student 1870, dr. philos. 1875, dosent i nordiske språk og germansk sammenlignende språkvitenskap samme år, vikarierte for professoren i nordiske språk 1876 og store deler av 1879. I 1881 ble han utnevnt til lektor ved Nya elementarskolan i Stockholm. Lærergjerningen passet ham ikke, men han kom på sin rette plass som medlem av redaksjonen for Svenska akademiens ordboksarbeide. I forbindelse med dette arbeid ble han fra 1893 fritatt for sitt lektorat. Han ble gift 1884 med Sigrid Sofia Elisabet Malmqvist.
Kilde.
Lundgren, Magnus Fredrik
Lundgren, Magnus Fredrik
Lundgren, Magnus Fredrik


Spinalonga.
Spinalonga (gresk: "Σπιναλόγκα", offisielt navn Kalidon) er en øy øst for Kreta, ved inngangen til Mirabellogulfen. Selv om øya offisielt er blitt omdøpt til Kalidon kaller de fleste den fortsatt Spinalonga. Navnet Spinalonga betyr «lang torn».
I 1579 bygde venetianerne et stort fort på øya på ruinene av et gammelt akropolis. Venetianerne beholdt kontrollen over øya også etter at resten av Kreta falt i osmanske hender i 1669. Etter fallet av Candia i 1669 var dette fortet et av tre gjenværende fort som skulle forsvare sjøveien mot Øst-Middelhavet. Tyrkerne angrep Spinalonga i 1715 og overtok øya. Etter dette avtok viktigheten av det gamle fortet, og øya ble etterhvert helt forlatt.
I 1903 bestemte den greske stat at alle spedalske i hele landet skulle plasseres på Spinalonga, isolert fra resten av befolkningen. De spedalske skapte sitt eget samfunn, med kirker, skole, kafeer, butikker og sykehus. De bygde sine egne boliger i det gamle fortet.
Det var ikke forbudt for friske mennesker å gå i land på Spinalonga, men det fantes regler om hvordan de skulle forholde seg der. Ingen omfavning, og de skulle ikke spise ved samme bord.
Det ble i alt ført ut 760 mennesker som ble plassert på øya, og det ble født 36 barn her. Disse barna ble sendt inn til legesjekk på fastlandet, og dersom de var friske, ble de tatt fra foreldrene og plassert i fosterhjem eller hos slektninger.
De spedalske måtte leve her ute helt til 1957, over 50 år. Da var medisin og behandling blitt betraktelig bedre, og de ble plassert på sykehus i Aten.
Nå er øya en stor turistattraksjon, som årlig tiltrekker seg 30 000 mennesker som reiser ut til øya for å se og bli fortalt hvordan livet var på Spinalonga. Det går daglige turistbåter fra byene Elounda (ca 15 minutters båttur) og Agios Nikolaos (ca. en times tur). Det er ingen overnattingsmuligheter på øya, så alle turer dit er dagsturer.


Johann Karl Simon Morgenstern.
Johann "Karl" Simon Morgenstern (født 28. august 1770 i Magdeburg, død i Dorpat i Estland) var en tysk filolog.
Han var sønn av bylegen i Magdeburg, Friedrich Simon Morgenstern, og Johanna Katharina Brömme. I 1788 ble han student ved universitetet i Halle, og 1797 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i filosofi samme sted. 1798 overtok han et professorat i retorikk og poesi i Danzig, før han 1802 ble professor i retorikk klassisk filologi, estetikk, kunst- og litteraturhistorie ved universitetet i Tartu.
Morgenstern har gitt opphav til begrepet dannelsesroman.


Austertana.
Austertana (nordsamisk: "Juovlavuotna") i Tana kommune i Finnmark er en bygd med ca. 350 innbyggere som ligger på 70,33 grader nordlig lengde og 28,5 grader østlig bredde. Bygden har store forekomster av kvarts i bergarten kvartsitt. Austertana har verdens nest største kvartsittbrudd og innbyggerne lever stort sett av tjenesteytende næringer.
Idrettslaget i bygden heter Austertana IL.
Ved Austertana ligger Varangerhalvøyas høyeste fjell, Stangnestind 724 moh.
Det nordligste punktet for den skandinaviske bjørkeskogen ligger i Austertana.


E6-prosjektet Østfold.
E6-prosjektet Østfold var et arkeologisk forvaltningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, som hadde som mål å undersøke automatisk fredete kulturminner som kom i konflikt med utvidelsen av veitraseen for E6 gjennom Østfold. Undersøkelsene fant sted mellom 2003 og 2006, innenfor kommunene Råde, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Statens vegvesen bygget i forbindelse med denne utvidelsen sammenhengende firefelts motorvei fra Akershus til grensen mot Sverige. 38 lokaliteter med kulturminner ble berørt. Disse besto hovedsakelig av bosetningsspor og dyrkningsaktivitet. Kulturminnene var fra yngre steinalder, bronsealder og jernalder. Det ble også undersøkt helleristninger fra yngre steinalder og bronsealder.
Under undersøkelsene ble det blant annet avdekket flere til nå ukjente helleristningsfelt, samt en rekke bosetningsspor i form av langhus. Det største av disse ble funnet på Missingen i Råde. Huset, som er datert til romersk jernalder, var ca. 61 m langt, og er det lengste fra denne perioden i Norden.


Evald Lidén.
Bror Per "Evald" Lidén (født 3. oktober 1862 i Sandhult i Västergötland, død 1939) var en svensk språkforsker.
Han var sønn av gårdbrukeren Gustaf Lidén og Sissa Björnsdotter, ble student i Uppsala 1883, cand. philos. 1890, filosofisk lisensiat 1895 og ble samme år utnevnt til dosent i indoeuropeisk språkvitenskap ved Uppsala universitet. I 1899 ble han utnevnt til professor i sammenlignende språkvitenskap med sanskrit ved Göteborgs högskola. Lidén gjorde seg tidlig kjent som en av Noréns mest fremstående læresvenner, og utøvet en livlig forfattervirksomhet. Hans arbeider angikk ulike språk i den indoeuropeiske språkfamilien, særlig de germanske, slaviske, keltiske og oldindiske, og omhandlet ordhistorie, betydningslære og forskjellige grammatiske og lydhistoriske spørsmål. Hans hovedinteresse var rettet mot eldre germanske og særlig nordiske språk. I 1903 ble han gift med Agda Leman.
Kilde.
Lidén, Evald
Lidén, Evald


Oppslagsverk.
Et oppslagsverk er et bokverk med alfabetisk eller systematisk ordnede artikler om ulike emner.
De vanligste formene for oppslagsverk er leksika, ordbøker, encyklopedier, håndbøker og atlas.


Kjæremål.
I norsk prosessrett var kjæremål tidligere betegnelsen på et krav om overprøving av rettslige avgjørelser som ikke kunne ankes. Både tvistemålsloven av 1915 og straffeprosessloven skilte mellom anke som var krav om overprøving av realitetsavgjørelse (dom) i saken og kjæremål som var krav om overprøving av andre avgjørelser (kjennelser og beslutninger). Da den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 forsvant dette skillet i sivilprosessen og samtidig ble også straffeprosessloven endret slik at terminologien ble den samme. Alle krav om overprøving i en høyere rettsinstans kalles nå anke, og det har også fått den konsekvens at Høyesteretts kjæremålsutvalg nå heter Høyesteretts ankeutvalg. Det er samtidig foretatt en gjennomgang av lovverket slik at uttrykket kjæremål er erstattet med anke i de aller fleste lover (men ikke domstolloven § 10 og enkelte andre mindre viktige lover).
I tvisteloven er reglene om anke fra tingrett til lagmannsrett samlet i kapittel 29, mens reglene om anke til Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg finnes i kapittel 30. I straffeprosessloven finner vi ankereglene i kapittel 23 (anke over dommer) og i kapittel 25 (anke over kjennelser og beslutninger).


Førromersk jernalder.
Førromersk jernalder er perioden i Nord-Europas forhistorie fra ca. 500 f.Kr. – år 0. Perioden ble tidligere kalt "keltisk" jernalder.


Ebbe Hertzberg.
Ebbe Hertzberg. Fotografi av Gustav Borgen
"Ebbe" Carsten Horneman Hertzberg (født 11. april 1847 i Holmestrand, død 2. oktober 1912 i Kristiania) var en norsk jurist, sosialøkonom, historiker, riksarkivar og statsråd.
Hertzberg var sønn av apoteker Johan Christian Hertzberg og Inger Horneman. Han avla i 1865 examen artium. Deretter studerte Hertzberg juss og ble i 1870 cand.jur. Han fikk deretter statsstipend for videre studier ved Uppsala Universitet der han studerte rettshistorie. Fra 1872 til 1873 studerte han ved Universitetet i München.
Hertzberg startet sin yrkeskarriere i Det statistiske Centralbureau, der han startet i 1871. I 1873 ble han stipendiat i lovkyndighet. Han ble i 1875 konstituert sekretær i Det statistiske Centralbureau og var fra samme år også ansatt ved Det juridiske fakultet. I 1876 gikk Hertzberg inn i diplomatiet og ble attaché ved Sverige-Norges legasjon i Paris. Allerede året etter, i 1877, ble Hertzberg utnevnt til professor i statsøkonomi og statistikk, en stilling han hadde til 1886.
I 1886 dro Hertzberg til Berlin for å få en erklæring fra den tyske psykiateren Carl Westphal. Bakgrunnen var at han så sin stilling ved universitetet truet på grunn av rykter om at han hadde hatt seksuelle forhold til menn fra arbeiderklassen. Ved å bli diagnostisert med ”conträre Sexualempfindung”, dvs. at hans tiltrekning til menn var betinget av en medfødt tilstand, håpet han å oppnå forståelse for sine handlinger og unngå oppsigelse. Resultatet ble imidlertid at Westphals erklæring ikke gjorde noe inntrykk på universitetsledelsen, og at Hertzberg måtte gå fra sin stilling. Dette er første gangen kategorien ”conträre sexualempfindung” dukker opp i et norsk kildemateriale.
Han var statsråd i aprilministeriet 1884. I årene 1903 til 1908 var Hertzberg direktør for Norges Hypotekbank. Fra 1906 var han Riksarkivar.
Hertzberg gjorde en betydelig innsats for å samle norsk, rettshistorisk kildemateriale, i særdeleshet slike som angikk norsk middelalderhistorie. Han utga en flere rettshistoriske arbeider og publiserte en rekke artikler om statsøkonomiske emner.
Tredje varamedlem Nobelkomiteen 18. mars 1902 – 31. desember 1903.
__NOTOC__


Ivar Kleiven.
Ivar Kleiven (født 10. juli 1854, død 19. februar 1934) var lokalhistoriker og folkeminnesamler fra Vågå. Han var odelsgutt, og overtok farsgården Søre Kleivi ved Lalm. Fra 1893 til 1910 drev han sammen med moren også Kleivsetra som sommerpensjonat. Han gikk på Seljord folkehøgskole skoleåret 1885–86, og drev kveldsskole i hjembygda fra 1886. Han satt i herredsstyret fra 1888 til 1905, og var varamann til Stortinget for Venstre fra 1900 til 1903.
Kleivens viktigste innsats var som forfatter av en serie bøker under fellestittelen "Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen", alle skrevet på stilren og uttrykksfull gudbrandsdalsdialekt. Han ble i 1909 statsstipendiat for sitt bygdehistoriske arbeid.


Gerhard Helskog.
Gerhard By Helskog (født 6. mai 1963 i Vefsn) er en norsk journalist. Han arbeider (september 2007) med utenrikssaker for TV 2 Nyhetene i Oslo. Han er blant annet kjent for undersøkende journalistikk om norsk helsevesen, om omskjæring og tvangsekteskap, og om norsk og utenlandsk etterretning og avsløringene av Stay behind-gruppenes eksistens («Norges hemmelige hær»). Journalistikk knyttet til forhold rundt stortingspolitikeren Jan Simonsen og om dopingbestillinger til norske idrettstropper førte til høye bølger i massemediene og i rettsvesenet. Helskog er også kjent for en rekke personportretter. Det var overfor ham at statsministeren Jens Stoltenbergs søster for første gang snakket om sitt liv som narkoman.
Han og/eller de redaksjoner han har ledet er blitt hedret med flere priser: Hirschfeldtprisen i 1987 (for reportasjeprosjektet «Tid for nærhet» i Østlandets Blad), Amanda-prisen i 1991, SKUP-diplom ("SKUP = Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse)" i 1993, 1999 og 2000, og Gullruten i 2001.
Utdannelse og karriere.
Gerhard Helskog har historie mellomfag fra Universitetet i Oslo og bedriftsøkonomeksamen fra Bedriftsøkonomisk Institutt.
Han begynte sin journalistkarriere i Østlandets Blad i 1983. Deretter ble han politisk reporter i NRK Østlandssendingen i 1988, programleder i NRK fjernsynet i 1990 og journalist i Dagbladet i 1991.
Fra 1992 var han med på oppbyggingen av den kommersielle fjernsynskanalen TV 2 fra før sendingene kom i gang. Den første programserien han ledet der var "Dokument2", hvor han drev undersøkende journalistikk. Deretter kom "Bak din rygg" i 1995, om etteretningsvirksomhet under den kalde krigen sett fra et norsk perspektiv. Det ble også en dokumentarfilm ut av serien, med Helskog som manusforfatter. Blant ting arbeidet bragte ut ny viten om, var Arbeiderpartiets overvåkning av kommunister og Sovjets spionvirksomhet i Norge.
Senere ble han redaktør for TV 2s magasin "Rikets tilstand" (1999–2002). "Rikets tilstand" etablerte seg snart som TV 2s flaggskip på den undersøkende journalistikks område, og Helskog og hans redaksjon ble to ganger utmerket med SKUP-diplom, en av de gjeveste norske journalistikkutmerkelser.
Våren 2004 ble han TV 2s utenrikskorrespondent i USA med base i Washington. Denne posteringen hadde han til frem til 1. juli 2007. Deretter fortsatte han som utenriksmedarbeider for nyhetsredaksjonen i Oslo.
Scoops, trusler, kontroverser og rettssaker.
En rekke av "Rikets tilstand"-programmene brakte forhold frem i lyset som utløste store kontroverser. Kritikerne som etterhvert meldte seg har også rettet seg mer mot redaktøren personlig («uetterrettelig og sensasjonspreget»). Helskog har vært saksøkt en rekke ganger i forbindelse med reportasjene, men har vunnet samtlige rettssaker.
Flere av de sakene Helskog grep fatt i under denne programserien førte til stort oppstuss og til politiske initiativer. I «Norske jenter omskjæres» (to programmer høsten 2000) klarte Rikets Tilstand å avdekke at jenter som vokser opp i Norge, sendes til familienes opprinnelige hjemland eller andre land for å bli omskåret. I norsk lov regnes dette som kjønnslemlestelse, og er forbudt og kan straffes med fengsel. "Rikets tilstand" påviste at norske myndigheter hittil hadde gjort lite eller ingenting for å håndheve forbudet mot kjønnslemlestelse, og hindre at jenter i Norge blir omskåret i samsvar med gamle muslimske tradisjoner spesielt i afrikanske land. Helskog ble utsatt for trusler etter disse programmene.
To utsendelser i oktober 2001 handlet om forhold knyttet til daværende Frp-politiker og stortingspolitiker Jan Simonsen. Rett etter at det første programmet gikk på luften, ble Simonsen ekskludert av sitt eget fylkeslag, Rogaland Frp, som mente at hans livsførsel ikke sømmet seg for en stortingsrepresentant. Programmet utløste også kritikk mot Simonsen fra partilederen Carl I. Hagen, og det endte noen uker senere i at FrP og Simonsen «skilte lag». Selv om spenningene rundt Simonsen ikke var "Rikets tilstand"s verk, hadde programmene utvilsomt katalysatoreffekt. Helskog og hans medarbeidere hadde tatt for seg enkelte forhold omkring driften av utestedet «Enka» i Oslo og visse sider ved etterforskningen av attentatet mot Aschehoug forlags adm. dir. William Nygaard i 1993. Jan Simonsens navn ble trukket inn i begge sakene. TV-programmene førte til heftig debatt i norske medier. Simonsen mente at han ble ærekrenket av Helskog, og krevde med assistanse fra injurie-advokat Per Danielsen en oppreisning på inntil til 250.000 kroner og fem beskyldninger erklært døde og maktesløse. I tre av utsagnene ble Simonsen beskyldt for løgn, for å ha avgitt falsk forklaring til politiet i Nygaard-saken og for å ha latt seg smøre med øl på «Enka». Simonsen tapte saken, og nådde heller ikke frem med anker og ny rettsrunde. Jan Simonsens siste søksmål endte med at Simonsen tapte fullstendig i januar 2004. Ved den siste rettsbehandlingen skrev retten at
I forbindelse med et oppslag i "Rikets tilstand" høsten 2002 kom Helskog igjen i hardt vær. Denne gangen gjaldt det avdekking av bestillinger av dopingmedikamenter til norske langrennsutøvere under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Det viste seg raskt etter programmet at redaksjonen Helskog var ansvarlig leder for hadde begått alvorlige feil. Før ett døgn var gått gikk Helskog ut, innrømmet feilene og «la seg flat». Kontroversen fortsatte likevel i lang tid etterpå, både fordi noen mente at det stod dårlig til med norsk gravende journalistikk
fordi mange mente at reportasjen hadde tilført norsk skisports renommé stor skade. Det ble også rom for harselas med redaktøren.
Ifølge VG vurderte Helskog på dette tidspunkt å si opp sin stilling i TV 2.
Nettblogg.
Gerhard Helskog har (2007) en nettblogg gjennom TV 2: «- På den annen side».


Målsaken.
Målsaken handler om en norsk nasjonal-kulturell kamp for et norsk skriftspråk og en særnorsk kultur.
Introduksjon.
Målsaken har vært uttrykk for et konkurrerende riksbegrep i Norge siden midten av 1800-tallet. Landsmålet eller nynorsken var et nasjonsbyggingsprogram i opposisjon til danskenes kulturelle dominans. Det ble en viktig del av en nasjonal og demokratisk venstretradisjon med sterk støtte i organisasjonssamfunnet. På terskelen til unionsoppløsningen sto målsaken i en kulturell og nasjonal kampsituasjon. Likevel var den ikke bare en nasjonal-kulturell, men også en sosial og geografisk kamp.


John Aloisi.
John Aloisi (født 5. februar 1976 i Adelaide) er en australsk fotballspiller. Han spiller for den australske klubben Sydney FC og.


Running back.
Running back, eller halfback (noen ganger tailback), er en offensiv posisjon i amerikansk fotball.
Running-backene har en av de vanskeligste oppgavene på banen. Det er ofte to running-backer på banen samtidig, og de kalles da fullback og halfback. Deres oppgave er enten å løpe med ballen oppover banen eller å blokkere quarterbacken. Running-backen kan også brukes som mottager. En spiller må ha en blanding av styrke og hurtighet for å kunne spille som running back. Det er en av de mest utsatte posisjonene, siden de begynner bak quarterbacken og har hele det andre lags forsvar mot seg.


Girolamo Frescobaldi.
Girolamo Frescobaldi (født september 1583 i Ferrara i Italia, døde 1. mars 1643 i Roma) var en italiensk komponist og musiker. Han var en av de mest innflytelsesrike komponister for klaviaturinstrumenter i renessansen og tidlig barokk. Fra 1608 til sin død var han organist i Peterskirken i Roma.
Hans mest kjente verk er "Fiori Musicali" (1635) – Musikalske blomster, orgelmusikk til bruk i messen. Johann Sebastian Bach hadde en kopi av dette verket.
Johann Jakob Froberger (1616–1667) var elev av Frescobaldi.
Louis Couperin, Georg Böhm, Dietrich Buxtehude, Johann Sebastian Bach og Johann Pachelbel er komponister som gjennom Froberger har blitt påvirket av Frescobaldi. Påvirkningen går helt til vår egen tid, György Ligeti (1926–2006) skrev i 1951 en ricercare han kalte "Ommagio a Girolamo Frescobaldi".
Eksterne lenker.
Frescobaldi, Girolamo
Frescobaldi, Girolamo
Frescobaldi, Girolamo
Frescobaldi, Girolamo


Tom Brady.
Thomas Edward Patrick Brady, Jr. (født 3. august 1977 i San Mateo, California) er en amerikansk fotballspiller og quarterback for laget New England Patriots. Han begynte å spille som ung, og ledet University of Michigan til seier i Orange Bowl i 1999.
Brady ble valgt av New England i den 6. runden i 2000-draften. Han var i begynnelsen en backup, men da den daværende quarterbacken Drew Bledsoe ble skadet, fikk han en sjanse. Han overgikk alles forventninger, og ledet New England til lagets første Superbowl seier i 2001-sesongen. Året etter klarte ikke New England å komme til sluttspillet, men i sesongene 2003 og 2004 gjentok de suksessen fra 2001 og vant Superbowl begge årene. Da hadde New England vunnet Superbowl 3 ganger på 4 år, noe bare Dallas Cowboys har klart før. I 2007-sesongen førte han Patriots til Superbowl for fjerde gang på syv år, men denne gangen etter å ha vunnet alle de 18 kampene de hadde spilt tidligere i sesongen. De kunne dermed bli det andre ubeseirede laget i NFL-historien etter at Miami Dolphins klarte bragden i 1972. Det endte allikevel med tap mot New York Giants. Brady ble også kåret til NFLs beste spiller denne sesongen etter at han satte flere rekorder, blant annet kastet han 50 touchdown-pasninger og slo dermed Peyton Mannings rekord på 49 fra 2004. Tom Brady er fortsatt den startende quarterbacken for New England, og er regnet som en av de beste i NFL.


Nebo.
Nebo var en gud i Mesopotamia som omtales som visdommens og skrivekunstens gud. Trolig var han en vestsemittisk gud som folk i Mesopotamia etterhvert tok opp. Han ses gjerne på som sønn av Marduk og Sarpanitu, men man hadde kanskje også andre forestillinger om hans slektskap. Han sies å ha vært gift med gudinnen Tashmetu.


Múm.
Múm (uttales «moom») er en eksperimentell musikkgruppe fra Island. Musikken deres karakteriseres av myke vokaler, elektroniske effekter og diverse tradisjonelle instrumenter.
Bandet ble startet i 1997. De opprinnelige medlemmene var Gunnar Örn Tynes, Örvar Þóreyjarson Smárason og tvillingsøstrene Gyða og Kristín Anna Valtýsdóttir. I 2002 forlot Gyða bandet for å fortsette med studier i Reykjavík.


Ricky Wilson.
Ricky Wilson (født 19. januar 1978 i Keighley, West Yorkshire, England) er vokalisten i det engelske indiebandet Kaiser Chiefs.
Wilson, Ricky
Wilson, Ricky


Minos.
Minos (gresk: Μίνως, "Minōs") er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Minos forbindes med ulike fortellinger, som trolig varierte fra sted til sted. Noen fortellinger gir et positivt bilde av ham og sier han var både vis og dyktig som konge. Mer kjent er imidlertid beretningene som gir et langt dårligere inntrykk. Hvert niende år tvang han kong Aigevs av Athen til å velge ut syv menn og syv kvinner som måtte dra til Daidalos' oppfinnelse, labyrinten, for å bli ofret til Minotauros, et uhyre som var halvt menneske og halvt okse. Det var dette som la grunnlaget for sagnet om Thesevs, som kjempet med og drepte uhyret. Minos sperret deretter Daidalos og Ikaros inne i labyrinten. Etter sin død ble Minos dommer for de døde i underverden, Hades. Den minoiske sivilisasjon på Kreta har blitt oppkalt etter ham av den britiske arkeologen Arthur Evans.
Med sin hustru Pasifaë (av andre kalt Kreta) er han far til Ariadne, Androgeos, Deukalion, Fedra, Glaukos, Katreus, Akakallis og Xenodike. Med nymfen Pareia fikk han fire sønner, Eurymedon, Nefalion, Kryses og Filolaos, som ble drept av Herakles i hevn for de to sistes kamerater; og med Dexithea, en av telkinerne (de mytiske opprinnelige beboerne av Rhodos) fikk han sønnen Euxanthios. Med Androgeneia av Festos på Kreta fikk han Asterion som ledet soldatene fra Kreta i krigen mellom Dionysos og indere. Andre barn tilskrevet til ham er Euryale, muligens mor til Orion med havguden Poseidon, og Pholegander, eponym for øya Folegandros nord for Kreta.
Sammen med sine brødre Rhadamantys og Sarpedon ble Minos oppfostret av kong Asterion av Kreta. Da Asterion døde krevde Minos hans trone og forviste Sarpedon og (i henhold til noen kilder) også Rhadamantys.
Etymologi.
Minos er det kretiske ordet for «konge», eller faktisk, om man tar en euhemerisk posisjon var navnet av en særskilt konge som deretter ble benyttet som en tittel (tilsvarende med navnet til Julius Cæsar). Det er et navn i minoisk Linear A som "mi-nu-te" som kan være beslektet til Minos. I henhold til Hubert La Marles lesning av Linear A, som dog har blitt tungt kritisert som egenrådig, kan lese "mwi-nu ro-ja" («Minos konge») på en tavle med Linear A-skrift. Den kongelige tittel "ro-ja" er funnet på flere dokumenter, inkludert en steintavle med drikkoffer fra helligdommene hvor det følger navnet til en hovedgud, Asirai (tilsvarer sanskritske Asura og avestisk Ahura. La Marle antyder at navnet "mwi-nu" (Minos) er forventet til å bety «asketisk» som "muni" på sanskrit, og denne forklaringen passer med legenden om at Minos tidvis levde i Kretas grotter. Om den kongelige etterfølgelse på minoiske Kreta foregikk i kvinnelige arverekke — fra dronningen til hennes førstefødte datter — ville dronningens ektefelle ha vært Minos, eller krigshøvding. En del forskere ser en forbindelse mellom Minos og navnene på en del andre grunnleggerkonger fra oldtiden, slike som Menes i Egypt, Mannus i Tyskland, og Manu i India, og selv med Meon/Manes av Frygia og Lydia (etter ham ble Maeonia navngitt), Misrajim i Egypt som nevnt i "Første Mosebok" og den kanaanittiske guddommen Baal Meon.


Med Roald Amundsens Nordpolsekspedition til første vinterkvarter.
"Med Roald Amundsens nordpolsekspedisjon til første vinterkvarter" er en norsk dokumentarfilm fra 1923. Regien var ved Reidar Lund.
Den 3. juni 1922 går Roald Amundsens polarskip «Maud» fra Seattle i USA. Amundsen har startet en ny oppdagelsesreise. Reisens mål er Nordpolen. Ekspedisjonens siktemål var både å la skipet drive over polhavet og samtidig utføre en hasardiøs nordpolflygning. Eksotiske landskap, strabaser og heltemot var ingrediensene i filmen som er filmet av Reidar Lund.
Filmen har en varighet på ca. 63 minutter.


Amiina.
Amiina (tidligere Amína) er en islandsk kvartett bestående av Hildur Ársælsdóttir, Edda Rún Ólafsdóttir, Maria Huld Markan Sigfúsdóttir og Sólrún Sumarliðadóttir. De opptrer ofte live og de har vært i studio med Sigur Rós.
Bandet er kjent for sin unike bruk av forskjellige instrumenter i liveopptredene sine. For Sigur Rós har de først og fremst vært strykekvartett, blant annet på albumene () og Takk....


Million Dollar Baby.
"Million Dollar Baby" er en amerikansk film fra 2004 i regi av Clint Eastwood.
Handling.
Clint Eastwood spiller den aldrende boksetreneren «Frankie Dunn» som for lenge siden har mistet kontakten med sin datter. Hans eneste venn og tidligere elev «Eddie "Scrap" Dupris» (spilt av Morgan Freeman) hjelper ham med å drive den slitte treningslokalen «Hit Pit». «Frankie» har dårlig samvitighet for at han ikke stoppet boksekarrieren til «Eddie» i tide, hans ene øye gikk tapt i hans siste kamp.
En dag kommer «Maggie Fitzgerald» (Hilary Swank) inn i treningslokalen. Hun er 31 år, kommer fra en fattig familie og har hele tiden fått høre at hun er «white trash» og ikke duger til noe. Men hun er sta og har bestemt seg før å bli en fremgangsrik bokser, og hun vil ha den mutte «Frankie» som sin trener. Han vegrer seg først og mener hun er for gammel og dessuten har han kun trenet mannfolk tidligere. Men «Maggie» er sta og til slutt går han med på det. «Maggie» viser seg å være en naturtalent og er fokusert på oppgaven og gjør fremskritt. De trives sammen og «Maggie» blir som en ny datter for «Frankie», et substittutt for den datteren som han har mistet.
Om filmen.
Handlingen er basert på noveller av forfatteren F.X. Toole.
Priser.
Filmen vant fire Oscar og var nominert til ytterligere tre.
Den vant også to Golden Globe.


Under Polarkredsens Himmel.
"Under Polarkredsens Himmel" (undertittel «Med Professor Holtedahl's Ekspedisjon til Novaja Semlja») er en norsk dokumentarfilm fra 1921 som forteller om professor Holtedahls ekspedisjon til Novaja Zemlja. Filmfotograf var Reidar Lund.


Bronsealderen i Norge.
Bronsealderen i Norge er perioden fra ca. 1800 f.Kr.–500 f.Kr. kan deles i 6 perioder: Eldre bronsealder I til III, og yngre bronsealder IV til VI.
Skillet mellom eldre og yngre bronsealder er lagt til 1100 f.Kr, fordi kremasjon da ble den enerådende gravskikken. Tidligere gravla man de døde. Overgangen til kremasjon kan skyldes at det var ild som omgjorde det døde metallet til vakre bronsegjenstander, og at dette skapte forestillingen om at den døde kroppen måtte gjennom ild for å frigjøre sjelen, kanskje til gjenfødsel. En annen viktig begivenhet rundt 1100 f.Kr, var at hovedleverandøren av kobber, nemlig hovedgangen i Mitterberg ved Salzburg, gikk tom. Produksjonen ble forlagt til Sveits, men dette kobberet holdt langt dårligere kvalitet. Tinn fra Cornwall var etterspurt i hele bronsealderen og senere, og da tinnforekomstene i Spania til sist var oppbrukt, var det kunnskapen om Cornwalls tinn som fikk Romerriket til å gjøre invasjon i England. Men når jern overtok for bronse, skyldtes det nok til dels at bronsens kvalitet var for nedadgående, for selv om hvem som helst kunne utvinne jern fra malmen i myrene når de kjente fremgangsmåten, krever jernsmelting atskillig større teknisk kompetanse enn bronsestøping.
Under bronsealderen ble samfunnet mer organisert og lagdelt enn i steinalderen. Det vokste fram en «høvdingklasse» som hadde nære forbindelser med Sør-Skandinavia, og trolig lenger unna: Mange av motivene vi gjenkjenner fra norske og svenske helleristninger, opptrer også i Val Camonica i Brescia i Italia. Bosetningene ble mer permanente, og folk tok i bruk hest og ard. De rike skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus, og ble ofte gravlagt i gravhauger.
Bronse er en blanding av kobber og tinn. Ingen av disse metallene finnes i Norge i store forekomster. De rikeste høvdingene dro på handels- eller krigerferd nedover i Europa, der de byttet til seg bronse fra Sør-Europa med skinn, horn og pels fra Norge. De fineste bronsesmykkene og gjenstandene vi har funnet i Norge, mener arkeologene er nok importert, mange fra kultursentre i Sentral Europa. Danske smeder ble tidlig dyktige mestre i håndverket, og de fineste bronselurene er laget der. Nordmenn lærte etterhvert å støpe bronsegjenstander selv, og restene av bronsesmier er bl.a. ble funnet på Hunn i Østfold under utgravninger. Denne var i virksomhet ca 1300 - 700 f.Kr, altså mens bronsens kvalitet var for nedadgående. Blant annet ble det støpt spydspisser på Hunn.
De smeltet først bronsen, og helte den deretter over i en klebersteinsform. Kobber er et mykt metall. Det kunne derfor ikke brukes som redskap eller våpen. Men herdet av tinn, kunne bronsen anvendes til gjenstander som våpen, smykker, økser og lurer, selv om noen av disse ble laget kun for seremonielt bruk.
Menneskene i bronsealderen tilba solen som en guddom. Dette hadde de lært på handelsferdene, eller hadde brakt med seg under innvandring. Solen gir lys og varme, jager bort vintermørket og gir nytt liv til naturen. Bronsefargen har også noe av solkraften i seg. Den ytterste delen av en bronselur ble formet som en solskive.
I bronsealderen hadde de ikke skrifttegn, men de risset inn bilder i fjellet eller på heller. Jegerne tegnet eller risset inn bilder av viltet de ville jage. Jorddyrkerne risset inn bilder av mennesker som dyrket jorda. Handelsfolk risset inn lange båter med mange mennesker som rodde. Det finnes en del funn fra denne perioden i Norge, særlig fra Østfold, Rogaland og Nord-Norge.


Charles J. Haughey.
Charles James Haughey (født 16. september 1925, død 13. juni 2006) var en irsk politiker for partiet Fianna Fáil og var tre ganger taoiseach (statsminister). Han døde 13. juni 2006 etter lengre tids sykdom av kreft.


Post-rock.
Post-rock er en musikksjanger som karakteriseres av et hovedsakelig instrumentalt uttrykk og en utradisjonell bruk av instrumenter og høy musikalsk tetthet. Kategorien er skapt av musikkjournalister og fans. Postrockens uttrykk er ukommersielt, men snillere og mer melodiøst enn punk, som postrock-scenen forøvrig er nært beslektet med. Men musikalsk har ikke post-rock nødvendigvis noen likheter med punkrocken. På en annen side kan post-rock være mye forskjellig, akkurat som indie.
Kategorien stammer fra eksperimentell rock, ambient, Krautrock, Progressiv rock, indie, space rock, Shoegazing, kunstrock, jazz, og elektronisk musikk. Musikken er ofte veldig instrumental og dynamisk, alle slags instrumenter og effekter kan bli brukt.
Det finnes også noe som heter post-metal, som er av den tyngre sorten.
Band som ofte klassifiseres som postrock er Godspeed You! Black Emperor, Explosions in the Sky, Cul de Sac, Mono, Mogwai, Tortoise, Sigur Rós og Stereolab, samt de norske bandene Pow Pow, Youth Pictures of Florence Henderson, Salvatore og The Samuel Jackson Five.


Støvere.
Støvere (av tysk "stöbern", som betyr å "jage opp" eller "fyke etter"), er en gruppe med drivende jakthunder som jager vilt gjennom sporing og skjelling (såkalt "los") under jakten. I Norge kaller man gjerne støvere for harehunder, men dette er i beste fall en meget snever beskrivelse av denne gruppen.
Bruksegenskaper.
Typen er særlig egnet som jakthund på hare, rødrev og rådyr. Spesielt langbente støvere ble også populære til såkalt parforsejakt, eksempelvis foxhound, men støverne kan også med fordel benyttes til jakt på annet vilt. Noen støvere benyttes også som treskjellere, så det er kanskje mer riktig å karakterisere denne gruppen som småvilthunder.
Støverne utmerker seg gjennom sin meget gode luktesans og store vilje til å spore. De er ypperlig brukshunder som har særlig store forutsetninger for å spore opp alt fra skadd vilt og mennesker som har gått seg bort, til ulovlig importerte matvarer og narkotika m.m. Som gruppe er de middels hurtige, men det finnes både hurtige og mindre hurtige raser. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at støvere flest ikke er hurtige nok til selv å fange et bytte, men de er dyktige drivere.
Støvernes opprinnelse.
Hvordan støveren oppsto vet man ikke, men mange mener at den har aner som går til både molossere og podencoer. Som type kan man derfor tenke seg at den er svært gammel.
Gruppens stamfar må kunne sies å være den berømte Sankt Hubertshunden, som i Norden er bedre kjent under navnet blodhund. Denne hunden, som skal stamme fra 900-tallet, sies å ha oppstått i Ardennesdistriktet i Belgia, der munken Hubertus, senere den første biskop av Liège, drev med oppdrett av store jakthunder av støvertype. Disse opprinnelige støverne, som skal ha vært ensfarget sorte og sorte og brune, skal ha eksistert i området siden 600-tallet. Siden ble disse hundene spredd utover Europa, der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.
Uten at det kan dokumenteres, er det grunn til å anta at det fantes støvere i Norden alt på 1400-tallet, men akkurat når de første hundene av denne typen kom hit vet man ikke. På den tiden var imidlertid slike utpregede jakthunder forbeholdt rikfolk og adel, som både hadde tid og økonomisk anledning til å drive med jakt. Støverne har trolig kommet via Danmark og Sverige til Norge og Finland, men noen nasjonale hunderaser kan man ikke snakke om før på 1800-tallet.
Støverraser.
Det finnes mange støverraser, også flere nordiske.


Meridian C. Cooper.
Merian Caldwell Cooper (født 24. oktober 1893 i Jacksonville, Florida, USA, død 21. april 1973 i San Diego, California, USA) var en amerikansk pilot, eventyrer og regissør, produsent og forfatter av filmer. Hans mest kjente film er "King Kong" (1933). Han var gift med Dorothy Jordanog hans foreldre het John C. Cooper og Mary Coldwell.
Militærkarriere.
Merian Caldwell Cooper begynte på United States Naval Academy i 1915, og forlot skolen det siste året. I 1916 ble han med i Nasjonalgarden for å fange Pancho Villa i Mexico. Han fløy bombefly under første verdenskrig hvor han ble skutt ned av tyskere og tilbrakte resten av krigen i en fangeleir.
Fra 1919 til Rigatraktaten i 1921 var han medlem av den frivillige amerikanske flygerskvadronen, Kosciuszko Squadron, som støttet den polske hæren i krigen mellom Polen og Sovjet. 26. juli 1920 ble flyet hans skutt ned og han tilbrakte nesten 9 måneder i en sovjetisk fangeleir. Han rømte rett før krigen var over og kom seg til Latvia. Han ble dekorert for tapperhet av Józef Piłsudski, den polske øverstkommanderende, med Virtuti Militari, den høyeste utmerkelsen i det polske militæret.
Selv om han var gammel nok til å slippe å tjene under andre verdenskrig, vervet han seg likevel. Han ble oberst i det amerikanske flyvåpenet i Asia og Kina og han var stabssjef for general Claire Chennault i Flying Tigers.
Han ledet mange oppdrag og planla de grundig for å minimalisere dødsfall. Han var kjent for å være hardtarbeidende og hard planlegging. På slutten av krigen ble han forfremmet til brigadegeneral.
Filmkarriere.
Cooper var sjef for filmproduksjonen hos RKO Pictures før og etter andre verdenskrig.
Cooper begynte sin filmkarriere med dokumentarer som kombinerte ekte opptak med iscenesatte sekvenser. I "Chang" (1927) brukte han denne teknikken for å avslutte dokumentaren med flyktende elefanter.
I løpet av sin karriere var Cooper en foregangsmann for tekniske nyskapninger. I filmen "King Kong", som han var med på å skrive, regissere og spilte i, var et gjennombrudd på dette området. I tillegg var Cooper med på å få gjennom nye teknologier som Technicolor og Cinerama.
Cooper var en god venn av og samarbeidspartner med regissør John Ford. I 1947 grunnla de Argosy Productions, som produserte filmer som Rio Grande, The Quiet Man og The Searchers. Han ble nominert for Oscar for å ha produsert The Quiet Man i 1952, men tapte til Cecil B. DeMille og The Greatest Show on Earth. Han mottok dog en æresoscar samme året.
Cooper har en stjerne på Hollywood Walk of Fame (navnet hans er feilstavet; «Meriam C. Cooper»).
Fly.
Han var medlem i styret i Trans World Airlines i flere tiår og han var en pionér innen flyging.


Age of Empires III.
"Age of Empires III" ("AoE III") er oppfølgeren til ' og det tredje spillet i den historiebaserte "Age of Empires"-serien. Det er et sanntids strategispill som ble utviklet av Ensemble Studios og ble utgitt av Microsoft Game Studios. I Age of Empires III og Age of Empires III: The Warchiefs følger du Black familien gjennom Den Nye Verden.
Age of Empires III ble utgitt 18. oktober 2005 i Amerika, og er den tredje tittelen i serien; spillet dekker den europeiske koloniseringen av Amerika, fra Columbus' første oppdagelser fra omkring 1500 og opp til Den industrielle revolusjons begynnelse i 1850. Enspillerskampanjen følger tre generasjoner av den «svarte familie» med en fiktiv historie, men omhandler også historiske hendelser. Det er åtte europeiske sivilisasjoner og ennå tolv «ikke-spillbare» sivilisasjoner som man kun kan spille på lag med. Det er det første spillet i serien, og det andre fra Ensemble Studios som har en 3D-grafikkmotor. Age of Empires III er det første spillet i serien som bruker Havocs «fysikksimuleringsmotor» (Se middleware).
Den første tilleggspakken ble utgitt høsten 2006 og er kalt The War Chiefs. Denne inkluderer 3 spillbare sivilisasjoner.
The Asian Dynasties er nok en utvidelsespakke til Age of Empires 3 og kom ut i 2007. Denne gangen får man muligheten til å spille med 3 nye sivilisasjoner: India, Kina og Japan. En ny vri er at hvis man skal gå opp i tidsalder må man bygge underverker. Hvert underverk gir spesielle bonuser til de spillerne som bygger dem. Dette spillet er delt inn i 3 kapitler: I det første kapittelet er du Japan der det er borgerkrig, det andre kapittelet er du Kina der det blant annet er interessante teorier om at Kina kom til Amerika først og i det tredje og siste kapitlet følger man et opprør mot den harde styresmakten Storbritannia.
Chayton Black.
Chayton Black er en rollefigur i spillet "Age of Empires III". Chaytons mor, Amelia Black, eide jernbanelinjen som Chayton tok over når hun ble gammel. Chayton delte morens drøm om å bli den første som bygget jernbanelinje som gikk hele veien til Vestkysten. Dessverre ble han og hans venn Billy Holme avbrutt av gjentatte raid fra Sioux-indianerne, som de så vidt greidde å slå tilbake.
En stund etter denne hendelsen, besøket Chayton sin gamle venn Billy Holme i en by i Painted Dessert. Holme har blitt sheriff nå. Holme viser Chayton at de har funnet gull i fjellet, og forteller Chayton at han kan få en rimelig andel av det hvis han hjelper dem med å drive siouxene bort.
Chayton oppsøker general George Armstrong Custer. Når det viser seg at han ikke er interessert i å gå den diplomatiske veien, velger Chayton å heller hjelpe Crazy Horse. De samler alle indianerstammene i området, og går til felles angrep på basen til Custer. Når basen ligger i grus, har ikke Custer utstyr til soldatene sine, og dermed dreper Chaytons og Crazy Horses hær alle Custers soldater, inkludert Custer selv. Etter denne hendelsen lever Chayton videre sammen med siouxene, og blir antakelig gift og får barn. Moren hans ser ham aldri mer.


Berggylt.
Berggylt ("Labrus bergylta") er en saltvannsfisk i leppefiskfamilien. I Norge lever den langs kysten opp til Trondheimsfjorden, spredt nord for Bergen, og kan bli inntil 6 kilogram og 25 år gammel.
Beskrivelse.
Berggylten er en leppefisk og har en kraftig leppe som er karakteristisk for familien. Et annet karaktertrekk er ryggfinnen som består av piggstråler. Skinnet er mørkebrunt til grønt.
Biotop og levesett.
Berggylten lever i kyststrøk, og for det meste langs bratte fjellsider eller brygger. Det henger sammen med berggyltens kosthold, som består av krepsdyr og muslinger.
Den tar også lakselus, noe som gjør den nyttig til biologisk kontroll i fiskeoppdrett.
Litteratur.
Tegning av berggylt i British Museum


Småvilt.
Småvilt er et samlebegrep som brukes for å beskrive jaktbare, mindre, ville placentale pattedyr og fugler som en gruppe, i motsenting til storvilt. Småvilt kan også defineres som "alle viltarter som ikke kommer inn under definisjonen på storvilt, unntatt jerv".
I Norge omfatter begrepet dyr som er mindre enn et rådyr, en art som i seg selv regnes som storvilt. Eksempler på småvilt er rødrev, hare, kanin, mår, røyskatt, ekorn, storfugl, orrfugl og rype. I varmere strøk kan man også kalle mer eksotiske pelsdyr for småvilt.
Småvilt jaktes ofte med såkalte "småvilthunder" av støvertypen. Dette er typisk hunder med spesielt godt utviklet luktesans og gode sporingsevner.


Mexicos føderale distrikt.
Mexicos føderale distrikt (på spansk Distrito Federal), forkortet D.F. administreres av Mexicos føderale regjering. Offisielt befinner Mexico by seg innenfor «D.F.», men byen har vokst utover bygrensene. Distrito Federal har grense i nord, syd og vest mot delstaten México. I syd grenser den også mot delstaten Morelos. Distrito Federal er delt inn 16 «delegaciones» (administrative distrikter). Hvert administrative distrikt er igjen inndelt et variabelt antall «colonias» (bydeler). Distrito Federal har et totalt areal på 1 485 km². De 16 distriktene i D.F. inngår også i ZMVM (Zona Metropolitana del Valle de México) sammen med 40 kommuner i delstaten México og én kommune i delstaten Hidalgo. Mexico by med forsteder befinner seg innenfor ZMVM.


Kanal (farvann).
Kunstige vannveier.
Båtferdsel har fra de tidligste tider vært den raskeste og billigste formen for transport. Kanaler kunne forbedre muligheten for ferdsel, særlig der lange farbare strekninger av sjø, elver og innsjøer kunne knyttes sammen med kortere kanaler og evt. sluser, for å overkomme mindre høydeforskjeller.
Frakt på båter gir i de fleste tilfellene langt større mulighet for å frakte store og tunge kolli. Da den industrielle revolusjon oppsto i Europa, utgjorde kanalene en grunnleggende forutsetning, som transportåre for råstoffer og ferdige produkter. Veinettet var på denne tiden lite utviklet, og transport på kjøl var eneste alternativ for frakt av store volum og tyngder.
Ett av de største kanalanleggene er den kinesiske Keiserkanalen.
St. Lawrence-kanalen tar skip fra Atlanterhavet opp til De store sjøer – Lake Superior (Øvresjøen), Lake Huron, Lake Michigan, Lake Erie og Lake Ontario.
Panamakanalen fører skip mellom Stillehavet og Atlanterhavet. 5% av verdenshandelen fraktes på Panamakanalen.
Suezkanalen går fra Middelhavet til Rødehavet.
Begge disse kanalene sparer mye tid og avstand for skipsfarten. Begge kanalene har fått definert sine egne skipsstørrelser som er de største som kan passere kanalene, se Panamax og Suezmax.
Kanaler i Norden.
De to viktigste norske kanalsystemene er Telemarkskanalen og Haldenkanalen. Begge disse binder sammen sjøer og elver med innbyrdes høydeforskjell ved hjelp av sluser.
Telemarkskanalen går mellom Skien og Dalen i Telemark – med avstikker over Norsjø, Sauarelva og Heddalsvatnet til Notodden.
Haldenkanalen begynner i Tistedal og er seilbar til Skulerud i Aurskog-Høland. Her ble det på 1800-tallet bygget innretninger for å fløte tømmer fra skogene i Østfold, Akershus og Hedmark. Der sluser ble for dyre ble det bygget tømmerrenner og skinneganger for å frakte tømmeret over mindre hindringer. Canaldirectionen hadde stor betydning for å bedre samferdselen i Norge på 1800-tallet, men da jernbanenettet ble bygget ut, ble kanalbyggingen utkonkurrert og sterkt nedprioritert.
I Sør-Sverige kan man ta seg fram med båt på Göta kanal, fra Mem sør for Stockholm til Vänern, og på Trollhätte kanal fra Göteborg til Vänern. På Dalslands kanal er kanalsystemet farbart videre opp fra Vänern til Töcksfors, med avstikker over norskegrensa i Store Le ved Otteid i Marker kommune, med visse muligheter for båttransport over til Øymarksjøen i Haldenvassdraget.
Kanaler i Europa.
Fartøy i Kielkanalen i Tyskland
Gjennom de siste 200 årene er det bygget flere kanaler, og gamle anlegg er senere blitt restaurert med tanke på fritidsbåter og turisme, særlig i England, Wales, Skottland, Frankrike og Nederland.
Av kanaler i Storbritannia er det de siste 10-15 årene restaurert et stort antall, og enkelte steder er det også bygget nye. I Skottland er det igjen blitt forbindelse mellom øst- og vestkysten mellom Clydebank ved Glasgow og Firth of Forth ved Edinburgh, ved båtheisen Falkirk Wheel (ferdig i 2002) på denne strekningen. En kraftig aksel med 2 store 8-tallsformede konstruksjoner hever et slusekar 35 meter mens det andre slusekaret senkes like mye.
I Skottland kan man også seile mellom øst- og vestkysten på Caledoniakanalen, som går mellom Inverness i øst og Fort William i vest, gjennom bl.a. Loch Ness.
Stiftelsen British Waterways driver mange av kanalene i Storbritannia.
I Nederland, Frankrike og Tyskland er det også bygget ut mange kanaler.
Alle steder er det oppstått en ny industri med kanalbåtutleie, en ferieform som er blitt stadig mer populær.
I Polen finnes Der Oberländische Kanal der 100 meters stigning tilbakelegges i 5 etapper med vogn på skinner igjennom landskapet.
Man kan reise med båt på kanaler mellom Østersjøen og Nordsjøen. Den mest kjente, og største, av disse forbindelsene er Kielkanalen eller Nordsee-Ostsee-Kanal, som tidligere hadde andre navn (Kaiser Wilhelm-Kanal, m.fl.).
Man kan også krysse Europa på kanaler og elver; f.eks. kan man seile på kanaler og elver fra Nordsjøen eller Østersjøen til Svartehavet eller Det kaspiske hav (Kaspihavet), eller fra Østersjøen til Kvitsjøen.
Canal du Midi mellom utløpet av Garonne ved Bordeaux ved Biscaya, på kysten av Atlanterhavet, og Middelhavet ved Sète. Selve kanalen går mellom Toulouse ved Garonne-elven og Sète.
Korintkanalen gjør det mulig å ta snarveien over eidet mellom Peloponnes-halvøya og det greske fastland.


Palynologi.
Palynologi, er læren om pollen, sporer og fossile planter. Innen palyonologien utføres blant annet pollenanalyser.
Uttrykket palynologi ble introdusert av Hyde og Williams i 1944 etter korrespondanse med den svenske geolog Ernst Valdemar Antevs (1888–1974) i et av de første tidsskrifter om pollenanalyse, "Pollen Analysis Circular".
Pollen og sporer består av spesielt resistent materiale som bevares i den geologiske lagrekken.


Sensation.
Sensation er et house-party som første gang ble arrangert i Amsterdam, Nederland i år 2000. I 2011 tok Sensation for første gang turen til Norge, og Telenor Arena i Bærum. Arrangøren er det nederlandske firmaet ID&T.
Historie.
Sensation ble grunnlagt av nederlenderen Duncan Stutterheim og ID&T. Sensation startet tregt i 2000 med et event som ikke hadde kleskode og som trakk 20 000 gjester. Året etter var det planlagt et tilsvarende show, men da broren av grunnleggeren, Miles, døde i en bilulykke ønsket Duncan at alle gjestene skulle gå i hvite klær. Det kom dobbelt så mange gjester i 2001 og nærmere 80 prosent av alle gjestene hadde kledd seg i hvitt. Det er dette eventet som er opphavet til slik det kjennes i dag.
Sensation White og Black.
I 2002 ble Sensation delt i to forskjellige kategorier; "Sensation White" og "Sensation Black". Sensation White skulle være selskapet hvor alle skulle gå kledd i hvitt og musikksjangeren skulle være trance og house. Sensation Black var den strake motsetning hvor alle gikk i sorte klær og musikken var hardstyle og hardcore. White var uten tvil mest populært og 40 000 billetter kunne bli solgt ut på bare et par timer. Black var derimot ikke like populært og det tok som regel svært lang tid før eventet ble utsolgt. I 2006 startet ID&T Sensation International for å kunne holde kopier av Sensation White i andre land. Året etter ble BLACK skilt ut fra Sensation.
Nåtid.
Sensation blir holdt den første helgen i juli, men billettene blir lagt ut for salg tidlig på våren. Sensation er ment som et show og publikumet får derfor ikke vite hvilke artister som skal opptre før etter det er utsolgt. Hvert år er det et nytt tema for arrangementet, og premieren er i Amsterdam. 14. april ble Sensation kåret til «Best club event» i Danmark til tross for at interessen var laber.


Sierra Maestra.
Sierra Maestra er den største fjellkjeden på Cuba. Den ligger sørøst på øya og omfatter provinsene Santiago de Cuba, Guantánamo og Granma. Før revolusjonen i 1959 var disse provinsene – inklusive provinsene Las Tunas og Holguín samlet i en større provins under navnet "Oriente". En arm av Sierra Maestra går også inn i provinsen Holguín og kalles der "Sierra Cristal".
Høyeste fjell i Sierra Maestra er "Pico Turquino" (1975 moh.) som også er det høyeste fjellet på Cuba.
Så godt som hele fjellkjeden er skogkledt og vegetasjonen er ofte like tett som i hvilken som helst tropisk jungel. Fjell- og åssider er noen steder gjennomskåret av elvedaler og kløfter forårsaket av erosjon og tropiske regnskyll gjennom mange tusen år. Framkommeligheten er derfor sterkt varierende.
Sierra Maestra var åstedet for en av de største historiske hendelser i nyere cubansk historie. Det var i dette området at Fidel Castro, Che Guevara og mange flere søkte tilflukt fra Fulgencio Batistas tropper i desember 1956, og det var fra nettopp disse fjellene at disse rebellene skapte en geriljahær som felte Batista 1. januar 1959.
Regionoversikt.
Sierra Maestra
Sierra Maestra


Verners lov.
Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene "*f", "*þ", "*s" og "*χ" umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene "*b", "*d", "*z" og "*g".
Da Grimms lov ble oppdaget, ble det observert en merkelig uregelmessighet. De indoeuropeiske ustemte lukkelydene "*p", "*t" og "*k" skulle etter Grimms lov ha blitt til urgermansk "*f", "*þ" (dental frikativ) og "*χ" (velar frikativ). Det syntes imidlertid å forekomme en lang rekke ord, hvor latin, gresk, sanskrit, baltisk og slavisk garanterte indoeuropeisk "*p", "*t" eller "*k", men de germanske språkene likevel hadde en stemt frikativ ("*b", "*đ" eller "*g").
Karl Verner observerte at de tilsynelatende uventede stemte frikativene bare forekom hvor de ikke sto i begynnelsen av ordet, og hvor vokalen foran dem var trykklett i indoeuropeisk. Dette er altså Verners lov: indoeuropeisk *"p", *"t", *"k", *"s", som regelmessig skulle utvikle seg til ustemt "f", "þ", "k", "s", blir i stedet til stemt "b", "d", "g", "z" hvis den forutgående vokalen ikke var trykksterk i indoeuropeisk.


Femhærerslaget.
Femhærerslaget er et fiktivt slag som fant sted ved Ensomfjellet i boka "Hobbiten", i en verden kalt Midgard – en fantasiverden som ble funnet på av J.R.R. Tolkien.
Femhærerslaget var et slag der tusser og varger sloss mot menn, alver og dverger.
Dette skjedde ved foten av Ensomfjellet i regionen Rhovanion. Grunnen var at Buemannen Bard fra Langsjø hadde drept dragen Smaug. Hobbiten Bilbo Lommelun, Gandalv, Beorn, store Myrkskog-flaggermus og kjempeørnene var også med, men ble ikke regnet som en del av de fem hærene. Før slaget hadde mennene fra Langsjøby og Skogalvene beleiret Ensomfjellet og dvergene som hadde søkt tilflukt der, etter at de 13 dvergene under ledelse av Thorin Eikenskjold nektet å dele noen av skattene de hadde gjenvunnet fra Smaug.


Peterhead.
Peterhead er en by i Skottland, beliggende nord for Aberdeen. Her ligger det store Peterhead kraftverk på 2 102 MW.
Byen ligger er en av landets østligste byer (aller lengst øst ligger Fraserburgh, en mindre by – like nord for Peterhead). Peterhead har ca 19 000 innbyggere (2006) og er en av Nord-Europas største fiskerihavner. Byen har vennskapsforbindelser til Ålesund. Særlig har KFUM-speiderne i Ålesund knyttet sterke bånd til speiderbevegelsen i byen. Peterhead-borgeren Robert (Bob) Simmers har sammen med ålesunderen Leif Hovde vært blant de fremste aktørene i etableringen av vennskapsforbindelsene mellom de to byene.
EU har finansiert en storstilt oppgradering av byens sentrum og gågate.


Hans Petter Moland.
Hans Petter Moland (født i 1955) er en norsk filmregissør.
Han lagde sin første spillefilm, "Secondløitnanten" i 1993. Deretter fulgte "Kjærlighetens kjøtere" i 1995 og "Aberdeen" i 2000. Moland bidro også som regissør og fikk flere priser for den ene av kortfilmene som utgjorde "Folk flest bor i Kina" i 2002, før han gikk igang med "The Beautiful Country" i 2004. Før han gikk til filmen hadde han en lang karriere med en rekke reklamefilmer.
Hans Petter Moland vant Amanda-prisen for beste norske film i 1996 med filmen "Kjærlighetens kjøtere" og har mottatt Aamotstatuetten for 2010.


Ann Kathrine Skjørshammer.
Ann Kathrine Skjørshammer Tornås (født 16. mai 1944 i Drammen) er KrF-politiker i Oslo. Hun var byråd for næring og byutvikling 2000-2003.
Tornås ble vara til bystyret i 1992. Hun fikk fast plass fra 1995, og var gruppeleder for KrF i perioden 1995-99. Tornås har hatt en rekke forskjellige verv i KrF gjennom over 20 år, og var blant annet 1. vara til Stortinget 1997-2001.
Tornås er utdannet jurist og sosionom. Hun har jobbet som seksjonsleder i Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune, og undervist i juridiske fag og som lærer i rettslære i videregående skole og høyskole.
Tornås har vært varamedlem i Den Norske Nobelkomite, og har også drevet frivillig barne og ungdomsarbeid gjennom Metodistkirken i 25 år.
Hun var i mange år gift med KrF-politikeren og bistandsarbeideren Svein Tornås. Etter at de ble skilt, har hun derfor brukt Skjørshammer som familienavn. Våren 2008 giftet hun seg med entreprenøren Arne Olav Lund fra Larvik.


Google Checkout.
Google Checkout er en nettbetalingstjeneste levert av Google.


Ithilien.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Ithilien en region og et lensområde i kongeriket Gondor, og området var svært grønt og frodig.
Ithilien, eller "Måneland", var den eneste delen av Gondor som lå på den andre siden av den store elven Anduin, plassert inn mellom elven i vest og Ephel Dúath i øst som grensen mot Mordor. Denne regionen er videre delt inn i nord- og sør Ithilien.
Det var et vakkert og fruktbart land i det andre tidevervet samt i den første delen av det tredje, da Gondor var sterkt og Mordor forlatt. Fra gammelt av var hovedbyen i dette området "Minas Ithil", men da denne byen ble tatt av Mordor fikk den det nye navnet Minas Morgul. Etter dette flyktet størsteparten av Ithiliens innbyggere over Anduin for å unngå krig, men Gondors riksforstander holdt ennå speidere i Ithilien, for det meste med hemmelige skjulesteder som "Henneth Annûn".
I "Ringenes herre" leder Gollum hobbitene Frodo Lommelun og Samvis Gamgod gjennom Ithilien på veien til passet Cirith Ungol inn i Mordor. Etter å ha vært vitne til kampen mellom Haradrim fra Harad og Ithiliens tropper. Like før denne kampen ble de to hobbitene funnet av Ithiliens menn, under ledelse av Faramir, sønnen av riksforstanderen Denethor II, men de får likevel lov til å fortsette da han er helt sikker på at de ikke er Saurons spioner.
I det fjerde tidevervet, ble Ithilien regjert av Prinsene av Ithilien, en slektslinje som startet med Faramir og Éowyn (Ithiliens hvite frue). Minas Morgul ble ikke gjenokkupert, og derfor styrte Faramir som Herre av Emyn Arnen.


Rockstar Games.
Rockstar Games er en internasjonal dataspillprodusent og -utgiver grunnlagt i 1998. Selskapet står blant annet for produksjonen av den kjente spillserien Grand Theft Auto (GTA) og Midnight Club. Spillene har fått mye oppmerksomhet I Norge og utlandet på grunn av skildringer av vold og brutalitet. Spillene har i enkelte land fått salgsforbud.


Morannon.
Morannon eller Den Svarte Port er en del av J.R.R. Tolkiens fiktive verden, og er plassert i den sørøstlige delen av Midgard.
Mordors Svarte Port var opprinnelig en port bygget av Sauron, Mordors mørke herre, for å forhindre en invasjon gjennom denne åpningen mellom de to fjellkjedene Ered Lithui og Ephel Duath som skapte Mordors nord og vest grense. Den ble antakelig bygget med kraften av den ene ringen, akkurat som Barad-dûr. Etter Saurons fall ble den en Númenoreansk garnison. Forsterket på den andre siden av "Jernkjeven", og beskyttet fortet Durthang mot vest, ble den bygget for å holde all Mordors ondskap på innsiden, for å beskytte omverdenen fra den – og den fra omverdenen. Gjenbyggingen av Minas Ithil, den stigende månes tårn, så vel som konstruksjonen av Cirith Ungol ble også gjort med samme hensikt.
Men i etterdønningene av ættefidsen i Gondor ble vaktsomhetene i disse festningene slakket. Derfor kunne Ringskrømtene og orken nok en gang komme tilbake inn i Mordor, og etter en tid overvant de garnisonene som var utplassert der og overtok landet. Det var på denne tiden at tårnet Minas Ithil ble tatt av Nazgûl, og på den måten ble navnet forandret til Minas Morgul.
I løpet av Krigen om ringen kom vestens hærer, på omtrent 6000 menn, til den svarte porten med det ene målet for øyet å tiltrekke seg all Saurons oppmerksomhet, slik at Frodo, ringbæreren, kunne få en mulighet til å komme seg til Dommedagsberg og kaste den ene ringen ned i flammehavet. Dette greide de, og den ene ringen ble utslettet i flammene, og da dette var gjort kollapset både den Svarte porten og Tennenes Tårn.


Kulturhistorie.
Kulturhistorie er tradisjonelt betegnelsen på en disiplin innen historiefaget, som beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie. Dette kan eksempelvis være både dagligdagse forhold, kunst, arkitektur, religiøse og andre åndelige forhold og immateriell kultur. I dag brukes termen (ved norske universiteter) også som samlebetegnelse på de tidligere fagene folkloristikk (folkeminneforskning) og etnologi (folkelivsgransking).


Den portugisiske inkvisisjonen.
Kopperstikk med tittel "Die Inquisition in Portugall", av Jean David Zunner fra verket "Description de L'Univers, Contenant les Differents Systemes de Monde, Les Cartes Generales & Particulieres de la Geographie Ancienne & Moderne" av Alain Manesson Mallet, Frankfurt, 1685.
Den portugisiske inkvisisjonen ble opprettet i Portugal i 1536 etter ønske fra kong João III av Portugal.
Allerede Manuel I hadde bedt om at landet skulle få sin egen inkvisisjon i 1515, men paven gav ikke sin tilslutning til dette før etter hans død, og da ble det ikke noe av det på lenge. Det var først i 1531 at søknaden ble fornyet.
Denne inkvisisjon var en portugisisk variant av den mer kjente spanske inkvisisjon. Ettersom den opererte i en tid da det katolske Portugal og det protestantiske England var forbundsfeller, og det var engelskmenn, nederlendere og andre protestantiske historikere som lenge formet bildet av denne tiden, har den portugisiske inkvisisjon ikke fått på langt nær det samme dystre bilde som den spanske.
Kong João var en samvittighetsfull men noe enkel person, som lot seg lett påvirke av den folkelige klage mot jødene. Prosessen som ledet frem til den endelige godkjenning av en egen portugisisk kongelig inkvisisjon var lang, preget av bestikkelser alle vegne. Tribunalet var populært, og så godt som ødela den portugisiske jødedom. En annen effekt var at den nærmest delte nasjonen i to grupper; spioner og ofre. Utpressing og falske anklager bidro til å undergrave den nasjonale karakter. Den ble et nytt våpen i kongens hånd, som nå dessuten ikke hadde noen balanserende motmakt å forholde seg til etter at "Cortes", fyrsteforsamlingen, hadde mistet sin makt allerede mot slutten av 1400-tallet. Langt senere skulle inkvisisjonen få en utfordrer i kritikk fra jesuittene, som var heller velvillige til de konverterte jøder, men det var jesuittene som kom dårligst ut av den tvekampen. Da marki Pombal skulle manøvrere seg til å bli den reelle leder av den katolske kirke i Portugal, brukte han inkvisisjonen som et av sine redskaper for å få brent jesuittpateren Malagrida på staken, og jesuittene ble kort etter kastet ut av de portugisiske kolonier og forbudt også i Portugal.
På samme måte som i Spania var inkvisisjonen i Portugal direkte understilt kongen. Den ble ledet av en storinkvisitor, eller generalinkvisitor, utnevnt av paven men utpekt av kongen, og alltid fra den kongelige familie. Storinkvisitoren utnevnte i sin tur andre inkvisitorer. I Portugal var den første av storinkvisitorene kardinal-infantaen Henrik, som senere skulle bli konge. Det var inkvisisjonsdomstoler i Lisboa, Coimbra og Évora.
Den pavelige innflytelse over den portugisiske inkvisisjons virke var ikkeeksisterende, hvis man ser bort fra noen få år på 1600-tallet da pavestolen faktisk, etter jesuittpateren António Vieiras tilskyndelse, fikk suspendert inkvisisjonens virke for å foreta en granskning av dens fremferd mot jødene og generelle prosessordning. Inkvisisjonen føyde seg da etter reformpåleggene fra Roma, og suspensjonen ble opphevet i 1681.
Fra første stund var det krefter i styringsverket som så på inkvisisjonen som et praktisk middel for å kunne legge hånd på velhavende jøders eiendommer, og den kritiske vurdering av konverterte jøders oppriktighet som kristne skyldtes i stor grad statskassens behov for å bringe regnskapene i balanse.
Inkvisisjonen holdt sin første auto da fé i Portugal i 1540. Likesom i Spania lå hovedvekten på å avdekke om konvertitter fra andre trosretninger virkelig holdt seg til katolsk rettroenhet og katolsk skikk. Den portugisiske inkvisisjon utvidet sitt virkefelt til det portugisiske kolonivelde, med virksomhet blant annet i Brasil, Goa og på Kapp Verde. Den bestod som religiøs domstol og gransket overholdelsen av katolsk ortodoksi helt opp til 1821.
Inkvisisjonsdomstolenes virke omfattet boksensur, avdekking av spådomskunst, hekseri og bigami under João III. Boksensuren skulle få en negativ innvirkning på den portugisiske kulturelle utvikling idet den holdt landet tilbake og gammeldags i forhold til europeiske strømninger. Selv om inkvisisjonens uttrykte siktemål var innenfor den religiøse sfære, øvet den innflytelse på alle aspekter innen samfunnslivet: politisk, kulturelt og sosialt. Også økonomisk hadde den en skadelig virkning, for den drev kapital og investorer ut av hjemlandet.
Noen inkvisitorer ekskommuniserte kong João IV i 1656, etter hans død. Den døde konges legeme ble dratt ut av kisten mens den lå i katedralen, avkledt og kastet i bakken. Etter å ha ekskommunisert liket fremsa inkvisitorene absolusjonen over det, fikk det anbragt tilbake i kisten, og så gikk de ut.
Litteratur.
Inkvisisjonen


Onega (innsjø).
Onega (også kalt Onego, russisk: Онежское озеро – "Onezjskoje ozero", dvs. "Onezjskoje-sjøen"; karelsk: "Oniegu", finsk: "Ääninen" eller "Äänisjärvi") er en innsjø i Russland.
Geografi.
Innsjøen dekker et areal på 9894 km² og inneholder 280 km³ vann. Dypeste punkt er 120 m. Onega er den nest største innsjøen i Europa og den 18. største i verden.
I innsjøen er det 1369 øyer og holmer med et totalt areal på 250 km². Totalt tilsigsfelt for sjøen er 51 540 km², og dette omfatter 58 elver som renner inn i innsjøen, hvor de største elvene er Sjuja, Suna, Vodla, Andoma og Vytegra. Den korte elva Svir, som var Karelens sørgrense, renner fra Onegas sørvestre bredd til Ladoga, og fortsetter som Neva til Finskebukta.
Innsjøen er geologisk meget ung. Den oppstod, som nesten alle innsjøer i det nordlige Europa, gjennom innlandsisens gravende virksomhet under istidene. Først på slutten av siste istid ble innsjøbekkenet dannet, da breene trakk seg tilbake for cirka 15 000 år siden.
Den største byen ved innsjøen er Petrozavodsk, hovedstaden i den autonome republikken Karelia, som ligger på vestbredden av innsjøen. Andre byer er Kondopoga og Medvezjegorsk. Republikken omslutter Onega i vest, nord og øst. I sør grenser sjøen til Leningrad oblast og Vologda oblast.
Vannveier.
Gjennom Kvitsjøkanalen har Onega forbindelse med Kvitsjøen, og gjennom Volga-Østersjøkanalen med Volga og dermed også med det Kaspiske hav og Svartehavet. Langs sørbredden av sjøen går Onegakanalen, som ble bygget på 1800-tallet som en del av Mariinsk-kanalsystemet, en forløper for Volga-Østersjøkanalen, for å unngå de stormfulle farvannene ute på Onegasjøen.
Historie og kultur.
Allerede i tidlig steinalder var Onegas bredder bebodd. Rundt hele sjøen bodde det tidligere folk som snakket språk beslektet med finsk. På Onegas strender har man funnet helleristninger. Hodeskaller fra steinalderen som er funnet på øyer i innsjøen har blitt koblet til finnenes opphav.
De rike skogene rundt Onega ga grunnlag for en stor celluloseindustri, men dette er i dag et økologisk problem for sjøen.
UNESCO's verdensarvsted på Kizji Pogost ligger på en av øyene i øygruppen Kizji i den nordre delen av sjøen. To storslåtte 1700-talls trekirker er hovedattraksjonen på friluftsmuséet over nordrussisk trearkitektur. Om sommeren er det daglige båtforbindelser til øya fra Petrozavodsk.
Seiling er en populær aktivitet på innsjøen. Det er en seilingklubb i Petrozavodsk. Det åpne russiske mesterskapet i seiling i cruiseryachtklassen har status som Den internasjonale Onegaregattaen i det russiske seilermijøet. Regattaen arrangeres av «Den russiske føderasjonens statlige komité for fysisk kultur og sport» og av «Seilerføderasjonen for republikken Karelia».


Gustave Baheten Bahoken.
Gustave Baheten Bahoken (født 13. juni 1979) er en kamerunsk fotballspiller. Han har tidligere spilt for Livingston i skotsk premier league og Aalesund. Bahoken har én landskamp for.


Staritsa.
Staritsa (russisk: Старица) er en by i Tver oblast i Russland. Byen ligger ved Volga, 70 km sørvest for Tver. Innbyggertall: 9 125 (folketelling 2002), 9 120 (folketelling 1989).
Byen er delt i to deler av elva: den venstre (vestlige) og største, kalt bydelen, og den høyre (østlige) Moskva-delen.
Historie.
Byen ble grunnlagt i 1297 under navnet "Gorodok" (russisk: Городо́к – "lilleby"). I 1365 ble byen flyttet fra den høye høyrebredden til den lavere venstre siden av Volga, og fikk da navnet "Novyj Gorodok" (russisk: Но́вый Городо́к – "Nye lilleby").
Fra 1400-tallet har byen hatt navnet Staritsa, som er russisk for «gammelt elveleie». Navnet ble imidlertid feiltolket av heraldistene som laget Staritsas byvåpen, hvor de plasserte et bilde av en gammel nonne, som er en annen betydning av ordet «staritsa». I 1485 ble byen underlagt Storfyrstedømmet Moskva sammen med resten av Fyrstedømmet Tver.
På 1400-tallet ble fyrstedømmet styrt av Ivan III's sønn Andrej, og deretter av Andrejs sønn Vladimir. Selv om Ivan den grusomme ikke hadde noen barn, så ble Vladimir av bojarene ansett som hans eneste arving. Da tsaren mistenkte Staritsas fyrste for å stå bak et komplott mot han, ble Vladimir og hans barn tvunget til å ta gift.
I 1775 ble Staritsa senter for en ujezd. Fra oktober 1941 til januar 1942 var byen okkupert av Tyskland.
Økonomi og næringsliv.
Hovedindustriene i Staritsa består av tekstilfabrikker, mekanisk industri og jordbruksrettet industri.
Severdigheter.
På østsiden av elva kan det lett ses spor etter en tidligere bosetning, med store voller og hauger.
På elvas venstre bredd står Maria Himmelfarts kloster, med en kalksteinskatedral fra 1530 og en spisesal fra 1570, samt flere kirker fra 1700- og 1800-tallet.
Byens Boris og Gleb-katedral er en litt kjedelig nyklassisk bygning oppført mellom 1805 og 1820. Den erstattet en av miraklene i gammel russisk arkitektur, en mangespiret katedral bygget på 1560-tallet av de samme mesterne som arbeidet på Vasilijkatedralen i Moskva. Det ble sagt at katedralene i Moskva og Staritsa var to søstre, akkurat som fyrstene i de to byene, Ivan og Vladimir, var to brødre.
Huler.
De mange gamle kalksteinsbygningene i byen er oppført av stein fra de mange (nå nedlagte) kalksteinsbruddene i området. Kalksteinsbruddene, som er fra 1700- og 1800-tallet, er berømt blant russiske speleologer. Bruddene ble laget av lokalbefolkningen, uten noen overordnet plan, så de kan være veldig kronglete og kan brukes som en mindre modell for horisontale hule-labyrinter. De største bruddene har ganger med en samlet lengde på tre til fire kilometer. Gangene er rene og tørre, noe som er uvanlig for Moskva-regionen.
Frivillige forsøker for tiden å overtale den lokale administrasjon til å se på hulene som en lokal arv, og å organisere bruken av dem. Med dagens ustrukturerte bruk blir bruddene gradvis forringet på grunn av uforsiktighet og vandalisme fra besøkende.


Fruits Basket.
Fruits Basket (フルーツバスケット, Furūtsu Basuketto, omtales også som Furuba), på norsk Fruktkurv, er en japansk anime og shojo manga av Natsuki Takaya. Mangaen gikk opprinnelig i bladet "Hana to Yume" (utgitt av Hakusensha) fra januar 1999. Det er totalt 136 kapitler fordelt på 23 bøker. I USA er det gitt ut 21 bøker foreløpig. Det ble laget en 26 episoders animeserie som varte fra 5. juli 2001 til 27. desember 2001
Handlingen.
Hovedpersonen, Tohru Honda, mistet sin far da hun var veldig ung. Senere, når hun går på videregående, dør moren, Kyoko, i en bilulykke og Tohru velger å bo hos sin bestefar. Etter noen måneder må huset ombygges til et større hus, og hun velger å flytte ut og bo alene i et telt i skogen. En dag før hun drar til skolen går hun forbi et hus eid av Sohma-familien, hvor "prinsen" i klassen hennes, Yuki Sohma, bor. Etter skolen rammer et jordskjelv stedet der teltet hennes står og Sohma famlien tilbyr å gi henne et sted å bo imot at hun lager maten for dem og holder huset ryddig.
Men den samme dagen hun flytter inn finner hun ut at Sohma-familien bærer på en stor hemmelighet; når de blir svake eller blir omfavnet av en person av det motsatte kjønn, forvandles de til et av de tolv dyrene i det kinesiske horoskopet pluss katten. Hva kommer til å skje med Tohru?
Tohru Honda.
Tohru Honda, hovedpersonen i serien, fremstilles som en høflig, optimistisk, ekstremt snill og uselvisk jente. Hun er datter av Kyouko Honda og Katsuya Honda, som er død. Ved starten av serien, etter at moren dør i en ulykke, velger hun å bo i et telt istedenfor å bo sammen med sine bestevenner, Arisa Uotani og Saki Hanajima, for å unngå å bli en byrde for dem. Men senere flytter hun inn hos Sohma-familien og bor hos dem. Tohru beskriver seg selv som en person som elsker matlaging og rengjøring. Hun har en gjennomsnittlige høyde, har brunt hår og brune øyne.
Kyo Sohma.
Kyo Sohma er forbannet av ånden til katten fra den kinesiske dyrekretsen. Hans fulle navn er Kyonkichi og han forvandles til en oransje katt når han blir klemt av det motsatte kjønn, eller når han er under mye stress. Katten er ikke et dyr i den kinesiske dyrekretsen, men legenden sier at katten kunne ha blitt med hvis ikke rotta hadde lurt han. Dette kan være grunnen til at han og Yuki Sohma (rotten) ikke kommer overens og krangler hele tiden. I starten av serien er Kyo litt høyere enn Tohru, men vokser mens serien fortsetter og blir mye høyere. Håret hans er langstrakt lyseoransje og han har en lugg som henger over de oransje-røde øynene hans.
Yuki Sohma.
Yuki Sohma er forbannet av ånden til rotten fra den kinesiske dyrekresten. Av klassekameratene er han kjent som «Prince Yuki" eller "Prince Charming". Men, han er utrolig usikker og hater sin jentete utseende. Han vet ikke hvordan han skal samhandle med andre mennesker og føler seg stadig ubetydelig. På tross av dette holde Yuki en rolig og samlet holdning mesteparten av tiden, og blir sjelden gal eller opprørt. Han er veldig formell og høflig når han snakker med andre, utenom Kyo. Han er like høy som Kyo, har sølvfarget hår og lilla øyne.


Iain Pears.
Iain Pears (født 1955 i Coventry, England) er en britisk forfatter, kunsthistoriker, journalist og kringkastingsmedarbeider.
Pears er dr.philos i kunsthistorie fra University of Oxford. Han har arbeidet for BBC, Channel 4 og ZDF. I perioden 1982–90 var han korrespondent for Reuters i Italia, Frankrike, USA og Storbritannia.
I 1997 utga Pears den historiske kriminalromanen "An Instance of the Fingerpost" (oversatt til norsk i 2000 med tittelen "Et skilt ved korsveien"), som ble en bestselger i en rekke land og markerte hans internasjonale gjennombrudd både som krimforfatter og skjønnlitterær forfatter. Før dette hadde han utgitt en serie kriminalromaner med detektiven og kunsthistorikeren Jonathan Argyll i hovedrollen.
I 2004 ble han nominert til The International IMPAC Dublin Literary Award, for "The Dream of Scipio".


Varnhems klosterkirke.
Varnhem klosterkirke er en klosterkirke på Varnhem kloster som det henvises til i Jan Guillou sine bøker om Arn Magnusson.


Beck.
Beck Hansen (født Bek David Campbell, 8. juli 1970) er en amerikansk musiker, låtskriver og multi-instrumentalist. Han er gift med Marissa Ribisi, og sammen fikk de i 2004 sønnen Cosimo Henri Hansen.
Biografi.
Beck Hansen ble født i Los Angeles, California. Foreldrene var David Campbell, musiker og scientolog, og Bibbe Hansen, en billedkunstner av halvt norsk og litt svensk og litt jødisk opphav, også hun scientolog. Da foreldrene ble separert ble Beck boende med sin mor og sin bror i Los Angeles. Der ble han inspirert byens musikalske mangfold – alt fra hip-hop til latinomusikk – og morens kunstnermiljø. Denne inspirasjonen vises godt i musikken hans senere. Han hadde ikke mange venner som barn, noe som ga ham god tid til å utvikle sitt musikalske talent.
Becks musikk er en kollasj av musikkstiler, med ironiske tekster og et postmoderne arrangement med sampling, trommemaskiner, live instrumentering og bruk av lydeffekter. Han eksperimenterer gjerne med sjangre og har en til tider absurd, frittflytende lyrisk stil. Musikken hans kan neppe settes i bås, og han ble gjerne beskrevet som totalt original da musikken hans ble sluppet løs på publikum på midten av 90-tallet. Til tross for sin individualitet må Becks musikk sies å være et produkt av 90-tallet, påvirkning fra både hip-hop, indie- og undergrunnsrock og elektronisk musikk skinner ofte gjennom.
Etter å ha hoppet av high school på midten av 80-tallet reiste han rundt i verden. Han fortsatte å utvikle talentet sitt, blant annet ved å prøve seg som gatemusikant. Han tilbrakte også en periode i Tyskland med sin morfar, fluxuskunstneren Al Hansen.
Beck reiste tilbake i Los Angeles på begynnelsen av 90-tallet, blakk, men motivert. For å klare seg tok han forskjellige strøjobber, og i en periode bodde han til og med i et skur. Han fortsatte likevel stadig å utvikle musikken sin.
Etter en del minneverdige opptredener på diverse småklubber ble han oppdaget av Bong Load Custom Records. Da "Loser" ble gitt ut på en 12" vinyl i 1993 ble den kun presset i 500 eksemplarer. Sensasjonen den skapte på alternative radiostasjoner førte til en vill budrunde blant plateselskaper som ville sikre seg Beck. Han valgte til slutt Geffen Records, som ville tillate ham utgivelser på uavhengige plateselskaper selv mens han var under kontrakt med dem.
I 1994 kom så den offisielle debuten på Geffen Records med albumet "Mellow Gold". Det ble straks en kommersiell suksess. Beck ga samtidig ut "Stereopathetic Soulmanure" på Flipside og "One Foot in the Grave" på det uavhengige K Records. Så, i 1995, la han ut på turne med sin "Lollapalooza tour". Noen kritikere stemplet ham fortsatt som en "one-hit wonder", noe som ble bekreftet av et publikum som som ikke viste spesielt stor interesse for annet enn hiten "Loser".
I 1996 ble dette stemplet ettertrykkelig fjernet med utgivelsen av "Odelay". Den første singelen, Where It's At, fikk mye spilletid på radio, og videoen ble spilt hele tiden på MTV. Albumet fikk topp kritikker i blader som Rolling Stone og vant flere bransjepriser, deriblant to Grammyer. Odelay solgte til dobbel platina.
Beck og Scientologien.
Beck har vært involvert i scientologi hele livet, men det er først nylig han har bekreftet det offentlig. Det er uvisst hvordan hans engasjement var på 90-tallet, men det kan virke som han distanserte seg noe.
Navnet hans dukket opp i scientologilitteratur i 2003, han var da både en medlem og en donor. I april 2004 giftet han seg med Marissa Ribisi, også hun andregenerasjons scientolog.
Beck erkjente offentlig sin tilknytning til scientologikirken for første gang i et intervju med New York Times Magazine 6. mars 2005. Ytterligere bekreftelse kom i et intervju i Irish Sunday Tribune i juni 2005, hvor han skal være sitert slik: "Ja, jeg er scientolog. Min far har vært en scientolog i 35 år, så jeg vokste opp i og rundt det." Når han ble spurt om scientologiens kjernetro svarer han heller vagt om området.
Diskografi.
Hovedartikkel: Beck Diskografi


Kjærlighetens kjøtere.
"Kjærlighetens kjøtere" er en norsk dramafilm fra 1995. Regien er ved Hans Petter Moland som vant Amanda-prisen for filmen i kategorien «Årets beste norske film» i 1996. Filmen er basert på den danske forfatteren Peter Tuteins roman Larsen. Handlingen i filmen tar form på Grønland, men det meste av filmen er innspilt på Svalbard. Manuset er skrevet av en trio bestående av Lars Bill Lundholm, Hans Petter Moland og romanforfatteren selv Peter Tutein. Regissøren har også fått med seg den erfarne cinematografen Philip Øgaard kjent fra bl.a "Adjø Solidaritet", "Døden på Oslo S" og "Kautokeino-opprøret". Terje Rypdal står for filmmusikken.
Den britiske filmhistorikeren Peter Cowie beskriver Hans Petter Moland som «the Ridley Scott of Norway». I likhet med Ridley Scott har Moland vunnet priser på festivaler og regissert hundrevis av reklamefilmer.
Filmen er den eneste norske filmen som ble tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die.
Handling.
Året er 1925, byen er Oslo, som akkurat har skiftet navn fra Kristiania. Den unge og ikke fullt så vellykkede dikteren Henrik Larsen (Gard B. Eidsvold) har akkurat fridd til sin kjæreste Gertrude (Camilla Martens), og fått avslag.
Han takker derfor ja til et tilbud som arbeider for et av Øst-Grønlands fangstkompanier, og reiser av gårde med et kjærlighetsbrev og et løfte fra sin kjære om at hun vil vente på han når han kommer tilbake til Oslo.
På Grønland møter Larsen sine to medarbeidere og samboere; stasjonssjefen Randbæk (Stellan Skarsgård) og fangstmannen Holm (Bjørn Sundquist).
Randbæk, som i sin egen mangel på lykke og kjærlighet, er fra første stund ute etter Larsen, og bidrar sammen med den bitende kulden og de ellers vanskelige forholdene, til å gjøre Larsens opphold på Grønland langt annet enn hyggelig.
Men Larsen er samtidig en mann med en sterk personlighet, og er etter hvert ikke redd for å ta igjen med Randbæk.
Holm får til slutt nok av de to kranglefantene, og forlater dem begge to. Larsen og Randbæk er dermed overlatt til hverandre, og det hele utvikler seg til en kamp om liv og død for å overleve i det iskalde Grønland-landskapet.
Sjangerklassifisering.
"Kjærlighetens kjøtere" er en psykologisk thriller på grunn av det sterke persongalleriet og premisset filmen legger opp til. I tillegg beskrives det også som et kostymedrama, som var populært å eksportere til USA spesielt på slutten 1980-tallet.
De eksotiske kostymedramaene bekreftet oppfattelsen av film fra Norden. Disse ble lenket sammen til denne spesielle sjangeren og videreførte tankegangen at filmer fra Skandinavia ble et uttrykk for nordisk kultur, både historisk og litterært.
"Kjærlighetens kjøtere" viderefører denne tradisjonen og fikk anerkjennelse på San Sebastian International Filmfestival.
Mottakelse og kritikk.
Regissør Hans Petter Moland har selv karakterisert innspillingen av "Kjærlighetens kjøtere" som «et nordisk mesterskap i skuespillerkunst». "Kjærlighetens kjøtere" er beskrevet som en spenningsfilm av det tøffe og dramatiske slaget, og grenser ofte til psykologisk thriller. Filmen betraktes som en særdeles god film fra 1990-tallet.
Tematikk.
Etter den ujevne debuten med "Secondløitnanten" etablerte "Kjærlighetens kjøtere" Hans Petter Moland som en regissør som mestret både det store formatet, det fortettede kammerspillet og den skarpe karaktertegningen. "Kjærlighetens kjøtere" er en film som skal gi deg frysninger, på mange måter.
Moland opererer med et dirrende fysisk filmuttrykk som skaper sterke fornemmelser av indre og ytre krefter, av snø, kulde og truende uvær. Historien er lagt til Grønland, men filmen er innspilt på Svalbard.
Her danner blåskimrende, snødekte fjell en majestetisk ramme rundt dramatiske begievenheter og skjøre menneskeliv. Det finnes imidlertid ikke noe romantisk i fremstillingen av denne naturen. Den er et spiskammer for den som behersker naturens lover, men også nådeløs mot den som feilvurderer styrkeforholdet mellom menneske og natur.
"Kjærlighetens kjøtere" utforsker de omstendighetene som kan presse et menneske mot ytterpunktene i sin egen psyke, til områder der den siste resten av sivilisasjon er forvitra, der menneskenaturen ligger blottlagt i sin råeste form, og der villdyret våkner.
Ettermæle.
"Kjærlighetens kjøtere" vant Amanda-prisen for «Årets beste norske film» i 1996. Den vant også «Young Audience Award» i 1996 på Rouen Nordic Film Festival i 1996. I utlandet vant den to priser på San Sebastian International Film Festival bl.a «Special Mention» og «Golden Seashell»
Filmen har blitt tatt ut i Norske klassikere-serien som beviser at filmen har stor betydning for norsk filmhistorie. Norske Klassikere er en DVD-serie som er de beste norske filmene som har blitt laget.


Åreføring.
En åreføring er hvordan du "fører" padleåren i kajakk eller kano.
Lav åreføring.
En lav åreføring er at du holder åren lavt, og padler langt ute fra kajakken. Dette gjør kajakken mer stabil, men den går litt seinere. Denne åreføringen er mest vanlig blant havkajakk-padlere. I store bølger er det lurt å bruke lave åreføringer.
Høy åreføring.
Høye åreføringer er at du holder åren høyt, og padler tettere inntil kajakken, gjør kajakken mer ustabil, men den går fortere. Det er mest populært blant racere. Det er ikke alltid så lurt å bruke høye åreføringer i store bølger, spesielt ikke hvis du får bølgene fra siden eller bakfra.
Altså: Jo høyere åreføringer, jo fortere går det, men mindre stabilitet. Jo lavere åreføringer, jo seinere går det, men mer stabilitet. Det blir også lettere å ta støttetak med lave åreføringer enn med høye.


Støttetak.
Et støttetak er noe man gjør med padleåren i kajakk eller kano, hvis man er i ferd med å gå rundt. For å utføre et støttetak, tar man baksiden av åren og slår til vannoverflaten for å dytte seg opp igjen.


Stor-Gjøvik.
Stor-Gjøvik planlegges etablert med utgangspunkt i Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten kommuner. En slik sammenslåing vil bidra til at Gjøvik i enda større grad blir et innlandssentrum med ca 50 000 innbyggere. Kritikerne ønsker imidlertid enten å opprettholde kommunestrukturen slik den er i dag, eller at den nye storkommunen også skal innbefatte Østre Toten og Nordre Land kommuner.


Blodhund.
Blodhund (FCI #084) er en stor og meget gammel hunderase som stammer fra Belgia. Den regnes som en viktig stamfar for dagens drivende hunder. Rasen er også kjent som Sankt Hubertshund mange steder i verden.
Opprinnelse og alder.
Navnet "blodhund" kommer ikke av rasens egenskaper til å spore blod, men stammer fra det engelske uttrykket «blooded hound» som oversatt betyr "nobelt blod", underforstått "renraset hund". Navnet stammer fra 1300-tallet, men rasen er ennå eldre.
Blodhunden skal ha oppstått i Ardennesdistriktet i Belgia på 900-tallet, der en munk med navnet "Hubertus" (egentlig "François Hubert", senere den første biskop av Liège) drev med oppdrett av store jakthunder, basert på lokale hunder som hadde eksistert i området siden 600-tallet. Siden ble disse hundene spredd utover Europa, der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.
Blodhunden ble bragt til England med Vilhelm Erobreren på 1000-tallet, og den ble flittig brukt som jakthund i Frankrike fram til Ludvig den helliges tid (1226–1270).
Rasens rykte som en særlig god sporhund stammer imidlertid trolig fra USA, dit den kom ganske tidlig etter at innvandringen fra Europa begynte. Den ble spesielt populær i sørstatene, der den ble brukt til å spore opp rømte slaver. Siden ble den også benyttet til å spore opp fanger som hadde rømt.
I moderne tid har oppdrettere i såvel USA og Storbritannia, som i hjemlandet Belgia vært viktige for rasens utvikling og eksistens. I dag regnes den også som støverrasenes viktigste stamfar.
Utseende, anatomi og fysikk.
Blodhunden er en av de største støverne. Den er langstrakt med mye løshud. Hodet er stort og smalt. Den har rynker og slapp hud på hodet og langs hele halsen. Den har markert nakkeknøl, lange kjaker, krommet neserygg og et kjeveparti som har hengende løse lepper. Ørene er festet lavere enn øynene og er meget lefsete. Ørene har ikke brusk og henger derfor ned mot kjakene. Den har langstrakt høy og smal hals. Kroppen er slank og langstrakt med bredt brystparti og buklinjen noe opptrukket. Den har rak rygg og balansert lend. Den har relativt sterke bein og en middels tykk benstamme som ender opp i runde, høye labber. Halen har kort pels og bæres i en bue over rygglinjen, uten å berøre ryggen.
Pelsen på kroppen er kort og grov, mens på hodet og ørene er den myk og glatt. Sort som toner over til brun er det mest vanlige på denne typen hunder.
Hannene blir ca. 64-72 cm i skulderhøyde og veier vanligvis omkring 46-54 kg. Tispene blir ca. 58-66 cm i skulderhøyde og veier vanligvis 40-48 kg. Idealhøyden er henholdsvis 68 og 62 cm.
Bruksområde.
Blodhunden ble opprinnelig avlet som en drivende jakthund som jaget hjort og villsvin i flokk, men den har på grunn av sin fantastiske luktesans og sitt utrettelige pågangsmot blitt mer av en ren sporhund å regne. Den regnes av de fleste som «verdens beste sporhund», men denne staute og stolte hunden har også en rekke andre brukshundegenskaper. Ikke minst som tjenestehund. Blodhund er også en ypperlig familiehund.
Blodhunden er ikke særlig hurtig, men svært utholdende og besluttsom. Den kan spore lenger enn noen annen hund.
Lynne og væremåte.
Blodhunden er en stor, stø og modig hund som egner seg ypperlig som familiehund i en aktiv familie. Den er vennlig, rolig, lojal og trofast, og regnes som svært flink med barn. Den er reservert overfor fremmede, men normalt aldri aggressiv. Blodhunden trenger tålmodig og vennlig, men streng dressur. Den trenger mye mosjon og bør få rikelig med oppgaver for å trives maksimalt.
Annet.
Pelsen må børstes regelmessig. På grunn av hudfoldene og de lange ørene trenger denne hunder regelmessig ettersyn og renhold, også av øynene.


Evas øye.
"Evas øye" er en norsk film fra 1999 basert på en krimroman av Karin Fossum med samme tittel. Regien er av Berit Nesheim.
Handling.
Eva, en ung kvinne går tur med sin lille datter. De finner et lik i elvekanten. Eva løper bort til nærmeste telefon, men i stedet for å ringe politiet og varsle, ringer hun sin gamle syke far og spør hvordan han har det. Dermed lyver hun til datteren sin om at hun har ringt politiet. Etter hvert viser det seg at Eva er tilknyttet til det døde liket som er Egil Einarsson. Det hele starter da Eva tilfeldigvis møter sin gamle barndomsvenninne Maja Durban i en bokhandel. De blir glade for å møte hverandre igjen og går i svømmehallen. Maja forteller at hun lever av å selge kroppen sin. Hun tar imot kunder hjemme hos seg og Eva som sliter med økonomien blir oppfordret til å gjøre som Maja. Etter å ha drukket seg full lar Eva seg overtale til å prøve. Men først skal Maja vise henne hvordan hun gjør det. Eva befinner seg nå i Majas leilighet og en av horekundene til Maja kommer. Kunden vet ikke at Eva er i leiligheten og at hun hører på dem. Eva lytter etter hva som foregår på soverommet der Maja befinner seg med horekunden. Så hører Eva bråk fra soverommet og hun finner Maja drept på sengen. Kunden er forsvunnet. Eva får panikk og stikker av. Så kommer hun på noe Maja fortalte før hun døde. Maja hadde en god sum penger gjemt unna på hytta og Eva vil finne disse pengene. Da hun ankommer hytta finner hun etter mye leting pengene til Maja. Men så kommer det noen til hytta.


Juan Silveira dos Santos.
Juan Silveira dos Santos (vanligvis kalt Juan, født 1. februar 1979 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk fotballspiller. Han er forsvarsspiller i Serie A-klubben AS Roma.
Før han kom til Italia i 2007, spilte han for Bayer Leverkusen. Han spiller også på.


Innlands-Norge.
Innlands-Norge identifiseres gjerne med Oppland og Hedmark, de eneste fylkene uten kystlinje i Norge. Fra 2006 har disse to fylkene vedtatt å etablere region Innlandet. Som største byer er Hamar og Gjøvik viktige sentrum i denne landsdelen. Andre viktige byer er Kongsvinger og Lillehammer.


Region Innlandet.
Region Innlandet ble i oktober 2005 vedtatt av Oppland og Hedmark fylkesting. Vedtaket medfører at Hedmark og Oppland fylker går sammen i en ny region. Lillehammer er foreslått som regionshovedstad, Gjøvik er den største bykommunen i regionen, men Hamar, Elverum og Kongsvinger har også store folkerike sammenhengende tettbebyggelser i region Innlandet.


BBC NewsPod.
NewsPod er et halvtimes audio nyhetsmagasin produsert av BBC News hver dag og presenteres av Eddie Mair. Programmet er uten overskrifter og er en kompilering av britisk innenlandske og internasjonale rapporter og intervjuer produsert for andre BBC radioprogrammer, først og fremst BBC Radio 4 og BBC Radio Five Live. Det er det første (og foreløpig eneste) BBC-programmet som er tilgjengelig kun som nedlastbar MP3-fil eller podcast uten å bli kringkastet i noe annet medium.
"NewsPod" ble første gang produsert tirsdag 7. mars 2006 og ble til å begynne med utelukkende kunngjort av Mair i det daglige nyhetsbrevet til BBC Radio 4s nyhetsmagasin «PM» som også presenteres av Mair før også nasjonal radio begynte å informere om programmet.


Raufoss kirke.
Raufoss kirke er sognekirke for Raufoss sogn i Vestre Toten kommune og ble innviet søndag 11. juni 1939. Arkitekt var Henry Bocher. Kirken har 450 sitteplasser.


Afrikansk palmeruller.
Afrikansk palmeruller er et kattelignende rovpattedyr.
Selv om den heter palmeruller og ligner på snikekatter, er den ikke nærmere beslektet med palmerullere og andre snikekatter enn med hyener og kattedyr.
Sannsynligvis er den afrikanske palmerulleren en søsterart til alle resterende kattelignende rovpattedyr.


Gassiske snikekatter.
De gassiske snikekattene er en liten gruppe av kattelignende rovpattedyr som bare forekommer på Madagaskar.
De har tidligere blitt regnet til hhv. snikekatter og manguster, men utgjør en egen «gren» i rovpattedyrenes stamtre.


Linsanger.
Linsanger (Prionodontidae) er en liten familie med kattelignende rovpattedyr. Familien består av to arter i slekten "Prionodon". Linsangene ligner på snikekattene, men ifølge nyere fylogenetiske analyser tilhører disse artene en søstergruppe til kattedyrene. Derfor ble linsangene plassert i en egen familie. Tidligere var de klassifisert sammen med snikekattene.
Beskrivelse.
Linsangene er nattaktive og meget dyktige klatrere. De jakter øgler, fugler, småpattedyr og insekter på bakken og i trærne. Linsangene har i likhet med kattedyrene skarpe klør som kan trekkes inn.
Det fins to arter som begge er endemiske for Sørøst-Asia.
Også en annen art, "Poiana richardsonii", går under navnet afrikansk linsang, men den er ikke spesielt nært beslektet med linsanger. Den tilhører derimot gruppen med snikekatter.
Båndlinsangen forekommer i Thailand, Vest-Malaysia og Indonesia, samt på øyene Java, Sumatra og Borneo. Den har lys gul pels med fem brede, tversgående mørke bånd på ryggen og brede mørke halsstriper og små avlange flekker og striper langs flankene. Halen har 7–8 mørke ringer og sort haletipp. Båndlinsangen blir omkring 40 cm lang og har en hale på cirka 34 cm. Vekten er i snitt 700 gram.
Flekklinsangen forekommer fra India (Assam) til Vietnam, spesielt i skogene i det sentrale og østre Himalaya. Den har lys gul pels med mørke flekker på forkroppen og striper på halsen. Halen har 8–9 mørke ringer, avbrutt av lysere ringer. Flekklinsangen blir omkring 38-41 cm lang og har en hale på cirka 33-35 cm. Vekten er i snitt 595 gram.


Mohamed Kader.
Mohamed Abdel Kader Coubadja Touré (født 8. april 1979 i Sokodé) er en togolesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Ajman Club i De forente arabiske emirater. Tidligere har han blant annet spilt for italienske AC Parma, franske En Avant Guingamp og sveitsiske Servette FC.


Kattelignende rovpattedyr.
Kattelignende rovpattedyr, eller feliformia som denne gruppen med rovpattedyr også kalles, er (ved siden av hundelignende rovpattedyr) én av to store delgrupper som rovpattedyrene kan inndeles i. Gruppen deles videre inn i eleve familiegrupper, hvorav sju eksisterer og fire er utdødd.


Hundelignende rovpattedyr.
Hundelignende rovpattedyr (også kalt Caniformia og Canoidea) er (ved siden av kattelignende rovpattedyr) én av de to store delgruppene som rovpattedyrene kan inndeles i. Begge gruppene består av flere undergrupper.
Til sammenligning med kattelignende rovpattedyr har de hundelignende klør som ikke kan trekkes inn. Likeledes er snutepartiet lenger enn hos de kattelignende dyra, som dessuten har færre tenner enn hundelignende rovpattedyr har.
Evolusjonært slektskap.
`--+-- Arctoidea (bjørnelignende rovpattedyr)
`--+-- Musteloidea (mårlignende rovpattedyr)
`--+-- Ailuridae (gyldne pandaer)


Lyngdal kirke (Vest-Agder).
Lyngdal kirke ble bygd i 1848 etter tegninger av Gabriel Kirsebom Kielland. Den er bygget som en korskirke med 1400 plasser. Kirken ligger ved riksvei 43 i Lyngdal kommune, strategisk plassert midt mellom elvene Lygna og Litleåna.
Ca ti meter nord for kirkens plassering i dag lå det en steinkirke fra middelalderen. Denne ble revet i 1847, men bak kirken ligger fortsatt sju store gravhauger som man regner med stammer fra eldre jernalder og vikingtid.


Mårlignende rovpattedyr.
Mårlignende rovpattedyr eller mustelider er en delgruppe av hundelignende rovpattedyr som inkluderer ca. 90 arter fordelt i fire familiegrupper.
Gruppen av gyldne pandaer ble nylig flyttet hit, etter at det ble avdekket gjennom moderne forskning med DNA at rød panda ikke kunne klassifiseres sammen med bjørner. Den er altså nærmere beslektet med de tre andre familiegruppene i denne gruppen.
Evolusjonært slektskap.
`--+-- Ailuridae (gyldne pandaer)


Lyngdal kirke (Buskerud).
Lyngdal kirke er en korskirke fra 1701 i Lyngdal i Flesberg kommune i Buskerud. Kirken er underlagt Kongsberg prosti.
Kirken ble restaurert i 1735 og 1862. Deler av inventaret stammer fra den forrige Kongsberg kirke (1631–1765). Dette gjelder blant annet altertavlen, malt av Adam van Breen (1633), og dekorerte takbord i kirkens sakristi.
Adkomst til stedet er via Fv63 og Fv134.


Fotballklubben Herøy/Dønna.
Fotballklubben Herøy/Dønna (stiftet i 2002) er en fotballklubb fra Herøy og Dønna i Nordland. Klubben ble startet som et samarbeidsprosjekt mellom Herøy IL og Dønna IL. Klubben lå tre år på rad i 3. divisjon, før det rykket ned i 4. divisjon.


Mystic River.
"Mystic River" er en amerikansk film fra 2003 i regi av Clint Eastwood og manuset er skrevet av norsk-amerikaneren Brian Helgeland basert på en roman av Dennis Lehane.
Om filmen.
Den ble Oscarnominert i ytterliger 4 kategorier;


Pål Bang-Hansen.
Pål Helge Bang-Hansen (født 29. juli 1937 i Oslo, død 25. mars 2010) var en
prisbelønt norsk skuespiller, regissør, journalist, forfatter og filmanmelder.
Biografi.
Med familien befant han seg i svenske Hammarbyhöjden fra 1943 der han gikk på barneskole. Bosatt i Husebygrenda ble han barnestjerne og opptrådte blant annet mye med Sverre Udnæs i Barnetimens hørespill, med hovedrollen i "Mesterdetektiven Blomkvist". Bang-Hansen filmdebuterte i
Arne Skouens "Gategutter" (1949). Etter et opphold i Italia 1950-52 fikk han
hovedrollen i faren Odd Bang-Hansen sin bokfilm Tom og Mette på sporet 1952. På gymnaset studerte han språk samtidig med Gro Harlem Brundtland og Rolf Presthus, var leder for Studentersamfundets Teater 1959, før filmstudier ved "Centro Sperimentale" i Roma 1960-62.
Siden 1962 rapporterte han årlig fra Filmfestivalen i Cannes, ofte sammen med Arne Hestenes, fra 1968 med base i hans bolig i Tovo ved liguriske Villa Faraldi. Herfra skrev han også reise- og matbøker.
Som faren ble han kulturjournalist i Arbeiderbladet 1961-67, men er mest kjent fra NRK der han ble ansatt 1965 og ledet Filmmagasinet 1967-93.
I 1966 giftet han seg og regisserte sin første av seks filmer for EMI Produksjon, Skrift i sne (1966) med farens manus og broren Kjetil Bang-Hansen blant skuespillerne. Komedien "Norske byggeklosser" solgte bra i 1972. Hans to barn, Simen og Bent var med i "Kanarifuglen" (1973). Hans siste ble "Kronprinsen" der Bjørn Sundquist vant Filmkritikerprisen 1980.
Andre NRK-program med Bang-Hansen var spørreleken Zoom 1985 og Lørdagsbilaget 1985. I tiden etter Filmmagasinet ledet han På kino i kveld 1990-92,"Oscarfest i Hollywood" 1992, hatt innslag i Kulturoperatørene i 1994 og Anne Hoffs nye Cinemaskopet i 1996. Han ledet det ukentlige Påls briller i 1997, og var innom Gydas vei 1998 og filmanmelder i Frokost-TV 2003-07. I 2002 laget NRK filmen "Pål sine stjerner" om ham. Selv opptrer han selvparodisk i "Uti vår hage" 2003.
Bang-Hansen pensjonerte seg fra NRK i 2007, men fortsatte å skrive manuskripter, det seneste om XU-jenter fra den andre verdenskrig.


Pinar del Río.
Pinar del Río er den vestligste provinsen på Cuba. Jordsmonnet og klimaet her regnes for å være det beste for tobakksdyrking i hele verden, og en rekke av Cubas absolutt fineste sigarer kommer fra nettopp denne provisen.
Provinsen har et storslått landskap med en rekke små åser i lavlandet, Cubas største korallrev og lave tåkeskyer mellom åsene og over markene om morgenen som gir landskapet et skjær av tropisk ro. Det sies at Colombus en gang skulle ha sagt at hvis paradiset på jord skulle finnes noe sted, måtte det ligge i "Pinar del Rio".
Befolkning.
Provinsen består av 14 kommuner. I år 2000 bodde det rundt 740.000 mennesker i provinsen. De største byene er San Cristóbal, (ca. 26 000 innbyggere), Consolación del Sur (ca. 25 000 innbyggere), Los Palacios (ca. 20 000 innbyggere), San Juan y Martínez (12 000 innbyggere) og Viñales med ca. 10 000 innbyggere.
Utsikt fra «Hotel Jazmines in Viñales»
Ulikt landsdistriktene i Norge der kjønnsfordeling er temmelig skjev med et overskudd av menn, bor det omtrent like mange kvinner som menn i Pinar del Rio. Går man ned på kommunenivå vil man likevel se at kvinnene søker mot byene. Omtrent 64 % av befolkningen bor i byene i Pinar del Rio og provinsen har vel 68 innbyggere pr. km².
Næringsliv.
Landbruket er den viktigste næringen med produksjon av tobakk, ris, sukker, frukt og grønnsaker. Når det gjelder industri, synes hermetikkindustri (frukt og grønnsaker) og produksjon av bygningsartikler å dominere. Folk i Havanna pleier å omtale Pinar del Rio som «Cubas hage» og folket i regionen som de mest rolige og sindigste menneskene på Cuba. a>


Edvard VIII av Storbritannia.
Edvard VIII ("Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Windsor"; født 23. juni 1894 på White Lodge i Richmond upon Thames i England, død 28. mai 1972 i Paris, Frankrike) var konge av Storbritannia, Irland, Samveldelandene og keiser av India fra 20. januar 1936 til han abdiserte den 11. desember samme år.
Han var den eldste sønn til Georg V av Storbritannia og Mary av Teck. Hans far var den andre sønn til fyrsten av Wales (senere kong Edvard VII, og prinsessen av Wales (tidligere prinsesse Alexandra av Danmark). Hans mor var den eldste datter til hertugen og hertuginnen av Teck. Han var oldebarnet til dronning Victoria, og ble derfor titulert "Hans Kongelige Høyhet" fra fødselen av.
Edvard fikk tittelen fyrste av Wales i 1911, ble utdannet som sjøoffiser og tjenestegjorde under første verdenskrig ved vestfronten. Konge av Storbritannia, Irland og øvrige britiske "dominioner" samt keiser av India fra 20. januar 1936 til sin abdisering 11. desember 1936. Guvernør på Bahamas 1940–45. (Hans offisielle tittel som regjerende konge var "Edward the Eighth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas, King, Defender of the Faith, Emperor of India".)
En konstitusjonell krise oppstod i november 1936 da Edvard ønsket å gifte seg med den amerikanske Wallis Simpson, som hadde vært gift to ganger tidligere. Som fraskilt var det uakseptabelt at hun kunne bli dronning. Den 11. desember 1936 abdiserte Edvard og flyttet til Frankrike. Den 8. mars 1937 fikk han av sin bror og etterfølger, Georg VI av Storbritannia, tittelen Hertug av Windsor ("Duke of Windsor"), en tittel som gikk i graven med ham. Edvard og Mrs Simpson giftet seg den 3. juni 1937 i en privat seremoni nær Tours i Frankrike.
Edvard var meget populær som Prince of Wales, og var betraktet som verdens mest ettertraktede ungkar. Hans noe overfladiske sjarm dekket over at han politisk sett var svært reaksjonær, og hadde ideer om en konges makt og myndighet som ikke ville kunne forenes med et moderne konstitusjonelt monarki. Det er i ettertid kommet fram at han var svært vennlig med de tyske nazistene, og godt kunne tenke seg en rolle som gjeninnsatt konge i England dersom Adolf Hitler hadde vunnet andre verdenskrig. At han ble sendt som guvernør til Bahamas under krigen, ble både av ham og andre oppfattet som en ren forvisning, trolig iverksatt av Winston Churchill for å unngå at den tidligere kongen skulle blamere seg altfor mye i forhold til aksemaktene, noe han inntil da hadde gjort.
Edvard døde av strupekreft i 1972 i Paris, og hans lik ble sendt tilbake til Storbritannia der han ble gravlagt i Frogmore, nær Windsor.
Tidlig liv.
Edvard VIII ble født den 23. juni 1894 i palasset White Lodge i Richmond Park, i utkanten av London, under oldemoren dronning Viktorias regjeringstid. Foreldrene var på denne tiden hertug og hertuginne av York. Hans mor, Mary, var den eldste datteren til hertugen og hertuginnen av Teck (Franz og Maria Adelaide). Som oldebarn av monarken i mannlig nedstigende linje ble Edward tituler som Hans Kongelige Høyhet Prins Edward av York og var tredjemann i arvefølgen, etter sin bestefar og far.
Han ble døpt Edward Albert Christian George Andrew Patrick David i Green Drawing Room i White Lodge den 16. juli 1894, av Edward White Benson, erkebiskop av Canterbury. Hans navn ble valgt til minne om hans avdøde onkel Edward, i familien kalt «Eddy», og hans oldefar kong Christian IX av Danmark. "Albert" blei tatt med etter forslag fra dronning Viktoria, og de siste fire navnene – George, Andrew, Patrick og David – viste til skytshelgnene av England, Skottland, Irland og Wales. Navnet David ble alltid brukt i hans omgangskrets.
Som så mange overklassebarn i datidens England, hadde ikke Edwards foreldre mye med selve oppdragelsen å gjøre. Edward og hans yngre søsken tilbrakte det meste av sitt tidlige liv sammen med guvernanter. En av hans første guvernanter hadde for vane å klype Edward før han ble presentert for sine foreldre. Hans stadige gråt og misnøye imøte med foreldrene førte ofte til at hertugen og hertuginnen viste Edward og guvernanten bort. Guvernanten ble fratatt sin jobb.
Edwards far var svært streng mot sine barn, men utstrålte også kjærlighet overfor dem. Folket oppfattet ofte moren Mary som en streng og alvorlig kvinne, men hun hadde en leken tilnærming overfor barna. Hun moret seg over at barna serverte toast med froskepålegg til sin fransklærer, og lovte dem å holde på hemmeligheten.
Utdanning.
Edvard fikk hjemmeundervisning av Helen Bricka. Da foreldrene gjorde en ni måneder lang rundreise i Det britiske imperiet etter dronning Viktorias død i 1901, bodde Edvard og hans søsken sammen med besteforeldrene, dronning Alexandra og kong Edvard VII, som overøste dem med oppmerksomhet og hengivenhet. Etter at foreldrene kom tilbake ble Edvards oppdragelse tatt hånd om av to menn, Frederick Finch og Henry Hansell. De to sto for størsteparten av søskenflokkens oppdragelse.
Hansell var læremesteren til Edvard fram til litt før han fylte 13. Hansell ønsket at Edvard skulle få begynne på skole tidligere enn dette, men faren var uenig. Edvard gjennomførte opptaksprøver til Osborn Naval College, og begynte der i 1907. Han likte seg ikke på denne skolen, og etter to år ble han overført til Royal Naval College ved Dartmouth. Det ble laget et utdanningsprogram for ham, med to år på Royal Naval College, etterfulgt av innrullering i Marinen. Kong Edvard VIIs død i 1910, og farens tiltredelse som kong Georg V, gjorde at han ble tronarving og fikk titlene hertug av Cornwall og hertug av Rothesay. En måned senere, på sin 16-årsdag, fikk han tittelen fyrste av Wales, og forberedelsene til hans framtid som monark, begynte. Han hoppet av marinekurset før avgangseksamenen. I stedet tjenestegjorde han som sjøkadett i tre måneder ombord på slagskipet Hindustan, før han startet på Magdalen College i Oxford, en utdannelse han i følge sine biografer ikke var forberedt intellektuelt for. Etter åtte semestre forlot han Oxford uten vitnemål for fullført utdannelse.
Windsor


Narkolepsi.
Narkolepsi er en nevrologisk tilstand som karakteriseres av plutselige og ukontrollerbare søvnanfall, påtrengende søvnighet på dagtid, søvnparalyse og noen ganger hypnagoge hallusinasjoner. Det antas at rundt tre millioner mennesker i verden er rammet av narkolepsi med symptomer som varierer fra knapt merkbare til sterkt hemmende. Søvnanfall om dagen og de tilhørende kortvarige lammelsene kan forårsake alvorlige problemer i pasientens sosiale, yrkesmessige og personlige livsutfoldelse.
De fleste narkoleptikere opplever kataplektiske anfall, kortvarige tap av kontroll over musklene, hvor de avslappes. Ofte er disse anfallene tidsmessig svært korte og ikke tydelig observervbare for andre. For noen viser det seg som hurtige nikk med hodet, for andre en kort sammensynkning av overkroppen og for en liten del av de med narkolepsi kan det bety at de simpelthen faller helt sammen. Disse anfall oppstår for det meste når pasienten er ivrig, begeistret eller opphisset – noe som kan gjøre sex til en utfordring for de som er særlig plaget av katapleksi. Der er dog også narkoleptikere, som slett ikke opplever katapleksi.
Symptomer.
Hovedkarakteristikk for narkolepsi er overstrømmende søvnighet på dagtid (EDS) selv etter adekvat ni timers søvn. En person med narkolepsi kan bli døsig eller falle i søvn på ofte upassende tidspunkter og steder. En liten lur på dagtid kan forekomme uten forvarsel og kan være fysisk uunngåelig. Disse smålurene forekommer flere ganger daglig. De er typisk oppkvikkende, men bare for noen få timer. Døsighet kan vedvare for lengre perioder. Dessuten kan nattesøvnen være oppstykket med hyppige oppvåkninger.
Forstyrret nattesøvn er et annet vanlig problem for personer med narkolepsi med mange oppvåkninger og mye REM-søvn.
Vanligvis er det første symptomet på narkolepsi kraftig og overveldende søvnighet på dagtid. De andre symptomene kan begynne alene eller i kombinasjon måneder eller år etter begynnelse på dagblundene. Det er stor individuell variasjon i utviklingen, alvorlighet og rekkefølge for symptom på katapleksi, søvnparalyse og hypnagogiske hallusinasjoner. Bare omkring 20 til 25 prosent av folk med narkolepsi erfarer alle fire symptomer. Overdreven søvnighet på dagtid varer generelt livet ut, men ikke alltid søvnparalyse og hypnagogiske hallusinasjoner.
Selv om disse er de vanlige symptomene på narkolepsi, vil opp mot 40 % av pasientene også være plaget av søvnløshet som kan komme av overdrevet mye søvn, eller av egenterapi mot narkolepsien ved for eksempel inntak av drikke som inneholder mye energi eller koffein.
Vanligvis når en person er våken vil hjernebølgene på et elektroencefalogram vise et normalt bilde. Når personen sovner blir hjernebølgene langsommere og mindre regelmessige. Denne søvntilstanden kalles NREM søvn (non rapid eye movement søvn), det vil si søvn uten raske øyebevegelser. Etter omkring 1,5 timer med dette søvnstadiet blir hjernebølgene mer aktive, og det blir raske øyebevegelser samtidig med drømmeaktivitet som kan huskes. Søvnstadiet kalles REM-søvn (rapid eye movement søvn).
For narkolepsipasienter er lengden og rekkefølgen av søvnstadiene, NREM og REM-søvn forstyrret. REM-søvn, som vanligvis kommer etter en første fase med NREM-søvn, kan komme helt i starten av søvnen. Det kan være mange uheldige følger av at hjernen ikke går igjennom søvnstadiene i vanlig rekkefølge.
Diagnose.
I ICD-10 klassifisers narkolepsi under "Sykdommer i nervesystemet" i Kapittel VI, G47.4.
Diagnose er relativt enkelt når alle symptomene av narkolepsi er tilstede. Dersom søvnbruddene er isolerte og katapleksi er mild eller fraværende, kan diagnostisering være mer vanskelig. Da kreves søvnutredning på et klinisk nevrofysiologisk laboratorium (KNF-lab) med polysomnografi (PSG), «Multiple sleep latency test» (MSLT) og en blodprøve for bestemmelse av HLA vevstype. I tillegg kan det tas prøve av CSF hypokretin-1.
Polysomnogrammet innebærer kontinuerlig observasjon av hjerneaktivitet og en rekke med nerve- og muskelfunksjoner under nattesøvnen. Folk med narkolepsi faller i søvn umiddelbart under testen, går inn i REM-søvn tidlig, og kan våkne ofte i løpet av natten. Polysomnogrammet kan også påvise andre søvnforstyrrelser som kan gi søvnighet på dagtid.
Ved multippel søvnlatens-testen gis en person en sjanse til å sove annen hver time på tider da de normalt er våkne. Observasjoner påviser nivåer for søvn. Denne testen måler graden av søvnighet på dagen og påviser også hvor tidlig REM-søvn begynner. Igjen faller folk med narkolepsi i søvn umiddelbart under testen, går inn i REM-søvn tidlig, og kan våkne ofte i løpet av natten.
Behandling.
Behandling består vanligvis av en kombinasjon mellom medikamentell behandling og søvnhygieniske tiltak. Uønsket søvn på dagtid behandles ofte med sentralstimulerende medikamenter. Trisykliske antideppressiva og SSRI-preparater er også vanlig brukt for å forebygge katapleksi.


Digermulen kirke.
Digermulen kirke ligger i Digermulen i Vågan kommune i Nordland. Kirka er ei åttekantet kirke i betong. Den ble innviet 23. juni 1951 og har 250 plasser.
Den første tidfestede ideen om å få bygd ei kirke i Austre Vågan ble framsatt så tidlig som i 1900. Vågan kommune hadde imidlertid dårlig økonomi, og det gikk lang tid før ideen kunne realiseres. I november 1941 ga professor Ewald Bosse og hans kone 30 000 kroner til bygging av ei lita kirke et sted i Hålogaland. Biskop Wollert Krohn-Hansen i Hålogaland bispedømme ble enig med prost Kristen Skjeseth i Vågan om å bruke pengene til å bygge ei kirke i Digermulen. Byggingen av kirka kom imidlertid ikke i gang før i juli 1950.


Mamma Mia! (musikal).
«Mamma Mia!» er en britisk musikal med manus skrevet av den britiske dramatikeren Catherine Johnson, og er basert på et utvalg av den svenske gruppen ABBAs sanger.
Musikalen er et eksempel på genren Jukebox-musical.
Tittelen kommer fra ABBAs 1975-hit «Mamma Mia».
Norske Lisa Stokke spilte "Sophie" i den opprinnelige oppsetningen i London, som hadde premiere den 6. april 1999. Björn Ulvaeus og Benny Andersson, som komponerte originalmusikken i ABBA, har vært involvert i utviklingen av musikalen fra begynnelsen. Anni-Frid Lyngstad er involvert på den finansielle siden, og møter gjerne opp (oftere sammen med Björn) når musikalen har nye nasjonale premierer. Agnetha Fältskog er ikke involvert, men møtte opp ved den svenske premieren 12. februar 2005 på Cirkus i Stockholm, og ved siste forestilling der den 7. januar 2007.
Mamma Mia! er bygd rundt 24 av ABBAs mest kjente sanger, bl.a. «Super Trouper», «Dancing Queen», «Knowing Me, Knowing You», «Thank You for the Music», «Money Money Money», «The Winner Takes It All», «Voulez Vous», «I Have A Dream» og «SOS», og har blitt sett av millioner i et stort antall oppsetninger verden over. Fra premièren i 1999 til 2007 hadde musikalen bruttoinntekter på 1,6 milliarder US$.
Pr. oktober 2006 hadde musikalen blitt fremført på åtte forskjellige språk: engelsk, tysk, japansk, nederlandsk, koreansk, spansk, svensk og russisk, og oppsetninger i Australia, Irland, Sverige, Nederland, Finland, Belgia, Østerrike, Danmark, Frankrike, England, Spania, New Zealand, Tyskland, Hongkong, Israel, Singapore, Sør-Korea, Portugal, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Slovakia, Latvia og Qatar.
Idé og bakgrunn.
Gruppen ABBA opplevde allerede i sin tid stor interesse for musikken fra artister og musikere som ville spille inn sangene, særlig i klassiske arrangement. I Frankrike kom radarparet Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg (sammen skulle de bli kjent for «Les Misérables») på idéen å gjøre en musical basert på de særdeles melodiøse sangene til Björn Ulvaeus og Benny Andersson.
I 1983 produserte de forestillingen "Abbacadabra", hvor handlingen var hentet fra klassiske eventyr. ABBAs melodier fikk nye, franske tekster, og Frida fra ABBA (som nettopp var oppløst) viste interesse i forestillingen, og spilte inn en single: «Belle» i duett med Daniel Balavoine. Da forestillingen ble oversatt til engelsk, bidro Björn og Benny med en ny sang til forestillingen («I Am The Seeker»), og Frida spilte inn «Belle» i engelsk versjon i duett med B A Robertson: «Time». Forestillingen gikk for fulle hus i kun åtte uker, med størrelser som Elaine Paige og Finollah Hughes i større roller.
Et par år senere var Björn og Benny engasjert i musikalen "Chess" i London, og det var her kontakten med teaterprodusenten Judy Cramer begynte. Cramer hadde en idé om at ABBAs katalog av sanger kunne fungere i en handling, og tok kontakt med Björn og Benny med forslag om å gjøre en Jukebox-musical. Først nærmere ti år senere ble idéen bearbeidet: I 1996 startet Andersson og Ulvaeus selskapet Littlestar Services Ltd sammen med Judy Cramer og hennes medprodusent Richard East.
Komponistene satte som krav at skulle det bli noe av, måtte det være klart at det ikke kunne bli noen 'tribute show' med løvtynn historie: sangene måtte fungere i handlingen. Judy Cramer kontaktet den prisbelønte skuespillforfatteren Catherine Johnson som skrev manus. Regissør Phyllida Lloyd, scenograf Mark Thompson og koreograf Anthony van Laast skapte forestillingen i nært samarbeid med Björn og Benny.
Handling.
Handlingen er lagt til en fiktiv gresk øy, hvor hovedpersonen Donna eier og driver en taverna, besøkt både av lokalbefolkningen og turister. Donnas datter Sophie, som er forlovet med en ung mann ved navn Sky, har forsøkt å få sin mor til å fortelle hvem som er hennes far, men Donna vil ikke snakke om fortiden.
Sophie finner sin mors gamle dagbok, og oppdager i denne intime betroelser om tre forskjellige menn den sommeren hun ble unnfanget; i troen at én av disse må være hennes far, oppsporer hun dem og sender alle tre en invitasjon til det forestående bryllupet, uten å fortelle sin mor.
I forkant av bryllupet noen uker senere, ankommer de tre: Harry «Head Banger» Bright, Bill Austen og Sam Carmichael. Alle tre fremstår som noen rare skruer: Harry er en nerdete bankmann med en snål latter; Bill er en stereotyp australsk vagabond; Sam er en amerikansk arkitekt -som hadde et forhold med Donna den sommeren han var forlovet med en annen kvinne.
Uvitende om disse tre, har i tillegg Donna invitert to av sine gamle venninner; Tanya: skilt tre ganger -og søkkrik -samt Rosie: ugift og med stor appetitt på alt livet har å by på.
Denne trioen utgjorde for tjue år siden «Donna and the Dynamos».
Sophie tror først Bill er hennes far, ut fra det at hans tante, Sophia, etterlot seg mye penger: (Donna sier Sophie er oppkalt etter en annen Sophia, og at pengene hun har bygd Tavernaen for, kom fra arv).
Sophie ønsker at Bill skal følge henne opp kirkegulvet, og det vil han gjerne.
Harry og Sam har funnet ut hvorfor de er i bryllupet, og oppsøker Sophie; alle tre potensielle fedre tror de er hennes far.
Sophie sender så alle tre beskjed om at hun ønsker at hennes mor skal følge henne til alters; samtidig har hun og Sky fått kalde føtter for det forestående bryllupet, og de vurdere å utsette det hele.
Donna, som gikk i taket når de tre mennene ankom tavernaen hennes, blir oppsøkt av Sam, som konfronterer henne med farskapet; en bitter konfrontasjon utspiller seg: Donna sier hun er glad hun oppdro Sophie uten en manns verdiløse 'hjelp'. Ettersom scenen utspiller seg, er det åpenbart at Sam og Donna fremdeles elsker hverandre, intenst og mot sine viljer.
På bryllupsdagen er det endelig klart for alle tre menn at Sophies far vil forbli en gåte, men alle inkludert enes i at det ikke betyr noe hvem som er hennes biologiske far: Sophie elsker alle tre, og de er alle fornøyde med å være «en-tredjedels far», og en del av hennes liv.
Sophie og Sky annonserer at de ikke vil gifte seg -iallfall ikke akkurat nå.
Istedenfor å la bryllupsforberedelsene gå til spille, svelger Donna og Sam all stolthet, og gifter seg (Sams første ekteskap, viste det seg, er forlengst over).
I mellomtiden har Rosie og Bill falt for hverandre.
Harry, derimot, som flere ganger har nevnt sin 'bedre halvdel', forteller at han lever i et homofilt samliv med en mann (kalt Laurence -Nigel i noen produksjoner).
Sophie og Sky forlater den greske øya for å reise verden rundt
Tidlig versjon.
Under prøvetiden var flere andre ABBA-sanger vurdert inkludert: «Summer Night City» fungerte en stund som en intro etter «I Have A Dream» i åpningsnummeret, og var en scene som iscenesatte prøvene på selve bryllupet. Under denne sangen ankom Ali, Lisa, Tanya og Rosie til øya. Nå fungerer en del av sangen som mellomspill mellom «The Winner Takes It All» og «Take A Chance On Me».
I prøvetiden var også en uutgitt ABBA-sang vurdert inkludert: «Just Like That» -som ble innspilt av ABBA under de aller siste studioinnspillinger gruppen hadde, sommeren 1982. Sangen ble kassert av gruppen, men har vært en populær bootleg, og har slik fått en hype blant iherdige ABBA fans. Ideen var å få litt ekstra oppmerksomhet med en 'ekstra, ukjent' sang. «Just Like That» ble ikke inkludert i Mamma Mia!
Det har vært vanlig at Donna nynner på «Fernando» mens hun støvtørker Tavernaen rett før hun ser sine tre gamle flammer ankomme. I den svenske oppsetningen, pleide Sky ('Tom' i Sverige) å synge strofer fra «King Kong Song» som intro til «Lay All Your Love On Me».
Spillefilm.
En spillefilm basert på musicalen, med regi av Phyllida Lloyd, og med hovedrollene besatt av Meryl Streep, Pierce Brosnan, Stellan Skarsgård og Colin Firth, og med blant andre Tom Hanks som produsent, hadde vedenspermiere i juli 2008. I filmversjonen er flere sanger kuttet: «Knowing Me Knowing You», «Under Attack» og klassikeren «Thank You For The Music». Istedet er «When All Is Said And Done» fra ABBAs aller siste album "The Visitors" trolig inkludert i filmmusikken.
Mamma Mia, Oslo.
Mamma Mia hadde première på Folketeateret (Gamle Operaen) i Oslo 19. mars 2009. De norske oversettelsene ble utført av Ingrid Bjørnov (sangtekster) og Linn Skåber (manus). Regissør var Johan Osuldsen og kapellmester var Anders Eljas.


Gimsøy kirke (Vågan).
Gimsøy kirke ligger på Sand på Gimsøya i Vågan kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tre. Den ble innviet 18. oktober 1876 og har 300 plasser. Kirka er bardunert mot sterke vindkast fra fjellet. Kirka ble reparert etter storm i 1887 og 1906, og også reparert i 1954–55.


Strandlandet kirke.
Strandlandet kirke ligger i Laukvik i Vågan kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tre. Den ble bygd mellom 1936 og 1938 og har 250 plasser. Arkitekt for kirka var Sverre Pettersen.


Stefán Gíslason.
Stefán Gíslason (født 15. mars 1980) er en islandsk fotballspiller, som for tiden spiller for Lillestrøm, etter å ha blitt fristilt fra Brøndby IF. Som junior var han en periode i Arsenal, før han kom til Norge og Strømsgodset i 1999. Etter tre sesonger i Drammensklubben dro han videre til Østerrike, deretter hjem til Island.
Islendingen kom til Lyn fra Keflavik foran 2005–sesongen. I løpet av sine to og et halvt år i Lyn har Gislason spilt 80 obligatoriske kamper og scoret 14 mål for Lyn. Målene som han kanskje huskes best for, var vinnermålet mot Rosenborg i 2005, den sene utligningen mot Lillestrøm i 2006 og hans hat–trick hjemme mot Brann i 2007.
Sommeren 2007, et halvt år før kontrakten hans gikk ut, valgte han å skrive under for Brøndby.
I mars 2010 ble Gíslason hentet på lån til Viking FK, ettersom at skadesituasjonen på midtbanen gjorde situasjonen vanskelig for klubben.
I mars 2011 ble han hentet til Lillestrøm SK.
Eksterne lenker.
Stefan Gislason


Daviot.
Daviot er en landsby og et verdslig sogn i Aberdeenshire i Skottland.
Stedet har en av de best bevarte neolittiske steinsirkler i det nordøstlige Skottland. Den består av ti stående steiner og en liggende.
Det første prosjektet for genetisk modifiserte planter har tilhold i Daviot.
Schlumberger har en dumpplass for eksplosiver rett ved landsbyen.


Drumoak.
Drumoak er en landsby i Aberdeenshire i Skottland. Den ligger mellom Peterculter og Banchory, like ved elven Dee.
Siden slutten av det 20. århundre har flere boligområder blitt utbygget i landsbyen, slik at innbyggertallet har vært stadig voksende.
Drum Castle eies av National Trust for Scotland, og er åpent for besøkere.


Josefine av Norge og Sverige.
__NOTOC__
Josefine av Norge og Sverige (Josefine av Leuchtenberg) (ty. "von Leuchtenberg", fr. "Joséphine Maximiliane Eugénie Napoleone") (født 14. mars 1807, død 7. juni 1876) var dronning av Norge og Sverige fra 1844 til 1859. Hun var datter av Eugène de Beauharnais (Napoleon Bonapartes stesønn) og Augusta av Bayern. Hennes far fikk tildelt tittelen "Herzog von Leuchtenberg" (hertug av Leuchtenberg) av den bayerske kong Maximilian I av Bayern i 1817 etter at Napoleon var styrtet.
Hun ble gift 19. juni 1823 med kronprins Oscar, senere norsk og svensk konge under navnet Oscar I.
Hun ble svært populær i sine nye hjemland. Josefine (i Sverige Josefina) var en trofast katolikk til tross for den lutherske, svenske statskirkens harde press for å få henne til å skifte tro. Hun arbeidet for religionsfrihet, som ble innført i Sverige i 1860.
I tillegg var hun pådriver for bygging av katolske kirker, blant annet St. Olavs kirke i Oslo.
Annet.
Dronning Josefines store sorg var mannens utroskap og langvarige kjærlighetsforhold til skuespillerinnen Emilie Högqvist. Kongen fikk to sønner med henne, kjent som prinsene av Lappland.
Dronningen nedstammet fra Gustav Vasa, og gjennom dette stammer også alle Bernadotte-konger fra og med Karl XV fra Vasaætten.
Josefines gate i Oslo er oppkalt etter dronning Josefine.


National Trust for Scotland.
National Trust for Scotland (NTS) er en skotsk organisasjon som arbeider for å bevare den naturmessige og kulturelle arv i Skottland. Den tilsvarer National Trust i de andre delen av Storbritannia.
NTS ble grunnlagt i 1931. Pr. 2005 hadde organisasjonen 500 ansatte, 266 000 medlemmer og 1,7 millioner besøkende på sine eiendommer. Den eier omkring 760 km² fordelt på over 120 eiendommer. Disse omfatter slott, prehistoriske hustufter, historiske bygninger og steder, hager og naturområder. De fleste av eiendommene er åpne for publikum året rundt, men mange av bygningene er kun åpne for besøk mellom påske og oktober.
Opprinnelig eide ikke NTS natureiendommer, og da organisasjonen begynte med dette oppstod det en del kontroverser omkring plassering av besøkssentre, skilting og andre praktiske spørsmål, fordi mange mente at NTS ødela mer enn de bevarte. Organisasjonen tok dette inn over seg, og begynte med en mer sensitiv tilnærming til dette. Noen av de mest omstridte besøkssentrene, som det opprinnelige i Glen Coe, ble fjernet.
Medlemskap i organisasjonen gir fri adgang til alle eiendommer. Besøkende som er i Skottland på kortvarige besøk kan kjøpe såkalte «Discovery Tickets» som gir fri adgang i en avgrenset periode. NTS har en avtale med National Trust i resten av Storbritannia, slik at medlemmene også får gjensidig fri adgang til hverandre eiendommer.


National Trust for Scotlands eiendommer.
National Trust for Scotlands eiendommer er over 120 eiendommer i Skottland, omfattende historiske bygninger og steder, hager og natureiendommer, som eies av National Trust for Scotland. Organisasjonen arbeider for å bevare Skottlands kulturelle og naturmessige arv.


Geisingberg.
Geisingberg er en høyde som ligger mellom byene Altenberg og Geising i Erzgebirge i Sachsen, Tyskland. Geisingberg består av basalt, og skiller seg geologisk fra gneisene omkring. På grunn av den næringsrike basalten har Geisingberg et rikt planteliv. Her finner en bl.a. marianøkleblom og revebjelle.
Fra tidlig på 1800-tallet fantes det en paviljong på toppen som blei brukt av saksiske konger på jakt, særlig av kong Anton. Seinere i århundret kom det opp ei hytte på toppen, mens dagens utsiktstårn ("Louisenturm") er fra 1891. I 1906 blei det bygd et steinhus like ved, som fortsatt tar imot gjester i sommersesongen.
På 1900-tallet blei det åpna et steinbrudd for uttak av basalt i vestlia av Geisingberg. Etter sterke protester fra lokale verneforeninger blei dette seinere avvikla. Til omkring midten av forrige århundre fantes det anlegg for skisport i vestlia, bl.a. den kjente "Sachsenabfahrt" og en hoppbakke som også er blitt brukt til internasjonale konkurranser.
På nord- og vestsida av berget går Müglitztalbanen, som med en stigning på opp mot 1:27 er en av de bratteste jernbanestrekningene som fortsatt er i drift i Tyskland.
Det går stier til toppen både fra Altenberg, Geising og Bärenstein.


Yasmine Bleeth.
Yasmine Amanda Bleeth (født 14. juni 1968 i New York) er en amerikansk TV- og filmskuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som «Caroline Holden» i den verdenskjente TV-serien "Baywatch", der hun spilte livvakt på strendene i Los Angeles County sammen med David Hasselhoff, Pamela Anderson og Alexandra Paul.
Yasmines mor, Carina Bleeth, som døde av brystkreft i 1989, var en suksessrik fotomodell, og hennes far var en suksessrik fotograf. Yasmines far ble hennes manager.
Bleeths foreldre ble separert, og hun ble oppdratt av sin mor, selv om hun holdt kontakten med sin far. Hennes foreldre tok ut skilsmisse da hun var 18 år gammel, og faren giftet seg på nytt. Han fikk to sønner, Tristan Bleeth (1986) og Miles Bleeth (1988), som er Yasmines to halvbrødre.
Barndom.
Bleeths tidligste kjente skuespillerrolle var i en shampooreklame for Johnson & Johnson, da hun var seks måneder gammel. Da hun var seks opptrådte hun i en kampanje for Max Factor sammen med modellen Cristina Ferrare. Hennes arbeide i denne kampanjen gjorde at motefotografen Francesco Scavullo fikk opp øynene for henne, og tok med henne og moren i en bok han kalte "Scavulo's Women".
Starten på karrieren.
Bleeth hadde hovedrollen i sin første film da hun var 12. Hun spilte mot Buddy Hackett i filmen "Hey Babe!" i 1980. Da hun ble uteksaminert fra high school hadde hun allerede begynt å arbeide i såpeoperaen "Ryan's Hope". Hun fikk rollen som «Ryan Fenelli», og var elsket av millioner på ABC. I 1991 fikk hun en ny rolle på ABC, som den misforståtte «Lee Anne Demerest» på den anerkjente såpeoperaen "One Life To Live".
Morens død.
Da Bleeth var 20 år gammel mistet hun moren Carina, som hadde brystkreft. Ifølge Yasmine hadde moren alltid vært frisk og sunn, og passet på at hun ikke røykte eller drakk, og at hun spiste rett og trimmet. Yasmine uttalte at moren var den sterkeste og modigste kvinnen hun noensinne har kjent, at hun var hennes heltinne.
Da moren døde ble Bleeth nedbrutt, og avslo tilbud om modellarbeid i omtrent åtte måneder.
Kokainavhengighet.
Bleeth ble arrestert i september 2001 i Michigan etter at hun kolliderte med en leiebil på Interstate 94. Politiet fant fire sprøyter med kokain, og en pose med konsentrert kokain i bilen. Den neste dagen ransaket politiet hotellrommet hennes og fant mer kokain. I november 2001 erklærte Bleeth seg skyldig i oppbevaring av under 25 gram kokain, og i å kjøre under påvirkning av rusmidler. Hun ble dømt til to års prøvetid og 100 timer sammfunnstjeneste.
Bleeths advokat, Jerry Sabbota, uttalte at skuespillerinnen var fornøyd med dommen, og sa at rullebladet hennes ville bli rent igjen etter at hun fullførte dommen. Han uttalte også at hun gikk til behandling for sin avhengighet.
Giftemål.
Bleeth giftet seg med tidligere bareier Paul Cerrito den 25. august 2002 i Santa Barbara i California.
TV-roller.
På grunn av sin rolle som «Caroline Holden» i "Baywatch" fikk Bleeth tilbud om mange flere roller, og det ga henne muligheten til å arbeide innen film. Hun fortsatte å arbeide som modell, og opptrådte ofte i badetøy eller undertøy, men nektet å la seg avfotografere naken til tross for de mange tilbudene.
Bleeth avslo tilbud om roller i Aaron Spellings "Beverly Hills, 90210" (1990) og "Pacific Palisades" ({1997), men tok imot tilbudet om hovedrollen i den kortlivede serien "Titans" (2000).


KNM «Horten».
KNM «Horten» (A 530) var et norskbygget støttefartøy bygget i 1977. Hun var oppkalt etter Horten by, hvor hun også ble bygget ved Marinens Hovedverft. Hun var i tjeneste fra 1978 til 2008, og fylte en rekke roller i den norske marinen.
Historikk.
KNM «Horten» var tiltenkt oppgave som støttefartøy for ubåter og missiltorpedobåter da hun ble bygget. Etter en endring i designet, hvor hun fikk mindre torpedolagre enn opprinnelig tenkt, ble denne rollen redusert. Fremfor å supplere mindre kampfartøy med ammunisjon, fungerte «Horten» mest som støttefartøy med tanke på mat, vann og bunkersolje – i noen tilfeller ble også dusj- og kantinefasilitetene stilt til disposjon for mannskaper fra mindre fartøy.
I 1985 tjenestegjorde hun som kongeskip mens KS «Norge» ble reparert etter en brann vinteren 1985. I perioden 1986-1989 lå fartøyet i opplag. Da hun ble satt i tjeneste igjen i 1989 ble hun omgjort til skoleskip. Hun var "skvadronsbåt" i Skoleskvadronen, hvor også KNM «Vigra» og KNM «Hessa» var skoleskip. Fasilitetene ombord gjorde at befalselever kunne få erfaring med både kommando og navigasjon, i tillegg til regulær skolering.
I perioden 2005-2008 tjenestegjorde KNM «Horten» hovedsakelig som boplattform og treningssenter for besetningen til de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Hennes skjematiske oppbygning lignet den hos de nye fregattene, og fartøyet ble derfor ansett som godt egnet til oppgaven. Allerede i 2001 hadde hun fungert som treningsskip for mannskapet til KNM «Trondheim», etter at denne fregatten måtte legge til kai med ødelagte kjeler.
KNM «Horten» var kjent som et skip med god plass – menige hadde firemannslugarer, ledende menige tomannslugarer, og matroser i enkelte tilfeller enkeltlugarer. Ledende offiserer hadde lugarer med svært god standard, og kapteinen en egen lugar med topp fasiliteter. Det fantes også gjestelugarer for høytstående offiserer på samme dekk som kapteinslugaren. Under internasjonale militærøvelser rundt årtusenskiftet fungerte skipet også som kommandofartøy for NATO-offiserer, hvis oppdrag var å styre øvelsene (f.eks. "Joint Winter" og "Blue Game"). Dette ble sagt på tidspunktet blant annet å være på grunn av fartøyets gode fasiliteter.
Utfasing.
KNM Hortens framtid i Sjøforsvaret var lenge usikker – hun ble flere ganger bestemt utfaset, uten at et alternativ var klart. Den første gangen dette skjedde var fra politisk hold i 2000-2001 (Innst. S. nr. 342), hvor utfasningsdatoen ble bestemt til 31. desember 2002. Året etter førte behandlingen av Innst. S. nr. 232 til at hun ikke ville bli utfaset før "senest" 31. desember 2005. Det ble deretter bestemt av Stoltenberg II-regjeringen at utfasingen skulle finne sted "senest" 31. desember 2008, i lys av behovet for utdanningsplattform for de nye fregattbesetningene.
Den 11. juni 2008 ble kommando halt for siste gang og fartøyet ble overlevert til Forsvarets Logistikkorganisasjon som skal selge det. Fristen for budrunden på skipet er satt til 2. april 2011. Aftenposten rapporterte 30.07.10 at salget av «Horten» sammen med MTBer av Hauk-klassen til Egypt var sluttforhandlet og lå til vurdering hos Utenriksdepartementets seksjon for nedrustning, ikkespredning og eksportkontroll. Dette salget gikk ikke i orden, da norsk UD bestemte at å selge bestykkede fartøyer (MTBer, som skulle selges sammen med «Horten») til Egypt (et land utenfor NATO ikke var akseptabelt. I stedet ble det opplyst 17. oktober 2010 at et bud på 40,5 millioner var godtatt og at dette salget ville gå i orden.
Aftenposten og Dagens Næringsliv rapporterte 18. januar 2011 at tidligere sjøforsvarsoffiser Svein Johnsen sammen med en anonym partner hadde kjøpt skipet for 45 millioner kroner, med planer om å bruke skipet til å beskytte skip mot piratangrep i Adenbukta. Dette i tillegg til flere nye skip og helikoptre. Heller ikke dette salget gikk i orden, fordi selskapets planer om å benytte et norsk skip som regulært marinefartøy utløser krav om eksportlisens - noe som ikke ble innvilget. I januar/februar-nummeret 2011 kunne imidlertid Forsvarets Forum opplyse at skipet var solgt til Clear Ocean LLC - firmaet Johnsen representerte - for å brukes som et del av et større «fiskerioppsyn» utenfor kysten av Somalia. Ifølge bladet var skipet da ikke klassifisert som forsvars- eller flerbruksmateriell etter eksportkontrollregelverket, men solgt etter regelverket for sivile skip.
Skipet skulle også skifte navn, og «dermed blir KNM Horten til piratjegeren Clear Ocean», ifølge avisen Gjengangeren. De kan også opplyse at Johnsens firma har fått en ti års kontrakt med regjeringen i Somalia, og at hans egen offisersbakgrunn omfatter erfaring fra Bosnia, Albania, Kosovo, Darfur og Mosambik.
I januar 2009 var det ennå ikke noe klart alternativ til nytt støttefartøy, som man regner med at de nye fregattene vil trenge, ettersom de bare kan operere 7-10 dager uten etterforsyning av drivstoff. Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth, poengterte allerede i 2006 at prosessen med å få tak i to nye støttefartøyer var i gang. Én løsning kan være å lease et nytt støttefartøy fra et annet land. Norske interesseorganisasjoner for verft/skipsbyggere taler for at et nytt støttefartøy bør være norskprodusert.


Lygna.
Lygna er en elv i Vest-Agder som renner fra Fjotland til Lyngdal, og ut i Lyngdalsfjorden ved tettstedet Alleen i Lyngdal kommune.
Elva, som har gitt navn til byen ved utløpet, har utspring ved Øyvatn i gamle Fjotland kommune (nå Kvinesdal kommune). Elva renner via Eiken og Hægebostad før den renner ut i Lyngdalsfjorden mellom Årnes og Kvavik i Lyngdal. Det største fallet er på 36 meter i Kvåsfossen.
Navnet kommer fra det norrøne "lugn", som betyr stille, og dette er en god beskrivelse for de første 7-8 kilometrene, og de siste 4. Lyngdal kommune har fått sitt navn etter elva.
Lygna er i hovedsak en sjøørretelv, men de siste åra har også laksestammen tatt seg opp. I tidligere tider var også elva kjent for sitt perlefiske, bare overgått av Litleåna og Audna i Vest-Agder.


Dusjanbe.
Dusjanbe er hovedstaden i Tadsjikistan. Byen hadde i 2008 ca 680 000 innbyggere. I tidsrommet 1929–1961 var byens offisielle navn "Stalinbad". Dens tidligere navn var "Dyushambe".
Dusjanbe ligger der de to elvene Varzob og Kofarnihon møtes.
Navnet Dusjanbe betyr «mandag» på persisk.
Demografi.
Dusjanbes befolkning består av 83,4% tadsjiker, 9,1% usbekere, 5,1% russere og 2,4% andre folkeslag.


Game Over (film).
"Game over" er am amerikansk TV-film fra 2003 som også er kjent under tittelen "Maximum Surge Movie".
Handling.
Da en supercomputer blir lenket til et videospillnettverk, må dataprogrammereren som designet spillet gå inn i en virtuell verden fra hans egen fantasi og slå datamaskinen før den skaper et verdensomspennende kaos.
Fem spill i èn film.
Game Over (originalt titulert "Maximum Surge Movie") ble laget ved at man kombinerte 65 minutter med originale innspillinger med 35 minutter med materiale som opprinnelig var filmet til fem andre filmer: "Maximum Surge", "Corpse Killer", "Prize Fighter", "Supreme Warrior" og "Quarterback Attack". Historien binder disse «spillene» sammen til å bli en del av «spillet» hovedpersonene i filmen, Steve Hunter (spilt at Woody Jeffreys), må spille for å redde verden.


Abou Diaby.
Vassiriki Abou Diaby (født 11. mai 1986 i Paris) er en fransk fotballspiller. Han spiller for Arsenal.
Diaby spiller vanligvis sentral midtbanespiller ved siden av Mikel Arteta og Santi Cazorla i en 4-3-3 formasjon, men kan også spille på flankene, sentralt defensivt og sentralt offensivt.
Diaby startet karrieren i den franske klubben AJ Auxerre. 12. januar 2006 gikk han til Arsenal for om lag 2 millioner britiske pund.
Han debuterte for 21. januar 2006. 1. april samme år scoret han sitt første mål for Arsenal da laget vant 5-1 over Aston Villa. I sin første sesong i Arsenal pådro Diaby seg en veldig alvorlig skade, i en seriekamp mot Sunderland ble han taklet av Smith og brakk benet. Skaden holdt Diaby ute i over 8 måneder. Men han kjempet hardt og i Carling Cup januar 2007 mot Liverpool FC fikk Diaby sitt comeback. Arsenal FC vant kampen hele 6-3 (!). Det var heller ikke lenge før Diaby fikk sin andre scoring for klubben da han scoret 1-0-målet borte mot Aston Villa.


Yoji Biomehanika.
Yoji Biomehanika er en DJ fra Osaka, Japan. Han lager primært hardstyle, men også hardtrance og trance. Yoji har som vane å bedrive vill scenedansing når han spiller, og har et meget spesielt utseende når han er på scenen. En av Yojis mest kjente sanger heter "Hardstyle disco", og er kanskje den sangen som virkelig introduserte hardstyle som sjanger på tidlig 2000-tallet. Han har nå et eget plateselskap som heter Hellhouse.
Yoji har spilt på steder som Defqon1, Sensation, Qlimax og Qbase. Han spiller også på mindre raves og dance happenings.


José Antonio Reyes.
José Antonio Reyes (født 1. september 1983) er en spansk fotballspiller. Han spiller for Sevilla og. På landslaget har han fått lite spilletid og tilitt, derfor er scoringsraten deretter.
Reyes kom fra FC Sevilla til Arsenal 27. januar 2004 og debuterte mot Manchester City. I ligacupen Der hadde han en karriere med dalende prestasjoner, men vant likevel to ligagull, og to FA-cupgull. Der hadde han kanskje sin beste tid som spiller, selv om han ikke alltid presterte like bra. Deretter gikk han i 2006 til Real Madrid på lån. Han scoret det første målet i første kamp. Reyes ble 30. juli solgt til Atlético Madrid.


Robin van Persie.
Robin van Persie (født 6. august 1983 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballspiller. Han spiller for den engelske Premier League-klubben Manchester United og.
Van Persie debuterte på førstelaget til den nederlandske klubben Feyenoord i 2002. Han spilte en viktig rolle i finaleseieren i UEFA-cupen mot Borussia Dortmund (3–2). Arsenal sikret seg van Persies underskrift 17. mai 2004, og han debuterte for klubben i FA Community Shield-finalen, der de vant 3–1 over Manchester United.
Selv om van Persie ikke var et automatisk førstevalg i Arsenals startoppstilling, ble han tatt ut til det nederlandske landslagets tropp til VM 2006 av Marco van Basten.
Den 15. august 2012 ble det klart at Manchester United og Arsenal hadde blitt enig om en overgangssum på rundt 24 millioner pund for nederlenderen. Robin van Persie ytret tidligere i overgangsvinduet at han ville forlate Arsenal for å vinne trofeer, og valget falt på Manchester United.


Lauren Etame Mayer.
Laureano Bisan-Etame Mayer (født 19. januar 1977 i Londi Kribi i Kamerun) bedre kjent som Lauren, er en tidligere fotballspiller som spilte for en rekke europeiske klubber som Levante, Mallorca, Arsenal og Portsmouth.
Lauren spilte også 25 kamper for, og deltok blant annet under VM i fotball 1998 og VM i fotball 2002.


Cesc Fàbregas.
Francesc Fàbregas Soler (født 4. mai 1987, Arenys de Mar, Catalonia, Spania) er en katalansk fotballspiller som spiller for [FC Barcelona] og. Fàbregas begynte sin karriere i FC Barcelona B, men ble som 16-åring hentet av den engelske klubben Arsenal september 2003. På det tidspunktet var han for ung til å signere profesjonell kontrakt med Barca. Han fikk ikke mye spilletid i sin første sesong for Arsenal, men etter at sentrale midtbanespillere ble skadet i 2004-05-sesongen økte tilliten til Fàbregas. Arsenal hadde en klausul i kontrakten at han kunne gå tilbake for en sum hvis Barcelona og Arsenal ble enige om dette.
Fàbregas har i lang tid blitt sett på som en av Spanias aller største talenter, og har vært en av de sentrale spillerne i Arsenal og Barcelona
Fàbregas spiller normalt sett på sentral-midtbane, i en offensiv rolle. Han er kjent for sitt overblikk og evnen til å sende av gårde silkepasninger, og gode gjennombruddspasninger.
Sommeren 2008 vant han EM i fotball med.
24. november 2008, 14 ligakamper inn i 2008/09-sesongen, etterfulgte han William Gallas som klubbkaptein for Arsenal. Men akkurat når klubben var på vei tilbake på tittelsporet etter en dårlig start på sesongen pådro Fàbregas seg en alvorlig kneskade under en kamp mot Liverpool. Leddbåndet ble delvis avrevet i en duell med landsmannen Xabi Alonso og skaden satte Fàbregas ute av spill i fire måneder.
Han returnerte til banen i kvartfinalen i FA-cupen mot Hull FC 17. mars 2009. Han ble beskyldt for å spytte mot føttene til Hulls assistentmanager Brian Horton i spillertunnelen etter kampen. Arsenal avsluttet den sesongen uten noe medalje på fjerdeplass. De ble slått ut i semifinalen i Champions League.
FC Barcelona.
Sommeren 2011 ble han solgt til ungdomsklubben sin, FC Barcelona. Han skrev under for klubben etter flere år med spekulasjoner. Fabregas fikk tildelt draktnummer 4, et nummer ingen hadde hatt etter at Rafael Marquez forlot klubben året før.


Mathieu Flamini.
Mathieu Flamini ble født (7. mars 1984 i Marseille). Han er en fransk fotballspiller som spiller for AC Milan.
Han startet sin karriere i Olympique Marseille der han debuterte på seniornivå i 2003. Sommeren 2004 signerte han for Arsenal. Den 1. juli 2008 byttet han til AC Milan på bosmanovergang.


Jugendstilsenteret.
Jugendstilsenteret er en institusjon i Stiftelsen Kulturkvartalet i Ålesund. Jugendstilsenteret er en nasjonal institusjon med 100% statlig finansiering. Jugendstilsenteret ble etablert under ledelse av Thor W. Bjørlo og ble offisielt åpnet av Hennes Majestet Dronning Sonja 6. juni 2003. Jugendstilsenteret er Møre og Romsdal Fylkes «Tusenårssted».
Bygningen.
Jugendstilsenteret er lokalisert i det tidligere Svaneapoteket i Ålesund, like ved Brosundet. Bygget er tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg og oppført mellom 1905–1907. Bygningen var det første jugendstilhuset som ble fredet i Ålesund 1985 og inneholder idag Ålesunds best bevarte jugendstilinteriører. Offisinet, apotekinteriøret, fungerer i dag som inngangparti for senteret. I 2004–2005 ble det bygget en ny bygning under bakken, slik at jugendstilsenteret ble knyttet sammen med Kunstmuseet KUBE som er lokalisert i det tidligere Norges Bank-bygget i Ålesund.
a> fungerer i dag som inngangparti for Jugendstilsenteret
Utstillinger.
Jugendstilsenteret er et formidlingssenter og museum som både anvender moderne multimedieutstillinger og viser mer tradisjonelle gjenstandsutstillinger. I utstillingen "Fra aske til jugendstil" kan man ta en tidsmaskin tilbake til bybrannen i Ålesund 1904 og gjennom to multimedieprogrammer lære mer om brannen og gjenoppbygningen av jugendstilbyen. Utstillingen "Håndverk og arkitektur" kan man lære mer om gammelt håndverk og se ulike arkitekturmodeller. Multimedieprogrammet "Den nye kunsten" forteller om jugendstilen i Norge og i Europa. I gjenstandsutstillingen "Den vakre jugendstilen" kan se kunst og kunsthåndverk fra perioden.
Gjenstandsutstillingen "Den vakre jugendstilen" på Jugendstilsenteret
Apoteker Øwres spisestue utstilt på Jugendstilsenteret
Tusenårssted.
Jugendstilsenteret er Møre og Romsdals tusenårssted.


Pascal Cygan.
Pascal Cygan (født 29. april 1974) er en fransk tidligere fotballspiller.
Han spilte i franske Lille frem til 2002. Da signerte han for engelske Arsenal. Etter 80 kamper fra start, 18 som innbytter og tre scoringer forlot han klubben i 2006.


Gilberto Silva.
Gilberto Aparecido da Silva (født 7. oktober 1976 i Lagoa da Prata, Minas Gerais) er en brasiliansk fotballspiller. Han er kjent som en hardtarbeidende, defensiv midtbanespiller på Grêmio og.
I 2002 ble Gilberto tatt ut i Brasils tropp til verdensmesterskapet. Da midtbanestjernen Emerson ble skadet like før den første kampen, ble Gilberto Silva hentet inn, og han fikk spille hver kamp i mesterskapet som Brasil vant ved å slå 2-0 i finalen.
Gilbertos spill i VM skapte interesse hos mange europeiske klubber, og i august samme år signerte han kontrakt med Arsenal.
Gilberto debuterte for Arsenal i FA Community Shield-kampen mot Liverpool. Han kom innpå i andre omgang og scoret vinnermålet. I 2002-03 ble Gilberto fast inventar på Arsenals startoppstilling, og var med på å vinne FA-cupen. 25. september 2002 satte han ny rekord for det raskeste målet i en mesterligakamp, med scoring etter 19,4 sekunder mot PSV Eindhoven.
Etter en sesong med lite spilletid grunnet hard konkurranse fra blant annet Cesc Fàbregas og Mathieu Flamini om plassen på den sentrale midtbanen hos Arsenal, meldte Gilberto overgang til greske Panathinaikos. 18. juli 2008 skrev han under på en 2+1 års-kontrakt med klubben, men årlige lønninger på 3,6 millioner euro. Overgangen fra Arsenal til Panathinaikos ble på omtrent 1,6 millioner euro.
Gilberto ble tatt ut i den brasilianske troppen til VM 2006.


Philippe Senderos.
Philippe Senderos (født 14. februar 1985 i Genève) er en sveitsisk fotballspiller. Han spiller for Fulham. Han ble kjøpt fra Arsenal den 8. juni 2010. Han spilte for i fotball-VM 2006, og han scoret ett mål. Det kom mot.


Mart Poom.
Mart Poom (født 3. februar 1972 i Tallinn, Estland) er en estisk landslagsspiller i fotball som har spilt for fire engelske, to estiske, en finsk og en sveitsisk klubb. Han er keeper og spiller nå for Watford i Championship etter en overgang fra Arsenal FC i mai 2007
Poom debuterte som estisk landslagsspiller den 3. juni 1992 i en kamp mot, og han har nå spilt 104 landskamper for.
Biografi.
Mart Poom startet sin karriere i Tallinn Sport og Flora Tallinn før han reiste til finske Kuopion Palloseura der han spilte 9 ligakamper. I 1993 reiste han til Sveits for å spille for FC Wil før han den 4. august 1994 skrev under for den engelske klubben Portsmouth. Han spilte imidlertid bare sju obligatoriske kamper for klubben fra Hampshire, og ble på grunn av lite spilletid lånt ut til sin gamle klubb Flora Tallinn.
I mars 1997 kjøpte Derby County Poom for £500 000, og han debuterte for denne klubben i en kamp mot Manchester United den 5. april 1997. Totalt spilte han over 150 klubbkamper for klubben fra Derbyshire før han ble lånt ut til Sunderland i november 2002. Etter at låneoppholdet var over kjøpte klubben fra Tyne and Wear Poom for £2 500 000 i januar 2003.
Han spilte sin første kamp for Sunderland 12. april 2003 i en kamp mot Birmingham City, og totalt spilte han litt over 60 klubbkamper for Sunderland. I 2004/05 sesongen fikk Poom en kneskade, og etter dette greide han ikke igjen å bli et førstevalg for klubben. Det han huskes best for i Sunderlanddrakten var hans første spillermål i sin fotballkarriere der han i en kamp mot sin gamle klubb Derby County scoret Sunderlands mål. Rett før kampen var slutt ledet Derby 1-0, men da Sunderland fikk corner kom Poom opp og headet inn utligningsmålet til Sunderland.
Foran 06 sesongen ble Poom lånt ut til Arsenal, og etter å ha vært utlånt til Arsenal i seks måneder skrev han under en kontrakt med laget den 23. januar 2006. Han har vært et tredjevalg i London-klubben etter Jens Lehmann og Manuel Almunia, men debuterte for førstelaget mot Everton den 8. november 2006.


Oneirofreni.
Oneirofreni er en hallusinatorisk, drømmeliknende tilstand forårsaket av flere andre tilstander slik som langvarig søvndeprivasjon, sansedeprivasjon eller stoffer (slik som ibogain.) Etymologisk er ordet et gresk teleskopord satt sammen av ordene «"oneiros"» (drøm) og «"phren"» (sinn).
Det har enkelte av de karakteristiske kjennetegnene til enkel schizofreni, slik som forvirringstilstand og tåkete bevissthet, men uten å vise de dissosiative symptomene som er typiske for den forstyrrelsen.
Personer som er påvirket av oneirofreni har en opplevelse av drømmeliknende uvirkelighet som i sin ekstreme form kan utvikle seg til vrangforestillinger og hallusinasjoner. Derfor blir det regnet som en schizofreni-liknende akutt form for psykose som i 60 % av tilfellene går over i løpet av en to-årsperiode. Det beregnes at 50 % eller mer av schizofrene pasienter utviser oneirofreni minst en gang.
Oneirofreniske pasienter er resistente mot insulin og når de blir injisert med glukose bruker disse pasientene 30 til 50 % lenger tid på å returnere til normal glykemi. Betydningen av dette funnet er ikke kjent, men det har blitt framsatt hypotese om at det muligens kan skyldes at en insulin-antagonist er tilstede i blodet under psykose.
Oneirofreni ble studert på femtitallet av nevrologen og psykiateren Ladislas J. Meduna (1896–1964), også kjent som oppdageren av de typene sjokkterapi der legemidlet metrazol benyttes.
Psykoanalytikere, slik som C. Naranjo, beskrev på sekstitallet verdien av ibogain-indusert oneirofreni for fremkalling og manipulering av fri imaginasjon og drømmeliknende assosiasjoner hos pasienter under behandling.
Selv om det fremdeles vises til i diagnostiske psykiatrimanualer, slik som DSM-IV og i ICD, er oneirofreni ikke lenger vanlig å regne som en separat entitet.


Gaël Clichy.
Gaël Clichy (født 26. juli 1985) er en fransk fotballspiller av martinikansk opprinnelse som spiller venstreback for den engelske klubben Manchester City.
Arsenal.
Clichy kom til Arsenal sommeren 2003 fra AS Cannes for 250 000 pund. Han var bare 18 år på det tidspunktet og måtte nøye seg med å være læregutt for den engelske landslagsbacken Ashley Cole, som var soleklart førstevalg.
Clichy var involvert i 12 Premier League-kamper i 2003/2004 sesongen, noe som var nok til å gjøre han til tidenes yngste vinner av en Premier League-gullmedlaje.
Da Ashley Cole ble satt ut av spill med en brukket fot i oktober 2005, var det duket for at Clichy skulle få verdifull førstelagserfaring i hans fravær. Med tanke på ryktene som linket Cole med en overgang til Spania, var dette en gylden mulighet for Clichy til å spille seg til fast plass på laget. Ironisk nok fikk Clichy en nøyaktig lik skade som Cole, noe som levnet Arsenal uten en eneste venstreback.
Clichy returnerte på førstelaget 25. april 2006, i en Champions League-semifinale mot Villarreal, da han kom inn som innbytter for en skadet Mathieu Flamini. Dessverre slo Clichy opp den gamle skaden sin og var ute for resten av sesongen.
Etter mye fram og tilbake ble Ashley Cole solgt i bytte med William Gallas i augustmåned 2006, og Clichy ble førstevalg som venstreback. Før Cole ble solgt stod Clichy bokført med 62 kamper på tre sesonger i Arsenal. I den kommende sesongen spilte Clichy 27 ligakamper og 13 cupkamper.
2007–08 sesongen skulle bli et glansår for Clichy. Han la skademarerittet bak seg og etter sesongen uttalte Arsène Wenger at den aller største bragden var å fullføre så mange kamper. Clichy presterte jevnt på et høyt nivå gjennom hele sesongen og viste stor fart, enorm løpskapasitet og en evigvarende vilje til å gå i angrep. Han klarte den utrolige bragden å være involvert i alle 38 Premier League-kampene, hvorav han startet hele 37 kamper! Clichy ble kåret til årets venstreback i Premier League.
20.juni 2008 signerte han en ny langtidskontrakt med Arsenal.
I begynnelsen av sesongen 2008/2009 fikk Clichy være kaptein i en vennskapskamp mot Barnet. Han har spilt 11 kamper i inneværende sesong.
Manchester City.
4. juli 2011 ble Clichy klar for den engelske klubben Manchester City. Summen ligger trolig på rundt 60 millioner kroner, og franskmannen skrev under på en 4-årskontrakt med klubben.
Frankrike.
Clichy har spilt 10 obligatoriske kamper for Frankrikes U-21 landslag. I 2007 ble han tatt med i den franske seniortroppen, men spilte ingen kamper. 10.september 2008 fikk Clichy imidlertid sin debut i en VM-kvalifiseringskamp på hjemmebane mot Serbia som endte med 2-1 seier. Han spilte også i vennskapskampen mot Tunisia som endte med 3-1 seier.
Nær-døden-opplevelse.
Da Clichy var ung ble han utsatt for en ulykke som førte til at fingeren hans ble revet av. Han hadde en syv timer lang operasjon for å sy den på igjen, men midt i operasjonen stoppet hjertet hans å slå på grunn av et problem med lungene hans. Etter 15 sekunder startet det igjen, og Clichy slapp med skrekken. Legene beskrev det som et mirakel at Clichy overlevde.


Manuel Almunia.
Manuel Almunia (født 19. mai 1977 i Pamplona) er en spansk fotballspiller som for tiden spiller Watford.
Den spanske keeperen kom til Arsenal den 14. juli 2004 for å være erstatter for Jens Lehmann. Almunia ble hentet på et nød lån til West Ham, fordi førstekeeper Robert Green var skadet i kneet og er ute i opptil seks uker.
Tidlig karriere.
Almunia startet sin senior karriere med CA Osasunas reservelag i 1997, og spilte to sesonger med laget i Segunda División B. Han fortsatte å spille to sesonger i samme divisjon med FC Cartagena og Sabadell, og ble i 2001-02 sesongen med Real Club Celta de Vigo opp i øverste divisjon.
Kort tid etter han signerte for Celta ble han lånt ut til Segunda División laget SD Eibar, hvor han spilte i 2001-02 sesongen som førstekeeper. Under 2002-03 sesongen ble han lånt ut til Liga BBVA klubben Recrativo de Hueva, hvor han var tredjekeeper bak José Antonio Luque og César, og fikk kun to kamper med Recrativo emblemet på brystet.
Etter han gikk tilbake til Celta de Vigo ble han lånt ut for tredje og siste gang, denne gang til klubben Albacete Balombié.
Arsenal.
Almunia signerte for Arsenal den 14. juli 2004. Han fikk Jens Lehmanns nummer på ryggen etter at den tyske keeperen signerte for Stuttgart i begynnelsen av 2008/2009-sesongen. I 2008 signerte Almunia en ny langtidskontrakt med Arsenal.
Internasjonal karriere.
Almunia har ikke spilt en eneste internasjonal kamp, og han har sagt ved flere anledninger at han ønsker å spille for England, kun fordi han ikke ble kalt opp til Spanias EM vinnende lag i 2008. England daværende trener, Fabio Capello, hadde flere ganger uttrykt sitt ønske om Almunia.


Emmanuel Adebayor.
Sheyi Emmanuel Adebayor (født 26. februar 1984) er en togolesisk fotballspiller. Han spiller for tiden for Tottenham Hotspur FC, samt for.
Han karakteriseres som stor, relativt hurtig og hodesterk spiss. Adebayor har gjentatte ganger blitt beskyldt for utenomsportslige hendelser, blant annet da han stemplet tidligere lagkamerat Robin van Persie i ansiktet i en kamp mot Arsenal 12. september 2009.
Adebayor har tidligere spilt for AS Monaco i fransk toppserie, og kom derifra til Arsenal i januar 2006.


Justin Hoyte.
Justin Hoyte (født 20. november 1984 i Waltham Forest, London) er en engelsk forsvarspiller. Han spiller for Middlesbrough. Han kan brukes både på høyre- og venstre back. Hans yngre bror Gavin Hoyte spiller for Arsenals juniorlag.
Hoyte har også kamper for Englands U21-landslag.
Sesongen 2004/05.
Hoyte fikk sjansen i en del kamper for Arsenal, blant annet i Ligacupen, men klarte ikke overbevise om at han har like mye inne som Ashley Cole hadde i sin tid.
Sesongen 2005/06.
Spilte ingenting ettersom Ashley Cole, Gael Clichy, Pascal Cygan og Mathieu Flamini sto foran han i køen. Ble heller lånt ut til Sunderland for sesongen.
Sesongen 2006/07.
Fikk sitt definitive gjennombrudd. Vikarierte for både Clichy på venstreback og Emmanuel Eboué på høyre. Skrev seg inn i historiebøkene som første engelskmann for Arsenal som scoret på Emirates Stadium mot Charlton den 2. januar 2007.


Blefjell sykehus.
Blefjell Sykehus representerer en sammenslåing av tre tidligere lokalsykehus (Kongsberg, Notodden og Rjukan) beliggende i fylkeskommunene Telemark og Buskerud.
Per Christian Voss er administrerende direktør ved foretaket, som har ca 1200 personer ansatt.


Det nasjonale gjennombrudd.
«Det nasjonale gjennombrudd» er en karakteristikk av det tematiske innholdet i Norges kunst og åndsliv på 1840- og 50-tallet. Begrepet er skapt av Moltke Moe i 1890-årene, gjennom forelesningsserien "Det nationale gjennembrud og dets Mænd". Det nasjonale gjennombrudd henger sammen med den økende bevisstheten om nasjonal kultur, og knyttes gjerne til nasjonalromantikken, som utvilsomt var en viktig inspirasjonskilde. Men når folk som Asbjørnsen og Moe, Ivar Aasen, Olea Crøger, Landstad og Lindemann arbeidet med å samle inn og dokumentere folkets diktning og musikk og folkets levende språk språk så grundig som det etter forholdene var mulig, hadde de vitenskapelige ambisjoner, og arbeidet som nasjonals realister.
Inspirasjonen fra 1814.
Behovet for å utvikle en egen norsk kultur ble tilskyndet av de politiske begivenhetene i 1814 og de nærmeste årene deretter. Dette behovet fikk etterhvert drahjelp av den nasjonalromantiske kulturstrømning eller "bølge" som reiste seg i Europa og nådde vårt land for fullt rundt 1840. Den kulminerte i et "nasjonalt gjennombrudd". Bølgen var virksom på 1840 og 50-tallet, og flatet etter hvert ut og gikk over fra å være en til dels kulturpolitisk, dels idylliserende og idealistisk stemningsbølge (Jf. maleriet «Brudeferden i Hardanger»), til å bli en mer politisk radikal selvstendighetsbestrebelse som til slutt resulterte i oppløsningen av personalunionen med Sverige og etableringen av et norsk kongehus i 1905.
Til det nasjonale gjennombruddets menn regnes, i tillegg til Ivar Aasen, P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, M. B. Landstad og Ludvig M. Lindeman også f.eks. historikeren P. A. Munch. Dertil kommer en lang rekke musikere, diktere og kunstmalere som Ole Bull, Rikard Nordraak, Edvard Grieg, Andreas Munch den unge Henrik Ibsen og den unge Bjørnstjerne Bjørnson, Adolph Tidemand og Hans Gude m.fl. Det var viktig å skape bevissthet om norsk kultur og hevde den i sakprosa, diktning, billedkunst, musikk og historieskriving. Norge mistet sitt skriftspråk tidlig på 1500-tallet, og dansk kultur hadde vært rådende i helstaten Danmark-Norge.
Det nasjonale gjennombrudd ble på 1870- og 80-tallet avløst av Det moderne gjennombruddet.
Utdyping.
Anvendt på norsk kulturliv på 1800-tallet er forestillingen om det nasjonale gjennombrudd å forstå som kulminasjonen av en søken etter det genuint norske som grunnlag for å bygge en selvstendig kultur. Denne søken oppsto i kjølvannet av 1814 da Norge igjen ble en nasjonalstat med egen grunnlov. Norge unngikk ikke en personalunion med Sverige, men hadde i kraft av grunnloven en helt annen posisjon i den nye unionen enn landet hadde hatt i dansketida. Norge skulle gjenreises, ikke bare materielt, men også kulturelt. Den kulturelle gjenreisningen ble stimulert av nasjonalromantikken som bidro til å skape forståelse for verdien av folkelig kultur og folkeminner. Man ble mer og mer klar over at det i bygde-Norge hadde levd og utviklet seg verdifulle kulturtradisjoner under hele dansketida, så som norske dialekter, rosemaling, folkemusikk, dansetradisjoner, treskjæring, draktskikker, sagn, eventyr, viser m.m. Disse tradisjonene ble oppfattet som et egnet grunnlag for å bygge en selvstendig norsk kultur. Innsamling av sagn, eventyr, folkeviser/ballader, ordtak, gåter, folketoner, etablering av norsk selvstendig historieskriving og gransking av sagalitteraturen var del av et større politisk prosjekt. Interessen for alt som var opprinnelig og norsk førte også til at skjønnlitterære forfattere, kunstmalere og musikere så det som en oppgave å ta for seg emner med røtter i folketradisjonen og bearbeide dem kunstnerisk.
En begynnelse til innsamling av muntlige folketradisjoner ble gjort med Andreas Fayes "Norske Sagn" (1833). Faye ble fulgt opp av Asbjørnsen og Moe som tok brødrene Grimm til forbilde. Asbjørnsen og Moe begynte på 1830-tallet, og den første serien med Asbjørnsen og Moes "Norske Folkeeventyr", utkom heftevis i 1842-1844. Ivar Aasen samlet inn og skriftfestet norske dialekter og grunnla det såkalte landsmålet. Knud Knudsen arbeidet for et norsk riksmål, og oppfattet seg som viderefører av Henrik Wergelands språksyn. Jørgen Moe var tidlig ute med å gi ut en samling folkelige viser. Men i Telemark var allerede Olea Crøger og M.B. Landstad i gang med å samle inn folkeviseballader, stev av ymse slag og bygdeviser på slutten av 1830-tallet. L. M. Lindeman begynte å nedtegne folkemusikk.
Den politiske og kulturelle utviklingen på 1830-tallet styrket bøndenes selvfølelse (jf. bondestortinget i 1833), og norske dialekter fikk økt status. Interesse for norske dialekter og det norske var tilstedeværende i Henrik Wergelands diktning fra tidlig ungdom av, bl.a. i farser han skrev på 1820 og tidlig på 1830-tallet, altså før nasjonalromantikken for alvor nådde vårt land. Han framstår først og fremst som venstreradikal høyromantiker. Men fra slutten av 1830-tallet ble også han berørt av nasjonalromantikken. Johan Sebastian Welhaven debuterte som sentrallyriker mye senere enn enn Wergeland. Han hadde imidlertid et mer konservativt og estetiserende bondesyn enn Wergeland og delte ikke dennes syn på norske dialekter som grunnlag for utviklingen av et norsk skriftspråk. (Jf. Konflikten mellom Wergeland og Welhaven). Men nasjonalromantiker var Welhaven like fullt. En ser det tydelig i «En Tribut til Kunstforeningen» som ble til i 1836 og trykt i hans samling "Digte" fra 1839, et dikt der det alluderes til Fayes sagnsamling.
«Det nasjonale gjennombrudd», et begrep skapt i ettertid.
Samtidens skribenter og forfattere refererte aldri til sin egen tid som det nasjonale gjennombrudds tid. Begrepet ble trolig brukt første gang av Moltke Moe som tittel på en forelesningsserie han holdt på 1890-tallet: "Det nationale gjennembrud og dets mænd (P.Chr. Asbjørnsen – Jørgen Moe – Ivar Aasen)". Serien ble siden publisert som en storartikkel(som forøvrig aldri ble helt fullført). Den ble først ble trykt i "Nordmænd i det 19de Aarhundrede", 1902 (ny utg. i 2 bd., 1914) Anders Krogvig brukte uttrykket i tittelen da han i 1915 utgav en bok som først og fremst inneholdt brev fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen, hentet fra Moltke Moes samlinger: "Fra det nationale gjennemombruds tid". Han omtaler dokumentene som «aktstykker fra nationalromantikkens historie». Boka innledes med en fyldig biografisk framstilling av Jørgen Moes ungdom.
Det nasjonale gjennombrudd som begrep i filmhistorien - 1920-tallet.
Innen for film betegner "det nasjonale gjennombrudd" et langt senere tidspunkt, fra tiden rundt 1920-tallet, og ble startet med filmen "Fante-Anne" fra 1920 som introduserer bygdeskildringen og med den det nasjonale som en målsetning for filmproduksjonen. I løpet av tiåret fremstilles bygda preget av idyll og romantisk nasjonalisme.
I et bredere, politisk perspektiv kan "det nasjonale gjennombrudd" i norsk film bli betraktet som del av den nasjonale giv i europeisk film etter den første verdenskrig. Bygdefilmen kan forstås som den norske varianten av den ulike kampen mot amerikansk films voksende dominans i Norge og Europa.


Mary av Teck.
Mary av Teck (født 26. mai 1867 på Kensington Palace, London, død 24. mars 1953) var britisk dronning og gift med Georg V av Storbritannia.
Hun var datter av hertug Franz av Teck, en sønn av hertug Alexander av Württemberg i hans morganatiske ekteskap med Claudine Rhédey von Kis-Rhéde. Teck ble derfor i kongelige kretser regnet som en mindre fornem familie. Hennes mor var Mary Adelaide av Cambridge, en datterdatter av Georg III av Storbritannia.
Mary forlovet seg med prins Albert, hertug av Clarence i 1891, eldste sønn av blivende Edvard VII av Storbritannia. Seks uker etter forlovelsen døde Albert av lungebetennelse.
Mary forlovet seg med Alberts yngre bror, den fremtidige Georg V.
De giftet seg den 6. juli 1893 i "the Chapel Royal", St. James's Palace, i London.


Johan Gielen.
Johan Gielen (født i Mol i Belgia 23. februar 1968) er en DJ fra Nederland. Han lager dance, trance og hardtrance. Han har vært profesjonell DJ i over 10 år, og har gitt ut en rekke CD-er og LP-er. Gielen samarbeidet også med Svenson, og sammen lagde de DJ-teamet Svenson & Gielen, som både har spilt og laget musikk sammen. Deres mest kjente sang, "The beauty of silence" er en typisk trance-sang, og har vært veldig populær, både blant publikum og andre DJ-er som har remixet den. Twisted er hit nr2 over musikk de har laget i sammen. Gielen skal etter planen gi ut sin første singel-CD i 2006.
Han spiller som regel på dance events som Trance Energy, Sensation og en rekke mindre happenings, som oftest i Nederland eller Belgia.


Kara (by).
Kara er en by i regionen Kara i det nordlige Togo. Byen er tidligere kjent som "Lama-Kara".
Den tidligere Togolesiske presidenten Gnassingbé Eyadéma ble født like i nærheten av byen.


Gnassingbé Eyadéma.
General Gnassingbé Eyadéma (født Étienne Eyadéma 26. desember 1937, død 5. februar 2005) var president i Togo fra 1967 frem til han døde. Han deltok i to suksessfulle kupp, i januar 1963 og i januar 1967, og greide å holde makta i de neste 38 årene.


Wallis Simpson.
Hertuginnen av Windsor i 1970
Wallis Simpson "(Bessie Wallis Warfield)", født 19. juni 1896 i Blue Ridge Summit, Pennsylvania, USA, død 24. april 1986 i Paris, Frankrike) var "hertuginne av Windsor".
Hun giftet seg for første gang i 1916 med en marineoffiser og for annen gang i 1928 med Ernest Simpson. I 1936 møtte hun for første gang prinsen av Wales, den blivende Edvard VIII. Hun skilte seg fra sin mann. Da Edvard, som i mellomtiden var blitt konge av England, fortalte statsminister Stanley Baldwin at han tenkte å gifte seg med en kvinne som var fraskilt og som hadde vært gift to ganger, møtte han kraftig motstand fra regjeringen. Edvard valge da å abdisere; det skjedde den 11. desember 1936. Paret flyttet til Frankrike og bosatte seg i Paris; de giftet seg nær Tours under en privat seremoni 3. juni 1937.
Windsor, Wallis Simpson
Simpson, Wallis
Simpson, Wallis


Rumpetroll.
Rumpetroll eller amfibielarver er overgangsformen eller stadiet mellom egg og voksen hos amfibier. Uttrykket brukes mest om frosker og padder, men også salamandere har rumpetroll, skjønt disse likner mer på de voksne dyrene. Rumpetrollene er et larvestadie, tilsvarende yngel hos fisk.
Bygning og levevis.
Rumpetroll lever i vann og puster med ytre gjeller. Springpadders rumpetroll spiser mikroskopiske alger, mens rumpetroll av salamandere er rovdyr slik som de voksne. De spiser små krepsdyr og insektlarver.
Rumpetroll har like etter klekking fra egget, en hale som er lengre en kroppen. De mangler andre lemmer, som bein. De kan ligne litt på en fisk, men har ytre gjeller som sitter som to fjæraktige dusker på hver side av hodet. Hos haleøse padder vil etterhvert bakben og forben vokse ut og halen skrumper inn og forsvinner helt. Salamanderrumpetroll er lengre enn froskers, og har synlige anlegg til forbein fra de klekkes. Halen tilbakedannes ikke, og det mest synlige tegnet på at rumpetrollstadiet hos salamandere er over at at gjellene forsvinner.
Hos noen salamanderarter gjennmgår dyrene ikke metamorfose, og forblir rumpetroll hele livet. Dette fenomenet kalles pedomorfose, og er kjent blant annet fra den meksikanske axolotlen.
Fra rumpetroll til frosk.
Etter gjennomført larvestadie vil rumpetrollet gjennomgå en metamorfose til det voksne dyret. Selve metamorfosen hos amfibier varierer sterkt. Hos ormepadder og salamandere er metamorfosen i første rekke et spørsmål om å gå over fra å puste med gjeller til å puste med lunger. Blodårene fra hjertet, som hos rumpetroll går i en serie gjellebuer fra buksiden på hver siden av halsen og over til ryggsiden. Noen av disse tilbakedannes, de bakerste går over til å bli lungepulsårer.
Omleggingen av kroppen dreier seg hovedsakelig om endring av proporsjoner, og har ikke samme dramatiske dyptgripende effekter som hos haleløse padder. I tillegg til at de anlegger lemmer, vil rumpetroll hos padde- og froskearter bytte kosthold fra alger til smådyr, og gå over fra en lang, spiralformet tarm for å fordøye planter til en kort kjøttetertarm. Halen blir absorbert og brukt som «byggemateriale» til omleggingen av kroppen.


John Petrucci.
John Peter Petrucci (født 12. juli 1967 på Long Island i staten New York i USA) er en amerikansk gitarist.
Han begynte å spille gitar da han var 12 år da en venn av ham spurte om han ville bli med i bandet hans. Han gikk på Berklee College of Music i en kort periode, der møtte han Mike Portnoy og John Myung, og sammen startet de Dream Theater på midten av 1980-tallet. Han har produsert samtlige Dream Theater-album siden (1999) sammen med trommeslager Mike Portnoy.
Petrucci ble kåret til den 9. raskeste «shredderen» av GuitarONE Magazine i april 2003. I 2007 ble han kåret til «Årets gitarist» av Total Guitar, og «Beste metal-gitarist» i Guitar Player i en avstemning blant leserne.


Kara (region).
Kara er en av Togos 5 regioner. Byen Kara er administrasjonssentrum i regionen. Andre større byer er Bafilo, Bassar og Niamtougou.


Togos flagg.
Togos flagg ble antatt 27. april 1960. Det har grønn bunn og to like store horisontale gule striper og med en fem-takket stjerne på rød bunn øverst ved masten. Det benytter seg av Etiopias pan-afrikanske farger, men mønsteret minner om Liberia.


Astenosfære.
Tverrsnitt av jordens indre, med kjernen (innerst) i grått og mantelen i oransje.
Astenosfæren (fra gresk "a" + 'stenos" «uten styrke») er et geologisk sjikt i Jordens lagdeling som ligger cirka 100–200 km (muligvis dybdeutbredelse til 400 km) under jordoverflaten. I astenosfæren foregår det langsomme strømninger i den seige magmamassen, som kalles mantelstrømmer. Det er varmen fra Jordens indre som driver mantelstrømmene. Astenosfæren utgjør den «myke» sonen i den øvre mantelen, som ligger rett under litosfæren, som igjen er involvert i platebevegelsene og isostatiske tilpasninger.
Selv om astenosfærens eksistens ble antatt allerede i 1926, ble dens eksistens først bekreftet ved det store jordskjelvet i Chile 22. mai 1960.


Mantelen.
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje.
Mantelen som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne. Den ytterste delen av mantelen består av faste, tunge bergarter og utgjør sammen med de lettere bergartene i jordskorpa det vi kaller litosfæren eller steinsfæren (sfære betyr kule). Litosfæren er hard og går ned til ca. 100 km under jordoverflaten. Det finnes to forskjellige mantler: Ytre og indre mantel. Den indre mantelen består av flytende bergmasse. Den er mer tynflytende jo nærmere kjernen den ligger.
Fra mantelen kan smeltet stein stige opp til overflaten og danne såkalte varmeflekker under jordskorpen, som i Yellowstone nasjonalpark og under Island. Varmeflekkene presser jordskorpen opp der hvor de oppstår. På den andre siden kan stykker av størknet litosfæreplate synke ned gjennom hele mantelen og ned til mantelen på 2 890 km dybde.


Dominion.
Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; velde, herredømme) er en tidligere benyttet betegnelse om selvstyrte stater i Det britiske samveldet. Betegnelsen ble brukt om britiske kolonier, som hadde oppnådd selvstyre under den britiske kronen.
På engelsk heter det egentlig «His/Her Majesty's Dominions», hvilket betyr «Hans/Hennes Majestets besittelser».


Sauda-klassen.
Sauda-klassen omfatter ni minesveipere og ett minejaktfartøy, basert på en amerikansk konstruksjon fra like etter andre verdenskrig. Skipene består utelukkende av ikkemagnetiske materialer, som tre, kobber, bronse o.l. Samtlige er oppkalte etter norske elver: "Kvina, Ognaelva, Saudaelven, Sira, Tanaelven, Tista, Utla, Vosso, Altaelven og Glomma".
Båtene tjente fra 1953 fram til 1996, hvorav noen av de amerikanske båtene først gjorde tjeneste i US Navy og andre mariner. De norske båtene gjorde tjeneste fra cirka 1955.
Historikk.
Sauda-klassen var en videreføring av den amerikanske NYMS-klassen minesveipere, Norwegian Yard Mine Sweeper, finansiert av den amerikanske stat som del av en militær hjelpepakke.
Produksjon.
Av disse ti står kun amerikanskkonstruerte KNM «Alta» (M 314) igjen, hun er nå museumsskip.


Lomé-Tokoin lufthavn.
Lomé-Tokoin Airport ("Gnassingbé Eyadéma International Airport") er en flyplass i Lomé i Togo. I 2004 reiste 234,557 passasjerer gjennom flyplassen.


Baywatch.
"Baywatch" var en populær amerikansk TV-serie om livvaktene i Los Angeles County som patruljerer de folkerike strendene der. Serien gikk i USA fra 1989 til 2001.
"Baywatch" hadde premiere på NBC i 1989, men ble kansellert etter bare èn sesong. David Hasselhoff følte at serien hadde potensial, og gjenoppfrisket den til verdensmarkedet i 1991. Han investerte sine egne penger, og i tillegg til å være en av hovedrolleinnehaverne fungerte han også som produsent til serien. "Baywatch" ble en stor suksess, spesielt i USA, og ledet til en spinoff-serie: "Baywatch Nights", samt en helaftens spillefilm, '.
I den tiende sesongen endret man lokasjon til Hawaii, og seriens navn ble endret til "Baywatch Hawaii".
David Hasselhoff hadde hovedrollen som «Mitch Buchannon» i serien. I tillegg var flere andre skuespillere med i serien, og flere av disse ble kjent gjennom sin opptreden som livvakt.
Kjenningsmelodien til "Baywatch" var «Save Me» av Peter Cetera.
Referanser.
Det er laget en parodi på "Baywatch" som het "Son of the Beach". Denne ble sendt på TV 2 i Norge.


Alfabetisk liste over hunderaser.
Alfabetisk liste over hunderaser inneholder også alternative navn på noen raser, der dette er naturlig. Det finnes også en liste der hunderasene er fordelt alfabetisk i grupper. Hundenavn i rødt har ikke fått opprettet en artikkel, mens navn i blått leder til en artikkel om rasen. Hunder som er trukket inn på linjen er varieteter som har felles rasestandard.


Jason Newsted.
Jason Curtis Newsted (født 4. mars 1963 i Battle Creek, Michigan) er en amerikansk bassist fra California.
Han er mest kjent for å ha spilt i Metallica og for Ozzy Osbourne. Newsted spiller i dag i bandene Voivod og Rock Star Supernova.
Newsted forlot Metallica i 2001 pågrunn av uenighet med James Hetfield. Han ble innlemmet i Rock And Roll Hall Of Fame i april 2009, sammen med sine tidligere bandmedlemmer i Metallica. Han spilte også noen sanger med Metallica på deres 30 years anniversary i Desember 2011


Napalm.
En demonstrasjon av en napalmeksposjon i 2003. Bomben inneholdt en blanding av napalm-B - f og bensin
Napalm blir vanligvis brukt om en gruppe brennbare væsker eller gelér som blir brukt i krig, også kalt brannbomber. Det ble videreutviklet og brukt av det amerikanske forsvaret under Vietnamkrigen. Det ble brukt for første gang ved St. Lo i invasjonen i Normandie. Denne høyt brennbare og farlige massen kan bli laget ved å blande sammen bensin og såpe(ca. 50-50%) og blande det sammen til det opptar en grøtaktig konsistens. Man må være svært forsiktig under blandingsprosessen, da dette stoffet er nærmest umulig å slokke når det først er påtent. I 2. verdenskrig brukte de en napalm som var en miks av 46 deler polystyrene, 33 deler bensin og 21 deler benzen.


Hardstyle disco.
Hardstyle Disco er navnet på en sang laget av Yoji Biomehanika. Den forente Hardtrance og Hardcore til sjangeren Hardstyle. Hardstyle Disco ble med én gang likt av veldig mange tilhengere fra begge sjangrene, og ble enormt populær. På grunn av dette er den trolig verdens mest kjente hardstyle-sang, som det har blitt laget titalls remixer av. Den ble spilt for første gang på ravet Sensation i 2001, av Yoji Biomehanika.


Jøden.
Samlingen inneholder noen av Wergelands mest kjente dikt. Det første og siste diktet i samlingen tar opp generelle problemstillinger knyttet til kampen for det rette, og overbevisningen om at det nytter, selv om de synlige resultatene ofte kan synes små, og fienden uovervinnelig: «Herren teller ikke mere enn viljen».
Andre dikt, som «De tre», handler om religiøs toleranse, og her settes de tre religionene jødedom, kristendom og islam ved siden av hverandre, og de tre prestene får lovprise Gud på hver sin måte, parallelt og i full forsoning.
Resten av diktene tar for seg jødenes konkrete problemer, og trekker fram enkeltmenneskers edelmot, som «Juleaftenen». «Skibbrudet» er knyttet til en konkret hendelse, da en ung jøde ble kastet i land på kysten av Hordaland i 1841, og myndighetene reagerte med å sende ham ut igjen, med en raskere saksbehandling enn noen asylsøker i dag ville ha fått. Dette opprørte Wergeland.
Diktsamlingen er kanskje norsk litteraturs første bok med et klart antirasistisk budskap.


Markedsføring.
Markedsføring er en samlebetegnelse for kommersielle virksomheters aktiviteter i forbindelse med å planlegge og gjennomføre markedsundersøkelser, produktutvikling, markedspåvirkning og distribusjon av konsepter, varer og tjenester. Det er også definert som bedriftstiltak som tar sikte på å skape en opplevd forskjell mellom egne tilbud og konkurrerende bedrifters tilbud, på en måte som skaper verdi for kundene. Markedsføring er både en akademisk fagdisiplin innen de økonomisk-administrative fag, og en linjefunksjon i bedrifter og organisasjoner.
Markedsføring handler om å forstå kundenes behov, for så å tilby produkter og tjenester som møter behovene på en måte som atskiller seg fra konkurrerende tilbud. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere kundegrupper (målgrupper), posisjonere bedriftens produkter eller tjenester i forhold til målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet (branding). Utvalget av målgrupper (segmentering) avhenger av hvilke grupper produktene eller tjenestene er innrettet mot og kan passe for, målgruppens størrelse og markedspotensial, graden av eksisterende konkurranse om å dekke målgruppens behov, og egen bedrifts evne til å tilpasse distribusjon og kommunikasjon til gruppen man satser på.
American Marketing Association definerer markedsføring som en funksjon i organisasjonen, og et sett med prosesser for å skape, utvikle, kommunisere og gi kundene verdi, samtidig som de videreutvikler kunderelasjonen til fordel for organisasjonen og dens interessenter. Med stadig flere tilfredsstilte kundebehov, og økt vekt på tjenesteyting og kundeservice som del av alle produktvalg, beveger markedsføring seg fra et tradisjonelt fokus på produktene, til et større fokus på kundene og deres behov.
Markedsføring er et tverrdisiplinert fag, som bygger på elementer fra økonomi, psykologi, sosiologi og kultur- og kommunikasjonsfag. I dag er det mulig å studere markedsføring fra videregående skole til doktorgrad. I Norge er Handelshøyskolen BI trolig den skolen som utdanner flest markedsførere. BI tilbød tidligere det femårige studiet sivilmarkedsfører, men i dag tilbyr de Msc graden Strategisk Markedsføringsledelse. Doktorgrad i markedsføring kan oppnås både ved Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI.
Metode.
I strategisk markedsføring vil bedriften fokusere mer målrettet på kundens behov enn på egne produkter, tilbud og verdikjeder. Virksomhetens organisering av produksjon, logistikk, distribusjon og salg blir da underordnet og tilpasset en optimal tilfredsstille av de definerte kundenisjene og deres behov. De såkalte tre V'er står sentralt i strategisk markedsføring: "Valued customer, Value proposition, Value network" – som kan oversettes med utvalgt kundegruppe, unikt tilbud, og tilpasning av egen produksjon og verdikjede.
I arbeidet med det unike tilbudet "(value propisition)" er verdikurven en metode for å framstille egenskapene ved konkurrerende bedrifters løsning av kundenes ulike behov, f.eks deres fokus på lav pris kontra kvalitet, kundeservice kontra selvbetjening, osv. Ofte vil konkurrenter differensiere seg ved å tilfredsstille nye behov eller betjene nye målgrupper. Dersom alle konkurrenter søker mot å dekke de samme behovene, f.eks at alle satser på høy tjenestekvalitet eller full selvbetjening, blir det vanskeligere for virksomheten å differensiere seg, og resultatet blir ofte priskrig. Et marked med sterkt prispress er ofte et symptom at det finnes en ny behovsnisje å fylle. Historiske eksempler på slike bransjer er flyselskaper og telekommunikasjonsselskaper. Når alle etterhvert tilbyr de samme tjenestene, blir det lite annet å vise forskjell ved enn pris.
Merkevarebygging brukes for å minne kunden om de valgene virksomheten har gjort for å møte behovene, og bygge emosjonelle posisjoner hos kunden om hvordan virksomheten møter behovene på en unik måte. Markedskommunikasjon er dermed uløselig knyttet til merkevarebyggingen (branding), hvor virksomheten gjennom reklame og annen kommunikasjon minner kunden på at produktet eller tjenesten holder hva den lover.
Kunderelasjonshåndtering (CRM) er et verktøy for å kartlegge og forstå bedriftens eksisterende kunders behov og sannsynlige reaksjon på ulike markedsføringstiltak. Bedrifter som har en eksisterende kundebase, og som naturlig får mye informasjon om kundene gjennom registrering eller levering av produktet (for eksempel telekommunikasjon), kan bruke bedriftens kundedata til å skaffe seg verdifull kunnskap om dagens kunder, og målrette tiltak for å beholde disse og øke salget eller overskuddet fra dagens kundekrets.
I mange bedrifter er salg og markedsføring organisert som to separate funksjoner. Strategisk markedsføring, som adresserer flere aspekter av produksjon, tilbud, prissetting, organisering og distribusjon, har ofte større sjanse til å drive markedet og vinne markedsandeler og lønnsomhet for bedriften.
Historie.
Markedsføring som bedriftsdisiplin har gjennomgått to hovedfaser. "Massemarkedet" oppstod i noen grad i mellomkrigstiden med introduksjonen av Fords T-modell og andre standardiserte massekonsumvarer. I denne første fasen var komsumentene tillitsfulle, behovene var udekket, og det var mulig å selge standardiserte produkter til nesten hele befolkningen. Markedsføring i denne epoken handlet i stor grad om å gi kjøpsimpulser gjennom å vekke behov gjennom promotering og reklame. På 1950-tallet fikk markedsføringen sin storhetstid, da bedriftene kunne øke både salget («topplinjen») og lønnsomheten («bunnlinjen») simpelthen ved å vekke de latente behovene. Folks inntekter økte, og det var om å gjøre å definere nye behov som kundene kunne søke dekket med de nye inntektene.
Siden 1980-tallet har derimot markedene blitt mer fragmenterte, konkurransen har økt, og kundenes grunnleggende behov er i større grad blitt tilfredsstilt. Tilbudet av tilgjengelige produkter og tjenester er mangedoblet. Med globaliseringen har stordriftsfordeler fått økt betydning som prisfaktor, og fokuset i bedriftene har endret seg fra differensiering til kostnadsreduksjoner og effektivisering. Markedsføringen har veket plassen som vekstdriver og forretningsstrategi, til fordel for kostnadskontroll og kostnadseffektivisering. I disse årene ble en stadig mindre andel av britiske toppsjefer rekruttert fra markedsføring, og stadig flere fra finansfunksjonene i bedriften.


Nordahl Bruns gate (Oslo).
Nordahl Bruns gate (4-17, 6-22) er en cirka 450 meter lang gate på Meyerløkka i Oslo som går fra Ullevålsveien ved Vår Frelsers Gravlund til Pilestredet. Kunstindustrimuseet ligger langs gaten (inngang fra St. Olavs gate). Vest for Langes gate ligger Pilestredet park nord for gaten, adskilt ved en mur («Smittemuren»).
Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter biskop og dikter Johan Nordahl Brun tekstforfatteren av Bergenssangen (1745–1816).


Jødinden.
"Jødinden, elleve blomstrende tornekviste" er en diktsamling av Henrik Wergeland, utgitt høsten 1844.
Diktene ble skrevet mens han lå på sykeleiet. Boka kan betraktes som et supplement til "Jøden" fra 1842.
I denne samlingen konsentrerer Wergeland seg mer om de jødiske kvinnene og deres offer. Noen av stykkene er små skuespill, og et par av dem har vært yndede framføringsnumre i regi av suttung-grupper for barn i mange år, spesielt «Sjelekamp og Seier», populært kalt «Thabitha», og «Blodet». Det første, en enakter, handler om en jødisk mor som får sønnen sin drept på guttens fødselsdag, og som velger å beskytte og oppdra sønnens morder, en forsømt gutt fra gata. Det andre stykket forteller om to jenter, den ene jødisk, den andre kristen, som beviser for hverandre at de begge har det samme blodet av samme farge, etter at den jødiske jenta er blitt mobbet for «verre blod» av en lekekamerat. Det er bare første del, Barnet, som er satt opp. «Jeg er nu saadan, jeg», populært kalt «Lønnen og Granen» har også vært en gjenganger på Barnesuttung.
Diktene «Paa Sygelejet» og «Følg Kaldet» er mer personlige. Det første regnes til «dødsleiediktene», mens det siste nok er å regne for et programdikt.
I forbindelse med Wergelandsfesten på Tangen har det vært regnet som en bragd og en ære for små gutter å få være med på opplesningen av dette diktet, og de har da fått rang av «ørnegutter» for det året.
«Kvinnene på Kirkegården» er ett av Wergelands store toleransedikt og er i slekt med som «De tre» som står i diktsamlingen "Jøden" fra 1842, og med «I Tordenen» i hans første diktsamling fra 1829.


Jason Bourne.
Jason Bourne er en figur fra en romanserie skrevet av Robert Ludlum, og senere Eric Van Lustbader som tar opp tråden der Ludlum forlot den. Han opptrådte for første gang i boken "Hvem var Jason Bourne" (1980). Denne boken ble omgjort både til TV-film i 1988 og en film ved samme navn i 2002. Figuren har siden den gang opptrådt i flere romaner og filmer.
I romanene.
Jason Bourne har en lang og mystisk fortid. Hans virkelige navn er David Webb, og han jobbet i utenrikstjenesten, spesielt i det fjerne østen. Før hendelsene i "Hvem var Jason Bourne" hadde han en kone ved navn Dao og to barn, Joshua og Alyssa. De bodde i Kambodsja, nærmere bestemt i Phnom Penh. Under Vietnamkrigen fløy et bombefly over Kambodsja og slapp to bomber nær Mekongelven. Bombene tok livet av Bournes kone og to barn. På grunn av Kambosjas nøytralitet i krigen ville ingen land ta på seg ansvaret for hendelsen. Siden han ikke hadde noe igjen, reiste Bourne til Saigon og trente for å bli med i den topphemmelige troppen ved navn "Medusa". Det var da han fikk kodenavnet "Delta".
I filmene.
I filmene er figuren Jason Bourne (spilt av Matt Damon) mye enklere (og ifølge enkelte ugjenkjennelig) enn figuren fra romanene. Han var en leiemorder for CIA som var på jobb da han plutselig fikk et anfall av samvittighet. Han feilet oppdraget og ble skutt flere ganger i ryggen da han forsøkte å rømme. I likhet med romanene ble han etterlatt som død i Middelhavet, og han våknet uten hukommelse. Mot slutten av "Gåten Jason Bourne" får han vite at hans virkelige navn er David Webb, og at han ble født den 15. april 1971 i Nixa i Missouri. I filmene snakker han flytende fransk, russisk, nederlandsk, tysk, spansk, italiensk, og engelsk, i motsetning til i romanene, der han snakker fransk og «østlige dialekter».


Niels Juels gate (Oslo).
Niels Juels gate (1A-51, 2-70B) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Svoldergata og krysser Drammensveien ved Skillebekk videre over Bygdøy allé forbi Colbjørnsens gate og Gyldenløves gate til Briskebyveien. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter sjøhelt og admiral Niels Juel (1629–97).
Opprinnelig gikk Niels Juels gate fra Skarpsnogata som gikk parallelt med jernbanesporet langs Frognerkilens opprinnelige strandlinje. Skarpsnogata startet ved Framnesveien og var planlagt frem til Hafrsfjordgata, men slik ble det ikke. I dag strekker den seg over kun ett kvartal mellom Leiv Eriksons gate og Bjørn Farmanns gate.


Gyldenløves gate (Oslo).
Gyldenløves gate (1-51, 2-48) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Niels Juels gate over Arno Bergs plass til Kirkeveien ved Frognerparken. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704).


Colbjørnsens gate (Oslo).
Colbjørnsens gate (1-15, 2-16) er en gate i Oslo. Den går fra Parkveien ved Dronningparken og krysser Inkognitogata, Oscars gate, Skovveien og Niels Juels gate til Haxthausens gate. Gaten fikk sitt navn i 1866 og er oppkalt etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), som eide løkka Incognito.


Lloyd i Rommet.
"Lloyd i Rommet" er en animasjonsserie som vises på Disney Channel. Den handler om Lloyd Nebulon som bor på den fiktive stasjonen Intrepedville som ligger i en fjern galakse. Bortsett fra at han bor i det ytre rom, lever han omtrent som amerikansk ungdom i vår tid.
Karakterer.
Lloyd er en grønn tenårings-gutt som går på Luna Vista skole. Han bor på stasjonen Intrepedville ute i en galakse, sammen med sin yngre søster Francine og hans mor Nora Nebulon. Lloyd's tre gode venner er Eddie, Kurt og Douglas.
Eddie er en av vennene til Lloyd. Han er et menneske, og kommer opprinnelig fra Jorden.
Kurt er Lloyd's store, en-øyede blå venn. Kurt er rolig og snill.
Douglas er en veldig smart venn av Lloyd. Kroppen hans har form som hjerne, bare med ekstra armer og bein.
Nora er kommandør i Intrepedville og moren til Lloyd.
Francine er søsteren til Lloyd og er veldig plagsom synes Lloyd. Hun kan lese tanker og flytte på ting ved hjelp av tankekraft. Dukkevennen hennes heter Rosie.
Boomer er en mekaniker som jobber på stasjonen. Han er kongelig, men i stedet for å bli konge ville han bli mekaniker. Han ga tronen videre til sin bror, Sleeveknot.
Lloyds robotlærer på Luna Vista skole.
Brittany er en snobbete og populær jente på Luna Vista. Hun holder seg ofte sammen med bestevenninen Megan. Brittany har alltid vært Lloyd sin drømmedame og han er dypt forelsket i henne.
Station er stasjonens "levende" data. Når han blir aktivert har han form som et øye festet med en ledning til alle dataterminaler. Station hjelper de fleste han har rundt seg.


Glasselektrisitet.
Glasselektrisitet var en betegnelse på positivt ladet statisk elektrisitet som ble brukt på 16-1700-tallet, før Benjamin Franklin innførte begrepene "positiv" og "negativ" om elektrisitet.
Glasselektrisitet er den statisk elektriske ladning som fremkommer når vi gnir f.eks. glass, edelstener, hår eller ull/pels.


Statisk elektrisitet.
En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre.
Statisk elektrisitet betyr "stillestående" elektrisitet og fagfeltet som behandler dette kalles elektrostatikk. Den andre delen av elektrisitetslæren kalles elektrodynamikk, som er læren om elektrisitet i bevegelse, som er elektrisk strøm.
Bakgrunn.
Hovedingrediensene i elektrostatikken er faste stoffer som er elektriske isolatorer, og frie elektroner. Også i elektrostatikken foregår det forflytning av ladninger, men kun som enkeltstående hendelser, altså ikke som en kontinuerlig prosess.
I likevekt holder elektronene seg til atomkjernene sine. Atomkjernene sitter alltid fast i stoffet og de har positive ladninger. De fleste elektronene er fast bundet til atomkjernene sine og holder stoffet sammen. Likevel sitter elektronene i de ytterste skallene (Bohrs atommodell) ganske løst og kan bringes til å frigjøre seg og til å bevege seg. Elektronene har negative ladninger og kan derfor påvirkes med krefter. Hvert elektron har en fast mengde ladning, kalt elementærladningen. Mindre ladninger eksisterer ikke.
Like ladninger frastøter hverandre og ulike ladninger tiltrekker hverandre. Dette gjelder både mikroskopisk og makroskopisk betraktet. To elektroner frastøter hverandre mere jo nærmere hverandre de kommer.
Til et stykke isolator kan en tilføre en samling elektroner. Antall elektroner bestemmer hvor mye ladning som ble tilført isolatoren. Elektronene forblir værende noenlunde der de ble tilført, de fordeler seg ikke jevnt over isolatoren siden den ikke kan lede strøm. En kan tenke på dette som en negativt ladet øy. Likeledes kan en fjerne en samling elektroner fra et område; de positive atomkjernene er da i flertall slik at dette stedet har fått en positiv ladning.
Mellom ulike ladninger hersker en kraft som søker å utjevne forskjellen mellom for mange og for få elektroner. En leder kan kobles mellom disse øyene og vil da lede elektronene over inntil balanse er oppstått. Kraften som virker kalles elektrisk spenning. Bevegelsen av elektroner gjennom lederen kalles elektrisk strøm. Ubalansen setter opp et elektrisk felt mellom øyene, og feltets styrke måles i V/m (volt per meter). Feltet inneholder den energien som ble brukt til å forflytte elektronene. Elektroner som skulle befinne seg mellom de ulikt ladde øyene blir påvirket av dette feltet med en kraft som er proporsjonal til feltstyrken, rettet mot den positive øya.
Rav (harpiks) er en god isolator. Det var tidlig kjent at gnidning av et stykke rav med et tørt tøystykke eller dyrepels ville gjøre noe med det slik at små, lette partikler ville tiltrekkes av det. Rav heter "elektron" på gresk og var årsaken til bruken av dette ordet fikk med elektroteknikk å gjøre. Mennesker blir ladet når de går rundt med godt isolerende fottøy i tørre omgivelser. I mennesker fordeler elektronene seg jevnt over det hele, siden kroppsvev leder strøm ganske godt.
Flytting av store mengder elektroner fører til store spenninger, og ligger positive og negative ladninger svært nære hverandre blir også feltstyrken stor. I vakuum vil feltstyrker større enn ca. 1000 V/mm føre til at elektronene hopper over av seg selv, det oppstår en elektrisk ledende og strømførende gnist. I stor skala kalles gnisten et lyn; ladningene holdes av små vanndråper i atmosfæren.
Det var lenge ukjent hvorfor et ganske lite, lett stykke materie (som en liten bit papir) først ville tiltrekkes av en ladning, for så å bli frastøtt like kraftig etter den berørte stedet med ladningen. Det som skjer er at papirbiten er nøytral eller har en annen ladning enn stedet, og blir derfor tiltrukket. Ved berøring overtar papirbiten en del av stedets ladning slik at stedet og biten har fått samme ladning og derfor frastøter hverandre.
En gjenstand som er elektrisk ladet, det vil si som har for mange eller for få elektroner, sier vi er statisk elektrisk ladet.
Statisk elektrisitet er elektriske ladninger som ligger i ro på overflaten av ting. Du kan for eksempel få en ballong til å henge fast på veggen eller i taket etter at den er gnidd. Det er fordi ballongen blir elektrisk ladet når du gnir den. Gnistene er små lyn som går fra ballongen til håret. Dette kalles statisk elektrisitet. Elektrisitet er egentlig noen bitte små partikler som har elektrisk ladning. Elektronene har minusladning. Plussladninger og minusladninger trekker på hverandre. Når du gnir ballongen mot håret hopper elektroner over fra ballongen til håret. Ballongen blir plussladet og dersom du setter ballongen inn til veggen vil elektronene forsøke å "trekke" veggen (som er negativt ladet) til seg.
Statisk elektrisitet kan variere fra 500V til 20kV.
Elektrostatikk.
Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår fra noe som virker å være stasjonær elektrisk ladning. Det har vært kjent siden oldtiden at enkelte materialer trekker til seg lette partikler etter gnidning. Det greske ordet for rav, "ήλεκτρον" (elektron), ga navnet til mange områder innen naturvitenskapen, nettopp fordi rav var et materiale som framviste denne egenskapen ved gnidning. Elektrostatiske fenomen oppstår fra krefter som elektriske ladninger utfører på hverandre. Slike krefter beskrives av Coulombs lov.
Mange fenomen kan betegnes som elektrostatiske: Det at plastfolie kleber seg til hånden etter å ha blitt tatt ut av pakningen, det at siloer tilsynelatende spontant eksploderer, skade på elektroniske komponenter ved produksjon, eller virkemåten til en kopimaskin er eksempler. Elektrostatikk har med en oppsamling av ladning på overflaten til objekter på grunn av kontakt med andre overflater å gjøre. Selv om ladningsutveksling alltid skjer når to overflater møtes og skilles, merkes effekten av ladningsutveksling vanligvis bare når minst en av overflatene har høy motstand mot elektrisk strøm. Dette kommer av at ladningen som overføres til eller fra overflaten med høy motstand er mer eller mindre fanget på overflaten lenge nok til at effekten kan observeres. Denne ladningen forblir deretter på objektet enten til den sakte overføres til jord, eller til den raskt nøytraliseres med en utladning, for eksempel det kjente fenomenet hvori man får 'støt' forårsaket av nøytralisering av ladning som er samlet opp i kroppen ved kontakt med ikkeledende overflater.
Kraften "F" som virker på en ladning "Q" på en testladning "q" er proporsjonal med testladningens størrelse. Den kan altså beskrives med ligningen "F=q•E". Dette er definisjonen på det elektriske feltet "E".
Den elektrostatiske tilnærmingen.
Med andre ord, elektrostatikk er gyldig selv om et magnetisk felt eller elektrisk strøm er tilstedeværende. Disse må imidlertid være tidsuavhengige eller variere svært sakte med tiden. Noen situasjoner krever bruk både av elektrostatikk og magnetostatikk for å kunne beregne nøyaktig hva som vil skje, men koblingen mellom disse kan allikevel ignoreres.
Elektrostatisk potensial.
Siden det elektriske feltet har null rotasjon er det mulig å uttrykke det elektriske feltet som gradienten av en skalar funksjon. Denne kalles det elektrostatiske potensialet φ. Et elektrisk felt "E" peker alltid fra områder med høyt potensial til områder med lavere potensial, uttrykt matematisk som
Coulombs lov.
der ε0 er den elektriske konstant (også kalt vakuumpermittiviteten), definert ved
Det elektriske feltet.
Det elektriske feltet (i enhetene volt pr. meter) er definert som kraften (i newton) pr. enhet ladning (i coulomb). Av denne definisjonen og Coulombs lov følger det at størrelsen til et elektrisk felt som settes opp av en punktladning "Q" er
Gauss' lov.
Gauss' lov sier at «den totale elektriske fluksen gjennom en lukket overflate er proporsjonal med total elektrisk ladning omsluttet av overflaten». Proporsjonalitetskonstanten er den elektriske konstant.
Poissons likning.
Denne sammenhengen er en versjon av Poissons likning.
Laplaces likning.
Når det ikke er noen netto ladningsfordeling, tar Poissons likning formen
som kalles Laplaces likning
Den triboelektriske effekt.
Den triboelektriske effekt er en slags kontakt-elektrifisering der enkelte materialer blir elektrisk ladet når de kommer i kontakt med et annet materiale og deretter skilles. Polariteten og ladningsmengden som dannes avhenger av materialet, overflateruhet, temperatur, strekk og andre egenskaper. Det er derfor vanskelig å forutsi hva som vil skje, og brede generaliseringer er det nærmeste en kommer en lov her. Rav, for eksempel, kan få elektrisk ladning ved friksjon med materialer som ull. Denne egenskapen, hvis tidligste nedskrevne observasjon er av Thales fra Milet, ga opphav til navnet «elektrisitet», fra det greske ordet for rav, èlectròn. Andre eksempler på materialer som kan samle opp en vesentlig ladningsmengde ved gnidning er glass gnidd mot silke, og hard gummi gnidd mot pels.
Elektrostatiske generatorer.
Tilstedeværelsen av en ubalansert overflateladning mellom to objekter betyr at objektene vil tilkjennegi tiltrekkende eller frastøtende krefter. Denne ubalansen kan genereres ved å la to forskjellige overflater berøre hverandre og deretter skille dem. På grunn av elektrifikasjon ved kontakt og den triboelektriske effekten (over) vil det bli en ubalanse i ladning mellom disse objektene. Ved å gni to ikkeledende objekter mot hverandre kan man samle opp store mengder elektrisk ladning.
Dette er ikke bare et resultat av friksjon; to ikkeledende overflater kan lades bare ved at de legges oppå hverandre. Siden de fleste overflater er ru tar det lenger tid å lade dem ved kontakt enn ved gnidning. Vanligvis er isolatorer gode til å generere og holde på en overflateladning. Noen eksempler på slike materialer er gummi, plastikk og glass. Ledende objekter kan vanligvis ikke generere en ubalanse i ladning bortsett fra, for eksempel, når en overflate av metall treffes av faste eller flytende ikkeledere. Netto ladning på en leder fordeler seg på overflaten (pga Gauss' lov (over)) av lederen. Statisk elektrisitetsgeneratorer, innretninger som produserer veldig høy spenning ved veldig lav strøm, og som brukes i fysikkdemonstrasjoner, benytter seg av denne effekten.


Lakkelektrisitet.
Lakkelektrisitet er en betegnelse på negativt ladet statisk elektrisitet som ble brukt av naturforskere før Benjamin Franklin på 1700-tallet innførte begrepene "positiv" og "negativ" om elektrisitet.
Rav, lakkstenger og silke er eksempler på gjenstander som vanligvis blir negativt elektrisk ladet når de gnis, og som altså etter gammel terminologi ble kalt lakkelektriske.


Sørbyhaugen stasjon.
Sørbyhaugen stasjon var den siste felles stasjonen på Røabanen og Kolsåsbanen nordvest i Oslo. Stasjonen åpnet ved forlengelsen av Smestadbanen til Røa 24. januar 1935, og ble stasjon på Bærumsbanen da denne åpnet i 1942. Banene delte trasé fra Majorstuen til Sørbyhaugen, hvor de skilte lag. Sørbyhaugen stasjon ble nedlagt da strekningen ble ombygd til strømskinnedrift 18. mai 1995.


Elektromagnetisk induksjon.
Elektromagnetisk induksjon er å lage elektrisk spenning i en elektrisk krets ved å endre magnetfeltet omsluttet av kretsen eller ved å bevege kretsen i et magnetfelt. Elektromagnetisk induksjon binder dermed sammen elektrisitet og magnetisme og er svært viktig i forhold til anvendelser, f.eks. generatorer, transformatorer og elektroniske komponenter. Prinsippet ble oppdaget av Michael Faraday i 1831.
Indusert spenning i en elektrisk leder med én vinding i et magnetfelt er gitt ved Faradays induksjonslov
Hvor formula_2 er elektromotorisk spenning (ems) og ΦB er magnetisk fluks.
Dette betyr i praksis at elektrisk spenning vil oppstå i en elektrisk leder dersom den magnetiske fluksen gjennom lederen endres. Om lederen er sluttet vil den danne en krets og det vil gå strøm igjennom denne grunnet den induserte spenningen. Størrelsen på strømmen avhenger av resistansen til kretsen jfr Ohms lov. Dette gjelder selv om selve magnetfeltets styrke endres, eller om selve lederen for eksempel roterer i magnetfeltet, og på den måten endrer den magnetiske fluksen gjennom lederen.
Induksjonsprinsippet ligger til grunn for de fleste elektriske apparater, og er også grunnen til at strøm kan produseres ved hjelp av generatorer.
Eksempel.
En spole med én vindig og med radius 0,20 meter roterer i et homogent magnetfelt med styrken 2,0 Tesla. Spolen begynner å rotere i det arealvektoren står 0° på feltlinjene, og dreies opp slik at arealvektoren står 90° på feltlinjene. Det vil si at spolen starter med å stå slik at arealvektoren er parallell med feltet og at den tiltes til den er vinkelrett på magnetfeltet, slik at ingen feltlinjer går gjennom spolen. Det tar 0,20 sekunder å rotere spolen.
Først må man regne ut endringen i den magnetiske fluksen gjennom spolen. Endringen i magnetisk fluks finnes ved å subtrahere fluksetter fra fluksfør. Formelen for magnetisk fluks er
hvor A er arealet av spolen, B er magnetfeltets styrke og formula_4 er vinkelen mellom arealvektoren og magnetfeltets feltlinjer.
Cosinus til 90° er 0, så fluksetter må være lik 0. Når ingen feltlinjer går gjennom spolen, er den magnetiske fluksen gjennom den lik null.
Endring i fluks blir dermed 0,25 Wb.
"Det vil induseres en spenning på -1,25 Volt i spolen." Det negative fortegnet sier retningen til den induserte strømmen, se Lenz' lov. Hvis lederen er lukket vil det gå en strøm gjennom den og dette er også hvordan induksjon utnyttes i generatorer.


Karl-Heinz Rummenigge.
Karl-Heinz Rummenigge (født 25. september 1955 i Lippstadt, Tyskland) var en tidligere storspiller for Tysklands herrelandslag i fotball. Rummenigge spilte i VM 1978 og 1982. Svært god på sitt beste, og nå styreleder i Bayern München i Tyskland.


Gott mit uns.
Gott mit uns («Gud med oss») var det prøyssiske kongehusets valgspråk fra 1701, og fra 1871 også de tyske keiseres valgspråk. Det var en del av det prøyssiske og tyske militære øvrighetstegn. Også etter monarkiets fall i 1918 ble valgspråket benyttet av den tyske hæren. Det tyske politiet brukte valgspråket frem til 1970-tallet.
Valgspråket ble også benyttet av den svenske kong Gustav II Adolf, og var slagord for hans hær og for Brandenburgs hær under tredveårskrigen.


Næringsstoff.
Næringsstoffer er bestanddeler i maten som tilfører kroppen elementer som bidrar til å opprettholde/påvirke kroppens biologiske funksjoner.


Stoff.
Stoff kan vise til flere ting


Newtonmeter.
Newtonmeter (Nm) er det samme som newton (N) ganger meter (m). Newtonmeter er produktet av de fysiske størrelsene kraft (standard måleenhet: "N") og lengde (standard måleenhet: "m").
Når betegnelsen "Nm" brukes i fysikken eller i forbindelse med ingeniørvirksomhet, er det vanligvis i betydningen "dreiemoment".


Guatemalas flagg.
Guatemalas flagg er himmelblått med et hvitt senterfelt med riksvåpenet. Flagget symboliserer at Guatemala befinner seg mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Det hvite feltet representerer fred.
Det nåværende flagget skriver seg fra 1871, men fargene blått og hvitt går tilbake til flagget for Den mellomamerikanske føderasjon, som fra 1823 av omfattet det som nå er landene Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica. Alle disse har blått og hvitt i sine flagg. Fargekombinasjonen er basert på Argentinas flagg.
Tidligere flagg.
Fra 1858 til 1871 benyttet Guatemala et flagg med vannrette striper, i blått, hvitt, gult og rødt.


Fredrik I av Preussen.
Fredrik I, konge av Preussen
Hertug Fredrik krones til konge av Preussen i Königsberg i 1701
Fredrik (født 11. juli 1657 i Königsberg, død 25. februar 1713 i Berlin) var fra 1688 som Fredrik III kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen som Fredrik I.
Han var sønn av kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg og Louise Henriette av Oranien.


Foreningen Retten til en verdig død.
Foreningen Retten til en verdig død (tidligere "Landsforeningen Mitt Livstestamente") ble stiftet i 1977 og jobber for økt utbredelse og respekt for Livstestamentet og for aktiv dødshjelp (eutanasi).
Foreningen har rundt 3500 medlemmer og ledes av Ole Peder Kjeldstadli. Øvrige styremedlemmer er Randi Aasgaard Færden, Tove Steinbo, Baard Thalberg og Anders Guntvedt. Tom Hedalen og Bodil Loftheim er varamedlemmer.
Eksterne lenker.
Retten til en


Southwest Airlines.
Southwest Airlines er et amerikansk flyselskap som er basert i Dallas, Texas. Målt i antall passasjerer er det det 3. største flyselskap i verden, og det største selskapet på innenriksfly. Selskapet er et av verdens ledende lavprisselskap.
Selskapet ble opprettet som Air Southwest 15. mars 1967 av Rollin King og Herb Kelleher. Selskapet kom imidlertid ikke på vingene i begynnelsen fordi andre selskap motarbeidet selskapet, men en høyesterettsavgjørelse i 1970 avgjorde at selskapet fikk lov å fly innenfor Texas, en avgjørelse som var viktig for dereguleringen i amerikansk luftfart. Selskapet fikk navnet Southwest Airlines i begynnelsen av 1971 og opprettet ruter mellom Love Field flyplassen i Dallas og Houston og San Antonio.
Etterhvert har Southwest utviklet et rutenettverk som spenner over hele USA. Nettverket har ingen store flyplassentra der de fleste rutene går ifra, i stedet er det flere punkt-til-punkt ruter. Selskapet forsøker fortrinnsvis å unngå flyplasser der det er høye avgifter i et forsøk på å holde kostnadene nede. Dette gjør at de for eksempel bruker den mindre MacArthur flyplassen midt på Long Island for å betjene New York.
Som lavprisselskap har Southwest ingen setereservasjoner, i stedet blir passasjerene ved oppmøte satt inn i tre grupper, A, B og C, alt ettersom når de sjekker inn. Gruppe A får gå om bord først og sette seg der de vil, deretter gruppe B fulgt av gruppe C.


Nagoya.
Nagoya er sentrum for Japans bilindustri og mange av landets bilprodusenter har hovedkvarter i byen. Andre viktige industrier er elektronikk og luftfart.


Ulekjørka.
Ulekjørka (Bagn stavkirke) var en stavkirke med hevet midtrom som stod i bygda Østre Bagn. Den er en av mange tapte stavkirker og lite er kjent om kirken utover noen få sporadiske skriftlige kilder og rester av en portal som nå er i København.
I et diplom fra 1375 omtales «Bagns kirkiu sookn a Waldræs» men allerede i 1327 nevnes "ecclesia de Reglir cum capella"
Når kirken ble revet er ikke kjent. I "Bagn kirkes historie" (1968) anslås tidspunktet til rundt 1700, men så sent som i 1796 omtales et kapell som kan ha vært kirken.
Kjente stavkirker.
Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger.


Atomium.
Atomium ble laget til Verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller enhetscellen til krystallisk jern, forstørret 165 milliarder ganger: Monumentet er 103 meter høyt. Ni stålkuler med en diameter på 18 meter er knyttet sammen med rør hvis maksimale lengde er 35 meter. Vinduer på toppen av monumentet gir god utsikt over Brussel. Monumentet skulle opprinnelig kun stå oppe under verdensutstillingen, men har blitt stående og har blitt kjent som Brussels svar på Eiffeltårnet.


Nagano (prefektur).
Nagano (長野県 "Nagano-ken") er et prefektur på øya Honshu, Japan. Administrativt sentrum er byen Nagano. Ni av de tolv høyeste fjellene i Japan finnes i prefekturet.


Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land.
Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i utviklingsland (HAMU) ble opprettet i 1993 og er Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon.
Organisasjonen har ifølge vedtektene som formål å
Sara Mauland fra Stavanger er styreleder i inneværende periode. HAMU får administrasjonskostnader dekket av Human-Etisk Forbund og holder til på deres hovedkontor, Humanismens Hus. De innsamlede midlene går derfor uavkortet til prosjektene.
Prosjekter.
HAMU støtter prosjekter i India, Nepal, Uganda, Brasil og Nigeria. Prosjektene drives av lokale organisasjoner i de forskjellige landene – HAMU har ikke egne ansatte ute i felten. Partnerne blir fulgt opp gjennom årlige prosjektbesøk. Mye av innsatsen er frivillig, både ute og i Norge. Arbeidet baseres på NORAD-støtte og frivillige gaver.
Eksterne lenker.
Humanistisk aksjon
Humanistisk Aksjon


Eivind Undrum Jacobsen.
Eivind Undrum Jacobsen (født 19. juli 1977) var fram til juni 2006 leder og bystyrerepresentant for Bodø Arbeiderparti. Han ba om fritak fra alle politiske verv etter at han gikk over i jobb som redaktør av Bodø Nu. Men i Bodø kommune er man restriktiv med å gi fritak for politiske verv. Jacobsens samboers far, Halvdan Sivertsen, søkte fritak da han ble valgt inn i bystyret for SV i 1987, men fikk avslag. 21. juni 2006 ble Jacobsen etter en politisk strid innvilget fritak.Fra august 2007 har han arbeidet som journalist i NRK Nordland.
Bakgrunn.
Jacobsen har fire ganger vært med i Steigen Sagaspill.
Referanser.
Jacobsen, Eivind Undum
Jacobsen, Eivind Undum
Jacobsen, Eivind Undum


Ferdinand von Richthofen.
Ferdinand Freiherr von Richthofen (født 5. mai 1833, død 6. oktober 1905) var en tysk geograf og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for å ha navngitt Silkeveien.
Ferdinand von Richthofen var onkel til flygeresset fra Første verdenskrig Manfred von Richthofen, kjent som «den røde baron».
Ferdinand von Richthofen er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf.


Lødingen kirke.
Lødingen kirke ligger i Lødingen i Nordland. Kirka er ei korskirke i tre. Den ble bygd i 1897 og har 350 plasser. Lødingen er et gammelt kirkested; dagens kirke er sannsynligvis den fjerde kirka på stedet.


Vestbygd kirke (Lødingen).
Vestbygd kirke ligger på Vågehamn i Lødingen kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tre med 230 plasser. Den ble bygd i 1885 og restaurert i 1963. Arkitekt for kirka var Johannes Henrik Nissen.


Treungenbanen.
Treungenbanen er jernbanestrekningen mellom Arendal og Treungen i Nissedal kommune i Telemark fylke. Den nedre del av banen er fremdeles i drift som sidelinje til Sørlandsbanen og kalles i dag gjerne Arendalsbanen. Arendalsbanen er omtalt i en egen artikkel, mens denne artikkelen handler om banens første historie, som en selvstendig jernbane fra Arendal til Treungen, og om sidebanen fra Nelaug til Treungen som ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som "Åmlibanen".
Historie.
Treungenbanen ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Arendal-Åmlibanen ble vedtatt bygget til Åmli i 1894, og strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 kunne banen åpnes til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen, og det var fra dette tidspunktet banen først fikk navnet "Tveitsundbanen", som etter kort tid ble endret til "Treungenbanen".
Tunnelen ved Arendal stasjon, Barbutunnelen, samt to bruer over Nidelva var de største enkeltarbeidene på banen. Den ene brua ble oppført som en fagverksbru ved Froland kirke, den andre brua er Bøylefoss bru en steinhvelvsbru ved Bøylefoss.
Mulighetene for forlengelse videre til Fyresdal ble diskutert. Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen.
Tømmer- og malmtransport var et av formålene med banene, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig.
Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.
Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Det ble en vanskelig situasjon den tiden da banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug.
I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug ombygd til normalspor. Søftestad gruver var banens store kunde, og det gikk malmtog flere ganger i uken til Arendal. Malmen ble eksportert til industrien i Europa, særlig til Tyskland. Enkelte år ble det transportert 30- 40 000 tonn malm med banen. Men i 1965 ble driften av Søftestad gruver innstilt. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra samme høst. Banen skulle erstattes med bedre vei fra Åmli til Nissedal samt bussrute fra Arendal til Vest-Telemark. Riksvei 41, som også kalles "Telemarksveien", følger på strekningen Åmli – Treungen for en stor del den gamle jernbanetraseen. Telemark Bilruter har i dag kombinert rute fra Arendal til Seljord i Telemark.
Kulturminner.
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter lov om kulturminner.
På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.
Den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon brukes som folkebibliotek.
Sandå stasjon på Treungenbanen ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningene som ble oppført i 1913. Bygningene brukes i dag til boligformål.
Gaukås stasjon ble totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var fraflyttet på grunn av en konflikt mellom eierne og et nærliggende lokalt søppeldeponi.


Ian McDiarmid.
Ian McDiarmid (født 11. august 1944) er en skotsk skuespiller født i Carnoustie i Skottland. Han er mest kjent som Palpatine og Darth Sidious i Star Wars.


Midtre Kornsjø.
Midtre Kornsjø er en innsjø i Sverige. Sjøen er en del av Kornsjøvassdraget som tar til på grensa mellom Østfold fylke i Norge og Dalsland i Västra Götalands län i Sverige.


Konveks linse.
En konveks linse er en linse som er tykkest på midten av mediet og tynnere jo lenger man kommer bort fra sentrum. En konveks linse er det motsatte av en konkav linse. Konveks linse er også kalt samlingslinse og positiv linse og brukes i forstørrelsesglass og briller for langsynte.
I en konveks linse brytes lyset fra et punkt slik at det konsentreres i et brennpunkt


Geir Andersen.
Geir Andersen (født 21. februar 1964 i Oslo) er en tidligere norsk kombinertløper. Han tok VM-sølv i Seefeld 1985, lagsølv i samme mesterskap, samt gull i lagkonkurransen i VM 1984. Hans første pallplassering i verdenscupen var en annenplass fra Schonach i 1984. Hans første verdenscupseier kom i Planica 1984 og hans siste kom i Tarvisio 1985. Hans siste pallplassering var en tredjeplass fra Saalfelden 1988.
Karriere.
Han tok også sølv i Junior-VM i 1983 og gull i 1984
Geir Andersen la opp i 1989.


Hallstein Bøgseth.
Hallstein Bøgseth (født 8. juli 1954 i Levanger) er en tidligere norsk kombinertløper. Han representerte Namdalseid IL i Namdal.
Bøgseth deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 11. plass, i 1984 i Sarajevo med 11. plass, og i 1988 i Calgary med 23. plass i det individuelle rennet og 4. plass i lagkonkurransen.
Nå arbeider han som lærer i kroppsøving ved Steinkjer videregående skole.


Embrace.
Embrace var et post-hardcore-band fra Washington D.C..
Bandet eksisterte kun et knapt år, fra 1985 til 1986, men satte klare sport etter seg. Frontfigur var Ian MacKaye (vokalist), som tidligere hadde spilt i The Teen Idles og Minor Threat, og med seg fikk han de tidligere medlemmene av Faith, Michael Hampton (gitar), Ivor Hanson (trommer) og Chris Bald (bass). Hampton hadde tidligere også spilt sammen med blant andre Henry Rollins i State of Alert.
Bandet ga posthumt ut et selvtitulert musikkalbum, som i ettertid har blitt stående som en av de viktigste utgivelsene i skjæringspunktet mellom klassisk hardcore og nyere emo/posthardore. Den ble senere også utgitt av en rekke band, deriblant Rancid, Outspoken og Farside, under tittelen "Land of greed... World of need", en tekstlinje fra sangen «Money», til inntekt for hjemløse.
Etter Embrace startet MacKaye bandet Egg Hunt, som bare eksisterte en kort stund. Deretter grunnla han Fugazi, som fortsatt holder det gående, selv om det har hatt en pause de siste årene. Han har også spilt i band som Pailhead og The Evens. Hampton har siden spilt i One Last Wish, The Snakes og Paco, som han spiller i i dag, mens Bald har spilt i Ignition og, sammen med Hanson, i Manifesto.


Tantive IV.
Tantive IV er et fikitivt romfartøy fra Star Wars-universet. Den er skipet til Bail og Leia Organa. Skipet opptrer i og. Fartøyet var det første som ble sett i en Star Wars-film.


Ringvoll (Hobøl).
Ringvoll er et tettsted i Hobøl kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger langs Riksvei 120 ti kilometer sørvest for kommunesenteret Elvestad og omtrent elleve kilometer nord for Kirkebygden i Våler kommune.
I Ringvoll ligger det omtalte lege- og behandlingssenteret Ringvollklinikken. Bussforbindelse til Østfoldbyene Askim og Moss gjør Ringvoll til et knutepunkt for kollektivtransport i kommunen. Tettstedet er oppkalt etter den nedlagte busstasjonen Ringvoll. Det er også en barneskole her.


Ringvoll (gård).
Ringvoll er en gård i Algarheim i Ullensaker kommune i Akershus. Gården ligger i krysset riksvei 2 (Kongsvingerveien) og fylkesvei 174 (Jessheimveien / Algarheimveien) ved Dalstua nær grensen til Nes kommune. Gården eies av ekteparet Kristen og Else-Marie Langbakk. Gården har vært modernisert og utvidet flere ganger etter at Kristen Langbakk overtok den fra sin far Kristian Langbakk (født 1900) på 1960-tallet. Gårdsdrifta er nå overdratt til Lars Halvor Stokstad.
Ringvoll gård i Ullensaker er en tidligere militærnekterleir etablert i 1925 som kom i familien Langbakks eie da Kristian Langbakk kjøpte gården av myndighetene. I dag er gården typisk for moderne mellomstore bondegårder på Østlandet der det er hovedfokus på melkeproduksjon. Ved siden av melk produseres det også en del korn (typisk for Østlandet) og endel kjøttfe. Ringvoll forpakter også jord fra nabogårder som har jord som grenser til gårdens egen.


Refleksjonsloven.
Refleksjonsloven for lys sier at vinkelen til den utgående lysstrålen (retningen på det utgående reflekterte lyset) og vinkelen til den innfallende lysstrålen (retningen på det innkommende lyset) er like store i forhold til innfallsloddet. Se også lysrefleksjon
Refleksjon av lys mot speil. formula_1.
Med utgangspunkt i diagrammet til høyre, der Q er lysstrålen som kommer inn mot speilet og P er strålen som reflekteres ut, kan refleksjonsloven formuleres som: formula_1.


City Star Airlines.
Dornier 328 fra City Star Airlines
City Star Airlines var et flyselskap som hadde hovedbase i den skotske byen Aberdeen og var et heleid datterselskap av det islandske flyselskapet Landsflug. Selskapet startet sine flyvninger 28. mars 2005, men 30. januar 2008 besluttet styret å avslutte virksomheten. Selskapet hadde en flåte bestående av tre fly av typen Dornier 328-100.


Tarom.
Tarom (Transporturile Aeriene Române) er et rumensk flyselskap med hovedbase på Henri Coandă internasjonale lufthavn i București. Selskapets ble stiftet i 1920 og har internasjonale ruter til destinasjoner i Europa, Afrika og Midtøsten. Det fraktet 1,69 millioner passasjerer i 2007, noe som var en økning på 32,1% fra 2006.
Flåten.
I november og desember 2006 fikk Tarom levert de flørste to Airbus A318-111 (YR-ASA og YR-ASB), og ble det andre kommersielle flyselskapet med denne flytypen i Europa. Selskapet fikk to nye Airbus 318 høsten 2007. Disse benyttes på rutene fra Bucharest til Brussel, Frankfurt og Munchen, Paris og Wien.
Gjennomsnittsalderen på flyene i Taroms flåte er 8,8 år.


Speilende refleksjon.
Speilende refleksjon ("spekulær refleksjon") er perfekt, «bildegjengivende» refleksjon av lys (eller i noen tilfeller andre typer bølger) fra speil og plane, speilblanke overflater. Ved "speilende refleksjon" gjelder, ulikt diffus refleksjon, at det innfallende lyset fra en bestemt retning, reflekteres i "en" bestemt utgående retning, helt i henhold til refleksjonsloven.
Flater som gir speilende refleksjon, kalles "blanke" flater. Flater som gir diffus refleksjon kalles "matte" flater. De fleste flater er hverken helt blanke eller helt matte. De gir derfor en «blanding» av diffus og speilende refleksjon. Svært glatt polerte overflater, sånn som høykvalitetsspeil, kan gi en nesten perfekt speilende refleksjon.
Men selv for en perfekt speilende overflate, uten noe diffus refleksjon, blir ikke nødvendigvis allt lyset reflektert. Noe av lyset kan bli absorbert av materialet som speilet er laget av. I tillegg, avhengig av hvilket materiale som er bak/under den speilende overflaten, kan noe av lyset bli sendt ned gjennom overflaten. For de fleste grenseflater mellom materialer, gjelder det at andelen lys som reflekteres øker når innfallsvinkelen formula_1 øker. Hvis lyset går fra et materiale med en høyere brytningsindeks (større optisk tetthet) enn materialet det forplanter seg over i, kan totalrefleksjon oppstå.


Diffus refleksjon.
Diffus refleksjon: Refleksjon (av lys) fra en matt overflate, for eksempel en hvit vegg. I motsetning til speilende refleksjon. Ved diffus refleksjon spres lyset i alle retninger.
Innledning.
Lys består av elektromagnetiske bølger, som forplantes i vakuum med hastighet c = 3×108 m/s. Synlig lys har frekvenser ν i området 750×1012 til 428×1012 [Hz], svarende til bølgelengder λ = c/ν i området 400 til 700 [nm]. Lyshastigheten v i et medium er gitt ved v = c/n, hvor n er mediets brytningsindeks, slik at jo høyere brytningsindeksen er i forplantingsmediet, desto lavere er lyshastigheten. I et homogent medium er brytningsindeksen - og dermed også lyshastigheten - konstant. Klar luft og rent vann er gode eksempler på homogene medier hvor lysets bane ikke endrer retning under forplanting. I et ikke-homogent medium varierer brytningsindeksen, og lysets bane vil endres eller brytes.
Når lys fra en bestemt retning treffer en gjennomsiktig, glatt grenseflate mellom to medier med ulik brytningsindeks, vil deler av det innfallende lyset bli reflektert og transmittert. Retningen til det reflekterte lyset følger av refleksjonsloven (speilloven), som sier at refleksjonsvinkelen formula_1 (vinkelen mellom refleksjonsretningen og flatenormalen) er lik innfallsvinkelen formula_2 (vinkelen mellom innfallsretningen og flatenormalen). Dessuten ligger retningen til det reflekterte lyset i innfallsplanet, som defineres av innfallsretningen og flatenormalen. Retningen til det transmitterte lyset følger av Snells lov: formula_3, hvor formula_4 er transmisjonsvinkelen (vinkelen mellom transmisjonsretningen og flatenormalen), og hvor n1 og n2 er brytningsindeks i henholdsvis medium 1 med innfallende lys og medium 2 med transmittert lys. I tillegg ligger transmisjonsretningen i innfallsplanet. Hvis ingen av de to mediene absorberer lys eller inneholder partikler som sprer lys, vil mengden av lys som reflekteres og transmitteres være bestemt av Fresnels lover for refleksjon og transmisjon.Speilende refleksjon og transmisjon av innfallende lys.
Diffus refleksjon.
Hvis grenseflaten mellom de to mediene ikke er glatt, men består av en ru overflate med en vilkårlig variasjon i høyde omkring et gjennomsnittsnivå, vil det reflekterte lyset spres diffust i mange forskjellige retninger (diffus refleksjon) i tillegg til at det fortsatt kan være en speilende komponent med retning bestemt av refleksjonsloven (speilende refleksjon). Likeledes vil det transmitterte lyset generelt bestå av en direkte-transmittert komponent med retning bestemt av Snells lov, og en diffus del med spredning i mange forskjellige retninger. Retningsfordelingen til det diffust reflekterte lyset avhenger av overflatens struktur og lysets innfallsretning. Hvit maling og matt papir er eksempler på overflater som reflekterer innfallende lys i mange ulike retninger og gir opphav til stor grad av diffus refleksjon.
Siden diffust lys kommer fra alle retninger, kaster det ikke skarpe skygger, en egenskap som utnyttes av fotografer til å lage bilder uten sjenerende skygger. Intensitetsforholdet mellom diffust og speilende reflektert lys avhenger av overflatens mikroskopiske topografi eller struktur, dvs. av overflatens ruhet (som øker med høyden til ujevnheter i overflaten) sammenlignet med bølgelengden til det innfallende lyset. Topografien kan modelleres som en fordeling av V-formede daler hvor man antar at sidene i hver dal reflekterer det innfallende lyset gjentatte ganger i ulike retninger og gir opphav til diffust tilbakespredt lys. Diffus refleksjon kan også skyldes transmisjon av lys inn i mediet hvor det spres tilbake av partikler eller ujevnheter.
Diffus refleksjon eller spredning avhenger av lysets bølgelengde. Ifølge geometrisk optikk eller stråleoptikk antas enhver overflate som lyset treffer å være glatt eller speilende. Dette betyr at bølgelengden til lyset antas å være meget liten i forhold til overflatens ruhet. Men lysets innfallsretning har også betydning for overflatens ruhet. Nær streifende innfall, hvor lyset kommer inn nesten parallelt med overflaten, vil overflaten være glatt uavhengig av dens ruhet. Når bølgelengden til det innfallende lyset øker i forhold til overflatens ruhet, må man anvende fysikalsk optikk eller bølgeoptikk. Siden stråleoptikk gjelder for en glatt overflate, vil lysets innfallsvinkel og bølgelengde avgjøre om en reflekterende overflate skal kunne karakteriseres som optisk glatt eller ru. Både stråleoptikk og bølgeoptikk anvendes i modellering av lysspredning og gir – innenfor deres gyldighetsområder - en god beskrivelse av diffus refleksjon samt av lysets polarisasjon, dvs. retningen til den reflekterte lysbølgens elektriske feltvektor. Fordelen med stråleoptikken er at den gir en enklere fysikalsk modell og mindre tidkrevende beregninger enn bølgeoptikken, men den kan ikke brukes til å forklare typiske bølgefenomener som diffraksjon og interferens.Diffust refleksjon.
Albedo og BRDF.
Forholdet mellom intensitetene til reflektert lys fra en overflate og innfallende lys kalles overflatens albedo. Per definisjon er albedo til en flate et tall mindre eller lik 1, og dette tallet angir netto refleksjon fra flaten i alle retninger og ved alle bølgelengder. For en gitt retning og bølgelengde til det innfallende lys beskrives andelen av reflektert lys i en bestemt retning av en to-veis fordelingsfunksjon som kalles BRDF (Bidireksjonal-Reflektans-Distribusjons-Funksjon). BRDF for et gitt område av en overflate avhenger av lysets bølgelengde, innfallsretning og refleksjonsretning, og gir en fullstendig beskrivelse av områdets refleksjonsegenskaper.
BRDF er definert som forholdet mellom reflektert radians (intensitet) i en bestemt retning fra et gitt areal på overflaten og energien til lyset som faller inn mot samme areal. Dersom BRDF for en overflate er den samme uavhengig av hvilket område på overflaten lyset reflekteres fra, sies overflaten å være homogen, og dersom intensiteten til det reflekterte lyset er den samme for alle observasjonsretninger, sies BRDF å være isotrop. En overflate som er homogen og isotrop for alle mulige retninger til det innfallende lys, kalles en Lambert-flate, som gir en BRDF som er konstant. Lambert-modellen beskriver diffus refleksjon av lik styrke i alle retninger, og inkluderer ikke speilende refleksjon. En ideell Lambert-flate finnes ikke, men målinger har vist at fabrikkerte overflater, slik som for eksempel Spektralon, kan gi en god tilnærmelse til en Lambert-flate når retningene til innfallende og reflektert lys er nær flatenormalen. Spektralon er laget av termoplastiske harpiks-materialer med høy permittivitet. Overflaten er porøs, og interne refleksjoner som finner sted innenfor noen få tiendedels millimeter under overflaten, randomiserer fasen til innfallende lys og gir diffust reflektert lys. Spektralon opprettholder sine optiske egenskaper selv når overflaten utsettes for ekstremt høy stråling og brukes derfor som referanse for refleksjonsmålinger. Når innfallsvinkel eller observasjonsvinkel øker, viser målinger en gradvis økende anisotrop eller retningsbestemt refleksjon. Det finnes ulike BRDF-modeller som inkluder både speilende og diffus refleksjon og som anvendes i datagrafikk og fjernmåling.
Anvendelser.
Diffus lysspredning utnyttes i fotografering til å oppnå mykere kontrast i bilder med mer detaljer i både lyse og mørke områder. Utendørsfotografering i dagslys med skydekke kan produsere bilder med slike egenskaper. I industriell sammenheng brukes BRDF til å karakterisere materialoverflater. I biologi og medisin brukes diffus spredning av infrarød stråling til å karakterisere strukturer og funksjonelle mekanismer til levende vev. Undersøkelser har vist at diffus refleksjon av synlig lys fra menneskesvev åpner mulighet for å identifisere ulike sykdommer, så som ondartet føflekkreft.


Løten stasjon.
Løten stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Løten i Løten kommune og ble åpnet i 1862 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar – Grundset ble fullført. Stasjonen er idag betjent og alle nordgående og sørgående passasjertog stanser her. Stasjonen fungerer som taxisentral for Løten, i tillegg til turistinformasjon, kafédrift, gardsmatutsalg, brukskunstsalg og reiseservice inne i lokalene. Fra Løten stasjon til Oslo S er det 143,78 km.


Bølge.
En bølge er et foranderlig felt, som transporterer energi, men ikke materie.
Bølger kan forplante seg i et medium, for eksempel bølgebevegelser i vann, eller lydbølger i luft. Elektromagnetiske bølger, slik som lys, er derimot ikke avhengig av et medium, men består av svingninger i det elektriske og det magnetiske felt. Friheten fra et medium betyr at de elektromagnetiske bølgene også utbredes i vakuum. Derfor kan vi faktisk se stjerner og andre himmellegemer uten at det finnes noe slags stoff mellom oss og stjernene.


Strandeng.
Strandeng er en biotop øverst i strandsonen, hvor vegestasjonen består av salttålende planter. Strandenger finnes på beskyttede, lite værharde steder i viker og ved elvemunninger langs kysten. Områdene er gjerne beskyttet av skjær eller rev utenfor, som demper bølgeslagene. Strandengen er ganske beskyttet mot saltvannet, men blåser det pålandsvind, kan vannet stige svært mye og skylle over store deler av engen. I strandkanten ved strandengen veksler hav og land mellom å råde. Ethvert lite sediment (avleiring) samles ved et stykke drivgods eller ilanddrevet tang. Dersom avleiringen ikke skylles bort, kan den vokse, gjennom at mer og mer sediment samles. Til slutt kan vekstene som tåler å vokse i dette miljøet, få feste.


Rugby i Norge.
Rugby i Norge styres av Norges Rugbyforbund, som per 2008 hadde 1226 aktive medlemmer fordelt på 25 klubber.
Rugby Union.
I 1964 ble Oslo Rugby Klubb stiftet av briter bosatt i Oslo, og nordmenn som hadde lært seg sporten. Norges Rugbyforbund ble stiftet i 1982, og er medlem av International Rugby Board (IRB). I 1994 ble det startet en norsk serie, etter at klubber hadde blitt stiftet i Horten, Stavanger og Trondheim. Den første kvinneklubben ble stiftet i Horten i 1998. Det arrangeres norgesmesterskap for både kvinner og menn hvert år.
I juni 2006 lå det norske herrelandslaget på 79. plass på IRBs rankingliste. IRB har 95 medlemsland.
I oktober 2011 lå Norge på 90. plass.
Rugby League.
Rugby League ble startet i Norge i 2009 i Oslo av Warren Heilig. I 2011 ble Tromsø Polarbears norgesmestere. I 2012 vil det bli spilt i to divisjoner grunnet økningen av rugbyinteresserte. Norge rangeres per november 2011 på 9. plass i Europa, og på 18. plass i verden.


Alternativt Samfunn.
Alternativt Samfunn er lite, norsk og nordisk tidsskrift for «mental, sosial og økonomisk nyorientering». Publikasjonen er en del av Det Frie Samfunns virksomhet og utkommer hvert kvartal. Utgiver og redaktør er pedagogen og skribenten Even Lorch-Falch fra Elverum. Lorch-Falch har vært redaktør av bladet siden 1987.
Redaktøren beskriver Alternativt Samfunn som verken politisk radikalt eller konservativt. Utgivelsene bygger isteden på tradisjonen fra den samfunnsreformatoriske og «åndsrevolusjonære» Brochmann-bevegelsen på 1930-tallet. Bladet inneholder en blanding av anekdoter, dikt, leserbrev, artikler og presseklipp om blant annet alternativ pedagogikk, helse og miljøvern, men også om tvang i psykiatrien, om innvandring og landssvikoppgjøret.


International Humanist and Ethical Union.
International Humanist and Ethical Union (IHEU) ble stiftet i Amsterdam i 1952 og er den internasjonale paraplyorganisasjonen for sekulære humanister, ateister, rasjonalister, sekularister, skeptikere, fritenkere og lignende.
Human-Etisk Forbund er IHEUs eneste norske medlemsorganisasjon.
Unionen representerer synspunktene til over tre millioner humanister organisert i over 100 nasjonale organisasjoner i 40 land. Størsteparten av disse medlemmene holder til i den tredje verden. Dr. Julian Huxley (UNESCOs første generaldirektør) var dirigent på stiftelsesmøtet.
IHEU fremmer undervisning i komparativ religion, og oppfordrer til dialog mellom tros- og livssynssamfunn.
International Humanist and Ethical Unions visjon handler om en humanistisk verden, en verden hvor minoritetenes menneskerettigheter respekteres og alle er i stand til å leve verdige liv. Formålet er å bygge og representere den globale humanistbevegelsen, som ifølge organisasjonen skal forsvare menneskerettigheter og fremme sekulærhumanistiske verdier over hele verden. IHEU gir ut magasinet International Humanist News hvert kvartal, og avholder hvert tredje år en internasjonal verdenskongress. Den skal holdes i Oslo i 2011.
I 2002 vedtok IHEUs Generalforsamling enstemmig Amsterdam-deklarasjonen av 2002 (se eksterne lenker under) som gir uttrykk for hva den sekulære humanismen er.
Minimumserklæringen.
«"Humanism is a democratic and ethical life stance, which affirms that human beings have the right and responsibility to give meaning and shape to their own lives. It stands for the building of a more humane society through an ethic based on human and other natural values in the spirit of reason and free inquiry through human capabilities. It is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality."»
I tillegg til å sikre at medlemsorganisasjoner er oppriktige humanistiske (eller tilsvarende) organisasjoner, avviser minimumserklæringen dogmer.
Aktiviteter.
IHEUs hovedkontor ligger i London. IHEU er en internasjonal ikke-statlig organisasjon (INGO) med spesialrådgivende status i FN og rådgivende status hos UNICEF og Europarådet, og har operasjonelle relasjoner med UNESCO.
IHEU har også kontorer i New York City ved FN-bygget. Her holder også IHEU-Appignani-senteret for bioetikk til.
IHEU anser Darwindagen, HumanLight og menneskerettighetsdagen som offisielle sekulære humanistfeiringer.
Internasjonal rett.
Menneskerettighetserklæringen omfatter internasjonale menneskerettigheter for religions- og livssynsfrihet
I internasjonal rett er friheten fra religion og tro også beskyttet av "Artikkel 18" i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne beskyttelsen gjelder også for dem som bekjenner seg til tro uten religion, som for eksempel sekulærhumanister, ateister, rasjonalister og agnostikere. FNs konvensjon om barnets rettigheter er også relevant i denne sammenhengen.
Eksterne lenker.
Humanist


Norsk Lovtidend.
"Norsk Lovtidend" er en publikasjon som utgis av Justisdepartementet. Den inneholder alle lovvedtak, grunnlovsvedtak, provisoriske anordninger, Stortingets skattevedtak og forskrifter. Den kan også inneholde andre forvaltningsavgjørelser og overenskomster med fremmede stater.
Hvis ikke tidspunktet er angitt, trer en lov eller forskrift i kraft én måned etter den dag da den er blitt kunngjort i Norsk Lovtidend, jf. lov om Norsk Lovtidend m.v. § 3. Det er i moderne tid meget sjelden at ikrafttredelsestidspunktet ikke er angitt i loven eller forskriften.


Sør-Asia.
Sør-Asia er en region i Asia som består av statene India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Bhutan og Maldivene. Den dekker 4 480 000 km², eller 10 % av Asias areal. Deler av Afghanistan regnes noen ganger med til regionen. Området kalles også det Indiske Subkontinent fordi det befinner seg på sin egen kontinentalplate adskilt fra resten av Asia.
Den sørlige delen av Sør-Asia utgjør en stor halvøy i Indiahavet, mens den nordlige delen er adskilt fra de kalde områdene i Kina og Mongolia av fjellkjeden Himalaya, som også fungerer som en geografisk og kulturell barriere mellom Sør-Asia og det øvrige Asia.
Regionen er en av verdens tettest befolkede, med 1,35 mrd innbyggere. Det er 1/3 av alle asiater, og 1/5 av jordens befolkning. Befolkningstettheten er ca 305 innbyggere/km², mer enn sju ganger tettere enn gjennomsnittet på jorda.
Området har en lang historie. I oldtiden utviklet det seg sivilisasjoner i Indusdalen. Området hadde sin storhetstid før det 17. århundre, da stormogulenes imperium hersket mot nord. Senere førte europeisk kolonialisme til en ny erobring av området, først fra Portugal og Holland, og senere fra England og i mindre grad Frankrike. Det meste av regionen ble uavhengig fra Europa i 1940-årene.


Metalocalypse.
"Metalocalypse" er en amerikansk animasjonsserie basert på det skandinaviske heavy metal-miljøet. I serien følger vi et ekstrem metal-band kalt Dethklok i livet deres på og utenfor scenen. Dethklok er verdens mest brutale og populære heavy metal-band, til tross for å være meget uintelligente.
Serien er laget av Brendon Small (best kjent for sin animerte komiserie "Home Movies") og Tommy Blacha, og startet på TV-kanalen Adult Swim 6. august 2006.
Serien har to sesonger, og en tredje er planlagt.
Dethklok.
Dethklok er navnet på det fiktive melodiske ekstrem metal-bandet fra TV-serien "Metalocalypse". Dethklok ga ut et album som kom i salg 25. september 2007. Bak produksjonen av albumet er skaperen av serien, Brendom Small og ekstrem metal-trommeslageren Gene Hoglan fra bl.a. Death og Strapping Young Lad.
DVD.
Sesong 1 kom på sone 1 DVD 2. oktober 2007, sesong 2 på DVD 2. desember 2008.


Castell de Santueri.
Castell de Santueri er en middelalder festning som ligger 7 km sør for Felanitx på Mallorca. Festningen ligger på en høyde på 475 meter. Beliggenheten på høyden gjorde den vanskelig å erobre. Jaume I klarte allikevel å erobre festningen i 1231. Da festningen hadde blitt erobret ble den overlatt til Greven av Roselló Nunyo Sanç som hadde den inntil sin død, da den igjen ble overlatt til kongen. I det 14 århundre ble det gjort omfattende byggearbeider på festningen, kapellet ble restaurert og en vindmølle ble bygd. Da den mistet sin strategiske betyding ble den overlatt til private eiere i 1881. Det førte til at festningen forfalt dramatisk, og den er nå stengt for allmennheten, fordi den restaureres på nytt.


Meknes.
Meknès (arabisk:) er en by i Marokko. Byen ligger ca 130 km øst for hovedstaden Rabat og 60 km vest for Fès. Byen hadde i 2006 et folketall på 950 000. Byen er administrasjonssentrum i regionen Meknès-Tafilalt.
Denne regionen kom under romersk kontroll allerede i år 117. Det bysamfunnet som ligger her i dag kan spores bakover i tid til kasbah fra 700-tallet. En berbisk stamme kalt "Miknasa" etablerte seg her på 900-tallet, og byen har fått navn etter dem.
Meknes hadde sin gullalder på 1600- og 1700-tallet, da byen var hovedstad i Marokko under sultan Ismail Ibn Sharif (1672 – 1727), før hovedstaden ble lagt til Rabat. Sultanen omdannet byen fullstendig og anla en hovedstad i spansk-maurisk stil, med høye murer og imponerende portaler. Den vellykkede blandingen av europeisk, islamsk og nordafrikansk stil er fremdeles synlig i gamlebyen, medinaen, og er grunnen til at gamlebyen er et verdensarvminne.
Den romerske ruinbyen Volubilis, som også er verdensarvminne, ligger en halvtimes reise nord for Meknes.


Opprøreralliansen.
Opprøreralliansen (på engelsk The Alliance to Restore the Republic eller bare Rebel Alliance) er en fiktiv organisasjon fra Star Wars-filmene, og kjemper for demokratiet i "Episode III", "Episode IV", "Episode V" og "Episode VI".
Opprøreralliansen prøver å nedkjempe imperiet, avsette keiser Palpatine og skape fred i galaksen. Alliansen ble dannet av en gruppe lojale senatorer i senatet som ønsket å bevare grunnverdiene i republikken. De mest sentrale senatorene var Mon Mothma, Bail Organa, Garm Bel Iblis og Padmé Amidala.
19 år etter dannelsen av alliansen klarer Opprørerne å vinne et slag på Dødsstjernen og sprenge den. Dette var den første store seieren Alliansen fikk i den galaktiske borgerkrigen. I Episode V blir opprørerbasen på Hoth ødelagt, men opprørerne gir seg ikke og vinner til slutt et slag ved den andre Dødsstjernen. Keiseren dør, og imperiet går under. Dermed klarer opprørerne å skape fred i galaksen tilslutt.
I ekstramaterielat på DVD-en til episode III kan man se to scener av det som kan være røttene til opprørsalliansen, der kaller de seg "delegasjonen de to tusen", der er blant annet Pandmé Amidala, moren til Luke Skywalker og Leia Organa og konen til Anakin Skywalker og senator Bail Organa, adoptivfaren til Leia Organa.


Charlotte Thorstvedt.
Charlotte Thorstvedt (født 1986) fra Stavanger er en dansk-norsk modell, designer, DJ og den første norske programleder ("VJ", "video jockey") i MTV. Hun er Erik Thorstvedts datter. På MTV ledet hun MTV News, Spanking New, Sunday Supreme, Superstar Saturday og Euro Top 20. Euro Top 20 ble sendt over hele Europa.
Hun har også deltatt i Asias største modellkonkurranse; "New Silk Road Model Look International", hvor hun kom på 3. plass.
Thorstvedt startet sin modellkarriere i Prestige modellbyrå og hadde flere oppdrag gjennom byrået. Gjennom Prestige deltok hun i "Årets Ansikt" og "New Silk Road Model Look International". Hun har prydet titalls forsider, og vært kampanjepike for Moods of Norway.
Hun var også programleder for TV2s X-Factor.
Thorstvedt har designet en kolleksjon for den norske butikken Bik Bok, og har siden 2011 vært sammen med komikeren Henrik Thodesen.
I 2012 slapp hun sitt debutalbum, Salomé, som stort sett fikk kritikker midt på treet i pressen.


Pinar del Rio (provins).
Utsikt fra «Hotel Jazmines in Viñales»
Pinar del Río er den vestligste provinsen (eller fylkeskommunen) på Cuba. Jordsmonnet og klimaet her regnes for å være det beste for tobakksdyrking i hele verden, og en rekke av Cubas absolutt fineste sigarer kommer fra nettopp denne provisen, se kart.
Provinsen har et storslått landskap med en rekke små åser i lavlandet, Cubas største korallrev og lave tåkeskyer mellom åsene og over markene om morgenen som gir landskapet et skjær av tropisk ro. Det sies at Colombus en gang skulle ha sagt at hvis paradiset på jord skulle finnes noe sted, måtte det ligge i "Pinar del Rio".
På grunn av sin spesielle flora og fauna har provinsen to naturreservat – "Guanahacabibes" (1.192 km²) og "Sierra del Rosario" (251 km²). I tillegg er "Parque Nacional Viñales" med sine 111 km² et beskyttet kulturlandskap.
Befolkning.
Provinsen består av 14 kommuner. I år 2000 bodde det rundt 740.000 mennesker i provinsen. De største byene er San Cristóbal, (ca. 26 000 innbyggere), Consolación del Sur (ca. 25 000 innbyggere), Los Palacios (ca. 20 000 innbyggere), San Juan y Martínez (12 000 innbyggere) og Viñales med ca. 10 000 innbyggere.
a>Ulikt landsdistriktene i Norge der kjønnsfordeling er temmelig skjev med et overskudd av menn, bor det omtrent like mange kvinner som menn i Pinar del Rio. Går man ned på kommunenivå vil man likevel se at kvinnene søker mot byene. Omtrent 64 % av befolkningen bor i byene i provinsen og folketettheten er på 68 innbyggere pr. km².
Næringsliv.
Landbruket er den viktigste næringen med produksjon av tobakk, ris, sukker, fjærkre, frukt og grønnsaker. Når det gjelder industri, synes hermetikkindustri (frukt og grønnsaker) og produksjon av bygningsartikler å dominere. Folk i Havanna pleier å omtale Pinar del Rio som «Cubas hage» og folket i regionen som de roligste og sindigste menneskene på Cuba. Kort sagt, i Pinar del Rio stresser man ikke, men tar det med ro og lever livet.


Sargon I.
Sargon I (akkadisk: "Šarru-kēn", «den rettmessige konge», Sargon er hans bibelske navn) var en konge av det gamleassyriske kongedømme fra ca 1920 f.Kr. til 1881 f.Kr.
Han nevnes for å ha forsterket forsvarsmurene i byen Assur.
Navnet Sargon har også blitt benyttet for å referere til Sargon av Akkad, og den assyriske Sargon kan ha vært navngitt etter denne store kongen. Det er ellers svært lite som er kjent om denne kongen. Det eksisterer dog en årlig "limmu"-liste over myndighetspersoner fra det året Sargon kom på tronen og fram til hans død.


Sargon II.
Sargon II av Assyria (akkadisk: "Šarru-ukin", «han [= guden] gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge. Han var først medregent med Salmanassar V. Det er ikke klart om Sargon var sønn av Tiglat-Pileser III eller en usurpator (tronraner) ikke i slekt med den kongelige familie. I sine inskripsjoner har titulert seg selv som en ny mann, og sjeldent referert til sine forgjengere; imidlertid tok han navnet Sharru-kinu («sanne/rettmessige konge»), etter Sargon av Akkad — grunnlegger av det første semittiske rike i regionen rundt 16 århundrer tidligere. Sargon er den bibelske formen av navnet "Sharru-kinu".
Sargons tid ødela assyrerne tistammeriket i Israel, og da byen Samaria falt etter tre års beleiring, ble innbyggerne bortført. Denne hendelsen ble antagelig grunnlaget for legendene om Israels ti forsvunne stammer.
Tidlig styre.
Beleiret av vanskeligheter i begynnelsen av sitt styre, inngikk Sargon en pakt med den babylonske kong Marduk-apla-iddina II. Han var i stand til å frigjøre alle templene, foruten også innbyggerne av byene Assur og Harran fra skattlegging. Mens Sargon således forsøkte å få støtte i Assyria, erobret Marduk-apla-iddina II Babylon med hjelp fra den nye elamittiske kong Ummanigasj og ble kronet som konge i 721 f.Kr.
Militære kampanjer.
I 720 f.Kr. dro Sargon mot Elam, men den assyriske hæren ble beseiret i nærheten av Der i Sumer. Senere det samme året beseiret Sargon en sammenslutning fra Aram ved Qarqar, og fikk på den måten kontroll over Arpad, Simirra, og Damaskus. Sargon erobret Gaza i Filistia, ødela Rafah, og vant en seier over en egyptisk hær. På vegen tilbake fikk han Samaria ombygd som hovedstaden i den nye provinsen Samerina og fikk assyrere bosatt der.
I 717 f.Kr. erobret han deler av Zagrosfjellene og den syrisk-hettittiske byen Karkemisj i øvre Eufrat. I 716 f.Kr. gikk han mot mannaierne (et oldtidsfolk eller stamme som det i dag er noe vanskelig å identifisere), hvor deres hersker Aza, sønn av Iranzu, hadde blitt avsatt av Ullusunu ved hjelp av Urartu. Sargon tok hovedstaden Izirtu og stasjonerte soldater i Parsuasj eller Parsua og Kar-Nergal (Kishesim). Han bygde nye baser i Media hvor den fremste var Harhar og som han omdøpte til Kar-Sharrukin. I 715 f.Kr. fulgte andre etter: Kar-Nabu, Kar-Sin og Kar-Ishtar — alle oppkalt etter babylonske guder og som fikk assyriske bosettere.
Sargons inskripsjoner i fjellet (se pil) ved passet Tang-i Var ved landsbyen Tang-i Var, Hawraman i Zagrosfjellene.
Sargons åttende militære kampanje var vendt mot Urartu i 714 f.Kr. er velkjent fra et brev fra Sargon til guden Assur, som ble gjenfunnet i byen Assur, og i dag oppbevart i Louvre. Dessuten i relieffer i palasset Dur-Sharrukin («Sargons festning»). Relieffene viser vanskeligheter med terrenget: stridsvognene måtte bli tatt fra hverandre og båret i deler av soldatene (mens kongen er fortsatt avbildet i sin stridsvogn). Brevet beskriver hvordan det måtte hogges veg gjennom ugjennomtrengelige skoger. Krigstoktet var antagelig motivert av det faktum at Urartu var blitt svekket av angrep fra kimmeriere, en nomadisk stamme fra steppene. En hær fra Urartu hadde blitt fullstendig utryddet og hærføreren Qaqqadanu ble tatt til fange.
Etter å ha nådd fram til Urmiasjøen gikk han mot øst og inn i Zikirtu og Andia ved de kaspiske toppene av Kaukasia. Da rapporter om at kong Rusa I av Urartu bevegede seg mot ham, vendte han tilbake til Urmia og beseiret en hær fra Urartu i en bratt dal i Uausj (antagelig Sahend, øst for Urmiasjøen, eller lengre sør i landet til mannaierne), et bratt fjell som nådde opp til skyene og hvor fjellsidene var dekket av snø. Slaget er beskrevet som ren nedslaktning, men kong Rusa greide å slippe unn. Hestene til hans stridsvogn ble drept av assyriske spyd, noe som tvang ham til å ri på en hoppe for å slippe unna, ydmykende for en konge.
Sargon plyndret det fruktbare landet ved de sørlige og vestlige breddene av Urmiasjøen, felte frukttrærne og brente avlingene. I den kongelige bolig ved Ulhu ble vinkjelleren til kongene av Urartu plyndret. Den assyriske hæren plyndret deretter Sangibuti og marsjerte nord til Van uten å møte motstand. Folket hadde øyensynlig enten trukket seg tilbake til sine festninger eller dratt opp i fjellene. Sargon hevdet å ha ødelagt 430 tomme landsbyer.
Etter å ha nådd fram til Vansjøen forlot han Urartu via Uaiaisj. I Hubushkia mottok han tributt fra Nairilandene. Mens det meste av hæren dro tilbake til Assyria, dro Sargon videre for å herje urartiske tempelet for guden Nairi i Musasir i 714 f.Kr. Krigsbyttet må ha vært veldig og imponerende: beskrivelsen av det tar opp til femti rader i brevet til guden Assur. Mer enn et tonn med gull og fem tonn med sølv falt i hendene på assyrerne; 334 000 objekter totalt. Et relieff fra Dur-Sharrukin har også avbildet plyndringen av Musasir. Sargon hevdet å tapt kun en eneste stridsvogn, to kusker og tre andre. Kong Rusa skal etter sigende ha blitt fortvilet da han hørte om tapet av Musasir og ble syk. I henhold til de keiserlige annaler skal han ha tatt sitt eget liv med å falle på sverdet.
I 713 ble Sargon ved sitt hjem. Hans soldater erobret blant annet Karalla, Tabal og Kilikia. En del mediske herskere underkastet seg og tilbud tributter. I 711 f.Kr. ble byen Gurgum erobret. Et opprør i den filistiske byen Ashdod, støttet av rikene Judea, Moab og Egypt, ble slått ned og Ashdod ble en assyrisk provins.
Under Sargons styre ble kongedømmet Israel (det jødiske nordriket) fullstendig beseiret etter at hovedstaden Samaria ble beleiret i tre år og til sist erobret. Alle innbyggerne ble ført bort i landflyktighet. Det ble antagelig grunnlaget for legendene om Israels ti forsvunne stammer. I henhold til den bibelske redegjørelsen ble andre mennesker ført til Samaria, samaritanere, under hans medregent Salmanassar V, se "Andre kongebok" 18. Sargons navn opptrer kun en gang i Bibelen, i "Jesajaboken" som nedtegner den assyriske erobringen av Ashdod i 711 f.Kr.
Krigen mot Babylonia.
Løvejakt var en kongelig jakt, og hyppig markert i relieffer i Nineve.
I 702 f.Kr. følte Sargon seg trygg nok sitt styre til å gå imot sin babylonske erkefiende Marduk-apla-iddina II. En hær bevegede seg mot Elam og landets nye konge Shutruk-Nahhunte II; den andre, som han førte selv, gikk mot Babylon. Hæren beleiret Babylon og Marduk-apla-iddina II flyktet. Det ble sagt at han ble tatt til fange i sumplandet ved det som i dag kalles for Shatt al-Arab, men det er kanskje usannsynlig da han fortsatt var en motstander for Sargons etterfølger Sankerib. Sørlige Babylonia ble erobret og omgjort til provinsen Gambulu.
Etter at Marduk-apla-iddina II var flyktet eller tatt til fange, overga Babylon seg til Sargon og han ble proklamert konge av Babylonia i 710 f.Kr. og gjeninnførte således fellesmonarkiet Babylonia og Assyria. Han gjorde Babylon til sitt hovedkvarter og ble boende der i tre år. I 709 f.Kr. ledet han en nyttårsprosesjon som konge av byen. Han fikk sin sønn Sankerib gift med den arameiske adelskvinnen Naqi'a, og ble værende i sør for å pasifisere de arameisk og kaldeiske stammene i nedre Eufrat foruten også sutinomader. En del områder ved grensen til Elam ble også erobret og underlagt ham.
Senere styre.
I 710 f.Kr. hadde de syv kongene på Ia' (Kypros) akseptert assyrisk overherredømme; i 709 f.Kr. hadde Midas, konge av Frygia, underkastet seg assyrisk styre, og i 708 f.Kr. hadde Kummuhu (Kommagene) blitt en assyrisk provins. Assyria var toppen av sin makt. Urartu hadde bortimot underkastet kimmerierne, Elam var svekket, Marduk-apla-iddina II var maktesløs, og den egyptiske innflytelsen i Midtøsten var også for tiden svinnende.
Byggeprosjekter.
En antatt visualisering av Sargons store palass Dur-Sharrukin
Sargon valgte Nineve framfor den tradisjonelle hovedstaden ved Assur. I 713 f.Kr. beordret han byggingen av et nytt palass og by kalt Dur-Sharrukin («Sargons festning/hus»), 20 km nord for Nineve ved foten av Gebel Musri. Landet ble kjøpt og gjelden til byggarbeidene ble nullstilt for å tiltrekke seg tilstrekkelig med arbeidskraft. Landet rundt byen ble kultivert og oliventrær ble plantet for å øke Assyrias mangelfulle produksjon av olivenolje. I tillegg ble det opprettet hager for alle slags frukttrær.
Byen hadde en rektangulær formgivning og målte 1760 ved 1635 meter. Lengden på murene var 16 280 assyriske enheter, tilsvarende til den numeriske verdien av Sargons assyriske navn. Byen ble delvis bosatt med krigsfanger og landflyktige under kontroll av assyriske embetsmenn som sikret at de viste nok respekt for gudene og kongen. Hoffet flyttet til Dur-Sharrukin i 706 f.Kr. selv om det fortsatt ikke var helt ferdigstilt. Det var fortsatt ikke helt ferdig da Sargon II døde i 705 f.Kr. Hans sønn og etterfølger flyttet hovedstaden tilbake til den etablerte byen Nineve, rundt 24 km lengre sør, og Dur-Sharrukin synes i stor grad å ha blitt forlatt.
Død.
I år 705 f.Kr. dro Sargon ut for å drive krig mot kimmerierne, som senere kom til å ødelegge kongedømmene Urartu og Frygia før de dro videre vestover. I denne krigen ble Sargon drept. Han ble etterfulgt av sin sønn, "Sin-ahhe-eriba", som styrte i årene 705 – 681 f.Kr., og er mest kjent under sitt bibelsk navn, Sankerib.


Matanzas (provins).
Matanzas er en av provinser. Den grenser i vest mot provinsen Havanna, i nord mot Floridastredet, i øst mot Villa Clara, i sørøst mot Cienfuegos og i sør mot Det karibiske hav. Matanzas er den flateste provinsen på Cuba. Høyeste ås ligger sør og er ikke høyere enn 389 meter over havet. Andre åser ligger i den nordvestlige delen av Matanzas, i grenseområdet til provinsen Havanna.
"Matanzas" betyr «massedrap». Navnet stammer fra tragedien som fant sted i dette området da spanske conquistadorer massakrerte Cubas siste indianerstamme som ble ledet av høvding Hatuey. I provinshovedstaden Matanzas har cubanerne reist en stor statue av Hatuey til minne om urbefolkningen som den spanske kolonimakten utryddet på 1500-tallet.
En annen historisk milepæl i Matanzas, er Grisebukta på sydkysten. Grisebukta ble invadert av CIA og tilhengere av Fulgencio Batista i 1961, og denne invasjonen var en vesentlig årsak til at cubakrisen inntraff i 1962.
Befolkning.
Provinsen har 14 kommuner og et samlet areal på 11 978 km². Folketallet var i år 2000 på 662 000 personer og en folketetthet på 55 innbyggere per km². Kjønnsfordelingen var i 2000 på 50,3 % menn og 49,7 % kvinner. Vel 81 % av innbyggerne bor i provinsens byer.
Næringsliv.
Matanzas har flate marker samt et klima og jordsmonn som passer godt for dyrkning av sukkerrør. Det øvrige næringslivet preges av avledede næringer som for eksempel mekanisk industri og sukkerforedling. I de siste 15 årene har imidlertid turismen økt i omfang og er trolig i ferd med å passere landbruket på såvel sysselsetting som eksportinntekter. Standparadiset Varadero ligger helt nord i provinsen med sin 2 mil lange, hvite sandstrand og sine over 50 luksushoteller. På 1930-tallet og fram til revolusjonen i 1959 var Vardero også et 'hot' feriested for amerikanske mafialedere. Eksempelvis var Chichago-bossen Al Capone en hyppig feriegjest.
Cubansk krokodille i Ciénaga de Zapata
Opplevelser.
Varadero passer for turister som ønsker sol, strand og musikk fra et noen av de beste musikerne på Cuba. Men provinsen har også mye annet å vise fram. På sørkysten ligger sumpområdet "Ciénaga de Zapata" som er det største i sitt slag i Karibien. Området preges av mangrovetrær, rikt fugleliv og et biologisk mangfold for øvrig. Av denne grunn er 10.499 km² av området blitt erklært som naturreservat og således beskyttet mot ytre inngrep.
Det finnes en god del alligatorer i "Ciénaga de Zapata" og på alligatorfarmenes restauranter i utkanten av sumpene, kan besøkende sette tennene i digre alligatorbiffer. Liker man å trekke tropisk ørret av det virkelig store slaget, er Hanabanilla i innlandet på sydkysten umulig å komme utenom.


Assyriologi.
Assyriologi er vitenskapen om de forhistoriske kulturer i Orienten som anvendte kileskrift. En mer snever definisjon er læren om fortidens Assyria og Babylonia.
Noen vil først og fremst betone at det er et språkfag, men at det også har en viktig arkeologisk og historisk betydning.
Assyriologi fikk sin oppblomstring på 1800-tallet, da man hadde blitt i stand til å tyde kileskriften. Det er i dag et eget viktig fag på flere universiteter.
Trivia.
Fagområdet har fått en komisk vinkling i Norge gjennom komedien "Den spanske flue" hvor en av hovedpersonene er "assyriologen Henrik Meisel". Denne rollen har blant annet blitt spilt av Øyvind Blunck.


Lønnsnemndloven.
Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (også kjent som Lønnsnemndloven) av 1952 regulerer muligheten til å ta i bruk lønnsnemnd, eller voldgift, for å avgjøre konflikter i arbeidslivet.
Rikslønnsnemnda jobber ut fra denne lovens tekst.
Eksterne lenker.
Lønnsnemnd


Ambrose Bierce.
Ambrose Gwinnett Bierce (født 24. juni 1842, død 1914) var en amerikansk forfatter og journalist. Han er mest kjent som forfatteren av The Devil's Dictionary, som en glitrende novelleforfatter og som en bitende kritiker med et beskt livssyn. Dødsåret er usikkert da han forsvant sporløst i Mexico etter å ha reist dit i 1913, men det er antatt at 1914 er året for hans død.


Krefting.
a> med nesleblader i øvre venstre hjørne.Krefting er en norsk slekt som innvandret i 1624 fra Bremen i Tyskland til Norge med Herman Krefting d.e. (født 1592 i Bremen og død 1651 i Eiker) som ble medeier i Eidsvoll jernverk.
I Tyskland kjennes slekten fra lengre tid tilbake og det finnes bevart en bibel i slektens eie med slektsopptegnelser påbegynt 1592 i Bremen. Navnet er der til dels skrevet "Krefftingh". Grener av slekten er senere utvandret fra Norge til Canada, England, Sverige og USA.
Hermans sønn "Johan Krefting" (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med "Anna Jacobsdatter Felber" (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: "Herman Krefting" (død 1712) eier av Bærums jernverk, "Jacob Krefting" (død 1693) eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum og "Henrik Krefting" (død 1722) eier av Vøyen i Bærum.
Bærumsgrenen.
Herman (1656–1712) var gift med Anna Paulsdatter Vogt (1679–1766) og hun drev Bærums Verk videre i den lange tiden etter hans død. De fikk oppført et gravkammer inntil Tanum kirke som fortsatt benyttes av alle grener av familien Krefting.
Fra dem stammer krigsassessor "Peter Vogt Krefting" (død 1820 på Falkensten herregård ved Horten) og sorenskriver "Herman P. V. K." (død 1863) som underskrev novembergrunnloven 1814 som representant for Moss.
Fra denne grenen stammer "Laura I. Z. K" (død 1901) gift med sogneprest "Henrik E. Støren", hvis etterkommere er oberstløytnant "Abraham W. Krefting Støren" (d. 1921), Wilhelm K. Støren (død 1997) og byplansjef, arkitekt "Helene Kobbe" født Støren.
Kjørbogrenen.
Jacob (død 1693) var stamfar til bl.a. "Petronelle K." (død 1810) gift med tollbetjent "Edvard" Munch (død 1793). Fra dem stammer bl.a. maleren "Jakob Munch" og maleren Frits Thaulow.
I denne slektsgrenen er guvernør "Jacob K." (død 1828) i Bengal, India.
Vøyengrenen.
Den kjente arkeologen, major Otto Krefting (1831-1899)Henrik Krefting (død 1722) var gift med "Anna Michelsdatter Søfrensen" (død 1747). Fra dem stammer bl.a. kammerherre "Axel K." (død 1852) samt major og arkeolog Otto Krefting (død 1899) som er forfatter av verket "Om Trondhjems Domkirke", 1885. Andre etterkommere i denne grenen er overrettssakfører og bridgelærer "Otto K." (død 1979) samt maleren "Ruth K".
I denne grenen er "Hella Bolette K". (død 1863) gift med "Tycho D. Castberg", og de er oldeforeldre til forskeren Anne Stine Ingstad, født Moe.
Andre medlemmer av denne slektsgrenen er generalmajor "Jacob K". (død 1879), brødrene "Jack" og "Carl Peter K"., Oslo, trafikkdirektør ved NSB "Carl Emil K." (død 1914), høyesterettsadvokat "Herm. Otto K."(død 2005), "Jan Henrik K"., Oslo, advokat "Carl Erik K.",Oslo, grosserer "Georg K"., Moss, advokat "Annie K", Oslo, "Erik Johan K", Moss, "Erna Benestad født K"., Oslo, "Elisabeth K" gift med "Carl Fredrik Nissen", Slemmestad.
I denne grenen er også dr.med. "Rudolf K". (død 1942), fabrikkeier Kristian K. (død 1964), London, og "Lucie Hurum født Krefting.", Oslo.
Slektens våpenskjold.
Slektsvåpenet stammer fra 1500-tallet og finnes fra denne tid med farger («tinkturer») i borgerbøker for Bremen. Hovedinnholdet i våpenet har denne blasoneringen: I gull tre grønne nesleblad og på hjelmen et nesleblad mellom to vesselhorn.
Allerede fra 1500-tallet veksler neslebladenes plassering mellom "to over ett", og "tre med stilkene samlet" i skjoldets midtpunkt («i trepass»). Vesselhornene varierer noe; delte i vekselvis gull og grønt, eller begge i gull.
Våpenskjoldet kan ses i flere dekorasjoner inne i Tanum kirke, Bærum, samt i gravkammeret inntil kirken. Våpenet finnes også i blyglassvindu i rådhuset i Bremen og et foto av denne våpenavbildningen er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/


Mary Willis Walker.
Mary Willis Walker (født 24. mai 1942 i Wisconsin, USA), egentlig Mary Willis, er en amerikansk forfatter.
Walker studerte til Bachelor of Arts i engelsk ved Duke University i Nord-Carolina. Hun har undervist som lærer i High School i blant annet New York, Vancouver, Buffalo og til slutt Austin, Texas hvor hun ble boende med sin familie. I 1978 avsluttet hun sin lærerkarriere og etablerte seg etterhvert som litteraturkritiker og manusforfatter for TV.
I 1991 utga Walker sin første kriminalroman, "Zero at the Bone", som ble belønnet med Agatha-prisen. Hun har senere mottatt en rekke kriminalliterære priser. Etter å ha blitt skilt fra sin mangeårige ektemann tok hun tilbake døpenavnet Mary Willis, men beholdt Mary Willis Walker som forfatternavn.


Hudkreft.
Hudkreft er en betegnelse for ondartete hudforandringer. Den vanligste formen er basalcellekreft (basaliom), av disse blir 6 000-8 000 tilfeller registrert hvert år i Norge. Begrepet hudkreft brukes også om et malignt melanom (føflekkreft).
Basalcellekarsinom.
Basalcellekarsinom eller basaliom er den mest vanlige hudkreftformen og har svært god prognose. Den betegnes som semi-malign (delvis ondartet), som betyr at den kan være invasiv og spre seg til lokalt vev, men at den ikke sprer seg til andre deler av kroppen gjennom blod og lymfe.
BCC (Basalcellekarcinom) rammer oftest de med blek hud og er også dokumentert arvelig. Typiske årsaker til utbrudd er overdreven soling og opphold i høyere områder der solen er kraftigere. BCC er blant mange en misforstått godartet tumor som ikke kan være livstruende. BCC defineres i ulike typer der enkelte er veldig infiltrative og invaderer nærliggende hud og ben ganske hurtig. Dette er typer som tar mange menneskeliv hvert år.
BCC kan ramme alle deler av kroppen, men er mest vanlig å finne i ansiktet, hals, nakke og andre områder som er oftest eksponert for sol.
Basalcellekreft kan blant annet behandles fotodynamisk (PDT). Dette er en behandlingsform som gir gode estetiske resultater, og ikke involverer kirurgi. Føflekkreft av ulike typer behandles også ved å fjerne kreftcellene kirurgisk, men dette alene er ikke tilstrekkelig ved melanomer som har spredd seg til andre organer.
Plateepitelkarsinom.
SCC (Squamous cell carcinoma) er en vanlig type hudkreft. Den utvikles fra plateepitel celler, flate celler som lager det ytterste laget i huden eller overhuden(epidermis).
SCC ligner veldig på BCC i utseendet og lokalisasjon. Den finnes oftest i ansiktet, nakke, lepper, ører men er også veldig vanlig på hånden og leggene.
Årsakene til SCC er overdrevent soling, røyking(lepper og munn), men kan også utvikles fra godartete tumorer som Leukoplakia, Actinic keratosis, Keratoacanthoma.
SCC har dårligere prognose enn BCC, men er likevel karaktisert som en mild kreftform som bare ved enkelte tilfeller sprer seg (Metastaser) til andre deler av kroppen.
Behandling av SCC er ofte kirurgisk fjerning av kreften, men også stråling er ofte brukt.
Føflekk-kreft.
Føflekk-kreft eller malignt melanom (MM) er den farligste og hissigste formen av alle hudkrefttyper. Den forårsakes av ukontrollert vekst av pigmentceller, kalt melanocytter. Melanocytter er celler som finnes mellom overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis) og produserer melanin, som er fargepigmentene i huden. Føflekker eller nevi er akkumulering av mange melanocytter i huden. Disse danner brune flekker eller områder. Ved soling kan vi også se at huden forandrer farge pga økt pigmentering for å skape beskyttelse mot strålingen.
Malignt melanom er en farlig form for kreft siden den har et stort potesial for spredning til andre andre organera allerede før man får diagnostisert sykdommen. MM deles inn i 4 ulike grupper, etter hvordan de vokser og hvor vanlige de er.
'Malignt melanom fra fregne. Utgjør 5% av alle maligne melanomer, og er ofte resultat av en ondartet forandring av en pigmentflekk (fregne) på solskadet hud. Det kan ta opp mot 10-20 år før den utvikler seg til en ondartet kreft. LMM rammer oftest eldre mennesker og er et resultat av lang tids soling. Heldigvis er prognosen veldig god da kreftcellene vokser horisontalt (radial vekst) og ikke vertikalt inn i huden. Den er en saktevoksende svulst, men når den når lærhuden (dermis) vil den ha like stor sjanse for å spre seg (metastasere) som andre former. Det er usikkert hvor hyppig denne formen forekommert. Mange nye forskningsresultater viser at LMM står for 30-40% av alle MM, og er på sterk fremmarsj.
'Melanom utgått fra hender og føtter (akralt melanom fra fregne). Utgjør 10% av alle melanomer og er den mest vanlige formen hos fargede mennesker. Rammer håndflater, fotsåle, fingre og tær. Ligner veldig på LMM, men vokser dypere.
Overflatisk spredende melanom: (Superficial spreading melanoma): Dette er den mest vanlige formen og utgjør 70% av MM.
Nodulært melanom: Utgjør 15% av alle typer MM og er forskjellig fra LMM og SSM fordi den vokser vertikalt inn i huden og sprer seg raskt til andre deler av kroppen. Veldig vanlig hos mørkhudete mennesker.
Risikofaktorer.
En dansk studie som ble publisert i januar 2012 har for første gang belyst at det også en synergisk sammenheng mellom HT og hudkreft. Studien påviser at risiko for basalcellekreft øker med 15% og for platecellekreft med 35% blant brukere av legemidler med østrogen per femårsperiode. Man antar dette skyldes at østrogensubstansene forsterker de negative effektene av UV-stråling. Resultatene bygger på data for 29 875 danske kvinner.


Berte Rommetveit.
Berte Rommetveit (født 19. juni 1977 på Stord) er en norsk skuespiller og sanger. Hun er mest kjent for sin rolle i filmen "United".
Familie.
Hun er datter av tidligere NRK-journalist Geir Rommetveit og søster til journalist i NRK Hordaland, Marte Rommetveit. Stortingsrepresentant Magne Rommetveit er onkel av Berte. Berte er gift med TV2-journalist Pål Laache.


Allotropi.
Allotropi (av gresk "allos" og "tropos") er betegnelsen som Jöns Jakob Berzelius innførte om den egenskapen vi finner hos visse grunnstoffer i ren form, som kan finnes i forskjellige krystallinske strukturer. De forskjellige formene kalles "allotroper".
Eksempel: Diamant og grafitt er to forskjellige allotroper av grunnstoffet karbon. Også oksygengass og ozon er allotroper av grunnstoffet oksygen.


Mixtekere.
Mixtekere er et indianerfolk i Mexico som snakker mixtekisk. Navnet mixtekere kommer fra nahuatl, som ble snakka av blant annet aztekerne. Selv kaller de seg "ñuu savi", "ñuu djau", "ñuu davi", "naa savi", alt etter språkvarianten.
Mixtekernes førkolumbiske mytologi og dynastiske historie er beskrevet i Codex Vindobonensis Mexicanus I, en kodeks fra 1300-tallet.


David Villa.
David Villa Sánchez (født 3. desember 1981 i Langreo, Asturias) er en spansk fotballspiller. Han spiller for FC Barcelona og.
Barndom og karriere.
David Villa ble født 3. desember 1981. Han er sønn av en gruvearbeider i Tuilla, som er en liten landsby i Langreo, Asturias. Hans profesjonelle karriere ble satt i fare da han fikk et brudd på lårbenet hans, men gjorde en fullstendig gjenoppretting.
På grunn av en skade på sin høyre fot, jobbet han og hans far José Manuel Villa på å styrke det venstre beinet, og han ble til slutt en ambisiøs fotballspiller. Han minnes sin far å være konsekvent støttende: «Han ville være der og kaste ballen til meg om og om igjen, fikk meg til å sparke den med mitt venstre ben da min høyre var i gips etter å ha brutt den, jeg var fire. Jeg kan knapt huske en eneste treningsøkt hvor min far ikke har vært med meg. Jeg var aldri alene på fotballbanen.»
Villa innrømmet at han var nær å gi opp fotball i en alder av 14 etter økende desillusjonert og dårlig forhold med treneren sin. Men takket være foreldrenes oppmuntring, fortsatte han å forfølge sin drøm, realisere sitt talent kunne tjene ham levende. «I de dager var jeg ingen, ikke tjene et øre, og etter å ha blitt satt på benken hele sesongen, jeg bare ville bort og leke med vennene mine sier han. Men pappa støttet meg alltid og ropte hurra til meg opp til min karriere snudde.» Han fortsatte med å starte sin karriere i UP Langreo og da han fylte 17 ble han med i Mareo fotball skole.
Villa startet sin profesjonelle karriere hos Sporting Gijón i Segunda División i 2000. Han debuterte i den spanske toppligaen, La Liga, for Real Zaragoza i 2003. I 2005 ble han solgt til Valencia CF for 12 millioner euro. I sesongen 2005/06 scoret han 25 mål på 35 ligakamper, ett mål mindre enn toppscoreren, Samuel Eto'o i Barcelona. Han scorte 16 mål i sin andre sesong for Valencia, og i den tredje sesongen ble det 18 ligamål fra Villa.
Sesongen 2008/09 kom han på 3. plass på toppscorerlisten med sine 29 mål bak Eto'o (30 mål), og Diego Forlan (31 mål). Sesongen 2009/10 startet Valencia med en Villa i storform, og han ligger på 3. plass på toppscorerlisten i La Liga med sine 20 mål, 6 mål bak Lionel Messi som har 26 nettkjenninger per 5. april 2010.
I Valencia dannet han ett fryktet angrep sammen med landslagskollega, David Silva, og de to store talentene Juan Mata og Pablo Hernandez.
Sommeren 2009 aksepterte Valencia CF et bud på 350 millioner kroner fra Real Madrid, men David Villa viste sin lojalitet til klubben som gjorde han til en stor stjerne ved å takke nei og bli i Valencia. Det var også interesse fra andre store klubber som Barcelona, Chelsea og Manchester United. Denne interessen kjølnet ikke, da det gikk rykter om at Manchester United skulle få en "pakkepris" på David Villa og David Silva på rundt 500 millioner kroner.
FC Barcelona.
19. mai 2010 aksepterte Valencia et bud fra FC Barcelona på 42 millioner, eller 325 millioner NOK, på David Villa. Han signerte en fireårskontrakt med FC Barcelona, med en årslønn på 7 millioner euro. Han gikk gjennom en positiv medisinsk test torsdag 20. mai, og ble presentert på Camp Nou fredag 21. mai foran 40 000 fans. Villa scorte sitt første mål for klubben i bortekampen mot Racing Santander i 1. runde av Primera Division. I Barcelona spiller han til venstre i angrepet i steden for sin vanlige poisjon midt i. I sin første sesong for klubben scorte han 18 mål i Primera Division, 4 mål i Mesterligaen og 1 mål i Copa del Rey.
Det spanske herrelandslaget.
På landslaget til Spania er David Villa Spanias mestscorende gjennom tidene med sine 50 landslagsmål. Bak kommer Raúl med 44 mål. David ble blant annet toppscorer i EURO 2008 med 4 mål. Han scorte også 5 mål i FIFA World Cup 2010, der han ble delt toppscorer med Thomas Müller, Wesley Sneijder og Miroslav Klose.
FIFA World Cup 2010.
16. juni spilte Spania mot Sveits. Spania spilte best og hadde flest sjanser, men tapte til slutt 0-1.
21. juni spilte Spania sin andre kamp mot Honduras. David Villa scoret 2 mål, men bommet på et straffespark. Spania vant 2-0.
25. juni spilte Spania sin tredje og siste gruppespillkamp mot Chile. David Villa sendte Spania i føringen etter 24. minutter etter lobb over keeper. Andrés Iniesta scoret scoret 2-0 etter målgivende fra David Villa. Kampen endte til slutt 2-1.
29. juni spilte Spania åttendedelsfinale mot. David Villa scoret 1-0 etter 63 minutters spill. Spania vant kampen 1-0.
3. juli spilte Spania kvartfinale mot. David Villa scoret 1-0 etter 83 minutt som også ble sluttresultatet.
7. juli spilte Spania semifinale mot. David Villa hadde flere store målsjanser. Kampen endte 1-0 til Spania etter scoring av Carles Puyol
11. juli ble Spania og Villa VM-mestere for første gang i historien. Etter ekstraomganger vant Spania 1-0 over etter scoring av Andrés Iniesta i det 116. minutt.
Klubb.
Real Zaragoza
Valencia CF
FC Barcelona


Cienfuegos (provins).
Cienfuegos grenser til provinsen Matanzas i nord, Villa Clara i nordøst, Sancti Spiritus i øst og Det Karibiske hav i sør, Provinshovedstaden – Cienfuegos – regnes som en av de vakreste byer på Cuba med sine mange praktbygninger i fransk kolonistil. Oversatt til norsk betyr "Cienfuegos" de «hundre lys».
Provinsen har 8 kommuner og dekker et areal på 4.178 km². Det flate savannelandskapet dominerer og bare 15 % av arealet ligger på over 100 meter over havets overfalte. Hovedsakelig finnes høylandet i de sørøstlige deler av provinsen med fjellkjeden "Escambray".
Befolkning.
Folketallet i provinsen var ved folketellingen i år 2000 på 396.700 innbyggere. På samme tidspunkt var kjønnsfordelingen på 50,5 % menn og 49,5 % kvinner, og vel 81 % av befolkningen bor i byer. Befolkningen stammer i vesentlig grad fra spanske og franske immigranter. I alt 37 steder er klassifisert som byer, men den desidert største er provinshovedstaden Cienfuegos med sine vel 150.000 innbyggere. Her ligger også universitetet som i hovedsak gir undervisning i tekniske fag og dels i språk. Det er derfor ikke sjeldent at man kan støte på studenter fra Skandinavia som (som regel) tar ulike kurs i spansk.
Næringsliv.
Provinsen står sterkt innenfor fiske og fiskeforedling. Andre næringsveier er i første rekke handel der fiskeflåte og skipsfart for øvrig står sentralt. Videre kommer landbruksproduksjon (især kaffe og sukker) og turisme, og hotellene i Cienfuegos står på ingen måte tilbake for det man kan finne i Havanna.


Tobits bok.
Tobits bok (eller Tobias' bok) er en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. Boken ble regnet som kanonisk av Konsilet i Kartago år 397 og bekreftet i Konsilet i Trient 1546. Blant protestanter blir boken regnet som apokryf. Den har sitt navn etter hovedpersonen Tobit (gresk: Τωβίτ; hebraisk: טובי Tobih «mitt gode», og fra hebraisk טוביה "Tobiah" «Jahve er mitt gode»).
Fortellingen «inneholder mange kjente sagn- og eventyrmotiver. Den gir et levende bilde av jødisk fromhets- og familieliv på den tiden da den ble til. Boken har spilt en stor rolle i kristenheten, særlig som bryllupstekst.»
Teksthistorie.
Teksten kan karakteriseres som «en lærefortelling [og] en novelle eller historisk roman med religiøs tendens»
, og er trolig skrevet tidlig i det 2. århundre f.Kr..
Fortellingen har aldri vært en del av Tanákh, men er funnet i det greske gamle testamente (Septuaginta). De eldste tekstfragmentene, som er funnet blant dødehavsrullene i 1952, er skrevet på arameisk og hebraisk. Disse fragmentene stemte overens med den greske teksten som finnes i tre ulike håndskrifter.
Både hovedpersonen og sønnen hadde navnet "Tobias" i Vulgataoversettelsen, og navnet «Tobias' bok» ble overtatt i Luthers bibeloversettelse og eldre norske utgaver av apokryfene.
Handling.
Historien foregår under det babylonske fangenskap på 500-tallet f.Kr.
Den fromme jøden Tobit bor i eksil i Ninive i Assyria. Han velger å bryte loven da en annen jøde blir drept, ved å gi ham en verdig begravelse. Neste morgen blir han blindet av fuglemøkk fra en gruppe spurver. En slektning Raguel i byen Ekbatana skylder ham ti talenter sølv, og han sender sønnen Tobias til Rages i Media for å hente pengene.
Tobias ansetter en fremmed som fører på veien, Asaria. Den fremmede viser seg senere å være erkeengelen Rafael. Underveis blir Tobias angrepet av en kjempefisk fra elva Tigris. Fisken blir fanget, og på råd fra engelen tar Tobias vare på fiskens hjerte, galleblære og lever.
I mellomtiden er Raguels datter Sara holdt fanget av en ond demon, Asmodeus, som dreper ektemennene hennes etter tur. Det er blitt syv av dem. Drapene skjer på bryllupsnatten før ekteskapet er fullbyrdet. Da Tobias kommer fram får han råd om å gifte seg med Sara, og engelen viser ham igjen hvordan han kan bli kvitt demonen ved å brenne fiskens hjerte og lever. Det lykkes, og sammen drar de tilbake, der Tobias bruker fiskens galle til å helbrede farens blindhet. Da Tobias skal betale føreren sin, blir det avslørt at han er «Rafael, en av de syv englene som står omkring og går inn i Guds Herlighet».
Det kan tenkes at saddukeerne hentydet til denne boka da de utfordret Jesus (se Markus’ evangelium 12:20 – 22). Tobias' kone ble til slutt Sara, som hadde hatt sju menn til ekte etter hverandre uten avkom, men ekteskapet mellom henne og Tobias ble inngått i himmelen.


Wembley.
Wembley er et sted i bydelen Brent i London. Det er et forstadsområde, omkring 13 km nordvest for Charing Cross.
Stedet er mest kjent for Wembley Stadium og Wembley Arena.


Alperton.
Alperton er et sted i bydelen Brent i London.
Stedet er sentrert rundt hovedgaten Ealing Road. Det grenser mot Wembley, og regnes ofte med som en del av det området. Alperton undergrunnsstasjon ligger i den sørlige enden av Ealing Road.
Grand Union Canal renner gjennom Alperton.


Kjempebjørnekjeks.
Kjempebjørnekjeks ("Heracleum mantegazzianum") er en to-årig urt i skjermplantefamilien. Den kan bli inntil tre meter høy, og er svært hardfør. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst. Den brer seg ofte langs veikanter, bekkekanter og enger og er ganske vanlig på Østlandet og nordover mot Trøndelag.
Saften fra planten er giftig, og gir ved eksponering under sollys hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil et år etter eksponeringen.
Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper av metall etter bruk, da saften virker oksiderende.
Kjempebjørnekjeks kan være vanskelig å skille fra tromsøpalme ("Heracleum tromsoensis").
Utbredelse.
Planten er naturalisert overalt i Europa, hvor den invaderer steder med lett skygge, vedvarende fuktig jord med et høyt innhold av humus og næringsstoffer. Den stammer dog opprinnelig fra den nordlige fjellkjede i Kaukasus, hvor den finnes i eng, lysninger, skogbryn og ofte langs vannløp. Disse områder har en årlig nedbør på 1000-2000 mm og et temperert, kontinentalt klima. Ved landsbyen Omalo i Tushetidalen i Georgia finnes den sammen med bl.a. "Aquilegia olympica", "Dactylorhiza euxina", "Echium russicum", Eng-Kabbeleie, Eng-Nellikrot, Hulkravet Kudriver, Langakset Trådspore, "Primula luteola" og Rosenkrave.
Bekjempelse.
Kjempebjørnekjeks er en innført plante og derfor ikke opprinnelig hjemmehørende i Norge. Dessverre har planten spredt seg uhemmet og har dannet tette bevoksninger, hvorved de skygger for alt annet. Dette har ført til at mange mener at den bør utryddes, og mange kommuner har satt planer i verk for bekjempelse av kjempebjørnekjeks.


Tromsøpalme.
Tromsøpalme ("Heracleum tromsoensis", se også avsnitt Usikkert opphav) er en mangeårig urt i skjermplantefamilien.
Den er svært hardfør og kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.
Utbredelse.
Planten finnes naturlig i Lilleasia og i deler av Midtøsten (Iran, Irak). Den står oppført på norsk svarteliste som uønsket og er utbredt langs veikanter, bekkekanter, og bakgårder i Nord-Norge, fra Finnmark og sørover til Nord-Trøndelag, men den er også funnet i Sør-Norge, særlig i Osloområdet og også i Østfold og Vestfold.
Giftig saft.
Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.
Kjente måter å bekjempe tromsøpalme på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i metall etter bruk, da saften virker oksiderende.
Historie.
Opprinnelig kommer planten trolig fra Kaukasus, hvor den vokser vilt. Engelskmennene innførte denne planten som "solitærstaude" (dvs. at den er så stor at den står alene, ikke i et bed), og den kom følgelig på moten.
Planten ble først innført som frø med en engelsk botaniker til gruvene i Kåfjord i Alta i 1838. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i Tromsø av Nanna Sabine Mack (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-Tromsøya, som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsentrert der hvor det en gang sto et sommerhus.
Usikkert opphav.
Da det på grunn av plantens størrelse er vanskelig å få tak i andre eksemplarer å sammenligne den med, er det fortsatt mange spekulasjoner om hvilken art tromsøpalmen egentlig tilhører. Planten ble først innført under navnet "Heracleum asperum" (sibirsk kupastinakk, fra engelsk Siberian Cowparsnip), men botanikere er dog enig i at dette navnet er feil. Da ingen med stor sikkerhet har funnet et annet eksemplar av planten utenfor Norge, er dens riktige navn fortsatt omstridt. I bøker fra 1800-tallet gikk planten under navnet "H. panaces", mens de fleste nyere kilder på vagt grunnlag kaller den "H. laciniatum". Nylig er dog "H. tromsoensis" foreslått som riktig navn i den norske standardfloraen, Lids flora. I tillegg er det foreslått flere andre synonymer på bakgrunn av mer eller mindre feilaktige antakelser. Den sterkeste kandidaten til nå er sannsynligvis den tyrkisk/iranske "H. persicum", men sjansen er større for at Tromsøpalmen er en hybrid av denne og andre nært beslektede planter, da planten ble innført til Norge som en hageplante.
Tromsøpalmen kan være vanskelig å skille fra den enda mer giftige kjempebjørnekjeksen ("Heracleum mantegazzianum").
Utrydning.
Det har i Nord-Norge vært snakk om å utrydde planten. «De ødelegger mangfold og trivsel, og begrenser arealbruk. I tillegg er de giftige og kan føre til hudskader og helseproblemer», skriver, og mener at den bør utryddes. Dette er også konklusjonen i en rapport fra NTNU og UiO. Det er ennå uvisst hvordan man skal ta knekken på denne planten, men det er diskutert å kutte dem ned (dette er vanskelig da planten er meget hardfør), gift eller å pløye jorda den er i.


Edvard Moseid.
Edvard Moseid (født 18. april 1945) er en norsk dyreekspert. Han vokste opp på Moseid gård i Vennesla. Han er mest kjent for arbeidet som direktør ved Kristiansand Dyrepark.
Edvard Moseid var med på å bygge opp Kristiansand Dyrepark fra 1965 og var leder av parken fram til 2000. Moseid ble landskjent som «Pappan til Julius» i 1981 da TV-serien om sjimpansen Julius og hans oppvekst hjemme hos Dr. William Glad og Moseid ble sendt på NRK for første gang.
Edvard Moseid er i dag førtidspensjonert og arbeidet tidligere med sjimpanser i et naturreservat i Kenya. Han og kona Kirsten Engeset leder nå et fond (Chimpaid) for å hjelpe sjimpanser.
Han bor i dag i Lillesand kommune rett utenfor Kristiansand.


Jack London.
Jack London, trolig født John Griffith Chaney (12. januar 1876, død 22. november 1916) var en amerikansk forfatter.


Sancti Spíritus (provins).
Sancti Spiritus-provinsen ligger omtrent midt på Cuba, og grenser til provinsene Villa Clara og Cienfuegos i vest, Floridastredet i nord, provinsen Ciego de Avila i øst og Det karibiske hav i sør.
Provinshovedstaden Sancti Spiritus "(La Ciudad de Sancti Spiritus)" var en av de første femten landsbyene som de spanske conquistadorene grunnla på Cuba på 1500-tallet, og på samme måte som Cienfuegos i provinsen Cienfuegos, har bykommunen gjort mye for å ivareta bygninger og historiske minnesmerker fra kolonitiden.
Provinsen har i alt åtte kommuner.
Landskapet er variert. Her skifter det fra savannesletter til fjellene Bamburanao og Meneses-Cueto i de sentrale og nordlige deler av provinsen, Fomento-åsene i de sentrale og vestlige deler av provinsen og fjellkjeden Escambray i sør. Sett under ett ligger 29 % av provinsens areal 100 meter over havet. Høyeste fjelltopp er Pico de Potrerillo (931 meter) i nærheten av byen Trinidad i sør. Noen av Cubas største elver ligger i provinsen og er viktig for vannforsyningen både i egen provins og i deler av naboprovinsene.
Befolkning.
Folketallet var på 462.300 innbyggere ved folketellingen i år 2000, og kjønnsfordelingen var på 50.8% menn og 49.2% kvinner. Om lag 70 % av innbyggerne bor i byer og dermed lå provinsen omtrent på landsgjennomsnittet som var på 75 % i år 2000.
Næringsliv.
I næringslivet synes landbruk å dominere og det dyrkes en god del kaffe i tillegg til grønnsaker og frukt. Turismen synes å være beskjeden, men også i denne provinsen er reiselivsnæringen i utvikling. Likevel er størstedelen av provinsen i startfasen av turisme som næring. Sammenliknet med Varadero i provinsen Matanzas er Sancti Spiritus-provinsen ennå turistmessig jomfruelig.
Opplevelser.
Trinidad (Cuba)Provinsen er særdeles rik på historie. I sør og vel 9 mil fra Cienfuegos, ligger Trinidad som ble grunnlagt i 1514 av Diego Velázquez de Cuéllar for å tjene som base for ekspedisjoner til resten av Mellomamerika. Det sies at sjørøvere senere tok byen fra spanjolene. Her fristet selvsagt de spanske seilskipene som fraktet gull fra Mexico til Spania, og som valgte en sørlig kurs for å unngå engelske kaprere i Florida-stredet. På samme måte som Røros står Trinidad under vern av UNESCO for sin unike arkitektur og kulturelle verdi.
I nord ligger byen Yaguajay som revolusjonshelten, comandante Camilo Cienfuegos, erobret og dermed sikret flankene for Che Guevaras angrep på byen Santa Clara i revolusjonens sluttfase i desember 1958. Og i midten ligger selvsagt Sancti Spiritus med sin egen unike historie om conquistadorenes glanstid på 1500-tallet.


Tromøy kirke.
Tromøy kirke er en langkirke fra 1150, senere ombygd til korskirke i 1748 på øya Tromøy i Arendal kommune. Kirken ble vernet i 2000 etter lov om kulturminner.
Beskrivelse.
Kirken er en middelaldersk steinkirke. Den er hovedkirke i Tromøy sogn i Arendal prosti, og har 500 sitteplasser.
Den ligger mellom Hove og Brekka, på yttersiden av Tromøy, og var før gjengroingen på slutten av 1900-tallet synlig fra havet. Kirken ble brukt som landemerke ved navigasjon i Skagerrak, den var et lett gjenkjennelig element i landtoningen som sjøfolkene så fra havet. Den er avmerket på alle sjøkart, og frem til 1940 var Statens fyr og merkevesen ansvarlige for å male kirkens vegger mot sør.
Den eldste prest i kirken som man kjenner navnet på er Sira Ifvar, fra et rettsdokument fra 1320.
Tromøy kirke var så sent som midt på 1747 sognekirke for Holt, som var et langt større geografisk område enn selve Tromøy, og mange hadde en lang kirkevei som vinterstid ikke var ufarlig. Fra 1878 har det vært eget prestegjeld, hvor fastlandsdelen av Tromøy sogn omfattet et område fra Strømsbu (vest for Arendal) til Eydehavn, den gang en del av Austre Moland kommune.
Den opprinnelige kirken.
Tromøy kirke hadde sannsynligvis opprinnelig en rektangulær grunnplan avsluttet med apside mot øst. Murene er 1.5 meter tykke. Eksperter som har undersøkt kirken mener at den første kirken som ble reist hadde alderdommelige trekk og kan være en av de aller eldste kirker som ble bygget i Norge. Stil og detaljer tyder på at det er et av landets eldste eksisterende kirkebygg. For en mer nøyaktig datering vil arkeologiske utgravinger være nødvendig. Kirkens navn på gammelnorsk var "Thrumu kirkja". Kirken ble ombygd og koret ble utvidet mot øst. Trolig skjedde det i middelalderen i gotikken en eller annen gang mellom 1300-1400.
Det er også reist spørsmål om Tromøy kirke kanskje hadde et rundt vesttårn. Mange av de gjenbrukte steinene har en svakt krummet overflate, noe som kan tyde på at de var brukt i ytterflaten av en rund konstruksjon. En vet at Lunner kirke hadde et slikt rundt tårn.
Ombygging 1700-tall og restaurering.
I 1748 ble kirken bygget helt om. Langkirken fra middelalderen ble delt i to og brukt som tverrskip i en korskirke der skip og kor var av tre. Byggmester var Ole Nielsen Weierholt. Alle veggene ble forhøyet og det ble bygd tønnehvelv. Kirken ble vakkert dekorert med rokokkoornamentikk, malt av Jørgen Schultz på 1750-tallet. Denne ble overmalt i 1880, men kom igjen fram i lyset under en stor restaurering mellom 1926 og 1939.
Bevart interiør.
Av middelalderinteriøret finnes fremdeles en døpefont av kleberstein i Tromøy kirke. Altertavle og prekestol er fra 1725 og laget av Mogens Chr. Trane. Korskillet har kong Frederik Vs monogram, flankert av løver og engler, skåret i tre av Ole Nielsen Weierholt. Weierholt er trolig også mester for flere utskjæringer i kirken, på gallerifrontene og skriftestolen.
Kirken har et kirkeskip fra 1751 hengende under taket. Det er en modell av en fregatt hjemmehørende i København, ostindiafareren «Dronningen av Danmark». Jens Boye, som var skipsprest ombord på en av reisene til Kanton i Kina, ble seinere sogneprest på Tromøy, og ga modellen til kirken. Boye utga også en bok om reisen til Kina. Styrmannen ombord, Zacharias Allewelt, eide en stund Merdøgaard i uthavna Merdø. Det er også bevart et orgel fra ca 1750, som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum i Oslo.
Ansiktsmasker.
Kirken har en gjenmurt romansk portal med to groteske ansiktsmasker på veggen på hver side av portalen. Den venstre viser et ansikt og en hånd som griper om skjegget, det andre er en person som rekker tunge. Motivmessig har den likheter med steinskulpturer i Hedrum kirke i Vestfold og Lunner kirke, men er ulik stilmessig. Historien sier at maskene er to avkappede hoder som ble murt inn veggen, fra to tyver som stjal kirkesølvet, og senere ble overmannet og henrettet.


Fredensborg (fort).
Fredensborg var et dansk handelsfort på Gullkysten ved Guineabukta i Vest-Afrika. I dag er fortet en ruin, og den ligger i landsbyen Old Ningo. Det arbeides for å bevare ruinene som et kulturminne i forbindelse med slavehandel. Det finnes en tegning av fortet slik det var i 1760, laget av den danske slavehandleren Rømer. Slaveskipet «Fredensborg» er oppkalt etter dette handelsfortet.
Fortet var ett av tilsammen seks handelsfort Danmark-Norge hadde i området midt på 1700-tallet. Disse fortene ble solgt til Storbritannia i 1850.
Allerede i 1658 opprettet Danmark-Norge sitt første handelsfort eller loge på Guineakysten, eller "Kysten" som danskene sa på denne tiden. Handelsfortene hadde til oppgave å drive handel med afrikanere. De lå på grunn leid av lokale herskere. Viktige varer var slaver, elfenben og gull. Alle viktige europeiske sjøfartsnasjoner hadde på denne tiden handelsfort i området, de lå på rad og rekke, engelske, franske, hollandske og portugisiske handelsfort, ved siden av de danske. Det var sterk konkurranse mellom europeerne for å oppnå de samarbeidende afrikanernes gunst. De fleste skipene som anløp handelsfortene gikk i den såkalte trekantfarten.
Christiansborg i Accra var Danmarks-Norges hovedfort på Gullkysten; Fredensborg lå lenger øst. Fortet ble nevnt som et av de fineste danske mindre fort på Gullkysten.


Kilburn.
Kilburn er et sted i det nordlige London. Det er delt mellom to bydeler, Brent og Camden, med grense langs Kilburn High Road, som er en del av den romerske Watling Street, nå A5. Det er også et lite område i City of Westminster som kan regnes med til Kilburn. Delingen mellom to bydeler innebærer blant annet at deler av Kilburn ligger i indre London (Camden) mens resten ligger i ytre London (Brent). Navnet betyr «kirken ved elven», en referanse til den nå rørlagte elven Westbourne.
Området er kjent for å ha en stor irsk befolkningsgruppe. På slutten av det 20. århundre kom også mange andre grupper til, og Kilburn har en av de mest blandede befolkningene i London i forhold til etnisk opphav.
Tricycle Theatre er et kjent kunstsenter i Kilburn, med et galleri, kino og teater.
Den grønne lungen Kilburn Grange Park ligger øst for Kilburn High Road.
Området Brondesbury regnes ofte som en del av Kilburn.


Krzysztof Kieślowski.
(født 27. juni 1941 i Warszawa, død 13. mars 1996 i Warszawa) var en polsk filmregissør og manusforfatter. Han er mest kjent for filmserien "De ti bud" og "Tre farger-trilogien" ("Trois couleurs"). Den siste filmen i denne trilogien, "Rød", ble nominert til Oscar i kategoriene beste regissør og beste originale manus.
Biografi.
Kieślowski ble født i Warszawa, men vokste opp i flere forskjellige småbyer, ettersom familien stadig måtte flytte for at faren kunne få behandling for sin tuberkulose. Som 16-åring begynte han så vidt på en skole for å bli brannmann, men sluttet etter tre måneder. Uten å ha bestemte planer for fremtiden begynte han på høgskolen for teaterarbeidere i Warszawa i 1957. Han bestemte seg deretter for å bli teaterregissør, men i mangel av utdanningstilbud for teaterregissører valgte han å studere film som et steg på veien.
Han søkte på Den statlige høyskolen for film, fjernsyn og teater i Łódź, den anerkjente institusjonen som hadde fostret blant andre Roman Polański og Andrzej Wajda. Søknaden hans ble avslått to ganger. For å slippe militærtjeneste begynte han å studere kunst i en kort periode, samtidig som han anla en drastisk kostplan med det formål å gjøre seg uskikket til tjenesten. På denne måten klarte han å slippe unna verneplikten i flere måneder, og på tredje forsøk slapp han endelig inn på filmskolen i Łódź. Her studerte han fra 1964 til 1968. I løpet av denne perioden mistet han interessen for teatret, og bestemte seg i stedet for å lage dokumentarfilmer.
Kieślowski giftet seg med Maria Cautillo 21. januar 1967 og de forble gift frem til hans død. Sammen fikk de datteren Marta (født 8. januar 1972). Han døde 13. mars 1996, i en alder av 54 år, under en operasjon som følge av et hjerteinfarkt. Han ligger gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
I Polen.
Kieślowski gikk ut fra Leon Schiller statlige høyskole for film, fjernsyn og teater i Łódź i 1968. I årene som fulgte laget han kun dokumentarfilmer. Den første rene spillefilmen, "Personnel", kom i 1975. Deretter fulgte blant annet "Amator" fra 1979, som vant hovedprisen på Filmfestivalen i Moskva samme år. Disse filmene tok opp politiske emner og kritiserte i varierende grad det rådende politiske system i Polen. På grunn av dette opplevde han ved flere anledninger å bli sensurert.
I forbindelse med filmen "Bez końca" fra 1984 innledet han samarbeidet med Krzysztof Piesiewicz, som senere skulle bli medforfatter på alle Kieślowskis filmer, og Zbigniew Preisner, som komponerte musikken til de aller fleste av hans senere filmer. Musikken hans skulle spille en viktig rolle i flere av de kommende filmene, og i disse tilfellene ble musikken av rollefigurene gjennomgående kreditert den fiktive nederlandske komponisten Van den Budenmayer.
I 1988 kom filmserien "De ti bud", bestående av ti timeslange filmer, produsert for polsk fjernsyn med finansiering fra Vest-Tyskland. Serien er siden blitt en av de mest kritikerroste gjennom filmhistorien. Det var gjennom disse filmene, og særlig "Du skal ikke slå i hjel" og "En liten film om kjærlighet", som ble utvidet til langfilmer, at Kieślowskis navn ble kjent internasjonalt. Blant annet vant filmene FIPRESCI-prisen på Filmfestivalen i Venezia i 1989.
Internasjonale prosjekter.
Takket være denne internasjonale anerkjennelsen fikk Kieślowski muligheten til å lage filmer utenfor Polen, og da med større budsjetter enn tidligere. Finansieringen kom hovedsakelig fra Frankrike, og da særlig fra produsenten Marin Karmitz. Den første utenlandske filmen han laget var "Veronikas to liv" i 1990, med Irène Jacob i hovedrollen. Filmen ble, relativt sett, en kommersiell suksess, og han kunne dermed begynne på det som skulle bli hans livs siste filmer, og av mange ansett for å være hans livsverk, "Tre farger-trilogien". Filmene "Blå", "Hvit" og "Rød", etter farvene i det franske flagget, ble en stor internasjonal suksess, og høstet en rekke priser på filmfestivaler verden rundt. "Rød" ble endog nominert til Oscar i kategoriene beste regissør, beste kinematografi og beste originale manus. Trilogien er viden anerkjent som et mesterverk innen moderne film.
Etter at "Rød" kom ut i 1994 kunngjorde Kieślowski at han ikke lenger ville lage filmer. "Tre farger-trilogien" hadde gjort det så bra at han nå hadde nok penger til å pensjonere seg, og han uttalte at han ville trekke seg tilbake «for å lese og røyke». Han døde to år senere.
Før han døde hadde han imidlertid begynt å arbeide på en ny trilogi sammen med Krzysztof Piesiewicz, inspirert av Dantes "Den guddommelige komedie". Filmene skulle hete "Himmelen", "Helvete" og "Skjærsilden" – og muligens regisseres av ham selv. Han rakk kun å ferdigstille det første av disse manusene, og dette ble til "Heaven" ("Himmelen") fra 2002, regissert av tyskeren Tom Tykwer. De to andre manusene var kun 30-siders utkast, men Piesiewicz har siden skrevet disse ferdig. Det første ble til "L'Enfer" ("Helvete") fra 2005, regissert av bosniske Danis Tanović, og det andre til "Nadzieja" ("Håp") fra 2007, regissert av Stanislaw Mucha. Den polske skuespilleren Jerzy Stuhr, som hadde spilt i flere av Kieślowskis filmer, regisserte dessuten filmen "Duże zwierzę" i 2000, basert på et manus som Kieślowski hadde skrevet før han døde.


Elektroakustikk.
Elektroakustikk er en av flere hoveddisipliner innen akustikk.
Andre deler er romakustikk, bygningsakustikk, undervannsakustikk og støybekjempelse.
Elektroakustikk behandler primært elektromekaniske omvandlere som
Sekundært omfatter elektroakustikken elektronisk forsterkning for utnyttelse av omvandlerne.
Elektroakustikk ble utviklet i begynnelsen av det 20. århundre da mikrofoner og hodetelefoner, senere også høyttalere, så dagens lys. Den første læreboka som omhandlet elektroakustikk var "Applied Acoustics" av Frank Massa og Harry Olson, USA 1934.
Elektroakustisk musikk er en genre innen musikken.


Henry Rollins.
Henry Rollins (født Henry Lawrence Garfield) (født 13. februar 1961 i Washington DC i USA) er en amerikansk sanger og tekstforfatter som også har vært og er aktiv som historieforteller, forfatter, skuespiller, poet, komiker og radio- og TV-personlighet. Han bor i Los Angeles, California, men har etter sigende planer om å flytte hjem til Washington, DC.
Biografi.
Henry Garfield ble født i et skilsmissehjem i Washington DC, og ble hovedsakelig oppdratt av moren Iris. Som barn ble han diagnostisert som hyperaktiv, og fikk utskrevet ritalin, samtidig som han ble sendt til militærakademiet Bullis Academy i hjembyen. Han mislikte den autoritære atmonsfæren og å bare gå på skole med gutter, noe som påvirket hans tidlige forhold til kvinner og gjorde ham usikker rundt dem i årevis. På den positive siden sier han at Bullis hjalp ham med disiplinen og en sterk arbeidsmoral. Det var også på militærakademiet at han begynte å trene musklene, som senere skulle gi ham «musikkens kraftigste nakke».
Rollins ble kjent med punken gjennom sin nære venn Ian MacKaye (som senere spilte i blant annet Minor Threat, Embrace og Fugazi). Det lokale bandet Bad Brains var et av Rollins' favorittband, og vokalisten H.R. inviterte flere ganger Rollins opp på scenen for å synge med dem. Han var også roadie for The Teen Idles før han ble med i State of Alert (S.O.A.), som ga ut en EP før de ble oppløst. Rollins hadde en rekke jobber før han ble daglig leder for en iskremkiosk, og den faste deltakelsen hans i arbeidslivet og den sterke arbeidsmoralen hans bidro til innspillingen og trykkingen av S.O.A.s EP.
I 1981 fikk han et eksemplar av Los Angeles-bandet Black Flags EP "Nervous Breakdown" av vennen Mitch Parker. Han ble rast en stor fan og begynte å brevveksle med bandet. Da Black Flag hadde en turne på østkysten og spilte i Washington, DC og New York City var Rollins på så mange konserter han klarte å få med seg. På en av konsertene spurte han om å få synge på «Clocked In». Ettersom vokalist Dez Cadena på dette tidspunktet skulle gå over til å spille gitar ble Rollins invitert til en øving. De ble imponerte over sceneopptredenen hans og spurte om han ville bli fast vokalist, noe han, på tross av en viss tvil, takket ja til, delvis etter å ha blitt oppmuntret av Ian MacKaye. Det høye energinivået og den intense personligheten gjorde ham til en perfekt frontfigur.
Etter hvert som han fikk flere tatoveringer ikledde han seg færre plagg. Som sanger først i Black Flag, senere i Rollins Band, gikk han på scenen barbeint, med bar overkropp og kun en sort shorts.
Rollins turnerte og spilte inn plater med Black Flag fra 1981 til bandet ble oppløst i 1986. I løpet av denne perioden gjennomgikk bandets musikk dramatiske endringer. Selv om gitaristen Greg Ginn sto bak de fleste sangene, skrev også Rollins en rekke av bandets sanger.
Gjennom mesteparten av tiden i Black Flag skrev Rollins en dagbok der han gjorde greie for tankene og erfaringene. I 1994 ble denne gitt ut som "Get in the Van". I boka var det også en rekke bilder, i tillegg til Rollins' egne minner om perioden før han begynte å skrive dagbok. Han leste senere inn deler av "Get in the Van" som lydbok, og vant en Grammy for dette. Han karakteriserte senere hele episoden som «sprø», og ga trofeet til en bekjent.
Rollins begynte også å gi ut egne bøker under Black Flag-perioden. De første forsøkene var hjemmelagde (oppkopierte og stiftede), men han begynte raskt å gi ut opptrykte hefter før han startet 2.13.61, et uavhengig forlag oppkalt etter bursdagen hans. I tillegg til bøker av Rollins har dette gitt ut bøker av Joe Cole, Nick Zedd, Nick Cave og Michael Gira, samt plater av Rollins Band, Exene Cervenka, Hubert Selby Jr., The Birthday Party, Gun Club, Matthew Shipp og Roscoe Mitchell
Etter at Black Flag gikk i oppløsning tidlig i 1986 dannet han snart et nytt band og ga ut en soloplate og -EP med gitaristen Chris Haskett. Kort tid etter ble Andrew Weiss og Sim Cain fra bandet Gone med, og bandet fikk navnet Rollins Band. De ble populære gjennom sterke album som "The End of Silence" (1992) og "Weight" (1994. Rollins fikk også roller i filmer, som David Lynchs "Lost Highway" og TV-programmer, blant annet som programleder på MTV. Han spilte også inn en coverversjon av DCs «Let There Be Rock» sammen med Hard-Ons i 1991
Mot slutten av Black Flags eksistens begynte han også turnere som verbalartist, der han først og fremst fokuserte på sosiale spørsmål, ved siden av sine egne livserfaringer. Denne blandingen av sarkastisk humor og seriøs diskusjon av sosiale spørsmål skapte stor popularitet. Han har gitt ut ni verbalplater på 2.13.61, samt en rekke på andre selskaper.
Gjennom Black Flag ble Rollins kjent med Joe Cole, en kamerat av Greg Ginn. I 1991 ble Rollins og Cole ranet. Cole ble skutt i hodet og drept, mens Rollins slapp fysisk uskadd fra hendelsen, som fortsatt ikke er oppklart. En stor del av Rollins senere arbeid har vært dedikert til vennens minne.
Rollins er en dedikert fan av frijazz og har gitt ut flere slike plater på selskapet sitt. I 1990 var han vert for et collegeradioprogram i Los Angeles og brukte store deler av tiden på saksofonisten Albert Aylers musikk.
Rollins har også sunget duett med William Shatner fra "Star Trek" på plata "Has Been" fra 2004.
Det har gått rykter om romantiske forbindelser med Madonna, Kari Wührer, Dr.Venus og Lydia Lunch.
Radio og TV.
Henry Rollins signerer under turnéen med United Service Organizations i Irak.
I juni 2004 begynte Rollins med det ukentlige programmet "Harmony in my Head" (oppkalt etter en sang av Buzzcocks) på en uavhengig radiostasjon i Los Angeles. Programmet gikk hver mandag, og Rollins spilte en planding av rock, punk, rap og jazz. 27. desember 2004 gikk siste sending på en stund ettersom Rollins tok en pause på ubestemt tid for å gjennomføre en verbalturne tidlig i 2005. En utvidet utgave av Rollins' spillelister og notater av denne sesongen ble gitt ut som "Fanatic" av 2.13.61 i november 2005 etter press fra fansen. Kort tid etter gjorde han kjent at programmet ville komme tilbake. Internettbrukere kan høre det online hver tirsdag mellom 11.00 og 13.00 norsk tid på. Programmene kan også lastes ned fra, et nettsted som opprinnelig ble startet av en fan, men som Rollins har gitt mye reklame for både på lufta og på programmets nettside.
Rollins er også medprogramleder for TV-programmet "Full Metal Challenge" på The Learning Channel og programleder for "The Henry Rollins Show" på Independent Film Channel hver lørdag. På samme kanal ledet han tidligere programmet "Henry's Film Corner", et månedlig blikk på film og kino.
Rollins er også en politisk talsperson med utpreget støtte for menneskerettigheter, og særlig for homofiles rettigheter. Han har omtalt homofile ekteskap som «et grunnleggende spørsmål for amerikaneres rettigheter i dag.» Han ledet også støttekonserten til støtte for organisasjoner som støtter homofilt ekteskap. I 2003, i forbindelse med krigen i Irak, turnerte han med "United Service Organizations" for å underholde amerikanske styrker, på tross av sin motstand mot George W. Bush' politikk og regjering. Rollins har også vært aktiv i kampanjen for å frigi «West Memphis 3» – tre unge menn mange mener at er uskyldig anklaget for mord. Han spilte sammen med Public Enemys frontfigur Chuck D på Black Flags sang «Rise Above» på plata "Rise Above: 24 Black Flag Songs to Benefit the West Memphis Three", en støtteplate til inntekt for West Memphis 3, forsvarsfond.
Tidligere var Rollins en del av straight edge-bevegelsen, som i stor grad oppsto i hans ungdomsmiljø. Han er fortsatt avholdsmann, men mener i dag at som en bevegelse var den feilslått.


Guantánamo (provins).
Guantánamo er en provins i det syd-østlige Cuba. Provinsens hovedstad er byen Guantánamo, andre større steder i provinsen omfatter Baracoa og El Salvador.
Geografi.
Provinsen ligger kun 50 kilometer unna Haiti, noe som er nære nok til å kunne se lysene på andre siden av sundet på klare netter.
Guantánamo domineres av fjellkjeden Sierra de Cristal, som også deler landskapet og klimaet i to distinkte deler. Nordsiden av fjellene har mye vind og nedbør, mens sørsiden har et beskyttet, varmt klima. Nord for fjellene er vegetasjonen dominert av regnskog, mens områdene i sør er langt tørrere.
Rundt 13 km syd for byen Guantánamo ligger Guantánamobukta, en bukt kjent som tilholdssted for den amerikansk marinebasen Guantanamo Bay Naval Station.
Historie.
Guantánamos arkitektur og kultur er spesiell sammenlignet med resten av landet. De opprinnelige nybyggerne her kom fra Katalonia. Siden har området vært okkupert av Storbritannia i en 40-årsperiode, noe som gjorde at Guantánamo fikk en del skotske og irske immigranter. Etter at Frankrike ble tvunget til å gi opp Haiti i 1805 fulgte også 35 000 franskmenn med, noe som har satt sitt preg på provinsen.
Demografi.
Provinsen Guantánamo har 510 706 innbyggere (2004). Den dekker et areal på 6,168 km², noe som gir en befolkningstetthet på 82.8/km².


Motonevronsykdom.
Motonevronsykdommer er en gruppe progredierende nevrologiske sykdommer, som leder til ødeleggelse av motonevroner; de nevroner som kontrollerer viljestyrte bevegelser som tale, gange, åndedrett og svelgfunksjon. Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) (i USA omtalt som "Lou Gehrig's disease") er den klart mest hyppige opptredende variant av denne sykdomsgruppe, og i mange sammenhenger omtales motonevronsykdom synonymt med ALS. Andre eksempler på motonevronsykdommer er progressiv muskelatrofi (PMA), spinal muskelatrofi (SMA), progressiv eller pseudo-bulbær parese (PBP) og primær lateral sklerose (PLS).


Grays.
Grays er den største byen i distriktet Thurrock i Essex, England. Den er administrasjonsby for distriktet, som er en enhetlig myndighet.
Blant severdigheter i byen finner man Thameside Theatre og Thurrock History Museum. Nær byen finner man landsbyen Purfleet med en rekke vernede bygninger og kjøpesenteret Lakeside Shopping Centre.
Byens navn kommer fra en eldre skrivemåte av slektsnavnet Grey. Herregården Grays Thurrock var denne adelsslektens sete. Slekten nedstammet fra den første baron Grey av Codnor, som levde i det 13. århundre.
Den lokale fotballklubben er Grays Athletic FC, som spiller sine hjemmekamper på Bridge Road Stadium.


Purfleet.
Purfleet er en landsby i Essex i England. Den ligger i distriktet Thurrock, ikke langt fra administrasjonsbyen Grays og rett ved A13 og Themsen.
Landsbyen har et bevart område og en rekke vernede bygninger, inkludert Royal Hotel.
Sør for landsbyen ligger det en del industri som hører med til prosjektområdet Thames Gateway.


Borgestad stasjon.
Borgestad stasjon (9,8 moh) er en stasjon i Skien kommune som tidligere betjente både Vestfoldbanen og Bratsbergbanen. Stasjonen ble åpnet i 1916 da Bratsbergbanen sto ferdig, opprinnelig under navnet Menstad stasjon, men allerede året etter ble navnet endret til Borgestad stasjon. Stasjonen var betjent frem til 1972. I 2004 ble det slutt på togstopp ved stasjonen, men allerede 10. januar 2005 ble det igjen åpnet for passasjertrafikk. Trafikkgrunnlaget var imidlertid for svakt for NSB, og 11. juni 2006 sluttet togene å stoppe på Borgestad.
Stasjonsbygningen er klassifisert som verneverdig i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Bygningen eies i dag av NSB og leies ut til boligformål.
Borgestad var også navnet på "Borgestadholmen holdeplass" like sør for stasjonen mellom 1883 og 1934.
Kilder.
Thor Bjerke (red.) m.fl. Banedata 2004. Norsk Jernbaneklubb 2004. ISBN 82-90286-28-7


Menstad ungdomsskole.
Menstad ungdomsskole er en ungdomsskole i Skien kommune som dekker områdene sør for sentrum og øst for Skienselva, med elever som på barneskolen har gått på Buer skole, Bølehøgda skole og Bratsbergkleiva skole. Skolen ble åpnet i 1953 som folkeskole for den søndre delen av Gjerpen kommune. Da Buer og Bølehøgda skoler ble åpnet i forbindelse med overgangen til 9-årig grunnskole ble Menstad omgjort til ungdomsskole i 1967.
Skolen har egen svømmehall, og hadde frem til 1998 en filial av "Skien bibliotek" i sine lokaler.


Bratsbergkleiva.
Bratsbergkleiva er en bydel som ligger på østsiden av Skien. Dette er en av de eldste bydelene i Skien som overlevde den siste store bybrannen. Snipetorp leder deg fra bykjernen opp til Bratsbergkleiva, og inneholder blant et hus hvor Henrik Ibsen bodde i en periode. Denne gatebiten er gjort om til kulturgate ved å legge inn brosteinsdetaljer og smijernsposter til belysning.
Bratsbergkleiva skole ligger i Bratsbergkleiva bydel, det samme gjør ballklubben IF Storm.


Naturtyper i Norge.
Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidd håndbøker for kartlegging av viktige naturtyper til lands og til vanns. Her er norsk natur delt i sju hovednaturtyper, som igjen er delt i til sammen 63 naturtyper. Dette er ingen fullstendig oversikt over norske naturtyper, men en kartlegging av naturtyper som på en eller annen måte krever spesiell oppmerksomhet fra planleggere og grunneiere. Artsdatabanken er gitt i oppdrag å utarbeide en fullstendig oversikt over naturtyper i Norge.


Sheila McCarthy.
Sheila McCarthy (født 1. januar 1956 i Toronto, Ontario) er en canadisk film- og TV-skuespillerinne.


Wanke nicht, mein Vaterland.
Minnesmerke over Bellmann og Chemnitx, komponist og tekstforfatter.
"Wanke nicht, mein Vaterland", også kjent som "Schleswig-Holstein-Lied" er den tyske delstaten Schleswig-Holstein sin nasjonalsang. Melodien ble skrevet av Carl Gottlieb Bellmann (1772–1862), kantor ved Sankt Johannis Kloster i Slesvig, til "Schleswiger Sängerfest" i 1844. Den fikk opprinnelig en tekst skrevet av Karl Friedrich Straß, men en ny tekst ble skrevet av Matthäus Friedrich Chemnitz (1815–1870).
Teksten uttrykker et ønske om at Schleswig-Holstein må bli gjenforent, uavhengig og tysk, og hadde et politisk budskap mot personalunionen med Danmark. Denne unionen oppphørte i 1864 da hertugdømmene Slesvig og Holstein ble erobret av Preussen og Østerrike, og til slutt innlemmet i Preussen. Etter folkeavstemmningen i 1920 kom den nordlige del av Schleswig (Nordslesvig, Sønderjylland) til Danmark.


2. klasse torpedobåt.
Torpedobåt av 2. klasse, «Blink». Merk torpedorøret i baugen, samt torpedokanonen på akterdekket.
En annen torpedobåt av 2. klasse, «Kjell», fotografert under nøytralitetsvernet under 1. verdenskrig. Denne båten var i bruk til 1944, de siste fire år som tysk vaktbåt. Den ble sjøsatt i 1912.2. klasse torpedobåt, også kalt Lyn-klassen, var en serie på 27 norskproduserte torpedobåter, produsert mellom 1882 til 1912. Torpedobåtene ble bygget i Horten.
Båtene var raske for tiden, med sine 18 knop. Fram til 1902 hadde alle torpedobåter av 2. klasse en dampmaskin på 640 indikerte hestekrefter, mens de fra 1902 ble levert med forskjellige dampmaskiner. «Hauk» og «Falk» fikk maskiner på 750 hk, mens «Ørn» og «Ravn» hadde henholdsvis 1024 og 1048 hk – som igjen økte toppfarten. For Ørn og Ravns vedkommende lå denne på 23 knop, mot «Od»s 18 i 1882. «Kjell», den siste torpedobåten av 2. klasse som ble bygget, fikk en maskin på hele 1864 hk, og en toppfart på 25,8 knop.
Bestykning bestod av én 37mm hurtigskytende kanon og ett torpedorør innebygget i baugen. Senere båter hadde også en torpedokanon på dekk, aktenfor skorsteinene. Fortregningen lå på rundt 40 tonn, mannskapet bestod av 11 mann, senere økt til 21 på de senere båtene.


Tiffani Thiessen.
Tiffani-Amber Thiessen (født 23. januar 1974) er en amerikansk skuespillerinne. Etter å ha brukt sitt fulle navn i mange år, bruker hun nå bare Tiffani Thiessen.
Som barn deltok Tiffani-Amber i mange skjønnhetskonkurranser, og hun vant «Miss Junior America» i 1987. Hennes første store gjennombrudd i show business var i rollen som den snille tenåringsjenta «Kelly Kapowski» i TV-serien "Saved By The Bell". Rollen var veldig forskjellig fra hennes neste store rolle, som den bedragerske heksen «Valerie» i "Beverly Hills, 90210". Senere har hun hatt roller i situasjonskomedien "Pizzagjengen" og i den kortlivede amerikanske spenningsserien "Fastlane".
Thiessens overgang til filmen har gått bra så langt, siden de fleste av hennes filmer har blitt godt mottatt av kritikerne. I 2002 opptrådte hun i filmen "Hollywood Ending" av Woody Allen.
Den 9. juli 2005 giftet Tiffani seg med skuespilleren Brady Smith, og deres bryllupsreise gikk til de greske øyer.


Kristin Roskifte.
Kristin Tornberg Roskifte (født 30. april 1975) er en norsk illustratør og barnebokforfatter.
Kristin Roskifte har mastergrad i illustrasjon fra Kingston University i England. Hun har illustrert og designet en rekke bøker, brosjyrer og plakater. Hun har dessuten skrevet og tegnet fire egne bildebøker. Illustrasjonsstilen hennes er rein og forenklet med lett naivistiske figurer og klare fargeflater. Hun fargelegger og bearbeider innskannede tusjtegninger ved hjelp av digitale tegneprogrammer som photoshop. Flere av arbeidene hennes har fått priser, blant annet i Grafills Visuelt-konkurranse.
I 2007 etablerte Kristin Roskifte det vesle bildebokforlaget Magikon sammen med samboeren og illustratøren Svein Størksen.
Eksterne lenker.
Roskifte, Kristin
Roskifte, Kristin


Den store depresjonen.
a>, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor
Den store depresjonen var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-tallet. Børskrakket i 1929 på Wall Street markerer ofte starten på depresjonen, selv om amerikansk økonomi da hadde vært i resesjon et par måneder. Av de store landene var USA hardest rammet, men følgene ble merket over hele verden, særlig i europeiske industriland. Østerrike og Tyskland merket også krisen tydelig, ikke minst på grunn av sammenbruddet i banksystemet.
Byer ble hardt rammet, spesielt de som var bygget opp rundt tungindustri og bygg- og anleggsvirksomhet som stoppet helt opp i mange land. Bønder ble også rammet, siden prisene på jordbruksvarer falt med opp til 50 %.
Gruvedrift og skogbruk var kanskje de bransjene som ble hardest rammet, da etterspørselen falt drastisk og det var få andre sysselsetningsmuligheter.
Forskning, blant annet av Ben Bernanke, viser at land som holdt lenge på gullstandarden i sin pengepolitikk, ble rammet mye hardere. Blant disse var USA og Frankrike. I Storbritannia og de nordiske land, som forlot gullstandarden i 1931, var krisen langt mildere.
Depresjonen endte på ulike tidspunkt i de involverte land, men generelt ansees den andre verdenskrig som absolutt sluttpunkt siden krigsindustrien skapte stor økonomisk vekst i alle involverte land.
Norge.
Mens perioden 1923-1929 var preget av stor velstandsøkning i USA hadde den økonomiske krisen etter 1.verdenskrig vært dypere og vart lengre i Norge. Dette hadde blant annet sammenheng med paripolitkken og den påfølgende deflasjonen denne medførte. Tyveårene har vært omtalt som Norges tapte tiår (ref), sel v om man alt i alt fikk en økonomisk fremgang fra 1920-1929. Krisen som startet i Norge rundt 1930 er ofte karakterisert som den tredje mellomkrigstidskrisen i Norge. Massearbeidsledighet med påfølgende sosiale problemer var det som primært karakteriserte krisen.
Pengepolitikk og en del sentrale økonomiske indikatorer.
Krisen som kom på tredvetallet ble dermed til dels en forlengelse av problemer som hadde vært tilstede under store deler av tyvetallet, selv om også Norge hadde opplevd en bedret situasjon på slutten av tyvetallet.
Med litt etterslep kom krisen som ble utløst av krakket på Wall Street i 1929 til Europa og Norge på begynnelsen av trettitallet. Eksporten til utlandet falt med 30 % fra første halvår 1930 til første halvår 1931. Den totale verdiskapningen gikk i følge SSB ned med 8% fra 1930 til 1931.
Norges bank ga 27.september 1931 opp gullstandarden man hadde kjempet så hardt for på tyvetallet. Dette var en følge av at Storbritannia hadde suspendert gullinnløsningen 21.september etter at pundet var sterkt svekket med dertil press på Storbritannias gullbeholdning. Kronens verdi ble i praksis devaluert, noe som bedret norsk konkurranseevne. Det medførte også at Norges bank kunne senke rentenivået. Diskontoen sank fra 8 % i 1931 til 3.5 % i mai 1933. Etter Norge ble med i Sterling-blokken i 1933 ble imidlertid valutaen stabil i forhold til andre land i blokken som inkluderte mange av Norges viktigste handelspartnere.
De to store forretningsbankene Den Norske Creditbank og Bergens Privatbank annonserte like etter opphevingen av gullstandarden store avskrivninger og tap. For å unngå konkurs med de enorme følgene dette ville få for landet s økonomi ble de innvilget betalingsutsettelse i desember 1931, og mottok de neste to årene 150 millioner i kreditt fra Norges bank.
Allerede 1931/1932 begynte imidlertid en bedring av mange økonomiske indikatorer. Bruttonasjonalproduktet gikk forbi 1930 nivået i 1934.
Arbeidsledighet og sosiale problemer.
Mens endel sentrale økonomiske indikatorer viste fremgang allerede fra 1931-1932 hang sysselsettingstallene etter. Her var den verste perioden antagelig 1933 til 1935, men arbeidsledighetstallene holdt seg relativt høye på hele trettitallet og problemet var ikke virkelig løst da den andre verdenskrig startet.
Å anslå andelen arbeidsledige er vanskelig, blant annet fordi mange ikke registrerte seg arbeidsledige på arbeidskontoret. Middelklassen fant disse for simple, mens fagorganiserte hadde arbeidsformidling gjennom andre kanaler.
I følge en folketelling fra 1930 ble det anslått at 5.5 % av befolkningen over 15 år var arbeidsledige; 9.5 % av de som tilhørte klassen lønnstakere og selvstendige næringsdrivende. I byene økte prosenten til 12 %. I 1933 da krisen hadde slått til for fullt viste en telling at 13-14 % av yrkesbefolkningen var arbeidsledige. Olav Grytten har beregnet at total arbeidsledighet fra 1930 til 1931 steg fra 6.4 til 10.4. Den holdt seg over 9% til 1935 og sank så til 5.3 % i 1939.
I tillegg til ren arbeidsledighet var imidlertid også undersysselsetting et stort problem i mellomkrigstiden, ikke minst i primærnæringene som på den tiden fortsatt var store. Og blant de som hadde arbeid kunne bekymringen for å miste arbeidet være en sterk bekymringsfaktor, ikke minst fordi sikkerhetsnettet for arbeidsledige ofte var svakt.
Blant de fagorganiserte var det av for en større registrert andel arbeidsledige. Her økte ledigheten fra 13 % i 1929 til 22 % i 1933. Disse fagforbundene representerte imidlertid kun 4-8 % av den totale arbeidsstyrken i mellomkrigsårene. Det høyere tallet arbeidsledige blant fagorganiserte skyldtes blant annet at mange kvinner var husmødre og ikke fagorganiserte; det var heller ikke det store antallet mennesker som den gang var tilknyttet primærnæringene.
Jens Hundseids regjering innførte i 1933 offentlige matkuponger til arbeidslediges familie. Oslo hadde allerede på tyvetallet innført den såkalte Oslo-frokosten som skulle sikre fattige barn et minimum av sunn næring. Likevel steg utgiftene til sosialstøtte (forsorgstønad) sterkt, i 1935 var over 150 0000 mennesker avhengig av dette, en tredobling fra 1920.
Demografi.
Antallet personer i arbeidsdyktig alder økte svært raskt i mellomkrigstiden, spesielt på trettitallet. De store fødselskullene fra begynnelsen av nittenhundretallet ble voksne. Utvandring til USA ble en mindre aktuell løsning pga. innstramninger i amerikansk innvandringspolitikk på tyvetallet, samt den høye arbeidsledigheten som fantes i USA selv under den store depresjonen. En større andel kvinner meldte seg også på arbeidsmarkedet, fordi den høye arbeidsledigheten gjorde at færre ekteskap ble inngått og færre kvinner dermed ble husmødre. Fødselstallene gikk sterkt ned i mellomkrigstiden, noe som mye hang sammen med kulturelle endringer og tilgang til prevensjon, men også med økonomiske vanskeligheter og usikkerhet.
Landbruket, fiske og skog..
I 1920 livnærte fortsatt omtrent 40 % av befolkningen i større eller mindre grad av jordbruket. Til tross for at nesten hele mellomkrigstiden var en kriseperiode for næringen økte antallet fordi mangel på sysselsettingsmuligheter andre steder gjorde at folk ble værende hjemme på gården. Fra 1930 var der en overproduksjon av husdyrprodukter, basert på billig import av kraftfor. Generelt sank prisene på jordbruksprodukter i deflasjonsperioden på tyvetallet og nye prisras kom som følge av krisen på trettitallet.
Næringsliv.
En generell tendens internasjonalt under den store depresjonen var tendensen til proteksjonisme, dvs. forhøyede tollsatser for importprodukter til gavn for hjemlig næringsliv. Også i Norge spilte dette en rolle, selv om tollsatsene ble lavere enn i en del andre land.
Hjemlig næringsliv ble imidlertid ikke bare støttet gjennom proteksjonistiske tiltak, men også politiske og moralske oppfordringer om å «kjøpe norsk». Foreningen Norsk Arbeid som var stiftet i 1921 fikk sitt gjennombrudd på begynnelsen av trettitallet. Både kongefamilien og fagbevegelsen støttet da foreningen. 15.oktober 1931 ble et opprop om å kjøpe norsk signert av en vid krets av samfunnstopper og trykt i alle landets ledende aviser og mange tidsskrifter. Senhøstes 1932 holdt både landets statsminister og kronprins Olav manende radiotaler hvor man oppfordret til å kjøpe norske julegaver.
Industriproduksjonen ble i stor grad lagt om fra eksportrettet produksjon av halvfabrikata som ble eksportert til konsumvarer for hjemmemarkedet. Norske bedrifter produserte i stadig større grad klær og andre tekstilprodukter, møbler, komfyrer og diverse andre elektriske apparater, sykler og sportsutstyr. Norge fikk også en radioindustri på denne tiden.
Veksten foregikk i stor utstrekning i primærnæringdistrikter: sykkelproduksjonen vokste fram på Jæren, tekstilindustrien blant annet i bygder i Romsdal og møbelindustrien i Sunnmørsbygder. Gjennomsnittlige tollsatser ble satt opp til 10-15 %, i enkelte bransjer (tekstil opp til 25 %). Norge lå dog relativt lavt. Mange nye bedrifter ble grunnlagt av arbeidsledige.
Ny og mer effektiv produksjonsteknologi og salgsmetoder kom fra USA; produkter som tidligere hadde vært svært kostbare kunne nå produseres til bare en brøkdel av prisen.
Avbetalingshandel fikk et gjennombrudd under krisetidende. Den innebær både en kredittekspansjon som økte samlet etterspørsel, og etterspørselen den stimulerte var i stor grad de nye hjemmeproduserte konsumproduktene. Avbetalingssystemet bidro på den måten både til å avhjelpe krisen og den omstrukturering av næringslivet som fant sted.
I hele perioden fra 1932 fram til krigen hadde Norge et handelsoverskudd med utlandet.
I 1932 lå 372 norske handelsskip i opplag, dvs. nesten 1/4 av handelsflåtens samlede tonnasje. Etterhvert gjorde imidlertid norsk handelsflåte det bemerkelsesverdig godt. Fra 1937 utgjorde fraktinntektene halvparten av den norske eksporten slik som den hadde gjort tidligere.
Det har vært et diskusjonstema blant historiker hvor stor ære henholdsvis produksjonen for hjemmemarkedet versus eksportindustrien hadde fått bedringen av krisen utover trettitallet. Tore Jørgen Hanisch er blant de som har understreket hjemmeindustriens betydning på bekostning av eksportindustrien.
Politikk.
Ole Colbjørnsen og Axel Sømme skrev i 1933 boken «En norsk treårsplan» som var preget av tankegangen til økonomen Ragnar Frisch. Den argumenterte for en planøkonomisk industrivekst for et beskyttet hjemmemarked og åpnet for en ekspansiv budsjettpolitikk.. Dette kom til å danne mye av utgangspunktet for Arbeiderpartiets økonomiske ideologi fra da av.
Arbeiderpartiet gjorde et rekordvalg i 1933 under paroler som «Hele folket i arbeid» og «By og land, hand i hand» og fikk 69 av de 150 Stortingsmandatene. Partiet fikk imidlertid ikke flertall og regjeringen Mowinckel fortsatte.
I 1934 la Arbeiderpartiet fram et omfattende kriseprogram som plusset på 140 millioner til krisetiltak i forhold til regjeringens budsjett. Tiltakene skulle finansieres gjennom reduksjon av militærbevilgninger og enkelte andre utgiftsposter, økte skatter, samt budsjettunderskudd, sistnevnte reflekterte den ekspansive linjen i finanspolitikken som partiet da forfektet. Nytt var også at deler av skatteøkningene ble foreslått å komme gjennom en omsetningsavgift, noe partiet tidligere hadde vært klart imot..
Kommunevalget 1934 bekreftet Arbeiderpartiets stilling, samtidig som motsetningene mellom Venstre og Bondepartiet om hvordan landbrukskrisen skulle løses økte. Mowinckel stilte til slutt kabinettspørsmål 15.mars 1935 hvor han ba om Stortingets støtte til at budsjettet ikke skulle øke på en måte som gjorde at skatter måtte økes eller lån opptas. Etter å ha tapt dette votumet forelå det dermed en regjeringskrise.
Johan Nygaardsvold ble deretter statsminister for en Arbeiderpartiregjering i 1935. For å få støtte til et budsjett ble det såkalte kriseforliket med Bondepartiet inngått. Det ble bevilget omtrent 30 millioner i krisetiltak, det mest til jordbruk, skogbruk, fiske, kommunene, veier og boligbygging. Disse tiltakene ble dekket inn av skatter og avgifter, hovedsaklig en omsetningsavgift. Selv om Arbeiderpartiet i teorien hadde slått inn på en keynesiansk linje ble dette ikke praksis; mye på grunn av samarbeidet med Bondepartiet. I perioden 1938-1939 var finanspolitikken dog svakt ekspansiv.


Barry Unsworth.
Barry Unsworth (født 10. august 1930 i Wingate i Durham, England, død 5. juni 2012) var en britisk forfatter.
Unsworth ble uteksaminert fra University of Manchester i 1951. Under 1960-årene reiste han vidt omkring i Hellas og Tyrkia, og foreleste blant annet ved Universitetet i Athen og Universitetet i Istanbul. Han har også undervist i engelsk og kreativ skriving ved Univerity of Iowa og ved Kenyon College i Ohio. Han har vært «Writer in Residence» ved Liverpool University (1985) og Lunds universitet (1988). Han var medlem av Royal Society of Litterature. Unsworth bodde i Umbria i Italia.
Han debuterte med romanen "The Partnership" i 1966, og ble kjent for sine historiske romaner. Hans forfatterskap ble belønnet med en rekke priser. I 1992 fikk han Booker-prisen for romanen "Sacred Hunger", som følger livet på et engelsk slaveskip i det 18. århundre. To av hans romaner er filmatisert: "Pascali's Island", en spenningshistorie satt på en gresk øy i 1908 under Det osmanske rikets siste dager med Charles Dance, Helen Mirren og Ben Kingsley i hovedrollene, samt "Morality Play", et mordmysterium fra det 14. århundredets England filmet som "The Reckoning" med Paul Bettany og Willem Dafoe i hovedrollene.
Unsworth er foreløpig ikke oversatt til norsk.


Google Books.
thumb
Google Books er en tjeneste fra Google som lar deg søke i bøker.


Kensington Palace.
Kensington Palace er et kongelig slott i Kensington Gardens i bydelen Kensington and Chelsea vest i London. Slottet har vært residens for kongefamilien siden det 17. århundre. I dag er Kensington Palace den offisielle residensen til hertugen og hertuginnen av Gloucester, hertugen og hertuginnen av Kent, og prins og prinsesse Michael av Kent. Kensington Palace er også brukt på uoffisiell basis av prins Harry og hans kusine Zara Phillips.
Kensington Palace var den offisielle residensen til Diana, fyrstinne av Wales (til sin død i 1997), prinsesse Margaret (til sin død i 2002) og prinsesse Alice (til sin død i 2004).
Deler av slottet er åpent for omvisning.


Arnfinn Vigrestad.
Arnfinn Vigrestad (født 19. januar 1947) var ordfører i Time kommune i Rogaland fra 1999 til 2011, han representerte Kristelig Folkeparti (KrF). Han ble gjenvalgt i 2003 og 2007, siste gang gjennom direkte ordførervalg. I tillegg var han og ordfører fra 11. juni 1992 og ut 1993. Vigrestad kommer opprinnelig fra Vigrestad i Hå kommune. Han var lektor ved Bryne vidaregåande skule før han ble ordfører.
Etter valget i 2011 overtok Reinert Kverneland som ordfører.


David Guterson.
David Guterson (født 4. mai 1956 i Seattle i Washington, USA) er en amerikansk forfatter, journalist og magasinredaktør.
Guterson er sønn av en forsvarsadvokat. Han studerte til Master of Arts ved University of Washington, og arbeidet deretter som lærer i high school før han påbegynte sin skribentkarriere.
Han er best kjent for romanen "Snow Falling on Cedars", en fortelling om skjebnen til japansk-amerikanere på USAs nordvest-kyst under andre verdenskrig, som også kan leses som rettssaldrama og kriminalroman. Romanen ble en bestselger i flere land, vant flere priser og ble filmatisert av Scott Hicks med Ethan Hawke, Sam Shepard og Max von Sydow i hovedrollene.
Guterson er dessuten talsmann for bruk av hjemmeskole, og har utgitt boken "Family Matters. Why Homeschooling Makes Sense" (1992) om egne erfaringer. Alle Gutersons tre barn ble undervist hjemme av foreldrene.


Stanley Baldwin.
Stanley Baldwin, Lord Baldwin, (født 3. august 1867 i Bewdley, Worcestershire, England død 14. desember 1947 i Stourport-on-Severn, Worcestershire, England) var en britisk politiker. Han var Storbritannias premierminister 1923–24, 1924–29 og 1935–37.
Som politiker var han alltid forsiktig, og ble kjent for slagordet "Safety first" – "Det er best å være på den sikre siden". Det var i hans siste regjeringsperiode at den store abdikasjonskrisen oppsto i forbindelse med at kong Edward VIII ville gifte seg med den to ganger fraskilte Wallis Simpson. Da han ikke fikk regjeringen med på det, valgte han å gå av som konge.
Baldwin var fetter av forfatteren og journalisten Rudyard Kipling.


Jack Straw.
John Whitaker «Jack» Straw (født 3. august 1946) er en britisk politiker for Arbeiderpartiet og justisminister i Gordon Browns regjering. Han var Storbritannias innenriksminister fra 1997–2001 og utenriksminister fra 2001–2006. 5. mai 2006 ble han parlamentarisk leder i Underhuset og "Lord Privy Seal". Han har vært medlem av Parlamentet for valgkretsen Blackburn siden 1979.
Straw har som mange andre britiske politikere bakgrunn fra studentpolitikken i "National Union of Students", og vant kampvoteringen om ledervervet i "NUS" mot den norske studentpolitikeren Carl I. Hagen i 1967.


Andrew Bonar Law.
Andrew Bonar Law (født 16. september 1858 i Rexton, New Brunswick, Canada, død 30. oktober 1923 i London, England) var en konservativ britisk politiker og Storbritannias premierminister 1922–23. Han er den eneste britiske statsminister født utenfor Storbritannia. Han led av langt framskreden strupekreft da han ble statsminister, og kunne ikke tale selv, men måtte la sin nestkommanderende Stanely Baldwin lese opp innleggene og svarene sine.
Han var kjent for sin høye integritet og ærlighet. Hans forgjenger David Lloyd George sa en gang om ham at "han er så ærlig at det nærmer seg dumhet". "Jeg vil ikke ha noe imot en slik gravskrift", skal Law ha sagt da han hørte det.


Henry Campbell-Bannerman.
Henry Campbell-Bannerman (født 7. september 1836 i Glasgow, Skottland død 22. april 1908 i London, England) var en britisk politiker, han var Storbritannias premierminister fra 5. februar 1906 til 3. april 1908.
Campbell-Bannerman, Henry
Campbell-Bannerman, Henry
Campbell-Bannerman, Henry


Strømmen stadion.
Strømmen stadion er hjemmebanen til Strømmen IF og ligger i den vestlige delen av Strømmen, mot kommunegrensa til Lørenskog. Tilskuerrekorden på Strømmen stadion er på 12 800. Den ble satt i kvartfinalen i NM mot Larvik Turn i 1957.
Kvinnelaget Team Strømmen brukte banen til sine hjemmekamper i Toppserien fra 2001 til 2007.


Sukat.
Sukat (av latin "sucus", saft) er skallet av en sitrusfrukt (oftest Cedrat: "Citrus Medica") som er utlutet og kandisert. Skallet av Cedrat er særlig godt egnet både fordi det er spesielt tykt, og den indre delen av skallet er ikke like bitter som på andre sitrusfrukter. Etter kandisering blir sukaten enten tørket eller konservert i lake på glass.
Navnet sukat brukes også unntaksvis om andre former for frukt eller røtter som er kandisert.
Navnet «sukat» kan komme av enten latin "sucus", «saft», eller det hebraiske סֻכּוֹת, "sukkōt " siden frukten tradisjonelt inngår i feiringen av denne jødiske høytiden.
Sukat er mye benyttet av krigsgenerasjonen som tilsetning i blant annet den tradisjonelle julekaken. Sukat blir i Norge produsert av Freia, som eies av Kraft Foods. Sukaten var et kjærkomment og populært innslag i et ellers sparsommelig kosthold i krigsårene.


Arthur Balfour.
Arthur James Balfour (født 25. juli 1848, død 19. mars 1930) var en britisk politiker. Han var Storbritannias premierminister 1902–05
Han er særlig kjent for Balfourerklæringen, et brev han skrev mens hans var utenriksminister i 1917] til den engelske sionistlederen Lord Rothschild. brevet støttet han Rothschild og sa at han var enig i at jødene burde få sin egen stat, Israel.
Han var en av de få britiske statsministrene som aldri giftet seg. Den neste ungkaren bak "den svarte døren" var Edward Heath.


Leinekvernene.
Leinekvernene ved Vennis på nordsiden av Vangsmjøsa 5 fredede kvernhus langs Leinefossen. De ligger ved elva Leineåne som kommer fra Sanddalen. Det eldste kvernhuset er fra 1700-tallet. De andre er gjenoppbygget etter storflommen i 1860, da de fleste gamle kvernene i området ble ødelagt.
Tidligere hadde hver gård sitt eget kvernhus på samme måte som korngårdene i dag har hver sin skurtresker. I 1729 ble det registrert hele 79 kvernhus i Vang. Kvernene var i bruk helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble det bygget større, konsesjonspliktige møller, som kunne male kornet i flere kvaliteter. Det viste seg imidlertid vanskelig å få bøndene til å frakte kornet til de større anleggene, ettersom dette tok tid og kostet penger. Ikke før etter at korntrygdloven ble innført i 1929, begynte bøndene å gjøre bruk av de nye møllene i større grad. Korntrygdloven virket slik at den ga et tilskudd til dem som benyttet de nye møllene.
Valdres Folkemuseum på Fagernes har det faglige ansvaret for vedlikeholdet av kvernene, mens det er Vang kommune som har det økonomiske ansvaret.
I elveleiet ved kvernene ligger flere jettegryter. I nærheten ligger også Leinesanden, hvor det hevdes at Olav den Hellige prøvde å kristne vangsgjeldingene.


Shane Stefanutto.
Shane Peter Stefanutto (født 12. januar 1980) er en australsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Brisbane Roar FC.
5. august 2009 gikk han til den australske klubben North Queensland Fury og 13. april 2010 undertegnet han en tre-årskontrakt med den australske klubben Brisbane Roar. Han har tidligere spilt for Lillestrøm, Fotballklubben Lyn, Edge Hill SC og Brisbane Strikers.


Christoffer Andersson.
Christoffer T. Andersson (født 22. oktober 1978) er en svensk fotballspiller som spiller for Helsingborgs IF.
Han har tidligere spilt for Nybro IF, Helsingborgs IF, Lillestrøm og Hannover 96.


Steinkjer Fotballklubb.
Steinkjer Fotballklubb (stiftet 29. mai 1910) er en fotballklubb fra Steinkjer som i 2011 rykket ned til 3. divisjon fotball for herrer. Steinkjer FK har hatt to tidligere United spillere som manager, Bill Foulkes og Tony Dunne. Lagets hjemmebane er Guldbergaunet stadion, hvor publikumsrekorden på tilskuere ble satt i SM-finalen i 1970. Blant klubbens profiler de siste årene, kan man nevne Rune Ertsås, Karl Morten Eek, Brede Moe og Bendik Bye. Foran 2012-sesongen har Olav Råstad blitt ansatt som spillende trener. Steinkjer-legenden Kjell Fiske vil være assistenttrener/kampleder.
Steinkjer Idretts- og Fotballklubb hadde sin beste periode i begynnelsen av 1960-tallet. Sesongen 1961/62 tok klubben sølv i Hovedserien, som den øverste divisjonen het da, etter Brann. Samme sesong hadde klubben åtte spillere i ulike landslag (Øyvind Dahl, Roar Eidem, Oddmund Bjørge, Edgar Stakset, Jan Forness, Jens Roselund, Olav Håkon Blengsli og Øystein Verstad og Arne Kotte). Totalt har Steinkjers fotballag spilt åtte sesonger i den øverste divisjonen. Fem ganger har de spilt semifinale i cupen – 1961, 1970, 1976, 1977 og 1983. Sju ganger har klubben spilt kvartfi­nale.
Tor Brevik og Joar Vaadal er også to kjente fra Steinkjer FK som har spilt for.
Tidligere sesonger.
Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk.


Life-Size.
"Life-Size" er en film fra 2000, regussert av Mark Rosman. Filmen handler om en jente som ønsker å bringe sin mor til live. Hun skal fremsi en trylleformel, men noe går galt, og en dukke kommer til live isteden.


Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil.
Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil, 3. marki av Salisbury, (født 3. februar 1830, død 22. april 1903) var en britisk politiker, han var Storbritannias premierminister 1885–86, 1886–92 og 1895–1902.
Hav var far til nobelprisvinneren Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil.


Sykepleieprosessen.
Sykepleieprosessen er en mellommenneskelig og problemløsende prosess som første gang ble beskrevet i 1952 av Hildegard Peplau i USA. I Norge ble begrepet kjent på midten av 1960-tallet gjennom en artikkel i tidsskriftet "Sykepleien". Prosessen tar bl.a. sikte på å sette individ istedenfor diagnose i fokus for sykepleierens handlinger.
Et annet fokus i sykepleieprosessen er samhandling, dvs. at det det som skal gjøres tar utgangspunkt i relasjonen mellom sykepleier og pasient – et likeverdig en-til-en-forhold – og kvaliteten på dette forholdet.
Prosessens fire faser.
Denne prosessen fortsetter til behovet for sykepleie ikke lenger er til stede.
Helsepersonelloven pålegger at sykepleieren dokumenterer prosessen skriftlig i en pleieplan.
Sykepleiprosessen har for øvrig klare likhetstrekk med andre problemløsningsmetoder som f. eks. OODA-sløyfen (observe → orient → decide → act)


Archibald Philip Primrose.
Archibald Philip Primrose, (født 7. mai 1847 i London, England død 21. mai 1929 i Epsom, Surrey, England) var en britisk politiker, han var Storbritannias premierminister 1894–95. Han var også utenriksminister i 1886 og fra 1892 til 1894.


Radislav Krstić.
Radislav Krstić (serbisk: "Рaдиcлaв Крстић") (født: 15. februar 1948, Vlasenica, Bosnia-Hercegovina) er en tidligere general i den bosniskserbiske hæren Vojska Republike Srpske (VRS), og tilhører den serbiske befolkningen i Bosnia. Han ble dømt til 46 års fengsel for folkemord, forfølgelse, inhuman behandling og terrorisering av sivil befolkning, etnisk rensning av bosnjaker og mord av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (heretter omtalt som Tribunalet). Han var den første personen som ble dømt for folkemord av Tribunalet.
Radislav Krstić ble født i den lille landsbyen Nedjeljište i kommunen Vlasenica som ligger omtrent 40 km vest for Srebrenica. Der gikk han på barneskole før han begynte på ungdomsskole i Han Pijesak der han også fullførte sin videreutdanning. I 1968 begynte han på militæruniversitetet i Beograd. Han avla eksamen i 1972 og ble offiser i Den jugoslaviske folkehæren. Etter at Bosnia-Hercegovina erklærte uavhengighet flyttet han tilbake til Bosnia, og ble offiser i de etniske serbernes hær der, VRS, og tok aktiv del i krigene på Balkan på 1990-tallet.


Jean M. Auel.
Jean Marie Auel (pikenavn "Untinen", født 18. februar 1936 i Chicago, Illinois, USA) er en amerikansk forfatter, kjent for sine bøker om steinalder- og Cro-Magnon-jenta Ayla som vokser opp blant neandertalere. Bokserien kalles for "Jordens barn" ("Earth's children"), men blir ofte omtalt etter den første boken, "Hulebjørnens klan". Serien er rekke historiske romaner med handling fra forhistoriske Europa. Bøkene har solgt 34 millioner eksemplarer verden over i mange oversettelser, også på norsk med mer enn 400 000 eksemplarer. Den første boken i serien ble film i 1986, "Hulebjørnens klan", med Daryl Hannah som Ayla, men i motsetning til boken var filmen ingen stor suksess.
Biografi.
Forfatteren Jean Marie Auel (etternavnet uttales som det engelske ordet for ugle, «owl») ble født i Chicago, Illinois i 1936 som det andre av fem barn til Neil Solomon Untinen, en husmaler, og Martha Wirtanen. Begge foreldrene var av finsk opprinnelse. Auel er gift med Ray Bernard Auel, og har fem barn med ham og de bor i Portland, Oregon.
Auel har vært et medlem av Mensa siden 1964. Hun gikk på Portland State University og University of Portland. Mens hun studerte arbeidet hun som kontorassistent (1965–1966), som designer av kretskort (1966–1973), som teknisk skribent (1973–1974), og som kredittleder hos elektronikkfirmaet Tektronix (1974–1976). Hun fikk sin MBA i 1976 og har siden mottatt æresdiplom fra University of Maine og Mount Vernon College for Women.
I 1977 begynte Auel et omfattende søk i biblioteker om istid for hennes første bok. Hun deltok på et såkalt overlevelseskurs for å lære å bygge en ishule og primitive metoder for å gjøre opp ild, garve lær, og slå biter av stein til et steinredskap av en ekspert i urfolkenes kunnskaper, Jim Riggs. Auel har siden beskrevet Riggs som «den type person som du kan plassere naken i den enden av villmarken og han ville komme ut av den andre enden, mett, kledd og beskyttet».
Da "Hulebjørnens klan" kom ut fikk den etter hvert tallrike populærlitterære priser, blant annet fra de amerikanske bokhandlere for beste debut.
Etter suksessen med hennes første bok var Auel i stand til å reise til forhistoriske utgravninger og møte mange eksperter som hun tidligere hadde brevvekslet med. Hennes egne undersøkelser har ført henne over Europa fra Frankrike til Ukraina. Hun har utviklet et nært vennskap med dr. Jean Clottes fra Frankrike som var blant annet ansvarlig for utforskningen av Cosquer-grotten som ble oppdaget i 1985 og Chauvet-grotten som ble oppdaget i 1994. Med hennes store inntekter fra romanene har Auel selv bidratt til fianseringen av en rekke arkeologiske prosjekter.
Kritikk.
Jean Auels bøker har fått ros for deres antropologiske pålitelighet og etnobiologiske ekthet, men arkeologisk undersøkelser har antydet at en del av de forhistoriske detaljene i bokserien er unøyaktige, anakronistisk og fiktive, og at spesifikasjonene av de forhistoriske milepælene er noen ganger både vilkårlige og selvmotsigende, og de skjedde egentlig over et langt tidspenn på flere tusen år. Eksempelvis har forskjellene mellom neandertalere og Cro-Magnon-menneskene blitt overdrevet og undervurdert. I realiteten har nyere forskning vist at neandertalere var i stand til et vokalt språk og derfor ikke avheng av tegnspråk som portrettert i boken, men dette ble ikke bekreftet før i 1983, noen år etter at den første boken kom ut.
En mer litterær kritikk har pekt på problemene ved at romanens historiske steinaldersamfunn blir portrettert med moderne øyne. Bøkene projiserer vår tids problemer og temaer inn i en tid vi vet alt for lite om. Forfatteren har skapt «en kultur som er meget lik det amerikanske samfunnet som Auel så rundt seg med en sunn tilsetning av høyviktoriansk kultur blandet inn. (...) Hun benytter denne kulturen som en maske for å kritisere hvordan amerikanere på slutten av 1970-tallet så på religion, sex og familie.». Som sådan er steinalderpiken Ayla en moderne feminist med et frilynt seksualliv som neppe har eksistert i den historiske virkeligheten, heller ikke de naturlige og hemmelige prevensjonsmidlene hun tar for å kunne være seksuell aktiv uten å bli belastet med barn. Boken er en lettlest og underholdende skildring om en ung og oppfinnsom kvinne, og bokens fiktive miljø introduserer en del elementer og problemstillinger fra steinalderen, men den er ikke en presis fortelling om livet i forhistorisk tid. Det bør merkes at den samme kritikken blir rettet mot de fleste historiske romaner.
Bibliografi.
Bøker på norsk og originalutgivelse og dato i parentes


Grønnvier.
Grønnvier (latin: "Salix phylicifolia"), med varianten brekkavier, "islandsk vier" eller "islandsk selje" (islandsk: "Brekkuvíðir"), er en busk i pilefamilien (vierfamilien) med stive blad med få tenner. Bladene er fine, blanke og høygrønne på oversiden, undersiden er blekt blågrønn. Den kan bli opptil en meter høy og formerer seg lett ved stiklinger. Busken har tendens til å bli lusete og er utsatt for sopp, særlig på sør-Island.
Utbredelse.
Grønnvier er vanlig i fjellet i Sør-Norge, og fra og med Nordland også helt ut til kysten. Den vokser i hele Norden nord for en linje Telemark-Stockholm, dvs i det nordlige Sverige og i absolutt hele Finland. Videre i store deler av Europa og den vestlige halvdelen av Sibir. Grønnvier går opp til 1.760 moh. i Jotunheimen. Ikke langs kysten av vestlandet, bare i fjellstrøkene innerst i fjordene (unntak: Hjelmeland).
Brekkavier er en variant som kommer fra Island, der den først ble funnet i begynnelsen av det 19. århundret. Den er en underart av grønnvier og tåler salt svært godt. Tidligere ble den ansett som en hybrid mellom grønnvier og sølvvier ("Salix glauca "). Den kan med fordel nyttes som hagebusk, hekk-plante og leplante i hager langs kysten der vegetasjonen er utsatt for saltdrev. Planten kan vokse på fuktige steder og er vanlig i Nord-Norge.
Det har vært drevet forsøk med brekkavier på de ytterste øyene i Bulandet (Askvoll kommune) om hvor godt den tåler slikt saltdrev. I dag, flere år senere, er den etablert i dette øysamfunnet som blant annet hekkplante.
Brekkevier blir blant annet dyrket fram på planteskolen i Valevåg, Sunnhordland og Draglands planteskole utenfor Harstad.
Surtsey.
Brekkavier var den første busken som etablerte seg på Surtsey. Det skjedde i 1998, 35 år etter at øya steg opp av havet.


Stangselleri.
Tverrsnitt av stangselleri, der man tydelig ser trådene i ytterkant.
Stangselleri ("Apium graveolens" var. "dulce", dansk: "bladselleri") er en varietet av selleri som mangler knoll og har oppsvulmede saftige bladstilker. Den er en grønnsak som dyrkes mest i tempererte og subtropiske strøk.


Hildegard Peplau.
Hildegard Peplau (født 1. september 1909 i Reading, Pennsylvania i USA, død 17. mars 1999) var en sykepleieteoretiker hvis banebrytende arbeid "Interpersonal Relations in Nursing" ble publisert i 1952. Dr. Peplau la vekt på sykepleier-pasient-"relasjonen" som grunnlaget for sykepleieprosessen. På den tiden ble hennes forskning og vektlegging av gi-og-ta i sykepleier-klient-relasjoner sett på som en revolusjon. Peplau utviklet senere en mellommenneskelig modell som la vekt på behovet for partnerskap mellom sykepleier og klient i motsetning til at klienten passivt mottok behandling (og sykepleieren passivt utførte legens forordninger).
Essensen i Peplaus teorier er skapingen av en "delt opplevelse". Hun mente at sykepleiere kunne fasitlitere dette gjennom observasjon, beskrivelse, formulering, tolkning, validering og intervensjon. Ettersom sykepleieren lytter til klienten vil hun eller han f.eks. kunne utvikle et generelt inntrykk av klientens situasjon. Sykepleieren validerer så sine antakelser ved å sjekke med klienten om de er korrekte. Resultatet kan bli erfaringsbasert læring, forbedrede mestringsstrategier og personlig vekst for begge parter.
Peplaus modell.
Peplaus modell har vist seg svært anvendelig for senere sykepleieteoretikere og -klinikere i utviklingen av mer sofistikert og terapeutisk sykepleieintervensjon.
Peplaus seks sykepleierroller.
Peplaus seks sykepleierroller illustrerer de dynamiske karakterrollene som er typiske for klinisk (klientrettet) sykepleie.


Villarrobledo.
Villarrobledo er en by i den spanske provinsen Albacete.


Hjemseng.
Hjemseng er et tettbebygd strøk på øya Nøtterøy i Nøtterøy kommune. Stedet ligger sentralt på den østlige siden av øya, nær Foynlandsbrua som går over til Føynland. Hjemseng er ifølge SSBs definisjon av tettsted i dag en del av tettstedet Tønsberg.
Næringsliv.
Hjemseng har flere servicetilbud med blant annet dagligvarebutikk, bensinstasjon og pizzarestaurant. På Hjemseng finnes også Nøtterø Båtsenter med egen båthavn, med kort sjøvei både inn til byen og ut til de populære øyene i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme.
Idrett.
Nøtterøy IF er en av tre idrettsforeninger på Nøtterøy, med kontor og idrettsanlegg nær Hjemseng. Idrettsanlegget er kjent som bare «NIF», etter forkortelsen for navnet på foreningen. Foreningen har et stort antall medlemmer som er aktive i blant annet fotball og håndball. Nøtterøy IFs hovedfarger er grønt og rødt.
Utdanning.
Oserød skole i Hårkollen er drøye 2 km unna Hjemseng, og Borgheim ungdomsskole og Nøtterøy videregående skole ligger på Borgheim, 2,5 km unna.
Transport.
Hjemseng ligger ved Smidsrødveien, den ene av Nøtterøys to hovedveier. Fra kl. 6 om morgenen til kl. 19 om kvelden på hverdager går bussen til Tønsberg hvert 20. minutt.


Norges Rederiforbund.
Lokalene til Norges Rederiforbund i Oslo.
Inngangspartiet Norges Rederiforbund i Oslo.
Norges Rederiforbund er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for norske rederier og offshoreselskap. Forbundet har 159 medlemmer (1. januar 2010). Organisasjonen holder til i det prisbelønte bygget Redernes hus i Rådhusgata 25 i Oslo. Sturla Henriksen er administrerende direktør og Thor Jørgen Guttormsen er president (2010).
Historie.
Organisasjonen ble stiftet 15. september 1909 i Kristiania, under navnet Norges Rederforbund, og skiftet til sitt nåværende navn i 1984. Forbundets første president var Christian Michelsen. Organisasjonen spilte en viktig rolle i forhandling av fraktavtaler med Storbritannia under første verdenskrig og andre verdenskrig og flere av forbundets medlemmer var drivende i organiseringen av Nortraship.
Virksomhet.
Forbundets viktigste arbeidsområder er nasjonal og internasjonal næringspolitikk, arbeidsgiverspørsmål, kompetanse og rekruttering, miljø og innovasjon samt sikkerhet til sjøs. Rederiforbundets virksomhet skjer i nær kontakt med næringen. Organisasjonen ledes av medlemsvalgte styrer og råd og en viktig del av virksomheten skjer gjennom grupper og utvalg. Medlemsbedriftene er representert i fem grupper: Deep Sea, Short Sea, Gruppe for undervannsentreprenører (GUE), Gruppe for offshoreentreprenører (GOE) og Gruppe for offshore service selskap (GOS).
Miljø.
Rederiforbundets ambisiøse miljøvisjon er at norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft. En av forbundets målsettinger er at skipsfartens klimagassutslipp skal reguleres gjennom et internasjonalt regelverk, fortrinnsvis administrert av IMO.
Arbeidsgiverorganisasjon.
Som arbeidsgiverorganisasjon er Norges Rederiforbund ansvarlig for lønnsforhandlinger og etablering av tariffavtaler for norske og utenlandske sjøfolk på skip i NIS og NOR, og for offshorevirksomheten. Forbundet ivaretar medlemmenes arbeidsgiverforhold også gjennom kontakt og påvirkning av norske og utenlandske myndigheter, og deltar i internasjonale organisasjoner som EU, ILO og IMO.
Internasjonalt samarbeid.
Foruten å samarbeide med de norske maritime skolene, drives det også flere aktiviteter internasjonalt for å sikre tilgang og kvalitet på utenlandske mannskaper og offiserer som tjenestegjør på norskkontrollerte skip. Alle potensielle rekrutteringsland vurderes, og de viktigste landene i dag er Filippinene, Kina og Russland. Her har Norges Rederiforbund aktiviteter av forskjellig grad.
Eksterne lenker.
Rederiforbund, Norges


Erzgebirge.
Erzgebirge (tsjekkisk: "Krušné hory") er fjellområdet som danner grense mellom Sachsen i Tyskland og Böhmen i Tsjekkia. De høgeste toppene i Erzgebirge er Fichtelberg (1215 moh.) og Klínovec (1244 moh.). Det tyske navnet sitt har Erzgebirge fått av "Erz" («malm») fordi berggrunnen er rik på ulike metallholdige mineraler som helt siden middelalderen har gjort området til et kjerneområde for bergverksdrift i Europa.
Topografi og geologi.
Erzgebirge strekker seg i nordøst-sørvestlig retning i en lengde av ca 150 km og en bredde på gjennomsnittlig 40 km. I øst går Erzgebirge over i Elbsandsteingebirge, mot vest i Elstergebirge og den saksiske delen av Vogtland. Mot sør er det en markant overgang mot det bøhmiske lavlandet, mens Erzgebirge i nord heller slakt mot lavere områder omkring Elben. Lavere land omkring elvene Zschopau og Flöha deler Erzgebirge i en østlig (Osterzgebirge) og en vestlig (Westerzgebirge) del.
Erzgebirge oppstod under en geologisk uroperiode for 30 mill. år siden, da området ble heva mer enn 1000 m i sør og noe mindre i nord. Samtidig førte vulkansk aktivitet til dannelsen av de basaltiske vulkankjeglene Scheibenberg, Pöhlberg og Bärenstein.
På grunn av skråstillinga av landplata ligger vannskillet langt sør i Erzgebirge – sør for grensa mellom Tyskland og Tsjekkia – og det meste av Erzgebirge dreneres mot nord. I løpet av de siste 1-2 mill. år har vannet gravd dype daler i overflata; særlig markant er Flöhadalen.
Størstedelen av Erzgebirge framstår som et platåland – virkelig fjellkarakter har området bare der naboelver har erodert seg så nær hverandre at bare smale kammer står igjen av den gamle overflata.
På grunn av den århundrelange bergverksdrifta er Erzgebirge et av de geologisk best utforska områdene i verden. I vest dominerer glimmerskifer, fyllitt og granitt, mens Osterzgebirge foruten yngre basalt har gneis og kvartsporfyr.
Jordbunn og jordbruk.
I vestlige og sentrale deler har forvitra granitt gitt opphav til næringsfattig og utvaska grusholdig jord, mens fyllitt har gitt opphav til mer leirholdige løsmasser. I vest har lettforvitrelig gneis gitt et lettere jordsmonn.
På undergrunn av granitt og kvartsporfyr dominerer skogen. I gneisområdene ble det i tidligere tider dyrka mye lin; i seinere tid rug, havre og poteter. I dag domineres jordbruket av fôrproduksjon for husdyrhold.
Gruvedrift og industri.
Framstilling av gruvedrift på Annaberger Bergaltar (1522)
Allerede på 1100-tallet ble det satt i gang drift på sølvleier i nærheten av Freiberg, og omtrent på samme tid ble det oppdaga tinnmalm ved foten av Erzgebirge i sør. I andre halvdel av 1200-tallet kom det i gang glassfabrikasjon; den første glasshytta lå i Jilmová. Etter hvert som gruvedrifta tiltok, måtte imidlertid den skogforbrukende glassframstillinga vike plassen.
På 1400-tallet ble nye, rike malmforekomster funnet omkring Schneeberg, Annaberg og Jáchymov. Bergverkene førte til stor tilstrømning til Erzgebirge, og i rask rekkefølge oppsto nye, planlagte bergsteder som Marienberg, Oberwiesenthal, Boží Dar, Hora Svatého Šebestiána, Horní Blatná og Johanngeorgenstadt.
På 1600-tallet var bergverkenes glansdager over i Erzgebirge, og innbyggerne måtte søke seg andre kilder til livsopphold. Særlig kvinnene hadde allerede i lang tid drevet med ulike former for tekstilhandverk, men da disse sjelden ga fulltidsbeskjeftigelse, begynte mange erzgebirglere nå å utnytte sin handverksmessige dyktighet – som var utvikla gjennom generasjoner som en følge av behov innen gruvedrifta – til ulike former for trevare- og leketøysframstilling.
Etter oppfinnelsen av koboltblått opplevde gruvedrifta en ny oppblomstring. Schneeberg ble et sentrum for utvinning av kobolt, som ble forarbeidet til koboltblått i statlige blåfargeverk. Det lyktes å holde produksjonsprosessen hemmelig, og i hundre år hadde blåfargeverkene i Erzgebirge verdensmonopol på koboltblått.
Fra ca. 1820 begynte en i Johanngeorgenstadt å bryte uranmalm, som også ble brukt til å framstille fargestoffer for glassbrukene. Enda rikere uranleier ble seinere oppdaga i Joachimsthal.
Gjennom århundrene ble det i Erzgebirge utvikla sinnrike systemer for tilførsel av overflatevann fra fjellene til å drive heiseanordninger som tok malmen opp fra gruvesjaktene. De stadig dypere gruvene førte likevel fra midten av 1800-tallet til fallende lønnsomhet. Innføring av gullmyntfot i det tyske riket i 1871 brakte et raskt fall i sølvprisene, og gjorde med ett slag de fleste sølvverk i Erzgebirge ulønnsomme, og i 1913 innstilte den siste sølvgruva driften.
Bergverksdriften fikk et kortvarig oppsving under første og andre verdenskrig, og under siste krig utvikla Jáchymov seg til å bli verdens største urangruve. Hele produksjonen ble satt inn i kjernevåpenprogrammet i Det tredje riket. Under den kalde krigen begynte en storstilt bryting av uranholdig malm over hele Erzgebirge. Virksomheten ble organisert som et sovjetisk-østtysk statsselskap – Wismut AG.
I Freiberg innstilte de siste gruvene i 1968, etter å ha vært mer og mindre sammenhengende i drift i 800 år. I Altenberg og Ehrenfriedersdorf var det drift på tinn-, bly- og sinkmalm fram til 1991. I bl.a. Muldenhütten, Sankt Egidien og Aue fantes det smelteverk for nikkel og andre metaller fram til 1990-åra. Under malmleting i regi av Wismut ble det på 1980-tallet oppdaga nye, rike tinnleier i Pöhla. Disse gjelder i dag for å være de største tinnforekomstene i Europa, men de er til nå ikke satt i drift.
Erzgebirge har i tillegg til malm også steinkulleier. Det har ikke vært drift på steinkull i Erzgebirge siden siste halvdel av 1900-tallet.
I stedet har erzgebirglerne i over hundre år brukt sitt handlag i ulike spesialiserte industrier utafor bergverkene. Foruten husflidsprodukter og leketøy har en bygd opp ulike former for maskin- og tekstilindustri, og Glashütte utvikla seg til et tyngdepunkt for urindustri. Den tidligere bergstaden Seiffen i Osterzgebirge er sentrum for trevareindustrien. Her blir det framstilt spesialiteter som Räuchermenn, nøtteknekkere, lysestaker, julepyramider og spilledåser.


Alice Babs.
Sangeren Alice Babs i 1941
Alice Babs (født Hildur Alice Nilson, 26. januar 1924 i Kalmar) er en svensk jazzsanger og skuespiller, særlig kjent fra populære svenske spillefilmer på 1940-tallet, samarbeid med flere skandinaviske musikere på 1960-tallet og fra flere hundre enkeltinnspillinger.


Hayden Christensen.
Hayden Christensen er en Golden Globe-nominert canadisk skuespiller, født 19. april 1981 i Vancouver i provinsen British Columbia i Canada. Som ung spilte han i canadiske, senere internasjonale, TV-serier, og ble internasjonalt berømt som Anakin Skywalker i og. Hans første rolle fikk han 12 år gammel i en kanadisk såpeopera som heter "Family Passions".
Utvalgt filmografi.
Christensen, Hayden
Christensen, Hayden
Christensen, Hayden


Ortsamt.
Ortsamt er en betegnelse som i enkelte tyske byer brukes på bydeler med administrative funksjoner. F.eks. er Bremen, Hamburg, Dresden og Rostock delt i ortsamt.


Ambition.
Ambition var et norsk hardcore-band fra Skien, som var nær knyttet til straight edge-bevegelsen.
Historie.
Det ble grunnlagt i 1993 av André Bjørnsrud (vokalist), Mathias Bismo (gitar), Anette Pedersen (bass) og Truls Berg (trommer). Berg og Bjørnsrud hadde tidligere spilt i bandet Washington Disease. Bandet spilte konserter under flere navn før navnet Ambition ble valgt. På denne tiden ble også Kurt Haugen med på ekstra gitar. Denne besetningen spilte i 1994 inn det som var planlagt å bli en 7" EP, men misforståelser med studioet gjorde at mastertapen ble slettet før bandet var fornøyd, så opptaket ble heller gitt ut som demotape, i tillegg ble to sanger å finne på en samlekassett.
I løpet av 1995 ble bandet mer påvirket av metal, samtidig som ambisjonene økte. Derfor forsvant både Bismo og Pedersen fra bandet i løpet av året. Bismo ble erstattet av Petter Holmern Halvorsen en periode før Vemund Berntsen tok over. Pedersen ble på sin side erstattet av Jon Vegard Kvist, som også tidligere hadde spilt i Washington Disease. Denne besetningen spilte inn det som i 1996 ble en CD sammen med Lash Out fra Molde, og dette skulle bli bandets eneste plateutgivelse. Selv om ytterligere to sanger ble spilt inn, la bandet inn årene i 1997, uten at disse ble gitt ut.
Musikalsk var bandet til å begynne med sterkt påvirket av hardcore fra New York City, som Youth of Today og spesielt Judge. En annen viktig inspirasjonskilde var Outspoken. Etter hvert ble imidlertid bandet mer inspirert av nyere metalliske hardcore-band som Earth Crisis og ikke mint Mean Season, hvis innflytelse er tydelig på CDen.


Vangsjøen.
Vangsjøen er en innsjø i Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland fylke. Den ligger 911 meter over havet og arealet er 1,378 km². Den strekker seg fra Rabalsmellen (1111 moh) i sørøst til Rennsennberget (1014 moh) i nordvest. De tre største tilløpselvene i Vangsjøen kommer fra Rabalsvatnet, Røyri og Rennsennvannet. Den eneste elva som renner ut av Vangsjøen er Vangsjøåni som renner videre til Yddin. Vangsjøen er en del av Vindavassdraget.
Vangsjøen er i hovedsak et privateid vann, men fiskekort kan kjøpes. I Vangsjøen finnes Ørret, Abbor og Ørekyte.
Området rundt sjøen preges av stølsdrift med kyr og geiter, og er et populært hytte- og turområde både sommer og vinter. Rundt vannet finnes stølene Bukono, Rabalen, Buahaugen og Rennsennstølen. På østsiden av sjøen ligger Vangsjøen Høyfjellstue.


Washington Disease.
Washington Disease var et hardcore-band fra Skien som besto av André Bjørnsrud (vokalist), Truls Berg (trommer) og brødrene Martin (gitar) og Jon Vegard Kvist (bass). Bandet, som ble dannet i oktober 1992, var først og fremst påvirket av hardcore fra tidlig 80-tall, spesielt Minor Threat og Negative Approach men også band som f.eks. Youth of Today. Bandet ble raskt det dominerende bandet i det fremvoksende hardcore-miljøet i Grenlandsdistriktet.
Bandets første 7" EP, "No Need to Care", kom i 1993 på bandets egen label, X-Cluded Music, og hadde hele tolv låter, hvorav to ikke varte mer enn noen få sekunder. Sommeren samme år dro Martin Kvist til Bergen for å studere og Berg og Bjørnsrud startet Ambition, mens Jon Vegard Kvist fortsatte med Caustic Soda, før han også sluttet seg til Ambition. De spilte likevel inn fire låter høsten 1993, hvorav en ble øvd inn i studio. Disse kom på en splitt-EP med Asker-bandet Wasteaway, også denne på X-Cluded Music. Washington Disease spilte sin siste konsert i september 1993 som oppvarmingsband for Seigmen på Kroa i Bø.


Heimevernets innsatsstyrker.
Heimevernets innsatsstyrker er Heimevernets spydspiss og består av mobile og fleksible enheter. Det er en innsatsstyrke i hvert distrikt, og stryrken utgjør i dag til sammen om lag 5000 mannskaper og befal på landsbasis. Oppsetningen vil reduseres til 3000 over tid.
Styrken har høy prioritet på treningsressurser og materiell og skal være klare til å løse oppdrag innen 24 timer. Mannskaper og befal er frivillige og tjenestegjør inntil 30 dager i året i henhold til kontrakt og faste lønnsbetingelser med Forsvaret.
Søknad om deltakelse som frivillig fordrer at søkeren har fullført førstegangstjenesten, har plettfri vandel, kan sikkerhetsklareres, og kan gi tilfredsstillene resultater under en opptaksprosess som innebærer testing av fysisk form, holdninger, motivasjon, m.v.
Ved opptak signerers det engasjementskontrakt av 3 års varighet.
Troppene.
Hovedtyngden i styrken er de infanteribaserte innsatstroppene.
Innsatstroppene består av flere geværlag hvor hovedbestykning utgjør HK416, MG-3, HK 40 mm HK AG416 granatkaster, Glock 17, håndgranater, mv. Troppene har i tillegg støttelag med skarpskyttere (utstyrt med Materiellødeleggelsesrifle), kanonlag (med Carl Gustav RFK),
Innsatstroppene har sine hovedoppgaver i å sikre objekter, utøve styrkebeskyttelse, isolere, anholde og bekjempe en eventuell bevæpnet fiende. Noen av innsatstroppene har egne lag med operatører som trener SIBO, strid i bebygd område.
Jegertroppene har oppgaver innen oppklaring, overvåkning & kontroll, observasjon og etterretning, patruljering, klarering og sikring av kritiske punkter. Tjenesten som jeger regnes som tidvis fysisk krevende, da lagene skal kunne løse oppdrag til fots og med relativt tung pakning.
Heimevernet har fire skarpskyttertropper. De skal være nettverksbaserte og fokusere på styrkebeskyttelse, bekjempelse av fiendtlige styrker samt observasjon og etterretning. Troppen er oppsatt med finkalibret skarpskytterrifle og 12,7 mm materiell-ødeleggelsesrifle (MØR).
MP skal etterforske straffe- og disiplinærsaker, drive trafikktjeneste, ordenstjeneste, redningstjeneste, krigsfangetjeneste og vakt-/sikringstjeneste. Alt MP-personell har politi- eller MP-utdanning.
Heimevernet har 10 hundelag med kapasitet på patrulje, varsling, redning og søk. Søkshunder skal være i hundetropper fordelt ut på alle fire regionene til Heimevernet.
Sanitetstropp består av utrykningslag og hjelpeplasslag, og vil unntaksvis operere i troppsforband. Sanitetstropp har som hovedoppgave å være i stand til å støtte distriktenes operasjoner gjennom forebyggende tiltak og hygiene for å forhindre skade/sykdom, førstehjelp på skadested, stabiliserende og livreddende behandling og evakuering fra skadested til første medisinske behandlingssted. I tillegg skal sanitetstroppen etablere og drifte en hjelpeplass. Troppene er oppsatt med ambulanse, hjertestarter, oksygenutstyr osv.
CBRN omhandler Chemical, biological, radiological og nuclear. Skal ha evne til å detektere atom-/kjernefysiske, bilogiske og kjemiske stridsmidler, samt detektere utslipp fra kjemisk industri. Troppen skal også utføre rens av personell og materiell.
Hvert distrikt har en stabstropp. Troppen har kapasitet til å støtte Innsatsstaben med etterretning-, og ops-kapasitet, samt å kunne støtte egen organisasjon med sanitet og annen stabs- og logistikk-støtte.
Hvert distrikt vil ha en sambandstropp. Troppen skal ha kapasitet for å støtte samband og kommunikasjon.
HV016 var Heimevernets spesialavdeling og hadde militær livvaktstjeneste, strid i bebygde områder og offensive operasjoner som spesialitet. Med virkning fra januar 2011 ble spesialavdelingen besluttet nedlagt av forsvarssjef Harald Sunde. Nedleggelsen fant sted uten av det ble gjennomført nødvendige prosesser for å kartlegge beredskapsmessige konsekvenser.
Kystmeldeposten deployeres med flerbruksfartøy og kjøretøy. Kystmeldepostlag opererer under alle forhold og utrustes med det beste tekniske og taktiske materiell for denne type operasjoner. Kystmeldepostene skal ved bruk av mobil radar ha kapasitet til å overvåke, identifisere og rapportere maritim aktivitet i et ansvarsområde.
Bordingslagene opererer fra Heimevernets hurtiggående båter i Hårek- og Gyda-klassen. De skal kunne utføre visitering, kontroll og ransaking av fartøy. I tillegg skal de utføre styrkebeskyttelse og støtte til politi og andre forsvarsenheter. En bordingstropp består av operatører selektert på bakgrunn av mental innstilling, modenhet og fysisk kapasitet. Personellet utdannes gjennom en rekke kurs som leder fram til status som bordingsoperatør.
Dykkerlagene har som hovedoppgave å drive med inspeksjon, søk og kontroll av: løfte- og heveoperasjoner, foto- og videodokumentasjon, støtte andre forsvarsgrener og søk og redning.
Dykkerlag opererer i all hovedsak fra land, og betjener biler og gummibåter. Annet aktuelt utstyr er søksmateriell, undervannsscootere og video- og lysrigg. Dykkerne har god kapasitet når det gjelder dybder og bunntid.
Dykkere som tjenestegjør i innsatsstyrken rekrutteres kun fra personell utdannet ved Dykker- og froskemannsskolen (DFS). Det stilles fysiske og psykiske krav tilsvarende som for tjenestegjørende militære dykkere.
Fartøyskvadronen består av 12 FBF (flerbruksfartøy) og to REINE klasser (kommando/forsyningsfartøy)
disse er ryggraden i sjøheimevernets innsatsstyrke og bistår ved bording.
Avdelinger.
Alle innsatsstyrkene har fått navn etter operasjoner Kompani Linge planla eller gjennomførte under 2. verdenskrig. Navnene er valgt i samråd med Lingeklubben.


Avbetaling.
Avbetaling innebærer at man deler opp en spesifikk sum (for eksempel på en faktura) som skal betales i flere mindre summer, og betaler den ned over et gitt tidsrom.
Ved avbetalingskjøp opprettes det en kredittavtale. Ofte foretas det en kredittsjekk før en avtale om avbetaling opprettes. Selger tar gjerne et avbetalingsgebyr ved etablering av avtalen. Dette sammen med renter og eventuelle gebyrer ved betaling av avdrag, gjør at kjøp på avbetaling blir dyrere enn kontantkjøp. Det er beregnet at forbrukskjøp på avbetaling over fem år gjør varen 50 prosent dyrere enn ved kontantkjøp.


Prioritetslån.
Prioritetslån er et økonomisk banklån med prioritet etter fortrinnsrett. Dersom flere låneinstanser er involvert i den same sikring, eller pant (eksempelvis en eiendom), må lånene sikres i en rekkefølge. Lånene får da betegnelsene første prioritetslån, andre prioritetslån, og så videre. Et lån med første prioritet har dermed fortrinnsrett og skal dekkes først ved en eventuell innløsning av sikringen, ved for eksempel låntagers mislighold av lånet. Prioritet av lån er særlig viktig i tilfeller der verdien av sikring er lavere enn summen av lånene.
Et lån med høy prioritet gir bedre sikring for lånegiver, og dermed bedre rentevilkår for lånetaker. Et første prioritetslån vil dermed ha gunstigere rentevilkår enn et tredje prioritetslån. Det er først og fremst banker som gir andre prioritetslån. Noen aktører priser andre prioritetslån på samme nivå som et første prioritetslån, spesielt dersom lånets sikring, har høyere verdi enn lånet. For andre aktører vil en lavere prioritet medføre høyere renter eller gebyrer.


Nervus radialis.
Nervus radialis (radialnerven) er en nerve i menneskekroppen, som innerverer muskler i armen, underarmen og hånden. Den kommer fra den posteriore delen av plexus brachialis med røtter fra spinalnervene C5, C6, C7, C8 og T1, og fortsetter posteriort nedover armen. Nedover humerus (overarmsbeinet), går nerven i en grop kalt Sulcus Radialis.


Serielån.
Et serielån er et lån med variabelt terminbeløp. Avdraget på beløpet holder seg konstant gjennom perioden mens rentedelen av lånet er variabelt. Dette fører til at innbetalingene er variable med store beløp i begynnelsen av låneperioden ettersom rentedelen tar en stor del av terminbeløpet. I slutten av perioden er er terminbeløpet lavere ettersom man betaler mindre i renter, mens det rene avdraget holder seg konstant.
Denne lånetypen er mindre brukt enn annuitetslån. hvor summen av avdrag og renter er konstant gjennom avdragsperioden.


Annuitetslån.
Et annuitetslån er et lån som nedbetales med like store terminbeløp, helt til lånet er innfridd. I begynnelsen er avdragsdelen liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som tida går stiger avdragsandelen og renteandelen blir mindre. Terminbeløpet kalles annuitet og finnes ved å multiplisere lånebeløpet med en annuitetsfaktor.
I forhold til et serielån med samme løpetid vil innbetalingene på et annuitetslån være lavere i begynnelsen, men større mot slutten. Gjennom hele løpetiden er den samlede gjelden større ved et annuitetslån, og de totale rentekostnadene blir dermed større. Dersom en lånetaker har råd til å betjene de store første innbetalingene i et serielån, og kan opprettholde denne betalingsevnen, kan det imidlertid lønne seg å heller velge et annuitetslån med kortere løpetid.


Norsk Rettsmuseum.
Norsk Rettsmuseum er et nasjonalt museum for justissektoren. Museet ble opprettet i 2001 og ligger i bygningen til det tidligere Kriminalasylet på Kalvskinnet i Trondheim. Museet har til oppgave å ivareta dokumentasjon av virksomheten i justissektoren og først og fremst er det virksomheten i de etater som ligger under Justis- og Politidepartementet som er museets arbeidsfelt. Viktige bevaringsområder innenfor dette departementet er domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.


Thomas Tennebø.
Thomas Tennebø (født 19. mars 1975) er en norsk tidligere fotballspiller og nå trener i Sportsklubben Baune.
Før han i 1999 ble hentet til engelske Hartlepool United FC hadde han spilt for Årstad IL og Fana IL. Han fikk med seg tretten kamper i Hartlepool før et benbrudd ødela proffkarrieren. Etter først å ha bestemt seg for å legge opp valgte han å fortsette i Fana, før han før sesongen 2004 dro til Løv-Ham, som han forlot etter 2006-sesongen da han gikk tilbake til Fana igjen.
Tennebø tok over som spillende hovedtrener i Årstad IL i sesongen 2008. Foran sesongen 2009 tok han over som trener i Baune.


Dominic Armato.
Dominic Armato (født 18. november 1976 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sitt arbeid på spill fra LucasArts.
Armato er en fan av eventyrspill, og spesielt de fra LucasArts, som Monkey Island-serien. Han hadde sagt til en venn på spøk at hans perfekte rolle ville vært Guybrush Threepwood, hovedpersonen I Monkey Island-spillene. To måneder senere fikk han jobben og denne rollen er hans mest berømte.
Armato spilte Threepwood i både "The Curse of Monkey Island" og "Escape from Monkey Island". Han har også Guybrush sin stemme i det nye Monkey Island-spillet fra Telltale Games, Tales of Monkey Island, som kom ut 7. juli 2009.
I tillegg har han også Guybrush sin stemme i "The Secret of Monkey Island Special Edition" (MI:SE) som er ble (re)lansert 15. juli 2009.
Armato har også hatt stemmene til flere karakterer i spill basert på "Star Wars".
Dominic har en søster, Amanda Armato, som har blant annet hatt en liten rolle i filmen "American Pie 2".


Skei (Surnadal).
Skei er en del av Surnadal sentrum og er administrasjonssenteret i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Skei ligger stort sett på et platå av berg og morene over dalbunnen av Surnadalen.
SSB definerer Skei og Surnadalsøra som ett sammenhengende tettsted som har innbyggere per 1. januar. Glærem på nordsida av Surnadalsfjorden er også et tettsted, med innbyggere per 1. januar.
Skei er et regionsenter på Indre Nordmøre, med handels- og sørvisnæringer, andre næringer, offentlig administrasjon og tjenesteyting, kulturhus og hotell. Nordmøre Folkehøgskule ligger på Skei.
Riksveiene 65 og 670 møtes på Skei. Gode bussforbindelser, og relativt kort avstand til blant annet Sunndalsøra, Orkanger, Kristiansund, Trondheim og Molde. Skei bør derfor kunne ses på som et interessant og strategisk sted for etablering av ulike typer næringsvirksomhet.
Vegvesenet har forandret navnene på skiltene, fra "Skei" til "Surnadal sentrum", slik at stedet til tross for sin betydning er blitt «usynliggjort» for veifarende.


Robinho.
Robson de Souza (født 25. januar 1984, São Vicente i Brasil) kjent som Robinho er en brasiliansk fotballspiller som spiller for og AC Milan. Han regnes for å være et av de største talentene i verden, og har blitt sammenlignet med Pelé i hjemlandet Brasil. Det sies at Pele fikk tårer i øynene da han så Robinho spille for ungdomsklubben Santos. Robinhos største styrke er uten tvil de raske overstegsfintene, samt farten. Tidlig i karrieren skal han visstnok ha mottatt gult kort for å ha ydmyket motstanderne ved å ta altfor mange overstegsfinter.
Tidlig karriere.
Han startet som mange brasilianske fotballspillere som futsal-spiller. I en alder av 6 spilte han for Beira-Mar, som er et lokalt futsalakademi i Brasil. Der var han på lag med blant annet Marcelo. Laget hans tok pokalen med hjem i Robinhos debutsesong. I 1993 fikk mange se hva Robinho kunne gjøre ved å score 73 mål for Portuarios futsal-lag. Pelé fikk øye på den lille, kjappe brasilianeren, og tok han med til Santos FC Youth Academy.
Santos.
I 2002 klarte Robinho endelig å komme på førstelaget til Santos FC. Samme år ble laget vinnere av den brasilianske ligaen, og to år etter gjentok de bedriften. I 2004 ble moren hans kidnappet. Det gikk lang tid før hun ble løslatt, og resulterte i at Robinho valgte å flytte fra landet for å unngå lignende hendelser.
Real Madrid.
31. juli 2005 signerte han en femårskontrakt med Real Madrid, for 30 millioner dollar (193.000.000 NOK), og han ble lagkamerater med veteranene Ronaldo og Roberto Carlos. Ytterligere to av hans landsmenn fulgte Robinho til Real; Cicinho og Julio Baptista. Han debuterte for hovedstadlaget 28. august i en 2-1-seier mot Cadiz, da han erstattet Thomas Gravesen i det 65. minutt. Robinho scorte åtte ganger i løpet av debutsesongen.
I sesongen 2006/2007 kom Jose Antonio Reyes, hvilket medførte at Robinho måtte slite benken i perioder. En personlig revansj var kampen mot Barcelona, "El Clasico", hvor Robinho igjen var i startoppstillingen. Robinho ble utnevnt til Man of the Match i dette oppgjøret.
Robinho selv uttalte i 2008 at han ønsket å bli solgt, og sommeren 2008 verserte det rykter om at Robinho skulle selges, og han ble linket til Barcelona og til Manchester United i forbindelse med et bytte med Ronaldo, noe Robinho selv nektet å være med på. I august 2008 bekreftet så Chelsea at de hadde kommet med et formelt bud på 200 millioner kroner for Robinho.
Den 22. august 2008 uttalte Robinho at han ønsket å forlate Real Madrid, og at han har ambisjoner om å spille for Chelsea.
Manchester City.
Den 1. september ble Robinho solgt til Manchester City p.g.a at han ville forlate Real Madrid. Robinho ble solgt for ca 42 millioner euro.
AC Milan.
Den 31. august 2010 ble det klart at den Robinho hadde signert for den italienske klubben AC Milan i en overgang verdt 220 millioner kroner.
Landslagsspill.
Robinho i en landskamp mot
I 2003 ble han kalt opp til det, og deltok i CONCACAF Gold Cup. I denne turneringen viste Robinho seg for første gang frem for hele verden. I 2006 ble han tatt med til Tyskland under VM, hvor han som regel ble byttet inn mot slutten av hver kamp. Mot Japan, derimot, startet han kampen og gjorde stor suksess. I det påfølgende Copa America imponerte han stort, og ble toppscorer med 6 mål. I tillegg til dette ble han kåret til Copa Americas beste spiller.
Robinho ble imidlertid nektet å spille for Brasil under OL i Beijing 2008, til hovedpersonens store skuffelse.


Surnadalen.
Surnadalen er et dalføre som går østover fra Surnadalsfjorden nord for Trollheimen på Nordmøre. Dalen er bred og åpen med et rikt jordsmonn, som skyldes et belte av skifer og kalk går langs deler av dalen. Ellers består berggrunnen av gneis. Dalen har 2 sidedaler inn til Trollheimen, Vindøldalen og Folldalen.
Gjennom Surnadalen renner Surna, ei kjent lakseelv.


Earl Boen.
Earl Boen (født 7. november 1945 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller.
Boens mest kjente rolle er mest sannsynlig psykolog Dr. Peter Silberman i Terminator-filmene. Bortsett fra Arnold Schwarzenegger, er han den eneste skuespilleren som er med i alle tre filmene.
Boen er også kjent for mange TV-seere som familien Harpers prest, pastor Lloyd Meechum, i "Mama's Family". Hans karakter var med i flere av de mest minneverdige episodene.
Boen trakk seg tilbake fra skuespill i 2003 og er nå stemmeskuespiller i dataspill, radio og tegnefilmer.


Nordic Chinese Christian Church.
Nordic Chinese Christian Church (NCCC) er en samling med kinesiske kristne menigheter i Norden. Byer som har medlemsmenigheter er blant andre Stockholm, Göteborg, Oslo og Helsingfors. NCCC arrangerer årlig en sommerleir for alle medlemsmenighetene.
Menighetene i NCCC bruker hovedsakelig mandarin og/eller kantonesisk som hovedspråk (i gudstjenester og andre samlinger), mens ungdomsgruppene i hver menighet oftest bruker landets språk i sine samlinger.
Organisasjonen het tidligere Scandinavia Chinese Christian Church, men etter inkluderingen av den kinesiske menigheten i Finland, ble det mer passende å bytte navnet til det nåværende navnet.


Henfallet.
Henfallet er Sør-Trøndelags høyeste fossefall (90 meter), og ligger i Tydal.
Elva Hena har sitt utspring i Veunsjøen, som ligger rett nord for den 1 321 moh høye Auspiken (Blåstøten) på grensa mot Holtålen. Elva heter til å begynne med Veunna, men skifter navn i det den renner nordover og inn i Hendalen.
Vel en kilometer ovenfor (sør for) fossen renner Hena sammen med Svartåa, som kommer fra Svartåsjøen, en liten fjellsjø i knapt 700 meters høyde, omgitt av myrer og fjellbjørkeskog. Etter samløpet begynner elva å ta fart, og ferden kulminerer med at vannet velter utfor kanten av det 90 meter høye Henfallet og ned i et dypt gjel, omgitt av barskog. Selv om vannføringen om sommeren ikke er all verden, er fossen likevel en imponerende opplevelse.
Vegetasjon.
Området omkring fossen er mer eller mindre konstant påvirket av fossesprut som gir et svært fuktig miljø. Det foreslåtte reservatet inneholder flere lav- og mosearter som er trua eller sjelden på nasjonal og/eller nordisk basis. I tillegg finnes mange andre arter som bare er velutviklet i naturskoger med lang kontinuitet, med læger og stående død ved. Kombinasjonen av en rekke kystarter så langt øst, samt mange fjellarter og delvis østlige arter gjør området spesielt. Dette sammen med de landskapsmessige forhold gjør at området er karakterisert som nasjonalt verneverdig, og derfor med i forslag til verneplan for barskog i Midt-Norge.
Geologi.
Berggrunnen består av grågrønn leirskifer på østsida av Hena og i Olandersdalen, mens det på vestsida av Hena er overveiende grågrønn fyllitt og gråkvakke.
Fauna.
Det er registrert skogsfugl, rovfugl og hjortevilt i området.
Adkomst.
Kjør til Ås i Tydal og fortsett videre i retning Stugudal. Ved Neabyen er avkjøringa til Henfallet skiltet, og så er det bare å følge skogsbilveien innover ca 8 km fram til fossen. Der du får øye på fossen mellom trærne går det en ca 30 meter lang sti ned til et utsiktspunkt i skråningen ned mot gjelet.


Das deutsche Jungvolk.
Das deutsche Jungvolk eller Deutsche Jungvolk, forkortet DJ, (tysk for «tyske ungfolk/småfolk») var en barneorganisasjon for gutter i alderen fra 10 til 14 år i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1931 til 1945. Organisasjonen var underlagt Hitlerjugend (HJ), opprinnelig bare for gutter mellom 14 og 18 år, i det militaristisk gjennomorganiserte Tredje rike.
Ideologi, aktiviteter og organisering.
Deutsche Jungvolk med "Jungbann"-flagg i Worms 1933.
Kvinneforbundet NS-Frauenschaft drev lokallag av Deutsche Kinderschar (Deutsche Kinderschar N.S.F.) for barn 6-10 år.
Etter Tysklands nederlag i krigen, ble det nazistiske NSDAP og organisasjoner og avdelinger tilknyttet partiet erklært kriminelle, oppløst og forbudt av Det allierte kontrollrådet 10. september 1945 (endelig bestemt i «Kontrollrådslov nr. 2» av 10. oktober 1945).
Gradbetegnelser.
Medlemmene i Deutsche Jungvolk ble ofte kalt "Pimpfe", et uskyldig uttrykk som tilsvarer det norske «pjokk», men som nettopp på grunn av forbindelsen til Deutsche Jungvolk ble politisk belastet etter annen verdenskrig.
Kjente medlemmer.
De fleste gutter og jenter i Tyskland var medlemmer i Hitlerjugend fra 1936 til 1945. Pave Benedikt XVI ble født i Bayern i 1927 som Joseph Ratzinger og var medlem både av Deutsche Jungvolk og Hitlerjugend under krigen.


Konráð Gíslason.
Konráð Gíslason (født 3. juli 1808 på Löngumýri i Skagafjörður på Island, død 4. januar 1891 i København) var en islandsk språkforsker og en av de såkalte «Fjölnismenn», grunnleggerne av tidsskriftet «Fjölnir».
Gíslasons far, bonden Gísli Konráðsson, var kjent som samler av folkesagn, folkedikter og personalhistoriker. Han regnet Egil Skallagrimsson, Sæmund den vise og Sigvat Sturlason til sine forfedre. I 18 års-alderen fikk Gíslason en friplass ved skolen i Besastaðir, gikk ut derfra med beste karakterer og kom 1831 til København, hvor han snart viet seg til nordisk språkforskning. 1839 ble han utnevnt til Arnamagnæansk stipendiat, 1848 til dosent og lektor i oldnordiske språk sammesteds, fikk 1853 professortittelen og ble 1862 ordinær professor. Han var professor inntil han tok avskjed 1886.
Gíslason var en av de grundigste og skarpsindigste språkforskerne som har arbeidet på den nordiske filologiens område. Hans første arbeid, en utgave av "Hrafnkels saga Freysgoða" (1839), var den første kritisk og metodisk utgitte islandske teksten, og de prinsipper Gíslason fastsatte ved denne utgaven, ble rettesnor for senere arbeider av samme slag. Enn mer epokegjørende var hans grammatiske verk "Um frumparta islenzkar túngu í fornöld" (1845), den første moderne fremstilling av den klassiske gammelislandske lydlære, full av verdifulle iakttagelser. På denne grunnvoll begynte han siden å utgi en "Oldnordisk formlære" (1858).
I mellomtiden hadde gjennom hans og andres initiativ Det nordiske litteratursamfund blitt stiftet, og for dettes regning utgav Gíslason nye kritiske utgaver av gammelislandske tekster: "Droplaugarsonasaga" (1847), "Tvær sögur af Gísla Súrssyni" (1849) og "Fóstbrœðrasaga" (1852). Senere kom "Njála" (med Eiríkur Jónsson 1875). Gíslason utarbeidet videre "Dönsk orðabok með íslenzkum þýðingum" (1851), som lenge var den eneste i sitt slag, og syslet med materialsamling for Richard Cleasbys planlagte islandske ordbok (senere utgitt av Guðbrandur Vigfússon). På 1860-tallet begynte Gíslason å vie seg til tolkningen av de gamle skaldekvadene, som S. Egilsson hadde banet vei for. Gíslason arbeidet med bedre materialer – han hadde tilgang til selve håndskriftene – og nådde dels derfor, dels takket være sin skarpsindighet og sin fine forståelse for skaldediktningens vesen langt sikrere og rikere resultater. Fruktene av dette arbeidet samlet han i noen avhandlinger, blant hvilke "Nogle bemærkninger om skjaldedigtningens beskaffenhed i formel henseende" (1872) er den viktigste.
Sammen med noen venner grunnla Gíslason tiddskriftet «Fjölnir», som i høy grad bidro til å gjenopplive den islandske nasjonalånd. Gíslason arbeidet for å få innført en ny, mer moderne ortografi i det islandske språket, men her hadde han ingen fremgang. 1848–49 satt han som kongevalgt medlem i den danske grunnlovgivende forsamling, men siden hans interesser hovedsakelig var av vitenskapelig og litterær art, brydde han seg lite om politikk. Han var medlem av flere lærde selskaper, og ble 1868 æresdoktor ved Lunds universitet. Sin formue testamenterte han til det Arnamagnæanske legatet.


Emerson (fotballspiller).
Emerson Ferreira da Rosa, best kjent som Emerson (født 4. april 1976 i Pelotas) er en brasiliansk fotballspiller.
Tidligere har han blant annet spilt for Bayer Leverkusen, AS Roma, Juventus og Real Madrid.


Stugudalen.
Stugudalen ligger ved Stuggusjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag.
Tydal har flere fritidshytter enn det er innbyggere i kommunen. De fleste innbyggerne bor i kommunesenteret Ås, mens de fleste hyttene ligger i Stugudalen.
Det er mange opplevelser og aktiviteter på et forholdsvis lite område i Stugudalen. Mulighetene er spesielt gode innen fiske i vatn og vassdrag, isfiske, snøscooterkjøring, turgåing og besøk på historiske plasser.
Det er også god anledning til idrettslige aktiviteter som skigåing (både «søndagsturister» og godt trente), løping, ridning, sykling, kanopadling og mye annet.
I Stugudalen finnes det flere islandshester enn fastboende. Her kan du bli med på en dagstur, eller på turer over flere dager i fjellet.
Stuggusjøens fine strender innbyr til badeliv på solrike dager. Om vinteren finner du et nettverk av preparerte skispor, til sammen ca. 65 km oppkjørte skispor.
Ved Stugudal Landhandel kan du svinge av mot Nesjøen som er Nord-Europas mest røyeinnholdige vann.


Highgate.
Highgate er et område i det nordlige London. Det var opprinnelig en egen landby, i det nordøstlige hjørnet av Hampstead Heath. Området er delt mellom tre bydeler: Camden, Haringey og Islington. Det er et av de mer eksklusive boligområdene i London. Highgate Society arbeider aktivt for å verne stedets egenart.
Utsikt over Highgate, malt av John Constable på begynnelsen av 1800-tallet
Highgate er mest kjent for Highgate gravlund og georgiansk arkitektur. Berthold Lubetkins to Highpoint-blokker ligger også der.
Historisk tilhørte området biskopen av Londons jaktområde. Biskopen hadde et tollhus på en av veien nordover fra London, og en av de mange pubene som står ved veien er plassert på dette stedet, og heter "Gatehouse" til minne om tollhuset. Highgate blir også forbundet med den kjente landeveisrøveren Dick Turpin.
På Highgate Hill, mellom Highgate og Archway, gikk fra 1884 til 1909 den første kabeltrukne vognen som ble konstruert i Europa.


Mandy Moore.
Amanda Leigh «Mandy» Moore (født 10. april 1984 i Nashua i New Hampshire) er en amerikansk popartist og skuespillerinne.


Glenn Hoddle.
Glenn Hoddle (født 27. oktober 1957 i Hayes, Middlesex) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
Karriere som spiller.
Hoddle startet fotballkarrieren på de aldersbestemte lagene til Tottenham Hotspur.En annen Tottenham legende, anbefalte Tottenham-scoutene til å ta en ekstra titt på den unge spilleren. Han debuterte i ligaen i 1975, sytten år gammel. Han debuterte på i 1979, og spilte under EM 1980 i Italia. I 1981 og 1982 vant han FA-cupen med Tottenham. Han spilte på Englands lag under både VM 1982 og VM 1986. I 1984 var han med på å vinne UEFA-cupen.
I 1987 gikk han fra Tottenham til franske AS Monaco, hvor han endte sin internasjonale karriere i 1991.
Karriere som trener.
Hoddle har vært innom mange klubber som trener.
Swindon Town.
Han var spillende manager for Swindon Town fra 1991 til 1993.
Chelsea.
Han ble ansatt som spillende trenger Chelsea i juni 1993 (han la opp som spiller i 1995).
Hans assistent var Peter Shreeves og de kom til Fa Cup finalen i deres første sesong, der de tapte 0 – 4 for Manchester United. Siden United vant "the double" denne sesongen, fikk Chelsea med seg en plass i Cupvinnercupen og de kom seg til semi-finalen der de tapte for Real Zaragoza som vant finalen mot Arsenal. Hoddle kom også til semifinalen i FA-Cupen i sesongen 1995 / 96, men klarte aldri å få klubben lengre opp enn 11 plass i ligaen.
Han var trener for Chelsea frem til 1996, da han takket ja til å trene.
Hoddle vant ingen store titler som Chelsea manager, men det var nære på flere ganger. I tillegg var det han som kjøpte inn spillere som Mark Hughes og Ruud Gullit til klubben, som senere skulle vise seg å være viktige spillere for Chelsea sin videre fremgang.
Engelsk landslagssjef.
Han fikk jobben som Englands landslagssjef, og førte laget til VM 1998 i Frankrike. Der ble laget slått ut i åttedelsfinalen på straffekonkurranse mot.
I 1999 ble Hoddles avsatt som landslagstrener, etter en skandale som oppstod etter at Hoddle kom med negative ytringer om funksjonshemmede mennesker.
Southampton.
Etter et kortere opphold i trenergjerningen skrev han kontrakt med Southampton i 2000 der han etterfulgte Dave Jones.
Tottenham.
Allerede samme år forlot han klubben, da han fikk et tilbud fra moderklubben Tottenham Hotspur. Her ble han frem til 2003.
Wolverhampton Wanderers.
Hoddle gjorde nytt comeback som trener i desember 2004 da han tok over som manager for Wolverhampton Wanderers, nok en gang etter Dave Jones.
Wolves hadde rykket ned fra Premier League sesongen før og etter at klubben gjorde en dårlig start på sesongen 2004 / 05 følte styret at det var på tide med trener bytte. Hoddle fikk fart på klubben og de tapte bare 1 av de siste 25 kampene den sesongen. Dessverre var det ikke nok til å komme med i play-off rundene, da hele 15 av kampene under Hoddle endte med uavgjort.
Sesongen 2005 / 06 var klubben en av favorittene til å klare opprykk til Premier League, men de spilte fremdeles for mange uavgjorte kamper og havnet nok en gang utenfor play-off plassene. Selv om dette var en skuffelse for klubben var styret klar i sin mening om at Hoddle skulle fortsette.
Styret bestemte derimot at Hoddle ikke fikk mer penger til å kjøpe spillere, noe som endte i at Hoddle leverte inn sin avskjedssøknad i juli 2006 der han ga uttrykk for at hans og klubbens ambisjoner ikke var på samme nivå.


Torleiv Hannaas.
Torleiv Hannaas (født 14. juli 1874 på Hannås i Hornnes, død 19. november 1929 i Bergen) var en norsk filolog og folklorist.
Han tok utdannelse i voksen alder: lærerskole, artium og etterhvert "cand.phil.".
Hannaas utførte et omfattende innsamlingsarbeid av folkeminne og målprøver, men lite av det ble utgitt i hans tid.
Han var statsstipendiat fra 1914 og professor i vestlandsk målgranskning ved Bergens Museum fra 1918. Hannaas etablerte i 1921 "Folkeminnesamlingi" ved Bergens Museum, og var leder (og eneste ansatte) ved samlingen. Han ble etterfulgt av Gustav Indrebø.
Han var leder for Noregs Mållag 1926–29. Han var den første redaktøren av høgnorskorganet "Norsk Aarbok" fra 1920 til sin død, og gis æren for å ha introdusert "begrepet" «høgnorsk» i en artikkel i 1922. Han oversatte også deler av sagalitteraturen til nynorsk. Torleif Hannaas nynorsk boksamling på ca 2500 bind ble kjøpt av Bergens museum i 1932. Hannaas samlet på alt som fantes av nynorsk litteratur før 1929. Om boksamlingen heter det at Hannaas


Teddy Nelson.
Teddy Nelson, pseudonym for Terje Nielsen (født 23. august 1939 i Bergen, død 8. juni 1992) var en norsk countryartist og visesanger. Terje Nilsen skrev blant annet de populære sangene «Baby I'm Ready» og «Skilsmisseferd i Hardanger». Han tok artistnavnet Teddy Nelson mens han forsøkte å slå igjennom i utlandet, blant annet i USA.
Liv og karriere.
Terje Nilsen ble født i Bergen den 23. august 1939. Han var en særpreget artist som var en av de første til å bringe humor inn i norsk country. Han markerte seg også i USA med sin lett nasale countryvokal. Terje Nilsen hadde sin første opptreden i 1955 med gruppen «Gille Sving» og debuterte på plate i 1964 med singelen «Norway Jon». Frem til 1970 lagde han hele tolv singler. Hans virkelige store gjennombrudd kom da han lanserte albumet «Diggy Liggy» i 1976.
Bergenseren, som hadde mottoet «hæla i taket og tedna i veggjen», fikk etterhvert også suksess internasjonalt, og var den første nordmann som fikk opptre på den prestisjetunge scenen Grand Ole Opry i Nashville. Nelson ble der også kåret til «International Star of the Year» i 1981 og 1982. I 1989 ble han tildelt countrymusikkens gjeveste pris i Europa, "Country Music Roundup", i London.
Mange produsenter i Nashville mener at albumet "American Dreamer" banet vei til «The modern Nashville sound».
På 1980-tallet samarbeidet Teddy Nelson med artister så forskjellige som Skeeter Davis og Sigbjørn Bernhoft Osa, og fikk en stor hit med landeplagen «Skilsmisseferd i Hardanger».
Våren 1991 ble Terje Nilsen rammet av kreft. Sykdommen la naturlig nok en demper på aktivitetsnivået, men Nilsen nektet å gi seg. Han satt i garderoben, klar til å gå på scenen, da han døde 8. juni 1992. Teddy Nelsons sønn Rudi Nilsen fører arven videre med sitt eget band. Rudi Nilsen debuterte med et sangnummer på farens album "Teddy Nelson" i 1979, og spilte trommer med ham fra 1982 til 1989.
Teddy Nelson hylles av bandet Vassendgutane, som både på plate og på turné hyppig spiller låter av bergenseren, som «Diggy Liggy», «Bonde frå Hamlagrø», «Langs Norskekysten», «På Haukelitopp» og «Skilsmisseferd i Hardanger». Gitarist i Vassendgutane, Leif Aase, spilte tidligere i bandet til Teddy Nelson. Det samme gjorde steelgitaristen i Vassendgutane, Lars Egil Vågseter.


Johannes Skar.
Johannes Olsson Skar (født 18. november 1837 på gården Skar i Øyer i Gudbrandsdalen, død 3. februar 1914 i Bygland) var en norsk folkeminnesamler. Han var bror til Mathias Skard.
Liv.
Johannes Skar gikk på skolen i hjembygden Øyer, men gutten hadde en leselyst som ikke kunne tilfredsstilles av forholdene i den lille bygden. Sogneprest Nisser i Øyer fikk foreldrene til å sende ham på latinskolen på Lillehammer, og herfra ble han student i 1859. Ved universitetet i Kristiania begynte han å studere filologi, men måtte snart slutte på grunn av en nervesykdom. Denne sykdommen skulle komme til å forfølge ham resten av livet.
Etter en tid som huslærer forskjellige steder, kom han til det grundtvigianske miljøet ved Christopher Bruuns folkehøyskole Vonheim i Gausdal. Bruun og han hadde kjent hverandre alt fra barndommen, og Bruun ble siden gift med hans søster. På Vonheim fattet han interesse for folkekultur, spesielt for den gudbrandsdalske originalen Vis-Knut. I 1876 ga han ut en bok om Vis-Knut, som også inneholder opplysninger om folkeliv og folketro i Gudbrandsdalen.
Alt i 1873 dro Skar ut på sin første reise for å samle folkeminner, etter oppfordring av presten og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad, som ønsket at han skulle lete etter "Draumkvedet" i Setesdalen. Folkelivet og kulturen i denne dalen fascinerte ham i den grad at han stadig vendte tilbake, før han til slutt slo seg ned der for godt. En tid var han huslærer for distriktslege Kinck i Bygland, og ble dermed lærer for den unge Hans E. Kinck.
Etter en tid i Biri som lærling i blikkenslageryrket bosatte han seg på Neset i Bygland, hvor han livnærte seg som blikkenslager. For å fortsette arbeidet med innsamling av folkeminner behøvde han imidlertid mer tid og penger enn han kunne skaffe seg som håndverker. I 1881 samlet noen velyndere i Kristiansand, blant dem Jørgen Moe, inn penger til ham, og siden fikk han et stipend, etter anbefaling av P. Chr. Asbjørnsen. Fra 1897 til sin død fikk han et statsstipend på 1200, senere 1500 kroner.
Arbeid.
Skar arbeidet med folkeminnesamlingene sine helt til han døde. Hans hovedverk ble de åtte bindene "Gamalt or Sætesdal" (1903–16), en unik dokumentasjon av den gamle bondekulturen i Setesdal. To av bindene ble utgitt etter hans død av Knut Liestøl. Verket inneholder sagn, eventyr, ordspråk, gåter, barnerim, viser, stev, leker, regler og annet. Foruten "Gamalt or Sætesdal" skrev han ikke mye, bortsett fra noen artikler i "Fedraheimen", "Syn og Segn", "For Kirke og Kultur" og "Maal og Minne". I 1904 ga han ut boken "Soga um Justinus Martyr Kyrkjefaderen", skrevet for setesdølene. Like før han døde arbeidet han på en lignende bok om Søren Kierkegaard. Han testamenterte sine samlinger til en folkeminnesamling på Universitetsbiblioteket.


Stambokregister.
Et stambokregister kalles også ofte kun stambok og er et register for levende organismer, som regel avlsdyr, der hensikten er å føre kontroll med opphav og utvikling i henhold til en forhåndsdefinert standard.
Et eksempel på et slikt stambokregister er for eksempel Norsk Kennel Klubs (NKK) nasjonale hunderegister, som fører stambok over alle hunderaser som registreres i Norge. I stamboken inngår opplysninger om hundens aner (stamtavle), rase, farge, kjønn, fødselsdato m.v, samt opplysninger om oppdretter, eierskap, ID merking og mye mer. En forutsetning for å kunne stambokføre en hundevalp hos NKK er at valpen er av ren rase (begge foreldrene må være av samme hunderase), og rasen som sådan må også være anerkjent av NKK (stambokregisteret).
Av og til kan man i stamboksammenheng møte på uttrykk som "åpen stambok" eller "stamboken er ikke stengt". Når en ny stambok åpnes må nødvendigvis opplysninger om de individer som skal registreres kunne føres inn, uten at de har en stambok fra før. En ny stambok i NKKs sammenheng er altså i realiteten en anerkjennelse av en ny hunderase, og det er da vanlig at stamboken forblir åpen for registreringer i en periode. For å sikre at kun rasetypiske individer blir registrert er det på forhånd blitt utarbeidet (definert) en rasestandard, slik at man har en mal å forholde seg til i den første tiden. Når stamboken stenges gis det nemlig kun anledning til å registrere avkom etter alt stambokførte foreldre, og da bør det genetiske grunnlaget for hunderasen være bredt nok til at den kan overleve inn i framtiden.
Det finnes tilsvarende stambokregistre for en rekke andre levende organismer, og alle har et lignende krav til opplysninger.


Hans Allum.
Hans Allum (født 1777 i Botne, død 1848 i Arendal) var en norsk lærer og forfatter. Sin skolegang fikk han ved det en kort tid eksisterende lærerseminariet i Tønsberg, under pastor Gunder Langberg. Han var en tid klokker i Skoger, senere privatlærer i Arendal. Sammen med Hans Hanson skrev han en av de første kokebøkene i Norge, for øvrig med alle oppskriftene på vers. Han skrev også viser på vestfolddialekt, og fikk trykt endel vers i «Det norske Nationalblad».


Tydal museum.
Tydal museum ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag.
Nybygget ble tatt i bruk i 1990. Det ligger rett ved Riksvei 705, ca 5 km fra Tydal sentrum. Museet kan by på ulike temautstillinger.
Karolinerutstilling.
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er godt illustrert med lettleste tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde.
Gamle ferdselsveier.
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.
Åkleutstilling.
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.
Temautstilling.
I sokkeletasjen finner du ei temautstilling med gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45.
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene, i tekst og bilder. Jordfunn. Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaking en høstdag i 1878.


Sandbekken ungdomsskole.
Sandbekken ungdomsskole er en ungdomsskole i Rælingen kommune i Akershus. Hit kommer elever fra tre barneskoler: Rud, Løvenstad og Blystadlia. Ikke alle elevene ved Rud kommer til Sandbekken ungdomsskole, det avhenger av i hvilken skolekrets de bor.
Skolen har ca 300 elever, derav 20% minoritetsspråklige fra nær 30 nasjoner. Hovedgruppen av minoritetsspråklige elever er vietnamesere.


Vestlandske Luftfartsselskap.
Vestlandske Luftfartsselskap var et norsk flyselskap som drev flytrafikk mellom byene Bergen, Stavanger og Trondheim 1946–1957. Trafikken foregikk med sjøfly. Selskapets base lå i Sandviken i Bergen.


International Federation of the Phonographic Industry.
IFPI («International Federation of Phonogram and Videogram Producers») er en global organisasjon som representerer platebransjen. IFPI ble stiftet i 1933 i Italia, den gang under navnet «International Federation of the Phonographic Industry», men skiftet til dagens navn i 1974. I dag har IFPI sitt hovedkontor i London.
Organisasjon.
IFPI representerer i dag 1450 plateselskaper i 75 land, internasjonalt, regionalt og nasjonalt. Hovedkontoret, som ligger i London, koordinerer organisasjonen og arbeider internasjonalt innen områder som juss, fremføringsrettigheter og teknologi.
På et regionalt plan er IFPI delt i tre organisasjoner som hver representerer platebransjen i Asia, Europa og Latin-Amerika. Federasjonen består også av 32 nasjonale organisasjoner som representerer og arbeider for IFPI sine medlemmer på et nasjonalt nivå. Organisasjonen samarbeider med en rekke andre organisasjoner i til sammen 48 land, deriblant RIAA.
Tjenester.
IFPI tilbyr en rekke tjenester for sine medlemmer.
IFPI Norge.
I Norge ble IFPI Norge stiftet i 1939 som en interesseorganisasjon for norske fonogramprodusenter. IFPI Norge representerer plateselskaper som står for rundt 90 % av norsk platesalg. Foreningen samarbeider med FONO, interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Sammen deler de to organisasjonene ut Spellemannprisen og tildeler salgstrofeer i musikkbransjen.
Eksterne lenker.
Phonographic Industry


Toyota Tee Time.
"Toyota Tee Time" er et norsk én-times ukentlig golfprogram på TV-kanalen SportN. Programmet sendes hver torsdag kveld før ukens turnering på PGA-touren og inneholder blant annet portretter, banetester, golftips og analyser av den kommende runden på PGA-touren. Andre faste innslag er utstyrsguiden, "Toyota Celebrity Shootout" og oppsummering av forrige ukes golfturneringer. Programmet følger spesielt de norske golfprofilene Henrik Bjørnstad og Suzann Pettersen.


Dansk Kennel Klub.
Dansk Kennel Klub (DKK) er Danmarks, Grønlands og Færøyenes nasjonale stambokregister for hunder og ble stiftet i 1897. DKK er en ideell organisasjon, og klubben fungerer som en paraplyorganisasjon for det organiserte hundemiljøet i landet. DKK er er tilsluttet Fédération Cynologique Internationale (FCI) og er medlem av Nordisk Kennelunion.


Svenska Kennelklubben.
Svenska Kennelklubben (SKK) er Sveriges nasjonale stambokregister for hunder og ble stiftet i 1889. SKK er en ideell organisasjon, og klubben fungerer som en paraplyorganisasjon for det organiserte hundemiljøet i landet. SKK er er tilsluttet Fédération Cynologique Internationale (FCI) og er medlem av Nordisk Kennelunion.
Ekstern lenke.
Kennelklubb


Suomen Kennelliitto-Finska Kennelklubben.
Suomen Kennelliitto-Finska Kennelklubben (SKFK) er Finlands og Ålands nasjonale stambokregister for hunder og ble stiftet i 1889. SKFK er en ideell organisasjon, og klubben fungerer som en paraplyorganisasjon for det organiserte hundemiljøet i landet. SKFK er er tilsluttet Fédération Cynologique Internationale (FCI) og er medlem av Nordisk Kennelunion.


Hundaræktarfélag Íslands.
Hundaræktarfélag Íslands (HRFÍ) er Islands nasjonale stambokregister for hunder og ble stiftet i 1969. HRFÍ er en ideell organisasjon, og klubben fungerer som en paraplyorganisasjon for det organiserte hundemiljøet i landet. HRFÍ er er tilsluttet Fédération Cynologique Internationale (FCI) og er medlem av Nordisk Kennelunion.


Græslifunnet.
Græslifunnet var et myntfunn som ble gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Funnet ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Årsaken til at gjenstandene ble gravd ned er ukjent, men det kan være at en reisende har gravd ned skatten. I 1080-åra var byggingen av Domkirken påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkisten som ble laget for Helgenkongen. Funnet var, da det ble funnet, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet.
Bakgrunn.
På begynnelsen av 1800-tallet observerte Gerhard Schøning, eller fikk høre om, flere gravhauger i Tydal. Dette tok han som tegn på gammel og tett bosetting. Jens Edvard Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterket troen på at det bodde stormenn i Tydal i middelalderen.
Funnet.
Før funnet ble gjort hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. Myntene som ble funnet er vesentlig norske (2201 stk), fra tida til kong Harald Hardråde. Funnet innehold også 8 utenlandske, disse var tyske, engelske og danske. Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtok alle myntene fra funnet, mens finner og grunneier mottok finnerlønn. Noen mynter havnet etterhvert på private hender eller i andre lands offisielle samlinger siden myntkabinettet byttet bort enkelte dubletter mot andre mynter de manglet. Hoveddelen av myntene fra funnet befinner seg imidlertid fortsatt i kabinettetes samling. Funnet innehold så mange mynter at ingen andre funn fra tidsperioden inneholder mynttyper som ikke var i dette funnet, det utgjør også mesteparten av myntene fra tidsperioden vi i dag har bevart. Ca 20 andre funn har gitt ca 800 andre norske mynter fra perioden. Den yngste dateringen av myntene er 1070-årene. Det er derfor sannsynlig at skatten ble lagt i steinrøysa i Græsli i 1080-årene. Etter datidens priser var myntene trolig verdt 30–40 kyr.
Kilder.
Svein H. Gullbekk "Pengevesenets fremvekst og fall i Norge i middelalderen"(doktorgradavhandling) unipub AS, Oslo 2003


Ciego de Avila (provins).
Ciego de Ávila ligger omtrent midt på Cuba. Provinsen grenser i vest mot "Sancti Spiritus", Floridastredet i nord, "Camagüey" i øst og det Karibiske hav i sør.
Provinsen preges av det flate slettelandet "Júcaro-Morón" som avbrytes av høydedragene "Lomas de Punta Alegre" i nordvest og av "Loma de Cunaguaills" i nordøst. Høyeste punkt er på 332 meter over havet. Kysten i sør og nord domineres av store våtmarker og mange flotte strender. De største elvene i provinsen er "El Majagua" (72 km) og "El Chambas" (68 km) og provinsen har også den største naturlige innsjøen på Cuba, "La Leche" på 67 km² (Se kart).
Provinsen dekker et areal på 6910 km² og er inndelt i 10 kommuner. Provinshovedstaden er byen "Ciego de Avila", grunnlagt i 1840 og bygd opp etter en rektangulær planløsning som ikke akkurat kjennetegner andre provinshovedsteder på Cuba. Mens Ciego de Avila gir inntrykk av å være planlagt, bærer mange av de andre preg av å ha «vokst seg til» opp gjennom århundrene.
Provinsen har også en rekke arkeologiske funn fra tida før Columbus, og i "El Museo Moron" i byen "Moron" skal det finnes over 1600 indianske gjenstander.
Befolkning.
Folketallet var på 410 700 innbyggere i år 2000 og folketettheten var på 59 innbyggere pr. km². Kjønnsfordelingen var på 50,7 % menn og 49,3 % kvinner, og omtrent 75 % av befolkningen bor i byene i provinsen. Dette var det samme som landsgjennomsnittet i år 2000.
Næringsliv.
Jordsmonnet er fattig og begrenser landbruksproduksjonen. I likhet med naboprovinsen Camagüey synes produksjon av storfekjøtt å dominere landbruket.
Mye tyder imidlertid på at provinsen kommer til å utvikle seg sterkt innen turisme med kystperlene "Cayo Guillermo" og "Cayo Coco". Sistnevnte er den fjerde største øya på Cuba med 22 km med flotte strender. Pr. 2006 planlegges bygd et turistområde med hoteller på i alt 22 000 rom. Det er også i dette området at sportsfiske etter sverdfisk er mest hyppig.


Horst-Wessel-Lied.
‎Horst-Wessel-Lied eller "Horst Wessel-sangen" er en tysk, nasjonalsosialistisk kampsang.
Den ble skrevet av den unge nasjonalsosialistiske aktivisten Horst Wessel en gang mellom 1927 og 1929 under tittelen "Die Fahne Hoch" («Fanen høyt!»). Sangen romantiserer kampen, volden og kameratskapet i de nasjonalsosialistiske gatetroppene som ble kalt Sturmabteilung (SA).
Etter at Wessel ble drept i en krangel med kommunister i 1930, ble han ansett som «nazimartyr». Sangen hans ble da omdøpt til "Horst Wessel Lied" og tatt i bruk som det tyske nasjonalsosialistiske partiets partisang. Den ble på mange måter en nasjonalsang nummer to i det nasjonalsosialistiske Tyskland etter den tradisjonelle (og dagens) "Deutschlandlied". Det er kjent at mange tyske militærenheter sang denne i det endelige nederlagets time under andre verdenskrig.
Melodien er ikke komponert til sangen, og har usikker opprinnelse. Den er antakelig delvis omskrevet fra en tidligere melodi. Blant mulige opphav er det vanlig å nevne både Étienne-Nicolas Méhuls opera "Joseph" fra 1807 og den populære salmen "O store Gud" fra 1890-årene. Andre hevder at melodien stammer fra den gamle matrossangen "Zum letzten Mal wird der Appell geblasen". Sangen ble utgitt på flere grammofonplater med et kitsjpreget marsj- og korarrangement.
De allierte forbød både teksten og melodien da de tok over makten i Tyskland i april 1945, og sangen er fortsatt forbudt å fremføre både der og i Østerrike.
Sangtekst.
"Rotfront" («Rød Front») henviser til "Roter Frontkämpferbund", en paramilitær organisasjon som ofte blir forbundet med det Tysklands kommunistiske parti (KPD). Det var vanlig at nasjonalsosialistenes Sturmabteilung og kommunistenes Rød Front angrep hverandre i voldsomme gatesammenstøt som etter 1930 utviklet seg til regulære gatekamper. "Reaktion" var en henvisning til den konservative og den sosialdemokratiske tyske regjeringen i Weimar-republikken som flere ganger forgjeves prøvde å sette en stopper for SA. "Knechtschaft" («tjenerskap») henviser til det som nasjonalsosialistene mente var Tysklands «slaveri» under Versaillestraktaten, fredsavtalen etter første verdenskrig som forlangte at Tyskland skulle betale store krigsskadeerstatninger, og der landet måtte avstå store grenseområder og koloniene i utlandet.


Joacim Heier.
Joacim Lund Heier (født 27. januar 1986) er en norsk fotballspiller. Han er målvakt i Kvik Halden.
Tidligere har han spilt for Sandefjord Fotball, Sarpsborg 08, Moss FK og Rakkestad IF.
Han har tilsammen 17 landskamper for Norge på aldersbestemte lag, inklusive kampene i EM-sluttspillet for G-19 i Nord-Irland 2005.
Heier ble hentet fra Sarpsborg 08 til tippeligaklubben Sandefjord i 2009, men valgte i januar 2011 å be om å løses fra kontrakten for å returnere til den nyopprykkede gamleklubben i Østfold. I 2012 gikk Heier til Kvik Halden.


Bangsund.
Bangsund er et tettsted i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar og ligger på østsiden av Lyngenfjorden («Løgnin»). Elva Bogna renner ut i sjøen ved Bangsund.
Tettstedet ligger langs Riksvei 17. Bangsund ligger 12 km sør for kommunesenteret Namsos og 62 km nord for fylkessenteret Steinkjer. Tidligere var Bangsund administrasjonssenteret i Klinga kommune, som ble slått sammen med Namsos kommune fra 1. januar 1964.
Navnet.
Navnet Bangsund kommer sannsynligvis av elvesundet eller overfartsstedet over elva Bogna. Det finnes også en gård på stedet som bærer navnet Bangsund. Navnet er nevnt allerede på 1500-tallet. Stavelsen "Bang" brukes også i forbindelse med Bangdalen og Bangsjøen inne i fjellet.
Geografi.
Bangsund ligger i et kystlandskap. Området rundt tettstedet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. På fastlandet er det store skogområder, hovedsakelig bevokst med gran.
Tettstedet ligger ved Løgnin, en fjordarm av Namsfjorden, som går inn fra Folla – havet på Trøndelagskysten. Kommer du kystveien, må du kjøre forbi Straumsneset og Kjølsøya inn til Bangsund, som danner ei bukt – Bangsundbotn. Bukta forbinder Løgnin med Fjærbotnet. Inne i Fjærbotnet ligger Vallskiftholmen, Fjærøya og Flakøya. Fjærbotnet oppleves som et vann omgitt av skogkledde åser. Rundt botnet er det bebyggelse ved Flak og Fjær.
Bangsund er omkranset fjell på alle kanter. Hemnafjellet nord for Bangsund er det høyeste med sine 647 moh. Populære turmål er Klæmpanfjellet og Håmyrfjellet. Berggrunnen er dominert av næringsfattige bergarter. For det meste brungranitt som er noe omdannet til gneis (arkose).
Fra Bangsund starter en trang dal med elva Bogna, som er ei smålakselv. Bogna er 45,5 km lang fra utløpet ved Bangsund opp til dammen ved Bangsjøen. Bangsjøen ligger 307 moh. og er 21 kvadratkilometer. Bogna er lakseførende til Langbakkfossen 18 km opp i elva. I dalsidene står grantrærne tett. Breddene er ofte myrlendte.
Forhistorie.
Gården Bangsund ble trolig ryddet i eldre jernalder rundt år 400 e.Kr. Det er gjort to gravfunn som er blitt anslått å være fra år 400-500 e.Kr. Det er også gjort endel funn fra vikingtida. En gravhaug er funnet på Flakk, like ved Bangsund, der en hel båt var satt i haugen. Denne gravhaugen er blitt anslått å være fra år 700-800-tallet e.Kr.
I vikingtiden og i middelalderen var det en del handelstrafikk mellom Trøndelag og Nord-Norge. Denne trafikken gikk over Bangsund. Da det ble åpnet postrute til Nord-Norge gikk også den over Bangsund. Posten ble fraktet over land fra Steinkjer til Bangsund og så over Strømmen med båt. Deretter ble den sendt videre med skip fra Fagerholmen på Bangsund.
Sagbrukene på Bangsund.
Sagbruksnæringen har lange tradisjoner på Bangsund. I 1795 anlagt ei vannsag i Bogna, nærmere bestemt ved gården Bangsund. I 1811 anla fru Hornemann ei vannsag på Flakk. I 1865 ble den overtatt av Bangdalens Interessentselskab. Trelasten ble først fløtet ut av Fjærbotn til Fagerholmen hvor den ble utskipet. Etterhvert gjorde dampmaskina sitt inntog, og da kunne man anlegge sager hvor man ville. Derfor ble det i 1881 bygget ei dampsag på Fagerholmen, slik at trelasten kunne skipes direkte ut fra den nye saga her.
I 1890 anla Nils Kaldal et sagbruk på «Ainnersia». Dette bruket ble kalt Kaldalsbruket. Stedet ble i dagligtalen likevel omtalt som «Vervet» fordi et Bergensfirma drev treskipsbygging der.
Albert Collett kom tidlig med i Interessentselskabet, og i 1894 ble han eneeier av firmaet. Det besto da av Flakk sag og Bangdalsbruket på Fagerholmen. Collett utvidet driften med en snekkerfabrikk, og i 1907 kjøpte han Kaldalsbruket. Flakk sag ble trolig nedlagt kort tid etter at Collett overtok i 1894, mens Kaldalsbruket ble lagt ned i 1910.
Bangdalsbruket brant ned i 1909, og nytt bruk ble bygd på Fagerholmen. Det ble satt i drift i januar 1911. Snekkerfabrikken ble nedlagt før brannen.
Det var sagbruksnæringen som gjorde at Bangsund ble et viktig industristed i regionen. Dette fikk avgjørende betydning for Klinga kommune. I forbindelse med Bangdalsbruket utviklet det seg et allsidig miljø, og Bangdalsbruket sysselsatte opptil 200 personer. De drev med endel tjærebrenning, de hadde egen smie og prammer til å slepe tømmer. Bruket hadde fire arbeiderboliger, hver med åtte leiligheter.
Bruket ble også sentrum for det sosiale liv. Det var fagforeninger og politisk aktivitet. Sagbruksarbeiderne organiserte idrettslag og hornmusikk. Bruket hentet sine funksjonærer fra bymiljøet i Namsos.
Etter krigen ble Bangdalsbrukets rolle i lokalsamfunnet redusert. Arbeiderboligene brant i 1940. Nye boliger ble bygslet eller kjøpt av bøndene, og bruket måtte legge ned deler av virksomheten. Hesten ble byttet ut med biler, og smia måtte legges ned. Fløtinga ble erstattet av lastebilder. Rasjonaliseringa førte til reduksjon av arbeidsstokken. Rundt 1965 ble antall ansatte neste halvert, til 90 ansatte.
På slutten av 1970-årene begynte bruket å få økonomiske vanskeligheter. Disse problemene førte til at bruket i 1980 måtte selge alle sine skogeiendommer og alt produksjonsutstyr til Staten. Staten solgte dette videre til Norske Skogindustrier, og Bangdalsbruket ble lagt ned.
Klinga kommune.
Namsos ladested/by ble grunnlagt i 1845. Det ble så i 1861 bestemt at Namsos, Vemundvik og Sævik sokn skulle utgjøre et tinglag. Denne statusen besto til i 1891 da Namsos landdistrikt ble delt i to kommuner, mest av kommunikasjonsmessige årsaker, til Vemundvik og Klinga. Bangsund var et sterkt sentrum i Klinga kommune. I perioden 1920-1963 hadde Arbeiderpartiet flertall i kommunestyret, og samtlige ordførere i denne perioden kom fra partilaget på Bangsund. Bangsund hadde halvparten av kommunens innbyggere. På 1960-tallet gikk kommunesammenslåingene som en farsott over landet. Klinga kommune ble en del av Namsos storkommune fra 1. januar 1964.
Skofabrikk.
Den nest største arbeidsplassen, etter Bangdalsbruket, var skofabrikken. Det var Johannes Johnsen som begynte som skomaker rundt 1895. Etterhvert ble dette utvidet til skofabrikk. Sønnen, Julius Johansen, fortsatte driften fram til 1959, da Gjertrud Baadsvik overtok. Hun drev fabrikken fram til 1964, da hun la ned skoproduksjonen. Skofabrikken sysselsatte 35 mann på det meste. Den laget hoppsko til Sverre Stenersen, skøyter til Oscar Mathisen og Hjalmar Andersen, og fotballsko til bronselaget i OL i 1936.
«Anna Rogde».
Skuta ble sjøsatt 20. august i 1868, ved Bangsund Skipsverft. I 1872 ble "Anna af Bergen" som hun da het, kjøpt opp av Hardangerskipperen Isak Rogde, som senere giftet seg med Anna fra Kjøtta i det som den gang var Trondenes, seinere innlemmet i Harstad kommune – dermed fikk skuta navnet Anna Rogde. I 100 år ble hun drevet som fraktefartøy lastet med lettbedervelige laster som te, frukt og fisk i farvann helt fra Arkangelsk i øst til Portugal i sør. «Anna Rogde» er verdens eldste seilskute som fortsatt er i drift.
Dette ble funnet ut av HM Kongen i 1998.
Båten Bangsund.
Båten Bangsund ble bygget i 1960 ved Ulstein Mekaniske verksted i oppdrag fra Albert Collett rederi på Bangsund. Båten er en 25 meter lang slepebåt/isbryter, spesielt brukt til tømmersleping.
Teglverk.
Bangsund hadde eget teglverk på 1800-tallet. Det lå på Grav-gården. De tok leire til produksjonen fra Eldmoen.
Meieri.
Bangsund hadde et meieri som ble satt i drift i 1905. Meieriet ble nedlagt i 1948 ved opprettelsen av Namdalsmeieriet i Namsos. Namdalsmeieriet er en sammenslåing av alle meieriene i distriktet.
Bangsundpoliti.
I 1913 opprettet Klinga kommuene egen politistasjon på Bangsund. Her ble det ansatt en politimann som skulle sørge for ro og orden. Ordninga fungerte i årene 1913-1919 og 1921-1927. Politimannen hadde imidlertid et problem; han hadde ikke noe arrestlokale. Kommunen hadde ikke råd til å skaffe egnet lokale, men bevilget 15 kroner til innkjøp av politikølle. Stillingen opphørte i 1927 fordi kommunen ikke hadde råd til å lønne politimannen.
Kommunikasjon.
Fra 1600-tallet var det postførsel over Namdalseidet til Bangsund, og videre sjøvegen nordover. I 1750-åra ble Overhalla knyttet til hovedpost-ruta, med landveis postfrakt fra Bangsund på sør-sida av fjorden og Namsen, opp til Furre i Overhalla. Trafikken gikk over sundet (Strømmen) med ferje. Først da det kom bru over Strømmen og Bogna i 1908 kunne ferjetrafikken innstilles. I forbindelse med trelasteksporten kom det allerede på 1700-tallet seilskip til Bangsund. Så sent som rundt 1910 kom det enn fullriggere til Bangsund etter trelast. Noen av dem skulle helt til Australia.
Bangsund fikk poståbneri allerede i 1884, og i 1890 kom det telegrafstasjon. Den gikk over til å bli talestasjon i 1950 Denne stasjonen er i dag omgjort til bolig. I dag har Bangsund kun post i butikk på Samvirkelaget, og det lokalene til Posten har blitt pub. (Denne gikk konkurs, men har startet opp igjen som Vargen Pub)
Kommunikasjonen til Bangsund var ved århundreskiftet i 1900 meget gode. Det var post, telegraf, ferjeforbindelse og skipstrafikk. Det som mangle var vegforbindelse. Vegene som fantes var beregnet på hesten. Nordlandsbanen gikk fra Steinkjer til Grong. Det skulle da bygges et spor til Namsos, og Klinga kommune gjorde alt de kunne for å få lagt dette sporet gjennom Bangsund (den såkalte Beistad-linja). Klinga tapte denne drakampen.
Bruene over Strømmen og Bogna kom i 1908, men vegene var så dårlige at det ble lagt ned forbud mot å kjøre på dem med bil. Dessuten raste disse kjøretøyene avgårde i en fart på 30 km/t, og satte skrekk i både folk og fe. Alminnelig tillatelse til fri biltrafikk på vegene i Klinga kom først i 1925. Da ble det bygd ny bru over Sævik-elva, da vegstrekninga Spillum – Bangsund ble utbygd til kjøreveg for motorisert ferdsel.
Det ble i 1908 startet rutebiltrafikk fra Steinkjer til Namsos. Veiene var imidlertid så dårlige i Klinga, at ruta måtte stoppte på Rødhammer. Først da Namsenbrua ble bygd i 1922 ble ruta forlenget helt fra. Inntil da var det lokalbåtrute mellom Bangsund og Spillum.
I dag går det rutebiltrafikk mellom Namsos og Steinkjer med Trønderbilene, og ekspresslinje med Frostabussen mellom Namsos og Levanger. Trafikken følger Riksveg 17 og har flere stoppesteder på Bangsund.
Foreningsliv.
Fagforeningslivet på Bangsund har, som ethvert industristed, lange tradisjoner innen arbeidermiljø. Idrett og musikk var først ute. Politikk har også vært viktig på Bangsund, og i 1907 fikk Arbeiderpartiet valt inn to representanter i Klinga herredsstyre. I 1911 ble det startet fagforening ved Bangdalsbruket. Da bruket ble lagt ned, ble det startet eget partilag for Arbeiderpartiet på Bangsund.
Idag har Bangsund en rekke foreninger: Bangsund Bridgeklubb, Bangsund Båtklubb, Bangsund Hornmusikklag, Bangsund Idrettslag, Heroes MC Bangsund, Bangsund skog- og kulturstier, Bangsund Skolemusikk, Bangsund Utviklingslag, Bangsund Bedehus, Bangsund og Klinga Pensjonistlag, Bangsund Vel, Klinga sanitetsforening, Klinga jeger- og fiskeforening, Bangsund Skytterlag, Doktorgården ungdomsklubb, Bangsund/Klinga historielag og Bangsund svømmeklubb.
Bangsund Vel.
En av de mest aktive foreningene på stedet i dag er Bangsund Vel (leder Tom Verpe). Blant sakene velforeningen har engasjert seg i, er bygging av innendørs idrettshall og videreføring av butikkdriften på stedet.
Bangsund IL.
Idrettlaget har alltid drevet en allsidig virksomhet og allerede i 1908 ordnet idrettslaget skytebane. Herrelaget i fotball har alltid hatt størst oppmerksomhet og hovedfiende er Namsos. I dag drives det størst aktivitet med barn og ungdom.
Bangsund IL består av fotballgruppe, håndballgruppe, skigruppe, skytterlag og svømmeklubb. Draktfargene til håndball- og fotballagene er hel blå.
Bangsund Hornmusikklag.
I 1906 ble Bangsund Hornmusikklag startet, og hadde derfor i 2006 100-års jubileum. Da det ble stiftet i 1906 hadde noen strykere allerede holdt på endel år med samspill hver søndag ettermiddag. I begynnelsen besto korpset av ni musikere som øvde i naustet til Julius Johnsen.
I dag øver korpset i Samfunnshuset en kveld i uka.
Doktorgården.
Klinga kommune fikk i 1905 ordnet med fast lage på Bangsund, og i 1919 ble det bygget en egen legebolig. I 1977 ble det startet ungdomsklubb i disse lokalene, og den ble kalt Doktorgården ungdomsklubb. Klubben mistet brått sine lokaler på grunn av brann i 1990. I 1995 ble det bygget nye lokaler på tomta, og bygget eies av Namsos kommune. Lokalene blir brukt til ungdomsklubb og selskapslokale. Doktorgården ble nylig oppusset av ungdommene som er medlem i Doktorgården ungdomsklubb.
Bangsund Bridgeklubb.
Spillere fra Bangsund Bridgeklubb har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt en rekke ganger. Frode Nybo ble både norgesmester og europamester i 1990. Lasse Aaseng ble norgesmester for par i 1995 og 1996. Han ble norgesmester for lag i 1997. Aaseng kom til finalen i juniorverdensmesterskapet i 1993, og vant der sølvmedalje.
Bangsund skole.
Klinga kommune var i sin tid delt inn i seks skolekretser. Bangsund, med omkringliggende gårder, var en egen krets. Tettstedet fikk sin første skolebygning i 1902. Denne ble brukt helt til 1959 da den nye sentralskolen ble bygd. Før andre verdenskrig var det bare arbeiderbarna som gikk på denne skolen. Funksjonærbarna gikk på skole i boligen til sagbruksdirektør Collett, der det var innredet et eget rom til formålet.Bangsund har i dag en barne- og ungdomsskole med godt over 200 elever. Skolen har tre fotballbaner. Bangsund skole skal ifølge kommunens planer bli oppusset i 2008.
Skolen ble pusset opp for 33 milllioner kroner i 2009/2010. Skolen har fått moderne fasiliteter som tråløst nettverk, og godt inneklima i alle rom. Byggingeniør Einar Olsen as hadde prosjektet og sørget for at alt av gammel byggmasse ble totalrenovert, samt at det ble et nytt tillbygg på 900 kvm.
Andre institusjoner.
En privat friluftsbarnehage på Flak, en offentlig barnehage, bo- og servicesenter, butikk, båthavn, fotballstadion, bensinstasjon og en ungdomsklubb.
Bangsund samvirkelag, nå Coop Bangsund.
Samvirkelaget ble stiftet i 1895. Det bygget samvirkelaget holder til i dag, ble oppført i 1962, og påbygd i 1967 og 1979. I 2002 ble samvirkelaget renovert både utendørs og innendørs. I 2005 ble laget slått sammen med Namsos Cooperative forretning, etter det fikk butikken nytt navn; Coop Bangsund siden det ble slått sammen med Coop Namsos. Området rundt samvirkelaget blir i dag definert som sentrum på Bangsund.
Tidligere var det flere butikker på Bangsund, blant annet et bakeri. Den ene butikken hadde også bensinstasjon. Senere ble en ny bensinstasjon, Bangsund Trafikksenter, startet opp. Den var tidligere en Fina-stasjon, men er nå en Statoil-stasjon, og ligger ved Riksveg 17. En annen butikk lå tidligere midt i den eldre bebyggelsen på ner-bangsund. Butikken ble nedlagt i 1988 og var siste rest av et rikholdig miljø i det "gamle sentrum" på Bangsund.
Coop Bangsund ble av Coop Namsos vedtatt lagt ned fra 1. januar 2010, og for første gang på 126 år kunne lokalsamfunnet på Bangsund bli stående uten nærbutikk. 5. januar 2010 ble det imidlertid klart at Coop Steinkjer overtok og videreførte driften ved Coop Bangsund. Det skjedde etter initiativ fra lederen i Bangsund Vel, Tom Verpe.
Kalvøya.
Kalvøya er ei halvøy i Fjærbotn, like ved Strømmen. Her lå det i sin tid en campingplass. Den hadde ingen hytter, kun teltplasser. Namsos kommune la ut Kalvøya til friområde, og dermed satte de en stopper for campingplassen. Kalvøya er i dag et populært friluftsområde og badeplass for innbyggerne på Bangsund. Kalvøya har langgrunne strender som er tilrettelagt for fiske fra land.
UFO.
Det har ved flere anledninger blitt observert UFO på Bangsund. De mest interessante hendelsene fant sted i 1972 da det ble oppdaget flere merkelige, trekantede avtrykk i fjæra ved Kjølsøya i Lyngenfjorden vest for Bangsund.
Frøken Norge.
I 1987 vant bangsundingen Mette Veiseth Skogstrand, datter av Bjørn Veiseth og Ally Skogstrand Bjerkan og representerte Norge i Miss World samme år.


Iván Kaviedes.
Jaime Iván Kaviedes (født 24. oktober 1977 i Santo Domingo) er en ecuadoriansk fotballspiller som spiller for klubblaget Macará og på. Han var den første spilleren fra Ecuador som begynte å spille profesjonell fotball for en europeisk klubb og har siden etablert seg som en klubbnomade.
Etter at Kaviedes hadde scoret 43 mål på en sesong for Club Sport Emelec i den ecuadorianske ligaen, gikk han til italienske Perugia. Han lyktes ikke like bra i Italia, og har siden spilt for en rekke klubber i Europa og Sør-Amerika.
Han er en av nøkkelspillerne på landslaget, og har deltatt i både VM 2002 og VM 2006. Han debuterte i landslagsdrakten i oktober 1998 i en kamp mot.


Erik Edman.
Erik Edman (født 11. november 1978) er en svensk fotballspiller. Han spiller venstreback for den svenske toppserieklubben Helsingborgs og på.
Før han dro til Frankrike og Rennes, spilte Edman for Helsingborgs IF og AIK i Sverige, Torino i Italia, Karlsruher SC i Tyskland, SC Heerenveen i Nederland og Tottenham Hotspur i England. Han gikk til Rennes 31. august 2005. I januar 2008 kom han tilbake til Premier League, denne gang til Wigan.
Edman har lang internasjonal erfaring, han spilte for Sverige under EM 2004. Han var med i troppen til VM 2002, men fikk ikke spilletid.


Olav Hodne.
Olav Leonard Harry Hodne (født 16. juni 1921 i Lindås, død 29. oktober 2009) var en norsk misjonær. Han tjenestegjorde i en årrekke som lærer og misjonsprest for Den norske Santalmisjon i India.
Levned.
Hodne vokste opp i Bergen. Han tok examen artium i 1941 og begynte deretter ved Misjonsskolen i Stavanger. Han ble uteksaminert derfra i 1946 og fullførte de teologiske studier ved Menighetsfakultetet i 1947. Etterpå sluttet han seg til Santalmisjonen.
Hodne ankom India i februar 1948 – og arbeidet blant annet ved misjonsstasjonene i Shillong, Sevapur og Cooch Behar. Han var også knyttet til misjonens tehage, Mornai.
Hodne var i utgangspunktet prest, forkynner og underviser, men etter hvert kom han inn i et omfattende arbeid blant annet med flyktninger og gatefolk i Calcutta. Fra 1970 ledet han hjelpearbeidet blant flyktninger i Bangladesh og India. Da organisasjonen Lutheran World Service planla en markert opptrapping av innsatsen for flyktningene ble Olav Hodne i november 1974 utnevnt til direktør for organisasjonens hjelpearbeid.
Som misjonær i India bygget Hodne opp enn rekke såkalte fortausskoler. Dette var nettopp skoler på fortauene. Fattige barn fra slummen ble der renvasket og hadde undervisning på gaten. Fortauskoler ble etter hvert et begrep i Calcutta. Der i byen fikk han på grunn av sin innsats for de aller fattigste etterhvert et ry som en mannlig variant av den mer berømte Moder Teresa, som han samarbeidet med, i den grad at en lokal storavis begynte å omtale ham som «"Father" Teresa».
Hodne tok tidlig i bruk metoder som senere er blitt mer alment benyttet og betraktet som veldig god bistand, da særlig mikrokreditt, altså smålån til enkeltmennesker og grupper for at de skal bli selvhjulpne. Dette var en metode han benyttet både i Calcuttas slum og fattigkvarterer, og andre steder der han virket.
Hodne var også knyttet til Strømmestiftelsen – og var grunnlegger av organisasjonen "Rangpur Dinajpur Rehabilitation Service", en av Strømmestiftelsens partnere i Bangladesh. Han arbeidet også som konsulent for Strømmestiftelsen, og var med i denne organisasjonens styre.
Hodne var dr. theol fra 1967 med avhandlingen "L. O. Skrefsrud, missionary and social reformer among the Santals of Santal Parganas". Han forfattet også en rekke bøker innenfor ulike sjangrer.
Hodne var også flere ganger kandidat til Nobels Fredspris, og ble blant annet nominert av Moder Teresa hele tre ganger.
Olav Hodne var far til Kari Hilde Hodne French og morfar til Joshua French.


Bounds Green.
Bounds Green er et sted i Haringey i det nordøstlige London. Deler av området regnes ofte med til New Southgate, som ligger i Enfield.
Stedet var tidligere et populært overnattingssted for reisende, da det lå i utkanten av London, rett utenfor tollporten ved Turnpike Lane. Det har i nyere tid utviklet seg til en grønn forstad.
Området har gode kommunikasjonsmuligheter med Bounds Green undergrunnstasjon, Bowes Park stasjon og en rekke busslinjer.


Hornsey.
Hornsey er et sted i Haringey i London. Frem til opprettelsen av bydelen Haringey var den gamle landsbyen sentrum for distriktet Hornsey.
Nærmeste undergrunnsstasjon er Turnpike Lane.


Turnpike Lane.
Turnpike Lane er en gate i Hornsey i London, og et navn for området langs denne veien, spesielt rundt Turnpike Lane undergrunnsstasjon.
Gaten er omkring en kilometer lang, fra Hornsey stasjon til undergrunnsstasjonen hvor den møter Green Lanes. Tidligere var det en tollport som markerte Londons tollgrense, og området var som resten av Hornsey et populært overnattingssted for reisende.
På dagtid er den en travel handlegate, normalt med trafikkkork. Mange av butikkene er tyrkiske, greske, indiske eller pakistanske, og er åpne til sent på kvelden.
Området var tidligere sterkt plaget gjengrelaterte narkotikaproblemer og annen kriminalitet. Etter at bydelsrådet på slutten av det 20. århundre gav store tilskudd til positive prosjekter endret dette seg kraftig.


Karavane.
En karavane er et følge av reisende handelsmenn, som tradisjonelt frakter sine varer på lastedyr.
Opprinnelse.
Karavanene oppsto der det var snakk om lange reiser i øde områder, og reisende så seg tjent med å reise i følge, for felles beskyttelse mot fiender, mot uvennlige naturforhold, og for å være hverandres hjelp i ekstremt terreng. På stepper og i ørkener brukes mest kameler, i fjelland muldyr, dessuten esler og hester. Det kan være fra 40-50 opptil 600 eller flere lastedyr i en karavane.
Karavaneveier.
Karavane er opprinnelig et persisk ord, og karavaner er særlig kjent fra Asia og Nord-Afrika. Berømte karavaneveier førte fra Kina gjennom Sentral-Asia til Bukhara («silkeveien»), og fra Beijing til Irkutsk i Sibir («te-veien»). Gjennom Sahara fører flere kjente karavaneruter. I Australia ble det etablert flere kamel-karavaner etter at europeere kom til landet. Den mest kjent karavaneruten i landet gikk til innlandsbyen Alice Springs.


Olsen & Ugelstad.
Olsen & Ugelstad var et norsk rederi som ble stiftet i 1915 av Kristoffer Olsen sr. og Rudolf Ugelstad. Selskapet besto opprinnelig av et ansvarlig selskap ved navn Olsen & Ugelstad. Etter at Kristoffer Olsen sr døde, gikk Kristoffer Olsen jr. inn som ny direktør og partner i rederiet Olsen & Ugelstad sammen med Rolf og Trygve Ugelstad som overtok etter sin far, Rudolf Ugelstad. Rolf og Trygve Ugelstad trakk seg tilbake i 1972. Det personlige firmaet Olsen & Ugelstad ble da avviklet, og det ble startet et nytt firma, A/S Olsen & Ugelstad. I 1915 hadde rederiet Olsen & Ugelstad fem skip. I 1950 var antallet øket til 17 skip, mens flåten i 1966 var på 30 skip på i alt 662 320 dødvekttonn. Etter hvert gikk man mer over til store tank- og bulkskip. I 1970 var antall skip sunket til 18 på totalt 796.711 dødvekttonn. Etter 1970 sank antall skip hvert år, til man i 1976 kun hadde fire skip igjen i rederiet.
Olsen & Ugelstad ble slått konkurs i 1978. I tidsrommet 1970 til 1978 ble alle Olsen & Ugelstad's verdier ført ulovlig ut av landet gjennom stråselskaper og rederinæringens hjelpemann Ole Lund, som da var Olsen & Ugelstads direktør.


Tidligere land i Europa.
Landegrensene i Europa har flyttet på seg i løpet av århundrene. Kriger og andre hendelser har resultert i at land har blitt slått sammen eller blitt delt.
Danmark-Norge.
Danmark og Norge ble forent i en personalunion i 1387 til 1536, og deretter i en realunion fra 1660 til 1814.
Kirkestaten.
Kirkestaten eller Pavestaten var de områder av Europa som var under direkte kontroll av paven fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870.
Preussen.
Preussen var opprinnelig et hertugdømme som fra 1701 var et kongerike. Det ble i 1871 en del av det tyske rike.
Serbia og Montenegro.
Serbia og Montenegro var en løs føderasjon av de to republikkene Serbia og Montenegro. Statsunionen ble opprettet den 4. februar 2003 som etterfølger til den tidligere forbundsrepublikken Jugoslavia. Etter en folkeavstemning i Montenegro den 21. mai 2006 erklærte Montenegro seg den 3. juni 2006 uavhengig fra Serbia og unionen Serbia og Montenegro ble oppløst.
Sovjetunionen.
Unionen av sovjetiske sosialistrepublikker eksisterte fra 1922 til 1991.
Sverige-Norge.
Sverige-Norge oppstod som en personalunionen mellom Sverige og Norge i 1814 og varte til 1905.
Tsjekkoslovakia.
Tsjekkoslovakia eksisterte fra 1918 til 1939 og igjen fra 1945 til 1993. Landet ble i 1993 delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.
Østerrike-Ungarn.
Østerrike-Ungarn oppstod som en personalunion mellom Østerrike og Ungarn i 1867 og varte til 1918.
Øst-Tyskland.
Den tyske demokratiske republikk var et produkt av 2. verdenskrig og bestod av den sovjetiskokkuperte delen av Tyskland. Staten ble grunnlagt 9. oktober 1949. 3. oktober 1990 opphørte staten og ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland.


Skjorte.
En skjorte er et klesplagg som brukes på overkroppen. En skjorte lukkes vanligvis med knapper på forsiden og kan ha både lange og korte ermer. En skjorte kan både brukes i hverdagen til eksempelvis olabukser og i mer formelle anledninger til en dress. En skjorte bruker også sammen med eksempelvis smoking eller kjole og hvitt, men da gjerne i finere tekstil og med en annen snipp (krage), front eller mansjett (enden av skjorteermet). Skjorter kan også ha lommer, skulderklaffer og annet. Skjorter bæres tradisjonelt av menn.


Scott Smith.
Scott Smith (født i 13. juli 1965 Summit, New Jersey, USA), også kreditert som Scott B. Smith, er en amerikansk forfatter.
Smith studerte til Master of Arts ved Columbia University. Han har bare utgitt to romaner over 13 år, men hans forfatterskap er likevel en oppsiktsvekkende suksesshistorie som har fått mye omtale i hjemlandet. Hans debut, thrilleren "A Simple Plan" (1993), ble en øyeblikkelig bestselger og oversatt til en rekke språk. Fem år senere, i 1998, ble boken filmatisert av Sam Raimi. Smith fikk selv oppdraget med å skrive dreieboken. Også dette debutarbeidet ble uvanlig vellykket, og Smith ble for sin innsats nominert til Oscar.
Hans andre roman, grøsseren "The Ruins", kom ikke ut før i 2006. I følge egne opplysninger arbeidet Smith i de mellomliggende årene som manusforfatter for film, foruten at han la ned et stort arbeide i en roman som aldri ble fullført.


Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap (ofte forkortet Indremisjonsselskapet) ble stiftet i 1868. 1. januar 2001 fusjonerte organisasjonen med Den norske Santalmisjon og Langesundsfjordens indremisjonsselskap, og dannet Normisjon.
Historie.
Indremisjonsselskapet ble stiftet i 1868 under navnet Den norske Lutherstiftelse. Sentral ved etableringen stod professor Gisle Johnson. Selv om det er 40 år mellom Hans Nielsen Hauges død og stiftelsesåret for Lutherstiftelsen, regnes Hauge og haugianismens lekmannsholdninger som en inspirator til og forløper for Indremisjonsselskapet.
Den norske Lutherstiftelse var i vesentlig grad en organisasjon som hadde til hovedoppgave å utbre kristelig litteratur. I denne forbindelse produserte de oppbyggelige skrifter, og tilsatte omreisende menn, benevnt som kolportører eller bibelbud, til å selge skriftene. Ikke sjelden ble nok disse omreisende også bedt om å lese fra sine medbrakte skrifter eller også holde oppbyggelige samlinger. Stiftelsens formann var imidlertid av den holdning at en ikke skulle tale offentlig uten den lokale prests tillatelse. Etter Gisle Johnsons oppfatning var det en nødsituasjon i kirken som gjorde at en kunne tillatte ikke-ordinerte å preke Guds ord offentlig (det såkalte nødsprinsippet).
I 1891 forlot Lutherstiftelsen formannens nødsprinsipp. Organisasjonen ble omgjort til en frivillig bevegelse i kirken som sendte ut omreisende predikanter og talere, og navnet ble endret fra Den norske Lutherstiftelse til Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Gisle Johnson valgte å forlate Indremisjonsselskapet, og professor Sigurd Odland ble valgt til formann.
Bok & Media
Bokproduksjon og utbredelse av kristelig litteratur har imidlertid hatt en sentral plass i organisasjonen også etter 1891. Den norske Lutherstiftelse fortsatte sin virksomhet i det som senere er blitt Luther Forlag og Lutherstiftelsen Bokhandel – senere Bok & Media.
Indremisjonsselskapets ledere kom til å bli ledende i norske kirkedebatt gjennom store deler av organisasjonens historie. Navn som Gisle Johnson, Sigurd Odland, Johan Martin Wisløff, Ole Hallesby og Gunnar Prestegård står som representanter for den såkalte konservative del av kirken som førte en aktiv kamp mot den liberale teologis plass i Den norske kirke.
I hele organisasjonens levetid må likevel Indremisjonsselskapet betraktes som en organisasjon som så sin virksomhet som en del av Den norske kirkes arbeid, og både Indremisjonsselskapets ledere og fotfolket i alle landets bedehus levde i all hovedsak etter parolen "kjerka om formiddagen og bedehuset om kvelden". Organisasjonen ansatte en rekke omreisende predikanter som holdt møter i landets bedehus, kirker og hjem. Indremisjonsselskapet drev også et betydelig barne- og ungdomsarbeid, og bygde opp flere titalls leirsteder over hele landet.
Nærheten til Den norske kirke kan synliggjøres ved at sentrale personer i Indremisjonsselskapet senere ble biskoper i Den norske kirke. Dette gjelder Hans Edvard Wisløff, Erling Utnem, Håkon E. Andersen, Thor S. With og Øystein I. Larsen. Kirkerådslederne Oddbjørn Evenshaug og Nils-Tore Andersen har begge hatt plass i Indremisjonsselskapets hovedstyre, Evenshaug endog som formann, som den første lekmann i organisasjonens historie.
Generalsekretær Johan Martin Wisløff (generalsekretær i perioden 1912-1944) ønsket at indremisjonsfolket tok aktivt del i kirkens liv, og da menighetsrådene ble etablert på begynnelsen av 1920-tallet, oppfordret han indremisjonsfolk over hele landet om å gå inn å "fylle institusjonene".
Sammen med Ole Hallesby kom Wisløff til å prege norsk kirkeliv og norsk kirkedebatt hele første halvdel av 1900-tallet. Den offensive satsing på utdannelse gav resultater i form av en rekke ungdomsskoler (senere folkehøgskoler) og fagskoler som Gjennestad Gartnerskole og Tomb Jordbruksskole. Indremisjonsselskapet har også hatt en sentral plass i forbindelse med etableringen av blant annet Det teologiske Menighetsfakultet og Kristelig Gymnasium i Oslo.
Ikke minst Bibelskolen i Oslo, fra 2003: Høgskolen i Staffeldtsgate), kom til å bli et viktig utdannelsessted for predikanter og arbeidere både i og utenfor Indremisjonsselskapet. I 1982 reiste Indremisjonsselskapet en ny bibelskole – Bibelskolen i Grimstad.
De frivillige kristelige organisasjoner i Norge hadde sin mest aktive og ekspansive periode fra siste halvdel på 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Endringer i samfunnet og i kirken gav nye utfordringer, og det ble behov for nytenkning på i arbeids- og organisasjonsformer. Både på grunn av læremessige spenninger i kirken – men ikke minst av praktiske hensyn – ønsket flere foreninger og forsamlinger å kunne tilhøre fellesskap som inkluderte både indremisjon og ytremisjon. Enkelte steder – ikke minst i de større byene – ønsket en også at forsamlingen en tilhørte kunne tilby nattverd og dåp.
Det norske lutherske Indremisjonsselskap gikk 1. januar 2001 sammen med Den norske Santalmisjon – og dannet organisasjonen Normisjon.


Gregor av Nazianz.
Den hellige Gregor av Nazianz (født 329, død 25. januar 389), også kjent som Gregor Teologen, var en kristen biskop i Konstantinopel. Han var eldste sønn av "Gregor av Nazianz den eldre" og "Nonna". Han er kåret til helgen av Den ortodokse kirke og Den romersk-katolske kirke, og er også kirkelærer. Han omtales sammen med brødrene St. Gregor av Nyssa og St. Basilios den store, hans nære venn og studiekamerat i Athen, som kappadokierne. Disse tre fikk en helt fundamental betydning for utviklingen av kristen lære i det fjerde århundre og fremover, særlig i østkirken.


Langesundsfjordens indremisjonsselskap.
Langesundsfjordens Indremisjonsselskap er den minste av de tre misjonsorganisasjonene som pr. 1. januar 2001 gikk sammen i misjonsvirksomheten som fikk navnet Normisjon.
Langesundsfjordens Indremisjonsselskap har tradisjonelt hatt sine virksomhetsområder knyttet til byer og bygder om Langesund og Langesundsfjorden. Selskapet hadde hovedkontor i misjonshuset «Hauges Minde» i Skien. Etter fusjonen har ytremisjonsarbeidet fått større fokus.
Langesundsfjordens Indremisjonsselskap ble etter fusjonen av Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet tilgodesett med økonomiske ressurser og en egen regionsadministrasjon med base i Skien. Den tidligere regionsenheten "TeVeBu" (Telemark-Vestfold-Buskerud) ble dermed oppstykket slik at Telemark ble utskilt som egen administrativ region med eget styre.


Mattias Jonson.
Mattias Jonson (født 16. januar 1974 i Kumla) er en svensk tidligere fotballspiller som spilte Han er midtbane for flere europeiske klubber.
Jonson vant det svenske mesterskapet med Helsingborgs IF i 1999 før han gikk til den danske klubben Brøndby IF. I august 2004 gikk han til den nyopprykkede Premier League-klubben Norwich City, før han i 2005 dro hjem til svenske Djurgården.
Jonson spilte for Sverige under VM 2002 og EM 2004, og er også med i VM 2006 i Tyskland.


Europalerk.
Europalerk'", ("Larix decidua") eller bare kalt lerk, er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt bartre som kan bli 50 meter høyt. På de vannrett utstående kraftige grenene, henger mindre grener.
Barken er lys brun og trevlet. Skuddene har rosa-brun, tynn bark. Nålene mindre enn 1 mm brede, lysegrønne. Hunnblomsteen er lyst rubinrøde, sitter på en seng av unge nåler. Hannkongler blir tidlig lyst brune, er ovale og 2-3 X 2,5 cm store, med ganske tette skjell. Europalerk feller nålene om vinteren. Utpå høsten får treet en gyllen gul farge, før nålene faller av. Om våren kommer det nye friske grønne nåler og samtidig blomstrer treet.
Naturlig utbredelse er i Alpene Karpatene og i Polen. Treet har blitt plantet i Norden og finnes forvillet mange steder. Den er naturalisert i hele Danmark, samt Norge opp til Namdalen og på Østlabndet nord til Mjøsa – i Sverige nord til Gävle. Den vokser ikke i Finland eller Baltikum.
Europalerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn og vokser også det det er mye sand. Vokser opp til tregrensen. Treet foretrekker lyse voksesteder, gjerne i blandet skog, sammen med andre trær.


Charles N'Zogbia.
Charles N'Zogbia (født 28. mai 1986 i Harfleur) er en fransk fotballspiller. Han spiller for den engelske klubben Aston Villa.
Han har tidligere spilt for Newcastle United, der han kom fra den franske klubben Le Havre i september 2004, etter stor uenighet. Le Havre mente de hadde rett til å beholde N'Zogbia, men FIFA avgjorde at Newcastle hadde rett til å signere han mot en kompensasjon.
N'Zogbia har denne sesongen utmerket seg som en meget god spiller til tross for sin unge alder, og har vært i søkelyset til bl.a. Arsenal. N'Zogbia spiller på venstre kant, men kan også spille sentral midtbane. Han kjennetegnes av sin fart og evne til å drible seg forbi motspillere. Sesongen 2005/06 spilte han 32 ligakamper for Newcastle og scoret 5 mål.
Den 2. februar 2009 ble N'Zogbia klar for Wigan Athletic i en overgang som, i tillegg til å koste Wigan et ukjent beløp, innebar at Ryan Taylor gikk motsatt vei.
Den 29. juli 2011 signerte N'Zogbia en femårskontrakt med Aston Villa.


Sigtrygg Silkeskjegg.
Sigtrygg Olavsson, mest kjent som Sigtrygg Silkeskjegg (norrønt "Sigtryggr Silkiskeggi") og i irske tekster for "Sitric mac-Aulaffe", var sønn av kong Olav Kvåran Sigtriggson, eller ved hans irske navn "Amlaíb Cuarán", og Gormflaith. Sistnevnte gjenkjennes fra "Njåls saga" som "Kormloð". Det beskrivende tilnavnet ‘Silkeskjegg’ gir signaler om en mann med selvbevisst utseende og et velfrisert skjegg. Han var vikingenes leder i slaget ved Clontarf i 1014, skjønt flere kilder sier at han selv ikke tok aktivt del.
Olav Kvåran styrte som konge av Dublin fra 945 til han abdiserte etter slaget ved Tara i 980. Han døde i religiøs tilbaketrukkethet på Iona i 981.
I 989 etterfulgte Sigtrygg Silkeskjegg sin bror, Járnkné Olavsson, eller ved hans irske navn "Glun Iarainn", som konge av Dublin. Járnkné hadde styrt fra 980 til 989, og i hans tid hadde Dublin, etter nederlaget ved Tara, indirekte akseptert overkongen Máel Sechnaill mac Domnaills overherredømme. Det ser ut som om Sigtrygg prøvde å hevde Dublins selvstendighet straks han overtok, Máel Sechnaill ledet en hær mot byen og beleiret den i tre uker. Sigtrygg ble tvunget til å akseptere vilkår som blant annet en fast avgift i gull til overkongen. (Det er uenighet om når dette skjedde, flere kilder mener det skjedde mens Járnkne fortsatt var hersker. Dublin feiret i 1988 milennium ut fra at byen kom under irsk kontroll i 988).
I 994 ble Sigtrygg Silkeskjegg fordrevet fra Dublin av et opprør ledet av Hymar (av Waterford?), men kom tilbake innen et år og fordrev Hymar.
I 998 gjorde hans onkel, kong Máelmorda av Leinster opprør mot Irlands overkonge, Brian Ború, og allierte seg med Sigtrygg og Dublin.
I 999 ble Sigtrygg og Máelmorda beseiret av Brian i slaget ved Glen Mama. I fredsforhandlingene giftet Brian en av sine døtre til Sigtrygg og tok selv dennes mor, Gormflaith, til hustru.
I 1012 gjorde Maelmorda igjen opprør mot Brian, og Sigtrygg var igjen alliert med ham. Brian hadde i mellomtiden skilt seg fra Gromflaith, og det fortelles at hun sammensverget seg med sønnen mot Brian Ború. Hun skal blant annet ha vært den som fikk Sigtrygg til å søke støtte fra jarl Sigurd på Orknøyene og Brodir av Man. Konflikten møtte sitt klimaks i slaget ved Clontarf utenfor Dublin. Selv om irene seiret ble den aldrende Brian Ború drept, mens Sigtrygg selv skal ha vært trygt bak murene i Dublin.
Sigtrygg Silkeskjegg ble etterfulgt av Echmarcach mac Ragnaill (= «Hestemann» Ragnarsson) i 1036. Han døde i 1042.
Silkeskjegg, Sigtrygg
Silkeskjegg, Sigtrygg
Silkeskjegg, Sigtrygg


Intuisjon.
Intuisjon (fra lat. intueri ’å vurdere’) er en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, ofte satt i motsetning til analytisk, resonnerende testing av hypoteser. Intuisjon er et mye omtalt emne innenfor filosofi, psykologi, i tillegg til det okkulte. Det moderne syn på intuisjon kan formuleres slik; «en (mage)følelse av hva som er rett, eller handling som bør gjøres, i en gitt situasjon, uten at personen kan gi spesifikke grunner for sitt synspunkt», eller som Store Norske Leksikon definerer intuisjon; «... en spesielt effektiv og direkte form for erkjennelse eller erkjennelsesevne». Et skille kan trekkes mellom intuisjon og det liknende konseptet innsikt, hvor innsikt er å plutselig forstå den logiske sammenhengen mellom et problem og løsningen. Intuisjon innebærer ingen forståelse av den logiske sammenhengen, men er mer en følelse av hva man mener er riktig, uten å kunne forklare beslutningen.
Intuisjon i filosofien.
I Immanuel Kants filosofi, og kritikk av den rene fornuft skilles det mellom numen (noumenon) og fenomen (fenomenon). Enkelt kan en med Kant si at fenomenene er det som sinnet observerer med sansene, mens numen er intuisjonens objekt; det som fornemmes uten sansenes hjelp.
Intuisjon som ekspertise.
Et syn på intuisjon er at det er ekspertise innenfor et felt, formelt eller uformelt, basert på tidligere erfaring. Lang tids erfaring fører til læring av gjenkjenning av mønstre som danner maler (templates) – ansamlinger av detaljer ved situasjonen eller problemet. Ved å samle detaljene i maler trengs mye mindre analyse, og prosessen fram til en løsning går langt raskere. Dette gjør også prosessen ubevisst, ettersom den automatisk følger innlærte mønstre. Dette fører til holistisk- heller enn lokal prosessering; eksperten danner et helhetlig bilde raskt, heller enn individuell analyse av alle detaljer.
Medfødt evne.
Dette synet er relatert til den automatiske analyseprosessen omtalt i forrige avsnitt, men handler mer om det som ofte omtales som kvinnelig intuisjon. Som med intuisjon generelt er dette et omtalt og myteomspunnet tema. Moderne forståelse av dette fenomenet er at det har et biologisk/evolusjonært fundament. Konkret har det å gjøre med biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, hvorav kvinners sanseapparat, samt hjernestrukturer, er mer spesialisert for å oppfatte detaljer i sosiale situasjoner, samt små variasjoner og forandringer i atferd hos andre mennesker. I tillegg antas det at kvinner har høyere sensitivitet for små emosjonelle tegn og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk). Dette er imidlertid et omdiskutert tema, og forskning har også funnet ingen kjønnsforskjeller i emosjonell sensitivitet.
Nevropsykologisk syn på intuisjon.
Nevropsykologiske studier av intuisjon har gjerne tatt utgangspunkt i intuisjon som en form for problemløsningsaktivitet under bevissthetsnivå, i likhet med intuisjon som ekspertise eller medfødt evne. En studie av David Lieberman forbinder intuisjon med implisitt læring. Lieberman foreslår at hjerneområdene caudate og putamen i basalgangliene i hjernen er involvert i både intuisjon og implisitt læring. Basalgangliene er slik involvert i automatisering av responser, mønstergjenkjenning i møte med problemstillinger, og andre prosesser hvor informasjonsprosessering og problemløsning er automatisert (derav relatert til ekspertise). Ettersom prosessen ikke involverer bevisst analyse, blir den heller ikke tilgjengelig for bevisstheten. Personen får derfor i stedet en følelse av hva som er riktig, uten å kunne forklare hvorfor.
Intuisjon som spirituelt fenomen.
Det meste av moderne forskning anser intuisjon for å være underbevisst prosessering av informasjon og problemløsning uten bevisst analyse. Anskuelsen av intuisjon som noe spirituelt har imidlertid en lenger tradisjon. Dette perspektivet beskriver intuisjon som glimt av kunnskap fra den guddommelige sfære – man blir i et øyeblikk “opplyst”, i de øyeblikk man er åpen for dette. Dette beskrives som muligheter til å nærme seg den spirituelle delen av virkeligheten, og øke bevisstheten. Intuisjon er her ansett som direkte kunnskap om verden og vår eksistens, og er slik overlegen analytisk kunnskap. Grunnet vanskeligheten med å forske på intuisjon per denne definisjonen, har den blitt lite fremtredende i moderne forskning. Det er imidlertid forskere som anvender denne anskuelsen av intuisjon, deriblant psykologer som del av deres terapi.
Intuisjon på arbeidsplassen.
Intuisjon har i senere tid blitt et populært tema innenfor feltet beslutningstaking i bedrifter. Det har blitt vist at gode bedriftsledere ofte tar avgjørelser basert på intuisjon. En analyse identifiserte 6 forskjellige perspektiver på intuisjon innenfor dette feltet: Det disse perspektivene, tross sine forskjeller, har til felles er at de referer til en rask, tilsynelatende automatisk beslutningsprosess som er vanskelig å forklare bakgrunnen for. Diskusjonen går derfor mer på hvor disse ”magefølelsene” kommer fra – tillært, medfødt, eller fra den overnaturlige sfære. I følge Erik Lerdahl er intuisjon tett forbundet med kreativitet, der intuisjonen kan være forløperen til en ny idé, der man fornemmer at "her er det noe". Intuisjonen trenger ikke å være riktig, den kan også være feil. Studier viser at kreative mennesker har lært seg å lytte til sin egen intuisjon som ofte har ledet til gode løsninger, og forbinder intuisjonen som noe positivt.
I tillegg til studier på intuisjon hos bedriftsledere har det blitt forsket på innen andre yrker, som en studie av Robbie Davis-Floyd Elizabeth Davis av jordmødre og deres bruk av intuisjon under arbeidet. De fant at det var utbredt bruk av intuisjon blant jordmødrene, tross deres omfattende bruk av teknisk utstyr og bevisste kunnskap rundt prosedyrer i forbindelse med barnefødslene. Jordmødrene anså deres intuitive avgjørelser som en viktig del av utførelsen av yrket. Forfatterne Davis-Floyd og Davis foreslår at intuisjon er et oversett og undervurdert fenomen i dagens moderne og teknokratiske samfunn.


Tunisias herrelandslag i fotball.
Tunisias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Tunisia, og dette landslaget blir administrert av Tunisias fotballforbund. Det tunisiske fotballforbundet ble stiftet i 1956, og de ble medlem av FIFA i 1960. Tunisia har deltatt i fire VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Stade Olympique El Menzah i Tunis.
Historie.
I 1978 ble Tunisia det første afrikanske landet som vant en kamp i et VM-sluttspill. Det var mot i Tunisias aller første kamp i et VM-sluttspill, og resultatet ble en 3-1 seier. I 2004 vant Tunisia Afrika mesterskapet der de slo 2-1 i finalen.


Japanlerk.
Japanlerk ("Larix kaempferi") er et bartre i lerkeslekta innenfor furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli 45 meter høyt. Grenene er vannrette ut fra stammen. De peker gjerne litt opp, ytterst. Grenene henger aldri.
Treet blir inntil 40 m høyt, kronen er meget bred og grenene ustående eller lett nedbøyde. Barken er rødbrun eller purpur gråbrun. Skuddene har mørkt oransje eller brun bark, ofte med små knopper på. Kongler 15-45 mm lange, ialt 30-50 ovale, skjell ganske åpne og litt krumme med tydelig utbøyd spiss. Nålene er mørkegrønne eller mørkt grågrønne, 15–35 mm lange. Undersiden av nålene har lysegrå stomatabånd. Blomstring i mai-juni. Japansk lerk feller nålene om vinteren. Utpå høsten får treet en gyllen gul farge, før nålene faller av. Om våren kommer det nye friske grønne nåler og samtidig blomstrer treet.
Naturlig utbredelse er i sentrale deler av Japan. Treet har blitt plantet i Mellom-Europa som prydtre. Den kan være gjenstående eller frøspredt i Norden.
Japansk lerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men vokser bare der det er ganske høy luftfuktighet og fuktig jord. Må ha fuktighet og tåler ikke å tørke. Vokser opp til tregrensen.


Sibirlerk.
Sibirlerk ("Larix sibirica") er et bartre i lerkeslekta innenfor furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre. Grenene er ganske korte og peker gjerne litt opp, ytterst. Grenene henger aldri.
Sibirlerk, her med kongler hvor skjellene har åpnet seg litt. Ofte er skjellene helt tettsittende.
Treet er 5-25 meter høyt, og kronen er bred og konisk, treet tidvis forgrenet. Greinene står ofte litt oppoverbøyd. Skuddene har mellombrun eller grågul bark og lukter jasmin, unge barnåler er lysgrønne, nålene generelt over 1 mm brede og 25-35 mm lange. Konglene er grønne eller grønnbrune, 25-45 mm lange og lett hårete med 25-50 tette skjell som har innbøyd spiss. Blomstring i juni. Sibirsk lerk feller nålene om vinteren. Utpå høsten får treet en gyllen gul farge, før nålene faller av. Om våren kommer det nye friske grønne nåler og samtidig blomstrer treet.
Naturlig utbredelse er i nord Russland (Sibir). Herav kommer navnet Sibirlerk. Treet har blitt plantet i Nord-Norge, og er forvillet og naturalisert lengre sør – på indre Østlandet, innerst i Bottenviken, og i sørvestre Finland.


Fuglefjell.
Fuglefjell er en klippe med mange fjellhyller. Fjellsiden er ved kysten og kan være erodert, slik at den øverste delen rager lengre ut enn den nederste. For at fuglene vil bruke fjellet til redebygging må det være mange fjellhyller som er velegnet til redeplasser. Et fuglefjell vil ofte være dominert av en enkelt fugleart. I en koloni av fugler ligger reirene ofte veldig tett. Hvis det er mange individer vil mange overleve fordi rovdyr, eksempelvis rovfugl, kun kan gjøre et lite innhugg på bestanden.
Fugler som hekker i fuglefjell i Nordatlanteren.
Her er en liste over fugleartene som især hekker i fuglefjell.
Fuglefjell i Norge.
Øya Runde med brua til Remøy til høgre.


Altstadt, Dresden.
Innere Altstadt.
Til indre Altstadt regnes den delen av det sentrale Dresden som ligger innafor byens tidligere murer på sørsida av Elben. Grensa gjenfinnes i dag som et grønt belte fra Zwinger, langs Wallstraße/Marienstraße, Dr.-Wilhelm-Külz-Ring/Waisenhausstraße og Ringstraße/St. Petersburger Straße ned til Carolabrücke.
Etter at det historiske Dresden brøt seg gjennom murene, ble Postplatz anlagt der den tidligere Wilscher Tor lå, og Pirnaische Platz ved den tidligere Pirnaischer Tor. Augustusbrücke og Carolabrücke sørger for forbindelsen over Elben til Neustadt. De fleste av Dresdes berømte byggverk befinner seg i indre Altstadt, som Zwinger, Frauenkirche, Semperoperaen, Dresdner Residenzschloss, Kreuzkirche og Hofkirche.
Viktige torg og plasser for øvrig er Altmarkt, Neumarkt, Theaterplatz og Schlossplatz. Også i indre by framstår Dresden som en grønn by, med Brühlsche Garten og parken ved Zwinger.
Etter ødeleggelsen av Dresden i 1945 opphørte indre Altstadts rolle som sentralt forretningsstrøk. Bydelen er framfor alt turistenes Dresden, men i seinere år merkes en forsiktig gjenoppbygging av en viss forretningsvirksomhet. Det som fantes av boligkvarterer ble også utsletta i bombeangrepet – sammen med beboerne – og i dag bor det kun 1 300 mennesker i Innere Altstadt.


Janet McTeer.
Janet McTeer (født 8. mai 1961 i Newcastle upon Tyne i England) er en engelsk skuespiller. I 2000 ble hun Oscarnominert i kategorien beste kvinnelige hovedrolle som «Mary Jo Walker» i filmen Tumbleweeds.
McTeer gjorde sin teater-debut i "Half Moon Street", en film fra 1986 basert på en roman av Paul Theroux. I 1991 opptrådte hun i "The Black Velvet Cape", med Bob Peck og Geraldine Somerville, som vant en Emmy Award for beste drama. I 2005 spilte McTeer mot Harriet Walter som dronning Elizabeth I ved West End i London, en rolle hun gjentok i 2009 under en oppsetning ved Broadway. I 2009 portretterte hun Clementine Churchill i HBO-serien "Into the Storm", om Sir Winston Churchills år som statsminister i Storbritannia under den andre verdenskrig. I 2011 spilte McTeer sammen med Glenn Close i Albert Nobbs. Han spilte mot Daniel Radcliffe og Ciaran Hinds i "The Woman in Black", basert på en roman fra 1983 med samme navn. McTeer ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) i 2008.


Communist Party of Bhutan (Marxist-Leninist-Maoist).
Communist Party of Bhutan (Marxist-Leninist-Maoist) ("CPB(MLM)" – "Bhutans Kommunistiske Parti (marxist-leninist-maoistisk)") er det eneste kommunistpartiet som noensinne er kjent fra Bhutan. Det blei trolig stifta i 2003 eller ikke lenge før.
Partiets navn.
Partiet har offisielt navn på engelsk og nepali, kanskje også på Bhutans offisielle statsspråk dzongkha. Bare det engelske navnet er kjent fra dokumenter som har vært offentliggjort i vestlig presse.
Ut året 2005 kalte partiet seg på engelsk
På en nasjonal konferanse tidlig i 2006 (se nedafor) beslutta partiet at det engelske navnet skulle endres til CPB(MLM).
Det opplyste samtidig om at partinavnet på nepali er det samme som før, uten å skrive hva dette navnet er. Følger det nepalsk navneskikk er det trolig "Bhutan Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi)", hvis det følger indisk navneskikk kanskje "Bhutan Samyabadi Parti" (eller "Party") "(MLM)".
Nepalsk, illegalt parti.
Alle politiske partier er forbudt i Bhutan (se artikkelen Bhutans politiske system) og de illegale partiene som er kjent i utlandet, ser alle ut til å ha sin støtte i den delen av befolkninga som snakker Nepali (se også artikkelen Nepalere i Bhutan).
Politisk har partiet erklært at det er for en nydemokratisk revolusjon i Bhutan, og at en slik revolusjon bare kan seire gjennom en folkekrig. (Dette var programmet til Kinas Kommunistiske Parti før 1949, og det har også fra starten vært programmet til maoistartiet i Nepal, NKP(Maobadi)).
Først kjent fra 2003.
Lite er kjent om BCP(MLM)s historie eller ledelse. "Vikalpa" signerte i 2003 og 2006 dokumenter fra partiet, men ingen detaljer er kjent om vedkommende.
Partiets eksistens blei for første gang annonsert av NKP (Maobadi) i 2003. De dokumentene som er kjent fra partiet skal ha sirkulert i flyktningleirene for over 100 000 bhutanere av nepalsk etnisk bakgrunn som finnes i det østlige Nepal.
Dokumenter fra CPB(MLM) inneholder også støtteerklæringer til den internasjonale organisasjonen Revolutionary Internationalist Movement (som CPB(MLM) til nå ikke har vært medlem i), og partiet skal ifølge dokumenter fra Koordineringskomiteen av Sør-Asias maoistiske partier og organisasjoner (engelsk forkortelse "CCOMPOSA") ha vært observatør på CCOMPOSAs 3. konferanse i 2003.
Dette har vært tolket som at CPB(MLM) står svært nær NKP(Maobadi), og i hovedsak er blitt bygd opp i flyktningleirene i Nepal. Kommentatorer har også gjetta at det nye partiet har fått støtte og trening fra NKP(Maobadi).
Nasjonal konferanse tidlig i 2006.
I følge ei pressemelding blei CPB(MLM)s "Første nasjonale konferanse" holdt «i en fjerntliggende landsby» fra 31. januar til 4. februar 2006. Konferansen æret "Chandra-Bindu", som var blitt arrestert og drept av politiet, som partiets første martyr.
I følge pressemeldinga kom konferansen til at programmet og politikken som var utforma tidligere ikke lengre var egna, på grunn av endringer i den nasjonale og internasjonale situasjonen. Konferansen vedtok dokumenter som omfatta nytt program og politikk, og gjorde ei omorganisering av partiet.
Manifestasjoner i Nepal etter april 2006.
Etter seieren i Nepals store demokratirevolusjon Jana Andolan i april 2006 blei partiet mer synlig i flyktningleirene.
11. juni blei et massemøte holdt i en leir i landdistriktet "Pathari" i "Morang" distrikt i Nepals "Østregion" (se artikkel om Nepals geografi) for å starte en kampanje. Taler var et medlem av sentralkomiteen som bare blei presentert med initialene "NP".
I følge Ekantipur.com sa NP at partiet snart vil starte en væpna revolusjon i Bhutan, og partiets kadre gjør aktive forberedelser inne i landet.
Masseorganisasjoner rapportert våren 2006.
På et møte i en flyktningleir i "Jhapa" distrikt 24. juni skal mange tusen ha demonstrert, og taler skal ha vært et sentralt medlem med navnet "Bikash Sharma".
Uavhengige rapporter som bekrefta at CPB(MLM) var aktivt inne i Bhutan var ikke kjent våren 2006.
Alternativ leirledelse i Nepal høsten 2006?
Høsten 2006 hevda observatører at CPN(MLM)s innflytelse vokste raskt i flyktningleirene i Nepal.
Blant voksende, aktive organisasjoner som støtta partiet blei nevnt
Den dominerende organisasjonen i leirene har vært
I så fall kan dette se ut som et forsøk på å skape en samleorganisasjon for å ta over den politiske ledelsen av flyktningleirene i Nepal.
Ei tredje gruppe, som står mellom disse to, skal være
Bhutan Tiger Force.
Tidlig i 2007 kom nyhetsmeldinger om at «Communist Party of Bhutan» skal ha oppretta ei militær fløy som heter "Bhutan Tiger Force ("Bhutans Tigerstyrke").
I februar blei det hevda at denne organisasjonen skal drive treningsleirer utafor flyktningleirene i det østlige Nepal. Det er ikke helt klart om dette virkelig er en organisasjon leda av CPN(MLM), en uavhengig eller rivaliserende styrke.
I begynnelsen av mars kom ei melding fra bhutanske regjeringskilder om at denne styrken skulle ha plassert ei bombe nær grensebyen "Phuentsholing".
Eksterne lenker.
Communist Party of Bhutan (Marxist-Leninist-Maoist)


Lagman av Man.
Lagman av Man var konge av Man og øyene mellom 1102 og 1104. Han etterfulgt den norske kongen Magnus Berrføtt da denne døde et slag i Ulster i Irland i 1103.
Det er lite som kjennes om Lagman, men han var sannsynligvis en sønn av Godred Crovan som døde 1095. Lagmans regime ble kort da Man igjen ble direkte knyttet inn under Norgesveldet ved kong Sigurd Magnusson, også kalt for Sigurd Jorsalfare.
Et av de fire husene til Buchan School på Man er navngitt til minne om Lagman, konge av Man.
Etymologi.
Navnet Lagman er avledet fra norrønt "lögmaðr", "lovmann". Navnet er altså opprinnelig en tittel, men som ble et personlig navn på Orknøyene og på Hebridene, hvilket irske annaler vitner om, men navnet ble ikke benyttet i Norge. Det er bevitnet også i flertallform ("Lagmainn") som navnet på en adelsætt på Hebridene i 962 som var med på et vikingangrep på Irland. Den samme Lagmainn er igjen med på et angrep i 974 og navnet må derfor ha kommet i bruk i generasjonen før. Navnet gikk også inn i den skotske kongeslekten via norrønt inngifte med "Ladhmann" mac Domnaill som var en sønnesønn av Malcolm III av Skottland. Det går også igjen på 1100-tallet i Irland blant Uí Duib Dírma som var høvdinger i et småkongerike i nordlige Irland. De skotske etternavnene "Lamont" og "MacLamond" er også avledet av navnet Lagman.


Atlasseder.
Atlasseder ("Cedrus atlantica") er et bartre i furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli opptil 50 meter høyt, dersom vekstvilkårene er gode. Grenene peker gjerne litt opp, ytterst.
Naturlig utbredelse er i Atlasfjellene, iMarokko og Algerie. Treet har blitt plantet i mellom Europa, mest som prydtre i parker.
Vokser helst i fjellet mellom 1500 meter over havet og opp til tregrensen.


Himalaiaseder.
Himalaiaseder ("Cedrus deodara") er et bartre i furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli opptil 60 meter høyt, dersom vekstvilkårene er gode. Grenene er vannrette, men henger gjerne litt ytterst.
Naturlig utbredelse er i det vestlige Himalaia. Treet er blitt plantet i Mellomeuropa, mest som prydtre i parker. Treet er også blitt plantet på vestlandet i Norge.
Vokser helst i fjellet mellom 1400 meter over havet og opp til tregrensen.


Libanonseder.
Libanonseder ("Cedrus libani") er et bartre i furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli opptil 40 meter høyt, dersom vekstvilkårene er gode. Grenene vokser i grupper og peker litt oppover, men henger gjerne litt ytterst.
Naturlig utbredelse er i Libanon, Syria og Tyrkia. Treet er blitt plantet i Mellomeuropa, mest som prydtre i parker.
Vokser helst i fjellet mellom 1400 meter og opp til 2100 meter over havet.


Legeveronika.
Legeveronika ("Veronica officinalis") tilhører maskeblomstfamilien og er en flerårig urt. Stengelen er krypende mens den har opprette, blomsterbærende skudd som kan bli 10 cm høye.
Navnet kommer av at planten er en av de ofte brukt legeplante. Dens egenskaper er at den er god ved hoste og forkjølelse, diaré og fordøyelsesproblemer. Det er skuddene på planten som brukes som droge (te).
Legeveronika vokser på tørre, gjerne kalkfattige steder, som veikanter, skogsbryn og bakker og blomstrer i juni og juli.
Utbredt i Europa, nordlige Asia og nord Amerika. I Norge til Finnmark.
Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé, "Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz" 1885, Gera, Tyskland


Manor House.
Manor House er et sted i London. Det meste av området ligger i bydelen Haringey, men en del av det er i Hackney. Sentrum er ved Manor House undergrunnsstasjon, ved krysset mellom Seven Sisters Road og Green Lanes.
Det er et lite handleområdet i Manor House, men for det meste er det et sterkt fortettet boligområde. Navnet kommer fra puben Manor House, som stod der undergrunnsstasjonen nå ligger.


Roberto Ayala.
Roberto Fabián Ayala (født 14. april 1973 i Paraná) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Real Zaragoza. Han spiller i midtforsvaret.
På klubbnivå har Ayala spilt for de argentinske klubbene Ferro Carril Oeste (1991–94) og River Plate (1994–95). Deretter dro han til Europa, hvor han spilte for Napoli (1995–98) og Milan (1998–2000) før overgangen til Valencia.
Ayala spilte på under OL 1996 i Athen, der de tok sølvmedaljene. Han spilte også VM 1998, og var med i troppen (uten å spille) under VM 2002. Ayala var også med i troppen under VM 2006 i Tyskland.
Med Valencia kom han til finalen i Mesterligaen i 2001, der de tapte for Bayern München på straffespark. Året etter vant laget La Liga. Sesongen 2003-04 vant de igjen den spanske ligaen, i tillegg til UEFA-cupen.


Forbudstiden.
Forbudstiden er blitt betegnelsen på tidsperioder der enkelte nasjoner innførte forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. De fleste slike forbud ble innført i perioden fra ca. 1915 og fem år framover. Varigheten av forbudstidene var inntil 20 år (Island).
The Volstead Act.
a> for alkohol fra USA i forbudstiden – ofte misbrukt
Den mest berømte (og beryktede) tiden baserte seg på vedtaket om "The Volstead act" i USA i 1919. Den som fremmet loven, jurist Andrew John Volstead, "(f. 31. oktober 1860, d. 20. januar 1947)", var for øvrig barn av et norsk emigrantpar.
Alkoholholdige drikkevarer i tønner destrueres - USA - 1921
Loven ble gjeldende fra 16. januar 1920, og innførte forbud mot produksjon, transport og omsetning av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 0,5%.
Loven førte til en voldsom oppblomstring av kriminalitet basert på smugling og illegal produksjon "(moonshine)". I denne tiden ble dessuten Cuba, under president Gerardo Machado, et fristed fra loven, og øya opplevde en nærmest eksplosiv oppblomstring av nye hoteller og casinoer. På halvøya Varadero (Cuba) opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet.
Loven ble opphevet i 1933.
Forbudstid i enkelte nasjoner.
I Sverige (som hadde innført monopol på omsetning av sprit og vin i 1919), ble det foretatt en folkeavstemning om forbud den 27. august 1922. Valgdeltagelsen var 55,1 %. 51 % av alle stemmene ble avgitt mot forbud (63 % av disse var menn, 37 % var kvinner). Etter folkeavstemningen ble imidlertid motboken innført som en permanent ordning for hele Sverige.
Erfaringer.
Alle stater som innførte forbud opplevde tildels kraftig oppblomstring av kriminalitet i forbudstiden. Det ble også registrert store helseskader med bakgrunn i drikkevarer med helsefarlig innhold av bl.a. metanol.
Så lenge forbudet varte, ble det umulig å foreta nøyaktige beregninger av det totale forbruket av alkohol i samfunnet "(inkludert illegal omsetning)". Det må antas at forbudet førte til en umiddelbar nedgang, men i løpet av de første årene etter innføringen av forbudet, ble illegal omsetning en helt normal omsetningsform. En seriøs undersøkelse "(Clark Warburton, The Economic Results of Prohibition (New York: Columbia University Press, 1932), pp. 23-26, 72.)" antyder en økning av totalt konsumert alkohol på mellom 10 % og 25 % fra 1921 og så lenge forbudet varte.
En undersøkelse av antall selvmord "(U.S. Bureau of the Census, Historical Statistics of the United States, Colonial Times to 1970 (Washington: Government Printing Office, 1975), part 1, p. 414.)" antyder en økning på 25 % -30 % i forbudstiden.
Erfaringene fra forbudstiden passer nærmest fullkomment inn i teoriene til den liberale, franske økononen Frederic Bastiat (1801–1850)
I Norge ble spanskesyken vurdert som en utmerket anledning til å be om resept på alkoholholdig drikke. I Bergen skrev en dr. Falkenberg ut 8 859 resepter på konjakk mot spanskesyke, og ble stilt for retten. Han ble frikjent etter en «munter» vitneavhøring.
Statlige monopolutsalg.
I fem nordiske land førte forbudstiden til opprettelse av statlige monopolutsalg for drikkevarer med alkoholinnhold over en viss prosentsats.


Sharon Stone.
Sharon Stone (født 10. mars 1958 i Meadville i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Hun er kanskje best kjent for sin rolle som «Catherine Tramell» i filmen "Basic Instinct", i 1996 ble hun Oscarnominert i kategorien beste kvinnelige hovedrolle som «Ginger McKenna/Rothstein» i filmen Casino. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Religion.
Tidlig på 1990-tallet ble Stone medlem av Scientologikirken. Stone forble i dette trossamfunnet inntil nylig da hun konverterte til buddhisme etter at hennes venn, skuespilleren Richard Gere presenterte henne for Dalai Lama.


Seven Sisters (London).
Seven Sisters er et sted i Haringey i London. Det regnes gjerne med til Tottenham, og ligger i østenden av Seven Sisters Road.
Navnet kommer fra syv almetrær som stod i en sirkel på Page Green i Tottenham, og som fikk tilnavnet Seven Sisters («Syv søstre»). I 1840 ble de datert til å være omkring 500 år gamle. De ble flyttet litt østover i 1886 av syv søstre ved navn Hibbert. 31. desember 1955 plantet syv søstre ved navn Basten syv poppeltrær. En teori hevder at de syv opprinnelige trærne var en hellig lund, og at navnet Page Green kommer fra "pagan", «hedensk». Det sies også at man i middelalderen brente mennesker på stedet hvor trærne stod.


Seven Sisters Road.
Seven Sisters Road er en viktig forbindelsesvei i London. Den ble anlagt i 1833 i det som da var landsbygd for å forbinde Tottenham med Holloway.
Veien går fra krysset med A1 i Holloway, forbi Finsbury Park og gjennom Manor House, gjennom Lea Valley og så til Tottenham High Road (A10).


Golden goal og silver goal.
Golden goal kan på norsk oversettes med første målet vinner. Metoden har blitt brukt til å avgjøre cup-kamper i fotball der stillingen er uavgjort etter ordinær spilletid (90 minutter). Golden goal er det offisielle begrepet i fotball for det som kalles sudden death i enkelte andre idretter.
Dersom stillingen er uavgjort etter ordinær tid (90 minutter) i en cup-kamp, og det ikke spilles omkamp, spilles det ekstraomganger – maksimalt 2 ekstraomganger a 15 minutter hver. Hvis det spilles etter golden goal-regelen, vinner det laget som scorer først i ekstraomgangene. Ved scoring blåses kampen av umiddelbart. Blir det ikke scoringer i ekstraomgangene, avgjøres kampen på straffesparkkonkurranse, på samme måte som i en kamp der det ikke spilles etter golden goal-regelen.
Silver goal betyr at det laget som eventuelt leder etter første ekstraomgang, vinner kampen. Kampen stoppes altså ikke umiddelbart ved scoring i ekstraomgangene, en hver påbegynt ekstraomgang fortsetter til den er ferdigspilt etter 15 minutter. Denne regelen gir et lag muligheten til å utligne hvis det får mål mot seg i ekstraomgangene. (Sagt på en annen måte: Forskjellen mellom Silver goal og de opprinnelige reglene er således bare at ekstraomgang nummer 2 ikke blir gjennomført dersom et av lagene allerede leder når den første er ferdig.)
Regelen om golden goal ble introdusert av FIFA i 1993. Kamper ble avgjort etter golden goal blant annet i EM i fotball 1996 og 2000, og VM i fotball 1998 og 2002. Etter VM i 2002 introduserte UEFA silver goal-regelen. Denne regelen ble brukt under EM i fotball 2004.
Reglene om golden goal og silver goal ble innført for å få ned antallet straffesparkkonkurranser i mesterskap. Men bruken av golden goal og silver goal ble imidlertid lite populært. Mange lag spilte svært defensivt for å unngå å få mål mot seg i ekstraomgangene, og slik hadde reglene om golden goal og silver goal i praksis den motsatte virkningen av det som var hensikten med dem. Dessuten hersket det i blant en viss forvirring om kamper i ulike turneringer skulle avgjøres etter golden goal, silver goal eller vanlige regler om ekstraomganger og straffesparkkonkurranse.
I februar 2004 bestemte fotballens internasjonale lovkomité at reglene om golden goal og silver goal skulle fjernes fra fotballens regelverk etter EM i fotball 2004. Under VM i fotball 2006 bruktes ikke golden goal eller silver goal.


Godred Crovan.
Godred Haraldsson, mest kjent som Godred Crovan (muligens er Crovan avledet fra norrønt "kroppin", "krokete"), også kjent som Godred eller "Guthfrid Kvithand", ble født en gang før 1066, erobret og ble konge av Man og døde i 1095 på øya Islay i Indre Hebridene i nåværende Skottland. Svært få detaljer kjennes fra hans liv.
Flyktning fra Harald Hardrådes hær.
Godred Crovan er den første kongen av Man som beskrives i "Krøniken om kongene av Mann og Øyene", skjønt norrøne menn hadde kommet til øya lenge før ham. Han nevnes som sønn av en Harald Svarte fra Island, og kommer dramatisk inn i historien som en flyktning fra Harald Hardrådes hær som gikk på overveldende nederlag i det tre dager lange og blodige slaget ved Stamford Bridge i England i 1066. Det har vært spekulert om Godred Crovan ble utpekt som høvding eller overhode over Man av kong Harald, og således markerte begynnelsen på direkte norsk innflytelse på øya i Irskesjøen.
Erobringen av Man.
Det kan leses fra "Krøniken til kongene på Man og Øyene", som ble satt sammen i 1257, at Godred Crovan først ble tatt vel imot av den daværende herskeren på Man. 13 år senere, i 1079, har Godred Crovan en annen hensikt for øya ved at han samlet en veldig hær. Han kom i kamp med innbyggerne, ble beseiret og jagd på flukt. En tid senere kom han tilbake for andre gang, men med samme resultat. Den tredje gangen skulle derimot avgjøre øya skjebne.
Godred Crovans hær invaderte nordlige Man i havnen Ramsey om natta. Han lot tre hundre mann skjule seg i skogen opp mot fjellet som ble kalt for "Skakafjell" (eller dagens Sky Hill). Om morgen kom manxmennene i kamp med Godred Crovans hær. De gjorde det bra mot de invaderende inntil de tre hundre falt dem i ryggen og tvang dem på flukt ut på et nes. Deres bedende skrik om nåde fikk i henhold til Krøniken Godred Crovan til å fatt omsorg for dem og han holdt hæren sin tilbake fra å massakrere de overlevende. Deretter ble Man delt, den nordlige delen ble forbeholdt plyndring, mens den sørlige delen for ham selv. Således ble Man kongens egen eiendom, i henhold til "Krøniken", og for ham alene. I tillegg kom Godred Crovan også til å kontrollere Dublin og større deler av Leinster i Irland, og deler av de ytre øyene i løpet av sin tid.
Strid og opprør.
Det har vært spekulert om Godred Crovan faktisk hadde fortid på Man før 1066, og kanskje også vokst opp der. Han styrte Man i 16 år, muligens fra Dublin, før han trakk seg tilbake til Islay hvor han dør i 1095. Han etterlot seg tre sønner, Lagman, Harald og Olav. De eldste, Lagman, griper makten. Harald gjorde deretter opprør mot Lagman, men tapte. Lagman fikk brorens øyne stukket ut og lot ham kastrere. Deretter, sannsynligvis i 1096, viste Lagman anger for sin udåd, han frasa seg frivillig kongedømmet, «lot seg merke med tegnet til Herrens kors» og dro på en pilegrimsreise til Jerusalem hvor han døde.
Hans sønn yngste sønn Olav Godredsson, også kalt "Olav Kleining" ("den lille") og senere også dennes sønn, Godred Olavsson, skulle komme til å bli konger av Man.
Noen forskere mener at Godred Crovan huskes av folk på Man som den legendariske kong "Gorree" eller "Orry". En stor rullestein av granitt sto helt opp til moderne tid i nærheten av St. Marks på Man og ble kalt for «Godred Crovans stein».
Eksterne lenker.
Crovan, Godred


Bodø Aktiebryggeri.
Bodø Aktiebryggeri ble opprettet i 1897.
E.C. Dahls Bryggeri overtok i 1976 Bodø Aktiebryggeri, som i 1978 ble omdøpt til Nordlandsbryggeriet. Ti år senere (1998) byttet bryggeriet nok en gang navn, denne gangen til Ringnes Nordlandsbryggeriet.
Bryggeriene i Bodø har produsert både øl og mineralvann. "Bodøpils" og "Nordlandspils" har fått flere priser, men den mest kjente drikken er nok "Eventyrbrus".
Bryggeriets produksjon av flaskeøl ble lagt ned i mai 2000, mens fat og tankproduksjonen ble lagt ned i juni 2006, alt dette blir nå produsert hos E. C. Dahls bryggeri.


Theaterplatz, Dresden.
Theaterplatz sett mot slottet og katedralen.
Theaterplatz i Dresden er plassen mellom Semperoperaen, slottet og katedralen. Den har ry som en av Tysklands vakreste plasser på grunn av sin omramming av storslåtte renessansebyggverk. På sørsida ligger hovedfløyen av Zwinger, og på motsatt side avgrenses plassen delvis mot Elben av kafeen Italienisches Dörfchen.
Midt på plassen troner rytterstatuen av kong Johan, utført i 1883 av Johannes Schilling. I det sørøstre hjørnet av plassen ligger den tidligere vakta (Altstädter Wache), som i dag tjener som billettkontor for Sächsische Staatsoper og Staatskapelle. Vakta ble bygd i 1830, og er tegna av Karl Friedrich Schinkel, som også sto bak Neue Wache i Berlin.
Plassen har fått navn etter Semperoperaen, som i sin tid ble bygd som Hoftheater.


Jere Burns.
Jere Burns (født 15. oktober 1954 i Cambridge i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller mest kjent for å ha hovedroller i TV-serien "Dear John" og i filmen "Crocodile Dundee i Los Angeles". Han har også hatt en rolle sammen med Yasmine Bleeth i TV-filmen "Road Rage" fra 1999.


Tsat.
Tsat er et malayopolynesisk språk som snakkes på den kinesiske øya Hainan, av rundt 3 800 mennesker. Som et resultat av språkbunt har tsat utviklet seg til å bli et fullverdig tonespråk, noe som er sjelden blant austronesiske språk.


Cristiano Marques Gomez.
Cristiano Marques Gomez (født 3. juni 1977 i Guarulhos), bedre kjent som Cris, er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den franske klubben Lyon.
Forsvarsspilleren Cris begynte karrieren i 1995 hos Corinthians i São Paulo. Med klubben vant han allerede første sesong Copa do Brasil, og i 1988 det brasilianske mesterskapet. Deretter spilte han for Cruzeiro Esporte Clube i Belo Horizonte, hvor han også var med på vinne Copa do Brasil (2000) og det brasilianske mesterskapet (2003). Siden 2004 har Cris vært i den franske Olympique Lyon, som i 2005 vant det franske mesterskapet.
Cris debuterte på 7. april 1999. Med landslaget vant han Copa América sommeren 2004. Cris er også med i troppen til VM 2006 i Tyskland.


Tordenskjold-klassen.
Til høyre panserskipet Harald Hårfagre ev. Tordenskiold
Bilde av «Tordenskjold» ca 1900
«Tordenskjold» i tysk tjeneste som flytende luftvernbatteri under navnet «Nymphe».
Tordenskjold-klassen bestod av to norske panserskip, bygget i Storbritannia. De to skipene var «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre». Disse er oppkalt etter sjøhelten Peter Wessel, og kongen Harald Hårfagre.
Panserskipene var ment å tjene i kystnære farvann, og var de største norske orlogsfartøyene i tjeneste, sammen med Eidsvold-klassen.
Historie.
Kommandoheising den 21. mars 1898 under kommandørkaptein Christoffer Bochlum Mørch. Hun tjente Norge under den første verdenskrig, og ble omgjort til kadettfartøy like etter. Før den andre verdenskrig ble hun tatt ut av aktiv tjeneste, og i 1948 solgt.
Marinen etter konsulatsaken.
I 1895 kom det til konflikt mellom den norske og svenske staten, i den såkalte konsulatsaken. Der marinen før hadde lidd under mangel på penger, ble det nå bevilget ekstraordinære midler den 25. juli, som ble brukt til å reise festningsverk og nye skip. Resultatet ble de fire panserskipene «Tordenskjold», «Harald Haarfagre», «Norge» og «Eidsvold». Det ble bygget også ti torpedobåter av første klasse, tolv av annen klasse.
I 1905 bestod marinen av 4 panserskip, 34 torpedobåter, 11 kanonbåter, og 4 monitorer. Torpedodivisjonsskipet «Valkyrjen» er også verdt å nevne.
Admiralstriden.
Det regjerte stor uenighet innad i den norske flåtekommandoen om bruken av de norske styrkene, da Norge erklærte seg uavhengig. Det største problemet var at man på den ene side ikke ønsket å provosere Sverige til krig ved mobilisering av for mange og for store styrker, på den annen at man ikke ville levne tvil om at Norge kunne forsvare seg. Disse var bekymringene henholdsvis til kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, og hans stabssjef, kontreadmiral Jacob Børresen, som var meget uenige seg imellom. I denne striden stod de nye panserskipene sentralt.
Det fantes også uenighet angående selve stridstaktikken, skulle det komme til krig: Mens Børresen ønsket å møte den overlegne svenske fienden frontalt og tvinge den til retrett, var Sparre bekymret for panserskipene, og ønsket å holde særlig dem ved Tønsberg, for å hindre landsetting av svenske tropper sentralt. Under Sparre ville skipene bli fordelt på flere styrker, mens Børresen ønsket en stor og sentral styrke. Bakgrunnen for denne striden var at ingen taktikk var utformet for kamp mot svenskene, og at marinen var meget for moderne til at man hadde erfaring med denslags i Norge.
Den bitre admiralstriden ble ikke avgjort før i 1910, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed
Panserskip i trening.
Før Norge erklærte seg uavhengig den 7. juni 1905, trente Børresen og Sparre intensivt med panserskip og torpedobåter i Oslofjorden. Nesten tre måneder skulle gå med nesten kontinuerlige øvelser i all slags vær, før deres eskadre ble oppløst 29. juli. Ikke før 13. september ble skipene igjen mobilisert; i mellomtiden hadde svenskene bygget opp sin kampflåte i Göteborg. Ikke før den 14. oktober var krisen løst, slik at skipene, med trøtte besetninger, kunne sendes hjem.
Bestykning.
Bestykningen bestod av kanoner og Whiteheadtorpedoer, de første i bruk av norske sjøstyrker.
Pansringen var av Harvey-typen, 17,78 cm (sju tommer) langs "beltet" som løp langs skipssiden ved vannlinjen, og 20,32 cm (åtte tommer) tykk på kanonhusene.
Skipene ble delvis strippet for bestykning før den andre verdenskrig for å lage kanonbatterier. I 1941 eksploderte drivladningen i en kanon fra «Tordenskjold» på Nesje Fort, og tok livet av 14 tyske soldater. Skipene ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten som flytende luftvernbatterier, med kamuflasjefarger og nye navn («Tordenskjold» ble hetende "Nymphe").


Altmarkt, Dresden.
Altmarkt er torget til venstre i bildet. Torget med byggearbeider til høyre er Neumarkt.
Altmarkt omkring 1900. Tårnet på Kreuzkirche i bakgrunnen.
Kremering av døde på Altmarkt i februar 1945.
Altmarkt er Dresdens historiske midtpunkt. Torget ble anlagt i 1370 som byens markedsplass. Dessuten fungerte Altmarkt fram til bygginga av Zwinger som paradeplass og som skueplass for storslåtte fester.
Fram til bombeangrepet på Dresden i februar 1945 var Altmarkt omkransa av elegante magasiner og kaffehus. Etter angrepet var alt lagt i grus. Få dager etter bombeangrepet ble de døde samla på Altmarkt, lagt på rister av jernbaneskinner og kremert.
Mellom 1953 og 1956 ble øst- og vestsida av torget gjenoppbygd med bygninger i typisk Dresden-barokk; seinere ble det funksjonalistiske Kulturpalast reist på nordsida. Kreuzkirche i sørøstre hjørnet av torget har sia 1200-tallet vært Dresdens hovedkirke. Dagens kirke ble reist mellom 1764 og 1792 etter at den første var blitt ødelagt i sjuårskrigen; den ble helt ødelagt i 1945, men er gjenoppbygd med stor nøyaktighet etter krigen.


Eurodac.
Eurodac er et elektronisk register med fingeravtrykk som ble opprettet av Den europeiske union (EU) for å identifisere asylsøkere og avgjøre hvilken medlemsstat som skal behandle deres asylsøknader.
Alle EU-land – samt Norge og Island – deltar i Eurodac-samarbeidet. Ordningen skal bidra til å fremskynde asylsøkningsprosesssen ved å sende reelle flyktninger direkte til det landet som skal behandle søknaden og forhindre illegale søkere fra å «prøve seg frem» i andre medlemsstater etter at søknaden er avvist i ett land.
Det tas rutinemessig fingeravtrykk av alle asylsøkere fra fylte 15 år, både i og utenfor EU-området. Fingeravtrykkene sendes i elektronisk format til en sentral enhet ved Europakommisjonen, hvor de automatisk blir sammenlignet med de avtrykkene som er lagret i registeret. På denne måten er det mulig for myndighetene å undersøke om asylsøkerne har reist inn i EU-området uten de nødvendige papirer og om de allerede har søkt om asyl i en annen medlemsstat.


Italienisches Dörfchen.
Italienisches Dörfchen sett fra Theaterplatz.
Italienisches Dörfchen i Dresden er et historisk gjestehus og serveringssted. Det ligger på Theaterplatz ved Elben, og har Semperoperaen som nærmeste nabo.
Da den italienske arkitekten Gaetano Chiaveri hadde fått oppdraget med å bygge den katolske hoffkirken i Dresden, installerte han seg sammen med sine handverkere og kunstnere i noen småhus like ved anlegget, ved brattkanten ned mot Elben. Husene ble på folkemunne etter vert hetende «Italienisches Dörfchen».
Seinere befant seg på samme sted et populært gjestgiveri som overtok navnet. Før første verdenskrig ble det reist et nytt serveringssted mer i stil med de storslåtte omgivelsene, tegna av byarkitekten Hans Erlwein. Bygningen ble som resten av det historiske sentrum ødelagt under bombeangrepet i februar 1945. Etter 1989 er Italienisches Dörfchen blitt omhyggelig restaurert og rekonstruert, og er i dag igjen blitt et av de mest populære serveringsstedene i Dresden.


Radhi Jaïdi.
Radhi Ben Abdelmajid Jaïdi (født 30. august 1975 i Tunis) er en tunisisk tidligere fotballspiller. Han spilte forsvar og spilte sist for den engelske klubben Southampton frem til våren 2012 da han la opp som aktiv spiller på grunn av skadeproblemer. Han fikk også flere kamper for.
Jaïdi kom til Bolton i juli 2004 på fri overgang fra den tunisiske klubben Esperance de Tunis, som vant den tunisiske ligaen sesongen før. Han var med på laget som vant det afrikanske mesterskapet i 2004, og deltok i den tunisiske troppen både under VM 2002 og VM 2006. Jaïdi var for øvrig den første tunisiske spilleren som spilte i Premier League.
Jaïdi ble tatt ut til VM 2006 i Tyskland, og scoret et viktig mål på slutten av landets åpningskamp mot (2-2).


California State Route 1.
State Route 1, ofte kalt Highway 1, er en "state highway" som løper langs en vesentlig del av Californias stillehavskyst. I det sørlige California går veien ofte under navnet "Pacific Coast Highway" (forkortet "PCH"); i noen deler av det sentrale California heter veien "Cabrillo Highway"; og nord for San Francisco heter veien offisielt "Shoreline Highway".
Highway 1 er berømt for å gå langs en av verdens vakreste kystlinjer og betegnes derfor som en "National Scenic Byway".
Orange County.
San Juan Capistrano
Dana Point
Monarch Beach
Laguna Beach
Corona del Mar
Newport Beach
Huntington Beach
Sunset Beach
Seal Beach
Los Angeles and Ventura Counties.
City of Long Beach
Signal Hill
Wilmington
Harbor City
Lomita
Redondo Beach
Hermosa Beach
Manhattan Beach
El Segundo
Los Angeles International Airport
Santa Monica
Pacific Palisades
Oxnard
Central Coast.
Ventura
Santa Barbara
Buellton
Pismo Beach.
San Luis Obispo
Big Sur
Bixby Creek Bridge
Carmel
Monterey
Watsonville
Santa Cruz
San Francisco Bay Area.
Half Moon Bay
Pacifica
Devil's Slide
Daly City
San Francisco
Golden Gate Bridge.
Marin City
Bodega Bay
Fort Bragg
Leggett


Touchdown.
Etter at man har scoret en touchdown får man også mulighet til å score et ekstra poeng. Dette poenget kan oppnås om en spiller klarer å sparke ballen mellom de to målstengene. Touchdown er den vanligste måten å score på i Amerikansk og Canadisk fotball.


American Pie (film).
"American Pie" er en amerikansk tenåringskomedie fra 1999. Filmen er regissert av Paul Weitz og Chris Weitz, og manus er skrevet av Adam Herz. Dette var den første filmen regissert av Weitz-brødrene. Filmen er basert på unge gutter på high school, som inngår en pakt om at de skal miste jomfrudommen i løpet av avslutningsfesten på skolen. Filmen gjorde det veldig godt på kinoer rundt om i verden, og førte til to direkte oppfølgere: "American Pie 2" i 2001 og ' i 2003. I tillegg ble det laget en spin-off, "American Pie Presents Band Camp", som ble lansert direkte på video i 2005. En andre spin-off, med tittelen ', begynte innspillingen i mai 2006.
', ble sluppet 12. desember 2007, og nummer 7 i rekken het ' og ble sluppet 22. desember 2009 i USA.
Rolleliste.
I tillegg har Casey Affleck, Ben Mercer og bandet blink-182 cameoopptredener.
Handling.
"American Pie" er historien om fire studenter i Michigan som inngår en pakt om at de skal miste jomfrudommen før de uteksamineres fra high school, etter at de ikke greier å begå bragden på en fest i Steve Stiflers (Seann William Scott) hus.
Kevin Meyers (Thomas Ian Nicholas), lederen av pakten, forsøker å reparere sitt forhold med kjæresten Vicki (Tara Reid), etter at hun gjør det slutt med ham på festen. Chris «Oz» Ostreicher (Chris Klein), som er på skolens lacrosselag med Stifler, blir med i skolekoret, siden de fleste jentene der vet lite om hans rykte som sportsidiot. Paul Finch (Eddie Kaye Thomas), en sofistikert mochaccinodrikker, betaler Vickis venninne Jessica (Natasha Lyonne) 200 dollar for å spre rykter om hvor god han er i senga.
Jim Levenstein (Jason Biggs) jager etter Nadia (Shannon Elizabeth), en utvekslingsstudent fra tidligere Tsjekkoslovakia. Hun kommer til huset hans for å studere sammen med ham, og må skifte klær der etter ballettreningen. Stifler overtaler Jim til å sette opp et webkamera slik at alle kan se på mens hun skifter. Jim løper til Kevin for å se, men da hun finner pornografien hans, og onanerer til den, bestemmer han seg for å løpe tilbake. Jim ankommer, og Nadia beordrer ham til å strippe. I mellomtiden viser det seg at han feilaktig sendte e-mailen med web-kamera-adressen til Kevin og Stifler, som sender lenken videre til alle på skolen. I det Jim og Nadia skal til å ha sex, får Jim en for tidlig utløsning. Nadia skal til å dra, men han overtaler henne til å bli, men det skjer igjen, og Jim blir ydmyket foran alle studentene. I desperasjon ber han korpsnerden Michelle Flaherty (Alyson Hannigan) til avslutningsballet, siden hun tydeligvis er den eneste jenta som ikke vet hva som har hendt.
Finch har imidlertid sine egne problemer. Stifler, som er sint for at en jente avslo å gå på ballet med ham fordi hun håpet Finch skulle be henne, putter et lakserende middel i kaffen hans. Finch greier ikke å gjennomføre sin daglige rutine med å dra hjem på toalettet i storefri, og Stifler viser ham veien til jentenes toalett, bare slik at han kan komme ut igjen foran alle de andre elevene, ydmyket og uten date til ballet.
På festen ved Stiflers hus etter ballet har Kevin og Vicki sex, men gjør det slutt like etterpå på grunn av at de vil være for langt unna hverandre på college. Oz og Heather (Mena Suvari), en jente fra koret, har sex på en brygge, og bygger opp et forhold. Finch har sex med Stifflers mor (Jennifer Coolidge), og fullfører pakten om at han skal ta hevn mot Stifler for toaletthendelsen. Jim og Michelle har også sex, etter at han finner ut at hun så på web-kameraet hun også. Han blir ganske overrasket over hennes oppførsel i senga, og morgenen etterpå, da han oppdager at hun er forsvunnet, finner han ut at han er utnyttet (noe han syns er «kult»).


Chicago (film).
"Chicago" er en amerikansk filmmusikal fra 2002. Den handler om kjendiser og skandaler under jazzalderen i Chicago. Den vant seks Oscar-priser, blant annet for beste film, og den var nominert til ytterligere sju.
Filmen er basert på Broadway-musikalen "Chicago" fra 1975. Filmen ble innspilt i Toronto, Canada. Den var Oscar-nominert i tretten kategorier og den vant seks.
Catherine Zeta-Jones fikk en Oscar for beste kvinnelige birolle som Velma Kelly.


Shannon Elizabeth.
Shannon Elizabeth, neé Shannon Elizabeth Fadal (født 7. september 1973 i Houston i Texas), er en amerikansk skuespillerinne og fotomodell. Elizabeth ble kjent igjennom filmen "American Pie" fra 1999.
Biografi.
Elizabeth ble født i Houston i Texas, og vokste opp i Waco i Texas. På high school var hun veldig interessert i tennis, og hun vurderte å trene til å bli profesjonell. Hun arbeidet som modell før hun startet sin karriere innen film, og i august 1999 opptrådte hun naken i "Playboy".
Elizabeth deltok i World Series of Poker i 2005, og vant en spesiell kjendisturnering som skulle feire åpningen av et nytt pokerrom ved Caesars Palace i januar 2006, der hun slo ut 83 kjendiser og pokerspillere.
Elizabeth har også grunnlagt en non-profit dyreorganisasjon som dedikerer seg til å redde og finne hjem til hjemløse kjæledyr. Organisasjonen heter Animal Avengers, og har plant annet samlet inn over 50 000 dollar igjennom en kjendisturnering i poker i 2005.


Handelsbladet FK.
Handelsbladet FK er et fagblad for dagligvarebransjen. Utkom første gang 21. januar 1960 under navnet Fritt Kjøpmannskap. Utgis av Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF).
Bladet dekker nyheter, trender og fagstoff for dagligvarebransjen, og er uavhengig av kjeder og leverandører. Leserne er ledere i butikk, medarbeidere hos kjeder, grossister og industribedrifter og andre med tilknytning til dagligvarebransjen. Handelsbladet FK fikk Fagpresseprisen som Årets fagblad i 2007.
Avisen utkommer ukentlig på papir, med opphold i juli, i et opplag på ca 17000. Siden 19. mai 2005 kommer den også ut som e-avis. Nettavisen oppdateres daglig. Handelsbladet FK leverer også daglige e-post-nyheter.
Redaktør fra 2009 er Are Knudsen.


Eggemoen.
Eggemoen er et platå som består av en enorm sandmorene. På Eggemoen lå også Eggemoen stasjon, en nedlagt jernbanestasjon på Randsfjordbanen, Eggemoen leir, en nedlagt militærleir, og en flyplass, nå kjent som Hønefoss flyplass, Eggemoen nord for Hønefoss.
Eggemoplatået preges av granbevokst skog. Størsteparten av morenen ligger i Ringerike kommune og kalles "Eggemoen". I nordøst strekker imidlertid morenen seg også over fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland, inn i Jevnaker kommune. Den delen kalles Bergermoen og ligger like vest for Randselva og sørvest for Randsfjordens sørende. Eggemoen/Bergermoen er Norges største sammenhengende isrand (deltaavsetning), dannet av brekanten da isen trakk seg tilbake etter siste istid, for ca. 9 800 år siden.
Riksvei 35 passerer over Eggemoen, som er oppkalt etter den gamle storgården Egge. Gården ligger langs riksveien i hellingen (Eggemobakken) opp mot toppen av platået, fra Hønefossiden. Flyplassen ble anlagt der av tyskerne under andre verdenskrig. Den var i en tid aktuell som ny hovedflyplass for småfly på Østlandet, men planene førte ikke fram.
Eggemoplatået har gjennom mange år også vært et yndet turterreng for folk som bor i distriktet, kanskje spesielt for dem med hund. Inne på platået finnes det en rekke stier og mindre veier. På høstparten plukker også mange sopp og tyttebær der. Enkelte steder finnes det også godt med blåbær.
Annet.
Det var tidligere i alt tre militærleirer rundt Hønefoss: Hvalsmoen leir, Helgelandsmoen leir og Eggemoen leir. Alle ble vedtatt nedlagt 13. juni 2001. Ringerike kommune kjøpte Eggemoen leir i 2005 for 23 millioner kroner fra Skifte Eiendom og solgte den tilbake i juni 2006.


Helgelandsmoen.
Helgelandsmoen er et tettsted og ei grend på grensa mellom Norderhov i Ringerike og Hole kommuner i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger hovedsakelig i Hole men strekker seg delvis inn i nabokommunen Ringerike.
Stedet er mest kjent for militærleiren Helgelandsmoen leir, som lå i Hole inntil den ble nedlagt.


Hvalsmoen leir.
Hvalsmoen leir er en nedlagt militærleir i Ringerike kommune, like nord for Hønefoss. Leiren lå på en naturlig halvøy, dannet av Randselva ved Hval, ei lita grend og en tidligere jernbanestasjon langs Roa–Hønefosslinjen mellom Hønefoss og Jevnaker, sør for Eggemoen.
Hvalsmoen leir ble etablert da Stortinget den 21. februar 1893 vedtok å erverve området ved Hval stasjon ved Randselva som eksersérplass for Ingeniørvåpenet. Leiren har i alle disse årene utdannet ingeniørtropper for Hæren og var base for Hærens ingeniørregiment. Ingeniørvåpenets befalsskole (BSIV) lå også på Hvalsmoen sammen med Hærens ingeniørskole (HIS). På Hvalsmoen lå også Speskp som innehold blant annet ABC-troppen.
Forsvarets ABC-skole (FABCS) som utdannet alle kategorier befal og offiserer innen ABC-vern hadde tilhold her i mange år. Skolen er nå reetablert på Sessvollmoen i Ullensaker.
Våren 2005 ble leiren solgt til det lokale investorfirmaet Røysi Invest for 52 millioner norske kroner.
Det var tidligere i alt 3 militærleire rundt Hønefoss: Hvalsmoen leir, Helgelandsmoen leir og Eggemoen leir. Alle ble vedtatt nedlagt 13. juni 2001.
Det er nå (2011) asylmottak på Hvalsmoen leir.


Hermelin (kanin).
Hermelin er en den nest minste kaninrasen vi har. Det som kjennetegner typiske hermeliner er at de er små, har små ører og rund og kompakt kropp. Rasen inngår i kategorien Dvergraser.
Historie.
Rasen nedstammer fra England der den blev stilt ut første gang i Hull i 1884. En engelskmann ved navn Meynell i Darlington, er rasens opphavsmann. "Polish" var navnet i England og rasen var da hvit rødøyd. Den ble siden det som nå er dverghare. På slutten av 1800-tallet ble Polish
importert til Tyskland. Der arbeidet man videre med å utvikle rasen mot den type Hermelin vi har på hermelinen i dag. De fargede og
tegnede variantene blev avlet frem i Holland og ble godkjent i 1940.
Utseende.
Rasen kjennetegnes ved sitt kulerunde hode, sin konvekse neserygg, sitt korte neseparti og sin brede panne. I tillegg er kroppen kort og kompakt med parallelle sidelinjer. Rasen er godkjent i alle farger og tegninger i standarden og med pelsstrukturene rex, satin, Fusch og angorakanin.


Frode Haugen.
Frode Haugen (født 25. november 1973 i Bergen) er tidligere fagredaktør på spillmagasinet Spill.no, etter en periode som redaktør for den norske utgaven av spillmagasinet "Gamereactor". Han har tidligere jobbet som programleder for "Spillmagasinet" på TV 2 og TV 2 Zebra sammen med blant andre Thomas Strzelecki og Cathrine Riis Lilleaas.
Haugen har også tidligere skrevet spillanmeldelser for Dagbladet, VG og magasinet FHM, samt vært journalist for bransjebladet Faro Journalen med interaktive medier som emne. Haugen er var ansvarlig for norske Pinjata AS sin internasjonale satsing, og samtidig nestleder i Den Norske Dataforening, faggruppen for Spill. Nå jobber Haugen som freelance-journalist innen finans/næringslivs-journalistikk for Bergens Næringsliv og Computerworld Norge (via DND).


Ed Thigpen.
Edmund Leonard Thigpen (født 28. desember 1930 i Chicago, død 13. januar 2010 i København)
var en amerikansk jazzmusiker (trommer), kjent for sitt samarbeid med bl.a. Oscar Peterson og siden 1972 da han bosatte seg i København og innledet samarbeid med skandinavisk jazz.
Hans far, Ben Thigpen var også kjent trommeslager, i Andy Kirks orkester. Etter
oppvekst i Los Angeles var Ed Thigpen, før militærtjenesten (1952–54), med i Cootie Williams Orchestra.
I Korea møtte han Oscar Peterson, og ble med i dennes trio (1959–1965), der han
spilte med Ray Brown bass. Trioen gjestet Universitetets Aula i 1965. Han var også med på innspillinger med
Dinah Washington, Ben Webster, Lennie Tristano og Ella Fitzgerald.
Dette, sammen med NBC-programmet "The Subject is Jazz", gjorde Thigpen meget berømt i hjemlandet.
Siden 1972 spilte han bl.a. i Svend Asmussen Quartet, samt utviklet læremateriell og
jazzseminarer. Allerede i 1975 fremførte han med eget band på Kongsberg Jazzfestival.
ledet han sin egen «Scantet» med
Jens Winther trompet, Tomas Franck saksofon, Kasper Villaume piano og Jesper Bodilsen bass.
I Norge var han bl.a. på turne i 2004 med «Scantet» og
Knut Riisnæs, og bidragsyter på Trondheim Jazzfestival 2005. I 2008 var han på Sildajazz sin "Vinterjazz"


Love Actually.
"Love Actually" er en romantisk filmkomedie som ble lansert på kino i oktober og november 2003. Filmen var regissørdebuten til den suksessrike engelske manusforfatteren Richard Curtis, og det er flere kjente skuespillere med i den, blant annet Hugh Grant, Colin Firth, Liam Neeson, Alan Rickman, Bill Nighy, Keira Knightley, Martin Freeman, Emma Thompson, Andrew Lincoln, Laura Linney, Rowan Atkinson, Thomas Sangster og Olivia Olson.
I juli 2005 hadde filmen spilt inn tilsammen $ 245 millioner verden over
Handling.
Filmen vever en mengde kjærlighetshistorier sammen, og en mengde figurer lenker historiene til hverandre. Vi møter blant andre Billy Mack (Bill Nighy), som har spilt inn en julesingel basert på The Troggs' klassiske hit «love is all around» (senere spilt inn og gjort mer berømt av Wet Wet Wet), som han kaller «Christmas is All Around». Da hiten hans blir nummer en, velger han å forlate de glamorøse festene (blant annet en bevertet av Elton John) for å feire julen sammen med manageren sin. De to drikker seg fulle og ser porno.
Juliet (Keira Knightley) og Peter (Chiwetel Ejiofor) har et vidunderlig bryllup, og Peters bestevenn Mark (Andrew Lincoln) tar opp bryllupet på film. Da den offisielle bryllupsfilmen viser seg å være ødelagt, tar Juliet kontakt med Mark for å få en kopi av filmen hans. Videoen viser seg å være laget fullstendig av nærbilder av henne, og han innrømmer at han har vært forelsket i henne siden hun møtte Peter.
Jamie (Colin Firth) er en forfatter som trekker seg tilbake til en fransk hytte for å skrive en bok etter at han finner ut at kona hans står i med broren hans. I frankrike møter han husholdersken Aurélia (Lúcia Moniz), som bare snakker portugisisk. Til tross for språkbarriæren greier de å kommunisere, og de blir mer og mer forelsket i hverandre. Han reiser til England for å feire jul, men bestemmer seg raskt for å forlate familien og heller reise til Frankrike og fri til Aurélia.
Harry (Alan Rickman) er en manager i et designfirma, og Mia (Heike Makatsch) er sekretæren hans. Mia har helt tydelig en ting for Harry, som på sin side er midt i en midtlivskrise. Hans kone Karen (Emma Thompson) mistenker at noe er på gang, og da julen kommer, og Karen tror hun skal få et smykke Harry har kjøpt til Mia, innser hun at han er involvert med noen andre. Hun konfronterer Harry, som innrømmer at han har vært en idiot.
Statsminister David (Hugh Grant) er singel. Natalie (Martine McCutcheon) er medlem av cateringbesetningen hjemme hos ham, og de to flørter litt med hverandre. Da presidenten i USA (Billy Bob Thornton) kommer på besøk og er frekk mot Natalie bestemmer David seg for at nok kan være nok, og beskytter Storbritannia på en pressekomferanse, samtidig som han ydmyker presidenten. Han får et julekort fra Natalie der det står «actually yours, Natalie», og drar til gata der hun bor og leter etter henne. Til slutt finner han henne, og blir med henne til skolen der familiemedlemmene hennes skal opptre. De to kysser til slutt, men det skjer foran hele skolen i det en gardin trekkes fra under oppvisningens sluttsekvens.
Daniel (Liam Neeson) har akkurat mistet kona Joanna til en sykdom, og han og stesønnen Sam (Thomas Brodie-Sangster) må klare seg på egen hånd. Daniel innser at konas død er slutten på hans kjærlighetsliv, bortsett fra hvis Claudia Schiffer ringer. Sam på sin side er også ulykkelig forelsket i skolens peneste jente, som også heter Joanna. Hun skal reise tilbake til USA etter juleoppvisningen på skolen, og han og Daniel må skyndte seg til flyplassen for at Sam skal kunne si at han elsker henne. På flyplassen møter en annen mor, Carol (selvfølgelig spilt av Claudia Schiffer), og de to blir sammen i løpet av julen.
Sarah (Laura Linney) og Karl (Rodrigo Santoro) arbeider ved Harrys designfirma. Sarah har vært ganske åpenlyst forelsket i Karl lenge, men tør ikke si noe til ham. Harry gir henne beskjed om å si noe til Karl siden det er jul, og siden han sannsynligvis allerede er klar over følelsene hennes. Uheldigvis for alle involverte har Sarah en mentalt syk bror som kontakter henne på mobiltelefonen hennes konstant. Hun får Karl til sengs, men må reise fra ham da broren ringer.
Colin (Kris Marshall), som etter å ha gjort mange blundere foran engelske kvinner, informerer kompisen Tony (Abdul Salis) om at han skal reise til USA for å finne kjærligheten i Wisconsin. Han sier at han mener USA er fylt til randen med pene kvinner som vil bli stormende forelsket i ham på grunn av hans skjønne britiske aksent. Tilfeldigvis møter han fire attraktive kvinner som inviterer ham hjem til seg på grunn av hans skjønne britiske aksent.
John (Martin Freeman) og Judy (Joanna Page) arbeider som stand-ins til soveromsscenene i en film. De simulerer sex med hverandre mens de samtaler mellom tagningene, og utvikler etterhvert et forhold. Denne underhandlingen er fjernet fra den asiatiske lanseringen av filmen, unntatt i Japan og Filippinene.
Rollefigurer.
Colin Firth har rollen som Jamie Bennett
Keira Knightley har rollen som Juliet
Shannon Elizabeth har rollen som Harriet
Priser.
Bill Nighy vant en BAFTA pris for beste mannlige birolle i 2004, og prisen fikk en del andre nominasjoner også. Filmen ble også nominert til en Alexander Korda-pris for beste britiske film, og Emma Thompson ble nominert til beste kvinnelige birolle.
"Love Actually" ble nominert til beste film under Golden Globe-utdelingen i 2004.
Lydspor.
Lydsporet til "Love Actually" har hatt en del suksess på egen hånd, da den nådde top 40 på den amerikanske Billboard-lista i 2004. Den har også solgt til gullplate i Australia.


Kypros' flagg.
Kypros' flagg består av et kart over landet med to olivenkvister under på hvit bunn. Flagget ble antatt 16. august 1960 og ble tegnet av tyrkisk-kyprioten Ismet Güney. Kartet var planlagt å virke samlende, derfor ble de greske og tyrkiske nasjonalfargene, henholdsvis blått og rødt, unngått. Kartet er gitt kopperoransje farge, en henvisning til opphavet til landets navn, det greske ordet for kopper, og til den historiske utvinning av kopperforekomster på Kypros. Den hvite fargen er valgt for å symbolisere fred. Det samme gjelder for de korslagte olivengrenene i grønn farge.
Flagget er et av svært få nasjonalflagg i verden med et kart som motiv.


Drypp.
Drypp er en midlertidig stans av blodtilførselen til hjernen. Det medisinske navnet på sykdommen er transitorisk iskemisk anfall (TIA).
Årsak.
Årsaken til drypp er som regel aterosklerose, også kalt åreforkalkning, en fortetning av en eller flere arterier som frakter blodet til hjernen. Aterosklerose er en prosess som starter tidlig i livet, men som vanligvis først fører til alvorlig sykdom hos eldre mennesker. Forkalkningen kan gjerne framskyndes av røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker eller ugunstig kolesterolprofil.
Symptomer.
Et drypp kan arte seg på flere måter, avhengig av hvilken del av hjernen som ikke får blod. Man kan bli svak på den ene siden av kroppen, det kan bli vanskeligere å snakke, og noen opplever kortvarig blindhet på et øye. Symptomene kan vare fra 5-15 minutter. Varer symptomene lenger enn 1 time er det sannsynligvis snakk om et hjerneslag.
Uansett hvor kortvarige symptomene er, bør lege konsulteres øyeblikkelig.
Ved mer enn 2 drypp legges man (vanligvis) inn på sykehus.
Behandling.
Behandling består som regel av blodfortynnende medisin. Er insnevringen av halspulsåren (arteria carotis) kraftig, kan det også være aktuelt med operasjon.


Husdyr.
Husdyr er dyr som mennesket har temmet og holder til nytte eller selskap, eksempelvis bufe og kjæledyr. Av de 16-17 artene som mennesket har temmet, ble 13 temmet i Europa. I Sør-Amerika var det bare lamaen som ble temmet. Urbefolkningen i Nord-Amerika temmet ingen, tvert imot utryddet de hesten som fantes der da de kom. Det var spanjolene som gjeninnførte hesten til Nord-Amerika og viste indianerne at den kunne brukes som arbeidsdyr.
De eldste funn av knokler fra husdyr i Norge er funnet i Skipshelleren i Hordaland.


January Jones.
January Jones under Emmy-utdelingen i 2008.
January Jones (født 5. januar 1978 i Sioux Falls i South Dakota) er en amerikansk skuespillerinne, mest kjent for rollen som «Betty Draper» i den kritikerroste tv-serien "Mad Men". Hun ble nominert til beste skuespillerinne i en TV-serie under Golden Globe-utdelingen i 2008.
Jones er også kjent for rollen som «Cadence Flaherty» i ' fra 2003, den tredje filmen i "American Pie"-serien. Hun har også hatt biroller i "Terapi for korte lunter" (2003) og "Dirty Dancing 2" (2004). I 2005 opptrådte hun i filmen "The Three Burials of Melquiades Estrada", regissert av og med Tommy Lee Jones i hovedrollen.
Før Jones startet en karriere som skuespiller, var hun modell for Abercrombie & Fitch. Hun var sammen med skuespilleren Ashton Kutcher fra 1998 til 2001. I 2003 ble hun sammen med sangeren Josh Groban.
Eksterne lenker.
Jones, January
Jones, January


Leonore av Oranien-Nassau, jonkvrouw van Amsberg.
Leonore av Oranien-Nassau, jonkvrouw van Amsberg (Leonore Marie Irene Enrica) (født 3. juni 2006 i Haag, Nederland) er barnebarn av dronning Beatrix av Nederland og Claus von Amsberg.
Hennes foreldre er prins Constantijn og prinsesse Laurentien, og hun har to eldre søsken, grevinne Eloise og grev Claus-Casimir.
Hun er for tiden nummer åtte i den nederlandske tronfølgen.


Jeffrey Dahmer.
Jeffrey Lionel Dahmer (født 21. mai 1960, død 28. november 1994) var en amerikansk homoseksuell seriemorder, nekrofil og kannibal, som drepte 17 menn mellom 1978 og 1991. Alle unntatt ett av drapene skjedde i perioden mellom 1987 og 1991.
Arrestasjon.
Da politiet kom for å arrestere Dahmer, fant de i hans leilighet blant annet fire avkuttede hoder, flere avkuttede overkropper uten ben og armer, og flere avkuttede peniser. I fryseren hans fant de et hjerte. Han hadde fotografier av de døde ofrene sine hengende på soverommet.
Mens Dahmer satt i fengsel etter arrestasjon ble han en kristen, og ble døpt av en lokal prest.
Død.
28. november 1994, drepte Christopher Scarver Jeffrey Dahmer og Jesse Anderson med et jernrør fra en vekt i fengselets treningsrom. Scarver hevdet at han var Guds sønn, og at han ved å drepe Dahmer og Anderson fulgte Hans vilje. Noen mener at rase spilte en rolle i drapene, ettersom de fleste av Dahmers ofre var svarte, mens Anderson drepte sin kone og skyldte på en svart mann. Dahmer har i et intervju sagt at han drepte mennesker han var fysisk tiltrukket av.


Maarten 't Hart.
Maarten 't Hart (født 25. november 1944 in Maassluis, Nederland) er en nederlandsk biolog og forfatter.
Biografi.
't Hart er eldste sønn av en graver, og vokste opp i et strengt kalvinistisk miljø. Han studerte fra 1962 til 1968 biologi ved Universiteit Leiden i Leiden. Han var dosent ved samme universitet fra 1970 inntil han tok doktorgraden i 1978.
Han debuterte i 1971 som forfatter under pseudonymet "Martin Hart" med romanen "Stenen voor een ransuil". Som forfatter slekter han på det 19. århundredes realisme. Selvbiografiske elementer opptrer ofte, sammen med temaer som kalvinisme, klassisk musikk, ulykkelig kjærlighet og natur. Hans delvis selvbiografiske roman "Een vlucht regenwulpen" fra (1978) ble filmatisert i 1981. "Het Woeden der Gehele Wereld" fra (1993), en mordhistorie fra andre verdenskrig, ble filmatisert i 2006.
Ved valget til Europaparlamentet i 2004 var 't Hart opprinnelig kandidat for dyrevernspartiet "Partij voor de Dieren". Dette ble imidlertid kansellert av formelle grunner, siden valgreglene krevde at en kandidat må identifisere seg med et offisielt identifikasjonsbevis for å bli registrert. 't Hart hadde hverken førerkort eller pass, og nektet av prinsipielle grunner å skaffe seg dette.
Han er gift med Hanneke van den Muyzenberg og bosatt i Warmond.
Maarten 't Hart er en av de mest bestselgende nålevende nederlandske forfattere, og er oversatt til en rekke språk. Han skal være den mest oversatte nederlandske forfatter til svensk. Ingen av hans bøker er foreløpig tilgjengelige på norsk.
Trivia.
På grunn av sin forskning på og store interesse for rotter, ble 't Hart assisterende regissør på Werner Herzogs film "Nosferatu - Nattens vampyr" (1979). 't Hart hadde ansvaret for å framskaffe og regissere de tusentalls rottene som opptrer i filmen.
In 1991 overrasket 't Hart ved å bære kvinneklær under bokmessen Boekenbal. Dette foranlediget en bok av Mensje van Keulen, "Geheime dame" (1992). 't Hart har senere i interview fortalt at hans transvetisme var en nå avsluttet fase i livet.


Suseptans.
Suseptans er den inverse størrelsen til reaktans.
Suseptans kan kalles vekselstrøms-ledningsevne. Suseptans har betegnelsen B og måles i Siemens (S) eller Mho.


Avlsdyr.
Avlsdyr er dyr som primært brukes til avl med dyr i samme rase (raseavl), sekundært dyr som brukes til avl for å krysse fram en ny rase (kryssavl).
Avlsdyr er ofte høyt premierte stambokførte dyr som kan kalles "rasetypiske" eller "gode representaner for en rase". Med det mener man at dyra samsvarer godt med rasestandarden og er bedre genetisk skikket som avlsdyr enn gjennomsnittet for en populasjon. Når slike dyr brukes i i avl i større grad enn gjennomsnittet kalles det matadoravl.


Kunstmuseet KUBE.
Kunstmuseet KUBE er en institusjon i Stiftelsen Kulturkvartalet og finansiert av Møre og Romsdal fylke, Ålesund kommune og staten. Kunstmuseet KUBE er en regional institusjon for dokumentasjon og formidling av hele det visuelle feltet inkludert design og arkitektur. Museet har ansvaret for oppbygging av en samling av regional kunst, produksjon av utstillingar, dokumentasjon og formidling av kunst, oppbygging og vedlikehold av formidlingskompetanse og nettverk.
Bygningen.
Kunstmuseet KUBE ligger i det tidligere Norges Bank-bygget i Ålesund, like ved Brosundet. Bygget er tegnet av arkitektene Jürgensen & Rivertz og oppført i 1905. I 2004–2005 ble det bygget en ny bygning under bakken, slik at Kunstmuseet KUBE nå er knyttet sammen med Jugendstilsenteret som ligger i det tidligere Svaneapoteket i Ålesund.


Tjeld-klassen.
Tjeld-klassen bestod av motortorpedobåter (MTB) konstruert i Norge etter Jan Herman Linges tegninger. Båtene ble konstruert ved Båtservice Verft AS i Mandal. Konstruksjonen har et godt renommé. Seks båter ble produsert av US Navy (der kjent som "Nasty-class PT") og et antall av den tyske marinen på lisens.
__TOC__
Prototypen, «Nasty», kom i 1957. Senere ble de norske båtene produsert i to omganger i perioden 1961–1966, totalt ble tjue stykker satt inn i norsk tjeneste. Båtene bygget på erfaringer gjort av den norske marine under den andre verdenskrig, da mindre fartøy som torpedobåter ble hyppig brukt.
Båtene ble konstruert med et bredde-/lengdeforhold på ca 1:3, noe som gjorde dem svært stabile.
Utfasing.
Tjeld-klassen (MTB) ble etterfulgt av MTBer i Hauk-klassen. Hauk-klassen bygget videre på suksessen til Storm-klassen (MKB, motorkanonbåter). Da de 20 Tjeld-båtene ble trukket tilbake, ble de erstattet av 14 Hauk MTBer.
Bestykning.
Tjeld-klassen ble produsert i flere varianter hos lisenskjøperne, og ble modifisert til å kunne legge miner såvel som å fungere som vanlig kanonbåt. Imellom disse finnes mange kombinasjoner av bestykning.
Eksterne lenker.
Tjeld-klassen


Filamenter (astronomi).
Filamenter har flere forskjellige betydninger i astronomi.


Svaneapoteket i Ålesund.
Det tidligere Svaneapoteket i Ålesund, som ble bygget etter bybrannen i 1904, er et av de fremste eksemplene på jugendstil i Norge og en representant for Ålesundjugenden. Apoteket skal ha blitt tatt i bruk i 1908.
Byggherre og arkitekt.
Byggherre var apoteker Øwre. Han var medlem av Ålesunds kommunestyre og formannskap, og ordfører i årene 1909–1910. Han valgte arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Arkitekten var en av de ledende i arbeidet med å bygge Ålesund etter brannen. Hans øvrige arbeider er blant annet Skien kirke (1887–1894) og Fagerborg kirke i Oslo (1900–1903).
Arkitekten ble valgt fordi han var "den flinkaste, ein særskilt bestemt, sjølvstendig og dugande arkitekt". Han ble bedt om å ta på seg ansvaret for hele den nye bygningen. Dette gjaldt hele byggeoppgaven, planløsning, materialvalg, innredning og stildetaljer både i eksteriøret og i interiøret. Han hadde også ansvaret for tilsetting av arbeidsfolk og gjennomføring av det praktiske byggearbeidet.
Bygningen.
Bygningen ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Den skulle fylle to funksjoner; apotekutsalg og privatbolig for apotekeren. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesportelen og et uglemotiv.
Apotekinteriøret har de samme stildetaljene som eksteriøret. Romplassen er maksimalt utnyttet. Hyller og skap er bygd inn i veggene og fyller alle flater mellom dørene og opp til en høyde som kan nåes fra gulvet.
Lokalene er lyse og trivelige og vi finner igjen uglemotiver og stavkirkeornamentikken i utsmykkingen av bygningsdelene. Apotekinnredningen med dekor er òg tegnet av arkitekt Schytte-Berg.
Tvinnereim mener at samtidens krav til arkitektur om at den skulle tilfredsstille behov både for nytte og komfor ser ut til å ha blitt imøtekommet her. "Innreiinga fungerer rasjonelt for dei tilsette, dermed kan kundane raskt få dei tenestene dei ynskjer".
Bruken av uglemotivet og de gamle norske arkitekturelementene gir en psykologisk virkning av trygghet og nasjonal hjemlig atmosfære.
Bygningen ble fredet i 1985. Fredningen omfatter også apotekinteriøret og deler av leiligheten i 2. etasje hvor apotekeren bodde.
Ombygging og restaurering.
Apoteket ble i 1985 overtatt av apoteket Bjørn Lamborg. Det var da fredet og riksantikvaren ville ikke gi noen dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. På det tidspunkt var det også et sterkt ønske lokalt om å beholde apoteket på opprinnelig sted. Da hadde selve bygningen blitt restaurert, men ikke apoteket. Dets lokaler var delvis ombygget i 1960, men nå nedslitt og tilfredsstilte ikke kravene til apotekdrift.
I offisinet, som var fredet, ble en del av de små skuffene erstattet med bredere skuffer, men med samme front. Grunne hyller i fondveggen ble utvidet, og et svalskap utstyrt med bygningsmessige detaljer som originalinventaret ble tilpasset som et nytt element i reolrekken. På dette tidspunkt var det stor vilje til fortsatt apotekdrift i lokalet.
Men innføring av selvvalg i apotekene og nye krav til effektivitet gjorde det etterhvert umulig å drive apotek i bygningen, og apoteket flyttet til et kjøpesenter.
Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstilsenteret. I forbindelse med med åpningen av Jugendstilsenteret i 2003 ble interiøret restaurert og de opprinnelige fargene på vegg og tak tilbakeført.


Linkin Park.
Linkin Park (Kan også forkortes med LP) er et alternativ rock/nu metal-band fra Agoura Hills, California. Bandet består av Mike Shinoda, Chester Bennington, Rob Bourdon, Joseph Hahn, Brad Delson og David "Phoenix" Farrell. Linkin Parks fremgang startet i 2000 da de ga ut debutalbumet "Hybrid Theory", som med 24 millioner kopier verden over er det mestselgende debutalbum i dette århundre. "Meteora" kom i 2003 og deretter "Minutes to Midnight" i 2007. "A Thousand Suns" kom ut i 2010. Deres siste album er "Living Things" som ble utgitt i 2012.
Historie.
Linkin Park kalte seg «Xero» da de begynte i 1996, samme år som Mike Shinoda og Brad Delson var ferdig på skolen. Shinoda møtte Joseph Hahn i California. Han ble medlem av bandet. I mellomtiden studerte Delson ved UCLA og han delte leilighet med bassisten Dave «Phoenix» Farrell. Farrell ble senere med i Xero.
Xero ble ikke så populære. De ble avvist av flere plateselskaper som mente at noe manglet. Mark Wakefield ble kastet ut fra bandet. De begynte å søke etter ny vokalist og Jeff Blue hadde hørt rykter om en ung og lovende vokalist. Ryktene kom imidlertid fra en av Farrels kamerater. Navnet på vokalisten var Chester Bennington. Bennington fikk en pakke i posten. Den inneholdt to Xero-demoer, en med Mark Wakefield som vokalist, og den andre med kun instrumenter. Bennington begynte å skrive deler til låtene basert på sin egen tolkning, og dro til et lokalt platestudio for å legge på vokaler i melodiene. Han dukket opp tre dager senere med det ferdige produktet, og tapen ble sendt tilbake til Blue. To dager senere var han i Hollywood på audition for den ledige vokaliststillingen, og ble valgt inn i bandet.
Etter at Bennington ble med, skiftet bandet navn til Hybrid Theory (som også ble navnet på Linkin Parks debutalbum). De begynte å produsere musikk for første gang som et samlet band, og ga senere ut "Hybrid Theory EP" som inneholdt seks sanger.
Hybrid Theory forsøkte å få innpass hos et plateselskap, men ingen var interesserte. Blue hadde forlatt Zomba til fordel for Warner Bros. Records i 2000. Bandet skiftet navn og ble til Linkin Park. Grunnen var at Hybrid Theory ble saksøkt av det engelske techno-bandet Hybrid, og at mange av bandets medlemmer ofte passerte parken «Lincoln Park» i California, og uttalen av ordet «Lincoln» kan minne om uttalen av ordet «Linkin». De fant senere Warner Bros. Records, og fikk kontrakt med dem.
"Hybrid Theory".
Linkin Park lanserte "Hybrid Theory" 24. oktober 2000. Albumet, som var resultat av mange år med arbeid, ble redigert og polert ved hjelp fra Don Gilmore. "Hybrid Theory" ble godt mottatt og bare i løpet av 2000 hadde Hybrid Theory solgt mer enn 4,8 millioner kopier tilsammen. Albumet er det mest solgte debutalbumet i dette århundre.
Singlen "Crawling", vant en Grammy mens Hybrid Theory ble nominert til en Grammy i 2002. Mange av Linkin Parks sanger ble brukt som lydspor i flere filmer, blant annet "Dracula 2000" og Valentine. "Hybrid Theory" ble også nominert for tre Grammy-priser, som beste nykommergruppe, det beste debutalbumet, og det beste hardrock-sang. "In The End" vant en MTV-pris for beste musikkvideo.
I løpet av denne perioden mottok Linkin Park invitasjon til å holde konserter på Ozzfest, en årlig turné i USA med mange forskjellige hardrockband. Bandet organiserte også en egen årlig turné som de kalte Projekt Revolution, og med seg hadde de forskjellige musikere som Adema, Cypress Hill, Snoop Dogg, og Mudvayne. I løpet av et år hadde Linkin Park gjennomført over 320 konserter, noe som blant annet ble dokumentert på deres første DVD-utgivelse, "Frat Party at the Pankake Festival".
"Reanimation".
I 2002 lanserte Linkin Park remixalbumet "Reanimation" som inneholdte remixer av sanger som kom fra "Hybrid Theory EP" og "Hybrid Theory". "Reanimation" fikk dårlig mottagelse, og fansen var skuffet over hvor lite tilstedeværende Chester Bennington var på albumet, da Mike Shinoda hadde samlet flere rap/hiphopartister for å spille inn nye tekster. Fra "Reanimation" kom det til sammen tre singler, men bare en av dem, «Pts.OF.Athrty», ble spilt inn som musikkvideo. De to andre singlene var «10».
"Meteora".
For å følge opp "Hybrid Theory" og "Reanimation" brukte Linkin Park mye tid på turneene sine i USA. Bandet sa at de skulle lage et nytt studioalbum i desember 2002. Navnet på albumet ble inspirert av klippene i regionen av Meteora i Hellas hvor det er bygd klostre på toppen av klippene. I "Meteora" brukte de samme stil/genre som i Hybrid Theory, samt å introdusere en shakuhachi (en japansk fløyte) og andre instrumenter. Linkin Parks andre studioalbum ble lansert den 25. mars, 2003.
"Meteora" solgte mer enn 800.000 kopier i løpet av dets første uke. Det ble gitt ut fem singler fra Meteora, «Somewhere I Belong», «Breaking the Habit», «Faint», «From the Inside» og «Numb». Alle disse singlene fikk oppmerksomhet. Meteora solgte nær tre millioner kopier i USA innen oktober 2003. Albumets suksess tillot Linkin Park å gå i gang med enda en lang turné.
I 2003 lanserte Linkin Park deres første livealbum, "Live in Texas". Albumet ble spilt inn fra to konserter i Houston og Dallas i Texas. Sammen med CD-en, kom også en DVD, spilt inn på konsertene. Albumet innholdt sanger fra alle tre albumene.
"Collision Course".
"Collision Course" er det andre remix/samarbeidsalbumet utgitt av Linkin Park. Albumet er et produkt av MTVs "mash-ups". I dette albumet samarbeidet de med den kjente rapperen Jay-Z. Albumet ble en stor suksess og vant en Grammy i 2004. Albumet kom også på førsteplass på Billboard 200. Albumet inneholder sanger fra Jay-Zs "Black Album" og Linkin Parks "Hybrid Theory" og "Meteora", mikset sammen. Et eksempel på dette er sangen «Encore». "Numb/Encore" ble fremført på Grammyutdelingen sammen med Paul McCartney. Albumet har blitt sertifisert platinum i USA.
Sammen med CD-en, ble det også utgitt en DVD med livekonsert fra Roxy Studios.
"Minutes to Midnight".
I sitt nye album, samarbeidet de med den kjente produsenten Rick Rubin. Det var planlagt å utgi albumet tidlig i 2006, men datoen ble forskjøvet til 2007. I løpet av august 2006 hadde de mengder av sanger klare. Albumet "Minutes to Midnight" solgte over 600.000 kopier i løpet av den første uka.
Albumets første singel, «What I've Done» ble gitt ut 2. april og har blitt en av Linkin Parks mest kjente sanger, sammen med "In the End" og "Numb". «Bleed It Out» var albumets andre singel og ble ikke tatt like godt i mot som "What I've Done", men kom likevel på andreplass på Modern Rock Tracks og tredjeplass på Mainstream Rock Tracks. «Shadow of the Day», den tredje singlen, ble gitt ut i Storbritannia den 8. oktober og ble en stor suksess og kom på andreplass på Modern Rock Tracks og sjetteplass på Mainstream Rock Tracks. Den fjerde singlen var «Given Up» og ble gitt ut den 3. mars. «Leave Out All the Rest» var den femte singlen fra "Minutes to Midnight".
"Road to Revolution".
Road to Revolution er det andre Live albumet fra Linkin Park. Albumet er live fra Milton Keynes. Under "Project Revolution". Dette var en del av europaturneen. I Milton Keynes var 50 000 tilskuere samlet for og Linkin Park. Albumet inneholder noen av de beste sangene Linkin Park har gitt ut, blant annet Numb, One step Closer osv. inkludert sanger med andre artister som Jay-Z. Albumet inneholder også en DVD med opptak av Project Revolution.
"A Thousand Suns".
Linkin Park`s fjerde og siste studioalbum heter "A Thousand Suns". Den ble utgitt i september 2010. Albumets første singel, «The Catalyst» ble gitt ut 2. august. «Waiting for the End» var albumets andre singel, og «Burning in the Skies», tredje singlen. Den fjerde singlen var «Iridescent» og ble gitt ut den 27. mai 2011. Det er også filmen kjenningsmelodien.
Musikkstil.
Debutalbumet "Hybrid Theory" er det tyngste albumet lagd av Linkin Park. Albumet er drevet med tunge gitarrytmer og rapping. Mange av sangene handler om angst og frustrasjon.
Deres andre studioalbum Meteora er mer inspirert av rap metal, elektronika og alternativ metal. De tunge gitarrytmene man hørte på Hybrid Theory er borte og nå byttet med mer roligere og melodiøse sanger som f.eks «Numb» og «Breaking the Habit».
"Xero", "Hybrid Theory EP", "Hybrid Theory", "Reanimation", "Meteora", "Live in Texas" og "Collision Course" var alle preget av rap metal, nu metal, hard rock og alternativ metal. Deres nyeste album er ganske annerledes enn de forrige. Grunnen til dette, er at de før produserte sanger som om de var et hiphopband. Rick Rubin ville gjøre noe med dette, og fikk dem til å tenke helt nytt. Derfor har "Minutes to Midnight" et annet preg enn de forrige albumene. Hovedforandringen er at det er mer sang, og at sjangeren ligner mer på rock. Mike Shinoda har lagt rappingen på hylla for dette albumet (Unntatt i sangene "Bleed It Out" og "Hands Held High") Dette er det første albumet han har sunget på.
Sideprosjekt.
Etter Meteoras utgivelse begynte Chester på sitt soloprosjekt Dead By Sunrise. Han begynte med en gang å jobbe på albumet og albumet skulle egentlig bli gitt ut i 2006. Men det ble ikke gitt ut fordi Chester var opptatt med Linkin Parks oppkommende studioalbum Minutes to Midnight. Chester er nå ferdig med debutalbumet Out Of Ashes som ble gitt ut 13. Oktober 2009.
I 2004 begynte Mike på soloprosjektet Fort Minor. Shinoda jobbet hardt med albumet og fikk mange forskjellige artister til og hjelpe han med albumet. Grunnen til at Mike begynte med en solokarriere var at Jay-Z oppmuntret han, så Jay-Z hjalp til med og produsere albumet. I 2005 gav han ut albumet The Rising Tied. Det ble gitt ut fire singler: Remember the Name, Petrified, Believe Me og Where'd You Go. Where'd You Go sammen med Remember the Name ble de mest populære sangene fra albumet og Remember the Name ble brukt på the NBA i 2006.
I 2008 ga de ut singelen «We made it» med Busta Rhymes. Singelen oppnådde relativt stor suksess.


V-gir.
V-gir er en type gir hvor akslingen fra motoren til giret, og akslingen fra giret til det som drives (f.eks. en propell) er på samme side av giret.
Girtypen er spesielt mye brukt i båter hvor de kan hjelpe til med å maksimere lasteplassen ved at motoren(e) kan plasseres helt bak i båten.
Navnet kommer av at de to akslingene står plassert i en V-form i forhold til hverandre. Vanligvis er vinkelen mellom akslingene mellom 5° og 10°.


Galaksefilament.
Innen kosmologi er filamenter de største kjente strukturene i universet. De er tråd-lignende strukturer med en typisk lengde på 70 til 150 megaparsec, som utgjør grensene mellom tomrommet («void») i universet. Filamenter består av galakser som er bundet sammen av gravitasjonen i store superhoper.


Von Neumann-arkitektur.
Von Neumann-arkitektur er en måte å designe datamaskiner hvor både "instruksjoner" og "data" ligger i samme minneenhet. Prosessoren er også separat fra minneenheten. Begrepet stammer fra 1945 og matematikeren John von Neumann.
Alle moderne datamaskiner bruker denne arkitekturen den dag i dag. I 1952 sto den første von Neumann-maskinen ferdig, og den moderne digitale datamaskinene var født. Denne maskinen het IAS. Minnet til maskinen besto av 1000 ord som hver var 40 bits. Minnet inneholdt binære koder som enten kunne tolkes som data eller som


Waris Hussein.
Waris Hussein (født 9. desember 1938 i Lucknow i Uttar Pradesh i India) er en indisk regissør, som er mest kjent for sine mange produksjoner for britisk TV. Han flyttet til Storbritannia med sine foreldre da han var ni år gammel fordi faren jobbet som diplomat.
Hussein gikk på University of Cambridge, hvor han studerte engelsk og drama. Der regisserte han blant annet den første amatøroppsetningen av Arthur Millers "A View from the Bridge". Etter Cambridge studerte han scenedesign hos The Slade School of Fine Art i ett år. Han prøvde seg deretter som skuespiller, men fikk sjelden roller, på grunn av sitt utenlandske utseende. 21 år gammel forsøkte han seg derfor hos BBC. Han prøvde å komme seg inn på regissørkurset de hadde, og etter at en annen student falt fra, kom han inn. Hussein jobbet under kontrakt i seks år hos BBC før han gikk over til å jobbe som frilanser.
Han er spesielt husket for å ha regissert den første historien av "Doctor Who", "An Unearthly Child", i 1963. I 1964 regisserte han den fjerde historien, "Marco Polo". Han har også regissert mange prestisjetunge produksjoner, som BBCs versjon av "A Passage to India" (1965), "Shoulder to Shoulder" (BBC, 1974) og serien "Edward and Mrs Simpson" (1978) for Thames Television. I de to sistnevnte produksjonene jobbet han igjen med tidligere "Doctor Who"-produsent Verity Lambert. Han regisserte dessuten filmversjonen av "Henry VIII and his Six Wives" (1973(med Keith Michell, Charlotte Rampling og Donald Pleasance.
I 1983 avslo han tilbudet om å regissere "Doctor Who"s jubileumsspesial, "The Five Doctors", for 20-årsjubileet. I 1990-årene regisserte han flere TV-filmer i USA.


John Crockett.
John Crockett (født i 1918, død i 1987) var en britisk teater- og TV-serie-regissør.
Han regisserte "Doctor Who"-historien "The Aztecs" i 1964, som er en av de mest ansette historiene fra svart-hvitt-perioden av serien. På DVD-utgivelsen av historien i 2002 roste skuespiller John Ringham Crockett for hans arbeid.


Dream Seller.
"Dreamseller" er en film fra 2008 av Bam Margera Productions, og Bam Margera. Filmen handler om Brandon Novaks liv. Filmen fikk ikke kinovisning i USA og ble derfor lansert rett på video.
Handling.
I en alder av bare 14 ble Brandon Novak sett på som USAs største skateboardtalentet, mange firmaer ville sponse gutten, han ble tilbudt en kontrakt av Tony Hawk. Det var inntil han oppdaget heroin. Da sank skateboardferdighetene hans og sponsorene var ikke lenger interesserte i talentet. Han ble avhengig av heroin og det ble verre og verre. I perioder levde han på gaten og i følge han selv gjorde han ting for penger han i dag angrer på
Filmen følger så livet hans som et gatebarn som er avhengig av heroin helt til en av verdens største skateboardstjerner Bam Margera tar han inn i varmen og hjelper han med å slutte med heroin og komme seg tilbake på brettet. Bam er en av Novaks barndomsvenner, og Novak kan sees som medvirkende i mange av Margeras prosjekter, blant annet CKY-filmene, og Haggard.
Filmens produksjon ble i 2007 fordi Brandon Novak har begynt å bruke dop igjen. 30. juli 2007 nevnte Bam dette på Radio Bam, der han samtidig sa at dette var det verste han hadde sett av Novak, og at han i hans øyne nå holdt på å ta livet av seg.


Hilmohaugen.
Hilmohaugen husmannsplass ligger i Hilmo, ca. 15 km fra Tydal sentrum.
Plassen ble rydda og bebygd omkring 1850, og den ligger vakkert til på et høydedrag med storslått utsikt over dalen. Tunet består av fire bygninger som danner et åpent firkanttun.
Uthuset er plassert i skogbrynet et stykke bakenfor tunet.
Våningshuset er en toetasjes laftet tømmerbygning. Kjøkkenet / oppholdsrommet har umalt panelkledning med to kraftig, rødmalte dører. Dørspeilene er dekorert med stilistiske trær, et typisk dekormotiv for regionen. De andre rommene har ubehandlede tømmervegger.
Husmannsplassen var bebodd til 1980, men inventar og løsøre skriver seg i hovedsak fra 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Inventaret består av møbler, husgeråd, tekstiler, redskaper og diverse løsøre.
Samlingen omfatter også mer personlige ting som fotografier, brev og bilder som gir et nært og personlig bilde av menneskene som har bebodd plassen i ca. 150 år.
Bortsett fra jord og skog ble Hilmohaugen med innbo og løsøre testamentert til Tydal kommune i 1980, og plassen har siden 1982 fungert som museum.
Museet gir et svært personlig bilde av et hjem som i hovedsak har vært uberørt av endringer i årenes løp. Her har slekter bodd og etterlatt sine personlige spor.


Ensemble Studios.
Ensemble Studios er et selskap som produserer dataspill, inkludert Age of Empires-serien. Selskapet ble starta i 1995 i Dallas av Tony Goodman, Rick Goodman, Bruce Shelley og Brian Sullivan. Det det første dataspillet, Age of Empires, ble lansert to år etterpå og i mai 2001 ble selskapet kjøpt av datagiganten Microsoft. Ensemble Studios er kjent for at alle utviklerne må spille spillet de lager minst en gang i uka, og deretter komme med tilbakemeldinger.


John Lucarotti.
John Lucarotti (født 20. mai 1926 i Aldershot i Hampshire i England, død 20. november 1994 i Paris i Frankrike) var en canadisk manusforfatter, som var født i Storbritannia. Han begynte sin karriere hos CBC, og skrev over 200 manus for canadisk TV. Deretter flyttet han til England hvor han hadde en produktiv karriere. Han skapte TV-seriene "Operation Patch" (han skrev også boken basert på serien), "The Ravelled Thread" og "The Panther's Leap". Han skrev også 10 episoder for TV-serien "The Avengers", 32 episoder for "The Troubleshooters" og bidro med 3 historier for "Doctor Who" i 1960-årene. Disse historiene heter "Marco Polo", "The Aztecs" og "The Massacre of St Bartholomew's Eve". Senere skrev han bøker basert på historiene for Target Books. I 1970-årene skrev han manuset til "Doctor Who"-historien "The Ark in Space", men problemer med manusene og at det var vanskelig å kontakte ham gjorde at daværende manusredigerer Robert Holmes skrev dem om. Lucarotti ble ikke kreditert som forfatter i episodene, men han fikk betaling for manusene.
Lucarotti skrev også for fransk og sveitsisk TV.


Pik Botha.
Roelof Frederik «Pik» Botha (født 27. april 1932 i Rustenburg, Transvaal, Syd-Afrika), er en sydafrikansk politiker. De siste årene med apartheid-regime var han landets utenriksminister. Botha ble regnet som liberal, ihvertfall i forhold til flertallet i det styrende National Party (afrikaans: Nasionale Party).
Etter innføring av allmenn stemmerett ble Botha mineral- og energiminister fra 1994 til 1996. I 1996 trakk han seg imidlertid tilbake fra politisk virksomhet, etter at Frederik Willem de Klerk trakk sitt National Party ut av den nasjonale samlingsregjeringen. I år 2000 søkte Botha om medlemskap i African National Congress (ANC), og erklærte sin støtte til president Thabo Mbeki.
Korrekt uttale av Bothas fornavn, «Pik», er med kort vokal.


Mervyn Pinfield.
Mervyn Pinfield (født 28. februar 1912 – død 20. mai 1966) var en britisk produsent og regissør, som jobbet for BBC i 1950- og 1960-årene. Han er mest kjent for å ha hatt stillingen som «associate producer» i TV-serien "Doctor Who" fra den første episoden av "An Unearthly Child" til "The Romans", mens Verity Lambert var produsent.
Pinfield var en meget erfaren produsent og regissør. Før han ble ansatt i BBC, jobbet han fire år som regissør og teatersjef for Royalty Theatre i Morecambe. Han ble ansatt i BBC for å jobbe med direktesendt drama. På grunn av sin erfaring, ble han utpekt til å støtte den mindre erfarne Lambert siden "Doctor Who" var hennes første serie, som produsent. Hun viste seg å være så dyktig at hun sjelden trengte hans assistanse, og han jobbet derfor mere som en rådgiver.
Han regisserte også episode 1–4 av "The Sensorites", "The Space Museum" og episode 1 og 2 av "Planet of Giants" for "Doctor Who". Han regisserte også episoder av "Compact", "The Monsters" og "The Franchise Affair".
Pinfield var også kjent som oppfinneren av en tidlig versjon av teleprompteren, et system med en skjerm som viser programlederen hva han eller hun skal si foran kamera under sending. Han kalte sitt system for Piniprompter.


Brühlsche Terrasse.
Brühlsche Terrasse sett mot øst, omkring 1900.
Brühlsche Terrasse er et praktanlegg i sentrum av Dresden. Terrassen strekker seg langs venstre bredden av Elben mellom bruene Augustusbrücke og Carolabrücke. Navnet har anlegget fått etter den saksiske ministeren grev Heinrich von Brühl, som på 1700-tallet fikk området langs Elben i gave. Tidligere lå en del av byen Dresdens festningsanlegg her, og terrassen er anlagt på restene av disse.
Von Brühl anla en privat lysthage og fikk reist flere bygninger, men ingen av disse står i dag. I 1814 ble hagen gjort offentlig, og etter hvert ble stedet så populært at det fikk tilnavnet Europas balkong. Populariteten skyldtes ikke minst de to kaffehusene Belvedere og Café Reale.
Trappa opp til terrassen fra slottsplassen prydes av skulpturgruppa «Die vier Tageszeiten» av Johannes Schilling. Bygningen nærmest slottsplassen var en gang sete for Sachsens landdag. Bygningen ved sida av er Sekundogenitur. Den ble reist i 1897 for å huse den kongelige grafikksamlinga. Etter tradisjonen skulle denne tilfalle nest eldste sønn i kongefamilien – derav navnet. (Sekundogenitur betyr andrefødsel.) I dag eies bygningen av Hotel Dresden Hilton og rommer en kafé.
Sentralt på Brühlsche Terrasse står bygningene som ble reist mellom 1891 og 1894 i historisk stil for å huse det saksiske kunstakademiet og kunstforeningen. Glasskuppelen på kunstakademiet med berømmelsens gudinne på toppen kalles på folkemunne for «sitronpressa». Ved foten av trappa nedenfor finnes en nedgang til kassemattene fra 1500-tallet.
Ved østre enden av terrassen ligger Brühls hage, anlagt på Venusbastionen til det tidligere festningsanlegget. Sfinksgruppa av Gottfried Knöffler på spissen av bastionen markerer inngangen til lystslottet Belvedere, som en gang lå her. Her ble Johann Friedrich Böttger holdt fast av August den sterke for å lage gull; i stedet oppfant han porselenet. En støtte med Böttgers portrett i meissenerporselen minnes hendelsen. Belvedere ble ødelagt under bombinga i 1945, og er ikke gjenoppbygd.
På øversida av Brühlsche Garten ligger det berømte kunstmuseet Albertinum.


Katharina de' Medici.
Katharina de' Medici (fransk: Catherine de Médicis) (født 13. april 1519, død 5. januar 1589). Av den fiorentinske Medici-familien, datter av Lorenzo II de' Medici, hertug av Urbino, og Madeleine de la Tour d'Auvergne, grevinne av Boulogne. Hun var fransk dronning ved at hun i 1533 giftet seg med den senere kong Henrik II. Hun fikk stor innflytelse gjennom sine sønner Karl IX. og Henrik III.
Hun hadde bakgrunn fra det politiske maktspillet hjemme i Firenze, og spilte i Frankrike de stridene hugenottene og katolikkene hadde mot hverandre, og slik ønsket hun å ivareta statsmaktens interesser. Hun står i historiens lys som en av de hovedansvarlige for massakren i Paris i 1572, den såkalte Bartolomeusnatten.


Maya-matematikk.
Maya-matematikk ble utviklet av maya-kulturen. Den var basert på 20-tallsystemet, og brukte tallet null.
Den bruker tre forskjellige symboler; skall, punkt, og strek, for å bygge opp tallene. Skallet representerte både null og 20. Punktet representerte 1, og streken 5. Ved å kombinere disse symbolene kunne de bygge opp tallene.
Større tall ble bygget opp ved å sette tallene sammen på lignende måte som vårt desimalsystem, men i stedet for 1-plassen, 10-plassen, 100-plassen, brukte mayaene 1-plassen, 20-plassen, 400-plassen, 8000-plassen. Dermed hadde de et tallsystem som var helt overlegent for eksempel romertall-systemet.


Norman Kay.
Norman Kay (født 5. januar 1929 i Bolton, Lancashire, England, død 12. mai 2001 i England) var en britisk komponist.
Kay er mest kjent for sitt arbeid på "Doctor Who". Han skrev musikken for den første historien, "An Unearthly Child", og "The Keys of Marinus" og "The Sensorites". Bortsett fra dette har han også komponert musikk for "Out of the Unknown" og "Late Night Horror" (1968) og mange andre TV- og filmproduksjoner.
Kay døde i 2001 av motonevronsykdom, 72 år gammel.


Ondskapens imperium.
Ondskapens imperium (engelsk "evil empire") var en betegnelse brukt på Sovjetunionen av USAs president Ronald Reagan fra 1983. Begrepet stammer fra Reagans taleskriver Anthony R. Dolan. I løpet av 1980-tallet lyktes USA i stadig større grad å svekke Sovjetunionens globale innflytelse, og fremstillingen av Sovjetunionen som totalitær og ond var et ledd i dette. Noen historikere har ment at dette var et vendepunkt i den kalde krigen, som til slutt bidro til Sovjetunionens fall.


Tydal kirke.
Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696.
Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet. Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969.
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon.


Andrew John Volstead.
Andrew John Volstead (født 31. oktober 1860 i Kenyon, Minnesota, død 20. januar 1947 i Granite Falls, Minnesota), var et amerikansk kongressmedlem.
Foreldrene var John Einertsen Vraalstad, fra gården Vrålstad i Drangedal kommune i Telemark, og Dorthe Mathea (f. Lilloe) fra Oslo. Volstead var jurist, totalavholdsmann og det republikanske partiets leder for kongressen i perioden 1903–1922.
Han ble utdannet ved «St. Olaf college» i Northfield, Minnesota. Han var formann i justiskomiteen i senatet fra 1919 til 1923.
Han er blitt verdenskjent for utformingen av loven «National Prohibition Act» (senere kjent som «The Volstead Act»), som ble vedtatt av kongressen i 1919 og som førte til forbudstiden i USA 1920–1933.
Etter å ha tapt sin plass i kongressen i 1922, vendte han tilbake til sitt hjemsted og virket som advokat.


Kurmanbek Bakijev.
Kurmanbek Bakijev Курманбек Салиевич Бакиев (født 1. august 1949) er en tidligere president i Kirgisistan. Han ble president etter revolusjonen i Kirgisistan i 2005.
Under presidentvalget i Kirgisistan 23. juli 2009 ble Bakiyev gjenvalgt som president. Han skulle sitte i fem år.
15. april 2010 gikk Bakijev av som president og reiste fra Kirgisistan til Kasakhstan.
Den 7. april 2010 ble presidenten avsatt under voldelige protestaksjoner. Han lever nå i eksil i Hviterussland. I midten av mai stormet Bakijevs tilhengere offentlige bygninger i byene Batken, Jalal-Abad og Osj sør i landet. Den midlertidige regjeringen har avlyst det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister Roza Otunbajeva til president ut 2011.


Feliks Kulov.
Feliks Kulov (Феликс Шаршенбаевич Кулов) (født 29. oktober 1948) er statsminister i Kirgisistan. Han ble statsminister etter revolusjonen i 2005. Kulov var Kirgisistans visepresident 1992–1993. Fra 1998 til 1999 var han borgermester i Bisjkek og ble veldig populær. I 2000 var han med og dannet et nytt parti Ar-Namys og annonserte at han skulle stille til parlamentsvalget. Måneden etter ble han arrestert og i 2001 ble han i en militærdomstol dømt til 7 års fengsel for korrupsjon. Under revolusjonen ble han satt fri og ble senere frikjent i kirgistansk høyesterett.


Andenes Idrettslag.
Andenes Idrettslag (AIL) er et idrettslag på Andenes i Nordland. Klubben ble stiftet 12. april 1927 av Trygve Høyer-Andreassen og Torgeir Blix.
Klubbens herrelag i fotball spiller i 2009 i 5. divisjon avdeling 2.
Klubben spiller sine hjemmekamper på Andenes stadion.


Jacob von der Lippe.
Jacob von der Lippe (født 1797, død 1878) var født i Bergen, og etter å ha blitt cand. theol. var han flere steder kapellan, prest, prost og til sist biskop i Kristiansand 1841–1875.
Von der Lippe var politisk aktiv, bl.a. stortingsrepresentant, lagtingspresident og medlem av en rekke offentlige komiteer og kommisjoner. Han var også ordfører i Kristiansand.
Von der Lippe var sønn til kjøpmann Gerhard von der Lippe (1776 – 1830), Bergen, og ektefellen Antonette U. født Dietrichson (død 1801). Gerhards far, Jacob von der Lippe (død 1804), var prest ved Solum kirke i 33 år, og i sitt tredje ekteskap gift med Wenche Dishington (død 1780) som var enke etter skipperen Henrich Ibsen, dikteren Henrik Ibsens oldefar.
Jacob von der Lippe var gift med Ingeborg Erichsen (død 1880) som var datterdatter til biskop Johan Nordahl Brun (død 1816). Blant Jacobs og Ingeborgs barnebarn er Antonette (Nette) T. Cappelen født v.d. L. (død 1934) som var gift med Didrik (Diddi) Cappelen (død 1941), Skien.


Neumarkt, Dresden.
Frauenkirche omgitt av heisekraner høsten 2005.
Gjenreisning av historiske kvartaler 2006. Fasade mot Rampische Strasse.
Neumarkt var inntil februar 1945 en av Dresdens fineste plasser. Etter den allierte bombinga i februar 1945 var bare rester igjen av et fåtall hus, og flere kvartaler er fullstendig forsvunnet.
På vestsida av torget ligger Johanneum, som siden 1956 har huset Dresdens transportmuseum. Dette var den første bygningen omkring Neumarkt som ble gjenoppbygd etter krigen. Den eldste delen av Johanneum ble reist på slutten av 1500-tallet som stallbygning for kurfyrst Kristian I. I 1870-åra fulgte en ombygging i nyrenessansestil til historisk museum, og bygningen fikk sitt navn etter kong Johan. Tyrkerfontenen foran Johanneum ble laget i 1649 som fredsfontene etter trettiårskrigen. På vestsida av Johanneum står Schöne Pforte, et av de flotteste vitnesbyrd om tysk renessanse. Porten er fra 1555, og ble opprinnelig laget for slottskapellet.
Frauenkirche, som en gang var Tysklands mest betydelige protestantiske kirkebygg, lå i ruiner som et minnesmerke for ofrene under krigen fram til midten av 1990-tallet. Da ble det satt i gang en aksjon for gjenoppbygging. Etter en arkeologisk utgravning kom byggearbeidene i gang, og i 2005 kunne kirka gjeninnvies i sin helhet. Foran kirka står Luthermonumentet til Ernst Rietschel og Adolf von Donndorf.
Coselpalasset, reist mellom 1744 og 1746 for sønnen til grevinne Cosel og August den sterke, er gjenoppbygd på slutten av 1990-tallet. Det huser i dag kontorer og den kjente Grand Café.
For tida foregår en storstilt rekonstruksjon av de forsvunne kvartalene omkring Neumarkt. Om ikke mange år vil Neumarkt få tilbake sitt historiske preg.


Liste over kirker i Norge.
Norge


Kistafoss kraftstasjon.
Kistafoss kraftstasjon ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag og den ligger vakkert til nede ved Kistafossen i nærheten av en idyllisk fiskeplass.
Kraftstasjonens levetid var kort. Anlegget ble åpnet i 1949 og nedlagt i 1962 da Nea-utbyggingen i regi av daværende Trondheim Energiverk (Nå: Trondheim Energi) var en realitet. Kistafoss ble således overflødig. Tydal Kommunale Kraftverk gikk over fra kraftproduksjon til å bli en ren strømdistributør i kommunen, med salg av billig konsesjonskraft fra Nea-utbyggingen. I tillegg til fortsatt bygging og drift av sitt distribusjonsnett. Foretaket skiftet i nyere tid navn til Tydal Kommunale Energiverk (TKE).
For bygdas befolkning og Tydal kommune var det imidlertid et historisk øyeblikk da strømmen ble satt på kl. 18.20 den 7. august 1949. I 1951 ble linjenettets siste byggetrinn fullført, da linja fra løvøya til Stugudal ble spenningssatt. Dermed var det strøm i hele Tydal. Stasjonen ble dimensjonert for 250kW, og energien ble fraktet ut i bygda via 5kV høyspent linjenett. (Dette nettet ble i 1964 oppgradert til 22kV ved å bytte isolatorer og trafoer).
Levevilkårene i bygda fikk radikale omveltninger. Kistafoss regnes som Tydals vugge til økonomisk vekst og utvikling innen kraftindustrien.
I dag er den nedlagte stasjonen et kraftverkmuseum med utstilling i maskinhallen. Utstillingshallen har bevart det opprinnelige miljøet med vaktbu, maskiner, gjenstander og verktøy fra den tid da anlegget var i drift. Plansjeutstillingen forteller om anleggsvirksomheten i tekst og bilder. En modell anskueliggjør kraftindustriens historie.


Storaunstuggu.
Storaunstuggu ble oppført i 1666 og er Tydals eldste hus. Bygningen ligger på Aune i nærheten av Tydal kirke, like ved riksvei 705. Huset ble gitt til kirka i 1924 av Peder Larsen som utvandret til Amerika. Storaunstuggu forvaltes i dag av menigheten i samarbeid med Tydal kommune. Bygningen har fungert som museum siden 1935.
Storaunstuggus historie.
Storaunstuggu har hatt mange funksjoner opp gjennom tidene, men først og fremst er husets historie nært forbundet med kirka. Etter byggingen av kirka på Aune i 1696 overnattet presten alltid i Storaunstuggu de gangene i året han holdt preken. Det var også her langveisfarende ble innlosjert når de skulle til bryllup, dåp eller begravelse. Storaunstuggu har også vært administrasjonshus for bygdestyre, fattigstell og skole. Øvrighet som lensmann og fut har også hatt tilhold her ved visse anledninger. Blant annet ble det i Storaunstuggu avsagt dødsdom i 1743.
Gerhard Schøning reiste gjennom Tydal i 1773, og han forteller dette om livet i Storaunstuggu: "På Gaarden Aune har man ellers, for ei længe siden, havt et mærkværdigt Exempel, paa en rar Forfatning og Levemaade, liig den ældste Patriarchalske. Den der værende Bonde havde 3 Sønner; desse bleve alle givte, men de bleve dog fremdeles som før, i deres Faders Huus og Familie. Den Gamle var nu Forstander, for den hele Familie, for sin egen, for Børnenes; han alleene stod for den heele Indtægt og Udgivt; og holdt Cassen. Efter hans Død traadde den ældste Søn i hans Sted; han blev pater-Familias, eller Hoved for det heele Huus; han styrede for alt; alt, hvad som blev fortient, eller var tilovers, efter fælles Udgifter, blev ladt i en felles Casse, og deelt ved Aarets Udgang, imelleom dem alle, og den heele Familie, 25 Siæle i Tallet, gik til hans Bord, saaledes, at alle Børnene spiiste ved et Bord, for sig selv, dog i Forældrenes Nærværelse og Paasyn, der spiiste ved et andet. Den ældste Broders Hustrue var som fælles Moder, for dem alle; hun stod for Huusholdningen; hun sørgede for Mad-Lavningen, som overalt var reenlig og net; alle de andre stode og arbeidede, under hende, som Tienere. Men det synes at være Menneskene negtet, at nyde længe saadan Lyksalighed. Selskabet blev ved et Slags Spliid, Misstanke eller Missfornøyelse ophævet."
Peder Larsen Aune (1860–1926) var den siste av Aune-slekta som eide Storaunstuggu. Han emigrerte omkring 1900 til Gatzke i Minnesota. Han var på besøk i hjembygda i 1924 og forærte da Storaunstuggu til Tydal kirke til bruk som kirkestue.
Bygningen.
Storaunstuggu bærer tydelige spor av bygningsmessige endringer i årenes løp. Opprinnelig var bygningen oppført i en etasje, men i 1780-årene ble den påbygd i høyde og bredde. Hvelvkjelleren, mest sannsynlig fra 1743, har opphøyde steinheller langs veggene og kuppelsteinsgulv. Kjelleren er overdekket med et kjellerhus. Trappen opp til andre etasje har et noe uvanlig trekk. Den er uten repo og slutter rett i veggen. I første etasje er det bevart to større 1700-talls gruer.
Interiøret.
Interiøret er i hovedsak 1700- og 1800-talls og består bl.a. av ulike typer dekorasjoner. Den eldste stuen mot øst har bevart et større veggmaleri fra begynnelsen av 1800-tallet. Det forestiller en kvinne som sitter til bords og under står det på tysk og latin: «Gi oss i dag vårt daglige brød». I samme rom ses fragmenter av dekorasjoner, bl.a. en fugl på en blomsterkvist og et mindre veggfelt med inskripsjonene «Peder Ole Sen 1801». Veggene i et av de andre rommene har sjablonmalte dekorasjoner i grønt og oransje. Feltene er rektangulære med utsveifete hjørner. Et annet rom har også hatt malt sjablondekor, men her er bare bevart et mindre felt.
Rokkmakerverksted.
På slutten av 1700-tallet var det et rokkmakerverksted i andre etasje. Verkstedet var kjent for sine kvalitetsvarer og hundrevis av rokker fant veien nedover dalen og over fjellet. Dreiebenken fra «svarvindustrien» er bevart og står i rommet den dag i dag. Dørene i andre etasje er for øvrig dekorert med deler fra rokkproduksjonen. Av inventar ellers er lite bevart, men det er grunn til å trekke fram to store renessanseskap hvorav det ene er vakkert dekorert.


Nicolas Berg.
Nicolas Bergh (født 1664, død ca 1725) var født i Skien og norsk jurist. Han ble 1696 lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme, samt 1710 assessor (dommer) i Overhoffretten. Han bodde i Moss og skal ha hatt en stor formue.
Familie.
Tidligere ble det antatt at Nicolas Bergh var etterkommer i mannslinjen fra kannik Claus Berg (død 1614) og dennes far, biskop Frants Berg i Oslo. Denne slekten Berg/Bergh er av tysk opprinnelse. Slekten kom fra Lübeck til Danmark med billedhuggeren Claus Berg, og til Norge med hans sønn, biskopen Frants Berg. Nå antas det at far til Nicolas Bergh var "Claus Hansen Bergh" (død 1707) hvis foreldre var Hans Andersen Wincke (død 1625) gift med "Barbara Clausdatter Bergh" og hun var datter til kanniken Claus Berg.
Nicolas Bergh var først gift med den pommerske Constance Hench (død 1718), og så med den norske enken Ellen Arentzdatter. I første ekteskap var det åtte barn og de har en lang rekke etterkommere også i vår tid, med forskjellige slektsnavn.
Nicolas Bergh brukte i sitt segl en variant av slektsvåpenet Bergh: kløvd skjold og over kløvningen tre berg (fjelltopper) fra en bjelke. På skjoldet en rangkrone i form av en juvelbesatt kronring med 7 store perler. Seglvåpenet er avbildet i Hans Krags bok «Norsk heraldisk mønstring». Der er også avbildet seglvåpenet til sønnen, amtmann i Bratsberg, Christian Bergh (død 1731), med våpenet uten bjelken.
Nicolas Berghs våpenbok.
Fra Nicolas Bergh finnes den såkalte "Nicolas Berghs våpenbok" («våpenrulle»). Dansken Rostgaard tok en avskrift av våpenboken og den er trykt i "Danske Magazin", 1. bind, København 1745. Også boksamleren Carl Deichman tok en avskrift av den. Våpenboken skal være påbegynt av kanniken Claus Berg. Den ble fortsatt av Nicolas Bergh som på en førsteside, datert Moss 16. september 1712, skriver at den har «Mine Forfædris og paarørendis Vaabener».
Slektsforskeren S. H. Finne-Grønn var skeptisk til opplysningene i våpenboken, og han karakteriserte Nicolas Bergh som "den i heraldik og genealogi høist upaalidelige lagmand".
Nicolas Berghs våpenbok inneholder både slektsopptegneleser og en rekke tegninger med fargelagte våpenskjold, blant annet fra Nicolas Berghs norske forfedre og deres slektninger. Våpenskjoldene er til dels tegnet inn i nokså like former for skjold, hjelm og hjelmklede. Tegnerens navn er ukjent, men en del av formgivningen har et nokså profesjonelt preg.
Våpenboken gir ikke opplysninger om hvilke kilder som er benyttet for å fastslå våpnene. Det er ukjent hvor mye som er basert på muntlige overleveringer i Claus eller Nicolas Berghs tid, fra 1600- eller 1700-tallet, og hvor mye som kan ha nedskrevne, malte eller andre kilder. Viktige deler av våpenboken er trykt med kommentarer i "H. K. Steffens" monumentale bok "Slægten Aall", Kristiania 1908, side 76-117. Enkelte av våpenbokens opplysninger er imidlertid diskutable og direkte tvilsomme. Det synes som våpenboken ikke er blitt gransket som helhet, etter Steffens' bok, og våpenboken kan reise mange spørsmål.
Blant bokens slektsnavn med våpenskjold er (i bokens rekkefølge): "Bergh" (tre berg), "Grott" (to stubber), "Karen Lauridtzdatter" (fisk over skrådeling), "Bagge" (linnorm), "Theiste" (en teistefugl på et berg i tre strenger laget med bølgesnitt), "Rytter" (sparre over blomst), "Wincke" (sparre mellom stjerner og rose), "Handingman" (et sverd på to stubber), "Trane" (trane), "Bugge" (bukk), Aall (linnorm innenfor en skjoldbord), "Rustung" (Christoffer Trondsens slekt) (skråbjelke eikenøtter), "Schacke" (hummerklør), "Cold" (trollansikt),Kruckow-ætten (enhjørning fra øverste av to bjelker), "Kamp" (oksehode og tre hender), Skanke (ben lagt på deling), "Adelsteen" (opprett løve med sverd), "Stygge" (skrådeling), "Haars" (bjelke mellom tre liljer), "Frydach" (tre skiver) og Benkestokk (kløvd, lilje, skrådeling).
Gamle fargelagte kopier av våpentegningene er lagt ut på nettstedet til Arnstein Rønning: '.
Våpenboken ble arvet i slekten Aall gjennom Nicolas Berghs datter "Benedicta Henrica" (1714–1748) gift i 1738 med sagbrukseier med mere i Porsgrunn "Niels Aall" (1702–1784). Gjennom henne har Nicolas Bergh en stor etterslekt, og hun er oppkalt blant annet i familiene Aall, Cappelen og Løvenskiold.


Kirgisisk som.
Kirgisisk som (noen ganger skrevet sum eller soum) er valutaen i Kirgisistan. Den ble introdusert i 1993 og erstattet den gamle sovjetiske rubelen med vekslingsforholdet 1 som = 200 rubler.


Stigmata.
Stigmata er i kristen, og særlig katolsk, forstand sår på ett eller flere av de steder på kroppen hvor Kristus ble såret i forbindelse med korsfestelsen, dvs naglene sår på hender og føtter, i siden etter spydet, samt i pannen etter tornekronen.
Stigmata kan komme spontant hos enkeltpersoner, uten noen annen påviselig grunn enn en sterk religiøsitet, gjerne konsentrert om Jesu lidelse, enten på et psykologisk eller på et trosmessig plan. Disse kalles å være "stigmatiserte". Ofte kan det komme blod fra sårene som ikke lar seg helbrede etter medisinsk behandling. I tillegg kan de ha smerter, særlig på fredager og på andre dager som har tilknytning til Kristi lidelse.
Siden Frans av Assisi fikk Jesu sårmerker i 1224 skal det være 321 kjente tilfeller, alle katolikker og et flertall tilhører katolske ordener. Den mest kjente fra moderne tid er kapusinerpresten, Den hellige Pio av Pietrelcina (1887–1968), som ble grundig undersøkt av leger, uten at de kunne finne noen medisinsk forklaring på fenomenet. St. Pio fikk stigmata da han var 31 år og hadde dem i 50 år; de forsvant først rett før han døde. I St. Pios tilfelle slo legene fast at blodet han skilte ut gjennom sårmerkene var av en annen karakter enn vanlig blod, blant annet hadde det en parfymert, blomsterlignende lukt. Det var ingen knokkelskader eller tegn på betennelser eller verk i sårene. Padre Pio ble helligkåret av pave Johannes Paul II 16. juni 2002.
Andre kjente stigmatiker er Therese Neumann, Gemma Galgani og det nyeste kjente tilfellet er Zlatko Sudac.


Arne Qvenild.
Arne Qvenild (født 1909, død 1984) var norsk forretningsmann, major og motstandsmann under den andre verdenskrig.
Arne Qvenild var født i Trondheim, utdannet i Tyskland og arbeidet en tid i Oslo.
Qvenild var distriktssjef for Milorg i Telemark. Dette ble først kjent ved frigjøringen i 1945, fordi han til da levde ganske anonymt som gårdsarbeider på Borgestad gård som var eid av hans svigerfar "Erik Cappelen Knudsen". Qvenild var i 1942 hovedmann i en dramatisk aksjon sammen med bl.a. Gudrun Cappelen, Kristian Aubert og Torolf «Totto» Prytz jr. Arne Qvenild var forkledd som Gestapo og fikk – med stor fare for sitt eget liv – bløffet og smuglet sin svoger Didrik «Dixe» Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien i Oslo. Dermed unngikk Cappelen å bli henrettet av nazistene på grunn av motstandsarbeid i Telemark.
Qvenilds uvanlige mot og dristighet i aksjoner overfor nazistene, ble først kjent etter frigjøringen. Han ble tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Qvenild var gift med Hilda (født Tostrup Knudsen) (1915–95). De bodde etter 1945 nær Borgestad og fikk fire barn. I 1948 etablerte han, samt eide og ledet, en norsk sponplatefabrikk i Porsgrunn, senere omdannet til fabrikken Grenland Pappemballasje AS. Etter krigen var han også major og distriktssjef for Heimevernet til 1956. Qvenild var formann i Telemark Fuglehundklubb og Skien Klubselskap.
Det står en portrettbyste av Qvenild på Borgestad. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats.


Den jødiske brigaden.
Den jødiske brigaden (engelsk: Jewish Brigade) var en britisk militæravdeling under andre verdenskrig med jødiske soldater.
Rett etter krigsutbruddet ble det organisert egne jødiske kompanier og andre mindre militæravdelinger, som kjempet blant annet i Hellas og Egypt. Den 6. august 1942 ble Palestine Regiment dannet, med tre jødiske bataljoner og én arabisk. Det var først i 1944 at jødiske soldater ble samlet i en brigadeavdeling med det nåværende israelske flagget som standart.


Bent Blehr.
Bent Blehr (født 1770, død 1828) var norsk forretningsmann i Telemark. Han eide storgården Kjellestad ved Stathelle, som han overtok etter faren, Albert Blehr (død 1800).
Bent Blehr fikk «borgerbrev» (rett til å drive handel) i 1798 og drev snart stor virksomhet som skipsreder,verfts- og sagbrukseier, trelasthandler og nederlandsk visekonsul. Han fikk i 1801 «kongebrev» med eksklusive rettigheter til å transportere folk med båt mellom Brevik og Stathelle, til å sørge for hesteskyss mellom Stathelle og Langesund, og til å holde gjestgiveri ved Stathelle.
I 1818 var han valgt som stortingsrepresentant for Bratsbergs amt og deltok i en rekke komitéer.
Han var fra 1801 gift med "Maren Dorothea Hichmann" (1781–1821). Gjennom 4 av deres 10 barn har de idag etterkommere med bl.a. slektsnavnene Blehr, Backer, Biørn, Cappelen, Knudsen, Borgestad, Qvenild, Bjørn-Hansen, Glynn. Statsminister Otto Albert Blehr (død 1927) stammer imidlertid fra Bent Blehrs bror Peder Smith Blehr.
Et portrett av Bent Blehr er malt av Mathias Stoltenberg, og er nå på Borgestad gård, fordi hans sønnedatter Maren D. H. Blehr (død 1886) var gift med Erik Johan Cappelen, Borgestad, og de var svigerforeldre til statsminister Gunnar Knudsen.
Bent Blehr og hans familie er omtalt bl.a. i C. S. Schilbred, "Bygdebok for Bamble I", Oslo 1968, side 178-192.


Age of Empires.
Logoen til "Age of Empires"
"Age of Empires" («Imperienes tidsalder») er en serie sanntids strategispill, utviklet av Ensemble Studios og utgitt og distribuert av Microsoft Game Studios. Det første spillet ble utgitt i 1997, og totalt syv titler er utgitt så langt, hvorav tre er hovedspill og fire er utvidelser.
Salg.
a>, som også har blitt benyttet til andre spill, blant annet '. Av den grunn har den visuelle opplevelsen mellom spillene store likheter. "(Klikk på bildet for større utsnitt)"
"Age of Empires"-spillene har generelt solgt bra verden over, og i flere år toppet spillene salgslistene med 3 millioner enheter innen år 2000. En del av oppfølgerne solgte dog mindre bra, som "The Rise of Rome" som solgte kun en millioner enheter i 2000.
"Age of Empires" og "Rise of Rome".
"Age of Empires" ble utgitt først i 1997, og var et av de første spillene i denne sjangeren hvor handlingen er «historisk korrekt». Handlingen strekker seg over 10 000 år, og spilleren må styre utviklingen til små steinalderstammer i deres utvikling og avansering gjennom aldrer.
Spillet starter i steinalderen og utvikler seg kronologisk fram til jernalderen. I spillet kan man velge mellom 12 forskjellige sivilisasjoner med forskjellige unike egenskaper. Tilleggspakken ' ble utgitt i 1998 øker antallet sivilisasjoner til 16.
"Age of Empires II: The Age of Kings" og "The Conquerors".
Denne versjonen av spillet ble gitt ut i 1999 og introduserte flere oppdateringer i forhold til Age of Empires, sånn som for eksempel porter i steinmurer og "Stein, saks eller papir"-metoden for krigføring. Spillet strekker seg fra middelalderen til tidlig renessanse. "Age of Empires II" har 13 sivilisasjoner, med tilleggspakken blir det 18. "The Conquerors" inneholder / omhandler også spanjolenes erobring av Mexico, Hunerenes invasjon av Europa og flere andre klassiske slag.
Spillet bruker den samme spillmotoren som Age of Empires, men denne er kraftigere og tillater mer avanserte og detaljerte enheter samt flere varierte innstillinger. Spillet ble også løslatt i både Playstation 2 og Nintendo DS-versjon.
"Age of Empires III, The War Chiefs og The Asian Dynasties".
"Age of Empires III" ble utgitt 18. oktober 2005 i Amerika, og er den tredje tittelen i serien; spillet dekker den europeiske koloniseringen av Amerika, fra Columbus' første oppdagelser fra omkring 1500 og opp til Den industrielle revolusjons begynnelse i 1850. Enspillerskampanjen følger tre generasjoner av den «svarte familie» med en fiktiv historie, men omhandler også historiske hendelser. Det er åtte europeiske sivilisasjoner og enda tolv «ikke-spillbare» sivilisasjoner som man kun kan spille på lag med. Det er det første spillet i serien, og det andre fra Ensemble Studios som har en 3D-grafikkmotor. "Age of Empires III" er det første spillet i serien som bruker Havocs «fysikksimuleringsmotor» ("Se middleware"). Den første tilleggspakken ble utgitt høsten 2006 og er kalt "The War Chiefs" («Krigsherrene»). Denne omfatter 3 spillbare sivilisasjoner, hovedsakelig indianerstammer fra Nord-Amerika.
"The Asian Dynasties" er ytterligere en utvidelsespakke til "Age of Empires 3" og kom ut i 2007. Med denne fikk brukerne muligheten til å spille med 3 nye sivilisasjoner: India, Kina og Japan. En ny vri er at hvis man skal gå opp i tidsalder må man bygge underverker. Hvert underverk gir spesielle bonuser til de spillerne som bygger dem. Dette spillet er delt inn i 3 kapitler: I det første kapittelet er du Japan hvor det er borgerkrig, det andre kapittelet er du Kina der det blant annet er interessante teorier om at Kina kom til Amerika først og i det tredje og siste kapitlet følger man et opprør mot den harde kolonimakten Storbritannia.
"Age of Empires IV og V".
De som kjøpte samlerutgaven av "Age of Empires III" fikk med en kunstbok med stiv bokrygg. I denne er den siste siden verdt å merke seg da denne viser kunst i kolonner fra alle spillene i serien sammen med dets romertall. De to siste bildene er merket IV og V, altså de foreslår fremtidige utgivelser i "Age of Empires"-serien.
"Age of Empires IV" vil mest sannsynlig foregå i det 20. århundre, muligens inn i det 21. Handlingen i "Age of Empires V" ser ut til å foregå «i fremtiden»
"Age of Mythology og The Titans".
Spillet ble utgitt i 2002, og er ikke formelt en del av "Age of Empires"-serien, og kan bli sett på som en «avlegger» av serien. Dette er på en måte bekreftet ved at "Age of Empires III" er kalt akkurat dette og ikke "Age of Empires IV". Allikevel, ettersom at det har blitt utviklet av det samme studioet og produsent som "Age of Empires"-serien (Ensemble Studios og Microsoft), har det blitt sett på som etterfølgeren av "Age of Empires II". Ulikt fra sine forgjengere har "Age of Mythology", som titlen hinter til, lagt en del vekt på mytologiske elementer, noe som fører til at spillet har mindre fokus på «historisk korrekthet».
Tilleggspakken "The Titans" ble utgitt i 2003.


Pogrom.
Pogrom, en [pogro'm]. Kommer fra russisk (погром) og betyr generelt "ødeleggelse", av verbet "gråmítj" (= å ødelegge, knuse). Man bruker vanligvis ordet om ødeleggelser rettet mot jødisk liv og eiendom. Gjennom hele Europas historie har det vært mange eksempler på at en opphisset folkemengde har angrepet jødiske ghettoer, ofte som hevn for påståtte ulykker jødene er skyld i, og styresmaktene har støttet folkemengden heller enn jødene. Dette er hva som kjennetegner en pogrom. Ordet ble imidlertid ikke brukt før pogromene i det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland rundt 1900-tallet. Mange forbinder begrepet med nazistenes herjinger i Tyskland, Østerrike og Polen.
Franz Walter Stahlecker, leder for "Einsatzgruppe A" i Baltikum, klaget i sin rapport for perioden før 15.oktober 1941 over at befolkningen i Estland ikke lot seg hisse til pogromer. I Litauen måtte han få partisanene engasjert for at noe skulle skje – og da ble det brent ned synagoger i Kaunas, og 3.800 jøder ble drept. I Latvia derimot måtte han basere seg på latvisk reservepoliti, som brente ned synagoger og drepte rundt 400 jøder. At befolkningen ellers var så uengasjert, forklarte han med at sovjetrusserne hadde drept landets herskerklasse.


Hermelin (pels).
a> av silke og sko med høye, røde hæler forbeholdt hoffet og dets venner.
"Hermelin er pelsverk som er lagd av røyskattens vinterskinn. Pelsverket er skinnende hvitt med karakteristiske, svarte flekker etter røyskattens svarte haletipp. Den kostbare hermelinpelsen har blant annet vært brukt på kroningskapper for konger og fyrster, visse dommerkapper og geistelige stasplagg, blant annet enkelte mozzettaer (albuelange kapper eller skulderkrager) og camauroer (pavehetter).
Etymologi.
Ordet «hermelin» er trolig en forminskelsesform av det gammelhøytyske "harmo" som betyr «røyskatt». En annen forklaring går ut på at «hermelin», som på engelsk skriver "ermine", stammer fra navnet Armenia fordi det i antikken særlig var armenske handelsmenn som handlet med hermelinskinn fra Sibir.
Hermelin i heraldikk.
Hermelin er også et begrep under kategorien pelsverk i heraldikken der det betegner et pelsliknende mønster brukt på våpenskjold. Mønsteret er hvit bakgrunn og plassert på denne er det mange små, svarte haletipper som ligner litt på et kommategn. Et særlig kjent våpen med hermelin er våpenet til landområdet Bretagne i Frankrike.
Hermelin brukes også innvendig – som et for – i de våpenkappene og «våpenteltene» som omgir mange kongevåpen og andre fyrstelige våpen. Det norske kongevåpenet er riksvåpenet på en hermelinsforet, purpurfarget våpenkappe. Noe lignende har de i Danmark og Sverige.
Hermelin er sjelden i kommunevåpen, person- og slektsvåpen. I Norge er det hermelin i kommunevåpenet til Ørskog.


Israels flagg.
Israels flagg består av en davidsstjerne og to horisontale blå striper på hvit bunn. Blåfargen i flagget varierer fra marineblå til lyseblå, på grunn av uklar flagglovgivning. Flagget skal symbolisere en davidstjerne på et jødisk bønneskjerf (tallit).
Israels handelsflagg og orlogsflagg er forskjellige fra nasjonalflagget. Begge har helt blå flaggduk, men handelsflagget har davidsstjernen i en hvit oval nærmest stangen der orlogsflagget har stjernen satt i en en hvit trekant plassert ved stangsiden.
Historie.
Flagget ble først vist under Rishon-LeZion i 1885, og så under den første sionistkongressen i Basel, Sveits i 1897. Flagget ble presentert av David Wolffsohn, og tok utgangspunkt i talliten. Flagget ble offisielt Israels flagg den 28. oktober 1948, seks måneder etter Israels uavhengighetserklæring i 1948, selv om David Ben-Gurion hadde flagget ved sin side da den ble opplest.


Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig).
Slaget om Atlanterhavet var den lengste kontinuerlige militære kamp under andre verdenskrig. Slaget dreide seg om Tysklands forsøk på å avskjære Storbritannias og Sovjetunionens forsyningslinjer ved å senke handelsskip på reise til og fra landet. Slaget om Atlanterhavet varte fra september 1939 inntil den tyske kapitulasjonen i mai 1945, med den mest intense perioden fra sommeren 1940 til sommeren 1943.
Slaget stod mest mellom ubåter fra den tyske marinen mot konvoier med handelsskip til og fra Storbritannia og til Murmansk og Arkhangelsk; beskyttet av britiske fly og marinestyrker, senere også amerikanske styrker. Begge sider hadde store tap, de allierte mistet 3 500 handelsskip på totalt 14 millioner tonn og 30 000 sjømenn, mens tyskerne mistet 783 ubåter og 28 000 av 39 000 mannskap i ubåtflåten. Selv om de allierte hadde store tap, fikk de gradvis et overtak og aksemaktene klarte aldri å etablere en fullstendig blokade av Storbritannia eller Russlands nordområder.
Strategisk bakgrunn.
Storbritannia var en øynasjon, med oversjøiske kolonier og var sterkt avhengig av handel og forsyninger sjøveien. Britene trengte mer enn en million tonn importerte forsyninger pr uke for å overleve og fortsette krigen mot Tyskland. Slaget om Atlanterhavet dreide seg derfor om de alliertes kamp for å holde forsyningslinjene åpne; og Tysklands kamp for å isolere Storbritannia.
Tilsvarende var Sovjetunionen avhengig av å få forsyninger utenfra for sin krigføring mot Tyskland på Østfronten etter at Tyskland innledet Operasjon Barbarossa. Totalt gikk det 78 konvoier med til sammen 1400 forsyningsskip i det såkalte Lend-Lease-programmet i perioden august 1941 og mai 1945, til tross for at det ikke gikk noen konvoier i periodene juli-august 1942 og mars-november 1943. Totalt ble 85 handelsskip og Royal Navy eskortefartøyer senket.
Eksterne lenker.
Atlanterhavet, Slaget om, andre verdenskrig


Johanne Pedersdatter.
Johanne Pedersdatter ble i 1622 brent som heks i Sandviken ved Bjergsted i Stavanger. Trolldomssaken mot henne er omtalt i Stavangers rettsprotokoller fra 1622 og i boken Hans Eivind Næss "Med bål og brann", Universitetsforlaget, Oslo. Johannes skarpe tunge og harde ord var gått utover både en tjenestepike, en prestekone, en medarving, en kremmer og andre. Uhell, sykdom og ulykker som rammet disse, til dels flere år senere, ble påstått å skyldes Johannes trolldomsevner. Dette fattet retten tiltro til.
Johanne var gift med borgeren Simon Jacobsen i Stavanger. De var foreldre til Jørgen Simonsen (1612–1692) som ble prest i Vitseltofta, Skåne, Sverige. Fra ham stammer både den svenske botanikeren Carl von Linné og den norske slekten Wesseltoft. Jørgens sønn "Simon Jørgensen Wesseltoft" (død 1739) slo seg ned som kjøpmann i Skien, der han har en meget stor etterslekt idag bl.a. gjennom sønnedatteren Amborg Jørgensdatter (død 1815) gift med sagbrukseier m.m. Nicolai Benjamin Aall (d. 1798) i Porsgrunn.


Swiss Cottage.
Swiss Cottage er et sted i bydelen Camden i London. Det har navn etter en restaurant fra midten av det 20. århundre, «Cottage Grill», som var bygget i sveitserstil. Huset var opprinnelig et privat meieri dengang området lå på landet. Restauranten ble stengt og huset ble revet i 1960-årene. Navnet er videreført av en annet serveringssted, puben «Ye Olde Swiss Cottage» (opprinnelig «The Swiss Tavern»), som ble bygget 1803–1804 og ombygget til sveitserstil i 1965.
Finchley Road krysser gjennom Swiss Cottage, og området rett ved denne veien kalles ofte Fincley Road både etter veien og Finchley Road undergrunnsstasjon. Det er gode handlemuligheter langs veien, samt mange underholdningstilbud som en Odeon-kino, Swiss Cottage Central Library og Hampstead Theatre.
I tillegg til undergrunnsstasjonen ved Finchley Road finner man også Swiss Cottage undergrunnsstasjon.


Landkreis.
En Kreis (i Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein) eller Landkreis (i alle andre forbundsland) er etter tysk kommunalrett en sammenslutning av kommuner (Gemeinde) og samtidig et offentlig foretak som forvalter et område ("Gebietskörperschaft"). Landkretsen forvalter sitt område i henhold til prinsippet om kommunalt sjølstyre. Sammenlikna med norsk forvaltning svarer Landkreis best til betegnelsen fylke eller fylkeskommune.
Alle kretser og landkretser i Tyskland er delt i et antall kretstilhørige kommuner ("kreisangehörige Gemeinden"). Tallet på kommuner i en krets varierer fra 6 til 235. Byer med mer enn 100 000 innbyggere (i enkelte forbundsland også mindre byer) er i de fleste forbundsland kretsfrie "(Kreisfreie Städte)", dvs. at de ikke hører inn under noen krets men i stedet ivaretar fylkesfunksjonene på bynivå omtrent slik Oslo gjør i Norge. Det er 107 slike kretsfrie byer i Tyskland.
Hvilke offentlige oppgaver kretsene har, kan variere. Boligbygging, veger ("Kreisstraßen"), helsevesen, katastrofeberedskap, mattilsyn, avfallshandtering, kollektivtransport og sosialhjelp er oppgaver som til vanlig ligger til kretsen. I tillegg til å yte tjenester på vegne av kommunene fungerer kretsen også som statens forlenga arm i distriktene og fører tilsyn med kommunene. Enkelte kretser er fullkommunalisert, dvs. at det statlige overoppsynet er overdratt kretsen. Kretsen finansierer sin virksomhet ved å kreve en avgift ("Kreisumlage") av kommunene.
Administrasjon og politisk ledelse av kretsen er lagt til en "Kreisstadt". Her har den politisk valgte "Kreistag" sitt sete, valgt for fem år (i Bayern seks). Dette ledes av en "Landrat".
Betegnelsen Kreis går tilbake til det tsjekkiske ordet "kraj" («land»). Tidlig på 1800-tallet forsøkte den prøyssiske statsmannen Freiherr vom Stein å innføre en form for lokalt styre også i landdistriktene. Først mot slutten av århundret ble forslaget realisert, og de første kretsordningene innført i de prøyssiske provinsene Westfalen (1886) og Rheinprovinz (1887).
Alle Tysklands 295 landkretser er tilslutta forbundet "Deutscher Landkreistag".


Bastard (film).
"Bastard" er en norsk-svensk film fra 1940. I Sverige het filmen Vildmarkens sång. I hovedrollene spilte Georg Løkkeberg, Signe Hasso, Alfred Maurstad, Gabriel Alw, Hilda Borgström og Georg Blickingberg.
Manus var ved Helge Lunde og F.W. Remmler. Helge Lunde hadde også regien. I 1941 vant Helge Lunde prisen "anbefalt film" i filmfestivalen i Venezia for filmen Bastard.


Lyngdal prestegjeld.
Lyngdal prestegjeld er et prestegjeld i Lister prosti. Det ble tidligere utgjort av Lyngdal, Austad og Kvås. Ved kgl. res. 9. desember 1966 ble Hægebostad og Eiken også lagt til prestegjeldet.


Svensk Filmindustri.
AB Svensk Filmindustri, "SF", filmselskap etablert 27. desember 1919 ved fusjon av Svenska Bio og Filmindustri AB Skandia. Største eier er Bonnier-konsernet. Svensk Filmindustri er medlem av Svenska Antipiratbyrån.
SF eier flere kinoer i Sverige. I 2006 bygde selskapet Skandinavias hittil mest moderne kino, "Bergakungens sal", på Skånegatan i Göteborg.


Signe Hasso.
Signe Hasso i filmen "The Story of Dr. Wassell"
Signe Hasso (Larsson) (født 15. august 1915 i Stockholm, død 7. juni 2002 i Los Angeles, California, USA) var en svensk skuespiller. Hun startet karrieren allerede som 12-åring på Dramatiska Teatern i Stockholm og studerte seinere ved Dramatens elevskola. Sine første virkelige roller hadde hun som 16-åring. Hun spilte i en rekke svenske filmer før hun i 1940 spilte i den norsk svenske filmen "Bastard". Etter den filmen reiste hun til Hollywood hvor hun fikk en lang karriere i film og TV. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Signe Hasso var gift med den tyske filmfotografen Harry Hasso 1933-41.


Førkolumbisk.
Førkolumbisk, førkolumbiansk, prekolumbisk eller precolumbiansk henviser til indianerkulturene i «den nye verden» i Amerika i tida før europeerne påvirket kulturene i betydelig grrad. Mens "førkolumbisk" reint teknisk skildrer perioden før Christofer Columbus landet i Bahamas i 1492, har den praktiske bruken av termen også inkludert kulturer blant innfødt indianerbefolkning slik de fortsatte å utvikle seg fram til de ble erobret eller sterkt påvirket av folk fra Europa opp til mange tiår etter 1492.
Eksempler på sivilisasjoner i «den nye verden» som kalles "førkolumbisk", er aztekerne og maya i Mesoamerika, inka, moche og i Andes, og chibchaene i Mellom-Amerika.


Rethymno.
Rethymno (gresk: Ρέθυμνο; IPA, Venedisk: Retimo), også kalt "Rethymnon", er hovedstad i prefekturet Rethymno og den tredje største byen på den greske øya Kreta. Byen har 41 687 innbyggere (2001).


Maximiliano Rodríguez.
Maximiliano «Maxi» Rodríguez (født 2. januar 1981 i Rosario) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller til daglig i den argentinske klubben Newell's Old Boys og på.
Han startet karrieren i den argentinske klubben Newell's Old Boys, før han foran sesongen 2002/03 gikk til den spanske klubben RCD Espanyol. Der spilte han i tre sesonger før han meldte overgang til Atlético Madrid.
Rodríguez debuterte på landslaget i juni 2003 mot. Han spiller på Argentinas lag under VM 2006 i Tyskland, og scoret blant annet to mål da Argentina slo 6–0.
Liverpool.
I januar 2010 skrev Maxi under på en treårskontrakt med Liverpool FC etter at kontrakten hans med Atlético Madrid var gått ut.
Den 23. april 2011 satt Maxi Rodrugiez sitt første hat-trick for Liverpool, i 5-0 seieren over Birmingham City.
I juni 2012 skrev Maxi Rodriguez under for Newell's Old Boys, som han startet karrieren sin hos. dagen han ble signert ble han møtt av tusenvis av fans, som ønsket han velkommen til klubben.
Maxi Rodriguez beskrev det som den lykkeligste dagen i hans liv.


Trepyton.
Trepyton (vitenskapelig navn "Morelia viridis", tidligere "Chondropython viridis") er en slange som lever på Ny-Guinea og lengst nordøst i Australia. Den blir fra 1,8 til 2,4 meter lang. Trepyton lever i trærne.


Leif Terje Løddesøl.
Leif Terje Løddesøl (født 24. april 1935 i Oslo) er en norsk forretningsmann, tidligere president i Norges Rederiforbund og styreleder i Statoil.
Han er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1960, studerte ved Europa-colleget, et eliteuniversitet i Belgia, 1960-1961, og har gjennomført Forsvarets russiskkurs. Han har også studerte ved Hague Academy of International Law i Nederland.
Som fullmektig i Utenriksdepartementets lovavdeling fra 1962 til 1966 arbeidet Løddesøl for Jens Evensen under delelinjeforhandlingene om Nordsjøen. Han har senere blant annet vært administrerende direktør for rederiet ScanAustral (1969–1974), Wilh. Wilhelmsen (1974–1980), administrerende direktør for Den norske Creditbank (1980–1988) (DnC fusjonerte senere med Bergen Bank og ble Den norske Bank), konsernsjef i rederiet Wilh. Wilhelmsen ASA (1988–2000), president for Norges Rederiforbund (2000–2002), og styreformann i Statoil (2002–2003) og Den norske opera (1996–2005). Andre styrelederverv har vært oljeselskapene BP og Mobil.
Løddesøl ble i 2011 forfremmet til kommandør av St. Olavs Orden.
Hans far var dr. agric. Aasulv Løddesøl (1896–1978).


Austad kirke (Lyngdal).
Austad kirke er en laftebygget korskirke bygget i 1801–1802. Kirken har 680 plasser.
Austad kirke ligger idyllisk til i Austad i Lyngdal kommune. Sognet ligger under Lyngdal prestegjeld i Lister prosti.
For noen år siden ble det oppdaget at eiketømmeret som ble brukt til byggingen av kirken stammet fra en stavkirke som ble reist sent på 1100-tallet.


Tigerpyton.
Tigerpyton (vitenskapelig navn "Python molurus") er en slange som lever i Sør- og Sørøst-Asia.
Den deles inn i to underarter; burmesisk pyton ("Python molurus bivittatus") og indisk pyton ("Python molurus molurus").
Indisk pyton blir normalt tre-fire meter lang, mens burmesisk pyton blir fra fem til sju meter lang.
Et rekordeksemplar fra en reptilpark i Gurnee, Illinois, USA ble målt til 8,2 meter og 183 kilo i 2005.
Tigerpytoner trives best i nærheten av vann, for eksempel i sumpområder.


Bokbuss.
En bokbuss er en buss som er fylt med bøker og som fungerer som et omreisende bibliotek. Bokbussene har ofte faste ruter i distriktene eller til steder og institusjoner der lånerne har vanskelig for å komme seg til hovedutlånene. Bokbussen i Norge er en del av den oppsøkende bibliotekvirksomheten som blir definert i bibliotekloven fra 1985 og blir blant annet sendt ut fra fylkesbibliotekene. I de tre vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal går bokbåten «Epos».
Historie.
Den første bokbussen i Norge begynte å kjøre i Vestfold i 1948, men tjenesten ble etterhvert en viktig kultur- og kunnskapsformidler over hele landet. I dag har kommunikasjonene blitt bedre og folks mobilitet økt. Sammen med lettere informasjonshenting via internettet og TV og andre prioriteringer innen offentlig økonomi har dette ført til at bokbusstilbudet flere steder er i ferd med å legges ned.


Kongepyton.
Kongepyton (vitenskapelig navn "Python regius") er en slange som lever i Vest-Afrika.
Foretrekker åpne skoger, tørr buskskog, gressmarker og tremarker på den vestafrikanske savannen. Der tilbringer den mye av sitt liv i underjordiske hull og ofte i nærheten av vann.
Den er hovedsakelig nattaktiv og begynner å jakte på byttedyr i skumringen, men under den lange tørketiden kan den bli værende i gjemmestedet sitt hele tiden.
Kongepyton tilhører de mindre pytonartene og er den minste blant de tre artene som finnes i Afrika.
Gjennomsnittslengden er på ca 150cm. Det er vanlig med en lengde på 120-150 cm og veldig sjeldent har det forekomet individer på opptil 180cm. Rekordlengden er 2,5m.
Kroppen er nokså kraftig iforhold til lengden.
Pytonslangen lever i mer enn 20 år og blir kjønnsmoden etter ca 3 år.
Føde.
Kongepyton lever av fugler og små gnagere som mus og rotter.
Den har ikke gift og tar livet av byttedyret sitt ved at den kveler dem.
I handelen forekommer det noen ganger kongepyton som er viltfangede, de bør man unngå da det er et kjent problem at de som regel har spesialisert seg på en type byttedyr og kan nekte og spise i flere mnd.
Dyr som er født hos oppdrettere, spiser uten problem av den maten de blir tilbudt.
Terrarium.
I terrariumet bør den ha noen stabile klatregrener. En hule som den kan gjemme seg i og en stor
vannskål, slik at den kan få plass til hele kroppen. Bunnmaterialet kan bestå av avispapir, terrariebark, barkflis eller trespon.
Luften på dagtid bør holde 26-32°C.
Og det bør være en lokal sol plass/spotplass som holder ca. 35°C
Normal dagslengde som lyset skal være på er ca. 14 timer.
For å oppnå de rette temperaturene er det vanlig å bruke en varmematte eller varmekabel på bunnen av terrariet og lysarmatur, f.eks. akvariumbelysning på toppen av terrariet og en egen spotlight som gir ganske høy varme, som varmer opp en bestemt plass i terrariet. Det er utrolig viktig at man plasserer varmematten slik at den dekker kun ca. 1/3 av terrariet og ikke hele terrariet, så det blir forskjellige temperatursoner, slik at ormen selv kan velge å være på den varme eller kaldere delen av terrariet. Ormer/slanger trenger ikke UV-belysning.
Hvis man bruker terrariebark eller lignende kan man bruke en blomstersprøyte og dusje vann over bunnsubtratet slik at det holder seg fuktig (det skal ikke renne av det). Dette går selvfølgelig ikke hvis man bruker avispapir i bunnen.
Avl.
Det kan lønne seg ved oppdrett, at man har en gruppe på flere hanner, da de lettere blir stimulert til å parre seg. Det gjør de ved å sloss om hunnens gunst. De skader hverandre ikke under kampen, siden det gjerne er en slags knuffing og dytting som viser hvem av dem som er mest dominerende. Så setter man hunnen inn til den seirende partneren og lar ham parre seg med henne. For å være sikker lar man den tapende få parre seg etterpå.
Hannen må derimot ikke settes inn til hunnen. Når hunnen kommer inn i hannens terrarie så tenker ikke hannen på annet enn å parre seg med henne, siden det er hans vante lukter og omgivelser. Hvis man derimot hadde satt hannen inn til hunnen, ville hannen vært for konsentrert over hunnens terrarie og de nye luktene til å parre seg.
Det er ikke noe krav om at man må ha flere hanner for å få dem til å parre seg, det er bare for å få dem lettere stimulert til parringssesongen.
Det er vanlig i deres biotoper at temperaturen synker i oktober – november til 26-29°C, på nettene til 20°C og luftfuktigheten synker til 50-60%.
For at dyrene skal parre seg, så er det mange som pleier å skille kjønnene fra hverandre under denne perioden av året.
Omtrent fra midten av oktober setter man ned temperaturen i terrariet til 20-25°C samtidig som man korter ned på dagslengden til ca. 8 timer. Luftfuktigheten må også ned.
Det er dette man kaller for å "dvale reptilene". Før man dvaler dyrene er det viktig at de har tømt tarmene og at de ikke fores under denne perioden, da det sannsynlig blir for kaldt til at de kan fordøye maten. Som vekselvarme dyr er de avhengige av varme for å bryte ned maten. Det som i verste fall kan skje er at maten råtner i tarmene og fører til at ormen dør. Men husk på at de skal ha tilgang på friskt vann under denne perioden.
I desember øker man temperaturen, luftfuktigheten og belysningstiden (dagslengden) til de normale verdiene igjen. Da starter normalt parringsperioden og varer frem til mars. Under denne perioden er det vanlig at dyrene ikke vil spise noe særlig.
4 mnd. etter parringen legger hunnen 2-15 egg, som oftest 4-8 egg. De er hvite med mykt skall. Hunnen passer på eggene, men ruger ikke på dem som f.eks. tigerpyton gjør.
Man bør da flytte eggene til en eggklekker eller en inkubator som er beregnet til reptiler.
Dette kan man fint lage selv.
Eggene skal verken snus eller vendes når de skal flyttes. Hvis flere egg sitter sammen må de ikke bli tatt fra hverandre. Flytt dem da heller samtidig.
Eggene klekkes etter ca. 55-71 dager, ved en temperatur på 29-31°C. Når ungene tar seg ut av egget så skjærer de det opp med en såkalt eggtann som sitter ytterst på overkjeven, denne faller så av. Det hender at ungene kan bli værende i egget opptil 48 timer etter at de har lagd
hull i egget. Når de kryper ut av skallet er de omtrent 40cm lange og veier 50-70gr. Etter ca.14 dager skifter de ham for første gang og deretter kan de innta sitt første måltid i form av nyfødte museunger.
Kongepyton kan anbefales som terrariedyr, den er fredelig og har av natur et utrolig godt gemytt. Det er en snill orm som blir utrolig tam og letthåndterlig.
I USA kaller man kongepyton for ”Ball-python” nettopp pga dens fredelige fremtreden, da den har et passivt forsvar, som går ut på at hvis den på noen måte føler seg truet eller utrygg så kveiler den seg sammen til en ball og gjemmer hodet i midten av kveilen. Dette gjør den fremfor å angripe eller bite.


Helge Lunde.
Helge Lunde (født 21. januar 1900 i Etnedal, død i 1987 i Oslo) var en norsk filmregissør. Han begynte i 1927 i norsk film som produksjonsleder i filmen "Troll-Elgen". I 1940 hadde han regien i filmen "Bastard" som vant prisen for "anbefalt film" på filmfestivalen i Venezia i 1941.


Milan Baroš.
Milan Baroš (født 28. oktober 1981 i Vigantice) er en tsjekkisk fotballspiller. Han spiller spiss på Galatasaray SK og.
Baroš slo for alvor gjennom under EM 2004 i Portugal, der han ble mesterskapets skytterkonge med fem mål. Han var en sterkt medvirkende årsak til at Tsjekkia nådde semifinalen i turneringen.
Han er gift med Tereza Frankova og de fikk 1. september 2009 sønnen Patrick.
Han har tidligere spilt for FC Banik Ostrava, Liverpool, Aston Villa, Lyon og Portsmouth.


Nettpyton.
Nettpyton (vitenskapelig navn "Python reticulatus") er en slange som lever i Sørøst-Asia. Den er verdens lengste (men ikke tyngste) slange, og kan maksimalt bli åtte-ni meter lang. Nettpyton lever på bakken, men også ved elver og den er en dyktig svømmer.


Døgnrytme.
Døgnrytme eller cirkadiske (cirkadiane) rytmer er betegnelsen på naturlige døgnsvingninger i levende celler. Rytmene danner en slags indre klokke. Dette er de fysiologiske mekanismene som styrer rytmiske repetisjoner av visse biokjemiske, fysiologiske og atferdsmessige fenomen i planter og dyr. Klokken reagerer på vekslingen mellom lys og mørke.
Ordet «cirkadisk» er dannet av de latinske ordene «circa» og «dies» og betyr «ca. daglig».
Å være i takt med naturens døgnrytme gir viktige fordeler ved overlevelse, og selv dyr som lever i mørke, samt éncellede organismer, har cirkadiske rytmer som i utgangspunkt er selv-styrende. Mange planter og dyr holder greie på sesongene ved hjelp av den innebygde «klokka», da de samler på informasjon om lengden på de lyse og mørke periodene. Julestjerner og andre planter ville ikke blomstre til det mennesker mener er rett tid, uten manipulering av lyse og mørke perioder. «Klokka» til dyr som forandrer fargen på pelsen etter sesongene, sikrer at de er blitt hvite før snøen kommer. Den indre klokken stilles inn daglig etter dagslyset.
Kroppens egen rytme er til vanlig noe kortere eller, oftere, lengre enn et døgn. Hos patte- og en del andre dyr er døgnrytmen styrt og regulert av lys som treffer spesielle, lyssensitive ganglieceller i netthinnen. Laboratoriedyr som lever i totalt mørke, lever etter sine egne korte eller lange døgn, rytmisk, men ikke i takt med det 24 timers døgnet.
A- og B-menneske.
Det samme skjer med mennesker som frivillig deltar i laboratorieforsøk. Uten informasjon om tid vil A-mennesket leve på et døgn som er nær 24 timer, mens B-mennesket vil leve på et døgn som nærmer seg 25 timer. Begge vil fortsette å sove i ca. en tredel av tiden og de andre cirkadiske rytmene så som hormonproduksjon (for eksempel kortisol og melatonin), appetitt og kroppstemperatur vil bli synkroniserte. Mennesker, gamle som unge, har en døgnrytmeperiode på gjennomsnittlig 24 timer og 11 minutt (24,18 timer).
Om det ikke er lett, så "kan" de fleste flytte søvntider til det som samfunnet (jobb, skole) krever. De som er lite fleksible og til vanlig våkner godt før kl 05 eller godt etter kl 09, har en døgnrytmeforstyrrelse.
Mennesker kan også miste sin cirkadiske rytme i forbindelse med sykdommer, som for eksempel demens eller hjerneskade.
Markørene for døgnrytmen.
De viktigste markørene i studiet av menneskelige døgnrytmer er
Kroppstemperaturen.
Kroppstemperaturen til gjennomsnittsmennesket synker fra ca. kl 21, og da er melatoninnivået såvidt på vei oppover. Overskuddsvarmen blir borte mest gjennom føttene, som øker i overflatetemperatur 4-5 grader Celsius på et par timer. Kroppstemperaturen synker svært jevnt, ca. en og en halv grad, til ca. kl 05, da den brått tar til å stige.
A-mennesker har sin laveste temperatur tidligere på natten enn gjennomsnittet, og de er således nesten oppe i normal temperatur når de våkner og er helt våkne nesten med en gang. B-mennesker har det laveste punktet senere, våkner kort tid deretter og er typisk litt søvndrukne de første timene.
Melatoninnivå.
Om dagen er melatonin enten fraværende eller på et lavt, ikke målbart nivå. Utpå kvelden er hormonet produsert i og utskilt av epifysen (konglekjertelen). Melatoninnivået i systemet kan måles ved blodprøver eller spyttprøver. Det går også an å måle avfallsstoffet etter melatonin, 6-sulphatoxymelatonin (aMT6s), i urin om morgenen og utover dagen.
Lenge var startpunktet for målbar melatonin sett på som en viktig markør for døgnrytmefasen; det har til og med fått sitt eget navn: DLMO, "dim-light melatonin onset". Midtpunktet (i tid) har også vært brukt så vel som slutten av produksjonen.
Men nyere forskning viser at tidspunktet da melatonin forsvinner fra blodet kan være den mest stabile og pålitelige indikatoren. Benloucif "et al" i 2005 fant at melatoninmarkørene er bedre i samsvar med søvnfase enn kroppstemperaturen og at målinger i samband med oppvåkning er viktigere enn målinger gjort om kvelden. De fant videre at tidspunktet når melatonin forsvinner fra blodet er mer betydningsfullt enn på hvilken tid produksjonen stanser.


Pantograf (jernbane).
Elektrisk lokomotiv med to pantografer, en nedslått og en hevet (virksom)
Enbens strømavtager (i ordets egentlige betydning ingen pantograf, men kalles ofte det likevel)
En Pantograf er en type strømavtaker på taket av elektrisk rullende materiell på jernbane, forstadsbaner eller sporvogner for å gi elektrisk kontakt med strømførende luftledning.
Navnet pantograf er tatt fra de parallellogramformede tegnemaskinene som brukes for å kopiere tegninger (se pantograf (tegnemaskin)). Imidlertid kalles (noe feilaktig) ofte alle typer strømavtakere på taket av jernbane- og sporvognsmateriell for pantografer, selv om de ikke har form som parallellogrammer.
Ved bruk av kontaktledning (luftledning) og pantograf benyttes skinnene og jord som den andre overføringen av elektrisk strøm til motorene.


Cubajordboa.
Cubajordboa (vitenskapelig navn "Tropidophis melanurus") er en slange som lever på de karibiske øyer. Den blir fra 80 til 100 cm lang. Cubajordboaen lever på bakken.


Anamorfose.
Den anamorfiske hodeskallen sett i forkortning fra siden.
En anamorfose er en forvridd projeksjon eller et fortegnet perspektiv, især et bilde som er formet slik at det blir forståelig bare når det blir betraktet på en spesiell måte eller fra et bestemt punkt.
Eksempler på anamorfoser i kunsthistorien.
"Leonardos øye" av den italienske kunstneren Leonardo da Vinci fra 1485 er det første kjente eksempelet på anamorfose.
I det 17. århundre, brukte barokke trompe l'oeil veggmalerier ofte denne teknikken for å kombinere faktiske arkitektoniske elementer med en illusjon. Når man står foran kunstverket på et spesifikt sted glir arkitekturen inn i maleriet. Hans Holbein den yngre er velkjent for å inkorporere denne typen anamorfe triks i sine mesterverk.
Domen og hvelvingen til St. Ignazio kirke i Roma, malt av Andrea Pozzo, representerte høydepunktet for illusjonen. På grunn av klager over utestengt lys av nabo-munker ble Pozzo hyret til å male insiden av en dom istedet for å konstruere en, men fordi den var flat var det bare ett sted hvor illusjon var perfekt og domen så ekte ut.
Andre eksempler.
Et annet eksempel på anamorfose er krittmaleriene på fortau laget av Kurt Wenner og Julian Beever hvor krittmalingen, asfalten og de arkitektoniske omgivelsene alle blir del av en illusjon.
IMAX, Cinemascope og andre anamorfiske bredformater bruker anamorfose for å projisere et omkretsende bilde fra en flat, todimensjonal film.


John Bunyan.
Bunyan i fengsel, en tegning fra "The Baptist Encyclopaedia" (1881).
John Bunyan (født 1628, død 1688) var en engelsk prest og forfatter, mest kjent for den pietiske moralfabelen "Pilegrims vandring".


Arafuravorteslange.
Arafuravorteslange (vitenskapelig navn "Acrochordus arafurae") er en slange som lever i nordlige strøk i Australia og på Ny-Guinea. Den blir fra halvannen til to og en halv meter lang. Arafuravorteslangen lever i vannet.


Sittehemning.
Sittehemning (også kalt "nedsatt sitteevne", "redusert sitteevne" eller "sitteproblemer"), er den mest primære funksjonshemning ved rygglidelser, bekkenproblemer og muskel- og skjelletlidelser generelt.
Rygglidelser og myofasciell smertesyndrom berører vanligvis ikke bare bevegelsesapparatet, men først og fremst evnen til å sitte. Enkelte kan sitte med ryggvennlige stoler, noen kan sitte for kortere perioder, andre kan ikke sitte i det hele tatt. Smerter forårsaker sittehemning ved at smertene blir så intense at sitting enten må begrenses eller fullstendig unngås. Sittehemning skaper store praktiske problemer for personer med rygglidelser. Samfunnet er innrettet på at folk skal sitte. Personer med alvorlig grad av sittehemning kan være avhengig av å bruke liggetralle for forflytning, og lider derfor også av bevegelseshemning. Rullestolbrukere med trykksår, kan også lide av sittehemning i ulik grad.
Sittehemning og universell utforming.
Sittehemning er en lite kjent type funksjonshemning. Utredningen «Likeverd og tilgjengelighet» i omtaler ikke sittehemning. Begrepet «sittehemning» ble nevnt for første gang i et offentlig dokument i lovforarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jfr. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) punkt 9.4.8.2. Disse forarbeidene er en viktig rettskilde ved fortolkning av loven. Det ble her uttalt: «Departementet viser til at diagnoser innenfor autismespekteret og sittehemminger er omfattet av begrepet nedsatt funksjonsevne».
Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet er ifølge websiden deres; «..deltakelse og tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne». Sittehemning er imidlertid ikke nevnt til tross for at andre typer nedsatt funksjonsevne er beskrevet i detalj.
Ifølge samferdselsministeren har luftfarten lenge vært et forbilde på området universell utforming. Avinors forum for tilgjengelighet til flyreiser har utarbeidet brosjyren «Kvalitetsplan for hele flyreisen». Avinors brosjyre inndeler funksjonshemmede i 3 hovedgrupper: Bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Sittehemmede er ikke omtalt.
Gode sitte- og liggemuligheter for sittehemmede er en del av tilgjengeligheten for denne gruppen funksjonshemmede. Benker og ryggvennlige stoler vil derfor være en del av "universell utforming" for gruppen sittehemmede. Med universell utforming menes det forhold at produkter, bygninger og omgivelsene for øvrig kan brukes eller er tilgjengelige for så mange mennesker som mulig, uavhengig av brukernes ferdighetsnivå og uten at det forutsettes spesialtilpassede løsninger for enkelte.
Plan- og bygningslovgivningen er et sentralt virkemiddel som skal sikre tilgjengelighet og bruk av bygninger for personer med nedsatt funksjonsevne. Forslag til ny Plan- og bygningslov nevner ikke sittehemning og omtaler heller ikke løsninger som er nødvendig for å sikre en bygnings brukbarhet for sittehemmede.
Personer med rygglidelser utgjør ingen tallmessig liten eller marginal gruppe. Tvert i mot representerer rygglidelser den største enkeltårsak til langtidssykmelding og uføretrygd i NAVs statistikker.
Isolert gruppe personer.
Personer med alvorlig nedsatt sitteevne er blant de mest isolerte personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel er denne type funksjonsnedsettelse gjennomgående uteglemt i offentlige utredninger og rapporter om nedsatt funksjonsevne og tilgjengelighet. I tillegg til å mangle offentlig omtale, er nedsatt sitteevne ofte en usynlig funksjonsnedsettelse for den enkelte. Dessuten er moderate ryggplager uten betydelig funksjonsnedsettelse svært utbredt i befolkningen. Disse forhold fører til at gruppen sittehemmede gjerne møter liten forståelse i samfunnet og er særlig utsatt for diskriminering.


Bustenskjold.
"Bustenskjold" er en norsk film fra 1958. Filmen er basert på tegneserien Jens von Bustenskjold. Leif Juster hadde hovedrollen som Jens von Bustenskjold. Helge Lunde hadde regien i filmen.


Thomas Heftyes gate (Oslo).
Thomas Heftyes gate (1-47, 2-64) er en gate i Oslo som har sitt løp fra Gabels gate via «Gimletoppen», før den krysser Elisenbergveien og Bygdøy allé og fortsetter mot nord til Frogner plass. Den ligger i sin helhet på arealer som opprinnelig har tilhørt Frogner hovedgård.
Gaten ble i 1891 oppkalt etter bankier Thomas Heftye, som hadde kjøpt store arealer av Frogner. Han oppførte i 1858-59 Villa Frognæs på høyderyggen mot Frognerkilen etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Eiendommen med adresse Drammensveien 79 har adkomst fra Thomas Heftyes gate og har siden 1906 tilhørt Storbritannias legasjon og senere ambassade, som bruker Heftyes villa som residens. Thomas Heftye er kjent som en pådriver for friluftslivet i Norge og var medstifter og første formann i Turistforeningen.
Eiendomsprisene i gaten er blant de høyeste i landet, spesielt i delen som ligger på Gimlehøyden.
Fire ambassader har adresse til gaten: Finsk i nr 1, britisk i nr 8, østerriksk i nr 19 og slovakisk i nr 24. Disse befinner seg sør for Bygdø Allé og dermed i strøket Gimle. Andre kjente bygninger i gaten er villaen i nr. 18, Heftyeterrassen i nr. 42, hjørnebygningene i nr. 45 og 47, og nr. 52-62 der Sonja Henie i sin tid bodde.


Pilegrims vandring.
"Pilegrims vandring" ("The Pilgrim's Progress: From This World to That Which Is to Come", utgitt 1678) er en roman av den engelske forfatteren John Bunyan.


Harald Steen.
Harald Steen (født 1886, død 18. april 1941) var en norsk tenor og skuespiller. Han debuterte på Nationaltheateret i 1906 og kom til Centraltheateret i 1909. Han hadde en rekke operetteroller, blant annet i La Boheme, Tosca, Cavaradossi og Madama Butterfly. Han debuterte på filmlerret i 1926 i filmen "Den glade enke i Trangvik".
Harald Steen var gift med skuespilleren Signe Heide-Steen og var far til Randi Heide Steen, Harald Heide Steen og Kari Diesen.


Target Books.
Target Books var et britisk varemerke, som ble etablert i 1973 av Universal-Tandem Publishing Co Ltd, en utgiver av billigbøker. Varemerket ble etablert for å gi ut barnebøker og for å komplementere Tandem, som ga ut bøker for voksne. Varemerket ble kjent gjennom utgivelsene av bøker basert på science fiction-serien "Doctor Who". I 1975 ble Universal-Tandem solgt til Howard and Wyndham. Selskapet ble døpt om til Tandem Publishing Ltd og deretter fusjonert med Howard and Wyndhams forlag WH Allen i 1976. Det nye selskapet ble kalt Wyndham Publications Ltd. I 1977 og 1978 ble Wyndham-navnet faset ut og frem til 1991 ble Target-bøkene utgitt av billigbokdelen av WH Allen & Co.
Den mest produktive skribenten for "Doctor Who"-bøkene var Terrance Dicks. Andre skribenter for serien var Ian Marter, Malcolm Hulke, Philip Hinchcliffe og Nigel Robinson (som også var redaktør for serien en stund).
Nesten hver eneste historie fra "Doctor Who" ble det laget bøker av, unntatt tre manuskript av Douglas Adams ("Shada", "The Pirate Planet" og "City of Death") og to av Eric Saward ("Resurrection of the Daleks" og "Revelation of the Daleks"). Saward var motvillig når det gjaldt å skrive disse bøkene selv på grunn av at skaperen av dalekene, Terry Nation, ville få mye av inntektene som egentlig skulle gå til forfatteren. Dette er også grunnen til at ingen andre forfattere skrev disse bøkene.
Selskapet ga også ut bøker for barn basert på andre filmer og TV-serier. De produserte også originale barnebøker og bøker for ungdom.
WH Allen ble kjøpt opp av Virgin Group på slutten av 1980-tallet og døpt om til Virgin Publishing i 1991. Ifølge internettsiden On Target, sluttet de å bruke Target-merket etter utgivelsen av Victor Pembertons "Doctor Who – The Pescatons" høsten 1991. Likevel ble merket brukt da Virgin senere ga ut bøker basert på historiene "The Evil of the Daleks" og "The Power of the Daleks" og en bok basert på hørespillet "The Paradise of Death". "The Paradise of Death" ble gitt ut i april 1994 som bok nr. 156 i "Doctor Who Library" og var den siste boken forbundet med Target.
Andre bøker basert på Doctor Who-relaterte produksjoner ble og vil bli gitt ut av Virgin i seriene New Adventures og Missing Adventures (inkludert hørespillet "The Ghosts of N-Space" og spin-offene "Downtime" og '). BBC Books ga ut boken basert på TV-filmen fra 1996 og "Scream of the Shalka".


Infernö.
Infernö er et norsk thrash metal-band fra Kolbotn. Bandet ble stiftet i 1995.
bandet er signert med Duplicate Records.
Bandets mest kjente medlem er Carl-Michael "Aggressor" Eide. Han har vært medlem av Cadaver, Dødheimsgard, Satyricon, Ulver og Ved Buens Ende. Han er også med i Aura Noir og Virus.
26. mars 2005 falt Carl-Michael Eide fra fjerde etasje og traff bakken med beina først, som resulterte med at han ble lam fra livet og ned. Eide sitter nå i rullestol og kan spille gitar men ikke trommer. Han har valgte å forlate Infernö og vil istedenfor fokusere på Ved Buens Ende, som ble oppløst tidlig i 2007 for andre gang.


Per Harald Hartvig.
Per Harald Hartvig (født 21. september 1938, død 29. januar 1980), var en norsk rockesanger. Hartvig var den første norske rockesangeren som utga plate. Kjent under artistnavnet "Rocke-Pelle". Hartvig døde av kreft den 29. januar 1980 41 år gammel. Han ble også den første norske rockekongen da han vant Norgesmesterskapet i rock i 1958. Rocke-Pelle hadde en kort, men svært hektisk karriere.
Norges første rockeplate.
Rocke-Pelles karriere startet på en prisutdeling på Kroa i Oslo, i april 1958, da han fremførte «Treat Me Nice» og «Wonderin’ Eyes» til eget akustisk gitar­akkompagnement. NRKs nye ungdomsprogram 12-16 sendte opptaket av Pelle. Flere personer i plateselskapet Philips hørte sendingen. De var usikre på å slippe til en amatør, og dessuten tvilte de på om en norsk rockartist ville selge. Men siden Pelles onkel var en av sjefene i Philips, og kunne gå god for at han var en ordentlig kar, var det gjort. Plateselskapet satt som en betingelse at Pelle skulle bli backet av profesjonelle musikere. Sigurd Jansen var orkesterleder og arrangør. Han fikk i oppdrag å samle Oslo grammofonorkester til jobben, og den 21. mai 1958 spilte han inn «Tennessee Toddy» og «A Teenage Love Affair», som ble Norges første rockeplate. Låtene ble innspilt i Universitetets Aula. Og bare timer etter at Rocke-Pelle slapp singelen bryter feberen løs. Alle vil oppleve Rocke-Pelle. Under Festspillene i Bergen erstattet han Tommy Steele, Englands store rockeartist, som måtte melde avbud. 12 000 mennesker samlet seg i Nygårdsparken for å se Rocke-Pelle. Etter konserten måtte Pelle flykte for å ikke bli revet i stykker av jentene. Samme sommer turnerer han over hele Sør-Norge. Rocke-Pelle selv var den som tok oppstyret mest med ro. Han var blitt rockestjerne ved en tilfeldighet og hadde ingen ambisjoner om å gjøre musikken til en levevei. Han anstrengte seg aldri, verken for å få platekontrakt, spille konserter eller bli skrevet om i pressen. Det var alltid andre som så talentet hans og kjørte ham fram. Allerede i sitt første intervju - med ukebladet Aktuell - gjorde han det klart at hans tid som rockestjerne bare ville vare de tre sommermånedene juni, juli og august. Til høsten skulle han begynne å studere til skipsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Tilværelsen som rockestjerne så han bare på som en morsom sommerjobb.
Banksjefens perfekte sønn.
I pressen ble Rocke-Pelle framstilt som den perfekte sønnen til en banksjef fra Majorstua. En svigermors drøm, en idealtype, pen og sjarmerende, «noe av det lyseste og mest nordiske vi har støtt på.» Det var ikke noe opprørsk over ham. Han så heller ikke noe opprørsk i rocken: «Jeg blir inderlig fortvilet når jeg hører om rampestreker etter et rockeshow, om steinkasting og knusing av vindusruter og opptøyer. De typene som lager bråk, er jo bare noen ganske få, men de ødelegger for de andre ordentlige ungdommene som skammer seg over bråkmakerne. Jeg håper det blir slutt på slikt bråk,» sa han til Filmjournalen.
Men blant kulturjournalistene og anmeldere var han likevel kontroversiell. På debutsingelen «Tennessee Toddy» sto det «Rocke-Pelle med Sigurd Jansen and his Rocking Five med Erling Andersen på tenorsax-solo». En anmelder i avisa Morgenposten vendte tommelen ned og ironiserte over at en så fin jazzmusiker som Erling Andersen, nedlot seg til å spille på plata, men konkluderte med at «horeriet» kunne forstås: «selv en jazzmusiker må leve.»
Rockin' Rendezvous og hete septemberdager.
Det ble innspilt et par plater til på sommeren, og en EP med navnet «Rockin' Rendezvous» ble utgitt med hans to første singler. Han ble norsk mester i rock sommeren 1958, og den 20. august 1958 kom han på andreplass under Nordisk Mesterskap i rock på Jordal Amfi i Oslo. Dette skulle bli den siste store opptredenen til Rocke-Pelle.., for høsten 1958 begynte han på Norges tekniske høgskole. Pelle sa også ja til Norsk Film, som gjorde at han fikk en syngerolle i filmen Hete septemberdager i oktober. Han ble kledd opp i en kjempesombrero og meksikanske klær, og han fremførte en kabaretvise. Filmen hadde premiere i januar 1959, og hadde Ingerud Vardund i hovedrollen. Pelle gjorde innspillinger til filmen, disse innspillingene ble utgitt på en EP med samme navn som filmen.
Nyttårsaften 1960 gjorde han noen innspillinger sammen med Stavanger-mannen Harald Pettersen, Kari Pedersen, Truls og The Ranchers, og på låten «I Hangmans Town» er han oppført både som hovedvokalist og medkomponist.
Deretter var det stille om ham i nesten tjue år, før han dukket opp i et svenskprodusert fjernsynsprogram og fremførte Elvis Presley-låten «Don't» sammen med Dizzie Tunes i 1979. Han døde 42 år gammel, i 1980.
Høsten 2009, ble Rocke-Pelle, sammen med Per Elvis Granberg, Roald Stensby og Jan Rohde, hedret med hvert sitt frimerke.
Dukker opp på.
Alle hans innspillinger fra 50-tallet er å finne på følgende album;


Granma (provins).
Granma (ofte uttalt "Gramma" av cubanerne) er en av Cubas 14 provinser eller fylkeskommuner. Provinsen oppstod i 1976 i forbindelse med en ny regioninndeling og ble i den sammenhengen oppkalt etter båten Granma som fraktet Fidel Castro, Che Guevara, Camilio Cienfuegos og 79 andre opprørere til Cuba i desember 1956.
Granma grenser i nord mot provinsene Holguín og Las Tunas, i øst og sørøst mot Holguín og Santiago of Cuba, i sør mot Det karibiske hav og i vest mot Guacanayabo-gulfen. Se kart.
Provinsen dekker et areal på 8 362 km². Landskapet preges av noen sumpområder i nord, sletteland i de sentrale deler og Sierra Maestra-fjellene i sør der flere fjelltopper er blant de høyeste på Cuba. Høyeste topp innenfor provinsgrensene, er "Bayamesa" som er på 1 730 meter over havet. De største og viktigste elvene i provinsen kommer også fra Sierra Maestra-fjellene.
Gramma består av 13 kommuner med byen Bayamo som provinshovedstad.
Befolkning.
Ved folketellingen i år 2000 hadde Granma 835 218 innbyggere og 99,9 innbyggere pr. km². Av samlet antall innbyggere bodde 57,7 % i byer i regionen og 42,3 % på landsbygda. Granma er i så måte en av de minst urbaniserte regionene på Cuba.
Kjønnsfordelingen var på 49% kvinner og 51% menn. Granma hadde for øvrig 1,69 barn pr. kvinne i fertil alder, og forbigås på dette området bare av provinsene Guantánamo, Pinar del Río og Isla de la Juventud. Som i alle andre provinser har antall barn pr. kvinne sunket radikalt etter revolusjonen i 1959. Dette skyldes at kvinnene i dag tar lengre utdannelse, er mer integrert i det ordinære arbeidslivet og dermed utenfor den tradisjonelle husmorrollen som kjennetegnet cubanske kvinners liv til inn på midten av 1960-tallet.
Spedbarnsdødeligheten er blant de laveste på Cuba, med 5,0 døde pr. 1 000 levendefødte.
Næringsliv.
Landbruket synes domineres av især kaffe, men også fruktdyrkning og kjøttproduksjon. I tillegg finnes en del mindre gruveaktivitet i Sierra Maestra. Turismen synes ennå beskjeden bortsett fra turbusser fra Satiago på utflukt til de mange historiske stedene i Granma. Provinsen er rik på historiske minnesmerker, fra minnesmerker over slaveopprør under den spanske kolonitiden til minnesmerker fra den cubanske uavhengighetskrigen og fra revolusjonsårene 1956 – 1959.


Karl Holter.
Karl Holter (født 30. juni 1885 i Oslo, død i 1963) var en norsk skuespiller, forfatter og frontkjemper.
Holter debuterte i 1912 på Centralteatret og var siden i hovedsak engasjert ved Det Norske Teatret frem til 1935. Han var også journalist i Stavanger Aftenblad fra 1917 til 1919.
I 1941 ble Holter medlem av Nasjonal Samling. Samme år instruerte han "Gjengangere" av Henrik Ibsen for Radioteatret. I 1942 meldte han seg til aktiv frontinnsats. Etter en kort befalsutdannelse ble Holter 57 år gammel sendt til Leningradsfronten fra oktober 1942 til mars 1943 som krigskorrespondent. I følge "Norsk Krigsleksikon" ble han i NS-miljøet ble han ansett som en fremtredende forfatter, og Holter ble en av Gyldendals mest utgitte forfattere mens forlaget var satt under kommissarisk ledelse ved Tore Hamsun.
Etter krigen ble han dømt som landssviker. Etter å ha sonet dommen kom ikke Holter tilbake som skuespiller, men han fortsatte å skrive og gav ut 5 bøker. Blant disse var "Frontkjempere" (1951), en skildring av opplevelser ved Leningradfronten.


Frank Ulrich Montgomery.
Frank Ulrich Montgomery (født 31. mai 1952 i Hamburg) er en tysk lege og spesialist i radiologi, som siden 1989 har vært leder for den medisinske fagforeningen Marburger Bund.
Han er sønn av en engelsk offiser og en tysk lege, og studerte medisin i Hamburg og Sydney. Han fikk legelisens i 1979 og ble ferdig spesialist i 1986. Fra 1983 var han leder for Marburger Bunds avdeling i Hamburg, og fra 1987 til 2002 var han styremedlem i Bundesärztekammer. Fra 1994 til 2002 var han dessuten president for legekammeret i Hamburg.
Montgomery er ansatt som overlege ved den radiologiske klinikken ved universitetssykehuset i Hamburg-Eppendorf.


Paolo Fresu.
Paolo Fresu (født på Berchidda, Sardinia den 10. februar 1961) er en italiensk jazzmusiker (trompet), kjent for over hundre innspillinger med en rekke internasjonale artister, derav gjennom flere samarbeid med norske jazzmiljø. Selv har han utgitt en rekke plater, bl.a. "Angel" (1998) og "Night on the City" (2001). I 1996 mottok han prisen for beste jazzmusiker i Europa.
På slutten av 1990-tallet samarbeidet han tidvis med norske musikere, bl.a. i «Subtrio» med
Svein Folkvord. I 2003 reiste han for Rikskonsertene med Dhafer Youssef vokal/lutt, og Eivind Aarset gitar, en trio som også fremførte på Vossajazz.
Hans egen Quintet og Sextet har vært aktiv siden 1985.
Fresu har også skrevet musikk for teater, bl.a. i samarbeid med Joan Mingueli på 1980-tallet.


Filmmusikk.
Filmmusikk er musikk som er komponert spesielt for bruk i film, men det kan også innbefatte annen musikk. Vanligvis brukes slik musikk som stemningsskaper i film, ved at musikken understreker en eller flere hendelser i handlingen, eller ved at en eller flere av rollefigurene blir gitt et spesielt musikalsk tema. Et eksempel på det siste er for eksempel Imperial March-temaet (komponert av John Williams) som symboliserer det galaktiske imperiet og Darth Vader fem av de seks Star Wars-filmene.
Filmmusikk er som regel "ikke-diegetisk". Det vil si at den ikke kommer fra en synlig kilde på skjermen. Men det finnes unntak, som for eksempel i filmen Vill vest (Blazing Saddles) (Mel Brooks 1974), hvor ikke-diegetisk filmmusikk parodiseres ved at Count Basie and his Big Band plutselig dukker opp «i bildet» under avspillingen av en melodi.


Alternative medier.
Alternative medier blir definert som de medievirksomheter som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon.
Tilhengere av alternative medier hevder ofte at hovedtyngden av mediene er svært ensporet og kritiserer disse for å pretendere objektivitet som en tildekking av klassestandpunkter. Dette kan skyldes eiernes politiske interesser, regjeringspåvirkning eller profittmotivet. Konsentrasjonen av medieeierskap samt konsentrasjonen innen forlagsbransjen er andre årsaker til økonomisk sensur. Mens kilder for alternative medier også ofte er sterkt (og noen ganger stolt) perspektivbundne, synes disse synsmåtene annerledes, derav «alternative». Virksomheter blant de alternative medier er ofte involvert i kampanjejournalistikk og framholder ofte bestemte politiske, ofte opposisjonelle synsmåter.
Forfattere som Louis Althusser og Noam Chomsky har i detalj beskrevet problemene ved den etablerte, sentrale pressen, og deres arbeider har vært et incitament for dannelsen av mange forsøk på en alternativ presse. Mange eksisterende kilder til alternativ journalistikk deler holdninger til opphavsrett med bevegelsen for åpen kildekode.


Bastion.
En bastion (fra italiensk: "bastire": «å bygge») er en fremskutt plattform for artilleri i en befestning eller en forsvarslinje på eldre befestninger. Disse oppsto som følge av den militærteknologiske utviklingen hvor festningsmurene ble gjort rette med fremskutte posisjoner for artilleriet. Slik kunne kanonene treffe mål i en større vinkel enn om de hadde stått inne i muren. Mellomrommet mellom bastionene var så langt at kanonenes rekkevidde dekket hele siden.
Utover 1600-tallet ble denne befestningsformen videre utviklet. Den mest berømte franske fortifikationsingeniøren var Sébastien Le Prestre bedre kjent som «Vauban».


Oversettelse.
Å oversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig. Hensikten er å skape en oversettelse eller "måltekst" som gjengir samme tanke, meningsinnhold og gjerne form eller stil som originalteksten, på en så objektiv og riktig måte som mulig. Oversettelse er forskjellig fra tolking fordi oversetteren ikke behøver å jobbe simultant. Dersom et muntlig budskap likevel skal gjengis skriftlig simultant, kaller man det skrivetolking. En offentlig godkjent oversetter kalles "statsautorisert translatør."
Oversettelsens overordnete målsetting er å skape "ekvivalens" eller størst mulig likhet mellom originalteksten og målteksten, samtidig som man tar hensyn til en rekke språklige barrierer. Slike barrierer eller faktorer kan være konteksten (i hvilken kulturell eller faglig sammenheng teksten er skrevet), grammatikkregler for begge språk, språklig kutyme, idiomer, metaforer, allusjoner og lignende. Disse faktorene må tolkes og veies opp mot hverandre, og krever at oversetteren har god bakgrunnskunnskap om emnet, gjerne høyere utdanning innen feltet, og setter seg godt inn i problematikken som er knyttet til å gjengi teksten på målspråket.
Tradisjonelt er oversettelse naturligvis et arbeid som utføres av mennesker. Det er de senere tiår også blitt gjort forsøk på å automatisere oversettelsen (maskinell oversettelse), eller å bruke datamaskiner som en hjelp til menneskelig oversettelse (elektronisk støttet oversettelse).
Tolkning av en tekst kan i videre forstand også innebære tydning og utlegging som innebærer forskjellige oppfatninger og forståelser av meningsinnholdet i den samme teksten. Gjendiktning er en form for oversettelse der en forsøker å formidle og gjenskape litterære kvaliteter i en tekst og ikke bare det som kommer fram ved en vanlig ordrett oversettelse. Dette gjelder særlig når en oversetter dikt, sangtekster og annet der rytme, lyd og andre poetiske virkemidler også er viktige egenskaper for opplevelsen av teksten.


Grosser Garten.
Großer Garten er en stor park som ligger sentralt i Dresden. Parken har zoologisk hage, botanisk hage, friluftsscene og en parkjernbane.
Historia til Großer Garten går tilbake til 1676, da kurfyrst Johan Georg II anla en hage utafor den tidas Dresden. August den sterke fikk hagen utvida til sin nåværende størrelse. Sitt engelske preg fikk hagen fra 1873 av ved Friedrich Bouché.
Midtpunktet i hagen danner ruinene av hagepalasset ("Gartenpalais") med palassdammen, reist mellom 1678 og 1683 etter tegninger av Johann Georg Starcke. Det var den første barokkbygningen i Sachsen, og et betydelig eksempel på tidlig tysk barokkarkitektur overhodet. Palasset fungerte som et lystslott, og har aldri vært bebodd.
Den zoologiske hagen åpna i 1861, og er dermed en av de eldste i sitt slag i Tyskland. Parkjernbanen ble anlagt til den internasjonale hygieneutstillinga i 1931.
Rett overfor hovedinngangen til parken ligger Deutsches Hygiene-Museum – Tysklands eneste. Museumsbygningen ble reist i åra 1928 til 1930. Den største attraksjonen er kanskje «glassmennesket», en detaljert gjengivelse i glass av menneskekroppen i full størrelse. Plassen foran museet heter Lingnerplatz og er oppkalt etter grunnleggeren av museet, Karl August Lingner. Lingner er kjent for sitt arbeid med medisinsk folkeopplysning og oppfinner av munnvannet «Odol» og dets berømte flaske.
I nordøstre hjørnet av parken har Volkswagenkonsernet reist sin kjente Gläserne Manufaktur – «glassfabrikken» – som etter mye strid sto ferdig i 2001. Fabrikken er bygd med inner- og yttervegger for en stor del av glass, slik at besøkende kan betrakte produskjonslinja ved moderne bilproduksjon.


Hagbarth Martin Schytte-Berg.
Hagbarth Martin Schytte-Berg (født 1860, død 1944) var en norsk arkitekt. Han var utdannet fra den byggtekniske linjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og "Polytechnische Hochschule" i Hannover med Conrad Wilhelm Hase som lærer og "Königlich Technische Hochschule" i Berlin der han også studerte i kirkearkitektur under Johannes Vollmer.
Praksis og verk.
Etter studiene i Hannover var Schytte-Berg arkitektassistent i Trondheim og Kristiania. Etter Skiens brann i 1886 hadde han egen praksis der og var dessuten hovedlærer ved Skiens tekniske skole. Han hadde praksis først i Kristiania og deretter i Ålesund etter bybrannen i 1904, og i Kristiania fra 1907.
Schytte-Bergs bygninger følger tidens vanlige stilforandring fra streng historisme og jugend, nasjonalpreget klassisisme til funksjonalisme. Skien kirke (bygget 1887–1894) er en nygotisk basilika i rød tegl, etter samtidige tyske idealer for kirkearkitektur. Fagerborg kirke i Oslo (bygget 1900–1903) er en langkirke med åpne takstoler bygget i granitt og med asymmetrisk plassert tårn. Kirken er inspirert av romanske og gotiske former foruten samtidige amerikansk huggsteinarkitektur. I Ålesund bygde Schytte-Berg en rekke murgårder i den typiske ålesundske jugendvarianten. Blant disse er Svaneapoteket i Ålesund.


1. Laksevåg.
1. Laksevåg speidergruppe (grunnlagt 18. mai 1911) er en speidergruppe under Hordaland krins av Norges Speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på Laksevåg i Bergen.
Laksevåg var blant de første stedene i landet hvor speiderarbeidet dukket opp. Hvem disse første guttene var vet vi i dag ingen ting om. De begynte å «leke speidere» alt tidlig på høsten 1910. Men vi vet ikke nøyaktig når de kom i gang eller hvordan de hadde fått høre om den nye speiderbevegelsen.
1. Laksevåg speidergruppe har eksistert uavbrutt siden det vi regner som stiftelsedato 18. mai 1911. Dette gjør at 1. Laksevåg i dag er Hordalands eldste og en av landets aller eldste eksisterende speidergrupper.
Eksterne lenker.
Laksevåg, 1.
Laksevåg, 1.


Europeisk kolonisering.
Europeisk kolonisering har foregått over et langt tidsrom av mange europeiske nasjoner.


Aust-Agder-Museet.
Aust-Agder-Museet er en stiftelse etablert i 1951 ved omdanning av Arendals Museum. En avtale ble inngått mellom Arendal kommune og Aust-Agder fylke om at Arendals Museum skulle bygges ut til en fylkesomfattende institusjon, med sete på Langsæ i Arendal.
I 2003 gikk Aust-Agder-Museet inn i Aust-Agder kulturhistoriske senter, stadig lokalisert på Langsæ i Arendal.
(Korrekt skrivemåte er med to bindestreker og tre store bokstaver).


Hjelp til selvhjelp-prisen.
Hjelp til selvhjelp-prisen (HTS-prisen) formidles av Strømmestiftelsen til personer i Norge eller i utlandet som er nasjonalt eller internasjonalt anerkjent for å fremme hjelp til selvhjelp-ideologien i utviklingsarbeid. Prisen ble første gang utdelt til Thor Heyerdal i 1994. I 1997 ble prisen utdelt til Nobels fredsprisvinner av 2006, Muhammed Yunus. Øvrige vinnere har også flere ganger vært kandidater til Nobels fredspris.


Samurai.
Samuraier fra Chosyu-klanen under Boshinkrig-perioden.
Samuraier (侍) var kriger-aristokrater i det føydale Japan. Ordet «samurai» direkte oversatt til norsk betyr " å tjene", og samuraiene tjente som regel en høyerestående aristokrat, en daimyo. En herreløs samurai kaltes en ronin.
Samuraiene fulgte en æreskodeks, bushido (krigerens vei), som beskrev hvordan en samurai skulle leve og dø. Disse tradisjonene varte lenge etter samuraiene, og var viktig i den japanske hæren helt til etter andre verdenskrig. Samuraiene mistet de fleste av sine privilegier under Meijirestaurasjonen i 1868.
Selv om det ikke finnes samuraier mer så lever de videre som et symbol for det historiske Japan og for klassisk krigermoral. De avbildes ofte i filmer, tv-serier, bøker og tegneserier både i Japan og i resten av verden. Varianter av deres stridsteknikker lever videre i dag som moderne budo-kampsporter som iaido, kendo, judo og jiujitsu
Utrustning.
Den klassiske bevæpningen for en samurai var to sverd, det lange katana og det kortere wakizashi, sammen kalt daisho. Daisho ble båret i obi, på venstre side av kroppen. Katana var forbudt å bære for ikke-samuraier.
En tradisjonell rustning var ni lag med lær, det tilsvarte omtrent like sterkt som stål.


Sør-Koreas herrelandslag i fotball.
Sør-Koreas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Sør-Korea, og dette landslaget blir administrert av Sør-Koreas fotballforbund. Det sørkoreanske fotballforbundet ble stiftet i 1933, og de ble medlem av FIFA i 1948. Sør-Koreas nasjonalstadion er Seoul World Cup Stadium i Seoul. Landet har deltatt i åtte gruppespill.
Beste resultat så langt er en fjerdeplass på hjemmebane i VM i fotball 2002.


Guttekor.
Et guttekor er et sangkor som består av guttestemmer som ikke er kommet i stemmeskiftet (sopran og alt). I Engelsk guttekortradisjon er det vanlig at Altstemmen besettes av voksne menn. Den tyske guttekortradisjon besettes altstemmen av gutter. Det er også vanlig at guttekor utvides med mannsstemmer (tenor og bass).


Kristian Aubert.
Kristian Aubert (født 1909, død 1942) fra Oslo var en norsk brannmann, idrettsutøver og motstandsmann under den andre verdenskrig.
Aubert var bl.a. utdannet tekniker, fenrik i feltartilleriet og formann i Vestre Akers Skiklub.
Under den andre verdenskrig deltok han aktivt i mostandsarbeidet mot nazistene. Det resulterte i at han ble oppdaget, arrestert og torturert ihjel av nazister i fengsel i Norge. Under den grusomme torturen røpet Aubert intet og han reddet dermed livet til flere han hadde samarbeidet med. Aubert var den første fangen tyskerne torturerte i hjel på Grini (se Njølstad, 2008).
Aubert deltok bl.a. i 1942 som forkledd sjåfør for bilen til fengselet i Åkebergveien, Oslo, da Arne Qvenild forkledd som gestapo, smuglet ut Didrik («Dixe») Cappelen for å redde Cappelen fra å bli henrettet for sitt motstandsarbeid i Telemark.
Kristian Auberts vei på Røa, Oslo, er oppkalt etter ham og der er det satt opp en minnestein med plakett over ham.
Også Aubertisen i Antarktis er oppkalt etter ham. Området ligger i Dronning Maud Land, er ca. 27 km langt og ligger mellom Milorgfjella og Sivorgfjella i Heimefrontfjella, syd på Maudheimvidda.


Finsk støver.
Finsk støver (FCI #051), eller finskestøver som mange kaller den, er en mellomstor-stor drivende jakthund av støvertype som oppsto i Finland på slutten av 1800-tallet. På finsk heter den "suomenajokoira".
Opprinnelse og alder.
Finskestøvern er et resultat av kryssavl på 1800-tallet, da det i Finland var en økende interesse for å få fram en egnet jakthund av støvertype i landet. Når det hele begynte vet man ikke nøyaktig, men noen har hevdet at det kan ha startet alt på 1700-tallet. Om det er tilfellet kan man nok kun snakke om tilfeldig kryssavl, for noen finsk støvertype kan man ikke snakke om før på andre halvdel av 1800-tallet.
Det sies at hunderasen er grunnlagt på svensk støver (senere kalt hamiltonstøver), russisk kostromstøver, foxhound, harrier, kerry beagle (også kalt pocadan) og sveitserstøver, men i hvilken grad de enkelte rasene inngår vet man ikke. I 1893 ble det imidlertid tatt et initiativ til å skape en homogen rase av typen, som på den tiden var i ferd med å bli ganske populær på grunn av sine utmerkete jaktegenskaper. Den første rasestandarden ble klar i 1932 og stamboka ble stengt i 1948.
I Skandinavia og Finland er finskestøveren en meget populær jakthund, men rasen er ikke særlig kjent utenfor Norden.
Utseende, anatomi og fysikk.
Finsk støver er rektangulær og massiv, uten å virke tung. Den har et edelt og vel utmeislet hode, men markert nakkeknøl og svakt markert stopp i pannen. Snutepartiet er velutviklet, med sterke kjever. Mørke øyne og hengende ører, som er relativt lange og brede ved basen. Halsen er mellomlang og kraftfull. Dyp brystkasse og en noe opptrukket buklinje. Middels lang, rett og muskuløs rygg, og et velutviklet og kraftig kryss. Muskuløse lemmer med en solid benstamme. Halen er lang og avsmalende mot haletipen. Den bæres normalt i rygghøyde eller noe lavere.
Pelsen er mellomlang, rett, tilliggende og noe grov. Fargen er trefarget sort, rustbrun og hvit. Sort mantel over ryggen. Rustbrune tegninger på hodet, buken, skuldrene, beina og halen. Hvite tegninger på snuten og i pannen, på halsen, i brystet, nederst på beina og på haletippen.
Hannene blir ca. 55-61 cm i skulderhøyde (ideelt 57-59 cm) og veier vanligvis omkring 23-27 kg. Tispene blir ca. 52-58 cm i skulderhøyde (ideelt 54-56 cm) og veier vanligvis 2-3 kg mindre.
Bruksområde.
Finsk støver er først og fremst en utpreget jakthund på småvilt, som hare og rødrev. Ikke tillatt brukt på rådyrjakt som løs på drevet halsende. Den kan også bli en god brukshund for mye annet, for eksempel som ettersøkshund, sporhund eller narkotikahund. Som jakthund er den hurtig, energisk, utholdende og selvstendig. Rasen er også en god og rolig familiehund.
Lynne og væremåte.
Finsk støver er en rase som trenger mye mosjon og godt om plass for å trives. Den er normalt harmonisk og rolig, og skal ha et jevt godt gemytt. Det sies også at finskestøveren er lett å dressere og liker få psykiske oppgaver å bryne seg på. Rasen passer utmerket i en aktiv familie som liker å tilbringe mye tid ute i skog og mark, og da spesielt som jegere i jaktsessongen.
Annet.
Pelsen trenger å bli børstet regelmessig.


KolourPaint.
KolourPaint er et tegneprogram for skrivebordsmiljøet KDE. Meningen er at det skal være intuitivt enkelt å bruke for en gjennomsnittlig bruker.
I likhet med mspaint er det ingen støtte for glidende fargeoverganger, for eksempel «anti-alias». Det gjør at streker på skrå blir hakkete.
KolourPaint erstattet KPaint i versjon 3.3 av KDE, og er nå en del av kdegraphics-pakken.


John-F.-Kennedy-Platz.
John-F.-Kennedy-Platz er en plass i bydelen Schöneberg i Berlin, foran Rathaus Schöneberg, som var rådhus i Vest-Berlin under den kalde krigen. På denne plassen holdt USAs president John F. Kennedy i 1963 sin berømte "Ich bin ein Berliner"-tale.
Plassen ble oppkalt etter Kennedy etter at han ble myrdet senere samme år som han holdt talen. Før 1963 het plassen Rudolph-Wilde-Platz, etter en tidligere borgermester i den da selvstendige byen Schöneberg. Fremdeles er Rudolph-Wilde-Park i direkte tilknytning til rådhuset oppkalt etter Wilde.


Oropher.
I J.R.R. Tolkiens litterære verker omhandlende Midgard og historiene om "Ringenes herre" var Oropher en Sinda-alvenes herrer.
Oropher var en av Sindaene fra Doriath, men etter Vredens krig avsto han fra å reise til Midgard som mange andre gjorde, men reiste istedenfor til Ered Luin med sin husstand. Han endte til slutt opp i Store Grønnskog, hvor Silvanalvene av Nandoenes avstamnig levde, og han ble av dem tatt til deres herre. Hans hovedstad var Amon Lanc.
Vest for Orophers rike lå riket Lórinand på den andre siden av elva Anduin, hvor Amdír, en annen Sinda regjerte over Silvanalvene der. Da Sauron kom tilbake til Midgard etter Númenors fall og begynte å få mer makt, trakk Oropher seg tilbake mot nord forbi den gamle dvergveien i skogen, og senere enda lenger nord for Myrkskog fjellene hvor de befestet seg.
Oropher svarte på innkallelsen til Den siste alliansen mellom alver og menn, og sluttet seg til Gil-galads hærstyrker da de marsjerte nedover langs Anduin til Dagorlad. Orophers følget var lett utrustet. I slaget ved Dagorlad kjempet Orophers følge tappert, men Oropher og den største delen av hans følge ble drept da han ladet for tidlig. Etter at Sauron var beseiret i slaget ved Dommedagsberget i Mordor, vendte Thranduil, Orophers sønn og arving, tilbake til den nordre delen av Myrkskog med restene av deres folk. Selv om mange var blitt drept var ennå hæren deres stor nok til at orkene som gjemte seg i Tåkefjellene ikke våget å angripe dem.


Dagorlad.
Dagorlad (Slagslettene) er en fiktiv plass i J.R.R. Tolkien sitt univers.
Det ligger nord for Mordor og er som et digert hinder på grunn av sumpene som har vokst frem der.
Under Den siste Alliansen mellom Alver og mennesker var dette en av de avgjørende slagsted. Mange tusen vart drept her, både alver, mennesker og orker. Senere ble dette til en kjempesump der likene av de mange som falt ble liggende uten å rotne. De blir sagt at De døde lokker til seg veifarende som har gått seg vill, ved hjelp av små lys de tenner. Mange har dødd i sumpene der etter å ha blitt lokket ut i vannet.
Under Ringkrigen i 3018, var Frodo og Sam Gamgod, på vei gjennom sumpene med Gollum som veiviser. Gollum var en av de få som visste hvor det var trygt å gå.


Pallando.
Pallando var en av Istari, det vil si, trollmennene som kom til Midgard. Han var, sammen med Alatar, en av de to blå trollmennene. Det er ikke mye som er skrevet om dem, men de vi vet er at Alatar og Pallando, reiste tidlig inn i Østen. Om de omkom, ble drept eller tok styring over forskjellige stammer er ukjent.


Keiser Taizu av Song.
Keiser Taizu av Kina (kinesisk: 太祖), opprinnelig general Zhao Kuangyin (趙匡胤), var den første av keiserne under Song-dynastiet. Han ble født den 21. mars 927, og døde den 14. november 976. Hans regjeringstid som keiser varte fra 960 til hans død.
Bakgrunn.
Zhao Kuangyin kom fra en relativt beskjeden familiebakgrunn, og slekten kan ikke spores tilbake med sikkerhet lenger enn til Tang-dynastiets senere år. Hans forfader Zhao Ting (828-874) var en embedsmann i Zhuozhou i Hebei, ikke langt fra der slekten stammet fra. Dennes annen sønn Zhao Ting (851-928) og likeså sønnesønnen Zhao Jing (872-933) var også lokale embedsmen i Hebei.
Zhao Jings sønn Zhao Hongyin (899-956) fulgte ikke forfedrenes fotspor og valgte istedet en militær karriere. Han ble Zhao Kuangyins far. Zhao Kuangyin var ikke interessert i en klassisk dannelse, og trådte også inn i hæren som offiser. Under Zhong-dynastiets siste år kommanderte han de militære styrker i hovedstadsområdet og var generalinspektør for den keiserlige hær.
Statskupp.
Da den siste handlekraftige Zhong-keiseren Shizong døde i 960, etterlot han seg en syv år gammel Zhong-tronarvingen (Hou-Zhou: 951 – 960). Det var da Zhao Kuangyin grep makten ved et statskupp – angivelig var han motvillig, men lot seg overtale av sine soldater. Dermed gikk det siste av de såkalte fem dynastier under. Det avsluttet også den epoke i kinesisk historie som kalles "De fem dynastiers og ti kongedømmers tid".
Regjering.
Han regjerte så fra 960 til 976, og fikk posthumt navnet "Taizu". Han klarte å stabilisere sitt herredømme med en rekke dyktige politiske manøvrer. I stedet for å gå til kamp mot andre generaler fikk ham dem til å overgi sine kommandoer i bytte med høye titler og rundhåndede pensjoner. Han fikk den krigstrette kinesiske befolkningens støtte ved å bygge opp om de konfusianske tradisjonelle verdier, han samlet Kina, fratok militærguvernørene deres makt, sentraliserte den politiske myndighet i keiserhoffet og overførte den administrative forvaltning til sivile. Selv levde Taizu-keiseren et nøysomt liv i pakt med de konfusianske idealer, lyttet til sine ministre og sørget for at skattene ikke ble for høye.
Kaifeng ble hovedstad for et gjenforent Kina; blant Taizu-keiserens bidrag til Kinas samling var gjeninnlemmelsen av den vestlige provinsen Sichuan i 965 ved hjelp av både diplomati og militærmakt. I 975 rykket han sørover, men skulle ikke selv oppleve at det siste av de såkalte ti kongedømmer overgav seg uten kamp (i 978), fordi han selv plutselig døde i 976. Det ble i lang tid etterpå skumlet om at han var blitt snikmyrdet, men det synes vesentlig mer sannsynlig at hans høye alkoholinntak var årsaken. Snikmordlegenden synes være rene spekulasjoner utløst av avviket i den «arvefølgen» som fulgte: Det var ikke Taizus sønn som skulle overta som neste keiser, men hans yngre bror.
Litteratur.
Taizu av Song
Taizu av Song
Taizu av Song


St. Hallvard-medaljen.
St. Hallvard-medaljen er en utmerkelse som deles ut av Oslo by til «personer som har gjort en særlig verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte har gjort seg fortjent til byens påskjønnelse.» Den er den høyeste utmerkelsen i Oslo.
Den er oppkalt etter byens skytshelgen, martyren St. Hallvard (ca. 1020–1043). Medaljen ble innført ved beslutning i Oslo formannskap 13. april 1950 og fikk statutter med tre paragrafer ved vedtak i bystyret 24. mai 1951. Den ble første gang utdelt i 1956.
Utforming.
Medaljen er oval og består av et midtfelt i sølv med en blåemaljert bord rundt. I midten har den et portrett av Hallvard Vebjørnsson, eller St. Hallvard, Oslos vernehelgen, sammen med hans attributter: en kvernstein og tre piler. Pilene er nedvendte. På borden står innskriften «UNANIMITER ET CONSTANTER», som betyr "enig og fast" og er mottoet fra Oslos byvåpen. Nederst på borden står det en femtagget stjerne. Medaljen er opphengt i medaljebånd til å bære på brystet. Båndet er lyst blått med to hvite striper ved kantene. Lyst blått og hvitt var tidligere Oslos farger.
Medaljen er utformet av Jacob Prytz. Den ble opprinnelig produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup.
Medaljen tildeles sammen med et diplom.


Xaphoon.
En Xaphoon er et treblåseinstrument med enkelt rørblad, opprinnelig laget av bambus, men i moderne utførelse oftest produsert i plast.
Xaphoonen kalles ofte «lomme-saksofon», og det henspilles da på dens relativt beskjedne størrelse, og spilleteknikken som er relativt lik den på saksofonen. Sammen med fløyte og munnspill er dette greie instrumenter å ha med på reisefot.
Instrumentet fins i to varianter, en stemt i Bb og en i C. I Norge er C-varianten mest utbredt. Instrumentet har et omfang på to oktaver, og spilles med ni fingre.
Instrumentets navn kommer opprinnelig fra "bamboozaphone" som ble til "bamboozafoon", siden "bamboo zafoon" til bare "zafoon", også stavet "Xaphoon".
Instrumentet har en overraskende rik klang i forhold til størrelsen, og kan minne om klarinett eller en råere saksofonlyd, alt etter spillestil.
Typer.
Bortsett fra hvilket materiale den er laget av skiller instrumentet seg ut i toneomfanget.


Drever.
Drever (FCI #130) er en mellomstor kortbeint drivende jakthund som stammer fra Sverige og er lite kjent utenfor Norden, men som er meget populær i hjemlandet, der den har ligget i toppen av registreringsstatistikken i mange år, og i Norge.
Opprinnelse og alder.
Man vet ikke nøyaktig når dreveren oppsto, men å hevde at den er en meget gammel hunderase, slik noen har gjort, er sannsynligvis helt galt. Trolig har arbeidet med det som senere skulle bli en drever begynt alt på slutten av 1800-tallet, men det er først inn i neste århundre at man kan begynne å kalle den en homogen rase.
Dreveren er en etterkommer av den nå mer så sjeldne westfalske dachsbracken, en tysk bassettype som skal ha blitt importert til Sverige i 1910. Trolig er denne krysset med lokale støvere, muligens blant annet svensk støver (nå hamiltonstøver). Noen mener også at dachshund har blitt krysset inn, men det foreligger ingen dokumentasjon på dette. Man kan således tenke seg at dreveren først oppsto som en homogen rase etter første verdenskrig.
Den første raseklubben ble grunnlagt i Sverige i 1944, "Svenska Dreverklubben". Svenska Kennelklubben anerkjent rasen i 1947 og rasestandarden stammer fra 1953, da dreveren også ble anerkjent av FCI. Dreveren kom også tidlig til Nord-Amerika, der Canadian Kennel Club anerkjente den alt i 1956. I Norge er den en populær jakthund på rådyr.
Utseende, anatomi og fysikk.
Dreveren er en langstrakt, kompakt, muskuløs og velbalansert hund på korte bein. Hodet er forholdsvis stort og langstrakt, med svakt markert stopp i pannen. Øynene er mørk brune og ørene hengende, brede ved basen og mellomstore. Halsen er langstrakt, kraftig og uten løshud. Velutviklet brystkasse, noe opptrukket buklinje og kort lend, rett og kraftig rygg, og et bredt og kraftig kryss som er noe sluttende. Korte, kraftige og muskuløse bein og kompakte labber med sterke tråputer og tette, godt buede tær. Halen er lang, grov ved roten og bæres normalt hengende i en bue.
Pelsen er tett, rett og relativt glatt tilliggende. Temmelig kort på hodet og nedre del av beina. Noe lengre på halsen, ryggen og lårenes bakside. Alle farger er tillatt, unntatt hvit og leverfarget grunnfarge. Den skal ha hvite tegninger som er synlige fra alle sider. Hvitt bles og krave er svært ønskelig, liksom hvit haletipp og hvite «sokker» på beina. Fargene skal være rene.
Hannene blir ca. 32-38 cm i skulderhøyde (ideelt 35 cm) og veier vanligvis omkring 15–16 kg. Tispene blir ca. 30–36 cm i skulderhøyde (ideelt 33 cm) og veier vanligvis omkring 14–15 kg.
Bruksområde.
Drever er en skjellende jakthund som driver byttet foran seg i et såkalt drev (derav navnet "drever"), slik at jegeren kan følge lyden og komme på skuddhold av byttet – som regel rådyr, men det jaktes også hare og rødrev med denne hunden.
Dreveren er en iherdig, modig og meget våken hund med en utmerket luktesans og et klangfullt mål som bærer lett. Den har normalt meget stor aksjonsradius og er gjerne svært selvstendig og meget utholdende, men ikke særlig hurtig. Hunderasen har sågar en rekke andre egenskaper som brukshund, for eksempel som ettersøkshund, sporhund eller narkotikahund. Rasen er også ypperlig egnet som familiehund.
Lynne og væremåte.
Drever er en utpreget jakthund som ikke egner seg som familiehund alene, men som er en glimrende familiehund for jegere og andre aktive og erfarne hundefolk som trives mye ute i skog og mark. Rasen trenger godt om plass og mye mosjon for å trives. Den er vanligvis selvstendig og noe egenrådig, men regnes som snill og omgjengelig. Dessuten har den en svært hendig størrelse.
Et problem med denne typen hunder er at de gjerne «stikker til skogs» og blir borte i timevis, for ikke å si dagevis, om anledningen byr seg. Dette skyldes jaktinstinktet, som må kunne sies å være svært høyt. Det er derfor viktig å påse at hunden ikke får anledning til å stikke av, herunder også å trene på innkalling om det allikevel skulle skje. Hold den i bånd.
Annet.
Pelsen trenger regelmessig børsting. Den lave bakkehøyden kan lett føre til at denne hunden får rift og skader når den ferdes ute i skog og mark. Det er derfor viktig alltid å kontrollere buksiden etter slike turer, spesielt om den har vært på et jaktdrev. I jaktsessongen kan også tredeputene trenge tilsyn og behandling.


Våpenrulle.
Våpenrulle eller våpenbok (engelsk og fransk: "Armorial" – på engelsk også: "Roll of arms") er et manuskript, en bok eller lignende som gjengir blasoneringer (heraldiske beskrivelser) og/eller avbildninger av våpenskjold.
Manuskripter av denne typen kjennes allerede fra 1200-tallet og er bevart i avskrifter i Frankrike, England og Tyskland. Fra 1800-tallet er flere av disse blitt utgitt som bøker, til dels i faksimile, og fagkyndig kommentert, særlig med identifikasjon av personer og slektsnavn.
Våpenrullene kan være laget i anledning av en turnering, et slag i krig og lignende, eller som herolders (heraldiske fagmenns) profesjonelle opptegnelser til eget bruk og/eller til presentasjon for fyrster og andre. I sistnevnte type våpenruller er det flere som har med våpenskjold fra mange land og i tillegg en del fantasivåpen fra historiske eller oppdiktede personer.
Våpentegningene er gjerne fargelagte og i høy kvalitet. De gjengir imidlertid normaliserte versjoner av våpnene, og de er ikke direkte avbildninger av hvordan de omtalte personer selv brukte sine våpen. Våpenrullene kan være viktige kilder til informasjon om farger (tinkturer) i våpenskjold som ellers kjennes bare fra ensfargede segl, eller der fargene først er kjent fra senere tid.
Det er ikke bevart skandinaviske våpenruller fra middelalderen, men skandinaviske kongers og enkelte andre stormenns våpen er gjengitt i flere utenlandske våpenruller. Det finnes imidlertid fra 1600-tallet også skandinaviske opptegnelser og våpenboklignende manuskripter med våpentegninger, til dels beskrivelser og persondata.
Norske former for våpenbøker er dansken Rostgaards våpenbok innsamlet i Norge av studenten Ole Nysted ("Døve Ole"), og våpenboken etter lagmann Nicolas Bergh. Det finnes også våpenbøker nedtegnet av Lisbet Bryske og andre danske adelsdamer, som inneholder flere norske person- og slektsvåpen i farger, til dels fra før 1500.
Fra nyere tid finnes en mengde trykte våpenbøker fra mange europeiske land. De har våpenskjold samlet etter forskjellige kriterier, særlig etter geografiske områder. I Sverige utgis for tiden skandinaviske våpen i verket "Skandinavisk Vapenrulla" som kommer i hefter, under en fagkyndig redaksjon. Heftene gjengir våpenavbildninger i farger, blasoneringer og slekts-/persondata. Våpnene er bl.a. norske og de er for enkeltpersoner, slekter, myndigheter og sammenslutninger.


Carlos Tévez.
Carlos Alberto Tévez (født 5. februar 1984 i Ciudadela) er en argentinsk fotballspiller som spiller for Manchester City.
Argentina.
a> Han slo gjennom hos klubben Boca Juniors i 2002. Tévez debuterte for Boca Juniors i oktober 2001, og spilte for laget til og med 2004. I desember samme år undertegnet han en femårskontrakt med Corinthians. Han ble senere solgt til West Ham, og debuterte for klubben 6. januar 2007.
West Ham.
I sin første sesong i West Ham (2006/2007) ble han kåret til «Hammer of the year». Han reddet sannsynligvis klubben fra nedrykk med sine syv mål på de siste ti kampene. Han endte sin karriere der med totalt 26 seriekamper.
Manchester United.
I juli i 2007 forhandlingene mellom Manchester United, West Ham og spillerens agent, Kia Jaroobichan om en overgang fra West Ham. Dette utviklet seg til en av tidenes største overgangssaker, siden Kia Jaroobichan påsto at han hadde de økonomiske rettighetene på Tevez. I tillegg nektet West Ham å gi fra seg spillerens lisens. Det endte til slutt med at Tevez fikk oppfylt sitt ønske om å spille for Manchester United. I august 2007 skrev han under en toårig låneavtale med United. Tevez gikk på lån til Manchester United sommeren 2007, og blir værende frem til sommeren 2009. Dette kostet Manchester United 10 millioner pund, og dersom klubben ønsker å benytte seg av oppkjøpsavtalen vil dette koste ytterligere 10 millioner pund. Carlos Tevez debuterte for Manchester United borte mot Portsmouth den 15. august 2007. Tevez scoret sitt første United-mål med en stupheading mot Chelsea i 2-0-seieren på Old Trafford den 23. september 2007.
Mot slutten av 2008-2009 sesongen kommenterte Tevez sin situasjon hos United ved å uttale: «Ja, det er sant at jeg ser det som mer sannsynlig å forlate Manchester United. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle lyve om det. Supporterne støtter meg og jeg ser ingen grunn til å lyve for dem». Tevez ble i den perioden koblet bl.a til erkerivalen Liverpool og flere andre klubber som Chelsea, Real Madrid, Inter og Manchester City.
Manchester City.
13. juli 2009 ble Tevez klar for Uniteds nabo Manchester City. Tevez ble dermed den første spilleren som gikk fra en Manchesterklubb til en annen siden Terry Cooke i 1999. Overgangsummen ble først hevdet å være 47 millioner pund. Dette er senere blitt avvist av Manchester City. Tevez scorte 23 mål for City i sin første sesong for klubben, noe som ga han en fjerdeplass på toppscorerlisten i Premier League for sesongen 2009/2010.
Han ble kåret til Citys 'Etihad Player of the Year' award og 'Players Player of the Year' award for 2009/2010
Landslagsspill.
Han storspilte for da de vant fotballturneringen under OL 2004 i Athen. Han scoret seks mål på seks kamper og ble turneringens toppscorer. Han spilte også for Argentina under VM i 2006 og 2010.


Identitet.
Identitet av latin "idem", «det samme», refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid. I dagligspråket har det to adskilte betydninger. Dels en snever betydning som referer det enten til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av (oftest) person. Metoder som personnummere og legitimasjon brukes da som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Tall som identitet bruker vi i matematikken når tallordet brukes som identifikasjon, for eksempel når en buss har nummer 60, eller et hus har nummer 39. Da er ikke tallordet knyttet til antall eller rekkefølge, og det blir mer som en merkelapp. At matematiske uttrykk er identiske betyr at de er nøyaktig like.
Identitet i vid forstand brukes som et kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person, organisasjon eller gruppe oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til. Identitet kan også inngå i en rekke ordkombinasjoner av ny dato, som "identitetskrise", "bedriftsidentitet" m.fl.
Dagens vanligste bruk av ordet, "en persons identitet", stammer fra etterkrigstiden (slo gjennom på 60-tallet). Imidlertid har dagens betydning en lang historie med gradvis glidende betydning fra matematikk og filosofi, til nå være et psykologisk/kulturelt uttykk. Ordet kom inn i engelsk på 1500-tallet som et matematisk uttrykk for identiskhet. Fra 1700-tallet ble identitet begynt brukt innen metafysisk diskusjon av filosofer som Leibniz og Locke i diskusjoner om forholdet mellom ånd og materie. Denne bruken ble videreført innen romantikken av filosofer som Schelling. Dagens betydning av ordet ble skapt av utviklingspsykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Eriksen forsøkte å videreføre Sigmund Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte det nå allment brukte ordet "identitetskrise" for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien med bl.a. begrepet fremmedgjøring, og til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid.
At ordet er av ny dato betyr selvsagt ikke at fenomenet "identitet" ikke eksisterte før dette, men innføringa av begrepet innebærer at fenomenet kunne bli gjenstand for refleksjon og analyse. Kilder fra 1800-tallet er full av begreper som "nationalkarakter", og "ægte norsk" osv., som jo er uttrykk for identitet knyttet til et nasjonalt fellesskap. Men det ble i liten grad reflektert over om disse særtrekkene hadde en objektiv kjerne "("essensialisme")", eller om de var oppfunnet for å skape en kulturell eller politisk tilhørighet "("konstruktivisme")".
Psykologen George Mead fremstilte identitet som gjør at et individ kan skape en distinksjon mellom "vi" og "de andre". Identitet ble da de kulturuttrykk som var egnet til å skape distinksjonen mellom hvem som tilhører "oss" til forskjell fra "de andre". Språk, forbruksvaner, kollektive minner, klær, religion etc kunne da fungere som markører for identitet.
Kollektiv vs individuell identitet.
En individuell identitet er hvordan en person oppfatter seg selv.
Kollektive identiteter er et sosiologisk uttrykk for hvilke grupper en føler seg knyttet til, eller oppfatter at andre personer tilhører.
Konstruktivistisk vs essensialistisk oppfattelse av identitet.
En essensialistisk oppfattelse av identitet tilsier at det noe objektivt grunnlag for denne identiteten. I henhold til essensialistisk identitetsoppfatning har identitet som "norsk" en basis i at det er noe som i virkeligheten er "norskhet" som holder seg over tid. Identitet som "kvinne" bygger på et det er noen egenskaper som er spesifikt kvinnelig etc.
En konstruktivistisk tilnærming betyr at en oppfatter kollektive identiteter som har blitt oppfunnet. Konstruktivister viser at identiteter skapes for å tjene et (politisk) formål eller for å finne argumenter for å skape et skille mellom "oss" og "dem". I følge et konstruktivistisk identitetssyn konstruerer, dekonstruerer og rekonstruerer de kulturelle mønstrene gjennom våre handlinger. Det har alltid vært utvekslinger mellom folkegrupper, og kultur endrer seg over tid.
Thomas Hylland Eriksen har fremstilt disse to teoriene med eksempel.
For den franske antropologen Claude Lévi-Strauss var identitet noe som ikke hadde konkret eksistens i seg selv, men ble brukt til å forklare en rekke "andre" kulturelle fenomen. Han skal ha spissformulert dette som "hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre "tror" at vi er".


Propell.
En propell er en fremdriftsanordning hvor blader eller vinger festet til et nav omsetter en roterende maskins ytelse til fremdrift i en væske eller gass. Propeller brukes på skip eller fly, og de brukes i vifter. Rotoren i en turbin og i en jetmotor er også en form for propell
Faste propeller har spesiell stigning/pitch som kan beskrives som den avstanden langs aksen som propellen beveger seg ved en omdreining når bladene beveger seg uten motstand gjennom stillestående gass eller væske. Propellbladenes vinkel vil reduseres utover fra navet til spissen av bladene. Man kan både snakke om propellbladenes vinkel i forhold til propellens plan og angrepsvinkelen mellom lufta og propellbladene. Angrepsvinkelen er med å bestemme kreftene mellom luft/væske og propellblad på samme måte som for en vinge. Dersom angrepsvinkelen mellom propellbladet og luftstrømmen blir over omtrent 18 grader vil propellen "stalle ut" og miste fremdrift eller løft på samme måte som en vinge. Tverrsnittet av et propellblad på fly er samme form som en vingeprofil, men siden de forskjellige delene av propellbladet har forskjellig fart gjennom lufta, økende fra navet og utover, vil profilen til propellbladet endre seg hele veien utover.
Ordet «rotor» brukes i tillegg til om en del andre fenomener også om propelldelen av en vindmølle, og tilsvarende om lignende deler av turbiner som sitter i jetmotorer og gassturbiner. Bladene i en turbin eller jetmotor kan sammenlignes med propellblader.
Vridbare propellblad.
Endel motorbåter, skip og fly har propeller med vridbare blad. På større båter kan ofte propellbladenes stilling på navet (stigning) justeres ved hjelp av hydraulikk. Vridning av propellbladene tillater en tilpassing av turtall til kraftuttak og hastighet på tilsvarende måte som en girkasse gjør for en bil. På gamle snekkemotorer er det ofte montert vribare propeller som styres av et eget håndtak ved motoren.
Propellbladene på endel fly og båter kan vris slik at propellen gir en reverserende kraft uten å forandre rotasjonsretning. Noen propeller kan stilles slik at bladene ligger flatt langs bevegelsesretningen. Dette er aktuelt på seilbåter og på to-motors propellfly slik at fremdriften sikres av seil eller av den andre propellen. Den stillestående propellen gir i slik stilling minst mulig motstand gjennom væsken, eller gassen.
Flypropeller.
Fly har helt siden brødrene Wrights tid vært drevet av propeller. Først med propellen anbragt direkte på motorakslingen, som er vanlig på småfly, mens på moderne turbopropmotorer og på mange mikrofly, er propellen koblet til motoren gjennom et reduksjonsgir. De fleste propellfly benytter seg av propeller som trekker flyet forover (traktorpropell), men det fins også enkelte flymotorer som skyver flyet forover (pusherpropell). For å beskytte motoren ligger et deksel som kalles cowling mellom motorrommet og propellen. På trekkende flypropeller er navet dekket av et kjegleformet deksel, kalt spinner, med spissen til kjeglen i fartsretningen, slik at noe av luften presses utover mot der propellbladene er effektive.
Constant Speed propell i fly.
Også på flypropeller er det vanlig med stillbare propellblader, for å oppnå størst mulig nyttevirkning under ulike flyforhold. Disse kalles "constant speed propell" (også på norsk.) I flyet stilles turtallet til motoren på en hastighetsregulator. Regulatoren og hydraulikk i propellens nav gjør at bladene får større angrepsvinkel om turtallet er for høyt, og mindre angrepsvinkel om turtallet er for lavt. Siden gasspådraget og kraftuttaket fra motoren bør stå i forhold til turtallet, stilles manifoldtrykket og turtallet i forhold til hverandre. For dette brukes turteller og måler for manifoldtrykket. En regulering for hastighetsregulatoren regulerer turtallet, og gasspådraget regulerer manifoldtrykket.
I småfly vil manifoldtrykket synke ved økende høyde, så gasspådraget må økes for å få samme effekt fra motoren. En slik propell fungerer nesten som et automatgir siden propellbladenes vinkel blir mindre ved lav hastighet og større ved høy hastighet.
Skipspropeller.
Skipspropeller har vært i bruk istedenfor skovlhjul siden midten av 1800-tallet.
De produseres oftest i bronse eller rustfritt stål. På mindre motorer, f.eks. påhengsmotorer, brukes også plast eller aluminium.
Jo høyere hastighet en propell har, jo mer støyer den, det er derfor utviklet spesielt støysvake propeller for bruk på ubåter som er avhengige av størst mulig grad av stillhet.
Andre bruksområder.
Propeller brukes også til andre ting enn framdrift, for eksempel i vifter, pumper og generatorer.


Kian Egan.
Kian John Francis Egan (født 29. april 1980 i Sligo, Irland) er en irsk sanger. Han er ett av medlemmene i det irske boybandet/popbandet Westlife. Kian er nummer fem i en søskenflokk på syv, og er både født og oppvokst i Sligo.
På Westlifes tredje album "World Of Our Own", som kom høsten 2001, har Kian vært med og skrevet teksten til fire av albumets låter. Han spiller piano og gitar, noe som også kommer sterkt til syne i en del av Westlifes musikkvideoer, samt når gruppen er på turne.
Kian er gift med den tidligere skuespilleren og nåværende artisten Jodi Albert
Kians kusine, Gillian Walsh, er gift med Kians Westlifekollega Shane Filan.
Egan, Kian
Egan, Kian


Muad'Dib.
Muad'Dib er en term med flere betydninger i Frank Herberts Dune-univers.
Etter at Paul Atreides ble akseptert av Fremen-folket på planeten Arrakis, tok han navnet Muad'Dib fra et mørkt felt på planetens andre måne.
Muad'Dib var navnet på en art ørkenrotter på planeten. Fremen-folket beundrer dyret for dets evne til å overleve i den åpne ørkenen.
Muad'Dib er også et stjernebilde på Arrakis' himmel. Halen peker mot nord.


Luis Medina Cantalejo.
Luis Medina Cantalejo (født 1. mars 1964) er en spansk fotballdommer. Han er en av relativt få som har dømt kampen mellom FC Barcelona og Real Madrid.
I 2006 dømte Cantalejo i VM, og hans første kamp var mellom og. Han var 4. dommer under finalen i samme mesterskap.
Han har også dømt. Det var i kampen mot i kvalifiseringa til VM 2006.


Endlers guppy.
Endlers guppy, Endlers levendeføder eller bare «Endler», er en fargerik fisk som er nært beslektet med guppy.
Den ble først skilt ut som en egen art den 25. mars 2006.
Den har vært samlet av en håndfull mennesker gjennom årene, blant andre John Endler, hvis fisker var de første som nådde akvariehandelen.
Disse fiskene er sjelnde syn i akvariebutikker, men de finnes oftere i akvariene til entusiaster.
Guppy og endlers guppy.
Selv om endlers guppy er nært beslektet med guppy, er det snakk om to forskjellige arter. Endlere føder levende unger, akkurat som guppyene. De kan også krysses med guppy, og avkommet vil ikke bli sterilt. Mange innenfor akvariemiljøet mener slik hybridisering fortynner genbassenget, og anbefaler at Endlers guppy bør holdes adskilt fra guppy.
Andre foretrekker hybrider, siden både vanlig guppy og Endlers guppy har vert utsatt for mye innavl, vil hybridene få bedre helse.
Mange av fiskene som selges i dyrebutikker som endlers guppy er egentlig hybrider.
Akvaristikk.
Endlers guppy føder levende unger omtrent hver 28. dag. De er hardføre og lite krevende i akvariet, skjønt de foretrekker hardt, varmt vann. Jo varmere vann, desto fortere vil de vokse, skjønt dette også ser ut til å slite dem ut fortere, og de vil ikke leve like lenge.
De kan holdes mellom 18 og 29°C men det optimale temperaturområdet ser ut til å være mellom 24 og 27°C.
Dette er litt varmere enn hva guppyene foretrekker.
De bør holdes i kar med planter (fortrinnsvis levende, men falske planter gjør også nytten) for å gi dem gjemmesteder, og for å gi yngelen større sjanser til å overleve. De skiller seg fra guppyene ved at de vanligvis ikke eter sine egne unger.
Truet art.
Selv om arten ikke er rødlistet, er de i fare for å bli utryddet, etter hvert som mennesker tar over, forurenser og ødelegger deres naturlige habitat.


Age of Empires (videospill).
"Age of Empires" er et sanntidsstrategispill som kom ut i 1997, og var et av de første spillene i denne sjangeren hvor handlingen var «historisk korrekt».
Handlingen strekker seg over 10 000 år, og spilleren må styre utviklingen til små steinalderstammer. Spilleren starter med små ressurser, og må bygge stammene opp til store sivilisasjoner. Spillet mottok mange gode omtaler, og i 1998 ble ekspansjonspakken ' utgitt. Senere har også flere versjoner av spillet kommet ut (' og "Age of Empires III"), men også en spinoff ("Age of Mythology") og en versjon for Nintendo DS. Navnet «"Age of Empires"» blir brukt som navn på både serien og dette spillet. For å unngå misforståelser brukes betegnelsen Age of Empires I her i artikkelen.
Overblikk.
"Age of Empires" I går ut på at spilleren skal utvikle en nasjon, fra bare noen få innbyggere i steinalderen til en stor sivilisasjon i jernalderen med avansert teknologi og våpen. Spilleren må samle inn ressurser for å få råd til å kjøpe nye enheter og å oppgradere teknologien. Ved hjelp av ulike forhåndsvalgte innstillinger kan man stille inn slik at seier er basert på hvem som har best teknologi/mest ressurser, men til vanlig er hovedpoenget å utvikle en militærstyrke slik at en kan bekjempe motstanderen.
Gjennom hele spillet avanserer du gjennom flere tidsperioder. Spillet består av fire perioder: steinalderen, arbeidsalderen (Neolitikum), bronsealderen og jernalderen. Når spilleren har nok ressurser, og har bygd to bygninger fra nåværende tidsalder, kan det oppgraderes til neste tidsalder i Town-senteret. Ved tidsoppgradering kan det bygges flere typer bygninger, enheter og ny teknologi.


Offisin.
Offisin fra Løveapoteket i Bergen
Offisin fra "latin" " officina", verksted er brukt i to betydninger enten som en eldre betegnelse for et trykkeri eller boktrykkerverksted, eller som en betegnelse på publikumsrommet eller ekspedisjonsromet i et apotek.
Apotekoffisinet har hatt spesielle apotekinteriør tegnet av arkitekt.
Det eldste kjente bilde fra et norsk apotekoffisin er fra Løveapoteket i Bergen tegnet av Johan Fredrik Leonard Dreier (1775—1834).


Himno Nacional Mexicano.
Himno Nacional Mexicano er Mexicos nasjonalsang. Den ble skrevet i 1853 av Francisco González Bocanegra og melodi av Jaime Nunó Roca.
Sangtekst.
Siden 1943 har nasjonalsangen bestått av koret, første, femte, sjette og tiende vers. Når sangen spilles ved sportsbegivenheter som de olympiske leker, spilles kun koret, det første verset og så koret igjen.


Kvasar.
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon.
En kvasar (en. quasar som er en forkortelse av QUASi-stellAR radio source), er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene. En kvasar kan sende ut like mye energi i form av stråling som flere gjennomsnittlige galakser sammenlagt. I optiske teleskoper ser kvasarer ut som veldig lyssvake stjerner (d.v.s. de er punktkilder – derav navnet), og har veldig høy rødforskyvning. Det er stor enighet om at denne rødforskyvningen er kosmologisk, et resultat av Hubbles lov, som vil si at kvasarer må være veldig fjerne objekter og dermed veldig lyssterke.
Noen kvasarer viser en rask endring i luminositet, noe som tilsier at de har en liten utstrekning (et objekt kan ikke endre form fortere enn det tar lyset å reise fra den ene enden til den andre). Den høyeste rødforskyvningen som er observert for en kvasar er 6.4.
Det er nå bred enighet om at kvasarer drives av akkresjon av materie rundt supermassive svarte hull i kjernen til fjerne galakser. Dette gjør at kvasarer faller under en type galakser som kalles aktive galakser. Ingen annen mekanisme klarer å forklare den enorme energiproduksjonen og den raske variasjonen i formen.
Egenskaper til kvasarer.
Man kjenner i dag til mer enn 60 000 kvasarer som alle er observert med en betydelig rødforskyvning i spekteret, fra 0.06 til 6.4. Dette vil si at alle kvasarer ligger ved betydelige store avstander fra oss. Den nærmeste ligger 240 Mpc (780 millioner lysår) unna og den fjerneste 4 Gpc (13 milliarder lysår) unna. De fleste kvasarer er kjent for å ligge fra 1.0 Gpc og utover. Siden lys bruker så lang tid på å reise så store avstander, betyr dette at vi ser kvasarer slik de eksisterte for lenge siden – universet slik det så ut i den fjerne fortid.
Selv om de er lyssvake når man observerer dem i optisk lys, tilsier den høye rødforskyvningen at kvasarer er de mest lyssterke objektene i det kjente univers. Den hittil mest lyssterke, kjente kvasaren er 3C 273 i stjernebildet Virgo. Den har en gjennomsnittlig tilsynelatende magnitude på 12.8 (sett gjennom et teleskop), men har en absolutt mangitude på -26.7. Dvs. at ved en avstand på 10 parsec ville denne kvasaren lyse like sterktsom Solen. Denne kvasarens luminositet er dermed rundt 2 billioner (2 x 10^12) ganger større enn Solen, eller rundt 100 ganger større enn den totale luminositeten til gjennomsnittlige store galakser som Melkeveien.
Den superlyssterke kvasaren APM 08279+5255 ble, da den ble oppdaget i 1998, gitt en absolutt magnitude på -32.2, men høyoppløselige bilder tatt med romteleskopet Hubble og det 10 meter store Keck teleskopet viste at lysstyrken ble forsterket gjennom gravitasjonslinsing. En studie av gravitasjonslinsingen i dette systemet anslår at kvasarens lysstyrke har blitt forsterket med en faktor ~10. Den er fremdeles betydelig mer lyssterk enn andre kvasarer i nærheten som for eksempel 3C 273. Man trodde først at HS 1946+7658 hadde en absolutt magnitude på -30.3, men denne ble også vist å være forsterket av gravitasjonslinsing.
Kvasarer varierer ofte i luminositet over forskjellige tidsperioder. Noen varierer i lysstyrke over noen få måneder, uker, dager eller timer. Disse observasjonene har gjort at forskere har satt fram teoreien om at kvasarer stråler ut energien i et veldig lite område, siden hver del av kvasaren må være i kontakt med andre deler på en tidskala som gjør det mulig å koordinere variasjonene i luminositeten. Derfor kan ikke en kvasar som varierer i løpet av noen uker være større enn noen lysuker i diameter.
Kvasarer har mange av de samme egenskapene som aktive galakser. Strålingen er ikke-termisk og noen har jet-strømmer og lober i likhet med radiogalakser. Kvasarer kan observeres i mange deler av det elektromagnetiske spekteret, inkludert radio, infrarød, optisk, UV, røntgen og til og med gammastråling, men de fleste kvasarer stråler mest i det infrarøde området.


Gotlandsstøver.
Gotlandsstøver (anerkjennes kun av NKU) er en mellomstor drivende jakthund av støvertype som stammer fra øya Gotland i Sverige. Den er meget sjelden, men trolig av de eldste støverne i Norden.
Opprinnelse og alder.
Gotlandsstøver kommer som navnet sier fra øya Gotland i Østersjøen, utenfor den svenske sørøstkysten, der typen har fungert som kombinert jakthund og gårdshund siden slutten av 1700-tallet. Man vet hverken når den oppsto eller hvilke hunderaser som lå til grunn for rasen, men sammen med smålandsstøveren regnes den i dag blant Nordens eldste nålevende støvere.
Den første rasestandarden er fra 1920. Svenska Kennelklubben (SKK) anerkjente rasen i 1921, men en politisk beslutning innad i klubben førte til at gotlandsstøveren mistet denne anerkjennelsen igjen fra og med 1929, til tross for at rasen var i framgang og gjorde det bra på viltprøver. SKK hadde imidlertid besluttet å redusere antallet anerkjente støverraser, og rasestandarden ble slått sammen med smålandsstøver. Fra 1934 ble imidlertid dette omgjort, og fra da av ble den regnet som en variant av hamiltonstøver. På Gotland holdt man imidlertid fast på rasen, som til tross for reduksjoner i antallet klarte seg fram mot 1980-tallet. Da var det imidlertid ikke flere enn omkring 20 rasetypiske hunder igjen.
Redningen kom i form av en interessegruppe for rasen, og i 1988 grunnla man "Gotlandsstövareföreningen". De startet et møysommelig arbeide med å gjenoppbygge rasen, blant annet gjennom kryssavl med hamiltonstøver og norsk hygenhund, som den forresten har svært mye til felles med. Rasen ble på nytt anerkjent av SKK i 1990, men det er fortsatt en viss uenighet i Sverige om rasens berettigelse. Den er fortsatt svært sjelden. I 2003 fantes ca. 130 registrerte hunder, hvorav ca. 50 på Gotland.
Utseende, anatomi og fysikk.
Gotlandsstøveren skal være tørr, edel og lett, men allikevel sterk. Den skal være proporsjonalt bygd, og noe rektangulær i formen. Hodet er langstrakt og måtelig bredt med ubetydelig markert nakkeknøl. Svak, men tydelig markert stopp. Klare, mørkebrune øyne og høyt ansatte hengende ører. Halsen er middels lang og kraftig, uten løshud. Sterk og middels lang rygg som ender i et svakt hvelvet lendeparti. Bystet er dyp (til albuene) og buklinjen stram og ubetydelig opptrukket. Halen skal være ansatt nesten i linje med rygglinjen og bæres rett eller hengende i en svak bue.
Pelsen er kraftig, grov og tett tilliggende. Noe kortere på hodet, ørene og nedre del av beina. Underull kan forekomme. Fargen skal være gulbrun. Hvite markeringer bør finnes på snuten, undersiden av halsen, i brystet, haletippen og labbene. Hvite «sokker» kan forekomme. Innslag av enkelte sorte hår på ryggen er tillatt.
Hannene blir ca. 48-56 cm i skulderhøyde (ideelt 52 cm) og veier vanligvis omkring 18-22 kg. Tispene blir ca. 44-52 cm i skulderhøyde (ideelt 48 cm) og veier vanligvis omkring 16-20 kg.
Bruksområde.
Gotlandsstøveren er en utpreget jakthund for hare og rødrev, men den skal være rådyrren. Den har også andre kvaliteter som brukshund. På Gotland har man tradisjonelt jaktet kanin (gotlandskanin), hare og rødrev, men den har den også fungert som vakthund og gårdshund. Den er hurtig og har ypperlig luktesans, og den regnes som en iherdig, arbeidsom og utholdende hund, som også kan bli en god ettersøkshund eller sporhund.
Lynne og væremåte.
Gotlandsstøveren er kjent for sitt myke og vennlige gemytt og skal være en god og snill familiehund som passer godt for en aktiv familie eller jegere. Den er livlig og oppmerksom, men trenger mye mosjon og godt om plass for å trives.


Aktiv galaksekjerne.
Aktive galaksekjerner eller aktive galakser (på engelsk forkortet AGN) er sentrale energiproduserende regioner som finnes i noen galakser. Aktive galaksekjerner skiller seg ut ved at store deler av energiutstrålingen kommer fra prosesser som ikke har med normale stjerner eller deres utvikling å gjøre. Den observerte måten denne energien blir frigjort på definerer de ulike typen av aktive galaksekjerner. Den mest populære modellen for energiproduksjonen er materiale rundt et sort hull. Energien blir frigjort gjennom akkresjon, sannsynligvis i en akkresjonsskive, mens jetstråler kan være et naturlig biprodukt av skivegeometrien og magnetfelt.
LINER.
Ved de laveste energinivåene ligger såkalte LINER som generelt sett bare er gjenkjennelige ved forholdstallene på relativt svake emisjonslinjer. Ikke alle LINER er ekte aktive galaksekjerner.
Seyfert-galakser.
Aktivitet karakterisert av sterke og brede emisjonslinjer foregår i Seyfert-galakser hvor mesteparten er spiralgalakser. Seyfert type 1- og 2-galakser har ulike mønstre i emisjonslinjebredden. Syfert-galakser viser også sterk røntgenstråling og ofte sterk langinfrarød stråling i tillegg.
Radiogalakser.
Radiogalakser er mest fremtredende ved den sterke utstrålingen av radiobølger; vanligvis fra et par vedheng symmetrisk plassert rundt galaksen, ofte i selskap med jetstråler og radiostråling fra selve galaksekjernen. Aktiviteten til galaksen kan ha lite eller ingen spor i den optiske delen av det elektromagnetiske spektrum; men noen radiogalakser har optiske emisjonslinjer som ligner begge de typene Seyfert-galakser har.
Kvasarer.
Kvasarer har høyere luminositet og er så lyssterke at den omkringliggende galaksen kan bli usynlig for ordinære observasjoner.
BL Lacertae-objekt.
BL Lacertae-objekt viser trekkløse spektrum og hurtig variasjon, noe som indikerer at de er radiogalakser eller kvasarer som blir sett langs retningen til en relativistisk jetstråle.


Haukelibanen.
Haukelibanen er et prosjektert jernbanenettverk mellom Oslo, Skien, Bergen, Haugesund og Stavanger. Banen er planlagt som en del av et større høyhastighetsnettverk kalt "Haukelinettet", som også inkluderer nye baner i Vestfold, mellom Grenland og Kristiansand, og mellom Stavanger og Egersund, samt Dovrenettet og strekninger mot Göteborg og Stockholm.
Aksjeselskapet Norsk Bane AS og dets forgjengerselskaper har siden 1991 arbeidet med prosjektering av Haukelibanen. Det finnes ingen planer for nye baner i det samme området fra staten eller Jernbaneverket sin side. Planen for Haukelibanen inngår i utredningen Norsk Bane skal lage sammen det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn AG i løpet av 2008.
Haukelibanen er planlagt for gods- og persontrafikk og for reisetider på bl.a. 2:25 timer Bergen – Oslo, 2:25 timer Stavanger – Oslo, 1:35 timer Bergen – Stavanger, 2:05 timer Haugesund – Oslo, 1:00 timer Skien – Oslo og 1:50 timer Kristiansand – Oslo. Reisetidene inkluderer 7 – 8 opphold underveis, etter et mønster som varierer fra avgang til avgang. Slik planlegger man å kunne betjene stasjoner i en avstand på maksimalt 35 km med minst en avgang pr time og retning, blant disse Odda, Sauda, Kårstø og Notodden.
Frakttidene for tyngre godstog mellom Øst- og Vestlandet er beregnet til omtrent fire timer, noe mer på dagtid, noe mindre om nettene. Hvert godstog skal kunne ta like mye last som 80 vogntog. Lettgods vil kunne sendes med persontog.
Norsk Bane AS venter en reduksjon av flytrafikk på relevante strekninger på 62 % i det tredje driftsåret, tilsvarende 3,7 millioner reisende ved baneåpning i 2015. Overført flytrafikk vil ventelig stå for billettinntekter på 1,98 mrd. 2005-kr, eller 44 % av samlete billettinntekter på 4,47 mrd. 2005-kr i det tredje driftsåret. Fraktinntektene ventes å komme på 1,53 mrd. 2005-kr i det tredje driftsåret.
Togdriften på Haukelibanen og tilgrensende banestrekninger ventes å gi betydelige driftsoverskudd i både gods- og persontrafikken. Det skyldes bl.a. produktivitetsgevinstene ved høye hastigheter og høy attraktivitet for tidssensible kunder. De samlede driftkostnadene er kalkulert til 2,94 mrd. 2005-kr, mens inntektene ventes å komme på 6,00 mrd 2005-kr.
Prosjektet har en foreløpig kostnadsramme på 53,3 milliarder norske 2005-kroner, eksklusiv merverdiavgift og finanskostnader i annlegstida.
Det er i planene innarbeidet mulighet for parallell infrastruktur, bl.a. gassrørledning, CO2-returledning, fiberoptiske kabler og kraftforsyning.
Ifølge Jernbaneverkets høyhastighetsutredning av 1.11.2007 vil en bane med omtrent samme linjeføring som Haukelibanen koste 210 mrd. 2006-kr.
Kritikerne av prosjektet mener at man heller bør bygge videre på de eksisterende banestrekningene mellom Bergen og Oslo via Voss og Hallingdalen, og mellom Stavanger og Oslo via Kristiansand. Fra naturvernhold har det også blitt påpekt at det betinger bro over Hardangerfjorden, men etter at Hardangerbrua ble vedtatt har dette argumentet mistet noe av sin tyngde.


Norsk Bane.
Norsk Bane AS er et aksjeselskap som har til hensikt å bygge ut et høyhastighetsjernbanenett i Norge. Det helhetlige banenettet for Sør-Norge er planlagt med rundt 2.100 km ny bane og byggekostnadene er beregnet til rundt 200 mrd. kr. Høyhastighetsnettverket er planlagt å kunne finansieres helt eller for en stor del med frakt- og billettinntektene, altså uten eller med bare små offentlige bevilgninger. Høy reiseaktivitet til tross for lavt folketall, konkurransdyktige reise- og frakttider i forhold til både fly, bil og trailer, gode anleggsforhold til tross for utfordrende topografi (bl.a. stabile grunnforhold på fjellgrunn), høy produktivitet ved høye toghastigheter og et samspill mellom fjern- og regionaltrafikken er sentrale forutsetninger for prosjektenes lønnsomhet. F.eks. vil reisetidene mellom Oslo og alle de største byene i Sør-Norge komme på maksimalt to og en halv time.
Norsk Banes mest profilerte prosjekt er Haukelibanen mellom Oslo, Skien, Bergen, Haugesund og Stavanger, med tilgrensende høyfartsbaner til Kristiansand via Kragerø og Arendal, og mellom Stavanger og Egersund. De har imidlertid også planer som inkluderer en ny Y-formet Dovrebane til Trondheim, Steinkjer, Ålesund og Molde og nye baner til Østfold, Göteborg og Stockholm. Norsk Bane AS arbeider også med planer for Nord-Norge.
Norsk Bane samarbeider nå med det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn AG om å utrede et høyhastighetsjernbanenett for Norge. Selskapet har sitt hovedkontor i Ålesund. Jørg Westermann er daglig leder og Thor Westergaard Bjørlo er kommunikasjonssjef.


Prisen for popen.
"Prisen for popen" er et dobbel samlealbum fra 2002 med Jokke & Valentinerne med Tourettes ilagt tegneseriehefte av Christopher Nielsen.
På dette albumet er det samlet 41 spor fra hele Jokkes karriere, pluss fire tidligere ikke utgitte låter som ble spilt inn før han døde. De fire nye låtene er «Gleder meg som en gris», «Kom igjen», «Late barter» og «Narkoman».


Kachi-kachi Yama.
Kachi-Kachi Yama (かちかち山) betyr "ildsprakende fjell" ("kachi-kachi" er lydord for lyden et brennende bål lager og "yama" betyr "fjell"), og er et japansk eventyr.
Historien.
En mann fanger en tanuki i åkeren sin og binder den fast til et tre for å drepe og spise den senere. Da mannen dro inn til byen, gråt og klagde tanukien, og ba mannens kone om å sette ham fri mot at han lovde å aldri sette fot i åkeren deres igjen. Konen gikk til slutt med på dette, bare for å bli drept av den falske skapningen til gjengjeld. Men i steden for å rømme, la tanukien en grusom plan.
Ved hjelp av sine forvandlingsevner, tok dyret den døde kvinnens form, og kokte opp en gryte med kjøttet hennes. Da mannen kom hjem, serverte tanukien ham maten. Etter måltidet bemerket mannen hvor godt det hadde smakt, og tanukien forvandlet seg tilbake og sa spottende: "Det var meg du skulle spise, men du har akkurat spist din egen hustru isteden!" Med det forlot det ondskapsfulle vesenet den stakkars, sjokkerte mannen.
Tilfeldigvis bodde det en kanin like ved, som lenge hadde vært en god venn av det uheldige ekteparet. Da kaninen hørte hva som hadde skjedd, dro han til mannen og fortalte ham: "Jeg skal hevne din kones død for deg!". Så dro kaninen ut og fant tanukien. Han gav seg ut for å være en venn, men fant på alle slags ting for å gjøre tilværelsen ubehagelig for tanukien, som for eksempel å slippe et vepsebol ned på ham.
Historiens tittel kommer av en ekstra smertefull spøk kaninen gjennomførte. Tanukien bar en tung bør med brensel på ryggen som skulle brukes til å lage leirbål om kvelden. Byrden var så tung at han ikke merket at kaninen tente på veden. Snart kunne han høre sprakingen fra flammene.
"Hva er den lyden?" spurte tanukien
"Det er Kachi-Kachi Yama" svarte kaninen. "Vi er like ved det, så det er ikke rart du kan høre det!"
Til slutt nådde ilden tanukiens rygg, og brente ham alvorlig, men det drepte ham ikke.
Etter alle de fæle tingene kaninen hadde gjort mot ham, utfordret tanukien kaninen til en kamp om livet for å vise hvem som var best. De skulle bygge en båt hver og det var om å gjøre å komme først over til den andre siden av en innsjø. Kaninen skar ut sin båt av en trestamme, mens den tåpelige tanukien lagde sin av leire.
De to konkurrentene fikk begge en god start, men så snart de nådde midten av innsjøen, oppløste tanukiens leirbåt seg. Mens tanukien strevde for å holde seg flytende, erklærte kaninen at han var en venn av menneskeparet, og at dette var straff for tanukiens gjerninger. Da kaninen var dratt, druknet den andre skapningen.


Konduktans.
Konduktans er den inverse størrelsen til resistans, eller elektrisk motstand.
Konduktans har betegnelsen G og måles i Siemens [S] eller Mho.
Se Motstand.


35-mm-film.
35mm-film er det filmformatet som er mest vanlig i bruk både for stillfotografi og spillefilmer, og er relativt uforandret fra den gangen det ble introdusert i 1889 av Thomas Edison. Den fotografiske filmen blir kuttet i striper som er 35 mm brede – derav navnet. Det er seks perforeringer per tomme langs begge sidene. Formatet ble i begynnelsen kalt "Edison-størrelse". De flate perforeringene ble introdusert av Bell & Howell rundt 1900, som er den samme den dag idag for negativ film. Kodak-Standard-perforeringer ble introdusert ca 10 år senere for bruk i projeksjon.
En variant utviklet av brødrene Lumière brukte en enkelt sirkulær perforering i midten av filmen mellom bilderuter.
Filmformatet ble introdusert i stillfotografien så tidlig som i 1913 (kjent som "Tourist Multiple") men ble først populær med lanseringen av Leica-kameraet, konstruert av Oscar Barnack. I normal stillfotografi blir filmen, med Kodak Standard-perforeringer, brukt horisontalt, hvor hver bilderute har et bildeformat på 2:3, en størrelse på 24 x 36 mm. Se ellers 135-film-artikkelen.
I det konvensjonelle spillefilmformatet er bilderutene fire perforeringer høye, med et bildeformat på 1,37. Stillkameraer i 35mm og VistaVision-filmformatet bruker en horisontal bilderute som er 8 perforeringer bred. Dette fører til et bredere bildeformat på 3:2 og et mer detaljert bilde, siden mer av filmnegativen blir brukt per bilderute.
Det mye brukte anamorfiske bredformatet bruker en lignenende 4-perf bilderute, men en anamorfotisk linse blir brukt både på kameraet og projektoren for å produsere et bredere bilde, idag med et bildeformat på omtrent 2,39 (men tidligere 2,35 inntil 1970). Bildet som blir lagret på filmtrykket er presset sammen horisontalt.
De fleste filmer idag blir filmet og projisert ved å bruke 4-perf-formatet, men kutter av toppen og bunnen av bilderuten for et bredt bildeformat på 1,85 eller 1,66. I fjernsynsproduksjon, hvor det er unødvendig å holde seg kompatibel med 35mm-projektorer blir et 3-perf-format vanligvis brukt, som gir et 16:9-format brukt av HDTV og reduserer bruken av film med 25%. 3-perf er også vanlig i bruk med Super 35mm-filmkameraer som krever et mellomledd uansett, og blir mer og mer brukt som et mellomledd for digitale overføringer for å gjennomføre optisk forminsking eller forstørring i et mellomleddsopptrykk.
Når lyd ble introdusert i kinoene, etter noen forsøk med å bruke synkroniserte platespiller osv., begynte man å lagre lyden optisk direkte på filmen. Dette analoge lydsporet tar opp en liten stripe på venstresiden av bildeområdet. Film-bildestørrelsen på stumfilmer var 1 x 0,75 tommer som ga et bildeformat på 4:3 eller 1,33:1. I 1928 ble bredden og høyden på bildet redusert, som ga et bildeformat på 1,37:1 (kjent som standard eller Academy-format av Academy of Motion Picture Arts and Sciences.
Den uventede suksessen til Cinerama-bredformatet førte til en stor oppblomstring i filmformat-innovasjoner både fra studioer og enkeltmennesker som ønsket å utnytte publikums etterspørsmål etter bredformatbilder av høyere kvalitet og til en lavere pris. Blant de mest suksessrike av disse var CinemaScope, den første anamorfiske filmteknologien som slo igjennom, og "maskering" hvor ikke-anamorfiske filmer ble utvidet til bredformat ved å maskere ut deler av Academy-bilderuten.. Den "flate" (ikke-anamorfiske) bildeformat er idag 1,85:1 i de fleste land, men noen europeiske land foretrekker 1,66:1-formatet. På 1950- og 1960-tallet kom det en rekke nyskapende teknikker som Vistavision, Superscope, Technirama og Techniscope, de fleste av disse ble til slutt faset ut.
Nye digitale lydspor introdusert siden 1990-tallet inkluderer Dolby Digital, som blir lagret mellom perforeringene; SDDS, lagret i to striper langs ytterkantene (utenfor perforeringene), og DTS, hvor lyd-dataene blir lagret på en separat CD langs som blir synkronisert av et tidskode-spor lagret på filmen rett til høyre for det analoge lydsporet og til venstre for bilderuten. Fordi alle disse lydspor-systemene befinner seg på ulike deler av filmen kan en film inneholde alle sammen og bli spilt på alle mulige kinoer uavhengig av hvilke lydsystemer som er installert. Den optiske spor-teknologien har også endret seg; idag er alle distributører og kinoer i ferd med å fase over til cyan-fargede optiske lydspor istedet for sort-hvitt (som er mindre miljøvennlig). Det krever installasjon av en rød laser eller LED foto-sensor, som er bakoverkompatibel med eldre spor. (Cyan-sporene kan ikke bli lest med eldre foto-sensorer.) "Anything Else" var den første filmen som kun ble sluppet med cyan-spor. Overgangen antas å være fullført en gang rundt 2007 og har allerede funnet sted i de fleste kinoer.
Tekniske spesifikasjoner.
Tekniske spesifikasjoner for 35mm-film blir standardisert av SMPTE.


Tim Krabbé.
Tim Krabbé (født 13. april 1943 i Amsterdam, Nederland) er en nederlandsk forfatter, journalist og sjakkekspert.
Biografi.
Krabbé er sønn av kunstmaleren Maarten Krabbé og bror av regissør og skuespiller Jeroen Krabbé. Han studerte psykologi ved Universiteit van Amsterdam og arbeidet som skuespiller, inntil han i 1967 startet sin karriere som forfatter og journalist.
I perioden 1967–72 var Krabbé dessuten rangert som en av de 20 beste nederlandske sjakkspillere. I sjakk-kretser er han kjent for sine sjakkproblemer og for å ha publisert (i bokform og på internett) samlinger med kuriøse sjakk-historier.
Krabbé debuterte i 1967 med romanen "De werkelijke moord op Kitty Duisenberg". Som forfatter er han mest kjent for sine thrillere, hvorav fire er filmatisert, men har også utgitt bøker om sjakk, dikt, essays og artikkelsamlinger. Romanen "Het gouden ei" (1984) ble i 1988 filmatisert som "Spoorlos", en film som vant Gouden Kalf-prisen for årets beste nederlandske film. Den ble i 1993 nyinnspillt i USA under tittelen "The Vanishing". Romanen "De grot" ble filmatisert i 2001, og også denne filmen vant Gouden Kalf-prisen. Krabbé skrev selv fimmanus både for "Spoorlos" og "De Grot".
Krabbé er også svært sykkelinterssert, en interesse som vises igjen i hans forfatterskap. Hans bøker er oversatt til 16 språk.


Benedict Anderson.
Benedict Richard O'Gorman Anderson (født 26. august 1936 i Kunming i Kina) er professor emeritus ved Cornell University i internasjonale studier. Han vokste opp i California, og studerte senere ved Cambridge-universitetet.
Hans mest kjente bokverk er boken "Forestilte fellesskap: refleksjoner omkring nasjonalismens opprinnelse og spredning" ("Imagined Communities") som opprinnelig kom ut i første opplag i 1983. Han er også spesialist på moderne Indonesisk politikk.
Bendict Anderson er bror til den marxistiske historikeren Perry Anderson.


Unix-liknende.
Et operativsystem er Unix-liknende hvis det oppfører seg og fungerer omtrent som Unix, uten nødvendigvis å oppfylle standardene som er spesifisert i "Single UNIX Specification". «Unix-liknende» brukes som regel som fellesbetegnelse for både vaskekte Unix-varianter, de som nedstammer fra Unix, og de som bare er etterlikninger av Unix. Betegnelsen UNIX (med bare store bokstaver) brukes kun om vaskekte Unix-varianter. Bortsett fra Windows er de vanligste operativsystemene i dag varianter av Unix.
Programmer.
En tidlig Unix-filosofi var at det er bedre å lage mange små men gode programmer framfor ett stort. Unixplattformen har derfor et rikt utvalg av ugrafiske småprogrammer, verktøy, som de kalles. Skripting og kjeding av programmer er dermed gunstig og ganske utbredt.


CEREC.
CEREC er et produkt for tannrestaurering som lar brukeren produsere en keramisk tann-protese ved hjelp av et utvalg data-assisterte teknikker som 3D-fotografi og DAK. Restaureringen kan bli utført i løpet av en enkelt konsultasjon for pasienten. Det manglende tannstykket (karies eller skade) blir først fotografert og lagret som en tredimensjonal digital modell. Programvare overtar så arbeidet, og ekstrapolerer den omtrentlige proteseformen. Tannteknikeren finpusser så denne modellen ved hjelp av 3D-KAD-programvare. Når modellen er komplett, blir den ferdige protesen skåret ut av en keramisk blokk av en datastyrt maskin med diamantkuttehoder. Til slutt kan den ferdige protesen festes til restene av tannen ved hjelp av et naturlig bindemiddel.
Keramiske materialer har noen egenskaper som gjør dem svært velegnet for bruk i tannproteser. De slites ned omtrent like lett som tannemalje og utvider og trekker seg sammen i takt med temperaturen i et omfang som ligger omtrent halvveis mellom emaljen og tannbenet.


Høvding Hatuey.
Hatuey (ah'-tway) var en karibisk indianerhøvding som kjempet mot spanjolene i perioden 1508 til 1512. Hatuey var høvding for den største indianerstammen på Hispaniola. Han flyktet til Cuba sammen med flere stammefrender etter at conquistadorene hadde erobret Hispaniola. På Cuba oppfordret han cubanske indianere om å slå seg sammen med han, og kjempe mot spanjolene og slaveriet som spanjolene kom til å påføre dem. Bare de færreste slo seg sammen med han.
Conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar ble i 1511 beordret til å seile fra Hispaniola for å kolonialisere Cuba. I flere måneder kjempet Hatuey en geriljakrig mot spanjolene i traktene rundt Sierra Maestra og påførte dem flere mindre, men sviende tap. I desember 1512 klarte Velázquez å ta han og de gjenlevende indianerne til fange. For motstanden mot spanjolene ble han dømt til å brennes levende. En spansk prest ba han om å omvende seg til kristendommen slik at hans sjel kunne slippe inn i himmelriket. Hatuey spurte presten om det fantes mange spanjoler i himmelriket. Presten svarte bekreftende. Hatuey sa da at han hadde fått nok av spanjolene her på jorden. Han kunne overhodet ikke se noen fordel av å komme til en himmel full av spanjoler. Hatuey foretrakk derfor å dø som «hedning».
Det siste indianeropprøret skal ha kommet i provinsen Matanzas noen få år etter at Hatuey var blitt brent på bålet av spanjolene. Opprøret skal ha blitt brutalt slått ned og samtlige indianere massakrert. Det spanske ordet «matanzas» betyr «massemord».
På Cuba regnes Hatuey som Cubas første nasjonale helt. Det finnes minnesmerker over han i blant annet Matanzas og Santiago de Cuba. I tillegg er et ølmerke oppkalt etter han.
Indianere på Cuba.
Europeiske sykdommer og slavearbeidet under det spanske kolonistyret utryddet de cubanske indianerne som egen etnisk folkegruppe. Siden noen spanske soldater fikk barn med indianerkvinner – blant annet som følge av voldtekter – finnes likevel i dag en mindre folkegruppe som kan betegnes som mestiser. Denne gruppen stammer imidlertid i hovedsak fra indianere som cubanske landeierne importerte fra Mexico etter at slaveriet i 1865 ble forbudt i USA. Dermed opphørte også den cubanske importen av afrikanske slaver fra sørstatene i USA.
Conquistadorenes folkemord på cubanske indianere har en klar parallell til USAs folkemord på nordamerikanske indianere. I begge tilfeller lå økonomiske motiver (gull, jordeiendommer, infrastruktur-utbygging, etc.) og kulturelle motiver bak myrderiene. De kulturelle motivene var i hovedsak begrunnet med at europeerne (dvs. USAs europeiske innvandrere og Cubas conqistadorer) var sivilisasjonens herskere, og derfor kunne behandle andre etniske folkegrupper etter eget godtbefinnende. I våre dager kan atferden best beskrives under begreper som etnosentrisme, rasisme, fascisme og imperialisme (Galeano, 1979).


Algonkinske folk.
Algonkinske folk er et av de mest folkerike og utstrakte indianske språkgrupper i Nord-Amerika. Algonkinske folk besto av stammer som opprinnelige var flere hundre. I dag er det tusenvis av enkeltindivider blant nordamerikanske urfolk som snakker eller tidligere har snakket et algonkinsk språk. Ordet algonkinsk (engelsk "Algonquian" eller "Algonkian") er laget på grunnlag av ordet "algonquin" / "algonkin", navnet på et algonkinsk språk som blir regnet som en dialekt av ojibwe. Ordet kommer opprinnelig av "maliseet-passamaquoddy"-ordet elakómkwik [ɛlæˈɡomɡwik] i betydningen 'de er forbundsfellene våre'.
Før europeernes kom til Nord-Amerika levde de fleste av jakt og fiske, i tillegg til å dyrke mais, bønner, squash, og (spesielt blant ojibwe) villris.


Mercutio.
Mercutio er en karakter fra William Shakespeares kjente tragedie, Romeo og Julie. Han er en slektning av Prins Escalus (også kjent som "Prinsen"), og er en god venn av familien Montague, spesielt Montagues sønn, Romeo. Mercutio er blant annet kjent for sine lange taler.


Freiberg (Sachsen).
Freiberg er en by i Sachsen i Tyskland, omtrent midt mellom Dresden og Chemnitz. Freiberg er Tysklands eldste frie bergstad. Byen kan takke de rike sølvleiene både for sin oppkomst og sin velstand. Byen var i sin tid den mest folkerike og mest velstående i markgrevskapet Meißen. Ettersom Freiberg kom nesten uskadd gjennom siste krig, er mye av byens historie bevart i dages gatebilde; over hundre bygninger av mer enn 300 års alder står fortsatt.
Geografi.
Freiberg ligger ved nordskråningen av Erzgebirge, på vestsida av elva Freiberger Mulde. I eldre tider var Freiberg omgitt av en ringforma bymur. Kun rester står igjen av selve bymuren, men den kan fortsatt gjenfinnes som et grønt belte omkring dagens bykjerne.
Byutvidelser.
I 1907 og 1908 ble forstedene Freibergsdorf og Friedeburg lagt til den historiske byen. På 1950-tallet fulgte Loßnitz og den spredtbebygde kretsen Lößnitz. I 1979 ble Halsbach på østsida av Freiberger Mulde innlemma. De foreløpig siste byutvidelsene kom i 1994, da Zug og Kleinwaltersdorf ble en del av Freiberg.
Historie.
Fram til 1168 var området der Freiberg ligger, tynt bebodd. Dette året fant langvegsfarende fraktemenn sølv her, og snart opplevde området en stor tilstrømning av mennesker. De første betydelige funnene ble gjort ved den vesle landsbyen Christiansdorf, som ble kimen til det som snart skulle bli bergstaden Freiberg. Borgen Freudenstein og en husklynge ved Obermarkt ble også en del av byen som vokste fram mellom 1170 og 1220. Foruten å bringe herskerne i Meißen store skatteinntekter, utvikla byen seg raskt til å bli både et handels- og finanssentrum, og fra 1240 fikk Freiberg privilegium for å prege mynt. Snart fant byen det nødvendig å beskytte seg, og en ringmur med 39 tårn ble bygd. Rester av denne står fortsatt. I denne første blomstringsperioden ble det hvert år utvunnet i gjennomsnitt seks tonn reint sølv.
Omkring 1350 avtok sølvproduksjonen merkbart; likevel fortsatte byen å trives, og kom seg også gjennom bybrannen i 1484. I 1542 ble den øverste bergmyndigheten for Sachsen lagt til Freiberg, og helt fram til 1945 hadde tysk bergmyndighet sete i Freiberg. Vinteren 1642/-43 – under trettiårskrigen – var Freiberg beleira av svenske tropper. Schwedendenkmal i Albertparken minnes begivenheten. Påkjenningene under trettiårskrigen og seinere sjuårskrigen brakte Freiberg inn i en stagnasjon. I 1765 ble Bergakademiet grunnlagt, og denne ledende institusjonen i tysk bergvesen har siden vært en hjørnestein i Freiberg. Den dag i dag er Bergakademiets etterfølger – det tekniske universitetet – byens største arbeidsgiver.
Et siste oppsving i sølvutvinninga fant sted på 1800-tallet, men mot slutten av århundret gikk det jamt nedover, og i 1913 innstilte sølvgruvene for godt. Under Det tredje riket kom det i gang drift på andre metaller, som bly, sink og tinn. Denne virksomheten fortsatte i DDR-tida, men i 1969 måtte den siste gruva lukke. I takt med tilbakegangen i gruvedrifta vokste imidlertid andre industrier fram, og i løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkninga fra under 10 000 til over 50 000 i 1990. Etter Tysklands gjenforening har folketallet gått noe ned.


Sleepy Hollow (film).
"Sleepy Hollow" er en amerikansk eventyr- og skrekkfilm fra 1999 med Johnny Depp i hovedrollen. Filmen er løst basert på Washington Irvings klassiske novelle "The Legend of Sleepy Hollow".
Planleggingen av filmen begynte i 1993 hos Paramount Pictures. Opprinnelig skulle Kevin Yagher regissere en lavbudsjetts slasher-film basert på Andrew Kevin Walkers manuskript, men på grunn av uoverensstemmelser og krangling med Paramount ble Yagher i juni 1998 degradert til prostetisk sminkør og Tim Burton ble hyret inn for å lage filmen. Innspillingen tok hele syv måneder og fant sted fra november 1998 til mai 1999.
Om filmen.
Filmen er badet i en gotisk atmosfære i konfrontasjonen mellom fornuft og fantasi.
"Sleepy Hollow", som ble utgitt i slutten av 1999, hadde en overnaturlig setting og enda en eksentrisk rolletolkning av Johnny Depp som Ichabod Crane – nå i ny drakt som etterforsker med interesse for rettsmedisin istedet for skolelæreren i Washington Irvings originale novelle.
"Sleepy Hollow", var en tributt til de mange skrekkfilmene fra det engelske filmselskapet Hammer Films, slik som "Dr. Jekyll and Sister Hyde", og andre filmer som "Frankenstein", "Bride of Frankenstein", diverse Roger Corman skrekk filmer, "Jason and the Argonauts", og "Scream Blacula Scream".. Bildet av den hodeløse rytteren hadde fascinert Tim Burton helt siden han studerte på Cal Arts på 1980-tallet, og da han ble tilbudt å regissere filmen var han ikke i tvil om hva han skulle.
Og selvfølgelig fikk Christopher Lee – en av Hammer Films store stjerner – en cameorolle i filmen som borgermesteren.
Flere av Burtons «gjengangere» dukket opp i birollene (blant andre Michael Gough, Jeffrey Jones og Christopher Walken) og Christina Ricci spilte rollen som Katrina van Tassel. Rutinerte og velansette skuespillere som Miranda Richardson, Michael Gambon, Richard Griffiths og Ian McDiarmid hadde de viktigste birollene.
Handling.
"Sleepy Hollow" er løst basert på Washington Irvings berømte novelle "The legend of Sleepy Hollow". Hovedpersonen er Ichabod Crane, som er en etterforsker fra New York, som drar til byen Sleepy Hollow for å løse en drapsgåte. Tre mennesker har blitt drept i løpet av to uker. Når han kommer til byen er det en dyster stemning, mye tåke og nærmest falleferdige bygninger gjør at man får inntrykk av en spøkelsesby.
Kort tid etter at Crane kommer til byen, blir enda en person drept. Crane starter å etterforske. Menneskene i byen forteller at det er den hodeløse ryttaren som har drept alle personene og at de hver gang finnes uten hodet. Crane er fast bestemt på at det fins en naturlig årsak til disse drapene. Som den realisten han er trekker han frem teorier og stiller seg blant annet spørsmål om hvorfor morderen tar hodene, når det ikke er for å skjule identiteten til ofrene. Etter hvert møter Crane rytteren, sammen med dommeren i byen. Rytteren kapper av hodet til dommeren, og det triller ned til Crane. Ryttaren stikker sverdet sitt gjennom kraniet, som ligger mellom bena til Ichabod Crane. Etter møtet er Crane sjokkert og besvimer.
Han holder seg inne i senga og byboerene gjør seg klar til å hente en ny etterforsker fra New York. Nå er Crane sikker på at det ikke har sin naturlige årsak, men må være noe utenomjordisk. Selv om han er redd bestemmer han seg for å finne den hodeløse rytteren. På sin leting etter rytteren besøker han en heks, og hun spår at en demon vil fortelle hvor han vil finne graven til rytteren. Crane kommer fram til at rytteren er vekket fra de døde siden noen har stjålet hodet fra rytterens grav.
I et kirkemøte senere kommer rytteren til byen, men han kan ikke gå inn i kirken som er hellig. Crane har likevel en idé om hvem som har stjålet hodet. De som er døde er arvinger foran en dame i en mektig familie i byen. Det ender med at rytteren får igjen hodet sitt, og drar tilbake til helvete, og tar samtidig med seg tyven av hodet: konen til Baltus Van Tassel, Mary Van Tassel.
Mottagelse og vendepunkt.
Filmen "Sleepy Hollow" fikk en noe blandet mottagelse, men ble for det meste godt mottatt blant kritikerne, og særlig Danny Elfmans gotiske filmmusikk mottok mye skryt. Elfmann fikk forøvrig Saturn Award for beste filmmusikk.
"Sleepy Hollow" ble nominert til hele 18 priser og vant en Oscar for beste «Art Direction», to BAFTA priser for beste kostyme design og beste produksjon design, samt to Saturn Award priser. Filmen måtte selvfølgelig bli en kjempesuksess. "Sleepy Hollow" ble også et vendepunkt for Burton. På samme tid endret også hans personlige liv seg, da han ble skilt fra sin hustru Lisa Marie. Burton endret stil ganske radikalt for sitt neste prosjekt og la forheksede skoger og fargerike personligheter bak seg, for å lage filmen "Planet of the Apes" som, Burton gjentatte ganger hadde bemerket, «ikke var en remake» av den tidligere filmen fra 1968.


Nevernes (Rana).
Nevernes er en bygd i Rana kommune, cirka tre mil nord for Mo i Rana. Nevernes har egen kirke, og ellers for det meste privatboliger. Det går en bro over Ranelva til Grønfjelldalen fra E6 på Nevernes.


Castletown (Man).
Det gamle tinghuset, Old House of Keys, ligger sentralt i byen.
Castletown (mansk "Balley Chashtal") er en by som ligger sør på øya Man i Irskesjøen. Castletown var den tidligere oldtidshovedstaden på øya i flere århundrer.
Som sete for øyas regjering er det mange anglifiserte stedsnavn i området. Byen ligger på en utdødd og nå bortimot uanselig vulkan. Halvøya med det norrøne navnet Langness er et langt nes som bidrar til at byen har en naturlig havn ved utløpet av elva Silverburn River. Castletown er den eneste byen i sognet Malew. Pr. 2001 var det 3100 innbyggere i byen.
Festningen "Castle Rushen" ligger sentralt ved byens havn, og nordvest for byen er "Castle Rushen High School". Nordover ligger Ballasalla, nordvest ligger landsbyen Ballabeg og til vest småbyene Port St. Mary og Port Erin. Byen ligger på den nordvestlige siden av bukta foran Castletown. På den sørvestlige enden er Scarlett Point besøkssenter. Silverburn River starter i St Marks og går gjennom åpne blomsterenger og skogsatte områder rundt Silverdale Glen til den flyter ut i sjøen ved Castletown.
Festningen Castle Rushen ved båthavnen.
Den siste personen som ble henrettet ved henging på Man var John Kewish i Castle Rushen den 1. august 1872. De første telefoner ble installert i Castletown i 1901.
Castletown er også en valgkrets som velger ett medlem til det lokale parlamentet, House of Keys. Tinget pleide å møtes i Castletown i bygningen Old House of Keys, unntatt på "Tynwald Day", som holdes på Tynwald. Etter Douglas ble hovedstaden og House of Keys ble flyttet din 1874 ble det gamle tinghuset omgjort til en turistattraksjon. Old House of Keys har blitt restaurert tilbake til hvordan det så ut i 1866.
Kart over Castletown og omgivelsene.Castletown har også andre betydelige bygninger som "Castle Rushen", et lite, men samtidig ett av de beste eksemplene på en middelalderfestning i Storbritannia; "King William's College"; og "The Buchan School". Andre severdigheter er det gamle skolebygningen og Peggy båtmuseum. Peggy er en gammel båt som ble som ble restaurert i en bygning som tilhørte familien Quayle. Dan Quayle, tidligere visepresident i USA, er av en gammel manxfamilie.
I slutten av april er det stundom (men ikke alltid – siste gang var i 2001) et stort og omfattende friluftsteater ved teatergruppen «Sealed Knot» og lokale aktivister ved Castle Rushen og hvor festnignen er en krigsskueplass mellom opprørerne og Oliver Cromwells parlamentariske styrker.
På plassen foran Castle Rushen står en obelisk som aldri ble gjort ferdig grunnet manglende finansiering.
Kommersiell sjøtrafikk døde ut på 1970-tallet, men flere kommersielle aktiviteter har tatt seg opp i den senere tid basert på finans og industri. Flyplassen "Ronaldsway Airport" ligger kort veg unna rett nord for byen. Castletown har en jernbanestasjon for øyas damptog, Isle of Man Steam Railway, og puben og overnattingsstedet "The Viking" ligger rett ved.
Religion.
Flyfoto av Castletown og de omliggende områder.
Det er tre kirker i byen. Metodistkirken som ligger i Arbory Street ble grunnlagt i 1932 og Castletown er en del av tre metodistdistrikter på øya, som igjen er en del av Den britiske metodistsammenslutning. Kirken St Mary’s ved havnen i Hope Street er den engelske kirkes sognekirke i Castletowns sogn innenfor Sodor og Man bispedømme. Kirkebygningen ble innviet som en kirke i 1985 da menigheten ble flyttet fra Garrison Church i Castletown Square. Den romersk-katolske kirkes kirkebygning som også heter St Mary's ligger i Bowling Green Road og ble bygget en gang på 1820-tallet. Det var den første katolske kirke som ble bygget på Man etter reformasjonen i England.


Sigurd Bratlie.
Sigurd Rudolf Gudbrandsen Bratlie (født 27. juli 1905 på Søndre Nordstrand i Oslo, død 24. januar 1996) var en norsk predikant. Han var også forstander for det internasjonale trossamfunnet Brunstad Christian Church, også kjent som Smiths venner, fra 1976 og fram til sin død.
Oppvekst og utdanning.
Sigurd Bratlie ble født 27. juli 1905 på Søndre Nordstrand i Oslo, som yngstemann av ni barn og sønn av Gulbrand Gulbrandsen og Julie Alette Nielsdatter. Han vokste opp i et kristent hjem på Bratlie Gård, med foreldre som var aktive i misjonsarbeid. I en alder av ni år omvendte han seg til Gud. Etter å ha gått på folkeskolen begynte han på Otto Treiders Handelsskole hvor han tok eksamen i 1920. Høsten samme år endret han helt yrkesretning, og begynte på Forskolen for Skreddere for å bli skredder.
Brunstad Christian Church.
Bratlie kom i kontakt med Brunstad Christian Church i en alder av 15 år gjennom en gutt han gikk i klasse med på handelsskolen, som hadde jevnlig kontakt med Edwin Bekkevold, som da var leder for menigheten i Oslo. Bratlie ble kjent med blant annet Bekkevold og flere ungdommer fra Brunstad Christian Church. I lærlingtiden som skredder brukte han mange av matpausene sine til å dra til Bekkevold for å samtale med ham.
1930- og 1940-tallet.
På slutten av 1920-tallet opplevde Sigurd Bratlie å ha mye kontakt med flere fremtredende personer i Brunstad Christian Church, slik som grunnleggeren Johan Oscar Smith og hans medarbeider Elias Aslaksen. Bratlie begynte å reise mye, og når han var bortreist livnærte han seg ved å ta på seg skredderoppdrag.
I 1929 flyttet han til Stockholm for å fullføre sin skredderutdannelse ved Stockholms Tillskärare-Akademi. Samme året skrev han sin første artikkel i menighetsbladet "Skjulte Skatter". Stykket, som het «Guds nåde skal ikke være forgjeves», var det første stykket av over 630 artikler han skrev for Skjulte Skatter frem til 1990-tallet, foruten 14 bøker og nærmere 40 000 brev og postkort til kontakter rundt omkring i verden. Av hans mest kjente bøker er "Nåden i Jesus Kristus" og "Bruden og Skjøgen og de siste tider".
I november 1930, i en alder av 25 år, ble Bratlie spurt av Johan O. Smith og Elias Aslaksen om han kunne reise til København for å arbeide i menigheten der. Bratlie bodde derfor i Danmark i fem år, frem til 1935. I Danmark misjonerte Bratlie en del sammen med Theodor Ellefsen, en av Johan O. Smiths første medarbeidere. I Danmark kom de blant annet i kontakt med dansken Georg Riis Pedersen, som ble leder i København etter at Bratlie flyttet tilbake til Norge.
I tiden fra 1935 til han giftet seg i 1944 reiste han mye i Norge og til København for å misjonere sammen med Elihu Pedersen og Aksel J. Smith. Blant stedene han oppholdt seg i kortere eller lengre tid i Norge var: Koppang, Hønefoss, Brevik, Kristiansand, Trysil, Trondheim, Bagn, Stavanger, Hedalen, Austrheim, Egersund, Hommersåk og Holmedal.
Familieliv.
Den 27. mai 1944 giftet Sigurd Bratlie seg med Rakel Smith, datter av Johan O. Smith. De bodde i Bryn frem til 1953, og flyttet så til Grefsen hvor de bodde resten av livet. I 1952 fikk de en sønn, Sigurd Johan. Rakel hjalp sin mann med det han skrev, også på tysk og engelsk, og hun leste igjennom stykker og bøker for å korrigere skrivefeil og innhold.
Sigurd Bratlies eneste barn, Sigurd Johan Bratlie, er leder for Brunstad Christian Churchs publiseringsselskap Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag.
Internasjonal misjonsvirksomhet.
Det første tiåret etter at Bratlie giftet seg misjonerte han mye i Sverige, og fra slutten av 1950-tallet bedrev han stor reisevirksomhet i resten av Europa hvor han kom i kontakt med mange mennesker som i dag er grunnlaget for mange menigheter på det europeiske kontinent. Denne virksomheten begynte i stor grad ved deltakelse på stevner i Leonberg i Syd-Tyskland hvor blant annet Aslaksen, Smith og Bratlie fikk mulighet til å tale.
På 1960-tallet og utover reiste også Bratlie utenfor Europa, blant annet til Nord-Amerika, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dette førte til kontakter og menigheter på alle verdensdeler.
Ledelsen for Brunstad Christian Church.
Da Elias Aslaksen døde i 1976 overtok Bratlie som leder for Brunstad Christian Church. Han hadde dette ansvaret i 20 år, frem til sin død i 1996. I denne perioden virket han også aktivt som misjonær i mange land.
Fengslet i Bagdad.
I november 1978 ble Bratlie arrestert i Bagdad i Irak, siktet for ulovlig møtevirksomhet. Han satt i irakiske fengsler i 143 dager uten tiltale, og saken fikk stor oppmerksomhet i norsk presse og fra den daværende regjeringen til statsminister Odvar Nordli. Bakgrunnen for arrestasjonen var en økt beredskap fra Irak ifm. den politiske utvikling i Midtøsten, og særlig egyptere ble mistenkeliggjort som en følge av Egypts fredsforhandlinger med Israel. Bratlie var blitt invitert til Bagdad av den egyptiske atomforskeren Sobhi Youssef som på denne tiden ledet Iraks satsing på kjernefysikk. Etter et kristelig møte som Bratlie avholdt i Bagdad ble mange kristne arrestert, deriblant Bratlie og Youssef.
Etter innsats fra bl.a. daværende utenriksminister Knut Frydenlund, statssekretær Thorvald Stoltenberg, stortingsrepresentant Finn Kristensen og Yvonne Huslid ble Bratlie satt fri påsken 1979. Huslid var vel kjent med de arabiske kulturer og regimer fra sin tid som journalist i regionen, og klarte med sine kontakter å få en avtale med Saddam Hussein som den gang var leder for den hemmelige irakiske politistyrken. Fengslingen satte trosbevegelsen i fokus i aviser, radio og fjernsyn. Kong Olav engasjerte seg også for Bratlies løslatelse, og 10. april 1979 sendte han telegram til Iraks president Ahmad Hasan al-Bakr og ba om at Bratlie skulle bli benådet.
Yvonne Huslid returnerte siden til Bagdad for å få frigjort de andre kristne fangene, og lyktes også med dette. Flere av disse var blitt utsatt for omfattende tortur, og Sobhi Youssef døde senere av ettervirkningene av denne torturen. Sigurd Bratlie fortalte lite om hvilken behandling han hadde fått i avhørene.
Begravelse.
Sigurd Bratlie døde 24. januar 1996, og ble begravet fra Brunstad 31. januar. Det var 3300 personer til stede i begravelsen, hvorav over en tredjedel var fra land utenfor Norge (hovedsakelig fra USA / Canada og Europa). Begravelsen ble dekket av norsk fjernsyn, radio og aviser, og Utenriksdepartementet var representert ved blant annet Thorvald Stoltenberg. I følge "Sandefjords Blad" var dette i 1996 den største begravelsen i Norge siden Kong Olavs begravelse i 1991.
Kåre Johan Smith overtok som verdensleder av Brunstad Christian Church etter Sigurd Bratlie.
Bibliografi.
Sigurd Bratlie skrev mange stykker til Brunstad Christian Churchs blad "Skjulte Skatter", og har skrevet tre av sangene i menighetens sangbok "Herrens Veier". Han skrev også flere bøker og traktater.


Obstetrikk og gynekologi.
Obstetrikk (fra latin "obstetrix" = jordmor) og gynekologi (fra gresk "gyneka" = kvinne) utgjør en medisinsk spesialitet som tar omsorg for de kvinnelige kjønnsorganer i sin ikke-gravide og gravide tilstand. Fagfeltet kalles på norsk vanligvis «fødselshjelp og kvinnesykdommer». I Norge er det en fem-årig videreutdannelse etter fullført turnustjeneste for å bli legespesialist i feltet. I USA har spesialister i obstetrikk og gynekologi fire års spesialistutdannelse.
Ved norske sykehus kan det være et skille mellom fødeavdelingen og gynekologisk avdeling selv om det er samme leger som har vakt ved begge avdelingene.


Kåre J. Smith.
Kåre Johan Smith (født 14. november 1944 i Krokstadelva) har siden 1995 vært forstander i den frikirkelige bevegelsen Brunstad Christian Church (BCC, også kjent som både Den Kristelige Menighet og Smiths venner). Han er sønnesønn av menighetens grunnlegger Johan Oscar Smith (1871–1943). BCC er en internasjonal menighet med utspring i Norge, og mellom 30–40 000 medlemmer i over 65 land, og har sitt hovedsenter på Brunstad ved Oslofjorden i Stokke kommune i Norge.
Kåre J. Smith avløste etterhvert Sigurd Bratlie som Brunstad Christian Churchs leder. Under hans ledelse har den sosiale kulturen endret seg med henhold til å fjerne seg fra flere ytre skikker som tradisjonelt har vært karakteristisk for menigheten. Smith har store deler av livet vært virksom innen misjon, og reiser fremdeles i store deler av verden som misjonær.
Kåre J. Smith er pensjonist, men har i mange år drevet eget byggefirma, og de senere årene arbeidet som investor. Alt hans engasjement i Brunstad Christian Church er vederlagsfritt på dugnadsbasis.
Barndom og oppvekst.
Kåre J. Smith er sønn av Esther og Helge Anker Smith (sønn av Pauline og Johan O. Smith, Brunstad Christian Churchs grunnlegger). Kort tid før Kåre J. Smith ble født flyttet hans foreldre til Horten, men måtte flykte derfra under annen verdenskrig på grunn av bombetokt mot Marinens anlegg. Kåre ble derfor født hjemme hos sine besteforeldre i Krokstadelva, den 14. november i 1944, året etter hans bestefar Johan O. Smiths død. Siden flyttet familien tilbake til Horten, hvor han bodde sine to første leveår.
I 1946 flyttet familien til Drøbak, hvor de bodde i ca. fem år, før de flyttet til Grefsen i Oslo. Deres hjem var et samlingspunkt for mange av menighetens medlemmer, også for de tidligere lederne for Brunstad Christian Church, slik som Sigurd Bratlie, Elias Aslaksen og Aksel Johan Smith, når disse var på besøk i Oslo i forbindelse med stevner og menighetsarbeid.
Kåre J. Smith var litterært interessert, og leste mye i sin barndom. Det som blant annet opptok ham mye var bøker om jødenes historie og Israel.
I sekstenårsalderen reiste Kåre J. Smith til sjøs, mest for å tenke over de vanskelige valgene i livet. Han har selv uttalt at han ikke så det som en selvfølge å være en kristen eller å tilhøre menigheten bare fordi hans foreldre og besteforeldre var det eller hørte til der, men ville gjøre slike valg på et selvstendig grunnlag, av en personlig overbevisning og tro. I ni måneder arbeidet han på sjøen som maskingutt før han igjen fikk landkjenning utpå sommeren.
Ungdomsliv og misjonering.
På menighetens «sommerstevne» i 1963 omvendte Kåre Smith seg til Gud. Samme høst ble han kalt ut til førstegangstjeneste i Feltartilleriet, først med rekruttskole i Fredrikstad, deretter med tjeneste i Nord-Norge. Under førstegangstjenesten reiste han og oppsøkte kristne forsamlinger, men kjente også på en manglende personlig tro. Den sier han at han først fikk på et stevne i Oslo, nyttår 1964, under en av Elias Aslaksens taler.
Etter endt militærtjeneste bodde han i Oslo. I perioden 1965–68 deltok han i dugnadsarbeid på menighetens stevnested Brunstad, som i denne tiden var i ferd med å bli utvidet fra å være et nedlagt gårdsbruk til å bli et stevnested for flere tusen deltakere. I 1968-69 tok han et ulønnet arbeidsår på Brunstad, før han høsten 1969 flyttet til Sverige for å misjonere. Han tok seg jobb som stuer på godssentralen i Stockholm, mens han brukte kveldene og helgene til å reise rundt og forkynne evangeliet. I de påfølgende årene misjonerte han i store deler av Sverige og Finland, i samarbeid både med jevnaldrende og med misjonærer i generasjonen over, slik som Elias Aslaksen, Aksel J. Smith og Sigurd Bratlie. I perioden 1970–1977 bodde Kåre J. Smith i Sverige, og reiste som misjonær både i Europa og USA. På midten av 70-årene startet en stor vekkelse med fokus på et mer personlig kristenliv blant ungdommen i BCC i Norge, der Kåre J. Smith sto sentralt.
Forkynnelse og tro.
Kåre J. Smith forkynner syndenes forlatelse ved Jesus Kristus, men er i sin forkynnelse tydelig på at dette etter Guds ord bare er starten på kristenlivet. Han mener at det er et liv i seier over synden ved Den Hellige Ånds hjelp som utgjør hovedinnholdet i kristenlivet, og at dette utgjør mye av BCCs profil. Angående hans egenskaper som forkynner beskriver journalist i Aftenposten Kurt Johnny Olsen ham slik: "Hans verbale stil på talerstolen er på mange måter særegen. Han preker ikke så mye som han fremholder hva Guds ord sier – med kraftfullt trykk på nesten hvert eneste ord."
Ansvar.
I 1982 ble Kåre J. Smith med i ledergruppen (representantskapet) for Brunstad Christian Church, og 12. september 1990 ble han medlem av hovedstyret i menigheten. I tiden fra slutten av 1980-årene og frem til sin død i 1996 overlot daværende verdensleder Sigurd Bratlie mer og mer av menighetens ledelse til Kåre J. Smith, og ga ham til slutt hovedansvaret for menigheten på verdensbasis.
Kritikk.
Da Sigurd Bratlie mot slutten av 80-årene overlot stadig mer av ansvaret for menigheten på verdensbasis til Kåre J. Smith, ble det også rettet kritikk mot Kåre J. Smith personlig av de som ikke ønsket han som leder. I følge Smith, gjaldt hoveddelen av kritikken hans mer liberale holdning til ytre regler og påbud i menigheten. Det ble også rettet anklager mot ham av økonomisk karakter, noe som utløste en granskning av økonomien til både Kåre J. Smith og hans eiendomsselskap, som opplevde eiendomsmarkedets fall i samme tidsrom. Mange mente at Sigurd Bratlie burde stoppe det de kalte en forfølgelse av Smith, men Bratlie mente det bare var bra at Kåre J. Smith, som jo skulle overta ansvaret etter ham, ble gått etter litt i sømmene, noe Smith ikke motsatte seg. Bratlies holdning var "La dem undersøke, la dem holde offentlige møter, la dem granske. Ingen er for stor eller god til det." Resultatet av undersøkelsene viste imidlertid ingen kritikkverdige forhold, og både Sigurd Bratlie og medforstander Aksel J. Smith uttalte siden at mye av årsaken til anklagene var misunnelse.
Vekkelsen i 90-årene.
Forsommeren 1991 startet det som av Brunstad Christian Church blir betegnet som en av de større vekkelsene i bevegelsens historie, der bl.a. Kåre J. Smith var sentral. Vekkelsens hovedbudskap var å komme inn i en personlig kristendom med fokus på et indre åndsliv, i stedet for å lene seg på ytre skikker og former. Vekkelsen ble av mange oppfattet som voldsom, og flere tok avstand fra den uvante formen den tok med felles bønn, tungetale og kraftige vitnesbyrd. Kåre J. Smith sammenliknet i sin selvbiografi vekkelsen med en «åndelig fødestue» og så det som sin tjeneste «å arbeide bevisst for å føre menigheten og den enkelte dypere inn i helliggjørelse». Kombinert med kritikken mot ham var det i denne tiden ca. 450 personer som forlot menigheten.
Videreutvikling av BCC.
Forrige generasjon ledere i BCC uttrykte at menigheten ville trenge fornyelse, og at Kåre J. Smith var rette mann for dette. Smith har åpnet for mange nye aktiviteter for særlig barn og unge i menigheten, samt bruk av medier som TV og internett i misjonsarbeidet. I 1998 startet de første satellittsendte TV-sendingene. Et annet initiativ som han har hatt er utvekslingsprogrammet for ungdom, kalt YEP. På slutten av 90-tallet startet Kåre J. Smith en prosess for å videreutvikle hovedstevnestedet Brunstad i Stokke. Prosjektet, som var i milliardklassen, startet med en internasjonal idemyldring i 1998 og var ferdig sommeren 2005.
Dialog og litteratur.
I et leserinnlegg i Aftenposten 17. juni 2004 sier Kåre J. Smith «Mediene fremstiller oss ofte som en sekt, en myteomspunnet menighet. Det finnes nok flere årsaker til dette, og jeg tror vi selv bærer en del av ansvaret. … Vi har hatt for vane (uvane) å la mediene formidle hva de vil om oss».
I 1995-96 lot han amerikaneren Lowell D. Streiker, som har skrevet flere bøker om, og er brukt som ekspert i rettssaker som har involvert sekter og kulter i USA, følge BCC på deres stevner, menighetsliv og familieliv, både i Norge og i ulike land verden over, i en periode på ca ett år. Resultatet ble en bok kalt "Smiths Friends – A Religion Critic Meets a Free Church Movements", utgitt både i Europa og USA. Samtidig slapp han til journalisten og forfatteren Kjell Arne Bratli, som siden 1979 har dekket saker tilknyttet BCC, som i flere bøker beskriver både BCC og en del sentrale personer der. I 2004 utga Smith offentlig boka "Hyrde og Profet" der han bl.a. beskriver sin oppvekst i, og sentrale hendelser i BCC, der han også avklarer forhold rundt kritikken han var gjenstand for i årene forut. I boka gir han også en redegjørelse for BCCs teologi og tro.
I 2007 deltok han med flere kapitler i dialogboken "De skal støtes ut" av Steinar Moe, der Moe belyser deler av BCCs teologi opp mot Luthersk tankegang. Moe uttrykker «Det som er enestående med boka er at det er første gang en leder for Den Kristelige Menighet, nemlig Kåre J. Smith, går ut i det offentlige rom og innleder en dialog med en representant for et annet trossamfunn. Kåre J. Smith gir nemlig et "tilsvar" i boken, det vil si en respons på de lutherske vurderingene og aksentueringene. Slik sett har boken en økumenisk side.». I dette tilsvaret forklarer Kåre J. Smith en del nyanser rundt teologi og praksis på flere ulike felter innen menighetslivet i BCC. Han skriver i boka bl.a. «Steinar Moe har i forhold til Den Kristelige Menighet vært en foregangsmann. Vi er grunnleggende positive til en konstruktiv interkonvensjonell debatt som baserer seg på kunnskap og en ekte søken etter innsikt med respekt for den annen parts overbevisning.... Vi er på ingen måte sementert i vår forståelse og ønsker både dialog og fornyet kunnskap».


Musicians' Village.
Musicians' Village i desember 2006.
Musicians' Village, i New Orleans, Louisiana, USA, er et boligområde bygget rundt et musikksenter, "Ellis Marsalis Center for Music", hvor musikere kan undervise og opptre. Musiker og skuespiller Harry Connick jr. og saksofonist Branford Marsalis tok initiativet til byggingen sammen med den frivillige organisasjonen Habitat for Humanity. Boligene blir bygget for musikere som mistet hjemmet sitt under orkanen Katrina i 2005.
Området er det største og mest profilerte gjenoppbyggingsprosjektet som kom i gang i månedene etter ødeleggelsene av orkanen Katrina, og det har også det største budsjettet.
Skilt lagt igjen fra noen av de mange frivillige som har arbeidet med å reise nabolaget.
Penger til prosjektet kommer fra sponsorer og donasjoner. Byggingen blir gjennomført av et stort antall frivillige.
Kronprins Haakon besøkte Musicians' Village den 15. oktober 2006, og ble underholdt av jazzmusikk fremført av en av de nye huseierne.
Eksterne lenker.
Musicians' Village
Musicians' Village


Else Færden.
Else Færden (født 1952 i Oslo) er en norsk forfatter av barne- og ungdomsbøker.
Færden har arbeidet som forlagsredaktør, sendelektor ved Universitetet i Poznan, hjelpelærer på Nordisk institutt ved Universitetet i Oslo og som informasjonskonsulent ved Riksteateret. Som forfatter står hun bak en rekke fag- og skjønnlitterære bøker og to skuespill. Med ett unntak, "Norges minste by – en vandring i Hølen med Helge Holther", er hennes verker rettet mot barn og ungdom.
Hun ble hedret med Brageprisen for "Garnnøstet som forsvant" i 1993 og Riksmålsprisen for "Vingefolket" i 1998.
Siden 1990 er hun bosatt i Hølen sammen med sin mann Tor Åge Bringsværd.


Nykøbing Mors.
Nykøbing Mors er den største byen på øyen Mors i Limfjorden i Danmark. Byen har vært kjøpstad siden 1299 og har 9 357 innbyggere (2006).
Nykøbing var fødested for Aksel Sandemose og inspirasjonssted for Janteloven.
I Nykøbing ligger også bygninger fra det tidligere Dueholm kloster, som i dag er sentrum for Morslands Historiske Museum.


Unnvikende uttrykk.
Unnvikende uttrykk, engelsk: "weasel words", er ord og uttrykk som får villedende eller innholdsløse utsagn til å se tilforlatelige og korrekte ut. Et slikt uttrykk kan for eksempel brukes for å gi et vagt eller udokumentert utsagn mer substans enn det faktisk har, mens en tilsynelatende konkret påstand modereres så den blir vag.
Slike uttrykk brukes for å dempe eller vri oppmerksomheten bort fra ufullstendige eller motstridende opplysninger, slik at den blir vanskeligere å argumentere mot. De kan dessuten brukes for å dempe virkningen av en potensielt ladet eller kontroversiell uttalelse, alternativt unngå å ta klar stilling til en bestemt sak. Dersom unnvikende uttrykk brukes bevisst, er det en type «spin», et begrep som gjenfinnes innen politikk og PR.
Opprinnelse.
Forklaringen av det engelske uttrykket "veselord" angir hvorfor unnvikende uttrykk kan ansees å være intetsigende, tomme setninger. Uttrykket viser til et dyr, vesel, som i folketroen ansees å være både slu og ondsinnet. Det trenger bare et bittelite hull for å tømme et fugleegg for innhold, og etterlater dermed et tilsynelatende helt, fullt egg i redet. På samme måte kan et unnvikende uttrykk få en setning til å se tilforlatelig og konkret ut, selvom den ved nærmere analyse ikke egentlig har noe innhold.
Uttrykket opptrådte for første gang i Stewart Chaplins novelle "Stained Glass Political Platform" (trykket i "The Century Magazine" i 1900), der det kalles «ord som suger livet ut av ordene rundt seg, som et vesel suger et egg tomt og etterlater et helt skall.» Den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt tillegger Dave Sewall ordet, han skal ha brukt det i en privat samtale i 1879.
Innen politikken kalles denne type språk, spesielt i engelsktalende land, for «spin», og det tjener til å forandre publikums oppfatning av et emne, gjerne ved å spille på følelser. Theodore Roosevelt uttalte i 1916 at «one of our defects as a nation is a tendency to use...'weasel words'; when one 'weasel word' is used... after another there is nothing left».
Artikler og bøker.
I "Report on Unidentified Flying Objects" (1956), beskrev U.S. Air Force Captain Edward J. Ruppelt astronomen Dr. J. Allen Hyneks rapport om Air Force Pilot Thomas Mantells død under forfølgelse av en UFO som «et mesterstykke i kunsten å bruke unnvikende uttrykk» («a masterpiece in the art of 'weasel wording'.»)
I sin bok "I Can Sell You Anything" fra 1972 tok Carl Wrighter opp temaet unnvikende uttrykk, og den australske forfatteren Don Watson dokumenterte den økende bruken av slikt språk innenfor stat, forvaltning og bedriftsliv ("Death Sentence" og "Watson's Dictionary of Weasel Words"). På et eget nettsted oppfordrer Watson besøkere til å dokumentere og nominere eksempler på unnvikende uttrykk.
Scott Adams, mannen bak tegneserien om Dilbert, skriver mye om 'weasels' (slu og beregende forretningsfolk) i boken "Dilbert and the Way of The Weasel" (2002).
Mazo de la Roche: "Morgen på Jalna", oversatt av Liv Malling: «Hun var ikke en alminnelig kvinne som man kunne feie av med noen unnvikende ord. Hun var et menneske man måtte regne med.»
Ole Øisang: "Hva skal vi tro?: arbeiderrørsla – religionen og kirken:" «… og Tertullian grep da også i sin hjelpeløshet, i sin erkjennelse av mysteriets uløselighet til de kjente, unnvikende ord, at «jeg tror fordi det er absurd», det er meningsløst.»
Shirley Lowe: "Når hver tar sin …", oversatt av Sissel Busk: «Glad i? Det er et sånt unnvikende ord som vanlig vis betyr «Jeg elsker deg ikke, og nå kommer jeg til noe ganske übehagelig».»


Christian Jürgensen Thomsen.
Christian Jürgensen Thomsen, (født 29. desember 1788 i København, død 21. mai 1865 i København) var en dansk arkeolog.
Thomsen formulerte oppdelingen av forhistoriens kulturer i et treperiodesystem med steinalder, bronsealder og jernalder. Denne oppdelingen ble grunnleggende for arkeologisk forsking i hele Europa.
I sin ungdom studerte Thomsen i Paris. Vel hjemme i Danmark fikk han i oppgave å ordne en lokal samling med romerske og eldre skandinaviske mynter. De stilmessige forandringene og deres betydning kan ha satt Thomsen på tanken bak den relative dateringen av artefakter, dvs. å plassere dem i ordensrekkefølge etter stilmessige kriterier. Denne innsikten kom til å få betydning da Thomsen den 11. desember 1816 avløste Rasmus Nyerup som sekretær for Oldsagskommissionen. Her arbeidet han med å organisere kommisjonens samlinger noe som resulterte at "Det Kgl. Museum for Nordiske Oldsager" ble åpnet for offentligheten i 1819.
Thomsens ide var at forhistorien måtte være ordnet i tre kronologiske perioder, først steinalderen, dernest bronsealderen, og så jernalderen. Dette var revolusjonerende og dannet basis for all videre arkeologisk forskning. Museets samlinger ble ordnet etter hans nye system. Det kom til å inngå i Det danske Nationalmuseet i 1892.
I bokform publiserte Thomsen sitt forskningsarbeid i 1836 i verket "Ledetraad til Nordisk Oldkyndighed", som kom ut på tysk i 1837 og engelsk i 1848. Tanken bak treperiodesystemet ble spredt over Europa. I 1832 ble Thomsen inspektør på "Myntkabinettet" i København sammen med Ole Devegge og med P.O. Brøndsted som direktør. Etter hans død i 1842 ble Thomsen direktør for Myntkabinettet.
Thomsen skaffet seg en enorm myntsamling – ca. 27 000 eksemplarer. Myntkabinettet ble testamentert 114 danske eksemplarer ved Thomsens død. Resten ble auksjonert bort.


Susperia.
Susperia er et norsk melodisk death/thrash metal-band som bruker elementer fra black metal. Bandet ble startet av Kenneth «Tjodalv» Åkesson i 1998 under navnet "Seven Sins". Senere byttet bandet navn fordi det eksisterte mange andre grupper med samme navn. Susperia tok det nye navnet fra skrekkfilmen Suspiria (1977), men endret på stavelsen grunnet opphavsrettigheter.
Biografi.
Historien til Susperia kan spores tilbake til 1998 da Tjodalv, daværende trommeslager i Dimmu Borgir og Cyrus (Satyricon,Old Man's Child) jobbet på materiale som skulle bli brukt senere. I mars 1999 forlot Tjodalv Dimmmu Borgir, for å konsentrere seg mer om det oppkommene bandet. På en festival i Tyskland møtte Tjodalv Athera som han greide å overtale ved å gi han en demo-CD som han ble meget imponert over. I det Athera bestemte seg for å bli med, tok han med seg Elvorn og Memnock som hadde jobbet sammen med han i Vanaheim og Ringnevond.
Etter at bandet var blitt komplett startet de med å spille inn "Illusions of Evil"-demoen i Pitfire Studios rett utenfor Oslo. Demoen vakte stor interesse og de signerte med Nuclear Blast i 2000. Samme år i oktober begynte de med å spille inn det første studioalbumet "(Predominance)" i Sverige. Albumet ble positivt mottatt og bandet fikk dra på turne med band som In Flames, Dimmu Borgir og Lacuna Coil pluss headliner på Portugal’s Extremo Open Air Festival.
Det andre albumet "Vindication" ble gitt ut i 2002 og imponerte både kritikere og fansen. Men selv om albumet fikk god respons var det krangel innenfor plateselskapet og de bestemte seg for å bryte kontrakten med Nuclear Blast.
I 2003 hadde de fått flere tilbud om kontrakt fra flere plateselskap, og de valgte til slutt norske Tabu Recordings, som er en del Tuba Records. Med ny kontrakt begynte de å skrive nye sanger for det kommende albumet, på denne tiden turnerte de også i USA og for første gang i Mexico. Albumet "Unlimited" ble så utgitt. Albumet nådde #43 på Norges offisielle hitliste og #3 på "Crucial Spin Charts" i USA. På TV ble musikkvideoen til "Chemistry" spilt mange ganger på MTVs Headbangers Ball og på ZTV. Bandet dro så på en ni-ukers Europa-turné.
I september 2005 ble "Devil May Care EP-en gitt ut, og nådde 19. plass på VG-lista Topp 20, og ble landets første metalplate på Topp 20. Studioalbumet "Cut from Stone", ble utgitt i april 2007, og "Attitude" kom i 2009. På "Attitude" bidro både Shagrath (Dimmu Borgir) & Chuck Billy (Testament) som gjestevokalister på henholdsvis låtene «Sick Bastard» & «Live My Dreams».
9. mars 2009 fikk vokalist Athera hjerteinfarkt i sitt hjem tidlig om morgenen og ble brakt til Akershus universitetssykehus på Lørenskog utenfor Oslo. Det ble foretatt undersøkelser som resulterte i at en hjerteoperasjon blir nødvendig. 16. mars 2009 gjennomgikk Athera firedobbel bypass-operasjon. Operasjonen var vellykket og Athera kom ut av sykehuset etter tre uker. Bandet dro på turnè i Storbritannia i mai 2009 uten Athera. Bernt Fjellestad (Guardians of Time) var session-vokalist på denne turnèen. Bandet ville heller gjennomføre turnèen med et gjestemedlem istedenfor å avlyse. Athera var fullt restituert i juli 2009 og var tilbake på scenen i Trondheim på Steinkjer Festivalen samme måned.
I november 2010 ble det kjent at bandet stiller i Melodi Grand Prix 2011 med låten «Nothing Remains», samtidig som det ble kjent at Øyvind «Mustis» Mustaparta var tilbake i bandet etter å ha sluttet i Dimmu Borgir, dog kun som studio-musiker, og ikke et fast konsert-medlem
På datoen 11.11.11 ga Susperia ut jubileumsplaten "We Are the Ones" på eget selskap, for å feire 10 år som utgivende plateartister. Platen inneholder, i tillegg til den nye tittelsporlåten, også Melodi Grand Prix bidraget «Nothing Remains», nyinnspillinger av låtene «Devil May Care», «Cut From Stone» og «The Bitter Man» i orkestrale versjoner, samt hele demoen «Illusions Of Evil» fra 1999 i sin remastrede helhet.
8. juni 2012 er Susperia oppsatt for å spille på Forces of Metal festivalen i Nederland.


Brunstad (møbelprodusent).
Brunstad er en norsk møbelprodusent som har hovedkontor og fabrikk i Sykkylven i Møre og Romsdal. Selskapet ble etablert under navnet Hj.Brunstad i 1941 av Hjalmar Brunstad, sønnen Helge Brunstad er nå administrerende direktør.
Fabrikken har utover 2000-tallet gjort seg bemerket med stolkolleksjonen "Delta". Stolen ble presentert i 1998, den ble ingen suksess i starten. I 2000 ble den kåret til folkets favorittstol i magasinet Bonytt, etter dette ble stolen utviklet i flere design og ble en av Brunstads viktigste modeller.
Merker.
Brunstad har flere varemerker og merkevarer knyttet til selskapet.


Johannes Brøndsted.
Johannes Balthasar Brøndsted (født 5. oktober 1890 i Grundfør, død 16. november 1965), var en dansk arkeolog. Han var professor ved Københavns universitet fra 1941 til 1951 og direktør for Det danske Nationalmuseet fra 1951 til 1958. Fra 1958 til 1960 jobbet han som riksantikvar. Den mest kjente av hans utgivelser er boken «Danmarks oldtid» fra 1938-40.


Amik Sherchan.
Amik Sherchan (også transkribert Serchan) er en kommunistleder i Nepal.
Fra juni 2006 til ut mars 2007 satt han som blei han visestatsminister og helseminister i regjeringa til Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.
Han er leder for det kommunistiske valgpartiet Janamorcha Nepal. Fra JMN oppsto i 2002 hadde JMN ei parlamentsgruppe på 6, valgt på to ulike lister i 1999. I 2006 har splittelser delt denne parlamentsgruppa i 3 deler. Av dem er bare Serchans del nå med i Sjupartialliansen og Nepals Regjering.
Sherchan reknes for å være den av Sjupartialliansens partiledere som står nærmest maoistene i NKP(Maobadi).
Politisk bakgrunn.
Amik Sherchan er en erfaren kommunistveteran. Han var medlem i NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr "fjerde landsmøte") fra 1970-tallet.
Han skal ha ødelagte nyrer etter å ha fått juling av politiet i en demonstrasjon.
Fra 1990 til mai 1994 var han med i det forente maoistpartiet NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr "enhetssenteret") som var leda av Prachanda, og dette partiets valgparti Samyukta Janamorcha Nepal (SJM), leda av Baburam Bhattarai.
I NKP (Ekda Kendra).
Da NKP(EK) sprakk i 1994, fulgte han mindretallet i partiet, leda av Nirmal Lama.
Flertallet i partiet fulgte Prachanda og B. Bhattarai. Begge parter brukte i starten samme partinavn, men Prachanda/Bhattarais flertall skifta i mars 1995 navn til NKP (Maobadi).
Valgfronten SJM sprakk også i to. (Begge fløyer av SJM beholdt samme navn, til B. Bhattarais SJM la seg ned i 2000.) Bare Lamas fløy fortsatte å stille til valg, mens B. Bhattarais SJM boikotta alle valg fra og med 1994.)
Lamas fløy av SJM vant et flertall av representantene valgt i 1991, men fikk ingen valgt inn i valget i 1994. Ved parlamentsvalget i 1999 fikk Lamas SJM inn en representant.
På begynnelsen av 2000-tallet sto NKP (Ekda Kendra) fram som det partiet som sto nærmest NKP (Maobadi) i nepalsk politikk. Sjøl om partiet deltok i parlamentet gjennom SJM, gikk det konsekvent mot alle vedtak som tok sikte på å undertrykke maoistenes tilhengere. Politisk delte NKP(EK) også mange av maoistenes analyser. Partiet erklærte seg som tilhenger av Mao Zedongs Tenkning og væpna revolusjon, men mente at NKP(Maobadi) hadde valgt feil tidspunkt og form for sitt opprør. Etter at Nirmal Lama døde i 2000 kunne det se ut som om uenighetene mellom de to partiene blei mindre.
Fra 2001 forsøkte NKP(Maobadi) å få til en enhetsfront med de andre kommunistpartiene mot kong Gyanendra. Av alle de andre partiene virka det bare som om NKP(EK) virkelig overveide dette. NKP(Maobadi) roste også NKP(EK) som «et virkelig marxist-leninistisk parti», i motsetning til de andre kommunistpartiene, som blei fordømt som "revisjonister" og "opportunister". Det blei spekulert på om de to partiene kanskje kunne slå seg sammen.
I NKP(Ekda Kendra Masal).
Men i 2002 gikk NKP(EK) isteden sammen med NKP (Masal), leda av partiveteranen som var en bitter fiende av maoistene, Mohan Bikram Singh. I det nye sammenslåtte partiet NKP (Ekda Kendra Masal) blei Singh den reelle politiske lederen.
De to partienes valgfronter, SJM med 1 reprepresentant valgt i 1999 og NKP(Masal)s Rashtriya Jana Morcha, som fikk 5, slo seg også sammen til Janamorcha Nepal (JMN), som da hadde tilsammen 6 representanter.
Etter kong Gyanendras 2. statskupp 1. februar 2005 gikk JMN inn i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal. Amik Sherchan, som var leder av JMN, blei valgpartiets representant i alliansen.
Fraksjonskamper om maoistene 2005 - 2006.
Åpne motsetninger mellom Sherchans og Singhs fløyer begynte å vise seg da Sjupartialliansen gikk i forhandlinger med NKP (Maobadi) høsten 2005. Etter seieren i det 19 dager lange demokratiopprøret Jana Andolan 2006 utvikla de seg raskt i retning splittelse.
Hverken NKP (EK), NKP (Masal), det sammenslåtte partiet eller partienes parlamentariske fronter, hadde noen gang vært i regjering. Nå danna Sjupartialliansen regjering, og flertallet i Sherchans ledelse i JMN sa ja til å delta.
Singhs fløy fortdømte det, og fordømte Sherchan som alt for vennlig innstilt til NKP(Maobadi].
Innafor Sjupartialliansen var nå de fløyene som var mest positive og mest negative til samarbeid med maoistene Serchans og Singhs fløyer innafor JML og NKP (Ekta Kendra Masal). Serchan var den som mest åpent støtta NKP (Maobadi)s standpunkter i viktige konfliktspørsmål. Singh derimot, ville at alliansen skulle stille krav til NKP (Maobadi) som ville få forhandlingene til å bryte sammen.
Mohan Bikram Singhs fløy bryter.
26. og 27. mai organiserte Singh-fløya sitt eget valg på ledelse av JMN. (I pressa kalt JMN (KC) for å skille den fra JMN (Sherchan). Sherchans fløy beholdt flertallet i organisasjonen. Av 23 representanter fra hver side som hadde stifta JMN i 2002, støtta bare 13 Singhs fløy. Parlamentsgruppa delte seg med 3 på hver side.
Det var nå åpenbart at også partiet NKP(EKM) var splitta. Men styrkeforholdene mellom de to fløyene i NKP(EKM) var ikke kjent.
De andre partiene i Sjupartialliansen støtta Sherchans fløy. Alliansen ønska et fungerende samarbeid med NKP(Maobadi), noe Singhs fløy gikk mot. Singhs JMN brøyt ikke formelt med Sjupartialliansen, men dens leder blei ikke innkalt møter sammen med de andre partiene. I praksis blei Singhs JMN kasta ut av alliansen.
Visestatsminister fra juni 2006.
Etter bruddet gikk Sherchan den 10. juni inn i den viktige stillinga som visestatsminister i Sjupartialliansens regjering. I tillegg blei han helseminister.
Han var blant regjeringas mest utadvendte og markerte medlemmer, som tok mange initiativer og ofte var intervjua i pressa.
Høsten 2006 var det et nytt brudd i Sherchans fløy av JMN. Sprengninga førte til opprettelsen av enda en konkurrerende JMN-organisasjon som blei kalt JMN (Ale). Den tok med to av parlamentarikerne til JMN(Sherchan), og etterlot ham med en eneste representant. Fra 1999-parlamentet blei gjeninnsatt i slutten av april, hadde partiet hans mista 5 av 6 plasser.
19. november 2006 kom det melding om at Sherchans fløy av JMN hadde hatt kongress, og gjenvalgt ham som leder.
Overgangsparlament og overgangsregjering.
I Nepals overgangsparlament 2007, som blei konstituert 15. januar, fikk JMN(Sherchan) 3 nye representanter. Med 4 i alt var gruppa hans størst av de små venstrepartiene igjen, med samme antall som NMKP, og en mer enn Mohan Bikram Singh.
Forhandlingene foran opprettelsen av Nepals overgangsregjering 2007 blei som vanlig ført på kammerset mellom statsminister Koirala og maoistenes sjef Prachanda. Mindre alliansepartnerne blei satt på gangen, og fikk ikke vite resultatet før alt var avgjort.
Før konstitueringa 1. april blei det klart at JMN ikke lengre fikk visestatsministeren (partiet var jo også kraftig redusert etter splittelsene i 2006). Det fikk tilbud om å beholde helseministeriet.
Sherchan protesterte mot at JMN ikke hadde fått være med på å diskutere sin plass i regjeringa. Han nekta å nominere noen representant, så regjeringa blei konstituert uten noen minister fra JMN. I april 2007 nominerte så JMN ikke en, men to ministre: Leder av parlamentsgruppa "Giriraj Mani Pokhrel", og lederen av partiets kvinneforbund, "Shashi Shrestha". 29. april blei Pokhrel innsatt som helseminister.
I april 2007 registrerte Sherchan partinavnet Janamorcha Nepal foran valget på grunnlovsgivende forsamling. Det tvang de to andre JMN-organisasjonene til å finne andre navn å stille til valg under. (JMN (KC) skifta navn til Rashtriya Jana Morcha og JMN(Ale) gikk sammen med flere små kommunistpartier inn i det nystifta NKP (Sanyukta).) Dermed blei han aleine om navnet JMN i parlamentet og valget.
Se også.
Sherchan, Amik


Oskorei.
a> (1872).Oskoreia, ofte forstått og skrevet som Aasgaardsreiden (Åsgårdsreia) eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et nokså broket følge av urolige døde sjeler. De kommer ridende om natten og spesielt i tiden rundt jul. Reia kalles også Jolereia, Juleskreia eller Imberkulludn i norske dialekter.
Farlige vetter eller dauingeånder.
Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdig til julehøytiden kunne bli dratt med i følget som vehicula for de mytiske skikkelsene. For å verge seg mot å få plass i den ville ferd ble det malt tjærekors på dørene for såvel mennesker som for dyr. Sagnene forteller at det kunne gå på helsen løs dersom en kom ut for reia. Hugen eller sjelen til den sovende kunne bli revet med og ført langt avsted.
Definisjoner og bakgrunn.
Myten om Oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om den ville jakt (die wütende Heer), som ble sluppet løs rundt liminalfasen som oppsto mellom julehelga og nyttårshelga. Et annet navn er derfor "Joleskreia" eller på samisk "joulogadze".
Lederen for reia var i norsk tradisjon Sigurd Svein eller Sigurd Fåvnesbane. I folketroen hevdes det at ei hulder eller ei trollkjerring som ble kalt Guro Rysserova dannet baktroppen i opptoget.
En annen mulig forklaring på leddet "Osko" eller "Uske" kan være "øl-skurd". Det er dermed sannsynlig at sagnet er knyttet til de eldgamle norske karnevalstradisjonene i julehelga (se julebukk).
Ganferd.
"Gandferd" eller "gandreið" var i norrøn tid og i nordnorsk folketro et hekseritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet "gandreið" betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og det er blitt foreslått at gandferden dermed er ett av opphavene til forestillingen om hekser som rir på sopelimene sine.


Castle Rushen.
Castle Rushen har gitt byen dens navn.
Utsikt fra toppen av tårnet mot markedsplassen og bukta.Castle Rushen er en middelalderfestning som ligger sentralt i havnen i byen Castletown på øya Man. Festningen vokter markedsplassen til sørøst og med havnen i nordøst.
Grunnlagt av norsk konge.
Lokale historikere mener at kong Magnus Berrføtt av Norge var den som muligens reiste festningen første gang på slutten av 1000-tallet, men da i tre. Festningen ble reist for å vokte utgangen til elven Silverburn River som renner ut i havnen og i bukta Castletown Bay. Festningen ble gradvis utbygd i stein i løpet av 1200-tallet og fram til 1600-tallet da Castletown var Mans hovedstad og administrative senter.
Den er i dag, til tross for størrelsen, et av det beste eksemplene på en middelalderfestning i Storbritannia i dag. Det er et museum i festningen som blir drevet av Manx National Heritage som forteller historien om kongene og herrene av Man.
Festningens historie.
Festningens tårn av kalkstein var synlig over det meste av øyas sørlige del den gang husene var små. Tårnet er festningens eldste del og dateres tilbake til Mans siste norrøne konge, Magnus III av Man (1252–1265) slik det er nedtegnet i den lokale "Krøniken om kongene av Mann og Øyene".
I 1313, til tross for at tårnet var blitt forsterket med sydlige og vestlige tårn ble festningen beleiret, delvis ødelagt og erobret av den skotske kongen Robert Bruce, men han klarte ikke å holde på den. I en forvirrende periode var Man en kasteball mellom både Skottland og England hvor begge land krevde overherredømme over øya. Striden endte med at de engelske kongene dominerte Skottland og øya ble bevilget til ulike engelske adelsmenn. Festningen ble da betydelig ombygget og utvidet som et festningshode på øya. Det østlige tårnet, porthuset og den ytre muren var tillegg som kom til på 1300-tallet og framover.
Den engelske kongen Henrik IV bevilget Man til Sir John Stanley i 1405 under betingelsen av en betaling av to jaktfalker for den arvelige rettighet til å skattlegge øya. Stanley-dynastiet varte fram til 1736. Den mest betydelige lord av Man var James Stanley, 17. jarl av Derby, som sammen med grevinne Charlotte de la Tremouille, holdt Man og festningen som et av de siste rojalistiske befestninger under Den engelske borgerkrigen. James Stanley dro til det engelske fastlandet for å sloss for den rojalistiske saken, men ble tatt til fange og senere henrettet i oktober 1651. Grevinne Charlotte holdt festningen fram til oktober samme år da et mansk opprør, ledet av manxmannen Illiam Dhone ("William Christian") (1608–1663), tvang henne til overgi festningen til de parlamentariske styrkene.
Festningens forfall.
På 1700-tallet og framover gikk festningen gradvis i forfall og ble tilslutt omgjort til øyas fengsel. I 1722 ble øyas biskop Thomas Wilson (1698–1755) holdt fengslet for å ha vist forakt for øyas øverste domstol. Festningen ble også et administrativt senter hvor også lokale mynter ble preget foruten å tjenestegjøre som øyas sørlige rettssal. Fra 1891 begynte restaureringen (og med at et nytt fengsel var blitt bygget) inntil festningen ble offisielt overlevert fra den britiske krone til manx’ myndigheter i 1929. Kontrollen over festningen ble gitt til Manx Museum og National Trust i 1988 da den videre restaureringen ble håndtert av Manx National Trust. Castle Rushen ble offisielt gjenåpnet i juli 1991 som en del av øyas utstilling «Story of Mann».
Castle Rushen har også gitt navn til en skole i nærheten, Castle Rushen High School.


Fritz Hodne.
Fritz Friksen Hodne (født 24. april 1932, død 13. mai 2009) var en norsk økonomisk historiker. Hodne var professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Seksjon for økonomisk historie ved NHH.
Hodne analyserte norsk økonomisk utvikling ut fra en teori om eksportledet vekst. Hodne anvendte en "dual-økonomisk" modell der norsk økonomi ble sett på som sammensatt av en lavproduktiv hovedsakelig primærnæringsbasert sektor, og en kapitalintensiv sektor som produserte for eksport. Økonomisk vekst kom som følge av at arbeidskraft ble avgitt fra den lavproduktive til den høyproduktive sektoren.
Hodne var også en pioner i utviklingen konstruksjon av nasjonalregnskapstatistikk for 1800-tallet for å kunne gjøre utviklingen empirisk målbar (nasjonalregnskap ble av staten først igangsatt rett etter krigen). Dette arbeidet har blitt videreført av Hodnes elev, NHH-kollega og medforfatter Ola Honningdal Grytten.


Løvetannbarn.
Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår. Den viktigste faktoren for å forebygge skader, er at barnet har et "vitne" som bekrefter dets virkelighet, slik den sveitsiske psykologen Alice Miller har skrevet om i sine mange bøker.
Løvetannbarn blir i engelsk faglitteratur ofte kalt "superkids", "stress-resilience" eller "invulnerables". Det norske begrepet «løvetannbarn» er en direkte oversettelse av det svenske "maskrosbarn", et begrep som ble kjent på 1980-tallet, blant annet gjennom en TV-serie. På svensk blir disse barna også kalt "asfaltblomma", "osårbara barn" og "stressmotståndskraftiga barn".
Parentification.
Rollebytte mellom forelder og barn kalles i faglitteraturen "Parentification". Barnets behov ofres for å dekke behov hos forelderen.


Ole Kristian Grimnes.
Ole Kristian Grimnes (født 4. januar 1937 i Tromsø) er en norsk historiker. Dr. philos. Grimnes har spesielt arbeidet med forskning om norsk okkupasjonshistorie 1940-45.
Grimnes var også en av initiativtagerne for et eget kurs om nasjonalismens historie i nyere tid i Europa. Han var tilknyttet Prosjekt 1905 og har drevet et eget prosjekt knyttet til studiet av bruken av det norske flagget som et nasjonalt symbol fra 1814 til tiden omkring 1905.


Fritz Christian Holte.
Fritz Christian Holte (født 24. februar 1925 i Tromsø) er en norsk sosialøkonom.
Holte befinner seg politisk langt på venstresiden, og er en av få norske økonomier som er motstander av frie kapitalbevegelser.


Fred Frith.
Fred Frith (født 17. februar 1949) er en engelsk musiker og komponist. Friths hovedinstrument er gitar, og han har stått bak en serie nyskapende gitarsoloalbum fra 1970-årene av. Han er ellers multiinstrumentalist og spiller blant annet bassgitar, fiolin og xylofon.
Frith var blant grunnleggerne av britiske avantgarderockgrupper som Henry Cow og Art Bears. Mens han bodde i New York, dannet han de to improvisasjonsmusikkgruppene Massacre og Skeleton Crew. "Skeleton Crew" er et engelsk uttrykk som betegner det absolutt minste mannskapet som kan holde et skip flytende; duoen tok navnet fordi de hadde fordelt trommesettet mellom seg og forsøkte å spille trommer samtidig som de spilte sine egne instrumenter.
Han har blant mange andre samarbeidet med Robert Wyatt, Brian Eno, Lars Hollmer, The Residents, Lol Coxhill, John Zorn, Bill Laswell, Derek Bailey, Rova, Attwenger. Tidlig på 80-tallet laget Frith tre plater med et relativt lett tilgjengelig pop-sound for The Residents' plateselskap Ralph Records. Frith har også gjort to plater med den eksperimentelle gruppa French Frith Kaiser Thompson, som i tillegg består av Henry Kaiser, Richard Thompson og Captain Beefhearts gamle trommeslager John French.
I senere år er Frith mye brukt som filmmusikkomponist.
Frith er i dag professor i musikk ved Mills College, Oakland, California, men er fortsatt aktiv musiker. Frith opptrådte på Kongsberg jazzfestival i 2006.


Yngvar Ustvedt.
Yngvar Ustvedt (født 8. april 1928 i Tromsø, død 29. januar 2007 i Oslo) var en norsk litteraturforsker, populærvitenskapelig forfatter og kringkastingsmann.
Ustvedt ble cand. philol. i 1955. Han var lektor ved Sorbonne fra 1958 til 1961. I 1965 tok han doktorgraden på en avhandling om Henrik Wergelands lyrikk "Det levende univers". Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1954. Han var sønn av Hans Jacob Ustvedt, og broren til Siri Jensen.
__NOTOC__
NRK-karriere.
Ustvedt begynte å arbeide i NRK fra 1962. Han ble utnevnt til programsekretær i 1965 og redaksjonssekretær fra 1973. Fra 1980 til 1987 var han programredaktør i radioens kulturavdeling.
Ustvedt som forfatter.
Ustvedt hadde et svært omfattende forfatterskap, hovedsakelig av populærhistoriske bøker av høy kvalitet. Sentralt i forfatterskapet står de mange bøkene som tar for seg historiske og aktuelle spørsmål, ofte knyttet til arbeiderbevegelsens historie: Opprørere (1973), Verdensrevolusjonen på Hønefoss. En beretning om Leo Trotskijs opphold i Norge (1974), Arbeidere under våpen. Norske frivillige i den spanske borgerkrig (1975), Karl Marx (1976), De store anarkister (1977), De utopiske sosialister (1977), Paradiset og tårene (1977).
Størst leserkrets har Ustvedts bøker om etterkrigsårene i Norge hatt, under samletittelen Det skjedde i Norge (4 bd., 1978–93). Nevnes må også Ludvig Holberg om seg selv (1984), Svartedauen (1985) og Verre enn sitt rykte (2004), om vikingene slik ofrene så dem. I 1994 utgav han en biografi om Henrik Wergeland.


Elsa Erich.
Elsa Erik (eller Elsa Erich) (født 8. mars 1914, død 26. oktober 1948) var en tysk nazist og krigsforbryter. Hun arbeidet som Aufseherin ved Ravensbrück konsentrasjonsleir, og ble senere overført til Majdanek som Aufseherin. På grunn av godt arbeid der ble hun SS-Oberaufseherin over tretti andre SS kvinner.
Elsa Erik styrte en leir der over 100 000 kvinner og barn ble gasset, skutt, slått, utsultet og myredet på annen måte. Det finnes mange fangevitnemål som forteller om Elsa Eriks sadistiske holdning og hun tok ofte del i oppbanking og seleksjon.
I midten av 1944, da Sovjetarmeen nærmet seg, flyktet Elsa Erik fra Majdanek og returnerte til Ravensbrück og mistet sin stilling som overordnet vokterske. I 1948 ble hun stilt for en polsk domstol i Lublin og dømt til døden. Den tidligere SS kvinnen ble hengt rett etterpå.


Karl Otto Koch.
Karl Otto Koch (2 august 1897 – 5 april 1945) var en tysk konsentrasjonsleirkommandant. Han var oberst i det tyske "Schutzstaffel" (SS), og var den første kommandanten i konsentrasjonsleiren Buchenwald (fra 1937 til 1941), og senere ved Lublin Konzentrationlager (også kalt Majdanek).
Hans kone var Ilse Koch, som han giftet seg med i 1936. Hun er kjent som "Heksen fra Buchenwald" ("Die Hexe von Buchenwald"), på engelsk oftere bare kalt "The Bitch of Buchenwald." Da Karl Otto Koch ble overført til Buchenwald, ble Ilse Koch utnevnt til "Oberaufseherin" av SS, og fikk slik en aktiv offisiell rolle i driften av leiren. Det har versert mange utrolige og udokumenterte historier om at hun fikk laget hansker og lampeskjermer av huden fra leirfanger, og også om at ekteparet Koch dekorerte familiens middagsbord med krympede hoder fra drepte fanger.
I henhold til Buchenwald rapporten, ble Karl Otto Koch arrestert i august 1944 av Gestapo for forfalskning, underslag, vanstyre og ulydighet. Aktor i saken var SS dommeren Konrad Morgen.
Etter en undersøkelse og rettssak ble det slått fast at Karl Otto Koch hadde beordret Walter Krämer og hans medisinske assistent Peix drept, for å forhindre at de skulle snakke om sin behandling av Kochs syfilis. Koch ble dømt til døden og henrettet ved skyting 5 april, 1945, en uke før den amerikanske hæren ankom.
Ilse Koch ble frikjent av Morgen. Etter krigen ble hun dømt til å tilbringe resten av livet i fengsel. Hun hengte seg i 1967.


Max Koegel.
Max Koegel (1895–1946) var en tysk konsentrasjonsleir-offiser under andre verdenskrig. Han var leirkommandant i Majdanek og Flossenbürg. Etter krigen ble han arrestert og begikk selvmord rett etter at han ble dømt til døden.


Dean Koontz.
Dean Ray Koontz (født 9. juli 1945 i Pennsylvania, USA) er en amerikansk forfatter som er best kjent for sine populære spenningsromaner.
Oppveksten.
Dean Koontz vokste opp i dyp fattigdom og ble tyrannisert av en voldelig alkoholisert far. Til tross for sin traumatiske barndom klarte Koontz å få seg en utdanning på Shippensburg University i Pennsylvania. I sitt siste år på universitetet vant han en skrivekonkurranse, og han har fortsatt å skrive siden.
Yrkeslivet.
Hans første jobb etter universitetet var med et program for fattige, han skulle undervise underpriviligerte barn. Da han fant ut at forgjengeren hans var blitt banket opp av barna han skulle undervise skjønte han at det kom til å bli en tøff tid. Året som fulgte var fylt av utfordringer og spenning, og Koontz var mer motivert enn noen gang for å prøve å skape seg en karriere som forfatter. Han skrev om nettene og i helgene, noe han også fortsatte med da han i 1967 fikk jobb som engelsklærer ved Mechanicsburg High School i Harrisburg, Pennsylvania. På fritiden skrev han sin første roman, Star Quest, som ble utgitt i 1968.
Etter et og et halvt år i jobben kom hans kone Gerda med et tilbud han ikke kunne avslå. "Jeg skal forsørge deg i fem år", sa hun, "og hvis du ikke klarer å leve av forfatterskapet da klarer du det aldri." På slutten av disse fem årene hadde Gerda sluttet jobben sin for å ta seg av de forretningsmessige sidene av mannens forfatterkarriere.
Dean og Gerda Koontz bor i dag sammen med sin hund Trixie i Newport Beach, California.
Gjennombruddsroman.
Koontz' gjennombrudd kom i 1980 med romanen "Fryktens ansikt (Whispers)". Den handler om en vellykket manusforfatter som sliter med å takle de marerittaktige minnene om foreldrenes misbruk for mange år siden.
Flere av bøkene hans har nådd toppen av New York Times bestselgerliste, som er en av de mer anerkjente topplistene i USA. Så langt har 9 inbundne bøker og 13 pocketbøker nådd førsteplassen.
Pseudonymer.
På 1970-tallet begynte Koontz å skrive mer mainstream spenningsromaner. Disse ble delvis utgitt under eget navn, og delvis under forskjellige pseudonymer. Koontz har sagt at han begynte å bruke pseudonymer fordi flere redaktører klarte å overbevise ham om at forfattere som vekslet mellom sjangre ofte ble ofre for "negative crossover", altså å skremme vekk etablerte tilhengere og samtidig ikke tiltrekke seg nye. Kjente pseudonymer han brukte er blant annet Deanna Dwyer, K. R. Dwyer, Aaron Wolfe, David Axton, Brian Coffey, John Hill, Leigh Nichols, Owen West, Richard Paige, og Anthony North. Noen av disse bøkene blir nå gitt ut under Koontz' virkelige navn, andre bøker blir holdt tilbake av forfatteren. Han kjøpte opp rettighetene til en del av sine tidligere bøker som han selv betraktet som "under par". Han har ofte uttalt at oppfordrer fans til å samle på så mange romaner og noveller de bare vil, så lenge de ikke leser dem.
Litterære ferdigheter.
Koontz er kjent for sin evne til å skrivve spennende bøker som det er vanskelig å legge fra seg. Hans styrke ligger også i minneverdige karakterer, originale idéer og hans evne til å mikse skrekk, fantasy og humor. Han har riktignok blitt kritisert for til tider å trekke ut skildringer og tendensen til å bruke ganske lik struktur i de fleste plottene sine. Han kan også moralisere ganske kraftig.
Mye av Koontz arbeid kan kanskje fortsatt beskrives som science fiction, men han jobber alltid mot å gi troverdige forklaringer på de uvanlige og fantastiske hendelsene i bøkene sine.
Koontz hovedpersoner bevæpner seg ofte med skytevåpen for å bekjempe monstre og fæle fyrer de må møte, og forfatteren bestreber seg på å gi så nøyaktige beskrivelser av våpnene som mulig. Han bemerket i et intervju at en synd som lesere har vanskelig for å tilgi er våpenfeil.
"The Book of Counted Sorrows".
Koontz har gjerne med små finurligheter i bøkene sine, slik som små sitater fra boken "The Book of Counted Sorrows". Dette skapte en del frustrasjon hos bibliotekarer rundt omkring, da ingen kunne finne en slik bok. Kanskje ikke så rart, siden boken ikke eksisterte. Koontz selv hevdet at han fikk opp imot 3000 brev i året med spørsmål om den.
Boken var i utgangspunktet en spøk, men etterhvert satte Koontz sammen en del dikt som han gav ut i en bok ved dette navnet. I denne boken var selvsagt alle sitatene fra de tidligere bøkene med.
Film og fjernsyn.
Flere av bøkene til Koontz er bearbeidet for film eller TV. Forfatteren er, med kun et par unntak, veldig misfornøyd med disse filmene. Unntak er "Watchers 2"(1990), "Watchers 3" (1994), "Watchers Reborn" (1998), "Haute Tension" (2003), og "Frankenstein" (2004).
Bibliografi.
For en mer utfyllende liste over noveller og andre ting se


Bjarte Myrhol.
Bjarte Håkon Myrhol (født 29. mai 1982 i Oslo) er en norsk landslagsspiller i håndball fra Vestli i bydel Stovner i Oslo. Per 18. november 2011 har han spilt 124 landskamper for Norge. Han spiller til daglig i den tyske klubben Rhein-Neckar Löwen.
Tidligere har han spilt for Vestli og Sandefjord, den ungarske klubben MKB Veszprem KC og den tyske klubben HSG Nordhorn frem til februar 2009. Etter økonomiske problemer i klubben skiftet Myrhol klubb til Rhein-Neckar Löwen.
Fra 1998 til 2001 studerte han idrettsfag ved Bjerke videregående skole.
I august 2011 fikk han påvist testikkelkreft, som ble operert samme måned. Etter cellegiftkuren spilte han sin første håndballkamp 22. oktober 2011.
Se også.
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole


Ove Thue.
Ove Thue som vokalist sammen med Saft i 2005
Ove Thue (født 23. august 1951 i Bergen) er en norsk sanger/komponist og revyforfatter.
Han er kjent for å synge i Saft, men er i dag mest kjent som forfatter av sanger tilegnet Brann, deriblant «Byen e' Bergen», «Heia Brann», «Vi e de beste heia Brann» og «Brann går fremover».
Ove Thue er bror til gitarist og musikkprodusent Trygve Thue.
Thue er også en habil mosjonist og tradisjonelt starter han alltid som nr. 1 i mosjonsløpet "Stoltzekleiven opp".


H-alfa.
I fysikk og astronomi er H-alfa eller Hα en spesiell emisjonslinje for hydrogen.
I følge Bohrs atommodell, går elektroner i kvantiserte energinivåer rundt atomets kjerne. Disse energinivåene er beskrevet ved kvantetallet "n" = 1, 2, 3.... Elektroner kan bare befinne seg i disse nivåene, og kan bare ha overganger mellom disse.
H-alfa har en bølgelengde på 656.3 nanometer, er synlig i den røde delen av det elektromagnetiske spektrum, og er den letteste måten for astronomer å spore ionisert hydrogen i gass-skyer. Fordi det tar nesten like mye energi å ionisere hydrogenatomet som å det tar å direkte eksitere elektronet fra "n" = 1 til "n" = 3, er sannsynligheten for at elektronet blir eksitert fra "n" = 3 uten at det fjernes fra atomet veldig liten. Istedet så rekombinerer elektronet og protonet etter at atomet har blitt ionisert, og danner ett nytt hydrogenatom. I det nye atomet kan elektronet begynne i hvilket som helst energinivå for så å falle ned til grunnivået ("n" = 1). For hver overgang vil atomet sende ut et foton. Omtrent halvparten av gangene vil denne rekombinasjonen gi en overgang fra "n" = 3 til "n" = 2, og atomet vil sende ut H-alfa-lys. Derfor vil H-alfa-linjen befinne seg der hydrogen blir ionisert.
H-alfa-linjen selv-absorberes relativt lett fordi hydrogen er hovedbestanddelen i tåker ("nebulae"). Dette gjør at linjen kan indikere formen og utstrekningen til skyen, men den kan ikke brukes til å nøyaktig bestemme tåkens masse. Istedet brukes molekyler som karbondioksid, karbonmonoksid, formaldehyd, ammonium eller metylcyanid.


Sprøyte.
10ml sprøyte med Luer lock-tupp
En sprøyte består av et stempel som passer inn i en sylinder med liten åpning i den ene enden. Sprøyter brukes til å overføre små mengder væske eller gass fra eller til ellers utilgjengelige steder. Å sette inn en substans / et medikament i kroppsvev ved hjelp av en sprøyte og en kanyle kalles en injeksjon.
Tidligere var sprøytene laget med glassylinder med metallbeslag i begge ender og metallstempel og stempelarm. De tilhørende kanylene var helt i metall. Disse ble vasket og kokt eller autoklavert etter bruk og benyttet igjen mange ganger.
I mange år har plastsprøyter for engangsbruk vært enerådende. Kanylene består nå av et tynt metallrør med plast i enden som passer til plastsprøytene med Luer overgangen og er også kun for engangs bruk.
Record- eller Luer-lock-standarder.
Det finnes to forskjellige standarder for målene på overgangen mellom sprøyte og kanyle. Tidligere var Record-standarden vanlig. I mange år har de fleste helseinstitusjoner bare brukt utstyr med Luer-standarden eller den nyere standarden Luer-Lock. I tillegg til sprøyter og kanyler brukes standarden også på overgangen mellom infusjonssett, venekateter og andre infusjonsanordninger.


Knut Gribb.
Knut Georg Gribb er en fiktiv detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Over hundre år senere er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Hans mange saker er dokumentert først og fremst i magasinet Lys og Skygge (1908–10), Detektiv-Magasinet (1928–66), Bladkompaniets romanserie "Knut Gribb" (1971–2004) og NRK Radioteaterets hørespillserie "Knut Gribbs bedrifter" (1998–2010). Episoder fra hans liv er imidlertid også nedtegnet i et stort antall andre norske og svenske magasiner, ukeblader og bøker.
Signalement.
Fullmektig Knut Gribb sluttet å eldes et sted i førtiårene, en alder han nå har beholdt i nesten hundre år. Særlig i de første 30 årene av Gribbs offentlige liv varierer beskrivelsen av hans utseende mye. Omkring 1929 barberer han bort et av sine sitt kjennetegn, den buskete barten. Etter dette følger forfatterne i økende grad Øyulv Grans framstilling, som også ligger til grunn for Bladkompaniets mal fra 1970. I dette forlagets romanserie er Gribb over 1,80 meter høy, bredskuldret og veltrent, har mørkt, gråsprengt hår og skarpe, grå øyne. Han er glattbarbert, elegant og velkledd på en diskret måte. Ansiktet er markert. Hans private våpen, som han alltid bærer uten hensyn til norsk politis våpeninnstruks, er en Walther PPK, kaliber 7,65. Han bor i en leilighet i Oscarsgate i Oslo sammen med schäferen Nero. Husarbeidet ivaretas av husholdersken fru Halvorsen.
Blant Gribbs mange kriminalistiske ferdigheter kan særlig framheves hans utrolige forkledningskunst, særlig i Lys og Skygge (hvor han bl.a. maskerer seg som japaner) og de tidlige årene av Detektiv-Magasinet.
I sin tjeneste har han kjempet mot betydelige kriminelle, som mesterforbryteren Thomas Ryer og eventyrersken Olga Barcowa. Hans medhjelpere er betjent Harald Brede og overkonstabel Finn Jerven, som begge blir overbetjenter i de senere historiene. Knut Gribbs slagord er: «Forbrytelse lønner seg aldri».
Historie.
Mesterdetektiven Knut Gribb ble lansert av forfatteren Sven Elvestad, under pseudonymet Kristian F. Biller, i hefteserien "Lys og Skygge" 1908. Serien var tenkt som et sunt og positivt alternativ til importerte og antatt forderverlige krimserier som Nick Carter. Gribb-fortellingene skulle bl.a. ikke inneholde drap. Elvestad trakk seg ut i 1909, etter 28 hefter, og Gribb-figuren ble overtatt av andre forfattere inntil "Lys og skygge" gikk inn i 1910. En kuriositet er fortellingen «Damen med de tusen Navne», som bærer Elvestad/Billers navn, men sannsynligvis i alle fall delvis er skrevet av Herman Wildenvey. Elvestads Gribb-fortellinger ble senere utgitt under forfatterens vanlige pseudonym Stein Riverton og med heltens navn endret til Asbjørn Krag. Etter at Elvestad sluttet ble det skrevet noen Knut Gribb-fortellinger av Fin/Finn Bratt. Det antas at disse var forfattet av Thorvald Bogsrud.
Etter et gjestespill i "Tidsfordriv" 1915–18 (forfatter var forleggeren Albert Johansen, alias Aadne Janson), gjenoppsto Knut Gribb for alvor i 1928 i Detektiv-Magasinet og detektiven fikk leve et langt liv og løste mange store kriminalsaker i Oslos underverden i lag med sine våpendragere Harald Brede og Finn Jerven (opprinnelig Fritz Jærven). Gribb fikk oppnavnet «Døden» i Oslos underverden. Blant de mest produktive forfatterne var Sverre Vegenor og Øyulv Gran.
I 1971 gjenopplivet Bladkompaniet Knut Gribb som billigbok-serie. Fram til 2004 ble det utgitt 104 titler i denne serien. Serien ble nedlagt i forbindelse med at Bladkompaniet ble oppkjøpt av S. I 2006 ble det opplyst på Scibstedsforlagenes nettside at man vurderte å fortsette der Bladkompaniet slapp, men ved 100-års jubileet i 2008 slo redaktør Jørgen Gaare fast at «det foreligger ingen planer om å fortsette utgivelsen av Knut Gribb-romaner». Schibstedforlagenes Knut Gribb-sider er senere fjernet. Høsten 2010 utga Schibsted imidlertid tegneseriealbumet "Knut Gribb: Redselen på Krokskogen", tegnet av Ivan Andreassen etter Sverre Årnes hørespill fra 1998. Albumet har undertittel "Julen 2010", en antydning om at Knut Gribb kan dukke opp igjen senere. I 2009 utga Commentum forlag en frittstående Knut Gribb-roman, "Alvedansen" av Egil Sandø. Angivelig den første noensinne med stive permer.
Av de senere årenes Gribb-fortellinger er noen henlagt til nåtid; andre er «historiske» Gribb-fortellinger der helten er plassert i en tidligere del av den lange karrieren. Blant disse er Gunnar Staalesens musikal (!) "Knut Gribb tar Bergenstoget".
Fra 1998 har NRK Radioteateret sendt en rekke hørespill under samletittelen "Knut Gribbs bedrifter". Med unntak av enkelte dramatiseringer av eldre historier, er handlingen her lagt til mellomkrigstiden. De fleste hørespillene er dramatiske kriminalmysterier som legger tonen tett opptil den opprinnelige hefteserien, men er også skrevet med humoristisk distanse. Blant de mange manusforfatterne finnes flere av Bladkompaniets serieforfattere som Jan H. Jensen, Sverre Årnes og Olav Ottersen, men også mer alment kjente navn som Gunnar Staalesen, Knut Nærum, Tor Edvin Dahl og Tor Åge Bringsværd. I februar 2010 sendte NRK hørespillet "Dragens hale" av Bing & Bringsværd. I følge nrk.no blir dette siste hørespill med Knut Gribb på NRK.
Alternativ Gribb.
Ettersom navnet Knut Gribb var rettighetsbelagt, ble heltens navn forandret til Asbjørn Krag da Sven Elvestad (under sitt vanlige pseudonym Stein Riverton) senere ga ut sine Gribb-historier i bokform. Av samme grunn ga Øyulv Gran (både før og etter at han ble offisiell Gribb-forfatter) ut en rekke fortellinger om "Harald Ask" og hans assistenter Knut Sundt og Finn Jäger. Flere av disse finnes også i Gribb-versjon. I Ove Feddes fortellinger i "Krim-Eliten" (1958) heter helten "Trond Borg" og hans assistenter Sinsen og Berger. Ben I. Garkos Gribb-historier er omarbeidelser av franske krimnoveller, foretatt av Bladkompaniets eier Carl Huitfeldt. Spesielt på 1950-tallet ble det også skrevet mange fortellinger fra «Gribb-universet» der Gribb selv ikke opptrådte. Mange av dem handler om Gribbs pleiesønn, «Rotta».


Jordviper.
Jordviper, eller Stilettjordviper, (vitenskapelig navn "Atractaspis bibronii") er en slange som lever i sørøstre deler av Afrika. Den blir fra 50 til 75 cm lang. Jordviperen lever i jordganger under bakken.


Transpecos-rottesnok.
Transpecos-rottesnok (vitenskapelig navn "Bogertophis subocularis") er en slange som lever i grenseområdene mellom USA og Mexico. Den blir fra 100 til 130 cm lang. Transpecos-rottesnoken lever på bakken.


William Aligo.
William Aligo (født 27. mars 1983) er en fotballspiller fra Sørlandet. Aligo er oppvokst i Søgne like utenfor Kristiansand og har tidligere spilt på. For tiden spiller han for Donn.
Biografi.
William Aligo er opprinnelig født i Sudan, men kom til Norge i tidlig alder. Han vokste opp i Søgne like utenfor Kristiansand, og viste raskt et fotballtalent utenom det vanlige. Aligo meldte etterhvert overgang til, hvor han fikk tildelt draktnummer 21. På denne tiden ble Aligo regnet som et av landets største talenter innenfor sin årsklasse, og var velkjent på Sørlandet etter å ha briljert i gutte- og juniorfotball de foregående årene. Aligo slo aldri helt gjennom på A-laget til Start, og fikk kun én kamp i Tippeligaen som innbytter mot Rosenborg i 2002.
Etterhvert trappet Aligo ned satsingen, og meldte overgang til Flekkerøy Idrettslag. Her hadde Aligo stor suksess, og sto fram som en av klubbens desidert beste spillere. Han var fast inventar i førsteelleveren, og ruvet i midtforsvaret. Etter å ikke ha fått noen tilbud fra større klubber, valgte Aligo å trappe ytterligere ned med fotballen. Han meldte overgang til Donn, hvor han spiller den dag i dag. Donn ligger for tiden i 3. divisjon, en divisjon hvor de er sterke opprykkskandidater. Aligo blir regnet som en av de beste spillerne i denne divisjonen.


Snoker.
Snokene (vitenskapelig navn "Colubridae") er den største av slangefamiliene. Med sine rundt 1850 arter utgjør de circa to tredeler av alle slangeartene.


Spektrallinje.
En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Spektrallinjer er et resultat av virkningen mellom et kvantesystem (vanligvis atomer, men noen ganger molekyler eller atomkjerner) og enkelte fotoner.


Retrovirus.
Retrovirus er en type virus som har RNA som arvestoff. De fleste av retrovirusene forårsaker sykdommer som blant annet aids og enkelte kreftformer hos pattedyr.
Disse virusene angriper levende celler (i motsetning til bakteriofager, som angriper bakterier) og binder seg til celleoverflaten, for så å sende inn RNA-et sitt i cellen.
RNA-tråden fra viruset bygger opp en DNA-tråd, som binder seg til vertscellens DNA. Deretter er alt som trengs en liten trigger (feks. ved en infeksjon), og cellen setter igang produksjon av nye virus.
Flere celler ødelegges og immunforsvaret reduseres.
Det er av enkelte forskere hevdet at retrovirus kan være opphavet til livmoren hos alle pattedyr, basert på studier av arvematriale.


Fuglane.
"Fuglane" er en norsk roman skrevet av forfatteren Tarjei Vesaas og utgitt i 1957.
Handling.
Mattis lever i en forutsigbar tosomhet sammen med søsteren Hege i en hytte et sted i Norge. De har lite penger. Hege strikker kofter og gensre for å skaffe mat i huset. Mattis gjør også noen forsøk på å arbeide som slåttekar, men arbeidet går i stå for ham. Mattis oppdager rugda som trekker over hustaket og tolker dette som et slags tegn på at noe kommer til å skje. Han identifiserer seg med rugda. Likeledes tolker han et lynnedslag i et tre utenfor huset som et varsel. Tretoppene er i bygda kjent som Mattis-og-Hege.
Etterhvert bestemmer Mattis seg for å forsøke å gjøre nytte for seg som fergemann. Han skal ro folk over vannet i bygda der han bor. Det dukker ikke opp mange passasjerer. Den eneste er Jørgen, en mann som skal forsøke å finne jobb som tømmerhogger i området. Jørgen får husrom hos Mattis og Hege, og hun og Jørgen blir etterhvert kjærester. Dermed er ikke Mattis lenger alene om kjærligheten til og oppmerksomheten fra søsteren, og han føler at det skjer forandringer, både i forholdet til søsteren og i hans eget sinn. Noe må gjøres...
Tolkning.
Hovedpersonen Mattis lever sammen med søsteren Hege. Mattis er tilsynelatende tilbakestående, og forfatteren gir en innlevd og autentisk bilde av Mattis' tankeverden. Boka har blitt tolket ulikt gjennom tidene: først som et forsvar for utviklingshemmedes menneskeverd, deretter som "eit sjølvportrett med visse atterhald", som forfatteren selv uttalte, det vil si som en skildring av et følsomt kunstnersinn, og senest som en forsinket pubertetsskildring.
Mottagelse.
Boka regnes som et av Vesaas´ hovedverk, og var representert i verket "Norges nasjonallitteratur" fra 1968 som én av 32 romaner.


Is-slottet.
"Is-slottet" er en roman av Tarjei Vesaas. Den kom ut i 1963 og ble året etter belønnet med Nordisk Råds litteraturpris.
Romanens hovedpersoner er jentene Unn og Siss. Det fortelles om det spenningsfylte forholdet de to i mellom og især de følelsesmessige problemene til Unn.
Boken ble filmet i Per Bloms regi i 1987, under tittelen "Isslottet". Hovedrollene innehas av Line Storesund og Hilde Nyeggen Martinsen som henholdsvis Siss og Unn.


Smålandsstøver.
Smålandsstøver (FCI #129) er en mellomstor drivende jakthund som hører til støverne og stammer fra Småland i Sverige.
Opprinnelse og alder.
Smålandsstøverens opprinnelse er uklar, men rasen oppsto i Småland på 1800-tallet, trolig fra støvere som fantes i traktene mellom Jönköping og Huskvarna. Der fantes et utvalg tyske, polske og baltiske støvere og andre jakthunder, bragt dit av svenske offiserer i tidsrommet 1611–1718.
Smålandsstøveren har ikke rent støverblod i årene, men også innslag fra andre hunderaser. Det hevdes at schillerstøveren var sentral, men det er også klart at andre raser inngår. Man kan tenke seg at den nå mer sjeldne westfalske dachsbracken og kanskje til og med tysk pinscher kan være blant disse, likeledes som lokale spisshunder. Noen hevder også at engelske støvere skal ligge til grunn for rasen.
Det første man finner i skriftlige kilder kommer fra et bok utgitt av "ingeniør Vilhelm Emanuel Källström" (1817–1868) i 1850 og (andre opplag) 1864, som også var skogforvalter. I avsnittet om hunder nevner han både tysk støver og smålandsstøver. Sistnevnte var mindre og ble brukt til både å drive hare og som treskjeller for storfugl og ekorn. "Nils Månsson Mandelgrens" skisser fra 1873, av hundene "Fritz i Åsen" og "Pan i Odensjö", styrker inntrykket om at smålandsstøveren eksisterte som type alt på denne tiden. Likeledes var det en smålandsstøvertispe ved navn "Clerry" som ble Sveriges første utstillingshund noen sinne. Den ble stilt ut som første hund på en utstilling holdt av "H. M. Konungens Jaktklubb" i 1886. Eier var "Löjtnant grefve E. Sparre" fra Söderköping.
Mot slutten av 1800-tallet ble det gjort anstrengelser for å renavle smålandsstøveren til en homogen rase. "Friherre Fredrik J. von Essen" (1831–1921) og flere andre skal ha vært sentrale i dette arbeidet. Von Essen, som til daglig ble kalt «gamle baronen», skal ha krysset inn stumphalede russiske støvere på begynnelsen av 1900-tallet, for å bevare den stumphalede varianten. Nytt blod ble også krysset inn på begynnelsen av 1950-tallet, da stamboka for en kort periode igjen var åpnen for registreringer av rasetypiske hunder med ukjent opphav.
Den første rasestandarden forelå i 1921, og Svenska Kennelklubben godkjente rasen, men standarden ble ikke endelig fastsatt før i 1952. "Svenska Smålandsstövareföreningen" ble skipet som spesialklubb den 19. april 1969.
Utseende, anatomi og fysikk.
Smålandsstøveren er en tilnærmet kvadratisk hund som gir et verdig og ganske edelt uttrykk. Den skal være robust uten å virke tung. Et særpreg med rasen er at den finnes både med normal hale og stumphale. Hodet er tørt og middels langt, og har et godt utviklet snuteparti. Ørene henger og er ganske høy ansatte. Halsen er middels lang, tørr og kraftig, uten å virke grov. Kroppen er kompakt og har kort, rett rygg, kraftig lend, dyb brystkasse og ubetydelig opptrukket buklinje. Muskuløse bein og kraftig benstamme. Halen skal enten være (a) lang og ansatt i rett forlengelse av rygglinjen, eller (b) medfødt stumphale (lengden kan variere). Lang hale skal bæres rett eller hengende i en svak bue (sabelformet).
Pelsen er middels lang, grov og har tett tilliggende overpels. Kraftigere på rygg og hals, kort og glatt på hodet, ørene og beinas framsider. Bak på lårene og langs undersiden av halen skal pelsen være lenger enn på ryggen. Underullen er kort, tett og myk. Grunnfargen er sort med brune tegninger (såkalt "black & tan") over øynene, langs sidene på snuten, under halsen, på brystet, bena og potene, i buken, på innsiden av lårene, undersiden av halen og rundt anus. Brunfargen kan variere fra gulbrun til varm rødbrun. Mindre hvite tegninger kan forekomme på brystet og labbene.
Hannene blir ca. 46-54 cm i skulderhøyde (ideelt 50 cm) og veier vanligvis omkring 17-20 kg. Tispene blir ca. 42-50 cm i skulderhøyde (ideelt 46 cm) og veier vanligvis omkring 15-17 kg.
Bruksområde.
Smålandsstøveren er en meget allsidig brukshund. Den brukes tradisjonelt som drivende jakthund på hare, rødrev og rådyr, men den kan også stille elg eller markere oter, eller brukes som en treskjeller på fugl, mår og ekorn med mer. Rasen skal også ha svært god stedsans, og alltid finne tilbake til sin herre og mester fortelles det. Smålandsstøveren er også en god familiehund, gårdshund og vakthund.
Lynne og væremåte.
Smålandsstøver er en typisk jakthund på alle måter. Den er sta og allsidig, men rolig, vennlig og lojal som familiehund, forutsatt at den får ofte og mye mosjon. Ellers er det kjent at den lett kan bli rastløs og uharmonisk. Rasen passer derfor best i en familie som trives med å ferdes mye ute i skog og mark, og gjerne helst også være jegere. Denne hunden har lett for å skjelle, noe som kan skape problemer med naboer som bor tett ved.
Annet.
Pelsen trenger å bli børstet ofte, spesielt i underullsfellingen.


Øyonn Groven Myhren.
Øyonn Groven Myhren (født 8. august 1969) er en norsk musiker. Groven Myhren regnes blant våre fremste folkemusikere i dag, og har flere førstepremier fra Landskappleiken. I 1997 ble hun tildelt Sagaprisen for sin kveding. Hun trakterer også lyre og seljefløyte. I tillegg til den norske folkemusikken, har hun arbeidet mye med middelaldermusikk, blant annet gjennom bandet Aurora Borealis. I 2001 gav hun ut CD-en «Nivelkinn» i samarbeid med Odd Nordstoga, og med tekster av Aslaug Vaa. For den fikk de Spellemannprisen 2002 i klassen folkemusikk/gammaldans. Groven Myhren har også arbeidet som skuespiller ved Det Norske Teatret, Riksteatret og Hordaland Teater.
Øyonn Groven Myhren er datter av kvedaren og litteraturforskeren Dagne Groven Myhren og spellemannen og språkviteren Magne Myhren. Hun er barnebarn av Eivind Groven.


Afrikaeggsnok.
Afrikaeggsnok (vitenskapelig navn "Dasypeltis scabra") er en slange som lever i Afrika sør for Sahara. Den blir fra 70 til 100 cm lang. Afrikaeggsnoken lever på bakken.


Randesund Idrettslag.
Randesund Idrettslag, også bare kalt RIL, er en idrettsklubb fra Randesund i Kristiansand. Dette er Sørlandets nest største idrettslag. Utøvere som Kristofer Hæstad, Morten Hæstad, Henrik Westgård, Sven Erik Medhus, Adin Sehovic og Tom Berhus, Frank Tønnesen har tidligere spilt for RIL. Landslagsspiller og flerfoldig seriemester i fotball Lene Mykjåland begynte sin karriere i laget. Håndballaktiviteten i RIL er landets nest største. Andre idretter i RIL er barneidrett, tennis og bordtennis. RILs anlegg og baner ligger ved Sukkevann, og inkluderer innendørshall, klubbhus, selskapslokaler, kontorer, lysløype, ballbinge, tennisbaner og et svært treningsfelt med kunstgress. Idrettslagets verdier er samhold, mangfold, utvikling og glede.
Fotball.
I 2009 rykket klubbens herrelag i fotball opp til 3. divisjon. I 2011 sesongen spilte de igjen i 4. divisjon hvor de endte opp på en 5 plass. Kjetil Ruthford Pedersen er spillende trener. Fra og med 1. november 2011 er det meldt at tidligere spiller og assistenttrener i, Frode Fredriksen skal ta over hovedtreneransvaret for herrelaget.
Håndball.
Håndballaktiviteten i RIL er landets nest største. Herrelaget i håndball har i 2011 rykket opp til 2. divisjon etter å ha vært etablert i 3. divisjon i mange sesonger på rad. Trener for herrelaget er islandske Konrad Hatlemark Olavsson som i 2011 er i ferd med å bygge opp en ny sterk stall som skal kjempe i 2. divisjon. Damelaget i håndball spiller i 2011 også i 2. divisjon og forventes å gjøre det stekt.


Trondheim Tornadoes.
Trondheim Tornadoes er et basketballag fra Trondheim som spiller i 1M, som er det samme som 1. divisjon i ligasystemet. Laget har som ambisjoner om å spille i den norske basketligaen BLNO i 2008.
Laget "kjøpte" to amerikanske spillere; Antwon Brown og Marshall Wiliams som brakte dem til mange seiere.
De amerikanske spillerne spilte bare sesongen 2006 – 2007, etter sesongen dro de fra Trondheim.
Nå spiller Tornadoes med et lag som minner mest om juniorkretslaget.
Tornadoes har tunge tider, men klubben kan se utviklingspotensiale i spillerne.
Laget trener foreløpig på Husebyhallen og har sine hjemmekamper der.
Lagets ambisjoner om å spille i BLNO i 2008 ligger nå veldig tynt. Tornadoes har EN seier i hele sesongen 2007 – 2008.


Mangrovesnok.
Mangrovesnok (vitenskapelig navn "Boiga dendrophila") er en slange som lever i Sørøst-Asia. Den blir fra 2 til 2,5 meter lang. Mangrovesnoken lever i trærne.


Gyllentreslange.
Gyllentreslangen (vitenskapelig navn "Chrysopelea ornata") er en slange som lever i Sør- og Sørøst-Asia. Den blir fra 100 til 130 cm lang. Gyllentreslangen lever i trærne.


Gulgrønnpilsnok.
Gulgrønnpilsnok (vitenskapelig navn "Coluber viridiflavus") er en slange som lever i Sør-Europa. Den blir fra 1,5 til 2 meter lang. Gulgrønnpilsnoken lever på bakken.


Sneglesnok.
Sneglesnok (vitenskapelig navn "Dipsas indica") er en slange som lever i de nordøstlige områdene av Sør-Amerika. Den blir fra 60 til 80 cm lang. Sneglesnoken lever i trærne.


Eastman Kodak.
Eastman Kodak Company er en amerikansk produsent av kamerautstyr. Selskapet kan trekke sine historie tilbake til 1888 og har hovedkontor i Rochester, New York, og omsatte for 13,3 milliarder dollar i 2003.
Den 12. januar 2012 søkte Eastman Kodak beskyttelse mot sine kreditorer etter kapittel 11 i den amerikanske konkurslovgivningen.


Boomslange.
Boomslangen (vitenskapelig navn "Dispholidus typus") er en slange som lever i Afrika sør for Sahara. Den blir fra 100 til 170 cm lang. Boomslangen lever i trærne. Den er også veldigt giftig.


Indigosnok.
Indigosnoken (vitenskapelig navn "Drymarchon corais") er en slange som lever i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og i USA. Den blir fra 2,1 til 2,9 meter lang. Indigosnoken lever på bakken. Arten blir ofte inndelt i flere underarter.


Kornsnok.
Kornsnok også kalt rød rottesnok (vitenskapelig navn "Pantherophis guttatus", tidligere "Elaphe guttata") er en slangeart i slekten klatresnoker ("Pantherophis") som lever i USA. Den blir fra 100 til 180 cm lang. Kornsnoken lever på bakken, men er også en god klatrer. Arten er representert i Kristiansand dyrepark, Amadeus-parken, Haugaland Zoo og Oslo Reptilpark.
I fangenskap.
I Norge er Reptiler og Amfibier ulovlige dyr å holde i fangenskap. Dette gjelder også kornsnoken. Likevel er det en del mennesker som velger å trosse denne lovgivingen, og man kan derfor finne mange kornsnoker og andre herptiler i Norske hjem. Det frarådes selvfølgelig sterkt å ikke holde herptiler i fangenskap, bla. på mangel av kunnskap hos Norske veterinærer som følge av lovgivingen bla. Om man skulle trosse dette bør man vite til kornsnokers krav om stell og mat, for å gi dyret best mulig sjanse til å leve best mulig i fangenskap.
Stell.
Kornsnok er et utbredt nybegynnerdyr pga. deres enkle krav. Den holdes i terrarium og/ eller store akvarium. Kornsnoker er ikke like enkle å holde i fangenskap som f.eks. rotter da de spesifikke krav til bla. temperatur, luftfuktighet og mat.
Terrarium.
Et terrarium bør overholde visse krav for at dyret skal få det best mulig.
Habitat.
I terrariumet bør de ha noen stabile klatregrener. Kornsnok er mest akktive i skumring og gjemmer seg som regel store deler av dagen. Det er derfor et krav om mange gjemmesteder, minst to: Én i den varme siden og én i den kalde siden i terrariet. Den trenger også en stor vannskål, slik at den kan få plass til hele kroppen for å kunne avkjøle seg. Bunnmaterialet kan bestå av avispapir, terrariebark, barkflis eller trespon. VIKTIG: Ingen gjødsel eller andre unaturlige tilsetningsstoffer bør finnes i bunnsubstratet. De liker godt å grave, så 10cm ++ er bare bra.
Oppsett.
Terrariet bør ha en varm del, og en kald del. På den måten kan snoken selv bestemme hvor varmt eller kaldt den vil ha det. For å oppnå de rette temperaturene er det vanlig å bruke en varmematte eller varmekabel på bunnen av terrariet. For å gi lys brukes lysarmaturer og/eller en egen spotlight som virker som soleplass. Om det brukes varmelampe som henger ned i terrariet bør den tildekkes slik at dyret ikke kan brenne seg. Noen reptiler krever UV-lys, men det gjør ikke kornsnoken. Den er nattaktiv og klarer seg fint med vanlige lyspærer.
Mat.
I fangenskap tar kornsnok mus, og noen ganger rotter, men aldri voksne rotter. Også små kyllinger blir brukt. Kornsnoker, sånn som alle andre slanger, bør ikke spise større bytter enn bredden på slangens bredeste punkt, men de kan sluke større bytter.
I naturen kan de også ta andre mindre slanger, fugler, amfibier og øgler.
Avl.
Kornsnoker har blitt avlet lenge i fangenskap og det er relativt lett å få avkom. Det finnes nå kunstige miljøer som mangedobler sjansen for at eggene skal klekke. I land hvor dette er lovlig er det derfor en stor industri å avle eksotiske terrariedyr.
Morphs / Variasjoner.
Gjennom selektiv avling har det kommet fram helt nye farger og kombinasjoner der noen er sjeldnere enn andre, og prisgivning der etter. Bildet øverst på siden viser en morph kalt oketee, (særpreg fra normal morph er mer svart i ringene på ryggen). Det finnes snoker som er helt hvite, helt røde, svart og hvit, og brunaktige og kombinasjoner av disse. Vanligvis har de også runde mønster på ryggen, men de kan komme med striper og sikk-sakk mønster også. Eksempel på morphs: Ghost, Amelanistisk (rød albino), Anerythristisk (svart albino), Blizzard (albino), Snow, Oketee, Reverse Oketee osv.


Eskulapsnok.
Eskulapsnoken (vitenskapelig navn "Zamenis longissimus") er en slange som lever i Sør-Europa. Den blir fra 100 til 220 cm lang. Eskulapsnoken lever på bakken.


Ford Model T.
1923 Ford Model T Dirt Track Racer
Ford Model T (kjent i USA som Tin Lizzie) her omtalt som T-Ford var en bil som ble produsert av Henry Ford fra 1908 til 1927. Den er betraktet som den første bil som var økonomisk overkommelig for folk flest og var bilen som «satte Amerika på hjul»
Historie.
Svært ofte blir T-Forden sett på som Henry Fords første bilprosjekt, Ford hadde imidlertid tidligere kommet med flere modeller for salg.
Da T-Forden ble introdusert i 1908 hadde Ford allerede rukket å produsere nesten 18 000 biler fordelt på åtte modeller.
Bilder og beskrivelse av disse modellene finnes under eksterne lenker.
Det ble gitt navn til modellene i alfabetisk rekkefølge, dette gjaldt både proto-typer og modeller som kom på markedet, der det oppsto «hull» i alfabetet ble det kun konstruert eller bygget prototyper, uten at disse modellene kom for salg på markedet.
I begynnelsen ble T-Forden bygget enkeltvis, men i 1914 ble samlebåndsproduksjonen ved Fords fabrikk i Highland Park introdusert. Ford lyktes godt med masseproduksjon av biler. Istedenfor at hvert enkelt kjøretøy ble bygget for hånd på samme arbeidsplass, noe som på den tiden var vanlig, innførte han samlebåndsprinsippet – en idé som kom fra slakteriene i Chicago, der slakteriarbeiderne hadde sin faste plass og sine faste arbeidsoppgaver. dette frigjorde mye tid og effektiviserte driften vesentlig og produksjonen ble gjennomført og standardisert.
Frem til 1924, da celluloselakken kom, ble alle bilene levert kun i svart.
I løpet av de 19 årene T-Forden ble bygget utgjorde den om lag halvparten av verdens bilproduksjon. Det finnes neppe noen bil som har hatt så stor betydning for bilismens gjennombrudd som nettopp T-Forden. Da produksjonen opphørte i 1927 var det blitt bygget 15 millioner T-Ford, et produksjonstall som først ble slått av tyske Volkswagen tretti år senere.
Den store og effektive produksjonen gjorde sitt til å senke kostnadene, i 1908 kostet den manuelt bygde bilen 950 dollar, mens prisen i 1927 var kommet ned i 290 dollar -dette tilsvarer ca 3.280 dollar i dagens verdi (2006-verdi).
Da produksjonen opphørte og Ford gikk over til produksjon av en ny modell, valgte de å ikke følge alfabetet, trolig fordi den nye modellen var en totalt ny bil og Ford begynte igjen med Modell A.
Konstruksjon.
T-Fordens konstruksjon var enkel, med et platekledd karosseri som bestod av et rammeverk med trespanter. Det ble kledd med et stoff kalt pegamoid, en billig forgjenger til dagens kunstlær. Rammen og akslene kunne gjøres smekre og lette ved bruk av kromvanadiumstål fra Fords egne stålverk. Dette gjorde at tomvekten var cirka 700 kg. Andre tilsvarende biler, f.eks en Chevrolet fra samme år, 1925, var 300 kg tyngre.
Motor.
T-Forden hadde en frontmontert 2,9 liter 4-sylindret motor i en sylinderblokk som utviklet 20 H/k for en toppfart på 60 km/t, noe som var i meste laget, fotbremsen gikk nemlig på mellomakselen og forhjulene var uten bremser.
Veigrepet var heller ikke det beste da bilen ikke var utstyrt med støtdempere og hoppet lett på datidens grusveier. Bensinforbruket kunne reguleres fra førerplassen og holdt seg på ca. 0,8 liter pr mil.
Mellomaksel og differensial.
T-modellen hadde bakhjulsdrift gjennom et kardang-drev og ble kalt «tre-gir». Etter dagens oppfatning ville den vært en to-gir, da det tredje giret var revers.
Girskifte.
På et område var bilen opp til dagens bilmodeller da den ikke hadde noen clutchpedal. Girskifte foregikk uten girstang ved hjelp av «gasspedalen» som var en hendel på rattstammen og bilens tre pedaler, altså en pedalmanøvrert girboks med to hastigheter fremover samt revers,T-Fordens girboks var unik for sin tid. Fra venstre til høyre: hel- og halvfartpedal, reverspedal, bremsepedal. Girboksens konstruksjon finnes igjen i dagens biler med automatgir. De to hendlene var for frikobling av mellomakselen og håndbrems som kun virket på bakhjulene. Hendler for for høy- og lavtenning samt gassregulering satt på rattstammen.
Kjølesystemet.
T-Forden hadde ikke, som dagens biler en kjølevannspumpe. Istedet var det et selvsirkulerende kjølevannssystem, dvs. at det kalde vannet ble ledet gjennom en vannkappe i sylinderblokken, ble varmet opp av varmen fra sylindrene og ledet over til radiatoren for avkjøling og sirkulerte slik så lenge motoren var i gang.
Tenningssystemet.
Tenningssystemet var enkelt med en tennspole (induksjonsspole), for hver sylinder. Den ga ikke, som på dagens biler en enkelt gnist i tenningsposisjon ved hjelp av en fordeler, men fungerte med et kontinuerlig regn av gnister, og når stemplene stod i tenningsposisjon ble bensin/luftblandingen antent. For å lette startingen var bilen utstyrt med et tørrbatteri som kunne kobles inn under selve startingen, og så kobles ut etter at motoren var startet og bilen gikk på magnet-tenninmgen.
Model TT.
Ford Model TT.1923 Bygget og brukt som buss i Sverige
Ford Model TT var en større variant av Ford Model T, med en total lastevekt på 1000 kg. Den ble ofte solgt som chassis slik at kjøperen selv kunne bygge karosseri etter behov. Chassiet ble brukt til å bygge til både lastebiler og busser. Den ble masseprodusert mellom 1925 og 1927, men produksjonen startet allerede i 1920.


Langness.
Kart over bukta mellom Castletown og Langness.
Langness er en halvøy som stikker ut fra sørøstlige kysten av øya Man i Irskesjøen. Navnet har en norrøn opprinnelse og betyr rett og slett et langt nes. Det er forvansket til "Langlish" på mansk. Langness kapsler inn og gir den gamle middelalderbyen Castletown en naturlig havn der hvor Silverburn River renner ut i Castletown Bay innenfor Langness.
I forhistorisk tid var Langness en øy som over tid ble knyttet til fastlandet Man på grunn av strøm og avleiring i det som kalles for en tomboloeffekt.
Den lille bygda Derbyhaven ligger på den tynne stripen med land som er Langness, kort veg fra Castletown. Helt på sydtippen av halvøya er Dreswick Point, den del av Man som ligger lengst sørøst, mens den nordligste delen av Langness er St. Michael's Isle, og blir også populært referert til som «Fort Island». Stedet var tidligere ikke sammenføyd ved høyvann, men er nå forbundet med en tynn, opphøyd veg som ble bygget på midten av 1700-tallet. Øya består av skifer og av svært surt jordsmonn.
"Krøniken om kongene av Mann og Øyene" har nedtegnet to store slag på St. Michael's Isle på midten av 1200-tallet da England, Skottland og Man sloss om kontrollen over øya. Det første slaget var i 1250, og ble vunnet av manxmenn, men 25 år senere i 1275 tapte de mot Skottland. I begge slag gikk invasjonsstyrkene i land på St. Michael's Isle.
Men øya var også et sted for religiøs dyrkelse. Det ble først bygget et lite "keeill" og deretter et kapell og kirkegård. Fortsatt er det ruiner fra denne bebyggelsen. Øya ble omgjort til et fuglereservat i 1936 hvor vegetasjonen og klippene gir naturlige reirområder. Mange ulike insekter holder også til på øya.
Castletown Golf & Country Club, som også fungerer som hotell, ligger på halvøya og har hatt flere internasjonale mesterskap. I 2005 ble mesterskapet Duke of York Young Champions Trophy holdt av klubben.


Rottesnok.
Rottesnoken (vitenskapelig navn "Elaphe obsoleta") er en slange som lever i Nord-Amerika. Den blir fra 120 til 180 cm lang. Rottesnoken lever på bakken, men er også en svært god svømmer. Fargen er fra lys brungrå til mellombrun og brun-oransje. Arten er representert i Kristiansand dyrepark.


Schillerstøver.
Schillerstøver (FCI #) er en mellomstor drivende jakthund som har fått navn etter svensken "Per Schiller", som på slutten av 1800-tallet gjorde denne støveren til en homogen hunderase.
Opprinnelse og alder.
Man mener at schillerstøveren nedstammer fra en blanding mellom svensk-engelske og engelsk-sveitsiske støvere (noen hevder også at russisk støver ble brukt) som omkring 1856 kom til «Lilla släppet» på eiendommen Kaflås fra Skara i Sverige. Bak disse hundene mener noen at det finnes blodslinjer til de nå utdødde tyske rasene "holsteinerbracke" og "hanoversk heidebracke", samt den nå utdødde laviske "kurlandsstøveren". Henvisningen til russisk støver kan imidlertid godt vise seg å være en forveksling med kurlandsstøveren.
Schillerstøveren er den første svenske støveren som ble godkjent av Svenska Kennelklubben (SKK), noe som fant sted i 1907. Det var riktignok en smålandsstøver som ble første hund på en utstilling holdt i Sverige, men også Per Schiller hadde med de to schillerstøversøsknene "Tamburini" og "Ralla" på utstillingen som ble holdt av "H. M. Konungens Jaktklubb" i Stockholm i 1886. Den gangen var imidlertid ikke schillerstøveren helt klar ennå, og både sveitserstøver og harrier ble senere krysset inn. Man kan derfor slå fast at schillerstøveren først ble en homogen hunderase på begynnelsen av 1900-tallet.
Schillerstøver er en relativt ukjent rase i Europa, men den er ganske populær i både Norge og Sverige.
Utseende, anatomi og fysikk.
Schillerstøveren er en svakt rektangulær hund som skal gi inntrykk av hurtighet og styrke og har et tørt og edelt uttrykk.
Hodet skal være langstrakt med moderat hvelvet skalle, som er bredest mellom ørene. Tydelig markert stopp og et langt snuteparti med rett neserygg. Ørene henger og skal være høyt ansatte. Halsen skal være lang, sterk, og gå harmonisk over i kroppen. Hannhunder skal ha tydelig markert nakkebue. Halshuden er smidig og tørr. Godt markert manke, sterk og rett rygg, muskuløs og svakt velvet lend, samt et langt, bredt og svakt fallende kryss. Brystet skal være velutviklet og rekke ned til albuene. Buklinjen skal være ubetydelig opptrukket. Lemmene skal være muskuøse, med en kraftig benstamme som harmonerer med helheten. Potene skal være ovale, godt velvete og sluttete. Sporer er uønsket. Halen skal være ansatt i rett forlengelse av rygglinjen og nå til hasene, kraftig ved roten og smalne mot spissen. Den bæres rett eller svakt sabelformet, og må helst ikke bæres over rygglinjen når hunden beveger seg.
Pelsen er grov og tett, ikke for kort. Kort og glatt pels på hodet, ørene og forsiden av bena. Lenger på lårenes bakside og under halen. Farger skal være brun med sort mantel. Sort på nakken og hele ryggen, øvre del av skuldrene, på brystets sider, lenden samt halens overside. Brun på hodet, strupen, halsen, nedre del av skuldrene, forbena, bakbena opp til hofteleddet samt halens underside. Litt hvitt på hals og tær tillatt. På fullvoksne hunder skal det ikke forekomme innblanding av svarte hår i det brune, men svarte kinnflekker er tillatt. Mantelens svarte farge skal være avgrenset.
Hannene blir ca. 53-61 cm i skulderhøyde (ideelt 57 cm) og veier vanligvis omkring 21-25 kg. Tispene blir ca. 49-57 cm i skulderhøyde (ideelt 57 cm) og veier vanligvis omkring 18-22 kg.
Bruksområde.
Schillerstøveren er den hurtigste av de svenske støverne. Den er livlig, energisk og utholdende, og regnes som den beste av de svenske drivende jakthundene til jakt på rødrev. Den har på grunn av sin gode luktesans også flotte egenskaper som ettersøkshund og sporhund. For de menneskene rette kan den også bli en allsidig brukshund.
Lynne og væremåte.
Schillerstøveren trenger plass og mye mosjon for å trives godt. Den må få strikt dressur, ellers vil den lett kunne finne på å dominere både eieren og familien. Den er livlig og god turkammerat for folk som trives mye ute i naturen, og gjerne er jegere.


Tora Jonsdatter.
Tora Jonsdatter (ca 1045-ca 1070 eller senere) var frillen til kong Olav Kyrre (ca 1050–1093) og fødte kongens eneste sønn, Magnus Olavsson, den senere kong Magnus Berrføtt.
Snorre Sturlasson skriver i den korte "Olav Kyrres saga" at «Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid ("Ingrid"), datter til Svend ("Estridsson") danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdotter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen».
Olav Kyrre fikk ikke barn med sin danskfødte dronning, men derimot med sin norske frille Tora. Snorre mener hun var datter av en mann ved navn Jon mens andre kilder oppgir at hennes far het Ragnvald. Mogens Bugge hevder i boken «Våre forfedre» at faren i henhold til manuskriptet "Adversaria Huitfeldiana" (fra ca 1600 hvor det finnes en avskrift av islandske annaler som senere har gått tapt) het Ragnvald Jarl. Rundt 1070 var hun gift med jarl Ljot (Eilivsson?). En del år senere fikk hun også barn med Brynjulf Ulvalde som hun var gift med.


Dekade.
Dekade er et begrep som har flere betydninger. Alle har med tallet ti (gresk: déka) å gjøre.


Fredrik Vilhelm II av Preussen.
Fredrik Vilhelm II av Preussen, tysk Friedrich Wilhelm II (født 25. september 1744, død 16. november 1797) var konge av Preussen fra 1786.
Han var sønn av Prins August Vilhelm av Preussen og Lovisa Amalia av Braunschweig-Wolfenbüttel.
Han tok over tronen etter sin farbror, Fredrik II, kjent som "Fredrik den store". Hans regjeringstid regnes som et tilbakeslag for Preussens makt og anseelse.


Vinkelfrekvens.
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk. Vinkelfrekvensen formula_1 for rotasjonen uttrykkes gjennom frekvensen formula_2 eller perioden formula_3 ved


Bjørn Bue.
Bjørn Bue (født 30. januar 1934 på Sola ved Stavanger, død 13. april 1997) var norsk misjonær i Kamerun, siden biskop i Stavanger.
Han studerte teologi ved Misjonsskolen i Stavanger og oppnådde graden cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1960. Han reiste deretter som misjonær til Kamerun for Det Norske Misjonsselskap. Han gjennomførte også Forsvarets russiskkurs.
Høsten 1980 tok han praktikum ved Menighetsfakultetet. I sin praktikumsoppgave "Nødhjelp – misjon: ei kort skissering og vurdering av forskjell og likskap i arbeidsformene: konkret eksempel frå ein katastrofesituasjon ved jordskjelv i El Asnam, Algerie" viser han sitt engasjement for misjonsrelaterte problemstillinger, og dette finner vi også i hans øvrige forfatterskap. Oppgaven var for øvrig svært aktuell i sin problemstilling, jordskjelvet i El Asnam skjedde 10. oktober 1980.
I 1980 begynte Bue som sokneprest i den nye Gand kirke i Sandnes. I denne nye kirken bygget han sammen med sin stab og menighet opp et spennende arbeid, ikke minst med stor vekt på bønn. I 1985 ble han utnevnt til biskop i Stavanger. Bue var biskop i Stavanger i 12 år, fra 1985 til sin død i 1997. Han er en av de få biskoper i Den norske kirke i nyere tid som har avgått ved døden mens han ennå var i aktiv tjeneste.
Han hadde sentrale verv i begge de to store internasjonale kirkelige samarbeidsfora, i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd 1990–97, og som formann/nestformann i Den norske Lausannekomité 1986–90/1990–92. I perioden 1985–90 var han formann i landsstyret for Det Norske Misjonsselskap, og i årene 1991–97 ordfører i Egede Instituttet for Misjonsforskning. 1995–97 var han nestformann i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
Hans kamp for menneskerettigheter og mot fattigdom og urettferdighet gjør at han blir husket som en stor kirkeleder. Hvert år blir han minnet med "Bjørn Bues minneforelesning" på Misjonshøgskolen i Stavanger. Denne årlige forelesningen har fokus på meneskerettigheter, og har blitt holdt av blant andre Kjell Magne Bondevik og biskop Medardo Gomez fra El Salvador.


Tydalsdrakten.
Tydalsdrakten (eller «kvinnebunad fra Tydal») er i likhet med en lang rekke, andre norske bunader rekonstruert etter gammel klesskikk i bygda på slutten av 1800-tallet. Drakten brukes i dag som festdrakt og ved spesielle anledninger.
Stakk.
Sydd i svart ullstoff med folder og smal linning. Originalen finnes på Tydal museum.
Trøye.
Kort trøye i svart, litt valka ullstoff. Smale ermer. Jakken er uten krage. Syes med kantebånd rundt halsåpning og i nedre kant. Svarte fløyelsbånd fremme på armene. Trøya skal være tilsittende fasongsydd.
Liv/vest.
Rødt ullstoff med bomullsfôr. Svarte kantebånd og pyntet med svarte fløyelsbånd.
Lue/ørhuve.
Kjerringhuva er i ensfarga, svart silke.
Jenthuva med brodering og rød sløyfe.
Tørkle.
I ei blanding av silke og bomull.
Mønsterborder i ruter. Det kan brukes gamle silketørklær. Alle bilder og annen informasjon viser at tørkleet alltid var knyttet i halsen.
Skjorte/serk.
Vide armer uten linning. Brodering med rødt ankergarn og påsydde kroklisser fremme. Kort halslinning, halsåpning med luestige.
Brodering, initialer og årstall syes i rødt ankergarn.
Skjorte nr. 2.
Har armlinning som skal knyttes med hvite, smale bendebånd. Ikke mansjettknapper. Brodering, initialer og årstall i rødt ankergarn. Uten halslinning.
Veske.
Brukeren kan velge mellom fire forskjellige vesker. Østbyveska i grønt. Auneveska i svart. Hilmoveska i rødt. Henmoveska i grønt. Alle skal ha messinglås.
Tilbehør.
Sølje/serkspenne i sølv: ring med låsnål og 3 anheng.
Svarte eller hvite strømper og bunadssko.
Brudekrone og brudestas.
Kopiert etter en original som ble gitt til museet i 1930-åra.
Underskjørt/punnistakk.
I rødt og svart stripet Solbergstoff.
Utskrådd med smal linning i livet.
Et 5 cm bredt, svart fløyelsbånd er sydd på 10 cm fra stakk-kanten.


Keiser Taizong av Song.
Keiser Taizong av Kina (født 20. november 939, død 8. mai 997), opprinnelig Zhao Kuangyi, var det kinesiske Song-dynastiets annen keiser, og regjerte fra 976 til 997. Han var lillebror til Keiser Taizu.
Song Taizong var en hardtarbeidende og årvåken keiser. Han var sterkt opptatt av folkets velferd, og og klarte å konsolidere det nye Song-dynastiets grep om makten. Hans eneste tilbakeslag var at han ikke klarte å uskadeliggjøre liaofolket i nord. Dette utløste indre opprør som han imidlertid lykkes i å slå ned.
Taizong, Keiser
Taizong, Keiser
Taizong


DIS-Oslo/Akershus.
DIS-Oslo/Akershus er et lokallag av DIS-Norge, stiftet 19. mai 1994. Det er det største lokallaget med rundt 2070 medlemmer.
DIS-Oslo/Akershus holder medlemsmøter på Riksarkivet i Oslo hver første onsdag i måneden kl.18:00, og arrangerer den årlige Slektsforskerdagen siste lørdag i oktober hvert år.


Bogna.
Bogna er ei typisk smålakselv som ligger i Namsos kommune i Nord-Trøndelag.
Bogna renner ut i havet ved Bangsund ca. 15 km sørvest for Namsos. Bogna er 45,5 km lang fra utløpet ved Bangsund opp til dammen ved Bangsjøen. Bangsjøen ligger 307 moh. og er 21 km² stor. Bogna er lakseførende til Langbakkfossen 18 km opp i elva.


Tobe Hooper.
Tobe Hooper (født 25. januar 1943 i Austin, Texas) er en amerikansk TV- og filmregissør. Han er best kjent innen skrekkfilmsjangeren. Han er mest kjent i Norge for å ha regissert kultklassikeren Motorsagmassakren fra 1974, samt for samarbeidet med Steven Spielberg om filmen Poltergeist fra 1982.


Svein Estridsson.
Svein Estridsson (født ca. 1018, død 1076 var konge av Danmark i tidsrommet 1047–1076), sønn av jarl Ulf Thorgilsson av Skåne og Knut den stores halvsøster Estrid Margarete Sveinsdatter, datter av Svein I Tveskjegg. Han etterfulgte den norske kongen Magnus Olavsson, den gode, som hersker av det danske riket. I henhold til Adam av Bremen ble han også kalt for «Svein den yngre» i sin samtid. Engelske kilder kaller ham for "Sweyn".
Strid med Norge.
Kong Magnus Olavsson gjorde Svein til jarl av Danmark, og Svein blir i år 1042 med kong Magnus på hærtog mot venderne sør i Østersjøen. De jevner med jorda den beryktede Jomsborg på øya Wolin ved munningen av Oder. Kong Magnus erobret borgen, og mye av folket i Vendland ga seg under den norske kongen. Året etter utkjempet kong Magnus det berømte slaget på Lyrskoghede og satte med det en stopper for vendernes herjinger mot vest og nord.
Etter at Sveins lojalitet mot Magnus opphører lar han seg velge til Danmarks konge ved tinget i Viborg. Kong Magnus kom da fra Norge og drev opprøreren fra landet og på flukt til Sverige hvor Svein gjorde stadige forsøk på å ta Danmark. Krigen raste i flere år inntil Harald Hardråde kom tilbake fra Konstantinopel, rik på gull, og en farlig motstander.
Harald Hardråde allierte seg i Sverige med Svein Estridsson og sammen herjet de rundt i Danmark inntil kong Magnus tilbød sin onkel halv riket mot fred. Harald får det som han vil og overgir Svein til seg selv som da blir isolert. Han går på et tungt nederlag til sjøs, men Magnus forfølger ham over Sjælland. Ulykken skjer da Magnus rider omkull og blir dødelig såret.
På sitt dødsleie i 1047 ble det sagt at Magnus hadde erklært at Svein skulle arve Danmark. På landstinget ble både kong Harald Hardråde av Norge og Svein kåret til Danmarks konger. Kong Harald Hardråde var derimot meget misfornøyd med ordningen og gjorde hærtokt mot Danmark og herjet blant annet Hedeby som blir ødelagt ved brann. Svend Estridsson flykter derimot aldri mer fra Danmark.
Våren 1062 ble Slaget ved Niså utkjempet, ved elven Nissans munning i nærheten av Halmstad i Sverige. Svein hadde klart å mønstre en flåte på 300 skip, dobbelt så mange som Harald Hardrådes flåte. Overlegenheten i styrke hjalp likevel ikke – den danske opprøreren var ikke av samme klasse og støpning som den slu og harde norske krigerkongen. I følge Snorre Sturlason gikk Harald Hardråde av seieren, og han trodde at Svein var blant de falne, men denne hadde klart å ta seg i land og ble tatt hånd om av en bonde ved navn Karl. Svein som ikke ble gjenkjent ble budt på mat og da de satt til bords talte han om at danskene hadde tapt kampen til sjøs. Da sa bondens hustru: «Ille har vi stelt oss til med kongen vår, han er både halt og feig!» Svein svarte da: «Feig er han ikke, men han er ikke seierrik».
Historien om bonden er nok en fiktiv dramatisering av Snorre, men har en interessant detalj: bondekvinnens påstand om at kongen er "halt".
Først i 1064 sluttet de stridende fred ved at kong Harald oppga sine krav på Danmark. Harald Hardråde vender seg deretter mot England, men dør i slaget ved Stamford Bridge.
Forgjeves forsøk på å vinne England.
Med trusselen fra Norge unna og med Danmark i ryggen vendte også Svein Estridsson sin oppmerksomhet mot England, som hans onkel Knut hadde vært konge av, og forsøkte å gjøre krav på den engelske kronen. Han allierte seg med Edgar Ætheling da han forsøkte å gjenerobre England fra «Vilhelm Bastarden», også kalt for Vilhelm Erobreren. Etter å ha erobret den plagete byen York aksepterte Svein betaling fra Vilhelm for å forlate England. Med pengene deserterte han Edgar som dro i eksil i Skottland. Den anglesaksiske England var da helt og holdent blitt normannisk.
Danmark inn i middelalderen.
Svein bygget opp et solid grunnlag for den danske kongsmakten, blant annet i et nært samarbeid med kirken og korresponderte med Den hellige stol. Akkurat som den senere Olav Kyrre av Norge synes det som om Svein var i stand til å lese og skrive, og han er selv kilde for mye av vår kunnskap om Danmark på 800- og 900-tallet ved å fortelle om historien til sine forfedre til historikeren Adam av Bremen en gang rundt år 1070.
Adam skriver at han ble «meget vennlig mottatt» ved sitt besøk. Framfor alt fremholder han Sveins interesse for kristendommens utbredelse og påpeker at «misjonen blant Nordens folk fikk gjennom kong Sveins medvirkning en betydelig større og lykkeligere framgang». Kongen «sendte sine egne klerker for preke i hele Sverige og i nordmennenes land samt på øyene i denne delen av verden.»
Svein Estridsson organiserte Danmark, som på dette tidspunkt omfattet Jylland, Slesvig, Fyn, Sjælland, Øyene, Skåne og Helland. Danske historikere betrakter ham som den danske konge som brakte Danmark fra vikingtiden og inn i middelalderen. Svein ønsket et godt forhold til kirken. Han forsøkte å få sin oldefar Harald Blåtann helgenkåret og sendte sin sønn Magnus til Roma for å få ham salvet og innviet som tronfølger, men til hans skuffelse døde sønnen på reisen.
En nasjonal kirke.
Svein ønsket en nasjonal kirke som var uavhengig av det tyske erkebispesete i Hamburg-Bremen. I 1073 ble pave Gregor VII utnevnt og denne søkte allierte mot den tysk-romerske keiser, blant for å begrense dennes muligheter til å utnevne geistlige i sine embeter. Paven var derfor imøtekommende for Sveins ønsker, men den danske kongen dør før det hans planer ble realisert. Dødsfallet skjedde den 28. april 1076. Svein gravlegges i Roskilde domkirke.
Forholdet til Sverige.
Forholdet mellom Danmark og Sverige synes å ha vært godt. I kampene mot Norge fikk Svein stadig svensk støtte. Det finnes også opplysninger om at en grensesetting mellom begge rikene kom i stand. Det skal ha vært Svein og den svenske kongen Emund den gamle som kom overens om dette. Seks menn fra begge land skal ha gått gjennom villmarken i grenseområdene og reist seks grensesteiner. Senere forskning har derimot betvilt på disse nedtegnelsene. Det kan neppe ha vært nødvendig å stake ut en grense på denne tid da bebyggelsen i Skåne, Småland og Västergötland bli skilt med utstrakt villmark.
Mange barn.
I "Roskildekrøniken" fra 1130-tallet står det at Svein Estridsson «avlet sønner og døtre med adskillige kvinner». Han hadde giftet seg med svenskekongen Anund Jakobs datter Gunhild Anundsdatter, men slektskapet mellom ekteparet var så nært at det var imot kirkens regler. Hamburgs erkebiskop Adalbert krevde skilsmisse, hvilket Svein måtte gå med på, og holdt seg deretter med den ene elskerinnen etter den andre i løpet av resten av sitt liv. Med disse fikk han rundt 19 barn, kanskje flere, både sønner og døtre, og for de fleste er moren ukjent. Hele fem av sønnene rakk å bli konger av Danmark: Harald Hen, Knut den hellige, Olav Hunger, Erik Eiegod og Nils. Enda en sønn, Svend Korsfarer var stort ry for sin modige kamp mot tyrkerne på det første korstog. Han var også gift med norske Gunnhild Sveinsdatter, datter av Ladejarlen Svein Håkonsson.
Trivia.
Svein Estridsson etterlevenskaper ble murt inn i søyle i Roskilde domkirke. I 1911 ble graven åpnet og skjelettet undersøkt. Det viste at han var en høy mann som var kraftig bygd og som hadde en «uregelbunden og vaggende gange» når han gikk ettersom hans venstre hofte ikke var godt utviklet som hans høyre.
Graven rett inntil trodde man lenge inneholdt restene etter hans mor Estrid, men en DNA-analyse i 2003 viste at det kunne utelukkes. Hvem kvinnen egentlig er vet man ikke, men har spekulert på at det er Margrethe Estrid, mor til Sveins sønn Harald Hen.
Etternavnet Estridsson er svært uvanlig da det er et metronymikon, det vil si navn etter moren.


Estrid Margarete Sveinsdatter.
Estrid Margarete Sveinsdatter (født ca 985, død 9. mai 1074) var prinsesse av Danmark. Hun var datter til kong Svein I Tjugeskjegg av Danmark. Hun giftet seg med jarl Ulf Torgilsson av Skåne (døde 25. desember 1026) og var mor til Svein II Estridsson, konge av Danmark.


Archibald Leitch.
Archibald Leitch (født 27. april 1865 i Glasgow, død 25. april 1939) var en skotsk arkitekt og ingeniør. Han var særlig kjent for å ha designet fotballstadioner i Storbritannia. Leitch satte sitt særpreg på stadionene han designet, selv om tribunene han designet ble sett på som mer funksjonelle enn estetisk elegante.
Leitch begynte arkitektkarrieren med å designe fabrikker. I 1899 fikk han oppdraget med å formgi Rangers' bane Ibrox Park (i dag Ibrox Stadium) i Glasgow. De neste 40 årene ble han engasjert til å formgi hele eller deler av mange stadionanlegg, og han ble Storbritannias største arkitekt av fotballstadioner.
Under en landskamp i 1902 raste deler av en tribune sammen på Ibrox Park. 26 tilskuere omkom og over 500 ble skadet. Tribunen var av tre, holdt oppe av stålbjelker. Etter denne ulykken ble slike fundamenter for tribuner erstattet med jordvoller eller armert betong. Ulykken skyldtes delvis svakheter ved Leitch' design, og den kunne ha ødelagt hans karriere som stadiondesigner. Men Leitch forble likevel ettertraktet som stadiondesigner også etter denne ulykken.
Seks av de åtte banene som ble brukt under VM i fotball 1966 hadde tribuner designet av Archibald Leitch. Et annet eksempel på omfanget av Leitch' arbeid er at av de 22 klubbene i engelsk 1. divisjon i 1927, hadde Leitch vært involvert i stadionene til 16 av dem på et eller annet tidspunkt.
Mange av tribunene og stadionene Leitch designet er revet i dag. Blant dem er Trinity Road Stand på Aston Villas bane Villa Park en av de mest kjente. Etter Hillsborough-tragedien i 1989 ble mange gamle tribuner revet eller ombygd, deriblant flere av tribunene Leitch hadde designet. Hovedtribunen på Craven Cottage i London og fasaden til Main Stand på Ibrox i Glasgow er blant de få tribunene Leitch designet, som fremdeles eksisterer. Begge disse tribunene er nå vernet.


The Dark Side of the Moon Live.
"The Dark Side Of The Moon Live" er en turné den tidligere Pink Floyd frontmannen, Roger Waters, fremførte fra sommeren 2006 til sommeren 2007. Turneen ble senere utvidet med flere konserter i 2008, bl.a. Nederland 11. mai og Danmark 13. mai. Åpningskonserten i Portugal ble vist på TV foran millioner av seere og 70 000 så konserten live. Den 12. juni og 14. juli var Nick Mason også med på del to og ekstranummerne. Konserten 14. juli ble filmet til en mulig DVD. Waters og hans band fremførte hele Dark Side Of The Moon-albumet som del to av konsertene, og en blanding av Pink Floyd's klassikere og hans egne sololåter som del èn. Som ekstranummer spilte han utelukkende låter fra The Wall.
Musikerne.
Roger Waters på Arrow Rock festival


Jørgen Aall (1806–1894).
Hans Jørgen Christian Aall (født 4. november 1806 i Holt, død 24. februar 1894 i Kristiania) var en norsk jurist, embetsmann og politiker.
Han var født på Nes jernverk og sønn av eidsvollsmannen Jakob Aall, som hadde mange slektsbånd til Porsgrunn og Skien. Jørgen Aall var gift med Mariane (født Møller). De hadde lenge sin bolig Ekeli på hennes foreldres gård Åkre i Gjerpen, nær Porsgrunn. De siste årene bodde de i Kristiania. De hadde ingen barn.
Fra 1840 var Aall assessor i Bergens stiftsoverrett, og 1846–1877 var han amtmann i Bratsberg amt (det nåværende Telemark fylke), med tre avbrudd hvor Christian Cornelius Paus var konstituert i embedet. En tid hadde han kontor på Borgestad gård. Han var stortingsrepresentant fra Bergen i 1842 og 1845, samt fra Bratsberg amt i 1851, 1854, 1859–1860, 1862–1863, 1864 og 1868–1869. Han var stortingspresident i flere perioder.
Aall arbeidet særlig for etableringen av jernbane fra Drammen til Skien og for kanalene med sluser i Skiensvassdraget. Han hadde hovedæren for at Norsjø-Skienkanalen ble bygget, noe som har hatt enorm betydning for bosetting, industri og næringsliv i Telemark. Med kanalen ble tømmerfløtning mye lettere, og båter fra telemarksvannene kunne seile til Skien og havet. En byste av Amtmand Aall er reist ved Løveid sluseanlegg ved Skotfoss, som en anerkjennelse for hans innsats for kanaliseringen.
Da Aall i 1877 gikk av som amtmann, fikk han Medaljen for borgerdåd i gull. Samtidig ga Stortinget ham kr 6 000 kroner årlig, «i anerkjendelse av hans fortjenester av fædrelandet».


Hertha BSC Berlin.
Hertha BSC Berlin er den mest kjente fotballklubben i Berlin. Etter en tung sesong 2009/2010, med kun en seier etter de 19 første kampene måtte "die Alte Dame" ta turen ned til 2. Bundesliga. Hertha mistet da spillere som Gojko Kacar, Cicero, Theofanis Gekas (tilbake til Eintracht Frankfurt fra lån) og Arne Friedrich(fast på det tyske VM-laget i 2010).
Det har vært tre nordmann innom klubben. Jan Halvor Halvorsen spilte der fra 1988-1992, Kjetil Rekdal var kaptein for Hertha BSC, og spilte i klubben fra 1997-2000. Han noterte seg for 6 scoringer på 64 kamper. Rekdal ble fort en helt blant de trofaste Hertha-supporterne. Trond Fredrik Ludvigsen var den andre, som kun var der en sesong.
Hertha BSC har ellers slitt mye med økonomien, og har flere ganger vært på randen av konkurs. Dette senest på 2000-tallet.
Spillerstall.
Berlin


1. FC Köln.
1. FC Köln er en fotballklubb fra Köln i Tyskland. Deres hovedrivaler er Bayer 04 Leverkusen, Borussia Mönchengladbach og Fortuna Düsseldorf.
Laget ble til som en sammenslåing av flere klubber i byen, og dukket opp like etter andre verdenskrig. De hadde sin første store periode i tidlig 60-tall, da de hadde kommet til den øverste divisjonen, og allerede i 1960 kom på andreplass i sluttspillet. I 1962 vant de sluttspillet, og ble tyske mestre, mens året etter tapte laget sluttspillet og kom på andreplass. Etter igjen å ha vunnet i 1964 i den første Bundesliga-serien og kommet på andreplass i 1965, kom laget lenger ned på listen igjen. I 1965 spilte de en UEFA-cupkamp mot Liverpool FC, som etter tre uavgjorte på rad ble avgjort gjennom myntkast, da straffesparkkonkurranse ikke fantes. Myntkastet ble først høykant, før Liverpool vant.
I 1968 var Köln tilbake på vinnersporet ved å vinne cupen, og deretter var de et nesten-lag som i 1970, 1971 og 1973 tapte cupfinalen, og i 1973 også kom på andreplass i serien. Deres store år var imidlertid i 1978, da de vant både serie og cup. Det var også per avsluttet sesong 2009/10 siste sesong Köln vant serien, men de har i tillegg tre andreplasser. Köln markerte seg også i 86, der de kom til finalen i den første UEFA-cupen uten engelske lag etter Heysel-tragedien. Köln tapte finalen mot Real Madrid.
Laget hadde tidligere i år Ståle Solbakken som manager, med han ble det oppturer og nedturer.
Kvinnefotball.
1. FC Köln tok over FFC Brauweiler Pulheim den 1. juli 2009. I sin første sesong som kvinnelag, endte 1. FC Köln på tredjeplass i den nest øverste divisjonen.
Av lagets store spillere kan Sonia Fuss nevnes. Hun spiller per september 2010 på det tyske landslaget på tross av at laget hennes er i den nest øverste divisjonen. Tidligere store spillere inkluderer landslagskeeper Silke Rottenberg.
Eksterne lenker.
Köln


1. FC Kaiserslautern.
1. FC Kaiserslautern er en tysk fotballklubb fra Kaiserslautern. De kalles Die roten Teufel (de røde djevlene). Kaiserslautern ble stiftet i år 1900. De spiller på Fritz-Walter-Stadion – en arena som tar 48 500 tilskuere. Klubbens trener er Marco Kurz, styrelederen i klubben heter Stefan Kuntz. Kjente spillere som har spilt for 1. FC Kaiserslautern er blant andre Andreas Brehme, Michael Ballack og Miroslav Klose.
Av norske spillere kan Azar Karadas og Jon Inge Høiland nevnes, i tillegg til at Kjetil Rekdal trente klubben 2007/08 inntil han fikk sparken i februar 2008.
Eksterne lenker.
Kaiserslautern


FC Sachsen Leipzig.
FC Sachsen Leipzig var en fotballklubb fra Leipzig i Tyskland. Fra 1963 til 1990 het klubben "Chemie Leipzig". 30. juni 2011 ble klubben nedlagt.
Eksterne lenker.
Leipzig
Sachsen Leipzig


Mer Hayrenik.
"Mer Hayernik" (armensk skrift: Մեր Հայրենիք; norsk oversettelse: «Vårt fedreland») er Armenias nasjonalsang. Sangen, som ble innført i 1991, bygger på nasjonalsangen til Den demokratiske republikken Armenia, men med ny tekst. Teksten er basert på diktet «Den italienske jentas sang» (armensk: Իտալացի աղջկա երգը), skrevet i 1859 av lyrikeren Mikael Nalbandian (1829–1866). Musikken er skrevet av komponisten Barsegh Kanachyan (1885–1967).


Kilt.
Robert MacNeil i kilt gir støtte til ung sekkepipestudent med stemme pipene ved en sekkepipekonkurransen 2005 "Pacific Northwest Highland Games".
Kilt er et skjørtliknende klesplagg som stammer fra en type britisk-keltisk folkedrakt for menn. Opprinnelig var kilten et langt, viklet tøystykke, ikke ulikt en romersk eller gresk toga, men ble senere redusert til et knelangt skjørt. I utgangspunktet var den for menn, men i våre dager hender det også at kvinner går kledd i kilt. Mens kilten tidligere utelukkende har blitt forbundet med irske og særlig skotske mannsdrakter, og visse britiske uniformer, kan ulike typer, ofte svarte herrekilter i dag også være moteplagg innen goth-stilen.
Historikk.
Ordet "kilt" er dokumentert fra 1300–1350, "kylte", og er muligens preget av det norrøne verbet "å kilte", som betød noe slikt som å «pakke eller dytte noe innunder et eller annet». Da vikingene seilte over Nordsjøen fra 800-tallet og utover, ble de kjent med togaliknende kapper som ble båret i Irland og Skottland. Det besto av et langt tøystykke som var viklet rundt livet og overkroppen, og som var festet rundt midjen med et belte. Tøyet var brettet som om det var dyttet innunder beltet, og nordboerne sa at kledet var «kiltet».
Opprinnelig var storkilten gul, farget med safran, men etter hvert som kelterne flyttet nordover begynte de å endre på måten de laget stoffet til kilten. Den dag i dag brukes safranfargede kilter av lin i deler av Irland.
Ull er hovedsakelig brukt fremfor lin ved at ull er varmere enn lin. Safran var en sjelden og eksklusiv vare det tok ekstremt lang tid å produsere, mens det var mye enklere å bruke lokale fargestoffer som for eksempel rustent jern, tinn, kobolt, og ulike planter. Kvinnene i jobbet sammen med vevingen, og det utviklet seg ulike tradisjoner for veving og farging i de enkelte landsbyene. Som nevnt over er hver enkelt tartan karakteristisk for en bestemt klan eller et bestemt distrikt.
Kilten var opprinnelig et seks meter langt tøystykke man viklet rundt kroppen som en toga. Om natten brukte man tøystykket til å sove i, som et pledd, og om dagen kledde man seg i det. Plagget ga god bevegelighet i tillegg til at det identifiserte brukeren.
For rundt 300 år siden oppsto det derimot en ny tradisjon: man beholdt den delen av tøyet som var viklet rundt livet, men fjernet alt over beltet – slik at togaen ble klippet ned til et skjørt. Hvor og når denne endringen skjedde er omstridt, men det er dette skjørtet som fikk innpass i Den britiske hæren på 1700-tallet. Det er særlig Napoleonskrigene og koloniseringen av India som gjorde kilten til et populært klesplagg i Storbritannia. Det er den britiske uniformen med kilt, "sporran", jakke og det hele som i dag lever videre som folkedrakt i Irland, Skottland, Wales, øya Man, den keltiske landsdelen Cornwall i England og ikke minst USA, Sør-Afrika, Australia, India og hvorhen britene ellers emigrerte til.
Folkedraktens bestanddeler.
Det viktigste med den keltiske folkedrakten er selve tartanen, det tradisjonelle flerfargede rutemønsteret i tekstilene. Den viser hvem bæreren er og hvor han kommer fra.
Dernest har man gjerne en sgian-dubh (uttales «skæin doo») et eller annet sted på kroppen. Sgian dubh betyr «svartkniv». Kniven er ikke nødvendigvis svart, men navnet spiller på «svart» som i «svartebørs». Kniven er en hemmelig kniv, en kniv man i gammel tid kunne ha skjult på kroppen selv om man måtte legge igjen huggert og sverd i våpenhuset.
Kilten har ingen lommer. Det har derfor lenge vært vanlig å bære en slags veske, en såkalt sporran, rundt livet. Det var i gammel tid en ganske liten pose festet i beltet, nok ikke større enn en stor knyttneve. Dagens sporran er derimot et resultat av utviklingen i Den britiske hæren, og er ofte ganske store og forseggjorte. De er gjerne laget av selskinn, grevlingskinn, kanin, mink, rev og andre smådyr man finner nord i Storbritannia. Metallet som brukes på låsen er tinn. Tinn, dyreknokler og horn er materialer i de harde delene på en såkalt highland dress, som blant annet består av kilt, jakke og sporran.


Flundre landskommun.
Flundre landskommun, en tidligere kommune i det tidligere Älvsborgs län i Sverige.
Kommunen ble dannet ved storkommunereformen i 1952 ved å slå sammen sognene Rommele, Fors, Upphärad og Åsbräcka.
Kommunen fikk sitt navn fordi største delen av området opprinnelig tilhørte Flundre härad.
I 1971 opphørte den: Åsbräcka sogn ble slått sammen med Lilla Edets, resten av kommunen med Trollhättan.


Skrekkfilm.
I en skrekkfilm forsøker filmskaperen å få seeren til å føle frykt, redsel, angst eller avsky. Historien dreier seg ofte om en ond makt, hendelse eller persons inntreden i verden, noen ganger en overnaturlig sådan.
Noen av de vanligste ingrediensene er vampyrer, zombier (og andre former for gjenoppståtte døde), varulver, eldgamle forbannelser, spøkelser, demoner eller demonbesettelse, satanisme, kannibaler og/eller utenomjordiske vesener. Seriemorderfilmer blir av og til også plassert i skrekkfilmsjangeren.
Spesielle historier og karakterer, ofte hentet fra klassisk litteratur, har også vært populære blant skrekkfilmskapere. Dracula, Frankenstein, Mumien og Dr. Jekyll og Mr. Hyde er eksempler på dette.
Nevneverdige filmer som har flyttet grenser i sjangeren er Don Siegels "Invasion of the Body Snatchers" (1956), Roman Polanskis "Rosemary's Baby" (1968), Tobe Hoopers "Motorsagmassakren" (1974). Stanley Kubricks "Ondskapens hotell" (The Shining) må også nevnes som en av de store skrekkfilmklassikerene.


Rekonstruksjonistisk jødedom.
Opprinnelse.
Rekonstruksjonismen ble utviklet av de amerikanske konservative rabbinerne Mordecai Kaplan (1881–1983) og Ira Eisenstein som en radikal fløy av konservativ jødedom i løpet av perioden fra slutten av 1920-årene til 1940-årene. Bevegelsen ble en ny hovedretning av jødedommen i og med etableringen av The Reconstructionist Rabbinical College i Philadelphia i Pennsylvania i 1968.
Teologi.
Mordecai Kaplan mente at de nye funnene i filosofi, vitenskap og historie ville gjøre det umulig for moderne jøder å holde på mange av de tradisjonelle teologiske standpunktene. Kaplans naturalistiske teologi har bl.a. blitt sett som en variant av John Deweys filosofi. Deweys naturalisme kombinerte ateistiske trosprinsipp med religiøs terminologi for å konstruere en religiøst sett tilfredsstillende filosofi for jøder som hadde mistet troen på tradisjonell religion.
Det synet som populært sett oftest blir satt i forbindelse med Kaplan er en streng naturalisme à la Dewey — som er blitt kritisert for å bruke religiøs terminologi som kamuflasje for et ikke-teistisk, eller til og med ateistisk, ståsted. David Ray Griffin og Louis Jacobs har kritisert omdefineringen av begrepene ‘åpenbaring’ og ‘Gud’ innenfor rekonstruksjonismen som intellektuelt uærlig og som en form for «konvertering gjennom definisjon». De hevder at disse omdefineringene tillegger ikke-teistisk tro teistiske begrep. Liknende kritikk er også reist av rabbinerene Neil Gilman ("Sacred Fragments", s. 200), Milton Steinberg (Simon Noveck: "Milton Steinberg: portrait of a rabbi". Ktav, 1978, s. 259f.) og Michael Samuels ("The Lord is My Shepherd: The Theology of a Caring God". 1996.).
Men den andre karakteristiske linjen i Kaplans skrifter viser at han i alle fall til tider trodde at Gud har ontologisk eksistens — en faktisk og absolutt eksistens uavhengig av menneskelig tro. I denne andre teologiske linjen avviser Kaplan stadig de klassiske formene av teisme og all tro på underverk, men holder seg til et ståsted som på noen måter er nyplatonsk.
De fleste rekonstruksjonistiske jøder avviser tradisjonelle former av teisme. Mange er deister, og et lite mindretall har et kabbalistisk gudssyn.
Alle ortodokse jøder, de fleste konservative jøder og noen reformjøder regner Kaplans teologi som uforenelig med klassisk jødedom. En del medlemmer av den rekonstruksjonistiske bevegelsen som på andre vis vedkjenner seg Kaplans idéer nekter å godta teologien hans. I stedet står de for et teistisk gudssyn.
Generelle trosprinsipp.
I praksis er Kaplans bøker — særlig "The Meaning of God in Modern Jewish Religion" og "Judaism as a Civilization", "de facto" prinsipperklæringer for rekonstruksjonismen. I 1986 vedtok the Reconstructionist Rabbinical Association (RRA) og the Federation of Reconstructionist Congregations (FRC) den offisielle "Plattformen for rekonstrukjonismen" (2 s.). Det er ikke en pålagt liste over prinsipper, men heller en konsensus av nåværende tro innenfor den rekonstruksjonistiske bevegelsen. [Se "FRC Newsletter", september 1986, s. D–E.]
De fleste rekonstruksjonister tror ikke på åpenbaring (idéen at Gud på noe slags vis kan åpenbare viljen Sin til menneskeheten). Dette blir avvist som supernaturalisme. Kaplan holder i stedet på synet at åpenbaring «er å løsrive fra den naturlige sammenhengen de element av denne som gir svar på varige postulater i menneskenaturen og å integrere dem i vår egen ideologi... resten kan arkeologien ta seg av». ["The Meaning of God in Modern Jewish Religion"]
Halakhá og minhág.
Som i reformjødedommen er hovedsynet i rekonstruksjonistisk jødedom at personlig ståsted er overordnet halakhá (jødisk lov) og teologi. En krever ikke at medlemmene holder seg til noen spesifikk tro, og en krever heller ikke at halakhá må bli godtatt som bindende. Men i motsetning til klassisk reformjødedom, mener en i rekonstruksjonistisk jødedom at utgangspunktet for hver person bør være å holde seg til tradisjonell jødedom med mindre en har særlige grunner til å vike fra dette. Hovedskillet mellom rekonstruksjonistisk jødedom og den tradisjonelle jødedommen er at rekonstruksjonismen kategoriserer halakhá som folkekultur heller enn som lov. De 613 misvót (religiøse bud) har altså blitt omtolket til elementer av folkekultur som kan godtas eller settes til sides av hver menighet.
Tradisjonelle jødiske praksiser som blir fremmet inkluderer bruk av hebraisk i gudstjenesten, torástudium, daglig bønn, bruk av kippót (kalotter), talletót (bønnesjal) og tefillín (bønneremmer) under bønn og feiring av jødiske helgedager.
Interreligiøse bryllaup.
Rekonstruksjonistisk jødedom overlater til hver enkelt rabbiner å avgjøre om de vil forrette ved bryllup der bare én av partene er jødisk — rundt halvparten av de rekonstruksjonistiske rabbinerne gjør dette.
Jødisk status som mors- og farsarv.
Rekonstruksjonismen godtar både patrilinearitet og matrilinearitet som fullverdig kriterium for jødisk status — det vil si at barn av én jødisk forelder, uansett kjønn, blir regnet som jødiske om de får en jødisk oppdragelse.
Ikke-jøders rolle i menighetene.
Ikke-jøders rolle i menighetslivet er et emne som er under stadig debatt i rekonstruksjonistiske menigheter, og praksisen varierer sterkt mellom menighetene. De fleste av dem prøver å finne en balanse mellom inklusjon og integritet. The Jewish Reconstructionist Federation (JRF) har offentliggjort et ikkebindende rundskriv der de har prøvd å sette opp et rammeverk for hvordan menighetene kan avgjøre politikken sin på dette punktet, og de har også satt opp det de ser på som de beste alternativene. Men disse spørsmålene blir til syvende og sist avgjort av den lokale lekfolksledelsen. [R. Edward Feld: «Can Halakha Live?», i "The Reconstructionist", v. 59 (1994), b. 2, s. 64–72]
Kjønnsroller.
Rekonstruksjonistisk jødedom har likestilling som ett av sine grunnprinsipper og praktiserer i dag full likestilling mellom kjønnene. I praksis betyr dette at både kvinner og menn kan bruke tallét (bønnesjal) og tefillín (bønneremmer); både kvinner og menn blir talt i minján; både kvinner og menn kan lese fra Toráen; både kvinner og menn kan lede alle gudstjenester; og både kvinner og menn kan utdanne seg til og arbeide som rabbinere. Rekonstruksjonistiske menigheter har normalt ikke mehissá (fysisk skille mellom manns- og kvinnedeler av synagogerommet), og kvinner og menn sitter oftest ikke i spesielle avdelinger inndelt etter kjønn.
Menigheter.
*


Tinkturer.
Tinkturer er den felles betegnelsen på de farger, metaller og pelsverk som benyttes i våpenskjold og heraldikk.
Heraldikkens tradisjonelle farger er: Rødt, grønt, blått, svart og purpur. I tillegg kommer noen spesielle farger som er benyttet til visse tider i enkelte land.
Heraldikkens såkalte «metaller» er: Gull og sølv, som kan avbildes som gult og hvitt.
Den tredje kategorien, det såkalte «pelsverk» er: Hermelin (røyskattskinn med haletipper) og gråverk (ekornskinn i stilisert mønster), samt andre dyreskinn som var – eller tenkes å være – festet på skjold.
Utenfor disse kategoriene kommer «naturfarge»: den fargen et vesen eller en ting har i naturen. Menneskelige skikkelser og legemsdeler kan ha hudfarge, dyr kan ha pelsfarge, fugler være hvite eller grå osv. Dette regnes idag ikke som god heraldikk i nye våpen, men forekommer i mange våpen fra tiden 1600-1900.
I våpenskjold kan skjoldbunnen, og alle typer figurer, ha alle typer tinkturer. En løve er ikke bare gull som er nærmest til pelsens farge, men den kan også være blå (Danmarks riksvåpen), rød (Rødøys kommunevåpen), sølv (Løvenskiolds slektsvåpen) eller annet.
I de faglig utformete våpenbeskrivelsene, «blasoneringene», brukes bare tinkturenes navn, uten noen nærmere presisering av mørk eller lys fargenyanse eller lignende. I vanlig heraldikk er tinkturene ikke bundet til spesielle fargenyanser, så lenge tinkturene framstår tydelige og ikke kan forveksles med andre tinkturer. Betegnelser som "mørk blå" eller "olivengrønn" forekommer, men de er ikke normale i blasoneringer av våpenskjold.
For enkelte offentlige våpen kan det være fastsatt nøye spesifikasjoner av tinkturnyansene. Grunnene til dette er antakelig for dels å spare utgifter, dels å binde brukerne til ensartede avbildninger. Dette er imidlertid ikke i samsvar med den variasjonsfriheten, innenfor nyansene, som har vært heraldisk tradisjon helt fra middelalderen.
Tinkturer er i middelalderen og nyere tid avbildet som rene, klare valører. De enkelte tinkturene er også uten nyanseskiftninger i ett og samme våpen. Poenget er at det ikke skal være tvil om hvilke farger, metaller og pelsverk det dreier seg om. Særlig fra tiden ca 1700-1900 finnes mange våpenavbildninger som avviker fra dette.
På 1600-tallet ble det utviklet et system av skravering med streker og prikker som angir tinkturene, når avbildningene er ensfarget, så som i segl og trykte bøker. Skraveringene kan virke forstyrrende på synsbildet og svekke den kunstneriske behandlingen av våpenmotivet. Derfor anbefales det å være forsiktig med bruken av skraveringene.
Våpen i skjold består i prinsippet bare av figurer formet som tinkturflater. Det vil si at figurenes form blir dannet av fargeflater som blir avgrenset av figurenes silhuett.
Heraldikkens såkalte «tinkturregel» sier i sin enkleste form at i våpen skal det "ikke være farge på farge eller metall på metall". Denne regelen gir våpnene best kontrastvirkning og gjør dem best egnet som kjennetegn, men regelen har vært fulgt med vekslende konsekvens og har en del spesielle unntak.
Pelsverk har til dels vært ansett å stå fritt i forhold til tinkturregelen, men i praksis kan de være tilpasset den. Hermelin er normalt hovedsakelig hvitt med små svarte figurer, og gråverk har et slag rutemønster av blått og hvitt.


Oddvar Stenstrøm.
Oddvar Stenstrøm (født 5. mars 1946) er en norsk journalist og programleder.
Stenstrøm begynte sin journalistiske karriere i Akers Avis, men havnet raskt i Dagbladet. Han ble så ansatt i NRK rundt midten av 1970-tallet, avbrutt av en studieperiode ved Forsvarets høgskole (1979). Han var i perioden 1983-87 NRKs korrespondent i USA, og etter en snartur innom VG, returnerte han til NRK og ble redaksjonssjef i "Dagsrevyen" under Herbjørn Sørebø. Stenstrøm gikk så over til Aftenposten hvor han var sjefredaktør Egil Sundars nærmeste medarbeider og var der til han i 1992 gikk over til TV 2. Stenstrøm kjøpte like før oppstarten alt han kunne komme over av aksjer i TV 2, noe som i følge ham selv bar store frukter. Han var kanalens USA-korrespondent på det meste av 90-tallet og tilbake i Norge overtok han i januar 1998 jobben som programleder i debattprogrammet "Holmgang" etter Nils Gunnar Lie, som hadde ledet det fra starten av i 1992. Etter drøyt 10 år takket han for seg og ledet sitt siste Holmgang 12. mars 2008. Han arbeider nå med prosjekter i kanalen og er nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen.
Stenstrøm er født på Kampen i Oslo, men da han var fire flyttet familien til Grorud. Han er gift og har tre barn.
Annet.
Stenstrøm har fortalt om seg selv at «..."Sammen med raddiser blir jeg konservativ og sammen med konservative blir jeg radikal"». Han har omtalt det amerikanske nyhetsmagasinet "60 Minutes" som det beste TV-programmet som er laget.
Kontroverser og kritikk knyttet til Holmgang.
Stenstrøm har i forbindelse med "Holmgang" mottatt en del kritikk. Kritikken har særlig kommet i forbindelse med temavalg knyttet til innvandring og kriminalitet. Han ble flere ganger beskyldt for populisme og ble blant annet kritisert av Frank Aarebrot på grunn av de useriøse meningsmålingene som ble presentert i programmet. I 1999 mente Aarebrot at hans debattprogram fremmet rasisme. I 2007 gikk advokat Abid Raja hardt ut mot programmet der han tok til orde for at Stenstrøm burde fjernes som programleder. Raja kritiserte det han hevder var ledende og generaliserende spørsmål, og debattformuleringen: «Er radikale muslimer en trussel mot vestlige verdier?». Han har også gått ut med beskyldninger om at Stenstrøm er feig når han ikke ville delta i debatt om sitt program.


Castletown Golf Links.
Castletown Golf Links er en golfbane på halvøya Langness på Man. Banen er tegnet av Old Tom Morris og ombygget av Mackenzie Ross, og har vært arena for flere store turneringer, inkludert PGA Cup (1979), Europro Tour 2002, Manx Classic Pro Am og Duke of York Young Champions Trophy i 2003 og 2005.
Castletown Golf Links ble grunnlagt i 1892 og regnes blant de beste på de britiske øyer. Banen ble kåret til nummer 81 på listen over de 100 beste banene av "Golf World Magazine" i 2004 for annen gang på fire år, og nummer 79 av de 120 beste av "Golf Monthly".
Banen er 6707 yards med par 72, fra utslagsstedene som brukes i turneringer. Det er kun ett tre på hele banen, og ingen dype strekker der det er ly fra vinden. På 17. hull slår man ut «over Irskesjøen».


Maridalen.
Maridalen er et dalføre i Oslo nord for byen.
Historie og geografi.
Området var opprinnelig kjent som "Margrétardalr", etter den middelalderske Margaretakirken (etter Margareta av Antiokia), hvis ruiner er bevart og ligger ved nordenden av Maridalsvannet. Her foregår det årvisse «Maridalsspillet» som tar for seg livet i dalen i middelalderen.
Maridalen er en siste helhetlig rest av de frodige og rike Akerbygdene, og det gamle kulturlandskapet dominerer uten gjennomført rasjonalisering. Her er 15 gårdsbruk i drift, og dalen utgjør et lite bygdesamfunn med skole, kirke og velhus.
Maridalsvannet er også drikkevann for 90 % av Oslos befolkning. Det er et populært tur- og rekreasjonsområde. Maridalen forøvrig innbyr også til rekreasjon og friluftsliv. Fra vestsiden av dalen er Nordmarka tilgjengelig og fra østsiden av dalen ligger Lillomarka godt tilgjengelig.
Hammeren kraftstasjon ligger ved Maridalshammeren nordvest for Maridalsvannet, og var et av de første vannkraftverkene i Norge.
Dalen har to kapeller. Maridalen kapell ligger kort avstand fra ruinene etter Margaretakirken, mens Sørbråten kapell ligger på Sørbråten mot nordøst i dalen.
NSBs Gjøvikbanen går igjennom dalen og stoppet opprinnelig på tre stasjoner i området. Movatn stasjon (opprettet i 1900) er en ubetjent holdeplass ved Movatn. Snippen holdeplass (tatt i bruk i 1934) er en ubetjent holdeplass med adresse Greveveien. Sandermosen stasjon er en tidligere betjent holdeplass mellom Kjelsås stasjon og Snippen stasjon. Den ble tatt i bruk i 1909, men nedlagt i 2006.
Maridalen landskapsvernområde.
Maridalen landskapsvernområde (VV00000581) er et 27 333 dekar stort vakkert og egenartet kulturlandskap som ble fredet som landskapsvernområde den 31. august 2001. Landskapsvernområdet inngår i Nordmarka, og danner et vidt daldrag nord i Oslo kommune, med Maridalsvannet som naturlig tyngdepunkt.
Området rundt Hammeren er preget av rik edelløvskog med mye gråor og heggskog. Landskapsvernområdet er i syd forbundet med Akerselva miljøpark, som strekker seg helt ned til fjorden. I nord grenser landskapsvernområdet til Mellomkollen naturreservat.


Holguín (provins).
Holguín er en av provinsene (eller fylkeskommunene) på Cuba og den befolkningsmessig nest største etter provinsen Havanna. Holgín grenser til Atlanterhavet i nord, Guantánamo, Santiago de Cuba og Granma i sør og Camagüey i vest. De største byene er Holguín, Banes, Antilla, Mayarí og Moa (se kart).
Holguín (Bariay) var det første området som Columbus utforsket da han kom til Cuba i 1492. Provinshovedstaden, Holguín ble grunnlagt 4. april 1545 av den spanske soldaten Garcia Holguín.
Provinsen er delt inn i 14 kommuner og dekker et areal på 9.300 km² der 25 % er dekket av skog.
Holguín har fostret mange berømte cubanere. I fleng nevnes general Calixto Garcia (helt fra den cubanske uavhengighetskrigen), Fulgencio Batista, Fidel Castro, general Arnaldo Ochoa (henrettet i 1989) og forfatterne Guillermo Cabrera Infante og Reinaldo Arenas.
Næringsliv.
Holguín er en av de mest industrialiserte regionene på Cuba og har en av de største nikkelforekomstene i hele verden.


Motorsagmassakren.
"Motorsagmassakren" ("The Texas Chainsaw Massacre") er en uavhengig lavbudsjett skrekkfilm fra 1974 regissert av Tobe Hooper. Den handler om en familie i det landlige Texas som bortfører kunder fra sin bensinstasjon.
Handling.
Filmen handler om fem ungdommer på vei til en av ungdommenes bestefar og går tom for bensin. De møter en kannibalfamilie i Texas som bortfører ofre fra bensinstasjonen sin. En av hovedpersonene i filmen, Leatherface, har blitt en av de mest kjente skurkene i skrekkfilmens historie med sin maske laget av menneskehud, sitt blodflekkete slakterforkle og motorsagen han farer rundt med.
Om filmen.
Til å stadig bli trukket fram som prototypen på «blod og gørr»-film inneholder den overraskende lite blod og gørr. Det er snarere antydningene til ugjerningene kombinert med et effektivt lydspor som gjerne gjør at du tror du har sett mer enn du egentlig har gjort. Filmens tittel fungerte som argument for sensurtilhengere på 1970-tallet.
Filmen er, i motsetning til hva mange tror, ikke basert på en sann historie. Den er derimot (i likhet med Alfred Hitchcocks Psycho og Jonathan Demmes Nattsvermeren) lettere inspirert av den sanne historien om Ed Gein, en massemorder som riktignok laget en maske av menneskehud, men som handlet alene og som aldri brukte motorsag.
Filmen ble produsert på et budsjett på rett over $83 000, og hadde en omsetning på $30 859 000 i USA alene, hvilket gjør den til en av de mest suksessfulle uavhengige filmer i filmhistorien. Finansieringen av filmen stammet fra profitten fra pornofilmen "Deep Throat", som produksjonsselskapet tidligere hadde finansiert.


Alfred Ingelaus Olsen Engan.
Alfred Ingelaus Olsen Engan (født 19. juni 1887, død 24. januar 1966) var under andre verdenskrig ordfører i Fauske kommune.
Engan ble utnevnt som ordfører i Fauske i 1941, dog motstrebende. Han aksepterte likevel stillingen. Selv om han ikke var medlem av Nasjonal Samling ved utnevnelsen, var han kjent for å ha visse sympatier med partiet. Han meldte seg inn i NS sommeren 1941. Engan var ikke av de mest engasjerte medlemmene og dette gjort formildende i landssvikoppgjøret, men han ble likevel dømt 7. juli 1948 til 48 dagers fengsel og en bot på 40 000 kr.
Varaordfører var Fridtjov Østensen (1896–1948) fra Finneid, Fauske.
Engan, som tok etternavnet fra det nå fraflyttede Engan i indre Salten, var forretningsmann før, under og etter krigen. Han ble regnet for å være en betydningsfull mann, og ikke alle skjønte helt hvorfor han lot seg utnevne til ordfører. Dog skjøttet han dette vervet godt, ble det sagt.
Han er begravet på Fauske Øvre Kirkegård.
Engan, Alfred Ingelaus Olsen


Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Fredrik Vilhelm III (ty. "Friedrich Wilhelm") (født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
Han var sønn av kong Fredrik Vilhelm II av Preussen og Friederike av Hessen-Darmstadt. Han ble gift med Louise av Mecklenburg-Strelitz, som fødte ham ti barn.
Som kronprins førte han et heller borgerlig liv med et problemløst ekteskap i Berlins Kronprinzenpalais, som han også etter sin kroning til prøyssisk konge ikke avvek fra. Det moralske forfallet ved farens hoff, med intriger og affærer, hadde frastøtt ham, og han var oppsatt på å gjenopprette kongehusets sømmelighet.
Også hans politikk var tilbakeholdende og nøytral. Reformer ble bare langsomt satt ut i livet, og hans nøytralitetspolitikk på den internasjonale arene regnes som mislykket. Da Frankrike gjorde krav på områder vest for Rhinen, dannet Preussen en koalisjon med Storbritannia, Russland og Østerrike, som 1. mars 1799 begynte krigen mot franskmennene (koalisjonskrigene).
Selv om Frankrike gikk svekket ut av denne krigen, vokste franskmennenes innflytelse over Preussen. Tyskland ble i de følgende årene radikalt omdannet av Frankrike. Som følge av den såkalte "riksdeputasjonshovedbeslutningen" mistet mange småstater og frie byer sin uavhengighet. Preussen vant landområder, men ble utenrikspolitisk isolert og avhengig av Frankrike. Selv da Frankrike krenket Nordtysklands nøytralitet forble Fredrik Vilhelm nøytral.
I 1806 forpliktet kongen seg til ikke å støtte Napoleon med tropper ved et overfall på Russland. Kort etter overleverte han et ultimatum til Napoleon om å trekke alle franske tropper ut av Sydtyskland. Napoleon ignorerte dette, og erklærte 9. oktober Preussen krig. Ved slaget ved Jena og Auerstedt led kongens hær et knusende nederlag og måtte flykte til Memel i Østpreussen. 9. juli var Fredrik Vilhelm tvunget til å akseptere Tilsit-freden, som reduserte Preussens territorium til Brandenburg, Østpreussen og Schlesien.
Den prøyssiske statens sammenbrudd førte til at kongen igangsatte store reformer ("de prøyssiske reformene"). Reformenes viktigste drivkrefter var politikere som Hardenberg, baron vom Stein, Wilhelm von Humboldt, og militære som Gneisenau og Scharnhorst. Preussens situasjon bedret seg synlig i tiden etter reformene, og i 1813 deltok Preussen i Befrielseskrigen mot Frankrike. I 1815 hadde Preussen gjenopprettet sin stormaktsstilling.
Fredrik Vilhelm brukte store summer på hæren, som ble organisert etter forsvarsloven av 1814. Fra 1815 bygget han ut Festung Koblenz til et av de mest omfangsrike festningssystemer i Europa etter den nyeste teknologi, den såkalte nyprøyssiske festningsstilen.
Også utdannelsesvesenet ble grundig reformert. Under Wilhelm von Humboldt oppstod i 1810 Universität Berlin, i 1811 Schlesische Friedrich-Wilhelms-Universität i Breslau og under Altensteins ledelse Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. Fredrik Vilhelm forsøkte også å skape kirkelig enhet blant protestantene i Preussen.
Etter disse reformene førte imidlertid kongen en restauratorisk politikk, og sluttet i 1815 den hellige allianse med keiserne av Østerrike og Russland.
Kongen avviste all nasjonalisme og i sene år ble hans styre mer absolutistisk.
Kongen fremmet kunst og kultur, og spilte en stor rolle for utbyggelsen av Museumsinsel.
Barn.
Fredrik Vilhelm III av Preussen var bl.a. tippoldefar til kong Haakon VII av Norge.
Annet.
Friedrich-Wilhelm-Platz i Berlin er oppkalt etter ham.


Raymond Cusick.
Raymond Cusick, også kjent som Ray Cusick og Raymond P. Cusick, var en designer hos BBC. Han er mest kjent for å ha designet dalekene, mutanter som beveger seg ved hjelp av maskiner, for science fiction-serien "Doctor Who".
Cusick var også ansvarlig for kulissene for en stor mengde "Doctor Who"-historier. Han designet kulisser for historier som foregikk i både fremtid og fortid. Cursick jobbet på mange forskjellig TV-serier hos BBC innen komedie, varieté, drama, skuespill og filmer.
Fordi Cusick var ansatt av BBC da han designet dalekene, fikk han fast lønn og ikke godtgjøring. Dalek-relaterte varer utgjør en stor inntekt og noen synes derfor at Cusick bør få betalt, slik som Terry Nation, som skapte begrepet dalek, men ikke utseendet. Dette var dog ikke en del av hans kontrakt. BBC betalte likevel Cusick for sitt bidrag. Cusick har ikke krevd mere penger, bare at han blir anerkjent som designeren av dalekene.
På slutten av 1970-tallet var han designer for James Burkes program "Connections".
Ekstern lenke.
Cusick, Raymond


Bjørnebær.
Bjørnebær ("Rubus fruticosus") er en busk med tornete skudd og hvite, eventuelt rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne.
Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene mellom Oslofjorden rundt Sørlandet til vestlandsfjordene.
Bruk.
Bjørnebær er gode som de er, dog best når de er litt overmodne. De passer som friskt følge både til iskrem, kaker og annen dessert. De er dessuten gode til syltetøy, marmelader, smoothie og likør.
Planten er også brukt innen folkemedisinen. Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende. Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.
Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.


Margret Fredskolla.
Margret Ingesdatter Fredskolla (død 1130) var ei svensk prinsesse, datter til Inge Stenkilsson som ofte kalles for Inge den eldre. Merk at Margret kalles for Margareta i Sverige.
Tilnavnet «Fredskolla», det vil si «Fredskvinne», fikk hun da ble en del av den fredsoverkomsten mellom Sverige og Norge i 1101 ved at hun ble giftet bort til kong Magnus Berrføtt av Norge. «Hun ble sendt østfra Svitjod til Norge med et gjævt følge,» skriver Snorre Sturlasson i "Magnus Berrføtts saga".
Når Magnus Berrføtt dør i et slag i Irland år 1103, bare to år etter bryllupet, blir hun enke, og sannsynligvis barnløs, skjønt det har vært spekulert om et barn av ham ved navn Ragnhild Magnusdatter, men tidspunktet stemmer ikke og Margret var således neppe moren.
I 1105 gifter hun seg med Nils av Danmark (Nikolas Sveinsson), den yngste av kong Svein Estridssons sønner. Nils ble danske konge i 1104 til sin død i 1134. Som regent var han svak, men lot seg lede av sin kloke gemal Margret Fredkulla. Når hun dør i 1130 gifter Nils seg så med Ulvhild Håkonsdatter fra Norge som var enke etter kong Inge den yngre, og senere med den svenske kong Sverker den eldre. Familiebåndene mellom de nordiske kongehusene ble stundom i tetteste laget.


Reaktans.
Reaktans kalles den den delen av impedansen som er reaktiv.
Betegnelsen er formula_1 og måleenheten er Ohm, [formula_2].
En negativ reaktans er kapasitiv, en positiv reaktans er induktiv.
Den inverse størrelsen er suseptans


Boysenbær.
Boysenbær er en krysning (hybrid) av bringebær, bjørnebær og loganbær, og har en sterk aromatisk smak.
Historie.
Bærets navn kommer fra hortikulturisten Rudolph Boysen (1895–1950) fra Napa, California (USA) som dyrket frem krysningen i 1923. Senere tok George Darrow, fra det amerikanske landbruksdepartementet, sammen med bæreksperten Walter Knott over noen planter som de videreforedlet til bæret vi kjenner i dag.
Flere krysninger.
En annen, mer robust krysning mellom bringebær og bjørnebær er taybær.


Peter Hedblom.
Peter Hedblom (født 20. januar 1970) er en svensk golfspiller. Han ble profesjonell i 1988 og har hovedsakelig spilt på Europatouren, der han har én seier. I tillegg har han tre seire på Challenge-touren.
Hedblom representerte Sverige i Alfred Dunhill Cup i 1996.
Eksterne lenker.
Hedblom, Peter
Hedblom, Peter


De Økonomiske Vinterleker.
Økonomiske Vinterleker, også kjent som ØVL, er et årlig arrangement for siviløkonomstudenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen og Norges Handelshøyskole i Bergen. Lekene ble arrangert for første gang i 1983.
ØVL
ØVL


Steinar Kyrvestad.
Steinar Kyrvestad (født 2. februar 1955) var ordfører i Valle kommune fra 1999 til 2007. Han representerte Senterpartiet, men mistet vervet etter valget i 2007 til Bjørgulv S. Lund fra Høyre. Kyrvestad er bonde.


Kenneth Ferrie.
Kenneth Ferrie (født 28. september 1978) er en engelsk golfspiller på Europatouren.
Ferrie er fra Ashington i Northumberland og vant British Boys Championship i 1996. Samme år hadde han sin første opptreden på Europatouren som invitert spiller i den lokale turneringen Slaley Hall Northumberland Challenge, men han misset cutten. Han ble profesjonell i 1999. I 2000 spilte han hovedsakelig på Challenge-touren og fikk sin første profesjonelle seier i Tessali Open del Sud. Han lyktes på Europatourens kvalifiseringsskole og fikk spillerett for 2001, men strevet med motstanden på dette nivået og måtte gå tilbake til kvalifiseringsskolen for å beholde spillekortet for 2002. Han tok en ny seier på Challenge-touren i 2001 under Challenge Total Fina Elf.
I 2003 vant han for første gang på Europatouren, i Canarias Open de España. I 2005 gikk han seirende ut av Smurfit European Open, en av de ledende turneringene i Europa.
Eksterne lenker.
Ferrie, Kenneth
Ferrie, Kenneth


Steve Stricker.
Steve Stricker (født 13. februar 1967) er en amerikansk golfspiller.
Stricker er født i Wisconsin og studerte ved Universitetet i Illinois. Han ble profesjonell i 1990 og har vunnet 11 ganger på PGA-touren. Han deltok i Ryder Cup 2008 og 2010, samt The Presidents Cup i 1996 og 2007, og Dunhill Cup i 1996.


Ian Levine.
Ian Levine (født 22. juni 1953 i Blackpool, England) er en tekstforfatter, plateprodusent og DJ. Han er også en velkjent fan av science fiction-serien "Doctor Who".
Musikkkarriere.
Levine er mest kjent for sitt arbeid innen sjangrene pop, soul, disco og Hi-NRG. Han og medforfatter Fiachra Trench var blant hovedpersonene innen utviklingen av Hi-NRG. I 1980- og 1990-årene jobbet han med gruppen Big Fun (1986–1988) og grunnla sine egne grupper (Seventh Avenue og Bad Boys Inc). Han skrev og produserte også for britiske Take That.
Tidligere i karrieren var han en innflytelsesrik DJ i Blackpool Mecca og han begynte å samle på soul, R&B og Northern Soul-plater. I midten av 1970-årene begynte han også å høre på disco og han ble en innflytelsesrik produsent når det gjaldt å utvikle sjangeren til Hi-NRG.
Levine var også en fast DJ hos Heaven, nattklubben for homofile i London.
"Doctor Who".
Levine er velkjent som en fan av BBCs "Doctor Who" og han var en uoffisiell konsulent for serien i 1980-årene.
De siste årene har han påstått at han skrev historien "Attack of the Cybermen" fra sesong 22 med manusredigerer Eric Saward, selv om Paula Moore er listet som forfatter i episodene. Dette var et pseudonym for Sawards kjæreste Paula Woolsey. Levine påstår at han skrev utkastet, Saward skrev resten og at Woolsey ikke bidro med noe som helst. Saward benektet dette i et intervju med "Doctor Who Magazine" og Woolsey benektet det også da hun ble intervjuet av David Howe, Mark Stammers og Steven James Walker da de skrev sine referansebøker for "Doctor Who".
"Doctor in Distress".
I 1985 kunngjorde BBC at serien ble satt på en 18 måneder lang pause, og det gikk rykter om en nedleggelse av serien. Levine samlet skuespillere fra serien og en rekke mindre kjendiser for å spille inn en protestsingle, som ble kalt "Doctor in Distress". Colin Baker, Nicola Bryant, Nicholas Courtney og Anthony Ainley var blant de som deltok. Gruppene Bucks Fizz, The Moody Blues og Ultravox var også med på opptaket.
Singlen ble gitt ut under tittelen "Who Cares?" og den ble allment kritisert. Levine sa senere: «It was an absolute balls-up fiasco. It was pathetic and bad and stupid. It tried to tell the "Doctor Who" history in an awful high-energy song. It almost ruined me».
Tapte episoder.
Det er en langtlevende myte som går ut på at Levine har kopier av tapte episoder av "Doctor Who". Det finnes ikke noe bevis for at myten er sann. Levine var ansvarlig for å ha funnet og returnert mange tapte episoder til BBCs arkiver. Han var også medvirkende til at BBC stoppet med å destruere gamle episoder etter at han fant ut at de ble spilt over.
Levines forsøk på å finne flere episoder fortsetter fremdeles. 20. april 2006 kunngjorde BBCs barneprogram, "Blue Peter", at Levine ville kjøpe en dalek i full størrelse for de som returnerte en av de 108 tapte episodene..
DVDer.
Levine har også produsert ekstramateriale for "Doctor Who"-DVDene utgitt av BBC. Han produserte dokumentarene "Over the Edge" og "Inside the Spaceship" for DVD-settet "The Beginning" og "Genesis of a Classic" for DVD-utgivelsen av "Genesis of the Daleks".
"K-9 and Company".
Levine komponerte kjenningsmelodien for "K-9 and Company", en pilot for en serie basert på K-9 og Sarah Jane Smith fra "Doctor Who". BBC endte opp med å ikke produsere serien.
Amerikanske tegneserier.
Levine eier en av de største samlingene av amerikanske tegneseriehefter. Han påstår at han har den eneste komplette samlingen av tegneserier fra DC Comics i verden fra 1930-årene frem til i dag. Det siste heftet han fikk tak i var et eksemplar av New Adventure Comics nr. 26, som han anskaffet på San Diego Comic-Con i juli 2005.
Selv om Levines samling ikke inneholder alle de forskjellige reklamerelaterte og gratisheftene som DC har gitt ut, så har han de fleste som er kjent. Mye av informasjonen om disse utgivelsene har gått tapt på grunn av at DC ikke har tatt vare på all lisensieringsinformasjon.


Life on the Fast Lane.
«Life on the Fast Lane» var den niende halvtimeslange "Simpsons"-episoden som ble vist på TV. Den ble originalt vist for første gang den 18. mars 1990. Episoden handler om at Marge forelsker seg i Jacques, en fransk bowlinginstruktør.
Handling.
Marges 34-årsdag er i dag, og gavene hun får inkluderer fransk parfyme fra Bart, og et makaronikort fra Lisa. Homer har imidlertid glemt å kjøpe gave, og skyndter seg ned til kjøpesenteret for å kjøpe en bowlingkule, som han gir til Marge i gave på Singing sirloin, en restaurant med syngende kelnere som Patty og Selma anbefalte. Uheldigvis liker ikke Marge bowlingkula, men sier at hun vil beholde den uansett.
Marge drar for å bowle for første gang i sitt liv, men får det ikke til særlig bra. Hun møter Jacques, en pen fransk bowlinginstruktør som bowler på banen ved siden av henne. Han introduserer seg selv og inviterer henne til å ta bowlingtimer med ham. Hun forelsker seg i Jacques, selv om hun er gift med Homer. De går på en middagsdate og møter Helen Lovejoy, som gjør sin første opptreden i serien. Hun truer Marge, men Jacques insisterer på at Marge og han bare bowler sammen.
Jacques inviterer Marge til sin leilighet. Senere forstår Marge at hun gjør noe som er galt, og reiser til atomkraftverket for å møte Homer, og de drar hjem sammen.


Slaget om Ystad.
Slaget om Ystad var det første militære sammenstøtet på skånsk grunn under "Den Skånske Krig" og sto om kontrollen over Ystad. Minst 3500 soldater og sjømenn deltok i et hardt slag som danskene vant til slutt. Da Karl XI mottok nyheten om landstigningen mot Ystad, besluttet han seg for å dra dit med sitt følge. Mindre enn et døgn senere oppdaget han den egentlige hensikten med manøveren, den var en strategisk avledning fra landstigningen over Øresund.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Bornholm 1676 og Slaget ved Öland, hvor svenskenes overlegne styrke til sjøs var sløst bort av dårlig sjømannskap og lite dyktighet hos offiserene, behersket Tromp sammen med Niels Juel Østersjøen. Det var dermed bare et tidsspørsmål om når den ventede danske invasjonen av Skåne ville finne sted. Problemet for svenskene var at det fantes flere egnede steder for en hær å gå på land fra sjøen, så danskene kunne holde dem i villrede om hvor landstigningen skulle skje.
Allerede i mai var Gotland underlagt dansk kontroll. Faren for et angrep fra øst ble mulig og en kunne ikke lenger gå ut fra at en overgang i Øresund ville være eneste alternativ for å innta Skåne. Den 27. juni, 1676, hadde Christian V overvært de siste forberedelser for invasjonsstyrkene, og i samråd med admiralene hadde en flåtestyrke blitt sendt mot sørkysten.
Angrepet.
Angrepsplanen ble utklekket under et møte utenfor Stevns den 20. juni. Tromp, admiralene og kongen med hans utsendinger ble enige om å angripe Ystad i en avledningsmanøvre. Tre dager senere var flåten kommet til farvannet mellom Trelleborg og Ystad. «Timingen» av angrepet måtte være riktig, så man ventet helt til to dager før invasjonsdagen med å gå opp mot havnebyen Ystad.
Åtte fregatter og to bombarderfartøyer med morter om bord seilte opp mot byen. Den ble lagt under en voldsomt beskytning etter at Tromp oppdaget at garnisonen på hundre soldater ikke ville oppgi sin skanse. Deretter kom skipene helt fram til bare et muskettskudd fra murene på skansen som så ble rasert under bombardement av over hundre kanoner. Bombardementet fortsatte utover resten av dagen.
Den neste dag, den 28. juni, kom de danske tropper på tilsammen 2 000 mann med et hundretall småbåter på land fra flåten. Fra strendene nærmet disse seg byen sammen med skansen som hadde blitt ganske redusert i forveien. Hva de ikke ante var at Karl XI hadde beordret sine styrker til Malmö. De kunne frigjøre åtte kompanier av Livregimentet under to generaler for å hjelpe garnisonen i Ystad.
Erobringen av byen gikk meget raskt, siden garnisonen ikke kunne holde ut i sine sterkt skadede forsvarsverker. De måtte snart rømme byen under forfølgelse av danskene som snart begynte å plyndre. Svenskene som kom ut til omgivenhetene, fant Fersen og Wittenberg i spissen for en sterk styrke på mellom 1 000 og 1 500 mann.
Slaget.
De danske befalshavende ble raskt varslet om faren som var på vei, og fikk hurtig organisert et forsvar i utkanten av byen. Der kunne de holde stand og motta hjelp fra fregattene. De to generalene gikk tappert til angrep mot en overlegen ildkraft, og fikk slått seg inn i byen hvor det kom til hissige gatekamper. De svenske kavaleristene kunne ikke slåss under slike omstendigheter og måtte slå retrett ut av byen. Over 120 drepte og sårede lå igjen etter de kortvarige kampene.
Etterspillet.
Karl XI hadde først besluttet å stå ved Malmö tross nyheten om angrepet på Ystad. Da han hørte om nederlaget ble han imidlertid oppildnet og ville umiddelbart hevne det ved å kaste seg mot Ystad. De andre offiserene fikk ham fra det for en stund av frykt for at danskene kunne gå i land i ryggen på dem. Da en trompeter som var i Wittenbergs tjeneste, og som hadde kommet seg i hemmelighet til Sjælland, fortalte om den store armadaen av småfartøyer i Øresund, fikk det Karl XI fra å gå mot Ystad.
Den neste dag, den 29. juni, var Karl XI på vei fra Lund til Getinge bro. Han fikk melding om at danskene hadde gått på land ved Råå elven under den erfarne hertugen av Plön, som var feltherre for Christian V, og med 14 006 soldater utenom offiserer på over 500 småfartøyer.
Landstigningsoperasjonen regnes som en av Danmarks største i historien og var langtfra enkel. Man var nødt til å samle alle skip som var for hånd og den var usedvanlig godt organisert. Seks krigsskip i hver sin eskadre, eskorterte transportsflåten på flankene. Skuter eller vanlige fraktfartøyer ble benyttet for infanteriet som først ble seilt over Øresund. Da landstigningen skjedde, ble hver av de 21 rytter- og infanteriregimentene rodd mot strendene med 18 båter. Forrest lå fem båter med feltskyts klar til kamp, ettersom et angrep på en hær midt i landstigningen alltid var regnet som farlig. Bakerst kom det et par prammer med ammunisjon som fulgte etter flotiljen på 18 båter øremerket hver regiment.
Da de vadet i det langgrunne vannet mot strendene var det ingen svensker å se. De danske infanteristene i midten, og kavaleristene på fløyene, kunne fort stille seg opp i slagorden om det skulle komme et angrep. Snart var de var på landsiden.
Det var da en eiendommelig og noe myteomspunnende episode hendte: En bondekvinne var det første som møtte danskene som fikk høre at Karl XI var dratt til Ystad. En annen versjon kan fortelle at det var en eldre kvinne som møtte dem. Mens den danske kongen danset i sanden av glede kom hun med et illevarslende utsagn: «Kongen av Danmark kommer til Skåne på en torsdag og en kvinne går ham først i møte. Ikke tror jeg, han får Skåne denne gang!»
Kilder.
"Claes-Göran Isacson", Skånska kriget 1675-1679 2000 ISBN 91-88930-87-4
"Jørgen H. Barfod", Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde 1997 ISBN 87-00-30226-0
"Hans Christian Bjerg og Ole L. Frantzen", Danmark i Krig 2005 ISBN 87-567-7269-6
Ystad


Inge Stenkilsson den eldre.
Inge Stenkilsson, også kalt for ‘Inge den eldre’, (død tidligst ca 1105) var konge av Sverige senest fra 1080 til rundt 1084 og på nytt igjen fra 1087 og til rundt 1105. Inge var sønn til Stenkil. Noen kilder påstår at hans bror Halstein Stenkilsson, som blir nevnt i et brev fra paven, var medkonge en kort tid inntil 1080 da han døde.
Inge Stenkilsson tilbrakte mye av sin ungdom i Russland ved Staraja Ladoga hvor han giftet seg med sin hustru Helena. Hennes opprinnelse er ukjent, men hun var kanskje russisk eller gresk. Hun var i så fall "ikke" søster av Blot-Svein.
En annen som var dypt engasjert i den samtidige kampen mot hedenskapen var den engelske munken Sankt Eskil.
På oppfordring fra paven grunnla Inge Vreta kloster og lot Vreta kirke bygge. Det finnes en gammel opptegnelse som taler om at kong Inge og dronning Helena eide store eiendommer i disse traktene og at de skal gitt bort rundt tyve bondegårder til et kloster som ble lagt ved den nye kirken. Det skal ha skjedd rundt år 1100. En del vil ha det til at denne hendelsen betydde at kong Inge kom fra Østgøtland, men trolig var det Helena som kom herfra. De tyve gårdene var i så fall en del av hennes bryllupspresang. Det kan også ha vært gårder som de overtok ved å drepe Blot-Svein som antagelig hadde sin ætt i området.
Pavens brev om dette emnet er et av de få skriftlige bevis på Inge som svensk konge: "«Ingo gloriosus Suetonum Rex» – Inge, svearnes ærerike konge". I et annet brev fra pave Gregorius VII i 1081 nevnes han derimot ikke som konge av Sverige, kun som konge av Vestgøtland, "«rege wisigothorum»".
En annen historisk hendelse var det såkalte trekongemøtet i 1101 i Konghelle i norske Båhuslen, nå svenske Kungälv hvor Erik Eiegod, konge av Danmark, Magnus Berrføtt, konge av Norge, og Inge den eldre, konge av Sverige, skal ha kommet sammen for utarbeide en fredsavtale. Dette møtet er blitt beskrevet av Snorre Sturlasson i "Magnus Berrføtts saga". De nøyaktige detaljene om hvorfor og hvor møtet ble holdt er ukjent, men resultatet ble at de ikke skulle føre krig mot hverandre, og at de skulle la grensene være slik de var hos deres forfedre. I følge Snorre giftet Inge bort sin datter Margret ("svensk Margareta") til kong Magnus for å bekrefte freden. Etter dette fikk hun navnet ‘Margret Fredkulla’. Det siste betyr ‘Fredskvinne’.
Årstallet for Inge den eldres død og når han fratrådte tronen er svært uklare. Kildene nevner alt fra 1103 til 1118, og det er heller ikke sikkert at de to hendelsene inntraff samtidig. "Hervarars sagaen" forteller at «Inge styrte riket til sin dødsdag og ble sottedød.»
Han skal ha blitt gravlagt på Hångers ødekirkegård, men en gang før år 1234 ble levningene flyttet til Varnhems klosterkirke hvor han skal ligge under en umerket stein i midtgangen. I kirken finnes det en stein med inskripsjonen som Johan III av Sverige skal ha latt sette opp. Steinen forteller at Inge skal ha blitt drept av dansker i Skåne i år 1064. Den ansvarlige for steinen, Rasmus Ludvigsson, virker å ha fått sin informasjon direkte fra "Lilla rimkrøniken" som ikke stemmer spesielt godt overens med andre kilder. Det handler antagelig om en sammenblanding med en annen svensk eller vestgøtisk konge eller høvding.
Inge den eldre var gift med Helena, som i noen kilder blir kalt for «Maer» (= mø).


Trond Ali Linstad.
Trond Ali Linstad (født 11. desember 1942) er en markant person i det muslimske miljøet i Oslo og Norge. Han er utdannet lege.
Linstad var på 1970-tallet politisk aktiv i ml-bevegelsen, tilknyttet AKP(m-l). Han var fra 1977 til 1986 formann i Palestinakomiteen, og i denne forbindelsen var han ofte i Midtøsten. Linstad har blitt kalt en «ekte 68'er». I løpet av disse besøkene forlot han sine kommunistiske synspunkter – kommunismen hadde feilet som frigjøringsideologi, og islam var langt å foretrekke i kampene som ble ført i den tredje verden og i verden som helhet. Han ble særlig en tilhenger av Ayatollah Khomeinis iranske revolusjon, og konverterte til sjia-islam og tok det andre fornavnet Ali.
I 1987 startet Linstad tidsskiftet "Muslim", fra 1991 utgitt under navnet "Muslim magasin". Han var redaktør for bladet, som ble lansert som «et uavhengig islamsk blad».
Linstad var mannen bak den første muslimske friskolen i Norge, Urtehagen på Grønland. Skolen var i drift i tre år, og han var skolens rektor de to første årene. Linstad var sterkt involvert i alle sider ved skolens drift. I tillegg til å være rektor var han også daglig leder, styreformann med vetorett i Urtehagen Stiftelse, som drev skolen, skolestyreformann, og eier av skolebygningen. Skolen ble lagt ned etter en tilsynsrapport fra fylkesmannen.
Han er gift med Karin Linstad. Hun har, likesom ektemannen, vært engasjert i Palestina-spørsmålet. I 2005 ble det avdekket at hun hadde opptrådt som agent tilknyttet Mossad, etter eget utsagn som dobbeltagent for palestinske interesser.
Kontroverser.
Linstad presenterte i januar 2010 et «Muslimsk manifest» i "Aftenposten", et manifest som ifølge "Klassekampens" vurdering «argumenterer for en slags muslimsk segregering». Linstad hevdet at muslimer er imot liberalt demokrati, da Allah er den eneste autoritet, og at muslimer derav ikke bør samarbeide med myndighetene, men isteden verne seg mot staten.
Ifølge SOS Rasisme, «nører Trond Ali Linstad opp under antisemittismen» etter et innlegg som ble skrevet av ham på nettstedet Koranen.no i juni 2010. Linstads skrev blant annet: «Vær kritisk til jøder i verden, når det gjelder den innflytelsen de har, innen aviser og andre medier, i mange politiske organer, og ved kontakter og nettverk som finnes til der hvor beslutninger fattes», og videre «‘Beware the Jews!’ De kan snakke varmt for en sak, om demokrati og menneskerettigheter, og annet folk er opptatt av, men iblant kan dette synes som en fasade, som skjuler et dypere engasjement, der innholdet er ‘jødiske’ interesser.» I artikkelen legger Linstad spesielt vekt på jødenes lobbyvirksomhet og deres interesse i å utvide Israels landegrenser, og er kritisk til støtten de får fra USA. SOS Rasisme hevdet at artikkelen er «noe av det verste kollektive angrepet på jøder som har vært lagt ut i Norge etter krigen».
Linstad har også markert støtte til det palestinske Hamas-partiet.


Camagüey (provins).
Camagüey er arealmessig Cubas største region og samtidig en region der fjell og større høydedrag er så godt som fraværende. Regionen har flere naturlige laguner på nordkysten som egner seg godt til så vel nærings- som sportsfiske. I tillegg finnes en rekke vakre sandstrender både langs sør- og nordkysten, men til tross for dette er ikke turismen nevneverdig utviklet. Unntaket er strandområdet "Santa Lucia" som ligger nord-øst i regionen i nærheten av byen Nuevitas (se kart).
Næringsliv.
Næringslivet preges av storfedrift og sukkerplantasjer, og regionen er kjent på Cuba som «cowboy-regionen». Ikke minst kommer dette til uttrykk i musikken (guajira) og i mange rodeo-arrangement. I tillegg er fjørfe og risdyrkning ganske utbredet, og regionen har også en viss industri på fruktkonservering og øl- og mineralvannsproduksjon.


Obermarkt, Freiberg.
Obermarkt er den største og kulturhistorisk mest verdifulle plassen i byen Freiberg i Sachsen.
Obermarkt ble anlagt mellom 1210 og 1217 ved den planmessige utbygginga av Freiberger Oberstadt. Det meste av den eldste bebyggelsen omkring plassen forsvant i bybrannen i 1484, men de ødelagte kvartalene ble raskt gjenoppbygd, og all bebyggelse rundt torget har en anselig alder.
Den mest dominerende bygningen på Obermarkt er også den eldste; rådhuset i renessansestil, som ble påbegynt i 1420 og fullført i 1474. Tårnet har et ur i alle fire himmelretninger, og inneholder et klokkespill med klokker i meissenerporselen som hver dag klokka 11.15 og 16.15 spiller melodien til «Steigerlied».
Rundt torget har de velhavende borgerne av Freiberg bygd sine staselige hus. Ett av de vakreste er Schönlebenhaus (Obermarkt 1), ombygd i 1624 for borgermester Jonas Schönlebe. Nr. 16, som siden 1880 har huset restaranten Ratskeller og i dag også biblioteket, er fra 1546. I andre etasje ligger siden 1687 byens festsal.
Lißkirchner-Haus (nr. 17) er med sine 32 m det høgeste huset på Obermarkt. Renessanseportalen fra 1530 har motiver fra sølvverket i Freiberg. Nr. 23 er rådsapoteket fra 1631. Nr. 6 fra 1696 er bygd på det stedet der Freibergs myntverk lå. Nr. 10 fra 1542 er et eksempel på stilarten Görlitz-renessanse.
Alle de gamle husene omkring Obermarkt og andre steder i byen er bygd med saltak med stor takvinkel, på grunn av de forholdsvis snørike vintrene i distriktet.
Midt på Obermarkt står fontena fra 1897, som viser byens grunnlegger markgreve Otto av Meissen i bronse med fire våpenløver. Det er tradisjon blant studentene ved Bergakademiet å bade i fontena etter avslutta eksamen. Steinen ved fontena angir stedet der røveren Kunz von Kaufungen ble henretta i 1455.


Brennevinsforbudet.
Brennevinsforbudet ble innført i Norge ved et stortingsvedtak i desember 1916, og var først et midlertidig forbud i forbindelse med jule- og nyttårshøytiden. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet i begynnelsen av 1917, kom en felles henvendelse fra politimestrene i de tre største byene (Oslo, Trondheim og Bergen), som ba om at forbudet skulle fortsette. Stortinget forlenget forbudet mot brennevinsomsetning, og fulgte opp med forbud mot øl i klasse 3 (25. mai 1917 – okt. 1920) og 2 (28. juni 1917 – jun. 1919), samt forbud mot hetvin(fra 28. juni 1917). Hetvinsforbudet ble opphevet i 1923. Brennevinsforbudet ble opphevet etter en folkeavstemning i 1927.
Folkeavstemningen i 1919.
Søndag den 5. og mandag den 6. oktober 1919 ble det avholdt en folkeavstemning om fortsatt forbud – («lovfestet varig forbud mot tilvirkirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk vin»). Det ble avgitt 794 000 stemmer (66,2 % fremmøte). Ved avstemningen ble det et klart flertall "for" fortsatt forbud mot omsetning av brennevin og hetvin.
Forbudet fikk størst tilslutning på Vestlandet, Sørlandet og i Nord-Norge. Aller størst var tilslutningen i Møre og Romsdal (88,0%) og i Rogaland. Lavest var tilslutningen på det sentrale Østlandet (Oslo 21,0 %).
Problemer med handelspartnere.
Norge fikk etter hvert handelspolitiske problemer med «vinlandene» i Europa. Vin- og brennevinsprodusentene i Frankrike, Spania og Portugal mistet markedsmuligheter. Disse landene, som også solgte hetvin og brennevin til Norge, var også Norges beste fiskekunder. Responsen fra dem var å legge høye tollsatser på norsk fisk, slik at eksporten etter hvert nærmest stoppet opp. Dette var en hovedårsak til at inntektsmulighetene ble mye dårligere for fiskere og fisketilvirkere etter 1920. Norske myndigheter forsto etterhvert at noe måtte gjøres for å redusere de utilsiktede bivirkningene med forbudet.
Opprettelse av Vinmonopolet.
Da forbudet ble innført, foregikk omsetningen av brennevin (som på den tiden utgjorde 80 % av alkoholomsetningen) i såkalte samlag "(som var utsalgssteder med kommunal bevilling)". Da forbudet mot brennevin ble innført, ble det straks et spørsmål om hvor omsetningen av de lovlige varene skulle skje. Avholdsbevegelsen ønsket å legge denne omsetningen inn under kommunale samlag, som gjennom lokale avstemninger så skulle forsøkes lagt ned.
Motstanderne av forbudet ønsket imidlertid å sikre at det også i fremtiden skulle bli omsetning av øl og vin over hele landet. De norske handelspartnerne var også bekymret for at omsetningen av vanlig vin skulle hindres av kommunale bestemmelser. Som et slags kompromiss, delvis etter mønster fra Sverige, ble det vedtatt å opprette et monopolutsalg med private aksjonærer, men under statlig kontroll. Vinmonopolet ble så etablert i 1922, med utsalgssteder i større byer.
Opphevelse av hetvin- og ølforbudet.
Opprettelsen av vinmonopolet var ikke tilstrekkelig til å hindre handelsproblemene for fiskeindustrien. Forbudet mot øl i klasse 2 og 3 skapte også problemer for bryggerinæringen. Sammen med andre negative følger av forbudene førte dette til opphevelse av forbudene mot hetvin og øl i 1923.
Utilsiktede konsekvenser av forbudene.
I tillegg til handels- og bryggeriproblemene førte forbudene til mange utilsiktede bivirkninger.
Smugling.
Forbudene førte til svært omfattende smugling av brennevin. Særlig langs kysten i sør (med kort avstand til Danmark eller Sverige), ble det etablert smuglerhavner som også sørget for videre distribusjon. Så omfattende var denne trafikken at det i den senere tid er fremmet seriøse forslag om opprettelse av et nasjonalt smuglermuseum i Son.
Forfatteren Arthur Omre (1887–1967), som bodde i Son en tid, deltok i smuglertrafikken. Han var stadig på flukt fra politiet og tollere, og ble omsider tatt, dømt og fengslet i 1933. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman «Smuglere», som ble utgitt i 1935. Filmen «Smuglere» (1968) baserer seg på denne romanen.
Det var også flere drukningsulykker i forbindelse med smuglertrafikken til sjøs.
Hjemmebrenning og vinlegging.
Forbudene førte til en kraftig oppblomstring av hjemmebrenning rundt om i landet. I tillegg ble det svært populært å legge vin til hjemmebruk "(noe som var lovlig)".
Brennevinsdoktorer.
Alkohol på resept stammet fra en lang tradisjon i folkemedisinen. Et flertall av norske leger tviholdt på denne tiden fremdeles på alkoholens medisinske egenskaper, på tross av at nyere forskning i stor grad hadde avlivet disse mytene.. Det var tillatt å få kjøpt brennevin og hetvin til medisinsk bruk på resept fra lege, tannlege eller veterinær. I forbudets første år var det liten eller ingen kontroll, og de verste «brennevinsdoktorer» skrev ut over 10 000 resepter i året. I 1923 ble det skrevet ut 1,8 millioner resepter. Disse reseptene tilsvarte 0,8 liter 100 % alkohol per innbygger. Dette er ca. 12 % den lovlige omsetningen av alkohol i dag (6,37 liter 100 % alkohol per innbygger i 2005). Uttrykket "«rumpesprit»" har sitt opphav i disse reseptene. Da reseptloven ble strammet inn høsten 1923, falt salget av medisinsk alkohol dramatisk.
Sosiale forskjeller og helseskader.
En annen utilsiktet virkning var at forbudene førte til større problemer for de fattige enn for de rike, da de fattige måtte ta til takke med alkoholholdige varer med dårlig kvalitet, som også kunne inneholde helseskadelige elementer (f.eks. metanol).
Kontroll- og fengselskostnader.
Omfattende smugling og hjemmebrenning førte til at staten måtte intensivere tollkontroller og politietterforskning. Dette førte igjen til en sterk økning av fengselsinnsatte med bakgrunn i forhold relatert til forbudene.
Folkeavstemningen i 1926.
Ulempene med forbudslinjen ble etterhvert klarere for myndighetene. Mandag den 18. oktober 1926 ble det derfor holdt en ny folkeavstemning. Det ble avgitt 954 000 stemmer (64,3 % fremmøte). Denne gangen ble det et klart flertall "mot" fortsatt forbud.
Det var også nå stor forskjell på stemmegivingen i ulike deler av landet. I Oslo stemte 13,0 % for fortsatt forbud, mens tilslutningen om forbud i Møre og Romsdal var 77,2 %.
Det forelå to stemmesedler ved avstemningen: "«For brennevinsforbud»" og "«mot brennevinsforbud»". I ettertid reiste avholdsbevegelsen kritikk av avstemningen, fordi de mente at mange hadde misforstått stemmesedlene og stemt motsatt av hva de mente.
Opphevelse av brennevinsforbudet.
Med bakgrunn i folkeavstemningen ble det vedtatt å avskaffe forbudet. Brennevinsforbudet ble opphevet ved lov 15. april 1927. Ordningen med vinmonopol ble imidlertid ikke opphevet.


Audgunn Oltedal.
Audgunn Oltedal (født 12. april 1945) er en journalist som har arbeidet blant annet i NRK. Oltedal var første redaktør i ukesavisa Ny Tid.
Oltedal underviser blant annet i presseetikk og undersøkende journalistikk på Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.


Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde.
Den sørligste villreinstammen i Europa lever i heiene mellom Setesdal og Ryfylke.
Da innlandsisen trekte seg tilbake for 14 000 år siden, fikk naturen sin form. I heiene finnes deler av urkontinentet «Det baltiske skjoldet».
Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane landskapsvernområde er det nest største landskapsvernområdet i Norge og dekker to områder på ca 2 346,7 kvadratkilometer, herav 1 906 kvadratkilometer i hovedverneområdet og et tilleggsvern på 448,4 km². Området ligger i Bykle, Valle og Bygland kommuner i Aust-Agder fylke, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommuner i Vest-Agder fylke, og Forsand kommune i Rogaland fylke.
Verneplanen ble vedtatt 28. april 2000 for begge de to verneområdene.
Gjennom et forsøk med lokal forvaltning ble det opprettet et forvaltningssekretariat i Valle kommune. Sekretariatet har ikke forvaltningsmyndighet. Gjennom et delegasjonsvedtak fra Direktoratet for Naturforvaltning forvalter hver kommune sitt areal etter regler som er fastsatt ved Kongelig resolusjon av 28. april 2001.


«Uredd» (P 41).
«Uredd» var en norsk ubåt under den andre verdenskrig som en del av 9th Flotilla at Dundee og den eneste norske ubåten tapt i kamp. Ubåten ble bygget ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness, sjøsatt 24. august 1941, og ble gitt av Royal Navy til Sjøforsvaret i slutten av 1941.
Oppdrag.
Første oppdrag startet 8. mars 1942 og gikk ut på oppklaring langs Nordlandskysten. Mannskapet observerte to jagere i sleipner-klassen samt to fly. Andre oppdrag var eskortetjeneste for en konvoi til Murmansk. 30. april 1942 møtte «Uredd» opp ved konvoien sammen med ubåtene «Minerve» og «Jastrazab». Tyske fly angrep konvoien 1. og 2. mars, men mislykkes grunnet godt forsvar fra allierte jagerfly. «Jastrazab» ble senket av disse jagerne, da den ble tatt for en tysk inntrenger, da den hadde forvillet seg inn i selve konvoien. 15. mai kom konvoien til Murmansk, og «Uredd» var tilbake i Lerwick 7. mai. «Uredd» var så med på to konvoier til. 2. september var den på nytt oppdrag, Andfjorden skulle dekkes. Ubåten returnerte fra oppdrag 29. september. 12. oktober var det nytt oppdrag på Norskekysten. I Åfjorden senket hun sitt første skip, et tysk handelsskip av middels størrelse. Hun returnerte til Lerwick 27. oktober. 11. november ble hun nok engang sent ut, denne gangen var det en kraftig storm, og selv på 200 fots dybde slingret hun godt. Hun fikk returordre 25. november. På nytt oppdrag på Norskekysten fikk mannskapet se en større krysser 17. januar 1943. Hun klarte å senke dette, ved å sende ut fire torpedoer. Dagen etter fikk hun returordre.
Siste oppdrag.
I februar 1943 var «Uredd» på et oppdrag hvor den skulle landsette Kompani Linge-agenter i Bodø. Disse skulle sabotere kraftforsyningen ved Sulitjelma gruber («Operasjon Seagull»). «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franskmenn og to norske SIS-agenter («Operasjon Upsilon II»). De hadde fått beskjed av britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. «Uredd» traff en tysk mine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle agentene omkom, sammen med SIS-agent Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.
Ubåten ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.


KNM «Uredd».
KNM «Uredd» har vært navnet på to undervannsbåter i den Kongelig Norsk Marine.


Viktor Emmanuel III av Italia.
Viktor Emmanuel III av Italia (født 11. november 1869 i Napoli, død 28. desember 1947 i Alexandria) var konge av Italia 1900–1946. I løpet av hans regjeringstid deltok kongedømmet Italia i to verdenskriger, og inkluderte også hele den fascistiske perioden i landet.
Bakgrunn.
7 år gamle Viktor Emmanuel med moren i 1876
17 år gamle Vittorio Emmanuel i 1886
a>. Bildet illustrerer hans lave vekst
Han var det eneste barnet til kong Umberto I og hans hustru, prinsesse Margherita av Savoia. Margherita var datter av Ferdinand, hertug av Genova.
I kontrast til fetteren Emmanuel Filiberto av Aosta, som var nesten 2 meter høy, var Viktor Emmanuel svært lav, også etter den tids standard, med sin 1,53 meters høyde.
Han ble 24. oktober 1896 gift med prinsesse Elena av Montenegro.
Som kronprins ble han 19. september 1891 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
Som konge.
Han etterfulgte sin far Umberto i 1900 som Italias konge, etter at faren Han ble myrdet i Monza 29. juli dette året av anarkisten Gaetano Bresci.
Som person og konge var Viktor Emmanuel en noe sky og tilbaketrukket person, og kunne ikke fordra å måtte engasjere seg i det daglige og stressende politiske livet i Italia. Særlig var den urolige tiden etter første verdenskrig og før fascistenes maktovertakelse krevende for ham.
De første årene som konge støttet han visse liberaliseringer av den italienske konstitusjonen. Under den daværende grunnloven hadde kongen en viss politisk innflytelse, blant annet var det opp til ham å utnevnte statsministeren, uavhengig av dennes støtte i deputertkammeret.
Første verdenskrig.
I 1915 sto han for beslutningen om at Italia gikk med i første verdenskrig, og dette var en av hans konstitusjonelle rettigheter. Samtidig grep han da inn i den politiske debatten, og avgjorde denne saken. Krigen hadde stor folkelig motstand og deputertkammeret hadde avsatt statsminister Antonio Salandra etter at hans regjering ønsket at Italia skulle gå inn i krigen.Viktor Emmanuel fulgte opp beslutningen ved å hyppig besøke fronten i nord-Italia og gjennom sin omsorg for krigens ofre økte hans personlige popularitet.
Støtte til fascistene.
I 1922 støttet han Benito Mussolini og fascistenes maktovertagelse i Italia i 1922. Hans aktive støtte gikk blant annet ut på at han etter noe nøling ikke ville undertegne statsminister Luigi Factas forslag til unntakslover da fascistene hadde iverksatt marsjen mot Roma, og han uttrykte tvil om hærens evne til å slå ned opprøret. De fascistiske styrkene var lojale mot kongen, og den militære lederen og en av organisatorene av marsjen mot Roma, Cesare Maria De Vecchi fortalte Mussolini at han ikke ville handle mot kongens ønsker. Mussolini vurderte på dette tidspunktet å forlate Italia, men fikk et telegram fra kongen som inviterte ham til Roma, og om formiddagen 10. oktober var den 39 år gamle Mussolini utnevnt til ny statsminister av kongen, uten noen tidligere relevante erfaringer og med svak støtte i deputertkammeret.
Kongen var i realiteten en marionett under fascistene, men var også enig i deres ekspansjonspolitikk i Albania og Abessinia. Han gjorde blant annet krav på tronen i begge land, som konge av Albania (1939–1943) og keiser av Etiopia (1936-1941, men dette ble ikke anerkjent av noen land.
Sviktende folkelig støtte.
Flere utenlandske observatører hadde merket seg og rapportert ut at kongen ble møtt med applaus og noen gang jubel når han viste seg offentlig, i motsetning til de fascistiske lederne. Kongen hadde greid å holde på den folkelige støtten han hadde opparbeidet seg under første verdenskrig, og ble av mange sett på som en motkraft mot fascistene.
Etter hvert ble Viktor Emmanuel imidlertid stadig sterkere knyttet til fascistene utover på 1930-tallet. Blant annet ble han og Mussolini utnevnt til de første "førstemarskalkene" i Italia, en ny innført grad fra 1939 som høyeste i det militære. Videre var initiativene til tronene i Etiopia og Albania heller ikke så populære blant den italienske befolkningen, og var medvirkende til at han mistet mye av den folkelige støtten han hadde nytt i alle år.
Andre verdenskrig.
Viktor Emmanuel var ikke deltakende i Mussolinis beslutning om å gå inn i andre verdenskrig på Tyskland side. Dette var også en beslutning som Mussolini traff til tross for advarsler om at Italia ikke var forberedt på krig. Den italienske krigsdeltakelsen ble også en katastrofe.
Han var imidlertid ikke i stand til å gjøre noe med situasjonen, og da Roma ble bombet av de allierte 24. juli 1943 for første gang i sin 2 500 årige historie, var den folkelige støtten til kongen på et lavmål. Som følge av denne og den allierte landgangen på Sicilia fikk kongen til å skifte side og avsatte Mussolini og fikk ham arrestert.
8. september 1943 undertegnet han våpenhvileavtalen med de allierte.
Sønnen, kronprins Umberto ble i april 1944 utnevnt til riksforstander, og 5. juni overlot han også sine plikter til sønnen.
Abdikasjon.
Innen et år etter andre verdenskrigs slutt, ble det reist krav om folkeavstemning i Italia om monarkiet skulle fortsette, eller om det skulle innføres republikk. I et forsøk på å påvirke stemmegivningen, abdiserte Viktor Emmanuel 9. mai 1946. Abdikasjonen hjalp imidlertid ikke på stemmegivningen, da 54 % stemte for å innføre republikk i avstemningen den følgende måneden. Det var beskyldninger om at det hadde vært uregelmessigheter ved avstemningen, men dette ble aldri bevist.
Huset Savoia ble anmodet om å forlate landet, og kongedømmet Italia var blitt historie.
Victor Emmanuel flyttet til Egypt hvor han døde i Alexandria året etter. Han er begravet bak alteret i byens katolske kirke i Mansheya, viet til Katarina av Alexandria.


Bombarderfartøy.
Bombarderfartøy er foreløpig uklar som definisjon på et fartøy som også på svensk kalles "bombfartyg" og på dansk "bombardergalliot", deretter på engelsk "bomb vessel". Denne typen krigsskip har mange navn.
Bombarderfartøyet var en ny, dødelig oppfinnelse som dukket opp i 1681 i Frankrike, hvor et våpen med krum bane på granatene kunne monteres på et fartøy som kunne frakte det tyngste artilleriet mot forsvarsverk fra sjøsiden. Det var mulig å skyte bombegranater med en vekt på inntil 200 pund fra de sterkeste bombarderfartøyene som var i bruk helt frem til slutten av 1800-tallet, da mer langtrekkende sjøartilleri kom til, slik at man ikke behøvde å gå så nær strendene, der forsvarsverkene og byene lå.
Bombfartøyenes viktigste verdi i manges øyne var ikke som et bombardementsvåpen mot forsvarsverker, som til tider kan være ineffektiv, men som terrorvåpen. Eksempler på dette så man under angrepene på København i 1700, 1801 og 1807, selv om det grunne farvannet avverget det verste ved alle de tre bombardementene, slik at visse morterskyts blir satt på land. Med deres granater og bomber, som kunne forårsake enorme ødeleggelser på en by, ble de tatt i bruk som terrorvåpen av franskmennene i Ludvig XIVs periode.
Ludvig XIVs bombarderfartøyer.
Den 21. juli 1682 kom en fransk flåte til Alger på den algeriske kysten for å få en slutt på sjørøverivirksomhet fra denne byen. Med seg hadde kommandanten Abraham Duquesne fem småfartøyer som på fransk ble kalt "galiotes à bombes". Operasjonen mot Alger var ikke effektiv på grunn av været og fordi man bare kunne komme nær nok om natten, men i de to siste bombardementene den 20-21. august og 4-5. september forårsaket de store skader. Blant annet ble byens store moské ødelagt. Franskmennene måtte gjøre rett, men kom tilbake i juni 1683, denne gang med mer erfarent mannskap og med to ekstra bombarderfartøyer. Duquesne holdt byen under bombardement en kort periode og fikk tvunget fram innrømmelser.
I 1685 ble flere bombarderfartøyer tatt i bruk av franskmennene mot Tripoli, der de på få dager avfyrte over 500 granater og fikk ødelagt store deler av byen. Over 300 ble drept. Kort tid etter gikk byen Tripoli med på løslatelse av kristne slaver og erstatning på over en halv million livres i penger. Rykter om dette fikk Tunis til å gi seg svært raskt.
I 1680-årene hadde Genova gått over til Spania i strid med franske ønsker, og byen tilbød spanjolene en base i det nordvestlige Italia. Dette fikk Ludvig XIV, som allerede hadde opparbeidet seg et hat mot republikker, til å reagere ved å beordre Duquesne om å angripe byen, enda det var ikke krig. Den 17. mai 1684 kom flåten på 14 krigsskip, 20 galeier og 10 bombarderfartøyer til byen. Der forlangte de å få de spanske galeiene som hadde kommet dit for reparasjon. Dette kunne ikke genoveserne gå med på, og de tok opp kampen.
I perioden 17. til 28. mai 1684 ble 13 300 bomber skutt inn i byen, som raskt ble satt i brann. Mer enn to tredjedeler av byen ble ødelagt. Ingen visste hvor mange som omkom under et av de verste tilfellene av bombardement for terrorformål på 1600-tallet.
Bombarderfartøyer i Nord-Europa.
Bombarderfartøyene kom til Nord-Europa under Gyldenløvefeiden, noe som kan tyde på at disse fartøyer hadde nederlandsk opprinnelse fra 1670-årene, som det påstås enkelte steder. Deretter ble bombarderfartøyene et spesialisert og ganske kostbart våpen som sjelden ble tatt i bruk. Der blir morterskyts av og til satt på prammer eller flate fartøyer som blir kalt stykkpram.
Tordenskjold hadde et bombarderfartøy med seg da han angrep Marstrand i 1719. Dette fartøyet var også i bruk mot forsvarsverker utenfor Göteborg. Han hadde en del svenske skip på samvittigheten, og fra raidet inn i Göteborg i 1719 ble bombardergallioten "St. Johannes" brent og ødelagt av hans menn.
Men det var ellers bare København som opplevde å bli angrepet med bombarderfartøyer tre ganger i 1700, 1801 og 1807. Der viste det seg at disse fartøyene stakk for dyp til å kunne komme nærmere og at de sterke forsvarsverkene mot sjøsiden holdt dem for langt unna. Bare én gang ble bombekasterne som var tatt fra bombarderfartøyer på landsiden, tatt i bruk med effektivitet under angrepet på København i 1807.
Kilder.
"Per Eilstrup", Tordenskiold -Petter Wessel og hans tid utgitt av Det nye forlaget. Årstall ukjent.
"Björn Landström", Skeppet fra 1961 i 1992-utgivelse, ISBN 91-37-10287-7
"John A Lynn", The Wars of Louis XIV 1667-1714 1999 ISBN 0-582-05629-2


Alberto Gilardino.
Alberto Gilardino (født 5. juli 1982 i Biella) er en italiensk fotballspiller. Han spiller i angrepet for Genoa og.
Gilardino startet karrieren i Piacenza Calcio, og spilte sin første Serie A-kamp mot AC Milan. Han ble solgt til Hellas Verona, som han spilte to sesonger for. Karrieren skjøt for alvor fart i 2002, etter at han gikk til Parma. Han scoret fem mål den første sesongen, og sesongen deretter (2003/04) kom han på andre plass på toppscorerlista med 23 mål. I juli 2005 ble han solgt til AC Milan.
Gilardino spilte for Italia under OL 2004 i Athen, der de tok bronsemedaljene. Han var med i troppen til VM 2006, og scoret i gruppespillkampen mot.
28. mai 2008 ble det klart at Gilardino vil spille for ACF Fiorentina i sesongen 2008-2009.
Han ble i 2005 kåret til Årets italienske spiller i Serie A.


Rett fra hjertet.
"Rett fra hjertet" er debutalbumet til den norske rapgruppen Karpe Diem. Det ble utgitt 12. juni 2006 over hele landet. (Endel eksemplarer ble tilgjengeliggjort dagen før, på et kjøpesenter i Oslo i forbindelse med en såkalt før-utgivelse.)


Vasilij Grossman.
Vasilij Semjonovitsj Grossman (Russisk: Василий Семёнович Гроссман, født i Berdytsjiv, død 14. september 1964) var en fremtredende ukrainsk forfatter og journalist under Sovjettiden. Grossman ble spesielt kjent som krigskorrespondent for den sovjetiske hærens avis "Røde Stjerne" under andre verdenskrig.


Hustru.
Hustru (av norrønt "hústrú", husfrue) er en kvinnelig ektefelle. Den tilsvarende betegnelsen for personer av hankjønn er ektemann. Ordet «kone», som på norsk kan bety både gift kvinne og gammel kvinne, stammer fra det norrøne "kona", som ordet "kvinne" er avledet fra.


Hengebjørk.
Hengebjørk ("Betula pendula") tilhører bjørkefamilien (Betulaceae). Hengebjørk er et tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel. Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet "hengebjørk". Røttene vokser ikke særlig dypt.
Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter. Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark, hei og myr. Hengebjørk tåler vinterfrost.
Utbredelsen er Sibir, Lilleasia, Nord-Iran, Kaukasus og Europa. I Norge er den vanlig nord til lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nord til Snåsa. Så forekommer den fra Saltdal til Skjomen ved Narvik. Det er også forekomster av hengebjørk i Pasvik.
Spesielt vekstkraftig hengebjørk i Nord-Norge har sitt opphav fra Saltdal


Christian IX av Danmark.
Christian IX, (født 8. april 1818 på Gottorp slott i Schleswig, død 29. januar 1906) var Danmarks konge 1863–1906. Han ble kalt «Europas svigerfar» fordi hele fire av hans sønner og døtre ble gifta inn i en rekke framtredende europeiske konge- og fyrstehus.
Christian var sønn av Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og Luise Caroline av Hessen-Kassel.
Etter farens tidlige død flyttet Christian til København. Det danske kongeparet Frederik VI og Marie Sofie Frederikke hadde ingen sønner som levde til voksen alder og tok seg derfor av ham. Dronningen var hans tante og kongen tilhørte samme slekt som ham, selv om slektskapet gikk langt tilbake. Christians eldste bror, hertug Carl av Glücksborg, ble i 1838 gift med kongeparets yngste datter, prinsesse Vilhelmine.
I 1851 anbefalte den russiske keiseren at prins Christian rykket opp i den danske arvefølgen. Året etter fikk dette forslaget støtte av stormaktene, og i 1853 godkjente den danske riksdagen en ny lov som gjorde Christian til tronfølger i Danmark. En ny tronfølgelov var nødvendig siden hverken Frederik VII eller arveprins Ferdinand hadde noen sønner.
I virkeligheten var det prins Christians hustru, Louise av Hessen-Kassel, som var en av de nærmeste arvingene til den danske krone. De andre, nærmere, arvingene fra huset Hessen gav avkall på arveretten til fordel for Louise og hennes mann. Christian og Louise ble gift i 1842. Hun var Christian VIIIs niese og Frederik VIIs kusine, men nå kunne hennes mann nyte godt av denne arveretten.
Christian ble konge av Danmark 15. november 1863, ved Frederik VIIs død. Han tok valgspråket "Med Gud for ære og ret".


Istervier.
Istervier ("Salix pentandra" Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Istervier er en busk eller et lite tre som kan bli opptil 15 meter høyt. Bladene er glatte, lansettformete eller elliptisk spisse med små tenner langs kanten.
Istervier vokser i skog og kratt, på fuktig myr, grus og torv, gjerne litt ut i vannet. Tåler vinterfrost. Den er også plantet som prydbusk.
Utbredelsen er Sibir, Kaukasus og Europa. I Norge mangler den på Vestlandet, men er vanlig til Finnmark.


Såna.
Såna ved «Kulpa» i Hølen sentrum
Såna rett før utløpet i Son havn
Såna eller Hølenselva er et vassdrag i Vestby kommune i Akershus. Den oppstår der flere mindre bekker fra Ås og Hobøl renner sammen, og går gjennom Såner og Hølen for så å renne ut i Oslofjorden ved Son.
Elven var grunnlag for Hølens status som ladested – angivelig det eneste ladested som lå inne i landet i Norge – og dermed også en stor del av Sons rikdom i hollendertiden.
Etter lang tid med kraftig forurensing fra landbruk, søppelfyllinger og kloakken i Hølen har elven blitt renset kraftig opp. Det er anlagt en turvei og sykkelsti fra Hølen til Son, og elven er farbar med småbåter opp til strykene nedenfor Hølen.
Opphavet til elven navn er ukjent. Den antas å ha gitt navn til Son.


Karl Johan Holter.
Karl Johan Holter (født 1870, død 1960) var en norsk billedkunster, som malte i nyromantisk stil.
a>, hvor Karl Johan Holter bodde og arbeidet
Holter studerte ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania i et par år fra 1889, og hadde i 1908 et kort studium ved Kristian Zahrtmanns Kunstnernes Frie Studieskoler i København. Han regnet seg allikevel først og fremst som selvlært.
Som 21 åring debuterte han på Høstutstillingen. Bildet «Blomstrende frukttre» fra 1900 er i Nasjonalgalleriets eie. En rekke bilder av bygninger og miljøer i Hølen og Son er i privat eie.
Ettersom han ikke kunne livnære seg av kunsten tok han på seg, eller i praksis arvet, stillingene som poståpner, folkeregisterfører, trygdesjef, kemner og ligningsfunksjonær i Hølen. Der bodde og arbeidet han i Holterhuset, som var bygget av hans bestefar.


Charlotte Wankel.
Charlotte Wankel (født 12. mai 1888, død 2. august 1969) var en norsk billedkunstner, og regnes som en foregangsperson innen kubistisk og abstrakt maleri i Norge.
Liv og arbeid.
Charlotte Wankel var oppvokst på Kambo gård utenfor Moss med velstående foreldre, Georg Reinholt Wankelog Sigrid Wankel f. Ring og ble sammen med søsteren Frida sendt på kunstskole hos Jacob Sømme og Harriet Backer. Fra 1910 var hun elev ved Henri Matisse sin kunstskole i Paris. Hun debuterte på høstutstillingen i 1914, men bildet, som trolig var figurativt, er tapt. Man vet lite om hva hun malte i perioden fra 1916 til 1924, men at hun var aktiv og malte er det liten tvil om.
Fra 1925 studerte Charlotte Wankel under Fernand Legér og Amédée Ozenfant. Sammen med syv andre skandinaviske kunstnere stilte Wankel i 1927 ut i Kunsterforbundet i Oslo. Utstillingen ble slaktet, og etter dette trakk Wankel seg stadig mer tilbake fra det norske kunstetablissementet selv om hun fortsatte å male mer eller mindre kontinuerlig.
Da hun døde i 1969 i Bærum, hadde hun allerede vært glemt i mange år. Først fra slutten av 1980-tallet har hun fått den anerkjennelse hun fortjener som en av Norges første avantgardekunstnere.


Ragnhild Keyser.
Ragnhild Keyser (født 12. desember 1889, død 12. oktober 1943) var en norsk billedkunster.
Hun studerte under Fernand Legér, og regnes som en foregangsperson innen abstrakt maleri i Norge.
Hennes "Komposisjon med arkitektur", datert 1925 finnes i Storebrand Kunstsamling på nettet.


Poståpneri.
Poståpneri er en eldre betegnelse på et lite postkontor på landsbygda i Norge, ledet av en poståpner. Navnet kommer av at den ansvarlige åpnet postvesken, tok ut det som skulle leveres til stedet, og la ned post som skulle andre steder.
Enhver embetsmann, tjenestemann eller gjestgiver kunne pålegges å være poståpner fra 1647, da det norske postvesenet ble etablert. Først ble de betalt med portofrihet for egne brev, men etterhvert ble det innført betaling for poståpnerne.
Fra 1842 ble mange landhandlere utnevnt til poståpnere, og i 1871 bortfalt plikten til å være poståpner for de tidligere nevnte embetsmenn, tjenestemenn og gjestgivere. I 1909 ble fagforeninga Poståpnernes Landsforbund stiftet. Fra 1913 fikk de regulær lønn, og i tiden 1945–1960 var det omkring tre og et halvt tusen poståpnerier i Norge.
I begynnelsen av 1970-tallet innførte Postverket en ny organisering av postkontornettet, og postkontorene ble inndelt i postkontor A og postkontor B. Postkontor A ble ledet av en postsjef. leder av postkontor B beholdt postmestertittelen. Poståpneriene ble underpostkontorer ledet av en poststyrer. 1977 ble underpostkontorene postkontor C.
Postkontor B og underpostkontorene (senere kalt postkontor C) var underlagt områdets postkontor A.
Brevhus II var den enkleste formen for poststed, der en bare kunne innlevere og motta ordinære brevpostsendinger. Brevhus I hadde noe videre tjenestetilbud, bl.a. med rekommanderte sendinger. Brevhus IP hadde i tillegg pengetjenster. Begge brevhustyper utvekslet post med et postkontor A, B eller C, men overordnet postkontor var alltid et postkontor A, med en postsjef som leder.
Den enkelte postsjef hadde myndighet til å opprette og nedlegge brevhus II i sitt postområde. Opprettelse og nedleggelse av brevhus I og brevhus IP ble fattet av distriktssjefen, mens endringer av postkontorene måtte forelegges Postdirektoratet for avgjørelse. På 1950- og 1960-tallet ble en rekke brevhus II oppgradert til brevhus I og IP. Særlig gjaldt dette i de nordlige landsdeler.
Etterhvert som veinettet ble utbygd og flere steder, spesielt i kystområdene, ble knyttet til det offentlige vegnettet, forsvant behovet for de mindre brevutvekslingssteder. Til tross for ofte lokal motstand mot å miste det lokale poststedet, ble tjenestetilbudet ofte sterkt forbedret gjennom landpostbudrutene ("postkontor på hjul") som ble opprettet over hele landet.
I 1981 meldte Sirkulære fra Postdirektoratet at ordningen med brevhus I og IP skulle avvikles. De skulle i utgangspunktet legges ned, men der det fortsatt var behov for stasjonær betjening, skulle de omgjøres til landpoststasjoner med tilsvarende tjenestetilbud som landpostbudene. Det hører med til historien at også postkontor ble gjort om til landpoststasjoner og det ble, særlig i Lofoten og Vesterålen, opprettet mange landpoststasjoner på (handels-) steder hvor postkontoret for lang tid tilbake var lagt ned (f.eks. Hadselsand og Nusfjord).
Ordningen med post i butikk (PiB) er forsåvidt ikke en ny oppfinnelse. I mange butikker fant en tidligere postkontoret på bakrommet, og kjøpmannen var ansatt av Postverket. I PiB får kjøpmannen bare en godtgjørelse for utførte tjenester, og Posten er helt uten økonomisk forpliktelser utover dette.


Forfatterforlaget.
Forfatterforlaget var et lite norsk forlag, som ble grunnlagt i 1970-årene.
Forlaget fokuserte på motkultur og ukjente forfattere, og stod blant annet bak debutbøkene til Ingvar Ambjørnsen, Elin Brodin og Gudmund Vindland.
Fra 1980 til 1983 ble forlaget drevet fra et kunstnerkollektiv i Hølen.


The Reconstructionist Rabbinical College.
The Reconstructionist Rabbinical College (RRC) er hovedutdannelsesinstitusjonen for rekonstruksjonistiske rabbinere i USA. Seminaret, som i dag ligger i Wyncote i Pennsylvania er akkreditert av Kommisjonen for høyere utdannelse ved Middle States Association of Colleges and Schools i USA. Det femårs programmet, som inkluderer et studieår i Israel, leder fram til tittelen rabbiner og en mastergrad i hebraisk språk.
Seminaret ble grunnlagt i 1968 av grunnleggeren av den rekonstruksjonistiske bevegelsen, Mordecai Kaplan, og holdt opprinnelig til i to murbygninger i 2308 North Broad Street i Philadelphia i Pennsylvania. I september 1982 flyttet RRC til den tidligere Curtis Mansion ved Greenwood Avenue i Wyncote i Pennsylvania — en forstad rett nordenfor Philadelphia. Hovedbygningen, som er rundt 2 560 m², er bygd i rød teglstein med skifertak og er et eksempel på georgiansk arkitektur (omtrent det samme som Louis-seize-arkitektur). Bygningen inneholder klasserom, en foajé, kontor for undervisnings- og administrasjonspersonal, Mordecai M. Kaplan-arkivene, et kapell, en kafeteria og flere konferanserom. En ca 560 m² stor garasje- og lagerbygning ligger også i nærheten.
Eksterne lenker.
Reconstructionist Rabbinical College
Reconstructionist Rabbinical College


Marcia Prager.
Rabbiner Marcia Prager er en lærer, forteller, kunstner, terapeut og rabbiner med ordinasjon fra Reconstructionist Rabbinical College og personlig semikhá fra Zalman Schachter-Shalomi som er blant de mest sentrale aktørene i Jewish Renewal-bevegelsen i dag. Hun er "dean" (administrativ leder) av the ALEPH Ordination Programs, Jewish Renewal-bevegelsens desentraliserte rabbiner- og hazzánseminar.
Eksterne lenker.
Prager, Marcia
Prager, Marcia


Arthur Waskow.
Arthur Waskow er en rekonstruksjonistisk rabbiner som av svært mange blir regnet som en av lederne av Jewish Renewal-bevegelsen. Han har vært involvert i Renewal-bevegelsen siden 1969, og han er en «stifinner» i. Han er grunnlegger og leder av The Shalom Center, en organisasjon som arbeider for å «verne og helbrede jorden» på måter fundert på jødisk tankegods og praksis.
Waskow har skrevet flere bøker — blant andre "Godwrestling" (1978), "Seasons of our joy" (1982) og "Down-to-earth Judaism" (1995). Han var en av skaperne av frihetssederen i 1969 og er grunnlegger og redaktør for tidsskriftet "New Menorah". Waskow har også undervist ved the Reconstructionist Rabbinical College og ved religionsinstituttene ved flere amerikanske universiteter. Han underviser også ved "Elat Chayyim", det transdenominasjonelle jødiske retreat-sentret i the Catskills.
Eksterne lenker.
Waskow, Arthur
Waskow, Arthur


Samlet fruktbarhetstall.
Samlet fruktbarhetstall, SFT er et begrep brukt innen demografi (befolkningslære) for å vise hvor mange barn hver kvinne føder i løpet av livet. Det regnes ut ved å legge sammen gjennomsnittlig antall barn som er født per kvinne på hvert alderstrinn dette året.
Reproduksjonsnivået ligger på 2,1. Dette innebærerer at hver kvinne iløpet av et liv må føde 2,1 barn hver for at befolkningsnivået skal holde seg jevnt.


Kelly Osbourne.
Kelly Michelle Lee Osbourne (født 27. oktober 1984 i London i England) er en engelsk skuespiller, sanger og motedesigner. Hun ble først kjent gjennom TV-serien "The Osbournes", en Reality-TV-serie om sin kjente far Ozzy Osbourne. Hun har to søsken: og Jack Osbourne, og to halvsøsken: Jessica Hobbs og Louis Osbourne, Ozzys to barn fra hans første ekteskap.
Musikkkarrière.
Osbournes debutalbum "Shut Up!" ble lansert i 2002, og solgte moderat. Den første singelen fra albumet var en coverversjon av Madonnas sang «Papa Don't Preach». Albumet fikk ganske gode kritikker, men de store salgene kom aldri, og i mai 2003 fikk Kelly sparken fra plateselskapet Epic. Hun fikk imidlertid kontrakt hos Sanctuary Records den samme høsten, og spilte inn en duett med faren av «Changes», en Black Sabbath-sang. Duetten kom på førsteplass i Storbritannia, og "Shut Up!" ble relansert med den nye singelen og noen få liveopptak, samt det nye navnet "Changes". Salget økte imidlertid ikke med den nye lanseringen.
Osbournes neste album "Sleeping in the Nothing" debuterte på 117.-plass på den amerikanske Billboardlisten, og solgte like under 9000 kopier den første uken. Den første singelen fra albumet, «One Word» var helt oppe på førsteplass på Billboards dance-liste.
Skuespillerkarriere.
Kelly Osbourne hadde sin skuespillerdebut med hovedrollen som «Deborah Beatrice Tynan» i ABCs tenåringsdrama "Life As We Know It" den 7. oktober 2004.
Mote.
I 2004 lanserte Osbourne sitt eget motemerke, "Stiletto Killers", sammen med kompisen Ali Barone. Stiletto Killers var et rockeinspirert klesmerke, og besto av klær med tegneserieinspirert design og rockesitater. Merket ble nedlagt i april 2006, og Barone har siden lansert et nytt merke han kaller Lipstick Prophets.
Narkotikaavhengighet.
Den 4. april 2004, ett år etter at hennes yngre bror Jack Osbourne la seg inn på rehabilitering, ble Kelly innlagt på Promises treatment center i Malibu, California for å bli kvitt sin avhengighet til smertestillende medisiner. Litt over et år senere la hun seg på nytt inn på et russenter av personlige årsaker.
Eksterne lenker.
Osbourne, Kelly
Osbourne, Kelly
Osbourne, Kelly


Nick O'Hern.
Nick O'Hern (født 18. oktober 1971) er en australsk golfspiller. Han er venstrehendt og begynte å spille golf da han var ni år gammel. Faren hans hadde 3 i handicap og spilte baseball for Australia, og O'Hern spilte selv baseball for Vest-Australia. Han var også en talentfull tennisspiller, men valgte å konsentrere seg om golf. Han ble profesjonell golfspiller i 1994.
O'Hern gjorde suksess på kvalifiseringsskolen til Europatouren på sitt første forsøk i 1998 og har spilt regelmessig på denne touren siden 1999. Han har ikke vunnet på Europatouren, men hadde to annenplasser i 2003, to til i 2004 og en i 2005. Han har vunnet fire turneringer i Australia og spiller fortsatt på PGA Tour of Australasia når det er vinter på den nordlige halvkule.
I 2005 begynte han å spille en del i USA. Han var ikke medlem av PGA-touren, men ved å ligge blant de 30 beste på verdensrankingen i golf ble han direktekvalifisert og invitert til flere turneringer. I 2006 fikk han fast spillerett på PGA-touren på grunnlag av deltagelsen på det internasjonale laget i The Presidents Cup i 2005.
Eksterne lenker.
O'Hern, Nick
O'Hern, Nick


Ziad Jaziri.
Ziad Jaziri (født 12. juli 1978 i Tunis) er en tidligere tunisisk fotballspiller. Han spilte blant annet i angrepet for den franske klubben Troyes AC og.
Jaziri spilte 64 kamper og scoret 14 mål for Tunisias landslag. Han deltok under VM 2002, og var med på å vinne det afrikanske mesterskapet i 2004.
Jaziri var også også med på laget som spiller VM 2006 i Tyskland, der han scoret landets første mål i turneringen, mot.


Eivind Aarset.
Eivind Aarset (født 23. mars 1961 i Drøbak) er en norsk jazzmusiker (gitar) og komponist, kjent internasjonalt for sin elektroniske stil.
Etter utdannelse i musikk ved Universitetet i Oslo (1983) ble han med i Ab und Zu og bidro til flere utgivelser av Bendik Hofseth. Tiden ga Smugetprisen i 1992.
Han skrev bestillingsverk «Q» til Vossajazz 1991, og senere «Metamorfoser» for Rikskonsertene 1994. Til Maijazz 1997 laget Aarset bestillingsverket «7», som ble grunnlaget for hans første egne utgivelse "Électronique Noir" (1998). Denne ble meget positivt omtalt internasjonalt, og etterfulgt av "Light Extracts" (2001) og "Connected" (2004); alle på Jazzland. "Sonic Codex" (2007)
Han ble også kjent gjennom samarbeidet med Nils Petter Molvær og deltakelse på hans "Khmer" (1998). Aarset har også bidratt på utgivelser med Jan Eggum, Bjørn Eidsvåg, Arild Andersen, Bugge Wesseltoft, Mari Boine, Rebekka Bakken, Marilyn Mazur, Ole Edvard Antonsen, Unni Wilhelmsen, D'Sound og Ketil Bjørnstad.
Han var også med på Jan Gunnar Hoffs "Free Flow Songs" (2005), samt i trio med Paolo Fresu og Dhafer Youssef.


Animal Crossing.
Animal Crossing er et spill laget av Nintendo. Spillet har ingen spesiell handling, og er mer likt et simulasjonsspill. I spillet bor du sammen med dyr i en fredelig by der du skal ordne med blomster, trær og fjerne ugress fra byen. Du får også et eget hus som du kan bygge ut større og dekorer med møbler. Det finnes mange forskjellige møbler, i tillegg til spesialmøbler som du kan finne andre plasser en i shoppen. Shoppen drives av en brun vaskebjørn som heter Tom Nook. Butikken hans blir større og større eter hvor mye du handler og får større hus. Du får større hus ved å betale "bells" i banken. Bells er myntenheten i byen du lager. Du tjener bells ved å selge frukt, blomster, møbler, klær, accessories, fisk, fossiler og skjell. Du finner fossiler ved å finne små hull i bakken og grave dem opp. Du kan også levere dem og andre ting som fisk, insekter og malerier til museet i byen. Det er også et loft og en kafè i museet. På loftet kan du se inn i et teleskop og lage stjernebilder som vises i byen om kvelden. Museet drives av en ugle som heter Blathers. Du kan skape egne mål som f.eks å finne alle mulige fiske/fossil/insektarter som finnes i byen. Det er også en butikk i spillet som heter The Able Sisters. Der kan du designe dine egne klær, kjøpe accessories og klær, og dele dine moter med andre innbyggere i byen din. Butikken drives av to piggsvin som heter Mable og Sable. Du kan snakke med dyrene i byen din som flytter inn og ut. Når et dyr flytter, flytter et annet dyr inn i byen. Dyrene flytter ut av byen hvis de ikke føler seg velkommne eller blir plaget eller ikke snakket til. Spillet får årstidsskifte omtrent på samme tid som den virkelige verden gjør. Og det er også høytider i spillet, alle høytider er virtuelle. Det er mulig å spille multiplayer (altså med hverandre) og besøke hverandres byer. Alle byer er forskjellige, med andre innbyggere, frukt på trærne, andre møbler i butikkene ovs. Det fins mange hemmeligheter i spillet som du oppdager etter hvert, men de er vanskelige å finne ut av.
Utgivelse.
Spillet ble utgitt i Europa den 24. september 2004, som var mye senere enn i USA og Japan. Animal Crossing ble utgitt i USA 16. september 2002, og 14. desember 2001 i Japan. Den enormt lange utsettelsen skyldes at flere språk måtte legges inn og et annet klokkeformat.
Konsoller.
Animal Crossing er hittil utgitt til tre spillkonsoller. (blir fire når Animal Crossing 3DS kommer.)
Animal Crossing til Nintendo Gamecube, Animal Crossing: Wild World til Nintendo DS og Animal Crossing: City Folk til Nintendo Wii.


Mordecai Kaplan.
Mordecai Kaplan (11. juni 1881 – 8. november 1983) var en askenasisk rabbiner og filosof og grunnleggeren av den rekonstruksjonistiske jødedommen.
Mordechai Menahem Kaplan ble født i Litauen og ordinert som rabbiner ved Jewish Theological Seminary of America (JTS) i 1902. JTS var allerede da tilknyttet konservativ jødedom, men det var enklere da enn nå for rabbinere å flytte mellom de ulike retningene av jødedommen. Slik begynte Kaplan karrieren sin som ortodoks rabbiner i synagogen "Kehillath Jeshrun" i New York. Rundt denne tiden hjalp han også rabbiner Israel Friedlander med å sette i gang den moderne ortodokse bevegelsen Young Israel. På grunn av den sterke utviklingen han kom til å gå gjennom i synet sitt på jødisk teologi, ble Kaplan senere fordømt som heretiker av Young Israel og den øvrige ortodokse jødedommen, og navnet hans blir ikke lenger nevnt i offisielle publikasjoner fra Young Israel som en av grunnleggerne av bevegelsen.
I 1909 ble Kaplan ansatt ved JTS, der han øvde den største innflytelsen sin gjennom undervisning av konservative studenter i et halvt århundre. Den sentrale idéen hans om at jødedommen er å forstå som en religiøs sivilisasjon ble akseptert innenfor den konservative bevegelsen, men den naturvitenskapelige gudstolkningen hans fikk ikke like stor aksept. Gudssynet hans og avvisningen av jødane som et utvalgt folk førte til at han ble bannlyst av de ortodokse. I 1968 lot han seg overtale av følgerne sine til å formelt forlate den konservative jødedommen og å etablere Reconstructionist Rabbinical College (RRC), der filosofien hans, rekonstruksjonistisk jødedom, ville bli fremmet som en selvstendig religiøs retning innenfor jødedommen.
Kaplans teologi.
Kaplans teologi hevdet at i lys av framgangen i filosofi, vitenskap og historie ville det være umulig for moderne jøder å fortsette å holde på mange av de tradisjonelle teologiske standpunktene. Kaplans naturalistiske teologi har blitt sett som en variant av filosofien til den amerikanske filosofen John Dewey. Deweys naturalisme kombinerte ateistisk tro med religiøse terminologi for slik å konstruere en religiøst sett tilfreddsstillende filosofi for de som hadde mistet troen på tradisjonell religion. Kaplan var også påvirket av Emil Dürkheims argument at opplevelsen vår av det hellige er en funksjon av sosial solidaritet.
I overensstemmelse med klassiske jødiske tenkere i middelalderen, slik som i første rekke Maimonides, bekreftet Kaplan at Gud ikke er personlig og at alle antropomorfiske beskrivelser av Gud i beste fall kan sees på som halvgode metaforer. Men Kaplan gikk også lengre enn dette med påstanden at Gud er summen av alle naturlige prosesser som gjør det mulig for menneskeheten å fylle potensialet sitt. Kaplan skrev at "“å tro på Gud betyr å ta for gitt at det er menneskehetens skjebne å stige opp over råskapen og å rydde ut alle former av vold og utbytting fra det menneskelige samfunnet.”"
Det er verdt å merke seg at ikke alle Kaplans skrifter var konsistente om disse spørsmålene; synet hans endret seg noe i løpet av årene, og ved finlesing av materialet står to ulike teologier fram. Det synet som populært sett oftest blir regnet for karakteristisk for Kaplan er en streng naturalisme à la Dewey — et syn som har blitt kritisert som (mis)bruk av religiøs terminologi som maskering av eit ikke-teistisk (eller til og med ateistisk) standpunkt. Men en annen utgave av kaplansk teologi utkrystalliserer seg også — en teologi som gjør det klart at Kaplan til tider mente at Gud har ontologisk eksistens — en virkelig og absolutt eksistens uavhengig av menneskelig tro. I denne sistnevnte teologien avviser Kaplan fremdeles de klassiske formene av teisme og all tro på mirakler, men holder seg til en tro som på noen vis er nyplatonsk.
Eksterne lenker.
Kaplan, Mordecai
Kaplan, Mordecai


Roberto Rosetti.
Roberto Rosetti (født 18. september 1967 i Pecetto Torinese) er en italiensk fotballdommer.
Han har dømt internasjonalt siden 2002 og var dommer under VM 2006 og VM 2010 og EM 2008. I EM 2008 dømte han finalen mellom og som Spania vant 1–0. Han dømte også åpningskampen i mesterskapet.
I VM 2010 dømte han bare to kamper. Han ble sendt hjem etter åttedelsfinalen mellom og, etter å ha godkjent en klar offsidescoring for Argentina. Carlos Tevez, som scora målet, sto i rundt én meter offside, men Rosettis assistentdommer så ikke at var offside, selv om han sto på linje med hendelsen.
Rosetti har dømt (pr. 15. juni 2009) 20 kamper i Champions League og åtte kamper i UEFA-cupen. I 2009 dømte han den andre kampen i semifinalen mellom Arsenal og Manchester United. Manchester United vant kampen 3–1 og gikk til finalen mot Barcelona. Han gav Darren Fletcher rødt kort i kampen, og han kunne ikke spille i finalen.


Barnebek.
Avføring fra et 12 timer gammelt barn.Barnebek eller mekonium ("latin" meconium) er spedbarnets første avføring og består av materiale barnet har svelget mens det befant seg i livmoren: tarmepitelceller, lanugo, slim, fostervann, galle og vann. Barnebek er, i motsetning til senere avføring, steril. Den er viskøs og klebrig, lik tjære, og den er luktfri.
Mekonium blir normalt lagret i spedbarnets tarm til etter fødselen, men noen ganger blir den utstøtt i fostervannet før fødselen eller i forbindelse med veer. Av og til tykner mekoniumet og tetner til ileum (siste del av tynntarmen) i en tilstand som heter meconium ileus. Meconium ileus er ofte det første symptomet på cystisk fibrose.
Mekoniumaspirasjonssyndrom (MAS) opptrer når spedbarn får mekonium i lungene i forbindelse med fødselen.
Det kan tas prøver av mekonium for å fastslå eksponering "in utero" for ulike kjemikalier.


Percy Bysshe Shelley.
Percy Bysshe Shelley (født 4. august 1792, død 8. juli 1822) var en engelsk poet. Han regnes som en av fremste dikterne fra den romantiske epoken, og som en av det engelske språkets fineste lyriske poeter.
Han er antagelig mest kjent for verk som "Ozymandias", "Ode to the West Wind", "To a Skylark", og "The Masque of Anarchy". Hans hovedarbeider var imidlertid lange visjonsdikt som "Alastor", "Adonais", "The Revolt of Islam", "Prometheus Unbound" og den det ufullendte "The Triumph of Life".
Shelleys uknonvensjonelle liv og kompromissløse idealisme, kombinert med en sterk skeptisk innstilling gjorde ham til en omstridd figur både mens han levde og etter hans død. Han ble idiolisert av de etterfølgende generasjoner av poeter som Robert Browning, Alfred Lord Tennyson, Dante Gabriel Rossetti, Algernon Charles Swinburne, og William Butler Yeats. Også ikke-engelske poeter som Jibanananda Das og Subramanya Bharathy beundret ham. Blant ikke-kunstnere kan man regne Karl Marx, Henry Stephens Salt, og Bertrand Russell som kjente beundrere.
Han giftet seg med Mary Wollstonecraft Shelley i 1816, etter å ha skilt seg fra sin første kone, Harriet Westbrooke.
Han døde i en drukningsulykke i La Spezia-bukten utenfor Liguria i Italia.
Shelley på norsk.
Shelley har også inspirert mange norske poeter og gjendiktere. Nordahl Grieg var en stor beundrer, og skrev en vakker minibiografi om ham i essaysamlingen "De unge døde". Det er også skrevet et skuespill om Shelley, Ariel, av Geir Uthaug. Det ble utgitt på Solum forlag i 1981, men er aldri blitt oppført.
Av Shelleys store mindre dikt har særlig Ode til Vestenvinden fått mange norske versjoner, både på riksmål og nynorsk. André Bjerke, Hartvig Kiran og Geir Uthaug har alle skrevet sine versjoner av det kjente diktet.
I 1927 utga Ferdinand Lynner Shelleys hovedverk, Den løste Prometevs, (Prometheus Unbound), som ble et kampskrift i romantikken. Shelley finnes ellers spredd i mange antologier. De viktigste er: Fyll mitt beger på ny, Bokklubben Lyrikkvenner 1990. (red. Geir Uthaug. ISBN 82-525-0787-5 Her finnes følgende enkeltdikt eller utdrag av større verker: Sørgesang (a dirge) gjendiktet av Christen Collin, 1900. Skyen (the Cloud) gjendiktet av Christen Collin. Til Jane,og fra pinjeskogen (the pine forest)gjendiktet av Ferdinand Lynner, 1924, som også har gjendiktet utdrag fra "Kjærlighetens høysang" (Epipsychidion)og fra Den løste Prometevs. Kortdiktene Kjærlighetens filosofi (Love's philosophy) og til dig (To-) er hentet fra Nordahl Griegs De unge døde. Hymne til den åndelige skjønnhet (Hymn to intellectual beauty) er gjendiktet av André Bjerke, den varnærme vokstren (The sensitive plant) er gjendiktet av Hans Hylen og Til lerken (To a Skylark) er gjendiktet av Geir Uthaug. Ozymandias er gjendiktet av Knut Eivind Harris. Man finner to versjoner av Ode to a West Wind, en av Chr. Collin, 1903, og en av Hartvig Kiran, 1968, mens Geir Uthaug har en fri versjon, ikke bundet til metrum.
I Engelsk romantikk,Lyrikkbokklubben 2003 ISBN 82-525-4431-2 er det flere Shelley-dikt: Hymne til den åndelige skjønnhet (Hymn to Intellectual beauty)gjendiktet av André Bjerke. Kjærlighetens filosofi (Love's philosophy) gjendiktet av Nordahl Grieg. Ozymadias gjendiktet av K.E Harris, Himmellerken (To a Skylark) en en ny gjendiktet versjon av Geir Uthaug, som også har en ny versjon av Ode til Vestenvinden, bygget på et strengt metrum. Uthaug har også store utdrag av det politiske diktet Anarkiets maske (The Mask of Anarchy) og utdrag av Strofer skrevet ved Euganeene (Lines written among the Euganean hills). Hele dette diktet ble først gjendiktet i Drømmesyn, dikt fra engelsk romantikk (Solum 1978) ISBN 82-560-0123-2


Esteban Cambiasso.
Esteban Matías Cambiasso (født 18. august 1980 i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller. Han er midtbanespiller for Inter Milan og.
Han debuterte i profesjonell fotball for Argentinos Juniors i 1995, og gikk til Real Madrid B i 1996. I 1998 flyttet han tilbake til Argentina, der han spilte for Independiente i tre år, samt én sesong for River Plate. Han dro tilbake til Real Madrid i 2001.
I 2005 tegnet han kontrakt med Inter Milan etter at kontrakten med Real Madrid utløp i juni 2004. Cambiassos karriere har skutt fart etter han kom til Inter Milan. Cambiasso ble tatt ut i den argentinske troppen til VM 2006. I kampen mot, som Argentina vant hele 6-0, fikk Cambiasso æren av å score lagets andre mål. Målet kom etter et fantastisk angrep som bestod av hele 24 pasninger.


Galvanisk skille.
Et galvanisk skille mellom forskjellige ledere eller nettverk hindrer at elektroner kan utveksles mellom dem.
I prinsippet utgjør et galvanisk skille en isolator, men språk- og meningsbruken er en annen.
Et galvanisk skille muliggjør utveksling av energi eller signaler mellom kretser som er elektrisk isolert fra hverandre.
Hovedgrunnen til at man ønsker et galvanisk skille er at en isolasjonssvikt (jordfeil) ikke skal spre seg til resten av anlegget.
Et annet eksempel på enheter som gir galvanisk skille er transformatoren.
Dataoverføring via fiber og WLAN er sådann også et galvanisk skille mellom sender og mottaker.


Humanist Forlag.
Humanist Forlag AS er et norsk forlag som gir ut bøker med utgangspunkt i vitenskapelige, livssynsrelaterte, filosofiske eller kulturelle spørsmål.
Forlaget ble stiftet i 1995 og gir ut mellom åtte og tolv bøker hvert år. Forlaget har to ansatte, blant dem forlagssjef Bente Pihlstrøm. De to største aksjonærene er Pax forlag og Human-Etisk Forbund.


Tavistock.
Tavistock er administrasjonssentrum i West Devon i grevskapet Devon i England. Byen har omtrent 11 000 innbyggere.
Byens dokumenterte historie går tilbake til 961, da Tavistock Abbey ble grunnlagt. Ruinene av klosteret ligger i sentrum.
Sir Francis Drake kom fra Tavistock.


Zico.
Arthur Antunes Coimbra (født 3. mars 1953 i Rio de Janeiro), bedre kjent som Zico, er en tidligere berømt brasiliansk fotballspiller. Han ble kalt «den hvite Pele» og var berømt for sitt spill på det og sine fantastiske frispark. Mange mener han er blant de beste midtbanespillere verden har sett.
Zico deltok i VM-sluttspillene 1978, 1982 og 1986. Under sluttspillet i 1982 var han en av de viktigste spillerne på det brasilianske landslaget, sammen med Sócrates, Falcao og Eder.
Zico ble regnet å være verdens beste spiller på slutten av 70-tallet, og på starten av 80-tallet. Hans spillestil lignet på Peles, og han behersket det meste. Han var med i VM første gangen i 1978 da Brasil kom på fjerdeplass. I VM 1982 var han den store stjernen i et brasiliansk lag som regnes som et av de beste lagene noen sinne. Før VM 1986 hadde han hatt store skadeproblemer og gjorde ingen nevneverdig innsats. Totalt spilte Zico 89 landskamper og scoret 67 mål. På de ulike klubblagene spilte han angivelig 1086 kamper, og scoret 709 mål.
Zico spilte store deler av karrièren i Flamengo, men han spilte også i italienske Udinese. Han avsluttet karrieren i den japanske ligaen. Zico har etter den aktive karrieren vært trener, og var fra 2002–2006 trener for. Deretter ble han trener for den tyrkiske klubben Fenerbahçe fra 2006-2008. Han tok så over den usbekiske klubben Bunyodkor og ble der i en sesong. Fra 2009 er han hovedtrener for den greske klubben Olympiakos.


Robert Guérin.
Robert Guérin (født 28. juni 1876 i Frankrike, død 1952) var FIFAs første president.
Han var også manager for 1904–06


Kristian Ghedina.
Kristian Ghedina (født 20. november 1969 i Cortina d'Ampezzo) er en tidligere Italiask alpinist. Han har vunnet 13 verdenscuprenn i hele sin karriere. Han har også to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra VM, men har aldri lykkes i OL. Etter OL i Torino i 2006 la han opp for å drive med motorsport.


John Rhys-Davies.
John Rhys-Davies (født 5. mai 1944 i Salisbury i Wiltshire i Storbritannia) er en walisik skuespiller, best kjent for rollen som Gimli i filmatiseringen av Ringenes Herre. I den samme filmen spilte han også stemmen til enten Treskjegg.


Doriath.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Doriath landet til Sindaene, alvene under kong Thingol. Det er også kalt det "Inngjerdede land" (Dor-iath), på grunn av at landets dronning, Melian, la et trolldomsbelte rundt landet, slik at ingen kunne komme inn i landet uten kong Thingols tillatelse.
Doriath var et rike av skoger ved den store elva Sirion. Innenfor Doriath lå blant annet skogene "Neldoreth" (også "Taur-na-Neldor", den nordre bøkeskogen), "Nivrim" (også Vest-mark, en eikeskog), og "Region" (uttales Reh-gi-on, hovedskogen). I tillegg ble også skogene "Brethil" og "Nan Elmoth" holdt for å være deler av Doriath, men siste to lå utenfor Melians belte. Kong Thingol av Doriath, også høykonge av Sindaene, så hele Beleriand som sitt rike, fra elva Gelion til Belegaer.
Vanyaene og Noldoene hadde dratt forbi landet på sin store ferd vestover, og hadde blitt fraktet over det store havet på øya Tol Eressëa før den tiden da Teleriene ankom. Deres Herre, Thingol, var gått tapt i Nan Elmoth, og da Ulmo vendte tilbake for å hendte dem over havet ble en dal av Teleriene igjen i Beleriand. De ble kjent som Sindaer eller "Grå alver", og da Thinhgol endelig vendte tilbake fra skogen ble han deres konge, og hersket fra Doriath.
Doriath hadde opprinnelig fått navnet Eglador, som betyr enten "De forlattes land" eller "Alvenes land", men i de siste årene før begynnelsen av det første tidevervet begynte Melkors onde skapninger (orker) å angripe Beleriand, og Melian la da sitt trolldomsbelte rundt skogene Neldoreth, Region og Nivrim. Thingol kalte da alle Sindaene til Doriath, men mange forble igjen ute i villmarken. Etter det første slaget i Beleriand flyttet mange av Laiquendi til Doriath.
Eöl, Mørkalven, leide skogen Nan Elmoth fra Thingol, og i bytte for å få bo i skogen hadde han gitt Thingol sverdet Anglachel, som han selv hadde smidd.
Dvergene fra Belegost og Nogrod var blitt hyret til å utføre oppgaven med å bygge Menegroths haller, som ble Thingols hovedstad i landet sitt.
Da Noldoene vendte tilbake over havet til Midgard ved begynnelsen av det første tidevervet, nektet Thingol å slippe dem inn i Doriath, alle med unntak av de som var av Finarfins hus, som var i slekt med ham gjennom Thingols bror Olwë. Finarfins sønn Angrod var den første av dem til å krysse Doriaths grenser.
Da senere menneskene kom til Beleriand ble også disse nektet adgang til landet, men etter ønske av Finrod (eldste sønn av Finarfin) fikk folket av Haleths hus lov til å bo i Brethil.
Beren, sønn av Barahir og herre av Menneskenes første hus, passerte alene gjennom Melians belte som Melian hadde forutsagt, og kom til Neldoreth. Der møtte han Thingols datter Lúthien og hun ble forelsket i ham. Etter ferden for å vinne tilbake silmarillene trengte også ulven Carcharoth gjennom Beltet, men Thingol, Beren, og Thingols kapteiner Beleg og Mablung jaget og drepte udyret.
Túrin ble sendt til Doriath, og levde der til ble myndig, og da flyktet han derfra. Senere kom også hans mor, Morwen, og hans søster, Nienor, dit og bodde der til de forsvant.
Húrin brakte Nargothronds skatter til Doriath etter at Finrods rike hadde falt, og Thingol samarbeidet med dvergene fra Nogrod for å sette sammen Beren og Lúthiens silmaril med Nauglamír, dvergesmykket. Dvergene angrep så Thingol og drepte han og stjal halskjede. Etter dette forlot Melian Midgard, og med henne forsvant også hennes beskyttende trolldomsbelte. Dette ledet til Doriaths fall.
Doriath ble kort gjenoppbygd av og holdt av Beren og Lúthiens sønn Dior, men han ble angrepet og drept av Fëanors sønner i det andre "Ættedrapet". Etter dette forble Doriath forlatt til det tilslutt sank i havet sammen med resten av Beleriand.


Brasme.
Brasme ("Abramis brama") er en stor fiskeart i karpefamilien.
Beskrivelse.
Brasme blir vanligvis 0,5–3 kg, men den kan bli opptil 8-9 kg og 75 cm. Norgesrekorden for brasme tatt på stang er hele 5,526 kg, satt den 21. mai 2003 i Steinsfjorden i Ringerike. Dette er 276 gram mer enn den gamle rekorden (som var fra samme området). Kroppen er høy og sammentrykt fra sidene.
Den kan ligne på sin mindre slektning flire, men kan skilles ved antallet finnestråler i gattfinnen. Brasme har 23-32, mens flire har 19-22.
Utbredelse og habitat.
Brasme finnes i ferskvann i Europa nord for Alpene og Pyreneene og østover mot Aralsjøen og Kaspihavet. I Østersjøen, Aralsjøen og Kaspihavet finnes den også i brakkvann.
I Norge er utbredelsen hovedsakelig på Østlandet, men den finnes også i spredte vann oppover mot Trøndelag, og sørover mot Agder fylkene.
Atferd.
Brasme på utstnilling i Praha
Brasmen blir kjønnsmoden i 3-6 års alderen og gyter normalt i perioden mai-juni. Den gyter i puljer, og det er helt normalt at antall egg kommer opp i mellom 200-300 tusen. Gytingen finner sted fortrinnsvis i grunne viker/sideelver med mye vegetasjon. Brasmen er også en av de fiskene som når høyest levealder, og det er dokumentert fisk over 30 år.


Daniel Burley Woolfall.
Daniel Burley Woolfall (født 15. juni 1852 i England, død 24. oktober 1918) var FIFAs president 1906–18.
Frem til Woolfall etterfulgte franskmannen Robert Guérin som president for FIFA i 1906, arbeidet han for det engelske forbundet, Football Association (FA).
Under hans ledelse ble båndene mellom engelsk og kontintental fotball tettere. I tiden som FIFA-president forsøkte Woolfall å strømlinje spillereglene, som inntil da kunne være ulike fra land til land. Han deltok også i organiseringen av fotball-grenen under de Olympiske sommerlekene i 1908 og 1912. Bortsett fra at Woolfall søkte å innføre enhetlige spilleregler for fotballen, søkte han også å innføre grunnregler for FIFA. Enkelte av disse er fremdeles gyldige. Han laget definisjoner for landskamper, både mellom klubber og landslag, og nektet utenforstående å arrangere veddemål for å gjøre fortjeneste på det.
Under Woolfalls ledelse økte antall medlemsland i FIFA og forbundet ekspanderte fra å være et europeisk forbund til å akseptere medlemmer fra andre kontinent. Forbundets første oversjøiske medlemmer var Sør-Afrika (1909/1910), Argentina og Chile (1912) og USA i 1913.
President Daniel Burley Woolfall døde i 1918 og ble etterfulgt av franskmannen Jules Rimet.


Østerrikes flagg.
Østerrikes flagg består av en horisontal hvit stripe på rød bunn. Sammen med det danske flagget gjør det krav på å være et av verdens eldste flagg. Imidlertid har det røde og hvite flagget ikke vært i kontinuerlig bruk som Østerrikes flagg gjennom historien. Da Habsburgmonarkiet brøt sammen i 1918, hadde de røde og hvite fargene konkurranse av svart og gult. Østerrikes flagg slik vi kjenner det i dag, ble først offisielt vedtatt i 1919. Disse fargene ble valgt nettopp på grunn av de historiske forbilder man da fant fram til.
Fargene skal stamme fra hertug Leopold V av Østerrike (1157–1194), som under Slaget ved Acre under Korstoget ble dekket av blod, men da han fjernet beltet sitt, kom det til syne en hvit strekk der beltet hadde vært. Egentlig stammer flagget fra 1200-tallet, da hertug Fredrik II av Østerrike ville skaffe seg mer selvstendighet fra den tysk-romerske keiseren.
Rødt og hvitt er også fargene for flere av landets delstater: Oberösterreich, Salzburg, Tirol, Vorarlberg og Wien.
Østerrikes statsflagg har riksvåpenet satt inn i midten av duken.
Presidentflagg.
Forbundspresidenten fører et flagg inspirert av militære faner, noe flammeborden i rødt og hvitt vitner om. Formatet er kvadratisk og midtdelen av flaggduken er delt i Østerrikes farger: rødt-hvitt-rødt. I midten av flagget er Østerrikes riksvåpen plassert i et hvitt våpenskjold med rund nedre kant. Statsråder i forbundsregjeringen benytter samme flagg.
Litteratur.
Peter Diem: "Die Symbole Österreichs", Wien, 1995
Lenker.
Østerrikes flagg


Sergio Ramos.
Sergio Ramos García (født 30. mars 1986 i Camas i provinsen Sevilla) er en spansk fotballspiller. Han spiller vanligvis i forsvaret for Real Madrid og. Ramos kom til hovedstadsklubben fra Sevilla sommeren 2005.
Ramos blir i dag regnet som en av landets beste fotballspillere, etter stabilt og godt spill på både klubb og landslag.
Sergio Ramos kan å behandle ballen både offensivt og defensivt. Han bidrar til å holde ballen i laget og kan være et angrepsvåpen fra stopperposisjon. Han er særdeles god i lufta på grunn av sin fysikk, spenst og timing. Ikke bare hjelper han midtbanen i forsvarsjobben slik en stopper naturlig gjør, men han evner også å avansere i banen med og uten ball. Han kommer enda mer til rette med sine naturlige lederegenskaper i midtforsvaret.
Sevilla FC.
I Sevilla begynte han som høyreback som han spilte mesteparten av sin karriere i Sevilla. Han fikk sin debut i Sevilla 1.februar 2004, han kom inn som innbytter i 2.omgang. Han ble lært opp av Sofian Hamad og etter noen år i Primera División med Sevilla var han i stand til å spille overalt i forsvaret.
Real Madrid CF.
Real Madrid CF betalte €27 millioner for Ramos sommeren 2005. Han ble den niende dyreste spilleren som gikk fra Sevilla til Real Madrid. Han fikk nummer 4 etter Fernando Hierro.
Ramos scoret sitt første Champions League-mål mot Olympiakos, i en kamp hvor Real Madrid tapte 2-1. Etterhvert ble Ramos en av yndlingene på Santiago Bernabéu hos fansen. Han begynte med å spille midtstopper i Real Madrid etter hvert og spilte av og til defensiv midtbane og høyre back. Da Christoph Metzelder og Pepe kom til klubben begynte han med å spille fast på høyre back. I den posisjonen har han scoret masse mål for Real Madrid og Spania. Han slo igjennom for fullt sesongen 07. Han scoret fem mål bare på headinger den sesongen. Ramos er en av Real Madrids beste hodespillere.
Så langt i 08 har Ramos vært solid på høyrebacken. Han har noterte seg for tre scoringer i år og har også en del målgivende fra sin høyreback posisjon. Han fikk også prisen for beste andalusiske spiller i 2008.
Sergio Ramos har scoret 23 mål for Real Madrid tilsammen. Da han var yngre spilte han spiss, men i senere tid har han gått over til forsvarsrekken. Han er kjent for sitt kompromissløse spill. En mindre flatterende side ved Sergio Ramos er at han i løpet av sine første fire sesonger for Real Madrid pådro seg hele åtte røde kort, noe som er klubbrekord.
Landslagskarriere.
I 2005 ble Ramos en umiddelbar suksess etter at han debuterte på Spanias U21-landslag, hvor han til slutt endte på seks kamper. 26. mars samme år debuterte han på A-landslaget i en treningskamp mot, hvor vant 3-0. Han var kun 18 år da han debuterte på landslaget, noe som betydde at han ble den yngste spilleren på 55 år i landslagssammenheng. Denne rekorden ble senere slått igjen av Cesc Fàbregas.
Etter en imponerende debut, ble han tildelt en plass i førsteelleveren i en viktig kvalifiseringskamp til VM 2006 mot. Dette gikk ut over Míchel Salgado, som mistet sin landslagsplass. Han ble like etter presentert i Spanias spillertropp til mesterskapet i Tyskland.
I EM i fotball 2008 spilte Ramos på sin faste høyreback-rolle under hele mesterskapet. Han spilte en avgjørende rolle for at Spania vant EM dette året, etter godt offensivt spill og solid forsvarsspill.
Han var også med i Spanias tropp til Confederations Cup 2009, men den regjerende europamesteren røk ut i semifinalen. De vant imidlertid bronsefinalen mot Sør-Afrika.


Birgitte Velsvik.
Birgitte Velsvik (født 14. august 1983) er en norsk sanger og musiker fra Ålesund.
Hun gikk på musikklinja på Fagerlia videregående skole med sang som hovedinstrument.
Hun fikk Ungdommens Kulturpris fra Ålesund kommune i 2003. Velsvik er tidligere dirigent og solist i det kristne ungdomskoret Respons og var med på plata "Silent Presence", som de ga ut i 2003. Sammen med koret deltok hun også på tv-programmet Kjempesjansen på NRK. Hun er kjent som en allsidig sanger, og mestrer både klassisk sang og populærmusikk.
Birgitte G. Velsvik er en lyrisk koloratursopran med mezzo-bunn. Hun studerer nå opera ved Mariinsky-operaen i St. Petersburg, og vil våren 2012 bli ferdig med sin master i opera.
Hun er kjent som en allsidig sanger, og mestrer både klassisk og populærmusikk. I tillegg til å være en mye brukt artist, både i Norge og utenlands, er Birgitte også utdannet som sangpedagog og dirigent. Sommeren 2010 startet hun Borg sangskole, en sommerskole for unge klassiske sangere.


Alv (Tolkien).
Alver er i J. R. R. Tolkiens fiktive univers en rase av menneskelignende vesener som bor i landet Arda. De opptrer i bøkene "Hobbiten" (1937), "Ringenes herre" (1954–55), men deres komplekse historie er beskrevet mer detaljert i "Silmarillion" (1977), redigert og utgitt etter Tolkiens død. Ytterligere detaljer finnes i forfatterens andre skrifter, også redigert og utgitt etter hans død, som "Ufullendte fortellinger" (1980) og "Historien om Midgard" (1983–96), noe som viser at Tolkien hadde skrevet om alver lenge før "Hobbiten" ble utgitt første gang.
Beskrivelse.
Tolkien lot seg blant annet inspirere av alver fra norrøn mytologi. Hos Tolkien er alvene beskrevet som de førstefødte (opprinnelig navn "Quendi", «de som snakker med stemmen»), udødelige, menneskelignende skapninger som ble skapt av Ilúvatar. De kom før menneskene til verden, og har førsterett og udødelighet. Det er for dem bestemt å leve i de udødeliges land, i "Aman", og mange alver forlot Midgard med skip fra Gråhavnene.
De sterke krigerne og de begavede kunstnerne som alvene var, bestemte i mange århundrer skjebnen til Midgard, men mot slutten av det tredje tideverv er de blitt mindre mektige. De trakk seg tilbake til sine riker. På begynnelsen av det fjerde tideverv, etter ringkrigen, drar de fleste av de gjenværende alvene over havet, blant disse er også de som har båret alveringene.
I Tolkiens verden representerer alvene et høyere bevissthetsnivå, og Tolkien forklarer tanken om alvenes «farlighet» som en menneskelig frykt for det som kan berge dem fra mørket. Det ligger likevel i kortene at de alvene som blir igjen i Midgard med tiden kan fremstå som de gjør i de skotske visene og de nordiske balladene.
Alvenes "udødelighet" er et poeng som blir utdypet i avhandlingen "Tree and leaf". Udødeligheten er knyttet til det folkloristiske trekket at underjordiske mangler sjeler (jamfr. vampyrmyologien). Derfor kan de ikke dø og forlate verden slik menneskene kan. Menneskenes frihet, slik den er skissert i "Silmarillion", er knyttet til deres dødelighet. Filosofisk sett kan alvenes udødelighet settes i sammenheng med Schellings tanke om en natur-ånd, et bevissthetsnivå representert ved alvene. Tolkien er helt klar på at dette er et problem for dem, slik det er et problem for Den lille havfrue hos H. C. Andersen. Han poengterer at "mens menneskene forteller sagn om flukten fra døden, vil alvene trolig fortelle historier om flukten fra udødeligheten". I folketroen er det mange varianter av fortellingene om alvemøya eller huldra (eller havfruen) som vinner et menneskes kjærlighet, og dermed også en sjel. Tolkiens variant av samme fortelling er kvadet om Beren og Lúthien.
I folkloristikken betyr fraværet av sjel et fravær av etos. Midgard-alvene representerer oftest en grad av dannelse som er helt nødvendig for den menneskelige utvikling. Det kan være naturlig å minne om at alvene i den tidlige fasen selv trengte dannelse og opplæring, og fikk det av Valaene. Uten denne oppdragelsen falt de lett i klørne på Melkor, som så et potensial i dem (opprinnelsen til orkene. "Silmarillion", kapittel tre).
Menneskenes lengsel etter alvenes udødelighet, og katastrofen som følger av misunnelsen dette medfører, er behandlet i Akallabêth.


Rodolphe Seeldrayers.
Rodolphe William Seeldrayers (født 16. desember 1876 i Düsseldorf, Tyskland, død 7. oktober 1955 i Brussel, Belgia) var FIFAs fjerde president 1954–55.


Arthur Drewry.
Arthur Drewry (født 3. mars 1891, død 25. mars 1961) var FIFAs president 1955–61.


Nusku.
Nusku var en gud i Mesopotamia. Han ble forbundet med lyset og ilden, og om natten tente man opp flere lys til hans ære. Han var også familiens og sivilisasjonens beskytter. Han ble sett på som sønn av måneguden Nanna-Suen.


Stanley Rous.
Stanley Ford Rous (født 25. april 1895 i Suffolk, England, død 18. juli 1986 i London) var FIFAs sjette president 1961–74. Han var også fotballdommer.
Han dømte 36 internasjonale kamper. I 1934 dømte han FA-cupfinalen mellom Manchester City og Portsmouth. Påfølgende dag, etter en landskamp i Belgia, bestemte han seg for å legge opp som dommer.
Han gikk fra dømming til jobben som sekretær i The Football Association. Han var sekretær i FA mellom 1934 og 1962, før han ble FIFA-president i 1961.
Rous ble i 1949 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn.


João Havelange.
Jean-Marie Faustin Goedefroid de Havelange, kjent som João Havelange (født 8. mai 1916 i Rio de Janeiro, Brasil) var FIFAs president fra 1974 til 98. Han er også, siden 1963, medlem av IOC.
Han har som aktiv idrettsutøver deltatt i to OL; i Berlin 1936 som svømmer og i 1952 i Helsingfors på det brasilianske vannpololaget.


Bankkort.
Bankkort var opprinnelig et rent, standardisert identitetsbevis utstedt av norske banker i forbindelse med at lønnsutbetalinger ble lagt om fra kontanter til lønnskonto med sjekk. Denne omlegningen skjedde fra sist på 1960-tallet og utviklingen eksploderte på 1970-tallet da avtale om lønnskonto og gratis sjekkbruk ble en del av hovedavtalen mellom LO og NAF i 1969.
Bankkort ble etablert som en standardisert løsning for alle banker etter avtale med Sparebankforeningen og Den norske Bankforening. I dag er det Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) som administrerer BankAxept-avtaleverket.
Bankkortet var plastlaminert og hadde såkalt «kredittkortformat».
Opprinnelig var bankkortet uten bilde av innehaveren. Kortet hadde sjekkutsteders signatur samt en sikkerhetskode bestående av tre bokstaver og tre siffer. I tillegg til signaturkontroll, måtte en sjekkmottaker påføre sikkerhetskoden på enhver sjekk som en bekreftelse på at sjekkutsteder også hadde tilhørende bankkort og at mottaker hadde kontrollert dette.
Sist på 1970-tallet ble bankkortene utstyrt med magnetstripe på baksiden slik at de også kunne brukes til elektroniske transaksjoner som f.eks uttak av kontanter i minibanker (baxkort). Minibanknettet i Norge ble utbygd på 1980-tallet og bruk av bankkort med magnetstipe + PIN-kode i minibank overtok mer og mer for kontantuttak i banker og sjekkbruk i forretninger.
Etter hvert ble også en del bankkort levert i kombinasjon med forskjellige betalingskort. Først og fremst den fellesnorske BankAxept-debetkortet og debetkort-varianten av VISA og MasterCard, men også med kredittkort som VISA, Diners Club, MasterCard og American Express.
På begynnelsen av 90-tallet ble de forskjellige norske banksystemene samkjørt og bankene etablerte en felles, elektronisk betalingsløsning (EFTPOS) via selskapet BankAxept AS (stiftet 30. november 1991, eid av sparebankene og forretningsbankene i fellesskap) som gjorde det mulig å betale med bankkort i forretninger. I dag forvaltes merkevaren BankAxept av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Alle norske bankkort har minimum BankAxept-funksjonalitet og kan i tillegg til uttak i minibanker, brukes i alle forretninger som har avtale med banken om bruk av BankAxept. De fleste banker med virksomhet i Norge tilbyr sine kunder bankkort med BankAxept. Av all kortbetaling i Norge skjer mer enn åtte av ti kortbetalinger med BankAxept.


Knut Hem.
Knut Hem (født 1963) er en norsk musiker, spiller dobro og relaterte strengeinstrumenter, han er også trommeslager blandt annet i Reidar Larsens backingband «The Storytellers.I tillegg til medvirker han på utallige plateinnspillinger.
På 1990-tallet figurerte han på innspillinger med blandt andre Øystein Sunde, Henning Kvitnes, Hellbillies, DiDerre, Bill Booth og Hjerterknekt. Han var også medlem av Bretteville som hadde en liten hit i 1996 med låta «Big Time» og det påfølgende albumet "In Time". Sammen med bassist og vokalist Bjørn Holm,Aslag Haugen og Lars Håvard Haugen var han i 1998 med å starte det smått legendariske bandet The Respatexans som ga ut to plater "Almost Famous" og "Shine On" som fikk Spelemannsprisen for beste Country plate i 2005.Med sitt eget «Hem Strengelag», bestående av Jørun Bøgeberg bassgitar og vokal, Lars Håvard Haugen gitar, og Terje Kinn banjo, utviklet det seg et liveband i bluegrass. Bandet var sentralt i soloutgivelsen "Once In a Very Blue Mood" (2000). Bandet ble videreført i «Knut Hem Bluegrass Band», tidvis kalt «Allstars», og husband på utestedet «Muddy» i Oslo. Besetningen her ble utgjort av nevnte Terje Kinn banjo, Finn Guttormsen kontrabass, Øystein Fosshagen fiolin og Håkon Askeland mandolin. I 2007 var bandet utvidet med ytterlige 2 medlemmer og ga under navnet Hemisfair ut albumet "Blue Blue Grass of Home". Dette albumet ble nominert til Spellemannspris.
I 2003 ble han med i backingbandet til backingbandet til Øystein Sunde- Meget i Sløyd og startet en lang periode med 3 sesonger på Dizzie Show Teater og påfølgende turneer, og samarbeidet også med blandt andre Ola Kvernberg og Stian Carstensen i bandet «Banjovi».
I 2007 fikk han Gammleng-prisen i klassen studiomusikere.
Han ga i 2012 ut albumet "Almost on My Own". I tillegg en sesong på Dizzie Showteater med Gitarkameratene, og turnevirksomhet med Knut Hem Band sammen med Håkon Askland, Davide Bertolini og Øystein Fosshagen. Deltar også i bandprosjektet Bluegrass Playboys sammen med Terje Kinn, Knerten Olaf Kamfjord og Øystein Fosshagen
Av utenlandske samarbidspartnere kommer man vanskelig utenom den amerikanske slide gitaristen Roy Rodgers


Sepp Blatter.
Joseph «Sepp» Blatter (født 10. mars 1936 i Visp, i kanton Wallis i Sveits) er FIFAs åttende president.
Han startet sin karriere innen idretten i 1964, som generalsekretær i det sveitsiske ishockeyforbundet. Han ble reklamedirektør 1970 i klokkefirmaet Longines, som var sterkt involvert i de olympiske lekene i 1972 og 1976. I 1975 begynte han sin karriere i FIFA, først som teknisk direktør 1975–81 og siden som generalsekretær 1981–98. I juni 1998 ble han noe overraskende valgt til FIFAs president, i konkurranse med svenske Lennart Johansson. Han har siden blitt gjenvalgt tre ganger, seinest i 2011.
Blatter ble i 2010 utnevnt til øverste følgesvenn av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.


Egeisk kultur.
Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas. Geografisk kan kulturen deles inn i "helladisk kultur" på det greske fastland, "minoisk kultur" på Kreta og "cycladisk kultur" på øyene ved Lilleasia.
På denne tiden brukte man skriftsystemer, som språkforskere kaller linear A og linear B. Man kjenner tekster som er skrevet på de eldste kjente former av gresk språk, såkalt "minoisk gresk." Andre tekster er sannsynligvis skrevet på etokretisk, et eget språk som man ennå vet lite om.
Disse kulturene har etterlatt seg storslåtte kunstverk og interessant arkitektur. Man visste lite om disse kulturene før 1800-tallet. Oppdagelsen av Knossos var et stort arkeologisk gjennombrudd. Utgravninger i Mykene har også vært av stor betydning.
Kykladisk kultur.
Den kykladiske kulturen på Kykladene i Egeerhavet i den sene neolittiske og tidlige bronsealderen er best kjent for sine flate kvinneidoler som var skåret ut av øyas rene hvite marmor århundrer før den store midtre bronsealderkulturen («minoisk kultur») dukket opp på Kreta i sør. Disse figurene har blitt plyndret fra gravene for å tilfredsstille et blomstrende kykladisk antikvitetsmarked siden begynnelsen av det 20. århundre.
Minoisk kultur.
Den minoiske kulturen (ca. 2700–1450 f.Kr.) på Kreta var den første europeiske høykultur og en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre Middelhavsregionen.
Den minoiske kulturens blomstringstid var perioden mellom år 2000 f.Kr og 1450 f.Kr, da det ble bygget store palasser en rekke steder på Kreta. I år 1450 ble Kreta rammet av jordskjelv som raserte palassene, og noen år seinere, ca 1420 f.Kr., ble øya erobret av greske folkeslag med tilknytning til de mykenske herskerene.
Mykene.
Den mykenske kulturen, mellom 1600 og 1100 f.Kr., er oppkalt etter utgravingsstedet Mykene, der arkeologer første gang fant rester etter høykulturene. Arkeologer går ut fra at byen ble grunnlagt av greske folkegrupper. Imidlertid er det sannsynlig at navnet Mykene ikke opprinnelig er gresk. Byen ble trolig grunnlagt så tidlig som på 1500-tallet f.Kr.
Mykene var en svært stor by, og byggverkene tilsier at området har vært tilholdssted for en godt utviklet palasskultur. Byggestilen til festningsverket, som ble bygd i sentrum av byen en gang på 1300-tallet f.Kr., ble faktisk kalt "kuklopisk" av de greske etterkommerne, fordi de mente at bare kykloper kunne bygge slike festningsverk.
Minnet om den mykenske storhetstiden er overlevert gjennom de mørke århundrene i gresk historie, og en romantisk fremstilling av den mykenske perioden danner grunnlaget for de kjente greske, episke diktene, Iliaden og Odysseen, av Homer.
Man antar at greske folkegrupper innvandret Hellas omkring 1600 f.Kr. Grekernes inntog markerte en ny epoke i området, siden de utviklet en omfattende bronsealder-sivilisasjon der, som ikke gikk under før i 1200-1100 f.Kr. Denne kulturen kan sammelignes med høykulturene i Mesopotamia og Egypt, men man vet svært lite om kulturen fordi skriftspråket er enda ikke tydet.
Det man imidlertid vet, er at det var en høyt utviklet kultur med et eget skriftspråk, og en langt større utbredelse enn bare Mykene. Vi vet også at konger, og andre adelsmenn, ble gravlagt i store sirkulære gravkammer, tholoser, sammen med gullmasker, sølv og militærutstyr. Det er også funnet eksempler på mumifisering av de døde.
På et tidspunkt rundt 1100 f.Kr. brøt den mykenske kulturen sammen, og grekerne gikk inn i perioden som historikere kaller de mørke århundrene i gresk historie. Grunnen til at de ble kalt de mørke århundrene er at det ikke finnes noen skriftlige kilder fra perioden, og en har færre arkeologiske funn fra samme periode. Det eneste man vet sikkert er at befolkningsmengden brått gikk nedover.
Tidligere har den rådende teorien vært at den mykenske kulturen gikk under på grunn av invasjonen av et nytt gresk folkeslag, dorerne, men den teorien er nå underlagt stor tvil. En ser blant annet at egyptiske kilder, fra samme tidsperiode, nevner en lang rekke med uår, der avlingene sviktet, noe som blant annet førte til kriger og folkevandringer. Den mykenske nedgangen faller også sammen med en brå nedgang av en rekke sivilisasjoner i Midtøsten og Sør-Europa. Mange historikere mener at disse uårene kan settes i sammenheng med klimaendringer etter store vulkanutbrudd, og at de var direkte årsaker til den mykenske undergangen. Den teorien kan også forklare de store greske utvandringene til øyene i Egeerhavet og kysten av Lilleasia for å dyrke nytt land.
Handel.
Handel ble praktisert i en viss grad svært tidlig, slik det blir bevist av distribueringen av milisk obsidian over hele egeerområdet og av nilotisk innflytelse på tidlig minoisk kunst. Kretiske fartøyer eksporterte til Milos, Egypt og det greske fastlandet. Miliske vaser kom til Kreta. Etter 1600 f.Kr. er der svært tett handel med Egypt, og egeeiske ting fant sin vei til alle kystene i Middelhavet. Ingen spor av valuta har dukket opp, utenom usikre øksehoder som var for små til å være av praktisk nytte. Standardvekter har blitt funnet i tillegg til representasjoner av støpeblokker. De egeeiske skrevne dokumentene er enda ikke bevist (ved å bli funnet utenfor område) til å være brevkorrespondanse med andre land. Representasjoner av skip er uvanlige, men flere har blitt observert på egeeiske edelstener, edelstenssegl og vaser. De er åpne fartøyer med master. Kjennskap til sjøen er bevist gjennom bruken av marine motiv i dekorasjoner.
Bevis for egeiske sivilisasjoner.
Det mest representative stedet som til nå er utgravd er Knossos som ikke bare har gitt de mest varierte, men de mest kontinuerlige bevisene fra neolitikum til det klassisk sivilisasjon dukket opp. Andre viktige steder er Hissarlik, Mykene, Faistos, Hagia Triada, Tiryns, Fylakope, Palaikastro og Gournia.


Fred (fotballspiller).
Frederico Chaves Guedes («Fred»), (født 3. oktober 1983 i Teófilo Otoni) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller for den franske klubben Olympique Lyonnais og.
Fred har scoret tidenes raskeste mål i brasiliansk fotball. Mens han spilte for América Mineiro Futebol Clube, scoret han etter 3,17 sekunder i en kamp mot Vila Nova Futebol Clube.
Fred ble tatt ut i Brasils tropp til VM 2006 i Tyskland. Han scoret sitt første VM-mål i kampen mot 18. juni 2006. Før VM 2006 hadde Fred scoret to mål på tre landskamper for Brasil.


OpenGL.
OpenGL ("Open Graphics Library") er en API-spesifikasjon for utvikling av 2D- og 3D-datagrafikk. Med OpenGL, i likhet med Direct3D, er formålet å skjule kompleksiteten ved å kommunisere med ulike skjermkort. OpenGL er plattformuavhengig og fungerer på blant annet Mac, Linux, Solaris, Windows og Playstation.
OpenGL ble laget av Silicon Graphics i 1992, og står for Open Graphics Library og er basert på et eldre grafikkbibliotek som het IrisGL som var laget av samme selskapet. OpenGL er ikke en implementasjon, men en spesifikasjon, det vil si at OpenGL i seg selv, er kun en oppskrift på hvordan man skal lage et grafikk API uten noe vekt på om det skal være nødvendig med hardware akselerasjon, eller om det skal kjøre ren software. I tillegg så skal det være like egnet til 2D grafikk, som 3D grafikk, selv om dette ikke er praktisk tilfelle, OpenGL er sjelden brukt i ren 2D grafikk.
OpenGL i Windows.
I Windows fram til og med Windows XP, er OpenGL 1.1 implementert i software. Det vil si at hvis OpenGL hardware ikke er tilgjengelig, vil OpenGL kun bruke prosessoren til å tegne grafikk, og kun OpenGL 1.1-funksjoner vil være tilgjengelig. I Windows Vista er OpenGL 1.4 implementert software.
OpenGL-utvidelser.
OpenGL bruker et utvidelsessystem som kalles extensions. Dette muliggjør at OpenGL lett kan utvides med funksjoner som implementasjonen støtter, uten at brukeren trenger å tenke på å oppgradere OpenGL. OpenGL utvidelser begynner med bokstavene GL, deretter fulgt av en understrek, og koden til utvikleren. for nVidia er dett NV, for ATI er dette ATI, og for Architecture Review Board, ARB. Generelt støttede utvidelser får navnet EXT.
Et eksempel på dette kan være utvidelsen
GL_EXT_TEXTURE_3D
Denne utvidelsen muliggjør teksturer med tre dimensjoner.
Utvidelser hentes på forskjellig måte i forskjellig operativsystemer. I Windows bruker man en funksjon som heter wglGetProcAddress som henter en peker til en funksjon gitt ved navn, for eksempel
codice_1
Man må alltid sjekke først om utvidelsen er støttet, eneste måten man kan gjøre det på, er å hente ut en tekst som inneholder alle støttede utvidelser, adskilt med mellomrom, med glGetString funksjonen.
codice_2
Deretter må man lete etter utvidelsen i denne teksten.
OpenGL i bruk.
OpenGL ble før mye brukt til CAD-programmer og lignende, selv om dette gjelder i dag også, så har Direct3D fått mye mer innpass her en det hadde tidligere. OpenGL er strengt prosedyrebasert, men en halvveis objektorientert form (gjennom vanlige prosedyrer) har blitt mer vanlig i det siste, blant annet med GL_ARB_shader_objects-utvidelsen som kom i OpenGL 1.5. OpenGL er et API som er forholdsvis lett å lære seg, det er veldig grunnleggende, noe som gjør at det kreves mye jobb for å lage en effektiv grafikkmotor ved bruk av OpenGL. I motsetning, er Direct3D objektorientert, og alle klasser man trenger følger med. OpenGL krever at brukeren har tilgang til pekere, noe som kan gjøre bruken av teksturer eller Vertex Array kranglete i enkelte språk, dog sjelden umulig. Fordelen med OpenGL sin funksjon, er at alt går ut ifra at implementasjonen er skrevet i C, som er støttet av nær sagt alle eksterne språk, som har gjort at såkalte wrappers, eller implementeringer av OpenGL, har skjedd i nærmest alle språk, mens Direct3D krever at programmet skrives i enten C++, eller noen av .NET-språkene ved bruk av Managed DirectX. Visual Basic 6.0 hadde også et eget Direct3D-bibliotek.
OpenGL 3.0.
OpenGL 3.0 ble annonsert den 9. september 2007 og vil føre til drastiske endringer i OpenGL.


Visoko.
Visoko er en by og en kommune i kantonen Zenica-Doboj i det sentrale Bosnia og Hercegovina med rundt 17 000 innbyggere. Den befinner seg på veien mellom Zenica og Sarajevo. Visoko ligger langs elven Bosna, hvor den møter elven Fojnička. Administrativt er Visoko en del av Zenica-Doboj-kantonen til føderasjonen.
Visoko-området var engang senteret for den bosniske staten i middelalderen. Visoko by ble grunnlagt av Ajas-beg under det Ottomanske imperiets tid. Etter at Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia, fikk Visoko en ny, men fremdeles gammeldags stil, reflektert i den orientalske stilen til Visoko som var vanlig under det ottomanske styret. I det første Jugoslavia utviklet ikke Visoko seg mye, men under den andre verdenskrig kom byen fra det relativt uskadet. Byen opplevde reell framgang og utvikling under det kommuniststyrte Jugoslavia. Visoko unnslapp ikke Bosnia-krigen, men ble under den bosnisk-hercegovinske hærens kontroll i alle de fire årene krigen varte. Idag er Visoko en by rik på kultur og historie, men økonomien har mistet mye av den kraften den hadde før krigen på Balkan.


Kenneth Åkesson.
Kenneth Åkesson (født 22. februar 1976), bedre kjent som Tjodalv, er en norsk trommeslager.
Åkesson var tidligere medlem av de melodiske black metal-bandene Dimmu Borgir og Old Man's Child. Han er idag er medlem av thrash metal-bandet Susperia, industrial-/ gothic-/ thrash metal-bandet Black Comedy og det black symphoniske bandet Gromth.


Gammel dansk hønsehund.
Gammel dansk hønsehund (FCI #281) er en stor og kraftig stående fuglehund med opprinnelse fra Danmark, der den er relativt populær og godt kan kalles «Danmarks nasjonalhund», selv om den ikke har oppnådd en slik status i hjemlandet. Den er imidlertid Danmarks eldste, nålevende hunderase.
Opprinnelse og alder.
Rasen har sitt opphav hos "Morten Bak" fra Glenstrup sogn, mellom Randers og Hobro i Jylland, som omkring 1710 parret jyske gårdshunder med spanske fuglehunder av pointertype og spansk-portugisiske kjerrehunder som han hadde kjøpt av noen sigøynere. Det sies at bøndene kalte gårdshundene sine for "blodhunder", men det er lite sannsynlig at de var ekte blodhunder. Mest sannsynlig var de støvere av nordtysk opphav, så på et sett kan man allikevel hevde at blodhund har bidratt til rasen.
Etter et større avlsarbeid ble seks hunder sendt til "Orrebygård" på Lolland, hvorfra de siden ble spredd til store deler av Danmark. Rasen ble en populær jakthund på fugl og gikk den første tiden under navnet "bakhund". Siden ble den omdøpt til "dansk hønsehund" og senere "gammel dansk hønsehund".
På 1800-tallet var hønsehunden Danmarks mest populære jakthund i en periode, men mot slutten av århundret var rasen i sterk tilbakegang. Jaktmetodene endret seg og hurtigere, engelske fuglehunder kom på moten. Omkring 1915 var rasen nesten utdødd, men andre verdenskrig vekket danskenes nasjonalfølelse og et større ettersøksarbeide ble igangsatt for å finne rasetypiske eksemplarer man kunne bruke for å redde rasen. På øya Ærø fantes noen ekte hønsehunder hos familien "Bansen". "Christian Bansen", og senere "Johannes Matzen" fra Nysted, som forresten var en etterkommer av Morten Bak. De startet et større arbeide med å kartlegge det som fantes av rasetypiske eksemplarer, men de fant kun et titalls hunder som kunne brukes i det videre avlsarbeidet. Den 1. mai 1947 ble "Klubben for Den Gamle Danske Hønsehunderace i Danmark" stiftet, med nevnte Christian Bansen som formann. Senere byttet klubben navn til Klubben for "Gamle Danske Hønsehunde". I 1963 ble spesialklubben opptatt i Dansk Kennel Klub, som da også automatisk anerkjente hønsehunden som en egen hunderase.
Matzen hevdet at danske hønsehunder ble sendt til Tyskland i 1885/1886, der man skulle benytte dem i konsoliseringsarbeider med korthåret vorstehhund. Denne opplysningen har imidlertid ikke latt seg verifisere.
I de senere år har rasen tatt seg sterkt opp i Danmark, takket være den populære TV-journalisten "Poul Thomsens" hønsehund "Balder". Den ble rikskjendis gjennom sin stillferdige framferd under de danske TV-programmene "Dus med dyrene" og "Julekalenderen". Det påstås imidlertid at spesialklubben i den senere tid har gjort forsøk med krysse inn en lettere fransk type, noe mange dansker har tatt ille opp.
Utseende, anatomi og fysikk.
Gammel dansk hønsehund er en langstrakt, solid og elegant bygget hund med kort pels. Hodet er relativ kort og bredt, og har et bredt snuteparti som ender i ei leverfarget snute. Ingen utpreget stopp. Overleppene er lett hengende. Lange tilliggende hengende ører med avrunda spisser. Halsen er muskuløs og har noe løshud. Dyp, bred brystkasse og kraftig lend og bakpart. Buklinjen er noe opptrukket. Halen er middels lang og bæres høyt. Kraftig benstamme og runde labber med sterke tråputer.
Pelsen er kort, tett, og glatt tilliggende. Fargen er hvit med brune tegninger, som kan variere fra lys leverbrun til mørk leverbrun.
Hannene blir ca. 54-60 cm i skulderhøyde (helst over 56 cm) og veier vanligvis omkring 30-35 kg. Tispene blir ca. 50-56 cm i skulderhøyde (helst over 52 cm) og veier vanligvis omkring 26-31 kg.
Bruksområde.
Gammel dansk hønsehund er en stor og kraftig stående fuglehund, som snarere traver enn galopperer. Som jakthund utmerker den seg først og fremst gjennom sin allsidighet. Den er iherdig, utholden og modig, og den jakter i tett kontakt med jegeren og har et utmerket søk. Rasen har også en rekke andre kvaliteter som brukshund, eksempelvis innen hundesport. Hønsehunder er også en snill og ganske populær familiehund, samt en meget sjelden utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Dansk hønsehund regnes som en meget vennlig og snill hunderase, med ypperlige kvaliteter som familiehund, også i familier med barn. Den er sterk og utholdende og kan utmerket godt brukes som kjerrehund eller kløvhund. Den trenger imidlertid mye mosjon og bør ikke være alene i en leilighet mens man er på jobb.
Annet.
Pelsen trenger normalt vedlikehold, men ørene bør kontrolleres ofte. Trening på asfalt må skje med stor forsiktighet, og tråputene må kontrolleres under og etter slik trening.


Jordfeilbryter.
En jordfeilbryter er en enhet som installeres på en elektrisk installasjon for å overvåke lekkasjestrømmer mot jord. Den fungerer ved at den sammenlikner matestrømmen med returstrømmen. Er returstrømmen mindre enn matestrømmen betyr det at noe av strømmen går til jord og om lekkstrømmen overstiger innstilt verdi på jordfeilbryteren vil den slå ut og koble ut installasjonen det er oppdaget jordfeil i.
Formål.
Jordfeilbrytere er laget for å beskytte mennesker, dyr og materiell mot dødelige eller skadelige strømmer mot jord ved å kutte strømtilførselen dersom tilgjengelige flater på apparater og installasjoner blir strømførende.
I strømkurser i bolig og bygg pleier det å følge en jordleder som skal lede eventuelle lekkasjestrømmer til jord slik at jordfeilbryteren skal kunne oppdage feilen før et menneske eller et dyr kommer nær flater som ved en jordfeil i apparatet har blitt spenningsførende. Som for eksempel en vaskemaskin. Faktisk er jording av alle delene av en elektrisk installasjon i bygg påkrevd i henhold til forskriftene.
En jordfeil er en feil som oppstår ved at en eller flere av strømlederne kommer i kontakt med deksler, chassie eller utsidepaneler på et apparat som er lett for brukeren å berøre. Disse flatene skal ikke være strømførende.
Jordfeilbrytere er som regel dimensjonert for hvor mye et menneske kan tåle å få igjennom seg før kroppen vil ta skade. Dette er litt over 30mA og de fleste jordfeilbrytere slår da ut ved maks 30mA lekkasjestrøm mot jord.
Forskriftene.
Jordfeilvern (Jordfeilbrytere) er påkrevd i alle rom i en bolig, institusjon, skole etc på kurser ikke over 25A og utendørs kurser ikke over 32A sikringsstørrelse. Men det er under visse omstendigheter at man kan unnlate bruk av jordfeilvern av praktiske årsaker. Det kan for eksempel by på problemer om man bruker jordfeilvern på en kurs som skal forsyne et kjølelager. Så lenge man ivaretar sikkerheten mot berøring av spenningsførende deler (ved å følge alternative regler i normene) så kan man unnlate bruk av jordfeilvern.
På installasjoner som er installert i rom der mennesker oppholder seg så skal utløserstrømmen bli satt til 30mA og utkoblingen skal skje senest 4 – 8 millisekunder etter at jordfeilen har oppstått. I 400V anlegg skal utkoblingen skje senest etter 4 millisekunder siden spenningen her vil gjøre større skader enn på 230V anlegg. Derfor skal jordfeilvern være av 8ms type for 230V IT anlegg og 4ms type for 400V TN anlegg. I installasjoner som er felles jordet med ventilasjonsanlegg, røranlegg eller andre metalliske konstruksjoner så skal det uansett være jordfeilvern på samtlige kurser som er i nær forbindelse. Dette er for å hindre at jordfeilen skal være en livsfare for et stort område som omfattes av et slikt anlegg.
Det er også fastsatt i normene at et jordfeilvern skal være utstyrt med en testknapp. Denne er til for å teste utkoblingsfunksjonen i bryteren og for å smøre utkoblingsmekanismene. Den fungerer ved å slippe litt av strømmen på den ene fasen forbi følerspolen. Følerspolen vil da merke ubalanse og tro at noe er galt og den vil løse ut. Man simulerer altså her en jordfeil. Beboerene bør selv teste jordfeilvernet (jordfeilbryteren) i boligen en gang hver 3. måned ved å trykke inn testknappen. Jordfeilvernet skal da hoppe ned i AV posisjon. Vær forberedt på at spenningen blir borte på den aktuelle kursen når du tester jordfeilbryterne.
Elektroinstallatører og elektrikere tester jordfeilbryterne med en spesiell installasjonstester for å teste om jordfeilvernet faktisk løser ut under 30mA.
Prinsipiell virkemåte.
Prinsippet er enkelt. Hvis man tar to rør med vann som skal gå gjennom en radiator, så vil det ene røret føre vann inn i radiatoren, mens det andre røret vil føre vann ut. Om man sammenlikner summen av vann inn og vann ut, så vil man finne ut om radiatoren lekker. Er begge verdiene like, så lekker den ikke. Om det går mer vann inn enn det kommer ut, så lekker den. Apparatet som kan få jordfeil er her prinsipielt det samme som radiatoren.
Faktisk virkemåte.
En jordfeilbryter består av en metallring med en «følerspole» rundt som alle fasene og eventuelt null-lederen går gjennom. Når det ikke er jordfeil vil det være en perfekt balanse mellom strømmene som går inn i en av fasene og kommer ut av de andre. Fase 1 vil indusere et magnetfelt. Det samme vil fase 2. Disse er av omvendt polaritet og vil derfor utlikne hverandre. Dermed vil det ikke opprettes elektromagnetisk aktivitet i metallringen, det vil ikke bli indusert noen spenning i «følerspolen» og jordfeilbryteren vil ikke koble ut. Om det oppstår jordfeil, så vil all strømmen gå gjennom ringen og indusere et magnetfelt (fase 1). Siden jordfeilen sørger for at returstrømmen er mindre så vil ikke lenger returstrømmen (fase 2) utlikne induseringen fra fase 1. Dermed vil det oppstå en overskuddsstrøm i «følerspolen». Denne spolen vil da levere strøm til en transistor som så vil gi spenning ut til et relé inne i jordfeilbryteren. Enheten vil da kutte hele strømbanen på samtlige strømbaner ut til installasjonen. Denne prosessen vil skje lynraskt i henhold til fastsatte reaksjonstider i forskriftene.


Humanistisk kulturpris.
Humanistisk kulturpris deles ut av Human-Etisk Forbund. Prisen ble første gang utdelt i 2006 til avistegner Finn Graff.
Formålet med prisen er å synliggjøre humanetiske verdier gjennom en offentlig påskjønnelse av kunstneriske prestasjoner og kulturell virksomhet som formidler disse. Prisen deles ut annethvert år, og består av 50 000 kroner og et spesialdesignet kunstverk.
Februar 2009 ble prisen slått sammen med Humanistprisen.


Ohio Wesleyan University.
Ohio Wesleyan University (Wesleyan) er et stort, uavhengig metodistisk forskningsuniversitet i Ohio i USA. Den største campusen ligger i byen Delaware, like nord for Columbus. Universitetet ble grunnlagt i 1842 av Adam Poe og en gruppe prominente ohioere og er idag det største private ikke-kommersielle universitetet i USA.
Lærestedet hadde 1.850 studenter i 2007, og 350 ansatte.


Patrick Stewart.
Patrick Stewart (født 13. juli 1940 i Mirfield, Yorkshire) er en engelsk Golden Globe- og Emmy-nominert skuespiller. Stewart er best kjent for sine roller i Shakespeare-forestillinger, sin rolle som kaptein «Jean-Luc Picard» i ' og sin opptreden i "X-Men" som «Professor X». Han har også fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Tidlig liv og familie.
Stewart ble født i Mirfield, West Yorkshire, England som sønn av Gladys Barrowclough, en veverske og tekstilarbeider, og Alfred Stewart, en sersjant i den britiske hæren som tjenestegjorde ved «King's Own Yorkshire Light Infantry» og som tidligere hadde arbeidet for en general, og som postmann. Han gikk på Crowlees C of E Junior and Infants School, og i 1951, 12 år gammel, begynte han på Mirfield Secondary Modern School, der han fortsatte med å studere drama.
15 år gammel sluttet Stewart på skolen og økte sin deltagelse på lokale teatre. Han fikk en jobb som reporter i en avis, men etter et år, ba arbeidsgiveren han om å velge mellom skuespill eller journalistikk. Han sluttet i jobben. Hans bror forteller historien at Stewart ble med på øvelser for teaterstykker i arbeidstiden som journalist, og at Stewart så fant på historiene han skrev etterpå.
I 1957, 17 år gammel, begynte han på et to år langt kurs ved Bristol Old Vic Theatre School. Han mistet mesteparten av sitt hår når han var 19 men han fikk flere roller i teaterstykker, etter å ha vært på auditons både med og uten parykk, der han proklamerte sin fremtreden som «"to skuespillere til prisen for en!"»
Personlig liv.
I 1964 møtte Stewart Sheila Falconer, en koreograf ved the Old Vic, og de giftet seg 4. mars 1966. De har to barn sammen, Daniel Freedom og Sophie Alexandra. Daniel hadde senere en gjesterolle i en episode av '. Stewart og Falconer skilte seg i 1990. I 1997 forlovet han seg med Wendy Neuss, en av produsentene av "Star Trek: The Next Generation", og de ble gift 25. august 2000, men skilte lag tre år senere. Fire måneder før sin skilsmisse fra Neuss, spilte Stewart mot skuespillerinnen Lisa Dillon i en produksjon av "The Master Builder". De lever nå sammen.
Tidlig karriere.
Etter en periode ved the Manchester Library Theatre, gikk han videre og ble med i the Royal Shakespeare Company (RSC) i 1966, der han spilte sammen med skuespillere som Ben Kingsley og Ian Richardson. Han debuterte på Broadway som "Snout" i Peter Brooks legendariske oppsetting av "A Midsummer Night's Dream," før han flyttet til the Royal National Theatre tidlig på 1980-tallet.
I løpet av flere år, fikk så Stewart roller i mange større tv-serier, uten at han egentlig ble et kjent navn. Han spilte rollen som "Lenin" i "Fall of Eagles"; Sejanus i "I, Claudius"; "Karla" i "Tinker, Tailor, Soldier, Spy" og "Smiley's People"; "Claudius" i BBC-laget stykke av "Hamlet". Han fikk tilogmed hovedrollen i BBCs oppsetting av Mrs Gaskells "North and South" (han brukte en parykk i denne tv-filmen).
Han hadde også noen mindre roller i flere filmer som "King Leondegrance" i John Boormans "Excalibur" (1981), som karakteren "Gurney Halleck" i David Lynchs film fra 1984; "Dune" og som "Dr. Armstrong" i Tobe Hoopers film "Lifeforce".
Star Trek: The Next Generation.
I 1987, etter å ha deltatt på et Shakespeare Seminar ved University of California, Santa Barbara, dro Stewart til Los Angeles for å spille rollen som "Captain Jean-Luc Picard" i science fiction-serien '. Han var imidlertid så sikker på at han kom til å få sparken i løpet av seriens første sesong, at han ikke pakket ut bagasjen sin de første seks ukene av filming. Serien ble imidlertid en enorm suksess, med 18 ulike Emmy-priser, og 40 nominasjoner, og serien gikk videre i syv sesonger, med Stewart i hovedrollen.
Senere roller.
Patrick Stewart vinner en pris ved Jules Verne Adventures Film Festival - 2007
Stewart har spilt en rekke roller, fra den homofile "Sterling" i filmen "Jeffrey" til "Kong Henry II av England" i filmen "The Lion in Winter" og "Captain Ahab" i tv-filmen "Moby Dick" (som han ble nominert til en Emmy Award for). Sent i 2003, dukket Stewart opp i komiserien "Frasier", som en homofil mann som feilaktig tror at "Frasier Crane" er en potensiell elsker.
Stewart har også spilt i trilogien "X-Men", "X2" and ' som "Professor X Charles Xavier". Filmene hadde enorm suksess.
I 2005 fikk han rollen som "Professor Ian Hood" i en ITV-thriller på 4 episoder; "Eleventh Hour", skapt av Stephen Gallagher. Den første episoden ble sendt 19. januar 2006. I 2005 spilte han Captain Nemo i en todelt tv-serie av "The Mysterious Island". Stewart har også vært med i Ricky Gervaiss tv-serie "Extras", der han erstattet Jude Law like før produksjonen startet. For å spille seg selv, ble han også nominert til en Emmy-pris i 2006 for Guest Actor in a Comedy Series.
Stewart er Chancellor of the University of Huddersfield. Han ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) i nyttårslisten 2001. I nyttårslisten for 2010 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved opphøyet i ridderstanden og adlet. Han har etter dette rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn.
I oktober/november 2006, akompagnierte Stewart the Royal Shakespeare Company da de satte opp stykkene "The Tempest", "Antony and Cleopatra" og "Julius Caesar" ved University of Michigan. Han spilte selv rollen som "Antony" igjen, denne gang mot Harriet Walter som "Cleopatra" i en kritikerrost oppsetting av "Antony and Cleopatra"ved Novello Theatre i London i 2007.
Han ble utnevnt som den neste Cameron Mackintosh Visiting Professor of Contemporary Theatre basert ved St Catherine’s College, University of Oxford i januar 2007. I 2008, vil Stewart spille "King Claudius" i Hamlet sammen med bl.a. David Tennant. Stewart har også uttrykt ønske om å spille i tv-serien "Doctor Who".
Stemmeroller.
Stewart har lånt sin umiskjennelige stemme til flere prosjekter. Han har bl.a spilt inn Prokofievs "Peter and the Wolf", Vivaldis "De fire årstidene", C. S. Lewiss "The Last Battle" (avslutningen på serien "The Chronicles of Narnia"), Rick Wakemans "Return to the Centre of the Earth", og som forteller i The Nightmare Before Christmas, sammen med talløse fjernsynsprogram som "High Spirits with Shirley Ghostman". Stewart sørget også for stemmen til "Nine Worlds", en astronomisk reise gjennom Solsystemet. Hans stemme kan også høres som stemmen til det Magiske Speilet i Disneylands live show, "Snow White – An Enchanting Musical."
Hans stemme har også vært med i flere animerte filmer, inklusive "The Prince of Egypt", "Jimmy Neutron: Boy Genius", "Chicken Little", "The Pagemaster", og på de engelske dubbede versjonene av de japanske anime filmene "Nausicaä of the Valley of the Wind" av Hayao Miyazaki og "Steamboy". Han hadde også stemmen som grisen "Napoleon" i en tv-filmatisering av George Orwells "Animal Farm", samt en gjesterolle i "Simpsons"-episoden "Homer the Great" som karakteren "Number One". Mer nylig har han spilt rollen som CIA Deputy Director "Avery Bullock" (både stemme og likhet brukes på denne rollefiguren) i den animerte tv-serien "American Dad", samt flere opptredener på "Family Guy" (både som "Capt. Picard" og som erstatning for Peter Griffins stemme). I 2006, hadde Stewart stemmen til Bambis far, The Great Prince of the Forest i Disneys videofilm, "Bambi II". Stewart mente det var en ære å gjøre det.
Stewart sin stemme har også vært med i flere dataspill fra Activision, inklusive ', "Armada II", "Bridge Commander", og "Elite Force II", i alle sammen har han hatt rollen som "Captain Picard". Stewart gjentok rollen i spillene ' for både PC and Xbox 360, sammen med fire andre Starfleet-kapteiner fra ulike Star Trek-serier.
I tillegg til å gi stemme til sin rollefigur fra "Star Trek" og "X-Men" i flere dataspill, har Stewart også gitt stemme til andre typer dataspill, som "Lands of Lore," ', og ' som han i 2006 vant en Spike TV Video Game Award for sin rolle som keiser. Han har også lånt sin stemme til flere utgaver av Compton's Interactive Encyclopedia.
Andre priser.
"Listen under er ikke komplett, se "
Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA)
Utvalgt filmografi.
"Listene under er ikke komplett, se "
Trivia.
Stewart er et medlem av det britiske Labour Party, og har deltatt på flere reklamefilmer for deres «Let's keep it Labour campaign», som reklamerer for flere medlemmer ut over Storbritannia.
Stewart er en livslang supporter av det engelske fotballaget Huddersfield Town Football Club.
Han er bestevenner med Brent Spiner, medskuespiller fra ', som også var Stewarts forlover under hans bryllup med Wendy Neuss.
På noen episoder av ', når han reiste seg, hadde han en uvane med å trekke og dra på uniformen sin, der den var krøllete. Jonathan Frakes ga den bevegelsen navnet «the Picard Maneuver» som en vits, og navnet ble værende.


Nord-Koreas atom- og rakettprogram.
Kart som viser prøveskytningen av Taepodong-2 i 2006.
Nord-Koreas atom- og rakettprogram er betegnelsen på det programmet som Nord-Korea har hatt for å utvikle kjernekraft, og i de senere år angivelig atomvåpen.
1990-tallet.
1993: Nord-Korea melder seg ut av Ikkespredningsavtalen. Dette er den direkte foranledningen til Sekspartsforhandlingene.
1994: Nord-Korea og USA signerer en avtale der regimet i Pyongyang går med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft.


Yogh.
Yogh, Ȝ‎, var en bokstav som i eldre tider ble brukt på mellomengelsk og mellomskotsk. Yogh representerte lydene som tilsvarer våre norske "j", "ng", "g" og andre lyder bak i strupen. Bokstaven var avledet fra den gammelengelske (angelsaksiske) formen for bokstaven "g".
I mellomengelsk skrift ble bokstaven Z med hale utydelig i henhold til yogh. I mellomskotsk kom bokstaven yogh som representerte lyden j til å bli forvekslet med en kursiv z og tidlig skotske trykkere benyttet ofte z når yogh ikke var tilgjengelig i deres skrifter. Således har en del lavlandsskotske ord en z isteden for en yogh.
Yogh er formet som det arabisk tallet tre (3), noe som er ofte er benyttet isteden for bokstaven i referanseverker som er på Internett. Det er en del forvirring om bokstaven i litteraturen ettersom engelsk språk absolutt ikke var standardisert på denne tiden. Store og små utgaver av bokstaven yogh, Ȝ og ȝ, er representert i unicode med henholdsvis kodene U+021C og U+021D. I HTML er de representert med Ȝ og ȝ.


Stoll.
En stoll er en horisontal eller svakt skrånende gruvegang med åpning i dagen. Stoller tjener primært som forbindelse mellom jordoverflata og underjordiske gruveganger. Denne forbindelse lettet arbeidet med å frakte malm og drenere gruven.


20th Century Fox.
20th Century Fox er et amerikansk medieselskap, som i hovedsak produserer og distribuerer filmer og TV-serier. Av 20th Century Foxs underavdelinger kan nevnes 20th Century Fox Studios og Warner Bros. Pictures. Selskapet er ett av de seks store, amerikanske filmproduksjonsselskapene.
Selskapet er en del av Rupert Murdochs News Corporation.
Historie.
Navnet er hentet fra de to selskapene som slo seg sammen for å bli 20th Century Fox Studios 28. desember 1934: Fox Film Corporation (1915) og Twentieth Century Pictures (1932).
Logoen til 20th Century Fox er en videreføring av den opprinnelige 20th Century-logoen, med ordet "Pictures" erstattet med "Fox" fra 28. desember 1934.
En ny logo ble avduket i den første traileren til "Avatar" i 2009. Animasjonen er laget av Fox' animasjonsenhet, Blue Sky Studios, skaperne av "Istid". Det ble annonsert at "Avatar" er den første filmen fra 20th Century Fox til å bruke den nye logoen. Den nye logoen ble endret til å falle sammen med 20th Century Fox er 75 år og fikk sin offisielle debut i "Percy Jackson & Lyntyven".


Alexander Frei.
Alexander Frei (født 15. juli 1979 i Basel) er en sveitsisk fotballspiller. Han er angriper på det sveitsiske laget FC Basel og Sveits' landslag.
Frei var som Rennes-spiller toppscorer i den franske toppligaen sesongen 2004/2005 med 20 mål. Han spilte for Sveits under EM 2004, og har (per april 2006) spilt 42 landskamper.
Under VM 2006 i Tyskland scoret han Sveits' første mål i kampen mot.


Craig Bellamy.
Craig Douglas Bellamy (født 13. juli 1979 i Cardiff) er en walisisk fotballspiller, som for tiden spiller for Cardiff City FC og det, hvor han også er lagkaptein.
Norwich.
Bellamy startet sin karriere i Norwich, der han ble hentet opp på a-laget fra klubbens ungdomsavdeling i 1997. Spissen hadde suksess i den gul-grønne drakta, og puttet 32 mål på 84 kamper for kanarifuglene.
Coventry.
I 2000 skiftet Bellamy beite, og gikk til Coventry. Oppholdet i midt-England ble ikke den helt store oppturen for waliseren. Seks mål på 34 kamper ble slutt-resultatet, og Coventry rykket ned fra Premier League. Bellamy gjorde det offentlig kjent at han ville vekk fra klubben, og Newcastle kjøpte han.
Newcastle.
I Newcastle spilte Bellamy sammen med bl.a Alan Shearer, og målene kom jevnt og trutt for waliseren. Bellamy scoret blant annet i sin debut mot Lokeren (4-0). Etter sin første sesong på St. James' Park ble Bellamy kåret til årets unge spiller i England (2001/2002).
Da Graeme Souness overtok «The Magpies» etter Bobby Robson, var det ikke lenge før konflikten med den nye manageren var et faktum. Det oppsto en isfront mellom manager og spiller, og Bellamy ble etterhvert sendt til Celtic på lån i januar 2005.
Blackburn.
Etter 2005-sesongen med spill i Skottland, ble Rovers og manager Mark Hughes waliserens nye arbeidsgiver. Der ble det hele 17 mål i hans første sesong.
Utenomsportslig bråk.
I februar 2006 ble Bellamy arrestert og deretter siktet for overfall på en ung jente i Cardiff. Dette skjedde mens han var på et landslagsoppdrag for Wales. Bellamy ble senere frikjent for anklagene om overfall.
Liverpool.
Bellamy gikk fra Blackburn i juni 2006 for en overgangssum på 6 millioner pund, etter at et bud fra Merseyside-laget utløste en automatisk salgsklausul hos toppscoreren til Blackburn. Han signerte en fire års kontrakt med Liverpool.
«Golf-spill».
Craig Bellamy fikk mye oppmerksomhet rundt et påstått fyllebråk i Portugal i februar 2007 da han og laget hadde frikveld under en treningsleir i forkant av en kamp borte i Mesterligaen mot FC Barcelona. Han skal ha slått til den norske lagkameraten Riise med en golfkølle. Da Riise sa nei til å
synge karaoke startet de visstnok å krangle. Riise skal ha lagt seg tidlig denne kvelden, og Bellamy skal ha kommet inn på hotellrommet med en golfkølle i hendene, og begynt å slå Riise.
I bortekampen mot FC Barcelona scoret Bellamy 1-1-målet og spilte deretter fram «golf-kompis» Riise til 2-1-målet og seier. Da waliseren utlignet feiret han målet sitt ved å etterligne et golfslag. Media fulgte opp dette med den ene golfmetaforen etter den andre. Lokalavisen Liverpool Echo hadde bl.a tittelen «"Swing when you're winning"».
Våren og sommeren 2007 gikk det sterke rykter om at Bellamy var på vei bort fra Merseyside. Etter ankomsten av den spanske spissen Fernando Torres ble ryktene heller ikke avvist av manager Rafa Benitez. Lag som Blackburn,West Ham og Aston Villa ble alle rapportert å være interesserte, men det var London-klubben som signerte han.
West Ham.
7. juli 2007 ble det bekreftet at Bellamy gikk til West Ham for 8 millioner pund. Bellamy signerte en 5-års kontrakt på 75 000 pund i uken. Han forklarte sin overgang til Londons-klubben med at han ønsket å spille fast førstelagsfotball igjen.
Manchester City.
Etter at West Ham avslo et bud fra Manchester City, reagerte waliseren med å forlate treningsfeltet til London-klubben i vilt raseri, noe som bare forsterket historiene i media om at han var på vei bort. Bellamy ble likevel noen dager senere, offisielt klar for City den 19. januar 2009. Han ble kjøpt for en sum tilsvarende 120 millioner kroner. Bellamy ble den andre større signeringen for City i transfer-vinduet i januar 2009, etter Wayne Bridge, og han ble der gjenforent med tidligere Wales- og Blackburn-manager Mark Hughes, nå City-sjef.
Bellamy debuterte den 28. januar med et mål mot sin gamle klubb Newcastle United, noe som gjorde han til den femte spilleren i Premier League sin historie som har skåret mål for seks ulike klubber.
Tilbake til Merseyside.
Deadline-day i England sommeren 2011 blir Bellamy igjen klar for Liverpool. Liverpool kjøper han på free-transfer fra Manchester City. Bellamy har allerede scoret to mål. Først i Carling Cup mot Brighton & Hove Albion, deretter scoret han Liverpools 1-0 mål i Premier League kampen mot Norwich den 23. oktober 2011 i 1-1 kampen på Anfield.
Landslagsspill.
Våren 2007 ble Bellamy utnevnt til ny kaptein på landslaget til s etter at Ryan Giggs ga seg med landslags-spill.


Atomoksetin.
Atomoksetin er et legemiddel som brukes i behandlingen av ADHD. I motsetning til metylfenidat og amfetamin, som tidligere har blitt brukt i ADHD-behandling, er atomoksetin ikke en sentralstimulerende forbindelse og ikke klassifisert som narkotika. Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer.
Atomoksetin ble godkjent for bruk i Norge i 2005, og markedsføres i Norge av Eli Lilly and Company under handelsnavnet "Strattera". I 2008 vedtok norske helsemyndigheter at "Strattera" kan foreskrives på blå resept. Atomoksetin finnes også i generiske legemidler som "Tomoxetin" (Torrent Pharmaceuticals) og "Attentin" (Ranbaxy Laboratories Solus)
Atomoksetin ble opprinnelig utviklet som et antidepressivum, men i innledende kliniske studier kunne ingen effekt påvises. Siden noradrenalin antas å spille en rolle i ADHD, ble forbindelsen istedet prøvd ut i behandling av ADHD. I seks randomiserte, dobbelt-blinde, placebokontrollerte studier av seks til ni ukers varighet, viste atomoksetin statistisk signifikant bedre effekt enn placebo med hensyn på reduksjon i ADHD-symptomer.


Svalbard globale frøhvelv.
Oppbyggingen av Svalbard globale frøhvelv
Svalbard globale frøhvelv er betegnelsen på et lagringsted som ligger inne i fjellet i nærheten av Longyearbyen på Svalbard. Hvelvet vil romme inntil tre millioner forskjellige typer frø. De tre frøhvelvene ligger drøyt 120 meter inne i Platåberget på Svalbard, rundt 2,5 kilometer sør for Longyearbyen. Hvelvet består av to lufttette separate kammer i enden av en lang tunnel.
Det stod ferdig mot slutten av 2007, og de første frøene ble plassert i hvelvet i forbindelse med åpningen. Frøhvelvet ble offisielt åpnet ved en seremoni 26. februar 2008, der bl.a Wangari Maathai, statsminister Jens Stoltenberg, EU-president José Manuel Barroso og 200 andre inviterte gjester var til stede.
Bakgrunn.
For å bidra til å sikre det eksisterende plantelivet mot ulike globale katastrofer som for eksempel atomulykker, plantesykdommer og andre større trusler som kan utrydde plantene, skal opptil fire millioner ulike frø lagres nede i permafrosten. Genbanker fra hele verden, rundt 1400 i tallet, vil bidra og sende duplikater av alle sine frø til Svalbard. Dermed vil frø fra hele planeten være sikret for fremtiden. Hvert land eier sitt eget genetiske materiale, men i tilfelle en internasjonal krisesituasjon kan det gjøres tilgjengelig for alle. En kjølig temperatur vil roe utviklingen av frøene og konserverer dem i årevis. Dersom det er behov for det, kan frøene tines opp fra lagringstemperaturen på minus 18 grader og igjen spire. Pr. september 2009 hadde 219 land lagret over 423 899 frøtyper i lageret.
Finansiering.
Bill & Melinda Gates Foundation, the Rockefeller Foundation, Monsanto, Syngenta, DuPont Pioneer Hi-Breed, og Consultative Group on International Agricultural Research (CGIAR).
Norge står for byggingen og driften av anlegget. Frølagret kostet rundt 50 millioner kroner i 2008.
Kunstutsmykning.
Inngangspartiet til Svalbard globale frøhvelv
Et kunstverk laget av Dyveke Sanne utsmykker inngangspartiet til Svalbard globale frøhvelv. Landbruks- og matdepartementet omtalte i en pressemelding i januar 2008 kunstverket slik: «"Taket og deler av fronten i det synlige inngangspartiet er fylt med trekanter av høyreflekterende, syrefast stål i forskjellige størrelser. Sammen med andre lysbrytende elementer som dichroisk speilglass og prismer, vil disse kaste omgivelsene og lyset tilbake i alle retninger. Bygget vil reflektere sollys og lys, alt etter årstid og tid på døgnet. I mørketiden vil andre lyskilder overta. Lyset utgjør en komplementær størrelse til det mørke som er gravd ut i permafrosten innenfor, og vil være med å signalisere frøhvelvets posisjon til enhver tid."» Kunstprosjektet ble produsert og gjennomført av Kunst i offentlige rom (KORO).


Ethel Rosenberg.
Ethel Greenglass Rosenberg (født 28. september 1915 i New York, henrettet 19. juni 1953 i Sing Sing) var en amerikansk kommunist. Hun ble sammen med sin mann Julius Rosenberg anklaget for spionasje for Sovjetunionen, og ble dømt til døden for landsforræderi og henrettet i den elektriske stol. Nikita Khrusjtsjov skrev i sine memoarer at ekteparet Rosenberg hadde overlatt atomhemmeligheter til Sovjetunionen. Rosenberg ble født som Ethel Greenglass i en jødisk familie, og hadde planer om å bli skuespiller og sanger, men fikk isteden en sekretærjobb. Etter at hun ble involvert i arbeidskonflikter ble hun medlem av Young Communist League, hvor hun møtte Julius Rosenberg. De hadde to sønner.
Aktoratets hovedvitne, Ethels bror David Greenglass, vitnet mot ekteparet under løfte om immunitet.


Sydney Newman.
Sydney Cecil Newman (født 1. april 1917 i Toronto, Ontario, Canada, død 30. oktober 1997 i Toronto, Ontario, Canada) var en canadisk film- og TV-produsent, mest kjent for sitt pionérarbeid innen britisk TV-drama i 1950- og 1960-årene. Han begynte som filmklipper hos National Film Board of Canada. Han sluttet der og begynte å jobbe innen TV hos Canadian Broadcasting Corporation hvor han holdt på med dramaserier.
Newman flyttet til Storbritannia i 1958 og begynte å jobbe for Associated British Corporation (ABC) før han gikk over til BBC i 1962. Han jobbet som sjef for drama-avdelingene hos begge to. I denne perioden var han ansvarlig for å starte opp to enormt populære serier, "The Avengers" og "Doctor Who". Han overvåket også produksjonen av banebrytende dramaserier, som "Armchair Theatre" og "The Wednesday Play".
Internettsiden for Museum of Broadcast Communications sier følgende om Newman: «the most significant agent in the development of British television drama». Kort tid etter hans død, hadde avisen "The Guardian" en nekrolog som sa følgende: «"For ten brief but glorious years, Sydney Newman... was the most important impresario in Britain... His death marks not just the end of an era but the laying to rest of a whole philosophy of popular art».
Canada.
Newman ble født i Toronto, som sønn av en russisk immigrant som drev en skobutikk. Han sluttet på skolen tretten år gammel og begynte på Central Technical School, hvor han studerte kunst. Han prøvde seg som fotograf og tegner av filmplakater. Han fant ut at det var vanskelig å tjene nok penger på dette så han begynte å jobbe innen filmindustrien hvor han fikk jobb som filmklipper hos National Film Board of Canada (NFB). Han jobbet på over 350 filmer mens han var ansatt der.
Under andre verdenskrig forfremmet sjefen for NFB, John Grierson, Newman til filmprodusent. I denne stillingen jobbet han på dokumentarer, som "Fighting Norway" og "Banshees Over Canada" og annen krigspropaganda. I 1949 sendte Grierson ham til NBC i New York City for ett år. Han ble interessert i TV og i 1952, med Griersons hjelp, fikk han en jobb hos Canadian Broadcasting Corporation (CBC).
Newman begynte å jobbe i CBCs outside broadcast-avdeling, hvor han raskt ble leder. Likevel ville han jobbe med drama etter å sett det bli produsert i New York. Selv om han ikke hadde noen erfaring innen dette området, klarte han å overtale sine overordnede hos CBC til å gi ham jobben som leder for drama i 1954. I denne stillingen fremmet han mange unge forfattere og regissører, som William Kotcheff og Arthur Hailey. Han overvåket også produksjonen av populære "General Motors Theatre".
Flere av skuespillene fra "General Motors Theatre", inkludert Haileys "Flight into Danger", ble kjøpt og vist av BBC i Storbritannia. De imponerte Howard Thomas, som var administrerende direktør hos ABC, som da kringkastet i Midlands og Nord-England i helgene. Thomas tilbydde Newman jobben som produsent for sin egen thrillerserie på lørdagskvelden. Newman tok jobben og flyttet til Storbritannia i 1958.
Associated British Corporation.
Rett etter at Newman ankom Storbritannia, fikk tidligere sjef for drama hos ABC, Dennis Vance, en høyere stilling i selskapet og Thomas tilbydde Newman hans tidligere stilling, som Newman tok. Han kritiserte den forfatningen britisk TV-drama var i. I et intervju fra 1988 med Doctor Who Magazine, sa han: «At that time, I found this country to be somewhat class-ridden. The only legitimate theatre was of the 'anyone for tennis' variety, which on the whole gave a condescending view of working-class people. Television dramas were usually adaptations of stage plays and invariably about the upper classes. I said 'Damn the upper classes: they don't even "own" televisions!'».
Newmans viktigste verktøy for å vende opp-ned på samfunnsordenen var en antologiserie, som hadde begynt før han ble ansatt hos ABC, "Armchair Theatre". Denne serien ble vist på ITV-nettverket på søndagskvelden og den hadde høye seertall. Newman brukte denne serien til å presentere skuespill av Alun Owen, Harold Pinter og Clive Exton og personer han kjente fra Canada, slik som William Kotcheff.
I 1960 skapte Newman en thrillerserier for ABC kalt "Police Surgeon" med Ian Hendry. Selv om "Police Surgeon" ikke ble noen suksess og ble kansellert 12 episoder, tok Newman Hendry og noe av etosen fra serien og lagde en ny serie kalt "The Avengers". Den debuterte i januar 1961 og ble en stor, internasjonal suksess, selv om den senere avvek fra Newmans opprinnelige oppbygning og ble mer surrealistisk og fantasy-orientert.
Newmans suksess hos ABC ble lagt merke til av British Broadcasting Corporation, hvor lederne var interessert i å fornye sin egen drama-avdeling og gjøre den mer sukessrik i konkurranse med ITV over TV-seerne. I 1961 møtte en av direktørene hos BBC, Kenneth Adam, Newman i en pub.Han tilbydde Newman stillingen som dramasjef hos BBC. Newman var klar for en ny utfordring og tok jobben. ABC tvang ham til å jobbe for de til kontrakten hans gikk ut i desember 1962. Da den gikk ut begynte Newman øyeblikkelig hos BBC.
BBC.
Det var motstand mot å ansette ham den første tiden hos BBC siden han var en outsider som tjente mere enn de som hadde høyere stillinger. Det var likevel mindre enn hva han fikk i lønn hos ABC. Slik som hos ABC, var Newman interessert i å forandre på drama-avdelingen. Han ville introdusere utløp for «kitchen sink drama» og de som journalistene kalte «Angry Young Men». Han delte også drama-avdelingen, som bestod av 175 ansatte, opp i tre deler: serier, «serials» (føljetonger; historier over flere episoder) og skuespill. Disse tre avdelingene ble ledet av henholdsvis Elwyn Jones, Donald Wilson og Michael Bakewell.
I 1964 startet han opp en ny antologiserie, "The Wednesday Play", som var BBCs versjon av "Armchair Theatre". Den hadde skuespill skrevet og regissert av personer som Dennis Potter, Jeremy Sandford og Ken Loach og ble en stor suksess. Serien tiltrakk kontroverser, slik som bannlysningen av Peter Watkins' drama-dokumentar "The War Game" i 1965. Avdelingen hadde også andre suksesser, slik som kostymedramaet "The Forsyte Saga" i 1967. Et prosjekt Donald Wilson ledet og som Newman ikke hadde vært særlig positivt innstilt til, men som ble et av de mest roste og populære seriene fra den tidsperioden.
Hans mest kjente BBC-prosjekt er science fiction-serien "Doctor Who" som han var med på å lage i 1963. Den gikk på TV fra 1963 til 1989, og etter en pause kom den tilbake i 2005 og pågår fremdeles. Newman hadde lenge vært en fan av science fiction, noe han nevnte i intervjuet med Doctor Who Magazine: «Up to the age of 40, I don't think there was a science-fiction book I hadn't read. I love them because they're a marvellous way — and a "safe" way, I might add — of saying nasty things about our own society».
Etter at BBCs kontrollør av programmer, Donalds Baverstock, informerte Newman om at han trengte et program som skulle gå mellom "Granstand" og "Juke Box Jury" på lørdagskvelden, bestemte Newman at en science fiction-serie ville være perfekt. Selv om mye av arbeidet på oppbygningen av serien ble gjort av Donald Wilson, C.E. Webber og andre, var det Newman som skapte konseptet om tardisen, en tidsmaskin som var større på innsiden enn på utsiden, og den mystiske Doktoren, som er hovedpersonen i serien. Man tror også at det er Newman som fant på tittelen "Doctor Who" (selv om skuespiller og regissør Hugh David senere sa at hans venn Rex Tucker, som var en midlertidig produsent på serien før den begynte, fant på tittelen).
Etter at konseptet var klart, henvendte Newman seg til Don Taylor og deretter Shaun Sutton og spurte om de ville produsere serien. Begge sa nei. Han tilbydde så stillingen til sin tidligere produksjonsassistent hos ABC, Verity Lambert, som aldri hadde jobbet som produsent, og hun takket ja. Lambert ble den yngste, og eneste kvinnelige, produsenten hos BBC og det var derfor folk som tvilte på Newmans avgjørelse. Hun viste seg dog å være en flink produsent. Til og med Newman kranglet med henne, og da særlig om dalekene. Newman ville ikke ha noen monstre med utstående øyne, og han syntes at dalekene var en personifisering av dette. Etter at de ble en stor suksess lot han Lambert ta sine egne avgjørelser i fred. I 1966 tok han en mer direkt kontroll over serien igjen da William Hartnell sluttet i rollen som Doktoren og Patrick Troughton tok over. Etter at han forlot BBC, og serien avvek fra hans halv-pedagogiske konsepter, kritiserte han den.
Etter å ha skapt en annen populær serie kalt "Adam Adamant Lives!" forlot Newman BBC etter at hans fem-års kontrakt gikk ut i 1967. Han bestemte seg for å prøve seg igjen i filmindustrien og han fikk kobben som produsent hos Associated British Picture Corporation, moderselskapet for hans tidligere arbeidsgiver, ABC.
Britisk filmindustri var inne i en nedgangstid og ingen av Newmans prosjekter ble produsert. ABPC ble tatt over av EMI og døpt om til EMI Films i juni 1969. Newman ble avskjediget fra selskapet. Han beskrev senere sine 18 måneder der som «a futile waste». Selv om BBC tilbydde ham stillingen som produksjonsleder, bestemte han seg for å returnere til Canada. Han forlot Storbritannia 3. januar 1970, noe som fikk "The Sunday Times" til å skrive: «British television will never be the same again».
Tilbake i Canada.
Newmans første jobb etter at han reiste tilbake, var programsjef hos CRTC Ottawa. Samtidig ble han formann i National Film Board of Canada, det samme stedet han hadde jobbet i 1940-årene. Han hadde denne stillingen frem til 1975. Han forlot CRTC i 1972 for å bli leder i Canadian Broadcasting Corporation, som han også hadde frem til 1975. Mot slutten av sin profesjonelle karriere jobbet han to år som filmrådgiver for statsrådet, og som deltids-konsulent for Canadian Film Development Corporation.
I 1979 reiste han tilbake til Storbritannia for en kort stund for å delta i ITVs dokumentarserie "The South Bank Show". Han returnerte i 1980-årene etter at kona hans døde. Grunnen var at han ville produsere en dramaserie om Bloomsbury Group for nye Channel 4. Dette prosjektet ble det aldri noe av. I 1986 skrev kontrollør for BBC One, Michael Grade, til Newman for å spørre om han hadde noen ideer for hva som kunne gjøres med "Doctor Who". Serien hadde den siste tiden mistet mange seere.
Newman skrev tilbake 6. oktober og la med detaljerte forslag til forandringer og foreslo om at han kunne ta direkte kontroll over serien. Grade svarte at Newman kunne møte dramasjefen, Jonathan Powell, og diskutere ideene. Newman og Powell kom ikke godt overens og det ble ikke noe mer enn et møte. Newman klarte heller ikke å få seg selv lagt til i rulleteksten som skaper av serien. Sjefen for serier, Ken Riddington, svarte at «Heads of Department who originate programmes have to be satisfied with the other rewards that flow from doing so».
Newman reiste tilbake til Canada i 1990-årene og han ble utnevnt til offiser av Order of Canada i 1991, landets høyeste, sivile utmerkelse. Han døde av et hjerteinfarkt i Toronto i 1997. Hans kone siden 1944, Elizabeth McRae, døde i 1981. Han fikk tre døtre.
Kritisk analyse.
I boken "The Largest Theatre in the World", roste Shaun Sutton Newman for hans arbeid med å fornye drama-avdelingen. Han skrev: «Sydney galvanised television drama. «He was brusque, sardonic, and straightforward; stern when one made mistakes, fiercely supportive if anyone dared to suggest that you had. He was passionate about writers and writing, demanding new plays by the score. He was contemporary, irreverent, and a determined enemy of cant and pomposity... Sydney's accomplishment was the creation of a climate in which boldness paid. He wanted contemporary drama; he wanted to raise rumpuses and get questions asked».
Newmans biografi på British Film Institute internettside ("Screenonline") gjentar Suttons prisning av canadierens prestasjoner: «Newman's concerns, incidentally, were equally with the viewer: he recognised that television was a mass medium that needed to appeal across the social strata, from porters to professors. His policy, therefore, was to present plays about contemporary life in a contemporary idiom».
Kritikere og akademikere bemerker at det ikke er bare Newman som stod bak prestasjoner hos CBC, ABC og BBC. Museum of Broadcast Communications sier: «His skill can be located in an ability to successfully exploit the best of already favourable circumstances with an incorrigible enthusiasm and clarity of vision. In retrospect Newman's... conscious characterisation of BBC drama output as static and middlebrow is unfair. His counterpart at the BBC during the late 1950s, Michael Barry, also attracted new young original writers... and hired young directors... However, it was the newness and innovation which Newman encouraged in his drama output that is most significant: his concentration on the potential of television as television, for a mass not a middlebrow audience».
Det var også noen innen britisk teater og TV som var åpent fiendtlig til Newmans innflytelse på sjangeren drama. Regissør Don Taylor sa: «Sydney was not formally educated... He also had a contempt for 'intellectuals'... I was in a group lunching with him one day after Philip Saville's production of "Hamlet" was screened... It was clear that Syd didn't know the play, hadn't read it, and had seen it for the first time on screen... To put it brutally, I was deeply offended that the premier position in television drama, at a time when it really was the National Theatre of the Air, had been given to a man whose values were entirely commercial, and who had no more than a layman's knowledge of the English theatrical tradition, let alone the drama of Europe and the wider world».
John Caughie skrev i boken "Television Drama: Realism, Modernism, and British Culture" (som analyserer britisk TV fra 1960- til 1990-årene) at det var Newmans ikke-teatralske natur som var hans største bidrag til sjangeren i Storbritannia: «Newman's insistence that the series would use only original material written for television made "Armchair Theatre" a decisive moment in the history of British television drama, and both he and Ted Kotcheff, the ambitious young director he brought with him from Canada, belonged to a television culture which had no particular reverence for the classics of theatre and literature».


Ford Model A.
Ford Model A eller A-Ford var navnet på to bilmodeller i Fords modellprogram. Bilmodellene ble produsert i 1903–1905 og 1927–1931.
1903 Model A.
Den opprinnelige Model A var den første bilen som Ford produserte. (Vi vet navnet på Fords første kunde i 1903, Dr. Ernst Pfenning fra Chicago, Illinois. Han fikk sin bil den 23. juli 1903.) Det ble produsert tilsammen 1 750 A-Forder i denne serie.
Bilen kunne leveres med enten to eller fire seter. Firesetersvesjonen hadde tak som alternativ. Motoren, som var plassert midt i vognen utviklet 8 hestkrefter (6 kW). Bilen hadde tre gir (to forover og revers) og var det samme som senere ble anvendt i T-Forden. Bilen veide 562 kg og kunne oppnå en makshastighet på 72 km/t. Pris på basismodellen var i USA 750 dollar. Den kunne leveres med tilleggsutsyr; baksete kostet 100 dollar, gummitak 30 dollar. Tak av skinn eller lær 50 dollar.
1927 Model A.
Ford Modell A modell 1930 eller 1931
Neste Model A var Fords andre store bilproduksjon som var vellykket etter T-Forden. Produksjonen begynte den 20. oktober 1927 Den erstattet T-Forden som var blitt bygget, nesten uforandret, i 18 år. Den 31. august 1931 forlot den siste bilen samlebåndet. Da var det produsert 4 320 446 av denne modellen. Noen mindre enn en tredjedel av T-Forden som den erstattet. Den ble etterfullgt av Model B.
Prisene varierte mellom 385 dollar for to-dørsvarianten til 570 dollar for den mest luksuriøse firedørsvarianten. Motoren var fire-sylindret med et volum på 3,3 liter og brukte mellom 0,9 til 1,2 liter pr mil. Den hadde en topphastighet på rundt 104 km/t
GAZ.
Den russiske bilfabrikken GAZ eller oversatt Gorky Bilfabrikk GAZ, som samarbeidet med Ford produserte på lisens en versjon av av A-Forden.


Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ble opprettet i 1996 som en paraplyorganisasjon for tros- og livssynssamfunn i Norge.
Samarbeidsrådet arbeider for likebehandling av religioner og livssyn, og legger til rette for dialogarbeid mellom samfunnene. Samarbeidsrådet kan ikke ta bindende avgjørelser for de enkelte medlemssamfunn, og vedtak fattes med konsensus.
Sammensetning og organisasjon.
Per 2010 er det fjorten samfunn som deltar. Samarbeidsrådets viktigste organ er "rådet" som består av to personer fra hvert medlemssamfunn (tre fra paraplyorganisasjonene Islamsk Råd Norge, Buddhistforbundet og Norges Kristne Råd). En særegenhet sammelignet med tilsvarende organisasjoner i andre land er at majoritetssamfunnet Den norske kirke (v/ Mellomkirkelig råd) deltar i arbeidet på lik linje med minoritetssamfunnene, og en annen særegenhet er at et sekulært livssyn er representert i et slikt organ (gjennom Human-Etisk Forbund).
Vanligvis møtes rådet fire ganger i året. Samarbeidsrådes sekretariat har to ansatte.
Dialogarbeid og representasjon.
Offentlig støtte til lokalt dialogarbeid fordeles via STL, og de arrangerer bl.a. Religions- og livssynslederforum to ganger i året for de religiøse/åndelige ledere og ledere fra livssynssamfunnene.
I offentlige høringer og faste møter med Kulturdepartementet representerer Samarbeidsrådet bredden av sine medlemmer.
Samarbeidsrådet oppnevner ett styremedlem med vara til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og tre styremedlemmer med varaer til Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet.


Michael E. DeBakey.
Michael Ellis DeBakey (født 7. september 1908 i Lake Charles i Louisiana i USA, død 11. juli 2008 i Houston, Texas, Amerikas forente stater) var en amerikansk lege og pioner innen kardiovaskulær kirurgi og forsker. Hans motto var«Strive for nothing less than excellence».
Hans foreldre var libanesiske kristne immigranter. Han fikk sin Bachelorgrad ved Tulane University i New Orleans.
I 1937 ble DeBakey ansatt ved Tulanes medisinske fakultet. Han tjente som frivillig soldat under andre verdenskrig, hvor han ble Director of the Surgical Consultants' Division in the United States Army Surgeon General's Office. I løpet av sin tid i militæret foreslå han opprettelsen av en rekke mobile feltsykehus, kalt Mobile Army Surgical Hospital, forkortet M.A.S.H., som muliggjorde avanserte medisinsk behandling i felten, med god tilgjengelighet for de sårede soldatene.
I 1953 utførte DeBakey den første vellykkede endarterektomi.
I 1963 utførte DeBakey den første vellykkede implantasjon av et kunstig hjerte.
I 1965 hadde Time Magazine Dr. DeBakey på forsiden på grunn av hans pionerarbeid og oppfinnelser innen kardiovaskulær kirurgi og hans innovasjoner knyttet til kunstig hjerte.
I 1969 mottok han Presidential Medal of Freedom. Samme år ble Baylor College of Medicine utskilt fra Baylor University under hans ledelse.
I 1987 tildelte president Ronald Reagan ham National Medal of Science.
Russlands president Boris Jeltsin kalte DeBakey «en hjertemagiker» etter at han hadde utført en kvintuppel bypassoperasjon på ham i 1996.
Både DeBakey High School for Health Professions og Michael E. DeBakey Veteran's Affairs Hospital ved Texas Medical Center i Houston er oppkalt etter ham. En atraumatisk kirugisk karklemme som han introduserte er også oppkalt etter ham.
10. februar 2006 ble Michael DeBakey, i en alder av 97 år innlagt på The Methodist Hospital i Houston på grunn av et aorta-aneurysme.


Tranquillo Barnetta.
Tranquillo Barnetta (født 22. mai 1985 i St. Gallen) er en sveitsisk fotballspiller. Han spiller på midtbanen for. Barnettas foreldre er italienske, men han vokste opp i nærheten av St. Gallen, og har spilt for det sveitsiske landslaget siden han var 21 år gammel.
Barnetta begynte karrieren hos FC St. Gallen, men ble tidlig hentet av tyske Leverkusen.


Joachim Rønneberg.
Joachim Holmboe Rønneberg (født 30. august 1919 i Ålesund) er en norsk offiser. Han har den militære graden fenrik. Rønneberg var under andre verdenskrig medlem av Kompani Linge. Han var leder for gruppen Swallow/Gunnerside, som sprengte tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan. Mot slutten av krigen ledet Rønneberg operasjon Fieldfare i Tafjordfjellene på Sunnmøre. Oppdraget var å forberede angrep på tyske forsyningslinjer ved Romsdalen. Etter krigen arbeidet Rønneberg i NRK, blant annet som programsekretær.
I Veltdalen i Tafjordfjella ligger den såkalte Fieldfare-hytta. Hytta har Rønneberg vært med å rekonstruere for å gi et bilde av hvordan motstandsmennene bodde under krigen.
Utmerkelser.
Rønneberg er dekorert med blant annet Krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med ekegren. Han fikk Krigskorset som fenrik i 1943. Av norske dekorasjoner mottok Rønneberg også Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han mottok også den britiske Distinguished Service Order og den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme. Frankrike dekorerte Rønneberg med Æreslegionen og Croix de Guerre.


Statens pensjonskasse.
Statens pensjonskasse (SPK) har nesten en million medlemmer, og er dermed Norges største pensjonsordning. Den ble opprettet i 1917 med Jens Bratlie som første direktør. I 2009 forvaltet Statens pensjonskasse rettigheter til en verdi av 339 milliarder kroner, og utbetalte 18,4 milliarder i ulike pensjonsytelser.
Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren. For de statsansatte er medlemskapet obligatorisk. I tillegg til pensjon administrerer Statens pensjonskasse en boliglånsordning, samt ulike forsikringsordninger for medlemmene.


Broholmer.
Broholmer (FCI #315) er en ekstra stor molosser av vakt- og vokterhundtype. Rasen oppsto i Danmark på 1970-tallet, der den først og fremst er en familiehund.
Opprinnelse og alder.
Broholmeren er dansk, men hvor gammel den er kan nok diskuteres. Noen hevder at rasen oppsto i Danmark på 1500-tallet og levde i beste velgående til innpå 1900-tallet. Da skal det ha gått nedover med rasen, som skal ha dødd ut omkring 1956. I 1974 ble det imidlertid satt i gang arbeider med å gjenreise rasen, blant annet etter mandat fra Dansk Kennel Klub (DKK). Den rasen som da ble skapt fikk sin anerkjennelse av DKK i 1982. I 1998 ble den internasjonalt anerkjent av FCI, under navnet "gammel dansk race".
Utseende, anatomi og fysikk.
Broholmeren er en stor, rektangulær og kraftigt bygd hund av mastifftype, der inntrykket domineres av den kraftige framparten. Hodet er stort og bredt og gir et tungt inntrykk. Skalle og neseparti har samme lengde. Middels stor og relativt høyt ansatte hengende ører. Kraftige kjever med velutviklede kjevemuskler. Halsen er kraftig og har noe løshud. Kraftig og godt markert manke. Dypt og bredt bryst og Ryggen er relativt lang. Halen er relativt lavt ansatt og bæres normalt hengende, men reises i høyde med rygglinjen når hunden beveger seg. Kraftige og muskuløse bein.
Pelsen er kort og tilliggende, men kraftig underull. Tykk og rikelig hud som er godt pigmentert. Fargen er gul med sort maske, rødgylden eller sort. Hvite tegninger på brystet, potene og haletippen er tillatt.
Hannene blir ca. 75 cm i skulderhøyde og veier vanligvis omkring 50-70 kg. Tispene blir ca. 70 cm i skulderhøyde og veier vanligvis omkring 40-60 kg.
Bruksområde.
Broholmeren er først og fremst en stor og staut familiehund, dernest kan den utgjøre en meget god vakthund, eller elsempelvis kjerrehund. Fullt utvokst kan den også bli en god kløvhund.
Lynne og væremåte.
Broholmeren er normalt en rolig, harmonisk og godmodig, men meget selvsikker hund. Rasen går for å ha et stabilt godt gemytt, men man trenger strikt dressur når en har en så stor og sterk hund å kontrollere. Den regnes som en ypperlig familiehund og skal være tålmodig med barn, men ofte litt mistenksom overfor fremmede.
Annet.
Så store raser som broholmeren trenger en rekke hensyn i tilveksttiden, ikke minst et godt kosthold tilpasset typen.


Iraklio.
Iraklio (gresk: "Ηράκλειο"), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khania. Iraklio har 275 000 innbyggere.
Heraklion har et stort museum hvor funn fra den minoiske kulturen er utstilt. Det delvis restaurerte minoiske ruinpalasset i Knossos like utenfor byen er i dag Kretas største turistattraksjon. Iraklio het fram til 1897 Candia.
Historie.
Den tidligere havnebyen og det arkeologiske funnstedet Knossos ligger like utenfor dagens Iraklio. Knossos har vært bebodd siden steinalderen. De eldste funnene fra bosetninger der er datert til år 7000 før Kristus. Senere oppstod den såkalte minoiske kulturen på Kreta. Det var Europas første høykultur med en blomstringstid mellom år 2000 og 1450 før Kristus. Denne fredelige bronsealdersivilisasjonen bygde flere palasser en rekke steder på øya, blant annet i Knossos.
Etter at Kreta ble rammet av ødeleggende jordskjelv i 1450 før Kristus, ble imidlertid øya rundt 1420 før Kristus erobret av krigerske, greske folkeslag med tilknytning til de mykenske herskerne. Kontrollen over øya ble senere overtatt av andre, blant annet av romerske myndigheter fra rundt år 70 før Kristus.
Da romerriket ble delt i år 395 etter Kristus, ble Kreta en del av det østromerske eller byzantinske riket med Konstantinopel som hovedstad. I 824 bygde araberne en festning i Iraklio etter å ha erobret Kreta. Da Konstantinopel blir beseiret under det fjerde korstoget i 1204, faller det byzantinske riket sammen og Kreta blir solgt til Venezia. Venezianerne kalte både byen Iraklio, og hele øya, Candia. Fra 1667 til 1669 ble Iraklio beleiret av tyrkerne og måtte til sist overgi seg. Etter frigjøringa fra Tyrkia i 1897 fik byen sitt antikke navn tilbake.


Predikanten (tegneserie).
Predikanten (orig: Preacher) er en amerikansk tegneserie ført i pennen av Garth Ennis og tegnet av Steve Dillon. I USA ble den gitt ut av Vertigo, et underselskap av DC Comics. Forsidene ble laget av Glenn Fabry. Det ble gitt ut 75 nummer av serien mellom 1995 og 2000, hvorav 66 var regulære utgaver som kom hver måned. De 75 utgavene har senere blitt samlet i ni bøker.
Handlingen foregår rundt presten Jesse Custer, som blir besatt av vesenet Genesis. Genesis er avkommet til en engel og en demon, og den gir Jesse guddommelige krefter. Sammen med sine venner Tulip og Cassidy begynner Jesse å lete etter Gud for å få svar på noen spørsmål han har. Samtidig blir han forfulgt av Mordernes helgen, organisasjonen Gralen, samt den litt uheldige unggutten Rassfjes.
Utgivelser i Norge.
En føljetong ble også utgitt i tegneseriemagasinet Magma, som etterhvert skiftet navn til Magnum, i 2001 og 2002.


Santiago Cañizares.
José Santiago Cañizares Ruiz (født 18. desember 1969 i Puertollano) er en tidligere spansk fotballspiller. Han var blant annet keeper på Valencia CF fra 1998 til 2007.
Cañizares startet klubbkarrieren i Real Madrid i 1988, hvor han først spilte for Real Madrid B. Deretter spilte han for Mérida og Celta Vigo, før han kom tilbake til Real Madrid i 1994. Han greide ikke å spille seg til sikker plass på førstelaget, så han gikk til Valencia CF i 1998, hvor han spilte frem til 2007. Med Valencia spilte han seg frem til to mesterligafinaler på rad (2000 og 2001) og vant to spanske ligatitler (2002 og 2004).
Cañizares har spilt 44 landskamper for siden debuten i 1993. I de store mesterskapene har han som regel vært lagets andrevalg, så han har bare spilt fire kamper i de store landslagsturneringene: en i VM 1994, og tre i EM 2000. Han var med i troppen til EM 1996, VM 1998 og EM 2004, men var reserve for Andoni Zubizarreta på 1990-tallet og for Iker Casillas i 2004. Cañizares var imidlertid førstevalget da Spania vant gullmedaljene under OL 1992 i Barcelona.
Under VM 2006 i Tyskland var Cañizares igjen med i troppen, men nok en gang var Casillas spanjolenes førstevalg i mål.


Ian Edginton.
Ian Edginton er britisk tegneserieforfatter som har skrevet både for det britiske og det amerikanske tegneseriemarkedet. Sammen med tegneren D'Israeli har han laget serien "Leviathan" og "Scarlet Traces", en oppfølger til "The War of the Worlds" av H. G. Wells. Han skriver The Red Seas, illustrert av Steve Yeowell, sammen med enkeltserier som "American Gothic" (2005). Han har skrevet for forlaget Dark Horse Comics's Aliens-, Predator- og Terminator-tegneserier. Han har også skrevet en god del for Marvel og DC Comics samt flere andre amerikanske forlag. For Wildstorm har han skrevet The Establishment, en spin-off fra Warren Ellis' The Authority, og for Crossgen har han skrevet seriene Scion og Sojourn.
Han er fast bidragsyter til "2000AD" og "Judge Dredd Megazine",


Främling.
«Främling» er en sang skrevet av Lasse Holm og Monica Forsberg, fremført av den svenske artisten Carola Häggkvist med et arrangement skrevet av Lennart Sjöholm. Sangen utgjorde hennes gjennombrudd i musikkarieren. Over én million eksemplarer av sangen ble solgt.
Sangen ble fremført av Carola i den svenske Melodifestivalen 1983, der den vant og den ble derfor fremført i Eurovision Song Contest 1983 i München, der den kom på en 3. plass.
Norsk versjon.
Finn Evensen har skrevet en humoristisk norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Strømling».


Hirschfeldtprisen.
Hirschfeldtprisen (fullt navn Hirschfeldt-prisen for fremragende innsats for økt forståelse og samfølelse mellom samfunnsgrupper) var en av norsk presses viktigste priser. I 1990 ble den og Narvesenprisen avviklet og ble erstattet av Den store journalistprisen.


Krishna Prasad Koirala.
Krishna Prasad Koirala (fra Biratnagar, død i fengsel i Kathmandu i 1943), var en opposisjonell personlighet og tidlig forkjemper for demokrati i Nepal.
KP Koiralas tre berømte sønner.
Bishweshwar Prasad Koirala, som reknes som stifter av Nepals Kongressparti og den viktigste ikke-adelige politikeren i landet på 1900-tallet,
Matrika Prasad Koirala, som var Nepals første ikke-adelige statsminister etter demokratirevolusjonen i 1951,
Girija Prasad Koirala, som blei statsminister etter det første demokratiske valget etter at 30 års kongelig diktatur falt i 1991, og som igjen blei statsminister i april 2006, etter at demokratiopprøret Jana Andolan 2006 hadde styrta kong Gyanendras kongelige diktatur.
Rik forretningsman i Biratnagar.
"K. P. Koirala" var sentral i utviklinga av Biratnagar, en storby i det østlige Tarai nær grensa til India, til et viktig bysentrum.
Han var poet, tilhenger av kvinnenes likestilling og at jenter skulle lære å sykle og forsvare seg med kniv og sverd, og i det hele tatt en radikal, initiativrik og original mann.
Han var rik forretningsmann og funksjonær under Rana-regimet, og tjente mye av formuen sin som toller, før statsminister "Chandra Shamsher Rana" konfiskerte hans eiendom. Rana-regjeringas versjon (som fortsatt blir gjengitt i avisene i Nepal når monarkistene skal rakke ned på hans etterkommere) var at K. P. var skyldig i korrupsjon. Koirala-analene forteller at han sendte Chandra en pakke med skitne, fillete klær han hadde kommet over som toller for å illustrere fattigdommen i Nepal, og det kunne statsministeren ikke tilgi ham.
Eksil i India.
Chandra dreiv Krishna Prasad og hele hans familie, tilsammen 45 mennesker, i eksil i 1917. De flytta til India, først Banaras, der ingen i familien hadde arbeid og de hadde ei økonomisk vanskelig tid. Seinere flytta de videre til Saharsadistriktet i Bihar, der K. P. Koirala etterhvert grunnla en skole. Krishna Pasad jobba bl.a. som gateselger, og familien klarte å slå seg gjennom økonomisk.
I India blei han et tidlig medlem av det indiske Kongresspartiet, og han blei personlig venn med viktige ledere av den indiske frigjøringskampen mot Storbritannia.
Han var også med på å starte den nepalske avisa "The Gorkha". K.P. Koirala blei med tida et symbol på kampen for demokrati, og fikk tilnavnet "Nepals Gandhi".
Død i fengsel i Nepal.
Han vendte tilbake til Nepal i 1929.
Under den andre verdenskrig støtta han det indiske kongresspartiets og Mahatma Gandhis «Ut av India!»-kampanje («Quit India Campaign!») retta mot den engelske kolonimakta. Det nepalske Rana-diktaturet under "Judha Shamsher Rana" var nær alliert med Storbritannia og deltok i krigen. Krishna Prasad Koirala blei fengsla, og døde i fengselet i Kathmandu i 1943.
Seinere har det blitt holdt møter til minne om hans innsats for demokratiet på hans dødsdag.
Familiedynastiet Koirala.
K.P. hadde fire døtre og fem sønner.
Blant hans etterkommere er hans oldebarn "Manisha Prasad Koirala". Hun er en kjent filmstjerne i Bollywood, India.
Ellers er mange av etterkommerne deler av et mektig politisk dynasti, som særlig under sønnen G. P. Koirala har besatt mange ledende stillinger i Nepals Kongressparti. (Mer om det, se artikkelen om Koirala-familien.)
K.P.s hjemby "Biratnagar" er fortsatt et hovedstøttepunkt for Nepals Kongressparti. "Krishna Prasad Koiralas" sønn, Nepals statsminister G. P. Koirala, vender ofte tilbake dit.


Bakari Koné.
Bakari Koné (født 17. september 1981 i Abidjan) er en ivoriansk fotballspiller. Han er spiss på samt for klubben Lekhwiya i Qatar.
Han spilte først for ASEC Abidjan i hjemlandet. Den neste klubben var Al-Ittihad i Qatar, før han flyttet til Frankrike og begynte i FC Lorient. Koné scoret 10 mål den første sesongen, og de 24 målene den påfølgende sesongen gav ham tittelen "Årets spiller" i Ligue 2. Koné var klar for en større klubb, og valgte OGC Nice. I juni 2006 spilte Koné sin første VM-kamp for Elfenbenskysten. De tapte 1-2 for, og Koné scoret sitt første landslagsmål.


Bakary Koné.
"For den ivorianske fotballspilleren, se Bakari Koné."
Bakary Koné (født 27. april 1988 i Ouagadougou) er en burkinsk fotballspiller som spiller for det franske laget Lyon. Han har også landskamper for, og var med i troppen til både Afrikamesterskapet 2010 og Afrikamesterskapet 2012.


Tirian.
Tirian er en figur fra C. S. Lewis' bokserie om Narnia. Han er sønn av kong Erlian, og ble selv Narnias siste konge.


Subud.
Subud er en internasjonal, åndelig organisasjon som henvender seg til mennesker med alle religiøse bakgrunner såvel som folk uten noen religiøs bakgrunn. Sentralt i Subuds lære står spontane inngivelser kalt "latihan kejiwaan" (indonesisk: «åndelig øvelse») der en opplever oppvåkning av sitt indre selv og en økt evne til å finne og fullføre sine veier i livet. Mange knytter dette opp mot det guddommelige. Denne øvelsen utføres i separate rom for kvinner og menn, hvor Guds kraft, eller en høyere energi, kommer til uttrykk gjennom spontan aktivitet. Lathian inkluderer spontan synging, dans, roping og latter.
Navnet «Subud» er sammensatt av elementer fra tre javanesiske ord med bakgrunn i sanskrit: «Susila Budhi Dharma».
«Susila Budhi Dharma» uttrykker at mennesket har evnen til å overgi seg selv til Gud ("Dharma"), og oppleve en vederkvegelse av den livskraft som gjennomstrømmer og omfavner alt ("Budhi"), og at den høynede nærhet til denne kraft kan forbedre selvet slik at ens adferd blir mer ekte menneskelig ("Susila").
Historie.
Subudbevegelsen ble grunnlagt i stiftet i Jakarta, Indonesia av Muhammad Subuh Sumohadiwidjojo (1901–1987), kalt "Bapak" (indonesisk: «far») av seg selv og av medlemmene. Muhammad Subuh studerte Sufisme, og hevdet at han hadde hatt en sterk mystisk opplevelse i 1925 og i 1933 stiftet han Subud-bevegelsen på bakgrunn av denne opplevelsen. I begynnelsen var utbredelsen begrenset til Indonesia. Fra 1947 ble navnet "Subud" først brukt, og i 1956 kom bevegelsen til Europa gjennom J. G. Bennett.
Den finnes nå i rundt 80 land, og har omkring 10 000 medlemmer (2007). Bevegelsen ble stiftet i Norge i 1958. Bevegelsen ble i starten spredd i studentmiljøet på Sogn studentby i Oslo. Subudbevegelsen fikk stor oppmerksomhet i osloavisene da den ble etablert i Oslos studentmiljø.


Xenologi.
Xenologi (fra Gresk ξένος ("xenos") = "fremmed, gjest" og λόγος ("logos") = "ord") defineres som forskning eller informasjon på fremmede, utenomjordiske, hemmelige eller generelt ukjente ting.


Nepals flagg.
Nepals flagg er verdens eneste ikke-rektangulære nasjonalflagg. Det består av en kombinasjon av det som opprinnelig kan ha vært to trekantede flagg med henholdsvis sol- og månesymbolet. De to symbolene forklares noen ganger som at de representerer to grener av den kongelige familie, Rana-familien. Opprinnelig hadde månen og solen menneskelige trekk. Flaggets historie går trolig tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Det ble endret 16. desember 1962 da ansiktstrekkene i månen og solen ble tatt bort.
Den blå kanten skal symbolisere fred, mens rødfargen er Nepals nasjonalfarge. De to symbolene står nå for et håp om at Nepal vil eksistere like lenge som månen og sola.
Flagget er nedfelt i Artikkel 5 i Nepals grunnlov fra 1990 og i Artikkel 6 i den midlertidige grunnloven av 2007. I et tillegg til begge disse dokumentene er det gitt nøyaktige instruksjoner for hvordan flagget og figurene skal tegnes.


Nepalsk rupi.
Nepalsk rupi er myntenheten i Nepal. Den deles inn i 100 paisa. Rupien ble introdusert i 1932 da den erstattet "mohar" med en kurs på 2 mohar = 1 rupi.
Nepalsk rupi er bundet til den indiske rupien med en kurs på 1,6 nepalsk rupi på 1 indisk rupi. 100 nepalske rupi tilsvarer ca 24 Nok pr 24. oktober 2006


Zhang Ziyi.
Zhang Ziyi (kinesisk: 章子怡, pinyin: "Zhāng Zǐyí", født 9. februar 1979) er en kinesisk skuespiller. Hun ble født i Beijing, og debuterte i filmen "Veien Hjem", av Zhang Yimou, bare 19 år gammel. Hennes mest kjente film er nok "Snikende tiger, skjult drage" (2000) som bl.a. vant Oscar for beste utenlandske film, men hun har medvirket i både kinesiske filmer, koreanske filmer og Hollywood-produksjoner.
Hun har utdannelse fra Beijing danseakademi og Den sentrale dramaskole.


Fredsforhandlingene i Nepal 2006.
Fredsforhandlingene i Nepal 2006: Etter at det store demokratiopprøret i april, Jana Andolan 2006, hadde styrta diktaturet til kong Gyanendra, sa både den nye regjeringa leda av Sjupartialliansen for demokrati i Nepal og opprørerne i NKP(Maobadi) seg villige til fredsforhandlinger.
Fredsforhandlingene starta for alvor 26. mai. De ble foreløpig avslutta den 16. juni, da partene skreiv under en avtale om bl.a. å danne ei koalisjonsregjering, skrive en foreløpig grunnlov og gjennomføre frie valg på ei grunnlovsgivende forslamling, og utvikle våpenhvilen mellom regjeringa og maoistene til en varig fred som avslutta den 10 år gamle borgerkrigen.
NKP(Maobadi)s krav ved starten av opprøret.
Fra borgerkrigen i Nepal starta i februar 1996, har NKP(Maobadi) i prinsippet alltid vært villig til å forhandle.
Det formelle startskuddet på Jana Yudda eller "folkekrigen" (som NKP(Maobadi) kaller "opprøret") var 40 krav som ble sendt over fra partiets frontorganisasjon Samyukta Janamorcha Nepal i et brev fra SJMs leder Baburam Bhattarai 4. februar. Bhattarai skrev at dersom disse krava ikke blei infridd innen 16. februar, måtte SJM starte et opprør. (Opprøret starta faktisk 13. februar.)
De fleste av disse krava gjaldt dagligdagse spørsmål, som kritikere av maoistene sa kunne reises og vinnes i den vanlige parlamentariske kampen. De krava som blei ansett for vanskeligst å innfri, gjaldt valg på ei ny grunnlovsgivende forsamling. Partiet sa fra første øyeblikk at det ville legge ned våpnene dersom det fikk disse krava innfridd.
Deuba sier seg villig til å forhandle.
Daværende statsminister Sher Bahadur Deuba (som den gangen representerte Nepals Kongressparti) ignorerte de 40 krava da opprøret starta. Men i løpet av regjeringsperioden (som varte til 12. mars 1997) sa han seg villig til å forhandle.
I prinsippet har altså både opprørerne og representanter for regjeringssida sagt seg villige til å forhandle for å få en slutt fra krigen, helt siden borgerkrigens første dager.
Men det virker ikke som om noen av sidene la særlig stor vekt på å få til forhandlinger de første åra. I denne perioden var tapene på begge sider små. For regjeringene i Kathmandu virka opprøret som et lite problem. NKP(Maobadi) kunne heller ikke komme til forhandlinger med noen sterk posisjon.
Det er likevel mulig at det var kontakter mellom de to sidene i denne perioden. Representanter for NKP(M) har hevda at de sto i hemmelig forbindelse med kongehuset under kong Birendra, noe andre kilder bekrefter. Det er ikke kjent hvor tidlig disse kontaktene starta.
Det kan også ha vært tidlige kontakter med et eller flere av de store parlamentariske partiene, kanskje med ledere i UML.
Bevegelse i retning forhandlinger rundt 2000.
Etter 4 års borgerkrig begynte NKP(Maobadi) å opprette lokal administrasjon i relativt større områder. Krigen var mellom maoistenes styrker og politistyrker (kong Birendra blokkerte at hæren blei satt inn i borgerkrigen), og opprørsstyrkene begynte å vinne større trefninger og drive politiet ut av store deler av landsbygda.
Opprøret begynte å bli et sentralt politisk problem. På regjeringssida førte det til sterkere vilje til å virkelig forsøke å stoppe borgerkrigen gjennom forhandlinger.
Åpenbart var det kontakter mellom ledende politikere og NKP(M) på denne tida.
Statsminister G. P. Koirala fra Nepals Kongressparti, som satt fra våren 2000, prøvde på den ene sida å få bygd ut en spesiell militær politistyrke, fordi han ikke klarte å få trukket hæren inn i krigen. På den andre sida prøvde han å få til forhandlinger.
Det første kjente møtet mellom regjeringssida og Maobadi var i oktober 2000, da visestatsminister "Ram Chandra Poudel" fra Kongresspatiet møtte NKP(M)s sentralkomitemedlem "Rabindra Shresta".
I november satte regjeringa fri flere ledende maoister, noe som blei oppfatta som et forhandlingsframstøt.
I mars 2001 snakka begge sider om forhandlinger. Men den parlamentariske opposisjonen sa den ikke ville støtte forhandlinger så lenge Koirala var statsminister. Koirala sto svakt politisk på grunn av ei korrupsjonsafære, som gjorde at opposisjonen boikotta parlamentet hele vårsesjonen 2001.
Maoistene ønska heller ikke å forhandle med ham, som de betrakta som ansvarlig for undertrykkelsen etter 1991 som hadde bidratt til å legge grunnlaget for opprøret. (Prachanda kalte våren 2001 Koirala for «Hitler»!) NKP(M) ville derfor utsette forhandlinger til etter et regjeringsskifte.
Første runde med fredsforhandlinger høsten 2001.
Sommeren 2001 kom massakren av Birendra og hele hans nærmeste familie, og like etter det kraftige nederlag for regjeringssida i borgerkrigen. Dette førte til at G. P. Koirala måtte trekke seg 26. juli. Samme dag tok hans partifelle og rival Deuba over.
Deuba proklamerte våpenhvile 23. juli, og sa seg villig til å forhandle med maoistene. 25. juli erklærte Prachanda våpenhvile og sa seg villig til å forhandle. Begge parter uttrykte optimisme når det gjaldt resultatet.
14. august organiserte NKP(Masal) et møte mellom de 5 største parlamentariske kommunistpartiene og
NKP(Maobadi) i Vest-Bengal, India. NKP(M) foreslo at de skulle lage en felles front for republikk. De 5 partiene avviste det.
16. august offentliggjorde NKP(Maobadi) sin tremanns forhandlingsdelegasjon, leda av Baburam Bhattarai.
Første runde med fredssamtaler blei avslutta 30. august.
Andre runde i fredsforhandlingene blei holdt 13. til 15. september. Begge parter sa at de ikke førte til noe.
I oktober friga maoistene 26 politioffiserer. Prachanda krevde ei ny runde forhandlinger.
De kom først i november, etter at politi på nytt hadde angrepet opprørernes stillinger.
21. november erklærte Prachanda offentlig at forhandlingene ikke førte fram.
23. november angrep maoistenes styrker ei rekke militære posisjoner. Dermed var både våpenhvilen og fredssamtalene avbrutt, og maoistene tok sjøl initiativ til at hæren, som til nå ikke hadde deltatt i borgerkrigen, blei trukket inn.
2002: Borgerkrigen blir blodigere.
Mange kommentatorer mente at NKP(Maobadi) hadde gjort en alvorlig taktisk feil ved å starte krigen igjen. De mente at hæren nå raskt ville drive opprørerne tilbake, og at maoistene hadde tapt mye av den politiske sympatien de hadde i storbyene.
Regjeringa fikk nå kraftig økt militær støtte fra stormaktene, bl.a. fra India, USA, Kina og flere EU-land.
Krigen blei langt blodigere enn før. I de første 5 månedene krevde den flere liv enn i de over 5 åra som gikk fra februar 1996 til juli 2001.
Men opprørerne beholdt offensiven. Samtidig med at de starta krigen på nytt, hadde de oppretta ei sentralregjering for områdene de beherska, leda av sjefsforhandler B. Bhattarai. Nå konsoliderte de sin makt over større deler av landet, og tilføyde hæren alvorlige nederlag.
Deuba, som sa at han følte seg sveket av maoistene, begynte å innskrenke de demokratiske fri- og rettighetene stadig mer, med støtte av kong Gyanendra. Han begynte med å forby organisasjoner og aviser som støtta maoistene, fortsatte med pressesensur, forfølgelse av journalister, og unntakstilstand. Hæren, som forsøkte å gå til angrep på ei landsbygd der den mangla etterretning, fikk frie hender til å bruke omfattende tortur og mord på fanger. Dette kom til å ramme tusenvis av bønder som ikke hadde deltatt i krigen, også tilhengere av regjeringspartiene, og bidro til kraftig økt rekruttering til opprørerne.
Våren 2002 oppløste Deuba de folkevalgte kommunestyrende. Da han ikke fikk parlamentarisk støtte for å fortsette unntakstilstanden, oppløste han 22. mai parlamentet (som var valgt i 1999. Dette førte til at han og hans tilhengere blei ekskludert av Nepals Kongressparti og danna sitt eget parti, Nepali Congress (Democratic).
I oktober utnytta kong Gyanendra de innskrenkningene i demokratiet som Deuba alt hadde gjort, til å gjennomføre sitt første statskupp, og ta over regjeringsmakta sjøl. Deretter regjerte han fram til sitt 2. statskupp 1. februar 2005 ved å innsette statsministre uten sterk støtte i folket eller i (det nå oppløste) parlamentet.
Andre runde med fredssamtaler i 2003.
29. januar 2003 blei den andre våpenhvilen proklamert.
Baburam Bhattarai var også denne gangen NKP(Maobadi)s forhandlingsleder.
12. mars undertekna B. Bhattarai og regjeringas representant, oberst "Narayan Singh Pun", en avtale om partenes opptreden under våpenhvilen.
Første runde med fredssamtaler blei holdt 27. april. B. Bhattarai la fram NKP(Maobadi)s veikart for fredsforhandlingene. Det politiske innholdet i forslaget er svært likt det maoistene fikk gjennom i fredssamtalene i 2006, bl.a. sa maoistene seg villige til å respektere demokrati og flerpartivalg.
Andre runde blei holdt 9. mai.
Tredje runde blei holdt 17. til 19. august. På samme dag som forhandlingene starta, drepte den Kongelige Nepalske Hæren 19 ubevæpnete aktivister i "Doramba" i det vestre Nepal. Maoistene tolka det som en provokasjon for å få fredssamtalene til å bryte sammen.
27. august erklærte NKP(M) at forhandlingene ikke førte fram, og våpenhvilen var slutt.
Etter sammenbruddet i forhandlingene anklaga NKP(M) bl.a. USAs ambassade for å ha vært en sentral operatør bak kulissene, som bidro til at forhandlingene ikke førte fram.
Utviklinga fram til Gyanendras statskupp.
Da krigen starta igjen høsten 2003, og gjennom hele 2004, fortsatte opprørernes framganger, og den militære stillinga for the Royal Nepalese Army blei stadig dårligere.
Dette skjerpa også konflikten mellom kongen og de parlamentariske partiene, og kongen og de statsministrene han utpekte.
NKP(Maobadi) forente militære angrep og kortere blokkeringer av Kathmandu med politiske framstøt.
Fra sommeren 2004 blei Deuba fra Nepali Congress (Democratic) statsminister med støtte av UML. Deuba ba om nye forhandlinger, men NKP(M) avviste det. Etter to mislykka forhandlingsrunder med regjeringer sa de at de ikke ville forhandle mer med tjenerne, men bare med den som virkelig hadde makta. Men Gyanendra avviste også alle forhandlinger.
Den stadig dårligere militære og politiske situasjonen fikk Gyanendre til høsten 2004 å bestemme seg for å gjøre et nytt statskupp. Han var innstilt på å bygge opp et nytt royalistisk diktatur med det hans far Mahendra skapte etter sitt kupp i 1960, der de gamle parlamentariske partiene var erstatta med nye kongetro partier.
Gyanendra reiste til India og la fram denne planen. Regjeringa i Delhi avviste forslaget bestemt.
Gyanendra gjennomførte likevel statskuppet 1. februar 2005.
India snur. Sjupartialliansen dannes..
Etter kuppet blei Gyanendra overraska over de voldsomme internasjonale reaksjonene. Dette skyldtes først og fremst at India vendte seg mot ham, og stoppa den militære støtta han hadde fått siden høsten 2001. India fikk støtte av FN og EU, og det førte til at også USA måtte avbryte våpenhjelpa til kongen. Den eneste stormakta som støtta Gyanendra militært, var nå Kina.
Kongens kupp fikk også de alltid stridende parlamentariske partiene til å danne en felles front, for første gang siden demokratiopprøret Jana Andolan 1990: Sjupartialliansen for demokrati i Nepal. Sjupartialliansen var i praksis leda av de to største partiene, Nepals Kongressparti og UML, og dens reelle leder var G. P. Koirala. India spilte trolig også ei viktig rolle for å få partiene til å slutte seg sammen.
Kontakt mellom India og NKP(Maobadi).
På våren 2005 dukka maoistenes nr. 2, Baburam Bhattarai, opp i Delhi. Tidligere var maoistledere som blei tatt i India, fengsla. Bhattarais åpne besøk var dobbelt dramatisk, fordi det tidligere var blitt kjent at det var igang en partikamp mellom ham og partileder Prachanda, og Bhattarai var fjerna fra alle stillinger i partiet. Men i juni blei det kjent at han var gjeninnsatt i sine viktigste verv.
"Sitaram Yechury", medlem av politbyrået i Indias største kommunistparti, Communist Party of India (Marxist), vanligvis kjent som "CPM" (et parlamentarisk og relativt moderat, sosialdemokratisk parti, som står langt fra maoistene politisk), spilte ei viktig rolle i å opprette kontakten mellom NKP(Maobadi) og den indiske regjeringa. Yechury oppretta "Nepal Democracy Solidarity Committee" ("Solidaritetskomiteen for demokrati i Nepal") i 2005, sammen med "D.P. Tripathi" (fra Indias Nationalist Congress Party) og "Rahul Barua" (fra the South Asia Foundation) i 2005.
Yechury og Tripathi kjente Baburam Bhattarai fra den tida da alle tre var studentledere på Jawaharlal Nehru universitetet i Delhi.
CPM var et støtteparti for regjeringa til statsminister "Manmohan Singh". Det påstås at Singh kontakta Yechury for å få ham til å opprette kontakt med B. Bhattarai.
Avtalen mellom Sjupartialliansen og maoistene.
Seint på våren blei det også klart at Sjupartialliansen hadde tatt imot NKP(Maobadi)s tilbud om å få operere åpent i områdene maoistene beherska. Kongresspartiet og UML begynte å holde store møter i disse områdene. Sjøl om alliansen benekta det, var en avtale i ferd med å komme på plass.
4. september starta NKP(Maobadi) på oppfordring fra Sjupartialliansen en ensidig våpenhvile, som partiet forlenga to ganger til like over årrskiftet, tross at den kongelige hæren angrep dem i perioden.
Sjupartialliansen svarte på det med å forhandle med NKP(Maobadi) i november. Forhandlingene blei i praksis gjennomført av ledere fra Kongresspartiet og UML (det mindre kommunistpartiet NKP(Ekda Kendra Masal) skal også ha vært i Delhi) uten konsultasjoner med de mindre partiene. "Sitaram Yechury" spilte trolig ei viktig rolle.
22. november offentliggjorde de en 12-punkts avtale mellom Sjupartialliansen og maoistene i Delhi. Avtalen tok sikte på å styrte det kongelige diktaturet, og holde frie flerpartivalg på ei grunnlovsgivende forsamling etterpå.
Fra nå av var NKP(Maobadi) og Sjupartialliansen åpent allierte. Da Prachanda oppheva den ensidige våpenhvilen den 2. januar 2006, erklærte Sjupartialliansen at det var kongens skyld. Sjupartialliansen hadde gått over til å støtte maoistene i krigen mot regjeringa.
Aksjonsenhet våren 2006. Demokratiopprøret i april.
I februar 2006 hadde kongen varsla kommunevalg, der bare royalistiske småpartier deltok.
Den nye alliansen gjennomførte en vellykka boikott. Valga kunne bare gjennomføres i byene. Der måtte det også avlyses mange steder på grunn av mangel på kandidater. Oppslutninga blei liten.
I mars hadde partene nye samtaler i Delhi. De bestemte seg for å gjennomføre masseprotester mot kongen i april. Felleserklæringa (som på grunn av problemer i slutten av forhandlingene blei sendt ut av de to sidene i hver sin identiske utgave) understreka at det var partenes felles mål å danne regjering sammen etter at kongen var styrta.
Protestene utvikla seg til å bli et nytt demokratiopprør. For ei mer detaljert gjennomgang av hvordan opprøret forløp, se artikkelen Jana Andolan 2006. Etter 19 dager førte det til at Gyanendra ga makta tilbake til 1999-parlamentet (som hadde vært oppløst siden mai 2002).
Avslutninga av opprøret skapte problemer mellom Sjupartialliansen og NKP(Maobadi). Prachanda hadde på vinteren sagt at spørsmålet om monarki eller republikk gjerne kunne overlates til ei framtidig grunnlovsgivende forsamling. Men under opprøret hadde slagord mot kong Gyanendra og krav om republikk straks fått stadig sterkere støtte på gatene, og NKP(Maobadi) hadde også stilt dette kravet sterkere.
Da Sjupartialliansen uten å konsultere med maoistene gikk med på at kong Gyanendra ga fra seg makta til parlamentet, uten sjøl å gå av, så maoistene det både som et løftebrudd og en farlig feiltakelse. De trua i første omgang med å fortsette protestene, men erklærte raskt en ny ensidig våpenhvile.
Innledende utspill. Forhandlingsdelegasjonene utpekes..
Da den nye regjeringa til Sjupartialliansen erklærte våpenhvile og bekrefta at den sto på 12-punktsavtalen, garanterte at den skulle jobbe for valg på ei grunnlovsgivende forsamling og slutta seg til NKP(Maobadi)s våpenhvile, sa Prachanda den 5. mai at maoistene var klare til fredsforhandlinger, og oversendte til regjeringa sitt utkast til regler for å regulere forholdet mellom partene i våpenhvilen.
Den 6. mai sa innenriksminister "Krishna Prasad Sitaula" at regjeringa skulle utpeke en forhandlingsdelegasjon så snart den hadde nådd enighet i sine interne drøftinger.
10. mai offentliggjorde NKP(M) et team som skulle forberede fredsforhandlingene. Det besto av tre sentrale maoistledere. Sjefen, med tittelen "tilrettelegger" (facilitator) var Krishna Bahadur Mahara som bl.a. hadde vært nr. 2 i maoistenes «regjering» og i følge noen kommentatorer var nr. 3 i partiet. De andre medlemmene var Dev Gurung, som angivelig sto nær Prachanda, og Dinanath Sharma, en nær medarbeider av Baburam Bhattarai (som blei fjerna fra sentrale partioppgaver sammen med Bhattarai våren 2005 og gjeninnsatt sommeren samme år).
Lørdag 13. mai sendte NKP(M)s leder Prachanda ut ei erklæring, der han sa at partiets spesielle sentralkomitemøte hadde bedt ham lede samtaler på toppnivå (summit talks) med regjeringa. Han offentliggjorde også et "veikart for forhandlingene" i 10 punkter.
20. mai offentliggjorde regjeringa at lederen for dens forhandlingsgruppe skulle være innenriksminister "K. P. Sitaula" fra Nepals Kongressparti.
Søndag 21. mai kom NKP(M)s tremanns forberedende delegasjon til Kathmandu. I uka som fulgte hadde de separate møter med representanter for de forskjellige partiene i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.
25. mai utnevnte regjeringa som de to andre medlemmene i sin forhandlingsdelegasjon "Pradip Gyawali" fra UML, minister for kultur, turisme og sivil luftfart, og "Ramesh Lekhak" fra NC(D), minister for transport og arbeid.
Den første forhandlingsrunden 26. mai.
Fredag morgen den 26. mai møtte de tre fra NKP(M) delegasjon statsminister G. P. Koirala. Seinere på dagen starta fredsforhandlingene mellom de tre utsendingene fra hver side.
Etter en 5 timers sesjon lå det første resultatet på bordet: En 25-punkts avtale som regulerte forholdet mellom partene under våpenhvilen.
Nye vanskeligheter mellom partene.
Etter denne første avtalen dukka det snart opp uenigheter om hva de to partene skulle gjøre lokalt før ei fellesregjering kunne dannes.
I parlamentet pressa særlig UML på for å få gjeninnkalt kommunestyrene som var valgt i 1997, og oppløst og erstatta av direkte statsinsatte tjenestemenn av statsminister Deuba våren 2002. (UML vant flertall i om lag 60% av flere tusen lokale kommunestyrer etter en tvilsom valgkamp.) For NKP(M) vlle det bety å oppløse mange tusen lokale styringsorganer som var valgt eller nedsatt etter år 2000. Maoistenes forhandler "Dinanath Sharma" avviste forslaget. Etter kort tid avviste også statsministeren og resten av Sjupartialliansen forslaget.
Det var også åpne uenigheter om holdninga til 1999-parlamentet. Maoistenes forhandligsutvalg ønska at parlamentet fra 1999 skulle oppløses så raskt som mulig, til fordel for fellesorganer og ei koalisjonsregjering der NKP(M) også satt, som kunne forberede valg på ei grunnlovsgivende forsamling. Regjeringssida derimot, ønska at parlamentet skulle sitte så lenge som mulig, og gjøre flest mulig avtaler klare før det eventuelt blei oppløst og erstatta av et fellesstyre med maoistene.
I juni gikk statsminister G. P. Koirala ut med støtte til et konstitusjonelt monarki. Dette standpunktet var nå upopulært i Sjupartialliansen, inklusive i Nepals Kongresspartis eget student- og ungdomsforbund. G. P. blei kritisert tilmed av ledere i Nepali Congress (Democratic). UML svarte den 14. juni med å vedta i sin stående komite (arbeidsutvalg) at partiet gikk inn for republikk.
Det var tydelig at forhandlingene gikk inn i en vanskeligere fase. Noen kommentatorer mente at sjansen for at de havarerte, nå vokste.
Ledelsen i NKP(M) svarte med en motoffensiv. De kritiserte skarpt at parlamentet fra 1999 var blitt gjennoppliva, og advarte mot at det blei brukt til å unngå å danne ei overgangsregjering sammen med maoistene. Dette blei framstilt som noe som kunne føre til fredsprosessens sammenbrudd og ny krig. I et fjernsynsintervju sa Prachanda at dette kunne virke som en konspirasjon for å unngå NKP(M) og sikre kongens interesser.
Forberedelser til andre forhandlingsrunde.
Den 10. juni møttes de to tremannsgruppene til ny samtale. Seinere på dagen fatta lederne for Sjupartialliansen på et møte i G. P. Koiralas residens i "Baluwatar" vedtak om å suspendere parlamentsmøtene «inntil videre», for å gi høyeste prioritet til forhandlingene med maoistene. Kommentatorer tolka det som et tilbaketog etter hard kritikk fra forhandlerne for NKP(M).
11. juni dro "K. P. Sitaula" sammen med maoistenes leder for Kathmandu-forhandlingene "Manara" i helikopter til det turistbyen "Siklesh" i fjerne vestlige distriktet "Kaski". Her starta han som eneste regjeringsrepresentant direkte samtaler med Prachanda, Baburam Bhattarai, "Manara" og andre. Det virker nå klart at de gjorde de siste forberedelsene til sluttforhandlingene i Kathmandu.
15. juni forhandla de delene av NKP(M)s og regjeringas team som fortsatt var i Kathmandu, fram en 4-punkts avtale på Hotell Himalaya i Lalitpur. Deltakerne sa at det nå skulle holdes diskusjoner på toppnivå.
Avsluttende forhandlinger på toppnivå 16. juni.
16. juni kom "Sitaula" sammen med bl.a. "Prachanda" og "B. Bhattarai" til Kathmandu med helikopter.
På morgenen samme dag hadde statsminister G. P. Koirala et 50 minutters møte med lederen for hærens generalstab, general "Pyar Jung Thapa". Ingenting er kjent om hva de diskuterte.
Seinere på dagen starta forhandlingene på toppnivå. I statsministerens offisielle residens i "Baluwatar", bevokta i fellesskap av hundrevis av politifolk og soldater fra maoistenes "Nasjonale Frigjøringshær" ("PLA"), møtte en delegasjon av 5 representanter fra NKP(M) (de to lederne og de tre fra delegasjonen) statsminister "G. P. Koirala" og 5 andre ledere fra Sjupartialliansen. (Alliansens minste parti, Samyukta Bammorcha, var ikke representert.)
Etter nesten sju timers samtaler kom partene fram til en 8-punkts avtale. Den omfatta bl.a. enighet om å nedsette en komite som skulle lage ei foreløpig grunnlov, oppløse både 1999-parlamentet og maoistenes regjeringsorganer, lage ei koalisjonsregjering, og gjennomføre frie flerpartivalg på ei grunnlovsgivende forsamling.
Partene blei også enige om å gå videre for å gjøre om våpehvilen til en varig fredsavtale. De bestemte at de skulle be FN-organer overvåke de to sidenes væpnete styrker, og be internasjonale observatører overvåke valget. De nedsatte en komite som skulle overvåke våpenhvilen.
Prachandas første kommentarer etter at avtalen var klar.
På en pressekonferanse samme dag, etter at avtalen var offentliggjort, sa "Prachanda" at den midlertidige grunnlova skulle gjøres ferdig innen en måned, og etter det var partene enige om å oppløse parlamentet fra 1999, regjeringa danna ut fra det og de maoistiske regjeringsorganene. Valg på ei ny grunnlovsgivende forsamling skulle holdes innen et år – forhåpentlig innen april 2007.
Prachanda sa at alle partier har rett til å ha sitt eget syn på kongedømme i valget, men NKP(M) vil gå inn for republikk.
Prachanda sa også at en hær på 90 000 var alt for stor for et land i Nepals situasjon. Hæren bør kunne skjæres ned til fra 10 til 20 tusen, sa han.
("G. P. Koirala" var ikke til stede på pressekonferansen på grunn av sjukdom. Regjeringsidas og Sjupartialliansens reprensentanter Madhav Kumar Nepal (UML) og Sher Bahadur Deuba (Nepali Congress (Democratic) fikk i følge referatene få spørsmål.


Hero (film).
"Hero" (英雄, "Yīng Xióng") er en kinesisk kampsportfilm, regissert av Zhang Yimou med musikk av Tan Dun.
Hero kom ut den 24. oktober 2002 i Kina, og var den dyreste og mest innbringende filmen i kinesisk filmhistorie frem til "Red Cliff" fra 2009.
Handling.
En gruppe leiemordere: Flyvende Snø (飛雪) (Maggie Cheung), Brukne Sverd (殘劍) (Tony Leung) og Sky (長空) (Donnie Yen), sverget å ta livet av Kongen av Qin (秦王) (Chen Daoming), og Navnløs (無名) (Jet Li) ankommer palasset for å kreve belønningen for å ha beseiret disse tre.


Gobi (romanserie).
Gobi-serien er en fantasyromanserie av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd som består av fem romaner (pentalogi) som ble skrevet mellom 1985 og 1997. Serien handler om Asia under middelalderen, med bakgrunn sett gjennom folkevandringene og korstogene, sett gjennom den tyske gjøgleren Wolfgang av Godesberg der blanding av fakta og fantasi går om hverandre. Flere av bøkene ble nominert som Norges bidrag til Nordisk Råds litteraturpris. Alle bøkene i serien har undertittel "Den første av flere bøker", "Den andre av flere bøker" osv., som viser til at antallet bøker i serien samt det kan være flere i vente. Bringsværd selv har uttalt at bok nummer fem er den siste.


Rogalandsindeksen.
Rogalandsindeksen er utviklet av DnB NOR, og viser utviklingen for selskaper i Rogaland i forhold til andre selskaper på Oslo Børs.


Fyrstesuverenitetsprinsippet.
Fyrstesuverenitetsprinsippet går ut på at suvereniteten i et land ligger hos herskeren (fyrsten/keiseren/kongen etc.). Styreformer som tradisjonelt kongedømme, keiserstyre og aristokrati m.fl. bygger alle implisitt på prinsippet om fyrstesuverenitet. Det omvendte av fyrstesuverenitetsprinsippet er folkesuverenitetsprinsippet.
Prinsippet er begrunnet filosofisk og statsrettslig hos Jean Bodin og Thomas Hobbes i tidlig moderne tid. Klarest kom læren til uttrykk i absolutismen (eneveldet).
Opplysningsfilosofer (som Rousseau) lanserte på tidlig 1700-tall folkesuverenitetsprinsippet, og det ble innført i den amerikanske og franske revolusjon. England er i en mellomstilling, ettersom landet formelt sett ikke har folke- men parlamentssuverenitet.
Etter napoleonskrigene ønsket Europas fyrster å gjenskape «normale tider» og gjeninnførte fyrstesuverenitetsprinsippet dogmatisk i de fleste europeiske land. Men i ett etter ett land i det påfølgende hundreår ble folkesuverenitetsprinsippet innført ved stemmerettsutvidelser, forfatningsglidning eller revolusjoner.


Nils Morten Udgaard.
Nils Morten Udgaard (født 16. april 1940 i Sauda) er en norsk statsviter, journalist og politiker (H). Han var fram til april 2007 utenriksredaktør i Aftenposten. I 1991 ble Udgaard utnevnt til professor i moderne europeisk historie ved Universitetet i Bergen, der han fram til 1997 var tilknyttet russo-sovjetiske studier.
Udgaard gjennomførte Forsvarets russiskkurs og utdannet seg deretter til cand. mag. med fordypning i økonomi, historie og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad i International Relations ved London School of Economics and Political Science (LSE) i 1971. Doktorgradsavhandlingen hans, "Great Power Politics and Norwegian Foreign Policy", ble utgitt på Universitetsforlaget i 1973.
Udgaard startet sin journalistgjerning i Nationen i 1959. Han har innehatt stillinger som utenrikspolitisk kommentator, lederskribent for Aftenposten siden slutten av 1960-tallet og har vært avisens utenlandskorrespondent, blant annet i Moskva, Bonn og London. I tiden som korrespondent i Moskva fikk han smuglet arkivet til Aleksandr Solsjenitsyn ut av Sovjetunionen. Udgaard har bak seg et omfattende utenrikspolitisk og historisk forfatterskap. Han har bidratt med en rekke skrifter om aktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske emner til Den norske atlanterhavskomité.
Fra 4. desember 1984 til 9. mai 1986 var Udgaard statssekretær for utenrikssaker ved statsministerens kontor i Kåre Willochs regjering, som representant for Høyre. Udgaard er medlem av rådet for tankesmien Civita.
Udgaard ble i 2003 tildelt Willy Brandt-prisen.


Frederik VIII av Danmark.
Frederik VIII, (født 3. juni 1843 i København død 14. mai 1912, i Hamburg, Tyskland) var Danmarks konge 1906–12.
Han var Christian IX og Louise av Hessen eldste sønn. Han giftet seg 28. juli 1869 med prinsesse Lovisa av Sverige-Norge (datter til Karl IV). Allerede som nygifte overtok kronprinsparet det vakre Charlottenlund slott som sommerbolig og flere av deres åtte barn ble født på slottet. Etter 43 år som kronprins ble Frederik konge da hans far Christian IX døde. Hans valgspråk: «Herren er min Hjælper».
I sine senere år var han svekket av hjertesykdom og han fikk kun seks år som konge. Han døde på Reeperbahn i Hamburg.
Blant Frederik VIIIs ordener var også Storkorset med kjede av St. Olavs Orden, tildelt 1862.


Liste over ufullstendige Doctor Who-historier.
Dette er en liste over "Doctor Who"-historier som det ikke lenger finnes en komplett kopi av i BBCs arkiver. De er ufullstendige på grunn av at BBC tidligere slettet videobånd og brukte dem om igjen, fordi at man ville spare penger og at seriene ikke ble sett på som noe som kunne selges i fremtiden. Mange andre serier, som "Dad's Army" og "The Wednesday Play", er også ufullstendige.
Alle de tapte episodene fra William Hartnell og Patrick Troughtons historier eksisterer på lydbånd, og de vil være utgitt ved utgangen av 2006. Mange andre episoder har også tele-snaps, bilder som er tatt av en monitor som spiller av episoden. BBC har brukt disse bildene for å lage rekonstruksjoner av noen av episodene. De finnes i.
Korte klipp fra mange av episodene eksister. Noen er ikke lengre enn ett sekund. Dette inkluderer 8 mm-film filmet fra TV-skjermen, sensurklipp og klipp fra andre programmer, slik som "Blue Peter".
Historier i svart-hvitt med den tredje Doktoren, Jon Pertwee.
Selv om alle historiene med Pertwee er komplette, eksisterer noen av de bare i svart-hvitt. Noen av disse historiene er blitt fargelagt av Doctor Who Restoration Team ved å bruke svart-hvittfilmen og fargeopptak funnet i utlandet og fra fans. Det har vært gjort flere forsøk på å fargelegge resten av historiene, men kostnadene er for høye.
Eksterne lenker.
Doctor Who-historier, ufullstendige


Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen ("IWC, eng. International Whaling Commission") ble startet som en følge av Den internasjonale konvensjonen om regulering av hvalfangst
(ICRW)den 2. desember 1946 for å sikre bestanden av hval. Strukturen til IWC baserte seg på at statene basert på langsiktige egeninteresser ville bli enige om felles prinsipper om forvaltningen av en felles ressurs, basert på vitenskapelige data. Fra 1980-tallet har IWC blitt det fremste forumet for beskyttelsen av alle hvalarter. Endringen i IWCs mandat startet tidlig på 1970-tallet, og er ofte sett i sammenheng med De Forente Nasjoners konferanse om menneskets miljø, som ble avholdt i Stockholm i 1972. Resultatet av denne endringen er mest synlig i IWCs vedtak fra 1986 om et fem-årig forbud (moratorium) mot kommersiell hvalfangst, som siden er blitt fortløpende forlenget, og det senere vedtaket om et reservat for hval i Antarktis.
Den beskyttende rollen IWC har påtatt seg er blitt satt under press siden siste halvdel av 1980-tallet, ettersom ulike populasjoner av vågehval er blitt hevdet å være store nok til at man kan tillate begrenset fangst. De skarpe skillene mellom de som ønsker å ta opp igjen en viss hvalfangst og de som til nå har lykkes med å nekte noen som helst gjenopptagelse av fangsten har som en konsekvens ført til at pro-hvalfangst-nasjonene har satt spørsmålstegn ved legitimiteten til IWCs beslutninger.
Oppbygging og medlemskap.
IWC ble opprettet under en frivillig enighet blant medlemsnasjonene for å fungere som en styrende enhet for å operere under Den internasjonale konvensjonen om regulering av hvalfangst og for å implementere konvensjonens økonomiske og miljømessige mål. Kommisjonens rolle er å regelmessig gjennomgå og revidere «konvensjonens handlingsplan», å kontrollere hvalfangst ved å beskytte enkelte arter (herunder utpeke områder som hvalreservater, sette kvoter for fangst, fastsette tidsperioder for fangst, fastsette hvilke områder som er åpne for fangst, fastsette hvilke metoder som er tillatt for fangst). I sitt konstituerende dokument har IWC også fått oppgaven å fastsette reguleringer for «å sørge for bevaring, utvikling og optimal utnyttelse av hvalressursene» med den forutsetning at slike reguleringer «er basert på vitenskapelige funn».
IWCs hovedkvarter ligger i Cambridge, England. Kommisjonen har tre hovedkomiteer, Vitenskapskomiteen, Teknisk komite og Økonomi/Administrasjonskomiteen.
Deltagelse i IWC er ikke begrenset til stater som er involvert i kommersiell hvalfangst.
IWC har tradisjonelt hatt sine møter årlig, vanligvis i mai eller juni. Møtet er sammensatt av en representant med stemmerett (kalt kommisjonær) fra hver stat, sammen med ulike eksperter og rådgivere. Møtene er generelt ekstremt delt, og viser en total splittelse på alle viktige spørsmål mellom pro-fangst-nasjonene og deres støttespillere på den ene siden, og anti-fangst-nasjonene på den andre. IWCs forretningsorden tillater ikke-delegater og internasjonale organer å delta på møtene med observatører dersom de har søkt om dette til ledelsen tretti dager før møtet, eller dersom de har deltatt ved tidligere møter. Ikke-statlige organisasjoner som har kontorer i mer enn tre land kan også delta ved de årlige IWC-møtene.
Årlige møter.
Medlemmer av IWC startet å møtes regelmessig i 1969. De første 20 årene ble de årlige møtene holdt i Storbritannia, men siden slutten av 1980-tallet har vertskapsrollen for møtene blitt utvidet blant medlemmene.
IWCs utvikling.
Fra stiftelsen og inntil slutten av 1960-tallet forsøkte IWC å opprettholde verdensomspennende kommersiell hvalfangst gjennom et kvotesystem i et forsøk på å la enkelte hvalpopulasjoner øke i størrelse. Gjennom de første tjuefem årene av IWCs eksistens overså de den fortsatte overutnyttelsen av bestanden, og den påfølgende reduksjonen i antall hval. Anbefalingene fra kommisjonenes vitenskapskomite i denne tiden, blir av miljøforkjempere hevdet å ha blitt forvrengt og oversett av hvalfangststatene. Som en følge av dette ble «hvalpopulasjonene regelmessig overbeskattet, og vitenskapelige råd angående fortsatte fangstbegrensninger ble ofte ignorert. Når populasjoner endelig ble beskyttet fra fortsatt fangst skjedde dette gjerne etter at de allerede var kollapset.»
I 1994 ble det klart at Sovjetunionen systematisk hadde underrapportert antal hvaler de tok. Som et eksempel kan nevnes at fra 1948 til 1973 hadde landet fanget 48477 knølhval, og ikke de 2710 som ble rapportert inn til IWC. På bakgrunn av denne nye informasjonen fastslo IWC at de måtte skrive om sine fangstrapporter for de siste førti årene. Ifølge Ray Gambell, daværende President for IWC, hadde organisasjonen mistanker om at Sovjetunionen drev underrapportering, men tok ingen videre skritt fordi dette kunne innvirke på spørsmål om nasjonens suverenitet.
1970-tallet så starten på den globale antihvalfangstbevegelsen. Kommisjonen ble bombardert med uttalelser gjort av andre internasjonale konferanser som påpekte hvalbestandenes forferdelige tilstand. I 1972 vedtok de Forente Nasjoners konferanse om det menneskelige miljø i Stockholm et forslag som anbefalte et ti-årig moratorium mot kommersiell hvalfangst for å la hvalbestanden komme seg. Rapporter fra konvensjonen om internasjonal handel med truede dyrearter i 1977 og 1981 utpekte en rekke hvalarter som «i fare for utryddelse». Til slutt ble det fastslått i de Forente Nasjoners konvensjon om sjølov at «statene skal samarbeide med hensyn til bevaring av sjøpattedyr, og i hvalenes tilfelle skal jobbe gjennom de passende internasjonale organisasjonene for bevaring, forvaltning og forskning».
Et stort antall nasjoner som ikke selv drev hvalfangst tiltrådte Hvalfangstkonvensjonen, og fikk til slutt flertall over et stadig minkende antall nasjoner som var for hvalfangst. Land som USA, som tidligere ble ansett som sterke fangstforkjempere ble sterke talsmenn for anti-hvalfangstsaken. De nyinnmeldte bevaringsfokuserte statene begynte å tale for større restriksjoner på hvalfangst, basert på ny forskning som påpekte den store intellektuelle kapasiteten hvaler hadde. Disse statene krevde, sammen med en global miljøbevegelse, at IWC reformerte sine prinsipper og tok med nye vitenskapelige data i sine foreslåtte reguleringer. I 1981 var det blitt klart at proteksjonismen som var blitt foreslått under Stockholm-konferansen hadde klart å bli det dominerende syn innenfor IWC.
Moratoriet i 1986.
Moratoriet ble vedtatt med 25 mot 7 stemmer, 5 var avholdende.
Japan, Norge, Peru og Sovjetunionen (senere erstattet med Russland) leverte en protest, ettersom vedtaket ikke var basert på råd fra vitenskapskomiteen. Japan og Peru trakk senere sine protester. I 2002 ble Island tillatt å tiltre konvensjonen på nytt med en reservering mot moratoriet (Island trakk seg fra IWC i 1992), men denne reservasjonen er ikke anerkjent som en gyldig protest blant antihvalfangstnasjonene.
Konvensjonen tillater allikevel hvalfangst for vitenskapelige formål. Siden 1986 har Norge, Island og spesielt Japan hatt tillatelse til slik fangst. Japan har fra 1995 vært de eneste som har drevet slik fangst, som en del av deres 16-årsplan. Norge leverte en protest mot null-kvoten i 1992, og har nektet å følge dem. Japans forskningsfangst er ofte kalt et skalkeskjul for edet faktum at hvalkjøtt er en svært ettertraktet delikatess i Japan. Fangstforkjempere hevder at japansk kultur inneholder stor motvilje mot å kaste mat, og at dette rettferdiggjør omsetning av hvakjøtt opprinnelig høstet for forskningsformål.
I mai 1994 vedtok IWC å opprette et 30,5 millioner kvadratkilometer stort reservat for hvaler i Sørishavet. Både styrkeforholdet i avstemningen (23 for, 1 mot, 6 avholdende) og formuleringene i resolusjonen tydet på at IWC langtfra var i ferd med å endre sitt syn på kommersiell hvalfangst.
IWCs makt.
Det er betydelige konstitusjonelle begrensninger på IWCs autoritet både når det gjelder å få medlemslandene til å endre lovgivning og å følge vedtakene. Først og fremst er IWC ikke basert på en internasjonal traktat, og medlemslandene er derfor fri til å forlate organisasjonen og erklære seg ikke bundet av dens vedtak når de måtte ønske det. Dernest er IWCs myndighet til å vedta som «lov» en fangststopp eller en kvote veldig begrenset, ettersom en hvilken som helst medlemsstat kan unndra seg å omfattes av et slikt vedtak simpelthen ved å protestere mot det. For det tredje har IWC ingen myndighet eller midler for å håndheve vedtatte kvoter, selv ikke for stater som frivillig godtar dem.
Unntaksmuligheten.
ICRW inneholder en utvidet protestprosedyre som gir en enkelt stat mulighet til å forsinke innføringen av en regulering i alle medlemsstatene i inntil tre måneder. I tillegg kan staten selv unndra seg selv totalt fra reguleringen simpelthen ved å levere en protest.
Politikk.
Det har vært uttrykt bekymring for at konflikten mellom de som ønsker en viss beskatning av hvalbestanden og de som søker full frednig har plassert et skadelig press på kommisjonen. Oran Young og åtte andre anerkjente forskere innen feltet erklærte at «endringer i IWCs nåværende form er uunngåelige,» og at «fangst av hval for menneskelig forbruk vill fortsette, enten hvalfangerne opererer innenfor et rekonstruert internasjonalt hvalfangstregime, prøver å delta i alternative fora som NAMMCO eller forsøker å etable et system som er et hybrid mellom formene.»"
Beskyldninger om politisering av vitenskapen.
Hvalfangstnasjonene anklaget IWC for å gjøre vedtakene om fangststopp basert på «politiske og følelsesmessige» faktorer, heller enn på vitenskapelige fakta. Disse nasjonene påpeker at IWC forbyr all hvalfangst, selv om det vitenskapelige miljø har konkludert med at en viss fangst av vågehval vil være bærekraftig. De argumenterer med at IWC har gått fra sitt opprinnelige formål og forsøker, under skjul av bevaring, å gi hval en absolutt beskyttelse mot videre beskatning.
Hvalfangstmotstanderne har uttrykt lignende synspunkter. Canada trakk seg fra IWC etter avstemningen som innførte moratoriet fordi «forbudet var inkonsistent med de tiltak IWC akkurat hadde innført for å tillate høsting av bestanden på sikre nivå.»
Etter at moratoriet ble gjeldende i 1986 fikk vitenskapskomiteen i oppdrag å overvåke situasjonen for hvalbestandene og å utvikle en beregningsmetode for å sette sikre fangstkvoter. På det årlige IWC-møtet i 1991 konkluderte vitenskapskomiteen med at det var omtrentlig vågehval i Antarktiske farvann, i Nordatlanteren og nord i Stillehavet. Med slike bestandstall, ble det hevdet, kunne vågehval fanges hvert år uten fare for bestanden. IWC vedtok allikevel å opprettholde totalforbudet mot hvalfangst, etter å ha uttalt at bestandskalkulasjonene ennå ikke var evaluerte.
I 1991 ble det etter anbefaling fra komiteen innført en databeregnet formel, kjent som "the Revised Management Procedure (RMP)", for å fastslå tillatbare fangststørrelser av noen hvalarter. Til trodd for at RMP indikerte at det ville være mulig å tillate en viss fangst dette året, ble forbudet ikke hevet. IWC uttalte at det var et behov for enighet om minimumsstandarden for data, for å forberede retningslinjer for utførelsen av bestandskartlegginger, og for å utvikle og godkjenne et system for overvåkning og inspeksjon.
IWC innførte RMP i 1994, men bestemte seg for ikke å implementere det i forvaltningen før et inspeksjons- og kontrollskjema var utviklet. Dette skjemaet er sammen med RMP kjent som "the Revised Management Scheme (RMS)". Etter dette har det vært totalt umulig for medlemslandene å bli enige om en RMS.
Frustrert over denne forsinkelsen i gjenopptakelse av kommersiell hvalfangst har flere hvalfangstnasjoner beskyldt de mest markante antifangstnasjonene, som Storbritannia og New Zealand for ikke å føre reelle forhandlinger. De insinuerer at de drar ut innføringen av RMS ved å komme med urealistiske krav som vil gjøre RMS ubrukelig. De anklagede landene har svart på dette ved å hevde at de kun vil sikre at de best mulige prosedyrer blir fulgt, og at det er fangstforkjemperne som ikke viser kompromissvilje. Antifangstnasjonene som ønsker at stansen i fangsten skal bli permanent, møter også spørsmål om hvorfor de overhode deltar i diskusjonen, ettersom hele formålet med RMS er å regulere den kommersielle fangsten. Svaret deres er at moratoriet og RMS er to ulike saker, og at dersom moratoriet mot deres vilje skulle bli opphevet ønsker de at det beste mulige styringssystemet er på plass. Slik kan man havne i en vanskelig situasjon hvor et forvaltningssystem og et fangstforbud eksisterer side om side.
Australia er det eneste av IWCs medlemsland som offisielt har erklært sin motstand mot RMS og derfor ikke deltar i diskusjonene. Antihvalfangstorganisasjoner som Greenpeace er også motstandere av RMS.
Medlemskap i IWC.
IWCs formål er slått fast i vedtektene og sier at organisasjonen skal «sikre den store naturressursen hvalbestanden utgjør for fremtidige generasjoner;» og de opprinnelige medlemmene i IWC var utelukkende hvalfangstnasjoner. Fra 1970-tallet har flere nasjoner uten noon tidligere involvering i hvalfangst (noen attpåtil uten kystlinje, som Sveits og Mongolia har blitt med i IWC, noe som senere var avgjørende for at forslaget om stans i kommersiell fangst fikk det nødvendige tre fjerdedels flertall.
IWC møtes hvert år for å diskutere saker vedrørende konvensjonen, og medlemslandene har da mulighet å forslå resolusjoner som kommisjonen kan vedta. Japan pleier å fremme forslag om å tillate kommersiell fangst i Stillehavet, og støtten til dette forslaget har i årene etter at fangststoppen ble innført variert fra klare flertall for å beholde moratoriet, til 50/50-deling av stemmene. IWCs regler tilsier at en slik endring kun kan gjennomføres med 75% flertall
Hvalfangstmotstandere og en del stater hevder at Japan har gjennomført et program med «stemmekjøp» ved å tilby økonomisk hjelp til fattigere land mot at de har meldt seg inn i IWC og støtter de japanske synspunktene på hvalfangst. Japan har gitt 320 millioner dollar i økonomisk støtte til Antigua og Barbuda, Dominica, Grenada, Guinea, Marokko, Panama, St. Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, St Kitts og Nevis og Salomonøyene. Alle disse landene har også stemt sammen med Japan i alle IWC-avstemninger siden 2001. Greenpeace hevder at dette har en klar sammenheng, selv om de karibiske nasjonene hevder at dagens regler er en hemsko for deres fiskerier.
I Japan er det en sterk opinion som mener at land som ikke planlegger å beskatte hvalbestanden, eller er motstandere av slik beskatning skulle ikke delta i IWC. Det er også påpekt at IWCs hvalfangstmotstandsside ledes av rike utviklede land som er like lett å beskylde for stemmekjøp og annen uheldig innflytelse. Hvalfangstmotstanderne i IWC blir beskyldt for å bruke bevaring som et skalkskjul for deres ideologiske motstand mot hvalfangst, noe som reflekterer beksyldningene om at Japans forskningsfangst er et skjul for kommersiell fangst. Siden 2000 har 29 nye land tiltrådt IWC, hvorav 18 blir sett på som for fangst, og 11 mot. Det antas at flere land, også land uten kystlinje, vil tiltre kommisjonen i årene som kommer.
Senere utvikling.
I 2003 vedtok IWC "Berlininitiativet" som vedtok at det skulle settes opp en bevaringskomité for å overvåke overlevelsesmulighetene til alle havpattedyr istedet for kun de store hvalene som tidligere hadde vært sett på. Japan hevdet at kommisjonen gikk ut over mandatet fra 1946, og truet med å holde igjen deler av medlemskontingenten fordi de ikke støttet den nye komiteen.
I 2002 avviste derimot kommisjonen å opprette flere reservater sør i Stillehavet og Atlanterhavet, noe som ble sett på som en seier for hvalfangstforkjemperne.
2005-møtet.
Som et svar på disse forslagene foreslo Australia en resolusjon som krevde at Japan stopped utvidelsen av sin forskningsfangst. Dette forslaget fikk 30 stemmer.
Møtet i juni 2006.
16.-20. juni 2006 møtes IWC i St Kitts og Nevis. Hvalfangstforkjemperne har alt vunnet en liten seier, ved at et simpelt flertall har vedtatt at kommisjonen skal vurdere gjeninnføring av fangst, men de har fortsatt ikke nok stemmer til at moratoriet oppheves.
Full agenda for møtet kan ses her: (PDF)
Direkte omtale av møtet er tilgjengelig her: (eng.)


Halsnøytunnelen.
Halsnøytunnelen er en undersjøisk veitunnel mellom fastlandet og Halsnøy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Den er en del av riksvei 544 og åpnet 8. mars 2008. Tunnelen er 4120 meter lang og når 135,5 meter under havet.
Hele Halsnøysambandet består av tunnel og ny veg i dagen (totalt 6,3 km) mellom Sunde på fastlandet og Tofte på Halsnøy. Det var ferdig i mars 2008, og har kostet 427 millioner kroner. Tunnelen vil føre til ei ny tidsregning innenfor kommunikasjon i Sunnhordlands-bassenget. For øyfolket vil Halsnøytunnelen åpne korridorene mot fastlandet, og føre med seg unike muligheter for samarbeid og utveksling av kompetanse. Både kulturelle foretak og næringslivet får lettere arbeidsvilkår som følge av dette prosjektet.
Da Halsnøytunnelen ble åpnet, ble Sunde Ferjekai nedlagt og sambandet Sunde-Ranavik-Skjersholmane ble forkortet til Ranavik-Skjersholmane.
Sunde ferjekai blir i dag brukt som opplagskai og hurtigbåtanløp fra Tide sjø.


Frederik IX av Danmark.
Kong Fredrik IX og Dronning Ingrid
Frederik IX (Christian Frederik Franz Michael Carl Valdemar Georg), (født 11. mars 1899, død 14. januar 1972) var Danmarks konge 1947–72. Valgspråk: "Med Gud for Danmark".
Frederik IX var eldste sønn av Christian X og Dronning Alexandrine, han ble født 11. mars 1899 på Sorgenfri slott. Han var konge av Danmark fra 1947 til 1972.
I 1922 forlovet han seg med den greske prinsesse Olga, men forlovelsen ble hevet etter noen få måneder. 24. mai 1935 giftet han seg med prinsesse Ingrid av Sverige i Storkyrkan i Stockholm. Ingrid var datter av kronprins Gustav Adolf, den senere Gustav VI Adolf av Sverige (1882–1973), og kronprinsesse Margaretha (1882-1920). Dronning Ingrid lærte raskt dansk og spesielt til å elske Sønderjylland. Gråsten slott ble innrettet som kronprinsparets sommerbolig. 16. april 1940, kun syv dager etter den tyske invasjonen fikk paret sitt første barn, Margrethe. Den lille prinsessen ble straks et lyspunkt i en mørk tid. Under okkupasjonen så københavnerne ofte kronprinsparet spasere rundt i hovedstaden med barnevogn eller syklende – et symbol og samlingspunkt for den danske befolkningen. Deretter fikk de 29. april 1944 prinsesse Benedikte (gift med prins Richard til Sayn-Wittgenstin-Berleburg) og den 30. august 1946 prinsesse Anne-Marie (gift med Konstantin II av Hellas, sønn av kong Paul I og dronning Frederikke).
I motsetning til sine forgjengere valgte Fredrik IX å gjøre karriere innen sjøforsvaret istedet for hæren, og i 1945 ble han utnevnt til kontreadmiral. Han elsket livet på sjøen, og som en riktig sjømann var han selvfølgelig rikt tatovert. Utover tilbøyeligheten for sjøen så hadde han en stor forkjærlighet for musikk. Ved flere tilfeller svingte han dirigentstokken over Det Kongelige Kapel, Radiosymfoniorkestret, Tivolis Symfoniorkester og Den kongelige Livgardes Musikkorps. Profesjonelle musikere uttalte den største beundring for kongens musikalitet og hans evner som orkesterleder og musiker.
Under okkupasjonsårene var kronprinsparet meget aktive for å styrke det danske. Senere ble det flere reiser rundt om i Danmark samt til Færøyene og Grønland. I sin nyttårstale hadde kongen alltid med en hilsen til sjøfolkene. Med kongeskipet "Dannegrog" har paret formelig besøkt hver havn i Danmark. Kongen likte også godt å dra på jakt og det ble arrangert mange jakter fra jakthytta i Trend. Utover dette var Fredensborg og Gråsten slott kongefamiliens foretrukne oppholdssteder.
Da kongeparet ikke fikk en sønn, skulle tronen etter daværende tronfølgelov gå til kongens yngre bror, arveprins Knud og deretter til hans eldste sønn, Ingolf. I en del år hadde Folketinget en grunnlovsendring, men hadde så langt veket tilbake fordi vedtaket krevde at et flertall på 45% av befolkningen måtte stemme ja. Samtidig var det et folkelig press for å få innført kvinnelig arvefølge da det ikke var noen utsikt til at kongeparet fikk en sønn. Daværende danske statsminister Erik Eriksen fikk den lyse innfallet å ta med kvinnelig arvefølge i grunnlovsendringen, så det trolig ville være enklere å få den vedtatt. På tross av anbefalinger fra stort sett hele Folketinget, og tross kongehusets store popularitet, ble grunnloven kun vedtatt med 46% av de stemmeberettigede velgerne. Samtidig ble prosenten satt ned til 40 prosent. Uten den kvinnelige arvefølgen ville det neppe lyktes å få forslaget igjennom, og med Tronfølgeloven av 1953 ble prinsesse Margrethe den første i arvefølgen.
Kong Fredrik IX døde 14. januar 1972 etter et kort tids sykeleie og ble gravlagt i Roskilde domkirke.
Fredrik IX var med sitt varme og folkelige vesen i høy grad med på å bryte ned/redusere avstanden mellom kongefamilien og den alminnelige befolkningen. Daværende statsminister Jens Otto Krag utropte hans datter Margrethe II til Danmarks Dronning. Regjeringen inngikk en avtale med Dronning Ingrid at hun kunne fungere som riksforstander.


Skiforeningen.
Foreningen til Ski-Idrettens Fremme – Skiforeningen – er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med i dag over 65.000 medlemmer. Skiforeningen jobber for å skape gode Markaopplevelser og enestående opplevelser i Holmenkollen. Foreningen er åpen for alle. Generalforsamlingen, som avholdes hvert år, er foreningens øverste myndighet. Fra stiftelsen i 1883 har hovedintensjonen vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene».
Et aktivt ansvar for tilrettelegging, bruk og vern av Oslomarka, er sentralt i foreningens drift. Foreningens arbeid med å tilrettelegge Marka finansieres i all hovedsak av medlemskontingenten og støtte fra samarbeidspartnere. Foreningen merker og preparerer 2.600 km med skispor i Oslomarka og 18 tilstøtende kommuner på Østlandet. nedslagsfeltet for tilretteleggingsarbeidet som foreningen gjør når ca 1,2 millioner mennesker. I tillegg tilrettelgger foreningen for sykling i Marka gjennom merking av sykkeltraseer, drift av sykkelbuss fra Oslo til Ringkollen og opprettelse av trillestier.
Foreningen fremmer også skiidretten gjennom å drifte Norges eldste og største skiskole, og arrangerer Holmenkollen skimaraton og Barnas Holmenkolldag som er verdens største barneskirenn. Skiforeningen arrangerer World Cup i nordisk og har ansvar for drift og utvikling av Holmenkollen nasjonalanlegg hvor det er idrettsarrangement og andre aktiviteter hele året. De eier Skimuseet og driver Holmenkollen Kultur- og Turistanlegg som er Norges mest besøkte turistanlegg.
Historie.
Ved stiftelsen i 1883 var skiløping en relativ ny konkurranseidrett, og foreningens mål var å spre budskapet om bruk av ski til mer enn et praktisk transportmiddel, drive opplæring av teknikker og å være sentral i å skape en arena for sammenkomst i vennlig kappestrid.
Utover 1890-tallet holdt foreningen møter for turløpere i marka og på fjellet. Det var behov for råd om utstyr, klær og smørning. Skigåing var på denne tiden blitt trendy. Skiturer på fjellet ble populære og etterspørsel etter overnattingssteder økte. Skiforeningen åpnet enkelte hytter i Jotunheimen til jul og påske rundt forrige århunderskifte. Den norske Turistforening åpnet sin første hytte i 1907.
Stuer og hytter.
I 1926 ble Kikutstua bygd på Kikut i Nordmarka, et serverings- og overnattingssted eid av Skiforeningen og drevet av et bestyrerpar. Kikutstua ble bygget ut og pusset opp i 2011. Skiforeningen eier eller driver en rekke stuer.
Holmenkollmedaljen.
Siden 1895 har Skiforeningen delt ut Holmenkollmedaljen, regnet som den høyeste utmerkelsen innen norsk skisport.


Oslomarkas Fiskeadministrasjon.
Oslomarkas Fiskeadministrasjon, eller OFA, ble stiftet i 1936 og driver fiskekultivering i Oslomarka. Administrasjonen ble til etter et initiativ fra Arbeidernes Jeger og Fiskeforning og Oslo Sportsfiskere for å gjøre fisket i Oslomarka mer tilgjengelig for allmennheten og for å samkjøre administrasjonen til lokale jeger- og fiskeforeninger med oppdrett og fiskeutsettinger.
OFA administrerer kultiveringen av mer enn 400 vann og driver i tillegg organisering av krepsefiske for Oslo kommune samt har oppsyn med og kultivering av Akerselva. Administrasjonens inntektsgrunnlag er hovedsakelig basert på inntekter fra salg av fiskekort og krepsekort samt salg av egne publikasjoner. Den øvrige støtten kommer fra Oslo kommune.


Bjerkås.
Bjerkås er et tettsted i Asker kommune i Akershus. Det ligger ved Sjøstrand bad i den sørlige delen av kommunen ved grensen til Røyken i Buskerud.
Bergartene i Bjerkås er veldig spesielle; det finnes flere forkastninger og fossiler. Bjerkås er del av Oslofeltet med sedimentære avsetninger fra jordens oldtid, noe som gjør området interessant i internasjonal geologisk sammenheng.
Det moderne kloakkrenseanlegget som drives av "Vestfjorden avløpsselskap" (VEAS) ligger på vestsiden av Bjerkås.
Bedriften Bjerkås Bryggeri har lokaler i området.
Norsk Eternit Fabrikk var en fabrikk for produksjon av eternitt fra 1942 og fram til 1978.
I Bjerkås sentrum er det en Rimi dagligvarebutikk, et gatekjøkken og en frisørsalong.


Siri Lill Mannes.
Siri Lill Mannes (født 29. juni 1970 i Vedavågen på Karmøy) er en norsk journalist og nyhetsanker som arbeidet i TV 2 fra 1992 til 2010. Fra 2010 har hun arbeidet som gründer og daglig leder av SpeakLab i Bergen.
Mannes hadde erfaring fra lokalmedier, blant annet fra lokalradioen Radio102, før hun kom til TV 2 i 1992. I 1995 begynte hun med å ankre morgennyhetene, og fra 1999 var hun nyhetsanker på kveldssendingene. Hun sa opp sin stilling i kanalen våren 2010 og ledet sin siste nyhetssending fredag 25. juni. Hun begrunnet oppsigelsen med at hun følte det var tid for å prøve noe nytt.
Mannes har gjennomført Forsvarets russiskkurs ved FSES og snakker flytende russisk. Hun tok senere hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen. Hun har også studert statsvitenskap i USA.
Mannes ble tildelt Kringkastingsprisen for 2000.
Hun har skrevet boken "Livvakt i helvete – Aleksandr og krigen i Tsjetsjenia" (ISBN 9788248906018, Kagge forlag, 2003), og i mai 2010 utga hun kriminalromanen "66 grader nord".


Loganbær.
Loganbær ("Rubus loganobaccus") er en krysning (hybrid) av bringebær og bjørnebær med en ganske skarp smak.
Bæret kom til ved en tilfeldighet mellom 1880–1881 i Santa Cruz i California (USA) da dommeren og hortikulturisten James Harvey Logan (1841–1928) gjorde forsøk med krysning av bær.
Loganbær egner seg godt til marmelader, saftkoking og vinproduksjon. Det går også an å spise bæret som det er, men smaken kan være litt for bitter for noen.
Krysser man loganbær med bjørnebær og bringebær, får man boysenbær. En annen, mer robust krysning mellom bringebær og bjørnebær er taybær.


Iakob Tsurtaveli.
Jacob Tsurtavi (georgisk: იაკობ ცურტაველი, Iakob Tsurtaveli) også kjent som Jacob prest (იაკობ ხუცესი, Iakob Khutsesi) var en religiøs forfatter og prest på 400-tallet i Tsurtavi, Georgia.


Nils Persson.
Nils Persson (født 1836 i Allerum, Skåne, død 1916) var en svensk konsul, forretningsmann og politiker fra Helsingborg.
Persson startet sin karriere som femtenåring i butikken til sin onkel. I 1860 åpnet han sin egen butikk hvor han blant annet importerte og solgte guano til bruk i kunstgjødsel. Driften gikk bra og i 1875 grunnla han Skånska superfosfat- och svalesyrefabriks AB (nå en del av Kamira) i Helsingborg. Til dette trengte han fosfat og svovelsyre, fosforen fikk han i starten fra fossile dyreben, men han gikk snart over til å importere fosfor fra Florida og Nord-Afrika.
I 1887 startet han opp Sulitelma gruber AB i Norge hvor han produserte svovelkis; malmen var også rik på kobber, noe som gjorde at han grunnla Helsingborgs kopparverk AB i tilknytting til svovelsyrefabrikken. I Norge drev han også med jernmalm. Han ble av enkelte nordmenn kritisert for sin lønnsomme virksomhet i Norge.
fra 1875 til 1903 var Persson visekonsul i Nederland, og fra 1894 til 1909 konsul i Tyskland.


Menasseh Ben Israel.
Menasseh Ben Israel (født 1604 på Madeira, død 20. november 1657 i Middelburg i Nederland) var en sefardisk rabbiner, forsker, skribent, diplomat, boktrykker og utgiver. Han var også grunnlegger av det første hebraiske boktrykkeriet i Amsterdam i 1626.
Biografi.
Manoel Dias Soeyro, som var navnet han vokste opp med, ble født på Madeira i 1604, året etter at foreldrene hans flyktet fra Portugal på grunn av Inkvisisjonen. Familien flyttet til Nederland i 1610. Nederland var på denne tiden midt i åttiårskrigen (1568–1648) – en krig som i stor grad dreide seg om religiøst opprør. Familien kom dit under våpenhvilen som Frankrike og England hadde meglet fram i Haag.
Menasseh Ben Israel var en venn av Rembrandt.
Menasseh er særlig kjent for petisjonsbrevet sitt til Oliver Cromwell og Det britiske parlamentet for å gjøre om de tidligere engelske herskeres vedtak og la jødene flytte tilbake til England. Petisjonen førte fram, og det vokste gradvis fram en jødisk bosetning i Storbritannia fra da av.
Menasseh Ben Israel døde i Middelburg i Nederland høsten 1657, kort etter hjemkomsten fra England.
Eksterne lenker.
Ben Israel, Menasseh
Ben Israel, Menasseh


Einar Lundeby.
Einar Johannes Lundeby (født 3. oktober 1914 i Spydeberg, død 7. mars 2011) var en norsk lingvist. Lundeby ble cand.philol. i 1940, og dr.philos. i 1966 med avhandlinga "Overbestemt substantiv i norsk og de andre nordiske språk". Fra 1976 til 1978 var han dekanus ved Det historiske-filosofiske fakultet, og fra 1980 til 1987 var han medlem av Norsk språkråd. Lundeby vokste opp i Hobøl, og har skrevet om hobøldialekta i "Hobølboka II" fra 1994. Han har også skrevet boka "Østfoldmål" fra 1995, som handler om dialekter i Østfold.


Don Juan Dracula.
Don Juan Dracula er et norsk band (kvartett) som består av Henrik "Francesco Dellamorte" Lysell (gitar og vokal), Henning Krane (keyboard og div. elektroniske saker), Thomas Dirk Lute (trommer og vokal) og Ola Magnair Eriksen (bass). De har en variert musikkstil med retroelementer fra 80-tallspop.
Elektroniske Redningsmenn, kalte Panorama Don Juan Dracula da de kom med Perfect Girl EPen i 2002. En litt vel ambisiøs ytring. EPen ble spilt inn på soverommet av vokalist og låtskriver Henrik Lysell med hjelp fra keyboardist Henning Krane. En 8-spor opptager og gamle casio-synther la grunnlaget, selv om drømmen var øvingslokalet og band. Det skulle de derimot gjøre noe med.
Etter litt overtalelse fikk Don Juan Dracula med seg kompisen Ola Eriksen på bass, selv om han aldri hadde spilt bass før. Gutten hadde derimot et talent utenom det vanlige. Han la raskt fra seg barregrepene og gled inn i rollen. Så var det bare trommer som manglet. En hengedrita Thomas Lute skulle bli løsningen på problemet. Bandet snublet (bokstavelig talt) over Thomas på Elvis Pub i Oslo. I rusens lykkelige stund innviet de ham i bandet uten å ha hørt ett eneste trommeslag. En kar med kroppsvekt som en sardin, men med det verste alkoholforbruket i manns minne må jo bare være dyktig på trommer. Det skulle stemme.
Med øvingslokalet i horestrøket i Oslo, begynte bandet å ta form. Mye skulle derimot gå galt. Et innbrudd gjorde at bandet mistet haugevis av utstyr. En brann tok knekken på trommesettet og sanganlegget, mens en idiot tagget horekunde på bilen til Thomas Lute. Valget av øvingslokalet var ikke det beste. De ga allikevel ikke opp.
Mye svette og tårer ble lagt igjen i kvadraturen. Nytt øvingslokalet på Ringnes-bygget har derimot gitt gruppa nytt håp. Happy Boy EPn er underveis og våren er endelig her. En turné til høsten og en plate skal spilles inn i løpet av sommeren. Noen har lurt på om Don Juan Dracula prøver å sette Norgesrekord i EP utgivelser, men det er ikke tilfelle. Med et album er trilogien fullendt og Don Juan Draculas utspekulerte plan er i boks. I alt kaoset er det faktisk en historie disse gutta prøver å fortelle.


Nøytralitetsvakt.
Nøytralitetsvakt er nøytral militær tilstedeværelse for å sikre at nøytrale territorier ikke blir invadert eller brukt til et annet lands fordel, samt hindre at fiender kommer i strid på nøytrale territorier. En nøytralitetsvakt kan blant annet bli satt ut for å hindre at styrker passerer over nøytrale områder for å nå fienden, eller for å oppnå en fordelaktig posisjon i forhold til fienden. Samtidig er det nøytralitetsvaktens oppgave å gå imellom fiender om de begge oppholder seg på nøytrale områder, for slik å hindre strid.
Et kjent norsk eksempel hvor nøytralitetsvakter var involvert er Altmark-saken fra begynnelsen av andre verdenskrig (før Norge ble invadert).


Garth Ennis.
Garth Ennis (født 16. januar 1970) er en nord-irsk tegneserieskaper, mest kjent for tegneserien "Predikanten", som han lagde sammen med Steve Dillon. Tegneseriene hans kjennetegnes ved at de er ekstremt voldelige, og med svart humor og mye banning. Ennis er manusforfatter, og tegner ikke selv.
Han startet sin karriere i 1989 med tegneserien "Troubled Souls", deretter jobbet han med det britiske tegneseriebladet "Crisis". I 1991 begynte han å jobbe med amerikanske tegneserier, da han tok over skrivingen av "Hellblazer", som han skrev frem til 1994. Under arbeidet med "Hellblazer" møtte han Steve Dillon, som tegnet serien de to siste årene Ennis jobbet med den.
De to lagde "Predikanten", som gikk fra 1995 til 2000, og fikk meget gode kritikker. Den handler om en predikant som, bokstavelig talt, leter etter Gud, fordi han har sviktet sitt skaperverk.
Mens han lagde "Predikanten" begynte han på "Hitman" også, som John McCrea tegnet. Den gikk over 60 nummer fra 1996 til 2001, og handlet om en leiemorder i Gotham City.
Ennis, Garth
Ennis, Garth


Slaget i Ia Drang.
Slaget ved Ia Drang var det første større slaget mellom den amerikanske hæren og den nordvietnamesiske folkehæren under Vietnamkrigen. Slaget fungerte som en prøve på den amerikanske doktrinen om luftmobilitet, hvor infanteristyrker på bataljonsstørrelse ble transportert til slagmarken ved hjelp av helikoptre.
Kampene sto rundt de to landingsonene med kodenavn «X-Ray» og «Albany» i dagene 14-18. november 1965 nordvest for Plei Me i det sentrale høylandet i Sør-Vietnam, rundt 55 km sørvest for Pleiku. Slaget har navn etter Drang-elven som går gjennom dalen nordvest for Plei Me, hvor kampene sto.
Bakgrunn.
Utover 1965 hadde FNL og de nordvietnamesiske styrkene sikret seg kontroll over det meste av det sentrale høylandet nordøst for Saigon, og bygget opp sterke militære strukturer som truet den sørvietnamesiske hovedstaden. Disse styrkene var vel kjent i området etter krigen mot franskmennene i Den første indokinesiske krig ti år tidligere, hvor de blant annet vant det viktige slaget i Mang Yang-passet i 1954. Det var få veier inn i området som var gode nok, for en motoffensiv fra amerikanerne, og dette gjorde området ganske godt sikret mot angrep fra de bakkebaserte styrkene i de sørvietnamesiske styrkene. Den nordvietnamesiske militære oppbyggingen i området, gjorde disse styrkene i stadig større grad i stand til å utføre større militære operasjoner i Sør-Vietnam og truet med å dele Sør-Vietnam i to.
Den amerikanske øverstkommanderende William Westmoreland så at eneste mulighet på å møte denne trusselen var å teste ut den nye doktrinen om luftmobilitet, hvor infanteristyrker på bataljonsstørrelse ble transportert til slagmarken ved hjelp av helikoptre.
Kampene.
Oberstløytnant Hal Moore fikk oppdraget med å utforske den militære oppbyggingen i dalen. I forveien hadde en liten gruppe blitt angrepet av nordvietnamesiske styrker i området, og Moores oppdrag var å fjerne denne trusselen. Den var anslått til å utgjøre rundt 50 mann, men dette viste seg å være en stor feilberegning, da tilfangetatte spanere avslørte at det befant seg en hel nordvietnamesisk divisjon i området, rundt 4 000 mann under kommando av general Nguyen Huu An.
Innledningen av kampene gikk etter planen, da den første bølgen av helikoptre kom fram og tilbake uten å møte motstand. Den første motstanden kom da Moore og deler av B-kompaniet skulle sendes inn, og den nordvietnamesiske styrken var mange ganger sterkere enn de amerikanske styrkene som var på plass. En tropp i denne styrken ble avskåret i to dager, og da denne ble gjenforenet med de resterende amerikanske styrken, var 9 drepte og 13 sårede av en styrke på 29 mann.
Resten av den amerikanske styrken klarte å holde landingssonen åpen slik at flyforbindelsen kunne opprettholdes.
Den nordvietnamesiske strategien var å ligge så nær de amerikanske styrkene at disse ikke kunne bruke sitt artilleri eller flystøtte uten å true sine egne styrker. Denne taktikken gjorde også at nordvietnameserne kunne utnytte sin tallmessige overlegenhet på bakken.
De nordvietnamesiske styrkene trakk seg unna da amerikanske forsterkninger ankom 18. november, men amerikanerne hadde ikke lyktes i å drive dem ut av de posisjonene som truet hele Sør-Vietnam, men den umiddelbare trusselen om å dele Sør-Vietnam i to var avverget.
I populærkulturen.
Boken We Were Soldiers Once... And Young av Hal Moore (sjefen for de amerikanske styrkene ved Ia Drang) og Joseph Galloway omhandler slaget. Det samme gjør filmen We Were Soldiers med Mel Gibson, som er basert på boken.
National Geographic Channel har også sendt programmet "Day Under Fire: Vietnam War" som hovedsakelig fokuserer på dette slaget.
la Drang


Tlacotalpan.
Tlacotalpan er en by og kommune i kystregionen i delstaten Veracruz, på Mexicos østkyst. Kommunens totalareal er på 646,51 km², og innbyggertallet lå i 2005 på 13 845.
Kommunens to store vassdrag er Río San Juan og Río Tuxpan, som begge er sideelver til den større Papaloapanelva.
Sentrum.
Byen Tlacotalpan ble grunnlagt som elvehavn langs Papaloapanelva midt på 1500-tallet. Den ble valgt som del av UNESCOS liste over verdensarven i 1998, og begrunnelsen var «den urbane planløsningen og arkitekturen i Tlacotalpan representerer en forening av spanske og karibiske tradisjoner av usedvanlig betydning og kvalitet. Dens enestående karakter ligger i bylandskapet av brede gater, beskjedne hus i en livlig blanding av stilarter og farger, samt de mange store trærne i det offentlige og private rom».


Las Tunas (provins).
Las Tunas er en av Cubas 14 provinser og blir gjerne omtalt som «El Balcón del Oriente cubano» ("Balkongen mot det cubanske Oriente").
Las Tunas ble i 1975 – sammen med regionene Guantánamo, Holguín, Santiago de Cuba og Granma – skilt ut av den gamle provinsen Oriente. Dette skjedde som følge av en ny administrativ inndeling av provinsene på Cuba.
Las Tunas grenser i nord mot Atlanterhavet, i øst mot provinsen Holguín, i vest mot provinsen Camagüey og i sør mot provinsen Granma og Guacanayabo-gulfen. Sørkysten preges av mangrovesumper.
Provinsen består av 8 kommuner og dekker et areal på 6.584 km². Provinshovedstaden er Victoria de Las Tunas, som regel omtalt som "Las Tunas" eller bare "Tuna". Før den nye provinsinndelingen i 1975, var provinshovedstaden Victoria de Las Tunas en liten by. Dette endret seg raskt da byen ble bedre knyttet til veinettet og inngikk i et større statlig moderniseringsprogram som ga et større løft av den lokale infrastrukturen.
Næringsliv.
Næringslivet er stort sett avgrenset til sukkerdyrkning, dels på grunn av et velegnet, fuktig klima og dels på grunn av provinsens flate terreng. Ellers finnes en del storfe-bruk og litt frukt- og grønnsaksdyrkning. Turismen er lite utviklet.


Maggie Cheung.
Maggie Cheung Man-yuk (kinesisk: 張曼玉; pinyin: "Zhāng Mànyù", født 10. september 1964 i Hongkong) er en hongkongkinesisk skuespiller.
Hennes hjemstavn i Kina er Shanghai. Hun tilbrakte deler av barndommen i Storbritannia, og snakker derfor flytende engelsk. I 1983 kom hun på andreplass i skjønnhetskåringen "Miss Hong Kong", og var samme år semifinalist i Miss World.
Cheung var gift med den franske filmskaperen Olivier Assayas fra 1998–2001.


Anders Rasmus Frihagen.
Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Åheim, død 5. april 1979 i Oslo) var en norsk politiker og bankmann. Han var medlem i Nygaardsvoldregjeringen med post som handelsminister 1939–1940, minister uten portefølje i Stockholm 1940–1942, handelsminister i London 1942 og forsynings- og gjenreisningsminister i London 1942–1945.
Frihagen vokste opp i Åheim på Sunnmøre. Han tok examen artium som privatist 1913 og eksamen ved Volda lærerskole året etter. 1914–15 var han lærer ved Volda mellomskole og gymnas, og etter befalskurs ble han 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter det startet han på jusstudiet ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. i 1922. 1928 hadde han studieopphold ved banker i Frankrike og Storbritannia.


Pierluigi Collina.
Pierluigi Collina (født 13. februar 1960 i Bologna, Italia) er en tidligere fotballdommer, som er anerkjent som en av verdens beste dommere. Etter at han måtte legge opp i august 2005 ble han en økonomisk konsulent.
Han tok doktorgrad i økonomi ved Universitetet i Bologna i 1984. Da han var tenåring spilte han som midtstopper på et lokalt lag, men ble overbevist i 1977 til å ta et kurs som dommer. Der ble det oppdaget at han hadde teft for dette.
Innen tre år var han fotballdommer på de høyeste nivåene i regionen sin, samtidig som han fullførte sin verneplikt. I 1988 hadde han kommet seg opp til landets tredje division eller Serie C1 og Serie C2. Etter tre sesonger hadde han rykket opp til å dømme kamper i Serie B og Serie A.
Rundt denne tiden begynte han også å miste håret på grunn av sykdommen alopecia universalis og fikk kallenavnet «Kojak».
I 1995, etter å ha dømt 43 Serie A-kamper, ble han plassert på FIFAs dommerliste. Han dømte fem fotballkamper under sommerlekene i 1996 i Atlanta, inkludert finalen mellom Nigeria og Argentina og finalen i Mesterligaen i 1999 mellom FC Bayern München og Manchester United. I 2002 oppnådde han sitt høydepunkt i sin karriere da kan ble valgt som fotballdommer under finalen i fotball-VM mellom og. Han var også dommer under finalen i UEFA-cupen i 2004 mellom Valencia og Marseille.
EM i fotball 2004 var hans siste store internasjonale turnering da han oppnådde pensjonsalderen for FIFA-dommere på 45 år tidlig i 2005. Det italienske fotballforbundet økte pensjonsalderen til 46 år for å kunne bruke Collina enda en sesong. Men dette endte i en stor konflikt mellom Collina og forbundet tidlig i august 2005, som følge av Collinas avgjørelse med å signere en sponsoravtale med Opel. Opel var en av sponsorene til Serie A-klubben AC Milan og dette ble sett på som en interessekonflikt, og Collina ble nektet til å dømme store kamper i Italia. Som svar på dette, leverte Collina inn sin oppsigelse, slik at han kunne avslutte sin karriere. Dommerforbundet i Italia prøvde å avvise hans oppsigelse, men han fastholdt sin beslutning. Han dømte imidlertid Soccer Aid-kampen for veldedighet i mai 2006.
Ifølge engelske fans var hans eneste feil i karrieren annulleringen av Evertons mål i Mesterligaoppgjøret mellom Everton og Villarreal, en av Collinas siste kamper, der Evertons mål kunne ført til ekstraomganger.


Håvard Walseth.
Håvard Walseth (født 1983) er filmregissør, skuespiller, musiker, forfatter og produsent fra Tromsø. Sammen med Espen Olaisen regisserte han "En Kald Og Fuktig Affære" som under Tromsø Internasjonale Filmfestival vant pris for beste ettminutter, Bittelittprisen 2005.
Publiserte musikkvideoer.
Walseth, Håvard


Acapulco.
Acapulco, offisielt Acapulco de Juárez, er en havneby og turistsentrum i delstaten Guerrero på Mexicos kyst mot Stillehavet. Byen befinner seg 300 km sørvest for Mexico by. Byen ligger langs en dyp, halvsirkelformet bukt, en av de beste havnene langs Mexicos stillehavskyst. I 2003 var befolkningen beregnet til å utgjøre 638 000 mennesker.
Geografi.
Byen ligger på en smal kystslette, mindre enn en kilometer bred mellom bukta og kystfjellene. Byens appell ligger mye i den vakre bukta og de flotte fjellene rundt. En 2 kilometer lang tunnel gjennom kystfjellene forbinder Acapulco med forstedene bak kystfjellene.
Navnet.
Acapulco kommer fra et nahuatl-ord som betyr «slette med tett siv». Etterstavelsen «de Juárez» er til ære for Benito Juárez, en av Mexicos store statsmenn.
Historie.
De tidligste funnene av menneskelig aktivitet er «metates», steinmortere, og potteskår fra det 3. årtusen før Kristus. Fra en senere periode stammer forfinede, formfullendte kvinnelige figurer. Det har vært foreslått kontakt mellom dette området og Polynesia og Asia i tiden rundt Kristi fødsel. Andre funn peker mot det meksikanske høylandet. Innflytelse fra Tarasco-kulturen (i dag kalt Purépecha, Mixtekerne, Zapotekerne og aztekerne finnes, og tidvis har folk rundt Acapulco betalt skatt til disse sterkere maktene i innlandet. Likevel kom de aldri under direkte kontroll av noen av disse.
Spanjolene meldte imidlertid tidlig sin interesse, og i 1528 ble Acapulco etter kongelig dekret lagt direkte under den spanske kronen, med henblikk på at stillehavsflåtens skip skulle bli bygd her. Fra Acapulco ble det satt seil for oppdagelsesferder til Peru, Baja California og Asia. I 1565 oppdaget augustinerprester Andres de Urdaneta monsunvindene i Stillehavet, som gjorde det mulig å vende tilbake over Stillehavet fra Asia.
Etter dette ble det hvert år sendt et handelsskip fra Acapulco til Manila i de spanske Filippinene og videre til Orienten. Hvert år ble også tilbakekomsten årsaken til et viktig marked for silke, porselen, elfenbein og gjenstander i lakkmalin. Denne handelsforbindelsen varte helt fram til Mexicos uavhengighet tidlig på 1800-tallet.
De enorme rikdommene tiltrakk seg også sjørøvere. I 1579 angrep piraten Francis Drake, "El Draco", galleonen, men lyktes ikke å overta den. I 1587 tok imidlertid piraten Thomas Cavendish galleonen "Santa Anna" ved Cabo San Lucas. Den enorme mengden gullmynter, 1,2 millioner gullpesos, skapte bølger på børsen i London.
I 1615 ble Acapulco invadert og plyndret av en flåte fra Nederland. Som følge av dette ble fortet "Fuerte San Diego" bygd i 1617. Dette fortet ble så ødelagt av et jordskjelv i 1776 og gjenoppbygd i 1783. Den meksikanske uavhengigheten i 1821 avbrøt imidlertid den lukrative handelen, og Acapulco sank ned i økonomisk tilbakegang. I august 1909 inntraff et større jordskjelv i Acapulco.
I 1940 ble det bygd jernbane og vei til Acapulco fra Mexico by, noe som gjorde byen til et viktig turistsentrum. Snart strømmet både de velstående fra hovedstaden såvel som amerikanere til Acapulco.
I 1968, under de olympiske leker i Mexico by, foregikk seilingen i Acapulco. I 1997 anrettet orkanen Pauline betydelige skader i Acapulco.
Turisme i Acapulco.
Acapulco startet som et sted for de rike og velstående, og Frank Sinatra nevner byens navn i klassikeren "Come Fly With Me". Etterhvert har Acapulco imidlertid blitt et sted for massene, og mange meksikanere fra middelklassen tar ferien sin her. Ca. 5 millioner feriegjester kommer til Acapulco hvert år, og klientellet varierer fra amerikanske "springbreak"-gjester via meksikanske familier til subkulturer som for eksempel homofile.
Acapulco-bukta byr på flotte strender og trygge badeforhold. I tillegg har byen et fantastisk uteliv, spesielt når ungdommen fra Mexico by kommer ned for helga. Stuperne på klippen "La Quebrada" klatrer flere ganger om dagen opp den stupbratte klippen til den lille helligdommen på toppen, gjør korsets tegn og stuper elegant ned i de frådende bølgene under. Klippeøya "La Roqueta" ute i bukta kan nås med motorbåt.
En by bak fjellet.
Kontrasten mellom de luksuriøse høyhusene langs bukta og boligstrøkene bak fjellet innenfor kunne knapt vært større. I forstedene frister et stort antall fattige en tøff tilværelse. Her er også kriminaliteten og gjengene et stort problem, og i det siste har både gjengmedlemmer og politifolk blitt drept. Ingenting av dette har imidlertid skjedd i turistsonen langs bukta.
Samferdsel.
Byen kan nås med motorvei (Carretera Federal 95) fra Mexico by. En lang rekke cruiseskip anløper hvert år Acapulco. Byen har også en internasjonal lufthavn med rutefly til hele Mexico og til mange byer i USA.


Østeuropeisk tid.
Østeuropeisk tid, eller Eastern European Time (EET), er tidssonen som ligger to timer foran GMT/UTC, og skrives dermed gjerne GMT+2 eller UTC+2. Denne blir brukt i noen europeiske, nord-afrikanske og noen land i Midtøsten. De fleste bruker ikke (EET) som sommertid.


Technische Universität Bergakademie Freiberg.
Technische Universität Bergakademie Freiberg (TUBAF) er et universitet i byen Freiberg i Sachsen i Tyskland.
Historie.
Bergakademiet i Freiberg ble grunnlagt i 1765 for å gi høgere utdanning i bergverksdrift, og er etter bergakademiene i Potosí, Banská Štiavnica, Praha og Bergseminaret på Kongsberg den femte eldste bergverksvitenskapelige institusjonen i verden og den eldste som forsatt eksisterer. En av grunnene for opprettelsen var at Sachsen etter nederlaget i sjuårskrigen måtte øke metallproduksjonen for å kunne utrede pålagte krigsskadeerstatninger.
I 1899 fikk Bergakademiet status som teknisk høgskole.
Etter Tysklands gjenforening har Bergakademiet gjennomgått en større omstrukturering og nyorientering. De siste åra har det bygd opp kompetanse på halvlederteknologi og –forskning, som i sin tur har ført til industrielle nyetableringer på området i Freiberg, blant annet Wacker Siltronic og Deutsche Solar. Universitetet har dertil oppnådd stadig større anseelse på området miljøvitenskap. I dag markedsfører TUBAF seg som «universitetet for sluttede stoffkretsløp», og en moderne, økologisk høgskole.
Likevel er det først og fremst på det geovitenskapelige området at Bergakademiet i Freiburg har internasjonalt ry. For eksempel kan TUBAF framvise verdens største samling av mineraler og bergarter. Fra 2008 skal samlinga stilles ut i nyinnretta lokaler i slottet Freudenstein, som eies av universitetet.
To grunnstoff er oppdaga ved Bergakadeiet: indium i 1863 og germanium i 1886.
Organisering.
Høsten 1996 ble i tillegg Det tverrfaglige senteret for økologi (Interdisziplinäres Ökologisches Zentrum) oppretta.
For tida har universitetet 4 200 studenter, hvorav 40% kvinner og 8% utenlandske studenter. I alt tilbys 30 ulike studier ved TUBAF.
Et særtrekk ved Bergakademiet i Freiberg er de to lære- og besøksgruvene Reiche Zeche og Alte Elisabeth, der en århundrelang bergverkshistorie blir levendegjort, men hvor det samtidig drives vitenskapelig utdanning og forskning. Universitetet driver også jordskjelvstasjonen Berggießhübel.
Størstedelen av Universitetets virksomhet foregår på campusen nord for Freiberg sentrum. I tillegg disponerer det eldre bygninger i sentrum, som det gamle hovedbygget i Akademiestrasse, mediesenteret i Prüferstraße og Werner-bygningen i Brennhausgasse.


Andrzej Szpilman.
Andrzej Szpilman (født 1956 i Warszawa) er en polsk-tysk musiker, produsent, komponist og tannlege. Han er sønn av den polsk-jødiske pianisten Władysław Szpilman, kjent fra boken og filmen "Pianisten".
Liv.
Fra 1962 studerte han violin under prof. S. Kawalla, og fra 1965 til 1974 violin og senere bratsj under prof. Nasalska ved den 4. statlige musikkskolen i Polen. Han begynte å arbeide som komponist og produsent for Polens Radio i 1976, og arbeidet med en rekke populære polske sangere og med Warszawas radioorkester og polsk fjernsyn. I tillegg studerte han odontologi i Warszawa.
I 1983 flyttet han til Hamburg, og frem til 1988 arbeidet han som førsteamanuensis i odontologi ved Universität Hamburg. Fra 1988 til 2000 drev han sin egen tannlegepraksis i Hamburg-Altona.
I 1987 grunnla han også musikkstudioet "Musik Studio Altona", og arbeidet med filmballett og teatermusikk. Samtidig komponerte han balletten "Incense" for Hamburgs Opera.
Mellom 1996 og 2004 produserte han CD-utgivelser for Wolf Biermann.
Fra 1997 arbeidet han med utgivelsen av sin fars memoarer, som kom på forlaget ECON i 1998 under tittelen "Das wunderbare Überleben", og året etter ble utgitt under tittelen "Pianisten" og oversatt til over tredve språk. I 2002 ble boken filmatisert som "Pianisten" av Roman Polański, og Andrzej Szpilman deltok i produksjonen av filmen og samarbeidet med den amerikanske, tyske, sveitsiske, italienske og polske distributøren.
I november 2000 produserte han en fjernsynskonsert til ære for sin far i Warszawa, og mellom 2001 og 2002 ledet han et konsertshow for Polens Radio.
I 2002 ble han produsent for Universal Music, Sony Classical og Sherman Records, og produserte CD'ene med farens musikk.


Filippo Inzaghi.
Filippo «Pippo» Inzaghi (født 9. august 1973 i Piacenza) er en italiensk fotballspiller. Han er har tidligere spilt for klubber som Parma, Atalanta, Juventus og senest AC Milan, samt som han har vært spiss og vunnet VM med. Hans bror Simone Inzaghi er også fotballspiller.
Karriere.
Inzaghi debuterte som profesjonell spiller i den hjemlige Serie B for den lokale klubben Piacenza. Den første sesongen (1991/1992) spilte han to kamper. Året etter fikk han vist talentet som måltyv med tretten fulltreffere på 21 kamper for Serie C-klubben UC Albinoleffe. Etter korte opphold i Verona og deretter Piacenza debuterte han i sesongen 1995/96 for daværende AC Parma, i dag FC Parma, i Serie A, og scoret to mål på 15 kamper.
Inzaghi etablerte seg som toppspiss i sesongen 1996/97, da han i sitt andre år i Serie A scoret 24 mål på 33 kamper for Atalanta Bergamo. De italienske toppklubbene ble for alvor oppmerksomme Inzaghis kvaliteter, og i 1997 gikk han til Juventus, hvor han i løpet av fire sesonger leverte gode resultater og spilte seg inn på det italienske landslaget.
I 2001 gikk han så til AC Milan, der han blant annet har vært med på å vinne Mesterligaen (2003), (2007), og det italienske ligamesterskapet (2004)Etter å vært i klubben i nesten ti år, valgte Inzaghi å gi seg i Milan i 2012 da kontrakten med Milano-klubben gikk ut.
Inzaghi spilte for Italia under VM 1998 og VM 2002, og var også med i troppen til VM 2006 i Tyskland hvor han scorte ett mål.
Den 23. mai 2007 spilte Inzaghi for Milan mot Liverpool i Champions League-finalen, hvor han scorte to mål og ble matchvinner for Milan.
Den 3. november 2010 mot Real Madrid i CL-gruppespill på San Siro ble Inzaghi historisk da han nettet sine 69. og 70. scoringer i europeisk sammenheng og er den mestscorende spilleren i Europa noensinnne. Han slo rekorden til Gerd Müller og Raul som begge har 68 mål hver.


Villa Clara (provins).
Villa Clara er en av Cubas 14 provinser. I vest grenser den til provinsen "Matanzas", i nord til Atlanterhavet, i øst til provinsen "Sancti Spíritus" og i sør til provinsen "Cienfuegos".
Villa Clara er inndelt i 13 kommuner med "Santa Clara" som provinshovedstad. Før den administrative nyinndelingen i 1975, tilhørte Villa Clara samt provinsene Cienfuegos og Sancti Spíritus en større provins som het Santa Clara.
Provinsens kystlinje har en mengde viker, korallrev og sandstrender. I området rundt provinshovedstaden finnes en mindre rekke mindre fjell der det høyeste punkt er på 464 m over havets overflate. Provinsen har også en mange ferskvann som blir brukt til så vel nærings- som sportsfiske. I provinsen finnes også Cubas største elv, "Río Sagua la Grande".
Næringsliv.
Sukkerdyrkning og -foredling er viktigste næringsvei i provinsen og sysselsetter mange mennesker.


Nils av Danmark.
Nils av Danmark eller "Nikolas Sveinsson" (født ca. 1064/1065, død 25. juni 1134) var Konge av Danmark 1104–1134.
Kong Nils etterfulgte sin bror Erik Eiegod etter at Erik døde på Kypros på pilegrimsreise. I sitt fravær har Erik utnevnt frillesønnen Harald Kesja som sin stedsfortreder, men da stormennene kom sammen valgte de isteden den femte av Svein Estridssons sønner, den førtiårige Nils, til konge.
I 1104 giftet Nils seg med Margret, datter av kong Inge Stenkilsson av Sverige. Hun har tilnavnet «Fredskolla» (‘Fredskvinne’) ved at hun ble giftet med den norske krigerkongen Magnus Berrføtt som en del av fredspakt mellom de tre nordiske kongedømmene. Ekteskapet med nordmannen ble derimot kort da han falt i et slag på Irland i 1103.
De første 25 årene av Nils’ regjeringstid var fredelige. Både kongsmakten og kirken, ved erkebiskop Asser, fant sine posisjoner i forhold til hverandre. Nils innførte tiendebetaling til kirken. Som den første danske konge kalte Nils seg for «konge av Guds nåde». Nils innskrenket også antallet hirdmenn som hittil har fungert som kongens livvakter. I stedet ble hirdmennene utplassert rundt om i kongeriket som en form for embetsmenn som kreve bøter, legge beslag på vrak og vrakgods, samt inndra arv som skal tilfalle kronen om det ikke finnes en naturlig arving.
Erik Eiegods sønn, Knud, ble oppfostret hos den mektige sjællandske Hvideætten. Senere var han hos hertugen av Sachsen, Lothar som ble tysk konge i 1125. Knud ble utnevnt til jarl over de sydlige områdene i 1115 og hvor han med stort hell bekjempet venderne og nød stor anseelse. Han fikk den utenlandske tittelen hertug med hedersnavnet Lavard ("fra engelske Lord = herre"), blant annet for sin handlekraftige opptreden. Knud Lavard er åpenbart meget populær hos slesvigerne som senere, omkring 1150, utnevner Knud som deres skytsherre.
Magnus den sterke, sønn av den aldrende kong Nils, begynte derimot å se på Knud som en farlig konkurrent til kongsmakten. I begynnelsen av januar 1131 var Knud på besøk på en kongsgård hos sin frenka Cecilia, datter av Knut den hellige. I et tilsynelatende vennskapelig møte med Magnus i Haraldsted-skogen utenfor Ringsted, den 7. januar, dagen etter Hellige tre konger, begikk Magnus Danmarkshistoriens mest omtalte mord ved å drepe sin fetter.
Liket av Knud Lavard ble først brakt til Haraldsted kirke og deretter til klosterkirken i Ringstad. Snart begynte det å oppstå undere ved graven, sannsynligvis ved dyktig markedsføring av Hviteætten, og i følge tradisjonen sprang det opp en kilde på det sted hvor han ble stukket ned med en lanse, og enda en kilde et stykke fra Haraldsted kirke hvor likbærerne hadde stanset på vegen.
Dette mordet ble innledningen til en borgerkrig som strakte seg over flere år mellom Nils og Magnus på den ene side, og Erik Emune, Knud Lavards halvbror, på den andre siden. I 1134 opphevet pave Innocens II den danske kirkens selvstendighet og la den på nytt inn under bispedømmet Hamburg-Bremen. Det fikk erkebiskop Asser til å slutte seg til Erik Emune, og det samme gjorde den mektige Hviteætten.
Kirken og tilsynelatende det meste av befolkningen støttet fortsatt gamlekongen Nils, og Erik Emune fikk liten framgang og ble tvunget til å flykte til Sverige i 1134. Da Nils og Magnus gikk i land i Skåne ved Fodevig rett før midtsommeren var de fast bestemt på å gjøre slutt på Erik Emune en gang for alle. Isteden ble de overrasket av et angrep av tyske ryttere, og den danske hæren ble slaktet ned før den fikk tid til å omgruppere seg. Magnus ble drept og med ham fem bisper som har tatt parti med kongen. Kong Nils greide å flykte, men uforklarlig nok valgte han å ri sørover til Slesvig hvor borgerne hadde holdt Knud Lavard høy i aktelse. Nils kom til byen den 25. juni 1134, byens prest løp ut for å møte kongen, advarte ham og rådet ham til å søke tilflukt i katedralen, men gamlekongen avviste tilbudet. «Skal jeg frykte kjeleflikkere og skreddere?», skal han ha sagt og begynte å spasere nedover hovedgaten til fots, kun i følge med sin personlige vaktstyrke.
I nærheten av det kongelige palasset angrep borgerne vaktstyrken og drepte dem en etter en mens vaktene forsøkte å beskytte kongen, men forgjeves – kongen ble stukket ned. Med ham døde den siste av Svein Estridssons sønner. Han og hans brødrene hadde styrt Danmark i over seksti år, og selv om de alle satte sitt preg på landet var kanskje den siste av dem, som hadde tronen i tretti år, den beste kongen. Han var en dyktig administrator og en pragmatiker som fullførte den kongsgjerning hans far hadde påbegynt.


William Hartnell.
William Henry Hartnell (født 8. januar 1908 i St. Pancras, London, England, død 23. april 1975 i Marden, Kent, England) var en britisk skuespiller, som var den første til å spille Doktoren i science fiction-serien "Doctor Who" fra 1963 til 1966.
Hartnell var et enebarn av en ugift mor og han ble stort sett oppdratt av tanten sin, Bessie. Hartnell fant aldri ut hvem faren hans var, selv om han prøvde å finne ham etter at han vokste opp. Han ble utdannet hjemme og på Imperial Service College. Etter å ha trent som jockey og bokser, begynte han å studere skuespillkunst på Sylvia Young Theatre School og han begynte å jobbe i teateret i 1924 under Frank Benson. Hans først filmopptreden var i "Say It With Music" fra 1932. Han spilte i mer enn 60 filmer i løpet av karrieren. Hartnell spilte ofte komiske karakterer frem til 1944, da han fikk rollen som sersjant Ned Fletcher i "The Way Ahead". Etter den filmen spilte han stort sett politibetjenter, soldater og kjeltringer. I 1958 hadde han hovedrollen i den første Carry On-filmen "Carry On Sergeant", hvor han spilte sersjant Grimshaw. I 1963 spilte han et bystyremedlem i filmen "Heavens Above!" med Peter Sellers. Hartnell dukket også opp som Will Buckley i "Musen som brølte" ("The Mouse That Roared") i 1959 (også med Peter Sellers).
Hans første faste rolle i en TV-serie var i "The Army Game" fra 1957 til 1961. I 1963 hadde han en birolle i filmversjonen av "This Sporting Life", hvor han spilte en aldrende talentjeger for et rugbylag.
Doctor Who.
Hans opptreden i "This Sporting Life" ble sett av Verity Lambert, produsenten for den nye science fiction-serien "Doctor Who" hos BBC. Hun tilbydde ham tittelrollen, og han takket ja, etter at Lambert og regissør Waris Hussein overbeviste ham om å ta rollen. Det er denne rollen han er mest kjent for. Hartnell likte oppmerksomheten og hengivenheten barn hadde for denne karakteren og han ble veldig glad i rollen, som gjorde at han tjente £315 per episode i 1966. Hans motspillere, Anneke Wills og Michael Craze, tjente henholdsvis £68 og £52 per episode.
Hartnell led et stort tap i 1965, mens han jobbet på "The Myth Makers". Tanten hans, Bessie, døde. På grunn av den fulle timeplanen han hadde mens han jobbet med "Doctor Who", kunne han ikke ta fri for å være til stede i begravelsen hennes.
Ifølge noen av hans kolleger på "Doctor Who", kunne han være en vanskelig person å jobbe med. Andre, og spesielt skuespillerne Peter Purves og William Russell og produsent Verity Lambert, har snakket om ham på en positiv måte i over 40 år. På grunn av hans sviktende helse (arterosklerose) og at han ikke kom godt overens med de nye produsentene etter at Lambert forlot serien, sluttet han i serien i 1966.
Det har blitt sagt at Hartnells sykdom ble overdrevet av Lamberts etterfølgere, John Wiles og Innes Lloyd, for å rettferdiggjøre at de sparket ham. Andre sier at produsentene og Hartnell bestemte seg for at det var best at han forlot serien. Hartnell hevdet senere at han ikke ville forlate serien i et ofte sitert brev: «I didn't willingly give up the part.» At Hartnells helse sviktet, ser ut til å bli motsagt av det faktumet at han returnerte til krevende teaterarbeid rett etter at han forlot "Doctor Who". Han var også med i "No Hiding Place" og noen andre TV-serier på slutten av 1960-tallet.
Etter Doktor Who.
Hartnell spilte rollen igjen i jubileumsspesialen "The Three Doctors" for 10-årsjubileet i 1973 (historien ble spilt inn i 1972). Han spilte rollen med hjelp av sufflørkort, og han dukket bare opp på videoskjermer i historien på grunn av sin sviktende helse. Hartnell hadde blitt dårligere på begynnelsen av 1970-tallet, og i desember 1974 ble han permanent innlagt på sykehus. I begynnelsen av 1975 fikk han flere slag på grunn av en karsykdom, og han døde av hjertesvikt, mens han sov 23. april 1975. Han ble 67 år gammel. Dødsfallet ble rapportert på BBC News, og de viste et klipp av Doktoren i tardisen fra slutten av episoden "The OK Corral", den siste episoden i historien "The Gunfighters".
Et klipp fra hans scene på slutten av historien "The Dalek Invasion of Earth" (1964) ble brukt som begynnelse på 20-årsspesialen "The Five Doctors" (1983), selv om en annen skuespiller, Richard Hurndall, spilte den første Doktoren i resten av episoden.
Biografisk informasjon om Willian Hartnell er vanskelig å bevise på grunn av motstridende informasjon fra flere kilder. Hartnell fortalte om en oppvekst som er forskjellig fra det som kan bevises, og den eneste utgitte biografien er av hans barnebarn, Jessica Carney. Selv om boken blir beskyldt for å være en hagiografi, forteller Carneys "Who's There" om vanskelighetene med å finne skikkelig informasjon og gjør det klart at informasjonen har blitt gransket, tatt fra primærkilder og fra Hartnell-familiens omfattende arkiv. Noen kritikere sier at boken er partisk på grunn av forfatterens slektskap til Hartnell.


Sangen om Rondane.
"Sangen om Rondane" er en norsk film fra 1934. Regien var ved Helge Lunde, foto var ved Reidar Lund. I hovedrollene spilte Einar Vaage, Kirsten Heiberg og Georg Løkkeberg. Egil Sætren er kreditert for dekorasjoner.


Act of Settlement.
Prinsesse Sophia av Pfalz, senere kurfyrstinne av Hannover, malt av søsteren prinsesse Louise Hollandine av Pfalz som «indianer», ca. 1644
"Act of Settlement" er en lov vedtatt av Englands parlament i 1701, som fastsetter arvefølgen til den britiske tronen og tronene i andre samveldestater. Loven ble opprinnelig vedtatt bare i England, og ble i 1707 utvidet til Skottland. Den er en viktig del av konstitusjonen i Storbritannia og resten av samvelde-statene.
Loven ble vedtatt under kong Vilhelm III av England. Ettersom kongen var barnløs, og hans kone Maria II av England var død i 1694, var nærmeste arving til tronen Marias søster, prinsesse Anne. Men Annes eneste overlevende barn døde i 1700, og det var usannsynlig at hun ville få flere. "Bill of Rights 1689" hadde begrenset arvefølgen til etterkommerne av Maria II og Anne, og det var derfor behov for en ny lov for å sikre en protestantisk suksesjon til tronen, og utelukke den avsatte Jakob II av England og hans sønn, James Francis Edward Stuart.
"Act of Settlement" bestemte at Englands trone skulle gå til kurfyrstinne Sophia av Hannover, et barnebarn av VI av England og Skottland. Bare de av Sophias etterkommere som var protestanter, og som ikke hadde giftet seg med en katolikk («papist»), var arveberettiget til tronen. Loven fastslår også at det er opp til parlamentet, og ikke kongen, å bestemme hvem som skal arve tronen.
Kopi av "Act of Settlement", som ble overgitt til Sophia av Hannover i Leineslottet i Hannover. Siden 1701 er ethvert krav på den britiske tronen basert på nedstamning fra Sophia av Hannover
Ettersom man tok høyde for at Annes etterfølger også ville regjere i Hannover, bestemte loven at parlamentet måtte samtykke til alle kriger for å forsvare territorier som ikke hørte til den engelske kronen.
Loven var også grunnen til at England og Wales i 1707 ble forent i en union med Skottland. Skottlands parlament var ikke begeistret for "Act of Settlement", og vedtok "Act of Security" i 1704, som gav Skottland rett til å velge sin egen etterfølger etter dronning Anne. Som resultat bestemte Englands parlament at en full union mellom landene var nødvendig før Annes død, og klarte å oppnå dette i 1707. Som følge av unionstraktaten ble "Act of Settlement" også skotsk lov.
Sophia døde før Anne, og dermed var det Sophias sønn, kurfyrst Georg Ludwig av Hannover, som etterfulgte Anne som britisk konge, og det tyske fyrstehuset Hannover kom dermed i besittelse av den britiske tronen. Huset ble sittende på tronen til og med dronning Victoria som døde i 1901, og ble etterfulgt av huset Sachsen-Coburg-Gotha som Victorias mann Albert tilhørte.


Lars Dahle.
Lars Dahle, egentlig Lars Nilsen Dahle, (født 1843 på Dale, Dalsbygda i Isfjorden i Romsdal, død 1925) var en pionermisjonær og virket i 16 år på Madagaskar (1870 til 1887). Tilbake i Norge ble han ansatt som generalsekretær i Misjonsselskapet. Han ble gravlagt fra Stavanger domkirke.
Misjonsvenner reiste en bauta etter hans død, like ved Hen kirke i Isfjorden. En statue er også reist ved Misjonshøgskolen i Stavanger.
Ungdomsår og utdanning.
Dahle var sønn av Ane og Nils Dahle, og vokste opp i Dalsbygda ved Isfjorden.
Det fortelles at han hadde stor leselyst. Da han som 11-åring arvet Christian IV billedbibel etter morfaren, måtte han selv gå for å hente den. Bibelen var tung å bære for en 11-åring og veien var lang, helt fra Hole i Romsdalen. Det er ett par mil hver vei. Under en hvil noen kilometer hjemmefra sovnet han. Da han senere våknet, var det tett tåke, og han husket ikke hvilken retning han skulle gå. Han kom på at han hadde lagt bibelen slik at den pekte hjemover, og på den måten fant han veien hjem.
Som 18-åring begynte han på "Klæbu seminar" (en lærerskole). Etter to år sluttet han på skolen, for lærer ville han ikke bli. Noen eksamen ble det heller ikke.
Hjemme igjen i Isfjorden, leste han på egen hånd, engelsk, tysk, latin og litt fransk språk.
Dahle søkte og kom inn på Misjonsskolen i Stavanger (1864). Han hadde hørt om denne skolen via en venn. Reisen fra Romsdal til Stavanger var lang. Dahle gikk opp Romsdalen, over Lesja, Skjåk, Valdres, Hallingdal, Filefjell og til Lærdal. Herfra ble det båt til Stavanger.
To år med teologistudier ble det også, i Christiania. Senere reiste Dahle ett år i Europa og studerte misjonsselskapenes arbeide.
Pionermisjonær på Madagaskar.
Lars Dahle reiste ut til Madagaskar i 1870 og virket fram til 1887. Han hadde et hardt arbeide og ved hjemreisen, etter 16 år, var han helsemessig sterk redusert.
Hans første oppgave var å bygge opp en skole som utdannet prester. Han organiserte den første administrasjonen på det nye misjonsfeltet.
Direkte fra gresk og hebraisk oversatte Lars Dahle bibelen til gassisk. Denne bibeloversettelsen ble regnet som en av de beste i verden og bedre enn den daværende norske bibeloversettelsen.
Dahle skrev flere teologiske bøker og studerte gassisk folklore og historie.
I 1872 overleverer han en samling av mangefotinger, insekter og edderkoppdyr fra Madagaskar, til Zoologisk museum i Christiania (Oslo). Samlingen omtales som "«en skjon og hoist interessant Samling».".
Tilbake i Norge.
Tilbake i Norge ble han ansatt som generalsekretær i Misjonsselskapet. Denne stillingen hadde han fra 1887 til 1920. Det fortelles at Dahle var klar i sin bedømmelse og hadde sans for praktiske løsninger. Han hadde også studert mye og hadde stor kunnskap, dette gjorde han til en god leder.
Fra 1892 var Dahle grepet av den innsats kvinnene hadde for misjonsarbeidet. I 1904, på Misjonsselskapets generalforsamlingen, fremsatte Lars Dahle forslag om at kvinner skulle ha stemmerett i misjonsforeninger. Dette ble vedtatt. Kvinner hadde ennå ikke alminnelig stemmerett i Norge.
Med sin pionererfaring som misjonær fra Madagaskar underviste Lars Dahle ved misjonsselskapets misjonsskole i Stavanger.
Lars Dahle deltok på Verdensmisjonskonferansen i 1888 i London og i 1910 i Edinburgh.
Utmerkelser.
For sitt vitenskapelige forskningsarbeide ble han i 1882 medlem i Vitenskapsakademiet i Jena. I 1889 ble han medlem av Vitenskapsakademiet i Kristiania. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1895.
Litterært arbeid.
Dahle skrev flere bøker, mest om kristne spørsmål. Han skrev også en selvbiografi, "Tilbakeblik paa mit liv og særlig paa mit misjonsliv".
Han var redaktør for Norsk misjonstidende, og han skrev flere tidsaktuelle innlegg i dagspressen.
Alexander Kiellands innlegg i Dagbladet, med misjon som tema, ble besvart og kritisert av Dahle. Disse blir gjerne omtalt som «jæderbrevene» og har omtale av, og fantasifulle framstilling av misjonærer og misjonsarbeidet.
Familie.
Lars Dahle var gift med Gabrielle Gustava Svendsen (1848 – 1911) fra Stavanger. To av barna var


Edith Carlmar.
Edith Carlmar (Edith Mary Johanne Mathiesen, født 15. november 1911, død 17. mai i 2003) var en norsk skuespiller og filmregissør, den første kvinnen som laget film i Norge. Hun er kjent for spillefilmer som "Fjols til fjells", "Aldri annet enn bråk", og "Ung flukt".
Carlmar vokste opp på østkanten i Oslo. Hun ble født utenfor ekteskap, noe som var vanskelig på den tiden. Moren var en fattig syerske som måtte sette datteren bort til en fosterfamilie, og de hadde mange barn og liten plass. Seks år gammel kom Carlmar tilbake til sin mor, som hadde fått en leilighet hvor det var plass til begge to.
Edith Carlmar gikk på danseskole, og debuterte som danser da hun var 15 år gammel. I forbindelse med teateret møtte hun Otto Carlmar, som hun giftet seg med da hun var 18 år gammel. Fra 1936 arbeidet hun som skuespiller, først ved Trøndelag Teater og senere ved Det Nye Teater. Hun ble kjent med Lillebil Ibsen og mannen hennes, Tancred Ibsen, som introduserte henne til filmverdenen. Edith Carlmar samarbeidet med ham i produksjonen av "Gjest Baardsen og Tørres Snørtevold", og ble svært interessert i det nye mediet.
I 1949 startet hun sammen med mannen S, og begynte å skrive manus, regissere og produsere filmer. De lagde bl.a. oslofilmene "Bak kulissene, Kirker i Oslo, Langåra – et sommerparadis, Oslo bymuseum" og" Vann og kloakk". I løpet av ti år lagde de også ti spillefilmer, fra mørke drama til komedier. De ble godt mottatt av publikum og filmkritikere, men flere av dem skapte moralsk forargelse. Debutfilmen "Døden er et kjærtegn" handlet om kjærlighet utenfor ekteskapet, mens "Ung flukt" fra 1959 med en nakenbadende Liv Ullmann førte til mye oppstyr, og ble til og med debattert i Stortinget.
"Aldri annet enn bråk", som handlet om fembarnsfamilien Bråten på ett rom og kjøkken, var en sosialrealistisk skildring. Den omarbeidede teaterkomedien "Fjols til fjells" med Leif Juster ble en publikumssuksess som fremdeles vises på norsk fjernsyn.
Etter de ti filmene trakk Carlmar seg tilbake som regissør. Hun tok etter hvert mindre roller i skuespill og filmer. I 1994 fikk hun Amandas ærespris, og i 2001 fikk hun Norsk Filmforbunds ærespris for arbeidet sitt for norsk film.
Fra 2010 er Edith Carlmarprisen blitt opprettet for å hedre henne, og første mottaker var filmklipperen Zaklina Stojcevska.


Kew Jaliens.
Kew Jaliens (født 15. september 1978 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballspiller, som for øyeblikket er under kontrakt med den polske klubben Wisła Kraków.
Sine første to kamper som profesjonell fotballspiller spilte Jaliens for Sparta i sesongen 1996/1997. Total spilte han 66 kamper for Sparta før han i 1999 gikk over til Willem II. Fire og et halvt år spilte Jaliens i forsvaret for laget fra Tilburg. Etter 147 kamper for Willem II gikk han i 2004 til AZ Alkmaar, der han i løpet av sesongen 2004/2005 spilte 22 kamper. I 2005/2006 la trener Marco van Basten merke til Jaliens spill, og innkalte ham til landslagstjeneste. Ikke lenge etter debuterte han i en privatlandskamp mot. 14. mai 2006 offentliggjorde van Basten at Jaliens kom til å bli en del av laget Nederland sendte til VM i fotball 2006.


Byråkrati.
Byråkrati (av fransk "Bureau" kontor og gresk -κρατία "kratía" styre) er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen.
Byråkratisk organisasjonsform er en forutsetning for at offentlig forvaltning skal kunne fungere. Men en finner også trekk av byråkratisk organisering i (større) private bedrifter. Vektlegging av korrekt prosedyre og fremgangsmåte fører ofte til at byråkratisk organisasjonsform blir kritisert for å bruke unødvendig mye tid på å fatte en avgjørelse. Derfor brukes ordet «byråkrati» i dagligspråket oftest som et nedsettende uttrykk for tungvint saksbehandling.
Innen samfunnsvitenskap brukes ordet «byråkrati» verdinøytralt som et faguttykk for organisasjoner som fremviser byråkratiske trekk.
For jurister er en byråkratisk organisasjonsform ofte regnet som naturligste og riktigste måte å styre en organisasjon på. Dette fordi jussens metode og innebygde verdisyn tilstreber flere av de samme idealene som byråkratiske organisasjoner er satt til å ivareta. Jurister var også dominerende i alle etater i sentralbyråkratiet inntil sosialøkonomer og statsvitere begynte å gjøre seg gjeldende i etterkrigstiden også i disse etatene.
Webers Byråkratimodell.
Den første som teoretisk drøftet byråkrati som organisasjonsform var den tyske sosiologen Max Weber på 1920-tallet. Hans idealtypiske byråkratimodell fra verket "Wirtschaft und Gesellschaft" har siden vært grunnlaget for all forskning på byråkrati som organisasjonsform.


Frans av Bayern.
Prins Frans Bonaventura Adalbert Maria av Bayern ("Franz von Bayern") (født 14. juli 1933 i München) er overhode for huset Wittelsbach, "hertug av Bayern" og arving til tronen i Kongeriket Bayern. Frans er også eldste etterkommer av Jakob II av England og dermed huset Stuart, og ansees av jakobittene som Storbritannias rettmessige konge. Jakobittene refererer til ham som Frans II (engelsk "Francis") av England, Skottland, Frankrike og Irland. I henhold til den greske konstitusjonen av 1843 er han også eldste arving til Otto av Hellas, og arving til tittelen "konge av Jerusalem".
Han er sønn av Albrecht av Bayern og grevinne Maria Drašković von Trakošćan. Han er oldebarn av Bayerns siste konge, Ludwig III av Bayern, som regjerte til 1918.
Wittelsbach-familien var motstandere av nasjonalsosialismen, og flyktet i 1939 til Ungarn. I 1944 ble de arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Oranienburg. I april 1945 ble de overført til konsentrasjonsleiren Dachau, hvor den amerikanske hæren befridde dem. Frans studerte ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Universität Zürich.
Frans ble allerede ved sin fødsel anerkjent av jakobittene som "prins av England, Skottland, Frankrike og Irland, prins av Cornwall og Rothesay". Men ettersom hans foreldres ekteskap ikke ble ansett som dynastisk når det gjaldt suksesjon til den bayerske tronen, var Frans ikke en dynastisk prins av Bayern da han ble født. Først den 18. mai 1949 anerkjente Frans' bestefar Rupert ekteskapet mellom Frans' foreldre som dynastisk. Da bestefaren døde i 1955 arvet han, fra jakobittenes synspunkt, farens britiske titler, nemlig som "hertug av Cornwall og Rothesay, jarl av Carrick, baron av Renfrew, herre av øyene, og prins og riksforvalter ("Great Steward") av Skottland". Selv brukte han tittelen "arveprins av Bayern".
Da faren Albrecht døde i 1996 etterfulgte Frans ham som overhode for fyrstehuset og tronpretendent.
Wittelsbach-familien nyter i Bayern stor anseelse og behandles i realiteten som en kongefamilie i mange sammenhenger. Frans har mottatt en rekke statlige utmerkelser og æresbevisninger. Han bor i en leilighet på Schloss Nymphenburg.
Frans er ugift, og hans etterfølger er derfor hans yngre bror Max av Bayern. Ettersom Max kun har døtre, er hans fetter Ludwig Karl Maria av Bayern den neste i den bayerske arvefølgen. Posisjonen som eldste arving til huset Stuart og pretendent til den britiske tronen vil imidlertid gå til Max' eldste datter Sophie av Bayern, arveprinsesse av Liechtenstein.


Dansk spets.
Dansk spets (mangler anerkjennelse) er en liten mellomstor spisshund som har eksistert i Danmark siden slutten av 1700-tallet, men den har aldri vært stambokført.
Opprinnelse og alder.
Dansk spets er kjent fra malerier og fotografier som går tilbake mot slutten av 1700-tallet. Man kan blant annet se en slik hund på "Jens Juels" maleri av familien "Ryberg" fra 1796–1797. Rasen er trolig en nær slektning av tysk spitz, men skiller seg noe fra denne. Allikevel mener mange at den er en varietet, snarere enn en egen rase. I hjemlandet har denne hunden vært holdt primært som gårdshund og selskapshund, spesielt i Jylland.
I 1988 tok "Jytte Weiss", den gang formann for Dansk Kennel Klubs «Udvalg for Nationale og glemte racer», initiativ til å samle inn billedmateriale og oppspore avlsdyr rundt om i Danmark. Målsetningen var å få denne hunden rasegodkjent, både nasjonalt og internasjonalt. Den 11. januar 1992 ble første mønstring avholdt. Formålet med mønstringen var opprettelsen av et såkalt X-register i DKK. Dette skulle inneholde opplysninger om hvilke av hundene på mønstringen man kunne bruke i avl, ut i fra en foreløpig rasestandard og registrering. Av 19 frammøtte hunder ble 12 godkjent. I 2001 var antallet økt til 165 hunder. I 2003 publiserte også DKK en nye foreløpig rasestandard.
Utseende, anatomi og fysikk.
Dansk spets er en rektangulær og litt under middels stor spisshund. Hodet er middels stort og kileformet. Snutepartiet har samme lengde som skallen. Tydelig markert stopp. Stående, spisse og svært bevegelige ører. Halsen er middels lang, kraftig og tørr, med godt buet nakke. Markert manke, rett rygg og kort lend. Brystkassen når til albuene og er rommelig, men ikke for bred. Tydelig frambryst. Buklinjen er noe opptrukket. Høyt ansatt hale som bæres ringlet over ryggen eller ned mot låret. Kraftige, muskuløse og tørre lemmer, som ender opp i lett ovale labber med godt hvelvede og sluttende tær.
Pelsen er middels lang og tilliggende. Litt lenger ved ørene, og buskete hale. Fargener fra hvit til gulaktig kremfarget og kan av og til virke litt rosa, men må ikke gi inntrykk av å være lysebrun.
Hannene blir ca. 43–49 cm i skulderhøyde og veier normalt 11–13 kg. Tispene blir ca. 39–46 cm i skulderhøyde og veier normalt 8–10 kg.
Bruksområde.
Dansk spets er i dag først og fremst en flott familiehund, dernest et god gårdshund og vakthund. Den har imidlertid også en rekke andre egenskaper som brukshund, ikke minst innen hundesport.
Lynne og væremåte.
Dansk spets er en livlig, vennlig, nysgerrig hund med et utpreget jaktinstinkt. Den kan bli en ypperlig familiehund, men den må ikke få dominere. Den trenger strikt, men vennlig dressur. Den bør få daglig mosjon og gjerne noen oppgaver om den skal trives maksimalt.
Annet.
Pelsen krever gjennombørsting 2-3 ganger i uken.


Sophie av Bayern.
Sophie Elisabeth Marie Gabrielle av Bayern (født 28. oktober 1967 i München) er datter av prins Max av Bayern, hertug i Bayern, og grevinne Elisabeth Douglas.
Hun ble født som "Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Sophie av Bayern". I 1973 tildelte Wittelsbach-familiens overhode og tronpretendent Albrecht av Bayern hennes far tittelen "hertug i Bayern", og Sophie ble deretter titulert "Hennes Kongelige Høyhet hertuginne Sophie i Bayern, prinsesse av Bayern".
Fra 1978 til 1980 gikk hun på "Mädchenheimvolksschule der Englischen Fräulein" i Heiligenstatt. Deretter gikk hun på pikerealskolen "Internat Hohenburg" i Lenggries. Hun gikk på Adolf-Weber-Gymnasium i München mellom 1984 og 1988, og studerte så ved det katolske universitetet i Eichstätt.
I 1993 ble hun gift med arveprins Alois av Liechtenstein, og ble arveprinsesse av Liechtenstein. Når hennes mann blir fyrste av det suverene fyrstedømmet vil hun bli fyrstinne.
Arveprinsessen vil trolig bli jakobittenes arving til den britiske tronen når hennes barnløse onkel Frans av Bayern og hennes far dør.


En kald og fuktig affære.
"En kald og fuktig affære" er en norsk kortfilm fra 2005 regissert av Håvard Walseth og Espen Olaisen, basert på en idé av Oleg Jakobsen og begge regissørene. "En kald og fuktig affære" er meget kort og handler om en full manns sjanglende ferd hjemover.
Mottakelse.
Fra filmen "En kald og fuktig affære"
Filmen ble godt tatt imot av publikumet på Tromsø Internasjonale Filmfestival, da i en enda kortere versjon. Den deltok i Bittelittprogrammet for filmer under ett minutt og mottok juryens pris. Siden har kortfilmen høstet god kritikk på flere internasjonale filmfestivaler.


Bilady, Bilady, Bilady.
Bilady, Bilady, Bilady (Arabisk: بلادي بلادي بلادي, «Mitt hjemland, mitt hjemland, mitt hjemland») har vært Egypts nasjonalsang siden 1979. Teksten og melodien er skrevet av Sayed Darwish.


.eg.
.eg er egyptisk nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registrering.
Alle som ønsker å registrere et.eg-domene må ha en lokal representant eller ligge på egyptiske DNS-tjenere.


Injeksjon.
En injeksjon er en metode for å sette substanser inn i kroppsvev ved hjelp av en sprøyte med kanyle. Brukes til å perforere huden, og holdes der så lenge det tar å føre substansen inn. En injeksjon er en parenteral administrasjonsform. Det er tre hovedtyper injeksjoner; subkutane, intramuskulære, og intravenøse. Injeksjoner ble først utført på 1600-tallet, men ble vanlig i det 20. århundre.
Subkutan injeksjon.
En subkutan injeksjon (SC) administreres inn i subkutis, hudlaget under epidermis og dermis. Subkutane injeksjoner brukes til administrasjon av legemidler i små volum, for eksempel insulin eller heparin, der en lang absorpsjonstid er ønsket. Subkutane injeksjoner settes som regel i huden på magen (unntatt en 5 cm stor sirkel rundt navlen), oversiden av låret, utsiden av overarmen eller rumpen like bak hoftebeinet. Subkutane injeksjoner selvadministreres ofte, for eksempel insulininjeksjoner av personer som har diabetes mellitus type 1.
Intramuskulær injeksjon.
"Se hovedartikkel Intramuskulær injeksjon"
En intramuskulær injeksjon (IM) injiseres direkte inn i en muskel. Mange vaksiner, og legemidler som morfin, metoklopramid og P-sprøyten kan administreres på denne måten. Mange legemidler injisert på denne måten absorberes relativt raskt, mens andre virker over lengre tid, avhengig av preparatformen. Intramuskulære injeksjoner selvadministreres sjelden, og bør settes av autorisert helsepersonell, dette på grunn av injeksjonsstedenes utilgjengelighet og faren for å treffe nerver og blodårer. De mest vanlige injeksjonsstedene er utsiden av overarmen (deltamuskelen), rumpen (glutealmuskel) eller forsiden av låret (Vastus lateralis-muskelen).
Intravenøs injeksjon.
"Se hovedartikkel Intravenøs terapi"
En intravenøs injeksjon eller infusjon (IV) settes direkte inn i en vene, og den injiserte substansen kommer dermed direkte inn i blodstrømmen. Effekten tiltrer derfor tilnærmet øyeblikkelig. Noen medikamenter (som dopamin og enkelte antibiotika), blod og andre kolloider samt andre væsker som må infuseres i større mengder, kan kun administreres intravenøst.
Intravenøs tilgang kan etableres med kun en sprøyte og kanyle, men i praksis brukes dette kun i nødstilfeller og av sprøytenarkomane. Den vanligste måten å etablere intravenøs tilgang i helsevesenet er ved et perifert venekateter (også kjent under merkenavnet "Venflon"), som normalt settes i vener i hånden eller underarmen. Andre metoder omfatter sentrale venekateter, perifert innsatte sentrale venekateter, Hickmankateter og implanterte veneporter.


Bézier-kurve.
En Bézier-kurve er innenfor det matematiske spesialfeltet numerisk analyse en viktig parametrisk kurve og brukes spesielt for fremstilling av datagrafikk og dataassistert design, CAD.
Bézier-kurver ble i stor grad gjort kjent i 1962 av den franske ingeniøren Pierre Bézier, som brukte dem som hjelpemiddel for design av biler.


Demi Moore.
Demi Guynes Kutcher, født Demi Gene Guynes (født 11. november 1962), bedre kjent som Demi Moore, er en amerikansk skuespillerinne. Hun fikk stjernestatus etter en rekke tenåringsfilmer på 1980-tallet, og vokste opp til å bli en av de mest kjente skuespillerinnene på 1990-tallet i Hollywood. Moore har har hatt tre ekteskap - det første med tekstforfatteren Freddy Moore, det andre med skuespilleren Bruce Willis og det siste med skuespilleren Ashton Kutcher.
Tidlig liv.
Moore ble født i Roswell i New Mexico, men tilbragte mye av barndommen og tenårene i forstadene til Pittsburgh. Hun hadde en problemfylt oppvekst. Hennes biologiske far, Charles Harmon, var arbeidsledig spillnarkoman, og forlot Moores mor, Virginia, etter å ha vært gift med henne i bare to måneder, før Moore ble født. Som et resultat av dette fikk Moore etternavnet til stefaren, Danny Guynes, på dåpsattesten. Danny Guynes, som begikk selvmord i 1980, byttet ofte jobb, noe som førte familien på flyttefor totalt førti ganger. Moores foreldre var også alkoholikere, og kranglet og slåss ofte. For å forverre tilstanden måtte Morre bruke lapp over et øye i et forsøk på å korrigere sjeløydhet. Synet ble senere rettet opp med to øyeoperasjoner.
Moores familien slo seg ned i Los Angeles i 1976. Da Moore var seksten år gammel overtalte venninnen Nastassja Kinski henne til å slutte på skolen for å bli skuespillerinne. Etter å ha sluttet på skolen arbeidet Moore som pinupjente, modell i Europa, og hos et inkassobyrå.
Karriere.
Tidlig på 1980-tallet poserte Moore i en rekke mykpornografiske fotografier. Disse ble ikke gitt særlig mye oppmerksomhet før etter at hun ble kjendis, og de ble etter hvert publisert i et tysk magasin, og senere i Nord-Amerika. Moores filmdebut var i 3-D-filmen "Parasite" fra 1982, som var en suksess på drive-in-kinoene i USA, og spilte til slutt inn over 6 millioner $. Moore ble imidlertid ikke viden kjent før hun fikk rollen som «Jackie Templeton» på ABCs såpeopera "General Hospital" fra 1982 til 1983.
Moore var i disse årene sterkt avhengig av kokain, en avhengighet som varte fram til 1985, da filmregissør Joel Schumacher sparket henne fra settet til filmen "St. Elmo's Fire" etter at hun hadde ankommet sterkt beruset. Hun trakk seg tilbake for avvenning, og kom tilbake ren etter en uke. Moore måtte signere en kontrakt som sa at hun ikke ville misbruke alkohol og narkotika, en avtale som snudde livet hennes på hodet.
I en periode i løpet av 1990-tallet var Moore en av de best betalte skuespillerinnene i Hollywood. Hun hadde en rekke suksesser i kinosalene, inkludert "Ghost", "Et spørsmål om ære" og "Uanstendig forslag", og hun var den første skuespillerinnen som nådde en lønn på 10 millioner dollar. Moores rykte fikk en skrape da hun hadde hovedrollen i filmer som "Skammens merke", "Et medlem av juryen", "Striptease" og "G.I. Jane", filmer som var fiaskoer i kinosalene og fikk blandede kritikker.
I august 1991 opptrådte Moore naken på omslaget til "Vanity Fair", syv måneder gravid med datteren Scout LaRue, en opptreden som fikk enorm oppmerksomhet. Bildet ble parodiert flere ganger, men også andre imitasjoner kom fram da andre gravide kjendiser lot seg avbilde naken. Moore ble også avbildet på omslaget til "Vanity Fair" i august 1992, da kun iført en kroppspåmalt «dress».
Etter en pause fra skuespillerkarrieren, kom Moore tilbake på skjermen som et tidligere medlem av Charlie's Angels i 2003-filmen '.
Personlig liv.
I august 1979 begynte Moore å gå ut med rockemusikeren Freddy Moore. De to giftet seg i februar 1980, og Demi tok etternavnet hans. Forholdet varte bare i 6 år, før Moore begynte å gå ut med skuespiller Emilio Estevez og begynte prosessen med skilsmisse i 1985. Hun har også gått ut med skuespiller John Stamos da de to arbeidet sammen på "General Hospital".
Den 21. november 1987 giftet Moore seg med skuespilleren Bruce Willis. Paret har tre døtre, Rumer Glenn, Scout LaRue og Tallulah Belle. Willis og Moore tok ut skilsmisse i 2000.
Moore giftet seg senere med Ashton Kutcher, et forhold som fikk tabloidene til å slå opp stort om aldersforskjellen mellom de to.


Markus Brier.
Markus Brier (født 5. juli 1968) er en østerriksk golfspiller. På midten av 1990-tallet vant han de sveitsiske og tyske åpne amatørmesterskapene, og han ble profesjonell i 1995 i relativt høy alder. I 2006 vant han BA-CA Golf Open.


Trolløye.
Indikatorrør EM84 i bruk. Lysflatene går mot midten for sterkere signal
Et såkalt trolløye er et spesielt radiorør fra elektronikken og var i bruk før transistoren kom. Trolløyet er en undergruppe av "indikatorrør".
I et trolløye er en synlig anode belagt med et grønt-fluoriserende belegg som lyser opp når det treffes av elektroner. Spesielle elektroder er utformet slik at den lysende flaten kan varieres i størrelse som funksjon av en påtrykt likespenning.Trolløyet EM11
Trolløyet ble hovedsakelig brukt i radiomottakere for indikasjon av en radiosenders styrke og var til hjelp ved fininnstilling av stasjonen. Trolløyer ble også brukt som utstyringsinsdikator i båndopptakere og som nullindikator i målebroer.
De første var runde og forandret lysvinkelen (derav navnet); de senere hadde linjære bånd. Noen hadde dobbel, koblet, indikasjon (der den ene delen var fylt fortsatte den andre) for å øke indikasjonsområdet og noen hadde doble systemer, for eksempel for stereo.
Indikatorrør har bokstaven M i europeisk navngivning for rør (Se avsnittet om nomenklatur). EM34 er en rund indikator, EM84 har to symmetriske bånd.
Senere ble trolløyet erstattet av et dreiespoleinstrument eller en LED-kjede og i moderne mottakere er funksjonen blitt noenlunde overflødig.
Lysstyrken fra et trolløye er utsatt for slitasje, den blir svakere med årene når røret brukes.
Noen trolløyer er blitt dyre samleobjekter mens de mest moderne ennå er i produksjon. Et lysende EM34 er nesten ubetalelig.


Rælingen kunstforening.
Rælingen kunstforening (RKF) ble etablert i 1979 og har sine faste lokaler i Sandbekkstua.
I 2012 har RKF ca 380 medlemmer og arrangerer 12-14 utstillinger i året i tillegg til turer og andre arrangementer. RKF har fire datterforeninger med utøvende medlemmer: RKFs Fotoklubb, RKFs Maleklubb, Rælingen viseklubb og Åpen stue.
- Innkjøpte arbeider fra tidligere utstillinger som hovedsaklig er utlånt til skoler og institusjoner.
- En gave fra Olav Christopher Jenssen i form av en samling av opprinnelig 28 innrammede store tegninger. Gaven ble i 2012 supplert med ytterligere 2 arbeider i forbindelse med at samlingen fikk ny plassering i foajeen i Rælingen Rådhus.
- En samling som i 2012 består av 5 skulpturer som er plassert i området rundt Sandbekkstua.
Rælingen kunstforening er medlem av Norske Kunstforeninger, og ble i 2005 tildelt prisen som «Årets kunstforening 2004» blant Norske kunstforeningers ca 190 medlemsforeninger.


Toxteth.
Toxteth er en bydel i Liverpool preget av stor fattigdom. Bydelen ligger litt sør for sentrum i Liverpool.
Kjente personer fra Toxteth er Robbie Fowler, Howard Gayle og Ringo Starr.


Gullruten.
Gullruten er en årlig prisutdeling og utmerkelse for den norske TV-bransjen.
Utmerkelsen deles ut av stiftelsen Gullruten som ble opprettet av Norske Film- og TV-produsenters forening i 1998. Nominering og juryering styres av Gullrutekomiteen som består av medlemmer fra Norske film-og TV-produsenters forening og TV-kanalene TV 2, TVNorge, TV3 og NRK.
Historikk.
Utdelingen har røtter tilbake til 1984 da prisen Næringslivets Film- og Videodag ble delt ut for første gang i regi av NHO. I 1994 gikk NHO sammen med ITVA (International Television Association) om en årlig festival på Lillehammer. Det ble her delt ut priser under navnet Gullruten og Sølvruten, hovedsakelig innen oppdrags- og reklamefilm, men også til TV-produksjoner. Utdelingen fikk sin nåværende form i 1998 da de norske TV-kanalene startet samarbeid om utdeling og Norske Film- og TV-produsenters forening opprettet stiftelsen Gullruten. Utdelingen ble flyttet til Bergen og har siden blitt delt ut i forbindelse med Nordiske mediedager. Samtidig ble prisen mer rettet mot TV-mediet i stedet for reklamefilmer.
Etter flyttingen til Bergen og opprettelse av stiftelse i 1998, er utdelingen hvert år blitt overført på TV 2. Det første året ble utdelingen holdt i Forum Kino og ledet av Nadia Hasnaoui i samarbeid med Frode Alnæs. Siden 1999 har utdelingen blitt holdt i Grieghallen og blitt ledet av Dorthe Skappel.
Prisene for reklamefilmer har etterhvert forsvunnet fra utdelingen, og Gullruten fremstår i dag som en ren TV-pris.
Klasser.
Siden 2006 er det blitt delt ut priser innen 13 klasser hvor det er TV-kanalene selv som melder på sine bidrag. Blant de påmeldte bidragene nominerer en jury først fire kandidater i forkant og stemmer fram en vinner som offentliggjøres under utdelingen. Det deles også ut priser i tre spesialklasser hvor Gullrutekomiteen selv kårer en vinner. Disse klassene er årets nyskapning, fagprisen og hedersprisen. I tillegg deles det ut en publikumspris hvor publikum på forhånd stemmer fram sin favoritt blant utvalgte TV-personligheter. Fra 2008 har prisen navnet folkets pris og deles ut i samarbeid med Se & Hør. Den har tidligere gått under navnet publikumprisen og blitt delt ut i samarbeid med Her og nå.
Fra 2009 ble innført ni egne fagpriser til det tekniske miljøet rundt TV-produksjonen. Prisene ble delt ut under en egen fagprisutdeling dagen før hovedutdelingen. Samme år ble det også innført en ny klasse for årets gyldne TV-øyeblikk.
Mestvinnende program og personer.
Mestvinnende program er NRKs satireprogram "Nytt på nytt" som har vunnet totalt syv priser; selve programmet har vunnet fem ganger mens programleder Jon Almaas er blitt kåret til beste mannlige programleder to ganger. I tillegg vant Anne Kat. Hærland publikumsprisen i 2007. NRKs dramaserie "Berlinerpoplene" har vunnet seks priser; beste TV-drama i 2008, tre priser til skuespillere og to fagpriser. TV 2s dokumentarmagasin "Dokument 2", NRKs krimserier om Sejer og TV 2-serien "Gylne tider" har alle vunnet fire priser i ulike klasser.
Av TV-personligheter har Arne Hjeltnes og Robert Stoltenberg vunnet tre priser hver. Hjeltnes vant beste programleder og den gyldne fjernkontroll (folkets favoritt) i 1998 og beste programleder i 2000 mens Stoltenberg vant prisene beste mannlige TV-skuespiller, årets nyskaper og folkets TV-favoritt, alle i 2002 for sin innsats i "Borettslaget" som samme år vant klassen beste humorprogram / satire.


Wilhelm His jr..
Wilhelm His jr. (født 29. desember 1863 i Basel i Sveits, død 10. november 1934 i Brombach i nærheten av Lörrach) var en sveitsisk lege, kardiolog og anatom. Han oppdaget i 1893 His-bunten, som er en ledningsbunt i hjertet som formidler elektriske impulser, som sørger for synkroniserte sammentrekninger av hjertemuskulaturen. Senere i livet ble han professor i medisin ved Universitetet i Berlin, hvor han blant annet arbeidet med studier som viste at hjerteslagene har sin opprinnelse i hjertets enkeltceller. Werner-His sykdom er oppkalt etter ham.
Eksterne lenker.
His, Wilhelm, Jr.
His, Wilhelm, Jr.


Norske film- og tv-produsenters forening.
Norske film- og tv-produsenters forening er en bransje- og en arbeidsgiverforening stiftet den 1. desember 1930. Foreningen organiserer i overkant av 80 uavhengige produksjonsselskaper innen film- og TV-produksjon (2005).
Siden 1998 har Norske film- og tv-produsenters forening stått som eier av Stiftelsen Gulllruten. Stiftelsen har som formål å arrangere Gullruten, hvor årets beste TV-programmer kåres.
Foreningen søker politisk innflytelse i forhold til myndigheter, offentlige institusjoner, TV-kanaler og rettighetsorganisasjoner. Som arbeidsgiverforening forhandler produsentforeningen tariff- og overenskomster, rammeavtaler og standardkontrakter med stabs- og kunstnerorganisasjoner. Den søker å ivareta medlemmenes interesser i utvalg og styrer som Norsk filmfond, rettighetsorganisasjonen NORWACO, Gullruten, Amandakomiteen, Fond for lyd og bilde m.m.


Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden.
Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden, tidligere kalt «Stay Behind» med kodenavn ROC og senere kalt «Okkupasjonsberedskap» er betegnelser på det arbeide som det norske Forsvaret organiserte fra 1948, med umiddelbar målsetting å kunne gjennomføre evakuering, sabotasje og etterretning på norsk jord under en eventuell okkupasjon. Dette var en tid da den kalde krigen var kommet i gang og frykten for Stalins Sovjetunionen var påtakelig. Virksomheten skulle baseres på erfaringer som var gjort under annen verdenskrig.
Virksomheten ble organisert i såkalte nett med oppgaver innenfor etterretning, evakuering av nøkkelpersoner og sabotasje. Nettene fikk senere en felles oppbygging og betegnelsen "«Stay Behind»".
Femmannsgruppen.
Forløperene til Stay Behind-systemet var private etterretningsgrupper som drev politisk overvåkning og forberedte motstand mot eventuelle sovjetiske okkupanter. Enkelte av disse gruppene samarbeidet med myndighetene.
"Femmannsgruppen" som ble dannet i 1947 av sentrale personer i næringslivet med erfaring fra motstandsarbeidet under krigen var en av disse gruppene. Gruppen etablerte 20 distrikter og opererte et etterretnings- og sambandsapparat i form av et radionettverk som skulle tre ikraft etter en okkupasjon – operasjon "Saturn", og et bedriftsvern – operasjon "Jupiter". Gruppen startet også systematisk registrering av kommunister og -sympatisører.
Våren 1948 ble Femmannsgruppen underlagt Forsvarets etterretningstjeneste.
Stay Behind.
Arbeidet med det offisielle Stay Behind-systemet ble initiert av forsvarssjef Jens Chr. Hauge i 1948. Grunnlaget for oppbyggingen av organisasjonen var det arbeid som var igangsatt av Femmannsgruppen i samarbeid med Etterretningstjenesten.
Fra 1950 ble finansieringen av systemet delt mellom USA, Storbritannia og Norge, dette fortsatte frem til slutten av 1960-tallet da den utenlandske støtten falt bort og okkupasjonsberedskapen ble videreført med norske midler. Norske myndigheter la vekt på at Stay Behind-apparatet skulle være under nasjonal kontroll.
Operasjon Gladio.
De norske "«Stay Behind»"-gruppene var del av et større hele. I ettertid er det særlig to begreper som er blitt stående som samlebegrep for disse hemmelige enhetene: "Stay Behind" eller – mer utbredt – "Operasjon Gladio" (etter den italienske varianten, som var den første som ble kjent i offentligheten). Slike grupper ble opprettet circa 1948 eller senere i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn "Absalon"), Frankrike, Hellas, Italia ("Organizzazione Gladio"), Luxembourg, Nederland (I&O), Portugal (" Aginter"), Spania, Tyrkia (" Counter-Guerrilla") og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).
Den delen av de norske virksomheten som dreide seg om sabotasje ble besluttet nedlagt i 1983. I løpet av de nærmeste årene ble alle lagre med våpen og utstyr, som var spredt rundt i Norge, trukket inn.
Til den faste staben i "«Stay Behind»" ble det først rekruttert folk med erfaring fra andre verdenskrig. Etter hvert rekrutterte man erfarne og betrodde offiserer med egnet militær bakgrunn til organisasjonens nøkkelstillinger. Betegnelsen «Stay Behind» ble endret til "«Okkupasjonsberedskap»". Til den landsomfattende del av beredskapsorganisasjonen har man rekruttert nordmenn med varierende bakgrunn.
Omfanget av, enkeltpersoners tilknytning til og i lang tid også selve eksistensen av «Stay Behind-gruppene» var hemmelig.
Fra 1971 ble utdanningen av feltpersonellet i stor grad knyttet til et eget utdannings- og øvingssenter hvor det har vært gjennomført en etterretningsmessig utdanning med utgangspunkt i en tenkt okkupasjonssituasjon. "«Stay Behind»" og senere "«Okkupasjonsberedskap»" har alltid vært underlagt Forsvarets etterretningstjeneste. Sjefen for Okkupasjonsberedskaporganisasjonen har rapportert om virksomheten til Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste (SJE). SJE har igjen rapportert videre til Forsvarssjefen og Forsvarsministeren.
Hemmeligholdelsen av "«Stay Behind»"-gruppene ble vanskeliggjort i Norge i 1978, ettersom våpenlageret hos Hans Otto Meyer da ble oppdaget i forbindelse med en politietterforskning.
Eksistensen av slike grupper ellers i Europa forble hemmelig frem til 1990, da organisasjonen med kodenavnet "Gladio" ble avdekket i Italia. Den italienske regjering ble utsatt for skarp kritikk, og lovet å avvikle denne «hemmelige hær». Italias regjering hevdet til sitt forsvar at slike «hemmelige hærer» fantes eller hadde eksistert i alle andre vesteuropeiske land, og dermed tok det ikke lang tid før det ene etter den andre av andre lands grupper ble avslørt.


Kardiologi.
Kardiologi er en medisinsk spesialitet som befatter seg med sykdomstilstander i hjertet og dets blodårer. Spesialområdet inndeles gjerne i "medfødte hjertesykdommer", "koronarsykdommer", "hjertesvikt", "klaffesykdommer" og "elektrofysiologi". Leger som er spesialister innen dette fagfeltet omtales som "kardiologer". Elektrofysiologiens far er Emil du Bois-Reymond.
Ordet kardiologi er avledet fra det greske ordet "καρδιά" (omskrevet som "kardia" og betyr "hjerte" eller "ens indre").


Politiroman.
Politiroman er betegnelsen på en undergenre innenfor kriminallitteraturen.
I vid forstand er en politiroman en kriminalfortelling der etterforskningen av en forbrytelse foretas av representanter for politiet. I den «klassiske» politiromanen er skildringen av politiets arbeid noenlunde realistisk. Heller enn en enkelt hovedperson, fokuserer en «klassisk» politiroman på et kollektiv av etterforskere.
Politifolk som hovedpersoner i kriminalfortellinger har forekommet gjennom hele kriminalgenrens historie, men til tross for at Georges Simenons suksess med Maigret-fortellingene fra begynnelsen av 1930-tallet inspirerte til flere kopier (blant annet i Norge), ble ikke politiromanen etablert som egen undergenre før etter annen verdenskrig.
En pionér innen politiroman-genren var amerikaneren Hillary Waugh. Mer innflytelsesrik er Waughs landsmann Ed McBain (Ewan Hunter), og hans langlivede serie om 87. politidistrikt i en fiktiv amerikansk storby. McBain var mer påvirket av radio- og TV-serier, som "Dragnet", enn av den trykte litteraturen. Med det svenske forfatterparet Maj Sjöwall og Per Wahlöö slo genren på 1960-tallet ut i full blomst i Norden. Sjöwall & Wahlöö var inspirert av McBain, men også (i de tidlige bøkene) av Simenon. Norges første politiromanforfattere var Tor Edvin Dahl (under pseudonymet David Torjussen; mest påvirket av Waugh) tett fulgt av Gunnar Staalesen (med fortellingene om Dumbo & Maskefjes, inspirert av amerikaneren Chester Himes) – riktignok med en slags forløpere i 1930- og 40-tallets fortellinger om trauste politibetjenter (Arthur Omres Webster, i tillegg til Stein Ståle og Lorentz N. Kvam).
Fra begynnelsen av 1990-tallet har varianter av politiromanen dominert norsk og internasjonal krim. Kjell Ola Dahl innledet den norske trenden i 1993 med "Dødens investeringer", men ble raskt fulgt av Anne Holt, Karin Fossum og Unni Lindell. Jo Nesbø, Jørgen Gunnerud. Bjørn Bottolvs og Jørn Lier Horst må også regnes til de viktige, norske bidragsyterne til genren. Anne Holt, Bjørn Bottolvs og Jørn Lier Horst har alle yrkesbakgrunn fra norsk politi.
Dagens politiromaner vil ofte ha en enkelt helt eller heltinne, fremfor politikollektivet. Tidlige eksempler på slike politihelter finnes hos P.D. James, Ruth Rendell og Colin Dexter – i tillegg til pioneren Simenon. Det fremste eksemplet idag er trolig skotske Ian Rankin, og hans bøker om John Rebus. Blant forfatterne som fortsatt holder fast på politikollektivet, kan nevnes svensken Håkan Nesser, som i likhet med McBain henlegger sine fortellinger til en fiktiv by.


Erling Thune.
Erling Thune (født 4. juli 1968) er en norsk journalist, informasjonsmedarbeider og finansperson som særlig har arbeidet med investorrelasjoner (IR) og finanskommunikasjon.
Erling Thune er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole i Bergen. Han begynte som «showsjef» i studentrevyen UKEN i 1992 og ble seinere finansjournalist i Finansavisen. Siden har han hatt ulike informasjonssjefjobber, blant annet i handelskjedene Hakon og Elkjøp. Han fungerer nå (2006) som IR-direktør i Telenor der han vant den prestisjetunge "Thomson Extel Survey 2005". Thune er også porteføljeforvalter i DnBnor Kapital forvaltning.


Eiker, Modum og Sigdal tingrett.
Eiker, Modum og Sigdal tingrett er en førsteinstansdomstol i Borgarting lagdømme og dekker kommunene Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal og Øvre Eiker i Buskerud fra sitt tinghus i Hokksund. Domstolen består av to dommere, tre dommerfullmektiger og fem saksbehandlere.
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud er embedsleder.


The Stepford Wives (2004).
"The Stepford Wives" er en filmkomedie fra 2004 som er løst basert på Ira Levins roman-thriller "The Stepford Wives", fra 1972. Filmen hadde norgespremiere den 30. juli 2004.
Beskrivelse.
Filmen avviker fra andre versjoner av "The Stepford Wives" i det at den er en komedie, og at filmens feministiske tema er undertrykte i forhold til originalen. Mesteparten av filmen ble spilt inn i Darien, New Canaan og Norwalk, alle i Connecticut.
Handling.
Joanna Eberhart og hennes mann Walter flytter til den idylliske forstaden Stepford i Connecticut. Der møter de Bobbie Markowitz, som også nylig har flyttet til byen, samt det homofile paret Roger og Jerry. De oppdager at noe merkelig er på ferde, og undersøker litt rundt.
De finner raskt ut at det merkelige i byen er kvinnene, de oppfører seg alle likt Clair Wellington, og er vakre, lykkelige og uvanlig kreative. De kan bake, male hus, klippe gress, leke med ungene, og allikevel underholde ektemannen når han kommer hjem fra jobben. Mennene på sin side tilbringer veldig mye tid i en manneklubb.


Drammen tingrett.
Drammen tingrett er en førsteinstansdomstol i Borgarting lagdømme som dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier og Røyken i Buskerud samt Sande og Svelvik i Vestfold.
Sorenskriver Laila Ingebrigtsen er embetsleder. Domstolen består i tillegg av seks dommere og fire dommerfullmektiger.


Sogn videregående skole.
Sogn videregående skole er en videregående skole beliggende på Sogn i bydel Nordre Aker, på nordsiden av Ring 3. Skolen ble etablert som "Sogn Yrkesskole" 1961, og fikk det nåværende navnet 19. oktober 1976. Skolen har omtrent 1200 elever. Fra skolen går det gangbro over riksvei 150 (Ring 3) til Ullevaal Stadion og Ullevål stadion T-banestasjon.
Utdanningsetatens skolebehovsplan tilsier at skolens lærere og elever skal omplasseres til eksisterende og nybygde skoler, og at eksisterende bygningsmasse skal redisponeres. Høsten 2013 relokaliseres tilbudene ved skolen til nye lokaler på Kuben videregående skole på Økern.
Benjaminprisen.
Skolen har hatt et langsiktig arbeid mot rasisme og for fredelig konfliktløsning og skolemekling. Elevene trenes i dialog og kommunikasjon for å demme opp for misforståelser og fordommer. Dette førte til at skolen fikk Benjaminprisen 2008.


Team 60.
Team 60 er det svenske flyvåpenets offisielle oppvisningsgruppe. Med røtter i en da ennå udøpt flygruppe fra 1974 begynte man å trene med seks fly året derpå. Våren 1976 var den første offisielle oppvisningen som "Team 60" på Säve. Gruppen har siden det fløyet med SK 60. I motsetning til mange andre lands oppvisningsgrupper så har gruppens piloter flytjeneste på heltid. Noen sesonger har man av ulike årsaker vært tvunget til å fly med kun fire fly


Leônidas da Silva.
Leônidas da Silva (født 6. september 1913 i Rio de Janeiro, død 24. januar 2004) var en brasiliansk fotballspiller.
Leônidas Da Silva ble også kalt «den svarte diamanten» og «gummimannen». Han anses av mange å ha vært den beste spilleren før 1950-tallet. Noen av de som er gamle nok til å ha sett både Leônidas og Pelé spille, hevder faktisk at Leônidas var den beste. Han var den første brasilianske fotballspilleren som ble stor stjerne i utlandet.
Leônidas hadde en utmerket teknikk og spilleoppfattelse. Han forfinet brassesparket og under VM i fotball 1938 i Frankrike, var brassesparket en nyhet for europeerne, noe som bidro til at han ble en superstjerne også i Europa. Han var den store stjernen på og ble turneringens toppscorer med 7 mål. Men det ble bare en bronsemedalje i VM, treneren Ademar Pimenta valgte å la Leônidas hvile i semifinalen, noe som kanskje ikke var så lurt, da Brasil tapte 2-1 for.
Leônidas da Silva startet fotballkarrieren i São Cristóvão FC. Etter å ha scoret to mål i landslagsdebuten dro han i 1933 til Uruguay for å spille med Peñarol. Et år senere returnerte han til Brasil for å spille for Vasco da Gama og med dem vant han Rio State Championship. Etter å ha spilt på Brasils landslag under VM i 1934 gikk han til Botafogo og han vant med dem Rio State Championship. Året etter byttet han klubb på nytt, denne gangen var det Flamengo som ble hans nye klubb, der spilte han frem til 1941. Med Flamenco vant i han 1939 sitt tredje Rio State Championship. I 1942 gikk Leonidas til São Paulo og der spilte han resten av sin aktive karriere frem til 1950.
På slutten av 40-tallet var det mange som mente han var landets beste spiller og han var meget skuffet da han ikke ble tatt ut til VM-laget 1950. Han var i en periode trener for São Paulo og senere radioreporter og eier av en møbelforretning i São Paulo.
Da Silva er oftest blitt kreditert «oppfinnelsen» brassesparket, men ifølge han selv var det en annen brasiliansk spiller, Petronilho de Brito, som var først, han bare videreutviklet teknikken.
Leônidas døde i 2004 etter komplikasjoner som skyldes Alzheimers, som han led av siden 1974. Han er gravlagt på Cemiterio da Paz i São Paulo.


1500 meter (friidrett).
1500 meter er en mellomdistanse i friidrett og også en mesterskapsøvelse. Et 1500–meterløp løp er 3 runder og 300m. Løperne starter på langsiden som er 100 m bak målpassering, og etter 3 runder har de 300 m igjen å løpe.
Per januar 2007 innehas verdensrekorden på distansen av Hicham El Guerrouj, rekorden lyder på 3.26,00. Det tilsvarer rundetider på 54,9 sekunder. Norgesrekorden innehas av Henrik Ingebrigtsen -med tiden 3.35,43. Det var "denne" tiden som sikret Ingebrigtsen en femteplass i 1500 meter-finalen under sommer-OL i London. Henrik Ingebrigtsen slo med dette sin tidligere personlige rekord, - hvis var på 3.36,39. - satt 29. april 2012 i Stanford, California. Frem til "da" var det Lars Martin Kaupang som hadde holdt norgesrekorden, -siden et løp han sprang i 1976. Distansen har stått på det olympiske programmet for herrer i samtlige moderne olympiske leker siden 1896 i Athen. 1500 meter for damer var med første gang under OL 1972 i München. Distansen inngår i herrenes tikamp som siste øvelse.


Lipton.
Lipton er verdens største teprodusent, og selger te i over 110 land. Lipton ble startet av skotten Sir Thomas Lipton i 1889. I dag er varemerket eid av det britisk-nederlandske dagligvarekonsernet Unilever. Firmaet eier flere teplantasjer selv, blant annet i Kenya, Tanzania og India, men kjøper også opp råvarer på verdensmarkedet.


Gordian I.
Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus (c. 157 – April 238) var keiser i Romerriket sammen med sin sønn Gordian II. Regjeringstiden varte bare i tre uker.
Han kom fra en rik familie som kanskje hadde sin bakgrunn i Frygia. Han hadde i hvertfall to barn, Gordian II og datteren Antonia Gordiana, som var moren til den senere keiser Gordian III.
Gordian I fylte flere stillinger i sin tidligere karriere. Han hadde blant annet vært landshøvding i Britannia og i Afrika. I 238 ble han og sønnen anerkjent som keisere av senatet etter Maximinus Thrax, som ble sett på som en tronraner.
Like etter brøt det imidlertid ut en krig i Numidia. I den krigen ble Gordian II drept, og Gordian I begikk selvmord.


Gordian II.
Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus (c. 192 – 238) var keiser i Romerriket sammen med sin far Gordian I i tre uker i år 238.
Gordian II hadde vært pretor i regjeringstiden til Heliogabalus. Han ble anerkjent av senatet sammen med sin far etter at Maximinus Thrax hadde blitt forkastet. Imidlertid ble det uroligheter i Numidia, og her falt han i et slag, mens faren begikk selvmord.


Jens-Petter Johnsen.
Jens-Petter Johnsen (født 10. desember 1948) er fra 1. juni 2006 Kirkerådets direktør. Stillingen som kirkerådsdirektør er tillagt ansvaret som øverste administrative leder av virksomheten i det felles sekretariatet for Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkerådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger.
Johnsen har i to perioder arbeidet i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS). Først som ledertreningssekretær (1975–1979) og assisterende generalsekretær (1979–1982). Etter fem år som kapellan i Jar menighet i Bærum, kom Johnsen tilbake til NKSS som generalsekretær i perioden 1987–1999. Fram til 2006 var han sokneprest på Lambertseter.
Johnsen har vært formann i Organisasjonenes Fellesråd, medlem av sentralstyret i Kristelig Folkeparti og medlem av det regjeringsoppnevnte stat/kirke-utvalget (Gjønnes-utvalget) 2003-2005.


Jakobittene.
James Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), "The Old Pretender", med jakobittenes blå bånd
Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)
Jakobittene er den politiske bevegelsen som arbeider for restaurasjon av huset Stuart og deres rettmessige etterkommere som konger av England og Skottland, også etter 1707, da disse ble forent til Storbritannia. Bevegelsen tar sitt navn etter Jakob II av England, og var et svar på avsettelsen av Jakob i 1688. Huset Stuart bodde på kontinentet etter dette, og forsøkte tidvis å gjenvinne tronen med hjelp fra Frankrike og Spania. Jakobittene hadde sin største støtte i Irland og Skottland, særlig høylandene. De hadde også en viss støtte i deler av England og Wales. Rojalister støttet jakobittene fordi de mente parlamentet ikke hadde noen myndighet til å blande seg i den kongelige suksesjon, og mange katolikker så frem til at katolisismens stilling ville bli gjenopprettet når det kom en katolsk monark på tronen. I Skottland ble jakobittenes sak en del av det gamle klansystemets siste krampetrekninger, og ble et varig romantisk minne. Jakobittenes emblem er Yorks hvite rose, og den hvite roses dag feires den 10. juni, fødselsdagen til Jakob III og VIII i 1688.
Jakobittiske arvinger til tronene i England, Skottland, (Frankrike) og Irland.
1Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.
Fremtidige arvinger.
Arvingen av Frans av Bayern er hans yngre bror


Örjans vall.
Örjans vall er et fotballstadion i Halmstad. Det ble tatt i bruk i 1922, men har siden blitt ombygd flere ganger.
Örjans vall er Halmstads BK og IS Halmias hjemmebane. Tidligere, før løpebanene ble tatt bort, ble det også arrangert friidretts- og skøytekonkurranser her. Under VM i fotball 1958 ble det spilt to VM-kamper på Örjans vall, - og Nord-Irland-.
Publikumsrekorden er fra 1962 da 19 753 tilskuere var på kvalifiseringskampen mellom Halmia og Landskrona IF. Siden har arenaen blitt ombygd og publikumskapasiteten er i dag på rundt 15 500 tilskuere. I de seneste årene er det høyeste antall tilskuere 16 867, på kampen Halmstads BK-IFK Göteborg i 2004, da det var satt inn provisoriske tribuner.


Mellomkirkelig råd.
a> er valgt leder for Mellomkirkelig råd
a> er generalsekretær i Mellomkirkelig råd
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, kort: Mellomkirkelig råd, er et råd innen Den norske kirke, opprettet i 1970. Rådet har som oppgave å samordne og fremme kontakten mellom Den norske kirke og med kirker utenfor landets grenser, og å ivareta forbindelsen med de internasjonale kirkelige organer hvor Den norske kirke er medlem: Det Lutherske Verdensforbund, Kirkenes Verdensråd og Konferansen av europeiske kirker.
Rådet har videre ansvar for å samordne og fremme Den norske kirkes kontakt med andre kirker i Norge, ved teologiske samtaler og praktisk samarbeid. Kirkemøtet valgte i 2010 Kjetil Aano som Mellomkirkelig råds leder, mens rådets sekretariat i Kirkens Hus i Oslo ledes av generalsekretær Berit Hagen Agøy. Sekretariatet inngår i det felles sekretariatet for de sentrale rådene under Kirkemøtet: Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.
Historisk fremvekst.
Bakgrunnen for Mellomkirkelig råd er først og fremst å finne i Den norske kirkes økumeniske engasjement. I tidlige økumeniske tiltak fantes det til en viss grad norsk deltagelse, både internasjonalt og nasjonalt. Fastere organisert ble virksomheten da Norsk Mellomkirkelig Institutt ble etablert i 1951. Instituttet ble opprettet av Bispemøtet for å ivareta det mellomkirkelige arbeidet.
En nyordning ble gjennomført da Bispemøtet fra 1971 erstattet Mellomkirkelig Institutt med Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Mellomkirkelig råd fikk i oppdrag å ivareta kontakten mellom Den norske kirke og andre kirker, gi innstillinger til Bispemøtet om oppnevninger av norske delegater til internasjonale møter og gi uttalelser i spørsmål som blir forelagt Den norske kirke av internasjonale kirkelige organer. I tillegg skulle rådet fungere som nasjonalkomite for Det Lutherske Verdensforbund. Rådet besto i 1971 av ni medlemmer med Bispemøtets preses som formann: formannen og fem medlemmer oppnevnt av Bispemøtet, formannen i Kirkerådet, Den norske kirkes medlem i eksekutivkomiteen i Det Lutherske Verdensforbund og Den norske kirkes medlem i Kirkens Verdensråds sentralkomite.
Rådets medlemstall ble allerede i 1972 utvidet til tolv, fortsatt med Bispemøtets preses som formann. Nye medlemmer var ett medlem til oppnevnt av Bispemøtet, Den norske kirkes medlem av styret i Nordisk Økumenisk Institutt og ett medlem oppnevnt av Kirkens Nødhjelps styre. En stadig økende virksomhet preget nå arbeidet.
Etter at Kirkemøtet i Den norske kirke ble opprettet i 1984, ble Mellomkirkelig råd fra 1986 overført fra Bispemøtet til Kirkemøtet, med status som et faglig råd. Samtidig ble formannsvervet overført fra Bispemøtets daværende preses Andreas Aarflot til en legperson valgt av Kirkemøtet, tidligere formann i Kirkerådet Per Voksø. Siden 1. januar 1992 har Mellomkirkelig råd hatt felles sekretariat med Kirkerådet i Kirkens Hus i Oslo.


Einar Kvamme.
Einar Kvamme (født 16. september 1925 i Bergen) er en norsk maler. Han er sønn av "Bendik K. Bøe" og "Trina Bøe" og gift med "Aslaug Margrethe Løland".
Utdanning og karriere.
Kvamme har en solid faglig bakgrunn men utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole, "Ole Eydes malerskole" og Statens Kunstakademi i Oslo. Spesielt fremhever han Jean Heiberg som en god læremester. Einar Kvamme debuterte på Vestlandsutstillingen i 1947 og var en av deltakerne på utstillingen 7 Bergensmalere i Bergen Kunstforening i 1952.
Så fulgte noen år da familien var i fokus og penselen ble lagt mer eller mindre på hyllen. Den neste separatutstillingen hadde han i 1974 i Bergen Kunstforening. Etter dette har han deltatt på en rekke utstillinger før han hadde sin neste separatutstilling i 2000. I 2005 hadde han en separatutstilling i Åsane kunstforening.
Kvamme er opptatt av at bildet er en selvstendig komposisjon som folk skal ha en selvstendig opplevels av, så han presiserer at en ikke skal ta hans titler og tolkninger som en fasit.
Kvamme er medlem av "Bildende Kunstneres Forening" i Bergen, men ikke tilsluttet BONO. Hans verk er innkjøpt av Bergens Kunstforening, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.


Klaustrofobi.
Klaustrofobi er angst for innestengte/lukkede rom. Gjerne små, lukkede rom, som for eksempel heiser. Den som har en slik fobi vil selv være klar over det og normalt forsøke å unngå det som fremkaller angsten. Hvis man likevel kommer i kontakt med det man er redd for, kan dette utløse et panikkanfall. Slike fobier er vanlige, og mange som har slike plager som unge, klarer å komme over det uten noen bestemt behandling.


Aksel Johan Smith.
Aksel Johan Smith (født 27. januar 1910 i Horten, død 24. august 1998) var en sentral skikkelse og predikant i Brunstad Christian Church, også kjent som Smiths venner. Aksel Johan Smith var sammen med Sigurd Bratlie sentral som leder i DKM fra 1976. Han var barn av grunnleggeren Johan Oscar Smith og bodde i Horten.
Smith utmerket seg med en enkel og rettfram stil, og var kjent for å holde korte men kraftfulle taler.
Aksel Johan Smith overtok som redaktør for DKMs forkynnende tidsskrift, "Skjulte Skatter", i 1943 etter hans fars bortgang. Han hadde redaktøransvaret til 1983, da Sigurd Johan Bratlie overtok.


Olympia (arena).
Olympia, eller Olympiastadion er en fotballsarena i Helsingborg, Sverige. Den ble innviet i 1898 og har blitt ombygd både i 1993 og 1997. Publikumkapasiteten er rundt 17 000 hvorav 9673 sitteplasser. Størrelsen er 105 x 68 m. Olympia er Helsingborgs IFs hjemmearena.
Publikumsrekorden er fra 14. mai 1954, da 26.154 tilskuere så kampen mellom Helsingborgs IF og Malmö FF. Og etter ombygningen; 17 275 fra 1993 i en kamp mellom Helsingborgs IF-IFK Göteborg.
Under VM i fotball 1958 ble det spilt to VM-kamper; - 2-2 (25 000) og - 6-1 (16 448)


Joseph Wenzel av Liechtenstein.
Joseph Wenzel Maximilian Maria von und zu Liechtenstein (født 24. mai 1995 i London) er prins av Liechtenstein, og eldste sønn av arveprins Alois av Liechtenstein og hans hustru, Sophie av Bayern. Når hans far blir fyrste av Liechtenstein, vil han selv bli arveprins av Liechtenstein, og i fremtiden vil han også bli fyrste av fyrstedømmet Liechtenstein.
Gjennom sin mor er han også nr. 3 i arvefølgen til Englands, Skottlands, Frankrikes og Irlands troner fra jakobittisk synspunkt. Han er den første jakobittiske arvingen til den britiske tronen som er født på de britiske øyer siden James Francis Edward Stuart, "The Old Pretender", i 1688.


Operasjon Gladio.
Operasjon Gladio (lat. "sverd"), eller Stay Behind er blitt samlebetegnelser på de hemmelige «Stay Behind»-grupper som ble opprettet i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover. I Norge gikk slike grupper under dekknavnet ROC. De hemmelige gruppene skulle operere under okkupasjonsforhold etter en eventuell sovjetisk invasjon.
Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATO’s Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).
Foruten i Norge ble det opprettet slike organisasjoner i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn "Absalon"), Frankrike, Hellas (LOK), Italia ("Organizzazione Gladio"), Luxembourg ("Stay-Behind"), Nederland (I&O), Portugal (" Aginter"), Spania, Tyrkia ("Counter-Guerrilla") og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).
Den 22. november 1990 vedtok Europaparlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold.
Bakgrunn.
Operasjonen hadde forbilder fra britiske planer lagt i 1940 i tilfelle en tysk invasjon og maktovertagelse, og bygget også på erfaringer fra motstandsgruppene som opererte bak tyske linjer under annen verdenskrig. Som hovedregel ble gruppene opprettet etter initiativ fra den vestlige forsvarsalliansen NATO og med tildels betydelig støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen OSS (forløper for "CIA"). Det var særlig USA og Storbritannia som ivret for opprettelsen av gruppene.
Nettverket av det som er blitt kalt «hemmelige hærer» er i de fleste land kjent som "Operasjon Gladio" etter at den italienske "Stay Behind"-organisasjonen fikk stor medieoppmerksomhet i 1990.
Italia (Gladio).
Den italienske Organizzazione Gladio, som var organisert som en hemmelig del av det italienske forsvarsdepartementet, hadde fått en noe spesiell utvikling. I et forsøk på å bremse sosialistenes fremgang i Italia utførte Gladio-nettverket, alliert med høyre-ekstremister, en serie bombeangrep på offentlige steder med «flest mulig uskyldige ofre». Skylden ble lagt på den italienske politiske venstresiden. Målsetningen var å skape terrorfrykt i den italienske befolkningen og å få dem til å vende seg til staten og be om mer sikkerhet. Teknisk utstyr og sprengstoff ble forsynt av Gladio-gruppen, og det hemmelige politiet beskyttet de som deltok i aksjonen fra straffeforfølgelse. Både CIA og NATO har nektet å svare på spørsmål om sin delaktighet i planleggingen av disse aksjonene.
Norge.
I Norge har eksistensen av "Stay Behind"-gruppene vært allment kjent siden 1978, da våpenlageret hos Hans Otto Meyer ble oppdaget i forbindelse med en politietterforskning. Den offisielle, men hemmelige militære benevnelsen ble etter endel år endret til «okkupasjonsberedskap».
Tyskland.
I løpet av de siste årene har ny informasjon rundt disse gruppene blitt avdekket gjennom arbeidet til den amerikanske Interagency Working Group, som ble grunnlagt av Clinton-administrasjonen. Nylig nedgraderte dokumenter viser blant annet at CIA hadde flere slike grupper i Tyskland i perioden 1949-55. Operasjonene het "Palestine" (Berlin), og "Kibitz" (Sørvest-Tyskland). Endel av rekrutteringen til disse gruppene ble gjort blant tidligere nazister, blant annet hadde oberstløytnant Walter Kopp fra SS 125 mann under seg i sin gruppe i 1952.
Minst en av disse, Horst Otto Herbert Ims, ble hjulpet ut av Tyskland og i skjul i Canada. Det går også frem at mange andre ble hjulpet i skjul, både i Australia og i Canada, men hverken det nøyaktige tallet eller særlig mange navn er kjent. Det går imidlertid frem at Canada i 1954 hadde 35 personer i skjul for CIA.
Gjennom et forskningsprosjekt gjort ved "Center for Security Studies" har det også kommet frem at tyske høyreekstreme brukte sprengstoff fra stay-behind ved terroraksjonen i 1980 i München.


Transmetro.
"Transmetro" er det norske navnet på tegneserien «"Transmetropolitan"» skrevet av Warren Ellis og tegnet av Darick Robertson. Serien ble i Norge utgitt i bladet "Inferno", som ble lagt ned før serien rakk å bli fullført.
Handling.
Handlingen i Transmetro foregår i en ikke navngitt storby en gang i fremtiden. Hovedpersonen er spaltisten "Spider Jerusalem", som må dra ned fra sitt tilfluktsted i fjellene og inn til byen for å oppfylle en kontrakt med sin forlegger. Han gjenopptar jobben som spaltist i "«The Word»", som byens største avis.
Jerusalem driver oppsøkende journalistikk og er i opposisjon til alle etablerte autoriteter, og befinner seg ofte i klammeri med styresmaktene. Metodene hans er mildt sagt uortodokse, og innebærer både avlytting, trusler og utpressing.
Gjennom serien driver Ellis skarp satire rettet mot bl.a. politikk, religion, vitenskap og populærkulturen. Ved at handlingen er lagt til fremtiden abstraheres og overdrives dagligdagse situasjoner og resultatet er både humoristisk og tidvis også ganske skremmende.


Norrköpings Idrottspark.
Norrköpings Idrottspark er en fotballarena i Norrköping, Sverige. Den innvigdes i 1904. Ved ombygningen i forbindelse med EM i fotball 1992 ble løpebanene fjernet og det er i dag en ren fotballarena. Publikumkapasitet er i dag 19 414. Størrelse 105 x 68 m.
Det er hjemmearenaen til fotballklubbene IFK Norrköping og IK Sleipner
Under VM i fotball 1958 ble det spilt tre VM-kamper, og toppscoreren Just Fontaine scoret 5 av sine 13 mål her på Idrettsparken.
Publikumsrekorden er fra 1956 da 32 234 tilskuere så kampen mellom IFK Norrköping og Malmö FF. Under kampen raste den nordre tribunen sammen.


Syrphoidea.
Syrphoidea er en overfamilie av fluer som omfatter to familier, blomsterfluer og øyefluer. Begge er vanlige og artsrike familier.
De varierer sterkt i størrelse, utseende og levevis. Overfamilien kan kjennes på visse særtrekk ved vingeårenettet, ellers er de to familiene vanligvis lette å kjenne igjen.
Larvene.
Mange arter av blomsterfluer har larver som lever av bladlus, men noen blomsterfluer har larver som lever i vann. Øyefluenes larver er parasitter på sikader og andre nebbmunner.
Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.


Kvernaland.
Kvernaland er et tettsted ved grensen mellom Time og Klepp kommuner i Rogaland. Tettstedet ligger ved nordenden av Frøylandsvatnet, og har innbyggere per 1. januar hvorav er bosatt i Klepp kommune.
Navnediskusjon.
Årsaken for diskusjonen er trolig at Kvernelands fabrikk (i dag Kverneland Group), som ble etablert på Kvernaland av Ole Gabriel Kverneland, hadde et postkontor som gjorde at postadressen ble "Kverneland". Bygdehistorikerer sier at: "«Fabrikken og folka som dreiv han fram gjorde så mykje av seg at namnet «Kvernaland» pressa tilbake det eldgamle og tradisjonsrike namnet «Frøyland».»"
Postadressen i dag er "Kvernaland". Årsaken til at "Kvernaland" ble «konstruert» som navn på tettstedet var for å ta vare på den gamle lokale uttalen av Kvernaland nemlig «Kvednaland».
"Kverneland" er trolig et resultat av danske embestsmenn's skrivemåte av «Kvednaland». Første gang gården "Kvernaland" ble nevnt i skriftlige kilder var i 1567 og da var skrivemåten «Quenneland».
I dag brukes «Kverneland» som lokal uttale av navnet. Hverken «Kvernaland» eller «Kvednaland» er i aktiv bruk i dagligtale. Familienavnet eller slekstnavnet er "Kverneland".
Frøyland.
Gården Frøyland utgjør den største delen av arealet på stedet, og det er her alle sentrale funksjoner på stedet er plassert (skole, barnehager, butikker). Skolekretsen heter Frøyland og består av Frøyland skule og Frøyland ungdomsskule. Videre har idrettslaget og idrettsbanen fått navnet Frøyland idrettslag og Frøyland stadion, og bedehuset heter Frøyland forsamlingshus.
Orstad.
Kvernaland grenser til og har vokst sammen med Orstad i Klepp. Her finnes bl.a Orstad skule (som omfatter både barne- og ungdomsskole) og Orstad idrettslag og idrettsanlegg.
Frøyland og Orstad kirke er menigheten på Kvernaland. Dette er den første menighet i sitt slag i Norge som er et eget sogn på tvers av kommunegrenser. Kirken ble ferdig i desember 2008.


Just Fontaine.
Just Fontaine (født 18. august 1933 i Marrakech, Marokko) er en fransk fotballspiller og trener.
Han begynte sin profesjonelle fotballkarriere i US Casablanca, der han spilte 1950–53. Fra 1953 spilte han tre sesonger med Nice, og han scoret 44 mål for klubben. I 1956 byttet han klubb til Stade de Reims, og på sine seks sesonger scoret han 121 mål. Totalt scoret Fontaine 165 mål på sine 200 kamper i ligaen, og ble mester to ganger, i 1958 og 1960.
Hans meritter i den blå landslagstrøyen står det også respekt av. I sin landslagsdebut 17. desember 1953 gjorde han hat-trick da vant med 8-0 over. På sju år scoret han 30 mål på 21 kamper.
Just Fontaine gjorde også stor suksess under sitt eneste fotball-VM i Sverige 1958. Fontaine scoret hele 13 mål på sine seks kamper under turneringen. Han ble VMs toppscorer, og Frankrike tok VM-bronse. Fontaine var den som hadde scoret flest VM-mål frem til 1974 da Gerd Müller gikk forbi med totalt 14 mål. Men Fontaine har gjort alle sine mål i én VM-turnering, og han er fremdeles den som har rekorden for flest antall scoringer under ett og samme VM-sluttspill.


Kjølnes fyr.
Kjølnes fyr er et fyr i Berlevåg kommune. Fyret er 22 meter høyt, og er i dag automatisert. Fyret står circa 4 kilometer øst for Berlevåg, og området det står på brukes i dag til hotell- og restaurantvirksomhet. Fyret er oppført i etterkrigstidens funksjonalistiske arkitektur, og lyser fra 12. august til 24. april.
De tidligere fyr.
Fyr har eksistert på området siden 1900, da Berlevåg fikk sitt første fyr. Dette var et noe primitivt fyr som gikk på parafinfyring, med 7,2 nm lysvidde. Det bodde på den tiden 32 mennesker i nærområdet, og det var blant disse man fant fyrvokteren og hans assistenter. Om kapasitet er det sagt at de første fyrvokterne én gang i uken fylte 20 liter parafin på parafintanken. All frakt til og fra fyret skjedde med båt, dette skulle holde seg ved til 1959.
I 1913 skulle lokale fiskere fra Berlevåg anmode om at nytt fyr med bedre lysvidde kom til kommunen. Dette ønsket ble innvilget, og et nytt fyr med bedre rekkevidde ble fullført høsten 1916. Grunnet krigen ble kun bifyret tatt i bruk med det første. Bifyret ble først tent 1. august 1916, og hovedfyret sendte sitt første lys i oktober 1918. Det nye fyret var sortmalt og oppført i støpejern, 20,8 meter høyt, med bifyr montert i fyrets annen etasje. Lynblinkapparatet gav tre blink hvert 15. sekund, og fyret kunne på en vanlig dag ta 9 kg olje. For stasjonen i sin helhet var årsforbruket på 1200 kg olje.
Til 1945 tjente det tre fyrvoktere ved Kjølnes fyr, hver med sine assistenter og reserveassistenter. Nøyaktigheten som ble avkrevd disse var meget høy, og man førte flittig journal over det meste av forbruk, utgifter og lignende. For eksempel er regelverket for måling av olje, hvor ikke mindre enn to mennesker måtte bevitne at fyrvokteren (eller en av hans assistenter) førte riktig mengde olje, og at mengden olje som ble veid opp ikke var over eller under den forhåndsbestemte vekt.
Et nytt fyr.
I oktober 1944 trakk den tyske okkupasjonsmakten seg vestover til Lyngen i Nord-Troms, og Hitler beordret bruk av "den brente jords taktikk" i landområdene de forlot. Berlevåg og det aller meste av Finnmark og Nord-Troms ble ofre for taktikken, som innebar en total nedbrenning av hus, nedslakting av husdyr og tvangsevakuering av befolkningen. Få dager før skipene med mennesker seilte fra Berlevåg, ble Kjølnes fyr tatt under ild av det tyske kystbatteriet, som lå omtrent fem til seks kilometer vest for fyret. Med kaliber på opptil 14,5 cm ble over 100 skudd avfyrt, og fyret ble lagt delvis i ruiner.
Etter krigen satte befolkninge opp et meget provisorisk fyr i form av en sterk lanterne, men i 1947 gikk et arbeidslag på 40 menn løs på oppgaven med å bygge et nytt fyr. Etter to år stod dagens fyr klart, med to bolighus, fire utedo, fire boder og fire båthus, samt maskinhus for den nye elektriske fyrlykten. Fyret, den gang som nå, stod 22 meter høyt (lyshøyde 25,7 meter over flomålet), med 15 nm lysvidde, eller rundt 27 kilometer.
I 1957 ble fyret tilkoblet strømnettet, med egen 110 V transformator, og fyret fikk sin egen tåkelur. To år etter ble veien mellom Berlevåg og Tana fullført, som betydde at man kunne ta seg fram til fyret med bil. 1975 ble fyret en turnusstasjon, og mistet dermed den permanente bemanningen. Automatiseringen skjedde i 1989, sammen med ombygging til et strømsystem på 12 V.
Referanser.
Berlevåg Havnemuseum


Walter Sickert.
Walter Richard Sickert (født 31. mai 1860 i München, Tyskland – døde 22. januar 1942 i Bath, England) var en engelsk impresjonistisk maler. Sickert var en kosmopolitisk og eksentrisk maler som favoriserte vanlige folk og urbane sener i sin produksjon.
Kriminalforfatteren Patrica Cornwell har hevdet at hun kan bevise at Walter Sickert var Jack the Ripper. Disse påstandene har møtt voldsom motbør og sinne, da Cornwell ødela ett eller flere originale Sickert-malerier for å finne DNA-materiale fra maleren.
Sickert, Walter
Sickert, Walter
Sickert, Walter
Sickert, Walter


Raymond LaRoche.
Raymond LaRoche var en polsk journalist som ble utvist fra Norge i november 1946 for spionasje.
Referanse.
LaRoche, Raymond
LaRoche, Raymond
LaRoche, Raymond


Meissenerporselen.
Meissenerporselen er porselen fra byen Meissen i Sachsen. Her ble det første porselenet i Europa framstilt, og produksjonen har foregått uavbrutt fram til i dag.
Historie.
Forhistoria til meissenerporselenet var spesiell. Kort tid før år 1700 var alkymisten Johann Friedrich Böttger kommet til Wittenberg fra Berlin for å unnslippe prøysserkongen Fredrik Is begjærlighet etter gull. Han ble straks tatt i tjeneste hos August den sterke, som hadde minst like stort behov for mer gull. Böttger ble internert i Dresden for å vie seg helt til alkymien. Her kom han imidlertid i kontakt med naturforskeren Ehrenfried Walther von Tschirnhaus, som noen år tidligere hadde framstilt en grov etterlikning av det dyrebare kinesiske porselenet, som i et par århundrer hadde vært kjent i Europa. Böttger begynte deretter å eksperimentere med ulike keramiske stoff. En dag omkring årsskiftet 1707/08 kunne Böttger presentere sitt nye, hvite hardporselen for August den sterke. August forsto straks hvilken gullgruve han her hadde fått hand om, og alt den 6. juni 1710 ble "Königlich-polnische und kurfürstlich-sächsische Porzellan-Manufaktur Meissen" grunnlagt på slottet Albrechtsburg i Meissen. Tretti medarbeidere ble holdt innesperra på slottet for å eksperimentere videre med resepter, brenning, fargestoff og glasur; kurfyrsten ville for enhver pris ikke at hemmeligheten skulle lekke ut.
Böttger fikk aldri oppleve å se produktet sitt oppnå europeisk berømmelse; han døde i 1719. Livsverket hans ble videreført av personer som maleren Johann Gregorius Höroldt, som utvikla utallige porselensfarger, og som innførte indiskmaleriet og blomstermaleriene. Billedhoggeren Johann Joachim Kaendler modellerte de første figurene i porselen; mange av hans rokokkofigurer har holdt seg uforandra til våre dager, og er fortsatt en bestselger hos Meissen.
Etter at fabrikken de første åra hadde brukt et kurfyrstelig monogram eller bokstavene K.P.M. (Königliche Porzellan Manufaktur) som merke, fant fabrikkinspektør Johann Melchior Steinbrück i 1722 på å bruke de to kryssende sverdklingene i koboltblått som fabrikkmerke. Dette er i dag et av verdens eldste varemerker.
I 1735 ble Sachsens premierminister, grev Heinrich von Brühl, utnevnt til direktør for porselensfabrikken. På hans bestilling arbeidde Kaendler og Johann Friedrich Eberlein i fire år (mellom 1737 og 1741) med det berømte svaneserviset i mer enn 2.000 deler. I 1739 ble metoden med underglasurdekor i koboltblått uteksperimentert, og løkmønsteret fra den gang har vært på produktlista like til i dag.
I 1764 åpna fabrikkens egen tegneskole, og den franske billedhoggeren Michel Victor Acier ble ansatt som modellmester ved sida av Kaendler. I 1817 framstilte Heinrich Gottlieb Kühn fargen kromoksidgrønt, som ble tatt i bruk i vinkransmotivet. Ti år seinere kom Kühn med glansgullet.
Utover på 1800-tallet ble de opprinnelige produksjonslokalene på Albrechtsburg stadig mer utilstrekkelige, og i 1865 flytta fabrikken til dagens fabrikkområde i Triebischtal sør for sentrum. I 1907 fullførte porselensfabrikken sitt største prosjekt noensinne – fyrstetoget i Dresden – bestående av 25.000 malte veggfliser. I 1929 leverte fabrikken et annet ekstraordinært arbeid med verdens første stembare porselensklokkespill til Frauenkirche i Meissen, og i 2000 kunne den framvise verdens første orgel med piper av porselen.
Porselensfabrikken i Meissen har gjennom århundrene vist seg å kunne overleve gjennom skiftende regimer og historiske omveltninger. Med innføringa av Weimarrepublikken i 1918 ble navnet endra fra "Königlich-Sächsischen Porzellan-Manufaktur Meissen" til "Staatliche Porzellan-Manufaktur Meissen". Etter krigen nedmonterte sovjetiske styrker fabrikken som krigsbytte. De rett og slett smadret utstyret, hvoretter jernbitene ble fraktet til Leningrad, der de lå og rustet i de følgende år. Produksjonen ble imidlertid ganske raskt gjenopptatt under et nytt styre, og ved avviklinga av den østtyske staten og Tysklands gjenforening ble fabrikken omorganisert til "Staatliche Porzellan-Manufaktur Meissen GmbH", med fristaten Sachsen som eneeier.
Dagens situasjon.
Bestanddelene i meissenerporselen er kaolin (65%), kvarts og feltspat. Kaolinet hentes fra verkets eget leirtak i Seilitz 12 km fra Meissen. Leira herfra krever ekstremt høg temperatur ved brenning (1350°C), men gir til gjengjeld et særlig hardt keramisk stoff med en spesielt hvit overflate, som igjen legger grunnlaget for de skinnende fargene i dekoren. Brenning av ferdig dekorert og glasert vare skjer ved 900°C. I laboratoriet i Meissen oppbevares over 10 000 oppskrifter på ulike farger, strengt hemmeligholdt.
Mønstre som ble formgitt i fabrikkens barndom er fortsatt blant de mest populære. Berømt er indiskmaleriet med de grønne og røde dragene, Höroldts landskaper og de fargerike kinesiske sommerfuglene – alt med tydelig inspirasjon fra Østen. Av mer selvstendig européisk dekor kan nevnes blomstermaleriene, "Meissener Rose", jaktscener, scener etter Watteau og vinlauvet. Omkring forrige århundreskifte skjedde en nyutvikling av former og dekor i jugendstil, som seinere er blitt moderne klassikere.
I dagens sortiment er over 180.000 artikler oppført. Formarkivet omfatter om lag 200.000 ulike modeller fra hele fabrikkens historie. I de kunstneriske verkstedene på fabrikken foregår en kontinuerlig produktutvikling; et av de nyeste sortimentssegmentene har fått navnet MeissenWelten. I dag arbeider ca. 870 personer ved porselensfabrikken i Meissen, hvorav 420 i sjølve produksjonen.
Resepten på porselenet kunne ikke holdes hemmelig i lang tid etter oppfinnelsen, og snart kom andre fabrikker i andre byer etter; Wien, Sèvres, Fürstenberg og KPM Berlin. Men meissenerporselenet har klart å beholde sitt ry som det vakreste og mest verdifulle.


Rónald Gómez.
Rónald Gómez Gómez (født 24. januar 1975 i Guanacaste) er en costaricansk fotballspiller som spiller for klubben Santos de Guápiles.
Han har deltatt i to VM-sluttspill for. Under VM 2002 scoret han to mål, blant annet ett mot verdensmestrene. Under VM i Tyskland fire år senere scoret han et mål i den siste gruppespillkampen mot.
I løpet av karrieren har han spilt for klubber i Guatemala, Spania, Hellas og Kypros.


Nakenhet.
Nakenhet er tilstanden man er i når man ikke har klær på seg. Ordet brukes noen ganger for å vise til betydelig mindre påkledning enn forventet utfra normene i en bestemt kultur og situasjon, og i særlig grad blotting av bar hud av intime kroppsdeler. Ordene "naken", "bar" og "blottet" kan brukes om det samme, men ikke alltid i samme situasjon.
I mange av verdens stammekulturer som lever i tempererte klimasoner er nakenhet i hverdagslivet vanlig.
Nakenhet i kunsten.
Innenfor kunsten er nakenhet et vanlig motiv.
Nakenhet og bading.
Badedrakt og badebukser er i dag så selvfølgelig at det er lett å overse at disse begreper stort sett ikke kjentes før omkring 1800. Tidligere hadde ikke det å bade i sjøen eller havet samme popularitet som i dag, og hvis man likevel gikk i vannet var det på steder hvor man kunne kle seg helt naken uten å vekke anstøt. Dette vil si at man enten badet på private eller øde steder, eller – i eller ved byer – fra særlige badehus.
Naturisme.
Naturisme kalles det å være naken. Nudist er også en betegnelse på det samme. I Oslo er det en naturiststrand på Huk på Bygdøy. Naturistene mener at å ta på klær for å f.eks. bade er unaturlig.
Naturisme har ikke med noe med voyeurisme eller blotting å gjøre, da alle er nakne. Det seksuelle aspektet ved nakenheten er nedtonet. Ordet nudisme kommer fra det latinske "nudus", som betyr naken. Naturismen kommer fra ideen om at det er naturlig å være naken. I Norge og Europa forøvrig brukes begrepet «naturist» oftere enn «nudist».
Nakenbadestrender.
Huk er en av de mest kjente nakenbadestrendene i Oslo.
Det er et eget område på stranden som er avsatt til dette.


Malmö Stadion.
Malmö Stadion er et stadion i Malmö i Sverige som ble innviet i forbindelse med fotball-VM 1958. Arenaen, som er Sveriges tredje største, brukes til fotball, friidrett og større musikkarrangement. Publikumskapasitet; 26 500 hvorav 14 000 sitteplasser. Hele stadionområdet er tegnet av arkitekt Jaenecke & Samuelson, de samme arkitektene som tegnet Nya Ullevi i Göteborg til fotball-VM 1958. Fotballbanen er 105 x 68 meter. Malmö Stadion var hjemmearenaen til fotballklubben Malmö FF fram til de flyttet til langt mer moderne Swedbank Stadion.
På Stadionområdet ved Stadionvägen finnes også Malmö Isstadion, Baltiska Hallen og Atleticum, en innendørsarena for friidrett.


Khakasia.
Utsyn over elva Abakan i Khakasia
Khakasia (russisk Хакасия) er en republikk i Russland og et av føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Abakan, arealet er 61 900 km² og innbyggertallet 540 900 (2005).


Perm kraj.
Perm kraj (russisk Пермский край) er et territorium ("kraj") i Russland og et av de 86 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Perm, arealet er 160 237 km² og innbyggertallet er 2 904 000 (2003). Perm kraj ble dannet ved sammenslåinga av Perm oblast og Komi-Permjakia den 1. desember 2005.


Khabarovsk kraj.
Gate i Komsomolsk-na-Amur i Khabarovsk kraj
Khabarovsk kraj'", (russisk Хабаровский край) er et territorium ("kraj") i Russland og et av de 88 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Khabarovsk, arealet er 788 600 km² og innbyggertallet er 1 420 000 (2005).


Nizjnij Novgorod oblast.
Oka møter Volga i Nizjnij Novgorod
Nizjnij Novgorod oblast (russisk Нижегородская область, "Nizjegorodskja oblast") er en provins i Russland og et av føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Nizjnij Novgorod, arealet er 76 900 km² og innbyggertallet er 3 479 000 (2004).


Storhundre.
Storhundre (av norrønt "hundrað" = 120 eller tolv tiere) er en gammel mengdeenhet, også kalt tolvrøtt hundre ("tolfrœð hundrað") for å skille det fra tirøtt hundre ("tírœð hundrað"), som er den enheten vi i dag forbinder med benevnelsen hundre.
Hundre utgjorde opprinnelig 120 enheter, men ble altså senere omdefinert som 100 enheter. Historisk har vi derfor valgt å kalle den opprinnelige verdien for "storhundre" eller "stort hundre". Et storhundre kunne videre deles i 2 skokker, 6 snes eller 10 tylfter.
I trelasthandelen var storhundre i bruk til ut på 1800-tallet, og ved omsetning av råfisk i Nord-Norge endog etter århundreskiftet.


Skokk.
Skokk (fra lavtysk: "schock", «seksti») er en gammel måleenhet som tilsvarer tre snes (3x20) eller fem dusin (5x12), dvs. 60.
I moderne språkbruk er «en skokk» et ubestemt, stort antall.


David Herrero.
David Herrero Llorente (født 18. november 1979 i den baskiske byen Bilbao) er en spansk syklist. Han ble profesjonell for det baskiske laget Euskaltel-Euskadi i år 2001, og var der til og med 2006-sesongen, med unntak av året 2004 da han var i Costa de Almeria-Paternina. Herrero er en svært komplett syklist. Han har kanskje sin største styrke som spurter, men har også tatt seiere på klatre-etapper. Samtidig kan han, i motsetning til mange andre baskiske syklister, forsvare seg godt på tempo-etapper.


Rast.
Rast og vei er gamle lengdemål som har blitt brukt gjennom århundrer. Opprinnelig var en rast den distansen man tilbakela til fots før man trengte å hvile. Distansen har variert gjennom tiden og har helst stått i forhold til lengden av et alen i Skandinavia. Likeledes har en rast variert mellom ulike områder og land, og i tid. Rast og vei er dessuten skandinaviske uttrykk som tilsvarer en mil.
Skandinavisk historie.
Det er uklart hvilket av de tre uttrykkene "rast", "vei" og "mil" som var i bruk til enhver tid. Det synes imidlertid klart at mil kom i bruk senest. Om man legger uttrykkenes betydning til grunn kan det synes som om rast kanskje er det mest opprinnelige mellom dette og vei, fordi det beskriver en uavhengig hendelse. Dette er imidlertid svært usikkert. Det har trolig også vært lokale forskjeller med hensyn til hvilket av uttrykene som ble brukt.
På 900-tallet utgjorde en rast 192 alen (tommelalen) og ble inndelt i fire fjerdinger (jmfr. uttrykket "fjerdingvei"), som hver igjen kunne deles inn i ti pilskudd. Dette tilsvarte en distanse på ca. 9 100,8 meter. Utover på 1100-tallet tilsvarte en rast 160 alen, som da ble videre inndelt i fire fjerdinger á 8 000 fot. Distansen var imidlertid den samme.
Da det ble innført sjællandsk alen i Danmark-Norge i 1541 økte distansen på en rast til ca. 10 121,6 m i Norge, som fortsatt delte rasten inn som fire fjerdinger á 8 000 fot. I Danmark ble imidlertid denne distansen inndelt som 12 000 alen eller tilsvarende 7 591,2 m.
Da fotsystemet ble innført i Danmark-Norge i 1683 ble det samtidig bestemt at en rast (vei eller mil) skulle tilsvare 36 000 fot i Norge og 24 000 fot i Danmark. Dette førte til at distansen for en periode ble lik ca. 11 305 m (basert på en fot á 31,402 cm) i Norge og 7 536,48  i Danmark. Foten ble imidlertid justert til 31,38535 cm i 1698, slik at rasten da ble 11 298,7 m i Norge og 7 532,484 m i Danmark.
Dansk mil.
Etter unionsoppløsningen (i 1814) bestemte danskene seg i 1820 for å justere foten til 31,375 cm. En dansk mil ble da tilsvarende 7 530 m for et øyeblikk. Den danske foten ble imidlertid justert på nytt alt i 1834, da den ble satt til 31,385 cm. Dansk mil ble da for en periode like 7 532,4 m. I forbindelse med at danske gikk over til metersystemet ble det bestemt at en dansk mil skulle tilsvare 7 421,43 m eller tilsvarende 4 bueminutter. Slik blir den også definert i dag.
Begrepet brukes ikke i dag, men langs veiene kan det stå eldre milepæler.
Norsk mil.
Etter unionsoppløsningen bestemte man i 1824 at en norsk fot skulle tilsvare 31,375 cm. Den norske milen ble da lik 11 295 m. Denne holdt seg slik inntil Norge tilpasset den til metersystemet i 1889. Da ble en norsk mil lik 10 000 m, og slik blir den fortsatt definert.
Svensk mil.
Den svenske rasten (veien eller milen) ser ut til i større grad å ha variert enn i Danmark og Norge før 1649, da det ble bestemt at en svensk mil skulle tilsvare 36 000 svenske fot eller ca. 10 688,54 m (tilsvarende 3 600 stenger = 6 000 favner = 18 000 alen). Som i Norge ble den svenske milen tilpasset metersytemet i 1889, og siden har den blitt definert som 10 000 m.


Stapelrett.
Stapelrett var et privilegium som fra middelalderen kunne tildeles en by. Stapelretten gav byen rett til å kreve at varer som ble ført gjennom byen skulle bys fram for salg der i et visst tidsrom før de kunne føres videre.
Privilegiet kan ha blitt innført av Karl den store (regjeringstid 768-814), og ble opphevet i Tyskland ved Wienerkongressen i 1814.


Englandsfarere.
"Englandsfarere" er en norsk film fra 1946. Filmen er en krigshistorie basert på romanen til Sigurd Evensmo. Musikken var ved Gunnar Sønstevold og Toralf Sandø hadde regien i filmen.


Den lille havfruen (film).
"Den lille havfruen" ("The Little Mermaid") er en helaftens tegnefilm fra 1989 produsert av Walt Disney Company. Handlingen er løst basert på eventyret "Den lille havfrue" av Hans Christian Andersen.
Sangen "Under the Sea" vant Oscar for beste sang, og i tillegg var sangen "Kiss the Girl" nominert i samme kategori.
Handling.
Havfruen Ariel forelsker seg i menneskeprinsen Eric. Faren Triton liker ikke mennesker, men med hjelp fra havheksen Ursula blir Ariel også forvandlet til et menneske. Men som betaling må hun gi fra seg stemmen sin til heksen. For å få stemmen tilbake, må Ariel motta et kyss av ekte kjærlighet fra prinsen innen tre dager er gått.
Samtidig som filmen er et romantisk eventyr, beskriver den også en tenåringsjente som ønsker å være fri og hennes forhold til faren.
Sissel Kyrkjebø.
Sissel Kyrkjebø har stemmen til både den norske og svenske versjonen av filmen.
Hun har også sangstemmen til den danske versjon.
Oppfølgere.
I tillegg til filmen ble det i på begynnelsen av 1990-tallet laget en animert TV-serie som handler om den lille havfruens liv før handlingen i kinofilmen.
Filmens oppfølger, "Den lille havfruen II – Havets hemmelighet" ("The Little Mermaid II: Return to the Sea"), kom i 2000. En spillefilm nummer tre, "Den lille havfruen III", kom i 2008.


Haimar Zubeldia.
Haimar Zubeldia Agirre (født 1. april 1977 i Usúrbil, Baskerland) er en spansk syklist som sykler for RadioShack-Nissan. Haimar ble proff i Euskaltel-Euskadi i 1998, og ble værende hos det «baskiske landslaget» helt til 2009-sesongen da han gikk over til Astana.
Zubeldia er en god klatrer og temporytter. Han fikk sitt gjennombrudd i 2000-sesongen da han ble nummer to sammenlagt i Dauphiné Libéré. Samme sesong ble han nummer ti i Vuelta a España. To år senere ble han igjen nummer ti i Vuelta a España, og ble nummer fire i Dauphiné Libéré.
Han har deltatt i Tour de France syv ganger. Han har ingen etappeseire, men gode sammenlagtplasseringer. Beste resultat er femteplassene fra 2003 og 2007.
Hans yngre bror, Joseba, syklet tidligere for samme lag.


Arosvallen.
Arosvallen er en friidretts- og fotballarena i Västerås, Sverige. Den brukes i hovedsak som fotballarena. Den ble opprinnelig bygd i 1932 men er ombygd og påbygd flere ganger og i dag har den en publikumskapasitet på rundt 10 000 med 1200 sitteplasser. Arenaen er 105 x 68 meter. Det er hjemmearenaen til Västerås SK. Publikumrekorden, 14 208 tilskuere, er fra 1956 da Västerås SK møtte Sanvikens IF


Fukuoka (Fukuoka).
Fukuoka (福岡市; -shi), tidligere Hakata, er hovedstaden i Fukuoka-prefekturet som ligger nord på en av Japans fire hovedøyer: Kyushu. Det er den tettest befolkede byen på Kyushu, etterfulgt av Kitakyushu.
Klima.
Fukuoka har et moderat klima, med en gjennomsnittstemperatur på 16,3° C, gjennomsnittlig luftfuktighet på 70 %, og 205 cm nedbør i året.
Om vinteren blir temperaturene sjelden lavere enn 0° C, og det er generelt regnfullt med en og annen kort snøbyge. Våren er varm og mer solfylt. Regntiden (tsuyu) varer i ca. seks uker fra juni – juli, samtidig som det er veldig høy luftfuktighet og temperaturer på rundt 25 – 30° C. Om sommeren stiger temperaturen ytterligere oppimot 37° C. Høsten blir ofte omtalt som Fukuokas beste årstid og er stort sett mild og tørr, med unntak av tyfon-sesongen i august – september.


«Southern Actor».
«Southern Actor» er en hvalbåt, nå med funksjon som museumsbåt hjemmehørende i Sandefjord. Den er bygd i 1950 for hvalfangstselskapet Chr. Salvesen i Leith i Skottland. Da gamle hvalfangere i 1980-åra i Sandefjord fant ut at også en gammel hvalbåt måtte taes vare på, viste det seg umulig å finne en av byens egne hvalbåter. Ingen var i en slik stand at den egnet seg til å restaurere. Valget falt derfor på «Southern Actor». Dette kunne forsvares bl.a. fordi selskapet Salvesen kan sies å være halvt norsk. En stor del av mannskapene på Salvesens ekspedisjoner var fra Vestfold, og selskapets flytende kokerier ble utrustet i Tønsberg.
Salvesens rederi hadde i 1950-årene to flytende kokerier i Sørishavet, og dessuten landstasjonen Leith Harbour på Sør-Georgia. I perioden 1964 - 75 fanget «Southern Actor» hval i nordlige farvann og tilhørte Kvalstasjonen i Tromsø under navnet "Polarbris 8".
I 1995 var «Southern Actor» ferdig restaurert, så autentisk som mulig i forhold til slik båten opprinnelig var. Samme år ble hun erklært verneverdig av riksantikvaren.
Båten tilhører Hvalfangstmuseet i Sandefjord.


Kampen om tungtvannet.
"Kampen om tungtvannet" er en norsk-fransk film fra 1948. Historien er basert på den mest kjente sabotasjeaksjonen gjennomført på norsk jord under den andre verdenskrig. Den norske motstandsgruppen Kompani Linge sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork i februar 1943.
Filmen er også kjent som «La Bataille de l'eau lourde» (Frankrike) og «Operation Swallow: The Battle for Heavy Water» (USA).
Filmen er lagt opp som en rekonstruksjon av hendelsen der flere av de personene som deltok hadde samme rolle i filmen.
Regien var ved franskmannen Jean Dréville og nordmannen Titus Vibe-Müller. Regiassistent var John Willem Gran som senere ble biskop i Oslo katolske bispedømme.


Gro Hammerseng.
Gro Hammerseng (født 10. april 1980 på Gjøvik) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb og Norges kvinnelandslag i håndball. Hun debuterte på A-landslaget den 29. november i 2000 mot Polen, og har vært landslagskaptein i flere år. Under Sommer-OL 2008 var hun med på å vinne OL-gull.
Biografi.
Hammerseng vokste opp i en idrettsglad familie på Gjøvik. Farmoren Anni drev med turn, tennis og håndball, og gikk på idrettshøyskole i Danmark på 1940-tallet. Foreldrene Vigdis og Arne drev med henholdsvis ridning, fotball og bandy. Faren Arne har også fått med seg gutte- og juniorlandskamper i fotball. Storebroren Morten ble kretsmester i tennis i ung alder. Han spilte også på kretslaget til Indre Østlandet i fotball i flere år, men måtte legge opp grunnet skader. Gro Hammersengs lillebror, Lars Hammerseng, spiller ishockey for Lillehammer Ishockeyklubb. I tillegg er sprangrytter Stein Endresen fetteren av Gro Hammersengs mor.
Gro Hammerseng begynte selv å spille håndball som 10-åring, da i Gjøvik HK. Hun gikk senere over til Raufoss IL i 1995, og videre til Vardal IF i 1996. Gjøvik HK og Vardal IF ble slått sammen til Gjøvik og Vardal Håndballklubb i 1997, og dette ble Hammersengs første seniorklubb samme år. Hun spilte også for U-landslaget 1997–1999, og har spilt på seniorlandslaget siden 2000. I 2003 signerte hun kontrakt med daværende Ikast-Bording i Danmark, som i dag går under navnet FC Midtjylland Håndbold. I fire av de syv årene hun spilte for klubben 'Ikast' spilte hun sammen med landslagskollega Katja Nyberg, fra 2006 til 2010.
I 2007 ble Hammerseng tildelt prisene «Årets lagspiller» og «Årets forbilde» på idrettsgallaen i Hamar OL-amfi. Samme år ble hun kåret til «Verdens beste håndballspiller» av International Handball Federation (IHF), og i 2008 ble hun tildelt Casparprisen sammen med Else-Marthe Sørlie Lybekk.
Den 20. august 2009 annonserte Gro Hammerseng at hun tok en landslagspause fra det norske landslaget pga av en skadeforfulgt kropp. I mai 2010 annonserte imidlertid Norges Håndballforbund at hun ville gjøre comeback på landslaget.
Gro Hammerseng og Katja Nyberg var et par fra 2005, men de avsluttet forholdet i august 2010.


Akaname.
AkanameAkaname(垢舐め) er en legendarisk skapning fra japansk mytologi. Akaname er sagt å være en liten, rød skapning som liker å slikke rent skitne baderom. Om denne skapningen er farlig for mennesker eller ikke varierer i ulike japanske legender; i følge noen er vesenets spytt giftig, og alle som går inn på et bad som har blitt slikket rent vil bli alvorlig syke. På den andre siden, forteller noen legender at akaname er harmløse.


Hen kirke.
Hen kirke ligger sentralt i bygda Isfjorden i Rauma Kommune. Kirken har omtrent 300 sitteplasser.
Kirken ble bygd på 1830-tallet og innviet den 21. oktober 1835. Kirken har tykke vegger av gråstein, med leire som mørtel. Utvendig er murene pusset med kalkmørtel og hvitmalt. Takkonstruksjonen og klokketårnet er av treverk. Taket er tekket med skifer, mens klokketårnet har løkkuppel som er belagt med kobber.
Kirken er bygd på et eldre kirkested. En regner med at det har vært kirke der siden 1300-tallet. Tidligere stod det en stavkirke på samme sted. Denne var i så dårlig forfatning at den måtte rives. En gammel kirkeklokke fra 1200-tallet er bevart og finnes på Romsdalsmuseet i Molde.
Interiøret.
Innvendig er himlingen (taket) malt i en blå farge og er drapert med stjerner i gull. Benker, dører og alterringen er malt i ulike blåfarger. Midt i kirkerommet står fire kraftige søyler i treverk, disse er malt som en marmor etterligning.
Prekestolen som brukes idag er fra 1930-årene. Altertavlen ble laget til kirken i 1831, den er malt i en valmuerød bunnfarge og har fire søyler i hvitt, gull og en blek grønn farge. En eldre prekestol, som ikke er i bruk, er plassert høyt oppe, midt i altertavlen. Da kirken ble restaurert i anledning ett hundreårsmarkeringen i 1931, malte Halvard Hatlen ett (nytt) bilde i altertavlen. Dette bilde (er) skjuler døren inn til og finnes bak altertavlens prekestol.
Ellers finnes det et rosemalt skap fra 1788. Halvard Hatlen har malt seks portretter av tidligere prester. Disse henger langs langveggene. Han har også malt et maleri (1942), som henger i koret.
Kirkegården.
Kirkegården er utvidet flere ganger. Etter utvidelsen i 2002 er har den noe over 1800 graver.


Vinkelhastighet.
Vinkelhastighet, vinkelfrekvens eller omløpstall er et mål på hvor fort noe roterer. Ofte brukes den greskebokstaven formula_1 som tegn. Vinkelhastighet benyttes innen for mange grener av fysikken. Blant annet dynamikk og elektronikk.
SI enheten til vinkelhastighet er radianer per sekund som skrives s-1
Definisjon.
Vinkelhastighet defineres som vinkelforandring per tidsenhet
Siden en sirkel totalt har formula_3 vinkler kan vinkelhastigheten også skrives.
formula_5 er perioden
formula_6 er frekvensen
formula_7 er den tangensielle hastigheten til et punkt som roterer med avstand formula_8 fra sentrum.
Andre skrivemåter.
Tabellen viser andre skriveformer for vinkelhastighet og deres forhold til SI enheten.


Hvalfangst.
a>) forskningsfartøy "Princesse Alice" poserer mens de renser en fangst
Begrepet hvalfangst viser til fangst av hvaler. I løpet av 1800-tallet og utover 1900-tallet, førte en mangelfull forvaltning til en sterk reduksjon av en rekke bestander av store hvaler. I tillegg har fem hvalarter blitt utrydningstruet.
Forvaltning.
Internasjonalt samarbeid om regulering av hvalfangst startet i 1931, og det finnes per 2008 en rekke multilaterale avtaler om dette. Den viktigste er den Internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst (ICRW). Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble grunnlagt av ICRW i den hensikt å gi forvaltningsråd til medlemmene med utgangspunkt i arbeidet til Den vitenskapelige komité (Scientific Committe; SC).
Medlemmene av IWC stemte i 1982 for å innføre et moratorium for all kommersiell hvalfangst, et forbud som skulle tre i kraft i sesongen 1985–86. Siden 1992 har Den vitenskapelige komiteen etterspurt en tillatelse til kvoter på visse hvalbestander, men dette har inntil nylig (møtet i 2006) blitt avvist av IWC. Til tross for at Norge er medlem av IWC, har man fortsatt fangst av vågehval (Balaenoptera acutorostrata) etter å ha reservert seg mot moratoriet. Dette har skapt sterk motstand fra motstandere av hvalfangst, som for eksempel miljøorganisasjonen Greenpeace. Imidlertid har Norge holdt seg innenfor en kvote fra ca. 300–700 vågehvaler hvert år, skjønt kvoten for 2012 er høynet til 1286. Bestanden i Nord-Øst Atlanteren av vågehval er rundt beregnet til 103 000 (2008 IWC). Tilhengere av hvalfangst vil derfor si at fangsten befinner seg langt på vei innenfor rammene til en bærekraftig forvaltning.
Hvalfangsthistorie.
Hvalfangst i siste halvdel av 1800-tallet
Det er uvisst når mennesker først begynte å fange hval. Den tidligste arkeologiske opptegnelser som indikerer hvalfangst, er funnet i Sør-Korea, hvor helleristninger (datert til 6000 f.Kr.) viser steinaldermennesker som jaktet på hval med båter og spyd. Hvalfangstteknikker har imidlertid blitt mer teknologisk sofistikerte over tid. Hvalfangst var til å begynne med begrenset til nærkystområder, slik som for eksempel den baskiske fangsten, som jaktet på den nordatlantiske retthvalen fra omkring år 1000 til 1700-tallet, og fangsten rundt Svalbard og Grønland fra ca. 1600–1900-tallet. Etter moderne hvalfangstteknikker dukket opp har visse hvalarter blitt alvorlig påvirket av fangstvirksomheten. Disse metodene ble motivert på 1800-tallet først og fremst av en økende etterspørsel etter hvalolje, mens det senere på 1900-tallet var etterspørsel etter hvalkjøtt som var mest utslagsgivende, ettersom hvalolje i større grad ble erstattet av petroleum.
Den moderne hvalfangsten - etter innføring av granatharpun midt på 1800-tallet - var i stor grad basert på hvalfangststasjoner på land. Slike stasjoner ble opprettet bl.a. langs norskekysten, i Sør-Afrika og Sør-Amerika.
Pelagisk hvalfangst ble drevet av store hvalfangstekspedisjoner, som besto av et flytende hvalkokeri og opp mot 10 hvalbåter. Norge, England, Nederland og Japan utrustet slike ekspedisjoner i 1950-årene, og fangsten ble hovedsakelig drevet i Sørishavet.
Hvalfangsthistorien har påvirket både utviklingen av mange kulturer så vel som deres miljø.
Island.
Island har en lang tradisjon for hvalfangst. Hvalfangst i forskjellige former blitt utført på sagaøya helt siden det ble befolket for mer enn 1100 år siden. Den tidlige avhengigheten av hvaler gjenspeiles i det islandske språket – hvalreki betegner både «strandet hval» og «jackpot» (storgevinst).
Island tillot norske hvalfangere å opprette tretten hvalfangststasjoner rundt på øya i 1883. Innen 1915 hadde 17000 hvaler blitt fanget i islandsk farvann, noe som utryddet den nordatlantiske retthvalen og gråhvalen i dette området. Den islandske regjeringen forbød følgelig hvalfangst i sine farvann for å la bestanden vokse til igjen, men loven ble opphevet i 1928.
Innen 1935 hadde islendingene igangsatt sin egen kommersielle hvalfangstdrift for første gang. De jaktet for det meste på sei-, finn- og vågehval. I de første årene av denne driften ble også blå-, sperm- og pukkelhval jaktet på, men dette ble snart forbudt ettersom bestandene ble redusert. Mellom 1935 og 1985 fanget islandske hvalfangere ca. 20 000 hvaler totalt.
Japan.
Harpunering av hvaler for hånd begynte i Japan på 1100-tallet, men det var ikke før i 1670-årene at hvalfangst for alvor tok til å spre seg rundt om i landet, da nye fangstmetoder med nett hadde blitt utviklet. I 1890-årene fulgte Japan internasjonale trender, da de først skiftet til moderne hvalfangstteknikker med harpun, og etter hvert til fabrikkskip for stordrift. I 1940- og 50-årene ble hvalkjøtt den primære proteinkilden i Japan som følge av hungersnøden i etterkrigsårene. I mange hvalfangstnasjoner resulterte oppdagelsen av petroleumsprodukter som kunne erstatte industrielt viktige deler av hvalen, som oljen, i at hvalfangst generelt ble mindre viktig. Dette var imidlertid ikke tilfellet i Japan, hvor hvalkjøtt var en viktig matkilde, og hvor hvalfangstindustrien var en kilde til stolthet i et land som ellers var (og fortsatt er i en ikke ubetydelig grad) avhengig av matimport for å brødfø befolkningen.
USA.
Hvalfangstindustrien i USA kan grovt sett deles i to; de innfødtes hvalfangst og kommersiell hvalfangst (skjønt det finnes overlappinger). De innfødtes hvalfangst er en tradisjon som kan spores tilbake til de tidligste nybyggerne i Nord-Amerika, årtusener før den europeiske koloniseringen. Kommersiell hvalfangst i USA var midtpunktet for hvalfangst i verden på 1700- og 1800-tallet, og var mest ansvarlig for utryddelsen eller nær-utryddelsen av visse hvalarter. New Bedford i Massachusetts og Nantucket-øya var hovedsakelige hvalfangstsentrene på 1800-tallet. I 1857 hadde New Bedford 329 registrerte hvalbåter. I forkant av 1920-tallet da den kommersielle hvalfangsten i USA avtok og petroleumsprodukter begynte å erstatte hvalolje, var mange fiskehavner egentlig hvalfangsthavner hvor det ble bygget hvalbåter.
Hovedformålet med hvalfangst i USA var lampeoljen som ble lagd av det store fettlageret i hvaler. Hvalbåtene hadde med seg utstyr til å ekstrahere fett fra hvalene så snart de ble heiset opp i båtene. Utenom fettet og enkelte bein ble de fleste kadavrene kastet tilbake ut igjen i vannet, siden det ikke fantes noe marked for hvalkjøtt. På den tiden hadde hvalolje den beste kvaliteten som lampeolje.
Oppdagelsen av petroleum i Pennsylvania på slutten av 1800-tallet ble begynnelsen på slutten av kommersiell hvalfangst i USA da parafin, destillert fra råolje, erstattet hvalolje i lamper. Senere erstattet elektrisitet oljelamper gradvis, og innen 1920-tallet hadde etterspørselen etter hvalolje forsvunnet helt.
I dag påminner New Bedford Whaling National Historical Park om arven etter både kommersiell og tradisjonell hvalfangst i USA, der den ligger i New Bedford i Massachusetts, med forbindelser til Inupiat Heritage Centre i Barrow i Alaska.
Norge.
Hvalfangst har vært drevet langs norskekysten av norske fangstfolk i århundrer. Vågehvalfangst langs norskekysten nevnes i skriftlige kilder allerede på 800-tallet, fangst med harpun var vanlig på 1200-tallet.
Den moderne industrielle hvalfangsten ble utviklet av Svend Foyn fra Tønsberg i 1860-årene. Han hadde lang erfaring fra selfangst i nordlige farvann, og fra 1864 drev han eksperimentell hvalfangst i Finnmark. Han kombinerte tre faktorer: Harpun og granat ble kombinert til en moderne granatharpun og plassert i en hvalbåt drevet av dampmaskin. Hvalbåten "Spes & Fides" på 94 fot ble levert i 1864, og var utstyrt med dampmaskin og skonnertrigg. Granatharpunen eller sprengharpunen ble utviklet til 1866. Fra 1873 var hvalfangsten i Finnmark lønnsom næring. 14.januar 1873 fikk Foyn patent på sitt fangstsystem, og han fikk fangstmonopol fra 1873 til 1882. Han eksperimenterte også for å forbedre kvaliteten på hvaloljen. Hans oljeraffineri sto på Revsodden i Tønsberg. I 1877 fikk Foyn konkurranse av Jarfjordselskapet, og i 1880 av Hvalfangserselskabet Vestfold. I 1881 inngikk Foyn kontrakt med rederiet O.B.Sørensen i Arendal om bruk av Foyns fangstteknikk. I 1881 var et en hel flåte fra Vestfold som drev hvalfangst i Finnmark. 169 mann fra Vestfold deltok i fangsten, og de fanget 285 hval. I 1882 var det hvalstasjoner flere steder på Finnmarkskysten: Sørvær, Tyfjord, Syltefjord, Engelsviken, Jarfjord og Damasjavarre. Hvalstasjonene var svært enkle; hvalen ble dradd inn i fjæra og flenset der.
På 1900-tallet deltok norske hvalrederier også i storstilt fangst på storhval i Sørishavet. Denne fangsten ble først stoppet da hvalbestandene stod på randen av utryddelse.
Motoriseringen av fiskeflåten i 1920-årene gav støtet til den moderne vågehvalfangsten.
I 1938 ble det innført krav til konsesjon. På 1950-tallet kom regler om maksimumsfangst per båt og bestemmelser om at lisenshavere skulle være fiskere som eide båtene og selv deltok i fangsten. I 1976 ble det innført årlige maksimalkvoter.
I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) en fangststopp (moratorium) for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987 i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen. Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre, men kommisjonen har siden 1990 likevel ikke vært villig til å revurdere moratoriet og fangstkvotene.
Moderne hvalfangst.
Selv om hvalolje har liten kommersiell verdi i dag, har hvalkjøtt kommet til å bli betraktet som en delikatesse, særskilt i Japan og Norge. Den arten som først og fremst blir jaktet på i dag er vågehvalen, den minste av bardehvalene. Nylige vitenskapelige kartlegginger antyder en bestand på 180 000 i det sentrale og nordøstlige Atlanterhavet og 700 000 rundt Antarktis, dog det siste anslaget er blitt trukket i tvil, og noen anslag regner med en antarktisk bestand som bare er halvparten så stor.
Færøyene.
Hvalfangst på Færøyene har blitt praktisert ihvertfall siden 900-tallet. Rundt tusen grindhvaler blir fanget i den årlige hvalfangsten av færøyske fiskere. Årlig fangst er blitt bokført så langt tilbake som 1584, og statistikken går uavbrutt tilbake til 1709. Denne statistikken er verdens lengst bokførte for fangst av ville dyr. Denne fangsten kalles på færøysk "Grindadráp", og alle kan delta. Fremstøtet foregår slik: Hvalen bli omringet i en halvsirkel av båter og drives mot en strand. Aktivister mot hvalfangst fremhever den færøyske hvalfangsten som spesielt forkastelig, da de mener denne metoden å drepe på er «umenneskelig». Færøyingene deler, tradisjon tro, byttet etter endt fangst likt. Byttet brukes primært til eget bruk (mat), men salg av andre produkter som skinn og olje har også vært vanlig. Den årlige kvoten av hvaler som kan fanges på Færøyene reguleres av landet selv, og alle fangster arrangerte av et bygdesamfunn blir overvåket av en lokal tjenestemann, som oftest kommunens borgermester. Færøyene har autorisert følgende steder til å ha hvalfangst: Bøur, Fámjin, Fuglafjørður, Syðrugøta, Húsavík, Hvalba, Hvalvík, Hvannasund, Klaksvík, Miðvágur, Norðskáli, Sandavágur, Sandur, Tórshavn, Tvøroyri, Vágur og Vestmanna. I 2008 mottok Færøyenes regjering hele 2 346 e-poster fra motstandere av grindhvalsfangst, som ble karakterisert som «barbarisk» og «kaldblodig».
Japan.
Da totalforbudet mot kommersiell hvalfangst ble introdusert av IWC i 1982 utstedte Japan en offisiell protest, men trakk tilbake denne protesten i 1987 etter at USA truet med sanksjoner. Følgelig ble Japan bundet av totalforbundet, i motsetning til Norge, Russland og (mer debatert) Island. Derfor stoppet Japan i 1987 all kommersiell hvalfangstaktivitet i antarktisk farvann. Allikevel påbegynte Japan et kontroversielt vitenskapelig hvalfangstprogram, JARPA (eng. Japanese Research Program in Antarctica).
Den japanske regjeringen rettferdiggjør denne typen hvalfangst på grunnlag av at analyser av mageinnhold gir innsikt i hvalers spisevaner, og at analyser av ekte vev er den eneste måten å fastslå alderen på en hval, så vel som graden av innavl i bestanden. Dette er noe som gir vesentlig innsikt i hvalbestandenes utbredelse, hevdes det.
Japans hvalforskningsprogram har gjenstått som kontroversiell, da grupper som ønsker en sterk grad av beskyttelse av hvaler og anti-hvalfangstnasjoner som USA og Australia holder fast ved at antallet hvaler som blir drept er mye større enn det som trengs til vitenskapelige formål. Kritikerne av dette programmet har også hevdet at det egentlig bare er fungerer som et skalkeskjul for å forsyne det indre japanske markedet med hvalkjøtt. For å imøtekomme slike påstander har japanske myndigheter fremhevet at hvalfangst for vitenskapelige formål er godkjent under IWC-reguleringer, og at disse reguleringene dessuten spesifikt ber om at hvalkjøttet blir utnyttet fullt ut etter forskningsarbeidet er utført. Videre har japanske myndigheter uttalt at det er hyklersk og inkonsistent å hevde at forskningsmateriale om hvalbestand er unøyaktig og utilstrekkelig i forbindelse med kommersiell hvalfangst, samtidig som å hevde at forskningshvalfangst er unødvendig.
I 1994 forsøkte Australia å stoppe noen av de japanske hvalfangstprogrammene ved å håndheve en «eksklusiv økonomisk sone» (eng. EEZ) med et omfang på 200 nautiske mil rundt det australsk-antarktiske territorium. Dog, antarktiske territorier er generelt ikke anerkjent internasjonalt. I Antarktis-traktaten, som Australia har signert, står det spesifikt at alle krav til antarktiske territorier forblir uløste så lenge traktatene gjelder. (Traktaten ble opprinnelig planlagt for å avverge konflikt mellom Sovjetunionen og USA under den kalde krigen). Juridisk rådgivning gitt til den australske regjeringen indikerte at forsøk på å stanse japansk hvalfangst i det australsk-antarktiske territoriet ved å ty til internasjonale domstoler faktisk ville ha ført til at Australia hadde mistet kravet på det territoriet.
I 2002 fanget japanske hvalfangere fem sperm-, 39 sei-, 50 bryde- og 150 vågehval i det nordre fangstområdet og 440 vågehval i det søndre fangstområdet. Fangsten ble utført under IWCs spesielle lisens for hvalforskning.
Ifølge offisielle tall fra IWC var det totale antallet for hvalfangstsesongen 2004-2005 441 vågehvaler (SH-området åpent hav), 100 vågehvaler (NP-området åpent hav) og 60 vågehval i kystområder i Japan. Tre spermhvaler og 51 brydehvaler ble også fanget (på åpent hav) i løpet av denne perioden, noe som brakte det totale antallet hvaler i 2004-2005-sesongen opp i 780.
I 2005 ble JARPA erstattet av JARPA-II, som øker vågehvalkvoten til 900, og enda mer kontroversielt; legger til finnhvaler i programmet, med en kvote på 10 hvaler i 2005. Dette har medført mye motstand blant anti-hvalfangstnasjoner, særskilt fordi finnhvaler er å finne på listen over utrydningstruede arter. Fra og med 2007 planlegger Japan å fange opp til respektivt 50 pukkel- og finnhvaler årlig.
I løpet av de siste forhandlingene som IWC nå har gjennomført 16-19. juni, har Japan sammen med bl.a. Norge og andre pro-hvalfangstnasjoner fått gjennomslag for St. Kitts og Nevis-proklamasjonen, som sikrer opphevelse av totalforbudet som IWC vedtok i 1982. Dette indikerer at japanske hvalfangere kan se fram til større kvoter i nærmere framtid.
Norge.
Norske vågehvalkvoter (blå linje, 1994-2006) og fangst (rød linje, 1946-2005) i antall dyr (fra offisiell norsk statistikk)
Norge har registrert en protest mot IWCs totalforbud, og er derfor ikke bundet av den. I 1993 begynte Norge igjen med kommersiell fangst, med en følgende femårsperiode hvor en liten fangst ble gitt under vitenskapelig tillatelse. Fangsten kommer utelukkende fra den nordøstatlantiske vågehvalbestanden, som er anslått til å besta av ca. 110 000 hvaler. Fangst av norsk vågehval har variert mellom 503 hvaler i 1997 og 639 i 2005.
I forkant av totalforbudet fanget Norge rundt 2000 vågehvaler hvert år. Den nordatlantiske fangsten er delt inn i fem områder og varer vanligvis fra tidlig i mai til sent i august. Norge eksporterer en begrenset mengde hvalkjøtt til Færøyene og Island. Norge har også forsøkt å eksportere til Japan i mange år, men dette har blitt bremset av juridiske protester og bekymringer i det indre japanske markedet angående effekten av forurensing på atlanterhavshvaler.
I mai 2004 vedtok Stortinget en resolusjon som vil øke vågehvalkvoten betydelig for de kommende årene. Mens kvoten var på 670 i 2004, er den 1052 i 2006. Den økte kvoten har allikevel ikke ført til økt fangst, men har hold seg nokså stabil siden 1998, med en årlig fangst av av mellom 5-600 dyr. Fiskeridepartementet kom også med et forslag om å satellittovervåke diverse andre hvalarter for å undersøke om det er mulig å gjenoppta fangst av disse.
Naturforvaltning – hvalbestanders status.
Det skarpeste punktet i debatten om hvalfangst i dag angår miljøspørsmålet om hvalartenes miljøstatus. I dag er det en verdensomspennende konsensus om at det er moralsk galt å utrydde dyrearter. Tidligere uregulert hvalfangst har forminsket den samlede hvalbestanden i betydelig grad, og fire hvalarter er fortsatt utrydningstruet. Altså er det usannsynlig at for eksempel blåhvalen vil bli jaktet på i overskuelig fremtid da dens bestand har stagnert siden fangstforbudet for den arten ble utstedt på 1960-tallet.
Andre arter, særskilt vågehvalen, har imidlertid aldri vært ansett som utrydningstruet og enda andre arter har vist tegn til gjenøking. Det er disse hvalartene som hvalfangere ønsker å drive kommersiell fangst på under regulerte forhold.
Det er en utbredt oppfatning i land som støtter og/eller bedriver hvalfangst at bevaring bare er en unnskyldning brukt av anti-hvalfangstsiden, hvis ståsted har sin opprinnelse i kulturell argumentasjon snarere enn vitenskapelig. En nylig trekk hos anti-hvalfangstgrupper, å mangfoldiggjøre sine argumenter, har blitt oppfattet som en bekreftelse på denne mistanken.
Allikevel argumenterer anti-hvalfangstaktivister med at en tilbakevending til omfattende kommersiell hvalfangst vil føre til at økonomiske hensyn overkjører hensynet til bevaring. Det er også en pågående debatt mellom hver side om hvordan en skal beskrive tilstanden til hver art. For eksempel er naturvernere fornøyd med at seihvalen fortsetter å stå på listen over utrydningstruede arter, men Japan hevder at arten har vokst fra 9000 i 1978 til rundt 28 000 i 2002. Derfor mener Japan at dens fangst av 50 seihvaler i året er trygt, og at klassifikasjonen som «utrydningstruet» bør bli revurdert for den nordlige stillehavsbestanden.
Organisk vekst; fangstmetode.
Å drive hvaloppdrett i fangenskap har aldri blitt forsøkt og ville nesten helt sikkert være logistisk umulig. Altså, i motsetning til mange andre dyr som oppdras i fangenskap, vil hvalkjøtt utvikle seg helt organisk. Hvaler blir imidlertid ofte drept med eksplosive harpuner som punkterer huden på hvalen og så eksploderer inne i kroppen. Anti-hvalfangstaktivister sier denne drapsmetoden er grusom, spesielt hvis utført av uerfarne skyttere, fordi det kan ta flere minutter eller endog timer før hvalen dør. I mars 2004 utgav Whalewatch (en paraplyorganisasjon for 140 naturvern- og dyrebeskyttelsesgrupper fra 55 land) en rapport, Troubled Waters, som konkluderte med at hvaler kan ikke garanteres å bli drept menneskelig, og at all hvalfangst følgelig bør stoppes. De siterte statistikk som viste at 20% av norskdrepte og 60% av japanskdrepte hvaler ikke døde med en gang de ble harpunert. John Opdahl fra den norske ambassaden i London svarte med å si at norske myndigheter jobbet med IWC for å utvikle de mest humane fangstmetodene. Han sa at den gjennomsnittlige tiden det tar for en hval å dø var enten den samme som eller mindre enn den tiden det tar for storvilt å dø under safarijakt. Hvalfangere har også uttalt at hvalens frie livsstil fulgt av en rask død er mindre grusom enn langtidslidelsene som dyr oppalt i fabrikker gjennomgår.
Høge Nord Alliansen, en hvalfangstorganisasjon, peker på inkonsekvens i enkelte anti-hvalfangstnasjoners politikk. For eksempel tillater Storbritannia kommersiell jakt på hjort uten at jaktmetoden føyer seg etter standarden for britiske slaktehus, samtidig som at landet krever at hvalfangere må rette seg etter disse standardene før de kan støtte hvalfangst. Videre er revejakt hvor rever blir skamfert av hunder lovlig i mange anti-hvalfangstnasjoner. Denne inkonsekvensen blir brukt for å hevde at hvalen for disse har samme status som kua i India; den er bare hellig. Argumentet om grusom fangstmetode blir derfor bare et uttrykk for kulturelle fordommer, ville noen forkjempere for hvalfangst si, omtrent som negative vestlige holdninger til at det spises hund i noen østasiatiske land.
Det økonomiske argumentet.
Anti-hvalfangstsiden argumenterer ofte med at de hvalene som stort sett blir fanget og drept er de hvalene som er mest nysgjerrig på båtene, noe som derfor gjør de lettere å drepe. Disse individene er imidlertid også de mest verdifulle hvalene for hvalsafariindustrien i kystområder, og disse «vennligsinnede» hvalene er best egnet til å gi kundene en vellykket opplevelse. Debatten om hvorvidt hvalen er mest verdt død eller levende er komplisert og vil antakeligvis forbli uløst. Hvalsafariindustrien og de som motsetter seg hvalfangst på etisk grunnlag hevder at når alle fordeler til lokale bedrifter som hoteller, restauranter og andre turisttilbud blir regnet med, i tillegg til det faktum at en hval kan bare drepes en gang men sett mange ganger, veier det økonomiske hensynet mer til fordel for ikke å drive hvalfangst. Dette økonomiske argumentet er spesielt en kappestrid på Island, som har noen av de best utviklede hvalsafariene i verden, og hvor fangst av vågehval begynte på ny i august 2003. Debatten kan ikke i samme grad overføres til antarktisk farvann, hvor Japan ønsker å drive fangst, ettersom det finnes langt flere vågehvaler der, samtidig som det er langt færre hvalsafarier. Mange såkalte u-land som Brasil, Argentina og Sør-Afrika (skjønt det kan diskuteres om disse spesifikt er u-land) påstår på sin side at hvalsafari er en voksende milliardindustri, og at den gir større statlige inntekter og jevnere fordeling av fortjenestene enn det som hadde vært tilfelle med kommersiell hvalfangst utført langt ute til havs av hvalfangstskuter fra fjerntliggende i-land. Disse landene forsvarer sin rett til den uskadelige bruken av hvalressurser og nekter å bøye seg for presset fra hvalindustrien om å tillate gjenopptakelse for hvalfangst i deres områder. Foruten Indonesia driver intet land på den sørlige halvkule hvalfangst og har heller ingen planer om det. Forslag om å forby hvalfangst sør for ekvator blir forsvart av de ovennevnte u-landene samt Peru, Uruguay, Australia og New Zealand, som motsetter seg sterkt en fortsettelse av japansk hvalfangst i Antarktis.
Forkjemperne for hvalfangst fremhever at motstandernes argumenter impliserer at fangstvirksomheten blir gjort på en ikke-bærekraftig basis. Hvalfangere vil si at dersom hvalfangsten foregår bærekraftig, må argumentet om at hvalsafariindustrien og hvalfartsindustrien er i konkurranse være feil, og at sammenhengen debatten i seg selv har en slagside til fordel for anti-hvalfangstretorikk. Hvalen er det største dyret i verden; én enkel fangst gir betydelig mer kjøtt en det som er tilfelle med en rekke andre dyr. Hvalfangst o.l. fortsetter å sørge for arbeidsplasser og økonomisk stimulering for fiskeri-, logistikk- og restaurantnæringene. Hvalfangsttilhengere har generelt ingenting imot bruk av hvaler som turistattraksjoner; det er tross alt bare en annen måte å ta i bruk hvalen som en ressurs.
Intelligens.
Spørsmålet om graden av intelligens hos hvaler har også blitt debattert, primært av motstandere av kommersiell hvalfangst, fordi enkelte påstår at hvalens intelligens er på nivå med menneskets. Ingen vitenskapelige undersøkelser har kunnet gi solid bevisførsel for slike påstander. Noen undersøkelser har allikevel vist at hvaler kan være i stand til visse typer atferd som ellers bare assosieres med mennesker, primater og andre dyr ansett som uvanlig intelligente, som griser.
Det meste av forskningen på hvalintelligens har bestått av atferdsundersøkelser utført på delfiner. Tumlerdelfinen, for eksempel, kan gjenkjenne sitt eget speilbilde. Til tross for det har delfiner scoret lavere enn ildre når det gjelder tilegnelse av informasjon. Generelt blir både delfin- og griseintelligens rangert høyere enn hos hunder, og lavere enn hos mennesker. På den andre siden er det nærmest umulig å overføre slike tester til hvaler generelt.
Uansett hevder mange anti-hvalfangstaktivister at dyr under cetacea-ordenen er blant de mest intelligente utenom mennesker, og at det derfor er moralsk forkastelig å fange dem for mat. Tilhengere av hvalfangst vil da svare med å si at uansett hvor intelligente hvaler kan være, er også bl.a. griser blant de mest intelligente dyrene. Dersom man først er motstander av hvalfangst, men samtidig ikke motsetter seg at man spiser svinekjøtt, vil man ha litt av et forklaringsproblem, uansett hvilke andre betraktninger man trekker inn. Følgelig vil tilhengere av hvalfangst si at hvis dreping og spising av andre relativt «intelligente» landdyr ikke er et problem, kan ikke protester mot dreping og spising av hvaler være logisk grunnet på påstått hvalintelligens.
Fiske.
Hvalfangere sier at hvalfangst er en nødvendighet for en suksessfull drift av kommersielle fiskerier, og dermed den store tilgjengeligheten av mat fra havet som forbrukere har blitt vant med. Dette argumentet blir særskilt fremhevet i atlantiske fiskerier, for eksempel hva angår torsk og lodde i Barentshavet. En vågehvals årlige inntak består av 10 kg fisk per hver kg kroppsmasse (Sigurjónsson og Vikingsson, 1997), som setter et stort press på fiskearter som blir kommersielt utnyttet. Flere hvalfangere hevder til og med at det er nødvendig med en viss grad av hvalfangst for at det skal være tilstrekkelig med fisk for mennesker. Hvalfangstmotstandere mener dette argumentet er inkonsekvent; hvis hvalfangsten er liten nok til ikke å påvirke hvalbestanden negativt, vil det også være for liten til å påvirke fiskebestander positivt. For å gjøre mer fisk tilgjengelig ville man måtte drepe flere hvaler, noe som igjen ville true bestandene. Hvalfangere vil svare med at noe av hensikten med fangsten nettopp er å holde bestander i sjakk, og ikke å true dem med utryddelse.
Professor Daniel Pauly, direktør for Fiskerisenteret ved University of British Columbia kom inn i debatten i juli 2004 da han presenterte et dokument i anledning IWCs 2004-møte i Sorrento. Paulys primære forskning har dreid seg om de minkende fiskebestandende i Atlanterhavet, med hjelp av ”Sjøen rundt oss-prosjektet” (Sea Around Us Project). Denne rapporten ble dog gitt i oppdrag av Humane Society International, en aktiv anti-hvalfangstlobbygruppe. I rapporten står det at selv om hval- og selarter er anslått til å spise 600 millioner tonn mat per år (sammenlignet med bare 150 millioner tonn spist av mennesker), så er den typen mat som hvalarter spiser mye av ikke særlig ettertraktet av mennesker (som f.eks. dyphavsblekkspruter og krill). Videre hevder rapporten at de stedene hvor hvaler og mennesker fanger fisk bare overlapper i liten grad. I et intervju med BBC uttalte Pauly; «Hovedsaken er at mennesker og sjøpattedyr kan leve sammen. Det er ingen vits i å krige mot dem for å ha fisker å fange. Og det er visselig ingen grunn til å skylde på dem for kollapsen i fiskeriene. Det er virkelig kynisk og uansvarlig av Japan å hevde at u-land ville tjene på å høste av sjøpattedyr. Det er de rike landene som suger fisken ut av de fattige landenes egne hav.» I rapporten tar Pauly også for seg mer indirekte effekter av hvalens matvaner på tilgangen på fisk for fiskeriene. Han konkluderer med at hvaler ikke er en betydelig årsak til at fiskebestander minker verden over.
Matvanene hos hvaler varierer allikevel med art så vel som sesong, sted og tilgjengelighet av byttedyr. F.eks. består spermhvalens byttedyr hovedsakelig av mesopelagisk blekksprut. På Island rapporteres det derimot at hvalene i all hovedsak spiser fisk (Sigurjónsson, et al 1998). Vågehvaler er kjent for å spise en lang rekke fiskearter som f.eks. krill, lodde, sild, sandål, makrell, torskefisker generelt og torsk, sei og hyse spesielt (Haug et al, 1996). Vågehval anslås å forbruke 633 000 tonn atlantisk sild i året i deler av det nordøstlige Atlanterhavet (Folkow et al, 1997). I Barentshavet anslås det at et netto økonomisk tap på 5 tonn torsk og sild per fiskeriresultat for hver eneste vågehval i bestanden på grunn av fiskeinntak.


Vinkel.
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler som springer ut fra et felles punkt. Vinkel brukes som et mål på forskjellen av helningen av de to strålene, uten egentlig å finne eller bestemme helningen på hver av strålene.
Man kan fordype seg i vinklenes teorier og anvendelser i geometrien og i trigonometri.
Måleenheter.
Vinkelen "α" er proporsjonal med buelengden når radien er gitt.
Der "k" er en konstant, "s" er lengden av den buede kurven (AB), delt på radien til sirkelen som brukes (OA).
Radianer.
"Radianer" (forkortes "rad"), også kalt absolutt vinkelmål. Her er konstanten "k" = 1, og én hel sirkel er bestemt til å være 2π radianer. Dette er SI-systemets enhet for vinkelmål.
Grader.
"Grader" (forkortes °), hvor én hel sirkel er bestemt til å være 360°. Her er konstanten "k" = 360/2π = 180/π.
En grad kan deles inn i 60 minutter (′), og ett minutt kan deles inn i 60 sekunder (″). For å skille mellom vinkelmålene og tidsenhetene brukes ofte prefikset "bue-", slik at vinkelmålene blir "bueminutt" og "buesekund".
Gradianer.
"Gradianer" (forkortes "grad" eller "gon" eller g), kalles også noen ganger for "nygrader", er et nyere vinkelmål hvor én full sirkel er bestemt til å være 400 grad. Dette gir konstanten "k" = 400/2π = 200/π.
Timer.
En inndeling av sirkelen i 24 "timer", gjøres i astronomien når vinkelen som måles er på himmelen og går langs en bue som er parallell med himmelekvator. Koordinatene timevinkel og rektascensjon oppgis i timer, minutter og sekunder, og er vinkler målt i forhold til ulike holdepunkter. En time tilsvarer 15° og 1° tilsvarer 4 minutter. Disse minuttene og sekundene må ikke forveksles med bueminutter og buesekunder, som er brøkdeler av én grad.
Koblingen mellom tid og vinkel kommer av at solens timevinkel tilsvarer tiden som er gått siden den sist stod i syd.


Miland.
Miland er et tettsted i Tinn kommune i Telemark, og har innbyggere per 1. januar. Tettstedet ligger omtrent ti kilometer øst for Rjukan ved starten av Vestfjorddalen, og er kjent for sin utsikt til Gaustatoppen.
Stedet.
Noen av de beste hustomtene i Tinn med utsikt mot Gaustatoppen finnes her. Utbygging av et større boligfelt fant sted fra 1970 og fram til 2000. De fleste tomtene i regulerte områder er imidlertid nå bebygget.
De mest kjente maleriene og fotografiene av denne fjelltoppen er tatt fra gårdene som ligger langs Fylkesvei 37 på Miland.
Mæl kirke er bygget i 1839, da den erstattet en nedslitt stavkirke.
Skole og fritid.
I dag fungerer Miland nærmest som soveby for Rjukan, men stedet har et godt og trygt oppvekstmiljø, med et livlig skolesentrum med nærmiljøområde med ballbinge, tennisbane og friluftslivområde. Barneskolen heter Miland skole, en firedelt barneskole med 57 elever i skoleåret 2009/10. Ny golfbane er under bygging mellom Miland og Mæl, og Rjukan Golfklubb er dannet for å ta seg av driften.
I den gamle bygningen som har vært både butikk og posthus, holder nå Miland fritidsklubb til i to etasjer. Miland har ikke lenger posthus og nærbutikk, men har Tinns nest største barneskole.
Næring.
Nærbutikken forsvant i 2003, og bensinstasjonen og posthuset på slutten av 1980-tallet. Posthuset lå i den gamle jernbanestasjonen, som da ble revet. Postnummeret hit gjelder også Mæl, etter at de mistet postnummeret sitt i den store postnummeromleggingen i Norge på 1990-tallet.
Miland har i dag campingplass, gartneri, bilverksted og mekanisk industri, samt Tinn kommunes største kjøttproduserende gård og Tinns eneste jordbærgård.


Erik og Kriss.
Erik og Kriss er en norsk popgruppe bestående av Erik Mortvedt og Kristoffer Tømmerbakke. Duoen slo gjennom via Internett med låten «Bærumsgrammatikk» i 2004 og videre med «Putt diamanter opp» i 2006. I 2007 slapp de sitt første album, "Gull og grønne skoger", og fulgte opp i januar 2008 med albumet "Verden vil bedras". Karrieren utviklet seg ytterligere i etterkant av sistnevnte album, først gjennom singelen «Dra tilbake» som utkom i slutten av 2007, og videre med «Det e'kke meg det er deg» mot midten av 2008. Platesalg, flere låter på mange av Norges radiostasjoner og hyppige konsertopptredener førte til at duoen i første halvår av 2008 utviklet seg til å bli regnet blant Norges mest populære artister innen rap og hiphop. I 2011 slo de til med låter som «Ølbriller», «Etter regnet» og «Lighter».
Historie.
Erik og Kriss begynte sitt musikalske samarbeid da de i forkant av egen russetid laget låten «Legenden» i 2002 til sin egen russebuss med samme navn, og gjorde den tilgjengelig på bussmedlemmenes ad hoc-hjemmeside. Etter at bussen fikk bred mediedekning og utmerket seg blant russen gjennom å vinne prisen «Årets Lydbuss» ved landstreffet i Stavanger, samt «Årets buss» på Eikeli videregående skole dette året, begynte de aktivt å produsere låter som ble gjort tilgjengelige via duoens egne hjemmeside. I løpet av kort tid maktet de å bli forholdsvis kjent på Internett og blant den yngre garde i hjemkommunen Bærum. Fra å lage musikk på barnerommet, tok de deretter steget opp til et mer profesjonelt nivå etter at Kriss inngikk et samarbeid med musikkprodusenten Svein E. Fjellstad og startet studioet og produksjonsselskapet Brickwall Studio Productions.
Duoen inngikk en avtale med bookingbyrået ArtistPartner i starten av 2006, som tar seg av dokumentarbeid, behandler henvendelser og setter opp gruppens fullstendige konsert- og reiseplaner. Dette økte antallet konsertopptredener betraktelig. Sommeren 2006 nådde gruppen sitt store mål, da de signerte en kontrakt med plateselskapet MTG Music. Arbeidet med et debutalbum begynte umiddelbart etter kontraktsinngåelsen. I januar 2007 hadde det blitt registrert over 250 000 nedlastninger fra hjemmesiden, og siden første platelansering har gruppen hatt en lang rekke konserter, ofte med flere store musikkpersonligheter. Totalt hadde duoen over 100 konsertopptredener i 2007.
De debuterte med sitt første album "Gull og grønne skoger" den 12. mars 2007. Albumet ble mottatt med varierende anmeldelser i norske aviser, men solgte bra første uken. Resultatet ble en 29. plass på VG-lista og 9. plass på listen over norske artister. Releasekonsert ble avholdt på Parkteatret den 15. mars 2007.
Duoen kom ut med oppfølgeralbumet "Verden vil bedras" den 14. januar 2008, mindre enn ett år etter første platelansering. I likhet med debutalbumet "Gull og grønne skoger" fikk det blandet kritikk; Dagbladet gav terningkast 2, mens Aftenbladet gav terningkast 5 og kalte dem «Treffsikre rappere». Gratisavisen Natt & Dag derimot ga albumet totalslakt. Releasekonsert ble avholdt for fullt hus på Rockefeller den 19. januar 2008.
Tekster.
Helt siden duoen spilte inn låten «Bærumsgrammatikk», som er en selvironisk, humoristisk og nærmest satirisk fortolkning av tilstandene i Bærum, har de ved gjentatte anledninger brukt temaet i sine låter. Hjemstedet fremstilles som overdrevet majestetisk, velstående og hovmodig, i et forsøk på å eliminere det de selv mener til en viss grad er myter om Bærum. Både i den plateaktuelle låten «Oppblåst på livstid», samt i nettsuksessen «Putt diamanter opp», som er en coverlåt av Lil' Kims original «Lighters up», skaper de en overdrevet og nær sagt pompøs fremstilling av Bærum og sin egen oppvekst. På platen "Verden vil bedras" gikk duoen derimot bort fra dette utpregede fokuset på Bærum og folks tanker og meninger om stedet.
I nyere tid, etter at gruppen inngikk en avtale med plateselskapet MTG, har tekstene til Erik og Kriss vært preget av en mer seriøs undertone. Tematikken er mer mangfoldig; rusmisbruk, mobbing og medienes evinnelige skremselspropaganda er blant temaene som benyttes i tekstene.
Duoens livsfilosofi er at «det glade hjertet lever lengst», hvilket er både tema og sangtittel for siste låt på albumet "Gull og Grønne Skoger".
Lydproduksjon.
Lydsporene produseres hovedsakelig av Kriss, som med sin erfaring fra Noroff og hjemmestudio har blitt en anerkjent produsent innen sjangeren. Begge albumene er produsert i Brickwall Studio Productions, mens de tidligere låtene ble spilt inn i Kriss' personlige hjemmestudio.
Musikken til Erik og Kriss har en gjennomgående lystig tone – en stil de har beholdt siden starten – og forsøker å spre det glade budskap gjennom sine sanger. Likevel har de berørt flere mer alvorlige eller dystre temaer på sine to plater.
Ved enkelte anledninger har eksterne produsenter blitt benyttet. Mest kjent er «Alis» fra Klovner i Kamp og Andyboy, som produserte henholdsvis låtene «Lille Norge» og «Kvinne».
Andre aktiviteter.
I mai 2008 var Erik og Kriss med på en ukes surfetur til «La Point surfcamp» i Portugal med TV-kanalen The Voice TV. Turen ble filmet i stor grad og sendt på kanalen i ettertid.
Høsten 2008 medvirket duoen i TVNorges TV-satsing Grease som programledere med Henriette Lien. Programmet ble basert på filmen med samme navn, og var en talentjakt bestående av en rekke opptaks- og elimineringsrunder for å finne to personer til rollene som Sandy og Danny, som kulminerte i en musikal i Oslo Spektrum. Erik og Kriss fungerte som utegående reportere og var tett på programdeltakerne med intervjuer og andre innslag.
Den 3. april 2009 dukket duoen opp på det norske talkshowet Senkveld med Thomas og Harald, hvor de deltok i Senkveld-duellen og fremførte låten «Pol til pol» sammen med Harald Rønneberg på Telenor Arena. Låten gikk rett inn på VG-lista. Høsten 2009 var de også med på «Camp Senkveld», hvor Erik ble tapende finalist på laget til Thomas Numme.


Claude Lorrain.
Claude Lorrain, "Havn (Villa Medici)" (1637).
Claude Lorrain (egentlig "Claude Gellée") (født omkring 1600 i Chamagne, Lothringen; død 23. november 1682 i Roma) var en fransk maler, hovedsakelig virksom i Roma. Han er kjent for sine mange landskapsmalerier.
Omkring 1613 flyttet Lorrain til Roma, hvor han ble elev av arkitekturmaleren Agostino Tassi. Under sitt besøk i Napoli mellom 1619 og 1624 fortsatte han sin utdanning hos vedutamaleren Gottfried Wals. Deretter oppholdt han seg i to år i Frankrike.
Han ble sterkt begunstiget av pave Urban VIII, var fra og med 1634 medlem av det romerske akademiet "Accademia di San Luca" og framstod snart som den ledende landskapsmaleren. Han ble i begynnelsen påvirket av Annibale Carraccis ideallandskap og av de nederlandske mestere som slo seg ned i Roma. Deretter nærmet han seg Nicolas Poussins maleri, men i motsats til dennes heroiske stil utviklet Claude en lyrisk, romantisk fremstillingsmåte. Begge disse kunstneres verker utgjør høydepunktet i den romerske høybarokken.
Claudes landskap skildrer en klassisk gullalders pastorale verden, et tilbakekommende tema i europeisk litteratur og kunst, men Claude hentet sin direkte inspirasjon i landskapet omkring selve Roma, "Campagnen", som nok ikke tidligere hadde fengslet andre malere enn dem som søkte etter gamle ruiner. Han tilbragte flere dager i strekk med sine skissebøker i disse ødslige, mykt kuperte beitemarkene, der han iakttok landskapene under varierende lyseffekter.
Antikkens myter fikk et nytt virkelighetspreg i Lorrains malerier. Hans fornemste innsats lå i behandlingen av lys som utgår fra horisonten og strømmer mot betrakteren. Han unngikk vanligvis det sterke solskinnet midt på dagen med dets dramatiske kontraster mellom lys og skygge og foretrakk morgenens og den tidlige kveldens mer jevnt spredte glød. Ingenting knytter Lorrain nærmere til samtidens malere enn nettopp denne store interessen for lys, som han delte med kunstnere så ulikeartede som Caravaggio, Bernini, Rembrandt, Vermeer og Velázquez.


Valle (tettsted).
Valle er administrasjonssenter i Valle kommune i Setesdal i Aust-Agder, ca. 160 kilometer nord for Kristiansand. Valle tilfredsstiller ikke lenger SSBs krav til et tettsted, men har et servicetilbud som er tilstrekkelig til at folk oppfatter stedet som et tettsted.
Topografi.
Valle har en karakteristisk topografi. Stedet ligger i ei gryte i dalen med fjell i alle retninger. Elva Otra renner i den vestlige delen av bygda. På vestsiden stiger det bratte Nomelandsfjellet opp fra dalbunnen. Her er det populære klatreruter. Østsiden av bygda har jordbruksområder med skogkledde åser.
Otra deler Valle i en vestside og en østside. På vestsiden ligger gårdene Bø, Åmli, Berg, Steinsland, Haugen, Nomeland og Øyne. På østsiden ligger Kveste, Tveiten, Brottveit, Harstad, Viki, Åkre, Kyrvestad, Prestegården, Kjelleberg, Sagneskar, Nordibø, Jore, Tveitebø, Myrum, Espetveit og Homme. Valle har ikke gateadresser.
Næringsliv.
Valle er administrasjonssenter for kommunen. Kommunens rådhus, helsehus, aldershjem, bibliotek og ungdomsskole er plassert her.
Setesdal Regionråds administrasjon er lokalisert til Valle. Det samme er administrasjonen
for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde. Aust-Agder fylke har en videregående skole med linje for sølvsmedutdanning her. Bykle og Valle lensmannskontor holder også til i Valle. Soknepresten i Valle prestegjeld, som omfatter Bykle og Valle bor her; Valle kirke (Aust-Agder) er hovedkirke i prestegjeldet.
Joker og Coop har butikker i Valle, Esso har en bensinstasjon. Elles finnes Setesdal Husflidsentral, Valle blomar og gåver og sølvsmedbutikken Hasla Setesdalssylv.
Valle Sparebank er en selvstendig sparebank tilsluttet Terragruppen.
Valle Radio har studio i Valle.
Valle var tidligere et populært reisemål for kunstmalere og tidlig på 1900-tallet var det tre hoteller i bygda. Nå er Valle motell, Bergtun hotell (sommerdrift), Tveiten camping og Steinsland camping aktuelle overnattingssteder i Valle. Tveitetunet museum er en spesiell attraksjon. Den gamle lensmannsgården ligger oppe i åsen over Valle med fin utsikt over stedet. Fra skoleområdet fører en idyllisk tursti, Kvernhusstien, opp til tunet.
Offentlig kommunikasjon.
Setesdal bilruter har rute til og fra Evje og Kristiansand to ganger daglig. Valle har gratis trådløs IP sone i sentrum.
Idrett.
Valle Idrottslag organiserer idretten i hele kommunen. Laget har i noen sesonger hatt et A-lag i fotball. Indre Agder Futsal spiller innendørsfotball og vant NM i 2005 med flere spillere fra Valle. Ellers er det stor aktivitet innen skiidrett, særlig langrenn. Sammen med Sirdal Idrettslag arrangerer klubben et av Norges største turrenn, Sesilåmi. Turmarsjen Bispevegmarsjen fra Fyresdal til Valle har også vært populær. Etter at Valle tettsted fikk idrettshall har breddeidretten blomstret.
Menigheter.
Foruten statskirken har det vært en luthersk frikirke med en viss aktivitet tidligere. Kirkebygget ligger midt i sentrum, men aktiviteten her har blitt mindre.


Vitalisme.
Vitalisme er teorien om at mennesket og ofte alt organisk materiale ikke kan forklares utelukkende mekanistisk. Mennesket innehar også en vital kraft, det man vanligvis omtaler som sjel. Tenkere og forfattere har gjennom tiden blitt omtalt som vitalister, uten at det nødvendigvs har eksistert noen sammenheng mellom deres tanker, og vitalistbegrepet må dermed ikke sees på som fastspikret.
Vitalismen er en anti-reduksjonistisk tankeretning og blir ofte sett på som pseudovitenskap ettersom det er en teori som vanskelig, om ikke umulig, kan falsifiseres.


Eli Sjursdotter.
"Eli Sjursdotter" er en norsk film fra 1938. Filmen er basert på Johan Falkbergets roman "Eli Sjursdotter" som ble utgitt i 1913. Romanen ble tilrettelagt for film av Henning Ohlson. Arne Bornebusch og Leif Sinding hadde regien i denne norsk/svenske filmen.
Handling.
Under den store nordiske krig i 1719 har svenskene besatt Trøndelag. Under tilbaketoget over Tydalsfjellene fryser de fleste i hjel. Men noen søker tilflukt i seterhyttene. Bøndene jager dem. Svenskehateren Sjur kommer på spor av Per Jönsa, som søker inn i en seterhytte, der Sjurs datter Eli holder til. Hun tar seg av den sårede Per, og det oppstår et kjærlighetsforhold mellom dem, et forhold som imidlertid ikke faller i god jord hos hennes far.
Om filmen.
Filmen hadde utpremiere 31. oktober 1938 på Eldorado kino i Oslo.


Organizzazione Gladio.
Organizzazione Gladio, eller kort Gladio (fra latin "Gladius", et kort tveegget sverd), var den italienske greinen av det hemmelige militære nettverket, som ble organisert i NATO-landene og enkelte andre land under den kalde krigen. "Organizzazione Gladio" var det første nettverket som ble oppdaget og kjent for almenheten, og parallelle nettverk i andre land fikk ofte tilnavnet «Gladio-operasjoner». I Norge var den nasjonale varianten best kjent under navnet "Stay-Behind".
"Organizzazione Gladio" ble opprettet mellom 1953 og 1958 av Italias forsvarsminister Paolo Emilio Taviani, og under hans ledelse.
Den 24. oktober 1990 innrømmet den kristeligdemokratiske statsministeren Giulio Andreotti at organisasjonen var en "«struktur av informasjon, reaksjon og beskyttelsestiltak»," med hemmelige våpenlagre og hemmelige hæravdelinger. Det kom også for dagen at General Giovanni de Lorenzo i 1964 deltok i et stille statskupp («operasjon Solo») hvor det italienske sosialistpartiet ble tvunget til å forlate regjeringen.
Gladio hadde en spenningskapende strategi "(la strategia della tensione)" ved å utføre terroraksjoner med flest mulig uskyldige offer, og å legge skylden på den politiske venstresiden for å skremme befolkingen fra å gi kommunispartiet makt. En rekke slike terroraksjoner ble utført i Italia gjennom 1970 og -80 tallet.
Den italienske regjering fikk skarp kritikk etter innrømmelsene i 1990, og lovet å avvikle sin «hemmelige hær». Italias regjering forsvarte seg med at slike «hemmelige hærer» fantes eller hadde eksistert i alle andre vesteuropeiske land. Dermed tok det ikke lang tid før det ene etter det andre lands grupper ble avslørt. I noen land hadde Stay-Behind gruppene utført tilsvarende terroraksjoner som i Italia. I andre land hadde gruppene begrenset seg til sin rolle som okkupasjonsberedskap.
Tidlige avsløringer.
I 1974 ble direktøren for de Italienske hemmelige tjenester, General Vito Miceli, dømt for å ha organisert et hemmelig nettverk bestående av private og militære, med formålet å «fremkalle et væpnet opprør for å skape en ulovlig endring i Italias konstitusjon og styresett.» Under rettssaken ropte Miceli at: "«Selvfølgelig gjorde jeg det, men kun fordi USA og NATO ba meg om å gjøre det.»"
Forsøk fra journalister og politikere på å undersøke saken ble avvist av myndighetene med begrunnelsen at dette var statshemmeligheter. Den fascistiske terroristen Vincenzo Vinciguerra påberopte seg samarbeid med Gladio, og bekreftet organisasjonens eksistens under rettssaken i 1984.
Opprullingen i 1990.
Sommeren 1990 etterforsket den Italienske statsadvokaten Felice Casson terroraksjoner utført av grupperinger fra den ekstreme høyresiden.
Under etterforskningen kom han over dokumenter som pekte mot at det eksisterte en hemmelig hær i Italia, organisert under NATO, og under kontroll av CIA. Dokumentene viste at slike hemmelige hærer eksisterte over hele Vest-Europa.
Casson fant dokumentene i arkivene til det Italienske hemmelige politiet SISMI (Servizio Informazioni Sicurezza Militare), tidligere kjent som SID (Servizio Informazione Difesa) og SIFAR (Servizio Informazioni Forze Armate).
Det mest signifikante dokumentet var datert 1. juni 1959, og bar navnet "SIFARs spesialstyrker og operasjon Gladio" (italiensk: "Le Force Speciali Del SIFAR E L'Operazione Gladio").
Dokumentet la vekt på at nest etter en Sovjetisk invasjon var NATO og CIAs største frykt en «intern undergravning», først og fremst ved at det Italienske kommunistpartiet skulle komme til å få for stor makt (dette var en reell frykt, partiet var på denne tiden i sterk vekst.) SIFAR og Gladio skulle utføre operasjoner i henhold til de to nevnte «krisesituasjonenen».
Dokumentet konkluderer med at SIFAR, sammen med den Italienske forsvarsministeren, med dette bekreftet en avtale mellom CIA og SIFAR som var inngått den 26. november 1956, og som beskrev Gladios operasjoner i nærmere detalj.
Casson informerte det Italienske senatet om sine funn.
Parallelt med statsadvokat Cassons undersøkelser drev også en spesialkomité fra det Italienske senatet, ledet av senator Libero Gaultieri, undersøkelser rundt mystiske massakrer og terrorhandlinger i Italia.
2. august 1990 reiste Gaultieri krav om at statsminister Giulio Andreotti måtte gi senatskomitéen en forklaring om «eksistensen, karakteristikker, og formålet med en parallell og okkult struktur som det blir hevdet opererer innenfor de hemmelige tjenester med målsetning om å påvirke landets politiske liv.»
24. oktober 1990 gav Andreotti sitt svar i en ti siders rapport. Han bekreftet eksistensen til Gladio, og at Gladio fremdeles var aktiv. Med referanser til til dokumentet fra 1959 bekreftet statsministeren avtalen fra 1956, og sa at denne var en videreføring av tidligere avtaler mellom CIA og Italias myndigheter fra tiden etter annen verdenskrig.
Andreotti bekreftet også at Stay-Behind nettverket i Europa ble kontrollert og koordinert av NATO, gjennom de hemmelige komiténe CPC (Clandestine Planning Committee), og ACC (Allied Clandestine Committee.) Statsministeren la til at ACC hadde ansvaret for «nettverkene for tildekning og flukt mellom de deltagende nasjoner.»
Videre hadde CIA plassert ut mer enn hundrede våpen-depoter rundt i Italia til Gladios dispensasjon.
Andreottis rapport til senatskomitéen ble lekket til pressen og forårsaket en større skandale. Pressen jaktet videre, og på grunnlag av rapporten ble blant annet endel våpen-depoter ble funnet, et av dem ved og i en katolsk kirke.
Etter å ha blitt satt under kraftig politisk press gikk Andreotti foran parlamentet og sa at skandalen ikke kun omfattet ham, alle Italias statsledere hadde vært informert om skandalen. Siden dette impliserte ledere fra mange av Italias partier stilnet kritikken.
Senere forskning.
Det Sveitsiske forskningsprosjektet "Secret Warfare: Operation Gladio and NATO's Stay-Behind Armies" ved Center for Security Studies, er det eneste kjente prosjektet som tar for seg Stay-Behind i Europa i sin helhet. I følge rapporten fra dette studiet utførte Gladio, i et forsøk på å bremse sosialistenes fremgang i Italia, aksjoner i samarbeid med Italienske høyre-ekstremister, en serie bombeangrep på offentlige steder med «flest mulig uskyldige offer». Skylden ble lagt på den italienske politiske venstresiden. Målsetningen var å skape terrorfrykt i den Italienske befolkningen og å få dem til å vende seg til staten og be om mer sikkerhet. Teknisk utstyr og sprengstoff ble forsynt av Gladio-gruppen, og det hemmelige politiet beskyttet personene som hadde deltatt aksjonene fra straffeforfølgelse.
Både CIA og NATO har nektet å svare på spørsmål om sin delaktighet i planleggingen av disse aksjonene.


Eyes Wide Shut.
a> i England, ett av filmsettene som ble brukt
"Eyes Wide Shut" er en britisk-amerikansk erotisk thriller og mystetyfilm fra 1999 regissert, produsert og skrevet av Stanley Kubrick. Hovedrollene spilles av Tom Cruise og Nicole Kidman. Manuset bygger på «Traumnovelle» av Arthur Schnitzler fra 1920-tallets Wien, og handler om de mørke ukjente sidene av menneskers seksuelle drømmer, og som Kubrick overfører til 1990-årenes New York.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess på verdensbasis. Den gjorde det noe svakere på kinoene i USA.
Handling.
William (Tom Cruise) og Alice Harford (Nicole Kidman) lever i et harmonisk ekteskap på Manhattan. De tilhører den øvre middelklassen, lever godt på Williams legepraksis og forguder datteren Helena. Men det er tegn som tyder på at paret drømmer om å utforske hva som finnes utenfor ektespapets rammer. Åpenlys flørting med andre i et juleselskap fører til en krangel om erotiske fantasier. Når kona Alice røyker marihuana og åpner seg og sine seksuelle fantasier om en marinesoldat, bryter hun den romantiske forestillingen om kvinners forhold til sex, og Bill hjemsøkes av tanken på at Alice er utro mot ham. William mister likevekten og legger ut på en ferd i New Yorks dunkle og dampende natteliv, noe som setter moralen på harde prøver. En dag støter han på en tidligere studiekamerat som på tvilsomt vis skaffer ham innpass i et hemmelig samfunn som dyrker promiskuøs seksuell omgang. Alle deltagerne bære masker og holder til på et stort gods i utkanten av byen. Williams identitet blir imidlertid avslørt og han skjønner etterhvert at både hans ekteskap og hans liv er i fare.
Om filmen.
"Eyes Wide Shut" ble påbegynt allerede høsten 1996, men ikke fullført før våren 1999. Flere av sexscenene i den amerikanske kinoversjonen ble digitalt kamuflert for å unngå at filmen fikk en NC-17-rating.
Flmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 77% på Rotten Tomatoes og 68% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Ved siden av Ebert fikk den best omtale av kritikerne i publikasjoner som Chicago Tribune, USA Today, The New York Times, Variety, Los Angeles Times, Newsweek og Washington Post, mens Mr. Showbiz, Slate og Salon.com var de mest negative.
Anmelderne i Aftenposten og Dagbladet gav den terningkast fem, mens Dagsavisen og VG gav den terning fire. Dagbladets anmelder skrev følgende: «Stanley Kubricks siste film en besettende, intens opplevelse og en veritabel palett av fantastiske bilder, aldri likegyldig». VG anmelder skrev følgende: «Kubricks siste filmsukk er hverken sjokkerende eller spesielt dypsindig. Men med en hundre prosent gjennomført eleganse i stilen er han hele tiden særdeles pirrende i forhold til sitt publikum. Og filmens åpningssekvens, et lengre juleselskap inkludert, vil stå som enn påle i filmhistorien». Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2000 og skrev følgende: «Det er også temmelig unødvendig å si at det tekniske ved denne produksjonen er perfekt gjennomført. Eyes Wide Shut får en plass blant undertegnedes favoritter, og jeg er sikker på at jeg kommer til å se den mange ganger. Anbefales sterkt, men egner seg nok best for de som har passert tenårene med god margin».
Filmen innbrakte $162 millioner på verdensbasis, hvorav $56 millioner i USA. Den havnet på 26-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1999 og på 42-plass i USA. Produksjonskostnadene var på ca $65 millioner.
Den vant kritikerprisen ved Filmfestivalen i Venezia (Kubrick), kritikerprisen ved French Syndicate of Cinema Critics, en Blockbuster Entertainment Award (Kidman) og en pris for beste kunst-film ved Csapnivalo Awards.
22. mars 2000 - VHS (Leievideo)
24. mars 2000 - VHS (Salgsvideo)
31. oktober 2001 - DVD (leie og salg)
4. november 2002 – NRK-TV (NRK2) (sett av 300 000 og dermed det tredje mest sette programmet på NRK2 i 2002)
19. desember 2007 - Blu Ray


Carlos Manuel de Céspedes d.e..
Carlos Manuel de Céspedes d.e.
Carlos Manuel de Céspedez y del Castillo (født 18. april 1819 i Bayamo, død 27. februar 1874) regnes som Cubas første frigjøringshelt og kalles «fedrelandets far» ("Padre de la Patria"). Han var jurist, plantasjeeier, general for Los Mambies og Cubas første opprørspresident fra 12. april 1869 til 27. oktober 1873.
Céspedes var far til en senere Cubansk president, Carlos Manuel de Céspedes d.y. som satt ved makten i 22 dager i 1933. Portrettet til Céspedes d.e. finnes på de cubanske 10 pesos-sedlene.
Forspillet.
Céspedez returnerte til Cuba i 1844 etter å tatt sin juridiske utdannelse i Spania. Samme år kjøpte han en mindre farm, "La Demajagua", i provinsen Oriente. Tjuefire år senere, 10. oktober 1868, friga han sine slaver, erklærte slaveriet ulovlig og proklamerte Cubas uavhengighet fra kolonimakten Spania. Uavhengighetserklæringen kalles «Yaras rop» ("El Grito de Yara"). Med seg hadde han 37 andre plantasjeeiere, Antonio Maceo, Calixto Garcia og en rekke andre frivillige, herunder mange frigjorte slaver som vervet seg til å kjempe mot det spanske kolonistyret. Dette ble starten på Los Mambies og den cubanske uavhengighetskrigen.
12. april 1869 ble Céspedez valgt til president for «Primera República en Armas», den første krigsførende republikk. Den amerikanske presidenten, Ulysses Grant, nektet imidlertid å anerkjenne Céspedes som president, og ønsket heller ikke et nytt styre på Cuba. Angivelig fordi USA ikke ville sette på spill sitt gode forhold til Spania. Frigjøringshæren, Los Mambies, måtte derfor helt fram til utbruddet av den spansk-amerikanske krig i 1898 kjempe på to fronter. Dels mot det spanske kolonistyret og dels mot USAs forbud mot å selge våpen og ammunisjon til de cubanske frigjøringsstyrkene.
Avslutningen.
På grunn av interne uenigheter blant opprørerne, manglende anerkjennelse fra USA og spanjolenes «splid og hersk»-taktikk der de satte ulike plantasjeeiere opp mot hverandre, ble Céspedes avsatt 27. oktober 1873. Den 27. februar 1874) ble han drept av spanske soldater som sporet han opp mens han skjulte seg i Sierra Maestra-fjellene.


Den internasjonale konvensjonen om regulering av hvalfangst.
Den internasjonale konvensjonen om regulering av hvalfangst er en internasjonal avtale fra 1946 som ble utformet for å gjøre hvalfangst bærekraftig. Den regulerer urfolks-, forsknings- og kommersiell fangst av hval for femtini medlemsnasjoner.
Konvensjonen ble signert av 42 stater i Washington, D.C. den 2. desember 1946 og trådte i kraft i 10. november 1948. Den første store revisjonen ble signert 19. november 1956, da ble blant annet definisjonen av et hvalfangstfartøy utvidet til å gjelde helikoptre så vel som skip. Konvensjonen avløste Den internasjonale avtalen om regulering av hvalfangst fra 1937 med endringer av 1938 og 1945.
Konvensjonens formål er å beskytte alle hvalbestander fra overbeskatning, å etablere et system for internasjonal regulering av fangsten for å sikre bevaring og utvikling av hvalbestanden, og å sikre den betydelige naturressursen hvalbestandene utgjør for fremtidige generasjoner. Det primære verktøyet for å arbeide mot disse målene er Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Kommisjonen har gjort en rekke endringer i handlingsplanen som utgjør storparten av konvensjonen, noe som reflekterer endringer i økonomiske, økologiske og kommersielle standarder.
Deltagere.
Nasjoner som har signert konvensjonen er Antigua og Barbuda, Argentina, Australia, Østerrike, Brasil, Chile, Republikken Kina (utvist og erstattet med Folkerepublikken Kina), Costa Rica, Danmark, Dominica, Finland, Frankrike, Tyskland, Grenada, Guinea, India, Irland, Italia, Japan, Kenya, Sør-Korea, Mexico, Monaco, Marokko, Nederland, New Zealand, Norge, Oman, Panama, Peru, Russland, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Senegal, Salomonøyene, Sør-Afrika, Spania, Sveits, Sverige, Storbritannia og USA.


Drømmenovelle.
"Drømmenovelle" ("Traumnovelle") av Arthur Schnitzler ble gitt ut i 1926. Boka ble utgitt på norsk av Gyldendal i 1999. Den handler om ekteparet Fridolin og Albertine som drømmer om å ha forhold utenfor ekteskapet. Men denne drømmen endrer forholdet mellom dem. Boka er grunnlaget for filmen "Eyes Wide Shut" (1999) av Stanley Kubrick.


Sonja Wigert.
Sonja Wigert (født 11. november 1913 på Notodden, død 12. april 1980 i Spania) var en norsk-svensk skuespiller.
Hun var søster til Knut Wigert og vokste opp i Skien. Hun ble gift med kaptein Niels Viggo Halfdan de Meza og debuterte i 1934 på Det Norske Teatret. På 1930-tallet spilte hun i flere norske filmer før hun i 1939 reiste til Sverige. I Norge kom hennes gjennombrudd med Tancred Ibsens film "Fant" (1937). I Sverige fikk hun sitt gjennombrudd i 1942 i Anders Henriksons film "Fallet Ingegerd Bremssen". I Sverige spilte hun i 22 filmer.
Hun samarbeidet med norsk motstandsbevegelse fra 1941, og ble svensk spion i 1942 med dekknavnet "«Bill»". Hun ble sendt tilbake til Norge for å forsøke å få innpass blant ledende tyske offiserer i august samme år, blant annet hos Josef Terboven, som var rikskommissær for de besatte norske områder. Hun tilbød seg overfor ham å gi ham opplysninger fra Sverige, men i virkeligheten var hun hele tiden svensk dobbeltagent. Terboven kurtiserte henne heftig, og blant de ting svenskene fikk ut av spillet var opplysninger som gjorde at de klarte å avsløre Gestapos toppsjef i Sverige og en sentral agent, henholdsvis August Finke og baron von Gossler.
I 1942 begynte hun også å arbeide for amerikanerne gjennom en kontakt ved den amerikanske legasjonen i Stockholm. Fra 1944 gjorde hun tjenester for OSS "(Office of Strategic Services)", som etter krigen skulle omgjøres til CIA.
Sonja Wigert rekrutterte også Alfhild Hovdan som spion for svenskene. Det fant sted i juni 1943, og hun fikk som oppdrag å skaffe opplysninger av militær art fra Norge.
Tyskerne forstod i løpet av høsten 1943 at Wigert ikke var tyskvennlig, og dermed var det umulig for henne å oppnå noe mer. Tyskerne satte ut løgnhistorier om henne i svensk presse, noe som førte til at hun ble frosset ut i svensk og senere i norsk offentlighet. Etter krigen forsøkte flere som kjente hennes innsats, å renvaske og rehabilitere henne i Norge, uten at det lyktes.
Allerede i 1945 fortalte hun i et intervju at hun hadde arbeidet som agent mot tyskerne. Detaljene ved hennes etterretningsvirksomhet ble ikke til fullt ut avdekket før det svenske sikkerhetspolitiet Säpos arkiver ble frigitt, over 25 år etter hennes død. Sonja Wigert flyttet ikke tilbake til Norge.


Arthur Schnitzler.
Arthur Schnitzler (født 15. mai 1862, død 21. oktober 1931) var en østerriksk lege og forfatter. Han ble født Wien, hvor han også studerte medisin og arbeidet som lege. Men han sluttet som lege for å skrive, og er kjent for å ha skrevet bøker med svært direkte språk om seksuelle emner. Han skrev en rekke skuespill og noveller, mest kjent er trolig "Drømmenovelle" ("Traumnovelle") fra 1925 som ble grunnlaget for Stanley Kubricks film "Eyes Wide Shut".


Mære kirke.
Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære.
Adkomst til stedet er via Fv258 og E6.
Bygningen.
Kirken ligger helt ute på vestkanten på Mæreshaugen. Den er bygget i to omganger, koret og litt av skipet først og denne delen har en profilert sokkel som mangler i resten av kirkebygget. Sammenligninger av utgravningsplanen for trekirken viser at koret av stein er bygget rundt trekirken mens denne fortsatt var i bruk. Etter dette ble trekirken revet og resten av steinkirken bygget. Endlig datering av koret finnes ikke, men det kan ha vært bygget i 1150-60-årene. Kirken har hatt et vesttårn, men det raste sammen i 1277 og det ble da satt inn en dør i veggen. Fundamentet til tårnet ble avdekket i 1966. Kirken har hatt både nord- og sydportal, men sydportalen ble murt igjen på 1600-tallet.
Interiør.
Kirken er enskipet med et åpent takverk, med stikkbjelker med utskårne masker. Dendrokronologiske undersøkelser viser at tømmeret som er brukt i taket er hugget vinteren 1198-99.
Inventar.
Kirken har en del inventar også fra middelalderen. Over korbuen henger et triumfkors som kan være fra 1200-tallet. En Madonna med barnet-statue er oppbevart i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Steinalteret er det opprinnelige fra middelalderen med et hulrom der det han ha vært oppbevart relikvier.
Altertavlen er fra 1650-årene skåret av Johan Bilthugger og malt av Johan Kontrafeier. Den er i barokk. Prekestolen er samtidig med altertavlen. Prekestolhimlingen er fra 1630-årene og ble opprinnelig laget til Nidarosdomen. Hvorfor den kom til Mære kirke vet en ikke.
Arkeologiske undersøkelser.
Det er funnet spor av en stolpekirke under kirken. Under denne igjen er det spor av to bygninger fra førkristen tid. I det ene stolpehullet ble det funnet gullgubber, små biter av gull med et kjærestepar, muligenes guder.
Myntfunn.
I 1879 ble 10 mynter overlevert til Videnskabsselskapets Myntkabinett ved Museet for Historie og Arkeologi i Trondheim. Disse myntene kom fra Mære kirke.
Under en arkeologisk utgravning i 1966 ble hele 565 mynter funnet. Denne utgravningen ble ledet av Hans Emil Lidén fra Riksantikvaren. Det var hovedsakelig norske middelaldermynter men det ble også funnet danske, svenske og tyske mynter fra middelalder og helt opp til nyere tid.


Ulvhild Håkonsdatter.
Ulvhild Håkonsdatter (ca 1095–1148) var dronning av Svitjod (Sverige) på 1100-tallet, som var sterkt involvert i nordisk stormaktspolitikk, blant annet ble det påstått at hun var en giftmorder og en viljesterk intrigemaker.
Ulvhild var av god norsk ætt. Hennes far var jarl og stormannen Håkon Finnsson fra Buskerud, sønn av Finn Håreksson, som var sønn av Hårek Øyvindsson på Tjøtta i Hålogaland, sønn av den store skalden Øyvind Skaldespiller Finnsson.
I 1116 ble Ulvhild gift med den svenske kongen Inge den yngre. I 1118 blir det sagt at det var hun som klarte å egge Inge til å myrde sin medregent og eldre bror kong Filip. I 1125 ble Inge forgiftet med «en ond drikk» i Vreta, og bak mordet ble det påstått at hans norske hustru Ulvhild sto ansvarlig.
I 1130 giftet hun seg med kong Nils Sveinsson av Danmark, far til Magnus den sterke som regjerte over en bit av Sverige. Samme år myrdet Magnus sin fetter Knut Lavard og sto således bak Danmarkhistoriens mest berømte mord og som også kastet Danmark ut i en opprivende borgerkrig. Enkelte har forsøkt å framstille Ulvhild som hjernen bak mordet. Når kong Inge blir drept i borgerkrigen rømmer hun fra Danmark og oppsøker Sverker, høvding eller konge i Østgøtland, og klarte å overtale ham til å tro at han ville kunne bli akseptert som konge også Vestgøtland om hun ble hans make. Ulvhild fikk rett og i 1130 ble Sverker hyllet som hele Sveriges konge. Han kalles for Sverker den eldre for å skille ham fra sønnesønnen Sverker Karlsson den yngre.
Moderne historikere er skeptiske til anklagelsene om at Ulvhild var den «onde» kvinne som den umiddelbare ettertiden har beskrevet henne som, men at hun må ha vært viljesterk og handlekraftig synes sannsynlig.
Gjennom sin byrd og sine ekteskap fikk Ulvhild et betydningsfullt kontaktnett av forbindelser og sannsynligvis også store personlige økonomiske tilganger. Hun var en personlig venn med erkebiskop Eskil i Lund, som igjen sto i nær kontakt med Bernhard av Clairvaux. Dette kontaktnettet hadde hun med seg i ekteskapet med Sverker og det var hun som tok initiativet til å be cistercienserne til Østergøtland. Sammen med Sverker grunnla hun Alvastra kloster ved at hun i 1143 overlot kongsgården Alvastra til munkene. Senere også Nydala kloster. I 1148 døde hun, sannsynligvis på Alvastra hvor hun ble begravd.


Ryavallen.
Ryavallen er idrettsarena i Borås, Sverige. Den innvigdes 17. august 1941 og har en publikumkapasitet på rundt 19 000. Den er 105 x 68 meter. Den var frem til 2005 fotballklubben Elfsborgs hjemmearena. Men etter at den nye arenaen Borås Arena ble bygd brukes Ryavallen mest til friidrett.


Roberto Laiseka.
Roberto Laiseka Jaio (født 17. juli 1969 i Guernica i den baskiske provinsen Viscaya) er en tidligere spansk syklist. Han ble proff i Euskaltel-Euskadi i 1994, og syklet for laget til han la opp etter 2006-sesongen. Laiseka har alltid vært en såkalt "ren klatrer", altså en rytter som kun trives i motbakkene, men der trives han til gjengjeld veldig godt. Blant Laisekas mer kjente og prestisjetunge seiere er en etappeseier i Tour de France og 4 seire i Vuelta a España. Samtlige av disse seirene har kommet på fjelletapper.


Hunnselva.
Hunnselva er en elv som renner fra utløpet av Einafjorden ved tettstedet Eina i Vestre Toten kommune nordover forbi Reinsvoll, Raufoss og Hunndalen før den renner ut i Mjøsa på Gjøvik. I Gjøvik deler elva bysentrum mellom de to bydelene Nordbyen og Sørbyen.
Før dagens form var navnet "Hunn" som sannsynligvis kommer fra et angelsaksisk ord som betyr "jakt/bytte" "(Húð)" og som senere ga navn til garden Hunn i Vardal. Tettstedet Hunndalen sør i Gjøvik kommune har også sitt opphav i dette elvenavnet.
Hunnselva deler Toten i et område med kalkrike mineraler øst for elva og mindre kalkrike bergarter på vestsiden. Det er mye mer jordbruk på østsiden av elva.


Borås Arena.
Borås Arena er en fotballarena i Borås, Sverige. Den er hjemmebane for Elfsborg, som tidligere spilte på Ryavallen.
Anlegget stod klar til seriestart i 2005, og ligger i nærheten av shoppingområdet Knalleland. Den første fotballkampen ble spilt 17. april 2005 mellom IF Elfsborg og Örgryte IS, hvor hjemmelaget vant 1-0 etter mål av Daniel Mobaeck. Publikumsrekorden er fra 4. juli 2005 da 17 070 tilskuere så kampen Elfsborg-Kalmar FF.


Nødlanding (film).
"Nødlanding" – norsk drama og krigsfilm fra 1952. Manus og regi var ved Arne Skouen. I hovedrollen spiller Henki Kolstad. Musikken var ved Gunnar Sønstevold. Flere av filmens scener ble spilt inn i Brunlanes.
Handlingen.
Under den andre verdenskrig styrter et amerikansk bombefly ved kysten, og i nærheten er noen motstandsmenn på oppdrag. Flygerne hopper ut i fallskjerm og lander på forskjellige steder, men til tross for tyskernes finkjemming av området lykkes det motstandsfolkene å få samlet dem med god hjelp fra stedets lege Knut og den unge gartneren Hans (Henki Kolstad). Amerikanerne blir skjult på loftet i den lokale kirken, som er et sentrum for motstandsbevegelsen. Nettet strammes da skjulestedet blir oppdaget av en beryktet angiver som går under navnet «Stråmann» (Bjarne Andersen), og snart må Hans og motstandsmennene satse alt på å få smuglet amerikanerne ombord i en illegal båtforbindelse til Sverige.


Morten Skallerud.
Morten Skallerud (født 14. juli 1954) er en norsk filmfotograf og filmregissør. Han driver Camera Magica, et firma for produksjon av film og utleie av filmutstyr i Oslo.


Oppgangssag.
Vannhjul til oppgangssagbruk fra Tørvikbygd.
En oppgangssag er en vanndrevet sag med et rett sagblad som beveger seg opp og ned, derav navnet "oppgangssag". Sagbladet er spent fast i en ramme som er koblet til et vanndrevet overfallshjul med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssaga er "vassag". Man skiller også mellom "årgangssager" og "flomsager", der årgangssagene sto i vassdrag som hadde tilstrekkelig vannføring til å drive saga året rundt. Oppgangssagene var i bruk i Norge fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Deretter ble de avløst av dampmaskindrevne sager, som igjen ble avløst av elektrisk drevne sager.
Historie.
I Norge ble de første oppgangssagene tatt i bruk på 1500-tallet. Sagtypen revolusjonerte trelasthandelen og førte til nye muligheter for eksport. Flere småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.
Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i én ramme, da ble saga kalt en «silkesag». På slutten av 1800-tallet kom "sirkelsag"ene, som etterhvert kom til å utkonkurrere oppgangssagene. Gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med roterende sirkulære sagblad. Skjærehastigheten ble mye høyere fordi bladet skjærer kontinuerlig, og en trengte ikke lenger vente mens rammen gikk opp.
På midten av 1800-tallet kom dampsagene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss. Etter 1900 gikk sabrukene etterhvert over til å bruke elektromotorer som kraftkilde.
Operative oppgangssager.
Det er flere operative oppgangssager; Aursfjordsaga i Malangen i Balsfjord kommune, Tveiten oppgangssag i Herand i Jondal kommune, Vangssago som ligger i Rosendal, en ny oppgangssag i Bygningshistorisk park i Dovre kommune oppført omkring 1990, og en oppgangssag i Vest-Telemark. En av landets første oppgangssager lå ved i Oppegård, og den ble gjenoppbygget i 2002. Det er også bevart flere oppgangssager på museum.
Tveiten oppgangssag drives av Stiftinga Herand Aktiesagbruk. Denne saga har blant annet levert materialer til Bryggen i Bergen.
Vangssago ble bygd i 1875 og tilhørte Baroniet Rosendal. Saga ble flytta og restaurert i perioden 1997 til 2005 og blir i dag drevet av Interesselaget Vangssago.
I forbindelse med restaurering av bygninger for kulturminnevernet er det noen ganger behov for bord og planker som er skåret på oppgangssag. Oppgangssaga gir rette striper på tvers av emnet, mens bord som er skåret på sirkelsag gir bueformede striper etter det runde sagbladet.


Jernvallen.
Jernvallen er en idrettsarena i Sandviken, Gästrikland, Sverige som brukes til bandy og fotball. Jernvallen er hjemmearenaen til bandyklubben Sandvikens AIK og fotballklubben Sandvikens IF.
Jernvallen ble kåret til Årets bandyarena av spillerne i 1995, 1996, 1997 og 1998.


Torstein Hilt.
Torstein Hilt (født 1955) er en norsk forfatter, oversetter og forlegger.
Sammen med Bjørn Hansteen har han drevet Forfatterforlaget og Hilt & Hansteen.


Bjørn Hansteen-Fossum.
Bjørn Hansteen-Fossum (født 1955) er en norsk forlegger.
Sammen med Torstein Hilt har han drevet Forfatterforlaget og Hilt & Hansteen.


Gudmund Vindland.
Gudmund Vindland er et pseudonym for en norsk forfatter født 15. oktober 1949 på Gjøvik og oppvokst i Nittedal nord for Oslo. Hans opprinnelige navn var Gudmund Justås, nå heter han Gudmund Vindsun. Han er mest kjent for sin debutroman fra 1979, "Villskudd", som blant annet handler om hans forhold til forfatteren Jens Bjørneboe, som varte fra 1972 til 1975.
Nøkkelromanen "Villskudd – Sangen til Jens" har blitt solgt i over 100 000 eksemplarer. Den blir av mange homofile nevnt som en viktig inspirasjon til å stå frem med sin legning.
Boka "Stjernskudd" var en slags fortsettelse på "Villskudd", og det er planlagt en ny bok i rekken. I desember 2010 presenterte forfatteren deler av bokmanuset offentlig, i media lansert som «tredje bok i trilogien».


Sverker den eldre.
Minnesten over kong Sverker i nærheten av Alvastra kloster
Sverker den eldre (død 1156), konge av Østergøtland og Sveariket. Han kalles for ‘den eldre’ for å skille ham fra sønnesønnen Sverker Karlsson den yngre. Han ble konge av Sverige i rundt 1130 og erobret Vestergøtland fra dets danske konge Magnus den sterke. Han styrte i 26 år, men til tross for det lange regimet er det liten kunnskap om ham. Han bidro til at klostrene Alvastra, Nydala og Varnhem ble grunnlagt.
Det er mange usikre informasjoner om Sverker den eldre. I henhold til Vestgøtalovens kongeliste, sammenstilt omtrent 1240, het hans far «Cornube» og var fra Østergøtland. Et antall andre mer eller mindre løse informasjoner om farens navn, blant annet er navnet «Kol» nevnt, sirkulerer i den historiske litteraturen. Et rent mytisk innslag er for eksempel at faren skulle ha vært Erik Årsæl. En russisk krønike nevner at han hadde et mislykket korstog i øst.
Sverker den eldre er den svenske kongen som har gitt navn til Sverkerætten. Han ble først anerkjent som konge av Østergøtland og deretter som konge av Sverige fra ca 1130 til 1156. Sverkers uttalte strategi som politiker var å gifte seg med betydningsfulle kvinner som kunne skape forbindelser som kunne styrke og stabilisere hans gebrekkelige kongerike. Det skal ha funnet sted en tidlig hustru som i henhold til tradisjonen skal ha rømt fra Sverker.
Han var først gift med Ulvhild Håkonsdatter fra Norge som var viljesterk enke etter Inge den yngre. Giftemålet med Ulvhild skapte sterke bånd mellom Sverker og Norge og dessuten knyttet han til seg Inge den yngres slekt.
Deretter giftet han seg med Rikissa av Polen, tidligere hustru av danske Magnus den sterke og med dette giftemålet ble han akseptert som konge også i Vestergøtland.
I en avhandling om Vreta kloster gjengir Sören Lindhe en tekst, som historikeren Nils Ahnlund oppdaget i et gammelt arkiv, står det blant annet: «Uti Vreta kloster ligger hertug Sune begravet, gamle kong Sverkers sønn. Denne kong Sverkers far, herr Cornica, lot bygge Kaga kirke, og da kirken først vigslet, lot han der døpe sin far, kong Koll, som etter sin død ble den første mann som på ble begravd på den samme kirkegården.» Informasjonen om «hertug Sune» (Sik) går tilbake til en misforståelse eller en forfalskning av 1500-tallshistorikeren Olaus Petri.
Sverkers og Ulvhilds navn finnes nevnt i grunnleggingen av Sverige eldste cistercienserkloster. Klosteret ble opprettet i år 1143 i Alvastra ved Omberg på et område som Ulvhild hadde gått i gave fra sin mann kogen. Allerede tidligere, i år 1137, skal Sverker den gamle ha oppført Kaga kirke.
På 1150-tallet skal Sverker ha kommet i en krig med Danmark. Til alt hell for Sverker maktet smålendingene å slå tilbake angrepet fra kong Svein Grathe, og deretter vende konflikten i en sådan grad at han fikk den danske tronpredenten Knut Magnusson erkjent som danskenes konge i 1154. To år etter ble kong Knut i 1156 gift med hans datter, som sin side i forvegen hadde giftet seg med Knuts mor, Rikissa av Polen.
Sverker den eldre skal ha blitt drept av sine egne hirdmenn på veg til julefeiring i Västra Tollstads kirke i 1156. Mordet ble betraktet som en særdeles sjokkerende hendelse, selv for middelalderen. Han ble begravd i Alvastra. Den som sto bak mordet var muligens den danske prinsen og tronpretendenten Magnus Henriksson.
Sverker den eldre


Rimnersvallen.
Rimnersvallen er en idrettsarena i Uddevalla, Sverige for fotball og friidrett. Den ble tatt i bruk 30. juli 1922 og ble ombygd til fotball-VM i 1958. Den har i dag en publikumkapasitet på 12 000 tilskuere. Den er 105 x 65 meter og er hjemmearenaen til IK Oddevold og Uddevalla IS. I forbindelse med Svenska Fotbollförbundets 100 års- jubileum i 2004 ble det arrangert en damelandskamp mellom Norge og Sverige på arenaen, Norge vant med 4-0.


Therese Nortvedt.
Therese Nortvedt (født 23. juli 1953) er en norsk billedkunstner.
Nortvedt er utdannet blant annet ved Statens Kunstakademi i Oslo, og har hatt separatutstillinger i en rekke land. Hennes verker er innkjøpt av blant annet Museet for samtidskunst, Astrup Fearnly Samlingen, Nasjonalgalleriet og Norsk kulturråd.
Hennes yngre søster Mathilde Nortvedt er også billedkunster.


Inge den yngre.
Inge den yngre var svensk konge fra ca 1110 til begynnelsen av 1120-tallet, sønn av Halstein, bror til Filip ("Fillipus"), nevø til Inge Stenkilsson den eldre. Han tilhørte Stenkilsætten. Fra ca 1110 til 1118 hadde han felles regime sammen med broren Filip.
Inge den yngre kan muligens han vært gift med Sankt Ragnhild av Södertälje, men den informasjon finnes også om hans onkel Inge den eldre. Det er mer sikkert at han var gift med norske Ulvhild Håkonsdatter som kom fra den gamle Hålogalandsætten på Tjøtta. Ulvhild, en viljesterk og på mange måter en imponerende, skjønt også kraftig baktalt kvinne, var etter Inge den yngres død, først gift med den danske kongen Nils av Danmark og deretter med en ny svensk konge, Sverker den eldre.
Det er svært liten kunnskap om Inge den yngres regjeringstid. Muligens tok Norge Jämtland tilbake fra Sverige igjen i 1111, og i forbindelse med Inge en yngres død på begynnelsen av 1120-tallet ble situasjonen i riket kaotisk, noe som ble utnyttet av kongene i Norge og i Danmark. I forbindelse med dette dro Sigurd Jorsalfare fra Norge på et korstog til traktene rundt Kalmar. Rundt 1500 kyr og andre kostbarheter skal nordmannen ha fått med seg. Dessuten ble en del hedenske smålendinger «omvendt».
Inge den yngre skal ha vært lite populær, i motsetningen til sin bror med utenlandske navnet Filip (fra latin Fillipus). På grunn av at han var såpass lite omtykt skal vestgøterne ha valgt Ragnvald Knaphövde (= Knapphode) og danske Magnus den sterke til konge allerede mens Inge den yngre fortsatt levde. Likevel beskrives begge brødrene i positive ordlag i Vestgøtalovens kongeliste.
En kong Kol skal under Inge den yngres tid ha gjort Østergøtland uavhengig.
Inge den yngre skal ha blitt forgiftet av en «ond» drikk i Østergøtland, muligens i Vreta. Hans norske hustru ble i nær samtid mistenkt for å ha bidratt til at han ble forgiftet, men moderne historikere mener at denne mistanken smaker litt for mye av kvinneforakt, at en ond handling må være begått av en ond kvinne. I den grav i Vreta kloster hvor Inge den yngre og Filip menes å ligge finnes det skjeletter av to svært langvokste personer, nærmere bestemt 1,98 og 2,02 meter lange, hvilket er svært mye for middelalderen, men om dette er korrekt er det en indikasjon på at kongegravene er korrekte ettersom Stenkilsætten skal ha vært høye menn. Med Inge den yngres død var også Stenkilætten utdød.


Språkbunt.
Språkbunt eller språkknippe (av tysk ') er en lingvistisk term for språk som ikke er i slekt, men som har blitt mer like hverandre som resultat av at de blir talt nær hverandre, gjerne av flerspråklige talere. Det klassiske eksempelet på en språkbunt er Balkan, der gresk, albansk, serbisk/kroatisk, makedonsk, bulgarsk og tildels rumensk har en del grammatiske trekk til felles som man ikke kan finne i slektspråkene deres.


Exodus (band).
Exodus er et thrash metal-band fra San Francisco, California. Exodus startet sin karriere i 1980 da det ble stiftet av gitaristen Kirk Hammett og trommeslageren Tom Hunting. Tom Hunting var også vokalist i starten, før Exodus fikk sin første ordentlige vokalist; Tim Agnello. Tim Agnello var ikke lenge med i bandet før han ble byttet ut med Paul Baloff. Den første komplette line-upen bestod av Paul Baloff (vokal), Gary Holt (gitar), Kirk Hammett (gitar), Geoff Andrews (bass) og Tom Hunting (trommer). Kirk Hammett forlot i 1983 bandet til fordel for Metallica, etter å ha skrevet deler av debut-albumet. Gitaristen Gary Holt er den eneste som har vært med Exodus fra begynnelsen til slutten.
1985-1993.
I 1985 kom debut-albumet Bonded by Blood, og nådde det fort kultstatus. Bonded by Blood står igjen i dag som en milepæle i thrash metal-miljøet. Året etter forlot Paul Baloff bandet, og Steve "Zetro" Souza kom inn som ny vokalist.
Gary Holt (gitar), Rick Hunolt (gitar), Steve "Zetro" Souza, Rob McKillop (bass) og Tom Hunting (trommer) skulle nå gi ut to album sammen; Pleasure of the Flesh i 1987 og Fabulous Disaster i 1989. Året etter ga Exodus ut enda et album, Impact is Imminent, men nå uten Tom Hunting. John Tempesta tok Tom Hunting sin plass som trommeslager i Exodus. Det var denne oppstillingen som i 1990 ga ut konsertalbumet Good Friendly Violent Fun.
I 1991 forlot Rob McKillop (bass) bandet, og på det nye Exodus-albumet Force of Habit fra 1992 var Mike Butler trommeslageren. I 1992 forlot også Steve "Zetro" Souza Exodus, fordi han ikke var nok engasjert i bandet. Samme år splittet bandet.
1996-1998.
I 1996 gjenforente Exodus seg med Gary Holt og Rick Hunolt på gitar, Paul Baloff på vokal, Jack Gibson på bass og Tom Hunting på trommer. I 1997 ga de ut konsertalbumet Another Lesson In Violence, før de på nytt ble splittet i 1998.
2001-.
Da bandet på nytt ble gjenforent i 2001 var Paul Baloff, Rick Hunolt, Tom Hunting, Jack Gibson og Gary Holt tilbake igjen. I 2002 led Paul Baloff av et slag som førte han i koma. Slaget svekket han så kraftig at familien hans bestemte for å la han dø i fred. Den 2. februar 2002 ble Paul Baloff erklært død. Exodus bestemte seg for å fortsette for å hedre hans minne, og Steve «Zetro» Souza kom tilbake i bandet. Bandet ga ut comeback-albumet "Tempo of the Damned" i 2004, 12 år etter deres siste studioalbum.
Rick Hunolt og Tom Hunting forlot Exodus i 2005. Heathen-gitaristen Lee Altus og tidligere Slayer-trommisen Paul Bostaph tok deres plass. Bandmedlemmene mente at Steve «Zetro» Souza fortsatt ikke klarte å engasjere seg nok i bandet, og i 2005 ble han sparket fra Exodus. Han ble senere erstattet med Rob Dukes. Mange mener at deres neste album ville bli det sterkeste albumet deres siden "Bonded by Blood". "Shovel Headed Kill Machine" ble utgitt i 2005, og denne oppstillingen er den samme bandet har i dag.
Exodus' neste studioalbum er ventet å komme i slutten av 2007.


Charles Edward Stuart.
Charles Edward Stuart, "«Bonnie Prince Charles»", med jakobittenes blå bånd
Charles Edward Louis John Casimir Silvester Maria Stuart (født 31. desember 1720 i Roma, død 31. januar 1788 samme sted) var den jakobittiske pretendenten til tronene i England, Skottland og Irland. Han var alminnelig kjent som «Bonnie Prince Charles». Charles var sønn av James Francis Edward Stuart, som igjen var sønn av kong Jakob II av England og Irland/Jakob VII av Skottland, som hadde blitt avsatt i 1688. Hans mor var Maria Clementina Sobieski, en polsk prinsesse som var datter av kronprins Jakob Ludvig Sobieski og Hedwig Elisabeth Amalie av Bayern-Pfalz-Neuburg. Etter farens død ble han anerkjent av jakobittene som Karl III. Av sine motstandere ble han kalt "The Young Pretender". Han forsøkte å gjenvinne tronene med militærmakt.


HOMR.
«"HOMR"» er den niende episoden i TV-serien "Simpsons tolvte sesong. Episoden er lik romanen "Flowers for Algernon" av Bert Coules og Daniel Keyes. Tittelen er en referanse til filmversjonen av romanen, "Charly"
Handling.
Familien Simpson besøker en animasjonsmesse, the "Sick, Twisted, and Totally F***ed Up Animation Festival", og når Homer ankommer ser han Animotion, en animert innretning som lager tegnefilm av menneskers bevegelser. Homer liker den så godt at han investerer familiens oppsparte midler på Animotion. Like etter at han gjør investeringer går imidlertid selskapet "super-duper"-konkurs. For å tjene tilbake familiens sparepenger får Homer seg jobb på et medisinsk testsenter. Under et av eksperimentene finner legene det som ser ut til å være en fargestift i Homers hjerne, noe som kan forklare hvorfor Homer er så stor idiot.
Homer tror han kan ha en fargestift i hjernen på grunn av at han dyttet en hel eske fargestifter opp i nesa som barn, men nøs ut alle unntatt én. Etter at fargestiften fjernes øker Homers IQ til 105 (altså 5 poeng over gjennomsnittet), noe som gjør at han knytter sterkere bånd med Lisa. Han skriver siden en rapport om atomkraftverkets sikkerhet, og kraftverket blir fremstilt i avisene på grunn av den store mengden sikkerhetsbrudd som finnes der. C. Montgomery Burns tvinges til å stenge kraftverket og gi alle ansatte sparken. Homers venner vil ikke ha mer med ham å gjøre, og Homer blir til og med nektet adgang til Moe's Tavern. Lisa forsøker å forklare med en graf at når man blir smartere, blir man mindre lykkelig. Det er opp til Homer å få fargestiften tilbake i hjernen igjen, og med hjelp fra Moe – som sier han er en ulisensiert kirurg – får han satt den på plass og returnerer til sitt gode, gamle, dumme seg igjen. Før kirurgien skriver Homer et brev til Lisa der han forklarer at han nå forstår hvordan det er å være smart som Lisa. Isteden for å bli sint på faren, ender episoden med at Lisa omfavner Homer.


Rättsmedicinalverket.
Rättsmedicinalverket (RMV) er en svensk myndighet som har ansvar for rettspsykiatri, rettsmedisin, rettskjemi samt rettsgenetikk. Verket holder til på 10 plasser i landet, med en stor del i Linköping.
Verket gjør utredninger og medisinske undersøkelser for det øvrige rettsvesenet. Det bedømmer også om lovbrytere har en psykisk forstyrrelse eller ikke (såkalt rettspsykiatrisk undersøkelse), kontrollerer narkotikapåvirkning, gjør farskapstest og undersøker unaturlige dødsfall.


Statens kriminaltekniska laboratorium.
Statens kriminaltekniska laboratorium (SKL) har siden 1975 vært i Linköping og sorterer under Rikspolisstyrelsen. SKL har cirka 230 ansatte eksperter på diverse vitenskapelige områder. Ved laboratoriet utføres kriminaltekniske undersøkelser, hovedsakelig for politi, påtalemyndighet og domstoler. En stor del av undersøkelsene gjelder spor fra åsteder som samles inn av politiet, alt fra fingeravtrykk og hårstrå til prøveskyting av våpen. Også DNA-testing og DNA-registeret forvaltes av SKL.


Juliette Lewis.
Juliette Lewis.Juliette Lewis (født 21. juni 1973 i Los Angeles i California) er en Oscar-nominert amerikansk skuespillerinne og musiker.
Juliettes far er skuespilleren Geoffrey Lewis, og hennes mor en grafisk designer. Lewis har ønsket å bli skuespiller siden hun var seks år gammel, og fikk sin første rolle på TV i en alder av tolv. Hun har opptrådt i over førti filmer og TV-filmer. Hun gikk ut med skuespilleren Brad Pitt i flere år, og medvirket sammen med ham i filmene "Kalifornia" and "Too Young to Die?".
Lewis ble nominert til en Oscar-pris i 1992 for filmen "Cape Fear". Hun ble nominert til en Emmy-pris i 2001 for sin opptreden i "My Louisiana Sky".
Lewis har også en karriere innen musikk, der hun leder en gruppe kalt "Juliette and the Licks", som har sluppet en rekke innspillinger og samarbeidet med Dave Grohl fra Nirvana, Foo Fighters mm. Hun har også samarbeidet med The Prodigy og synger på albumet Always Outnumbered, Never Outgunned, på låtene "Spitfire", "Get Up Get Off" og "Hot Ride". "Juliette and the Licks" spilte på Quartfestivalen i Kristiansand 4. juli 2007.
Artikler.
Lewis, Juliette
Lewis, Juliette


Claude Makélélé.
Claude Makélélé Sinda (født 18. februar 1973 i Kinshasa i Zaire) er en fransk tidligere fotballspiller som spilte for den franske klubben Paris Saint-Germain.
Etter opphold i Frankrike og Spania ble Makélélé solgt fra Real Madrid til Chelsea for 20 millioner euro foran sesongen 2003/2004.
Makélélé ble fransk og spansk ligamester for henholdsvis Nantes og Real Madrid, og i 2002 var han med på å vinne Mesterligaen for Real Madrid. De to siste årene (2005 og 2006) var han med på å vinne Premier League i England.
Den 11. september 2004 offentliggjorde Makélélé at han trakk seg fra videre landslagsspill. Senere ombestemte han seg, og gjorde comeback samtidig med Zinedine Zidane og Lilian Thuram.
Makélélé gikk fra Chelsea til PSG på free transfer 21. juli 2008, og spilte der til han la opp etter 2010/2011-sesongen.


Retningsviser.
Retningsviser på en bil fra 1930-tallet
Retningsviser var tidligere brukt på biler for å angi at bilen skulle forandre kjøreretning. Den bestod av en innvendig belyst semaforarm, enten festet utvendig på bilen eller innfelt i dørstolpen på karosseriet. På biler etter 1950 er retningsvisere blitt erstattet med blinklys på begge sider, både foran og bak på kjøretøyet. Den lille bilen, Morris Minor, var trolig et av de siste bilmerkene som brukte retningsvisere.


Entalpi.
Entalpi er en sammensatt størrelse i fysikken, og er definert som summen av et systems indre energi og systemets trykk multiplisert med dets volum. Entalpi blir gjerne angitt med bokstaven "H".
Entalpi er det greske ordet «"enthalpein"» som betyr «å varme i».


Kalifornia (film).
Kalifornia er en amerikansk thriller-film fra 1993. Den er regissert av Dominic Sena etter en manus av Stephen Levy og Tim Metcalfe.
Handling.
Journalisten Brian Kessler (David Duchovny) leter etter informasjon om en seriemorder og drar ut med sin fotograf, som også er hans kjæreste (Michelle Forbes), på en reise gjennom landet for å besøke steder der mordene er begått. I løpet av reisen møter de på den kriminelle Early Grayce (Brad Pitt), og hans barnslige kjæreste (Juliette Lewis), som også får være med.


Store Ullevål gård.
Store Ullevål gård er en gård i Oslo, inntil 1948 i Aker kommune. Ullevål gård er kjent allerede fra middelalderen. Navnet kommer fra det norrøne gudenavn "Ullr" og "váll", som betyr avbrent mark, eller "hváll", som betyr høy. Tidligere ble navnet skrevet «Ullevold», idet siste ledd ble feiltolket. Gården har hatt flere eiere, fra 1500-tallet lå den under bispestolen. Nils Lauritssøn eide den fra 1662. Gården er senere delt i flere bruk, hvorav Store Ullevål gård er hovedbølet og det viktigste.
Justisråd Hans Hanssøn Blix (1661–1730) kjøpte Ullevål gård i 1707. I 1711 ble han gift med adelige Alette Margrethe Wind og ble selv adlet under navnet Blixencrone. Samtidig oppførte han den herskapelige bebyggelsen som i hovedsak var i behold til en brann i 1866. Den besto av et symmetrisk anlegg med en ytre økonomigård og en indre borggård, begge omgitt av sammenhengende bygningsfløyer. Innkjørselen gikk gjennom et porttårn sentralt plassert i uthusfløyen som vendte mot nordøst og inn i økonomigården. Derfra inn i indre gård gjennom enda en port i sørfløyen, også den markert med en liten takrytter. Derfra fortsatte adkomsten rett mot hovedbygningens midtfløy, som med sin midtstilte ark markerte sluttpunktet i anleggets akse. Våningshusene rundt indre gård var i lafteverk i én etasje. Aksen fortsatte videre sør for hovedbygningen gjennom en barokk hage inndelt i fire kvarterer og endte i et lysthus.
Store Ullevål gård ble fra 1789 eid av Bernt Anker, som kjøpte den på auksjon etter Sara Lengnick, død i 1787, enke etter forrige eier, generalauditør Johan L. Lengnick. Bernt Anker
forærte den i 1793 til «svigersønnen» John Collett, gift med Ankers pleiedatter Marthine Elieson, og nevø av hans kone Mathia Anker, født Collett. Collett utviklet gården til et mønsterbruk og var en pioner i å ta i bruk nye metoder, særlig innen kompostering. Han utviklet parken til et imponerende moderne anlegg, kjent fra samtidige reiseskildringer for de overdådige hagefestene.
Bebyggelsen ble sterkt ombygget, først etter en brann i 1866, og senere i 1916 til dagens utseende etter at Waisenhuset overtok gården. I dag huser den Vestre Aker skole, en spesialskole med internat for ungdomstrinnet. Gården har idag adressen Ullevålsalleen 37.
Store Ullevål gård har gitt navn til strøket Ullevål Hageby og til Ullevål sykehus, som ligger på gårdens tidligere grunn. Ullevålseter var seter til gården.


Drivmoment.
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Drivmoment er svært viktig i fysikk, på grunn av at det er en bevart størrelse: et systems drivmoment holder seg konstant med mindre et ytre dreiemoment virker på det.
Definisjon.
SI-enheten for drivmoment er joulesekund (J·s), men angis også i "kg · m²/s".
For et legeme med fast masse som roterer om en fast symmetriakse, kan
Bevaring av drivmoment.
Dermed er kravet om et lukket system det samme som at det ikke virker noen ytre dreiemoment på systemet.
der formula_11 er dreiemoment som virker på systemet.


Bart the Genius.
"Bart the Genius" var den andre halvtimesepisoden av "Simpsons" som ble vist på TV. I denne episoden blir Bart tatt da han vandaliserer skolens eiendom med en spraymaling av rektor Skinner. Da han senere bytter IQ-test med Martin, blir han erklært et geni.
Handling.
Da Bart tror han kan stryke på en IQ-test, bytter han ut prøvesvarene med de den smarte Martin Prince leverer. Da skolepsykologen Dr. Pryor sjekker resultatet, identifiserer han Bart som geni, til Homer og Marges store glede. Bart blir flyttet over til en skole for begavede barn.
På sin første dag på den nye skolen føler Bart seg utilpass sammen med andre studenter som har avanserte akademiske evner. Hjemme derimot, elsker han den nye oppmerksomheten som Homer viser ham. I et håp om å stimulere sin sønn med litt kultur, kjøper Marge billetter til operaen.
Bart besøker sin gamle skole, der han blir avvist av sine venner og merket som nerd. Da Barts kjemiforsøk eksploderer og ødelegger den nye skolen, innrømmer han til Dr. Pryor at Martin Prince er det virkelige geniet. Bart drar hjem og forteller Homer at han byttet ut prøvesvarene, og selv om det var en dum ting å gjøre, er han glad for at de nå er nærmere knyttet til hverandre. Homer blir imidlertid sint, og jager Bart gjennom huset.


There's No Disgrace Like Home.
"There's No Disgrace Like Home" var den fjerde halvtimesepisoden av TV-serien "Simpsons" som ble vist. Episoden handler om familiens relasjoner, sinne, og sammenligninger med andre familier.
Handling.
Homer tar med seg familien til en piknik som sjefen hans, mr Burns holder for de ansatte i atomkraftverket. Siden Burns er slik en slem og tyrannisk sjef, gir han alle de ansatte hvis familie ikke trives på pikniken sparken. Homer ser at Burns liker en familie som behandler hverandre med kjærlighet og respekt, og lurer på hvorfor han er forbannet med sin egne uelskende og urespektfulle familie.
Familien Simpson observerer de andre familiene som bor i gaten deres. Da de smugtitter ut imellom gardinene i stua ser de glade familier som tilbringer kvalitetstid sammen. Homer drar til Moe's Tavern, overbevist om at han og familien hans er tapere. På Moe's ser han en reklamefilm fra Dr. Monroes familieterapisenter. Da han hører at Dr. Monroe garanterer familielykke eller «det dobbelte av pengene tilbake» pantsetter han TV-en til familien og tar dem med seg til klinikken.
Da standardmetodene viser seg ubrukelige mot familien, tyr Dr. Monroe til sjokkterapi. Da heller ikke det fungerer bestemmer han at familien Simpson er ukurbare, og gir dem det dobbelte av pengene tilbake. Med 500$ i lomma tar Homer med seg familien for å kjøpe et nytt TV-apparat.
Denne episoden introduserer Dr. Marvin Monroe, Itchy and Scratchy og de to politimennene Eddie og Lou. Smithers, som var tegnet mørkhudet i forrige episode, er lysere i huden enn Burns i denne episoden. Burns standardfrase «release the hounds» blir også brukt for første gang i denne episoden.


The Hours (film).
The Hours er en amerikansk film fra 2002.
Handling.
Filmen handler om en dag i tre kvinners liv, fra ulike tidsperioder 1920-tallet, 1950-tallet og nåtid, som er knyttet sammen gjennom Virginia Woolfs roman "Mrs. Dalloway"
Om filmen.
Filmen er basert på romanen "The Hours", av Michael Cunningham.
Den var Oscarnominert i ni kategorier og Nicole Kidman som «Virginia Woolf» vant prisen Beste kvinnelige hovedrolle.


Volund Smed fra Store Skauby.
"Volund Smed fra Store Skauby" (org. "Smith of Wootton Major") utgitt i 1967, er en novelle skrevet av J.R.R. Tolkien og oversatt til norsk av Johannes H. Berg jr. Denne korte novellen kan minne om et eventyr i både form og innhold. Språket inneholder imidlertid mange ordspill og underliggende betydninger, og symbolikken er svært typisk for Tolkien. Dette eventyret/fabelen er forøvrig ikke relatert til Midgard, hvor mesteparten av Tolkiens historier finner sted.
Handling.
I forbindelse med den store festen som holdes hvert 24. år i landsbyen Store Skauby, blir en liten sølvstjerne bakt inn i kaken. Stjernen viser seg å komme fra Alveland, og innehaveren får evnen til å reise dit, til glede både for seg selv og andre.


Eigil Bonde fra Heim.
"Eigil Bonde fra Heim" (org. "Farmer Giles of Ham ") utgitt i 1949, er en novelle skrevet av J.R.R. Tolkien. Novellen er en middelalder-fabel og er forøvrig ikke relatert til Midgard, hvor mesteparten av Tolkiens historier finner sted. Boka er også rikt illustrert av Pauline Baynes.
Handling.
Eigil het en liten bonde som ved et ulykkestilfelle fikk ord på seg for å være så flink til å sloss med kjemper. Derfor ble han utpekt til å drepe den slemme dragen Chrysophylax som herjet i traktene. Drakene hadde nemlig hørt at riddere bare var overtro, og ingenting å være redd for.


Trær og blader.
"Trær og blader" er en roman av J.R.R. Tolkien, utgitt i 1964. Boka er oversatt av Johannes H. Berg jr. og illustrert av Lars Physant.
Originalens tittel er "Tree and Leaf".
Boka ses gjerne på som nøkkelen til Tolkiens forfatterskap. Dens tre deler utgjør en helhet: I essayet "Om eventyrfortellinger" presenterer han «subcreation»-teorien om den menneskelige skaperevnes vesen. Novellen "Pirkes løvblad" er en slags allegorisk illustrasjon av denne teorien, først uttrykt i diktet "Mythopoeia", som utgjør bokas tredje del.


Heidi Range.
Heidi India Range (født 23. mai 1983 i Liverpool, England) er en britisk soul/R&B-sanger som er medlem i (jente-) sangtrioen Sugababes siden 2001. Før hun ble med i Sugababes var hun et av de originale medlemmene i europopgruppa Atomic Kitten, der hun også starta sin musikalske karriere. Heidi slutta i Atomic Kitten i 1999 fordi hun heller ville synge R&B. Etter at Siobhan Donaghy forlot Sugababes i 2001, møtte Heidi opp for en audition, og sang og dansa. Keisha Buchanan og Mutya Buena ble imponert, og valgte Heidi til «følgesvenn».
Range, Heidi India
Range, Heidi India


Killing Is My Business… And Business Is Good!
"Killing Is My Business... And Business Is Good!" er Megadeths debutalbum fra 1985. Etter å ha blitt sparket fra Metallica startet Dave Mustaine sitt eget band og ga ut eget materiale. Sangen «Mechanix» ble skrevet 100 % av Dave Mustaine, men Metallica valgte likevel å ta den med på sitt album, mot Dave Mustaines ønske. Metallica satte ned tempoet, la inn en solo, endret teksten og tittelen til «The Four Horsemen», ellers er sangene identiske.
Tittelen «Rattlehead» kommer fra Vic Rattlehead, som er Megadeths maskot og går igjen på de fleste album-bildene.
Bandet rotet bort originalmotivet for albumet, og var nødt til å lage et «hjemmesnekret» albumcover. De brukte gjenstander de fant fort og satte det sammen til Vic Rattlehead. Da albumet ble gitt utt på nytt, benyttet de seg av de gjenfunne tegningene. Remixed & Remastered-versjonen fra 2004 inneholder motivet som opprinnelig var ment for "Killing Is My Business... And Business Is Good!".


Olav Kielland.
Olav Løchen Kielland (født 16. august 1901 i Trondheim, død 5. august 1985 i Bø i Telemark) var en norsk komponist og orkesterdirigent. Hans far var kunstneren Gabriel Kielland som skapte Nidarosdomens glassmalerier.
Han studerte til arkitekt som sin far ved NTH fra 1919 til 1921, før han avbrøt studiene og reiste til Musikkonservatoriet i Leipzig, der han studerte direksjon, komposisjon, piano og fagott. I 1929 deltok han i Felix Weingartners "Meisterkurs für Dirigenten" i Basel, Sveits.
Dirigent.
Kielland debuterte som dirigent og pianist i Trondheim 1923. Han var repetitør ved Casino-theateret i København 1924, og kapellmester ved Stora Teatern i Göteborg. Her vakte han oppsikt med sin oppsetning av Carl Nielsens opera Saul og David som hadde ligget uoppført siden premiéren i 1902 og som vakte komponistens uforbeholdne anerkjennelse for tempovalg og kunstnerisk oppfattelse. I 1931 ble han ansatt som kapellmester i Filharmonisk Selskap i Oslo, og var fra 1933 selskapets kunstneriske leder – den første norske sjefdirigent i orkestrets historie. Han delte 1931 til 1933 kapellmesterposten med Odd Grüner-Hegge. Økonomiske årsaker tvang Filharmonisk Selskaps styre til å treffe et valg, og Kielland ble foretrukket ut fra sin bredere erfaring. Avgjørelsen vakte betydelig oppsikt og avstedkom livlig debatt i musikkretser. I 1936 overtok Kielland den musikalske ledelsen av Guldbergs Akademiske Kor. Han gjorde en betydelig innsats for å framføre musikk av unge norske komponister.
Under krigen.
Kielland var i en kort periode medlem av «Departementets midlertidige konsultative råd i kunstneriske spørsmål», noe som etter krigen førte til uberettigede anklager om samarbeid med okkupasjonsmakten. Hans virke som sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester tok slutt. Kielland ble suspendert fra flere foreninger, blant annet Komponistforeningen. Selv om han allerede i 1945 ble frikjent av en komité bestående av ansette jurister oppnevnt av myndighetene, var Kiellands karrière betydelig belastet, og så sent som i 1962 måtte Kielland fortsatt forsvare seg mot nazi-anklager. Han gjorde det heller ikke lett for seg selv ved sin ofte temperamentsfulle og ubeherskede opptreden overfor orkestermusikerne ved prøvene, og dette har utvilsomt skadet Kiellands dirigentkarrière.
Etter krigen.
Kielland tok på seg ansvaret for reorganiseringen av Trondheim Symfoniorkester 1946, og var 1948 – 52 leder av Musikkselskapet Harmoniens orkester i Bergen, og 1952 – 55 kunstnerisk leder for Island Symfoniorkester i Reykjavík. Som gjestedirigent har han besøkt bl.a. i Berlin, Basel, Paris, London, New York og de nordiske hovedstedene. I 1966 ble han Vestfold Symfoniorkesters første dirigent.
Komponist.
Gradvis fokuserte Kielland mer og mer på komponeringen, og mindre på dirigentgjerningen. Han ville derfor heller gjestedirigere rundt omkring og ta på seg mindre engasjementer.
Som komponist representerer Kielland den nasjonale linje i norsk musikk. Musikken hans er sterkt inspirert av norsk folkemusikk og spesielt av hardingfelas polyfoniske karakter. I 1943 kjøpte han husmannsplassen "Raudmyr" i Bø i Telemark, der han senere bodde og studerte. Melodiene, rytmene og klangen i hardingfela har gitt uttrykk til mange av hans komposisjoner. Kiellands musikk har en uttrykt polyfonisk tendens med gjennomtrengende dissonante linjer.
Han har komponert åtte større symfoniske verker, bl.a. fiolinkonsert (1942), musikk til Ibsens "Brand" og Concerto Grosso Norvegese (1952). Klaverkonsert (1978). Han har også komponert en rekke sanger med orkester, korsanger, salmer, kammermusikk, klaverstykker m.m.
Utmerkelser.
Olav Kielland var en av de fremste dirigentbegavelser Norge har fostret. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1961. Ved sin død var Kielland innehaver av Kongens fortjenstmedalje, ridder av St. Olavs orden og kommandør av Den islandske falkeorden.


Pan Trafikk.
Pan Trafikk AS ble opprettet 1. januar 1992 ved fusjon mellom de to busselskapene Åsane Billag AS (ÅB) og L (FOM). Hovedkontoret lå i Aasegården på Nedre Nygård i tillegg til at selskapet hadde trafikkavdelinger og verksted på Nyborg i Åsane, Volladalen i Fana, Kolskogen i Os og på Søreide.
Bussene til Pan var såkalt trafikkrød med sort dekor. Logoen var en pilformet trekant med ordet Pan skrevet med stiliserte bokstaver. I 1999 ble selskapet fusjonert med Bergen Sporvei til Gaia Trafikk AS.
Visjoner.
Like etter oppstarten var det meningen at Pan Trafikk (av gresk «Pantos» som betyr «overalt») skulle drive med alle typer for transport. Dette gikk man imidlertid fort bort fra, og ledelsen konsentrerte seg om alle typer busstrafikk i og utenfor rute. Pan Trafikk startet, sammen med selskapene HSD, Haugaland Billag og Stavanger og Omland Trafikkselskap (S.O.T.) Kystbussen i 1993 som raskt viste seg å bli en suksess.
Ruteområde.
Konsesjonsgrensene til Pan var i all hovedsak knyttet til de gamle kommunegrensene som eksisterte før kommunesammenslåingen i 1972. I nord hadde selskapet all rutekjøringen innen gamle Åsane kommune og mellom denne og Bergen Busstasjon. Strekningen Vågsbotn-Ytre Arna-Arna stasjon (gamlevegen) med forlengelse to ganger daglig til Garnes og Arna Bruk, var også en del av selskapets område. I sør hadde de konsesjon på all rutekjøring i gamle Fana kommune og Os kommune og mellom disse og Bergen Busstasjon. I tillegg drev selskapet Flybussen og pendelruter mellom de nevnte bydelene. I henhold til konsesjonen kunne selskapet ikke avvikle lokaltrafikk innen Bergen Sporvei AS (BS) sine grenser, selv ikke pendelrutene som var gjennomgående i sentrum. På 90-tallet så linje 50 dagens lys. Den ble drevet i samarbeid med Bergen Sporvei, og hadde fulle trafikkretter på hele strekningen (Flaktveit-)Åsane Senter-Bergen sentrum-Landås-Lagunen(-Fanatorget).
Tid for samarbeid.
Med åpningen av Nordhordlandsbrua høsten 1994 ble det innledet rutesamarbeid med naboselskapet i nord, BNR. Steinestø kai hadde i alle år vært et naturlig omstigningspunkt for reisende mellom Bergen og nordhordlandskommunene, men broen førte med seg et behov for samkjøring. BNR fikk adgang til å avvikle trafikk i Åsane på enkelte avganger (merket i ruteheftet som 285 Breistein og 301 Tellevik/Knarvik). Til gjengjeld fikk Pan Trafikk ruter over broen til Frekhaug og Knarvik/Alversund.
I 1998 inngikk Pan Trafikk og Bergen Sporvei avtale om samkjøring på tvers av konsesjonsgrensene. Det innebar i praksis at selskapene kjørte inn i hverandres områder på felleslinjene, og at disse kunne benyttes av alle reisende på hele strekningen, uavhengig av om bussen var rød eller gul.
Dette samarbeidet var foranledningen til fusjonen som siden dannet Gaia Trafikk AS.


Oscar for beste regi.
Oscar for beste regi (engelsk: "Academy Award for Best Director") er en filmpris som utdeles ved den årlige Oscarseremonien til en regissør valgt av medlemmene i Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Vinneren velges ut blant fem nominerte kandidater. I listen nedenfor er vinneren i uthevet skrift og under følger de som var nominert. Alle bortsett fra 21 av de 78 Oscar for beste regi, har gått til en film som har vunnet Oscar for beste film. Prisen blir utdelt året etter det som er oppgitt i listen.
Statistikk.
John Ford har vunnet flest Oscar for beste regi – 4, etterfulgt av Frank Capra og William Wyler med 3 priser hver. Wyler har flest nominasjoner – 12. Robert Altman, Clarence Brown, Alfred Hitchcock og King Vidor deler plassen for flest nominasjoner uten å vinne, med fem nominasjoner hver.
Kun to regissører har mottatt flere priser på rad: John Ford for "Vredens druer" fra 1940 og "Grøn er min barndoms dal" fra 1941, og Joseph L. Mankiewicz "A Letter to Three Wives" fra 1949 og "Alt om Eva" fra 1950.
Ingen afrikansk-amerikanere har noensinne vunnet Oscar for beste regi, og kun to har noensinne blitt nominert: John Singleton for "Boyz n the Hood" fra 1991 og Lee Daniels for "Precious" fra 2009."
Ang Lee er den eneste asiat som har vunnet, for "Brokeback Mountain" fra 2005. Andre asiatiske nominerte er Hiroshi Teshigahara for "Woman of the Dunes", Akira Kurosawa for "Ran" og M. Night Shyamalan for "Den sjette sansen".
Kathryn Bigelow, med "The Hurt Locker" fra 2009, er den eneste kvinnen som noensinne har vunnet Oscar for beste regi. Andre kvinnelige nominerte er Lina Wertmüller for "Seven Beauties" fra 1976, Jane Campion for "The Piano" fra 1993 og Sofia Coppola for "Lost in Translation" fra 2003.
1920-tallet.
Det første året ble det kun utdelt en separat regi-pris for filmkomedier.


Sjokk.
Sjokk er innen medisin et syndrom karakterisert av svikt i kroppens blodsirkulasjon, og påfølgende nedsatt blodtilførsel til kroppsvevene. I siste instans fører ubehandlet sjokk til organsvikt og død.
Klassifisering av sjokk.
Sjokk kan deles inn i tre hovedtyper;
Stadier av sjokk.
Sjokk utvikler seg gjennom fire faser; initiell fase, kompensatorisk fase, progressiv fase, og refraktorisk fase.


Jordanker.
Jordanker for støtte av en telefonstolpe, jordankeret er merket med blå farge
Et jordanker er et hjelpemiddel som skal skape ett stabilt feste i bakken, når det ikke er praktisk mulig å få feste i fjell. Formen på ett jordanker er skapt for å få maksimal motstand når man forsøker å trekke opp ankeret. Utformingen av ankeret er likeledes motstandsdyktig mot bevegelser i bakken (f.eks. ved frostsprengninger og telehiv).
Eksempelet til høyre viser en bardun som holder en telefonstolpe. Denne bardunen nå festes i bakken. Det er da viktig at festepunktet ikke kan bli trukket opp av bakken, samt at telehiv om våren ikke kan flytte ankeret, slik at bardunen blir slapp.


Etterstad.
Etterstad er et strøk i Oslo, beliggende mellom Alnaelva og Strømsveien, nord for Vålerenga. Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, to år før sammenslåingen av Aker og Oslo.
__NOTOC__
Etymologi.
Navnet "Etterstad" er mest sannsynlig dannet av et personnavn som første ledd, slik det er vanlig med stedsnavn som slutter med «-stad». Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet "Eitill" og "stad".
Etterstad gård.
Etterstad gård (gnr. 136) lå nærmere dagens Helsfyr, omtrent ved T-banestasjonen og busstasjonen. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassen betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forpliktet til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.
Militært område.
Området er en svakt skrånende slette, derav navnet Etterstadsletta. Denne har gjennom historien blitt knyttet til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benyttet som ekserserplass i årene 1795–1881. Kong Karl Johan beordret her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering rettet mot Stortinget. Etterstadsletta ble også benyttet som rettersted, og byens siste henrettelser ble foretatt her 19. april 1864 da rovmorderne prøysseren Friedrich Wilhelm Priess, 30 år, og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen, 27 år ble henrettet ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til Bjerkebanen ble bygget i 1928.
De første flygningene i Norge: Carl Cederström.
Fra 14. til 23. oktober 1910 holdt den svenske flypioneren og adelsmannen, friherre Carl Cederström oppvisning her. Dette var de aller første flygningene i Norge. Den 14. fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mistet herredømmet over flyet da det skulle ta av, og Nordstjernan skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til Frankrike for reparasjon.
Boligbygging.
Selv om staten fra 1840 overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, presset byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i 1922 ble dette imøtekommet og planleggingen av området kunne begynne.
OBOS startet boligbygging i 1930-årene, og reiste det første byggetrinnet i 1931 etter en storstilt reguleringsplan av Harald Hals fra 1924, og denne omfattet hele området ned til Jernbanetorget hvor all eksisterende bebyggelse skulle saneres og gjenoppbygges med brede gater og avenyer og stor kvartalsbebyggelse. Denne reguleringsplanen ble ikke videreført pga den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Den første gården som ble bygget, nyklassisme på overgang til funksjonalisme i Etterstadsletta 4, går under det folkelige navnet Etterstadslottet.
Etter krigen hersket det andre ideer for byutvikling, og på siste halvpart av 1940 tallet og på 1950-tallet bygget OBOS ut store deler av området med lamellblokker og fire store punktblokker øverst på området. På 1980-tallet bygget Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker. I 2001/2002 ble det bygget om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i Etterstadkroken, sørvest for Brynseng T-banestasjon. Omtrent samtidig bygget OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot Vålerenga og satte opp fem blokker i nyfunksjonalisme på det frigjorte arealet.
Fram til T-banen åpnet i 1967, hadde området bytrikkforbindelse til sentrum fra 1926, med omstigning til forstadsbane til Oppsal og Østensjøområdet. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra Helsfyr, øverst på Etterstad.
Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til Etterstad videregående skole, som er etablert på grunnlag av den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen.


Inger Kvarving.
Inger Kvarving (født 4. november 1938 i Steinkjer, død 1. september 2007 i Hølen) var en norsk billedkunstner som arbeidet både med oljemaleri, glass og grafikk.
Hun var utdannet ved Statens håndverks-, kunst- og industriskole, Statens kunstakademi og ved studier i Stockholm. Hun hadde ulike tillitsverv i Bildende Kunstneres Forening Akershus og var sterkt engasjert i Galleri Henrik på Eidsvoll.
I tillegg til en rekke separat- og kollektivutstillinger har hun blant annet utsmykket Steinkjer kirke og Steinkjer rådhus. Kvarving fikk Akershus fylkes kulturpris i 1988 for sitt arbeid med kunstformidling til barn og unge.


Jacob Kielland Sømme.
(født 2. mai 1862 i Stavanger, død
19. juli 1940 i Moss)
Etter examen artium 1881 studerte han i München 1882-85,
ved Académie Colarossi i Paris 1885-87,
I hjemlandet bosatte han seg 1900 i Kristiania, en periode i Hølen
og i 1905 på Jeløya i Moss.
Han malte sommerlige idyller, bilder fra området hvor han bodde, en rekke barneportretter og han illustrerte bøker. Sømme tegnet også en alkemugge som Egersund fajansefabrikk produserte i mange år.
Hans far var byens konsul Jacob Jørgen Kastrup Sømme (1817–93), og
fetter av Alexander Kielland, Kitty Kielland og Valentin Kielland. Svogeren var Gerhard Gran.
Han var onkel til politikeren Axel Sømme og svigerfar til Christian Julius Schou.


Global triade.
Den globale triade ble lansert som begrep av Kenichi Ohmae i boka "Triad Power: the coming shape of global competition" fra 1985. Ifølge Ohmae består den globale triaden av Japan, USA og Europa. Disse stedene kjennetegnes ved at de har de største markedene, de er hverandres største konkurrenter og det er her nye teknologier oppstår.
Tetrahedron.
Ohmaes innfallsvinkel er hvordan et flernasjonalt selskap bør gå fram for å lykkes i en verdensøkonomi strukturert rundt en global triade. I den forbindelse er han rask med å legge til at den globale triaden egentlig er «firehodet» på den måten at hvert høyteknologiske flernasjonale selskap primært deltar i hver av de tre triaderegionene pluss en region av utviklingsland. Japan utnytter billig arbeidskraft i Asia, europeerne utnytter sin historiske kontakt med Afrika og Midtøsten, mens USA selger sine varer i Latin-Amerika. Denne utvidede modellen av triaden kaller Ohmae en tetrahedron (pyramide). Han henviser til data som viser at hver av triaderegionene handler mest med de to andre triadeøkonomiene mens den aktuelle periferiregionen kommer på tredjeplass.


Johnnie Walker Championship at Gleneagles.
Johnnie Walker Championship at Gleneagles er en golfturnering på Europatouren som arrangeres på Gleneagles Hotel i Auchterarder, Perth and Kinross, i Skottland. Turneringen ble grunnlagt i 1998, og frem til 2004 ble den spilt på hotellets "Monarch's Course". I 2005 flyttet den til "PGA Centenary Course", som er tegnet av Jack Nicklaus og som er arena for Ryder Cup i 2014.


Ron Howard.
Ronald «Ron» William Howard (født 1. mars 1954 i Duncan i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller og regissør.
Ron Howard vant en Oscar i 2001 for beste regi med filmen "Et vakkert sinn" ("A Beautiful Mind"). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Fredrik I av Brandenburg.
Fredrik I av Brandenburg, ty: "Friedrich" (født 21. september 1371, død 20. september 1440), var kurfyrste av Brandenburg fra 1417. Han var den første av huset Hohenzollern som regjerte Brandenburg.


Frihandelsområde.
Et frihandelsområde blir gjerne ansett som den minst omfattende av fire former for internasjonal økonomisk integrasjon. Frihandelsområder kjennetegnes ved at handelshindringer som toll og kvoter på handel mellom medlemslandene blir fjernet, mens medlemmene beholder sine individuelle handelshindringer overfor land utenfor frihandelsområdet.
Eksisterende frihandelsområder.
North American Free Trade Area (NAFTA), som ble satt i funksjon i 1994, er et frihandelsområde bestående av Canada, USA og Mexico. Denne frihandelsavtalen er spesiell fordi den integrerer to høyt utviklede industriland med et utviklingsland.
ASEAN Free Trade Area (AFTA) er ASEAN-landenes frihandelsavtale. Selv om dette frihandelsområdet ikke inkluderer noen etablerte industriland, er variasjonene i økonomiske strukturer og økonomisk utviklingsnivå svært store.


Steven Soderbergh.
Steven Soderbergh (født 14. januar 1963 i Atlanta, Georgia, USA) er en amerikansk filmregissør.
Han vant i 2000 en Oscar for beste regi med filmen "Traffic".


Vic Rattlehead.
Vic Rattlehead er speed/thrash metal-bandet Megadeths offisielle maskot. Vic er et skjelett med en boltet fast metallplate foran øynene. I tillegg er kjeven spent sammen og ørene er sperret av store metallkapsler. Vic har vært med på coveret til alle Megadeth sine studioalbum, med unntak av "Cryptic Writings", "Youthanasia" og "Risk".
I januar 2006 bestemte Dave Mustaine seg for å pusse opp Vic Rattlehead og arrangerte en på deviantART. I tillegg til æren ved å vinne designkonkurransen var det en elektrisk gitar til hver av de tre designene Dave Mustaine selv mente var best.


Bardun.
En bardun stabiliserer en telefonstolpe, bardunen er merket med grå farge
En bardun er et tau eller vaier som har til hensikt å skape støtte og stabilitet til høye gjenstander ved hjelp av trekkrefter. Eksempler er en mast i telt eller telefonstolper. På større seilfartøyer støtter "bardunene" den øverste delen av masten i sideretning. Lavere tverrskipsstøtte kalles vant og alle langskips kalles stag.
En bardun kan være lagd av en metallisk vaier. For å kunne stramme opp og justere trekkreftene i bardunen settes det ofte på strekkfisker i den ene enden av bardunen, for med denne kunne kompensere for forandringen i «bardunens lengde».
Eksempelet til høyre viser en bardun som holder en telefonstolpe. Denne bardunen festes i bakken med et jordanker eller direkte i fjell.


Økonomisk integrasjon.
Økonomisk integrasjon vil på internasjonalt nivå si at stater inngår formelle avtaler om å samarbeide om løsningen av økonomiske oppgaver og utfordringer. Det er vanlig å skille mellom fire typer økonomisk integrasjon som er ordnet kumulativt, slik at for eksempel type tre inkluderer de samme elementene av samarbeid som type to, men har noe i tillegg. De fire typene er frihandelsområde, tollunion, fellesmarked og økonomisk union.


Kangerlussuaq.
Artig skilt i byen. Skiltet røper at det er lengre til København enn Nordpolen.
Kangerlussuaq, eller Søndre Strømfjord (dansk navn), er en by i Vestgrønland ved enden av fjorden av samme navn, nær Sisimiut. Byen ligger på høyde med Polarsirkelen omtrent 170 km fra vestkysten, men kun 30 km fra Innlandsisen.
Fra 1941 til 1992 hadde den amerikanske militærbasen Bluie West Eight tilhold i Søndre Strømfjord. Den lille byen har om lag 500 innbyggere.
Kangerlussuaq har den eneste lufthavnen på Grønland hvor det går an å lande store fly som f.eks. Boeing 747. Lufthavnen er viktig, for den er den eneste veien ut derfra, utenom båt. Den er portalen til Grønland; skal man til hovedstaden, Nuuk, tar man småfly fra Kangerlussuaq.
Beskjedne nedbørsmengder og ly for vind gir gode flybetingelser i det ellers harde arktiske klimaet.
Søndre Strømfjord har et rikt dyreliv. Blant annet finnes moskusfe, reinsdyr, fjellrev, falk, ørn og ravn. I vinterhalvåret er det et meget sterkt nordlys over området.
Kangerlussuaq har havn med sommerforbindelser til de vestgrønlandske byer. Byen har også hotell, supermarked, svømmehall, barnehage og skole.
Fra militærtiden er det igjen en del veier som man kan bruke til fots, med hest, sykkel eller bil. Veiene går rundt flyplassen og til et utkikkspunkt ved Russelgletscheren nær innlandsisen, som er en populær turistattraksjon.


Strekkfisk.
En strekkfisk brukes til å finjustere strekkrefter, normalt i en vaier eller stålstag. En strekkfisk er lagd av metall, med en øyeskrue e.l. i hver ende. Den ene øyeskruen er gjenget motsatt av den andre øyeskruen (venstregjenget). Mellom disse øyeskruene er en hylse som kan dreies. Når man skrur hylsa i den ene retningen, blir øyeskruene trukket mot hverandre slik at strekkfisken blir kortere.
Tidligere bruke en jomfruer og tau i stedet for strekkfisker. Strekkfisker brukes i mange sammenhenger så som innen jernbane, lastsikring, bygninger, radiomaster, men sees kanskje oftes ombord på fartøyer.


Tollunion.
Tollunion betegner en form for internasjonal, økonomisk integrasjon. Tollunioner er en mer omfattende form for økonomisk integrasjon enn et frihandelsområde, men mindre omfattende enn et fellesmarked og en økonomisk union.
Medlemmer av en tollunion har, i tillegg til indre frihandel som i et frihandelsområde, blitt enige om felles handelspolitikk overfor ikke-medlemmer. Dette innebærer at tollunionen har en enhetlig, ytre tollmur og felles ikke-tollmessige handelshindringer. Det europeiske fellesskap (EEC) som ble lansert med Romatraktaten i 1957, og som stod ferdig i 1968, var først og fremst en tollunion for industrivarer.


Kelly Ripa.
Kelly Maria Ripa (født 2. oktober 1970 i Stratford i New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne og programleder.
Kelly Ripa leder sammen med Regis Philbin programmet "Live with Regis and Kelly" på TV-kanalen ABC. Hun har en av rollene i komedien "Hope & Faith" som også sendes av ABC og som blir sendt av TV 2 i Norge. Hun spilte også Hayley Vaughan i såpeoperaen "All My Children" fra 1990-2002.
1. mai 1996 giftet Kelly Ripa seg med sin medskuespiller fra "All My Children", Mark Consuelos. Paret har tre barn, Michael Joseph Consuelos (født 2. juni 1997), Lola Grace Consuelos(født 19. juni 2001) og Joaquin Antonio Consuelos(født 24. februar 2003).
Hun blir alltid presentert som Kelly «Lee» Ripa når hun er på "Late Show with David Letterman".


James Cameron.
James Francis Cameron, også kjent som Jim Cameron (født 16. august 1954 i Canada) er en canadisk Oscar- og Golden Globe-belønnet filmprodusent, regissør, manusforfatter og oppfinner. Han flyttet til USA i 1971. James Cameron er berømt for mange regisserte og skrevne filmer som "The Terminator" (1984), "Aliens" (1986), "The Abyss" (1989), "Terminator II – Dommens dag" (1991), "Titanic" (1997) og "Avatar" (2010). De siste to filmene er historiens to mest innbringende filmer på verdensbasis (ikke justert for inflasjon).
Personlig.
James Cameron ble født i Kapuskasing, Ontario, Canada, men vokste opp i Chippawa, Ontario, Canada utenfor Niagara Falls, Ontario i Canada. I 1971 flyttet familien hans til California, USA, hvor Cameron begynte å studere fysikk. Samtidig hadde han en stor lidenskap for filmproduksjon, og mye tid ble tilbragt i filmarkivet til UCLA. Her likte han seg veldig godt, så mye at han fant fort ut at film var hans største lidenskap.
Cameron har vært gift fem ganger, med Sharon Williams (1978–1984), Gale Anne Hurd (1985–1989), Kathryn Bigelow (1989–1991) og Linda Hamilton (1997–1999) før han i 2000 giftet seg med sin nåværende kone Suzy Amis. Det vakte stor spenning på Oscarutdelingen 2010 da både den tidligere kona Bigelow og Cameron selv var nominert for beste regi og beste film med hhv. "Avatar" og "The Hurt Locker". Det var Bigelows film som vant begge prisene. Avatar hadde måneden før vunnet Golden Globe i begge kategoriene.
Cameron fikk i desember 2009 sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Filmer.
Cameron har også sagt at han er interessert i å utgi en 3D utgave av Titanic, og å lage to oppfølgere til "Avatar".


Hartelkering.
Hartelkering er en springflobarriére bygget over Hartelkanalen ved Spijkenisse (på øyen Voorne-Putten), sør-vest for Rotterdam i den nederlandske provinsen Zuid-Holland. Den forbinder øyen med industriområdet Botlek. Barriéren er også i bruk som fylkesvei, "N218" (Hartelweg) ble åpnet i 1997. Hartelkeringen ble bygget i perioden 1991-1997 og kostet rundt 90 millioner gylden. Sammen med Maeslantkeringen utgjør den Europoortkeringen, den nyeste delen av Deltaprosjektet ("Deltawerken").
Som Stormvloedkering Hollandse IJssel kan slusedørene senkes slik at Hartelkanalen stenges og bakenforliggende områder beskyttes ved springflo. Barriéren består av to ellipseformede slusedører, hengt opp mellom tre ovale tårn. Tårnene som slusedørene henger mellom er plassert slik at de kommer overett med Hartelbroens bærekonstruksjon. Dørene er 49,3 og 98 meter brede. I åpen tilstand henger de 14 meter over vannet, litt høyere enn undersiden av Hartelbroen. Ved (truende) høyvann senkes dørene vertikalt slik at elven stenges. Så lenge vannet ikke stiger høyere enn til 3 meter over NAP er dørene åpne og kan skipsfarten foregå uhindret under dem. I stengt tilstand kan større bølger slå over dem.
Dermed har disse dørene et helt annet belastningsmønster enn dørene i komplekset over elven Hollandse IJssel. I Hartelkanalen må de tåle høye og vekslende krefter fra vannstrømmene, krefter som kan angripe dørene fra flere retninger. Videre måtte man prøve å forutsi hvordan barriéren ville oppføre seg i hydrodynamisk sammenheng, slik at den kunne designes slik at under de fleste forhold vibrasjoner, turbulens og oscillerende vannstrømmer kunne begrenses. Dessuten måtte dørene heller ikke ha en form som fanget mye vind i åpen tilstand. Dette løste designerne ved å la slusedørene bli ellipseformet.
For computerprogrammaturen som brukes i Europoortkeringen, "Beslis- en Ondersteunend Systeem (BOS)" (Beslutnings- og støttesystemet), ble departementet for transport, offentlige arbeider og watermanagement sammen med CMG tilkjent "de Innovatieprijs 1998" fra "Computable IT Award's" jury. De følgende personene mottok prisen: for departementet Stanley Deighton og Ton Rohde, mens Franc Buve, Klaas Wijbrans og Frans van Kruijssen representerte CMG.
Hvorfor trengtes en barriére her?
Etter at det ble bestemt at Maeslantkeringen i Nieuwe Waterweg skulle bygges, ble det tydelig at en barriére også måtte bygges i Europoortområdet. Bakgrunnen for dette var at området i en ekstrem situasjon kunne bli satt under vann ved stenging av Maeslantkeringen. Sjøvannet kan da følge en rute via Hartelkanalen og ikke bare oversvømme Europoort, men også true resten av Zuid-Holland.
Samtidig som disse planene var under utvikling, undersøkte "Gemeentelijk Havenbedrijf Rotterdam" (Rotterdam kommunes driftsselskap for havnen) hvordan en bedre forbindelse mellom industriområdet Maasvlakte og steder lengre inn i landet, eller selv i Tyskland og Belgia, kunne ordnes for rijnaak (elvebåter). Dette fordi det på slutten av 1980-årene var en periode med vekst i transport av containere og bulktransport. Ofte ble disse varene lastet om i Rotterdams havn fra havgående skip til elvebåter, og ved vindstyrke fem eller høyere var det ikke trygt å ferdes til eller fra Maasvlakte. Forsinkelser svekket Rotterdams posisjon i konkurranse med andre havner som for eksempel Amsterdam, Vlissingen og Antwerpen.
Designvalg.
Først måtte man bestemme seg for hvilken type slusedør som skulle brukes. Blant de ulike variantene var hele eller delte skyvedører (beveges sidelengs på hjul), visirdør (minner om visiret på en ridderhjem, og heves/roteres), vippedør (beveges som en garasjedør) og den valgte hevedøren. Hevedøren ble til slutt valgt, fordi man da ikke ville trenge å bygge om Hartelbroen (den har tre pilarer i Hartelkanalen) og kunne bruke de eksisterende to seilingsløpene.
Deretter ble bærekonstruksjonen valgt, forhold som telte i denne sammenheng var blant annet slusedørene (bredde, vekt), byggekostnader og så videre. Man besluttet å bruke buede bredflensliggere fordi disse både var gunstigst i forhold til kreftene som virket på konstruksjonen og billigst. Liggerne har en buet flens på forsiden, for å få tyngdepunktet på det gunstigste stedet. Slik fikk resten av konstruksjonen en slank og kompakt design.
Når stenges barriéren?
Som nevnt i innledningen tas beslutningen om å stenge barriéren av et computersystem, "Beslis- en Ondersteunend Systeem (BOS)" (no.: Beslutnings- og støttesystemet). Dette styrer både Hartelkeringen og Stormvloedkering Nieuwe Waterweg, og stenger dem når vannstanden når + 3,00 m NAP ved Rotterdam og + 2,90 m NAP ved Dordrecht. Statistisk sett regner man med at situasjoner som gjør det nødvendig å stenge barriéren kommer til å inntreffe en til to ganger i løpet av en periode på ti år. Lengre frem i tid forventer man at dette vil skje oftere forårsaket av endringer i klimaet.Slusedørene testes annenhver uke ved at de beveges opp og ned et par centimeter slik at man kan sjekke at alt virker som det skal. Disse bevegelsene er ikke til hinder for skipsfarten.


Peace Sells… But Who's Buying?
"Peace Sells... But Who's Buying?" er det andre studioalbumet fra det amerikanske heavy metal-bandet Megadeth, og ble gitt ut i 1986. Til å begynne med ble prosjektet håndtert av plateselskapet Combat Records, noe som resulterte i den første miksen av albumet (kallenavn "Peace Diffs... but Who's Buyin?", også kjent som "Peace Sells Combat Mix"), kan bli funnet på Internett som en bootleg. Etter en tid kjøpte plateselskapet Capitol Records rettighetene til albumet, og en produsent ble ansatt for å mikse det. Albumet ble mikset på nytt og remastret i 2004 av Dave Mustaine.
Den profesjonelle rocke-kritikeren Steve Huey understreket albumets kombinasjon av «pønkrockens politiske oppmerksomhet med det mørke, truende, typiske verdenssynet til heavy metal». For eksempel hadde albumets omslag en ironisk utsagn om Den kalde krigen; det viser mot en rød og oransje sky i bakgrunnen De Forente Nasjoners hovedkvarter rett etter et angrep med kjernefysiske våpen. I forgrunnen ser vi bandets maskot, Vic Rattlehead, som lener seg på et skilt hvor det står «For sale» (på noen kopier står det «Vic Realtors»), noe som antyder at De Forente Nasjoner er til salgs. Omslaget og tittelen viser til at, selv om fred er et populært tema, har det blitt kommersialisert. Dave Mustaine tok tittelen fra en artikkel i magasinet "Det Beste, hvor det sto «Peace Would Sell But No One Would Buy It» («Fred vil selge, men ingen kjøper det»).
«Så lenge som folk fortsetter å stjele, skade og mishandle folk, vil det alltid være noe som du kan plukke opp og si, 'Se, dette er galt.' Vi synger om det, men vi har en negativ tilnærming til det vi synger om. 'Hei, djevelen er her, men han er en tulling. Det er derfor han er begravd i dritt.'» (Mustaine, 1987)
«Det var faktisk en tid hvor vi overveide black metal! Da folk så «Black Friday» og de hørte «Bad Omen» tenkte de at vi var satanistiske. Det verste er at, liksom, å gå til en lastebilstopp i Des Moines, Iowa, og høre noe si (etterligner sørstatsdialekt): 'Dere i Megadeth, jeg hører at dere er satanister.' De forventer av oss å ha døde geiter og småbarn i bussene våre. Du kan ikke komme lengre fra sannheten!» (Mustaine, 1997)
«Wake Up Dead».
Denne sangen handler om en mann som har vært utro mot konen eller kjæresten sin, og sniker seg inn i huset, vel vitende om at om konen finner ut om elskeren hans, vil hun drepe ham.
«The Conjuring».
Denne sangen beskriver tydeligvis en eller annen form for et rituale, sannsynligvis inspirert av Daves involvering i heksekunster i løpet av denne tiden i hans karriere. De siste versene er sett fra Satans synspunkt, idet han samler inn sjelene til noen som har gjort avtaler med djevelen.
«Jeg leste Satans Bibel og alle de greiene der, men det var så ugunstig til hva jeg ønsket, og det har ikke vært før i de siste årene at alt det stoffet har blitt rystet. Jeg måtte gjennom en mengde åndelig helbredelse for å bli rein. Jeg tror ikke folk virkelig innser hvor intenst det stoffet er og de merker som det kan etterlate på deg. Det var en tid hvor jeg gjorde noe heksegreier på denne fyren som slått til meg, og det påvirket ham fysisk, og til denne dagen har jeg angret på det. Det vil aldri forlate sinnet - kraften i det stoffet. Jeg vil heller tenne et starinlys enn å forbanne mørket. Det var en tid hvor jeg var meget komfortabel å være en del av mørket ettersom jeg ikke forsto lyset. Men nå liker jeg bedre å se folk smile enn å se dem rynke pannen og gjøre djevelens tegn. Om halvparten av disse kidsa vet at på den måten de gjør djeveltegnet faktisk betyr 'Jeg elsker deg' på tegnspråket...». (Mustaine, 1995)
«Vår teori er at om vi spiller langsommere tempo vil jentene komme. I går kveld sanset de til «The Conjuring». Vi var der opp og sa, 'Se på det. Det danser til den sataniske delen av settet!'» (Ellefson, 1993)
«Peace Sells».
Denne sangen er Mustaines måte å avvise mange av de stereotypene som fremmes om bandet og om fans av heavy metal generelt. For å spesifisere, ser mange på dem som late, mot myndighetene og mot religion, noe Mustaine sier er feil.
«Jeg husker den dagen den ble skrevet. Dave og jeg plukket om Gar på veg til øvingen... du husker den gamle kjerra vi pleide å ha? Uansett, Dave spurte meg, 'Hva stor du om «Peace Sells... But Who's Buying?» som ide til en sang? Vi dro deretter på øving i studioet og han skrev mellomlegget til sangen, vi øvde på det et par ganger og - bang! I løpet av noen timer var hele sangen stort sett ferdig... Det var en av de magiske øyeblikkene.» (Ellefson, 1998)
Videoen for tittelsporet ble vanlig å se på MTV, og bassriffet i begynnelsen kunne bli hørt på MTVs nyhetssendinger. Imidlertid har Mustaine hevdet at de fikk ingen inntekter ettersom sangen var kuttet et sekund før MTV måtte betale for bruken.
«Devil's Island».
Denne sangen forteller om tankene til en dødsdømt fange på Djevleøya. I sangen blir fangens liv spart av Gud rett før han blir drept, men han blir fordømt til tilbringe resten av livet på Djevleøya.
«Good Mourning/Black Friday».
«'Black Friday' var inspirert av en trommeslager ved navn Dijon Carruthers, og hvis far var Ben Carruthers fra filmen "12 fortapte menn". Dijons bror var Cain Carruthers fra skabandet The Untouchables. Dijon var bortimot et medlem av bandet inntil vi fant ut at han hadde løyet om være 'svart' for oss. jeg er ikke imot å ha noen i vårt band, uansett farge, men Dijon sa han var spansk. En dag spaserte broren hans inn og Dijon nærmest døde der og da. Vi brukte materialet som vi arbeidet på, men vi visste at en mann som er så pinlig berørt om sin familie, rase, eller oppvekst, aldri ville passe inn hos oss.» (Mustaine, 2001)
«Dijon Carruthers var en trommeslager som var midlertidig sammen med Megadeth, og før Gar Samuelson. Han var meget talentfull, men en underlig skrue. Han pleide å henge sammen med en enda rarere fyr som absolutt var opphengt i det okkulte. Denne fyren var fullstendig sprø! Dijons venn synes å vite mye om det okkulte, han skrev en mengde rare greier og symboler ned på papir. Selv om Dijon fikk kreditering for å ha inspirert de to sangene «Bad Omen» og «Black Friday», var det også alt. Dijon kan eller kan ikke ha vært en satanist, og han hadde ikke begått mord som jeg kjenner til da jeg var assosiert med ham. Dijon var en meget talentfull trommeslager, og han kom fra en meget begavet familie. Jeg ønsker ham alt godt i det han enn driver på med.» (Mustaine)
I amerikansk historie er «Black Friday» knyttet med 24. september 1929, den dagen da panikken på Wall Street endte i en finanskrise, og ødela for utallige investorer.
«Bad Omen».
Denne sangen handler om mennesker som tilber djevelen. De har store seremonier, hvor masse umoralsk foregår, og de inviterer Satan og håper at han skal besøke dem. Istedenfor voldtar og dreper demonene hans folk, og Satan tar sjelene deres.
«Vi er oppmerksom på at de emnene som vi skriver om, heksekunst, satanistiske ofringer og den slags – men vi støtter det ikke. Om noe er sangene en advarsel. De slemme fyrene kommer ikke ut på grunn av våre sanger. Jeg har lært fra tidligere erfaringer at de gode folkene, selv om de ikke har hvite hatter, er de som ender opp lykkelig mot slutten av dagen.» (Mustaine, 1987)
«I Ain't Superstitious».
Den opprinnelige «I Ain't Superstitious» ble skervet av Willie Dixon og innspilt av Howlin' Wolf i 1961. Den meste utgaven ble innspilt av Jeff Beck i 1967 og som kan bli hørt i filmen "Casino" fra 1996.
Megadeths utgave av «I Ain't Superstitious» ble brukt i en japansk Honda-reklame i 1996.
«My Last Words».
Denne sangen handler om en runde med det livsfarlige spillet russisk rulett.
I populærkulturen.
Sangen «Peace Sells» ble rangert som nummer 11 på VH1s «40 Greatest Metal Songs» og begynnelsen av basslinjen ble brukt som musikktema for "MTV News" i noen år. Det dukket også opp som lydspor i videospillet ', og hele sangen kan spilles på musikkvideospillet "Rock Band 2". Resten av albumet ble gitt ut som nedlastbart innhold for "Rock Band"-serien den 16. september 2008.


Fellesmarked.
Et fellesmarked er en form for internasjonal økonomisk integrasjon. Fellesmarkeder er en mer omfattende form for økonomisk integrasjon enn et frihandelsområde og en tollunion, men mindre omfattende enn en økonomisk union. I tillegg til indre frihandel og felles handelshindringer overfor ikke-medlemmer innebærer et fellesmarked fri flyt av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital mellom medlemslandene.
Fellesmarked i Europa.
Å etablere et velfungerende fellesmarket i Vest-Europa, var et sentralt mål for Det europeiske fellesskap (EF). Sentralt i dette prosjektet har de såkalte fire friheter stått. Varer, personer, tjenester og kapital skal flyte fritt over landegrensene. EF gjorde store fremskritt på dette området på 1980- og 1990-tallet og særlig var Enhetsakten fra 1986 av stor betydning. Likevel er det er vanskelig å fastslå noen eksakt periode der man har hatt et fellesmarked i Europa.


Anthony Minghella.
Anthony Minghella (født 6. januar 1954 på Isle of Wight, død 18. mars 2008) var en britisk filmregissør og manusforfatter.
Han vant i 1996 en Oscar for beste regi med filmen "Den engelske pasienten" ("The English Patient").


Robert Zemeckis.
Robert Lee Zemeckis (født 14. mai, 1951 i Chicago, Illinois, USA) er en amerikansk filmregissør, produsent og manusforfatter.
Tidlige år.
Robert Zemeckis startet allerede i ung alder å lage 8mm smalfilmer med sine venner. På tross av sine foreldres ønske, bestemte Zemeckis seg for å gå på filmskole. Han ble uteksaminerte fra "University of Southern California's School of Cinematic Arts" i 1973. På skolen ble han også venn med Bob Gale, som han etter hvert skrev flere manus sammen med. De skrev sammen også manuset til kortfilmen "Field of Honor" (1973), som Zemeckis regisserte, og som resulterte i en Student Academy Awards. Dette ble lagt merke til av regissør Steven Spielberg, og de ble etter hvert gode venner.
Men det var vanskelig for Zemeckis å få innpass til å få lage spillefilm. Steven Spielberg derimot ble snart en godt etablert regissør etter suksessene "Haisommer" (1975) og "Nærkontakt av tredje grad" (1977). For å hjelpe sin venn Zemeckis med å få i gang karrieren som spillefilmregissør, stillte Steven Spielberg seg bak Zemeckis' første spillefilmprosjekt som produsent. Filmens manus ble skrevet av Zemeckis og Bob Gale. "I Wanna Hold Your Hand" (1978) markerte dermed både Robert Zemeckis' første spillefilm som regissør, og Steven Spielbergs første film som produsent. Filmen handler om seks tenåringer som gjør hva de kan for å få med seg The Beatles sin første opptreden i USA. Noen stor suksess ble filmen imidlertid ikke.
I 1979 regisserte Steven Spielberg filmen "1941", etter et manus skrevet av Zemeckis og Bob Gale – med bidrag fra John Milius. Dette var en stjernespekket komedie med handling lagt til 2. verdenskrig, med skuespillere som John Belushi, Dan Akroyd, John Candy og Christopher Lee i noen av de sentrale rollene. Filmen regnes som en av Spielbergs største fiaskoer, og han har i etterkant uttalt at den ville blitt bedre med Zemeckis som regissør, fordi Zemeckis hadde en sterk visjon om hvordan filmen skulle bli – noe Spielberg selv ikke hadde.
Robert Zemeckis' neste film som regissør, også etter et manus av Zemeckis og Bob Gale, var "Bruktbilkrigen" (1980) ("Used Cars"), med Kurt Russell i hovedrollen som en sleip bilselger. I denne filmen ser man antydninger til humoren som kjennetegner Zemeckis' senere filmer. Steven Spielberg stillte seg også bak dette prosjektet som produsent. Men filmen ble ikke noe mer enn en moderat suksess, og førte ikke til noe gjennombrudd for Zemeckis.
Gjennombruddet.
Zemeckis mente nå at han burde prøve å få til en film med et av de store studioene – uten hjelp fra Spielberg. Bob Gale og Robert Zemeckis hadde lenge arbeidet med et manus som het "Tilbake til fremtiden", et manus som Spielberg hadde stor tro på, men som ble avslått av de ulike studioene. Zemeckis har i ettertid tatt vare på alle de skriftlige avslagene han fikk. Han la dermed "Tilbake til fremtiden"-manuset på hyllen. Først fire år etter sin forrige film fikk Zemeckis en mulighet av Twentieth Century-Fox, med filmen "Jakten på den grønne diamant" (1984) ("Romancing the Stone"), med Michael Douglas og Kathleen Turner i hovedrollene. Filmen ble en stor suksess, og Zemeckis ble en ettertraktet regissør. Nå var også flere studioer blitt interessert i manuset "Tilbake til fremtiden". Med sin nye status som regissør, kunne nå Zemeckis få realisert sitt prosjekt. Han henvendte seg til Steven Spielberg som produsent for prosjektet, siden det var Spielberg som tidligere var den som hadde hatt tro på ham og på manuset. Spielberg var også i mellomtiden blitt mer etablert som filmprodusent. Dermed tilfalt prosjektet produsent Spielberg.
Effektmaker.
"Tilbake til fremtiden" (1985), med Michael J. Fox i hovedrollen som Marty, som ved et uhell reiser tilbake i tid der han møter sine egne foreldre da de er iferd med å bli forelsket i hverandre, ble en gigantisk suksess. Spielberg og Zemeckis fortsatte sitt produsent/regissør-samarbeid med filmen "Hvem lurte Roger Rabbit?" (1988), som var en kombinasjon mellom levende film og tegnefilm, samt to oppfølgere av Tilbake til fremtiden; "Tilbake til fremtiden II" (1989) og "Tilbake til fremtiden III" (1990). Robert Zemeckis regisserte også en tv-episode, "(Go to the Head of the Class)", av den Spielberg-produserte fantasi-serien Amazing Stories (1986), en morsom episode om en lærer som får kuttet av hodet sitt og som hjemsøker elevene som forårsaket ugjerningen.
Zemeckis ble med disse filmene – sammen med Spielberg – en av pionerene i Hollywood på bruk av spesialeffekter. Ennå mer avanserte spesialeffekter brukte han i sin neste film, "Døden kler henne" (1992) ("Death Becomes Her"), med Bruce Willis og Maryl Streep. Filmen fikk også Oscar for beste spesialeffekter. Filmen fikk derimot ikke så god mottakelse, og ble bare en moderat suksess.
De senere år.
I 1994 regisserte Robert Zemeckis filmen "Forrest Gump" med Tom Hanks i hovedrollen. Filmen ble en stor suksess, og Zemeckis fikk Oscar for "Beste regi". "Forrest Gump" markerer også et skille for Zemeckis, der han beveger seg fra lette kommersielle fantasi-filmer, til mer karakterdrevne dramaer. Etter dette har han regissert "Contact" (1997) med Jodie Foster, og "Cast Away" (2000) med Tom Hanks og Helen Hunt. De to neste filmene hans var dataanimerte, med såkalt "Motion Capture"-teknikk, der skuespillerne spiller rollene, og bevegelsene blir registrert digitalt – slik at man med datagrafikk kan rekonstruere skuespillet. (Dette for å oppnå mest mulig realistisk 3d animert "skuespill"). De to filmene er Polarekspressen (2004) og Beowulf (2007).
Robert Zemeckis arbeider ofte med Tom Hanks og Christopher Lloyd. Alan Silvestri har komponert musikk til alle hans filmer siden "Jakten på den grønne diamant". Filmene hans kjennetegnes ved at kamera som regel er i bevegelse. Flere av filmene hans åpner med en lang, komplisert tagning ("Forrest Gump, Tilbake til fremtiden, Contact, Hvem lurte Roger Rabbit?"). I filmene "Forrest Gump" og "Tilbake til fremtiden" viser han en god evne til å gjenskape – og å "ta på kornet" – ulike tidsperioder. I "Tilbake til fremtiden" viser han den sterke kontrasten mellom 80-tallet og 50-tallet, noe som han har uttalt var grunnideen til filmen. I "Forrest Gump" strekker historien seg fra 50-tallet frem til 90-tallet, der han tar "tidsånden" på de ulike 10-årene i USA. Zemeckis gikk på samme filmskole som regissørene John Milius, George Lucas og Francis Ford Coppola m. fl.
Som produsent.
Zemeckis eier to produksjonsselskaper sammen med filmprodusent Joel Silver. Disse er "ImageMovers" og "DarkCastle Entertainment", sistnevnte et selskap som hovedsakelig produserer skrekkfilmer. Blant filmene Zemeckis har produsert finner vi: "The Frighteners" (regissert av Peter Jackson), "Ghostship", "Gothika", "House of Wax", "Matchstick Men" (regissert av Ridley Scott), samt flere av filmene han selv er regissør på.


Paul Baloff.
Paul Baloff (født 25. april 1960, død 2. februar 2002) var en amerikansk sanger, mest kjent som vokalisten i thrash metal-bandet Exodus. Han var medlem av Exodus i periodene 1981–1986, 1996–1998 og 2001–2002. Baloff var også medlem av Heathen en kort periode i 1988.
I begynnelsen av 2002 fikk Paul Baloff slag og havnet i koma. Den pårørende familien fikk bekreftet at Paul Baloff aldri ville bli den samme igjen og at han ville være kraftig funksjonshemmet om han kom ut av komaen. Familien bestemte seg derfor til å stanse maskinen som holdt han i live. 2. februar ble Paul Baloff erklært død.


Jonathan Demme.
Jonathan Demme (født 22. februar 1944 i Baldwin, Long Island, New York, USA) er en amerikansk filmregissør.
Demme startet sin karriere i "stallen" til kultregissør og produsent Roger Corman. Etter diverse småjobber, hovedsakelig som manusforfatter, regidebuterte han i 1974 med Caged Heart. Denne lavbudsjettsfilmen, i den såkalte "exploitation"-sjangeren, ble etterfulgt av den lignende Crazy Mama (1975).
Demmes gjennombrudd kom i 1980 med komedien Melvin and Howard. Filmen vant to Oscar, for beste kvinnelige birolle (Mary Steenburgen) og beste originalmanus (Bo Goldman).
Utover 1980-tallet ble Demme kjent for å være en regissør med spesielt øye for kvinnelige hovedpersoner, og ble en favoritt blant mange skuespillerinner. Han regisserte blant annet Goldie Hawn i "Swing Shift" (1984), (dog uten at de var særlig god samarbeide personlig), Michelle Pfeiffer i "Gift med mafiaen" (1988), Jodie Foster i "Nattvermeren" (1991), Oprah Winfrey i "Beloved" (1998) og Anne Hathaway i "Rachel Getting Married" (2008).
Han vant i 1991 en Oscar for beste regi med filmen "Nattsvermerenn, (The Silence of the Lambs)".
Demme har også regissert flere dokumentarfilmer, blant annet Talking Heads-filmen Stop Making Sense (1984), Spalding Grays monolog Swimming to Cambodia (1987), (2006, halvveis portrett og halvveis konserfilm om Neil Young), og Jimmy Carter Man from Plains i 2007, om USAs 39. president Jimmy Carter.
Demme har også regissert flere musikkvideoer, blant annet for New Order, Suzanne Vega og Bruce Springsteen.
Demme er onkel til den avdøde regissøren Ted Demme.
Filmografi.
"Caged Heart" (1974)
"Crazy Mama" (1975)
"Fighting Mad" (1976)
"Handle with Care" (1977) ("denne filmen er også kjent under tittelen "Citizen's Band")
"Last Embrace" (1979)
"Melvin and Howard" (1980)
"Swing Shift" (1984)
"Stop Making Sense" (1984)
"Something Wild" (1986)
"Swimming to Cambodia" (1987)
"Gift med mafiaen" (1988)
"Nattsvermeren, (The Silence of the Lambs)"
"Cousin Bobby" (1992)
"Storefront Hitchcock" (1998)
"The Truth About Charlie" (2002)
"The Agronomist" (2003)
"The Manchurian Candidate" (2004)
"Jimmy Carter Man from Plains" (2007)
"Rachel Getting Married" (2008)


Kevin Costner.
Kevin Michael Costner (født 18. januar 1955 i Lynwood i California) er en amerikansk skuespiller, regissør, musiker og sanger.
Han har vært nominert til tre BAFTA (British Academy of Film and Television Arts) Awards. Han har vunnet to Oscar-statuetter og to Golden Globe Awards. Costner vant i 1990 en Oscar for beste regi med filmen "Danser med ulver" ("Dances with Wolves"). Han er blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Kevin Costner ble interessert i skuespill og teater mens han studerte ved college, og etter endt eksamen giftet han seg med kjæresten Cindy Silva. Parets bryllupsreise gikk til Puerto Vallarta. Costner gjorde sin debut som skuespiller i en alder av 19 år i filmen, "Sizzle Beach" i 1974, men filmen ble ikke gitt ut før i 1986.
Status som filmstjerne fikk Costner i 1987 da han spilte rollen som den føderale agenten Eliot Ness i filmen "The Untouchables" og etter at han fikk den ledende rollen i thrilleren No Way Out. Han befestet sin status som stjerne med filmer som "Bull Durham" og "Field of Dreams". Costner største suksess kom med den episke filmen "Dances with Wolves" (1990). Han både regisserte og spilte hovedrollen i denne filmen. Filmen ble nominert til 12 Oscar-priser og vant syv, inkludert to som Costner fikk personlig innen kategoriene beste film og beste regi. Han fulgte opp disse filmene med ' i 1991, "The Bodyguard" (1992) og Clint Eastwood sin film "A Perfect World" (1993), som alle ga store billettinntekter og gode kritikker.
Science fiction eposet "Waterworld" fra 1995 og "The Postman" i 1997, sistnevnte som Costner også regisserte, var både store kommersielle skuffelser og begge ble i stor grad ansett av kritikerne som store kunstnerisk feilgrep. "The Postman" endte opp med "vinne" fem Golden Raspberry Awards, blant annet innen kategoriene verste film, verste skuespiller og verste regissør for Costner.
Hans karriere ble noe gjenopplivet i 2000 med filmen "Thirteen Days", hvor han portretterte en av rådgiverne for president John F. Kennedy. Filmen "Open Range", som han både regisserte og spilte hovedrollen i, høstet strålende kritikker da den kom i 2003, selv om den bare regnes som en mindre suksess kommersielt sett. Han fikk noen av sine beste kritikker for sine prestasjoner i rollen som den pensjonerte profesjonelle baseballspilleren Denny Davies i filmen "The Upside of Anger", som han mottok en nominasjon fra Broadcast Film Critics Association for og vant San Francisco Film Critics Circle Award for beste mannlige birolle.
Etter det, spilte Costner i filmene "The Guardian" og "Mr. Brooks", der han portretterte en seriemorder. I 2008 spilte Costner i filmen "Swing Vote". Costner ble hedret den 6. september 2006 da hans hånd og fotavtrykk ble satt i betong foran Grauman's Chinese Theatre sammen med flere andre kjente skuespillere og underholdere.
Costner opptrer som sanger i gruppen Kevin Costner and the Modern West, et rockeband som han grunnla etter oppmuntring fra sin kone. De begynte en verdensomspennende turne i oktober 2007, som inkluderte show både i Istanbul og Roma. Gruppen opptrådte også på NASCAR Sprint Cup Series på Daytona International Speedway og Lowe's Motor Speedway i Concord, North Carolina. Albumet deres, "Turn It On", ble utgitt i februar 2009 i Europa og ble senere støttet av en europeisk turne.
Den 25. september 2004, giftet Costner seg med sin kjæreste gjennom fire år, den tyske modellen og veske-designeren Christine Baumgartner. Bryllupet fant sted på hans ranch i Aspen, Colorado. Costner tok sin nye brud med på en kanotur på en innsjø i nærheten av ranchen etter bryllupsseremonien. Parets bryllupsreise gikk til Skottland. Deres første barn, Cayden Wyatt Costner, ble født 6. mai 2007 på ett sykehus i Los Angeles. Deres andre sønn, Hayes Logan, ble født 12. februar 2009. Costner og Baumgartners tredje barn, en datter som fikk navnet Grace Avery, ble født 2. juni 2010.


Tolking.
Simultantolker i arbeid under rettssaken i Nürnberg.Å tolke er å overføre tale fra ett språk til et annet, enten det gjelder orale språk eller tegnspråk (døvetolking). Tolking kan foregå på flere måter, og de mest vanlige metodene er konsekutivtolking og simultantolking. Å tolke konsekutivt vil si at innholdet blir overført i kortere bolker, hvor tolken overfører innholdet mellom bolkene. Å tolke simultant vil si å tolke "mens" taleren snakker. Dette er en metode som ofte blir brukt på konferanser, og forutsetter dertil egnet audioutstyr.
Det finnes flere muligheter for å utdanne seg innen tolkefaget i Norge, blant annet ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. I Norge finnes det en ordning med statsautorisjon for tolker. Ved å gjennomgå en krevende prøve som arrangeres ved Universitetet i Oslo kan man oppnå denne tittelen. Minstekravet for å jobbe som tolk i for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI) er den såkalte ToSpot-testen.
Det stilles en rekke krav til en profesjonell tolk. Disse er blant annet objektivitet, taushetsplikt og nøyaktighet. Det er forventet at en tolk ikke legger til eller trekker fra noe av det originale budskapet, og at tolken alltid informerer om sin rolle i forkant av en tolkesituasjon.
En tegnspråktolk på en jazzkonsert.
For å bli tolk i tegnspråk må man gå tre år på høyskole.
Tolking eller mer vanlig fortolkning brukes også i tilknytning til musikkutøvelse, om en utøvers bruk av notebladet og kunnskaper om komponist og musikk som utgangspunkt for sin fremføring («– den kjente Liszt-tolkeren NN», f.eks).


Økonomisk union.
En økonomisk union er en form for internasjonal økonomisk integrasjon. Det er en mer omfattende form for økonomisk integrasjon enn et frihandelsområde, en tollunion og et fellesmarked og dermed den høyeste av de fire vanlige typene for økonomisk integrasjon. I tillegg til indre frihandel (frihandelsområde), felles handelshindringer overfor ikke-medlemmer (tollunion) og fri flyt av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital (fellesmarked) innebærer en økonomisk union at medlemslandene har harmonisert bredere økonomiske politikkområder og overlatt kontrollen over dette til et overnasjonalt organ. Landenes nasjonale valutaer er også byttet ut med en felles valuta.
EU som økonomisk union.
Verdens eneste økonomiske union er Den europeiske union (EU). EUs valutasamarbeid har røtter tilbake til 1969 og Det europeiske monetære system ble etablert i 1979. Men det var først i 1991, med Maastricht-traktaten, at valutasamarbeidet tok et virkelig stort steg framover da Det europeiske råd vedtok å etablere en økonomisk og monetær union innen 1999. I dag er 12 av EUs 25 medlemsland medlemmer i Den europeiske monetære union(EMU), som blant annet innebærer at de har den felles valutaen Euro og at de har overlatt sine pengepolitiske virkemidler til Den europeiske sentralbanken (ECB).


Faure Chomón.
Faure Chomón Mediavilla (født 1929 -) ble leder av Det revolusjonære direktorat ("El Directorio Revolucionario") på Cuba etter at organisasjonens første leder, José Antonio Echeverría ble drept av Fulgencio Batistas politi 13. mars 1957.
I februar 1958 ankom han og en del andre opprørere sjøveien fra Mexico til Escambray-fjellene i regionen Sancti Spíritus der de bygde opp en gerilja i kampen mot Batista. I august 1958 møttes han og Che Guevara til forhandlinger og Chomóns styrker sluttet seg til Guevaras tropper og deltok også i erobringen av Santa Clara i desember 1958.
Etter revolusjonen i 1959 hadde Chomón en rekke verv i hæren, regjering og statsapparat. Han har vært Cubas ambassadør til Sovjetunionen og er medlem av sentralkomitéen til Cubas kommunistiske parti ("Partido Comunista de Cuba").


Ludwig-Landmann-Straße.
Ludwig-Landmann-Straße er en stor gate i Frankfurt am Main. Den ligger i den vestlige delen av byen, og løper gjennom bydelene Bockenheim, Rödelheim, Hausen og Praunheim. Den er del av riksvei 44. I motsetning til de andre store gatene i byen er den ikke særlig gammel, men ble bygget i det 20. århundre. Gaten er oppkalt etter Frankfurts tidligere overborgermester Ludwig Landmann.


European Law Students' Association.
The European Law Students' Association ("ELSA") er en internasjonal, uavhengig, upolitisk og ideell organisasjon av og for jusstudenter og unge jurister. Organisasjonen tilbyr en rekke aktiviteter til sine medlemmer som skal bidra til å utvikle deres juridiske og personlige egenskaper. Organisasjonen har hovedkontor i Brussel.
ELSA har konsultativ status i eller samarbeidsavtaler med en rekke internasjonale organisasjoner, blant annet Europarådet, FNs økonomiske og sosiale råd, FNs kommisjon for internasjonal handelsrett, UNESCO og FNs høykommissær for flyktninger.
Historie.
ELSA ble grunnlagt av fem jusstudenter fra Østerrike, Ungarn, Polen og Vest-Tyskland i Wien i 1981, og er idag verdens største upolitiske jusstudentorganisasjon. Organisasjonen har omkring 30 000 medlemmer fordelt på mer enn 200 juridiske fakulteter i 42 land.
Institusjonelle relasjoner.
ELSA har oppnådd konsultativ status hos flere FN-organer. I 1994 fikk ELSA konsultativ status i kategori C i UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization), og i 1994 fikk ELSA spesiell konsultativ status hos ECOSOC (United Nations Economic and Social Council). I tillegg inviterer UNCITRAL (United Nations Commission on International Trade Law) ELSA delegasjoner til å delta på sine sesjoner. Videre fikk ELSA observatørstatus hos WIPO (World Intellectual Property Organization) i 2005.
I 2000 fikk ELSA deltakende status (Participatory Status) hos Europarådet. Samarbeidet mellom organisasjonene ble videre styrket i 2008 når de inngikk en avtale om å samarbeide om menneskerettigheter. ELSA har også en samarbeidsavtale med UNHCR (United Nations High Commissioner for Refugees).
Publikasjoner.
Synergy er ELSAs internasjonale medlemsblad. Bladet distribueres i over 10 000 kopier på over 220 fakulteter og institusjoner over hele Europa. Synergy inneholder artikler fra partnere, medlemmer, institusjoner og akademikere. Bladet startet som et trykket nyhetsbrev i 1987 og har eksistert under navnet Synergy siden 1989.


Maniche.
Maniche, egentlig Nuno Ricardo Oliveira Ribeiro (født 11. november 1977 i Lisboa) er en portugisisk fotballspiller. Han er midtbanespiller i den tyske klubben FC Köln, og på.
Maniche spilte i Porto fra 2002 til 2005, i denne perioden vant klubben UEFA-cupen i 2003 og Mesterligaen i 2004. I 2005 ble Maniche solgt til Dynamo Moskva for 16 millioner euro. I januar 2006 gikk han til Chelsea på et halvt års utleiekontrakt.


Simão Sabrosa.
Simão Pedro Fonseca Sabrosa (født 31. oktober 1979 i Constantim, Vila Real) bedre kjent som Simão er en portugisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Beşiktaş.
Den spiller i dag for tyrkiske Beşiktaş. Simão er en meget rask kantspiller som spiller i angrep/midtbane-leddet, med evnen til lynraske driblerier og en smak for å skåre avgjørende mål. Han har en raffinert teknikk, kan spille på begge sider av banen, og er en ekspert i å ta straffer og frispark.
Sommeren 2005 var Simão nesten klar for overgang til Liverpool FC, men forhandlingene stoppet opp da Benfica i siste liten økte prisen for spilleren.
Sommeren 2007 skrev Simão under for den spanske storklubben Atlético Madrid.
22. Desember 2010 skrev han under for Beşiktaş.


Johannes Flintoe.
Johannes Flintoe (født 1787 i København, død 27. januar 1870 i København) var en dansk-norsk maler. Han er mest kjent for sine landskapsmalerier, blant annet i "Fugleværelset" på Slottet (1839–41), og for sine draktstudier.
Det er ikke avklart om Flintoe var født i 1786 eller 1787. Han studerte ved Kunstakademiet i København til 1802, og kom til Christiania (Oslo) i 1811. Flintoe kom i kontakt med kunstinteresserte offiserer ved Krigsskolen, spesielt med den yngre Gerhard Munthe fra Ytre Kroken i Sogn. Han var lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851. Han vendte deretter hjem til København.
I norsk kunsthistorie representerer Flintoe overgangen fra 1700-tallets "prospekter"; de tidlige landskapsmaleriene, til nasjonalromantikken med som kom til å blomstre mot slutten av hans karriere. Flintoe kom altså før den første norske maleren, nasjonalromantikeren I.C. Dahl. Sammen med Carpelan kan Flintoe regnes som en «førromantiker» med blikk for det pittoreske men med vekt på realisme og tydelig registrering av landskapet. Han var selv lærer for flere av de førende nasjonalromantikerne: Eckersberg, Hans Gude og Hans Hansen. Sammen med Munthe la Flintoe opp ruten for I.C. Dahls første og avgjørende reise i Norge i 1826. Sammen med Adolph Tidemand illustrerte Flintoe Henrik Wergelands selvbiografiske Hassel-Nødder, Wergeland hadde vært Flintoes elev ved tegneskolen.
Fra 1819 til 1825 reiste han over store deler av Norge, både i Sogn, Telemark (blant annet Rjukan), Hardanger, Valdres og Trøndelag. Spesielt viktig var den første reisen sommeren 1819 da både Flintoe og Carpelan gjorde sin først store oppdagelsesreise i høyfjellet. Sammen med Munthe, som da arbeidet med nytt kart over Norge, og Munthes fetter Peder Pavels Aabel reiste Flintoe over Hallingdal og Aurland med Ytre Kroken som mål. Skisser til bilder fra Aurlandsdalen ble til på denne turene. Sommeren 1819 besøkte han flere steder rundt Sognefjorden blant annet Esefjorden og Hurrungane. På reisene malte han landskapsmalerier og flere draktstudier med høy kulturhistorisk verdi. Sammen med Wilhelm Maximilian Carpelan laget Flintoe de første kjente avbildningene av de fjellene vi nå kaller Jotunheimen. Av Carpelan lærte han også akvatintetsning og de to utveksler skisser og forelegg. Flintoe var dessuten geoglogipioneren Keilhaus tegnelærer og etset Keilhaus tegninger til ferdige plansjer. I juni 1821 møtte Flintoe professor Christopher Hansteen ved Rjukanfossen og Flintoe laget der en av de tidligste avbildninger av fossen.


Vestgøtaloven.
Det tidligste kjente eksemplaret av Den eldre Vestgøtaloven, fra 1280-tallet.Den eldre Vestgøtaloven (svensk "Västgötalagen") er den eldste sammenhengende skrift/bok på det svenske språket. Man antar at den er skrevet av Birger Jarls storebror Eskil Magnusson, lovmann i Vestergøtland, rundt år 1220. Den eldste avskriften av Vestgøtaloven fra ca 1280 blir oppbevart på Kungliga bibliotekets håndskriftavdeling, med håndskriftsnummer B59.
Det finnes et fragment av et ennå eldre svensk skrift, blant annet B193 som også er en avskrift av samme lov. Bevart kun i fragment er også den eldre Hednaloven.
Et av de mest siterte linjene i Vestgøtaloven er fra dets ‘Rättslösabalk’ og lyder: «Sveær egho konong at taka ok sva vrækæ». Hva denne linjen betyr er derimot omdiskutert. Den tradisjonelle tolkningen innebærer at svearne skulle ha rett til velge vestgøternes konge, hvilket fremfor alt tilhengerne av vestgøtaskolen nekter for at det er riktig. Disse hevder isteden at «sveær» var en benevning som på 1200-tallet tilsvarte dagens begrep «svensker». Den tradisjonelle tolkningen fikk derimot støtte fra Saxo Grammaticus som i sin skildring av Danmarks historie fra til 1185 har et kort avsnitt om 1120-tallets svenske tronstrider. I dette framgår det tydelig at Saxo oppfattet sveaer og gøter som to ulike folkeslag, og at de var kun sveaerne som hadde en formell rett til å velge konge. I tillegg fremgår det også i en annen del av Vestgøtaloven at den skiller mellom svensker, vestgøter og smålendinger. Begrepet svensker med dets moderne innhold er ikke belagt før på 1400-tallet, innen den tid pekte det øyensynlig på innbyggerne i området Mälaren.
Den yngre Vestgøtaloven ble redigert etter 1281 og finnes bevart i en håndskrift fra midten av det påfølgende tiår. Den nye loven var en omarbeidelse av den tidligere.


Jordal Amfi.
Jordal Amfi (adresse Jordalgt. 1) er en ishall i Oslo. Den ble bygget til De olympiske leker i Oslo i 1952, og ble innviet i desember 1951. Hallen ble betydelig ombygget og fikk dagens utseende og innredning i forbindelse med A-VM i ishockey i 1999. I forhold til dagens krav er godkjent tilskuerantall kun 4 450, men har kapasitet til langt flere, opprinnelig tilskuerkapasitet var 11 000.
Den opprinnelige hallen er tegnet av Rinnan & Tveten og er anlagt i et tidligere teglsteinanlegg. Den er derfor gravd dypt inn i terrenget særlig på den ene siden og dette har gitt anlegget en asymmetrisk form og skaper en særlig intim atmosfære.
Hallen var opprinnelig uten heldekkende tak, men dette ble hengt opp i stålwirere over anlegget og festet med barduner i bakken i 1971. Hallen er også brukt til konserter, håndball, innebandy og kunstløp.
I tilknytning til den tradisjonelle ishallen ble den såkalte Ungdomshallen åpnet i 1989.
Jordal Amfi har 3 078 sitteplasser og 1 372 godkjente ståplasser. Hallen har 9 VIP-losjer inne på selve arenaen med et tilhørende servicebygg.
Ungdomshallen har 300 sitteplasser og 100 ståplasser. Hallen driftes av Oslo kommune.


Jaroslavl.
Mange ortodokse kirker og klostre ligger langs Volgas bredder.
Strelka-parken, ved samløpet mellom elvene Volga og Kotorosl.
Jaroslavl (russisk: Ярославль) er en by i det sentrale Russland, og administrativt senter i Jaroslavl oblast. Byen strekker seg rundt 30 km langs elva Volga, ved samløpet med elva Kotorosl, rundt 280 kilometer nord for Moskva. Innbyggertall: 613 088 (folketelling 2002).
Det gamle sentrumsområdet ble i 2005 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Byen inngår i den gyldne ring i Russland, som er en rekke middelalderbyer nord og øst for Moskva som er populære blant turister.
Historie.
Før Jaroslavl lå det vikingsteder som Timerevo på stedet fra 700- og 800-tallet av. Byen skal ha blitt grunnlagt i 1010 som en utpost for Fyrstedømmet Rostov Velikij, og den ble første gang nevnt i historiske dokumenter i 1071. Byen var hovedstad i et uavhengig fyrstedømme fra 1218, som ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva i 1463. På 1600-tallet var den Russlands nest største by, og for en periode (under den polske okkupasjonen av Moskva i 1612), landets de facto hovedstad.
Severdigheter.
Med unntak av Spaso-Preobrazjenskij'-klosteret så er de eldste kirkene i byen fra 1600-tallet, og tilhører den såkalte Jaroslavl-typen (bygget i rød tegl, med iøynefallende fliselagte eksteriører). Nikolai Nadein- og Profeten Elias-kirkene har noen av de mest imponerende freskene på hele Russlands gyldne ring.
Utdanning.
Jaroslavl har mange institusjoner for høyere utdanning, så som Demidov-universitetet, polyteknisk universitet, Usjinskij pedagogiske universitet, medisinsk akademi, internasjonalt økonomisk universitet og universitet for nye teknologier (MUBINT).
Militære institusjoner omfatter en militær finansiell høyskole og høyskole for anti-fly missiler.
Transport.
Jaroslavl ligger ved krysningspunktet til flere hovedveier, jernbaner og vannveier. Det ligger en større elvehavn ved Volga.
Byen har et godt utviklet nettverk for kollektivtransport, slik som busser, trolleybusser og trikkelinjer. Tunosjna lufthavn, en tidligere flybase fra Den kalde krigen, ligger rundt 10 km øst for byen.
Det ligger en jernbanebru og to veibruer over Volga i byen. Den andre veibrua ble satt i drift i oktober 2006.
Det er to større jernbanestasjoner for passasjerer: Jaroslavl-Glavnij og Jaroslavl-Moskovskij. Elektriske skytteltog går til Danilov, Rostov, Aleksandrov, Nerekhta og Kostroma. Dieseldrevne skytteltog går til Rybinsk og Ivanovo. Mange langdistansetog går også innom Jaroslavl.
Økonomi og næringsliv.
Viktige næringslivsgrener er maskinbygging, skipsbygging, elektroteknikk, kjemisk industri og petrokjemisk industri, samt lett- og tekstilindustri. Det produseres blant annet bildekk og andre gummiprodukter, kautsjuk, dieselmotorer, industriell sot, lakk og maling, byggematerialer, sko, bøker og næringsmidler i byen.
Jaroslavl Levtsovo flybase ligger rundt 15 km nordøst for byen.
Kultur.
I Jaroslavl ligger Volkovteateret (bygget i 1750), Russlands eldste teater.
Byen har mange russisk-ortodokse kirker, en kirke for russiske gammeltroende, en baptistkirke, en luthersk kirke, en moske og en synagoge.
FC Sjinnik Jaroslavl er en fotballklubb basert i Jaroslavl. Den spilte i den russiske eliteserien frem til 2006 og spiller nå i russisk førstedivision. I byen finnes også ishockeylaget Lokomotiv Jaroslavl som ble russisk mester i 1996/1997, 2001/2002 og 2002/2003. Hele laget med støtteapparat ble drept i en flyulykke i 2011.


Frode Rinnan.
__NOTOC__
Frode Rinnan (født 12. desember 1905, død 15. februar 1997) var en norsk arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, universitetsanlegget på Blindern, Holmenkollbakken, Bislett stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo.
Han er også kjent som forfatter av studentsangen "Studentersang" også kjent som "Nu klinger igjennom den gamle stad" fra UKErevyen i 1929.
Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i Trondheim, og tok realartium i 1925. Han avla arkitekteksamen ved det daværende NTH i 1930. Som arbeidsløs nyutdannet arkitekt var Rinnan engasjert i Trøndelag Kringkaster. Her oppdaget han Otto Nielsen i en russerevy og engasjerte søskenparet Gerd og Otto til radioen.
Rinnan flyttet til Oslo og satte etter hvert sitt preg på byen. Han drev egen arkitektpraksis fra 1936 til 1982, og han var arkitekt for Oslo Idrettsvesen fra 1936 til 1965. Han fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken (revet i 2008), gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi. Han tegnet også Frognerbadet og Njårdhallen. Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte "sosiale boligbyggingen", og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet på Teisen mellom 1950 og 1955, og Tveita mellom 1963 og 1969.
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen var han aktiv i Socialistiske arkitekters forening.
Rinnan har fått oppkalt en vei etter seg på Strinda i Trondheim.


Enderim.
Enderim i dikt er når slutten av en setning rimer med slutten av en annen setning.
Her er det "deg" og "meg" og "der" og "her" som rimer på hverandre.


Tibia.
Tibia, latinsk betegnelse for skinnebenet, det kraftigste av to ben i leggen. Det andre benet i leggen som ligger langs utsiden av leggen er fibula. Den øvre enden av tibia utgjør hele nedre leddflate i kneleddet. Den øvre leddflaten i kneleddet er lårbenet, femur. Foran på innsiden av hele lengden av leggen kan vi kjenne tibia som en flate med ben under huden, også kalt skinnleggen. Den nederste enden av tibia er knoken på innsiden av ankelleddet (mediale malleol). Ankelleddet er et sylinderformet hengselledd med fotrotsbenet talus. Tibia er et hult ben som inneholder benmarg.
Hos leddyr (insekter, edderkoppdyr, mangefotinger og krepsdyr) betegner tibia det andre lange segmentet i et bein, "leggen" som ligger mellom den lange femur og den vanligvis fler-leddete tarsus.


Nåkkves vei (Oslo).
Nåkkves vei (1-11) ligger på Tveita i Oslo, ved Hellerud videregående skole og Tveitasenteret.
Navnet på veien kommer fra Kristin Lavransdatter, som de fleste veiene i dette området. Nåkkve var den første sønnen til Kristin Lavransdatter og Erlend.
Veien har bare nummer fra 1 til 11, og bruker bare nummerene med oddetall. Veien har tre store blokker i sentrum, som er blant de største i Oslo. De er på 13 etasjer, og hver av dem har 273 leiligheter. De ble oppført mellom 1967 og 1969.


Francisco Fonseca.
José Francisco «Kikin» Fonseca Gúzman (født 2. oktober 1979 i León i Guanajuato) er en meksikansk fotballspiller. Han spiller for den meksikanske klubben Atlante.
Fonseca spilte for under VM i fotball 2006, og scoret et mål i gruppespillkampen mot.


Hurtigrutemuseet.
a> fra 1956 er en del av Hurtigrutemuseet
Hurtigrutemuseet ligger på Nordnes (Richard Withs plass) i Stokmarknes i Nordland fylke, en naturlig lokalitet da hurtigruten ble «født» her. Museet drives av stiftelsen Hurtigrutemuseets forening, og omfatter det tidligere hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Museet ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth 2. juli 1993 – på 100 års-dagen for den første hurtigruteseilingen. Museet disponerte da lokalene i Vesteraalens Dampskibsselskabs gamle direktørbolig. I 1999 flyttet muséet til nye lokaler i Hurtigrutens Hus ved hurtigrutekaia.
Formål.
I vedtektene til stiftelsen Hurtigrutemuseets forening slås det fast at «Formålet med foreningen er å etablere og drive et hurtigrutemuseum på Stokmarknes». Foreningens oppgaver består i å vedlikeholde og ta vare på bygninger og gjenstander som tilhører museet. Dette skal skje i samarbeid med faglig ansvarlig ved Vesterålsmuseet i Melbu. Museet skal vise hurtigrutens historie tilrettelagt for besøkende og være et informasjonssenter for kystkulturen og en faglig ressurs for skoler, institusjoner og organisasjoner innen kulturvern.
Museet grunnlegges.
De første idéene om å skape et museum for hurtigruten på Stokmarknes ble lansert allerede i 1980. I løpet av 1980-tallet ble idéen utviklet til en plan og et prosjekt. Et interimsstyre for museet ble valgt i 1989, og samme år ble stiftelsen Hurtigrutemuseets forening dannet. Sommeren 1991 ble det foretatt en uoffisiell åpning av Hurtigrutemuseet som da var av beskjeden størrelse og under utvikling. På hundreårsdagen for DS «Vesteraalen»s første avreise fra Trondheim i hurtigruten, ble museet offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth den 2. juli 1993. Året etter fikk museet en storslagen gave fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), nemlig det pensjonerte hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra 1956. 3. mai 1999 gikk hun til Kaarbø verft i Harstad for sandblåsing og klargjøring til landsettingen. 16. juni 1999 forlot MS «Finnmarken» det våte element og ble jekket på land ved Hurtigrutemuseet. Som en av verdens største museumsgjenstander har skipet stått på land siden. Staten betalte for landsettingen av skipet, men understreket at museets driftsomkostninger måtte dekkes lokalt.
Vernebygg.
Skipet har blitt utsatt for vanninntrengning i løpet av tiden det har stått på land. Et midlertidig tak og presenninger er bygd over skipet i et forsøk på å begrense fuktskader mens det diskuteres hvordan - og om - MS «Finnmarken» skal bevares. Et utvalg ledet av Nordland fylkeskommune leverte sin rapport 25. januar 2007. Flere løsninger ble skissert, blant annet å bygge inn hele skipet med et nytt bygg til en kostnad mellom 70 og 140 millioner kroner. Det billigste alternativet er å hugge opp skipet (kostnad omkring 19 millioner). Et tredje mulighet er å la skipet stå utendørs som nå, med mindre overbygg til en kostnad av 36 millioner. Rapporten konkluderer med at størstedelen av kostnadene ved Hurtigrutemuseet er knyttet til vedlikehold av MS «Finnmarken». Staten har vist liten vilje til å ta over driften av Hurtigrutemuseet, men ga midler til å bygge det provisoriske overbygget for å hindre ytterligere forfall mens saken drøftes. Samferdselsdepartementet insisterer på at lokal finansiering av driften av museet var en forutsetning da det ble bevilget penger til å sette skipet på land.
Ved nyttårsskiftet 2008/2009 inngikk Hurtigrutemuseet og Hurtigruten ASA en avtale om at rundreisepassasjerer med hurtigruten får gratis adgang til museet mot at museet mottar 25 kroner per besøkende fra hurtigruten. Dette førte til en økning i besøkstallet første kvartal 2009 på 140% i forhold til første kvartal 2008.
25. februar 2009 vedtok Nordland fylkesting å bevilge 20 millioner kroner til Hurtigrutemuseet. Forutsetningen er at Hadsel kommune bidrar med ytterligere 20 millioner, og staten med 60 millioner. 18. juni 2009 vedtok Hadsel kommunestyre å stille garantier for 20 millioner kroner. Medregnet statens bidrag vil 100 millioner kroner bli stilt til rådighet for å bygge et permanent vernebygg over MS «Finnmarken». Det ble også vedtatt å opprette et kommunalt foretak (KF) som skal bygge og stå som eier av det nye, mer kompakte hurtigrutemuseet.


So Far, So Good… So What!
"So Far, So Good... So What!" er Megadeths tredje studioalbum.


Fredrik Wallumrød.
Fredrik Wallumrød (født 21. september 1973 i Tønsberg) er en norsk trommeslager og komponist, utdannet ved Jazzlinja (NTNU).
Han er oppvokst i Kongsberg og tidligere trommeslager i rockegruppa Span. Han spiller for tiden i metalbandet Dog Almighty sammen med Fridtjof «Joff» Nilsen og Kim Nordbæk fra Span. Nå spiller han sammen med El Caco. Han er bror til jazzmusikerne
Susanna Wallumrød og Christian Wallumrød, og fetter til pianisten David Wallumrød.


Mikael Nilsson (1978).
Mikael «Micke» Nilsson (født 24. juni 1978 i Ovesholm) er en svensk fotballspiller. Han spiller i forsvaret og på midtbanen for den greske toppklubben Panathinaikos. Tidligere har han bl.a. spilt for Southampton, hvor han tilbrakte sesongen 2004/2005. Hans fremtid lige nu ligger hos den danske fodboldklub Brøndby IF, som han underskrev en kontrakt på i april måned.
Nilsson har spilt på siden 2002, da han scoret to mål i debutkampen mot.


Eli F. Heckscher.
Eli Filip Heckscher (1879–1952) var en svensk økonomihistoriker. Heckschers største bidrag var innen internasjonal handelsteori, men fremfor alt hans bokverk om merkantilismen ble startpunkt for vitenskapelig forskning på handelspolitikken på 1600-tallet og 1700-tallet. Boka om merkantilismen kom i svensk utgave i 1931, tysk i 1932 og engelsk utgave i 1934.
Litteratur.
Heckscher, Eli
Heckscher, Eli
Heckscher, Eli


Rust in Peace.
"Rust in Peace" er Megadeths fjerde studioalbum, og blir av mange sett på som Megadeth sitt aller beste album, sammen med "Peace Sells... But Who's Buying?".


Countdown to Extinction.
"Countdown to Extinction" er Megadeths femte studioalbum. Dave Mustaine hadde lenge vært i bitter strid med Metallica, og Megadeth klarte aldri toppe Metallica sine album. Albumet Metallica, også kjent som "The Black Album" kom i 1990 og solgte mer enn noen andre Metallica-album tidligere hadde gjort. Dave Mustaine ønsket å legge om stilen for å oppnå den samme suksessen som Metallica, det resulterte med "Countdown to Extinction". Albumet er ifølge Dave Mustaine selv det beste albumet Megadeth noen gang har gitt ut.


Iñigo Landaluze.
Iñigo Landaluze Intxaurraga (født 9. mai 1977 i Getxo i den baskiske provinsen Viscaya) er en spansk syklist som sykler for det baskiske laget Euskaltel-Euskadi. Her ble han proff i 2001, og har siden markert seg som en god klatrer og en god all-rounder. Hans største, og eneste, seier så langt, er sammenlagt-seieren i det svært prestisjetunge ProTour-etapperittet Dauphiné Libéré som han sensasjonelt vant i 2005. Etter dette rittet og fram til mai 2006 kjørte han ikke flere ritt ettersom han var under dopingetterforsking fra en prøve tatt i mai 2005. Landaluze ble frifunnet på alle punkter, og har etter hvert begynt å kjøre igjen. Han var med på Euskaltels Tour de France-lag 2006 som hjelperytter for Iban Mayo.
I 2009 ble han utestengt etter å ha testet positivt for CERA.


Geir Mo.
Geir Anderson Mo (født 2. november 1966 i Lærdal) er en norsk politiker. Han var stabssjef og fungerende generalsekretær i Fremskrittspartiet fram til 2012 da Finn Egil Holm overtok.
Mo er utdannet fra Førde Handelsskole, og arbeidet deretter i butikk og som selger. I 1990 ble han gruppesekretær og politisk rådgiver for Frps stortingsgruppe, før han i 1992 ble fylkessekretær i Telemark Fremskrittsparti. Siden 1994 har han vært partiets generalsekretær, en stilling han overtok etter Hans Andreas Limi. Fra 2005 har Mo også vært sekretariatsleder for Frps stortingsgruppe. I mai 2012 ble det offentliggjort at Mo blir ny administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.
Mo har også hatt en rekke valgte verv både i partiet og som folkevalgt på kommune-, fylkes- og riksnivå. Han har vært nestleder i Telemark Fpu (1988–90), sekretær, nestformann og formann i Notodden Fremskrittsparti (1987–92), styremedlem i Telemark Fremskrittsparti (1991–94), varamedlem i Notodden bystyre (1991–95), medlem i fylkestinget i Telemark (1991–94), varamedlem til Stortinget (1993–97), medlem av Østensjø Bydelsutvalg og Arbeidsutvalg (2003–05) og varamedlem til kommunestyret i Eidsvoll (2007–).


Liste over Egypts presidenter.
Dette er en liste over Egypts presidenter. Artikkel 75 i Egypts konstitusjon sier at presidenten skal være født av egyptiske foreldre og være minst 40 år.
Etter Hosni Mubaraks avgang 11. februar 2011 i den egyptiske revolusjonen i 2011 var embetet ubesatt. Funksjonene til leder for stat og regjering er midlertidig overført til øverstkommanderende for det egyptiske forsvaret, feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi. I slutten av juni 2012 ble ny president ble innsatt etter presidentvalget i mai.
Tilknytninger.
Egypt


Mathilde Nortvedt.
Mathilde Nortvedt (født 4. juli 1970) er en norsk billedkunster.
Som sekstenåring ble hun tatt opp på Einar Granums kunstskole, som en av de yngste elevene skolen har hatt.
Nortvedt har deltatt på flere kollektivutstillinger, og hadde sin første separatutstilling på Galleri Hadeland i 2001. Hennes verker er innkjøpt av blant annet SAS.
Hennes eldre søster Therese Nortvedt er også billedkunstner.


Den blinde ku.
Den blinde ku er en norsk produsent av ost og sopp. Navnet kommer av at firmaet ble opprettet som følge av at grunnleggeren, Inger Rosenfeld, fikk den halvblinde kua «Melissa» i gave i sin femtiårsdag.
Bedriften holder til på småbruket Solheim i Ås. Ostene fra det lille meieriet ble godt mottatt i Frankrike, og da fabrikkutsalget gikk godt ble meieriet utvidet i 2002. I 2003 ble Tine meieriers anlegg i Vikedal i Ryfylke kjøpt opp av Den blinde ku, og i 2005 ble også Sand meieri i Ryfylke tatt over.
Gourmetsoppen som dyrkes på småbruket er Debiogodkjent.
Mye av osten eksporteres, men det er også noen få salgssteder i Norge. I tillegg til fabrikkutsalget er det også kafé på Solheim.
Eksterne lenker.
Blinde ku


Pendelpilar.
Pendelpilar er en konstruksjonsmetode for broer, hvor det er satt et ledd på pilarene i topp og bunn slik at de beveger seg med broens svingninger.
Prinsippet ble utviklet av den svenskfødte ingeniøren Axel Jacob Petersson, som var ansatt ved den norske jernbanens brokontor i det 19. århundre. Da Østfoldbanen ble åpnet mottok Petersson St. Olavs Orden for sin nyvinning, som ble brukt på en rekke av jernbaneviaduktene på Østfoldbanen, blant annet den i Hølen som stod ferdig i 1878 og ble åpnet i 1879.


Finn Hald.
Finn Hald (født 8. juli 1929, død 17. oktober 2010) var en norsk keramiker, grafiker og forfatter, bosatt i Son i Akershus.
Hald fikk sin utdannelse ved Istituto statale d'arte per la ceramica i Faenza i Italia, og hospiterte så hos flere kunstnere. I 1956 giftet han seg med Dagny Revold, og de to flyttet til Son hvor da hadde felles atelier inntil hennes død i 2001. I 2006 giftet han seg på nytt, med tidligere ballettsjef ved Den norske Opera Anne Borg.
Hald holdt en rekke separatutstillinger i Norge og andre land, og deltok på mange kollektivutstillinger, inkludert Høstutstillingen. Han publiserte også flere diktsamlinger, skuespill og illustrerte bøker.
I 2009 utnevnte kongen Hald til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans kunstneriske innsats.»


Frederikshaldske Kongevei.
Den Fredrikshaldske kongevei var navnet på veien mellom Christiania og Fredrikshald (Halden) fra 1703. Ekebergveien fra Oslo gate opp gjennom Ekebergskrenten, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået er så godt som identisk med veiløpet for «Den Fredrikhalske». Videre følger Europavei 6 til riksgrensen og derfra til København i grove trekk kongetraseen. Brorparten av Den Fredrikshaldske kongevei ligger gjemt under, eller er tilintetgjort av moderne veianlegg. Deler er bevart og fredet.
Historikk.
Veiløpet går for en stor del tilbake til oldtid i form av stier og enkle kjerreveier. Opprustningen kom som en følge av behov for å flytte tyngre militært materiell gjennom Akershus og Østfold. Det var kong Christian IV, Christianias grunnlegger, som i sin tid gav forordning om å gjøre veien mellom Oslo og København til kjørevei for hest og vogn. Veien, som først var i kjørbar stand rundt år 1700, fikk navn etter kong Fredrik IV. Den svenske krigerkongen Karl XII benyttet veien under Det første Norgesfelttoget i 1716.
Den Fredrikshaldske kongevei var hovedveien sørover til den gamle Mosseveien ble anlagt på 1860-tallet.


Tomacco.
Tomacco er originalt en fiktiv krysningsfrukt av tomat og tobakk skapt i "Simpsons"episoden E-I-E-I-(Annoyed Grunt). Metoden var egentlig bare funnet opp av manusforfatteren av episoden, Ian Maxtone-Graham. Frukten ble laget på ordentlig i 2003, og er en av få oppfunnede ord i "Simpsons" som har blitt virkelighet.
Fiktiv Tomacco.
Homer laget Tomacco ved et uhell da han plantet «bitte litt av alt» og dyrket sin tomat og tobakk med plutonium. Rsultatet ble en tørr tomat, en kjerne av tobakk, og har – selv om mange figurer mente den smakte pyton – en høy avhengighetsgrad. Homer får solgt produktet kjapt til "Laramie cigarettes", som ser muligheten for å selge deres produkter til barn lovlig. Sigarettselskapet la inn et bud 150 millioner dollar, men Homer bad så om 150 "milliarder". Alle dyrene på gården unntatt en er avhengig. Da det er kun en plante igjen, stjeler firmaet planten, men en Tomacco-elskende sau redder den, får firmaets helikopter til å kræsje, ødelegger planten, men overlever på et eller annet vis.


Seksårsklubb.
En seksårsklubb var et tilbud seks år gamle barn i Norge hadde som et trinn mellom barnehage og skole, eller som en introduksjon før skolestart for de som ikke hadde gått i barnehage.
Ordningen bortfalt da skolestarten ble flyttet til seks års alder, men navnet brukes fortsatt i noen barnehager, hvor barna som er i sitt siste år før skolestart et par ganger i uken blir tatt ut i en egen gruppe.


Rallar.
En rallar er et eldre ord for anleggsarbeider, særlig løsarbeidere ved jernbanen. Ordet kommer fra det svenske "rallare", som i sin tur kommer av dialektordet "ralla", 'trillebår'. Årsaken til at det svenske ordet er blitt en del av det norske språket, er at svært mange rallarer jobbet på norske jernbane-, vei- og vannanlegg.
De norske anleggsarbeiderne som jobbet på de samme eller tilsvarende anlegg, ble kalt slusk eller anleggsslusk.


Faradays bur.
Faradays bur er per definisjon et volum som har en "elektrisk ledende avgrensende overflate". Esker av metall er faradayske bur. Siden overflaten er elektrisk ledende kan det ikke oppstå elektriske potensialforskjeller mellom steder på overflaten. Av den grunn kan det ikke eksistere elektriske felter med opprinnelse utenfra inni volumet. Dette er det sentrale punkt. Et gitternett av metall kan også kalles en ledende overflate dersom maskene er små i forhold til størrelsen av buret den skaper.
Et faradaisk bur kan være frittsvevende eller koplet til noe, i sistnevnte tilfelle helst til jord. Dersom buret er frittsvevende kan buret (og innholdet) oppta hvilkensomhelst ladning i forhold til omgivelsene, men det indre volumet blir ikke påvirket; i prinsipp kan innmaten ikke måle burets spenningspotensiale i forhold til de ytre omgivelser – eller noe som helst.
Et faradaysk bur er praktisk i høyspenningslaboratorier siden observatøren er sikret mot overslag på grunn av buret.
En personbil er et ufullstendig faradaysk bur, men i tilfelle av et tordenvær på en reise er bilen den beste beskyttelsen en kan ha.
Skjermete kabler som brukes i elektronikken utnytter dette prinsippet; elektriske felter sperres ute fra signallederne. Koaksialkabler arbeider etter et prinsipp som ikke har med burvirkningen å gjøre, men får den så å si med på kjøpet.
Buret er oppkalt etter den engelske fysikeren og kjemikeren Michael Faraday. Faraday bygde et slikt bur i 1836 og beviste da den beskyttende virkningen. SI enheten for elektrisk kapasitans, farad, får også navnet sitt etter Faraday.


Hvitløk.
Hvitløk ("Allium sativum") er en plante i løkfamilien som er nært beslektet med kepaløk (vanlig løk), sjalottløk, purreløk og bjørneløk. Den vokser ikke vilt, og antas å ha oppstått ved kultivering, sannsynligvis avledet fra arten "Allium longicuspis", som vokser vilt i sydvest-Asia. Hvitløk har blitt brukt i uminnelige tider til både kulinariske og medisinale formål. Den delen av planten som oftest fortæres, er den delen som befiner seg i jorden, kalt hodet.
Biologi og kjemi.
Skisse av planten "Allium sativum", som viser dets hode (nederst t.v.), blad, stamme og blomst. Fra William Woodvilles "Medical Botany", 1793.
Inntak av hvitløk fremkaller ofte uønsket lukt. Dette er fordi hvitløkens celler skades ved knusing, oppmaling eller tygging, og av dette frigjøres enzymet alliinase. Dette setter i gang dannelsen av svovelforbindelsen allicin (trolig en forsvarsmekanisme som skal hindre planten i å bli spist opp av dyr), som når den omdannes i fordøyelsessystemet blir til allyl-metylsulfid. Denne komponenten klarer ikke kroppen å bryte ned og overføre til blodstrømmen. Derfor kvitter kroppen seg med den illeluktende substansen gjennom avføring, tarmgass, lunger og hud. Fersk persille kan motvirke hvitløkslukten.
Hvitløk og mennesker.
Hvitløk er et utmerket immunstimulerende middel, som sammen med solhatt er en av de mest brukte urtene. Hvitløk ble beskrevet som medisin allerede for 5 000 år siden, og i 1858 oppdaget Louis Pasteur hvitløkens antibiotiske egenskaper. Hvitløk inneholder stoffer som hemmer vekst av skadelige bakterier, sopp, virus og innvollsorm. Høyt innhold av svovelkomponenter og allicin gjør at hvitløk virker som et antibiotikum uten å skade nødvendig bakterieflora i tarmkanalen. Den har effektiv immunstimulerende og betennelsesdempende effekt. Hvitløk har spesielt virkeområde i forbindelse med lever, blod, hjerte-kar og immunforsvar. Den brukes ved forskjellige tilstander med infeksjon og betennelse, og som et generelt immunstimulerende middel. Hvitløk kan gjerne inntas sammen med solhatt og C-vitamin.
Hvitløk og dyr.
En rekke veterinærer anbefaler (fortsatt) å gi hunder hvitløk av ovennevnte grunner, men forskere har for lengst påvist en sammenheng mellom autoimmun anemi (en alvorlig sykdom som får immunsystemet til å angripe og ødelegge røde blodceller) hos hunder og inntak av hvitløk (og endel andre kål- og løk-grønnsaker). Tilsvarende kan også gjelde andre dyr. Det er imidlertid fortsatt uklart hva som trigger den negative responsen, som kan ha sammenheng med at immunforsvaret og bakteriefloraen i tarmkanalen alt er i ubalanse når det gis hvitløk. Slik kan trigge uventende kjemiske reaksjoner som kan lede til utløsning av den akutte sykdommen.


Ergonomi.
Ergonomi er tverrfaglig forskning innen arbeidsmiljø og tilrettelegging av arbeidsmiljø ut fra menneskets biologiske forutsetninger. Målet er at mennesket gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig, men på en slik måte at det ikke oppstår skader eller helsemessige ulemper.
Ordet ergonomi kommer fra de greske ordene "ergon", som betyr «arbeid», og "nomos", som betyr «lov».


Khalid Boulahrouz.
Khalid Boulahrouz (født 28. desember 1981 i Maassluis i Zuid-Holland) er en nederlandsk fotballspiller. Han spiller i forsvaret (midtstopper/høyreback) for og for VfB Stuttgart. I Tyskland blir han kalt «Khalid der Kannibale» på grunn av evnen til å «spise opp» motstanderne.
Han debuterte for klubben RKC Waalwijk i 2002, og gikk til Hamburger SV på begynnelsen av 2004/05-sesongen. Imponerende spill gjorde at Marco van Basten tok ham ut i landslagstroppen. Han debuterte på landslaget 3. september 2004 i 3-0-seieren mot. Boulahrouz har per 23. juni 2008 spilt 26 landskamper. Han er 1.83 meter høy og veier 83 kilogram.


Jean-Claude van Damme.
Jean-Claude van Damme (født Jean-Claude Camille François van Varenberg den 18. oktober 1960 i Sint-Agatha-Berchem, Belgia) er en belgisk skuespiller. Han slo igjennom som skuespiller i filmen "No Retreat, No Surrender" i 1985, og etter dette har han også selv skrevet manus til filmer hvor han selv har hovedrollen.
Jean-Claude van Varenberg født i Sint-Agatha Berchem, Flandern, Belgia. I 1960 18. oktober. Han er en belgisk skuespiller og mester i karate.
I 1984 spilte han i den korte komediefilmen Monaco Forever, men det viste seg at det ikke ble noen suksess. Jean-Claudes venn fra Belgia sa at Jean-Claude burde skifte etternavn, fra Varenberg til Damme. Da han spilte inn filmen No Retreat, No Surrender var det fortsatt ikke noen suksess, men det var en mann som var filmregissør og spurte Van Damme om han ville prøve å spille i filmen Bloodsport.
Van Damme reiste til Hongkong og spilte inn filmen. Det viste seg at Bloodsport var en veldig enkel film basert på en sann historie. Dessverre ble den regnet som for dårlig til at den kunne vises på kino. Van Damme ga ikke opp så lett, han ble med på å redigere filmen så den kunne bli vist på kino og det gjorde den. Filmen Bloodsport ble en verdenssuksess. Etter filmen Kickboxer i 1989 ble Van Damme en verdenskjent skuespiller.
Van Damme har hatt noenlunde samme roller i alle sine filmer, som helt og karatemester, men i 2001 møtte Van Damme regissøren Ringo Lam, og Ringo rådet Van Damme til å ta noen nye sjanser, utvide rollearsenalet sitt med nye roller og ikke bare roller liknende dem i Bloodport og Kickbokser.
For filmen Replicant fikk han overbevist kritikere om at han ikke bare var en skuespiller som kunne karate og gebrokkent engelsk. I 2003 vant Jean-Claude van Damme pris for beste mannlige hovedrolle for filmen I helvetes Forgård, igjen med regissøren Ringo Lam.


Bonaventure Kalou.
Bonaventure Kalou (født 12. januar 1978 i Oumé) er en ivoriansk tidligere fotballspiller. Han var spiss i den franske klubben Paris Saint-Germain (2005–2007). Kalou spilte sist (2010) for den nederlandske klubben SC Heerenveen samt på. Han fikk tilsammen 51 landskamper for.
Han begynte å spille for den nederlandske annendivisjonsklubben Excelsior Rotterdam, og ble deretter kjøpt av Feyenoord, i samme by, der han spilte i seks sesonger. I sesongene 2003/04 og 2004/05 spilte han for AJ Auxerre, før han i juni 2005 ble solgt til Paris Saint-Germain.
Broren Salomon Kalou er for øvrig også profesjonell fotballspiller.


Eco-Management and Audit Scheme.
Eco-Management and Audit Scheme (EMAS) er et frivillige instrument i EU som anerkjenner organisasjoner som forbedrer sin miljøinnsats. EMAS-registrerte organisasjoner er forpliktet til å drive etter miljøvennlige metoder og til å rapportere sin miljøinnsats gjennom en publisering av en uavhengig verifisert miljørapport.
EMAS ble vedtatt av EU i juli 1993 og trådte i kraft i EU-landene 1. januar 1995.
I Norge er det Brønnøysundregistrene som administrerer ordningen.


SØRAL.
Sør-Norge Aluminium Ltd (SØRAL) er en av syv aluminiumsprodusenter i Norge. Med en produksjonskapasitet på omtrent 165 000 tonn elektrolysemetall pr. år, er SØRAL en middels stor produsent i norsk målestokk. I støperiet blir alt metallet støpt ut som pressbolt. Så godt som hele produksjonen blir eksportert til europeiske pressverk. SØRAL har omtrent 390 ansatte.
Fra april 2009 er produksjonen redusert med ca 50% på ubestemt tid, på grunn av lave aluminiumspriser på verdensmarkedet. Dette medfører permitteringer for de ansatte.
Verket ligger på Husnes, ytterst i Hardangerfjorden


The Twilight Samurai.
The Twilight Samurai (Org tittel: Tasogare Seibei) er et japansk filmdrama fra 2002 med Hiroyuki Sanada i hovedrollen.


Culiacán.
Culiacán, offisielt Culiacán Rosales, er en storby i nordvestre Mexico, og er hovedstad og største by i delstaten Sinaloa. Byen er den 15. største i Mexico og har 745 532 innbyggere.
Geografi.
Culiacán ligger der elvene Humaya og Tamazula flyter sammen til Río Culiacán. Byen ligger på 54 meters høyde, i lavlandet ved foten av fjellkjeden Sierra Madre Occidental, som går langs vestkysten av Mexico.
Historie.
Opprinnelig var området rundt Culiacán befolket av ulike stammer av urfolk. Aztekerne passerte stedet på sin lange vandring fra sitt mytiske opphav i Aztlán til Mexicodalen, og dette tidfestes til år 628. Mens de var på dette stedet, oppsto kulten rundt aztekernes hovedgud, krigsguden Huitzilopochtli.
Dagens by ble imidlertid grunnlagt av Nuño de Guzmán, en av de mest blodtørstige av conquistadorene under navnet San Miguel de Culiacán. I kolonitida var Culiacán en avsides provinshovedstad i en folkefattig, nordlig provins. Ettersom jordbruket ved hjelp av irrigasjon har blitt bygd ut, har imidlertid byen tiltatt i betydning.
Klima.
Klimaet i Culiacán er fuktig og varmt om sommeren og høsten, mens det er tørt og behagelig varmt om vinteren. Årsmiddeltemperaturen ligger på 23,8 °C, med en varmerekord på 41,7 °C, og en kulderekord på –2,0 °C. Årsmiddelnedbøren ligger på 2106 mm.
Økonomi.
Culiacán er det overlegent viktigste industrisenteret i Sinaloa, med 32,5 % av delstatens totale industri. Mye av dette er næringsmiddelindustri basert på statens rike jordbruk, tekstilindustri samt bygg og anlegg. Fiske betyr også mye for næringslivet i Culiacán-området, både oppdrettsanlegg i lagunene og havfiske.
Uoffisielt er Culiacán et sentrum for kokainsmugling fra Sør-Amerika, først og fremst Colombia, til USA, noe som både fører til stor rikdom og mange gjengoppgjør.


Aruna Dindane.
Aruna Dindane (født 26. november 1980 i Abidjan) er en ivoriansk fotballspiller. Han spiller i angrepet for Lekhwiya (i Qatar) og på.
Sommeren 2000 gikk Dindane fra ASEC Mimosas til RSC Anderlecht, og han hjalp laget til å vinne det belgiske ligamesterskapet to ganger (2001 og 2004). I juni 2005 signerte han en kontrakt med den franske toppklubben Lens.
Dindane har spilt flere landskamper for Elfenbenskysten, og deltok i VM 2006, der han scoret to mål i landets siste VM-kamp, mot. Elfenbenskysten lå under med 0-2, men kom sterkt tilbake og vant kampen 3-2.


Sandro Occhipinti.
Sandro Occhipinti (født 12. juli 1980) er en norsk fotballspiller med norsk mor og italiensk far. Han er opprinnelig fra Kragerø, men bor i dag i Porsgrunn hvor han i mange år spilte for Pors Grenland. Fra 2011 skal han imidlertid spille for Skotfoss i 4. divisjon. Occhipinti spiller høyre eller venstre kant. Navnet Occhipinti betyr egentlig «øyenmaler» på italiensk språk.


Hvalkokeri.
Hvalkokeri er et anlegg for fremstilling av hvalolje fra hval, hovedsakelig fra hvalspekket. Et hvalkokeri kan være landbasert, og kalles da en "hvalfangststasjon", "hvalstasjon" eller en "landstasjon". Hvalkokeriet kan også være et flytende hvalkokeri, dvs. et spesialbygd fabrikkskip for pelagisk hvalfangst.
Den industrielle hvalfangsten, slik den ble drevet midt på 1900-tallet, var basert på hvalfangstekspedisjoner med et flytende hvalkokeri som midtpunkt. Et slikt kokeri var en flytende fabrikk der hele hvalen ble utnyttet: Spekk, kjøtt, hvalbein. Hvaltenner og hvalbarder ble også utnyttet.
En hvalfangstekspedisjon, slik det ble drevet midt på 1900-tallet, besto vanligvis av et flytende hvalkokeri med 9-10 hvalbåter. Fangsten ble hovedsakelig drevet i Sørishavet. Hvalartene som ble fanget var bl.a. blåhval, finnhval, knølhval og spermasetthval.
De første flytende hvalkokeriene fra begynnelsen på 1900-tallet hadde ikke utstyr til å heise hele hvalskrotter om bord. Dyrene ble fortøyd langs skutesida og flensingen foregikk utenbords. Med denne arbeidsmetoden var det begrenset hvor kokeriene kunne drive sin fangst. De måtte ligge i et smult farvann i le av land. Spekket utenpå dyrene ble tatt vare på og kokt til olje om bord, mens lite av dyret ellers ble utnyttet. Mange av hvalkokeriene fra denne tiden var gamle ombygde passasjerbåter.
I mellomkrigstiden kom en ny type spesialbygde hvalkokerier med et nytt arrangement hvor hvalen heises inn på et skråplan akterut på skipet og opp på et et dekk med flenseplan og kjøttplan – en såkalt opphalingsslipp. Mannskapene holdt hus akterut, mens offiserene holdt til forut. Midt over planet lå vinsjhuset. Hvalskrotten havnet først på et flenseplan, restene ble dradd videre fram til kjøttplan. I skroget under dekket lå selve kokeriet og oljetankene.
En hvalfangstekspedisjon i pelagisk fangst trengte forsyninger, og tankene om bord på kokeriet var ikke store nok til å romme en sesongs fangst. Kokeriet fikk derfor flere ganger i løpet av sesongen besøk av tankbåt.


Tor Egil Horn.
Tor Egil Moxness Horn (født 4. januar 1976) er en tidligere norsk fotballspiller. Han kom til Glimt fra Brønnøysund Idrettslag i 1996 og fikk sin tippeligadebut i 1997. Horn hadde kontrakt med Glimt til 2009, men la opp i 2007 på grunn av skadeproblemer. I 2004 ble han tatt ut i Åge Hareides, men på grunn av skader måtte Horn melde forfall. I 2004 var FC Brussel interessert i Horn, men Bodø/Glimt avslo fordi de ønsket å ha tre keepere i troppen.
Horn har de siste årene slitt med en kneskade som ikke vil forsvinne og har knapt spilt kamper siden 2005. Han var i gang med å trene seg opp til 2007-sesongen. Men tidlig i mars 2007 kom meldingen om at han ikke ble så bra i kneet som han hadde håpet, og at han bestemte seg derfor for å legge opp.


South Kensington undergrunnsstasjon.
South Kensington undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane, beliggende ved Cromwell Road og i nærheten av Natural History, Science og Victoria & Albert-museene. Stasjonen betjener linjene Circle, District (som deler spor og plattformer utendørs) og Piccadilly (som kjører i tunnel under Cromwell Road).


Nothing Else Matters.
«Nothing Else Matters» er en av de mest kjente låtene til thrash metal-bandet Metallica.
Historie.
«Nothing Else Matters» ble oppført på albumet "Metallica", eller "The Black Album" som det ble kalt.
Sangen ble ikke umiddelbart populær hos fansen fordi den ikke var lik resten av Metallicas verk, men den tiltrakk seg mange andre fans, spesielt kvinnelige sådan.
Med symfonien.
Komponisten Michael Kamen var med å lage deler av sangen da den trengte litt mer symfoni. Michael Kamen ønsket etter innspillingen mer samarbeid med bandet, noe som 8 år senere skulle bli virkelig med S&M.
En «elevator version» av sangen, der James Hetfields stemme, og en akustisk gitar og symfonien ble lagd i etterkant, men kun internt. Den ble aldri på noen måte gitt ut til folket, men kun for å poengtere Michael Kamens innspill i sangen.
Sangen har blitt spilt av flere artister som cover-låter, også i MTV ICON som var et show dedikert til Metallica.
I 1999 ble den oppført i Metallicas S&M (Symphony & Metallica), en konsert som ble spilt sammen med San Francisco Symphony Orchestra. Denne konserten fikk senere flere priser for beste «Rock symphony».


Viggja.
Viggja er en bygd og et tettsted i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar (hele Viggja har 632 innbyggere), og ligger på sørsiden av Orkdalsfjorden, vest for innløpet til Gaulosen.
På Viggja står en minnestein om slaget på Vigg i 1095. Steinen ble reist 17. mai 1896. Den forteller at 30 menn fra Vigg falt i slaget på Stiklestad i 1030. Den forteller også om mannen som grunnla Nidarholm, Munkholmen kloster, Sigurd Ulstreng, som var fra Viggja. Sommeren 1994 ble det gjennomført arkeologiske utgravinger med mange funn. Syklistene Jostein Wilmann og Frederik Wilmann kommer fra Viggja


Teddy Lučić.
Teddy Lučić (født 15. april 1974 i Biskopsgården, Göteborg) er en svensk tidligere fotballspiller. Han var forsvarspiller og fikk flere kamper på Sveriges herrelandslag i fotball.
Lučić spilte i EM 2004, og i VM-sluttspillene i 1994, 2002 og 2006. På klubbnivå er han blitt svensk mester med IFK Göteborg i 1996, og har spilt utenlands i Italia, Tyskland og England.


Ridvan Halimi.
Ridvan Halimi (født 11. mai 1979) kommer opprinnelig fra byen Kosovska Mitrovica i Kosovo. Han kom til Norge i 1993, men er ikke norsk statsborger. 2. april 2005 ble han pågrepet i Kosovo og siktet for medvirkning til NOKAS-ranet i Stavanger 5. april 2004. Halimi nektet først utlevering, men ble til slutt utlevert allikevel. Under NOKAS-rettssaken i Stavanger tingrett la aktor ned påstand om 18 års forvaring. Halimi ble i stedet dømt til 16 års forvaring og anket dommen på stedet.
Fredag 14. juli 2006 tilstod så Halimi Nokas-ranet i et politiavhør. Da ankesaken startet 4. september, erkjente han delvis straffeskyld. I forklaringen sin uttalte han at han ønsket å få seg en utdannelse i fengselet, og at han var ferdig med livet som kriminell. I dommen av 15. februar slapp så Halimi forvaring og ble dømt til elleve års fengsel. Dommerne la vekt på at han har ettermodnet og at det gikk bra med ham i fengselet. Aktoratet derimot ønsket 16 års forvaring. "- Jeg vil bare takke. Selv om straffen er litt for streng, vil jeg komme videre i livet mitt. Jeg godtar dommen", uttalte Halimi til dommerne. Det gjorde derimot ikke påtalemyndigheten og riksadvokaten som anket dommen til Høyesterett. 29. juni 2007 ble det så avsagt endelig dom: Halimi fikk 15 års fengsel.
Etter endt soning vil han mest sannsynlig bli utvist fra Norge.
Halimi, Ridvan


Niclas Alexandersson.
Niclas Alexandersson (født 29. desember 1971 i Halmstad) er en tidligere svensk fotballspiller.
Han var en av Sveriges beste midtbanespillere på 1990-tallet. Niclas Alexandersson fikk sitt gjennombrudd i Halmstads BK, før han flyttet til IFK Göteborg. Der fortsatte suksessen med SM-gull og spill i Mesterligaen. Deretter flyttet Alexandersson til England for å spille i Sheffield Wednesday.
I EM-kvalifiseringen i 1999 spilte Alexandersson en avgjørende rolle da han scoret de avgjørende seiersmålene mot og. Han deltok i EM-sluttspillet i 2000 og VM-sluttspillet i 2002.
I 2004 vendte Alexandersson tilbake til IFK Göteborg, og gjorde comeback på etter å ha stått utenfor i lengre tid.


Mona Fastvold Lerche.
Mona Fastvold Lerche (født 7. mars 1981 i Oslo) er en norsk skuespillerinne. I Norge er hun trolig mest kjent for rollen som den onde psykopaten Daphne Flaa i TV-serien "Hotel Cæsar" i 2006. Rollefiguren blir til slutt skutt og drept av rollefiguren Rolv Espevoll. Mona Fastvold Lerche er gift med musikeren Sondre Lerche og er for tiden bosatt i New York.


Ahmed Nazif.
Dr. Ahmed Nazif (أحمد نظيف, født 8. juli 1952) er en egyptisk politiker og ingeniørprofessor. Han var statsminister i Egypt i periode 2004 til 2011 da Ahmad Shafiq overtok. Før det var han kommunikasjons- og informasjonsminister i Atef Obeids regjering. Enda før det var han professor i ingeniørvitenskap ved Universitet i Kairo.


TCO-sertifisering.
TCO-sertifisering er en serie produktsertifiseringer for kontorutstyr. Mest kjent er kanskje sertifiseringen av monitorer. Sertifiseringene blir satt av TCO Development, som eies av det svenske "Tjänstemännens Centralorganisation". Serifiseringene er navngitt etter år. Selv om TCO-standarden gjerne assosieres med datamonitorer har senere revideringer også definert standarder for datamaskiner, skrivere, mobiltelefoner og kontormøbler.
TCO'92.
Den første TCO-sertifiseringen definerer lav strålingsstandard for datadisplayer, samt strømsparingsfunksjoner. Dette er en videreføring av MPR-II standarden.
TCO'95.
TCO'95 utvider sertifiseringskategoriene til bilderør (CRT), tastaturer og systemenheter. Innen hver kategori tar standarden opp ergonomi, stråling, energi og økologiske spørsmål knyttet til produksjonen av det sertifiserte produktet.
TCO'99.
Denne versjonen sertifiserer CRT-skjermer, flatskjermer, bærbare datamaskiner, stasjonære datamaskiner, tastaturer og skrivere. Fra og med 1. juli 2006 må også sertifiserte produkter være RoHS-godkjente før de selges i Europa.
Ergonomi.
En telefon må være lett å bruke. Kravene inkluderer ting som knapper, formen på skjermen, bruksanvisningens forståelighet og matrialer brukt i telefonen med tanke på kontaktallergi.
Stråling.
Merkingen inkluderer SAR-verdien, som er den anerkjente metoden for å måle mengden av stråling som absorberes av hodet når telefonen sender med full styrke. TCP (Telephone Communication Power) er også med i standarden. Dette er en ny metode for å bestemme telefonens kommunikasjonsevne. En god telefon må bruke en stor del av energien til kommunikasjon, samtidig som så lite stråling som mulig absorberes av hodet. En god kombinasjon er derfor en lav SAR-verdi og en høy TCP-verdi.
Økologi.
Her nedlegges et totalforbud mot bruk av kadmium, kvikksølv og berylliumoksid, samt begrensninger i bruken av bly og flammehemmende materialer i produksjonen
TCO'03.
TCO'03 regulerer kun CRT- og flatskjermer. Blant annet strammes krav til lysstyrke og oppløsning inn. Kravet til støyreduksjon blir også strengere.


Ingegjerd Haraldsdatter.
Ingegjerd Haraldsdatter (født 1046, død 1120) var dronning av Danmark og Sverige. Hun var datter av Harald Hardråde (1015–1066), konge av Norge, og Elisabet av Kiev, i Norge kalt for Ellisiv Jaroslavna (1032–1070).
Ingegjerd er et gammelt navn, en sammensetting av "Ing" som kommer fra et oldtidsgudenavn med uklar identitet og "gerd" som betyr ‘gård’ eller ‘beskyttelse’. Ingegjerd ble døpt etter sin mormor, prinsesse Ingegjerd Olofsdatter av Sverige (ca 1001–1050), datter av Olof Eriksson, også kjent som Olof Skötkonung, som ble gift med Jaroslav I av Kiev.


Grenseposten.
Grenseposten er leiravisen til militæravdelingen Grensevakten GSV, Garnisonen i Sør-Varanger. Avisa utkom for første gang i 1947 og har siden kommet med flere nummer årlig, dog med enkelte unntaksår. For tiden kommer avisa ut med ti nummer årlig i et opplag på 500 eksemplar.
Grenseposten ble tildelt Albert-prisen for beste leiravis i 1962, 1978, 1979, 1981, 2007, 2008 og 2009


Filip av Sverige.
Filip (Filippus), død 1118, var samkonge av Sverige omtrent i årene 1110–1118. Det sies at Filip regjerte sammen med sin bror Inge den yngre. De var begge sønner av Halstein og nevøer til Inge den eldre.
Filip var gift med Ingegerd, datter av den norske kongen Harald Hardråde og Elisabet som var en russisk prinsesse. Elisabeth (kalt Ellisiv i Norge) var datter til Olof Skötkonungs datter Ingegerd som var gift med fyrst Jaroslav av Novgorod og Kiev, og senere hele Russland. Det er ikke kjent om Filip og norske Ingegerd hadde noen barn.
Det har blitt spekulert på om Filip ble myrdet av sin bror Inge den yngre.
I henhold til Vestgøtalovens kongeliste var Filip en god konge som fulgte loven. Filip er sannsynligvis begravd sammen med sin bror Inge den yngre i Vreta kloster hvor man har funnet skjelettene til to meget langvokste personer, nærmere bestemt 1,98 og 2,02 meter lange. Om dette er korrekt stemmer det med opplysningen om at Stenkilætten var spesielt langvokste.
Svært lite kjennes til om Filip. På 1100-tallet hadde kongene store vanskeligheter med å holde Svealand under kontroll. Det er også indikasjoner på at uetablerte hersker, som Filip, i realiteten styrte kun Vestgøtland. Hans kongstid var også kort, kun rundt åtte år.
Filip av Sverige
Filip av Sverige


Tjänstemännens Centralorganisation.
Tjänstemännens Centralorganisation (TCO) er et svensk fagforbund som ble dannet i 1944 gjennom en sammenslåing av de privatansattes topporganisasjon og de statlig og kommunalt ansattes organisasjon.
TCOs 17 medlemsforbund har omtrent 1,3 millioner medlemmer.


Kari Grøn.
Kari Grøn (født 14. april 1914 i Mysen, død 1. februar 2006) var en norsk skuespiller. Hun ble engasjert ved Nationaltheatret i 1939, og ble ved teatret til 1948. I denne perioden spilte hun klassiske ungpikeroller som Dina Dorf i "Samfundets støtter", Petra i "En folkefiende" og Karen Riis i "Det ny system". Hun gjorde seg også bemerket som Alvilde i "Den store barnedåpen". Etter åtte år ved Nationaltheatret trakk hun seg tilbake til privatlivet og gjorde seg lite bemerket innen norsk teaterkunst.


Olaf Christophersen Røst.
Olaf Christophersen Røst (født 7. april 1843 på gården Vetlholmoen i Tynset, død 25. april 1887) var en norsk forfatter og lærer, grundtvigianer. Han var medutgiver av "Den norske Folkeskole", og han skrev dikt og noveller som ble publisert i aviser. I 1883 skrev han boksamlingen "Minder fra hjembygden".
Røst hadde stor lærelyst, men økonomien var dårlig. Etter konfirmasjonen gikk han på skole hos ordføreren og stortingsmannen Lars Hektoen. I 1859 døde faren og Olaf ville bruke arven sin på 300 spesidaler til å skaffe seg lærerutdanning. I 1862 ble han godkjent lærer med beste karakter. Som lærer var han først tre år i Tylldalen, men lønna var så lav at han måtte ta seg huslærerpost om sommeren. Februar 1866 forlot han Tylldalen og reiste til Christiania (Oslo) for å overta annenlærerstillinga på en skole der. To år senere fikk han også førstelærerstillinga ved den samme skolen. Da var han bare 24 år gammel.
Han giftet seg med Emilie Lund i 1885. Olaf Christophersen Røst er hedret med en bauta i skoleområdet på Tynset. Tidligere var denne plassert på Vetlholmoen, som folketoget før 1940 gikk innom på 17. mai. Ei gate nær gården har fått navnet "Olaf Røsts gate"


Egypts flagg.
Egypts flagg ble antatt 4. oktober 1984. Det viser Egypts riksvåpen på sentrert på midtseksjonen av den horisontale trikoloren. Fargene i flagget er (fra toppen) rødt, hvitt og sort. Bruken av disse fargene har blitt panarabisk.
Symbolikk.
Den røde delen symboliserer tiden før Revolusjonen i 1952, som var preget av britisk okkupasjon. Den hvite delen står for det fredelige kuppet, mens den sorte delen står for slutten på britisk og monarkiets undertrykkelse av folket.


Geir Rommetveit.
Geir Rommetveit (født 27. april 1951) er en tidligere norsk nyhetsjournalist. Han jobbet i NRK Hordaland i 24 år. Rommetveit er født og oppvokst på Bryne i Rogaland fylke, og er nå bosatt i Bergen, hvor han laget reportasjer både for lokal- og riksnyheter. Fra 15. februar til 2. mai 2008 jobbet han som programleder i «Norge rundt». Han har også en fortid som lærer.
Geir Rommetveit er bror av stortingsrepresentant Magne Rommetveit, og far til skuespiller og artist Berte Rommetveit, og journalisten Marte Rommetveit.
Fra 1. januar 2009 sluttet Geir Rommetveit i NRK, og er nå ansatt i TV-produksjonsselskapet Pandora TV og film i Bergen.


Ottar Wicklund.
Ottar Wicklund (født 3. juli 1911, død 13. mars 1978) var en norsk skuespiller. Han debuterte i filmen Sangen om Rondane. Han har spilt i over 20 norske filmer og hadde sin siste rolle i filmen Min Marion i (1975). Han har også hatt en rekke roller i Radioteateret.


Egypts riksvåpen.
Egypts riksvåpen er en gylden arabisk flakt ørn med hodet mot venstre med et skjold på brystet. Dette symbolet finnes også i Egypts flagg.
Dette er den såkalte Saladins ørn og den sitter på en gylden navneplate med statsnavnet Jumhuriyat Misr al-Arabiya i arabisk skrift. Ørnen bærer på brystet et skjold med farger og inndeling fra Egypts flagg, men skjoldet har disse i loddrett og ikke vannrett stilling.


Araknofobi.
Selv om de aller fleste edderkoppdyr er helt ufarlige for mennesker vil en araknofob likevel oppleve en panikkfølelse i nærheten av en. Noen ganger kan til og med et objekt som ligner en edderkopp være nok til å utløse angstrelatert frykt hos den som lider av araknofobi.
Araknofobi er angst for edderkopper. Det karakteristiske er at reaksjonen på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som araknofoben er utsatt for. Det er en enkeltfobi som kan betegnes som irrasjonell fordi kun ganske få edderkopper er farlige for mennesker, og dessuten er edderkopper kun ytterst sjelden aggressive. I Norge er det ingen edderkopper som er farlige for mennesker, men enkelte kan dog gi et smertefullt bitt.
Man regner med at man blir araknofobisk ved enten selv å ha en skremmende opplevelse med edderkopper, eller se andre reagere med angst på edderkopper, hvor det siste sikkert er det mest alminnelige. Det forklarer også hvorfor små barn sjelden er redde for edderkopper, men plutselig kommer hjem fra barnehagen en dag og synes at edderkopper er ekle. Undersøkelser har vist at nær 50 prosent av kvinner og omlag 10 prosent av menn har slik angst.
I motsetning til sosial fobi, er en enkeltfobi som araknofobi forholdsvis lett å kvitte seg med ved hjelp av for eksempel kognitiv terapi.
Film.
Både edderkopper og dens spinn er mye brukt som effekt i tegneserier, bilder og film, blant annet i historier og filmer som "Spider-Man", "Godzilla", "Shelob" eller Harry Potter. Ikke unaturlig er det de store artene som er brukt, særlig i film, som fugleedderkopper, hvor mange arter i virkeligheten er lite aggressive, nærmest «fredelige», samtidig som størrelsen er skremmende. Edderkoppspinn gir en skummel effekt eller de forteller at noe er urørt, at noe har stått slik lenge og er gammelt og forlatt.
"Arachnophobia" er en amerikansk film regissert av Frank Marshall, den kom i 1990.


Metkel N. Betew.
Metkel Negassie Betew (født 24. august 1978) er opprinnelig fra Eritrea, men er norsk statsborger. Han er kjent fra NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004
I Stavanger tingrett den 5. mars 2006 ble han dømt til 16 års forvaring. Betew anket dommen på stedet. I Gulating lagmannsrett ble han dømt til 12 års forvaring. Betew anket igjen dommen på stedet. Den 29. juni 2007 fastsatte Høyesterett straffen til forvaring i 16 år med en minstetid på ti år. Betew var én av to involverte i NOKAS-ranet som ble dømt til forvaring for ranet. Begrunnelsen for at Betew fikk forvaring var at han tidligere var dømt for to grove ran, samt forsøk på grovt ran.


Kristine Valdresdatter.
"Kristine Valdresdatter" er en norsk stumfilm fra 1930 etter Hans Andersen Foss' roman med samme navn.
Rasmus Breistein skrev manus og hadde regien i filmen. Hovedrollene ble spilt av Aase Bye og Rasmus Rasmussen.
Filmen ble den siste norske stumfilm og året etter kom den første norske talefilm, Den store barnedåpen. Også her spilte Aase Bye en av hovedrollene, som Alvilde.
I rollene ser vi Aase Bye, Rasmus Rasmussen, Tore Foss, Sigurd Eldegard, Hjalmar Fries og Signe Johansen.
Filmen ble vist på NRK i påsken 2012.


Asmara.
Asmara (arabisk: أسمرة, tigrinya: ኣስመራ) er hovedstaden og den største byen i Eritrea. Den har omtrent 912 000 innbyggere og det er forventet at tallet vil passere en million i løpet av 2014. Asmara vokste fra å være fire landsbyer, grunnlagt som handelsutposter på 1100-tallet, til å bli hovedstad i den italienske kolonien Eritrea i 1897. Den tidligere hovedstaden var Massawa. På slutten av 1930-årene gjorde italienerne store forandringer i Asmaras bybilde. Byen ble bygget opp i Art Deco-stil. En stor del av Asmaras bygningsmasse stammer fra denne tiden, og flere bygninger har fremdeles italienske navn. Asmara har blitt kalt for «Lille Roma» og «Italias afrikanske by», ikke bare på grunn av arkitekturen, men på grunn av sporene av italiensk levesett med kaffebarer og pizza. Ifølge den italiensk folketellingen i 1939 var det da 53 000 italienere i Asmara, mens det totale folketallet i byen var 98 000.
Historie.
Mens Eritrea var under italiensk kolonitiden, brukte europeere Asmara arkitektonisk konservative tidlig i 20. århundre "for å eksperimentere med en radikal ny design." I dag er store deler av bygningene i Asmara av italiensk opprinnelse, og noen butikker har fortsatt italienske navn (f.eks Bar Vittoria, Pasticceria moderna, Casa del Formaggio og Ferramenta).
Asmara ble befolket av en rekke italienere og dermed har byen fått et italiensk utseende. Byen Asmara hadde en befolkning på 98 000, hvorav 53 000 var italiensk ifølge den italienske folketellingen i 1939. Dette faktumet gjorde Asmara den viktigste "italienske byen" av det italienske imperiet i Afrika. I hele Eritrea var det 75 000 italienere dette året.
Mange industrielle investeringer ble gjort av Italia i Asmara, men i begynnelsen av andre verdenskrig stoppet industrialiseringen av området.
Italia var beseiret i 1941, og britene administrerte byen, og landet, i tidsperioden 1941-1952. I 1952 besluttet FN å forene den tidligere kolonien med det etiopiske styre. I 1961, endte keiser Haile Selassie det "føderale" arrangementet og erklærte territoriet til den 14. provinsen i det etiopiske imperiet.
Demografi.
Asmara's befolkning er på rundt 912 000 mennesker, som gjør den til den største byen i Eritrea. Selv om alle etniske grupper er representert i byen, er de største gruppene Tigrinja (77%), den Tigre (15%). I Asmara, er hovedspråket Tigrinja. Engelsk, Arabisk og Italiensk er også utbredt og forstått.
Den eritreiske regjeringens folketellingen i 2003 fant ut 99,67% av Asmara i boliger hadde tilgang til rent drikkevann, 96,9% hadde toalett, 2,1% pit toaletter (både ventilerte og uventilerte), og 1% hadde ingen toalettfasiliteter. Lesekyndighet for menn er 95,2% og for kvinner 89,95%, det høyeste i landet for begge kjønn.
Religion.
Asmara er svært variert når det kommer til religion. Tre store landemerkene i byen er St Joseph-katedralen, Asmara av den katolske tro, Enda Mariam Ortodokse Kirke til den eritreisk-ortodokse kirke og Al Khulafa Al Rashiudin moskeen til den islamske tro. Kristne og muslimer har levd fredelig sammen i Asmara i århundrer. Religionen med de mest troende i Asmara er Den eritreisk-ortodokse kirke (60%), Katolisisme (15%) og Sunni Islam (25%). Byene og landsbyene rundt byen i høylandet er overveiende kristne (de fleste steder er alle kristne). Videre mot lavlandet, er det noen få muslimske byer og landsbyer.
Italiensk-Eritreere.
Byen har en betydelig befolkning av italiensk eritreere. Disse er eritreisk-fødte og etterkommere av italiensk bosettere, samt italienske innbyggere i Eritrea. Deres opphav er helt tilbake fra begynnelsen av den italienske kolonisering av Eritrea på slutten av det 19. århundre, men bare etter den andre Italo-Abyssiner krigen i 1935slo de i stort antall. I 1939 folketellingen i Eritrea var det mer enn 75.000 italiensk eritreere (over 10% av den eritreiske befolkningen da), de fleste av dem (53 000) bodde i Asmara. Mange italienske nybyggere kom seg ut av kolonien deres etter sin erobring av de allierte i november 1941 og de ​​ble redusert til bare 38 000 i 1946.
Økonomi.
Som hovedstad og største by i Eritrea, har de fleste eritreiske bedrifter sine hovedkontor i Asmara. Byen var en gang en fabrikkby. Byen var i sentrum av Italiensk Øst-Afrika som gjorde at mange store italienske bedrifter åpnet i byen. Da britene kom til landet i 1941, ble mange bedrifter nedlagt eller flyttet utenfor byen. Dette forverret henhold til Haile Selassie I av Etiopia, som ga ut propaganda som viste at de ønsket å modernisere Eritrea.
Eritrean Airlines og Nasair har sine hovedkontor i Asmara. Eritrean Telecommunications Corporation har sitt hovedkontor i Asmara. Landets statlige TV-stasjon Eri-TV har også mange studioer i ulike områder i Asmara.
Transport.
Drosjer som kjører i Asmara starter kl 07:00 og avslutter kl 21.00, og kan bli veldig overfylt noen tider. Billettprisen for en delt taxi er 5-10 nakfa per sete. En kontrakt taxi kan koste mellom 20-300 nakfa så prisen bør være fremforhandlet før man går inn i taxi. Drosjer kjører også utenfor Asmara til forskjellige andre byer, tettsteder og landsbyer, inkludert; Massawa, Keren, Mendefera, Dekemhare, Adi Quala, Ghinda og Nefasit.
Distansebusser i Eritrea er ikke overfylt fordi det er ulovlig for passasjerene å stå i midtgangen. Det er organisert frokost og/eller lunsj stopp på lengre turer. Når man reiser til avsidesliggende steder, som Assab, Nakfa, Tesseney eller Senafe, bør reservasjoner gjøres for retur på forhånd, for å unngå å bli strandet.
Utdanning.
I Asmara finnes de fleste høgskoler og universiteter i landet. Byen har alltid vært sentrum for utdanning i landet. Det er hjem til mange elementære og videregående skoler, og inntil nylig åpningen av universitet i Mai Nefhi og Sawa, var det eneste universitetet i landet, Universitetet i Asmara. Under tider av etiopiske føderasjon og annektering, var Universitetet i Asmara knyttet til Mekelle University i Mekelle, Tigray. Så det største universitetet i landet var Addis Abeba University. Siden Eritreas uavhengighet, har mange campus "blitt åpnet opp over hele landet hovedsakelig for medisin og ingeniørfag.


Euskaltel-Euskadi.
thumb
Euskaltel-Euskadi er et sykkellag som er sponset av det baskiske telekommunikasjons-selskapet Euskaltel og fungerer som et uoffisielt baskisk landslag. Sykkellaget får også en del økonomisk støtte fra den baskiske regjeringen, noe som viser at Euskaltel-Euskadi er meget populære i Baskerland.
Laget har sitt hovedkvarter i den lille byen Durango i den baskiske regionen Viscaya. Det var også her at laget i 1994 ble stiftet av Miguel Madariaga, som forøvrig fortsatt er sportsdirektør. Baskerland er det området i verden det er mest syklister per innbygger, så målet var å skape et sykkellag kun bestående av baskere. Denne filosofien har de vært tro mot, noe som har gjort laget svært populært i Baskerland. Laget, som het "Euskadi" da det startet opp, slet i starten med økonomien. Etter noen år var gjelden på hele 69 millioner pesetas, siden en stor sponsor uteble. I 1997 kom telekommunikasjons-giganten Euskaltel på banen og den økonomiske situasjonen bedret seg betraktelig. Siden da har Euskaltel gitt laget stor økonomisk trygghet, mens laget har gitt Euskaltel og Baskerland mange store seiere og øyeblikk. Gjennombruddssesongen på det aller høyeste nivået kom i 2003 da Haimar Zubeldia og Iban Mayo ble nummer 5 og 6 i Tour de France, og Iban Mayo vant den åttende etappen til L'Alpe d'Huez. Gode resultater har fortsatt å komme, noe som har ført til at Euskaltel-Euskadi er Pro Tour rangert, altså blant de 20 beste lagene i verden. I 2006 kom nyheten om at Euskaltel fornyet sin sponsoravtale med laget fram til 2008.


Carl Dørnberger.
Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger (født 23. september 1864 på Nøtterøy, død 8. juli 1940) var en norsk billedkunstner.
Liv og karriere.
Dørnberger ble født av tyske foreldre – hans far arbeidet som bryggerimester ved Tønsberg bryggeri. Da han var åtte år gammel reiste familien tilbake til Tyskland, hvor han bodde inntil han sytten år gammel begynte som elev hos David Arnesen i Christiania. Han skal ha hatt en opprørsk natur, og ble i 1883 sendt videre for å gå i lære hos Johan Jacob Bennetter på Sola. Senere studerte han under flere kunstnere i Paris.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1887, og hadde sin første separatutstilling i 1900. Samme år giftet han seg med Line Gurine, og de fikk datteren Gro i 1904. Dørnberger hadde mange kjente kunstnere i sin omgangskrets, blant annet Edvard Munch og Axel Gallén, som begge malte portretter av ham. I "Syk kjærlihet" kommer det frem at Hans Jæger besøkte ham i Son i 1887.
Omkring 1896 flyttet Dørnberger til Son, hvor han ble boende resten av livet. Hans hjem, kjent som «Dørnbergerhuset» i Strandgata 15, er i slektens eie, men har i flere år vært stilt til disposisjon for maleren Arne Samuelsen. Mange av Dørnbergers verker har motiver fra Son, blant annet de historiske bygningene i sentrum og dampskipsbryggen som lå nedenfor huset hans.
Dørnberger er for mange minst like godt kjent for sin eksentriske livsførsel som for sin kunst. Han bar en karakteristisk hamborgsk hatt, hadde treben og bar to pistoler som han kalte «Kitty» og «Kittys broder». I Dørnbergerhuset skal det være et kulehull fra et tilfelle hvor hans hissige temperament løp løpsk.


Rikissa av Polen.
Rikissa av Polen, også kjent som "Rikissa Boleslavsdotter" og "Richia Sventoslava", var født som prinsesse av Polen og levde på første halvdel av 1100-tallet. Hennes liv var hendelsesfylt og preget av omveltninger. Først var hun dronning av Sverige, så russisk fyrstinne, og deretter ble hun dronning av Sverige for andre gang. Hun var i løpet av sitt liv gift med tre innflytelsesrike menn og fikk tre barn.
Liv.
Fra den tiden da Rikissa levde finnes det ikke mange kilder bevart, og det er lite som er skrevet om henne. Den kunnskapen man har er satt sammen fra kilder som kun angår henne indirekte. Det sies, som det har blitt sagt om mange andre høyt ansette kvinner i historien, at hun skal ha vært usedvanlig vakker.
Rikissa ble født antagelig 12. april 1106 (noen kilder sier 1116, men det er sannsynligvis en skrivefeil), som datter av kong Boleslav III av Polen og Salome av Berg-Schelklinge. Hennes slekt går blant annet også tilbake til Olof Skötkonungs datter Ingegjerd av Sverige. På Rikissas tid var ekteskap ofte en politisk og økonomisk overenskomst, og for hennes vedkommende var det tilfelle med alle hennes tre menn.
Svensk dronning og så russisk fyrstinne.
Rikissa ble førte gang gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark, også kalt for Magnus den sterke. Hennes far Boleslav, som regjerte fra 1102 til 1138, var en samtidig med kong Nils av Danmark (1104–1134) og giftemålet mellom den danske tronfølgeren og den polske Rikissa var høyst sannsynligvis en politisk allianse. Boleslav utvidet Polen mot nord og erobret Pommern, og holdt på den måten venderne ved Østersjøkysten opptatt. Det siste minsket trykket på Danmark som i mange år hadde vært plaget av vendiske sjørøvere. Kanskje var det blant annet på grunn av dette at Rikissa ble gift inn i det danske kongehuset.
Med Magnus fødte hun sønnen Knut Magnusson, og ved at Magnus ble valgt til svensk konge av vestgøterne i 1125 (i konkurranse med først Ragnvald Knapphövde, senere Sverker den eldre, begge valgt av uppsveaere og østgøtere), ble Rikissa også svensk dronning, om enn dronning av et mindre område av Sverige. Hun ville også ha blitt dansk dronning om ikke Magnus i frykt for en konkurrent av den danske tronen myrdet sin fetter Knut Lavard i 1131. Mordet førte direkte til at Danmark ble kastet ut i en opprivende borgerkrig som kulminerte i slaget ved Fotevik i 1134 mellom Magnus og kong Nils på den ene siden, og Magnus’ andre fetter, Erik Emune, på den andre siden. Rikissas make ble drept i slaget, kong Nils flyktet og ble drept av borgerne i byen Slesvig, og Erik Emune ble danske konge.
Som enke flyktet Rikissa østover og ble i sitt andre ekteskap fyrstinne med den russiske fyrsten Volodar av Minsk. De ble viet den 5. juni 1135, sannsynligvis i eksil i Polen, og noen år senere fikk de datteren Sofia, som folkeviser har beskrevet som like vakker som hun var slem. Også dette ekteskapet hadde politiske motiver for Rikissas far. Den nyinnsatte kong Erik i Danmark var en ny trussel mot den framtidige danske tronen for hennes sønn Knut. Erik var alliert med monomachernene som Rikissas make Volodar var i konflikt med, men da disse mistet sin maktposisjon i Russland forsvant også det politiske motivet for hennes ekteskap.
Svensk dronning igjen.
En gang på slutten av 1140-tallet kommer Rikissa sammen med sin lille datter til Sverige, sannsynligvis etter å ha blitt skilt fra sin russiske ektemann. I Sverige hadde den imponerende og viljesterke dronning Ulvhild Håkonsdatter fra Norge nettopp dødd, og Sveriges konge, Sverker den eldre var blitt enkemann. Med Rikissas forbindelser så Sverker en mulighet til å komme på god fot med vestgøterne og giftet seg med henne. Hun blir dermed for andre gang svensk dronning. Ekteskapet er også fruktbart og hun føder ham en sønn som får det usvenske navnet Burislev etter hennes morfar. Burislev Sverkersson blir, trolig etter at moren er død, konge i Sverige, eller i deler av Sverige, samregjerende med sin halvbror Kol Sverkersson.
Rikissas første sønn, Knut Magnusson av Danmark, kommer i 1151 til Sverige som flyktning, bortvist fra Danmark. Nå hadde Erik Emune dødt, men også i Danmark oppsto det strider om tronen. Knut var blitt valgt til konge over Danmark i Jylland, mens Eriks sønn Svein Grathe hadde blitt valgt til konge over Danmark på Sjælland og i Skåne. I den påfølgende borgerkrigen hadde Svein Grathe drevet Knut Magnusson ut av landet. På grunn av ekteskapet med Sverker hadde Rikissa muligheter til å hjelpe sin sønn. Mens Knut oppholdt seg i Sverige ved det svenske hoffet fant han behag i Sverkers datter fra hans første ekteskap, og i 1156 fikk han tillatelse til å gifte seg med henne. På et noe underlig vis ble faktisk Rikissa både mor og svigermor til sin sønn.
Før Knut giftet seg hadde han klart å fordrive Svein Grathe og tatt makten i Danmark sammen med Knut Lavards sønn Valdemar den store. Den samme Valdemar fatter interesse for og frir til Rikissa datter Sofia av Minsk og tar henne til dronning i 1157 (noe som kuriøst gjør slektsforholdene ytterligere komplekse). Når dette skjer er Rikissas tredje ektemann, Sverker, blitt myrdet under en julebordsferd i 1156. Antageligvis fulgte Rikissa da med sin datter til Danmark og således avsluttet sitt urolige liv som svigermor til Valdemar den store av Danmark.
Rikissas navn gikk siden i arv til Sofias og Valdemars datter Rikissa av Danmark. Med tiden ble også hun svensk dronning da hun i 1210 giftet seg med Erik Knutsson, sønnesønn til Erik den hellige.


Load (album).
"Load" er det sjette albumet av det amerikanske thrash/heavy metal-bandet Metallica. Albumet kom ut i 1996.
"Load" var Metallicas første steg mot en ny spillestil og sjanger, noe som også gjenspeiles i sangtekstene.
Albumet er også det første med bandets nye logo, med avrunding av de ellers spisse kantene fra den klassiske 1980-tallslogoen. Albumet inneholdt også en brosjyre med mange bilder av bandet.
James Hetfield sin tekstskriving ble nesten helt forandret fra trash metal-stilen som karaktiserte bandets musikk på 1980-tallet. Med "Load" ble lydbildet endret fra heavy metal til en mer bluesrockaktig stil, og sangene inneholdt også mer følelser og enn de forrige utgivelsene.
Coveret på albumet var opprinnelig et verk av Andres Serrano, «Semen and Blood III». Det var ett av tre fotografi laget i 1990 ved å blande artistens eget blod og sæd, sett gjennom mikroskop.


Respirasjonssvikt.
Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede CO-nivåer er til stede eller ikke.
Diagnose.
Respirasjonssvikt regnes for å være til stede når PaO ≤ 60 mmHg eller PaCO ≥ 45 mmHg. Noen andre kriterier er blodets pH SaO < 90 %.


Aleris.
Aleris er den største private aktøren innen helse og omsorg i Skandinavia med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Virksomheten har over 5000 ansatte.
Aleris ble etablert i 2005 og er eid av Investor AB.
Aleris AS i Norge.
Aleris AS er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Virksomheten er delt i Aleris Helse (sykehus og medisinske sentre), Aleris Ungplan&BOI (psykiatri- og barnevern) og Aleris Omsorg (eldre og funksjonshemmede). I Norge har Aleris rundt 2000 ansatte.


Gianluca Zambrotta.
Gianluca Zambrotta (født 19. februar 1977 i Como) er en italiensk fotballspiller.
Klubbkarrieren.
Zambrotta begynte karrieren i 1994 i Serie B-klubben Como Calcio. To år senere fikk han kontrakt med Bari i Serie A. I 1999 ble han kjøpt av Juventus for omkring 16 millioner euro.
Med Juventus har Zambrotta vunnet det italienske ligamesterskapet tre ganger, og den italienske supercupen to ganger. Han var også med i finalen i Mesterligaen i 2003, da laget tapte for Milan etter straffesparkkonkurranse.
21. juli 2006 gikk Zambrotta fra Juventus til Barcelona for 14 millioner euro.
31. mai 2008 signerte Zambrotta en 3 års avtale med AC Milan. Milan betalte 9 millioner euro. Da kontrakten med den italienske klubben gikk ut, valgte Zambrotta å ikke signere en ny.
Landslagskarrieren.
I 1999 ble Zambrotta tatt ut i landslagstroppen av treneren Dino Zoff. Han debuterte i en målløs privatlandskamp mot 10. februar 1999.
Under EM 2000 startet han for Italia i semifinalen mot, men allerede etter en halv times spill ble han utvist. Zambrotta har også spilt for landslaget i VM 2002, EM 2004, VM 2006 og EM 2008.


Mutualisme (biologi).
a> er et klassisk eksempel på mutualisme.
Mutualisme i biologi er en vekselvirkning, sameksistens eller samarbeid mellom to arter der begge arter drar nytte av det. Mutualisme klassifiseres som en form for symbiose, der symbiose er en fellesbetgnelse på alle sameksistenser inkludert parasittisme. Alternativt kan «mutualisme» brukes om grader av tett sameksistens, der den tetteste er symbiose og mutualisme brukes om sameksistens som ikke er livsnødvendig for artene.
Eksempler inkluderer pussefisk og nitrogenfikserende sopp.


Juninho Pernambucano.
Juninho, født Antônio Augusto Ribeiro Reis Junior (30. januar 1975), også kjent som Juninho Pernambucano er en brasiliansk fotballspiller som spiller for laget Al-Gharafa i Qatar.
Juninho har spilt 37 kamper for; den første fant sted 28. mars 1999. Han la opp som landslagspiller etter VM i fotball 2006.
Han har 111 kamper med Club de Regatas Vasco da Gama, der han scorte 24 mål, og har vunnet Copa Libertadores og den brasilianske sølvballen med klubben.
Juninho kom til Lyon i 2001 og har vært medvirkende til at laget har vunnet Ligue 1, den øverste divisjonen i fransk fotball, 7 ganger på rad med ham som spiller. Han endte på 344 kamper og 100 mål for klubben.
I 2009 gikk han gratis til Al-Gharafa i Qatar etter at kontrakten hans med Lyon gikk ut.
Han er kjent for sine kraftige og presise frispark. For sin pasningsfot og sin teknikk. Han scoret 26 mål direkte på frispark - ett av dem fra 38 meter.


Citadell.
a> med det stjerneformede citadellet til venstre
Citadell er en betegnelse innen fortifikasjon om den innerste kjernen i en festning eller en befestet by, hvor forsvarerne og eventuelt makthaverne kan trekke seg tilbake for eventuelt holde ut en beleiring og trette ut angriperne. Ordet kommer fra latin: "civis" som betyr innbyggere, ref. sivil, city etc.
Citadellene ble anlagt der hvor det topografisk kunne være gunstig, enten i midten av en bykjerne eller i utkanten av byen. Det ble gjerne anlagt på en høyde som ga god utsikt over byen og omegnen omkring. Citadellets funksjon kunne i mange situasjoner også være rettet mot byen befolkning, for å sikre makthaverne mot dem.
Da kong Christian IV anla Christiania i 1624 som en befestet by bak voller, fikk den allerede eksisterende Akershus festning oppgaven å fungere som citadell i byens forsvarsanlegg.
Den samme byggeglade kongen sørget også for å skaffe hovedstaden København et citadell som kjernen i byens festningsverker. Kastellet eller "Citadellet Frederikshavn" ble også påbegynt i 1624, et stjerneformet anlegg med fem bastioner nord for selve byen. Kastellet skulle etter planen også være rammen rundt et kongelig slott, men dette ble sløyfet.


Francesco Totti.
Francesco Totti (født 27. september 1976 i Roma) er en italiensk fotballspiller. Han spiller for AS Roma i Serie A og har tidligere spilt på.
Totti var bare 16 år gammel da han debuterte for AS Roma 28. mars 1993, og er fremdeles i samme klubb.
Totti debuterte på landslaget i en kvalifiseringskamp til EM 2000 mot 10. oktober 1998. Han deltok også i sluttspillet, og scoret i kampene mot Romania og Belgia. Totti spilte også finalen mot. Selv om Italia tapte kampen, ble Totti kåret til finalens beste spiller. I 2001 vant han Lo Scudetto med AS Roma. Sommeren 2006 ble han verdensmester i fotball da Italia vant VM.
Totti fikk Gullstøvelen som Europas toppscorer i sesongen 2006–2007. Han har blitt kåret til Årets italienske spiller i Serie A hele fem ganger, i 2000, 2001, 2003, 2004 og 2007.
Privatliv.
Totti er gift med Ilary Blasi, en tidligere lettkleddmodell som i dag jobber for TV-kanalen RAI. Paret giftet seg i Roma 19. juni 2005 etter å ha vært sammen i 3 år. 6. november 2005 fødte Blasi sønnen Cristian. Knappe to år senere kom datteren Chanel til verden.


Hotel Elephant.
Hotel Elephant er et kjent hotell i Weimar i Tyskland.
Forløperen for hotellet var et vertshus som den fyrstelige munnskjenken Christian Andreas Barritig åpna på Marktplatz i Weimar i 1696. Snart etablerte stedet seg som poststasjon og som kvarter for kjøpmenn og reisende. Vertshuset tiltrakk i de påfølgende århundrene mange kjente kunstnere, og både Wieland, Herder og Goethe har bodd her.
I 1937 var det gamle vertshuset falleferdig, og måtte rives. Arkitekten Hermann Giesler ble engasjert til å tegne det nye hotellet. Det ble et av Europas mest moderne hoteller, med blant annet bilheis til garasjeanlegget.
Hotell Elephant er blitt foreviget gjennom Thomas Manns roman "Lotte i Weimar", der han lar hovedpersonen overnatte på hotellet. Da hotellet gjenåpna etter krigen i 1955, var Mann den første som skrev seg inn i gjesteboka. Hotellets Lilli-Palmer-suite er oppkalt etter skuespilleren som spilte Lotte i filmatiseringa av Manns roman.
Hotellet tilhører i dag luksuskolleksjonen i Starwood-gruppa.


Mekanisk ventilering.
Mekanisk ventilering er innen medisin en måte å assistere eller erstatte spontan pusting. Mekanisk ventilering kan være livreddende, og er en grunnleggende del av hjerte-lunge-redning, intensivmedisin og -sykepleie, og anestesi. Mekanisk ventilering kan grovt deles opp i invasiv og ikke-invasiv ventilering. Mekanisk ventilering kan utføres enten ved hjelp av en bag koblet til masken eller trachealtuben som man klemmer manuelt på, eller ved hjelp av en respirator.
Klinisk bruk.
Mekanisk ventilering brukes når pasientens spontane pusting er utilstrekkelig eller fraværende. Dette kan skje på grunn av forgiftning, hjertestans, nevrologiske sykdommer, hodeskader, paralyse av pustemusklene (Guillain-Barré syndrom), ryggmargskade, eller effekten av anestesi- eller muskelavslappende legemidler. Diverse lungesykdommer som lungeødem og KOLS, skader på brystkassen som for eksempel brukne ribbein, hjertesvikt, sepsis og sjokk, kan også være indikasjoner for mekanisk ventilering.
Avhengig av situasjonen kan mekanisk ventilering opprettholdes i alt fra noen minutter til flere år. Etter rutinemessig anestesi er det sjelden et problem å starte spontan respirasjon igjen, mens det kan ta uker eller måneder å avvenne en intensivpasient etter langvarig ventilering. Noen pasienter får aldri igjen evnen til å puste, og trenger permanent mekanisk ventilering. Dette er ofte tilfelle ved store hjerneskader, ryggmargskader eller nevrologiske sykdommer.
Ikke-invasiv ventilering.
Ikke-invasiv ventilering brukes for å assistere ventilering uten å måtte intubere pasienten. Dette oppnås ved å bruke en maske som dekker enten både munn og nese, kun nesen, eller hele ansiktet, og enten kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) eller tofasisk positivt luftveistrykk (BIPAP).


Generation Terrorists.
"Generation Terrorists" er debutalbumet til Manic Street Preachers, utgitt 10. februar 1992 til gode kritikker.


De ubestikkelige.
"The Untouchables" er en amerikansk spillefilm fra 1987 regissert av Brian De Palma og basert på fjernsynsserien "The Untouchables" som ble sendt fra 1959 til 1963. Filmen handler om bekjempelse av den organiserte kiminaliteten i mellomkrigsårenes USA.
I hovedrollene er Kevin Costner som Eliot Ness, Sean Connery som politikonstabelen Jim Malone, Andy Garcia som George Stone og Robert de Niro som Al Capone. Connery vant Oscar for beste birolle.
Handling.
På 1920- og 30-tallet herjer mafiaen i USA. Al Capone er mafialederen som skaper frykt og terror i Chicago. I en tid med korrupsjon og bestikkelser er det vanskelig å få gjort noe med dette. Men en mann ønsker å rydde opp, og han samler en gruppe pålitelige etterforskere som viser seg å være ubestikkelige.


Trollspeilet.
"Trollspeilet" er en norsk kriminalroman skrevet av forfatteren og journalist Tom Egeland. Det er en actionthriller og den første ikke-grøsseren Egeland skrev. Det er også den første boken om tv-journalisten "Kristin Bye" og Dagblad-veteran "Gunnar Borg". Boken er forfatterens tredje.
I tillegg til å være en seriemorderthriller, tar boken opp tabloidiseringen av mediene.
__TOC__
I Norge.
I Norge utkom romanen første gang i 1997 fra Aschehoug forlag. Det kom et annet opplag i 2005.
Handling.
Tv-journalisten Kristin Bye får tilsendt konvolutter med videoopptak av kidnappede kvinner som blir drept, av en ukjent seriemorder. Han filmer dem i skjul, kidnapper dem og tar livet av dem. Mens politiet jakter på morderen mottar hun en videokassett som hun selv er på og hverdagen utvikler seg til å bli et virkelig mareritt...
Radioteater.
"Trollspeilet" er dramatisert for radio av NRK Radioteateret som også vant pris i sin klasse i Prix Europa 2009.


FA Premier League 2006/07.
Premier League-sesongen 2006/2007 var den 15. sesongen av Premier League. Den begynte lørdag 19. august og ble avsluttet søndag 13. mai. De tre nyopprykkede lagene var Sheffield United, Watford FC og Reading FC.
Banene.
Arsenal er det eneste laget som har fått nytt stadion til denne sesongen. Det heter Emirates Stadium og ligger ikke langt fra deres forrige bane, Highbury. Emirates har kapasitet på litt over 60 000. Manchester United har utvidet kapasiteten på Old Trafford til 76 000. Manchester United har det største stadionet, mens Portsmouth har det minste (i forhold til kapasiteten).
Managere.
Fire lag hadde fått ny manager før sesongen. Glenn Roeder overtok Newcastle United, Iain Dowie overtok Charlton Athletic, Gareth Southgate overtok Middlesbrough FC og Martin O'Neill overtok Aston Villa. Alex Ferguson i Manchester United har sittet lengst som manager, 20 år.
Målscorere.
Didier Drogba scora 19 mål denne sesongen og ble dermed toppscorer
Cristiano Ronaldo scora 17 mål denne sesongen
Wayne Rooney scora 14 mål denne sesongen
Månedens spiller.
"* Robbie Keane og Dimitar Berbatov delte prisen.
Kampoppsett.
Det ble spilt 38 serierunder fra august 2006 til mai 2007.
Alle kamptidspunkter i denne artikkelen + undersidene om serierundene er norske tider.


Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytning.
Se også.
Tønsberg


Anne Aasheim.
Anne Aasheim (født 22. april 1962 i Porsgrunn) er fra 1. januar 2011 direktør i Norsk kulturråd. Hun er en norsk journalist med lang fartstid i NRK. Hun var i perioden 2006 – 2010 sjefredaktør i Dagbladet.
Aasheim startet sin journalistkarriere i avisa Varden i Skien som 17-åring. Hun jobbet senere i Dagen og Bergens Arbeiderblad. Aasheim ble ansatt programsekretærer i NRK-Hordaland i 1988 hvor hun arbeidet med programmet Her og nå. Hun hadde i perioden 1988-2006 flere forskjellige stillinger i NRK, blant annet som distriktsredaktør i Østlandssendingen (1997–2000), kultursjef (fungerende) (1999), stedfortredende kanalsjef i P2 og P3 og som distrikts- og nyhetsdirektør (2001–2005) med ansvar for all journalistikk knyttet til nyheter, sport og distriktsprogrammer på tv, radio og internett.
Anne Aasheim er feminist, og introduserte kategorier som «Dagbladet mener» der hun på vegne av Dagbladet for eksempel mente at sexkjøp må kriminaliseres.
21. januar 2010 offentliggjorde Aasheim at hun valgte å trekke seg som sjefredaktør i Dagbladet. Avisen var da inne i en omfattende omleggingsprosess som innebar en rekke oppsigelser og en varslet nedleggelse av fotoavdelingen. Aasheims konstituerte etterfølger er Lars Helle. I oktober 2010 ble hun utnevnt til direktør i Norsk kulturråd.
Hun er samboer med Mette Tollefsrud og er søsteren til journalisten Erik Aasheim.


Sture Sivertsen.
Sture Sivertsen (født 16. april 1966 i Levanger) er en tidligere norsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i 1990 i Örnsköldsvik, der ble han nummer åtte. Hans første pallplassering i verdenscupen kom i Oslo i 1991 med tredjeplass på 50 km. Hans siste pallplassering i verdenscupen kom i Falun i 1994.
Han ble verdensmester på 10 km under VM 1993 i Falun, og var i tillegg med på å vinne stafettgull. Han har også VM-gull i stafett fra Thunder Bay 1995 og Trondheim 1997.
Under OL 1994 på Lillehammer tok han bronse på 50 km. Han har i tillegg stafettgull og -sølv fra OL, sølv fra 1994 og gull fra Nagano 1998.
Sture Sivertsen har 3 norgesmesterskap i langrenn.
I 1993 ble han tildelt Olavstatuetten.


Liste over kjente personer med tilknytning til Tjøme.
a> har som en rekke personer fra norsk makt- og finanselite, fritidsbolig på Tjøme.
a> har, som flere rikskjendiser, fritidsbolig på Tjøme.
a> bodde på Tjøme på 1960-tallet.
a> utenfor Hvasser i Tjøme kommune.
a> har bodd på Tjøme siden 1991.
For enkelte er en «ekte tjømling» bare den som kommer fra en familie som har bodd i Tjøme kommune i Vestfold i minst tre generasjoner. I nyere tid er det imidlertid en lang rekke kjente personer som har en fjernere, men likevel sterk tilknytning til øysamfunnet, både faste innbyggere og badegjester. Navnene er gruppert alfabetisk etter etternavn og fagområde.
Tjøme kommune har for øvrig nesten 4 700 innbyggere, 1 800 helårsboliger og 2600 fritidsboliger.
Andre.
Tjøme


Carlo Scarpa.
Carlo Scarpa (2. juni 1906, Venezia – 1978, Sendai, Japan), var en Italiensk arkitekt og professor i arkitektur ved Kunstakademiet i Venezia og senere ved fakultet for arkitektur, Universitá Iuva di Venezia.
Fra 1933 til 1947 var han kunstnerisk direktør ved Venini, det mest prominente foretak for fremstilling av venetiansk glass. Fra 1954 til 64 holdt han forelesninger for Fullbrightstipendiater i Roma. I 1956 vant han Olivettiprisen i arkitektur, og i 1962 mottok han IN-ARCH National Award for Museo Castelveccio i Verona. I 1972 ble han direktør for fakultet for arkitektur, Universitá Iuva di Venezia.
Carlo Scarpa var en av 1900-tallets betydelige italienske, modernistiske arkitekter og hadde en enestående evne til å smelte sammen gammelt og nytt til det tidløse.
Litteratur.
Francesco Dal Co; Giuseppe Mazzariol (2002) Carlo Scarpa: The Complete Works. Rizzoli, (Paperback)
M. A. Crippa, (1986). Carlo Scarpa, Theory, Design, Projects. MIT Press, Cambridge, Mass.


Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk.
Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk av 9. september 1886, vanligvis forkortet som Bernkonvensjonen'", er en internasjonal konvensjon om opphavsrett, som ble forfattet første gang i Bern i Sveits i 1886. Den ble utviklet etter initiativ fra forfatteren Victor Hugo, og ble således influert av «fransk opphavsrett» ("droit d'auteur"), som står i en viss kontrast til det anglo-saksiske konseptet om «copyright», som kun befattet seg med økonomisk beskyttelse. De fleste land i verden har etterhvert sluttet seg til denne konvensjonen.
Bakgrunn og utvikling.
Før Bernkonvensjonen ble forfattet, eksisterte kun nasjonale opphavsrettlover, som vanligvis kun gjaldt for arbeider innenfor hver enkelt stat. Følgelig ville et arbeid publisert i London av en britisk statsborger være beskyttet av opphavsrett i Storbritannia, men kunne kopieres og selges av hvem som helst i Frankrike; likeledes, et arbeide publisert i Paris av en fransk statsborger ville være beskyttet av opphavsrett i Frankrike, men kunne kopieres og selges av hvem som helst i Storbritannia.
Bernkonvensjonen gikk i fotsporene til Pariskonvensjonen fra 1883, som på samme måte hadde dannet et rammeverk for internasjonal beskyttelse av andre former for intellektuell eiendom som patenter, varemerker og industriell design.
I likhet med Pariskonvensjonen, etablerte Bernkonvensjonen et byrå for å håndtere administrative oppgaver. I 1893 ble disse to små byråene slått sammen og ble til United International Bureaux for the Protection of Intellectual Property (best kjent under dets franske akronym BIRPI), lokalisert i Bern. I 1960 flyttet BIRPI fra Bern til Genève, for å kunne komme nærmere FN og andre internasjonale organisasjoner i denne byen, og i 1967 ble BIRPI til WIPO (the «World Intellectual Property Organization»), som siden 1974 er en organisasjon innenfor FN-systemet.
Bernkonvensjonen ble revidert i Paris i 1896 og i Berlin i 1908, fullført i Bern i 1914, revidert påny i Roma i 1928, i Brussel i 1948, i Stockholm i 1967 og i Paris i 1971, og ble utvidet i 1979.
Forbud mot formalitetskrav.
For det første stilles det et krav om at opphavsrettvern skal kunne oppnås uten noen form for formalitetskrav. Det er således ikke anledning for medlemsstatene å kreve at opphavsretten skal registreres i noe register, og det kan heller ikke stilles som vilkår at man merker utgitte verk med copyright-merke (©). Innen den kontinentale opphavsrett-tradisjonen medførte ikke dette kravet noen problemer, ettersom dette prinsippet allerede var gjeldende rett. I land som USA og Storbritannia medførte det imidlertid en endring fra tidligere, og dette førte blant annet til at USA ikke sluttet seg til konvensjonen før i 1989.
Nasjonal behandling.
For det andre stiller konvensjonen opp et krav om "nasjonal behandling", noe som stiller krav om at medlemsstatene gir verk fra andre land samme beskyttelse som nasjonale verk. Dette var det viktigste siktemålet med konvensjonen, og det som ble oppnådd var at statene ikke lenger kunne snylte på hverandres vernede verk. Konvensjonen er imidlertid ikke til hinder for at ulike stater har ulik grad av vern, kravet er kun at verk ikke forskjellsbehandles ut fra opprinnelsessted. Det er således et formelt likhetskrav det er snakk om, og ikke et materielt. Et unntak fra kravet om nasjonal behandling gjelder for vernetiden (se nærmere nedenfor). Dersom det gjelder ulik vernetid i verkets hjemland og landet der opphavsretten gjøres gjeldende, følger det av konvensjonen at det er den korteste perioden som er gjeldende. Verket får altså ikke forlenget sin vernetid ved å bli eksportert til andre land.
Minimumsrettigheter.
For det tredje stiller konvensjonen opp en del minimumsrettigheter, som medlemsstatene plikter å gi til sine opphavsmenn. Som navnet antyder kan disse rettighetene ikke reduseres i nasjonal lovgivning, men de kan derimot gjøres mer omfattende. Norge og de fleste øvrige vestlige land hadde allerede et vern som var en god del mer omfattende enn disse minimuskravene, og ble således ikke påvirket av disse. Dette stilte seg imidlertid annerledes for en stor gruppe utviklingsland, hovedsakelig i Afrika og Asia.
Bernkonvensjonen erklærer at alle arbeider bortsett fra fotografisk og kinematografisk materiale skal beskyttes minimum 50 år etter opphavsmannens død, men partene stilles fritt til å definere lengre beskyttelsesperioder, som f.eks. EU gjorde ved et direktiv fra 1993 («Directive on harmonising the term of copyright protection»). For fotografisk materiale setter Bernkonvensjonen en minimumsgrense på 25 års beskyttelse fra det tidspunkt fotografiet ble laget, og for kinematografisk material en minimumsgrense på 50 år etter første visning eller 50 år etter det kinematografiske materialet ble produsert, dersom materialet ikke er blitt vist innenfor disse 50 år.


Konfluent pedagogikk.
Konfluent pedagogikk eller erfaringslæring er en retning innen pedagogikk som tar sikte på å sammenføre (konfluens) prosessene i undervisning og læring og med vekt på at følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspekter integreres.
Konfluent betyr sammenflytende, eller, noe friere oversatt, å bringe sammen til en helhet (av latin con= sammen og fluere= flyte). Konfluent pedagogikk står for en arbeidsmetode hvor det tas sikte på at alle prosesser i undervisning, læring og veiledning skal flyte sammen mot samme mål. I første rekke gjelder dette de intellektuelle, de emosjonelle og de psykomotoriske aspekter. Skal disse prosessene samlet flyte mot samme mål, må «jeg» selvfølgelig lære dem å kjenne. Dette er en forutsetning for at «jeg» skal kunne lede prosessene slik at de virkelig virker sammen.
Målet prosessene flyter sammen mot er ikke et hvilket som helst mål, det er et mål «jeg», i den utstrekning «jeg» har forutsetning for det, bevisst og våkent velger. – Ut fra disse synspunkter er konfluent pedagogikk av og til kalt helhetspedagogikk.
En tese for konfluent pedagogikk er maksimen «"å lære er å oppdage"».


ReLoad.
"ReLoad" er det syvende albumet av thrash metal-bandet Metallica, utgitt i 1997.
Albumet er sagt å inneholde B-sider og låter som det ikke var plass til på det forrige albumet, men Metallica nekter for det. Albumene "Load" og "ReLoad" skulle egentlig bli utgitt som ett dobbelt album ("Load" & "ReLoad") men av dette lot seg ikke gjøre grunnet tidspress, da bandet skulle på turne. Coveret er, i likhet med "Load", et verk av Andres Serrano. Med "Load" beveget Metallica seg vekk fra heavy metal, i retning av rock og blues.


Emanuele Canonica.
Emanuele Canonica (født 7. januar 1971) er en italiensk golfspiller på Europatouren.
Canonica er født i Moncalieri i Torino. I 1990 vant han det italienske nasjonale juniormesterskapet og var med på det italienske laget som tok gull i det europeiske ungdomsmesterskapet, European Youths' Championship. Han ble profesjonell i 1991 og kvalifiserte seg til Europatouren på kvalifiseringsskolen i 1994. De første sesongene slet han for å beholde spilleretten, men han mistet den aldri, og fra 1999 ble resultatene bedre. I 2005 tok han sin første seier på touren, i Johnnie Walker Championship at Gleneagles i Skottland.
Eksterne lenker.
Canonica, Emanuele
Canonica, Emanuele


Gran/Ringstad.
Gran/Ringstad (også kalt Vassenden) er et tettsted i Gran kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger fem kilometer sør for kommunesenteret Jaren. Tettstedet har både en sterk befolkningsvekst og handelsvekst. Man finner blant annet to kjøpesentre på tettstedet, Granstunet og Smietorget. Stedet kalles også for Hadelandsbyen. Søsterkirkene og Steinhuset er attraksjoner som befinner seg på Granavollen i nærheten av Gran.
Her finnes det også hoteller som tilbyr lokaler for kursvirksomhet. De tre nåværende videregående skolene på Hadeland samles i én stor videregående skole som er under planlegging. Avisen Hadeland utgis her, med et opplag på ca. 7 300. Her har Oppland Arbeiderblad et lokalkontor.


Francesco Molinari.
Francesco Molinari (født 8. november 1982) er en italiensk golfspiller på Europatouren.
Molinari ble profesjonell golfspiller i 2004 og fikk spillerett på Europatouren gjennom kvalifiseringsskolen samme år. Den første sesongen gikk bra og Molinari endte på 86. plass på Order of Merit. I 2006 ble han den første italieneren til å vinne Italia Open siden Massimo Mannelli i 1980.
Hans bror, Eduardo, vant US Amateur Championship i 2005.
I 2010 debuterte han i Ryder Cup.
Eksterne lenker.
Molinari, Francesco
Molinari, Francesco


Telecom Italia Open.
BMW Italian Open er Italias nasjonale åpne golfmesterskap
Telecom Italia Open (siden 2009 BMW Italian Open) er Italias nasjonale åpne golfmesterskap for herrer. Det ble arrangert for første gang i 1925 og har vært en del av Europatouren siden starten i 1972.


Algeriekrigen.
Barrikader satt opp under frigjøringskrigen
Algeriekrigen (arabisk: eller; "Ḥarb al-Ǧazāʾir"; fransk: "Guerre d'Algérie"), også kalt Frigjøringskrigen i Algerie startet med et opprør 1. november 1954 ledet av FLN (et revolusjonært og sosialistisk parti) som hadde som mål at Algerie skulle bli uavhengig av Frankrike.
Kafékrigen.
Ikke lenge etter starten på opprøret oppstod MNA, et parti som ble en rival til FLN. Begge kjempet for uavhengighet, men de kjempet også mot hverandre. FLN og MNA kjempet mot hverandre i det man har kalt en «kafékrig». Den ble omtalt slik fordi partene bombet og snikmyrdet hverandre, og det skjedde ofte på kafeer. «Kafékrigen» foregikk i Frankrike, og denne delen av krigen krevde 5000 ofre. Gradvis fikk FLN overtaket og ble det ledende partiet i frigjøringskrigen.
Å beholde Algerie som en fransk provins ble en prestisjesak for Frankrike. Landet hadde på det meste en halv million soldater i Algerie, mens frigjøringshæren bestod av ca. soldater. Frankrike hadde nettopp opplevd pinlige nederlag i form av å miste sine sørasiatiske kolonier.
I 1957 satte de franske soldatene opp et elektrisk gjerde og la ut landminer langs grensen til Tunisia og Marokko. Det gjorde at FLN fikk begrenset med forsyninger fra utlandet. I tillegg ble mellom 1 og 2 millioner algeriere tvangsflyttet fra sine hjem for å hindre rekruttering til frigjøringshæren. Resultatet av disse handlingene var at krigens ofre ofte var sivile.
Fredsforhandlinger.
Frankrike greide å få overtaket, men fikk kritikk fra det internasjonale samfunnet. NATO mislikte også at franskmenn deltok i en upopulær krig. Samtidig økte FLN sin oppslutning i Algerie. I 1958 ble Charles de Gaulle president i Frankrike, og han prøvde å få slutt på krigen. De Gaulle laget i 1959 en plan for avslutning av krigen, samtidig som Algerie og Frankrike skulle opprettholde et godt samarbeid. Franskmenn i Algerie mislikte de Gaulles politikk og i 1961 prøvde de ved hjelp av generaler å gjøre kupp i Algerie. Kuppet ble mislykket og våpenhvileforhandlinger startet opp i Sveits i april 1961. Forhandlingene var vanskelige, men i mars 1962 greide man å få til en våpenhvile mellom FLN og Frankrike. I juli ble det holdt folkeavstemning, og Algerie stemte for uavhengighet.
Ofre i krigen.
Det er usikkert hvor mange som døde i krigen. I den direkte krigen mellom Frankrike og FLN ble franske soldater og 150 000 av FLN's soldater drept. Franske myndigheter har estimert totalt antall drepte algirere til mens algirere har estimert at 1,5 million algirere ble drept. I tillegg måtte to millioner algeriere flykte til Marokko, Tunisia eller til det algeriske innlandet hvor mange tusen døde av sult og sykdommer. I tillegg drepte FLN store mengder franskvennlige muslimer.
Ettervirkninger av krigen.
FLN vant valget i september 1962. I 1963 ble FLN eneste tillatte parti. Algerie greide gjennom denne ettpartistaten å holde seg stabilt. Men da Algerie begynte å innføre demokrati på slutten av 1980-tallet oppstod det problemer. Valget i 1991 ble avlyst, og det ble borgerkrig i Algerie fra 1991 til 2002. Algerie har store oljeressurser, men til tross for dette har landet en stor utenlandsgjeld og høy arbeidsledighet.


BMW Asian Open.
BMW Asian Open er en golfturnering for herrer som ble arrangert for første gang i 2002. De to første årene ble den spilt i Taiwan før den flyttet til Folkerepublikken Kina. Turneringen er et samarbeid mellom Europatouren og Asiatouren, og er en del av Europatourens utvidelse i Asia generelt og Kina spesielt.


RSF Troms – Finnmark.
RSF Troms – Finnmark er en støtteavdeling i Forsvaret. RSF står for "Regional Støttefunksjon" og leverer støttetjenester til militært operative enheter. For RSF Troms – Finnmark strekker markedsområdet seg fra Sortland i sør til Kirkenes i nord. RSF leverer tjenester innen forlegning, forpleining, forvaltning av personellmannskaper, grafikk, transport, skytebaner samt forvaltning av personell og mannskaper. Ledelsen er lokalisert i Istindportalen på Bardufoss.


Taxi Driver.
"Taxisjåføren" (originaltittel: "Taxi Driver") er en amerikansk film fra 1976. Den blir regnet som en av de største og mest kontroversielle filmene fra USA. Filmen viste en svært realistisk og virkelighetstro versjon av en veteran fra Vietnamkrigens uro og virkelighetsfornemmelse. Manuset ble skrevet av Paul Schrader, og var delvis basert på egne erfaringer. Den anerkjente regissøren Martin Scorsese regisserte filmen.
Handling.
Travis føler seg isolert og ensom etter hjemvendelsen fra Vietnamkrigen, og må ta seg jobb som taxisjåfør på nattestid i ett av New Yorks dårligere områder. Han blir skremt og frustrert over den moralske avgrunnen samfunnet er blitt, og klarer ikke helt å takle de sosiale normene etter krigen. Ondskapen topper seg når en 12½ år gammel prostituert (Iris) må flykte fra sin hallik i Travis taxi. Travis ønsker da å gjøre bukt med denne lovløsheten som foregår.
En scene fra filmen er blitt legendarisk. Der Travis (Robert De Niro) snakker til seg selv i speilet og sier: «"You talkin' to me? You talkin' to me? You talkin' to me? Then who the hell else are you talkin' to? You talkin' to me? Well, I'm the only one here. Who do the fuck do you think you're talking to? Oh, yeah? Ok."»
Filmen ender med en scene av svært voldelig art, der Travis skyter ned hallikene. Travis overlever selv om han blir skutt i både nakken og armen. Travis blir til slutt hedret som en helt, fordi han 'reddet' Iris. Mange har senere diskutert om dette kan være en drøm Travis har og at han faktisk er død på slutten. Det siste bildet i filmen viser Travis like isolert som tidligere der han stirrer paranoid ut av taxien.


Anne Gerd Eieland.
Anne Gerd Eieland (født 28. desember 1982) fra Iveland i Aust-Agder er Norges nest beste kvinnelige høydehopper gjennom alle tider, etter Hanne Haugland. Eieland var ubeseiret i norgesmesterskapene fra 2001 til og med 2005.
Hun ble i tenårene oppdaget av Torstein Bærheim, som skulle bli hennes trener i mange år, han brakte Eieland opp på rekordnivå i 2003. Fra 2006 var Hanne Haugland hennes trener.
Eielands første store seniormesterskap var VM 2003 i Paris der hun hoppet 1,85 m. Hun kvalifiserte seg til EM 2006 i Göteborg, men klarte ikke åpningshøyden på 1,78 meter, og blei stående uten resultat. Eieland valgte en yrkeskarriere fremfør sporten og la opp som 25-åring i 2008.
Referanser.
Eieland, Anne Gerd
Eieland, Anne Gerd


Torvastad Idrettslag.
Torvastad Idrettslag (stiftet i 1945) er et idrettslag fra Torvastad på Karmøy. Klubben driver med breddeidrettene fotball, friidrett, innebandy og orientering. Idrettslaget har to gressbaner, en friidrettsløpebane, en liten kunstgressbane, en stor kunstgressbane samt en ballinge. Stadionet til Torvastad heter Torvastad idrettssenter og ligger på Håland på Torvastad, hvor også TineStafetten for Karmøy gjennomføres hvert år. A-laget i fotball ligger i 4. divisjon.


Wedding.
Wedding er en ortsteil i den administrative bydelen Mitte i Berlin. Wedding var en egen bydel frem til forvaltningsreformen i 2001, da den ble slått sammen med bydelene Mitte og Tiergarten til den nåværende bydelen Mitte. Under den kalde krigen lå Wedding i Vest-Berlin.
Historie.
Et gods tilhørende Rudolf de Weddinge er nevnt i skriftlige kilder fra 1200-tallet og godset lå hvor dagens "Nettelbeckplatz" er lagt. Området var dekket av skog til kilden i Gesundbrunnen ble oppdaget. Gesundbrunnen ble bygget opp til spasenter og Wedding ble et forlytelseskvarter, med innslag av spill og prostitusjon.
I 1864 ble det etablert en farmasøytisk industri i området og Wedding utviklet seg de påfølgende tiårene til å bli et arbeiderklassestrøk. Arbeiderne bodde i trange leiegårder og området ble etter første verdenskrig kjent som "Røde Wedding". Fra 1. til 3. mai 1929 kom det til voldelige demonstrasjoner, senere kalt Den blodige mai. Som følge av det store innslaget av kommunister i bydelene ble området i 1930-årene utsatt for stadige angrep fra nazistene.
Etter den andre verdenskrigen kom Wedding inn under fransk sektor. Bebyggelsen langs nordsiden av Bernauerstrasse og dessuten fortauene på sørsiden tilhørte fransk sektor, mens bygningene langs den sørlige siden tilhørte sovjetisk sektor. Da Berlinmuren ble bygget i august 1961, hoppet mange av de som bodde i bygningene ned fra vinduene og dermed til vesten. Dette fortsatte inntil bygningene ble evakuert av DDR og vinduene tettet med murstein.
Wedding var den vestlige utgangen av en av de første flyktningetunnelene som ble gravet ut under Berlinmuren. Tunnelen kom fra et forlatt fabrikklokale i Schönholzerstrasse i sovjetisk sektor, gikk videre under Bernauerstrasse til en annen bygning i vest. Tunnelen var godt konstruert og man klarte å holde den hemmelig. Likevel måtte den nedlegges etter få dager, som følge av lekkasjer fra vannrør i grunnen.
En del av Berlinmuren er rekonstruert nær det stedet i Bernauerstrasse (fra 2001 del av Gesundbrunnen) hvor tunnelen endte. To parallelle deler av muren kan ses med dødsstripe i mellom. Et dokumentasjonssenter ligger i umiddelbar nærhet til museet.
Bebyggelsen.
Wedding er for en stor del preget av eldre bygårder med bakgård, fra Gründertiden og dessuten blokker fra den sosiale boligbyggingen i 1970 og 1980-årene. Et unntak fra dette er "Afrikanische Viertel" (hvor gatene er oppkalt etter afrikanske steder) mellom Volkspark Rehberge og Schillerpark. Her finnes typiske boligkvarterer fra 1920- og 1930-tallet med grøntområder omkring. Særlig severdig er Siedlung Schillerpark som er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv under fellesbetegnelsen Modernistiske boligområder i Berlin og i tillegg og Friedrich Ebert Siedlung.
Alte Nazarethkirche på Leopoldplatz er en av Schinkels fire forstadskirker i Berlin.
Nær U-Bahnhof Reinickendorfer Strasse og S-Bahnhof Wedding finnes Erika Heß ishall, hjemmestadion for hockeyklubben FASS Berlin. Her spiller også ECC Preussen Juniors Berlin.
Plasser i Wedding.
Viktige plasser i Wedding er Leopoldplatz (vanligvis kalt "Leo"), Nettelbeckplatz og Pekinger Platz.
Grøntanlegg og sjøer.
De største parkene er Schillerpark, Volkspark Rehberge og Goethepark. Like i nærheten av disse finnes innsjøen Plötzensee.
Demografi.
Weddings befolkning består for en stor del av migranter og personer med lav inntekt. Andelen utenlandske statsborgere var i 2009 31,4 %. I skoleåret 2006/2007 var andelen utlendinger 40 %.
Friedrichshain-Kreuzberg 31,7 %, Pankow 4,5 %, Charlottenburg-Wilmersdorf 20,1 %, Spandau 11,3 %, Steglitz-Zehlendorf 10,0 %, Tempelhof-Schöneberg 28,8 %, Neukölln 31,1 %, Treptow-Köpenick 3,3 %, Marzahn-Hellersdorf 3,5 %, Lichtenberg 10,5 %, Reinickendorf 11,4 %.


Patrick Troughton.
Patrick George Troughton (født 25. mars 1920 i Mill Hill, London, England, død 28. mars 1987 Columbus, Georgia, USA) var en allsidig og produktiv britisk skuespiller, som er mest kjent for å ha spilt den andre Doktoren i science fiction-serien "Doctor Who" fra 1966 til 1969.
Andre kjente roller han har spilt er Sir Andrew Ffoulkes i "The Scarlet Pimpernel" (1954), Phineas i "Jason & the Argonauts" (1963), St. Paul i "Paul of Tarsus" (1960), Quilp i "The Old Curiosity Shop" (1962), hertugen av Norfolk i "The Six Wives of Henry VIII" (1969), Harry Porter i "((A family at war))" ((1970-72)), Brennen i "The Omen" (1976), Melanthius i "Sinbad and the Eye of the Tiger" (1977) og Cole Hawlings i BBCs TV-serie basert på John Masefields barnebok "The Box of Delights" (1984).
Han har også hatt en gjesterolle i den britiske komiserien "The Goodies" så vel som TV-seriene "Survivors", "Minder", "The Persuaders!" og "Inspector Morse". I 1953 ble han den første skuespilleren som spilte Robin Hood på TV i seks episoder fra 17. mars til 21. april på BBC.
Doctor Who.
I 1966 bestemte produsenten for "Doctor Who", Innes Lloyd, at man skulle bytte ut William Hartnell, som på det tidspunktet spilte Doktoren. Lloyd sa senere at Hartnell hadde godkjent Patrick Troughton som den nye Doktoren og at han hadde sagt følgende: «There's only one man in England who can take over, and that's Patrick Troughton». Lloyd valgte Troughton på grunn av hans omfattende og mangesidige erfaring som en karakterskuespiller. Etter at han fikk rollen, vurderte Troughton flere måter han kunne spille Doktoren på for å distansere seg fra Hartnells versjon. Han vurderte å spille rollen som en tøff sjøkaptein og en sjørøverfigur i blackface med turban. Skaperen av "Doctor Who", Sydney Newman, foreslo at han kunne spille rollen som en kosmisk vagabond, lik Charlie Chaplin. Dette var den versjonen som til slutt ble valgt.
Mens han spilte Doktoren, brukte Troughton å unngå publisitet. I et intervju sa han: «I think acting is magic. If I tell you all about myself it will spoil it». Flere år senere sa han i et annet intervju med KTEH at hans største bekymring var for mye publisitet, noe som kunne begrense hans muligheter for å få jobb som karakterskuespiller etter at han forlot serien.
Troughton var populær hos både andre skuespillere og de som jobbet på serien. Lloyd sa at Troughton hadde «a leading actor's temperament. He was a father figure to the whole company and hence could embrace it and sweep it along with him». Troughton fikk også et rykte for å være en som drev med spøk på settet.
Dessverre ble de fleste av Troughtons tidligere episoder destruert av BBC (en komplett liste over hvilke episoder som er tapt finnes her). Troughton syntes at å lage over 40 episoder hvert år var for krevende og utmattende. Han bestemte seg derfor for å forlate serien i 1969, etter tre år i rollen. En annen grunn til at han tok denne beslutningen var fordi han var redd for å bare bli gitt den samme rollen (typecasting).
Troughton dukket opp i serien tre ganger etter at han opprinnelig forlot den. Den første gangen var i historien "The Three Doctors" (1973), som ble laget for å feire at serien har gått i ti år. Ti år senere var han med i 20-årsjubileumsepisoden "The Five Doctors" etter han ble spurt av produsent John Nathan-Turner. Han ble også med på kongresser med Nathan-Turner rundt om i verden. Troughton spilte rollen en gang til mot Colin Bakers Doktor i historien "The Two Doctors" (1985).
Etter Doctor Who.
Troughton har to sønner, David and Michael, som begge er velkjente skuespillere i både TV og teater. To av hans barnebarn er også berømte. Jim Troughton, som spiller profesjonell kricket for Warwickshire, og Sam Troughton, som også er skuespiller. Han har blant annet vært med i "Alien vs. Predator" (2005) og "Spirit Trap" (2005) med Billie Piper, en annen skuespiller som har vært med i "Doctor Who".
Troughtons helse var aldri fullstendig bra og i senere år nektet han å godta at legen hadde sagt at han hadde utviklet en alvorlig hjertelidelse gjennom for mye arbeid og stress. Han fikk to store hjerteinfarkt i 1978 og 1984, som gjorde at han ikke kunne arbeide på flere måneder. Etter hvert infarkt fortsatte han med en full timeplan og ignorerte legens anbefalinger om å ta det med ro. Troughton fortsatte også å røyke og han nektet å begynne med trening, selv om han fikk dårligere helse. Hans tidlige død ble spådd til kunne å skje som en konsekvens av dette.
Han var med i Evelyn Waughs "Sword of Honour", et hørespill i 11 deler fra 1974. I 1986 var han med i komiserien "The Two of Us" og hans siste TV-opptreden var i "Supergran".
Troughton var en gjest på Magnum Opus Con II i Columbus, Georgia 27. mars 1987. Noen deltagere sa senere at han så dårlig ut, selv om han virket i godt humør under paneldiskusjonene. Han så frem til en sen bursdagsfeiring på lørdagen og en visning av "Doctor Who"-historien "The Dominators", som han personlig hadde bedt om. Troughton fikk et siste, dødelig hjerteinfarkt klokken 7.15 28. mars, rett etter at han hadde bestilt frokost fra hotellbetjeningen. Han ble 67 år gammel.


Thomas Ryer.
Thomas Ryer er en fiktiv person fra serien om Oslodetektiven Knut Gribb. Han er en storkriminell karakter og Gribbs erkefiende.Han er forkledningsekspert og mesterskytter. Selv om han har velgt en kriminell løpebane, er han motvillig til å myrde noen. Selv om han er Knut Gribbs motstander, så har de en slags gjensidig respekt for hverandre.


Dominicas flagg.
Dominicas flagg ble antatt 3. november 1978, det ble også gjort små forandringer i 1981 og 1988. Flagget har grønn bunn med en rød sirkel på midten med en Sisseroupapegøye ("Amazona imperialis") med ti stjerner rundt, stjernene står for de ti prestegjeldene på Dominica. Fire striper som hver er tredelt med fargene (gult, sort og hvitt) møtes på midten.
Før 1981 var rekkefølgen på fargene annerledes og før 1988 vendte papegøyen en annen vei.


Hundeloven.
Lov om hundehold (LOV 2003-07-04 nr. 74), eller hundeloven som den også kalles, er en lov som regulerer hundeholdet i Norge. Loven ble kunngjort 4. juli 2003 og satt i kraft fra 1. januar 2004. Loven inneholder tilsammen 33 paragrafer fordelt på 9 kapittler. I tillegg kommer en egen Forskrift om hunder.
§ 10.
§10 Hunden skal leveres til hundeholderen, dersom denne er til stede. Dette gjelder ikke dersom hundeholderen åpenbart ikke kan ta om hunden på forsvarlig og lovlig måte. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen, skal den snarest leveres til politiet.
Formål.
Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte for å vareta slike hensyn. Videre gir loven regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden.
Andre aktuelle lover.
I tillegg til hundeloven regulerer også dyrevernloven, husdyrloven, granneloven og husleieloven i en viss utstrekning hundeholdet i Norge.
Eksterne lenker.
Hundehold


Liste over Dominicas statsministere.
Dominicas statsministere, 1967 til nå.
Dominicas statsministere


Båndtvang.
Båndtvang for hunder er en bestemmelse som reguleres av lov om hundehold, kapittel 2, §6.
I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.
Bestemmelsen gjelder i hele Norge, og kun noen hunder i aktiv tjeneste (f.eks. gjeterhunder) blir på visse vilkår unntatt fra den (se lov om hundehold, kapittel 2, §9).
Utvidet båndtvang.
I tillegg til overnevnte kan den enkelte kommune i landet gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet i visse sammenhenger, dog ikke ukritisk og ofte med en klar tidsramme og/eller kun i et bestemt område. Dette kalles gjerne "utvidet båndtvang" eller "ekstraordinær båndtvang". Nærmere angivelser finnes i loven.


Robin Wright Penn.
Robin Wright Penn (født 8. april 1966 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller.
Penn ble kjent for sin rolle som «Kelly Capwell» i såpeserien "Santa Barbara" fra 1984–1988. Det store gjennombruddet kom i 1987, da Wright Penn spilte hovedrollen i filmen "Prinsessebruden". I 1994 ble hun både Golden Globe og Oscar-nominert for sin rolle som «Jenny» i "Forrest Gump" (Da het hun Robin Wright). Wright Penn var gift med skuespiller og regissør Sean Penn fra 1996–2010. Fra 1986–1988 var hun gift med Dane Witherspoon som hun traff på "Santa Barbara"-settet.


Vilt.
Vilt, ville dyr eller villdyr er begreper som primært benyttes om pattedyr som lever og formerer seg fritt i naturen. Ofte omtaler man dyrene som "vilt" når de kan jaktes på. Viltbegrepet deles gjerne inn i de to delbegrepene småvilt og storvilt. Begrepet "villdyr" benyttes gjerne for å beskrive dyr som kan ha aggressiv atferd, for eksempel kattedyr, hundedyr eller bjørner. Uttrykket brukes imidlertid også for å beskrive menneskelig atferd, for eksempel om personer som utfører spesielt vågale handlinger.
I følge Lov om viltet (viltloven) fra 29. mai 1981, defineres vilt som "alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr".


Saint Andrew prestegjeld (Dominica).
Saint Andrew prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på nordsiden av øya og er det nest mest folkerike prestegjeldet på Dominica, etter Saint George Parish. Dominicas nåværende statsminister, Roosevelt Skerrit, er født her.


Saint David prestegjeld (Dominica).
Saint David prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på østsiden av øya. I den nordlige delen av prestegjeldet bor Dominicas karibiske indianerminoritet i et eget reservat.


Saint George prestegjeld (Dominica).
Saint George prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Hovedstaden Roseau ligger her. Det er også det mest folkerike prestegjeldet på Dominica.


Saint John prestegjeld (Dominica).
Saint John prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på nordvestsiden av øya. Dominicas nest største by Portsmouth ligger i dette prestegjeldet. Tidligere statsminister Rosie Douglas er fra Portsmouth.


Hvit støy.
Hvit støy er et stokastisk signal (elektronisk eller fysisk) som oppviser konstant energitetthet, uavhengig av absolutt frekvens.
Med energitetthet menes energien innenfor en gitt båndbredde. For å standardisere energitettheten er 1 Hz valgt som referande-båndbredde. Energitettheten av støyen måles således i "Watt per Hz".
Man skiller mellom "hvit støy", der alle frekvenser er like sterkt representert, og annen støy der fordelingen er annerledes. Støysignalet er kjennetegnet av å være tilfeldig, det vil si at å kjenne signalet fram til et gitt tidspunkt ikke forteller hvordan det vil se ut i neste øyeblikk. Dette i motsetning til f.eks. en sinusbølge. Det eneste som er kjent er sannsynlighetsfordelingen for de forskjellige frekvensenes energitettheter.
Teoretisk gjelder dette for hele spektret. I praksis må imidlertid en øvre grensefrekvens settes eller finnes, ellers vil energien kunne bli ubegrenset i beregninger.
Betegnelsen '3 dB' er en tilnærmelse for formula_1 og betegner en faktor på to. For rosa støy halveres altså energien per dobling av frekvensen. Rosa støy kalles derfor også 1/f-støy. Støytetthetenen innenfor en oktav er konstant for rosa støy.


Marco Materazzi.
Marco Materazzi (født 19. august 1973 i Lecce) er en italiensk fotballspiller. Han spilte sist som forsvarsspiller på Internazionale frem til sommeren 2011 og spilte over 40 landskamper for Italias herrelandslag i fotball i perioden fra 2001 til 2008.
Materazzi tilbrakte sine første sesonger i lavere divisjoner i italiensk fotball. Etter noen sesonger i Perugia, for hvem han debuterte i serie A mot Inter 2. februar 1997, men som senere spilte i Serie B, tilbrakte han sesong i Everton FC, der han ble utvist tre ganger i løpet av 27 kamper. Han dro deretter tilbake til Perugia, som i mellomtiden hadde rykket opp til Serie A, og scoret hele 12 mål for klubben i sesongen 2000/01, italiensk rekord for en forsvarer. Etter denne sesongen skrev han under for Inter.
Materazzi debuterte for Italia i kampen mot 15. oktober 2002. Materazzi spilte for Italia under VM 2002 og EM 2004.
Fotball-VM i 2006.
Han spilte en avgjørende rolle da Italia vant VM 2006 i Tyskland. Han scoret blant annet et viktig mål i den siste og avgjørende gruppespillkampen mot.
I finalen mot scoret han Italias utligningsmål på en heading etter corner. I annen ekstraomgang, et par minutter før dommeren blåste av for full tid, ble han skallet ned av Zinedine Zidane, som fikk rødt kort for hendelsen. Før skallingen skal Materazzi ha sagt nedlatende ting om Zidanes søster. Dette er blitt bekreftet av begge under intervjuer, Materazzi fortalte i august 2007 i TV-programmet «Sorrisi e Canzoni» at han sa følgende:«"Den horen jeg foretrekker er din søster"», like før Zidane reagerte med å skalle han ned. I den påfølgende straffesparkkonkurransen scoret Materazzi sikkert på sitt straffespark (Italia vant straffesparkkonkurransen 5-3).
Materazzi fikk 2 kampers karantene og 5000 sveitsiske franc i bot for å ha provosert Zidane.


Vreta kloster.
Vreta kloster ble grunnlagt som et benediktinsk nonnekloster i det nåværende Vreta kloster sogn og forsamling i Østergøtland.
Historikk.
Arbeidsrom (t.v.) med ev. dopgrav & kapitelsal (t.h.)Klosteret ble grunnlagt omkring år 1100 av kong Inge den eldre og dronning Helena på oppfordring av paven. Klosteret er det eldste kjente i Sverige. Det ble konvertert til et nonnekloster for cistercienserordenen i 1162 da kong Karl Sverkersson gjorde Vreta kongsgård om til kloster. Med kongsgården fulgte også kirken som lå ved og markområder. Kongsgården var fra begynnelsen av en uanselig trehus med ildsted midt i rommet. Nonnene begynte på en større utvidelse, men måtte flere ganger begynne på nytt på grunn av brann. Den pavelige nuntien Vilhelm av Sabina besøkte Sverige på midten av 1200-tallet. Han ga nonnene tillatelse til gi avlat. Bygningen sto ferdig i 1289 og ble innviet i nærvær av Magnus Ladulås. Gjennom rike gaver fra mange velgjørere ble klosteret ett av de mest distingverte i Sverige. Ingegerd, søster til kong Karl Sverkersson, var klosterets første abbedisse og styrte på framgangsrikt vis klosteret gjennom hele førti år.
Fra 1533 ble klosteret eiendommer leid ut av Gustav Vasa som også konverterte klosterkirken til luthersk sognekirke. Den siste abbedissen døde i 1538, men det fantes fortsatt nonner i Vreta i så sent som 1562.
Klosterbygningene ble utgravd i årene 1916–1926 og betydelige ruiner finnes nå synlige nord for den helt bevarte klosterkirken som ble restaurert i årene 1914–1917. Funn fra utgravningene, inklusivt en unik vannledning i tre, finnes i museet på stedet.
Den eneste bygningen som gjenstår av Vreta kloster er det velbygde spannmålsmagasinet (nærmest ned i venstre hjørne på bildet av klostermodellen). De andre bygningene som bare gjenstår som ruiner er gruppert rundt en gård. I klosteret finnes dormitorium og refektorium. Cellene i et cistercienserkloster var noe større enn i andre ordner. Cisterciensernonnene hadde rett til å sove i en annen drakt enn den de bar på dagtid og det var derfor gitt plass i cellen for å kle seg om. Steinene i refektoriet benyttes for øvrig til å bygge opp tårnet i Linköpings domkirke.
Askeby kloster i nærheten av Linköping, Riseberga kloster i Närke og Solberga kloster på Gotland er datterklostre til Vreta.


Birkir Bjarnason.
Birkir Bjarnason (født 27. mai 1988 i Akureyri) er en islandsk fotballspiller. Han kom til Norge og Figgjo som yngre spiller. Han har spilt for Figgjo IL og Viking FK, og har vært innom det islandske A- og U21-landslaget. Han er 1,82 cm høy og veier 74 kg.
Bjarnason spiller nå for Standard Liège. Han har også en søster, Björg Bjarnadóttir, som spiller for Klepp Elite i den norske Toppserien og har en rekke landskamper for Islands u-landslag.
Birkir Bjarnason
Birkir Bjarnason


Saint Joseph prestegjeld (Dominica).
Saint Joseph prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på vestsiden av øya. Den største elva på Dominica, Rio Layuo ligger her.


Saint Luke prestegjeld (Dominica).
Saint Luke prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det er et av de minste på Dominica.


Saint Mark prestegjeld (Dominica).
Saint Mark prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det er det minste på Dominica. Saint Mark ligger på sydspissen av Dominica.


Saint Patrick prestegjeld (Dominica).
Saint Patrick prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på sørøstkysten av Dominica.


Saint Paul prestegjeld (Dominica).
Saint Paul prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på vestkysten av Dominica.


Saint Peter prestegjeld (Dominica).
Saint Peter prestegjeld er et av Dominicas ti administrative prestegjeld. Det ligger på nordvestkysten av Dominica.


Fabio Grosso.
Fabio Grosso (født 28. november 1977 i Roma) er en italiensk fotballspiller som spiller for Juventus. Han har spilt 48 kamper for, som han hjalp til å vinne VM 2006 i Tyskland. Grosso er mest kjent for å ha skåret 1-0-målet i VMs semifinale mot og det siste og avgjørende straffesparket i straffesparkkonkuransen som avgjorde VM-finalen mot. Grosso spiller for det meste på venstresiden i forsvaret, men kan også spille venstrekant.
Grosso blomstret relativt sent og spilte i Serie C (tredje øverste nivå) fram til året han fylte 24. I 2001 debuterte han i Serie A for Perugia, og han spilte sin første landskamp i 2003. Han signerte for Palermo i januar 2004, og var med på å vinne Serie B samme sesong.
I juni 2006, like før VM startet, ble det kjent at Grosso var solgt til Internazionale. Sommeren etter skrev han en fireårskontrakt med den franske klubben Lyon, men etter to år der dro han sommeren 2009 tilbake til Italia og Juventus.


Logaritmisk skala.
Med en logaritmisk skala mener vi oppdelingen av en rett linje i tallverdier som følger logaritmefunksjonen av det linjære stedsmålet.
En skala uten betegnelse er i allmennhet lineær.
En logaritmisk skala er meget praktisk når en vil fremstille relative størrelser i et diagram.
En logaritmisk skala er helt upåvirket av typen logaritme som er brukt. Den eneste beskrivende størrelsen er skalalengde per faktor, for eksempel 10 cm skala per dekade markering.
Mange naturprosesser er logaritmiske av natur, slik at en logaritmisk fremstilling passer best.
Et godt eksempel er frekvensskalaen i akustikken. I en linjær skala fra 20 Hz til 20 kHz ville 10 kHz ligge i midten og båndet 20 Hz til 2 kHz ville oppta kun den første tiendedelen av skalaen. En lineær skala er altså ganske upraktisk her. Vårt øre er logaritmisk av natur: En "oktav" oppfattes "like bred" overalt.
Lydstyrke måles i dB (desibel) som er tiendedeler av 10-tallslogaritme. Det vil si at 3 dB er en dobling av lydenergien, men det er den minste forskjellen i lydstyrke mennesket kan oppfatte. Vår oppfattelse av lydstyrken følger ikke energien, men den logaritmiske desibelskalaen. Den lyden som er så svak at et normalt øre såvidt ikke kan høre den er definert som 0 dB. En kraftig lyd på 100 dB er 10 000 000 000 ganger så kraftig. Signal/støy forholdet i et noenlunde godt stereoanlegg er 60 dB. Det vil si at lydsignalet/musikken har energi som er en million ganger så sterk som bakgrunnsstøyen.
Regnestaven.
Den logaritmiske skalaen dannet grunnlaget for regnestaven. Med regnestavens hjelp ble multiplikasjoner foretatt som lengdeaddisjoner på logaritmiske skalaer. Dette var mulig fordi det for logaritmer alltid gjelder at formula_1.
Bildet nedenfor viser en regnestav hvor skyveren C er innstilt på å multiplisere med 1.3 (skala D), og lesestreket er satt til 2 for løsningen 1.3 * 2 = 2.6.
Navigasjonsregneskive.
En regneskive som ofte benyttes av flyelever.
Innen flyging brukes ofte en regneskive som fungerer som en rund regnestav med samme logaritmiske skala både på bakgrunnsskiven og den runde roterende skiven. Skalaen fra 1 til 1 (10) går på en runde. Det er et stort antall markeringer for omregninger mellom forskjellige enheter innen volum, vekt og distanse. Det er også mulighet for korrigering av indikert flyfart ved forskjellige trykk og høyder.


Belizisk dollar.
Belizisk dollar (BZD) har vært myntenheten i Belize siden 1885. Den blir vanligvis forkortet med et $, eller BZ for å skille den fra andre dollarvalutaer. Den deles inn i 100 cent.
Belizisk dollar er bundet til amerikansk dollar med forholdet 2 beliziske dollar = 1 amerikansk dollar.


Jon Pertwee.
John Devon Roland Pertwee (født 7. juli 1919 i Chelsea, London, England, død 20. mai 1996 i Timber Lake, Connecticut, USA), kjent som Jon Pertwee, var en britisk skuespiller.
Pertwee er mest kjent for å ha spilt den tredje Doktoren i science fiction-serien "Doctor Who" fra 1970 til 1974 og tittelrollen i serien "Worzel Gummidge". Han var også programleder for "Whodunnit!" fra 1974 til 1978
Pertwee var også en komedieskuespiller. Han spilte kvartermester Pertwee i "The Navy Lark" og i "Waterlogged Spa" på radio. Han hadde også rollen som Lycus i 1963 i musikalen "A Funny Thing Happened on the Way to the Forum" og han spilte en mindre rolle i filmversjonen fra 1966. Han spilte i fire av Carry On-filmene: "Carry On Cleo" (1964), "Carry On Cowboy" (1965), "Carry On Screaming" (1966) og "Carry On Columbus" (1992). Han har også vært gjesteskuespiller i komiserien "The Goodies", hvor han spilte en sogneprest.
14. april 1971 var Pertwee emnet i Thames Televisions "This Is Your Life". Dette var også første gang hans sønn, Sean Pertwee, var på TV.
I 1972 ga han ut en versjon av "Doctor Who"s kjenningsmelodi med tekst, kalt "Who is the Doctor" og i 1980 ga han ut en single basert på "Worzel Gummidge" kalt "Worzel's Song" fra albumet "Worzel Gummidge Sings".
Pertwee var en offiser i Royal Navy og han jobbet i etterretningen under andre verdenskrig. Han var en del av mannskapet på HMS «Hood», men han ble forflyttet rett før skipet sank. Han var gift to ganger, først med Jean Marsh (1955–1960), som han skilte seg fra 13. august 1960; og så med Ingeborg Rhoesa, som han hadde to barn med (Sean og Dariel). Han var søskenbarnet til skuespilleren Bill Pertwee, som spilte Hodges i komiserien "Dad's Army".
Han returnerte til rollen som Doktoren i 20-årsjubileumsepisoden "The Five Doctors" (1983) og i veldedighetsspesialen "Dimensions in Time" (1993). På 1990-tallet hadde han en gjesterolle i episoden «Lords and Ladies» i BBC Radio 4s komiserier "Harry Hill's Fruit Corner", hvor han spilte en tidsherre, som er samme rase Doktoren er et medlem av.
Pertwee fortsatte å spille i filmer og TV og gjøre opptredener over hele verden relatert til "Doctor Who". Han ble etter hvert mer interessert i å hjelpe prosjekter som han selv foretrakk. Etter å ha overtalt tidligere skuespillere fra "Doctor Who" (blant annet Patrick Troughton) til å gjøre opptredener på amerikanske science fiction-kongresser, ble han inpirert til å få i gang en radioversjon av "Doctor Who" etter at den ble satt på pause i 1989. Han prøvde også å finne en britisk produsent for "Worzel Gummidge".
Han klarte til slutt å få den tredje Doktoren tilbake på luften i to hørespill produsert av BBC Radio. De het "The Paradise of Death" og "The Ghosts of N-Space". Etter at "Worzel Gummidge" ble lagt ned i Storbritannia, ble den plukket opp av Television New Zealand etter å ha blitt overbevist av Pertwee.
Pertwee fortsatte å møte opp på kongresser og med skuespill frem til han døde 76 år gammel fra et hjerteinfarkt 20. mai 1996, mens han var på ferie i Connecticut (noen rapporterer at han døde i New York).
Han døde få dager etter at TV-filmen basert på "Doctor Who" ble vist på amerikansk TV. BBCs visning av TV-filmen hadde en dedikasjon til Pertwee på slutten.
Hans siste forbindelse til serien skjedde etter at han døde. Med tillatelse fra hans enke, Ingeborg, ble stemmen hans brukt i Big Finish Productions' hørespill "Zagreus", som ble laget for 40-årsjubileet. Pertwees stemme var tatt fra den fanprodusert "Doctor Who"-filmen.


Sean Pertwee.
Sean Pertwee (født 4. juni 1964 i London, England) er en britisk skuespiller. Han er sønnen av Jon Pertwee, som er mest kjent for ha spilt den tredje Doktoren i "Doctor Who". Han har også en søster, som heter Dariel Pertwee.
Sean var medeier i produksjonsselskapet Natural Nylon, sammen med Sadie Frost, Jude Law, Jonny Lee Miller og Ewan McGregor.
Hans stemme kan ofte bli hørt i mange forskjellige TV-reklamer og dokumentarer. Han også har også spilt inn stemmer for spillene, Killzone og Fire Warrior.


Isle of Beauty, Isle of Splendour.
Isle of Beauty, Isle of Splendour er nasjonalsangen til Dominica. Den kom i bruk etter at Dominica ble selvstendig i 1967. Teksten er skrevet av Wilfred Oscar Morgan Pond og melodien av Lemuel McPherson Christian.


Nicholas Liverpool.
Nicholas Joseph Orville Liverpool (født 9. september 1934) er en politiker fra Dominica. Han var Dominicas president fra 2. oktober 2003 til 2012, da han ble etterfulgt av Eliud Williams.


Katie Couric.
Katie Couric (født Katherine Anne Couric, 7. januar 1957) er en amerikansk journalist og forfatter. Hun er spesialkorrespondent for ABC News, og bidrar til TV-nettverkets flaggskipsending "ABC World News", samt "Nightline", "20/20", "Good Morning America", "This Week" og andre nyhetsproduksjoner. Den 10. september 2012 lanseres hennes eget talk show "Katie", som blir produsert av Disney-ABC Domestic Television og sendt i syndikasjon.
Hun har tidligere vært ankerkvinne i "CBS Evening News" og NBC News' "Today". Couric's første bok, "The Best Advice I Ever Got: Lessons from Extraordinary Lives", var en New York Times-bestselger.


FC Vaduz.
Fußball Club Vaduz er en fotballklubb fra Vaduz i Liechtenstein. Klubbens hjemmebane er Rheinpark Stadion i Vaduz.
FC Vaduz er Liechtensteins beste fotballklubb og landets eneste profesjonelle fotballag. I likhet med de andre fotballagene i Liechtenstein, spiller FC Vaduz i den sveitsiske serien. Våren 2004 og 2005 spilte klubben kvalifisering om opprykk til den øverste divisjonen i Sveits, men tapte begge gangene. Våren 2008 kom laget på førsteplass i den nest øverste divisjonen, og sikret seg dermed spill i Axpo Super League som det første laget fra Liechtenstein gjennom historien. Vaduz rykket imidlertid rett ned igjen etter tiende og siste plass sesongen 2008/09.
Klubben har vunnet Liechtensteins fotballcup 38 ganger. De har vunnet alle cupmesterskapene siden 1998.
Historie.
FC Vaduz ble stiftet 14. februar 1932 og har spilt i den sveitsiske serien siden 1933.
Vaduz tapte den første liechtensteinske cupfinalen i 1946 (1-3 mot FC Triesen), men vant sitt første cupmesterskap i 1949 (2-1 over FC Triesen). Da Liechtenstein i 1992 fikk lov til å delta med lag i europacupene, ble FC Vaduz landets første deltaker i Cupvinnercupen. FC Vaduz tapte hele 0–5 og 1–7 mot FC Chernomorets Odessa i kvalifiseringsrunden. I 1999 spilte FC Vaduz mot Glimt i UEFA-cupen. Bodø/Glimt vant 1–0 og 2–1 i kvalifiseringsrunden.
Eksterne lenker.
Vaduz
Vaduz


Liste over Dominicas presidenter.
Dominicas presidenter, 1978-nå.
Dominica


1. serierunde i Premier League 2006/07.
Premier Leagues første serierunde i sesongen 2006/07 ble spilt 19. august og 20. august. Runden ble innledet med sesongens første kamp mellom Sheffield United og Liverpool og avsluttet med Chelsea mot Manchester City.
Gilberto Silva 84'
20. august 2006


Perm (by).
Perm (russisk Пермь) er en by i Russland ved elva Kama ved foten av Uralfjellene. Byen er hovedstad i regionen Perm kraj. Den har 1 003 800 innbyggere (2004). Urtidsperioden Perm ble beskrevet og navngitt på grunlag av steinprøver fra denne byen.


Det russiske alfabetet.
Det russiske alfabetet er en variant av det kyrilliske alfabetet som i dag blir brukt til å skrive russisk. Alfabetet fikk sin nåværende form i 1918 da enkelte unødvendige tegn ble sløyfet, bruken av det harde tegnet ble sterkt redusert og bokstaven "i" fikk ny utforming.
Det finnes i hovedsak to tradisjoner for translitterasjon eller transkripsjon av russisk kyrillisk til norsk. Den mest vanlige metoden vedlikeholdes av Språkrådet, som vedtok sine nåværende retningslinjer i 1995. Disse bygger på fellesnordiske regler vedtatt i 1970. Dessuten finnes ISO 9-systemet, som har den fordelen over Språkrådets system at antallet bokstaver i den oversatte teksten forblir det samme som i originalteksten, og at man enkelt kan translitterere tilbake til russisk ved behov. ISO 9 kalles ofte «vitenskapelig transkripsjon» og er mer utbredt blant fagpersoner, men tar ikke på samme måte som Språkrådets retningslinjer hensyn til uttalen på norsk. Disse to parallelle systemene gjør at samme russiske navn kan skrives på to forskjellige måter i to forskjellige norske bøker, for eksempel vil navnet som vanligvis blir skrevet «Gorbatsjov» skrives «Gorbačëv» om det blir translitterert med ISO 9. Transkripsjon av russisk til norsk vil også ofte arte seg forskjellig sammenlignet med transkripsjoner fra russisk til andre europeiske språk; mens navnet «Пушкин» blir til «Pusjkin» på norsk (etter Språkrådets retningslinjer) blir det «Poesjkin» på nederlandsk, «Pushkin» på engelsk og spansk, «Pouchkine» på fransk og portugisisk, «Puschkin» på tysk og så videre.
I tabellen nedenfor viser norsk transkripsjon, som er Språkrådets tilrådte norske transkripsjon. Uttale viser den vanligste uttalen av bokstaven i Moskva-russisk, med norsk skrivemåte. For vokaler viser kolonnen uttalen i trykksterk posisjon.


Gunvald Opstad.
Gunvald Opstad (født 2. januar 1935 i Søndeled) er en norsk kulturjournalist og forfatter, bosatt i Kristiansand. Han har vært journalist siden 1956 i Jarlsberg, Cappelens Forlag, Aftenposten, Vårt Land og fra 1964 til 1998 i Fædrelandsvennen. Han har i tillegg kåsert i NRK, og skrevet i mange kulturtidsskrifter, Klassekampen og Journalisten, og har vært norsk medarbeider for det danske kunsttidsskriftet Hrymfaxe.
Gunvald Opstad har fått en rekke stipendier, deriblant Statens treårige arbeidsstipend for faglitterære forfattere to ganger, Kristiansand kommunes kunstnerstipend, og Statens livsvarige stipendium for eldre fortjente kunstnere.
Studiereiser.
Europa, USA, Peru, Bolivia, Brasil, Colombia, Paraguay, Argentina, Uruguay, Ecuador, Tunisia, Tyrkia, India, Vietnam,Laos, Thailand, Marokko, Cuba, Egypt, China, Iran.


Anode.
En anode kalles ofte en av to elektroder som forbindes med transport av elektrisk likestrøm.
Den andre elektroden kalles katode. "Anode" kommer fra gresk å "stige" mens "katode" kommer av å "synke".
For en komponent som får tilført energi (en passiv komponent) er strømveien "inn i" anoden og "ut av" katoden i klassisk definisjon av strømretningen. For en energikilde er det omvendt; strømmen går her ut av anoden.
Definisjonen av strømretningen ble bestemt før menneskene visste at det er de negativt ladde elektronene som er de virkelige ladningsbærerne. Slik går elektronene inn i katoden og kommer ut av anoden for en passiv komponent.
Begrepene anode og katode brukes i forbindelse med


Døden er et kjærtegn.
"Døden er et kjærtegn" er en norsk film fra 1949. Edith Carlmar hadde regien i filmen som var hennes debutfilm som regissør, og den høstet gode kritikker når den kom.
Historien er basert på Arve Moens bok, som igjen hentet temaet fra en virkelig sak Moen hadde kommet borti gjennom sitt virke som dommerfullmektig. Bilmekanikeren Erik er besatt av begjær til direktørfruen Sonja. Like besatt av ham lokker hun han til seg. Forholdet mellom dem snur opp ned på begges liv. De bryter gamle bånd, og flytter sammen. Besettelse og sjalusi preger utviklingen av forholdet. Lite godt kan komme utav dette.
Premieren.
En skandale, mente visse kritikere, grunnen var at filmen hadde erotiske skildringer, både visuelt og verbalt. I Kristiansand gikk de så langt at de nektet å vise filmen. I Oslo ble premieren virkelig dramatisk da en mann truet med å skyte regissør Edith Carlmar.


Katode.
En katode kalles ofte en av to elektroder som forbindes med transport av elektrisk likestrøm.
Den andre elektroden kalles anode. "Anode" kommer fra gresk å "stige" mens "katode" kommer av å "synke".
En katode er i dag definert som den elektroden der det foregår en reduksjon. Derfor er katoden høy (positiv) ved utladning av et batteri og lav (negativ) ved oppladning.
Strømveien er "inn i" anoden og "ut av" katoden i klassisk definisjon av strømretning. Denne definisjonen ble bestemt før menneskene visste at negative elektroner er de virkelige strømbærerne. Slik går elektronene inn i katoden og kommer ut av anoden.
Begrepene anode og katode brukes for


Dominicas riksvåpen.
Dominicas riksvåpen ble tatt i bruk 21. juli 1961. Det er delt i fire felt av et blå-gult kors. Første felt viser i gult en kokospalme, som skal symbolisere øyas fruktbarhet. Annet felt viser i blått en froskeart som bare lever på Dominica. Tredje felt viser i blått en typisk karibisk kano med seil. Fjerde felt viser i gult et banantre. Over skjoldets krone står den britiske løve, som symboliserer øyas tilknytning til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. To dominikanske papegøyer er skjoldholdere. Nederst har våpenet en devise, med Dominicas motto: «Après le Bondie, C'est la Ter» (karibisk franskbasert kreolspråk for «etter Gud kommer landet»).


Ida Marcussen.
Ida Marcussen (født 1. november 1987 i Kristiansand) er en norsk friidrettsutøver, og norsk rekordholder i syvkamp. Hun regnes som et av Europas største mangekamptalenter på kvinnesiden. Hennes målsetting er å bli verdens beste mangekjemper innen 2012. Den norske rekorden satte hun da hun ble nummer 11 under VM 2007 i Osaka.
Karriere.
Marcussen konkurrerte tidligere for Kristiansand IF, men representerer nå IK Våg, et allianseidrettslag fra Vågsbygd ved Kristiansand.
2005.
I 2005 vant hun NM-sølv i lengde og NM-bronse i kulestøt. Hun deltok også på 100 meter, der hun kom på 8. plass, og tresteg, der hun kom på 6. plass.
Internasjonalt deltok hun i Junior-VM i friidrett 2005 i Kaunas, der hun kom på sjetteplass i sjukamp.
2006 - jr. VM-sølv.
I 2006 vant hun Nordisk Mesterskap i Moss (U20), og satte samtidig ny norsk juniorrekord i sjukamp med 5538 poeng. Etter dette har hun forbedret juniorrekorden flere ganger. Den gjeldende rekorden (per august 2006) er på 6020 poeng, og ble satt under junior-VM 2006 i Beijing, der hun vant VM-sølv. Samme år tok hun NM-sølv i lengde samt NM-bronse i kulestøt.
2007 - norsk rekord.
Under VM 2007 i Osaka oppnådde hun 6226 poeng som er ny norsk rekord i mangekamp. I denne serien satte hun personlige rekorder i lengde og spyd, samt tangerte sitt bestehopp i høyde. Blant de seks første øvelsene presterte hun fem personlige årsbeste. Resultatene var som følger: 14,16 (100 m hekk), 1,68 (høyde), 13,00 (kule), 24,59 (200 m), 6,47 (lengde), 51,02 (spyd) og 2.13,69 (800 m)
I 2007 tok Marcussen også NM-sølv lengde, NM-sølv spyd samt NM-bronse kulestøt.
Under U23-EM 2007 ble Marcussen nr 8, etter en sterk serie andre dag, der hun avanserte fra 14. til 8. plass.
2008.
Marcussen startet innendørssesongen med en imponerende serie i 5-kamp i Frankfurt 26. og 27. januar. Resultatene ble 8,91 (60 m hekk), 1,69 m (høyde), 11,84 m (kule), 6,21 m (lengde) og 2.16,13 (800 m). Dette gav poengsummen 4214 poeng, ny personlig beste med 200 poeng og ny norsk rekord. Hun slo Anne Brit Skjævelands rekord fra 1991. Ved NM i friidrett 2008 fikk hun gull i kulestøt, og sølv i lengde, bak Margrethe Renstrøm fra Tjalve.
Marcussen konkurrerte i sommer-OL 2008 i Beijing med mål om 6.400 poeng, men endte på 22.-plass i OL-sjukampen med 6015 poeng.
2009.
I juli 2009 deltok hun ved U23-VM i friidrett 2009 i Kaunas. Der endte hun på 7. plass, med 5882 poeng. Aiga Grabuste vant gullet, med 6396 poeng, som var ny nasjonal rekord.
Ved NM i friidrett 2009 i månedsskiftet juli/august fikk hun ingen medaljer. Hun ble slått ut i forsøksheatet på 200 meter, kom på femteplass i høyde, og fjerdeplass i lengde.
I august deltok hun ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Etter første dag lå hun på tredje sist, etter bl.a. 14,51 på 110 meter hekk og 12,71 i kulestøt. Søndag gikk enda verre. Lengde var dagens første øvelse, og her hoppet hun tre døde hopp, og var med det ute av konkurransen.
2010.
Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona deltok hun i sjukamp. Etter bl.a. niendeplass i spyd, syvendeplass i lengde og fjerdeplass på 800 meter endte hun på 14. plass sammenlagt med 6.029 poeng. Britiske Jessica Ennis vant gull, med 6.823 poeng.
Hun vant to gull ved NM i friidrett 2010 i august, i lengde og spyd. I tillegg fikk hun sølv i kulestøt, bak Kristin Sundsteigen. Hun var også påmeldt 200 meter, men valgte å stå over denne øvelsen for å prioritere lengdehopp samme dag. I høyde kom hun på femteplass, med 1,70.
2011.
I mars deltok hun i femkamp ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris. Hennes beste enkeltplassering var fjerdeplass på 800 meter, der hun satte ny personlig rekord på 2.12,93. Sammenlagt kom hun på 11. plass med 4.283 poeng, ny norsk rekord.
Ved NM i friidrett 2011 i august fikk hun tre medaljer; gull i lengde, sølv i kule og bronse i spydkast.
Ved VM i friidrett 2011 åpnet og avsluttet hun mangekampen med personlige rekorder på 100 meter hekk (13,96) og 800 meter (2.11,01). I de tekniske øvelsene nådde hun ikke sitt beste og sluttet på poengsummen 5911, godt under hennes egen norske rekord på 6226 poeng. Hun ble dermed nummer 20 av de 28 deltakerne.
2012.
Ved EM i friidrett 2012 i Helsingfors greide hun 6073 poeng, hennes beste poengsum siden 2008, og endte på 9. plass. Hennes beste enkeltplassering var 4. plass på 800 meter med tiden 2.12,36.
NM-medaljer.
Marcussen vant sitt første NM-gull da hun vant kulestøt i 2008. Hun har ingen medaljer fra mangekamp-NM.


Panamas flagg.
Panamas flagg flagg er delt i fire deler i fargene hvitt, rødt og blått. Flagget har to hvite felter, det ene øverst ved stangen og det andre nederst i flaggets frie ende. Det blå feltet er plassert i dukens nedre del ved stangsiden, mens det røde feltet er å finne i flaggdukens ytre og øvre del. I de to hvite feltene er det plassert en blå og en rød stjerne. Flagget benyttes i størrelsesforholdet 2:3.
Flagget ble antatt 20. desember 1903 etter at den panamanske revolusjonen lyktes i å løsrive landet fra Colombia. Det ble provisorisk godkjent av parlamentet 4. juni 1904 og endelig godkjent i 1925.
Fargene i Panamas flagg knyttes til de to store, historisk dominerende partiene i landet. Det blå og det røde i flagget symboliserer etter dette henholdsvis det konservative partiet og det liberale partiet. Det hvite står for fred mellom partiene, mens den balanserte inndelingen av flaggets felter representerer de jevnlige maktskiftene mellom partiene (rotasjon). Den blå stjernen står for renhet og ærlighet, mens den røde stjernen står for lov og autoritet. Blått og rødt knyttes også til de to havene som vasker Panamas kyster: Atlanterhavet og Stillehavet.
Flagget benyttes i identisk form som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg, og orlogsflagg.


Strømretning.
 Klassisk strømretning .
Den "klassiske" eller "tekniske" strømretningen ble fastlagt før vitenskapen visste hva som egentlig bærer ladninger, eller elektrisk strøm. Den fastla positive ladningsbære som flyter "fra kildens plusspol" gjennom lasten og inn i kildens minuspol. Denne innstillingen og de tilhørende definisjoner var det ingen grunn til å endre på etter at det ble oppdaget at det i virkeligheten er negativt ladde elektroner som er ladningsbærerne; definisjonen fører ikke til feil på noen måte. Nå som før brukes den klassiske strømretningen i analyser av koblinger. Det er alltid denne strømretningen som menes hvis ikke annet uttrykkelig er sagt.
Strømretningen ble fastlagt av amerikaneren Benjamin Franklin (17. januar 1706 til 17. april 1790).
Fysikalsk strømretning.
Den "fysikalske" strømretningen betrakter elektronene og retningen blir derfor den motsatte av den klassiske strømretningen.
Ledning av hull og elektroner.
I halvledere betraktes "hull" (en fiktiv ladningsbærer, se ellers ladningsbærer) og elektroner som separate ladningsbærere med motsatte polariteter og strømretninger. Hull og elektroner har vanligvis forskjellige mobiliteter. Dette er likevel en ikke-fysikalsk betraktning som kun tjener til å lette det teoretiske arbeidet. Også i halvledere er det kun elektroner som beveger seg. I halvlederne har elektronene faste mulige plasser i krystallgitteret. Disse plassene kalles hull når det ikke er et elektron til stede. Flytter det seg et elektron fra en hullplass til et ledig hull, er det som om hull og elektron har byttet plass, altså flyter hull og elekroner i motsatt retning i en slik betraktning.
Ledning i elektrolytter.
Elektrolytter består av løste ioner i vann. Disse ionene er både kationer og anioner og begge leder strøm gjennom elektrolytten. I elektrolytter beveger ladningsbærere seg altså begge veier.


Sobibór.
Mausoleum ved Minnesmerket i Sobibor
Sobibor var tysk tilintetgjørelsesleir ("Vernichtungslager") i sørøst-Polen under andre verdenskrig. Den ble bygget som ledd i Aksjon Reinhardt. Det var hovedsakelig jøder som ble transportert dit og drept, men også endel sinti og andre. Minst 250 000 mennesker ble drept i leiren. I dag er det et minnested og museum på stedet.
Planlegging og bygging ved eutanasipersonale.
Kommandant Franz Stangl, og sjefslederen for en rekke tilintetgjørelsesleirer, Christian Wirth, dro nytte av erfaringer fra Aktion T4 ved planlegging og bygging av Sobibor. Aktion T4 var det nasjonalsosialistiske eutanasiprogrammet, der tyske leger hadde medvirket i stor stil for å ta livet av mentalt tilbakestående og noen andre alvorlig svekkede medborgere. Bruken av gasskammere var en metode som hadde sin begynnelse i Aktion T4.
Franz Stangl klarte etter krigen å flykte til Sør-Amerika, men ble funnet og arrestert i Brasil i 1967. Han døde i tysk fengsel i 1971. Christian Wirth ble drept av motstandsfolk under krigen.
Leirens drift.
Fangene ble fraktet til leiren med tog i godsvogner. Når fangene ankom ble de fratatt sine eiendeler og avkledd. Under dekke av at de skulle dusje for å hindre spredning av sykdommer ble de ført til gasskammeret gjennom den såkalte "Himmelstrasse" og deretter drept med eksos. Når alle var drept ble likene fjernet av jødiske fanger.
Rundt årsskiftet 1942/1943 kom leiren opp i en «kapasitet» på ca. 1.300 mord per dag.
Leiren ble ledet av ca. 30 SS-tilhørige, delt i to 15-mannsskift som drev avlivningene i toukersskift. Bevoktningen stod rundt 100 "trawniki" for; det var såkalte hjelpefrivillige med ukrainsk bakgrunn.
Av transportene ble det utvalgt og tatt til side mellom 600 til 1000 mennesker av jødisk herkomst som SS satte til å utføre arbeidsoppgaver av forskjellige slag, inklusive arbeid knyttet til mordene. De nyankommende som ikke ble plukket ut som arbeidsfange, ble umiddelbart gasset. De fanger som ble gitt lederoppgaver ble kalt kapos.
Opprøret i 1943.
Som leir er Sobibor kjent blant annet på grunn av en større fangeflukt som fant sted 14. oktober 1943. En større gruppe fanger klarte å drepe 11 offiserer og vakter. Mens de var i ferd med å stikke av ble de oppdaget. Av de 600 hundre som prøvde å rømme leiren klarte omlag 300 å komme seg unna, resten ble skutt av vakter eller ble sprengt i stykker i minefeltet som omga leiren. Kun 50 av de 300 rømte fangene overlevde krigen.
Leiren ble avviklet bare noen dager etter den store flukten etter ordre fra SS-sjefen, Heinrich Himmler. For å skjule hva som hadde foregått ble leiren revet og området tilplantet med skog.


Philip Segal.
Philip David Segal (født 1958 i Essex, England) er en TV-produsent. Han emigrerte til USA i 1975 da han var 17 år gammel. Han studerte film hos San Diego State University og fikk senere en jobb som casting-assistent og deretter som agent for forfattere.
I 1985 ble han ansatt som leder for utvikling av drama hos Columbia Pictures. Deretter gikk han over til "ABC Television", hvor han også jobbet som leder for programutvikling. Han ble involvert i programmer som "Twin Peaks", "Thirtysomething" og "China Beach".
I 1991 ble han ansatt i Steven Spielbergs Ambling Entertainment, hvor han raskt ble visepresident for Amblin Television. Han overvåket produksjonene av "seaQuest DSV", "Earth 2" og "The Young Indiana Jones Chronicles".
Det var mens han var hos Amblin at han fikk kontroll over utviklingen av den nye "Doctor Who"-serien. Han jobbet sammen med en annen utvandret brite, Peter Wagg (produsent av "Max Headroom"), for å lage utkast til hva som til slutt ble til TV-filmen "Doctor Who" (1996).
Han hadde vært en fan av serien siden den begynte i 1963, og å produsere sin egen versjon har lenge vært en av hans drømmer. Han ansatte Paul McGann, som den åttende Doktoren og han bestemte også at de skulle ha med Sylvester McCoy, som den sjuende Doktoren.
Segal er nå produsent for sitt eget selskap, Polestar, hvor han har produsert serier som ' og "Mutant X".
Han har også regissert en episode av "Mutant X" og regissert og skrevet videoen "Hobbs End".


Hypertekstfiksjon.
Hypertekstfiksjon er en sjanger elektronisk litteratur som bruker hypertekst. Hypertekstfiksjon kjennetegnes ved at den er skrevet for å leses på en datamaskin, og av at leseren må følge lenker mellom tekstnoder for å følge historien.
Tor Åge Bringsværd skrev i 1971 novellen "Faen, nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere", innen denne sjangeren som ble gitt ut i papirformat, og senere også er kommet i elektronisk versjon.


Elektronisk litteratur.
Elektronisk litteratur er litteratur som utnytter teknologi til å gjøre ting som ikke er mulige i trykte bøker. Sjangre inkluderer hypertekstfiksjon, kinetisk poesi og generativ tekst.
ELINOR (Elektronisk litteratur i Norden) har laget.


Arunachal Pradesh.
Arunachal Pradesh (hindi: अरुणाचल प्रदेश) er en delstat i det nordlige India. Det er en del av det som kalles de syv søsterstater nordøst i India. Arunachal Pradesh grenser mot delstatene Assam i syd og Nagaland i sydøst. I sydøst grenser Arunachal Pradesh også mot Myanmar. I vest ligger Bhutan og i nord danner McMahon-linjen en omstridt grense mot Kina. I motsetning til Kina anser India grenselinjen som permanent grense. Kina anser store deler av Arunachal Pradesh for å tilhøre Tibet og følgelig også Kina.


Nagaland.
Nagaland (hindi: नागालैंड) er en delstat i det nordøstlige India. Den grenser mot delstatene Assam og Manipur i vest, Arunachal Pradeshi nordøst og har internasjonal grense mot Myanmar i øst.


Gisle Straume.
Gisle Straume (født 26. august 1917, død 1. desember 1988) var en norsk skuespiller. Han var knyttet til Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han var sjef for Rogaland Teater i perioden 1955—1958, og for Den Nationale Scene i perioden 1963—1967. Han er mest kjent for publikum i sine roller som lektor P.T. Tørrdal i historien om Stompa i både film og radioteater. Han var en betydelig karaktertolker og mye benyttet som oppleser i NRK. Gisle Straume ble tildelt Teaterkritikerprisen i 1985.


Serbia og Montenegros herrelandslag i fotball.
Serbia og Montenegros herrelandslag i fotball var det nasjonale fotballaget til Serbia og Montenegro, og dette landslaget blir administrert av Serbia og Montenegros fotballforbund. Serbia og Montenegro har deltatt i to VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Crvena Zvezda i Beograd.
Historie.
Fram til 1992 representerte spillere fra Serbia og Montenegro Jugoslavia sammen med spillere fra Slovenia, Kroatia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina under laget. Etter at Slovenia, Kroatia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina brøt ut av føderasjonen tidlig på 90-tallet ble en ny føderasjon dannet 28. april 1992. Selv om denne føderasjonen også het Jugoslavia bestod den nå kun av Serbia og Montenegro.
På grunn av idrettssanksjoner som ble innført mot landet etter krigene på Balkan spilte det nye Jugoslavia sin første fotballandskamp først den 23. desember 1994. Det var mot i en kamp som Jugoslavia tapte. I 2003 ble navnet på føderasjonen endret til Serbia og Montenegro, og i 2006 ble Montenegro selvstendig etter en folkeavstemning. Dermed vil VM i 2006 være den siste til dette landslaget, og i fremtidige turneringer vil spillerne enten representere eller.


Battlestar Galactica.
"Some are programmed to think they are Human."
"The Cylons were created by Man."
"The Cylons were created by Man."
Spin-off.
I det "Battlestar Galactica" gikk mot slutten, startet produksjonen av en ny TV-serie, "Caprica", som finner sted over 50 år før hendelsene i "Battlestar Galactica". Serien følger Adama-familien og Graystone-familien i tiden før den første Cylon-krigen, og viser blant annet hvordan Cylonene ble til.
"Caprica" ble først annonsert 26. april 2006, men det skulle ta noen år før den ble en realitet. 26. mars 2007 sa Ronald D. Moore at Sci Fi Channel ikke ville lage "Caprica" som en pilot eller serie, selv om mulighetene for en film eller DVD-utgivelse fremdeles var mulig. Ifølge Moore, var showet utsatt inntil videre.
18. mars 2008 ombestemte Sci Fi Channel seg og ga grønt lys for produksjonen av en pilot. Senere bestemte de seg også for å starte opp "Caprica" som en serie. Piloten ble sluppet på DVD og for nedlasting 21. april 2009 i en utvidet utgave, uten først å ha blitt vist på TV.
Priser.
"Listen under er ikke komplett, se "


Erik Årsæl.
Erik Årsæl var konge over sveaerne i en kort periode, 1087–1088.
Erik var sønn av Blot-Svein og ble konge over sveaerne (Svitjod) etter at faren ble drept i et bakhold av Inge den eldres hærmenn ved Gamla Uppsala i nærheten av dagens Uppsala.
Tilnavnet ‘Årsæl’ fikk han ettersom det skal ha vært gode vekstår i sveaernes land i hans tid. Kongen var kjennetegnet som en særegen kraft som omtales som en ‘lykke’, på norrønt språk som "hamingja" eller "gæfa". Det gjør kongen til "ársæll" – ‘årsæl’ – og var således en garantist for landets fruktbarhet, for "ár ok friðor". Muligens er også fornavnet mer en tittel enn et personlig navn. Erik som Eirik, uttales "EIR-ik", har gammelnorrøn opprinnelse og betyr «Den alltid mektige» eller «Enehersker». Man antar at Erik Årsæl etter tradisjonen skal ha vært gitt navnet til farfaren Kol. Antagelig var han ikke mer enn en tenåring da han overtok Blot-Sveins tittel, og ble således også den siste som var konge i den gamle mening: "den som ledet blotet ved tempelet i Gamle Uppsala".
Som mange av kongene på denne tiden er det svært lite kjent om dem. For Erik Årsæl er selv dødsåret ukjent, men man kan anta at Inge den eldre fikk ham slått ihjel da denne brutalt gjorde slutt på dyrkingen av åsatroen i Uppsala til fordel for kristendommen. Erik Årsæl er først og fremt å betrakte som en motkonge til Inge den eldre.
I henhold til noen kilder skal han ha vært farfar til Sverker den eldre, hvilket ikke er umulig, men usannsynlig hvis han var i tenårene da han overtok sin far Blot-Sveins plikter.


MS «Ladejarl».
M/S «Ladejarl» er et hurtiggående katamaranfartøy bygget i aluminium ved S i 2002 (bygg nr. 1663). Fartøyet eies av Kystekspressen ANS og opererer i Trondheimsfjorden – Kristiansund. M/S «Ladejarl» har plass til 274 passasjerer.


MS «Mørejarl».
MS «Mørejarl» ved hurtigbåtterminalen i Trondheim.
M/S «Mørejarl» er et hurtiggående katamaranfartøy bygget i aluminium ved S i 2002 (bygg nr. 1664). Fartøyet eies av Kystekspressen ANS og opererer i Trondheimsfjorden – Kristiansund. M/S «Mørejarl» har plass til 274 passasjerer. «Mørejarl» har et identisk søsterskip med navn «Ladjearl» som opererer samme rute.


MS «Agdenes».
MS «Agdenes» er et hurtiggående katamaranfartøy bygget i aluminium ved S i 1991.
Fartøyet eies av S og opererer i Trondheimsfjorden – Kristiansund, Hitra-Frøya og Sula. M/S «Agdenes» har plass til 195 passasjerer.
Agdenes 1991


Syfy.
Syfy (tidl. "Sci Fi Channel") er en amerikansk kabel-TV-kanal, lansert i 1992, som eies av konsernet NBC Universal Global Networks og som spesialiserer seg på sjangre som science fiction, fantasy, skrekkfilm og det paranormale. Med over 3 millioner seere hver uke bare i England
Sci Fi ble lansert den 24. september 1992 av USA Networks, kanalen var et samarbeid mellom Paramount Pictures og Universal Studios. Kanalen byttet navn fra "Sci Fi Channel" til dagens den 7. juli 2009.


Elskere.
"Elskere" er en norsk dramafilm fra 1963. Nils R. Müllers "Elskere" bygger på Terje Stigens roman med samme navn. Filmen er en historie om dobbeltmoral og kjærlighet.
Wenche Myhre fikk god mottakelse for sin filmdebut, som den halte foreldreløse ungjenta Grethe.
Handling.
Ludvina i den lille byen Myrvik er sin egen herre. Hun har mange elskere, men må leve med stygge blikk og spydige kommentar fra kvinner som frykter at hun også vil forføre deres menn. De fleste kvinner trekker seg unna henne, bortsett fra den lille foreldreløse jenta Grethe. Hun føler seg utstøtt av det lille samfunnet, og skjemmes over at hun halter. Ludvina tar seg av Grethe, og hjelper henne med å få større tro på seg selv. Ingen vet så godt som Ludvina at man ikke bør bry seg om hva andre sier.
Ludvina får ofte nattlige besøk av byens ”beste borgere”, og det blir stor ståhei da hun plutselig blir gravid. Mens kvinnene er forarget over Ludvinas livsstil og spekulasjonene hagler om hvem barnefaren kan være, gleder Ludvina og Grethe seg over barnet som skal komme.
Arne Bendiksen plystret ledemotivet fra filmen, som ble komponert av Egil Monn-Iversen.


Blot-Svein.
Blot-Svein (død ca 1087) var konge over sveaerne i årene 1084–1087.
Noen kilder har markert Svein (eller Sverker) som sønn av Håkan Røde, noe som er usannsynlig ved at han i så fall var gift med sin egen tante. Andre kilder hevder at han var sønn av høvding i Østergøtland ved navn Kol (som da skulle ha vært Sverker den eldres farfars far). Trolig ble Svein født en gang på 1050-tallet og han skal ha vært gift med en av kong Steinkils døtre.
I år 1084 var Inge Stenkilsson den eldre konge og han presset på med alle midler for å kristne sveaerne. Sveaerne flest var lite begeistret over å bli tvunget til å oppgi det de trodde på og som brøt med all sed og skikk til fordel for en utenlandsk religion som kristendommen. Sed og skikk krevde at kongen selv ledet blotet på tinget i Gamla Uppsala, men Inge den gamle nektet å gjøre dette. Tinget ga ham da et vennlig ultimatum: Blot eller gå av som konge. Som kristen fantes det ikke noe alternativ for Inge den gamle, og han ble tvunget til å frasi seg tronen.
I henhold til tradisjonen steg da hans svoger fram, en Svein eller Sverker, og sa seg villig til å lede blotet og dermed også å overta tronen. Som en slektning av Inge den gamle var Svein lett å akseptere for tinget i og med at han ikke var av ringere byrd enn forgjengeren. Denne mannen ble kalt for Blot-Svein.
Kirken forteller om denne hendelsen i en offisiell legende forfattet flere hundre år senere av den engelske biskop Eskil som til hest dro til Strängnäs som var stedet for blotet. Der ble okser og får slaktet som offer til de gamle gudene og det ble holdt et storstilt gjestebud til gudenes og kongens ære. Eskil stilte seg opp midt i blant sveaerne og forsøkte å tale imot dem og deres handlinger. Sveaerne mislikte dette så pass sterkt at de kastet stein på ham inntil han holdt opp. Etter Eskils død skal flere undere ha skjedd, ifølge kirkens legende, blant annet skal en kilde ha sprunget opp som fortsatt skal finnes der, skjønt ingen vet hvor. Eskil skal være Sveriges første martyr og er en av de første helgener.
Rundt år 1087 – tre år senere – kom Inge den gamle tilbake fra Vestergøtland hvor han fortsatt var høvding eller småkonge. Han kom med en stor mengde hærmenn til Gamle Uppsala. I ly av mørket omringet de langhuset til kongen og tente på det. Da kong Blot-Svein brøt ut og forsøkte å flykte drepte de ham.
Til tross for drapet på sin svoger maktet ikke Inge den gamle å konsolidere sin makt. Sveaerne valgte Blot-Sveins sønn Erik Årsæl til ny konge. Året som fulgte må ha gitt god avling for bøndene ettersom tilnavnet ‘Årsæl’ henspiller på det, men Erik satt bare med makten i knapt et år. Muligens var han bare unggutten og et lett spill for en slu og hensynløs mann som Inge den eldre. I og med at tempelet på Gamla Uppsala ble brent ned året etter antar man at Erik Årsæl også ble drept av Inge den gamle som således på brutalt vis grep og holdt fast ved kongemakten. Med tempelet nedbrent ble det også en offisiell slutt for åsatroen i Sverige.


Buffalo Band.
Buffalo Band er et band fra Namdalseid i Nord-Trøndelag. Bandet fikk sitt navn ca. 2004 og er et utspring fra bandet Confusion (1989–2004) fra samme sted. Musikkstilen er forskjellige dansevennlige former innenfor countrysjangeren.
"Buffalo Band" samarbeider til tider med Namdalseid songlag som i løpet av de siste årene har hatt konserter med kjente, norske artister som Bjarne Brøndbo (D.D.E.), Tor Endresen, Jørn Hoel og Tore Johansen (Difference og The Julekalender).


George Fant.
George Fant (født 11. juli i 1916 i Stockholm – døde 21. februar i 1998) var en svensk skuespiller. Han har hatt en rekke roller i svenske filmer fra 1935 til 1965. Han hadde også en rolle i den norske filmen Elskere fra 1963. Hans sønn Christer (født 1953) er også skuespiller.


Halstein.
Halstein Stenkilsson var en svensk konge i en kort tid etter år 1066, antagelig i årene 1067–1070. Muligens regjerte han sammen med sin bror Inge Stenkilsson den eldre fram til ca 1068.
Svært lite vites om Halstein. Han nevnes kun i en marginalskrift hos kronikøren Adam av Bremen hvor han påstås å ha regjert i Sverige i en kort tid etter år 1066. Halstein var sønn til kong Stenkil og far til to sønner som begge ble konger: Filip og Inge den yngre. Året han døde er usikkert, men det kan ha vært så tidlig som 1070 og så sent som 1084.
I henhold til noen tekster skal Halstein ha vært meget influert av sin bror Inge den eldre, som var årsaken til stridigheter om kongsmakten mellom 1066 og 1088 ved å gå innfor en hensynsløs og kompromissløs kristendom.


Per Palle Storm.
Per Palle Storm (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk-norsk kunstner og billedhugger og professor ved Statens Kunstakademi.
Storm vokste opp i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne "Tasso" og "Soler" 1927-29. Han kom til Norge og studerte på Statens Kunstakademi under Wilhelm Rasmussen i 1930–33. Tidligere hadde han studert kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia. Han debuterte ved Høstutstillingen i 1934. I 1947 ble han selv professor ved Statens Kunstakademi, en stilling han beholdt til 1980.
Han var en sterk og toneangivende kunstner i sin generasjon og arbeidet i en naturalistisk stil. Billedhuggeren Nils Aas (1933–2004) var en av mange kunststudenter som gikk i lære hos Storm. I 1967 fikk Storm "2. pris" for sitt bidrag til "Haakon 7.-monumentet" i Oslo. Konkurransen ble vunnet av nettopp hans tidligere elev, Nils Aas.
Storm sto for utformingen av kong Olavs første myntrekke som ble utgitt fra 1958 til 1973. Myntrekken bestod av 1 krone, 50 øre, 25 øre, 10 øre, 5 øre, 2 øre og 1 øre. Denne myntrekken brøt med tidligere tiders formuttrykk hvor myntenes revers (bakside) var forbeholdt riks- eller heraldiske symboler. Storms myntrekke var revolusjonerende ved at han benyttet naturalistiske dyrebilder. Én kronens revers viste en hest, 50-øren en elghund, 25-øren en meis, 10-øren en bie, 5-øren en elg, 2-øren en orrhane og 1-øren et ekorn. Utformingen førte til debatt, bl.a. på Stortinget. 5-kronen som ble utgitt i 1963 var ikke formgitt av Storm.
Ved etableringen av Fearnleys olympiske ærespris i 1952, fikk Storm i oppdrag av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) å utforme prisen. Storm laget da en statuett i bronse etter den antikke hellenske Myronstatuen Discobolus («diskoskasteren»). Den statuetten har fulgt æresprisen siden.
Storm var en periode viseformann i Norsk billedhoggerforening. Han var også en tid medlem av rådgivende kunstnergruppe ved Oslo Rådhus og viseformann i Kunstnernes Hus.
Per Palle Storm var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull (1950). Han var Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (1980), Ridder av den danske Dannebrogordenen; Grand Commander av den liberianske Star of Africa og kommandør av Purpurneseordenen.


Nettkatalogen.
Nettkatalogen AS drifter tjenesten. Selskapet er heleid av norske Advista AS, som også drifter nummeropplysningen samt svenske og danske.
Om selskapet.
Katalogselskapet Nettkatalogen NO AS vedlikeholder en katalog over alle skandinaviske bedrifter, websøk levert av Google, nyhetssøk, kart, satellittbilder og telefonkatalog med alle norske privatpersoner. Selskapet er medlem av branjeforeningen Trygg Katalog.
Katalogen er også tilgjengelig som et alternativ til SMS- og telefonopplysningstjenester gjennom gratistjenesten Nettkatalogen Mobil, mob.nettkatalogen.no.
Alle norske bedrifter føres opp uten kostnad, men ulike profileringspakker gir høyere rangering i søkeresultater innen ulike bransjer og nøkkelord. Katalogselskapet har blitt bredt kritisert for bruk av pågående og villedende metoder i salget av disse pakkene, og har truet med søksmål for å stoppe kritiske blogginnlegg.


John Alvbåge.
John Alvbåge (født 10. august 1982 i Torslanda) er en svensk fotballspiller. Han er målvakt i den svenske klubben IFK Göteborg.
Han har tidligere spilt for IFK Göteborg, Västra Frölunda IF og Viborg FF.
Han ble tatt ut som tredjekeeper i til VM 2006 i Tyskland, men fikk ingen kamper.


Doddo.
Eduardo «Doddo» Andersen (født 16. oktober 1963) er kjent som frontfiguren til Unge Frustrerte Menn, et band som gjennom syv plateutgivelser vokste fra lokal popularitet i Bergen til landsdekkende spilling på NRK. Doddo har utenom bandet samarbeidet med Odd Nordstoga om å skrive revyen «Kjærlighet er best på pinne,» som også er tittelen på en bok, skrevet av Doddo, om de fire stadiene menn går igjennom i jakten på kjærligheten.
Doddo er blant annet fast skribent i Bergens Tidendes nettutgave der han blogger om alt som vedrører Brann. Doddo har gitt fem bøker. Høsten 2012 kom "Mitt Haukeland - En nær livet-opplevelse" ut. Boken handler om Haukeland Universitetssykehus, og er gitt ut i forbindelse med sykehusets hundreårsjubileum.


Ryan Babel.
Ryan Guno Babel (født 19. desember 1986 i Amsterdam) er en nederlandsk fotballspiller, som spiller for den nederlandske klubben Ajax og det. Han spiller vanligvis som spiss eller venstreving.
Ajax.
Ryan Babel debuterte for Ajax sitt førstelag 1. februar 2004, bare 17 år gammel. I hans første sesong vant Ajax Eredivisie.
Babel forlenget kontrakten sin med et år sommeren 2005, ut sesongen 2005/06 for Ajax.
I august 2005 skåret Babel vinnermålet da Ajax slo PSV Eindhoven 2-1 i den hollandske Super Cup-finalen.
I oktober 2006 ble Babel skadd i kneet under en kamp mot FC Groningen, noe som satte han ut av spill for 4 uker.
Flere store klubber har vært interesserte i Babel. Fiorentina bydde i januar 2006 på Babel, men budet på 6 millioner euro ble avslått av Ajax. En annen italiensk klubb,Inter, fikk også øynene opp for Babel. Engelske storklubber som Arsenal og Newcastle United var også interesserte i han. I juli 2007 ble det kjent at Liverpool FC hadde bydd på Babel. Den nederlandske landslagssjefen Marco van Basten advarte Babel og andre unge landslagsspillere på U21-landslaget mot å dra til utlandet, men Babel bestemte seg allikevel for å dra.
Liverpool FC.
Babel signerte en 5-årskontrakt for «the Reds» 12. juli 2007. Overgangssummen var på £11,5 millioner, noe som gjorde han til den 3. dyreste Liverpool-spilleren gjennom tidene til da. Han ble den 6. nederlenderen til å spille for klubben, og den andre i troppen sammen med landslagskollega Dirk Kuyt.
Han spilte sin første Premier League kamp som innbytter mot Aston Villa, og var veldig nær å komme på scoringslista. Hans første mål kom derimot noen uker senere, i rekord-seieren 6-0 over Derby 1. september 2007, der Babel scoret et av målene.
I Liverpools 8-0 seier over Besiktas, scoret han to mål etter å ha kommet inn som innbytter. Etter at han mot Marseille scoret som innbytter, var det mange som slo paralleller mellom Babel og David Fairclough som også var det man kan kalle «superreserve».
Den lynraske nederlenderen fikk ikke så mye tillit av manager Benitez i starten, men i det siste har han vært så å si fast på førstelaget, sammen med spisskollegaen Dirk Kuyt og Fernando Torres. I tillegg kom han inn mot Arsenal i kvartfinalen i Champions League og skaffet hjemmelaget straffespark som Steven Gerrard satt, og kontret inn 4-2 målet som punkterte kampen med sin utrolige fart. Dette var Babels 10 mål totalt denne sesongen.
I april 2009 kom meldinger om at Babel var misfornøyd med det lave antallet spilletid som han fikk sesongen 2008-2009, da han fram til da hadde spilt 23 ligakamper, men kun startet i seks av disse.
1899 Hoffenheim.
Den 25. januar 2011 ble det klart at Babel meldte overgang til den tyske klubben Hoffenheim.
Landslagsspill.
Babel i kamp for Nederland 22. august 2007
26. mars 2005, debuterte han på i en bortekamp mot, der han kom inn som reserve for Arjen Robben. Babel scoret det andre målet i 2-0-seieren, og ble dermed Nederlands yngste målscorer etter annen verdenskrig.
Mot slutten av sesongen 2005-2006, inkluderte landslagssjef Marco van Basten han i troppen for VM i fotball 2006. Han spilte kun en gang, som innbytter for Ruud van Nistelrooy i kampen mot Argentina. van Basten har blitt sitert på uttalelser om Babel som: «"(Babel) has all the potential to become the next Thierry Henry"».
Babel var plukket ut i troppen til for EM i fotball 2008 i Sveits og Østerrike, men ble skadet like før avreise, og måtte erstattes.
Han kom seg fra skaden sin tidsnok til å bli plukket ut på det nederlandske laget som deltok i sommer-OL 2008 i Beijing. I oppkjøringen frem mot OL skårte han i en kamp 30. juli, mot som Nederland vant 2-0.
Babel var også i troppen til Nederland under VM i 2010, men fikk ikke komme på banen i løpet av mesterskapet. Som forøvrig endte med andre plass, bak Spania.
Meritter.
Ajax


Nils R. Müller.
Nils R. Müller (født 17. januar 1921 i Shanghai, død 6. mars 2007 i Oslo) var en norsk filmregissør og manusforfatter.
Biografi.
Müller regnes for en av de mest produktive filmregissørene vi har hatt i Norge. I perioden fra 1946 til 1975 lagde han 20 spillefilmer, en helaftens dokumentarfilm og rundt 50 andre dokumentar- og oppdragsfilmer. Han var en engasjert humanist, noe som også hans filmer ofte bar preg av. Han tok for seg temaer som ikke tidligere var behandlet i norske spillefilmer. Boligproblemer, bostedsløse, fengselsvesenet, flyktninger, handikappede, helbredelse ved bønn, homoseksualitet, likestilling og stjerneidrett.
Mange av filmene hadde et humoristisk preg. Blant de mest kjente var "Vi gifter oss" fra 1951, med slageren «Hva var vel livet uten deg». Men også mer alvorlige temaer ble viet hans oppmerksomhet, slik som "Tonny" (1962), bygd på Jens Bjørneboes roman «Den onde hyrde». For denne filmen (som også ble vist på Filmfestivalen i Berlin) fikk han norske kinosjefers utmerkelse Sølvklumpen for beste norske film. I 1956 var det premiere på tre av hans filmer: Likestillingskomedien "Kvinnens plass", som betimelig hadde premiere på kvinnedagen 8. mars, gressenkemannkomedien "Ektemann alene" og krigsfilmen "Kontakt!". I 1966 kom "Broder Gabrielsen", en film som ble forsøkt stoppet av den kjente predikanten Åge Samuelsen. Han huskes også for "Kasserer Jensen" (1954) og kriminaldramaet "På slaget åtte" (1957), som begge er inspirerte sjangerfilmer. Barnefilmen "Petter fra Ruskøy" (1960) huskes også. Hans siste spillefilm var "Min Marion" fra 1976.
Müller hadde også manus på flere av sine filmer.
Hans forbilde var Frank Capra.
Müller var i flere år gift med forfatterinnen Bjørg Gaselle (1923–2008). Hun medvirket også i et par av hans filmer og hadde manus på "Vi vil skilles". De fikk tre barn sammen.
I 1999 lagde Magne Antonsen en film om Müllers liv og karriere kalt «"Nils R. Müller – hva var vel livet uten deg"».
Se også.
Jens Müller (flyver), bror og én av tre krigsfanger som klarte å rømme fra Stalag Luft III i det som kalles Den store flukten.


Odd Winger.
Odd Winger (født 1923) er en norsk forfatter og journalist.
Winger debuterte i 1953 med romanen "Mot Land's End", og har siden skrevet flere romaner, novellesamlinger og barnebøker.


Hjernenerve.
a>. (illustrerer flere, men ikke alle kranienervene).
En Hjernenerve (Latinsk: "Nervus cranialis") er en nerve som springer ut av hjernen eller hjernestammen.
Navn på nerver.
I den humane anatomi forefinnes 12 par kranienerver, som tradisjonelt forkortes med deres korresponderende romerske tall. De er nummerert etter plasseringen av deres cellekjerner (nuclei) i hjernestammen., f.eks. kranienerve I (nervus olfactorius) forlater hjernestammen fra en høyere posisjon enn kranienerve XII, hvis opprinnelse er mer kaudal enn de andre kranienervene.
Alle kranienerver bortsett fra nervus olfactorius og nervus opticus tilhører det perifere nervesystemet, og innehar således axoner som er myelinisert av Schwann-celler (myeliniserende celler i det perifere nervesystem) i stedet for oligodendrocytter (myeliniserende celler i sentralnervesystemet). Nervus olfactorius og nervus opticus benevnes som nerver, men er teknisk sett ikke nerver, men tilhører fult og helt sentralnervesystemet. Disse springer heller ikke ut fra hjernestammen, truncus encephali, og har ingen kjerne der.
Note: teknisk er "nervus accessorius" splittet i en "spinal accessory nerve" og "cranial accessory nerve", men den sistnevnte fusjonerer tidlig med "nervus vagus".
Kranienerver hos ikke-humane virveldyr.
Humane kranienerver er evolusjonsmessig homologt til de som gjenfinnes hos mange andre virveldyr.
De første ti kranienerve-par har sitt felles opphav hos landlevende virveldyr (amfibier, reptiler inklusive fugler og pattedyr). Kranienervene XI og XII ble utviklet hos opphavet til panserpadder, slik at det totalt er tolv par hjernenerver hos alle landlevende virveldyr. Disse karakteristika er synapomorfier for deres respektive klader.


Anund Gårdske.
Anund Gårdske ("Anund av Gardariket"), riktig navn er ukjent, valgt til svensk konge av sveaerne rundt år 1070 ettersom Halstein Stenkilsson antagelig verget seg for lede blotingen ved tinget eller av en annen årsak blitt jagd fra tronen samme år.
Anund Gårdske, foruten at han formodelig aldri kom til Gamla Uppsala for å bli konge, tilhørte den gamle kongsætten fra Uppsala, det vil si at han tilhørte Erik Seiersæls ætt, og at han var bosatt i Gardariket (Russland), formodelig fra Aldeigjuborg. Rundt 1075 gikk sveaerne trett og aksepterte vestgøternes Håkan Røde på tronen som et kompremissforslag ettersom de ikke kun la Halstein eller noen av hans brødre innta en posisjon hvor de ikke fulgte sed og skikk. Antagelig var Anund Gårdske ikke en kristen, men som likevel ikke fulgte sed og skikk, eller på annen måte skuffet, og ble avsatt. Vi kjenner til ham fra Adam av Bremens tekster.


Marna.
Marna eller Mandals Motorfabrikk var en båtmotorprodusent lokalisert i Mandal. Bedriften ble startet i 1930, men gikk konkurs i 1984. Under ledelse av den tidligere eieren Ole Frithjof Klemsdal fortsatte man i et nytt firma, som fremdeles lager og selger reserverdeler til motorene. I denne perioden begrenset man seg til reparasjoner og service på Marna-motorer. I tillegg laget man reservedeler til eldre motortyper.
Historie.
Marna ble etablert i 1918 og det ble produsert innenbords båtmotorer for både bensin og diesel. Motorene varierte fra små ensylindrede, 4 hestekrefters bensinmotorer til de største firesylindrede, 48 hestekrefters dieselmotorer. Alle motorene var i utgangspunktet myntet på praktisk bruk i fiskebåter og transportbåter. Særlig de største motorene var foretrukket blant fiskere grunnet pålitelighet, og det faktum at de brukte lite drivstoff.
Etter hvert ble det stadig mer vanlig å ha en liten marnamotor i fritidsbåten sin. Grunnen til dette var at de minste marnamotorene på 4 eller 8-11 hestekrefter var langt mer stille enn andre motorer på markedet som FM, Sleipner og Sabb. I 1984 gikk Marna konkurs, og Mantek AS blir startet opp. Det nye firmaet produserte og solgte reservedeler til de fleste marnamotorer. 10 år etter at Mantek AS ble stiftet, endrer firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.
I dag.
I dag blir Marna ansett som kremen av båtmotorer for tresjekter. Dette skyldes at de lever lenge og har en fantastisk motorlyd. Det er fortsatt gode muligheter for å få kjøpt brukte motorer som er godt over 50 år gamle. Problemet med disse motorene er at de trenger god behandlig, men heldigvis er det flere eldre, eksentriske personer som mer enn gladelig hjelper uerfarne marnaeiere med grunnleggende vedlikehold. En tommelfingerregel for en marnaeier er å olje motoren godt. For å si det med den gamle maskinisten Hjalmar Kristensen fra Lillesand: «Den som smører godt, den kjører godt».
Da bygningene i Kastellgate 12 i Mandal ble besluttet revet i 2007 for å gi plass til et nytt og moderne boligkompleks, flyttet bedriften til nye, mindre lokaler på Ballastbrygga. Deler av delelageret ble tatt vare på av Vest-Agder fylkeskommune ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter med sikte på å etablere et museum en gang i framtiden. Bedriftens arkiv ble flyttet til Statsarkivet i Kristiansand.


Håkan Røde.
a> med runeskrift om kong Håkan.
Håkan Røde'", født omkring 1040, i henhold til tradisjonen svensk konge i tidsrommet 1070–1079.
Håkon Røde fikk kongsmakten etter at Halstein verget å lede blotet for sveaerne omkring år 1070 (eventuelt døde Halstein dette året og det var Inge Stenkilsson den eldre som verget å blote). Det er mulig at det eksisterte en annen konge av sveaerne, Anund Gårdske, under den første halvdelen av 1070-tallet. Det er trolig at Sverige i realiteten var delt mellom åsatroende sveaerne og de kristne sveaerne. Håkan Røde var da konge over kun de kristne og Anund Gårdske over de åsatroende. I Vestergøtland skulle da Inge den eldre eller muligens Halstein være konge. Det finnes dog historikere som mener at Håkan Røde var en kompromisskandidat til kongsmakten etter at Halstein frafalt i 1070, og dermed var de kristne sveaerne og vestgøternes kandidat mens de åsatroende krevde Anund Gårdske. Halsteins bror, Inge den eldre, hadde formodenlig bare støtte fra de aller mest harde og kompromissløse kristne i Vestergøtland. Usikkerheten rundt dette gir et bilde av Sverige som en ikke-enhetlig stat.
Det eksisterer lite kunnskap om Håkan Rødes familie, kun at han antagelig var en uekte sønn til Stenkil og dermed halvbror til Halstein og Inge den eldre. Det fortelles at han ved tinget i Uppsala tok «unge Olofs mor» til hustru, det vil si Erik Hedningens enke. Det beskrivende tilnavnet ‘Røde’ referer sannsynligvis til hans røde hår.
En av de få kilder som finnes er den skadete runesteinen Håkanstenen ("U 11") ved Hovgården på Adelsö i Mälaren. Steinen ble reist over kong Håkan Rødes sønn Erik. På steinen finnes et kvinnenavn, Gyla, som muligens var Eriks mor og Håkan Rødes make. Teksten på runesteinen avsluttes med å konstatere at kongen og hans hustru lot steinen risse etter Erik. Steinen er det første dokumenterte bruk av ordet konge i Sverige.


1. FC Saarbrücken.
1. FC Saarbrücken er en tysk fotballklubb fra byen Saarbrücken i delstaten Saarland. Klubbens hjemmebane er Ludwigsparkstadion. Klubben spilte sesongen 2006/07 i Regionalliga Süd (nivå 3). Klubben har 1600 medlemmer, og har også avdelinger for håndball og bordtennis.
Historie.
Fotballavdelingen i "Turnverein Malstatt" ble stiftet 18. april 1903. 8. oktober 1907 brøt fotballavdelingen ut fra moderklubben, og tok navnet "FV Malstatt-Burbach". 1. april 1909 skiftet klubben navn til "FV Saarbrücken".
Klubben rykket opp i 1. divisjon i sin regionale liga (Gauliga Südwest) i 1935. (Tyskland fikk ingen nasjonal toppdivisjon før i 1963.) I 1943 nådde de finalen i det tyske ligamesterskapet, der de tapte for Dresdner SC.
Etter at Tyskland hadde tapt 2. verdenskrig i 1945, ble alle tyske organisasjoner (deriblant sports- og fotballklubber) oppløst. "1. FC Saarbrücken" ble startet som etterfølger til FV Saarbrücken samme år. De tre første sesongene etter krigen spilte klubben i 1. divisjon i Oberliga Südwest-Nord.
Etter 2. verdenskrig var den tyske delstaten Saarland okkupert av Frankrike. I 1948 ble fotballagene fra Saarland presset ut av den vest-tyske serien. I Saarland ble det startet en egen fotballserie, som holdt det gående i tre sesonger. 1. FC Saarbrücken valgte å ikke delta med sitt førstelag i Saarland, men fikk i stedet lov til å spille i fransk 2. divisjon under navnet FC Sarrebruck. De vant divisjonen våren 1949, men fikk ikke lov til å rykke opp i 1. divisjon. Dermed trakk klubben seg fra den franske serien, og førstelaget spilte de neste to årene bare vennskapskamper. Andrelaget deltok i serien i Saarland, og ble like godt ligamestre i 1950/51-sesongen.
Fra høsten 1951 var 1. FC Saarbrücken tilbake i vest-tysk Oberliga igjen. I 1952 nådde de igjen seriefinalen, men tapte for VfB Stuttgart. Saarlands fotballforbund eksisterte imidlertid helt til 1956, og som beste Saarland-klubb kvalifiserte 1. FC Saarbrücken seg til den første europacup-turneringen (Serievinnercupen) i 1955. De tapte for AC Milan i 1. runde. 1. FC Saarbrücken hadde også 10 spillere i troppen til Saarlands landslag, som spilte kvalifisering til VM i fotball 1954.
Klubben forble i sin regionale Oberliga (1. divisjon) fram til den nasjonale Bundesliga ble etablert i 1963. 1. FC Saarbrücken ble valgt inn i Bundesliga, men ble sist og rykket ned etter bare en sesong. Siden da har klubben spilt 4 sesonger i øverste divisjon, siste gang i sesongen 1992/93. I 1995 gjorde klubbens dårlige økonomi at klubben ikke fikk fornyet profflisens, og klubben ble degradert fra 2. Bundesliga til Regionalliga (3. divisjon). Våren 2006 ble 1. FC Saarbrücken nummer 16 av 18 lag i 2. Bundesliga, og rykket igjen ned til Regionalliga.
Eksterne lenker.
Saarbrücken


R (programmeringsspråk).
R er programmeringsspråk og et system for statistiske beregninger og grafikk som opprinnelig ble utviklet av Ross Ihaka og Robert Gentleman ved University of Auckland, New Zealand. I motsetning til andre programmer for statistiske beregninger som f.eks. SPSS, Statistica, Stat-A er brukergrensesnittet ikke primært grafisk, kontrollen av beregningene foregår ved at man skriver kommandoer. Modellen for språket var programmeringsspråket S som blir benyttet i en annen (kommersiell) statistikkpakke ved navn S-Plus. Den siste har også et menybasert grafisk bruker grensesnitt. Idag blir R videreutviklet som "R Project" av R Development Core Team under The R Foundation. Navnet på systemet har del en bakgrunn i første bokstav i fornavnet til de opprinnelige utviklerne og dels et spill på navnet til modellen "S".
R har etter hvert blitt en de facto standard for utvikling av statistiske teknikker. Programmerings-språket er sterkt objekt-orientert. Det er meget fleksibelt, spesielt på grunn av tilgjengeligheten av et meget stort antall (mer enn 1000) mer spesialiserte "pakker" ("packages") som kan legges til grunnversjonen av systemet man får ved første installasjon. Disse består vanligvis av et sett spesialiserte funksjoner med tilhørende datasett og dokumentasjon. Man kan derfor skreddersy sin versjon av systemet til egne behov.
I bruksmåte skiller R (og S) seg også fra statistikkpakkene nevnt ovenfor ved at man har ett (eller flere) arbeidsområder ("workspace") som kan inneholde tidligere resultater, egne funksjoner, og datasett.
Kildekoden til R er fritt tilgjengelig under GNU General Public License. Den finnes i kompilerte utgaver for Macintosh, Windows og de fleste Unix-variantene.


Eggløsning.
En eggstokk like før ovulasjon.
Eggløsning eller ovulasjon, (fra Lat. "ovulum" = lite egg) er den korte fasen (østrus) i menstruasjonssyklusen hvor den modnede, ubefruktede eggcellen blir støtt ut fra den såkalte Graafske follikkel i eggstokken. Enkelte kvinner har lette smerter i forbindelse med eggløsningen ("Mittelschmerz").
Ovulasjon og fruktbarhet.
Eggløsningen utløses av en kraftig økt utskillelse av luteiniserende hormon (LH) fra hypofysen. Follikkelstimulerende hormon (FSH) spiller også en rolle. Måling av LH kan benyttes for å bestemme eggløsningstidspunktet, men dette er ikke egnet som prevensjonsmetode.
Etter eggløsningen kan egget på sin vandring ned egglederen til livmoren bli befruktet, hvis ikke går det til grunne og kommer ut med menstruasjonen. Det er dermed i dagene rundt eggløsningen det er størst sjanse for å bli gravid, og prevensjonsmetoder basert på "sikre" perioder er basert på å unngå samleie i dagene rundt eggløsning, sannsynligheten er størst fire dager før. Ovulasjonen skjer vanligvis ca. 14 dager før neste menstruasjon, men det er bort i mot umulig å beregne eggløsningstidspunktet ved å telle antall dager fra forrige menstruasjon. Et alternativ er å måle kroppstemperaturen daglig. Ved eggløsningen stiger den ca. 0,5 grader Celcius, noe som varer resten av syklusen. Sikre perioder og temperaturmetoden kan ikke anbefales som tilstrekkelig prevensjon.
Eggløsning og atferd.
Ettersom fruktbarheten er på topp rundt eggløsningen, vil en hos mange dyrearter se at atferden dreies i mer retning av å finne potensielle partnere. Det er antatt at dette også gjelder hos mennesket. For eksempel øker følsomheten i lukteorganene hos kvinner under ovulasjonen. En studie har vist at kvinnes preferanse for menn endres i løpet av eggløsningen til en mer primitiv drift for å finne en passende partner. En annen studie konkluderer med at kvinner får et noe mer attraktivt utseende og lysere stemme under eggløsningen. Betydningen og nøyaktigheten av disse studiene er meget omdiskutert i medisinske og vitenskapelige kretser.
Andre dyrearter.
Katter har en mekanisk utløst ovulasjon, som utløses av hannkatten under kopulasjonen.
Høner har en særlig stor eggløsningskapasitet (ca et egg daglig).
Hos kameler utøses eggløsningen av feromoner fra hannen. Hunnkameler i karavaner uten hanner har ingen menstruasjonessyklus.


Fugledansen.
Fugledansen eg. "«The Birdie Song»" utgitt i 1981 av popgruppen The Tweets. Dansen går ut på å imitere fuglelignende bevegelser som å lage et fuglenebb med tommelfingrene, vrikke på stjerten og flakse med vingene.


Nix (måne).
Nix er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto.
I 2005 ble Nix og Hydra oppdaget av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagde månene, som fikk navnene av Den internasjonale astronomiske union i juni 2006, er mellom 45 og 160 km i diameter. Nix ligger ca. 49 000 km fra Pluto, og bruker ca. 25 dager på omløpet rundt Pluto.
I mytologien er Nix gudinne for mørke og natt, noe som er svært passende for en måne som kretser rundt den fjerne planeten Pluto, guden for underverdenen. Nix er også moren til Charon, noen som også er relevant, da en regner med et sammenstøt må ha dannet Plutos måner, samt at det indikerer at Charon er dannet av samme materiale som Nix.
Nix og Hydra er også navngitt delvis etter romsonden New Horizons sin ferd til Pluto, ved å starte med bokstavene N og H.


Hydra (måne).
Hydra er en av månene til dvergplaneten Pluto.
I 2005 ble Nix og Hydra Hubble-teleskopet. De to nyoppdagde månene, som fikk navnene Nix og Hydra av IAU i juni 2006, er mellom 45 og 160km i diameter. De ligger hhv ca 49,000km og 65,000km fra Pluto, og bruker hhv 38 og 25 dager på omløpet rundt Pluto.Hydra er en av de 4 månene til dvergplaneten Pluto.
Hydra fikk sitt navn etter det skremmende mytiske monsteret Hydra, som har kropp som en slange, og ni hoder, Hydra hadde sitt reir ved inngangen til Hades hvor guden Pluto og hans kone Persefone entret underverdenen.
Nix og Hydra er også navngitt delvis etter romsonden New Horizons sin ferd til Pluto, ved å starte med bokstavene N og H. Den første bokstaven i Hydra gjenspeiler også at månen ble funnet av Hubble Space Telescope.


Baskerland rundt.
Baskerland rundt (spansk: "Vuelta Ciclista al País Vasco", baskisk: "Euskal Herriko txirrindulari itzulia") er et årlig etapperitt på sykkel som blir arrangert i Baskerland i april.
Rittet ble første gang arrangert i 1924, men ble ikke avholdt mellom 1935 og 1969.
Den første vinneren av det «moderne» Baskerland rundt (1969) var Jacques Anquetil. Flest sammenlagtseire har José Antonio Gonzalez Linares, som vant rittet fire ganger: i 1972, 1975, 1977 og 1978.
Siden Baskerland ligger i et fjellandskap, nesten uten flate etapper, er vinnerne vanligvis klatrespesialister. Stigningene er vanligvis ikke spesielt lange, men svært bratte.


Slottsparken.
Dammen Kongespeilet ligger i Dronningparken som er en del av Slottsparken bak Slottet.
Slottsparken er Oslos sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 dekar eller mål. Parken omkranser Det Kongelige Slott og Slottsplassen.
Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende løkkeeiendommer i 1824. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt Hans Linstow og slottsgartner Martin Mortensen. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Tilsammen er det rundt 2000 trær.
Opparbeidelsen startet i 1838 under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. De fleste av dagens trær er fra opparbeidelsen.
Langs parken ved Parkveien og Wergelandsveien ble byvillastrøket Bak Slottet anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.
Det ble anlagt et gartneri ved Grotten i 1870-årene, og dette eksisterer fremdeles.
I parken ble det etterhvert satt ut statuer og monumenter: Gustav Vigelands statuer av Niels Henrik Abel fra 1908, på Abelhaugen, og av Camilla Collett fra 1911, i parken utenfor slottets nordre fløy. Ved atkomsten til Slottsplassens søndre hjørne fra Henrik Ibsens gate, foran Dronningparken, som en lang periode var kongehusets private del av parken, står Ada Madsens statue av Dronning Maud fra 1959. 21. februar 2007 avduket Kong Harald en statue av sin mor, Kronprinsesse Märtha, ved begynnelsen av gangveien fra Slottsplassens nordre hjørne mot krysset Parkveien/Wergelandsveien. Statuen er utført av billedhuggeren Kirsten Kokkin og var en gave fra Stortinget i anledning Kongens 70-årsdag.
23. september 1941, i anledning av 700-årsdagen for Snorre Sturlassons fødsel, ble Snorremonumentet avduket av Gulbrand Lunde, som var kulturminister i Vidkun Quislings andre regjering. Dette monumentet ble fjernet og trolig også ødelagt ved frigjøringen i 1945.


Martin Mortensen.
Martin Mortensen. (født 1801 i Danmark, død 1867) var slottsgartner i 1849–1867. Han planla Slottsparken sammen med slottsarkitekt Hans Linstow, og stod for anleggelsen av parken under stadig endrede rammebetingelser og minkende bevilgninger.


Gotano.
Gotano er en tradisjonsrik vermut som blir framstilt av Thüringer Weinkellereien i Gotha.


Spritneybears.
Spritneybears (også skrevet Spritney Bears) er en norsk tidligere dancegruppe som hadde stor suksess på begynnelsen av 2000-tallet. Bandet hadde blant annet Norges mestselgende norske singel i 2002 med «The bumpisong». Den lå 16 uker på VG-lista med 2. plass som beste plassering. Den samme plasseringen fikk også remixen av Videokids' 80-tallshit, «Woodpecker From Space», som totalt lå 8 uker på lista. Spritneybears hadde ytterligere to låter på VG-lista, remixer av Ghostbusters og Fragglene. I tillegg har sangene gjort det bra i en rekke land, og lå blant annet på tredje plass på dancelisten i Latvia. Gruppen var signet på Tribe Records (NO)
Spritneybears hadde også stor suksess på en rekke andre lister som bla "Ti i skuddet" på NRK hvor de hadde inneholdt førsteplassen i en rekke uker med flere utgivelser, det samme hadde de på Radio 1 Top 30 listen.
Spritneybears har vært med på flere samleplater og har solgt til tre gullplater og en platinaplate.
Gruppen bestod av djene Torgeir Storberget og Øyvind Lium
The Bumpisong 16 uker i 2002, #2 som beste plassering
Woodpeckers From Space – 8 uker i 2003, #2 som beste plassering
Fraglene – 7 uker i 2002, #9 som beste plassering
Ghostbusters – 2 uker i 2003, #17 som beste plassering
A Night At Spritney Mansion – #34 som beste plassering


Brynjulf Bergslien.
a>r av berømte menn i sin samtid.
Brynjulf Larsen Bergslien (født 11. november 1830 på Voss, død 18. september 1898) var en norsk billedhugger og bror av maleren Knut Bergslien. Brynjulf Bergslien er mest kjent for rytterstatuen av Karl Johan på Slottsplassen i Oslo, men har flere andre kjente statuer rundt i hovedstaden, blant annet av Henrik Wergeland i Studenterlunden, Johannes Brun på Bankplassen og Peter Chr. Asbjørnsen på St. Hanshaugen.
Blant Bergsliens elever var billedhuggerne Wilhelm Robert Rasmussen (1879–1965) og Gustav Vigeland (1869–1943).
Han er gravlagt på den nordre del i Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Han fikk i 1901 oppkalt en gate i Homansbyen etter seg, Bergsliens gate.


Dyrevernloven.
Lov om dyrevern (LOV 1974-12-20 nr. 73), eller dyrevernloven som den også kalles, var en lov som regulerte pattedyrs, fuglers, padders, frosks, salamanders, krypdyrs, fisks og krepsdyrs velferd i Norge. Loven ble vedtatt 20. desember 1974.
I 2009 ble loven erstattet av Lov om dyrevelferd.
Eksterne lenker.
Dyrevernloven


Gothaprogrammet.
Gothaprogrammet (tysk: "Gothaer Programm") er et sosialistisk program som ble vedtatt på en kongress i den tyske byen Gotha i 1875, samtidig som Det tyske sosialistiske arbeiderpartiet ble danna. Gothaprogrammet har hatt stor betydning innen den internasjonale sosialistiske bevegelsen, men ble i samtida skarpt kritisert av Karl Marx og Friedrich Engels.
I 1869 holdt de tyske sosialdemokratene sin første partikongress i nabobyen Eisenach, og vedtok der det såkalte Eisenachprogrammet. Partiet var da strengt marxistisk og påvirka av August Bebel og Den første internasjonale. På samme tid eksisterte det et annet sosialdemokratisk parti under ledelse av Ferdinand Lassalle. Bakgrunnen for kongressen i Gotha i 1875 var ønsket om å forene de to konkurrerende partiene.
Gothaprogrammet slår fast at «arbeidet er kilden til all rikdom og all kultur», og tar til orde for med alle lovlige midler å avskaffe lønnsarbeidssystemet og alle former for politisk og sosial ulikhet. Arbeiderklassen måtte sjøl befri seg fra elendighet og undertrykkelse, da «alle andre klasser bare er en reaksjonær masse». For å løse de sosiale problemene anbefaler programmet at staten skal opprette produksjonsforeninger for industri og jordbruk, og ser for seg at en sosialistisk organisasjon skulle springe ut av disse.
Marx og Engels kritiserte programmet punkt for punkt; Marx skrev i et brev at det var naivt å tro at et prinsipprogram skulle kunne løse noe som helst, og hevda at kongressen egentlig burde ha blitt enig om «aksjon mot den felles fienden». Kritikken ble likevel ikke publisert før femten år seinere. Kritikken mot Gothaprogrammet slutter med den berømte frasen «Jeg har talt og reddet min sjel». (Dixi et salvavi animam meam.)
I tida mellom Gothaprogrammet og Marx' offentliggjøring gjaldt den såkalte sosialistloven i Tyskland, som erklærte partiet ulovlig (1878–90). I 1890 fikk partiet 20% av stemmene, og fikk loven oppheva. Ved partikongressen året etter ble det vedtatt et nytt partiprogram, Erfurtprogrammet.


Booz Allen Hamilton.
Booz Allen Hamilton er et amerikansk konsulentfirma som leverer tjenester til en rekke store internasjonale selskaper og myndigheter innen informasjonsteknologi, strategi og lederskap, organisasjonsplanlegging, markedsføring og innovasjon.
Selskapet ble etablert i 1917 og har over 17 000 ansatte på seks kontinenter. Booz Allen er privateid og har hovedkontor i Virginia i USA.
Selskapet har sitt navn fra de tre grunnleggerne, Edwin Booz, James Allen og Carl Hamilton. Kortformen Booz Allen er utbredt.


Namibias historie.
Namibias historie har gått gjennom flere adskilte faser, og Namibia som en moderne stat har bare eksistert siden tidlig i 1980-årene. Før uavhengigheten var området som i dag er Namibia del av en tysk koloni som Tysk Sydvest-Afrika og senere som Sydvest-Afrika administrert fra Sør-Afrika.
Tidlig historie frem til det 19. århundre.
Det er generelt antatt at buskmenn (eller san) skal ha vært de tidligste innbyggerne i regionen som tilsvarer dagens Namibia. Senere innbyggere inkluderer namaqua og damara eller berg dama. Bantu-språklige ovambo og herero migrerte fra nord rundt det 14. århundre.
Den ugjestmilde Namibørkenen var en formidabel barriere for europeisk utforskning frem til sent i det 18. århundre da reisende, handelsmenn, jegere og misjonærer utforsket området. I 1878 annekterte Storbritannia Walvis Bay på vegne av Kapp-kolonien, og området ble innlemmet i Kapp det gode håp i 1884. I 1883 krevde en tysk handelsmann, Adolf Lüderitz, resten av kystregionen etter forhandlinger med en lokal høvding. Forhandlinger mellom Storbritannia og Tyskland førte til Tysklands annektering av kystregionen, utenom Walvis Bay. Året etter anerkjente Storbritannia landet bak opp til 20° øst som tysk innflytelsessfære. En region, Caprivi-stripen, ble del av Sydvest-Afrika etter en avtale inngått 1. juli 1890 mellom Storbritannia og Tyskland. Tyskland fikk Caprivi-stripen som gav adgang til Zambezi-elven og derfra til tyske kolonier i Øst-Afrika, og øya Helgoland i Nordsjøen, mens britene tok øya Zanzibar i Øst-Afrika i bytte.
Tidlig 20. århundre.
Tysk kolonimakt ble konsolidert ved makt og «beskyttelsesavtaler». Den raske tilegnelsen av kveg og førsteklasses beitemark, i tillegg til i praksis manglende beskyttelse for ikke-hvite afrikanere, kulminerte i Herero og Namaqua-folkemordet i 1904–08. Under krigene omkom nærmere halvannet tusen hvite og et ukjent antall hereroer, minst 60 000, kanskje så mye som 75 % av denne befolkningsgruppen. Sør-Afrika okkuperte den tyske kolonien Sydvest-Afrika (tysk: "Deutsch-Südwestafrika") i 1915 etter Felttoget i Sørvest-Afrika under første verdenskrig.
17. desember 1920 påtok Sør-Afrika seg administrasjonen av Sydvest-Afrika under betingelsene i artikkel 22 i konvensjonen til Folkeforbundet og en mandatsavtale med Folkeforbundsrådet. Mandatsavtalen gav Sør-Afrika full kontroll over administrasjonen og lovgivningen over territoriet. Den krevde at Sør-Afrika fremmet materielle og moralske gode forhold og folkets sosiale fremgang.
Etter annen verdenskrig.
Etter at Folkeforbundet ble erstattet av FN i 1946, nektet Sør-Afrika å overlevere sitt mandat for å bli erstattet av en FN-avtale som krevde tettere internasjonal overvåkning av territoriets administrasjon. Selv om den sørafrikanske regjeringen ønsket å innlemme Sydvest-Afrika inn i sitt territorium, gjorde den aldri det, men området ble administrert som den "de facto" femte provins, hvor den hvite minoriteten var representert i Sør-Afrikas parlament som kun var for hvite.
Ettersom de europeiske maktene gav sine kolonier og territorier i Afrika uavhengighet i 1960-årene, økte presset på Sør-Afrika for å gjøre det samme i Namibia. FN-forsamlingen trakk tilbake Sør-Afrikas mandat etter at den internasjonale domstolen i 1966 avviste en klage fremført av Etiopia og Liberia mot Sør-Afrikas fortsatte tilstedeværelse i territoriet.
Den namibiske selvstendighetskrigen.
I 1966 satte SWAPO i gang sine geriljaangrep på Sør-Afrika og infiltrerte territoriet fra baser i Zambia. Denne geriljakrigen skulle vare til 1988 og kan betegnes som den namibiske selvstendighetskrigen. Etter at Angola ble uavhengig i 1975, etablerte SWAPO baser i den sørlige delen av landet. Fiendtlighetene ble intensivert i løpet av årene, særlig i Ovamboland.
Den internasjonale domstolen opprettholdt FNs autoritet over Namibia i en rådgivende vurdering i 1971 og slo dermed fast at det sørafrikanske nærværet i Namibia var ulovlig og at Sør-Afrika dermed var forpliktet til å trekke tilbake sin administrasjon umiddelbart. Domstolen gav også medlemslandene i FN råd om å avstå fra å gi lovlig anerkjennelse eller assistanse til det sørafrikanske nærværet.
Internasjonalt press for uavhengighet.
De vestlige medlemmene i FNs sikkerhetsråd, inkludert Canada, Frankrike, Vest-Tyskland, Storbritannia og USA (kjent som den vestlige kontaktgruppen), satte i 1977 i gang et felles diplomatisk forsøk på å få en internasjonalt akseptabel overgang til uavhengighet for Namibia. Dette forsøket førte til fremleggelsen av sikkerhetsrådets resolusjon 435 for å løse det namibiske problemet i april 1978. Forslaget, kjent som FN-planen, ble utarbeidet etter lange konsultasjoner med Sør-Afrika og den vestlige kontaktgruppen. Den krevde valg i Namibia under FNs overoppsyn og kontroll, avslutning av fiendtligheter fra alle parter og restriksjoner på aktivitetene til det sørafrikanske og namibiske militæret, paramilitæret og politiet.
Sør-Afrika gikk med på å samarbeide med gjennomføringen av resolusjon 435. Likevel ble det holdt valg i Namibia i desember 1978 som trosset FN og som ble boikottet av SWAPO og noen få andre politiske partier. Sør-Afrika fortsatte å administrere Namibia gjennom sin innsatte multirasekoalisjon. Forhandlinger etter 1978 fokuserte på saker som overoppsyn av valg forbundet med innføring av FN-planen.
Forhandlinger og overgang.
I perioden 1966–88 ble syv FN-kommisjonærer for Namibia utnevnt. Sør-Afrika nektet å anerkjenne noen av disse FN-utnevnelsene. Diskusjonene fortsatte og FNs femte kommisjonær for Namibia, Martti Ahtisaari, spilte en nøkkelrolle i arbeidet med å få fronlinjestatene, SWAPO og den vestlige kontaktgruppen til å bli enige om grunnlovsprinsippene i 1982. Denne avtalen skapte rammeverket for Namibias demokratiske grunnlov. Den amerikanske regjeringens rolle som mekler var både kritisk og omstridt i hele perioden. Et eksempel var de intense forsøkene i 1984 på å få trukket tilbake de sørafrikanske forsvarsstyrkene fra det sørlige Angola. Den såkalte "konstruktive involveringen" av amerikanske diplomatiske interesser ble sett negativt på av dem som støttet internasjonalt anerkjent uavhengighet. Andre så den amerikanske politikken som forsøk på å demme opp for sovjetisk-cubansk innflytelse i Angola og forbandt dette med spørsmålet om uavhengighet for Namibia. I tillegg virket det som om de amerikanske forsøkene oppmuntret sørafrikanerne til å utsette uavhengighet ved å ta initiativ som ville holde sovjet-cubanerne i Angola, som å dominere store trakter i det sørlige Angola militært mens de samtidig gav surrogatstyrker til den angolanske opposisjonsbevegelsen UNITA. Da utsiktene til namibisk uavhengighet så ut til å bli bedre i 1987, ble den syvende kommisjonæren Bernt Carlsson utnevnt. Da Sør-Afrika oppga sin kontroll over Namibia, var kommisjonærens rolle å administrere landet, formulere dens grunnlovsrammeverk og organisere frie og rettferdige valg basert på universell stemmerett.
I mai 1988 førte et amerikansk meglerteam ledet av Chester A. Crocker, amerikansk assisterende statssekretær for afrikanske saker, forhandlere fra Angola, Cuba og Sør-Afrika og observatører fra Sovjetunionen, sammen i London. Intens diplomatisk manøvrering karakteriserte de neste syv månedene mens partene utarbeidet en avtale som skulle skape fred i regionen og gjøre det mulig å gjennomføre sikkerhetsrådets resolusjon 435 (UNSCR 435). 13. desember 1988 gikk Cuba, Sør-Afrika og Folkerepublikken Angola med på en total cubansk tilbaketrekning fra Angola. Denne avtalen, kjent som Brazzaville-protokollen, etablerte en felles observasjonskommisjon (JMC) med USA og Sovjetunionen som observatører, som skulle overvåke gjennomføringen av avtalen. En bilateral avtale mellom Cuba og Angola ble underskrevet ved FNs hovedkvarter i New York 21. desember 1988. Samme dag ble en trepartsavtale mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika underskrevet der Sør-Afrika gikk med på å si fra seg kontrollen over Namibia i løpet av kort tid. Tragisk nok var ikke Bernt Carlsson til stede ved signeringsseremonien. Han ble drept på Pan Am 103 som eksploderte over Lockerbie i Skottland 21. desember 1988, på vei fra London Heathrow Airport til JFK Airport, New York. Den sørafrikanske utenriksministeren Pik Botha og en mindre delegasjon på 22 skulle ha reist med det samme flyet. Deres bestilling på Pan Am 103 ble imidlertid avbestilt i siste minutt, og Botha tok den tidligere Pan Am 101-avgangen til New York.
UN-styrt overgang.
Innføringen av UNSCR 435 startet offisielt 1. april 1989 da Louis Pienaar, generaladministratoren for Namibia utnevnt av Sør-Afrika, satte i gang prosessen som skulle gjøre territoriet uavhengig. Tidligere FN-kommisjonær og nå FNs spesialrepresentant Martti Ahtisaari ankom Windhoek for å lede observasjonstjenesten i FNs assisterende overgangsgruppes (UNTAG).
Overgangen fikk en vaklende start fordi det ble påstått at rundt 2000 væpnede medlemmer av folkets frigjøringshær i Namibia (PLAN), SWAPOs militære ving, hadde krysset grensen fra Angola i det man antok var et forsøk på å etablere et militært nærvær i det nordlige Namibia. Dette til tross for skriftlige forsikringer fra SWAPO-president Sam Nujoma til FNs generalsekretær om å overholde våpenhvilen og kun bruke ubevæpnede namibiere. UNTAGs Ahtisaari fulgte råd fra den britiske statsministeren Margaret Thatcher som besøkte det sørlige Afrika på den tiden, om å autorisere en begrenset kontingent av sørafrikanske tropper til å bistå det sydvest-afrikanske politiet i arbeidet med å gjenopprette ro og orden. En periode med intense kamper fulgte, der 375 soldater fra PLAN ble drept. I et hastig sammenkalt møte i den samlede observasjonskomiteen i Mount Etjo, et reservat utenfor Windhoek, ble man enige om å begrense de sørafrikanske styrkene til basen og sende PLAN-elementene tilbake til Angola. Mens det problemet ble løst, fortsatte mindre uroligheter i nord gjennom overgangsperioden.
I oktober 1989 ble Pretoria etter ordre fra FNs sikkerhetsråd tvunget til å demobilisere rundt 1600 medlemmer av Koevoet (afrikaans for "kubein"). Koevoet-saken hadde vært en av de vanskeligste UNTAG stod overfor. Denne kontrarevolusjonære enheten ble opprettet av Sør-Afrika etter at UNSCR 435 ble vedtatt, og den var derfor ikke nevnt i avtaleforslaget eller andre relaterte dokumenter. FN anså Koevoet som en paramilitær enhet som skulle ha vært nedlagt, men enheten fortsatte å operere i nord i tungt bevæpnede konvoier. I juni 1989 fortalte spesialrepresentanter for generaladministratoren at denne gruppen var totalt uforenelig med avtaleforslaget som krevde at politiet skulle være lett bevæpnet. Videre var flesteparten av Koevoet-personellet ganske upassende for fortsatt ansettelse i det sørvestlige afrikanske politiet (SWAPOL). Sikkerhetsrådet krevde derfor i resolusjon 640 (1989) som ble vedtatt 29. august at Koevoet skulle nedlegges og at dens kommandostrukturer skulle avvikles. Den sørafrikanske utenriksministeren, Pik Botha, annonserte 28. september 1989 at 1200 tidligere medlemmer av Koevoet skulle demobiliseres med effekt fra dagen etter. Ytterligere 400 ble demobilisert 30. oktober. Disse demobiliseringene ble utført under oppsyn av UNTAGs militære observatører.
Den elleve måneder lange overgangsperioden forløp relativt glatt. Politiske fanger ble gitt amnesti, diskriminerende lovgivning ble fjernet, Sør-Afrika trakk alle sine styrker tilbake fra Namibia og rundt 42 000 flyktninger vendte trygt og frivillig tilbake under beskyttelse av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Nesten 98% av de registrerte velgerne deltok i valget av medlemmer til grunnlovsforsamlingen. Valgene ble holdt i november 1989 og ble betegnet som frie og rettferdige av FNs spesialrepresentant Ahtisaari. SWAPO fikk 57% av stemmene, litt mindre enn de to tredjedelene som var nødvendig for å ha frie hender i revideringen av rammeverket til grunnloven som ikke var blitt formulert av FNs syvende kommisjonær Carlsson, men av Louis Pienaar, generaladministratoren for Namibia utnevnt av Sør-Afrika. Den demokratiske Turnhalle-alliansen fikk 29% av stemmene. Grunnlovsforsamlingen holdt sitt første møte 21. november 1989 og valgte enstemmig å bruke grunnlovsprinsippene fra 1982 i Namibias nye grunnlov.
Uavhengighet.
Innen 9. februar 1990 hadde grunnlovsforsamlingen skrevet og vedtatt en grunnlov. Uavhengighetsdagen 21. mars ble bivånet av tallrike internasjonale representanter, inkludert nøkkelpartene, FNs generalsekretær og presidenten i Sør-Afrika som sammen bekreftet formell namibisk uavhengighet. Sam Nujoma avla ed som landets første president.
Kystenklaven Walvis Bay og tolv øyer ble overført til Namibia fra Sør-Afrika 1. mars 1994. Dette var resultatet av tre års bilaterale forhandlinger mellom de to regjeringene og etableringen av en overgangsautoritet (JAA) i november 1992 til å administrere det 780 km² store territoriet. Den fredelige løsningen av denne territorielle disputten som gikk tilbake til 1878, ble lovprist av det internasjonale samfunnet, da det oppfylte føringene som FNs sikkerhetsråds resolusjon 432 (1978) som erklærte at Walvis Bay skulle være en integrert del av Namibia.


Borregaard Hovedgård.
Borregaard Hovedgård er en tidligere kongs- og herregård. Ifølge Snorre Sturlasson ble den bygget av Olav Haraldsson, som kongsgård. Senere ble den omgjort til herregård. I 1702 ble den ført med et jordskred ned i Glomma. Gården ble imidlertid bygd opp igjen, brukt videre som herregård og senere som bygning i fabrikkonseptet ved Sarpsfossen.
I dag er bygningen brukt som kurs og representasjons-senter for Orkla.
Kongsgård.
Dens historie går langt tilbake i tiden. Den islandske forfatteren Snorre Sturlasson fortalte at kong Olav Haraldsson (den seinere Olav den Hellige) i år 1016 lot bygge en borg av sten, tømmer og torv tvers over nesset ved den store foss Sarp. Med borgen la kongen grunnen til en kjøpstad hvor det ble bygget en kirke og en kongsgård. Gården kalte han ganske enkelt «Gården i Borg», "Borgarhjerdi" eller "Borgargardr" på gammelt norsk. Seinere ble dette til Borregaard.
De første 300 årene var Borregaard kongsgård og fast tilholdssted for norske konger, særlig om vintrene. Da Håkon V Magnusson bygde Akershus Slott i 1307 gikk gården til privat eie og Borg var ikke lenger residensby.
I et gavebrev fra 13. januar 1312 fikk Haftor Johnsson overdratt Borregaard fra sin svigerfar Håkon V Magnusson. Byen fikk navnet Sarpsborg og Borregaard gikk fra kongsgård etter dette til en herregård.
Jordskred og oppbygging.
I 1702 skjedde en stor naturkatastrofe som fikk betydning for Borregaards videre skjebne. I februar dette året gikk et jordskred som dro hele gården med alle bygningene ut i elven. 14 mennesker og 200 husdyr ble tatt av raset, mens eieren, Jens Werenskiold og hans nærmeste familie ble reddet. Til tross for tapet ville Werenskiold bygge gården opp igjen. For å sikre at gården denne gangen ble liggende på trygg grunn ble den flyttet til der den er i dag. Huset som ble bygget den gangen var på halvannen etasje og dekker den sørligste delen av dagens hovedfløy.
Paul Olsen Thrane overtok gården i 1814 og under hans eierskap fikk hovedbygningen en full annen etasje. Han bebodde der til 1818. I 1832 ble gården solgt til engelskmannen Sir John Henry Pelly som bygget første del av sidefløyen. Denne sidefløyen ble videre utvidet i 1960.
Perioden fra 1832 og fram til 1880 årene hvor gården hadde engelske eiere, blir betraktet som en forfallsperiode for Borregaard. I 1880 årene var gården igjen til salgs.
Som fabrikkeiendom.
Ved siden av store jordeiendommer eide Borregaard Hovedgård også halvparten av rettighetene i Sarpfossen. Dette var en av hovedgrunnene til at The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. kjøpte gården i 1889 og bygde cellulosefabrikk på området ved Sarpfossen.
Inntil 1899 ble hovedgården benytte som bruksskole for de ansattes barn. Skolen ble da flyttet til et annet lokale i Sarpsborg. Under ledelse av arkitekt Halvdan Berle ble hovedgården restaurert og i 1900 kunne bedriftens disponent, Oscar Pedersen, flytte inn. Inntil 1976 var huset bolig for bedriftens toppledere. Etter dette sto bygningen en tid tom.
Nyere tid.
Orkla overtok hovedgården i 1987. Etter et års omfattende ombygningsarbeider med utgangspunkt i ombygningsarbeidet fra århundreskiftet, ble Hovedgården tatt i bruk igjen i august 1988. Siden da har Borregaard Hovedgård vært et mye brukt kurs-, konferanse-, og representasjonssenter for hele konsernet.
Hovedgården ble internasjonalt kjent etter at flere av de hemmelige forhandlingsmøtene som førte fram til Oslo-avtalen mellom palestinerne og Israel, ble avholdt her i 1993.


Dyrevernnemnd.
Ei dyrevernnemnd er et statlig oppnevnt organ som skal arbeide for at dyrevernloven etterleves. Nemndas medlemmer oppnevnes av Mattilsynets regiondirektører etter at kommunen har foreslått personer. Tilsynets distriktskontorer har sekretariatsansvar for nemndene, som skal gi veiledning, pålegge nødvendige tiltak og har om nødvendig mulighet til å pålegge at dyreholdet skal opphøre.
I dag har Norge 120 nemnder, som dekker alle kommuner. For å kunne bli medlem av ei nemnd kreves kunnskap om dyrehold og interesse for dyrevern, samt at man er motivert for å påta seg oppgaven. Både nemndene og Mattilsynets distriktskontor fører tilsyn etter dyrevernloven.
Lokal dyrevernnemnd.
Den lokale dyrevernnemnda kan kontaktes på telefon nr. 06040.


Luteiniserende hormon.
LH øker betydelig ved eggløsning
Luteiniserende hormon (LH'") er et hormon (gonadotropin) som utskilles fra hypofysens forlapp. Sammen med det andre gonadotropine hormoet follikkelstimulerende hormon (FSH) er det nødvendig for den reproduktive funksjonen.
Hos kvinner utløses eggløsningen av en plutselig stigning i LH-konsentrasjonen. En av virkningsmekanismene til p-piller er at tilførsel av progestin fører til negativ feedback på hypofysen, slik at LH-produksjonen forsvinner, og eggløsningen hemmes. Etter eggløsningen stimuleres det gjenværende gule legeme ("corpus luteum") av LH til produksjon av progesteron.
Hos mannen, hvor LH også kalles interstitialcellestimulerende hormon (ICSH), stimulerer det leydigceller i testikkelen til testosteronproduksjon.
Tilførsel av hormonet kan ha prestasjonsfremmende effekt for idrettsutøvere, og står på WADAs liste over forbudte stoffer.


Follikkelstimulerende hormon.
Follikkelstimulerende hormon (FSH) er et hormon som dannes og skilles ut fra hypofysens forlapp.
I eggstokkene stimulerer FSH vekst og modning av den Graafske follikkel. Mens follikkelen vokser skiller den ut inhibin som slår av FSH-produksjonen. En av virkningene av p-piller er å hemme hypofysens produksjon av FSH (negativ feedback) ved å tilføre østrogen.
Hos menn øker FSH produksjonen av androgenbindende protein fra Sertolicellene i testiklene og er kritisk for å danne spermier.


André Danielsen.
André Saltvold Danielsen (født 20. januar 1985 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som spiller for Viking FK. Han har også vært innom Bryne på lån i 2005-sesongen. Han har spilt syv U21-landskamper og 18 landskamper for andre aldersbestemte lag. Hans moderklubb var Stavanger IF(SIF).


The Telltale Head.
«The Telltale Head» var den åttende episoden i den animerte TV-serien "The Simpsons".
Handling.
Episoden starter med slutten. Homer og Bart er jaget av hele byen og Bart spør om å fortelle en forklaring. På spørsmål om hvor lang tid den tar, svarer han 20 minutter og fem sekunder; lengden på episoden. Deretter kommer begynnelsen.
Bart får et tilbud om å være med de verste guttene på skolen: Jimbo Jones, Kearney og Dolph. Det viser seg at Bart er meget hensynsfull, og ikke vant til stjeling, sniking, vandalisme og liknende. Gjengen legger seg på engen og titter på skyene. En nevner: «Det hadde vært virkelig kult om noen hadde kuttet av hodet til Jebediah Springfield og laget masse oppstyr». Jimbo ber Bart om å gå, de synes han er for myk.
Bart spør Homer om hva han skal gjøre. Homer svarer at å være populær er det viktigste i hele verden, og man må gjøre alt for å bli det, unntatt dreping. Bart tar svaret som et ja, og han sniker seg ut om natten for å hugge hodet av statuen av Jebediah.
Neste dag våkner han av Jebediah-statuens hode ved siden av seg. Til frokosten hører han om «den fryktelige nyheten» om at hodet på statuen er borte. Hele familien blir sur og lei seg på grunn av den triste nyheten. Faktisk, hele byen er sure, til og med skolens verste gjeng. Bart skal akkurat til å vise hodet til gjengen, da en av de nevner hvor dumt det hele er. Han ombestemmer seg og innser at hele byen er mot ham. Løsningen hans blir å vise hodet til familien. Hele familien er også mot ham, til Marge skjønner at det er Homer som «ba» ham om det. Da ble plutselig Homer med Bart på laget og sammen skal de sette hodet tilbake på statuen.
Når Homer og Bart kommer til byen blir de oppdaget med en gang. Det hele ende med at Bart leker uskyldig og kommer med en rørende tale som alle går på, setter hodet på plass og blir nesten hyllet som en helt.


Androgen.
Androgen er enhver syntetisk eller naturlig forbindelse som produserer eller stimulerer til utvikling av mannlige kjønnskarakteristika (maskulinisering). Eksempler er testosteron, DHEA og androstendion. En del andre stoffer kan i ulik grad ha androgene effekter, som for eksempel en del av progestinene. Anabole steroider er syntetiske androgener.


Kognitive læringsteorier.
Kognitive læringsteorier er opptatt av de tankeprosessene som skjer inne i hodet på den lærende. Sentralt står spørsmålet om hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne informasjonen blir organisert og lagret i hukommelsen. Læringsteorien er opptatt av språk, tenkning og problemløsning.
Elevene skal ikke lære gjennom belønning, men ved å ha en indre motivasjon for læring. Lærerens oppgave er dermed å tilrettelegge undervisningen slik at eleven blir stimulert til aktivt å søke kunnskap og få gode læringsstrategier. Her vil kunnskap være noe ”fast” som skal overføres fra for eksempel lærer til elev, der den skal lagres og bearbeides av eleven.
Synet på motivasjon i et kognitivt læringssyn er at mennesket i bunnen er nysgjerrig og ønsker å søke kunnskap; systematisere den, se etter mønstre og sammenhenger. Dette er et uttrykk for at eleven skal ha en indre motivasjon for læring. Søke utfordringer og mestre disse ligger i menneskets natur. Motivasjonen til eleven er avhenging av hva eleven tenker om seg selv, sine evner og hva eleven får igjen for å nå læringsmålet.
Den sterke vekten på indre motivasjon innen kognitiv teori vil også påvirke synet på vurdering. Gunn Imsen skriver i sin bok "Elevens verden" at det er et ideal at elevene skal arbeide og lære ut fra indre motivasjon, men at karaktersystemet og utsikter til andre, utenforstående ønskemål lett kan føre til at den ytre motivasjonen blir den dominerende. Hun kritiserer instrumentalismen som hun mener preger skolen. Instrumentalismen innebærer at kunnskapens verdi vurderes etter dens nytteverdi, og at den indre motivasjonen undergraves. Ut fra kognitiv teori vil det være et mål å styrke den indre motivasjonen ved å støtte opp om elevens iboende nysgjerrighet.
En konsekvens av ønsket om å styrke den indre motivasjonen kan være å legge mer vekt på selvrelatert vurdering i forhold til normrelatert vurdering. På den måten kan fokuset flyttes fra konkurranse mellom elevene til selve læringen. Erik Lund hevder at selvrelatert vurdering antagelig er den vurderingsformen som er mest motiverende for den enkelte elev, særlig de lavtpresterende.
Kognitive teorier innebærer også vektlegging av metakognisjon, en bevisstgjøring om egen læring og motivasjon. I den norske skolen, i følge retningslinjene, skal skje en utvikling fra lærervurdering til elev- og selvvurdering. Etterhvert bør eleven bli en aktiv deltaker i vurderingen og trenes i å ta ansvar for å bedømme eget og andres arbeid. Slike mål kommer også tydelig fram i Stortingsmelding 47 (1995–96). Det slås fast at vurdering uten karakter skal bidra til at elevene ”[...] blir betre i stand til å reflektere over og vurdere eige arbeid og eigen framgang, og kunne samtale om eiga læring med lærar og foreldre/føresatte.”


Funeral (album).
"Funeral" er det første studioalbumet av det canadiske indierockbandet Arcade Fire, som ble gitt ut den 14. september 2004 i Nord-Amerika via Merge Records, og den 28. februar 2005 i Europa av Rough Trade Records. Albumet fikk sitt navn fordi flere av bandmedlemmene hadde mistet noen familiemedlemmer: Régine Chassagnes bestmor døde juni 2003, Win og William Butlers bestefar (svingmusikeren Alvino Rey) døde i mars 2004, og Richard Parry mistet sin tante i april 2004.
De første innspillingene av "Funeral" ble gjort i løpet av en uke i august 2003 i Hotel2Tango, som ligger i Montreal, Quebec, mens resten ble gjort senere samme år.
Det ble produsert fem singler fra albumet. Den mest suksessrike singelen, «Rebellion (Lies)» havnet på 19. plass på UK Singles Chart. ALbumet ble nominert til en Grammy i 2005 for beste alternative musikkalbum. Albumet fikk store mengder god kritikk og havnet på toppen av flere lister på slutten av året. Det ble rangert som nummer åtte på Bob Mersereaus bok fra 2007, "The Top 100 Canadian Albums". Albumet fikk 3. plass på "Paste"s liste over de 50 beste albumene det tiåert, og 2. plass på Pitchforks liste over de 200 beste albumene på 2000-tallet.
Mottagelse.
Den kritiske responsen på "Funeral" var ekstremt positiv. På Metacritic, en side som gir en gjennomsnittspoengsum av 100 basert på kjente kritikere, fikk albumet 90 poeng, basert på 30 anmeldelser. James Christopher Monger fra Allmusic gav albumet 4,5 stjerner av 5. Han beskrev albumet som «brave, empowering, and dusted with something that many of the indie-rock genre's more contrived acts desperately lack: an element of real danger.» Rockekritikeren Robert Christgau gav albumet A-, og sa at "Funeral" var «...too fond of drama, but aware of its small place in the big world, and usually beautiful.» Pitchfork rangerte albumet på en andre plass på deres liste over de beste 200 albumete på 2000-tallet, etter Radioheads "Kid A".
"Drowned in Sound" lovpriset også "Funeral". Anmelderen Jesus Chigley sa at albumet var «...empowering and hopeful and euphoric all at once», og sa at «it says everything there is to say about mortality and it does it in 10 tracks.» "Stylus Josh Drimmer gav "Funeral" en A, og kalte albumet for «celebratory, emotionally rich and life-affirming» Dave Simpson far "The Guardian" kalte det «one of the year's best already, by a mile.» Zeth Lundy fra PopMatters komplimenterte "Funeral" på at det var så eksentrisk, og kalte det for «bizarre at turns and recognizable elsewhere, equally beautiful and harrowing, theatrical and sincere, defying categorization while attempting to create new genres.» "Entertainment Weekly" plasserte det på sin liste over tiårets beste album og sa «Funerals are generally somber affairs, but the Canadian indie rockers' emotionally charged 2004 debut mostly just made us smile. And, okay, mist up a little.»


Dyrevern.
Dyrevern er et uttrykk som benyttes om dyrenes beskyttelse mot menneskelig aktivitet som kan skade dyra på kort og lang sikt, herunder også vern mot innskrenkninger i dyras muligheter til å overleve i framtiden.
Norge.
Mattilsynet sammen med de lokale dyrevernnemndene fører tilsyn med dyrevernet i Norge, som reguleres i lov om dyrevern.
I tillegg til Norges statlige instanser finnes også en rekke dyrevernorganisasjoner, som på ulikt sett kjemper for dyras velferd med «loven i hånd». I tillegg kommer et antall såkalte dyrevernaktivister, som kan være mer eller mindre organiserte og ikke alltid handler i tråd med lovverket.


Endometrium.
Endometriet utgjør slimhinnen på den indre overflaten av livmoren. Kalles også livmorslimhinne. Det er her det befruktede egget normalt fester seg og vokser videre i graviditeten.
I løpet av follikkelfasen av menstruasjonssyklusen stimulerer østrogen til at endometriet vokser og blir tykkere. Etter eggløsningen sørger progesteron for at veksten stopper opp, samtidig som sekresjonen øker og endometriet blir mer klart for eventuell implantasjon av det befruktede egget. Dersom dette uteblir, faller progesteronnivået, og mesteparten av endometriet støtes ut i form av menstruasjon.
Ved endometriose finnes endometrievev utenfor livmoren. Kreft i endometriet kalles ofte korpuskanser, og er en relativt vanlig kreftform. Underlivsblødninger etter menopause er et symptom på endometriekreft, og må alltid utredes. Bruk av p-piller i mer enn 10 år har vist seg å redusere forekomsten av endometriekreft med opp mot 50%.


Dyrevernorganisasjon.
En dyrevernorganisasjon er en organisasjon som organiserer frivillige mennesker som ønsker å jobbe for dyras velferd og rettigheter. Det finnes en rekke slike organisasjoner, både i Norge og i resten av verden. De langt fleste utfører sin virksomhet innenfor det nasjonale lovverket i hvert enkelt land, men det finnes også eksempler på det motsatte.
En viktig oppgave for dyrevernorganisasjonene er å påvirke den lovgivende forsamling i hvert enkelt land til i større grad å ta hensyn til dyras velferd og rettigheter, herunder også vern av habitat (leveområder) som er nødvendig for at ville dyr skal kunne overleve også i framtiden.
Mange dyrevernorganisasjoner arbeider særlig for å verne husdyr, kjæledyr og andre dyr i menneskets nærhet, men flere arbeider også for ville dyrs interesser. Miljø- og naturvernorganisasjoner som Norges Naturvernforbund og World Wildlife Fund arbeider også for å verne ville dyr.


Diskos.
Statue av diskuskaster i Botanisk have i København
Diskoskast, (ofte omtalt som bare «diskos») er en av de fire tradisjonelle kastdisiplinene innen friidrett: Diskoskast, kulestøt, spydkast og sleggekast. Øvelsen diskoskast har som hensikt å kaste den flate runde platen så langt som mulig med bare en hånd. Det nyttes en roterende teknikk som øverfører bevegelsesenergi til redskapen. Diskosen slippes ut av hånden på en måte som gjør at lang- og pekefinger gir diskosen høy rotasjonshastighet rundt egen akse.
Utøveren som kaster diskos blir kalt en «diskoskaster». Diskoskast er en av de eldste idrettsgrenene i verden, og var konkurranseøvelse i olympiadene i antikkens Hellas. Diskos for herrer har vært øvelse i de moderne olympiske leker siden de første lekene i 1896 i Athen og for damer fra 1928 i Amsterdam. Diskos inngår også som øvelse i mennenes tikamp.
Diskosen - vekt og størrelse.
Diskosen er skrudd sammen av to plater av glassfiber eller tre. Diskosens ytterste ring er av metall, og ved aksen sitter skruen og en metallsylinder som holder platene sammen. En diskos er laget på en måte som legger mesteparten av vekten nær diskosens ytre ring. Dette er for å gi diskosen en stabil rotasjon. Diskosen forekommer i forskjellige størrelser med ulik vekt og alderen på utøveren bestemmer hvor stor og tung diskos som skal kastes. Det er lov å konkurrere med tyngre diskos enn alderen tilsier, men i et offisielt mesterskap for aldersklassene skal regler for fordeling følges. I veteranklassene reduseres vekten på diskosene etter alder.


Mangekamp.
Mangekamp, eller "multisport", er en samlebetegnelse for idretter som kombinerer ulike idrettsgrener eller øvelser. Idrettene krever at utøverne mestrer kravene de ulike grenene eller øvelsene stiller, og ofte er disse svært ulike. I mangekamp er det sammenlagtpoengene eller sammenlagttiden for alle øvelsene som avgjør rangeringen.


Dyrevernaktivist.
Dyrevernaktivist er en person som, alene eller sammen med andre jobber for at dyr skal slippe lidelser og bli behandlet med respekt for deres egenverdi. De aller fleste benytter seg av lovlige arbeidsmetoder som informasjons- og holdningsskapendearbeid. Noen bruker også åpne, ikke-voldelige aksjonsformer som sivil ulydighet. Dyrevernaktivister er ofte medlem av en eller flere dyrevernorganisasjoner.
I Norge har spesielt pelsdyrnæringen vært et fokus for dyrevernaktivistene.


Johan Elmander.
Johan Elmander (født 27. mai 1981 i Alingsås) er en svensk fotballspiller i den tyrkiske klubben Galatasaray.
Elmander slo gjennom i Allsvenskan med Örgryte IS våren 2000. Etter at Elmander debuterte på Sveriges U21-landslag, ble han kjøpt av den nederlandske storklubben Feyenoord. Elmander fikk lite spilletid, og ble lånt ut til Djurgården og NAC Breda. Elmander opplevde stor suksess i Djurgården, og vant SM-gull.
I danske Brøndby fortsatte han fremgangen, med både liga- og cupmesterskap i 2005. Han ble tatt ut i til VM 2006 i Tyskland.


Pelsdyr.
Mink blir brukt mye i pelsproduksjon
Pelsdyr er per definisjon alle ikke-menneskelige pattedyr som har kroppshår, men i dagligtale omhandler uttrykket som oftest små pattedyr som avles eller jaktes for pelsens skyld, for eksempel rødrev, sølvrev, hare, oter, bever, kanin, mink, røyskatt, mår og ekorn m.fl. Pelsdyr som lever vilt og kan jaktes på kalles gjerne småvilt.


Gamle Bergen Museum.
Gamle Bergen Museum er et friluftsmuseum som ligger i bydelen Sandviken. Det er bygget opp rundt det gamle lyststedet "Elsesro". Muséet ble åpnet i 1949 og er nå en del av Bymuseet i Bergen. Friluftsmuséet har bygninger fra 1700- og 1800-tallet som er flyttet fra forskjellige strøk til dette området. Bygningsmassen består hovedsakelig av en- og toetasjers tømmerhus med bordkledning og pannesteintak. 
Opprettelsen.
Museumsforeningen ble opprettet i 1934, og muséet åpnet for publikum i 1949. Muséets mål var å bevare et bilde av Bergen med gater og miljøer slik byen engang hadde vært. En skulle fortelle om bergensk byggeskikk, de ulike sosiale lags liv og virksomhet, om håndverk og handel fra 1700- og 1800-tallet. I samlingen finner man i dag blant annet bakerens hus, urmakerens hus, skipperens hus, håndverkerhuset, embetsmannsbolig, tannlege og barberer.


Torus.
En torus er et matematisk objekt, mer presist en mangfoldighet. Den har form som en smultring (uten fyll). Èn måte å realisere torusen på er ved å dreie om en linje som ligger utenfor sirkelen. En annen måte er å starte med et rektangulært «materiale», og lime sammen to og to sider (se animasjonen til høyre).
Geometri.
hvor formula_4, "R" er avstanden fra sentrum av «tuben» til sentrum av torusen, og "r" er radiusen til sirkelen/«tuben». Forskjellige verdier av "r" og "R" gir forskjellige typer toruser. En ring-torus er det vi får om "R > r", eller med andre ord at dreiesirkelen i innledningen har større avstand fra linjen enn radiusen. En horn-torus er det vi får om "R=r", og en spindel-torus er det vi får om "R < r". Topologisk ser spindel-torusen ut som en sfære limt på en annen sfære via to punkter.
Topologi.
En torus er topologisk det samme som produktet av to sirkler: formula_7. Den har genus 1. Fundamentalgruppen til torusen "T" er formula_8.


Trey Parker.
Trey Parker (født Randolph Severn Parker III, 19. Oktober 1969), er en amerikansk filmprodusent. Han var med på å skape TV-serien South Park. Han har vært instruktør for filmer som og Team America World Police. Han er kjent for sin satiriske svarte humor.
Se også.
Matt Stone


Opphavsmann.
Opphavsmann er den personen som skaper et åndsverk. Det kan være flere opphavsmenn til samme verk, dersom flere personer sammen har skapt verket. Et vilkår er imidlertid at alle må ha bidratt med en skapende innsats som tilfredsstiller kravene til verkshøyde. Hvis dette er tilfelle må opphavsmennene utøve opphavsretten til verket i fellesskap, noe som blant annet innebærer at alle må samtykke ved første gangs offentliggjørelse av verket. Se nærmere åndsverkloven §6.
Begrepet er egentlig kjønnsnøytralt, men siden lovteksten fra 1961 bruker ordet opphavsmann foretrekkes det særlig av jurister tilstrebe presishet ved å benytte samme begrep som i lovteksten. Dermed er ordet opphavsmann over hundre ganger så vanlig å bruke som opphavskvinne. Andre omskrivinger for å referere til opphavsmann, som "person som har opphavsrett" m.fl. er ofte brukt.


Herman Major Schirmer.
Herman Major Schirmer (født 1845, død 1913) var norsk arkitekt, sønn av Heinrich Ernst Schirmer.
Som overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1872 var han sentral i oppbyggingen av en norsk arkitektur. Utnevnt 15. november 1912 til Norges første riksantikvar, men fungerte bare i fem måneder i tiden 1912–1913 før han døde.


Vaid.
Vaid ("Isatis tinctoria") er en toårig plante av korsblomstfamilien. Planten har vært brukt til å farge garn.
Beskrivelse.
Første år dannes en bladrosett med ca. 30 cm lange hårete blad. Andre året kommer blomsterstanden, som kan bli opptil 2 m høg. Blomstene er gule og likner på rapsblomster.
Utbredelse.
Planta kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men finnes i dag i forvillet form over det meste av Europa. Den foretrekker tørre bakker og grunnlendt mark.
Bruk.
Bladene inneholder det fargeløse glykosidet indikan. Dette spaltes ved hjelp av enzymer til sukker og indoksyl, som ved gjæring oksideres til indigo.
Vaid har vært brukt som fargeplante helt siden antikken. Den eldste skriftlige nedtegnelsen om farging ved vaid stammer fra Cæsar. Han beretter om et folkeslag på de britiske øyer som farga huden blå med vaid. Derved fikk de et spesielt vilt og skremmende utseende. Romerne kalte folket for piktere.
Fra middelalderen var Thüringen i Tyskland særlig kjent for farging med vaid. Fram til 1500-tallet var vaiden spesielt viktig for blåfarging av lerret. Da kom «ekte indigo» fra tropene på markedet, framstilt av erteplanten "Indigofera tinctoria", og utkonkurrerte den hjemlige produksjonen. Etter at det lyktes å framstille indigo syntetisk i 1880, er så å si all naturlig indigo forsvunnet fra markedet.
Vaid inneholder stoff som hemmer soppvekst, og har derfor vært brukt til impregnering av treverk. Av røttene framstilles i Tyskland en bitterlikør, Waidbitterlikör.
I tradisjonell kinesisk medisin er vaid en viktig legeurt. Av røttene framstilles et middel som brukes både mot influensa, meslinger, kusma og hepatitt. Under de siste SARS-epidemiene i Kina var Banlangen sterkt etterspurt, og ble ganske raskt utsolgt.
I Tyskland er det i seinere år på nytt oppstått etterspørsel etter vaid, både som fargeplante og til antikvarisk restaurering av kirker og andre historiske bygninger.


US Senior Open.
US Senior Open er en golfturnering for herrer over 50 år som arrangeres av United States Golf Association. Den ble grunnlagt i 1980 og har status som "major"-turnering både på Champions Tour og European Seniors Tour. Turneringen er åpen for amatører, men domineres av profesjonelle. Den har vært spilt på flere forskjellige baner.


Kristin Dalehamn.
Kristin Dalehamn (født 7. august 1984) var tidligere leder for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.
Dalehamn har også vært medlem av styret i NKP i Midt-Norge. Hun stod på 15. plass på NKPs liste i Sør-Trøndelag til Stortingsvalget i 2005.


Nimrud.
Nimrud er plassen i dagens Irak hvor oldtidens Kalhu eller Kalah lå, som var en viktig by i Assyria.
Byen var kjent på et tidlig tidspunkt. Salmanassar I gjorde byen til rikets hovedstad. Da Asurnasirpal II var konge, gjorde han også byen til rikets hovedstad. Hans palass har blitt avdekket der i moderne tid. Senere konger, og også dronning Shammu-Ramat, utrettet byggevirksomhet i byen, derimblant templer til ære for Nebo og Tashmetu.


Sjøåsen.
Sjøåsen er et tettbebygd sted i Namdalseid kommune. Ligger ved utløpet til Årgårdselva som renner ut i Lygnen. Knutepunkt mellom riksvei 17 og riksvei 766. Sjøåsen har kolonialhandel, hotell, pelsberederi og Aasnæs glassverk. Laksefiske i Årgårdselva.


Okapi.
Okapi ("Okapia johnstoni"), også kalt skogsjiraff og skogsebra, er et uvanlig drøvtyggende klovdyr som holder til i det sentrale Afrika. Sjiraff er artens nærmeste slektning. Begge klassifiseres i samme familie (Giraffidae).
Beskrivelse.
Okapien kan minne om en sebra eller en hest med lut rygg. Den har tverrgående hvite striper bak på kroppen og på forbena, men er ellers jevn mørk midt på kroppen og halsen. Fargen er dyp sjokoladebrun til fiolettsvart hos hannen, rødbrun til fiolettsvart hos hunnen. Hodet likner mye på sjiraffens, men kinnene er hvite med sjokoladebrune eller rødbrune markeringer. Ørene er store i forhold til hodet og gir dyra et visst elgpreg. Snutepartiet er relativt kort og smalt. Tungen er svært lang (så lang at dyret kan bruke den til renhold rundt ørene) og nærmest sort i fargen. Hanndyrene har to små, hudkledde, avrundede horn. Dyret har klover og er passgjenger, noe som gjør hvert skritt lenger og sparer på energiforbruket.
Okapien kan bli opptil 200 til 250 cm lang og har en skulderhøyde på 150 til 170 cm. Halen blir omkring 30 til 42 cm lang. Voksne dyr veier cirka 180 til 317 kg. Hunnen er større enn hannen.
Nyfødte kalver er ca. 80 cm høye og veier ca. 16 kg. De greier å stå oppreist innen en halvtime etter fødselen. For å unngå å legge igjen lukt som lokker til seg rovdyr defekerer ikke kalven før de er 4–8 uker gamle. Dette øker deres overlevelsesmuligheter.
Atferd.
Det er kjent at okapien, i likhet med sjiraffen og mange andre store pattedyr, kommuniserer med såkalt infralyd. Såkalt "necking' er også kjent mellom hanner.
Utbredelse og habitat.
Okapien er i dag endemisk for regnskogene i det nordlige Kongo, i et stort område på begge sider av Kongoflodens bredder. Arten regnes som utryddet fra Uganda, men har unntaksvis vært registrert som streifdyr i Semliki Forest Reserve i Semlikidalen, som ligger kun 20 kilometer fra grensen mot Uganda.
Okapien trives i tett regnskog og i høyder på mellom 500 og 1 500 moh. Hannen er solitær, mens hunnen gjerne ferdes med kalven(e). Dyra er svært sky og sjeldne å få øye på. Arten livnærer seg på blader, kvister og frukt, som den plukker med den lange tunga.
Bestanden teller i følge Hart m. fl. omkring 35 000–50 000 dyr. Andre hevder imidlertid at totalbestanden er omkring 10 000–35 000 dyr.
Oppdagelse.
Folkene som bor i områdene der okapien lever, har alltid drevet jakt på den, men dyret var så å si ukjent for europeere før 1800-tallet. De første som stiftet bekjentskap med okapien, trodde det var en slags hest. Oldtidens egyptere har imidlertid kjent til okapien. Et gammelt relieff av et slikt dyr ble funnet like etter europeernes oppdagelse av dyret. Europeerne hadde da en tid hørt om et dyr de kalte «den afrikanske enhjørningen». Den britiske journalisten Henry Morton Stanley nevner i en bok fra 1890, som handler om reiser han foretok for å utforske Kongo-elva, esler som de innfødte kalte "atti" eller "óapi". Dette antas å ha vært okapier. Enkelte oppdagelsesreisende har også sett dyrets stripete bakparti idet det har flyktet og tolket dyret som en «regnskogssebra».
Da den britiske guvernøren i Uganda, Sir Harry Johnston, i 1899 reddet pygméer fra en tysk showarrangør på jakt etter objekter til en utstilling i Europa, fortalte pygmeene mer om dyret Stanley hadde nevnt i sin bok. Johnston så aldri selv dyret, men han fikk tilgang til deler av et stripete okapiskinn og et kranium i 1901. Han ble også overrasket over å finne avtrykk etter klover, og ikke hover, der de innfødte viste ham spor etter dyret. På grunnlag av kraniets oppbygging ble okapien rikitg klassifisert som en slektning til sjiraffen. I 1902 fikk dyret det vitenskapelige navnet "Okapia johntoni".
Ifølge "Nordisk familjebok" fra 1908 ble okapien oppdaget i Sentral-Afrikas skogregion i 1900. Der sies det også at det første eksemplaret for vitenskapelige studier ble anskaffet av den svenske underløytnanten Karl Eriksson. I hans beskrivelse av dyret i det svenske geografitiddskriftet "Ymer" fra 1905 fortelles at de første hudprøvene av dyret ble feiltolket som sebraskinn i London. Ordet "okapi" betyr ifølge denne artikkelen «esel» på det afrikanske wambobba-språket (mbuba-språket i Uganda). De fleste språk i Kongo bruker imidlertid betegnelsen «dumba» om dyret. I det danske "Salmonsens konversationsleksikon" fra 1915-1930 oppdaget Johnston dyret i områdene ved Semliki-elva. Okapien ble først feilaktig antatt å være svært sjelden.
Den første levende okapien i Europa ankom Antwerpen i 1918. Derfra ankom okapien til USA i 1937, nærmere bestemt til Bronx Zoo i New York.


Rake Yohn.
Rake Yohn (født Edward Carl Webb 20. januar 1975 i West Chester, Pennsylvania) er en amerikansk tv-personlighet. Han er med i CKY-gjengen og er med på CKY-filmene, MTV's Viva La Bam og Jackass.
Biografi.
Rake er utdannet som kjemiker fra Penn State University og har spesialisert seg innen syntetiske materialer. Han er en god venn av den vel kjente skateren Bam Margera og Brandon Dicamillo, og han elsker heavy metal, favorittbandet hans er Slayer. Han er også et medlem av musikkgruppa Gnarkill som er et rockeband som spiller inn sanger til Bam Margera's filmer, som man kan høre i Haggard og i alle CKY-filmene.


Oda Utsi Onstad.
Oda Utsi Onstad (født 12. mai 1990) er et av Norges største talenter i lengdehopp. Hun representerer IK Tjalve, etter en overgang fra Fagernes IL 1. Januar 2012.
Tross sin unge alder har hun oppnådd gode resultater, og hun deltok i Junior-VM 2006 i Beijing, men uten særlig hell. Hennes personlige rekord er 6,31 meter fra 2006.
Under innendørs-NM 2007 tok hun en oppsiktsvekkende sølvmedalje på 60 meter etter Anne Cathrine Bakken med tiden 7,53.


Henrik Schildt.
Ernst Henrik Schildt (født 10. juli 1914 i Helsingfors - død 15. mars i 2001) i Bromma, Sverige) var en finsk-svensk skuespiller. Han gikk på Dramatens elevskole 1939–42. Han har medvirket i over 50 filmer i Sverige. I Norge spilte han i filmen "Eli Sjursdotter" (1938) som var en norsk-svensk film. Hans filmdebut var i 1935 i "Kanskje en gentleman" av Tancred Ibsen.
Schildt var gift 1940–55 med Margareta Morsing. Deres barn er: Veronica Schildt-Bendjelloul (født 1944, oversetter) og Peter Schildt (født 1951, regissør og skuespiller). Henrik Schildt ble gift 2. gang 1956 med Berit Gramer (født 1929, skuespiller). De har barna: Johan Schildt (født 1959, skuespiller) og Sebastian Schildt (født 1964, sølvsmed og gullsmed). Henrik Schildt er morfar til Johar Bendjelloul (født 1975, kulturjournalist på Sveriges Television).


Ålvik.
Ålvik er et tettsted i Kvam kommune i Hordaland, kjent som et ensidig industristed. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Ålvikbukta i Hardangerfjorden. Riksvei 7 går gjennom bygda.
Ålvik ble et industristed fra 1905 da smelteverket Bjølvefossen A/S startet opp. Verket er nå overtatt av Elkem og heter Elkem Bjølvefossen. Verket har blitt rasjonalisert og folkemengda i Ålvik sank med 10% i perioden 1999 til 2005. Driften av smelteverket har livnært seg på energi fra vannkraftverket Bjølvo kraftverk, ombygd til Nye Bjølvo kraftverk. Fra april 2010 er det tre smelteovner i drift, og det produseres ferrosilisium, FSM og katalysatormasse. Mer enn 90% av produksjonen er til eksport. Det er i april 2010 ca 120 ansatte ved smelteverket. Elkem Bjølvefossen har gjennomført prøvedrift på anlegg for håndtering av SPL siden 2008, og har planer om å videre investere i et fullskala anlegg. SPL-anlegget håndterer et avfall fra aluminiumsindustrien, og gjør avfallet om til salgbare produkter.
Ålvik Vekst er etablert for å skape flere nye virksomheter i Ålvik. Det er også opprettet et prosjekt «Jobb i Ålvik» som markedsfører fordelene ved en etablering i Ålvik.
Ålvik har ett vel av lag og foreninger som skaper mye kulturaktivitet. Musikklag, idrettslag, og Ålvik Rock er de største foreningene. Ålvik ligger idyllisk til ved Hardangerfjorden, det er nærhet til fjord og fjell. Det er egen barneskole og barnehage i Ålvik. Det er flere kunstnere som har etablert seg i Ålvik. Messen, det tidligere administrasjonsbygget til Bjølvefossen, brukes idag som en base for flere utøvende kunstnere.
Ålvik har stolte tradisjoner i feiringen av 1. mai. Denne dagen markeres med like mye høytid som 17. mai.


Tikrit.
Tikrit (også skrevet "Takrit" og "Tekrit") er en by i det nordlige Irak. Den befinner seg omkring 160 km nordvest for Bagdad. Den har i dag 28 900 innbyggere (2002).
Byen var tidlig et viktig sentrum for kristne klostersamfunn. Den ble ødelagt under herjingene til Timur Lenk og forble deretter et ubetydelig sted i lang tid. Først i moderne tid ble den igjen virkelig utbygd.


Ingjald Haaland.
Ingjald Haaland (født 22. mars 1885 i Fusa (Hålandsdalen), død 28. juli 1952 samme sted) var en norsk skuespiller.
Haaland var elev ved Den Nationale Scene i Bergen fra 1906. Han debuterte på Dore Laviks turnéteater 1908, og var så ved Det Vestlandske Teater i Stavanger i noen år. Da Det norske teatret blei etablert i Oslo i 1913, blei han ansatt der. Med unntak av et par år ved Centralteatret på begynnelsen av 20-tallet holdt han seg på Det Norske fram til 1940. Fra 1922 til 1933 var han teatersjef. Han starta deretter sitt eget turnéselskap.
Haaland hadde roller over et stort register, fra komedien "Brørne Østermans huskors" til Shakespeare-tragedien "Othello", der han spilte Jago. Han regisserte også i ei rekke oppsetninger, blant annet flere av Oskar Braatens stykker og "Juno og påfuglen" av Sean O'Casey.
Han spilte i flere filmer og deltok også i noen av Olav Dalgards arbeiderfilmer, for eksempel som Bjørnstjerne Bjørnson i "Gryr i Norden" (1939).
Haaland var gift med skuespillerne Mally Carenius (1887–1934) og (fra 1937) Tove Bryn (1903–83).


Assisi.
Overkirken i San Franceso-kirken i Assisi med malerier fra Giottos verksted
Krusifiksen i San Damiano som Frans opplevde at kristus snakket til ham
Assisi er en by i fjellene i Umbria, Italia, som har 23 000 innb.
Frans av Assisi og fransiskanerkloster.
Frans av Assisi ble født her i 1182 og ligger begravd i en monumental basilika (1228—1252). Kirken er bygd i gotikk og har freskomalerier, bl.a. av Giotto. Over Frans' fødested ligger fransiskanernes kloster med kirken Chiesa Nuova, et kjent pilegrims- og turiststed og et sentrum for økumenikk. Et jordskjelv 26. september 1997 påførte kirken betydelige skader, men er delvis restaurert. En del takmalerier er ødelagte.
Chiara-kirken.
Byen inneholder også Santa Chiara-kirken fra 1257 med Klara av Assisis grav og rett nedenfor byen, på utsiden av bymuren ligger San Damiano-kirken hvor Frans av Assisi opplevde at Kristus snakket til ham fra korset.
Rocca Maggiore.
Over byen kneiser festningen Rocca Maggiore. Dagen festning er fra 1367. En tidligere festning ble delvis revet av den rasende befolkningen i 1189 og mange rike og adelige familier flyktet til Perugia.
Byen er omsluttet av en romersk bymur, men spredde seg utenfor denne allerede i 1200-tallet, og muren ble forsterket og utvidet.
Ca. 4 km ovenfor byen ligger fjellhulene i "Carceri" hvor Frans og fransiskanerbrødrene trakk seg tilbake i stillhet.


Dhivehi.
Dhivehi (dhivehi:) er et indoarisk språk som blir talt av rundt 300 000 mennesker på Maldivene, hvor språket også er offisielt, og på den indiske øya Maliku, hvor det er kjent som mahl av politiske årsaker. Dhivehi antas å stamme fra maharashtri, et av prakritspråka utvikla fra sanskrit. Dhivehi er nært beslekta med singalesisk, som tales på Sri Lanka. Arabisk er det språket som har påvirka dhivehi mest; andre språk dhivehi er blitt påvirka av er singalesisk, tamilsk, malayalam, hindi, fransk, persisk, portugisisk og engelsk.
Lingvister er enige om at dhivehi er et indoarisk språk, og i nær slekt med singalesisk. Dhivehi er det sørligste indoeuropeiske språket. Sammen med singalesisk danner dhivehi undergruppa singelesisk-maldiviske språk. På grunn av den store spredninga av Maldivenes øyer har det danna seg regionale forskjeller i uttale og ordforråd. Disse er størst i nord og sør; folk fra Malé har f.eks. store vanskeligheter med å forstå dialekta som brukes på Addu.
Dhivehi blir skrevet med thaana, et alfabet som kun brukes for dhivehi, og skrives fra høyre til venstre. Det ble tidligere brukt et alfabet kalt dhives akuru, som ble skrevet fra venstre til høyre. Dhives akuru ble brukt på øyene fram til 1700-tallet, da islam kom til Maldivene, men ble fortsatt brukt i korrespondanse med Addu fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det ble også brukt på små øyer og isolerte steder fram til 1960-tallet.
Dhivehi har et trenivås klassesystem i språket. Det første nivået, "reethi bas" eller "aadhe-vadainevvun", blir brukt for å tiltale medlemmer av øverste klasse eller de av blått blod, men blir imidlertid i dag mest brukt på radio og fjernsyn. Neste nivå blir brukt for å vise respekt for eldre, offisielle tjenestemenn og fremmede, og kalles "labba-dhuruvun". Det tredje nivået blir brukt i uformell dagligtale.


Salmanassar V.
Salmanassar V (akkadisk: "Šulmanu-ašarid"; hebraisk: שַׁלְמַנְאֶסֶר; gresk: Σαλαμανασσαρ, Salamanassar; latin: "Salmanasar") var konge av Assyria fra 727 til 722 f.Kr. Han opptrådte første som guvernør av Zimirra i Fønikia i styret til sin far, kong Tiglat-Pileser III av Assyria.
Da hans far døde rykket Salmanassar fram og overtok tronen i Assyria på 25. dagen av "tebet" (den tiende måneden i den jødiske kalenderen) i år 727 f.Kr. Han endret da sitt opprinnelig navn Ululayu til «Salmanassar» («ild-dyrker») Selv om det har vært hevdet at han fortsatte å benytte navnet Ululayu som kongsnavn i posisjonen som konge av Babylonia, har det ikke vært funnet bekreftelse på dette i noen autentiske offisielle kilder.
Opprøret i hovedstaden Samaria (Šomron) i kongedømmet Israel (nordriket) skjedde under hans styre, men under beleiringen av den jødiske opprørsbyen, døde han den 12. "tebet" 722 f.Kr. og kronen ble da overtatt av hans bror Sargon II.
Navnet Salmanassar er hva som er benyttet for ham i Bibelen som tilskriver skylden på ham og hans far for å ha deportert folket i Israel i landflyktighet, hvilket var generell praksis for assyrerne for erobrede områder. Det er en del av opphavet til legendene om Israels ti forsvunne stammer. Både Sargon II og dennes sønn Sankerib skal også ha deportert jøder i deres påfølgende kriger i Midtøsten. I 17. og 18. kapitler av "Andre kongebok" er han beskrevet som erobreren av Samaria og den som sendte byens innbyggere i eksil. I "Tobits bok", en av de deuterokanoniske bøker i det gamle testamente, kapittel 1, er det fortalt om den landsforviste Tobit som oppnær Salmanassars gunst ved hans hoff, kun for å tape den under kong Sankerib.


Brandon DiCamillo.
Brandon Ralph «Dico» DiCamillo (født 15. november 1976 i West Chester i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller og stuntmann. Han er kjent igjennom TV-seriene CKY, Jackass og Viva La Bam. Han spilte Falcon Falcone og flere andre i Bam Margera's film Haggard.
DiCamillo er oppfinneren av ideèn om «shopping-carts», hvor de tok handlevogner å kjørte på parkeringsplasser og krasjet i fortauskanter eller noe lignende så de fløy inn i busker osv.
DiCamillo er en aktiv «gamer» og har flyskrekk, på Viva La Bam klager han konstant over at gjengens turer forstyrrer spillingen hans. En gang nektet han å dra til Mexico med gjengen fordi: «All the video games there suck. What am I going to play, Utre Combat? Street Fight Grande?». Han hater å fly og liker egentlig ikke å forlate huset sitt engang, sier Bam Margera.


Stavsprang.
Stavsprang er en idrettsgren innen friidrett, der poenget er å komme seg så høyt som mulig opp og over en list ved hjelp av en stav, uten å rive den ned.
Beskrivelse.
Stavsprang er en av fire hoppøvelsene i friidrett, de andre tre er, høyde, lengde og tresteg. Stavsprang er noe likt høydehopp, man skal over en list som ligger en viss høyde over bakken. Man har også her tre forsøk. Forskjellen er at man nå har en stav til å hjelpe seg over med, denne er veldig bøyelig og gir deg et løft over listen. Staven har forskjellig fleksibilitet, ut ifra hvor tung, sterk og raskt en utøver er. Jo sterkere, tyngre og raskere en utøver er, jo mindre fleksibilitet skal staven ha. En stav har også to sider og vil bar bøye seg mot en av sidene. Du kan finne ut den riktige siden ved å trille den over armen til den stopper, eller kjenne på den mot en vegg. Der hvor du får bøy fra deg, og en kan bøye seg framover er den riktige siden.
Et hopp består av et tilløp der man løper rett inn mot matta. I slutten av tilløpet senker man staven og sikter inn mot «kassa», en grop rett før matta der staven skal hektes i. Deretter hopp og svingfasen og passagen over lista med beina først. Till slutt fall og landing på matta. Når man hopper på stevne kan du velge hvor langt fra kassa lista kan ligge hen. Den går fra kassa som er null, og inn mot matten med 80 cm.
En stavhopper trenger egenskaper som styrke, smidighet, hurtighet, spenst og koordinasjon samt rytme i tilløpet. Et vanlig tilløp ligger på rundt 16-22 steg for seniorer. Stavsprang er trolig den mest tekniske av alle friidrettsøvelser.
Stavsprang for herrer har vært med som olympisk øvelse siden starten i Athen i 1896 og stavhopp for damer fra 2000 i Sydney. Stavsprang er også en av grenene i herrenes tikamp.
innendørs.
Isinbajeva hoppet 5,01 innendørs i Stockholm 23.2.2012, ennå ikke godkjent som verdensrekord.


The Lastest Gun in the West.
The Lastest Gun in the West er en episode i den animerte TV-serien "Simpsons". Episoden handlet om Bart og hans nye helt, den pensjonerte westernfilm-stjernen Buck McCoy, spilt av Dennis Weaver.
Handling.
Bart blir vettskremt for en hund som er snill mot alle andre i familien. En dag blir han jaget av den helt til et stort, lukseriøst hus. Der møter han cowboyen, Buck McCoy. Buck viser han hvordan man kan forvandle en sint hund til en snill en. Etter redningen blir Buck Barts nye helt. De henger rundt hele tiden, han tar Milhouse med også. Bart bestemmer seg for å gjøre cowboy-stilen populær igjen, og ber alle kle seg slik. Neste dag går alle på skolen slikt kledd og feberen er i gang.
Lisa og Bart går til Krusty og ber ham ta med Buck i showet. Krusty er først skeptisk, men blir overbevist av Bucks lille oppvisning.
Det viser seg at Buck er nervøs for å opptre live og han drikker alkohol i pausene. Når showet skal begynne, ser man Buck full.
Buck skyter vilt rundt om i studioet og skremmer publikum. Det viser seg at han er en alkoholiker, og trenger hjelp for å slutte. Familien Simpson bestemmer seg for å hjelpe Buck, og melder han på AA-møter i tillegg til å helle ut all spriten hans.
Til slutt blir Buck rusfri og rir avgårde på sin hest med en malt flekk på. Han ber Bart «aldri plage ham igjen».
Lastest Gun in the West, The


Emund den gamle.
Emund den gamle, i Vestgøtalovens kongeliste blir han kalt for "Emund Slemme", død ca 1060, var en svensk konge fra ca 1050 og til han døde.
Tilnavnet "Den gamle" fikk Emund sannsynligvis for at han var rundt femti år da han ble konge, en betydelig alder under jernalderen og middelalderen. Han var sønn til Olof Skötkonung, og halvbror til sin forgjenger Anund Jakob.
Emund den gamle er først og fremst kjent via de opplysninger som Adam av Bremen har oppgitt i sitt latinske historieverk om de nordiske folkene. Edmund var døpt, men i følge Adam tok han ikke sin kristne dåp seriøst og var ingen riktig troende. Adams informasjon kan forstås på flere måter: Dels at Emund aktivt støttet den engelske misjonsvirksomheten på bekostning av erkebispestolen i Hamburg-Bremen, og dels i at Emund forsøkte å la den nye kristne troen eksistere ved siden av den gamle, tradisjonelle åsatroen. Denne religiøse toleransen kan ha blitt forsøkt av den selvutnevnte erkebiskopen Osmund eller Osmundus i et forsøk på å ikke virke truende på folk flest og åsatroene spesielt. Emund avviste setet i Hamburg-Bremens krav om å få skiftet ut Osmundus med deres egen biskop.
Man mener at Emund den gamle sammen med den danske kongen Svein Estridsson kan ha hatt ansvaret for den første formaliserte grensesettingen mellom Sverige og Danmark. Det sies også at Emund sendte sin sønn Anund Emundsson til kvenernes land hvor sønnen skal ha dødd av forgiftet vann. Da Emund ikke hadde andre barn ble han ettertrådd av en stormann fra Vestergøtland ved navn Stenkil. Edmund den gamle ble således den siste kongen av Munsöætten.


Sten Lindgren.
Sten Lindgren (født 22. juni i 1903 i Munkfors, død 13. mai i 1959) var en svensk skuespiller. Han gikk på Dramatens elevskole i 1923–1925. Han har medvirket i over 50 filmer i Sverige. I Norge medvirket han i filmen "Eli Sjursdotter" (1938) som var en norsk-svensk film.


Arne Lindblad.
Arne Lorentz Lindblad (født 30. januar i 1887 i Göteborg, død 19. desember i 1964 i Höstsol i Täby) var en svensk skuespiller.
Han debuterte på scenen i. Han medvirket i over 100 filmer i Sverige fra til, mange av rollene var ganske små. I Norge medvirket han i filmen Eli Sjursdotter (1938) som var en norsk-svensk film. Lindblad var gift med den finske skuespillerinnen Edith Eklund.


Oberliga DDR.
Oberliga var DDRs øverste fotballdivisjon. Ligaen ble opprettet i 1949 og eksisterte til og med sesongen 1989/90.
Sesongen 1990/91 fungerte som kvalifikasjonsserie til Bundesliga i det gjenforente Tyskland sesongen etter. Før DDRs Oberliga ble opprettet, ble det spilt to Østsonemesterskap i det sovjetiskokkuperte Øst-Tyskland. Disse mesterskapene ble spilt på regionalbasis, med et sluttspill etter cup-system for å kåre mesteren.
Den første sesongen i Oberliga ble spilt uten lagene fra Øst-Berlin, som da fremdeles spilte i serie sammen med lagene fra Vest-Berlin. Fra 1954/55-sesongen besto ligaen av 14 lag. I en periode mellom 1955 og 1960 ble ligaen spilt i vår – høst-sesongen.
I likhet med ligaer i mange andre land i Øst-Europa, var trolig også DDRs Oberliga skjemmet av utenomsportslig innblanding og kampfiksing. Det blir blant annet hevdet at de fleste av BFC Dynamo Berlins seriemesterskap på 1980-tallet var fikset.
Flere lag ble også flyttet mellom ulike byer.
NOFV-mesterskap.
Etter sesongen 1990/91 fikk de to beste lagene i den øst-tyske serien plass i alltysk Bundesliga. De seks nest beste lagene fikk plass i 2. Bundesliga. De siste seks lagene i divisjonen fikk plass i alltysk Oberliga (nivå 3).


Thalidomid.
Thalidomid er et legemiddel som ble solgt sent på 1950- og 1960-tallet som sovemiddel og til gravide kvinner som et kvalmestillende middel for å lindre morgenkvalme, oppkast og andre symptomer. Det ble syntetisert første gang i Vest-Tyskland i 1953, og ble markedsført av legemiddelfirmaet Grünenthal fra 1957 til 1961, hovedsakelig i Tyskland og Storbritannia. Medikamentet var tilgjengelig i ca. 50 land (ikke USA) under minst 40 navn som "Taval, Talimol, Kevadon, Nibrol, Sedimide, Quietoplex, Contergan, Neurosedyn, Softenon" etc.
I ettertiden viste det seg at legemiddelet var svært skadelig for fosterets utvikling og én enkelt dose thalidomid som er tatt av en gravid kvinne, kan resultere i alvorlige medfødte skader eller i at fosteret dør.
Thalidomid har et asymmetrisk C-atom og finnes dermed i to isomere former (R og S). Den ene isomeren virker trolig beroligende (R), mens den andre (S) kan medføre fosterskader.
Først i 1960-61 ble man klar over at thalidomid var et teratogen i fosterutviklingen. Det mest vanlige var utvikling av dysmeli (manglende armer/ben) eller fokomeli (korte armer/ben), særlig dersom medikamentet ble tatt de første 25 til 50 dagene av graviditeten. Rundt 10 000–15 000 barn ble affisert av thalidomid, av disse ca. 12 000 med fødselsdefekter. Bare 8000 ble mer enn ett år gammel, men de fleste av disse er fremdeles i live med funksjonhemming forårsaket av legemiddelet. I 2003 siterte WHO dokumententasjon på at skadene kan bli overført til neste generasjon gjennom DNA, men dette er omstridt.
De thalidomidrammede omtales (eller omtaler seg selv) ofte på engelsk som som "thalomiders" eller "flids". I Tyskland, hvor thalidomid ble markedsført som "Contergan", er "Contergankind" en tilsvarende betegnelse.
Thalidomid er nå forbudt for sin opprinnelig tiltenkte bruk, men medikamentet har vist seg effektivt i behandlingen av lepra og multippelt myelom. Thalidomidanaloger er derfor under utvikling for å kunne tilby effektive og trygge legemidler mot disse og andre tilstander. Ved St. Olavs hospital i Trondheim har professor Anders Waage og Øyvind Hjertner påvist at Thalidomid kunne være effektivt hos opptil 30 % av pasienter med tilbakefall etter myelomatise, en form for benmargskreft.
I Norge ble det i 2008 sendt ut brev sammen med opplæringsmaterill til onkologer, hematologer og sykehusapotek. Dette for å hindre at fostre blir eksponert for thalodomid under svangerskapet, samt informere om annen risiko ved behandling med medikamentet.


Sven Magnusson.
Sven Magnusson (født 30. april i 1908, død 30. september i 1962) var en svensk skuespiller. Han har medvirket i 27 filmer i Sverige, mange av rollene var ganske små. I Norge medvirket han i filmen "Eli Sjursdotter" (1938), som var en norsk-svensk film.


Tryggve Larssen.
Tryggve Larssen (født 3. oktober 1887 i Bergen, død 28. juni 1967 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han debuterte hos Ludovica Levy i 1911, og ble siden knyttet til Den Nationale Scene og Det Norske Teatret. Han var tilknyttet Nationaltheatret fra 1921 til 1961. Karakterkomikeren Larssen gjorde seg spesielt bemerket i de årlige juleforestillingene, hvor han gledet titusener av barn, blant annet som tidenes første Nissefar i "Reisen til julestjernen" (1924). Han spilte også episodefigurer i tallrike skuespill av Holberg, Ibsen og Shakespeare. Larssen sto på scenen til langt inn i pensjonsalderen, og hans siste rolle var som Lavrans i "Guds Gjøglere" av Odd Eidem.
Larssen spilte i en rekke norske og svenske filmer. Han debuterte i stumfilmtiden, og hans siste rolle i norsk film var i "Storfolk og småfolk" (1951).


Carl Jacob Burckhardt.
Carl Jacob Burckhardt (født 10. september 1891 i Basel, død 3. mars 1974 i Vinzel, Kanton Waadt) var en sveitsisk diplomat, forfatter og historiker. Hans litterære hovedverk var hans biografi over Richelieu i tre bind, publisert mellom 1935 og 1967. I 1937 ble han Folkeforbundets høykommissær for Fristaden Danzig. Mellom 1944 og 1948 var han president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Han var samtidig virksom bl.a. som sveitsisk gesandt i Paris.
Burckhardt ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.


Jak Jervell.
Jakob Anton «Jak» Jervell (født 19. november 1932) er en norsk lege og diabetesforsker. Han tok den medisinske embedseksamen i 1958, ble dr.med. i 1968, spesialist i indremedisin i 1973, i nyresykdommer i 1979 og i endokrinologi i 1985. Jervell arbeidet fra 1982 som seksjonsoverlege ved endokrinologisk seksjon på Rikshospitalet og professor ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han hatt en rekke verv innen norsk og internasjonal nefrologi og endokrinologi. Bl.a. var han president i International Diabetes Federation fra 1994 til 1997.
Det kongelige hoff kunngjorde 10. mars 2009 at kongen har utnevnt Jervell til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen fagområdet diabetes.»


New Orleans jazz (musikk).
New Orleans jazzen var combo-jazz, noe som betyr at det ble spilt av en combo, som er et lite jazzensemble. Først startet det som kollektiv improvisasjon. Dette er en vanskelig musikkform hvor alle improviserer samtidig, men hvor de tar utgangspunkt i en melodi eller et tema. Hovedinstrumentet var kornetten, og klarinetten måtte improvisere rundt melodien til kornetten. Ellers i ensemblet ble trombonen brukt som et middel for harmonisk utfylling i mørkere register. Piano, banjo/gitar, tuba og trommer hadde ansvaret for rytmeseksjonen.


Troll-Elgen.
"Troll-elgen" er en norsk spillefilm fra 1927. Den er basert på romanene "Troll-elgen" og "Skoggangsmannen" av Mikkjel Fønhus. Regien var ved Walter Fyrst, i hovedrollen som Sjur Renna spilte Tryggve Larssen.
Sensuren mente at en slagsmålscene, en voldsscene og tekstplakatene «Men slegtningen villde ikke være hjelpsom for ingenting» og «Denne gang skal du være jenta mi enten du vil eller ikke» var for sterk kost for det norske publikum, og disse ble klippet vekk.


FC St. Pauli.
a>FC St. Pauli er et fotballag fra Hamburg, Tyskland. Til sesongen 2010-2011 rykket laget opp i Bundesligaen etter å ha spilt tre sesonger i 2. Bundesliga, nivået under Bundesliga. 2003-2004 til 2006-2007 spilte laget i Regionalliga Nord, der de alle årene var i opprykksstriden. Sist klubben var i Bundesliga var i 2001. Klubben spiller sine hjemmekamper på Millerntor-Stadion i bydelen St. Pauli.
Klubben er kanskje mest kjent for sine supportere, som anslås til å utgjøre ca. 11 millioner verden rundt. Siden den ligger midt i et av de fattigste områdene i det gamle Vest-Tyskland, et område som også har fostret en kraftig og aktivistisk venstreside, har særlig dette venstresidepreget bidratt til å meisle ut klubbens profil. Den var blant annet den første i Tyskland som nektet nazister adgang til kampene sine, og supporterne har stått i spissen for antirasistiske, antikommersialistiske og venstreorienterte miljøer blant fotballsupportere både nasjonalt og internasjonalt. Dette har bidratt til å gi klubben en helt spesiell stilling i punkemiljøer og venstreorienterte aktivistmiljøer internasjonalt. Blant annet har klubben et formelt samarbeid med det norske bandet Turbonegro, og klubbens uoffisielle symbol – piratflagget – er utbredt i store deler av den vestlige verden. Supporterne er også kjent for å drive dugnadsarbeid for klubben – da den var i økonomisk krise i 2002 var supporternes bidrag avgjørende for å forhindre konkurs. Klubben var også i 2006 arrangør for FIFI Wild Cup, et uoffisielt verdensmesterskap for «land» uten landslag.
Blant de klubbene St. Pauli har et særlig nært forhold til bør nevnes Celtic FC i Skottland, Bohemians 1905 i Tsjekkia og FC Köln i Tyskland. De norske fotballspillerne Morten Berre og Tore Pedersen har begge spilt i klubben.
Gjeldende Team.
Trener: Andre Schubert
Eksterne lenker.
St. Pauli
St. Pauli


Vi som går kjøkkenveien.
"Vi som går kjøkkenveien" er en norsk filmkomedie fra 1933. Filmen var en samproduksjon med svensk filmindustri og ble parallelt laget i en svensk versjon med tittelen "Vi som går köksvägen". Regi for begge versjoner er ved Tancred Ibsen og Gustaf Molander, mens hovedrollene i den norske versjonen ble spilt av Theodor Berge og Randi Brænne. De sentrale rollene i den svenske versjonen ble spilt av Carl Barcklind, Tutta Berntzen og Bengt Djurberg.
Filmen(e) bygget på romanen med samme tittel av den norske forfatteren Sigrid Boo. Den svenske versjonen kom i 1932. Den norske hadde urpremiere på Konsertpalæet i Bergen 3. februar 1933. Premiere i Oslo var 20. februar.


Assistert befruktning.
Assistert befruktning defineres som befruktning utført med hjelp, altså på annen måte enn ved samleie. Det er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn.
Den enkleste formen for assistert befruktning er kunstig inseminasjon. Det kan benyttes sæd fra donor eller partner. Donorer er sunne og friske menn, og så langt det er mulig forsøker man å tilpasse høyde og hår, hud og øyenfarge til den vordende sosiale faren eller medmoren. Bruk av donorsæd byr imidlertid på etiske og juridiske problemstillinger.
Mer komplisert er in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning), hvor egg og sæd blir blandet i en skål for befruktning. I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning.
En har også mikroinjeksjon, også kalt intracytoplasmatisk sperminjeksjon (ICSI), hvor én sædcelle blir injisert i én eggcelle, eller uttak av sæd fra testikler eller bitestikler som så blir anvendt til mikroinjeksjon.
Assistert befruktning er i Norge regulert av Bioteknologiloven, og kan bare utføres på gifte eller samboende kvinner. Fram til 1. januar 2009 kunne bare kvinner som var sammen med en mann i form av ekteskap eller samboerskap få assistert befruktning. Likevel var det norske leger som utførte inseminasjoner for kvinner i registrert partnerskap, og i underkant av 600 norske kvinner ble årlig inseminert ved StorkKlinik i Danmark. Halvparten av disse var i likekjønnede parforhold og resten var enslige. Kampanjen for felles ekteskapslov førte blant annet til at bioteknologilova ble endra til å omfatte alle som etter de nye endringene i ekteskapslova kan få sitt samliv anerkjent som ekteskap. Dermed blir assistert befruktning tilgjengelig også for kvinner som er sammen med en annen kvinne. Norske enslige er altså ikke omfatta av disse lovendringene.


Katekisme.
Katekisme er betegnelsen på en samlet fremstilling av en religiøs lære, noen ganger svært omfattende og andre ganger en heller enkel sammenfatning av en religiøs lære, gjerne i bokform. Flere kirkesamfunn har sin egen katekisme, i Norge er særlig "Luthers lille katekisme" godt kjent.
I unitarkirkene er katekismen første og fremst en oppsummering av troen slik den har utviklet seg opp gjennom historien. Disse katekismene er derfor ingen fremstiling av en for all tid vedtatt og samlet religiøs lære.


Stenkil.
Stenkil, (eller "Steinkel") (født muliges 1028, død 1066), konge av Sverige ca 1060 – ca 1066 var en stormann fra Vestergøtland som etterfulgte kong Emund den gamle.
I henhold til Vestgøtalovens kongeliste var Stenkil fra Levene i Vestergøtland og han ble valgt til konge av sveaerne ettersom Edmund den gamle ikke hadde noen overlevende sønn. I tillegg var Stenkil gift med Edmunds datter (eller kanskje Maria Anundsdatter, en datter av Emunds bror, hans forgjenger på tronen, Anund Jacob).
Et legendarisk element er påstanden om at Stenkil skal ha nedstammet fra den mytiske vikingen Skagul Toste. En kilde nevner at Stenkil vokste opp i Aldeigjuborg (= Staraja Ladoga i Russland), men da hans far døde flyttet hans mor ham til Sverige og hun giftet seg Emund den gamle. Om dette er riktig hadde Stenkil flere forbindelser til den gamle kongeslekt.
Historikerne mener at Stenkil til tross for sitt gode samarbeid med erkebispesetet Hamburg-Bremen kan ha hindret biskop Adalvard den yngres planer om å brenne åsatroens tempel i Gamla Uppsala. Det er mulig at Stenkil fryktet en uforutsigbar og voldsom reaksjon fra de åsatroene om så skjedde. På den annen side hjalp ham Adalvard med å innsette en biskop i Sigtuna.
Etter sin død ble Sverige preget av stridigheter mellom Erik Stenkilsson (som kanskje var Stenkils sønn) og Erik Hedningen, som begge gjorde krav på tronen. Etter Stenkil var det minst fire konger (Halstein, Inge den eldre, Filip og Inge den yngre) som var etterkommere av Stenkil. Av den grunn betegnes de som den stenkilsk ætt, og i tillegg var de andre kongene på 1000-tallet også sannsynligvis i familie med Stenkil.
Vi vet dermed Stenkils dødsår ettersom Harvarsagaen nevner at Stenkils død var sammenfallende med den norske kong Harald Hardrådes død i England, som var i det omveltende året 1066. Stenkil hadde motarbeidet Harald Hardråde, som han fryktet som en dominerende makt i Norden, ved å støtte Harald Hardrådes norske fiende, ladejarlen Håkon Eiriksson. Ironisk nok, når Harald Hardråde dør er Stenkil selv gammel og døende, og han er da ikke i stand til å dra fordeler av ladejarlens framgang.
Stenkil har fått et litterært ettermæle som en populær konge, skjønt hans regime ble kort. Han blir priset for å ha hjulpet misjonæren og biskopen Adalvard med å opprette bispesetet i Sigtuna, som da ble det første setet i Norden. Han sies også å ha vært en god bueskytter, men norske kilder er kanskje nærmest sannheten når de beskriver ham som «overvektig, tung og mektig til å drikke sammen med.»
Referanse.
Stenkil
Stenkil
Stenkil


Gordon Freeman.
Gordon Freeman (også kalt "The One Free Man") er hovedpersonen i førstepersonsskytespillene "Half-Life" og "Half-Life 2". Han er doktor i teoretisk fysikk, men når et eksperiment i laboratoriet i forskningsinstituttet Black Mesa går galt, må han forsvare seg mot monstre fra en annen dimensjon.


Konstantius I.
Gaius Flavius Valerius Constantius (c 250 – 306) var romersk medkeiser i vest under Tetrarkiet. Tilnavnet "Chlorus" betyr «den bleke». Han var faren til Konstantin den store.
Han var født i Illyria. Han ble underkeiser ("caesar") 293 og keiser ("augustus") 305 etter Diokletian.


UVERworld.
UVERworld (ウーバーワールド "U-BA-WA-RUDO") er et japansk band kjent for sin blanding av musikksjangre som for eksempel hard rock, rap, elektronisk, og beat-boxing. UVERchan, bandets maskot, er en oppdiktet figur og kan karakteriseres som en "bjørneflaggermus", som man kan finne på flere av bandets cover.
Biografi.
Det fem mann store bandet kjent som «UVERworld» ble startet først i 2003, og var da kjent som «Sangoku Road». Bandet bestod opprinnelig av sju medlemmer, og ga ut en demo-CD, som endte opp med å selge 3 000 kopier. Uheldigvis forlot to av bandmedlemmene gruppen, nemlig en saxofononist og en annen vokalist. Etter innskrenkningen av bandet, forandret de navnet sitt til «UVERworld».
2005 var året hvor bandet signerte med plateselskapet "gr8! records", som ligger under "Sony Music Records". Bandet gjorde sin debut med singelen «D-tecnoLife», som også var den andre åpningstemasangen til anime-serien «Bleach». Etter tre måneder ble UVERworld sin andre singel, «CHANCE!» sluppet, som var en av åpningstemaene til PSP-spillet «"BLEACH"~Heat the Soul 2~» og deres siste singel i 2005.
Den 25. januar 2006 kom «just Melody», deres tredje singel, inn på 17. plass på Oricon-lista. Tre uker senere ble «UVERworld» sitt første album, «Timeless» sluppet, som gikk rett inn på topp ti, nemlig nummer fem og solgte 60 000 kopier. Etter en pause på tre måneder slapp bandet singelen «Colors of the Heart» som er det tredje åpningstemaet i «BLOOD+», en anime-serie basert på den animerte filmen «». Singelen debuterte som nummer tre og er den til nå høyeste plasseringen en UVERworld singel noen gang har nådd. Deres siste utgitte singel, «SHAMROCK», kom 2. august 2006 på det japanske markedet. En ny singel, "kimi no suki na uta", kommer etter planen å bli utgitt i løpet av november.


Kenneth Sola.
Kenneth Sola (født 25. august 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Sandnes Ulf. Han spiller forsvar som høyre eller venstre back. Han har også spilt for Real Maryland FC (USA), Stavanger IF, Viking FK og Skeid og har en fortid i fra IL Havdur og Sola.


José Antonio Echeverría.
José Antonio Echeverría Bianchi (født ??? 1930 i Cárdenas, død 13. mars 1957 i Havanna) studerte arkitektur, var president i den Cubanske Studentunion ved Universitetet i Havanna, og en frontfigur ved stiftelsen av Det Revolusjonære Direktorat (El Directorio Revolucionario) i 1953.
Etter Fulgencio Batistas statskupp 10. mars 1952 der han avsatte president Carlos Prío Socarras, oppstod en bølge av sivil ulydighet og åpen motstand. Forargelsen spredte seg i det cubanske samfunnet. Nok en gang hadde Batista gjort et kupp. I tillegg han denne gangen også avsatt en president som var innsatt i tråd med Cubas grunnlov av 1940 – en grunnlov som Batista selv hadde støttet og som han nå gjorde til skam.
I årene 1952 og 1953 syntes motstanden mot Batista å ha særlig stor grobunn ved Universitetet i Havanna, Universitetet i Santa Clara og Universitetet i Santiago de Cuba. Sammen med studentene Fructuoso Rodriguez, Faure Chomón og Joe Westbrook tok Echeverría i 1953 initiativ til å stifte El Directorio Revolucionario (DR) som planla og utførte sabotasjer og voldelige aksjoner mot Batistas tilhengere, kraftverk, politistasjoner, forsyningslinjer, etc.
Sommeren 1956 reiser Echeverría og Ricardo Corpion til Mexico der de møter Fidel Castro og andre fra 26. juli-bevegelsen (M-26-7) som er i landflyktighet. Her inngår DR og 26. juli-bevegelsen den såkalte Mexico-avtalen som innebærer at de skal holde hverandre gjensidig informert og koordinere sine aksjoner for å styrte Batista.
13. mars 1957 foretar DR et væpnet angrep på presidentpalasset i Havanna. Hensikten er å ta livet av Fulgencio Batista. Samtidig stormer en annen DR-enhet radiostasjonen "Radio Reloj" med Echeverría i spissen. Hensikten er å spre nyheten om Batistas død og proklamere Cuba som frigjort republikk i tråd med konstitusjonen av 1940. Batista unnslipper imidlertid gjennom en skjult heis fra presidentkontoret i andre etasje og opp til tredje etasje i presidentpalasset. Opprøret blir deretter slått ned av Batistas politi og tilstrømmende enheter av hæren. Minst 40 studenter blir skutt og drept både i presidentpalasset og på gaten utenfor.
I tillegg når ikke Echeverría ut med sitt budskap over radio. Studentene forstår seg ikke helt på det tekniske utstyret, og Echeverría leverer derfor sitt budskap til en død mikrofon. Like flykter han i en ventende bil som kolliderer med en politibil. Echeverría kommer seg ut av bilen, skyter mot politifolkene med en maskinpistol og blir drept når de besvarer ilden. Etter Echeverrías død blir DR omdøpt til "Det Revolusjonære Direktorat av 13. mars."
Echeverría regnes som en revolusjonshelt på Cuba og et av instituttene på Universitetet i Havanna er oppkalt etter han.


Harald Heide Steen.
Harald Heide Steen (født 11. januar 1911, død 3. januar 1980) var en norsk skuespiller. Han var sønn av Harald Steen og Signe Heide Steen og han var far til humoristen Harald Heide-Steen jr. Han er kjent for sine hovedroller i filmene "Det brenner i natt!" (1955) og "Herren og hans tjenere" (1958).


Halvar Hansen.
Halvar Hansen i februar 2010
Halvar Hansen (født 4. august 1947) er en norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Harstad for perioden 1998–2007. Fra 1981 til 1985 var han 1. vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet i Troms.


Banff nasjonalpark.
Banff nasjonalpark er Canadas første nasjonalpark. Den ble opprettet 23. juni 1887. Banff ligger i provinsen Alberta.


ABC Sociedad Revolucionaria.
ABC Sociedad Revolucionaria (eller kun ABC) var en militant og hemmelig undergrunnsorganisasjon på Cuba i perioden 1925 – 1933. ABC gjennomførte sabotasjer og voldelige aksjoner for å bekjempe og undergrave det svært brutale dikataturet til Gerardo Machado. I våre dager ville mange av disse aksjonene blitt karakterisert som terroraksjoner og ABS-medlemmene som terrorister.
Skrifter på Revolusjonsmuseet i Havanna anslår at ABC kan ha hatt mellom 30 000 og 40 000 medlemmer. i det vesentligste konsentret om Havanna og andre større byer. Etter at Machado hadde flyktet fra Cuba i 1933, og etter forhandlinger med USA-ambassadøren til Cuba, Summer Wells, besluttet deler av ABC å innstille voldshandlingene. Andre deler av ABC la ikke ned våpnene og stod ofte sentralt i forfølgelse og mord på Mochados tilhengere og støttespillere som fortsatt var på Cuba.
Flere sentrale politikere som på Cuba som for eksempel Carlos Manuel de Céspedes d.y. skal ha vært medlem av ABC.


Snapphane.
Snapphane var en betegnelse for geriljasoldater og partisaner på 1600-tallet i Norden. Denne perioden var kjennetegnet av brutale sammenstøt mellom sivilbefolkning og militære styrker der samfunnets verste elementer fikk slippe til. Betegnelsen kom av det tyske ordet «schnappen» som betyr oppsnappe(-fange), røve, og ble brukt på overfallsmenn og røverfolk. Mange ganger ble uttrykket brukt av militære på milits og friskyttere underlagt militær kommando på slutten av 1600-tallet.
Den skånske krigen.
Snapphaner, på dansk kalt "snaphaner" og på svensk "snapphanar", var mest vanlig under "Den skånske krigen" 1675-1679 – i norsk historie også kjent som Gyldenløvefeiden. På denne tiden opererte friskytterkorps i de østdanske områdene som besto av Skåne, Blekinge og Halland. Dette var ikke noe nytt, ettersom lokalmilits og friskyttere hadde kjempet mot svenskene fra gammelt av, og svenskenes fremferd var i de fleste hendelser usedvanlig brutal. Mange steder nektet svenskene å anerkjenne friskytterne som militære styrker og utsatte dem for brutale represalier. Liknende fremferd ble ikke sett fra danske-norsk side, enda disse styrkene mange ganger støtte på bondemilits og friskytterne, på svensk kjent som «frikårer».
Det finnes ulike definisjoner på snapphaner, og fra svensk side er fremholdt at en stor del ikke var mer enn røvere og kriminelle som var like beryktet blant lokalbefolkningen som de svenske soldatene selv. Skillet mellom friskyttere som hadde militære distinksjoner og snapphane som neppe var mer enn opportunistiske røvere, faller gradvis bort fordi krigføringen på 1600-tallet trengte mannskaper for å holde hærstyrkene ved like. Sivilbefolkningen måtte – mer eller mindre frivillig – avgi «bidrag» i form av matvarer, pengestøtte og materiell til hærstyrkene i sitt nærområde. Grensen mellom plyndring og mottak av avgivelser var derfor svært flytende.
Henrettelse.
Den svenske krigsmakten benyttet brutale virkemidler i forsøket på å bekjempe snapphanene, som under krigen var ansett som ulovlige stridende og opprørere mot det svenske styret. Henrettelse var oftest den eneste form for avstraffelse. Hengning og halshogging var vanlige henrettelsesmetoder, men det ble også tatt i bruk mer ekstreme metoder som radbrekking og steile og hjul. Snapphaner kunne også bli grillet i hjel.
Den form for henrettelse som forbindes mest med snapphaner, var spidding på bål. Denne form for henrettelsesmetode var som regel ikke sanksjonert av overordnet myndighet og ble ofte utført av bondemilits og svenske soldater på egne initiativ.
De som ble spiddet, fikk en spiss trepåle stukket inn nederst i ryggraden og under huden langs ryggen helt til bak nakken mellom skuldrene. På den måte led man en grufull død som kunne ta mange dager, fordi man blødde ihjel under enorme lidelser. For å unngå at offeret skulle gli ned på pålen av egne vekt ble det lagt inn en løkke rundt nakken. Man kunne ri langs veiene i Skåne og se slike spiddede menn opphengt på påler. Kongen og de adelige overså slike handlinger, selv om det kom beretninger eksempelvis fra Magnus de la Gardie.
Norske snapphaner.
Vi vet lite om norske snapphaner i norsk krigshistorie. Dersom det var nordmenn i Båhuslen, Jemtland og Herjedalen som var snapphaner ble de raskt glemt. Men fra Gyldenløvefeiden er det antydninger om at norske snapphaner hadde vært i kamp med svenskene selv om deres kamp var mindre intens og mer basert på å gi indirekte assistanse til de norske styrkene i form av rekognosering og spionasje.


NRK Østlandssendingen.
NRK Østlandssendingen er et distriktskontor i NRK, startet i 1959. Det hadde sin forhistorie i det private "Kringkastselskabet A/S", som ble etablert i 1925.
Fra 1972 fikk sendingen egen distriktskontorsjef og dekket til sammen åtte fylker: Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Telemark, Østfold, Vestfold og Buskerud. Senere fikk flere av disse fylkene egne NRK-distrikssendinger. I dag dekker Østlandssendingen bare Oslo og Akershus. Distriktskontoret har 70 ansatte.
Inntil 1996 konsentrerte redaksjonen seg kun om radiosendinger. Den 28. februar 1996 begynte Østlandssendingen også med nyhetssendinger for TV. Så fulgte sendinger på andre språk enn norsk, og fjernsynsprogrammet "Migrapolis" som Østlandssendingen startet og har ansvaret for. I 2004 utvidet Migrapolis til også å bli et radioprogram på P2. Nåværende distriktsredaktør er Otto Haug.
Siden 1993 har Østlandssendingen holdt til i det tidligere Myrens Verksted, på Sagene i Oslo.
Eksterne lenker.
Østlandssendingen


Vågehval.
Vågehval ("Balaenoptera acutorostrata") er en art i finnhvalslekten, en slekt som inkluderer åtte arter og tilhører finnhvalfamilien, som totalt inkluderer tre slekter og ni eller ti (det hersker en viss uenighet) bardehvaler.
Beskrivelse.
Vågehvalen blir omkring 7-10 meter lang og veier vanligvis 6-9 metriske tonn (maksimalt 10 tonn). Vågehvalen har en lang svart rygg og er hvit i buken. Den ble første gang identifisert av Lacépède i 1804.
Vågehval er den nest minste av bardehvalene, bare dvergretthvalen ("Caperea marginata") er mindre. Gjennomsnittlig lengde er 6,9 og 7,4 meter for både hanner og hunner når de når parringsalder (6-8 år gamle). Anslag for maksimal lengde varierer fra 9,1 m til 10,7 m for hunner og 8,8 m til 9,8 m for hanner. Begge kjønn veier rundt 4-5 tonn ved kjønnsmoden alder. Vågehvaler er gravide i 10 måneder og kalvene er 2,4 til 2,8 meter lange ved fødselen. De nyfødte hvalene ammes i fem måneder.
Vågehvaler skiller seg fra andre hvaler med å ha et hvitt bånd på hver av sveivene. Kroppen er vanligvis sort eller mørkegrå på oversiden og hvit på undersiden. Mesteparten av hvalens rygg, inkludert ryggfinnen og blåsehullene (bardehvaler har to pustehull) dukker opp samtidig når hvalen går opp for å puste. Hvalen puster så 3-5 ganger i korte intervaller før den dypdykker i 2-20 minutter. Før et dypdykk bøyer hvalen ryggen betraktelig. Maksimal svømmehastighet for vågehvaler er blitt anslått til å være 20-30 km/t. Vågehvalen har mellom 240 og 360 bardeplater på hver side i overkjeven. Vågehvalen lever vanligvis i 30-50 år; i noen tilfeller kan de bli så gamle som 60 år.
Taksonomi.
Mange regner sørlig vågehval som en underart av vågehval, og derfor regnet andre mål en de som oppgis her (siden den sørlige er større), men etter en avgjørelse i IWC i juni 2000 regnes de nå som separate arter og blir derfor også oppført slik her.
Vågehval ("B. acutorostrata") er tidligere klassifisert under flere ulike vitenskapelige navn, blant annet som "B. davidsoni" (Cope 1872), "B. minimia" (Rapp, 1837) og "B. rostrata" (Fabricius, 1780), men disse navnene er ikke lenger gyldige.
Bestand og utbredelse.
Den totale vågehvalbestanden beregnes å være rundt 184 000 (95 % sikkerhetsintervall, IWCs vitenskapelige komité 2004) dyr i sentral- og nordøst-atlanteren. I 2005 var det ingen enighet om anslagene for nordstillehavet eller den sørlige halvkule.
IUCN lister vågehval som livskraftig (Least concern), da sist vurdert i 2008. Hos CITES står den på Appendix I (utrydningstruet) med unntak av vestgrønlandsbestanden, som blir nevnt i Appendix II (handelskontroll nødvendig).
Hvalfangst.
Norske vågehvalkvoter (blå linje, 1994-2006) og fangst (rød linje, 1946-2005) i antall dyr (fra offisiell norsk statistikk)
Hvalfangst er nevnt i norske skriftlige kilder så tidlig som år 800, og jakt på vågehval med harpun var vanlig i det 11. århundret. I vestnorge ble vågehval fanget i bukter og drept med bakterieinfiserte piler, en fangstmetode som fortsatte fram til det 20. århundret.
Ved slutten av 1930-tallet ble vågehval bytte for hvalfangere fra land flere land, Brasil, Canada, Kina, Grønland, Japan, Korea, Norge, og Sør-Afrika. På den tiden ble vågehval vanligvis ikke jaktet på av store hvalfangst-operasjoner i sørhavene, på grunn av vågehvalens relativt beskjedne størrelse. Likevel, på begynnelsen av 1970-tallet, etter at større hvaler som seihvalen, finnhvalen og blåhvalen hadde blitt utsatt for overfangst, ble vågehvalen interessant for disse gruppene også. I 1979 var vågehvalen den eneste hvalarten som ble fanget av sørhavsflåter. Fangsten fortsatte i samme tempo til det generelle moratoriet på hvalfangst ble introdusert i 1982. I følge en studie av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble 116 000 vågehvaler fanget av hvalfangere mellom 1904 og 2000. Rundt 100 000 av disse ble drept i sørhavene.
Etter moratoriet stanset det meste av vågehvalfangsten. Japan, og senere også Island (i august 2003), har likevel fortsatt å jakte på vågehval til vitenskapelige formål. Disse vitenskapelige formålene har blitt kritisert av mange organisasjoner som å være et dekke for kommersiell hvalfangst. Både Island og Japan har et langsiktig mål om å gjenoppta kommersiell hvalfangst. Norge fulgte moratoriet i begynnelsen, men de protesterte mot det i IWC og gjenopptok kommersiell fangst i 1993. Norske hvalfangere fanget 639 vågehval i 2005. Kvoten for 2006 har blitt satt til 1052 dyr.
Vågehvalkikking.
På grunn av at de er relativt tallrike blir vågehvaler ofte målet for hvalsafarier, som setter seil fra eksempelvis Isle of Mull i Skottland og Húsavík på Island. Vågene er ofte nysgjerrige og vil gjerne prøve seg på litt «menneskekikking». I motsetning til den spektakulært akrobatiske knølhvalen hever ikke vågehvalen halefinnen opp av vannet når de dykker, og de hopper sjeldnere over vannoverflaten. Dette, kombinert med det faktum at vågehvaler kan dykke under vannet for så lenge som tjue minutter, har ført til at noen hvalkikking-entusiaster kaller dem «"stinky minkes"» (engelsk for stinkende vågehvaler). Dette navnet kan også brukes fordi det ofte er mulig å lukte ånden til en vågehval mens man observerer den fra en båt.


Anund Jakob.
Mynt preget for Anund JakobAnund Jakob, også kalt for "Emund Kullbrenneren") ble født en gang mellom 1007–09, og ifølge Snorre Sturlasson født på den 25. juli (selveste Jakobsdagen), død ca 1050), var konge over sveaerne fra 1022 og til sin død.
Anund Jakob var sønn til Olof Skötkonung og Estrid (eller Astrid). Den tyske kronikøren Adam av Bremen forklarer dobbelnavnet med at da sveaerne på tinget valgte ham som medkonge kunne de akseptere at han var kristen, men ikke at han hadde et kristent navn. ‘Anund’ var ofte det navnet sveaerne ga de som hadde et slikt fremmedartet navn at det var vanskelig å uttale (jf. Anund Gårdske). Jakob skal dog ha vært dåpsnavnet.
Anund Jakob hadde ambisjoner om å markere seg i nabolandene i Norden og han støttet den norske kongen Olav Haraldsson med hærfolk i dennes strid mot den danske kongen Knut den store i slaget ved Helgå, som danskekongen likevel vant. I perioden etter dette slaget er det uklart om Anund Jakob hadde noen egentlig makt over det svenske riket. I Sigtuna ble det presset mynt med Knut den stores navn. Sveaerne hadde valgt danskekongen som sin konge, skjønt det var nok mest i navnet, i håp om å få være i fred.
Under Anund Jakobs tid ble det organisert en berømt ferd i østerled, det såkalte «Ingvarstoget», se Ingvar den vidfarne.
I Vestergøtalovens kongeliste kalles han for «Emund» og nevnes for å ha opprettholdt lov og orden med en uvanlig strenghet, blant annet ved å la lovbryternes hus brenne ned til kull, og ble derfor kjent som «Kullbrenneren» (svensk «Kolbränna»).
Anund Jakob ble etterfulgt av sin halvbror Emund den gamle.
Anund Jakob
Anund Jakob
Anund Jakob


Erik Stenkilsson.
Erik Stenkilsson var vestgøternes kandidat til den svenske kronen i 1066 da gamlekongen Stenkil døde på sotteseng.
Riket ble i praksis delt mellom Erik og broren Erik Hedningen som var motkandidat. Begge stupte innen et år i krigen om den svenske tronen som fulgte.
Erik Stenkilsson


Erik Hedningen.
Erik Hedningen var de åsatroenes kandidat til overta den svenske tronen etter gamlekongen Stenkil døde på sotteseng i 1066. Vestgøterne ville derimot ha Stenkils sønn kristne Erik Stenkilsson som konge.
Erik Hedningen var faktisk også sønn av Stenkil, og i den striden som fulgte døde de begge i kamper innen et år. Riket var i praksis delt så lenge krigen varte. Striden endte med at Halstein som også var sønn av Stenkil overtok makten, muligens sammen med sin betydelig mer viljesterke og hensynsløse bror Inge Stenkilsson den eldre. Årene mellom 1066 og 1088 ble preget av stor politisk turbulens med et stort antall kjente og kanskje også ukjente kandidater til den svenske tronen.
Erik Hedningen


Son kystkultursenter.
Fiskerhjemmet «Justushuset» fra omkring 1750
Son kystkultursenter er et lite friluftsmuseum i tettstedet Son i Akershus. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son.
Senteret består av tre bygninger, et slipp for trebåter og en museumshavn. Husene er Jostushuset, som er et fiskerhjem fra omkring 1750, den bevarte smia fra Sons gamle båtbyggeri og spøytehuset til Soon Brandvæsen. I smia har en lokal gullsmed åpnet verksted.
I tillegg til museumsutstillingen er det også aktiviteter knyttet til senteret på sommertid.


Eramet.
a> drives av franskeide Eramet Norway og er Nord-Europas største smelteverk
Eramet er et aksjeselskap som er børsnotert (på Euronext Paris-børsen), og som driver bergverk og foredling av malm. Sluttprodukter inkluderer
Konsernet eier fire smelteverk i Norge gjennom selskapet Eramet Norway AS, hvor de to største ligger i industribyene Sauda og Porsgrunn. Smelteverket i Sauda er Nord-Europas største i sitt slag.
I 2008 kjøpte Eramet også Tinfos AS med sine to verk, henholdsvis Tinfos Jernverk i Kvinesdal og Tinfos Titan and Iron i Odda (Tyssedal), samt handelsselskapet Tinfos Nizi. Tinfos Nizi ble solgt tilbake til Tinfos' tidligere eier, Holta Invest, i 2010 og omdøpt til Nizi International.
Eramet driver industriell virksomhet på fem kontinenter.


Spangereidkanalen.
Spangereidkanalen går tvers gjennom Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune gjennom Spangereid fra Store Båly til Lehnesfjorden. Den ble vedtatt bygget i 2005 etter over 20 år med planlegging fra kommunen. Finansieringen ble sikret med bidrag fra stat, nabokommuner og det private næringsliv i regionen. Hensikten med kanalen er å gi småbåttrafikken en mulighet til å passere Lindesnes uten å gå ut på havet. Med en seilingshøyde på 4,5 m er imidlertid de fleste seilbåter utestengt fra å passere kanalen og må fortsatt runde Lindesnes til havs.
Kanalens historie går tilbake til 700-tallet og er enestående i sitt slag i Norge. Trolig har vikingskip kunnet passere gjennom kanalen. Den er siden fylt igjen og var inntil nylig helt borte.
Flere smale eid ga slike muligheter, men den vanligste måten å få skip med seg var å dra dem over på en spesiell vei belagt med stokker kalt "«spong»", flertall "«spenger»".
Dronningbrygga.
Dronningbrygga er en 60 meter lang brygge oppkalt etter H.M. Dronning Sonja, som sto for den offisielle åpningen av kanalen 5. juli 2007. Bryggen ligger på den sørlige siden av kanalen, lengst mot munningen ut mot Lehnesfjorden.
Jernalder.
Utgravinger i 2001 ved førstekonservator og fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar viste at det så tidlig som i år 700 hadde eksistert en kanal over eidet. Funnet var en kanal som var 12 meter bred og 2 meter dyp. Funnet av denne kanalen er helt unikt i norsk sammenheng, og er et av de største byggeprosjektene som kjennes i dag fra norsk jernalder. Man fant også avtrykk etter påler som er rammet langt ned i jorda, og rester etter treverk opp etter kanalveggene.
1500–1800-tallet.
Man kjenner beskrivelser av ”Groben” fra et kart laget i 1724, men også fra en rettssak om land som var i gang 1595 og først avsluttet i 1787, nesten 200 år senere. Den ene parten hevdet at kanalen var eiendomsgrense. Ingen hadde hørt om båter der.
Planene om en kanal over eidet ved Høllen er gamle. Rundt år 1600 skriver Peder Claussøn Friis om denne kanalen i boka "Norriges oc Omliigende Øers sandfærdige Bescriffuelse" (trykket 1632). Han skriver at i fordums tid var det forsøkt gravd en kanal, men det måtte oppgis da en støtte på fjell.
Siden den gang har planene om en kanal blitt tatt opp flere ganger, senest i 1880-årene. I 1810, under krigen med England, satt en kapteinløytnant Michael Bille på Spangereid og skrev et brev til kongen i København. I brevet ber han kongen ta opp planen om en kanal over eidet. Det ville gjøre skipsfarten tryggere mot engelske kaprere.
1990-årene.
Sent på 1980-årene og i begynnelsen av 1990-årene begynte tidligere ordfører i Lindesnes kommune, Ansgar Gabrielsen, arbeidet med å få tegnet inn kanalen på kommunens arealplan, en del av kommuneplanen. Kanalen ble åpnet for trafikk den 22. juni 2007 med kranselag av ordfører Ivar Lindal, en sterk pådriver for å få kanalen bygget. Kanalen ble åpnet offisielt av H.M. dronning Sonja den 5. juli 2007 med følge fra kongehus fra hele Europa.
Finansiering.
Kanalen er finansiert ved hjelp av gaver, private selskaper, kommune og stat. Kanalen er estimert til å koste cirka 40 millioner kroner inkludert opprustning og bygging av veier, gang- og sykkelstier samt bruer i tilknytning til kanalen.
Også private selskaper har gitt større og mindre bidrag.


Wales' herrelandslag i fotball.
Wales herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Wales, og dette landslaget blir administrert av Football Association of Wales. Det walisiske fotballforbundet ble stiftet i 1876, og de ble medlem av FIFA i 1910. Wales har deltatt i ett VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Millennium Stadium i Cardiff.


Henrik Groth.
Henrik Johan Florentz Groth (født 11. oktober 1903, død 10. august 1983) var en norsk forlegger og essayist. Han var knyttet til J.W. Cappelens Forlag 1927–1973 (administrerende direktør fra 1947) og regnes ved siden av Harald Grieg gjerne som den ledende forlagsmannen i norsk historie. Han hadde en rekke verv, bl.a. som formann i Den norske bokhandlerforening, formann i Den norske Forleggerforening og formann i Foreningen Norden. Som essayist gjorde han seg til talsmann for et liberalt, humanistisk verdensbilde med konservative innslag. Han mottok Fritt Ords Pris i 1977 og Riksmålsforbundets litteraturpris i 1980.
Biografi.
Groth var virksom som redaksjonssekretær i Ronald Fangens tidsskrift "Vår verden", som utkom fra 1923 til 30 og av mange ble oppfattet som en motpol til det radikale tidsskriftet "Mot Dag".
Han ble ansatt i forlaget Cappelen i 1927, ble prokurist i 1936 og overtok som direktør i 1947. Ved siden av Gyldendals Harald Grieg regnes han gjerne som den ledende forlagsmannen i norsk historie. Under annen verdenskrig spilte Groth en sentral rolle i den kulturelle motstandskampen, blant annet som medlem av Hjemmefrontens kulturutvalg. I denne kapasitet ble Groth også hovedmannen bak det såkalte Kulturbrevet ', som ble utslagsgivende for den umiddelbare efterkrigstidens kulturpolitikk. På grunn av sin illegale virksomhet ble Henrik Groth arrestert i 1944, og var internert på Grini frem til mars 1945.
Efter krigen gjenopptok Groth sin virksomhet i Cappelen, hvor han var virksom frem til 1973. Skjønt forlaget allerede i mange tiår hadde utgitt skjønnlitteratur, konsentrerte Groth satsingen ytterligere på midten av 1950-tallet, og i 1957 utkom den første høstlisten med egen skjønnlitterær avdeling. Groth sørget for å få en rekke yngre skjønnlitterære forfattere til forlaget, og konkurrerte også med Gyldendals «Gule serie» om ledende utenlandske forfattere. Ved å grunnlegge Cappelens upopulære skrifter i 1948, sørget Groth i tillegg for at smalere litteratur, i all hovedsak essayistikk, fikk et bredere norsk publikum.
Samtidig var han en aktiv samfunnsdebattant og foredragsholder, ofte med kontroversielle innspill, som for eksempel i innlegget "Skal norsk kultur avvikles?".
Efter 1973 viet Groth mer tid til sitt eget forfatterskap, og ble selv en av landets mest markerte essayister, blant annet med bidrag i magasinet Farmand. I sine essays – som er preget av en ironisk, ofte selvironisk, stil – gjør han seg til talsmann for et liberalt, humanistisk verdensbilde, tildels med verdikonservative innslag.
For sin virksomhet som essayist mottok han i 1977 Fritt Ords Pris «for ved en uredd bruk av det frie ord å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdannelse og økt forståelsen i vårt samfunn for informasjons- og trykkefrihetens betydning.»
Han var formann i Den norske bokhandlerforening i perioden 1950 til 56 og ledet Den norske Forleggerforening fra 1962 til 68. Groth var også formann i Foreningen Norden fra 1959 til 68.
En rekke av Groths skrifter er utkommet i bokform. Cappelen forlag har pr. 2006 bebudet en biografi om Henrik Groth.
Riksmålsmannen Groth ble også kjent for sin uttalelse i 1973 om at Norge har vært utsatt for to fatale ulykker: «Det er Svartedauden og Ivar Aasen».
Han var sønn av banksjef Halfdan Emil Groth (1874–1929) og Valborg Haagaas (1879–1960), og ble gift i 1929 med Aasta Marie Jentoft (1900–1979), datter av skipsreder Ove Daniel Jentoft (1867–1929). Han var fetter til Henriette Bie Lorentzen.


Abugida.
En abugida er et skriftsystem bygd opp av tegn som står for en konsonant med en innebygd vokallyd. En abugida kan for eksempel ha «ka» istedet for «k». Disse tegna kan så omformes til å ha andre vokaler eller til å ikke ha vokaler ved hjelp av diakritiske tegn.
Navnet "abugida" er på samme måte som "alfabet" avleda fra de første tegna i et skriftsystem, i dette tilfellet geez-skrift.


Trysil-Knut (film).
"Trysil-Knut" er en norsk film fra 1942.
Midt under okkupasjonen regisserte veteranen Rasmus Breistein et skimelodrama. Trysil-Knut forteller historien om Knut Skaret. Han er en kraftpatriot, som forhindrer at en krig bryter ut mellom Norge og Sverige på grunn av sine skiferdigheter. Knut vinner også tilbake en eiendom som er lurt fra ham, og hans «prinsesse».
Som så mange filmer fra mellomkrigstiden eller okkupasjonsårene er dette et eventyr. Breistein tok utgangspunktet i en populærroman av Rudolf Muus fra 1914, som igjen var inspirert av Bernt Lunds dikt fra 1861.


Marinejegerkommandoen.
Marinejegerkommandoen (forkortet MJK) er en norsk, maritim og militær spesialstyrke, og utgjør sammen med Forsvarets spesialkommando de to spesialenhetene i det norske Forsvaret. Marinejegerkommandoen preges av strengt hemmelighold og holder det meste av informasjon knyttet til organisering, trening, operasjoner og kapasiteter unntatt offentligheten.
Marinejegerkommandoen er oppdelt i to operative enheter som er lokalisert ved henholdsvis Ramsund orlogsstasjon i Nord-Norge, ca 50 km fra Harstad, og Haakonsvern marinebase i Bergen. Marinejegerkommandoen utdanner marinejegere én gang i året med forlegning ved Håkonsvern, og utdanningen varer gjennom hele førstegangstjenesten. Kandidatene kan være rekrutter, tjenestegjørende soldater, vervede eller offiserer, og deres seleksjonsperiode foregår hovedsakelig over en 6-månedersperiode. De som fullfører utdanningen blir marinejegere og får marinejegervingen, men en marinejeger regnes ikke som operativ før etter to års tjeneste.
Som marinejeger og operatør ved en generell spesialenhet vil man kontinuerlig kurses og spesialiseres innenfor varierte områder knyttet til risikofylte militære spesialoperasjoner. Marinejegerkommandoen utdanner også enkelte av sine operatører opp til mastergradsnivå (universitet 5 år) med bakgrunn i et samarbeid med Sjøkrigsskolen (3 år) og Naval Postgraduate School i Monterrey i California (2 år).
Historikk.
Opprinnelsen til marinejegerkommandoen stammer tilbake til utdannelsen av forsvarets første froskemenn i 1953. Froskemennenes oppgave var å drive rekognosering og sabotasje mot fiendtlige mål over og under vann. De skulle også ha kapasitet til å uskadeliggjøre alle typer sprenglegemer i vann. Froskemennene brukte oksygenapparater med en maksimal dykkedybde på 10 meter. Oppgavene for froskemennene ble omfattende og krevde mange spesialiseringer. Tjenesten ble derfor splittet mellom minedykkere og marinejegere i 1968. Det var tidligere Marinejegerlaget/FKN ved Ramsund orlogsstasjon og Marinejegerlaget/FKS ved Karljohansvern orlogsstasjon. De to lagene ble etterhvert samlet som Sjøforsvarets marinejegerlag/FKN med base ved Ramsund orlogsstasjon og byttet tidlig på 90-tallet navn til Marinejegerkommandoen.
Marinejegerkommandoen er den eldste operative norske spesialenheten og i den eldste forsvarsgrenen; marinen. Av offentliggjort informasjon er det rimelig å anta at styrken har vokst betraktelig siden det hele begynte i 1953, og at treningen fokuserer mer på landbaserte operasjoner enn tidligere. Marinejegerkommandoen er en del av Kysteskadren, Kyststridsflotiljen og Marinens Jegervåpen, og skal ha et nært samarbeid med alle enhetene i Marinens Jegervåpen. Marinejegerne er dermed i stand til å gjennomføre et solid spekter av militære oppgaver i en krigssituasjon.
Marinejegerkommandoens oppgaver.
Marinejegerkommandoen er spesialtrent og utstyrt for maritime oppgaver, også under ekstreme klimatiske og miljømessige forhold. Enheten har høy mobilitet og er trent i utholdenhet og utstyrt med mer våpenkraft enn enhetenes størrelse skulle tilsi. Opplæringen er lang og krevende.
Marinejegerkommandoen er en integrert del av spesialtjenester som skal beskytte norske interesser både nasjonalt og internasjonalt. For å sikre størst mulig effektivitet under internasjonale operasjoner er alle retningslinjer for spesialstyrker i NATO fulgt.
Marinejegerkommandoen opererer og øver ofte sammen med allierte spesialstyrker som britiske Special Air Service og Special Boat Service, amerikanske Navy SEALs og tyske Kampfschwimmerkompanie. Kommandoen har også samarbeidet med Forsvarets Spesialkommando, som er en del av Hærens Jegerkommando, under operasjoner i Kosovo og Afghanistan.
Innenlands trygging.
Marinejegerkommandoens rolle i innenlandsforsvaret fyller mange forskjellige funksjoner. Marinejegerkommandoen har ikke en offensiv rolle i antiterrorberedskapen i Norge, men kan ved behov støtte Politiet (Beredskapstroppen) og FSK (Forsvarets spesialkommando)med sikring av perimeter.
Internasjonale operasjoner.
Marinejegerkommandoen har deltatt i flere internasjonale operasjoner, nylig i Operation Enduring Freedom i Afghanistan, over flere perioder. Det militære oppdraget er normalt hemmelig, men det er etter hvert kjent at oppdragene omfattet både direkte angrep, overvåkning og patruljering som støtte for de amerikanske styrkenes kamp mot Taliban.
At norske styrker har vært i direkte kamper, var sjokkerende for deler av den norske offentligheten, spesielt på bakgrunn av betydelig skepsis mot amerikansk militært nærvær i Midtøsten og Sentralasia. Under valgkampen i 2005 gjorde flere partier det klart at de støttet tilbaketrekning av norske styrker.
Marinejegerkommandoen ble 8. februar 2005 tildelt Navy Presidential Unit Citation for sin innsats. Det er første gang siden Vietnamkrigen at denne utmerkelsen er tildelt en spesialstyrke. Det er den nest høyeste militære utmerkelsen i USA.
Marinejegerkommandoen brukes nå over en 6-månedersperiode fra 1. august 2009 langs kysten av Nordøst-Afrika. Deres oppgave er å trygge større vestlig båttrafikk fra den voksende piratvirksomheten i området. Under denne operasjonen opererer Marinejegerkommandoen fra den nye fregatten KNM Fritjof Nansen med 2 hurtiggående og norskbygde rib-er "(rigid inflatable boat)" med påmonterte mitraljøser. Marinejegernes oppgaver i denne operasjonen vil kunne innbefatte bording av piratfartøy eller kaprede fartøy, anholdelser av pirater, og avskrekking.
Den første tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig kom 21. januar 2011, da det i statsråd ble besluttet å tildele "Krigskorset med sverd" til Trond André Bolle «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.» Tildelingen skjedde post mortem.
Forsvarssjef Sverre Diesen ønsket i 2005 å gjeninnføre den høyeste militære utmerkelsen Krigskorset med sverd. Han ønsket å tildele dette til Trond André Bolle og brukte hans innsats til å argumentere for gjeninnføringen. Trond André Bolle fikk på denne måten vite at forsvarssjefen ønsket å hedre ham allerede i 2005, selv om han ikke offisielt fikk utmerkelsen før den ble utdelt post mortem.
Marinejegere på eventyr.
Selv om marinejegerkommandoen preges av mye hemmelighold, har flere internettsider, tv-dokumentarer, bøker og foredrag kunnet dokumentere hva tidligere medlemmer av spesialkommandoen har gjort av eventyr og oppdagelsesreiser.
I 1993 var marinejegerne så presset av mangel på økonomiske ressurser at de gikk med på å la et TV2-team lage et dokumentarprogram fra innsiden av den ellers mediesky enheten. Det resulterte i Svein Ove Søreides dokumentar på TV2 i 1993.
Rune Gjeldnes og Børge Ousland er bare noen av de tidligere marinejegerne som har gjennomført polferder, ekskursjoner og eventyr. Rune Gjeldnes har gått over Nordpolen, Sørpolen og Grønland på ski, uten etterforsyninger. Han var også delaktig i gjenskapelsen av Roald Amundsens bragd fra 1911, under BBC og National Geographics «Kappløpet om Sørpolen».


United States Holocaust Memorial Museum.
Fasaden på United States Holocaust Memorial Museum
United States Holocaust Memorial Museum er en amerikansk nasjonal institusjon anlagt i Washington, DC. Museets oppgave er å dokumentere, studere og tolke holocaust-historie. Museet er på samme tid USAs offisielle minnesmerke over de millioner av europeiske jøder og andre som ble drept under holocaust etter nazistiske ordre. Hoveddelen av finansieringen av bygging og drift av museet kommer fra offentlige midler, men mye kommer også fra private kilder. Steven Spielberg er blant de mest kjent donatorene.
Museet fikk sitt charter etter en enstemmig beslutning gjort av den amerikanske Kongressen i 1980. Det ble offentlig åpnet i april 1993 ved at President Bill Clinton og holocaust-overleveren Elie Wiesel tente den evige flammen i museets Minnehall under en høytidelig seremoni. Fasilitetene huser en rekke utstillinger, kunstverk, publikasjoner og gjenstander som alle er relatert til holocaust. Museet tar seg av samling og preservering av fysiske gjenstander, distribuerer utdanningsmateriale og produserer offetntlige publikasjoner. Museet holder også offentlige Holocasut-minnehøytidligheter.
Museet ligger på Raoul Wallenbergs Plass, kalt opp etter den svenske diplomaten som under den annen verdenskrig reddet rundt 10 000 jøder i Ungarn.
Eksterne lenker.
Holocaust Museum, United States


Romakustikk.
Romakustikk er en av flere hoveddisipliner innen akustikk.
Andre deler er elektroakustikk, bygningsakustikk, undervannsakustikk og støybekjempelse.
Romakustikk beskjeftiger seg primært med lydens oppførsel i oppholds- og forsamlingsrom.
Spesielle rom som kinoer og konsertlokaler blir designet for å oppnå ønsket akustikk.
Beskrivelse av lyd i rom er i hovedsak statistisk.
De viktigste størrelsene i romakustikken er


Bygningsakustikk.
Bygningsakustikk er en av flere hoveddisipliner innen akustikk.
Andre deler er elektroakustikk, romakustikk, undervannsakustikk og støybekjempelse.
Bygningsakustikk beskjeftiger seg primært med lyd- og svingningstransmisjon gjennom bærende konstruksjoner i bygninger, samt mellom naborom, gjennom gulv og vinduer.


Katana.
"Katana" fra det 16. eller 17. århundre
Skjeftet ("tsuka") til en "katana".
Katana (刀) var navnet på samuraienes langsverd (大刀 "daitō"), og var i hovedsak i bruk etter 1400, da det tok over for "tachi". Katana uttales på japansk; "kah-tah-nah", og har ingen flertallsform på japansk. Som engelsk lånord brukes likevel en standard engelsk endeform i flertall, som skrives "katanas".
Katana er et lett kurvet enegget sverd tradisjonelt brukt av japanske samuraier, sverdet ble båret ved å festes gjennom beltet ("obi") med eggen opp. Sverdet ble som oftest båret sammen med "wakizashi" (kort katanalignende sverd) eller "tantō" (enda kortere, mer som en kniv). Katanaen var mønstersmidd, og bladet kunne være smidd sammen av opptil 16 jern- og stålstenger som ble snodd sammen i flere operasjoner. Metallet ble varmet med svak varme i to dager før de foldet det, og det kunne ta fra 8-12 måneder å lage en mestersmidd katana.
Katanaen ble båret sammen med en wakizashi, og sammen ble de to våpnene kalt "daisho", som betyr «stor – liten» og viste eierens status som samurai i det japanske samfunnet.


Verdens naturvernunion.
Verdens naturvernunion – International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) er en internasjonal organisasjon som har som formål å bevare natur og biologisk mangfold. IUCN ble grunnlagt i 1948, og har i dag 81 stater, 111 statlige forvaltningsorganer og mer enn 800 ikke-statlige organisasjoner som medlemmer. Organisasjonen har hovedkvarter i Gland i Sveits.
Formål.
IUCNs formål er å påvirke, oppmuntre og hjelpe samfunn over hele verden til å bevare helheten og det biologiske mangfoldet i naturen, og å sikre at all bruk av naturressurser skjer på en økologisk bærekraftig måte.
Organisasjonen.
IUCN organiserer både stater, statlige forvaltningsorganer og ikke-statlige organisasjoner. Organisasjonen ledes av et råd med 30 valgte representanter for de 8 regionene som er definert globalt av IUCN (region Vest-Europa har 293 medlemmer). Rådet velges på IUCNs generalforsamling – Verdens miljøforvaltningskongress (World Conservation Congress). Kongressen holdes hvert fjerde år – siste gang var i Bangkok i 2004.
IUCN sysselsetter mer enn 1000 personer i 40 ulike land – de fleste ved sekretariatet i Gland. Generalsekretær er for tida (2006) Ibrahim Thiaw
Fagkommisjonene.
IUCN har seks fagkommisjoner som kartlegger jordas tilstand på sitt felt og forsyner medlemmene med kunnskap og gir råd om miljøspørsmål.
Kategorier for verneområder.
Et område der samspillet mellom naturforhold og befolkning over tid har frambrakt et kulturlandskap med spesielle estetiske, økologiske eller kulturelle verdier, ofte med stort artsmangfold.
Et område med overveiende upåvirka naturlige systemer som forvaltes slik at naturverdier ikke går tapt, samtidig som en tillater en bærekraftig næringsutøvelse for å dekke behovene i berørte lokalsamfunn.


Nicolas Poussin.
Nicolas Poussin (født 15. juni 1594 i Les Andelys, Frankrike, død 19. november 1665 i Roma) var en fransk maler. Han tilbrakte den største delen av sin karriere i Roma (der han ble favorisert av pave Urban VIII), med unntak av en kort periode da kardinal Richelieu beordret ham til Frankrike for å være kongens førstemaler.
I 1612 begav Poussin seg til Paris, der han hos Georges Lallament og Ferdinand Elle fortsatte sin utdanning, som formodentlig hadde blitt innledet i Rouen. Etter et besøk i Venezia reiste Poussin i 1624 til Roma under dikteren Cavaliere Marinos beskyttelse. Bortsett fra en reise til Paris i 1640-1642 ble han i Roma til sin død.
Han er sentral innen landskapsmaleri og regnes som grunnleggeren av det franske klassisistiske maleriet på 1600-tallet, og arbeidene hans preges av en høy grad av klarhet og orden. Han hevdet at fargen hadde en dekorativ verdi i et maleri og var av mindre betydning enn de mer formelle bestanddelene tegning og komposisjon, hvilket tilfredsstiller intellektet istedenfor følelsen. Denne holdningen kom senere til å kalles for "poussinisme". Ut ifra den antikke kunsten og den italienske renessansen utførte Poussin religiøse og mytologiske historiemalerier, portretter og landskaper. Han ble den viktigste referansen for senere franske klassisister som Jacques-Louis David. På tross av at Poussin virket under barokken, kjennetegnes bildene hans av renessansens vektlegging av linjen, tegningen og intellektuelle ordensprinsipper fremfor barokkens dramatiske fargebruk og emosjonelle patos.
"Et in Arcadia Ego".
Hyrdene i klassisk holdning står ved en sarkofag og tyder innskriften "Et in Arcadia Ego" («Også i Arkadia er jeg»); det vil si at også døden er nærværende i denne stille og harmoniske hyrdeidyllen. Ingen klassisk kilde til innskriften er kjent. Disse fyndige ords klassiske konsentrasjon og beherskning fremhever lignende egenskaper i maleriet og fører til et fullendt uttrykk for hans melankoli over gledens flyktighet.
Landskapet i mildt morgenlys, hvor horisonten markeres av et massivt berg, som kanskje symboliserer bestandighet, motsvarer Poussins klassisistiske ideal. Som et av kunstnerens fremste mesterverk har denne berømte forgjengelighetens elegi hatt en stor innflytelse på landskapsmalerier deretter.
Eksterne lenker.
Poussin, Nicolas
Poussin, Nicolas
Poussin, Nicolas


Aaron Spelling.
Aaron F. Spelling (født 22. april 1923, død 23. juni 2006) var en amerikansk film- og TV-produsent. Blant hans mest kjente produksjoner var "Charlie's Angels", "Beverly Hills 90210", "Dynastiet" og "Starsky & Hutch". I tillegg produserte han den kjente TV 2-serien "Den syvende himmel" i ti sesonger. Det er også spilt inn en ellevte sesong som er dedikert til minne om Spelling.
Spelling var far til skuespillerne Victoria Davey Spelling (Tori Spelling) og Randall Gene Spelling (Randy Spelling). Han bodde i Holmby Hills i Los Angeles. Hjemmet hans var den største eneboligen i California. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Trollfossen (film).
"Trollfossen" er en norsk film fra 1948. Regien var ved Alf Scott-Hansen. Hovedrollene ble spilt av Ola Isene og Wenche Foss.


Biosfærereservat.
Et biosfærereservat er en internasjonalt vedtatt betegnelse for visse typer verneområder. Termen ble vedtatt under UNESCOs program «Man and the Biosphere» på 1990-tallet, og har seinere fått internasjonalt gjennomslag. Per 2007 var 529 områder i 105 land verna som biosærereservater.
Biosfærereservater skiller seg fra tradisjonelle verneområder ved at de kombinerer kjerneområder underlagt strenge restriksjoner med soner der det foregår bærekraftig næringsutøvelse.
Norge har til nå ingen biosfærereservater, men MAB-komiteen i Norges forskningsråd hadde et prosjekt gående (i perioden 1. oktober 1994 til 31. desember 1997) for å vurdere biosfæreområder som verktøy for kombinasjonen bruk, vern og utvikling innen det norske forvaltningssystemet. Danmark har imidlertid opprettet et 97 200 000 hektar stort biosfærereservat (verdens største) på Nordøst-Grønland, Nordøst-Grønland biosfærereservat.


Erik Seiersæl.
Erik Seiersæl, (945-ca 995), (norrønt "Eiríkr inn sigrsæli"), sønn av Bjørn Eriksson, konge over sveaerne i tidsrommet ca 970-995, dansk konge eller kun erobrer ca 992-993. Regnes tradisjonelt som den første konge som la under deg det området som i dag utgjør Svealand, Vestergøtland og Østergøtland, det vil si det området som ble middelalderens Sverige. I henhold til de sagn og fortellinger som finnes om hans styre, islandske sagaer og Adam av Bremens krønike, skal han ha blitt konge ca 970 sammen med sin yngre bror Olof Bjørnsson. Fem år senere døde broren og Erik styrte videre som enekonge.
I henhold til tradisjonen var Erik gift med Sigrid Storråde, datter av den legendariske vikingen Skoglar-Toste, men skilte seg fra henne og ga henne Gøtaland som erstatning.
Seier over Styrbjørn.
I henhold til sagaen hadde Olof en sønn, Styrbjørn Sterke, som trolig var en høvding i Skåne og som hevdet sin fars rett til tronen. Da Erik verget seg for å erkjenne denne retten trakk Styrbjørn seg sørover og hærtok Jomsvikingenes borg i Wollin hvor den danske jarlen Palnatoke styrte etter å ha blitt fordrevet av den danske kongen Harald Blåtann. Den danske kongen var takknemlig for den unge svenskens dåd, som gjorde at han fikk tilnavnet ‘Sterke’, og Harald Blåtann utstyrte ham med flerfoldige skip og menn.
Med denne hæren seilte Styrbjørn ca år 985 mot Uppland for å avsette og fjerne Erik. Ved Fyrisåns munning lot han skipene brenne for å hindre mennene å flykte, kun seier eller døden var valget. Danskene var mindre begeistret for ultimatumet og dro hjem igjen. Styrbjørn mistet ikke motet, men møtte Eriks hær i slaget ved Fyrisvollene (norrønt "Fýrisvellir") utenfor Gamle Uppsala i Uppland. Salget raste i tre dager inntil Styrbjørn Sterke stupte og Erik sto igjen som seierherre. Det var etter dette veldige slaget at Erik fikk tilnavnet ‘Seiersæl’.
Antagelig grunnla Erik byen Sigtuna som fortsatt eksisterer og hvor de første svenske mynter ble preget for hans sønn og etterkommer til tronen, Olof Skötkonung.
Hærtog i Danmark.
Erik Seiersæl skal også ha fordrevet Svein Tjugeskjegg av Danmark og hevdet svensk herredømme over Danmark etter et herjingstokt mot de danske øyene for hevne danskekongens støtte til den avdøde Styrbjørn. Hans kontroll over Danmark var kort, i høyden et år, før sykdom tvang svenskene tilbake til Gamla Uppsala som var svenskekongens maktbase. Noen kilder setter denne tiden til tidsrommet 992-993.
Etter sigende skal han ha latt seg døpe i Danmark, men fort kommet på bedre tanker og vendt tilbake til åsatroen.
Erik Seiersæl dør i år 995 av sykdom (sottedød), det samme år som Olav Tryggvason kommer til Norge, på kongsgården i Gamla Uppsala. Man antar at Erik ligger begravd i sydvestlige gravfeltsområdet ved Gamla Uppsala. Den som ble konge etter ham var hans mindreårige sønn Olof Skötkonung som han hadde fått sammen med den myteomspunnede Sigrid Storråde.
Ekteskap.
Erik Seiersæl var gift med enten den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde eller polske Świętosława (også kjent som Gudhild), datter til fyrst Mieszko I av Polen.
Kildene er motstridende om hvem som var Eriks dronning og hvem de to overnevnte kvinnenes identitet. Forskerne har trukket ulike konklusjoner ut ifra hvilke kilder man i ulike tider har sett på som mest troverdige. De islandske kildene og Saxo Grammaticus sier at det var Sigrid Storråde, hun som norske Olav Tryggvason beilet til med ulykksalig resultat i "Olav Tryggvasons saga". Hun får stor plass i deres fortellinger. Adam av Bremen forteller derimot at hun var en ikke navngitt slavisk prinsesse som i et senere tillegg får navnet Gunhild.
Lenge betraktet historikerne fortellingene om den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde som oppdiktet og fiktiv, og at navnene Sigrid og Gunhild var norrøne forenklinger av det polske navnet Świętosława. I den senere tid har pendelen svingt den andre vegen og personen Sigrid Storråde har blitt stort sett gjeninnsatt ut ifra begrunnelsen at Adam av Bremen har misforstått, noe hans subjektive krønike gjør på flere punkter.
Barn.
Erik Seiersæl
Erik Seiersæl
Erik Seiersæl


Rettskrivningen av 1907.
Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål. I samsvar med Knud Knudsens tanker ble språket normert etter den «dannede dagligtale», og skriftspråket gikk fra å ha en hovedsakelig dansk karakter til en hovedsakelig norsk. De viktigste endringene var at de «harde» konsonantene "p", "t" og "k" ble innført til erstatning for de «bløte» "b", "d" og "g" i en rekke ord. «Løb ud paa gaden efter en kage» ble dermed til «løp ut paa gaten efter en kake». Det ble også innført dobbelkonsonanter i flere ord og gjennomført endringer i grammatikken. "Hest" i flertall ble til "hester" istedenfor "heste" og "hus" til "hus" istedenfor "huse". Preteritumsformen "-et" ble også innført istedenfor "-ede", slik at "kastede" dermed ble til "kastet". Andre eksempler er "dræbe" som ble "dræp", "aaben" som ble "aapen" (men fortsatt "aabenbar"), "graade" som ble "graate" (men fortsatt "begrædelig") og "sag" som ble "sak" (men fortsatt "saglig").


Ernst Glaser.
Ernst Glaser (født 1904 i Hamburg, død 1979), var en tysk-norsk fiolinist. Han var mangeårig 1.konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester.
Ernst Glaser ble født i Hamburg, men flyttet til Norge i 1928 da han ble tilbudt stillingen som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester etter Max Rostal. De to hadde studert sammen under Carl Flesch, og da Rostal ble tilbudt stillingen som professor i Berlin, foreslo han Glaser som etterfølger.
I Oslo virket Glaser som orkestermusiker, solist og lærer. Som solist hadde han flere oppdrag i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Israel. Han urframførte flere fiolinkonserter, blant annet av Olav Kielland, Klaus Egge og Bjarne Brustad.
Som følge av sin jødiske bakgrunn måtte Glaser flykte til Sverige under andre verdenskrig for å unngå deportasjon til tyske konsentrasjonsleire. I 1945 vendte familien Glaser tilbake fra Sverige etter tre år i eksil, og Ernst Glaser fortsatte på 1. konsertmesterposten i Filharmonien til 1958 da han ble avløst av sin elev Bjarne Larsen. Fra 1958 til 1965 virket han som 2. konsertmester og deretter i fire år som tutti 1. fiolinist til sin avgang for aldersgrensen i 1969. Fra 1958 ledet han Filharmonisk Selskaps kammerorkester de få åra denne konstellasjonen eksisterte. I 1969 ble han tilbudt stillingen som rektor ved musikkonservatoriet i Bergen, Griegakademiet. Fra 1969 var han også bydirigent i Ålesund og senere kammermusikklærer ved Norges musikkhøgskole. I noen år ledet han et nordnorsk symfoniorkester som årlig ble satt opp til Festspillene i Nord-Norge.
Ernst Glaser opptrådte regelmessig med sin kone, pianistinnen Kari Aarvold Glaser, og sammen spilte de også inn flere verker. Nylig er Ernst Glasers navn igjen kommet i fokus med utgivelsen av den første CD-en i en serie med historiske opptak av norske utøvere, "Great Norwegian Performers 1945-2000" (Simax PSC1830, 2006).
Ernst Glaser er far til pianisten Liv Glaser og cellisten Ernst Simon Glaser, begge anerkjente norske musikere.


Webster.
Oppdagelsesbetjent Webster (fornavn ukjent) er hovedpersonen i Arthur Omres kriminalroman "Mysterium i Rolvsøy" – utgitt 1942 under psevdonymet Arthur Juell; senere nyutgitt i bearbeidet form som "Holmgren-saken" av Arthur Omre.
Webster er en traust, middelaldrende politietterforsker; tydelig modellert etter Georges Simenons Maigret. Han er gift og har fire barn, men familien er «på landet» gjennom store deler av handlingen. Webster nyter gressenkemannstilværelsen, med solide middager og uskyldig flørt.
Webster er glad i god mat, og skildringer av mat, drikke og bugnende torv og slakterbutikker går igjen gjennom hele romanen. Det er grunn til å tro at disse motivene er bygd ut i tiden fra Omre skrev originalmanuskriptet (for sent innsendt til Cappelens kriminalromankonkurranse i 1937), til boken ble utgitt under krigen (jfr. Bernhard Borges bøker fra krigstiden). Romanpersonene nyter også andre førkrigsgoder, som muligheten til utenlandsreiser.
Selv om Webster i det store og hele fremstår som en avbalansert og tilfreds mann, har han både en fiks idé og et mulig mindreverdighetskompleks: Han sørger over sin skallethet, og misunner alle menn med hår på hodet. Dessuten hater han tog og «jernbaneuvesen», og lar ikke en anledning gå fra seg til å propangandere for landsomfattende trikkeruter.
Den trauste politibetjenten var en populær figur i 30–40-tallets norske kriminallitteratur. Andre eksempler er Stein Ståles Bjørgan, og Lorentz N. Kvams Klæbo.


Rettskrivningen av 2005.
Rettskrivningen av 2005 er den gjeldende rettskrivningen for norsk bokmål. Den kjennetegnes gjennom en betydelig liberalisering og tilnærmelse tilbake til riksmålet. En rekke utbredte riksmålsformer (eksempelvis hverken, bygget, fingre og syv) er igjen blitt tillatt i bokmål. Samtidig er mange svært lite brukte samnorskformer (f.eks. gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud) strøket fra rettskrivningen. Også såkalt kløyvd infinitiv, som brukes i østnorske dialekter og har vært tillatt i bokmålet siden 1938, utgår. Samtidig kom andre talemålsnære former inn, slik som "skoa" og "brøyt" (før "braut"). Det sistnevnte foreslo Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet allerede i 1936, men da som "brøit". Videre ble skillet mellom hovedformer og sideformer («klammeformer») opphevet. Som en følge av dette, er læreboknormalsystemet, som i mange tilfeller innebar at lærebøker måtte bruke «radikale» former, avskaffet.
Reformen av bokmålet ble vedtatt av Norsk språkråd i 2003 og ble godkjent av Kultur- og kirkedepartementet i 2005. Den trådte i kraft 1. juli samme år. Reformen var bl.a. et resultat av at samnorskpolitikken ble offisielt oppgitt.
Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet mente i en kronikk i "Aftenposten" i 2004 at etter at endringene vedtatt av Norsk språkråd trådte i kraft kunne navnet bokmål avskaffes, og riksmål med mindre justeringer bli det nasjonale hovedspråket i Norge.
Etter at bokmålet igjen orienterer seg mot sine riksmålsrøtter, er det fra nynorskhold ytret ønske om en tilsvarende språkpleie som orienterer seg mot nynorskens egne tradisjoner. Språkrådet er i gang med å utarbeide ny rettskriving for nynorsk, men målet er først og fremst forenkling, ikke å rette seg mot tradisjonell nynorsk. For eksempel har professor Arne Torp sagt i TV2-nyhetene at de tradisjonelle formene [bygdi], [soli] og liknende sannsynligvis utgår.


Kontribusjon.
Kontribusjon er et begrep som brukes i folkeretten om ytelser de okkuperte må bidra med til den fiendtlige okkupasjonsmakten i krigstid.
Kontribusjon i krigstid.
Fra et militært perspektiv skulle praksisen med kontribusjon ha flere betydninger utover det å holde en hær med forsyninger og penger.
Fra et krigsøkonomisk synspunkt var det mulig for en mindre stat som Sverige å holde en stor hærorganisasjon under kontroll så lenge krigen kunne betale for seg selv. Dette viste seg under trettiårskrigen, og i de senere svenske krigene fram til 1660. Ulempen var imidlertid at så snart fiendtlighetene opphørte, ville hæren bli en så stor utgiftspost at den måtte oppløses (eller en ny krig måtte startes). For den svenske utenrikspolitikken i midten av 1600-tallet ble dette et problem. Fravær av en hær ville medføre at den svenske makten ble svekket, og det var noe Karl X Gustav ville unngå. Dette var en av årsakene til Karl XIIs aggressive planer mot Russland. Hans hær var så stor, at en retrett tilbake til basene på Baltikum ville medføre en finansiell krise. Det var derfor bedre å la hæren livnære seg på fiendtlige territorier.
Under Frankrikes kriger mot store deler av Europa fra 1688 til 1714, befant Ludvig XIV seg i en økonomisk knipe. Hans finansielle ressurser strakk ikke til for å opprettholde en hær som snart besto av flere hundretusen soldater. England og Nederland var rike land som kunne avstå fra å kreve inn kontribusjon, mens franskmennene ikke var like ressurssterke. Dette ble delvis løst ved at offiserer i den franske hæren ble pålagt å kreve inn kontribusjon på ikke-franske territorier, og disse ble derfor et viktig krigsmål.
Kontribusjon eksisterte helt inn i det tjuende århundret. Spesielt i kriger på 1800-tallet var kontribusjonssystemet blitt viktig for den franske krigsinnsatsen under Napoleon.
Fordelen ved å leve av landet gjennom kontribusjon, er at en hær som er uavhengig av forsyningslinjer, kan bevege seg raskere og ha større mobilitet. Dette forsto man under Napoleonskrigene. På den andre siden øker imidlertid faren for matmangel og sykdommer fordi det kan bli for lite å livnære seg på. Dette kan i sin tur føre til sult, sykdom og desertering. En hær som rykker frem gjennom et område på denne måten, kan heller ikke vende tilbake den samme veien. Under mange kriger forsøkte man å manøvrere fiendene inn på disse utarmede områdene, for å hindre de tilgang til vitale ressurser. Det var heller ingen fordel med en for stor hær, det kunne føre til alvorlige tilbakeslag.
Det var ikke uvanlig med represalier og avstraffelser mot sivile som ikke ville eller kunne gi kontribusjoner, og det ledet ofte til overgrep. Særlig førte dette til mange lidelser under trettiårskrigen.
I 1859 førte flere episoder av massemord og overgrep utført av østerrikske styrker i Nord-Italia til de første regler mot kontribusjonssystemet. Siden da falt det bort, til fordel for nasjonal mobilisering og statlig støtte til militærapparatene.


Rettskrivningen av 1986.
Rettskrivningen av 1986 er den gjeldende rettskrivningen for norsk riksmål, og ble fastsatt av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 1986. Rettskrivningen innebar en tilnærmelse til bokmål gjennom at former som «etter», «språk» og «nå» ble likestilt med «efter», «sprog» og «nu». Reformen var et resultat av den språklige nivellering som hadde funnet sted, og kom etter at også bokmålet var blitt liberalisert i 1981 og hadde tillatt mange riksmålsformer. Riksmålspublikasjoner som "Aftenposten" tok i bruk rettskrivningen av 1986 i 1990.


Gimshøgda.
Gimshøgda (635 moh.) er et fjell i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Fjellet ligger i Hoston, like ved Hostovatnet. På toppen ligger det ei hytte og ganske mange antenner.
Gimshøgda er et populært sted for frikjøring på ski. Gimsehøgda frikjøyringslaug har stort sett ukentlige sammenkomster her.


Den spesielle relativitetsteorien.
Den spesielle relativitetsteorien ble fremsatt av Albert Einstein, i 1905, i artikkelen "«Zur Elektrodynamik bewegter Körper»". Denne teorien var en modifikasjon av klassisk mekanikk, og førte blant annet til en radikal endring av den Newtonske oppfatningen om absolutt tid og rom. Navnet spesiell kommer av at teorien bare gjelder i inertialsystem. Einstein utvidet senere teorien til å gjelde alle referansesystem i den såkalte generelle relativitetsteorien.
Postulatene.
Fysikkens lover er de samme i alle inertialsystem.
Lyshastigheten er den samme i alle inertialsystem, og er uavhengig av observatørens bevegelse.
En konsekvens av dette er at for to observatører, hvor den ene beveger seg med hastighet nær lyset, vil begge observere at en lysstråle sendt ut av begge observatørene beveger seg med samme hastighet.
Konsekvenser.
Den spesielle relativitetsteorien byr på mange konsekvenser som synes å stride mot dagligdagse erfaringer og "sunn fornuft". De følger likevel helt logisk fra teorien, og det må sies at det er vår "sunne" fornuft som kommer til kort, ikke teorien.
Samtidighet.
En hendelse i relativitetsteorien angis ved både posisjonskoordinater og en tidskoordinat. For hendelser som skjer samtidig er tidskoordinaten den samme. I relativitetsteorien har to hendelser ikke nødvendigvis samme tidskoordinat for to ulike observatører som beveger seg i forhold til hverandre. Samtidighet avhenger av observatøren og er dermed relativ.
Tidsdilatasjon.
Tidsdilatasjon dreier seg om relativiteten til tidsintervall. Anta at to hendelser forekommer med samme posisjonskoordinat men ulik tidskoordinat. For en observatør i et referansesystem ro i forhold til posisjonskoordinaten (hvilesystemet) kaller vi tidsintervallet formula_1. For en observatør som befinner seg i et referansesystem som beveger seg med en hastighet formula_2 i forhold til hvilesystemet vil tidsintervallet være gitt ved
formula_3
hvor formula_4 er lyshastigheten i vakuum. Siden formula_5 alltid er større enn 1, vil tidsintervall observert på klokker som beveger seg alltid være større enn tidsintervall observert på klokker i ro – tiden går saktere observert på klokker i bevegelse.
Lengdekontraksjon.
Lengdekontraksjon dreier seg om relativiteten til posisjonsintervall. Anta at et posisjonsintervall (altså en lengde) måles av en observatør i ro i forhold til denne lengden som formula_6. For en observatør som beveger seg med en hastighet formula_2 i forhold til denne lengden vil avstanden være gitt ved
formula_8
Siden formula_5 alltid er større enn 1 vil avstander som beveger seg være kortere enn i ro – avstander i bevegende referansesystem er kortere enn i hvilesystem.


Rettskrivningen av 1981.
Rettskrivningen av 1981 var en rettskrivning for norsk bokmål. Den var et resultat av et langvarig arbeid med å reformere den samnorskpregede offisielle rettskrivningen som hadde eksistert siden rettskrivningen av 1938. I 1964 ble Vogt-komitéen nedsatt for å gjennomgå hele språksituasjonen i Norge. Et av resultatene av komitéens arbeid var opprettelsen av Norsk språkråd, hvor også riksmålsorganisasjonene lot seg representere (de hadde nektet å delta i forløperen Norsk språknemnd). Norsk språkråd utarbeidet et forslag til ny rettskrivning for bokmål, som Stortinget vedtok enstemmig i 1981. Dette vedtaket ble kjent som «liberaliseringsvedtaket», da mange riksmålsformer (eksempelvis frem, bro, sen, mel, ravn, syd) igjen ble tillatt i bokmålsrettskrivningen (hvor det før hadde hett fram, bru, sein, mjøl, ramn, sør som hovedformer og obligatoriske lærebokformer). Videre ble endelsen -en tillatt i alle hunkjønnsord (felleskjønnsord på riksmål), og endelsene -ene og -et ble sidestilt med -a. Dermed kunne man skrive «boken» istedenfor «boka», «kastet» istedenfor «kasta» og «husene» istedenfor «husa». Rettskrivningen av 1981 innebar et "de facto" brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden og det fant sted en nivellering innen bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmålet tilnærmet bokmålet. Som resultat har både det radikale bokmålet og den konservative formen for riksmål gått tilbake, mens det moderate (riksmålsnære) bokmålet har styrket sin stilling. Bokmålet ble ytterligere tilnærmet riksmålet gjennom rettskrivningen av 2005.


Nervus olfactorius.
Nervus olfactorius er den første hjernenerve.


Nervus opticus.
Nervus opticus (eller på norsk: synsnerven) er den andre hjernenerven.
Nervus opticus tilhører sentralnervesystemet, og er dermed ikke en "egentlig" hjernenerve.
I netthinnen finner man fotoreseptorer i staver og tapper som reagerer på lysstimuli. Disse danner synapser med ganglionceller, og det er aksonene til ganglioncellene som danner selve synsnerven. Aksonene fra ganglioncellene går gjennom veggen i den blinde flekken, papilla nervi optici. De danner nervus opticus som går gjennom øyehulen inn til kraniet. Like foran hypofysen møtes de to nervene i chiasma opticum, synsnervekrysningen, som ligger like foran hypofysen. Herfra bringes synsinformasjonen videre gjennom tractus opticus til områder i thalamus kalt knekroppene (nucleus geniculatus lateralis). Ganglioncellenes aksoner danner synapser med nye nerveceller. Signalene sendes videre gjennom radiatio optica til synsområder i bakhodelappen som også kalles area striata.
I synsnervekrysningen går ca halvparten av fibrene i synsnerven over til motsatt side. Det gjelder fibrene som leder synsimpulser fra nasale (nærmest nesen) deler av netthinnen, og dermed temporale (nærmest tinningen) deler av synsfeltet. En hypofysesvulst kan presse på de kryssede fibrene i synsnervekrysningen slik at det kan oppstå tap av de ytre delene av synsfeltet. Man kan dermed få såkalt "tunnelsyn". Krysningen av fibrene gjør at impulser fra samme side av netthinnen behandles og integreres i samme hjernehalvdel.
Ikke alle nervefibrene ender i thalamus. Noen fibre tar av etter den delvise krysningen i chiasmaet, og går til hjernestammen. Fibrene inngår i refleksbuer som bidrar til øyebevegelser, regulering av pupillediameteren og akkomodasjon. Nervus oculomotorius utgjør det motoriske leddet i disse refleksbuene.
Kilder.
- Veterinary Anatomy of Domestic Mammals (3rd edition)


Nervus oculomotorius.
Nervus oculomotorius er den tredje hjernenerve. N. oculomotorius kontrollerer øyebevegelsene sammen med nervus trochlearis og nervus abducens, kontroller konstriksjon av pupillen og innerverer øyelokket.


Nervus trochlearis.
Nervus trochlearis er den fjerde hjernenerve.


Nervus trigeminus.
Nervus trigeminus er den femte hjernenerve, som er ansvarlig for sensibilitet i ansiktet. Den likner spinalnervene C2-S5, som er ansvarlige for sensibilitet på torso, armer og ben. Sensorisk informasjon fra ansiktet formidles gjennom parallelle baner i sentralnervesystemet.
Nervus trigeminus er primært en "sensorisk" nerve, men den har også visse "motor"-funksjoner (biting, tygging, svelging).
Perifer anatomi.
Nervus trigeminus er den største kranienerven. Dens navn er avledet fra det faktum at den har tre større forgreninger, nervus ophthalmicus (V1), nervus maxillaris(V2) og nervus mandibularis (V3). De to første er rent sensoriske nerver, mens nervus mandibularis har både senoriske og motoriske funksjoner.
De tre forgreningene kommer sammen ved ganglion trigeminale (også kalt "ganglion semilunaris" og "ganglion Gasserii"), som inneholder cellekjernen til de innløpende sensoriske nervefibre. Ganglion trigeminale er analog til de bakhornsganglia man finner i ryggmargen, som inneholder cellekjernene til de innkommende sensoriske nerver fra kroppen.
Fra ganglion trigeminale fortsetter en stor sensorisk rot til hjernestammen i høyde med pons. Rett ved siden av den sensoriske roten utkommer også den motoriske rot fra pons.
De motoriske fibrene passerer også igjennom ganglion trigeminale på vei til musklene, men deres cellekjerne er plassert i den motoriske nucleus tilhørende nervus trigeminus, dypt beliggende i pons. De motoriske fibrene er distribuert (sammen med sensoriske fibre) i forgreninger av nervus mandibularis.
Funksjonen til de sensoriske forgreninger i nervus trigemimus er å formidle bevisste sanseinntrykk fra ansiktet og munnen. Den bakre delen av skalpen og nakken forsynes av C2-3, og ikke av nervus trigeminus.
Hudrområdene som forsynes av de tre forgreningene (dermatomene) har skarpt avgrensbare grenser, med liten overlapping (ulikt resten av kroppen, hvor man kan se tildels store overlappende områder). Injeksjon av lokalbedøvelse som lidokain fører derfor til komplett sansetap i veldefinerte områder i ansiktet og munne. Eksempelvis kan tennene på den ene siden av kjeven bedøves ved å injisere lokalbedøvelse i nervus mandibularis.


Nervus abducens.
Nervus abducens er den sjette hjernenerve, som er en motorisk nerve som innerverer muskelen rectus lateralis, og derfor kontrollerer begge øynes evne til abduksjon (bevegelse vekk fra kroppens midtlinje). Nervus abducens har sin opprinnelse i den ipsilaterale nucleus abducens mellom den kaudale del av pons under gulvet av fjerde ventrikkel og medulla oblongata (den pontomedullære overgang). Nervus abducens kommer ut gjennom kraniet gjennom fissura orbitalis superioris, en av åpningene i kraniet bak øyet.


Nervus facialis.
Nervus facialis er den syvende hjernenerve. Den utløper fra hjernestammen mellom pons og medulla oblongata, og kontrollerer ansiktets mimikkmuskler og smak på fremre to tredjedeler av tungen.
Nervens viktigste motor-funksjon er ansiktets mimikkmuskulatur og stapedius-muskelen i mellomøret. Den forsyner også glandula submandibularis glandula sublingualis (spyttkjertler) med parasympatiske fibre via nervus chorda tympani og glandula lacrimalis (en tårekjertel) via ganglion pterygopalatina. I tillegg mottar den smaksopplevelser fra fremre to tredjedeler av tungen, og formidler disse signalene til cellekjernen nucleus tractus solitarius. Det finnes også en liten sensorisk ansiktsgren formidlet gjennom nervus intermedius som forsyner et lite område i og omkring øreflippen.


Nervus vestibulocochlearis.
Nervus vestibulocochlearis er den åttende hjernenerve.


Nervus glossopharyngeus.
Nervus glossopharyngeus er den niende hjernenerve.


Nervus vagus.
Nervus vagus (oversatt; "den vidvankende nerve") er den tiende hjernenerve. «Innvollsnerven», nervus vagus, følger de store blodårene på halsen, går gjennom brysthulen og til innvollsorganene. Den leder motoriske impulser til luftveier, hjerte, svelg, spiserør, magesekk og størstedelen av tarmen og sensoriske impulser fra de samme organene og fra deler av det ytre øre, sekretoriske impulser til kjertlene i luftveier og fordøyelseskanal, samt smaksimpulser fra strupelokket. Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som brekning, hoste, forandring av bevegelse og sekresjon i fordøyelses- og respirasjonsveier, av blodtrykk og hjerteaksjon. Vagusfibrene til innvollsorganene utgjør størsteparten av den parasympatiske del av det autonome nervesystem.


Świętosława av Polen.
Świętosława av Polen (Gunhild av Polen) (født ca. 967, død ca.1014) var datter til Mieszko I av Polen og Dobrawa av Bøhmen. Świętosława ble gift med danske kongen Svein Tjugeskjegg en gang etter 994 og muligens også med den svenske kongen Erik Seiersæl, men det kan bero på en misforståelse fra den tyske kronikøren Adam av Bremen.
Navnet Świętosława er en rekonstruksjon som først og fremst er begrunnet på en inskripsjon i «Liber vitae of the New Minster and Hyde Abbey Winchester» om at en søster til sønnen Knut den store skal ha hett «Santslaue» – den fulle inskripsjonen lyder "«Santslaue soror CNVTI regis nostri»". Antagelig var denne datteren trolig døpt etter sin mor. Hun er ellers kjent under navnet Gunhild eller Gunhilda, en mulig norrøn forenkling av hennes opprinnelige navn.
I henhold til islandske sagaer og andre kilder var Svein Tjugeskjeggs hustru den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde. Kildekritiske forskere på 1900-tallet argumentert for at Sigrid Storråde var en oppdiktet og fiktiv person og at begge navnene Gunhild og Sigrid har vært norrøne forenklinger av det polske navnet Świętosława. I den senere tid har forskerne derimot hellet til begrunnelser at Sigrid Storråde var en faktisk historisk person, og at Svein Tjugeskjegg var gift to ganger, og at Adam av Bremen tok feil, og de islandske sagaene hadde rett. Sigrid Storråde var da gift med både Erik Seiersæl og Svein Tjugeskjegg, og Świętosława av Polen var kun gift med danskekongen.
Den polske prinsessens ekteskap med Svein Tjugeskjegg var ikke lykkelig og hun ble tvunget til å flytte tilbake til sitt hjemland hvor hun levde til hennes sønner tok makten i Danmark. Hun flyttet da altså ikke til Sverige og Olof Skötkonung var da ikke hennes sønn.
Ifølge Snorre Sturlasson hadde Gunhild to søstre, Geira og Astrid. Geira ble i 982 gift med Olav Tryggvason som senere ble norsk konge (995-1000). Geira døde ifølge kildene barnløs i 985. Prinsesse Astrid ble gift med jomsvikingenes høvding Sigvalde jarl.


Nervus accessorius.
Nervus accessorius er den ellevte hjernenerve.


Nervus hypoglossus.
Nervus hypoglossus er den tolvte hjernenerve, tungens motoriske nerve.


Ola Isene.
Ola Isene (født 2. juni 1898 på Rødenes, død 6. mai 1973) var en norsk operasanger (baryton) og skuespiller.
Isene studerte ved Musikkonservatoriet i Kristiania, og debuterte på Mayol-teatret i 1923. Hans operaroller var tallrike, blant dem var Beckmesser i "Mestersangerne i Nürnberg", Scarpia i "Tosca" og Amonasro i "Aïda" – de fleste av rollene på Nationaltheatret, som den gang også hadde opera og operetter på programmet. Han deltok i mange turnéforestillinger og ble hyppig benyttet i operetter, blant annet som Schubert i "Jomfruburet". På midten av 1930-tallet gikk han over til teater og film som skuespiller.
Isene spilte også tittelrollen i de tre kriminalhørespillseriene "Inspektør Scott på farten" av John P. Wynn, som ble sendt på NRK radio i 1960 og 1961.
Han var gift med pedagogen Haldis Ingebjart Isene.


Gray's Anatomy.
"Henry Gray's Anatomy of the Human Body", allment kjent som "Gray's Anatomy", er en lærebok i anatomi, som er bredt akseptert som et klassisk arbeide innenfor menneskets anatomi. Boken ble første gang publisert undert tittelen "Gray's Anatomy: Descriptive and Surgical" i Storbritannia i 1858, og påfølgende år i USA. Bokens britiske forfatter døde etter publiseringen av den andre utgaven i 1860 i en alder av 34 år, men verket er blitt videreutviklet av andre, og 24. november 2004 utkom den 39. britiske utgaven.
Opprinnelsen til "Gray's Anatomy".
Den engelske anatomen Henry Gray ble født i 1825 eller 1827. Han studerte forsterutviklingen av de endokrine kjertler og milten, og i 1853 ble han utnevnt til Lecturer on Anatomy ved St. George's Hospital Medical School i London. I 1855 konfronterte han sin kollega Dr Henry Vandyke Carter med sin idé om å lage en lærebok i anatomi for medisinstudenter. Gray døde ung i 1861, tre år etter å ha publisert førsteutgaven av hans "Anatomy Descriptive and Surgical" som generasjoner av studenter har omdøpt til "Gray's Anatomy".
Britiske og amerikanske utgaver.
Mellom 1860 og 1880 ble læreboka utgitt i syv utgaver i Storbritannia, og den 9.utgaven kom i 1880. Det har blitt utgitt forskjellige utgaver av verket i USA og i Storbritannia. Sammenligning av de forskjellige utgavene har vært årsak til betydelig forvirring særlig for de som var ute etter spesielle utgaver.
Seneste utgaver.
Den 39.utgaven som utkom 25. november 2004 i Storbritannia og 24. november 2004 i USA., er også tilgjengelig på CD-ROM.
Forlaget Churchill Livingstone utgir læreboka i Storbritannia mens C.V. Mosby (Churchill Livingstone in the U.S.) utgir den i New York. Nå er bøkene nesten identiske, men med enkelte forskjeller på grunn av forskjell i engelsk og amerikansk medisinsk terminologi.
Det er også utgitt en studentutgave i 2004 som er fullstendig omskrevet og kun deler navnet med den fullstendige teksten.
På internett kan man finne tallrike tilbud på 1901 utgaven av verket i nylig trykkede versjoner. De kan ha en interesse som kunst, men de egner seg dårligere som anatomisk detaljert beskrivelse.
Henry Gray skrev den første utgaven med sikte på studenter og leger, spesielt kirurger. Siden verket etterhvert er blitt en klassiker og sannsynligvis den mest anerkjente boka i Anatomi på engelsk, har senere redaktører brukt store ressurser for å bevare bokas prestisje. Strategien for å oppnå dette har vært at all relevant og tilgjengelig kunnskap om anatomi i samtiden burde finnes i hver nye utgave.
Susan Standring, som leder Institutt for anatomi ved King's College London er sjefredaktør av den siste utgaven.
På 1900-tallet foregikk en eksplosiv utvikling av tilgjengelig medisinsk kunnskap. Dette førte til en voldsom økning av bokas størrelse som overført sett kunne bryte sammen på grunn av egen vekt. Fra den 35. utgaven er det forsøkt å redusere størrelsen noe for å gjøre boka egnet for studenter. Likevel inneholdt den 38. utgaven 2092 sider i et stort format. Da vil boka fungere som et stort oppslagsverk. og den blir beskrevet som anatomiens bibel.


Erik Thaulow.
Erik Thaulow (født 17. juni 1949) er en norsk lege. Han er dr.med. og seksjonsoverlege ved Barnehjerteseksjonen ved Barneklinikken på Rikshospitalet, og professor II ved Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Eksterne lenker.
Flere av hans publikasjoner har funnet sted i Tidsskrift for Den norske legeforening og er tilgjengelig på internett.


Desitin Arzneimittel GmbH.
Desitin Arzneimittel GmbH er en tysk medisin-produsent. Selskapet produserer bl.a. medisinen Orfiril.


Kunstig befruktning.
Kunstig befruktning vil si befruktning hos organismer hvor mennesket griper inn slik at prosessen ikke skjer på vanlig naturlig måte.
Kunstig befruktning i form av inseminasjon har vært praktisert lenge på husdyr og er meget vanlig for mange bønder i dag.
I de siste tiårene har man også blitt i stand til å utføre prøverørsbefruktning.
Kunstig befruktning på mennesker kalles assistert befruktning og skjer vanligvis dersom partene ikke er i stand til å få barn.


Slekt (jus).
Slekt som juridisk begrep betegner tradisjonelt i Europa personer som nedstammer agnatisk (i mannslinje, «på sverdsiden») fra samme person. Disse personene vil gjerne ha samme slektsnavn. Uttrykket slekt brukes imidlertid også i dagligtalen i en bredere forstand, om alle man er i familie med, både agnatisk og kognatisk (gjennom kvinneledd, «på spinnesiden») («er i slekt med»). Slekt i tradisjonell juridisk forstand kan derfor også omtales som slekt i snevrere forstand.
Til det tradisjonelle slektsbegrepet regnes også kvinner som giftes inn i den. Døtre tilhører slekten frem til de eventuelt gifter seg inn i en annen slekt. Adopterte er ofte også regnet med i slekten.
Det tradisjonelle slektsbegrepet har i mange vestlige land fått en svakere stilling i lovgivningen i nyere tid. Mens slektsnavn etter det tradisjonelle slektsbegrepet følger mannslinjen, har nyere navnelovgivning i Norge åpnet for at slike navn kan overføres gjennom kvinneledd, og i navneloven er begrepet slektsnavn avskaffet og erstattet av etternavn. Arverett og flere andre rettsforhold er uavhengig av om slektsskapet går gjennom manns- eller kvinneledd.
Å være i slekt eller familie med personer, har rettslig betydning både rettshistorisk og idag. Kort kan nevnes navnerett, arverett, odels- og åsetesrett, forsørgelses- og bidragsplikt, inhabilitet til å treffe avgjørelser og begrensninger i vitneplikt.
Arvelig adelskap har nesten alltid fulgt mannslinjen, men dog slik at også døtre ble regnet som adelige (dvs. alle, både kvinner og menn, arver sin fars status som adelig). Tronfølge i monarkier har for det meste fulgt det samme prinsippet, men med unntak når det var nødvendig for å sikre tronfølgen. I Norge var arveretten til tronen basert på salisk rett, altså agnatisk-primogenitur (eldste sønn arver), frem til 1990, men slik at det fortsatt er salisk tronfølge som gjelder for kronprinsen (kong Haralds yngre barn) som er født før 1990. Neste tronskifte i Norge vil derfor også følge salisk rett.


Charles Wesley.
Charles Wesley (1708 – 1788) var en engelsk presteutdannet som sammen med broren John Wesley grunnla Metodismen.
Charles Wesley er kjent som komponist og salmedikter. Flere av hans salmer er i bruk også utenfor metodistkirken. Han skrev blant annet «Jesus, Lover of My Soul» og «Oh How Happy Are They Who the Savior Obey».
Han er votert inn i Gospel Hall of Fame i kategorien for inspiratorer.


Bærekraft.
Bærekraft (engelsk: "sustainability") er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.
Begrepet ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der "bærekraftig utvikling" (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».
Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i 1992. Under det sosiale toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»


Monoseksualitet.
Monoseksualitet vil si at en person er seksuelt tiltrukket av bare ett kjønn. En monoseksuell person kan da enten være homoseksuell eller heteroseksuell. Monoseksualitet står dermed i motsetning til biseksualitet. Ordet brukes sjelden.


Olof Skötkonung.
Mynt preget av Olof Skötkonung i Sigtuna med kristne motiv.Olof Skötkonung (ca 980- vinteren 1021–1022), konge av Sverige ca 995-1022, sønn av Erik Seiersæl og Sigrid Storråde. Stundom også på norsk kalt for "Olav Skattekonge" eller "Olav Svenske".
Kristen konge.
Olof ble døpt i henhold til Sigfridlegenden i en kilde i Husaby i år 1008 av den engelske misjonsbiskopen Sigfrid, men denne opplysningen er usikker, og en misjonær ved navn Bernhard har også blitt nevnt som den som døpte Olof. Kong Olof var således den første svenske kongen som var kristen til sin død, men siden folket stort sett holdt seg til tidligere tiders sed og skikk var kristningen av Sverige bare sporadisk og først og fremst i sør. I tillegg var det blitt preget mynt med Olofs navn og kristne motiv i Sigtuna på slutten av 990-tallet. Det faktum at han lot prege Sveriges første mynt i Sigtuna vitner også om at han hadde sin maktbase i Mälardalen.
Olof Skötkonung er mest kjent for å være den som kristnet Sverige (på samme måte som Olav Tryggvason kristnet Norge). Et ledd i kristningen var at han tillot at landets første bispesete ble opprettet i Skara i 1014. Plasseringen av setet i Skara og ikke i Sigtuna, som hadde vært kristnet siden begynnelsen av 970-tallet, har blitt forklart med at Olof Skötkonung ikke ville underordne seg den tyske keiseren som erkebiskopen av Hamburg-Bremen var underlagt. Av samme anledningen støttet han også engelske misjonærer som den overnevnte Sigfrid.
Tidlig i sin karriere deltok han på et hærtokt til Vendland og hvor han tok til fange en kvinne ved navn Edla, vissnok en datter av vendisk høvding, og som han gikk til sengs med og fikk sønnen Emund og datteren Astrid. Han giftet seg senere med Estrid av obotritterne, en kristen kvinne som også var av vendisk eller slavisk bakgrunn, og som fødte ham sønnen Anund Jakob og datteren Ingegjerd. Hos Snorre Sturlasson får Estrid dårlig omtale som en vanskelig kvinne som behandlet stebarna så dårlig at de ble sendt vekk til fostring.
Sammen med Danmark mot Norge.
I begynnelsen av hans styre var han alliert med den danske kongen Svein Tjugeskjegg, som var gift med hans mor, og sammen med ham beseiret de den norske kongen Olav Tryggvason i slaget ved Svolder i år 1000. Som en følge av seieren ble Norge delt (som likevel fungerte stort sett uavhengig) mellom de to kongene. Olaf Skötkonung rykket inn mot Oslofjorden og besatte Båhuslen, og etter sigende også sørlige delen av Trøndelag. At svenskekongen kunne markere seg i Trøndelag er usannsynlig med tanke på den sterke posisjonen som trønderne hadde, og dessuten var herredømmet over Norge illusorisk ved at han uansett mistet områdene i senere stridigheter med nordmennene.
Strid og fred med Olav Haraldsson.
Da det norske kongedømmet ble reetablert i 1015 med Olav Haraldsson den digre brøt en ny krig ut med Norge. Mange menn i både Norge og i Sverige forsøkte å forsone de to kongene. I 1018 kom Olofs jarl i Vestergøtland, Ragnvald Ulvsson, og den norske kongens utsendinger, Bjørn Stallare og Halte Skeggesson, til tinget i Uppsala i et forsøk på å overtale svenskekongen til å akseptere fred og signere freden med å la svenskekongens datter gifte seg med Olav Haraldsson. Olof Skötkonung ble rasende og truet med å bannlyse og forvise Ragnvald Ulvsson fra kongedømmet. Ragnvald ble derimot støttet av sin fosterfar, Torgny Lagman, ansett som den klokeste og mest respekterte mannen i Sverige.
Torgny reiste seg og ga en mektig tale hvor han minnet kongen om de store hærtog i Østerled av de tidligere svenske kongene Erik Anundsson og Bjørn Eriksson, og hvor de ikke hadde det hovmod at de ikke lyttet til sine menns råd. Torgny hadde selv deltatt i mange vellykkede hærtokt med Olofs far Erik Seiersæl og selv Erik lyttet til sine menn. Den nåværende kongen ønsket ingenting annet enn Norge, noe ingen annen svensk konge før ham hadde ønsket. Dette ga misnøye til sveaerne som var ivrige etter å dra på hærtokt i østerled og vinne tilbake tapt land, og det var derfor folkets ønske at kongen inngikk fred med kongen av Norge og ga ham sin datter Ingegerd til dronning.
Torgny avsluttet sin tale ved å slå fast at om svenskekongen likevel ikke ønsket å gjøre som han hadde foreslått, da ville sveaerne angripe og drepe ham. Deres forfedre hadde gjort så ved tinget i Mula da de kastet fem konger i en brønn, konger som var like arrogant da som Olof Skötkonung var mot sveaerne nå!
Disse argumentene, og kanskje aller mest de utvetydige truslene, overbeviste kong Olof Skötkonung til å følge sitt folks råd, men han giftet sin datter til den russiske storfyrsten Jaroslav I av Kiev isteden. Da folket ble rastløse og begynte å rasle med våpnene fikk han bilagt opprøret ved å akseptere å dele makten med sin sønn Anund Jakob. Han ble også tvunget til å akseptere en enighet med Olav Haraldsson ved Konghelle, som allerede var blitt gift med hans andre datter Astrid, men uten Olof Skötkonungs vitende, gjennom Ragnvald Ulfsson.
Overstående er den forklaringen som Snorre Sturlasson har gitt til at sveaerne avsatte Olof Skötkonung og i steden valgte hans (like kristne) sønn Anund Jakob. Den tyske kronikøren Adam av Bremen mente i steden at det var Olof Skötkonungs kristne tro som skulle ha ført til misnøye blant de hedenske sveaere.
En begravd konge.
Navnet "Skötkonung" har blitt forklart med mange hypoteser, det kan bety alt fra at "skötkonung" er en dialekttale for «Götkonung», "skötkonung" i betydningen «samlere», «skottkonung» ettersom han tilbrakte en viss tid i Skottland, men den mest sannsynlige forklaringen er «skattekonung», da han var den første konge som preget kongelig mynt og muligens den første med betaling for å slippe leidang, hvilket senere ble ‘skatt’.
Det finnes en informasjon om at Olof skal ligge begravet i Husaby i Vestergøtland, men kan like lite bevises som de 100-200 år eldre opplysningene om at han er begravet i Skara og Linköping. Den utpekte graven i Husaby er uansett ikke tilstrekkelig gammel til å være hans.
Uttalelsen «Jeg er den tiende kongen i Uppsala med arv fra frende til frende, alle har vi vært overkonger over andre konger i nordlandene» er blitt tilskrevet Olof Skötkonung.
Barn.
Olof Skötkonung
Olof Skötkonung
Olof Skötkonung


Undervannsakustikk.
Undervannsakustikk er en av flere hoveddisipliner innen akustikk.
Andre deler er romakustikk, bygningsakustikk, elektroakustikk og støybekjempelse.
Undervannsakustikk beskjeftiger seg som navnet sier med akustiske svingninger og bølger under vann. Metodene er stort sett begrenset til stråling, forplantning og refleksjon av akustiske bølger, som i vann er longitudinelle. Elektronikk brukes i stor utstrekning for å mate kilder og forsterke de mottatte signalene, som under vann stammer fra hydrofoner, som undervannsmikrofoner blir kalt.
Befatning med undervannsakustikk har både sivil og militær karakter, hvor sistnevnte særlig gjelder undervannsbåter.
Sivil innsats har tradisjonelt hovedsakelig vært deteksjon av fisk i stimer. I tillegg er kartografi av havbunnen blitt mere aktuelt på grunn av oljeutvinning til sjøs. Viktig er også kommunikasjon under vann med akustiske bølger siden elektromagnetiske bølger dempes svært sterkt.
Det viktigste frekvensområdet er 5 kHz til 100 kHz, men i seismikk er frekvenser under 100 Hz i bruk, og unntaksvis frekvenser oppe i MHz-området.
Bølgelengden formula_1 hvor v er hastigheten og f frekvensen. Hastigheten er noenlunde konstant nær 1500 m/s.
Refleksjoner av bølgefronter skjer ikke bare i overflaten og ved bunnen og gjenstander, men også i sjikt med forskjellige temperaturer og saltinnhold. Dette kompliserer behandlingen av retursignalene. Gjenstander mindre enn halve bølgelengden kan knapt detekteres.


Millennium (TV-serie).
"Millennium " er en amerikansk TV-serie, produsert av Chris Carter, skaperen av X-files. Serien ble sendt i perioden 1996-1999, og omhandler tiden før det nye årtusenet.
Seriens hovedrolle, etterforskeren Frank Black, spilles av Lance Henriksen. Black er en freelance profiler, som har en unik evne til å «sette seg selv i tankene til en morder», selv om han ikke er synsk. Karakteren Frank Black har mange likheter med den ekte FBI-etterforskeren John E. Douglas.
Serien ble filmet i Vancouver, British Columbia, Canada.
VHS / DVD.
Noen epiosder er sluppet på VHS, men alle tre sesongene finnes på DVD.


Skøytekongen.
"Skøytekongen" er en norsk film fra 1953. Regien var ved Nils R. Müller. Lasse Kolstad og Sidsel Meyer hadde hovedrollene. Manus var ved Sigbjørn Hølmebakk.


Optimalt valutaområde.
Et optimalt valutaområde (OVO) er et geografisk område der det vil være lønnsomt å ha en felles valuta. Optimale valutaområder kan variere sterkt i størrelse. De kan strekke seg over flere land eller utgjøre en del av et land. Teorien om optimale valutaområder (OVO-teori) skisserer krav som må møtes for at et område kan sies å utgjøre et opimalt valutaområde. Teorien blir ofte brukt ved diskusjon av hvorvidt en et bestemt geografisk område (som omfatter flere valutaer) er egnet til å danne en økonomisk union, den sterkeste formen for økonomisk integrasjon.
Fire homogenitetskrav.
En grunnleggende forutsetning for at et område skal kunne sies å være et optimalt valutaområde, er at området kjennetegnes av økonomisk ensartethet, eller homogenitet. Innen OVO-teori kan fire såkalte homogenitetskrav identifiseres (Martin 2001).
For det første bør økonomiene (nasjonale eller regionale) være ganske like og synkroniserte slik at påførte sjokk og pengepolitiske mottiltak får symmetrisk virkning. «Ganske like» er en vag formulering som er gitt forskjellige konkretiseringer av ulike teoretikere. For Ronald McKinnon (1963; referert i Martin 2001) innebærer dette kravet at medlemslandene bør ha lik grad av økonomisk åpenhet. Peter Kenen (1969; referert i Martin 2001) derimot, mener at kravet bør angå industriell struktur. Ifølge dette synet er industrielt mangfold og regional spesialisering idealet fordi dette vil føre til at ytre asymmetriske sjokk som påføres økonomien vil utjevne hverandre.
Homogenitetskrav nummer to går ut på at det må være full (nær perfekt) mobilitet av produksjonsfaktorer mellom regionene som utgjør valutaområdet. Dette er nødvendig for at asymmetriske sjokk ikke skal føre til regional ubalanse.
For det tredje bør regionene som inngår i valutaområdet ha omtrent lik inflasjon over tid. Store variasjoner i inflasjon vil nemlig føre til at systemet blir ustabilt.
Det fjerde og siste kravet går ut på at det bør finnes felles automatiske finansmekanismer med sentralt organisert skattesystemer som kan kompensere for nasjonale og regionale variasjoner i sjokk og vekst. Bakgrunnen for dette kravet er at man i enkeltland gjerne har enhetlige trygde- og overføringsordninger som automatisk støtter regioner i økonomiske vanskeligheter. Ifølge dette kravet vil man ikke få et optimalt valutaområde hvis man går inn for en felles valuta, men uten å opprette et felles system for automatisk finansiell stabilisering.


Christopher Blom Paus.
Christopher Blom Paus (født 1810, død 1898) var kjøpmann, skipsreder og sparebankdirektør fra Skien, og onkel til Henrik Ibsen. Han var sønn av skipsreder Ole Paus og Johanne Plesner, og var dermed halvbror av Knud Ibsen og dessuten fetter av Marichen Altenburg. Han var bror til stortingsrepresentant og byfogd Christian Cornelius Paus og jurist Henrik Johan Paus.
Huset på Snipetorp hvor Ibsen-familien bodde fra Henriks konfirmasjon til 1865 ble eid av Christopher Blom Paus.
Som så mange av slekten ble Christopher Blom Paus meget gammel. Etter brannen i Skien flyttet han til Oslo, og feiret 17. mai 1896 sitt gullbryllup hos sønnen grosserer Ole Paus, ved hvilken anledning dikteren Henrik Ibsen var en av gjestene. Han var gift med Erasmine Ernst, født 1817 i København, død 1914 i Kristiania. Sammen fikk de fire barn, Ole, Kristian, Caroline og Karl Ludvig.
En av hans sønnesønner, Herman Paus, flyttet til Sverige og ble gift med grevinne Tatjana Tolstoy, barnebarn av Leo Tolstoj. Deres etterkommere eier bl.a. godset Herresta i Sverige.
Christopher Blom Paus er tippoldefar til visesangeren Ole Paus.


Zum.
Zum er en norsk-svensk musikkgruppe fra Østlandet.


King's Cross stasjon.
King's Cross stasjon er en jernbanestasjon i Kings Cross i det sentrale London. Den er sørlig endestasjon for East Coast Main Line, og ligger rett ved siden av St. Pancras stasjon. De to har en felles undergrunnsstasjon, King's Cross St. Pancras.
Stasjonen ble opprinnelig bygget som Great Northern Railways London-nav, og som endestasjon for East Coast Main Line. Den ble tegnet av Lewis Cubbett, og bygget i løpet av 1851 og 1852. Det lå tidligere et koppesykehus på stedet. Hoveddelen, som omfatter dagens plattform 1–8, ble åpnet 14. oktober 1852.
Ifølge legenden er dronning Boadicea gravlagt under King's Cross stasjon. Plattformene 8, 9 og 10 er de mest populære forslagene på hvor hennes grav befinner seg. Hennes siste slag skal ha stått på stedet.
King's Cross Thameslink.
Jernbanelinjen Thameslink betjente området fra en stasjon beliggende lenger øst for hovedterminalen frem til 8. desember 2007. Denne stasjonen er kjent som "King's Cross Thameslink", og er en del av den originale undergrunnsstasjonen bygget av Metropolitan Railway i 1863. Thameslinks tog stopper i dag ved St. Pancras International. King's Cross Thameslink er per november 2007 fremdeles åpen for gjennomgangstrafikk til undergrunnsstasjonen.
Stasjonen i Harry Potter-bøkene.
King's Cross stilling i Harry Potter-bøkene, av J. K. Rowling er at stasjonen er startsted for Galtvortekspressen. Toget kjører fra plattform 9¾ som man kan nå ved å gå gjennom bommen mellom plattform 9 og 10.
Egentlig ligger plattform 9 og 10 i separate bygninger fra hovedstasjonen, så bommen som skulle vært mellom dem er egentlig et annet spor. Rowling husket hvordan sporene lå, men trodde de var i hoveddelen av stasjonen. I et intervju i 2001, påpekte hun at hun hadde blandet King's Cross med Euston. Men der ligger heller ikke sporene ved siden av hverandre, så dette må være en "magisk" stasjon.
Innspillingen av filmene foregikk i hovedbygningen mellom plattform 4 og 5, og nummerne ble erstattet med 9 og 10.


Etterklangstid.
Etterklangstid er et begrep fra romakustikken. Den er et mål på hvor lang tid det tar for lyd i et rom å svekkes. Etterklangstid betegnes "T" og måles i sekunder.
Mer nøyaktig er definisjonen av etterklangstid den tiden det tar før energien av den diffuse lyden i et rom er sunket til en tusendel, eller -60 dB lydtrykknivå, etter at kilden er blitt slått av.
Kirker og jernbanestasjoner har lang etterklangstid siden veggene reflekterer lyden godt, det vil si med små tap. Kinoer og konsertlokaler har gjerne kort etterklangstid. Vanlig møblerte oppholdsrom i bolig har en typisk etterklangstid på 0,5 s
Stoffer eller konstruksjoner som reflekterer lyd dårlig, altså med store tap, sluker lyden. Slike stoffer kalles akustiske absorbenter. Bekledte mennesker er gode absorbenter; fulle kirker har derfor kortere etterklangstid enn tomme. Det ekvivalente absorbsjonsarealet er et hull med dette arealet som sluker all lyd, mens rommets flater tenkes å ikke absorbere.
Man måler etterklangstiden for å finne det ekvivalente absorbsjonsareal, eller kortere: romabsorbsjonen.


Roser til Monica.
"Roser til Monica" er en norsk film fra 1956. Regien var ved Bjarne Andersen.


Libyas flagg.
Libyas flagg er trefarget med en hvit halvmåne og en hvit stjerne. Dette røde, svarte og grønne flagget ble tatt i bruk da Libya fikk sin uavhengighet fra Italia i 1951. Det ble tatt i bruk igjen i februar 2011 av opprørere, og ble Libyas eneste flagg etter jamahiriyaens fall den 20. oktober 2011.
Etter kuppet i 1969 ble dette flagget byttet ut med et pan-arabisk rødt, hvitt og svart flagg. Dette flagget ble så erstattet av et helt grønt et i 1977, etter oppløsningen av Føderasjonen av arabiske republikker, der Egypt og Syria hadde vært med.
Orlogsflagg.
Libyas orlogsflagg har nasjonalflagget i kantonen på en lys blå duk. Et eget maritimt merke, et hvitt anker med kabel, er plassert i flaggets frie ende.
Tidligere flagg.
Flagget til Den store sosialistiske folkerepublikken Libya (1977–2011) var ensfarget grønt, det eneste nasjonalflagget i verden uten noen form for mønster. Grønnfargen er hellig i islam, og står for denne religionen. Flagget ble tatt i bruk den 19. november 1977. Orlogsflagget var blått med det grønne nasjonalflagget i kantonen og et hvitt anker i den frie enden.


Vårnatt (film).
"Vårnatt" er en norsk film fra 1976. Filmen er et psykologisk drama etter en roman av Tarjei Vesaas som het Vårnatt (roman).
Handlingen.
Hallstein og Sissel bor sammen med foreldrene på et småbruk i en liten bygd. Denne vårnatten skal de for første gang være alene hjemme mens foreldrene er i begravelse i en annen bygd. Det hersker en varm fortrolighet mellom dem og de har gledet seg til å være hjemme. Men i det de er i ferd med å spise kveldsmat, banker det på døra. Utenfor står det en fremmed familie som trenger hjelp. Bilen deres har streiket og en ung kvinne blant dem skal føde. De trenger rom, senger og en jordmor. Etterhvert fører uløste konflikter dem imellom til spenning i det lille huset.


Voldtektsdop.
«Voldtektsdop'"» er en medieskapt betegnelse oversatt fra det engelske «Date rape drug» og omfatter stoffer som blir blandet ut i en drink for å gjøre et offer bevisstløst eller medgjørlig og enkelt istand til å bli voldtatt eller utsatt for annet seksuelt overgrep ved kanskje å utvide effekten av en alkoholholdig drink som oftest er ukjent for personen som drikker den. Stoffet kan også anvendes for å muliggjøre ran av offeret.
I forhold til seksuelle overgrep vil offerets fraværende evne til å si «nei» i de fleste jurisdiksjoner innebære at angrepet juridisk er å anse som voldtekt.
Stoffer som blir mest brukt.
Noen velkjente stoffer som anvendes som «voldtektsdop» er GHB, ketamin og flunitrazepam ("Rohypnol", i Norge "Flunipam"). Til tross for utbredt mediehysteri blir disse stoffene bare anvendt i et lite mindretall av voldtekter ettersom alkohol forblir det stoffet som hyppigst er innblandet i seksuelle overgrep som skjer ved neddoping av offeret.
Virkinger.
De sedative virkningene av flunitrazepam starter å vise se om lag 15-20 minutter etter at stoffet er inntatt. Virkningene varer typisk fra fire til seks timer etter administreringen av stoffet, men i noen tilfeller har det blitt rapportert at virkningen ble følt 12 timer eller mer etter administreringen. I nyhetsoppslag i den senere tid har det blitt avdekket at forskere nå kan registrere flunitrazepam og beslektede forbindelser i urinen minst 5 dager etter administrering av en enkelt dose og opptil en måned i hår.
Disse stoffene er ekstremt farlige og kan ta livet av eller etterlate ofret i koma. Det er av avgjørende betydning at det i enhver etterforskning der det mistenkes at slike stoffer er involvert umiddelbart tas en blodprøve da det å vente for lenge vil kunne gi et falskt negativt prøvesvar.
Forsøk på å dedusere om voldtektsdop har blitt brukt utfra symptomene er imidlertid en framgangsmåte som kan gi falske positive prøvesvar. Da media i 2003 rapporterte om en epidemi av slik doping av drinker i Perth i Vest-Australia ble det tatt blodprøve av 44 kvinner som mente de hadde blitt utsatt for doptilsatte drinker. West Australian Chemistry Centre testet blodprøvene og den eneste substansen som ble funnet i ofrenes blod var høye alkoholverdier. Politiet sa at blodalkoholnivået hos de fleste av disse personene var betydelig høyere enn hva de selv hadde forventet. Dette er uvesentlig i forhold til spørsmålet om angrepet var voldtekt eller ei. Den juridiske definisjonen på voldtekt i land som USA dekker også manglende samtykke når ofret et ute av stand til å si «nei» til samleie på grunn av virkningene av stoffer eller alkohol. I store mengder har alkohol den samme effekten som «voldtektsdop» og fører til bevisstløshet og hukommelsestap.
Selvtesting i løpet av sekunder er mulig for GHB, ketamin og benzodiazepiner slik som flunitrazepam med kommersielt tilgjengelige produkter slik som «The Drink Detective.»
Enkelte ganger viser det seg at ofret har drukket for mye og insisterer på at de ble dopet når faktum er at de overvurderte egen toleranse overfor alkohol. En undersøkelse i Storbritannia viste at bare 2% av en utgangsmengde på 1014 voldtektsofre hadde fått sedativer tilsatt i drikkevarer.


Hypothalamus.
Hypothalamus (fra gresk ὑποθαλαμος, «under thalamus») er en region i hjernen hos pattedyr lokalisert under thalamus, og utgjør den største delen av den ventrale regionen av diencephalon. Dets funksjon er å regulere metabolismen og andre autonome aktiviteter. Hypothalamus forbinder nervesystemet til det endokrine system gjennom syntese og sekresjon av nevrohormoner, ofte kalt "releasing hormones," som behøves til kontroll av sekresjonen av hormoner fra adenohypofysen — blant dem gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Nevronene som utskiller GnRH er knyttet til det limbiske system, som er primært involvert i kontrollen av følelser og seksuell adferd. Hypothalamus regulerer også kroppstemperatur, appetitt, tørste og circadianske sykler. Siden hypothalamus tar seg av mange av de automatiske prosessene i kroppen referes det ofte til den som kroppens "autopilot".


Konfliktlinje.
Hva som er konfliktlinjer i andre lands politikk varierer. I britisk politikk er klasse den totalt dominerende, mens i amerikansk politikk er moralske saker, som f.eks. abort, av viktig betydning. Norsk politikk har kryssende konfliktlinjer, mens noen land f.eks. konsosierte demokratier som Nederland, har sammenfallende konfliktlinjer, noe som forteller om historisk splittede og segregerte samfunn.


Ben Curtis.
Ben Curtis (født 26. mai 1977) er en amerikansk golfspiller fra Ohio. Han hadde stor suksess som amatør og vant amatørmesterskapet i Ohio i 1999 og 2000 (og sluttet seg dermed til John Cook og Arnold Palmer som de eneste til å vinne dette mesterskapet to år på rad).
Curtis er imidlertid best kjent for å ha vunnet The Open i 2003. Seieren kom som en stor overraskelse fordi 26-åringens beste resultat i en profesjonell turnering før dette var en 13. plass i Western Open kun to uker tidligere (en plassering som forøvrig kvalifiserte ham til å delta i The Open). Deltagelsen i The Open i 2003 var Curtis' første opptreden i en "major"-turnering, og han ble dermed den første spilleren siden Francis Ouimet i US Open i 1913 til å vinne i sin første "major"-opptreden.
Hans seier i The Open førte ikke til at Curtis ble et fast innslag øverst på resultatlistene. I 2004 hadde han kun én topp 10-plassering på PGA-touren, og i 2005 kun to. I 2006 tok han sin andre profesjonelle seier, i Booz Allen Classic, og senere samme sesong sin tredje, i 84 Lumber Classic.
Eksterne lenker.
Curtis, Ben
Curtis, Ben


John Cook (golfspiller).
John Cook (født 2. oktober 1957) er en amerikansk golfspiller. Han er født i Toledo i Ohio og studerte ved Ohio State University. Han ble profesjonell i 1979.
Etter en suksessrik karriere på PGA-touren, der han vant 11 turneringer, begynte han på Champions Tour da han fylte 50 år i 2007. Allerede det første året vant han sin første av åtte seire på den touren.


NeuroNames.
NeuroNames er et nomenklatur-system for hjernen og dens relaterte strukturer.
NeuroNames vedlikeholdes ved University of Washington, som tilbyr et verktøy kalt "BrainInfo", hvor man kan navigere seg igjennom nomenklaturets hierarki.
Det er en del av Metathesaurus av Unified Medical Language System.


Ragnvald Knaphövde.
Ragnvald Knaphövde ("Knapphode") var konge av Sverige i 1125–1126 og blir bare nevnt i vestgøtalovens kongeliste. Hans foreldre er ukjent, men det har vært antydet at han kan ha vært en sønn av en "Olof Näskonung" eller Inge Stenkilsson den eldre, men han var uansett i slekt med den stenkilske ætten eller med de gamle kongene fra Uppsala for å kunne bli valgt til konge.
I og med kong Inge den yngres død på begynnelsen av 1120-tallet kom Sverige inn i en urolig tid. Det historiske kildegrunnlaget for perioden er magert, men en av de personer som navnes er kong Ragnvald Knaphövde. Han ble på midten av 1120-tallet valgt til konge av uppsveaerne og østgøtene. Vestgøtene hadde derimot valgt den danske prinsen Magnus den sterke til sin konge.
Da Ragnvald hadde blitt valgt til konge ved Morasteinen bega han seg ut på den obligatoriske reisen rundt i Sverige, den såkalte «Eriksgata», for å bli akseptert som konge ved de lokale tingene. Da han kom til Vestergøtaland, men uten å ha sikret seg gisler i henhold til gammel sed og skikk ble han overfalt av lagmannen og bøndene og slått i hjel ved Karleby i nærheten av dagens Falköping i 1126.
Tilnavnet "knaphövde" kommer av at Ragnvald skal ha hatt et særdeles lite og rundt hode.
Hans datter Ingrid Ragnvaldsdatter (død en gang etter 1161) ble gift med kong Harald Gille, konge av Norge i tiden 1130–1136, og hun fødte ham Inge Haraldsson, også kalt for Inge Krokrygg (1135–1161).
Ragnvald Knaphövde
Ragnvald Knaphövde


Juan Román Riquelme.
Juan Román Riquelme (født 24. juni 1978 i San Fernando, Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller for Boca Juniors i Argentina og på.
Riquelme debuterte som profesjonell spiller i 1996 for Boca Juniors. Uken etter scoret han sitt første mål. I 2002, etter en meget god sesong hos Boca Juniors, ble europeiske toppklubber oppmerksomme på Riquelmes talent. Den sentrale midtbanespilleren ble kjøpt av den spanske klubben FC Barcelona for 9 millioner euro. Her greidde han imidlertid aldri å spille seg til fast plass på laget, og gikk derfor i 2003 til Villarreal. I sesongen 2004/2005 overbeviste han stort, med 15 mål og 11 målgivende pasninger hjalp han laget til tredje plass i den spanske ligaen. Året etter førte han Villareal frem til semifinalen i Mesterligaen.
I 2007 returnerte Riquelme til Argentina og Boca Juniors.
Riquelme debuterte på det argentinske landslaget i 1997. Han var en viktig spiller på Argentinas lag under VM 2006 i Tyskland og under Copa America 2007. Under OL i Beijing 2008 vant han også OL-gull med Argentina, etter at han ble tatt ut som en av de overårige på Argentinas lag


Sankthans.
Sankthans, sankt hans, jonsok eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes' danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jonsok» kommer av "jónsvaka", som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en annen variant av Johannes). Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften.
Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig midtsommerfest enn en kristen høytid. I Norge feires særlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni, mange steder med store sankthansbål hvis været tillater det.
Feiring i Norge.
Det rundt 30 meter høye Slinningsbålet på Slinningsodden utenfor Ålesund er et kjent landemerke og samler hundrevis av skuelystne både til lands og til vanns hver sankhansaften. Sankthans 2007 kom det da 26 meter høye bålet til å brenne sterkt fra bunnen av, med det resultat at det veltet. En person ble behandlet for middels brannskader, ifølge melding i bl. a. Bergens Tidende. I 2010 satte Slinningsbålet ny verdensrekord med 40,45m. Den forrige rekorden ble satt i 1992, Skjervabålet i Ålesund ble da målt til 37,84m.


Alko.
Alko er et statlig selskap i Finland som har monopol på alkoholomsetning, og som tilsvarer Vinmonopolet i Norge og Systembolaget i Sverige. Alko ble etablert i 1932, etter opphevelse av forbudstiden i Finland.
Vanlige forretninger selger alkoholholdige drikkevarer med inntil 4,7 % alkohol, mens Alko har monopol på salg av drikkevarer med høyere alkoholinnhold.
Alko har to aldersgrenser. Nedre grense for kjøp av drikkevarer med alkoholinnhold under 22 % er 18 år, og for varer med 22 % eller mer er grensen 20 år.


Vínbúð.
Vínbúð er et statlig selskap på Island som har monopol på alkoholomsetning, og som tilsvarer Vinmonopolet i Norge. Vínbúð ble etablert i 1922, i forbindelse med forbudstiden på Island. Selskapet eies av ÁTVR som er et statlig alkohol- og tobakksforetak. Vínbúð kalles i dagligtale gjerne ríkið.
Vínbúð har 46 utsalgssteder på Island.
Prisene på alkohol på Island er blant de høyeste i Europa.


Diatonisk skala.
En diatonisk skala er en sjutoneskala (heptaton skala) bygd opp av fem heltonetrinn og to halvtonetrinn hvor de to halvtonetrinnene er maksimalt atskilt (med to eller tre heltonetrinn). Diatoniske skalaer er grunnlaget for klassisk europeisk musikk. Durskalaen, mollskalaen og alle kirketoneartene er diatoniske skalaer.
Dur- og mollskalaene har vært de vanligste skalaene i vestlig musikk siden begynnelsen av det 17. århundre. De to skalaene som i dag kalles dur og moll utviklet seg gjennom en kompleks prosess fra middelalderens og renessansens kirketonearter. Disse tonearter består av diatoniske skalaer som begynner på hver av de syv tonene i skalaen innen en oktav fra c til c. Kirketoneartene har som regel en variant som starter en kvart under grunntonen, de såkalte "plagale skalaene". Varianten kjennetegnes med prefiks "hypo" (f.eks. frygisk, kirketonearten på e, og hypofrygisk, varianten fra h).
En melodi eller en akkord kalles diatonisk hvis den følger en diatonisk skala.


Eulogio Cantillo.
Eulogio Cantillo (født 1911, dødsår ukjent) var cubansk general i Fulgencio Batistas hær, og kjempet mot Fidel Castros 26. juli-bevegelse i provinsen Oriente. Provinsen ble i 1975 delt opp i provinsene Holguín, Santiago de Cuba, Granma, Camagüey og Las Tunas.
Offensiven som Cantillo ledet pågikk sommeren 1958 under navnet "Operacion Verano", og hadde som eneste mål å knuse gerilja-troppene til Fidel Castro som hadde tilføyd hæren flere nederlag siden våren 1957. Offensiven mislyktes, i stor grad fordi Cantillos soldater kjempet i et uvant terreng (skogene og jungelen i Sierra Maestra) og fordi store deler av hæren var umotivert og demoralisert. De var opplært til å kjempe mot regulære tropper og ikke mot 26. juli-bevegelsens gerilja-taktikk som gikk ut på å slå til med voldsom ildkraft i det ene sekundet og forsvinne i jungelen i sekundene etter.
Da det ble klart at Verano-offensiven mislyktes, iverksatte Fidel Castro 26. juli-bevegelsens motoffensiv ("Cauto-kampanjen") i oktober 1958, og fra da gikk det slag i slag i geriljaens favør fram til den endelige seier og Fulgencio Batistas flukt fra Cuba 1. januar 1959.
Verano-offensiven.
Cuba hadde våren 1958 en regulær arme på 24 bataljoner på vel 20 000 soldater. Av dette fikk Cantillo 14 bataljoner med vel 12 000 soldater og der en stor del var utrente rekrutter.
Cantillo omringet fjellkjeden Sierra Maestra, satte opp veisperringer for å forhindre forsyninger til geriljaen og angrep fra nord for å drive geriljaen ned mot sørkysten. Lyktes han i det, kunne han dra bedre nytte av flyvåpen og artilleri enn i Sierra-Maestras jungler og skoger der geriljan var så godt som usynlig.
Verano-offensivenOpp mot Cantillos overmakt hadde Castro ca. 300 geriljasoldater. En av Castros fordeler var at Cantillo antok at geriljaen bestod av ca. 2 000 veltrente geriljasoldater. Denne misforståelsen skyldtes vellykkete propagandatiltak fra 26. juli-bevegelsens side der amerikanske journalister som besøkte Sierra Maestra ble foret med informasjon om en langt større gerilja-hær. I et tilfelle skal vel 15 – 20 geriljasoldater ha passert gang på gang i utkanten av geriljaleiren, kun for å gi de amerikanske journalistene et visuelt bevis på en stor og uslåelig geriljahær. Psykologisk krigføring var med andre ord ikke et ukjent fenomen for 26. juli-bevegelsen og dens øverste leder, Fidel Castro.
Canillos første større angrep kom 28. juni 1958 med utgangspunkt i området omkring sukkermøllen Estrade, like nord om Santiago de Cuba. Angrepet ble slått tilbake av Che Guevaras geriljatropper som lyktes å ta livet av 86 soldater mens Guevaras tropp kun mistet 3 mann. Flere av Cantillos soldater mistet livet da hærens armerte biler kjørte inn på en vei som geriljaen hadde minelagt.
Den 11. juli kom kampene om La Plata / el Jigüe. Tanken var å omringe geriljaen som da hadde sin største styrke ved fjellet Turquino Peak i Sierra Maestra. En av Cantillos bataljoner angrep fra nord. Igjen ble de overfalt og mange drept eller tatt til fange. En annen bataljon ble ilandsatt sjøveien ved La Plata for å komme den første bataljonen til unnsetning. Framrykningen ble imidlertid effektivt stoppet av gerilja-ild kort innenfor strandsonen. Ilden var vanskelig å besvare siden geriljasoldatene lå skjult i jungelen. En tredje bataljon ble kommandert inn i øst fra Santiago de Cuba, men den ble hindret av veisperringer som geriljaen kontrollerte. Etter vel en uke overga bataljonen i sør seg til geriljaen. Ca 250 soldater ble tatt til fange mens 40 var blitt drept og 30 såret. Igjen hadde geriljaen kun mistet 3-4 av sine egne.
General Cantillo besluttet å trekke tilbake bataljonen i øst som stanget mot geriljaens veisperringer. Han planla et bakhold, hvis geriljaen fulgte etter. Dette førte til kampene om "Las Mercedes", omtrent midt inne i Sierra Maestra. For andre gang etter kampene ved "Alegria del Pio" i desember 1956 (se Granma) ble geriljaen lurt inn i et bakhold. Over 70 geriljasoldater ble drept i kampene om "Las Mercedes", og blant disse også 26. juli-bevegelsens comandante René Ramos Latour. Fidel Castro klarte å få de fleste i sin tropp ut av bakholdet. Han åpnet deretter forhandlinger med general Cantillo; de såkalte Estrade-forhandlingene, oppkalt etter sukkermøllen Estrade der forhandlingene fant sted.
Finalen.
Forhandlingene medførte at Cantillo 8. august 1958 inngikk en hemmelig våpenhvile med 26. juli-bevegelsen, og dermed var hele Verano-offensiven over. Årsakene til våpenhvilen er uklare. Noen hevder at Cantillo sympatiserte med geriljaen mens andre igjen hevder at Cantillo fortsatt trodde at Castro hadde over 2 000 veltrente og veldisiplinerte gerilja-soldater. Derfor trengte han våpenhvilen til å omgruppere egne styrker og kunne slå bedre tilbake mot geriljaen. Fidel Castro på sin side kunne imidlertid – i ly av våpenhvilen – iverksette resten av 26. juli-bevegelsens motoffensiv, den såkalte "Cauto-kampanjen".
I løpet av de påfølgende 4 månedene fikk 26. juli-bevegelsen økt tilslutning fra en rekke parter; frivillige, desertører fra Batistas hær, PSP (Partido Sosialista Popular) og Det Revolusjonerære Direktorat (El Directorio Revolucionario). Sammen sørget de for revolusjonens endelige seier 1. januar 1959.


Slaget om Malmö.
Slaget om Malmö var en viktig begivenhet under den skånske krigen 1675-1679 da et dansk forsøk på å erobre den viktigste svenske besittelsen i Skåne mislyktes under en beleiring som viste kjennetegn på inkompetanse fra den danske krigsledelsen.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Lund i desember 1676 kunne Karl XI forsyne sine medtatte styrker fra Malmö som allerede hadde forrådslagre tilgjengelige under generalguvernør Fersen, som helt fra starten av hadde forberedt seg på angrep. Etter å ha trukket seg ut tok de Helsingborg kort etterpå og herjet ved nyttår rundt Landskrona i en maktdemonstrasjon for å vise at Christian V var slått på landsbygda.
Deretter rykket Karl XI mot Kristianstad i østre Skåne i januar 1677 for å ta denne viktige byen som kontrollerte de østlige deler av Skåne og utgjorde en trussel mot videre framstøt. Men da han fikk vite at danskene hadde forsterket garnisonen der besluttet han å gå i vinterkvarter i Væ sørvest for Kristianstad. I mellomtiden beordret han Gyllenstierna, Ulfeld og De la Gardie om å angripe snapphanene som var blitt en plage. Dette førte til Beleiringen av Kristianopel og Beleiringen av Karlshamn.
Da vårløsningen nærmet seg hadde danskene med 1700 mann forsøkt å gjenerobre Helsingborg uten å lykkes i å ta festningen med slottet den 22. mars 1677. Samme dag brøt Karl XI opp med sin hær fra vinterkvarteret i Vä. Karl XI ville fortsatt ta Kristianstad, men ville også flytte sin hær mot Nääs (nå Trollenäs), derfra kunne man holde Kristianstad under oppsikt og samtidig forberede seg på dansk fremstøt fra Landskrona mens man ventet på forsterkninger fra Sverige. Først den 16. mai var danskene klare til et nytt felttog med sårt tiltrengte forsterkninger etter Lund-slaget.
Slaget som ikke kom.
Med en hær på 7800 infanterister, 4200 ryttere og 800 dragoner, tilsammen 12800 mann som ble mønstret den 16. mai samtidig som 2400 mann besatte Landskrona festning, kunne Christian V forberede seg på slag. Dagen etter rykket den aggressive Karl XI ut fra Trollenäs i slagorden under avansement og om ettermiddagen den 17. mai 1677 stilte den svenske hæren seg på Rönneberga backar. Det var et sjansespill som demonstrerte hvilken vågehals den svenske kongen var, for han hadde bare 14 skvadroner og 7 bataljoner på tilsammen 5000 mann, eller bare ne mer enn en tredjedel av den danske styrken i Landskrona. Skremt over dette forsøkte generalene å få Karl XI fra å gå til kamp, men dette ble besvart med trussel om dødsstraff.
Christian V var klar over sin overlegenhet, men foretrakk allikevel å vente på forsterkninger i form av 4000 leiesoldater fra Münster og to danske regimenter før man tok opp Karl XIs utfordring. Verdifull tid var gått tapt, og da danskene marsjerte ut fra leiren den 26. mai om natten og kom til en sterk stilling nordvest for Rönneberga backar ved morgen til den 27. mai, var de nå mer enn tre for hver svenske. Idet Karl XI så den danske slagorden stilte han opp sin hær og rykket fram mot danskene.
Tilfeldigheter gjorde at det var et par hundre meter bredt myrlend som skilte de to hærene fra hverandre, slik at det knapt ble løst et skudd. Det var da Christian V demonstrerte at han fortsatt var preget av opplevelsene under Slaget ved Lund, for han ble overforsiktig da det kom meldning om at svenske rytterkompani var på vei. Selv om man hadde tilintetgjort en avdeling på 150 ryttere som ved en feil hadde kommet inn i deres midte, besluttet Christian V å flytte hæren til et pass vest for Rönneberga backar for å vente til neste dag.
Karl XI kom hurtig under stor press fra nærmeste alle offiserer om å brøt opp før et dansk angrep kunne skjer, selv soldatene i rekkene var innstilt på å reddet seg fra den nærliggende katastrofen de kunne observere for den danske overmakten var massiv. Da det vist seg at Christian V vil ringer inn den svenske hæren for slag den neste dag, gav endelige den ensidige kongen seg.
Danskene oppdaget det og sendt ut kavaleriet om morgen så det kom til forfektninger, men ikke før Felsen var kommet til Malmö og Karl XI selv rykket til Vä tett forfulgt av Christian V som hadde innsett hans feilgrep. Ved 30. juni hadde Karl XI nådde Vä der han sluttet seg til observasjonsstyrken under general Schultz, men fikk meldninger bare timer senere om skarpe trefninger med danskene. Etter å ha slått seg forbi kom danskene med Christian V inn i Kristianstad og dermed måtte Karl XI også brøt opp fra Vä til Mölleröd nordover, reddet seg i ly av mørket fra danskene.
Beleiringen.
Christian Vs feilgrep som indirekte sett skulle vist seg avgjørende for krigens gang, var deretter forsøkt rettet opp ved å ta Malmö.
Det var ikke snakk om et enkelt oppdrag, for ikke bare var generalguvernøren av Skåne en erfarne kommandant med uthvilte tropper og god moral i egne soldater, byen også var godt befestet. I firkantelige form med den nordlige del vendt mot Øresund var byen lett å forsvare med høye voller, flere bastioner og brede vanngraver samt spisse påler som beskyttes mot kanonkuler av mindre jordvoller. Til vest lå citadellet med slottet. Fersen arbeidet med på å forbereder forsvarsverkene og deretter forsvaret av byen, kom inn i enighet med borgerne i byen på 5 000 i alt om å gir dem lov til å organisert seg i fem kompanier hver på hundre mann og deretter gir dem stor ansvar for forsvaret. Det var behjelpet av kunnskapet om hva som kunne ha hendt ved storming for etter krigens sedvane vil byen blir frigitt for plyndring og de tyske soldatene som var kommet til Skåne, skjerpet borgernes forsvarsvilje. For de tyske soldatene var svært beryktet for massemord og overgrep i inntatte byer.
Ved den 11. juni etter forsøk på å få kontakt med Fersen gikk galt, startet danskene beleiringen om natt da løpegraver blir gravde sammen med oppstilling av mindre skanser langs tre innfallsruter, østerporten, vesterporten og slottet. Kanonbatterier blir satt opp som deretter duellere med det svenske festningsartilleriet.
Fersen ville hale ut tiden i håp om unnsetning fra Sverige så han måtte forstyrrer beleiringsarbeidet på den danske siden. Ved den 15. juni 1677 gjorde de et utfall med 150 soldater som gjorde stor skade, tre netter senere kom 60 mann ut hvor de fikk tak på en major. Bare timer etter angriper 400 svenskene et utpost der de fikk lært en generalmajor oppholdt seg i, drepte over hundre mot mindre tap. Det var ingen nåde og de stadige utfaller tok et stort toll på de danske arbeiderne. Det danske artilleriet øker i styrke for hver dag. Om natt til den 22. juni stormet et mindre parti av soldater tre bastioner bare for å blir slått tilbake med tap av 300 mann. Hver natt blir det skutt inn bomber mot slottet som tok liten skade. Det var stor iherdighet og imponerende pågangsvilje som fulgt til at man kunne grave seg nærmere Malmö med endels stor tap, påskyndet av deres konge.
Om natt den 25. juni nådde danskene fram til bastionen Stockholm ved Østerporten og dermed realisert svenskene at stormingen var nå nær, for man kunne ikke unngår å ser løpegravene blir full av danske infanteristene som samler seg til et samlet angrep. Uten å visste det hadde deres fiender begått en feil. Slaget ved Møn i 1. juni var kommet som en forskrekkelse og idet man fikk meldninger om at den svenske flåten var observert ved Bornholm ment man at det var ikke tid for mer bombardement og for å kom svensk hjelp i forkjøpet måtte de angripe uten å ha redustert forsvarsverkene i stor grad.
Stormingen.
Om natt til den 26. juni kom det en kraftig artilleribeskytning, deretter gikk den danske hæren med den münterske styrken på 4 000 mann, Livregimentet og Prins Georgs regiment i spissen til angrep på åtte ulike steder med stormstiger og pontonbroer (stormbrygge), blir mottatt med dødelige kanonskudd og muskettild. Under heftige angrep var angrepet til å begynne med fremgangsrik, vernet ved Strandporten falt der alle menn under kaptein Matern blir utryddet, så ved kl. 1 om natt brøt man seg inn i bastionen Stockholm, murene mellom bastionene Göteborg og Malmö og på vollen mellom bastionene Norrköping og Malmö.
Alt så ut til å endet med dansk seier, men det var da det var oppdaget feil. Deres stormstiger var for kort og pontonbroer blir raskt ødelagt over vanngravene. Generalmajor Bibow i spissen for en tapper dansk styrke brøt seg gjennom østerporten inn i byen, men det var akkurat da de svenske kanonene skjøt i stykke flere pontonbroer så mange blir fanget inn og slaktet ned under rasende kamp. Bibow falt død sammen med hundrer av sine menn.
Idet natten lyser opp, hadde angrepet mislykket, for det var utilstrekkelige støtte fra artilleri som dessverre var ikke tillatt å få redustere de svenske forsvarsverkene, som ledet til at mellom tre tusen og fire tusen mann falt, de fleste drept siden Fersen gjorde det klart at han vil ikke ha for mange fanger. Hastverk fra en utålmodig kong nervøs over nyheter om den svenske flåten på vei mot Slaget ved Køge bukt hadde utløst tragedien.
Etterspillet.
Den 2. juli etter Slaget ved Køge bukt kom tre skadede krigsskip til Malmö dagen før bare for å blir tatt under angrep av en nederlandsk eskadre på fem skip som tok de to siste etter "Kalmar Slott" var satt i fyr og brant ned. En dansk eskadre på flere skip hadde skutt på byen siden 9. juni fra ved Malmö red, men de var kalt vekk underveis mot det store sjøslaget som var noe oppmuntrende for Christian V som fikk hørt om seieren.
Ved 5. juli var beleiringen opphevet da danskene hadde rømt deres løpegraver og skanser tilbake til deres leir som deretter blir oppbrutt den 12. juli idet man hadde lært at forsterkninger var kommet til Herrevaldskloster i nordlige Skåne der Karl XI holdt til. Idet den danske hæren nå står ved Saxtorp var forspillet mot Slaget ved Landskrona startet.
Seierherren fra Slaget om Malmö, Fabian von Fersen døde kort etterpå av naturlige årsaker. Kongen som hadde lidd nederlag, hadde nå tapte muligheten for å avgjøre krigen for egne fordel to ganger.
Kildene.
"Claes-Göran Isacson", Skånska kriget 1675-1679 ISBN 91-88930-87-4
"Hans Christian Bjerg og Ole L. Frantzen", Danmark i Krig ISBN 87-567-7269-6


Tachles.
"Tachles" er en tyskspråklig sveitsisk jødisk ukeavis. Den oppstod i 2001 gjennom en sammenslåing av "Jüdische Rundschau" og "Israelitische Wochenblatt". Avisen har et opplag på ca. 7 000, og utgis av JM Jüdischen Medien AG, som også utgir månedsavisen "Aufbau". Sjefredaktør er Yves Kugelmann.
"Jüdische Rundschau" ble grunnlagt i 1941 under navnet "Makkabi" som organ for den jødiske turn- og sportsforeningen i Sveits. I 1944 endret publikasjonen navn, og utviklet seg etterhvert til et alminnelig jødisk presseorgan for Sveits.
Ordet "tachles" stammer fra hebraisk-jiddisch, og betyr å si sin mening åpent og direkte.


Martin Adler.
Martin Adler (født 30. oktober 1958, død 23. juni 2006) var en svensk journalist og kameramann. Under et oppdrag for britiske Channel 4 i Mogadishu i Somalia ble han skutt ned og drept mens han dekket en islamistisk demonstrasjon.
Adler ble født i Stockholm av svensk-britiske foreldre. Som journalist dekket han først og fremst konfliktområder, og hadde erfaring fra blant annet El Salvador, Rwanda, Kongo, Angola, Sierra Leone, Liberia, Tjetsjenia, Bosnia, Afghanistan, Sri Lanka, Kashmir, Burundi, Sudan, Eritrea og Irak. Han hadde også tidligere vært på oppdrag i Somalia.
I 2001 ble han tildelt Amnesty Internationals mediepris i nyhetskategorien for sin dekning av kidnapping og salg av kvinner i Kina. Samme år fikk han sølvprisen for undersøkende journalistikk ved New York TV Festival, og i 2004 Rory Peck-prisen for "On Patrol with Charlie Company in Iraq".
Det fatale skuddet den 23. juni 2006 ble antagelig avfyrt på nært hold. Adler ble truffet i brystet, og døde i løpet av få sekunder. Han etterlot seg kone og to barn.


Ludvig XV av Frankrike.
Ludvig XV (født 15. februar 1710 på slottet i Versailles, død 10. mai 1774) var konge av Frankrike fra 1715 til sin død.
Han var sønnesønns sønn av sin forgjenger Ludvig XIV. Han var sønn av Ludvig, hertug av Burgund ("Le petit Dauphin"), som igjen var sønn av Ludvig, "Dauphin" av Frankrike. Hans far, hans farfar og hans eldre bror Ludvig, hertug av Bretagne, hadde dødd av helsemessige årsaker i løpet av regjeringstiden til Ludvig XIV. Derfor gikk arven i henhold til kongens ønske til ham.
Ludvig XV var fem år da han ble gjort til konge, og ble fram til sin 13-årsdag 15. februar 1723 assistert av sin fetter som Régence, hertug Filip II av Orléans.
I alt regjerte han i 59 år, og moderne historikere tolker dette som at han stod for et klokt styre. Men hans regjeringtid ble likevel preget av ulike forhold, blant annet forholdet til elskerinnen Madame de Pompadour som svekket hans egen makt og som undergravde kongedømmet. Selv om han var lojal mot monarkiets ritualer og systemer, trakk han seg etter hvert unna og levde et mer privat liv med madame Pompadour. Dette ble også problematisk da hun bodde i umiddelbar nærhet til resten av den kongelige familien.
Videre overlot han en rekke politiske beslutninger til den beleste og velorienterte madame Pompadour, som han hadde stor tillit til.
Som troende katolikk unngikk Ludvig å motta skriftemålets sakrament, siden han visste at han da ville ha fått beskjed om å bryte forholdet til henne. Dette gjorde at han heller ikke kunne motta eukaristien og av den grunn ikke delta i de kongelige pliktene i tilknytning til blant annet påsken, og dette skapte folkelige reaksjoner. Ved sin død var han en upopulær konge.
Sønnen Ludvig Ferdinand døde av tuberkulose. Han ble derfor etterfulgt av sin sønnesønn Ludvig XVI.


Erik den hellige.
Erik Jedvardsson den hellige, også kalt for Sankt Erik (ca 1120–1160), var i henhold til historiske kilder fra 1200-tallet konge i Sverige 1150–1160. Han styrte trolig bare deler av Sverige.
Usikre kilder.
Stockholms bysvåpen med bilde av Erik den helligeErik stammet muligens fra Vestergøtland og om faren, Jedvard eller Edvard, er det ingenting som er kjent. Farsnavnet Jedvardsson er bare indirekte bekreftet i en samtidskilde ved at hans bror nevnes som Joar Jedvardsson. I henhold til en litterær konstruksjon het faren Jedvard Bonde, men det kan ikke bekreftes av historiske kilder. Det har på meget løst grunnlag også blitt hevdet at faren kunne ha vært engelsk, men det bygger antagelig på at fornavnet var relativt uvanlig i Sverige på 1100-tallet.
Erik var fra 1150 en rivaliserende konge til kong Sverker den eldre som besteg kronen ca 1130 og ble myrdet i 1156. Etter hans død ble Erik anerkjent ved de fleste eller alle de svenske tingene. Eriks styre endte da han selv ble myrdet i Uppsala i 1160.
Ekspedisjon til Finland.
Rundt 1155 ble det sagt at kong Erik gjorde en ekspedisjon til sydvestlige Finland med den engelskfødte prest Henry som siden skulle komme til bli kjent som Biskop Henrik den hellige, Finlands nasjonalhelgen. Denne lille og sannsynligvis resultatløse ekspedisjonen har senere blitt kalt for et korstog og som begynnelsen på den svenske herredømmet over Finland, skjønt historisk forskning har frambrakt bevis på at det ikke eksisterte noen form for permanent svensk herredømme eller administrasjon i Finland på denne tiden.
Familie.
For å styrke sin posisjon som konge klarte Erik å gifte seg med Kristina Bjørnsdatter, en dansk adelskvinne og en ætling av kong Inge Stenkilsson den eldre. Kristinas far var den danske kongssønnen Bjørn Haraldsson, også kalt for "Jernside", og hennes mor var Katarina Ingesdatter, yngste datter av kong Inge.
Mordet på kong Erik.
Erik ble myrdet i Uppsala etter sigende ved Emund Ulvbane, en attentatmann som var leid av folk som arbeidet for at Sverkerætten igjen skulle få kontroll over kongedømmet. En annen teori er at det var Magnus Henriksson som sto bak, en annen som krevde tronen, og som det i noen kilder påstår at han etterfulgte Erik kortvarig som konge.
Helgenforklart.
I henhold til legenden sprang en kilde mirakuløst opp på det sted hvor hans blod først hadde utgjøts. Siden 1500-tallet ble Sankt Eriks kilde pekt ut på domkirkens nordlige side, mellom kirken og Fyrisån, og den markert med en stor støpjernspumpe. Middelalderens Sankt Erikskilde synes dog å ha vært den nåværende Slottskjelleren, 500 meter sør for domskirken. Henrettelsen skjedde på den åpne plassen sør for domkirken. Der sto det fram til 1700-tallet Sankt Eriks kapell.
Den døde kongen ble begravd i Gamle Uppsala kirke. Lanseringen av Erik som helgen skjedde under sønnen Knut Erikssons lange regjeringstid 1167–1196. Relikvieskrinet ble i 1273 ført fra den daværende domkirken i Gamla Uppsala til domskirkebygget i Östra Aros, den nåværende domkirken. 18. mai hvert eneste år føres skrinet i prosesjon mellom den nye og den gamle domskirken, og skrinet kunne bæres rundt i eller utenfor domkirken selv ved andre tilfeller.
Det skrinet Erik lå i ble på 1700-tallet røvet av kong Johan den tredje. Johan tok ut Eriks ben og brente skrinet for å selge gullet. Det svenske folket protesterte såpass heftig at kongen måtte motvillig lage et nytt skrin som ble flyttet tilbake til Uppsala der det fortsatt ligger. På skrinet står det skrevet på latin "Sangticus Ericus rex et martyr" ("Sankt Erik konge og martyr").
Kong Erik fikk aldri noen offisiell helgenstatus av Den hellige stol, men av en rekke dokumenter, det eldste fra 1256, framgår det at Roma kjente til helgenkulten og støttet den med løfter om avlat. En mengde miraklerberettninger som ble nedtegnet på slutten av 1200-tallet er bevart.
Erik hadde en nasjonalistisk kirkepolitikk. Sverige æret ham som nasjonalhelgen, men pave Alexander III forbød hans kult i 1172 mens hans sønn Knut Eriksson kranglet med både den svenske kirke og Roma. Det var meget betydningsfullt å ha en helgen i familien. Paven på sin side forholdt seg til kong Erik som drukkenbolt som døde som et resultat av en slåsskamp med andre fylliker.
Ettermæle.
Sankt Erik er avbildet på Stockholms byvåpen og er byens skytshelgen. Han finnes også avbildet på Stockholms Patentbyrås logo hvor han til alle oppfinneres ære betraktes som «Sankt Idérik». I juni 2002 ble Sankt Erik utpekt til månedens stockholmere.


Danske sagnkonger.
Danske sagnkonger er den forhistoriske danske kongerekke. Denne artikkelen er kategorisert etter kilde, og deretter en usikker, unøyaktig, fantasifull kongerekke fra Skjold til historisk tid.
Den historiske tid begynte med Knut den mektige, men denne kongerekke slutter isteden med Hardeknut. Da det siste usikre dynasti, Jelling-dynastiets mannslinje døde ut med ham.
Der er ikke noen jevn overgang fra sagnkongene til den historiske tid ettersom kildene er av svært forskjellig kvalitet. De skriftlige kildene er av god kvalitet fra 804 til 864, skrevet av folk som hadde en utdannelse og som visste mer enn hva de skrev ned; omvendt så mangler de skriftlige kilder helt i tiden fra år 903 til omkring år 930, det vil si i den perioden hvor Helge, som skal ha kommet fra Sverige, blant annet var Danmarks konge. Der er også usikkerhet om de første år av Knut den mektiges kongstid.
Rekken av forhistoriske konger forvirres av at Danmark/danernes rike besto av et stort og flere mindre kongeriker, spesielt i del områder som i dag er Norge og Sverige, men det er også forvirrende at danske konger hadde danske riker, også selv om landet var England.
Islandsk slektsliste.
Mange gamle slektslister er upålitelige da de regner med rene sagnfigurer.
De fleste sagaer innledes med historien om at Odin utvandret med sin slekt fra Palude Meotide (Nord for Asovske hav, Ukraina), og invaderte det land som i dag heter Danmark. På Sjælland innsatte han en av sine sønner som konge, kong Skjold.
Her følger Leivs seks sønner. Alle med navn som ender på -leiv.
Konger av det samlede Gotland, eller «Danmark»
Lodbrogdynastiet: (Rekkefølge ukjent, startes med Regnar. Noen årstall er konstruerte.)
«Benløs»-dynastiet: (Herfra og til etter Harald Blåtann er årstallene forhåpentlig korrekte +- 2 år. Kilder savnes)
Eksterne lenker.
Danske sagnkonger


Gravlund.
En gravlund eller en leggplass er et område som er satt av til begravelser av avdøde mennesker. I Norge er gravlundene ofte lagt i forbindelse med ei kirke. Om det finnes ei kirke der kalles det gjerne en kirkegård.
Historie.
Fra omkring det 7. århundre var begravelser i Europa for det meste underlagt kirkelig kontroll. Praksis varierte fra land til land, men på kontinentet var det vanligst at likene ble lagt i massegraver hvor de lå inntil bare bena var igjen. Bena ble så tatt opp og lagt i ossuarier, gjerne i muren rundt kirkegården eller, under kirkegulvet, bak kirkens vegger eller i en krypte. Etterhvert utviklet det seg en praksis med individuelle begravelser.
De tidligste gravlundene i byer lå innenfor bymurene, noe som hadde negative helsemessige virkninger. Allerede i antikkens Roma ble det forbudt med begravelser innenfor bymurene, men i middelalderen begynte man igjen med denne skikken. På grunn av faren for epidemier, og i tillegg plassmangel i store byer, begynte man mange steder å flytte gravlunder ut av byene.
Fra det 19. århundre ble det vanlig med private og offentlige gravlunder som ikke lå i tilknytning til en kirke.
Utseende og bruk.
Hvordan en gravlund ser ut og blir brukt varierer fra ett land til et annet. I mange land, som i Norge, er gravlunder beplantet og har grønne plener, mens de i andre er preget av mausoleer. De er gjerne klart atskilt fra omkringliggende eiendommer med en mur, gjerde eller hekk.
I land sterkt preget av kristen kultur vigsles gravlunder, også der de ikke ligger i tilknytning til en kirke. Det er ikke uvanlig at deler av gravlunden unntas fra vigslingen, til bruk for personer med en annen tro enn den dominerende. Mange steder finner man også lunder som er tilknyttet en spesiell trosretning, som jødiske, katolske eller protestantiske gravlunder, eller egne seksjoner for personer av en spesiell tro på en større, felles gravlund.
De fleste gravlunder som ikke ligger ved en kirke har et kapell, som i nyere tid kan fungere livssynsnøytralt. Det kan også ligge et krematorium og et bårehus i tilknytning til lunden.
Forholdet til hvor lenge gravene bevares varierer fra et land til et annet. I noen land bevares en grav bare få år før bena tas opp og legges i en familie- eller massegrav. I andre bevares gravene, i prinsippet til evig tid.
I Norge er som regel vanlig fredningstid på en grav 20 år, for folk gravlagt før 1997, 25 år. Man kan så feste graven i opptil 20 år til mot en avgift. De lokale bestemmelsene om fredningstid kan avvike noe fra dette.


Elizabeth Lanza.
Elizabeth Lanza (født 5. september 1951 i USA) er en norsk lingvist, og professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Lanza forsker særlig på tospråklighet. Hun er datter av en amerikansk far og en fransk mor, og oppvokst i USA, India og Marokko. Hun har bodd i Norge siden 1976.
Hun tok doktorgraden i 1990 ved Georgetown University, USA.


NM149.
Skarpskyttergevær 7,62mm x 51mm NM149 er en rifle med repetermekanisme med tre rekylklakker og magasin for 5 patroner.
Våpenet er utstyrt med kikkertsikte og vanlige siktemidler (diopter og korn). Kikkertsiktet kan justeres fra 100–800 m. Det forstørrer 6 ganger. Våpenet er bygd opp omkring en Mauser låsekasse M-98 og er utstyrt med justerbart finavtrekk. NM149 blir brukt av forsvarets skarpskyttere.
Se også.
Liste over skarpskyttergeværer


Torquay (Victoria).
Utsikt fra Point Danger mot Torquays surfestrand.
Torquay er en by i Victoria i Australia. Byen ligger ved Bass-stredet, 21 km sør for Geelong og har fått sitt navn etter Torquay i England.
Torquay-området er kjent for sine surfestrender, blant annet Jan Juc og den verdensberømte Bells Beach ved byens sørlige utkant. Byens befolkning dobles i perioden fra januar til slutten av februar, når skoleferien avsluttes.


Rettvinger.
Rettvinger er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). Den er delt inn i to underordener, "Vortebitere og sirisser" og "Gresshopper".
a>, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Utseende.
Rettvinger er mellom 1 og 12 cm. De norske artene er noe ikke større enn 6 cm. De største kan ha et vingespenn på over 22 cm.
De fleste artene har vinger som voksne. Det finnes både arter med velutviklede flygevinger, reduserte vinger og noen helt vingeløse.
Bakbeina er velutviklede med et kraftig lår, spesialiserte for å hoppe. De har bitende munndeler, gjerne med kraftige kjever.
Levevis.
De finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.
Rettvinger lever i vegetasjonen, i høyt gress, busker og trær. Mange er varmekjære. De og liker solfylte steder og foretrekker gjerne tørre steder med sparsom vegetasjon og gjerne med sand. Men det finnes unntak, i Norge finnes det gresshopper som lever i fjellet eller på fuktige steder (myr).
De er plantespisere, men noen er rovdyr og kan ta andre mindre dyr.
Rettvinger er for det meste dårlige flygere og flyr sjeldent. Vingene benyttes mest til å sveve med, etter at de først har gjort et høyt hopp. Noen arter kan fly langt, som den Europeisk Europeiske vandregresshoppen. Noen arter kan opptrer i svermer som vandregresshoppene og kan da være fryktede skadedyr på avlinger i landbruket.
Eggene legges både i jorden eller på blad (planter). Noen stikker eggene ned i jorden, noen limer de fast til planter, eller de kan slippe dem mer tilfeldig.
Rettvinger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Gresshoppesangen.
Rettvinger har lydframbringende organer og hørselsorganer. De lydframbringende organene hos rettvingene kalles stridulasjonorganer. Hos løvgresshopper sitter disse taggene på vingen og kalles "stridulasjonskammer", for å lage lyd gnir de vingene sammen. Markgresshopper har små torner på innsiden av låret og kalles "stridulasjonsfiler". Når de gnir baklårene mot en skarp kant på vingen, oppstår sangen.
Hørselsorganet kalles tympanalorgan, og er en rund eller spalteformet åpning. Løvgresshopper og sirisser har de på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også rettningsbestemme hvor lyden kommer fra.
Når de lager lyd, kalles denne for "sangen", eller at gresshoppen synger. Denne sangen er spesifikk fra art til art, og hensikten er å finne en make for parring. Ved å lytte til sangen kan en skille artene fra hverandre. De fleste eldre mennesker har redusert hørsel, og vanligvis er den blitt såpass dårlig at de ikke oppfatter den høyfrekvente gresshoppe-sangen mer. De kan si at gresshoppene har blitt borte, men det er nok feil.
Systematisk Inndeling.
Det er 28 arter i Norge. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera). (se kilde)


Juan Pablo Sorín.
Juan Pablo Sorín (født 5. mai 1976 i Buenos Aires) er en tidligere argentinsk fotballspiller. Sorín har spilt klubbfotball i Argentina, Brasil, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland.
Karriere.
Sorín begynte karrieren i Buenos Aires-klubben Argentinos Juniors. Han ble kjøpt av Juventus, men fikk lite spilletid, og dro snart tilbake til Argentina. I 1996 gikk Sorín til River Plate, og vant flere titler med klubben, blant annet tre seriemesterskap (1996, 1997 og 1999).
I 2000 ble han solgt til den brasilianske klubben Cruzeiro. Her spilte han i to og et halvt år, før turen igjen gikk til Europa. Han spilte en og en halv sesong i Lazio før han ble kjøpt av FC Barcelona.
Sommeren 2003 forlot han Nou Camp og flyttet til Frankrike for å spille for Paris Saint-Germain, der han vant den franske cupen. I 2004 returnerte han til Cruzeiro, men ble senere solgt til spanske Villarreal.
Sorín var med i til VM 2002 i Korea/Japan, der Argentina ikke gikk videre fra gruppespillet. Sorín var kaptein på Argentinas landslag under VM 2006 i Tyskland.


Fridtjof Nansens Institutt.
Fridtjof Nansens Institutt – engelsk: The Fridtjof Nansen Institute (FNI) – er et uavhengig norsk forskningsinstitutt. FNI ble opprett i 1958 som den faglige greina av Fridtjof Nansen-stiftelsen, og skal drive forskning innen Fridtjof Nansens interesseområder. Instituttet holder til ved Nansens hjem Polhøgda i Bærum.
FNI arbeider hovedsakelig med internasjonale energi- og miljøspørsmål, ressursforvaltning og havrett. Det faglige tyngdepunktet ligger på statsvitenskap og jus (folkerett), men FNI har også forskere med bakgrunn i økonomi, sosialantropologi og biologi. Instituttet har for øvrig spesiell regional- og språkkompetanse på Russland og Kina. Ca. 25 forskere er ansatt ved instituttet. Foruten akademiske studier og forskning er FNI engasjert i anvendt forskning og utredningsarbeid, samt informasjons-, konsulent- og publikasjonsvirksomhet i tilknytning til den faglige virksomheten.
FNI har arrangert flere internasjonale konferanser i havrett, senest "The World Ocean in Globalisation: Challenges for Marine Regions" i 2008. Konferansen samlet flere hundre deltagere fra alle verdensdeler og behandlet blant annet rettsspørsmål i tilknytning til havforurensning, marine genetiske ressurser, ulovlig fiske og kontinentalsokkelen.
FNI får sine midler dels ved direkte bevilgninger over statsbudsjettet og fra Norges forskningsråd og ulike offentlige institusjoner, dels fra private organisasjoner og selskaper. Også Europakommisjonen og internasjonale forskningsstiftelser bidrar til drifta.
FNI er i sitt virke svært internasjonalt orientert, og bruker engelsk i det meste av sin informasjons- og publikasjonsvirksomhet. Direktør for FNI er (2012) Leiv Lunde.


Haitis flagg.
Haitis flagg er vannrett delt i blått over rødt. Flagget er i størrelsesforholdet 3:5. I sin nåværende form ble flagget offisielt tatt i bruk 17. februar 1986, men flagget stammer fra begynnelsen av 1800-tallet.
Nasjonalflagget er et horisontalt delte flagg med blått øverst og rødt nederst, mens statsflagget i tillegg har riksvåpenet på et hvitt felt midt i flagget. Haitis riksvåpen viser et palmetre med en frihetslue på toppen. Palmen er flankert av en flaggborg og har to kanoner, kanonkuler, trommer og trompeter i front. Riksvåpenet bærer mottoet "L'Union Fait La Force" (Enhet gir styrke). Nasjonalflagget uten riksvåpen fungerer også som handelsflagg, mens flagget med riksvåpen også er orlogsflagg.
Flagghistorie.
Haitis flagg stammer fra revolusjonstiden da konventet i Paris utnevnte Toussaint L'Ouverture til guvernør over øya. I 1798 tok han i bruk den franske trikoloren. Dette skulle være et symbol for at revolusjonens frihetsidealer også gjaldt Haitis slavebefolkning, frigitt etter at den franske nasjonalforsamlingen forbød slaveri 15. mai 1791. Trikoloren var i bruk inntil L'Ouvertures fall i 1802.
I mai 1803 bestemte Jean-Jacques Dessalines at flagget skulle endres. Det hvite feltet ble tatt bort da dette nå ble tolket som å representere undertrykkerne. Fargene rødt og blått ble tolket som å representere Haitis befolkning bestående av svarte og mulatter. Fargene blått og rødt ble benyttet både i horisontale og vertikale striper. Æren for å ha sydd det første flagget tilskrives Dessalines' guddatter Catherine Flon som under Arcahaiekongressen 18. mai 1803 sydde sammen den røde og blå delen av et flagg der det hvite hadde blitt revet bort. Da Haiti 1. januar 1804 vedtok selvstendighet og en forfatning ble blått og rødt benyttet som det uavhengige Haitis flagg. Den blå fargen ble imidlertid endret til svart 20. mai 1805 etter at Dessalines i oktober 1804 var utropt til keiser under navnet Jacques I. Den svarte fargen skulle da representere friheten de svarte kjempet for. Svart og rødt ble benyttet inntil Dessalines ble myrdet i 1806, men fargene ble også benyttet av 1811-1820 av kongedømmet som ble etablert nord på Haiti. Da landet i 1822 ble samlet under republikken ser flagget med horisontale striper, blått over rødt, ut til å ha blitt enerådende. Med tillegg av riksvåpenet, ble det bekreftet i senere konstitusjoner.
Under sommer-OL i Berlin i 1936 ble det oppdaget at Haiti og Liechtenstein benyttet samme flagg, noe som førte til at Liechtenstein la til en krone i sitt flagg. Haitis flagg forble imidlertid uendret inntil 21. juni 1964 da landets president Duvalier bestemte seg for å vende tilbake til flagget i svart og rødt i grunnloven som da ble innført. Bakgrunnen var Duvalier politiske program for en «svart revolusjon». Flagget i svart og rødt, også dette med riksvåpenet i hvitt felt i midten for statsflaggets vedkommende, ble benyttet under Duvalier-familiens regime fram til dette ble styrtet i 1986.


Fabricio Coloccini.
Fabricio Coloccini (født 22. januar 1982 i Córdoba) er en argentinsk fotballspiller, som spiller for det engelske Premier League-laget Newcastle United.
Coloccini debuterte i den argentinske toppserien i 1998 med Boca Juniors. I 1999 dro han til italienske AC Milan, og gikk deretter via Deportivo Alavés (2001), Atlético de Madrid (2002) og Villarreal CF (2003) til Deportivo de La Coruña i 2004. Sommeren 2008 ble Coloccini solgt videre til engelske Newcastle United. Han ble med det den dyreste forsvarsspilleren i Newcastle Uniteds historie. Tidligere var dette Jonathan Woodgate.
Coloccini var med på Argentinas lag som vant ungdoms-VM i 2001, og var med på å vinne gull med under OL 2004 i Athen.
Coloccini var med i Argentinas tropp til VM 2006 i Tyskland.


Javier Mascherano.
Javier Alejandro Mascherano (født 8. juni 1984 i San Lorenzo, Santa Fe i Argentina) er en fotballspiller. Han spiller for det laget FC Barcelona som defensiv midtbanespiller. Han er dobbelt olympisk mester for fra OL 2004 og OL 2008.
River Plate.
Mens Mascherano spilte for River Plate i 2004, var flere klubber interessert i å sikre seg underskriften hans, blant annet Real Madrid og Deportivo de La Coruña. River Plate avslo alle tilbud, men solgte ham til slutt til Corinthians for om lag 120 millioner kroner.
Corinthians.
I 2005 ble han brasiliansk mester med Corinthians, sammen med sine argentinske lagkamerater Carlos Tévez og Sebastián Domínguez. Mascherano spilte så bra i VM 2006 at han vakte interessen til Manchester United.
West Ham United.
Like før overgangsvinduet stengte sommeren 2006, ble Mascherano og Carlos Tevez klare for den engelske klubben West Ham. De to spillerne kostet London-klubben totalt £12 000 000. Det gikk rykter om at det var en avtale om at de skulle selges videre til Chelsea FC etter at låneavtalen gikk ut, noe som aldri skjedde. Tevez og Mascherano spilte for West Ham, til tross for at eierskapet til spillerne var uavklart. Mascherano var også involvert i en annen spesiell episode der Tottenham-spilleren Jermain Defoe bet han etter å ha blitt taklet av argentineren. Etter masse benkesliting for Javier, uttrykte han ønske om å komme seg vekk fra «the Hammers».
Liverpool.
Mascherano under en kamp for Liverpool
Onsdag 21. februar melder medier om at overgangen til Mascherano fra West Ham til Liverpool faktisk er et kjøp på £10 Mill, og ikke et 18 måneders lån som man trodde på forhånd. Derimot så har han fått en 18 måneders kontrakt, samtidig som Joorabchian og MSI (som eier Carlos Tevez, og eide Javier) har en opsjon på kjøpe tilbake spilleren dersom han ikke finner seg til rette på Anfield.
Overgangen til Liverpool var en langvarig prosess, siden en spiller ikke kan spille for mer enn to klubber i løpet av en sesong, i henhold til FIFAs reglementer. Mascherano hadde allerede spilt et par kamper for Corinthians og West Ham tidligere i sesongen. Etter klarering fra FIFA og godkjennelse av overgangen fra Premier League 20. februar kunne spilleren da slutte seg til troppen som trener på Melwood, og Mascherano er også registrert til deres Champions League-tropp med draktnummer 20.
Mascherano debuterte for Merseyside-laget 24. februar 2007 mot Sheffield United i en kamp de røde vant 4-0. Mascherano fortsatte sesongen ved å spille en viktig rolle i Liverpool sine kamper i utslagsrundene i 2007. Det endte med finale mot AC Milan, der Mascherano spilte 78 minutt før han ble byttet ut med Peter Crouch.
29. februar 2008 ble det endelig klart at Mascherano hadde signert en fireårs-kontrakt med Liverpool. Prisen skal ha vært £18,6 mill. inkludert de £1,6 mill. Liverpool betalte West Ham for å ha han på lån.
15. mars 2008 scoret han sitt første mål for de røde da Liverpool vant 2-1 over Reading på Anfield. Målet hans var et skudd fra ca. 22 meter.
24. mars 2008 fikk han sin første røde kort for klubben da han fikk to gule kort i bortekampen mot Manchester United. Det første gule kortet var for en felling, mens det andre kortet var for å kjefte på dommeren. Manchester United ledet på det tidspunktet 1-0, og vant til slutt 3-0 etter å ha spilt over en omgang 11 mot 10.
Landslagsspill.
Mascherano var med på vinne fotballturneringen under OL 2004 i Athen for, og spilte for Argentina under VM 2006 i Tyskland, samt Copa América 2007, der de ble nr 2.
I 2008 var Mascherano med på å gjenta bragden fire år tidligere og vant fotballturneringen under OL 2008 i Beijing.
Meritter.
River Plate


Steinhvelvbro.
En steinhvelvbro er en bro som blir båret av en eller flere underliggende trykkbue(r) – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbroene er tørrmurte, dvs at steinene ble nøye tilhugd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene.
I Norge strekker steinhvelvbroenes tidsalder seg fra begynnelsen av 1600-tallet til midten av 1900-tallet. Den eldste steinhvelvbroen vi kjenner til i Norge er Smedbroen ved Kongsberg. Den ble bygd i 1630 i forbindelse med byggingen av Norges første kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund. Utover på 1900-tallet ble steinhvelvbroene gradvis utkonkurrert av betongbroene. Etter andre verdenskrig har det kun blitt bygd en eneste steinhvelvbro i Norge. Det er Åros bru i Rogaland, som er en ettspenns bro på litt over 20 meter. Den ble åpnet i 1999.


Oslofjordens Friluftsråd.
Oslofjordens Friluftsråd (OF), er en sammenslutning av flere interesseorganisasjoner og kommunene og fylkene rundt Oslofjorden. OF har ansvar for store områder langs fjorden og har som hovedoppgave å gjøre strender og andre områder tilgjengelige for alle, fremme friluftslivet og beskytte naturen ved kysten. Rådet er medlem av Friluftsrådenes Landsforbund (FL).
OF ble opprettet i 1933. Fremsynte kvinner og menn så allerede den gang at friluftslivet i fjorden hadde to problem: 1. Stadig flere områder ble nedbygd og dermed gjort utilgjengelige for folk flest. 2. Fjorden måtte bli renere. Med lite ressurser og store ambisjoner gikk de i gang. Viktige områder ble kjøpt opp slik at innbyggerne fikk tilgang til badestrender.
OF er etter hvert blitt en stor grunneier for flere attraktive friområder omkring Oslofjorden, bl.a. Moutmarka i Tjøme kommune. Totalt er over dekar friområder gjort tilgjengelig gjennom OFs arbeid.
- OF jobber med en rekke saker som kommer friluftsfolket i fjorden tilgode, bl.a., den største og mest utviklede kystleden i landet.
- OF er interesseorganisasjon for friluftslivet og høringsinstans for planer og friluftspolitiske saker.
- Stimulering til friluftsliv har vært sentralt siden starten. I 1998 startet OF satsing på og har i årene siden den gang lært bort enkle, norske friluftstradisjoner. Tilbudene retter seg mot skoler, SFO, barnehager samt for pedagogisk personale.
- Sekretariatet for i Oslofjorden ligger hos OF. Skjærgårdtjenesten ble opprettet i 1992 etter initiativ fra OF.
- Et ganske nytt tilbud OF har lansert er Dette er et tilbud til båtfolket om sikker fortøyning og overnatting i naturhavner rundt om i fjorden.
Informasjonsarbeid er et prioritert felt for OF og har siden 2004 gitt ut bladet Fjord og Friluft.


Tympanalorgan.
a>" er den runde eller spalteformete åpningen, på frambeina, litt høyt oppe på leggen.
Tympanalorgan er hørselsorganer hos noen virvelløse dyr. De kan finnes på litt forskjellige steder på kroppen eller på beina.
Det er flere måter å oppfatte lyd, enten med tympanalorgan eller med akustiske sansehår.
Tympanalorganet ligner litt på et øre og er en rund eller spalteformet åpning. Insekter kan oppfatte frekvenser, helt opp mot 200 kHz., det er langt høyere enn hva et mennesker kan oppfatte. Mennesker kan oppfatte lyder med svingninger mellom 15 og 20 kHz).
Løvgresshopper og sirisser har tympanalorganet på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også rettningsbestemme hvor lyden kommer fra. Andre har slike hørselorgan på bakkroppen.
Det å kunne høre kan være nyttig på flere måter. For å finne en partner (forplantning), for å unngå fiender eller å oppdage fare. Noen nattaktive insekter, blant annet nattfly, har evnen til å høre lyden fra flaggermus som er på jakt. Like før flaggermusen angriper slipper sommerfuglen seg ned, og unngår å bli spist.


Falsk placenta.
a> har larveutvikling i Falsk placenta
Falsk placenta (psaudoplasentral) finnes hos fluer i overfamilien Hippoboscoidea (=Pupiparae), en gruppe av sterkt spesialiserte fluer som alle er blodsugere på pattedyr og fugler. Disse fluene er "pupipare", det vil si at larven utvikles og lever i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og går ofte rett over i puppestadiet etter «fødselen».
Hos tsetsefluer befruktes og utvikles bare ett egg i gangen. Larven klekkes i et hulrom i hunnen (morens) bakkropp, her lever den de første larvestadiene. Den spiser av et sekret som utskilles fra noen kjertler. Utviklingen av hver larve tar omtrent en uke og etterhvert som larven vokser fyller den nesten hele bakkroppen.
Etter omtrent tre larvestadier «fødes» larven. Den nyfødte larven faller til bakken der den snart forvandler seg til en puppe. Puppen klekkes gjerne etter fire uker. Siden de bare legger én larve om gangen er fruktbarheten, til fluer å være, uvanlig lav. Til gjengjeld tar de så godt vare på sitt avkom at larvenes overlevelse er uvanlig høy.


Spillehall.
En spillehall er et sted der folk spiller arkadespill. Tradisjonelt har kundene ved disse stedene i all hovedsak vært gutter i tenårene. Spillehaller har som regel dempet belysning for å begrense gjenskinn i skjermene.


Sport Club Corinthians Paulista.
Sport Club Corinthians Paulista, oftest omtalt som Corinthians, er en av de mest populære fotballklubbene i Brasil. Klubben ble stiftet 1. september 1910 og holder til i São Paulo. De siste årene har klubben spilt i Brasils Série A (toppdivisjonen). Klubben spiller i hvite trøyer og svarte bukser. Hjemmebanen heter "Pacaembu", og tar 37 500 tilskuere.
Corinthians har vunnet Série A fire ganger, senest i 2005. Ellers har den blant annet vunnet VM for klubblag en gang (2000) og São Paulo mesterskapet 25 ganger.
Klubbens erkerival er Palmeiras, noe som har sin bakgrunn i at enkelte av klubbens medlemmer av italiensk opphav meldte overgang dit etter at Palmeiras ble stiftet i 1914. Andre rivaler av mindre signifikant betydning er Santos og São Paulo.
Noen kjente spillere med fortid i klubben er blant annet Sócrates, Dida, Carlos Tévez, Javier Mascherano, Liédson, Roberto Carlos, Ronaldo og Zé Maria.
Eksterne lenker.
Corinthians
Corinthians


Oppviglerparagrafen.
Oppviglerparagrafen er en vanlig betegnelse for Straffelovens § 140, som forbyr oppfordring til og «forherligelse» av straffbare handlinger. Paragrafen setter også forbud mot å tilby seg å utføre slike handlinger.
Paragrafen har sjeldent vært tatt i bruk i norsk rettspleie, men det mest kjente eksempelet er nok dommen mot senere statsminister Einar Gerhardsen efter en tale han holdt i forbindelse med storstreiken i 1921.
Bruk av paragrafen har i begynnelsen av det 21. århundre vært aktualisert i forbindelse med debatten omkring fundamentalistisk islamisme, og påståtte oppfordringer til (grunn)lovsstridige aktiviteter eller støtte av slike aktiviteter, f.eks. med økonomiske bidrag.
På den annen side har lederen av straffelovskommisjonen, Einar Høgetveit, foreslått at paragrafen fjernes.


Mauricio Pellegrino.
Mauricio Andrés Pellegrino (født 5. oktober 1971 i Leones, Argentina) er en tidligere argentinsk fotballspiller som har spilt for lag som FC Barcelona, Valencia og Liverpool FC. Han er nå fotballtrener, som førstelagstrener for sitt tidligere lag Liverpool FC.
FC Barcelona.
Pellegrino spilte bare en sesong for det spanske mesterlaget under ledelse av den nederlandske manageren Louis van Gaal, men ble seriemester 1998-1999, i en sesong der han spilte 23 seriekamper for det katalanske storlaget.
Valencia.
I 1999 ble Pellegrino kjøpt av Valencia og den argentinske manageren Hector Cuper. I 2001 overtok Rafa Benitez som manager, og han ledet laget frem til flere store øyeblikk. I 2001 var Pellegrino med på laget som spilte seg fram til finale i Mesterligaen mot Bayern Munchen. Etter full tid var resultatet 1-1 og det hele endte med straffespark-konnkuranse, der tyskerene gikk av med seieren, etter at Pellegrino misset på sin straffe. Pellegrino opplevde dog å bli spansk seriemester igjen i sesongene 2001-2002 og 2003-2004, samt å vinne UEFA-cupen 2003-2004 og UEFA-Supercupen i 2004.
Benitez forlot Mestalla sommeren 2004 til fordel for Anfield, og ble erstattet av den italienske manageren Claudio Ranieri. Pellegrino havnet etterhvert i unåde hos Ranieri, og ble tilltatt å forlate klubben gratis 6 måneder etter at italieneren overtok, selv om han til da hadde spilt 197 seriekamper for klubben.
Liverpool.
Pellegrino ble, da han kom på en 6 måneders kontrakt i januar 2005, den første argentineren som har spilt for Liverpool i klubbens historie. Han ble også gjenforent med sin tidligere manager, Rafa Benitez. Pellegrino spilte bare 12 kamper for Liverpool mens han var der, men var en viktig reserve for Sami Hyypiä i midtforsvaret på lagets ferd mot sin legendariske seier i Champions League. Pellegrino var meget populær i sin periode på Anfield, ikke minst gjaldt det blant de yngre spillerene. Pellegrino ble frigitt etter sin korte Merseyside-karriere.
Deportivo Alavés.
Pellegrino takket nei til et tilbud om å bli assisterende manager for Atletico Madrid, fordi han ønsket å spille aktivt et år til. Pellegrino gikk istedet gratis til Deportivo Alavés. I 2006 takket Pellegrino nei til å bli reservelagstrener for Liverpool etter Paco Herrera, og valgte istedet å fortsette karrieren hos spanjolene. Pellegrino spilte et år og 14 kamper for det spanske laget.
Landslagsspill.
Pellegrino fikk kun tre kamper med det, men han var med i troppen til Copa América 1997 der ble slått ut av i kvartfinalen.
Trenerkarriere.
Han trente ungdomslaget til Valencia frem til sommeren 2008, før han ble hentet av Rafa Benitez til Anfield som førstelagstrener der, sammen med Gary Ablett.


Bebelplatz.
a> da de brente «utysk» litteratur i en landsomfattende aksjon. Monumentet er formet som et hvitt rom under bakken med tomme bokhyller.
Bebelplatz (tidligere Opernplatz eller Forum Fridericianum) er en offentlig plass langs sørsiden av paradegaten Unter den Linden i Berlin. Den dannes av Staatsoper Unter den Linden mot øst, Humboldt-universitetet mot vest, og Sankt Hedwigkatedralen mot sør. Plassen er oppkalt etter August Bebel, det tyske sosialdemokratiske partiets (SPD) leder på 1800-tallet.
Bebelplatz er stedet hvor den kjente bokbrenningen den 10. mai 1933 fant sted. Etter initiativ fra Joseph Goebbels, Hitlers propagandaminister, brente SA og nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjoner over 20 000 bøker her, hovedsakelig av jødiske forfattere, bl.a. Thomas Mann, Heinrich Heine og Karl Marx.


Sjevron.
Sjevroner («og») er den typografiske termen for «korrekte» anførselstegn i norsk, brukt i sats eller andre formaterte dokumenter. Sjevroner synes (spesielt innenfor tekstbehandling) å bli utkonkurrert av anførselstegn, enten enkle eller doble, noe som blant annet skyldes at det ledende tekstbehandlingsprogrammet, Microsoft Word, på grunn av en programmeringsfeil ikke lenger automatisk støtter norske sjevroner. Ikke desto mindre dominerer sjevroner fortsatt i bok- og avissats.
Åpningssjevronen («) har kode 127 i ANSI-standarden, mens lukningssjevronen (») har kode 187. Fra et vanlig PC-tastatur kan tegnene skrives ved å holde Alt-tasten nede mens man taster henholdsvis 174 og 175 (ev. 0171 og 0187) på det numeriske tastaturet. På de vanligste tastaturoppsettene i Linux fremkommer tegnene ved bruk av "Alt Gr-"tasten og hhv. "z" eller "x". Disse doble sjevronene har også enkle versjoner (‹ og ›, henholdsvis 0135 og 0155).
Etymologi.
Ordet "sjevron" er lånt fra fransk og engelsk "chevron", ordet som brukes for den vinkelformede grafiske figuren som i skandinavisk heraldikk kalles for en sparre. Opprinnelsen er den samme som for det franske ordet "chevron", på norsk «sperre», som er dannet fordi sperrene i et tak møtes i vinkel. Ordet brukes også om militære distinksjoner i vinkelform, båret av underoffiserer i mange lands hærer, på norsk kalt «sersjantvinkler». I romansk arkitektur var en siksakbord av sammenhengende vinkler et vanlig ornament, særlig rundt vinduer og dører og i buer. Den kalles også "chevron". Etymologisk er ordet utledet av vulgærlatin *caprione, fra latin "caper", «geit» (fransk "chèvre"). Sammenhengen mellom vinkler og geiter kan være formen på bakbena, eller sporene de følger når de klatrer i bratt terreng. I fransk kan det også bety sildebeinsmønstret om vevnad.
Til firmaet og varemerket «Chevron» er det også knyttet et kjennetegn som har form av en slik vinkel eller sparre, den høyre, snudd loddrett.
Referanse: bl.a. Fransk-norsk ordbok («Gyldendals store blå») sier guillemets er dss «gåseøyne».


Robin Hood.
Robin Hood er en berømt, legendarisk skikkelse fra England. Hans eksistens har ikke kunnet påvises historisk, men det har vært gjort mange forsøk.
Robin Hood sies å ha levd sammen med sine venner i skogen etter å ha blitt lyst fredløs for å ha opponert mot styresmaktene, spesielt presteskapet og skatteinnkreveren, sheriffen. Det fins flere fortellinger om det han skal ha utrettet. Han sies å ha vært dyktig i bruk av bue og andre våpen. I noen fortellinger forbindes han med en kjæreste fra høyere samfunnslag. Hun kalles vanligvis Marion, skjønt hun også noen ganger har blitt kalt Mary og Maud. Han støttet de undertrykte og fortsatte sin motstand mot øvrigheten. Det sies at han «stjal fra de rike og gav til de fattige». Disse trekkene er omstridte, men ideologisk modifisert gjennom tidene. Fortellingen har dermed appellert til folkemassene; han har vært sett på som en som kjempet mot urettferdighet og hjalp de svake.
De eldste kilder.
Man mener at de eldste fortellingene om Robin Hood kan skrive seg fra høymiddelalderen. I den eldste av de bevarte fortellingene, gjerne kjent som "Robin Hood and the Monk", beskrives den i innledningen som "talkyng of the monke and Robyn Hode". Den er kjent fra en manuskriptsamling fra omkring 1450, men er noe eldre enn dette. To lengre dikt, "A Gest of Robyn Hode" og "A Lyttell Gest of Robyn Hode", finnes i flere versjoner fra begynnelsen av 1500-tallet. De fleste av hovedelementene i legenden beskrives i disse, som at Robin er lovløs, en meget god bueskytter, og en som verner de svake.
Det finnes andre kilder som tyder på at legenden var kjent allerede i 1261–1262. Det er altså et tidsrom på omkring to århundrer mellom de første hint om legenden og den eldste bevarte versjonen av den.
I renessansen holdt man festivaler hvor man kledde seg som ham og hans venner. Også de kongelige var med på dette.
Den virkelige Robin Hood?
Det har vært gjort mange forsøk på å finne bakgrunnen for skikkelsen Robin Hood. Fra mange hold har det blitt hevdet at han virkelig har levd. Fra andre hold har det motsatte blitt fremholdt. I den prestisjetunge "Dictionary of National Biography" har han en biografi som ene og alene er skrevet for å forklare at han aldri har eksistert.
Det første kjente forsøket på å identifisere legendens Robin Hood med en virkelig person kom i Andrew de Wyntouns krønike over Skottlands historie frem til 1408, som ble ferdig i 1420. Der tidfestet han Robin Hood og Little John til 1283–1285, og plasserte dem i Inglewood og Barnsdale.
Omkring tyve år senere skrev en annen skotte, Walter Bower, at han var en «berømt morder... som den dumme befolkningen er så overordentlig glad i å hylle både i tragedie og komedie», og tidfestet ham til 1266. Dette plasserte Robin i en mulig historisk kontekst blant adelsmennene som ble fratatt sine rettigheter etter slaget ved Evesham i 1265.
Den tredje kjente tidfestingen var det også en skotte som stod for, John Major. Han gav ut "History of Greater Britain" i 1521, og plasserte Robin Hood i årene 1193–1194, mens Rikard Løvehjerte var i fangenskap etter korstoget.
Det ble ikke gitt noen begrunnelse eller henvisninger som støttet noen av de tre dateringene, men den siste ble etter hvert den mest aksepterte, og i den moderne formen av legenden er Robin Hood uløselig knyttet til Rikard Løvehjerte og Johan uten land, og Sherwoodskogen i Nottinghamshire ble allment akseptert som hans hjemsted; Barnsdale i South Yorkshire var lenge også regnet som et mulig sted, og i noen versjoner blandes de to slik at sheriffen av Nottingham opptrer i Barnsdale, et område hvor han ikke ville hatt noen myndighet.
I den senere tid har flere forskere prøvd å finne opprinnelsen til fortellingene, og noen har gått ut i fra at de kan være basert på flere ulike hendelser og elementer. Flere historikere tenker seg at Robin Hood ikke er basert på én person, men snarere på flere personer med lignende omstendigheter.
En interessant faktor er at man fra meget gammelt av, antagelig helt tilbake til hedensk tid, kjenner en festival som ble holdt i mai til ære for en slags ånd eller alv som var kjent som "Robin Goodfellow". En lignende person omtales i fransk litteratur, der han kalles "Robin de Bois", Robin fra skogene. Denne mytiske skikkelsen kan muligens være en del av opphavet.
Den litterære Robin Hood.
Fra omkring regjeringstiden til Elizabeth I ble det skrevet teaterstykker om ham. Senere er han kjent som en viktig, litterær skikkelse. Det har blitt skrevet mange bøker om ham, også for barn. Han blir sett på som en velgjører som gjorde godt mot almuen og tuktet makthaverne.
Særlig gjennom sir Walter Scotts "Ivanhoe" har han blitt et symbol på striden mellom angelsaksere og normannere.
Blant de mest utbredte moderne versjonene av Robin Hood-mytene kan regnes den amerikanske kunstneren Howard Pyles (1853–1911) "Merry adventures of Robin Hood" (1883), denne er utgitt flere ganger på norsk, både med og uten forfatterangivelse. "Robin Hood" (1950) av Rosemary Sutcliff er en gjenfortelling av Pyles tekst.
Den filmatiserte Robin Hood.
Det er laget en rekke filmer og fjernsynsserier om Robin Hood. De fleste følger en felles versjon av legenden, der historien er lagt til perioden hvor Rikard Løvehjerte var i fangenskap og Johan uten land hadde tilranet seg makten. Dette har bidratt sterkt til å befeste denne versjonen som den flest mennesker i moderne tid kjenner til.
1922-versjonen med Douglas Fairbanks i hovedrollen


William Richard Gowers.
Sir William Richard Gowers (født 20. mars 1845 i London, død 4. mai 1915 samme sted) var en britisk nevrolog..
Gowers var sønn av William Gowers og Ann Venable. Etter fullført skolegang ved Christ Church School i
Oxford, studerte han medisin ved University College London, hvor en av hans læremestre var Sir William Jenner.
I 1875 ble han gift med Mary Baines. De fikk to døtre og to sønner, deriblant forfatteren Ernest Gowers.
Gowers, William Richard
Gowers, William Richard
Gowers, William Richard


Magnus Henriksson.
Magnus Henriksson, tidligst nevnt i kildene 1148, død 1161, var en dansk adelsmann og konge i Sverige i snaut ett år, 1160–1161.
Biografi.
Henrik var sønn av den danske prinsen Henrik Skatelår og svenske Ingrid Ragnvaldsdatter som tilhørte Stenkilsætten. Magnus ble den siste på den svenske tronen som kom fra Stenkilsætten, skjønt han ble i ettertid betraktet som en tronraner.
Magnus var gift med sin stesøster Bridida Haraldsdatter, en utenomekteskapelig datter til den norske kongen Harald Gille. Magnus var hennes andre ekteskap. Hun var først gift med jarl Karl Sunesson og sist med Birger Brosa. Hun ligger gravlagt i Riseberga Kloster.
Magnus Henriksson betraktes som en av de ansvarlige for mordet på kong Erik den hellige.
Han ble uansett selv drept av mennene til Karl Sverkersson, en rivaliserende konge, i slaget ved Örebro i 1161. Lederen for motstanden, Karl Sverkersson, inntok da selv tronen.
Magnus ble gravlagt i Vreta kloster.


Ligretto.
Ligretto er et kortspill hvor to til tolv spillere kan delta. Poenget med spillet er å bli kvitt kortene du sitter med så fort som mulig. Alle spillere skal prøve å bli kvitt kortene samtidig, og kortene skal legges i bunker på 10 på bordet, sortert etter farger.
Spilleregler.
Spillekortene kommer i fargene rød, grønn, gul og blå, og er nummerert med 1 til 10. Hver spiller får 40 kort. Før spillet starter må spilleren stokke kortene og legge 10 av dem i en bunke. Tre kort bli lagt ut ved siden av denne bunken. Resten av kortene beholder spilleren i hånden. Når spillet starter kan spillerne legge kortene ut på bordet etter nummer og farge. Det øverste kortet i bunken din skal være snudd, og kan legges ut på lik linje med de tre andre.
Hvis en spiller ikke kan legge ut de tre kortene ved siden av bunken, så kan han se på hvert tredje kort fra kortene i hånden.
Det må alltid være tre kort liggende ved siden av spillerens bunke, så hvis et kort legges ut, så må et nytt kort hentes fra bunken og legges ved siden av de to andre. Når alle kortene fra bunken til spilleren er lagt ut, så skal han rope "Ligretto", og spillet er ferdig.
De andre spillerne får minuspoeng for kortene som er igjen i bunken sin. Disse skal ganges med to.
Alle kortene har spesielle tegn på baksiden, slik at det er mulig å gjenkjenne hvem som har lagt dem ut. For hvert kort som en spiller har lagt ut gis ett plusspoeng.
Når alt er regnet sammen, kan en ny runde starte.
Ligretto kommer i tre ulike pakker: Rød, Grønn og Blå. Når disse brukes sammen så kan 12 spillere spille samtidig, men det vil være enklere å gjennomføre med mindre spillere.
Hurtighet, reaksjons- og kombineringsevne er viktige egenskaper når man spiller Ligretto. Ligretto er kjent som et stressende spill, og blir betegnet som avhengighetsdannende av entusiaster.
Varianter.
"5-er-ligretto" er en variant som har oppstått fra ligretto. Forskjellen er at for hver 10-er som legges ut, gis det 5 poeng. Dette vil øke antall poeng i spillet, og samtidig gi nybegynnere som ikke er så rask mulighet til å delta på lik linje med dem som har mer erfaring.
Det bruker også å være slik at alle kortene i bunken til spilleren skal være snudd opp ned, slik at bare de tre kortene spilleren har på bordet kan legges ut. Selvsagt etterfylles det slik at det alltid er tre kort ved siden av bunken helt til bunken er tom.
Denne varianten oppstod i Sør-Trøndelag, Norge.


Gallvepser.
Gallvepser eller gallevepser er en familie av stilkvepser. De danner galler, hvor larvestadiene tilbringes, på planter og trær.
Utseende.
Gallvepser er vanligvis små insekter, mellom 1 og  9 millimeter lange. Kroppen er vanligvis skinnende og har lite eller ingen hårbekledning. Bakkropp er kort, smal og høy. Vingene har et lett gjenkjennelig ribbenett.
Larvene er ganske kort, tykke og smalere i begge ender.
Levevis.
De fleste artene forårsaker galledannelse i planter, særlig eik, når de legger sine egg der. Når eggene klekkes, svulmer plantevevet opp og danner en galle. Hos noen av artene vil gallen ha ett rom og vanligvis én larve, hos andre vil det være flere rom og flere larver. Flere av artene har generasjonsveksling.
Noen av artene parasitterer gallene til andre arter. Hos flere gallvepser er det også slik at larvene angripes av andre insekter.


Gullvepser.
Gullvepser er en familie av broddveps i gruppen Chrysidoidea. Det er 718 europeiske arter inkludert underarter, i Norge finnes det trolig ca. 45 arter.
Utseende.
Gullvepsene er små til middelsstore, metallfarvede insekter. Fargene er ofte blå, grønn eller rød. Mange arter har har to farger, med markert skille, slik at brystet er blått, mens bakkroppen er rød.
a>" er en vakker art som er ganske vanlig i Norge
Hudskjelettet (kutikula) er hardt og består ofte av ganske grov punktur. Dette kan beskytte gullveps mot stikk fra andre veps. Mange arter kan rulle seg sammen takket være den fleksible leddstrukturen på bakkroppen. Vingene er vanligvis velutviklede med markert årenett, men noen arter er vingeløse. Hunnen har et langt teleskopisk eggleggingsrør. I motsetning til andre broddveps er dette ikke utviklet til en stikkebrodd.
Levevis.
Gullvepsene er parasitter og legger sine egg i bolene til andre vepser, vanligvis hos de solitære biene. Larvene spiser vertens larver samt av larvens mat. Man kan studere dem ved å sette opp en vepsekasse.
Underfamilien Cleptinae er parasitoider som angriper pupper av plantevepser (Symphyta). I tropiske områder finnes det også noen gullvepser som angriper eggene til pinnedyr.
Systematisk inndeling.
Denne oversikten har fokus på de europiske gullveps.


Keith Urban.
Keith Lionel Urban født 26. oktober 1967 er en New Zealandsk-Australsk countrysanger, velkjent i begge land samt i USA hvor han bor i Nashville, Tennessee.
Biografi.
Keith Urban ble født i Whangarei på Nordøya i New Zealand. Derfra flyttet han til Australia før han bosatte seg i Nashville.
Etter en rekke hits i Australia tidlig på 90-tallet flyttet han til USA. Her oppnådde han stor suksess i 2002 med albumet "Golden Road" og singelen "Somebody Like You". Singelen tilbrakte 8 uker på toppen av de amerikanske hit-listene, noe som gjorde den til den mest suksessfulle countrysingelen det året. To andre singler fra det samme albumet nådde førsteplassen det samme året og en nådde nummer tre. Albumet solgte tre ganger platina.
I 2004 ble "Be Here" lansert. Av fire singler som ble sluppet gikk tre til nummer en på listene og den fjerde til nummer to.
I Norge er sannsynligvis Keith Urban mest kjent for sin romanse til skuespillerinnen Nicole Kidman De to ble viet den 25. juni 2006 i Manly, Sydney Australia.


Literaturmuseum der Moderne.
LiMo under bygging i november 2005
Literaturmuseum der Moderne ("LiMo", eller "Museet for moderne litteratur") er et litteraturmuseum i Marbach, Friedrich von Schillers fødeby, som ble høytidelig åpnet i juni 2006. Det ligger i umiddelbar nærhet av Schiller-Nationalmuseum fra 1903, Deutsches Literaturarchiv og Collegienhaus. Den strengt geometriske bygningen er tegnet av den britiske arkitekten David Chipperfield, og museet, som er tenkt som et tempel for tysk skrivekunst, er minimalistisk innredet. Vesentlige deler av museet er under jorden, fordi det er lettere å regulere klimaet der. Museet har 800 000 boktitler i sine magasiner, 50 millioner ark papir og 200 000 gjenstander. Det eier bl.a. originalmanuscriptene til Franz Kafkas "Prosessen", komplett med forfatterens overstrykninger, og til Alfred Döblins "Berlin Alexanderplatz", men også mer kuriøse gjenstander som Thomas Manns dåpskjole. Det er det eneste museum av sitt slag i Europa, og muligens i verden.


Prosessen.
Prosessen (tysk "Der Prozess") er en ufullendt, posthumt offentliggjort surrealistisk roman av den bøhmiske forfatteren Franz Kafka. Den blir regnet som Kafkas hovedverk, og mange anser romanen som det mest betydelige litterære verk i nyere historie.
Romanen handler om «Josef K.», som vekkes av politiet en morgen og arresteres uten å få opplyst hva han siktes for. I romanen følges hovedpersonens vei gjennom et absurd og labyrintisk rettssystem. Den har gitt navn til begrepet "Kafka-prosess", en betegnelse på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system.
Den ble filmatisert i 1962 av Orson Welles med Anthony Perkins i hovedrollen som Josef K.


Hauptfriedhof Frankfurt.
Mausoleet Reichenbach-Lessonitz, bygget 1845-1847 av kurfyrsten Vilhelm II av Hessen for sin andre hustru, grevinne Emilie von Reichenbach-Lessonitz
a>s "tempietto" ved kirken S. Pietro in Montorio i Roma
a>s hustru Cécile Charlotte Sophie Mendelssohn-Bartholdy, født Jeanrenaud, er begravet på sin families gravsted
Fredet grav for familien Seitz
Hauptfriedhof i Frankfurt am Main ble åpnet i 1828. Sammen med de to direkte tilgrensende jødiske gravlundene utgjør området ved Eckenheimer Landstraße et av de største gravlundskompleksene i Tyskland. De monumentale portalbyggene, havearkitekturen og gravmonumenter fra de siste 180 årene og for tallrike betydningsfulle personer gjør gravlunden til en svært severdig del av Frankfurt.
Historie.
Fra begynnelsen av 1500-tallet ble de fleste døde begravet på Peterskirkegården i "Neustadt". Etter reformasjonen var Peterskirkegården reservert for protestanter fra "Altstadt" og "Neustadt" («gamlebyen» og «nybyen»). Det fantes en egen gravlund i "Sachsenhausen". Den jødiske gravlunden tilhørte jødekvarteret, mens de katolske døde ble begravet på domsgravlunden.
Peterskirkegården ble benyttet i mer enn 300 år, og flere ganger utvidet. Men allerede på 1700-tallet strakk plassen innenfor Frankfurts bymurer ikke mer til. Da man fra 1812 også begravet katolikker på gravlunden, ble situasjonen enda vanskeligere. Antallet katolikker i bystaten hadde vokst så sterkt at domsgravlunden måtte stenges.
Bystaten besluttet derfor å bygge en ny, storslått gravlund utenfor byens porter. Planene møtte imidlertid motstand fra deler av befolkningen. Spesielt de innflytelsesrike patrisierfamiliene ville ikke gi avkall på sine storslåtte familiegravsteder og mausoleer på Peterskirkegården. På den nye gravlunden ble det nemlig bestemt å legge alle døde i vanlige graver i jorden, uten hensyn til deres stand. Byens leger støttet den nye gravlunden, og advarte mot de hygieniske forholdene på Peterskirkegården. I 1821 ble det bestemt et areal for den nye gravlunden, og i 1825 ble "Kirke- og gravlundskommisjonen" under ledelse av senator, hessisk geheimehoffråd og senere direktør for Taunus-Eisenbahn, Johann Adam Beil opprettet. For å overbevise byens patrisiere til å støtte gravlunden gav man avkall på å behandle de døde likt, og gav tillatelse til private familiegravsteder. Man reserverte betydelig plass langs murene til dette formålet.
Arkitekten Friedrich Rumpf (1795–1867) og bygartneren Sebastian Rinz (1782–1861) fikk i oppdrag å utforme gravlunden. Rinz anla gravlunden som engelsk landskapspark i et område på ca. seks hektar, altså tre ganger så stor som Peterskirkegården. Gravlunden ble omgitt av muren. Øst for den ble samtidig den jødiske gravlunden ("Jüdischer Friedhof", idag "Alter jüdischer Friedhof") bygget. I vest bygget Rumpf en klassisistisk portal med to fløybygninger. Den gamle portalen er bygget på ruinene til en romersk villa. I den nordlige delen lå opprinnelig likhuset, og i den sydlige delen lå gravlundens forvaltning.
Den 30. juni 1828 fant den siste begravelsen på Peterskirkegården sted, og dagen etter, den 1. juli, ble den fra Amsterdam stammende "Maria Catherine Alewyn" som den første begravet på den nye gravlunden.
Gravlunden har blitt utvidet flere ganger, og er idag over ti ganger så stor som i 1828. I nord-sydlig retning strekker gravlunden seg 1,4 kilometer, og i øst-vestlig retning 0,9 kilometer. Den har nå et areal på 70,1 hektar. Gangveiene og stiene på området strekker seg over 64 kilometer.
I 1912 ble en ny portalbygning med "Trauerhalle" (sorghall) åpnet nord for den gamle portalen. Den nye portalen er et monumentalt bygg i nyklassisisme. Neuer Jüdischer Friedhof (den nye jødiske gravlunden) ble anlagt ved siden av i 1928-1929.


Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte.
Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte er en jødisk gravlund i Großer Hamburger Straße i bydelen Mitte i Berlin. Det er den nest eldste jødiske gravlund i Berlin, og ble åpnet etter at kurfyrst Fredrik Vilhelm hadde gitt 50 jøder som hadde blitt fordrevet fra Wien opphold i Berlin i 1671. Gravlunden ble kjøpt av Mordechai Model, og lå den gangen rett ved byporten. Frem til 1827 skal 12 000 jøder ha blitt begravet på gravlunden. Den første som ble begravet var Gumpericht Jeschiel Aschkenasi i 1672. Den mest kjente person som er begravet på gravlunden er den store jødiske opplysningsfilosofen Moses Mendelssohn (1729–1786)
Gravlunden hadde opprinnelig ligget i åpent landskap, men ble etterhvert som Berlin vokste omgitt av hus. I 1827 ble gravlunden stengt fordi det ikke var plass til flere graver, og en ny gravlund ble åpnet. Fra 1828 lå den jødiske menighetens aldershjem ved siden av den gamle gravlunden.


Adass-Jisroel-Friedhof.
thumb
Adass-Jisroel-Friedhof er en jødisk gravlund i ortsteilen Weißensee i Berlin. Det er en av flere jødiske gravlunder i Berlin, og må ikke forveksles med den store Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee. Adass-Jisroel-Friedhof er den ortodokse menigheten Adass Jisroels gravlund i Berlin. Menigheten ble grunnlagt i 1869, og fikk allerede i desember 1873 et landområde til bruk som gravlund. Weissensee lå dengang langt utenfor byporten. I 1880 ble Abraham Michelson som den første bisatt på den nye gravlunden. Totalt ble 3 000 personer begravet der. Etter annen verdenskrig forfalt gravlunden, men ble på 1980-tallet istandsatt.


Frankfurter Judengasse.
Den gamle jødiske gravlunden i Battonnstraße
Frankfurter Judengasse (dvs. Frankfurts jødekvarter) var fra 1462 til 1796 Frankfurt am Mains jødiske ghetto. Her bodde i sin tid Tysklands største jødiske samfunn.


Ramadi-drapet.
Ramadi-drapet er et angivelig mord på en irakisk sivil, begått av amerikanske styrker, den 15. februar 2006. Den irakiske mannen døde, etter at skudd ble hørt, utenfor et hus der amerikanske tropper avhørte en gruppe irakere. Lenge etter at mannen ble funnet død, ble en rifle funnet ved siden av han, noe som satte i gang mistanken om at noe ikke var riktig.
Det amerikanske forsvarsdepartementet sier at de to mennene blir overført til en base i Bagdad, der de får advokater, og skal forberede seg til en såkalt "Artikkel 32"-høring, som vil avgjøre om de stille for krigsrett.


Generasjonsveksling.
Generasjonsveksling vil si at en organisme veksler mellom kjønnet formering og ukjønnet formering for annenhver generasjon. Generasjonsveksling finner sted hos flere insekter, men også hos visse andre virvelløse dyr.
Karsporeplanter er karplanter som de formerer seg ved sporer i stedet for ved frø. Den ukjønnede sporofytt-.generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.
Hos alger, bregner og andre planter som gjennomgår generasjonsveksling, dannes det fra den ene generasjonen (gametofytten) enten hann- eller hunnkjønnede kjønnsceller (gameter), alle med bare ett sett av kromosomer (haploide). Når slike gametofytter av ulike kjønn smelter sammen, dannes en zygote med dobbelt sett av kromosomer (diploid). Denne zygoten vokser gjennom celledeling til den diploide sporofytten, som er den andre, sporedannende generasjonen av planten.
Den diploide (kjønnede) sporofytt-generasjonen er i stand til å danne sporer, og inne i sporene utvikler det seg så nye gametofytter.
Dersom gametofytten utvikler seg i sin helhet "inne" i sporen, og ikke i noe utviklingsstadium bryter ut av denne, snakker vi om endospori. Ordenen av flytebregner har både kjønnete sporer og endospori, og har dette til felles med frøplanter. Dette gjør flytebregnene unike blant bregner.
Vekslingen er altså mellom to generasjoner som utgjøres av henholdsvis haploide gametofytter med ett sett kromosomer, og diploide sporofytter med to sett kromosomer. Hos frøplanter utgjør sporofytten i praksis hele livssyklusen unntatt syklusen som pollen, mens for eksempel alger og bregner alternerer mellom to helt atskilte generasjoner.


Rothschild.
Rothschild (tysk for «rødt skjold») er navnet på en tysk jødisk familie fra Frankfurt som i det 19. århundre hørte til Europas mest innflytelsesrike bankierer. Familien tar sitt navn etter sitt opprinnelige hus i Frankfurter Judengasse.
__TOC__
Historie.
Grunnlegger av familiedynastiet Rothschild var Mayer Amschel Bauer (født 23. februar 1744, død 19. september 1812 i Frankfurt am Main). Hans far, Moses Amschel Bauer, hadde vært en omvandrende pengeveksler som slo seg ned i Frankfurts jødiske ghetto. Der grunnla han omkring 1750 en forretning for mynt- og tekstilhandel samt pengeveksel og gullsmeder.
Kort etter farens død i 1755 begynte Mayer Amschel som assistent i bankhuset Oppenheimer i Hannover, hvor han avanserte til juniorpartner. Etter at han reiste tilbake til Frankfurt og overtok farens forretning, tok han navnet Rothschild, etter familiens hus, som faren hadde merket med et rødt skilt.
Omkring 1760 knyttet Rothschild forretningsforbindelser til hoffet i Hanau, og i 1769 kunne han anbringe en plakett med Hessen-Hanaus våpen og innskriften "M.A. Rothschild, Hoflieferant Seiner Ehrlauchten Hoheit, Erbprinz Wilhelm von Hessen, Graf von Hanau" foran sin forretning.
29. august 1770 giftet Rothschild seg med Gutele Schnaper (født 23. august 1753, død 7. mai 1849). De fikk sammen fem døtre og fem sønner (Amschel, Salomon, Nathan, Kalman og Jakob) som vokste opp. 1780 ble han eier av det berømte huset i Judengasse, som han brukte som sete for sin forretning.
Vilhelm I (1743–1821), fra 1803 kurfyrste av Hessen-Kassel, var en av de rikeste herskere i Europa i sin tid og også en av de viktigste pengeutlånerne på kontinentet. Hans far, Fredrik II, hadde lagt grunnstenen for denne virksomheten med sin utleiehær. I 1801 ble Mayer Amschel utnevnt til hoffjøde av Vilhelm I. I 1802, 1803 og 1804 undertegnet han sine første statslån over 10 millioner gylden til det danske hoff.
Han knyttet tette kontakter til fyrstens viktigste finansrådgiver, Carl Buderus. Under Napoleonskrigene bestakk Buderus den franske generalen Lagrange, for å sikre kurfyrstens verdipapirer på over 15 millioner daler.
Gjennom sine gode kontakter til Buderus og kurfyrsten, som mellom 1806 og 1813 oppholdt seg i eksil i Danmark, utkonkurrerte Rothschild etablerte bankhus og fikk eneansvaret for kurfyrstens handel med verdipapirer og veksler.
Sammen med bankierene Lennap og Lawatz inndrev han renter i hele Europa, og kunne spekulere med pengene han hadde ansvaret for.
Som utallige andre lot også fyrstene av Thurn und Taxis, innehaver av postmonopolet, seg bestikke av Rothschild, og informerte ham om innholdet i viktige brev. Maktforholdet illustreres av følgende anekdote: Rothschild arbeidet ved sitt skrivebord, og sa til fyrsten som kom inn: Ta Dem en stol. Etter noen minutter sa den besøkende: «Jeg er fyrsten av Thurn und Taxis». Hvorpå Rothschild svarte: «Godt, ta Dem to stoler». Fyrsten lærte Rothschild verdien av rask og pålitelig informasjon, og etablerte en egen kurertjeneste.
Nathan i Storbritannia.
Fra 1807/1808 kunne han også investere fritt i Storbritannia, og overlot oppgaven til sin sønn Nathan. Nathan hadde reist til Storbritannia rundt århundreskifte. Han etablerte seg først som tekstilhandler i Manchester. Etterhvert brukte Nathan stadig mer tid og krefter på de finansielle problemstillingene ved tekstilkjøp og -salg. Han la ned tekstilhandelen i 1811, og konsentrerte seg nå utelukkende om sin bankvirksomhet, med hovedkontor i London.
London var verdens desidert viktigste finansby, og Napoleonskrigene ga en god anledning til å gjøre gode forretninger for de fem brødrene. Nathan var tredje eldst, men var likevel den dominerende broren i partnerskapet.
Fremgang på kontinentet.
Kort før sin død, i 1812, ble Mayer Amschel gjennom en forordning som likestilte de såkalte "Schutzjuden" med andre borgere, medlem av valgkollegiet i Frankfurt.
Etter Mayer Amschels død skrev Metternichs sekretær: "Sie sind gewöhnliche unwissende Juden von ansehnlichem Äußeren. Aber sie sind mit einem bemerkenswerten Instinkt begabt, das Richtige zu wählen und von zwei Richtigen das Bessere. Sie sind die reichsten Leute in Europa."
I det følgende århundre finansierte Rothschild-familien industri, jernbaner og byggingen av Suez-kanalen. Med et spesielt system for statslån gjorde de den franske regjeringen uavhengig av bevilgninger fra parlamentet.
Fire av brødrene ble i 1816 adlet og gitt tittel av baron av den østerrikske keiser Frans I (tidligere Frans II av det tysk-romerske rike). Nathan ble adlet i 1818. Flere medlemmer av familien skrev seg derfor "von Rothschild" eller "de Rothschild". I 1885 ble Nathan Mayer Rotschild II også gitt en britisk barontittel.
Etterhvert som storindustrien og aksjebanker vokste frem, mistet bankhuset Rothschild betydning.
Den andre generasjonen.
Rothschilds fem sønner overtok farens bankforretninger. Mens Amschel Mayer beholdt virksomheten i Frankfurt, grunnla de andre sønnene avdelinger i Wien, London, Paris og Napoli.
Amschel Mayer Rothschild (født 1773, død 1855) overtok etter farens død «stamhuset» i Frankfurt, og Frankfurt forble familiens hovedsete.
Salomon Rothschild (født 1774, død 1855) åpnet 1821 en bank i Wien. Han gav bl.a. den østerrikske stat et lån på 900 000 gylden. Statskansleren, fyrst Metternich og huset Habsburg, ble dermed avhengige av ham. Han ble den østerrikske stats viktigste bankforbindelse og en av de største grunneierne. Banken han grunnla eksisterte til 1938.
Nathan Mayer Rothschild (født 1777, død 1836) reiste mellom 1790 og 1800 som tekstilkjøpmann til Manchester. I 1808 grunnla han banken N.M. Rothschild & Sons i London, som fremdeles eksisterer. Nathan investerte Vilhelms soldatpenger i gull fra det britiske Østindiakompaniet, som senere ble brukt til Wellingtons felttog mot Napoleon. Gjennom kjøp og gjenkjøp av «Wellington-aksene» skaffet han seg en formue. Han ble en av de viktigste bankforbindelsene for den britiske regjering, og takket være en effektiv kurertjeneste opprettet med hjelp fra fyrstehuset Thurn und Taxis visste han om Napoleons nederlag før den britiske regjering. Ifølge en av de mest kjente historiene om Rothschild-familien, brukte Nathan denne informasjonen til å innkassere en formue på London-børsen. Ifølge historikeren Niall Ferguson er denne historien imidlertid en myte. Selv om Nathan visste om utfallet av slaget før andre, tapte han store penger på det.
Kalman Rothschild (født 1788, død 1855) reiste på oppdrag fra Salomon i 1821 til Napoli for å overvåke de østerrikske troppenes finanser. Han åpnet Rothschilds sicilianske kontor, som eksisterte til 1863. Kalman kalte seg senere Carl Mayer von Rothschild.
Jakob Rothschild (født 1792, død 1868) var den yngste av brødrene. Han reiste i 1812 til Paris og etablerte der banken "Rothschild Frères". Han kalte seg senere James de Rothschild. Som rådgiver for to franske konger ble han en av de mest innflytelsesrike bankierer i landet, og finansierte jernbaner og gruvedrift. Han kjøpte seg også et stort vinslott. I 1983 ble "Rothschild Frères" overtatt av staten. Siden dengang eksisterer det bare en småbank kalt "Rothschild & Cie Banque".
11. juli 1824 giftet Rothschild seg i Frankfurt am Main med Betty Salomon de Rothschild, datteren av sin egen bror Salomon. De fikk fem barn.


Ludvig XVII av Frankrike.
Ludvig XVII, Louis Charles av Frankrike og også kalt Louis VI av Navarra (født 27. mars 1785 i Versailles – død 8. juni 1795 i Paris) var sønn av Marie-Antoinette og Ludvig XVI.
Etter sin fars død 21. januar 1793, ble han utropt til konge av Frankrike og Navarra av rojalistene. Han satt i fengsel under Den franske Revolusjon fra august 1792 til sin død i 1795, og derfor fikk han aldri styre landet.
Den offisielle rapporten konkluderer med at han døde av tuberkulose under sitt opphold i den hemmelige cellen han satt i. Han hadde store arr over hele kroppen da han ble undersøkt senere, noe som tyder på at han ble dårlig behandlet. Noen trodde derfor at Ludvig XVII døde av dårlig behandlig, og ikke av tuberkulose. Det at Ludvig XVII hadde rømt og at en annen gutt hadde tatt hans plass ble etterhvert et rykte.
Flere individer påsto i ettertid at de var Ludvig XVII. Blant dem var Carl Wilhelm Naundorff som i 1845 ble gravlagt under navnet "Louis-Charles Duc de Normandie, Ludvig XVII". Etterkommerne hans fikk også bruke etternavnet "de Bourbon" hvilket var etternavnet til den franske kongefamilien. Moderne DNA-testing har imidlertid avkreftet at Wilhelm Naundorff var Ludvig XVII, men at den 10 år gamle gutten som døde i 1795 var Ludvig XVII.


RE/MAX.
RE/MAX er verdens største eiendomsmeglerforetak med over 120.000 meglere på 7000 kontorer i 65 land. I Norge eksisterte RE/MAX fra 2000 til 2007, og hadde på det meste 30 kontorer og 220 meglere. Selskapet ble dannet 1973 i Denver i USA.


Sfinksen i Giza.
Sfinksen i Giza er et av de mest kjente monumentene i Egypt. Sfinksen befinner seg i Giza like ved pyramidekomplekset ved Giza.
Sfinksen er 73,5 m lang, 6 m bred, og 20 m høy. Den forestiller en sfinks, som et mytisk vesen med løvekropp og menneskehode. Den er sikkert reist til ære for en konge.
Man går ut i fra at den er hugd ut i fjellet, og forskjellige teorier om dens konstruksjon har blitt fremmet.
Det er usikkert hvem som bygde den. Noen mener det var farao Khefren, og at ansiktet forestiller hans ansikt.
En annen mulighet er at det ble konstruert av hans halvbror og forgjenger, Djedefre, og at den skal forestille deres far, Cheops.
Det fortelles at Thutmose IV i sin regjeringstid skal ha fått en drøm hvor det ble sagt at han ville ha stor fremgang dersom han satte i stand sfinksen. Den hadde da ligget lenge og blitt dekket til av sand. Han fikk i gang mange arbeidere som skulle grave den frem, men han skal bare delvis ha lyktes.
Senere lå den igjen nesten nedgravd i mange århundrer. På slutten av 1800-tallet og frem til mellomkrigstiden gjennomgikk den undersøkelser og restaurering.
Noen geologer har påpekt at sfinksen i Giza viser klassiske tegn på vannerosjon, noe som må bety at den er betydelig eldre enn tidligere antatt, og at den kan forbindes med sagnriket Atlantis. Denne teorien blir imidlertid ikke godtatt blant de fleste egyptologer.
En kontroversiell teori har gått ut på at den opprinnelig forestilte en hel løve, og at den senere ble gjort om til den nåværende formen. Noen har argumentert for at dens proporsjoner viser at den var laget større enn den er nå, siden hodet er lite i forhold til kroppen. Dette har ikke vunnet frem hos de fleste fagfolk.
Sfinksen mangler sin nese, og det har vært forskjellige spekulasjoner om hvorfor og hvordan den falt av. Noen sier det skjedde på 1300-tallet, da noen muslimer ville forhindre at sfinksen ble gjenstand for tilbedelse. At det skal ha skjedd da Napoleon Bonaparte var i Egypt, avvises i dag, siden det allerede før hans tid hadde blitt laget tegninger hvor nesen manglet.
Det finnes flere teorier om at det opprinnelig var to sfinkser ved Giza. Den andre sfinksen skal ifølge flere kilder ha ligget på andre siden av Nilen, hvis løp lå nærmere pyramidene enn i dag, vendt mot sfinksen som fremdeles eksisterer. Den skal ha blitt ødelagt i perioden 1000-1200 e.kr av vannerosjon og innbyggere i Kairo som trengte den gjenværende steinen til gjenoppbygging etter et jordskjelv.


Deildegast.
Deildegast (av tysk "geist", «ånd») er en gjenganger eller et gjenferd (spøkelse) etter en person som i levende live har flyttet grensesteiner (deilder) for å utvide sin egen eller slektens eiendom på naboens bekostning. Etter døden må han forsøke å flytte stenene tilbake på riktig plass. Oppgaven er umulig, og gjengangeren uttrykker gjerne sin frustrasjon ved skrik og stønning. Dersom et levende menneske flytter merkesteinen tilbake på plass, kan deildegasten få fred og spøkeriet opphøre.
Deildegasten regnes som en variant av den greske myten om Sisyfos og steinen hans. Denne typen atterganger er også med i "Haugtussa" av Arne Garborg.


Stig Tokesson Hvitaled.
Stig Tokesson Hvitaled (fra norrønt "Hvitaleð") (døde 1151 i Viborg, Danmark). Stigs foreldre var Toke Skjalmsen (død 1145) og Gyda.
Stig Hvitaled var en stormann i Skåne. Han var gift med Margareta av Danmark (død 1131), ikke til å forveksle med andre dansker med tilsvarende navn, som var søster av den danske kongen Valdemar den store. De fikk et barn, nemlig Christine Stigsdatter Hvide som ble gift med Karl Sverkersson som ble konge av Sverige fra ca 1161 til 1167 da han ble myrdet som de to forgående, svenske kongene.


Hellhammer.
Hellhammer var et sveitsisk speed/black metal-band i 1982. Bandet ble stiftet av vokalist/gitarist Tom G. "Satanic Slaughter" Warrior og bassisten Steve "Savage Damage" Warrior. Bandet holdt bare på i 2 år, før de ble oppløst i 1984.
Bandet var et av de første black metal-bandene, og har vært en stor innflytelse på både black metal, death metal og doom metal i senere tid. Etter at Hellhammer ble oppløst i 1984, stiftet Tom G. Warrior og Martin Ain thrash metal-bandet Celtic Frost. Celtic Frost er ikke Hellhammer med et nytt navn, men et helt nytt band.


Karl Sverkersson.
Karl Sverkersson (død 12. april 1167 på Visingsö) var østgøternes konge senest 1158, men svensk konge fra 1161.
Karl var sønn til Sverker den eldre og norske Ulvhild Håkonsdatter. I 1163 giftet han seg med Kristina Stigsdatter Hvide, datter til den skånske stormannen Stig Tokesson Hvitaled og Margareta av Danmark. De fikk ett barn (som vi kjenner til), Sverker Karlsson den yngre.
Som sønn av den myrdete kong Sverker den eldre ettertrådte Karl sannsynligvis umiddelbart i 1156 som konge i Gøtaland. Etter at han i slaget ved Örebro beseiret og fikk drept kong Magnus Henriksson i 1161, som de betraktet som en dansk tronraner, fikk Karl seg valgt til konge også av sveaerne og gøtene og kunne da kalle seg konge av Sverige.
Under Karl Sverkerssons styre fikk Sverige i 1164 sin første erkebiskop da Alvastramunken Sefan tiltrådte embetet i Uppsala. Et bevart pavebrev etter ønskemål fra kongen, Ulf Torgilsson og de svenske biskopene bekrefter dette. Alvastra kloster hadde blitt grunnlagt av kong Karls foreldre, men selv støttet han også Vreta kloster og Nydalen kloster med donasjoner.
År 1164 skal svenskene i henhold til russiske krøniker ha foretatt en mislykket hærtokt mot Russland, muligens skjedde dette fra Finland.
Våren 1167 ble Karl Sverkersson overfalt og drept på Visingsö (en øy i innsjøen Vättern) av kong Erik den helliges sønn Knut Eriksson, som da også overtok kongsmakten. Karl Sverkersson ble gravlagt på Alvastra kloster.
Karl Sverkerssons segl (se bilde), som viser kongen sittende på sin trone, er det eldste svenske kongesegl som finnes bevart. Under hans styre ble det også utferdet det eldste bevarte skrevne dokument i Sverige, utferdet av den nevnte erkebiskop Stefan.


Balbinus.
Decimus Caelius Calvinus Balbinus (d. 238) var romersk keiser sammen med Pupienus Maximus noen måneder i 238.
I krigen mot Maximinus Thrax ble han valgt av Senatet som en del av et råd på tjue personer. Rådet valgte ham og Maximus til keisere. Imidlertid var Maximus lite godt likt. Motstanderne valgte i steden Gordian III som kandidat.
Etter at Maximinus hadde blitt myrdet gikk de to keiserne til kamp mot goterne og perserne. Under denne krigen så imidlertid pretorianergarden sitt snitt til å hevne seg. De ble tatt til fange, og like etter drept.


Jesajaboken.
Jesajaboken (tidl. Profeten Esaias og Profeten Jesaja) er en av profetbøkene i det kristne Gamle testamente, og i jødedommens Nebiím. Forfatterskapet har tradisjonelt blitt tilskrevet profeten Jesaja, som skal ha levd i Juda i det åttende århundre før Kristus. Det vanlige synet blant moderne forskere er at boken inneholder en samling profetier redigert i persisk tid.
Boken er ikke enhetlig, men er en samling av ulike profetord. Bibelforskere deler den vanligvis inn i to eller tre deler, Protojesaja (kap. 1-39), Devterojesaja (kap. 40-55) og eventuelt Tritojesaja (kap. 56-66).
Protojesaja.
Kart som viser de politiske forholdene i For-Orienten på Jesajas tid
Protojesaja, kap. 1-39, er skrevet på bakgrunn av forholdene i For-Orienten i den siste halvpart av det åttende århundre, der Assyria utgjorde en militær trussel mot israelittenes områder. Protojesaja første del (kap. 1-35) inneholder en rekke domsord mot Juda og ord mot naborikene (bl.a. Moab, Aram, Etiopia, Egypt, Fønikia, Babylon, Assyria og Arabia), i tillegg til mange profetier om en fremtidig frelser (i senere tradisjon omtalt som «messias», selv om dette begrepet ikke ble brukt i betydningen «frelser» av forfatterne av profetbøkene). Blant profetiene om en frelser er den berømte «Immanuelsprofetien» (7:10-17), som beskriver hvordan en jomfru skal få en sønn ved navn Immanuel som skal «forkaste det onde og velge det gode».
Protojesajas første del inneholder også frelsesord til Juda og til Jerusalem.
Kapitlene 35 til og med 39 kalles ofte Det historiske appendiks. Versene 37:36-38 beskriver hvordan Jesajas ord ble oppfylt ved at Herrens engel gikk til angrep på assyrernes hærstyrker. Dette kommer like etter domordene mot assyrerkongen i vers 37:33-34.
I kap. 38 beskrives Jesajas rolle som mellommann mellom JHWH og kong Hiskia ved kongens sykdom.
Devterojesaja.
Kapitlene 40 til og med 55 omtales som Devterojesaja («Den annen Jesaja»). Denne delen av Jesajaboken er skrevet i en annen historisk kontekst enn den første, i denne er det babylonerne som er trusselen mot Israels folk (i 586 f.Kr. inntok babylonerne Jerusalem og førte [deler av] folket i eksil). Domordene som forkom i Protojesaja finnes ikke lenger i Devterojesaja, da dommen allerede var et faktum. Trøsten står heller i fokus, med en mengde frelsesord med løfter om at Juda og Israel igjen en dag skal bli fritt.
Jesaja (42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og 52:13-53:12) omtales ofte som «Tjenersangene». Disse beskriver «JHWHs lidende tjener». Meningen med Tjenersangene er omstridt, det diskuteres om hvorvidt de referer til Israel som helhet eller til et enkelt, israelittisk individ. Enkelte forskere tror at Tjenersangene kan være et senere tillegg til Jesajaboken.
Tritojesaja.
Denne delen av boken (kap. 56-66) beskriver perioden med det annet tempel, i overgangen mellom gammeltestamentlig tid og senjødedommen. Tritojesaja inneholder en en blanding av frelsesord til Israel og folket, samt domsord mot andre nasjoner og Israel.
Profetforskeren Bernhard Duhm (1847–1928) var den som først skilte ut Tritojesaja som en egen, distinkt del av Jesajaboken, da han mente Tritojesaja var et tillegg fra ettereksilsk tid. Dette synet er imidlertid omstridt.


Bargoed.
Bargoed (walisisk også Bargod) er en by i Rhymni Valley i det sørlige Wales. Den ligger ved elven Rhymni, på grensen mellom de tradisjonelle grevskapene Glamorgan og Monmouthshire. Dette har gitt opphav til det walisiske navnet, som betyr «grense».
Opprinnelig var Bargoed en landlig markedsby, men etter at en kullgruve åpnet i 1903 vokste den betraktelig. Gruven ble nedlagt i 1980-årene, og stedet hvor den lå har blitt en naturpark. Mange av butikkene i sentrum ble nedlagt etter at gruven forsvant, og byen begynte å se nokså nedslitt ut. I 2000 begynte et fornyelsesprogram, hvor det blant annet ble laget en ringvei for å få et triveligere sentrum.
Området «Stor-Bargoed» omfatter også byen Aberbargoed og landsbyen Gilfach. Kombinert har de tre omkring 13 000 innbyggere (2004).


Litteraturvitenskap.
Litteraturvitenskap er studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur. Betegnelsen avløste i etterkrigstidens Norge, fra rundt 1960, fagkategorien "litteraturhistorie". Dette henger sammen med at den historisk-biografiske metoden ble fortrengt av mer analytiske, tekstfokuserte tilnærmingsmåter.
Viktige retninger innenfor moderne litteraturvitenskap har vært formalismen (som oppsto i Russland rundt 1. verdenskrig), strukturalismen (en term som kan assosieres både med teoretikere med basis i mellomkrigstidens Praha og i etterkrigstidens Frankrike), og nykritikken (i engelskspråklige land). Felles for disse retningene er en ensidig vekt på "teksten", i ordets snevreste betydning. Et lignende tekstfokus blir ofte tillagt dekonstruksjonen, takket være Yale-skolen (1970–80-tallet). Marxistisk litteraturteori har forsøkt å se skjønnlitteraturen i en samfunnsmessig sammenheng, og har fokusert på litteraturens idéinnhold og politiske påvirkningskraft.
Litteraturvitenskapen har i mindre grad enn andre «kulturfag» tatt inn over seg de senere tiårenes omveltninger innenfor vitenskapsteorien. Poststrukturalistiske teoretikere leses gjerne inn i en modernistisk kontekst (med vekt på et modernistisk, «autonomt» tekstbegrep; jf. Yale-skolens bruk av dekonstruksjon), og postmodernistiske impulser gjør seg knapt gjeldende utenfor nisjer som bokhistorie (bibliografi), enkelte genrestudier, postkolonialisme og feministiske litteraturstudier.


Knølhval.
Knølhvalen ("Megaptera novaeangliae") er et pattedyr som tilhører finnhvalfamilien under bardehvalene. Arten, som tilhører Jordens megafauna, er eneste art i knølhvalslekten ("Megaptera"). Den er kjent for sine spektakulære hopp, karakteristiske sveiver, og sin komplekse hvalsang. Knølhvalen finnes i alle hav, opp mot iskanten.
Beskrivelse.
Her kan man se de «vortene» som finnes i stort antall rundt underkjeven og munnen, samt de store sveivene.
Knølhvalen har 12-36 strupefurer. Kroppen er stømlinjeformet (om enn noe mindre strømlinjeformet en de andre artene), kraftig og tykk, svart på oversiden og med en tydelig pukkel på ryggen. Den pukkelformede ryggen har gitt navn til denne hvalen på flere språk (engelsk "humpback", dansk "pukkelhval"). Det norske navnet kommer derimot av de store vortelignende knølene som finnes spredt omkring på hodet og underkjeven. Disse utvekstene, som også finnes på de enorme sveivene (brystfinnene), har vist seg å ha hydrodynamiske egenskaper. Halefinnen har en ujevn, bølgete bakre kant.
Halen og halefinnen utgjør nesten en tredjedel av kroppslengden og er akkurat som sveivene mørke med svarte og hvite mønstre som er unikt fra individ til individ. Størrelsen på sveivene har forbløffet forskerne og ulike forklaringer har blitt foreslått, blant annet manøvreringsformål og temperaturregulering. Sveivene kan bli opptil 5-6 meter lange (ca. 1/3 av kroppslengden).
Antallet barder varierer mellom 270 og 400 på hver side og er gjennomsnittlig 0,6 meter lange og 0,3 meter brede. Bardene er mørke, og fra underkjeven løper 16–20 dype furer langs halve kroppen. Disse er mer synlige hos nært beslektede arter.
Den lille ryggfinnen er synlig rett etter at hvalen har kommet opp for å puste, men er forsvunnet under overflaten når halen løftes over vannflaten. Blåsestrålen er vid og omkring tre meter lang.
Kalven er ved fødselen 4–4,5 meter lang og veier ca. 700 kg. Den dier i seks måneder innen den begynner å oppsøke egen føde, men slutter ikke helt å die før den er omtrent ett år gammel. Innen da har kalven rukket å bli nærmere 9 meter lang. Kjønnsmodenhet oppnås ved femårsalderen. Noen år senere er hvalen fullt utvokst. Hunnene er ofte noen meter større enn hannene, og den maksimale størrelsen er omkring 19 meter og 40 tonn. Normalen er 12-14 meter og 25-30 tonn.
Takket være en synlig flik, omtrent 15 cm i diameter i genitalregionen hos hanner, kan kjønnet fastslås om undersiden er synlig. Hannens penis er likevel så godt som alltid skjult. Hunner forplanter seg som oftest annethvert år. Graviditeten varer i elleve måneder, men til tross for dette forekommer det at hunner forplanter seg to år på rad.
Arten er svært akrobatisk og er i stand til å hoppe fri av vannet. Knølhvaler lever i opptil 50 år.
Atferd.
Halefinnens ujevne bakre kant og de svarte og hvite mønstrene på hale- og brystfinnene gjør at forskere enkelt kan identifisere hver enkelt knølhval.
Knølhvalens sosiale struktur er en løst sammensatt flokk. Hvalen svømmer ensom eller i små mer eller mindre tilfeldige grupper. Under sommerhalvåret holder de seg noen ganger i større grupper for å jakte og spise sammen. Visse grupper og visse par holder sammen i lengre tid, fra noen måneder til flere år. Knølhvalens utbredelsesområde overlapper med mange andre hvaler og delfiners områder men samkvem med andre arter er uvanlig.
Parringsakten finner sted om vinteren. En innviklet kamp om hunnens gunst utspiller seg mellom 2–20 hanner som bruker en rekke ulike midler for å etablere dominans. Sangen (se nedenfor) antas å spille en viktig rolle selv om den eksakte funksjonen ikke er kjent. Alle manøvre og lyder som blir brukt i parringskampen har også blitt observert hos ensomme hvaler, noe som kan tyde på at det kan være mer generelle kommunikasjonssignaler.
Ernæring.
Et par knølhvaler jakter med boblenettmetoden.
Knølhvalen er en klassisk «gluping feeder» som utviser en rekke ulike fangstteknikker. En teknikk er å svømme gjennom fiskestimen med åpen munn, et angrep som gjerne utføres fra undersiden av stimen og opp. En mer avansert metoden kalles "boblenettfisking" og minner om ei ringnot av luftbobler. Hvalen svømmer sakte rundt i stigende sirkler under fiskestimen mens den blåser ut luft gjennom pustehullet. Boblene danner en visuell barriere som gjør at fisken samler seg på et stadig mer begrenset område nær overflaten. Hvalen angriper så plutselig gjennom senter av boblenota, med vidåpent gap, og fanger tusenvis av fisk i en munnfull – av og til hele stimen. Nota kan bli opptil 30 meter i diameter og, avhengig av fiskemengden i stimen, avstedkomme et samarbeid mellom et dusin hvaler på én gang. Disse vil vekselvis blåse nye boblenett og angripe stimen. Angrepsformen regnes som en av de mest spektakulære man finner blant havlevende pattedyr.
Knølhval spiser helst krill i perioden mai-september, men i perioden september-januar inkluderer den også lodde i dietten (spesielt i Barentshavet). Også sild og småsei kan inngå på denne tiden. Det er kjent at bestanden i Nord-Atlanteren kan ha en diett som består av opptil 95 % fisk.
Knølhvaler blir jaktet på av spekkhoggere. Angrep på voksne dyr fører sjelden til noe mer alvorlig enn småsader og arr, men kalver blir av og til drept.
Kommunikasjon.
Sammen med sin luftakrobatikk er knølhvalen velkjent for sin lange og kompliserte «sang». Siden hvaler ikke har noen stemmebånd «synger» hvalene ved å presse luft gjennom sine enorme neseganger. Knøler gjentar dype toner som varierer i styrke og frekvens i faste mønstre i timevis eller til og med flere dager. Forskere er fremdeles usikre på hva hensikten med hvalsangen er. Bare hannene synger, så det ble først antatt at sangene kun var for kurtisering. Selv om hovedfunksjonen til hvalsang kan være å tiltrekke hunner, er det nesten sikkert at hvalsang tjener en rekke formål. Et annet interessant moment er at en hvals unike sang sakte utvikler seg gjennom årenes løp – de kommer aldri tilbake til den samme tonerekken selv etter tiår.
Utbredelse.
Knølhvalen kan finnes i alle verdenshavene, i et bredt belte som går fra den antarktiske iskanten til 65° N. Det er en migrerende art, den tilbringer somrene i kalde, nordlige havområder, men parrer og kalver i tropiske og subtropiske havområder. Årlig migrering på opptil 25 000 km er vanlig, noe som gjør knølhvalen til et av de mest bereiste av alle pattedyr. Et unntak til denne regelen er en bestand i Det arabiske hav som holder seg i dette tropiske havet hele året rundt. Det er ingen bestander i Øst-middelhavet, Østersjøen eller Det arktiske hav.
Nesten alle store hvalarter har hatt voksende bestander etter at hvalfangst ble forbudt; knølhvalbestanden synes å komme seg enda raskere enn andre store hvaler. Bestanden har godt fra et lavmål på 20 000 dyr når hvalfangstmoratoriet ble innført i 1966 til omtrent 35 000 dyr idag. Det antas å være 11 600 knøler i Nordatlanteren, 10 000 i Nordstillehavet og minst 17 000 på den sørlige halvkule.
Taksonomi og evolusjon.
Knølhval er eneste medlem av slekten "Megaptera", og blir vanligvis klassifisert i sin egen underfamilie Megapterinae innen finnhvalfamilien ("Balaenoptiidae") som inneholder åtte andre bardehvaler. Den bokstavelige oversettelsen av det vitenskapelige navnet er «den New Englandske storvingen», som kommer av de store sveivene og hvor det første beskrevne eksemplaret ble funnet.
Nyere genetiske forskning indikerer at de første filter-etende hvalene, som knølene stammer fra, utviklet seg i den senere Eocene perioden, for 35–36 millioner år siden, og at den evolusjonære utviklingen så sank for en lang periode, før den tok seg opp igjen under Miocene, for omkring 12–15 millioner år siden. Det er ikke kjent om knølarten dukket opp på denne tiden.
Likevel, mye tyder på at finnhval og blåhval skilte lag på det evolusjonære stamtreet for mer enn 5 millioner år siden, og at disse artene skilte lag etter knølene. Knølhvalarten er derfor trolig mellom fem og tolv millioner år gammel. Dog, som tilfellet er også når det gjelder andre hvalarter, er knølenes fossile dokumentasjon full av huller når man går lenger tilbake enn 2,5 millioner år, og derfor er det idag ikke mulig å anslå artens egentige alder mer presist.
Knølhval og mennesker.
Knølhvalen har vært kjent så lenge som menneskene har seilet på havet. Den er blitt utpekt som en mulig kilde til legender om sjøoromer og sirenenes lokkende sang. Badende som har hørt hvalens sang har hevdet at denne kan gi ubehag ettersom de dype tonene får brystkassen til et menneske å vibrere.
Hvalfangst.
Hvalfangst i siste halvdel av 1800-tallet
Den første nedtegnede fangsten av en knøl ble gjort i 1608 utenfor kysten av Nantucket. Opportunistisk fangst av arten har trolig forekommet lenge før da, og økte i omfang i de neste århundrene. Innen det 18. århundre hadde man forstått knølhvalens kommersielle verdi, og de ble et vanlig bytte for hvalfangere i mange år.
Innen det 19. århundre jaktet mange land (især USA) tungt på dyret i Atlanterhavet – og i mindre grad i Det indiske hav og Stillehavet, men det var introduksjonen av granatharpunen på slutten av det 19. århundre som gjorde at hvalfangerne kunne effektivisere fangsten. Dette, sammen med at de antarktiske havene åpnet seg i 1904, ført til en skarp nedgang i alle bestandene.
Det er anslått at minst 200 000 knøler ble drept i løpet av det 20. århundre, noe som reduserte den globale bestanden med over 90 %. For å forhindre artens utryddelse ble et generelt fangstforbud på knølhval introdusert i 1966, og dette gjelder fremdeles idag. I sin bok "Humpback Whales" (1996) skriver Phil Clapham, en forsker på Smithsonian Institute: «This wanton destruction of some of the earth's most magnificient creatures [is] one of the greatest of our many environmental crimes.»
Innen medlemmene av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen ble enige om et moratorium på knølfangst i 1966 hadde hvalene blitt så få at det ikke var verdt å jakte på dem kommersielt. På dette tidspunkt var det registrert en fangst på 250 000 dyr. Dette reelle tallet er trolig betydelig høyere. Det er idag kjent at Sovjetunionen med vilje underrapporterte fangsten sin; total sovjetisk fangst ble rapportert å være 2710 våger, det faktiske tallet er idag antatt å være 48 000.
Jakt på knølhval er idag begrenset til noen få dyr hvert år ved kysten av de karibiske øyene St. Vincent og Grenadinene. Man tror ikke at denne fangsten truer den lokale bestanden.
Hvalkikking.
En dykkende knøl viser frem den berømte pukkelen sin.
Noen mistenker at å slå med luffene hjelper knølene å skaffe mat ved å skremme fisken.
Knølhvaler er generelt nysgjerrige på ting som dukker opp i miljøet deres. De vil ofte nære med seg og sirkulere rundt båter. Denne nysgjerrigheten var synonymt med selvmord når fartøyet var en hvalbåt, men fra 1990-tallet har det vært en attraksjon for hvalkikker-turister på mange steder verden rundt.
Gode steder for hvalkikking inkluderer stillehavskysten utenfor de amerikanske delstatene Washington, Vancouver, Hawaii og Alaska, Biscayabukten vest for Frankrike, Byron Bay nord for Sydney, kysten utenfor New England og Newfoundland, den nordre St. Lawrence-elven og halvøya Snæfellsnes vest på Island. Arten er populær fordi den kommer til overflaten ofte og på en spektakulær måte, og viser mye annen sosial oppførsel.
Dog, som med andre hvalarter, ei hvalku vill generelt være veldig beskyttende når det gjelder hennes nyfødte, og vil forsøke plassere seg selv mellom enhver båt og kalven før hun beveger seg hurtig vekk fra fartøyet. De som organiserer hvalkikking blir bedt om å unngå å stresse moren unødvendig.
En albino-knølhval som reiser opp og ned østkysten av Australia er blitt berømt i de lokale mediene på grunn av det ekstremt sjeldne helhvite utseendet. Hvalen, som ble født i 1990, blir kalt «Migaloo» (aboriginsk for «hvit guttunge»). Mange års spekulasjon om hvalens kjønn fikk sin avslutning i juni 2004 da den fant en partner for første gang og beviste utover enhver tvil at den var en hann. På grunn av den store interessen fryktet miljøvernere at hvalen ble stresset av alle båtene som fulgte den hver eneste dag. I et svar på dette beordret myndighetene i Queensland en 500 meters frisone rundt hvalen.
Forskning.
Selv om mye var kjent om størrelsen, formen og sammensetningen til knølhvalene på grunn av fangst, var migrasjonsmønstrene og det sosiale livet til arten et relativt ubeskrevet blad til det ble analysert av R. Chittleborough og W. H. Dawbin i to separate studier på 1960-tallet. Roger Payne og Scott McVey studerte arten i 1971.
Deres analyse av hvalsangen førte til verdensomspennende interesse for arten, og det ble skapt et inntrykk blant publikum at hvaler var meget intelligente dyr, som har vært en medvirkende faktor til anti-hvalfangst-standpunktene til mange land. Noen forskere har fremmet en hypotese om at sangen kan fungere som en biosonar.
Forskere oppdaget at de varierende mønstrene på knølenes halefinne var nok til å identifisere et individ. Slik unik identifikasjon er ikke mulig med andre arter og av denne grunn har knølhvalen blitt den hvalarten det er forsket mest på. En undersøkelse som brukte data fra 1973 til 1998 på hvaler i Nordatlanteren ga forskerne detaljert informasjon om svangerskapslengden, vekstrate, og kalveperioder, i tillegg til at man kunne gi nøyaktige anslag på størrelsen av bestanden ved å simulere merk-slipp-gjenfang-teknikken. En fotografisk katalog over alle kjente knøler i Nordatlanteren ble utviklet i denne perioden og er idag vedlikeholdt av Wheelock College. Lignende fotografiske identifikasjonsprosjekter har også blitt påbegynt i Nordstillehavet og andre deler av verden.
Humphrey.
Den mest kjente knølhvalen er antakelig Humphrey, som ble reddet to ganger av The Marine Mammal Center og andre likesinnede grupper. Den første redningen var i 1985 da han svømte inn i San Francisco-bukta og så opp San Joaquin-elva. Fem år senere kom Humphrey tilbake og satt seg fast på en mudderhaug i San Francisco-bukta rett nord for Sierra Point, hvor tilskuere hadde utsikt fra de øvre etasjene av Dakin-bygningen. Han ble dratt av mudderhaug med et stort nett med hjelp fra en kystvaktbåt. I begge tilfeller ble han ført tilbake til Stillehavet ved å bruke et «lydnett». Folk i en rekke båter lagde ubehagelige lyder bak hvalen ved å slå på stålrør, en japansk fisketeknikk kjent som «oikami». Samtidig ble lokkende lyder av knølhvaler som forberedte seg på fangst kringkastet fra en båt med kurs mot åpent hav. Etter at Humphrey forlat San Francisco-bukta i 1990 har han blitt sett bare én gang, ved Farallonøyene i 1991.
I populærkulturen.
I romanen "Moby Dick", hvor den ledende «hvalprotagonisten» er en spermasetthval, beskriver Herman Melville knølhvalen som «den mest lekende og lettsinnede av alle hvaler, som lager mer morsomt skum og hvitt vann enn noen andre».
Utryddelsen av knølhvalene var en del av historien i filmen '. I filmen ankommer en utenomjordisk sonde jorda i det 23. århundre og prøver å kontakte hvalene, som de har oppdaget har vært en intelligent, altså selvbevisst, art, men siden hvalene ble utryddet i det 21. århundre (ifølge Spock), slår sondens forsøk på kommunikasjon feil; stadig kraftigere forsøk fra sonden på å oppnå kontakt blir ødeleggende for jorden. For å forhindre dette må mannskapet på romskipet Enterprise bruke et stjålet klingonsk romskip for å reise tilbake i tid til det 20. århundre og få tak i et par knølhvaler for å kommunisere med sonden og forhindre jordens ødeleggelse.
En vågehval som bryter overflaten blir vist på logoen til Pacific Life.


Leo Franco.
Leonardo Noeren Franco (født 29. mai 1977 i San Nicolás de los Arroyos i Argentina) er en argentinsk fotballspiller. Han er målvakt i den spanske klubben Real Zaragoza.
Franco startet karrieren i Independiente før han gikk til den spanske klubben Mérida UD. I 1998 gikk han til RCD Mallorca, og signerte for Atletico Madrid i 2004.
Franco ble tatt ut til s tropp til VM 2006 av treneren José Pekerman.


De syv søstrene.
Dei sju systrene i Geirangerfjorden.
De syv søstre sett fra Skageflå. Knivsflå til høyre for fossen.
De syv søstrene er en foss med omtrentlig fallhøyde 300 meter. Fossen er dannet av Knivsflåelvane, som ligger ved siden av hverandre midtveis inne i Geirangerfjorden. Navnet er oppstått fordi fossefallene på avstand kan likne på håret til syv kvinner. På motsatt side av fjorden finner man fossefallet Friaren (Skageflåfossen), som har et flaskeformet utseende. Angivelig skal «Friaren» være ulykkelig (og derfor henfallen til flasken), da han har ventet svar på sitt frieri til søstrene.


Stefan-Boltzmanns lov.
Stefan-Boltzmanns lov er en fysikklov som sier at utstrålingstettheten fra overflaten til et svart legeme er proporsjonal med fjerde potens av, også kalt absolutt-temperaturen, i gjenstanden,
formula_1
Hvor formula_2 er utstrålingtettheten (W/m²), formula_3 er Stefan-Boltzmanns konstant, og har en verdi lik 5,67x10-8 W/m²K4, og T er temperaturen målt i Kelvin.
Stefan-Boltzmanns lov er på samme måte som Wiens forskyvningslov et spesialtilfelle av Plancks strålingslov. Ved å integrere Plancks strålingslov over alle bølgelengder kommer man frem til Stefan-Boltzmanns lov.


Deco.
Anderson Luis de Souza, bedre kjent som Deco (født 27. august 1977 i São Bernardo do Campo, Brasil), er en portugisisk fotballspiller av japansk og brasiliansk opprinnelse. Han er midtbanespiller og er for tiden under kontrakt med Chelsea FC Som går ut etter Fotball VM i Sør-Afrika 2010. Han har tidligere spilt for Corinthians, FC Alverca, Salgueiros, FC Porto, FC Barcelona og Chelsea FC.
Den brasilskfødte spilleren ble portugisisk statsborger i 2004, og har siden spilt for. Han deltok i EM 2004 på hjemmebane, der de tapte for i finalen. Deco spilte også for Portugal under VM 2006 i Tyskland og under EM 2008 i Østerrike og Sveits. Han har per 25. august 2008 spilt 56 landskamper og har scoret fire mål.
Deco tok fire seriegull i 1999, 2003 og 2004 mens han spilte for Porto, og vant også UEFA-cupen (2003) og Mesterligaen med klubben (2004). Under mesterligafinalen mot Monaco i 2003/2004-sesongen skåret han et av Portos tre mål da laget vant 3-0. Etter EM 2004 gikk han videre til FC Barcelona i en overgang der Ricardo Quaresma gikk motsatt vei. Han ble seriemester med Barcelona BC i 2005 og 2006. Den 30. juni 2008 ble han klar for Chelsea, i en overgang verdt 10 mill euro. Deco ble dermed tidligere Portugal-trener Luiz Felipe Scolaris første kjøp som Chelsea-manager.
Fluminense FC.
Deco gikk til Fluminense FC som bosman-spiller etter at kontrakten med Chelsea FC gikk ut etter VM i fotball 2010 i Sør-Afrika.


The Pussycats.
The Pussycats var blant Norges viktigste popgrupper på 1960-tallet. The Pussycats ble dannet under navnet The Artics i Tromsø i 1964, og under dette navnet dro de til Sverige for å prøve lykken. Der traff de Sten Ekroth, som tilbød seg å bli deres manager. Det var Ekroth som ga gruppa navnet The Pussycats. Han skaffet dem også den svenske organisten Ingemar Stjerndahl fra gruppa The Vexers.
Artistnavn.
Som ledd i å bygge gruppas image hadde Ekroth også idéen om å gi hvert av medlemmene et pseudonymt artistnavn; Sverre Kjelsberg ble til Teddy, Ottar Aasegg ble hetende Jimmy, Friedel Brandt ble Freddy, Trond Graff ble Eddy og Ingemar ble Reddy - alle med etternavnet Pussy. Bandet oppnådde, takket være store investeringer og promotering fra Ekroths side, stadige skandaleoppslag og musikalsk talent, en rask vei til gjennombrudd og suksess.
Gjennombruddet.
Pussycats' første PR-stunts var å få opptre på Hylands Hörna, i anledning avslutningen av innsamlingsaksjonen Røde Fjær. Dette fikk de til ved at Sten Ekroth hentet noe i overkant av 7000 kroner fra safen på kontoret. Mynter og sammenkrøllede pengesedler ble lagt i en plastpose. Sten Ekroth leverte pengene til programleder Lennart Hyland og påsto at det var en gave fra et norsk band som ønsket å støtte saken ved å gi bort hele spillehonoraret. Dermed ble de også invitert til å spille på et av fjernsynes mest sette show. Dernest brakte Ekroth inn en eim av Swinging London ved å importere en rød toetasjes turnebuss, som stilte de svenske konkurrentene The Hep Stars' hvite bobilliknende GMC fullstendig i skyggen, og tok revansj på den svenske gruppa som etter manges oppfatning hadde laget en bedre versjon av hitlåta om kjæresten som stakk av med «Cadillac»en. Ekstra oppmerksomhet og store avisoppslag ble gruppa til del da bussen ble kjørt ut Sjølystveien og var for høy til å komme under planovergangen ved Skøyen, slik at de forårsaken en enorm trafikkork på en av hovedstadens største utfartsårer.
Sten Ekroth var utsøkt oppfinnsom og gikk tøyde grensene for hva som ble oppfattet som god forretningsmoral, men nådde da også mange av sine ambissiøse mål for gruppa. Til stor forundring for de mer kjente og etablerte bandene i Oslo, som Cool Cats, Beatniks og Vanguards klarte han også å selge inn nykommerne Pussycats som oppvarmingsband for selveste Rolling Stones, da de sommeren 1965 gjennomførte sin første skandinaviaturné til Oslo, København og Malmö.
Katzenjammer, strengelek og rullende steiner.
Med store tanker om sin egen betydning i den suksessen gruppa oppnådde har Ekroth skildret sin rolle som manager i boka "Strengelek", hvor han (s. 66-74) har klart å skape en seiglivet myte om det store «kuppet» under konserten i Sjølysthallen i Oslo 24. juni 1965. Myten er flere ganger senere gjentatt av popskribenter, f.eks. av Willy B. i "Norge i rock, beat & blues. Del 1 1955 – 1971" (s. 50), Tore Skoglund i "Myke poter og kvasse klør... Pussycats" (s. 62-66) og i utallige radio- og fjernsynsprogrammer om norsk rocks historie. Saken var at Ekroth hadde skaffet Pussycats en fanklubb i Malmö, og herfra fraktet han jenter til konserten i Oslo. De skulle rope på sine helter, kaste blomster opp på scenen til Pussycats og forlate konserten i protest så snart Rolling Stones viste seg på scenen. Bussen tilbake til Malmö, og den som ikke var på plass måtte de pent gå hele veien hjem.
En mer nøktern fremstilling bygget på samtidige kilder og intervjuer med ulike øyenvitner til begivenehtene finnes gjengitt i NRK-journalist Per Kristian Olsens bok "Det store popeventyret. Pussycats og norsk rock i 60-åra" (s. 93-114). Ekroth og Pussycats fikk riktignok langt større uttelling for sine påfunn enn noen kunne forventet, men Olsens kapitteloverskrift proklamerer selve hovedopplegget som «Et mislykket kupp».
Sten hadde nøye planlagt protest-aksjonen. Men nå traff skuffelsen ham der han sto ved scenekanten. Sten ble stående og se på at opplegget hans smuldret opp. Flere av de som hadde fått gratis billett av ham lot være å gå i protest, deriblant den nyslåtte presidenten i den norske fanklubben, Turid Holt. Turid Holt: «Jeg sa til Sten at jeg har vært Stones-fan i flere år. Dere har jeg nettopp lært å kjenne.» Dessuten hadde hun kjøpt billetten sin selv. Hun satt og tviholdt på plassen sin og digget Stones. Det var vel bare vel 30 jenter som reiste seg og forlot plassene sine. De klarte riktignok å skape noe oppstyr, men Sten så at journalistene på benkene i buffersonen ikke riktig skjønte hva jentene drev på med. Bare de som satt aller nærmest de protesterende skjønte at det var noe i retning av en protest. For alle de 3000 andre i salen druknet «protesten» i den allmenne begeistringen. Den lille oppmerksomheten de vakte, klarte de bare å holde i noen sekunder. Publikum og presse ville heller se Mick Jagger og Rolling Stones.
Da Rolling Stones spilte på Valle Hovin i 6.-7. august 1990 ble en overrasket Bill Wyman presentert for myten. Han husket intet, men var glad for å motta et fotografi av Rolling Stones fra opptredenen i Sjølysthallen 35 år tidligere.
Sten Ekroth hadde ikke som påstått kjøpt opp 200 plasser på de første to benkeradene, men 40-50 billetter fordelt på 4., 5. og 6. rad. En helt spesiell start klarte likevel Ekroth å gi sin gruppe. Det kom ham for øret at arrangøren, av frykt for hva som kunne skje dersom lokalet var mørkt, hadde bestemt seg for å la lyset stå på i messehallen under konserten. For å skape en spesiell effekt fikk han overtalt arrangøren til å ta strømmen og slå den på i det Pussycats sto klar til å slå de første akkordene. Der sto bandmedlemmene iført «rosa kapper, ildrøde fløyelsbukser, høyhælte sko. turkise skjorter og håret knyttet opp i hestehale med rosa bånd.»
Så startet murringen.
Albumene "Psst! Psst!" og "Mrr… Mrr…" ble begge svært godt mottatt av både presse og publikum, og står i ettertid som milepæler innenfor norsk rockehistorie. Likevel begynte problemene å tårne seg opp. Sten Ekroth kom på kant med gruppa og mente de skyldte ham eventyrlige summer penger. I oktober 1967 ble Sverre, Ottar og Trond innkalt til sesjon, men fikk et halvt års utsettelse. Sverre og Ottar ble dimittert, mens Trond ble innrullert. Da han var ferdig med militærtjenesten hadde også komponiståren tørket inn.
The New Pussycats.
Høsten 1967 ble det omorganiseringer. Etter at 2nd Evolution Corps var blitt oppløst kom Jan Løseth over til Pussycats som vokalist og gitarist, mens Trond Graff overtok på orgel etter Ingemar Stjerndal, som hadde sluttet. Løseth skrev sangene for deres neste singel Vanja Maria / Death is Coming. Denne ble ingen hit, og etter vellykket gjestespill med The New Beatnicks i København i januar 1968 valgte han å forlate The Pussycats til fordel for sine nye venner. Løseth fulgte med videre over til Titanic.
Ole Paus fikk hjelp av Pussycats til innspilling av LPen Garman 24.-26. april 1972. Gruppa opptrådte med Ole Paus på Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund 7. juli, og alene som New Pussycats på jazzkroa samme sted 8. juli 1972. I 1973 kom albumet "Touch Wood". LPen ble ingen storselger, men hadde et godt og variert innhold. Pussycats ble oppløst etter denne utgivelsen, men holdt flere gjenforeningskonserter utover i 1980-årene, før de omsider ga ut albumet "To You" i 1991.
Avskjedskonsert på Ski.
The Pussycats hadde tilbragt vinteren 1965/66 på Ski Hotell, og flere av bandets største slagere var blitt skrevet nettopp her. Derfor var det naturlig at det endelige punktum for deres karriere også ble satt samme sted. Avskjedskonserten fant sted i Ski Rådhusteater 29. september 2007. Ottar Aasegg som var blitt syk, men ellers var hele originalbesetningen på plass.
Konsert på Buktafestivalen 2011.
The Pussycats avsluttet lørdagen på Buktafestivalen 2011 på Paradisbukta-scenen. De spilte der med følgende besetning: Sverre Kjelsberg (vokal/bass), Trond Graff (gitar), Oddmar Amundsen (gitar), Leif Ovesen (trommer), Inge Kolsvik (orgel), Ingemar Stjerndahl (orgel), Friedel Brandt (trommer) pluss 4 av de 5 originale medlemmene fra 60-tallets besetning spiller på utvalgte låter under konserten.
Rockheim Hall of Fame.
The Pussycats ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.


Wiens forskyvningslov.
Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at bølgelengden for energimaksimum i termisk stråling er omvendt proporsjonal med temperaturen i gjenstanden som stråler,
formula_1
Hvor formula_2 er bølgelengden for energimaksimumet, T er temperaturen til gjenstanden og a er en konstant på formula_3.
Det var den tyske fysikeren Wilhelm Wien som kom fram til denne loven og han gjorde det forøvrig før Planck kom frem til strålingsloven sin. Men Plancks strålingslov er generell og man kan komme frem til Wiens forskyvningslov ved å derivere Plancks strålingslov og sette den deriverte lik null.
Forklaring av Wiens forskyvningslov.
Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at bølgelengden for energimaksimum i termisk stråling er omvendt proporsjonal med temperaturen i gjenstanden som stråler,
formula_1
formula_2 er bølgelengden for størst intensitet, målt i meter.
Du finner formula_2 fra toppunktet i Planckkurven (se figur) og da kan T regnes ut.
T er overflatetemperaturen av objektet, ikke kjernetemperaturen.
T angir den absolutte temperatur av et objekt som i teorien absorberer all elektromagnetisk stråling, målt i kelvin (K).
Konstanten a har verdien 2,897768*10-3 Km og blir kalt Wiens forskyvningskonstant, enhetene i konstanten er K, kelvin og m, meter.
Wiens forskyvnings lov brukes til å beregne overflatetemperaturen til stjerner eller objekter som befinner seg langt borte fra jorden ved hjelp av fargen på stjernen eller objektet.
Loven brukes også til å finne bølgelengden av stråling fra for eksempel Big Bang eller loven kan brukes for å finne strålingen av varmblodige dyr.
Eksempel utregning av temperaturen til Betelgeuse.
der formula_2 827,933 nanometer
formula_8
formula_9
formula_10
Det er vanskelig å finne formula_2 av Betelgeuse fordi kurven er veldig flat.
Historien bak Wiens forskyvningslov.
Historien bak Wiens Forskyvningslov startet i 1859 med Kirchhoffs lov for stråling av sorte legemer. Denne loven sier at strålingen fra sorte legemer har en frekvensfordeling som kun er avhengig av temperaturen til legemet uansett hvilket stoff det er. Kirchhoff utfordret sine kolleger til å forske og utvikle en strålingslov ut ifra den alminnelige egenskapen at sorte legemer med samme temperatur har samme strålingsspekter. Dette var en vanskelig oppgave, først tjue år senere i 1879 fant Josef Stefan ut at strålingens totale energitetthet er proporsjonal med temperaturen opphøyd i fjerde potens. De var kommet langt når de fant ut dette, men det gjensto fortsatt å finne ut hvordan strålingsenergien er fordelt på de ulike frekvensene. Noen år senere i 1896 så foreslo Wilhelm Wien en strålingslov som han bestemte ut ifra eksperimentelle resultater. Denne loven kunne brukes til å beregne hvordan energien i strålingen ble fordelt på de ulike frekvensene. Det eneste problemet var at, blant fysikere, så var ikke Wiens teoretiske grunnlag holdbart.
Max Planck ble Kirchhoffs etterfølger ved universitet i Berlin i 1892. På denne tiden så deltok Planck i et eksperiment. Eksperimentet skulle avgjøre om det var gasslamper og elektrisk lys som ga best belysning. Under dette forsøket så ble han veldig interessert i vanskelighetene med å formulere en strålingslov. I 1897 når Planck var 38 år gammel så annonserte han at hans oppgave framover skulle være å utlede Wiens lov.
Planck var overbevist om at det var en absolutt egenskap at systemets entropi aldri kan avta av seg selv. Planck hevdet at dette var like grunnleggende som at et systems energi er konstant. I 1877 kom Ludwig Boltzmann med en annen tolkning av entropi, det at systemets entropi er bestemt av sannsynligheten til tilstanden. Planck brydde seg lite om dette. Planck hadde bestemt seg for at han ville utlede Wiens lov ved å vise at den generelle egenskapen i stråling kan begrunnes ut fra at termodynamikkens 2.lov er absolutt. Endelig i 1899 trodde han endelig at han hadde funnet svaret. De gamle instrumentene blir forbedret slik at de kan analysere stråling med svært høy temperatur. De nye oppdagelsene viser at strålingen inneholder mer lave frekvenser enn det Wiens lov forutsier. Søndag 7.oktober 1900 så var Plancks gode venn Heinrich Rubens på te med familien Planck. Han kunne fortelle at Wiens lov ikke stemte for lave frekvenser bare høye frekvenser.
Bruk av Wiens forskyvningslov.
Når vi setter verdier inn i Wiens forskyvningslov, kan vi enten finne overflatetemperaturen eller bølgetoppen. Det er mulig å forklare naturfenomener med Wiens forskyvningslov. Ett eksempel på det er drivhuseffekten.
Vi vet at romtemperatur har en temperatur på 300K, og at solens overflatetemperatur er 5800K.
Vi setter disse verdiene inn i Wiens forskyvningslov der konstanten a=2,90*10-3
Romtemperatur ligger i det infrarøde området på lysets spekter, mens solensoverflate ligger i det synlige området. Forskjellen mellom disse to bølgene er så store at sollys vil slippe gjennom vindusglass, mens romtemperatur ikke vil det. Slik forklares da drivhuseffekten: Sollys kommer inn gjennom vinduet, re-emitteres (”forvandler seg”) i det infrarøde området og slipper dermed ikke ut igjen gjennom vinduet.
På figuren ser du at λtopp forskyv seg mot venstre når overflatetemperaturen til stjernen øker. Denne sammenhengen gjeld for alle svarte gjenstandar, og blir kalla Wiens forskyvningslov.


Veniell synd.
Veniell synd ("tilgivelige synder") er i den katolsk lære de synder som bekjennes i den offentlige messe. Disse synder skyldes vår svakhet som mennesker og kan tilgis etter den felles bekjennelse av disse i messen. Poenget med dette er at man er seg bevisst sin svakhet som menneske.
Disse syndene står i motsetning til de såkalte dødsyndene som er mer bevisste valg og som krever at man tar et grundigere oppgjør med dem i et skriftemål.


Kimen.
"Kimen" er en norsk film fra 1974 regissert av Erik Solbakken. Hovedrollene spilles av Kjell Stormoen, Svein Sturla Hungnes, Ragnhild Michelsen, Helle Ottesen, Helge Jordal og Ragnhild Hilt. Filmen er basert på Tarjei Vesaass kjente roman med samme tittel.
Handlingen.
Noen få mennesker bor på en grønn øy i havgapet mot vest. I det enkle og jordnære miljøet lever de i harmoni med hverandre. Et lite samfunn i balanse, tilsynelatende. Men når en psykisk ustabil fremmed kommer til øya, ødelegges plutselig balansen. Den fremmede forårsaker en ung jentes død. Dødsfallet rammer øysamfunnet hardt. Angst og massepsykose rammer befolkningen.
Dramatikken i filmen belyser tema som massepsykologi og den enkeltes ansvar for kollektive ugjerninger.
Om filmen.
Filmen fikk gode kritikker både av Aftenpostens Gunvor Gjessing og av Arbeiderbladets Bjørn Granum da den kom ut. Førstnevnte anmelder skrev blant annet: «"Filmens mest iøynefallende trekk er at den er klar, med en handling som er lett å få tak i. Den burde angå mange, for her finnes det atskillig å tenke over: Utbrudd av skjulte ødeleggelseskrefter, massehysteri, flokkens handling og den enkeltes ansvar"». Hun skrev også «"Skuespillerne har krevende oppgaver og mestrer dem godt"». Arbeiderbladets anmelder skrev blant annet følgende: «"Vi har fått en ny lovende filmskaper i Norge. Etter flere år med kortfilm har Solbakken slått ut i full blomst med sin helaftens spillefilmdebut"».
"Kimen" fikk terningkast 3 av Dagbladet i 2003.


Front Page.
Front Page er et norsk punkband fra Halden, stiftet i 1978. Front Page ga ut "Monster/Kick Them" i 1979, og denne regnes av mange som Norges første punksingel. De ga også ut to fullengders LP-er før de ble oppløst i 1983.


Hvide-slekten.
Hvide-slekten («Hviderne») var en mektig adelsslekt i Danmark på 1100- og 1200-tallet.
Opphavet til denne slekten regnes som Skjalm Hvide, død ca. 1113, som var en sjællandsk høvding. Den første personen som nevnes i forbindelse med Hvide-slekten er imidlertid stormannen Toke Trylle, sønn av "Slau Hvide" (Slag Hvide), som var hedning. De første, sparsommelige kilder omtaler Toke Trylles voksendåp på 1000-tallet. Tidligere tiders historikere tilla Hvide-slekten å nedstamme fra sagnhelten Palnatoke som kjennes fra "Jomsvikingenes saga", men denne bakgrunnen er noe uklar. Slekten taper seg omkring år 1300 i andre adelsslekter, men mange nålevende dansker med annen adelsbakgrunn kan føre anene tilbake til denne berømte slekt.


Bombeattentatet på Oslo S.
Bombeattentatet på Oslo S skjedde 2. juli 1982, da en hjemmelaget bombe detonerte i en oppbevaringsboks på Oslo S. Den 19 år gamle Elin Stoltenberg Dahl ble drept av attentatet, og 11 andre ble skadet, derav en eldre mann svært alvorlig. Glass og splinter haglet rundt mennesker som oppholdt seg i Østbanehallen.
Åtte dager etter den første eksplosjonen ble det funnet nok en bombe. Denne hadde vært lagret i en tilsvarende oppbevaringsboks, men feil ved selve bomben gjorde at den ikke gikk av. Denne hadde en vesentlig større sprengkraft enn den som eksploderte.
Politiets undersøkelser viste etterhvert at produsenten av bomben måtte ha god kunnskap til sprengstoff. Liknende bomber er nemlig brukt av terroristorganisasjoner i andre land. Funnet av den andre bomben ga flere spor.
9. oktober 1982 tilsto en 18 år gammel skolegutt at det var han som stod bak attentatet. Han ble dømt til elleve års fengsel. Motivet bak bombeaksjonene var utpresning ved å kunne kreve penger for å ikke sprenge flere bomber.


Kristin Lavransdatter (film).
"Kristin Lavransdatter" er et norsk filmdrama fra 1995. Filmen er basert på Sigrid Undsets roman "Kransen" (1920). Fortellingen om Kristin Lavransdatter utspiller seg i første halvdel av 1300-tallet, fram til Svartedauden i 1349. Historien viser menneskenes forhold til kristendommen, hvordan den katolske kirken preget samfunnet og reglene for et gudfryktig liv.
Regien er ved Liv Ullmann. Hovedrollene spilles av Elisabeth Matheson og Bjørn Skagestad.
Filmen er en av de mest sette norske filmene, og ble sett av 691 000 på kino.
Handlingen.
Vi befinner oss i middelalderens Norge, og unge Kristin rammes av tilværelsens mørke krefter da søsteren hennes blir krøpling etter en ulykke, og hun selv blir utsatt for et voldtektsforsøk. Hun overtaler sin far, Lavrans, og sin forlovede Simon til å sende henne i kloster for et år. Men gudfryktigheten får motstand når Kristin møter ridderen Erlend Nikolaussøn, som er beryktet for sine erobringer. De trosser ættesamfunnets strenge skikker og lover hverandre evig troskap.


Pupienus.
Pupienus var romersk keiser i nittini dager i år 238 sammen med Balbinus.
Pupienus ble utsett til romersk keiser sammen med Balbinus i april 238 av Senatet etter at Maximinus Thrax var blitt forsøkt avsatt. Maximinus var på vei mot Roma, men ble henrettet av sine egne soldater.
Forholdet mellom de to var antagelig dårlig. Det varte ikke lenge før Pretorianergarden, som hadde holdt med Maximinus, sørget for at de to ble drept.
Pupienus
Pupienus


Farmakokinetikk.
Farmakokinetikk er den delen av farmakologien som omhandler tidsforløpet av en forbindelse i et system. I praksis dreier det seg som regel om legemidler i hele eller deler av menneskekroppen, men farmakokinetiske prinsipper gjelder alle slags forbindelser i en organisme, som for eksempel næringsstoffer, metabolitter, endogene hormoner og toksiner. Sammenlignet med farmakodynamikk som populært sagt beskriver hva et legemiddel gjør med kroppen, beskriver farmakokinetikk hva kroppen gjør med et legemiddel.
ADME.
Disse prosessene er avhengige av egenskaper ved legemiddelet (pH, fettløselighet, størrelse mm) og egenskaper ved pasienten (for eksempel funksjon i tarm, lever og nyre)
Det påvises stadig nye ensymsystemer som bryter ned forskjellige grupper av medikamenter. Andre medikamenter kan øke eller redusere aktiviteten i ensymsystemet, eller kapasiteten til systemet brukes av andre substanser. Disse mekanismene er vanlige årsaker til interaksjoner, det vil si bivirkninger som oppstår når det benyttes spesielle kombinasjoner av medikamenter.
Noen sentrale begreper innen farmakokinetikk.
Clearance er et mål på hvor raskt et legemiddel skilles ut og forsvinner fra kroppen. Dette gjelder både kjemisk omdannelse i lever (hepatisk clearance) og utskillelse av uomdannet legemiddel i nyrene (renal clearance).
Distribusjonsvolum angir i hvilken grad legemiddelet distribueres utenfor den sentrale blodsirkulasjonen. Fettløselige medisiner finnes mest i kroppens fettlagre, men vannløselige medisiner finnes mest i vandige oppløsninger i kroppen.
Proteinbinding angir hvilken andel av legemiddelet som er bundet til proteiner i plasma eller perifere vev. For de fleste legemidler er det ubundet legemiddel som gir effekt og bivirkninger, og mengden av ubundet legemiddel er vanligvis proporsjonal med klinisk effekt. Det ubundne legemiddelet er tilgjengelig for reseptorene for er de stedene medisinene binder seg og får medisineffekt /bivirkning. Dersom en større del av det aktuelle stoffet bindes til eggehvitestoffer som ikke gir virkning, vil det være vanskelig å dosere mengden som skal gi virkning på andre aktuelle reseptorer.
Halveringstid er tiden det tar før konsentrasjonen av en substans, særlig et legemiddel eller et giftstoff, er halvert i blodet eller i kroppen.
Biotilgjengelighet angir hvilken andel av en gitt medikamentdose som når sentral sirkulasjon.
Steady state: Tilstand hvor eliminasjonen av et legemiddel er like stor som den kontinuerlige tilførselen. For noen medisiner med sterk binding til fett eller proteiner kan det være nødvendig å gi store doser til å begynne med for å fylle slike inaktive lagre og raskere oppnå steady state.
Farmakokinetisk variasjon.
Genetiske og ervervede faktorer påvirker absorbsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon. For eksempel vil det være farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner, hos pasienter med enkelte sykdommer, mellom ulike etniske grupper og mellom ulike aldersgrupper. Dette kan ha avgjørende betydning for hvilken effekt et legemiddel vil ha, og bør tas hensyn til ved dosering.
Farmakokinetikk er spesielt viktig ved medisinsk behandling av eldre personer. Dette fordi leverens og nyrenes kapasitet til omsetning av legemidler avtar med alderen. Det finnes flere måter å beregne nyrekapasiteten (nyre-clearance). Eliminasjonen av et legemiddel gjennom nyren er oftest proporsjonal med clearance av kreatinin som kan beregnes ved å måle serum-konsentrasjonen av kreatinin som dannes ved nedbrytning av kreatinfosfat.


Skjærgårds Music & Mission Festival.
Skjærgårds Music & Mission Festival er en kristen festival som arrangeres hver sommer på Risøya utenfor Tvedestrand. Festivalen har vært arrangert i 30 år, og har vokst i størrelse for hvert år. Flere kjente artister har deltatt på festivalen. Blant disse kan Delirious?, The O.C. Supertones, Jerusalem og Stryper nevnes. I 2001 ble det solgt 8 500 dagsbilletter, mens i 2004 ble det solgt 18 000 dagsbilletter.
Historie.
Festival ble startet i juli 1981 og hadde det første året artister som Jan Groth, Bergen Jubilee Singers, Presens og Bjørn Eidsvåg på plakaten. Festivalen ble besøkt av over 2500 besøkende dette året og scenen dette året besto av to innleide trailerhengere med forskalingsplater imellom og et provisorisk telt tak over.


Bardehvaler.
Bardehvaler (Mysticeti) er en underorden av hvaler som kjennetegnes ved at de har mistet alle tennene til fordel for såkalte "hvalbarder" i overkjeven. De eldste fossilene man har funnet etter barder er omkring 15 millioner år gamle, men forskerne tror bardehvalene kan ha skilt lag med tannhvalene alt for omkring 30 millioner år siden. Bardehvaler har gjennom århundrer vært jaktet på grunn av hvalspekket, som man blant annet lagde hvalolje av, selv om også andre deler av de enorme sjøpattedyrene ble utnyttet.
Beskrivelse.
Bardehvalene er de største pattedyrene på jordkloden, og størst av alle er blåhvalen. Til tross for den enorme kroppsstørrelsen er dyra strømlinjeformet og godt tilpasset livet i havet. Bardehvalene har blåsehull med doble pusteåpninger som sitter på oversiden av hodet, som i seg selv er enormt i størrelse (også i forhold til kroppen for noen av artene) og er utstyrt med en kjempestor munnåpning som består av to enorme kjever. I stedet for tenner har bardehvalene utviklet hvalbarder som henger ned fra to rader i overkjeven.
Hvalbarder.
Hvalbarder, som også kalles "barder" eller "hvalbein", er en benlignende substans som ligner en hårkam og består av proteinet keratin og mineralet hydroksylapatitt (Ca(OH2–3Ca3(PO4)2)), en form for apatitt som blant annet også utgjør en hovedkomponent i tannemalje. Bardene er fleksible og fungerer som spiseorgan hos bardehvalene, som ved hjelp av disse filtrerer mat fra vannet. Bardene, som gerne er litt buede, henger ned fra overkjeven og skrår noe bakover i munnen. Bardehvaler er de eneste dyrene på kloden som har utviklet barder.
Matvaner.
Bardehvalene fanger mat hovedsakelig på to måter. Retthvalene, som har mange lange og fine barder, svømmer sakte (typisk 2-8 t) gjennom vannet og filtrerer ut de minste organismene som hoppekreps, krill og andre zooplankton. Finnhvalene svømmer fortere, opp mot 40-50 km/t (Virginie Bouetel, 2005), mot byttet med åpen kjeft, der underkjeven kan stå i 90° vinkel, samtidig som hvalen sluker opp mot 60 m³ vann, slik at strupeposen kan bli nærmere tre ganger så stor. Deretter siles vannet vekk gjennom bardene, ved at tungen pressen mot de, og plankton, krill,
virvelløse dyr og småfisk som måtte bli tilbake svelges ved at tungen børster de vekk fra bardene. Gråhvalen derimot bruker en egen teknikk, siden den i hovedsak finner føden på havbunnen. Den virvler opp bunnslammet og filtrerer ut det som kan spises.
Evolusjon.
De første bardehvalene hadde trolig tenner, men med tiden ble disse omdannet til barder. De eldste fossile funn som er gjort av barder er omkring 15 millioner år gamle, men siden de relativt myke bardene (sannsynligvis) vanskelig fossiliserer seg, mener forskerne at bardene kan ha oppstått alt for omkring 30 millioner år siden. De begrunner dette med at det er funnet skaller av tidlige bardehvaler som er betydelig eldre enn de funn man har gjort av barder. Siden skallen hos bardehvalene skiller seg klart fra skallen hos tannhvaler, antar derfor forskerne at det er snakk om skaller etter tidlige bardehvaler.
Taksonomi.
Til nå har man regnet fjorten arter med til gruppen av bardehvaler, men i 2003 dukket det opp en ny art som ennå ikke er blitt skikkelig klassifisert. Den har så langt fått det vitenskapelige navnet "Balaenoptera omurai", men det er fortsatt uklart om den vil bli allment akseptert som en egen art. Hvalen er et åpenbart en finnhval og er svært like dvergbrydehval, men skiller seg fra denne på flere områder. Blant annet er den fysisk mindre og har klare forskjeller i DNA-profilen.
Familier, slekter og arter.
Bardehvalene nedenfor er i første kolonne i henhold til CDTs klassifikasjon og er inndelt i femten arter, fordelt på seks slekter i fire familier. En større ny studie av hvalens fylogeni og evolusjon, gjort av "Laura May-Collados" og "Ingi Agnarssons" og publisert i 2005, der hele 64 (63 anerkjente) hvalarter inngikk, antyder at endringer i CDTs klassifisering kan være nødvendig. May-Collados og Agnarssons studie viser blant annet at sørlig vågehval ("Balaenoptera bonaerensis") er nærmere beslektet med gråhval ("Eschrichtius robustus"), enn med seihval ("Balaenoptera borealis") og dvergbrydehval ("Balaenoptera edeni"). Undersøkelsen gir heller ikke støtte til retthvalslekten ("Eubalaena") som en egen slekt under finnhvalfamilien (Balaenopteridae). Den deler de femten (ikke alle var med i undersøkelsen) bardehvalene inn i tre familier og fem slekter.


Margareta Eriksdatter (Eriksætten).
Margareta Eriksdatter, død 1209, norsk dronning, var datter av kong Erik den hellige av Sverige og Kristina Bjørnsdatter av Danmark. Hun ble i 1185 gift med kong Sverre Sigurdsson av Norge.
Kong Sverre dør den 9. mars 1202 og Margareta trekker seg tilbake til sine eiendommer i Vestergøtland og Värmland. Hun hadde kun en datter, Kristin Sverresdatter, fra sitt ekteskap med kong Sverre som må bli i Norge mot hennes vilje.
Den 1. januar 1204, to dager etter at hun har kommet tilbake til Norge døde hennes stesønn kong Håkon Sverresson med klare symptomer av forgiftning. Margareta blir mistenkt for forbrytelsen. For å bevise hennes uskyld lar hun en av sine tjenere bære jernbyrd, det vil si gå med glødende jern. Det slår særdeles uheldig ut. Mannen blir sterkt forbrent og kongens menn drukner den uheldige mannen mens Margareta selv flykter i all hast til Sverige.
Margareta er likevel tilbake i Norge i 1209 når hennes datter Kristin blir gift med Filip Simonsson, sønn av en biskop, som ble et kongsemne i 1207 når Erling Magnusson Steinvegg dør. I striden som fulgte ble riket delt i tre, og som del av et forlik skulle Filip få Opplandene og en del av Viken, men ikke kongsnavn. Derimot ble han tilbudt Kristin som ektefelle. Kristin dør i barsel etter å ha født deres første barn som også dør. Filip dør i 1217. Selv døde Margareta kort tid etter at datteren var blitt giftet bort.


Oliver Stone.
Oliver Stone (født 15. september 1946 i New York City, USA) er en amerikansk regissør, manusforfatter, produsent og skuespiller.
Stone er sønn til en børsmegler og hoppet av studiene ved Yale for å verve seg under Vietnamkrigen. Han reagerte på at det i første rekke var fattige som ble innkalt. Filmen Platoon fra 1986 bygger i stor grad på Stones egne erfaringer fra krigen.
Han har filmutdannelse fra New York University. Han har et karakteristisk filmspråk som siden 1990-tallet er kjennetegnet av hurtige, korte klipp, nærbilder, vekslinger i tempo og bruk av forskjellige filmtyper (Super 8, 16 mm etc).
Stone har laget en del filmer om vanskelige tema, som "JFK" om mordet på John F. Kennedy og den mediekritiske "Natural Born Killers" om medienes tabloidisering.
Han har vunnet to Oscarpriser for beste regi; i 1986 med filmen Platoon og i 1989 med "Født 4. juli, (Born on the Fourth of July)". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Barry Levinson.
Barry Levinson (født 6. april 1942 i Baltimore, Maryland, USA) er en amerikansk regissør.
Han vant i 1988 en Oscar for beste regi med filmen "Rain Man"


Mona Høiness.
Mona Høiness (født 10. mars 1958) er en norsk advokat og programleder.
Høiness er cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Hun har blant annet engasjert seg som advokat for voldtektsofre, og har markert seg som motstander av porno og prostitusjon. Videre deltok hun hyppig på 90-tallet i den offentlige debatt.
Høiness var midt på 1990-tallet programleder for TV3-programmet "Argus".


Desert Eagle.
Desert Eagle er en halvautomatisk pistol hovedsakelig produsert i Israel av Israel Weapon Industries (IWI) (Tidligere Israel Military Industries (IMI) for Magnum Research.
Amerikanske Magnum Research utviklet og patenterte det originale Desert Eagle design, og bygde de første prototypene. Så ble produksjonen gitt til Israel som ferdiggjorde pistolen og satte våpenet i produksjon. Produksjonen ble så flyttet til Saco Defense i USA ifra 1995 til 2000, hvor den ble tilbakeført til IWI.
Desert Eagle er unik blant pistoler for å ha et sluttstykkesystem som minner mer om rifler enn pistoler. Den er feilaktig kjent som den kraftigste pistolen i verden, men det finnes flere kraftigere pistoler hva gjelder anslagsenergi. Den kommer i flere kalibre bl.a. .357 Magnum, .44 Magnum og den største i .50 Action Express. Kaliberet kan endres ved å skifte løpet, sluttstykket og magasinet.
Den har fått en heller dårlig omtale blant erfarne konkurranseskyttere. Den blir ofte referert til som «nail gun» (spikerpistol), for å gjøre narr av pistolen sin presisjon. Erfarne skyttere pleier å modifisere pistolen til å imøtekomme presisjonskravet i ulike sportsskyttergrener.


Kasper.
Kasper er et mannsnavn av persisk opprinnelse som kan bety skatteinnkrever eller skattemester. Navnet er en tysk form av Jasper (Jesper).
Kaspar, Casper, Caspar og Gaspar er varianter av navnet.
"Kasper" har navnedag 6. januar i Sverige og Polen og 9. mai i Norge. "Caspar" har navnedag 9. mai i Danmark.
Utbredelse.
Varianten "Kaspars" er et svært vanlig navn i Latvia, og både "Kasper" og "Casper" er nokså vanlige navn i Danmark. Navnet Kasper er kjent i Norge fra 1400-tallet. Kasper har hatt en økende popularitet som døpenavn i Norge fra ca 1990.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Kasper og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Knut Eriksson.
Knut Eriksson, født sent på 1140-tallet, død 1195 eller 1196, konge av Sverige fra 1167, sønn av Erik den hellige og Kristina Bjørnsdatter av Danmark.
Knut var gift med en ukjent svensk kvinne, og av hennes slekt vet man kun at hun hadde en bror som het Knut. Via et pavebrev fra 1193 som er bevart i avskrift vet man at hun under en livstruende sykdom avla et avholdenhetsløfte og gikk i kloster etter å ha frisknet til. Kong Knut søkte senere paven om at hun skulle befries fra sitt løfte.
Fra flukt til mord.
Etter at hans far, Erik den hellige, ble drept ca 1160 ble Knut beseiret av sine motstandere og tvunget til å flykte fra Sverige. I henhold til en langt senere krønikeoppgift fra 1400-tallet oppholdt han seg tre år i Norge. Denne informasjonen kan dog ikke bekreftes i norske kilder og kan bero på at kronikøren har forvekslet Knut med hans sønn Erik. Knut kom tilbake til riket i 1167 og i henhold til Vestgøtalovens kongeliste overfalt og drept han kong Karl Sverkersson på Visingsö.
I tiden som fulgte var Sverige i en tilstand av borgerkrig med tre konger som slåss mot hverandre. På den ene siden var brødrene Kol Sverkersson og Burislev Sverkersson og på den andre siden Knut Eriksson. De første representerte den Sverkerætten med støtte fra Danmark, men Knut Eriksson klarte å overvinne og drepe sin motstandere i løpet av vinteren 1172–1173 og ble da den ubestridte hersker av Sverige i en alder av 23 år.
Diplomatiske forbindelser.
Fra Knut Erikssons tid hører den første kjente svenske handelstraktaten, mellom Lübeck og Sverige, en avtale som Knut Eriksson sammen med jarlen Birger Brosa inngikk med hertug Henrik Løve av Sachsen. Knut opprettet også rundt 1185 diplomatiske forbindelser med England og fikk i den sammenheng blant annet en rustning som gave av den engelske kongen Henrik II av England. I henhold til den norske "Sverres saga" fikk kong Knut og de øvrige nordiske kongene i 1195 et brev med en begjæring om militær støtte av den bysantinske keiseren Alexios III. Kong Knut opprettholdt gode forbindelser med den norske kongen Sverre Sigurdsson som 1185 giftet seg med hans søster Margareta. Relasjonene til de danske kongene var derimot spente.
I følge middelalderens annaler ble Sigtuna overfalt og brent i 1187 av pirater, i følge "Erikslegenden" kom de fra Karelen, men arkeologiske utgravninger har ikke kunne bekrefte denne informasjonen. Samme kilde sier for øvrig at erkebiskopen ble drept ved samme anledning ved Almare-Stäket.
De eldste bevarte originalbrevene fra en svensk konge ble gjort av kong Knut. Av de ni bevarte originalbrevene gjelder åtte av dem Viby kloster ved Sigtuna. Det ble gjort en omfattende pregning av mynter under kong Knuts styre.
Ettermæle.
Kong Knut døde en naturlig død i 1195 (eller i 1196) og ble begravd i Varnhems klosterkirke hvor Magnus Gabriel De la Gardie lot en gravstein reises over ham.
En bedømning av hans lange regjeringstid kan betraktes som den tid da den svenske statsmakten for alvor begynte å etablere seg etter kontinentalt mønster med en skriftlig sentraladministrasjon og dokumenterte diplomatiske forbindelser med andre nasjoner. I hvilken grad denne fortjenesten skal deles mellom kong Knut og hans særdeles dyktige jarl Birger Brosa kan derimot vanskelig leses direkte fra kildene.
Kong Knut ble fulgt som konge av Sverker Karlsson den yngre.
Knut Eriksson
Knut Eriksson


Bernardo Bertolucci.
Bernardo Bertolucci (født 16. mars 1941) i Parma, Italia) er en italiensk regissør og manusforfatter.
Han vant i 1987 Oscar for beste regi og beste filmatisering med filmen "Den siste keiseren" ("The Last Emperor").


Irisblender.
Iris­blender opp­bygd av syv blender­lameller.
Nikon-objektiv med lys­styrke 2 inn­stilt på blender­åpning 11.
5,6 – stor blender­åpning og kort lukker­tid.
32 – liten blender­åpning og lang lukker­tid.
Diagram som viser minkende blender­åpninger med til­hørende blender­verdier.
En irisblender er en mekanisme i et kameraobjektiv som regulerer den lysmengden som slippes inn på filmen eller bildesensoren. Blenderen består av et antall tynne metallblader montert langs en ring inne i objektivet og danner en større eller mindre lysåpning.
Blenderåpningen angis i verdier som viser forholdet mellom objektivets brennvidde og blenderåpningens diameter. Dette forholdstallet skrives som -verdier, for eksempel 2,8 eller 1:2,8. Den blenderverdien som oppnås når blenderen står helt åpen, kalles objektivets lysstyrke. Herfra kan blenderåpningen reduseres i faste trinn, der hvert hele trinn gir halv lysmengde av det foregående.
1, 1,4, 2, 2,8, 4, 5,6, 8, 11, 16, 22, 32, 45, 64, 90, 128, osv.
2 er en stor blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er halvparten av objektivets brennvidde; mens 128 er en liten blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er formula_1 av objektivets brennvidde.
Den totale lysmengden som når inn til filmen eller bildesensoren er resultatet av en kombinasjon av lukkertid og blenderåpning, slik at ett trinn til høyre på blenderen utjevnes av ett trinn til venstre på lukkeren. Eksponeringen blir lik, men det billedmessige resultatet blir likevel ikke det samme. En stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet i bildet, dybdeskarpheten øker med minkende blenderåpning; mens lang lukkertid kan gi et uskarpt bilde (særlig ved håndholdt kamera).


Miloš Forman.
Miloš Forman (egentlig Jan Tomas Forman, født 18. februar 1932 i Čáslav, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk-amerikansk filmregissør, manusforfatter og skuespiller.
Forman ble født i Čáslav, Tsjekkoslovakia og ble foreldreløs i ung alder da hans foreldre døde i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han studerte senere film ved "Kinoens skole" i Praha. Han regisserte flere tsjekkoslovakiske komedier før han forlot landet i 1968 etter at Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia.
På tross av problemer i starten, begynte han å regissere film i sitt nye hjemland. Hans første suksess var filmatiseringen av Ken Keseys roman Gjøkeredet, "One Flew Over the Cuckoo's Nest" i 1975. Denne filmen innbragte fire Oscar, inklusive en for regissering. Han fikk nok en Oscar som beste regissør for "Amadeus" i 1984.


Maine Road.
Maine Road var Manchester Citys hjemmebane fra stadionet åpnet i 1923, til de flyttet til det langt mer moderne City of Manchester Stadium i 2003. Arkitekt for Maine Road var Archibald Leitch
Maine Road var ved åpningen den største klubbarena i England, med plass til 80 000 tilskuere. Bare Wembley Stadium, som åpnet få måneder tidligere, var større, med 127 000 plasser.
Som en direkte følge av Hillsborough-tragedien og den etterfølgende Taylor-rapporten, ble Maine Road ombygd med kun sitteplasser. Kapasiteten ved den siste kampen på Maine Road, mot Southampton FC, var nede i 35 000.
Første kamp på banen var Manchester City mot Sheffield United.
I de første årene etter andre verdenskrig delte byens to store fotballklubber Maine Road, som en følge av skader på Old Trafford fra et tysk angrep i 1941. Frem til 1949 spilte Manchester United sine hjemmekamper her, mot en årlig leie på £5 000 og deling av publikumsinntektene. Det var i dette tidsrommet Maine Road satt sin publikumsrekord i engelsk serie, da 83 260 tilskuere så United spille mot Arsenal i januar 1948.
Publikumsrekorden på Maine Road var 84 569 tilskuere, fra en FA-cupkamp mellom Manchester City og Stoke City i 1934.


Finnhvaler.
Finnhvaler (Balaenopteridae) eller finnhvalfamilien er den største gruppen av bardehvaler. Blant finnhvalene finner man det største pattedyret som noen gang har levd på Jorden, blåhvalen, som kan bli mer enn 140 metriske tonn tung og over 30 meter lang. Gruppen inkluderer dessuten to andre arter som passerer en vekt på 50 tonn.
Beskrivelse.
Alle finnhvaler har en rekke lengdefurer på undersiden av kroppen, fra munnen og bakover til navlen (bortsett fra seihvalen, som har kortere furer). Furene gjør at gapet kan utvides enormt når dyra spiser. Ekte finnhvaler har en lang, torpedolignede kropp, mens gråhval og knølhval er mer kompakte i formen.
Utbredelse.
Finnhvaler finnes i alle verdenshavene, men de ekte finnhvalene går sjelden nær iskanten eller inn i drivisen ved polområdene. Gråhvalen er stort sett kystnær.
Habitat.
De fleste finnhvaler oppholder seg nesten utelukkende på åpent hav: unntakene er brydehvalene (som vanligvis kan finnes nær land året rundt) og knølhvaler (som når de migrerer kan komme nær kysten). Merkelig nok er det de største og de minste artene som gjerne oppholder seg i de kaldeste havene; finnhvaler pleier ikke å gå så nær isen; og seihvaler holder seg helst til tempererte farvann på den nordlige halvkule.
Atferd.
Ekte finnhvaler er de hurtigste av bardehvalene. De spiser primært gjennom å angripe stimer av byttedyr fra undersiden. Under spiseatferden kan toppfarten komme opp mot 40-50 t. De fleste finnhvaler parrer seg i temperert vann i løpet av vinteren, og migrerer så tilbake til de polare områdene som er rike på plankton og krill i den korte polarsommeren.
Slekter og arter.
I november 2003 ble det oppdaget en ny finnhvalart, som inntil videre har fått det vitenskapelige navnet "Balaenoptera omurai" (etter den japanske forskeren Omura som oppdaget den). Denne arten er mindre enn de tradisjonelle finnhvalene, som den ellers ligner på. Tidligere har man trodd at dette var en hval som ikke var fullt utvokst, men etter funn gjort i indo-stillehavsområdet slo forskerne fast at det var snakk om en ny og mindre art, som ennå ikke har fått et tradisjonelt navn.
Tradisjonelt blir finnhvalene (Balaenopteridae) delt inn i to slekter: Balaenoptera og Megaptera, men en ny studie av hvalens fylogeni og evolusjon, gjort av "Laura May-Collados" og "Ingi Agnarssons" og publisert i 2005, der hele 64 (63 anerkjente) hvalarter inngikk, antyder at endringer i CDTs klassifisering kan være nødvendig. May-Collados og Agnarssons studie viser blant annet at sørlig vågehval ("Balaenoptera bonaerensis") er nærmere beslektet med gråhval ("Eschrichtius robustus"), enn med seihval ("Balaenoptera borealis") og dvergbrydehval ("Balaenoptera edeni"). Undersøkelsen gir heller ikke støtte til retthvalslekten ("Eubalaena") som en egen slekt under finnhvalfamilien (Balaenopteridae). Den deler hvalene i denne familien inn i tre slekter.


Barnsdale.
Barnsdale eller Barnsdaleskogen er et område i Yorkshire i England. Området har en rik historie, og er knyttet til mange folkelige sagn. Det ligger like nord og nordvest for Doncaster, og var i middelalderen dekket av skog. Kongen jaktet ofte i skogen, og i ballader fortelles det at Robin Hood og hans menn holdt til der.
Geografi.
Barnsdale var tidligere et administrativt område, og har tilhørt Nottinghamshire, Lincolnshire, Derbyshire og Yorkshire. Landsbyene i den sørlige delen av området tilhører noe South Yorkshire og administreres av den enhetlige myndigheten Doncaster, mens de i den nordlige delen ligger under City of Wakefield i West Yorkshire.
Den lille landsbyen Hampole i South Yorkshire regnes gjerne som det geografiske sentrum for Barnsdale. Den nevnes av forfatteren og bibeloversetteren Richard Rolle (1300–1349), som levde som eneboer der de siste årene av sitt liv.
Det antas at skogen som i tidlig middelalder dekket Barnsdale kan ha dekket det meste av South Yorkshire. En så sterk avskoging er ikke unikt i England; den lille Sherwoodskogen dekket engang antagelig det meste av Nottinghamshire.
Ved Barnsdale Bar, hvor A1 krysser A639, er det gjort arkeologiske funn fra middelalderen, subromersk tid og tidligere. Det eneste som er bevart av skogen er et lite område ved Barnsdale Bar. Det er også mulig at Hampoleskogen, som er noe større, opprinnelig var en del av Barnsdaleskogen.


Sherwoodskogen.
Sherwoodskogen er en naturpark rundt landsbyen Edwinstowe i Nottinghamshire i England. Den er siste rest av en mye større skog, som i middelalderen kan ha dekket det meste av grevskapet og strukket seg inn i nabogrevskapene. Skogen er sterkt knyttet til legenden om Robin Hood.
Det eldste treet i Sherwoodskogen
Et eiketre i Sherwoodskogen, kjent som Major Oak, er mellom 800 og 1000 år gammelt. På folkemunne sies det at hovedkvarteret til Robin Hood og hans menn lå ved dette treet. Siden viktoriansk tid har det vært støttet opp for å unngå at grener brekker av. I februar 1998 tok et lokalt selskap stiklinger fra treet, og brukte disse for å drive frem trær som har blitt plantet i flere byer verden om. I tv-serien "Seven Natural Wonders" ble treet valgt ut som et av undrene i Midlands.
I 2006 ble det annonsert at myndighetene i Nottinghamshire har søkt om 50 millioner pund fra Big Lottery Fund for å bygge opp et nytt besøkssenter, gangveier mellom tretoppene, utdanningsfasiliteter og annet som vil gjøre skogen mer attraktiv for besøkende. Det er også planer om å plante nye trær for å utvide skogen.


Seven Natural Wonders.
"Seven Natural Wonders" er en dokumentarserie som først ble sendt på BBC Two fra 3. mai til 20. juni 2005. I åtte programmer tok serien for seg syv underverker fra naturen i forskjellige deler av England. Hvilke steder som ble valgt ut, var stemt frem av lokalbefolkningen i de enkelte områdene.
Områdene som ble valgt ut fulgte ikke grensene for Englands regioner.


Aksel Kloster.
Aksel Kloster (født 18. august 1948, død 11. mai 2006) var en norsk politiker (Arbeiderpartiet). I perioden 1995–2003 var han ordfører i Kvinnherad. Han var også sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, leder i "Hordaland Arbeiderparti" og vararepresentant på Stortinget 1981-1985.
Etter Alexander Kielland-ulykken, agiterte han sammen med Kielland-fondet for å å vende den veltede plattformen, for å bringe ut de avdøde, samt avklare årsaksforholdene for at plattformen veltet.


Hvalsang.
a>er er kjent for syngingen sin
Hvalsang er den lyden hvaler lager for å kommunisere. Ordet «sang» blir især brukt til å beskrive det jevne, forutsigbare mønsteret av lyder som noen hvalarter lager (spesielt knølhvalen) som minner om menneskelig sang.
Mekanismene som blir brukt varierer fra en hvalfamilie til en annen. Sjøpattedyr som hvaler, delfiner og niser er mye mer avhengig av lyd for å kommunisere og sanse enn det pattedyr på land er, siden andre sanser har begrenset effektivitet i vann. Synet er begrenset for marine pattedyr på grunn av måte vannet absorberer lys. Luktesansen er også begrenset. Molekyler sprer seg mer langsomt i vann enn i luft, som gjør lukting mindre effektivt. I tillegg er lydens hastighet omtrent fire ganger høyere enn i atmosfæren på havnivå. På grunn av at sjøpattedyr er så avhengig av hørselen for å kommunisere og skaffe mat er miljøvernere og hvalforskere bekymret for at de kan ta skade av den stadig økende bakgrunnslyden i verdenshavene forårsaket av skip og seismiske undersøkelser i havet.


Clarence Clemons.
Clarence Anicholas Clemons (født 11. januar, død 18. juni) var en amerikansk musiker kjent for sitt samarbeid med Bruce Springsteen og The E Street band. Hans instrument var saksofon. Han gikk under kallenavnet «Big Man».
Han spilte med Bruce Springsteen fra 1972, og han og saksofonen var med på å gi E Street den karakteristiske lyden. På de sangene som ikke inneholder deler med saksofon hendte det også at han bidro med andre instrumenter.
Clarence jobbet ikke bare med The E Street Band, men også med mange andre kjente artister i tillegg til at han har hatt mange egne musikkprosjekter. Noen av de mest kjente er duetten han hadde med Jackson Browne på singelen "You're A Friend Of Mine" i 1985, og saksofoninnspillingen på Aretha Franklins låt «Freeway Of Love».
Clarence vokste opp i Norfolk (Virginia), hvor han gikk på Maryland State College (nå University of Maryland Eastern Shore) med et stipend i både musikk og amerikansk fotball. Han hadde gode utsikter innen fotball helt til en skade ødela karrieren.
Clemons ble rammet av hjerneslag 12. juni 2011, og døde seks dager senere av komplikasjoner.


Sverker Karlsson den yngre.
Sverker Karlsson den yngre (født 1164, død 1210), kalt for den yngre for skille ham fra Sverker den eldre, var konge av Sverige i tidsrommet 1196–1208.
Reddet i Danmark.
Sverker den yngre var sønn av kong Karl Sverkersson og dronning Kristina Stigsdatter Hvide. Etter at faren Karl Sverkersson ble drept i 1167 av Knut Eriksson på Visingsö ble den tre år gamle Sverker fraktet til Danmark hvor han vokste opp hos sin mors slekt. Ved kong Knut Erikssons død i 1195 ble han som mindreårig tatt til konge uten strid takket være jarl Birger Brosa. Han førte en kirkevennlig politikk og i 1200 stadfestet han under innflytelse av erkebiskop Olof Lambatunga i Uppsala den åndelige frelsen, privilegiebrev for kirken og hans erkebiskop Balerius er det eldste kjente generelle kirkeprivilegiet i Sverige.
Avsatt med norsk hjelp.
I 1202 døde Birger Brosa. Allerede i tidsrommet 1203–1204 ble strid med kong Knuts fire sønner som hittil hadde vært ved hoffet, men som nå måtte flykte til Norge. Sverkers kongedømme hadde vært omstridt takket være Eriksætten tilstedeværelse i Sverige.
På høsten 1205 kom kong Knuts sønner tilbake, nå støttet av de norske, krigsvante birkebeinerne, men ble likevel slått i slaget ved Älgarås i Tiveden hvor tre av brødrene stupte: Jon Knutsson, Knut Knutsson og Joar Knutsson. Den eneste av brødrene som overlevde slaget var Erik Knutsson som ved hjelp av sine norske hærmenn berget seg trygt tilbake til Norge.
I Norge bygde han med norsk hjelp og støtte opp en ny hær og kom tilbake i januar 1208, nå bedre forberedt og uthvilte da slaget ved Lena kongsgård til tross for at det var midtvinters. De norske birkebeinerne var derimot vant til å slåss i kaldt snødrev og slo kong Sverker den yngres danske leiesoldater, ledet av faren til kongens hustru, Ebbe Sunesson, bror til erkebiskop Andreas i Lund. Når de danske soldatene flyktet løp kong Sverker den yngre sammen med dem tilbake til Danmark. I triumf kunne Erik Knutsson la seg velge til konge.
I 1209 forsøkte pave Innocentius III å gripe inn på Sverker den yngres vegne, men forgjeves. Fra Danmark året etter, i 1210, kom Sverker tilbake til Sverige med stort sett danske tropper i den hensikt å gjenerobre sitt tapte rike. Erik Knutsson møtte ham i ved Gestilren, i nærheten av Lena (dagens Kungslena) i Vestergøtland den 17. juli, og triumferte igjen, samtidig som Sverker stupte. Samme år ble kong Erik kronet.
Slaget ved Gestilren markerte slutten for den lange maktkampen mellom de to kongsættene, Eriksætten og Sverkerætten. Etter nær et sekel (århundre) med konflikter, strid og mord ble de politiske forholdene i Sverige endelig stabilisert og en konsolidering av riktet tok fart.
Ettermæle.
Svenske Wikipedia har gitt Sverker den yngre en kort, men fyndig beskrivelse: «En overdrevent from pavetjener som var med på fire farlige stridigheter og hans ulykke var at han ikke forsto hvor langt det var til Rom.»
Ekteskap og barn.
Gift i ca 1200 med Ingegerd Birgersdatter av Bjälboätten, datter til Birger Brosa.
Sverker Karlsson den yngre
Sverker Karlsson den yngre
Sverker Karlsson den yngre


Portable Document Format.
PDF, Portable Document Format'", er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993. Filene vises på skjerm i samme form som de har når de blir skrevet ut. Det kan betraktes som en form for digitalt papir.
PDF er åpent format, hvilket innebærer at den som vil kan opprette et program for å lage PDF-filer. Formater støttes på mange dataplattformer. Stadig flere program har også innebygget eksport for PDF, eksempelvis OpenOffice.org og tildels Microsoft Word. Den vanligste leseren av PDF-dokumenter er Adobe Reader, men det finnes også frie alternativ som enten er basert på Ghostscript eller Xpdf. Det vanligste programmet for å framstille PDF er Adobe Acrobat og Adobe PDF Library, som blant inngår i Adobe InDesign og Adobe Illustrator.
PDF benyttes i første hånd som et distribusjonsformat, både for visning på skjerm som utskrift og trykk. Da PDF er et komprimert og anvendbart dokument har det i økende grad blitt et alternativ og tildels som erstatning for EPS-filer. Som EPS er PDF basert på PostScript, men er delvis komprimert og har betydelig mindre størrelser enn PS-, EPS- og PRN-filer med tilsvarende innhold. I tillegg kan både raster- og vektorbilder som fonter være en del av PDF-formatet. PDF-dokumentet kan også inneholde innholdsfortegnelser, interne og eksterne hyperlenker, lyd- og videofiler. PDF-dokumenter kan også beskyttes med passord. Det finnes også egne tilpasninger av PDF, blant for e-bøker.
PDF er en åpen standard som offisielt ble publisert 1. juli 2008 av ISO som ISO 32000-1:2008.


Norwegian Property.
Norwegian Property () er et norsk børsnotert eiendomsselskap som har drift, utleie og kjøp/salg av næringseiendom som eneste virksomhet. Norwegian Property AS er utviklet på initiativ av SEB Enskilda, i tett samarbeid med flere store norske eiendomsinvestorer. Bak selskapet står blant andre Torstein Tvenge og Anders Wilhelmsen.
I porteføljen har selskapet blant annet store deler av Aker Brygge og hovedkontorer for flere store norske børsnoterte selskaper. 18. mai 2006 meldte Linstow AS at det var inngått en betinget avtale om salg av Aker Brygge AS til Norwegian Property. Salget omfatter ca. 57 000 kvm. av kjøpesenter- og kontorarealene på Aker Brygge. 26. juni 2006 ble det kjent at selskapet skal kjøpe Ibsenkvartalet, kanskje bedre kjent som «Hotel Cæsar» i såpeserien "Hotel Cæsar" på TV 2.
Norwegian Property ble registrert på Oslo Børs 13. juni 2006. Selskapet var inne på OBX-indeksen fra 18. desember 2009 til 18. juni 2010.
Sommeren 2010 ble rykter om en mulig fusjon av selskapet med det statlig eide Entra Eiendom kjent i media. Næringsminister Dag Terje Andersen åpnet etter hvert for en privatisering av selskapet.
Den 10. mars 2010 ble det gjennomført en emisjon på 45 326 000 aksjer til NOK 12 per aksje. Kapitaløkningen representerer 10 prosent av de utestående aksjene i selskapet.
Om eiendommene.
Norwegian Property eier 47 eiendommer i Norge. Eiendommene er lokalisert i Oslo, Bærum, Gardermoen og Stavanger og har en samlet eiendomsverdi på 15,1 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Konsernets eiendommer består hovedsakelig av kontorlokaler, lager og parkering i tilknytning til kontorarealene, samt butikk- og serveringsarealer.


Tony Hillerman.
Tony Hillerman (født 27. mai 1925 i Sacred Heart i Oklahoma i USA, død 26. oktober 2008 i Albuquerque i New Mexico) var en prisvinnende nordamerikansk forfatter som har gitt ut en rekke kriminalromaner.
Hillerman anses også for å være en autoritet på kulturen til Diné- og Hopi-folkene. Hans interesse for indiansk kultur skal ha blitt vekket i tidlig alder, da han begynte sin skolegang på St. Mary's Academy i Sacred Heart, egentlig et internat for jenter fra den amerikanske urbefolkningen men også benyttet som grunnskole for barn av bønder i området.
Etter et kort opphold på college vendte Hillerman tilbake til Sacred Heart for å arbeide på familiens gård etter farens død i 1942. I 1943 ble han innrullert i hæren, og tjenestegjorde i U.S. 104th Infantry Division inntil andre verdenskrig var over. Etter å ha blitt såret i kamp flere ganger fikk han æresbevisningene Silver Star, Bronze Star med ekeløv og Purple Heart. Hillerman fikk en bachelorgrad fra Oklahoma University i 1948. Deretter arbeidet han som journalist inntil han i 1963 fortsatte sine studier ved University of New Mexico, hvor han tok mastergraden i journalistikk i 1966. Fra 1966 til 1987 underviste han i journalistikk ved dette universitetet.
De fleste romanene hans ble lagt til et Navajo-reservat i sørøstre USA og har politimennene Joe Leaphorn og Jim Chee fra Navajo Tribal Police som hovedpersoner.
To av Hillermans romaner ("A Thief of Time" og "Dance Hall of the Dead") ble funnet verdige til en plass på britiske Crime Writers' Association liste over tidenes 100 beste kriminalromaner. "A Thief of Time" finnes også på Mystery Writers of Americas tilsvarende liste.


Warren Beatty.
Warren Beatty (født Henry Warren Beaty 30. mars 1937 i Richmond i Virginia) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent, filmforfatter og filmregissør. Han er bror av skuespilleren Shirley MacLaine. Beatty vant i 1981 en Oscar for beste regi med filmen "Reds".
Beatty vervet seg seg til California Air National Guard, den 11. februar 1960. Den 1. januar 1961, ble han dimmitert på grunn av fysisk funksjonshemming. Han gikk samtidig ut av rullene til United States Air Force Reserve. Beatty begynte sin skuespiller-karriere i TV-serier som Studio One (1957), Playhouse 90 (1959), and The Many Loves of Dobie Gillis (1959). Han fikk sin filmdebut mot Natalie Wood i Splendor in the Grass (1961). Filmen var en kinosuksess og Beatty ble nominert til Golden Globe Award i kategorien Best Motion Picture Actor – Drama. Senere fikk han roller i flere små filmer som The Roman Spring of Mrs. Stone (1961).
I 1978 var Beatty regissør, produsent, manusforfatter og skuespiller i filmen Heaven Can Wait. Filmen ble nominert til ni Oscar-priser, inkludert beste film, beste regissør og beste mannlige skuespiller. I 1991 spilte han hovedrollen som gangsteren Bugsy Siegel i den biografiske film Bugsy som var kritikerrost og som spilte inn nesten 50 millioner dollar på amerikanske kinoer. Filmen ble nominert til 10 Oscar-priser, og Beatty ble nok en gang nominert til beste skuespiller. Hans neste film, Love Affair (1994), gjorde det også ganske bra på kino. I 1998 var Beatty produsent, regissør og han hadde hovedrollen i den politiske satiren Bulworth som ble nominert til beste originale manus. I 2001 kom hans siste film til dags dato, Town and Country. I 2007 ble Beatty tildelt Cecil B. DeMille-prisen fra Hollywood Foreign Press Association.
Beatty vurderte seriøst å stille som presidentkandidat for det demokratiske partiet iløpet av sommeren 1999. Etter at det ble klart at de to eneste kandidatene for det demokratiske partiets nominasjon skulle bli visepresident Al Gore og tidligere senator Bill Bradley fra New Jersey, gjorde Beatty det allment kjent at han var misfornøyd med de to valgene og han kom med flere hint om at han kanskje var villig til å stille til nominasjonen selv. Han kunngjorde i september 1999 at han ikke ville stille til valg som presidentkandidat. Beatty giftet seg med skuespillerinne Annette Bening den 12. mars 1992, og de har fire barn sammen. Før sitt ekteskap med Bening hadde Beatty et rykte på seg for å være en av Hollywoods mest beryktede skjørtejegere.


Alf Brodal.
Alf Brodal (født i Kristiania 25. januar 1910, død 29. februar 1988) var en norsk anatom (lege), prosektor, professor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ble dekorert med kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1980. Han regnes for å være en av de viktigste norske hjerneforskere gjennom tidene. Han var far til Per Alf Brodal, også professor i anatomi.
Brodal var prorektor ved Universitetet i Oslo fra 1967 til 1969.


Robert Benton.
Robert Benton (født 29. september 1932 i Waxahachie, Texas, USA) er en amerikansk regissør.
Han vant i 1979 en Oscar for beste regi med filmen "Kramer mot Kramer" ("Kramer vs. Kramer").


Michael Cimino.
Michael Cimino (født 3. februar 1939 i New York City, USA) er en amerikansk filmregissør. Han vant i 1978 en Oscar for beste regi med filmen "Hjortejegeren" ("The Deer Hunter").
Oppvekst.
Michael Cimino ble født i New York City enten 16. november 1943 (i følge sin egen biografi) eller 3. februar 1939 (som er datoene på skolepapirene hans). Han har også oppgitt 3. februar 1943 som en fødselsdag. Cimino er utdannet ved Yale University, der han gikk ut med en master i kunst i 1963.
Tidlig karriere.
Etter å ha blitt kreditert som manusfaorfatter på filmene "Silent Running" (1972) og "Magnum 44" (1973) ("Magnum Force", den andre Dirty Harry-filmen), fikk han muligheten til å regissere sin egen historie, "Tordensky og Rappfot" ("Thunderbolt and Lightfoot") (1974), med Clint Eastwood i hovedrollen. Eastwoods produksjonsselskap, Malpaso, kjøpte rettighetene til manuset med Eastwood i tankene som regissør, men Cimino overtalte Eastwood til å la han regissere selv. Filmen ble en suksess, og spilte inn $25 millioner på kino. Filmens budsjett var på 44 millioner.
"Hjortejegeren".
Etter suksessen til Tordensky og Rappfot, fikk Cimino full støtte til sin neste film, "Hjortejegeren" ("The Deer Hunter") (1978). Kreativ frihet og en magisk rollebesetning gjorde filmen til en suksess både blant presse og publikum. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste regissør og beste film.
"Himmelporten".
Etter Hjortejegeren fikk Cimino frie tøyler fra United Artists på sin nye film, "Himmelporten" ("Heaven's Gate") (1980). Filmen endte med å fordoble budsjettet sitt flere ganger, og endte opp som en økonomisk katastrofe som dyttet United Artists ut på kanten mot en konkurs. Filmen ble sett på som et skrekkeksempel på datidens Hollywood, der alt "var ute av kontroll" siden regissørene hadde kontroll over filmene, og ikke produsentene. Dette ble begynnelsen på slutten på Det Nye Hollywood, som hadde vokst seg frem på 70-tallet, etter mange tiår dominert av de store studioene og dere studioproduksjoner.
Filmen førte også til at Cimino selv ble stemplet som umulig å jobbe med, og selv Hjortejegeren ble sett på med nye kritiske øyne. Filmen som ble sluppet på kino var riktignok en forkortet utgave av Ciminos visjon. Da filmen senere ble vist på kabel TV i Los Angeles i hele sin lengde, ble kritikken litt mildere. Dette var også begynnelsen på begrepet "director's cut".
"Footloose".
Da "Footloose" skulle spilles inn i 1984, ble ikke Paramount Pictures enige med Herbert Ross om kontrakten hans, og tilbydde overraskende nok jobben til Cimino. Han jobbet med filmen i fire måneder før han ble sparket etter å kommet med flere (for studioet) uholdbre krav om scenekonstruksjoner, som studioet fryktet ville føre dem inn i en ny Himmelporten-situasjon.
Dette ble sett på som spikeren i kisten på Ciminos Hollywood-karriere.
Senere karriere.
Cimino skrev flere filmmanus som aldri ble realisert etter Himmelporten. I 1985 regisserte han krimdramaet "Dragens år" ("Year of the Dragon"), med Mickey Rourke i hovedrollen. Manus var skrevet sammen med Oliver Stone, basert på romanen av Robert Daley. Filmen ble ikke godt mottatt, og kritisert for hvordan den portreterte kinesere i USA på. Filmen ble nominert til fem Razzie priser.
I 1987 regisserte han "Sicilianeren" ("The Sicilian"), basert på en roman av Mario Puzo, og i 1990 "Desperate timer" ("Desperate Hours"), en nyinnspilling av en Humphrey Bogart film, med Anthony Hopkins og Mickey Rourke.
Ciminos foreløpige siste film var "The Sunchaser" fra 1996 med Woody Harrelson. Cimino er for tiden i gang med preproduksjon av Man's Fate, en prisvinnende eksistensiell roman av André Malraux.
I 2001 ble Ciminos første roman utgitt, "Big Jane".


John G. Avildsen.
John G. Avildsen (født 21. desember 1935 i Oak Park, Illinois, USA) er en amerikansk regissør.
Han vant i 1976 en Oscar for beste regi med filmen "Rocky".


George Roy Hill.
George Roy Hill (født 20. desember 1921 i Minneapolis i Minnesota i USA, død 27. desember 2002 i New York City i USA) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1973 en Oscar for beste regi med filmen "Stikket" ("The Sting").


Bob Fosse.
Robert Louis Fosse (født 23. juni 1927 i Chicago, Illinois, USA død 23. september 1987 i Washington D.C.) var en amerikansk regissør av norsk-irsk opprinnelse.
Han vant i 1972 en Oscar for beste regi med filmen "Cabaret".


Erling Hoff Leirvik.
Erling Hoff Leirvik (født 10. mars 1957) er en norsk sosialantropolog. Han er utdannet mag. art. i sosialantropologi fra NTNU (den gang Universitetet i Trondheim) i 1991. Han har undervist som timelærer ved samme institusjon og arbeidet videre en periode i SINTEF.
Hoff Leirvik er influert i sin tenkning av østlig filosofi, den danske spirituelle lærer Jes Bertelsen og den amerikanske filosof Ken Wilber.
Hoff Leirvik er fra høsten 2007 ansatt som førstelektor i helsefag ved Haugesund.
Samhandling i Rosenborg.
Hoff Leirvik er mest kjent for sin forskning på samhandling i fotballklubben Rosenborg. Her prøver han å finne teoretiske uttrykk for det som Nils Arne Eggen kaller Rosenborgrytmen, det at du blir god ved å gjøre de andre gode.


Dybdeskarphet.
Dybdeskarphet er et begrep som brukes innen fotografi for å angi hvor skarpt et bilde tar seg ut foran og bak fokuserings­planet i et motiv. Avstanden mellom det planet i forgrunnen og det planet i bakgrunnen av motivet som synes skarpt ("akseptabel uskarphet"), kalles "skarphets­dybde". Den delen av skarphets­dybden som ligger bak fokuserings­planet er alltid større enn den delen som ligger foran. Dette sees tydelig ved fotografering på store avstander. Ved nærfotografering er ikke forskjellen synlig, skarphets­dybden er i praksis like stor foran og bak fokuserings­planet.


William Friedkin.
William Friedkin sammen med Sherry Lansing i 2008
William Friedkin (født 29. august, 1935 i Chicago, Illinois, USA) er en amerikansk regissør, produsent og forfatter, mest kjent som regissøren av filmene "Exorcisten" og "Brennpunkt New York".
Friedkin ble inspirert til å jobbe med film etter å ha sett "Citizen Kane" som ung, og begynte å jobbe i postrommet til TV-stasjonen WGN-TV etter endt high school. Han jobbet seg oppover rangstigen i stasjonen, og fikk etterhvert regissere TV-show og dokumentarer. I 1965 var Friedkin lei av Chicago og byens kalde vintre, og flyttet til solfyllte California, der han fortsatte som TV-regissør. Han regisserte bl.a. en episode av "The Alfred Hitchcock Hour", der han berømt fikk tilsnakk av Alfred Hitchcock for ikke å bruke slips.
I 1967 regisserte han sin første spillefilm, Sonny og Cher-filmen "Good Times", en film der Sonny og Cher spiller seg gjennom (og gjør narr av) flere kjente Hollywood-scener. Han fortsatte sin karriere i en mer seriøs retning bl.a. med homodramaet "The Boys in the Band" (basert på teaterstykket med samme navn) fra 1970.
Hans definitive gjennombrudd kom i 1971, med thrilleren "Brennpunkt New York". Filmen hadde et dokumentarisk preg over seg, og føltes mer realistisk enn mange av datidens Hollywood-produksjoner. Filmen kunne høste inn fem Oscar-priser, deriblant beste regissør og beste film.
Friedkins neste film ble den kritiskerroste "Exorcisten", basert på romanen med samme navn av William Peter Blatty. Filmen regnes som en av tidenes beste skrekkfilmer, og sies å å revolusjonert skrekksjangeren og gjort den mer stueren. Filmen ble nominert til ti Oscar-priser, og vant to (beste lyd og beste adapterte manus).
Etter dette ble Friedkin sammenlignet med andre av datidens stjerneregissører som Francis Coppola og Peter Bogdanovich, og det ble forventet av han skulle fortsette med flere blockbustere. Dessverre oppnådde aldri Friedkin den samme suksessen igjen. Han jobbet først med et prosjekt som skulle omhandle utenomjordiske vesener og Atlantis, men han droppet det etter Steven Spielbergs "Nærkontakt av tredje grad". I 1977 regisserte han "Sorcerer" med Roy Schneider i hovedrollen. Filmen var en nyinnspilling av den franske filmen "Le Salaire de la peur" fra 1953. Filmen ble sluppet samtidig med George Lucas' "Star Wars", og kom fullstendig i skyggen av dennes suksess.
80- og 90-tallet fulgte med en rekke filmer som ble mottatt med laber interesse av både kritikere og publikum. I 2000 ble Exorcisten re-lansert med ekstra scener, og tjente inn overraskende $40 millioner bare i USA.
Friedkin har vært gift fire ganger. Med Jeanne Moreau (1977 – 1979), Lesley-Anne Down (1982 – 1985), Kelly Lange (1987 – 1990) og Sherry Lansing (1991 -). Med Down fikk han sønnen Jack, og han har også en annen sønn, Cedric, som han har sammen med en danserinne. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Sverre Sløgedal.
Sverre Sløgedal (født 6. april 1930) er førsteamanuensis emeritus ved Filosofisk institutt, NTNU. Han ble mag. art. ved Universitetet i Oslo i 1966 og arbeidet en periode som vitenskapelig assistent for professor Arne Næss. Sløgedal ble dr. philos. ved NTNU i 1993. Han har særlig arbeidet med problemer som epistemologi, vitenskapsteori, idehistorie, logikk og eksistensfilosofi (spesielt Zapffe, Schopenhauer, Tønnesen og Nietzsche).


Franklin J. Schaffner.
Franklin J. Schaffner (født 30. mai 1920 i Tokyo, Japan, død 2. juli 1989 i Santa Monica, California, USA) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1970 en Oscar for beste regi med filmen "Patton - menneske og soldat, (Patton)".


Arve Sørum.
Arve Sørum (født 19. september 1945) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han er dr. philos fra NTNU i 1991 med avhandlingen "The forked branch: a study of meaning in Bedamini ceremonial" basert på feltarbeid i Melanesia, hvor han har utført forskning flere ganger. Opponentene til hans doktorgrad var verdenskjente Fredrik Barth og Roy Wagner. Sørum avviker fra mainstream i norsk sosialantropologi ved at han er sterkt influert av amerikansk kulturantropologi og av strukturalisme i sin forskning.
Sørum arbeidet i perioden 1990 til 1992 som førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt, NTNU.


Paul Casey.
Paul Casey (født 21. juli 1977) er en engelsk golfspiller som deltar på både Europatouren og PGA-touren.
Casey er født i Weybridge. Etter å ha gått på den prestisjetunge Hampton School fikk han et golfstipend ved Arizona State University og gjorde en lysende amatørkarriere. I USA ble han den første til å vinne tre Pac-10-mesterskap i strekk (1998, 1999 og 2000). I 2000 knuste han mesterskapsrekorden til Tiger Woods (18 under par) med en score på 265, 23 slag under par. Tilbake på den andre siden av Atlanteren vant han det engelske amatørmesterskapet i 1999 og 2000. Han representerte De britiske øyer da de vant Walker Cup i 1999 og ble kun den tredje spilleren på 77 år til å vinne fire matcher uten tap.
Casey ble medlem av Europatouren i mai 2001 og tok en annenplass i sin femte turnering og en seier i sin ellevte, Gleneagles Scottish PGA Championship. Denne første sesongen ble han nr. 22 på Order of Merit og ble tildelt Sir Henry Cotton Rookie of the Year Award. Etter en skuffende annen sesong vant han både ANZ Championship og Benson and Hedges International Open i 2003, og endte på sjetteplass på Order of Merit.
Casey vant ingen individuelle titler i 2004, men var med på det seirende europeiske laget i Ryder Cup, og vant WGC–World Cup for England sammen med Luke Donald. Et annet høydepunkt dette året var en sjetteplass i hans første opptreden i The Masters. Han ble medlem av den amerikanske PGA-touren kort tid etter med midlertidig status, og deltagelsen i Ryder Cup i 2004 kvalifiserte ham for medlemskap for 2005-sesongen. Han har imidlertid fortsatt å spille mest i Europa, og tok en ny seier på Europatouren i TCL Classic i 2005, og i 2006 vant han både Volvo China Open og Johnnie Walker Championship at Gleneagles.


Somalias historie.
Almnaratårn fra oldtiden i Somalia
Somalias historie strekker seg fra de eldste tider som viser at det var bosetning i paleolittiske tid, og det er funnet hulemalerier som er datert tilbake til 9000 f.Kr. For oldtidens egypterne var Somalia, lokalisert på Afrikas horn, kjent som landet Punt, og de kom til Somalias nordlige kyster på jakt etter røkelse og velluktende planter. Fra 800-tallet e.Kr. begynte folk i Somalia å presse seg sørover fra kysten av Adenbukta, og på samme tid begynte arabiske og persiske bosettere å etablere seg langs kysten av Indiahavet. Portugisiske utforskere forsøkte uten hell å etablere overherredømme over kysten av Somalia, men hersket over flere kystbyer. Mens kysten ble befolket av nye bosettere var det indre av landet, mye av det goldt og ugjestmildt, etterlatt til landets opprinnelige befolkning.
Sultanen av Zanzibar tok etter hvert kontrollen over kysten og det omliggende området og gjorde det muslimsk. Etter at britene okkuperte Aden, en havneby i Jemen, i 1839, ble kysten av Somalia dens matkilde. Franskmennene etablerte drift av kullgruver i 1862 med stasjon i Djibouti, og lengre nord etablerte italienerne en koloni i dagens Eritrea. I 1920 hadde det britiske og det italienske protektoratet okkupert det området som i dag utgjør Somalia, og britene overtok hele området etter 1941.
I 1960 fikk begge de to tidligere britiske og italienske sektorene sin uavhengighet og slått sammen til Republikken Somalia den 1. juli samme år. Somalia brøt de diplomatiske båndene til Storbritannia i 1963 da britene overga et område bosatt av somaliere til Kenya. Den 15. oktober 1969 ble president Abdi Rashid Ali Shermarke myrdet og hæren grep makten. General Mohamed Siad Barre ble gjort til president i den nydøpte Somaliske demokratiske republikk og søkte støtte hos Sovjetunionen. I 1977 støttet Somalia åpent opprørere i nabolandet Etiopias område Ogaden. I den åtte måneder lange krigen som brøt ut mellom de to landene måtte Somalia trekke seg ut etter å tapt det meste av sin hær på 30 000 mann og sine stridsvogner og flyvåpen. President Siad Barre flyktet fra landet i januar 1991, og i tomrommet lå Somalia åpent for en rekke stammebaserte geriljagrupper og islamistiske fundamentalister. Den islamistiske rettsunion (ICU), en organisasjon med bånd til al-Qaeda, spredte seg i Somalia i 2006, og i desember samme år gikk den etiopiske hæren inn i landet. I januar 2009 trakk de etiopiske styrkene seg ut. Somaliske banditter har i løpet av 2000-tallet drevet utstrakt piratvirksomhet i Indiahavet, noe som har ført til omfattende internasjonal militær involvering i havområdet, blant annet av Norge.
Forhistorie.
Hulemalerier som avbilder en kamel.
Somalia har vært bosatt av tidlige mennesker siden paleolittisk tid, menneskehetens første steinalderperiode. Det er funnet hulemalerier i det nordlige Somalia datert tilbake til 9000 f.Kr. Mest berømt av disse er i Laas Geel-komplekset og som inneholder en del av de eldste kjente hulemaleriene på det afrikanske kontinent. Det er avdekket en form for inskripsjoner under hver av hulemaleriene, men arkeologene har ikke vært i stand til å tyde denne formen for oldtidsskrift. I løpet av steinalderen blomstret doikulturen og den hargeisanske kulturen her med deres respektive steinindustri.
De eldste bevis på gravskikker på Afrikas horn kommer fra gravsteder i Somalia som er datert tilbake til 3000-tallet f.Kr. Steinverktøy fra det arkeologiske funnstedet Jalelo i det nordlige Somalia har blitt forsøkt forstått som den viktigste forbindelse i bevisene på en allmenn paleolittisk kultur mellom øst og vest.
Antikken.
Somalia hadde en sofistikert sivilisasjon i oldtiden som en gang blomstret på den somaliske halvøya. Pyramidestrukturer, graver, byer i ruiner og steinmurer som Wargaademuren som omkranset en stor bosetning er bevis på dette. Funn ved arkeologiske utgravninger i Somalia har vist at denne sivilisasjonen fra oldtiden hadde et gammelt skriftsystem som ennå ikke er blitt tydet. Sivilisasjonen hadde en lukrativ handel med oldtidens Egypt og den mykenske kultur i oldtidens Hellas siden minst 1000-tallet f.Kr., noe som støtter synet at Somalia var oldtidens kongedømmet Punt, som finnes referert til i egyptiske skrifter. Puntiene «handlet ikke bare i deres egne produkter av røkelse, elfenben og krøtter med korte horn, men også i varer i fra andre naboregioner, inkludert gull, elfenben og dyreskinn.» I henhold til tempelrelieffer ved Deir el-Bahari var landet Punt på den tid styrt av kong Parahu og dronning Ati.
Oldtidens somalier domestiserte kamelen en gang mellom 2000- og 1000-tallet f.Kr., og derfra spredte den seg til oldtidens Egypt og til nordlige Afrika. I antikken utviklet bystatene Mossylon, Opone, Malao, Mundus og Tabae i Somalia en lukrativ handelsnettverk som knyttet handelsfolk fra Fønikia, ptolemeerdynastiets Egypt, Hellas, partiske Persia, kongedømmet Saba, Nabataea og Romerriket. De benyttet et somalisk oldtidssjøskip kjent som "beden" for å frakte sin last.
Etter at romerne hadde erobret Nabataea og den romerske marinen etablerte seg ved Aden i Jemen for å hindre piratvirksomhet, ble arabiske og somaliske handelsmenn enige om å nekte indiske handelsskip å handle med de frie havnene på den arabiske halvøya for å beskytte sine interesser i den meget innbringende handelen mellom Rødehavet og Middelhavet. Imidlertid fortsatte indiske handelsmenn å gjøre handel i havnebyene på den somaliske halvøya der romerne ikke hadde innflytelse.
Indiske handelsmenn har i århundrer ført store mengder av kanel fra Sri Lanka og Indonesia til Somalia og Arabia. Dette var etter sigende den største hemmeligheten til arabiske og somaliske handelsmenn i deres handel med den romerske og greske verden. Romerne og grekerne trodde at kilden for kanel var i Somalia, men i virkeligheten ble den fraktet dit av indiske skip. Via den hemmelige avtalen mellom somaliere og arabere ble også kanel eksportert til langt høyere priser til Nord-Afrika, Midtøsten og Europa, noe som gjorde kanelhandelen meget inntektsinnbringende, særlig for somaliere.
Islams fødsel og middelalderen.
Moskeen Fakr ad-Din fra 1200-tallet.
Islams historie på Afrikas horn er like gammel som religionen selv. Tidlig forfulgte muslimer flyktet til havnebyen Zeila i det etiopiske kongedømmet Aksum, men som i dag tilhører Somalia, for å søke beskyttelse fra Qureishstammen (Muhammeds stamme) ved hoffet til kongen av Aksum. Noen av muslimene som fikk beskyttelse skal etter sigende ha bosatt seg i flere deler av Afrikas horn for å spre islam.
Muslimenes seier over Quraysh på 600-tallet hadde en betydelig virkning på Somalias handelsmenn og sjøfolk da deres arabiske handelspartnere på den tid alle hadde konvertert til islam, og de store handelsrutene i Middelhavet og Rødehavet kom inn under herredømmet til det muslimske kalifatet. Via handel spredte islam seg i den somaliske befolkningen i kystbyene, og ustabiliteten på den arabiske halvøya førte til ytterligere utvandring av arabiske familier til kysten av Somalia, noe som økte andelen av muslimer på den somaliske halvøya.
Byen Mogadishu ble sentrum for islam på den østafrikanske kysten, og somaliske handelsmenn etablerte en koloni i Mosambik for skaffe seg gull fra gruvene til Munhumutapaimperiet i Sofala. I nordlige Somalia var Adal i dets tidligste faser et liten handelssamfunn som ble etablert av nykonverterte muslimer fra Afrikas horn, og som var hovedsakelig av somalisk opprinnelse, i henhold til arabiske og somaliske krøniker.
Myntenheter fra Mogadishu; kongedømmet Mogadishu var n betydelig søtte for sultanatet Adal.
Århundret mellom 1150 og 1250 markerte en avgjørende vendepunkt for islams rolle i somalisk historie. Yaqut al-Hamawi og senere Ibn Said noterte at "berbere" (= somaliere) var en voksende muslimsk nasjon i løpet av denne tiden. Adalsulfatet var nå sentrum for et kommersielt rike som strakte seg fra Kapp Gardafai til kongedømmet Hadiya i Etiopia. Adal kom deretter inn under innflytelsen av det ekspanderende sulfatet Ifat på Afrikas horn, og blomstret under dets beskyttelse.
Hovedstaden i Ifat var Zeila, nord i dagens Somalia, og derfra marsjerte hæren til Ifatsulfatet for å erobre oldtidsriket Shoa i 1270. Denne erobringen tente en rivalisering for overherredømme mellom de kristne salomoiske keiserne i Etiopia og det muslimske Ifatsulfatet som førte til flere ødeleggende kriger. Ifatsulfatet gjennomførte flere raske krigstokt inn i Etiopia som presenterte en vanskelig utfordring for den etiopiske keiseren, og det var ikke før sultanen ble forfulgt dypt inn i Adals område at etiopierne endelig fikk løst problemet. Etter et stort slag mellom Etiopia og Ifatsulfatet ble sistnevntes hær beseiret. Sultanen flyktet tilbake til Zeila, men han ble forfulgt av etiopierne som beleiret byen. Her ble sultanen drept. Sultanens familie fikk tilflukt hos kongen av Jemen hvor hans sønner planla hevn over Etiopia.
I løpet av ajurraanernes tidsalder, sultanatene og republikkene blomstret de somaliske byene Marka, Mogadishu, Barawa, Hobyo og deres respektive havner og gjennom en lønnsom og omfattende utenlandshandel med skip som seilte fra Arabia, India, Venezia, Persia, Egypt, Portugal og så langt unna som Kina. Portugiseren Vasco da Gama, som passerte Mogadishu på 1400-tallet, rapporterte at det var en stor by med hus på flere etasjer og store palasser i byens sentrum, foruten flere moskeer med sylindriske minareter.
På 1500-tallet skrev Duarte Barbosa, en portugisisk skribent, at mange skip fra kongedømmet Cambay i dagens India seilte til Mogadishu med klede og krydder og i retur tok gull, voks og elfenben. Barbosa framhevet også overfloden av kjøtt, hvete, bygg, hester og frukt på markedene som genererte store rikdommer for handelsmennene. Mogadishu var sentrum for den driftige tekstilindustrien kjent som "toob benadir", spesialisert for markedene i Egypt, og andre steder, sammen med Marka og Barawa, også tjente som transittstopp for swahiliske handelsfolk fra Mombasa og Malindi, og for gullhandelen fra øya Kilwa. Jødiske handelsfolk fra Hormuzstredet fraktet indiske tekstiler og frukt til Somalias kyster og byttet til seg korn og trevirke.
Før Koloni-tiden.
På 600-tallet etablerer arabiske stammer sultanatet Adel på kysten av Aden. Dette var til 1500-tallet, da sultanatet går i oppløsning i flere mindre stater.
Islamistene på offensiven (våren 2006–).
Ultimo Februar 2006 – Åtte somaliske kommandanter, fem av disse er ministere, danner «Anti-Terrorism Alliance» for å håndtere en voksende islamist-styrke. Kamper bryter ut.
26. februar – Det midlertidige nasjonalforsamlingen møtes i Somalia, for første gang siden det ble etablert i Kenya i 2004. Mange kommandanter, i opposisjon til president Abdullahi Yusuf, møter ikke.
21. mars–23. mars – Harde kamper bryter ut i Mogadishu, mellom regionale krigsherrer og de islamistiske gruppene. Minst 60 omkommer iløpet av to dager.
4. mai – President Yusuf anklager USA for å støtte de sekulære krigsherrene mot islamistene. USA svarer at de vil støtte de som hindrer «terrorister» i å komme til Somalia. Andre ubekreftede rapporter, gjengitt av, hevder også at USA støtter sekulære styrker i kampene.
11. mai – Hundrevis av sivile flyktet fra hjemmene sine i Mogadishu, etter kamper mellom de sekulære og islamittiske styrkene.
24. mai – Harde kamper fortsetter i Mogadishu, trass i en våpenhvile. FN oppfordrer begge partene om å stoppe kampene.
2. juni – Tusenvis av tilhengere av den islamittiske «Islamic Courts Union» protester mot amerikansk innblanding i en demonstrasjon i Mogadishu.
4. juni – Styrker fra «Islamic Courts Union» erobrer byen Balad, en viktig by like utenfor Mogadishu. Byen erobres fra en av de skulære krigsherrene.
5. juni – Sheik Sharif Sheik Ahmed, lederen for «Islamic Courts Union», hevdet 5. juni 2006, at hans styrker har nedkjempet alliansen med krigsherrer som har forsøkt å få kontroll i Mogadishu. Barud, som er Mogadishus øverste religiøse leder, ber somalierne «knuse» all motstand mot at landet skal styres etter retningslinjene i sharia. I dag har Mogadishu 11 domstoler som arbeider i henhold til den strenge muslimske straffeloven. Ahmed sier også: «We want to restore peace and stability to Mogadishu. We are ready to talk to anybody and any group for the interest of the people».
23. juni – Den svenske kameramannen Martin Adler blir skutt og drept, av en enslig drapsmann, under en reportasje av en demonstrasjon i Mogadishu.
26. juni – Sheik Hassan Dahir Aweys blir utnevnt som Somalia sin nye leder av Parlamentet i regionene kontrollert av «Islamic Courts Union». Aweys er etterlyst av USA for terrorisme.
14. juli – De islamittiske styrkene begynner å konsolidere sin kontroll ved å samle inn våpen fra de nedkjempede styrkene til krigsherrene i Mogadishu.


Arne Martin Klausen.
Arne Martin Klausen (født 19. desember 1927) er professor emeritus i sosialantropologi. Han er en av våre store nålevende samfunnsforskere, og er blant våre store samfunnsdebattanter.
De olympiske leker på Lillehammer 1994 og et norskstøttet utviklingsprosjekt i det indiske Kerala, er noe av det Klausen har vært en stor kritiker av.
Klausen er en av dem som videreutviklet sosialantroplogi som vitenskapelig fag, sammen med blant andre Fredrik Barth og Jan Brøgger.
I 1999 ga han ut selvbiografien "Et liv i kulturkollisjon".


Jon Inge Høiland.
Jon Inge Høiland (født 20. september 1977 i Fåberg) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosenborg. Høiland spiller midtstopper eller høyreback og er bokført med 25 A-landskamper og 23 U-21-landskamper. Høiland startet sin karriere i Faaberg.
Han spiller for Rosenborg etter en overgang fra Stabæk i desember 2010, og han har kontrakt med Rosenborg ut 2012. Han kom til Stabæk fra den svenske klubben Malmö som han har spilt for fra 2003 til 2007, med unntak av et låneopphold i 2006 i Bundesliga-klubben Kaiserslautern. Sammen med Stabæk vant han seriegull i 2008.
Høiland scoret et dramatisk mål for Malmö i 2004 i finalekampen i Allsvenskan. Malmös Niklas Skoog bommet på en straffe men Høiland scoret på returen, og Malmö fikk 1-0 og vant dermed Allsvenskan.


John Schlesinger.
John Schlesinger (født 16. februar 1926 in London, England, død 25. juli 2003 i Palm Springs, California, USA) var en britisk regissør.
Han vant i 1969 en Oscar for beste regi med filmen "Midnight Cowboy".


Jan-Petter Blom.
Jan-Petter Blom (født 20. november 1927) er professor emeritus i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Han var vært en sentral skikkelse i oppbygningen av norsk sosialantropologi.
Blom ble mag. art. ved Universitetet i Oslo i 1961. Han ble så ansatt som universitetslektor ved Etnografisk Museum underlagt Universitetet i Oslo i 1961, og var slik den første faglige ansatte i norsk sosialantropologi foruten Fredrik Barth. Han ble så stipendiat (NAVF) fra 1962 til 1963, dernest universitetslektor ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen fra 1963-1970. Så ble Blom dosent samme sted fra 1970 til 1982 og så professor 1982-1996. Han var professor ved Griegakademiet, Institutt for musikk i perioden 1996-1998.
Blom har arbeidet med et bredt utvalg av faglige problemstillinger. Han er meget kjent i det norske sosialantropologiske miljøet gjennom sin lange virksomhet innenfor faget. Han ble tildelt Rff-prisen fra Rådet for folkemusikk og folkedans i 2007.


Carol Reed.
Carol Reed (født 30. desember 1906 i London, England død 25. april 1976 i London) var en britisk regissør.
Han vant i 1968 en Oscar for beste regi med film-musicalen "Oliver!".


Jean Van de Velde.
Jean Van de Velde (født 29. mai 1966 i Mont-de-Marsan) er en fransk golfspiller. Han ble profesjonell i 1987, og har spilt på Europatouren siden 1989, med en 13. plass på "Order of Merit" i 1999 som beste resultat. Siden da har Van de Velde vært plaget av en kneskade, som nesten gjorde slutt på golfkarrieren hans, men han kom sterkt tilbake under Open de France i 2005, der han tapte i omspill mot landsmannen Jean-François Remésy. Han vant for første gang på Europatouren i 1993, og 13 år senere, i 2006, kom seier nummer to. For ettertiden vil Van de Velde trolig bli best husket for hvordan han lot seieren i The Open Championship glippe i 1999.
British Open 1999.
Van de Velde ble for alvor kjent utenfor Frankrike under British Open i 1999, da han ledet med tre slag før det 18. og siste hullet på Carnoustie i Skottland. Med en dobbelbogey, to slag over par, på par fire-hullet ville han bli den første franskmann siden 1907 til å vinne turneringen.
Han valgte overraskende å bruke driver på utslaget, og havnet langt ute i roughen på høyresiden. I stedet for å spille seg sikkert ut i fairway valgte han å forsøke å spille seg inn på greenen på annetslaget. Ballen for igjen ut til høyre, traff tribunene ved siden av greenen, og spratt nesten 50 meter bakover og endte i svært tykk rough. Derfra kunne han bruke fire slag og fortsatt vinne turneringen, men han forsøkte på nytt å gå for greenen med det tredje slaget. I den tykke roughen slo han et dårlig slag som havnet i bekken "Barry Burn". Van de Velde tok av seg sko og sokker og vasset ut i bekken, men bestemte seg etter hvert for å droppe ballen med påfølgende straffeslag. Deretter slo han sitt femte slag, og havnet i en bunker ved siden av greenen. Han satte bunkerslaget cirka 2,5 meter fra hullet, senket putten og fikk med det en trippelbogey, 7 slag.
Dermed ble det omspill over fire hull mellom ham, Paul Lawrie og Justin Leonard, som Lawrie til slutt gikk hen og vant.
Seire på Europatouren.
Van de Velde deltok på det europeiske Ryder Cup-laget i 1999.


Filmhastighet.
Filmhastighet er et mål på lysfølsomheten for fotografisk film. Film med lav lysfølsomhet trenger lengre eksponeringstid, og kalles «langsom film», mens film med høy følsomhet kalles «rask film».
Mål for filmhastighet.
Filmhastighet måles etter standarden ISO 5800:1987, som opererer både med en lineær og en logaritmisk skala. Den lineære skalaen er den som brukes til daglig. Den samsvarer med den eldre ASA-skalaen, og er slik at en dobling av ISO-verdien betegner en film som trenger halvparten så mye lys. Den logaritmiske skalaen samsvarer med den eldre DIN-skalaen. Her øker verdien med 3° når filmhastigheten dobles. For eksempel er en film med verdien ISO 200/24° dobbelt så følsom som en film med verdien 100/21°. Vanligvis utelates den logaritmiske skalaen, slik at ISO-verdien på kameraer og innpakning tilsvarer de gamle ASA-verdiene.
De vanligste filmhastighetene er ISO 25, ISO 50, ISO 100, ISO 200, ISO 400, ISO 800, ISO 1600 og ISO 3200. Vanlig forbrukerfilm ligger mellom ISO 100 og ISO 800.
Tekniske forhold.
Det lysfølsomme mediet på filmen er en emulsjon av sølvsalter utrørt i gelatin. Når filmen eksponeres, skjer det en fotokjemisk reaksjon i sølvsaltene som danner et latent bilde på filmen. Det latente bildet fremkalles deretter til et (negativt) permanent bilde ved at sølvsaltene omdannes kjemisk til metallisk sølv. Mønsteret av sølvpartikler er filmens «korn».
En langsom film er tynt belagt med små sølvsaltkrystaller, og det ferdige bildet har små korn. En rask film har et tykkere belegg med større krystaller og har grovere korn.
Digitalkameraer.
Mange mer avanserte digitalkameraer har innstilling for ulike ISO-verdier. Ved digital fotografering reguleres lysfølsomheten ved ulik grad av forsterkning av signalene som går inn på bildebrikken. Forsterkningen er kalibrert slik at en ISO-verdi på digitalkameraet skal gi tilnærmet samme effekt som valg av tilsvarende filmhastighet i et analogt kamera.
Valg av filmhastighet.
Raske filmer (ISO 200–400) passer for de fleste typer fotografering. Lysfølsomheten gjør at man kan velge korte lukkertider og dermed unngå bevegelsesuskarphet. Man kan også velge mindre blenderåpning for å få bedre dybdeskarphet.
Likevel kan en rask film være for lysfølsom hvis lyset er spesielt sterkt, slik at man blir tvunget til å velge kortere lukkertid og/eller mindre blenderåpning enn motivet skulle tilsi. Generelt ønsker man heller ikke et bilde med for store korn, som kan bli synlige ved forstørring. Grov kornstruktur bryter opp fargene og reduserer fargemetningen og fargekontrasten, og bildene virker mindre skarpe og briljante.
Det finnes derfor gråfiltre som kan monteres foran på objektivet. Noen objektiver har en spalte nærmere kamerahuset hvor (grå)filtrene kan plasseres. Gråtonene i filtrene endrer ikke fargebalansen i motivet eller bildet.
Hvis man på et digitalkamera velger høye ISO-verdier, øker risikoen for bildestøy. Høy ISO-verdi fører til mer forsterkning av hele signalet, noe som gjør at også støyen i signalet blir forsterket.


Mike Nichols.
Mike Nichols (født som Михаил Игоревич Пешковский – Mikhail Igorevitsj Pesjkovskij, 6. november 1931 i Berlin, Tyskland) er en amerikansk regissør.
Han vant i 1967 en Oscar for beste regi med filmen "Manndomsprøven, (The Graduate)".


Polygon.
Et polygon (eller en mangekant'") er en geometrisk figur som består av et antall rette linjer mellom like mange punkter i et plan. Trekanter og firkanter er spesialtilfeller av mangekanter. Av særskilte mangekanter kan nevnes femkanten pentagrammet.
Diagonaler.
formula_1
formula_2
Det er altså 54 diagonaler i en mangekant med 12 hjørner.


Hannah og hennes søstre.
"Hannah og hennes søstre" (org. tittel "Hannah and her Sisters") er en film av den amerikanske filmregissøren Woody Allen. "Hannah og hennes søstre" er en romantisk komedie, og forteller historien om familierelasjoner og komplisert kjærlighet over ett år, mellom to høsttakkefest-middager i New York.
Filmen er fra 1986, og Allen fikk dette året en Oscar for beste originalmanus for "Hannah og hennes søstre". Dianne Wiest og Michael Caine fikk begge Oscar for beste mannlige og kvinnelige birolle.
Hovedroller: Mia Farrow, Barbara Hershey og Dianne Wiest. Øvrige roller bl.a. Woody Allen, Michael Caine, Carrie Fisher, Maureen O'Sullivan, Lloyd Nolan, Max von Sydow.


Reidar Grønhaug.
Reidar Grønhaug (født 2. desember 1938 i Stavanger, død 2. september 2005 i Bergen) var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen og en av sin generasjons fremste norske innen fagfeltet. Han ble cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1963, mag. art. i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1967 og dr. philos. samme sted i 1975.
Grønhaug var vitenskapelig assistent ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo i perioden 1963-5, så ved University of Chicago i 1968, dernest ved Universitetet i Bergen, først som universitetslektor (1969–73), så amanuensis (1973–76) og så professor i sosialantropologi (1976–2005).
Grønhaug utførte feltarbeid i Tyrkia, særlig Antalya, i 1966-67, 1969 og 1980, i Afghanistan, særlig Herat 1969, 1971-2, i Pakistan og Iran 1981.
Grønhaugs interesseområder spente seg bredt med særlig interesse for mikro-makro forhold og felt i studiet av personer, goder og tegn. Han studerte også forhold som innfødte livsverdner, migrasjon, statssamfunn, krig og fred, globalisering og langtidsutviklinger.


Kule (geometri).
En kule er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast avstand (radius) til ett bestemt punkt. Kulens overflate kalles sfære (fra gresk "σφαίρα"). En kule kan også betraktes som en ellipsoide hvor alle de tre aksene er like lange.
Volum.
En kules volum er det største volumet et objekt kan ha, når arealet er gitt. Eller sagt på en annen måte: en kule er det objektet som har det største forholdet mellom volum og areal. Dette er grunnen til at mange objekter i naturen opptrer som kuler, for eksempel såpebobler, ørsmå vanndråper eller vanndråper i vakuum. Grunnen til dette er at overflatespenninger i objektene søker etter den minste overflate dette bestemte objektet kan oppnå. Vanndråper generelt blir også påvirket av luftmotstanden (kraft) når de faller mot jorden, og denne kraften er i samme størrelsesorden som overflatespenningene i dråpene. Derfor blir den perfekte kuleformen brutt når vanndråper faller mot jorden.


Kirsten Hastrup.
Kirsten Blinkenberg Hastrup (født 20. februar 1948 i København) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i København. Hennes forskning har fokusert på det sirkumpolare område, særlig Island.
Hun tok magistergraden i sosialantropologi ved Københavns Universitet i 1973, med sosiologi og arkeologi som støttefag. I 1980 ble hun D.Phil ved University of Oxford, og tok doktorgraden ved Københavns Universitet i 1990. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler.


Fred Zinnemann.
Fred Zinnemann (egentlig Alfred Zinnemann født 29. april 1907 i Wien, Østerrike død 14. mars 1997 i London, England) var en amerikansk regissør.
Han har vunnet to Oscar for beste regi med filmene "En mann fremfor alt, (A Man for All Seasons)" og Herfra til Evigheten, (From Here to Eternity). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Paus (musikkgruppe).
Paus er sideprosjektet til Joakim Berg fra Kent og Peter Svensson fra The Cardigans. De har sluppet ett album, "Paus", og to singler, «Leia» og «Chock».
Svensson, som spiller gitar i The Cardigans, synger på samtlige låter med unntak av «Kärlekens tunga», der Berg, vokalist i Kent, synger. Denne sangen er for øvrig en cover av Pluras låt ved samme navn i forbindelse med hyldestalbumet "Plura 50".


Eksponeringsverdi.
Liten blenderåpning, lang lukkertid - samme ekponeringsverdi som ovenfor
Eksponeringsverdi (EV) er et begrep innen fotografi som angir den lysmengden som passer til en gitt kombinasjon av blendertall og lukkertid.
EV 0 svarer til korrekt eksponering med blendertall 1 i 1 sekund (en meget sjelden kombinasjon). Høyere EV-tall framkommer ved å minske blenderåpninga eller lukkertida. Hvert trinn oppover angir en halvering av lysmengden. Hvis en samtidig øker blenderen ett trinn og minsker lukkertida ett trinn, er EV-tallet det samme.
Ved ISO 100-følsomhet får en korrekt eksponering dersom EV-tallet svarer til LV-tallet. Dersom en bruker en annen filmhastighet, må EV-tallet avvike fra LV-tallet. Ved en dobbelt så rask film (ISO 200) må EV-tallet ligge ett trinn over LV-tallet, med ISO 50 ett trinn under osv.
Mer avanserte digitalkameraer har muligheter for eksponeringskompensasjon, dvs. at en kan velge å avvike fra den automatisk innstilte eksponeringsverdien dersom en vet at kameraets lysmåling ikke vil gi den riktige gjengivelsen av motivet.


Robert Wise.
Robert Wise (født 10. september 1914 i Winchester, Indiana, USA død 14. september 2005 i Los Angeles, California, USA) var en amerikansk regissør.
Han har vunnet to Oscar for beste regi med film-musicalenee West Side Story (1961) og "Sound of Music" i 1965. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


George Cukor.
George Cukor fotografert i sitt hjem i Los Angeles i 1973
George Cukor (født 7. juli 1899 i New York City, USA, død 24. januar 1983 i Los Angeles, California, USA) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1964 en Oscar for beste regi med filmen "My Fair Lady". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Eksponeringskompensasjon.
Eksponeringskompensasjon er en funksjon som finnes på en del kameraer som tillater brukeren å avvike fra den automatisk innstilte eksponeringa. Kameraet tilbyr da å øke eller minske eksponeringa i trinn på halve eller tredels eksponeringsverdier opp eller ned – opp til et maksimum på to eller tre EV-tall i hver retning.
Eksponeringskompensasjon brukes når fotografen vet at kameraets automatiske beregning av eksponering vil gi et galt resultat. Dersom en har en spesielt lys flate enten i forgrunnen eller bakgrunnen av hovedmotivet, kan kameraets lysmåler bli lurt, slik at det kan være nødvendig å kompensere.


Tony Richardson.
Cecil Antonio «Tony» Richardson (født 5. juni 1928 i Shipley, Yorkshire, England død 14. november 1991 i Los Angeles, California, USA) var en britisk regissør.
Han vant i 1963 en Oscar for beste regi med filmen Tom Jones.


David Lean.
David Lean (født 25. mars 1908 i Croydon, England død 16. april 1991 i London, England) var en engelsk regissør.
Han har vunnet to Oscar for beste regi med filmene Broen over Kwai (The Bridge on the River Kwai) (1957) og "Lawrence of Arabia" i 1962.
Lean ble i 1984 utnevnt til "Knight Commander" av Order of the British Empire og derved opphøyet i ridderstanden. Han fikk dermed også rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn.


Billy Wilder.
Billy Wilder (egentlig Samuel Wilder) (født 22. juni 1906 i Sucha Beskidzka i Galizien i Østerrike-Ungarn (nåværende Polen), død 27. mars 2002 i Los Angeles, California, USA) var en østerriksk-amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Han har hatt stildannende betydning for filmkomedie og -drama. Komedier som "Noen har det hett", "Irma la Douce" og dramaer som "Sunset Boulevard" og "Witness for the Prosecution" har en betydning langt over sin egen tid.
Oppvekst og tidlig karriere.
Samuel Wilder kom fra et jødisk foreldrehus. Han vokste først opp i Sucha, men under første verdenskrig flyttet familien til Wien. Han hadde allerede på denne tilen kallenavnet "Billie", i USA forandret til Billy. Etter skolen ble han journalist, først i Wien, og fra 1926 i Berlin. For å forbedre en spede journalistlønn begynte han å bli medforfatter på filmmanus. Slik ble han med på filmklassikeren Menschen am Sonntag (sammen med sin nære ungdomsvenn Fred Zinnemann). Filmen er kanskje den sentrale filmen for den tyske kunstretningen Neue Sachlichkeit. Senere skrev han filmmanuset for ungdomsromanen Emil und die Detektive sammen med bokens autor Erich Kästner.
Hollywood etter 1934.
Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten 1933 flyktet Wilder til Paris. Også her fortsatte han å bidra til filmmanus og regisserte sin første film i 1934. Senere samme år fikk han et visum til USA og gikk til Hollywood. Han ble medlem av den store gruppen av emigranter fra Tyskland som også Fritz Lang, Marlene Dietrich, Peter Lorre og Fred Zinnemann tilhørte. Fra 1936 av skrev han filmmanus vanligvis sammen med Charles Brackett, blant annet for "Ninotchka" med Greta Garbo (regi Ernst Lubitsch).
Wilders første film som regissør i Hollywood ble sukseen The Major and the Minor (1942). Etter det klarte han å lande suksess etter suksess ikke bare for komediene hans, men også i "film noir" sjangeren som med "Double Indemnity". I 1946 fikk han en dobbel-Oscar for regi og manus for "Forspilte dager".
I 1946/47 ble han sendt til Tyskland som offiser for film og propaganda og laget filmen "A Foreign Affair" i Berlin som har en kritisk blikk på nasjonalsosialister i etterkrigs-Tyskland.
Etter 1950 var Wilder som regel også involvert i produksjone av filmene hans. Han laget klassikere wie som "Sunset Boulevard" (1950) med Gloria Swanson som realitetsflyktende eks-diva; Gresskar i nød (The Seven Year Itch) (1955) og Noen har det hett (1959), begge med Marilyn Monroe; "Witness for the Prosecution", igjen med Marlene Dietrich; og Ungkarsleiligheten (1960) (som han fikk triple Oscar for) og Irma la Douce (1963), begge med Shirley MacLaine.
Billy Wilders Alter Ego på lerret ble særlig Jack Lemmon og William Holden. Mens Holden var med i mer dramatiske filmer som Sunset Boulevard, Stalag 17 eller Fedora, var Lemmon å se i komedier som "Noen har det hett", "Irma la Douce", "The Fortune Cookie" og "The Front Page".
Senere karriere.
På slutten av 1970-tallet hadde Wilder ikke samme suksess som tidligere, han jobbet videre som konsulent for United Artists. Wilder, som hadde mistet sin familie i "Holocaust" hadde fått tilbudet å regissere "Schindlers liste", men ville ikke på grunn av alderen.
Wilder var gift to ganger og hadde en datter (født 1939). Han døde i 2002, 96 år gammel. Han er gravlagt på "Westwood Village Memorial Park Cemetery" in Westwood, Los Angeles nær graven til Jack Lemmon, også Marylin Monroe er gravlagt på samme kirkegård.
Registil.
Til tross for at han har laget flest komedier har han ofte hatt en alvorlig undertone eller gjort autoritet latterlig som i "Ninotchka" og "Eins, Zwei, Drei". Han brøt flere tabu i Hollywoods puritanske "production code". Allerede hans første film i Hollywood "The Major and the Minor" toucherer temaet om kjærlighet mellom mindreårige og voksne. Utroskap var fortsatt bannlyst i Hollywoodfilmer når han laget "Double Indemnity". Også det å la menn spille i kvinneklær med hentydninger til homoseksualitet som i "Noen har det hett" var imot "koden".
Priser.
Han vant to Oscar med filmen "Forspilte dager (The Lost Weekend)" (1945) for beste regi og beste filmatisering (sammen med Charles Brackett). For filmen Sunset Boulevard (1950) delte han prisen for beste originalmanus med Charles Brackett og D.M. Marshman, Jr. I 1960 vant han tre beste film, for beste regi og for beste originalmanus for filmen "Ungkarsleiligheten, (The Apartment)". Han ble nominert for Oscar for beste regi åtte ganger og foro beste manus tolv ganger.
Wilder fikk en American Film Institutes "Life Achievement Award" i 1986. For både "Forspillte Dager" og "Sunset Boulevard" fikk han en Golden Globe. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Regissør.
Marylin Monroe i "Noen har det hett"
Jack Lemmon, Shirley MacLaine i "The Apartment"


Mia Farrow.
Maria de Lourdes Villiers Farrow (født 9. februar 1945) er en amerikansk skuespiller for film og scene.
Farrow er tredje barn av regissøren John Farrow og skuespilleren Maureen O'Sullivan. Hun fikk sin scenedebut i 1963 i en off-Broadwayoppsetning av Oscar Wildes "The Importance of Being Earnest". Året etter fikk hun sin debut på filmlerretet med en rolle i filmen "Guns at Batasi".
I 1966 giftet Mia seg med den tretti år eldre Frank Sinatra. De skilte seg i 1968, og Farrow knyttet seg til flower power-bevegelsen og reiste en kort periode til India og guruen Maharishi Mahesh Yogi. Hun returnerte til Hollywood samme år, og gjorde stor suksess med sin hovedrolle i Roman Polańskis film "Rosemary's Baby".
I årene 1970–79 var Farrow gift med dirigenten og pianisten André Previn, og i årene 1981–91 hadde hun et forhold til filmregissøren Woody Allen. Hun spilte hovedrollen i flere av Allens filmer, men forholdet endte dramatisk da Allen innledet et forhold til et av Farrows fosterbarn, Soon-Yi.


Trikken i Oslo.
Trikken i Oslo utgjør sammen med T-banen og NSBs tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Oslotrikken AS drifter nettet av skinner og de 72 trikkene, mens Kollektivtransportproduksjon AS står for vedlikehold av trikkene og infrastrukturen. Trikken går også under navnene «blåtrikken» og «bytrikken», dels for å skille den fra T-banen i Oslo, som på vestkanten også blir kalt «trikken».
Trikken har omtrent 40 millioner passasjerer i året, noe som utgjør 20 prosent av Ruters trafikk i Oslo.
Linjer.
Kart over trikkenettet (2010). Forlengelsen av linje 13 til Jar er ikke med.
Hver linje har vanligvis 10-minutters ruter, bortsett fra om kvelden og i helgene da det er 20 minutter mellom hver avang. Der to linjer betjener samme strekning, er de taktet slik at det skal komme en trikk hvert femte minutt. Dette er en del av «rullende fortau»-strategien til Oslotrikken og Ruter.
Historikk.
I 1868 fremla ingeniøren Jens P. Vogt planer for en hestesporvei i Kristiania, men fikk avslag fordi man antok at dette ville hindre den vanlige ferdselen i de smale gatene. Også marinekaptein H. Muller hadde sporveisplaner, fordi gatene var for bratte for en hestesporvei ville han drive en dampsporvei. Disse forslagene ble ikke realisert, men de førte til en diskusjon som gikk over de følgende årene. Argumentene førte til at myndighetene i 1874 ga tillatelse til å bygge en sporveislinje - dermed ble Christiania Sporveisselskab grunnlagt 2. oktober 1874, og sporveisdriften startet opp 6. oktober 1875. Byens første hestesporvogn hadde linjer fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen, som dengang het Oslo.
Utvidelser i fremtiden.
Slik ble mulighetene for Fjordbanen ansett i 2006 av Plan og bygningsetaten i Oslo. De turkise strekene viser de eksisterende trikkelinjene i Oslo sentrum
Vedtatte utvidelser.
Disse er tilsammen budsjettert å koste 110 millioner kroner.
Skisserte utvidelser.
«Dette betyr at en frem mot 2030 arbeider med prosesser for eventuelt å etablere trikk til Fornebu og Tonsenhagen, mellom
Skøyen og Majorstuen/ Ullevål sykehus (–Rikshospitalet) og fra Ljabru til Hauketo. Fjordtrikken og trikk/ bybane [videre] langs Ring 2 utredes. Briskebylinjen vurderes nedlagt fra det tidspunktet fortsatt drift krever ytterligere investeringer i infrastruktur eller vogner.»
Potensielle kombibaner.
En kombibane er en bane som kan gå på forskjellige nett. I Oslo-regionen, som for de fleste andre, vil dette si å veksle mellom trikkenettet og jernbanenettet, siden infrastrukturen er identisk. I Oslo-regionen er dette blitt sett på for jernbanestrekningene Østfoldbanen t.o.m Kolbotn, Hovedbanen i og til Lørenskog, Gjøvikbanen i Oslo og Alnabanen i Oslo.
Utredningene konkluderte med at det kunne gjennomføres, men at andre alternativer per dags dato var bedre. For Østfoldbanen t.o.m Kolbotn kunne dog en kombibane bli aktuelt etter Follobanen blir bygget.
Vogner.
Trikkesystemet disponerer 40 vogner av typen SL-79 (nummerert 101 til 140) og 32 vogner av typen SL-95 (nummerert 141 til 172). Vognene eies av Oslo Vognselskap AS.
SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket. De er kun utstyrt med førerplass i en ende, og er derfor ikke i normal drift på Gaustadlinjen fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe). Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de første av de 25 SL-79/I vognene satt i drift. De siste 15 vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, det manglet på SL-79/II-serien. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene i Tyskland, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har 71 sitteplasser og omtrent 92 ståplasser. SL-79 har en «kurv» i fronten, kalt "bondefanger", noe som skal være en ekstra sikkerhet dersom noe eller noen ligger foran trikken. Kurven vil da falle ned og «fange» opp det som ligger i veien. Dette ble også vurdert på SL-95, men det ble utelatt.
SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1995) er en større og tyngre trikk produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia. Vogntypen går ikke i normal trafikk til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet slik at disse vognene kan benyttes på hele trikkenettet. Trikkene er utstyrt med lavt gulv ved alle dører, unntatt fordørene. Trikkene er også utstyrt for å kunne kjøre i begge retninger, de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Vognene har 88 sitteplasser, og rundt 124 ståplasser.
SL-79 nærmer seg sin tekniske levetid, og SL-95 har store tekniske problemer. Derfor jobbes det med å anskaffe nye trikker. Bystyret har ved flere anledninger vedtatt igangsettelse av et anskaffelsesprosjekt. Både finansiering og type er uavklart.
Eksterne lenker.
Vogn 70 på Briskeby i Oslo i 2009.


William Wyler.
William Wyler (født som Wilhelm Weiller 1. juli 1902 i Mülhausen, Elsass, Tyskland død 27. juli 1981 i Los Angeles, California, USA) var en amerikansk regissør.
Han har vunnet tre Oscar for beste regi med filmene Mrs. Miniver (1942), The Best Years of Our Lives (1946) og Ben-Hur, (1959). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Vincente Minnelli.
Vincente Minnelli (født som Lesther Anthony Minnelli 28. februar 1903 i Chicago, USA død 25. juli 1986 i Beverly Hills, California) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1958 en Oscar for beste regi med filmen "Gigi". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Vincente Minnelli var gift med Judy Garland 1945–51 og sammen har de datteren Liza Minnelli.
Han er gravlagt på Forest Lawn Memorial Park Cemetery, Glendale, California.


George Stevens.
George Stevens (født 18. desember 1904 i Oakland California, USA død 8. mars 1975 i Lancaster, California) var en amerikansk regissør.
Han vant to Oscar for beste regi med filmene "En plass i solen" ("A Place in the Sun") og "Giganten" ("Giant"). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Delbert Mann.
Delbert Martin Mann jr. (født 30. januar 1920 i Lawrence, Kansas, USA, død 11. november 2007 i Los Angeles, California, USA) var en amerikansk regissør. Han vant i 1955 en Oscar for beste regi med filmen "Marty". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Økomarxisme.
Økomarxisme er en retning innen marxismen som legger særlig vekt på kapitalismens miljøødeleggende sider. Begrepet er kontroversielt, for eksempel har John Bellamy Foster, en fremtredende marxistisk miljøteoretiker, i boka "Marx' Ecology" kommet med belegg for at marxismen i seg selv er en økologisk teori. Forsvarerne av begrepet, derimot, viser til den økologisk særdeles svake praksisen i Sovjetunionen, og argumenterer for at det er nødvendig både å vektlegge de økologiske sidene ved marxismen og også gå inn på økologisk kritikk av visse fortolkninger av marxismen. Et eksempel på dette er Joel Kovels bok "The Enemy of Nature".
Økomarxister legger særlig vekt på at kapitalkkumulasjon, dvs. drivet etter profitt, er uforenelig med en bærekraftig utvikling. Dette skaper et bruk-og-kast-samfunn og er et system der miljøtiltak er ulønnsomt. Det skaper også et system med miljøskadelig overforbruk i den rike verden og en like miljøskadelig fattigdom i resten av verden. Økomarxisme står i motsetning til for eksempel dypøkologien ved at det ikke er produksjon og materialisme som sådan som skaper miljøproblemene, men omstendighetene dette skjer i. I følge økomarxister er kapitalismens endelikt og et sosialistisk samfunn betingelser for å overvinne den økologiske krisen.


Tsjads historie.
Topografisk kart over Tsjad som viser de tre klimatiske soner, fra savannen i sør til Sahara-ørkenen i nord.
Tsjads historie går langt tilbake i tid, et mulig funn av tidlige mennesker er mer enn 7 millioner år gammelt. På begynnelsen av 6000-tallet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det som en del av Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske nordlige delen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. Denne uroen råder fortsatt i landet.
Tsjad er generelt ett av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. Tsjad er innlandsland i Sentral-Afrika som i dag grenser til Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. På grunn av landets avstand til havet og dets hovedsakelig ørkenklima er landet tidvis blitt referert til som «Afrikas døde hjerte». Tsjad består av tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet har navn etter den store Tsjadsjøen i sørvest.
Forhistorie.
Det området som i dag er kjent som Tsjad utgjør en del av de rikeste arkeologisk områdene i Afrika. En mulig hominid hodeskalle som ble funnet i 2002 i Borkou kan være mer enn 7 millioner år gammel, og har blitt gitt det vitenskapelige navnet "Sahelanthropus tchadensis". I 1996 ble et kjevebein fra en hominid funnet og gitt navnet "Australopithecus bahrelghazali", uoffisielt kalt fro «Abel». Det er blitt datert ved hjelp av beryllium-basert radiometrisk datering fra ca 3,6 millioner år siden.
I løpet av 6000-tallet f.Kr. ble den nordlige halvdelen av Tsjad en del av en bredere flate av jord som strakte seg fra Indusdalen i øst til Atlanterhavet i vest, og hvor de økologiske forholdene var gunstige for tidlig menneskelig bosetning. Helleristninger og bergkunst i den såkalte «rundhodestilen» har blitt funnet i regionen Ennedi og har blitt datert til før 6000-tallet f.Kr. På grunn av de redskapene som ble benyttet for å forme berget og de bilder som er avbildet, kan de utgjøre de eldste bevis i Sahara fra neolittisk industri. Flere av keramikken og andre neolittiske aktivitetene i Ennedi er datert lengre tilbake i tid enn de i Nildalen lengre øst.
I den forhistoriske tiden var Tsjad langt våtere enn landet er i dag, noe er bevitnet av store dyrene som ble jaktet på og som ble avbildet i bergmaleriene i regionene Tibesti og Borkou.
Nyere lingvistisk forskning har antydet at alle afrikanske språk sør for Saharaørkenen, med unntak av khoisanspråk, har sin opprinnelse i forhistorisk tid i et smalt bånd mellom Tsjadsjøen og Nildalen. Opprinnelsen til folket i Tsjad er imidlertid uklart. Flere av de beviste arkeologiske funnstedene har kun blitt delvis undersøkt, og andre steder som har store muligheter har ennå ikke blitt skikkelig kartlagt.
Rikenes tid (900–1900 e.Kr.).
Mot slutten av 1000-tallet e.Kr. begynte det å dannes en rekke stater over hele sentrale Tsjad i sahelbeltet mellom ørkenen og savannene. I de neste 1000 år dominerte disse statene Tsjads historie, deres forhold til hverandre, og deres innflytelse på de folkene som levde i de statsløse samfunnene i utkanten av disse. Nyere forskning har antydet at innfødte afrikanere eksisterte i de flere av disse statene, ikke innvandrendearabisktalende grupper slik man trodde tidligere. Innvandrende arabisktalende grupper har uansett spilt en betydelig rolle, særlig på grunn av konfliktene med islam, i opprettelsen og den tidlige utviklingen av disse statene.
De fleste av disse statene begynte som kongedømmer hvor kongen ble betraktet som hellig og hadde ulike åndelig krefter. Alle statene var militaristiske, men ingen av dem strakte seg langt inn i sørlige Tsjad hvor de tette skogene og tsetsefluer vanskeliggjorde bruken av kavaleri. Kontroll over den transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen utgjorde det økonomiske grunnlaget for disse kongedømmene. Selv flere stater oppsto og falt sammen igjen, var den viktigste og mest varige av disse rikene Kanem-Bornu, Baguirmi, og Ouaddai, i henhold til de fleste skriftlige kilder, hovedsakelig hoffkrøniker og skrifter fra arabiske handelsmenn og andre reisende.


Blits.
En blits (fra tysk: "blitz", «lyn») er en ekstra lyskilde som brukes ved fotografering for å kompensere for manglende eller uheldig belysning på motivet. Blitsen sender ut et kraftig lysblink i det lukkeren på kameraet åpnes (Front Curtain Sync), eller rett før lukkeren lukkes (Rear Curtain Sync). Blitslyset kan oppfattes som ubehagelig for øynene, men er ikke skadelig.
Teknisk.
Blitslampa kan være innebygd i kameraet, eller ha form som en separat enhet som enten er festa til en "blitssko" på kameraet eller mottar signaler fra kameraet gjennom en ledning. Mer avanserte blitslamper kan utstyres med tilbehør som sprer, samler eller filtrerer lyset. Lysstyrken fra en blits angis med et ledetall; for små innebygde blitslamper ligger ledetallet ofte på 10-15 (ISO100/1m), og for de større, løse blitsene ligger det typisk på 40-55.
Innebygde blitslamper har en rekkevidde på ca. 3 m - separate lamper kan nå opp i betydelig lengre rekkevidde. Innebygde blitser har også en dårligere spredning av lyset; ofte med god belysning i sentrum av bildet, men med betydelig lystap i hjørnene.
I dag har de fleste kameraer automatisk tenning av blitsen ("autoblits"). Kameraet analyserer lysforholda og avfyrer blitsen ved behov. Noen kameraer kan gi beskjed om at motivet er utafor blitsens rekkevidde.
Historikk.
De tidligste former for blits bestod av en dose magnesiumpulver som ble antent og gav et kraftig, hvitt lys. Seinere kom lamper med engangspærer som inneholdt en magnesiumtråd. Den elektroniske blitsen som får energi fra et batteri og kan avfyres tusenvis av ganger, var et stort gjennombrudd.
Tidligere krevdes en del omregning for å innstille blitsens lysstyrke og blenderen korrekt, slik at det passa til filmen og avstanden. I dag foregår lysmåling og innstilling automatisk, og det er bare mer avanserte enheter som i tillegg har muligheter for manuell innstilling.
Synkronisering.
En blitssko på et kamera
For å gjøre nytte må blitslyset synkroniseres med lukkeren. I kameraer med innebygd blits skjer synkronisering automatisk, men hvis en har en mer komplisert lyssetting med flere blitsenheter må man bruke optiske slaver eller radiosendere for å utløse blitsen. Med slikt utstyr må man stille inn blitsen manuelt. Dagens avanserte systemer for autoblits er ikke standardiserte, og det er blitt et økende problem å kombinere kamera og ekstern blits av ulike fabrikat.
Synkronisering av ekstern blits skjer etter to prinsipper: elektrisk og optisk. Når en bruker kameraets blitssko eller forbindelse med ledning, tennes blitsen ved en elektrisk impuls fra kameraet. Radiosendere er også en meget beleilig måte å utløse eksterne blitser på, og i de fleste dyrere studioblitser er radiosenderene innebygget i blitsen. Optisk synkronisering brukes når en i tillegg til kameraets blits har en såkalt slaveblits.
Slaveblits.
En slaveblits er en blitsenhet som ikke er avhengig av elektrisk forbindelse med kameraet. Den består av en ekstern blits sammenkopla med en "blitsslave". Blitsslaven har en fotocelle som registrerer blinket fra kamerablitsen og fyrer av den eksterne blitsen i samme øyeblikk. Ved bruk av slaveblits kan en ikke basere seg på kameraets autoeksponeringssystem, men må stille inn eksponeringa manuelt. Noen digitalkameraer styrer likevel eksponeringa i henhold til den belysninga som treffer bildebrikka, og gir derfor riktig eksponering også ved bruk av slaveblits. Det finnes også egne IR sendere og mottakere som kan brukes på samme måten som en vanlig slaveblits.
Et annet prinsipp for slaveblits er såkalte radioslaver. Radioslaver er radiosendere man fester på kameraet(sender) og en man fester på blitsen(mottaker). Radiosenderen sender ut et radiosignal når lukkeren åpnes og mottakeren mottar signalet og sørger for å utløse blitsen. Denne formen for ekstern utløsing av blitser er den aller beste, og dyreste. Radioslaver sørger for presis utløsning av blits og markedets beste(Pocket Wizards) har en rekkevidde på 250m, noe som muliggjør svært avanserte og kreative lyssettinger.
Langtidssynk.
Enkelte nyere kameraer har en funksjon som kalles "langtidssynk". Det betyr at kameraet kombinerer blits med lang lukkertid. Langtidssynk brukes når bakgrunnen er naturlig opplyst, mens hovedmotivet befinner seg innafor blitsens rekkevidde.
Her oppnås det ulikt resultat avhengig om man avfyrer blitzen når man åpner eller stenger lukkeren på kameraet.
Anti-røde-øyne-funksjon.
Røde øyne oppstår fordi det kraftige blitslyset lyser opp blodkarene i netthinna, slik at rødt lys reflekteres tilbake til objektivet. Problemet er størst når det er liten avstand mellom blitsen og objektivet (pupillene da er store og reflekterer mye rødt.
Anti-røde-øyne-funksjonen består i at kameraet sender ut en serie små blink eller en lysstråle før bildet tas, slik at pupillene trekker seg sammen. Effekten er som regel liten. En bedre måte å unngå røde øyne på er å øke belysninga i rommet, eller å gå tettere på motivet for å øke vinkelen mellom utgående blitslys og innkommende lys fra motivet.
Indirekte blits.
Direkte belysning fra en kraftig og liten lyskilde – som blitslyset er – vil ha en tendens til å viske ut detaljer i motivet og gi skarpe skygger. Belysningen karakteriseres som «flat». For å hindre flatt lys må man øke arealet på blitslyset. Dette gjøres enten ved å bruke en delvis gjennomsiktig hvit duk foran blitsen, dette kalles en softboks. Eller man kan reflektere lyset av en større gjenstand, f.eks. en paraply, en vegg eller et tak.


Joseph L. Mankiewicz.
Joseph Leo Mankiewicz (født 11. februar 1909 i Wilkes-Barre, Pennsylvania, USA død 5. februar 1993 i Bedford, New York, USA) var en amerikansk regissør.
Han har vunnet to Oscar for beste regi med filmene "A Letter to Three Wives" og "Alt om Eva, (All About Eve)". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame


Bundesliga (andre betydninger).
Bundesliga er den øverste serien i enhver sport i Tyskland og Østerrike.


Vestoppland.
Vestoppland er betegnelsen på områdene i Oppland fylke som ligger vest for Mjøsa, og omfatter distriktene Toten, Hadeland og Land, samt Gjøvik kommune. Bakgrunnen for navnet, er det tidligere Oplandenes amt, som omfattet både dagens Hedmark og Oppland fylker. Et Østoppland finnes altså ikke pr. i dag (det kalles Hedmark).
Distriktet har til sammen 4 441 kvadratkilometer og 96 517 innbyggere (1. juli 2009), fordelt på åtte kommuner. Byen i området heter Gjøvik.
Administrative inndelinger.
Domsmyndighetsområder: Begge ligger under Eidsivating lagdømme.
Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.
Området utgjør sammen med Valdres også Vestoppland politidistrikt og veidistrikt.


Friedrich Krebs.
Friedrich Krebs (født 1894, død 1961) var en tysk advokat og politiker. Fra 1933 til 1945 var han overborgermester i Frankfurt am Main for NSDAP.
Han ble utnevnt til overborgermester etter at forgjengeren, den jødiske liberale politikeren Ludwig Landmann, gikk av 12. mars 1933. Selv om NSDAP ikke hadde noe flertall i bystyret, uteble SPDs og KPDs representanter fra avstemningen fordi partiene var forbudt. Krebs var selv ikke tilstede. Etter at han overtok sa han opp jødiske kommuneansatte og fjernet en statue av den sosialdemokratiske politikeren Friedrich Ebert, Tysklands første president. Han utnevnte byen til «det tyske håndverks by». Som etterfølger etter Landmann innehadde han for et kort tidsrom posisjonen som forvaltningsrådsleder for HaFraBa, og forsøkte å få Frankfurt utnevnt til «gatenes by». Dette ble forhindret av generalinspektøren for gatevesenet, Fritz Todt, som forsøkte å redusere HaFraBas betydning for Autobahn-utbyggingen. Etter at Frankfurt opplevet de verste bombeangrepene den 18. og 22. mars 1944 arrangerte Krebs en kunngjøring under mottoet «Vi kapitulerer aldri!». Etter at krigshandlingene tok slutt i Frankfurt 28. mars 1945 flyktet Krebs, men returnerte snart til byen, og satt frem til 1952 i bystyret for Deutsche Partei. Deretter arbeidet han som advokat.
Krebs, Friedrich
Krebs, Friedrich
Krebs, Friedrich


Werwolf (Führerhauptquartier).
Führerhauptquartier "Werwolf" («Varulv») var den tyske diktatoren Adolf Hitlers eget kodenavn på Førerhovedkvarteret der han tilbrakte den tredje lengste tiden under andre verdenskrig, etter Wolfsschanze og Berghof. Det offisielle navnet var Eichenhain («Eikelund»), og det lå åtte kilometer nord for Vinnitsa i Ukraina.
Anlegget.
Da Hitler i 1942 planla sommeroffensiven mot Kaukasus og Stalingrad (operasjon «Blau»), ønsket han «å være nærmere spissen av angrepet», og han mente at Wolfsschanze ble for tilbaketrukket som hovedkvarter. Derfor flyttet han og resten av overkommandoen, mellom 20. juni og 16. juli, til Werwolf. Det nye anlegget var blitt påbegynt allerede i november 1941, og det besto hovedsakelig av laftede trehus (etter Hitlers ønske hadde man brukt rått tømmer istedenfor beiset, noe som gjorde at husene ble fuktige og kalde). Som Wolfsschanze lå Werwolf i et fuktig område, og myggplagen var stor.
For å opprettholde kommunikasjonen med Berlin, gikk det hver dag et tog i begge retninger, på grunn av avstanden brukte det 34 timer hver vei (dette var et raskt direktetog). I tillegg var det også en daglig flyrute mellom Berlin og Werwolf.
Hitler ga ordre om at Werwolf skulle sprenges 28. desember 1943, da de sovjetiske styrkene nærmet seg.
Hitlers opphold i Werwolf.
Denne tabellen er basert på dagboksnotater til offiserer i Hitlers stab.


Goebbelsbarna.
Goebbelsbarna er betegnelsen på Josef og Magda Goebbels' seks barn, og som ble drept av sin mor i Førerbunkeren 1. mai 1945. Joseph Goebbels var propagandaminister i det nazistiske Tyskland fra 1933 til 1945 og blant Adolf Hitlers nærmeste medarbeidere.
I forkant av drapene hadde SS-legen Helmuth Kunz forsøkt å overtale foreldrene å sende barna til et sykehus under Røde Kors' beskyttelse, men de nektet dette utfra begrunnelsen om at de var jo Goebbels' barn.
Barna hadde lagt seg og Kunz ga da dem en morfininjeksjon hver slik at de skulle sovne, med begrunnelse at dette var en slik sprøyte «barn og soldater nå må ha». Men Kunz klarte ikke å forgifte barna og Magda fikk da tak i Hitlers personlige lege, dr. Ludwig Stumpfegger som assiserte henne mens hun etter omtrent ti minutter forgiftet barna ved å åpne munnen og knuse giftampullen mellom tennene på de sovende barna. Den eldste, Helga hadde i de siste dagene før drapene vært urolig og spurt hva som skulle skje. Kvestelser på kroppen og stygge skrammer i ansiktet kan tyde på at hun har satt seg til motverge og at de måtte bruke vold.
Barna hadde tidligere vært profilert i propagandaen som en del av Goebbels «perfekte nasjonalsosialistiske familie».
Alle hadde fornavn som begynte på bokstaven H, som en oppkalling etter Hitler.
Barna.
Magda var gift med industriherren Günther Quandt fra 1921 til 1929, og hadde fra dette ekteskapet sønnen Harald. Han tjenestegjorde som løytnant i Luftwaffe under krigen og satt i krigsfangenskap ved krigens slutt. Slik ble han det eneste familiemedlemmet som overlevde krigen. Han ble en ledende industrimann et etterkrigstidens Tyskland, men døde i 1967 da hans privatfly falt ned over Italia. Han etterlot seg fem barn.
Kilder.
Goebbelsbarna


Michael Curtiz.
Michael Curtiz (født som Manó Kertész Kaminer 24. desember, 1886 i Budapest, Ungarn død 10. april 1962 i Hollywood, California, USA) var en ungarsk-amerikansk regissør.
Han vant i 1943 en Oscar for beste regi med filmen "Casablanca". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Libanon-krigen 1982.
Libanon-krigen 1982 (hebraisk: מלחמת לבנון הראשונה‎, "Milhemet Levanon Harishona"), (arabisk: الإجتياح‎, Al-ijtiyāḥ, «Invasjonen»), offisielt kalt "Operasjon Fred for Galilea" (hebraisk: מבצע שלום הגליל, or מבצע של"ג "Mivtsa Shlom HaGalil" eller "Mivtsa Sheleg"‎) i Israel og senere "Libanon-krigen" og "Den første Libanon-krigen" begynte den 6. juni 1982 da Israels forsvar invaderte det sørlige Libanon. Israels regjering hadde bestemt seg for å invadere Libanon etter et attentat på Israels ambassadør i Storbritannia, Shlomo Argov.
Etter å ha kjempet seg forbi kombinerte styrker fra PLO, Syria og flere libanesiske fraksjoner, okkuperte Israel den sørlige halvdelen av Libanon og beleiret etterhvert Beirut, Libanons hovedstad. Den syriske hæren ble tvunget til å signere våpenhvile etter en omringing, og PLO stod alene ovenfor overmakten i Vest-Beirut. Etter kraftige bombardementer overgav PLO seg, og i en påfølgende våpenhvileavtale ble PLO nødt til å forlate Libanon. Internasjonale fredsbevarende styrker ble stasjonert i Libanon for å se til at tilbaketrekningen fant sted, noe som erget flere libanesiske fraksjoner. Etter tilbaketrekningen av PLOs styrker forsøkte Israel å få til en permanent fredsavtale med Libanon, men denne planen slo feil da Bashir Gemayel ble myrdet. En mann ved navn Habib Tanious Shartouni fra Det syriske sosialistiske nasjonale parti ble anklaget og dømt for drapet. Etter dette lyktes man ikke i å samle de libanesiske fraksjonene gjennom en fredsavtale, og borgerkrigen i landet fortsatte. Israelske tropper forble stasjonert i Libanon inntil de omsider trakk seg ut leddvis i 1985. Israel beholdt en såkalt «sikkerhetssone» i Sør-Libanon som de mente var nødvendig for å forsvare Nord-Israel mot terrorangrep. Denne ble omsider returnert til libanesisk kontroll i 2000.
Rundt 18 000 ble drept og ca. 30 000 såret. 90 % av ofrene var sivile libanesere.
Forhistorien.
Så tidlig som 1976 hadde Israel begynt å gi militærhjelp til de libanesiske falangistene som kjempet mot PLO. I løpet av Operasjon Litani i 1978 etablerte Israel en sikkerhetssone i Sør-Libanon. Denne sonen inneholdt i stor grad kristne innbyggere, og herfra forsynte Israel de kristne militsene med militær trening og våpen. Dette førte til opprettelsen av Sør-Libanon-Arméen (SLA), som var Israels allierte og forlengede arm i Libanon. Israels hovedpartner var Falangistpartiet, som ble ledet av Bashir Gemayel. Falangistene hadde lenge alliert seg med Syria, og hadde invitert de syriske styrkene til Libanon for å hjelpe dem mot PLO. Etterhvert hadde imidlertid Syria begynt å ta PLOs parti, og benyttet anledningen til å styrke sin posisjon i Libanon. I 1978 erklærte Israels statsminister Menachem Begin at Israel ikke ville tillate et folkemord rettet mot de kristne libaneserne. Hundrevis av libanesiske militser ble trenet av den israelske hæren. Samarbeidet mellom Israel og maronittene utviklet seg etterhvert til å bli en politisk-strategisk allianse, og medlemmer av den israelske regjeringen som Ariel Sharon begynte å klekke ut en plan om å hjelpe en falangist-dominert regjering til makten i Libanon. Dette passet godt med Gemayels målsetning, som var å fjerne PLO fra landet.
Den 10. juli 1981 brøt det ut harde kamper i Sør-Libanon og Nord-Israel mellom PLO og israelske styrker. Israel gjengjeldte et bombardement fra PLO med å bombe PLOs stillinger langs grensen. Den 17. juli bombet det israelske flyvåpenet PLOs bygninger i Beirut, noe som medførte store menneskelige tap. Israel fokuserte hovedsakelig på å bli kvitt PLOs raketter i grenseområdene uten særlig suksess. PLOs taktikk, som senere ble adoptert av Hizbollah, gikk ut på å spre ammunisjonen over store områder. Dette gjorde det umulig for selv et mektig israelsk flyvåpen å ødelegge alle våpnene fortløpende. Som et resultat av dette flyktet mange israelere som bodde nord i landet sørover. Samtidig som Israel feilet i å oppnå sitt mål om å nøytralisere PLOs ildkraft i grenseområdene, opplevde samtidig PLO store menneskelige og materielle tap. Når USA omsider fremforhandlet en våpenhvile, ble den godtatt av begge parter. Etter dette forble grensen rolig i nesten ett år.
Vinteren og våren 1982 ble det klart at partene hadde en sterk uenighet om hva våpenhvilen egentlig sa. Palestinske styrker mente at den bare gjaldt området mellom Israel og Libanon, og fortsatte derfor sine angrep på andre fronter. Dette bidrog til at den israelske regjeringen bestemte seg for å klarere Libanon for PLO-soldater for godt.
Krigen.
Syrisk antitank-team med MILAN-missiler under krigen.
a>-stridsvogn lik dem som ble brukt under krigen.
Israelsk demonstrasjon mot landets okkupasjon av Libanon (1984)
«Den grønne linje» inne i Vest-Beirut
Skadet fotballstadion i Beirut etter et israelsk bombeangrep
Libanesisk pansret personellkjøretøy i Beirut under krigen
Et ødelagt libanesisk fly ved Beiruts internasjonale lufthavn
Hovedmålet for Israel var å angripe de palestinske basene lokalisert i Tyr-området, ved Sidon og Damour. Israels statsminister Menachem Begin uttalte at målet var å opprette en 40 km bred «sikkerhetssone» i det sørlige Libanon, der ingen palestinske soldater kunne oppholde seg. Denne sonen skulle sikres av internasjonale styrker, i følge Israel. Israelske styrker invaderte Sør-Libanon i en tredelt offensiv. De erobret strategiske posisjoner gjennom landet, hvorav de hardeste kampene ble utkjempet ved Beaufort -borgen i Nabatieh og i den syrisk-okkuperte byen Jezzine. Israels flyvåpen satte igang Operasjon Jordkreps 19 for å bekjempe det syriske flyvåpenet og sikre dominans i luftrommet. Operasjonen var en suksess, og ifølge IAF ble 27 syriske fly styrtet og 17 antiflymissil-batterier satt ut av spill. IAF mistet ingen fly i operasjonen. Etter dette satte IAF fokuset på PLOs infrastruktur, og israelske krigsskip bombarderte store kystområder for å kutte PLOs forsyningslinjer. Israelske styrker kjempet seg frem til den syrisk-okkuperte byen Sultan Yacoub. Her ble de omringet av de syriske styrkene, men klarte å kjempe seg ut. For å kutte PLOs retrettruter ble det landsatt stridsvogner, pansrede personellkjøretøy og fallskjermjegere nord for Sidon. Disse styrkene nådde snart Beirut, og okkuperte forsteder og flyplassen under harde kamper. Som følge av invasjonen ble PLOs tilstedeværelse i Sør-Libanon fjernet fullstendig. Tyr og Sidon ble hardest rammet i angrepet, og i Beirut var det også forholdsvis store tap både militært og sivilt.
Sommeren 1982 var det meste av oppmerksomheten rettet mot kampene ved Beirut. De syriske styrkene hadde trukket seg ut av byen, og PLO stod alene mot overmakten. Den vestlige delen av byen ble utsatt for et konstant bombardement fra luften, sjøen og fra artilleri. En mengde våpenhviler ble inngått og brutt. Israel blokkerte samtidig forsyningene av mat og andre nødvendigheter til innbyggerne i Vest-Beirut, noe som rammet omtrent 500.000 sivile libanesere og palestinere i bydelen. Etter harde slag lyktes de israelske styrkene å erobre Beirut, og i en påfølgende våpenhvileavtale ble PLO tvunget til å forlate Libanon. Den multinasjonale styrken i Libanon, som bestod av tropper fra Frankrike, Italia og USA, ble stasjonert i landet for å påse at tilbaketrekningen fant sted i henhold til avtalen, og at ingen av partene brøt våpenhvilen. PLO opprettet sitt nye hovedkvarter i Tunisia, men flere medlemmer flyktet også til Jemen, Jordan, Syria, Irak, Sudan og Hellas. USA forsikret PLO om at palestinske sivile i flyktningleirene i byen ikke ville bli skadet.
Den 14. september ble den nylig valgte libanesiske presidenten Bashir Gemayel drept av Habib Shartouni fra Det syriske sosialistiske nasjonale parti. Dette satte et hardt støkk i libanesisk politikk, og fraksjonene begynte å splittes igjen ettersom håpet om en fredelig slutt på borgerkrigen begynte å svinne hen. Neste dag okkuperte israelske styrker Vest-Beirut, i strid med Habib-avtalen. Israel ønsket at falangistene mer aktivt skulle hjelpe Israel med jobben som var å gjøre, og flyktningleirene Sabra og Shatila ble overlatt i falangistenes ansvar. Israel hadde regnet med at PLO hadde gjemt hundrevis av krigere i leiren, noe som viste seg å ikke stemme. Men da denne feiltakelsen nådde dagens lys, var skaden allerede skjedd. Verden ble sjokkert når man fikk vite nyheten om at falangiststyrkene hadde drept minst 800 sivile i de beryktede massakrene i Sabra og Shatila. Selv om Israel ikke hadde tatt del i massakren, ble forsvarsminister Ariel Sharon anklaget for å ikke ha gjort nok for å forhindre at falangistene tok hevn over drapet på Gemayel. En israelsk undersøkelse konkluderte med at Sharon bar «personlig ansvar» for å ha mislykkes i å forhindre et massakre og for å ha feilet i å handle når han fant ut hva som foregikk. Komiteen anbefalte at Sharon trakk seg som forsvarsminister, noe Sharon først nektet å gjøre. Først etter et dødsfall under en stor anti-krigsdemonstrasjon i Israel valgte Sharon å trekke seg fra sin post.
Til tross for PLOs tilbaketrekning fra Libanon, fortsatte kampene i Libanon. Flere libanesiske grupperinger motsatte seg den israelske tilstedeværelsen i landet. 4. november ble de israelske styrkenes hovedkvarter i den libanesiske byen Tyr rammet av en bombe som drepte 60 mennesker, inkludert 28 israelere. I februar 1983 ble multinasjonale styrker på nytt utplassert, denne gangen for å hjelpe libaneserne med å gjenopprette stabiliteten i landet. Den 17. mai kom Israel og Libanon frem til en avtale som gjorde slutt på krigen mellom de to landene, og banet vei for en etappevis israelsk tilbaketrekning fra landet. Avtalen tillot Israel å etablere en såkalt sikkerhetssone i Sør-Libanon, og patruljere denne så lenge de fant det for godt. Den libanesiske regjeringen møtte skarp kritikk for å ha undertegnet det enkelte anså som en kapitulasjonsavtale. Når Israel til slutt trakk sine styrker ut, opplevde de multinasjonale styrkene hard motstand, og måtte omsider trekke seg ut etter store tap forårsaket av libanesiske fraksjoner. Samtidig led den libanesiske hæren nederlag i den såkalte Fjellkrigen, som Israel unngikk å bli involvert i, og landet ble på nytt kastet inn i en borgerkrig. Denne skulle vare inntil det omsider ble undertegnet en fredsavtalen i 1989.
Propagandakrigen.
Rapporter om israelske angrep mot sivile mål ble brukt av palestinerne. Israel på sin side, viste frem store palestinske våpenlagre de hadde erobret i Sør-Libanon. Israel anklaget også PLO for å bruke sivile som skjold under kamphandlingene.
Krigen ble etterhvert en stor belastning for Israel og dets støttespillere, med USA i spissen. Selv internt i Israel vokste det frem en misnøye med invasjonen. 8. november 1982 må statsminister Begin forklare seg for en undersøkelseskommisjon vedrørende massakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila.
31. oktober 1982 ble det avholdt en nordisk «Libanon-høring» i Oslo. Der ble det hevdet at den israelske krigføringen i Libanon brøt med Folkeretten.
Etter de innledende kamphandlingenes avslutning.
Den amerikanske ambassaden etter bombeangrepet i 1983
Etter beleiringen av Beirut ble PLO tvunget til å forlate Libanon, of organisasjonen flyttet sitt hovedkvarter til Tunis. Det syriske militæret, spesielt flyvåpenet, ble også svekket. Imidlertid lyktes ikke Israel i å få en slutt på den libanesiske borgerkrigen gjennom en fredsavtale, og alliansen mellom Israel og falangistene opphørte. Israelske styrker ble stående i Libanon i håp om at fraksjonene ville bli enige seg imellom til slutt, men da det viste seg at dette ikke kom til å skje bestemte Israel seg for å trekke styrkene sine ut av mesteparten av Libanon. I 1983 begynte Israel en tilbaketrekning som var oppdelt i flere ledd, og i 1985 var tilbaketrekningen fra mesteparten av landet fullført. Israel holdt på en sikkerhetssone i Sør-Libanon som de mente var nødvendig for å forsvare landet. Denne ble omsider gitt tilbake til Libanon i 2000.
Grovt sett kan det hevdes at Israel vant krigen militært, men tapte politisk. Selv om Israel lyktes i å tvinge PLO ut av landet og etablere sikkerhetssonen i sør, var det flere politiske mål med krigen som ikke ble nådd. En av målsetningene var å få innsatt en Israel-vennlig regjering i Libanon som kunne slutte fred med Israel, men i stedet fikk Libanon et regime som i stor grad ble avhengig av Syria. Blant israelerne ble krigen upopulær på grunn av de store tapene, samt at de følte seg ført bak lyset av lederne. Det at krigen trakk ut i tid ble også et problem. Innad i Israel skapte krigen bitter strid, utad ble den en alvorlig påkjenning for landets internasjonale anseelse. Massakrene i Sabra og Shatila var blant de hendelsene i krigen som skadet Israels internasjonale omdømme mest. Forsvarsminister Ariel Sharon ble av en israelsk undersøkelseskommisjon holdt personlig ansvarlig for massakren, selv om ingen israelske soldater var delaktig, og ble anbefalt å frasi seg sin stilling. Først nektet han, men gikk til slutt med på å trekke seg etter at en fredsdemonstrant ble drept når en granat ble kastet inn i et demonstrasjonstog.
Etter invasjonsfasen fortsatte krigen i mindre intensitet, og israelske styrker ble stående i Libanon for å bekjempe PLO-styrker som etterhvert returnerte til landet. PLO beholdt sitt fotfeste i enkelte flyktningsleirer, men ble tvunget på retrett når også Syria utviklet seg til å bli en fiende for organisasjonen. I desember 1983 trakk Yassir Arafat seg fra Libanon for andre gang, men mindre styrker ble stående i landet. Mot krigens avsluttende fase skjedde det forbausende, stilltiende alliansebytter da Israel, Syria og Amal-bevegelsen alle kjempet mot PLO, som forøvrig ikke hadde nevneverdig utenforstående støtte. Israel fortsatte å operere aktivt mot PLO i Libanon etter tilbaketrekningen, i form av hyppige luftangrep mot bevegelsens baser sør i landet.
Sikkerhetssonen.
Med amerikansk assistanse kom Israel og Libanon frem til en avtale i mai 1983. Denne avtalen, som fikk tilnavnet 17. mai-avtalen, innebar en etappedelt israelsk tilbaketrekning fra Libanon og fortsettende israelsk patruljering i en «sikkerhetssone» sammen med den libanesiske hæren. Avtalen inkluderte flere forpliktelser om strategisk samarbeid mellom Israel og Libanon for å forhindre at PLO infiltrerte grenseområdene mellom de to landene. Avtalen var kontroversiell i den arabiske verden, og Libanons president Amin Gemayel ble stemplet som en forræder for å ha gått med på det mange arabere anså som en kapitulasjon. Imidlertid lyktes ikke Israel og Libanon i å holde avtalen. Den libanesiske hæren ble oppløst i februar 1984, og dermed kunne ikke Libanon holde sin del av avtalen. Libanon trakk seg fra avtalen i mars 1984, etter press fra Syria etter at USA plutselig trakk seg ut av landet før fristen, og Israel ble dermed overlatt ansvaret for sikkerhetssonen på egenhånd.
I november 1984 innledet Israel og Libanon de såkalte Nakura-samtalene, hvor detaljene rundt Israels tilbaketrekning ble diskutert. Mens Israel krevde at SLA skulle forbli utplassert i Sør-Libanon, nektet Beirut å gå med på dette. Samtalene brøt dermed sammen uten at noe var oppnådd. I januar 1985 ble tilbaketrekningen fra resten av de okkuperte områdene iverksatt, og i juni var den fullført. Israel kontrollerte nå kun områdene som lå nærmest grensen, sør for Litani-elva. Her hadde man bare en mindre styrke utstasjonert, mellom 1000 og 1500 soldater om gangen. Patruljeringen av sikkerhetssonen var det stort sett SLA som stod for, selv om den libanesiske regjeringen protesterte mot dette. Okkupasjonen av området førte til en varig lavintensivitets-konflikt med Hizbollah, en militant organisasjon som ble opprettet i 1982 som følge av den israelske invasjonen. Konflikten var en langvarig stillstand; Hizbollah hadde ikke mulighet eller ressurser til å kaste ut okkupantene, og Israel hadde ikke viljen til å gå til krig mot dem som støttet den libanesiske organisasjonen. Etterhvert fikk Hizbollah tak i raketter som kunne nå over sikkerhetssonen og inn i Israel, noe som førte til at Israel satte igang Operasjon Accountability i 1993 og Operasjon Grapes of Wrath i 1996. Begge operasjonene hadde et umiddelbart utfall med at situasjonen roet seg for en stund, men freden varte ikke lenge. Israel gav til slutt sonen tilbake til Libanon i 2000 under ledelse av statsminister Ehud Barak som en del av en større plan for fredsavtaler med Syria og Libanon. Denne planen mislyktes, og man endte opp med en spent situasjon som til slutt kulminerte med krigsutbruddet i 2006. Denne krigen endte med at Hizbollah trakk seg fra områdene sør for Litani-elva og etableringen av en FN-kontrollert buffersone i Sør-Libanon.


Afrikanske flagg.
Dette er en oversikt over internasjonale, overnasjonale og nasjonale flagg som brukes i Afrika.


Arne Pauss Pausett.
Arne Pauss Pausett (født i 1907) var en norsk politiker, forfatter, pressemann og hirdmedlem. Som forfatter benyttet han tidvis psevdonymet Arne Støyl. Under den tyske okkupasjonen av Norge hadde han sentrale posisjoner knyttet til Quislings regjering og den tyskvennlige pressen. Han var statssekretær i Kulturdepartementet en kort periode 1940-1941 og satt i "Aftenpostens" ledelse fra 1941 til 1944, som sjefssekretær (dvs. redaksjonssekretær) sammen med Simon Flood under sjefredaktør Henry Endsjø. I 1944 ble han generalsekretær i Hålogalandsambandet. Han skrev barnebøker og skjønnlitteratur med tilknytning til Nord-Norge. Han skrev også en rekke artikler om Kautokeinoopprøret og skaperen av det samiske skriftspråket, Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth.


Cirith Ungol (band).
Cirith Ungol var et heavy metal-band fra California, som ble startet i 1972 og splittet i mai 1992. De hentet inspirasjon fra andre metalgrupper som Black Sabbath og Thin Lizzy, samt Iggy and the Stooges. Deres første album, "Frost and Fire", var en slags hybrid mellom hard rock og metal fra 70-tallet, med sanger skrevet av daværende bassist og gitarist Greg Lindstrom, og trommis Robert Garven. Fra "King of the Dead" og ut spilte de en stil som var mer inspirert av progressiv rock og doom metal, med sanger som hovedsakelig ble skrevet av vokalisten Tim Baker.
Historie.
Bandet begynte med at Greg Lindstrom, Robert Garven, Jerry Fogle og Pat Galligan (som senere spilte gitar for Angry Samoans) spilte i sitt første band, "Titanic" på videregående. Alle bandmedlemmene hadde lyst til å spille tyngre musikk, utenom Pat, og i 1972 byttet de ham ut med Neal Beattie som vokalist, og startet Cirith Ungol. Det var ikke før i 1980 at de fikk en kontrakt med Enigma og fikk gitt ut sitt første album, "Frost and Fire" med Tim Baker som vokalist. Etter deres fjerde album, "Paradise Lost", splittet bandet opp på grunn av problemer med deres nye plateselskap. I år 2001 kom et nytt album fra Cirith Ungol, med gamle og aldri før utgitte demoer og sanger, men intet nytt materiale. Albumet fikks tøtte fra både Greg og Rob, men Tim var mot utgivelsen.
Lindstrom spiller nå i hans nye band, Falcon, som spiller noen gamle sanger av Cirith Ungol. Jerry Fogle døde den 20. august 1998, da leveren hans sviktet.


Daniele De Rossi.
Daniele De Rossi (født 24. juli 1983 i Roma) er en italiensk fotballspiller. Han er midtbanespiller på AS Roma og.
De Rossi er et produkt av ungdomssystemet til AS Roma (der Danieles far, den tidligere Roma-spilleren Alberto De Rossi er trener). Han debuterte på førstelaget i oktober 2001.
De Rossi var med på Italias lag som tok bronsemedaljene under OL 2004 i Athen, og han spilte for Italia under VM 2006 i Tyskland.
I gruppespillkampen mot i VM 2006 ble De Rossi utvist for å ha plantet albuen i ansiktet til Fulham-spissen Brian McBride. I etterkant av hendelsen beklaget De Rossi seg overfor McBride.
Han ble i 2009 kåret til Årets italienske spiller i Serie A.


Lúcio.
Lúcio, fullt navn Lucimar da Silva Ferreira, (født 8. mai 1978 i Brasília) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller midtstopper på Juventus og. Tidligere har han blant annet spilt for Bayer Leverkusen og Bayern München.


Massakrene i Sabra og Shatila.
Massakrene i Sabra og Shatila fant sted i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Vest-Beirut i Libanon mellom 16. og 18. september 1982.
Israelsk rapport.
Minnesmerke for de døde i Sør-Beirut.
Etter svært hardt indre press gikk den israelske statsministeren Begin med på å etablere en offisiell kommisjon som gransket hendelsen. Den la fram sin rapport i februar 1983.
Ifølge rapporten var det styrker fra det kristne falangistpartiets milits som angrep leirene og gjennomførte massakren.
Mange israelske toppledere fikk sterk kritikk. Forsvarsminister Ariel Sharon måtte gå av etter rapporten ble fremlagt.
Fra ettermiddag 16. september til morgenen 18. september pågikk massakrene i de to flyktningleirene. Israelske militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter fra leirene, men grep aldri inn, selv om israelske offiserer tidlig ble klar over at det ikke var kamper som pågikk, men rene nedslaktinger.
Først på morgenen 18. september begynte omverdenen å bli klar over hva som hadde skjedd. Hele familier ble funnet drept. Noen steder var så mange som 18-20 mennesker samlet sammen og skutt ned.
Opplysninger fra libanesisk Røde Halvmåne, libanesisk sivilforsvar og tall fra sivile tyder på at 460 ble drept. I tillegg ble minst 360 meldt savnet. En antar derfor at mer enn 800 ble drept. Ifølge den israelske etterretningen ble mellom 700 og 800 drept.
Flere arabiske og europeiske organisasjoner har forsøkt å få Ariel Sharon, som de mener har ansvaret for massakren, tiltalt for krigsforbrytelser. Disse forsøkene var imidlertid ikke vellykket.
Libanesisk rapport.
Den offisielle libanesiske rapporten konkluderte med at 460 var drept, og det skyldtes ukjente gjerningsmenn. Israel ble pålagt det juridiske ansvaret for massakren i denne rapporten. Ingenting ble gjort av libaneserne for å avdekke hvem som var skyldige for angrepet.


Harald Eidheim.
Harald Eidheim (født 9. februar 1925 i Lid i Volda, død 20. oktober 2012) var professor emeritus i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Han er kjent som en av grunnleggerne for den norske sosialantropologi som beskjeftiget seg med spørsmålet om samenes rettigheter og kultur. Eidiheim studerte under Guttorm Gjessing på Etnografisk Museum i Oslo og tok magistergraden i etnografi i 1958. Han ble ansatt som lektor på Etnografisk museum i 1960, og var med på å starte opp Etnografisk institutt (senere Instiutt for sosialantropologi) ved Universitetet i Oslo i 1964. Han var førsteamanuensis ved Instiutt for sosialantropologi (UiO) fra 1970-1990. I tillegg til studier blant samer i Finnmark, hadde Eidheim også feltarbeid fra Kenya og Dominica.


Victor Fleming.
Victor Fleming (født 23. februar 1889 i Pasadena, California, død 6. januar 1949 i Phoenix, Arizona) var en amerikansk regissør.
Victor Fleming ble født i Pasadena, California, muligens av indiansk avstamming, og viste tidlig en teknisk begavelse. Mens han arbeider som en bilmekaniker møtte han regissøren Allan Dwan som lot han arbeide som kameraassistent. Han utviklet også en interesse for fly og i anledningen sine filmer ble han kjent med folk på flyplassen i Los Angeles, blant annet Moye Stephens. Fleming steg raskt til posisjonen som filmfotograf og arbeidet både med Dwan og D. W. Griffith. Han regissert sin første film i 1919, "When the Clouds Roll By".
Mange av Flemings stumfilmer var aksjonfilmer, ofte med Douglas Fairbanks i hovedrollen, eller western, og med sin hardføre holdning og kjærlighet til utendørsaktiviteter ble han karakterisert som «mannfolkenes regissør». Men han viste seg også som effektiv regissør av kvinner. Under hans regi vant Vivien Leigh Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Ni skuespillere som opptrådte i filmer av Fleming ble nominert til Oscar.
Han vant selv en Oscar i 1939 for beste regi med filmen "Tatt av vinden" ("Gone with the Wind"). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Flemming er gravlagt på Hollywood Forever Cemetery i Hollywood.
Filmografi (utvalg).
Amerikanske regissører


Unni Wikan.
Unni Wikan (født 18. november 1944 i Harstad) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Wikan har studert sosiologi ved Universitetet i Oslo (1965–66) og sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (1967–68). Hun har også studert arabisk ved American University in Cairo (1968–69). Hun ble dr. philos ved Universitet i Oslo i 1980, og utnevnt til professor i 1987. Hun ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2004.
Unni Wikan deltar ofte i offentlig debatt om fremmede kulturer, spesielt arabiske. Hun er spesialist på islam og Midtøsten. Hun uttrykte støtte til den egyptiske presidenten Hosni Mubarak i forbindelse med folkeopprøret i 2011, og mente at han ville bli sittende til valget høsten 2011.
Hun er gift med sosialantropololgen Fredrik Barth.


Napoleon II av Frankrike.
Napoleon II (født 20. mars 1811, død 22. juli 1832) var sønn av Napoléon Bonaparte og hans andre hustru, Maria Louise av Østerrike.
Han ble ved sin fødsel utnevnt til konge av Roma. Ved begge tronfrasigelser prøvde faren å sikre sin sønn tronfølgen, men forgjeves. Barnet ble brakt til sin morfar, keiser Franz av Østerrike, og ble med tiden hertug av Reichstadt. Han døde av tuberkulose 21 år gammel.


Kule (ammunisjon).
9mm patroner med en løs kule i midten
Patron hvor 1 = kule
Kule er navnet på prosjektilet i en patron.
Kulene kom som ammunisjon med de første skytevåpnene. I begynnelsen var kulen en rund klump (derav sitt navn) av bly, siden kom jern og stål. Skytevåpenet ble ladet ved at krutt ble helt inn i løpet og kulen sluppet ned, for så å bli «pakket sammen» ved hjelp av en lang metallstav. På midten av 1800-tallet ble det vanlig å sette kulen inn i en hylse med krutt (patron), og formen ble avlang. For våpen som pistol og maskinpistol forble den avrundet i tuppen, mens den for rifler og maskingevær er blitt konisk (spisset i front), for å minske luftmotstanden og gi bedre gjennomslagskraft. Den store hovedvekten av kuler er i dag en "helmantlet" variant (blykjerne med en kobberomslutning), men det finnes fortsatt varianter kun i bly.
Varianter av helmantlet er "panserbrytende" og "sporlys". Sistnevnte inneholder magnesium, som er lettantennelig og gir en lysende prosjektilbane for å vise hvor skuddet går i mørket. "Panserbrytende" har en kjerne av stål eller wolfram (wolframkarbid), noe som gir muligheten for å trenge gjennom pansrede kjøretøy.


Snartemosverdet.
Snartemosverdet er en del av Snartemofunnene fra gården Snartemo. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. Richard og Olav Kjellingland var i ferd med å bryte ny åkerjord da det under en stor steinhelle ble funnet et hulrom. Under steinhellen var en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet.
Hele funnet inkluderer blant annet et komplett våpensett, et sølvbeslått glassbeger, bronsekjele og en gullring, en skålvekt av bronse, tre vektlodd av bly, sjeldne mønstrede tekstiler og bjørneklør, og sverdet. Dette har vevd bandolær prydet med hakekors og funnet vekker internasjonal oppsikt i samtiden og er omtalt som «det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne dag er gravet frem av norsk jord».
Den andre verdenskrig.
a>s bok "...Und zeugen von einem stolzen Geschlecht" som omhandler arkeologi i Norge, med en hovedvekt på Lista og Vest-Agder. Utgitt av Wehrmacht-Progandagruppe Norwegen i 1945
Under Den andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakten å få tak i sverdet, som på dette tidspunkt var gjemt sammen med andre spesielt verdifulle nasjonale klenodier. Det er senere blitt kjent at de lå gjemt i et eget hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på Fagernes. Det ble antatt at Fagernes ville være trygt da gjemmestedet ble valgt i 1939 av Hærens Overkommando. Senere viste det seg at noen av de hardeste kampene mellom norske og tyske styrker under felttoget sto nettopp i Valdres.
De nasjonale klenodiene ble ført i skjul allerede i september 1939, syv måneder før Tyskland inntok Norge. Initiativtaker var professor Anton Wilhelm Brøgger som tidlig innså krigsfaren. I løpet av krigen gjorde den tyske okkupasjonsmakten tre fremstøt, det ene mens Brøgger satt i arrest og universitetets rektor Didrik Arup Seip var i konsentrasjonsleir i Tyskland. Det er antatt at noe av forklaringen på deres nidkjærhet lå i de 1500 år gamle hakekors som prydet det vevde bandolæret som ble funnet sammen med sverdet.
Allerede 24. april 1940 gikk det brev fra Gruppenführer-SS Reinhard Heydrich ved det tyske sikkerhetspolitiet i Berlin til hans sjef, Reichsführer-SS Heinrich Himmler, om vern av kulturgjenstander i danske og norske museer. Oldsakssamlingen og Vikingeskipsmuseet blir spesielt nevnt. I slutten av måneden ble SS-Hauptsturmführer Herbert Jankuhn sendt som museumsdirektør til Norge, og han samlet også opplysninger om politiske holdninger blant arkeologer. Senere ble Brøgger og Grieg fengslet i ett år under krigen og Grieg ble sendt til Tyskland.
I slutten av januar 1941 fikk Universitetets Oldsaksamling ved professor Brøgger krav om utlevering av gjenstander, først ble ikke konkrete gjenstander nevnt men siden er det antatt at det er Snartemosverdet det gjaldt. Kravet kom fra statsråd Ragnar Skancke i Kirke- og undervisningsdepartementet. De ville ha utlevert tre gjenstander fra Oldsaksamlingen og de skulle avhentes samme dag, 25. januar. Det dreide seg om tre gjenstander og to av dem ble lovt returnert. Universitetet trenerte saken, de svarte først 4. februar og spurte samtidig om å få oppgitt hvilken gjenstand som er ønsket og til hvilket formål den skulle utleveres. Departementet svarte 18. februar og ga da overraskende beskjed om at ønsket om gjenstandene "inntil videre bortfaller". Senere synes det klart at det er Snartemosverdet det gjaldt og at det var tenkt gitt som gave av Reichskommissar Josef Terboven til Reichsführer-SS Heinrich Himmler. SS-sjefen ankom Oslo 28. januar.
Under planleggingen av utstillingen «Normannafolket» høsten 1941 i regi av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet ble sverdet etterlyst på nytt. I august, en måned før utstillingen, ba arrangørene Oldsaksamlingen om å få utlånt gjenstander fra vikingtiden, blant annet sverdet – som er mye eldre enn vikingtiden. Dagen etter mottok departementet en tilbakemelding fra underbestyrer Sigurd Grieg. Han fortalte der at gjenstandene faktisk ikke befant seg i Oslo, men var gjemt på et sikkert sted og ført i skjul allerede i september 1939.
Fem dager etter åpningen av utstillingen på Skansen, 11. september, slo Gestapo til. Brøgger og universitetets rektor Didrik Arup Seip ble arrestert. Seip kjente ikke til hvor sverdet befant seg, og Brøgger holdt tett. Seip ble syv måneder senere sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, og Brøgger ble løslatt i oktober 1942 etter at professorer stilte opp som personlige garantister. På dette tidspunktet hadde tyskerne beslaglagt det meste av Historisk Museum, inkludert Oldsaksamlingen, Myntkabinettet og Etnografisk Museum.
Etter gjentatt trenering av Brøgger og Grieg kom det et krav fra ministeren for Arbeidstjeneste og Idrett om at sverdet måtte overleveres da gullsmed Tostrup skulle lage en kopi av sverdet som en «æresgave til en høyere personlighet». Det endte nok en gang med at tyskerne ikke fikk sverdet, og Tostrup måtte nøye seg med tegninger av det. Kopien ble senere overlevert som gave fra arbeidstjenesten til ministerpresident Vidkun Quisling på ettårsdagen for den såkalte Statsakten på Akershus festning, da Vidkun Quisling utropte seg selv til ministerpresident 1. februar 1943. Kopien er i dag utstilt ved Oldsaksamlingen. En ny kopi ble påbegynt på bestilling av Quisling i 1944 men det er usikkert om denne ble ferdigstilt under krigen eller om den var grunnlaget for en kopi som ble gitt som norsk gave til Skottland i 1947.
Lagerplassen i Valdres blir i et konfidensielt brev i 1942 omtalt slik
Det er antatt at det var banksjef Thomas Ranheim det ble henvist til. Det er antatt at bygningen er «Bruberg» og at arkivet er det støpte panserhvelvet i kjelleren. Bygget ble revet i 1963. Hvelvet var omtrent 20 kvadratmeter med støpte skap langs veggene. Pallen kan ha befunnet seg under ett av disse støpte skapene.
De nasjonale klenodiene ble hentet 20. mai 1946 med en patruljebil fra Oslo politikammer. De fem «gullkassene» som de hadde med seg tilbake til Oslo inneholder blant annet Snartemo-sverdet. Daværende konservator Sverre Marstrander satt i førersetet, han ble senere professor i arkeologi og Oldsaksamlingens bestyrer. Få timer senere var kassene tilbake i Oldsaksamlingens hvelv i Oslo.


Agfa.
Agfa (forkortelse for "Aktiengesellschaft für Anilinfabrikation", i dag egentlig Agfa-Gevaert AG) er et tysk konsern. Selskapet var i mange tiår av de største produsentene av fotografisk film og laboratorieutstyr, men solgte ut filmproduksjonen i 2004.
Agfa ble grunnlagt av Paul Mendelssohn-Bartholdy (sønn av Felix Mendelssohn-Bartholdy) og Carl Alexander von Martius i 1867.
Fra 1925 samarbeidet Agfa med BASF og Bayer og inngikk i IG Farben. Selskapet kjøpte det belgiske "Gevaert Photo-Producten" i 1964.


Finn Sivert Nielsen.
Finn Sivert Nielsen (født 6. mars 1955) er en norsk sosialantropolog. Han er mag. art. fra Universitetet i Oslo og har jobbet som lektor ved Universitetet i København og førsteammanuensis ved Universitetet i Tromsø. Nielsen jobber regionalt med Russland, tidligere Sovjetunionen, USA og Europa og har gjort feltarbeid i Leningrad (1978, 1983) og San Francisco (1989–90). Tematisk jobber han bl.a. med modernitet og postmodernitet; urban, økonomisk, symbolsk og historisk antropologi; identitet, multikulturalisme, makt, kropp, teknologi; teorihistorie, metodespørsmål og generell samfunnsteori. Han har vært med til å oppbygge det omfattende nettverket NECEN (Nordic and East/Central European Network for Qualitative Social Research) for nordiske og østeuropeiske antropologer. Finn Sivert Nielsen redigerer den nettbaserte, flerspråklige og antropologiske tekstdatabasen "AnthroBase". Han har sammen med Thomas Hylland Eriksen utgitt antropologiens historie: "Til verdens ende og tilbake. Antropologiens historie", som er oversatt til flere språk. Hans innføringsbok i antropologisk feltarbeid "Nærmere kommer du ikke..." er populær lesning blant studenter på lavere grad.


Code civil des français.
Første siden av «Code Napoléon» tatt fra originalversjonen fra 1804.
Code Napoléon (på fransk "Code civil des français", oversatt "franskmennenes sivile kode") er en tidligere sivil lov i Frankrike. Loven var laget av Napoléon Bonaparte og trådte i kraft 21. mars 1804.
Da Napoléon kom til makten hadde ikke Frankrike noe enhetlig samlet lovverk, men et utall selvstendige spesialdomstoler som dømte ut i fra 360 forskjellige lovbøker. Siden 1789 var det blitt utferdiget over 14 000 nye, tildels motstridende dekreter. I Sør-Frankrike gjaldt romerrett, i nord sedvanerett. Napoléon gav to eksperter oppgaven å utarbeide et nytt sivilrettslig lovverk som skulle gjelde hele landet. Han gransket resultatet nøye paragraf for paragraf, og ledet selv nesten halvparten av de drøyt hundre møtene som ledet frem til det endelige lovverket i 1804. Lovene ble gitt en moderne, lett forståelig språkdrakt. Lovene, som den dag i dag bærer navnet Code Napoléon, var inspirert av menneskerettighetserklæringen fra 1789, og inneholdt de juridiske rammene for økonomisk og samfunnsmessig virksomhet, avtalerett, personlig frihet, ekteskapsinngåelse og skilsmisse, familierett, og lov om arv. Avskaffelsen av rojalistenes føydale privilegiesamfunn ble fastslått en gang for alle.
Privat eiendomsrett som et ukrenkelig prinsipp stod helt sentralt. Det samme gjorde religionsfrihet. Alle sønner fikk heretter lik arverett. Med enkelte begrensninger, blant annet ved at gifte kvinner ikke på egenhånd kunne inngå rettsgyldige avtaler, var nå lovene de samme for alle borgere. Riktignok ble ikke fransk adel helt avskaffet; i 1802 opprettet Napoléon ordenen Æreslegionen for borgere som hadde ytt en spesielt fortjenestefull innsats, og den keiserlige adel ble opprettet fra 1808 (generaler, marskalker og høyere embetsmenn kunne utnevnes til hertuger, baroner og grever). Men også for denne nye adelen gjaldt Code Napoléon, medlemmene hadde ikke egne rettslige privilegier slik adelen før 1789 hadde hatt.
Loven gav kvinnene fler rettigheter. De skulle få gå på skole, men kun lære husholdningsfag som heimkunnskap og liknende.
Code Napoléon


Frank Capra.
Frank Capra - ca. 1943
Frank Capra, (egentlig Francesco Rosario Capra født 19. mai 1897 i Bisacquino, Sicilia, Italia, død 3. september 1991 i La Quinta, Riverside County, California, USA) var en amerikansk regissør.
Han vant tre Oscar for beste regi for filmene "Det hendte en natt (It Happened One Night)" (1934), "Mr. Deeds kommer til byen (Mr. Deeds Goes to Town)" (1936) og "Du kan ikke ta det med dig (You Can't Take It with You)" i 1938. Capra har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac.
Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac (født 16. februar 1832 i Millemont i det daværende département Seine-et-Oise i Frankrike, død 15. november 1913 i Paris, begravet i Frankfurt) var en fransk aristokrat. I den amerikanske borgerkrigen tjenestegjorde han som offiser i Konføderasjonens armé, til slutt med rang som generalmajor.
Liv.
Polignac var sønn av Jules de Polignac, som var statsminister under kong Karl X. Han studerte matematikk og musikk ved Collège Saint-Stanislas. Fra 1853 til 1859 tjenestegjorde han som løytnant i den franske armé, bl.a. i Krimkrigen.
Deretter reiste han til Sentral-Amerika og studerte økonomi og geografi. Ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen tilbød han sørstatshæren sine tjenester, og ble utnevnt til brigadegeneral med kommando over en texansk infanterienhet. Han deltok bl.a. i den såkalte Red River-kampanjen, et felttog i Louisiana. 13. juni 1864 ble han generalmajor og divisjonskommandør. I januar 1865 forsøkte han i en diplomatisk misjon forgjeves å bevege den franske keiser Napoleon III til å støtte konføderasjonens sak. Nyheten om sørstatenes nederlag nådde ham mens han oppholdt seg i Spania.
Polignac trakk seg tilbake til sine gods i Frankrike, og viet seg til sine studier. Dessuten skrev han bøker og artikler om borgerkrigen. Under den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han i den franske arméen som brigadegeneral.
4. november 1874 ble han gift i Ober-Ingelheim i Tyskland med "Marie Langenberger" (født 7. juni 1853 i Frankfurt am Main). Marie døde allerede 16. januar 1876, åtte dager etter datteren "Marie Armande Mathilde de Polignacs" (1876–1962) fødsel. Marie de Polignac ble begravet på Hauptfriedhof Frankfurt. Hennes gravsten har innskriften "Wir lassen sie ziehen mit Trauern und Weinen, Gott aber wird sie uns wiedergeben mit Wonne und Freude ewiglich".
3. mai 1884 ble Polignac gift i London med "Mabel Elizabeth Knight" (1864–1940). Med henne hadde han tre barn til: "Mabel Constance" (1884–1973), "Hélène Agnès Anne" (1886–1978) og "Victor Mansfield Alfred" (1899–1998).
Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac døde 15. november 1913 i Paris, som den siste, overlevende generalmajor som hadde deltatt i den amerikanske borgerkrigen. Han ble begravet ved siden av sin første kone i Frankfurt. Hans grav har vært et samlingspunkt for tilhengere av konføderasjonen.


Svart legeme.
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur.
Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det. Ingen stråling passerer gjennom det eller reflekteres fra det. Betegnelsen «svart legeme» er litt misvisende i den forstand at legemet selv sender ut elektromagnetisk stråling, deriblant lys. Frekvensspekteret bestemmes av legemets temperatur og kalles termisk stråling. Jo varmere legemet er, desto høyere frekvenser og energier sendes ut. Solen er et vanlig eksempel på et tilnærmet svart legeme med temperatur ca. 5 500 °C, hvor mesteparten av strålingen er synlig lys. Termen «svart legeme» ble introdusert av fysikeren Gustav Kirchhoff i 1862. Frekvensspekteret til svarte legemer ble forklart av Max Planck i 1900 med Plancks strålingslov.
a>strøm av lava kan bestemmes omtrentlig på fargen til å ligge mellom 1000 og 1200 °C.
Svarte legemer med en temperatur under ca. 1000 °C utstråler lite synlig lys. Et svart legeme som varmes opp over denne temperaturen begynner å produsere stråling innenfor den synlige delen av spekteret; først rødt, og deretter gjennom hele spekteret til blått etter hvert som temperaturen stiger. Et legeme som er varmt nok til å ha sin største strålingsintensitet innenfor kortere bølgelengder enn synlig lys, vil enda sende ut nok synlig lys til å stråle blått.
Den bølgelengden der strålingen fra et svart legeme er mest intens, er gitt ved Wiens forskyvningslov, og den totale energien som sendes ut pr. arealenhet er gitt ved Stefan-Boltzmanns lov. Begge disse lovene kan igjen forklares av Plancks strålingslov.
Virkelige legemer opptrer aldri som ideelle svarte legemer, og den utsendte strålingen fra et gitt legeme vil alltid være en brøk av hva den teoretiske strålingen ville ha vært. Hvor godt strålingen fra et stoff samsvarer med strålingen fra et svart legeme, kalles stoffets emissivitet. Det avviket som ikke-svarte overflater oppviser fra et ideelt svart legeme avhenger både av overflatens geometri og kjemiske sammensetning, og er gitt ved Kirchhoffs strålingslov. For øvrig er det samsvar mellom emissivitet og absorptivitet, slik at et legeme som bare absorberer en fraksjon av innkommende lys også sender ut en fraksjon av den strålingen som et svart legeme med samme temperatur gjør.
I astronomien blir stjerner i visse sammenhenger regnet som svarte legemer, i andre sammenhenger må en ta hensyn til at stjerner kan avvike fra et ideelt svart legeme. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen fremviser derimot et nesten perfekt samsvar med stråling fra et svart legeme.


Frank Lloyd.
Frank Lloyd (født 2. februar 1886 i Glasgow, Skottland, død 10. august 1960 i Santa Monica, California, USA) var en britisk regissør.
Han vant i 1928/29 en Oscar for beste regi med filmen "The Divine Lady" og i 1932/33 med "Cavalcade". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Rikard I av England.
Rikard I eller Rikard Løvehjerte (født 8. september 1157, død 6. april 1199) var konge av England fra 1189 til sin død.
Han var også hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, lord av Kypros, greve av Anjou, greve av Nantes, og overherre av Bretagne ved ulike tider i den samme perioden. Han er mest kjent som «Rikard Løvehjerte», eller på fransk som «Cœur de Lion», selv fra før han ble konge, på grunn av sitt rykte som en stor militær leder og kriger.
Han var sønn av Henrik II og Eleanora av Aquitaine, og han hadde fire brødre og tre søstre, og var i slekt med flere fyrstehus i Europa. Hans yngste bror Johan etterfulgte ham.
Rikard hadde allerede kommando over sin egen hær da han var 16 år, og nedkjempet et opprør i Poitou mot faren, kong Henrik II. Han var en av de viktigste kristne lederne i det tredje korstog, og ledet i praksis felttoget etter at den franske kongen, Filip II August, hadde forlatt korstoget. Han vant flere viktige seire over sin muslimske motstander, Saladin.
Til tross for at han snakket svært lite engelsk, tilbrakte lite tid i sitt kongedømme og hovedsakelig brukte det som en kilde for å finansiere sine soldater, ble han sett på som en from helt av sine undersåtter. Han har forblitt en varig ikonisk figur i England og i populærkulturen, og er en av de få engelske konger som huskes mer for sitt tilnavn enn for sitt nummer i kongerekken.
Rikards liv.
Selv om Rikard ble født ved Beaumont Palace i Oxford i England, som andre fra Huset Plantagenet, var han egentlig fransk i sitt vesen. Da foreldrene skilte lag, ble han værende hos sin mor. Han fikk hennes hertugdømme Aquitaine i 1168 og grevskapet Poitiers i 1172. I 1170 ble, i henhold til fransk skikk og bruk, hans eldre bror Henrik kronet som Henrik III, konge av England, mens hans far ennå levde. Historikerne har siden navngitt denne Henrik «den unge konge» for å ikke forveksle ham med den senere Henrik III av England, som var hans nevø.
Rikard var velutdannet, diktet poesi, og skrev på fransk og den oksitanske dialekten limousinsk. Det ble sagt at han var meget tiltrekkende og flott som type; håret var lyst, en mellomting mellom rødt og blondt, og han var blåøyd og hadde blek hud. Han var tydeligvis over gjennomsnittlig høyde, men hans levninger har vært tapt siden den franske revolusjonen, og hans nøyaktige høyde er derfor ukjent. Fra tidlig av viste han betydelig politisk og militær kunnskap, og ble kjent for sitt ridderskap og mot da han kjempet for å kontrollere den opprørske adelen i sitt eget område.
Opprør mot Henrik II.
Som sine brødre utfordret Rikard hyppig sin fars autoritet. Våren 1174, da han var 16 år gammel, slo Rikard seg sammen med brødrene Henrik og Geoffrey i et opprør mot faren i et forsøk på å kaste ham fra tronen. Innledningsvis forble kun Normandie trofast til kong Henrik II, men ved august hadde kongen hovedsakelig knust opprøret i England. Etter å ha krysset Den engelske kanalen, invaderte han Poitou og Aquitaine, rikene til Rikards mor Eleonora, tok henne til fange og lot henne sitte fengslet resten av året. Rikard var den siste av brødrene som fortsatte kampen mot faren, men til slutt ga han seg og ba ydmykt om benådning.
Henrik II synes uvillig til å betro noen av sine sønner ressurser som kunne bli brukt imot ham. Det var mistanke om at Henrik hadde tatt Rikards trolovede, prinsesse Alys, datter av Ludvig VII av Frankrike ved hans andre hustru, som sin elskerinne. Dette ekteskapet mellom Rikard og Alys var teknisk umulig i kirkens øyne, men Henrik var unnvikende: Alys’ medgift, de franske og normanniske delene av Vexin, var altfor verdifulle. Rikard selv var avskrekket fra å frasi seg forlovelsen med Alys, særlig ettersom hun var søster av kong Filip II August av Frankrike, en nær alliert av ham.
Etter hans nederlag i å velte sin far fra tronen, konsentrert Rikard seg om å slå ned indre opprør fra adelen i Aquitaine, særlig i distriktet Gascogne. Den økende grusomheten til hans styre førte til et betydelig opprør der i 1179. I et håp om å velte Rikard fra hans posisjon, søkte opprørerne hjelp fra hans brødre Henrik og Geoffrey. Vendepunktet kom i Charentedalen våren 1179. Festningen i Taillebourg var godt befestet, lett å forsvare og betraktet som uinntagelig. Festningen var omgitt av en klippe på tre kanter, en by på den fjerde siden og med tre ringmurer. Rikard lot herje og ødelegge gårdene og åkrene rundt festningen, slik at de ikke lenger kunne få forsyninger eller forsterkninger. I desperasjon forlot garnisonen sine sikre stillinger i festningen og angrep Rikards styrker, men han klarte å slå dem på flukt og forfølge dem innenfor portene. Slottet falt dermed etter bare to dager. Rikards seier ved Taillebourg avskrekket mange adelige fra å gjøre opprør og tvang dem til å erklære sin lojalitet. Seieren ga også Rikard ryktet at han var en dyktig militær leder.
I 1181–1182 sto Rikard overfor et nytt opprør grunnet overtagelsen av grevskapet Angoulême. Hans motstandere henvendte seg til Filip II av Frankrike for hjelp og krigen spredte seg i Limousin og Périgord. Rikard ble anklaget for tallrike grusomheter mot sine undersåtter, blant annet voldtekt: «Han tok med makt hustruene, døtrene og kvinnelige slektninger av sine frie menn, og gjorde dem til sine konkubiner, og etter at han hadde slukket gløden av sin lyst på dem, overlot han dem til sine soldater for horeri». Med støtte fra sin far og fra Henrik den unge konge klarte imidlertid Rikard å tvinge vicomte Aimar V av Limoges og greve Elie av Périgord til fred.
Etter at Rikard atter hadde underkastet sine opprørske baroner utfordret han igjen sin far om tronen. Fra 1180 til 1183 vokste striden mellom dem da kongen beordret Rikard å betale tributt og gi sin hyllest til Henrik den unge konge, men Rikard nektet. Til slutt, i 1183 invaderte både Henrik den unge konge og Geoffrey, hertug av Bretagne, Aquitaine i et forsøk på å tvinge Rikard på kne. Rikards baroner gikk inn på deres side og mot sin hertug. Rihard og hans hær klarte å holde invasjonen unna. Alle fangene de tok ble henrettet. Konflikten tok en kort pause i juni 1183 da Henrik den unge konge døde etter ha pådratt seg dysenteri. Henrik II ga deretter sin yngste sønn Johan tillatelse til å invadere Aquitaine. Med Henriks død var Rikard blitt den eldste sønnen og direkte arving til den engelske tronen. Striden mellom far og sønn fortsatte dog.
Henrik II av EnglandDen engelske diplomaten og kronikøren Roger av Hoveden nevner at Rikard og kong Filip «spiste fra samme tallerken og sov om natten i samme seng» og at det var «stor kjærlighet mellom dem», noe som i ettertid (fra 1948) har fått enkelte til å se et homofilt forhold, men Roger er hovedsakelig opptatt av det politiske samholdet mellom de to herskerne. Historikeren John Gillingham mener at det overdrevne vennskapet var symbolsk for å uttrykke foreningen mellom de to land England og Frankrike og at dette var «en akseptert politisk handling, ikke seksuelt i det hele tatt... omtrent som dagens offisielle fotosesjoner».
Som gjenytelse for kong Filips hjelp mot hans far lovte Rikard å avgi både Normandie og Anjou til ham. Rikard ga sin hyllest som vasall til Filip i november det samme året. Med nyhetene om muslimenes seier i slaget ved Hattin i Det hellige land som la veien åpen for Saladins erobring av kongedømmet Jerusalem, tok Rikard opp korset i Tours i selskap med en rekke andre franske adelige.
I 1188 planla Henrik II å gi Aquitaine til sin yngste sønn Johan. Det påfølgende året, i 1189, forsøkte Rikard på nytt å ta Englands trone fra sin far ved å gå sammen med den franske kongen og invaderte Anjou. Den 4. juli 1189 beseiret styrkene til Rikard og Filip hæren til Henrik II ved Ballans. Beseiret møtte Henrik II sine motstandere og gikk med på alle deres krav, inkludert å gi sin hyllest til Filip for alle hans franske besittelser. Henrik II aksepterte også, med prins Johans samtykke, å navngi Rikard som sin arving. Svak og syk, forlatt av alle, unntatt Geoffrey, erkebiskop av York, sin sønn utenfor ekteskap, døde Henrik II kun to dager senere i Chinon. Rikard ga sin far den siste respekt da den avdøde kongen ble fraktet til klosteret Fontevraud i Anjou, men Roger av Hoveden hevdet at Henrik IIs lik blødde fra nesen ved Rikards tilstedeværelse, noe som var et tegn på at Rikard hadde vært skyld i farens død. Rikard ble offisielt kronet som hertug den 20. juli 1189 og som konge i Westminster Abbey den 13. september samme år.
Antisemittisk vold.
Da Rikard I var blitt kronet som konge av England utelukket han alle kvinner og jøder fra seremonien – antagelig en markering av at hans kroning ikke bare var av konge, men også av en korsfarer. En del jødiske ledere kom likevel for å overrekke gaver til den nye kongen. I henhold til Ralph de Diceto skal kongens menn ha revet klærne av jødene og pisket dem før de ble kastet ut av hoffet. Da et rykte spredte seg at Rikard hadde beordret at alle jøder skulle bli drept startet folket i London en massakre. Mange jøder ble slått i hjel, bestjålet, og brent levende. Noen søkte beskyttelse i Tower of London og flere andre jøder forsøkte å flykte. Blant de som ble drept var Jacob av Orléans, en av de mest lærde i sin tid.
Roger av Hoveden hevdet i "Gesta Regis Ricardi" at opptøyene ble startet av sjalu og fordomsfulle borgere. Rikard skal ha straffet gjerningsmennene og tillatt tvangskonverterte jøder til å vende tilbake til sin opprinnelige religion. Erkebiskopen av Canterbury, Baldwin av Exeter, reagerte ved å bemerke: «Om kongen ikke er Guds mann, bør han heller bli djevelens», en referanse til det påståtte djevelske blodet i Angevins slektslinje.
Etter å ha innsett at angrepene på jødene truet stabiliteten i riket rett før han skulle reise på korstog ga Rikard ordre om å henrette de som var ansvarlige for de mest ekstreme mordene og forfølgelsene. De fleste av de som ble hengt var pøbler som også hadde brent ned kristne hjem. Kongen spredte en kongelig kunngjøring som krevde at jødene skulle bli latt i fred. Imidlertid var forordning tilfeldig påtvunget og den påfølgende måneden mars skjedde det ytterligere vold og overgrep, blant annet massakrene i York som er blitt stående som en av det verste eksemplene på brutal antisemittisme i middelalderens England. Det var dog ingen isolert hendelse, men kulminasjonen av en bølge av vold mot jøder i 1190.
Planer om korstog.
Saladin, muslimenes leder, tegning fra et manuskript på 1400-tallet.
Rikard hadde allerede tatt opp korset som greve av Poitou i 1187. Hans far og Filip II hadde gjort det samme ved Gisors den 21. januar 1188 etter å ha fått nyheten om at Jerusalem var falt for Saladin. Etter å ha blitt konge ble Rikard og Filip enig om å dra på det tredje korstog sammen ettersom begge fryktet at ved den enes fravær ville den andre dra fordeler av det.
Rikard sverget en ed om å avsverge sin tidligere ondskap for å vise at han var verdig til å ta opp korset. Han begynte deretter å sette sammen og utstyre en ny korstoghær. Han brukte det meste av skattkammeret til faren som var fylt med penger for Saladin-tiende (en egen skatt i 1188 som gikk til å frigjøre Jerusalem), hevet skattene og ble til og med enig om å frigjøre kong Vilhelm I av Skottland fra hans ed om underkastelse til Rikard i utbytte for 10 000 mark. For å skaffe ytterligere penger solgte han offisielle posisjoner, rettigheter, og landområder til de som var interessert i dem. Selv de som allerede var utpekt ble tvunget til å betale store summer for å beholde sine stillinger. Selv William Longchamp, biskop av Ely, og kongens rikskansler, gjorde en demonstrasjon av å by 3 000 pund for å forbli kansler. Han skal etter sigende ha blitt bydd over av en viss Reginald Italieneren, men dennes bud ble avvist.
Rikard gjorde en del siste forberedelser på kontinentet. Han bekreftet fares utnevnelse av William Fitz Ralph til den betydelige posisjon som "seneschal" (seremonimester) av Normandie. I Anjou ble Stephen av Tours erstattet som seneschal og midlertidig satt i fengsel for å ha stukket til seg penger. Payn de Rochefort, en ridder fra Angevin, ble forfremmet til den nye seneschal. I Poitou ble den tidligere presten av Benon, Peter Bertin, gjort til seneschal, og i Gascogne ble Helie de La Celle håndplukket til å være seneschal. Etter å ha reposisjonert deler av hæren som han etterlot for å vokte sine franske interesser, dro Rikard ut på korstog sommeren 1190. Hans forsinkelse ble kritisert av trubadurer som Bertran de Born. Han utpekte Hugh, biskop av Durham, og William de Mandeville, 3. jarl av Essex, som sine stedfortredende regenter. Sistnevnte døde kort tid etter og ble erstattet av Rikards kansler William Longchamp. Rikards bror Johan var derimot meget misfornøyd med denne avgjørelsen og begynte å konspirere mot William.
Rikard klagde på at England var «kald og det regnet alltid», og når han forsøkte å skaffe penger for sitt korstog skal han ha erklært: «Jeg ville ha solgt London om jeg fant en kjøper.» Imidlertid utgjorde England den største delen av han hans besittelser og det var særlig betydningsfullt ved at det ga ham en kongelig tittel, noe som gjorde ham likestilt med andre konger. Det var ingen risiko for at England i løpet av hans regime ville bli utsatt for indre eller ytre trusler i motsetning til hans territorier på kontinentet, og England hadde således ikke behov for hans konstante tilstedeværelse. Som de fleste konger fra Huset Plantagenet før 1300-tallet hadde han ikke noe behov for å lære seg det engelske språk. Å etterlate England i hendene på ulike embetsmenn som han utpekte, blant annet tidvis også hans mor, viste at han var langt mer opptatt med sine mer utstrakte franske landområder. Etter alle sine forberedelser hadde han en korsfarerhær på 4000 profesjonelle soldater, 4000 fotsoldater, og en flåte på hundre skip.
Okkupasjonen av Sicilia.
Tancred av Sicilia - fra "Liber ad honorem Augusti", 1196
I september 1190 kom både Rikard og Filip til Sicilia. Etter at kong Vilhelm II av Sicilia var død hadde hans fetter Tancred av Lecce tatt makten og blitt kronet tidlig i 1190 som kong Tancred I av Sicilia, skjønt den rettmessige arvingen var Vilhelms tante Constance, hustru av keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Tancred hadde latt Vilhelms hustru, dronning Joan, bli fengslet, og hun var ingen annen enn Rikards søster. Joan hadde heller ikke mottatt de penger hun hadde krav på i henhold til sin avdøde ektemannens testamente.
Etter å ha signert avtalen forlot Rikard og Filip Sicilia. Avtalen underminerte Englands forhold til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og førte til at hans bror Johan gjorde opprør i håp om å bli erklært som arving til den engelske trone framfor sin nevø. Selv om opprøret feilet fortsatte Johan å drive renkespill og konspirasjoner mot sin bror.
Erobringen av Kypros.
Kapp Andreas, hvor det ble sagt at Isaac Komnenos ble tatt til fange av korsfarerne.
I april 1191 satte Rikard ut fra Sicilia med blant annet hans søster Joan, hans nye forlovede Berengaria av Navarra. Det synes som om Rikard hadde møtt sin forlovede Berengaria en gang tidligere, flere år før de ble gift. Han hadde utpekt sin mor til å representere ham og overbevise hennes far, Sancho VI av Navarra, og hennes slektninger om å gå med på bryllup og føre bruden til ham.
Rikards armada på 100 skip og 8000 menn seilte rett inn i en voldsom storm. Flere skip gikk på grunn, et av dem fraktet hans søster Joan, hans nye forlovede Berengaria, og en stor andel av den rikdommen som hadde blitt samlet for å finansiere korstoget. Det ble snart oppdaget at Kypros’ enehersker Isaak Komnenos hadde tatt rikdommen, men de unge damene var samtidig blitt reddet uskadd.
Den 6. mai 1191 kom Rikards flåte til havnen i Lemesos (Limassol) på Kypros og møtte Isaac som gikk med på levere tilbake det som tilhørte Rikard, og bidra med 500 soldater til korstoget. Straks Issak var tilbake i sin festning brøt hans sin ed om gjestfrihet og beordret Rikard å forlate Kypros. Denne arrogansen fikk den engelske kongen til å erobre hele Kypros i løpet av kort tid. Først erobret han Lemesos og Issak var ute av stand til å hindre det. Han trakk seg tilbake til Kolossi. Rikard og hans kavaleri møtte Isaaks hær i kamp ved Tremetusia. De få kypriotiske katolikker og de adelige som sto i opposisjon til Isaaks styre gikk sammen med Rikard. Selv om Isaak og hans menn kjempet tappert var Rikards hær større og bedre utstyrt, noe som sikret ham seier. Han fikk også militær støtte fra Guy av Lusignan, konge av Jerusalem.
Isaak gjorde motstand fra festningene i Pentadactylos, men etter beleiringen av festningen Kantara måtte han endelig overgi seg. Det ble hevdet at straks Rikard hadde fengslet ham ble Isaak lagt i lenker av sølv ettersom Rikard hadde sverget at han ikke ville lenke herskeren av Kypros i jern. Isaaks unge datter ble plassert i husholdningen til Berengaria og Joan, som Rikard hadde tatt med seg fra Sicilia. Rikard plyndret øya og massakrerte de som forsøkte å gå imot ham. Tidlig i juni forlot han Kypros med hæren og med kurs for Det hellige land. Kypros fungerte som base for forsyninger og var ikke truet av muslimene imotsetning til Tyr i Libanon. I hans fravær ble Kypros styrt av Richard Camville og Robert av Thornham.
Ekteskap.
Før Rikard forlot Kypros giftet han seg med Berengaria, den eldste datteren til kong Sancho VI av Navarra. Bryllupet ble holdt i Limassol den 12. mai 1191 i St. Georgs kapell. Det ble bevitnet av hans søster Joan. Da han giftet seg var han fortsatt trolovet med Alys, og Rikard hadde presset på for bryllupet for å få Navarra som len. Hans mor Eleonora hadde kjempet for bryllupet da Navarra grenset mot Aquitaine og sikret da grensene til hennes nedarvet landområder i sør. Rikard tok sin nygifte hustru med seg på korstoget, men de vendte tilbake til Europa hver for seg. Berengaria hadde omtrent like store vanskeligheter med reisen tilbake som hennes ektemann og hun så ikke England før etter hans død. Etter at Rikard ble sluppet fri fra sitt tyske fangenskap viste han en del anger for sin tidligere oppførsel, men han ble aldri forent med sin hustru på nytt.
I Det hellige land.
I løpet av vinteren 1190-1191 hadde det vært flere utbrudd av dysenteri og feber i Jerusalem som tok livene til prins Fredrik VI av Schwaben, patriark Heraclius av Jerusalem, og grev Thibaut V av Blois. Om våren 1191 kom Leopold V av Østerrike og tok kommandoen av det som var igjen av den keiserlige hæren etter Fredrik VI. Filip II August av Frankrike kom med sine soldater fra Sicilia i mai, og Rikard gikk i land ved Akko i dagens nordlige Israel den 8. juni 1191 og gikk straks i gang med å bygge beleiringsvåpen for å angripe byen. Byen ble erobret den 12. juli.
En del av festningsverkene i Akko, tårnet.
Rikard ga sin støtte til sin tidligere vasall fra Poitou, Guy av Lusignan, som hadde ført tropper til Kypros for å bistå Rikard der. Guy var enkemann etter Henrik IIs kusine Sibylla av Jerusalem og Guy forsøkte å holde på kongedømmet Jerusalem til tross for hustruens dødsfall i løpet av beleiringen av Akko året i forvegen. Guys krav ble utfordret av Konrad av Montferrat, andre ektemann av Sibyllas halvsøster Isabella. Konrad, hvis forsvar av Tyr hadde berget kongedømmet i 1187, ble støttet av Filip II August, og hertug Leopold V av Østerrike. Deres støtte var nok betinget av at Konrad var en slektning, han var fetter av Fredrik II Barbarossa (far til prins Fredrik VI), Ludvig VII av Frankrike (far til Filip II August), og Leopold V av Østerrike.
Rikard allierte seg også med Humphrey IV av Toron, Isabellas første ektemann som hun hadde blitt skilt fra i 1190. Humphrey var lojal til Guy og snakket arabisk flytende slik at Rikard benyttet ham både som oversetter og som forhandler.
Rikard lar sine fanger henrette. Illustrasjon fra 1883.
Rikard og hans soldater bidro til erobringen av Akko til tross for kongens alvorlige sykdom. Ved et tidspunkt da han var syk med skjørbuk ble det sagt at Rikard plukket ned vaktene fra murene med en armbrøst mens han ble fraktet på båre. Til slutt avsluttet Konrad forhandlingene om overgivelse med Saladin og reiste bannerne til kongene i byen. Rikard kranglet med Leopold V av Østerrike over avsettelsen av Isaac Komnenos (i slekt med Leopolds bysantinske mor) og hans posisjon i korstoget.
Leopolds banner hadde blitt reist ved siden av de franske og engelske. Dette ble tolket som arroganse av både Filip og Rikard da Leopold som hertug, og ikke kongelig, og var således en vasall av den tysk-romerske keiser. Rikards menn rev fanen ned og kastet det i Akkos vollgrav. Leopold forlot øyeblikkelig korstoget. Filip II August dro også av sted etter kort tid på grunn av dårlig helse og etter ytterligere en krangel med Rikard over Kypros' status (Filip krevde halvparten av øya). Da begge var reist sto Rikard igjen uten allierte.
Kongedømmet Jerusalem og andre korsfarerstater i år 1135
Rikard hadde beholdt 2 700 muslimske fanger som gisler mot Saladin for å oppnå at denne innfridde vilkårene for å overgi landområdene rundt Akko. Før Filip dro hadde han gitt sine fanger til Konrad, men Rikard tvang ham til å overgi dem til ham. Da det ble åpenbart at Saladin ikke var villig til å oppfylle vilkårene for avtalen av Akko lot Rikard de muslimske fangene bli henrettet den 20. august utenfor Akko i fullt utsyn for Saladins leir. Som svar lot Saladin alle sine kristne fanger bli henrettet. Rikard forflyttet seg deretter sørover, beseiret Saladins styrker i slaget ved Arsuf den 7. september 1191, og erobret Jaffa som ble hans nye hovedkvarter. Han forsøkte å forhandle med Saladin, men uten hell. I den første halvdel av 1192 beleiret han og soldatene byen Ashkelon.
Rikard hvinker farvel til Det hellige land.
Striden mellom Guy og Konrad ble forsøkt løst ved at Guy skulle fortsette som konge, men at Konrad eller hans arvinger skulle overta kronen ved hans død. Løsningen endte ikke striden, og det ble bestemt at adelen skulle velge sin konge. De valgte Konrad som konge av Jerusalem, noe Rikard ble tvunget til å akseptere og han sørget da for at Guy fikk Kypros. Imidlertid ble Konrad stukket i hjel kun noen få dager senere, den 28. april 1192, av assassinersekten før han kunne bli kronet. Åtte dager senere ble Rikards egen nevø Henrik II av Champagne gift med enken Isabella, skjønt hun var gravid med Konrads barn. Mordet ble aldri utvetydig avgjort, og Rikards samtidige spekulerte i hvilken grad han hadde vært deltagende.
Da Rikard innså at han ikke kunne ha noe håp om å beholde Jerusalem selv om han erobret byen ga han ordre tilbaketrekning. Fra da av var det en rekke mindre stridigheter med Saladins styrker mens Rikard og Saladin forhandlet om en avtale for konflikten, og begge parter innså at deres respektive posisjoner ble stadig mer uholdbare. Rikard visste at både Filip og hans egen bror Johan hadde begynt å konspirere mot ham. Imidlertid insisterte Saladin å rive ned og jevne med jorda de befestninger i Ashkelon som Rikards menn hadde bygget, og en del andre steder. Rikard gjorde et siste forsøk på å forsterke sin forhandlingsposisjon ved å invadere Egypt – Saladins hovedbase for forsyninger – men feilet. Til slutt løp tiden fra Rikard. Han innså at hans tilbakereise kunne ikke lenger bli utsatt da både Filip og Johan dro fordeler av hans fravær. Den 2. september 1192 kom han til en enighet med Saladin som omfattet bestemmelsene av at murene i Ashkelon skulle bli revet i utbytte for at kristne pilegrimer fikk tillatelse til å reise og oppholde seg i Jerusalem. Avtalen var ment å vare i tre år.
Fangenskap.
Dårlig vær tvang Rikards skip til å gå inn til Korfu som var innenfor riket til den bysantinske keiseren Isak II Angelos. Keiseren var opprørt over at Rikard hadde erobret Kypros, tidligere bysantinsk område. Forkledd som en tempelridder seilte Rikard fra Korfu med kun fire følgesvenner, men skipet gikk på grunn i nærheten av Aquileia, noe som førte til at Rikard og hans følge måtte reise over land langs en farefull rute gjennom sentrale Europa. Gjennom området til Henrik Løve, hertugen av Sachsen, og Rikards svoger, ble Rikard tatt til fange kort tid før jul 1192 i nærheten av Wien av Leopold V av Østerrike som anklagde Rikard for å ha arrangert drapet på hans fetter Konrad av Montferrat. Noe som var like ille var at Rikard hadde personlig fornærmet Leopold ved å rive hans fane ned fra Akkos murer. Rikard og hans følge hadde reist i forkledning som pilegrimer av lav rang, men Rikard skal ha blitt gjenkjent og avslørt ved at han enten bar en kostbar ring eller fordi han insisterte på å spise stekt kylling, den gangen en aristokratisk delikatesse.
Ruinene av festningen i Dürnstein hvor Rikard Løvehjerte ble holdt fanget.
Hertug Leopold holdt den engelske kongen fengslet i Dürnstein. Rikards uhell ble snart kjent i England, men de engelske regentene var i noen uker usikker på hvor han var fengslet. Mens Rikard var i fengsel skrev han sangen "Ja nus hons pris or Ja nuls om pres" («Ingen mann som er fengslet») som var adressert til hans halvsøster Marie de Champagne. Han skrev sangen i franske og oksitanske versjoner for uttrykke sine følelser av å være forlatt av sitt folk og sin søster. Å fengsle en korsfarer var i strid med folkeretten, og av disse grunnene ble hertug Leopold bannlyst av pave Celestin III. Tidlig i 1193 overga hertugen Rikard til Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Keiseren var krenket av både den støtte som Huset Plantagenet hadde gitt til Henrik Løves familie, og at Rikard hadde anerkjent Tancred på Sicilia. Keiseren lot ham fengsle i Trifels-festningen i Tyskland. Pave Celestin III bannlyste da også keiser Henrik VI for også å fengsle den engelske kongen, men keiseren trengte løsepengene for å utstyre en hær for å håndheve sine krav og krigføring i sørlige Italia. Rikard skal på berømt vis ha nektet å vise keiseren aktelse og erklærte: «Jeg er høybåren født og anerkjenner ingen overordnet enn Gud.» Til tross for klaginger var forholdene under fangenskapet ikke harde. Han kunne motta besøk fra England og ble holdt løpende oppdatert av tilstanden i sine riker.
"Berengarias engstelse for sikkerheten til hennes ektemann, Rikard Løvehjerte". Maleri av Charles Allston Collins, 1850. Manchester City Art Galleries.
Hans mor, Eleonora av Aquitaine, strevde for å skaffe løsepengene på 150 000 mark – hele 2 til 3 ganger mer enn den årlige inntekt for den engelske krone under Rikard. Både presteskapet og verdslige menn ble beskattet for en fjerdedel av verdien av deres eiendommer, gull og sølvskatter i kirkene ble konfiskert, og penger ble samlet inn fra skatter som «scutage» (den sum som en ridder betalte seg ut av krigstjeneste) og «carucate» (en plogskatt, basert på det område et oksespann kunne pløye i løpet av et år). Keiseren krevde at 150 000 mark eller 65 000 pund med sølv måtte bli utlevert til ham før kongen kunne bli løslatt. Det var den samme summen som ble tatt inn ved Saladin-tiende noen år tidligere. På den samme tid tilbød Johan, Rikards bror, og kong Filip av Frankrike hele 80 000 mark for at keiseren skulle beholde Rikard som fengslet fram til mikkelsmess 1194. Keiseren avviste tilbudet. Penger for å løslate kongen ble overført til Tyskland av keiserens ambassadører, men «på kongens risiko» (det vil si at om pengene hadde gått tapt på vegen var det Rikards ansvar).
Til tross for de harde utbetalinger og det press det la på det engelske samfunnet, er de også et vitnesbyrd på Englands produktivitet og finansielle styrke på slutten av 1100-tallet. Faktisk ble hele løslatelsessummen aldri betalt. I 1195 etterga keiseren 17 000 mark for å forhindre at Rikard inngikk fred Frankrike mens hertugen av Østerrike kunne mottok smuler av de 25 000 mark som var avtalt for ham. Keiserens plan synes å ha vært å bryte Frankrikes makt med Rikard som instrument, noe som framgår av brev fra pave Innocent III til den franske kongen, og i Roger av Hovedens skrifter. Og endelig, den 4. februar 1194 ble Rikard løslatt. Filip II August av Frankrike sendte raskt en beskjed til Johan, sin allierte i England: «Pass deg: djevelen er løs!»
Senere år og død.
Rikard Løvehjerte (høyre) dødelig skadet ved Châlus, "Effigies regum Angliæ" i British Library.
I løpet av hans fravær hadde broren Johan kommet nær til å overta tronen. Rikard gikk i land i Sandwich den 13. mars 1194 og det opprør mot ham som Johan hadde begynt var da allerede nedkjempet. Festningene i Marlborough, Lancaster og St Michael's Mount var blitt erobret og Tickhill og Nottingham underkastet seg da de hørte at kongen var i landet. Ved et stort rådsmøte i Nottingham ble skjebnen til Johan og hans medarbeider, Hugh av Nonant, biskop av Coventry, avgjort Rikard straffet de som hadde gått mot ham og belønnet de trofaste, men Johan ble tilgitt. Ved å bøye seg for politisk nødvendighet, gjorde han broren til sin arving isteden for Arthur, hvis mor Constance av Bretagne, synes åpen for å nærme seg Filip II av Frankrike. Rikard kom raskt i konflikt med Filip. Da sistnevnte angrep Rikards franske festning Château-Gaillard i Les Andelys skal Filip ha skryt at «om dens murer er gjort av jern skal jeg likevel ta den!» og det likelydende svaret fra Rikard var «om disse murene var gjort av smør skal jeg likevel holde den!». Festningen ble erobret først etter Rikards død.
Bestemt på å stå imot Filips ekspansjon av bestridte landområder i Angevin som Vexin og Berry øste Rikard ut all sin militære ekspertise og store økonomiske ressurser inn i en krig mot den franske kongen. Han konstruerte en allianse imot Filip som omfattet Balduin IX, greve av Flandern, greve Renaud av Boulogne, og hans svigerfar kong Sancho VI av Navarra, som herjet Filips landområder fra sør. Viktigst var det at han maktet å sikre Huset Welfs arv i Sachsen for sin nevø Henrik Løves sønn Otto av Poitou, som ble valgt til Otto IV av Tyskland i 1198.
Delvis som et resultat av disse og andre intriger vant Rikard flere seirer over Filip II August. Ved Freteval i 1194 vant han en stor seier, og Filip måtte flykte over hals og hode. Pinlig nok måtte han etterlate hele sitt arkiv over finansielle revisjoner og dokumenter som Rikard triumferende erobret. I slaget ved Gisors (stundom kalt for Courcelles) i 1198 tok Rikard mottoet «Dieu et mon Droit» — «God and my Right» / «Gud og min rett» — et motto som fortsatt er benyttet av det britiske monarki i dag. Det var et ekko av hans tidligere stolte skryt at hans rang ikke anerkjente noen overordnet, ingen andre enn Gud.
I den kampen hvor Rikard mistet livet hadde ingenting med den franske konge å gjøre, men skjedde da han satte ut for å straffe en lokal baron. I mars 1199 oppholdt Rikard seg i området Limousin for å slå ned et trivielt opprør fra vicomte Aimar V av Limoges. Selv om det var faste «lot han vicomtens landområder bli totalt ødelagt ved ild og sverd». Han beseiret det lille, bortimot ubetydelige og ubevæpnete festningen Château de Chalus-Chabrol og en del kronikører hevdet at dette var for at en lokal bonde hadde avdekket en skatt bestående av romersk gull som Rikard krevde fra Aimar i henhold til sin posisjon som hans føydale overherre.
Ruinene av den ubetydelige festningen Chalus Chabrol hvor Rikard ble drept.
Tidlig på kvelden den 25. mars 1199 spaserte Rikard rundt festningens omkrets uten rustningen på seg mens han undersøkte sappørenes framgang på festningsmurene. Piler ble stundom skutt fra festningsmurene, men det ble gitt liten oppmerksomhet mot disse. En av forsvarerne skal i særdeleshet ha muntret kongen: en mann sto på muren med en armbrøst i den ene hånden og en steikepanne i den andre som han hadde brukt hele dagen for slå unna missiler. Han rettet bevisst en pil mot kongen, noe kongen applauderte ham for, men da ble han brått truffet av en annen pil i venstre skulder nær nakken. Han forsøkte å trekke den ut da han var kommet til teltet sitt, men greide det ikke.
En kirurg ble tilkalt, karakterisert som en «slakter» av Roger av Hoveden, og da pilen ble fjernet ble armen «hensynsløst lemlestet» i den samme prosessen. Såret ble raskt angrepet av koldbrann. Etter sigende skal Rikard ha bedt om å få bueskytteren ført fram for seg. Denne ble kalt alternativt for Peter Basile, John Sabroz, Dudo og Bertrand de Gurdon (fra byen Gourdon) av kronikørene. Mannen viste seg å være en gutt som sa at Rikard hadde drept hans far og to av hans brødre, og han hevdet at hadde drept kongen som hevn. Gutten forventet å bli henrettet, men i sin siste handling viste Rikard nåde og sa «Lev videre, og ved min gavmildhet, behold dagslyset». Gutten skulle deretter bli satt fri med 100 shillinger. Rikard bila deretter sine anliggender, testamenterte alle sine besittelser til sin bror Johan og sine juveler til sin nevø Otto.
Rikard døde den 6. april 1199 i armene på sin 70-årige mor. Det ble senere sagt at «Da dagen ebbet ut avsluttet han sine jordiske dager». Hans død ble senere referert til som «løven [som] ble drept av mauren». Hans siste ridderlige handling ved å gi livet til den som drepte ham viste seg nyttesløst. Straks Rikard var død fikk den beryktede leiesoldaten kaptein Mercadier den unge bueskytteren flådd levende og hengt i en orgie av middelaldersk brutalitet.
Rikards hjerne ble gravlagt i Charroux-klosteret i Poitou, hjertet ble gravlagt i Rouen i Normandie, og resten av kroppen ble gravlagt ved føttene av hans fars grav i Fontevraud-klosteret i Anjou.
Innenrikspolitikken.
Ved sin fars død kunne Rikard overta et velsmurt statsapparat, og fra han ble konge arbeidet han med korstoget som sin ene store målsetting. For å kunne forlate sine besittelser i England og på kontinentet måtte det være ro og stabilitet i riket og utenfor. Kun to dager etter at han var blitt hertug i Normandie møtte han og kom til enighet med Filip II August ved Gisors. Han overga sine krav på provinsen Auvergne og deler av Berry, og la til 4000 mark til de 20 000 mark som Henrik II hadde sagt seg enig til å betale. Deretter gjorde de to kongene avtaler om korstogets start og gang. Med korstoget som sitt fremste mål ryddet Rikard unna alle andre hindringer. Han inngikk fred med sine tidligere motstandere, og isteden for å vise sin hevngjerrighet, belønnet han de som hadde vist hans far lojalitet. Han åpnet fengselsdørene og friga alle som satt urettmessig inne, også for overtredelser mot skogslovene. Til sin 22 år gamle bror Johan var Rikard «liberal inntil det tåpelige», og belønnet ham med store inntekter fra tallrike eiendommer og besittelser som han kunne styre etter eget valg.
Delt regentskap.
For sitt fravær trengte Rikard stedfortredere. Han synes ikke å ha hatt tillit til farens gamle justiciar, Ranulf de Glanvill, som ble fratatt posisjon og gunst, og fengslet inntil han hadde betalt en kraftig bot på 15 000 pund. Glanvill tok deretter korset og døde under beleiringen av Akko i 1190 i Rikards tjeneste. Hans plass ble gitt til Hugh de Puiset, biskop av Durham, men posisjonen som regent var for viktig til å bli overlatt én mann, og William de Mandeville, jarl av Essex, farens trofaste tjener, ble innstilt ved hans side. Da Mandeville døde kort tid etter ble William Longchamp utnevnt. Etter at Rikard forlot England styrte de to justiciarene i praksis hver sin halvdel av riket, delt ved elven Humber, og i henhold til historikeren Austin Lane Poole var de så ulike som to regenter kunne være, og det eneste de hadde til felles var ambisjoner og hensynsløs dyktighet.
Puiset var en aristokrat, knyttet til konger og fyrster med familiebånd, levde og gjorde alt i stor stil, kulturell og verdensvant. Longchamp var mer av en oppkomling fra en ebskjeden bakgrunn, men han hadde steget i rang ved å vise sin praktiske nytte og uselviske vilje til å utføre sin herres ordrer. Han var glad i makt, manglet takt, plasserte egen familie i posisjoner og «forsømmet helt og holdent å forstå engelskmenn som han åpent tilsto å forakte».
Henrik II hadde etterlatt kongedømmets skattkiste i beste orden til tross for at store beløp var blitt pøst inn i krigen i Frankrike. Ikke mindre enn 100 000 mark ble overtatt av hans etterkommer, men Rikard måtte betale den franske kongen 24 000 mark, den overdådige kroningen var kostbar og hans generøsitet overfor broren Johan reduserte formuen. Ved å selge posisjoner og bøtelegge andre økte han inntektene og den største enkeltkilden kom fra Skottlands konge, Vilhelm I, som betalte sin frihet og frigjøring fra sin føydaled med 10 000 mark.
William Longchamp.
Straks Rikard var reist begynte maktkampen i England mellom de justiciarene, og Longchamp fikk sin kollega arrest, bøtelagt og fengslet, noe som ikke minsket hans egen upopularitet. I juni 1190 ble Longchamp pavelig legat for Klemens III, og var dermed i kongens fravær øverste leder for både kirke og stat i England. I juni 1191 ble Geoffrey av York, da erkebiskop av York, arrestert under voldelige omstendigheter av Longchamps menn da han steg i land i Dover. Hensikten var tilsynelatende å hindre erkebiskopen i å komme inn i England før han hadde sverget en troskapsed til kongen. Behandlingen av erkebiskopen førte til et opprør mot Longchamp som etter pave Klemens IIIs død ikke lenger var pavelig legat. Hatet mot Longchamp fikk derimot kongens bror Johan til å bli populær og som da ble et omdreiningspunkt for opposisjonen. Opprøret førte til at Longchamp stengte seg inne i Tower of London før han ble tvunget til å overgi seg og gå i eksil.
Hubert Walter.
Ved den tiden nyheten om at kong Rikard på hjemvegen fra Det hellige land var blitt fengslet av hertugen av Østerrike var England allerede i en tilstand av politisk forvirring med en regjering ute av stand til å stå imot prins Johans renkespill.
Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen, ble en nye justiciaren med autoritet fra kong Rikard selv, men etter to år ble han erstattet av Hubert Walter, nevø av Ranulf de Glanvill. Walter hadde fulgt Rikard på korstoget, og var en av hovedmennene involvert i å løse ut kongen fra fangenskapet i Tyskland. Som belønning ble Walter den nye erkebiskopen av Canterbury i 1193, og ble Rikards justiciar samme år. Hans hovedrolle var å samle penger for kongens krig i Frankrike. Walter sette opp et system som var forløperen til den moderne fredsdommer basert på å velge fire riddere i hvert hundre for å administrere rettspleien og loven. Det kan argumenteres for at det således går en direkte forbindelse mellom reformene til ledet av Ranulf de Glanvill under Henrik II til de tilsvarende ledet av Hubert Walter under Rikard I.
Walter ble til dels misbedømt i sin samtid, kritisert for ikke å være lærd, men ettertidens historikere har betraktet ham som en av de fremste regjeringsministre i engelsk historie. Moderne historikere har tendert til ikke å dele synet på at Walter var den ledende kraft bak de administrative endringene under Rikards regime ved at kongen var uinteressert i regjeringsstyringen og at han overlot alle beslutninger i hendene på sine ministre, særlig Longchamp og Walter. Forskningen til James Holt og andre har vist at Rikard var meget involvert i regjeringsbeslutninger, og at det var mer av et partnerskap mellom kongen og hans ministre.
Allianser.
Å løslate Rikard fra fangenskapet i 1195 og avvise den franske kongen invitt, til og med tilbud på betaling, for å overlate Rikard til ham, var en del av keiserens plan for å minske Frankrikes makt ved å benytte den engelske kongen som instrument. Frankrike skulle legges inn under det tysk-romerske riket. På samme vis kunne ikke Filip II August støtte seg på tysk allianse i sin selvutpekte oppgave å knekke Angevin-riket. På veg tilbake til England sikret Rikard seg allianse med de ledende prinsene i Tyskland og Nederlandene som ga ham hyllest mot den franske kongen. Den imponerende listen over allierte som erkebiskopene av Mainz og Köln, fyrstbispedømmet Liége, hertugene i Østerrike, Schwaben, Brabant (eller "Louvain" som det ble omtalt i engelske dokumenter), og Limburg, markien av Montferrat, pfalzgrevskapet ved Rhinen, greven av Holland, og greven av Hainaut og Flandern, vitner om Rikards diplomatiske dyktighet som statsmann, skjønt lite kom umiddelbart ut av disse anstrengelsene.
Som sin far inngikk Rikard også dynastiske allianser med andre fyrstehus. Da ekteskapet med den franske prinsessen Alys ikke lenger tjente noen politisk hensikt, og normanniske Vexin kunne sikres på andre måter, inngikk han ekteskap med Berengaria av Navarra for sikre støtte i sørlige Europa fra Sancho VI av Navarra. Han var også villig til å la sin søster Joan inngå ekteskap med bror av Saladin som et forhandlingskort, skjønt denne forbindelsen var umulig av religiøse grunner.
Krigføring.
Om Rikard var en dyktig statsmann som etter de innledende feilvalgene av justiciarer fikk han den dyktige Hubert Walter som fungerende regent mens han selv, som militær kommandant, konsentrerte seg helt om krigen i Frankrike. Denne kampen ville bli langvarig, og han hadde behov for en hær som var konstant i beredskap. I den hensikten var det gamle føydale systemet ikke tilfredsstillende. Det eksisterende militærapparatet var sammensatt for forsvar, og som ble innkalt for å slå ned opprøret til Johan i 1193 og på nytt da England var truet av invasjon i 1205. Også utskrivningen av føydal militærtjeneste i Normandie var begrenset og ble hovedsakelig benyttet lokalt. Etterhvert som Angevin-riket vokste ble spørsmålet om grensene for den føydale plikten, særlig for tjeneste utenlands, noe Rikard innså, og som er bevitnet i hans brev med instrukser til Hubert Walter.
I 1197 krevde Rikard 300 riddere for helårstjeneste, og deres lønninger var gode, og de hadde steget jevnt etterhvert som krigføringen hadde vært nær konstant siden Henrik IIs dager. Det store flertallet av hæren besto derimot av soldater ("men-at-arms", "servientes") som var profesjonelle leiesoldater, eksempelvis bueskyttere fra Wales og utenlandske soldater som italienere og faktisk også muslimske som Rikard hadde tatt med fra Midtøsten. Disse mottok fast betaling per dag, mer om de også hadde hest, og som også tok det for gitt at de ved plyndring kunne øke sin personlig vinning. I tillegg til lønninger gikk det utgifter til bygging av festninger og forsvarsanlegg. Bortimot 49 000 pund alene gikk med på forsvaret av Andeli alene i tiden 1197-1198. Store laster med rikdom ble seilt over kanalen til krigføringen, og Hubert Walter erklærte at han for året 1196 alene hadde skaffet den enorme sum av 1 100 000 mark med sølv for kongens bruk.
Ettermæle.
Rikard frambrakte ingen legitim arving og anerkjente kun en sønn utenfor ekteskap, Filip av Cognac. Følgelig ble han etterfulgt av sin bror Johan som konge av England. Imidlertid avviste hans franske områder innledningsvis Johan som etterfølger og foretrakk hans nevø Arthur I av Bretagne, sønn av deres avdøde bror Geoffrey da dennes krav til arv var bedre enn Johans. Det er påtagelig at på grunn av mangelen av en direkte arving fra Rikard kom det første skrittet mot en strid om Angevin-riket. Mens kongene av England fortsatte å gjøre krav på eiendommer på kontinentet skulle de aldri mer komme til å kommandere de områder som Rikard I av England i sin tid hadde arvet der fra Henrik II.
a> og står utenfor Palace of Westminster i London.
Rikards arv besto av flere deler. Først hadde han erobret Kypros, som viste seg å være meget verdifullt i å holde på frankiske kongedømmer i Det hellige land levedyktig for ytterligere et århundre. For det andre betydde hans fravær fra det engelske politiske landskapet at den meget effektive regjeringen som hans far hadde skapt fikk tilgang til å styre seg selv, skjønt kong Johan ville senere misbruke det til det til slutt brøt sammen. Den siste del av Rikards arv var romantisk og litterært. Uansett hva som er fakta om hans regime har han etterlatt seg et uutslettelig inntrykk i den moderne tids forestilling om ham. Mytene har omskapt ham til en blanding av den legendariske kong Arthur og en Kristus-lignende skikkelse. Dette bygger i stor grad på ettertidens minne av hans militære seire og hans tid som korsfarer, særlig sett i kontrast til hans påståtte udugelige og troløse bror. Dette er også reflektert i middelalderhistorikeren Steven Runcimans endelige bedømmelse av Rikard Løvehjerte: «han var en dårlig sønn, en dårlig ektemann og en dårlig konge, men en galant og glimrende soldat».
Folkeminne i middelalderen.
Fra 1260 utviklet det seg en legende som hevdet at etter at Rikard var blitt tatt til fange i Tyskland reiste hans hoffdikter Blondel rundt i Europa fra festning til festning på leting etter sin konge. Han sang høyt på en sang som var kun kjent av de to som sammen hadde diktet den. Til slutt kom han til det sted hvor Rikard var holdt fanget, og da kongen hørte sangen svarte han med det gjeldende refrenget og således avslørte hvor han ble holdt fanget.
Fortellingen dannet grunnlag for André Ernest Modeste Grétrys opera "Richard Coeur-de-Lion" (1784) og synes å ha vært inspirasjonen for åpningen av Richard Thorpes filmversjon av "Ivanhoe" (1952). Legenden synes ikke å ha noen virkelig tilknytning til den historiske Jean 'Blondel' de Nesle, en aristokratisk trouvère.
En annen av de legendene som ble fortalt om Rikard i tiårene etter hans død var at da han satt i fengsel, som den eneste engelske konge noensinne, hadde han en kjærlighetsaffære med datteren til den tyske kongen som hadde fengslet ham. Den rasende kongen bestemte seg for å sørge for en ‘ulykke’. Han ga ordre om å sulte en løve og deretter la den ‘unnslippe’ inn i Rikards celle. Da prinsessen hørte dette bønnfalt hun sin elskede om å flykte, men Rikard ba isteden om førti silkelommetørkler som han bant om sin høyre forarm. Da løven brøt inn i cellen hans stakk han armen ned i udyrets gap og rev ut løvens hjerte. Han gikk deretter til kongens hall og kastet hjertet, fortsatt bankende, på kongens bord. Deretter strødde han salt på det og spiste det til stor fryd. I sannhet en Løvehjerte i dåd og navn.
Den skotske filosofen og krønikeskriveren John Mair var den første som knyttet Rikard Løvehjerte til legendene om Robin Hood i hans verk "Historia majoris Britannæ, tam Angliæ quam Scotiæ" (1521). I de tidligste balladene om Robin Hood var den eneste kongen som ble nevnt «Edward our comely king», mest sannsynlig Edvard II eller Edvard III. Imidlertid har den skotske forfatteren Walter Scotts roman "Ivanhoe" (1819) popularisert Mairs assosiasjon av Robin Hood-legendene med Rikards regime, og dette forholdet har siden blitt tatt opp igjen av senere romanforfattere og ikke minst ved filmatiseringer og TV-serier som knapt utmerker seg med historisk korrekthet. Typisk sett blir Robin Hood framstilt som den som opprettholder rettferdighet i Rikards navn mot Johan uten land og hans embetsmenn i løpet at kongens fengsling.
En biskop i Rochester skrev at Rikard I av England tilbrakte 33 år i skjærsilden som bot for sine synder og steg deretter til himmelen i mars 1232.
Familie og stamtavle.
Rikard var den tredje av Henrik IIs ektefødte sønner, og det var aldri ventet at han ville få tronen. Hans eldre brødre var Vilhelm IX, greve av Poitiers, og Henrik den unge konge, og i tillegg hadde han også to yngre brødre, Geoffrey II, hertug av Bretagne, og Johan av England. Sistnevnte ble også kalt for «Lackland» («Johan uten land»), da Johan som den aller yngste sønn ikke var arveberettiget til landområder. Rikard hadde også tre yngre søstre: Matilda, hertuginne av Sachsen, Leonora, dronning av Castilla, og Joan av England, dronning av Sicilia. Rikard var også halvbror på morsiden av Marie av Champagne og Alix av Frankrike.


Bukspyttkjertelkreft.
Bukspyttkjertelkreft ("Cancer pancreatis") er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.
Kreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder.
Det første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.
Et kirurgisk inngrep for å fjerne bukspyttkjertelkreft er et omfattende inngrep, som normalt omfatter fjerning av hele eller deler av kjertelen, tolvfingertarmen og ofte også deler av magesekken. På grunn av omfanget av operasjonen, og nærheten til hovedarterien til tynntarmen, er det nokså ofte umulig å fjerne svulsten kirurgisk.
Dersom svulsten ikke kan fjernes kirurgisk kan man i første omgang gjøre et mindre inngrep som bøter på skaden den forårsaker, og dermed gjøre det lettere for pasienten å leve med kreften. Cellegiftbehandling brukes en del, og en vaksine utviklet av Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet har fått hvite blodlegemer til å drepe kreftcellene. Vaksinen ser ut til å være effektiv på omkring halvparten av de som får den.


Enhetssirkelen.
Enhetssirkelen. Størrelsen "t" er vinkelen.
Enhetssirkelen er en sirkel der radien er 1 og omkretsen er 2π. Det er vanlig å sette sirkelen i et koordinatsystem, med sentrum i origo "(0,0)". Sirkelen er i hovedsak brukt i trigonometri.
Et punkt på enhetssirkelen har koordiantene "(cos t, sin t)". På grunn av dette forholdet kan sinus- og cosinusverdiene til en vinkel "t" beregnes grafisk, uansett hvor stor vinkelen er. Dette er fordi en linje fra origo til et punkt på enhetssirkelen vil danne en rettvinklet trekant, der linjen er hypotenus. Hypotensen har da lengden 1.
Cosinus er forholdet mellom den hosliggende kateten og hypotenusen, og fordi hypotenusen har lengden 1, vil den hosliggende kateten være 1 ganger cosinus, altså bare cosinus. Derfor er førstekoordinaten "cos t".
Sinus er forholdet mellom motsående kateten og hypotenusen. På samme måte som hos cosinus vil den motstående kateten har verdien 1 ganger sinus, altså bare sinus. Den motstående kateten er parallell med andreaksen og dermed er andrekoordinaten "sin t"


Birger Brosa.
Birger Brosas segl viser en kriger med sverd ridende på en springende hestBirger Brosa eller Birger av Bjälbo, død 9. januar 1202 på Visingsö, var jarl av Sverige i 1174–1202 og en av de aller største statsmenn i Sverige gjennom tidene.
Birger Brosa var sønn av Bengt Snivil og en gang før 1170 han gifte seg med kongsdatteren Brigida Haraldsdatter, datter av kong Harald Gille av Norge. Birgitta hadde tidligere vært gift med Magnus Henriksson som hadde styrt i Uppsala i 1160–1161. Birger Brosa bar en lilje som våpen. Tilnavnet Brosa betyr, i henhold til islandske kilder på 1300-tallet, «den leende».
Han var sin tids mektigste mann i Østergøtland og eide foruten Bjälboättens hovedgård også andre gårder i Østergøtland, Närke og Värmland. Det er også sannsynlig at han hadde gårder i Sörmland hvor han hadde visse privilegier, såkalt patronatsrett, til Sankt Eskils kirke i Sörmland, og han var også en stor velgjørere av Riseberga kloster hvor Birgitta tilbrakte hennes tre siste år etter at Birger døde.
Han synes å ha vært en særdeles sterk og samtidig sta lederskikkelse som med store politiske evner lykkes å holde fred under en lang periode i Sverige. Karakteristisk nok brøt det ut store og blodige maktfeider nesten umiddelbart etter at han døde.


Frank Borzage.
Frank Borzage (født 23. april 1893 i Salt Lake City, Utah, USA død 19. juni 1962 i Hollywood, California) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1927/28 en Oscar for beste regi med filmen "Syvende himmel (Seventh Heaven)" og i 1931/32 med "Barn av idag (Bad Girl)". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Doctor rerum politicarum.
Doctor rerum politicarum (forkortet dr. polit.) er en doktorgrad i samfunnsvitenskaper som ble tildelt av universiteter i Norge mellom 1985 og 2008. Den samme tittelen brukes også i Tyskland, men for en lavere doktorgrad.
I Norge ble graden tildelt av de samfunnsvitenskapelige fakultetene ved norske universiteter. Dr. polit.-graden ble tildelt på grunnlag av utdanningsdel, prøveforelesning, avhandling og selve disputasen. Graden dr. polit. ble innført i Norge i 1985. Før 1985 tok man den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i samfunnsvitenskaper. Også etter innføringen av dr. polit. var det mulig å ta dr. philos. i stedet.
I forbindelse med gradsreformene har norske universiteteter faset ut graden dr. polit. Etter 2007 kan man i samfunnsvitenskaper enten ta graden ph.d. (hvis man er tatt opp på organisert doktorgradsprogram) eller dr. philos.
I Danmark ble den samfunnsvitenskapelige doktorgraden doctor politices, som også forkortes dr. polit., innført i 1902.


Norman Taurog.
Norman Taurog (født 23. februar 1899 i Chicago, Illinois, USA, død 7. april 1981 i Rancho Mirage, California) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1930/31 en Oscar for beste regi med filmen "Skippy". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Lewis Milestone.
Lewis Milestone (født som Lev Milstein 30. september 1895 i Chișinău, Moldova død 25. september 1980 i Los Angeles, California, USA) var en amerikansk regissør.
Han vant i 1927/28 en Oscar for beste regi med filmen "Two Arabian Knights" og i 1929/30 med "Intet nytt fra Vestfronten (All Quiet on the Western Front)". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Idealtype.
Idealtype er innen samfunnsvitenskapen en begrepsmessig rendyrkning og logisk understrekning av trekk ved et fenomen som gir det dets karakteristika. Hensikten med idealtyper er å forenkle flere aspekter ved virkeligheten slik at særtrekk blir mulig å fange i et begrep. Dermed blir det lettere å foreta komparasjoner og måle empiri opp mot idealtypen.
Metoden ble utviklet av og er særlig knyttet til sosiologen Max Weber. Idealtyper er verken en (normativ) beskrivelse av en ønsket tilstand, eller en (empirisk) beskrivelse av hvordan verden faktisk er. En idealtype anvender ordet "ideal" i betydningen rendyrket, ikke ideal i betydning av "ønsket". For eksempel, da Weber utviklet sin Byråkrati-idealtype, var det ikke for å vise at byråkrati var ønsket, men for å vise hvordan et «rent» byråkrati ideelt sett fungerte.


Gatebarn i Bulgaria-fondet.
Gatebarn i Bulgaria-fondet er en ideell organisasjon som driver med hjelpearbeid i Bulgaria.
Organisasjonen ble stiftet av Kevin Tempel i 2001 og er registrert i Brønnøysundregisteret med organisasjonsnummer 984 488 637.
Sammen med Anne Haugan fra Tromsø kjører de hjelpesendinger til gatebarn, barnehjem og fattig minoritetsbefolkning i Bulgaria.
Bulgaria er et av de fattigste landene i Europa og har tross fine strender og mye turisme en svært undertrykt minoritetsbefolkning. Mange fattige barn får ikke skolegang fordi skolematriell ikke dekkes av staten. Dette er en stor årsak til at de fattigste ikke kan sende sine barn på skole, og noe som gjør at mange barn faller utenfor skolesystemet og blir gatebarn. Amnesty International har også kritisert Bulgaria for deres behandling av psykisk utviklingshemmede samt sin rettslige forfølging av sine minoritetsbefolkninger. Og det er dette Gatebarn i Bulgaria-fondet forsøker å gjøre noe med.


Mayol-teatret.
Mayol-teatret var et teater som ble åpnet i det tidligere Studentersamfundet i Universitetsgata 26 i Oslo i januar 1921.
Komponisten og filmpioneren Halfdan Nobel Roede kjøpte Studentersamfundets bygning i 1918 og ominnredet den til kabaret-teater med tilhørende restaurant. Inspirert av mange års opphold i Paris ville han skape et «Paris i Oslo», en kabaret med Grand Guignol i Paris som forbilde. Han hadde tidligere drevet kabareten «Den Røde Lygte» i Tivoli med Herman Wildenvey som leder. Som teatersjef og kunstnerisk leder for Mayol-teatret engasjerte han impresario Rudolf Rasmussen («Rulle Rass»). Teateret fremførte for det meste operetter og revy, men med Lillebil Ibsen som drivende kraft ble det også satt opp ballett, opera og teaterstykker. Einar Rose hadde sin debut her. Andre kunstnere som opptrådte på Mayol-teatret var Kirsten Flagstad og Botten Soot. Christian Sinding skrev kabaretmusikk for teatret.
Mayol-teatret måtte legge ned driften etter få år og ble overtatt av Intimteatret, ledet av Sigurd Magnussøn. I 1927 ble bygningen solgt til Frydenlunds Bryggeri og omgjort til ølhall under navnet Humlen, senere Ribo.


Harriet Bjerrum Nielsen.
Harriet Bjerrum Nielsen (født 1948 i København) er en danskfødt pedagog og professor i kvinne- og kjønnsforskning og pedagogikk ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Harriet Bjerrum Nielsen studerte dansk og språkpsykologi ved Københavns Universitet og ble cand. phil. i 1977. Hun arbeidet først som vitenskapelig assistent ved Institut for anvendt og matematisk lingvistik ved Københavns Universitet frem til 1978, og deretter frem til 1983 som adjunkt og senere universitetslektor i dansk ved Ålborg Universitetscenter. Fra 1981 var hun amanuensis og fra 1987 førsteamanuensis i sosialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. I 1993 ble hun utnevnt til professor, og var faglig leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning frem til 2000. Fra 1993 til 2000 og fra 2005 til 2009 var hun bestyrer.
Nielsen var medlem av Det akademiske kollegium/universitetsstyret ved Universitetet i Oslo fra 2002 til 2005.


Engelsk horn.
Engelsk horn (også kalt alt-obo) tilhører obo-instrumentene og sorteres under treblåsefamilien. Den har et bøyd metallmunnrør med munnstykke og et avrundet, pæreformet sjallstykke. Den er stemt i F (en kvint dypere en vanlig obo), men har allikevel likheter med vanlig obo som f.eks. klaffesystem, konisk boring, dobbelt rørblad og form (i grove trekk).


Ukraina i verdensmesterskapet i fotball 2006.
VM i fotball 2006 var s første fotball-VM. Laget hadde tre spillere fra utenfor ukrainsk serie, deriblant Andrij Sjevtsjenko. Deres målsetning var å komme til åttendedelsfinalen, noe de gjorde, men tapte for.
Gruppespillet.
I gruppespillet startet Ukraina med en kamp mot Spania. De fikk en kalddusj da resultatet ble 4–0 til Spania. Etter det slo Ukraina til med samme resultat, bare motsatt; de vant 4–0 over Saudi-Arabia. Den siste kampen, mot Tunisia, endte 1–0 til Ukrainas fordel. Ukraina klarte, omtrent som forventet, en annenplass i sin gruppe, etter Spania, foran Saudi-Arabia og Tunisia. Dermed ble de klare for åttendedelsfinale mot Sveits.
Spania mot Ukraina.
Onsdag, 14. juni, 2006
15:00 – Zentralstadion, Leipzig – Tilskuere: 43 000
Saudi-Arabia mot Ukraina.
Mandag 19. juni 2006
18:00 – AOL Arena, Hamburg – Tilskuere: 50 000
Ukraina mot Tunisia.
Fredag, 23. juni
16:00 – Olympiastadion, Berlin – Tilskuere: 72 000
Finaler.
Åttendedelsfinalen mot Sveits endte 0–0 etter 90 minutter og ekstraomganger, og det ble avsluttet med en straffekonkurranse. Straffekonkurransen ble åpnet med en bom av Sjevtsjenko. Etter det bommet Sveits mye og Ukraina vant 3–0 over dem. Ukraina var klar for kvartfinale mot Italia. Kvartfinalen endte 3–0 til Italia. Førsteomgangen var ganske kjedelig med 1–0-ledelse til Italia. Den andre, derimot, var spennende der Ukraina hadde mange sjanser, men scorte ikke på noen. Det gjorde imidlertid Italia og vant 3–0 til slutt.
Kvartfinalen.
Fredag, 30. juni
21:00 – AOL Arena, Hamburg – Tilskuere: 50,000


Torbjørn Lied.
Torbjørn Lied (født 23. november 1943) er en norsk luthersk prest. Han virket som misjonssekretær og tidligere misjonær i Bangladesh, og i september 1991 overtok han etter Gunnleik Seierstad som generalsekretær i Den norske Santalmisjon. Han var generalsekretær i Santalmisjonen i 14 år.
Sammenlagt var han 11 år misjonær i Bangladesh. Han var Normisjons direktør i Bangladesh og også leder for arbeidet i hele Asia.
Deretter var han i seks år sogneprest ved Oddernes kirke i Oddernes, en luthersk menighet i Kristiansand.
I juni 2006 trakk han seg fra embedet fordi han hadde opptrådt i strid med tjenestemannsloven, og bad om å bli løst fra sin ordinasjonsforpliktelse og sin prestetjeneste.


Marit Halset.
Marit Halset (født 18. mai i 1912, død 22. mars i 1986) var en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene, radioteater og filmlerret.
Halset var tilknyttet Nationaltheateret fra 1933 til 1948. Hun debuterte som ungpiken Hazel i det monumentale Eugene O'Neill-stykket "Sorgen kler Elektra" våren 1933. Her spilte hun sammen med legender som Johanne Dybwad, August Oddvar og Ingolf Schanche. Senere fikk hun vesentlig følsomme ungpikeroller, og hun avsluttet sin tid på Nationaltheatret med å spille Leonora i "Den stundesløse" i 1948. Hun flyttet nå over til Det Nye Teater, hvor hun fikk utfolde seg i lettere og tyngre stoff i en mannsalder.
Halset opptrådte også jevnlig i Radioteatret og Fjernsynsteatret, foruten å ha en rekke filmroller. Blant filmene er "Kranes konditori" og "Broder Gabrielsen" de mest kjente.


Ang Lee.
Ang Lee (kinesisk: 李安, pinyin: "Lǐ Ān", født 23. oktober 1954 i Tainan i Taiwan) er en taiwan-amerikansk regissør.
De mest kjente filmene hans er "Fornuft og følelser", "Snikende tiger, skjult drage" og "Hulken".
Han vant i 2005 en Oscar for beste regi med filmen "Brokeback Mountain".


Rimkrønikene.
Rimkrønikene er en samling viktige historiske verk på vers og med rim fra Sveriges middelalder. Samlingen består av "Gamle krøniken" eller "Erikskrøniken" som skildrer Folkungaættens brødrestrider (1229–1319); "Nye krøniken" eller "Karlskrøniken" som skildrer begynnelsen av unionsstriden og Karl Knutssons styre (1389–1452), samt denne krønikens fortsettelse; "Sturekrønikene" som skildrer fortsettelsen av unionsstridene under Karl Knutsson og Sturene (1452–1520).
Til disse krønikene finnes det ytterligere en fortsettelse på 632 vers til "Erikskrøniken" i en hensikt å binde sammen denne med "Karlskrøniken" til et felles verk som omfatter tiden 1319–1389. Den er skrevet rundt år 1452 og har bortimot ingen historisk verdi. Forfatteren er helt ukjent, men man antar at det er samme person som har skrevet "Erikskrøniken" selv om det ikke er bevist. Håndskriften viser samme skribent og samme tid. Hensikten med "Erikskrøniken" er å bevise Karl Knutssons slektskap til Erik den hellige. I den forbindelse tillegges Erik Eriksson foruten to dokumenterte søsken også ytterligere to apokryfiske (ubekreftede) søsken.
Det finnes også ytterligere et tillegg, et dikt om kong Albrekt som er Sveriges eldste politiske allegori, og som samtidig har en verdi som et historisk vitnesbyrd på samtidens omdømme av kong Albrekt. Diktet er sannsynligvis forfattet kort tid etter at Albrekt døde. Også denne forfatteren er ukjent.
De tre overnevnte rimkrønikene; Eriks-, Karls- og Sture-krønikene, kalles under ett for "Den store rimkrøniken" for å skille den fra "Den lille rimkrøniken". Den siste og senere krøniken ble skrevet samtidig med og muligens av den samme forfatter som "Den prosaiske krøniken", en gang på midten av 1400-tallet. Også til denne finnes det flere ulike tillegg om Karl Knutsson og Sturene, deriblant ett på 526 vers.
Heller ikke "Den lille rimkrøniken" har stor historisk eller litterær verdi, men har en verdi som det første sikre beviset på at Sverige kjente til litteratur fra Norge. På den sammen tiden "Vilkinasagaen", det vil si "Sagaen om Didrik av Bern", også kalt for "Didrikssagaen", oversatt til svensk og den inneholder en rekke norske sagnkonger (Filmer eller Vilkin, Nordian, Hernit, Osantrix og Hernit Hernitsson) som uten blygsel ble langt inn i den svenske kongerekken. Under danskhatets tid var det viktig å gjøre de norske sagnkongene til fullgode svenske herskere for med det kunne vise til at alle land rundt Østersjøen en gang lå under svenskekongens herredømme.
De svenske rimkrønikene har blitt utgitt flere ganger. J. Messenius utga en del av "Store rimkrøniken" i «Then gamble rijmkrönikes första deel» (1616). "Den lille rimkrøniken" samt "Den prosaiske krøniken" i «Twå små gamble Sweriges och Göthes chrönikor» (1615, nytt opplag i 1643, trykt på nytt på 1650- og 1660-tallet). "Store rimkrøniken" og "Lille rimkrøniken" ble utgitt av J. Hadorph i «Twå gambla swenske rijmkrönikor» (1674), videre av K. J. Fant i «Scriptores rerum suecicarum medii 3evi» (1818), og til slutt kom en samlet utgivelse av alle rimkrønikene med tillegg og varianter i G. E. Klemmings «Svenska medeltidens rimkrönikor» (3 bind, 1865–1868).


Manipur.
Manipur (hindi: मणिपुर) er en delstat i det nordøstlige India. Manipur grenser mot Nagaland i nord, Myanmar i øst, Mizoram i syd og Assam i vest.
Hovedstad i Manipur er Imphal.


Mizoram.
Mizoram er en delstat i det nordøstlige India. Den grenser i nord mot Assam og Manipur, i øst og syd mot Myanmar og i vest mot Bangladesh og Tripura.
Hovedstad i Mizoram er Aizawl.


Tripura.
Tripura (bengali: ত্রিপুরা, hindi: त्रिपुरा)
er en delstat i det nordøstlige India. Den grenser mot Assam og Mizoram i øst, og mot Bangladesh i øst, syd og vest.
Hovedstad i Tripura er Agartala.


Myldrebok.
Myldrebok, også kalt vrimlebok, letebok og annet, er en bildebok for barn med store illustrasjoner som viser et mylder av figurer og ting.
Kjennetegn.
Ofte formidler ikke myldrebøkene en tradisjonell, kronologisk historie, men inneholder isteden forskjellige visuelle oppgaver. Bildene kan for eksempel skjule detaljer som leserne skal finne i mylderet eller kaoset, eller det kan være labyrinter som må løses. Slike bøker kan også kalles aktivitetsbøker. Myldrebøker kan samtidig ha et lett pedagogisk innhold og fortelle om visse temaer eller miljøer, for eksempel «byen», «dyrehagen», «på landet» og liknende.
Myldrebøkenes popularitet kan skyldes barns fascinasjon av å studere detaljer, deres oppdagerglede og sterke og levende fantasi. Myldrebøker vil dessuten kunne «leses» av barn som ikke selv kan lese, fordi innholdet ligger i bildene og innbyr betrakteren til fritt å gå på «oppdagelsesferd» i dem. Bøkene kan derfor behandles «anarkistisk», det vil si på tvers av en rettlinjet dramaturgi og uten innblanding av voksne. Myldrebøker og gjennomillustrerte oppgavebøker blir av enkelte med rette kalt «ligge-på-magen-bøker».
Historikk.
Tidlige forløpere for myldrebøkene er Det gamle Egypts rike veggdekorasjoner og middelalderens pedagogiske kirkekunst såvel som seinere tiders detaljerte malerier og innholdsrike plansjeverk. I denne tradisjonen står Pieter Brueghel den eldres nederlandske landsbytablåer fra 1500-tallet i en særstilling.
I dag.
Det er utgitt en rekke myldrebøker i nyere tid. Ofte baserer de seg på populære figurer, og bildene er gjerne i en lett tilgjengelig og underholdende tegnestil, ikke sjelden inspirert av tegneserier. Den britiske illustratøren Martin Handford skapte en internasjonal bestselger da han i 1987 gav ut myldreboka "Where's Wally?", eller "Hvor er Willy?" på norsk. Boka ble laget slik at det gjaldt å finne hovedpersonen Willy som var delvis skjult blant alle detaljene i de store illustrasjonene. Boka ble fulgt av en serie bøker med den samme Willy-figuren, et enormt salg verden over og en egen TV-serie.
Norske eksempler på myldrebøker er blant annet Kari Grossmanns mange populære ord- og pekebøker, Egil Nyhus' store aktivitetsbøker om Kaptein Sabeltann og Anna Fiskes "Hallo jorda!" (2007) og "Hallo byen!" (2009).
I Tyskland anses forfatteren og tegneren Hans Jürgen Press (1926–2000) av flere som «myldrebøkenes far».


Antoinette Kristensen.
Antoinette Kristensen, tidligere Anette Haukaas (født 1979 i Molde), er en norsk modell og artist.
Karrieren hennes startet da hun begynte å jobbe som modell som 14-åring. Hun ble kåret til Frøken Norge i 1999 og kom på en delt sjetteplass i Miss World samme år. Senere flyttet hun til Hollywood i USA for å jobbe videre som modell, men valgte etter hvert å heller satse på musikken. Til nå har hun spilt inn tre musikkvideoer.
Hun er også kjent for å ha vært kjæreste med den kjente proffbokseren Ole Klemetsen da hun bare var 16 år gammel.
Hun deltar i den norske TV-serien Norske Hollywoodfruer som sendes våren 2010 på TV3.


Morasteinen.
Fragment av minnessteinene fra monumentet.Morasteinen er et svensk monument hvor svenske kongene ble valgt under middelalderen. Monumentet ligger på en eng i Mora i sognet Lagga i Knivsta kommune, omkring en mil sydøst for Uppsala. Stedet ligger bortimot midt i mellom de sentrale tingene for de gamle forhistoriske folkelandene eller småkongedømmene Attundaland og Tiundaland.
Tinget ved Mora.
Ved Morasteinen ble det holdt ting hvor de svenske kongene ble valgt og hyllet under middelalderen. Kongen stilte seg på en flat stein når han ble valgt og folket som hadde foretatt valget hyllet ham som bekreftelse.
I den eldre Vestgøtaloven ble det sagt (i et senere tillegg gjort av biskop Brynolf Algotsson i Skara en gang mellom år 1279 og år 1290): «Sveaer egho konung at taka ok sva vraekae.»
Upplandsloven og Sødermannaloven sier: «De tre folkelandene, det er Tiundaland, Attundaland og Fjädrundaland, skal først velge konge. Valget blir senere stadfestet gjennom først av lagmannen i Uppland og deretter av de andre lagmennene i riket, en etter en, dømde den nye kongen til hans verdighet, hvilket skjedde når han red Eriksgatan.»
Morasteiner.
Huset som idag inneholder fragmenter av minnesteinene.Rett ved sto det andre steiner med innskrifter som fortalte om tidligere konger og deres valg. Når en konge var blitt valgt ble det plassert en mindre stein, en minnestein, på den store Morasteinen under denne kongens styre. Når en ny konge ble valgt ble minnesteinen plassert ved siden av Morasteinen. Morasteinen og minnesteinene ved Mora er altså helt forskjellige steiner. Noen av minnesteinene finnes fortsatt og blir oppbevart i dag i en bygning ("se bilde") på stedet. Et fragment er kjent som steinen «Tre kroner» ettersom det er ett av de aller første kjente eksemplene på bruken av «Tre kroner» som svensk rikssymbol. Fragmentet er en del av minnesteinen fra da Albrekt av Mecklenburg ble valgt.
Selve monumentet Morasteinen ble ødelagt med hensikt en gang rundt år 1515. Gustav Vasa og Johan III skal begge hver for seg ha forsøkt å restaurere stedet, men uten hell. Det kan faktisk ha vært slik at Gustav Vasa har bidratt til at steinene har forsvunnet da han etterstrebet kongelig arverett istedenfor som ved tidligere gjennom valg av kongen.
Morasteinenes bygning.
Bygningen hvor steiner og fragmenter blir oppbevart har blitt tegnet av Carl Wijnbladh og ble oppført i 1770. Dets posisjon er 8242; 54", 8242; 47".


Týr.
Týr () er et band fra Færøyene som ble dannet i 1998. De blander folkeinspirert musikk med heavy metal hvor de også synger på både færøysk, engelsk og dansk (med færøsk/nordisk udtale).
Navnet er tatt etter den norrøne gudeskikkelsen Ty, som heter "Týr" på færøysk.
Historie.
Bandet Týr ble dannet i 1998 da Heri Joensen møtte en gammel venn han hadde spilt i band med før, Kári Streymoy. De møttes på en fest i København i Danmark. Joensen foreslo at de skulle ta en jam sammen en dag. Først var Streymoy tvilende, men takket senere ja til tilbudet.
De fikk senere med seg enda en gammel venn, bassisten Gunnar H. Thomsen.
De begynte snart å lage egen musikk inspirert av tradisjonell færøysk musikk og norrøn mytologi, men også av band som Iron Maiden og Dream Theater. Navnet tok de fra den nordiske krigsguden, Tyr, og fra albumet med samme navn av Black Sabbath.
Heri og Gunnar hadde i tenårene spilt i et band som het "Cruiser", hvor Kári også hadde vært innom. Dette bandet endret senere navn til "Wolfgang". Ingen av disse to bandene ga ut noen plater, selv om bandet besto helt frem til 1997, noe som var lenge nok til å spille inn en rekke sanger som - ifølge Heri - er "stort sett klar til og utgis".
Týr lager musikk inspirert av norrøn mytologi og folkemusikk fra Færøyene mikset med heavy metal, en stil som kalles kalles viking metal. Heri Joensen forklarer det på denne måten: «Týrs musikalske misjon er rive ned veggene som er reist mellom alle former for metallmusikk som har kommet i de senere år: Power-, doom-, black-, progressiv-, gothisk-, viking-, folk-, etnisk- og episk metal. Vegger og merkelapper gjør ingenting, men folk fyller dem med sine fordommer.»
Etter en rekke med konserter og TV-opptredelser, endte det med at albummet "Eric the Red" ble Færøyenes mestselgende album. Etter dette bestemte plateselskapet (Napalm Records) seg for å gi det ut i flere land.
Musikalsk stil.
Týr er kjent for sin vikinginspirerte musikk, noe som er grunnen til at de betegnes som et viking metal-band. De har spilt inn coverversjoner av flere oldnordiske viser og kvad, som den færøyske "Ormurin langi", den islandske "Sigurdskvadet" og den oldnordiske vise "Ramund hin Unge". Bandets selvkomponerte musikk, som hovedsakentlig skrives av forsanger Heri Joensen, bærer generelt sett et stort preg av progressiv metall, med komplekse strukturer og alternative tempo.
Bandmedlemmer.
Det har vært endel utskiftinger av bandmedlemmer gjennom årene Týr har vært aktive. Sanger Pól Arni Holm og gitarist Jón Joensen (Heris bror) var med i bandet, men forlot etter at bandets første album, "How Far to Aasgard" var utgitt. Disse ble da erstattet med Terji Skibenæs på gitar og i en kort overgangsperiode deltok Karis bror, Allan Streymoy, på vokal. Sistnevnte nådde blant annet å være med på utgivelsen av CD-singelen "Ólavur Riddararós". Da Allan forlot bandet, overtok Heri som forsanger og bandet fikk dermed sin nåværende lineup. Det var også nå den hittil største suksessen kom, med plata "Eric the Red".
Terji Skibenæs forlot bandet en stund, og ble erstattet av den islandske gitaristen Ottó P. Arnarson, men etter en tid vendte Terji tilbake til bandet.


Ballymoney (distrikt).
Ballymoney er et administrativt distrikt i Antrim i Nord-Irland. Det har navn etter administrasjonssenteret Ballymoney.


Erik Knutsson.
Portrett fra 1600-tallet av Erik Knutsson fra graven i Varnhems kirke.
Erik Knutsson, konge av Sverige 1208–1216, var sønn av kong Knut Eriksson av Sverige og av dennes hustru (navn ukjent), og døde 10. april 1216 i hastig feber på Näs borg på Visingsö.
I år 1205 slapp Erik unna fra slaget ved Älgarås hvor hans tre brødrene ble drept. Bodde deretter hos slektninger i Norge og samlet en ny hær, kom tilbake midtvinters i 1208 og beseiret kong Sverker Karlsson den yngre i slaget ved Lena. Erik ble valgt til konge samme år, men kroningen skjedde først i november 1210, rett etter slaget ved Gestilren da Sverkers danske tropper igjen ble beseiret og Sverker selv ble drept. Kong Eriks kroning er den aller første kroningen som man kjenner til i Sverige og ble utført av biskop Valerius, som for øvrig var en tidligere tilhenger av kong Sverker.
Erik ble gift i 1210 med Rikissa av Danmark, datter til Valdemar I av Danmark og Sofia av Novgorod. Å gifte seg dansk hadde en politisk hensikt for å bedre forholdene til Danmark som tradisjonelt hadde støttet Sverkerætten, mens Eriksætten tradisjonelt var støttet i Norge.
I løpet av den første fasen av sin styre hadde kong Erik en jarl ved navn Folke og dennes tilhengere blant stormenn ble med tiden kalt for Folkunger. Denne Folke døde allerede i slaget ved Gestilren.
Pave Innocentius III tok i 1216 Sverige under sin beskyttelse og bekreftet kong Eriks rett til Sverige, men også til de områder han kunne erobre fra «hedningene». Tidligere hadde pave Innocentius III vært på kong Sverker den yngres side. Brevet fra paven nådde derimot aldri fram til kong Erik da han døde 10. april 1216 og ble begravd i Varnhems kirke.
Som så mange av de svenske kongene under middelalderen er det svært lite som kjennes til om kong Eriks styringstid. I Vestgøtalovens kongeliste står det at han var en god årkonge, det vil si at avlingene var gode under hans tid. Banneret som kongen hadde ført under slaget ved Gestilren ble oppbevart hos lagmann Eskil Magnusson i Skara og som han i 1219 overrakte det som en hedersgave til den islandske stormannen og forfatteren Snorre Sturlasson.


Joe Flanigan.
Joe Flanigan (født 5. januar 1967 i Los Angeles i California) er en amerikansk TV-skuespiller, som har hatt langvarige gjesteroller i serier som Profiler, First Monday og Sisters, men er nok mest kjent for sin rolle som "Lt. Col John Sheppard" i serien Stargate Atlantis.
Biografi.
Joe Flanigan ble født i Los Angeles i California, men vokste opp på familiens lille gård i Reno i Nevada. Utdannelsen sin tok han ved Ojai Valley School og University of Colorado (med fordypning i Historie). Joe Flanigan begynte i utgangspunktet ikke sin karriere som skuespiller, men ble etter jobber som strekte seg fra bank til politikk og skribent for "Interview Magazine"; overtalt til å forsøke seg som skuespiller. Han bor for tiden i Vancouver, Canada med kona Katherine Kousi, tidligere skuespiller, og med sine to barn Aidan og Truman.


Montenegros historie.
Vi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.
Illyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.
Denne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.
Freskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.
Montenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.
I de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanerne, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.
Landets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.
Montenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.
Oldtiden.
I grotten Mališina i Pljevlja er det funnet rester av bosetting fra istiden, mens "Medena Stijena" i samme kommune har rike funn fra steinalderen. Helleristninger med motiver av reinsdyr nær Risan i nordlige Kotorbukta vitner om reinsdyrjakten her under siste istid, da klimaet var langt kaldere enn i dag. Vi vet lite om overgangen til jordbruk og om bronsealderen i dette området.
Montenegro var befolket av illyrere samtidig med en viss gresk kolonisering langs kysten (Budva) omkring 700–500 f.Kr. Keltiske immigranter bosatte seg i området på 300-tallet f.Kr., og utviklet en illyrisk stat med hovedstad i Skadar i det 2. århundret. Mange historikere mener nå at illyrerne tilhørte den keltiske Hallstattkulturen.
Illyrernes hovedstad lå i kystbyen Risan i Kotorbukta, og stadig illyrisk piratvirksomhet medførte at romerne omkring 140 f.Kr. tok kontroll med kystområdet på østsiden av Adriaterhavet (Dalmatia), og innlemmet innlandet i provinsen Illyricum fra år 9 e.Kr. Doclaea og Municipium S var viktige garnisonsbyer, og et veinett forbant alle landets utposter med kysten, og med Donau lengre nord. Ved delingen av Romerriket i 395 gikk grensen mellom de vest- og øst-romerske rikene (og etter hvert kirkene) nordover fra Skadar og gjennom det indre av Montenegro. Kysten var altså «vestlig».
Under Justinian opplevde Østromerriket en blomstring og handelssamkvemmet over Adriaterhavet økte kraftig etter Justinians erobring av Italia. Men under hans etterfølgere de neste århundrene fulgte nye nedgangstider for riket, og kampen mot islam fra 700-tallet dreide fokus bort fra de vestlige provinsene. Balkan opplevde på 400-tallet og 500-tallet en rekke barbariske invasjoner fra gotere, avarere og slavere. Med slavernes ankomst fra 600-tallet ble Montenegros posisjon som grenseområde etterhvert mellom østkirken og vestkirken enda tydeligere, ved at østkirken fikk en ny vekkelse gjennom kristningen av de nærboende serberne, og vestkirken gjennom kristningen av montenegrinerne.
Selvstendighetens høydepunkt - Duklja 600–1102.
I tidlig middelalder dannet serbere, kroater og bulgarere sine første semi-"nasjonale" og ganske snart "føydale" stater, men «montenegrinere» hører vi ikke om. Tidlig på 600-tallet er det mulig at den bysantinske keiseren tilegnet kyststrekningen av dagens Montenegro rundt elven Bojana til serbiske nybyggere, som etablerte et levedyktig fyrstedømme i Duklja ("Doclaea"). Samtidig beholdt åpenbart bysantinerne initiativet på andre områder, for det serbiske fyrstedømmet ble kristnet av de østlige misjonærene Kyrillos og Methodios på 870-tallet.
En splittelse i flere lydriker fra 900 hindret ikke fortsatt ekspansjon. Byen Breznica ble nå et viktig serbisk provinssete. En midlertidig bysantinsk gjenerobring 960–1042 endte til slutt med total militær seier for Stefan I Vojislav av Duklja, som innen 1050 inkluderte hele kyststrekningen fra Skadar til Split. Den nye fyrsten for Huset Vojisavljević, Mihailo, balanserte mellom øst og vest ved å gifte seg med en gresk prinsesse i 1052. Balansekunsten under hans styre som fyrste (1050–1077) brakte midlertidig fred og økonomisk oppgang.
Snart ble derimot motsetningene til Bysants større. Da keiseren i Konstantinopel tapte Italia til normannerne, så serberne i fjellene sitt snitt til å gjøre opprør mot keiseren, med Mihailos støtte. Nederlag i kampen mot bysantinerne drev Mihailo i retning av Roma, med utsikter til å få opprettet Duklja som selvstendig katolsk erkebispedømme med pavens velsignelse. Den kirkelige status ble trolig ansett av Mihailo som en forutsetning for full politisk selvstendighet. Målet om eget erkebispedømme ble ennå ikke nådd, men pave Gregor VII, som var opptatt av å vinne nye seire i maktkampen mot Bysants etter kirkesplittelsen i 1054. Han anerkjente Duklja som kongedømme under Mihailo, som tok tittelen kong Mihailo I Vojislav av Duklja (1077–1081).
Sønnen og etterfølgeren Konstantin Bodin knyttet Duklja ytterligere til vesten, gjennom giftemål med normannerne i Italia. Sammen med den normanniske korsfarerhertugen Robert Guiscard deltok Konstandin i invasjonen av Dyrrachium lengre sør. I 1089 støttet han pave Urban II i striden med en motpave, og som takk ble bispesetet i Bar oppgradert til erkebispesete. Konstantin gikk videre i sin stormaktspolitikk, og angrep og okkuperte både Bosnia og det serbiske fyrstedømmet Raška. Dette slo derimot tilbake i form av en storstilt bysantinsk hevnekspedisjon 1089–1091, som innledet et gradvis tap av territorier og til slutt Duklja-statens fall.
I slaget ved Morača i 1102 vant storhertug Vukan av Raška en knusende seier over Duklja. Nå fulgte mer enn åtti års dynastisk balansekunst og indre strid hvor familiemedlemmer avløste hverandre i skiftende allianser med Bysants, normannerne, og serberne i Raška. Fra 1166 var bare en liten kyststripe tilbake utenfor serbernes kontroll, og i 1186 ble Duklja formelt og fullstendig innlemmet i Raška.
Misoslav's evangelium, trolig fra 11.århundre, ble kopiert opp på 1100-tallet i Kotor. Det er et av de aller eldste skriftlige arbeider på serbisk.
Raškas utstrekning 1150-1220, et høydepunkt for middelalderens serbiske statsdannelse.
Klosterdannelse var viktig kulturell nasjonsbygging i middelalderen, og målet var lenge en selvstendig kirke uavhengig av Serbia. Bildet viser ikonmaleri fra Morača-klosteret, 13.århundre.
Utstrekningen av Crnojevic-dynastiets stat Zeta på 1400-tallet.
Bispe-fyrstene i Cetinje styrte en selvstendig, teokratisk stat fra 1516 til 1878. Her bispekongen (kralj) Stefan, portrettert i 1628.
Bispe-fyrsten Petar I Petrovic styrte i femtiårsperioden 1782-1830.
Kong Nikola I Petrović-Njegoš var prins i Cetinje fra 1860, men ble den første og hittil siste formelle konge av Montenegro 28.august 1910, da kongedømmet ble proklamert. Hans stat viste avgjørende økonomiske og militære svakheter under Balkankrigene og første verdenskrig.
Serbernes høydepunkt – Raška og Zeta.
Under kong Stefan I Nemanja av Huset Vukanović nådde det serbiske kongedømmet et midlertidig høydepunkt. Han grunnla ikke bare Huset Nemanjić, men ble også opphøyet til ortodoks helgen. Han var en adelsmann fra Ribnica (Podgorica), og tillot opprettelsen av et underlagt, men enhetlig fyrstedømme Zeta som omfattet omtrent samme territorium som dagens Montenegro. I 1219 ble Stefan I's sønn Đorđe Nemanjić, utropt til konge av Duklja-Zeta. Siden Zeta-herskerne også språklig og kulturelt var serbere, kan vi nå snakke om et tvillingkongedømme som utviklet seg uten sterke etniske spenninger. I denne perioden skjedde det spesielt stor klosterbygging i dobbeltriket.
Dynastisk strid var derimot uløselig knyttet til høymiddelalderen, og de ulike kirkelederne kjempet også om økt innflytelse. Den katolske erkebiskopen av Bar var Zeta-periodens mektigste føydalherre. Under kong Stefan Uroš IV Dušan av Raška ble oppløsningstendensene i den serbiske staten så åpenbare, at Zeta etterhvert lyktes i å rive seg helt løs, etter hans død i 1355. Den serbiske storhetstiden var med dette over.
Allerede i 1356 oppstod igjen en selvstendig «montenegrinsk» stat, kongedømmet Zeta, under Balša I som grunnla Huset Balšić. Byene Bar, Kotor og Skadar ble underlagt det nye kongedømmet. Etter 1385 ble Prizren i dagens Kosovo inntatt, og Zeta fikk nå større utstrekning enn dagens montenegrinske stat. Tidvis lå også den kroatiske byen Cavtat under Zetas innflytelse. Zeta-herskerne fremmet fri handel, kystbyene blomstret, og det ble innført en pengeunion med dinarer som felles myntenhet.
Men stadig rivalisering med herskerne av Bosnia førte ofte til militær konflikt, og en kortvarig okkupasjon av den nordlige kyststripen i 1382, da bosnierne grunnla byen Herceg-Novi. Da bosnierne forlot området oppstod en ny utfordring, nemlig den økende tilstedeværelsen og de økonomiske motivene til handelsrepublikken Venezia langs kysten. Venezia fikk fotfeste i Kotor (Catarro) på 1300-tallet, og føydalherrene i Onogošt (Nikšić) lot seg også overtale til å støtte venetianerne. Fra 1420 fikk venetianerne effektiv kontroll med hele kysten med unntak av Republikken Ragusa (Dubrovnik), og denne kontrollen skulle bestå helt til 1797. Med en ytterligere, ny fare også fra øst – osmanerne – som en reell trussel, så Zeta-herskerne ingen annen utvei enn å alliere seg nært med Serbia.
Derfor sendte Đurađ II Stracimirović Balšić deler av Zetas hærstyrker til unnsetning for serberne ved slaget ved Kosovosletta i 1389, hvor osmanerne vant en knusende seier. Đurađ II overlevde derimot som uavhengig hersker i kystfjellene ved å sette venetianerne og osmanerne vellykket opp mot hverandre. Allianser med Ungarn ble også knyttet mot venetianerne langs kysten, og allianser med Serbia mot osmanerne i Kosovo. Serberne holdt stand mot overmakten helt til 1459, og opplevde under den siste serbiske motstandsperioden en kulturell og religiøs oppblomstring som også Zeta tok del i. Som ledd i knytningen mot Serbia gikk Zeta-herskerne blant annet med på å erklære sin underkastelse under den Serbiske ortodoks kirke, men uten å utvise eller forfølge katolikker.
I høymiddelalderen lå østlige stater som den serbiske lite tilbake for vesteuropeiske samfunn. I 1346 fikk serberne sitt eget ortodokse patriarkat, som styrket nasjonsbyggingen. Serbiske dynastier fremmet handel og beholdt kontrollen over innlandet fram til den ottomanske invasjonen av innlandet som fant sted 1462–1496. Utviklingen av moderne skipsteknologi og økt handel førte derimot til at Venezia fra 1420-tallet tok kontroll over kystområdene, noe som varte i 300 år.
Osmansk styre i øst 1459–1878.
Osmanernes tyrkiske styre i det østlige innlandet fra 1459, varte helt til 1878. Den serbiske eliten ble nå gjort til bønder, eller flyktet nordover til Ungarn. Samtidig falt dette sammen med en generell nedgangstid i sørøst-Europa f.o.m 1500-tallet, ledsaget av svak byvekst og «Det andre livegenskapet». I de tyrkiske områdene beholdt de fjerneste fjellområdene en betydelig autonomi, men ellers ble føydale strukturer sementert av fire århundrer med tyrkisk styre, med tyrkiske og konverterte lokale («bosniaker») som føydale herskere ("chiftluk sahibije") over en tungt skattelagt bondebefolkning. Denne bevarte sin ortodokse kristne identitet, men fikk visket ut sin nasjonale identitet.
Noen byer blomstret riktignok, Taslidža (Pljevlja) var hovedstaden i "Sanjak Hercegovina" fra 1572 til 1833, og fikk status som "kasba" med kloakksystem, tyrkiske bad, hager, moskeer og kristne klostre. Men regelen var at byene var ufrie sentra for militære og jordeiende ledere. Den senere "Sanjak Novibazar" (Novi Pazar) hadde hovedstad i Mostar, og medførte at det nordlige Montenegro kom mer i skyggen utviklingsmessig.
I vest rundt Cetinje og elven Zeta bestod derimot et mer eller mindre selvstendig fyrstedømme under det stadig hyppigere brukte navnet "Crna Gora", med om lag 30 000 innbyggere igjen etter at venetianernes og osmanernes underla seg de øvrige 50 000 innbyggerne som hadde utgjort Zeta-staten. Det gjenværende fyrstedømmet vaklet ofte i sine allianser med Venezia, men kjempet side om side med hell i 1474, da tyrkerne ble nedkjempet ved Skadar. Fem år senere kom derimot tyrkerne tilbake og inntok Skadar, og sluttet fred med Venezia.
Skrekkscenariet med en deling av Crna Gora mellom stormaktene rykket nå nærmere. Fyrst Ivan I Crnojević av Zeta flyttet hovedstaden til Cetinje, grunnla et kloster der i de utilgjengelige områdene under Lovcen-fjellet, og ga den nye staten navnet Montenegro. Men montenegrinerne så sin stat angrepet på alle kanter. For første gang hadde et lokalt styre hatt makten – i drøye 100 år. Det maktet over tid ikke den fine balanse mellom stormaktene som så mange serbiske fyrster hadde behersket til fulle siden tidlig middelalder. Zeta-staten gikk i praksis under innen 1516, bare en liten flik rundt Lovcen-fjellet bestod.
Ivan I er mest kjent for å ha brakt en boktrykkerpresse til Cetinje, og der ble den første trykte bok i Sørøst-Europa produsert i 1493. I løpet av de neste tre årene kjenner vi fem religiøse, serbiskspråklige bøker fra Cetinje-pressen. Den nye, utdannede fyrsten, Đurađ IV Crnojević, ledet selv trykkearbeidet.
I 1499 falt Zeta (Montenegro) under osmansk styre, trolig i samforståelse og aktiv osmansk allianse med venetianerne, som ikke hadde lyktes i å eliminere den selvstendige staten i fjellene. Fyrstedømmet Zeta ble nå innlemmet i İşkodra-Sanjak'en (Skadar), men selvstendige montenegrinske høvding- og fyrstedømmer fortsatte å eksistere i nordvest. De osmanske delene ble fra 1514 kalt Montenegro-Sanjak'en, og omfattet det sørlige Montenegro og det nordlige Albania. Den konverterte muslimen Staniša (Skenderbeg), som selv nedstammet fra Huset Ivan Crnojević, ble den første Bey i denne Sanjak'en, og regjerte til 1528. Selv om Crnojevićs-slekten nå trolig flyktet nordover til Serbia, beholdt lokale klanledere den effektive kontrollen i det som var igjen av Zeta, tross osmansk press fra Zanjak'en og venetiansk press fra deres hovedsete på kysten i Kotor.
Bispestat og kongedømme mellom stormakter 1516–1912.
Montenegro ble nå en ortodoks, teokratisk stat, hvor sammensmeltingen av stat og kirke hindret utviklingen av hemmelige allianser med de muslimske osmanerne. Denne kombinasjonen ble trolig avgjørende for at montenegrinerne fortsatte å bevare selvstendigheten i sin lille fjellstat rundt Cetinje og Lovcen-fjellet. Litt lengre vest – i dagens Bosnia og Hercegovina – ble bufferområdet Die Grenze opprettet, i samforståelse mellom Østerrike-Ungarn og osmanerne. Her opprettet man en buffersone hvor befolkninger innen både islam og kristendom kunne eksistere sammen under full religionsfrihet. Denne mellomposisjonen preget også Montenegro selv fram til 1800-tallet.
Balkan ble likevel et konfrontasjonsområdet mellom Østerrike og Det ottomanske rike fra 1700-tallet, tross enigheten om en «nøytral» buffersone i vest. Serberne rundt Cetinje benyttet også denne konfrontasjonen til å holde på selvstendigheten. Montenegros kystområde var derimot under venetiansk kontroll, og innlandet lå stort sett under tyrkisk kontroll østenfor grense- og krigsområdene. Fire stormakter øvde press på den lille, selvstendige montenegrinske staten, som såvidt holdt stand.
Fra 1516 til 1696 var det vestlige innlandet en uavhengig, teokratisk munke- og bispestat, styrt av de katolske lederne i Cetinje. Fra 1696 ble denne uavhengige, men ikke-anerkjente staten styrt av lokale klanledere tilhørende det Huset Petrović-Njegoš, som kom fra den lille landsbyen Njegoši under Lovcen-fjellet. Arverekken gikk fra onkel til nevø gjennom generasjoner, siden bispefyrstene ikke fikk gifte seg.
Den første formelle proklamasjon av en selvstendig, montenegrinsk stat skjedde i 1798, og i 1854 gjorde Danilo I Petrović-Njegoš Montenegro om til en sekulær stat som fyrstedømmet Montenegro. En aggressiv konfrontasjon og krig mot tyrkerne fra 1875 ga resultater og internasjonal anerkjennelse gjennom Berlinkonferansen i 1878. Den frie statens areal ble doblet fra 1696 til 1878, og i 1905 fikk landet sin første grunnlov og ble et kongedømme i 1910.
Da østerrikerne befridde Beograd fra tyrkisk styre i 1711, støttet mange serbere og montenegrinere opp om østerrikernes hær. Den serbiske frihetskjemperen Karađorđe Petrović hadde kjempet i begge stormaktenes hærstyrker, og oppnådde uavhengighet for Serbia gjennom opprørene 1804–1813. Men senere på 1800-tallet ble Østerrike-Ungarns ambisjoner større på Balkan, og kulminerte først med okkupasjonen av Bosnia i 1908. Gradvis vendte de sørslaviske lederne seg bort fra østerrikske sympatier, og de brede uavhengighetsbevegelsene våknet.
Krig på Balkan 1912–1918.
Balkankrigen 1912–1913 ble startet av montenegrinerne, og ga en felles serbisk-montenegrinsk allianse mot tyrkerne, hvor også bulgarerne og grekere gikk med mot tyrkerne fra oktober 1912. Montenegro og Serbia delte den tyrkiske provinsen Sandžak mellom seg. Krigen var det første forsøket på å opprette en større, etnisk fundert nasjonalstat på Balkan, inspirert av samlingene av Italia og Tyskland noen tiår tidligere. Med europeisk medvirkning førte krigen til en nytegning av grensene på tyrkernes bekostning, og Montenegro delte Sanjak'en Novipazar med Serbia.
I mars 1912 inngikk Serbia og Bulgaria med hjelp fra Russland en avtale som kunne ha utviklet seg til en meget løfterik union på Balkan. Straks tyrkerne var nedkjempet i 1913 fikk man derimot et intermesso med mislykket bulgarsk angrep på sørslaverne fra juni til juli. Bulgaria mistet 33 000 mann på seks uker. På grunn av den greske og vestlige motvilje mot å slippe bulgarerne til i Makedonia og serberne ved Adriaterhavet, følte begge disse statene behov for å befeste sine territorielle krav gjennom fortsatt krigføring.
De økonomiske kostnadene ved krigføringen i Balkankrigene 1912-13 var enorme, anslått til 590 mill franc for Serbia og 100 mill franc for Montenegro, og dobbelt så mye som disse tilsammen for Bulgaria. Montenegros territorielle seire i nord kunne ikke dekke over hvor militært utdatert og utilstrekkelig Petrović-Njegoš-regimet i Cetinje var. Landet mistet 2 836 soldater i den første Balkankrigen, mange av disse ved beleiringen av Skadar (Shkodër). Ytterligere 240 døde i den andre Balkankrigen i 1913. Nederlaget ved Skadar bare økte tendensen til å søke støtte i Serbia, og etter 1918 ble mange ledende montenegrinere trukket nærmere Beograd som forutsetning for i det hele tatt å bevare en selvstendig montenegrinsk stat.
Stormaktenes manglende vilje til varige løsninger, og nederlaget for en serbisk-bulgarsk tilnærming, medførte at spesielt Østerrike-Ungarn vurderte det som trygt å erklære full krig mot Serbia fra 1914, utløst av attentatet 28. juni i Sarajevo.
Under første verdenskrig støttet Montenegro opp om Serbias krigføring mot Østerrike-Ungarn, og kjempet i to år imot østerriksk invasjon i en stillingskrig fram til 1916. Om lag 3 000 montenegrinere falt under verdenskrigen. Under den påfølgende østerrikske okkupasjon styrte montenegrinernes konge og regjering i eksil fra Bordeaux. Kongen ble derimot stadig mer isolert, ettersom et flertall av serbere og enkelte montenegrinske partier ønsket union med Serbia.
I praksis var Balkan i krig uavbrutt fra oktober 1912 til november 1918, og en rekke europeiske stormakter intervenerte på ulikt vis. Vinneren til slutt ble Serbia, som satt igjen med et maksimalt landområde og innlemmet Montenegro etter verdenskrigen.
Kongedømmet Jugoslavia 1918–1941.
Under den serbisk-dominerte Podgroricaforsamlingen ble det bestemt å innlemme Montenegro i Kongeriket Jugoslavia fra 1. desember 1918. Den multi-etniske staten opplevde mange indre konflikter. Den 20. juni 1928 skjøt og drepte den montenegrinske parlamentsmedlemmet Puniša Račić ialt fem medlemmer av det kroatiske bondepartiet, inkludert Stjepan Radić.
Fra 6.januar 1929 ble regionenes selvbestemmelse i Jugoslavia kraftig redusert. Kong Aleksander avskaffet grunnloven, og suspenderte parlamentet. Det videre kongestyre ble kjent som «6.januar-diktaturet» – "Šestojanuarska diktatura" – og innebar blant annet at landet tok navnet Kongeriket Jugoslavia. Den 3.oktober 1929 reduserte kongen de 33 oblastene til 9 nye, store banoviner. Montenegro inngikk i provinsen Banat Zeta, som også omfattet vestlige Kosovo, Hercegovina og Dubrovnik-regionen. Podgorica var dette banat'ets hovedstad, og bevarte derved en viss økonomisk og administrativ betydning.
Under Andre verdenskrig opplevde Montenegro først italiensk, og fra 1943 tysk, okkupasjon. En blodig geriljakrig fulgte okkupasjonene hvor agrar-fascisten Krsto Zrnov Popović med italiensk og tysk støtte kjempet mot både serbiske nasjonalister og partisaner. Det må antas at Montenegro bar sin forholdsmessige andel av de samlede jugoslaviske krigstapene på 305 000 soldater og 1,2 millioner sivile.
Nasjonsbygging under Tito.
Titos seire over interne fiender og okkupasjonsstyrkene lengre nord førte til oppretting av en kommunistisk republikk i 1945. Den 29. november 1945 ble Montenegro, Serbia, Slovenia, Makedonia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina republikker i den nye sosialistiske staten Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia, som ble omdøpt allerede i 1946 til Den føderale folkerepublikken Jugoslavia, og senere til – Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (SFR).
Montenegro ble en egen republikk innen føderasjonen, og montenegrineren Milovan Đilas hadde status som Titos arvtaker inntil han begynte å kritisere politiske forhold åpenlyst, og ble opposisjonell dissident. Fra 1974 ble Montenegros selvstyre noe utvidet innen Jugoslavia. De to provinsene Vojvodina og Kosovo fikk også større rettigheter nå, og både Montenegro og Kosovo nøt etterhvert godt av betydelige økonomiske overføringer fra resten av Jugoslavia. Turismen langs kysten ble utviklet noe under Tito-perioden, blant annet i Igalo.
Titos død 4.mai 1980 førte ikke til umiddelbar oppløsning, partiet beholdt makten og de ulike nasjonenes partirepresentanter forble lenge lojale mot føderasjonen. Det mest intense forarbeidet til selvstendighet ble trolig planlagt i Kroatia under general Frano Tudjman, og ikke i Serbia eller Montenegro i første omgang. I 1991, foran de første frie valgene, tok likevel Milo Đukanović og to andre unge og fremsynte, men foreløpig Milošević-lojale partikadre, kontrollen med Montenegros kommunistparti. De endret navnet til Montenegros demokratiske sosialistiske parti ("Demokratska Partija Socijalista Crne Gore", "DPS"), og fikk vedtatt å fjerne ordet "sosialistiske" fra delstatens offisielle navn.
Et viktig startskudd for den økende fragmenteringen ble avfyrt langt utenfor Montenegro. En hemmelig avtale med Kroatia om å dele opp Bosnia-Hercegovina, avtalt i et møte i Karađorđevo mellom den kroatiske lederen Frano Tudjman og den serbiske partilederen Slobodan Milošević i mars 1991, ble for Milošević' del trolig enda mer nødvendig å gjennomføre da det brøt ut kraftige student- og misnøyeprotester i Beograd. Den montenegrinske partiledelsen holdt seg klokelig unna dette spillet, men kunne nå arbeide friere med å øke sin selvstendighet fra Beograd, i ly av de nasjonale konfliktene og splittelsene som nå fikk utfolde seg med partiledelsens velsignelse.
Etter Jugoslavia.
I 1991 ble Milo Đukanović statsminister i Montenegro, men innenfor føderasjonen. Selv da Slovenia, Makedonia, Kroatia og Bosnia erklærte brudd med unionen og selvstendighet, forble Montenegros partiledelse bestemt på å fortsette unionen med Serbia. Finansieringen av krigen medførte hyperinflasjon i Serbia, og denne smittet over på Montenegro. Økonomien brøt nesten sammen, og fikk etter hvert ytterligere skudd for baugen da de serbiske bankene lånte folks sparepenger videre ut til staten for å finansiere krigføringen i Kroatia og Bosnia.
Krigen mellom restene av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Kroatia førte til at Badinter-kommisjonen fra EU tidlig i 1992 erklærte Jugoslavia nå var å anse som oppløst. Den 6. april brøt Bosnia-krigen ut, og som svar på omverdens diplomatiske press opprettet Serbia og Montenegro den 28. april formelt en ny statsdannelse – Den Føderale Republikken Jugoslavia. Denne nye staten ble ganske umiddelbart idømt sanksjoner fra FN.
Montenegro lyktes i å unngå krigføring på eget territorium under krigene i Jugoslavia 1992–95, hovedsakelig gjennom å støtte fortsatt union med Serbia. Montenegrinske tropper deltok derimot i kamphandlinger utenfor landet, blant annet ved angrepet på Dubrovnik. Dessuten ble det sluppet noen NATO-bomber over unionens styrker i Montenegro under Kosovokrigen fra 1998.
En folkeavstemning i 1992 godkjente opprettelsen av unionen under navnet Den føderale republikken Jugoslavia. Men snart krevdes en vanskeligere balansegang, landets ledelse måtte både støtte Serbia for å unngå krig, og samtidig markere tilstrekkelig avstand for å unngå vestlig intervensjon. I denne perioden måtte landet utholde internasjonale sanksjoner. NATO-bombingen av Serbia rammet i en viss grad også Montenegro i 1999, selv om landets ledelse på det tidspunktet var erklærte tilhengere av løsrivelse fra Serbia.
Den 21. september 1995 ble Bosnia-krigen offisielt avsluttet, etter langvarig internasjonal mekling. Milo Đukanović slo to år senere pro-Milosevic-kandidaten i det montenegrinske presidentvalget, og fra 1997 begynte de montenegrinske lederne stadig sterkere å angripe Milošević og Serbia. Spesielt vanskelig var det å fortsette i union med en større nabostat som drev en fullstendig mislykket økonomisk politikk, og skapte hyperinflasjon. For å komme unna inflasjonen innførte Montenegro tyske mark som sideordnet valuta i 1998. Etter et år ble den jugoslaviske dinaren helt forlatt.
Et endelig dødsstøt mot unionen kom med Kosovokrigen fra 24. mars 1999. Đukanović erklærte at Montenegro ikke var en del av konflikten i Kosovo, men enkelte strategiske mål ble likevel bombet av NATO. På dette tidspunktet var økonomiske reformer allerede godt i gang, teleselskapet Promonte ble ytterligere delprivatisert fra 1996, da norske Telenor gikk inn på eiersiden i «pausen» mellom Bosniakrigen og Kosovokrigen.
En viktig delseier på veien til selvstendighet kom i 2000 da mer pro-vestlige krefter i Beograd kastet Slobodan Milošević som partileder. Nå la den montenegrinske partiledelsen konkrete planer for full selvstendighet. I 2001 ble det innledet videre privatisering av statlig (dvs. føderal jugoslavisk) eiendom, blant annet ble det største statlige teleselskapet solgt til tyske T-Mobile, og aluminiumsverket KAP i Podgorica ble solgt til russiske investorer.
Union med Serbia 2002–2006.
Euro ble innført som valuta i januar 2002, da tyske mark opphørte som pengeenhet. Derimot oppstod det et forsinkende intermesso på veien mot selvstendighet, da EU i mars fikk igjennom en avtale hvor eks-jugoslaviske, montenegrinske og serbiske ledere dannet en ny stat, med navnet Serbia og Montenegro som erstatning for den nøyaktig like omfattende staten "Jugoslavia". Allerede måneden etter kollapset den montenegrinske regjeringen i uenighet om unionen med Serbia. Det ble utlyst nyvalg til nasjonalforsamling, og partiene som støttet Milo Đukanović vant valget i oktober. Han ga nå opp presidentvervet for å bli statsminister for en koalisjon av partier, og partifellen Filip Vujanovic ble i 2003 ny president.
Filip Vujanović er ikke bare Montenegros president, men også landets rikeste forretningsmann.
Den formelle opprettelsen av unionen i 2003 ble ikke mer enn et formelt, taktisk skritt fra montenegrinernes side. Unionen med Serbia møtte nå stadig sterkere motstand i det politiske miljøet, anført av statsminister Đukanović selv. Samtidig ble splittelsen mellom Serbia- og uavhengighetstilhengere langt skarpere. Den fremtredende journalisten og regimekritikeren Dusko Jovanovic ble skutt og drept i mai 2004. Hans avis "Dan" ble ansett som et talerør for anti-uavhengighetsbevegelsen, og hadde kommet med påstander om korrupsjon blant lederne av Montenegro.
Etter at den serbiske statsministeren Vojislav Kostunica i februar 2005 avviste et montenegrinsk forslag om splittelse av unionen mellom landene, erklærte Đukanović formelt at det ville arbeides konkret for løsrivelse og en montenegrinsk selvstendighetserklæring. Nasjonalforsamlingen ble enig om krav om 55 % ja-stemmer i ende folkeavstemning. I den endelige folkeavstemningen 21. mai 2006 tok montenegrinerne med 55,4 % flertall skrittet ut av unionen med Serbia.
Montenegros uavhengighetsvalg ble umiddelbart godkjent av Serbia da det kom i juni. Det skjedde fredelig, men ikke uten spenning og motstand både fra de serbiske opposisjonspartiene i Montenegro, og fra staten Serbia. De pro-serbiske opposisjonspolitikere som hadde vært mot uavhengighet, møtte ikke opp da forsamlingen stemte over uavhengighet 3. juni. De pro-vestlige og selvstendighetspartiene som gikk seirende ut, har styrt landet uavbrutt de siste ti årene.
Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadžić som ble arrestert sommeren 2008, er opprinnelig født og oppvokst i Montenegro. Hans karriere er et av utallige eksempler på hvordan etnisitet og nasjonalitetstilhørighet har krysset grenser i det tidligere Jugoslavia, og hvordan sørslaviske borgere og ledere har hatt kryssende lojaliteter hvor Montenegro er innvevd i et fortsatt fellesskap med de andre republikkene i regionen.
I 2009 ble Montenegro hardt rammet av finanskrisen, som reduserte de store utenlandske investeringene i landet og på den måten svekket betalingsbalansen med utlandet markant. Dette ga igjen store problemer med budsjettbalansen og det ble foretatt kutt i offentlige utgifter.


Ingeborg Hungnes.
Ingeborg Hungnes (født 25. mai 1962 i Tønsberg) er en norsk sangerinne og skuespiller, kjent fra flere opptredener på riksdekkende fjernsyn, samt plateutgivelser.
Etter oppvekst i Molde tok hun utdannelse ved Norges Musikkhøgskole (1990) og Østlandets Musikkonservatorium. På 1980-tallet hadde hun flere roller ved Nationaltheatret. Hun fikk 3. plass
i Melodi Grand Prix 1989 med "Et lite lys". I Melodi Grand Prix 1990 ble hun uten plassering i gruppen "Damer og Herrer" som sang "Østenfor Sol". Utover 90-tallet
hadde hun roller ved Teatret Vårt i Molde.
I 1998 hadde hun ledende rolle på Kjell Habbestads "Noahs Draum" (Grappa).
Det var Hungnes som var Beate Bø i Hotel Cæsar (2003).
I 2004 var hun sentral i Lars Klevstrands "Nomadesangar".
Ingeborg Hungnes er gift med komikeren Øystein Bache. De har tre barn.


Bürgelerkeramikk.
Bürgelerkeramikk (tysk: Bürgeler Keramik) er keramikk framstilt i den tyske byen Bürgel i Thüringen. Bürgelerkeramikk kjennetegnes av en lys tone og en dekor med hvite prikker på dyp blå bunn. Leira hentes fra et lokalt leirtak, brenning foregår ved 900° og glasurbrenning ved 1200°.
Steintøystradisjonene i Bürgel går langt tilbake i tid; den eldste laugsordninga er fra 1660, og gjennom århundrene utvikla det seg en betydelig handverksvirksomhet her. Fra 1880-åra gikk etterspørselen etter handverksmessig framstilt keramikk tilbake, og Bürgel måtte tilpasse seg den nye tida. Resultatet var en industri der steingods ble produsert i fire større fabrikker etter industrielle metoder og med et mangfold av former og stilarter – for eksempel etterlikninger av greske vaser og fat fra italiensk renessanse.
Under de økonomiske kriseåra etter 1929 stansa produksjonen ved de store fabrikkene, og bare mindre pottemakerier overlevde. På 1960-tallet slo flere pottemakere seg sammen til større produksjonsfelleskap. Samtidig økte interessen for det blå-hvite steingodset fra Bürgel både i Tyskland og utenlands, og denne tradisjonelle dekoren ble etter hvert et kjennemerke for «Echt Bürgeler». Det som kom ut av den industrielle omstillinga etter DDRs oppløsning, var to aksjeselskaper og noen familiebedrifter.
I dag produseres Echt Bürgeler i 4 bedrifter og 6 enkeltmannsforetak. I Berlin, Leipzig og noen andre tyske byer finnes egne utsalgssteder for bürgelerkeramikk. Produsentene har i seinere år alliert seg med profesjonelle formgivere, og arbeider med å kombinere tradisjoner med nye former og ny dekor.


Parallell (geometri).
Parallell er et uttrykk i geometrien som beskriver forholdet mellom to (eller flere) linjestykker eller plan/flater som tilfredsstiller Euklids parallelle postulat.
Euklids postulat.
Disse setningene beskriver linjestykker som er parallelle. For parallelle plan gjelder det at de to planene må befinne seg i det samme 3-dimensjonale rom.
Figurer med parallelle sider.
Følgende geometriske figurer har to eller flere parallelle linjen eller plan


Nemestrinidae.
Nemestrinidae er en liten familie av fluer som ligner humlefluene. De er vanligst i varme og tørre områder. Larvene lever som parasitter på gresshopper og gjødselbiller.
Utseende.
Middelsstore til store, kraftig bygde, ofte tett hårete fluer. De fleste artene har en lang sugesnabel. Bakkroppen er temmelig bred, vanligvis ganske kort. Hos hunnene er bakkroppsspissen trukket ut til et eggleggingsrør.
Hodet er stort, rundt eller bredere enn langt, med store, ovale fasettøyne som ikke møtes i pannen. Bakhodet er flatt eller svakt innhulet. Fasettøynene kan være bare eller hårete. I pannen sitter tre ganske store punktøyne ("ocelli"). Hodet er ofte tett dekket av lange, fine hår, men mangler kraftige børster.
Antennene er ganske små og består av fem-seks ledd. De to innerste leddene ("scapus" og "pedicellus") er sylindriske, det tredje leddet er mer eller mindre løkformet. De to til tre ytterste leddene danner en fin, men tydelig ledd-delt antennebørste ("arista") som er festet i spissen av det tredje leddet.
Munndelene er hosde fleste artene utviklet til en lang sugesnabel, som i hvile kan være rettet fremover, nedover eller bakover. Slekten "Hirmoneura" har reduserte munndeler.
Brystet (thorax) er stort og bredt, ofte tett hårete men uten kraftige børster. De fleste artene har en tydelig valk under scutellum (den siste ryggplaten), slik som snyltefluene.
Vingene er lange og smale, glassklare eller svakt røykfargede, uten fargeflekker. De har et velutviklet årenett med mange lukkede celler i vingen. Artene i slekten "Nemestrinus" har tallrike tverr-årer i den ytre del av vingen. Nemestrinidene er meget raske flyvere.
Beina er slanke og forholdsvis korte, uten børster eller sporer på leggene (tibiae).
Larvene er pølsefomede og ganske tykke, uten tydelig avsatt hode. De kan ha noen lange børster på undersiden.
Levevis.
Larvene til denne familien lever som indre parasitter ("endoparasitter") i gresshopper (de fleste gruppene) eller larvene til gjødselbiller (slekten "Hirmoneura"). Hunnene legger ikke egg direkte på vertene, men sprer dem rundt der vertsdyrene ferdes. De knøttsmå, nyklekte larvene kryper så rundt og leter etter passende vertsdyr. Det er ganske små sjanser for at hver enkelt larve skal finne en vert, og følgelig produserer hunnene store mengder egg – de er kanskje de mest fruktbare av alle fluer, en enkelt hunn legger gjerne 4000 – 5000 egg.
Om en nyklekt larve finner et vertsdyr, borrer den seg inn i det og finner veien til en av vertsdyrets luftkanaler (trakéer). Larven slår seg til inne i kroppen på verten men utvikler et langt ånderør som når ut til overflaten (huden på vertsdyret) slik at den får puste.
Larven bruker omtrent 40 dager på utviklingen og har til slutt spist opp vertsdyret nesten fullstendig. Den utvokste larven borrer seg ut av det nå døde vertsdyret og graver seg ned i jorden. Der blir den liggende i dvale som larve over vinteren, av og til kan denne dvaletilstanden vare mer enn et år. Deretter forvandler larven seg til en puppe og den voksne fluen klekkes etter 20 – 30 dager.
De fleste nemestrinidene er parasitter på markgresshopper (Acrididae), noen angriper også vandregresshopper, og kan bidra til å holde disse alvorlige skadedyrene i sjakk.
De voksne fluene besøker gjerne blomster for å drikke nektar.


Tvangsekteskap.
Tvangsekteskap er en populær betegnelse på et arrangert ekteskap som blir gjennomført til tross for at minst én av partene er motvillig. I norsk samfunnsdebatt oppfattes tvangsekteskap ofte som synonymt med arrangert ekteskap, til tross for at de aller fleste arrangerte ekteskap blir gjennomført med begge parters velvilje.
Arrangerte ekteskap må anses som det normale over store deler av verden, gjennom det meste av den kjente historien. I Vest-Europa fant idéen om spontan kjærlighet som grunnlag for ekteskap først fotfeste med romantikken. Det kan likevel argumenteres for at arrangerte ekteskap har vært det normale helt opp mot vår tid. «Arrangementet» kunne bestå i at to kandidater etter avtale mellom foreldrene ble ført sammen i forbindelse med fest eller høytid. Graden av press overfor de unge kunne variere med de økonomiske og sosiale gevinstene som måtte ligge i forbindelsen mellom de to familiene. Skikken har trolig holdt seg lengst i høyere sosiale lag.
Forestillingen om tvang oppstår typisk når et miljø der arrangerte ekteskap er blitt oppfattet som normalt konfronteres med det moderne, vestlige samfunnets frihets- og kjærlighetsidealer. Nåtidig ungdom med ikke-europeisk innvandrerbakgrunn kan oppfatte et arrangert ekteskap som tvang, der deres foreldre, i likhet med tidligere generasjoners vesteuropeere, ville oppfatte det som en naturlig plikt eller praktisk løsning.


Bombylioidea.
Bombylioidea er en gruppe av lavere fluer som omfatter tre familier, humlefluer, kulefluer og Nemestrinidae. Bare de to første finnes i Norge.
De har alle kort, kraftig kroppsform og store vinger. De fleste artene har en mer eller mindre lang sugesnabel, og mange er tett hårete.
Larvene er parasitter på ulike slags leddyr, som edderkopper (kulefluer og noen humlefluer), gresshopper (de fleste Nemestrinidae), gjødselbille-larver (noen Nemestrinidae) og bier og veps (mange humlefluer).
Hunnene legger ikke eggene direkte på vertsdyret men sprer dem rundt der vertene ferdes. Dette gjør at hver enkelt nyklekt larve har små sjanser til å finne en vert. Fluene kompenserer for dette ved å legge svært mange egg, opptil 5000 for hver hunn. Artene i denne gruppen er mest tallrike i varme og tørre områder og vi har ganske få arter i Norge.


Stryker.
M1128 Stryker MGS med 105mm kanon
Stryker er en familie med hjulgående pansrede personellkjøretøyer produsert av General Dynamics Land Systems og i bruk av den amerikanske hæren. Stryker er basert på den kanadiske LAV III, som igjen er bygget på MOWAG Piranha. Den fremste talsmannen for Strykers innføring i det amerikanske forsvaret var den nå pensjonerte hærsjefen Eric Shinseki.
Stryker har navnet sitt etter to amerikanske soldater: Robert F. Stryker, som fikk Kongressens æresmedalje for sin innsats under Vietnamkrigen, og Stuart S. Stryker som fikk samme medalje for sin innsats under andre verdenskrig. Begge ble drept i kamphandlinger.
Flere medlemmer i Stryker-familien har den fjernstyrte våpenstasjonen Protector RWS fra norske Kongsberg Defence & Aerospace.
Historie.
Stryker ble tatt fram som en komponent i den amerikanske hærens doktrine om "Brigade Combat Team". En brigade er den minste deployerbare manøveravdelingen i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som forsyningstjenester og artilleri, til at den kan operere uavhengig av den overliggende divisjonen.
Under denne doktrinen ble det tatt fram lettere brigader knyttet sammen i digitale nettverk. General Shinseki var en pådriver for at disse skulle utstyres med hjulgående kjøretøyer, og valget falt på en variant av canadiske LAV-III, som igjen er bygget på sveitsiske MOWAG Piranha.
Stryker var det første nye kjøretøyet i den amerikanske hæren siden M2 Bradley stormpanservogn ble innført på 1980-tallet. Som med innføringen av Bradley ble innføringen av Stryker plaget av noen kontroverser, ikke minst med tanke på at det er et forholdsvis lettpansret hjulgående kjøretøy i en armé som i etterkrigstiden har konsentrert seg om tunge panserstyrker.
I 1999 kom den amerikanske hæren med et ønske om anbud på kjøretøyer for å utstyre det som på den tiden het "Interim Brigade Combat Team" (IBCT). Kjøretøyet ble først kjent som "Interim Armored Vehicle". Stryker ble stillet som kandidat av General Motors og General Dynamics Land Systems, og den vant konkurransen mot flere andre hjuldrevne og beltegående kjøretøyer. De beltegående variantene var Bionix fra Singapore, M113-varianter fra Tyrkia, og MTLV, IFB og M113A3 fra United Defense. Den eneste hjulgående varianter var M8 Buford, også fra United Defense. I en relatert konkurranse vant Stryker i MGS-utgave (Mobile Gun System) også anbudet for en annen kontrakt.
I november 2000 erklærte hæren at GM/GDLS hadde vunnet konkurransen. Den første kontrakten var på 4 milliarder USD og gikk på produksjon av 2131 Strykere over seks år. Den første brigaden med Strykere ble satt opp på Fort Lewis. Hver brigade skulle ha med en 300 kjøretøyer, og i alt seks brigader skulle utrustes i første runde.
United Defense protesterte på utfallet av konkurransen, men det første ikke fram. Problemer med Stryker-programmet, både ting som gjelder hjulgående kjøretøy generelt og Stryker spesielt, ble tatt opp i den amerikanske kongressen.
Stryker kom i tjeneste i mai 2002. De første Stryker PPKene hadde en kostnad uten tilleggsutstyr på USD 3 millioner i april 2002. Innen mai 2003 var produksjonskostnaden per kjøretøy nede i USD 1,42 millioner.
Det første større oppdraget utenfor fastlands-USA kom i 2003. For første gang siden første verdenskrig ble 3. brigade av 2. infanteridivisjon sendt over havet. De deployerte til Kuwait hvor de ankom 12. november 2003 på USNS Shugart og USNS Sisler etter en treukers reise fra Fort Lewis, Washington. I august samme år hadde en tropp fra hærens første Stryker-brigade kjørt en demonstrasjon i Sør-Korea.
Teknisk.
Bevæpning er enten en M2 12,7 mm mitraljøse eller Mk 19 40 mm automatisk granatkaster i en PROTECTOR fjernstyrt våpenstasjon på enkelte modeller. Skytteren sitter inne i vogna og styrer våpenet på toppen med en joystick, og bruker enten et konvensjonelt dagkamera eller et termisk kamera for å sikte. M1134 er bestykket med BGM-71 TOW-missiler, M1129 har en 120 mm bombekaster og M1128 har en kanon i stedet for.
Motoren er en Caterpillar diesel som også brukes på hærens middelstunge lastebiler, noe som muliggjør bruk av felles deler og personell. Den driver en girkasse med høy- og lavserie. Hjuldriften er 8×4 i høyserien og 8×8 i lavserien.
Tykkelsen på pansringen til Stryker er øket fra MOWAGs opprinnelige design, og kan stoppe 14,5 mm mitraljøserunder. Pansringen kan utøkes med et metallgitter hvis hensikt er å detonere hulladninger før de når skroget.


Empidoidea.
Empidoidea er en artsrik gruppe (overfamilie) av fluer. Gruppen omfatter de store familiene dansefluer, styltefluer og Hybotidae, og de artsfattige Atelestidae og Microphoridae. Alle familiene finnes i Norge.
Empidoidea er små til middelsstore, slankbygde fluer med lange og kraftige bein.
De voksne fluene er ofte rovdyr, men besøker også blomster. Noen grupper danner svermer, mens andre sjelden flyr, og foretrekker heller å løpe rundt i vegetasjonen.
Larvene er sylindriske, glatte og blanke, og lever vanligvis i jorden.


Lonchopteroidea.
Lonchopteroidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som bare omfatter den artsfattige, men vanlige familien spissvingefluer. Disse fluene kan kjennes på sine tilspissede vinger, er rødbrune på farge og lever tallrikt i strølaget på bakken.


Bilruta Fana-Os-Milde.
Bilruta Fana-Os-Milde L/L (FOM) så dagens lys i 1965 da de tre ruteselskapene Automobilruta Fana-Bergen, Bilruta Os-Bergen og Bilruta Milde-Bergen slo seg sammen til ett. Det nye selskapet videreførte rutetilbudet i Os og Fana kommuner og mellom disse og Bergen. Selskapets ruter mellom Bergen og fergekaiene Halhjem, Hatvik, Krokeide og Hjellestad fungerte som kombinerte lokalruter og tilbringerruter til HSDs og Øygarden-Sotra Rutelags (ØSR) båter og ferger. Selskapet drev Flybussen mellom Bergen og Flesland Flyplass på kontrakt med SAS og Braathens S.A.F.E. FOM hadde turkise busser med sort og rød dekor. Hovedkontoret lå først på Nesttun, senere på Fana, mens avdelingskontorene lå på Fana, Os og Søreide.
Busstrafikk var kjerneområdet til selskapet, men de hadde i tillegg godstrafikk med egne biler samt bensinstasjon på Osøyro. Denne delen av virksomheten ble avviklet da selskapet slo seg sammen med Åsane Billag og dannet Pan Trafikk i 1992.


Oscar for beste film.
Oscar for beste film (engelsk: "Academy Award for Best Picture") er en filmpris som utdeles ved den årlige Oscarseremonien. Vinneren velges ut blant ti nominerte kandidater (tidligere fem). I listen nedenfor er vinneren i uthevet skrift og de øvrige nominerte er oppført i en egen kolonne. Prisen blir utdelt året etter det som er oppgitt i listen.


Ironomyiidae.
Ironomyiidae er en liten familie av fluer som ligner sterkt på flatfotfluene.
Bare én nålevende art, "Ironomyia nigromaculata", er kjent. Den lever i eukalyptus-skog i det sørøstlige Australia.
Familien synes å ha vært mer tallrik før, for 22 arter er beskrevet fra fossiler, alle fra den nordlige halvkulen. Nesten ingenting er kjent om biologien til disse fluene, men larvene lever i strølaget mellom eukalyptus-blader.


Åsane Billag.
Åsane billag AS ble startet som Åsene Automobillag A/S i 1920, for å imøtekomme Åsane-bøndenes behov for lettere tilgang til markedet i Bergen. Veien over Munkebotn til fots eller med hest og kjerre var strabasiøs, og ønsket om bilrute på strekningen vokste seg fram. Med oppstarten av selskapet ble byferdene med landbruksvarer og personer mye enklere.
Vekst.
Billaget opplevde sterk vekst da utbyggingen i Åsane skjøt fart på 70-tallet. Selskapet utviklet seg da fra et typisk bygdeselskap til et forstadsselskap. I 1978 flyttet billaget fra sitt gamle tilholdssted i Ervik til nye kontor- og verkstedsfasiliteter på Nyborg. Da var allerede Arna-avdelingen til det BNR-kontrollerte selskapet Arna og Osterøy Billag AS innlemmet, med sine ruter mellom (Garnes-)Indre Arna-Ytre Arna-Bergen over Åsane.
Ruteområdet.
Åsane Billag AS hadde enerett på all personrutetrafikk i gamle Åsane kommune og mellom denne og Bergen. Rosenkrantzgaten var i mange år selskapets holdeplass til de tok i bruk Bergen Busstasjon i 1959. Rutene som gikk rundt Eidsvågneset brukte Rosenkrantzgaten som endeholdeplass i sentrum til slutten på 60-tallet.Pendelruten mellom Flaktveit og Midttun/Kokstad/Flyplassen ble etablert på slutten av 70-tallet i samarbeid med L (FOM). Denne avviklet trafikk på hele strekningen, men kunne ikke avvikle lokaltrafikk innen Bergen Sporvei AS sitt konsesjonsområde. I tillegg til dette hadde billaget arbeidsruter mellom ruteområdet sitt og Haukeland Sykehus. Denne ruten ble vunnet i konkurranse med Bergen Sporvei AS.
I Åsane har busselskapet sideruter til rundt Eidsvågneset, Jordal, Selvik, Nedre Åstveit, Bekkjarvik og Breistein.
Fremtidsvyer.
AS Kombinertekspress ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Åsane Billag AS, Odda Rutebuss AS og Haukedal Transport AS, der sistnevnte hadde ansvar for megling av last, mens det to andre aktørene holdt materiell og sjåfører. Ruten gikk med kombibiler mellom Bergen og Oslo over Haukeli. Sviktende inntekter ga selskapet en kort levetid.
Åsane Billag AS fusjonerte i 1992 med Bilruta Fana-Os-Milde (FOM) til Pan Trafikk AS. Selskapets farger før fusjonen var beige med blå dekor.


Datamaskinens historie.
Å studere datamaskinens historie er en relativt ny disiplin. Inntil 1990-tallet ble historien tatt vare på hovedsakelig gjennom overleveringer fra enkeltpersoner, hvor de skrev om de prosjektene de hadde vært med på. Et tidlig forsøk på å få et overblikk var Williams "A History of Computing Technology", men selv denne behandlet datamaskinen hovedsakelig som et teknisk objekt, og ignorerte de samfunnsmessige konsekvensene.
Tidlig historie.
Selv om diverse hjelpemidler for å utføre beregninger ble konstruert langt tilbake i historien, er det først etter 1940 at utviklingen av moderne elektroniske datamaskiner har funnet sted. Et tidlig forsøk på å utvikle noe som ligner på moderne datamaskiner fant sted i 1835, da Charles Babbage beskrev sin analytiske maskin. Dette var en mekanisk dampdrevet innretning som brukte hullkort som innlesningsmedium. Beskrivelsen av denne maskinen foregrep mange ideer som moderne databehandling fortsatt bygger på. Blant annet kunne maskinen programmeres, og ville i prinsippet ha vært i stand til å utføre alle beregningsoppgaver som en moderne datamaskin kan utføre (men det ville rimeligvis tatt tid). Maskinen kom aldri lenger enn til tegnebrettet.
Før 1940 ble det også konstruert en del analoge datamaskiner som brukte strømstyrke eller spenningsnivå til å representere tall.
I 1940-årene ble det konstruert en rekke digitale datamaskiner basert på elektroniske komponenter. I Tyskland konstruerte Konrad Zuse en maskin basert på reléteknologi (Z3).
Krigstid og nød.
I England utviklet en gruppe rundt matematikeren Max Newman og elektronikkingeniøren Tommy Flowers verdens første elektronisk programmerbare datamaskin. Den skulle knekke de tyske Lorenz-krypterte kodene som ble brukt mellom de tyske hovedkvarterene. Colossus ble tatt i operativ bruk ved Bletchley Park januar 1944, etter kun 10 måneders utvikling. Denne maskinen reduserte tiden for å dechiffrere Lorenz-meldinger fra uker til timer og den kom i tide for D-dagen, slik at den kunne hjelpe til i planleggingen. Colossus ble utviklet videre og gjort mer programmerbar. Det ble også bygget flere, slik at man hadde 10 Colossus programmerbare datamaskiner på slutten av krigen, sensommer 1945. Hastigheten til Colossus var høy, faktisk var regnehastigheten rundt den samme som en Pentium II PC. Colossus-maskinene tydet rundt 63 millioner karakter i hemmelige meldinger. En formidabel mengde sett i forhold til tidligere kapasitet.
Winston Churchill omtalte Bletchley Park som «the goose that laid the golden egg, but didn't cackle». Dette refererer til at Bletchley Park og alt de klarte å få til ble holdt hemmelig ikke bare under den andre verdenskrig, men også under den kalde krigen, slik at Sovjetsamveldet ikke fikk innsyn i hva Vest-Europa kunne klare når det gjaldt overvåking og innsyn i motpartens interne meldinger. Colossus og alt annet som ble utviklet ved Bletchley ble destruert. Eksistensen av disse maskinene ble ikke allment kjent før i 1976, etter at 30 års tidsfristen for hemmeligholdelse hadde utløpt.
Det er et tankekors at mesteparten av den kunnskap vi i dag har om aktiviteten ved Bletchley Park og Colossus er hentet fra arkivmateriale som ble tatt med over til USA for arkivering der av de amerikanerne som arbeidet ved Bletchley.
I USA startet det amerikanske forsvaret byggingen av ENIAC i 1943. Dette var en meget stor maskin, både i fysisk omfang og regnekapasitet. Den bestod blant annet av 17 468 radiorør og beslagla et areal på 167 kvadratmeter. Maskinen ble fullført i 1946 og var i operativ drift til 1955. Hver av maskinens 20 regneregistre kunne utføre 5000 addisjoner i sekundet. ENIAC ble bare bygget i ett eksemplar. Denne maskinen var utgangspunktet for utvikling av diverse kommersielle maskiner i USA, med UNIVAC som den viktigste.
Etterkrigstiden og elektroniske revolusjoner.
Den videre utvikling av datamaskinen har forenklet sett funnet sted i tre store «bølger». Disse bølgene var hovedsakelig forårsaket av teknologiske nyvinninger. Den første store bølgen hadde som utgangspunkt de eksperimentelle maskinene som ble bygget på 1940- og 50-tallet. Markedet var finansinstitusjoner og store nasjonale institusjoner innen forskning og statistikk. Innen dette markedet var rene hullkortmaskiner allerede i bruk for å holde styr på store registre. Datamaskinen var den naturlige arvtakeren. Da den neste teknologiske bølgen kom, ble det vanlig å kalle disse maskinene "stormaskiner". De var meget kostbare, krevde stor fysisk plass, og tilsyn av mange operatører. Det var vanlig at flere aktører samarbeidet om å drifte slike maskiner, slik at utgiftene og kompetanse kunne deles på flere. I Norge hadde vi for eksempel flere kommunale datasentraler som delte landet mellom seg i regioner. Stormaskinmarkedet ble dominert av IBM og noen få andre aktører.
Den neste store bølgen kom med "minimaskinen". Utgangspunktet for denne bølgen var utviklingen innen transistor-teknologi og halvlederteknikk. Det ble etterhvert mulig å masseprodusere integrerte kretser med flere hundre transistorer preget inn på en liten flate. Dette ga rom for å produsere mindre datamaskiner meget rimelig i forhold til de etablerte stormaskinene. Nye datamaskinprodusenter, slik som Digital Equipment Corporation (DEC) og Norsk Data så mulighetene mye raskere enn de etablerte stormaskinprodusentene. Det ble derfor skapt et marked for mindre og billigere maskiner, og omsetningen innen dette markedet vokste raskt og ble etterhvert jevnbyrdig med stormaskinmarkedet. Minimaskiner begynte så vidt å gjøre seg gjeldende fra midten av 1960-tallet. DEC kom med PDP-8 i 1964. Det var en 12-bits maskin med bare 4096 maskinord i hukommelsen som ble solgt for ca. 16 000 dollar. Norsk Data leverte sin første Nord-1-maskin i 1967.
Den tredje store bølgen kom med "mikroprosessoren". Halvlederteknologien var nå kommet så langt at det var mulig å konstruere en fullstendig CPU på en liten silisiumbrikke. Den første mikroprosessoren, Intel 4004 med maskinord på 4 bit, så dagens lys i 1971. Senere kom Intels 8080-prosessor (8 bit) og ikke minst 8086-prossessoren (16 bit) som ble benyttet i IBMs Personal Computer. Andre halvlederprodusenter hadde også stor betydning: Zilogs Z80 (8 bit) som kom på markedet i 1976 og Motorolas 68000 (16 bit) som kom i 1979.
"Mikrodatamaskiner" var fullstendige datamaskiner bygget opp rundt en mikroprosessor. De første mikromaskinene var små, rimelige maskiner beregnet på hobbymarkedet. Disse ble kalt "hjemmedatamaskiner" og kom i en rekke utførelser på 1980-tallet. Med tekstbehandlingsprogrammer og regneark fikk disse maskinene også innpass i det mer profesjonelle markedet, og utkonkurrerte for en stor del minimaskinene. Etterhvert utviklet det seg en industristandard basert på IBMs PC som de fleste av dagens mikromaskiner bygger på.


Sciadoceridae.
Sciadoceridae er en liten gruppe av fluer med bare to kjente, nålevende arter fra den sørlige halvkulen. Det er beskrevet en fossil art, fra baltisk rav.
De ligner på pukkelfluene, og nyere forskningsresultater tyder på at de trolig er en primitiv undergruppe i denne familien. De er små fluer, mindre enn 5 mm lange, og lever i fuktige skoger i sørøstre Australia, Tasmania, New Zealand og det sørlige Sør-Amerika. Det er også beskrevet noen fossile arter, fra baltisk rav og fra Kina.


Platypezoidea.
Platypezoidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter den svært artsrike familien pukkelfluer, familien flatfotfluer, og de artsfattige familiene Opetiidae, Ironomyiidae og Sciadoceridae (den siste bør trolig regnes som en undergruppe av pukkelfluene). De er små, oftest mørke fluer med korte vinger og kraftige bein. Pukkelfluene finnes nesten over alt, mens flatfotfluene er knyttet til sopp. Det er bare disse to familiene som er kjent fra Norge, men en art av Opetiidae kan kanskje også finnes her. Ironomyiidae og Sciadoceridae finnes bare på den sørlige halvkulen.


Marie Louise von François.
Marie Louise von François (født 27. juni 1817 i Herzberg (Elster), død 25. september 1893 i Weißenfels) var en betydningsfull tysk forteller og forfatter.
Eksterne lenker.
François, Marie Louise von
François, Marie Louise von
François, Marie Louise von


Frelsesarmeens høye råd.
Frelsesarmeens høye råd består av alle aktive (ikke-pensjonerte) kommandører, utenom ektefellen til den sittende general (denne har rangen kommandør).
Det høye råd velger en ny general når den sittende generals periode er slutt, ved generalens pensjonering eller når det har inntruffet noe som gjør at generalen må gå av, f. eks sykdom.
Dette er det høye råds funksjon slik det er beskrevet og lovfestet i The Salvation Army Act av 1980. Rådet har ingen andre funksjoner og heller ingen lederfunksjon i Frelsesarmeen. Rådet velger gjerne en ny general ca tre måneder før sittende generals periode utløper. I perioden før den nye generalen tiltrer har denne tittelen "General-elect".


Maigret.
a>. Den ble avduket av Simenon selv den 3. september 1966, på stedet der han skrev sin første "Maigret-roman", og skuespillere som hadde spilt Maigret fra forskjellige land var til stede.
Jules Amadée François Maigret er en fiktiv person i Georges Simenons kriminalfortellinger (mer enn 100 utgivelser 1931–72). Han er kjent som "commisaire" Maigret, eller bare Maigret; selv ikke hans kone tiltaler ham med fornavn.
Maigret ble (sannsynligvis) født i 1884. Han kom fra beskjedne kår, og måtte gi opp medisinstudiene og søke seg inn i Paris-politiet i 1909. I 1913 begynte han i kriminalpolitiet. På begynnelsen av 1930-tallet var han i praksis leder for kriminalavdelingen i Paris, men også operativ etterforsker med oppdrag over hele landet. Det later til at han trakk seg tilbake allerede som 48-åring, men senere kom tilbake i sin gamle stilling. Som pensjonist etter krigen forsøkte han seg sporadisk som privatdetektiv. Maigret var gift, men barnløs.
Maigrets etterforskning er gjerne basert på psykologi. Han kan opptre brutalt overfor mistenkte for å øke det psykologiske presset. Han tilbringer mye tid i barer og kaféer i nærheten av åstedet, og inntar imponerende kvanta alkoholholdig drikke. Praktiske oppgaver utføres av betjentene, i første rekke Lucas, Janvier, Torrence og «unge» Lapointe. Maigrets metoder misbilliges ofte av forhørsdommeren Coméliau.
Simenon var uhyre produktiv, og antallet Maigret-historier sprenger realistiske rammer for en tidsbegrenset politikarriere. Maigret-serien kan deles i tre faser: En tidlig periode (1930-tallet), der Maigrets saker skildres i samtidsperspektiv. En midtperiode (1940–50-tallet), der sakene diskret henlegges til perioden før Maigrets avgang. Og til slutt (1960- og 70-tallet), en fase der realistiske tidsperspektiver ignoreres, og handlingen utspiller seg i en umiskjennelig etterkrigstid, med Maigret selv og hans medarbeidere fiksert i den alderen de hadde 30–40 år før.
Til tross for at Maigret selv, i sine memoarer (utgitt allerede 1950), stilte seg kritisk til Simenons litterære behandling av hans liv og arbeide, har både skikkelsen Maigret og Simenons forfatterskap har hatt stor innflytelse på senere kriminallitteratur.


Trondheim sentralstasjon.
Trondheim sentralstasjon er hovedjernbanestasjon i Trondheim og er endestasjon for Dovrebanen og Meråkerbanen/Nordlandsbanen. Nord for stasjonen ligger Brattøra godsterminal med tilknytting til Trondheim havn.
Stasjonen er også rutebilstasjon for Trondheim og betjener både bybusser og fjernbusser. Inntil 1968 gikk også trikken til stasjonen.
Buss.
I 1995 ble byens rutebilstasjon flyttet fra Leütenhaven til Trondheim Sentralstasjon. Med dette ble en ny bygningsmasse oppført for betjening av lokale bybusser og fjernbusser.
Flere av bybussrutene til AtB stopper her, deriblant rute 19 og 46 som knytter stasjonen til Midtbyen og resten av sentrum. NOR-WAY bruker stasjonen som terminal for sine busser til Oslo (via Røros), Namsos og Bergen (via Førde). Lavprisekspressen kjører ruter til Oslo. Gauldal Billag har busser herifra til Støren, Oppdal og Røros. Trønderbilene har ruter til Fosen, Orkanger, Agdenes og Snillfjord. Nettbuss har ruter til Malvik, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal, Skaun, Melhus, Orkdal og Meldal. Klæburuten har busser til Klæbu og Trondheim lufthavn, Værnes herifra.
Hurtigbåt.
Trondheim Sentralstasjon er omtrent ti minutter gange, eller to minutter med buss, fra Pirterminalen hvor Fosen Trafikklag har hurtigbåter til Vanvikan, Brekstad, Sistranda og Kristiansund. Det er omtrent 15 minutter gange fra kaia for Hurtigruten Bergen-Kirkenes.
Trikk.
Mellom 1913 og 1968 var stasjonen terminus for Elgeseterlinjen (linje 2) og Singsakerlinjen (linje 3) drevet av Trondheim Sporvei. En utvidelse av dagens gjenværende trikkelinje (Gråkallbanen) er vedtatt, og trikken vil da trolig på nytt å finne ved stasjonen.
Fremtid.
I forbindelse med byutvikling og revitalisering av området nord for stasjonen vil deler av den eksisterende stasjonsbygningen bli revet. En ny gangbro over det eksisterende jernbanesporet (åpnet okt. 2012) vil forbinde stasjonsområdet direkte med Pirterminalen og et nytt parkeringsbygg i forbindelse med Nordre Avlastningsvei (NAV).
Deler av området som i dag brukes til bussterminal vil måtte endres. Det er også prosjektert en parkeringsgarasje under stasjonsbygningen.
For å skape en levende bydel har NSB Eiendomsutvikling og andre aktører uttrykt ønske om også å bygge boliger i tilknytting til stasjonsområdet.


Cypselosomatidae.
Cypselosomatidae er en liten familie av fluer som finnes i Sørøst-Asia og Australia. Larvene lever trolig av ulike slags råtnende materiale. De voksne fluene ligner Pseudopomyzidae og er trolig nært beslektet med denne familien.
Utseende.
Ganske små, slanke fluer. Hodet er middels stort med runde fasettøyne. De har kraftige børster i bakhodet, nær punktøynene og langs innerkanten av fasettøynene. Antennene er ganske små og tre-leddete. Det tredje leddet er avrundet og har en uleddet antennebørste ("arista") festet på oversiden nær roten. Kinnbørste ("vibrissa") finnes. Munndelene er lite fremtredende. Brystet (thorax) har mange korte men kraftige børster. Vingene er nokså store uten fargeflekker, med tre lange årer som når vingespissen og tre lukkede celler i den indre halvdel av vingen. Beina er ganske lange og kraftige, med flere børster. Bakkroppen er sylindrisk, og hannens ytre kjønnsorganer er store og fremtredende. Larvene er ganske slanke, av vanlig maggot-type, tilspisset i hode-enden.
Levevis.
Forholdsvis lite er kjent om disse fluenes biologi. En art av slekten "Cypselosoma" har blitt funnet på råtnende banan-blader. Slekten "Clisa" lever på guano av flaggermus i huler, og har også blitt funnet i latriner.
Kilder.
McAlpine, D.K. 1998. Family Cypselosomatidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): "Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera." 3: 151-154. Science Herald, Budapest.
Mathis, W.N. 1996. Cypselosomatidae, Australian / Oceanian Diptera Catalog.


Frelsesarméens internasjonale sjefssekretær.
Internasjonal sjefssekretær eller "stabssjef" (Chief of Staff) er den offiser i Frelsesarmeen som i har stillingen rett etter generalen. Den internasjonale sjefssekretæren har kontor ved frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter i London. Den internasjonale sjefssekretæren har alltid rangen kommandør.
Det er sjefssekretæren som kaller inn til Frelsesarmeens høye råd når en ny general skal velges.
Stillingen internasjonal sjefsekretær ble opprettet av William Booth i 1881. Den første sjefssekretæren var William Booths sønn Bramwell Booth
Liste over internasjonale sjefssekretærer/stabssjefer.
Stillingen må ikke forveksles med Sjefssekretær som er en stilling på territorialt nivå.


Enevold Galmannsverk.
Enevold Galmannsverk er et psevdonym for den norske musikeren og kontoristen Jørn Smedslund (født 1966).
Galmannsverk har utgitt to bøker, begge på Elektrisk Forlag: "Menn som drikker øl" (2004) og "Hundre års selsomhet" (2005). "Menn som drikker øl" skildrer en gjeng unge menn i Oslo på 1980- og 90-tallet. De fleste personene har, som Galmannsverk selv, levende modeller i Oslos rock- og kulturmiljø. "Hundre års selsomhet" omhandler familien Galmannsverk – foruten forfedrene (i påfallende mindre grad formødrene) til flere av de medvirkende i første bok – i perioden 1905–2005. Begge bøkene kan karakteriseres som episodiske romaner og satirer over norsk kulturliv.


Frelsesarmeens generaler.
General er tittelen på den internasjonale lederen av Frelsesarmeen
Det var Frelsesarmeens grunnlegger William Booth som først kalte seg general. William Booth utpekte sin sønn Bramwell Booth til sin etterfølger og denne arvet tittelen, men siden har alle generaler blitt valgt av Frelsesarmeens høye råd
Begge kjønn kan bli general. Evangeline Booth Williams datter ble valgt til Frelsesarmeens fjerde general, Eva Burrows ble valgt til den trettende, og Linda Bond til den nittende generalen.
Den frelsesoffiser som blir valgt til general er den verdensvide åndelige leder i Frelsesarmeen. Siden Frelsesarmeen er bygget opp etter militær struktur er det generalen som foretar alle styrer Frelsesarmeen. Generalen går vanligvis av ved pensjonsalder, som er 70 år.
Generalen blir valgt av Frelsesarmeens høye råd når den forrige generalen går av, blir pensjonert eller av andre grunner feks sykdom.
I 2006 ble det høye råd avholdt i Sunbury nær London England fra 20. januar til 28. januar 2006. Det høye råd valgte Shaw Clifton som overtok som general etter general John Larssons pensjonering 2. april 2006.


Edward Higgins.
Edward Higgins ved hans siste besøk i Norge
Edward Higgins (født 26. november 1864, død 14. desember 1947) var den tredje generalen i Frelsesarmeen (1929–1934). Hans foreldre var blant Frelsesarmeens pionerer i England.
Han reiste til offisersskolen fra Reading Korps (UK) i 1882. Som offiser betjente han flere av Frelsesarmeens korps i Storbritannia. Han var sjefssekretær (USA) og Britisk kommandør (1911–1919) før han ble stabssjef, en stilling som innebar at han var Frelsesarmeens nestkommanderene. Denne stillingen hadde han i perioden 1919–1929, før han ble valgt til Frelsesarmeens øverste leder. Det som gikk forut for dette valget er ikke helt uten dramatikk, noe som røpes av tittelen på en av biografiene om Higgins: "”Storm-piloten".
Frelsesarmeen hadde nemlig ikke lagt noen føringer for valg av general. Grunnleggeren, William Booth, hadde utnevnt sin sønn, Bramwell Booth, som sin etterfølger. Det er mye som tyder på at Bramwell Booth også hadde tenkt å utnevne ett av sine egne barn som ny general. Mot slutten av sitt liv ble Bramwell Booth syk og ute av stand til å lede en verdensomspennende organisasjon. I denne situasjonen tok Edward Higgins styringen og kalte sammen alle kommandører til det som skulle bli Frelsesarmeens høye råd. Det høye råd besluttet at det, som Frelsesarmeens øverste organ, gjennom en demokratisk prosess skulle velge Frelsesarmeens øverste leder – Generalen. General Edward Higgins ble dermed Frelsesarmeens første ”valgte” leder.
Utmerkelser.
Higgins var kommandør av Order of the British Empire.
Referanser.
Higgins, Edward


Burkina Fasos historie.
Burkina Fasos historie synes å ha begynt med en spredt steinalderkultur i neolittisk tid, og Burasivilisasjonens jernalderkultur er bevitnet arkeologisk fra 300-tallet e.Kr. og fram til 1200-tallet. Landet ble først bosatt av folkeslagene bodo, lopi og gurunsi, og deretter kom angripende gurma- og mossifolk som underla seg regionen på 1300-tallet. Fra 1300- til 1600-tallet fantes en høykultur i Loropeni.
Landområdene som utgjorde Mossiriket ble et fransk protektorat i 1897 og ved 1903 hadde Frankrike underlagt seg alle andre etniske grupper i området. Landet ble kalt for Øvre Volta av franskmennene og det ble en egen koloni i 1919, deretter oppstykket og fordelt blant Niger, Sudan og Elfenbenskysten i 1932, men rekonstituert i 1947. En selvstyrt republikk innenfor Det franske samveldet ble Øvre Volta uavhengig den 5. august 1960. Den 4. august 1984 fikk landet sitt nåværende navn, Burkina Faso.


Tide.
Tide ASA er et norsk reiselivs- og kollektivtransportkonsern som har busstransport som hovedvirksomhet. Selskapet ble etablert 3. november 2006 som en følge av fusjonsprosessen mellom HSD og Gaia Trafikk. Året etter overtok Tide Stavangerske AS fra DSD og fusjonerte Tide Sjø og Stavangerske. Konsernet har hovedkontor i Bergen og omsatte i 2010 for ca. 1,9 milliarder kroner. Selskapet er notert på Oslo Børs. Tide opererer over 1 000 busser. Inntil 2011 var Tide Sjø et datterselskap i Tide ASA.
Etableringen av Tide.
På ekstraordinær generalforsamling i HSD 29. juni 2006 ble det et stort flertall for fusjon, men samme dag ble det på ekstraordinær generalforsamling i Gaia Trafikk AS, med stemmene til blant annet Bergen og Os kommuner vedtatt å utsette fusjonen av de to selskapene inntil videre. Utsettelsen var begrunnet i at det dagen før var kommet inn et indikativt tilbud på Gaia Trafikk fra transportgiganten Arriva på ca. 400 millioner kroner. Bergen kommunes representant stemte for utsettelse for å få bedre tid til å evaluere konsekvensene av dette tilbudet. Uken etterpå bestemte styret i Gaia Trafikk seg for å kalle inn til ny ekstraordinær generalforsamling 17. juli. I mellomtiden hadde opposisjonen i Bergen bystyre inngått en avtale med Bergen byråd som sikret at Bergen kommune ville stemme for fusjonen på den ekstraordinære forsamlingen i Gaia Trafikk.
Strid.
Det var mye strid rundt fusjonen, først og fremst politisk strid som følge av at Bergen kommune var største eier i Gaia. Mindertallsbyrådet var mot fusjonen, mens opposisjonen hovedsakelig var for. Samtidig var byrådet bundet av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og kunne derfor ikke gå inn for salg i denne valgperioden.
Som vanlig var det også strid om verdivurderingen av de to fusjonspartnerne. Flere rapporter, blant annet en fra kommunens rådgivere DHT og en rapport fra Ernst & Young, konkludererte med at Gaia ble priset for lavt, og HSD for høyt. På den annen side hadde HSD gjort sine vurderinger som pekte i motsatt retning, og partenes felles oppnevnte uavhengige rådgiver ABG Sunndal Collier kom med sin verdivurdering som lå et sted i mellom. Til sist ble et endelig bytteforhold fastsatt ut fra en forhandling mellom partene.
Datterselskap.
Tide ASA består av Tide Buss AS og Tide Verksted AS, Tide Reiser AS samt eiendomsselskaper.
Tide Buss AS.
Dessuten var Tide Buss Haugesund AS et datterselskap inntil 2011, da det ble innfusjonert i Tide Buss.
Tide Verksted AS.
Tide Verksted AS leverer verkstedstjenester til Tide Buss AS og Tide Reiser AS, og er ett av Norges største tungbilverksted. Tide Verksted driver flere store verksted i Stor-Bergen og omegn, og flere mindre verksted i distriktet i Hordaland.
Tide Reiser AS.
Tide Reiser leverer reiselivstjenester med ekspressbuss, flybuss, turbuss og charterbåter på Vestlandet. Selskapet driver også med pakketurer med buss til utlandet. Tide Reiser er i sterk vekst og kjøpte i 2007 og 2008 flere selskaper innenfor turbil, båt-charter og reiselivssegmentet for øvrig.
Tides historie.
De tre selskapene som er blitt til Tide har tilsammen en imponerende historie som går helt tilbake til midten av 1800-tallet. På hver sin side har de tre selskapene vært banebrytende innenfor norsk samferdsel. Fra starten av var det svært mange små lokale trafikkselskaper. Bare i Hordaland var det opprinnelig 86 selskaper som gjennom utallige sammenslåinger og fusjoner til slutt ble til Tide. I dag gjenstår kun to andre mindre selskaper, Modalen-Eksingedalen Billag, samt BNR som driver MS Snarveien mellom Bergen og Askøy (Dette er et nystiftet selskap som ikke må forveksles med det gamle BNR som ble innlemmet i HSD.).
Buss - HSD.
I 1929 var HSD som største aksjonær med på å stifte Hardanger – Haugastøl Billag A/S, men det var først den 1. januar 1955 at HSD Bilane ble etablert. HSD Bilane ble etablert gjennom en sammenslutning av følgende 10 selskap, hvorav de to siste allerede hadde vært drevet av HSD.
Etter denne store sammenslutningen hadde HSD Bilane ca. 150 busser og fraktet ca. 1,5 mill. passasjerer og ble med dette det største billaget i Norge på den tiden. Ved årtusenskiftet fortsatte HSD Buss med en del store oppkjøp og overtok i løpet av en 5-årsperiode fra 1998 til 2003 Bergen-Hardanger-Voss Billag A/S (BHV), Vest Trafikk A/S, bussvirksomheten til Bergen-Nordhordland Rutelag A/S (BNR) og Haugaland Billag A/S. Med dette ble HSD Buss igjen et av de største privateide busselskapene i Norge og i 2003 fraktet HSD Buss ca. 15 mill. passasjerer med 630 busser.
I 2005 hadde HSD Buss rutedrift i hele Hordaland samt Haugalandet (Nord-Rogaland). I tillegg deltok HSD Buss i en rekke ekspressbussruter, og hadde en stor turbilvirksomhet. Styrene i HSD og Gaia Trafikk godkjente i 2006 en fusjon mellom selskapene. Etter positivt vedtak i begge selskap ble fusjonen vedtatt 17. juli 2006 og det nye selskapet fikk navnet Tide. Det nye selskapet ble opprettet 3. november 2006.
Buss - Gaia.
Historien til Gaia Trafikk går helt tilbake til oppstarten av Nesttun – Osbanen i 1894. Høye anleggskostnader og svakere drift enn forventet resulterte imidlertid i store økonomiske problemer, og etter sju magre år ga jernbanedriften stort sett tilfredsstillende økonomiske resultat i perioden fra 1902 til 1924. Trafikken på banen ble imidlertid redusert år for år, og
i 1935 kjørte toget sin siste tur.
Nesttun-Osbanens Rutebiler fortsatte med bussdrift når jernbanen ble nedlagt. Gaia sin historie fortsatte med det private Aktieselskapet Bergens Elektriske Sporvei, som den 24. juni 1897 foretok sin første prøvetur med sporvogner i Bergen. Selskapet ble til etter initiativ fra tollskriver John Teodor Lund, overingeniør Nils Henrik Bruun og generalkonsul Louis Samson. Det var også disse som satt i det første styret i selskapet, sammen med representanter fra det tyske Union Elektricitaets-Gesellschaft (UEG) som var majoritetsaksjonær. Sporveien forble på private hender frem til 1917 da kommunen overtok driften og skiftet navn på selskapet til Bergen Sporvei. På det tidspunkt var den samlede trafikklengde 10,4 kilometer og ble betjent av 51 sporvogner.
Den første bussruten i Bergensområdet kom i gang i 1917. I 1920-årene ble det mer fart i bussdriften, og i tur og orden startet Fana Automobillag, Automobilruta Milde - Bergen, Aasane Automobillag, Laksevaag Kommunale Rutebilselskap, Nesttun- Osbanens Rutebiler og Bergen Sporvei med rutebiltrafikk. Sistnevnte selskap kjøpte sine første omnibusser i 1928 og etablerte sin første permanente rute mellom Torvalmenningen og Mulen 1. juli samme år. I bytrafikken kapret bussene markedsandeler fra sporvognene og utviklet seg fra å være et supplement, til å bli en reell konkurrent til trikken.
Forhistorien til Gaia Trafikk forteller om mange oppkjøp og fusjoner. I 1965 gikk det som da var blitt tre store selskaper sør for Bergen sammen til Bilruta Fana-Os-Milde L/L. Seks år senere slo Laksevåg Kommunale Rutebilselskap seg sammen med Bergen Sporvei og i 1974 overtok Åsane Billag den avdelingen Arna-Osterøy Billag hadde i Arna. I 1992 gikk Åsane Billag og Bilruta Fana-Os-Milde sammen til Pan Trafikk AS. I 1998 fusjonerte Pan og Bergen Sporvei til Gaia Trafikk AS. I 2004 ble Gaia Trafikk AS omorganisert til konsern for å møte fremtidens utfordringer på en offensiv måte og samtidig etablere en mer effektiv driftorganisasjon innen hvert virksomhetsområde.


Griffel.
a> i Tyskland, senter for framstilling av grifler fra 1600- til 1960-tallet.
En griffel (av gresk "grafeion", «skriveredskap») er en avlang stift eller rissepinne til å skrive med på ei tavle av skifer eller voks. Betegnelsen kan brukes om ulike redskaper som brukes til å risse i overflata på et arbeidsstykke.
Historikk.
De eldste kjente griflene er funnet ved arkeologiske utgravninger i Irak, og ble brukt i Mesopotamia som rissepinner til leirtavler. Romerne brukte grifler, såkalte styluser, av ulike harde materialer til å skrive på vokstavler. Seinere kom grifler og tavler i utstrakt bruk i Europa, og tavle og griffel var gjennom århundrer standardutstyr for skoleelever i de fleste land.
Grifler i skolen.
Skolegriflene var 4-6 mm i diameter, og var som tavla laga av skifer, ofte omvikla med papir. Griffelen var gjerne framstilt av en type skifer som var noe hardere enn tavla. Når en skrev med griffelen på tavla, kom skrifta fram i grått, ved det pulveret som griffelen ripte løs fra overflata av tavla. Skrifta kunne deretter vaskes vekk med vann. Etter langvarig bruk kunne tavla få en svært ru overflate.
Framstilling.
Et senter for framstilling av både tavler og grifler i Europa var den vesle byen Steinach i Thüringen i Tyskland. Her ble det fra 1600-tallet og langt ut på 1900-tallet framstilt grifler og tavler som ble eksportert til hele verden. Fram til slutten av 1800-tallet ble griflene framstilt for hånd. En griffelmester gjorde klar emnene; deretter overtok kvinner og barn det møysommelige arbeidet med å slipe til griffelen med en skavekniv, spisse den og vikle papir rundt. Mot slutten av 1800-tallet overtok maskinene produksjonen i såkalte Grosshütten. Den siste sendinga av grifler fra Steinach fant sted i 1968 – til Sri Lanka.


Neriidae.
Neriidae er en liten, tropisk familie av slanke, langbeinte fluer. De kalles "cactus flies" i USA og kan kanskje også kalles kaktusfluer på norsk selv om langt fra alle artene er knyttet til kaktus. Omtrent 110 arter er kjent fra tropene, bare to arter når så langt nord som Nord-Amerika og ingen til Europa.
Utseende.
Middelsstore (7 – 12 mm), slanke og langbeinte fluer, ligner på stankelbeinfluene, som de er beslektet med. De er brune eller svartaktige, av og til med gulaktig fargemønster. Kroppen har mange korte, piggaktige børster. Hodet er lengre enn høyt, flattrykt på oversiden, med runde fasettøyne som ikke møtes i pannen. Tinningene (området bak fasettøynene) er ganske lange. Pannen er ganske bred med tre punktøyne på en liten knøl. Antennene er tre-leddete, ofte ganske lange, og sitter festet høyt oppe på hodet. Ytterst på det tredje leddet sitter det en antennebørste ("arista"). Kinnbørste ("vibrissa") mangler, og munndelene er lite fremtredende. Brystet (thorax) er langt og smalt, mye lengre og høyere enn bredt. Det er matt på grunn av bestøving og har mange korte, piggaktige børster men ikke fin hårkledning. Vingene er forholdsvis små og smale, uten fargeflekker. Tre lange årer når vingespissen, og det er fire lukkede celler i vingens indre halvdel. Beina er lange og nokså tynne, lårene har vanligvis kraftige pigger på undersiden. For- og baklårene er noe fortykket, midt-lårene er krumme. Bakkroppen er ganske kort, sylindrisk eller kjegleformet, hannens ytre kjønnsorganer er store og krøllet under bakkroppen, pekende framover. Hunnens bakkroppsspiss ender i et eggleggingsrør.
Larvene er slanke, av vanlig maggot-type.
Levevis.
Ganske lite er kjent om biologien til disse fluene men de fleste utvikler seg trolig i saftige, råtnende plantedeler. Larver av arten "Odontoloxus longicornis" lever på råtnende kaktus og også råtnende stammer av papaya. En australsk art har blitt klekket fra saft som flyter ut fra sår i papaya-planter.


Nerioidea.
Nerioidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter fire familier: den moderat artsrike familien stankelbeinfluer, den tropiske familien Neriidae, og de små familiene Cypselosomatidae og Pseudopomyzidae. Alle er små til middelsstore, slanke fluer med nokså lange bein. Larvene utvikler seg trolig for det meste i råtnende plantemateriale.


Somatiidae.
Somatiidae er en liten familie av fluer som er beslektet med rotfluene. Bare sju arter er kjent, alle fra den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Den kjente utbredelsen strekker seg fra Bolivia i sør til Guatemala i nord. Ingenting er kjent om biologien til denne gruppen.
Utseende.
Små (3,5 – 5 mm), gule og svarte fluer. Mangler kraftige børster. Hodet er ganske lite, med en bred panne. Den fremre delen av brystet (pronotum) stikker ut som en tydelig "hals". Den midtre delen av pannen danner et skinnende, trekantet felt som skyter fremover som en hylle over antennefestet. Antennene er tre-leddete, det tredje leddet er avlangt og hårete, med en fjærgrenet antennebørste ("arista"). Brystet (thorax) er gulaktig med mørke lengdestriper på ryggen. Scutellum (den bakerste ryggplaten) er stort og oppsvulmet. Bakbeina er langt skilt fra bakkroppen ved en stor plate (postcoxal bro). Vingene er smale, glassklare med en mørk fremkant. Bakkroppen er kort, rund og peker nedover. Larvene er ukjente.


Bodø Klatreklubb.
Bodø Klatreklubb (stiftet i 1989) er en klatreklubb med 260 medlemmer (2011). Klatreklubben har som formål å fremme klatring i Bodø og omegn. I praksis har klatreklubbens medlemmer beskjeftiget seg med sportsklatring, buldring, fjellklatring, isklatring og alpinklatring. Klubben er blant de 10 største i Norge, og klubbens medlemmer har publisert flere bøker, deriblant klatreføreren «Polarsirkelklatring» (Råheim og Stenkjær, 2005) og jubileumsboken «Bratt Glede».
Våren 2011 bygget klubbens medlemmer et større buldreanlegg på Alstad, 5 kilometer fra Bodø sentrum.


Magda Goebbels.
a> før og under andre verdenskrig.
Johanna Maria Magdalena Goebbels, mest kalt Magda (født 11. november 1901 i Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var gift med propagandaminister Joseph Goebbels i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig. Hun ble i den nasjonalsosialistiske propagandaen fremstilt som et forbilde for Det tredje rikes mødre.
Oppvekst.
Magda var født utenfor ekteskap av tjenestepiken Auguste Behrend og hadde derfor morens etternavn. Farens identitet var ukjent, men det antas at dette var Oskar Rietschel. Da Magda var fem år, ble hun sendt for å bo hos ham i Köln. De flyttet videre til Brussel, Belgia hvor Magda begynte på skolen.
Magda greide seg godt på skolen og hadde mange interesser, blant annet for filosofi og buddhisme. Moren giftet seg med den jødiske hotell- og restaurantarbeideren Max Friedländer (som senere ble drept i Buchenwald), og de flyttet til Brussel. Magda fikk også hans etternavn. Ved utbruddet av den første verdenskrig måtte de forlate Belgia og ble sendt blant annet til en flyktningleir i Øst-Prøyssen.
Ekteskap med Günther Quandt.
Etter første verdenskrig flyttet Magda til Berlin og fortsatte skolegangen. Hun var svært vakker, og allerede i en alder av 19 år hadde hun en holdning, utseende og fremferd som vakte oppsikt. På vei til skolen traff hun på toget den rike og tyve år eldre industriherren Günther Quandt. Magda sluttet skolen for å være sammen med Quandt. Da de vurderte å gifte seg, fikk hun endret fødselsattesten slik at det her gikk fram at hun var Rietschels datter og endret navn til det, bort fra det jødiske Friedländer. Dette var nok ikke et utslag av Magdas egen anti-semittisme, men mer et utslag av den allmenne anti-semittiske holdningen på denne tiden.
Magda og Quandt giftet seg 4 januar 1921, og 1. november 1921 fikk de sønnen Harald. Under den andre verdenskrig var Harald løytnant i Luftwaffe. Han satt ved krigens slutt i amerikansk krigsfangenskap, og ble slik den eneste av hennes barn som overlevde krigen. Harald ble senere en sentral industriherre i etterkrigstidens Tyskland, men døde i 1967 da hans privatfly styrtet i Italia. Han etterlot seg fem barn.
Magda ble etterhvert lei av ekteskapet med den eldre Günther. Da han oppdaget at hun bedro ham med en jevnaldrende jødisk student, sionisten Chaim Arosorov, kastet han henne ut i 1928. De skilte seg i 1929. Det at hun hadde dette forholdet, kan tyde på at anti-semittisme på denne tiden ikke var viktig for Magda.
Ekteskap med Joseph Goebbels.
Hun deltok etterhvert på møter arrangert av NSDAP i 1930, hvor hun blant annet ble imponert av Joseph Goebbels som taler. Goebbels var på denne tiden gauleiter i Berlin, og Magda begynte å arbeide som frivillig i hans stab. De giftet seg 19. desember 1931, med Hitler blant vitnene. Magdas og Hitlers beundring for hverandre var gjensidig, og ekteskapet med Goebbels gjorde at hun til en viss grad spilte rollen som det nasjonalsosialistiske regimets førstedame. Det var viktig for Hitler å fremstå som ugift og utelukkende dedikert til rollen som fører, slik at hans elskerinne Eva Braun måtte gjemmes litt diskret unna.
Ekteskapet mellom Magda og Joseph var vanskelig fra første stund. De var to viljesterke mennesker, vant til å få det som de ville. Begge hadde affærer «på si», og Joseph vurderte seriøst skilsmisse. Hitler ble rasende da Joseph ville skille seg fra Magda til fordel for Lida Baarová, en berømt tsjekkisk skuespillerinne han hadde et forhold til. Magda klaget til Hitler, som også kjente Baarová, og tok Magdas parti. At en i toppsjiktet kunne ofre de tradisjonelle familieverdiene var helt utelukket, og Baarová ble utvist. Magda på sin side hadde hatt et forhold til den senere gauleiter i Breslau, Karl Hanke.
Som sin mann var Magda nesegrus lojal overfor Hitler, og sverget troskap til siste slutt. Dette innebar at de også lovet å følge føreren med hele familien i døden. Magda tok egenhendig livet av parets seks barn den 1. mai 1945, rett før ekteparet selv begikk selvmord i Førerbunkeren i Berlin.
Levningene.
Ekteparet Goebbels kropper ble overhelt med bensin og antent. De forkullede, ufullstendig brente likene ble påtruffet neste dag, 2. mai, av russiske tropper. Barnas lik ble funnet intakte i Førerbunkeren. Samtlige lik ble undersøkt og fotografert av russiske rettsleger. Russerne skal senere i stillhet ha begravet familien Goebbels, Adolf Hitler og Eva Braun. I april 1970 kremerte de likrestene og tømte asken i elven Elbe.


TAZARA.
Kart over jernbanestrekninger i Tanzania. Den oransje strekningen i TAZARA.
TAZARA-jernbanen går fra Kaphiri Mposi i Zambia til havnebyen Dar-es-Salaam i Tanzania. Tanzania-Zambia Railway Authority ble grunnlagt tidlig på 1970-tallet for å bygge en jernbane som skulle forbinde det dengang isolerte Zambia som var blitt selvstendig nasjon seks år tidligere med resten av kontinentet. Banen skulle være en alternativ forbindelse til havet istedet for den apartheid-kontrollerte og nå blokkerte forbindelse gjennom Rhodesia og Sør-Afrika. Jernbanen kalles også UHURU Railway etter swahili "Frihet".
Konstruksjon.
Jernbanen ble finansiert og bygget av Folkerepublikken Kina. Byggingen startet i 1970, og byggearbeidene tok seks år. Konstruksjonskostnader 500 million dollar.
Linjen.
Banens utgangspunkt er havnebyen Dar-es-Salaam. Den går 970 km gjennom Tanzania og 890 km gjennom Zambia. Jenbanestrekningen krysser Zambias grense vest for Mbeya og forbindes med Zambia Railways ved Kapiri Mposhi. Banens lengde er 1860 km. Høyde over havet ved endepunktet er 1400 m.
Den ble bygget gjemnnom et heller øde og lite befolket område. I kjølvannet av jernbanen er det dukket opp industri og kraftverk, blant annet en gigantkraftstasjon i Kidatu og en papirfabrikk i Rufiji. Linjen krysser TAN-ZAM veien ved Makambako og løper parallelt til Mbeya og grensen til Zambia ved Tunduma.
Linjen er smalsporet med en sporvidde på 1067 mm, og ble fullført i 1975. Det var dengang det største jernbaneprosjekt siden andre verdenskrig. En delstrekning på 16 km mellom Mlimba og Makambako i Tanzania inneholder 30% av all jordforflytning, broer og tunneler. Tunnelene i Udzungwafjellene begrenser vognenes lastekapasitet.
På det meste var over 75 000 mann engasjert i utbyggingen, hvorav en tredel var kinesere. Det tekniske kompliserte prosjektet gav Kina en enorm prestisje i Afrika.
Rullende materiell.
Opprinnelig var det 102 lokomotiver, 100 passasjervogner og 2100 godsvogner ved Tazara.
Forbindelse med andre jernbaner.
Banen har forbindelse til det zambiske jernbanenettet i Kapiri Mposhi. Det har igjen forbindelser videre til Zimbabwe og Sør-Afrika og i nord, ved Ndola er det forbindelse til Kongo slik at TAZARA har forbindelse til hele jernbanenettet i Det sørlige Afrika og Sentralafrika.
Jernbanen kan derimot ikke knyttes direkte til den jernbanen som forbinder Tanzania med Kenya og Uganda fra Dar-es-Salaam, da denne banen har en annen sporvidde, meterspor, 1000 mm. En overgangsstasjon er bygget i Kidatu hvor det ble bygget en 108 km. lang sporforbindelse til Kilosa på jernbanenettet i Tanzania.
Privatisering.
På grunn av fallende trafikk ble de to lands regjeringer i 2005 enige om å privatisere jernbanen. Mellom 1990 og 2003 er trafikken, spesielt godstrafikken blitt halvert (fra 1,2 millioner tonn til 630 000 tonn) og lokomotivparken må repareres eller fornyes for 25 millioner dollar. Beslutning om dette forventes å bli tatt i løpet av 2006 og i betraktning av Kinas tidligere engasjement på 1970-tallet forventes det kinesiske interesser vil bli foretrukket som en eventull ny operatør.


Yddin.
Yddin er en innsjø i Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland fylke. Den ligger 854 meter over havet og arealet er 2,05 km² Den strekker seg fra Skatrudstølen i sørøst til Yddebu i vest. De tre største tilløpselvene i Yddin er Vangsjøåni, Trollåsåni og Kjølaåni. Den eneste elva som renner ut av Yddin er Yddeåni som renner videre til Søre Vindin. Yddin er en del av Vindavassdraget.


Torbjørn Lien.
Torbjørn Lien (født 15. august 1968 i Mosjøen) er en norsk tegneserieskaper som er mest kjent for serien Kollektivet. Han debuterte som serietegner i skoleaviser i hjembyen Mosjøen i Nordland. Lokalavisa Helgeland Arbeiderblad publiserte i 1984 serien Orion, og etter det fikk han publisert serier hovedsakelig i blader som KOnK og Kraftig Kost. På 90-tallet skrev og utviklet han et av de aller første norske rollespillene på markedet, kalt Imperium 3000. Lien står også bak den kritikerroste litterære fanzineserien Ácin Dambágin
Kollektivet startet Lien å utvikle på slutten av 1990-tallet, og som ble første gang publisert i 2000. Han står også bak bl.a. en vitseserie basert på bibelvers kalt Mannakorn, en serie om en følsom barbar kalt Ahar og en serie kalt I heisen. Alle disse tre sistnevnte har vært publisert i månedsbladet Kollektivet. Ved siden av å være serietegner jobbet han som lærer ved animasjonsstudiet på Høgskulen i Volda fra 1998 til 2010. Han har laget noen animerte kortfilmer som har blitt vist på TV og festivaler i inn- og utland.


Sosialantropologisk institutt, NTNU.
Sosialantropologisk institutt, NTNU ble grunnlagt av professor Jan Brøgger i 1974 i og med hans utnevnelse der. Brøgger preget så i de kommende tre tiår instituttets profil. Professor Bjørn Bauck Erring ble instituttets andre faste ansatte og Stein Erik Johansen ble fast ansatt nummer tre.
Instituttet tilbyr undervisning til bachelor-, master-, og PhD-graden i sosialantropologi og er vertskap for et tverrfaglig program i Afrikastudier på bachelor- og masternivå. Studieprogrammene tilbyr kurser i klassiske antropologiske emner så vel som aktuelle spesialiserte emner som organisasjonsantropologi, globalisering og utvikling, postkolonialisme, og visuell antropologi. Det er for tiden mer enn 350 studenter på lavere grad og mer enn 75 studenter på høyere grad. Instituttet har for tiden 3 professorer, 8 førsteamanuenser, og en lektor i faste stillinger. I tillegg er det 15 kandidater tilknyttet instituttets forskerutdanningsprogram.
Instituttet var organisert ved Historisk-filosofisk fakultet, NTNU fram til 1995, da det flyttet over til Det samfunnsvitenskapelige fakultet (nå Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse).


Franz Murer.
Franz Murer (født 1917, død 1995) også kjent som «slakteren fra Vilnius», var en tysk SS-offiser. Murer hadde gått inn i NSDAP i 1938 og blitt sendt til partiets Ordensschule, der SS-eliten ble utdannet.
Han ble så sendt til Vilnius og var fra 1941–1943 ansvarlig for «jødiske anliggender» der. Franz Murer var en utpreget sadist, som utviste en særlig grusomhet mot jødene i Vilnius. I Vilnius, som før krigen ble kalt Litauens Jerusalem, levde det rundt 80 000 jøder. Etter krigen var det ca 250 fortsatt i live. Resten var myrdet av SS. Murer bærer en del av hovedansvaret for disse drapene.
Etter krigen bosatte Murer seg i Nordvest-Steiermark i Østerrike. Rett ved stedet han bodde, Admont, lå en leir for Displaced Persons. I 1947 kjente en av dem igjen Murer og han ble arrestert av britiske styrker. I desember 1948 ble han overlevert til Sovjetunionen som ville dømme ham siden Vilnius før krigen hadde vært en del av Sovjetunionen. Murer ble funnet skyldig i drap på Sovjet-borgere og dømt til 25 års hardt straffearbeid.
Imidlertid ble han, som en del av statsavtalen mellom Østerrike og Sovjetunionen, satt fri i 1955 og vendte tilbake til Østerrike. Simon Wiesenthal fikk rede på dette og klarte å reise en ny rettssak mot ham i 1963. Rettssaken som fant sted i Graz, Østerrike, varte en uke og endte med at Murer ble frikjent. Da frikjennelsen skjedde, var det spontane avskyresolusjoner fra det øvrige Østerrike. Så å si alle aviser kalte det en skandale, og i Wien satte katolske studenter på seg gule Davidsstjerner og gikk i protesttog mens de ropte: «Murer er en morder!».


Buahaugen.
Buahaugen er en setergrend i Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland fylke. Stølen ligger mellom Vangsjøen og Røyri. Buahaugen består av to støler, Lund og Haugen. Lund-stølen ble ryddet i 1847 og den andre ble ryddet omtrent på samme tid. I 1944 kom de tyske okkupasjonsmakten og brente opp selet til Haugen og Lund. I tillegg ble 4 hytter rundt Buahaugen brent.
Navnet kommer trolig av haugen der det var jakt- og fiskebuer.
I dag er det fortsatt aktiv seterdrift med kyr om sommeren på Buahaugen, og området preges ellers av fritidsboliger.


Fangedokumentet.
Fangedokumentet er et dokument utarbeidet av palestinske fanger i israelsk fangenskap. Enkelte kommentatorer har fortolket teksten som en en indirekte anerkjennelse av Israel, mens Hamas selv har presisert at dokumentet ikke nevner forholdet til Israel med et ord.
Dokumentet er en plan om å opprette en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza. Planen anmoder også alle militante palestinere til å begrense angrepene mot områder okkupert av Israel under krigen i 1967. Avtalen har også et punkt om opprettelse av en palestinsk koalisjonsregjering.
27. juni 2006 meldte AP at både den palestinske regjeringen, ledet av Hamas, og den rivaliserende Fatah-bevegelsen, skal ha godkjent dokumentet. Avtalen skal være godkjent av alle palestinske grupperinger, med unntak av Islamsk hellig krig (Jihad).


Parallellepiped.
Et parallellepiped er en lukket tre-dimensjonal geometrisk figur bestående av seks flate sider, hvor to og to sider er parvis parallelle. Med andre ord er alle sideflatene i et parallellepiped parallellogrammer.


Liberalt forskningsinstitutt.
Liberalt forskningsinstitutt (Lifo) er en liberalkonservativ forskningsstiftelse som ble dannet i 1988 da Libertas opphørte som organisasjon. Fra Libertas fikk Lifo en grunnkapital på 20 millioner kroner i form av aksjer og obligasjoner.
Fra 1988 til 2001 var professor Jan Brøgger stiftelsens generalsekretær. I denne perioden utgav stiftelsen kulturtidsskriftet "Kulturelt Perspektiv". Brøgger måtte i 2001 fratre stillingen som stiftelsens generalsekretær. Styrelederen, høyesterettsadvokat Johan Hjort, begrunnet beslutningen med at Brøgger hadde blitt for dyr i drift for stiftelsen. Samtidig ble "Kulturelt Perspektiv" nedlagt. Brøgger på sin side stilte seg uforstående til beslutningen.
Nåværende styreformann er Aage Figenschou. Lifo har ikke noen egen aktiv virksomhet.
Lifo bidro med substansiell finansiell støtte da tankesmien Civita ble opprettet.


Jeff Maggert.
Jeff Maggert (født 20. februar 1964) er en amerikansk golfspiller på PGA-touren. Han er født i Missouri og studerte ved Texas A&M University før han ble profesjonell golfspiller i 1986. Han ble kåret til årets spiller på det som nå er Nationwide Tour i 1990 og har vært medlem av PGA-touren siden 1991. Han har vunnet tre turneringer på PGA-touren og har representert USA tre ganger i Ryder Cup og én gang i The Presidents Cup.


Show Chow.
Show Chow er en gruppe artister fra Egersund, Rogaland, som driver med musikk og revy. Gruppen består av Arnt Olav Klippenberg, Øystein Ellingsen, Sven Arne Petersson og Jan Ivar Peterson. Mange andre har vært innom gruppen i løpet av årene den har eksistert. Gruppen startet opp i 1981. De har gitt ut en rekke CD-er og de har satt opp en rekke revyer og kabareter i Egersund og Rogaland forøvrig.
De skriver musikken selv og sangene har til tider vært mye å høre på radio. Flere av sangene har lokalt innhold. Tekstene er stort sett skrevet av Arnt Olav Klippenberg mens musikken er det Øystein Ellingsen som står for.
Show Chow startet med sin første forestilling i den lokale kinoen tirsdag 11. august 1981. De forteller at de på forhånd fikk klar beskjed om at dette ikke ville gå noe bra siden folk i Egersund ikke gikk ut på kultur på den tida. Til deres egen og andre overraskelse ble forestillingen utsolgt og to uker senere leide de kinoen igjen. Resten er historie.
I 2005 fikk gruppa Eigersund kommunes kulturpris. På det tidspunktet hadde de holdt sammen i 24 år.
Show Chow har stadig store prosjekter på gang. I 2007 hadde de suksess med revyen "Okkahoma" og i 2008 har de spilt 29 utsolgte forestillinger av revyen "Egersund 2000 å okka", som prøver å pirke i Stavanger 2008, kulturbyåret.
I 2008 ble Show Chow utnevnt til «Årets Dalbuer» av avisen Dalane Tidende.
Show Chows "Beste sanger", som kom ut i 2005, solgte bra i Sør-Rogaland. Da gruppa avsluttet jubileumsåret med konsert i romjula 2006, var allsangfaktoren høy. Selv folk som ikke var født da gruppa ble dannet, kunne sangene.


Haslemoen flyplass.
Haslemoen flyplass er en tidligere flyplass på Haslemoen i Våler kommune i Hedmark. Flyplassen var en del av Haslemoen leir, som ble lagt ned i juli 2003. Rullebanen er idag delvis gjengrodd og ikke egnet for fly. Banen brukes idag til motorsport.


Sølenstua flyplass.
Sølenstua flyplass er en flyplass som ligger like ved riksvei 217 ved Sølenstua i Engerdal kommune i Hedmark. Flyplassen ligger ved kafeteriaen Sølenstua. Det er asfalt knappe 100 meter i hver ende for run up. Bilbensin fås på kortautomat ca 300 meter fra skiltet "Flyparkering". Det er rikelig plass til parkering, og myk nok bakke til skruanker.


Tavle.
Ei tavle (norrønt "tafla", fra latin "tabula"), er ei plate til å skrive på.
Historikk og typer.
Tavler har gjennom tidene blitt framstilt i ulike materialer – stein, tre, leire, metall, glass og plast. Tidligere kunne tavler brukes til å bevare skrift permanent, i våre dager er tavler mest brukt til å presentere informasjon i klasserom og konferanserom.
Tavler i stein, brent leire eller voksbelagte treplater er kjent helt siden de tidligste sivilisasjoner – se steintavle, leirtavle og vokstavle. Til skolebruk har små skifertavler og griffel vært brukt av elever gjennom århundrer – i enkelte land til langt ut på 1900-tallet.
Veggtavlene som stadig brukes i klasserom og auditorier ble opprinnelig framstilt av treplater malt med en dunkelmatt farge (svart eller grønn). Seinere kom tavler med underlag av glass eller kunststoff. Som skriveredskap brukes skrivekritt, som tørkes vekk med en svamp. I større auditorier brukes skyvetavler, dvs. to eller flere tavler som er montert utapå hverandre og som kan skyves opp og ned på skinner, for å få en større skriveflate og mindre hyppig avpussing. Det finnes også «endeløse tavler», dvs. en duk belagt med et materiale av samme art som faste tavler, opprulla på stokker på hver sin ende av veggen. Disse er særlig egna til lange bevisførsler i matematikk og naturvitenskap.
Fra 1990-tallet fikk den svarte tavla mange steder avløsning av en whiteboard. En whiteboard er laga av plast eller stål belagt med hvit emalje eller et keramisk materiale, og skrives på med en filttusj. Den hvite overflata betyr at en også kan projisere tekst, bilder og figurer fra en overheadprojektor eller liknende på den, og eventuelt kombinere projiserte bilder med tusjpenn.
Datamaskiner kombinert med prosjektør og lerret har i visse sammenhenger avløst veggtavlene i en del år, og blitt en interaktiv tavle som kan skrives på med en digital penn eller bare med fingerene vha såkalt touch screen. De tradisjonelle tavlene på skolene var gjerne mørke (grønne eller sorte) og det ble brukt hvitt kritt for å skrive på dem. Etterhvert har de hvite "Whiteboard tavlene" overtatt. Den eldre teknologien med whiteboard + projektor er nå på vei til å bli byttet ut med nyere og mer avanserte LCD skjermer der brukeren kan velge om de vil bruke hvit (eller farget) skrift på mørk bakgrunn eller mørk (eller farget) skrift på lys bakgrunn. Dette er bl.a. med på å gi høyere bildekvalitet, men løsningene er fortsatt dyre om en skal velge virkelig store LCD skjermer til de aller største møterommene.


Gianluca Pessotto.
Gianluca Pessotto (født 11. august 1970) er en tidligere italiensk fotballspiller, som for tiden er sportsdirektør i fotballklubben Juventus.
Pessotto hadde nylig tiltrådt i en lederstilling i Juventus – som sportsdirektør. Han har tidligere spilt for klubben i ti år, og var også innom før han la opp i mars 2006.
EPO-juks.
Pessotto er blitt avhørt i forbindelse med med tidligere påstander om svært omfattende EPO-juks i klubben. Pessottos blodtester har vært brukt i rettssakene, og påtalemyndigheten mener at disse viser tydelige spor av EPO-misbruk. Saken er ennå ikke avsluttet i det italienske rettssystemet.
Dommerskandalen (2006).
Pessotto skal 27. juni 2006 ha hoppet ut av et vindu i klubbens hovedkvarter. Gianluca Pessotto ble deretter sendt til sykehus med alvorlige skader. Han landet på bakken mellom to parkerte biler etter fallet fra 2. etasje. Gazzetta dello Sport skrev at han ble funnet med en rosenkrans mellom hendene. Dette skal støtte en påstand om et mulig selvmordsforsøk.
Konen til Pessotto bekreftet i intervjuer dagen etter hendelsen at det dreide seg om et selvmordsforsøk pga depresjoner. Hans kone bekreftet at Pessotto ikke følte seg god nok for jobben. «Det er en annen ting å være på et kontor enn å være på en fotballbane», hadde Pessotto sagt til hans kone.
17. juli meldte legene til Pessotto at han nå var utenfor livsfare.
Karriere som spiller.
Oppdatert 27. juni 2006


Rena flyplass, Landsørkje.
Rena flyplass, Landsørkje er en flyplass som ligger rundt fire kilometer nord for Rena leir i Åmot kommune i Hedmark. Rullebanen er 1300 meter lang. Det er planer om å utvide banen til 1600 meter.
Det foregår militær fallskjermhopping i forbindelse med plassen. Fly som passerer bør sende blindt på 135,300 MHz.
Nordøst for plassen ligger rikssenteret for fallskjermhopping på Østre Æra flyplass.


Fredrik Hossmann.
Fredrik Hossmann (født 15. september 1963 i Oslo) er forfatter, poet og gateartist.
Han har gått på Forsøksgymnaset i Oslo. I 1998 begynte Fredrik Hossmann å lese dikt på gaten, først andres, senere egne dikt og tekster.


Pierre Magnan.
Pierre Magnan (født 19. september 1922 i Manosque, Frankrike, død 28. april 2012) var en fransk forfatter.
Magnan arbeidet som typograf inntil han under andre verdenskrig måtte gå i dekning for å unnslippe arbeidstjeneste, og sluttet seg etterhvert til Den franske motstandsbevegelsen. Etter krigen arbeidet han i et transportselskap mens han arbeidet mot et mål om å etablere seg som forfatter. Hans første roman, "L'aube insolite", kom allerede i 1946. Gjennombruddet skjedde imidlertid ikke før han i 1976, etter å ha blitt oppsagt som overtallig, skrev kriminalromanen "Le sang des Atrides". Etter dette har Magnan utgitt en rekke romaner, hvorav flere er prisbelønnet og/eller filmet. Han er oversatt til syv språk. I 2000 ble "The Murdered House", den engelske oversettelsen av Magnans mest kjente bok, "La maison assassinée", shortlisted for britiske Crime Writers Association's høythengende Ellis Peters Historical Dagger Award.
Magnans kriminalromaner er blitt beskrevet som «Provence Noir» og berømmet for å formidle «smaken, lukten og følelsen av Provence».


Genrelitteratur.
Genrelitteratur, også skrevet sjangerlitteratur, kan betegne litteratur som bevisst er skrevet i henhold til konvensjoner eller tradisjoner for form og innhold. Ettersom dette strider mot den modernistiske estetikkens krav om originalitet og «underliggjøring», vil betegnelsen av mange oppfattes som nedsettende. En noenlunde synonym betegnelse er formellitteratur, altså litteratur som følger en slags oppskrift.
Eksempler på genrelitteratur kan være krim, science-fiction og westernfortellinger.
De senere tiårs interesse for genrestudier innenfor litteraturvitenskapen retter seg heller mot «større» og mindre spesifikke genre som novellen og dramaet, eller mot litteraturhistoriske epoker som renessansen.


Formellitteratur.
Formellitteratur er en betegnelse på litteratur som følger faste normer for form og innhold. Betegnelsen stammer fra formalistisk litteraturteori. Fordi slik teori definerer kunst som noe originalt og «underliggjørende», får betegnelsen et negativt preg. Følgelig brukes den nå sjelden om førmodernistisk høylitteratur, selv om slik litteratur oftest er basert på «formler».
Betegnelsen formellitteratur brukes idag helst om underholdningslitteratur eller genrelitteratur som krim og science-fiction.


Hell Music Festival.
Hell Music Festival, tidligere Hell Blues Festival, ble stiftet i 1992 og ble arrangert årlig i Stjørdal – med blant annet scener på Hell. Navneskiftet i 2006 illustrerer utviklingen i festivalprogrammet, fra å være en ren bluesfestival fremsto den etter dette som en festival med stor kulturell bredde og kvalitet. Festivalen ble slått konkurs høsten 2007 med flere millioner kroner i underskudd.
Hell Music Festival var en ideell organisasjon som var tuftet på et levende og godt kultur- og musikkmiljø i Stjørdal. Festivalen hentet inn anerkjente nasjonale og internasjonale utøvere, men den benyttet også lokale og regionale utøvere.
2006.
Festivalen ble i 2006 avholdt i perioden 22.-25. juni, og den trakk totalt et publikum på 10 000. Størst oppmerksomhet fikk Bob Geldof, som både holdt et innlegg på konferansedelen av festivalen, ble tildelt utmerkelsen "Ambassador of Hell" og holdt en konsert. Andre utøvere var blant annet Deep Purple, Buddy Guy, Madrugada og gitarkameratene Askil Holm, Alejandro Fuentes, Kurt Nilsen og Espen Lind.
"Her mangler tekst om arrangementene for perioden 1992-2005. Dersom du sitter med disse opplysningene, vennligst rediger teksten."


Rygge flystasjon.
Rygge flystasjon er en flystasjon beliggende i kommunene Rygge og Råde, cirka ti kilometer fra Moss i Østfold. Med over 600 tilsatte er Rygge flystasjon en av Luftforsvarets største avdelinger og en av de største arbeidsplassene i regionen.
I november 2004 fikk Luftforsvaret konsesjon av Samferdselsdepartementet til på Rygge flystasjon å anlegge, drive og inneha den sivile lufthavnen Moss lufthavn, Rygge. I 2007/2008 åpnet Rygge for sivil luftfart. Norwegian Air Shuttle var det første flyselskapet på Moss lufthavn og nå er det største flyselskapet der Ryanair.
Rygge er vertsbase for Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter (LUKS), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/Base Viken), flygeskolens seleksjonssenter, Oslofjordens heimevernsområde (HV-01) og Forsvarsbygg.
Den flyoperative avdelingen på Rygge er 137 Luftving, med 720 skvadrons Bell 412SP-helikoptre og 717 skvadrons DA-20 Jet Falcon. I tillegg har 330 skvadron et detasjement med redningshelikopter av typen Sea King.
Det har i lang tid vært jagerflyskvadroner stasjonert på Rygge, men i 2002 ble 332 skvadron flyttet til Bodø hovedflystasjon.
330 skvadron har et detasjement på Rygge med et redningshelikopter av typen Sea King. 717 skvadron med sine 3 stk DA-20 fly er også stasjonert på Rygge. 720 skvadron ble i 1973 flyttet fra Gardermoen flystasjon til Rygge. I 1989 fikk 720 skvadron byttet ut sine UH-1B helikopter med seks Bell 412SP.
14. juni 2012 vedtok Stortinget at Rygge flystasjon skal legges ned.


Johan Sverkersson.
Johan Sverksson (1201-10. mars 1222) var svensk konge fra 1216. Johan var sønn av Sverker Karlsson den yngre og Ingegerd Birgersdatter av Bjälboætten.
Johan Sverkersson, i eldre kilder iblant kalt for Jon og ofte forvekslet med Jon Jarl, var på morssiden i slekt med Bjälboætten gjennom den mektige folkungen Birger Brosas datter. Johan ble i 1216 valgt til konge, sannsynligvis på grunn av innflytelsen til sin mektige morsslekt. I 1219 ble han kronet i Linköping. Om Johan sies det i Vestgøtalovens kongsliste at han var «barnslig» for alderen og meget velvillig samt at han regjerte i tre vintrer, døde strådød på Visingsö og ble begravd i Alvastra kloster.
Johans død skjedde i 1222, og kanskje var han mindreårig fram til 1219 og sto under formynderskap. Under hans korte styre ble det foretatt en svensk hærtog til Estland. Etter at kong Johan selv hadde vendt tilbake til Sverige ble Johans frende, jarlen Karl Døve (se Folkungaætten) og hans kansler, biskop Karl Magnusson (Bjälboætten) i Linköping drept i slaget ved Leal (Lihula) den 8. august 1220 mot de hedenske esterne. Johan og forbundsfeller gjorde en del erobringer i Estland, men ikke noe som forble bestående. Selv kristningen var mislykket da det viste seg at så vel dansker som Den tyske orden allerede hadde vært der og etterlatt en tysk biskop.
Johan sto på god fot med det katolske hierarkiet, selv om paven hadde ønsket Erik Eriksson som konge, samt bekreftet og utvidet flere av hans forgjengeres privilegier til de kirkelige institusjoner.
Johan forble ugift og barnløs da han døde 21 år gammel, og med ham døde den sverkerætten ut. Betegnelsen Johan den unge er ikke fra samtiden, men forekommer tidligst i Den lille rimkrøniken og hos Ericus Olai, og kommer fra en misforståelse av eldre latinske kongelister: «Johannes, Suercheri junioris filius», det vil si «Johan, sønn til Sverker den yngre».
Johan Sverkersson
Johan Sverkersson
Johan Sverkersson


Oljevekster.
Oljevekster er planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter. I norsk jordbruk gjelder det først og fremst raps ("Brassica napus ssp. oleifera") og rybs ("Brassica rapa ssp. oleifera"). Også lin har vært noe dyrka som oljevekst; i dag er linolje et nisjeprodukt i norsk jordbruk.
Internasjonalt opptrer et større antall vekster som oljevekster. Mange av dem dyrkes like mye for sitt innhold av proteiner og karbohydrater, slik at fruktene foruten å presses til olje også brukes hele. Det gjelder mais, kokospalme ("Cocos nucifera"), jordnøtt ("Arachis hypogaea"), mandeltre ("Prunus amygdalus"), oliventre ("Olea europaea"), paranøtt ("Bertholletia excelsa"), pekanøtt ("Carya illinoensis"), valnøtt ("Juglans regia"), sesam ("Sesamum indicum") og soya ("Glycine max"). Oljepalme ("Elaeis guineensis") og solsikke ("Helianthus annuus") kan regnes som reine oljevekster. I tillegg utvinnes olje av frøene av bomullsplanten.


Radio R-35.
Radio R-35 er en tidligere lokalradio i midtre del av Buskerud. Radio R-35 hadde konsesjon i Modum, Sigdal og Krødsherad. Radio R-35 delte sendingene med Radio Modum og startet med prøvesendinger den 1. oktober 1988. Stasjonen var en allmennradio med musikk alt fra country, lokalmusikk, popmusikk til dansebandmusikk. Inntektskildene til radioen var frivillig lytterlisens, bingo, auksjoner og reklame.
Radio R-35 sendte på frekvensene 106,3 Modum, 104,3 Sigdal, og 107,5 Krødsherad. Foruten disse stedene kunne man også høre stasjonen i kommunene Øvre- og Nedre Eiker, Hole og Ringerike, som lå delvis innenfor konsesjonsområdet. Fra 1988 til 1991 var konsesjonen bare i Modum, og senderen var kun på 20 watt, men fra 1991 ble senderen utvidet til 100 watt, og fikk i tillegg de to senderene i Sigdal og Krødsherad som hver omformer ligger på 20 watt.
2. desember 2009 ble det kjent at styret hadde valgt å legge ned Radio R-35 etter 21 års drift. I følge styret var hovedgrunnen for vedtaket om å legg ned driften at man av Medietilsynet ikke fikk konsesjon som allmennradio i området Modum, Sigdal og Krødsherad de neste syv årene. Den konsesjonen gikk til Radio Modum. Radio R-35 fikk konsesjon som nisjeradio, noe styret mente ga for dårlige økonomiske muligheter.


Bedlington terrier.
Bedlingtonterrier (FCI #9) er en hunderase, oppkalt etter byen Bedlington, Northumberland i det nordøstlige England.


Radio Sandefjord.
Radio Sandefjord er en lokalradio som ble startet den 1. oktober 2002 i Sandefjord. Før oppstarten hadde lokalradioen Radio Thorshammer konsesjonen. Kanalen het til å begynne med "Nye Radio Thorshammer" før den i løpet av året fikk navnet Radio Sandefjord og ble da medlem av Jærradiogruppen. Stasjonen ligger på frekvensene 98,6 i Sandefjord og 92,0 på kabel-anlegget i Vestfold.
Radio Sandefjord er søsterkanalen til Radio Tønsberg og eies 100% av Radio Tønsberg AS.


Tommy Tee.
Tommy Flåten (født 18. desember 1971 på Grefsen i Oslo), kjent under artistnavnene Tommy Tee og Father Blanco, er en norsk hiphop- DJ, graffitimaler og produsent. Han eier plateselskapet Tee Productions som gir ut artistene Diaz, Warlocks, Opaque, Son of Light, Gatas Parlament og A-Lee. Hans femte og nyeste album er "Studio Time" der blant annet, Son of Light og MadCon er med. Tee kom ut med sitt første album, "Bonds, beats and beliefs", i 1998. I 2004 kom "2 legender utan penger", et album han lagde sammen med Ken Ring.
Tommy Tee er også kjent for sitt arbeid med Diaz. De har sammen høstet gode kritikker for sin USA-lansering i 2000. Diaz' album "2050" høstet lovord i det amerikanske musikkmagasinet Billboard. Tommy Tee har sitt eget radioshow på NRK P3, «NRS» eller «National Rap Show» som i 2010 er inne i sitt 15. år. Han fikk Gammleng-prisen i klassen rap i 2004 og vant Spellemannprisen 2009 i klassen hip-hop for albumet "Studio-Time".
1980-1991.
Tommy Tee startet som graffitiartist og BBoy. Han ble senere interessert i DJing og startet deretter å lage mixtapes. Han har vært radio- og klubb-DJ siden 1986.
I 1989 startet Tommy Norges første og eneste hip-hop-magasin "Fat Cap" som senere har blitt et av verdens ledende graffitimagasin med internasjonal distribusjon. Han startet med musikkproduksjon på slutten av 1980-tallet. Tommy har senere jobbet som promotør for konserter med Ice Cube, Run DMC, The Fugees, De La Soul, A Tribe Called Quest, 50 Cent og Saigon.


Ketill Hanstveit.
Ketill Are Hanstveit (født 2. november 1973 i Bergen) er en tidligere friidrettsutøver, og er innehaver av den norske rekorden i tresteg med 17,27 m, satt under NM på Byrkjelo i 1999, et resultat som gav Hanstveit kongepokalen. Hanstveit var og er medlem av IL Norna-Salhus. Han er nå trener for Norna-Salhus, hvor han har hovedansvaret for blant annet Christian Boe Helland og Jonathan Varela Byrkjenes.
Internasjonale mesterskap.
Han representerte Norge i flere internasjonale mesterskap, uten å vinne medaljer i noen av disse. Han ble nummer 10 i junior-VM 1992 i Seoul, nummer 8 i innendørs-EM 1996 i Stockholm, nummer 12 i EM 1998 i Budapest, og nummer 5 i innendørs-EM 2000 i Ghent. Han deltok også i OL 2000 i Sydney, der han ikke kvalifiserte seg til finalen.


Eusébio.
Eusébio da Silva Ferreira, mest kjent som bare Eusébio, (født 25. januar 1942 i Lourenço Marques, nå Maputo, Mosambik) er en tidligere fotballspiller, og et stort ikon i portugisisk fotball. Han gikk under tilnavnene «Den svarte perle» eller «Den svarte panter».
Med Benfica vant han bl.a Serievinnercupen i 1962, hvor han lagde to mål i finalen mot Real Madrid. Han ble dermed den 1. med fødselsattest fra det afrikanske kontinent som var med å vinne serievinnercupen (senere kalt mesterligaen), selv om han spilte for det portugisiske landslaget.
Landslaget.
Han var Portugals mestscorende gjennom tidene inntil 2005. Han er nå etter Pauleta. Han hadde sitt år på landslaget i 1966 da han ble toppscorer i VM med 9 mål. Han ble også med på VMs "All Star Team". Men det ble bare VM-bronse på Portugal i VM. Som forsåvidt er Eusebios eneste meritter på landslaget. Han spilte totalt 64 landskamper og scoret i alt 41 mål.


Spirit (magasin).
Spirit er et gratis, norsk blad for ungdommer og unge mennesker som utgis av Chili Publications AS. Første utgave kom ut i 1994.
Spirit kommer ut seks ganger i året, og distribueres blant annet via 450 videregående- og høyskoler over hele landet. Opplaget er på 45.000 eksemplarer, og lesertallet 112.000 (Synovate 2011).
Redaktør for Spirit er Pål Kaalaas.


Super Mario Kart.
"Super Mario Kart" er et bilspill utviklet og utgitt av Nintendo til Super NES, og det første spillet i den populære "Mario Kart-serien". Mario Kart handler om å vinne kappløp på go-kart baner ved å bruke skitne triks. Oppfølgeren til Super Mario Kart er "Mario Kart 64" til Nintendo 64.


Super Smash Bros. Melee.
"Super Smash Bros. Melee" er et slåssespill til Nintendo GameCube, og er oppfølgeren til "Super Smash Bros." til Nintendo 64. Spillet inneholder 25 spillbare karakterer, 29 baner som er hentet fra Nintendo-klassikkere og et Event Match-modus hvor spilleren må beseire forskjellige oppdrag. Super Smash Bros. Melee er den mest solgte tittelen på Nintendo GameCube grunnet sine gjennomførte flerspiller-modus og lange holdbarhet. Oppfølgeren til Super Smash Bros. Melee er "Super Smash Bros. Brawl" til Wii.


Pikmin.
Pikmin er det første spillet i Pikmin serien. Spillet er blitt utgitt 2 ganger, først til gamecube også wii. Spillet kom først i USA 3. desember 2001, så i Europa den 14. juni 2002. Pikmin handler om en liten fyr som heter Olimar fra planeten Hocotate som var på oppdrag. Olimar skulle lage seg en kopp te og hadde satt skipet sitt på auto pilot. Skipet blir truffet av en meteoritt og krasjlander på en rar planet. Indikatorene til Olimar viser at atmosfæren består av mye giftig (ugiftig for oss mennesker) oksygen. Olimar har mistet 30 deler fra skipet sitt. Han har kun mat til 30 dager og må få tak i alle delene før dagene er over. Han finner noen rare skapninger på planeten som han kaller pikmin. Olimar har funnet ut at pikminene er sterke og kan hjelpe han med å få delene tilbake.


Metroid Prime.
"Metroid Prime" er et førstepersonsskytespill utviklet av Retro Studios, utgitt til GameCube høsten 2002. Det er det første spillet i "Metroid-serien" i full 3D. Samus Aran er strandet på en mystisk planet, Tallon IV, og må stoppe rompiratene fra å utnytte et kraftig vesen og et mutasjonsfremkallende stoff, Phazon, som befinner seg langt under overflaten på planeten.


Husayn ibn Ali.
Imam Hussein (sønn av Ali ibn Abi Talib) er den tredje imamen av de tolv imamene av Ahlulbayt, profetens familie, og den femte av kåpens folk, og den femte av de fjorten feilfrie.
Blant hans kjente kallenavn er "Sayyidu al-Shuda" (martyrenes fyrste), "SaraAllah "(den som ga sitt blod for Allah), "Al-Water el-Mawtor" (den som ennå ikke sin hevn er søkt), "Abu al-Herar" (faren til de frie), "sibt Rasulallah" (barnbarnet til Allahs sendebud, det vil si Profeten Muhammed).
Blant hans kjente patronymikoner er "Abu Abdillah" (faren til Abdullah-Allahs tjener).
Hans far er Amir al-Mominin Ali sønn av Abu Talib. Hans mor er Sayidat Nisa al-Alamin Fatima al-Zahra, datteren til profeten Muhammed.
Hussein ble født 3. Saban i Medina. Da han nådde en alder på 56 år ble han og hans familie brutalt drept i Karbala-ørkenen og begravd i Karbala, hvor hans grav befinner seg idag. Årlig besøker mer enn 40 millioner mennesker hans grav.


Suger av Saint-Denis.
Abbed Suger av Saint-Denis (født 1081, død 31. januar 1151) var en fransk abbed, statsmann og historiker.
I 1137 fulgte han den senere kong Ludvig VII, "Ludvig den tykke", til Aquitaine der prinsen skulle inngå ekteskap med Eleanora av Aquitaine. Under det annet korstog var han en av rikets regenter (1147–1148). Han var sterkt i mot kongens skilsmisse. Han var lenge motstander av det annet korstog, men begynte noe før sin død å preke om nødvendigheten av et nytt korstog.
Suger var rådgiver og venn både for Ludvig VI och Ludvig VII og fikk en betydelig maktposisjon. Abbed Suger lot oppføre den gotiske klosterkirken Saint-Denis.
Eksterne lenker.
Suger
Suger
Suger


Prestebakke.
Prestebakke er et tettsted i Enningdalen i Halden kommune i Østfold. Prestebakke ligger sør for Ørsjøen, ca. 150 moh. I november 2001 bodde det 308 personer på Prestebakke.
På Prestebakke finner man Prestebakke stasjon (nedlagt), Prestebakke kirke, Prestebakke skole, Planteskole, Bøkevangen og mer.
Ved Prestebakke kirke var det harde kamper mellom svenske og norske styrker 11. juni 1809.


Even Lorch-Falch.
Even Lorch-Falch (født 19. juni 1934) er en norsk forfatter og skribent. Han har vært redaktør for tidsskriftet "Alternativt Samfunn". Han har vært medlem av Den Norske Forfatterforening siden 1968. Han har blant annet jobbet i NRK og billedbladet NÅ, og har hatt sitt daglige virke som lektor og rådgiver i den videregående skole. Lorch-Falch debuterte i Cappelens «Gruppe 67» og «Gruppe 68».
I 1955 startet han lokalavisen og kulturorganet "Bygdenes By", og i 1966 opprettet han "Det Frie Samfunns Brevskole". Han ble redaktør for det internordiske kvartaltidsskriftet "Alternativt Samfunn" i 1987. Han var også personen bak Kjetterprisen.
Som forfatter har han blant annet blitt tildelt Houens og Prof. Welhavens legat for sine dikt og for sitt innsamlings- og presentasjonsarbeid av ukjente, unge lyrikere i Trøndelagsfylkene.
Lorch-Falch står bak de norske tekstene til Stein Ingebrigstens sanger "I dag har jeg skutt min første mann" og "Jeg var ung engang", som ble utgitt på LP i 1970.


Koht i kommunen.
"Koht i kommunen" var en dokumentarserie (på fire deler) som gikk på NRK1 i høsten 2003. Programleder var Christine Koht som deltok sterkt i handlingen i serien.
Koht fulgte i denne serien valgkampen i Åsnes kommune i Hedmark. Her følger hun partimedlemmene Erling og Bjørn i Norges Kommunistiske Parti (NKP), ordførerkandidat Marit i Senterpartiet (Sp), ordførerkandidat Bjørn Benny og tredjekandidat Unni i Demokratene og ordførerkandidat Kjell i Fremskrittspartiet (Frp) gjennom valgforberedelsene. I tillegg tilbrakte hun mye tid på Odd Henriksens konditori i Kaffegata i Flisa.


Julius Paltiel.
Julius Louis Paltiel (født 4. juli 1924 i Trondheim, død 7. mars 2008 i Trondheim) var en av de norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz. Han og Samuel Steinmann var lenge de siste to gjenlevende nordmenn som var fanger i leiren. Som jøde var Julius Paltiel et offer for det nazistiske forsøket på å utrydde alle jøder i Europa under krigen. I oktober 1942 ble 18-årige Paltiel arrestert av norsk politi og sendt til leiren Falstad. 24. februar 1943 ble han deportert med skipet D/S Gotenland. Via Stettin og Berlin ble han så sendt til Auschwitz, hvor han fikk fangenummer 105 362. Han kom der i kontakt med norske jøder som hadde blitt deportert 26. november året før. Av de opprinnelige 530 jødene var kun ti mann fortsatt i live.
I leiren ble Julius Paltiel blant annet brukt som prøvekanin i medisinske forsøk. Dette var i regi av den beryktede SS-legen Josef Mengele. Det ble blant annet injisert 96 prosent sprit i Paltiels knær. Mot alle odds overlevde Paltiel to år i leiren.
Da de russiske troppene rykket inn i Polen januar 1945, ble Auschwitz tvangsevakuert av SS. 60 000 fanger, i hovedsak jøder, ble sendt ut på dødsmarsj. De norske jødene som var med på denne marsjen var Julius Paltiel, Herman Sachnowitz, Samuel Steinmann, Leo Eitinger, Assor Hirsch og Pelle Hirsch. Marsjen gikk gjennom Tsjekkia og innover i Tyskland for å ende opp i Buchenwald. I mars kom de hvite bussene til Buchenwald for å hente skandinaviske fanger hjem. Julius Paltiel og de øvrige fire norske jødene fikk ikke være med fordi de ikke var nevnt på fangelistene. De ble først befridd av amerikanerne 11. april, etter å ha lurt døden på nytt ved å stjele klærne med nummer på fra døde, ikke-jødiske fanger.
Paltiel brukte tiden på sine eldre dager til blant annet å etablere Det jødiske museum i synagogebygningen i Trondheim. Han har også brukt mye tid til å fortelle skoleelever og andre om krigen. Hans hovedbudskap var at nazistenes redselsregime aldri må få lov til å gjentas.
I 2004 ble Paltiel utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Julius Paltiel levde til sin død i Trondheim. Han var først gift med Rita Paltiel (f.Herbst, død 1987), som han fikk to barn med. Han giftet seg senere med Vera Komissar. Til tross for at han mistet både broren og moren i nazistenes konsentrasjonsleire, uttalte han kort tid før sin død at han etter krigen aldri følte noe hat overfor nazistene.
Regjeringen bestemte seg for å ære Paltiel ved å bekoste hans begravelse i Trondheim 12. mars. Statsminister Jens Stoltenberg sa: «Med Julius Paltiel har Norge mistet et sentralt tidsvitne fra de nazistiske utryddelsesleirene under andre verdenskrig. Som en av svært få norske jøder som overlevde oppholdet, har Paltiel helt til det siste vært en tydelig røst for alle som ville lære av hans og hans generasjons erfaringer». Paltiel ble gravlagt ved Det mosaiske trossamfunns gravlund i Trondheim. Til stede ved begravelsen var blant annet H.M. Kong Harald og daværende kulturminister Trond Giske.


Slaget ved Gestilren.
Slaget ved Gestilren i Sverige den 17. juli 1210 var det endelige slaget mellom Erik Knutsson og Sverker Karlsson den yngre om den svenske tronen. Med seieren over Sverker den yngre som også ble drept var Sverige sikret for Erik Eriksson som lot seg bli kronet rett etter. Slaget har også i nyere tid fått stor oppmerksomhet gjennom forfatteren Jan Guillous dramatisering, men som også har blitt omdiskutert ved at Guillou trekker de historiske konsekvenser lengre enn det er belegg for i samtidens kilder.
Bakgrunnen.
Sverker Karlsson den yngre Sverker ble konge i 1196 ved kong Knut Erikssons død. Sverker var sønn av kong Knuts forgjenger, men hans styre var omstridt. I 1202 døde Sverige store statsmann Birger Brosa som hadde klart å holde fred i Sverige, men umiddelbart etter oppsto striden om den svenske tronen mellom Sverkerætten på den ene siden og Eriksætten på den andre siden. 1204 må kong Knut Erikssons fire sønner flykte i sikkerhet til Norge hvor de har slekt.
I 1205 kommer kong Knuts sønner fra Norge med en hær bestående av nordmenn og deres svenske tilhengere. Kong Sverker møter dem til slag ved Älgarås. Tre av brødrene dør i slaget, Sverker drar inn seieren og den eneste gjenlevende av brødrene, Erik Knutsson, flykter tilbake til Norge. I 1208 kommer Erik midtvinters tilbake til Sverige, øyensynlig bedre forberedt. Han møter kong Sverker til slag ved Lena kongsgård og beseirer kong Sverkers hær av danske leietropper. Sverker flykter til Danmark og Erik Knutsson blir utropt til konge av Sverige.
Sverker den yngre bygger opp en hær i Danmark for å kunne gjenerobre den svenske tronen. Han har pave Innocentius III på sin side som i et brev i 1209 oppfordrer svenskene til å støtte Sverker. Året etter, i 1210, går Sverker i land på svensk jord med en stor hær. Kong Erik Knutsson møter ham ved Gestilren, et sted som ikke lenger kan lokaliseres nøyaktig, men som trolig var i grensetraktene mellom Uppland og Västmanland.
I slaget faller Sverker den yngre og Erik Knutsson står igjen som seierherre. Kort tid etter slaget lar han seg krone. Han gifter seg dansk for å forsone Sverige med Danmark. Han får også pavens aksept. Slaget representerer slutten på en flere generasjoners lang maktkamp mellom Eriksætten og Sverkerætten om den svenske tronen.
Myte eller fakta?
Slaget er omstridt i svensk historie. Argumentene som har komplisert historien er at tradisjonelt har slaget blitt fremstilt som at Sverker den yngre sto i spissen for en hær støttet av dansk kavaleri bestående av opptil 18 000 mann, men samtidens svenske og danske kilder nevner ikke danskene. I slaget ved Lena var ubestridt danske soldater til stede på Sverkers side.
Danmark var på denne tiden involvert i stridigheter i Baltikum, og det har blitt argumentert at Danmark hadde nok med seg selv, og om danske tropper var involvert er antallet på 18 000 sterkt overdrevet. Slaget i seg selv "kan" i realiteten ha vært en bortimot ren svensk innbyrdeskrig mellom Sveariket (Sverkerætten) og Gøteariket (Eriksætten), selv om sistnevnte ikke eksisterte på denne tiden.
Også stedet Gestilren representerer et problem ettersom historikerne ikke har klart å gjenfinne kampplassen. Uten stedet kan man heller ikke ut ifra arkeologiske funn begrunne om det ble benyttet langbue eller kavaleri ettersom samtidens kilder er svært beskjedne på detaljer.
Tradisjonelt har det blitt utpekt et sted i Vestergøtland hvor det har blitt reist en stein til minne om kampen. Kildene nevner en gård ved navn Gestilren i "Fröshult", "Fjärdhundra härad" i Uppland som finnes i en kirkebok fra 1580–1630. I andre samtidskilder som omhandler Frösthult nevner ikke Gestilren. Det finnes noen stedsnavn, men disse kan være et uttrykk for en lokal tradisjon som kom langt senere. Kampplassen har også blitt forsøksvis plassert på alternative steder. Gunnar Linde har løftet fram Göstrings (tidligere "Gilstrings") härad i Østergøtland. Lars Gahrn har faktisk forsøkt å plassere slaget til sjøs.
Jan Guillous versjon om slaget fra trilogien om "Arn" og senere gjentatt i en omtalt fjernsynsdokumentar er angripende dansker og at Sverige blir berget av Folkungaættens riddere med spesielt utdannet kavaleri, samt alkoholiserte sveaere som ikke kunne kjempe til hest, står sentralt. Denne versjonen som tross alt kun er en sannsynlig eller usannsynlig litterær fiksjon blir kritisert for å mangle historisk tilknytning og at den er ikke basert på historisk forskning.
De magre fakta som gjenstår er at Sverker den yngre falt i slaget, og at tilstedeværelsen av nordmenn og dansker blir betvilt av historikerne. Hvor, når og stridens lengde forteller kildene ikke noe om.
Dansk-Svenska annaler 916-1263.
"1210. Bellum Gestilren 15. Kal. August, ubi occubuerunt Suercherus rex et Fulco dux."
Oversatt: «1210. Sammenstøtet (= slaget) ved Gestilren den 18. juli, der kong Sverker og jarl Folke falt.»
Vestgøtalovens kongeliste.
I Vestgøtalovens kongeliste heter det om Sverker Karlsson den yngre at «Folkungaene slo Sverker i hjel i Gestilren mellom Dala og Lena.»
Foruten å være første gangen som «Folkungaene» nevnes i skrift er «Dala og Lena» et senere tillegg som ikke var med hos den første skribenten, men gjort rundt 250 år senere i henhold til "Natanel Beckman" i "«Ur vår äldsta bok»", Stockholm 1912. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvor autentisk denne teksten er.
Skänningeannalene.
"1210. Krig brøt ut i Gestrylen. Her lå kong Sverker fallen med hertug Folke og mange andre adelsmenn. Den (9/2?) krontes kong Erik II og fikk Rikiza til make."
Annales Dano-Svecani.
"Bellatum est rursum in Gyllstenreen ubi rex Suercherus, dictus Hack, Caroli regis filius, occubuit et Folcho dux, alii uoque multi uiri Nobiles Folkungis, cessitque uictoria Sueuis"
En oversettelse kan være: «Kriget har man på Gestilern, der kong Sverker, kalt Hack, kong Karls sønn, hviler og tilogmed hertug Folke, til og med mange andre menn av folkungaenes herrer; og seieren tilfalt sveaerne (= svenskene).»
Eksterne lenker.
Gestilren


Sosionom.
Sosionom er i Norge en beskyttet yrkestittel for de som har en 3-årig bachelorgrad (eller tilsvarende) i sosialt arbeid. Utdanningen gis ved flere høgskoler og universitet i Norge.
Ordet er sammensatt av de to leddene "sosio" og "nom". Termen "sosio" kommer fra det latinske ordet "socius" og som substantiv kan bety «en bekjent, alliert, kompanjong eller kamerat», og som adjektiv i formen "socialis" kan bety «et bånd mellom mennesker». I moderne norsk er det vanlig å oversette "sosio" med samfunn. Ordet "nom" (som også finnes i yrkestitlene økonom, astronom, agronom) kommer fra det greske ordet "nomos" (direkte oversatt: lov) og kan forstås som en samling av kunnskaper som dekker et bestemt fagfelt. For å holde seg tett til den språklige opprinnelsen, kan man enkelt si; en sosionom er en som kjenner til «lovmessigheten» i samfunnet og til samhandlingen mellom mennesker.
Kompetanseområder.
Samhandling, kommunikasjon; relasjons- og nettverksbygging; systemteori; bistand til mennesker i samhandling med systemer; rusrådgivning, rusbehandling; ivaretakelse av mennesker i krise; oversikt over stønadsordninger; familie-, trygde-, barnevern- og sosiallovgivning; sosialpolitikk.
Utdanning.
Studiet inneholder teori og praksis innenfor bl a rus, psykiatri,psykologi, sosialmedisin, sosiologi, jus og sosialfaglige emner. Den siste emnegruppen omfatter sosialt arbeids teorier og arbeidsmåter. Utdanningen er nærmere beskrevet i Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning.Veiledete praksisstudier og ferdighetstrening er sentrale elementer i studiet. Videre vektlegges
tverrfaglig læring, som skjer i fellesundervisning med flere helse- og sosialarbeiderutdanninger.Denne legger grunnlag for tverrfaglig og flerfaglig samhandling i praksis.
Utdanning til sosionom gis blant annet ved Diakonhjemmet Høgskole, Universitet i Agder, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Stavanger.
I 2007 var det i Norge nær 14 000 utdannede sosionomer, og det utdannes ca. 800 nye sosionomer hvert år.
Yrkesutøvelse.
Sosionomer er satt til å iverksette samfunnets helse- og sosialpolitikk, og dermed til å avgjøre spørsmål som kan ha store konsekvenser for den enkelte. Ofte ivaretas oppgaver som kan innebære både hjelp og kontroll. Kontrollsituasjoner stiller store krav til informasjon og formidling av begrunnelser for tiltak. I tillegg må det foretas komplekse sosialfaglige og etiske valg, og det stilles store krav til korrekt saksbehandling. Sosionomer må derfor ha en særlig kompetanse til å forebygge og løse konflikter, og til å arbeide i situasjoner preget av motsetninger der også rettsikkerheten skal ivaretas.
I Norge arbeider sosionomer innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt. En stor andel arbeider i sosialtjenesten (NAV) og barneverntjeneste, i rusfeltet, i somatisk og psykisk helsevern, i Kriminalomsorgen, skole, statlig barne-, ungdoms- og familieforvaltning, krisesenter, m.m.
Sosionomer er ikke å regne som helsepersonell etter den norske Lov om helsepersonell m.v..
Sosionomens yrkesutøvelse kjennetegnes av endringsarbeid i relasjon og gjennom samhandling mellom mennesker. Ved å etablere og opprettholde en konstruktiv relasjon gjennom hele arbeidsprosessen bidrar sosionomen til motivering og mobilisering av ressurser, og profesjonell håndtering av konflikter som måtte oppstå.


Magnar Norderhaug.
Magnar Norderhaug (født 21. juli 1939, død 22. april 2006) var en norsk ornitolog og naturverner.
Han arbeidet som biolog ved Norsk Polarinstitutt 1967–72, som frilufts- og naturvernkonsulent i Vestfold fylke 1972–73, som naturverninspektør i Sør-Norge ved Miljøverndepartementet 1973–85, og som økologisk rådgiver og Norad 1985–89. I 1989 ble han leder for Worldwatch Institute Norden fra 1989, en stilling han beholdt til sin død.
Norderhaug bidro til opprettelsen av flere norske miljøorganisasjoner. Han var den første leder i Norges Feltbiologiske Ungdomslag, en organisasjon som senere ble kjent som Natur og Ungdom. Norderhaug var også engasjert i Norges Naturvernforbund, der han satt i landsstyret og skrev i tidsskriftet Norsk Natur. I 1988 deltok han i etableringen av Greenpeace i Norge.
Norderhaug skrev et stort antall bøker, i hovedsak om miljø- og utviklingsspørsmål.
Kongen utnevnte i 2005 Norderhaug til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen miljøvern.»


Samuel Steinmann.
Samuel Leon «Sammy» Steinmann (født 24. august 1923) er en av de få norske jødene som overlevde tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Etter Julius Paltiels død 7. mars 2008 og Hans Levolds død 28. juni 2009, er han den eneste nålevende jødiske nordmann som har overlevd leiren.
Steinmann vokste opp på Nordstrand i Oslo. Han var som jøde et offer for nazistenes forsøk på å utrydde de europeiske jødene under andre verdenskrig. Han ble arrestert høsten 1942 og i desember samme år ble han deportert med slaveskipet DS «Donau» til Auschwitz sammen med rundt 531 andre norske jøder. Samuel Steinmanns bror, Harry Steinmann, ble drept kort tid etter ankomst til leiren. Samuel Steinmann fikk fangenummer 79 231. I januar 1943 var det kun ti norske jøder igjen av av de 530 som var blitt deportert.
I januar 1945 tvangsevakuerte SS Auschwitz da Den røde arme rykket inn i Polen. 66 000 jødiske fanger ble sendt ut på dødsmarsj. De norske jødene som var med på denne marsjen var Samuel Steinmann, Julius Paltiel, Leo Eitinger, Assor Hirsch og Pelle Hirsch. Marsjen gikk gjennom Tsjekkia og innover i Tyskland for å ende opp i Buchenwald. I mars kom de hvite bussene til Buchenwald for å hente skandinaviske fanger hjem, men Samuel Steimann og de øvrige fire norske jødene fikk ikke være med. De ble først befridd av amerikanerne 11. april, etter å ha lurt døden på nytt ved å stjele klærne med nummer på fra døde, ikke-jødiske fanger.
Samuel Steinmann lever i dag i Oslo.
Han ble i 2012 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.


Vittorio Vidali.
Vittorio Vidali (født 1900, død 1983) er også kjent som "Vittorio Vidale", "Enea Sormenti", "Jacobo Hurwitz Zender", "Carlos Contreras" og "Comandante Carlos"). Vidali var født i Italia og ble en av Stalins fremste utenlandske agenter og drapsmenn, først under den spanske borgerkrig og deretter blant annet i Mellom-Amerika. Det blir sagt at Vidali var ansvarlig for drapene på minst 400 mennesker i Spania, og for å ha spilt en sentral rolle i mordene på Julio Antonio Mella and Lev Trotskij i Mexico. Blant de som han arrangerte drapene på under den spanske borgerkrigen, var mange kommunister som stod i opposisjon til Stalins form for kommunisme. Her ble han kjent som ’’El Mano Sangre’’ (den blodige hånd).
Vidali sies å ha vært en av grunnleggerne til det italienske kommunistparti (PCI) og ble landsforvist etter at Benito Mussolini kom til makten i 1922.
Agent for Kommintern.
Etter at han ble utvist fra Italia dro Vidali til Moskva der han gikk inn i NKVD. Mens han var i Sovjetunionen fikk han en offentlig reprimande for å ha brukt sin stilling i ulike kjærlighetsaffærer (Cacucci 1999). Under dekke av å være en representant for organisasjonen ”Rød Internasjonal Hjelp” sendte Kommintern Vidali til Mexico for å «rettlede» Det Meksikanske Kommunistpart (Partido de los Comunistas Mexicanos) (PCM).
Mordet på Julio Mella.
Julio Antonio Mella var grunnleggeren av Det Cubanske Kommunistparti (Partido Sosialista Popular) (Tennant, 1999). Mella hadde flyktet fra Cuba under det brutale styret til diktatoren Gerardo Machado.
Mange politiske mord har blitt tillagt Vidali. Det mest berømte der Mella ble myrdet, er blitt skapt av Diego Rivera i maleriet "In the Arsenal" der Vidali (iført mørk hatt til høyre i bildet) ser på Mella (iført lys hatt). Foran Mella står Tina Modotti. Med Diego Riveras nære omgang med de involverte, blir det sagt at maleriet kom virkeligheten i forkjøpet. Noen mener at det viser at både Vidali og Rivera var involvert i mordet på Mella.
Vidali antas å ha myrdet Mella med pistolen som han alltid bar på seg. Mordet fant sted i Mexico by 10. januar 1929, måneden etter at Mella var blitt ekskludert fra Det Meksikanske Kommunistparti for sin nære omgang med tilhengere av Lev Trotsky. Etter drapet slo Vidali seg sammen med Tina Modotti som var Mellas elskerinne. Noen antar at hun også var involvert i drapet på Mella.
Dekkoperasjonen.
Mordet på Mella anskueliggjør Vidalis og Kominterns dyktighet på å skjule sine spor. José Agustín López (som ikke hadde noen spesiell politisk tilknytning) ble anklaget for drapet på Mella, og to andre kjente kriminelle, Jose Magriñat and Antonio Sanabría, ble også mistenkt. Politiet stod imidlertid overfor øyenvitner med utsagn som ikke var i overensstemmelse med hverandre og kunne derfor lite gjøre (Albers 2002). Til slutt konkluderte man med at Mella var blitt drept på ordre fra Cubas diktator Gerardo Machado, men at Tina Modotti trolig også var involvert. Likevel er det mange på Cuba som mener at Vidali var den ansvarlige blant annet fordi eventuelle agenter for Machado ville hatt store vansker med å operere uavslørt i det eksil-cubanske miljøet i Mexico by. I tillegg skal bade Magriñat og Rivera – som dro til Cuba I 1998 – ha uttalt at de advarte Mella om at han kunne være i fare..
Den spanske borgerkrig.
Etter drapet på Mella dro Vidali og Tina Modotti til Spain under der borgerkrigen hadde brutt ut og der representanter for den valgte regjeringen kjempet mot fascisten Francisco Franco. I Spania kom Vidali inn i ledelsen av den fraksjonen av de Internasjonale Brigader som var motstandere av Lev Trotskij og som støttet Komintern og Josef Stalin. Vidali antas å ha stått bak drap på svært mange anti-stalinistiske kommunister og sosialister i samarbeid med en annen av NKVDs agenter, Iosif Romualdovich Grigulevich. Som et resultat av dette, ble Vidali både fryktet og hatet av en voksende skare av europeiske venstreorienterte.
Mexico og Italia.
Etter den spanske borgerkrigen dro Vidali tilbake til Mexico og svært mye tyder på at han var involvert i drapet på Lev Trotskij, 24. mai 1940 i Mexico by sammen med blant andre Grigulevich og den som utførte drapet, Ramón Mercader.
Vittorio Vidali vendte tilbake til Italia i 1947 og ble der valgt inn som parlamentsmedlem for det Italienske kommunistpartiet.
Omstendighetene rundt Vittorio Vidali, Ramón Mercader og andre av Stalins utenlandske agenter og Vidal tilstedeværelse i Tyrkia, Spania, Mexico og på Cuba (både før og etter at Fidel Castro kom til makten,), har fått mange til å sammenlikne Vidali med romanfiguren James Bond.


Omid Nouripour.
Omid Nouripour (persisk امید نوری پور født 18. juni 1975 i Teheran, Iran) er en tysk politiker (De grønne). Han er medlem av det føderale styret i De grønne, og er fra sommeren 2006 medlem av det tyske parlamentet, etter at han rykket opp da Joschka Fischer gav opp sitt sete i parlamentet.
Nouripour var leder for De grønnes ungdom i Hessen fra 1999 til 2003. Han var samtidig styremedlem i De grønne i Hessen, og ble valgt til medlem av det føderale styret i 2002. Omid Nouripour er både tysk og iransk statsborger.


Pjotr Sapegin.
Pjotr Klimentjevitsj Sapegin (født 4. desember 1955) er en russisk-født animatør bosatt i Norge. Han arbeidet i 15 år som scenedesigner ved forskjellige teatere i Moskva, blant annet det berømte Bolsjojteateret. Da han kom til Norge i 1990 begynte han å arbeide med animasjonsfilm. Hans produksjon av animasjonsfilm er omfattende og favner både kortfilmer og reklamefilmer. Med filmer som "Huset på kampen", "Aria" og "Gjennom mine tykke briller" har han oppnådd internasjonal anerkjennelse.
Pjotr Sapegin var med å starte animasjonsstudioet "Studio Magica" i Oslo, men arbeider for tiden i produksjonsselskapet "Pravda Productions", som han etablerte i 2001 sammen med David Reiss-Andersen og Mikkel Sandemose.
Pjotr Sapegins kortfilmer har fått flere internasjonale priser. I 2009 mottok han Grafills Klassikerpris for arbeidet sitt.


Sophie Chotek.
Sophie Maria Josephine Albina Chotek Gräfin (grevinne) von Chotkova und Wognin (født 1. mars 1868 i Stuttgart, død 28. juni 1914 i Sarajevo), senere fyrstinne von Hohenberg og fra 1909 hertuginne von Hohenberg, var gift i morganatisk ekteskap med erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este.
Hun tilhørte en grevelig bøhmisk uradelsslekt og var datter av den bøhmiske diplomaten grev Bohuslaw Chotek von Chotkova und Wognin og hans hustru Wilhelmine Kinsky von Wchinitz und Tettau. Sophie var hoffdame hos Isabella av Croy-Dülmen, gift med erkehertug Fredrik. Hun ble kjent med Franz Ferdinand omkring 1896 i Prag, og de to forelsket seg i hverandre. Hans familie satte seg imidlertid mot ekteskapet, fordi Choteks familie ble regnet som ikke standsmessig. Til slutt ble et morganatisk ekteskap tillatt, der Sophie ikke ville kunne få tittel av keiserinne og hennes barn ikke ha noen arverett til den østerrikske tronen eller noen av huset Habsburgs titler. I forbindelse med ekteskapet ble hun isteden gitt tittelen fyrstinne av Hohenberg, og hennes barn ville få samme tittel. Hun fikk bare kalle seg gemalinne, og ble behandlet som annenrangs ved hoffet. Hun fikk bl.a. ikke sitte i hofflosjen i teatret eller kjøre i erkehertugens vogn under parader. For å mildne disse protokollære komplikasjonene tildelte keiseren henne i 1909 tittelen "hertuginne av Hohenberg", som gav henne tiltaleformen "Høyhet". I den keiserlige familien stod bare kronprinsenken Stephanie ekteparet nær, og inviterte Franz Ferdinand og Sophie ofte til sitt slott i Ungarn.
I 1914 ble Sophie og hennes mann skutt av den serbiske terroristen Gavrilo Princip i Sarajevo– «Skuddene i Sarajevo». Drapet førte til utbruddet av første verdenskrig.
Eksterne lenker.
Chotek, Sophie
Chotek, Sophie


Erik Eriksson den lespete og halte.
Erik Eriksson den lespete og halte (født 1216, død 2. februar 1250), konge av Sverige i to perioder, og i henhold til "Erikskrøniken" var han både halt og lespet, hvilket har gitt ham et karakteriserende tilnavn og han har derfor blitt stående i svensk historie som en noe kuriøs skikkelse, kanskje først og fremst av den grunn at han i flere år var umyndig og derfor ble styrtet. Han var kong Erik Knutssons eneste sønn.
Erik ble født etter at hans far hadde gått bort. Han ble konge i år 1222 etter at den unge Johan Sverkersson døde altfor tidlig. Allerede år 1216 da Johan Sverkersson ble valgt ville paven isteden ha den nyfødte Erik som svensk monark, men svenske stormenn og adelen foretrakk likevel Johan som på det tidspunktet var 15 år gammel, og derfor myndig til å fatte egne beslutninger.
Erik Eriksson ble styrtet etter slaget ved Olustra i 1229 etter å ha vært umyndig konge i syv år. Sverige hadde i løpet av denne tiden blitt styrt av et råd, og det var fra dette rådet som Knut Holmgersson, også kalt for Knut Långe, tok kongsmakten.
I år 1234 døde Knut Holmgersson og Erik Eriksson den lespete og halte ble gjenvalgt som konge. Han styrte deretter uavbrutt fram til sin død i 1250. Fra Eriks tid som regent stammer det første svenske kongelige våpenet, og som er kjent fra 1224. Våpenskjoldet består av tre kronete leoparder.
Erik var gift med Katarina Sunesdatter av Bjälboætten, datterdatter til Sverker Karlsson den yngre. Hans jarler var Ulf Fase og under de siste årene Birger Magnusson, som var gift med Eriks søster Ingeborg Eriksdatter, og som ble stamfar til Folkungaætten.
Erik Eriksson døde barnløs og er begravd i Varnhems kloster.
Erik Eriksson den lespete og halte
Erik Eriksson den lespete og halte
Erik Eriksson den lespete og halte


YA Bank og Forsikring.
yA Bank er en norsk bank som tilbyr «standard bankprodukter». Banken ble etablert høsten 2006 og har siden den gang fått i overkant av 80 000 kunder (per juli 2011).
yA Bank har konsesjoner gitt av norske myndigheter og er underlagt norske tilsynsmyndigheter. yA Bank er medlem av det norske Banksikringsfondet. yA Bank eies av store norske institusjonelle bedrifter og investorer, av norske og utenlandske investeringsfond og av andre norske banker. Administrerende direktør er Svein Lindbak.


Økologisk feilslutning.
Økologisk feilslutning, også kalt aggregativ feilslutning, betegner innen statistikk en logisk brist som følge av at det gjøres en slutning om et nivå basert på data fra et høyere (aggregert) nivå.
Et eksempel: Hvis FrP går opp 10 prosentpoeng og SV går ned 10 prosentpoeng mellom to meningsmålinger, er det en økologisk feilslutning å hevde at dette skyldes at disse velgerne har gått fra direkte fra SV til FrP. Mer sannsynlig er det at det skyldes etappeforskyvninger mellom flere partier enn disse to, og de 10 prosentene er er bare nettoeffekten.
Det er viktig å påpeke at økologiske feilslutninger er en "logisk" ikke praktisk metodefeil. I teorien er det fullt mulig at disse velgerne faktisk går direkte fra SV til FrP. Skal en unngå økologiske feilslutninger må kan en følge de samme velgerne over tid gjennom tid (panelundersøkelser). Vanlige meningsmålinger følger ikke enkeltvelgere over tid, ettersom det trekkes et nytt utvalg på ca 1000 personer hver gang det foretas en måling. Sammenligninger mellom forskjellige meningsmålinger sier da ingen ting om hvordan den enkelte velger endrer stemmegivningen, bare hvordan hele populasjonen (velgermassen) endre (med mindre respondentene spørres om tidligere stemmegivning.
Begrepet ble skapt i 1950 av William Robinson i en artikkel i "American Sociological Review"


Sheriff.
Sheriff er et politisk og juridisk embete i England og Wales, Skottland og USA, samt i en del Samveldenasjoner, med noe forskjellige innhold i de ulike landene. En sheriff i USA har politimyndighet ved siden av de rent sivile oppgavene som f.eks. namsmann. Embetet kan langt på vei sammenlignes med lensmannsembetet i Norge, både når det gjelder til opprinnelsen i middelalderen og oppgaver i moderne tid.
Ordet kommer av den eldre betegnelsen "shire reeve", en embetsmann i et "shire".
Australia.
I Australia ble sheriffembetet innført i 1824. Innholdet i embetet varierer mellom delstatene, og har også endret seg over tid. Tidligere var oppgavene å fullbyrde rettskraftige dommer, lede likskuer, transportere fanger, styre fengslene og å sørge for at det fantes en bøddel som kunne utføre henrettelser. Etterhvert har de fleste av oppgavene blitt fordelt på andre, og sheriffens hovedoppgave er å sørge for at sivilrettslige dommer blir fulllbyrdet og at rettegangsbøter blir inndrevet, herunder å inndrive dette gjennom tvangssalg, samt å stå for sikkerheten under rettsforhandlinger og bestyre jurysystemet.
Canada.
I en del jurisdiksjoner i Canada, på provinsnivå og lavere, har man sheriffer som sørger for sikkerhet under rettsforhandlinger, transport av domfelte, forkynnelse av rettspapirer og fullbyrdelse av sivilrettslige dommer. Sheriffene er i canadisk straffelov definert som "Peace Officers", og har i mange tilfeller politimyndighet. På steder hvor man ikke har en sheriffmyndighet er det provinspolitiet eller Royal Canadian Mounted Police som utfører oppgavene.
India.
Tre indiske byer – Mumbai, Chennai og Kolkota – har sheriffmyndigheter. Embetet er upolitisk og uten spesielle fullmakter. Sheriffene presederer ved visse offisielle funksjoner, og ønsker utenlandske dignitærer velkommen. I protokollisten er posten nummer to etter borgermesteren.
England.
Se High Sheriff.
City of London.
I City of London er sheriffen en av embetsmennene i Corporation of London. Det velges to blant laugsmennene hvert år. Deres oppgaver er å assistere overborgermesteren, å være tilstede i Central Criminal Court og å overlevere anmodninger til Parlamentet. Vanligvis er den ene sheriffen alderman, og han kan normalt se frem til å bli valgt til overborgermester på et senere tidspunkt.
Skottland.
I Skottland er sheriffen dommer i en domstol på mellomnivå, kalt Sheriff Court. Han er utdannet jurist med de rette kvalifikasjoner til å fungere som dommer, i motsetning til fredsdommerne på lavere domstolsnivå.
Domstolen er første instans for både sivil- og strafferettslige saker, men da dens fullmakter er noe begrenset blir større kriminalsaker håndtert av High Court of Justiciary mens sivilrettslige saker der store verdier er involvert blir ført for Court of Session.
Det er seks "sheriffdoms" i Skottland, som hver har en "Sheriff Principal". Under hvert "sheriffdom" er det sheriffdistrikter, som hver har en egen sheriff.
Tidligere ble sheriffene utpekt av Scottish Executive, men etter at Den europeiske menneskerettskonvensjon ble innlemmet i skotsk lovgivning i 1998 førte dette til en konflikt med kravet om dommernes uavhengighet, og et eget råd for juridiske utnevnelser ble opprettet. Rådet gir sin innstilling til førsteministeren, som så nominerer overfor Storbritannias statsminister. Deretter foretas den formelle utnevnelsen av monarken.
Sheriff.
I USA er sheriffen i de fleste, men ikke alle, steder den høyest rangerte politimyndighet i et fylke(county,- I Louisiana: parish). Han er valgt av befolkningen. Alle som jobber for sheriffens kontor har tittelen "sheriff's deputies" eller "deputy sheriffs", fordi de er deputert til å utføre sheriffens oppgaver. Den nestkommanderende kalles ofte "undersheriff" eller "Chief Deputy".
Noen steder har sheriffen ansvar for å hente alle avdøde personer, og har da gjerne tittelen "Sheriff-Coroner", "Sheriff Coroner" eller "Sheriff/Coroner".
USA har omkring 3500 sheriffmyndigheter. De minste er på en eller to tjenestemenn, mens det største er Los Angeles County Sheriff's Department med 11 000 ansatte. Gjennomsnittet ligger på 24,5 tjenestemenn (2006).
Sheriff og marshal.
Marshal (eller city marshal) er en av bystyret eller magistraten (dommeren) utnevnt person for å være lovens utøvende makt i en by. Hans jurisdiksjon er innenfor bygrensen, men han kan forfølge en lovbryter for pågripelse hvorsomhelst. Har som oftest en eller ingen deptuty marshal.
Dog kan en marshal utnevne midlertidige assistenter som utøver embetet kollektivt sammen med marshalen, det kalles en posse. Det finnes både marshal´s posse og sheriff´s posse.
Disse brukes til pågripelse av mistenkte og rømlinger, samt vaktoppdrag.
En annen type rettshåndhever er bykonstabelen (town constable) som til forskjell fra marshal ikke tar hånd om andre lovbrudd enn forseelser (misdemeanors) og tredjegrads-forbrytelser (third degree felonies), som er slikt som hærverk, fortkjøring o.l.
En marshal er underordnet en sheriff, det er også bykonstabelen, men de andre politimyndighetene har såkalte "fulle fullmakter", noe som innebærer at de ikke er underordnet politimyndigheter som omfatter de lokale politimyndighetenes områder. Det innebærer at en delstatspoliti (state police / state trooper)ikke har kommandomyndighet over en sheriff (eller bypoliti-police department).
Dog har disse instansene jurisdiksjon over visse typer lovbrudd i de lokale politimyndighetenes områder.
United States Marshal (US Marshal).
Opprinnelig den av den føderale regjeringen i Washington utnevnte rettshåndheveren i et distrikt, region eller kommende delstat.
United States Marshals Service, som er underlagt Department of Justice. Hvert av de 94 føderale rettsdistriktene har en U.S. Marshal, som med sine "Deputy Marshals" er ansvarlig for transport av føderale fanger og fullbyrdelse av visse sivilrettslige dommer. Det finnes også en egen marshal for høyesterett.


Søylediagram.
Søylediagram og stolpediagram er grafiske framstillinger av en frekvensfordeling der hver verdi på variabelen representeres av en søyle eller stolpe, og der lengden av denne illustrerer hvor stor andel av enhetene som har en bestemt verdi. En særegen type søylediagram er histogrammer, der arealet av søylene angir hyppigheten av variabelverdiene.
Forskjellen på søylediagram og stoplediagram er bredden på søylene/stoplene. Et stolpediagram er et søylediagram hvor søylene ikke har noen bredde. Figurene nedenfor viser fordelingen av stortingsmandater etter Stortingsvalget 2001 presentert som søylediagram og stolpediagram. (Figuren til venstre er laget med.)
Stolpediagrammer ble oppfunnet i Skottland av William Playfair i 1786.
Litteratur.
Edward Tufte: "The Visual Display of Quantitative Information". 1982. Denne boka regnes av mange som bibelen innen faget informasjonsvisualisering.


Syringogastridae.
Syringogastridae er en liten familie av fluer som bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Familien er registrert mellom Mexico i nord og Brasil i sør. Fluene ligner på familien Somatiidae, som de er beslektet med.


Nothybidae.
Nothybidae er en liten familie av fluer som bare finnes i Sørøst-Asia. Bare åtte arter er kjent, fire av disse fra Indonesia, én art fra Filippinene og én art fra Indokina (usikkert om det er Vietnam eller Laos). Familien har også blitt funnet på Ny-Guinea og Salomonøyene, men disse eksemplarene har ikke blitt beskrevet. De har en lang og slank kropp og smale vinger. Antennene har det andre leddet med en tydelig søm på oversiden og en fjærgrenet antennebørste ("arista"). Den fremre delen av brystet (thorax)er sterkt forlenget. Ingenting er kjent om biologien til disse fluene.


Asbjørn Andresen.
Asbjørn Andresen (født 1937 i Moss) er en norsk billedhugger og maler bosatt i Bärfendal, Sverige. Han har laget Den blå stein i Bergen. Andresen er utdannet ved Bjarne Engebrets maleskole, Oslo (1957–1959), Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, hospitant (1982), Statens Kunstakademi (1983–1985) og Ecole Nationale Supérieure des Beaux-Arts, Paris (1985–1986). Kunstneren har gjort utsmykning ved Austbø skole (Stavanger), Fjellbacka skole (Bohuslän), Torgalmenningen (Bergen), Ole Bulls plass (Bergen), Minnesund bro, Tanum kirkegård og Tinnes videregående skole (Notodden).


Rune Bjerke.
Rune Bjerke (født 17. juni 1960) er en norsk politiker (Ap) og næringslivsleder.
Bjerke har eksamen i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og har en mastergrad i "Public Administration" (MPA) fra Harvard University. Han har tidligere vært finansbyråd i Oslo kommune, politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, direktør i Scancem og konsernsjef i Hafslund. Han tiltrådte som konsernsjef i DNB ASA 1. januar 2007.
Han er sønn av LO-økonom Juul Bjerke og bror av tidligere miljøvernminister Siri Bjerke. Bjerke er gift med Libe Solberg Rieber-Mohn. Bjerke er nær venn av Jens Stoltenberg, som var forlover i Bjerkes bryllup.


Diopsidae.
Diopsidae er en liten familie av fluer som kan kjennes på at de fleste artene har hodet kraftig utvidet til sidene – øynene står på stilk. Dette er mest utpreget hos hannene. Hos enkelte arter kan hodet være bredere enn kroppen er lang. Denne familien finnes for det meste i tropiske og subtropiske områder i Afrika og Asia. Én art finnes i Europa (Ungarn). Noen få arter kan angripe ris, mais og sukkerrør, men gjøe neppe alvorlig skade.
Utseende.
Middelsstore (4 – 12 mm) fluer, hannene (unntatt underfamilien Centrioncinae) med hodet sterkt utvidet sidelengs. Også hunnenes hode er utvidet. Kroppen er vanligvis ganske slank. Fasettøynene er ganske små og sitter på stilker. Antennene er ganske små, tre-leddete med en lang antennebørste ("arista") på det tredje leddet, og sitter festet nær fasettøynenes innerkant, altså på øyestilken. Underfamilien Centrioncinae danner et unntak da disse har omtrent kuleformede hoder. Hodet har to par lange børster, ett ved innerkanten av fasettøynene og ett omtrent midt på øyestilkene. Punktøynene er små og sitter i en trekant midt på pannen. Brystet (thorax) er nokså lite (smalere enn hodet), med maksimalt fire par lange børster. Scutellum (den bakerste ryggplaten) har et par pigger som ender i børster. Vingene er forholdsvis smale, gjerne med noen mørke, skyggeaktige tverrbånd. Tre lange årer når vingespissen, og det er tre lukkede celler i vingene indre halvdel. Beina er middels lange og forholdsvis kraftige. Bakkroppen er sylindrisk eller pæreformet. Larvene er sylindriske, tilspisset i hode-enden. På det bakerste leddet sitter et par åndehull (spirakler) ytterst på korte rør.
Levevis.
De voksne fluene finner man helst på skyggefulle, fuktige steder, for eksempel langs elver eller ved dammer. Den eneste europeiske arten ble funnet i en hule med flaggermus om vinteren, der den åpenbart overvintret. Man vet ikke hvor den er om sommeren. De voksne fluene drikker væske fra råtnende materiale og nektar. Larvene lever trolig for det meste av råtnende plantemateriale, men noen arter i slekten Diopsis angriper levende planter og kan kanskje gjøre litt skade.
Jeg er størst!
De merkelig utvidete hodene som denne familien har finnes også hos enkelte grupper i andre fluefamilier. Man tror de har sammenheng med konkurranse mellom fluene om maker. Dersom to individer kommer i konflikt, vinner gjerne den største, og den mindre trekker seg uten kamp. Det ser ut til at fluene vurderer størrelse ut fra bredden på hodet – lett å vurdere om de to kamphanene står ansikt mot ansikt. Hos diopsidene har hodets bredde vokst enormt – fluene overdriver kraftig sin egen størrelse. Forsøk har vist at disse fluene har hard konkurranse om å få parre seg, og at de med de bredeste hodene stort sett vinner. Slik har ekstremt brede hoder kunnet utvikle seg, som et skryte-signal om egen størrelse.
Kilde.
Hilger, S. 2000. Family Diopsidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): "Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera". Appendix: 335-343. Science Herald, Budapest.


United States Navy SEALs.
United States Navy SEALs er en spesialstyrke underlagt den amerikanske marinen. Bokstavene i "SEAL" står for "SEa", "A'"ir", "L'"and" (norsk: «sjø, luft, land»).
Styrken har blant annet kontraterror og oppklaring som hovedoppgaver. Den ble opprettet i 1962, og bygget direkte på tidligere maritime avdelinger, som Underwater Demolition Team (UDT).
Det er i dag minst åtte operative SEAL Teams, SEAL Team 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10. Det tidligere SEAL Team 6 skiftet i 1987 navn til DEVGRU. Det er ukjent om det har eksistert et SEAL Team 9. I 2008 ble to støtteavdelinger omdøpt til SEAL Team 17 og 18.
DEVGRU (tidligere kjent som SEAL Team 6) ble kjent for drapet på Osama bin Laden i mai 2011. Flere aviser hadde kilder som sa at SEAL Team 6 var spesialstyrken som hadde drept Bin Laden ved å treffe han i venstre øye, i en villa i Pakistan. Dette viste seg å være riktig. Senere ble det også kjent at Barack Obama hadde sett direktesending av operasjonen fra en av SEAL-operatørenes hjelmkamera.


Diopsoidea.
Diopsoidea er en artsfattig gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter åtte ulike familier. Av disse familiene har rotfluer og Diopsidae en del arter (150-200 på verdensbasis), de andre er svært artsfattige. Strongylophthalmyiidae, Megamerinidae og Tanypezidae har én art hver i Norge, mens familiene Somatiidae, Syringogastridae og Nothybidae bare finnes i varme strøk. Fluene i denne gruppen er vanligvis middelsstore, ganske slanke, lite hårete, og ofte nokså fargerike. Mange arter har påfallende særtrekk, for eksempel de sterkt utvidede hodene til Diopsidae. Noen få arter, slik som gulrotfluen i familien rotfluer, er alvorlige skadedyr.


Ruger Mini-14.
Mini-14 er en halvautomatisk rifle fra produsenten Sturm, Ruger. Den er i kaliber .223 Remington (svært lik den militære 5,56 × 45 mm NATO) og er gassdrevet med et fast stempel og bevegelig sylinder. Systemet er basert på M1 Garand og M14.
Med unntak av «Target»-modellene kan alle modeller av Mini-14 bruke både.223 Remington og 5,56 x 45 mm NATO. «Target»-modellene er produsert med mindre toleranse for å oppnå bedre presisjon.
Tidligere var Mini-14 kjent for å ha dårlig presisjon. Dette skyldtes i stor grad at løpet var svært tynt. De nyere modellene har fått et tykkere og bedre løp som gjør at en i dag kan forvente 2 til 3 MOA med vanlig ammunisjon. Med riktig ammunisjon er det mulig å få under 2 MOA.
Våpenet er i Norge tillatt for jakt på småvilt.


Ingvild Sælid Gilhus.
Ingvild Sælid Gilhus (født 27. januar 1951) er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Hun ble dr.philos. i 1982, og har siden 1988 vært professor i religionshistorie. Hun har også skrevet en rekke bøker. I 2009 mottok hun æresdoktorutnevnelsen ved Universitetet i København for sin internasjonalt rettede forskning, særlig innen gnostisismen og kjønnsforskning. Hun har redigert boken "Gnostiske skrifter" i serien Verdens hellige skrifter.
Hun innehar dessuten diverse styreverv, blant annet ved Festspillene i Bergen og Christian Michelsens institutt.


NS-barn.
NS-barn et begrep som brukes om barn av foreldre som var aktive i Nasjonal Samling under andre verdenskrig i Norge. Begrepet ble først introdusert i offentligheten i 1988 av Asgeir Oldens bok "Fødd skuldig", som bestod av elleve intervjuer med NS-barn, alle anonyme unntatt NS-ministerdatteren Bente Blehr.
Gjennombruddet i den offentlige opinion kom i 1993 med selvbigrafien "Gutten fra Gimle" av Eystein Eggen. Boken vakte stor oppsikt og anerkjennelse. Flere fremstående representanter for krigstidens norske regjering i London skrev at Eggens bok først nå dokumenterte at det var vanskelig å vokse opp som NS-barn. «En ærlig, verdifull og vekkende bok som angår alle,» skrev flyveresset generalmajor Werner Christie i Aftenposten, og slo fast at Eggens bok vinklet andre verdenskrig på en måte som historieskrivningen før hadde oversett.
Debatten om boken varte frem til femtiårsjubileet i 1995. Stortinget avga da en erklæring, på forhånd drøftet i samtlige partigrupper. NS-barna ble nevnt først i Stortingets beklagelse overfor krigsbarna. En lignende saksgang lar seg ikke påvise i noe annet tyskokkupert land, selv om problematikken etterhvert er vel kjent.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Bjørgulv Froyn gruppe viste til denne erklæringen i en debatt i 2001, og gikk der inn for Eggen som statsstipendiat. Det samme forslaget var også framsatt fra Francis Sejersted, formann i Den Norske Nobelkomite, og Ole Wilhelm Klüwer, gjennom mange år en aktiv talsmann for NS-barnas støtteforening.
Den selvbiografiske litteraturen om emnet er sparsom, trolig grunnet «redselen for å bli gjenkjent» slik Olden skriver i forordet til sin intervjusamling. Litterært ble emnet behandlet med stor suksess av Bergljot Hobæk Haff. I 1996 skrev hun romanen "Skammen", senere dramatisert og oppført på Nationaltheateret med Anne Krigsvoll i hovedrollen som Idun Hov.


Jording.
Jording er en essensiell del av elektrofaget og elektronikkfaget.
Innen elektro er jording en kritisk del av forskrifter, prosjekteringer, installasjoner og sikkerheten rundt bruk av elektriske systemer, mens i andre tilfeller er det nødvendig for at det elektriske systemet i det hele tatt skal fungere, som for eksempel i togtrafikk.
Generelle symboler.
Alle disse jordsystemene møtes og kobles sammen for å beskytte alle delene av det elektriske systemet.
Jordmetode.
En typisk jordleder som termineres ned i et jordspyd. Legg merke til fargekoden på selve jordlederen. Gul og grønn.
Vi jorder for eksempel ved å trekke jordledere fra sikringskapet til et jordingspunkt i jorda utenfor bygget. Dette kan være et eller flere sammenkoblede jordspyd, uisolert kobberleder som kan være forlagt under bygningens fundament eller andre jordmetoder. Dette kobles så inn på en jordskinne i sikringskapet slik at vi kan viderekoble jord ut til stikkontakter, lamper og andre apparater i de enkelte delene i anlegget.
Formål.
Vi jorder for at berøringsspenningen ved en jordfeil skal utlikne seg med bakken rundt for å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for farlige strømmer ved kontakt med elektrisk ledende deler. Jording hjelper da også jordfeilbryteren med å oppdage jordfeilen i det øyeblikket feilen oppstår.
Et bygg blir noen ganger billigere å forsikre om det er installert jording i hele det elektriske anlegget.
Enkelte ganger så er det best for apparater som datamaskiner, skrivere, nettverksutstyr, etc. å bli koblet på en jordet strømforsyning. Dette er bra i og med at alle apparatene som er koblet sammen får en felles leder, nemlig jordlederen, som de kan utlikne spenningsforskjeller og statiske ladninger med hverandre igjennom. På denne måten unngår man havari og slitasje på apparatene eller andre utilsiktede oppførsler. Om det for eksempel oppstår potensialforskjeller mellom datamaskinen og et annet apparat så kan det bli farlig å berøre begge to samtidig. Er begge apparatene jordet så vil det ikke bli spenningsforskjeller. Det betegnes da som at apparatene er «utlikningsforbundet» med hverandre. Uten denne forbindelsen så ville strømmen funnet alternative veier, om det så måtte være et menneske, eller små og skjøre signalledere som ikke er beregnet for utlikningsformål.
Jordingen kan også bidra til å fjerne elektromagnetisk støy fra apparater som er laget i metall eller eliminere støy i kretser, noe som er smart i områder der elektromagnetisk støy kan ha uheldig påvirkning av signalutstyr, datamaskiner og andre digitale komponenter. Da benyttes spesielle kabler med metallskjerm rundt lederne. Når skjermen jordes i ene enden så vil den elektromagnetiske støyen bli eliminert i skjermen.
Typer jording.
Ved nybygg er jordline og jordplate vanlig. Skal man jorde et allerede eksisterende anlegg, legges det jordspyd. Dersom et spyd ikke tilfredsstiller kravet, må man legge flere spyd og koble disse i parallell for å redusere den totale motstanden.


Jimmy Ellis.
James Albert «Jimmy» Ellis (født 24. februar 1940 i Louisville, Kentucky, USA) er en amerikansk bokser. Han var verdensmester (WBA) i tungvektsboksing 1968–70.


Ernie Terrell.
Ernie Terrell (født 4. april 1939 i Belzoni, Mississippi, USA) er en amerikansk bokser. Han var verdensmester (WBA) i tungvektsboksing 1965–67.
5. mars 1965 beseiret han Eddie Machen og vant WBAs verdensmestertittel i tungveksboksing. Han mistet tittelen 6. februar 1967 da han tapte for Muhammad Ali.
Han gikk 55 kamper som proff, han vant 46 (hvorav 21 på knockout) og tapte 9. Han trakk seg fra boksingen i 1973 og startet som musikkprodusent i Chicago, Illinois.


Skandiabanken.
Skandiabanken er en ren nettbank. Den er eid av svenske Skandia og driver sin virksomhet i Sverige og Norge.
Skandiabanken i Norge.
Skandiabanken.no ble etablert 27. april 2000 og var den gang Norges første rene nettbank for privatpersoner. Med unntak av valutapåslag ved kortbruk i utlandet og årsavgift på visakort, er banken gebyrfri.
Kjernen i bankens forretningskonsept, som per desember 2010 har over 350.000 aktive kunder, er enkelhet, tilgjengelighet og gode rentevilkår.
Kundetilfredshet.
Skandiabanken Norge har siden starten ligget i toppsjiktet både i tidsskriftet Dine Pengers Bank-NM og i Norsk Kundebarometers målinger. Både i 2002 og 2006 vant banken kundetilfredshetsprisen på tvers av alle bransjer, og har øvrige år blitt kåret til bransjevinner som banken med de mest fornøyde kundene.
Premieoversikt.
"Norsk Kundebarometer (NKB)" er et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, som studerer tilfredshet og lojalitet på forbruker og bedriftsmarkedet i Norge. Over 120 bedrifter er målt – på tvers av 25 forskjellige næringer. Skandiabanken er første bank som har vunnet prisen.
"RepTrak Norge" er Norges mest omfattende omdømmeanalyse. RepTrak er et forskningsbasert analyseverktøy fra "Reputation Institute" som brukes over hele verden. I RepTrak Norge 2010 vurderte 10 800 nordmenn omdømmet til Norges 50 mest synlige bedrifter.
"Bank-NM" arrangeres hvert år av bladet Dine Penger. Totalt 152 banker konkurrerer om å ha de beste tilbudene.
Eierskap.
Skandiabanken Norge er en 100 % eiet filial av Skandiabanken AB, Sverige. Skandiabanken Sverige ble opprettet i oktober 1994, som en av Sveriges første telefonbanker. Etter hvert ble den også en internettbank. I dag er banken representert i både Sverige og Norge.
Skandiabanken er en del av finanskonsernet Skandia som ble etablert i 1855. Bedriften har i dag virksomheter i rundt 20 land verden over, har ca 5800 ansatte og er en betydelig kapitalforvalter i Norden.
I de siste årene har finanskonsernet gjennomgått en kraftig forandring fra å ha vært et forsikringsselskap med hovedvekt på skadeforsikring til en virksomhet som er globalt fokusert på sparing. I februar 2006 overtok det sørafrikanske selskapet Old Mutual aksjemajoriteten i selskapet.


Leon Spinks.
Leon Spinks (født 11. juli, 1953 i St. Louis, Missouri, USA) er en amerikansk bokser.
Han vant en olympisk gullmedalje i boksing i lett tungvekt under OL i 1976.
Spinks skrev boksehistorie da han 15. februar 1978, allerede i sin åttende proffkamp, raskere enn noen tidligere, vant verdensmestertittelen i tungvekt gjennom å beseire en aldrende og formsvak Muhammad Ali i en 15 runders kamp i Las Vegas.
Spinks ble av WBC fratatt sin verdensmestertittel da han vegret å forsvare sin tittel mot den førsterankede utfordreren Ken Norton. Han valgte isteden å bokse om WBAs tungvektstittel i en returkamp mot Ali. WBCs tungvektstittel gikk da til Norton, og dette var første gang en tungvektsbokser hadde blitt mester uten å ha måttet entre bokseringen. Spinks tapte returkampen mot Ali i New Orleans 15. september 1978.
Spinks bokset 46 kamper som profesjonell og vant 26, hvorav 14 på knockout, tapte 17, mens tre endte uavgjort.


Elgåfossen.
Elgåfossen (svensk: "Älgafallet") er Østfolds høyeste uregulerte fossefall med en fallhøyde på 46 meter. Den ligger lengst sør i Østfold, nær Holtet i Enningdalen. Grensen mot Sverige går midt i fossen. Den er derfor også Bohusläns høyeste uregulerte fossefall. Elgåfossen, som er en del av elva Elja (Elgå), renner ut i Enningdalselva.
Ved fossen kan man se rester av gamle Saga husmannsplass (fra 1859), med tømmerdrift, sag og mølle. Rundt fossen kan man se grunnmuren etter mølle, gamle møllesteiner, og stenpilarer fra en tømmerrenne som gikk ned langs fossen. Plassen var bebodd til frampå 60-tallet. Rundt fossen er det nå opparbeidet natursti og det er mulig å krysse elven både ovenfor og nedenfor fossen.
Elgåfossen kan nås via rasteplass ved Fylkesvei 22, ca 700 meter nord for riksgrensen, på strekningen som kalles den Blå-grønne veien. Det er knapt 400 meter å gå inn til fossen, og der kan grensen krysses på en gangbru rett nedenfor fossefallet.


Cyste.
En Cyste (gr. "kyrtos" = blære, sekk) er en lukket vevslomme eller sekk med et eller flere rom, avgrenset av en klart definert kapsel, som inneholder væske eller halvflytende materiale. Som regel dreier det seg om en unormal vevsstruktur som skyldes tilstopning av utførselsganger, unormal utvikling av et organ eller parasittinfeksjon. Omliggende vev kan ta skade av en cyste på grunn av volumeffekt, og enkelte cyster (f.eks. eggstokkcyster) kan være smertefulle.
Man skiller mellom ekte cyster som er omgitt av epitel og pseudocyster som er omgitt av bindevev. En tredje gruppe omfatter hudcyster som talgkjertel-, follikkel- og epitelcyster (bl.a. aterom).


Ken Norton.
Kenneth Howard Norton (født 9. august 1943 i Jacksonville, Illinois, USA) er en amerikansk bokser. Han var verdensmester i tungvektsboksing i 1978.
Han ble utropt til verdensmester av WBC 18. mars 1978 da den regjerende mesteren Leon Spinks vegret å møte ham i en tittelkamp. Spinks ble av WBC fratatt sin verdensmestertittel. Det er første gangen en tungvektsbokser har blitt mester uten å ha behøvd å entre bokseringen.
I sin første tittelkamp, mot førsteutfordreren Larry Holmes, tapte han knepent i en tøff femtenrunderskamp og Holmes ble ny verdensmester. Norton er unik som tungvektsmester, han er den eneste som ikke har vunnet noen tittelkamp.
Han trakk seg tilbake fra boksingen i 1981 etter å blitt slått ut på knockout i første runden av Gerry Cooney. Som profesjonell gikk han 50 kamper, han vant 42, hvorav 33 på knockout, tapte 7 og 1 endte uavgjort. Han er medlem av The International Boxing Hall of Fame.


Enningdalselva.
Enningdalselva, også kalt Berbyelva, ligger helt sør i Østfold i Halden kommune. Den renner gjennom Enningdalen, mellom Bullaren i Sverige og Iddefjorden og er ca. 13 km lang. En snau km av elva, mellom Elgåfossen og grenseovergangen ved Holtet, utgjør riksgrense mot Sverige.
Enningdalselva er en del av Kornsjøvassdraget (også kalt Enningdalsvassdraget) som har sine kilder i Nordre- og Søndre Boksjø, og Nordre-, Midtre- og Søndre Kornsjø som ligger i grensetraktene mellom Aremark/Halden og Dals-Ed i Sverige. Videre gjennom Kynne älv og Bullaren i Sverige. Herfra renner den som Enningdalselva til den når Iddefjorden ved Berby. Av større sidevassdrag kommer ett fra Ørsjøen, som slutter seg til Enningdalselva 1 km før Iddefjorden. Fra Lysevannet og Øvre Elgvann renner Elja som utgjør en del av riksgrensen, og som etter Elgåfossen slutter seg til Enningdalselva like nord for Holtet. Hele vassdraget er ca. 70 km langt, med et nedbørsfelt på 780 km². 1/3 av nedbørsfeltet er i Østfold og 2/3 i Dalsland/Bohuslän i Sverige.
Enningdalselva er kjent som en god lakseelv, med rekordlaks på 17,7 kg og gjennomsnittsvekt på 4,5 kg. Natt til 16. mai 2008 fisket Jim-Arne Olsen fra Sarpsborg den 17,7 kg store laksen i Berbyelva. Laksen var 117 cm lange og hevdes å være den største laksen som er fisket med stang i Østfold, i hvert fall etter at Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Halden begynte å føre statistikk og forvalte elvas ressurser på 1980-tallet.
Vassdraget ble tidligere nyttet til tømmerfløting, møller, kverner, sagbruk, ålefiske og perlefiske. Rester av gamle demninger og fløtningsinnretninger kan sees flere steder i sidevassdragene. Også ålefiske hadde tidligere stor betydning.
Elva er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.
Sideelver.
Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.


John Tate (bokser).
John Tate (født 29. januar 1955 død 9. april 1998) var en amerikansk bokser. Han var verdensmester i tungvektsboksing 1979–80.
Under OL-1976 vant han en bronsemedalje og 20. oktober 1979 ble han verdensmester ved å beseire Gerrie Coetzee på poeng. Han vant WBAs tungvektstittel som var ledig etter at Muhammad Ali frasa seg tittelen noen måneder tidligere. Fem måneder senere tapte han tittelen til Mike Weaver. Tate ledet kampen klart, men i siste runden fikk Weaver inn et så tungt slag på Tates hake at Tate mistet bevisstheten i flere minutter.
Tate bokset 37 kamper som profesjonell, han vant 34, hvorav 23 på knockout og tapte 3.
Han døde 9. april, 1998 etter skader han pådro seg i en bilulykke.


Protector RWS.
Betjeningspanelet til PROTECTOR montert i en Stryker. Bilder er fra en øvelse i 2007.
PROTECTOR Remote Weapon Station (RWS) er en fjernstyrt våpenstasjon. Produsent er Kongsberg Defence & Aerospace som har overtatt produktet og videreutviklet det vesentlig fra den opprinnelige utvikleren som var Vinghøg. PROTECTOR har vært i produksjon siden desember 2002.
Systemet er solgt til 16 land, totalt er 11 000 bestilt, av dem er 4 000 levert og Protector RWS er markedsleder for denne typen fjernstyrte våpenstasjoner.
En fjernstyringskonsoll monteres inni kjøretøyet med en kontrollstikke og en skjerm. Skjermbilder fra kameraet eller kameraene som sitter montert koaksialt med våpenet overføres til konsollet og operatøren kan styre våpenet rundt og avfyre det.
Varianter.
Øvrige brukere har land-spesifikke konfigurasjoner av PROTECTOR M151 E2
Brukere.
PROTECTOR M151 på en Stryker ICV


Fábio Aurélio.
Fábio Aurélio Rodrigues (født 24. september 1979 i São Carlos) er en brasiliansk fotballspiller, som for tiden spiller for Grêmio. Han spiller vanligvis på venstre side, som back eller på midtbanen, og er godt kjent for sine kraftige skudd. Aurélio har også et italiensk statsborgerskap, og dette gjør at han kommer utenom ikke-EU-kvoten for spillere i Europa.
São Paulo.
Da Aurelio var 17 år, og tok steget opp på A-laget til São Paulo, trente han frispark sammen med Rogerio Ceni, som regnes som tidenes mestscorende keeper, med 83 mål for klubblaget.
Valencia CF.
Aurélio kom til Spania etter OL 2000, og signerte en 6-års kontrakt for manager Rafael Benitez. Den første sesongen hos spanjolene bidrog han til å sikre Valencia sitt første seriemester på 31 år. Den påfølgende sesongen etablerte han seg som den beste venstrebacken i den spanske serien med åtte ligamål; ti mål i alle konkurranser.
2003-04 sesongen var nok et stort år for Valenica, med nok et seriemesterskap og seier i UEFA-cupen. For Aurélio var sesongen en tragedie da han brakk beinet og mistet mesteparten av sesongen, og fikk bare to kamper i alt.
Liverpool FC.
Aurelio signerte en 4-års kontrakt med Merseyside-laget 1. juli 2006, og gikk dermed som Bosman-spiller fra Valencia. Aurélio selv innrømte etter overgangen at tiden med Benitez i Valencia var årsaken til at han ønsket å gå til England.
Han debuterte for Liverpool FC i Community Shield-finalen 2006 mot Chelsea FC ved å bytte inn i det 56. minutt, og ble dermed den første første brasilianer som spiller for Merseyside-laget.
31. mars 2007, var Aurélio en av nøkkelspillerene i Liverpool sine 4-1 seier over Arsenal på hjemmebane, med to målgivende pasninger til Peter Crouch og Daniel Agger.
I kvartfinalen mot PSV Eindhoven, 3. april 2007 i 2007 skadet Aurélio akillesen sin svært alvorlig og mistet resten av sesongen for Liverpool. I juli ble det meldt at han nok ikke var tilbake i trening før i august 2007. 12. september 2007 spilte Aurélio sin første treningskamp etter skaden.
Han scorte sitt første mål for klubben 2. mars 2008, i bortekampen mot Bolton på Reebok Stadium i en kamp Liverpool vant 3-1.
I mars 2009 ble Aurelio en av flere røde helter, da han skårte det tredje målet på et frispark da Liverpool vant over Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009. Den 14. april skårte han i Mesterliga-kvartfinalen mot Chelsea på et frekt frispark som lurte Peter Cech.
Meritter.
São Paulo
Valencia CF
Liverpool


Khoisan.
Khoisan er fellesnavnet for to betydelige etniske grupper i det sørlige Afrika. Fra begynnelsen av sen-paleolitikum okkuperte jeger- og sankerkulturer kjent som sangoan det sørlige Afrika i områder hvor nedbøren var mindre enn 1000 mm, og dagens san og khoi minner om de antikke beinrestene etter sangoan. De to gruppene deler fysiske karakteristikker, og det ser ut til at khoi skilte seg fra san ved å adoptere praksisen ved å gjete kveg og geiter fra bantu-grupper i nabolaget. Khoisan-folket var de opprinnelige innbyggerne i store deler av det sørlige Afrika før bantu-migrasjonen sørover som kom ned langs øst- og vestkysten av Afrika og senere europeisk kolonisering.
Kulturelt sett er de delt inn i jegerne og sankerne san (også kjent som "buskmenn") og gjeterne khoikhoi. Khoikhoi ble tidligere kalt "hottentotter", etter nederlandsk. Uttrykket hottentott oppleves imidlertid støtende av enkelte. Man valgte å erstatte uttrykket "buskmenn" med san, fordi man også oppfattet buskmenn som støtende. Det har senere vist seg at ordet san, som man fikk fra den namatalende befolkningen, er et langt mer støtende begrep enn buskmenn.
Khoisan-språkene er kjente for å ha klikkende konsonanter i språkene sine, men det er heller usannsynelig at alle disse språkene er genetisk i slekt med hverandre. Trolig er såkalte klikkelyder produktive, og man ser en spredning av lydene i nabospråk som for eksempel xhosa (et bantuspråk).
Genetiske undersøkelser.
a>familien (grønn) i et kart over de afrikanske språkfamiliene.
På 1990-tallet fant forskere ut fra undersøkelser av genomer (den arvemessige informasjonen i organismens DNA) fra ulike folk over hele kloden at Y-kromosomet til menn fra khoisanfolkene (ved å benytte seg av prøver tatt fra flere san-stammer) delte bestemte mønstre av polymorfisme som er særskilt fra genomer fra alle andre befolkningsgrupper. Ettersom Y-kromosomet er meget godt konservert fra generasjon til generasjon er denne formen for DNA-forskning benyttet av genetikere for å fastlegge når ulike undergrupper ble adskilt fra hverandre og således deres siste felles stamfar. Disse undersøkelsen antyder at khoisanfolkene (det vil si san-stammene) kan ha vært blant de første befolkningsgrupper som skilte seg fra den eldste felles stamfar til alle nåværende mennesker, den såkalte Y-kromosom-Adam ved avstamming via far, beregnet til å ha levd for 60 000 til 90 000 år siden. Forskerne ved studien har understreket at resultatene bør bli tolket som at khoisanfolkene har "kun" «bevart urgamle slektslinjer», og ikke som at de har «stoppet opp i utviklingen» eller er et «oldtidsfolk» grunnet påfølgende endringer i deres befolkning er parallell eller tilsvarende med alle andre befolkningsgrupper.
Flere undersøkelser av Y-kromosomer har siden bekreftet at khoisanfolkene bærer med seg de mest avvikende (eldste) Y-kromosom haplogrupper. Disse haplogrupper er særskilte undergrupper av haplogruppe A og B, de to eldste grener på det menneskelige slektstreet av Y-kromosomer.
Tilsvarende funn fra undersøkelser av Y-kromosomer og mitokondrielt DNA viser også bevis på at khoisanfolkene og san-stammene bærer med seg høye frekvenser av de tidligste grenene av haplogruppene på det menneskelige treet av mitokondrielt DNA. Den mest avvikende (eldste) mitokondrielte haplogruppe, L0d, har blitt identifisert med de høyeste frekvenser i sørlige Afrika blant khoisanfolkene og san-stammene.
Forskningen ser en kontinuitet, det vil si at de kan trekke opp en linje i materiell kultur, fra mennesker som levde i Sør-Afrika for 44 000 år siden, og framover til san-kulturen. I den tiden for 100 000 år siden eller mer, i tiden før de første moderne menneskene forlot Afrika, gikk forfedrene til dagens khoisanfolk i sin egen retning i forhold til alle andre afrikanere. Den lange tiden som har gått har også gitt tid til betydelig genetisk sprik innad blant de khoisantalende folkene. Khoisantalende folk er faktisk de genetisk mest diversifiserte i verden.


Mike Weaver.
Michael "Mike" Dwayne Weaver født 7. juli, 1952, i Gatesville, Texas i USA) er en amerikansk tungvektsbokser. Han var verdensmester 1980–82
Han ble verdensmester 31. mars 1980 etter en tittelkamp i Knoxville, Tennessee mot WBAs mester John Tate. Tate ledet kampen klart men i femtende og siste runden, når det gjensto 45 sekunder av kampen, fikk Weaver inn et kraftig slag på Tates hake, Tate gikk i gulvet og mistet bevisstheten i flere minutter og Weaver var ny verdensmester. Han forsvarte sin tittel to ganger, han vant på knockout i åttende runden mot tidligere verdensmester Gerrie Coetzee i en kamp i Sør-Afrika og 1. oktober 1981 vant han en femtenrunders kamp i Rosemont, Illinois mot James Quick Tillis på poeng. Han tapte sin tittel 10. desember 1982 i en kamp mot Michael Dokes.
Weaver la hanskene på hyllen 1998, som profesjonell bokser gikk han 59 kamper, han vant 41, hvorav 28 på knockout, tapte 17 og 1 endte uavgjort.


Michael Dokes.
Michael Dokes (født 10. august, 1958 i Akron, Ohio, USA, død 11. august 2012 samme sted
) var en amerikansk bokser. Han var verdensmester i tungvektsboksing 1982–83.
Han ble verdensmester 10. desember 1982 gjennom å vinne en tittelkamp mot regjerende WBA-mester Mike Weaver på knockout i første runde. Han tapte sin verdensmestertittel 23. september 1983 til Gerrie Coetzee i Akron, Ohio. Coetzee vant på knockout i den tiende runden.


Mzilikazi.
Mzilikazi («blodveien» eller «den store vei») (ca 1790–9. september 1868) var en sørafrikansk konge som grunnla matabelekongedømmet i det som nå er Zimbabwe. Han var sønn av Matshobana og ble født nær Mkuze, Zululand nå del av Sør-Afrika) og døde ved Ingama, Matabeleland (nær Bulawayo, Zimbabwe). Mange regner ham som den største sørafrikanske militærlederen etter zulukongen Shaka.
Kong Mzilikazi, slik han ble portrettert av kaptein William Cornwallis Harris rundt 1836
Han førte sin stamme, khumalo, på en 800 km lang reise fra Zululand til det som nå er Zimbabwe. På veien viste han betydelig statsmannsevner ettersom han klarte å samle sitt eget folk og de mange stammene han erobret til et stort og etnisk rikt, men sentralisert, kongedømme.
Han var opprinnelig en av Shakas løytnanter, men i 1823 kranglet han med ham og gjorde opprør. Fremfor å møte rituell henrettelse, flyktet han nordover sammen med sin stamme. Han reiste først til Mosambik, men i 1826 flyttet han vestover inn i Transvaal på grunn av fortsatte angrep fra sine fiender.
Fortsatte angrep fikk ham først til å flytte vestover igjen til dagens Botswana og senere nordover til det som nå er Zambia i 1837. Han klarte ikke å erobre den innfødte kololo–nasjonen der og reiste sørøst til det som ble kjent som Matabeleland (sørvest i dagens Zimbabwe) og slo seg ned der i 1840.
Etter hans ankomst organiserte han sine tilhengere i et militærsystem med regiment–kraaler, lignende de til Shaka, som ble sterke nok til å slå tilbake boernes angrep i 1847–1851 og tvinge regjeringen til den Sydafrikanske republikk til å signere en fredsavtale med ham i 1852.
Mens Mzilikazi var generelt vennlig ovenfor europeisk reisende, førte oppdagelsen av gull i Matabeleland i 1867 til en flom av bosettere som han ikke klarte å kontrollere og som førte til det kongedømmets endelige nederlag under hans etterfølger Lobengula.


William Gallas.
William Éric Gallas (født 17. august 1977 i Asnières-sur-Seine) er en fransk fotballspiller som for tiden spiller i Tottenham.
Gallas debuterte for Frankrike i 5-0-seieren over i en EM-kvalifiseringskamp i oktober 2002. Han spilte for Frankrike i EM 2004 og VM 2006 i Tyskland.
Gallas er forsvarsspiller, men brukes også i defensiv/sentral mitdbaneposisjon. Han var Arsenals kaptein etter at Thierry Henry forlot klubben sommeren 2007 til slutten av 2008.


David Batty.
David Batty (født 2. desember 1968 i Leeds, England) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Batty startet sin fotballkarriere i Leeds United, hvor han var profesjonell i seks sesonger. Han var med på klubbens store opptur på begynnelsen av 90-tallet og vant ligaen i England i 91/92-sesongen.
Deretter gikk turen til Blackburn Rovers. Dessverre for Batty gikk han skadet store deler av sin første hele sesong og spilte kun fem kamper da klubben tok sitt første seriemesterskap på 80 år.
Newcastle United var neste stoppested for den tøftspillende Leedsgutten. Laget fra Tyneside kjempet på dette tidspunktet i toppen av Premier League, men det ble ikke noe ligamesterskap i denne klubben, selv med en av ligaens beste spisspar i Alan Shearer og Les Ferdinand.
Ringen ble sluttet i 1998, da Leeds kjøpte tilbake sin tidligere midtbanespiller. Det var i dette siste Leedsoppholdet at Batty fikk gleden av å spille Champions League-semifinale mot Valencia. Dessverre var Leeds et nummer for små, og det endte med tap. Tiden som fulgte var ikke en positiv erfaring verken for Batty eller klubben hans. Satsingen førte klubben i økonomiske ruiner, og alle stjernene forsvant. Batty la opp sommeren 2004.
Han fikk med seg 42 kamper i den engelske landslagsdrakta. Han vil huskes for sin innsats på midtbanen til sammen med Paul Ince i 0–0-kampen borte mot, et resultat som sendte England til VM i Frankrike i 1998. Nettopp disse to som var banens beste i Italia, var de to syndebukkene i det påfølgende VM, da de bommet hver sin straffe i straffekonkurransen mot. I ettertid uttalte Batty at det var hans første straffe på seniornivå. I de to foregående mesterskapene England var med i, ble Stuart Pearce og Gareth Southgate store syndebukker i England. Straffebommen til Batty i 1998 kom litt i skyggen ettersom David Beckham ble utvist tidligere i kampen og fikk «all skylden».
Noe av det Batty vil huskes for, er harde taklinger og tøft spill. Men som han selv skriver i sin biografi: «Alle tror jeg er en tøftspillende midtbanespiller som ofte får gule og røde kort, men det skal sies at jeg ikke ble utvist før jeg var 28 år».


Gerrie Coetzee.
Gerhardus "Gerrie" Christian Coetzee født 4. august, 1955 i Boksburg i Sør-Afrika) er en sørafrikansk bokser. Han var verdensmester i tungvektsboksing 1983–84. Han ble den første afrikanske bokseren som har gått en tittelkamp og også den første verdensmester fra Afrika.
Han gikk sin første tittelkamp mot John Tate om den ledige WBA-verdensmestertittelen etter Muhammad Ali og Tate vant femtenrunderskampen på poeng. I sitt andre forsøk på å bli verdensmester møtte han Mike Weaver i en tittelkamp i Sør-Afrika. Coetzee gulvet Weaver i den åttende runden, men Weaver kom seg opp og vant på knockout i runde tretten. I sin tredje tittelkamp, denne gang mot verdensmester Michael Dokes 23. september 1983 i Akron, Ohio, vant Coetzee på knockout i tiende runde og ble Afrikas første verdensmester i tungvektsboksing og den første hvite mesteren siden Ingemar Johansson 23 år tidligere.
Han tapte sin tittel til Greg Page 1. desember 1984 da Coetzee gulvet Page i første runden, men Page kom tilbake og vant på knockout i runde åtte.
Coetzee bokset 40 kamper som profesjonell, han vant 33 hvorav 20 på knockout og tapte 6 og en kamp endte uavgjort.


Bulawayo.
Bulawayo er den nest største byen i Zimbabwe etter hovedstaden Harare med en befolkning på 676 000 innbyggere per 2005. Den ligger i Matabeleland, 439 km sørvest for Harare, og er hovedstad i Matabeleland North. Bulawayo fikk bystatus i 1943, og er i likhet med Harare status en "city", hvilket gir tilsvarende status som en provins.
Navnet «Bulawayo» kommer fra ndebele–ordet "Kwabulawayo" som betyr «stedet for de forfulgte» eller «slakterstedet». Byen er også kjent som "kongenes by", "skyene" eller "den blå". Byen ligger på stedet til kraalen til Lobengula, ndebelenes konge, som først grunnla Bulawayo som en bosetning i 1871, rundt 15 km sørøst for dagens bykjerne. I 1881 flyttet kongen bosetningen lenger nord til et område som omtrent korresponderer med Bulawayos moderne nordlige drabantområder. Under matabele–krigen i 1893 fikk fremrykningen til de britiske styrkene kongen til å brenne sin hovedstad og flykte nordover. Styrkene okkuperte byen som ble erklært å være under styret til British South Africa Company den 4. november 1894.
Under matabeleopprøret i 1896 ble Bulawayo beleiret av ndebele-styrker i flere måneder, og et laager ble etablert for å forsvare byen.
Bulawayo har historisk sett vært handelssenteret i Zimbabwe og er hjemmet til den nasjonale jernbanen i Zimbabwe på grunn av dens strategiske posisjon mellom Botswana, Sør-Afrika og Zambia. Dette oppmuntret byens utvikling som et betydelig industrielt senter. Byen inneholder fremdeles mye av det som er igjen av Zimbabwes tungindustri og matforedling. Den er også den nærmeste store byen til Hwange National Park og Victoriafallene. I tillegg ligger Matopo National Park i nærheten.
Uavhengighetskampen i Zimbabwe startet i Bulawayo og i dag er den også hjembyen for den sterkeste opposisjonen til Mugabe-administrasjonen. Byen er multikulturell med innbyggere som snakker minst tre språk. Det er også hjembyen til to store fotballag som er av to etniske grupper, "Highlanders" og "Zimbabwe Saints". I tillegg ligger "Queens Sports Club" og "Bulawayo Athletic Club" her, to av tre baner i Zimbabwe hvor testkamper i cricket har blitt spilt.


Kroken (Tromsø).
Kroken er en bydel i Tromsø, med ca. 10 000 innbyggere. Den ligger på fastlandssiden av Tromsøysundet, ca. 9 km nord for Tromsø sentrum. Mesteparten av bebyggelsen ligger på nordsiden av Krokelva og består av blokker og rekkehus bygget rundt 1970. Senere er også eneboligfeltene Kroken Sør, som ligger sør for Krokelva, og Krokenstranda kommet til i området.
Tromsøs alpinsenter ligger i Kroken. Senteret har tre heiser: Bamsetrekket 500 meter, Paralellen 1100 meter og Ekspressen 1600 meter og fire bakker. Den minste bakken er Bamseløypa (500 meter), i tillegg har kommer Turløypa og Slalomløypa som er lengre løyper med ulik bratthet og vanskelighetsgrad. Den siste bakken er Utforløypa. Utforløypa blir ikke tråkket og gir gode offpist muligheter. Man har også en Halfpipe og to Big Jumps fra da Arctic Challange gjestet Tromsø.
Kroken har to barneskoler. Dette er Skjelnan skole og Krokelvdalen skole. Kroken har også en ungdomsskole, Kroken ungdomsskole. Kroken har også kirke og den ligger like sør for Krokelva. Ishavsbyen Fotballklubb har tilhold i Kroken.
Krokensenteret er et handlesenter som inneholder Norges største Coop Prix. Coop har drevet butikk i Kroken siden 1974. Den gang var bydelen i forkant av utviklingen med et stort og moderne forretningssenter. Nå er bydelen igjen i fremste rekke – med Norges største Prix-butikk, som er en topp moderne butikk med tekniske løsninger helt i fremste rekke.


Manicaland.
Manicaland er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 36 459 km² og har rundt 1,6 millioner innbyggere (2002). Mutare er provinshovedstad.
Navnet kommer av at det har vært okkupert av manyika–folket. Manyikaene er en undergruppe av shona–stammen som har en egen variant av språket, manyika språket.


Kurve.
En kurve er i matematikk et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn. Kurven kan betraktes som banen til et punkt som beveger seg. Kurven har lengde, men ikke bredde eller dybde. Ordet "kurve" stammer fra det latinske "linea curva", med betydning "krum linje".
Kurver har mange anvendelsesområder, både i matematikk og i andre fagområder. Studiet av kurver inngår i mange deler av matematikk, slik som i matematisk analyse, i geometri og i topologi.
En lang rekke kurver har egne navn, og figuren til venstre viser en skrulinje, også kalt en helix.
En kurve i det tre-dimensjonale rommet kan lokalt karakteriseres ved en tangentretning, en krumning og en torsjon. Tangenten er en vektor som peker i retningen langs kurven. Krumningen indikerer hvor fort tangentretningen endrer seg. Torsjonen er et mål på om kurven er plan eller om den vrir seg ut av et plan. Sammenhengen mellom tangent, krumning og torsjon er gitt ved Frenets formler, også kalt Frenet-Serrets formler.
Bregrepet linje blir av og til brukt synonymt med en kurve (krum linje), av og til synonymt med en rett linje. En rett linje er et spesialtilfelle av en kurve.
For reelle funksjoner blir ordet kurve også brukt synonymt med grafen til funksjonen. Denne bruken er også reflektert i sammensetninger som «glemselskurve» og «feberkurve».
Definisjon av en kurve.
En kurve i det tredimensjonale rommet R3 kan kalles en "romkurve" og kan beskrives ved hjelp av en parametrisering på forma
Parameterområdet "T" er et intervall i R. En alternativ skriveform er
Det eksisterer uendelig mange valg av parametriseringer for en gitt kurve. Parameteren "t" kan for eksempel representere tiden som går når et punkt beveger seg langs kurven eller representere avstanden langs kurven fra et gitt startpunkt.
Hvilke egenskaper funksjonene "x"("t"), "y"("t") og "z"("t") må oppfylle for å definere en kurve har historisk vært omstridt. Kontinuitet i funksjonene er et nødvendig vilkår, men ikke tilstrekkelig. Ofte vil en anta at de førstederiverte av funksjonene er kontinuerlige eller har et endelig antall diskontinuiteter. Punkt der alle de tre deriverte av "x", "y" og "z" med hensyn på "t" samtidig er lik null kalles "singulære punkt". Alle andre punkt er "regulære punkt".
Kurver som representerer grafen til en funksjon kan defineres enkelt ved "y" = "f"("x"), som er ekvivalent med parametriseringen
En romkurve kan også defineres implisitt ved hjelp av to ligninger
Hver av ligningene definerer en flate i rommet, og kurven er dermed definert som samlingen av punkt som ligger på begge flatene, det vil si langs skjæringslinjen mellom flatene. I og med at to flater kan ha flere adskilte skjæringslinjer, trenger ikke en implisitt definisjon å være entydig.
En kurve i planet kan defineres implisitt ved en enkelt ligning av typen
Parametrisk definisjon av helix.
En helix kan defineres ved parametriseringen
Kurvetyper og egenskaper.
En kurve er en "plan kurve" dersom hele kurven ligger i et plan. Alle kurver i R2 er plane kurver.
En kurve er "lukket" dersom startpunktet og endepunktet er det samme. En sirkel er eksempel på en lukket kurve.
En plan, lukket kurve som ikke krysser seg selv kalles en "Jordankurve". En Jordankurve deler et plan i en innside og en utside.
En "algebraisk kurve" er definert som skjæringskurven mellom to algebraiske flater. En algebraisk flate av grad "n" er definert ved en ligning "p"("x","y","z") = 0, der "p" er et polynom av grad."n". Dersom de to algebraiske flatene har grad henholdsvis "m" og "n", så defineres graden til den algebraiske kurven å være lik ("mn").
En geodetisk kurve er en kurve som følger den korteste vei mellom to punkt på en kurvet flate. På en kuleflate vil en geodetisk kurve ligge på en storsirkel. Kurver på en kuleflate kalles generelt "sfæriske kurver". Geodetiske kurver er også definert for andre flater enn kuleflater.
En "glatt kurve" er en kurve der parameterfunksjonene "x"("t"), "y"("t") og "z"("t") alle har kontinuerlige deriverte. En glatt kurve har ingen spisse hjørner. Kurven er "stykkevis glatt" dersom den er glatt overalt, bortsett fra i et endelig antall punkt, der den kan ha knekkpunkt. En "gren" av kurven er en del mellom to påfølgende knekkpunkt. Det engelske ordet «cusp» blir brukt for å betegne et knekkpunkt der tangentretningene til kurven på hver side av knekkpunktet har sammenfallende retning i grenseverdien når en nærmer seg knekkpunktet.
Buelengde og tangentvektor.
Buelengden til en kurve er avstanden langs kurven fra et gitt startpunkt. Dersom kurven er gitt ved en parametrisering r = r("t") og startpunktet er r("a"), så er buelengden definert ved
Her er en prikk over posisjonsvektoren r brukt for å indikerer den deriverte med hensyn på parameteren "t".
Det er vanlig å bruke buelengden som parameter i beskrivelsen av en kurve. Mange matematiske formler får en enkel form når buelengden er valgt som parameter. Tangenten er en rett linje som berører kurven, og en enhets-tangentvektor er for definert ved uttrykket
Krumning og normalvektor.
Krumningen til en kurve er et mål for endring i tangenvektor-retningen langs kurven. Krumningen kan være positiv eller negativ og er definert ved ligningen
En sirkel har krumningsradius lik sirkelradien. En rett linje har krumningsradius lik uendelig.
Torsjon og binormalvektor.
De tre vektorene t, n og b er alle enhentsvektorer og står normalt på hverandre. Sammen er vektorene referert til som et trihedron. Planet gjennom tangentvektoren og normalvektoren kalles "osculasjonsplanet" eller "smygplanet". En kan betrakte osculasjonsplanet som et plan gjennom tre påfølgende punkt på kurven.
Et mål for hvor fort en kurve snor seg ut av osculasjonsplanet er gitt ved torsjonen formula_14, definert ved ligningen
Torsjonen kan være både positiv og negativ. En plan kurve har torsjon lik null.
Frenets formler.
Formlene er oppkalt etter de to franske matematikerene Jean Frédéric Frenet og Joseph Alfred Serret.
Fundamentalteoremet for romkurver.
Gitt to vilkårlige kontinuerlige funksjoner formula_17 og formula_18 der "s" er positiv. Da eksisterer det én og kun én romkurve, entydig bestemt bortsett fra posisjon og orientering i rommet, som har buelengden "s", krumningen formula_11 og torsjon lik formula_14.
Ligningene formula_17 og formula_18 kalles de naturlige ligningene til romkurven.


Kroken ungdomsskole.
Kroken ungdomsskole ligger i bydelen Kroken (Tromsø) i Tromsø, den har 330 elever fordelt på 13 klasser. Elevene på skolen kommer fra barneskolene Lunheim barneskole, Krokelvdalen skole, Skjelnan skole og Skittenelv skole.


William K. Estes.
William Kaye Estes (født 1919) er blant de mest betydningsfulle amerikanske psykologer de siste femti år. Han har vært professor ved Indiana University, Stanford University, Rockefeller University og Harvard University. Åtti år gammel vendte Estes i 1999 tilbake til Indiana som "Distinguished Scholar of Psychology and of Cognitive Science".
Estes' første viktige forskningsinnsats var innen dyrs adferd og læring. I samarbeid med B. F. Skinner utviklet han en metode for å måle emosjonelle reaksjoner. Denne metoden er fremdeles mye brukt. På 1960-tallet gikk Estes over til å studere visuell informasjonsprosessering, og gjorde flere viktige bidrag. I siste del av karrieren har han primært arbeidet med modellering av menneskelig hukommelse og klassifikasjonslæring. Estes har alltid vært sterkt interessert i utvikling av formaliserte modeller, og regnes blant grunnleggerne av moderne matematisk psykologi.
Estes har en rekke æresdoktorgrader og andre utmerkelser, inkludert den amerikanske National Medal of Science, som han fikk i 1997.


Følg Kaldet.
Følg Kaldet er et av Henrik Wergelands mest kjente dikt. Det ble offentliggjort i samlingen Jødinden i 1844, og er følgelig blitt til da Wergeland allerede hadde ligget uhelbredelig syk i flere måneder.
Diktet er skrevet i Wergelandstroké og tar utgangspunkt i dikterens situasjon i et lite, avsidesliggende land. Han kjenner seg ensom, innestengt og syk med et språk
Han undres videre på om utviklingen egentlig er kommet særlig langt i verden som helhet ("Slægtens Sagas lange Lære /endnu kun dens Vuggesange /og dens Barndoms Eventyr"). Mismotet tiltar, men da det synes å ha nådd et bunn-nivå, faller det liksom skjell fra hans øyne og diktet dreier så å si om sin egen akse. Dikteren oppdager naturen på en ny måte, og tar lærdom. Han innser at selv de bittesmå ting tjener en større hensikt, selv om den kan være vanskelig å oppfatte. Han oppdager nå stadig flere eksempler på at alt i naturen er bærere av mening. Regndråpen gir næring til mosen som igjen – i løpet av tusen år – danner jordsmonn for store furutrær. Bølgeslag, myke tåkefjæer, dugg, regn og frø samarbeider med universelle skaperkrefter og utfører et arbeid som på lang sikt skaper fruktbarhet.
Følgende spørsmål stilles: Er det sannsynlig at en dikters ord, hvis de er bærere av indre mening, vil være det eneste i verden som kan «forspilles og forsvinde»?
Dikteren erkjenner at hvis han er tjener for guddommelig mening, kan han ikke gi opp. Han sammenlikner nå de få som vil lytte til ham i eget folk med samer som overvinner store avstander for å få del i hans ild og lys, dvs. når «et Glimt af fjerne Flamme / lokker dem fra deres Gamme». Dikteren som til å begynne med sørget over at han ikke hadde muligheter til å "kvæde" til "Millioner", finner til slutt mening i «en liden, venlig Flok».
Diktets dreining fra krisestemning til tro på at dikterodene har en gjerning å gjøre selv om fruktene ikke umiddelbart viser seg, gjenspeiles i komposisjonen.
"Følg Kaldet" har en prosaepilog som viderefører resonnementet fra hovedteksten. Om det bare er ett eneste menneske som tennes av dikterens ord, så kan det ha spredningsffekt. Appellen "Følg Kaldet", gjelder dermed ikke bare den enkelte dikter, men alle som får del i "Ordet"s lys.


Arne Bonde.
Arne Andreas Bonde (født 1924 i Ålesund, død 7. juni 2003 i Oslo) var en norsk journalist, redaktør, reklamemann og forfatter. Han er mest kjent for sin virksomhet som sjefredaktør i VG, hvor han var primus motor i omlegningen til tabloidiseringen av avisen. Han ble senere den første programdirektøren i NRKs radiokanal P2.
Bonde begynte sin journalistiske løpebane som syttenåring i NTB. Under annen verdenskrig bidro han med stoff til den illegale pressen i Norge. Senere dekket han de siste allierte bombeangrepene på Berlin våren 1945.
Han ble ansatt i Verdens Gang i 1952, da avisen slet med lave opplagstall og sviktende inntjening. Han overtok som avisens nyhetsredaktør i 1962 og som sjefredaktør i 1967. Ved hjelp av Schibsted, som var blitt overbevist om å overta avisen for én krone, ledet han VG frem til 1974, da publikasjonen var blitt Norges nest største avis, takket være en konsekvent tabloidisering av form og innhold.
Derefter arbeidet Arne Bonde i perioden 1975–77 i reklamebransjen som medeier og direktør i Thau Reklamebyrå, samtidig som han bidro med kommentarer til magasinet Farmand frem til 1982. Senere var han ansatt som forlagsredaktør i Ernst G. Mortensens Forlag fra 1977 til 82. I årene 1982–83 var han sjefredaktør i avisen Frisprog, som han også eide. I 1983 ble Arne Bonde ansatt som første programdirektør i NRKs radiokanal P2. Fra 1995 til 2001 var han redaktør i magasinet Kulturelt Perspektiv.
I sin tildels selvbiografiske bok "Tabloid" gir Bonde en innsikt i norsk presses utvikling efter krigen med spesiell vekt på VG og NRK.
Han var far til analytiker og journalist Aslak Bonde.


Henriette Birkeland Kitel.
Henriette Birkeland Kitel (født 25. juli 1973) er en norsk kickbokser fra Molde. Hun er verdensmester i fullkontakt kickboxing i 1999, europamester i boksing 2001 og 2003, sølv i VM i boksing 2001 og 2002 og sølv i EM i boksing 2005.


Blame It on Lisa.
«Blame It on Lisa» er en episode i den animerte TV-serien "The Simpsons". Episoden er fra sesong 13 og er en parodi på filmen "Blame it on Rio".
«Blame it on Lisa» handler om familien Simpson som drar til Brasil for å lete etter Lisas fadderbarn.
Handling.
Familien har fått en telefonregning på 400 dollar. Hverken Homer, Marge eller Bart har ringt for 400 dollar, så de nekter å betale. Etter en stund med telefonsvarer som omtaler familien som snusker og liknende, får Homer nok. Han bestemmer seg for å ødelegge telefonledningen. Det går imidlertid dårlig, han får elektrisk støt.
Lisa legger en plan for å redde Ronaldo, fadderbarnet. Homer konkluderer: «The Simpsons are going to Brazil!».
Mens familien er på flyet til Brasil, har Bart allerede lært seg spansk. Når han imidlertid får vite at de snakker portugisisk, banner han på portugisisk. Homer sier det er nytteløst og ber Bart glemme alt. Bart slår seg selv i hodet og glemmer alt. Dette vitner også om familiens enorme språkkunnskaper. Marge snakker blant annet flytende fransk.
Når familien er framme, bærer Brasil preg av samba, slum og aper overalt. Veien til hotellet danses og familien er ruset på samba. Lisa minner familien på at de er her for Ronaldos skyld, og at de må fortsette å lete etter ham. De drar til Ronaldos barnehjem for å finne ham. Nonnen svarer at de ikke har sett ham, og at de tenner et lys hver dag. På spørsmål om de virkelig har lett etter ham, svarer hun raskt nei. Homer forsøker å hoppe på nonnen og ber henne om å fly ham over byen, men nonnen sier hun ikke kan, og bekrefter at hun har for mye «junk in the truck» (fett på kroppen).
Familien deler seg, og Homer og Bart hopper inn i en drosje. Sjåføren snudde så seg og beklaget, men «dette er en kidnapping». Homer klarer ikke ta det hele seriøst og roper jublende ut: «Betyr det at jeg ikke trenger betale for turen? Who-hoo!» Imens har allerede Bart sneket seg ut av drosjen og det skulle vise seg at Homer og kidnapperne skulle få det riktig hyggelig sammen.
Resten av familien surrer rundt i Rio de Janeiro. Triste som de er når både Homer og Ronaldo er borte, blir de allikevel revet med av musikken. De finner ut av det er karneval. Gaten blir omringet av dansende parader. I en pelikan er Ronaldo, han oppdager Lisa og stopper og hilser på dem.
Ronaldo er blitt rik og betaler gjerne kravet til Homers kidnappere. På slutten av episoden blir familien forent, Ronaldo har det bra og det hele ender godt.
Brasils reaksjon.
Allerede før episoden ble vist i Brasil, reagerte Rios turistkontor på hvordan byen var framstilt med aper overalt, kriminalitet, slummen og kidnappinger. Produsenten, James L. Brooks, beklaget og sa at Homer gjerne kunne invitere Brasils daværende president, Fernando Henrique Cardoso, til "Celebrity Boxing", et amerikansk TV-program hvor kjendiser bokser mot hverandre. Mauricio Ricardo, leder av et brasiliansk humornettsted, foreslo at "Simpsons" kunne vise det "virkelige" Brasil: Giftige mygg i stedet for aper, bevæpnede banditter i stedet for pirattaxi o.l. Episoden forble uforandret.


Mashonaland Central.
Mashonaland Central er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 28 347 km² og en befolkning på 998 265 (2002), noe som utgjør 8,5% av befolkningen i Zimbabwe. Bindura er provinsens hovedstad. I regntiden 2002/03 ble området herjet av flom i likhet med flere andre provinser i Zimbabwe.


Rune Wiken.
Rune Wiken (født 29. oktober 1980 i Haugesund, Norge) er en norsk fotballspiller.
Rune Wiken er en hurtig og duellsterk spiller, og er god til å utfordre èn mot èn.
Fotballkarrieren startet på Avaldsnes, hvor han som 16-åring spilte fem kamper og scoret to mål, før han ble innlemmet i FK Haugesunds juniorlag.
I august 2006 valgte Wiken å trappe ned med fotballen grunnet skader, og forlot dermed klubben for tredje gang. Sett bortifra ett års pause fra fotballen, samt et kort opphold i Lillestrøm, er han sammen med Jostein Grindhaug og Arild Andersen, den som hadde vært lengst i klubben. Han har dermed "overlevd" fem trenerskifter i FK Haugesund.
Meritter: 4 U18- og 4 U21-landskamper for Norge.
Et av høydepunktene i karrieren for Wiken, var da han bar kapteinsbindet for Norge mot Finland på U21-landslaget. Utligningsmålet mot Viking i cupen på Stavanger Stadion i august 2003, en kamp FKH senere vant, er et annet stort øyeblikk.
Wiken, Rune
Wiken, Rune
Wiken, Rune


Mashonaland East.
Mashonaland East er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 32 230 km² og en befolkning på rundt 1,1 millioner innbyggere (2002). Marondera er provinsens hovedstad.


William Russell.
William Russell (født William Russell Enoch 19. november 1924 i Sunderland, England) er en skuespiller, mest kjent fra TV-serier. Hans sønn er Alfred Enoch, som spiller Tommy Ding i "Harry Potter"-filmene.
Russell har vært med i britiske filmer siden 1950-årene. Han har spilt i velkjente produksjoner, som "The Man Who Never Was" (1956) og "The Great Escape" (1963). Han hadde også en mindre rolle i "Superman" (1978).
Hans store gjennombrudd var som tittelrollen i "The Adventures of Sir Lancelot" på ITV i 1956, som var den første britiske TV-serien som ble filmet i farger. Etter dette fikk han rollen som Ian Chesterton i "Doctor Who" (1963–1965). Han spilte denne rollen i de fleste episodene i de to første sesongene.
Han har etter dette spilt mange forskjellige roller innen teater og TV. De største er kanskje "Disraeli" i "Testament of Youth" og Ted Sullivan, den døende, andre ektemannen til Rita Sullivan i "Coronation Street". Han hadde også en liten rolle i en episode av den første sesongen av "Sorte Orm" (1983), som han tok over etter at Wilfrid Brambell hadde blitt utålmodig og forlatt settet.
På 1980-årene begynte han å bruke navnet, Russell Enoch, profesjonelt. Han fortsetter å bli kalt William Russell i "Doctor Who"-relaterte prosjekter, og noen andre roller, slik som i en episode av "Poirot" i 2005.
I 1999 spilte han Ian Chesterton igjen for video-utgivelsen av "Doctor Who"-historien "The Crusade". Siden to episoder av denne historien er tapt, spilte Russell en eldre Ian som forteller hva som skjedde i disse episodene. Siden 2002 har han også bidratt på kommentatorspor for "Doctor Who"-DVDer, lest inn lydbøker av tre "Doctor Who"-bøker med Ian og vært fortellerstemme på CD-utgivelser av "Doctor Who"-historier hvor noen eller alle episodene ikke finnes lengre.


Mashonaland West.
Mashonaland West er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 57 441 km² og en befolkning på rundt 1,2 millioner innbyggere (2002). Chinhoyi er provinsens hovedstad.


Masvingo (provins).
Masvingo er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 56 566 km² og en befolkning på rundt 1,3 millioner innbyggere (2002). Masvingo (tidligere Fort Victoria) er provinsens hovedstad. Byen ble grunnlagt i 1890 og var den første store bosetningen som ble etablert av pioneer–kolonnen til BSAC som gjør den til den eldste byen i Zimbabwe. Den ble kalt Fort Victoria etter dronning Victoria.
Provinsen er stort sett befolket av medlemmer av karanga-stammen som er medlemmer av den shona-språklige gruppen av stammer som også inkluderer zezuru, manyika og ndau.
Provinsen Masvingo, som før 1980 het Victoria, er i den tørrere lavveld-området sør i Zimbabwe. Grensene ble noe forandret i 1980-årene. Fra de hvite bosetterne slo seg ned her til 2000 ble det meste av området her brukt til kvegdrift. Det er gruvedrift her og sukker blir dyrket (vannet fra Muturikwi-innsjøen). Med landreformene på begynnelsen av det 21. århundre har kvegdriften i stor skala og blandede gårdsbruk blitt redistribuert til små gårdsbruk.
Øst i provinsen, langs grensen til Mosambik, ligger Gonarezhou National Park, del av Gaza, Kruger og Gonarezhou Transfrontier National Park området.


Matabeleland South.
Matabeleland South er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 54 172 km² og en befolkning på rundt 650 000 (2002). Gwanda er provinsens hovedstad.


Terrance Dicks.
Terrance Dicks (født 10. mai 1935 i East Ham, London, England) er en britisk forfatter, mest kjent for sitt arbeid innen TV og for å ha skrevet mange populære barnebøker i 1970- og 1980-årene.
Dicks studerte engelsk på Downing College, Cambridge og etterpå var han to år i National Service i British Army. Etter dette jobbet han fem år som reklameforfatter og han begynte å skrive hørespill for BBC på fritiden.
Hans gjennombrudd i TV skjedde da en venn, Malcolm Hulke, spurte om hjelp til å skrive en episode av den populære serien "The Avengers". Han skrev også for såpeoperaen "Crossroads", før han i 1968 begynte å arbeide som manusredigerer-assistent på science fiction-serien "Doctor Who". Dette er den serien han er mest kjent for å ha jobbet på.
"Doctor Who".
Dicks ble manusredigerer på serien året etter og han skrev historien "The War Games" med Malcolm Hulke, som avsluttet den sjette sesongen. Han hadde også vært medforfatter på "The Seeds of Death" tidligere samme år, men han ble ikke listet som medforfatter i episodene. For den historien skrev han om Brian Hayles' manuskript.
Dicks begynte å jobbe sammen med Barry Letts, som tok over som produsent for serien i 1970. Han jobbet som manusredigerer frem til 1974, da Robert Holmes tok over jobben. Han skrev tre manuskript for Holmes: "Robot" (1974–75), "The Brain of Morbius" (1976) (hvor han brukte pseudonymet Robin Bland fordi han ikke likte forandringene som Holmes gjorde på manuskriptene; han sa at den skulle bli vist «under some bland pseudonym») og "Horror of Fang Rock" (1977).
Dicks bidro også mye til Target Books' "Doctor Who"-bøker basert på historier fra TV-serien. Han skrev over femti titler. Det var der han begynte som forfatter av barnebøker, og han ga ut mange populære titler i 1970- og 1980-årene.
I 1980 skrev Dicks historien "State of Decay" for "Doctor Who"s 18. sesong. "State of Decay" var en omskrevet versjon av historien "The Witch Lords", som det var meningen at de skulle filme for sesong 15. Den ble tilbakeholdt og byttet ut med "Horror of Fang Rock" fordi BBC syntes at temaet i historien var for likt deres versjon av Bram Stokers "Dracula", som skulle vises i den samme perioden. Dicks' siste bidrag til "Doctor Who" var i 1983 da han skrev "The Five Doctors", den 90 minutter lange spesialepisoden for 20-årsjubileet.
I begynnelsen av 1980-årene jobbet han igjen som manusredigerer sammen med produsent Barry Letts. Denne gangen jobbet de på BBCs "Sunday Classics", en serie med periodedrama og episoder basert på bøker. Etter at Letts forlot BBC i 1985, tok Dicks over som produsent for serien. Han overvåket blant annet produksjonen av "Oliver Twist", "David Copperfield" og "Vanity Fair" for serien før han selv forlot BBC i 1988.
I 1990-årene bidro Dicks til Virgin Publishings serie med originale "Doctor Who"-romaner, kalt "Virgin New Adventures". Denne serien fortsatte historien om Doktoren etter at serien ble satt på pause i 1989. Dicks skrev tre romaner for Virgin, og han fortsatte med å bidra nå og da etter at BBC Books tok over serien i 1997. Han skrev den første romanen om den åttende Doktoren, "The Eight Doctors", som var en stund den mest solgte, originale "Doctor Who"-romanen. Hans siste bidrag til serien er "World Game", en del av PDA-serien, med den andre Doktoren. Den foregår i Sesong 6B.
Dicks har også skrevet to "Doctor Who"-skuespill ("Doctor Who and the Daleks in the Seven Keys to Doomsday" (1974) og "Doctor Who - The Ultimate Adventure" (1989)); vært med på å lage den kortvarige science fiction-serien "Moonbase 3" (1973) og bidratt på ITVs science fiction-serie '. Han har også skrevet et hørespill for Big Finish Productions kalt "Comeback", som var det første hørespillet som hadde den tidligere følgesvennen Sarah Jane Smith i en hovedrolle. Dette hørespillet ble gitt ut i august 2002.
Dicks' bok basert på "The Ultimate Adventure" ble aldri utgitt, mest sannsynlig på grunn av problemer med opphavsretten.
Barnebokforfatter.
I 1976 skrev Dicks en trilogi utgitt av Target Books kalt "The Mounties", som handlet om en rekrutt i Royal Canadian Mounted Police. De ble fulgt i 1979–83 av en annen trilogi, "Star Quest", som ble senere utgitt på nytt av Big Finish Productions.
I 1978 begynte Dicks på en serie, kalt "The Baker Street Irregulars", som ble ti bøker lang. Den siste ble utgitt i 1987. I 1981 begynte han også på en serie med seks skrekkbøker. Den første, "Cry Vampire", ble gitt ut på samme tid som romanen basert på "State of Decay", hvor vampyrer også er en viktig del av historien.
I 1987 ga han ut den første boken i en syv bøker lang serie kalt "T. R. Bear". De ble fulgt av serien "Sally Ann", som handlet om en filledukke, "Magnificent Max", "The Adventures of Goliath" og "Harvey". Goliath-serien er atten bøker lang og Dicks' lengste.
"Jonathan's Ghost" og tre oppfølgere ble utgitt i 1988 og den tre bøker lange "MacMagic" fulgte i 1990. "The Littlest Dinosaur" ble utgitt i 1933 og "The Littlest on Guard" i 1994. Samme året ga han også ut "Woof! the Never Ending Tale", "Cold Blood"-serien (fire bøker) og "Chronicles of a Computer Game Addict" (fire bøker).
Mellom 1998 og 2000 skrev Dicks den tre bøker lange "Changing Universe"-serien. Etter den startet han på "The Unexplained"-serien, som foreløpig er tolv bøker lang.
Dicks har også skrevet mye sakprosa for barn, slik som "Europe United", "A Riot of Writers", "Uproar in the House", "A Right Royal History" og "The Good, the Bad and the Ghastly".


Midlands (Zimbabwe).
Midlands er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 49 166 km² og en befolkning på rundt 1,5 millioner innbyggere (2002). Gweru er provinsens hovedstad.
Provinsen er hjemlandet til forskjellige folkeslag. Siden den ligger sentralt, har den en blanding av shona, ndebele, tswana, suthu, chewa blant andre språk som blir snakket i Zimbabwe.
Den har den tredje største byen i Zimbabwe i Gweru. Byen Kwekwe har den rikeste industrien i landet med foredlingsanlegg med mange gullgruver.


Matabeleland North.
Matabeleland North er en provins i Zimbabwe. Den har et areal på 75 025 km² og en befolkning på rundt 700 000 innbyggere (2002). Bulawayo er provinsens hovedstad.
Victoriafallene ligger ved Zambezi-elven, som utgjør den nordlige grensen av provinsen. Hwange nasjonalpark ligger også her. Hwange (by) og Victoria Falls er de eneste andre byene i provinsen.


Spiral.
En spiral (i dette tilfelle en logaritmisk spiral)
Spiral er en kurve som går ut i fra et punkt på midten og deretter går rundt seg selv mange ganger.
Begrepene spiral og helix (skruelinje) blir ofte forvekslet; mens en spiral er 2-dimensjonal, er en helix 3-dimensjonal.
En "Arkimedesspiral" har samme avstand mellom hver omdreining, mens en "logaritmisk spiral" utvider seg for hver omdreining.
Todimensjonale spiraler.
En "todimensjonal spiral" kan beskrives ved hjelp av polare koordinater ved å la radius "r" være en kontinuerlig monotonisk funksjon av θ.
Tredimensjonale spiraler.
Som ved todimensjonale spiraler, er "r" en kontinuerlig funksjon av θ. I tillegg har tredimensjonale spiraler en variabel "h", høyde. Den er også en kontinuerlig funksjon av θ.
Kuleformede spiraler.
En "kuleformet spiral" (rombe linje) er en kurve på en kule som går i sirkelform fra pol til pol.


Zimbabwes flagg.
Zimbabwes flagg ble antatt 18. april 1980. Figuren på bildet symboliserer en statue som ble funnet i ruinene av Store Zimbabwe. Fuglen symboliserer Zimbabwes historie, mens den røde stjernen under den symboliserer kampen for selvstendighet.
Flagget til Zimbabwe-Rhodesia.
Zimbabwe-Rhodesia var stort sett et ukjent navn på Zimbabwe fra 1. juni 1979 til 18. april 1980, like etter avtalen i Rhodesia som ledet til et svart flertallsstyre. Staten tok både et nytt navn og nytt flagg for å markere overgangen.


Pål Johansen.
Pål-Ørjan Johansen (født 22. februar 1973 i Trondheim) er en norsk psykolog og forsker ved Institutt for Nevromedisin, Det medisinske fakultet, NTNU. Han hadde et stipend til Harvard University og et Fulbright-stipend til University of Washington. Han forsker på MDMA og behandling. Johansen har vært aktiv i etableringen av "Evidence", en medisinsk interesseorganisasjon.


Johan B. Holte.
Johan B. Holte (født 19. februar 1915 på Notodden, død 1. april 2002) var en norsk næringslivsleder. Han var generaldirektør i Norsk Hydro fra 1967 til 1977.
Holte ble sivilingeniør i kjemi ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim 1938 og arbeidet blant annet som laboratoriesjef i S Freia.
Fra 1948 var Johan B. Holte ansatt i Norsk Hydro, først som sjef for kjemisk avdeling ved Notodden Salpeterfabrikker og fra 1957 til 1966 som direktør for Forskningsetaten i selskapet. Fra 1964 til 1966 var han også assisterende generaldirektør.
1. januar 1967 tiltrådte Johan B. Holte som generaldirektør i Norsk Hydro, en stilling han hadde fram til 1. november 1977. Deretter var han selskapets styreformann fram til 1985, før han rundet av sitt mangeårige virke for Hydro som spesialrådgiver for generaldirektøren. I tillegg ivaretok han en rekke styreverv på selskapets vegne.
Johan B. Holte ledet Norsk Hydro gjennom en meget ekspansiv periode og er blitt betegnet som det moderne Hydros grunnlegger.
For sin innsats for norsk industri ble Johan B. Holte tildelt en rekke utmerkelser. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1972 og fikk kommandørkorset av St. Olavs Orden i 1976.
Johan B. Holte utdelte et gaveprofessorat til NTNU i sosialantropologi etter at Universitetet i Oslo hadde takket nei til et foreslått gaveprofessorat i parapsykologi. I dag er Carla Dahl-Jørgensen tilsatt i stillingen.
Professor Jan Brøgger, som var Holtes mangeårige venn, har skrevet hans biografi "Jordnær og visjonær – Johan B. Holte og Norsk Hydro" utgitt av Kagge forlag.


Stoplesteinan.
Stoplesteinan i EgersundStoplesteinan (også kjent som "Stoplesteinane") er en steinsetting i Eigersund kommune, Rogaland. Steinsettingen består av 16 reiste steiner, og diameteren er ca. 21 meter. Noen av steinblokkene er opp til 1,20 meter høye. Navnet kommer trolig fra ordet stopla, som kan bety oppstable eller opplegge. Stoplesteinan ligger i den ene enden av St. Olafs vei, en geologisk formasjon mellom Egersund og Sokndal, hvor en gang av mykere bergarter går gjennom anortositt-feltet i Dalane. De myke bergartene har forvitret raskere, og St. Olafs vei avtegner seg som ei grønn stripe i vegetasjonen. På begynnelsen av 2000-tallet ble det også satt opp et informasjonsskilt 10–20 meter sydøst nedenfor steinsirkelen med støtte fra EUs regionale utviklingsfond, INTERREG IIC-programmet for Nordsjøen.
Opphav og teorier.
Det er ukjent hvordan og hvorfor steinsirkelen har blitt satt opp. Ifølge muntlig tradisjon er steinsirkelen et gammelt tingsted fra vikingtiden, og skulle da skrive seg fra perioden 800–1000 e.Kr. En annen teori, som arkeologer går ut fra, er at det dreier seg om et gravminne. Tilsvarende steinsettinger finnes flere andre steder i Norge og Nord-Europa. Noen av dem er utgravd, og man har funnet at de er graver fra slutten av bronsealderen og fram til slutten av eldre jernalder, altså mellom 500 f.Kr. og 600 e.Kr. Om dette også er tilfelle for Stoplesteinan, vet man ikke sikkert, men det er heller ikke utenkelig at et gravminne fra eldre del av jernalderen også kan ha blitt brukt som tingsted i vikingtiden. En utgraving på 1930-tallet fant at bakken i sirkelens midtdel er steinlagt. Under den samme utgravingen fant man også spor etter forbrent materiale. Snorre sier i «Heimskringla» at «"Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina."» (Den første tiden kaller de brenn-alderen; da skulle en brenne alle døde menn og reise bautasteiner etter dem.) Ser man det forbrente materialet og steinringen i sammenheng med Snorres tekst, forsterkes den siste teorien om gravsted.
Andre forekomster.
I Sverige finnes en del lignende sirkler som der kalles «domarringar». De har ofte et odde antall steiner, vanlig er 7, 9 og 11. Ofte har de også en større stein som står i øst, og de fleste er gravsteder fra yngre jernalder. I Sverige finnes også steinringer som har form som skip, f.eks. «Ales stenar». De skipformede steinringene har man teorier om at skal være brukt som en slags kalender basert på solens posisjon på himmelen.


Seksuell reorientering.
Seksuell reorientering, også kalt reparasjonsterapi, er en kontroversiell metodikk som tar sikte på å forandre en persons seksuelle orientering, som regel fra homofili til heterofili, gjennom terapi. Begrunnelser for å forsøke dette kan være at enkelte ser på andre orienteringer enn heterofili som «umoralsk». Det er særlig kristne grupper som arbeider med seksuell reorientering.
Både Norsk Psykiatrisk Forening, American Psychiatric Association, American Psychological Association og andre psykiater- og psykolog-foreninger avviser at det i det hele tatt finnes noe grunnlag for denne typen behandling, da homofili ikke er noen sykdom eller sykelig tilstand, at en behandling med hensikt å forandre seksuell orientering fra homofil til heterofil må betraktes som etisk uforsvarlig, og at det ikke finnes tilstrekkelig evidens for at slik behandling har den virkningen tilhengerne ønsker. Det påpekes derimot at diskriminering har en helt klar negativ effekt på homofiles mentale helse, og kan føre til økt selvmordsfrekvens, spesielt for dypt religiøse homofile.
Historie.
På 1900-tallet og sannsynligvis også tidligere ble det gjort forsøk på å forandre mennesker som ble oppfattet som avvikere fra den heterofile normen, i mange tilfeller med tvang. Begrepet "seksuell reorientering" er imidlertid av av nyere dato, og beskrives av tilhengerne som et frivillig tilbud til de som selv ønsker å forandre orientering. Tilhengerne av seksuell reorientering argumenterer med at det må være like legitimt å hjelpe ikke-heterofile personer til å bli heterofile som det er å hjelpe dem til å komme ut av skapet og leve ut sin orientering.
Fram til 1970-tallet var homofili både forbudt og en psykiatrisk diagnose både i Norge og i andre vestlige land, og kritikerne av seksuell reorientering mener ofte at seksuell reorientering i praksis er en videreføring av tidligere tiders forfølgelser med sykeliggjøring og tvangsbehandling av homofile.
Religiøse grupper aktive.
Det har i tillegg til de tidlige, offisielle forsøkene på å utrydde eller kurere homofile, parallelt foregått religiøse forsøk på å endre menneskers seksuelle orientering. Mange av disse har rapportert suksess, og personer som hevder seg kurert for sin homofile orientering («eks-homofile») støtter i mange tilfeller disse rapportene. Samtidig har man mange rapporter fra personer som har gjennomgått tilsvarende behandlinger, enten frivillig eller ved tvang for eksempel fra foreldre, og som rapporterer ingen endring, eller i noen tilfeller en forverret mental tilstand som resultat av behandlingen.
Organisasjoner som ivrer for reorientering hevder at mange som har blitt påstått «helbredet» etter behandling for homofili har opplevd et bedret liv etter behandlingen. Disse menneskene fortjener også respekt for sitt valg, selv om det hevdes at homofile interesseorganisasjoner bruker mye tid og penger på å latterliggjøre dem som viljeløse offer for religiøs påvirkning.
Biskop Kvarmes støtte til reorientering.
I Norge har det i hovedsak vært små religiøse samfunn som har ivret for slik behandling av homofile, men også biskop i Oslo Ole Christian Kvarme har i et møte med Åpen Kirkegruppe argumentert for at homofile og lesbiske kan få hjelp til å endre sin seksuelle orientering. Denne uttalelsen ble det reagert svært sterkt på fra politisk og psykiatrifaglig hold samt fra homoorganisasjoner og kristne homofile selv. Kvarme har senere beklaget at utspillet har skapt usikkerhet om homofile blir akseptert med sin orientering, og hevder det han sa på møtet ikke var ment som et råd.


Aasen (band).
Aasen var et band som ble etablert i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Ivar Aasens død i 1996. Det besto av Aslag Guttormsgaard på sang og gitar, Egil Hegerberg på bass, Lars Lønning på gitar og Per Aanonsen på trommer, og var en del av kunstnerkollektivet Duplex. Bandet ga ut "Jubileumsplate for Ivar Aasen" og deltok på flere samlinger før de la inn årene i 2000. Med unntak av sangen «Info om Aasen», som var en leksikontekst om Aasens liv, besto bandets tekster utelukkende av diktning av Aasen. Musikalsk fremstilte de seg som et heavy-band, men de hadde flere sanger som grenset opp mot både jazz og visesang.


Operasjon Sommerregn.
Operasjon sommerregn (hebraisk:) er det militære kodenavnet på de israelske militære operasjonene på Gazastripen som begynte 28. juni 2006. Det uttalte målet for aksjonen er å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost søndag 25. juni 2006. Det hersker imidlertid en del oppfatninger om at Israel brukte denne hendelsen til iverksette mer langsiktige mål, blant annet å forhindre opprettelsen av en palestinsk stat, samt å svekke Hamas.
Hamas' militære fløy og en relativt ukjent gruppering som kalte seg «Den islamske arme» kom like etter kidnappingen med krav til Israel om at alle palestinske kvinner og mindreårige i israelske fengsler måtte løslates i bytte mot den israelske soldaten. I 2006 satt om lag 9.000 palestinere i israelske fengsler, blant dem 100 kvinner og 300 barn og ungdom under 18 år. I de palestinske områdene var det flere fredelige støtteaksjoner for kravene. Kravene ble avvist av Israels statsminister.
Bakgrunn for den militære aksjonen.
Israel hevdet selv at årsaken bak angrepet var å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost noen dager i forveien. Kidnappingen skjedde ved at palestinske militante kom seg gjennom en tunnel inn i Israel. Der angrep de en militærpost og drepte to soldater før de kidnappte Gilad. Minst fem andre israelere ble skadet i angrepet, blant annet av en bombe som ble detonert. I tillegg skal tre palestinere ha blitt skutt og drept av andre soldater ved vaktposten.
NUPI-direktør Sverre Lodgaard mente imidlertid at den bortførte israelske soldaten var et påskudd for de aksjonene som Israel satte i gang. Lodgaard mente at aksjonens egentlige mål var å svekke Hamas-regjeringen samt forhindre etableringen av en selvstendig palestinsk stat. Han mente at dette ble tydeliggjort gjennom arrestasjonene av palestinske ministere og folkevalgte, og angrepet mot statsminister Ismail Haniyehs kontor.
Analytiker og kommentatorer lansert flere forklaringer på Israels aksjoner på Gazastripen. Blant annet ble det påpekt at statsminister Ehud Olmert, som mangler militær erfaring, var nødt vise handlekraft når han var stilt overfor gisselkrisen.
Kritikk mot det israelske angrepet.
Angrepet på den palestinske kraftstasjonen resulterte i kritikk av Israel. Det ble hevdet at et slikt angrep er i strid med artikkel 48 i tilleggsprotokoll I av 1977 til Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid av 1949: «In order to ensure respect for and protection of the civilian population and civilian objects, the Parties to the conflict shall at all times distinguish between the civilian population and combatants and between civilian objects and military objectives and accordingly shall direct their operations only against military objectives.»
President Mahmoud Abbas kalte angrepene mot sivil infrastruktur for en «kollektiv straff og forbrytelser mot menneskeheten».
Angrep på kraftstasjoner og annen infrastruktur er imidlertid ikke noe uvanlig fenomen i moderne krig. Under NATOs krig mot Jugoslavia i 1999 var kraftstasjoner, broer og TV-stasjoner blant de målene som ble angrepet.


Frans Josef I av Østerrike-Ungarn.
Frans Josef I av Østerrike (også kjent som I. Ferenc József av Ungarn), (født 18. august 1830, død 21. november 1916) var keiser av Østerrike (1848–1916) og konge av Ungarn (1867–1916). Han var sønn av erkehertug Franz Karl av Østerrike og prinsesse Sophie av Bayern, og barnebarn av keiser Frans II.
Han besteg tronen i Østerrike etter at hans onkel, Ferdinand I av Østerrike, abdiserte som følge av uroligheter i 1848. Hans far hadde frasagt seg retten til tronen tidligere.
Frans Josef ble beseiret i krigen mot Sardinia i 1859 og mot Prøyssen i 1866. Tapene var med på å frembringe forfatningsreformen "Ausgleich" i 1867, noe som blant annet innebar at det ungarske kongedømmet ble gjenopprettet i union med Østerrike.
Med 68 år på tronen er Frans Josef den monarken som har regjert i lengst tid som myndig i verdenshistorien.
Liv.
I 1889 døde tronfølgeren Rudolf under den begivenheten som går under navnet Mayerlingdramaet og på en tur til Genève i 1898 ble keiserinne Elisabeth myrdet av en italiensk anarkist.
Etter at sønnen døde, overtok erkehertug Franz Ferdinand, keiserens nevø, som arving til tronen.
Franz Ferdinand ble drept i Skuddene i Sarajevo i 1914.
Under første verdenskrig døde den 86 år gamle keiseren. Etter Frans Josefs død overtok hans grand-grandnevø erkehertug Karl tronen. I 1918 ble monarkiet avskaffet.
Titler.
Hans Keiserlige og Apostoliske Majestet, Frans Josef I, Av Guds Nåde, Keiser av Østerrike, Konge av Ungarn og Böhmen.
Konge av Lombardia-Venetia, av Dalmatia, Kroatia, Slavonia, Lodomeria og Illyria; Konge av Jerusalem etc., Erkehertug av Østerrike; Storhertug av Toscana og Kraków, Hertug av Lorraine, of Salzburg, Steiermark, Kärnten, Krain og av Bukovina; Storfyrste av Transilvania; Markgreve av Mähren; Hertug av Øvre og nedre Schlesien, av Modena, Parma, Piacenza og Guastalla, av Auschwitz (Oświęcim) og Zator, av Teschen (Cieszyn/Český Těšín), Friuli, Ragusa (Dubrovnik) og Zara (Zadar); Fyrstlig Greve av Habsburg og Tyrol, av Kyburg, Gorizia og Gradisca; Fyrste av Trent (Trento) og Brixen; Markgreve av Øvre og Nedre Lausitz og i Istria; Greve av Hohenems, Feldkirch, Bregenz, Sonnenberg, etc.; Herre av Trieste, av Cattaro (Kotor), og i Wendish Mark; Storvojvode av Vojvodedømmet Serbia etc.


Lobengula.
Lobengula Kumalo (født 1833–død 23. januar 1894) var den andre og siste kongen til matabelene, nå kjent som ndebelene.
Han ble konge da hans far Mzilikazi døde i 1868.


Céline Dion.
Céline Dion synger «God Bless America» om bord på USS «Harry S. Truman» 2. mai 2002.
Céline Marie Claudette Dion (født 30. mars 1968) er en kanadisk sangerinne fra Charlemagne i den fransktalende provinsen Québec i Canada. Hun ble født i en stor familie, som det fjortende barnet i søskenflokken. Hennes manager, og kommende ektemann René Angélil, finansierte utgivelsen av hennes første plate i 1981. Sangen ble tatt godt imot av publikum, og Dion ble raskt en stjerne i Quebec. Utover 1980-tallet ble hun internasjonalt kjent, da hun blant annet vant Yamaha World Popular Song Festival i 1982, og Eurovision Song Contest i 1988.
Hun er spesielt kjent for sangen «My Heart Will Go On» fra filmen "Titanic" fra 1997. Celine Dion begynte sin karriere som lokal artist i Québec, men ble etter hvert godt kjent i hele den fransktalende verden. Hennes første album, "La Voix du Bon Dieu", ble utgitt i 1981. Hun har også tatt spranget over i det engelskspråklige platemarkedet. Dette skjedde ved lanseringen av hennes første engelskspråklige album, "Unison", i 1990. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
I Norge ble hun første gang lagt merke til av et større publikum i 1988 da hun stilte opp for Sveits i Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix) i Dublin og vant med sangen «Ne partez pas sans moi».
Hun har gitt ut sanger som: «I'm alive», «My Heart Will Go On», «Alone», «That's The Way It Is», «I Drove All Night», «All by myself» og «The Power of Love».
Dion ble i 2008 forfremmet til følgesvenn av Order of Canada, ordenens høyeste grad. Hun er også offiser av Québecs nasjonalorden.


Meghalaya.
Meghalaya (hindi: मेघालय) er en delstat i det nordøstlige India. Delstaten grenser i nord mot Assam, og mot Bangladesh i syd.


Bihar.
Bihar (hindi:, urdu:,) er en delstat nordøst i India. I nord grenser Bihar mot Nepal. I øst grenser delstaten mot Vest-Bengal og i vest mot Uttar Pradesh. Fra 15. november 2000 ble den sydlige delen av Bihar utskilt som egen delstat under navnet Jharkhand med Ranchi som delstatshovedstad. En av grunnene for delingen var et massivt krav blant adivasiene (kasteløse stammefolk) som utgjorde en majoritet av befolkningen i de sydlige egnene av den tidligere delstaten. Blant disse stammefolkene er santalene i stort flertall.
Bihar ligger omkring elva Ganges og består av fruktbart sletteland med risdyrking. Delstaten mistet store mineralrikdommer ved utskillelsen av Jharkhand. Buddha bodde i Bihar. Fra 1850-årene har staten vært sentrum for indisk nasjonalisme.


Knut Holmgersson Lange.
Mynt slått for kong Knut ca. 1231
Knut Holmgersson Lange, død 1234, var konge av Sverige fra 1229. Han var trolig identisk med en mann ved navn "Knut Holmgersson" som ble omtalt på midten av 1220-tallet og som således var beslektet med Eriksætten, skjønt han selv ikke regnes til den og heller ikke til Sverkerætten.
Knut Holmgersson var sønn av Holmger Filipsson, sønnesønn av Filip den hellige og sønnesønn til Erik den hellige. Knut kalles for Knut Lange av Sko, og medvirket til grunnleggingen av Sko kloster i Uppland hvor han selv ble begravd.
Knut Lange var gift med Helene Pedersdatter Strange (ca 1200–1255), datter av den danske ridderen Peder Strangesen. Hans enke Helena (eller Elin) ble senere gift med en Filip Laurensson som på morssiden nedstammet fra Folkungaætten.
Knut Holmgersson var medlem av det råd som mellom 1222–1229 styrte Sverige på vegne av og istedenfor den umyndige kongen Erik den lespete og halte. Etter et opprør grep Knut den svenske kronen etter seieren i slaget ved Olustra i 1229. Han holdt fast om kongsmakten til sin død i 1234.
Barn.
Knut Holmgersson Lange
Knut Holmgersson Lange


Vest-Bengal.
Vest Bengal (bengali: পশ্চিম বঙ্গ, Poshchim Bôngo) er en delstat nordøst i India. I nordvest grenser Vest Bengal mot Nepal, i nord mot Sikkim og Bhutan, i nordøst mot Assam, i øst mot Bangladesh, i syd mot Bengalbukten, i sydvest mot Orissa og i vest mot Jharkhand og Bihar.
Hovedstad er Kolkata som er best kjent under det gamle navnet Calcutta.


Jharkhand.
Jharkhand (hindi: झारखंड) er en delstat i det østlige India. Den ble fra 15. november 2000 skilt ut fra Bihar som den grenser mot i nord. I øst grenser den mot Vest-Bengal, i syd mot Orissa, i vest mot Chhattisgarh og Uttar Pradesh. Hovedstad er Ranchi. Noen andre større byer i delstaten er Bokaro, Dhanbad, Jamshedpur og Dumka. Området er også kjent som Vananchal.
Det meste av delstaten ligger på Chota Nagpur-høysletta hvor elvene Koel, Damodar, Brahmani, Kharkai og Subarnarekha har deres utspring. Jharkhand består for det meste av skog, der elefanter og tigre har sitt naturlige hjem. Det er forekomster av kull og jernmalm som utnyttes av industrisentre som Jamshedpur og Ranchi.
Jharkhand er et kjerneområde for urbefolkninger, der særlig santalene utgjør en stor befolkningsgruppe. Gjennom Santalmisjon har de skandinaviske land i tillegg til Storbritannia og USA lagt ned et omfattende bistandsarbeid siden 1867. Det første alfabetet på santali ble forfattet av gjøvikenseren Paul Olaf Bodding.
Jharkhand er hjemsted for et stort antall språk i tre store språkfamilier; sadri, hindi, urdu og bengali utgjør de indoariske språk, og korku, santali, mundari, bhumij, paharia og ho utgjør munda-språkene. I tillegg brukes de dravidiske språk, som er representert av korwa, oraon og sauria paharia.


Munsöætten.
Munsöætten er den første ætten eller slekten som styrte Sverige (eller deler av Sverige) som konger. I en del historisk litteratur kalles denne kongsslekten for fiktiv eller oppdiktet. Slektens historisk ekthet er derfor omdiskutert, og den er vanskelig å stadfeste da de historiske kildene er enten sparsomme eller fraværende.
Tradisjonelt er Munsöætten den kongeslekt som avløste de gamle sagnkongene fra Skjoldungene og Ynglingeætten i Sverige. De fleste av disse kongene er ikke historiske, men mytiske av samme årsak som nevnt overfor.
Som stamfar til Munsöætten regnes Bjørn Jernside, som man antar ligger begravd i Bjørnshaugen på Munsö (derav navnet).
codice_1


Kirkebakken (Vestfold).
Kirkebakken er et område like ved Oslofjorden sør for Horten i Vestfold og øst for Skoppum. På Kirkebakken ligger Borre kirke, Borrestranden, Midgard historisk senter og Borrehaugene med gamle gravplasser fra vikingtiden. Kirkebakken var også kommunesentrum i gamle Borre kommune som nå er slått sammen med Horten.


Borre kirke.
Borre kirke ligger på Kirkebakken i Horten kommune. Det er usikkert når kirken ble bygget, men den dateres til 1100-tallet da Norge ble en egen kirkeprovins og Oslo bispedømme ble opprettet. Kirken er bygget i romansk stil.
"Se også Borre prestegård"


Borrestranden.
Borrestranden ligger på Kirkebakken sør for Horten by ved Borrehaugene i Borre Nasjonalpark i Vestfold kommune.


Greg Page.
Greg Page (født 25. oktober 1958 i Louisville, Kentucky, USA død 27. april 2009) var en amerikansk tungvektsbokser. Han var WBA-verdensmester 1984–85.
Han ble verdensmester 1. desember 1984 gjennom å beseire tittelinnehaveren Gerrie Coetzee på knockout i runde åtte. Hans tid som mester ble kort, allerede 29. april 1985 tapte han tittelen til Tony Tubbs.
Page bokset 76 kamper som profesjonell, han vant 58, hvorav 48 på knockout, tapte 17 og 1 endte uavgjort.
I 2001 bokset Page sin siste kamp. I Erlanger, Kentucky (nær Cincinnati, Ohio) møtte Page bokseren Dale Crowe. Page ble beseiret i 10' runde og kom seg aldri opp igjen. Page hadde pådratt seg en hodeskade.
Mandag 27. april 2009 døde han av senskadene han hadde pådratt seg i denne kampen.


Tony Tubbs.
Tony Tubbs (født 15. februar 1958 i Cincinnati, Ohio, USA) er en amerikansk bokser. Han var WBA-verdensmester noen måneder i 1985–86.
Han ble verdensmester 29. april 1985 da han beseiret Greg Page. Han tapte tittelen allerede 17. januar 1986 til Tim Witherspoon. Tubbs har bokset 58 kamper som profesjonell, han har vunnet 46, hvorav 25 på knockout, og tapt 10.


Stenkilætten.
Stenkilætten er et navn som i ettertid er blitt satt på den kongsslekt som styrte over Sverige (eller deler av Sverige) fra ca 1060 til 1120-tallet.
Ættens navn er fra dens første konge, Stenkil, som i henhold til Vestgøtalovens kongeliste nedstammet fra Vestergøtland, men som ble valgt til konge av sveaerne ettersom han var giftet inn i den gamle kongsætten som døde ut ca 1060. Stenkil døde i det store omveltningsåret 1066 og vår kunnskap om de neste to århundrene er svært usikker og sparsommelig.
Umiddelbart etter at Stenkil døde skal det ha brutt ut innbyrdeskriger mellom to tronpretendenter som begge hette Erik, den ene kan ha vært Stenkils sønn. Det er derimot sikkert at Stenkil var far til kongene Halstein og Inge Stenkilsson den eldre. Halstein ble far til kongene Filip og Inge den yngre. Når Ragnvald Knaphövde (antageligvis en sønn av Inge den eldre) døde var også Stenkilsætten utdødd på mannssiden.
Antageligvis var samtlige konger på 1100-tallet på et eller annet vis beslektet med Stenkilsætten. De forbindelser som er kjente gikk via Inge den eldres barn – tre døtre og en sønn: Margret Fredskolla (gift med kong Magnus Berrføtt av Norge), Katarina Ingesdatter, Kristina Ingesdatter og den før nevnte Ragvald Knaphövde.
Margrets sønn fra andre ekteskap med den danske kongen Nils av Danmark, Magnus Nilsson eller Magnus den sterke som han er blitt kjent som, gjorde et forsøk på den svenske kronen gjennom slektskapet via moren og klarte å bli valgt til konge av vestgøterne (men aldri over hele Sverige).
Katarina ble svigermor til Erik den hellige som ble stamfar for Erikætten. Ragnvald ble morfar til den danske prinsen Magnus Henriksson som gjorde et forsøk på den svenske kronen ca 1160 og drepte både Sverker den eldre og (muligens) Erik den hellige. Noen direkte kobling mellom Stenkilætten og Sverkerætten er ikke kjent, men Kristina Ingesdatter ble mormorsmor til Karl Sverkerssons ektefelle.


Ole Kirk Christiansen.
Ole Kirk Christiansen (født 7. april 1891, død 11. mars 1958) var en dansk snekker og forretningsmann. Han er kjent som oppfinneren av Legoklossene og som grunnleggeren av selskapet med samme navn som produserer dem.
Han ble født i Filskov nord for Billund i Danmark. Etter endt skolegang begynte han først å jobbe på fabrikk, før han lærte seg trearbeid og ble snekker. Han grunnla et firma som lagde krakker, strykebrett og leketøy i tre. I 1949 kom han frem til Legoklossene, som var laget av plast og kunne brukes til å konstruere større enheter. Klossene ble ytterligere forbedret i 1958.
Sønnen Godtfred Kirk Christiansen ledet legokonsernet etter hans død.


M14.
M14 (United States Rifle, Caliber 7.62 mm, M14) er et amerikansk automatgevær
Historie.
M14 ble tatt i bruk, i 1954 for å erstatte M1 Garand. Den var populær som skarpskyttergevær på grunn av sin lengde, vekt, og kraftige kaliber (7,62 x 51 mm NATO). Den var standardrifle for infanteriet frem til produksjonen stanset i 1964. I amerikansk tjeneste har den i store trekk blitt erstattet av M16 riflen, men den brukes fremdeles blant annet ombord på amerikanske krigsskip og i den amerikanske presidentens «garde». Den er også basis for M21, M25 og XM25 skarpskyttergevær. Den er også skarpskyttergevær for United States Navy SEALs under navnet Mk 14 Enhanced Battle Rifle (M14 EBR).
Design.
Svakhetene med M14 var at på grunn av dens kraftige kaliber, lave vekt og konstruksjon, var helautomatisk ild ukontrollerbart, en stor svakhet med en militær rifle. Dessuten var M14 for lang og for kraftig for moderne soldater som ofte driver med urban krigføring
250px


FN FAL.
Lett automatisk rifle, ofte kun omtalt som forkortelsen FAL (fransk: "Fusil Automatique Léger") er et automatgevær i kaliber 7,62 × 51 mm fra belgiske FN Herstal. Det har vært i tjeneste i en rekke land, men er i hovedsak skiftet ut til fordel for våpen i lettere kalibre, for eksempel 5,56 mm.
Den første prototypen sto ferdig i 1947, og den kom i produksjon fra 1953. FAL ble produsert på lisens i en rekke land, og kom også i sivile utgaver.
Varianter.
FAL ble produsert både av FN og i flere brukerland under lisens.
FNs modeller kan deles inn i slik
I tillegg til disse kommer forskjellige lisensversjoner.
Lisensversjoner.
FAL deles også opp i metriske og tommeversjoner. Forskjellene på disse er få og de er mekanisk identiske, men minimale forskjeller i blant annet målene på magasinbrønnen gjør at magasiner i metriske og tommestørrelser av og til ikke går om hverandre. Det er også brukt både tre, plast og metall i produksjonen av kolber og forskjefte.Nærbilde av FN FAL
Eksterne lenker.
FAL


Privilegium.
Privilegium (fra latin "Privus", en gruppe med særegne rettigheter). På norsk særlov eller særrett. Et privilegium vil si at en person eller gruppe utstyres med flere rettigheter enn det som gjelder folk forøvrig. Ordet brukes i dag oftest i overført betydning.
I tidlig moderne tid og frem til økonomisk liberalisme slo gjennom på 1800-tallet var det meste av næringsvirksomhet regulert ved privilegium. Disse privilegiene gikk oftes i arv. For eksempel hadde medlemmene av egne laug privilegium på handel, og håndtverksvirksomhet. Byer hadde privilegier framfor landsbygd, konger hadde egne privilegier som ingen andre nøt godt av (kalt prerogativer), adelige hadde privilegier som borgerlige ikke innehadde etc. Til og med tiggere kunne i flere byer utstyres med privielgium på tigging eller retten til plukke korn etter innhøstinga. Adelskap bygde på et sett med skatte-, symbolske og juridiske privilegier.
Grupper som følte seg underprivilegert mislikte privilegiesamfunnet. I Frankrike førte denne misnøyen mot privilegiene til revolusjon. I USA var det motsatt, der gikk befolkningen til revolusjon for å "beholde" skattefrihetsprivilegier de hadde. Privilegiesamfunnet bygde på prinsippet om standsinndeling og ulikhet for loven, dette ble under inspirasjon av opplysningsfilosofi etstattet med prinsippet om at alle borgere skulle være like for loven.
I Norge ble privilegiesystemet nedbygd i løpet av 1800-tallet. Først ble adelskap opphevet i et Stortingsvedtak på 1820-tallet. Én etter én næring ble deregulert, dvs at det ikke krevdes privilegiebrev for å drive næringa. Av særlig betydning for industriutviklinga var frigivninga av sagskurden på 1860-tallet som gjorde det lettere å etablere seg i treindustrien. Det siste arvelige privileget var avviklinga av apotekerprivilegiene i 1939.


Nattfiol.
Nattfiol ("Platanthera bifolia") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). Det norske navnet var tidligere vanlig nattfiol, men etter Artsdatabankens arbeid med norske navn på arter er nattfiol det anbefalte norske navnet på arten.
Utseende.
Nærbilde av enkeltblomst av nattfiol som viser de parallelle polliniene
Nattfiol blir 20-50 cm høy og bærer en klase med opptil 30 hvite eller svakt gulhvite blomster. Den har som regel to store eggformede blad som er festet til stengelen ved roten.
Planten er tilpasset pollinering ved hjelp av nattsvermere med (etter nord-europeisk standard) svært lang sugesnabel. De sender derfor ut en intens duft nattestid, har bleke blomster og en 2-3 cm lang spore med rikelig med nektar. Det er heller styrken på duften enn at duften ligner spesielt på fiol som har gitt den navnet.
Forekomster i Norge.
Nattfiol er knyttet til skog, lunder, eng, hei og beitemark og har ikke spesielle krav til næringsrik jord.
Nattfiol vokser helt nord til Lebesby i Finnmark, og den går opp til 1300 meter over havet i Jotunheimen.
Systematikk.
Nattfiol er en av to arter i nattfiolslekta. Den tredje arten med norsk navn nattfiol, sibirnattfiol, oppfattes nå som tilhørende en annen slekt sibirnattfiolslekta.
I senere tid er vanlig nattfiol delt i to underarter heinattfiol ("P. bifolia" ssp. "bifolia") og skognattfiol ("P. bifolia" ssp. "latiflora" (Drejer) Løjt. 1978). Utbredelsen av disse to taksaene er lite kjent i Norge, men skognattfiol som trolig er den minst vanlige, er foreløpig kun påvist i herbariemateriale fra Østlandet.


Prerogativ.
Prerogativ (av latin "som spørres først", det vil si fortrinnsrett, særrett) anvendes om kongelig særrett'". Ordet ble tidligere benyttet om privilegier som kun kongen hadde. I takt med reduksjonen av den personlige kongemakten i de siste 200 år i Norge, har ordet fått avgrenset betydning og betegner nå noe som kun regjeringen ("Kongen i statsråd") har rett til å bestemme, ikke Stortinget. Eksempelvis gjelder dette innenfor kirkeforvaltningen som kirkelige embete i medhold av blant annet § 4 og § 16 i Grunnloven. Dette skjer i kirkelig statsråd. Kongens myndighet til å fastsette liturgier i Den norske kirke er delegert til Kirkemøtet.


Ola Honningdal Grytten.
Ola Honningdal Grytten (født 30. mai 1964 i Göteborg) er en norsk økonomisk historiker. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Seksjon for økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH) og var i perioden 2001–2010 spesialrådgiver for Norges Bank.
Utdannelse og yrkeserfaring.
Grytten er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1986–1990) og cand.oecon. fra samme sted (1990–1992). Han fullførte doktorgraden på NHH i løpet av juni 1994 (1992–1994). I forbindelse med doktorgradsarbeidet tilbrakte han halvannet år ved London School of Economics and Political Science (LSE). Han har vært stipendiat ved Norges Handelshøyskole, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen før han i 1999 ble professor ved Norges Handelshøyskole. Det innebærer at han i en alder av 34 år var den yngste professor innen økonomisk historie i Norge og Norden noen sinne. Han har i tillegg vært redaktør for Scandinavian Economic History Review fra 2003 til 2007 og professor II og spesialrådgiver i Norges Bank (2001–2010). Grytten har vært forfatter og medforfatter av elleve bøker innen sitt fagfelt og mer enn 90 vitenskapelige artikler publisert i norske og internasjonale forskningstidsskrift og gjesteprofessor ved universiteter i Storbritannia, Nederland, Canada og Øst-Europa.
Forskningsområder.
Han har særlig forsket på historiske makroøkonomiske serier nasjonalregnskaper og rekonstruerer historiske nasjonalregnskaper for årene før offisiell nasjonalregnskapsstatistikk ble innført rett etter krigen. Gjennom hans arbeid har Norge fått en sammenhenngende bruttonasjonalprodukt-serie fra 1830 og frem til i dag.
Han har også statistisk omregnet arbeidsledighetsstatistikken for krisene i mellomkrigstiden, ettersom datiden manglet pålitelig offisiell statistikk. Han konkluderer med at ledigheten 1920-1939 var en tredel av hva som tidligere hadde vært antatt. Dette bringer norske ledighetstall for perioden mer på linje med internasjonale anslag. Hans statistikker om nivået på arbeidsledigheten i 1930-årene er omstridt, fordi det har vært vanskelig å skaffe data for arbeidssøkere som ikke var fagorganisert.
Grytten har også beregnet nominelle og reelle norske lønner tilbake til 1726 etter industri og yrke og en egen norsk konsumprisindeks tilbake til 1516. De senere år har han konsentrert seg om å tolke resultatene av beregningene, blant annet gjennom artikler om historiske finanskriser i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. I et av disse arbeidene påpeker han manglende samvariasjon mellom konjunkturer og inflasjonssykler og stiller således spørsmål ved deler av grunnlaget for dagens inflasjonsmål for pengepolitikken. Noen av disse arbeidene er utført i samarbeid med hans kollega, samfunsøkonomen Arngrim Hunes.
Han har også i den senere tid forsket på Hans Nielsen Hauges og haugianismens innvirkning på norsk næringsliv. Her har han hevdet at den var avgjørende for gjennombruddet for den moderne økonomi i Norge, særlig i kyststrøkene av landet. I dette arbeidet har han på grunnlag av orginale kilder beregnet omfanget av haugianske investeringer helt tilbake til 1797. Dette er et tema det er skrevet relativt lite økonomisk historisk forskningslitteratur om tidligere.
Grytten har vært forfatter av tre bøker om norsk økonomisk historie som dekker norsk økonomis utvikling fra 1800 til i dag og medforfatter om internasjonal økonomisk historie i forskningsbasert bok og miljø og utvikling. I tillegg er han medforfatter i andre bøker om internasjonal økonomisk historie. Han har også bidratt med bøker innen bedriftshistorie, der han integrerer makro- og mikroperspektiver.
Fagprofil.
Grytten regnes som en kvantitativt rettet økonomisk historiker med hovedvekt på makroøkonomi. Hans arbeider bærer preg av at han er en økonom og historiker som ofrer mye tid på kvantitative kilder og bearbeiding av disse. Samtidig benytter han mye av sin makroøkonomisk historiske forskning som grunnlag for kommentarstoff i media.
Han står i dag som den mest fremtredende representant for den såkalte «bergensskolen» i økonomisk historie. Den bærer preg av kvantitativ og teoretisk rettet tilnærming til empirisk-historiske emner. Denne retningen har møtt betydelig motstand for sin forskningstilnærming i en del historikermiljø i Norge, fordi den regnes å være for tett knyttet opp til økonomifaget. Samtidig er Bergens-skolen blitt kanskje den mest anerkjente norske økonomiske-historiske retningen internasjonalt.
Sosialt engasjement.
Politisk har Grytten markert seg som en moderat Israelsvenn, som samtidig er opptatt av palestineres og spesielt kristne palestineres situasjon gjennom humanitært arbeid, skriverier og foredrag. Han kan plasseres i sentrum-høyre av norsk politikk med et personlig humanitært og kristent engasjement, blant annet gjennom pionerarbeid innen Frelsesarmeen, der han har hatt flere tillitsverv. Han har i Bergen fungert som frelsessoldat siden 1995.


Forbrukertvistutvalget.
Forbrukertvistutvalget forkortet FTU er et domstollignende forvaltningsorgan som
avgjør tvister i forbrukersaker som gjelder kjøp av varer, håndverkertjenester og saker om angrerett. Behandlingen i Forbrukertvistutvalget er gratis, og utvalgets avgjørelser får retts- og tvangskraft dersom de ikke bringes inn for domstolene innen en frist på fire uker etter at vedtaket er forkynt. Før en sak kan avgjøres av Forbrukertvistutvalget, må den først ha vært til behandling hos Forbrukerrådet. Forbrukerrådets oppgave er å megle mellom partene for å få til en løsning som begge kan leve med. Dersom enighet ikke oppnås, kan en eller begge parter kreve at saken bringes inn for Forbrukertvistutvalget til avgjørelse. Både Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget skal innta en uhildet og nøytral holdning i behandlingen av sakene.
Utvalget fikk mye publisitet i pressen da de i 2004 fastslo at det gjaldt 5 års reklamasjonstid, ikke to år på mobiltelefoner.


Daimler Motor Company.
Daimler TB 6-21 Drophead Coupé 1923
Daimler eller "Daimler Motor Company" er et britisk bilmerke eiet av Jaguar (Ford Motor Company).
Historie.
Britiske Daimler har sin bakgrunn i det tyske Daimler-Motoren-Gesellschaft, og dets grunnlegger Gottlieb Daimler. Frederick R. Simms fikk lisensen for Storbritannia og Samveldet utenom Canada for produksjon av Daimlers forbrenningsmotor. 1893 startet Simms Daimler Motor Syndicate. 1904 ombygdes selskapet etter dårlige tider til Daimler Motor Company. 1910 tok Birmingham Small Arms Company kontroll over Daimler. Således har dette britiske bilmerket i dag ingen forbindelse med den tyske bilprodusenten Daimler AG, tidligere DaimlerChrysler, tidligere Daimler-Benz.
Selskapet har hovedsakelig bygget store, påkostede biler, tidligere blant annet for den britiske kongefamilien. I 1960 ble Daimler overtatt av Jaguar, hvilket gjorde at Daimlermodellene nå for tiden er spesialversjoner av Jaguarmodeller.
Etter at ha vært eiet av British Leyland en periode, ble Daimler med på lasset da Jaguar ble skilt ut derfra i 1984 og blev i 1989 et merke innen Ford-konsernet, hvilket det fremdeles er. De siste årene har antallet nylanserte Daimler-modeller vært få. Den siste modellen, Daimler Super Eight kom i 2005, hvilket var hele syv år etter forgjengeren.
Daimler selges i dag kun i et begrenset antall land, deriblant Storbritannia og Tyskland.


Asser.
Asser (ca. 1055–1137) var Nordens første erkebiskop.
Han omtales første gang i anledning av sin innvielse til biskop i Lund 18. november 1089. Han var sønn av den jyske stormannen Svend Thrugotsen ("Sven Thrugunnu sun").
Fra slutten av år 1102, da Erik I Ejegod forlot landet for å dra på pilgrimsrejse til det hellige land, og inntil kong Niels besteg tronen i 1104, styrte Asser som Riksforstander landet sammen med Eriks eldste sønn Harald. Etter at pave Paschalis II omsider hadde opprettet et selvstendig erkebispesete for de nordiske landene ca år 1100, og Lund var blitt utpekt til det fremtidige erkesete for Norden, ble Asser i 1104 innviet som Nordens første erkebiskop av en pavelig legat, kardinal Alberik.
En stor og mangeartet virksomhet ventet ham nå i det nyopprettede erkestiftet, som omfattet ikke mindre end 14 stift.
Asser støttet Erik Emune i den borgerkrigen som oppstod etter mordet på Knud Lavard i 1131, og stod på hans side i det avgjørende slag ved Fodevig. I den forbindelse var han nær ved å miste erkebispedømmet til Hamburg-Bremen, som støttet Eriks motpart, kong Niels.


Sykepleielederen.
Sykepleielederen var tidsskriftet til Landsgruppen av sykepleieledere i Norsk Sykepleierforbund. Det har de siste årene lagt vekt på å se ledelse i helsesektoren i et bredt kulturelt og politisk lys. Tidsskriftet ble av økonomiske grunner lagt ned høsten 2007. nr. 4 2007 er det siste nummeret som kom ut. Tidsskriftet er nå erstattet av medlemsinformasjon på internett.
Tidsskriftets siste redaktør var Karl-Henrik Nygaard.


Nygårdsmyren (Bergen).
Nygårdsmyren er en privat vei i Bergen kommune, Laksevåg bydel. Veien var opprinnelig en gammel gårdsvei, og har gitt navn til en idrettsbane (fotball og friidrett) samme sted. Baneområdet ble solgt av Henrik Nygård til Laksevåg kommune på 1930-tallet.Banen har vært hovedarena for Laksevåg turn og idrettslag (LTI).
Under 2. verdenskrig ble baneområdet brukt av tyske okkupasjonsmakter til fangeleir for russiske krigsfanger. Fangene deltok i arbeidet med å bygge ubåtbunker Bruno i Nordre Vågen på Laksevåg. En rekke fanger omkom. De russiske krigsfangene ble også brukt som arbeidskraft på veier i Laksevåg. En rekke fanger ble henrettet. Det er reist minnesmerke over de omkomne i Canadaskogen ved Tennebekk i Laksevåg.


Tim Witherspoon.
Tim Witherspoon (født 27. desember 1957 i Philadelphia, Pennsylvania, USA) er en amerikansk tungvektsbokser. Han var verdensmester to ganger, noen måneder i 1984 hadde han WBC-tittelen og i 1986 var han WBA-mester.
9. mars 1984 gikk han en tittelkamp om den ledige WBC-tittelen som Larry Holmes hadde avstått året før. Han møtte Greg Page i en jevn tolvrunders kamp som han vant knepent og ble dermed WBC-verdensmester. Men allerede etter noen få måneder, 31. august tapte han verdensmestertittelen til Pinklon Thomas som vant på poeng.
Etter tapet mot Thomas vant han fem strake kamper og var klar for en ny tittelkamp. Denne gang om WBA-tittelen. Han møtte den regjerende WBA-verdensmesteren, Tony Tubbs 17. januar 1986 og vant på poeng etter 15 runder med dommersifrene: (144-143, 143-143, 144-141). Han beholdt WBA-tittelen i snaut 11 måneder, han forsvarte tittelen 19. juli mot Frank Bruno men tapte den mot James 'Bonecrusher' Smith. Smith vant på teknisk knockout etter å ha gulvet Witherspoon tre ganger i kampen som gikk 12. desember 1986.
Witherspoon bokset 69 kamper som profesjonell, han vant 55, hvorav 38 på knockout, tapte 13 og 1 endte uavgjort.


Willy Sagnol.
William «Willy» Sagnol (født 18. mars 1977 i Saint-Étienne) er en tidligere fransk fotballspiller.
Sagnol var høyreback for AS Monaco FC, AS Saint-Étienne og til sist Bayern München, samt for.


James Smith.
James «Bonecrusher» Smith (født 3. april, 1953 i Magnolia, North Carolina, USA) er en amerikansk tungvektsbokser. Han var WBAs verdensmester i tungvektsboksing i snaue tre måneder i 1986–87.
Han ble tungvektsmester 12. desember 1986 da han i en tittelkamp beseiret Tim Witherspoon. Han gulvet Witherspoon tre ganger i første runden og vant på teknisk knockout. Men hans karriere som verdensmester tok raskt slutt. Den 7. mars 1987 møtte han Mike Tyson, som nylig hadde vunnet WBCs verdensmestertittel, og Tyson vant kampen på poeng og ble dermed også WBA-mester.
Smith har bokset 62 kamper som profesjonell, han har vunnet 44, hvorav 32 på knockout, og tapt 17 og 1 endte uavgjort.


Nevelfjell.
Nevelfjells topp med NevelhyttaNevelfjell (1 089 moh.) er et fjell på grensen mellom kommunene Øyer og Lillehammer i Oppland fylke. Selve toppen, 1 089 moh., ligger imidlertid helt inne i Lillehammer kommune. Nedenfor fjellet ligger Nevelåsen og Nevelvatnet (904 moh.) og på toppen ligger Røde Kors-hytten Nevelhytta.
Toppen er et flott utsiktpunkt med utsikt over Rondane og Mjøsa m.m., og den er utstyrt med en orienteringsplate for å lokalisere fjelltopper rundt hele horisonten. Flere turveier/skiløyper mellom Pellestova i Øyer og Nordseter i Lillehammer passerer over denne toppen.
Fjellet er nevnt for første gang i 1775 ("Nevel-Fiæld"), og forleddet er visstnok det norrøne ordet knefill m 'tømmerstokk'. (Mange fjell i Norge er blitt sammenlignet i form og høyde med staver og stokker.)


Geometriske former.
Dette er en liste av geometriske former


Anders Bodelsen.
Anders Bodelsen (født 11. februar 1937 i København, Danmark) er en dansk forfatter, journalist og dramatiker.
Bodelsen debuterte med romanen "De lyse nætters tid" i 1959. Han er i Norge særlig kjent for sine sosial-realistiske kriminalromaner, men er også anerkjent som en av Danmarks viktigste samtidige skjønnlitterære forfattere. Bodelsen er en hjemlandets mestselgende forfattere.
Som dramatiker har Bodelsen vunnet flere priser, deriblant den prestisjefulle Prix Italia, for sine hørespill. Flere av hørespillene er også sendt på NRK Radioteateret: "Professor Mancinis hemmelighet" (1977), "Passasjeren" (1982), "Radio" (1987), "Mørklegging (1990).
Filmografi.
Bodelsen har også skrevet en rekke filmmanus. Flere av hans egne litterære arbeider er dessuten filmet, til dels med Bodelsen selv som manusforfatter.


Mari (oldtidsby).
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat. Stedet der byen lå kalles i dag Tel el Hariri og ligger i det sydøstlige Syria. I mellomkrigstiden ble det foretatt en mengde arkeologiske utgravninger der som har vært en viktig kilde til kunnskap om oldtiden.
Arkeologiske utgravninger har vist at Mari var en fremtredende by organisasjonsmessig sett. Mari hadde et kjempestort, prektig palass. Palasset var på nesten 3 ha og var et av oldtidens største. Det inneholdt mange rom og et stort badeanlegg. Flere av rommene hadde store veggmalerier. Byen hadde også et stort tempel som var helliget Ishtar. Et bemerkelsesverdig funn er en rekke kakeformer, som dermed gir et bilde av oldtidens kokekunst.
En avbildning av oldtidsbyen Mari, lokalisert i dagens Syria
Dessuten har man funnet over 15 000 leirtavler. Flere av tekstene inneholder befalinger om byggingen av kanaler, sluser, demninger og andre vanningsanlegg, samt korrespondanse om import, eksport og utenriksanliggender. De inneholder også viktige historiske opplysninger. Noen av dokumentene er brev adressert til Shamshi-Adad I av Assyria og hans to sønner.
Mari lå der flere handelsveier møtte hverandre. Det gjorde byen til et sentralt punkt for sivilisasjonen. Byen var en tid senter for et mektig rike. Men til slutt ble byen erobret og ødelagt i babylonerkongen Hammurabis regjeringstid.


Metroid (videospill).
"Metroid" er det første spillet i "Metroid"-serien. Det ble utgitt til NES 15. januar 1988 i Europa, 6. august 1986 i Japan og i august i 1987 i Nord-Amerika.


Oldtidens Israels og Judeas historie.
Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til oldtidens kongedømmene i Israel og Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne. Bruken av navnet Judea ebbet ut i tidlig romersk tid, og henviser nå til et landområde. Navnet Israel har derimot blitt ført videre i den moderne staten Israel. Den fremste skriftlige kilden til Israel og Judeas historie er Bibelen, og oldtidshistorien henger derfor sammen i spørsmålene rundt tekstkritisk bibelforskning og bibelkritikk, men er blitt i moderne tid utvidet og til dels korrigert med arkeologi. For en gjennomgang av etterkommerne av oldtidens Israel og Judea, se "Jødisk historie". For historien til den moderne staten Israel, se "Israels historie".
Geografisk og kulturell bakgrunn.
Israel og Judea var nabokongedømmer på høylandene i sørlige Levanten i løpet av jernalderen (ca 1200-600 f.Kr.). Det geografiske området hvor de framsto var den sentrale palestinske bakkelandskapet, mellom kysten og fordypning av dalen langs elven Jordan. Umiddelbart rett sør og øst lå kongedømmene Edom (rett sør for Dødehavet), Moab (øst for Dødehavet), og med Aram og Ammon rett nord. Til vest, ved kysten av Middelhavet, lå bystatene til filisterne. Umiddelbart nord for filisterne strakte Israel seg ut mot kysten, og nord for dette kystområdet lå det ytterligere bystater som tilhørte fønikerne.
Rundt disse relativt små kongedømmene lå det store og mektige riker; i sørvest lå oldtidens Egypt og i nordøst lå Assyria (storhetstid på 700-tallet og 600-tallet f.Kr.) og Babylonia, som ble avløst av Akamenide-dynastiet i Persia. Det var også betydelig kontakt mellom alle disse rikene og folkene, og med bystatene i Hellas langs det nordøstlige middelhavsområdet.
Som Edom og Moab snakket beboerne av Israel og Judea et vestsemittisk språk, en større undergruppe av semittiske språk. Som kulturen i Kanaan og folkene i Aram og Ammon dyrket de guden El. I motsetning til sine naboer i øst og vest dyrket de også en gud ved navn Jahve som ble identifisert med El, men var fiendtlig innstilt guden Baal. I henhold til "Bibelen" betraktet folket i Israel og Judea seg som fremmede som hadde tatt landet fra kanaanittene.
Opprinnelse.
a>, rundt 800 f.Kr. med vekt på kongedømmene Judea og Israel, og de rikene som lå rundt.
De tidligste omtalene av navnet «Israel» kommer fra helt i slutten av bronsealderen i en egyptisk inskripsjon fra rundt 1207 f.Kr. Merneptahstelen ble reist for å feire en egyptisk seier over libyere og havfolkene, men omfatter også et kort dikt eller hymne som lister opp seirer over ulike byer i Kanaan. I nærheten av slutten opptrer linja: «Israel er lagt øde og hans avkom er ikke (lenger)». Dette «Israel» er blitt identifisert som et folk og det er meget sannsynlig at de ble lokalisert i de nordlige høylandene, geografisk en del av hva som senere ble kongedømmet Israel slik det er beskrevet i "Bibelen".
Mot slutten av bronsealderen var de sentrale høylandene ganske sparsommelig befolket med rundt 25 landsbyer og en befolkning på rundt 12 000 mennesker; men mot slutten av den første jernalderen, rundt 200 år senere, hadde antallet landsbyer økt til rundt 300 og befolkningen til opp mot 55 000 innbyggere. Denne relative raske veksten kan ikke bli redegjort for ved naturlig tilvekst: det innebærer innvandring. Det er derfor antatt at Israel har sin opprinnelse gjennom en kompleks prosess som involverte hovedsakelig innfødte jordbruksfolk i Kanaan, men med bidrag fra innvandring fra andre folkegrupper som har blitt absorbert i den innfødte befolkningen.
Politisk manglet disse høylandsområdene noen tegn på en sentralisert autoritet. Religiøst manglet de noen tegn på templer, helligdommer eller generelt en form for sentral religiøs gudsdyrkelse, skjønt kultobjekter som er assosiert med den kanaanittiske guden El har blitt funnet. Levninger av steintøy og keramikk er sterkt knyttet til tradisjonen fra den lokale sene bronsealderen. Det alfabetet som ble brukt (skjønt svært få eksemplarer er blitt avdekket) er tidlig kanaanittisk. Bortimot den eneste markørene som skiller landsbyene på høylandet fra de kanaanittiske stedene er fraværet av beinlevninger fra griser.
Religion.
Endringen i forskernes forståelse av den tidlige israelske kulturen har ført til en andre betydelig endring i perspektivet som involverer karakteren i Jahve-kulten. Med endringen i perspektivet som angår Israels bakgrunn i den kanaanittiske kulturen, har langvarige antagelser om den israelittiske religionen gradvis erodert. Guddommen Baal og Asjera er en del av Israels kanaanittiske arv, og prosessen som førte fram til den israelittiske monoteisme hadde sin årsak i Israels brudd med sin egen kanaanittiske fortid og ikke kun for å unngå sine kanaanittiske naboer. Selv om "Bibelen" ganske nøyaktig bevitner eksistensen av en israelittisk dyrkelse av Baal og kanskje også Asjera er denne dyrkelsen ikke så mye noe som omhandler israelittisk synkretisme med religiøs praksis fra kanaanittiske naboer, slik en del bibelske avsnitt avbilder det, som det var eksempel på en eldre israelittisk religion.
Demografisk historie.
Hazor i 2005, som nevnt i Bibelen, omtrent 16 km nord for Genesaretsjøen.
Tel Dan – levninger av jernalderens og den israelittiske porten i byens sørlige mur.
I løpet av 700-tallet f.Kr. hadde Israels befolkning i nord vokst til rundt 350 000 innbyggere. På den tiden da Omris familie styrte, kan det også ha vært et større antall da Israel hadde tapt Hazor, Tel Dan, og Betsaida til Damaskus, og Megiddo og Taanach ble herjet av Hazael, konge av Aram-Damaskus, noe som førte til en avbefolkning av Jisreeldalen. Under omridene var Israel den mest befolkningsrike staten i Levanten, antagelig større enn selv Damaskus, men etter krigene med Damaskus og statskuppet til Jehu, var det antagelig Aram-Damaskus som ble den største staten. Således, under omridene kan befolkningen i Israel ha vært på opp til 500 000 innbyggere.
I sør var det langt mindre befolket, Judeas befolkning, som selv før sammenbruddet i nord, hadde vært lav, og vokste kanskje 500 prosent til rundt 120 000 mennesker. Dette betyr at den tidligere størrelsen av Judea før regimet til Akas hadde vært på knappe 24 000 mennesker i sør med rundt 96 000 som kom som flyktninger fra nord, rundt en tredjedel av totalen av den tidligere befolkningen. Det vil antyde at befolkningen i Judea var mindre enn en tyvendedel av det nordlige kongedømmet. I løpet av 900-tallet f.Kr. kan det ha vært enda mindre i antall mennesker.
Den store befolkningen etter at Israel gikk under varte ikke. Hærtokt fra Assyria mot Hiskia, og den pest som kom med denne krigen (Hiskia selv slapp bare såvidt unna) reduserte befolkningen med bortimot 50 000, og således førte til slutten for monarkiet. Judeas befolkning, basert på rimelige anslag fra folketall fra den tiden, var på rundt 75 000, hvor rundt 20 prosent (15 000) levde i Jerusalem.
"Jeremias bok" i Bibelen rapporterer at totalt 4 600 mennesker ble sendt i landflyktighet til Babylon. "Kongebøkene" i Bibelen antyder at det var 10 000, og deretter 8 000. En del forskning har antydet at de 4 600 representerte overhodene av husholdningene og at 8 000 var det totale antallet mens de 10 000 kan være rundet av oppover som et sekundært antall. "Jeremias bok" gir også antydninger om at et tilsvarende antall kan ha flyktet til Egypt. Gitt disse tallen kan det tyde på at 3/4 av befolkningen i Judea ble igjen.
De som kom tilbake på tiden til profetene Esra og Nehemja skal etter sigende ha vært opptil 500 000 mennesker, muligens i løpet av en periode på 100 år. Således, av 50 prosent av den totale befolkningen i den persiske tiden i det beskårete og avgrensede området Yehud (for øvrig et arabisk flertallsord for jøder) er beregnet til rundt 100 000, kanskje så mye som 150 000 i tiden etter det babylonske fangenskapet. Av disse kan man anta at halvparten praktiserte monoteisme mens den andre halvparten praktiserte den eldre kanaanittiske polyteisme fra før det babylonske fangenskapet. Gitt at Yehud ikke omfattet Bethsheva eller Hebron, som da var underlagt edomittene, er det mulig at befolkningen innenfor grensene til det gamle Judea var dobbelt av dette, det vil si rundt 240 000 mennesker. Med befolkningen i Israel var rundt 10 ganger større enn den i sør kan den totale befolkningen som levde innenfor grensene av kongedømmene Israel og Judea på slutten av den persiske tiden til sammen ha strukket seg opp til 3 millioner, det samme antallet som løslig er det samme som på tiden av det store jødiske opprøret. På denne tiden var det beregnet at antallet jøder kan ha vært en tiendedel av den totale befolkningen i Romerriket, løselig beregnet til mellom 50 og 60 millioner mennesker, og at antallet av jøder i diaspora som hovedsakelig levde i Egypt, Syria og Lilleasia (dagens Tyrkia) var omtrent det samme antallet til det antallet som levde i landet Israel. Disse tallene er løselig beregnet og representerer ikke faktiske folketellinger, men blir oppgitt som en antydning.
Historie.
a>, datert til begynnelsen av det andre århundret.
Israelittene var ifølge Bibelen etterkommerne til patriarken Jakob og hans tolv sønner. De tolv stammene i Israel stammet fra ti av hans sønner og to av hans sønnesønner. Levis stamme omfattet prester og tempeltjenere og ble ikke regnet med blant de tolv stammer. Jakobs bestefar Abraham var blitt lovet at hans etterkommere skulle få det landområdet som ble til landet Israel. Abraham ble ifølge beretningen også stamfar til blant annet ismaelittene, midianittene og til edomittene.
Bibelen forteller at Jakob og elleve av sønnene kom til Egypt etter at sønnen Josef hadde vært der en stund. I Egypt økte israelittene i antall. Med tiden tvang egypterne dem til å utføre slavearbeid og behandlet dem dårlig. Det var da Moses stod frem som deres profet og befrier. Det fortelles at israelittene deretter oppholdt seg i ørkenen i mange år hvor de mottok De ti bud, Moseloven og forskriftene for sin religionsutøvelse. Moses' bror Aron ble den første yppersteprest.
Moses var israelittenes leder fram til like før de gikk inn i det lovete land, det landområde som Gud (Jahve) etter sigende hadde lovet dem. Moses selv døde i området rundt Moab etter å ha sett hele landet fra toppen av et høyt fjell. Josva ble etter Moses' død den nye lederen og førte folket inn i landet Kanaan.
Bibelen er blant de få kilder som forteller om hvordan israelittene (eller hebreerne) kom til Kanaan fra Egypt. Ettersom Bibelen er skrevet mange århundre senere enn de faktiske hendelsene av autoriteter som representerte makthaverne i området, har det fra et arkeologisk og historisk ståsted vært mange unøyaktigheter og direkte feil i "Bibelens" fortelling. Likevel er "Bibelen" den viktigste kilden for den generelle utviklingen i dette området og jødenes historie.
I "Josvas bok" fortelles det om hebreernes erobringer som stemmer godt overens med arkeologiske funn av kanaanittiske byer som ble ødelagt på 1200-tallet f.Kr. Kanaanittene som levde i området hadde en kultur og en polyteistisk religion som stemmer med Bibelens fortelling om hebreernes kamp mot lokale gudedyrkelser. På 1100-tallet f.Kr. var det kamper i Palestina mellom to religiøse tradisjoner (polyteisme og Jahve-kulten). Egypt, som tidligere hadde hatt overherredømmet over området, hadde nå mistet sitt fotfeste, og uten et sterkt Egypt lå veien åpen for de mindre semittiske folkeslagene til å overta området.
Hebreerne fikk støtte fra nomadiske stammer og semittiske folkeslag som var beslektet med Abraham. Alliansen var mulig fordi de alle i mer eller mindre grad dyrket Jahve. Denne kulten var lenge det viktigste som knyttet disse folkene sammen, men var ikke en hindring til at det oppsto konflikter.
Hebreerne erobret og ødela de mer siviliserte kanaanittene og overtok deres skriftsystem. Byggepraksisen ble også overtatt, men uten at hebreerne oppnådde samme kvalitet som sine forgjengere. Jerusalem var på dette tidspunktet et lite sted uten noen stor betydning og kunne ikke måle seg med andre byer som allerede hadde blomstret og forfalt i oldtidens verden.
Etter Josvas tid fulgte den såkalte Dommertiden hvor landet ble styrt av de såkalte dommere, karismatiske ledere. De sto fram som befriere hver gang israelittene var blitt undertrykt av andre herskere.
Kong Salomo er beskrevet som den store kongen; rik, mektig og vis.
Ifølge beretningen var landets første konge Saul. Han dateres til omkring 1100-1000 f.Kr. Landet var forent under han og hans to etterfølgere, David og Salomo i Det forente kongedømme Israel. Sistnevnte Salomo er kjent for byggingen av Det første tempelet i Jerusalem.
Deportasjon av jødene fra Jerusalem, illustrasjon fra "Die Schedelsche Weltchronik", fra 1493
Hebreerne etablerte et kongedømme og monarkiet kom som en nødvendig følge av at man måtte organisere krigføringen ved å konsolidere nasjonen. I vest utgjorde filisterne rundt bystatene som Gaza en sterkere motstand en kanaanittene, mye fordi disse hadde jernteknologi. Filisterne stammet antagelig fra «Havfolkene» som antagelig hadde kommet fra Egeerhavet, og det er fra disse vi henter navnet Palestina. I nord lå fønikerne, et handelsfolk. Når kanaanittene ble stadig mer erobret, ga det grunnlaget for det hebraiske kongedømmet omkring 1000 f.Kr. Samtidig ble det opprettet en annen institusjon med profeter, og profeten Samuel salvet den første kongen Saul og hans etterfølger David.
Etter at kong Salomo døde i 922 f.Kr. ble det hebraiske kongedømmet delt i to. Det var bare stammene til Juda og Benjamin som aksepterte Salomons sønn Rehabeam som sin konge, og dermed opprettet de det sørlige kongedømmet Judea med Jerusalem som hovedstad. I nord gjorde de øvrige stammene Jeroboam til konge og opprettet riket Israel med Sikem og senere Samaria som hovedstad. Ofte omtaler man da nordriket som Israel og sørriket som Judea. Gjennom skiftende omstendigheter eksisterte disse rikene gjennom ca. 300 år.
Nordriket Israel forsvant ut av historien da Assyria erobret hovedstaden Samaria i 722 f.Kr. De ti israelske stammene som utgjør kongedømmet Israel blir spredt utover det assyriske riket eller drept. Dette gir opphav til myten om Israels ti forsvunne stammer.
Nebukadnesar II, konge av Babylon, brøt ned Jerusalems murer og ødela Salomons tempel i 587 f.Kr. Byen blir fullstendig ødelagt og innbyggerne ble deportert til Babylon.
Innbyggerne av Judea er de to gjenværende stammene av de opprinnelige tolv stammene. For folket fra Judea skal imidlertid fangenskapet i Babylon bare utgjøre en egen epoke i jødisk historie, og i motsetning til Israels folk, klarer disse stammene å bevare sin etniske eller religiøse identitet. Dette fangenskapet preget mye av kjernen jødedommen og markerer begynnelsen av religionen. Her blir de første tekster skrevet ned, og det er først nå betegnelsen jøder blir etablert.
Da Babylon senere ble invadert av perserne omkring 539 f.kr., skulle jødene få lov til å vende tilbake til Judea som ble under persisk overherredømme. Landet ble da en provins under persernes styre, men tradisjonene ble i stor grad gjenopprettet.
Israel kom siden under makedonerne da Aleksander den store erobret persernes rike. Den følgende tiden var preget av uro. Makkabeeropprøret førte med seg politiske stridigheter. Samtidig var landet til tider selvstendig som et kongedømme.
Da romerne kom til makten, ble landet anerkjent som et kongedømme og Herodes den store ble valgt til konge. Etter hans tid ble riket delt mellom tre av hans sønner, Herodes Arkhelaos, Herodes Antipas og Herodes Filippo. Herodes den store sies å ha fått i gang barnemordet omkring Betlehem da han ikke klarte å finne Jesus. Herodes Agrippa I omtales som en forfølger av de kristne. Herodes Agrippa II spilte en viktig rolle i rettssaken mot Paulus. Herodesfamilien hadde mer eller mindre makten fram til Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70. Etter dette var det flere opprør, blant annet Bar Kokhba-opprøret, men ingen vant frem.
Jødedommen og kristendommen kan sies å være den viktigste arven etter oldtidens Israel.


Forlovelse.
En forlovelse (gammel form: "trolovelse") inngås av et par for å kunngjøre for slekt og venner at man har til hensikt å gifte seg i nær fremtid, normalt innenfor ett års tid. Et forlovelsesløfte var tidligere ansett for bindende nok til at det ved brudd i enkelte tilfeller kunne utløse erstatningsplikt. I mange land tar paret på seg ringer, eller hun mottar en forlovelsesring som gjerne er utsmykket med en diamant eller flere. I Norge har ofte paret brukt de samme ringene som senere blir kalt "gifteringer" allerede fra forlovelsen av.
I Forvaltingsloven fra 1967 paragraf 6 nevnes forlovelse som en inhabilitetsgrunn i forvaltningssaker.
Under gitte forutsetninger kan det kreves gaver som er gitt til det forlovede paret tilbake. Gavene må da være gitt med tanke på et livslangt samliv. Og gavene må være av en viss verdi. Blir forlovelsen brutt 20 år etter at man ga gaven, blir den neppe returnert. Ved et brudd etter bare 3- 4 måneder, kan det være muligheter.
Det vi i dag regner for ikke-formalisert samboerskap ble ofte på folkemunne kalt «bukseforlovelse».


Rød kråkebolle.
Rød kråkebolle (vitenskapelig navn "Echinus esculentus") er et dyr som lever på havbunnen.
Kråkeboller er utbredt i Nordøst-Atlanteren, helt fra Portugal til Nord-Norge og på Island. Det er registrert sju ulike arter langs norskekysten, og den røde kråkebollen er den vanligste av disse.
Den røde kråkebollen, kalt vanlig kråkebolle, er Norges største kråkebolle.
Kråkeboller trives godt blant alger på hard bunn fra strandsonen ned til omtrent 40 meters dyp.
Vanlig størrelse er ca. 100 mm, og de blir trolig 7–8 år gamle.
Bruk.
De fem gonadene, som ofte omtales som rogn men som i virkeligheten er eggstokkene (hunnen) og testiklene (hannen), anses som en delikatesse i Østen og brukes innen særlig sushi, og er også i ferd med å vinne popularitet også i de vestlige land. Kråkebollen serveres rå, som østers, men varmebehandles også og kan tilsettes direkte i varm saus med tilbehør.
For å få ut gonadene, kan man kutte kråkebollen i to på langs. Gonadene er oransje på farge. Skal man servere kråkebollen, kutter man en ring rundt munnen, og tar dem ut sammen med diverse innvoller. Gjesten kan da fiske opp gonadene med en teskje, gjerne med noen dråper sitron.
Smaken er meget subjektiv, og forskjellige folk har beskrevet gonaden som «bedre enn østers», «ikke like godt som østers», samt «smaker igrunnen nesten ingenting – om enn en bismak av sjøvann».
Gonaden vokser når kråkebollen får rikelig tilgang på mat. Ville kråkeboller kan inneholde 5 til 15 prosent gonade – en middels stor kråkebolle funnet i strandsonen kan inneholde bare en liten teskje gonade. For eksport fiskes det opp ville kråkeboller som fôres i to måneder på spesiallaget kråkebollefôr, og gonaden kan komme opp i over 20 prosent.
Fangstsesong.
Fanges helst høst/vinter. Kommersiell høsting av kråkeboller skjer i dag kun ved dykking. Det er også mulig å fiske kråkeboller ved lavvann, enten ved å vade ut eller bruke lang hov.
Næring.
Kråkeboller inneholder store mengder A-vitaminer og enzymer som nøytraliserer alkohol


Seychellenes historie.
Mahé på Seychellene, den største av 115 øyene.
Seychellenes historie i de skriftlige kildene går i hovedsak tilbake til 1500-tallet da portugisiske Vasco da Gama i 1502 utforsket øyene som ligger øst for det afrikanske fastlandet i Det indiske havet, nord for Madagaskar. Øyene ble annektert og beslaglagt av Frankrike på 1700-tallet, og i 1768 slo franske plantasjeeiere seg ned på øygruppen. Afrikanske slaver ble ført til øyene og den karakteristiske kreolspråket "Seychellois Creole" ble utviklet. Storbritannia overtok besittelse av øyene tidlig på 1800-tallet. Seychellene ble en selvstendig republikk i 1976 etter to hundre år med europeisk kolonistyre. Et sosialistisk etpartistyre hersket over landet fra 1977 og fram til 1993. Det ble utført demokratiske valg dette året og som ble vunnet av det samme sosialistiske partiet.
Historie fra før kolonitiden.
Seychellenes tidlige historie er bortimot ukjent. Malayere, et folkeslag fra Malayahalvøya og Borneo i Sørøst-Asia, innvandret og bosatte seg på øyene, og til sist også Madagaskar, en gang mellom 300 og 200 f.Kr. Arabiske sjømenn og handelsmenn seilte over Indiahavet og var antagelig kjent med øyene, skjønt de bosatte seg ikke der. Et manuskript som er datert år 851 e.Kr., skrevet av en arabisk handelsmann, referer til Maldivene og «de høyere øyene», muligens Seychellene.
Arabere handlet den meget verdsatte "Coco de Mer", en kokosfrukt, som er funnet utelukkende på Seychellene, lenge før europeerne oppdaget øyene.
Oppdagelsenes tidsalder.
I 1502 oppdaget Vasco da Gama øyene da han krysset havet fra India til østlige Afrika. Det ble da kjent som "Amirantes", «Admiralens Øyer». Granittøyene begynte å bli nedtegnet på portugisiske diagrammer som «De syv søstre».
I mars 1608 seilte en handelsflåte fra Det britiske Ostindiske kompani på veg til India. En storm førte til at mannskapet på skipet "Ascension" oppdaget «høyt land» den 19. januar 1609. De ankret opp i «som i en dam». De fant ei øy som ikke var befolket, men med rikt med ferskvann, fisk, kokosnøtter, fugler, skilpadder, kjempeskillpadder som etterfylte skipets forsyninger med. "Ascension" seilte videre, rapporter om sitt funn, men britene tok ingen grep for det nye landet.
Mot slutten av 1600-tallet kom pirater fra Karibien til Indiahavet og opprettet base på Madagaskar og på Seychellene, og derfra overfalt handelsskip som kom og forlot Rødehavet og Persiabukten.
Franskmennene hadde okkupert "Ile de France" (omdøpt til Mauritius av britene i 1810) siden 1710. Denne kolonien vokste i betydning, og i 1735 ble en energisk administrator utnevnt, Bertrand-François Mahé de La Bourdonnais (1699–1723). Hans oppgave var å beskytte den franske sjøruten til India. La Bourdonnais, selv en sjømann, vendte oppmerksomheten mot en raskere passasje fra Mauritius til India. Med denne hensikten sendte han i 1742 en ekspedisjon under kommando av Lazare Picault for å mer nøyaktige kartlegge øyene nordøst for Madagaskar.
Den 21. november 1742 ankret skipene "Elisabeth" og "Charles" opp ved Mahé ved Anse Boileau (men ikke ved Baie Lazare som senere feilaktig ble oppgitt). De fant et rikt land, noe som fikk Picault til å navngi landet øya for "Ile d'Abondonce". Picaults kartlegging var dårlig, så dårlig at han i 1744 ble sendt tilbake, og da navnga han hovedøya til Mahé (i ære av sin beskytter Mahé de La Bourdonnais), og hele øygruppa for "Iles de la Bourdonnais". Han hadde store forhåpninger for Iles de la Bourdonnais, men øyene ble igjen glemt da La Bourdonnais ble erstattet i 1746.


.ro.
.ro er Romanias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Det nasjonale institutt for R&D i informatikk (ICI). Pr mai 2004 var det registrert 64 000 domener under toppnivådomenet ".ro".


Liste over Roland MT-32-kompatible dataspill.
Denne listen inneholder spill som støtter Roland MT-32 og 100% kompatible moduler eller lydkort.
"Kursiv" indikerer at musikken ble opprinnelig skrevet for noe annet enn MT-32, og at MT-32-versjonen er en konversjon. Den originale versjonen er nevnt i parentes.
Det er også lagt med en liste over spill som feilaktig hevder at de støtter MT-32. Disse spillene vil for eksempel avspille musikk beregnet for en General MIDI-kompatibel enhet og vil derfor høres feil ut på MT-32.


Xtra.
"Xtra" var medlemsbladet til Unge Høyre, og ble publisert rundt fire ganger i året. Unge Høyres første medlemsavis hadde navnet "Unge Høire" og kom ut første gang i 1922. I 1980-årene endret avisen navn til "Extra". I 2000, etter at Marit Berger tok over som redaktør, ble det foretatt en nylansering av avisen som da fikk magasinformat og det nye navnet "Xtra". Etter Høyres svake valgresultat i 2005, som førte til lavere statsstøtte, begynte man å utgi noen av de årlige utgavene på nett. Fra 2010 går avisen inn for godt.


Øyrane i Førde.
Øyrane er et industri- og serviceområde i Førde kommune. Det ligger plassert vest før Førde sentrum, mot Førdefjorden.
Historisk.
Førde lufthamn var på Øyrane fra 1971 til den flyttet til Bringeland i 1986.
Høgskulen i Sogn og Fjordane sin ingeniørutdanning var lenge på Øyrane, men ble flyttet til Vie da det nye høyskolebygget stod ferdig der.


World Boxing Association.
World Boxing Association (WBA) er et forbund innen proffboksing som autoriserer boksekamper om VM-titler i forskjellige vektklasser.
WBA var det førsteforbundet innen boksing som fortsatt utser profesjonelle verdensmestere. Grunnlagt i 1921 under navnet «National Boxing Association» (NBA). Sitt nåværende navn fikk de 23. august 1962.
WBA er en av de fire bokseorganisasjonene som utser verdensmestere innen boksingen, de tre andre er The World Boxing Council (WBC), The International Boxing Federation (IBF) og The World Boxing Organization (WBO).


Narva (elv).
Narva (estisk: "Narva jõgi"; russisk: Нарва) er ei grenseelv mellom Estland og Russland. Elva renner fra innsjøen Peipus og nordover til Narvabukta i Finskebukta. Ved elva ligger den estiske byen Narva på vestsiden, mens den russiske byen Ivangorod ligger på østsiden. Elva er 75 km lang, og i gjennomsnitt 300 meter bred og 5 meter dyp. Elva har gitt navn til Narvakulturen og byen Narva. "Narva" betyr trolig elv eller stryk på vepsisk.
Elva renner fra Peipsisjøen nordover, men tilførselselvene til Peipsisjøen er også en del av vassdraget, som dermed er på hele 56 225 km². Tilførselselvene er mange i det lave landskapet sør for Peipsisjøen, og har sine utspring vesentlig i Russland, noe i Estland og Latvia, og helt sør så vidt også i det aller nordligste Hviterussland.
Elveleiet er stort sett myrlendt eller skogkledt. Den er kun regulert for vannkraft ved Narva, hvor det russiskeide Narva vannkraftverk på 125 MW siden 1955 har demmet opp det relativt store Narvareservoaret på 191 km². Utbyggingen utnytter vannfallet som skjer der elva renner ned Baltiske Klint og danner et naturlig fossefall. Her ble tekstilfabrikanten Kreenholmi Valduse etablert alleree i 1857 basert på vannkraften.


Haugum.
Haugum/Bergum er en sentrumsnær og tettbygd bydel i Førde by. Fram til ca 1970 var denne bydelen "landlig", men stor utbygging har gjort at bebyggelsen nå består av blokker, eneboliger og rekkehus. Bydelen har barnehage og fotballbane. Asylmottaket i Førde ligger også her. Kletten grendalag driver grendahuset.


Ytre Hafstad.
Ytre Hafstad ligger på sør siden av Førde by og er preget av eneboliger. Flatene barneskule ligger på Ytre Hafstad.


Vie i Førde.
Vie er en bydel i Førde By, og er med over 1200 innbyggere den mest folkerike bydelen. Bydelen har hatt en kraftig økning i folketallet i perioden 2001–2008, det har i dette tidsrommet vært mye boligbygging i området.
Bydelen ligger plassert øst i byen, mellom elvene Anga og Jølstra. Det er broforbindelse over begge elvene inn til Vie. Rett øst for Vie ligger fjellet Viefjellet, med byggefeltet Vieåsen nedenfor.
På Vie finnes dagligvarebutikk og barnehage. Firda Billag driver bybuss i bydelen. Den største arbeidsplassen i Førde, Førde sentralsjukehus ligger plassert på Vie. Høgskulen i Sogn og Fjordane har utdanning innen helsefag og ingeniørfag plassert i nærheten av sentralsjukehuset.


Førde Sentrum.
a>, gangbro øst i Førde Sentrum.
Førde Sentrum er bykjernen i Førde kommune, det ligger plassert ved utløpet av elven Jølstra der den renner ut i Førdefjorden. Sentrumsbebyggelsen ligger på begge sider av elven, og er knyttet sammen med tre broer. Den eldste er Langebrua som ligger midt i sentrum, lenger vest er broen Storehagen bru og i nord ligger gangbroen Hafstadbrua.
Det meste av bebyggelsen er handels- og næringsbygg, det finnes noen eldre boligområder på nordsiden av elven. Den eldste handelsvirksomheten ligger i "Sentrum Sør", her er butikkene plassert langs en hovedgate som følger elven. På nordsiden av elven finnes flere kjøpesentre, det eldste av disse er Handelshuset som ble bygd opp rundt et nedlagt slakteri. Hovedkontorene til bedriftene Sparebanken Sogn og Fjordane og Firda Billag ligger også plassert på den nordlige siden av sentrum.


Franck Ribéry.
Franck Ribéry (født 7. april 1983 i Boulogne-sur-Mer) er en fransk fotballspiller. I juni 2007 ble han solgt fra Olympique de Marseille til FC Bayern München for £17.000.000. Ribéry spiller på.
Tidligere har han spilt for flere franske klubber, blant annet FC Metz. I januar 2005 skrev han under for den tyrkiske klubben Galatasaray, men i juni samme år dro han til Olympique Marseille.
Han ble tatt ut i troppen til VM 2006 i Tyskland, der han scoret et viktig mål i Frankrikes seier mot i åttendedelsfinalen.
Karriere.
Franck Ribery startet sin proffkarriere i den franske klubben US Boulogne. I tidsperioden 2001-2007 spilte han for hele seks klubber: US Boulogne, Olympique Alès, Stade Brestois FC Metz, Galatasaray og Olympique Marseille. Før han i 2007 gikk til Bayern Munchen for 17 millioner pund.
I Bayern Munchen ble han raskt en av de største stjernene på laget og ble linket til lag som Manchester United med flere, men han valgte å bli i Bayern Munchen.


Tangen Utescene.
Tangen utescene er et konsertsted som ligger i Førde, på en halvøy som stikker ut i elven Jølstra.
Tangen blir ofte nyttet som fest- og konsertplass. Det har flere ganger vært arrangert Idol-konsert på Tangen.
Det er en statue av Oddvar Torsheim på Tangen, laget av Stig Eikass.


Langebruvegen.
Langebruvegen er en gate i Førde som strekker seg fra over Langebrua og til enden med Alders og sykehjemmet i Førde.


Jølstra.
Jølstra er en elv i Jølster og Førde kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Den starter ved Vassenden i enden av Jølstravatnet i øst og munner ut i Førdefjorden i vest.
Kraftproduksjon.
Elven er utbygd til kraftproduksjon på flere steder. Ved Moskog ligger Stakaldefossen kraftverk og nedenfor Movatnet ligger Brulandsfossen kraftverk.
Fiske og friluftsliv.
Jølstra blir brukt til ulike former for friluftsliv. Jølster Rafting driver med rafting i Vassendenområdet, det er også muligheter for kajakkpadling. I øvre deler av vassdraget er det muligheter for ørretfiske, mens det også er muligheter for sjøørret- og laksefiske i nedre deler av elven.
Jølstra


John Haugland.
John Haugland mars 2010.
John Haugland instruerer i rallykjøring.
John Didrik Haugland (født 23. september 1946 i Stavanger) er en tidligere norsk rallykjører. Han var fabrikksfører for Škoda mellom 1971 og 1990.
Haugland startet sin racingkarriere med israce og baneracing. I 1969 begynte han med rally, og han oppnådde gode resultater gjennom mange år. Under den aktive karrieren var han trofast mot Škoda, bortsett fra et par løp i 1978 og 1979, da han prøvde Triumph TR7 og Datsun. I dag driver John Haugland en vinterrallyskole på Geilo.


Sogn og Fjordane Kunstmuseum.
Sogn og Fjordane Kunstmuseum ble grunnlagt i 1987. Kunstmuseet hadde først tittelen Fylkesgalleriet i Sogn og Fjordane, inntil det i 2000 fikk tittelen Sogn og Fjordane Kunstmuseum. I 2004 ble det gjort om til en stiftelse med ansvar for rundt 2900 kunstverk. Det er et desentralisert museum, med driftsansvar for Anders Svor-museet i Hornindal, Astruptunet og Eikaasgalleriet i Jølster, Gjesmegalleriet i Lærdal, Kunstsenteret i Førdehuset og Kunstmuseet Prestebøen i Førde. I 2009 gikk Sogn og Fjordane Kunstmuseum inn i det konsoliderte stormuseet, Musea i Sogn og Fjordane sammen med Kystmuseet, Nordfjord Folkemuseum, Sunnfjord Museum og De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum.


Pinklon Thomas.
Pinklon Thomas (født 10. februar, 1958 i Pontiac, Michigan, USA) er en amerikansk bokser. Han var WBC-verdensmester i tungveksboksing 1984–86.
Han ble verdensmester 31. august 1984 da han beseiret den regjerende WBC-mesteren Tim Witherspoon på poeng i en tolvrunderskamp. Han forsvarte tittelen i juni 1985 mot Mike Weaver. Han mistet verdensmestertittelen 22. mars 1986 til Trevor Berbick som vant en tolvrunders kamp på poeng.I 1987 fikk han en tittelkamp mot den ubestridte verdensmesteren Mike Tyson. Thomas ble rundjult i første runde, men klarte å holde seg stående ut runden. I 5. runde traff Tyson med voldsomme kombinasjoner og sendte en groggy Thomas i gulvet. Han klarte ikke å reise seg innen dommeren hadde talt til ti, og kampen var over.
Thomas bokset 51 kamper som profesjonell, han vant 43, hvorav 33 på knockout, tapte 7 og 1 endte uavgjort.


Mickaël Landreau.
Mickaël Landreau (født 14. mai 1979 i Machecoul) er en fransk fotballspiller. Han er keeper på Lille OSC og. Etter fire år i FC Nantes gikk han til Paris Saint-Germain sommeren 2006.
Mickaël Landreau har ofte sittet på reservebenken når Frankrike har spilt landskamper. Hittil har han spilt tre kamper for Frankrike: mot i 2001, mot i 2003 og mot i 2004. Han holdt buret rent ved alle tre anledninger. Han var med i troppen under EM 2004, men fikk ikke spille noen kamper.
Han er også med i troppen til VM 2006 i Tyskland. Selv om han har trøye nummer 1, er han å regne som tredjekeeper etter Fabien Barthez og Grégory Coupet.
Den 29. juni 2009 signerte Landreau en fire-års kontrakt med Lille OSC.


Ricardo Pereira.
Ricardo Alexandre Martins Soares Pereira, vanligvis bare omtalt som Ricardo, (født 11. februar 1976 i Montijo) er en portugisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den portugisiske klubben Vitória Setúbal.
Han var i perioden fra 2001 til 2008 også målvakt for. Han debuterte på landslaget i 2001 mot.
Ricardo kom til Sporting Lisboa i 2003, etter at han hadde spilt for Boavista FC i 9 sesonger. I 2007 ble han klar for Real Betis.


Gilberto.
Gilberto, egentlig Gilberto da Silva Melo, (født 25. april 1976 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller på midtbanen for Hertha BSC Berlin og.
Gilberto spilte for Brasil under VM 2006 i Tyskland og scoret mot, Gilbertos første mål siden landslagsdebuten mot 11. juni 2003.
Gilberto gikk over til Tottenham med overgang fom. januar 2008. Han vil primært spille i forsvar.


Chhattisgarh.
er en delstat i det sentrale India. Den grenser i nordvest mot
Madhya Pradesh, i nord mot Uttar Pradesh, i nordøst mot Jharkhand, i øst mot Orissa, i syd mot Andhra Pradesh og i vest mot Maharashtra.
Hovedstad i delstaten er Raipur. Chhattisgarh ble dannet ved å skille ut de 16 distriktene hvor språket er Chhattisgarhi fra Madhya Pradesh.


Ndebele.
Matabelene er en gren av zuluene som delte seg fra Shaka tidlig i 1820-årene under lederskapet til Mzilikazi, en tidligere general i Shakas armé. De er nå vanligvis kjent som ndebele eller amandebele. De kaller seg selv "amahlabezulu" som betyr «stikkere av zulu». Dette navnet stammer fra deres voldelige deling fra zuluene.
I senere år har befolkning av ndebele i Zimbabwe sunket på grunn av gukurahundi, et folkemord som ble utført av regjeringen i Zimbabwe på ndebelene og sekundært på grunn av migrasjon til andre land, særlig Sør-Afrika på leting etter jobb og som en effekt av gukurahundi og den økonomiske krisen som har grepet Zimbabwe siden 2000.
Mange mennesker som for tiden identifiserer seg som ndebeler er faktisk av shona-opprinnelse, ncuber, moyoer og mange andre. Kalanga, venda, nambia og tonga er forskjellige grupper som har egen identitet. Før 1650 var matabele-regionen sentrum for folk som generelt ble kalt rozvi av moyo-klanen med deres adiministrative senter ved Khami (Zhame). De fleste av disse folkene ble absorbert i det som blir kalt matabele.


Mashonaland.
Kort over Zimbabwe som viser Mashonaland.
Mashonaland er en region i det nordlige Zimbabwe. Det er hjemlandet til shona-folket.
I nord, mellom Zambezi og en linje Karoi-Mount Darwin ligger et karrigt og vanskelig tilgjengelig fjellområde. Der er det store naturreservater og viltbeskyttelsesområder.
Sør for denne linjen ligger intensivt utnyttet åkerland med elver og irrigasjonskanaler. Her dyrkes tobakk, mais, hvete, bomull og sitrusfrukter.
På linjen Bindura-Harare-Kadoma ligger Great Dyke, et geologisk brudd og vannskille. Her er det mange gruver der det utvinnes kull, jern, krom, kobber og andre metaller, og dessuten diamanter og mange halvedelsteiner.
Zimbabwes president, shonaen Robert Mugabe, hadde sin politiske maktbase i Mashonaland.


British South Africa Company.
British South Africa Company (BSAC) ble etablert av Cecil Rhodes gjennom sammensmeltningen av "Central Search Association" og "Exploring Company Ltd" og fikk en kongelig kontrakt i 1889. Rhodes modellerte BSAC etter Det britiske Ostindiske kompani i håp om at det ville kunne sette i gang kolonisering og økonomisk utvinning over store deler av det sørsentrale Afrika som del av «Kappløpet om Afrika». Selskapets direktører bestod blant andre av hertugen av Abercorn, Rhodes selv og finansiereren Alfred Beit.
Selskapet ble gitt makt til å inngå avtaler med afrikanske herskere som kong Lobengula, til å opprette banker, til å eie, drive og gi eller distribuere land og til å opprette en politistyrke (British South Africa Police). Til gjengjeld gikk selskapet med på å utvikle territoriet det kontrollerte, å respektere eksisterende afrikanske lover, å tillate fri handel innenfor dets territorium og respektere alle religioner.
Selskapet rekrutterte sin egen hær og angrep og beseiret matabelene og shonaene nord for Limpopoelven. Det var første gang britene brukte Maxim maskingevær i kamp. Selskapet eksproprierte, og i de følgende tre tiårene administrerte, et territorium som selskapet gav navnet "Zambezia", og senere Rhodesia. Dette området tilsvarte det som i dag er republikkene Zambia og Zimbabwe.
Den kongelige kontrakten ble fornyet i 1914 på betingelse av at bosettere i Rhodesia ble gitt økte politiske rettigheter. I 1922 gikk selskapet i forhandlinger med regjeringer i Unionen Sør-Afrika som ønsket å overta territoriet. Planen ble veltet av koloniens bosettere som istedet krevde status som selvstyrt koloni i Sør-Rhodesia (dagens Zimbabwe) og som protektorat i Nord-Rhodesia (dagens Zambia).
BSAC klarte ikke å skape nok profitt til å betale sine aksjeeiere avkastning før etter at det mistet administrativ kontroll over Rhodesia i 1923. I 1933 solgte BSAC sine rettigheter til å lete etter mineraler sør for Zambezi til den rhodesiske regjeringen, men beholdt rettighetene over mineralforekomster i Nord-Rhodesia. De beholdt også selskapets eiendeler i gruver, jernbane, eiendommer og landbruk over hele det sørlige Afrika.
Selskapet ble i 1964 tvunget til å overgi sine mineralrettigheter til regjeringen i Zambia, og året etter ble BSAC slått sammen med "Central Mining & Investment Corporation Ltd" og "The Consolidated Mines Selection Company Ltd" og dannet et gruve- og industriselskap kjent som Charter Consolidated Ltd hvor eierne av BSAC eide over en tredjedel av aksjene.


Haryana.
Haryana (hindi हरियाणा, punjabi: ਹਰਿਆਣਾ,) er en delstat i det nordlige India. Den grenser i nord mot Punjab og Himachal Pradesh, i øst mot Uttaranchal og Uttar Pradesh, i syd og vest mot Rajasthan. Uttar Pradesh og Haryana omslutter hovedsstadsterritoriet.
Hovedstaden i Haryana er Chandigarh.


Sverkerætten.
Sverkerætten var en av to ætter eller slekter som slåss om kongsmakten i Sverige mellom ca 1130 og 1250. Navnet kommer fra den første kongen i ætten, Sverker den eldre. Sverkerætten døde ut på mannssiden i år 1222 med Johan Sverkersson. Den andre ætten var Erikætten.
Sverkerætten var tradisjonelt sett orientert mot Danmark mens Erikætten på samme vis orienterte seg mot Norge for allianser og støtte.
Under den første Sverker, kalt «den eldre» for å skille ham fra den senere Sverker den yngre, skal dyrkningen av åsatroen, eller sett fra et kristen synsvinkel, hedenske guder, ha opphørt og døde ut i Sverige.
Det ble anlagt flere klostre på denne tiden, som Alvastra kloster i Østergøtland, Nydala kloster i Småland, Varnhems kloster og Gudhem kloster i Vestergøtland hvor munker og nonner ugifte skulle tilbringe sine liv med å tjene den kristne guden. Man begynte også å innføre bispestift.
Et pavelig sendebud, kardinal Nicolaus av St. Alban, kom til Sverige for å innvie en erkebiskop. Men sveaerne og gøtene kunne ikke komme overens i noen av de viktige møtene for å kunne utse en erkebiskop og på hjemreisen etterlot det pavelige sendebudet "Pallium" (erkebispekåpen) hos biskopen i Lund.


Zé Roberto.
Zé Roberto, egentlig José Roberto da Silva Júnior, (født 6. juli 1974 i Ipiranga) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for Hamburger SV og har en fortid i Portuguesa, Real Madrid, Flamengo, Bayer Leverkusen, Bayern München og Santos
Ze Roberto spilte for under VM 1998, og var også med i troppen til VM 2006 i Tyskland, der han blant annet scoret et mål i åttendedelsfinalen mot.
Han ble hentet tilbake gratis til Bayern München før sesongen 08. Bayern München stilte som krav at han måtte legge opp som landslagsspiller, for å kunne konsentrere seg fullt og helt om Bayern München.


Indre Sunnfjord.
Indre Sunnfjord er en felles benevnelse for kommunene innerst i Sunnfjord.


Sonja Hagemann.
Sonja Agnes Weyergang Hagemann (født 6. september 1898 i Oslo, død 17. oktober 1983) var en norsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker.
Hagemann var Dagbladets første barnebokkritiker, en beskjeftigelse hun hadde fra 1946 til 1971. Hun foreslo selv for avisen at den burde innføre litteraturkritikk av barnebøker, og hun hadde som uttrykt mål å utvikle en faglig fundert kritikk av barnebøker. Hun er fremfor alt kjent for det banebrytende trebindsverket "Barnelitteratur i Norge". Det første bindet kom i 1965, det siste ble ugitt i 1974.
Hagemann mottok i 1980 Norsk kulturråds ærespris.


Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen.
Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo er lagd av skulptøren Nils Aas og ble avduket på 100-årsdagen for kongens fødsel, og regnes som et hovedverk i norsk skulptur i etterkrigstiden. Den relativt unge billedhuggeren Aas (født 1933) beseiret flere av sine eldre kolleger i priskonkurransen om oppgaven, og konkurransen fikk med dette preg av å utgjøre et generasjonsskifte.
Statuen var det første større arbeid fra Aas, og regnes fremdeles som et hovedverk fra hans side. Med sin balanse mellom det naturalistisk presise, og det subjektivt sansede inntrykk av kongens sinn og personlighet, er statuen et godt uttrykk for Aas’ stil og metode.
Konkurransen.
I forbindelse med Kong Haakon 7.s 85-årsdag i 1957 bekjentgjorde Oslo kommune at de ville avdekke et monument av Kongen på hans 100-årsdag 3. august 1972. Spørsmålet om plassering ble behandlet i 1964-65, og alternativene var Egertorget, 7. juni-plassen og det korte, smale gateløpet i Haakon VIIs gate. Plassering i gaten (mellom Klingenberggata og Munkedamsveien) ble vedtatt i desember 1965. En juryert konkurranse ble utlyst blant norske billedhuggere. I alt kom det inn 53 forslag. Nils Aas vant konkurransen med et forslag hvor kongen står i en positur som tilsvarer det endelige resultatet, og med en stålsirkel bak og over seg, dobbelt så høy som skulpturen.
Nils Aas vant konkurransen foran Ørnulf Bast, mens Per Palle Storm og Arne N. Vigeland delte tredjeprisen. Førsteprisen var 25 000 kr, andreprisen var 20 000 kr, mens tredjeprisvinnerne delte 15 000 kr. I juryen for konkurransen satt ordfører Brynjulf Bull, fhv ordfører Rolf Stranger og tre billedhuggere: Nils Flakstad, Knut Steen og den danske professor Povi Sødergaard.
Aas hadde sendt inn 2 forslag, og det andre forslaget ble også premiert. Forslaget viser kongen stående foran en gruppe svømmende figurer. Dette forslaget ble laget natten før innleveringsfristen.
Aas’ seier i konkurransen ble kommentert i flere aviser, og Aftenposten skrev at «"når den non-figurative Nils Aas slår ut eldre kunstnerkolleger på deres egen hjemmebane er det fristende å slå stort på og si at denne konkurransen markerer et endelig tidsskille."»
Løsningen.
Allerede i konkurranseutkastet i 1967, var det klart at Kongen skulle stå framoverlent, og at han skulle holde uniformsluen over brystet med høyre hånd. Ideen med den framoverlente figuren fikk Aas en dag han besøkte Arnold Haukelands atelier, og reagerte på at Haukeland hadde sveiset opp ei tre meter lang stang, tilfeldig skjevt. Aas reagerte først på dette som håndverksmessig slurv, før han så det vakre ved skråningen.
Arbeidet med skulpturen tok lang tid, og Aas har i flere intervju fortalt om hvordan både det trange uterommet og den bakenforliggende sirkelen bød på utfordringer. Sirkelen hadde for Aas først en estetisk og rommessig funksjon, men ble av jury og kritikere tillagt meningsbærende symbolsk betydning. Det var blant annet et grep som skulle sikre rom rundt statuen i et trangt, dypt og smalt gateløp. Arbeidet løsnet først da Aas i 1970 fikk kommunens aksept for å flytte statuen fra gateløpet og opp til 7. juni plassen. På denne plassen ble sirkelen overflødig, og kongefiguren ble trukket ut, enda slankere, steilere og stoltere.
Vurderingene.
a>s frontfasade, med statuen til venstre
Selv om denne statuen tydelig er et uttrykk for «"Aas' egen metode"», har den også mer enn de fleste av hans arbeider klare inspirasjonskilder; forbilder som ikke hadde mange andre etterfølgere i Norge på den tiden.


Himachal Pradesh.
Himachal Pradesh (hindi: हिमाचल प्रदेश) er en delstat nordvest i India. Den grenser i nord og nordvest mot Jammu og Kashmir, i øst mot Tibet, i sydøst mot Uttaranchal, i syd mot Uttar Pradesh og Haryana, i sydvest mot Punjab.
Mesteparten av delstaten ligger over 6700 meter over havet. Fordi 40% av delstaten består av skog, gir det grunnlag for trevareindustri.
Hovedstad er Shimla som under britisk styre var kjent som "Simla" og fungerte som sommerhovedstad.


Zippo.
En Zippo-lighter fra Værnes Flystasjon
Zippo er et registrert varemerke for lightere som er blitt produsert siden 1933 av Zippo Manufacturing Company i mer enn 400 millioner eksemplarer. Grunnmekanismen har i prinsippet ikke blitt endret siden de første lighterne ble laget, men selv skallet, som er platt og rektangulært forekommer i tusentalls forskjellige farge- og motivvarianter.
Hvis lighteren etterfylles med (nafta) og man bytter ut veke og flint regelmessig, kan en Zippo fungere i mange år, og selskapet tilbyr en livstidsgaranti – hvis en Zippo-lighter går i stykker lover selskapet å enten reparere den eller bytte den ut gratis.
En flaske med 125 ml Zippo Premium Fluid
En Zippo som blir antent.


Larry Holmes.
Larry Holmes (født 3. november 1949 i Cuthbert, Georgia, USA) er en amerikansk bokser. Han var verdensmester 1978–85 i tungvektsboksing. Han hadde i denne perioden en seiersrekke på hele 48 kamper og er ansett som en av de beste tungvektsmestrene i boksehistorien. Holmes var i begynnelsen av sin karriere Muhammad Alis sparringspartner.
Han ble verdensmester gjennom å beseire den regjerende WBC-mesteren Ken Norton på poeng 9. juni 1978 i en kamp over tolv runder. Men Muhammad Ali, som samme år i september vant WBCs verdensmestertittel gjennom å vinne over Leon Spinks, ble sett på som den virkelige verdensmesteren frem til han trakk seg fra boksingen året etter. Etter at Ali hadde gitt seg, fremsto Holmes som den klart beste tungvektsbokseren, og etter at han beseiret Muhammad Ali i hans comeback i oktober 1980 ble han allment erkjent som den nye tungvektskongen. Før kampen mot Ali hadde han allerede forsvart sin tittel syv ganger. Ali, som bare var en skygge i forhold til tidligere storhet, ble en relativt lett affære for Holmes. Alis trener Angelo Dundee stoppet kampen etter den tiende runden, da det var tydelig at Ali ikke var i stand til å forsvare seg lenger.
Holmes forsvarte sin WBC-tittel hele 17 ganger, inntil han den 11. desember 1983 frivillig sa fra seg tittelen til fordel for den nye bokseorganisasjonen International Boxing Federation (IBF). Som IBFs tungvektsmester forsvarte Holmes sin verdensmestertittel tre ganger, hvilket tilsammen med de 17 ganger han forsvarte WBC-tittelen, gjorde at han kom opp i hele 20 kamper der han beseiret sine utfordrere i kamp om verdensmestertittelen i tungvektsboksing.
Men i september 1985 tapte han knepent på poeng til Michael Spinks, som dermed ble den nye IBF-mesteren. Tapet var ekstra irriterende for Holmes, for med seier ville han ha tangert Rocky Marcianos seiersrekke på 49 kamper. I returkampen i april 1986 tapte Holmes igjen på poeng, selv om mange mente at Holmes burde ha blitt tilkjent seieren. En bitter Holmes ba dommerne kysse seg bak og han bokset ikke på nesten to år. Men i januar 1988 møtte han Mike Tyson hvilket resulterte i et knusende tap: Tyson vant på knockout i fjerde runde.
Etter dette trakk han seg fra boksingen, og de fleste antok at det denne gangen var for godt. Men inspirert av George Foreman, gjorde han i 1991 nok et comeback i bokseringen. Her slo han Tim Anderson knockout i første runde. Denne kampen skapte likevel overskrifter på grunn av det som skjedde på parkeringsplassen utenfor etter kampen. Holmes gikk til angrep på Trevor Berbick og startet en slåsskamp som måtte stanses av politiet.
I 1992 gikk han en kamp mot gullmedaljevinneren i tungvekt fra OL-1988, Ray Mercer. Senere på året gikk han en tittelkamp mot Evander Holyfield, en kamp han tapte på poeng. Holmes siste forsøk på å gjenerobre verdensmestertittelen kom i 1994. I en alder av 45 år tapte han knepent mot WBC-mesteren Oliver McCall.
Da Mike Tyson ble løslatt fra fengsel i 1995, viste Holmes interesse for å møte ham til ny dyst i bokseringen, men dette ble aldri noe av. Holmes bokset sin siste kamp i 2002 da han beseiret Eric Esch på poeng. Holmes hadde boksehistoriens kanskje beste venstrejab.
Holmes bokset som profesjonell 75 kamper, han vant 69, hvorav 44 på knockout og tapte 6. Mike Tyson var den eneste som noen gang slo Holmes knockout.


David Montgomery.
David Montgomery (født 6. november 1948 i Bangor i Nord-Irland) er en britisk medieinvestor.
Fra 1973 til 1976 arbeidet han som redaktør for avisen The Daily Mirror. I 1976 gikk han over til The Sun, der han ble frem til 1980. Senere arbeidsgivere inkluderte Sunday People, News of the World (1982 – 1987) og Today (1987 – 1991). Ved siden av sin journalistiske yrkeskarriere, var han forretningsfører for den private TV-stasjonen "Satellite Television PLC" (1986 – 1991) og "London Live TV" (1991/92).
I 1990-årene ble han kjent som forretningsfører for Mirror Group. Etter at mediebaronen Robert Maxwell døde under uklare omstendigheter i 1991, overtok Montgomery 1992 ledelsen av det britiske avishuset. Til tross for synkende opplag lyktes det Montgomery å øke børsverdien kraftig, blant annet gjennom innsparingstiltak og nedbemanning. De tøffe forretningsmetodene gav ham tilnavnet «Rommel». Han trakk seg i 1999 etter uenighet med styret.
I dag er Montgomery best kjent som investor via selskapet Mecom. Han eier aviser i flere europeiske land. I 2003 kjøpte han irske Local Press Group, som han solgte to år senere. I Tyskland overtok han Berliner Zeitung i oktober 2005. I Norge ble Montgomerys navn med ett kjent da det i juni 2006 ble kjent at Orkla hadde besluttet å selge mediedivisjonen, Orkla Media, til Montgomerys Mecom.


Ryfoss.
Ryfoss er et mindre tettsted i Vang kommune i Oppland. Stedet har bensinstasjon, et treningsstudio og en liten matbutikk. Høre stavkirke ligger 2 km nord for Ryfoss.


Erikætten.
Erikætten var den ene av to ætter eller slekter som kjempet om kongsmakten i Sverige mellom 1130 og 1250. Navnet på ætten kommer fra den første kongen, Erik den hellige. Den andre ætten var Sverkerætten.
Erikætten støttet Varnhems kloster og mange av ættens medlemmer er begravd der.
Eriksættens siste konge var Erik Eriksson den lespete og halte som døde barnløs i 1250 og med ham døde ætten ut på mannssiden. Eriks søstersønn, Valdemar Birgersson, sønn av Birger Jarl, arvet kronen, som i sin tur ble med vold overtatt av Valdemars bror Magnus Ladulås.


Varnhems kloster.
Varnhems klosterkirke.Varnhems kloster i Varnhem, Vestergøtland i Sverige, ble grunnlagt i år 1150 av cisterciensermunker fra Alvastra kloster i Østergøtland.
Klosteret i Varnhem ble støttet av Erikætten og mange av ættens medlemmer er begravd ved klosteret.
I 1234 ble klosteret herjet av brann og ble lagt i ruiner, en katastrofe som gikk over i en vekst og blomstringsperiode ettersom Birger Jarl og av middelalderens velholdne stormenn tok initiativ til å finansiere en oppbygging av klosteret, denne gangen vakrere og prektigere enn tidligere.
Klosterets eiendommer ble konfiskert i 1527 og klosterbygningene ble brent av danske tropper i 1566 under Den nordiske syvårskrig. Kirken ble bygget opp igjen i løpet av 1600-tallet av Magnus Gabriel De la Gardie, som anla et familiemausoleum der, men de øvrige klosterbygningene fikk forfalle. Kirken ble restauret grundig mellom 1911 og 1923 og mellom 1921 og 1929 ble det gjort arkeologiske utgravninger i hele den sentrale delen av klosteret. Videre utgravninger ble utført i 1976 og 1977.
I dag gjenstår kun Varnhems kirke, idyllisk omgitt av ruiner. Antallet turister som besøker Varnhem har mangedoblet takket være Jan Guillous bøker om Arn.
Cistercienserordenen fulgte den samme grunnplan for alle de klostrene de bygde, noe som betyr at uansett hvilken klosterruin man finner kan lett lokalisere de ulike rommene og salene.


Alvastra kloster.
Alvastra kloster i Alvastra, Østergøtland ble grunnlagt i 1143 av munker fra Cistercienserordenen i Clairvaux, Frankrike. Disse ble invitert av kong Sverker den eldre og hans norske hustru Ulvhild Håkonsdatter.
Historie.
Munkene fra somme orden og samme følge grunnla sannsynligvis parallelt Nydala kloster i Småland. Klosteret i Alvastra kom med tiden til å grunnlegge ytterligere tre klostere i Sverige: Varnhems kloster, Julita kloster og Gudsberga kloster.
I 1312 ble klosterbygningene herjet av brann og det skjedde på nytt på begynnelsen av 1400-tallet. Den hellige Birgitta og hennes ektemann levde en stund på klosteret på midten av 1300-tallet, og det er trolig at Birgitta ble inspirert av cisterciensermunkenes ordensregler da hun senere formulerte sine egne klosterregler.
Ved reformasjonen ble klosterets eiendommer konfiskert av den svenske kronen. Under vinteren 1567-68 ble blant andre Alvastra plyndret og brent av lensherren på Varberg slott, Daniel Rantzau. Inntoget i Västergötland var en gjengjeldelse for den svenske invasjonen av Varberg.
I den andre halvdelen av 1500-tallet ble det hentet stein fra klosterbygningene for å oppføre Vadstena slott og Viningsborg på Visingsö. De første arkeologiske undersøkelsene fant sted i 1893, og mellom 1917 og på midten av 1950-tallet ble det gjort utgravninger.
Bygningene.
Selve hjertet i det store klosteranlegget er kirken, hvis vestparti og sydlige tverrskipsgavl med sakristi er vel bevart. Kirken består av kalksten fra Omberg og arkitekturen er enkel, i tråd med ordenens uvilje mot utsmykninger. Bygningen ble oppført under ledelse av franske mestere og med hjelp av folk fra nærheten. Østgøtene tok til seg de nye teknikkene, særskilt måten man hugget sten på, og brukte dem i deres egne sognekirker.


Berliner Zeitung.
Berliner Zeitung er en tysk regionsavis som utgis i Berlin. Den ble grunnlagt i 1945.
Berliner Zeitung er den største abonnementsavisen i regionen Berlin-Brandenburg. Avisen leses først og fremst i hovedstadens østlige del.


Lionel Scaloni.
Lionel Sebastián Scaloni (født 16. mai 1978 i Rosario) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller for den italienske toppserieklubben Lazio. På grunn av sin italienske avstamning har han også italiensk pass.
Scaloni kom til Deportivo La Coruña fra Estudiantes i 1998. Han ble utlånt til West Ham United i januar 2006, og debuterte i Premier League mot Sunderland 4. februar 2006.
Scaloni ble overraskende tatt ut i til VM 2006 i Tyskland.


Lighter.
En lighter, fyrtøy eller sigarettenner er et håndholdt apparat for å lage ild ved behov. De fleste variantene er drevet av butangass eller bensin og antennes av gnister fra metall som gnis mot auermetall. Noen lightere har elektrisk tenning.
Lightere brukes oftest til å tenne sigaretter med. De finnes i mange ulike former og farger.
I Norge ble det fra mars 2008 påbudt med barnesikring på alle typer lightere.
Lightere får man kjøpt i dagligvarebutikker, kiosker, etc.


Åelva (Andøy).
Åelva er ei elv i Andøy kommune i Nordland. Elva er utløp fra Ånesvatnet på Andøya og renner ut i havet ved Å. Åelva har et fall på ca. 10 meter. Vassdragets nedbørsfelt er 50,5 km². Elva er ei kort, men brukbar lakseelv. I 2005-sesongen ble det tatt over 1000 laks, hvorav 58 var over 3 kg. (Kilde:)


Cicinho.
Cícero João de Cézare (født 24. juni 1980 i Pradópolis i São Paulo), også kjent som Cicinho, er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller sideback på São Paulo, på lån fra AS Roma og. Han har tidligere spilt for Real Madrid og Sao Paulo.


Halbrendslia.
Halbrendslia er en del av byen Førde. Området er preget av eneboliger og går gjennom lia. Jehovas Vitner har sitt lokaler i Halbrendslia. I 2005 sto det siste boligprosjektet Lia Terrasse klart.


Indre Hafstad.
Indre Hafstad er en del av byen Førde og strekker seg fra Bruland i øst til Sentrum i vest. Området er fortsatt sterkt preget av jordbruk, men store utbygginger er på gang. Næringsparken Kronborg ligger på Indre Hafstad.


Alevtina Koltsjina.
Alevtina Pavlovna Koltsjina (russisk: Алевтина Павловна Колчина; født 11. november 1930 i landsbyen Pavlovsk i Perm kraj) er en russisk tidligere langrennsløper. Hun konkurrerte for Sovjetunionen i 1950- og 60-årene, og deltok i tre vinter-OL og vant seks medaljer. Koltsjina deltok også flere ganger i Holmenkollen, og vant 10 km tre ganger (1961–1963) og 5 km en gang (1966). Hun er gift med langrennsløperen Pavel Koltsjin, som tok gull på stafetten og to individuelle medaljer under OL 1956.
Koltsjinas største suksess kom under ski-VM, der hun vant 3 medaljer på 10 km (gull i 1958 og 1962, sølv i 1966), tre gullmedaljer på stafetten (1958, 1962 og 1966), og to medaljer på 5 km (gull i 1962 og 1966).
Koltsjina mottok Holmenkollmedaljen i 1963 (sammen med ektemannen, Astrid Sandvik og Torbjørn Yggeseth). Koltsjina var den tredje kvinnen og den første kvinnelige langrennsløperen som ble tildelt Holmenkollmedaljen.


Helgåsmarka.
Helgåsmarka er et skogområde i Naustdal. Området er ofte brukt til orienteringsløp. Helgåsmarka er preget av myr og våtland.


Flatene barneskule.
Flatene barneskule er en barneskole i Førde kommune. Skolen hadde 276 elever i 2005 og gir undervisning for 1.-4. klassetrinn. Skolen ligger på Flatene på Ytre Hafstad. Skolen har et av de nyere skolebyggene i Førde.


Hafstad videregående skole.
Hafstad vidaregåande skule er en av de to videregående skolene i Førde.


Hafstadfjellet.
Hafstadfjellet er et fjell i Førde på 706 moh. Fjellet er et populært mål for turgåere, både treningsvante og mosjonister i alle alderstrinn bruker fjellet aktivt.
Fra østsiden kan man gå opp grusveien til toppen. Det er laget parkeringsplass for turlystne på Bruland. Man kan gå, jogge eller sykle opp til toppen og ned igjen. En vanlig mosjonist bruker 60 til 70 minutter opp og 30 til 40 minutter ned igjen.


Håkon Håkonsson Unge.
Håkon Håkonsson Unge, født i Bergen 10. november 1232, død i Tønsberg 30. april (eller 5. mai) 1257, begravd i St Hallvards kirken i Oslo, formelt norsk samkonge i årene 1240–1257. Håkon Unge var sønn av kong Håkon Håkonsson (1204–1263), som også ble kalt «Håkon gamle», og dronning Margrete Skulesdatter (død 1270).
Den norske tronarvingen Håkon Unge fikk kongstittel i 1240 da hertug Skule gjorde opprør for å kreve den norske kongedømmet for seg selv, men mislykkes. Håkon ble gift med Rikitsa Birgersdatter av Bjälboætten i Oslo i 1251. Rikitsa var datter av den mektige svenske jarlen Birger Magnusson, grunnleggeren av Stockholm, far til to sønner som begge ble konger av Sverige og styrte selv som Sveriges reelle hersker som formynderregent fra 1248 og til sin død i 1266.
Ekteskapet var en dynastisk allianse mellom det norske og det svenske kongedømmene og en forlengelse av fredsavtalen fra 1249 som sa «at det skulle være fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller den andre ikke trives eller tåles i den andres rike.»
Deres eneste barn var Sverre Håkonsson (1252–1261). Normalt ville lille Sverre ha vært berettiget for den norske tronen etter at Håkon Unges altfor tidlige død, kun 25 år gammel. Det blir ikke aktuelt når Sverre dør som barn kun 9 år gammel. Den norske tronen gikk da uansett til Håkon Unges bror Magnus Håkonsson, kjent som Magnus Lagabøte og senere dennes sønner.


Rikitsa Birgersdatter.
Rikitsa Birgersdatter, født omkring 1238, død en gang før 13. desember 1288, fyrstinne av Werle, og dronning av Norge.
Rikitsa var datter av den svenske riksforstanderen eller formynderregenten Birger Magnusson, bedre kjent som Birger jarl (død 1266) og prinsesse Ingeborg Eriksdatter (død 1254). Hun tilhørte derfor den såkalte Bjälboætten.
Rikitsa ble gift første gangen i Oslo i 1251 med den norske samkongen Håkon Håkonsson den yngre (1232–1257). De fikk kun ett barn, Sverre Håkonsson (1252–1261).
Ganske hurtig ble Rikitsa gift på nytt igjen året etter at hennes sønn Sverre var død, denne gangen med fyrst Henrik I av Mecklenburg-Werle, som ble myrdet i 1291. Med Henrik fikk hun en datter, Rikissa av Mecklenburg-Werle (død 1312), gift med hertug Albrecht den fete av Braunschweig-Göttingen (død 1318).


Henny Mürer.
Henny Mürer (født 22. februar 1925, død 14. januar 1997) var en norsk koreograf og danser, med sin tvilling
Alice Mürer Siem (1925–2002) en av landets pionerer innen ballett.
Med søsteren studerte hun med Rita Toris ballettskole
(1938–46), debuterte på Chat Noir (1946) og
gikk i lære ved det britiske Royal Ballet school (1946–49).
Henny M. på sin side, ble så med i den nye Ny Norsk Ballett (1949–53),
turnerte landet såvel som England meget (i samarbeid med det ambulerende Riksteatret)
senere Nasjonalballetten og ble solist i det nystartede
Den Norske Opera & Ballett (1958–65). Deretter var hun uavhengig
koreograf og instruktør på diverse nordiske scener, og
ble endog den første rektor for Statens Balletthøgskole (1979–86).
Og, hun var journalist og kritiker for kringkasting og avismedier


Landsgruppen av sykepleieledere.
Landsgruppen av sykepleieledere er faggruppe i Norsk Sykepleierforbund for sykepleiere med lederansvar på alle nivåer i helsetjenesten. Gruppen ble stiftet 21. juni 1967.
Gruppen som opprinnelig kun hadde oversykepleiere som medlemmer, aksepterte etter hvert også avdelingssykpleiere og ass.avdelingssykepleiere som medlemmer. NSF LSL ga frem til høsten 2007 ut tidsskriftet Sykepleielederen. NSF LSL arrangerer seminarer og bygger nettverk mellom ledere. Faggruppen er landsdekkende. Internasjonalt samarbeider NSF LSL med LNN – Ledernes nettverk i Norden.


Ledere i sykepleien.
Sykepleiere har lederansvar på en rekke nivåer i helsetjenesten.
Å kvalifisere seg til å bli leder har tradisjonelt vært en viktig karrierevei for sykepleiere og et viktig anliggende for Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Ledelse av eget fag var tidlig en kampsak for NSF og allerede i 1920-årene ble det tatt initiativ til en egen lederutdannelse for sykepleiere som ga sykepleiere en formalisert og viktig posisjon.
Kari Melby, som har skrevet Norsk Sykepleierforbunds historie, "Kall og kamp", skriver «Vekten på lederskapssykepleie lå i tradisjonen fra Florence Nightingale. Gjennom rekruttering av en sosial overklasse, som ‘lady-pupils’, tok Nightingale sikte på å utdanne et lederskap av sykepleiersker innenfor administrasjon og undervisning. Norsk Sykepleierskeforbund arbeidet for å innføre Nightingale-systemet i norske sykepleierskoler og overtok også idealet om å dyktiggjøre sine egne ledere. Mønsteret var hentet fra England, men det var også et betydelig amerikanske innslag i videreutdanningen.» (s. 94) Melby bygger her på Kari Martinsen og Kari Wærness sin bok "Pleie uten omsorg" (1979)
Utdanningen av ledere i sykepleien ble lenge ivaretatt gjennom Norges Høyere Sykepleierskole. Idag tar sykepleiere videreutdannelse i ledelse både på høyskoler og universitet. De siste årene er det publisert en rekke studier om ledelse utført av sykepleiere.
Organisering av sykepleiere med lederansvar.
Oversykepleiere som var medlem i Norsk Sykepleierforbund, dannet i 1967 en nye faggruppe i NSF. Faggruppen som i begynnelsen organisert kun oversykepleiere, tok etter hvert opp avdelingssykepleiere og ass.avdelingssykepleiere som medlemmer. Gruppen kalte seg etter hvert "Landsgruppen av sykepleieledere". (NSF LSL) Den har idag mer enn 700 medlemmer. Den har sin egen nettside og eget landsdekkende tidsskrift:"Sykepleielederen." Landsgruppen samarbeier også med sykepleieledere i Norden gjennom nettverket LNN.
God på fag og ledelse.
Ledelse er også nå et viktig satsningsområde for Norsk Sykepleierforbund. I 2005 ble det satt igang et landsdekkende prosjekt kalt "God på fag og ledelse." Dette var blant annet resultat av vedtak på forbundets landsmøte i 2004. For første gang ble det utarbeidet et dokument der NSF formulerer sitt syn på ledelse i helsesektoren: «Sykepleier med lederansvar – god på fag og ledelse». Satsingen på ledelse skjer i samarbeid med "Landsgruppen av sykepleieledere". Satsingen inkluderer også kursvirksomhet og nettverksbygging.


Sturm, Ruger.
Sturm, Ruger & Company er et produksjonsselskap i Connecticut, USA, bestående av tre avdelinger: Ruger Firearms, Ruger Investment Castings og Ruger Golf.
Selskapet ble stiftet av William B. Ruger og Alexander McCormick Sturm i 1949 i et lite, leid mekanisk verksted i Southport, Connecticut.


Bokkunst.
Bokkunst er det å lage og utforme vakre bøker. Begrepet omfatter både selve håndverket og det visuelle og taktile utstyret i bøkene, det vil si papiret, trykketeknikken, innbindinga, typografien, den grafiske deisgnen og illustrasjonene. I bokkunsten er særlig den estetiske helheten i boka og samspillet mellom elementene viktig. For at bokhåndverk av høy kvalitet skal kunne kalles kunst, mener flere at utøveren må tilføre noe eget og nytt og ikke bare gjenta det andre har gjort før eller det som allerede ligger i teksten.
Norge har og har hatt en rekke dyktige typografer, illustratører og designere som har sørget for vakre bokutgivelser. Enkelte av dem har mottatt Bokkunstprisen for arbeidet sitt.


Bruno Cheyrou.
Bruno Cheyrou (født 10. mai 1978 i Suresnes i Frankrike) er en fransk fotballspiller, som for tiden spiller i Rennes. Cheyrou ble solgt fra Liverpool sommeren 2006.
Bruno Cheyrou ble i sin tid betegnet som nok en "ny Zinedine Zidane", og hvor han med sin teknikk, blikk og skuddstyrke hadde imponert hos Lille i liga og E-Cup.


Kube.
Kube eller terning er et platonsk legeme eller objekt som består av seks kvadratiske flater med lengde, bredde og høyde, bestående av seks kvadratiske flater. Hvert hjørne møtes av tre linjer. Kube er en spesiell type rektangulært prisme, rektangulært parallellepiped eller tre sidet trapesohedron. Den har tolv kanter. Terningen er en spesiell form for et kvadratisk prisme og et parallellepiped.
Hvis sidekanten på terningen er "a", så er volumet "V" gitt ved
mens overflatearealet "A" er gitt ved
Terningen er det eneste platonske legemet som kan stables uten at det blir gap mellom dem.
Kartesiske koordinater.
En kube sentrert ved origo, og med hjørneavstander på 2 får kartesiske koordinater
Da vil innsiden bestå av alle punkt (x0, x1, x2) der -1 < xi < 1.
Enhetskuben.
En enhetskube er en kube der alle sider er 1 enhet lang. Volum av en 3 dimensjonal enhetskube er 1, og totalt overflateareal er 6 kvadrat. Begrepet enhetskube er også brukt om "kuber" i n-dimensjonale rom.


Birger Steen.
Birger Steen (født 4. november 1966) er siden 2004 administrerende direktør for Microsoft i Russland. Våren 2009 ble han lansert som ny administrerende direktør for Microsofts salg i SMB-segmentet, med kontor i selskapets hovedkvarter i Redmond ved Seattle i USA.
Biografi.
Steen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og er utdannet sivilingeniør fra NTH i Trondheim. Steen har også en MBA fra INSEAD i Frankrike.
Han var direktør for forretningsutvikling i Schibsted ASA fra 1996. I juni 2000 ble han innsatt som konsernsjef i SOL AB: Selskapet fikk da en vellykket børs-introduksjon på Stockholmsbørsen. Han ble med videre etter at katalogselskapet Eniro kjøpte opp SOL etter en svak børsperiode i november 2001. SOL ble tatt av børs 15. januar 2002, og Steen sluttet i SOL 15. mars 2002 for å begynne som adm. dir i Microsoft Norge. Høsten 2004 tok han over som administrerende direktør for Microsoft i Russland.


Gift (roman).
"Gift" er en roman av Alexander Kielland fra 1883. "Gift" er en dannelsesroman og en tendensroman som retter skarp kritikk mot stagnerte konvensjoner, i den klassiske dannelse (latinskolen) og konfirmasjonen. Abraham Løvdahl, bokens klassevandrer, trer tilsynelatende uforbeholdent inn i skolens rigide system med bravur, men fra innledende servilitet til senere opposisjon ligger det et ironisk lys over hans (fåfengte) bestrebelser. Typisk for den naturalistiske tradisjon faller viljen hans igjennom idet han blir faren opp av dage.
"Gift" er blitt stående som en av de store skoleromaner i norsk litteraturhistorie, og en skal ikke se bort fra at boka har hatt en betydning for norsk skoledebatt både på 1800-tallet og senere. Som i de fleste land kom det etter hvert en debatt om hvilken stilling de klassiske språkene skulle ha i den høyere skolen i forhold til moderne, levende språk som engelsk og tysk. Etter hvert måtte den klassiske dannelsen vike plassen for samfunnets og næringslivets krav om kunnskaper i levende fremmedspråk. Men denne marginaliseringen av de klassiske språkene kom tidligere og med større tyngde i norsk skole enn for eksempel i Sverige og Danmark. Lille Marius, som døde av for mye latin, har ikke vært lett å se bort fra i debatten om den norske skolens innhold.
Handling.
Mye av første del foregår på latinskolen i den vesle norske kystbyen som handlinga er lagt til – et lett kamuflert Stavanger. I tur og orden får vi høre hvordan adjunkt Borring, overlærer Bessesen («pinnsvinet»), overlærer Abel, adjunkt Aalbom («blindtarmen») og skolens rektor driver sin eksaminasjon av elevene. Hele poenget med skolen synes å være at elevene skal kunne gjengi lærebøkene utenat; egne tanker og vurderinger finnes det ikke rom for. Lærerne hersker over elevene med spott og spydigheter som våpen, og elevene kryper foran lærerne, forakter dem i sitt stille sinn og saboterer så godt de kan bak lærernes rygg. Lærerne er dessuten meget godt klar over hvor langt de kan gå med sine disipler; noen er bedre menns barn og må få en mer respektfull behandling enn de som er av vanlig folk.
Særlig ille farer skolen med lille Marius, sønn av den ugifte fru Gottwald, som en gang kom flyttende til byen med sitt uekte barn. Marius er det eneste hun har i verden, og hennes livshåp er at Marius skal bli til noe. Marius sliter tungt i de fleste fag, men han har én spesialitet, nemlig bøying av latinske gloser. Hans evne til å huske latinske deklinasjoner er også grunnen til at rektor har rådet fru Gottwald til å la Marius studere.
Marius’ beste (og eneste) venn er Abraham Løvdahl, som er sønn av småbyens matador, professor Carsten Løvdahl. Løvdahl er innflytter fra hovedstaden, der han oppnådde en medisinsk doktorgrad. I stedet for å søke en karriere ved universitetet har han slått seg ned i småbyen, og ved hjelp av sin kones penger har han avansert til byens første mann. Fortelleren lar det skinne igjennom at Løvdahl ikke er av de skarpeste hjerner; derimot vet han godt hvilken passende blanding av gudelighet, konservative meninger og dannet framtreden som kreves for å skaffe seg sosial anseelse.
Fru Wenche Løvdahl er mannens rake motsetning. Hun kommer fra en gammel bergensk familie med nasjonale og fritenkerske tradisjoner, og hun er oppdratt til å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Særlig er hun kritisk til latinskolen, som hun mener svikter på avgjørende punkter. Gresken og latinen er død kunnskap som står i veien for de unges forberedelse til et virke i et moderne samfunn – det er århundregammelt støv. I stedet virker latinskolen slik at elevene blir dummere og dummere i praktiske ting, og – det verste av alt – de mister nysgjerrigheten på livet og samfunnet rundt seg.
Abraham har tatt seg av Marius, og Marius forguder sin venn og beskytter. Abraham prøver å bøte på Marius’ faglige tilkortkommenhet ved å hjelpe ham med leksene og få ham på rett veg når han blir tatt i forhør av lærerne. I eksaminasjonen i latin med Aalbom går det riktig galt for Marius, og han blir hengt ut til allmenn bespottelse i den grad at han til slutt faller om foran klassen. Da sprekker det for Abraham, og i rektors påhør kaller han Aalbom for en djevel. Mora synes ikke det var så galt når hun får høre at Abraham har tatt en venn i forsvar, men faren ser en fare i at sønnen skal utvikle det samme opprørske sinnelaget som mora, og bestemmer seg for at det må reageres skarpt. Uten at det på noen måte er avtalt setter han og hele lærerkollegiet i gang en utfrysingskampanje mot Abraham, som etter hvert får gutten til å føle seg som et forferdelig menneske. For å redde seg begynner han å oppføre seg som et dydsmønster som går lærerne til hånde på alle måter, og som går og lengter etter et anerkjennende smil fra faren. Når denne sublime straffen har hatt sin virkning, blir Abraham tatt inn i varmen igjen, men alt som måtte ha vært der av kritiske tanker og opprørsånd er blåst vekk.
Marius går det dårlig med. Han blir aldri seg sjøl etter sammenbruddet på skolen; han ligger hjemme i feber og mumler latinske «deklinasjoner og konjugasjoner og regler og unntagelser», og den fortvilte fru Gottwald makter ikke å få tankene hans bort fra latinen. Hun forbanner seg sjøl, «som har tatt livet av ham med denne forbannede lærdom»... «Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde.»
Den endelige prøven på om Abraham er blitt verdig til å tre inn i samfunnsbevarernes rekker, er konfirmasjonen. Mora er sterkt imot hele konfirmasjonsvesenet, som hun mener fungerer som et sosialt spillfekteri. Sønnen skal få stå til konfirmasjon dersom han med sin innerste overbevisning kan stå inne for det løftet han da må avgi – ellers skal han la det være. Abraham er forvirret og ikke særlig opptatt av trosspørsmål – og han kommer i et umulig krysspress mellom ønsket om å tekkes faren og moras krav om moralsk integritet. I mellomtida skjer det ting som setter Abrahams dilemma ut av spill.
Den unge Michal Mordtmann er kommet til byen for å prøve å reise kapital til en ny fabrikk. Under en mottakelse hjemme hos Løvdahl tar han Wenche i forsvar i en het debatt om skolespørsmål, og det oppstår etter hvert et vennskap mellom dem. Til sin store overraskelse ser Mordtmann at Løvdahl går inn med aksjekapital, og da følger hele byen etter. Bygging av nytt fabrikkanlegg i utkanten av byen starter, med Mordtmann som byggeleder og framtidig direktør. Samtidig avlegger han Wenche nesten daglige besøk, og snart er han blitt stormende forelska i den livlige, frittenkende og enda ganske unge og godt utseende fruen. Under et besøk ute på byggeplassen erklærer han seg for Wenche, men hun viser ham til rette og minner ham på at hun er en gift dame. Likevel unnlater ikke Mordtmanns tilbedelse å gjøre inntrykk på henne.
Ikke lenge etter denne hendelsen oppdager Wenche at hun venter barn. Erkjennelsen får henne til å sette seg ned og ta et oppgjør med livet og ekteskapet. Hun må vedgå at utsiktene for det nye barnet ikke er de beste; å bli født inn i en familie der forholdet mellom ektefellene er blitt rutine og konvensjon, og der mor går med uklare tanker om et annet liv med en annen mann. Men hun forstår godt at vegen til Mordtmann nå er stengt for henne. Når hun om kvelden forteller nyheten til mannen, reagerer han på en måte hun slett ikke var forberedt på. Han flekker tenner mot henne og sier at barnet ikke er hans. Fortelleren vet å berette at Carsten nesten gjennom hele deres ekteskap har gått rundt og vært sjalu på andre menn, men at han har vært dannet nok til ikke å vise at han har lidd under den beundringa som Wenche har vakt hos mannfolk flest. Sjalusien har nådd et akutt stadium under den tida som Mordtmann har ferdes hos dem som husvenn, og nå går det over styr for ham.
I fortvilelse springer Wenche ut på gata, og hennes første tanke er at Mordtmann kan være redningen. Men i samme øyeblikk som hun erklærer for Mordtmann at hun har skilt seg fra sin mann og kommet til ham, leser hun i reaksjonen hans at han aldri har elsket henne og aldri har ment virkelig alvor. På en lang og ensom vandring i natta tar hun sin store beslutning. Hun går hjem, låser seg inn i mannens medisinskap og forsyner seg. Carsten sover gjennom det hele, og finner Wenche død på kontoret når han våkner. Likevel har han åndsnærværelse nok til å sette i gang en dekkoperasjon som får dødsfallet til å framstå som et slagtilfelle, og verken Abraham eller noen annen får noen gang kjennskap til sannheten.
Romanen ender med at Abraham står til konfirmasjon som førstemann på kirkegulvet. Faren overrekker ham et gullur, og formaner ham om hans samfunnsplikter.


Arnold J. Eikrem.
Arnold Johann Eikrem (født 1. april 1932 i Trondheim, død 11. februar 1996 i Oslo) var en norsk internasjonal sjakkdommer og sjakkorganisator. Han var med å starte sjakklubben Jarl i Trondheim i 1952. Han var også president i Norges Sjakkforbund i periodene 1957–59 samt 1970–79.
Eikrem er først og fremst kjent for alle sjakkturneringene han arrangerte på Gausdal Høyfjellshotell på 70-, 80- og 90-tallet.
Det har vært avholdt flere sjakkturneringen "im memoriam" i hans navn.


Joana-saken.
a> var et av kystvaktfartøyene som deltok i aksjonen
Joana-saken betegner hendelsen da en tråler ble oppdaget i en posisjon rett innenfor 200 milsgrensen til Norge, på grensen til «Smutthullet», 12. juni 2006 av Kystvakten. Fartøyet var påmalt navnet «Joana», men førte ikke noe flagg. Fartøyet hadde heller ikke påmalt hverken hjemmehavn eller IMO-nummer.
Fartøyet ble så kontaktet av Kystvakten samme dag, men fikk ikke lov til å komme om bord. Over radio opplyste mannskapet at fartøyet var fra São Tomé og Príncipe. Det ble videre sagt at de hadde vært i området siden 27. mai. Dokumenter som er funnet om bord viser derimot at fartøyet byttet navn og flaggstat i sjøen den 23. mai 2006. Fartøyet mistenkes for å ha drevet tyvfiske i Smutthullet. Norske myndigheter sier at fartøyet er statsløst. Dette begrunnes med at skipet hevder å ha hatt minst to flaggstater den siste tiden, noe som i følge norske myndigheter gjør at Kystvakten kan arresterte skipet i Internasjonalt farvann, ut fra ulovfestet folkerett, jf. Asaya Case, AD&RPIL 1949 case 38(UK Privy Council) Slikt statsløst skip har ingen hjemstavn og er uten diplomatisk beskyttelse.
Etter at kapteinen ombord, nektet å samarbeide, ble trålen først kuttet, før Kystvakten startet tvangsslepet av tråleren til havn i Norge 29. juni 2006. Ifølge Kystvakten skal rederiet som eier båten ha gitt kapteinen på tråleren beskjed om å nekte å samarbeide med norske myndigheter, og nekte å seile mot norskekysten. KV «Svalbard» og KV «Senja» var med i aksjonen.
1. juli 2006 var båten tauet til havn i Vadsø. Der vil kapteinen ombord bli avhørt av norsk politi. På en presskonferanse samme dag
ble skipet anklaget for å bruke ulovlige fiskegarn som skrapte sjøbunnen. Tråleren skal ha brukt tjuvnett med 84 mm masker, mens den lovlige grensen er 135 mm.
Tråleren ble bøtelagt for trålfiske med altfor liten maskevidde, manglende føring av fangstdagbok, for å la lagt fram falske skipsdokumenter, og for ikke å ha etterkommet ordre fra Kystvakten om å stanse fartøyet og trekke inn trålen. Rederiet vedtok deretter forelegget på 350 000 kr og inndragning av mer enn tre millioner kr. Skipet, så under navnet «Kabou», vendte deretter tilbake til «Smutthullet». Rederiet sin norske advokat uttalte at de mener at norske myndigheter ikke hadde noen hjemmel i norsk lov til å arrestere skipet.
31. juli 2006 foreberedte så Kystvakten nok en bording av skipet.


Michael Spinks.
Michael Spinks (født 13. juli 1956 i St. Louis, Missouri, USA) er en amerikansk bokser. Han er olympisk gullmedaljør og var IBFs verdensmester 1985–87 i tungvektsboksing.
Han ble verdensmester i tungvektsboksing 19. februar 1985 da han vant på poeng over Larry Holmes. Hadde Holmes vunnet hadde han tangert Rocky Marciano rekord på 49 seire på rad som verdensmester. Men nå ble det Spinks som skrev boksehistorie ved å bli den første lett-tungvekteren som vant tungvektstittelen. Han ble også historisk ettersom hans bror, Leon Spinks, hadde vært verdensmester i 1978. Dermed ble de boksehistoriens første brødrepar som hadde vunnet VM-tittelen i tungvektsboksing.
I returkampen mot Holmes året etter forsvarte Spinks sin tittel, han vant knepent på poeng i en kamp på 15 runder. Han gikk en ny tittelkamp 6. sep. 1986 mot den norske bokseren Steffen Tangstad og Spinks vant på teknisk knockout i fjerde runde. I 1987 ble han fratatt sin VM-tittel da han nektet å møte neste utfordrer til IBF, Tony Tucker. Han valgte i stedet å møte Gerry Cooney, i en kamp som ikke gjaldt noen tittel, men som var bedre betalt. Spinks vant på knockout i femte runde.
I 1988 avtalte han å gå tittelkamp mot Mike Tyson, som hadde vunnet IBF-tittelen gjennom å beseire Tony Tucker. De siste ukene foran møtet med Tyson viste Spinks tegn på nervøsitet. Da Spinks befant seg i garderoben før kampen ble han oppmerksom på et hull i veggen. Han spurte om dette, og fikk til svar at hullet skyldtes at Tyson hadde vært der tidligere og slått i veggen i raseri. Dette hjalp ikke på motet til Spinks. Han viste tydelig frykt for Tyson og forsøkte å unngå sin motstander, fremfor å utfordre ham helhjertet. 91 sekunder ut i første runde ble Spinks slått i bakken for andre gang i løpet av kampen. Han ble liggende i langt mer enn ti sekunder. Iron-Mike vant dermed på knockout, i det som var det eneste tapet i Spinks profesjonelle boksekarriere. Spinks trakk seg fra boksingen etter kampen.
Spinks bokset 32 kamper som profesjonell, han vant 31, hvorav 21 på knockout, og tapte 1. Han er medlem av International Boxing Hall Of Fame. Til tross for dette imponerende rullebladet, blir han regnet som en større bokser i lett-tungvektsklassen enn i tungvektsklassen.


Mike Moore.
Michael Kenneth Moore (født 1949) er en politiker fra New Zealand som har vært både statsminister i New Zealand og generaldirektør i World Trade Organization. Moore ble født i den lille byen Whakatane i New Zealand.
I 1999 ble Moore utnevnt til medlem av New Zealand-ordenen, New Zealands fornemste orden.


Tony Tucker.
Tony Craig «TNT» Tucker (født 27. desember, 1958 i Grand Rapids Michigan, USA) er en amerikansk bokser som var verdensmester i tungvektsboksing i en kort periode i 1987
Han ble verdensmester 30. mai 1987 da han beseiret James Buster Douglas på teknisk knockout i den tiende runden, og vant den ledige IBF-tittelen. Allerede 1. august samme år mistet han tittelen. Han møtte Mike Tyson som var WBAs og WBCs verdensmester. Tyson vant kampen på poeng.
Tucker bokset 66 kamper som profesjonell, han vant 58, hvorav 48 på knockout, tapte 7 og 1 endte uavgjort.


Eric Wyndham White.
Sir Eric Wyndham White (født 26. januar 1913, død 27. januar 1980) var en britisk økonom. Han var den første generaldirektøren i World Trade Organization.


Britisk Øst-Afrika.
Britisk Øst-Afrika var et britisk protektorat i Afrika. Området dekker mesteparten av nåtidens Kenya. Protektoratet varte fra 1890 til 1920 da området ble organisert som en britisk koloni.


Lavtrykk.
Et kraftig lavtrykk sørvest for Island. Skybåndene rundt lavtrykket viser hvordan luftstrømmene roterer inn mot lavtrykkssenteret. 4. september 2003.
Et lavtrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er lavere enn i de omkringliggende områdene. Tropiske stormer, ekstratropiske sykloner, subpolare sykloner og subarktiske sykloner er alle former for lavtrykk.
Fysisk.
Atmosfæren er slik at den alltid vil prøve å være i likevekt. Det betyr at når et lavtrykk oppstår vil luften strømme inn mot senteret av lavtrykket for å utligne trykkforskjellen. Siden jorden roterer vil luftstrømmene bli bøyd av mot høyre på den nordlige halvkule, og mot venstre på den sørlige halvkule (kjent som Corioliskraften). Dermed vil ikke luftstrømmene gå direkte inn mot lavtrykkssenteret, men bevege seg i sirkler nærmere og nærmere senteret. På den nordlige halvkule beveger luftstrømmene seg mot klokken på vei inn mot lavtrykket. I lavtrykkssenteret konvergerer luften som da begynner å stige. Dette medfører adiabatisk avkjøling og luften kondenserer til skyer. Derfor er lavtrykk assosiert med skyet vær som minimerer temperaturforskjellen mellom natt og dag. Skydekket fører til at mindre sollys slipper ned til overflaten, og om natten hindrer skydekket langbølget utstråling (varmetap). Frontsoner er også tett knyttet til lavtrykk, og stigende luftbevegelser i forbindelse med disse fører også til skyet vær og nedbør.
Et kraftigere eller dypere lavtrykk fører til at trykkgradienten (trykkforskjellen mellom lavtrykket og de omkringliggende områdene) blir større. Dette merker en igjen på at vinden blir kraftigere. Er trykkgradienten stor nok kan vinden nå både storm og orkan styrke.
Klimatologisk.
Klimatologisk blir det dannet lavtrykk i den intertropiske konvergenssonen (ITCZ) som en del av sirkulasjonen i Hadleycellen. Fordi solinnstrålingen er kraftigst over ekvator vil luften der stige fordi den blir varmere enn den omkringliggande luften. Dette fører til et mer eller mindre konstant lavtrykksområde rundt ekvator.
Termale lavtrykk.
I svært varme områder, som ørkener, kan det oppstå såkalte "termale lavtrykk". Disse oppstår når overflaten raskt blir varmet opp, og luften over begynner å stige. Dette fører til isolerte lavtrykk ved overflaten.


Joutseno.
Joutseno er en by og tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Byen har et innbyggertall på 10 821 (2004) og har et areal på 498,8 km² hvor 187,7 km² er dekket av vann. Joutseno var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Taipalsaari, Ruokolahti og Imatra. Den hadde også en ni kilometer lang grense mot Russland. Den 1. januar 2009 ble den sammenslått med Villmanstrand kommune.


Engelbert Humperdinck (sanger).
Engelbert Humperdinck på scenen i Las Vegas i 2008
Engelbert Humperdinck (født Arnold George Dorsey, 2. mai 1936 i Madras i Britisk India) er en britisk popsanger, best kjent for sine store hitlåter «Release Me» og «The Last Waltz», samt «After the Lovin'» og «A Man Without Love».
Humperdinck tok sitt artistnavn etter den tyske operakomponisten Engelbert Humperdinck.
Dorsey har solgt rundt 150 millioner plater etter sitt store gjennombrudd i 1967, og har etablert seg som en av verdens fremste liveartister gjennom en rekke utsolgte turneer. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Engelbert Humperdinck gir stadig konserter, og var i 2012 deltaker for Storbritannia i Eurovision Song Contest 2012 i Baku, med bidraget «Love Will Set You Free».
Barndom og oppvekst.
Som Arnold Dorsey, var Humperdinck en av ti søsken født i Madras, India, av offiser Mervyn Dorsey i den Britiske hæren og hans kone Olive. Humperdinck er Engelsk-Indisk, hans mor er av Indisk herkomst. Hans familie flyttet til Leicester, England, da han var omkring ti år. Han viste snart interesse for musikk og begynte å lære seg å spille saksofon. I løpet av 50-tallet begynte han å spille saksofon i nattklubber, men han begynte trolig ikke å synge før han var sytten år, da vennene hans lurte ham til å delta i en pub konkurranse. Han fikk kallenavnet «Gerry Dorsey» etter at han imiterte Jerry Lewis, og det kallenavnet brukte han nesten et tiår.
Selv om Humperdincks musikk karriere ble avbrutt av innkalling til tjeneste i den Britiske hæren på midten av 50-tallet, så fikk han sin første platekontrakt i 1958 med Decca Records etter at han dimmiterte. Hans første singel, «I'll Never Fall in Love Again», ble ingen hitlåt, men Humperdinck fikk prøve seg igjen et tiår senere med et helt annet resultat. Humperdinck fortsatte å jobbe i nattklubbene inntil 1961, da han ble rammet av tuberkulose. Etter at Humerdinck gjenvant helsen så returnerte han til nattklubbene, men med liten suksess.
Tidlig karriere.
I 1965, slo Humperdinck seg sammen med sin tidligere rom kamerat, Gordon Mills, som hadde blitt artistformidler og var manager for Tom Jones. Siden Humperdinck hadde slitt i mange år for å bli suksessfull, så foreslo Mills at han skiftet navn til det slående Engelbert Humperdinck, lånt fra den tyske opera komponisten Engelbert Humperdinck som blant annet var kjent for operaen "Hans og Grete". Mills ordnet også en ny kontrakt med Decca Records.
Første suksess.
Humperdinck nøt den første virkelige suksessen i Beligia, juli 1966, da han sammen med fire andre representerte England i den årlige Knokke sang konkurransen. I oktober, så var han på scenen i Mechelen. Humperdinck gjorde det også bra på Belgiske hitlister med «Dommage, Dommage» som førte til at hans første musikk video ble filmet, med Humperdinck i Zeebrugge havn.
På midten av 60-tallet besøkte Humperdinck Bert Kaempfert i hans residens i Spania og ble tilbudt tre sang arrangementer – «Spanish Eyes», «Strangers in the Night» and «Wonderland by Night». Vel tilbake i London spilte han inn alle tre sangene. Da han så at «Strangers in the Night» hadde potensial, så spurte han sin manager Gordon Mills om den kunne bli sluppet som singel. Men dette ble avslått fordi sangen hadde allerede blitt forespurt av Frank Sinatra.
Gjennombrudd.
I begynnelsen av 1967 så kom endelig gjennombruddet da Humperdincks versjon av «Release Me», i beste smørsanger stil med full koring på det tredje refrenget, om topp ti på begge sider av Atlanterhavet og nådde toppen i Storbritannia, med The Beatles' legendariske «Strawberry Fields Forever/Penny Lane» på andre plass. En ny revolusjonerende video viste Engelbert Humperdinck bundet med lasso. «Release Me» tilbragte 56 uker på UK Top 50s singel liste. På høyden av dens popularitet, solgte «Release Me» bortimot 85 000 eksemplarer daglig, og i mange år var dette den best kjente av hans sanger.
Humperdincks smørsanger-stil og hans pene ytre, en kontrast til Tom Joness energiske og sexy stil, ga Humperdinck en stor tilhengerskare, særlig blant kvinner. Humperdincks største kvinnelige fans, som også inkluderte den unge Prinsesse Anne, kalte seg selv «Humperdinckers». «Release Me» ble etterfulgt av ytterligere to hit ballader, «There Goes My Everything» og «The Last Waltz», som ga ham et rykte som smørsanger, en beskrivelse som han var uenig i: "Ingen liker å bli kalt smørsanger, når man ikke er det." sa Humperdinck til "The Hollywood Reporter" skribent Rick Sherwood, "Ingen smørsanger har den spennvidden som jeg har. Jeg kan treffe noter som ikke engang banken kan innløse. Jeg er en samtids popsanger, en elegant utøver."
På slutten av 60-tallet hadde Humperdincks sang repertoar blitt utvidet til å omfatte «Am I That Easy to Forget», «A Man Without Love», «Les Bicyclettes de Belsize», «The Way It Used To Be», «I'm A Better Man», og «Winter World of Love». I 1968 nådde singelen «A Man Without Love» andre plass på UK Singles Chart og albumet ved samme navn nådde tredje plass. På den tiden spilte han også inn, en rekke suksessfulle album som skapte fundamentet for hans berømmelse, slik som "Release Me", "The Last Waltz", "A Man Without Love", og "Engelbert Humperdinck". Hans eget TV program, "The Engelbert Humperdinck Show", var mindre suksessfullt, og ble avviklet etter bare seks måneder.
Ekteskap.
Humperdinck giftet seg med Patricia Healey i 1964. De har tilsammen fire barn og ni barnebarn.
1970-tallet.
Ved starten av 1970-tallet var Humperdinck travelt opptatt med opptak, og dette resulterte i en rekke signatursanger fra denne perioden: «We Made It Happen», «Sweetheart», «Another Time, Another Place», og «Too Beautiful To Last».
Men da Humperdincks ballade-aktige stil ble mindre populær, og etter at han hadde blitt noe influert av Broadway; konsentrerte Humperdinck seg om å selge album, live-opptredener, samt utvikle en elegant scenestil som gjorde at han ble et naturlig valg for Las Vegas og lignende arenaer.
I 1976 spilte Humperdinck inn «After the Lovin'», en ballade produsert av Joel Diamond og utgitt av Epic, et datterselskap av CBS. Sangen ble en topp ti hitlåt i USA, og markerte en annen milepæl i Humperdincks karriere, han ble nemlig nominert til en Grammy Award, solgte til gull, og vant prisen for «årets mest spilte Juke Box singel». Albumet ved samme navn nådde topp tjue på de amerikanske salgslistene, og innbrakte Humperdinck en «Double Platinum».
Joel Diamond fortsatte å produsere album for Humperdinck på plateselskapet Epic, og det resulterte i titler som "This Moment In Time" (1979) som toppet salgslistene for godt voksne i USA, samt to juleplater. De to er fortsatt gode venner i dag.
Det var en bevisst satsing på å fornye sin musikk og sitt image. «Jeg liker ikke å gi folk det de allerede har sett,» sa Humperdinck i 1992, «Jeg tar jobbbeskrivelsen "underholder" veldig alvorlig!». Videre skal Humperdinck ha sagt at han får sin største inspirasjon fra folk som sier «Jeg ante ikke at du kunne gjøre det der!». Humperdinck har også forsvart sine egne fans (de såkalte Humperdinckers), som i stor grad bidro til at han fortsatte å selge plater selv etter at de sluttet å spille sangene hans på radioen. Humperdinck sier selv «De er veldig lojale mot meg og vil gå veldig langt for å forsvare mitt rykte. De er tennpluggen til min suksess.»
Humperdinck har senere avslørt at han hadde lite eller ingenting å si når det kom til utvelgelsen av låter til hans album, en kjensgjerning som i sin tid ledet til spørsmål om Humperdinck var sin egen herre, eller plateselskapets/managerens marionett (nikkedukke).
Men etterhvert som karrieren steg fremover, så fikk Humperdinck mer kreativ frihet, og følgelig et større utvalg av sanger, i tillegg til sine sukkersøte ballader. Men uansett var romantikk fortsatt essensiell i hans musikk og hans fans kalte ham «Kongen av romantikk», så sent som i april 2010.
1980- og 1990-tallet.
På 1980-tallet, i en alder av nesten femti år, spilte Humperdinck fortsatt inn plater regelmessig og holdt opptil 200 konserter pr. år, og klarte allikevel å opprettholde familielivet sitt. Humperdinck og hans kone Patricia oppdro fire barn (Bradley, Scott, Jason og Louise) som ettersigende også skal ha blitt involvert i deres fars karriere da familien pendlet mellom hjemmene sine i England og det sørlige California.
I 1988 saksøkte Humperdinck tidsskriftet "National Enquirer" for injurier. Opphavet til de injurierende påstandene skal ha vært Kathy Jetter, moren til Humperdincks uekte barn, i form av en begjæring til New Yorks Familierett, i et forsøk på å øke barnebidraget fra Humperdinck. Men Jetter tapte. Jetter hadde lyktes i farskapssaken som hun anla mot Humperdinck i kjølvannet av at hun fødte datteren Jennifer i 1977.
1989 var et begivenhetsrikit år for Humperdinck. Han ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame og vant en Golden Globe Award som «årets Entertainer». Videre engasjerte Humperdinck seg i veldedige formål som «Leukemi Research Fund», det amerikanske Røde Kors, den amerikanske lungeforeningen og flere AIDS hjelpeorganisasjoner. Han skrev også en sang for én gruppe, temasangen for «Reach Out». Humperdincks gamle venn Clifford Elson skal ha sagt: «Han (Humperdinck) er en gentleman, i en business hvor det ikke kryr av gentlemenn.»
I 1989 spilte han også inn albumet "Step Into My Life", utgitt som "Ich Denk An Dich" i Tyskland, hvor samtlige sanger på albumet var skrevet av Dieter Bohlen fra duoen Modern Talking (noen i samarbeid med Barry Mason). Albumet inneholdt «Red Roses For My Lady», «I Wanna Rock You In My Wildest Dreams», samt en versjon av Dieter Bohlen første hit, fra albumet "Modern Talking", «You're My Heart, You're My Soul».
I 1996 fikk Humperdinck fremføre The Star-Spangled Banner før starten av 1996 sesongens «Daytona 500» billøp. Videre var Humperdincks sang, «Lesbian Seagull», med i soundtracket (filmmusikken) til filmen "Beavis and Butt-head Do America". I filmen blir sangen sunget av en av Beavis and Butt-Heads lærere, Mr. Van Driessen.
Det 21. århundre.
Humperdinck nådde topp fem på de britiske salgslistene i 2000 med albumet "Engelbert At His Very Best". I 2004 gjentok han bedriften etter at han hadde vært med i en tv-reklame for bryggeriet John Smith's Brewery.
Våren 2003 samarbeidet Humperdinck med den Grammy-vinnende artisten og produsenten Art Greenhaw for å spille inn roots/gospel albumet "Always Hear the Harmony: The Gospel Sessions". På albumet medvirket også Light Crust Doughboys, The Jordanaires og Blackwood Brothers Quartet. Det kritikerroste albumet ble nominert for en Grammy for «Beste Country eller Bluegrass gospel album». Humperdinck ble fotografert sammen med flere generasjoner fans på Grammy Awards-utdelingen i Los Angeles 2004, der han var æresgjest.
I august 2005 auksjonerte Humperdinck bort sin Harley-Davidson motorsykkel på eBay for å samle inn penger til luftambulansen i Leicestershire, hvor han tilbragte mesteparten av sin barndom. I september 2007 utga Humperdinck et hyllest-album til britiske komponister, med tittelen "The Winding Road".
Den 25. februar 2009 annonserte byrådet i Leicester City at Humperdinck skulle få Leicesters ærespris, sammen med forfatteren Sue Townsend og den tidligere profesjonelle fotballspilleren Alan Birchenall.
19. desember 2009 opptrådte Humperdinck på Carols in the Domain, en populært julekonsert som arrangeres i Sydney i Australia. 17. oktober 2010 fikk Humperdinck opptre i den prestisjetunge konserthallen «Orchestra Hall» i byen Minneapolis, Minnesota i USA. Konserten ble arrangert av impresarioen Lilly Schwartz. I november 2010 holdt han en rekke konserter i Australia, samtidig som han utga sitt nytt studioalbum med tittelen "Released".
Humperdinck er ganske populær i India, hvor han i tillegg til å besøke sin mors familie, også har opptrådt en rekke ganger.
Eurovision Song Contest.
Den 1. mars 2012, annonserte BBC at Humperdinck skulle representere Storbritannia i finalen i Eurovision Song Contest 2012, som ble arrangert i Baku i Aserbajdsjan, den 26. mai.
Sangen «Love Will Set You Free» ble først offentliggjort den 19 mars, og var skrevet av den Grammy-vinnende produsenten Martin Terefe og Sacha Skarbek.
I en alder av 76 år skulle dette gi Humperdinck rekorden som den eldste sanger som noensinne har opptrådt i Eurovision Song Contest. Men denne rekorden ble snart slått av den russiske deltageren Natalya Pugachyova fra gruppen Buranovskije Babusjki, som var noen måneder eldre. Dermed fikk Humperdinck bare rekorden som den eldste mannlige sangeren som har deltatt i ESC.
Humperdinck – som var førstemann ut i konkurransen – endte på en skuffende 25. plass med kun 12 poeng.


Gabriel Axel.
Gabriel Axel (også kjent som Gabriel Mørch) (født 18. april 1918) er en dansk filmregissør og skuespiller. Axel er særlig kjent fordi han i 1988 vant en Oscar for beste utenlandske film, "Babettes gjestebud", basert på Karen Blixens roman av samme navn.
Liv og karriere.
Gabriel Axels vokste opp i Paris hvor familien flyttet til da han var barn. Farens møbelfabrikk gikk konkurs og familiens fire barn ble sendt hjem til Danmark i 1935. Her ble Axel først utdannet som møbelsnekker før han i 1943 ble tatt opp på Det kongelige Teaters elevskole.
Som ferdig utdannet skuespiller vendte Axel tilbake til Frankrike i 1946. Han arbeidet som skuespiller, blant annet på turneer med parisiske teatre.
I begynnelsen av 1950-årene kom han igjen til Danmark, hvor han blant annet opptrådte på Riddersalen og fikk sine første filmroller. I løpet av 1950-årene iscenesatte han en hel del teaterforestillinger og han var en meget benyttet instruktør på TV-teatret. I 1955 debuterte han også som filminstruktør.
I 1970-årene reiste Axel igjen til Frankrike for å arbeide. Sitt store internasjonale gjennombrudd fikk han i 1988 med den Oscarvinnende filmen "Babettes gjestebud".
Kulturkanonen.
"Babettes gjestebud" ble i 2005 tatt opp i den danske Kulturkanonen.


Settebello.
Settebello var et luksuriøst høyhastighetstog som gikk mellom Roma og Milano på de italienske statsbanene.
Det ble lansert i 1953 som transportmiddel for forretningsfolk med dårlig tid og for turister som hadde råd til de dyre billettene. De kostet nesten det dobbelte av vanlige førsteklassebilletter. Flyselskapene tilbød ennå ikke innenlandske fly i skytteltrafikk, og Settebello var mye raskere enn noen bil. Med enn toppfart på 180 km/t var det som et lynraskt, femstjernes hotell på hjul. Opptil 190 passasjerer satt i 15 rommeige salonger med lenestoler og sofaer. Salongene var stille og rolige fordi vognene var helt lydtette. Det var dusjer om bord, og hele toget hadde klimaanlegg. Interiøret var elegant utsmykket, og utvendig var toget malt i sølvgrått og grønt. Turen på 63 mil fra Milano til Roma tok fem og en halv time.
Settebello delte Direttissimalinjen med et annet ekspresstog til Roma 7 minutter senere, men Settebello holdt seg godt foran. Linjen gikk gjennom Apenninene og kjørte gjennom 29 kilometer tunneler, blant annet den 18,5 kilometer lange Galleria del Appenino, verdens nest lengste hovedlinjetunnel. Settebello var i drift fram til 1970.


Prisme (geometri).
Et geometrisk prisme er en romfigur. Prismet blir bestemt av en mangekant (polygon) som markerer grunnflaten, og et linjestykke som markerer høyden. Grunnflaten bestemmer navnet til prismet, og det fins en identisk flate på toppen av prismet. Grunnflaten og toppflaten i et prisme kalles endeflater. De flatene som ligger mellom endeflatene i et prisme kalles for sideflater, og de har form som parallellogram
Dersom sideflatene står vinkelrett på endeflatene, kaller vi prismet for et rettvinklet prisme. I motsatt fall har vi et skjevt prisme.
Glassprismer og de matematiske forhold med lysbrytning og helningsvinkler i prismer som ikke er likesidet er viktig del av optikken og brukes blant annet ved framstilling av prismekikkerter og brilleglass.


Bolteløkka skole.
Bolteløkka skole er en barneskole på Bolteløkka i Oslo. Skolen ble åpnet i oktober 1898. Den gang var det 1299 elever som startet sin undervisning på skolen. Den var lenge en av de største barneskolene i Norge med daglig undervisning i to skift, formiddag og ettermiddag.
Bolteløkka skole har 7 klassetrinn fordelt på 2 skolegårder.
Barna på skolen har gode lekeforhold med nylig bygde klatrestativer, tre fotballbaner, en ballbinge, en stikkballbane og en basketballbane.
Skolen er også nylig oppusset med en ny sløydhall, restaurert aula og to nye klasserom i anekset hvor det også er SFO.


Førde barneskule.
Førde barneskule er den eldste skolen i Førde og ble oppført i 1894. Skolen er en barneskole og har rundt 250 elever fordelt på 14 klasser. Den har også egen mottaksklasse for barn ved mottakssenteret for flyktinger på Bergum i Førde. Skolen dekker primært området nord for elven Jølstra i Førde.
Skolen ble utsatt for brann i 2004 og i 2007 flyttet den inn i nye lokaler.


Spikertelt.
Spikertelt var i utgangspunktet betegnelse på et snekret tilbygg til en campingvogn. Betegnelsen spiller på at det er en mer permanent konstruksjon på samme sted som man normalt finner et vanlig fortelt av stoff og plast.
Spikertelt benyttes oftest på campingvogner som ikke transporteres langs veien, men som har fast oppstillingsplass og brukes som hytte i alle fall større deler av sesongen. Spikerteltene er ofte svært forseggjorte konstruksjoner, gjerne med isolasjon og varme slik at de kan brukes året rundt.
Etterhvert har man også fått spikertelt i typisk sandwich konstruksjon, såkalte "Termotelt". Dette er bygget på samme prinsippene, men da laget i annet materiale. (Metal eller aluminium med en isolasjon i midten, derav navnet sandwich)


Halbrend barne- og ungdomsskule.
Halbrend barne og ungdomskule (HUSK) er en barne- og ungdomsskole i Halbrendslia i Førde kommune, Sogn og Fjordane. Skolen sto ferdig høsten 1974, men har senere blitt påbygd.
Skolen har elevklasser fra 5. – 10. klassetrinn, 1. – 4. klasse i kretsen hører til Flatene barneskule. Skolekretsen dekker sørsiden av Førde sentrum, Bruland, Halbrendslia, Slåttebakkane og området til Ulltang.


Rikku.
Rikku er en fiktiv figur fra den japanske spillserien "Final Fantasy". Rikku er ung samt modig og opptrer i spillene "Final Fantasy X" og "Final Fantasy X-2".
Rikku er kusinen til Yuna, som mye av handlingen i Final Fantasy X og X-2 spinner rundt.
Rikku regnes som å være en Al Bhed, noe som karakteriseres med hennes grønne spiralformede pupiller. Som alle andre Al Bhed er ikke Rikku redd for å bruke maskiner, noe som er forbudt ifølge den mektige religiøse organisasjonen Yevon.


Flatene.
Flatene er navnet på området ytterst på Hafstad i Førde. Området er flatt sett i forhold til resten av landskapet derav navnet Flatene.


Hafstad.
Hafstad er navnet på den delen av Førde som ligger på sørsiden av elven Jølstra. Navnet Hafstad blir som oftest brukt med prefikser som Ytre og Indre Hafstad. Hafstad er i stor grad dyrket på gammel sjøbunn og elvegrunn. Tidligere fulgte Jølstras løp den nåværende riksveien, men til sist brøt elven igjennom nordover mot Anga på Vie, og det gamle elveløpet og osen kom da gradvis i bruk som jordbruksland. Også videre vestover langs elveløpet har Hafstad fylt ut viker og bukter med hjelp fra landheving og oppmudring.
Forstavelsen "hafs-" kan ha samme stammen som ordet hav, altså noe som hever seg/stiger opp. "Hav" betydde opprinnelig flo sjø. Stedsnavnforskeren Eivind Vågslid har diskutert teorien i en artikkel i lokalavisen "Firda". Når man tidligere kom sjøveien inn til Førde oppover Jølstra, var det nettopp ved Hafstad de reisende merket seg terskelen mellom fjord og elv. Det kunne være lurt å gå inn nettopp ved flo sjø, og da var navnet Hafstad nærliggende.


Chr. Michelsens Institutt.
Chr. Michelsens Institutt (CMI) ble grunnlagt i 1930. CMI er i dag et av Skandinavias ledende uavhengige institutter for forskning og informasjon innen rettighets- og utviklingsspørsmål. Under ledelse av direktør Ottar Mæstad har CMI 40 ansatte forskere hovedsakelig fra fagene sosialantropologi, samfunnsøkonomi og statsvitenskap.
CMIs geografiske fokus er på Afrika sør for Sahara, Sør- og Sentral-Asia og Midtøsten, og delvis også på Sør-Amerika. Tematisk fokus ligger på ti hovedtemaer: «Aid», «Global health and development», «Governance and corruption», «Natural resources», «Peace and conflict», «Rights and legal institutions», «Public finance management», «Poverty dynamics», «Cultures and politics of faith», og «Gender relations from the local to the global».
CMI har et tett samarbeid med flere institusjoner, som Universitetet i Bergen, NHH og Anti-corruption Resource Centre (U4).
Historie.
Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet er oppkalt etter tidligere statsminister Christian Michelsen (1857–1925). Michelsen donerte hoveddelen av sin store formue til et fond som skulle gå til opprettelsen av et institutt som skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser.» Ideen var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. CMI ble senere opprettet 15. mars 1930.
Økonomen Just Faaland og statsviteren Stein Rokkan utviklet instituttets forskning og ansatte flere forskere på 1950-tallet. I 1965 ble Development Action and Research Programme (DERAP) opprettet som et utviklingsøkonomisk prosjekt, og de neste tiårene ble utviklingsspørsmål et av kjerneområdene for CMI. På 1980-tallet opprett instituttet et menneskerettighetsprogram som sammen med DERAP ble instituttets to viktigste områder i samfunnsforskning. På 1990-tallet ble Christian Michelsen Research (CMR) skilt som en egen institusjon, og CMIs kjerneaktivitet ble samfunnsforskning.


Campingvogn.
Campingvogn er en tilhenger som benyttes som mobilt oppholds- og overnattings-sted, og som vanligvis kan trekkes av en vanlig personbil. Det er vanlig å benytte såkalte fortelt, et spesiallaget telt som spennes fast til den siden av vogna som har inngangsdør, noe som kan mer enn fordoble det effektive innearealet. Enkelte lager mer permanente konstruksjoner istedenfor fortelt dersom vogna står fast plassert et sted, populært kalt spikertelt eller termotelt.
Historie.
Den første campingvogn beregnet for transport med personbil ble lansert av engelske Eccles i 1919. I Norge tok ferieformen fart på 1960-tallet. En moderne campingvogn er utstyrt med tekniske innretninger for hygiene og matlaging. Alle vogner som selges på det norske markedet i dag er utstyrt med isolasjon og varmeanlegg for helårsbruk. Det benyttes propangass eller elektrisitet til varme og matlaging.
Mobile hjem.
Oversettelsen "campingvogn" er ofte feilaktig brukt på norsk om de amerikanske "mobile homes". Disse har ingenting med camping å gjøre, men er seksjonsbyggede, mobile boligenheter.


Torbjørn Hystad.
Torbjørn Hystad (født 15. september 1918 på Vaterland i Oslo, død 24. desember 2004) var en norsk kommunist og motstandsmann. Han blei med i Norges Kommunistiske Parti (NKP) i ung alder. Under den tyske okkupasjonen av Norge deltok han i Milorg og i motstandsarbeidet til NKP. Han var blant annet ansvarlig for distribusjonen av den illegale NKP-avisa Friheten i Oslo-området. I aller siste fasen av krigen, like før kapitulasjonen, ble Hystad arrestert. Han ble satt på Møllergata 19 og sterkt torturert av tyskerne.
Hystad ble med i det som ble kalt den maoistiske eller marxist-leninistiske fraksjonen i NKP på 60-tallet. Han var med på å bryte med NKP og danne Marxist-Leninistisk Front (MLF), seinere Kommunistisk Arbeiderforbund (KA). Han var den siste redaktøren av KAs avis Den Røde Arbeideren.
Hystad var også med i Vennskapssambandet Norge-Kina og deltok i vennskapsarbeidet med Cuba. Han engasjerte seg dessuten for flyktningene fra Eritrea.
Hystad arbeidet i mange år ved Statens kornforretning. Den siste dagen gikk han ikke på arbeidet fordi han ikke ønsket gullklokke fra arbeidsgiveren eller medalje for langt og trofast virke i staten. Men Leninmedaljen fikk han.


Steve McManaman.
Steven Charles McManaman (født 11. februar, 1972, i Liverpool, England) var på 1990- og 2000-tallet en kjent engelsk fotballspiller. Han spilte på midtbanen i to av Europas største klubber – Liverpool og Real Madrid.
Han er den mest suksessrike engelske fotballspilleren utenfor England, om man teller i antall troféer og titler, og han var den første engelske fotballspilleren som vant Europacupen med en ikke-britisk klubb.
Liverpool FC.
Han var YTS hos Liverpool FC og signerte profesjonell kontrakt på starten av 1990-tallet under daværende manager Kenny Dalglish. Han gikk gradene på Melwood og skulle senere bli en av klubbens aller største stjerner i klubbens lite suksessfulle periode, hvor de bare vant FA-cupen i 1992 under Graeme Souness og Ligacupen i 1995 under Roy Evans.
I sesongen 1991/92 ledet hans samarbeid med Ian Rush og Dean Saunders Liverpool frem til FA-Cup-finalen, der han la opp til Michael Thomas sitt mål. McManaman viste seg som en av Storbritannias største vingtalenter sammen med Ryan Giggs på Manchester United. I 1995 lagde han begge målene og ble "Man of the Match" i Ligacup-finalen.
I 1997 var han blitt en av de største stjernene på Liverpool og det kom transferforespørsler fra Juventus og FC Barcelona på £12.5 millioner, men McManaman, som den lojale personen han var, ville ikke til noen av dem. Han var en viktig spiller på Liverpool og datidens Middlesbrough FC-manager Bryan Robson sa følgende om McManaman: "Alle vet at hvis de stopper McManaman stopper de Liverpool".
Dessverre var det ikke bare fryd og gammen for McManaman, som sammen med Jamie Redknapp, David James, Jason McAteer og Stan Collymore fikk rykte på seg for å være ei festløve. Samtidig hadde McManaman og co. modell-kontrakter med selskaper som Top Man, Hugo Boss og Armani. Alt det gjorde at de fikk kallenavnet "Spice Boys".
Han fikk til tider kritikk for å score for få mål, men det gjorde han opp for med alle innleggene og oppløpene til klassespillere som Robbie Fowler og senere Michael Owen.
I 2006 kom han inn som nummer 22 på listen "100 Players Which Shook The Kop" og han holder fortsatt rekorden i Liverpool som den spilleren med flest målgivende pasninger.
Real Madrid.
Året 1999 forlot McManaman klubben i sitt hjerte og tok turen til Real Madrid, som fikk ham gratis etter den mye omtalte Bosman-dommen. Steve ble dermed den andre engelske spilleren i Real Madrid etter Laurie Cunningham, som spilte der på 1980-tallet, og han var den mest høyprofilerte engelske fotballspilleren som hadde gått til Spania siden Gary Lineker gikk til Barcelona.
Han ble med hele veien til Champions League-finalen i 2000 og ble kåret til banens beste der han scoret på en fantastisk volley i 3-0-seieren over Valencia CF.
Sesongen 2000/01 var en av hans beste og Steve var meget delaktig i gulljakten og innkaseringa av trofeet i Primera Division. Dessverre fikk han mindre og mindre spilletid for Real Madrid da de på den tida valgte ut troppen etter den kommersielle markedsverdien, og ikke etter hvordan man gjorde det på trening. Det er en kjensgjerning at "Macca" alltid var en av de som trente hardest. Dette kom frem i hans biografi "Disneyfication of Real Madrid".
Selv om det ble mindre spilletid viste han sin verdi på banen de gangene han slapp til, noe som resulterte i stor respekt blant de andre stjernene som Ronaldo, Raúl González, Zinedine Zidane, Luís Figo, Guti og Iván Helguera.
McManaman vant sin andre Champions League-medalje i sin tredje sesong for klubben 2002.
Påfølgende sesong ble det bare 21 kamper, hvorav 9 fra start, noe som fikk fart i ryktene om en potensiell overgang.
Manchester City.
Det året David Beckham ankom klubben mistet McManaman sin plass i laget. Dette resulterte i at han forlot spansk toppserie og vendte nesa hjem til England og Premier League. Med seg på lasset fikk han også Claude Makélélé som gikk til Chelsea, Fernando Hierro som gikk til Bolton og senere Fernando Morientes som endte opp i Liverpool.
Han ble signert av Kevin Keegan og Manchester City hvor han ble lagkamerat med bestevenn og tidligere lagkamerat i Liverpool FC, Robbie Fowler, men på grunn av at han ofte gikk skadet og etter sigende virket umotivert, mistet McManaman plassen på høyrekanten til unge Shaun Wright-Phillips og etter to sesonger i Manchester City la Steve McManaman opp som spiller.
Statistikker.
Han fikk 37 kamper og 3 mål for Englands herrelandslag i fotball.
Etter spillerkarriéren.
Etter endt fotballkarriére har han spilt i fotballfilmen Goal! 2 som handler om en ung mexicaner, Santiago Munez, som, etter å ha briljert for Newcastle, blir hentet til Real Madrid. Filmen heter sågar "Living The Dream". I denne filmen har McManaman en rolle i støtteapparatet rundt laget.
Steve McManaman har også jobbet for sportskanalene ITV og ESPN Star. Fritiden har noen ganger blitt brukt til fotball, da for Liverpool Legends som er et sammensatt lag av gamle Liverpool-spillere og Hong Kong Rangers; et lite fotballag fra Hongkong.


Strømbryter.
En Strømbryter er en elektrisk innretning som kan bryte en forbindelse mellom to ledere slik at strøm ikke lengre kan flyte gjennom bryteren. Tilstanden kalles "av". I tilstanden "på" er lederne forbundet og strømmen kan flyte. En klassisk strømbryter er utført mekanisk. Modernere utgaver som benytter halvledere for samme funksjon kalles til vanlig ikke brytere. Strømbrytere benyttes typisk til å skru av og på lys og elektriske eller elektroniske apparater.
Den styrende mekaniske delen (aktuatoren, se nedenfor) kan også betjene flere brytere samtidig. Bryterne kalles da poler ved nummereringen, som eksempelvis "tre-polet".
Aktuator.
Den bevegelige delen som overfører kraften for å endre bryterens posisjon kalles "aktuator" og kan være utformet på forskjellige måter.
Kontakter.
I sin enkleste form, har en bryter to elektrisk ledende biter som kan settes i kontakt med hverandre for å slutte en elektrisk krets og adskilles for å bryte kretsen. Disse bitene kalles bryterens "kontakter".
Noen sett av kontakter kan være normalt åpne (ofte merket NO for engelsk "normally open") inntil de lukkes ved å aktivere bryteren, mens andre kan være normalt lukket (ofte merket NC for engelsk "normally closed") inntil de åpnes ved å aktivere bryteren.


Mona Simpson.
Mona Simpson er en fiktiv figur og moren til Homer i "Simpsons". Hun debuterte i "Simpsons" i episoden «Mother Simpson» i november 1995. I denne episoden kommer hun tilbake til sønnen, 27 år etter at hun forlot ham som 10-åring, etter at hun hadde ødelagt bakterielaboratoriet til Mr. Burns på 1960-tallet som politisk aktivist. Senere har hun sendt sønnen sin brev og pakker, men ingen har kommet fram før i en sen episode. Da fikk Homer alle på en gang og «måtte» spise opp alle sjokolade o.l. moren hadde sendt ham.


Ana Lucia Cortez.
Ana Lucia Cortez er en fiktiv karakter i den amerikanske tv-serien "Lost", spilt av Michelle Rodriguez. Hun tiltrådte i andre sesong som en hovedrolle, men hadde en kort opptreden i første sesongs finaleavsnitt "Exodus". Hun opptrer i 23 av 121 episoder.
Ana Lucia forteller i Collision at hun føler seg død inni; Det kan være årsaken til hun fremstår barsk, kald og kontant. Hun er konsekvent, hvilket blant annet sees i "The Other 48 Days" hvor hun på mistanke alene kaster den mistenkte personen i et utgravet fangehull. Hun besitter også lederegenskaper – sett i samme avsnitt – og er betraktet som den singulære årsaken til at halepartiets overlevende klarte seg tilstrekkelig til å bli gjenforent med folkene fra midtseksjonen. Hun er hevngjerrig og akter å bryte både regler og protokoll for å få sin ønskede revansje. Hun utviser også tegn på psykisk ustabilitet, selv om det ikke foreligger menneskelig begrunnelse for dette.
Sesong 2.
Halepartiets overlevende finner Jin og binner ham til et tre. Han slipper fri og alarmerer Sawyer og Michael som nettopp har drevet i land på restene av tømmerflåten, men de får ikke gjort noe før Mr. Eko slår alle tre bevisstløse. Halepartiets overlevende kaster de tre i fangehullet. Ana Lucia blir på eget ønske kastet ned i hullet for å undersøke fangene nærmere. Hun stjeler Sawyers pistol og blir trukket opp igjen, etter å ha hørt deres forklaringer. I samråd med sine allierte velger de at tro på de tres historie, og bringer dem med tilbake til deres egentlige oppholdsted.
Da de finner Jin, Sawyer og Michael kan de omsider forenes med midtsesjonen.
Da Locke en morgen forhører seg om hun vil snakke med en mann han har i stasjonen, og som han ikke har lyst til skal være der, inviteres Ana dit ned for å avhøre Henry Gale. Gale holder fast på den historien han også fortalte Sayid: At han styrtet ned i med en luftballong og opprinnelig var fra Minnesota. Hun er med på den ekspedisjon som skal oppklare Bens alibi.
Michael venner tilbake til stasjonen og Ana ber ham ta livet av Ben og gir ham pistolen. Men uventet blir hun drept av sitt eget våpen.
Se også.
Cortez, Ana Lucia


CC Cowboys.
CC Cowboys er et norsk rockeband fra Fredrikstad. Deres første album utkom i 1990 og hadde tittelen "Blodsbrødre". Bandets navn stammer fra sangen «CC Cowboys» av det svenske bandet Imperiet. For debutalbumet "Blodsbrødre" ble CC Cowboys kåret til årets nykommer under utdelingen av Spellemannprisen 1990.
Diskografi.
CC Cowboys konsert på Gjøvik.
CC Cowboys konsert på Gjøvik.


Bjarne Hope.
Bjarne Johannes Hope (født 30. mars 1944 i Masfjorden, død 30. juni 2006) var skattedirektør (leder for Skattedirektoratet) fra 1. juli 1995 til sin død 30. juni 2006. Han var utdannet sivilingeniør ved NTH i Trondheim i 1968 med hovedfag innen industriell økonomi og organisasjon. Like før sin død, 22. juni 2006 ble han tildelt ordenen Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv. I 2005 mottok han YS' likestillingspris. Han var broren til Einar Hope.


Arne Kielland.
Arne Kielland (født 8. september 1939 i Skien, død 6. juli 2003 i Bø i Telemark) var en norsk politiker (V, Ap og SV) og avisredaktør.
Han ble ansatt som landssekretær for Norges Unge Venstre i 1958, men brøt med partiet Venstre med overgang til Arbeiderpartiet i 1959. Han tok initiativ til ”Ungdomsaksjonen for samnorsk” som senere ble til Landslaget for språklig samling. Ansatt som journalist i Porsgrunns Dagblad. Deltok et halvt år i FNs fredsbevarende styrke til Kongo 1963 med sersjants grad. Oppholdt seg 1964-65 syv måneder i Nigeria-provinsen Biafra som to år senere søkte selvstendighet.
Arne Kielland var formann for AUF i Telemark 1966-67. I 1967 tok han magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og var i perioden 1967-1969 ansatt som redaksjonsekretær i Arbeidets Rett, Røros. Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag 1969. Som medlem av Stortingets justiskomiteen var han særlig opptatt av avkriminaliseringen av mannlig homofili. Han fremmet en interpellasjon om opphevelse av lovparagrafen i 1970, og fikk gjennomslag to år senere. Kielland var saksordfører for denne saken som var en naturlig avslutning av et sterkt engasjement for det han kalte «denne skampletten i straffeloven».
Han forlot Arbeiderpartiet etter folkeavstemningen om EF i 1972, og meldte overgang til Sosialistisk Folkeparti 25. september 1972, samme dag som folkeavstemningen ble avholdt. Tidspunktet var ikke tilfeldig valgt. Han ville vise at utfallet av avstemningen ikke hadde betydning for skiftet. Han ble gjenvalgt til Stortinget for Sosialistisk Venstreparti i Telemark i1973.
I sin tid som stortingsrepresentant var han medlem av justiskomiteen 1969-1973, utenriks- og konstitusjonskomiteen 1973-1975 og forsvarskomiteen 1975-1977.
Etter stortingsperioden ble han tilknyttet Telemark distriktshøgskole i Bø, som amanuensis 1985 – 1987. I 1986 startet han lokalavisen Bø Blad, hvor han arbeidet som redaktør og journalist fra 1987, og fortsatte som avisens redaktør til sin død i 2003.
Kielland hadde tillitsverv i Fellesrådet for det sørlige Afrika og Norsk-Cubansk Forening, og kombinerte sin interesse for idrett med tillitsverv i styret for Norges Cykleforbund.


Bidrag.
Bidrag er en ytelse i form av penger eller naturalia til et formål eller en organisasjon. Et bidrag er vanligvis mer eller mindre frivillig, i motsetning til avgifter eller skatt.
Å gi bidrag er vanlig i forbindelse med veldedighetsformål. Det er også vanlig i forskjellige foreninger og lignende, ikke minst i religionssamfunn.


Zobolam.
Zobolam er en fiktiv person som forekommer i flere av Henrik Wergelands verker. Navnet «Zobolam» henspiller på Jens Obel Praem, en prokurator Henrik Wergeland lå i en langvarig strid med.


Fibromyalgi.
Fibromyalgi (også kjent som «FM» og «fibro») er den mest utbredte årsak til kroniske smerter. Bare i USA er det antatt at 2 prosent av befolkningen, dvs 5,6 millioner mennesker, lider av denne sykdommen. Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 100 000 fibromyalgirammede. Forbundet ble stiftet i 1985 og har ca 6500 medlemmer.
Ifølge Norsk Revmatikerforbund er et smertesyndrom som rammer åtte ganger så mange kvinner som menn. Typiske symptomer er verkende og brennende smerter i muskler og i muskelfestene rundt ledd. Mange plages av morgenstivhet og overveldende tretthet. Årsaken til sykdommen er ikke kjent.
Historikk.
Fibromyalgi, opprinnelig kjent som fibrositis, ble godkjent av the American Medical Association som en reell sykdom og grunnlag for uførepensjon i 1987. Samme år kalte legen Goldenberg tilstanden for Fibromyalgi i en artikkel i tidsskriftet. Selv om Goldenbergs artikkel ble publisert i et høyt aktet medisinsk tidsskrift, var enkelte leger fortsatt nølende i å akseptere FM som en reell diagnose. Legers motvilje mot å bruke diagnosen skyldtes i stor grad mangel på objektiv evidens for tilstanden. Med andre ord, det finnes ingen røntgenbilder eller blodprøver som kan dokumentere at du har FM.
Fibromyalgi er tradisjonelt ansett å høre inn under de revmatiske lidelsene, jf. (WHO), som klassifiserer fibromyalgi som en bløtdels revmatisk lidelse som har fått eget diagnosenr: ICD-10 M 79,9.
Stadig flere forskere forklarer sykdommen som en defekt på immunforsvaret.
Fibromyalgi er blitt kalt en symptomdiagnose. Bakgrunnen for dette er at legene ikke kan stadfeste sykdommen gjennom patologiske prøver som nevnt over. Dette er også hovedgrunnen for at FM er kalt et syndrom i stedet for en sykdom. Enkelte leger og forskere er heller ikke overbevist om at noen ”bare” har fibromyalgi. De mistenker at andre sykdommer som for eksempel Lyme borreliose (også kalt Lymes sykdom), eller ryggproblemer forblir udiagnostisert og feilaktig diagnostisert som fibromyalgi eller andre syndromer som Kronisk tretthetssyndrom (også kalt "ME") og Myofascial syndrom. Man mistenker at andre sykdommer ikke blir oppdaget og i stedet blir gitt merkelappen fibromyalgi.
Pasientene føler seg ofte mistrodde og lite respektert, og mange leger rangerer lidelsen nederst i det medisinske statushierarki.
Årsak.
Enkelte leger og forskere mener at alle tilfeller av fibromyalgi har en årsak, som for eksempel whiplash, Arnold Chiari eller cervical stenosis, Lyme borreliose (lymes sykdom), mycoplasma eller luftveisinfeksjon, kronisk mono Epstein Barr virus, lupus eller revmatisk sykdom. Man vet foreløpig ikke noe sikkert om årsaken til fibromyalgi.
Det har vært konstatert at fibromyalgi diagnosen faktisk kan utgjøre en risiko for pasienten fordi symptomer som dukker opp i ettertid ofte ikke tas alvorlig og bare tilskrives FM. Ifølge en rapport i tidsskriftet the British Medical Journal, februar 2002, dør FM-diagnostiserte pasienter oftere på grunn av kreft enn andre pasienter fordi legene ikke tar symptomene og klagene deres seriøst. Den riktig kreftdiagnosen kan i slike tilfeller bli stilt for sent. Det er derfor hevdet at FM-diagnosen kan bidra til at man slutter å utrede pasienten for tidlig og dermed ikke oppdager hva som reelt feiler vedkommende.
Diagnose.
Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – eller også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at FM pasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter.
A. Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
B. Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte "tenderpoints" (ømme punkter)
De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer. Man har avdekket at det eksisterer 75 andre tenderpoints, men de er ikke brukt for diagnostisering.
Selv om kriteriene fokuserer på, ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte tenderpoints, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med Fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.
Ifølge nyere forskning som er publisert i en artikkel i, april 2007, forkastes nå teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.
Ifølge fibromyalgi spesialisten vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse. Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff.
Det er viktig at fibromyalgi ikke forveksles med myofasciell smerte. Denne type smerte stammer fra myofascielle triggerpunkter som pga. nevrogen konvergens og divergens overfører smerte og trykkømhet til en for hvert triggerpunkt spesifikk utstrålingssone. Triggerpunktet, en palpabel, øm oppfylning i en stram muskelfiberstreng, er derfor sjelden lokalisert der pasienten kjenner smerten. Det er imidlertid ikke uvanlig at en pasient lider av både fibromyalgi og myofasciell smertesyndrom. Se mer om. Triggerpunkter er mao ikke det samme som øme punkter, kalt tenderpoints på engelsk.
Behandling.
Manglende forståelse av årsaken til fibromyalgi har gjort at man kurativt har hatt lite å tilby.
Det foreligger flest medikamentstudier. Trisykliske antidepressiver (amitriptylin) kommer bedre ut enn placebo med tanke på søvnkvalitet, total bedring, smerte, tretthet, ømhet og stivhet. Effekten er størst for søvn og minst for stivhet. Antiflogistika og kortison har ifølge studier ikke vist noen effekt på fibromyalgi, og effekten av vanedannende opioidanalgetika er dårlig dokumentert. Tramadolhydroklorid ser ut til å ha positiv effekt ifølge Hørven Wigers. Hun hevder at dette antakelig er det beste nåværende analgetikum ved fibromyalgi, som også kan kombineres med paracetamol.
Av ikke-medikamentell behandling er kondisjonstrening tilrettelagt for pasientens nivå gunstig. Overtrening vil øke smertene.
Kognitiv terapi har vist seg å redusere smerte og depresjon/angst hos pasientene. Det samme gjelder avspenning kombinert med stressmestring, ifølge lege Sigrid Hørven Wigers. Den svenske legen Birger Fagher hevder imidlertid at det er en myte at fibromyalgi er forårsaket av psykiske plager. Han har bl.a. påpekt at fordi fibromyalgi er en usynlig lidelse blir pasientene ofte møtt med vantro. Det kan i seg selv føre til depresjon og redusert arbeidsevne.
Pregabalin (i Norge markedsført som Lyrica) har vist positive resultater i smertelindring og bedret søvn for noen pasienter. Pregabalin ble godkjent av i Juni 2007, for behandling av fibromyalgi. Leger som behandler fibromyalgi og pasientorganisasjoner har hevdet at dette innebærer en anerkjennelse av fibromyalgi som sykdom. Det er ventet at flere medikamenter vil komme på markedet i nær fremtid.
Pregabalin er også tilgjengelig i Norge og er fra 1. januar 2008 omfattet av ordningen med.


Mahmudiya-massakren.
«Mahmudiya-massakren» var en massakre av en irakisk familie begått av amerikanske styrker, 12. mars 2006 ved Mahmudiya, sør for Bagdad. Et av ofrene var den irakiske jenta, Abeer Qassim al-Janabi, på 14 år. Hun skal først ha blitt voldtatt av soldatene. Totalt ble 4 mennesker drept av de amerikanske soldatene. Gjerningsmennene skal ha brent liket til den voldtatte kvinnen.
Fem amerikanske soldater ble satt under etterforsking for familiemassakren i Irak i mars. Alle soldatene var fra hærens 502. regimentet. Ifølge ubekreftede meldinger skal minst en soldat ha tilstått hendelsen. Etterforskingen startet 24. juni 2006.
Meldinger i media tyder på at handlingene kan ha vært planlagt på forhånd av de tiltalte amerikanske soldatene.
Etter en rettssak i Kentucky sommeren 2007 ble så den amerikanske soldaten Jesse Spielman dømt til 110 år for drap og voldtekt. I tidligere krigsrett fikk sersjant Paul Cortez 100 års fengsel i krigsrett og soldaten James Barker 90 år i fengsel. Soldaten Steven D. Green er under tiltale og risikerer dødsstraff for drapet.


Ellipse (skrift).
Ellipse ("Έλλειψις", flertall: ellipser "ελλείψεις", gresk for «utelatelse») i språk referer til hvilken som helst utelatt tale som er forstått, det vil si, markering om en bevisst utelatelse er foretatt. På samme måte refererer termen i skrift til rad med tre punkt (…) som indikerer en slik bevisst utelatelse. Dette tegnet er også kalt tre prikker eller utelatelsestegnet. Ellipsetegnet er et eget symbol og tastekombinasjonen (i Windows) for å skrive ellipsen er. For Mac vil kombinasjonen bli Alt+. (punktum).
I norsk typografi skal det være mellomrom før ellipsen når ett eller flere selvstendige ord er utelatt: «Lisa gikk til …» Når bare en del av et ord er utelatt, skal det ikke være mellomrom før ellipsen: «Lisa gikk til sk…»
Ellipsen kan også brukes for å uttrykke ettertanke.


Liv og død.
"Liv og død" er en norsk film fra 1980. Regien er ved Petter Vennerød og
Svend Wam. Jacob Trier har ansvaret for lyd. I hovedrollene spiller Bjørn Skagestad og Kjersti Døvigen.
Handlingen.
"Heller falle ned og dø, enn slett ikke leve." Med dette som livsmotto ønsker de to hovedpersonene i Liv og død, Jacob og Jennifer, å bryte ned sine egne og andres motforestillinger. De vil leve sitt eget liv som de lyster. Personene i filmen hører hjemme i det øvre sosiale sjikt. Ekte champagne, konjakk og whisky inntas i daglige doser. Vi befinner oss i et miljø der det ikke finnes slitere eller folk fra arbeiderklassen. Jacob har en god jobb på et sykehus og Jennifer har en moteriktig jobb i en avisredaksjon.


Luca Toni.
Luca Toni (født 26. mai 1977 i Pavullo nel Frignano i Modena) er en italiensk fotballspiller. Han spiller spiss for Fiorentina fra Italia. Toni er 196 centimeter høy. Han er gift.
Klubbkarriere.
Han debuterte i Serie A i 1999 for Vicenza i 1999. Deretter gikk han til Brescia, der han spilte sammen med Roberto Baggio i to sesonger.
I 2003 gikk han til Palermo, og hjalp laget til å vinne Serie B ved å score tretti mål i løpet av sesongen. Sesongen etter scoret han tjue mål for klubben i Serie A. I juli 2005 gikk han til Fiorentina for 10 millioner euro.
I 2006 ble han toppscorer i Serie A ved å score 31 mål. Det var første gang på nesten 50 år at en spiller scoret mer enn 30 mål i Serie A. Bragden førte til at Toni ble tildelt UEFAs "Gullstøvelen" for 2005–2006.
Etter 2006–2007-sesongen gikk Toni til Bayern München. Overgangssummen for 30-åringen skal være 18 millioner euro, nesten 150 millioner norske kroner, noe som blir ansett som billig. Han er tysk serievinner og cupmester.
Landslagskarriere.
Toni spilte for Italias gullvinnende lag under VM 2006 i Tyskland, og scoret blant annet to mål i kvartfinalen mot.
Han debuterte for de "azzurri" 18. august 2004 mot, og spilte også 4. september mot. Italia vant kampen 2–1 og Toni scorte seiersmålet. Den gang var han relativt ukjent, men kort tid etter blir han sett på som en av verdens mest målfarligste spisser.
Per juni 2009 har Toni spilt 47 landskamper og scoret 16 mål.


Gianluca Vialli.
Gianluca Vialli (født 9. juli 1964 i Cremona) er en tidligere italiensk fotballspiller. Han har spilt for US Cremonese, Sampdoria, Juventus og Chelsea. Han har også prøvd seg som manager i engelsk fotball med vekslende hell.
Klubb karriere.
Spilte i klubben fra 1980 til 1984 og fikk med seg 105 kamper og scoret 23 mål. Han vant ingen meritter med klubben.
Kom til klubben i 1984. Vialli scoret den 13. september 1989 på Brann Stadion da slo Sportsklubben Brann 2-0 i en tidlig runde av Cupvinnercupen 1989/90, som de også vant. Året etter opplevde han selve høydepunktet i sin karriere da Sampdoria vant sitt første og hittil eneste seriemesterskap. Klubben ledet serien fra start til mål. Sampdoria hadde et utrolig godt lag, men Vialli var den store stjernen og ble toppscorer i Serie A denne sesongen med 19 mål. Og i 1992 ble han den daværende dyrestespiller i verden når Juventus kjøpte han fra Sampdoria for 150 millioner kroner. Han spilte 223 kamper og scoret 85 mål for klubben
Han spilte i klubben fra 1992 til 1996, men vant ikke noe med klubben før i 1995. Juventus tok "the double" og Vialli ble toppscorer. I 1996 fulgte de opp og vant Champions League. Finalen i Champions League ble hans siste kamp for Juventus. Da han dro til England hadde han 102 kamper og 38 mål i klubben.
Han spilte kun tre sesonger i Chelsea, men var med å vinne både Cupvinnercupen, FA-cupen og Ligacupen. Han spilte 58 kamper for klubben og scoret 21 mål.
Landslaget.
Vialli spilte 59 kamper på landslaget og scoret 16 mål. Var med i Italias tropp under VM i 1986 og i 1990


Darko Kovačević.
Darko Kovačević (serbisk kyrilisk: "Дарко Ковачевић") (født 18. november 1973 i Kovin i SFR Jugoslavia) er en tidligere serbisk fotballspiller som for tiden er direktør i den greske klubben Olympiakos. Han er kanskje best kjent fra sin tid i Real Sociedad, hvor han sammen med Nihat Kahveci utgjorde et av La Liga sine beste spisspar. Hans største styrke er hodestyrke, avslutninger og styrke. Kovačević var en svært viktig spiller for Olympiakos sesongen 07-08.
Spillerkarriere.
Kovačević startet karrieren i Zrenjanin-klubben FK Proleter, og allerede i en alder av 19 år ble det klart at man hadde med en storscorer å gjøre. I løpet av sine to sesonger i klubben scoret han mer enn et mål per annenhver kamp, og ble raskt plukket opp av storklubben Røde Stjerne. Darko Kovacevic markerte seg umiddelbart, og ble et av europeisk fotballs største spiss-prospekter. Han fikk også sin første oppkalling til det Jugoslaviske landslaget. Etter å ha scoret utrolige 37 mål på 47 kamper, gikk turen til engelske Sheffield Wednesday i desember 1995 for 2 millioner pund.
Kovačević viste bra takter med en gang i England, men det ble relativt fort klart at han manglet en del elementer for å bli en toppspiss i England. Dermed ble det bare et halvår i klubben, før han sommeren 1996 gikk til spanske Real Sociedad. Det var her han virkelig gjorde seg kjent, og etablerte seg som en av Europas mest fryktede angripere. Til slutt ble han solgt til italienske Juventus for 10 millioner pund. I Torino-klubben fant Kovacevic nettet både i Serie A og i europeiske turneringer, men klubbledelsen følte likevel at serberen underpresterte. Det hele endte med salg til SS Lazio etter et halvår i Juventus. I Lazio ble han en skuffelse, og scoret ikke et eneste mål i Serie A.
Dermed ønsket Kovačević seg tilbake til klubben hvor han av fansen var satt så høyt, nemlig Real Sociedad. Og slik ble det. Sommeren 2002 ble han hentet tilbake til Anoeta, hvor han raskt ble supporterenes aller største favoritt. Det var her han fikk spille i sammen med tyrkiske Nihat Kahveci, og de to ble i sammen kanskje Spanias aller beste spisspar. Hans seks år i Real Sociedad endte imidlertid skuffende, da klubben rykket ned i sesongen 06-07. Kovačević fant nettet bare tre ganger denne sesongen, og var mye skadet.
Olympiakos sportsdirektør Ilija Ivic ønsket sin tidligere lagkamerat fra det serbiske landslaget med til Pireus, og ga Kovačević et kontraktsforslag. Noen dager senere signerte Kovačević. Hans første sesong i Hellas' største fotballklubb ble suksessfull, og Kovačević lå lenge an til å bli toppscorer i den greske superligaen. Også i Champions League scoret han tre mål, og var høyst delaktig i at klubben tok seg videre i turneringen. I februar 2008 signerte han en kontrakt som vil holde han i den greske havnebyen ut neste sesong. Da er planene at han skal avslutte karrieren i Serbia.
Darko Kovačević fikk totalt 55 kamper for det serbiske landslaget, og scoret 9 ganger. I Norge er han kanskje best kjent for å ha plantet albuen i ansiktet på Frode Johnsen under en landskamp i 2005.


Jordforsk.
Jordforsk – "Senter for jordfaglig miljøforskning" var et nasjonalt kompetansesenter for miljøspørsmål knyttet til både jord, vann, avfall og landskap, støttet av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Senteret ble opprettet i 1989 ved sammenslåing av GEFO (Institutt for georessurs- og forurensningsforskning) og Det norske jord- og myrselskap. 1. januar 2006 ble Jordforsk slått sammen med Planteforsk og Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) til Bioforsk.
Jordforsk var et av de nasjonale miljøinstituttene som utgjorde Miljøalliansen. De andre var Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og CICERO Senter for klimaforskning.
Virksomhet.
På oppdrag fra næringsliv, offentlige styresmakter og virksomheter, konsulentfirmaer og enkeltpersoner drev Jordforsk forskning for å bidra til langsiktig og utviklende forvaltning av jord, vann, avfall og landskap.


Det norske jord- og myrselskap.
Det norske jord- og myrselskap (DNJM) ble stiftet i 1972 ved at selskapene Ny Jord og Det norske myrselskap gikk sammen.
Nydyrking og bureising var viktige oppgaver for dette selskapet.
Virksomheten i dag.
I 1986 overtok selskapet Statens jordundersøkelse ved NLH, og bygde ut sin egen virksomhet, Landbrukets analysesenter, med moderne apparat og utstyr. I 1989 fusjonerte DNJM og Institutt for georessurser og forurensningsforskning (GEFO) til Jordforsk.


Bjørn Skagestad.
Bjørn Skagestad (født 5. september 1950) er en norsk skuespiller. Sønn av Tormod Skagestad. Han har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1988. Her har han blant annet spilt Osvald i "Gengangere", Eilert Løvborg i "Hedda Gabler", Assessor Brack i "Hedda Gabler" og Helmer i "Et Dukkehjem".
Bjørn Skagestad har også medvirket i ulike oppsetninger for Radioteateret og i flere spillefilmer, blant annet som Erlend i Kristin Lavransdatter. Skagestad fikk Radioteatrets Blå fugl-pris i 1991 og Per Aabels ærespris i 1998.


Det norske myrselskap.
Det norske myrselskap ble stiftet 11. desember 1902 og hadde som formål "«tilgodegjørelse av landets myrer»".
På begynnelsen av 1900-tallet opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. Myrene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål. Arbeidsoppgavene i Det norske myrselskap endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv og torvstrø, samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-72 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.
I 1972 gikk Det norske myrselskap og Selskapet Ny Jord (stiftet i 1908) sammen til Det norske jord- og myrselskap (DNJM). Da ble utvikling på bureisingsfeltene en viktig oppgave. I samsvar med vedtak i Stortinget overtok selskapet Statens jordundersøkelse ved NLH i 1986 og bygde ut sin egen virksomhet, Landbrukets analysesenter, med moderne apparater og utstyr. I 1989 fusjonerte DNJM og GEFO (Institutt for georessurser og forurensningsforskning) til Jordforsk.
Norske myrselskap, Det
Norske myrselskap, Det


Norsk institutt for kulturminneforskning.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er en stiftelse som ble opprettet i 1994 som et nasjonalt og internasjonalt senter med kompetanse på kulturminneforskning. Fra 1994 og til og med 2002 inngikk NIKU sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA•NIKU). NIKU driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, konservering, arkeologi og bygningsvern.
NIKUs fagansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner.
Instituttet fokuserer på bygningers kulturhistoriske verdier og tilbyr kunnskap om forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.
NIKU gjennnomfører bygningsundersøkelser, dateringer, tilstandsvurderinger, sårbarhetsanalyser og fargeundersøkelser. I tillegg har NIKU et lovfestet ansvar for arkeologiske undersøkelser i middelalderbyene i Norge, samt ved kirkebygg fra middelalderen.
NIKU har 82 ansatte (2011) og har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Tønsberg.
NIKU er med i samarbeidsselskapet Miljøalliansen AS.


CICERO Senter for klimaforskning.
CICERO Senter for klimaforskning er en norsk stiftelse som ble opprettet av regjeringen i 1990. Stiftelsen har internasjonal klimaforskning som spesialfelt og tar på seg oppdrag for næringslivet, nasjonale og utenlandske styresmakter. CICERO har fra 1994 arrangert det nasjonale Klimaforum og er ansvarlig utgiver av klimatidsskriftet Cicerone.
Formålsparagrafen er "Stiftelsens oppgave er å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet."
Cecilie Mauritzen er direktør siden juni 2012. Hun overtok etter Pål Prestrud som hadde to femårs åremålsperioder som direktør ved senteret.
Cicero er en del av CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn, og er tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret har 70 ansatte, hvorav 40 prosent av forskerne er økonomer, 30 prosent er statsvitere og antropologer og 30 prosent er naturvitere.
CICERO jobber med forsknings- og formidlingsoppdrag for blant annet Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer. I tillegg utføres konsulentoppdrag for departementer og underliggende etater, næringslivet og nasjonale og internasjonale organisasjoner, blant annet Verdensbanken.


Gerhard Munthe (1919–1997).
Gerhard Frantz Wilhelm Munthe (født 1919 i Oslo, død 5. oktober 1997) var en norsk bibliotekar. Han var riksbibliotekar, det vil si leder for Riksbibliotektjenesten (RBT), statens øverste organ for faglig dokumentasjon og fag- og forskningsbibliotek, fra 1975 til 1989.


Gerhard Munthe.
Gerhard Peter Franz Wilhelm Munthe (født 19. juli 1849, død 15. januar 1929) var en norsk maler, tegner, bok- og tekstilkunstner.
Liv og arbeid.
Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Faren, Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på "Den kongelige tegneskole", og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.
Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet.
Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift»
Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet. Hans dekor og interiørdesign av Håkonshallen, der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på Bergen Kunstmuseum, der en høsten 2011 har en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren.
Gerhard Munthe skrev også flere artikler.
Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Sandberg, datter av Jenny Sandberg som samme år giftet seg med Bjørn Bjørnson. Sigrun ble dermed svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson og Gerhard fikk en svigerfar som var ti år yngre enn ham selv. Gerhard og Sigrun Munthe bodde i Jenny Bjørnsons Ring-Stabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et eget designet hus, Leveld, på Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger. Paret skilte seg i 1918 og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen året etter.
Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1910 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen.


Andrea Barzagli.
Andrea Barzagli (født 8. mai 1981 i Fiesole) er en italiensk fotballspiller. Han er forsvarer i den italienske klubben Juventus og på.
Han har spilt 9 landskamper for Italia. Under VM 2006 i Tyskland fikk han plass i startoppstillingen i kvartfinalen mot.
29. januar ble det bekreftet at han er klar for italienske Juventus i Serie A. Karrieren i Tyskland er dermed over, og etter flere titalls kamper i Champions League og Bundesliga tar han turen videre til Italia.


Sejer – se deg ikke tilbake.
"Sejer – se deg ikke tilbake" er en norsk krim-serie fra 2000 i fire deler produsert av NRK og SVT. Regien er ved Eva Isaksen, mens manus er ved Åse Vikene. Serien er basert på Karin Fossums roman. Hovedrollen som Konrad Sejer spilles av Bjørn Sundquist.
Serien hadde premiere på NRK den 10. januar 2000.
Handling/plot.
15 år gamle Annie Sofie Holland blir funnet drept ved et tjern i skogen. Førstebetjent Konrad Sejer og hans assistent Jacob Skarre starter avhørene av nærmeste familie og naboene i det lille samfunnet Lundeby. Etter hvert forstår de at gjerningsmannen må være en som har full oversikt over stedet og befolkningen, sannsynligvis en av stedets egne innbyggere.
Etter hvert oppdager de blant annet at Anne Sofie og søsteren Sølvi ikke har samme far.
Møtet med Sølvis far, Axel Bjørk, gir Sejer og Skarre noe å tenke på. Er harmonien i familien Holland ekte – og skjuler de noe?
Naboen Johnas får besøk av sin sønn, Magne. Johnas er meddelsom nok, men snakker han sant? Håndballtreneren Jensvoll kjente den drepte godt, og ble dømt for voldtekt for ti år siden. Den noe forsofne Fritzner hadde også et godt øye til den unge jenta.
I hovedrollene.
Bjørn Sundquist (Konrad Sejer), Christian Skolmen (Jacob Skarre), Bjørn Skagestad (Johnas), Jan Sælid (Raymond), Grethe Ryen (Ada Holland), Linn Skåber (Ingrid, Sejers datter), Thomas Robertsen (Halvor), Wenche Foss (Halvors farmor)
Priser.
Sundquist vant en Amandapris i 2000 og klassen beste TV-skuespiller under Gullruten 2000 for rollen som Sejer i "Sejer – se deg ikke tilbake". Samme år ble regissør Eva Isaksen belønnet med en Amanda for beste dramaserie.


Bruce Kulick.
Bruce Howard Kulick (født 12. desember 1953 i Brooklyn, New York) er en amerikansk gitarist og medlem av bandet Grand Funk Railroad. Han er mest kjent for å ha vært gitarist i bandet KISS fra 1984 til 1996.
Kiss.
Han tok over for Mark St. John under Animalize-turneen fordi Mark ikke lengre kunne spille på grunn av en sykdom. Hans bror, Bob Kulick, spilte gitar på KISS-vokalist Paul Stanleys soloalbum. Sangen «I Walk Alone» fra ' er den eneste sangen der Bruce synger hovedvokal.
I 2005 medvirket han også på det norske hardrocksbandet Wig Wams cover av «I Was Made For Loving You» på CD-en "God of Thunder: Norwegian Tribute to Kiss". I 2006 medvirket han også på sangen «It Snows In Hell» på den finske hardrocksgruppen Lordis nye plate, "The Arockalypse".
Kulick har også gitt ut to soloalbum og turnerer nå med bandene Grand Funk Railroad og Eric Singer Project.


Eric Singer.
Eric Singer (født Eric Doyle Mensinger 12. mai 1958 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager og låtskriver, mest kjent som nåværende trommeslager for Kiss og som tidligere trommeslager for Black Sabbath. Singer er også en ofte benyttet studiomusiker.
Black Sabbath.
Han startet sin profesjonelle karriere som trommeslager da han i 1984 turnerte med Lita Ford. Veien var kort fra Ford til hennes mann, Tony Iommi, som ville at Singer skulle spille på hans soloalbum. Dette prosjektet ble etter hvert til Black Sabbath-albumet "Seventh Star". Singer spilte også på det neste albumet til Black Sabbath, "The Eternal Idol" i 1987.
Han spilte med blant andre Gary Moore og Alice Cooper, men tok over som trommeslager i Kiss da Eric Carr døde av kreft i 1991. Han ble enstemmig valgt som erstatter etter at han hadde vært trommeslager på Paul Stanleys soloturné i 1989.
Kiss.
I 1996 ble Kiss' opprinnelige medlemmer gjenforent og Eric Singer måtte dermed forlate bandet til fordel for Peter Criss. Han startet da sitt eget band, Eric Singer Project, samtidig som han var aktiv både som studiomusiker og som turnémusiker for andre artister.
Da Criss forlot Kiss igjen i 2001 ble Singer spurt om han ville komme tilbake, noe han takket ja til. Han spiller nå igjen i Kiss, og benytter "The Catman"-kostymet under konserter.
Han turnerte også med Queen-gitarist Brian May på "Another World"-turnéen i 1998. Han erstattet da Cozy Powell som døde i en bilulykke 5. april 1998.


PA-system.
PA-system (forkortelse av det engelske «Public Address») er en betegnelse for store lydanlegg, hvor lyden skal nå ut til mange mennesker. Et slikt anlegg består blant annet av mikrofoner, miksepult, forsterkere, høyttalere og lydeffekt-enheter.
PA systemer blir brukt til forsamlingslokaler, konserter o.l. PA er langt mer kraftfulle lydanlegg enn vanlige lydanlegg for hjemmebruk.
PA systemer blir brukt i høyfrekvensutstyr, og blir her betegnet som Power Amplifiers. Gjerne i det som kalles en Push/pull kopling, en meget kraftig forsterker. Eksempler er: I radiosendere med to effekt-transistorer eller to kraftige radiorør. Det kan også være et Magnetron; et kraftig forsterkerelement brukt i mange sammenhenger, men godt kjent som et sluttrinn som produserer radarbølger i en radar.


Elverum stasjon.
Elverum stasjon er en jernbanestasjon for både Rørosbanen og Solørbanen. Stasjonen ligger på Vestad, dvs på vestsiden av Glomma, en kilometer fra Elverum sentrum. Den opprinnelige stasjonen lå ca. 300 meter lenger sør og ble åpnet i 1862 da jernbaneforbindelsen Hamar – Grundset ble fullført.
Dagens stasjonsbygning er tegnet av arkitekten Paul Due og ble bygget til Solørbanens åpning i 1913. Stasjonsbygningen var på Hedmarks liste over nomineringer til Århundrets byggverk 1905–2005. Stasjonen er betjent av Jernbaneverket, men billettsalget forestås av Narvesen ved rutebilstasjonen på den andre siden av Glomma. Ombygging til skysstasjon skal være ferdig i 2012. Fra Elverum stasjon til Oslo S er det 158,38 km.


Goldstar.
Goldstar (hebraisk: גולדסטאר) er et israelsk øl som har blitt brygget siden 1950-årene. Det er et mørkt Draughtøl. Goldstar inneholder 4,9 % alkohol. Brygges av Tempo Beer Industries Ltd..


Hanoi Rocks.
Hanoi Rocks er en finsk rockegruppe, stifitet i 1979, som hadde sin storhetstid på 1980-tallet. Gruppa splittet opp 1985 på grunn av dødsfallet til trommisen. Vokalist Michael Monroe og gitarist Andy McCoy fra originaloppsetningen begynte å spille sammen igjen i 2002 og bruker fortsatt navnet, Hanoi Rocks. Hanoi Rocks har annonsert at de vil gi seg igjen når de har spilt alle planlagte konserter. Den siste er planlagt i Helsingfors, 12. april 2009.
Tidlige år og karriere (1979-1985).
Hanoi Rocks ble dannet i Helsingfors i 1979 av vokalist og saxofonist Michael Monroe (Matti Fagerholm), gitarist Nasty Suicide (Jan Stenfors), gitarist Stefan Piesnack, bassist Nedo og trommis Peki Sirola. I årene etter ble Piesnack, Sirola og Nedo erstattet av gitarist Andy McCoy (Antti Hulkko), bassist Sam Yaffa (Sami Takamäki) og trommis Gyp Casino (Jesper Sporre). I 1981 flyttet de til Stockholm og i 1982 til London for å dra nytte av musikkmiljøene i disse byene. Senere dette året ble Casino sparket og erstattet av Razzle (Nicholas Dingley).


Lesjaskog.
Lesjaskog er en skolekrets og et kirkesogn i Lesja kommune i Oppland fylke. Lesjaskog stasjon er et tidligere stoppested langs Raumabanen. Lesjaskog ligger lengst nord i Gudbrandsdalen, og er en fjellbygd der landbruk frem til nå har vært viktigste næringsvei.
Klimaet så nær fjellet er lite egnet til kornproduksjon, så her er det sauehold og storfe med melk- og kjøttproduksjon som er dominerende. Saueholdet har de siste 20 årene vært sterkt plaget av at jerv dreper og lemlester store mengder lam i løpet av sommeren når dyrene går på fjellbeite. Melkeproduksjonsbrukene er i ferd med å bli færre fordi bruk blir slått sammen eller leid ut til andre. En del av innbyggerne er sysselsatt i offentlig tjenesteyting, industri og transport.
Lesjaskogsvatnet ligger 612 meter over havet og har utløp i begge ender, et fenomen som visstnok bare finnes i én annen innsjø i hele verden. Lesjaskogsvatnet ligger altså på vannskillet mellom øst og vest. Det er Rauma som renner vestover og Gudbrandsdalslågen som renner østover.
Kulderekord.
Lesjaskog innehar kulderekorden for Oppland fylke på - 45,0 grader, satt den 6. januar 1982.


Slaget ved Herrevadsbro.
Slaget ved Herrevadsbro ble utkjempet mellom folkungaene og Birger jarls styrker i 1251. Hvor slaget fant sted er det delte meninger om. Den seriøse historieforskningen har utpekt Kolbäcksån i Västmanland, mens andre har pekt mot Säveån i Vestergøtland.
Bakgrunn.
I 1250 velges Birger jarls sønn Valdemar Birgersson til konge av Sverige, men kongen er bare syv år gammel og Birger jarl selv tar den egentlige styringen av landet som formynderregent. Det finnes flere andre med krav på tronen, og året etter starter stormannen og folkungaeren Junker Karl, Knut Magnusson av Bjälboætten og Filip Knutsson et opprør mot den valgte kongen, men ble slått ned og beseiret ved Herrevadsbro i 1251. Deretter var den ingen betydelig motstand innad i Sverige mot Birger jarl og den umyndige kongen.
Maktkampen.
Vinteren 1250-1251 kom Knut Magnusson til den store middelalderkongen i Norge, Håkon Håkonsson. Knut var en ætling til en av Birger jarls foretredere, jarlen Birger Brosa som døde i 1202. Om våren 1251 sluttet to andre stormenn seg til hans selskap, den ene var sønn av en tidligere konge av Sverige, Knut Holmgersson Lange (død i 1234), Filip Knutsson av Ymseborg, og som tidligere hadde fordrevet kong Erik Eriksson den lespete og halte fra den svenske tronen ved et tidligere folkungaopprør i 1229. Den andre hadde også det samme fornavn, Filip Larsson, en halvbror til Filip Knutsson. Disse ville ha norskekongens støtte til en militært opprør i Sverige.
Kong Håkon avviste derimot bestemt stormennenes begjæring om støtte mot Birger jarl. Han hadde allerede inngått en overenskomst i 1249 om «at det skulle være fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller andre ikke trives eller tåles i den andres rike.» I tillegg hadde Birger jarls datter Rikissa Birgersdatter nylig blitt gift med kong Håkons sønn, Håkon Håkonsson den yngre, den samme våren som en bekreftelse av fredsavtalen.
Stormennene fra Sverige hadde valgt en særdeles dårlig anledning til å be om norsk støtte. De henvendte seg deretter til den danske kongen Erik Plogpenning og fikk hans støtte, foruten også hos vendere og tyskere. Samtidig synes det som om at de også fikk med seg norske eventyrere uavhengig av norskekongens ønske. Antagelig ga kong Håkon beskjed til Birger jarl om opprørernes planer slik at formynderregenten kunne forberede seg.
Slaget.
Opprøret skjedde om høsten 1251. Detaljene er få og kildene sparsommelige. Kanskje herjet de rundt i Skåne og angrep Birger jarls menn der det passet seg mens de forsøkte å tvinge bondesoldater fra allmuen inn i sine egne styrker. Noe senere møttes folkungaenes leiehær og kongshæren til det avgjørende slaget ved Herrevadsbro eller Härvadsbro.
I henhold til en samtidig kilde, den islandske lovmannen, historikeren og skalden Sturla Tordsson, forfatteren av "Håkon Håkonssons saga", hadde Birger jarl kjempet ved Härvadsbro. Det er en bekreftelse på at slaget virkelig fant sted, og ikke at opprørerne bare ga opp. En eldre kilde, "Erikskrøniken" (skrevet rundt 70 år etter hendelsene) gir derimot inntrykk av at man har unngått den avgjørende slaget. Isteden hadde opprørerne blitt lovet fri ferdsel ved at de la ned våpnene og samtidig "uten" at de gjorde avtale om å utveksle gisler. Deretter overfalt jarlen dem, og her er de to kildene samstemmig, lot opprørerne halshugges. I henhold til Sturla Tordsson som i andre sammenhenger er kjent som etterrettelig, etter at de hadde «overgitt seg alle sammen».
Etter slaget eller henrettelsene ba Birger jarl paven om «avløsning og tilgivelse» i et pavelig brev datert 23. oktober 1252. Sturla Tordsson skrev før sin død i 1284 at «folk dømte så ulikt om det verk som jarlen hadde utført, og det kom mest an på hvem som hadde talt, venner eller uvenner av jarlen.»
Med henvisning til andre slag i samtiden med slaget ved Herrevadsbro har forfatteren Ingvar Leion i boken "Birger Jarl och slaget vid Nårunga 1251" ment at angriperne kan talt opptil 500 ryttere og kanskje 5 000 fotsoldater.
Kilder.
Några ståndpunkter kring händelsen, utdrag ur ovan nämnd skrift, finns på http://web.mac.com/leion
Ekstern lenke.
Herrevadsbro


Hatem Trabelsi.
Hatem Trabelsi (født 25. januar 1977 i Ariana) er en tunisisk tidligere fotballspiller som har spilt for blant annet Sfaxien, Ajax, Manchester City og Al-Hilal.
Meritter.
Ajax Amsterdam
Karriere som spiller.
Oppdatert 1. juli 2006


Saunet Sparell.
Saunet Sparell (født 1. januar 1971 i Addis Abeba i Etiopia) er en svensk skuespiller og artist, og spiller rollen som Nadia Selam Tefari i den norske såpeserien Hotel Cæsar. Hun har også vært med i den svenske eurodance-gruppen "Basic Element".
I 1995 ga hun ut singelen «The Ride». Hun har også hatt vokalen på singelen «Deep Under» i 97, sammen med DJen The Saint fra Skodje.


Åsatru.
Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi. Den moderne åsatru finnes i flere varianter; noen av disse har rasistiske holdninger, mens andre tar skarpt avstand fra slike tendenser.
Åsatru har tilhengere verden over, og flere åsatrugrupperinger har vært offentlig godkjent som trossamfunn i Norge. Det første, Odins Ætlinger, ble godkjent i 1994og senere avregistrert i 2008. Åsatrufellesskapet Bifrost fikk godkjennelse i 1996 og Foreningen Forn Sed i 1999
. Foreningen Forn Sed hadde i 2009 52 medlemmer. Bifrost har pr. januar 2011 245 voksne medlemmer.
Åsatru betyr «troen på æsene», men omfatter hele spekteret av guder, gudinner og andre skikkelser innen norrøn mytologi. Ordet "åsatru" (asetro) ble først introdusert under nasjonalromantikken i det 19. århundre som en beskrivelse på vikingtidens hedenske religion. «Forn sed» er et annet navn på tradisjonen, som betyr «gammel sed» eller «gammel skikk». Dagens åsatru er en rekonstruksjon av den norrøne troen, og kan ikke direkte sidestilles med denne.
Trosgrunnlag.
Åsatru er en ikke-dogmatisk erfaringsbasert religion. Det vil si at det ikke finnes dogmer for hva som er riktig eller gal tro, og at det i stor grad er opp til den enkelte troende eller gruppe å definere sin egen religiøse tro. Likevel samles man om et felles begrepsapparat og kult.
I åsatrua er det langt viktigere hvordan man oppfører seg enn hva man tror på. Begreper som ære, høviskhet og gjestmildhet blir ofte fremhevet som viktige for åsatroende.
Det jordiske livet regnes som viktigere enn det som skjer etter døden.
Trossystemet kan beskrives som polyteistisk eller animistisk. Utgangspunktet for det religiøse innholdet, troen om man vil, er en moderne tolkning av mytene og verdensbildet som finnes overlevert i form av norrøn mytologi. Vi har ikke full kjennskap til hvordan religionsutøvelsen i Norden i tiden før innføringen av kristendommen artet seg. En av skillelinjene mellom forskjellige grupperinger i åsatrumiljøet har vært hvorvidt man i størst mulig grad søker å gjenskape religionsutøvelsen i norrøn tid, eller tillater moderne nytolkninger.
Åsatruens moderne historie.
Under nasjonalromantikken var det stor interesse for forfedrens tradisjoner og forestillinger. I Norden ble det gjort forsøk på å rekonstruere den førkristne religionen med Eddakvadene og ættesagaene som råstoff. Forestillingen om den tapre og blodtørstige vikingen stammer fra denne perioden. Seinere forskning har vist at norrøn religion ikke var en enhetlig tro, men omfattet mange ulike, ofte lokale, tradisjoner og riter, og at disse forandret seg sterkt over tid.
De siste årtiene har ulike grupper tatt opp elementer av førkristen norrøn tro og utviklet dem på svært ulike måter. Vi kan regne med to hovedstrømninger; den rasistiske og den motkulturelle/økologiske. Men disse skillelinjene er ikke bastante. For eksempel forsøker det tyske motstykket til Norsk Hedensk Front å forene økologi og rasisme. Dette er en videreføring av den ideologi som var vanlig i nyhedenske miljøer siden begynnelsen av tredveårene ().
Den rasistiske åsatruen kalles gjerne odinisme og har sitt utspring i den okkulte forløperen for nazismen, ariosofien. To av Norges mest markante åsatruere i det forrige århundre var nasjonalsosialisten Per Imerslund (1912–1943) og komponisten Geirr Tveitt. En forgrunnsfigur for odinismen i våre dager er Varg Vikernes. Selv om religionen har desidert flest tilhengere i USA er den ikke offentlig godkjent der. Åsatruen har ifølge Asatru Folk Assembly mellom 10000 og 20000 tilhengere i USA. Blant annet er den blitt populær i amerikanske fengsler der det har forekommet drap motivert av denne religionen.
Den andre hovedstrømningen i moderne åsatru springer ut av de motkulturelle strømningene på sekstitallet og new agemiljøenes nyreligiøsitet. Organisasjoner som Foreningen Forn Sed og Åsatrufelleskapet Bifrost er politisk nært knyttet til den økologiske bevegelsen, og står religiøst og rituelt nær den moderne heksebevegelsen wicca. Disse gruppene er erklært anti-rasistiske.
Symboler og motiver farget av Åsatru og mer eller mindre troverdige rekonstruksjoner av vikingtidens livsstil, brukes også som rekvisitter i ulike former for moderne massekultur, uten at det nødvendigvis ligger noen seriøs overbevisning bak dette. Eksempler kan være levende rollespill som laiv, og i black metal-miljøet sammen med satanisme og okkultisme. Det er i dette miljøet stor oppslutning om odinismen.
Åsatrufelleskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed legger stor vekt på å ta avstand fra rasismen. Antirasister med åsatruholdninger har opprettet en nidstang mot rasistisk bruk av norrøne symboler og myter.
Åsatru i Norden.
I 1972 ble Íslenska Ásatrúarfélagið stiftet på Island av Sveinbjörn Beinteinsson og offentlig godkjent som religion året etter. I 1994 ble religionen offentlig godkjent i Norge og i Danmark i 2003.


Måker (film).
"Måker" er en norsk film fra 1991. Regien er ved Vibeke Løkkeberg. I hovedrollene spiller Helge Jordal og Vibeke Løkkeberg
Handling.
En skipsrederfamilie settes på bar bakke etter en, for deres livsmønster, katastrofal konkurs. De tar tilflukt i et sommerparadis ute i havgapet hvor hjemmebrenning og smugling råder grunnen. Kjærligheten og kunsten ofres når den tuberkuløse skipsrederen vil gjenopprette sin ødelagte samfunnsposisjon og den borgerlige idyllen. Offrene blir barna, og deres liv og kjærlighet.
Om filmen.
Filmen fikk dårlige kritikker og ble også en besøksmessig fiasko.


Havet stiger.
"Havet stiger" er en norsk dystopisk postapokalyptisk dramafilm fra 1990 regissert av Oddvar Einarson. I hovedrollene spiller Gard B. Eidsvold og Petronella Barker. Innspillingen fant sted i Warszawa, og de polske medarbeiderne både framfor og bak kamera bidrar til å skape særegne stemninger.
Filmen fikk blandet kritikk ved premieren i 1990, men selv de anmelderne som beskyldte filmen for å være en pueril dommedagsfantasi berømmet dens uvanlige form og poetiske stemninger.
Handlingen.
I en stor tom bygning har en ansamling mennesker forskanset seg etter «Den Store Katastrofen». De høye veggene, med sine rader av vinduer, er blitt en fortvilet beskyttelse mot livet utenfor. I dette lukkede system befinner nordmannen «Heiki» seg, sliten og desillusjonert etter en lang reise gjennom et sammenrast Europa. Hit kommer også «Susanne», en forkommen engel som formidler noen merkelige og fanatiske idéer fra en mystisk sekt som kaller seg «God's Voice» ("Guds stemme").


Disco.
Disco er en musikksjanger som hadde sitt utspring i diskoteker. Begrepet viser vanligvis til en egen musikkstil som har påvirkninger fra funk, soulmusikk og salsa og de latin- og søramerikanske musikkformene som har sin påvirkning fra salsa.
Opprinnelse.
Elementer av discomusikk forekommer på plater fra begynnelsen på syttitallet slik som temaet fra filmen Shaft fra 1971 av Isaac Hayes. Generelt kan man si at de første discolåtene kom ut i 1973 selv om mange riktignok regner Manu Dibangos «Soul Makossa» fra 1972 som den første discoplata. En Rolling Stone-artikkel 13. september 1973 regnes som første gang terminologien «disco» blir brukt. Den omhandlet nattklubb-scenen i New York hvor «Soul Makossa» ble spilt og het «Discotheque Rock '72: Paaaaarty!» og var skrevet av Vince Aletti. I begynnelsen var discolåtene kun fokusert på et dansepublikum og på nattklubbgjester i motsetning til et mer allment publikum slik som radiolyttere. Riktignok er det nok av eksempler på den motsatte trenden også, det vil si låter som var populære fra radio ble spilt på diskoteker så lenge de hadde en bassrytme nær 120 bpm (beats per minute) som var lett å følge. De fleste discolåter fra syttitallet hadde en klar fire-fjerdedels takt.
Popularitet.
1975 var året da disco virkelig tok av og nådde ut til det brede publikum med hitlåter som Van McCoys «The Hustle» og Donna Summers «Love To Love You Baby». I 1975 opplevde man også utgivelse av den første discomiks på et album, nemlig A-siden på Gloria Gaynors nyversjon av Jackson 5s «Never Can Say Goodbye». Discoens popularitet toppet seg mellom 1976 og 1979 i stor grad grunnet filmer som klassikeren "Saturday Night Fever" fra 1977 og "Thank God It's Friday" fra 1978. Disco førte også til et oppsving for linjedans og andre delvis forhånds-koreograferte danser. Mange linjedanser kan sees i filmer som "Saturday Night Fever" der også «The Hustle» er med.
På den internasjonale arena var den franske popstjernen Dalida den første til å lage discomusikk med hiten «J'attendrai» fra 1975 som gjorde det stort også i Canada og Japan i 1976. Hun utgav også mange andre discohits mellom 1975 og 1981 inkludert «Monday, Tuesday... Laissez-moi danser» i 1979, oversatt samme år som «Let Me Dance Tonight» i USA der hun hadde vært deres «franske diva» siden hennes opptreden i Carnegie Hall på slutten av 1978. Kort tid etter Dalidas franske pionér-discohit startet også andre franske artister å utgi disco: i 1976 kom Claude François med sin sang «Cette année-là» (en coverversjon av The Four Seasons' discohit «December, 1963 (Oh, What a Night)»), deretter den berømte «yé-yé» franske popsangerinnen Sheila med sin gruppe B. Devotion som til og med hadde hatt en hit i USA (noe som er en sjeldenhet for en fransk artist) med låta «Spacer» i 1979. Mange andre europeiske artister spilte også inn discomusikk. I Tyskland dannet Frank Farian en discogruppe med navnet Boney M rundt 1975. De hadde en serie nummer én-hits i noen få europeiske land som holdt fram inn på begynnelsen av 1980-tallet med låter som "Daddy Cool", "Brown Girl in the Ring" og "By the Rivers of Babylon". Fremdeles i dag blir Boney Ms særpregede lyd sett på som definitiv for tysk discomusikk sent på 70-tallet.
Discofeberen nådde et høydepunkt i Sør-Asia etter utgivelsen av Bollywood-filmen Disco Dancer i 1982. Stjernen i den er Mithun Chakraborty som en indisk discomester som
er ute etter å hevne seg på P.N. Oberoi (Om Shivpuri), en rik industriherre som en gang hadde fiket til og fornærmet mora hans.
Populære discoartister.
De mest populære discoartistene fra 70-tallet inkluderte: Bee Gees A Taste of Honey ABBA CHIC Sister Sledge The Jacksons Claudja Barry Linda Clifford Donna Summer Grace Jones Sylvester Gloria Gaynor Boney M Village People K.C. and the Sunshine Band Vicki Sue Robinson MFSB Loleatta Holloway France Joli Evelyn 'Champagne' King Yvonne Elliman Tavares Salsoul Orchestra Thelma Houston Cheryl Lynn The Trammps og Silver Convention.
Populære ikke-discoartister som lagde discolåter.
Mange humoristiske eller på andre måter mer oppsiktsvekkende låter som slo igjennom ble spilt inn som discolåter. Rick Dees som den gangen var en radio-DJ i Memphis, Tennessee, spilte inn det som regnes for å være en av tidenes med populære parodier, "Disco Duck".
DJer og produsenter.
Discomusikk oppsto som et sidespor av sekstitallets rockemusikk med en opphøyning av den rå lyden fra 4-instruments garasjeband til raffinert musikk komponert av produsenter som leide inn lokale symfoni- og filharmoni-orkestre og studiomusikere. For første gang på tre tiår ble orkestermusikk igjen den førende lyden innen populærmusikkfeltet. Ledende produsenter av discomusikk inkluderte Giorgio Moroder, Patrick Adams, Biddu, Cerrone, Alec R. Costandinos, John Davis, Gregg Diamond, Kenneth Gamble og Leon Huff, Norman Harris, Sylvester Levay, Ian Levine, Mike Lewis, Van McCoy, Meco Monardo, Tom Moulton, Boris Midney, Vincent Montana Jr, Randy Muller, Freddie Perren, Laurin Rinder, Richie Rome, Warren Schatz, Harold Wheeler og Michael Zager hvis roller involverte alle sider av produksjon, fra komponering av arrangementene til dirigering av orkestre med fra 50 til 100 medlemmer fra Los Angeles til New York, fra Chicago til Philadelphia, fra Detroit til Miami, fra London til Berlin, fra Vancouver til Montreal, fra Paris til Milano.
Med opptil 64 spor ned vokaler og instrumenter som skulle settes sammen til en bølgende komposisjon av vers, overganger og refrenger, komplett med orkestrelle opptrappinger og breaks, ble mikse-teknikerne et viktig fast element i produksjonsprosessen, og ble som en følge svært innflytelsesrike i utviklingen av «soundet» av innspillingen gjennom discomiksen. Platesalg avhang ofte av, selv om dette ikke ga noen garanti, spilling ute i klubbene. Betydningsfulle DJer inkluderer Jim Burgess, Walter Gibbons, John «Jellybean» Benitez, Rick Gianatos, Francis Grasso (Sanctuary), Larry Levan, Ian Levine, John Luongo og David Mancuso.nk
Instrumentering.
Instrumenter som vanligvis benyttes av discomusikere inkluderer rytmegitaren (som oftest spilt i en «chicken-scratch»-stil, vanligvis gjennom en wah-wah eller faser), bass, piano og elektroakustisk tangentbord (de viktigste: Fender-Rhodes og Wurlitzer elektriske pianoer og Hohner Clavinet), harpe, strykersynth, fiolin, bratsj, cello, trompet, saxofon, trombone, klarinett, flygelhorn, valthorn, tuba, engelsk horn, obo, fløyte, pikkolo og trommer, afrikansk/latinsk perkusjon, timpani, i tillegg til et trommesett. Elektroniske trommer hadde sin debut i denne perioden, med Simmons og Roland trommemoduler som pionerene innen elektronisk perkusjon. De fleste discolåter har en jevn four-on-the-floor-rytme, et quaver (eller noen ganger semi-quaver) hi-hat-mønster med en åpen hi-hat på «av»-slaget og en tung, synkopert basslinje.
Dette quavermønstret støttes ofte av andre instrumenter slik som rytmegitaren (sologitarstemmer er sjeldne), og kan være bare antydet istedenfor eksplisitt tilstede, og involverer ofte synkopering og sjelden bare på slaget med mindre en synthesizer blir brukt til å erstatte bassgitaren.
Orkesterlyden som vanligvis er kjent som «discolyd» støtter seg tungt på strykere og messingblåsere som spiller lineære fraser, unisont med de tindrende, ofte vibrerende vokalstemmene, eller de spiller instrumentelt fyll, mens elektriske pianoer og chicken-scratchgitarer skaper den «polstrede» bakgunnslyden som definerer den harmoniske progresjonen. Det typiske resultatet er en «lydvegg». Det finnes riktignok mer minimalistiske varianter av disco med redusert, transparent instrumentering, noe Chic gikk i bresjen for å skape.
Format.
I førstningen ble singler sluppet på 7-tommers 45-rpm-plater som hadde kortere spilletid og dårligere lydkvalitet enn 12-tommers-singler. Motown Records var de første til å markedsføre disse gjennom sitt «Eye-Cue» platemerke, men disse og andre 12-tommersingler (maxisingler) hadde samme spilletid som de opprinnelige 45-singlene inntil Scepter/Wand utgav den første 12-tommers singel med forlenget spilletid i 1976: Jesse Greens «Nice and Slow» med b-side Sweet Musics «I Get Lifted» (tekniker var Tom Moulton). Singelen ble levert med et samleobjektcover, noe som den gang var et relativt nytt konsept. Maxisingler ble kommersielt tilgjengelige etter den første crossoverlåta, Tavares' «Heaven Must Be Missing an Angel.» Maxisingler tillot lenger dansetid og formelle muligheter.
Tilbakeslag i USA og Storbritannia.
Filmen "Saturday Night Fever"s store popularitet fikk de store plateselskapene til å masseprodusere hitlåter, noe som i manges øyne forvandlet sjangeren fra noe vitalt og uforutsigbart til et trygt «produkt», homogenisert for det store publikumet. Selv om discomusikken hadde vært populær i flere år, lå det en amerikansk anti-discoholdning og gjæret, kjennetegnet av en utålmodig tilbakevenden til rock (høylydt promotert av bekymrede eiere av rock-radiostasjoner). Discomusikk og dansefarsotter ble fremstilt som ikke bare tåpelig (kroneksemplet er Frank Zappas satiriske sang «Dancin' Fool»), men jenteaktig og femi. Andre motsatte seg det bildet av tøylesløs seksualitet og narkotika som ble assosiert med musikk mens andre reagerte mot discomiljøets eksklusivitet, symbolisert av dørvakter som holdt folk ute fra discoteker hvis de ikke hadde det rette utseende eller antrekk mens atter andre var negative til den den gang nye idé med å sentrere musikk rundt en datastyrt rytme istedenfor mennesker.
I Storbritannia derimot meldte det høyreekstreme tidsskriftet "The Young Nationalist" i løpet av det samme året da man så den første amerikanske anti-discodemonstrasjonen (se under) at «disco og dens sammensurrede pseudo-filosofi må bekjempes dersom ikke Storbritannias gater skal fylles opp med svart-dyrkende soul-gutter,» selv om dette hadde vært situasjonen i tjue år med mange hvite mannlige engelske tenåringer som regnet seg for «soulfriker». Framveksten av punk- og goth-scenene bidro til discoens tilbakegang.
Rock kontra disco.
Sterk motvilje overfor disco blant enkelte rock-tilhengere eksisterte gjennom hele discoæraen, noe som tiltok i takt med at discoens innflytelse vokste, slik at uttrykket «Disco suger» var blitt vanlig på slutten av søttitallet blant disse fansene.
I 1979 gjennomførte deejayene Steve Dahl og Garry Meier sammen med Michael Veeck et underholdningsjippo med et anti-discotema – "Disco Demolition Night" (Disco-nedrivnings-aften) – mellom to baseballkamper med Chicago White Sox som skulle spilles på en og samme kveld. Jippoet involverte sprengning av discoplater og endte nesten i fullt oppløp. Den andre av de to planlagte kampene måtte avlyses.
Hvite mannlige rock-tilhengere som talte ut mot musikken ble av og til anklagd for fordomsfullhet fordi de motsatte seg et musikalsk uttrykk som var nært koblet opp mot både svarte og homofile publikumsgrupper. For å gjøre saken ytterlige komplisert lagde flere fremstående, populære rock-artister låter med hørbar gjeld til disco, ofte med kraftig gjenklang fra såvel kritikere som det platekjøpende publikum. David Bowies «Golden Years» og The Rolling Stones' «Miss You» og «Emotional Rescue» er klare eksempler på disse fusjonene mellom disco og rock, og artister slik som The Who, Rod Stewart og i noe mindre grad Queen og The Clash, spilte også inn disco-orienterte låter. Mange av disse artistene ble anklagd for å ha sviktet sitt publikum og mottok hatpost. Siden discoens og dansemusikk i det store og heles framtreden har mange hevdet at mer og mer av rockmusikken har absorbert dansens rytmiske sanseforbindelser.
Det mest problemfylte aspektet ved disco for hvite gutter og menn fra arbeiderklassen kan ha vært dens forbindelse med dansing, som ofte har en tendens til å bli det emosjonelle konfliktområdet i forbindelse med perioder av modernisering, slik Norman Mailer-sitatet «tough guys don't dance» uttrykker. Disco som så åpenbart inviterte nettopp til dansen er i slike perioder assosiert med oppgivelse av selvet noe som igjen leder til trussel om oppløsning og depersonalisering. Steve Dahl, Garry Meier og Mike Veeck var som impresarioer i bunn og grunn ganske uskyldige i 1979 i et voksende arbeiderklassesinne, og i forsøket på å kanalisere dette sinnet mot ufarlige målskiver slik som homofile menn og mennesker med mørk hud opplevde de at det oversvømmet disse kunstige begrensningene.
Regionale discovarianter.
Som for mange kunstformer inneholder musikk mange "typer" hvor man kan skjelne distinkte "sjangre", og innen hver sjanger er det forskjellige "stiler". Lyden av en discolåt som med lyden av en låt av enhver annen musikksjanger avhang av den personlige smak hos artistene, arrangørene, produsentene og til og med orkesterdirigentene og konsertmesterne som dikterte hvilken spillestil hver seksjon av orkesteret skulle følge, helt ned til teknikere og miksere som satte alle elementene sammen for å frembringe en bølgende, sømløs "skulptur av lyd" gjennom melodisk kontinuitet. Selv uten et spesielt kyndig "øre" for musikk kan man skjelne stilvalgene i Van McCoys "The Hustle" (1975) fra Silver Conventions "Get Up and Boogie" (1976) og de i Chics "Good Times"(1979), og Sister Sledge sin låt "We Are Family"(1979).
Mange slike "regionale lydbilder" innen "disco" utviklet seg i løpet av midten på 70-tallet som et resultat av samarbeidsprosjekter mellom mange individer med en formell utdannings- og opplæringsarv innen musikkteori og orkestrering hvis utdanningsmessige bakgrunner la grunnlaget for den musikalske sjanger som skulle utvikle seg i sin fylde på "dansemusikk-arenaen" frem til det som skulle komme til å bli regnet som "designermusikk". Det er verdt å merke seg at mange av dirigentene og musikerne i de store symfoni- og filharmoniorkestrene som var ansvarlige for de storslagne "disco"-produksjonene var erfarne veteraner fra orkestre fra hele USA, noen med ansiennitet helt tilbake til "storband-epoken".
Disco i Tyskland.
Discoklubber ble populære i Tyskland på 70-tallet og holdt det gående inn på 80-tallet. Til forskjell fra USA benyttes ordet «Disko» i Tyskland nåtildags vanligvis om enhver danseklubb, og ikke utelukkende de som inkluderer disco. Denne bruken er i ferd med å bli erstattet av ordet «Klub», men "Disko"-begrepet holder seg fortsatt.
Overgang fra 70-tallets "discolyd" til 80-tallets "dancelyd".
Overgangen fra det sene søttitallets discostiler til det tidlige åttitallets dancestiler kan best illustreres gjennom å analysere arbeidene til spesifikke artister, arrangører og produsenter innenfor hver region med hensyn til tidsperiodene. Komplekse musikalske strukturer ble i det alt vesentlige erstattet av «enmanns-band»-lyd frembrakt med synthesizer-tangentbord. Videre førte den økte tilleggsbruken av en noe annerledes harmonisk struktur, med lånelementer fra blues og jazz (slik som mer fremtredende akkorder skapt med akustiske eller elektriske pianoer), til en annerledes stil av «dancemusikk» i perioden 1981-83. På dette tidspunkt ble ordet «disco» assosiert med alt som kunne danses til som ble spilt i diskoteker, så musikken fortsatte å bli kalt «disco» i ennå en periode. Eksempler inkluderer D. Train, Kashif og Patrice Rushen. Begge endringene var påvirket av noen av de store R&B- og jazzmusikerne fra 70-tallet, slik som Stevie Wonder og Herbie Hancock, som tidligere hadde utført pionerarbeid ved å perfeksjonere «enmanns-band»-liknende keyboardteknikker.
Overgangsperiode.
De forannevnte eksemplifiserer den framvoksende dancemusikkformen som sløyfet de kompliserte melodiske strukturene fra "discostilen", og tre- og messingblåsere og strykere ble erstattet av synthesizere som etterliknet lyden til disse instrumentene. Her opplever man tydelig de drastiske forandringene fra de musikalske arrangementene – helt blottet for symfoni-orkestrering, inkludert orkestrelle opptrappinger og breaks – til melodien – likeledes blottet for de kompliserte strukturene i den typiske discolyden, inkludert multiple broer og fantasifulle refrenger.
Disco-«avleggere»: rap og «house»-musikk.
Blant yngre lyttere ble disco i hovedsak avløst av rap, som begynte med rapping over discospor. De første kommersielle populære raphitlåtene var «Rapper's Delight» (som hadde lånt basslinja fra Chics «Good Times») og Kurtis Blows «The Breaks». Begge stilartene eksisterte side om side i noen få år, der rap noen ganger ble brukt i discolåter slik som Blondies «Rapture», Teena Maries «Square Biz» og Indeeps «Last Night A DJ Saved My Life». De to stilartene antente også «housemusikken» med slike legendariske nyskapere som Larry Levan i New York og Frankie Knuckles i Chicago på begynnelsen av åttitallet. Blant klubbene som nå er legendarisk knyttet til housemusikkens fødsel er New Yorks «Paradise Garage» og Chicagos «Warehouse» og «The Music Box». Mikser som ble utarbeidet her inkluderte ulike discolooper som ble overlappet med en sterk basstakt, som oftest datadrevet, og med lengre segmenter som var beregnet til miksing. Afrika Bambataa utgav i 1982 singlen «Planet Rock» som gjorde bruk av flere elementer fra Kraftwerks «Trans-Europe Express». Elektroniske lyder i rap ble etter hvert luket bort til fordel for en «råere» hiphoplyd i låter som «The Message» av Grandmaster Flash & the Furious Five. «Planet Rock»-lyden avfødte imidlertid også en elektronisk dancetrend som ikke var «hiphop» med slike oppfølgere som Planet Patrols «Play At Your Own Risk» det samme året, fulgt av «One More Shot» av C-Bank. Året etter opplevde man etter voldsomt gjennombrudd med Shannons «Let The Music Play», Freezes «I.O.U.», Gwen Guthries «Ain't Nothin' Goin' On But The Rent», Chaka Khans «I Feel For You» og Midnight Stars «Freakazoid». Elektronisk dancemusikk eller housemusikk (senere kalt «tekno») hadde nå vokst frem som en egen sjanger, og dette ble den nye «discoen», selv om den ikke ble omtalt på den måten.
«Død» og «Retro»-vekkelse.
Da man var kommet fram til 1983 var discoen mer eller mindre «død». Den hadde ikke egentlig noen klar «død» men blandet seg ganske enkelt med andre populære stiler samtidig som det oppsto noen nye stiler. Det var i bunn og grunn synthesizeren, og den forandring i lydbildet som fulgte med den, som gjorde slutt på disco slik man kjente den i de før-elektroniske 70-åra, mer enn reaksjonen fra den konkurrerende rocksjangeren. De dansbare rytmene skulle fortsette å leve i pop/rock, rap, tekno/housemusikk og rhythm'n'blues.
Imidlertid begynte en «vekkelse» av den opprinnelige discostilen på 90-tallet som blir eksemplifisert av slike sanger som «Lemon» (1993) av U2, «Spend Some Time» (1994) av Brand New Heavies, albumet "Tales Of Acid Ice Cream" av Awaken (1996), «Cosmic Girl» (1996) av Jamiroquai, «Who Do You Think You Are» og «Never Give Up on the Good Times» (1997) av Spice Girls (1997) og «Strong Enough» (1998) av Cher, som også hadde spilt inn discolåter på 70-tallet.
I løpet av første halvdel av 2000-tallet kom det utgivelser av en rekke artister inkludert «Spinning Around» og «Love at First Sight» av Kylie Minogue (2001), «I Don't Understand It» av Ultra Nate (2001), «Crying at the Discoteque» av Alcazar (2001), «Love Foolosophy» av Jamiroquai (2001), «Party In Lyceum's Toilets» av Awaken (2001), «Murder on the Dancefloor» av Sophie Ellis-Bextor (2001) og «Love Invincible» av Michael Franti and Spearhead (2003) som var kanaler for klassisk discomusikk.
I 2004 leide den tidligere forsangeren i Three Degrees, Sheila Ferguson Burning Vision Entertainment til å skape den ultimate discomusikkvideoen for å akkompagnere utgivelsen av «A New Kind Of Medicine» med besnærende bruk av effekter.
Mer nylig har Madonna benyttet discotemaer på sitt siste album, "Confessions on a Dance Floor" (2005). Hennes singel «Hung Up» sampler ABBAs «Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)».
Radio.
For tiden har de fleste radiostasjoner som spiller dance eller 70-tallsmusikk denne musikken og beslektede former slik som funk og Philadelphia soul inkludert i sine spillelister. Begge de store amerikanske satellitradioselskapene har dessuten discomusikkstasjoner i sitt kanaltilbud. Riktignok er stasjoner som spiller dancemusikk ikke kjent for å ha høye lyttertall.


De Sidste Kloge.
"De Sidste Kloge" med undertittel Farce af Siful Sifadda er et skuespill – en samfunnssatire – utgitt av Henrik Wergeland 15. desember 1835. Stykket er en av Wergelands mange dikteriske reaksjoner på prokuratorers utbytting av fattigfolk. Især er det motivert av Jens Obel Praems virksomheter i Wergelands hjemtrakter. Men stykket skal ikke oppfattes realistisk. Problematikken er allmenngyldig og utformingen nærmest barokk.
Wergeland henter som vanlig for ham elementer fra ulike genrer og skaper sin egen form. Å oppfatte dette som en komedie, vil være en misforståelse. Skuespillet har elementer både av farse og middelaldermoralitet. Ettersom settingen er en fiktiv øy i fjern framtid, kan det samfunnskritiske stykket oppfattes som et dystopisk verk.
Handlingen.
Handlingen er lagt til øya "Terranova" i en fjern framtid. Der er det blitt hungersnød på grunn av uvanlig høye kornpriser, og kornpugeren har fullt monopol på kornsalget. Mens han driver kornprisene opp, dør folk av sult rundt ham. Mange flykter vekk over havet. Bak kornpugeren står prokuratoren Zobolam, som driver hele spillet.
De siste menneskene på Terranova velger å kaste seg i avgrunnen framfor å inngå noen avtaler med Zobolam, og Zobolam står dermed igjen som den aller siste «kloke» på Terranova. På slutten kommer smådjevlene til ham og tilbyr ham helvetes trone, hvorpå de drukner ham i hans eget korn.
Stykket er et tydelig angrep på monopol-tankegang, og hyller 1700-tallets liberalisme. Halil sier at den stadige utbyttingen er «alle friheters død». Samtidig kan farsen ses som et flengende angrep på grådig og utbyttende kapitalisme. Stykket kan sies på en gang å foregripe Marx og moderne Science fiction, spesielt dystopier av typen 1984 eller Vidunderlige nye verden.
Med tanke på at «de siste mennesker på Terranova» har arabisk-klingende navn, noe som skaper assosiasjoner til den tredje verden og dagens politiske situasjon, er det lett å oppfatte stykket som skremmende dagsaktuelt.
"De sidste Kloge" på scenen.
Farsen ble ikke oppført i Wergelands levetid, men er satt opp i nyere tid, første gang av Gudmund Groven som innstuderte den med ungdomsskoleelever i Oslo i 1972. "Akershus teater" sto for ny-premieren 28. juni 2008 med fullbefarne skuespillere i alle roller. Skolebarn var hentet inn som smådjevler i sluttscenen.
Premieren fant sted på Akershus festning, i Olavs hall, et par etasjer over rommet der Wergeland hadde sitt kontor som riksarkivar fra januar 1841. Rut Tellefsen, som sammen med sin datter Pia Tellefsen, har vært pådriver for å få opp denne forestillingen på scenen, hadde tilrettelagt manuskriptet. I Wergelands stykke er det absurde og det menneskelige satt effektfullt opp mot hverandre. Forestillingen virker uhyggelig aktuell med sin veksling mellom svart humor og var poesi. Det menneskelige ble nydelig ivaretatt av tre innvandrerskuepillere som framstilte de siste mennesker på Terranova.
Regien ved Bentein Baardson var velgjørende tekstnær og enkel. Innføringen av en forteller fungerte bra som bindeledd mellom scene og sal. De skisseaktige tegningene som ble projisert på bakveggen, understøttet handlingen heldig. I løpet av september og oktober 2008 vil forestillingen bli vist fra Kristiansand til Hammerfest.


Oleksandr Sjovkovskyj.
Oleksandr Volodymyrovytsj Sjovkovskyj (ukr.: Олександр Володимирович Шовковський, født 2. januar 1975 i Kiev) er en ukrainsk fotballspiller.
Han har voktet målet for Dynamo Kiev siden 1993 og spiller til vanlig på, der han er førstevalg i VM i fotball 2006.
Sjovkovskyj er 191 cm høy og veier 86 kg.


Tangsprell.
Tangsprell er en fisk som lever ned til hundre meters dyp. Kroppen er slank og blir ca. 25 cm. lang. Den har mellom 9 og 13 flekker langs ryggfinnen.
Gytetiden er i januar-februar. De 80-200 eggene legges i klaser. Fisken har yngelpleie.
Grunnen til at den blir kalt for tangsprell er at den ofte legger seg under steiner eller inni fuktig tare, hvis skjulestedet blir tatt bort spreller så fisken for å komme seg bort.


Hesjerocken.
Hesjerocken er en tre dagers utendørs non-profit rockefestival. Den finner som regel sted den tredje helgen i august. Festivalen arrangeres på Lyngåsen gård utenfor Skien og gården drives til daglig som en økologisk drevet gård med urter og sauer.
Festivalen ble arrangert for første gang i 2001, med utgangspunkt i et bryllup året før. Hele festivalen er drevet på et dugnadsbasert idealistisk grunnlag hvor hverken arrangører eller artister får betalt.
Festivalen har en undergrunnsprofil og har 300-400 besøkende hvert år. Blant artistene som har spilt der er bl.a.: Bøyen Beng, Surferosa, Ras Nas, Raggabalder, Groundation Movement, Eric Andersen, Mohammed, Tömmermenn, Lame Ducks, Kaja Bø m.fl.


Júlio César.
Júlio César Soares de Espíndola (født 3. september 1979 i Rio de Janeiro), vanligvis kjent som Júlio César, er en brasiliansk fotballspiller. Han er keeper for Queens Park Rangers FC. Han spilte for den lokale klubben Flamengo i seks år. I august 2005 signerte han en treårskontrakt med Inter. Han erstattet Francesco Toldo som førstevalg, og spilte flere glimrende kamper. Sommeren 2012 gikk han til QPR på en fireårskontrakt til en verdi av €2.5 millioner i året.
Han har spilt 61 kamper for, og var med på å vinne Copa América i 2004.


Høyreekstremisme.
Høyreekstremisme er et samlebegrep for mange former for politisk ekstremisme, som ofte ansees å befinne seg på ytterkanten av den politiske venstre-høyre-aksen. Ideologier som oppfattes som høyreekstreme kan bl.a. basere seg på en tro at enkelte grupperinger har en kulturell, rasemessig, religiøs eller annen overlegenhet overfor andre grupperinger. Ofte er nasjonalisme er viktig element i høyreekstreme ideologier. Noen høyreekstreme kan bruke vold og terrorisme for å oppnå sine mål.
Betydningen og bruken av begrepet har variert gjennom historien og i forskjellige språk, og høyreekstremisme som samlebegrep kan omfatte både radikale kapitalistiske, konservative og reaksjonære bevegelser, ulike terrorgrupper, nazister, fascister og monokulturisme. Høyreekstremisme støtter segregering; Separasjon av gruppene ansett å være overlegen fra gruppene som anses for å være mindreverdig. Høyreekstremisme omfatt er vanligvis også autoritarianisme, rasisme, fremmedfrykt, og religionsfiendtlighet såsom antisemittisme og islamfiendtlighet (anti-islam).
Ideologiene som vanligvis forbindes med høyreekstremisme er fascisme, nazisme og andre ultra-nasjonalistiske, religiøst ekstreme eller reaksjonære ideologier, men også rent religionsfiendtlige bevegelser, så som islamfiendtlige, anses for høyreekstreme. Høyreekstremisters politiske orientering kan derfor være nasjonalsosialistisk, fascistisk, klerikalfascistisk, kristofascistisk og liknende, men også nykonservativ og liberalistisk.
Den rasemessige høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en medfødt realitet mellom individer og grupper. Den kulturelle høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en kulturell realitet. Høyreekstremismen avviser konsepter som sosial likhet og multikulturalisme.
På grunn av faren for politiske misforståelser, for eksempel sammenblanding med partiet Høyre, er det enkelte som forsøker å unngå begrepet på norsk i dag og erstatter det med andre ord med snevrere betydning, for eksempel nazisme, rasisme, nasjonalisme, eller fremmedfiendtlighet.
Historie.
Den første bølgen av høyreekstreme bevegelser i Europa kom i mellomkrigstiden da en rekke skjøre europeiske demokratier ble satt til side av høyreekstreme bevegelser. De fremste eksemplene på dette er styresettene i Italia under Benito Mussolini, Polen under Josef Pilsudski, Tyskland under Adolf Hitler, Østerrike under Engelbert Dollfuss og Spania under Franco.
Framveksten av nynazistiske bevegelser på 1960-tallet og 1970-tallet representerer den andre bølgen av høyreekstremisme. I Tyskland har høyreekstreme partier som NPD og DVU hatt stor oppslutning i en rekke delstater, på tross av myndighetenes forsøk på å forby disse bevegelsene. I Tyskland har høyreekstreme symboler som hakekors og romersk hilsen vært forbudt siden Det tredje rikets fall.
Det er tre eller fire faser i utviklingen av høyreekstreme partier i Europa etter andre verdenskrig.
Den moderne høyreekstremismen: Fra antisemittisme til anti-islam.
Typisk for perioden etter 2001 er fremvekst av det som er kalt den tredje bølgen høyreekstremisme. Den viktigste forskjellen fra den tradisjonelle nazismen er et skifte av hovedfiende fra jøder og innvandrere generelt til muslimer. Samtidig legger den mindre vekt på raser, og mer vekt på det den kaller «kultur». I noen tilfeller har den nedtonet nasjonalismen til fordel for en slags paneuropeisme. Ikke sjelden fremstår den som kristen, selv om dette trekket ikke er begrenset til den tredje bølgen, og iallfall i Europa ser ikke kristen forkynnelse ut til å være sentralt.
Denne moderniseringen har vært mest merkbar i Vest-Europa, hvor antallet muslimer har økt de siste tiår. Trolig har også Al-Qaidas terroraksjoner siden 2001 gjort det lettere å markedsføre anti-islam, selv om bare et fåtall av terroraksjonene i Europa faktisk er utført av ekstreme islamister.
Anti-islam har også vist vekst utenom de høyreekstreme miljøene, men da som regel i mer moderat og avdempet form, f.eks. ved snakk om «snikislamiering» i Norge, og i Sveits ved at et forbud mot moskéer ble vedtatt ved en folkeavstemning.
Den tredje bølgen har ikke erstattet andre former for høyreekstremisme. Tradisjonell nazisme finnes fortsatt – likeså antisemittisme. En av de sterkeste høyreekstreme grupperingene i Europa, Jobbik i Ungarn, later ikke til å ha noe fiendtlig forhold til islam. Det kan ha sammenheng med at landet har få muslimer (under 1 %), og at det ikke har opplevd nevneverdig islamistisk terror – at store deler av landet i flere hundre år lå under det osmanske rike, ser ut til å være uten betydning her.
Angsten for «Eurabia».
Sentralt for den moderne høyreekstremismen er islamofobi i form av en angst for verdenskonspirasjon hvor ledelsen i EU sammen med de arabiske landene har gått sammen for å skape et «Eurabia», og i noen tilfeller troen på at en europeisk borgerkrig er i anmarsj. Den «politisk korrekte eliten», «kulturmarxistene» eller «multikulturalistene» betraktes som deltagere eller «nyttige idioter» i «Eurabia»-konspirasjonen.
Blant sjefsideologene innen denne gren av høyreekstremismen regnes Oriana Fallaci, Bat Ye’or, bloggeren «Fjordman» (Peder Nøstvold Jensen) og folkene bak nettstedet «Gates of Vienna».
Ikke jøder eller rom som hovedfiende.
Den moderne høyreekstremismen har ofte et vennskapelig forhold til Israel, eller ser i det minste dette landet som en alliert i kampen mot den islamske verdenskonspirasjonen. Den har altså byttet ut en konspirasjonsteori med en annen. Enkelte har også forsøkt å alliere seg med andre tradisjonelle fiender mot den nye hovedfienden. Således hevder English Defence League (EDL) å ha en egen avdeling for homofile og lesbiske, som høyreekstremistene – i likhet med islam – tradisjonelt har hatt et anstrengt forhold til. EDL prøver ikke bare å tiltrekke seg jøder, men også sikher og hinduer; en av talspersonene er sikh. På lignende vis gjør Anders Behring Breivik seg til talsmann for en allianse med jøder og hinduer. Etter at Jean-Marie Le Pen i Front National overlot formannsvervet til sin datter Marine, har også fronten nedtonet jødehetsen til fordel for muslimhets.
En allianse med jøder eller Israel er uforenlig med tradisjonell nazisme og fascisme, som slett ikke alltid har noe fiendtlig forhold til islam. En mann som Nick Griffin i BNP ser EDL som en del av en sionistisk konspirasjon. Likeledes er Breivik beskyldt for å gjennomføre en «sionistisk terrorhandling» på oppdrag fra Israel.
Enkelte mer tradisjonelle høyreekstremister har nedtonet jødehetsen uten å erstatte den med islamofobi. På sine engelskspråklige nettsider skriver Jobbik at hverken bevegelsen eller dens ungarske garde er antisemittisk, bl.a. ved å intervjue et medlem av garden som oppgis å være jøde.
Hets mot romfolk er typisk for europeiske høyreekstremister og er fortsatt dominerende hos f.eks. Jobbik, men ser ut til å være underordnet iallfall hos de mer ideologisk bevisste moderne høyreekstremistene.
Flere prominente høyreekstremister er «klimaskeptikere», f.eks. Nick Griffin (som har kalt klimaforskningen et «marxistisk mantra») og Anders Behring Breivik.
Nettet og sosiale medier.
Den moderne høyreekstremismen bruker i stor grad Internett og sosiale medier i markedsføringen og rekrutteringen. Høyreekstreme nettsteder og blogger er sagt å fungere som virtuelle ekkokamre, hvor høyreekstremistene lettere enn før kan møte likesinnede.. Økt satsing på nettmedier er imidlertid vanlig i organisasjonslivet – en naturlig tilpasning etter som stadig flere skaffer seg stadig kraftigere datamaskiner, bredbånd, mobilt bredbånd, Facebook-konto osv. og tilbringer stadig mer tid på nettet. Og de moderne høyreekstremistenes virksomhet er på ingen måte begrenset til slike medier. De utgir eller får utgitt bøker og andre trykksaker, arrangerer demonstrasjoner (de har riktignok visse problemer med masseoppslutning om dem) og driver terror og annen vold.
Høyreekstremisme i Norge.
På 1930-tallet var de norske høyreekstremistene organisert i partiet Nasjonal Samling eller i den enda mer ytterliggående gruppa Ragnarok.
Mens nynazistiske organisasjoner i nyere tid har hatt en viss oppslutning i ungdomsmiljøer i Sverige, har høyreekstremister i liten grad vært i stand til å rekruttere norsk ungdom. I dag er organisasjonene Vigrid og Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse de mest kjente høyreekstreme organisasjonene i Norge. Sistnevnte gruppering har sine røtter i Norsk Front, seinere Nasjonalt Folkeparti, som ble grunnlagt av Erik Blücher i 1975.
Anders Behring Breivik.
Også terroristen Anders Behring Breiviks ideologiske grunnlag for sin massehenrettelse av politiske motstandere i Regjerningskavartalet i Oslo og av arbeiderparti-ungdommer på Utøya 22. juli 2011 vil av de aller fleste defineres som høyreekstrem. I sin tekstsamling, et «manifest» som består av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, oppgir Breivik som motiv for angrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme. Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa.
I forbindelse med angrepet og rettssaken etterpå ble det satt fokus på høyreorientert ekstremisme på internett og i organiserte grupperinger. Det gjelder blant annet det borgerjournalistiske nettstedet document.no og den høyreradikale bloggeren Fjordman samt Norsk forsvarsallianse (NDL), den norske avdelingen av den militante, islamkritiske bevegelsen English Defence League (EDL) i England. I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ansvar for å overvåke borgernes sikkerhet og følge med på aktiviteter hos folk som har tilhørighet til de politiske ytterfløyene.
Kritikk av betegnelsen.
Enkelte har kritisert bruken av bregepet høyreekstremisme og mener det ikke passer som betegnelse for nynazisme, fascisme og nasjonalisme, men kun for nykonservatisme og liberalisme. Dette blir begrunnet med at fascistiske ideologier synes å stå mye nærmere kommunismen, særlig i synet på staten og individet. Den politiske venstresiden har tradisjonelt stått for sosialisme og et sterkt statsapparat, mens høyresiden oppfattes å stå for kapitalisme og personlig frihet. Nazistene betegnet dessuten selv sin politikk som sosialistisk, og både nazismen, fascismen og nasjonalismen ønsker sterk statlig styring og mindre individuell frihet.
Visse elementer i politiske høyrepartier synes derimot å stå for en form for nasjonalisme og rasisme, for eksempel ved at de er motstandere av innvandring og tilhengere av kollektiv integrering av innvandrere. Flere, særlig unge høyreliberalister, mener derfor at bruken av høyre og venstre som politisk akse kan bli misvisende. Isteden bør en bruke kollektivisme kontra liberalisme, og plassere nynazisme, fascisme og nasjonalisme på den kollektivistiske siden sammen med kommunisme, sosialisme og religiøs ekstremisme. Kritikerne har også hevdet at begrepet høyreekstremisme er skapt av den ytterliggående venstresiden for å skade motstanderne på den moderate høyresiden. Nazisme, nynazisme, fascisme og kommunisme er svært negativt ladede begreper i samfunnsdebatten i dag, og ingen partier som ønsker å bli tatt på alvor, vil knyttes til slike bevegelser.
Motargumentet mot en omdefinering av begrepet er først og fremst at høyreekstremisme er en godt innarbeidet betegnelse i vanlig bruk. Dessuten har kommunister og nazister alltid vært erkefiender og selv betraktet seg som motpoler på hver sin politiske ytterfløy, og at militante høyrebevegelser tradisjonelt har støttet en brutal form for kapitalisme.
Høyreekstremismen og høyrepopulismen.
Enkelte høyreekstremister – både dagens og tidligere eksemplarer av arten – plasseres nå i den høyrepopulistiske sekken, vesentlig fordi de er eller har vært flinke til å sanke stemmer. De har eller har hatt betydelig oppslutning – dels ved dyktig og mer eller mindre demagogisk retorikk og markedsføring (nettopp dette er et kjennetegn på det en i dag kaller høyrepopulisme), dels pga. gunstige ytre forhold. Til dem hører Vladimir Zjirinovskij i Russland og Gabor Vona i ungarske Jobbik. Også Jörg Haider og Jean-Marie Le Pen er av enkelte regnet som høyreeekstremister, mens andre mener den ene eller begge ikke er det. Men etter 1945 har de fleste høyreekstreme organisasjoner ikke klart å appellere til massene. For øvrig brukes både "høyreekstremisme" og "høyrepopulisme" omtrent utelukkende av andre enn dem det gjelder.


Skytsverge.
En Skytsverge (engelsk: Patronus) er en avansert trylleformel, brukt i serien om Harry Potter. En skytsverge gir en beskyttene kraft mot desperanter og Våder. For å utføre en skytsverge må en bruke formelen "Forvento Vergum", men samtidig tenke på et lykkelig, godt og sterkt minne i ens liv. Jo kraftigere minnet er, jo kraftigere blir skytsvergen. Formen på en skytsverge er et dyr som varierer fra trollmann til trollmann. Hva slaks dyr en hver enkelt trollmann har, kan forbindes med vedkommende som kaster den. Harry Potter selv har en kronhjort-bukk, fordi Jakob Potter var en Animagus som hjort. Alle skytsverger er sølvfarget.
Harry Potter lærte denne formelen allerede i tredjeklasse, av Professor Remus Lupus, da Galtvort var omringet av desperanter hele skoleåret. Harry har brukt den flittig oppgjennom årene, og har lært den videre til alle medlemmene av Humlesnurrlegionen, som dukket opp i Harry Potter og Føniksordenen. Hermine Grang har en oter som skytsverge.


Pneumatikk.
Pneumatikk er utnyttelse av energi ved hjelp av komprimering og ekspandering av gasser.
Komprimering skjer ved å bruke en kompressor. Den komprimerte luften ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er vanlig til mekaniske operasjoner, industrimaskiner, verkstedmaskiner, spesialverktøy, anleggsmaskiner, gruvemaskiner, sprøytemaling og andre tekniske innretninger.
Mekanikk og maskiner.
Enkelt- og dobbeltvirkende pneumatikksylinder skjematisk fremstilt.
Vanlige teknikkfelt som gjør bruk av pneumatikk i industrien er trykkluftmekanisering, trykkluftautomatisering og prosesstyring. Industripneumatikken er en beslektet teknikk med andre fluidtekniske system, spesielt hydraulikk. Alminnelig trykk er vanligvis rundt 5 til 10 bar avhengig av arbeidsoppgaven.
Andre bruksområder.
I eksplosjonsfarlige omgivelser (Ex-sone 0, 1 og 2) blir pneumatiske komponenter ofte foretrukket fremfor elektriske, siden de ikke er potensielle tennkilder. Særlig i petroleumsindustrien (offshoreplattformer, raffinerier og landterminaler) er pneumatikk benyttet, både til aktuatorer og til instrumentering. Disse komponentene er gjerne i syrefast utførelse.
Kompresjon.
Kompresjon av trykkluft skjer ved å bruke kompressorer. Disse er oftest stempel- eller skruekompressorer som leverer trykkluft i området 6-8 bar eller inntil 10 bar. Reguleringen av kompressoren krever en trykktank i forhold til kompressortypen og -størrelsen, eventuelt også i forhold til forbruksmønsteret av trykkluft.
Kompressorer er vanligvis montert på en trykktank eller utstyrt med en frittstående trykktank. Trykktanker skal inspiseres årlig i.h.t. Arbeidstilsynets forskrift for trykkluftanlegg av 12. januar 1978. Trykktanken er utstyrt med inspeksjonsbok som er utstedt av produsenten, og den skal være ájour med innførte inspeksjoner.
Rørnett.
Konvensjonelle rør til trykkluftanlegg.Prinsippskisse av en trykkreguleringsventil.
Rørnettet dimensjoneres i forhold til rørlengder, luftmengde og akseptabelt trykkfall. Det utføres tradisjonelt med tanke på optimal funksjon, som kan innebære en ringledning i et fabrikklokale med rørnedløp til forbrukssteder i lokalet.
Avhengig av vurderinger rundt luftkvaliteten (partikler, olje, vann og vanndamp) og temperatursoner utføres også rørnett med vannsperrer (svanehalser) og dreneringsmulighet.
Rørnettes reguleringsområde er avhengig av kompressortypen. Spesielt ved bruk av stempelkompressorer, men også generelt, brukes vanligvis en trykkregulator ved trykkluftinntaket til en maskin. Denne kombineres eventuelt med en filter/vannutskiller og eventuelt også med et oljesmøreapparat.
Luftbehandling.
Luftbehandling er å bruke tørkerutstyr og filter for å gi en bestemt luftkvalitet. Luftkvaliteten er avhengig av kompressortypen og omgivelsestemperaturen. Til kvalitetsforbedring av trykkluft brukes vanligvis kjøletørkere, adsorpsjonstørkere og mikrofilter. Luftbehandlingsutstyret plasseres etter kompressoren eller før forbruksstedet avhengig av den oppgaven det har.
Konvensjonelt pneumatikkutstyr er ikke ømfintlig for forurensning i luften. Generelt gir kjøletørking en god trykkluftkvalitet når temperaturen ikke avviker mye fra normale innendørs temperaturer. Kjøletørkere leverer et trykkduggpunkt rundt 3 °C som generell standard.


Bernd Freytag von Loringhoven.
Bernd Freytag baron von Loringhoven (født i Arensburg i Estland, død 27. februar 2007 i München) var en tysk baltisk offiser under andre verdenskrig og senere under oppbyggingen av Bundeswehr fra 1955.
Bakgrunn.
Loringhoven var av gammel tysk baltisk adelig familie som utvandret til området fra Westfalen på 1400-tallet.
Da området ble overtatt av bolsjevikene under Den russiske borgerkrigen i 1919, flyktet familien til Pommern og levde under ganske beskjedne forhold. Faren var kjemiker og arbeidet etter hvert ved en dekkfabrikk i Fulda i Hessen. Da denne gikk konkurs under den økonomiske krisen i 1929, ble faren administrator ved den lutherske kirken i Mecklenburg.
Studier.
Etter abitur i 1932 begynte Loringhoven å studere juss, men da det etter Hitlers maktovertakelse året etter ble krav om medlemskap i NSDAP, droppet han dette og satset på en militær utdannelse i stedet, da det her formelt sett fortsatt bare var krav om lojalitet til Weimarforfatningen. Ved hjelp av sin fetter, Wessel Freytag von Loringhoven kom han inn på et kavaleriregiment i Breslau.
Andre verdenskrig.
Da krigen brøt ut i 1939, deltok han i Felttoget i Polen i 1939 i operasjonsstaben i 1. panserdivisjon, under ledelse av major Walther Wenck. Under operasjon Barbarossa ble han plassert i staben til Heinz Guderian, men allerede den påfølgende sommeren var han i ledelsen for 2. panserregiment. Under kampene i Ukraina ble han utnevnt til major. Sannsynligvis, på grunn av sitt bekjentskap med Guderian, ble han kalt tilbake og unngikk utslettelsen i Stalingrad.
Loringhoven ble en høyt dekorert stridsvognkommandør, og tjenestegjorde resten av krigen som adjutant for generalene Heinz Guderian og Hans Krebs fra juli 1944 til april 1945.
I førerbunkeren.
Han var et av de siste gjenlevende vitnene fra Hitlers førerbunker i aprildagene 1945 og har vært en viktig kilde til historikernes omtale av denne perioden. Takket være sitt nære samarbeid med Guderian unngikk han arrestasjoner etter 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944. Hans fetter, da oberst Wessel Freytag friherre von Loringhoven, var den som skaffet sprengstoffet og da Gestapo fant ut at han sto bak, begikk han selvmord for å unngå tortur.
I førerbunkeren var det Loringhovens oppgave å sammenfatte de stadig mer nedslående etterretningsrapporter til Hitler, hvor han etter at de tyske etterretningskanalene hadde brutt sammen måtte improvisere rapporter etter de allierte nyhetssendingene til Reuters og BBC, noe Hitler aldri fikk kjennskap til. I tillegg ringte han og hans assistent kaptein Gerhard Boldt tilfeldige leiligheter i utkanten av Berlin og spurte de beboere de fikk tak i. Eventuelt svarte det på russisk, og det var svar godt nok.
Loringhoven fikk Hitlers tillatelse til å evakuere førerbunkeren 29. april, og flyktet sammen med Boldt og oberstløytnant Rudolf Weiss til britisk sektor hvor han satt to år som krigsfange.
Etter krigen.
Etter repatrieringen flyttet han til München der han jobbet i forlagsbransjen. I 1956 ble han utnevnt til general i det nyopprettede Bundeswehr.


José Azevedo.
José Bento Azevedo Carvalho (født 19. september 1973 i Vila do Conde) er en portugisisk tidligere profesjonell syklist.
Hans største meritter er en femteplass sammenlagt i Giro d'Italia i 2001, sjetteplass i Tour de France 2002 og femteplass i Tour de France 2004.


Johan P. Lunde.
Johan Peter Lunde (født 25. desember 1866, død 12. februar 1938), cand. theol og biskop i Oslo bispedømme 1922-1937. Gjennom sine mange prekener for barn, ble Lunde kjent som barnebiskopen. Hans prekensamlinger for barn blir fortsatt benyttet i det kristne barne- og ungdomsarbeidet mange steder i Norge. Han var blant annet president i verdens søndagsskoleforbund. Hans sang "Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn" synges fremdeles. "Barnebispen" hadde ikke selv noen barn. Han var gift en kort tid som ung prest, og etter at hans kone døde, levde han enslig resten av livet.
Heder.
Johan Lunde ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1929, og han var kommandør av den svenske Nordstjärneorden.


Fernando Meira.
Fernando José da Silva Freitas Meira (født 5. juni 1978 i Guimarães) er en portugisisk fotballspiller. Han spiller for den spanske klubben Real Zaragoza. Han spiller også på, og var blant annet med i troppen under VM 2006 i Tyskland.


Nuno Valente.
Nuno Jorge Pereira da Silva Valente, kjent som Nuno Valente (født 12. september 1974 i Lisboa) er en portugisisk tidligere fotballspiller. Valente valgte å legge opp etter kontrakten med Everton gikk ut.
Han har tidligere spilt for Sporting Lisboa og FC Porto.


Diplom-Is.
Maskoten «Eskimonika» blir introdusert i 1936
Diplom-Is AS er et heleid datterselskap av TINE BA. Diplom-Is produserer og markedsfører iskrem og frosne desserter under varemerkene Diplom-Is, Mövenpick, Mars Ice Creams og Nestlé. Blant de viktigste merkevarene er Royal, Dream, Krone-Is, PinUp, Lollipop, Sandwich og Tip Top Båtis.
I 2011 produserte selskapet 27 millioner liter is med 552 ansatte og nådde en omsetning på 927 mill. kr.
Historie.
Diplom-Is har sine røtter i alle de meieridrevne iskrem-fabrikkene i Norge. Selve navnet Diplom-Is kommer fra Oslo, og det hele startet i 1930 ved at Melkeforsyningen overtok et mindre meieri i Thorvald Meyers gate 76 i Oslo. Tuft meieri hadde en liten avdeling for iskremframstilling, og i august 1930 vedtok styret i Melkeforsyningen å fortsette og utbedre driften. Dette skjedde fra nyttår, og varemerket ble Diplom-Is.
«Diplom-Is gir uttrykk for noe virkelig fint, og det er jo ikke umulig at man på en meieriutstilling kan bli tildelt et diplom», skrev A. Hardt i sin anbefaling av navnet. I 1931 fikk Oslo sin første isbil.
Den kontinuerlige iskremfryseren ble tatt i bruk i 1934, dermed var en ny epoke i norsk iskremindustri begynt.
I 1936 ble maskotten «Eskimonika» født etter en ekskursjon til Danmark. Hun skulle symbolisere ild mot is- kulde mot varme.
Under 2.verdenskrig ble det kun produsert saftis på grunn av manglende råvarer.
I 1947 gikk Vestfold-meieriene sammen og etablerte iskremfabrikk i Tønsberg- Meierienes Fellesfabrikk A/L- som senere ble flyttet til Brevik i 1971. Meieriene i Østfold gikk i 1948 sammen om iskremfabrikk i Rakkestad- Østfoldmeierienes Fabrikk A/L, og meieriene i Agder-fylkene om iskremfabrikken AMA, Lillesand i 1948.
I 1951 ble Meierienes Iskremforening etablert, for å koordinere samarbeidet mellom meierienes iskremfabrikker. Varemerket Diplom-Is ble brukt av alle produksjonsbedriftene. Denne ordningen varte i 40 år. I mellomtiden var det mange fusjonsforhandlinger, som i etapper samlet meierienes iskremindustrier til ett selskap. Først ute var AMA og Meierienes Fellesfabikk A/L, som gikk sammen i 1967. Deretter fusjonerte Østfoldsmeierienes Fabrikker A/L og Meierienes Fellesfabrikk A/L i 1980, og nytt firmanavn ble Meierienes Fabrikker A/L.
I 1988 gikk Frue Meieri inn som medeier i Meierienes Fabrikker A/L og P/L Vestlandsmeieriet i 1990. Samtidig ble firmanavnet endret til Norsk Iskrem BA. Forhandlinger mellom Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, A/L Meieriet Nord, Harstad Meieri og Norsk Iskrem BA fortsatte i 1990, og fra 1. januar 1991 ble meierienes iskremindustri samlet til ett rike i Norsk Iskrem BA med Diplom-Is som varemerke og eskimofiguren som symbol.
På årsmøtet i Norsk Iskrem BA i april 2002 ble det vedtatt å endre navn og selskapsform fra BA til aksjeselskapet Diplom-Is AS. Den store omorganiseringen i meierisektoren innebar at Diplom-Is AS ble datterselskap av TINE BA. I 2004 overtok Diplom-Is AS det svenske selskapet Triumf-glass og selskapet endret navn til Diplom-Is Sverige AB. Samme år trakk Nestlé sin organisasjon ut av Norge og overlot salg og distribusjon til Diplom-Is AS.
Diplom-Is produserer også iskremprodukter fra Mövenpick og Nestlé på lisens for salg i Norge. Produkter fra Mars Ice Cream distribueres også. Diplom-Is har to fabrikker i Norge, lokalisert i Brevik og på Gjelleråsen utenfor Oslo.


Luís Miguel Brito.
Luís Miguel Brito Garcia Monteiro (født 4. januar 1980 i Lisboa), bedre kjent som Miguel, er en portugisisk fotballspiller. Han spiller for Valencia CF og, som han debuterte for mot 12. februar 2003. Miguel spilte for Portugal under EM 2004, der Portugal tapte for i finalen.
I august 2004, mens han spilte for Benfica, ble Miguel koblet til en overgang til Juventus, men det ble aldri noe av klubbskiftet.
I juli 2005 kom ikke Miguel tilbake etter en ferie, idet han hevdet at kontrakten med Benfica var ugyldig. Det endte med at han gikk til spanske Valencia CF, der han spiller i dag.


Eurasisk brunbjørn.
Eurasisk brunbjørn ("Ursus arctos arctos") er en underart av brunbjørn ("Ursus arctos"), en art som finnes i store deler av Eurasia, herunder også i Norge og Skandinavia som sådan. Den er også kjent som vanlig brunbjørn eller bare brunbjørn og bjørn i Norge. I andre land kan den dessuten ha en rekke andre navn.
Opphav og opprinnelse.
Moderne forskning har satt oss i stand til bedre å trekke konklusjoner om opphav og opprinnelse. Akkurat når vanlig brunbjørn oppsto er vanskelig å si noe sikkert om, selv om slekten trolig oppsto for omkring 5 millioner år siden eller så. Forskerne mener dessuten å kunne slå fast at grunnstammen av eurasisk brunbjørn i Europa skilte lag for omkring 850 000 år siden, en med base i Vest-Europa og en med base i grensestrøkene mellom russisk Øst-Europa og Asia. Gjennom studier med såkalt "mitokondrie-DNA" (mtDNA) har man i tillegg kunnet slå fast at den europeiske stammen har to hovedretninger for sitt opphav, der ei linje går til den iberiske halvøy og ei annen linje går til Balkan.
I Skandinavia finnes tre (fire om en regner med den finsk/russiske stammen) populasjoner av vanlig brunbjørn, alle med kjerneområde i Sverige. Gjennom analyse av vev- og ekskrementprøver fra bjørn i det sørlige kjerneområdet har en funnet at denne populasjonens mtDNA ligner det man finner hos bjørnestammer i Pyrenéene og de kantabriske fjellene i Frankrike og Spania. Bjørner fra disse stammene spredde seg trolig til det sørlige Skandinavia etter siste istid. I de nordlige kjerneområdene ligner bjørnenes mtDNA genene i den finsk/russiske stammen. Trolig overlevde deres forfedre istiden i de isfrie områdene vest for Uralfjellene og spredde seg derfra til Sverige.
Utbredelse.
En gang i tiden fantes denne bjørnen fra Storbritannia i vest til Japan i øst, og fra Nordkalotten i nord til Atlasfjellene i sør.
I dag er det svært usikkert om det fortsatt finnes brunbjørn i Atlasfjellene. Mange mener den er utdødd. I Storbritannia er bjørnen for lengst utryddet, men den finnes fortsatt på Nordkalotten og østover gjennom Russland. Likeledes finnes det brunbjørner i mer sørlige deler av Skandinavia, men ikke i Danmark. Der er den utryddet. Sør i Europa finnes det også spredte populasjoner i Pyreneene, på grensen mellom Spania og Frankrike, og i Abruzzifjellene og Trentinodalen i Italia. I Tyskland finnes det også et lite antall brunbjørner, men disse har blitt satt ut igjen etter at den opprinnelig ble utryddet. Den italienske stammen har også spredt seg til det sørlige Sveits, så der finnes noen få bjørner.
Et større antall finnes også i Slovenia, Bulgaria og Romania, med også disse populasjonene er isolerte. I europeisk sammenheng finnes de fleste brunbjørnene i Russland, men også der var den nær ved å bli utryddet av troféjegere fram mot den russiske revolusjonen i 1917.
Øst for Ural finnes den største populasjonen av brunbjørner, gjennom de store skogene i Sibir og i deler av Midtøsten og i de gamle sovietstatene, Afghanistan, Pakistan og India, det sentrale Kina og andre i deler av Asia, helt til øya Hokkaido i Japan.
Det er et åpent spørsmål om bjørnene i dette store området kan og bør kalles eurasisk brunbjørn eller ikke, men kun en større studie av disse bjørnene vil kunne avdekke dette spørsmålet. Inntil så skjer klassifiseres de fleste som vanlig brunbjørn, selv om det i mange tilfeller er åpenbart at de ikke kan være det.
Beskrivelse.
Eurasisk brunbjørn har brun pels som kan variere fra lys gulbrun til mørk brun, rødbrun og nærmest sort i noen tilfeller. Pelsen er i varierende grad tettvokst og kan noen steder bli opp mot 10 cm lang. Den har normalt et ganske rundt hode med relativt små og runde ører, en bred skalle og et smalt snuteparti der kjevene er utstyrt med 42 tenner, inkludert rovtenner. Den har er kraftig benstamme med store kraftfulle labber som er utstyrt med kraftige klør, som i noen tilfeller kan bli opp mot 10 cm. lange. Vekten varierer både med habitat og årstid. En voksen hannbjørn blir i snitt ca. 135–410 kg tung og binna blir ca. 90–200 kg tung.
Øst for Ural finner man et større innslag av lyse og rødlige farger hos brunbjørnen. En DNA-studie gjort i Europa viser også at bjørner som lever i Alpene og i andre fjellområder i Europa skiller seg genetisk fra bjørner som holder til på taigan. Også størrelsen ser ut til å variere i større grad i øst, uten at det er gjort konkrete studier som kan bekrefte eventuelle forskjeller mellom europeiske og asiatiske brunbjørner. I sørøst er det dessuten populasjoner som har klør med lyse farger, f.eks. i Kaukasus. For disse er det gjort noen studier som peker i retning av de kanskje bør klassifiseres som egne underarter. Bjørner som lever øst for Kolymaelven i Russland er dessuten både mindre og lysere i fargen enn de europeiske bjørnene.
I mange tilfeller er det også distinkte forskjeller i atferden mellom europeiske og en rekke av de asiatiske populasjonene, som i mange tilfeller ser ut til å være mer aggressive enn de europeiske bjørnene. Det er imidlertid ikke gjort noen konkrete studier som kan bekrefte eller avkrefte eventuelle forskjeller i atferd.


Kvinner i Nepal.
Per tidlig 1990-tall var kvinner i Nepal generelt underordnet menn i praktisk talt alle sammenhenger i livet. Nepal var et strengt patriarkalsk samfunn.
Kvinners relative status varierte imidlertid fra en etnisk gruppe til en annen. Kvinner i tibeto-nepalske samfunn hadde generelt bedre status enn kvinner fra de etniske gruppene pahari og newar.
Bare 1/4 av lærerne i Nepal er kvinner. Tre ganger så mange menn som kvinner får behandling for tuberkulose.
Kvinner som får barn med en ukjent far, får barn som ikke har statsborgerskap i Nepal. Det er et gammalt krav fra kvinnebevegelsen å få likestilt barn av enslige mødre med andre barn. Sommeren 2006 ble antallet nepalere uten statsborgerskap fordi de er født av en ugift mor, anslått til mellom 1 og 4 millioner.
Kvinner er ansatt i offentlig tjeneste i mye mindre målestokk enn ellers i tilsvarende deler av Asia. Ifølge et dokument fra Verdensbanken utgjør kvinner under 8 % av offentlige funkjsonærer, og 4 % på ledernivå.


Kwanza.
Kwanza eller Cuanza er en elv i Angola. Den renner ut i Atlanterhavet noe sør for hovedstaden Luanda.
Den har sine kilder i nærheten av Mumbue på rundt 1450 moh på Bié-høylandet i det sentrale Angola. Derfra renner den nordover gjennom provinsen "Bie", så videre i nordvestlig retning som grenseelv mellom provinsene "Bie" og "Malange", og deretter mellom "Cuanza Sul" og "Malange", og deretter – i vestlig retning – mellom "Cuanza Sul" og "Bengo", før den renner gjennom provinsen "Cuanza Norte". Så munner den ut ca 50 km sør for Luanda ved Barra do Cuanza.
Det nedre løp av elven kan i en strekning på 250 km trafikkeres med skip. Så kommer et vannkraftverk ved Dondo hvor Cambambedemningen er anlagt. Elven har også nok et større reservoir, Capandademningen. Planer om et ytterligere vannkraftverk finnes.


Armando Teixeira.
Armando Gonçalves Teixeira (født 25. september 1976 i Strasbourg i Frankrike av portugisiske foreldre), bedre kjent under artistnavnet "Petit", er en portugisisk fotballspiller.
Han er midtbanespiller og er under kontrakt med den tyske klubben FC Köln. Han spilte i perioden 2001 til 2008 også for, hvor han til slutt fikk 57 kamper og fire mål. Han fikk kallenavnet "Petit" fordi han var så liten, og fordi han var født i Frankrike.


Gennaro Gattuso.
Gennaro Ivan Gattuso (født 9. januar 1978 i Corigliano Calabro) er en italiensk fotballspiller. Han har spilt for blant annet Rangers FC og AC Milan, og spiller for øyeblikket for Sion.
Karriere.
Gattuso startet karrieren i Perugia, men juli 1997 gikk han til skotske Rangers, bare 19 år gammel. I oktober 1998 ble han solgt til Salernitana, og ti måneder senere videre til Milan.
Gattuso spiller også på, og har deltatt i VM 2002, EM 2004 og VM 2006.
Perugia.
Gattuso startet sin fotballkarriere i Perugia. Etter å ha spilt ti kamper for Perugia valgte Gattuso å forlate klubben som Bosman-spiller sommeren 1997. 19-år gamle Gattuso foretok et utradisjonelt valg for et italiensk fotballtalent, da han valgte å reise utenlands. Turen gikk til Skottland og Rangers FC.
Glasgow Rangers.
Under trener Walter Smith, Gattuso omtaler han som den som har hatt størst innflytelse på hans karriere, ble den aggressive midtbanesliteren en suksess. Gattuso spilte fast på midtbanen til Rangers da laget sikret seg både seriegull og cup-gull våren 1998. Men suksessen i Skottland fikk sin slutt da Dick Advocaat ble ny trener for Glasgow-klubben. Den nederlandske treneren satset ikke på Gattuso på midtbanen, og i oktober 1999 ble Gattuso solgt til Salernitana, som da var i serie A, for €4 mill.
Salernitana.
Unge Gattuso viste i Salernitana at han hadde utviklet seg som spiller, den tiden han hadde vært utenlands, og etter bare en sesong i Salernitana, ble han solgt videre til Milan for rundt €8 mill. Gattuso, også kjent som "Ringhio" og "Braveheart" på grunn av sin spillestil, fikk allerede i sin første sesong i Milan bra med spilletid, og allerede i februar 2000 gikk han fra å være U21-landslagsspiller for Italia til å bli A-lagsspiller da han fikk sin landslagsdebut mot. Den påfølgende sommeren var han tilbake på U21-laget og bidro til at de vant U21-EM. Han var også med Italias U23-lag til de olympiske leker i Sydney senere på sommeren.
AC Milan.
Gattuso etablerte seg gjennom de påfølgende sesongene i Milan til å bli et fast innslag på midtbanen, som trener Ancelotti kunne stole på til en hver tid. Gattusos hardarbeidende og oppofrende spillestil på midten gjorde det mulig for Carlo Ancelotti å trekke Andrea Pirlo dypere ned på midtbanen, og denne konstellasjonen skulle vise seg å bli svært fruktbar i sesongen 2002/2003. Midtbanen og laget fungerte godt, og det endte opp med seier i Champions League etter at Juventus ble beseiret på Old Trafford. I tillegg til en vinnermedalje i Champions League, kunne Gattuso noen dager senere feire seieren over Roma i finalen i den italienske cupen.
Sesongen etter fortsatte i samme spor. Porto ble beseiret i den europeiske supercupen, og sesongen endte til slutt med seriegull. Gattusos første og foreløpig eneste Scudetto. Europamesterskapet sommeren ble, i likhet med VM i 2002, ingen suksess for Gattuso. I VM to år tidligere hadde han fått med seg to kamper, mens han i EM to år senere fikk starte bare én kamp.
De to påfølgende sesongene endte troféløse for Gattuso og Milan, men sommeren 2006 ble et stort høydepunkt for Gattuso. VM i fotball 2006 startet med skade for Gattuso og han måtte stå over Italias første kamp i gruppespillet. Men til den andre kampen hadde Gattuso ristet av seg skaden, og fikk et innhopp. Fra den siste gruppespillskampen spilte Gattuso fast på Italias midtbane med klubbkamerat Pirlo ved sin side. I kvartfinalen mot der vant 3-0, ble Gattuso av den offisielle juryen kåret til banens beste spiller. Han leverte et godt mesterskap, og spilte både semifinalen mot og i finalen mot. Etter en dramatisk kamp endte det med seier for Italia etter straffespark, og dermed kunne Gattuso og lagkameratene juble for Italias fjerde VM-tittel.
Til tross for begrensede offensive ferdigheter, har Gattuso vist seg som en viktig spiller både for klubb og landslag (har passert 50 landskamper). Arbeidsmauren har flere ganger blitt ryktet til å være interessert i en overgang til britisk fotball, men har gjentatte ganger avvist muligheten for å reise fra Milan. Med sitt klare fokus på defensive oppgaver, har Gattuso gjort mye av grovjobben for resten av Milan-laget, slik at de har kunne spille sitt spill. Rino har nå spilt over 300 kamper for Milan, og trolig blir det mange flere for den lojale, lille krigeren.
Etter 2006/2007-sesongen kunne Gattuso tilføye nok en tittel til sin merittliste da Liverpool ble beseiret 2-1 i Champions League-finalen. Sesongen som ellers var på det jevne for Gattuso endte dermed på best mulig måte.
Gattuso ønsket ikke å signere ny kontrakt med Milan i 2012, og ga seg i klubben etter 13 års tjeneste for Milano-klubben.


Valdemar Birgersson.
Valdemar Birgerssons våpen (1252)Valdemar Birgersson (ca 1239- 26. desember 1302 på Nyköpingshus) var konge av Sverige 1250–1275 og sønn av Birger jarl og Ingeborg Eriksdatter av Sverige. Formelt kan man si at Valdemar faktisk var Sveriges aller første konge ettersom de stridende smårikene ble forent på Birger jarls tid.
Valdemar etterfulgte sin onkel på morssiden, Erik Eriksson den lespete og halte som konge i 1250, altså da han var syv år gammel, ved at han nedstammet fra fire mektige familier. Hans farfar var folkungen Magnus Minnisköld som falt i ett av slagene mot Sverkerætten. Hans farmor var Ingrid Ylva, sønnedatter til kong Sverker den eldre. Hans morfar var kong Erik Knutsson av Sverige og hans mormor var Rikissa av Danmark, datter til Valdemar den store. Han ble kronet i Linköpings domkirke i 1251. I løpet av de første seksten årene var hans far Birger jarl den reelle regenten av Sverige og under dennes styre ble de såkalte fredslovene innført i lovverket som regulerte hjemmefreden, kirkefreden, tingsfreden og kvinnefreden. Som en del av Birger jarls fredsanstrengelser mellom de nordiske kongedømmene fikk han Valdemar gift med Sofia Eriksdatter, datter av Erik Plogpenning av Danmark, i 1261.
De to tronestrebere Filip Knutsson og Filip Magnusson gjorde væpnet opprør og samlet en blandet hær av nordmenn og tyske leiesoldater, men ble beseiret av Birger jarl i slaget ved Herrvadsbro i Västmanland. Opprørerne lik mange av de tyske soldatene som overlevde ble henrettet.
Valdemar har etter sin 25-årige regjeringstid etterlatt seg få spor, kanskje var det ikke så lett å ta grep etter en far som hadde hatt total kontroll med riket. Han har blitt mer omtalt for sine amorøse affærer, og av disse er det bare en som er dokumentert – den med sin svigerinne, prinsesse Jutta av Danmark. Med henne skal han ha fått en sønn.
På grunn av sine utenomekteskapelige affærer reiste han til Roma i 1274 for å gjøre bot, og han fikk mer verdslige problemer da han kom tilbake. Valdemar synes å ha hatt en arvetvist gående med broren Erik som fikk støtte av stormannen Johan Filipsson. Valdemar fikk dem begge fengslet, men Erik greide å flykte og fikk da støtte av broren Magnus. Denne hendelsen førte videre til et opprør i 1275. Både Erik og Magnus fikk støtte og til og med danske soldater av kong Erik Klipping. I slaget ved Hova i Vestergøtland gikk kong Valdemar på et nedlag, og både han og hans dronning Sofia flyktet i all hast til Norge hvor Magnus Lagabøte er konge. Valdemars eldre bror Magnus Birgersson, også kalt Magnus Ladulås tok makten og ble valgt til konge.
I 1277 fikk Valdemar hele Gøtaland som gjenytelse mot at han sa fra seg kravene til kongekronen og erkjente broren Magnus som sin overherre.
Valdemar ble senere innblandet i stormannsopprøret som nesten styrtet Magnus Ladulås fra tronen. På grunn av det ble hans landområder tatt fra ham, ble tvunget til atter en gang å si fra seg tronen, og ble utvist til Danmark hvor han ble i ni år. I 1284–1285 hadde han byen Malmö hvor han igjen konspirerte mot tronen. I 1288 satte kong Magnus ham i fengsel i Nyköpingshus, offisielt var begrunnelsen at han var utilregnelig og at han vakte forargelse for sitt lettsindige levevis.
Valdemar dør i 1302 på Nyköpingshus. Det er noe uklart hvor han ble begravd, enten i Vreta kloster, eller i Riddarholmkirken (også Gråmunkekirken har blitt nevnt).
Valdemar ble gift i Jönköping med Sofia Eriksdatter av Danmark (stedet kan for øvrig også være Öninge i Ödeshög, og i tillegg oppgir "Erikskrøniken" Ymninge).
Barn med Sofia av Danmark.
Valdemar hadde flere navngitte elskerinner, den første man kjenner til var hustruens søster, Jutta av Danmark, og den siste het Lukardis som hadde kanskje også ble gift med.


Panikkangst.
Panikkangst, også kalt panikklidelse, er en plutselig angst som ikke knyttes til bestemte situasjoner eller omstendigheter, og derfor er relativt uforutsigbar. Angstanfallene kommer som lyn fra klar himmel. Fysiologisk sett reagerer kroppen på samme måte under et panikkanfall som den gjør i en farlig situasjon.
Mange angstpasienter merker plagene sine i form av forholdsvis isolerte og sporadiske anfall av overveldende angst. Tendensen til å få panikkanfall er arvelig, og en vil derfor ofte finne mange i samme familie som har lidelsen.
Vanlige symptomer er hjertebank, trykk i brystet, kvelningsfornemmelser, svimmelhet og en slags uvirkelighetsfølelse. Det er også vanlig med mage/tarm symptomer. Spesielt kvalme og diaré.
Under slike anfall har personen gjerne frykt for å miste kontrollen over seg selv, bli sinnssyk eller dø.
Panikkartede angstanfall opptrer ofte sammen med andre angstlidelser eller med depresjon. Tidligere opplevd panikkanfall kan føre til en angst for angsten noe som gjør at en holder seg unna situasjoner hvor en ikke har full kontroll. Isolasjon er en vanlig følge av dette. Dette gir igjen sårbarhet for andre angstlidelser og for depresjon.
Behandling.
Det er til hjelp for mange å få lære om hvordan kroppen reagerer under en panikkreaksjon slik at en senere kan gjenkjenne symptomene. En slik bevissthet gjør panikkanfall mindre skremmende og mer forutsigbart, og kan motvirke isolasjon.
Mange, ulike tiltak kan tenkes mot panikkangst – og behandlingen må tilpasses den enkelte. Det er imidlertid store forskjeller på hvor godt de ulike tiltakene er forskningsbelagt.


Hélder Postiga.
Hélder Manuel Marques Postiga (født 2. august 1982 i Vila do Conde) er en portugisisk fotballspiller. Postiga spiller for øyeblikket for Real Zaragoza i Spania.
Spillerkarriere.
Postiga har tidligere hatt en periode i FC Porto, hvor han blomstret stort, og i 2003 gikk han til Tottenham i England. Han fant seg ikke til rette i Premier League, og returnerte til Porto etter en sesong.
I januar 2006 gikk han til Saint-Étienne, og overbevisende spill her sikret Postiga en plass i til VM 2006 i Tyskland. Etter returen til FC Porto, har Postiga høsten 2006 igjen funnet formen som gjorde han til den ettertraktede spilleren før overgangen til hans favorittlag, Tottenham, i 2003. Han endte på elleve mål totalt i den portugisiske serien, hvilket plasserte ham på fjerde plass på ligaens toppscorerliste i 2007.
I høstsesongen 2007 slet Postiga med skader og mangel på spilletid, hvilket førte til at han ble lånt ut med opsjon på kjøp til Panathinaikos. Her står han med 2 mål på 9 kamper. Postiga ble i mai 2008 tatt ut i Portugals tropp til Østerrike. Her skal han kjempe med Nuno Gomes og Hugo Almeida om spissplassen.
Den 1. juni 2008 signerte Postiga en treårskontrakt med Sporting Lisboa, med en overgangssum på 2 og en halv million euro. FC Porto eier fortsatt 50 % av Postiga, og hvis Sporting ønsker fullt eierskap over spissen må de ut med nye 2 og en halv million euro.


Kjelle ungdomsskole.
Kjelle ungdomsskole var en ungdomsskole i Tønsberg kommune i Vestfold som var i bruk fra 1962 til 2006, da den ble nedlagt. Skolen lå i Kjellelia rett nord for Kjelleolla og Frodeåstunnelen gjennom Frodeåsen utenfor Tønsberg sentrum.
Historie.
Kjelle ungdomsskole stod ferdig 22. januar 1962. Den hadde da kostet nesten fire millioner kroner. Skolen åpnet som Norges femte og Vestfolds første ungdomsskole samme høst. Den tok imot elever fra barneskolene på Barkåker, Jareteigen, Sem og Eik i Sem kommune. Etterhvert sluttet en med å sende nye ungdomsskoleelever fra Sem til Kjelle, de fortsatte isteden på enhetsskolen på Sem. Sem kommune ble for øvrig slått sammen med Tønsberg kommune i 1988.
Kjelle ungdomsskole ble etterhvert så nedslitt at kommunen bestemte å bygge ny skole, og Kjelle ble nedlagt 22. juni 2006. Elevene og lærerne fortsatte i den nybygde Kongseik ungdomsskole på Eik fem kilometer unna.
I løpet av 44 år var i alt 3 500 elever og 200 lærere innom Kjelle ungdomsskole.
I 2006 kjøpte Tønsberg kommune den 20 mål store skoletomta av grunneieren stamhuset Jarlsberg for ti millioner kroner. Bruken av området var tidligere låst til skoleformål i festekontrakten med stamhuset, og kommunen kan etter kjøpet regulere tomta til et annet formål enn skole. Trolig blir skolebygningen revet og området omgjort til attraktive boligtomter.


Sebastian Lang.
Sebastian Lang (født 15. september 1979 i Sonneberg) er en tysk tidligere profesjonell syklist.
Han vant blant annet to etapper under Rheinland-Pfalz-Rundfahrt i 2002. I 2003 vant han Danmark rundt.
I 2011 var han den eneste som fullførte alle tre Grand Tours. Etter sesongen la han opp.


Liste over kroatiske byer.
Kroatia


Liste over kroatiske øyer.
Kart over de kroatiske øyene
De ni største øyene.
Kroatia


Podgorica.
Podgorica (kyrillisk: Подгорица) er hovedstaden i Montenegro. Fra 1000-tallet kjenens byen som Birziminium. I middelalderen er den kjent som Ribnica, og dagens navn stammer fra 1326. Under Jugoslavia-perioden fra 1946 til 1992 het byen Titograd, oppkalt etter Jugoslavias statsleder Josip Broz Tito.
Millennium Bridge over elven Moraca.
Podgorica ligger på Zetasletten "(Cemovsko Polje)" ved elven Moraca der denne løper sammen med Zeta. Byen ligger 20 km nord for Moracas utløp i Shkodërsjøen. Byen Podgorica har 136 472 innbyggere (folketelling 2003), og det bor totalt 169 132 mennesker i kommunen. Om lag 22% av landets befolkning bor i byen.
Podgorica består av Podgorica kommune, og to bydelsforvaltninger "(Urban municipalities, Градске општине, Gradske opštine)", nemlig Bydel Golubovci og Bydel Tuzi. Hele kommunen er videre inndelt i 57 lokale distrikter "(local communities, мјесне заједнице, mjesne zajednice)", hvor innbyggerne deltar i lokalt styre av visse funksjoner.
Historie.
Oldtidens Doclaea lå 3 km nordvest for dagens Podgorica, og hadde 3-10 000 innbyggere under Romerriket. Omkring år 1000, i den serbiske perioden, ble "Birziminium" dannet på stedet der Podgorica nå ligger. Huset Nemanjić anerkjente den viktige handelsveien her ved elven "Ribnica", og grunnla en befestet by i ufredstidene som hersket. Bysants var en konstant trussel i disse årene.
Det serbiske dynastiet styrket byen som handelssenter, og den kalles "Podgorica" i arkiver i Kotor fra 1326. Etter den ottomanske invasjonen bygde tyrkerne en stor borg her i 1474, og byen motstod alle angrep. Tyrkerne styrte byen i 404 år, den ble ikke integrert i Montenegro før ved Beerlinkonferansen i 1878.
I 1902 fikk byen sin første industribedrift – en tobakksfabrikk – og 1904 fikk Podgorica sin første sparebank – den senere "Podgorička bank". Folketallet i mellomkrigstiden var om lag 13 000, byen var da hovedstad i Banat Zeta i kongeriket Jugoslavia. Under andre verdenskrig ble byen hardt rammet av bombing og krigshandlinger, helt til byen ble frigjort av partisanene den 19.desember 1944.
Transport og økonomi.
Sør for byen ligger Aerodrom Podgorica, en internasjonal lufthavn med ruter til blant annet Frankfurt am Main og Wien. Det går jernbane til Serbia i nord via Bijelo Polje, og til den montenegrinske byen Niksic i nordvest. Mot sør går jernbanen til Bar med jernbanetunnel under Rumijafjellene.
Podgorica har et privatisert aluminiumsverk – Kombinat Aluminijuma Podgorica (KAP) – som foredler bauxitt fra gruver i storbyen Niksic i nordvest. Det fraktes med godsjernbane som det er planer om å elektrifisere og bruke til passasjerdrift. Aluminiumsverket er største bedrift i Montenegro, og kritiseres for å forurense jordsmonent på Zetasletten.
Tre utenlandsk-eide teleselskaper har hovedkvarter i Podgorica – tyske T-Mobil Montenegro, norske Promonte (100% eid av Telenor), og serbisk-eide M-Tel.
Det dyrkes vindruer i Podgorica, og på sletten er vinkollektivet AD Plantaže mest kjent. De produserer både hvit og rød vin av god kvalitet.
Universitetet i Montenegro har et komplett studietilbud innen humanistiske, samfunnsvitenskaplige og naturvitenskaplige fag, samt egen business- og jus-utdanning. I 2005 ble det startet også opp undervisning i medisin.


Prolog i Tour de France 2006.
Info.
Thor Hushovd vant etappen og sikret seg den gule ledertrøyen for andre gang i sin karriere.
Eksterne lenker.
00


Magnus Ladulås.
Magnus Ladulås'", egentlig Magnus Birgersson (født ca. 1240, død 18. desember 1290 på Visingsö), først hertug, deretter konge av Sverige 1275–1290, var sønn av Birger jarl og Ingeborg Eriksdotter av Sverige.
Opprør mot broren.
Magnus omtales som hertug og holdt etter farens død i 1266 Södermanland som len. Forholdet til den eldre broren, kong Valdemar Birgersson, ble snart spent. Hans andre og yngre bror Erik støttet han i striden mot kongen som snart slo ut i fullt opprør etter at Valdemar kom tilbake fra en pilegrimsferd for å gjøre bot til Roma i 1274. Året etter brøt Magnus og Erik helt med Valdemar og søkte støtte hos kong Erik Klipping i Danmark, hvilket han fikk. Støttet av en dansk hær trengte Magnus og Erik inn i Vestergøtland. Med hjelp av 100 leide danske kavalerister (noen kilder sier 700) ble Valdemar beseiret i slaget ved Hova i 1275 og Valdemar ble tvunget til å flykte til Norge hvor kong Magnus Lagabøte styrte. I juli samme år ble det utført en seremoni på Morasteinen hvor Magnus ble tatt til konge. Den 24. mai 1276 ble han kronet i Uppsala. Samme år gifter han seg med Helvig av Holstein som også nedstammet fra Sverkerætten.
Megler og dommerrolle.
Magnus kom deretter i uenighet med sin gamle støttespiller i Danmark, kong Erik Klipping, som nå støttet Valdemar, og Magnus ble tvunget til å avstå den sørlige delen av riket til Valdemar. Allerede i 1279 gjenerobret Magnus områdene ved at han i året i forvegen hadde sluttet fred med Danmark. Grunnen var sannsynligvis at Valdemar hadde deltatt i folkungaenes opprør i 1278 da noen av rikets stormenn hadde drept en av kong Magnus’ fortrolige, tatt kongens svigerfar til fange og beleiret Jönköping. Magnus inngikk forlik med opprørerne, men i 1280 hadde sjansen til å angripe tilbake, fikk dem fanget og halshugget opprørets leder. Deretter kunne han styre i fred og ro. I den krigen som oppsto mellom Norge og Danmark inntok han en meglerrolle og ble utsett i 1285 som en dommer som skilte mellom Norge og Hansabyen Lübeck. Norge fikk svært få fordeler av den dommen som kong Magnus Ladulås dømte, men måtte bite det i seg, selv om boten tømte den norske statskassen.
I 1285 kom han også til en overenskomst med Gotland som lenge hadde hatt en selvstendig stilling, og øya i Østersjøen ble knyttet tettere inntil riket. Da det oppsto en tvist mellom borgerne i Visby og bøndene på Gotland avgjorde kong Magnus striden i kraft av sin posisjon.
Tilnavnet Ladulås.
I likhet med sin far opprettholdt Magnus på det strengeste freden i landet og fikk derfor det hedrende tilnavnet ‘Ladulås’ i betydningen at «han satt lås for bondens lada» ("lada" = "låve").
I henhold til et spekulativt oppslag, framført blant annet av forfatteren, professoren og journalisten Alf Henrikson, skulle hans fulle navn ha vært ‘Magnus Ladislaus’ hvor Ladislaus er den latinske navnformen for Vladislav. Det finnes intet belegg for at han var døpt dette. Hypotesen har sine tilhengere, men blir imøtegått fra historisk hold at doble navn ikke var vanlige på denne tiden.
Modernisering av riket.
Gjennom Alsnö-forordningen utstedt en gang i 1279–1280 forbød han voldshandlinger og gjennom Skänninge-forordningen i 1284 søkte han å fjerne blodhevnen, spesielt med forordningen om kongefreden. Den første forordningen inneholdt blant annet skattefrihet for den som gjorde krigstjeneste til hest, og med det oppsto en av de første grunnene til dannelsen av den nye adelen.
Gjennom disse forordningene ble forholdene mellom kongen og stormennene ordnet og det ble gitt regler som regulerte krigstjenesten. Gjennom privilegier utferdet i Söderköping i 1281 ble kirken i sin helhet fritatt skatter og kommende pålegg. Det ble også gjort en omlegging av skattesystemet. I løpet av 1280-tallet omtales også et «kongens råd», en rådgiverkrets som kunne trå i funksjon om tronefølgen ved kong Magnus frafall i tilfelle ennå ikke var myndig.
Magnus Ladulås ble begravd i Stockholms fransiskanerkirke, den nåværende Riddarholmkirken. Her finnes det monument som den senere kong Johan III av Sverige oppførte.


Međimurje.
Međimurje fylke (Međimurska županija) er et fylke i det nordlige Kroatia helt opp mot grensen til Slovenia, Østerrike og Ungarn.


Liste over hovedsteder i Europa.
Hovedsteder i Europa


Trond Fausa Aurvåg.
Trond Fausa Aurvåg (født 2. desember 1972 i Fetsund) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole, og han har vært tilknyttet Oslo Nye Teater siden 2001. Han hadde
tittelrollen i «Andreaskorset» (2004), regissert av Martin Asphaug og i Den brysomme mannen (2006) regissert av Jens Lien.
Han hadde mindre roller i Pål Sletaunes «Budbringeren» (1997) og Karin Julsruds «1732 Høtten – marerittet har et postnummer» (1998). Han er kjent fra flere TV-produksjoner, deriblant TVNorges «Nissene på låven» (2001) og «Nissene over skog og hei» (2011). I 2006 vant han årets Amanda-pris for "Beste mannlige skuespiller" i Den brysomme mannen og "Beste kortfilm" for sin film «Alene Menn Sammen».
Fausa Aurvåg spilte hovedrollen i filmatiseringen av Erlend Loes roman Tatt av kvinnen. Våren 2008 var han aktuell som skuespiller i forestillingen Populærmusikk fra Vittula ved Christiania Teater. I 2010 var han med i Bent Hamers film "Hjem til jul", i 2011 i NRK-serien "Åse tonight". I 2012 spilte han rollen som Torgeir Lien i TV-serien "Lilyhammer".


For dagene er onde.
"For dagene er onde" er en norsk spillefilm fra 1990 etter Anne Karin Elstads roman. Filmen er en intens fortelling om framvekst av ondskap og dens ødeleggelser. Regien er ved Eldar Einarson. Hovedrollene spilles av Anne Krigsvoll og Pål Skjønberg.
Handling.
Norsk-amerikaneren Robert kommer tilbake til hjembygda etter mange år i utlandet. Han får et nært og fortrolig forhold til den 36 år gamle Hildegunn som er gift med Tore. Hildegunn er filmens sentrale person. Hennes varme forhold til Robert skaper snart reaksjoner hos bygdefolket, men Hildegunn ser ikke den destruktive spenningen som vokser fram.


Irreparabile tempus.
«Irreparabile tempus» (uerstattelige tid), «Farce med Efterspil af Forfatteren til Farcen «Ah!»» er ett av Henrik Wergelands ungdomsverker. Han skrev dette skuespillet mens han fremdeles var tenåring. Det forelå på vårparten i1828. Stykket er en krysning av farse og moralitet, og kan best karakteriseres som en farsemoralitet.
"Irreparabile Tempus" tar bl.a. opp skole- og oppdragelsesproblemer, og kan sies å innlede skolekritikktradisjonen i norsk skjønnlitteratur.
Roller.
I etterspillet også en graver og noen gategutter.
Handling.
Stykket handler om noen jenter som akkurat har gjort ferdig sin skolegang på en høyere pikeskole. Det viser seg snart at de ikke har lært noen ting skikkelig, og ramser opp en mengde unyttige opplysninger. Lærerne viser seg å være manipulative og kunnskapsløse.
Vel ute i verden møter de moster Mote, som straks huker tak i dem, gir dem klisejepregede roller å spille, og setter standard for deres tilværelse som voksne kvinner. De læres opp til å gjøre seg kostbare og avvise friere, i alle fall til en viss grad, lyve på alderen, og mest av alt gjøre livet til et maskespill. Mote sier at Kathinka skal spille rollen som den intellektuelle fritenkeren, Rosa skal være den svermeriske roman/ukebladlesersken, Konstanse den religiøse, og Molly den knisete. Kjeder rollene, kan de bytte. Før Mote går, får jentene hvert sitt speil, slik at de kan fordype seg i seg selv.
Den eneste som ikke lar seg dupere av moten, er Thora. De andre ler av henne fordi hun har bestemt seg for å skaffe til veie den kunnskapen skolen ikke kunne gi henne. De andre ser på henne nærmest som en nerd.
Når kavalerene dukker opp, viser det seg at de også spiller roller: Den selvopptatte poeten, tøffingen, den intellektuelle, den klesbevisste og den stortalende militær. De begynner et langvarig spill med jentene, og skifter på å ha dem som kjærester, men blir alltid holdt på passe avstand.
Kavalerene går snart lei av kurtisespillet, og danner sin egen krets der de underholder seg med kortspill. Det går en god stund før de oppdager at Faster Tid er underveis. Jentene oppdager henne først. Hun gjør et uhyggelig inntrykk på dem, og de trygler forgjeves guttene om hjelp. Men snart må også disse finne seg i at tiden herjer med dem og legger alderdommen over dem. Altfor sent innser poeten Stygge på vegne av dem alle at de har forspilt mulighetene sine i livet, og mens "Tid" langsomt fører dem mot graven, innser Stygge at de har kastet bort tiden. Han uttaler konklusjonen: «Uerstattelige tid».
Etterspillet.
Thora overlever de andre og befinner seg på kirkegården der hun blant annet leser på gravsteinene til sine jevnaldrende. Thoras liv har vært hardt, men meningsfylt. Når Tid til slutt kommer til henne, er det med trøstende ord, og Thoras erkjennelse er at tiden er «erstattelig, ei uerstattelig».
Stykket har i seg en klar beskjed om å bruke tiden meningsfylt og ikke forspille den. Det er beslektet med Det gamle spill om Enhver (på tysk Jedermann på engesk Everyman), og andre av middelalderens moraliteter.


Hilmo.
Hilmo er ei grend som ligger lengst nord i Tydal. Navnet Hilmo kommer av det norrøne ordet hjallr som betyr avsats, platå eller hylle. Her bor ca 30 mennesker fordelt på fire garder. I tillegg til gardsbruka har bedrifter som Hilmo Handlaft (handlafta hytter og hus) og Tydalskjøtt (kjøttforedling etter tradisjonelle metoder) tilhold i Hilmogrenda.
Gardene.
Det er idag fire garder som er i drift i Hilmo. Det er Kvernmoen (Hilmo Nedre), Neergarden (Hilmo Nordre) og Aunet, som driver med mjølk og kjøttproduksjon og Hilmo Øvre som driver med kjøttproduksjon og kjøttforedling. På den opprinnlige Hilmogarden (Øvergarden) bodde den kjente åkleveverksen Berit Hilmo (1766-1859). Denne gården er i dag bebodd, men leier bort dyrkamarka til naboer. Gullbrekka blir i dag benytta som fritidsbolig, mens Hilmohaugen er et kommunalt bygdatun, slik det framsto på 1800-tallet. Tidligere garder man i dag bare finner få spor av, er Pættersbakken (husmannsplass under Neergarden), Arnebakken og Hilmogjardet (husmannsplasser under Hilmo (Øvergarden).
Utmarka.
Hilmomarka omfatter området mellom Litj-Hynna og grensa mot Selbu og mellom Nea og Bokkhåmmårfjellet. Hilmogardene har setervoller både på Movollen (Hilmo og Aunet), Hyllingvollen (Hilmo øvre) og ved Usmesjøen(Kvernmoen og Neergarden). Tidligere var det også setervoller ved Granlund, Hynnøyan, Digeråsen, Skørbergåsen og Stugguvolldalen. Utmarka eies i hovedsak av Tomas Angels Stiftelser, mens Hilmogardene kun eier mindre biter rundt gardene og setervollene. To naturreservat ligger på Hilmomarka: Hilmoskogen barskogreservat ved Movollen og Stormyra våtmarksreservat, som ligger rett ovenfor grenda.


Eldar Einarson.
Eldar Einarson, (født 8. mai 1947) er en norsk filmskaper og forfatter.
Etter fullført maskinisteksamen mønstret han av som sjømann på slutten av 60-tallet for å begynne som scenearbeider/skuespiller ved Scene 7 og Riksteatret. Fra 1972 til 1982 lagde han over tretti dokumentarfilmer for NRK. På spillefilmsiden har han vært både kameraoperatør, innspillingsleder, produksjonsleder, produsent, manusforfatter og regissør. I perioden 1982 til 1985 var Einarson tilknyttet Kreditkassens filmselskap Movieteam a/s og produserte film og video for næringslivet.
I 1975 debuterte han som spillefilmregissør med Faneflukt etter eget originalmanus. Etter det fulgte Kosmetikkrevolusjonen (1977) og Pakketur til Paradis (1980) til slutt med For dagene er onde fra 1991. Som forfatter debuterte han i 1999 med barneboken "Rotteøgleskogen".


Komondor.
Komondor (FCI #53) er en helhvit bruks-, hyrde og gjeterhundtype som er kjent for sin svært karakteristiske «mopplignende» pelsbehåring. Den er gigantstor og stammer fra Ungarn. I hjemlandet har den tradisjonelt fungert som vokterhund opp gjennom århundrene.
Opprinnelse og alder.
Man har antatt at Komondorens forfedre kom til Ungarn med madjarene helt på slutten av 800-tallet, men dette kan være feil. En annen teori er at den kom med kumanerne (også kalt vestlige kiptsjaker) på 1200-tallet, da disse flyktet vestover fra Tyrkia i en forsøk på å unngå mongolenes invasjon. Faktisk har denne teorien blitt forsterktet i senere tid, gjennom arkeologiske funn av hunder gjort i bosetninger etter kumanere. Funnene påminner sterkt om komondor og kuvasz, uten at dette kan endelig bekreftes. Navnet "komondor" (eller "komon-dor") ble tolket som "kumanernes hund" av András Pálóczi-Horváth i 1989, noe som ytterligere forsterker den siste teorien.
Rasen må således trolig regnes som en etterkommer av de store hvite hundene som innvandret til Europa fra Asia gjennom migreringene østfra, men særlig mer vet man ikke om rasens opphav.
Utseende, anatomi og fysikk.
Komondor er en gigantstor svakt rektangulær hunderase med en svært karakteristisk helhvit pels. Hele kroppen er rikelig dekket av lang, "lisse- eller mopplignende" pelsbehåring som er 20-27 cm lang på lendet, 15-22 cm på ryggen og over skulderene og langs sidene av brystkassen, og 10-18 cm lang på hodet, halsen og nedover lemmmene. Behåringen er grov i strukturen og sammentvinnet i lange, lisselignende strimler som i seg selv ikke må flette seg med hverandre. Underullen er tynn og ullen. Pelsen må ikke børsten, men kun «ryddes/separeres» med fingrene. Separeringen starter man med i 8 måneders alderen. Den skal heller ikke vaskes mer en maksimal to ganger om året.
Hannene blir omkring 80 cm i skulderhøyde og veier gjerne 50-60 kg, tispene blir cirka 70 cm høye og veier gjerne 40-50 kg.
Bruksområde.
Komondor er en god vokterhund og vakthund av natur. For de rette blir den også en meget god familiehund, kløvhund, trekkhund eller utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Komondor er en hund for viderekomne. Dette er ingen kjælehund, men den er både lojal og hengiven eieren og skal være forsiktig omkring barn. Den krever mye plass og mosjon for å trives, og kan være både territorial og dominant.


Riget.
"Riget" er en dansk TV-serie i totalt 8 deler. Første sesong ble produsert i 1994, og regnes som en av de beste nordiske TV-seriene noensinne.
"Riget" er en sjangerblanding mellom komedie, grøsser, drama og alminnelig såpeopera. Mesteparten av serien er filmet med håndholdt og ustødig kamera. Bildekvaliteten er kornete, og klippingen er grov. Alt dette er gjort bevisst for å få frem en uhyggelig stemning.
"Riget" er regissert av Lars von Trier og Morten Arnfred.
Handling.
På Rigshospitalet i København er den gamle pasienten Sigrid Drusse (Kirsten Rolffes) innlagt. Drusse får høre noen merkelige lyder i sykehusets heissjakt. Lydene kommer fra et gråtende barn. Dette viser seg å være et spøkelse av en ung jente med navn Mary. Drusse forsøker å hjelpe Mary til himmelen, slik at hun slipper å leve et forbannet liv som et gjenferd.
Men dette er bare noen av hendelsene i serien. Blant andre personer vi møter i serien, er den svenske overlegen Stig Helmer (Ernst-Hugo Järegård). Han forsøker å kvitte seg med en rapport som kan sette hans legekarriére på spill. Han har nemlig gjort ungjenta, Mona til en «hjernedød snørrunge», som han selv sier.
Etterfølgere.
Trier og Arnfred har også regissert "Riget II" fra 1997. Det var også meningen at de skulle lage Riget III, men ettersom skuespiller Ernst-Hugo Järegård døde i 1998, ble prosjektet lagt på is. Seriens andre hovedrolleinnehaver, Kirsten Rolffes, døde i 2000, og dette gjorde sjansene mindre for en ny del av serien.
Stephen King har laget en amerikansk nyinnspilling av "Riget".


Diaz.
Andres Rafael Diaz, kjent som Diaz, (født 26. juli 1976) er en norsk hip-hop-artist og rapper fra Jessheim utenfor Oslo. Diaz kalles også for «Han halvt spanske» og «Fanden».
Diaz debuterte offisielt som rappartist i 1996 da han deltok på en remix. Han jobbet først som lokal DJ på diverse klubber på Jessheim. Den første platen "2050" er oppkalt etter postnummeret til Jessheim, kom i år 2000, og var en stor salgsskuffelse for Tee Productions, men høstet gode kritikker både i Norge og utenlands som i prestisjetunge utenlandske blader som The Source, Billboard og Hip-Hop Connection. Det amerikanske musikkmagasinet Billboard omtalte Diaz som en ny komet fra Europa. Produsent for platen var Tommy Tee. Senere fulgte Diaz opp med platene "Velkommen Hjem Andres" og "Jessheimfanden". Han har gitt ut en rekke singler de siste årene, som «Hvem er denne karen?», «Jessheim», «Ikke alene», «Mitt Stille Vann» og «Motherfucker». "Velkommen Hjem Andres" er en referanse til filmen "Velkommen Hjem, Anders" som ble filmet på Jessheim i 1985 med lokale skuespillere.
Han er sønn av spanske Rafael og norske Inger, og var ikke helt som alle andre under oppveksten på Jessheim. Da ungdomstiden kom og vanlige sysler som å skru bil og gå på fest vanligvis tok det meste av tiden til de jevnaldrende, var Andres allerede opptatt med å høre på plater og lære seg å scratche. For det var som DJ han begynte sin "løpebane" innen Hip-Hop kulturen (selv om han nok har tatt sin del av tags rundt omkring på Jessheim tidlig på 90 tallet..). Togturene til Oslo ble ettervhert hyppigere ettersom behov for nye plater, klær og ikke minst kontakt med likesinnede vokste, og for 10 år siden møtte han Tommy Tee for første gang. Tee drev dengang nærradioen Rainbow Radio – det nærmeste man kom en Hip-Hop næradio i byen på den tiden, og ikke lenge etter skulle Diaz starte det første Hip-Hop radioshowet på Romerike.
Diaz har nå gitt seg som rapper og har studert ved Handelshøyskolen BI. I dag jobber han for Oslo Røde Kors med barn og unge i hovedstaden.
Biografi.
Andres Rafael Diaz ble født (født 26. juli 1976) på Jessheim, som sønn av spanske Rafael og norske Inger.
Kilder.
Diaz
Diaz


Kingsize.
Kingsize er Nordens største magasin for hiphop-elskere. Det kommer ut annen hver måned og leses av de fleste hiphop-interesserte i Norden.
Kingsize ble startet av norske Hiphop-entusiaster som et hardcore nisjeblad i 2001. Nettsiden Kingsize.no ble også startet samme år. Bladet og redaksjonen vokste i takt med kulturen i landet, og i 2004 hadde bladet blitt langt bredere, og ga også ut sitt første blad i Sverige.
Siden den gang har Kingsize gitt ut blader på to språk annenhver måned. I bladet finner man intervjuer med alt fra de nyeste norske gruppene til de største utenlandske artistene. I tillegg kan du lese om alle aspekter av kulturen, blant annet artikler om mote, livsstil graffiti, uteliv og mer.
I tillegg til selve bladet har Kingsize to av Skandinavias største hiphop-nettsider, som oppdateres hver ukedag med norske og internasjonale nyheter. I mai 2007 ble dessuten Kingsize TV lanserte som Skandinavias første Web-TV for hiphop-interesserte.
Kingsize jobber også mye med events og gjør alt fra releaseparties, til konserter og klubb-konsepter gjennom hele året. I tillegg er Kingsize med på å markedsføre nesten alle arrangementer som retter seg mot hiphop og R&B i Norge og Sverige.
Med lanserinen av Kingsize.no versjon 3.0 i desember 2007 kom Kingsize også med Norges første Hiphop-nettsamfunn i form av Kingsize Community. Her har man allerede nådd målsetningen om å samle alle nesten alle aktive brukere av kulturen i Norge for å skape en arena for utveksling av kontakter, erfaringer og kunstnerisk innhold..


Fanny og Alexander.
"Fanny og Alexander" er en Oscar-belønnet svensk film fra 1982 regissert av Ingmar Bergman. "Fanny og Alexander" er et episk familiedrama, og filmen regnes blant de internasjonalt mest kjente fra Norden. Handlingen er lagt til Uppsala, Bergmans fødeby, i 1907–1908. Filmen forteller om familien Ekdahl, spesielt søsknene Fanny og Alexander, og deres mor som gifter seg med en streng og asketisk biskop etter at barnas far dør. "Fanny og Alexander" er Bergmans siste langfilm. Etter dette arbeidet han kun med teater og TV-filmer.
Handling.
Herskapsfamilien Ekdahl lever i en svensk småby. Familien styres av enken Helena (Gunn Wållgren) og hennes tre sønner: Oscar (Allan Edwall), Gustav Adolf (Jarl Kulle) og Carl (Börje Ahlstedt). Første del omhandler familiens overdådige julefeiring i Helenas hjem i familiens storslåtte bygård.
Oscar er gift med Emilie (Ewa Fröling), og sammen driver de et teater. De har barna Alexander og Fanny. Filmens andre del starter med at Oscar får et illebefinnende i teatret, og dør noen timer senere. Emilie faller senere for byens biskop, Edvard Vergérus (Jan Malmsjö), og gifter seg med ham.
Alexander og Fanny misliker sterkt sin nye stefar, som tvinger dem til å bo i den kalde og spartanske bispegården. Her må de følge husets strenge ordre til punkt og prikke, og de blir straffet hardt for alle overtredelser. Emilie innser at hun ikke skulle ha giftet seg med biskopen, men det er for sent. Bryter hun ekteskapet, vil barna etter loven overleveres til ham. Men bestemor Helenas kjæreste, den jødiske kjøpmannen Isak (Erland Josephson) har en plan for hvordan han kan få Emilie, Fanny og Alexander vekk fra fangenskapet – ved bruk av svart magi.


Høvellast.
Høvellast er trelast med høvlet, glatt overflate som er plan eller formet med forskjellige profiler.


Birger Magnusson.
Birger Magnusson (1280–1321), først hertug, deretter konge av Sverige, sønn av kong Magnus Ladulås og Helvig av Holstein. Birger ble valgt til konge allerede 1284 i Skänninge da han var fire år for at kong Magnus ville sikre at kongetronen ble i familien. Kroningen skjedde først den 2. desember 1302 i Söderköping, sammen med sin dronning. Etter at faren Magnus Ladulås døde i 1290 da Birger var ti år fungerte en formynderregjering fra til år 1298 under Torgils Knutssons ledelse.
Birger ble gift i november 1298 i Stockholm med Margrete Eriksdatter av Danmark (eller "Märta Eriksdotter" som hun kalles i Sverige), datter av danskekongen Erik Klipping. Birger reiste utenlands etter Margretes død i 1318 og de er begge begravd i Sankt Bendts kirke i Ringsted på Sjælland.
Da russerne i 1292 angrep området Tavastland, som hadde vært svenskkolonisert siden Birger jarls tid, foretok Torgils Knutsson et krigstog til Karelen hvor han grunnla Viborgs feste og en by i 1293.
Da Birger ble myndig oppsto det en konflikt med den svenske kirken over fortolkningen av kirkens privilegier som hadde blitt satt i 1280. Kongens brødre, Erik Magnusson og Valdemar Magnusson, grep som så mange ganger tidligere i svensk historie, fordel av konflikten. Valdemar Magnussons svigerfar Torgils Knutsson, tidligere leder av formynderregjeringen, ble henrettet i 1306 som et tegn på forsoningen mellom Birger og brødrene. Det samme året ble Birger tatt til fange av sine brødre.
Striden endte med en ny fordeling av de svenske områdene i 1310. Birger forble konge i navnet, men måtte gi opp sine kongelige landområder, byttet ut med østlige Uppland, Närke, Södermanland, Østergøtland, Gotland og borgen i Viborg. Hertug Erik fravristet de gamle norske området Båhuslen i enden av Oslofjorden fra Norge foruten nordlige Halland, og disse ble omformet som et selvstendig kongedømme sentrert rundt Gøtaelven.
I 1317 skal Birger ha slått tilbake, og i henhold til "Erikskrøniken", med list. Han skal ha lurt sine brødre, hertugene Erik og Valdemar til Nyköping og til et gjestehus hvor han lot dem bli fengselet og kastet i et fangetårn hvor begge sultet i hjel. Dette "kan" være historisk riktig, men det er kun nevnt i "Erikskrøniken".
Birger mistet grepet på nytt året etter og sendt i landflyktighet av brødrenes tilhengere. Han dro til sin svoger i Danmark og tok de kongelige arkivene, hele skriftsamlingen, med seg. Sønnen Magnus Birgersson ble igjen i Stockholm hvor han ble henrettet i 1320.
I årene 1318 til 1319 ble Sverige styrt av rikshøvedsmannen Mats Kettilmundsson.
Sverige havnet da atter i en kongelig krise som ble forsøkt løst ved å utlyse den fire år gamle sønnen til hertug Erik Birgersson, Magnus Eriksson, som på morssiden var en slektning av kong Håkon Magnusson av Norge (1270–1319) som døde uten sønner. Da kong Håkons dattersønn ble valgt til konge av Norge ble han samtidig konge av Sverige. Han var den første Folkungen på den norske tronen. Om den svenske kongekrisen ble løst var dette bare starten på en endeløs rekke av problemer for Norge som skulle føre til at det gamle norske riket opphørte som egen stat.


Forus Travbane.
Forus Travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger på Forus i Stavanger kommune tett inntil kommunegrensen til Sandnes. Banen ble åpnet 6. juni 1920, og er dermed landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp. I 1985, gikk banen gjennom en kraftig modernisering. Siden det har Forus-banen også vært kjent som landets raskeste travbane. Banen er kjent for å ha fostret verdensstjernene Rex Rodney og Gentle Star samt kaldblodskongen Spikeld. Hvert år avvikles det omkring 50 travkjøringer på banen, hvor de fleste er på tirsdager.
Forus Open.
Forus Open er den største travdagen på Forus Travbane og holdes årlig rundt månedsskifte mellom juni/juli. Dagen er lagt opp til spenning både for voksne og for barn.


Florent Malouda.
Florent Malouda (født 13. juni 1980 i Cayenne, Fransk Guyana) er en fransk fotballspiller. Han spiller på midtbanen for Chelsea og. Han spilte tidligere blant annet på Lyon


Studiespesialisering.
Studiespesialisering er i Norge en studieretning i videregående skole som gradvis overtok for den tidligere studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag («allmennfaglig linje») i perioden 2006-2008. Det første kullet med denne studieretningen ble uteksaminert i 2009. Innen studiespesialisering finnes det to valg: realfag og språk, samfunn og økonomi. Elevene kan også velge International Baccalaureate fra andre året og studiespesialisering med formgivingsfag, som gir fordypning i formgiving (kunstfag) allerede fra første år. Studiespesialisering hører med til de studieforberedende utdanningsprogrammene som er beregnet på elever som vil studere videre på universitet eller høyskole.
Strukturering.
Elever som går på Studiespesialiseringen begynner bare med fellesfag første året. Da heter det VG1 Studiespesialisering. 2. og 3. året velger de fordypning i programområde for realfag, samfunnsfag, språk og økonomi, formgivingsfag eller International Baccalaureate. Det er også mulig å ta fordypning i formgivingsfag allerede første året. Fag og uketimefordelingen for VG1 Studiespesialisering er slik: Norsk 4 timer, matematikk (praktisk eller teoretisk) 5 timer, engelsk 5 timer, naturfag 5 timer, fremmedspråk (nivå 1 eller nivå 2) 4 timer, samfunnsfag 3 timer, geografi 2 timer og kroppsøving 2 timer.
Når elevene velger fordypning i realfag eller samfunnsfag, språk og økonomi andre og tredje året utgjør programfagene her 15 timer per uke. Fellesfagene utgjør 15 timer per uke. Programfagene er på 5 timer. Det innebærer at det er 3 programfag på VG2 og VG3. Dersom ett av programfagene er matematikk, skal eleven ha 4 programfag i VG2. Dersom et av programfagene er matematikk, skal man ikke ha matematikk som fellesfag. Minst 2 av programfagene skal være innenfor det valgte fagområdet.
Et eksempel: for å få vitnemål er det tilstrekkelig at eleven har riktig mengde fag i godkjent kombinasjon. Det er ikke noe formelt krav om at fagene skal være tatt i spesiell rekkefølge eller på spesielle årstrinn.
Studiespesialisering med formgivingsfag består av at elevene har 35 timer i uka i stedet for 30 og at de siste fem timene og mye av de valgfrie timene for øvrig brukes til formgivningsfag. Det finnes også egne regler for elever som er døve eller sterkt tunghørte eller som har finsk eller samisk som morsmål. Forskjellen gjelder undervisningen i sidemål og i fremmedspråk.
Første årstrinn kalles «videregående trinn 1», som vanligvis forkortes til Vg1. Tilsvarende betegnelser for de to neste årene er videregående trinn 2 og 3, forkortet Vg2 og Vg3.
I Utdanningsdirektoratets regelverk telles undervisningstid per fag i klokketimer per år. Hvis et fag i følge direktoratet er på 140 timer, så har faget altså 5 skoletimer à 45 minutter per uke.
Fagene deles i to grupper, fellesfag og programfag. Summen av fellesfag er 57-60 over tre år, resten er programfag, slik at summen blir minst 90. Dette vil si at elevene har 30 timer i uka i tre år, av og til noe mer, avhengig av egne fagvalg.
Fellesfag.
Elevene kan velge mellom to varianter i matematikk i Vg1, 1T og 1P. 1T er mer teoretisk enn 1P.
Alle elever må velge et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Fransk, spansk og tysk er mye utbredt, men det finnes i prinsippet et meget stort antall muligheter. Tilbudet vil variere fra skole til skole. Elevene kan fortsette med språket de leste i ungdomsskolen (språk II) eller starte forfra med et nytt språk (språk I), men de kan ikke starte forfra med språket fra ungdomsskolen. I begge tilfeller må språket leses i to år. De som ikke har noe språk fra ungdomsskolen, starter forfra og leser faget i tre år. I Vg3 har språket 5 timer og fører derfor til redusert mulighet for valg av fag for øvrig.
Norsk leses med 4 timer i Vg1 og Vg2 og med 6 timer i Vg3. Dette skrives vanligvis
4-4-6. Timetallene for de andre fellesfagene er engelsk 5-0-0, samfunnsfag 3-0-0, naturfag 5-0-0, religion 0-0-3, geografi 2-0-0, språk 1/språk 2 4-4-0, historie 0-2-4, kroppsøving 2-2-2, matematikk 5-0 eller 3-0 (Se «Regler for valg av matematikk», nedenfor.
Programfag.
Programfag er fag som i noen grad kan velges fritt, men det stilles bestemte krav til mengde og kombinasjon. Det kreves minst 30 timer programfag, men mange har mer, 33-35 er ikke uvanlig. Hvilke fag som tilbys kan variere mye fra skole til skole.
Alle programfag har fem timer i uken, unntatt noen realfag, alle med «X» i navnet, som har tre timer. Beslektede fag er samlet i «fagområder».
Alle elever må velge ett av følgende to programområder før de starter på Vg2
Innenfor valgt programområde må alle elever velge to fordypninger, det vil si programfag fra forskjellige fagområder som leses med 5 timer i uken i både Vg2 og Vg3. De velger to fag i Vg2 som de fortsetter med i Vg3, til sammen 20 uketimer. Det er i prinsippet likevel ikke noe i veien for å ta et av programfagene med til sammen 10 timer i uken på ett år. I tillegg må alle velge enda to 5-timers programfag, vanligvis ett i Vg2 og ett i Vg3. Disse fagene kan, på visse vilkår, også velges fra andre program enn studiespesialisering. Det er tillatt å bytte dette faget fra Vg2 til Vg3, men bare hvis reglene i de enkelte fag gjør det mulig. Elever som går på samfunnsfag, språk og økonomi og som tar fellesfaget språk II (med fire timer i uken i Vg1 og Vg2) kan ta programfaget stråk III (med fem timer i uken i Vg3) og få dette regnet som én av sine to fordypninger. I Vg2 må alle dessuten velge et fjerde fag på 3 eller 5 timer.
Reglene for valg av fag.
Alle velger til sammen syv fag for Vg2 og Vg3. Andre fremmedspråk kommer i tillegg. De sju fagene fordeler seg med fire fag i Vg2 og tre fag i Vg3. Alle disse fagene har fem timer i uken unntatt ett av fagene i Vg2, som kan ha tre. På visse vilkår kan tretimersfaget flyttes til Vg3. I Vg2 må derfor alle velge fire 5-timersfag eller tre 5-timersfag og ett 3-timersfag.
I Vg3 må alle velge tre 5-timersfag, eventuelt to 5-timers og et 3-timers. To av 5-timersfagene må være fortsettelse av tilsvarende fag fra eget programområde på Vg2. Med «tilsvarende fag» menes at fagene må være fra samme fagområde. Kravet om «et fag fra samme fagområde over to år» kan i visse tilfelle erstattes med «to fag fra samme fagområde på ett år».
Dette gir 33 timer, så kravet til antall timer er oppfylt. Kravet til matematikk er oppfylt med R1. Kravet til fordypning i to fag er oppfylt med fordypning i matematikk og fysikk. Det er ikke fordypning i geofag, for geofag X er et 3-timers fag og ikke et 5-timersfag. Hvis eleven i stedet hadde valgt 5-timersfaget geofag 1 hadde det blitt tre fordypninger og sammenlagt to timer mer enn nødvendig. Eleven kunne da f eks ha sløyfet fysikk 2 og erstattet dette med et annet fag, f eks et 3-timers fag.
Dette gir 30 timer, så kravet til antall timer er oppfylt. Kravet til matematikk er oppfylt med 2P. Kravet til fordypning i to fag er oppfylt med fordypning i medie- og informasjons-kunnskap og i engelsk. Toppidrett gir ikke fordypning, for faget er hentet fra program for idrettsfag og ikke fra eget programområde.


Utdanningsprogram.
Utdanningsprogram er fra høsten 2006 det nye navnet på "studieretning" eller "linje" i den videregående skolen i Norge. Navnet ble endret som et ledd i skolereformen «Kunnskapsløftet». Et eksempel på et utdanningsprogram er studiespesialisering (tidligere allmenne, økonomiske og administrative fag).
I det første året på videregående skole (Vg1) finnes det tolv utdanningsprogram å velge mellom. I det andre og eventuelle tredje året (Vg2 og Vg3) spesialiseres valget ved at man velger mellom de programområdene som ligger innenfor utdanningsprogrammet som ble valgt det foregående året.


You’ll Never Walk Alone.
«You’ll Never Walk Alone» er en sang som ble skrevet av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II for Broadway-musikalen Carousel. Denne musikalen hadde premiere 19. april, 1945 og har blitt fremført nesten 900 ganger siden den gangen.
Teksten i denne sangen handler om håp, tro og det å aldri gi opp selv i mørke stunder. Den ble derfor i en periode populær i mange kirkesamfunn i USA, og finnes i mang en salmebok. Sangen har i alle år vært en populær coverlåt og blitt spilt inn av flere kjente artister. Blant disse finner vi Frank Sinatra, Elvis Presley, Ray Charles, Tom Jones, Aretha Franklin, Barbara Streisand, Olivia Newton-John og Judy Garland.
Sangen er i våre dager kanskje mest kjent som fotballhymne. Den brukes av supportere til fotballklubber over hele verden, men assosieres først og med supporterne til Liverpool Football Club, som har benyttet sangen siden tidlig på 1960-tallet, og det var her at «You’ll Never Walk Alone» hadde sin opprinnelse som fotballhymne. Før 1960 var det i England ikke veldig vanlig at fotballsupportere sang sanger på tribunene. Frem til da var det primært såkalte «heiarop» som var populært. Men rundt årsskiftet 1960 skulle dette begynne å endre seg. Rundt om på fotballstadioner begynte folk å synge sanger som lå på de britiske hitlistene. Anfield var intet unntak, og her hadde de til og med en egen måte å gjøre det på. Før hver hjemmekamp ble de 10 øverste sangene på hitlistene spilt fra bunn til topp, slik at sang nummer én var den siste som ble spilt før avspark. Publikum sang ivrig med på disse, og de første årene var derfor The Beatles sine låter svært populære rundt om i England, kanskje spesielt på Anfield siden det fremadstormende bandet var lokale gutter fra Liverpool. Frem til i 1963 endret publikums favorittsanger seg med hitlistene. I oktober dette året ga en annen Liverpool-gruppe, Gerry & the Pacemakers, ut sangen «You’ll Never Walk Alone». Deres innspilling av låten nådde fort toppen av listene i England, og denne låten ble sunget som alle andre. Ivrigst var naturligvis publikumet på Anfield fordi dette var et lokalt band, og flere av bandets medlemmer, bl. a. vokalisten Gerry Marsden, var ofte selv tilskuer på Anfield. Men da sangen forsvant fra hitlistene og DJ’en på Anfield unnlot å spille den, begynte Anfield publikumet å rope «Where’s Our Song?» Sangen ble fort hentet frem igjen, og har siden da vært en gjenganger på Anfield.
Mange mener at publikumet på Anfield ikke var først ute med å bruke sangen, og diskusjonene har vært endeløse. Engelske tabloider har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet, men aldri kommet frem til et konkret svar. Mange lag har blitt nevnt i diskusjonen om hvem som brukte sangen først. Blant disse finner vi Sunderland AFC, Manchester United, Ajax Amsterdam, Schalke 04 og den hyppigst nevnte – Celtic. Ingen av disse har derimot kunnet publisere en troverdig historie om hvordan de begynte å bruke sangen. Det er hvertfall ingen tvil om at Anfield-publikumet var først og ivrigst da Gerry & the Pacemakers versjon ble utgitt i 1963. Og ettersom man vel må finne det tvilsomt at folk i Glasgow eller andre byer spontant begynte å synge på en sang fra en gammel musikal, så står nok Liverpool FC igjen med denne sangen som «sin egen».
«You’ll Never Walk Alone» har i de senere år blitt et viktig symbol for klubben. I 1992 tok de sangtittelen inn i klubbemblemet, og tittelen står også skrevet på de berømte Shankly Gates på utsiden av Anfield.
Sangen har også blitt brukt i sammenheng med flere fotballtragedier. Etter brannen på Bradford Citys hjemmebane i 1985 hvor 56 mennesker mistet livet ble et veldedighetsband ved navnet The Crowd samlet til en nyinnspilling av sangen til ære for ofrene. Etter Hillsborough-tragedien i 1989, hvor hele 96 mennesker mistet livet, var også sangen en sentral del da de døde skulle hedres.
En versjon med Gli Scapoli ble spilt under rulleteksten på slutten av den norske kortfilmen "Opptur" (2008) med blant annet Torfinn Nag og Iren Reppen i rollene.
Norsk versjon.
Kjell Skyllstad har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Du skal aldri ensom gå»


Hardy-guttene.
Hardy-guttene er en populær bokserie med detektivhistorier for gutter og ungdommer, som omhandler de oppdiktede opplevelsene til tenåringsbrødrene Frank og Joe. Originalversjonene av bøkene ble produsert av syndikatet Stratemeyer Syndicate, (som ble stiftet av Edward Stratemeyer) i tidsrommet mellom 1927 og 1979 og skrevet av forskjellige skyggeforfattere, (ghost writers), under pseudonymet Franklin W. Dixon. Den mest kjente av disse er Leslie McFarlane. Det fins til sammen 110 forskjellige bøker som handler om Hardy-guttene og deres venner på norsk.
Den første tittelen ble utgitt på norsk i 1950, med tittelen "Hardy-guttene og skatten i tårnet" ("The Tower Treasure").
Utgitte bøker i Norge.
Hardy-guttenes Detektivhåndbok, 1959. Original tittel: The Hardy Boys Detective Handbook.
Bøkene fra nummer 100 og oppover finnes i svært lave opplag. og kan derfor være svært vanskelig å oppdrive. Nummer 101, finnes kun i 500 eksemplarer
Nye Hardy-guttene.
Nye Hardy-guttene bøkene heter «The Hardy Boys: Undercover Brothers» på originalspråket. I motsetning til de klassiske bøkene har guttene i disse bøkene ny teknologi til sin disposisjon, Internett, mobil osv. De nye bøkene utgis i Norge av, som også har begynt å gi ut de første originalbøkene som "Klassikere".


Aurlandsdalen.
Aurlandsdalen er et 40 km langt dalføre som ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går E16 gjennom en av verdens lengste veitunneler. Utbygging av Aurlandselva og vannkraftsressursene i dalen ble vedtatt i 1969. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om naturvern i Norge. Fylkesvei 50 går gjennom dalen fra veidelet med E16 til Vassbygdi, og fra Nesbø til Geiteryggen. Mellom Vassbygdi og Nesbø går det ikke bilvei i dalen.
Beliggenhet.
a>. På kanten av fjellplatået, loddrett over gården, kan man skimte stølen Orrasete.
Aurlandsdalen ligger i indre Sogn og er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente turistløyper følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i Hol kommune nord-vestover til Aurlandsvangen nede ved Aurlandsfjorden i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og støler. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av fyllitt i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år.
Elven som renner gjennom dalen heter øverst Stemberdøla og i nedre del Aurlandselvi. Turistruten som løper gjennom er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. Aurland – Hol er den korteste forbindelsen mellom vestland og østland. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.
Adkomst.
Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen. Tilkomst til Aurlandsvangen med hurtigbåt fra Bergen eller via E16. Tilkomst til Geiteryggen via fylkesvei 50 fra Hol i Hallingdal.
Til fots er der DNT-merkede ruter Finse – Geiteryggen, Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) – Geiteryggen eller ruten Iungsdalen – Stemberdalen. En annen rute går fra Hallingskeid gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen. Den opprinnelioge stikningen av Bergensbanen var lagt om Geiteryggen. Om disse planene var blitt realisert ville jernbanen fulgt denne traseen til Hallingskeid.
Topografi.
1961. Knut Sønnerheim, like før Heimrebø, med sine to kløvhester med proviant til Østerbø turishytte. Hver hest kunne lastes med 100 kg. Turen Østerbø-Vassbygdi måtte gjentas flere ganger for uken. Til Steinbergdalen måtte også all veden til koking og oppvarming føres på hesteryggen.
Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 moh.) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.
På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.
Kraftutbygging og endring.
Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på 70-tallet etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i 1969. Bak utbyggingen sto Oslo Lysverker. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging "kunne" foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene.
Aurlandselvi regnes ikke lenger som en av Norges beste lakseelver. Man møter ikke lenger driftene med storfe, geiter og griser som skulle tilbringe sommeren på Østerbø og Stemberdalen. Kløvhestene, det faste trekket i landskapsbildet, som Jon Fimreite og Knut Sønnerheim m.fl. førte proviant til Steinbergdalshytta og Østerbø med, er også historie. Aurlandsdalen er blitt som de fleste andre dalføre, preget av gjennomfart og fritid. Kun strekningen Nesbø - Vassbygdi er rimelig upåvirket, når en ser bort fra sterkt redusert vannføring i Aurlandselvi og riksveistykket mellom Berdalstunnelen og Nesbøtunnelen som er synlig fra stien ved Heimrebø.
Helårsveg.
For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges vei gjennom dalen. Veien skulle tjene som fergefri helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland – Hol. Bergen skulle få stamveg til Oslo over Voss, Vinje, Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i Hallingdal. Man unngikk derved fergestrekket Kvanndal – Kinsarvik over Hardangerfjorden og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble tunnelene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.
I november 2000 ble den nye Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal åpnet i det som ble den nye stamvegen mellom Oslo og Bergen.
Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort.
Ferdselsveger.
Ruten mellom Aurlandsvangen og Hol var den aller korteste veien mellom østland og vestland. Aurlandsdalen var derfor fra svært gammelt av en av de viktigste forbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. Først i den senere tid ble det mulig å føre fedrifter langs selve dalføret, ved utsprengningen av Sinjarheimsgaldene i 1870 og Nesbøgaldene på 1930-tallet. Før den tid var det bare mulig for folk ferdes langsetter selve dalføret. Frem til 1930-årene måtte fedrifter ta omvegen over fjellet fra Nesbø til Østerbø. Både Sinjarheimsgalden og Nesbøgaldene hadde trestiger for å kunne forsere de loddrette fjellveggene.
Før 1870 måtte fedriftene ta den lange omvegen, enten over Langfjellet og ned til Østerbø eller over Stonndalen til Stemberdalen, Alternativt over Låvidalen til Geiteryggen. Derfra gikk ferden ned til Vierbotn via Sveingardsbotn og videre langs Strandafjorden til Hol i Hallingdal.
Omtrentlig rute som ble brukt før det i 1930-årene ble sprengt vei i Nesbøgalden (helt th. i bildet)som var farbar for storfe. Ruten førte over fjellet og ned til Østerbø i Aurdalen.
Bosetting.
Almen, Sinjareim, Teigen, Berekvam, Skori, Nesbø, Vikaneset, Aurviki og to gårdsbruk i Aurdalen (Østerbø). Boplassene er antagelig mye eldre enn de skrevne kildene kan tyde på – noen kanskje tilbake til før middelalderen.
I dag sees fjellgårdene i Aurlandsdalen som ensomt beliggende gårder. Men de lå langs den korteste ruten mellom det indre Vestlandet og Østlandet, så de lå langs en meget trafikkert ferdselsvei.
Første kjente bruker er Per i 1611. Siste bruker er Ingebrigt Jonassen Rinde f. 1873 – d. 1935.
Plass under Sinjarheim. Den første kjente brukeren er Magne Sult, også nevnt som Magne Olsen Almen, f. 1718 – d. 1753. Siste brukeren bosatt på Almen er Simon Johannessen Belle f 1830 – d. 1912. Plassen består i dag av et lite hovedhus, Almastova og en liten låvebygning.
Almastova er ein liten ett-roms laftet bygning på om lag 3,5 x 4,0 m i grunnplan. Det sies at Almastova er den eldste stående trebygningen i Aurlandsdalen. I følgje Arne Berg ved NIKU tyder utformingen av novene på at bygningen kan være satt opp på 1600-tallet Huset har tidligere hatt tregolv. Ved siden av døren er der utvendig murt pipe.
I 2004 fikk Aurlandsdalen kulturlandskap v/Aurland naturverkstad 42 000 kroner av Norsk Kulturminnefond til istandsetting av Almastova.
Første kjente bruker er Peder Ellingsen Teigen f. 1632 – d. 1661. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Mikkel Ellingsen Sønnerheim, f. 1843 – d. 1901.
Første kjente bruker er Gudbrand som skattet av Teigen i 1603. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Øystein Olsen Berekvam, f. 1901.
Første kjente bruker er Anders Nesbø, nevnt i dokumenter av 1670. Siste kjente bruker som bodde på Nesbø er Sivert Nesbø f. 1888, (emigrerte til Amerika i 1909).
Første kjente bruker er Elling, nevnt i dokumenter fra 1718. Siste kjente bruker som bodde i Urdviki er Sjur Eriksen Urdvik f. 1829 – død (?).
Første kjente brukeren er Nils Urdal (Aurdal) som betalte landskatt i 1632. D. 1638. Siste kjente bruker som bodde på Østerbø er Knut Mikkelsen Østerbø f. 1846 – d. 1914.
Folketall.
Folketallet i 1845 var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til byene, særlig på 1900-tallet gjorde at i 1960 var folketallet kommet ned i 2193. I dag (2004) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under spanskesyken.


Grunnkurs.
Grunnkurs (GK) var frem til sommeren 2006 betegnelsen på det første året i videregående skole ("første gym"). Som et ledd i skolereformen «Kunnskapsløftet», ble betegnelsen endret til Videregående trinn 1 (Vg1).


Bengo.
Bengo er en provins i Angola. Den har et areal på 33 016 km² og en befolkning på rundt 450 000. Caxito er hovedstaden i provinsen. Ifølge statistikk fra 1988 levde 18 700 mennesker i urbane områder, mens 137 400 i jordbruksområder, med en total på 156 100 innbyggere.
Provinsen grenser til provinsene Zaire i nord, Uige i nordøst, Cuanza Norte i øst og Cuanza Sul i sør. Den har to vestlige kyststrekninger langs Atlanterhavet, og danner en enklave rundt nasjonens hovedstadsprovins Luanda.


MSV Duisburg.
MSV Duisburg (grunnlagt 17. september 1902) er en tysk sportsklubb som sesongen 2006-07 spiller i tysk 2. Bundesliga. I 2007 rykket klubben igjen opp til Bundesligaen etter ett år i 2. Bundesligaen. Blant fansen er de mest kjent som "Die Zebras".
MSV Duisburg spiller hjemmekampene sine på "MSV-Arena", som ble åpnet i desember 2004. Den kan huse opptil 30 700 tilskuere.
Eksterne lenker.
Duisburg


Mats Kettilmundsson.
Mats Kettilmundsson (død 1326) var "riksdrots" (kongens og rikets høyeste embetsmann i middelalderen) og "rikshøvedsmann" (militær embetstittel i middelalderen) i Sverige da ingen konge regjerte i tiden 1318–1319. I prinsippet var Mats Kettilmundsson riksforstander
Mats eller Mattias Kettilmundsson hadde en tid et skjoldmerke bestående av to snøbjelker (= ski?) og ble av den grunn uriktig regnet til Lämaætten, men foretrakk senere tre roser i sitt våpen.
Allerede i sine unge år fikk Mats oppmerksomhet. Det var i Torgils Knutssons krig mot russerne i 1299 ved Neva hvor han, slik krøniken forteller, «en ung helt, rask og from» som ved Landskrona trossig red fram mot den russiske hæren og utfordret hvem som ville til "envig" (tvekamp), men ingen av russerne tok oppfordringen. Mats utmerket seg for øvrig såpass at krøniken gjør ham til stridens helt.
Ikke lenge etter, i 1302, er Mats en av ridderne og fortrolige til hertug Erik Magnusson; han var «høvedsmann for hertugens krigsøvinger og turneringer», om man skal tro kong Birger Magnussons ord. I løpet av striden i 1304 mellom kong Birger og hans to brødre sto Mats Kettilmundsson sammen med brødrene i felten. Den var den eneste som i 1304 holdt hertugens våpenære oppe gjennom et djervt angrep på den kongelige hærens forposter.
Mats satte seglet på brødrenes forsoning i Kolsäter i 1305, og etter Håtunaleken i 1306 inntok han Stockholms slott for hertugenes regning, førte i 1309 deres banner i striden mot den danske kongen Erik Menved og står nevnt i 1310, 1313 og 1314 i de brev som garantist for de forbindelser som hertugene ble tvunget til å gi sine fiender.
Det var naturlig at kong Birgers list mot hertugene da han lurte sine brødre til et gjestebud i Nyköping i desember 1317 (som muligens førte til deres død) ville føre til at Mats Kettilmundsson sto blant de fremste i den folkereisning som kom i stand for enten å befri eller hevne brødrene. I spissen for mennene fra Vestergøtland rykket han inn mot Nyköping og beleiret byen, og ved midtsommertiden i 1318 ble han i Skara utnevnt av hertuginne Ingeborg til rikets drots og høvedsmann
Samme år dro han til Skåne og slo den 26. oktober ved Mjölkalånga den avsatte kongen Birgers danske forbundsfelle kong Erik Menveds hær. Den 11. november samme år forhandlet Mats Kettilmundsson og andre svensker i Roskilde om stillstand og fred med danskene. Deretter kunne han rette all oppmerksomhet mot Birger som befant seg på Gotland. Våren 1319 dro Mats med en flåte mot øya, men Birger hadde flyktet da den kom fram, skjønt Mats tok øya i besittelse for den svenske kronen.
Mats Kettilmundsson synes aldri å ha vært fristet til å gripe kronen for seg selv. Tvert imot arbeidet han for etablere Erik Magnusson av Södermanlands treårige sønn, Magnus Eriksson, på den svenske kronen. Den unge Magnus hadde ved sin morfars død i mai 1319 også arvet den norske kronen. Med gutten i armene trådde han den 8. juli samme år inn for folket ved Morasteinen og gutten fikk kongsnavn. Ikke lenge etter, i allefall før den 25. november 1319, synes det som om Mats Kettilmundsson la ned sitt embete som drots, men fortsatte å inneha en betydelig plass i riksrådet og blant kongens formyndere.
Han synes å ha sluttet seg til enkehertuginne Ingeborg for en tid, men deltok i 1322 i stormannsforeningen i Skara som var rettet mot henne. De siste årene av livet var han høvedsmann i Finland, hvor døde – antagelig i Åbo – i mai 1326).


Benguela (provins).
Benguela er en provins i Angola. Den har et areal på 31 788 km² og en befolkning på rundt 600 000. Benguela er hovedstaden i provinsen. Ifølge statistikk fra 1988 levde 297 700 mennesker i urbane områder, mens 308 800 i jordbruksområder, med en total på 606 500 innbyggere.


Bié.
Bié er en provins i Angola. Den har et areal på 70 314 km² og en befolkning på rundt 800 000. Kuito er hovedstaden i provinsen. Ifølge statistikk fra 1988 levde 201 600 mennesker i urbane områder, mens 843 400 i jordbruksområder, med en total på 1 044 000 innbyggere. Dagens UNITA-president Isaias Samakuva er fra landsbyen Kunji.


Bjarkøyforbindelsen.
Bjarkøyforbindelsen er navnet på den planlagte veiforbindelsen mellom Grytøya og Bjarkøya, og Grytøya og Sandsøya i Troms. Planen går ut på å knytte Bjarkøya og Sandsøya til Grytøya med undersjøiske tunneler. Det er anslått at veiforbindelsen vil koste 710 millioner kroner. Planlagt byggestart er i 2013 og den skal da i teorien være ferdig i 2016.
Høsten 2002 holdt Bjarkøy kommune en folkeavstemning der ca 90 % av befolkningen stemte for å slå kommunen sammen med Harstad kommune, dersom Bjarkøyforbindelsen blir bygd. Deltakelsen i folkeavstemningen var imidlertid for liten til at resultatet ble bindende.
Ideen om en fast veiforbindelse ble lansert på 1980-tallet. I april 2005 valgte imidlertid fylkestinget i Troms å nedprioritere Bjarkøyforbindelsen i behandlingen av Nasjonal transportplan.


Cuando Cubango.
Cuando Cubango er en provins i Angola. Den har et areal på 199 049 km² og en befolkning på rundt 140 000. Menongue er hovedstaden i provinsen. Ifølge statistikk fra 1988 levde 3600 mennesker i urbane områder, mens 122 000 i jordbruksområder, med en total på 125 600 innbyggere.
Navnet på provinsen kommer fra Cuando- og Cubango-elvene som flyter gjennom de henholdsvis østlige og vestlige kantene av provinsen.


Kjetil Haraldstad.
Kjetil-Vidar Haraldstad (født), bedre kjent under artistnavnet «Frost», er trommeslager i de norske black metal-bandene Satyricon og 1349. Tidligere har han vært medlem av Zyklon-B, Keep of Kalessin og Gorgoroth.
Han er kjent for sin ekstreme trommespilling, både på teknikk og hurtighet.


Cuanza Norte.
Cuanza Norte er en provins i Angola. Den har et areal på 24 110 km² og en befolkning på rundt 400 000. N'Dalantando er hovedstaden i provinsen. Ifølge statistikk fra 1988 levde 18 000 mennesker i urbane områder, mens 347 100 i jordbruksområder, med en total på 365 100 innbyggere.
Cuanza Norte ligger på den nordlige bredden av Cuanza-elven.


Blålys!
Blålys! er en romanserie på seks bind utgitt av den norske populærforfatteren Margit Sandemo i 2004.
Blålys! er historien om Lisa og kollegaene hennes, som alltid er parat til å rykke ut for å hjelpe mennesker i nød. I all slags vær, dag og natt, raser ambulansene av gårde for å hente syke og skadde og bringe dem til sykehus, der hjelpen venter.
"Lisa har det ikke så lett for tiden. På sentralen i Storestad jobber hun i team med sin hemmelige kjærlighet, Martin, men han ser aldri hennes vei. På hjemmefronten har hun det heller ikke enkelt. Forholdet til samboeren Espen halter, og hun har mistanke om at han er utro..."
"Så kommer storalarmen: En liten gutt er forsvunnet. Men tiden er knapp, og det er frost i luften. Vil de finne ham i tide?"


Cuanza Sul.
Cuanza Sul er en provins i Angola. Den har et areal på 55 660 km² og en befolkning på rundt 600 000. Sumbe er hovedstaden i provinsen.
Cuanza Sul ligger på den sørlige bredden av Cuanza-elven.


Cunene (provins).
Cunene er en provins i Angola. Den har et areal på 87 342 km² og en befolkning på rundt 200 000. Ondjiva er hovedstaden i provinsen.
Cunene ligger nord for Cunene-elven som utgjør grensen mellom Angola og Namibia.


Pavel Koltsjin.
Pavel Konstantinovitsj Koltsjin (russisk: Павел Константинович Колчин; født 9. januar 1930 i Jaroslavl, død 29. desember 2010) var en russisk langrennsløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i to vinter-OL, og tok i alt fire medaljer. Under OL 1956 vant han gull på stafetten og bronse på 15 og 30 km, og i 1964 bronse på stafetten. Bronsemedaljen på 15-kilometeren i 1956 var den første langrennsmedaljen som gikk til en ikke-skandinav. Koltsjin vant også 15 og 50 km under Holmenkollrennene i 1958. Koltsjins kone, Alevtina Koltsjina, vant stafettgull under OL 1964 i Innsbruck.
Koltsjin gjorde også suksess under Ski-VM. Han vant tre sølvmedaljer under VM 1958 (15 km, 30 km og stafett) og en bronse i 1962 (stafett).
For de gode resultatene i vinter-OL, VM og Holmenkollen, ble han tildelt Holmenkollmedaljen i 1963 (delt med kona Alevtina Koltsjina, Astrid Sandvik og Torbjørn Yggeseth.). Koltsjin og Koltsjin var det første ekteparet som ble tildelt Holmenkollmedaljen.


Franklin W. Dixon.
Franklin W. Dixon er et kollektivpsevdonym brukt av en rekke ulike forfattere som skrev Hardyguttene-romaner for Stratemeyer-forlaget. Den mest kjente skyggeforfatteren var Leslie McFarlane (1902–1977) som mellom 1927 og 1946 skrev 19 av de første 25 romanene i Hardyguttene-serien.


Trollruner.
Trollruner er en bokserie skrevet av den norske populærforfatteren Margit Sandemo. Etter å ha utgitt de to seriene De svarte ridderne og Blålys! med handling i nåtiden, utgir Sandemo nok en historisk serie. Ingrediensene er de vanlige; overnaturlige hendelser, mystikk, dramatikk, kjærlighet og hat. Hovedpersonene er Iliana og fyrstesønnen Ravn, og vi følger dem og etterhvert deres familie idet de prøver å løse gåter fra fortiden og beskytte seg og sine kjære fra ondskapen som forfølger dem.
"Unge Iliana hadde alltid hørt at skogen utenfor borgen var forhekset. Da en gruppe riddere sendt ut av den onde fyrst Bogislav forsvant sporløst, fryktet hun for hva som kunne komme. Var hele landsbyen i fare?"
"Iliana søkte råd hos Ravn, fyrstens sønn, selv om hun ikke lenger var sikker på hvem hun kunne stole på. Kanskje flukt var den eneste redningen for dem alle. Men veien gikk gjennom den mørke, farlige skogen med alle dens hemmeligheter..."


Thomas Schaaf.
Thomas Schaaf (født 30. april 1961 i Mannheim, Tyskland) er en tidligere tysk fotballspiller og trener.
Schaaf har siden 9. mai 1999 vært hovedtrener for Werder Bremen i tysk Bundesliga.
Karriere.
Som spiller var han aktiv mellom 1972 og 1979 i Union Bremen i lavere divisjoner. Fra 1979 til sesongslutt 1995 var han aktiv spiller i Werder Bremen, han spilte tilsammen 262 kamper i Bundesliga og scoret 13 mål.
Som trener var han mellom 1987 og 1995 trener for Werders juniorlag. Han rykket oppover i systemet og var 1995 til 9. mai 1999 trener for Bremens amatørlag, før han ble hovedtrener for Werder Bremen.
Meritter.
For å ha gitt Werder Bremen seier i både serie og cup, ble Schaaf utropt til årets navn i tysk fotball i 2004.


Erik Blücher.
Erik Blücher eller Tor Erik Nilsen (født 1953 i Moss) er en norsk politisk, høyreekstrem aktivist. Han har selv uttalt at han ikke er nazist, bare «nasjonal revolusjonær», men han blir av mange betraktet som nynazist.
I 1975 grunnla Erik Blücher det nynazistiske partiet Norsk Front på grunnlag av det vesle Nasjonal Ungdomsfylking (NUF), der han selv ble «fører». Partiet skiftet navn til Nasjonalt Folkeparti i 1980. I 1983 bosatte Blücher seg i Helsingborg i Sverige og skiftet navn til Erik Nilsen. Han skal i dag spille en betydelig rolle i det nynazistiske nettverket i Skandinavia og Tyskland, blant annet gjennom å spre voldsforherligende, rasistisk propaganda og gjennom det svenske plateselskapet Ragnarock som utgir «hvit makt»-musikk, også i USA, England, Østerrike og Finland.
Erik Blücher har vært regnet som en ideologisk leder for den skandinaviske avdelingen av det nynazistiske nettverket Blood & Honour. Han har skrevet artikler og hefter på deres hjemmesider under psevdonymene «Max Hammer» og «Erik Bloodaxe» og holdt taler på flere møter.


Huíla (provins).
Huila er en provins i Angola. Den har et areal på 75 002 km² og en befolkning på rundt 700 000. Lubango er hovedstaden i provinsen.
Provinsen var åstedet for mye av kampene i borgerkrigen i Angola. Byen Jamba i provinsen var hjembasen for Jonas Savimbis UNITA og verten for «Democratic International» eller «Jamba Jamboree», et møte av høyreorienterte opprørere støttet av USAs konservative lobbyister Jack Abramoff og Jack Wheeler og finansiert av Lewis Lehrman i 1985.


Kagge Forlag.
Kagge Forlag ble startet av Erling Kagge i 1996. Han eier selv 88 prosent av forlaget, mens Arne Hjeltnes, Toppen Bech og Are Herrem eier de resterende tolv prosent. Forlaget har utmerket seg blant norske forlag med en driftsmargin som er betydelig høyere enn det som er vanlig.


Piksilasjon.
Piksilasjon er en animasjonsteknikk hvor man istedenfor å animere tegninger eller dukker, animerer mennesker eller vanlige bruksobjekter ved å flytte dem litt og litt for hvert bilde man tar. Dette for å skape illusjonen av bevegelse på en annen måte enn ved vanlig filming, eller for å oppnå en spesiell effekt. Blant annet kan piksilasjon brukes for å vise utvikling av ting og objekter over tid, slike som blomster som spretter eller hus som bygges ferdig. Teknikken er for øvrig nært relatert til «stop motion» teknikken, som rett og slett går ut på å ta et og et bilde i gangen av figuren man animerer.
Et godt eksempel på en film laget ved hjelp av piksilasjon er "Året gjennom Børfjord".


Eufemia av Arnstein.
Eufemia av Arnstein (kalles også Eufemia av Rügen eller Ruppin), dronning av Norge og grevinne av Ruppin, var født cirka 1270 og døde i 1312. Hun var gift med kong Håkon V Magnusson.
Eufemia var datter av grev Günther av Arnstein, men vokste opp hos morfaren, fyrst Vitzlav II av Rügen. Våren 1299 ble hun i Mariakirken i Oslo ektet til Håkon Magnusson, som ble kronet til konge av Norge noen måneder senere. Som medgift fikk hun jordegodset og øya Bygdøy. Kongeparet fikk kun ei datter, Ingeborg Håkonsdatter.
Dronningen var kjent for sin kulturelle interesse, som hun blant annet viste ved at hun fikk oversatt en del ridderfortellinger, fremst balladene i de såkalte "Eufemiavisene".
Eufemia eide et av Europas største biblioteker.
Eufemia hadde en sterk tilknytning til middelalderbyen Oslo ved den østre enden av gateløpet som i framtida vil bære hennes navn: Dronning Eufemias gate. I 1299 giftet hun seg med daværende hertug Håkon Magnusson og ble samme år dronning av Norge. At Håkon Magnussons og Eufemia lot seg krone i Oslo i 1299, var et av flere grep som gjorde Oslo til en stadig viktigere by i rikssammenheng. Selve kardinalgrepet for Oslos del skjedde imidlertid et par år etter Eufemias død. 31. august 1314 gjorde Håkon V Oslo til Norges hovedstad ved å utnevne prosten i Mariakirken i Oslo til rikskansler og gi ham rikets segl til «evig tid». Med dette ble også forløperen til Riksarkivet lagt til Oslo.


Propofol.
Propofol er et korttidsvirkende intravenøst anestesimiddel beregnet på narkose (innsovning) under kirurgiske inngrep og som sedativ på intensivavdelinger, i kombinasjon med mekanisk ventilering (pustehjelp). Det aktive stoffet er løst i en emulsjon, som blant annet inneholder soyaolje, og har en melkeaktig farge som gjør det lett gjenkjennelig.
Medikamentet er kjent blant folk flest for å kunne ha vært medvirkende til Michael Jacksons død.
Indikasjoner.
Propofol brukes for innledning av generell anestesi hos voksne og barn eldre enn én måned, vedlikehold av generell anestesi hos voksne og barn eldre enn 3 år samt for barn mellom en måned og 3 år under inngrep som ikke varer lenger enn en time. Det brukes også for sedasjon av intuberte og mekanisk ventilerte pasienter i intensivavdelinger.
Farmakodynamikk.
Propofol virker raskt. Anestesi inntreffer etter omlag 30 sekunder. Oppvåkningen går vanligvis raskt. Virkningsmekanismen er usikker, men det antas at hovedeffekten er på GABA-reseptorene. Virkningen er stort sett proporsjonal med dosen eller plasmakonsentrasjonen.
Farmakokinetikk.
Etter administrasjon av en intravenøs dose av propofol skjer det en rask likevektsfordeling av konsentrasjonen mellom blod og hjernevev -noe som forklarer den raske effekten. I den første distribusjonsfasen elimineres propofol raskt, med en halveringstid på 2-4 minutter. Denne fasen følges av en fase der halveringstiden er 30-60 minutter, og til slutt en tregere fase der propofolet redistribueres fra vev som har mindre blodgjennomstrømning. Eliminasjonsratene hos voksne varierer fra 21 til 29 ml/kg/minutt. Propofol metaboliseres hovedsakelig i leveren, og metabolittene skilles ut gjennom nyrene.


Signifikant bølgehøyde.
Signifikant bølgehøyde er et standard meteorologisk uttrykk som brukes for å angi høyden på havbølger, vanligvis notert "Hs". Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittshøyden av de 1/3 høyeste målte bølgene innenfor 20 minutter.


Joachim Fest.
Joachim Clemens Fest (født 8. desember 1926 i Berlin, død 11. september 2006 i Kronberg im Taunus) var en tysk journalist og historiker. Kjent for biografier og skildringer tett innpå ledelsen av Det tredje rike. I tiden 1973–1993 var han medutgiver av Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Faren var anti-nazist, og nektet sønnen å delta i Hitler Jugend. Men han ble som alle andre innrullert i Wehrmacht og endte opp som krigsfange i Frankrike.
Han arbeidet etter krigen som journalist både for aviser og radio/TV. Han var tidlig ut med historisk forskning rundt det nasjonalsosialistiske Tyskland, og sikret seg slik øyenvitneskildringer før disse begynte å bli borte. Han var blant de få som systematisk intervjuet hjemvendte krigsfanger fra fangeleirer i Sovjetunionen da disse kom tilbake i tiden frem til 1956, på et tidspunkt hvor det ellers var lite interesse i Tyskland for krigstiden, for dette var en periode en snarere ønsket å legge bak seg enn å dokumentere for ettertiden.
Fests gjennombruddsverk var biografien om Adolf Hitler fra 1973, hvor han blant annet hevder at Hitlers vei til makten ikke bare skyldes økonomiske faktorer og de ydmykende fredsbetingelsene etter første verdenskrig, som de fleste historikerne hadde hevdet, men fraværet av moralsk integritet blant de utdannede tyskerne.
Han skrev boken Der Untergang som filmen med samme navn bygger på.


Hilde Berg.
Hilde Berg (født i 1957) er en norsk filmprodusent. Hun har arbeidet med film fra 1976. Hun har arbeidet som produksjonskoordinator, produksjonsleder og location manager i en rekke spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Fra 1991 til 1998 var hun medeier i produksjonsselskapet Northern Lights AS. Hun var line producer sammen med Bent Rognlien i Knut Bohwims film Olsenbandens siste stikk, produsent i Svein Scharffenbergs film Markus og Diana, Ola Solums film Trollsyn, Kvitebjørn kong Valemon og Eldar Einarsons film For dagene er onde.
Fra 1998 har hun vært medeier og daglig leder av S


Krk.
Kart over de kroatiske øyene
Krk (italiensk: Veglia, latinsk: Curicta) er en kroatisk øy i det nordlige Adriaterhavet. Krk er den nest største øyen i Adriaterhavet både etter folketall og areal, med 16 402 innbyggere og et areal 405 km².
Krk er knyttet til fastlandet med den 1430 meter lange Krk-brua, åpnet i 1980.


Nasjon.
Nasjon (av latin «natio»=slekt, herkomst, folkestamme), er et begrep som er flertydig. Svært grovt kan man si at «nasjonen» betegner et erkjent kulturelt fellesskap, som gjerne deler en forestilling om et felles historisk opphav, visse likhetstrekk i kultur som atskiller dem fra medlemmene av andre nasjoner, tilknytning til bestemte landskapsformer, samt i mange tilfeller deler et felles språk.
Staten er derimot fellesbetegnelsen på et sett av politiske og juridiske strukturer som binder innbyggerne sammen og gir dem plikter og rettigheter. Staten er formell der nasjonen er uformell.
Nasjonbegrepets fremvekst.
Hva nasjonen oppleves som å være varierer fra land til land. Mens man i Norge er vant til et relativt upolitisk nasjonsbegrep, bruker for eksempel franskmennene ordet «Nation» om den politiske kontrakten mellom borgerne og statens institusjoner.
En del av det nordmenn fyller inn i nasjonsbegrepet, dekkes i Frankrike av et eget fedrelandsbegrep, «Patrie». Fedrelandet er det som knytter seg til felles erindring, tradisjonen, forfedrene og følelsene.
Det har store konsekvenser for tenkningen om politikk hvorvidt man sammenblander nasjon og fedreland, eller om man oppfatter dette som separate fenomener som inngår i en trekantrelasjon til staten. Nasjonalisme defineres ofte som ideologien om at staten og nasjonen skal være sammenfallende.
I tidlig moderne tid hadde nasjonsbegrepet en politisk betydning, og betegnet adelen og geistligheten, de som hadde representasjonsrett i stenderforsamlingene.
I tradisjonen fra den franske revolusjonen av 1789 er «nasjonen» rett og slett summen av borgerne (altså medlemmer av tredjestanden) i Frankrike.
Revolusjonen gikk på ett nivå ut på å erstatte Kongen med Nasjonen som suveren. Det var nasjonen, folket, som skulle ha den øverste makten, og disse skulle representeres gjennom de folkevalgte organer.
Alle innbyggerne var eller kunne bli medlemmer av nasjonen, også adelige og geistlige, dersom de først oppga sin rang. Nasjonen ble et rettighetsfellesskap.
Det fantes på dette tidspunktet ikke noen forestilling om at franskmenn var sånn og slik, og dermed forskjellige fra andre nasjonale grupper: Nasjonens motpart var Kongen og «l’ancien régime», ikke andre nasjoner.
Fra denne tradisjonen har man hentet hva man i dag vil kalle det politiske statsbegrep. Det som binder innbyggerne sammen er statsborgerskapet og de retter og plikter det innebærer vis-à-vis staten. Man kan bli fullverdig borger av staten uavhengig av fødsel, rang eller rase. Borgerskapet er et politisk valg; nasjonen skulle være en «daglig folkeavstemning».
Noen tiår senere utviklet det seg, spesielt i Tyskland, en annen forståelse av nasjonen: Her ble nasjonen sett på som et kulturfellesskap, som strakte seg langt utover datidens politiske splittelse. Det fantes «tyskere» i en rekke småstater, i Preussens vestlige del, og i deler av Habsburgimperiet.
Det fantes et blodsfelleskap blant det tyske folk, som gikk langt utover det eksisterende språkfellesskapet, hevdet kulturpersonligheter som Johann Gottfried von Herder og Johann Gottlieb Fichte, og forsøkte å dokumentere dette med historisk og folkloristisk materiale. Det fantes en egen tysk folkesjel, en «Völksgeist», som det gjaldt å finne frem til og rendyrke. Tanken om å samle tyskerne i en nasjonalstat vokste frem.
Her ser man to former for nasjonalisme: Den som med utgangspunkt i en allerede eksisterende stat ville bygge en nasjon, altså gjøre innbyggerne til medborgere med en felles kultur, og den som med utgangspunkt i en eksisterende kulturnasjon ville bygge en stat, «gi folket et hjem».
Mange analytikere vil snevre inn bruken av begrepet nasjonalisme til den siste varianten, altså til de bevegelser som ønsker å etablere nye nasjonalstater, ikke de som driver nasjonsbygging innen allerede etablerte territorialstater.
Fremveksten av nasjonalstaten og nasjonalismen.
I nasjonalismens barndom var det ofte representanter for folkegrupper som levde innen rammen av flernasjonale imperier av typen Habsburgmonarkiet som var de ivrigste agitatorer for nasjonalstaten – de ville skille ut deler av imperiene i mindre enheter.
I de tyske og italienske samlingsbestrebelsene gikk kulturnasjonen utover rammene av de eksisterende statene, slik at nasjonalistenes program ble å samle folket i en ny stat som skulle samsvare med den allerede eksisterende kulturnasjonen.
Disse kulturnasjonene besto ofte av et språkfellesskap, som i tillegg ble tillagt karakteristika som felles historie, folklore, normer og «folkesjel». Den «tyske» romantikken i kunst og tenkning fikk spredning langt utover Tysklands grenser. Nasjonalismen ble raskt et internasjonalt fenomen.
Den tyske eller «østlige» nasjonalismen understreker folkets etniske fellesskap. Blodsbånd og folkesjel skulle angivelig kunne skape dypere og inderligere fellesskapsbånd enn hva som ble konstituert gjennom de politiske fellesskap som den «franske» eller «vestlige» tradisjonen hadde postulert.
Skillet mellom «fransk» og «tysk» nasjonalisme er her meget forenklet. Dette er kun idealiserte modeller. I praksis vil man finne islett av begge tradisjoner i så godt som alle nasjonale bevegelser, også i de franske og tyske. Modellene har likevel fått fornyet aktualitet i dagens Europa, ettersom nasjonalisme og nasjonale bevegelser igjen er på fremmarsj.
I Øst-Europa har det etniske nasjonsbegrep grepet om seg. Vektlegging på henholdsvis et «politisk» versus et «etnisk» nasjonsbegrep varierer i tid og rom, og kan vise seg å få store konsekvenser for Europas videre utvikling.
Nasjonalstat og demokrati.
Parallelt med utviklingen av nasjonalstaten på i det nittende århundre gikk utviklingen av demokratiet. De nasjonale bevegelsene var i mange tilfeller også bevegelser for folkestyre. Ikke bare skulle grensene endres for å skape samsvar mellom stat og folk. Folket skulle ta makten fra konger og fyrster og sette folkesuvereniteten i sentrum, og til det krevdes representasjon.
Parlamentarismens inntog kom derfor ofte samtidig med den nasjonale frigjøring, selv om parlamentarismen og demokratiet i for eksempel Øst-Europa deretter raskt forsvant, mens den autoritære nasjonalismen bestod.
I nasjonalstaten fikk demokratiet et avgrenset rom. Kulturelle fellesskap, enten de allerede eksisterte eller ble skapt gjennom nasjonsbyggingen, ble rammen for representasjon og lojalitet. Felles språk gjorde en felles diskurs mulig, i hvert fall blant eliten, og de ofre som krevdes i form av skatter og militærtjeneste, ble legitimert gjennom referanse til nasjonen.
Nasjonalfølelsen ble systematisk fremelsket gjennom skoleverk, språklig standardisering og moderne militærvesen. Historieskrivingen underbygget forestillingene om et felles historisk opphav og derved felles fremtid.
Den norske historiefortellingen, slik den ble formulert fra 1800-tallet og frem til i dag, er et klassisk eksempel på dette mønsteret. En påstått nasjonal urtid, samlingen i år 872, vikingtid, Vestriket og Olav den Hellige utgjorde gullalderen. Med svartedauen kom nedgangen, deretter firehundreårsnatten med dansk utbytting. Med Eidsvoll, Grunnloven og 1814 våknet nasjonen til live igjen (i folkeversjonen praktisk talt uten referanse til Napoleonkrigenes slutt), og med 1905 var selvstendighetsstrevet fullbragt.
I andre land er Gullalder, Nedgang og Oppvåkning gitt andre navn og årstall, men hovedmønsteret går igjen: Kontinuitet inn i en evig, lysende fremtid. De norske nasjonalistenes prosjekt var, som Henrik Wergeland uttrykte det, å lime sammen de to halvdelene av historien som, lik en ring, hadde blitt brutt i to av dansketiden.


Luanda (provins).
Luanda er en provins i Angola. Den har et areal på 2257 km² og en befolkning på rundt 3 millioner. Luanda er hovedstaden i provinsen og landet.


Lunda Norte.
Lunda Norte er en provins i Angola. Den har et areal på 103 000 km² og en befolkning på rundt 450 000. Lucapo er hovedstaden i provinsen. Provinsen er rik på diamanter.
Demografi.
Lunda Norte er befolket av cokwe (tsoquoe), lundaer og andre stammer.


Lunda Sul.
Lunda Sul er en provins i Angola. Den har et areal på 77 637 km² og en befolkning på rundt 125 000. Saurimo er hovedstaden i provinsen.


Malanje (provins).
Malanje er en provins i Angola. Den har et areal på 97 602 km² og en befolkning på rundt 900 000. Malanje er hovedstaden i provinsen.


Moxico.
Moxico er en provins i Angola. Den har et areal på 223 023 km² og en befolkning på rundt 230 000. Luena er hovedstaden i provinsen. Opprørslederen Jonas Savimbi av UNITA ble født og vokste opp i Moxico, og den tjente senere som en av hans hovedbaser i operasjonene i borgerkrigen i Angola.


Sylvain Wiltord.
Sylvain Wiltord (født 10. mai 1974 i Neuilly-sur-Marne) er en tidligere fransk fotballspiller. Han var med på å vinne EM 2000 med.
Wiltord har tidligere spilt for Rennes (1992–97), Girondins Bordeaux (1997–2000) og Arsenal (2000–04).
Et av Wiltords viktigste landslagsmål kom i det 94. minutt av finalen under EM 2000, da han utlignet mot. Frankrike vant deretter tittelen på et golden goal av David Trézéguet.


Hvar.
Hvar er en kroatisk øy i Adriaterhavet. Øya er 80 km lang og har 11 459 innbyggere.
Eksterne lenker.
Kart over de kroatiske øyene


Ariosofi.
Ariosofi er en halvreligiøs strømning, som blant annet er inspirert av teosofien, okkultismen og esoterisme. Den inneholder en tro på ariernes overlegenhet, og på et opprinnelig urhjem som for eksempel Hyperborea, Atlantis, Thule eller Shambhala.
Begrepet anvendes første gang av Jörg Lanz von Liebenfels i 1915, og har etter sigende påvirket den senere nasjonalsosialistiske ideologi og raselære.


Greatest Hits (Guns N' Roses).
"Greatest Hits" er et samlealbum av Guns N' Roses, utgitt i 2004. Albumet har mottatt noe negativ kritikk, faktisk også av vokalist Axl Rose og ex-Guns N' Roses medlemmer, som ikke ville at albumet skulle utgis. Denne kritikken har gått på at noen av sangene ikke originalt er Guns 'N Roses-sanger.
Universal Records' respons til bandets negative innstilling til albumet var at Guns 'N Roses var gitt mer enn nok tid til å selv velge ut hvilke sanger som skulle med, men at de ikke hadde gjort det.
Videre kritikk går på at mange klassikere som f.eks. «Mr. Brownstone», «It's So Easy», «Nightrain», «I Used to Love Her», «Reckless Life» og «You're Crazy» ikke er med.


Namibe (provins).
Namibe er en provins i Angola. Provinsen het tidligere Moçamedes. Den har et areal på 58 137 km² og en befolkning på rundt 60 000. Namibe er hovedstaden i provinsen.


Liste over legemidler.
Liste over legemidler sortert etter ATC-systemet.


OpenID.
OpenID er en enkel identifikasjonsmekanisme som ble laget av Brad Fitzpatric for LiveJournal. Det består av et distribuert, desentralisert nettverk, hvor ens identitet er en URL som blir verifisert av en annen tjener som støtter protokollen. Den er en del av Yadis-familien med protokoller.
På sider som støtter OpenID, trenger ikke brukere å registrere seg med et eget brukernavn og passord for å få tilgang, og dermed få en konto å holde styr på for hver ny side man besøker. I stedet autentiseres man via en side som støtter OpenID. Den siden kan deretter gi en deklarasjon av brukerens identitet til andre OpenID-støttede internettsider. Filosofien er annerledes enn ved enkeltinnlogginger, hvor autentisering spiller en viktig rolle, fordi OpenID ikke er avhengig av en trust-mekanisme. Derfor er ikke OpenID ment for internettsider med sensitiv informasjon (som for eksempel nettbanker, internetthandel, og lignende).
Spesielt kommer dette til nytte i forhold til kommentering i weblogger, som i utgangspunktet er desentralisert, hvor man gjerne bare skriver inn navn og epost før man får publisert kommentaren. Dette problemet løses med OpenID. Ingen hindres derimot i å hevde at de er noen andre enn de virkelig er ved å sette opp en OpenID-tjener som nettopp hevder det, men systemet hindrer en i å benytte andres identitet mens man samtidig slipper problemet med at man må ha mange brukerkontoer.
Hittil er protokollen blant annet støttet av LiveJournal (og andre nettsteder som bruker LJ-programvaren, som GreatestJournal og DeadJournal), Blogger, Moveable Type, TypeKey, LifeWiki, ClaimID, Zooomr og Schtuff. Flere programmer og nettsteder som for eksempel WordPress og NRK forventes å støtte den snart.


Uíge (provins).
Uige er en provins i Angola. Den har et areal på 58 698 km² og en befolkning på rundt 800 000. Uige er hovedstaden i provinsen.
Provinsens primære lanbruksprodukter inkluder kaffe, bønner, maniok, korn, peanøtter, bomull og tre. Viktige mineralressurser inkluderer kobber, sølv og kobolt.
Uige var en av de hardest rammede områdene i Angola under den 26 år lange borgerkrigen. Store deler av befolkningen ble interne flyktninger, og infrastrukturen er hardt skadet.
Provinsen var også sentrumet for et utbrudd av marburgfeber, en sykdom som er nært beslektet med ebola. Utbruddet startet i oktober 2004 og fortsatte i 2005. Den er nå antatt å være under kontroll, og var verdens verste epidemi av hemoragisk feber.


Zaire (provins).
Zaire er en provins i Angola. Den har et areal på 40 130 km² og en befolkning på rundt 600 000. M'banza-Kongo er hovedstaden i provinsen. Provinsen har tropisk klima.


Ingebjørg Håkonsdatter.
Ingebjørg Håkonsdatter (1301-ca 1360, senest 1364) var en norsk prinsesse, datter av kong Håkon V Magnusson av Norge (sønn av Magnus Lagabøte) og Eufemia av Arnstein. Ingebjørg ble gift med svenske hertug Erik Magnusson av Södermanland.
Ingebjørg kalles for «Ingeborg» i Sverige.
Ingebjørg var fra tidlig alder forlovet med hertug Erik Magnusson. Da Erik krevde bryllup i 1308, vegret kong Håkon å gi bort sin datter, ettersom han allerede hadde støttet Eriks bror, kong Birger Magnusson av Sverige, i den svenske maktkampen kjent som Håtunaleken. Den norske kongen så rimelig nok ikke med blide øyne på en som utfordret kongsmakten, selv i et naboland.
Erik gjorde senere en pilegrimsferd til Wien og hevet deretter sin forlovelse med Sofia av Mecklenburg-Werle (død 1339), søsterdatter til kong Erik Menved av Danmark. Deretter presset han på for sin forlovelse med Ingebjørg, hvilket han klarte å gjennomføre, til tross for at han hadde brutt alle sine løfter til Norges konge og nylig vært i krig med ham. Erik og Ingebjørg ble gift i 1312 i Oslo, da Ingebjørg var 11 år gammel. Hun fødte sitt første barn, en sønn, da hun var 15 år gammel.
Etter Eriks død i Nyköping fikk Ingebjørg Varbergs slott som bosted samt Axvalls slott og len i Vestergøtland foruten Hunehals sør for Kungsbacka. Hennes sønn, tronfølgeren Magnus Eriksson, vokste opp på Varbergs slott under hennes overoppsyn. Sønnen ble norsk konge i 1319, etter at morfaren, kong Håkon V Magnussons, døde i 1319. Samme år ble han i Uppsala også valgt til svensk konge, sittende på armen til riksstyreren Mats Kettilmundsson. Norge og Sverige var da i offisielt forent i en personalunion, og gjennom Oslotraktaten ble de nærmere detaljene regulert. Ingebjørg fikk etter kongevalget sitte i det svenske riksrådet.
På Varbergs slott omga hun seg med hoff av hertug Eriks tidligere medhjelpere, blant andre dansken Knut Porse, hertug av Halland og Estland, som hun giftet seg med i 1327, men denne lykken ble kortvarig, da han døde allerede i 1330.
Segl.
Segl for hertuginne Ingebjørg. Både den norske riksløven med øks som folkungeløven er avbildet.
Hennes segl er kjent fra flere dokumenter og har et flott gravert og særpreget seglbilde. Det viser både den norske løve med øks og folkungeættens løve lagt på skråbjelker - begge i form av lansefaner som blir holdt av en kronet kvinneskikkelse i lange gevanter. På hver side av henne er det en hjelm med hjelmtegnene til de to slektene. Seglets omskrift er


Cabinda (provins).
Cabinda er et lite territorium, administrert som en eksklave i Angola. Den har status som provins som tilhører Angola, men mange politiske organisasjoner i territoriet stiller spørsmål ved statusen. Den har et areal på 7283 km² og en befolkning på rundt 300 000.
Dagens Cabinda er resultatet av fusjonen av tre kongedømmer: N'Goyo, Loango og Kacongo. Rundt en tredjedel av cabinderne er flyktninger i den Demokratiske Republikken Kongo (tidligere Zaire). Den er separert fra Angola av Kongo som grenser til provinsen i sør og øst. Cabinda har grense til Republikken Kongo i nord og Atlanterhavet ligger i vest. Utenfor kysten ligger noen av de største oljefeltene i verden og en startet utvinning i 1954.


Costinha.
Francisco José da Costa (født 1. desember 1974 i Lisboa), bedre kjent som Costinha, er en portugisisk tidligere fotballspiller. Han spilte sist som defensiv midtbanespiller for den italienske klubben Atalanta BC. Han fikk over 50 kamper for gjennom sin karriere.


Tore Sagen.
Tore Sagen under Nordiske Mediedager 2010.
Tore Sagen (født 7. november 1980 i Oslo) er en norsk mediepersonlighet. Han har medvirket i radioprogrammer som Holger Nielsens metode, Onkel Happy og Kyrre på NRK P3. Han er en del av trioen i "Radioresepsjonen" sammen med Steinar Sagen og Bjarte Tjøstheim, som har holdt på siden 2006.
I denne perioden lagde han også en liten nett-tv-serie kalt «Tores knuteskole» som kun ble vist på NRKs nettsider årsskiftet 2009–2010. Han står også bak Tores spikkeskole i 2012. Tore Sagen har også hatt stemme i NRKs "Showbiz" og gjestet "Trygdekontoret". Høsten 2010 kom han på fjernsynet med et nytt program kalt "Radioresepsjonen på TV", sammen med sine kompanjonger fra "Radioresepsjonen", Bjarte Tjøstheim og Steinar Sagen.
Tore Sagen er broren til Steinar Sagen, og vokste opp på Holmlia i Oslo. Han gikk på Holmlia ungdomsskole og Nordstrand videregående skole, og ved to skolerevyer ved Nordstrand jobbet han som lystekniker. Han skulle opprinnelig begynne å studere ved Universitetet i Oslo, men avbrøt dette da han fikk jobb som redaksjonsassistent i NRK P3. Han fikk sin første reporterjobb i programmet "Holger Nielsens metode". Samtidig begynte han på en utdannelse ved Westerdals Reklameskole, men avbrøt denne da han fikk full stilling som produsent i radioprogrammet "Kyrre" (med Kyrre Holm Johannessen).
Han er forlovet med Live Nelvik fra P3-programmet "P3morgen".
6. april 2012 ble Sagen og forloveden Live Nelvik førstegangsforeldre til datteren Liv Nelvik Sagen.
Litteratur.
Wessel-Holst, Benedicte: «Stridslystne typer». I: "Kreativt Forum" Nr. 5 2007


Villandskarene.
Villandskarene eller "Villandskjempene" var de åtte sønnene til Ragnhild Villand (1692–1752) fra Hol i Hallingdal. Om disse går det en rekke sagn.
De fire eldste var sønner av Ola Tolleivson Uppsata, eller Blank-Ola (1668–1724, mens de fire yngste var sønner av Ola Larsson Fossgard (1694–1753). Alle var svært sterke, og kjente for sine mange slagsmål.
Også om barna til disse åtte finnes det sagn.


Skd 206.
Skd 206 er en lett dieseldrevet skiftetraktor. Traktoren ble bygget av Hamar jernstøperi, Thunes mekaniske verksted og Skabo for NSB i perioden 1936–1939. Typen har vært utplassert på mindre stasjoner i skiftetjeneste over hele landet før de på 1980-tallet ble erstattet av nye skiftetraktorer. Flere traktorer av denne typen ble også kjøpt opp fra NSB av norske industriselskaper til bruk på fabrikker og industriområder som trekklokomotiv.
Historie.
På 1920-tallet hadde Hamar jernstøperi (Ham-Jern) og Thunes mekaniske verksted et samarbeid om bygging av maskiner og lokomotiver under navnet "Norsk maskinindustri". Dette samarbeidet resulterte i blant annet type 206, som ble produsert mellom de to siste seriene av damplokomotiver, Type 49 og Type 30, til NSB i årene 1937–1938
Nummer 11–16 ble bygget av verkstedet på Strømmen, mens Ham-Jern og Thune bygde nummer 23–44. Skabo fikk i oppdrag å bygge nummer 48–57.
Kun nummer 16 og 42 er opprinnelig bygget som Skd 206. De øvrige er bygget om fra en bensinmekanisk traktor type Skb 201. Alle modeller av denne typen har en Scania-Vabis vannavkjølt dieselmotor, type D7, med 6 sylindre på 100 hk. Drivstofftanken er på 100 liter og den har en mekanisk transmisjon med 4-trinns girkasse og vendredrev i bakre hjulaksel. Skd 206 har også drift på begge aksler via kobbelstenger på utsiden av alle hjulene som overfører kreftene fra bakre til fremre hjulpar.
Alle skiftetraktorer av denne typen er nå hensatt, men flere er bevart av jernbanestiftelser og privatpersoner. Bildet viser Skd 206 nummer 48, eier er Leon Gjesdal, Ålgårdbanen. Blant annet er Skd 206 nummer 39 og nummer 44 (begge bygget i 1936) bevart på den nedlagte museumsjernbanen Setesdalsbanen.
Forøvrig ble en Skd 206 med opprinnelig grønn farge udødeliggjort i 1978 med filmen Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet, hvor den har en sentral rolle.


Sporting Clube de Portugal.
Sporting Clube de Portugal, Sporting Lisboa eller bare Sporting, ofte kjent utenfor Portugal som Sporting Lisbon, ble stiftet i 1906 og er en av de største portugisiske fotballklubbene.
Spillerstall 2011/12-sesongen.
"Per 27. desember 2011"


Huambo (provins).
Huambo er en provins i Angola. Den har et areal på 34 270 km² og en befolkning på rundt 1,9 millioner.


Wolfsschlucht I.
Führerhauptquartier "Wolfsschlucht I" (Ulvekløft) var kodenavnet tyskerne brukte om et fremskutt militært hovedkvarterer Adolf Hitler oppholdt seg i under den siste delen av angrepet mot Frankrike i 1940. Anlegget lå i den belgiske landsbyen Brûly-de-Pesche, nær grensen mot Frankrike.
Anlegget.
Da de tyske styrkene invaderte Frankrike i 1940, oppholdt Hitler seg i hovedkvarteret Felsennest i nærheten av Bonn. Hitler likte alltid å være nær de fremrykkende troppene, og ved det tyske gjennombruddet i Nord-Frankrike ønsket han et fremskutt hovedkvarter. Organisation Todt (OT) bestemte seg etter en stund for landsbyen Brûly-de-Pesche, som var folketom etter evakueringen under invasjonen. Landsbyen besto av ca. ti hus og en kirke (kirken viste seg å være velegnet som kino for de tyske styrkene), og lå bare et par kilometer fra flyplassen i Gros-Caillou. OT startet anleggsarbeid 25. mai, de eksisterende bygningene ble forbedret, det ble anlagt bunkere inne i skogen ved landsbyen (bl.a. for Hitler), og kommunikasjonssystemene ble forbedret. Slik det var vanlig ved andre Førerhovedkvarter innlosjerte ledelsen for ulike militære og sivile etater seg i nærheten, f.eks. satte overkommandoen for hæren opp hovedkvarteret sitt i Chimay, bare noen kilometer fra Brûly-de-Pesche.
Hitler flyttet inn i anlegget 6. juni. Han likte seg ikke spesielt godt der, en grunn var myggplagen (dette er en tilbakekommende klage ved de fleste Førerhovedkvarterene). I følge Hitler selv «kunne han nesten ikke holde øynene oppe på grunn av alle myggstikkene».
Historisk betydning.
Selv om Hitler oppholdt seg mindre enn tre uker i Wolfsschlucht, utfoldte det seg viktige historiske begivenheter i den perioden. 17. juni fikk han beskjed om at Frankrike ba om våpenhvile. Hitler ble da så glad at han utførte en stilisert gledesdans på ett ben mens han slo seg på lårene (filmen av «dansen» ble siden brukt i britisk propaganda). Wilhelm Keitel kalte ham for første gang «tidenes største feltherre». Samme dag dro han til München for å diskutere våpenhvileavtalen med Mussolini. Natten mellom 20. og 21. juni ble utkastet til avtalen skrevet i landsbykirken i Brûly-de-Pesche. Dermed har den lille kirken en perifer plass i verdenshistorien. Dagen etter dro Hitler til Compiègne-skogen for å presentere den for franskmennene. Det var samme sted som Tyskland hadde fått presentert sin våpenhvileavtale 11. november 1918, for å gjøre ydmykelsen total foregikk møtet i samme jernbanevogn som i 1918.
23. juni dro Hitler på noen timers sightseeing i Paris, og 25. og 26. juni dro han på en nostalgisk tur til flere av de frontavsnittene han hadde vært forlagt under første verdenskrig. Etter at Hitler 27. juni forlot Wolfsschlucht for godt, ble anlegget 2. juli overført til Organisation Todt.
Hitlers opphold i Wolfsschlucht I.
Denne tabellen er basert på dagboksnotater til offiserer i Hitlers stab.


Artem Milevskyj.
Artem Volodymyrovytsj Milevskyj (ukrainsk Артем Володимирович Мілевський; født 12. januar 1985 i Minsk i Hviterussland) er en ukrainsk fotballspiller. Han har spilt i Dynamo Kiev siden 2002. Han scoret mål i straffesparkkonkuransen mot i åttendedelsfinalen i VM i fotball 2006.


Pål Espolin Johnson.
Pål Espolin Johnson (født 5. februar 1940) er en norsk forfatter. Han var redaktør av studentavisen Universitas i 1965. Medlem av Den norske forfatterforening og Norsk faglitterær forfatterforening.
Vokst opp i Vormsund, Nes på Romerike og i Tønsberg. Har vært dekksgutt og reiseleder på hurtigruta og lensmannsbetjent i Måsøy i Vest-Finnmark. Lektor med fagene norsk (hovedfag), engelsk, historie fra Universitet i Oslo. Undervist ved Grefsen gymnas,Lillehammer videregående skole, Svanvik folkehøgskole, universitetene i Oslo og Tromsø og Luther College, Decorah Iowa. Allsidig frilans avisskribent regionalt og nasjonalt,de siste tiårene reiseleder med tematurer på Hurigruten og leder nå også turer til Lofoten for Temareiser Fredrikstad. Aktiv lysbildekåsør med temaer nordfra, tidligere morgenkåsør i NRK.


Central (Zambia).
Central er en provins i Zambia. Provinsens hovedstad er Kabwe som er landets nest største by.


Kutlinger.
Kutlinger er en stor gruppe fisk med over 2000 arter. De finnes over hele verden, men har størst utbredelse i tropiske og subtropiske områder. Noen arter (ca 100) lever i ferskvann, resten holder seg i salt- eller brakkvann.
Beskrivelse.
De fleste artene er ganske små, vanligvis under 10 cm lange, men enkelte arter som "Glossogobius giuris" kan bli opptil 50 cm. Verdens minste fiskearter i gruppene "Trimmatom" og "Pandaka" er kutlinger. Hos mange arter er bukfinnene vokst sammen til en sugeskål som de kan bruke til å holde seg fast med. Første ryggfinne, hvis den fins, består kun av piggstråler, mens den andre har både piggstråler og bløtstråler.
Slamkryper er en av de mest kjente kutlingartene i akvariehandelen.
Arter som finnes i Norge.
Det finnes 12 arter i Norge


Copperbelt.
Copperbelt er en provins i Zambia som er svært rik på mineraler. Provinsen har en rekke koppergruver rundt byene Ndola, Kitwe, Chingola, Luanshya og Mufulira. Den var ryggraden i Nord-Rhodesias økonomi under britisk kolonistyre, men dens økonomiske innvirkning ble ødelagt ved et kollaps i den globale kobberprisen i 1973 (som en følge av at USA sin president Nixon i 1971 dumpet kopper på verdensmarkedet for å straffe Chile sin nasjonalisering av koppergruvene) og nasjonaliseringen av kobbergruvene av regjeringen til Kenneth Kaunda.


The Faculty.
"The Faculty" er en science-fiction film fra 1998. Den er skrevet av Kevin Williamson og regien er av Robert Rodriguez. I de sentrale rollene er Elijah Wood, Clea DuVall, Laura Harris, Jordana Brewster og Josh Hartnett.


Eastern (Zambia).
Eastern er en provins i Zambia. Provinsens hovedstad er Chipata som tidligere het "Fort Jameson". I provinsen ligger blant annet den 9 050 Km² store nasjonalparken South Luangwa National Park, som er kjent for sitt fantastiske dyreliv.


Absolutt gehør.
Det forskes på om evnen i en viss grad er genetisk betinget, men mye tyder på at alle har utgangspunktet til å "lære" evnen. Barn som får musikalsk opplæring fra før de er fem år har lett for å utvikle evnen, men det blir vanskeligere jo eldre man blir – antakelig fordi man venner seg til å lytte til musikk og sine omgivelser for øvrig med et «relativt øre». En regner at 1 av ca. 10 000 har absolutt gehør. Blant autister forekommer evnen oftere.
Absolutt gehør er ikke det samme som Relativt gehør
Ordet gehør er av tysk opprinnelse.


Luapula (provins).
Luapula er en provins i Zambia. Provinsens hovedstad er Mansa som tidligere het "Fort Roseberry". Provinsen har fått navnet sitt fra Luapula-elven.
Luapula strekker seg fra Bangweulusjøen til Mwerusjøen og er befolket av bembaspråklige folkeslag (inkludert lunda, kabende, aushi og chishinga). Den viktigste inntektskilden er fiske. I det 19. århundre ble dalen dominert av lunda-kongedømmet til Mwata Kazembe. Siden 1894 har provinsen vært temaet i grensedisputten om Luapula Province.


Clea DuVall.
Clea Helen D'etienne DuVall (født 25. september 1977 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne.
Personlig liv.
Clea DuValls oppvekst ble preget av foreldrenes skilsmisse. I årene på Los Angeles High School of the Arts måtte hun jobbe ved siden av skolen for å kunne leve ut sitt bohêmliv. Dette førte til at hun gikk glipp av store deler av undervisningen og at forlot skolen med et svakt vitnemål. Omtrent samtidig begynte DuVall å røyke, som en følge av livssituasjonen, og i dag er hun en stor kjederøyker. Hun har ikke noe slektskap med skuespilleren Robert DuVall.
Skuespilleren.
Cleas første roller var hovedsakelig småroller i TV- og lavbudsjettfilmer. Hennes første store rolle fikk hun i "The Faculty" av Robert Rodriguez fra (1998) hvor hun spilte gotheren «Stokes» sammen med bl.a. Elijah Wood. Rollen som «Stokes» er typisk for hennes rollefigurer. De er tøffe outsidere som både kan virke forstyrrede og på kanten, men som på sin egne bisarre måter er både sjarmerende og «snille». En lignede rolle hadde hun også som den lesbiske «Graham» i But I`m a Cheerleader fra 1999.
I dramaet "Girl, Interrupted" følger DuVall opp ousiderimaget og forsterker det ytterligere som den psykisk ustabile «Georgina Tuskin». I denne filmen spilte hun sammen med flere kjente skuespillere, som Angelina Jolie, Winona Ryder, Brittany Murphy og Whoopi Goldberg. Etter dette har hun spilt i flere kritikerroste filmer, som "21 Grams" og "Identity".


Lusaka (provins).
Lusaka er en provins i Zambia. Provinsens hovedstad er Lusaka som også er landets hovedstad.


Northern (Zambia).
Northern er en provins i Zambia. Den dekker rundt en femtedel av Zambias areal. Provinsens hovedstad er Kasama, og provinsen er delt inn i tolv distrikter.
Betydelige landemerker i Northern Province er Tanganyikasjøen, Bangweulusjøen, Mweru Watipasjøen og et antall fosser som inkluderer Lumangwe, Kabweleume, Chishimba og Kalambofallene.


North-Western (Zambia).
North-Western er en provins i Zambia. Den har den laveste folketettheten i landet med sine 583 350 mennesker på 125 827 km². Provinsens hovedstad er Solwesi.


Southern (Zambia).
Southern er en provins i Zambia. Provinsens hovedstad er Livingstone.
Zambezi-elven danner den sørlige grensen i provinsen. Victoriafallene ligger langs denne grensen. Den østlige grensen mellom Zambia og Zimbabwe dannes av Xambezi og Kariba-demningen.
Batonga er den største etniske gruppen. En jernbanelinje og asfaltert vei går fra Livingstone til Lusaka og går gjennom en rekke byer: Kalomo, Choma, Pemba, Monze, Mazabuka og Kafue i nord.
Det sørlige platået stiger fra Karibadammen i den østlige delen. Kafue-elven flyter gjennom den vestlige delen av provinsen som er hjemmet til et rikt dyreliv. En av Zambias største og mest avsidesliggende nasjonalparker, Kafue National Park, ligger på den vestlige grensen.
Southern Province


Western (Zambia).
Western, tidligere kjent som Barotseland er en provins i Zambia. Provinsens hovedstad er Mongu. Sammen med Mongu består provinsen av seks distrikter, Kaoma, Senanga, Lukulu, Kalabo og Sesheke.


Regulator.
En regulator har som oppgave å påvirke et system slik at systemet oppnår en ønsket tilstand.
Regulatorer kan være alt fra enkle mekaniske innretninger til komplekse matematiske funksjoner.
Et eksempel, som forklarer begrepene, kan være en person som står i en dusj. La oss si at personen ønsker å holde en stabil komfortabel temperatur. Nervecellene i huden sender elekriske pulser til hjernen. Hjernen behander informasjonen fra nervecellene sammen med ønsket referansetemperatur, og elektrise pulser sendes ut til musklene i armen som styrer krana i dusjen.
De temperaturfølsomme nervecellene i huden er målingsorgan.
De elektriske pulsene fra disse nervecellene målinger.
Elektriske pulser fra hjernen til musklene i armen er pådrag.


Peugeot 206.
Peugeot 206 er en småbil fra Peugeot. Bilen kom i 1998 og erstattet Peugeot 205. Modellen ble levert som halvkombi med 3 eller 5 dører samt som kombi (SW) og coupé/cabriolet (CC) og ble en av de mest solgte i Europa. Flere spesialmodeller med stor utstyrspakke kom på markedet, f.eks «Griffe», «Roland Garros» og GTI med en mer spenstig motor. I Europa ble 206 i 2005 erstattet av Peugeot 207 (lansert i Norge og andre skandinaviske land i april 2006), men 206 produseres fortsatt i Iran, Brasil og Argentina for de respektive lands markeder.
I forbindelse med avviklingen av modellen ble det introdusert en ny versjon i form av en 4-dørs sedan som bare vil bli solgt i Østeuropa. En versjon kalt 207 Compact ble også utviklet i Brasil i 2008 og selges i flere markeder i Sør-Amerika under dette navnet. Bilen er essensielt en 206 med frontutseende som en 207. Denne versjonen ble i februar 2009 også tilgjengelig i enkelte europeiske land, da man besluttet at det på Mulhouse-fabrikken i Frankrike skulle lages en rimelig versjon som kunne konkurrere med billige, importerte biler som for eksempel Dacia fra Romania. Denne bilen markedesføres under navnet 206+.
Motorer.
"*" Motoren var ikke tilgjengelig ikke i det norske modellprogrammet.


Signaturlære.
Signaturlære er troen på at likt helbreder likt. En mente at en kunne se på en plante hvilken sykdom den hjalp mot: Hjerteformede blad hjalp mot hjertesykdommer, blad med lungeformet nervatur mot lungesykdommer og så videre. Mange planter har navn som kommer av slik bruk, for eksempel hjerteurt, lungeurt og gulsottlav.
Alrunen har ei rot som ligner på en menneskekropp. En mente derfor at denne planten var en universalmiddel, og slike røtter ble godt betalt.
Paracelsus er av de mest kjente tilhengerene av signaturlæren.


Peter Ijeh.
Peter Emeka Ijeh (født 28. mars 1977 i Lagos) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for svenske GAIS.
Fra 2006 til 2009 spilte Ijeh i angrepet for Viking. Han kom til klubben fra FC København sommeren 2006. Tidligere har han spilt for Malmö FF og IFK Göteborg. Han berget tippeligaplassen til Viking nesten helt på egen hånd da han scoret fire mål mot Brann 5. november 2006.
Ijeh ble hentet til Malmö FF foran sesongen 2001. Han hadde rykte på seg for å være en stor målscorer og hadde blant annet vunnet en afrikansk gullskoutmerkelse i 2000. Han hadde ingen suksess i sin første sesong, men allerede i 2002 ble han toppscorer med 24 mål i Allsvenskan.
Ijeh har spilt fem kamper for. Høsten 2002 var det snakk om at han kunne være aktuell som svensk landslagsspiller. Han trengte imidlertid flere år i Sverige for å bli svensk statsborger, og da han samme høst debuterte for det nigerianske landslaget ble dette uaktuelt.
På slutten av 2006 sesongen reddet han nesten Viking på egenhånd fra nedrykk da han scoret fire mål i den avgjørende 5-0 kampen mot Brann på slutten av sesongen.
I 2007 sesongen av Tippeligaen ble Ijeh toppscorer for Viking med 18 mål. Etter denne sesongen sa han at han ville forlate klubben, og lag som for eksempel Lyn var interessert i han. Etter hvert bestemte han seg imidlertid for å bli i Viking. Kontrakten med Viking løp ut etter 2009-sesongen og ble ikke forlenget. Ijeh ble klar for Syrianska i mars 2010.
I 2010-sesongen har Ijeh vært svært viktig for Syrianska. Han scoret 17 mål og bidro til at klubben vant Superettan og skal spille i Allsvenskan i 2011.


12. serierunde i Tippeligaen 2006.
12. serierunde i Tippeligaen 2006 startet søndag 2. juli med fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 3. juli klokken 19:00 med Start mot Tromsø. Runden avsluttet først onsdag 12. juli klokken 19:00 med en hengekamp mellom Lillestrøm og Odd Grenland grunnet Lillestrøms deltakelse i Intertoto-cupen..


Profeten Brians liv og historie.
"Profeten Brians liv og historie" (originaltittel: "Life of Brian", også kjent som "Monty Python's Life of Brian") er en britisk spillefilm fra 1979 av og med humorgruppen Monty Python. Den er kanskje den mest kjente Monty Python-filmen. I Norge ble filmen i 1980 stoppet av Statens Filmkontroll grunnet blasfemi. I Sverige ble den øyeblikkelig markedsført som «filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge». Noe senere samme år lot Statens Filmkontroll den slippe gjennom sensuren med 18-årsgrense, med en ekstra fortekst som «forklarte» at Brian ikke er Jesus, og med noe av dialogen utekstet. I 2004 ble filmen relansert under originaltittelen "Life of Brian" og grensen ble satt ned til 11 år.
Filmens handling.
«Judea, år 33 e.Kr., på ettermiddagen, rundt tetid.»
Unge Brian (Graham Chapman) vokser opp hos sin tyranniske mor (Terry Jones).
Judea er okkupert av romere. De er dårlig likt i landet, og motstanden vokser raskt. Det blir opprettet flere undergrunnsbander, som forsøker å avsette Pontius Pilatus. Brian blir uheldigvis medlem av en slik bande (Folkefronten i Judea), hvor medlemmene blir behandlet hardt av den feige lederen Reg (John Cleese).
Det oppstår en forelskelse mellom Brian og Judith (Sue Jones-Davies), som også er med i «Folkefronten i Judea». I mellomtiden planlegger Reg et kidnappingsforsøk på Pilatus' kone. Brian er blant de uheldige utvalgte, og må delta i aksjonen.
Som om ikke det var nok, blir han også forvekslet med en messias. En hel hærskare av tilhengere forguder ham, og Brians liv kompliseres bare mer og mer for hver dag som går.


Jimmy Casper.
Jimmy Casper (født 28. mai 1978 i Montdidier) er en fransk syklist som sykler for AG2R La Mondiale.
Han debuterte som profesjonell sykkelrytter i 1998 for Française des Jeux, hvor han var en av lagets viktigste spurtere. I 2004 gikk han til Cofidis. I 2007 syklet han for Unibet.com, og i 2008-sesongen syklet han for Agritubel.
Karrierens største triumf kom 2. juli 2006, da han vant 1. etappe i Tour de France, og overtok ledelsen i poengkonkurransen. Han er to ganger blitt sist ("Lanterne rouge") i Tour de France, i 2001 og 2004.


Ad Daqahliyah.
Ad Daqahliyah (arabisk: الدقهليه) er en egyptisk region som ligger nordøst for Kairo. Dens areal er 3471 km² og den har en befolkning på 4 839 359 innbyggere. Regionens hovedstad er al-Mansurah og de andre betydelige byene er Mit Ghamr, Bilqas og Manzalah.
Regionen er kjent for å produsere noen av de mest anerkjente egyptere i vitenskap, ingeniørvitenskap, medisin og kunst. Nyresenteret i Mansurah er regnet som det beste nyresenteret i Afrika.


Skuddtakt.
Skuddtakt vil si hvor mange skudd automatvåpen skyter i løpet av et minutt. Et maskingevær som MG3 har en skuddtakt på rundt 1000 skudd i minuttet, mens våpen av typen AK-47 ofte ligger rundt 600 skudd i løpet av et minutt.


Bavianer.
Bavianer er en gruppe aper i smalneseapefamilien. De er nært beslektet med artene mandrill, drill og gelada.
Bavianer fins hovedsakelig i Afrika, men noen kan også påtreffes i Midtøsten. De oppholder seg på savanner og sletter, men fins også i fjellstrøk.
Alle artene har lange, hundeaktige snuter, tettsittende øyne, tykk pels unntatt på snuten, en kort hale og kraftige kjever. Øynene ligger dypt under den framskutte øyenbrynskanten. Kroppen og lemmene er sterke. Som regel er det en viss forskjell mellom kjønnene, ikke bare i størrelse, men også når det gjelder farger og dessuten tennene. Bavianer går som regel med fire ben på marken, og sjelden stiger de opp i trær. Ofte støtter de seg til den ene armen og bruker den andre til å plukke gress når de spiser.
Oftest holder mange individer seg sammen i store flokker. De kan leve i harem som består av en hann og flere hunndyr. Flere mindre slike harem kan til sammen danne en større flokk. Men noen arter lever i løsere grupper.
De er altetende. De spiser plantekost av forskjellig slag, men de spiser også virvelløse dyr og kjøtt. De kan nedlegge større dyr og det forekommer at de angriper husdyr. De kan endog i noen tilfelle være kannibaler.
Bavianer kan være meget aggressive. I en flokk hender det ofte at det er voldsomme slåsskamper mellom ledende hanner.


Erik Ole Bye.
Erik Ole Bye (født 20. mars 1883 i Drammen, død 17. mai 1953 på Nordstrand) var en norsk operasanger (baryton) og senere forretningsdrivende.
Bye debuterte i 1913. Han gjestet flere operahus i Europa og USA. Han var fast ansatt ved tidligere Opera Comique og Nationaltheatret i Oslo.
Erik Ole Bye var far til Erik Bye.


Al-Bahr al-Ahmar.
Al-Bahr al-Ahmar (arabisk: البحر الأحمر) er en region i Egypt. Den ligger i den sørøstligste delen av landet, mellom Nilen og Rødehavet. Dets arabiske navn betyr "Rødehavet". Regionen har en internasjonal grense med Sudan i sør. Hovedstaden er Hurghada.


Albert S. Ruddy.
Albert S. Ruddy (født 28. mars 1930) er en canadisk filmprodusent som har stått bak suksesser som "Gudfaren" (1972) og "Million Dollar Baby" (2004). Han er også en av skaperene bak TV-serien "Walker, Texas Ranger" (1993–2001).


Al Buhayrah.
Al Buhayrah (arabisk: البحيره) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Damanhur. Avstanden fra Kairo (Attaba) til Al Buhayrah er 135 km.


Geir Bøhren.
Geir Bøhren (født 9. juni 1951) er en norsk musiker og komponist. Han er utdannet ved Musikkhøyskolen i Oslo (eksamen i 1977).
I 1966 startet Geir Bøhren, Øyvind Vilbo, Bent Åserud og Bjørn Sønstevold det som ble forløperen til Junipher Greene.
Gruppen var blant landets fremste eksponenter for eksperimentell, progressiv rock.
Geir Bøhren spilte trommer i gruppen og var produsent i de siste plateutgivelsene blant annet på "Forbudte formiddagstoner" (1982). I 1981 begynte Geir Bøhren sammen med Bent Åserud å komponere filmmusikk. De fikk sitt store gjennombrudd som filmkomponister i filmen Orions belte (1985).
For denne musikken fikk de både Amanda-prisen for «beste filmmusikk», og Filmkritikerprisen for 1985.
I 1992 mottok de Aamot-statuetten for sin innsats for norsk film. Geir Bøhren og Bent Åserud har tilsammen skrevet musikk for 27 norske spillefilmer og flere TV-serier.


Al Gharbiyah.
Al-Gharbiyah (arabisk: الغربية) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Tanta som ligger 90 km fra Kairo og 120 km fra Alexandria. Den største byen i al-Gharbiyah er El-Mahalla El-Kubra.


Alruner.
Alruner ("Atropa mandragora") er en slekt i søtvierfamilien. Alrunen vokser vilt i Sør-Europa og i Orienten, men kan ved forsiktig pleie også drives frem lenger nord. F. Chr. Schübeler forteller således at i Botanisk hage på Tøyen i Oslo «holder den sig ret godt under et tilstrækkeligt Løvdække, ja kan endog give modent Frø, men da gaar den ud...»
Beskrivelse.
I likhet med mange andre planter i søtvierfamilien inneholder alrunen atropin, hyoscyamin og andre svært giftige alkaloider. Planten er derfor siden oldtiden blitt brukt til bedøvelsesmiddel.
Over jorda sitter en krans med store blad. Fra denne kransen kommer blomstene, som seinere utvikler seg til bær. Rota til alrunen likner på et lite menneske, og dette er antakelig en av grunnene til at planten er blitt tillagt magiske egenskaper som dradukke eller hjelpeånd.
Folkelige forestillinger om Alrunen.
Alrunen skulle helst plukkes på kirkegården eller galgebakken ved fullmåne. Man bandt en svart hund til planten, gikk på trygg avstand og ropte på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et dødbringende skrik når den ble trukket opp.
Beskrevet som Dudaim i Bibelen.
I Bibelen synes planten å være omtalt et par steder under navnet "Dudaim". I første Mosebok (1. Mos 30, 14-16) fortelles det således at Ruben under innhøsting av hvete fant Dudaim på marken og brakte den med seg hjem til sin mor Lea. Dudaim skulle så være skyld i at hun fødte sin femte sønn. Det andre stedet i Bibelen hvor planten nevnes er i Salomos høysang (Høy 7, 13).
Alrunen er ofte skildret i litteraturen. Margit Sandemo har viet den bred plass i bokserien "Sagaen om Isfolket", og likeledes J.K. Rowling i bøkene om Harry Potter.


Robert Torrens.
Oberst Robert Torrens (født 1780, død 1864) var offiser i den britiske armé og eier av den innflytelsesrike avisen Globe.
Robert Torrens oppdaget uavhengig David Ricardos prinsipp om komparative fortrinn i internasjonal handel. Han var den første til å teoretisere rundt optimale tollsatser, 11 år før John Stuart Mill berørte dette området. Torrens var kritiker av arbeidsverditeorien.
Elven Torrens som renner gjennom Adelaide, Australia tror man ble navngitt etter ham.


Hugo Viana.
Hugo Miguel Ferreira Viana (født 15. januar 1983 i Barcelos) er en portugisisk fotballspiller. Han spiller på midtbanen for Valencia og.
Venstrebeinte Viana startet karrieren hos Sporting Lisboa, og ble deretter solgt til Newcastle United for 12 millioner euro. Han spilte der i to sesonger før han kom tilbake til Sporting på utlån. På begynnelsen av sesongen 2005-2006 gikk han til Valencia, igjen på utlån.
Hugo Viana debuterte for Portugals landslag i november 2001 i en vennskapskamp mot, som Portugal vant 5-1. Han var med i troppen til VM 2002, men fikk ikke spilletid.
Han var igjen med i troppen til VM 2006 i Tyskland.


Erik Magnusson av Södermanland.
Erik Magnusson fra hans segl.
Erik Magnusson, hertug av Södermanland 1303. Erik ble født ca 1282 og døde i fangenskap på Nyköpingshus den 16. februar 1318, begravd i Storkyrkan i Stockholm. Erik var sønn av kong Magnus Ladulås og Helvig av Holstein.
Ærgjerrig.
Erik ble tidlig mer populær enn broren Birger Magnusson som arvet den svenske kronen. Som opposisjonell til sin bror kongen fikk han støtte av sin andre bror Valdemar Magnusson. Erik er blitt nevnt som både mer dyktig og mer intelligent enn sin bror kongen. Han var også modig og ærgjerrig, og hans sosiale egenskaper skaffet ham mange tilhengere.
Gift med Ingebjørg av Norge.
Som ung ble Erik forlovet med Ingebjørg Håkonsdatter av Norge. Da han krevde bryllup i 1308 vegret kong Håkon V Magnusson av Norge å gi bort sin datter ettersom Norge var alliert med Sverige i henhold til tidligere avtaler, og Erik var en utfordrer til den svenske tronen.
Erik gjorde senere en pilegrimsferd til Wien og oppløste deretter sin forlovelse med Sofia av Mecklenburg-Werle (død 1339) og søsterdatter til kong Erik Menved av Danmark. Deretter opptok han sin tidligere forlovelse med norske Ingebjørg som var et godt dynastisk valg ettersom hun var den norske kongens eneste ektefødte barn. Erik fikk det som han ville. I 1312 ble han gift med Ingebjørg Håkonsdatter i Oslo. Noen år senere døde den norske kongen.
Opposisjon til den svenske krone.
Kong Birger fryktet med rette for sine brødre og deres planer. Han tvang dem til å signere et dokument i 1304 for å gjøre dem mindre farlige. Brødrene flyktet deretter til Norge, men i 1305 ble brødrene igjen forsonet med kongen og fikk tilbake deres hertugtitler.
Erik hadde også landområdet Båhuslen og Konghelle i enden av Oslofjorden som han på en eller annen måte hadde fått av den norske kongen under sitt opphold, og nordlige Halland hadde han fått av den danske kongen Erik Menved. Erik planla å velte Birgers marsk Torgils Knutsson som sto i vegen for hans egne planer. Ettersom presteskapet var i opposisjon til marsken ga de sin støtte til Erik og klarte å presse den svake Birger til å henrette Torgils Knutsson i 1306. Ikke mer enn et halvt år senere, i september 1306, befant Birger selv seg i fengsel, innlåst av sine to brødre som deretter tok kontrollen over Sverige.
Birgers svoger, Erik Menved, kom med en hær for å støtte Birger. Kong Håkon av Norge var derimot blitt bundet til de yngre brødrene, og Erik spesielt. I 1308 ble Erik og Valdemar tvunget av den danske kongen til å løslate Birger, men under ydmykende betingelser. Da Birger var fri søkte han støtte i Danmark og striden begynte på nytt. Ved at Erik inngikk en fredsavtale med Danmark som ble holdt skjult for kong Håkon mistet Erik den norske kongens tillit. Kong Håkon krevde Kongshella tilbake, men Erik nektet.
Krig med Norge.
Det brøt ut krig med Norge og Erik i 1309, og Danmark stilte seg på Norges side. På grunn av sine strategiske evner maktet Erik å ri av stormen, og beseiret nordmennene og deretter danskene som kom så langt som til Nyköping i 1309. Erik angrep Norge og gjenerobret Båhuslen og Kongshella. Striden endte med en fredsavtale i Helsingborg hvor Sverige ble delt mellom Birger og hans to brødre, hertugene Erik og Valdemar. Erik mottok Västergötland|Vestergøtland, Dalsland, Värmland og Kalmar foruten også nordlige Halland som len under Danmark, og han lovte å overlate Kongshella tilbake til Norge.
Til tross for at Erik aldri tilbakeførte Kongshella til Norge, og brøt alle sine løfter til den norske kongen, klarte han likevel få hans godkjenning for ekteskap. Forklaringen må være at kong Håkon var blitt en gammel og oppgitt mann som så at det han hadde kjempet for bare glapp unna for ham. I 1312 giftet Erik seg med den 11 år gamle Ingebjørg Håkonsdatter i Oslo, og i 1316 fødte hun ham en sønn, Magnus, og i 1317 en datter.
Lurt.
Erik hadde nesten maktet å nå alle sine mål: han behersket landområder bestående av deler av de tre nordiske kongedømmer, sentrert rundt kysten av Skagerrak og med Varberg som sete; han hadde en sønn som var arving til kongedømmet Norge, og han var selv "de facto" hersker av Sverige.
Den ambisiøse Erik ble stoppet av list da han bror Birger, "de jure" hersker av Sverige, lurte ham til et gjestebud i Nyköping. Der fikk Birger øyeblikkelig Erik og Valdemar arrestert og slengt i fengsel, natten mellom 10. og 11. desember 1317. Ingen vet lenger hva som egentlig skjedde med de to brødrene, bortsett fra at de forsvinner fra historien. Enten ble de sultet til døde eller ble henrettet i løpet av februar 1318.
Om maktkampen mellom de brødrene Erik og Valdemar på den ene siden og kong Birger Magnusson på den andre siden, se Håtunaleken.
Ettermæle.
Hele Norden ble opprørte over brødrenes død, noe som fikk mange til å glemme deres ugjerninger og kun huske deres gode kvaliteter. Men Eriks ambisjoner hadde skapt store problemer for Sverige. Borgerkrigen i Sverige mellom brødrene var en av Sveriges mørke øyeblikk. Mange mennesker fra Norge, Sverige og Danmark døde på grunn av deres ambisjoner. Eriks liv ble portrettert i propagandaskriftet "Erikskrøniken" i et svært positivt lys, skrevet av hans tilhengere.
Kommentar.
I "Annales Lubicenses" framgår det at en datter av riksrådmedlemmet og marsken (marskalk) Torgils Knutsson – "marscalei [regis] filia" var hustru til hertug Erik – "Erico duci" – men at dette ekteskapet ble oppløst for at Erik skulle kunne gifte seg med Ingebjørg Håkonsdatter. Det er sannsynlig at den unge Erik ble giftet bort med Torgils Knutssons datter i et dobbeltbryllup kort etter 2. desember 1302, altså samtidig med broren Valdemar Magnusson ektet en annen datter av Torgils ved navn Kristina. Det er også trolig at brødrene skilte seg fra Torgils’ døtre ved et senere tidspunkt etter at Torgils falt i unåde. Det er kjent at Valdemar skilte seg fra Kristina den 9. desember 1305. ["Annales Lubicenses 1305", MGH SS XVI, sida 419]


Al Iskandariyah.
Al Iskandariyah (Alexandria) (arabisk: الإسكندرية) er en region nord i Egypt ved Middelhavet.
Dens hovedstad er Alexandria, hjembyen til biblioteket i Alexandria, verdens mest berømte bibliotek som ble nedbrent men som nå er gjenoppbygget. Alexandria er nå regnet som den andre hovedstaden i Egypt, som den en gang var i de tidlige tidene til romerne.


Nattseilere.
"Nattseilere" er både en norsk film og miniserie for fjernsyn fra 1986. Ivar Enoksen har med sitt manus ført videre den frodige, nord-norske fortellertradisjon. Historien spilles ut i landskapet rundt Senja. Og det nord-norske landskapet har en sentral rolle i denne filmen. Regien er ved Tor M. Tørstad. I hovedrollene spiller Helge Jordal og Vera Holte.
Handling.
En ung jente skylles i land med hukommelsestap ei uværsnatt i 1877. Lokalbefolkningen tar seg av henne, men hun finner seg ikke til rette der, og da omstreiferen Borr dukker opp flykter hun med ham. På flukt fra lensmann og prest forsøker de å finne tilbake til fødestedet hennes. Det blir en fantastisk ferd over fjell og fossestryk, over hav i storm og stille, og hele tiden med bygdebefolkningen hakk i hel.
TV-serien.
TV-serien var redigert ut fra opptak produsert i forbindelse med filmen. TV-serien hadda langt lengre spilletid enn filmen. Filmen/serien var en samproduksjon mellom NRK og Norsk film. Serien ble vist i 1988 på NRK.


Al Isma'iliyah.
Al Isma'iliyah (arabisk: الإسماعيليه) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Ismailia.


Tradisjonsøkologi.
Tradisjonsøkologi er et begrep fra folkloristikken, som innebærer at et overlevert materiale tar farge av det miljøet det blir fortalt i.
Eksempel: Fortellingen om Askepott, slik vi kjenner den fra Tyskland, vil være typisk tysk, og med referanser til det gamle tyske føydalsamfunnet, med borger, slottsball og slikt. I denne varianten vil Askepott møte prinsen på tre slottsball.
Den norske varianten av samme eventyr ville være preget av et samfunn uten slott, men med kongsgårder og bygdeliv. For at nordmenn skulle kjenne seg igjen i fortellingen, møter den norske Askepott, Kari Trestakk, kongssønnen utenfor kirken under og etter messa. I det gamle bondesamfunnet var det nettopp der folk møttes. "Slottsball" ville være utenkelig under slike forhold. Dette trekket er typisk for alle norske varianter av eventyret. Fortellingen er preget av fortellerens miljø.


Al Minufiyah.
Al Minufiyah (arabisk: المنوفيه) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Shibin al Kawm.


Al Qahirah.
Al Qahirah (arabisk: القاهرة) er en av regionene i Egypt. Dens hovedstad er nasjonens hovedstad Kairo.


Al Qalyubiyah.
Al Qalyubiyah (arabisk: ألقليوبيه) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Banha.


Susanna Kallur.
Susanna Elisabeth Kallur (født 16. februar 1981) er en svensk hekkeløper.
Hun ble født på Long Island, New York, USA, men vokste opp og er bosatt i Falun, Dalarnas län. Hun er tvillingsøster til Jenny Kallur og datter av ishockeyspilleren Anders Kallur. Hun ble tildelt Radiosportens Jerringpris for 2006 og hun fikk også utmerkelsen Årets idrottskvinna samme året.


Konnotasjon.
Et ords konnotasjon er den delen av betydninga som går ut over det rent denotative innholdet. Et klassisk eksempel er orda "hund" og "bikkje". Orda har samme "denotasjon" (de viser til samme sett av objekt i verden), men ulik "konnotasjon" (de to orda har ulik verdiladning, vi får ulike assosiasjoner ved dem).
I semiotisk sammenheng oppstår en konnotasjon når det denotative forholdet mellom en signifikant og dets signifikerte er utilstrekkelig til å tjene fellesskapets behov. Et annet betydningsnivå blir betegnet som konnotativ. Disse betydningene er ikke objektive representasjoner av tingen, men nye bruksmåter oppfunnet av språkgruppen.
Etter Saussure (1857–1913) opprinnelige definisjon er et "[tegn]" en enhet bestående av to deler;
Den konnotative betydningen representerer i seg selv ikke de iboende egenskapene til tingen/begrepet. Konnotative betydninger er avhengige av kontekst; mottakeren må derfor lære at den tilsiktede betydningen hos avsenderen til en av flere mulige betydninger som man har i mente. Ordet "bikkje" vil typisk ha en negativ konnotasjon, sammenlignet med ordet "hund", men i visse sammenhenger kan forholdet bli snudd opp ned, og "bikkje" bli brukt som et positivt ladd ord.
Konnotasjoner er viktige i forhold til hvordan tegnsystemet blir brukt i hver enkelt beskjed. En avsender kan velge ulike tegn for å referere til samme signifikant, og dermed konsturere ulike konseptuelle representasjoner for signifikanten. Valget gjenspeiler individets verdier og hensikter. Bruken av synonymer og antonymer er resultat av konnotative valg, som f.eks. valg mellom mellom nedsettende eller overdrivende språkbruk.


Rasmus Daugaard.
Rasmus Daugaard (født 15. september 1976) er en dansk fotballspiller. Han er forsvarsspiller i Lyngby Boldklub, og har tidligere spilt for Lyn og i de danske klubbene FC Midtjylland og AB København.


Valdemar Magnusson.
Valdemar Magnusson, født i løpet av første halvdel av 1280-tallet, død i fangenskap på Nyköpingshus den 16. februar 1318, begravd i Storkyrkan i Stockholm, svensk prins, hertug av Finland 1302. Valdemar var sønn av Magnus Ladulås og Helvig av Holstein.
Valdemar ble ved sin eldste bror Birger Magnussons kroning i 1302 opphøyd til hertug av Finland. Hans liv ble nært forbundet med hans eldre bror hertug Erik Magnusson av Södermanland som hadde stor innflytelse på Valdemar og ble hans skjebne. Da Erik ble arrestert var Valdemar sammen med ham og begge døde som kong Birgers fanger på Nyköpingshus i 1318.
Valdemar giftet seg første gang 2. desember 1302 med Kristina Torgilsdatter, datter av marskalken Torgils Knutsson og Birgitta, men lot seg skille fra henne den 9. september 1305 under påskudd av at de var "dåpssøsken". Den reelle grunnen var nok at Valdemar ikke hadde fordeler av å være forbundet med Torgils Knutssons familie og ønsket andre dynastiske forbindelser gjennom ekteskap. Torgils Knutsson ble for øvrig henrettet samme år.
Valdemar giftet seg andre gangen i Oslo 29. september 1312 med prinsesse Ingeborg Eiriksdatter av Norge. Ingeborg var datter av tidligere kong Eirik Magnusson, sønn av kong Magnus Lagabøte, og eldre bror av Håkon Magnusson som ble konge etter Eirik. Samtidig som Valdemar ble gift norskekongens niese, giftet hans bror seg med norskekongens datter, Ingebjørg Håkonsdatter det samme året.
I 1316 fikk han sannsynligvis en sønn med Ingeborg. Denne sønnen døde som barn.
I 1305 greide Erik og Valdemar å vriste store deler av Sverige fra deres bror Birger. Valdemar fikk Åbo og Tavastehus, Finland, slottet i Stockholm, det meste av Uppland og Borgholm med Öland.
Hans blomstrende karriere, tett forbundet med broren Erik, stoppet brått da deres eldre bror Birger lurte dem til et gjestebud i Nyköping. Der ble han og Erik øyeblikkelig arrestert og kastet i fengsel natten mellom 10. og 11. desember 1317. Ingen vet helt hva som skjedde, men de begge døde enten av sult eller ble henrettet i løpet av februar 1318.


Per Gynt.
Per Gynt skal ha vært en sagnomsust reinjeger fra Sødorp i Gudbrandsdalen. Dersom han også var en historisk person, må han ha levd en gang på 1600-tallet.
Per Gynt-sagnene er ofte konsentrert om hvordan han evnet å tukte troll, omgås huldrejenter, og overdrive sine egne, personlige fortellinger fra ensomme jaktopplevelser i fjellheimen. Engebret Hougen fant også på, da han som femtenåring på Laurgård fortalte sagnene for Peter Christen Asbjørnsen, å knytte Per Gynt til sagnet om "Kjetta på Dovre", et grep som eventyrsamleren straks avslørte, men likevel nyttiggjorde seg i gjenfortellingen. Dette ga ham også en karakteristikk av sagnfiguren, som alltid fortalte at han selv hadde opplevd slikt som folk visste hadde skjedd andre. Dette poenget ble også den avgjørende innfallsvinkelen for Ibsen da han skapte sin Peer Gynt.
Den historiske Per Gynt.
Det er flere personer som kan ha gitt opphav til sagnets Per Gynt, jamfør fenomenet med krystalliseringsfigurer. På rent slekthistoriske studier er to av dem, via Gerhard Schønings reisebeskrivelse fra 1775, blitt knyttet til Nordgard Hågå i Sødorp i Gudbrandsdalen. Her har en funnet to aktuelle Per-er, nemlig "Per Larsson" (ca. 1600–85) og "Per Olsson" (1732–93?). Oversikt over skatteinnkreving antyder at en tysk slekt ved navn Günther kan ha eid og drevet gården på 1500-tallet. Ifølge tinglysningsdokumenter skal nemlig en "Jon Gynt" ha bygslet Nordgard Hågå av kongen i 1557.


Programområde.
Programområde er fra høsten 2006 den nye betegnelsen på et "kurs" i den videregående skolen. Et programområde strekker seg vanligvis over ett eller flere år og er gjerne en spesialisert retning eller område for fordypning innen utdanningsprogrammet.
Innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering, er eksempler på programområder realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og formgivingsfag.
Innenfor utdanningsprogrammet "naturbruk", finnes det for eksempel i andre klasse (Vg2) programområdene akvakultur, anleggsgartner og driftsoperatør idrettsanlegg, fiske og fangst, heste- og hovslagerfag, landbruk og gartneri, reindrift og skogbruk.


Sandsøya (Bjarkøy).
Sandsøya er ei øy i Bjarkøy kommune i Troms. Øya ligger øst for Grytøya og sørøst for Bjarkøya, og har et areal på 10,8 km². Høyeste punkt på øya er Veten på 212 moh. Sandsøya hadde i 2001 107 innbyggere.
Det er fergeforbindelse mellom Altevik på Sandsøya og Fenes på Grytøya og Austnes på Bjarkøya (Rutetider:). Bjarkøy kommune planlegger å knytte Sandsøya og Bjarkøya til Grytøya med undersjøiske veitunneler. Bjarkøyforbindelsen ble imidlertid ikke prioritert under Troms fylkestings behandling av Norsk transportplan i april 2005. Den er nå blitt en realitet og arbeidet starter i løpet av 2013
Det er også forbindelse med hurtigbåt fra Sandsøya til Harstad, Bjarkøy, Kjøtta og Senja. (Rutetider:)
Ved kommunevalget i 2005 ble Jorunn Berg fra Sandsøya valgt til ordfører i Bjarkøy. Hun representerer Sandsøy og Fenes/Skjellesvik Bygdeliste, også kalt Sandsøylista.


Craig Moore.
Craig Moore (født 12. desember 1975 i Canterbury i New South Wales) er en australsk fotballspiller. Han er forsvarer og er for øyeblikket kontraktsløs, samt at han spiller for.
Moore spilte for Australia under VM 2006 i Tyskland, og utliknet på straffespark i kampen mot i det 38. minuttet.


Erik Magnusson av Sverige.
Erik Magnusson (1339–1359), konge av Sverige og herre over Skåne i 1344–1359.
Erik var sønn av kong Magnus Eriksson og sønnesønn til hertug Erik Magnusson av Södermanland. Han ble valgt til konge i 1344, kun fem år gammel, men ble samkonge først i 1356 etter et opprør mot Magnus Eriksson. Erik var en rivaliserende konge og til sin far Magnus Eriksson fra 1356 og til sin død i 1359.
I 1343 ble Erik og hans bror Håkon valgt til tronarvinger av kongeriket Sverige og Norge. Håkon fikk den norske tronen i 1355 og det førte til at unionen mellom de landene ble oppløst. At Erik ikke fikk noen posisjon i svenske rådet kan ha vært utslagsgivende til at han valgte å lede et opprør mot sin far i 1355. I 1357 hadde opprøret tvunget Magnus til å dele Sverige med sin sønn Erik som fikk styre det meste av sydlige Sverige og Finland. Sverige ble forent igjen i 1359 da far og sønn ble forsonet, og de styrte Sverige sammen i noen måneder inntil Erik døde av pest. Da han var døende anklaget han sin mor Blanka av Namur for å ha forgiftet ham. Kort tid etter døde også hans hustru Beatrix. Også hun døde av pesten.
Erik var gift med Beatrix av Bayern, datter av den tyskromerske keiseren Ludvig IV av Bayern.
Han titulerte seg som "«Wij Eriker medh Gudz nådhom Swia och Götha konunger, och herra öfuir Skånes landh»".
Erik Magnusson av Sverige
Erik Magnusson av Sverige
Erik Magnusson av Sverige


Sandsøy kirke.
Sandsøy kirke ligger på Nordsand på Sandsøya i Bjarkøy kommune i Troms. Kirka er ei langkirke i tre. Den ble bygd i 1888 og har 200 plasser. Arkitekt for kirka var Ole Scheistrøen.
Den gamle kirka på Sandsøya ble bygd i 1765 og flyttet til Bjarkøya i 1886. Noe av interiøret i den gamle kirka ble senere gitt tilbake til Sandsøya, og er nå plassert i dagens kirke.


Petroleumsgeologi.
Petroleumsgeologi er læren om naturlige forekomster av petroleum og om hvordan geologiske prosesser har bidratt til å danne, transportere og lagre petroleum i naturen. Petroleumsgeologi kan og defineres som deler av geologi anvendt til leting og utvinning av olje og gass.
Dannelse av petroleum.
Olje og gass dannes fra dyre- og planterester ved høyt trykk og temperatur. Planteplankton fra dyphavene gir det største bidraget og det dannes gass og lette olje-kvaliteter. Dyreplankton gir gjerne tyngre olje. Høyt organisk innhold i sedimenter kjennetegnes ved mørk farge som ved økt trykk forvandles til svartskifer; såkalte kildebergarter.
Petroleumsreservoar.
Olje/gass vil ved økende trykk og temperatur presses ut av svartskiferen. Væsken migrerer over til porøse sedimenter, sprekker og eventuelt videre opp mot jordoverflaten. Mesteparten vil samles opp i såkalte reservoarbergarter.


Bjarkøy kirke.
Bjarkøy kirke ligger på Bjarkøya i Bjarkøy kommune i Troms. Kirka er ei korskirke i tømmer med 350 plasser. Den ble bygd på Sandsøya i 1765 og flyttet til Bjarkøya og gjenoppbygd i 1886.


Bartosz Bosacki.
Bartosz Bosacki (født 20. desember 1975 i Poznań) er en polsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller for den polske klubben Lech Poznań. Bosacki debuterte for Lech Poznań i april 1995. Han har også spilt for den polske klubben Amica Wronki, og to sesonger i tyske FC Nürnberg.
Bosacki spilte for under VM 2006 i Tyskland, og scoret begge Polens mål i 2-1-seieren mot, de eneste målene Polen scoret i løpet av hele mesterskapet.


Sandsøy fort.
Sandsøy fort ligger på Sandsøya i Bjarkøy kommune i Troms. Fortet ble bygd i perioden 1962–65 og nedlagt i 1998. I dag er fortet solgt til private, og det drives som opplevelsessenter.
Fortet ble bygd som et rent stridsanlegg, med batteri og fjellanlegg, og det var ikke forutsatt å ha bemanning i fredstid.
2. mai 1988 omkom 3 elever fra Befalsskolen for Kystartilleriet under skyting med bombekaster fra faste stillinger på Sandsøy fort.


Bjarkøya.
Bjarkøya ligger i Bjarkøy kommune i Troms. Øya ligger nord for Grytøya og har et areal på 14,6 km². Høyeste punkt på øya er Falkeberget på 248 moh. I 2001 hadde Bjarkøya ca. 350 innbyggere.
Nergård, kommunesenteret for Bjarkøy kommune, ligger på Bjarkøya. Øya har fergeforbindelse fra Austnes til Fenes på Grytøya og Altevik på Sandsøya. Bjarkøy kommune planlegger å knytte Sandsøya og Bjarkøya til Grytøya med undersjøiske veitunneler. Bjarkøyforbindelsen ble imidlertid ikke prioritert under Troms fylkestings behandling av Norsk transportplan i april 2005.
Det er også forbindelse med hurtigbåt fra Austnes til Sandsøya, Harstad og Senja.


Oljeleting.
Oljeleting er en kunnskap, aktivitet og ekspertise i å lete og finne petroleum i form av råolje, naturgasskondensat og naturgass under bakken og under havbunnen. Det er ulike metoder som anvendes.
Første undersøkelse omfatter magnetiske målinger over store områder. Vanligvis benyttes først fly og deretter ulike magnetiske metoder på bakken eller fra båt.
Neste fase i prospekteringen omfatter seismiske undersøkelser. Ved denne metoden sendes lyd-signaler ned i berggrunnen som delvis reflekteres og delvis bøyes av og kommer opp igjen og fanges opp av mikrofoner. Ved prosessering av store mengder slike data rekonstrueres den sedimentære lagrekken.
Siste letefase er boring og logging gjennom berggrunnen. Et borehull krever gjerne mer enn en måneds arbeid med borerigg i tillegg til at borematerialet krever omfattende analyse i laboratorier.
Kjerneprøver fra oljeleting oppbevares i pvt-flasker.


Helløya (Bjarkøy).
Helløya er ei øy i Bjarkøy kommune i Troms. Øya ligger like nord for Bjarkøya og har et areal på 2,8 km². Høyeste punkt på øya er Kollen på 130 moh.
På sørsiden av øya i Sundsvollsundet ligger et fugleberg som primært er tilholdssted for krykkje. Man kan kan også observere at de fleste andre vanlige måsearter har tilhold i krykkjeberget, og i tillegg er det ofte både ørn, skarv, kråke, og ravn som kan observeres i sundet.


Krøttøya.
Krøttøya er ei øy i Bjarkøy kommune i Troms. Krøttøya er ei av flere mindre øyer nord for Bjarkøya og mellom Andøya og Senja. Høyeste punkt på øya er Kollen på 99 moh.
Krøttøya er bebodd og har hurtigbåtforbindelse til Bjarkøya, Harstad og Senja. Det er også vei og bru fra Krøttøya til Meløyvær lengre nord.


Meløyvær.
Meløyvær er et nedlagt fiskevær i Bjarkøy kommune i Troms. Stedet ligger på Gårdsøya nord for Krøttøya, og er knyttet til Krøttøya med bru. Meløyvær har ni fastboende.
På Meløyvær finnes ei nedlagt jerngruve. Den var i drift mellom 1904 og 1930.
Kystfortet Meløyvær fort ble innviet i 1989 og nedlagt i 2002.


Kjeøya (Harstad).
Kjeøya er ei lita øy I Harstad kommune i Troms. Øya ligger i Toppsundet, mellom Hinnøya og Grytøya. Kjeøya er ubebodd.
På Kjeøya finnes hellemalinger fra tidlig metalltid og gravrøyser fra jernalderen.


Toppsundet.
Toppsundet er sundet som skiller Grytøya og Hinnøya i Troms. Sundet er ca 3 km bredt. Øst i Toppsundet ligger den lille Kjeøya. Sundet krysses av ferge mellom Stornes på Hinnøya og Bjørnerå på Grytøya. Tidligere gikk det også ferge mellom Stornes og Alvestad på Grytøya.
Hurtigruta går gjennom Toppsundet på vei mellom Risøyhamn og Harstad.
11. juli 1941 gikk det norske dampskipet «Landego» på ei mine og sank i Toppsundet under arbeid med å legge ut kabel for tyskerne. Syv nordmenn og to tyskere omkom i ulykka.


Andfjorden.
Utsikt fra Nupen i Kvæfjord over til Andøya
Andfjorden er et sund som skiller Andøya og Senja. I sørvest går Andfjorden over i Kvæfjorden og Godfjorden mot Hinnøya. I sørøst går Andfjorden over i Vågsfjorden. Inne i Andfjorden ligger øyene i Bjarkøy, med Grytøya som den største. Andfjorden er ca 30 km bred og opptil 517 meter dyp.
Sommerstid går det ferge over Andfjorden mellom Andenes på Andøya og Gryllefjord på Senja.
Ved Steinavær i Andfjorden finnes et stort korallrev.


Nag Hammadi.
Nag Hammadi (arabisk نجع حمادي "Nadsjʿ Ḥammādī", egyptisk-arabisk "Nagʿ Ḥammādī") er en liten by med jernbanestasjon i Øvre Egypt, 127 km nord for Luxor.
Innbyggertallet er på omlag 30.000. De fleste er bønder. Sukker og aluminium produseres i Nag Hammadi. Det ligger et vannkraftverk på 64 MW her, ved den 330 meter lange Nag Hammadi-demningen. Den stod ferdig i 2008 og avløste da et eldre anlegg bygd 1927-30.
Byen ble verdenskjent for "Nag-Hammadi-skriftene" som ble funnet der i desember 1945.


Primera División.
Primera Division som ofte blir kalt Liga de Fútbol Profesional eller bare La Liga er den øverste divisjon i den spanske fotballigaen. Den består av 20 lag, hvorav tre lag hvert år rykker ned til divisjonen under (Segunda División). Barcelona vant Primera División 2010–2011. Siden 50-tallet har det stort sett vært Real Madrid og Barcelona som har dominert ligaen.


Hjelp Jødene Hjem.
Hjelp Jødene Hjem (HJH) er en er en norsk humanitær organisasjon som hjelper jøder med å utvandre til Israel. Organisasjonen er upolitisk samarbeidsorganisasjon bestående av humanitære, kristne og jødiske organisasjoner.
HJH driver også informasjonsarbeid om antisemittisme.
Historie.
Hjelp Jødene Hjem oppsto som en aksjonskomité våren 1990, for å hjelpe sovjetiske jøder med å få utreisetillatelse og muligheten til å flytte til Israel. Michael Melchior ble engasjert til å finne passende prosjekter i Israel som Hjelp Jødene Hjem kunne støtte.
Den profilerte Israelvennen Kåre Kristiansen var i alle år med i styret i Hjelp Jødene Hjem.
Øyvind Bernatek har vært styreleder i HJH siden 2007. Eli Finsveen er daglig leder.
Anne-Marie Gravdahl var styreleder for Hjelp Jødene Hjem i en årrekke.


Grønlandsk.
Grønlandsk (på grønlandsk: "kalaallisut", «grønlændernes språk»), er et eskimoisk-aleutisk språk som blir snakka av rundt 50 000 mennesker på Grønland, hvor det er det eneste offisielle språket. Det er i nær slekt med de andre eskimoiske språka, særlig med inuktitut, som blir snakka i Nunavut i Canada. Grønlandsk er et polysyntetisk og ergativt språk, som danner nye ord ikke med sammensettinger, men med avledning fra røtter med hjelp av (ofte flere) avledningsaffiks.
Dialekter.
Det er tre grønlandske dialekter: nord-, vest- og østgrønlandsk. Vestgrønlandsk er den største, og blir snakka på mesteparten av vestkysten. Skriftspråket bygger på vestgrønlandsk. Nordgrønlandsk ("inuktun") blir snakka rundt Thule ("Qaanaaq") og er en overgangsdialekt til inuktitut. Østgrønlandsk skiller seg mest fra de to andre; distansen fra vest- til østgrønlandsk kan være vel så stor som den vestover til inuktitut.
Fonologi.
Grønlandsk har et veldig enkelt vokalsystem, med bare tre vokalfonemer, /i/, /a/, /u/, som har lave allofoner foran uvulare lyder (/r/, /q/).
Morfologi.
Grønlandsk har to åpne ordklasser, substantiver og verb. Verba er delt inn i to klasser, intransitive og transitive; dette skillet er grunnleggende — ikke bare for syntaksen, men også for morfologien til verba. Grønlandske verb kongruerer med både subjekta og objekta sine, og de intransitive verba mangler fullstendig objektskonjugasjon. Grønlandsk har fire personer (første, andre, tredje og fjerde (refleksiv)), to numerus (singularis, pluralis; grønlandsk mangler altså dualis, som vi finner i inuktitut), åtte modi, indikativ, interrogativ, imperativ, optativ, kausativ, partisipp, iterativ.
Substantiva er delt inn i to bøyingsklasser, en regelrett klasse (p-klassen, som har suffikset "-p" i relativt kasus), og en uregelrett klasse (up-klassen, som har suffikset "-up"). De siste hundre åra har flere og flere substantiver gått over fra up- til p-klassen. Denne overgangen har resultert i en egen overgangsklasse av substantiver som blir bøyd delvis etter up- og delvis etter p-mønsteret. Grønlandsk har åtte kasus — absolutiv, relativ, terminativ, ablativ, lokativ, ækvativ, instrumentalis og vialis. Substantiva blir bøyd i numerus, kasus, og person og tall for possessor.
Skriftspråk.
Grønlandsk blir skrevet med det latinske alfabetet. Skriftspråket skiller seg fra skriftspråket til de andre eskimoiske språka blant annet fordi de fikk et standardisert skriftspråk relativt tidlig, nemlig ved Samuel Kleinschmidts standard fra 1850-åra. Denne rettskrivinga var gjeldende fram til 1973 og brukte blant annet en spesiell bokstav, Kra (ĸ, Ux0138 i Unicode), for å markere glottal stop (IPA). I den nye ortografien, som bedre speiler det moderne talespråket, blir glottal stop representert med bokstaven "q". Man får et godt bilde av grønlandsk språkutvikling de siste 100 åra hvis en sammenligner en tekst skrevet etter ny og gammal rettskriving, for eksempel ved å sammenligne ei ny og ei gammal ordbok. Den nye rettskrivinga har innført konsonantassimilasjoner der det på tidligere språksteg var distinkt uttale.
Skriftspråket gir en god representasjon av det grønlandske språket.
Ordforråd.
Som polysyntetisk språk bruker grønlandsk et relativt lite sett av røtter, men disse kan ved avleding danne svært mange ordformer. Dette kan være bakgrunnen til myten om at det på grønlandsk skulle være mange ord for snø. Grønlandsk har bare to forskjellige ord for snø, "qanik" (fallende snø) og "aput" (snø som ligger på bakken).


Mineralogi.
Mineralogi er læren om mineralene.
Mesteparten av jordskorpa består av de bergartsdannende mineralene kvarts, feltspat, kalkspat, dolomitt, glimmer, pyroksen og hornblende. I tillegg inneholder bergarter også aksessoriske mineraler som utgjør et par prosent.
Hardhet.
Det er verdt å merke seg at denne skalaen ikke er linjeær. Diamant er cirka 10 ganger sterkere enn Korund, mens Feltspat er cirka dobbelt så sterkt som Apatitt.
Mineralogien kan i tillegg klassifiseres etter ulike skjemaer for å beskrive bergartene. Disse metodene avhenger av hvilke typer av bergarter som vi analyserer: Sedimentære, metamorfe eller vulkanske.


Benjamin Limo.
Benjamin Limo (født 23. august 1974 i Eldoret) er en kenyansk friidrettsutøver. I VM 1999 tok han sølv 3000 meter hinder, og ble verdensmester på samme distanse under VM 2005 i Helsingfors.


Asperferar.
En Asperferar (lat. "aspergere" «bestenke» og "ferre" «bære») er i den katolske kirkes liturgiske bruk en ministrant, som bærer på aspersoriet, et bøttelignende kar med vievann til bruk ved den velsignelse som går under navnet asperges. Presten går med asperferaren rundt i kirkerommet og bestenker menigheten med vievann; presten må dyppe den såkalte aspergilen i dette karet underveis for å fylle den opp med mer vievann. Asperferaren kan også stå til tjeneste når for eksempel graver, hus, kirkegårder, ringer (under bryllup), biler og annet velsignes.


Naturkatastrofe.
En naturkatastrofe er en naturlig (ikke-antropogen) endring i jordas overflate eller atmosfære som får katastrofale følger for mennesker og andre organismer. En naturkatastrofe kan sette tydelige spor i den sedimentære lagrekken til tross for at hendelsen utgjør en mikroskopisk andel av den geologiske tidsregningen. Slike hendelser kan derfor ofte gjenkjennes ved paleontologiske eller sedimentologiske undersøkelser.
Studier av naturkatastrofer omfatter å vurdere, forebygge og avhjelpe hendelser som skyldes geologiske forhold eller prosesser, og som er til fare for mennesker, eiendom eller det naturlige miljø. De største farer oppstår ved skred i løsmasser og berg forårsaket av nedbør, vulkanutbrudd, flom, jordskjelv og menneskelig påvirkning. Skred ut i innsjøer og fjorder, undersjøiske skred og jordskjelv kan forårsake ødeleggende flodbølger (tsunamier).
Avdelingen for miljøgeologi, hydrologi og naturkatastrofer ved Institutt for Geofag ved UiO har et nært samarbeid med International Centre for Geohazards (ICG) på Norges Geotekniske Institutt (NGI). Sammen har disse institusjonene stor kompetanse innen analytisk og numeriske modellering og eksperimentelle metoder, og har omfattende praktisk erfaring med feltobservasjoner og forebyggende tiltak.
Naturskade i Norge.
Slik skade omfattes ikke av private forsikringer. I stedet gir staten naturskadeerstatning.


Rudstad stasjon.
Rudstad stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved Rudstad i Østerdalen, i Elverum kommune, 17 kilometer nord for Elverum stasjon og 15 kilometer sør for Rena stasjon. Fra Oslo S er det 175,90 kilometer.
Stasjonen har hatt vekslende status: Fra 1871 lasteplass, fra 1916 betjent stoppested for ekspedering av passasjerer og gods, men uten togkrysninger, fra 1929 ubetjent holdeplass, fra 1966 fullverdig stasjon med betjening som ekspederte passasjerer og gods, samt foretok togkrysninger ved behov. I 1982 ble Rudstad ubetjent stasjon uten passasjertrafikk, men kunne betjenes for togkrysninger. Fra 1984 kunne passasjerene igjen benytte stasjonen. I 1992 ble stasjonen fjernstyrt fra Hamar, men etter Åsta-ulykken i 2000 og fram til sikkerhetssystemet på Rørosbanen var gjennomgått i 2002, var Rudstad igjen betjent av togekspeditør.
Passasjertrafikken ble innstilt ved ruteskiftet i juni 2000, men passasjerer kunne igjen reise til og fra stasjonen fra ruteskiftet i januar 2006.
Pr 2007 er Rudstad en fjernstyrt, ubetjent stasjon med krysningsmuligheter og behovsstopp for passasjertrafikk. Stasjonsbygningen ble revet på 1980-tallet, og stasjonen kan betjenes lokalt fra et reléhus på samme sted. Det er pr august 2007 ingen rutemessige krysninger på stasjonen.
Rudstad stasjon kom i søkelyset i januar 2000 etter Åsta-ulykken, da nordgående tog angivelig skal ha kjørt ut fra stasjonen mot rødt utkjørssignal.


Aspergil.
En aspergil (eller aspergilium) er et hjelpemiddel som benyttes for å bestenke vievann. Den brukes særlig i katolsk liturgi, og finnes der i to grunnformer. Den opprinnelige form er rett og slett en kvast (ikke ulik en stiv feiekost men kortere) som dyppes i vievann og deretter slås i luften mot de personer eller den gjenstand som ønskes velsignet. En vanligere form for aspergil er en perforert hul kule med et kort håndtak. Når den dyppes i "aspersoriet" (et bøttelignende vievannskar som gjerne holdes av den ministrant som kalles asperferaren) fylles den raskt med vann, som så kommer ut når den rystes.
Noen aspergiler av kuletype rommer et reservoar for vievann i håndtaket, slik at det blir hendigere i bruk for eksempel ved husvelsignelser eller ved velsignelse av graver.


Petrografi.
Petrografi er læren om bergartene. Bergartene klassifiseres for det første som enten sedimentære, metamorfe eller erruptive. Disse hovedtypene av bergarter har så egne system for klassifikasjon. Bergartene består av mineraler som kan identifiseres ved hjelp av mikroskop eller røntgen-metoder.


Asperges.
Asperges er en seremoni der menigheten bestenkes med vievann forut for en katolsk messe, eller som et tidlig ledd under messens første del, Ordets liturgi (og trer i så fall i stedet for syndsbekjennelses-leddet og kyrie-leddet). Lignende seremoni finnes også i den ortodokse kirke og i noen andre kristne samfunn.
Redskapet som presten benytter for bestenkningen kalles aspergil (aspergillum), og vievannsbøtten som bæres med rundt kalles et aspersorium. Selve bestenkelseshandlingen blir av og til kalt aspersjon. Asperges kommer fra det latinske verbet aspergere, som betyr å bestenke.
Bestenkelsesriten ledsages med lesning eller sang fra Salme 51. Under påsketiden synges imidlertid "Vidi aquam" fra Salme 117.


Rena stasjon.
Rena stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Rena i Åmot kommune, 32 kilometer nord for Elverum og 56 kilometer sør for Koppang. Fra Rena stasjon til Oslo S er det 190,38 km.
Stasjonen åpnet i 1871 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar – Grundset ble forlenget. Rena var endestasjon for Rørosbanen fram til 1875, da banen sto ferdig til Koppang. Stasjonen ble i 1990 fjernstyrt fra togledersentralen på Hamar, men var igjen betjent med togekspeditør etter Åsta-ulykken og til Rørosbanens sikkerhetssystem var gjennomgått i 2002. Det var billettsalg på stasjonen til cirka 2004, men stasjonen er i dag ubetjent, og alle billetter må kjøpes på toget. Venterommet er tilgjengelig.
Rena hadde tidligere en omfattende godstrafikk av tømmer og papir fra Rena Kartonfabrikk, men omfanget er i dag minimalt. Stasjonens skiftetraktor ble inndratt på 1990-tallet, traktorens vognhall benyttes av Jernbaneverket.
Rena stasjon kom i søkelyset i januar 2000 etter Åsta-ulykken, da sørgående tog kjørte ut fra stasjonen og kolliderte med nordgående tog fra Rudstad stasjon ved grenda Åsta.


Ceroferar.
En Ceroferar (lat.: "cera" «voks» og "ferre" «bære») er i den katolske liturgi en ministrant som bærer et lys.
Ceroferarene gjør dette under inngangs- eller utgangsprosesjonene foran eller ved siden av den diakon eller ministrant som bærer evangelieboken og cruciferaren (som bærer prosesjonskrusifikset). Ved evangelieprosesjonen ledsager de evangeliaren til amboen og står ved siden av diakonen/presten under evangelieforkynnelsen. Ved den eukaristiske bønn er det også vanlig at ceroferarene knelende eller stående holder lysene.


Cruciferar.
En Cruciferar (krusifiks og lat. "ferre" «bære») er i katolsk liturgi en ministrant som bærer et krusifiks. Som regel er krusifikset på en lang stav og kan derfor løftes høyt. Det føres slik under gudstjenestens inngangs- og utgangsprosesjon, eller under andre prosesjoner som for eksempel begravelser.


Hulløya.
Hulløya (lulesamisk: "Ulli") er den største øya i Tysfjorden i Nordland. Øya ligger sørvest for Kjøpsvik i Tysfjord kommune. Hulløya har et areal på 22,1 km² og høyeste punkt er Veten på 675 moh. Hulløya hadde fire innbyggere i 2001.


Libriferar.
En libriferar eller bokbærer (lat. "liber" «bok» og "ferre" «bære») er i katolsk liturgi en ministrant som har som oppgave å se til at den celebrerende prest alltid får bragt til seg de rette liturgiske bøker til rett tid, gjerne oppslått på riktig side. Han kan også holde boken mens presten leser, og det kan da også forekomme at han kneler ned og bruker sitt eget hode som bokstøtte.


Aspersorium.
Et aspersorium er et bærbart bøttelignende kar som benyttes i katolsk liturgi ved bestenkelse av vievann.


Steinvik stasjon.
Steinvik stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved grenda Steinvik i Stor-Elvdal kommune og ble åpnet i 1875, to år før Rørosbanen stod ferdig. Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull og ble oppført i 1873. Bryggerhuset ved siden av stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix og ble oppført i 1874. Stasjonen ble avbemannet og nedgradert til holdeplass i 1985. Stasjonsbygningene ble solgt til private eiere. Etter 2002 stopper lokaltogene her bare ved henvendelse direkte til konduktøren. Fra Steinvik stasjon til Oslo S er det 203,8 km.
Fredning av stasjonen.
Steinvik stasjon ble fredet av Riksantikvaren i 2002 med begrunnelse i at stasjonen er et av de best bevarte anleggene fra sin periode. Fredningen omfatter stasjonsbygningen med eksteriør, godshuset med eksteriør og interiør, privétbygningens eksteriør og bryggehusets eksteriør og interiør samt et område rundt bygningene.


Albrekt av Mecklenburg.
Albrekt av Mecklenburg, Konge av Sverige og hertug av Mecklenburg, født 1338/1340, død i Bad Doberan i Mecklenburg-Vorpommern 31. mars eller 1. april 1412, begravd i Kloster Doberan.
Albrekt var konge av Sverige i tidsrommet 1363/1364–1389. Han ble avsatt i 1389, men abdisert formelt sett først i 1405. Han var sønn av hertug Albrekt II av Mecklenburg og den svenske prinsessen Eufemia Eriksdatter og var således den første tysker som ble konge av Sverige. Han var også hertug av Mecklenburg, medregent fra 1379 da faren døde og som regent fra 1384 da broren Henrik døde. Først i 1395 da Albrekt ble satt fri fra dronning Margaretas fangenskap kunne han personlig vende tilbake til Mecklenburg og gjenoppta styret der. Som herre av Mecklenburg er hans korrekte tittel fyrst "Albrecht III av Mecklenburg" og hertug "Albrecht II av Mecklenburg og Schwerin".
Albrekt blir svensk konge.
Albrekt var den andre sønnen til hertug Albrecht den store av Mecklenburg og den svenske kongen Magnus Erikssons søster Eufemia. Albrekt sto i tur som arvtager til den svenske kronen om Håkon og Magnus skulle dø.
Albrekt av Mecklenburg (venstre) med sin far (høyre), fra et maleri i "Mecklenburgkrøniken". Albert er den første svenske regent som er avbildet med de tre kronene.
Albrekt av Mecklenburgs kongelige segl
Bakgrunnen for opprøret mot Magnus Eriksson er en kuriøs historie: Sønn av Magnus, Håkon Magnusson, konge av Norge, lot sin far fengsle ettersom han ikke ville akseptere fredsforslaget ved Greifswald i 1361 da Magnus mente at de svenske sendebudene hadde overskredet sine fullmakter. I februar 1362 ble Håkon formelt valgt til svensk konge ved Morasteinen, men kort tid etterpå ble far og sønn forliket og styrte Sverige sammen. I samme periode ble det ført en kort krig mot Danmark og danskenes konge Valdemar Atterdag, men fredsforhandlingene ble påbegynt høsten 1362. Under disse forhandlingene valgte Håkon å ekte Valdemars datter Margareta. En anledning til dette kan ha vært for å få Skåne. Dog hadde de svenske stormennene på Håkons vegne allerede inngått en forlovelse med Elisabet av Holstein, en forlovelse som nå ble brutt. Stormennene protesterte og situasjonen eskalerte til et mer eller mindre åpent opprør. Selv den hellige Birgitta ga luft til sin misnøye mot Magnus. Som følge av dette ble flere av de ledende stormennene drevet i landflyktighet i 1363 av kong Magnus.
De forviste stormennene, med Bo Jonsson (Grip) i spissen, dro til nordlige Tyskland, henvendte seg der til hertug Albrecht den store av Mecklenburg og tilbød den svenske kronen til dennes sønn Albrekt den yngre. Albrecht den eldre gikk til slutt med på å la stormennene sitte i ved rikets råd om han støttet maktovertagelsen i Sverige. Tyskerne steg i land i Sverige med 1 600 mann, riddere, væpnere og svenner. De forflyttet seg nordover uten å møte større motstand og de tyskvennlige byene Stockholm og Kalmar ga seg uten større spill av blod. I november 1364 ble Albrekt en yngre hyllet i Stockholm. Magnus ble avsatt og rømte som så mange av hans forgjengere til Norge. Den 18. februar 1364 ble Albrekt formelt valgt til svensk konge ved Morasteinen. De stormenn som hadde stått bak maktovertagelsen ble belønnet med høye posisjoner av kong Albrekt.
I 1365 kom Magnus sammen med sønnen Håkon Magnusson tilbake til Sverige med en norsk hær samt en styrke av trofaste svensker. Ved Gata skog i nærheten av Enköping ble den norsk-svenske hæren beseiret av Albrekts tyske hær. Magnus ble tatt til fange av Albrekt.
Albrekt ble foruten sin far også støttet av flere nordtyske fyrster samt av hansabyene. På kong Håkons side stilte den danske konge Valdemar Atterdag seg. Albrekt og Mecklenburgerne fikk også en vanskelig motstaner i det svenske folket som mislikte den tyske innflytelsen. Deler av folket reiste seg og støttet Håkon, og for Albrekt ble forholdene kritisk da Håkon med hær la seg til ved Norrmalm ved Stockholm i 1371. Likevel klarte Albrekt ved hjelp av de svenske stormennene å forsvare sin stilling, men først etter at de hadde tvunget en erklæring av ham som økte deres innflytelse og samtidig minsket Albrekts egen makt. På dette viset kom en fred i stand hvor Magnus ble satt fri mot en drøy løslatelsessum som ble utbetalt til Albrekt.
Det svenske riket var nå delt. Riksråden hadde i 1371 sluttet fred med kong Håkon og han fikk hele Skara stift, mens resten av Sverige ble styrt av drotsen Bo Jonsson (Grip). Albrekt var fortsatt formelt sett Sveriges konge, men i praksis styrte han kun over Stockholm og noen kongsgårder.
Albrekt blir avsatt som svensk konge.
Albrekt var nå totalt avhengig av riksrådet og dets mektigste mann, drotsen Bo Jonsson (Grip), og alle Albrekts ulike forsøk på å sette en grense for stormennenes ekspansjon og voksende innflytelse på makten i Sverige ble forhindret.
Etter at Bo Jonsson (Grip) døde i 1386 gjorde Albrekt likevel et forsøk på opprettholde kongsmakten. Han ville gjøre seg til formynder for Bo Jonssons barn og enke Margareta Dume samt at han overveiet å redusere og inndra adelens gods. Mange stormenn begynte å kjenne seg truet av Albrekt. I Vadstenaklosterets diarium for år 1365 finnes opptegnelsen: «Da kom rovfuglene og slo seg ned på fjelltoppene, ty tyskerne tyraniserte landet i mange år.»
For å forhindre Albrekts planer om å redusere adelens gods og eiendommer vendte stormennene seg til dronning Margareta i Danmark med en bønn om hjelp. Albrakt dro over til Tyskland og skaffet seg en tysk hær mens Margareta lot danske soldater stige i land i Sverige. I slaget ved Åsle i februar 1389 i nærheten av Falköping ble Albrekt beseiret og Albrekt tatt til fange sammen med sin sønn Erik. Far og sønn ble slutt fri i 1395 mot det vilkår at de etter tre år enten å betale en dryg løslatelessum eller overlate Stockholm til Margareta. Som en følge av denne avtalen tok Margareta Stockholm i sin besittelse i 1398.
Albrekt tilbrakte drøyt seks år i Margaretas fangenskap, fra 24. februar 1389 til 26. september 1395. Da han igjen var fri bega Albrekt seg til Mecklenburg hvor han i 1384 etterfulgte sin bror Henrik som hertug. Hans tilhengere, de såkalte «vitalianerne», inntok Gotland og holdt seg der fram til 1398 da øya ble inntatt av Den tyske orden. Mot en større sum penger lot Albrekt og Den tyske orden Gotland igjen bli tilbakeført til den svenske riket, overlatt i 1408 til den nordiske unionskongen Erik av Pommern.
Albrekt døde i 1412 og ble gravlagt i klosteret Doberan i Mecklenburg.


Opphus stasjon.
Opphus stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Opphus i Stor-Elvdal kommune og ble åpnet i 1876, ett år før Rørosbanen stod ferdig. Stasjonen er ubetjent og lokaltogene stopper bare her ved henvendelse direkte til konduktøren. Fra Opphus stasjon til Oslo S er det 213,85 km.


Kjøpsvik.
Kjøpsvik (lulesamisk: "Gásluokta") er et tettsted og administrasjonssenteret i Tysfjord kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Tysfjorden.
Kjøpsvik har fergeforbindelse over Tysfjorden til Drag. Veiforbindelsen til E6 på Sætran i Ballangen ble åpnet i 1992.
En viktig bedrift i Kjøpsvik er Norcems sementfabrikk på stedet, tidligere Nordland Portland Cementfabrik. Sementproduksjonen startet i 1920 med råstoff fra et stort kalksteinsfelt som strekker seg nordover fra Kjøpsvik. I dag er sementfabrikken den nest største arbeidsplassen i Tysfjord.


Evenstad stasjon.
Evenstad stasjon er en holdeplass på jernbanestrekningen Rørosbanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Evenstad i Stor-Elvdal kommune og ble åpnet i 1934. Evenstad var betjent for ekspedering av passasjerer og gods fram til 1970, men har siden vært en ubetjent holdeplass. Stasjonsbygningen er revet, og holdeplassen består nå av et venteskur og to spor. Regiontogene stopper ved henvendelse direkte til konduktøren. Fra Evenstad stasjon til Oslo S er det 227,68 km.


Stai stasjon.
Stai stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved Stai i Stor-Elvdal kommune og ble åpnet i 1875, to år før hele Rørosbanen ble åpnet. Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull og ble oppført i 1873 og ble fredet av Riksantikvaren i 2002 med begrunnelse i å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifullt anlegg fra åpningen av Rørosbanen. Stasjonen er ubetjent og lokaltogene stopper bare her ved henvendelse direkte til konduktøren. Fra Stai stasjon til Oslo S er det 237,42 km.


Morten Jørgensen (forfatter).
Morten Jørgensen (født 7. mars 1954 i Trondheim) er en norsk forfatter, oversetter og musiker.
Morten Jørgensen var frontfigur i new wave-bandet Lumbago og i powerpunk-bandet Morten Jørgensen og Spekkhoggerne. Før Lumbago ble dannet, i perioden 1976-1979, hadde han flere musikalske prosjekter, blant annet forgjengeren Bygeriljaen Lumbago og blues/reggae-bandet The South State Blue Masters.
Morten Jørgensen debuterte som forfatter i 1984 med "Skyggebrev fra Bungalow 33". Han har fått utgitt fem bøker, skrevet sangtekster og gjendiktet tekster for radio og scene, oversatt skuespill for blant annet Nationaltheateret og Riksteateret, skrevet en rekke bokanmeldelser og artikler, spilt våpenhandler i kortfilmen "Pistolklubben" av Thomas Robsahm m.m. Jørgensen arbeider som dvd- og fjernsynsoversetter for ulike oppdragsgivere, der han som regel oversetter under psevdonym for å skille dette fra sin egen kunstneriske virksomhet. Morten Jørgensen skriver sporadisk artikler i pressen om ulike temaer.
Jørgensen har opp gjennom årene vært engasjert innen ulike samfunnsområder. I studentopprørets sluttfase var han en av forgrunnsfigurene og overtok bl.a. formannsklubben i Universitetet SV, Oslo, etter Gerd-Liv Valla i 1974 og ledet SVs valgkampkontor i 1977. I 1977-78 brøt han imidlertid helt med marxismen og venstresiden og har siden vært politisk uavhengig.


Åge Åleskjær.
Aage Martin Åleskjær (født 1. april 1950 i Sarpsborg) er pastor og gründer av Oslo Kristne Senter som en gang var Norges største frikirkelige menighet, men som nå er kraftigt redusert i medlemsantall.
Han har utgitt flere bøker, blant annet "Fullstendig frihet" fra 2004 og "Nå taler han fra himmelen", og CD-en "Åge synger".
Bakgrunn.
Åleskjær har lærerskoleeksamen fra 1971. Han ble predikant på heltid i 1976 og begynte som medarbeider i Sarons Dal. Her var han blant annet rektor for Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt. Han har tilsammen 14 års bakgrunn i pinsebevegelsen, spesielt det som omtales som «fornyelsen av pinsevekkelsen» og som blant annet gikk ut fra Sarons Dal og Aril Edvardsen. I 1984–1985 studerte Åleskjær ved Rhema Bible Training Center i Tulsa i Oklahoma i USA. Der ble han klar over alle de nye menighetene som hadde sett dagens lys i kjølvannet av den karismatiske vekkelsen i USA og andre land.
Under studieoppholdet på Rhema, gikk han jevnlig til Gudstjeneste i Victory Christian Center, hvor Billy Joe Doughtery var pastor. Etter endt studieopphold returnerte han til Oslo og stiftet Oslo Kristne Senter som tidligere telte i overkant av 3000 medlemmer, men som nå er gått ned til rundt 300 medlemmer.
Han har startet Grunnskolen Oslo Kristne senter som er en godkjent privat skole med elever fra 1.- 10. trinn. Grunnskolen Oslo Kristne Senter er en privatskole med godkjenning av Kirke, Utdanings- og Forskningsdepartement juli 1993.
Åleskjær startet også Bibelskolen Oslo Kristne Senter som har 2 linjer med godkjenning for 140 elever.
Han er far til filmskaperen David Åleskjær.
Kritikk.
Åleskjær har de siste årene møtt en del motstand fra konservative kristne kretser i Norge på grunn av sitt nådebaserte budskap. I det legger han en bibeltolking som er tettere på tradisjonell luthersk kristendom enn det som er vanlig i såkalte trosmenigheter. Troen alene frelser mennesket, mennesket trenger ikke forbedre seg for å bli frelst og at Gud ikke holder syndene opp mot noe menneske etter Jesu død og oppstandelse fordi Gud har forsonet seg med hele verden, det er ikke lenger syndene (i flertall) som skiller mennesket fra Gud men at det kun er én synd som skiller mennesket fra Gud, og det er at de ikke tror på Jesu død og oppstandelse.
Kritikken går også ut på selve inndelingen av Bibelen, den må leses på rett måte. "Hvem skriver, hvem er det skrevet til og i hvilken tid er det skrevet." Dette mener Åleskjær er viktig, blant annet kunne Jesus si noe til jødene som ikke har relevanse for oss i dag, og at apostelen Paulus fikk direkte åpenbaringer fra Jesus om evangeliet til hedningene, og at problemet til de første kristne var at de dro med seg jødisk kultur inn i sin forkynnelse og derfor ble evangeliet vanskelig for hedningene å ta imot.
Åleskjærs forkynnelse om de 10 bud som rettesnor er erstattet av kjærlighetsbudet, "Du skal elske din neste som deg selv" for "Den som elsker sin neste har oppfylt loven" og at Jesus selv oppfylte loven og introduserte en ny lov etter sin oppstandelse, Kjærlighetens lov.Derfor er de 10 bud overflødig for kristne i dag.
I 2003 anbefalte han menigheten å kaste to av hans tidligere bøker («Storme himmelen» og «Åndelig krigføring») på grunn av at de var utgått på dato. Han mente at han var på feil teologisk spor da han skrev bøkene og at de var en del av en aggressiv trosforkynnelse med fokus på såkalt «åndelig krigføring».


Lumbago (band).
Lumbago var et norsk new wave-band som eksisterte fra 1979 til 1984.


Eivind Rølles.
Eivind Rølles (født 15. mars 1959), er mest kjent for sin tid i popduoen The Monroes, der han jobbet sammen med Lage Fosheim. Han var før dette medlem i bandene Broadway News og PVC.
Han har vært repertoar- og innspillingssjef og markedssjef i de multinasjonale plateselskapene BMG og EMI og jobber i dag i firmaet Impress. I tillegg opptrer han med sitt band The Fabulous Couldhavebeens.


Lage Fosheim.
Lage Fosheim (født 5. februar 1958) er en norsk platepromotør og musiker, mest kjent for sin tid i popduoen The Monroes sammen med Eivind Rølles. Før tiden i The Monroes var han medlem i bandene Broadway News og Tre Små Griser. Lage Fosheim er bror av skuespillerinnen Minken Fosheim.


Tranøy fyr.
Tranøy fyr (Fyrnummer 719500) ligger på Stangholmen like utenfor halvøya Tranøya i Hamarøy kommune i Nordland, ca. 3 km fra tettstedet Tranøy. Fyret er landfast med ei støpt gangbru fra holmen til fastlandet.
Fyrstasjonen ble opprettet i september 1864. Den første fyrlykta var plassert på taket av fyrvokterboligen. Fyrtårnet er et 27,3 meter høyt støpejernstårn som ble flyttet til Tranøy fra Moholmen fyr utenfor Kabelvåg i 1936. Tårnet ble opprinnelig bygd i 1914. Tranøy fyr ble automatisert i 1986 og avfolket 5. juni 1991.
Siden sommeren 1993 har Tranøy fyr vært drevet som turistanlegg.
Natt til 13. september 1941 ble hurtigruten DS «Barøy» senket av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest for Tranøy fyr. Anslagsvis 112 mennesker omkom.


Ulf Ekman.
Ulf Gunnar Ekman (født 8. desember 1950 i Göteborg, Sverige) er grunnlegger og pastor i menigheten Livets Ord i Uppsala, Sverige. Han er utdannet Cand. theol. og cand. fil..
Ulf Ekman er vert for programmet «Another Day Of Victory» som sendes på blant annet GOD TV.


Troens Bevis Verdens Evangelisering.
Troens Bevis Verdens Evangelisering eller bare Troens Bevis, er en internasjonal misjonsstiftelse, som ble etablert i 1965 av Aril Edvardsen. Sønnen Rune Edvardsen tok over ledelsen i januar 2007. Stiftelsen holder til på eiendommen "Sarons Dal", i Kvinesdal. I år 2006 mottok Troens Bevis ca. 34 millioner kroner i gaveinntekter.
Troens Bevis gir økonomisk støttet til 808 innfødte misjonærer i en rekke land. Som ledd i å misjonere (verdensevangelisering), utgir de kristen litteratur på flere ulike språk og produserer programmer for lokalradio og tv. Tv-programmene sendes over satellitt til Europa og Asia samt på internett (web-tv). Hvert år gjennomføres store evangeliseringskampanjer i Afrika og Asia. Troens Bevis driver sosialt hjelpearbeid, særlig i Afrika. Hvert år fullfører flere titusen brevkurset "Det Nye Liv", som finnes på 50 ulike språk.
Erling Borgen har lagd dokumentarfilmen "Himmelen Revner", om Aril Edvardsen og Troens Bevis.
Historie.
Aril Edvardsen fikk våren 1960 det han beskriver som en åpenbarelse fra Gud: «"...Din livsoppgave skal være verdensvid evangelisering gjennom nasjonale vitner og gjennom nasjonale kirker".»
I 1965, ble "Troens Bevis Verdens Evangelisering" grunnlagt og eiendommen i "Sarons dal" kjøpt. Første trinn av misjonsskolen ble bygget uten startkapital. Men på grunn av frivillige gaver var bygget gjeldfritt da det noen måneder senere stod ferdig.
Verdensevangelisering.
Troens Bevis driver et stort misjonarbeid, og har delvis anvendt utradisjonelle metoder for å nå sitt mål verdens evangelisering. Brevkurs, radio, satellitt-TV og internett har være effektive evangeliseringsmetoder. Troens Bevis radio og TV-sendinger når daglig ut med evangeliet til 200 land. Troens Bevis har fra oppstarten satset på å skolere nasjonale vitner, som har fått utdannelse som pastorer og misjonærer.
Miracle Channel.
Satellittkanalen Miracle Channel, vanligvis omtalt som "Miracle", sender daglige TV programmer fra Sarons Dal og dekker området fra Grønland i vest til Kinas grenser i øst. Fra 2010 er det sendt på to satellitt nettverk samtidig, og kanalen kunne sees av 97 prosent av husstandene til over 300 000 millioner arabere. Programmene streames på Internett. Særlig fra muslimske land har responsen vært stor. De fleste henvendelsene har kommet fra de mest restriktive muslimske landene. I 2009 mottok Troens Bevis 120 000 seerhenvendelser fra muslimer.
Kampanjer.
Kampanjer er større arrangement som samler store folkemengder. Vanligvis søker tusenvis frelse gjennom kampanjene. De senere årene har det vært kampanjer i India, Senegal, Burundi, Tanzania og i Uvira i Kongo.
Rune Edvardsens to "konsertkorstog" (kampanjer) i India i 2006 samlet 110 000 hinduer, 40 000 oppfølgingskort ble samlet inn under møtene. Og 8 000 brevkurs ble delt ut.
Troens Bevis har beregnet at Rune Edvardsens korstog i India siden 2001 har resultert i at over 100 nye menigheter har blitt startet, og at et sted mellom 200 000 og 300 000 mennesker har søkt frelse.
Opplæring av nasjonale vitner.
Personlig opplæring av nasjonale vitner for å bringe evangeliet ut til deres egne, er et av satsningsområdene. I 2006 ga Troens bevis økonomisk støtte til 808 innfødte misjonærer, som kjenner sitt lands kultur og språk, og som evangeliserer nye stammer og folkeslag.
Litteratur.
Trykking og utgivelse av Bibler og nytestamenter på flere ulike språk er en del av virksomheten. Disse deles ut gratis.
Brevskoler.
"New Life School" eller "Det nye liv", ofte omtalt som "Verdensnettet", er en online brevskole på internett, på arabisk, kinesisk, russisk, engelsk, tysk, fransk, ungarsk, bulgarsk og norsk. Det gis en grunnleggende innføring i hva Bibelen lærer om Jesus og den går i dybden på det å leve livet som en kristen (troende). De ti første månedene av 2006 ble det registrert 224 561 nye brevskoleelever.
Troens Bevis driver 16 brevskoler i tre verdensdeler. I Europa, i Kvinesdal (Norge), Minsk (Hviterussland), București (Romania), Moskva (Russland) og i Stockholm (Sverige) Arabisk oppfølging for tv kanalen "Miracle". I Afrika, i Bujumbura (Burundi), Goma (Kongo), Bukavu (Kongo), Blantyre (Malawi), Ibadan (Nigeria), Kigali (Rwanda) og i Khartoum (Sudan). I Asia, i Lahore (Pakistan), Manmad (India), Panditavilluru (India) og i Chennai (India). Høsten 2010 hadde over 5,5 millioner mennesker fulgt "Det nye liv", som er oversatt til nærmere 50 språk.
Karis Misjon.
Gjennom foreningen "Karis Misjon" får fattige og nødlidende hjelp.
"Babycare senter" i Kairo, Egypt, er for fattige muslimske mødre med underernærte og syke barn.
Barna får legetilsyn, medisiner og næringstilskudd. Mødrene blir opplært i ernæring og hygenisk stell av babyer. Senteret er like mye til for mødrene, som for barna.
"Betsaida-senteret" ligger i Kongo, i Egypt. Senteret har mellom 20 og 30 gutter som får utdannelse og tilsyn.
Dina-stiftelsen.
Dina-sentrene er hjem for misbrukte jenter og gutter som tidligere har vært barnesoldater i Kongo. Senteret har omtrent 90 jenter og gutter som får mat, utdannelse og medisinsk behandling. Et nytt senter for mishandlede kvinner og deres barn er under oppførelse.
Stiftelsen er oppkalt etter Dina, en av de første som fikk hjelp. Hun ble mishandlet og voldtatt av en gjeng soldater i 2003. Soldatene drepte faren, slo moren helseløs, tok den lille jenta med seg. Dina var 2 år gammel, da dette skjedde.
Fred og forsoning.
Aril Edvardsen deltar på dialogkonferanser for å skape fred og vennskap mellom religiøse og politiske ledere i mange konfliktområder.
Bibel og Misjons Instituttet.
Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt ble grunnlagt av pioner, evangelist og misjonær Aril Edvardsen i 1968 med målet: å utruste Guds folk til arbeid for Hans rike.
I 1965, ble eiendommen i "Sarons dal" kjøpt. Planlegging og bygging av en bibelskole begynte straks. Uten startkapital begynte byggingen av misjons og bibelskolen. 12. desember 1967 var første byggetrinn ferdigstilt og gjeldfritt, takket være frivillige gaver. I november 1968 ble skolen innviet. Første året var det 26 elever, en av dem var Hans Svartdahl. Flere av de senere elevene har blitt markante kristenledere, blant annet Hallvard Hasseløy, Leiv Holstad, Richard Gunning, Peter Karangu og Richard Lundgren.
I september 2008 overleverte Aril Edvardsen stafettpinnen videre til Anne og Stephan Christiansen som er kjent fra Jesus Revolution, Jesus Church, Ny Generasjon og Jesus Kvinner. Bibelskolen ble da flyttet til Oslo.
Stevner og konferanser.
I Sarons Dal, Kvinesdal, er et ferie og fritidssenter oppbygd, hver sommer samles tusener av kristne fra ulike kirkesamfunn til "Sommerstevnet".
Ungdomsstevnet "Jesus to the Nations" samler hvert år ungdommer til mobilisering for misjon.
Troens Bevis Magasin.
Troens Bevis Magasin er et månedlige magasin, som formidler arbeidet til Troens Bevis. Det har frivillig kontingent. I 2007 var magasinet inne i sin 47. årgang.
Eksterne lenker.
Troens Bevis Verdens Evangelisering


Aril Edvardsen.
Aril Snorre Edvardsen (født 15. november 1938 i Kvinesdal, død 6. september 2008 i Mombasa i Kenya) var en norsk predikant, evangelist, pinsevenn og leder for den økumeniske misjonsstiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering som han stiftet i 1965.
Edvardsen døde den 6. september 2008 under en reise til Mombasa i Kenya. Han ble 69 år gammel.
Kall til evangelist.
Umiddelbart etter sin radikale omvendelse i 1956, begynte Edvardsen sin søken etter apostolisk kristenliv, slik han fant dette presentert i Bibelen. Våren 1960 mente han at han var kallet av Gud til å starte en verdensvid evangelisering; «Din livsoppgave skal være verdensvid evangelisering gjennom nasjonale vitner og gjennom nasjonale kirker»
I 1964 ble første sommerstevne avholdt i Sarons Dal i Kvinesdal. Han etablerte misjonssenter her. I 1966 tar Edvardsen i bruk radio i evangeliseringen. I 1979 ble programmene kringkastet på 60 stasjoner i fire verdensdeler og dekker 80 land. På 1980-tallet startet TV-eventyret i Sarons Dal. I dag når de 200 millioner mennesker 24 timer i døgnet.
Som misjonspredikant besøkte han de fleste land i verden. Særlig var han mye i Afrika og India. Edvardsen ble gjennom sin over 40 år lange tid som forkynner en av Norges mest kjente predikanter.
Fred, forsoning og evangelisering.
Aril Edvardsen gjorde et omfattende arbeid for fred og forsoning, og dette brakte han i kontakt med ledere for andre religiøse retninger i land hvor han hadde sine møter. Han har deltatt på dialogkonferanser for å skape fred og vennskap mellom både religiøse og politiske ledere i mange konfliktområder.
Kontroverser og kritikk.
Edvardsen var fra 1970-tallet pinsebevegelsens mest sentrale figur i Norge og markant ved sitt konservative teologiske ståsted. De siste årene endret han imidlertid sin teologiske stil noe. Han ble av noen kritisert for en uttalelse om at omvendte muslimer ikke trenger endre sin oppfatning om profeten Muhammed selv om de har blitt kristne. Kritikken gikk spesifikt ut på at han utviklet en form for religionblanding som i denne henseende plasserte ham utenfor sentral kristen tro.
I 1974 var Edvardsen den første pinseleder som slapp en katolsk prest opp på talerstolen. Dette var kontroversielt, særlig i pinsekristne kretser, fordi den katolske kirke ikke var regnet som «rettroende».
Sommeren 2004 gikk han, sammen med pastor Åge Åleskjær fra Oslo Kristne Senter, hardt ut mot politikeren Carl I. Hagens tale i Levende Ord samme sommer. Han pekte spesielt på Hagens negative karakteristikk av profeten Muhammed. Også Mellomkirkelig råd ved generalsekretær Olav Fykse Tveit tok et initiativ for felleskirkelig engasjement mot islamofobi og islamhets.
Edvardsen høstet også betydelig kritikk fra kristent hold da han i april 1998 møtte palestinernes daværende president Yasser Arafat og ensidig ba ham om unnskyldning for «all undertrykkelse». I tillegg til kritikken opplevde Edvardsen etter dette også en betydelig svikt i pengegavene fra kristent hold.
Han har også møtt andre sider i konflikten, deriblant Shimon Peres, og ledere fra andre land i regionen.
Politikk.
Edvardsen sa at han aldri stemte Arbeiderpartiet (Ap) ved noe valg, men at Kristelig Folkeparti (KrF) alltid fikk hans stemme – bortsett fra ved siste kommunevalg, da han stemte på Senterpartiet av lokale grunner. Men han la ikke skjul på at han så positivt på et samarbeid mellom KrF og Ap. Han deltok de siste år på flere fredskonferanser mellom ulike religiøse og politiske ledere rundt om i verden.
Bokutgivelser.
Han utga over 50 bøker vedrørende tro, samfunn, kristendom og forkynnelse. Hans første bok kom ut i 1964 og hadde tittelen "Med Apostlenes gjerninger som forbilde". En av hans mest kjente og kjøpte bøker er "Jobs Gud", som ble utgitt første gang i 1967. Hans mest kontroversielle bok er nok "Falne guder og den nye verdensordning", som kom første gang i 1992 (på Logos Forlag). Boka var ment å ta et oppgjør med sekulære ledere, moderne livsfilosofer og deres ideologier. Boka vakte en del oppsikt og harme i akademiske kretser da den kom.
I disse bøkene søker Aril Edvardsen etter menneskehetens opprinnelse og trekker paralleller mellom Bibelens beretninger og vitenskapen.
I 2004 utgav forfatteren Håvard Rem biografien: "Aril Edvardsen – Et selvopplevd portrett".


Muhammed Rafiq Tarar.
Muhammed Rafiq Tarar (født 2. november 1929) var president i Pakistan fra 1. januar 1998 til 20. juni 2001.
Under Pakistans uavhengighetskrig i 1947 så var Rafiq Tarar frivillig nødhjelpsarbeider i flyktningleirer satt opp av "Muslim Students Federation", for flyktninger som kom fra India til Pakistan.


Milorg-baser i det okkuperte Norge.
Milorg-baser i det okkuperte Norge ble opprettet i de siste dagene av andre verdenskrig. Basene ble brukt for å ta vare på folk som måtte gjemme seg for å unngå tvangsmobilisering. Konseptet med baser inne i det okkuperte Norge kom fra sjefen for operasjonskontoret ved FO IV i London, major Jens Henrik Nordlie. Planene inkluderte 5 baser som alle skulle være i avsidesliggende og utilgjengelige strøk, helst med stor avstand til tyske troppekonsentrasjoner. For å lette forsyningssituasjonen var det nødvendig å kunne motta forsyninger luftveien.
Basen "Bjørn" ble tidlig delt i to nærliggende baser, Bjørn West og Bjørn East.
Bare Elg og Bjørn West ble realisert i sin helhet. Oppbyggingen av Varg var underveis, mens de andre ikke ble realisert før tyskernes kapitulasjon.
Mannskaper skulle i basene få opplæring i geriljakrig og annen militær utdanning. Instruktørene ble kalt «UK-karer» og kunne komme fra Kompani Linge.
Sommeren og høsten 1944 fikk de allierte frigjort endel flykapasitet og en omfattende dropptjeneste ble satt i gang. Basene som var under oppbygging trengte store mengder våpen, uniformer og annet utstyr. Med ledig kapasitet og Eureka-stasjoner inne i Norge kunne materiellet flys inn på natten og droppes med stor nøyaktighet.
Basene som nådde operativ status ble begge utsatt for tyske angrep. Basen Bjørn West var i kamp over seks dager før styrkene rev seg løs. Mannskaper fra basen Elg som var på kurs i Eggedal ble angrepet og det kom til skuddveksling.
Fra to oversikter datert 10. og 15. mars 1945


Tolvan Big Band.
Tolvan Big Band (etablert i Malmö, 1979) er et svensk jazzorkester, et av Europas mest anerkjente sådan.
Allerede i 1983 ledet initiativtaker Helge Albin bandet til internasjonale konserter og utgivelser; Montreaux Jazz Festival avstedkom utgivelsen "Montreaux and More" (Dragon, 1983) som endatil fikk Gyllene Skivan samme året; fra festival i Wien laget man dokumentarprogram for riksdekkende fjernsyn. Samarbeid med Dizzy Gillespie og Michael Brecker ble også gjennomført.
Andre utgivelser er "Tommy Körberg & Tolvan Big Band" (1985),
"David Liebman & Tolvan Big Band – guided dreams" (1985),
"Tolvan Big Band plays the music of Helge Albin" (1997), og
"A walk in the centerpoint". Flere av disse har inneholdt komposjoner av bandets medlemmer.
Besetningen i senere tid har inkludert


Manuel Vázquez Montalbán.
Manuel Vázquez Montalbán (født 19. juni 1939 i Barcelona, Spania, død 18. oktober 2003 i Bangkok, Thailand) var en spansk forfatter, lyriker og journalist.
Som opposisjonell journalist og medlem av det katalanske kommunistpartiet satt Motalbán under Francisco Francos diktatur i fengsel for regjeringsfiendtlig aktivitet på 60-tallet.
Han debuterte som lyriker i 1967, skrev et tyvetalls romaner og hadde en enorm produksjon av artikler, essays, biografier og sakprosa om blant annet politikk, historie, litteraturkritikk og mat. Utenfor hjemlandet er han likevel først og fremst kjent for kriminalromanene om privatdetektiven Pepe Carvalho. Montalbán er oversatt til et mer enn tyve språk, og har mottatt en rekke internasjonale priser for sitt forfatterskap.
Montalbán døde på Bangkok Internasjonale Flyplass 18. oktober 2003 etter å ha fått hjerteinfarkt under en mellomlanding på vei fra Sydney, Australia til Madrid.
Trivia.
Montalbán var, som sin romanhelt Carvalho, en kjent gastronom. Enkelte av bøkene hans inneholder også matoppskrifter.


Sidevåpen.
Sidevåpen er et våpen som blir tildelt en soldat, antiterror tjenestemann eller en taktisk politimann til å ha som sekundærvåpen, skjult eller synlig.
Formål.
Sidevåpenet er for å raskt kunne avfyre ild på kort hold, og fungerer også som erstatningsvåpen hvis hovedvåpen skulle svikte. Enkelte våpenprodusenter produserer hylstre til sidevåpen som kan festes til et snikskyttergevær slik at hendene til snikskytteren aldri er langt ifra sidevåpenet, skulle vedkommende bli overrasket på nært hold.
Typer.
Våpenet er normalt en revolver eller semi-automatisk pistol. En moderne soldat pleier å ha et taktisk maskingevær som hovedvåpen og en semi-automatisk pistol som sidevåpen. Det offisielle sidevåpenet i USA er (Amerikansk våpenkode M9), mens det i Norge er GLOCK 17.
Design.
Et sidevåpen skal være kompakt, lett, og uten skarpe kanter som vanskeliggjør trekning opp og ned av hylsteret.


Kikutstua.
Kikutstua er en betjent turisthytte i Nordmarka ved Oslo, eid av Skiforeningen. Stua ligger 344 moh, på nordsiden av Bjørnsjøen. Like nord for stua ligger Kikuttoppen, et av Nordmarkas høyeste punkt.
Nordmarka i Oslo har i over hundre år vært et yndet mål for skiløpere og fotturister på egenpreparerte løyper og skogsstier. I starten sto de fastboende på gårdene i marka for bevertning og innlosjering av turistene. Etterhvert ble trafikken så stor at Skiforeningen så behov for et eget serverings- og overnattingssted syd i marka.
Godseier Harald Løvenskiold stilte en tomt ved Bjørnsjøen til disposisjon, og i 1926 var Kikutstua ferdigbygget. Stua har hele tiden vært i Skiforeningens eie og drives av et bestyrerpar.
I dag har syklistene i stor grad overtatt for turister til fots. Skogsdriften i marka finansierer vedlikeholdet av et godt utbygd skogsbilveinett, som gjør marka populært både til trening og rekreasjon. Et godt samarbeid mellom Skiforeningen og Løvenskiold Skog har samtidig gjort at det i dag er laget traseer for skiløyper som krever lite snø før løypene blir bra.
Kikutstua er et populært overnattingssted, med 40 sengeplasser og servering.


Lunds Tivoli.
a>en «No limit», en av attraksjonene ved det omreisende Lunds tivoli i 2010.
Lunds Tivoli er et norsk omreisende tivoli med rundt 60 ansatte. Tivoliet er Skandinavias eldste og ble etablert av Håkon Jæger Lund i 1895. Lunds Tivoli ledes i dag av Aasmund Lund, fjerde generasjon i Lund-familien. Lunds Tivoli har tre avdelinger og besøker messer og festivaler over hele Skandinavia med attraksjoner som berg- og dalbaner, pariserhjul og karuseller. Lunds Tivoli eier og driver også Hamar Mart´n og Kongeparken ved Stavanger.
Tivoliet turnerer i Norge om sommeren, mens drar ellers i året andre steder i verden. Det har besøkt blant annet steder som Japan, Dubai, Australia og Irland.


Kikut.
a> mot sør, sett fra Kikut.
Kikut er en ås midt i Nordmarka i Oslo kommune. Høyeste punkt er Kikuttoppen (612 moh.), som er Oslos fjerde høyeste topp. Her er det fantastisk utsikt spesielt om en går litt nordover langs Kikuthøgda.
På sydsiden av Kikut, ved Bjørnsjøen, ligger Kikutstua (350 moh.).


Aserbajdsjans flagg.
Aserbajdsjans flagg består av tre horisontale linjer i fargene blå, rød og grønn med en hvit halvmåne og en åttetagget stjerne midt på den røde linjen. De åtte taggene på stjernen representerer de åtte grenene av det tyrkiske folket og tyrkerne er også symbolisert ved den blå fargen. Den grønne fargen representerer islam og den røde står for framgang og utvikling. Flagget ble offisielt tatt i bruk 5. februar 1991. Et lignende flagg var også i bruk sent på 1910-tallet, fram til Aserbajdsjan ble annektert av Sovjetunionen.
Under Sovjet-perioden hadde Aserbajdsjan fire forskjellige flagg. Fra 1921 til 1937 et rødt med de kyrilliske bokstavene "ССРА" ("SSRA") i gull i det øvre venstre hjørnet. Deretter fikk flagget hammer og sigd og bokstavene ble byttet til "AzSSR" skrevet med latinske bokstaver. I 1940 ble de latinske bokstavene byttet ut med de kyrilliske "АзССР" ("AzSSR"). Den siste utgaven av flagget ble vedtatt 7. oktober 1952 og var rødt med en tynn blå stripe nederst. Bokstavene ble fjernet, i stedet ble omrisset av en stjerne plassert over hammeren og sigden.


Litterær modell.
Litterær modell er et virkelig menneske som er brukt som forbilde for en person i et litterært verk.


Akt.
Blyanttegning av kvinne, av Lovis Corinth
Akt er i billedkunsten betegnelse på en fremstilling i tegning, grafikk, maleri, skulptur eller fotografi av et nakent menneske, eventuelt dekket på utvalgte steder med fikenblad eller et sjal.
Som sjanger er det vanlig å regne at den oppsto under eller like før renessansen. Det må bemerkes at både folkene i midtøsten, det gamle Egypt og den hellenistiske kulturen hadde et noe annet forhold til klær enn middelalderens.
De første aktbildene fremstilte ofte motiver fra gresk gudeverden eller Adam og Eva. Kunstnerne var klar over behovet for å studere menneskekroppen for å kunne fremstille den riktig også med klær, men også at det brede publikum ikke ville se på en slik virksomhet som moralsk høyverdig - derfor kompromisset.
Akt er i dag en del av utdanningen i tegning og maling på alle kunstskoler. Der skilles mellom kroki ("croquis" på fransk) som er raske skisser, studier og ferdig utarbeidede bilder.
Mange av kunsthistoriens mest kjente verk er aktfremstillinger.


Angolas historie.
De tidligste innbyggerne i Angola var khoisan-jegere og -samlere. De ble stort sett erstattet av bantu-stammer under bantu-migrasjonene. I dagens Angola slo Portugal seg ned i 1483 ved Kongo-elven, hvor kongedømmet Kongo, Ndongo og Lunda eksisterte. Kongostaten strakte seg fra dagens Gabon i nord til Kwanza i sør. Portugal etablerte i 1575 en portugisisk koloni ved Luanda basert på slavehandel. Portugiserne tok gradvis kontroll over kyststripen i løpet av det 16. århundre gjennom en serie avtaler og kriger. De dannet kolonien Angola. Nederlenderne okkuperte Luanda fra 1641-48, noe som gav en oppsving for antiportugisiske stater.
Kolonitiden.
Dronning Nzinga i fredsforhandlinger med den portugisiske guvernøren i Luanda, 1657.
Det egentlige Angola og hele kystlinjen av det som nå utgjør landet med samme navn, ble utforsket av Diogo Cão i 1482 og de tre påfølgende årene. Da portugiserne først landet på det som nå er det nordlige Angola i 1482, traff de på kongedømmet Kongo som strakte seg fra dagens Gabon i nord til Kwanza-elven i sør. Mbanza Kongo, hovedstaden, hadde en befolkning på 50 000 innbyggere. Sør for dette var det forskjellige stater, hvor kongedømmet Ndongo, styrt av ngolaen (kongen), var det mest betydningsfulle. Dagens Angola har hentet sitt navn fra kongen av Ndongo.
Portugiserne etablerte seg på vestkysten av Afrika mot slutten av det 15. århundre. Diogo Cão nådde elven Kongo i 1482. Han satte opp en steinvarde ved elvens munning og gav elven navnet Rio do Padrão. Han etablerte vennlige relasjoner med de innfødte som rapporterte at landet var underlagt en stor monark, Manikongo eller Kongos herre, som bodde ved Mbanza Kongo. Den første guvernøren som ble sent til Angola var Paulo Dias de Novais, et barnebarn av Bartolomeo Dias, som underla seg regionen sør for Kwanza nesten så langt som til Benguela.
Portugiserne brukte ikke lang tid på å gjøre seg innflytelsesrike i landet. Gonçalo de Sousa ble sendt som en formell utsending i 1490, og de første misjonærene gikk inn i landet i hans følge. Kongen ble kort tid etter døpt, og kristendom ble nominelt etablert som den nasjonale religionen. I 1534 ble en katedral grunnlagt ved Mbanza Kongo (som fikk det nye navnet São Salvador), og i 1560 ankom jesuittene med Paulo Dias de Novais.
Byen Luanda ble grunnlagt i 1576, Benguela i 1617. Portugiserne etablerte snart kontroll over disse havnebyene og tok gradvis kontroll over kyststripen i løpet av det 16. århundre ved en serie avtaler og kriger. I 1627 ble biskopens sete flyttet til São Paulo de Luanda, og São Salvador ble mindre viktig.
Om landets rikdommer etterlot portugiserne seg de mest glødende og utrolige beretninger. Men det ble på denne tiden herjet av invasjon av kannibaler (bangala) fra det indre av landet, og portugisisk innflytelse gikk gradvis nedover. Fra 26. august 1641 til 21./24. august 1648 tvang en nederlandsk okkupasjon av kystområdene (under en guvernør av "nederlandsk Vest-Afrika") portugiserne inn i innlandet. Oppmerksomheten til portugiserne ble nå vendt særlig mot de sørlige distriktene av Angola. I 1648 tok portugisiske styrker basert i Brasil tilbake Luanda og satte i gang en militær erobring av Kongo og Ndongo-statene som endte med portugisisk seier i 1671. Ngola Nzinga fortsatte å gjøre motstand mot Portugal fra høydene i Matamba til hun døde i 1683. Full portugisisk kontroll av de indre områdene skjedde ikke før begynnelsen av det 20. århundre.
Før «kappløpet om Afrika» begynte i 1884, eide portugiserne ingen fort eller bosetninger ved kysten bord for Ambriz som først ble okkupert i 1855. Ved São Salvador fortsatte portugiserne å utøve innflytelse. Den siste av de innfødte prinsene som hadde reell autoritet var kjent som Dom Pedro V. Han ble plassert på tronen i 1855 med hjelp av en portugisisk styrke og hersket i over tretti år. I 1888 ble portugisiske innbyggere stasjonert ved Salvador og kongene i Kongo ble pensjonert fra styresmakten.
I 1884 inngikk Storbritannia som frem til da hadde nektet å anerkjenne at Portugal hadde territoriale rettigheter nord for Ambriz, en avtale som anerkjente portugisisk suverenitet over begge breddene av den nedre Kongo-elven, men avtalen ble ikke ratifisert da den møtte motstand i England og Tyskland. Avtaler med fristaten Kongo, Tyskland og Frankrike i 1885–1886 fastsatte grensene for provinsen, med unntak av i sørøst, hvor grensene mellom Barotseland (nordvest i Rhodesia) og Angola ble fastsatt av en britisk-portugisisk avtale i 1891 og voldgiften som ble gitt av kongen i Italia i 1905.
Avskaffelsen av den eksterne slavehandelen viste seg å være svært skadelig for handelen fra havnene. Fra 1860 og fremover ble landbruksressursene i landet utviklet med økende energi, et arbeid hvor brasilianske handelsmenn førte an. Etter den endelige delingen av Afrika blant de europeiske maktene, la Portugal ned mye energi i å utnytte Angola og hennes andre afrikanske eiendeler. Men sett i forhold til landets naturressurser, har utviklingen av landet gått tregt.
Slaveri og slavehandel fortsatte å blomstre i det indre av landet i de tidlige årene av det 20. århundre, til tross for forbud nedlagt av den portugisiske regjeringen. Utbredelsen av autoritet over stammene inne i landet, gikk tregt fremover og var ikke fullført uten noen tilbakeslag. I september 1904 mistet en portugisisk avdeling over 300 mann, inkludert 114 europeere, i en trefning med kunahamaene ved Kunene, ikke langt fra den tyske grensen. Kunahamaene var en stamme som drev med plyndringstokt og var antagelig stort sett påvirket av opprøret til deres sørlige naboer, hereroene, mot tyskerne. I 1905 og igjen i 1907 var der fornyede kamper i samme region.
Portugals primære interesse i Angola var slaveri. Slavesystemet begynte tidlig i det 16. århundre med kjøpet fra afrikanske høvdinger av folk til å arbeide på sukkerplantasjene i São Tomé, Principe og Brasil. Mens den økonomiske utviklingen av landet ikke ble helt forsømt og mange brukbare matprodukter ble introdusert, var fremgangen til provinsen stort sett avhengig av slavehandelen med Brasil som ikke ble avskaffet ved lov før 1830 og faktisk fortsatte i mange år etterpå. Mange forskere er enige i at innen det 19. århundre, var Angola den viktigste kilden for slaver ikke bare i Brasil, men i Amerika, inkludert USA. Innen slutten av det 19. århundre hadde et massivt tvangsarbeidssystem erstattet formelt slaveri og ville fortsette til det ble forbudt i 1961. Portugisernes kolonistyre i det 20. århundre var preget av fast diktatur og utnytting av afrikansk arbeidskraft.
Det var dette påtvungne arbeidet som la grunnlaget for utviklingen av en plantasjeøkonomi og, innen midten av det 20. århundre, en betydelig gruvedriftssektor. Tvangsarbeid kombinert med britisk finansiering ble brukt til å konstruere tre jernbaner fra kysten til det indre av landet. Den viktigste av disse var den transkontinentale Benguela-jernbanen som forbandt havnen Lobito med kobber-sonene i Belgisk Kongo og det som nå er Zambia.
Uavhengighetsbevegelser.
Frente para a Libertação do Enclave de Cabinda (FLEC) satte i gang en kampanje for uavhengighet til Cabinda-eksklaven, angolansk territorium som var separert fra hoveddelen av landet av Zaire.
Fra begynnelsen av 1960-årene kjempet elementer av disse bevegelsene mot portugiserne. I deres frigjøringskrig, som begynte i 1961, var angolanerne delte. Den stammebaserte FNLA, den maoistiske UNITA og maoistene og de bredt baserte MPLA var alle sterke grupper som kjempet mot portugiserne.
Borgerkrigen.
Et statskupp i Portugal i 1974 etablerte en militærregjering som umiddelbart oppga krigen og gikk med på å gi makten til en koalisjon av de tre bevegelsene. Koalisjonen brøt raskt sammen og endte i borgerkrig. USA, Zaire og Sør-Afrika intervenerte militært til fordel for FNLA og UNITA. Cuba, støttet av Sovjetunionen, svarte med å intervenere til fordel for MPLA. I november 1975 hadde MPLA så godt som knust UNITA, og de sørafrikanske styrkene trakk seg tilbake. Den amerikanske kongressen forhindret videre amerikansk militær involvering i Angola.
Den brasilianske regjeringen, ledet av general Ernesto Geisel ble den første til å anerkjenne Angolas uavhengighet og MPLA som landets legitime regjering 6. november 1975. MPLA hadde kontroll over Luanda og kyststripen som hadde oljefelt som var økende lukrative og erklært angolansk uavhengighet 11. november, dagen portugiserne forlot hovedstaden. Portugal anerkjente uavhengighetserklæringen. Agostinho Neto ble den første presidenten, fulgt av José Eduardo dos Santos i 1979. Opposisjonsbevegelsene, FNLA og UNITA, opprettet en felles regjering i sonene de kontrollerte. Den selverklærte «demokratiske republikken Angola» ble grunnlagt 24. november med Holden Roberto og Jonas Savimbi som delte presidenter og Jose Ndele og Johnny E. Pinnock som statsministre. Denne regjeringen ble oppløst etter 30. januar 1976 da FNLA-styrker ble knust av et samlet cubansk–angolansk angrep, kjent som "Operación Carlota".
Borgerkrigen mellom UNITA og MPLA fortsatte til 10. januar 1989 da Cuba begynte å trekke sine styrker tilbake. I løpet av mye av denne tiden, kontrollerte UNITA store deler av det indre av landet og ble støttet av amerikanske ressurser og sørafrikanske tropper. På lignende vis ble titusenvis av cubanske tropper værende til støtte for MPLA, og kjempet ofte mot sør-afrikanerne ved fronten. I 1988 ble Sør-Afrika og Cuba enige om å trekke alle sine utenlandske styrker ut fra Angola, etter den betydelige cubanske seieren over sør-afrikanerne i slaget ved Cuito Cuanavale. Avtalen hadde forbindelser til forhandlinger om Namibias uavhengighet. Året etter ble en våpenhvile fremforhandlet av atten afrikanske nasjoner. Dette førte til Bicesse-avtalen i 1991 som staket ut kursen for en valgprosess for et demokratisk Angola under overoppsyn av FN. UNITAs Savimbi klarte ikke å vinne første runde av presidentvalget i 1992, han fikk 40% mot Dos Santos sine 49%, noe som betydde omvalg. Savimbi kalte valget ugyldig og gikk tilbake til krigen. En annen fredsavtale, Lusaka-protokollen, ble fremforhandlet i Lusaka, Zambia, og underskrevet 20. november 1994.
Fredsavtalen mellom regjeringen og UNITA integrerte tidligere UNITA-tilhengere i regjeringen og de væpnede styrkene. Men i 1995 ble det gjenopptatt lokale kamper. En nasjonal enhetsregjering ble innsatt i april 1997, men alvorlige kamper ble gjenopptatt sent i 1998 da Savimbi fornyet krigen på nytt. Han hevdet at MPLA ikke oppfylte sine forpliktelser. FNs sikkerhetsråd stemte for å innføre sanksjoner på UNITA 28. august 1997. Det angolanske militæret satte i gang en massiv offensiv i 1999 som knuste UNITAs konvensjonelle kapasitet og tok tilbake alle større byer som tidligere var holdt av Savimbis styrker. Savimbi erklærte så at UNITA ville gå over til geriljataktikker, og mye av landet forble i uro.
Dagens situasjon.
I 2002 ble Savimbi drept i en militær operasjon, og UNITA og MPLA gikk med på å underskrive en våpenhvile seks uker senere, 4. april. UNITA erklærte seg som et politisk parti i august 2002 og demobiliserte offisielt sine væpnede styrker. Dette markerte slutten på borgerkrigen. Angola er for tiden fredelig under lederskapet til MPLA og Dos Santos. Regjeringen står ovenfor enorme sosiale og økonomiske problemer som et resultat av nesten kontinuerlig krig siden 1961.


Museumssenteret i Vestfold.
Museumssenteret i Vestfold (MuVe) er avviklet og oppløst. Arbeidet videreføres i Samlingsforvaltningen
Muve var et offentlig eid aksjeselskap som ble etablert i 2004. Eierne var fra oppstarten Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune og Larvik kommune samt stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum. Fra mars 2008 tok Vestfold fylkeskommune over alle aksjene i selskapet. Høsten 2008 ble akseselskapet avvilket og fra 1.1 2009 ble det tidligere MuVes oppgaver, eiendeler og personell overført til Vestfold fylkeskommune, og samtidig slått sammen med Fylkesarkivet for Vestfold i en ny organisasjon, Kompetansesenter for museum og arkiv. Fra 1.7.2009 ble Kompetansesenteret en del av det konsoliderte Vestfoldmuseene IKS. Fra 1.1.2011 ble avdelingen igjen delt i sint to opprinnelige enheter, under navnene Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen (Avdeling for samlingsforvaltning).
Formålet med virksomheten var bevaring av gjenstander som dokumenterer kulturarven. Gjennom å etablere gode bevaringsforhold sikres fysisk bevaring av gjenstander og materiale. I tillegg er det et mål å bygge opp kompetanse for konservering og dokumentasjon av museale gjenstander. Et stort fellesmagasin er bygget og innflyttingen startet i 2006.
MuVe ble i 2007 nominert til årets museum av Norges museumsforbund.
I 2009 ble Vestfoldmuseene IKS opprettet, med administrasjon i Sandefjord, samlokalisert med Samlingsforvaltningen.


Slottsfjellsmuseet.
a> er hentet fra bygder i Vestfold.
Heierstadloftet fra Hof, datert til 1405–07.
Slottsfjellmuseet er en avdeling av Vestfoldmuseene IKS, og ligger ved Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold fylke. Museets beliggenhet i Tønsberg ved foten av Slottsfjellet med ruinene etter middelalderborgen Tunsberghus gjør at museet får et spesielt ansvar for å formidle middelalderhistorien i Vestfold.
Historie.
Slottsfjellmuseet ble opprettet i 1939 som Vestfold Fylkesmuseum, som i 2008 skiftet navn etter en omstrukturering av museene i fylket og opprettelse av den nye overbyggende museumsinstitusjon Vestfoldmuseene.
Museet er fylkets eldste kulturhistoriske folkemuseum, og er arvtageren etter det gamle Tønsberg museum fra 1894 og Tønsberg sjøfartmuseum. Samlingene fra disse museene kom til å danne basis for det nye fylkesomfattende museet fra 1939.
Målsetningen har fra starten vært å gi økt forståelse for menneskers liv i Vestfold opp gjennom tidene, og hvordan historien er med på å forme lokalmiljøene.
Utstillinger.
Utstillingene i museet presenterer Vestfolds kulturhistorie gjennom blant annet ressurstilgangen i naturen hjemme og ute. Særlig er det lagt vekt på hvalfangsten og sjøfarten, by- og bygdehistorien og andre verdenskrig i Vestfold. Dessuten er Slottsfjellmuseet ansvarsmuseum for middelalder, landbruk, folkekunst og såkalt «Vestfold-identitet».
Under middelalderdagene i juni 2010 ble museets nybygg åpnet.
Vestfoldtunet.
På Tallak rett bak museumsbygningene ligger Vestfoldtunet, et friluftsmuseum med tilflyttede hus som sammen danner et stort gårdstun. Her er blant annet et loft fra middelalderen.


Skogerøya.
Skogerøya (nordsamisk: "Sállan") er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det høyeste punktet, Skogerøytoppen ("Ákkelgáisá"), er det femte høyeste punktet i kommunen. Skogerøya er den eneste større øya i Øst-Finnmark og den største øya øst for Magerøya.
Navn etter samisk Skuvgi, navnet på den tidligere beste lakseplassen utenfor øya. I de eldste kilder er også Skogerøya omtalt som Salem eller på russisk Ostrov Salim. Øya ligger nordvest for Kirkenes kilt mellom Kjøfjorden i vest, Korsfjorden i sør, Bøkfjorden i øst og åpen mot Varangerfjorden i nord.
Skogerøya er ubebodd. Tidligere bebodde steder var blant annet Revøysund, Steinskjærnes, Nord-Leirvåg og Sør-Leirvåg. Det går vei på øya fra Steinskjærnes via Sør-Leirvåg til Nord-Leirvåg. Ved Skogerøya ligger Kjøøya og Kjelmøya der det er gjort jernalderfunn. I Gullsmedvika på Oksebåsneset er det rester av et kystbatteri, Heeresküsten-Batterien (HKB) 6/478 fra den andre verdenskrig. Batteriet hadde 4x10,5cm K331(f) kanoner med rekkevidde på 12 000 meter. Anlegget ble evakuert og sprengt oktober 1944.
Sommer- og høstbeite for rein. Lakseplasser.


Pollfjelltunnelen.
Pollfjelltunnelen er en veitunnel som ligger på riksvei 868 i Lyngen kommune i Troms. Den 3230 meter lange tunnelen går under Pollfjellet mellom Furuflaten og Lyngspollen. Tunnelen ble åpnet i 1983 og erstattet ei rasfarlig veistrekning.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Pollfjelltunnelen.


Tristan da Cunhas flagg.
Flagg for Tristan da Cunhas administrator
Tristan da Cunhas flagg ble tatt i bruk 20. oktober 2002 i en proklamasjon av guvernøren av Saint Helena. Før dette brukte Tristan da Cunhas Saint Helenas flagg i offisielle sammenhenger.
Flagget er blått med Storbritannias flagg i øverste venstre hjørne og Tristan da Cunhas riksvåpen i flaggdukens frie ende. Skjoldet viser i midten en stilisert framstilling av den vulkanske øya som speiler seg i havet, omgitt på alle fire sider av albatrosser. Hjelmtegnet er en åpen båt med seil av en type som benyttes på Tristan da Cunha, mens skjoldholderne er to hummere. Hummerfiske er en viktig næringsveg på Tristan da Cunha. Under skjoldet står territoriets motto, "Our faith is our strength (Vår tro er vår styrke)."
Flagget er tegnet av den britiske vexillologen Graham Bartram.
Administratorens flagg.
Administratoren er koloniens øverste myndighet og fører eget flagg etter samme modell som for guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten. Flagget til administratoren for Tristan da Cunha ble innført samtidig med øyas eget flagg.


Saint Helenas flagg.
Flagg for Saint Helenas guvernør
Saint Helenas flagg ble tatt i bruk 4. oktober 1984. Det er et blått flagg med Storbritannias flagg i øverste venstre hjørne og Saint Helenas våpenskjold midt på den høyre siden. Skjoldet viser en klippekyst og en tremasters seilbåt.
Tidligere benyttet også Tristan da Cunha dette flagget, men de fikk sitt eget flagg i 2002.
Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Benins flagg.
Benins flagg ble opprinnelig tatt i bruk i 1959. Det ble forandret da det marxistiske regimet overtok i 1975, men da dette regimet gikk av ble det gamle designet gjeninnført 1. august 1990.
Fargene er de tradisjonelle pan-afrikanske: Grønt symboliserer håp, gult symboliserer velstand og rødt symboliserer mot.


LLH Bergen og Hordaland.
LLH Bergen og Hordaland er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners fylkeslag i Hordaland. Fylkeskontoret ligger i Bergen, men det er en målsetning å utvide aktiviteten til resten av fylket også. LLH BgH består av et styre på åtte personer, med Torill J. Frøise som leder (valgt i 2009).
LLH BgH har flere undergrupper som Sapfonia (kor), Informasjonsgruppe (samarbeid med Skeiv Ungdom Bergen), Filmgruppe og Dansegruppe. I tillegg utgir fylkeslaget bladet Skråskrift. I 2007 var en målsetning å få etablert egne handlingsplaner mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile både i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette ble gjennomført og er i dag gjeldende til 2011.


Burundis flagg.
Burundis flagg ble tatt i bruk 28. mars 1967. Flagget har et hvitt kryss med en hvit sirkel i midten som deler flagget opp i fire felter, to røde og to grønne. Den hvite fargen symboliserer renhet, den grønne fargen håp og den røde kampen for uavhengighet. I sentrum av den hvite sirkelen er det tre stjerner som står for de tre største etniske gruppene i Burundi: Hutuene, twaene og tutsiene. De tre stjernene står også for de tre elementene i nasjonens motto: Enhet, arbeid og fremskritt.


Richard Dybeck.
Richard Dybeck (født 1. september 1811 i Odensvi i Västmanland i Sverige, død 28. juli 1877 i Södertälje), var en fornminneforsker, folkehistorieforsker, komponist og forfatter som skrev teksten til Sveriges nasjonalsang "Du gamla, du fria".
Dybeck var meget interessert i runer og reiste land og strand rundt i Sverige på jakt etter uoppdagete runestener. I 1868 oppdaget han den interessante Yttergärde-stenen i Uppland som omtaler en mann ved navn "Ulf" som uppburit ikke mindre enn tre danagälder.
Eksterne lenker.
Dybeck, Richard
Dybeck, Richard
Dybeck, Richard


Yesterday.
«Yesterday» er en The Beatles-sang komponert av Paul McCartney. Den kom til ham i en drøm. McCartney våknet, satte seg ved pianoet og spilte sangen umiddelbart. Sangens arbeidstittel var «Scrambled Eggs». Det er en rolig kjærlighetsballade, og er den sangen i verden det er gjort flest coverversjoner av. Ifølge Guinness Book of World Records har mer enn tretusen versjoner blitt spilt inn på plate. På andre plass kommer «Something» skrevet av George Harrison. Den er en av de mest kjente sangene kreditert Lennon-McCartney. Den ble utgitt på albumet "Help!" i 1965.
Norske versjoner.
Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Bendiksens norske tekst heter «Ensomhet». Sangen ble innspilt av Kirsti, Oddvar og Arne. Den ble utgitt på singlen Triola TN 423 i 1968.
Lillebjørn Nilsen har også skrevet en norsk tekst. Nilsens norske tekst har tittelen «Jøss det er deg».
Per Kr. Fagereng har skrevet en norsk tekst. Hans norske tekst har tittelen «Nett i går». Sangen ble innspilt av Kari Svendsen og utgitt på LP-platen "Solskinn & sang" (Studio B BLP 4009) i 1982. Produsent var Johnny Sareussen.


Djiboutis flagg.
Djiboutis flagg består av to like horisontale bånd i blått (topp) og grønt og en hvit trekant til venstre. Inne i den hvite trekanten er en rød stjerne. Fargene symboliserer jorda (grønn), havet (blå) og fred (hvit). Den røde stjernen representerer enhet.
Flagget ble første gang heist på Djiboutis frigjøringsdag 27. juni 1977.


Christopher Paolini.
Christopher Paolini (født 17. november 1983) er forfatteren av trilogien (senere syklusen) "Arven".
Biografi.
Paolini ble født 17. november 1983 i det sørlige California, men vokste opp i Paradise Valley i Montana, der han fortsatt bor. Han fikk hjemmeundervisning gjennom hele skolegangen, og han fullførte ungdomsskolen da han var 15 år.
Som 15-åring begynte han på romanen "Eragon", og dens fortsettelse, alt satt i den fiktive verdenen Alagesia. Allerede da han var 19 år gammel havnet boka hans på New York Times' bestselgerliste.
Familien Paolini utga i 2002 "Eragon" på eget forlag. For å få boken sin kjent, dro Paolini på turné i over 135 skoler og biblioteker i USA. Mens han var på en av sine turnéer, besøkte han skolen til stesønnen til Carl Hiaasen. Hiaasen likte denne boken så godt at han fortalte sin forlegger, Knopf om boken. Knopf tilbød seg å utgi "Eragon" og resten av trilogien. Etter en ny runde med redigering ble den andre utgaven av "Eragon" utgitt av Knopf i august 2003.
Filmen Eragon hadde premiere i desember 2006. Filmen er en en fantasy-film som av mange sammenlignes med "Harry Potter"-serien og "Ringenes Herre". Mye av handlingen i både boken og filmen kan også sammenlignes med handlingsforløpet i den første filmen i "Star-Wars"-sagaen; '.


Al Wadi al Jadid.
Al Wadi al Jadid (arabisk: الوادى الجديد «nye dalen») er en region sørvest i Egypt, mellom Nilen og Libya. Hovedstaden er Al Kharijah.


Ash Sharqiyah (Egypt).
Ash Sharqiyah (arabisk:المحافظة الشرقيّة, "østlige region") er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Az Zaqaziq.


As Suways.
As Suways (arabisk: محافظة السويس) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Suez.


Aswan (guvernement).
Aswan (arabisk:) er en region sør i Egypt. Dens hovedstad er Aswan.


Asyut.
Asyut (arabisk:أسيوط) er hovedstaden i provinsen Asyut i Egypt. Byen har rundt 400 000 innbyggere og er hjemmet til Universitetet i Asyut, et av de største universitetene i Egypt utenfor Kairo.
Etymologi.
I den hellenske perioden til antikkens Egypt var Asyut kjent som Lykopolis, som betyr "ulvenes by", siden den var det viktigste stedet for dyrkingen av guden Wepwawet. For de antikke egypterne var den kjent som Saut, hovedstad i Atef-Khent.


Arne Rustadstuen.
Arne Rustadstuen (født 14. desember 1905 i Fåberg, død 25. april 1978 i Lillehammer) var en norsk langrennsløper, kombinertløper og langrennstrener.
I 1930 vant han gull på 17 km under VM i Oslo, og året etter ble det bronse i kombinert under VM i Oberhof. Under OL 1932 tok han bronsemedalje på femmila. Han deltok også i OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der beste plassering ble sjetteplass på 18 km. Han vant Birkebeinerrennet i 1933 og 1934. I 1934 brukte han hele 5.41.25 på turen over fjellet.
I 1935 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.


Veksel.
En veksel er et dokument som utstedes ved en verditransaksjon mellom to parter. Utstederen av vekselen forplikter seg til å betale en oppgitt pengesum til innehaveren innen en oppgitt frist. Veksler er regulert ved "Lov om veksler" (Vekselloven) av 27. mai 1932. Her heter det at en veksel skal innholde ordet «veksel», utstedelsesdato, vekselsummen, navnet på den som skal betale (trassaten), en angivelse av forfallstida, stedet der betaling skal skje og underskrift av den som utsteder vekselen (trassenten).
Vanligvis er trassat og trassent samme person, og vekselen vedrører dermed bare utsteder og innehaver ("egenveksel" eller "promesse"). En annen type veksel er tratten eller trassert veksel, som vedrører tre personer. Utstederen oppfordrer i den trassaten til å betale den oppgitte summen til innehaveren. En tratte er gyldig først når trassaten har skrevet «akseptert» og navnet sitt på.
Enhver veksel kan overdras til en annen som et verdipapir. En slik overdragelse kalles endossement. Vekselen overdras fra "endossent" til "endossatar". Dersom ingen endossatar er nevnt, overdras vekselen "in blanco" (blancoendossement). Endossementet skal skrives på vekslen eller på et blad som er heftet til denne (allonge).
Betalingen av en veksel kan sikres ved at en tredje person (forskjellig fra trassent og trassat) kausjonerer («går i borgen for») hele eller deler av beløpet. Slik kausjon kalles aval.
Vekselen kan forfalle til betaling på en bestemt dag, ved forevisning («ved sikt», a vista), eller en viss tid etter forevisning («etter sikt», a viso).


Aval.
En aval (fransk; fra arabisk "hawala", «fullmakt») er en kausjonserklæring på en veksel.


Tratte.
En tratte (fra italiensk; latin "trahere", «trekke») eller trassert veksel er en veksel der utstederen ("trassenten") oppfordrer en annen ("trassaten") til å betale vekselsummen ved forfall. En tratte er gyldig først når trassaten har skrevet «akseptert» og navnet sitt på.


Roddy Darragon.
Roddy Darragon, Tour de Ski, Praha 2007
Roddy Darragon (født 31. august 1983) er en fransk langrennsløper. Han deltok i OL 2006 i Torino, hvor han med sin sølvmedalje i sprintøvelsen ble tidenes første franske OL-medaljør i langrenn.


Hereward the Wake.
Hereward the Wake (1000-tallet) var en adelsmann fra Fenland som skal ha kjempet mot det han anså som korrupte makter. Han hadde bodd utenlands, men kom tilbake til England da normannerne hadde kommet til makten og drept hans bror. Som hevn førte han mange opprør mot normannerne.
Han må ses på som en dels legendarisk skikkelse. Det fortelles mange historier om ham, og hva som virkelig er korrekt informasjon er vanskelig å si. Han ses på som en helt som kjempet for de undertrykte.


Endossement.
Endossement (fransk "en", «på» og "dos", «rygg») vil si å overdra (endossere) en veksel eller et annet verdipapir til en annen ved å gi det en påtegning på baksida.


Vertshuset Sinclair.
Vertshuset Sinclair ligger ved E6 på Kvam i Gudbrandsdalen, midt mellom Oslo og Trondheim.
Inventaret er sterkt preget av antikke gjenstander fra Gudbrandsdalen. I tillegg kan man også kjøpe en del bøker som omhandler den historiske hendelsen vertshuset er oppkalt etter.
Navnet kommer fra den skotske offiseren Georg Sinclair, som feilaktig ble tatt for å være leder av "Skottetoget", fra de gikk i land på Klungnes i Romsdal og kom over Lesja og ned Gudbrandsdalen. Skottene falt i det dramatiske Slaget ved Kringen (1612). Den eldste kjente gravtavla på hans grav (1789), står utstilt inne på vertshuset.
Beliggenheten gjør at flere bussruter har halvtime-lange pauser her.


Karnataka.
Karnātakā (kannada: ಕನಾ೯ಟಕ) (fonetisk: //) er en delstat syd i India. I nord grenser den mot Maharashtra, i øst mot Andhra Pradesh, i syd mot Tamil Nadu og Kerala og i vest mot Arabiahavet og Goa.
Hovedstad er Karnatakas største by Bangalore. Andre store byer er Mysore, Mangalore, Hubli-Dharwad, Davanagere, Bellary, Hassan, Hospet og Belgaum.


Öppna landskap.
«Öppna landskap» er en sommersang på svensk fra 1982. Melodi og tekst er skrevet av Ulf Lundell. Den ble utgitt på LP-platen "Kär och galen" i 1982. og har kommet til å bli én av Lundells mest kjente sanger.
Den har blitt omtalt som «Sveriges uoffisielle nasjonalsang», og enkelte ville på 1980-tallet gjøre den til offisiell svensk nasjonalsang. I likhet med de to versene som synges av «Du gamla, du fria» mangler den også navnet Sverige i teksten. Sangen handler om å bo på et nydelig sted nær sjøen.
Lars August Lundhs (1838–1916) vårsang «Hör hur västanvinden susar» er opprinnelse till Ulf Lundells velkjente sang; de to sangene har omtrent samme innledning.
En coverversjon med Ultima Thule ble utgitt i 1995.
Sangen er også utgitt i en versjon med Curt Haagers på albumet "En spännande dag för Josefine", og med Simons på albumet "Novelty Accordion"
Sangen blir av og til kritisert, fordi den delvis handler om hjemmebrent sprit, da én av tekstlinjene lyder: "«Där bränner jag mitt brännvin själv och kryddar med johannesört»".
Norsk versjon.
Per Johan Skjærstad har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Åpne landskap».
Listeplassering.
Versjonen til Ultima Thule kom på den svenske singlelisten 18. februar 1994, lå der i åtte uker og som # 4 i én uke.


Anton Martin Schweigaard.
Anton Martin Schweigaard (født 11. april 1808, død 1. februar 1870) var en norsk jurist og politiker.
Schweigaard var professor i rettslære og økonomi. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i kapitalistisk retning. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842 og satt frem til 1869. Schweigaard ble aldri selv statsminister eller statsråd, men gjennom sine sentrale posisjoner i staten fikk han med tiden stor innflytelse, og kom til å spille en avgjørende rolle i formingen av det moderne Norge rundt midten av 1800-tallet.
Oppvekst og utdannelse.
Schweigaard ble født i Kragerø. Begge foreldrene døde i 1818, da Anton Martin var 10 år gammel. Han ble tatt hånd om av noen slektninger, isolert fra søsknene og tatt ut av skolen for å arbeide i en krambod. Siden ble Anton Martin satt til å arbeide om bord i briggen «Den gode hensikt», men gikk så i land, hvorpå familien bestemte at han skulle utdannes til handelsmann, og sendte ham til en prest i Hannover for at han skulle lære seg tysk, som på den tiden var det gjengse handelsspråket. Presten lærte den unge Schweigaard både latin og fransk i tillegg til tysk, og ble svært imponert over hans evner. På prestens anmodning sendte familien ham til latinskolen i Skien, hvor han utmerket seg videre. Her gikk han i klasse med Peter Andreas Munch, som ble hans venn for livet. Schweigaard overgikk faktisk Munch i evner, og med beste karakter i 12 fag ble han den beste elev som noensinne har tatt eksamen i Norge.
I 1832 avsluttet Schweigaard sin juridiske embetseksamen, hvorpå en innberetning om ham ble sendt kongen. Han fikk stipend til å studere i utlandet og var i Tyskland og Frankrike i til sammen to år.
Da han kom tilbake til Norge, fikk han en stilling som lektor ved Universitetet i Christiania. Han skrev en rekke artikler om sosialøkonomi og rettsvitenskap og stilte spørsmål ved de etablerte økonomenes og politikernes fastsatte orden.
Schweigaard døde i Christiania (nå Oslo). Han er hedret med statue på Universitetsplassen i sentrum av Oslo og har gitt navn til Schweigaards gate i Oslo, Bergen og Skien samt Schweigaardsparken i løkka i Kragerø. Schweigaards barndomshjem er også i nogenlunde samme stand i Kragerø, eies i dag av Jens Lauersøns Legat, Schweigaards fødested og Schweigaards Vei finnes også på Øya i Kragerø.


Kalle Øby.
Karl Gunnar «Kalle» Øby (født 27. oktober 1946) er en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene og fjernsyn. Øby ble uteksaminert fra Statens Teaterskole i 1977. Han har også arbeidet som sjømann, sjåfør, kokk og sveiser.
Kalle Øby har vært knyttet til Nationaltheatret i to perioder, først 1977 til 1980, deretter 1990 til 1992. Han har vært ved Hålogaland Teater, Rogaland teater og Den Nationale Scene i Bergen. Våren 2008 spilte han i "Henrik IV" ved Det Norske Teatret.
Han ble kjent for et større publikum som tillitsmannen Torbjørn Lindbekk i NRK-serien "Offshore" (1996). Serien fikk Amandaprisen for Årets underholdningsdrama for fjernsyn. Foruten karrieren på TV, film og teater, har han arbeidet med barneteater i Østfold.
Øby har aldri lagt skjul på sin dialekt og hjemfylket Østfold, og i 2002 mottok han Østfoldmålprisen fordi han i sin karriere svært ofte har brukt Østfolddialekten.
Norske stemmer.
Øby, Kalle
Øby, Kalle


Fortuna (roman).
"Fortuna" er en roman av Alexander Kielland fra 1884. Den er en fortsettelse av "Gift" fra 1883, med de samme personene i det samme miljøet. Romanen har navn etter et aksjeselskap som står sentralt i romanen, og "Fortuna" er først og fremst en roman om det økonomiske liv. Her gir Kielland en klartseende framstilling av hvordan økonomisk uansvarlighet og spekulasjonslyst fører fram mot en uunngåelig økonomisk krise, og hvordan depresjonen etterpå alltid rammer de som var minst ansvarlige for krisa – arbeiderklassen – hardest.
Innhold.
Abraham Løvdahl er blitt student og lever studentens lykkelige tilværelse. Det som han har igjen av opprørsånd og trang til å leve etter høye idealer, kanaliseres ganske snart inn i en ironisk og sarkastisk holdning til det bestående. Omstendigheter i oppveksten har fratatt Abraham evnen til å forfølge sine egne mål og idealer, og han lar seg i sterk grad lede av andre. Den viljesterke fru Meinich har bestemt at Abraham er et passende gifte for hennes datter Clara, og slik blir det. Hun mener også at Abraham bør gjennomføre et kortere studium enn medisin, som han hadde tenkt; derfor blir det jus.
I hjembyen bestemmer Michal Mordtmann seg for å si opp stillingen som direktør ved fabrikken Fortuna, som han sjøl har sørga for å få i gang. Carsten Løvdahl nærer et gammelt hat til Mordtmann, og tar med glede imot vervet som arbeidende styreformann. Han sørger også for at sønnen Abraham trer inn som hans assistent og daglig leder ved Fortuna. Slik kommer Abraham nygift tilbake til hjembyen og flytter inn ovenpå i farens hus.
Det viser seg etter hvert at Clara ikke er den kjærlige og oppofrende livsledsagersken som Abraham hadde drømt om – hun kan være både lunefull og humørsyk. Derimot oppstår det snart en særlig grad av samhørighet mellom Clara og svigerfaren, som i alle måter deler livsanskuelser. Abraham føler seg stundom fremmed i huset, der han går med sine uklare tanker om framskritt og frigjøring fra gamle fordommer og samfunnsstrukturer. Det er den åndelige arven etter mora Wenche som rører seg i han. Men samtidig ser han grenseløst opp til faren, og bøyer av ved alle tilløp til konfrontasjon. Den kjærligheten og forståelsen som han ikke finner hjemme, henter han seg hos den blinde ungjenta Grete, som er datter av den anarkistiske maskinmester Steffensen ved fabrikken. I timevis kan han sitte med Gretes hånd i sin og fortelle om sine drømmer og idealer. Det kan være at han i Grete får dekt noe av savnet etter mora – men uten å bli utsatt for moras granskende blikk.
Når Carsten Løvdahl får ansvaret for fabrikken, må han først overvinne sin gamle akademiske forakt for kremmerne, men ganske snart får han sansen for den uimotståelige makta som stråler ut fra den som forvalter egen og andres formue, og han kaster seg inn i en runddans av spekulative forretninger. Den første som forstår at det kan bære galt av sted, er den forsiktige banksjef Christensen, som har en særlig nese for konjunktursvingninger. Løvdahl er for ærekjær til å innse at fabrikken ikke gir det resultatet den bør, og han støtter opp sine egne usunne forretninger med å sette inn egne (og Wenches) midler i driften. Etter hvert settes også mange andre små og store formuer inn i en stadig mer uoversiktlig virksomhet. Svært få andre enn Christensen har motforestillinger; Carsten Løvdahls navn på et papir borger for soliditet og sikkert utbytte. Enda etter at han bør ha innsett at det bare er tidsspørsmål hvor lenge skuta kan bære, fortsetter han runddansen med veksler og endossementer, og på slutten begår han en del handlinger som både juridisk og moralsk er langt over streken. Blant annet overtaler han Abraham til å overlate seg arbeidernes spare- og livsforsikringskasse, som Abraham er blitt betrodd.
Etter konkursen – som river med seg nær sagt alle i byen unntatt banksjef Christensen – gjør han den genistreken å opptre som en hardt prøvet, men dypfølt kristen. «Han visste at intet er sterkt som dette hykleri som aldri blinker: ingen rettskaffenhet, ingen dyd kan avvæpne ondskap eller beskytte mot mistanke som det hykleri, som aldri skammer seg; han visste, at den som kunne iføre seg en full rustning av dette stoff, hvormed de fleste mennesker stykkevis bedekker seg, han ville kunne gå igjennom denne skjærsild, som forestod ham, vinne nytt fotfeste, – ja kanskje gjøre sin skam til en glorie, som ingen ville ha mot til å rive av ham.» Og han beregner rett – det blir verken rettssak eller naken nød; borgerskap og embetsverk beskytter sine egne. Dertil greier han og Clara å gjemme unna sølvtøy og annet for skifteretten.
Den som rammes hardest av folkets dom, er Abraham. Han mistenkes for å ha tilrana seg arbeidernes penger, og når Steffensen og Grete forsvinner fra byen under konkursen, blir det til at «Grete "måtte" sendes bort, – formodentlig med en god klatt av de stjålne penger.»
Det er ikke mange helter i "Fortuna". Abraham kunne ha vært den som representerer håpet om et nytt og bedre samfunn, og som kunne ha satt moras ideer ut i livet. Men han svikter gang på gang, mest fordi han ikke klarer å rive seg løs fra sin grenseløse respekt for faren. Et par bipersoner – begge kvinner – viser moralsk integritet midt i pengebegjæret og hykleriet, og den ene av dem tar siste stikk i romanen.


1. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Etappen var en typisk sprinteretappe med en 4. kategori stigning etter 101 km.
En gruppe på syv syklister brøt ut etter 22 km, i denne gruppen var blant annet Fabian Wegmann som dermed vant klatretrøyen, før de ble tatt igjen av hovedgruppen cirka 30 km før mål. George Hincapie fikk to bonussekunder for tredjeplassen i den siste sprinten og overtok dermed den gule ledertrøyen fra Thor Hushovd, som ble skadet av en tilskuer 50 meter før mål og måtte sy fem sting i overarmen etter målpassering.
Resultater.
01


Oljeboring.
Oljeboring er boring ned i berggrunnen for å lete etter råolje eller gass. Ved funn bores flere hull for å bestemme utstrekningen til et eventuelt oljefelt. Ved beslutning om utbygning og produksjon fra oljefelt bores produksjons-brønner.
Leting.
Oljespråket deler under- søkelsesbrønnene i to hovedgrupper: Wildcats; leting på nye prospekter, både i nye områder og i kjente områder med oljeaktivitet. Appraisals; brønner som skal videre undersøke og avgrense tidligere funn.
Pionerbrønner.
Blant de såkalte "wildcats" er det noen få som også ligger slik geografisk og geologisk at funn kan åpne helt nye områder for olje og gassutvinning. Gjelder særlig Barentshavet og dypvann i Norskehavet.
Boremetoder.
Ved knuseboring brukes gjerne et trehodet diamant-bit som knuser bergarten til borekaks. Ved å pumpe boreslam ned gjennom borestrengen og ned i bunnen av hullet presses borekaksen opp til boreriggen for analyse. For å unngå at borehullet raser sammen settes foringsrør ned i borehullet.
Ved turbinboring pumpes boreslammet med høyt trykk ned gjennom borestrengen. Trykket får borekronen til å rotere og dermed knuse bergarten. Denne metoden brukes mye fordi boringen går hurtig i løse formasjoner og fordi borekronen kan festes til et kne-ledd ved retnings-boring.
Ved kjerneboring roteres nedre del av borestrengen slik at det skjæres ut en hel kjerne av borehullet. Dermed kan både porevæsken og formasjonen analyseres svært grundig.


Sleipnerfeltet.
Sleipnerfeltet eller Sleipner-området er samlenavn for gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest samt deres satellittfelter Loke, Grungne og Alfa Nord. Feltet ligger i blokkene 15/6, 15/8 og 15/9, i Nordsjøen rett vest for Egersund. Det ligger helt sørvest på Utsirahøyden, på egga ned mot Vikinggraben, vest for Rogaland. Operatør er Statoil.
Geologi.
Ressursene i området ble oppdaget i 1974. Gassen ble funnet i sandstein, Huginformasjonen, som ble avsatt i callovtiden i mesozoicum. Sanden ble avsatt i et tidevannsdominert delta med tidevannsbanker og laguner.
Rørledninger.
Opprinnelig var det inngått en salgsavtale for gass fra feltet mellom Statoil og British Gas Corporation som forutsatte ilandføring med rørledning til Teesside, men denne avtalen ble i 1985 stanset av den britiske regjeringen.
Gass fra feltet blir nå istedet ført til lands i Emden og Zeebrugge gjennom rørledningssystemene Statpipe, Zeepipe og Europipe II. Kondensat blir ilandført med rørledning til Kårstø.
Leveranse fra Sleipnerfeltet startet 1. oktober 1993.
Fra oktober 2007 ble gass fra Ormen Lange-feltet ført i Langeled-ledningen fra Nyhamna via Sleipner Riser til Easington i England.
Sleipner Øst.
Havdybden i området er 82 meter. Feltet er utbygd med Sleipner A, en kombinert bolig- boring og prosessplattform med betongunderstell (Condeep-plattform). I tillegg er stigerørsplattformen Sleipner R, prosessplattformen Sleipner T, og et fakkeltårn forbundet med Sleipner A via gangbroer. Prosessanlegg på havbunnen for satellittfeltene Loke og Grungne er knyttet til Sleipner A. Sleipner Øst startet produksjonen 1. oktober 1993.
Under bygging av Sleipner A inntraff 23. august 1991 en av de mest spektakulære ulykkene i norsk oljehistorie. Idet betongunderstellet skulle kobles sammen med prosessanlegget i Gandsfjorden ved Stavanger, førte en konstruksjonsfeil til at understellet uten forvarsel og meget raskt sank. Rystelsene da det enorme understellet traff bunnen på 200 meters dyp var kraftige nok til å gi utslag på seismisk måleutstyr, og kunne føles over hele Stavangerområdet. Et nytt understell ble likevel produsert raskt nok til at produksjonen kunne starte til planlagt tid. Ingen omkom i ulykken.
Sleipner Vest.
Havdybden i området er 110 meter. Feltet er utbygd med Sleipner B, en brønnhodeplattform med stålrørunderstell, tilknyttet gassbehandlingsplattformen Sleipner T og prosessanlegg på havbunnen for satellittfeltet Alfa Nord. Sleipner B er normalt ubemannet og fjernstyrt fra Sleipner A. Sleipner Vest startet produksjonen 29. august 1996.


Ishockey under Vinter-OL 1936.
Under Vinter-OL 1936 deltok 15 land i ishockey. Storbritannia vant sitt første olympiske ishockeygull. Det var femte gangen ishockey var olympisk øvelse. Turneringen gjaldt også som det tiende verdensmesterskapet og 21. europamesterskapet i ishockey. Canada hadde frem til nå vunnet fire strake OL-gull og åtte av ni VM-titler i ishockey.


2. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Etappen er den nest lengste etappen i årets ritt (etappe 13 er lengre) og inneholder to tredje og tre fjerdekategori stigninger, men etappen regnes fortsatt for en etappe tilpasset sprinterne.
Det ble en massespurt mot slutten og Thor Hushovd endte på tredjeplass bak Robbie McEwen og Tom Boonen, Hushovd kritiserte i etterkant McEwen som rett før mål endret kurs og delvis hindret Hushovd å gå forbi. Hushovd og McEwen kom så nær hverandre at forhjulet til Hushovd kom inn i McEwens, og den ene foten kom ut av av klikkpedalen. Hushovd kom inn til 3 plass med en fot. Hushovd fikk likevel tilbake den gule ledertrøyen etter tidsbonuser fra sprintene på etappen.
Resultater.
02


Eritreas flagg.
Eritreas flagg ble tatt i bruk 5. desember 1995, og bruker omtrent det samme designet som flagget til "Eritrean People's Liberation Front" (som i 1994 skiftet navn til "People's Front for Democracy and Justice").
Flagget domineres av en rød trekant som strekker seg fra venstre til høyre side. Over denne er det en grønn trekant, under en blå. Midt i det røde feltet står en olivengren omgitt av en krans. Den grønne fargen står for landets fruktbarhet, blått representerer havet og den røde fargen står for blodet som har gått tapt i landets kamp for frihet.


Berit Nesheim.
Berit Nesheim (født 28. januar 1945) er en norsk filmregissør. Hun har laget en rekke filmer for TV og film.
Hennes mest kjente film "Søndagsengler" ble den mest sette filmen i Norge i 1996. Filmen mottok en rekke priser, den ble også valgt ut som Norges bidrag til Oscar-nominasjonene.


Det første slaget ved Ypres.
Det første slaget ved Ypres var det siste store slaget i det første krigsåret i første verdenskrig. Slaget ved Ypres markerte slutten på kappløpet mot havet, hvor de tyske styrkene prøvde å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsyningshavner for den britiske ekspedisjonsstyrken. Bortsett fra en tysk offensiv ved Verdun i 1916 ble det ingen tyske offensiver før våroffensiven i 1918.
Slaget varte fra 19. oktober til 22. november 1914 og mens tyskerne tapte 130 000 mann tapte britene 58 000 og franskmennene 50 000 mann.
Eksterne lenker.
Ypres 1
Ypres 1


Svalen.
"«Svalen, et Skærsommermorgensæventyr for Mødre som har mistet Børn»", er et dikt som Henrik Wergeland skrev sommeren 1841. Det veksler mellom poesi i Wergelandstroké og avsnitt i poetisk prosa. Selv kaller dikteren "Svalen" for et eventyr. Diktet er da også eventyrlig på liknende måte som Jan van Huysums Blomsterstykke er det.
Bakgrunn og innhold.
Bakgrunnen for diktet er at Henrik Wergelands søster Augusta hadde mistet sin lille datter Alette, som var oppkalt etter sin mormor, Henriks og Augustas mor. Undertittelen er "Min søster Augusta på Jelsøe fortalt".
Rosenbusken på sommerenga forklarer ham at de er ment som lindring for dyp sorg: «Nu svæver den fyrige Utrættelige rastløs ud over Verden, udover Menneskene, forat dryppe sine Balsamdraaber i det dybeste Saar.»
Dikteren følger med visjonært blikk svalens flukt ut over verden mens den leter etter den største sorg som tenkes kan for å lindre denne. Svalen oppfanger ulike former for menneskelig nød, men velger til slutt å skjenke "Trøstens Balsam", til en sørgende mor som har mistet barnet sitt.
Rosenbusken forteller at svalen har søkt ly i buskens indre, og bærer duggdråper fra dens blad på sine vinger. Og idet busken løfter grenene sine, avdekkes en bitte liten grav der en mor i ensomhet har begravet sitt barn. Busken meddeler at den selv er grodd opp av et frø som er hentet av en svale i Betania, der jomfru Maria en gang sørget over den døde Jesus.
Og dikteren får mer å vite: ««Hvad du har seet!» -- svarede Rosenbusken med sin skjønneste Knop --«er kun et Billede paa det Himmelske. Svalen bader sig i min straalende Dugg, og fører min duftende Balsam udover Engen, men Trøstens Balsam kommer fra den himmelske
Kjærlighed, der omspænder Verden ligesom mit Rosenhegn begrændser denne Mark.»»
Dikteren forstår omsider, og hilser sin søster Augusta med at svalen nok var et himmelsk sendebud og ingen annen enn søsterens egen datter, Alette, som ville bringe himmelsk trøst til sin mor.
Diktet har i mange år tilhørt det faste repertoaret ved Wergelandsstevnet på Tangen i Stange, gjerne framført av småjenter.


Sengevæting.
Sengevæting (eller enurese) er ufrivillig urinering i søvne. Det er normalt forekommende hos småbarn men kan være en kilde til skamfullhet og flauhet når det fortsetter i skolealder eller tenårene.
Primær enurese er når barnet aldri har vært tørt om natten eller ikke ville holdt seg tørt dersom det ikke hadde blitt fulgt på toalettet av en annen person eller har noen tørre netter men fortsetter å ha minst to våte netter i uka uten noen lange perioder med tørrhet. Sekundær enurese forekommer når et barn gjennomgår en lengre periode med tørrhet og begynner å oppleve nattlig væting igjen. Sekundær enurese er ofte forårsaket av følelsesmessige påkjenninger.
Organismens regulering.
Barn oppnår vanligvis nattlig tørrhet gjennom utviklingen av en eller begge av to evner. Det synes å være noen arvelige faktorer som er med og avgjør hvordan og når disse utvikles.
Forekomst.
Et anslag fra medisinsk litteratur anslår at 16 til 20 % av alle 5 åringer er sengevætere. Ca 10 % av alle sjuåringer. 1 -2 % av tenåringer. Uten noen aktiv behandling, vil om lag 15 % bli spontant tørre som følge av naturlig utvikling.
Behandling.
Desmopressin, er en syntetisk erstatning for den uteblitte utsondringen av antidiuretisk hormon. Desmopressin blir vanligvis brukt i form av smeltetablett. Enten det brukes daglig eller sporadisk virker desmopressin ganske enkelt som en erstatning for antidiuretisk hormon for den enkelte natt uten noen kumulativ effekt.
Trisyklisk antidepressiv reseptbelagte legemidler med antimuskariniske egenskaper (det vil si amitryptilin, imipramin eller nortriptylin) kan benyttes i enkelte tilfeller.
Enkelte psykologer og eksperter anbefaler bruk av nattlige læringsanordninger slik som en sengevætingsalarm som skal hjelpe med å betinge barnet først til å våkne når det opplever fuktighet og etter hvert ved full blære. Suksess ved bruk av alarmer øker og tilbakefall reduseres når det kombineres i programmer som kan inkludere øvelser for blæremuskelen, endringer i kosthold, dannelsen av mentale bilder, stressreduksjon og andre støttende aktiviteter.
Ved bruk av absorberende produkter slik som bleier eller andre produkter som Huggies'-bukser (GoodNites) gjør normalt at barn som tisser i sengen føler seg mindre skamfulle i forbindelse med sine uhell. Selv om disse produktene ikke vil behandle eller kurere sengevæting gjør de det lettere for barna og familiene deres å håndtere saken. En bleie eller pullup er spesielt nødvendig i forbindelse med overnattinger og ved reiser. Et barn som har sengevætingsuhell og ønsker slik beskyttelse bør få lov til å ha det. Bruk av slike produkter bør tilpasses barnets alder og størrelse og bør aldri brukes til å straffe det, gjøre det skamfullt eller frata det en rimelig grad av privatliv.
Bruk av bleier eller engangs treningsbukser slik som Pull-Ups uten noen annen form for behandling blir ikke regnet som uvanlig før etter omtrent 6 til 8 årsalderen. Etter den tid kan andre behandlinger bli brukt med eller uten absorberende produkter, slik som de tidligere nevnte medisiner eller alarmsystem. Sporadisk sengevæting slik som en gang i måneden til en gang i året er normalt for et barn mellom 4 og 16 og ingen grunn til bekymring.
Det er imidlertid et voksende antall individer som uttrykker motstand mot slike produkter som Pull-ups fordi enkelte foreldre opplever at de kan hindre heller enn hjelpe til i prosessen med å bistå ved sengevæting ettersom noen barn synes å behandle dem og også bruke dem som en erstatningsbleie.
Eksperter er generelt enige om at foreldres erkjennelse av at sengevæting ikke er barnets feil i sterk grad øker barnets villighet til å hjelpe til med å arbeide med det. Selv om fysisk avstraffelse historisk har vært den normale metoden for å motivere eldre barn til å slutte å væte seg i søvne, har motstandere av ris frarådet enhver form for korporlig avstraffelse i den hensikt. Straff som inkluderer restriksjoner, erting eller påføring av skam, enten gjennomført eller ved å true om, virker mot sin hensikt. Oppmuntring til å stole på seg selv gjør det mulig for barnet å følge sin egen naturlige og medfødte utvikling for å opparbeide evnen til å holde seg tørr om natten på sine egne betingelser.


Eksorsisme.
Eksorsisme (fra gresk: ἐξορκισμός, "exorkismos" «besvergelse», «maning», latinisert "exorcismus"), også kalt djevel- eller demonutdrivelse, er den religiøse praksisen av utdrivelse av demoner eller en annen ond åndelig entitet som antas å ha tatt styring over en person eller en gjenstand. Praksisen er svært gammel og er fortsatt en del av ulike trosystemer, for eksempel i Den katolske kirke enkelte trosretninger innen Islam, og i enkelte karismatiske kristne bevegelser.
Personen som gjennomfører en djevelutdrivelse, kalles en "eksorsist". Det er ofte en prest eller en person med spesielle fullmakter eller ferdigheter. I den katolske Kirke er det en biskop, eller en prest som er spesielt utpekt av biskopen, som skal utøve eksorsismen. Eksorsisten bruker religiøst materiell eller sakramentalie, slik som bønner, faste formler og besvergelser, kors og andre symboler, ikoner, amuletter og vievann. Eksorsister påkaller vanligvis overnaturlig kraft som skal drive ut demoner eller en annen ond ånd.
Eksorsisten lokker eller tvinger demonene til å forlate besatte mennesker. Eksorsisme kan dessuten omfatte steder eller hus som er hjemsøkt av demoner. For at tilstanden skal bli gjenopprettet slik den var innen demonbesettelsen fant sted må eksorsisten opprette kontakt med åndevesenene.
Vanligvis blir besatte personer ikke betraktet som onde i seg selv, eller ansvarlig for sine handlinger. Derfor er eksorsisme mer sett på som en kur enn en straff.
I november 1977 ble en ung kvinne utsatt for eksorsisme hjemme hos en prest i Os i Hordaland. Kvinnen har siden sagt at hun opplevde det som et overgrep. Flere ordinerte prester i Den norske kirke var til stede i huset da eksorsismen pågikk og saken ble en stor belastning for statskirken da den ble kjent i media året etter. I to uttalelser, en i 1978 og en i 1981, har Bispemøtet som direkte konsekvens av Os-saken manet til varsomhet, men statskirken har aldri formelt benektet besettelse som fenomen. Kirkeverge Gerhard Hansen melder i Bergens Tidende den 6. mars 2010 at man i løpet av den siste tiden har mottatt bekymringsmeldinger om at karismatiske miljøer blant unge kristne i Os er etablert. Dette settes i forbindelse med frykt for demonutdrivelse.
I mai 2008 ble en eksorsist ansatt ved det katolske bispesetet i Oslo. Demonutdrivelse er ellers en sjelden begivenhet i Norge. Man kan lese om utdrivelse av onde ånder både i Det nye testamente (Matt 8,28ff) og i ulike misjonsarbeid. Eksorsisme er svært omstridt innenfor kristendommen.
Eksorsisme ble et svært populært tema etter den amerikanske skrekkfilmen «The Exorcist» som kom i 1973. Filmen sørget blant annet for at den katolske kirke i Chicago måtte ansette en eksorsist for å drive utdrivelser.


Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter er en uavhengig stiftelse i Norge der personer med erfaring og kompetanse i internasjonale spørsmål kan samarbeide for fred og menneskerettigheter. Stiftelsen ble etablert 31. august 2006. Senterets arbeid har fra starten vært knyttet særlig til tre hovedområder: menneskerettigheter, demokratiutvikling og interreligiøs og interkulturell dialog.
Initiativtager og leder er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Direktør for senteret fra 1. januar 2009 er Simon Rye.
Som styreleder fikk Bondevik med seg forhenværende statsminister og stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap). Finlands president Tarja Halonen sitter også i styret. Einar Steensnæs, tidligere statsråd i Bondeviks regjering og stortingsrepresentant for KrF, er senterets direktør. Også andre av Bondeviks tidligere medarbeidere er tilknyttet senteret. Arbeidet består hovedsakelig gjennom kontakt og dialog med beslutningstakere, organisasjoner og premissgivere i Norge og internasjonalt.
Senteret har fått en rekke støttespillere innen næringslivet. Økonomisk støtte gis uten andre forbehold enn de som følger av Oslosenterets statutter og god regnskapspraksis. Senteret finansieres gjennom donasjoner over fem år fra blant annet Statoil, Hydro, Aker og DnB NOR. Disse dekker opp et budsjett på inntil 10 millioner kroner i året. Finansieringen av Oslosenteret, med betydelige pengegaver fra næringslivet stilt til disposisjon for senteret rett etter Bondeviks avgang som statsminister, har møtt kritikk fra enkelte hold.


Lasaron.
Lasaron brukes i dag nedsettende om en forkommen og sliten person uten bopel og arbeid. I dag bruker vi mest ordformen lassis som betyr det samme.
Opprinnelig stammer ordet fra det italienske ordet «"lazzarone"», avledet av «"lazzaro"», som betød fattig og spedalsk person. Ordet ble opprinnelig brukt om den fattige befolkningen i blant annet Napoli. Det er personen Lasarus fra det bibelske Evangeliet etter Lukas som er opphavet til navnet.


Nils Jönsson (Oxenstierna).
Nils Jönsson Oxenstierna, født på begynnelsen av 1390-tallet (senest 1394), død omkring 1450–1451, var svensk riksforstander i 1448. Han var riksråd senest fra 1432, høvedsmann på Borgholm fra 1436, høvedsmann på Stäkeholm fra 1438, høvedsmann på Nyköpingshus fra 1442 og til 1448 eller 1449, ridder i 1441 samt riksforstander januar-juni 1448 sammen med sin bror Bengt Jönsson (Oxenstierna). I 1418 ble han tildelt Djursholm hvor han lot bygge et slott og grunnla et gods.


Ishockey under Vinter-OL 1968.
Under Vinter-OL 1968 vant Sovjetunionen sitt tredje olympiske ishockeygull. De ble også verdensmestere for åttende gang da turneringen også var det 35. ishockey-verdensmesterskapet og det 46. europamesterskapet som ble arrangert. Kampene ble spilt i Grenoble.


Ishockey under Vinter-OL 1972.
Under Vinter-OL 1972 vant Sovjetunionen vant sitt fjerde olympiske ishockeygull. Det var første gang den olympiske ishockeyturneringen ikke også gjaldt verdensmesterskapet i ishockey.


Ishockey under Vinter-OL 1976.
Under Vinter-OL 1976 vant Sovjetunionen vant sitt femte olympiske ishockeygull.


Ishockey under Vinter-OL 1980.
Under Vinter-OL 1980 vant USA sitt andre olympiske ishockeygull. Kampen mot Sovjetunionen ble etterpå kalt "mirakel på isen". Kampene ble spilt ved Olympiasenteret, nå kjent som Herb Brooks Arena.


Ishockey under Vinter-OL 1998.
Under Vinter-OL 1998 vant Tsjekkia sitt første olympiske ishockeygull for herrer. USA vant damenes turnering.
Medaljevinnere.
! scope=col style="width:px; background: #efefef;" |
! scope=col colspan= style="width:px; background: gold;" | Gull
! scope=col colspan= style="width:px; background: silver;" | Sølv
! scope=col colspan= style="width:px; background: #cc9966;" | Bronse


WNBC.
WNBC, kanal 4, er en tv-stasjon i New York City, eid og drevet av NBCUniversal. Bokstavene "WNBC" har ingen betydning, men reflekterer det amerikanske systemet for identifisering av kringkastingsstasjoner. Systemet går ut på at stasjoner øst for Mississippi-elven blir tildelt bokstaven "W", og stasjoner vest for elven blir tildelt bokstaven "K" (f.eks. er KNBC NBCs flaggskip på vestkysten).
WNBC ligger på kanal 4 i New York Citys kringkastingsnett, og blir derfor oftest markedsført som "NBC 4 New York" eller "NewsChannel 4". Stasjonen er et flaggskip i NBC-nettverket, og i områder på den amerikanske østkysten der det ikke finnes andre NBC-stasjoner, vil man motta WNBC.
I tillegg til NBCs nettverksprogrammer, sender WNBC som oftest lokale nyheter, bl.a. morgenprogrammet "Today in New York".


Ishockey under Sommer-OL 1920.
Under Sommer-OL 1920 vant Canada ishockeyturneringen. Det regnes også som det første verdensmesterskapet i ishockey.
Gullmedaljekampen.
Dermed ble Canada olympiske mestre og verdensmestre i ishockey.
Sølvmedaljekampene.
Turneringen fortsatte deretter med spill om sølvmedaljene. De tre lagene som hadde tapt mot gullvinnerne fra Canada, deltok: Tsjekkoslovakia, USA og Sverige.
USA var dermed sølvmedaljevinnere i OL og VM.
Bronsemedaljekampene.
Turneringen gikk videre med kamper om bronsemedaljene. De lagene som hadde tapt mot sølvvinneren USA; Sveits, Sverige og Tsjekkoslovakia deltok. Tsjekkoslovakia gikk direkte til kampen om bronsemedaljene, mens Sverige og Sveits møttes i en «semifinale».
Tsjekkoslovakia – Sverige 1 – 0
Canada spilte totalt tre kamper og vant alle, USA spilte fire og vant tre, Tsjekkoslovakia spilte tre kamper og vant en og tapte to, Sverige spilte seks kamper og vant tre og tapte tre.


Bengt Jönsson (Oxenstierna).
Maleri av Bengt Jönsson (Oxenstierna) i velvet på Tensta kyrka
Bengt Jönsson Oxenstierna (født på begynnelsen av 1390-tallet (senest 1393), var myndig 1409, død 1450) var en svensk riksforstander. Han var sønn av Jöns Bengtsson (Oxenstierna) og Märta Finvidsdotter (Frössviksætten).
Bengt Jönsson ble herradshøvding i Tierp 1426, riksråd i 1437 eller 1438, lagmann i Uppland 1439 eller 1440, ridder i 1441, var rikshovmester 1441–1448 og riksforstander i januari-juni 1448 sammen med sin bror Nils Jönsson (Oxenstierna).
Bengt Jönssons setesgård var Salsta i Norunda sogn, Uppland. Han ga store donasjoner til Tensta kirke og finnes derfor avbildet på kirkeveggen i form av et såkalt donatorsportrett, i likhet med resten av kirkens malerier er det malt av Johannes Rosenrod.
Han giftet seg i 1416 med Kristina Kristiernsdotter (Vasa) som døde i begynnelsen av 1430-tallet samt 1437 med Märta Lydekadotter (Stralendorp). Han er far til erkebiskop Jöns Bengtsson (Oxenstierna), Kristiern Bengtsson, Arvid Bengtsson og David Bengtsson.


Kenyas flagg.
Kenyas flagg ble første gang heist 12. desember 1963. Det er basert på flagget til "Kenya African National Union" (KANU) som styrte Kenya i nesten 40 år etter løsrivelsen fra Storbritannia. Partiet har svart, rødt og grønt som sine farger. Fargene symboliserer svart flertall, rødt for blod spilt under kampen for frihet og grønt for naturlig velstand. De hvite skillelinjene ble lagt KANUs partifarger. Hvitt symboliserer fred. Midt på flagget er det tradisjonelle masaiskjoldet foran to kryssede spyd, som symboliserer forsvaret av alle tingene nevnt ovenfor.
Flagget er i forholdet 2:3 og benyttes som nasjonalflagg, handelsflagg og statsflagg.
Orlogsflagg.
Kenyas orlogsflagget er basert på britiske flaggtradisjoner. Flaggduken er hvit og nasjonalflagget er plassert i kantonen. Til forskjell fra de egentlige white ensign har flagget ikke rødt kors. Et rødt anker er plassert i flaggets frie ende.


Al Bundy.
Al Bundy er en oppdiktet person fra den amerikanske fjernsynsserien Våre verste år/Bundy, spilt av Ed O'Neill.
Han er gift med kona Peggy (Katey Sagal) og har barna Budrick "Bud" Franklin (David Faustino) og Kelly (Christina Applegate).
Al Bundy er en skoselger i butikken "Gary's Shoes & Accessories for Today's Woman" i "New Market Mall". Vanligvis går han i en blå skjorte og grå bukser.
Han hater damer som plager han stort sett hele dagen, spesielt hans kone Peggy og overvektige damer i skobutikken, noe som bekreftes ved en av hans mest kjente åpningslinjer når han kommer inn døren: "a fat woman came into the shoe store...". Han hater også sin kones familie, og franskmenn. Det han hater mest er å ha sex med Peggy, men han har aldri bedratt henne.
Han liker øl, å putte sin høyre hånd ned i bukselinningen og så se på sport på fjernsyn. Toalettbesøkene hans er som regel veldig lange, og han snakker ofte om hans livs høydepunkt, et high school amerikansk fotballmesterskap hvor han skåret fire touchdowns i løpet av en kamp. Hobbyen hans er bowling, han dusjer sjelden, lyver og nekter å gi noen en klem. Han spiser sjelden, siden hans kone stort sett ikke lager mat. Hvis han synes det er nødvendig gir han kjærestene til Kelly juling. Hans favoritt blad er "Big'Uns".


Vekselobligasjon.
En vekselobligasjon er et omsettelig gjeldsbrev (omsetningsgjeldsbrev) som brukes ved kortvarige lån i bank (3-6 måneder). Det er vanlig at ikke hele det pålydende beløpet betales på forfallsdagen, men at det betales et avdrag og at debitor gir en ny obligasjon på restbeløpet med samme forfallstid som den forrige. Vanligvis krever banken kausjonister for å utstede et vekselobligasjonslån.


Øybuss.
Øybuss A/L var et lite rutebilselskap som hadde passasjertrafikk mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme i Vestfold fra 1941 til 1996.
Øybuss AS ble startet i 2010.
Historie.
Rutebiltrafikken på Tjøme og Nøtterøy begynte rundt 1920. I 1941 slo rutebilene på øyene seg sammen til "Rutebilene, Nøtterøy-Tjøme A/L Øybuss". Andelslaget bestod av elleve andelshavere som drev med buss, ferje og godstrafikk på Nøtterøy, Tjøme og Hvasser. Selskapet hadde 23 biler, tre garasjer og to ferjer. Øybuss trafikkerte øyene fram til 1996 da selskapet ble kjøpt opp av Norgesbuss, som også innlemmet Tønsberg-selskapet Rutebilene Farmand samtidig. Rutebilstasjonen for Øybuss i Tønsberg lå først i Storgata der Vestfold Fylkesbibliotek ligger i dag, seinere på tomta der Oseberg Kulturhus kom i 2002.
Flere av bussene til Øybuss var levert av Vestfold Bil & Karosseri (VBK) i Horten.
21.10.2010 gjenoppstod Øybuss som et rent turbusselskap.


Opposisjonspolitiker.
En opposisjonspolitiker er vanligvis en politiker som ikke tilhører regjeringspartiene, altså som ikke er i "posisjon".
Opposisjonspolitiker er de politikere som er i mindretall og derved ikke styrer; enten det er Storting, Fylkesting eller Kommunestyre. Mindretallet kan være i form av ett parti eller flere samarbeidende partier.
En opposisjonspolitiker kan stille spørsmål, som ikke står på sakskartet ved et f.eks. kommunestyre, gjennom å innlevere en interpellasjon. En interpellasjon skal være kortfattet med klare spørsmål om sak.


Erik Håker.
Erik Håker (født 4. mars 1952 i Oppdal) er en tidligere, norsk alpinist. Han var den første norske alpinisten som vant et verdenscuprenn i alpint. Han representerte klubben Oppdal IL.
Håker gjorde seg internasjonalt bemerket allerede som 17-åring, da han under VM 1970 kom på 10. plass i storslalåm og 13. plass i utfor. Gjennombruddet i verdenseliten kom under 72. Etter en svak sesongstart med 33. plass i det første utforrennet i St. Moritz, vant han fire dager senere storslalåmrennet i Val-d’Isère med bestetid i begge omgangene. Dermed ble han den første, norske utøver som oppnådde en verdenscupseier.
Under OL 1972 i Sapporo kom Håker på 5. plass i utfor. Han ledet storslalåmrennet etter første omgang. Ifølge datidens regler skulle han dermed starte som førstemann dagen etter – ikke fordi han ledet, men fordi han var siste startende (altså nr. 15) i pulje 1. Etter 53 sekunder, midt i bratthenget, kjørte han ut. Gullmedaljen gikk til italieneren Gustav Thöni. Håker deltok også i 1976 i Innsbruck og i 1980 i Lake Placid.
Håker var i verdenseliten i storslalåm og utfor gjennom store deler av 1970-tallet, og oppnådde totalt 20 pallplasseringer. Han kom på 5. plass sammenlagt i verdenscupen sesongen 1974/75. I 1978 ble han tildelt Olavstatuetten og i 1979 Holmenkollmedaljen.


Å se en båt med seil.
"Å se en båt med seil" er en norsk kortfilm fra 2000. Regien er ved Anja Breien, hun har også skrevet manus sammen med Yrjan Svarva. Rollene spilles av Henrik André Skogstad og Sylfest Storlien. Foto er ved Sten Holmberg. Pål Morten Hverven har ansvaret for spesialeffekter.
Filmen vant i kortfilmprisen ved Berlin International Film Festival i 2001 og kortfilmprisen ved Toronto Short Film Festival samme år.


Gateartist.
En gateartist er en som opptrer på offentlige plasser for å underholde folk, i ønske om at de betaler etterpå. Mange regner å opptre på gaten som den laveste trinnet på stigen eller gressrøttene på underholdningsbransjen.
En gateopptreden kan består av alt som folk finner underholdende. Gateartister kan spille musikk, klovne, blåse ballonger, gjøre komikk, danse, sjonglere, gjøre akrobatikk, sluke ild, trylle, spille gateteater, gatekunst (tegne eller male, osv) lese fremtiden, opptre med dikt og tekster, mime eller simpelthen stå som en levende statue.
Gateartister opptrer av forskjellige grunner, noen gjør det for pengene, eller oppmerksomheten de får, for å møte folk, for moro skyld, for å øve sine talenter foran et publikum. Noen gjør det fordi de må overleve. Profesjonelle gateartister gjør et fulltids levebrød ved å opptre på gaten. Noen gateartister opptrer også vanlige forestillinger samtidig som de jobber på gaten. Noen gateartister gjør det bare deltid og har vanlige jobber ellers.
Noen gateartister klarer bare å få lommepenger fra sin opptreden, mens andre kan oppnå stor inntjening. Også en forestilling som kan tjene mye penger et sted og tid, kan muligvis ikke fungere i en annen setting. En gateartists inntjening avhenger av mange forhold, inkludert sammensetningen av publikum, forestillingens type og kvalitet, og når på døgnet det er. Plassering kan være viktig, hvor mange fotgjengere som passerer, like mye som mengden av bakgrunnstøy og andre forstyrrelser. Konkurranse fra andre utøvere kan også spille en rolle, både positivt og negativt.
Det er flere forskjellige grunnvarianter av gateopptreden. Noen søker å skape en sirkel av publikum som samler seg rundt dem. Disse forestillingnene har oftest en tydelig begynnelse og slutt. Disse er ofte gjort av magikere, komiker, akrobater og sjonglører. Disse forestillingene kan være de mest lønnsomme, men gateartisten må passe på at publikum ikke blir så stort at de stenger gaten. Andre forestillinger har ingen direkte begynnelse eller slutt, som en musiker som fortsetter fra nummer til nummer, eller en klovn som går fra situasjon til situasjon.
Det har vært opptreden på offentlige plasser for tips i alle større kulturer, tilbake til antikken.
Mange ser på gateopptreden som en velkomment avbrekk fra at gatene bare blir brukt til salg, og andre igjen ser det som forstyrring av ro og orden.
Gateopptreden og loven.
De fleste steder kan brukes til å opptre, fortau, parker, gågater, markedsplasser. Blant gateartistenes uskrevne regler, er det viktig at de ikke stopper flyten for fotgjengerene, stenger innganger eller utganger, eller gjør handlinger som bringer publikum i fare.
Noen steder krever tillatelse for å bruke forsterker, eller det er begrensninger på volumet. Det er heller ikke bra å opptre for et publikum som ikke kan forlate, bortsett fra hvis man er invitert til dette. Man kan opptre utenfor en t-bane stasjon hvor folk kan velge å bli eller gå, men ikke på selve bussen eller toget, hvor folk ikke kan forlate. Likevel skjer det ofte i utlandet, som f.eks på metroen i Paris eller Mexico. Noen steder krever en tillatelse for å opptre.
Diverse.
Gateartister er som oftest verken hjemløse, eller tiggere, selv om mange ikke klarer å se forskjellen.
Mange gateartister har brukt flere år på å utvikle og å pusse sine talenter for å kunne tilby en opptreden, et repertoar. Å avgjøre hvem som er en ”ekte” gateartist er vanskelig. At utøveren har holdt over flere år kan være en måte å vurdere det på.
Tiggere samler seg i blant for å prøve å samle inn fra de som ønsker å gi til gateartisten og ta i mot pengene selv. Tiggere kan også prøve å fange til seg penger ved å oppføre seg slik at gateartisten betaler dem for å forsvinne.
Gateartister kan også være ofre for tyver fordi det er en veldig åpen og offentlig form for utøving. En vanlig teknikk som tyver bruker er å gi inntrykk av å gi mynter, mens de istedenfor tar penger.
Gateartistplasser.
Populære steder er som oftest offentlige plasser med store mengder fotgjenger, høy synlighet og lav bakgrunnstøy eller forstyrrelse.
Fulltids gateartister kan hevde å ha mer rett til en plass enn til de som de regner som hobbyartister, men det er ikke akseptabelt å holde en plass for lenge hvis en annen gateartist ønsker å opptre. Noen ganger kan kompromisser bli gjort mellom konkurrerende gatearister, men det kan også resultere i krangling.
Gateartist i Norge.
Å være gateartist i Norge, kan være en prøvelse klimatisk sett. Likevel er det i Oslo mange som opptrer på gaten, i all hovedsak på Karl Johans gate og Rådhusplassen ved Aker brygge. Sesongen er å regne fra begynnelsen av mai til slutten av september, selv om noen begynner før og slutter siden. Mange av de som spiller i Norge på sommeren, drar da sydover, mot varmere land.


Lars Oftedal.
Lars Oftedal (født 27. desember 1838 i Stavanger, død 2. mai 1900) var en norsk prest, pressemann og politiker. Oftedal var en av grunnleggerne av indremisjonsbevegelsen i Norge. Han var også politiker, og representerte Venstre på Stortinget mellom 1883 og 1885 og fra 1889 til 1891. Han sto for en moderat venstrepolitikk kjennetegna av lavkirkelige kristne verdier og forsiktighet i budsjettspørsmål. Han gjorde seg bemerka som en kraftig motstander av diktergasje til den radikale Alexander Kielland da saken kom opp i 1886 og 1887. Ved splittelsen i Venstre året etter fulgte han Moderate Venstre.
Oftedal grunnla avisa Vestlandsposten, som fra 1878 ble et viktig organ for Bonde-Venstre. I 1891 måtte han ta avskjed som prest etter en sedelighetsskandale; deretter konsentrerte han seg om avisdrift, og grunnla Stavanger Aftenblad, som han bygde opp til å bli en ledende regionavis for Sørvestlandet.
I 1887 tegnet Kielland et bitende portrett av Lars Oftedal i personen Morten Kruse i romanen "Sankt Hans Fest". Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holder hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing. I 1889 kom også Knut Hamsun med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet "Lars Oftedal". Seinere har Alfred Hauge levert et forsvar for Lars Oftedal i skuespillet "Morten Kruse".
Ekstern lenke.
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars
Oftedal, Lars


Kristin Kajander.
Kristin Kajander (født 28. februar 1959) er en norsk skuespiller. Hun har hatt tilknytning til Nationaltheatret fra 1992 til 2003 hvor hun har deltatt i seks oppsetninger. Hun har hatt filmroller i TV serier og flere filmroller.
Filmografi.
Kajander, Kristin
Kajander Kristin


Inger Bjørnbakken.
Inger Bjørnbakken, senere Weimer, (født 28. desember 1933 i Bærum) er en tidligere norsk alpinist. Hun representerte Bærums skiklub.
I 1958 vant hun slalåmrennet under verdensmesterskapet i Bad Gastein. Hun ble den første kvinnen som mottok Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett for sin VM-prestasjon i 1958. Bjørnbakken deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo, der hun kom på sjette plass i slalåmrennet og på 14. plass i storslalåm, og i 1960 i Squaw Valley med 14. plass i slalåm og 20. plass i storslalåm.
Bjørnbakken vant Holmenkollen Kandahar 7 ganger, derav 4 slalåmseire fra 1955 til 1958. Hun ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1958, sammen med Håkon Brusveen.


Borghild Niskin.
Borghild Solveig Niskin (Hansen-) (født 19. februar 1924 i Hole) er en tidligere norsk alpinist. Niskin har 17 NM-titler, og har deltatt i tre olympiske vinterleker.
Hun debuterte i olympisk sammenheng under OL 1948 i St. Moritz, hvor hun sammen med Laila Schou Nilsen utgjorde Norges damelag. Hun oppnådde sin beste plassering i slalåm (19. plass). Langt bedre gikk det fire år senere, under OL 1952 på hjemmebane i Oslo. Hun ble beste norske deltaker med sjette plass i storslalåm og ellevte plass i slalåmrennet.
Hun fulgte opp med nye gode resultater under OL 1956 i sin tredje OL-deltakelse i Cortina d'Ampezzo. Med åtte tidels sekunder opp til bronsevinneren Dorothea Hochleitner ble hun nummer 7 i storslalåm. Hun ble nummer fem i kombinasjonsøvelsen, som bare talte som VM-øvelse.
For disse prestasjonene ble hun som første kvinne i historien tildelt Holmenkollmedaljen i 1956 (sammen med Arnfinn Bergmann og Arne Hoel).


Koppang stasjon.
Koppang stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Koppang i Stor-Elvdal kommune og ble åpnet i 1875, to år før hele Rørosbanen ble åpnet. Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull og er den siste gjenværende bygning av hans «Stor National». Den bygningen ble utfaset til fordel for en stasjonsbygning ved siden av som ble tatt i bruk i 1959. Stasjonen ble gjort fjernstyrt i 1991 og er i dag ubetjent, men fungerer som skysstasjon for videre reise med buss og taxi. Fra Koppang stasjon til Oslo S er det 246,81 km.
Stasjonens historie.
Fra Rørosbanens åpning i 1877 og helt fram til 1885 måtte togreisende mellom Østlandet og det nordenfjeldske overnatte på Koppang. Dette førte til stor aktivitet ved stasjonen og gjorde at området rundt dette samferdelspunktet vokste. Lokomotivene måtte settes inn i staller og de reisende måtte bli innlosjert på hoteller (losjihus) som ble reist på gangavstand fra stasjonen. Det mest betydningsfulle av disse losjihusene var "Hansens hotell" som ble revet så sent som i 2001.
Stasjonsområdet på Koppang, med den gamle stasjonsbygningen, ett gjenværende hotell og den victorianske jernbaneparken samt en større betjentbolig med et uthus tegnet av arkitekten Peter Andreas Blix, utgjør et historisk jernbanemiljø fra Rørosbanens begynnelse hvor reisen mellom Kristiania og Trondhjem tok flere dager og inkluderte båtreise med DS Skibladner på Mjøsa, bespisning og overnattinger.
Den 30. september 2010 ble stasjonsområdet gjenåpnet i ny utforming, med forlengelse av plattform på 100 meter, ny parkeringsplass og bussoppstillingplasser samt opparbeidelse av grøntarealer og jernbaneparken. Parken er for øvrig en av Norges eldste offentlige parker, og var opprinnelig utformet i viktoriansk hagestil, også kalt gartnerstil. Hele denne rehabiliteringen kostet i underkant av seks millioner kroner.


Andy Kaufman.
Andrew Geoffrey Kaufman (født 17. januar 1949, død 16. mai 1984) var en amerikansk underholdningsartist. Han ble kjent gjennom TV-showet Saturday Night Live, der han hadde en gjesterolle i 1975. Kaufman oppnådde suksess med en sær og absurd form for humor.
Han mislikte å bli kalt komiker. Han omtalte seg selv som en "song and dance man" («sang- og dansemann»). "I never told a joke in my life" («Jeg har aldri fortalt en vits») pleide han å si. Han hadde for så vidt rett.
Suksessen dabbet av på begynnelsen av 80-årene, og i 1984 døde han av lungekreft, 35 år gammel.
Mighty Mouse.
Kaufman stiller seg på scenen i dress. Ved siden av ham står en gramofonspiller. Han slår den på, og kjenningsmelodien til tegneserien Mighty Mouse spilles. Kaufman står urørlig og lytter til sangen. Han har et nervøst ansiktsuttrykk. Kun under strofen "Here I come to save the day" begynner han å mime. Deretter står han urørlig igjen, og venter til neste refreng,for så å bryte ut i "Here I come to save the day" igjen. Se filmen her
Elvis Presley.
Mange husker Kaufman for sine imitasjoner, da spesielt Elvis-etterligninga si. Kaufman var langt ifra den eneste i verden som likte å parodiere Elvis, men rockekongen selv syntes Kaufmans versjon var den beste.
The foreign man.
Dette er en av de mange figurene som Kaufman diktet opp. "The foreign man" var en utenlandsk mann fra fantasiøya Caspair i Det kaspiske hav. Denne figuren snakket med en dårlig amerikansk aksent, f. eks: "Thank you veddy mutch", og likte å imitere kjente politikere. Han kunne si: "No I will like to do some imitationz for you. I shall imitate Jimmy Carter – thee prezident of Unatid States." Dermed fortsatte han i nøyaktig samme stemme: "Hello, I'm Jimmy Carter – thee prezident of Unatid States". Kaufman videreutviklet "The foreign man" til den polske bilmekanikeren Latka i forbindelse med TV-serien "Taxi".
"Den Store Gatsby" av F. Scott Fitzgerald.
Under en forestilling (med et forventningsfullt publikum i salen) begynte Kaufman å lese den klassiske romanen "Den store Gatsby" av F. Scott Fitzgerald. I begynnelsen trodde publikum at dette var en spøk, men Kaufman fortsatte å lese. Da han var ferdig med boka, var bare noen få publikumere til stede. Resten hadde gått.
Tony Clifton.
Tony Clifton var en fiktiv smørsanger, som Kaufman diktet opp. Clifton var en rappkjeftet drittsekk, som kunne fornærme publikum på det groveste. Det hendte ofte at Kaufman forkledde seg som Clifton – både på og utenfor scenen. Det mest oppsiktsvekkende med dette var at Kaufman nektet for at det var han som spilte Clifton. Til sin død hevdet han at Clifton var en helt annen person.
Tverrkjønnswrestling.
Den mest kontroversielle prosjektet Kaufman startet var tverrkjønnswrestling. Her inviterte han kvinner i salen opp på scena for å bryte mot ham. I de fleste tilfeller måtte kvinnene gi tapt for den brutale behandlingen de fikk av artisten (reglene i tverrkjønnswrestling er at alt er tillatt). Lugging, kløning og biting gjorde at mange kvinner forlot scenen i gråt. Mange så på dette som kjønnsdiskriminering, og det hjalp lite at Kaufman sa at han spilte en helt annen figur under slike seanser.
Den profesjonelle wrestlekongen Jerry Lawler følte seg provosert av det han mente var harselering med idretten hans. Lawler utfordret Kaufman til en wrestlekamp, noe som førte til at Kaufman nesten brakk nakken.
Kort tid etter ble begge invitert til Late Night with David Letterman. Det endte til at de to kranglefantene kom i konflikt med hverandre – på direkten. Inne i studeoet ble Kaufman slått i bakken av Lawler. Kaufman tok igjen med å si masse stygge ord til Lawler, før han kastet kaffe på wrestleren. Deretter sprang Kaufman for livet ut av studeoet, mens Lawler satte seg rolig ned på stolen sin. Letterman svarte med å se inn i kameraet og sa ironisk: "Jeg tror noen av de ordene kan brukes på TV, men det man ikke kan gjøre er å kaste kaffe. Jeg har sagt det flere og flere ganger!"
Men mange år etter Kaufmans bortgang kom en overraskende nyhet. Hele konflikten mellom Kaufman og Lawler (inkludert Letterman-krangelen) var bare oppspinn. Konflikten var konstruert. I virkeligheten hadde de to ingenting imot hverandre. Lawler syntes faktisk at tverrkjønnswrestling var positivt pga. at det ga wrestling mere PR. Denne hemmeligheten ble holdt helt til 1999 da biografifilmen om Kaufmans liv, Man on the Moon, kom ut.


Maskulinitet.
Maskulinitet omfatter kulturelt sett trekk som blir tilordnet det mannlige og mandige i forskjellige sammenhenger. Maskulinitet er noen ganger brukt som synonym for manndom. Antonymet til maskulinitet er femininitet.
Maskuline kjønnsroller.
Maskulinitet er et mål på i hvilken grad en kjønnsrolle utfylles av menn. Trekk som ofte blir forbundet med maskulinitet, har sine røtter i nedarvede anlegg, men blir støttet, påvirket og ofte forsterket av strukturer i kulturen, samfunnet eller en sosial gruppe. Mens maskulinitet kan bety forskjellige ting i forskjellige kulturer, har den svært sammenfallende aspekter i sin definisjon på tvers av kulturer. Det mest åpenbare eksemplet på dette er tanken om at mannens maskulinitet blir mindre hvis han oppfører seg «kvinnelig». Noen ganger benytter fagfolk innen kjønnsforskning uttrykket «hegemonisk maskulinitet» for å skille den mest dominerende formen for maskulinitet fra andre varianter. På midten av 1900-tallet kunne for eksempel John Wayne stå for en type maskulinitet, mens Albert Einstein godt kunne bli oppfattet som maskulin, om ikke på en hegemonisk måte.


Lemmy Kilmister.
Ian «Lemmy» Kilmister (født Ian Fraiser Kilmister 24. desember 1945 i Stoke-on-Trent, Staffordshire) er en engelsk musiker. Han er bassist, vokalist, låtskriver og frontfigur for heavy metal-bandet Motörhead.
Som ung var Lemmy roadie for artisten Jimi Hendrix, og i 1971 ble han med i rockebandet Hawkwind. Lemmy spilte bass for Hawkwind fram til 1975, da han ble kastet ut av bandet. Etter dette bestemte Lemmy seg for å starte sitt eget band kalt Bastard. Men da manageren fortalte at et band med et slikt navn aldri ville bli tatt seriøst og selge bra, endret han navnet til Motörhead. Navnet tok han etter den siste sangen han hadde skrevet for Hawkwind, kalt «Motorhead».
I 1981 startet Lemmy et sideprosjekt med jentebandet Girlschool. De slo sammen navnene Girlschool og Motörhead og kalte bandet Headgirl. Prosjektet varte ikke særlig lenge, og sammen ga de bare ut to EP-er. Deres største hit var sangen «Please Don't Touch», som har blitt inkludert på samlealbum av både Motörhead og Girlschool.
Lemmy Kilmister har tidligere også vært involvert i bandene Rainmakers, Rockin' Vicars, Sam Gopal og The Head Cat. Han gjestet også Dave Grohls Probot på sangen «Shake Your Blood».
Lemmy: The Movie.
Det lages en dokumentar om Lemmy som skal komme i 2010. Filmen har fått navnet "Lemmy: The Movie" og vil bl.a. inneholde en rekke intervjuer med nåværende og tidligere bandmedlemmer, familie, venner og andre som har blitt inspirert av Lemmy, inkludert Slash, Dave Grohl, Ozzy Osbourne, Peter Hook, Triple H, Alice Cooper, Mick Jones, Marky Ramone, Jim Heath, Jarvis Cocker, Mike Inez, Johnny Knoxville, Geoff Rowley. Filmen er spilt inn i delvis HD og 16mm-film.


Man on the Moon (film).
"Man on the Moon" er en amerikansk spillefilm fra 1999 regissert av Milos Forman. Jim Carrey og Danny DeVito spiller to av de sentrale rollene i filmen.
Filmen er en dramatisk komedie om underholdningsartisten Andy Kaufmans (Carrey) liv – helt fra barndommen til hans død.
Filmen har hentet tittelen fra R.E.M.-sangen «Man on the Moon», som både er soundtracket òg en hyllest til Kaufman.


Mikkey Dee.
Mikkey Dee (født Michael Delaouglou 31. oktober 1963 i Göteborg, Sverige) er en gresk-svensk heavy metal-trommeslager.
Han har spilt trommer for Motörhead siden 1992, etter å ha blitt spurt av Lemmy Kilmister om å bli med i bandet siden 1985. Tidligere har han spilt trommer for King Diamond, hvor han var medlem i perioden 1985–1989. Mikkey Dee har også spilt trommer for Dokken og Geisha, og gjestet Helloween. På fritiden spiller han ishockey.
Mikkey Dee har uttalt at det å spille trommer for Motörhead er noe av det vanskeligste han har gjort. Han er kjent for å være en meget god trommeslager, men sier selv at å spille trommer i Motörhead handler ikke om å lage kompliserte og tekniske låter, men at det forventes at hver og en sang skal være unik samtidig som de skal bevare «Motörhead-lyden».


Bur Sa'id.
Bur Sa'id (arabisk: محافظة بور سعيد) er en region nord i Egypt. Dens hovedstad er Port Said.


Epidemic.
"Epidemic" er en dansk drama og skrekkfilm fra 1987. Den er en av den anerkjente regissøren Lars von Triers tidligste langfilmer, og er del 2 i Triers Europa-trilogi (Forbrytelsens Element, Epidemic og Europa).
Handling.
Filmens handling er difus og vanskelig å forklare. I all hovedsak er det en metafilm om to manusforfattere (spilt av Trier og Niels Vørsel, som faktisk også er manusforfattere i den eksisterende filmen). Forfatterne arbeider med et filmmanus (som også heter "Epidemic"). Ut over det havner de i en rekke enkeltsituasjoner, mens vi ser paralellklipp fra den planlagte filmen deres.


Dumyat (guvernement).
Dimyat (arabisk: دمياط) er et guvernement, eller provins, nord i Egypt. Dens hovedstad er Damietta.
Guvernementet er kjent for sin guava, særlig den som dyrkes på markene rundt landsbyene Senaneyya og Kafr El-Battikh. Det er også kjent for sine palmetrær som dekker kyststripen fra Ras El Bar i øst til Gamasa i vest, og fra Middelhavets strender og sørover til landsbyen Reyad. En av de viktigste eksportartikler fra Damietta er palmer; særlig mange selges til Hellas og Kina. Ellers er området kjent for sine møbler, søtsaker, sardiner og meieriprodukter, særlig for ostesorten Domiati.


Nancy Marchand.
Nancy Marchand (født 19. juni 1928, død 18. juni 2000) var en Emmy-prisvinnende amerikansk skuespillerinne, best kjent fra rollen som "Livia Soprano" i den populære, amerikanske mafiaserien «The Sopranos» på TV-kanalen HBO.
Som livslang røyker måtte Marchand gi tapt for emfysem og lungekreft, og døde før innspillingen av The Sopranos' tredje sesong. Serieforfatterne innflettet så hennes karakters død i historien. Hun hadde en lang skuespillerkarriere både på og utenfor både Broadway, TV og spillefilmer. Hennes mann gjennom 48 år, skuespilleren Paul Sparer, døde av kreft i 1999, ikke lenge før hennes egen død.
Nancy Marchand har vunnet Emmy-prisen fire ganger for sin innsats i tv-serien "Lou Grant" (1977–82). Hun ble i 2000 tildelt en Golden Globe for sin innsats i "Sopranos".


Janub Sina'.
Janub Sina' (arabisk: جنوب سيناء) er en region øst i Egypt. Den dekker den sørlige halvdelen av Sinaihalvøya, derfor dens arabiske navn som betyr "sørlige Sinai".


Matruh.
Matruh (arabisk: مطروح) er en region nordvest i Egypt på grensen til Libya. Dens hovedstad er Mersa Matruh.


Metafilm.
En metafilm er en film som omhandler film eller filmproduksjon. En film som ikke legger skjul på at den er en film (f.eks. ved at skuespillerne ser inn i kameraet) kan også være en metafilm.


Glittertind (band).
Glittertind er et norsk folk/viking metal/vikingarock-prosjekt. Prosjektet består av Torbjørn Sandvik, Geirmund Simonsen og gjestemusikere. Musikken er punk- og folkemusikkinspirert rock og metal. Låtene til Glittertind er en blanding av selvkomponert materiale (gjerne med temaer fra norgeshistorien) og opprockede versjoner av gamle folkeviser.
Bandet ble startet av Sandvik som et enmannsprosjekt i 2001. De første årene ble de to demoene "Mellom bakkar og berg" og "Evige Asatro" sluppet på det svenske undergrunnsplateselskapet Ultima Thule Records, begge i tusen eksemplarer. I 2004 gikk Glittertind over på det nederlandske plateselskapet Karmageddon Media, og gav ut "Evige Asatro" på nytt i en lett omarbeidet versjon. Utgivelsen på Karmageddon Media representerte Glittertinds kommersielle gjennombrudd, og "Evige Asatro" fikk god kritikk i europeiske hardrockmagasiner som blant andre Kerrang! og Metal Hammer.
Neste utgivelse kom i 2005 med EP-en "Til Dovre faller". Utgivelsen var inspirert av venstre-orientert ideologi. Kampen mot nyliberalisme og autoritær undertrykkelse ble gjort aktuell i forbindelse med Norges hundreårsfeiring av selvstendighet som nasjon. I utgivelsens booklet kritiseres dagens overføring av kapital til private aktører fra demokratisk eid kapital av staten. Torbjørn Sandvik langer også ut mot dagens kommersielle ensretting i kulturen, og mener folkets voksende selvdefinisjon som brukere og konsumenter går på bekostning av en selvdefinisjon basert på klasse- og lokal tilhørighet. Utgivelsen høstet svært gode kritikker av Metal Hammer og Terrorizer og en punkversjon av «Norge i rødt, hvitt og blått» var en av låtene som ble vurdert til å være årets russehit.
25.mai 2009 kom Glittertinds fullengder "Landkjenning" sammen med en re-utgivelse av "Evige Asatro" og "Til Dovre Faller" ut på Napalm Records. På dette albumet har Glittertind blitt en duo hvor også Geirmund Simonsen er medlem. Et gjennomgangstema på "Landkjenning" var kristningen av Norge representert gjennom en dualisme med romantisering av kristningen på den ene siden, og kristendommen som undertrykkende ideologi på den andre siden. Albumet nådde en 20. plass på VG-lista topp 30 norsk. Låten Går min eigen veg ble playlistet på NRK P1 og fikk 8 av 10 poeng i programmet Norsk på norsk.
24. april 2010 holdt Glittertind sin første konsert noensinne. Bandet spilte på festivalen Karmøygeddon i Haugesund.


Evige Asatro.
"Evige Asatro" er et musikkalbum av det norske bandet Glittertind.
Albumet ble første gangen utgitt i 2003 på den svenske undergrunns-labelen Ultima Thule Records, og ble gitt ut med kommersiell distribusjon i 2004 på det nederlandske plateselskapet Karmageddon Media. I 2009 ble albumet utgitt for tredje gang på Napalm Records på dobbel-CD-en "Eviga Asatro/Til Dovre faller" hvor også EP-en "Til Dovre faller" fulgte med. Alle instrumenter ble spilt av Torbjørn Sandvik. Albumet ble innspilt i 2001 og 2002, med unntak av «Norges Skaal», som ble innspilt våren 2004.
Alle låtene på "Evige Asatro" synges på norsk.


Straumsnes i Fjaler.
Straumsnes er en bygd i Fjaler Kommune i Sogn og Fjordane fylke. Bygda har ca 120 innbyggere og ligger ytterst i Dalsfjorden i Sunnfjord. Bygda er preget av fraflytting og både skolen, butikken og post forsvant for en del år siden. Skifabrikken Åsnes Skifabrikk ligger i bygda og har produsert ski i nesten 90 år. Skigutane AS fra Voss kjøpte 90 % av aksjene i oktober 2006, og opprettholdt skiproduksjonen, men fra 2008 vart driften på Straumsnes avsluttet. Bygda har fremdeles igjen fem gårder som driver for fullt, men på grunn av framtidsutsiktene for gårdsdriften vart det i 2005 vedtatt å inngå samdrift og bygge fellesfjøs. Fellesfjøset stod ferdig i 2007 og drifta vart starta opp 17. oktober 2007.
Det finnes godt vedlikeholdte turstier i fjellet med en storslått utsikt ut mot ytre havgapet.
Bakgrunnsstoff.
Straumsnes


Ibuprofen.
Ibuprofen er et ikkesteroid antiinflammatorisk middel (NSAID), et propionsyrederivat. Medikamentet brukes hovedsakelig ved smerter, som febernedsettende og ved menstruasjonsplager. Ibuprofen er tilgjengelig som tabletter og som gel til utvortes bruk. Ibuprofen er tilgjengelig reseptfritt som håndkjøpspreparat også utenfor apotek, og er et av de mest solgte legemidler på verdensbasis. I Norge markedsføres medikamentet som "Ibux", "Ibumetin", "Brufen", "Ibuprofen" og "Ibuprox".
Farmakologiske egenskaper.
Som alle NSAIDs virker ibuprofen ved å hemme prostaglandinsyntesen. Absorpsjonen er rask, og maksimalkonsentrasjon oppnås etter 0,5-2 timer. Halveringstiden er ca 2 timer. Dosen er avhengig av hvilken tilstand som behandles, for å være sikker på å oppnå betennelsesdempende effekt kreves doser på over 2400 mg per døgn. Ved lettere smertetilstander og menstruasjonssmerter vil de fleste klare seg med 600-1200 mg per døgn fordelt på 3-4 doser.
Siden NSAIDs hemmer dannelsen av prostaglandiner som beskytter mageslimhinnen, er det økt risiko for blødning i magesekken. Sammen med fare for utvikling av akutt nyresvikt er dette den mest fryktede bivirkningen, med en ikke ubetydelig fare for dødelig utfall. Ibuprofenpreparater kan også være hormonforstyrrende.


Supernova.
En supernova er en stjerne som eksploderer. En større variant kalles hypernova.
En supernova oppstår på slutten av «levetiden» til en stjerne. Det er bare stjerner med en masse på over åtte solmasser som kan vokse til superkjemper, og dermed ender opp som supernovaer. Restmassen til en stjerne (massen til stjernen etter at de ytre lagene av stjernen er kastet av) avgjør om stjernen blir en nøytronstjerne eller et sort hull.
Dannelse av en supernova.
Hvis temperaturen i sentralområdet til en superkjempe nærmer seg 5 milliarder Kelvin, kan fusjonsprosessene lage jern. Etter dette stopper fusjonsprosessene opp. Jern og nikkel er nemlig de grunnstoffene med minst masse per nukleon. Videre fusjon vil derfor ikke frigjøre energi, men kreve energi. Da får gravitasjonen overtaket over strålingskreftene som opphører, og sentralområdet til superkjempen trekker seg sammen i en implosjon. Dette fører til at sentralområdet bryter sammen, og enorme mengder med potensiell energi blir frigjort, noe som gjør at tyngre grunnstoff enn jern blir dannet.
Allikevel er det en grense for hvor stor tetthet sentralområdet kan få, og når denne grensen er nådd, vil det oppstå en sjokkbølge som til slutt blåser store deler av stjernen ut i verdensrommet. Stjernen er nå en supernova og kan stråle med større effekt enn en hel galakse.
Mange av solsystemets planeter inneholder materiale fra supernovaeksplosjoner. Uten supernovaeksplosjoner ville det altså ikke blitt dannet tyngre grunnstoffer enn jern.
Kjente supernovaer.
Det er over 400 år siden sist gang en supernova eksploderte i Melkeveien. De mest kjente supernovaene vi kjenner i dag, skjedde i år 1054. Det er disse supernovaeksplosjonene som skapte Krabbetåken. I 1572 observerte Tycho Brahe en supernova, som var synlig i 1,5 år, til og med i dagslys.


Richard Hamilton.
Richard Hamilton (født 24. februar 1922, død 13. september 2011) var en britisk kunstner. Han var en av grunnleggerne av The Independent Group i London, og ble regnet som en av de tidligste popkunstnerne i England på 1950-tallet. Hamiltons collage "Just What Is It that Makes Today's Homes So Different, So Appealing?" fra 1956 anses av mange som det første kunstverket som kan kalles popkunst.


Krabbetåken.
Krabbetåken (katalognavn Messier 1, M1 eller NGC 1952) er en supernovarest i stjernebildet Tyren. Den ble første gang observert i 1731 av John Bevis. Større betydning fikk det imidlertid at Charles Messier «gjenoppdaget» den i 1758 da han observerte en komet. Han la merke til et diffust lysende objekt 67’nordvest for V -Tauri (zeta Tauri). Objektet lignet til forveksling en svak komet. Messier bestemte seg da for å lage en katalog over objekter som kometjegere også senere kunne komme til å forveksle med kometer. Dette ble etter hvert til en liste med drøyt 100 objekter som alle er godt egnet for små og moderat store amatørteleskoper.
Noen av Messier-objektene er synlige uten kikkert, blant annet M31- Andromedatåken, M42 – Oriontåken og M13 – kulehopen i Herkules. Andre er vanskelige å se selv i ganske store amatørteleskop dersom forholdene ikke er gode eller observasjonen gjøres fra et sted som er sjenert av for mye lys. Objektene betegnes med bokstaven M for Messier etterfulgt av et tall som viser rekkefølgen han katalogiserte objektene i. Krabbetåken, som er det første objektet Messier førte opp i sin katalog, har derfor betegnelsen M1. Listen inneholder galakser, stjernehoper, gasståker og planetariske tåker. Mange hobbyastronomer «jakter» aktivt på Messier-objekter for å finne flest mulig av dem.
En massiv stjerne dør.
Krabbetåken er et resultat av en av universets mest dramatiske hendelser; en stor stjernes voldsomme død. Dette er stjerner som har en masse på 2-3 ganger solas masse når de dør. Etter hvert som de går tom for hydrogen og helium i kjernen, starter de å brenne karbon til tyngre grunnstoffer. Alle disse kjernereaksjonene produserer store mengder energi. Temperaturen i kjernen øker til 100 millioner K! Mye av denne energien forsvinner ut som nøytrinoer, som er partikler som nesten ikke vekselvirker med annen materie. Dersom massen er stor vil dette kunne pågå helt til det dannes jern. Dannelse av tyngre grunnstoffer enn jern krever imidlertid energi snarere enn å frigi energi. Stjernen kommer i en energikrise som ødelegger den balansen det tidligere var mellom tyngdekraften som virker innover mot sentrum av stjernen og strålingstrykket som virker i motsatt retning.
Tyngdekraften får fullstendig overtaket siden strålingstrykket reduseres kraftig, og stjernen bryter sammen under sin egen gravitasjonskraft i et enormt gravitasjonskollaps. Stjernen faller sammen mot sitt sentrum. Det er da lett å skjønne at det er enorme energimengder som frigjøres når milliarder av tonn masse i løpet av kort tid styrter hundretusenvis av kilometer innover i et enormt sterkt tyngdefelt. Denne energien kan umulig forbli i stjernens kjerne. I stedet kastes de ytre delene av stjernen ut i verdensrommet med hastigheter på over 1000 km pr. sekund i en vanvittig eksplosjon. Temperaturen og tettheten blir så enorm i denne prosessen at også de aller tyngste grunnstoffene lages. Dette er faktisk den eneste måten disse grunnstoffene kan lages på. Og nova/supernova-eksplosjoner er de eneste som kan sende dem ut i verdensrommet.
Krabbetåken eksploderte for ca. 7300 år siden. På jorda levde vi imidlertid i uvitenhet om stjernens dramatiske skjebne i ytterligere 6300 år fordi avstanden til objektet er 6300 lysår.
Først i år 1054 e.Kr. kom lyset fra eksplosjonen frem til oss. Kinesiske astronomer har etterlatt seg rapporter om en stjerne som var synlig på høylys dag i 23 dager der vi i dag finner Krabbetåken. De så den første gang 4. juli dette året. Indianere i Nord-Amerika har gjort nedtegninger som bekrefter rapportene fra Kina. Det er imidlertid rart at det ikke finnes noen rapporter om objektet fra Europa, spesielt siden objektet var synlig i omtrent et år. Det har vært spekulert på om kirken av en eller annen grunn har nedlagt forbud mot å nevne objektet.
På sitt sterkeste sendte stjernen alene ut like mye lys som omtrent 400 000 000 soler. Tilsvarende kraftige eksplosjoner har skjedd i vår galakse bare to ganger siden; Tychos stjerne i Cassiopeia i 1572 og Keplers stjerne i Slangebæreren (Ophiuchus) i 1604.
Observasjoner av Krabbetåken.
Krabbetåken har en samlet lysstyrke på ca. 9 mag., og en total utstrekning på ca. 5’x 3’. Den ligger 67’nordvest for V-Tauri. Den er et relativt lett objekt å observere i en kikkert med speil eller linse på 10 cm (3-4 tommer) eller mer forutsatt at himmelen er helt mørk og forholdene ellers er gode. Den ovale formen begynner å komme fram med kikkerter fra 6" (15 cm) og oppover. Krabbetåken har en rekke filamenter som ligner tråder som stråler ut fra tåken. Dette kan være fronter hvor sjokkbølger beveger seg. Disse var den direkte årsaken til at tåken fikk sitt navn fordi Lord Rosse i 1844 syntes de fikk objektet til å ligne en krabbe. Filamentene begynner så smått å bli synlige i teleskoper med åpning større enn ca. 10" (25 cm). De kommer imidlertid ikke fram i sin fulle prakt annet enn på fotografier.
Energiutsendelse fra Krabbetåken.
Det kreves en temperatur på ca. 500 000 K for å forklare den nåværende energiutsendelsen fra Krabbetåken som tilsvarer ca. 30 000 ganger den energien sola sender ut. Mesteparten av energien sendes derfor ut i den ultrafiolette delen av spekteret og som røntgenstråling. Røntgenkilden har en utstrekning på ca. 2’. Man regner med at ca. 5% av denne strålingen stammer fra supernovaresten. Resten produseres i gassen som omgir stjernen. En teori går ut på at røntgenstrålingen lages av elektroner med svært høy hastighet som akselereres og bremses hurtig opp i et svært kraftig magnetfelt. Energien som sendes ut som røntgenstråling er ca. 100 ganger større enn den energien som sendes ut i synlig lys.
Slik vi ser tåken i dag, nesten 1000 år etter eksplosjonen, ekspanderer tåken i gjennomsnitt med en hastighet på ca. 1000 km/s. Dette er beregnet på bakgrunn av fotografier som er tatt av tåken med store teleskoper med noen tiårs mellomrom. Hastigheten øker noe med tiden. Denne hastigheten stemmer godt overens med tidspunktet for observasjonene av supernovaen fra Kina og Nord-Amerika.
Krabbepulsaren.
I sentrum av tåken ble det i 1968 funnet en kraftig radiokilde. Den er faktisk blant de fire sterkeste radiokildene på himmelen. Posisjonen til denne faller sammen med en svak stjerne som også varierer med inntil en faktor 15 i synlig lys. Det som er mest spesielt med denne stjernen, er at den gjør ca. 30 oppbluss hvert sekund. Omtrent hvert femte minutt (dvs. omtrent hver 10 000 puls) kommer det en puls som er omtrent 1000 ganger så sterk som en gjennomsnittlig puls.
Resten etter supernovaen i Krabbetåken var en av de første stjernene av denne typen som ble oppdaget. Vi kaller dem pulsarer. Årsaken til fenomenet er at stjernen har et enormt magnetfelt, og at svært mye av energien sendes ut langs dette magnetfeltet. Denne energistrålen følger stjernens rotasjon akkurat som lysstrålen fra et fyrtårn. Vi ser derfor stjernen blusse opp hver gang energistrålen peker mot jorda. Krabbepulsaren varierer med samme periode også i røntgen-området.
Den korte perioden viser at stjernen roterer uhyre raskt. Dette gjør den fordi den har bevart mesteparten av sin totale rotasjonsenergi samtidig som den er blitt komprimert til et objekt med diameter på bare noen kilometer. Komprimeringen øker rotasjonshastigheten voldsomt på samme måte som når en kunstløper øker rotasjonen når hun/han trekker armene inntil kroppen.
Det er stjernens store masse som gjør at den er blitt så kompakt. Da blir tyngdekraften så stor at selv ikke atomene motstår trykkreftene når strålingstrykket fra kjernereaksjonene opphører. Atomene knuses rett og slett ved at elektronene presses inn i atomkjernene av tyngdekraften og omdannes til nøytroner. Stjernen kalles da en nøytronstjerne. Forskerene har beregnet at tettheten til Krabbepulsaren er så stor at bare én kubikkmillimeter (et volum som tilsvarer størrelsen av et knappenålshode) veier én million tonn. Dette illustrerer at atomene vi er laget av faktisk består av en bitteliten kjerne omgitt av bittesmå elektroner, men at mesteparten er tomrom. Jorda hadde fått samme tetthet som Krabbepulsaren dersom den hadde blitt presset sammen til en kule med diameter 225 meter.


Marokkos flagg.
Marokkos flagg er et rødt flagg med et grønt pentagram i midten. Størrelsesforholdet er 2:3. Slik flagget er i dag ble tatt i bruk ved Marokkos uavhengighet fra Frankrike i 1956, men har også en langt eldre historie.
Fram til midten av 1600-tallet hadde Marokko et helt hvitt flagg, men under Alaouitedynastiet ble fargen endret til dyp rød, som er symbolet på profeten Muhammeds etterkommere. Det ensfargede flagget forble uforandret til begynnelsen av det franske protektoratet. I denne perioden skapte rødfargede flagg en del forvirring, ettersom de nye kommuniststatene også valgte rødt som hovedfarge på sine flagg. Det ble dermed bestemt at nasjonalflagget skulle bære en grønn sekstakket stjerne i midten. Denne stjernen ble i 1915 endret til en femtakket stjerne. Det er noe usikkert hvorfor denne endringen fant sted, men den gjengse oppfatning er at de fem takkene på stjernen representerer de fem pilarene som islam bygger på.
Under det franske protektoratet (1919–1946) førte Marokko et handelsflagg basert på den røde duken med det grønne pentagrammet, men der den franske trikoloren var satt inn i kantonen. I den spanske sonen ble det i årene 1937–1956 ført et helt annet handelsflagg. Duken var også i dette flagget rød, men pentagrammet var hvitt og satt i et grønt felt i kantonen. Disse flaggene forsvant ved Marokkos uavhengighet i 1956.
Handels- og orlogsflagg.
Marokkos handelsflagg og orlogsflagg er begge varianter av nasjonalflagget. Handelsflagget har en gul krone i øvre hjørne ved stangen, mens orlogsflagget har fire gule kroner, en i hvert hjørne.
Kongeflagg.
Marokkos kongeflagg er en kvadratisk grønn duk med det kongelige våpen i midten.


Sankt Hans Fest.
"Sankt Hans Fest" er en roman av Alexander Kielland fra 1887. Den er en frittstående fortsettelse av "Gift" og "Fortuna", men Abraham Løvdahl er i "Sankt Hans Fest" redusert til en biperson. Romanen var primært et angrep på presten og venstrepolitikeren Lars Oftedal, som sto Kiellands radikalisme fjernt, og som Kielland i tillegg hadde personlige grunner for å angripe. Oftedal spilte en hovedrolle da Stortinget året før hadde avslått å gi Kielland diktergasje.
Plottet er som vanlig i Kiellands romaner ikke det vesentlige, og i "Sankt Hans Fest" er det svært tynt. Noen mennesker i en liten, gledeløs by vil arrangere en byfest. Det passer ikke byens åndelige leder, den mektige presten Morten Kruse, som i stedet vil ha en veldedighetstilstelning i sin regi, og slik blir det. "Sankt Hans Fest" er en kollektivroman med et stort persongalleri, og romanens tema er kampen om makt og herredømme i byen.
Handlinga.
Etter den store økonomiske krisa som ramma byen, og som skildres i "Fortuna", har det vært lite å glede seg over i den vesle kystbyen. Folk stenger seg inne og går tidlig til sengs. Noen glade herrer i klubben – bankkasserer Thomas Randulf, juridisk kandidat Holck og den unge Christian Fredrik Garman – bestemmer seg for at byen trenger en fest, og danner festkomité. Det skal være en fest for alle samfunnsklasser med dans og bevertning på byens friområde Paradis utafor byen. Ryktet om festen brer seg raskt, og alle ser ut til glede seg. Byens økonomiske og politiske elite føler seg ikke vel ved tanken på at noen arrangerer noe i byen uten at den er med, og snart tropper banksjef Christensen og amtmann Hiorth opp og forlanger å bli en del av komiteen, og festen begynner å anta et offisielt preg.
I et lengre tilbakeblikk fortelles historia om Morten Kruse forvandling fra mislykka kapellan til mektig religiøs fører med innflytelse langt ut over byens grenser. I "Gift" var han den trumpne latinskolegutten Morten Bakstrever, sønn av krambodhandler Jørgen Kruse, som var påsatt til studier. I "Fortuna" kommer han tilbake til hjembyen som kapellan, og kjennetegnes først og fremst ved sin gnienhet i pengespørsmål. En forferdelig ulykke for Morten Kruse var fallitten til Carsten Løvdahl, som han hadde betrodd både konas og foreldrenes formue, overbevist om at Løvdahl ville gi bedre rente enn banken.
Den økonomiske miseren gjør at Morten Kruse opparbeider et surt hat til alle som eier noe. Prekenene hans utvikler seg til gledeløse forestillinger som færre og færre finner noen oppbyggelse i, og kollekten kaster mindre og mindre av seg. Samtidig føler han at han ikke får sagt det som han gjerne vil ha sagt i det stive bokspråket som han har måttet tilegne seg i studiet. En dag sprekker det for han fra prekestolen, og han kaster manuskriptet og slynger ut sin forakt for verden på rotekte siddismål. Til sin store overraskelse finner han lokalet fullt neste gang han skal preke, og han skjønner at han må gi folk det de vil ha: kraftfulle påminnelser om deres syndige liv og hang til forfengelighet og pyntesjuke – fortalt på deres eget språk. Fra da av strømmer de til i stadig større antall, og offergavene strømmer inn i hittil ukjent omfang. Snart befinner han seg i midten av et åndelig imperium, omgitt av sine håndgangne menn, som kjenner til alle forhold hos alt og alle i byen, og som lokker og skremmer folk til seg med en kombinasjon av åndelige og økonomiske trusler. «Kaninene» kaller Kielland denne kretsen av medhjelpere, og han lar sjefskaninen Peder Pedersen uttrykke seg slik overfor en av de mest gjenstridige: «Nei, det ser virkelig ut til at du plent og absolutt vil være mellom Guds fiender, … men du får ingen glede av det, – det kan jeg si deg; for den som ikke er med oss er mot oss; og – som han sa – presten -, det er best å vite hvor man har sine venner og sine fiender.»
Eneste grunn til at planene om en verdslig sankthansfest kommer så langt som de gjør, er at Morten Kruse befinner seg utenbys på en prekenreise. Når han av Peder Pedersen varsles ved telegram om at noe er på gang, haster han tilbake til byen, og tar fatt på arbeidet med å få alt inn i vante former og helst øke sin egen makt. Under trykket fra Morten Kruse og hans kaniner faller den ene etter den andre ifra, og slutter seg i stedet til hans alternativ – en veldedighetstilstelning for de blinde – på bedehuset. Det ender med at byen ligger som utdødd på sankthansaften – ingen tør vise seg utendørs av frykt for å vekke kaninenes mishag. «Men mot øst, hvor månen kom fra, var det klart og mørkeblått; og langt der inne mellom fjellene måtte det ennu finnes noen kaninfrie egner; for hist og her sted en røksøyle i været, hvor det altså ennu fantes noen forvovne gutter og jenter, som torde danse og ture sankthans.»
Som for virkelighetens Lars Oftedal er pressen også et middel for Morten Kruse til å utbre og forøke makta, og her kommer Abraham Løvdahl inn som en viktig biperson. Etter farens konkurs har han fått en stilling som bladsmører i Morten Kruses avis «Sannhetsvidnet». Under Kruses fravær drister han seg til å gi den forestående festen en positiv omtale, men når sjefen kommer hjem og Abraham skjønner hvor landet ligger, kommer han dagen etter med en likeså fordømmende omtale. Abraham Løvdahl er redusert til en ynkelig person, forakta på alle hold.
Romanen "Sankt Hans Fest" ble filmatisert i 1947 med Toralf Sandø som regissør.


Underjordiske.
De underjordiske er vetter og åndevesener som ifølge nordisk folketro lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger ved siden av menneskene, ofte nær gårder og setre.
Andre betegneelser.
De underjordiske har flere navn på norsk. Av flertallsbetegnelser har man for eksempel "de hulde", "huldrefolk", "haugfolk", "troll" og "tusser". Ordet "hulde" kommer av det norrøne "hylja" som betyr «å skjule». Entallsbetegnelser er blant annet "gardvorden", "gardruden", "haugebonden", "haugebuen", "haugkallen", "tuftekallen", "huldregubben", "huldra", "tomten", "trollet" og "nissen". Oldnorske nevne var "jardbu" og "jardbuar".
Forestillinger i Norge.
Forestillingene om de underjordiske er sammensatt, og endrer seg i tid og rom. Opprinnelig dreier seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorden etter døden. De døde holdt man seg inne med og man ofret til dem for å sikre gode levekår.
I møte med religioner som kristendommen har forestillingene om de underjordiske endret seg. Fra å være gode og hjelpende vesener ble de utøy man måtte passe seg for. Kors og klokkeklang blir her omtalt som gode hjelperåder.
Mye av den overleverte fortellertradisjonen som ble nedtegnet i stort monn fra 1800-tallet og utover, viser et troskompleks i forhold til de underjordiske som ligger i et mellomskikt av de to over nevnte forestillingene. På den ene siden kan de plage og forfølge mennesker (se poltergeist, skrømt, bergtaking), spesielt hvis folk krenker deres rettigheter. Respekterer og hjelper man dem, kan de underjordiske imidlertid være til hjelp og støtte.
Gjennom de seneste to hundreår er forestillingene om de underjordiske dels utviklet i en noe rosaromantisk utgave, jamfør for eksempel de mange erotiske fortellingene om huldra. I senere tiår er det kanskje komersialiseringen som i hovedsak har fått styre utviklingen vedr forestillinger om underjordsfolket. Den nå så utbredte forestillingen om at de er så små, henger nok blant annet sammen med de mange turistutgavene av nisser, tusser og småtroll.
Forestillinger i Norden.
Vetter og åndevesener som i norsk folketro vanligvis blir kalt underjordiske og liknende, tilsvarer alver på andre språk. I Danmark kalels de gjerne "elverfolk" ("ellefolk") eller "bjergfolk", i Finland "peikot" eller "hiisit", mens det i Tyskland fantes dverger og gnomer, en elemntærånd som er knyttet til jord. I Sverige kan betegnelsen være "älvar" og "vättar", mens det i Nord-Sverige kan være snakk om "vittror". Forestillingene om haugfolk er fortsatt levende i Island, der de underjordiske og trolske steiner er en del av moderne folketro.
Likevel er bestandigheten i forestillingene overraskende stor. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen på julekvelden henger sammen med den opprinnelige dyrkingen av og ofringen til forfedrene.


Aristeion-prisen.
Aristeion-prisen var fellesnavnet for Den europeiske litteraturprisen og Den europeiske oversetterprisen. Prisene var en del av EUs Ariane-program for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene på området bøker og lesning samt å øke kjennskap til og spredning av litterære verker fra medlemslandenes kulturer. Prisene ble i perioden 1990 til 1999 utdelt årlig.
Utdelingen skjedde i årets europeiske kulturby.
Litteraturprisen gikk til et litterært verk som ble ansett å være et viktig bidrag til samtidslitteraturen. Oversetterprisen ble utdelt for en eksepsjonell oversettelse av et viktig litterært samtidsverk.


McDonnell Douglas F-4 Phantom II.
McDonnell Douglas F-4 Phantom II er et amerikansk to-seters jager- og bombefly spesielt kjent for sin rolle under Vietnamkrigen. Flyet ble produsert i USA, men mange andre land har også tatt det i bruk. Det ble produsert et antall varianter av flyet deriblant en til bruk på hangarskip – en som vanlig jagerfly og en som jagerbomber.
Flyet skulle være en erstatning for det gamle F3H Demon, noe det gjorde med glans. Australia, Egypt, Tyskland, Hellas, Iran, Israel, Japan, Sør-Korea, Spania, Tyrkia og Storbritannia kjøpte flyet.
Totalt ble det bygd 5 195 F-4 – 5 057 ble bygd i St Louis, Missouri i USA mens 138 fly ble lisensprodusert av Mitsubishi i Japan. F-4 Phantom II var i bruk i USA og Storbritannia fra 1968 til 1996, og da hadde det fløyet 27 350 000 km til sammen.
Japan, Tyskland, Tyrkia, Hellas, Sør Korea og Egypt bruker flyet i dag og har fortsatt bruk fram til år 2015.
Teknisk data.
Motor: To Rolls-Royce 9 305 kg etterbrenningstrykk Spey 202 turbofan-motorer.
Våpen: Fire Sky Flash eller Sparrow medium-rekkevidde luft-til-luft guided missiler, Fire AIM-9 Sidewinder kort-rekkevidde luft-til-luft missiler og en 20mm gatlingkanon.


Ikkesteroid antiinflammatorisk middel.
Ikkesteroide antiinflammatoriske midler ("non-steroid antiinflammatory drugs" (NSAIDs)) er en legemiddelgruppe med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende og smertelindrende egenskaper. En annen betegnelse er antiflogistika.
Begrepet "ikkesteroid" brukes for å skille disse medikamentene fra glukokortikoidene, den andre viktige gruppen antiinflammatoriske midler.
Bruksområder.
NSAIDs kan dempe symptomene ved betennelsestilstander, men det er ikke påvist at disse medikamentene gir bedret sykdomsforløp ved for eksempel revmatoid artritt.
NSAIDs brukes i behandlingen av akutte eller kroniske tilstander med smerte og inflammasjon. Det pågår forskning for å undersøke eventuelle forebyggende egenskaper ved tykktarmskreft og behandling av andre tilstander som kreft og hjerte-karsykdommer.
Acetylsalisylsyre, det eneste NSAID som irreversibelt hemmer COX-1, hemmer aktivering av blodplater, og er et nyttig og billig medikament i behandlingen av arteriell trombose og til forebygging av hjerneslag og hjerteinfarkt. Dette var tidligere brukt mye mot feber hos barn og mot smerter. De mest kjente preparatnavnene er Globoid, Aspirin, Dispril, AlbylE og Globentyl.
NSAIDs (inkludert paracetamol) er blant de mest solgte medikamentene på markedet. I 2004 ble det i Norge solgt 79,3 definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn.
Farmakologiske egenskaper.
NSAIDs virker antiinflammatorisk, febernedsettende og smertestillende ved å hemme enzymene cyklooksygenase 1 og/eller 2 (COX-1 og COX-2) som er nødvendig for dannelsen av prostaglandiner, Prostasyklin og tromboksan fra arakidonsyre. Paracetamol hemmer også COX, men regnes ikke som et NSAID på grunn av manglende antiinflammatorisk effekt.
Tradisjonelle NSAIDs hemmer både COX-1 og COX-2, mens de nyere koksibene (f.eks. rofecoxib og celecoxib) er selektive COX-2 hemmere. Bakgrunnen for å utvikle COX-2-hemmere er at dette enzymet er mer sentral i inflammasjonsprosessen samtidig som det kan være en ulempe å hemme COX-1, som blant annet står for syntesen av prostaglandin er som beskytter mageslimhinnen. Den mest fryktede bivirkningen av NSAIDs, magesår, skyldes nettopp hemming av COX-1.
Det er liten forskjell i klinisk effekt mellom de ulike NSAIDs brukt ved ekvivalente doser. Forskjellene mellom medikamentene går mer på doseregime og bivirkningsprofil.
De farmakokinetiske egenskapene til de ulike NSAIDs varierer fra preparat til preparat, se artikler for enkeltmedikamentene (se under).
Gastrointestinale bivirkninger.
Hovedbivirkningen av NSAIDs er direkte og indirekte irritasjon av slimhinnen i mage-tarmtraktus. To mekanismer spiller inn: Direkte irritasjon av de sure NSAID-molekylene og hemming av COX-1 som reduserer nivået av beskyttende prostaglandiner. Vanlige bivirkninger er kvalme, dyspepsi, diaré, magesår og mageblødning.
Risikoen for sår øker med lengden av behandlingen og størrelsen av dosene. Det anbefales derfor at lavest mulige dose benyttes, helst for kortere tidsperioder.
Det innlegges et større antall pasienter i året ved landets sykehus på grunn av blødende mavesår etter forskjellige NSAIDS og det forekommer et mindre antall dødsfall pr. år i Norge av samme grunn. Tilstanden kan vise seg som haematemese (blodig oppkast), som melena (sort, tjæreaktig avføring) eller/og blodtrykksfall eventuelt med kaldsvetting og besvimelse.
De ulike medikamentene gir også i ulik grad gastrointestinale bivirkninger. Indometacin, ketoprofen og piroksikam ser ut til å gi høyest risiko, mens ibuprofen og diklofenak i lavere doser er tryggere. Koksibene har trolig noe færre bivirkninger fra mage-/tarm, men det er usikkert om dette gjelder ved langtidsbruk.
En del preparater kommer formuleringer som skal beskytte mageslimhinnen ved at medikamentet først frigis i tynntarmen (f.eks. "Albyl-E" og "Napren-E"). I tillegg er det en vanlig oppfatning at rektal formulering kan redusere gastrointestinale bivirkninger. I praksis har dette ikke vist seg å være tilfelle.
For å redusere bivirkninger i mage-tarm, kan man samtidig gi medikamenter som reduserer produksjonen av magesyre, for eksempel ved bruk av en protonpumpehemmer som omeprazol. Et annet alternativ er å kombinere behandlingen med misoprostol, som har effekt tilsvarende de beskyttende prostaglandinene. Dette er kostbart, særlig ved lang tids behandling.
Når et NSAID skrives ut er det aktuelt å gjøre pasienten oppmerksom på at nikotin øker saltsyreproduksjonen i maveslimhinnen. Dersom pasienten røyker eller bruker annen form for nikotin, vil han tåle medisinen bedre om han ikke bruker nikotin under behandlingen.
Hjerte- kar-effekter.
Acetylsalisylsyre hemmer irreversibelt COX-1 i blodplater, noe som gir forebyggende effekt mot arteriell trombedannelse. Alle andre NSAIDs bortsett fra koksibene har reversibel blodplatehemmende effekt. Den økte forekomsten av hjertesykdom ved bruk av koksibene skyldes trolig en ubalanse mellom negative effekter av COX-2-hemming og fravær av bekyttende effekter av COX-1-hemming. Dette har ført til at rofecoxib ("Vioxx") ble trukket fra markedet. Det er uavklart om tradisjonelle NSAIDs som hemmer COX-1 reversibelt har skadelig eller beskyttende effekt i forhold til hjerte/karrisiko. En av konklusjonene i forskningsjukset til Jon Sudbø, var at også vanlige NSAIDs som ibuprofen og naproksen skulle gi økt risiko for hjerteinfarkt.
Renale effekter.
Prostaglandiner spiller en sentral rolle i reguleringen av blodforsyningen i nyrene, og bruk av NSAIDs vil påvirke nyrefunksjonen ved at væske holdes tilbake i kroppen i stedet for å bli sendt ut med urinen. Hos de fleste vil dette gi en lett blodtrykksstigning uten klinisk betydning, men i enkelte tilfeller blir resultatet akutt nyresvikt, interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom eller akutt tubulær nekrose.
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon, særlig ved nyrearteriestenose, bør unngå bruk av NSAIds. Samtidig bruk av ACE-hemmer eller diuretikum øker risikoen for alvorlig bivirkning fra nyrene.
For eldre pasienter sees ofte tendens til ankelødemer og lungeødem (hevelse rundt anklene og vann i lungene) som resultat av at væske holdes tilbake av nyrene under påvirkning av NSAIDS. Ved oppstart av slike legemidler bør det planlegges kontroll av disse bivirkningene.
Fotosensitivitet.
Fotosensitivitet er en ofte oversett bivirkning av mange NSAIDs. Paradoksalt nok gir disse antiinflammatoriske medikamentene inflammasjon når pasienten utsettes for sollys. Propionsyrederivatene er mest utsatt, men også andre NSAIDs som piroksikam og diklofenak gir denne bivirkningen. Brukere av NSAIDs bør derfor unngå å oppholde seg ubeskyttet i solen.
Graviditet.
NSAIDs anbefales ikke i graviditeten, særlig i det tredje trimesteret. NSAIDs er ikke direkte teratogene, men kan gi for tidlig lukking av ductus arteriosus og nyrebivirkninger hos fosteret. Prostaglandiner er involvert i selve fødselsmekanismen, og NSAIDs er assosiert med for tidlig fødsel. Paracetamol er ansett som trygt og forbundet med få bivirkninger under graviditeten.
Astma.
Enkelte pasienter med astma kan få anfall særlig etter inntak av acetylsalisylsyre.


Liberias flagg.
Liberias flagg 1827 - 1847
Liberias flagg har flere fellestrekk med USAs flagg, både i fargevalg, utforming og symbolikk. Begge flagg har røde og hvite striper, samt en blå firkant i øverste venstre hjørne. I Liberias flagg har denne firkanten en hvit stjerne. Før Liberias uavhengighet var det et hvitt, gresk kors. Bakgrunnen for likhetstrekkene er at tidligere amerikanske slaver etablerte landet og at USA og Liberia har et svært tett samarbeid i en rekke saker.
De elleve stripene symboliserer de elleve som skrev under på Liberias uavhengighetserklæring (26. juli 1847), rødt og hvitt representerer mot og moralsk styrke. Den hvite stjernen symboliserer friheten til de tidligere slavene, den blå firkanten representerer det afrikanske fastlandet.
Liberias flagg kan ses på mange skip rundt om i verden fordi Liberia tilbyr skipsregistrering under sitt lands flagg. Mange selskaper benytter seg av Liberias flagg som bekvemmelighetsflagg, dette for å unngå skatter og restriksjoner i andre land. Det antas at rundt 1600 skip seiler under Liberias flagg, noe som gir landet store inntekter.


Sandhurst.
Sandhurst er en liten by med ca 22 000 innbyggere vest for London. Den er mest kjent for å huse the Royal Military Academy Sandhurst (ofte bare omtalt som "«Sandhurst»"), som er den engelske hærs krigsskole.


Prince of Persia.
Prince of Persia er et dataspill som opprinnelig ble laget av Jordan Mechner og utgitt av Brøderbund i 1989 for Apple II. Spillet har i senere tid blitt gitt ut til en rekke andre plattformer.
Spillet ble kjent for sin realistiske animasjon, og Jordan Mechner, spillets skaper, studerte mange timer med film av broren som hoppet og løp rundt i hvite klær for at spillets bevegelser skulle se riktig og naturlig ut.
Prince of Persia Classic.
I 2007 ble "Prince of Persia" omgjort og oversatt av Gameloft. Omgjøringen ble kalt "Prince of Persia Classic" og ble sluppet 13. juni 2007 til Xbox Live Arcade, og den 23. oktober 2008 på PlayStation Network. Den inneholdt samme nivå design og generell premiss, men inneholdt 3D-gjengitt grafikk, mer flytende bevegelser, og «Sands of Time» estetikk. Spillet og kontrollene var litt justert til å inkludere en vegg-hopp bevegelser og ulike sverdkjemping. Nye spillmoduser ble også lagt til, slik som «Time Attack» og «Survival».


Pakkis (roman).
Pakkis er en roman av Khalid Hussain, og er det første litterære verket som ble skrevet på norsk av en ikke-europeisk innvandrer. Den kom ut i 1986. Romanen fikk stor betydning for både norsk litteratur og norsk innvandrerungdom.
Om Pakkis.
Helt siden 70-tallet, da de første gruppene av ikke-europeiske innvandrere ankom landet, har det gradvis blitt bygget opp en forventing i Norge om den første norske innvandrerromanen skrevet av en ikke-etnisk nordmann. Da «Pakkis» kom ut i 1986, brakte den et nytt perpektiv inn i norsk litteratur. For det første var romanen den første romanen skrevet av en ikke-vestlig innvandrer, nærmere bestemt en pakistansk tenåring. For det andre var romanen den første som tok opp innvandringsproblemene, spesielt hos pakistanerne, sett fra en innvandrers eget ståsted.
Romanen fikk stor betydning blant unge innvandrerne, både da den kom ut og etterpå, siden «Pakkis» satte ord på deres problemer og følelser knyttet til deres familieforhold som mange kjente seg igjen i. Mange innvandrerungdom oppgir at «Pakkis» er den eneste norske boken de har lest i sin helhet på norsk og er den romanen som har satt sterkest spor hos dem.
Mange vil ha det til at «Pakkis» er den store innvandrerromanen Norge har lengtet etter, men av forfatteren selv blir romanen ikke sett på denne måten. Dermed venter Norge fremdeles på den store innvandrerromanen.
Handling.
«Pakkis» handler om den 15 år gamle Sajjad som har bodd i Norge siden han var fire. I likhet med sine jevnaldrende lever Sajjad et dobbeltliv der hans tilhørighet er delt mellom to stater. I det ene livet er han en norsktalende skoleungdom som spiller fotball, går i olabukse og er med på fest. I det andre er han en pakistansk gutt som går i moskeen og må adlyde sin far. Dobbeltlivet er dessverre ikke konfliktfritt, noe Sajjad får merke.
Tolkning.
«Pakkis» er tolket som en skildring av en innvandrerfamilies liv i deres nye land Norge og deres problemer som kulturkonflikt og verdikonflikt. Romanen retter et spesielt fokus på innvandrerungdom som føler seg som utlending både i sitt eget land og foreldrenes/forfedrenes land.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1986 på Tiden Norsk Forlag. Romanen ble utgitt igjen i 2005 til 20-årsmarkeringen med et nytt forord av forfatteren.


Smarttelefon.
Smarttelefon er mobiltelefoner som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler har de en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS. En smarttelefon er et eksempel på konvergent teknologi, i dette tilfellet mobiltelefon og PDA. Smarttelefonen har de siste årene begynt å «spise opp sine foreldre»: Over 150 millioner «smartphones» selges hvert år, mens «stand-alone» PDAer uten funksjonaliteten til mobiltelefonene selger bare rundt 3 millioner enheter per år. På samme måte øker nå antallet smarttelefoner i forhold til vanlige mobiltelefoner kraftig, spesielt i den rike delen av verden.
Begynnelsen.
a> i 1994 var den første smarttelefonen. Her i ladestasjonen.
Nokia 9000 Communicator (originalversjonen til høyre) fra 1996 ga støtet til smarttelefonene. 9110-modellen (til venstre) var en videreutvikling av denne.
Utviklingen av smarttelefonene skjedde på 90-tallet. Den første smarttelefonen het "Simon", den var designet av IBM i 1992 og ble vist første gang som et konseptprodukt. Den ble lansert for salg i 1994 og solgt av BellSouth Cellular. Foruten å være en mobiltelefon, inneholdt den også kalender, adressebok, verdensklokke, kalkulator, notatblokk, e-post, fax og spill. Den hadde ikke fysiske knapper, men berøringsskjerm. Etter dagens standard, ville Simon vært et ganske «low-end» produkt, men da den kom ble den ansett som utrolig avansert. Det var dog først i ettertid at dette konseptet ble kjent som smarttelefon.
I 1996 introduserte Nokia den første mobiltelefonen med full PDA-funksjonalitet, "9000 Communicator". Denne særegne «palmtop»-stil smarttelefonen var resultatet av et samarbeid med Hewlett Packard og deres dyre Personlig digital assistent (PDA) – som tidlig var ansett som vellykket og ble populær – kombinert med Nokias mestselgende telefon på den tiden. Denne "Communicator" vokste til å bli verdens mest solgte PDA, og ga støtet til det som da ble kalt smarttelefon.
Ericsson lanserte i 1997 konseptmodellen GS88, den første mobilenheten som ble merket og markedsført som «smartphone» av noe selskap.
Markedet modnes, nye aktører kommer til.
I 2000 lanserte Ericsson smarttelefonen R380 med berøringsskjerm, den første enheten som hadde operativsystemet Symbian. Den ble fulgt opp av P800 i 2002, den første smarttelefonen med kamera. I 2001 annonserte Microsoft at deres Windows CE operativsystem (utviklet opprinnlig for PDA/lomme-PCer) ville bli tilbudt som "Microsoft Windows Powered Smartphone 2002". Microsoft definerte opprinnelig sine Windows Smartphone-produkter uten berøringsskjerm, og produktet deres hadde en lavere skjermoppløsning i forhold til det de tilbød sine «søsken» lomme-PCene. Tidlig i 2002 lanserte selskapet Handspring, deres "Treo" smarttelefon (som brukte operativsystemet Palm OS), som tilbød et komplett tastatur samt kombinerte trådløs surfing, e-post, kalender, og kontaktorganisator med mobile tredje-partsprogrammer som kunne lastes ned eller synkroniseres med en datamaskin. Senere i 2002 lanserte RIM den første BlackBerry som var den første smarttelefonen optimalisert for trådløs e-post bruk (og som siden har oppnådd en samlet kundebase på 32 millioner abonnenter per desember 2009).
Nokia var fremdeles med i konkurransen og fortsatte utviklingen i sin "Communicator"-serie: Nokia 9210 (introdusert i 2000) var den første Communicator-modellen med fargeskjerm, og den første ordentlige smarttelefonen med et åpent operativsystem, mens 9500 Communicator (introdusert i 2004) var Nokias første Communcator med mobilkamera og Nokias første Wi-Fi-telefon. Modellene var dog også kjent for sitt høye prisnivå, minst 20 % – og gjerne 40 % – høyere enn samtlige av deres hardeste konkurrenter. Nokia E90 Communicator fra 2007 er sålangt den siste modellen i serien.
Samme år lanserte selskapet sin Nokia N95 som integrerte en rekke funksjoner i en forbruker-orientert smarttelefon: GPS, et 5 megapixel kamera med autofokus og LED-blits, 3G og wi-fi-tilkobling og TV-utgang. I de påfølgende årene ble disse funksjonene standard på «high-end» smarttelefoner.
iPhone og Android lanseres.
Senere i 2007 lanserte Apple sin iPhone. Den var en av de første smarttelefonene hvor man hovedsakelig styrte enheten via berøringsskjerm med fingertuppene, de andre var LG Prada og HTC Touch (disse ble også lansert i 2007), og den første mobiltelefonen med multitouch grensesnitt. I tillegg ble Nettleseren ansett som mye bedre enn konkurrentenes. Dette var en viktig strategisk del med tanke på utviklingen av brukerkonseptet: Det skulle bli vanlig og enkelt å surfe med mobilen. Steve Jobs, toppsjef i Apple, påpekte dette da han introduserte iPhonen for første gang: Den skulle være en "widescreen iPod with touch controls"; en "revolutionary mobile phone"; og en "breakthrough Internet communicator"» samlet i en mobil enhet.
På mange måter revolusjonerte og revitaliserte denne smarttelefonmarkedet: Både programvaren og maskinvaren var helt ulikt noe man hadde sett tidligere, og samspillet mellom dem var svært godt, siden de hadde blitt utviklet samtidig med dette for øye. Mange konkurrenter som lagde smarttelefonenheter begynte straks å la seg inspirere av løsningene til iPhonen, men de stod ovenfor et problem med tanke på programvaren: Operativsystemene deres lå langt under kvaliteten til Apples operativsystem iOS utviklet for iPhonen (og senere brukt på en rekke andre produkter fra Apple). Dette var i utgangspunktet ikke så rart siden Apple var en gigant innen operativsystemer og hadde utviklet dette for andre plattformer og datamaskiner i en årrekke: De hadde dermed mye større ressurser og stab til utvikling av operativsystem enn konkurrentene som lagde smarttelefoner. Det spesielle var at den andre giganten innen operativsystem, Microsoft, hadde spilt seg helt ut på sidelinjen innenfor dette forbrukersegmentet med sin Windows Mobile-plattform. iPhonen hadde suksess, siden hovedfokuset til Microsoft var å selge «løsninger til bedrifter» og da spesielt PDAer som ble brukt i logistikk o.l. Da Microsoft siden begynte utviklingen av et nytt operativsystem for å konkurrere i forbrukersegmentet, valgte de å starte med helt blanke ark, og ikke å bygge videre på den eksisterende plattformen. Selv navnet ble forandret fra den siste gamle versjonen "Windows Mobile 6.5" til den nye Windows Phone 7, lansert høsten 2010.
a> ble lansert i mars 2010, og har fått gode kritikker.
I mellomtiden var det imidlertid kommet en ny stor aktør innenfor operativsystemer: Android, en kryssplattform for operativsystemer, ble lansert i 2008. Det er en åpen kilde plattform støttet av Google som nå hadde kastet seg inn i markedet. Under ledelse av Google var Open Handset Alliance dannet i 2007. Medlemmene her inkluderte foruten Google: HTC, Samsung, LG, Sony Ericsson, Motorola, Dell, Toshiba, Intel, Qualcomm, Texas Instruments m.fl.
Den første telefonen til å bruke Android OS var HTC Dream, lansert i oktober 2008 i USA. Programvarepakken inkludert på Android-telefoner består av en integrasjon med Googles proprietære programmer, for eksempel Google maps, kalender og Gmail, og en full HTML-nettleser. Tredje-parts programmer er tilgjengelige via Android Market. Disse applikasjoner (såkalte «apps») kan være gratis eller kjøpes mot betaling.
I juli 2008 lanserte Apple sin andre generasjon iPhone, som hadde en lavere pris og 3G-støtte. Modellen ble derfor kalt iPhone 3G. Samtidig ble også App Store lansert, med både gratis og betalte programmer. App Store kan levere smarttelefon-applikasjoner utviklet av tredjeparter direkte til iPhone eller iPod Touch over wifi eller mobilnettet, uten å måtte laste ned via en PC. App Store har vært en stor suksess for Apple og tilbød per april 2010 over 185 000 applikasjoner. App Store nådde en milepæl på tre milliarder programnedlastinger i begynnelsen av januar 2010.
Produsenter.
Dette er de ledende produsentene av den fysiske mobile enheten. Tallene er salget i tredje kvartal 2010 på verdensbasis, i følge IDC.


Philip Catherine.
Philip Catherine (født 27. oktober 1942 i London)
er en belgisk jazzmusiker (gitar), kjent fra flere samarbeid med skandinaviske og internasjonale jazzstorheter.
Catherine turnerte tidlig, med Lou Bennett (1961) og Jean-Luc Pontys kvintett (1971–72), og utga (etter studier ved Berklee og givende møter med John Scofield og George Russell) sine egne "Stream" (1970), "September man" med Palle Mikkelborg (1974) og "Guitars" med gitarkomperne John Lee og Gerry Brown (1975).
På danske Steeplechase Records medvirket han på flere utgivelser, som Dexter Gordons "Something different" (1976). Niels-Henning Ørsted Pedersen spilte da ofte bass.
I perioden 1981-1985 hadde han flere samarbeid med trompetisten Chet Baker. I trio med Hein van de Geyn bass og Aldo Romano trommer ga han ut "Transparence" (1986), "September sky" (1987) og "Oscar" (1988). Med Tom Harrell ga han ut "Moods I" (1990) og "Moods II" (1992); med Palle Danielsson bass og Barney Wilen sax ga han ut "Sanctuary" (1991).
Han utga "Live" (1997), "Guitar groove" (1998) som fikk glitrende kritikker i bl.a. Down Beat. "Blue prince" (2000) og "Alone together" (2001), samt "Summer nights" i trio med Joost van Schalk og Bert Joris (2002) fulgte så. Samarbeid med Marc Moulin ble innledet (2001). Med Ola Kvernberg og Niels-Henning Ørsted Pedersen fremførte han konsert ved Moldejazz 2003.
Hans siste plate er "Meeting colours" med Brussel jazzorkester (2005).
Philip Catherine har spilt mye i Norge, og plateinnspillinger med norske musikere, som Egil Kapstad, Laila Dalseth, Jan Erik Vold og Jon Larsen.
Med Stan Getz mottok han Bird Awards 1990 fra North Sea Jazz Festival, såvel som Django d'Or (1998), og nå nylig «Zamu»-prisen.


Paul van Dyk.
Paul van Dyk (født 16. desember 1971 i Eisenhüttenstadt i Tyskland) er en av verdens ledende musikere, DJer og produsenter innen sjangeren elektronisk dansemusikk.
Biografi.
Paul vokste opp i Øst-Berlin, og hørte på smuglede mixtapes for å holde kontakten med omverdenen, etter hvert begynte han å lage mixer av disse for vennene sine. I 1989, etter Berlinmurens fall, ble Paul enda mer kreativ og bestemte seg for å satse på musikk. Hans første produksjon, i samarbeid med Cosmic Baby, ble utgitt i 1992. I 1993 ble Paul kjent med remixen hans av Humates «Love Stimulation». Paul slapp debutalbumet 45RPM i 1994. De følgende årene tok Paul forskjellige spillejobber hovedsakelig i Nederland, men også flere og flere i utlandet etter hvert som han ble kjent. I 1997 slapp han sitt andre album "Sewen ways", som ble en suksess.
Han har i dag sitt eget plateselskap som heter Vandit Records.
Paul van Dyk er per 2007 rangert på en fjerdeplass i "DJ Magazines" kåring av verdens fremste DJ-er, etter å ha toppet listen de to foregående årene.


Bekvemmelighetsflagg.
Bekvemmelighetsflagg er et flagg tilhørende et land som benyttes på skip med eier/eiere fra et annet land. Skipseieren kan på den måten unngå høye skatter i hjemlandet og også gjøre skipsregistreringen enklere. Landet som stiller flagget til disposisjon tar betalt for tjenesten, og i noen mindre land er denne betalingen en betydelig inntektskilde.
Den internasjonale "Transport Workers' Federation (ITF)" holder en liste over land som stiller sine flagg til disposisjon på denne måten. Per i dag er det 32 land på denne listen.
Bruken av bekvemmelighetsflagg er upopulært i mange land, og det er to hovedgrunner til dette. Praksisen fører til at land med strengere krav mister inntekter, samt at sikkerheten og arbeidsforholdene ombord kan bli dårligere.
Internasjonale konvensjoner sier at nasjonaliteten på et skips flagg avgjør under hvilken domstol eventuelle lovbrudd skal behandles (når lovbruddet har funnet sted i internasjonalt farvann).
"Utflagging" brukes også i en videre betydning om å flytte bedriftsvirksomhet (spesielt produksjon) fra høykostland (f.eks. land i Europa/Nord-Amerika) til lavkostland (f.eks. Kina).
Land som tilbyr bekvemmelighetsflagg i følge ITF.
Følgende land har siden 2003 blitt listet som land med flagg som benyttes som bekvemmelighetsflagg.


Det store togrøveriet (film).
"Det store togrøveriet" ("The Great Train Robbery") er en amerikansk stumfilm fra 1903. Den er regissert av Edwin S. Porter, og er blant de mest kjente og betydningsfulle stumfilmene noesinne. Filmen er den nest eldste filmen som ble tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die.
Mange regner "Det store togrøveriet" som tidenes første western, til tross for at den er spilt inn i New Jersey.
Uansett er denne 12 minutter lange filmen mest kjent for sluttscenen: En av togrøverne løfter pistolen sin opp mot kamera og avfyrer syv skudd mot det. Dette førte til sterke reaksjoner blant dem som så filmen.


Fargo.
"Fargo" er en amerikansk spillefilm fra 1996, regissert av Joel Coen og produsert av hans bror Ethan Coen. Den blir omtalt både som en thriller og en mørk komedie.
Handling.
Den norskættede bilselgeren Jerry Lundegaard (William H. Macy) trues av konkurs. Hans styrtrike svigerfar vil ikke hjelpe ham i denne krisen.
Jerry er villig til å gjøre alt for å slippe unna den økonomiske knipa, så han tilkaller to hardbarka kriminelle (spilt av Steve Buscemi og Peter Stormare). Jerry leier skurkene til å kidnappe sin egen kone. Dermed vil svigerfaren betale skurkene løsepenger, som deretter sendes til Jerrys egen lomme.
Men under kidnappingen kommer skurkene "i skade" for å drepe en politimann og to vitner. Det hele utvikler seg til et drama der alt som kan gå galt, går galt (Murphys lov).


Grizzlybjørn.
Grizzlybjørn ("Ursus arctos horribilis"), også kalt amerikansk grizzlybjørn og amerikansk brunbjørn'", anerkjennes ofte av taksonister som en egen nordamerikansk underart av brunbjørn ("Ursus arctos"). Grizzlybjørner kan i nordamerikansk sammenheng kalles innlandsbjørner, i motsetning til brunbjørn og kodiakbjørnen som er en kystbjørn.
Beskrivelse.
Grizzlybjørnen er en stor og kompakt bjørn med innslag av grått i tuppene av det ytre hårlaget i dekkpelsen, noe som gir den et "grågrislet" eller "gråmelert" fargeuttrykk, derav tilnavnet grizzly. Grizzlybjørnen kjennetegnes gjennom en stor pukkellignende kul på ryggen, sittende mellom skulderbladene. Dette er en muskelmasse som bjørnen bruker for å gi styrke til framlabbene når den graver. Hodet er stort og rundt og gir den et konkavt ansiktsuttrykk sett i profil.
Det finnes også en lite anerkjent sort grizzly ("Ursus arctos lasiotus"), også kalt "amurgrizzly", i Asia. Tidligere fantes det også en meksikansk grizzlybjørn ("Ursus arctos nelsoni"), men denne er antatt å ha dødd ut omkring 1982–1986.
Grizzlybjørnen veier normalt omkring 180-410 kg, men ekstremt store hanner kan nå en vekt på nærmere 640 kg. Hannen blir gjerne ca. 1,8 ganger større enn binna. Pelsfargen varierer mye i forhold til dens geografiske spredning, fra nærmest blond til mørk brun og nesten sort. Forskjellene i farger kan være et resultat av det habitat bjørnen lever i, hvilket innbefatter forskjeller i både diett og temperatur. Bjørner som lever i kystnære omgivelser er gjerne mer brune, mens innlandsbjørnene ofte blir mer grå.
Taksonomi.
Forskerne mener nå at grizzlybjørn og brunbjørn tilhører samme underart, selv om begge tidligere har vært klassifisert som egne underarter. Genetisk sett er de imidlertid svært homogene.
I Nord-Amerika finnes både vanlig brunbjørn, "grizzlybjørn" og kodiakbjørn. Sistnevnte skiller seg fra de to andre gjennom å være generelt mye større og gjennom forskjeller i skallen. Den lever også isolert fra disse på noen få øyer. Den klassifiseres derfor i en egen underart. Det som skiller brunbjørn og grizzly i Amerika er nærmest kun fargen og habitatet den lever i. Grizzlybjørnen er en innlandsbjørn, mens brunbjørnen lever i mer kystnære strøk. Mange forskere mener at disse habitatene påvirker forskjellen i utseende.
Geografisk spredning og habitat.
Grizzlybjørnen finnes i dag fra nord i Alaska og Canada, til statene Washington, Montana, Idaho og Wyoming i USA i sør. Historisk var imidlertid denne bjørnen å finne helt sør til det nordvestre Texas. I dag er det imidlertid kun i nasjonalparkene i USA at det fortsatt finnes grizzlybjørner.
Grizzly i USA.
Ser man bort i fra Alaska, der det finnes omkring 30 000-35 000 grizzlybjørner, er det estimert at det finnes omkring 800-1 000 grizzlybjørner igjen i USA. Av disse befinner ca. 350 i det nordvestre Montana, ca. 350-400 i eller like rundt Yellowstone nasjonalpark, ca. 30 i Selkirkfjellene, på nordgrensen mellom Idaho og det nordøstre Washington, ca. 30 i Cabinet-Yaakområdet, på grensen mellom Idaho og vestre Montana, samt omkring 20 dyr i North Cascades i øvre Washington.
Grizzly i Canada.
I tillegg til disse dyra kommer den kanadiske stammen av grizzlybjørner, som er estimert å være mellom 26.916-34.150 dyr. Av disse befinner ca. 14 000 dyr seg i British Columbia, ca. 6 000-7 000 i Yukon, ca. 5 100 i Nordvestterritoriene, ca. 1 000 i Alberta og mellom 800 og 2 000 i Nunavut. Den kanadiske stammen har vært relativt stabil siden 1990, selv om myndighetene tillater jakt. Det skytes omkring 450 grizzlybjørner i Canada hvert år. I tillegg vet man at det drepes omkring 100 bjørner som følge av menneskelig aktivitet, men det finnes også store mørketall.
Habitat.
Grizzlybjørnen trives i en rekke ulike habitat. Man finner den ofte i elvedaler, men også i fjellstrøk, tett skog, åpent subalpint sletteland og på arktisk tundra. Med årene kan det se ut som om grizzlybjørnen har trukket seg stadig lenger mot nord, men det er fortsatt uklart om dette skyldes den globale oppvarmingen eller andre menneskelige aktiviteter. For USAs del har grizzlybjørnen tapt mer enn 98% av sitt opprinnelige habitat.


Skeiv teori.
Skeiv teori (også kalt queerteori) er en teori om seksualitet og kjønn innenfor feltet skeiv forskning. Teorien antyder at seksuell orientering og kjønnsidentitet er delvis eller helt sosialt konstruert, og at individer derfor ikke kan beskrives med brede definisjoner som «homofil», «heterofil», «mann» eller «kvinne».
Selv om skeiv teori er en teori om seksualitet og kjønn innen kjønnsforskningen spesielt, berører den også vesentlige punkt i vitenskapsfilosofien. Skeiv teori antyder at teoripraksiser i vesentlig utstrekning er preget, og blir preget av den heteroseksuelle matrisen og befatningen med denne. I følge skeiv teori eksisterer en heteroseksuell matrise som er gjennomgripende på alle samfunnsnivåer og videre gjennom det sosiale preg på det kroppslige. Skeiv teori befatter seg med seksuell orientering og kjønnsidentitet som sosiale og kulturelle konstruksjoner, og er ikke underlagt eller bundet til ordskiftet rundt motsetningen arv og miljø. En slik tilnærming til kjønn og identitet innebærer at det er fullt mulig 'å skeive' fra et heteroseksuelt utgangspunkt like mye som fra et homofilt utgangspunkt. 'Å skeive' kan sies å handle om det å fri seg fra den heteroseksuelle matrisen. Det vil si at en motsetter seg å bli styrt i sin selvforståelse og fysiske opptreden, samt mer eller mindre bevisste selviscenesettelser av en normativitet som i utgangspunktet defineres seg selv som mer normal enn andre normativiteter. På samme måte som det finnes heterofil normativitet finnes det en homofil normativitet.
Skeiv teori motsetter seg heteronormativitet; at mennesker plasseres i seksuelle kategorier, og spesielt sosiale konstruksjoner og gruppeidentiteter bygges opp basert på et skarpt skille mellom «oss» og «dem». Skeiv i denne konteksten dekker ikke først og fremst forskjellige sider av lesber og homsers liv. I stedet er skeiv teori et forsøk på å se på verden med utgangspunkt i at seksualiteten, dens orienteringer og våre kulturelle grep med «begjærsproduksjonen», er av avgjørende betydning.


Freetown.
Freetown er hovedstad og den største byen i Sierra Leone. Byen er en havneby og ligger på Freetownhalvøya ved Atlanterhavskysten. I 2006 hadde byen innbyggere.
Økonomien i Freetown kretser i stor grad om havna, som mesteparten av eksporten fra Sierra Leone går gjennom. Andre næringsveier er fiskeforedling, rismøller, petroleumsraffineri, diamantkutting og sigarettproduksjon.
Byen huser landets største universitet. Spesialdomstolen for Sierra Leone, en tribunal som er etablert for å dømme krigsforbrytere, har sitt sete i Freetown.
Historie.
Befridde slaver som ble sendt fra England med hjelp fra britiske slavemotstandere bosatte seg første gang i området i 1787. I 1792 ble byen Freetown grunnlagt av tidligere slaver fra Nova Scotia og klarte seg gjennom plyndring av franskmenn i 1794. Innbyggerne gjorde opprør i 1800, men britene gjenerobret kontrollen over byen og begynte å ekspandere i området. Dette ledet til etableringen av landet Sierra Leone.
Mellom 1808 og 1874 var Freetown hovedstad for Britisk Vest-Afrika. Byen vokste hurtig i takt med at mange befridde slaver bosatte seg her sammen med afrikanske soldater som kjempet for Storbritannia under Napoleonskrigene. Under andre verdenskrig opprettholdt Storbritannia en orlogsbase i Freetown. Ætlinger til de befridde slavene, såkalte kreoler, spiller en stor rolle i byen, selv om de er i mindretall.
Byen opplevde harde kamper på siste deler av 1900-tallet da den ble okkupert av ECOWAS-tropper asom hadde til hensikt å gjeninnsette Ahmad Tejan Kabbah som president. Senere ble byen utsatt for et mislykket angrep av Revolutionary United Front (RUF). Fem tidigere ledere for RUF har blitt tiltalt ved Spesialdomstolen for Sierra Leone. To av disse døde før de ble dømt, mens Issa Hassan Sesay ble dømt til 52 års fengsel, Morris Kallon 40 år og Augustine Gbao 25 år for mord, voldtekt, seksuelt slaveri og andre former for seksuell vold, utnyttelse av barnesoldater, undertrykkelse og plyndring. Dommen ble meddelt den 8. april 2009.


Utenomparlamentarisk virksomhet.
Utenomparlamentarisk virksomhet er politisk aktivitet på siden av vanlige politiske institusjoner som partier og valgte organer. Formålet er vanligvis å kunne påvirke den vanlige politiske prosessen uten selv å delta direkte i denne.


Ran (film).
"Ran" er en japansk spillefilm fra 1985 av Akira Kurosawa. Den er løst basert på Shakespeares Kong Lear, og regnes som et av de største visuelle mesterverkene noensinne.
Filmens handling.
Ran handler om en konge som forviser en av sine tre sønner fra riket. Noen år senere kommer de to andre sønnene i krig med hverandre, og kongen lengter etter den tredje sønnen sin. Dette episke dramet utspiller seg i 1600- tallets japan. Filmen skildrer japansk kultur og tradisjon gjennom bilder av hat, maktkamp og lojalitet i en fordervet verden, der sjalusi og stormannsgalskap dytter freden til side.


Qina (guvernement).
Qina (arabisk: قنا) er et guvernement sør i Egypt som dekker en strekning av Nilen. Dens hovedstad er Qina.


Shamal Sina'.
Shamal Sina' (arabisk: شمال سيناء) er en region øst i Egypt som dekker den nordlige halvdelen av Sinaihalvøya. Dens arabiske navn betyr "Nord-Sinai". Hovedstaden er Al 'Arish.


The Destruction of Dresden.
"The Destruction of Dresden" er den britiske forfatteren David Irvings første bok, og handler om den allierte brannbombingen av Dresden under andre verdenskrig. Boka fikk stor oppmerksomhet og ble en bestselger i land som Storbritannia og Vest-Tyskland. Den ble bl.a. brukt som kilde for romanen "Slaughterhouse Five". Forfatteren har senere blitt grundig diskreditert, deriblant for sine metoder under arbeidet med denne boken. I forbindelse med injuriesaken mot Deborah Lipstadt ble The Destruction of Dresden underkastet en utførlig ekspertgranskning. Rettens konklusjoner kan leses på http://www.hdot.org/sec_xiii.asp#13.116


Palle Danielsson.
Palle Danielsson (født 15. oktober 1946 i Stockholm) er en svensk jazzmusiker (bass).
Samtidig med studier i fiolinspill ved Musikkhøgskolan i Stockholm (1962–1966), fikk han raskt innpass i jazzmiljøet Gyllene Cirkeln. Han spilte med Bill Evans (1965), turnerte med Eje Thelin piano, Billy Brooks trommer og Barney Wilen saksofon. Med Lennart Åberg saks, Bobo Stenson piano og Bengt Berger trommer utkom "Rena Rama" (1973).
Senere var han i Keith Jarretts «European Quartet» ("Personal mountain", 1989), med saksofonisten Charles Lloyds Quartet ("Fish out of water", 1990), samt utgivelser med Jan Garbarek, Bobo Stenson Quartet og Tomasz Stanko Septet ("Litania – music of Krzystof Komeda", 1999). Danielsson var også fast i Michel Petruccianis band, samt på turne i trio med John Taylor og Peter Erskine ("You never know" 1993; "Time being" 1994; "As it is" 1996; "Juni" 1999); med Martin France senere gjenoppstått (2006).
Danielssons egne plate "Contra Post" utkom 1995.
Med Ulf Aldåker, Joakim Milder, Bobo Stenson og Jonas Holgersson ga han ut "Monk by five" (2000).
Han leder nå sin egen kvartett, bestående av
Joakim Milder saksofon, Rita Marcotulli piano og Anders Kjellberg trommer.
Tidvis har Dejan Terzic bistått.
Danielsson mottok svenske Django d'Or 2001, samt Kungliga Musikalska Akademiens Jazzpris 2002, der han fremført sin egen komposisjon "Mars".


Suhaj (guvernement).
Suhaj eller Sohag (arabisk: سوهاج) er en region sør i Egypt som dekker en strekning av Nilen. Hovedstaden er Suhaj.


Kirsti Huke.
Kirsti Huke (født 1977 på Melhus) er en norsk jazzvokalist, kjent fra flere band og innspillinger.
Huke er utdannet ved Heimdal videregående skole (1993–96) og Jazzlinja (NTNU) (1996–2001).
Hennes egen Kirsti Huke kvartett (etablert 1998) bestod av Håvard Wiik (piano), Håkon Mjåset Johansen (trommer) og Steinar Raknes (bass). I 2002 ble Wiik og Johansen erstattet av Vigleik Storaas (piano) og Erik Nylander (trommer).
Kvartetten har fremført et variert standardreportoar ved flere jazzfestivaler, nå senest ved Nattjazz 2006 og utkom med plate i 2007. Her kan også nevnes det jazz-filharmoniske samspillet med Trondheim Symfoniorkester og Egil Kapstad kvartett ved Trondheim Jazzfestival 2001, arrangert av Erlend Skomsvoll, der forøvrig Håkon Mjåset Johansen figurerte på bass.
I 2006 begynte Huke som vokalist i indiepoprock-bandet -phy (etablert 1997) sammen med gitarist Petter Vågan, trommis Vigdis Sjelmo og bassist Ellen Ersfjord. Bandet lanserte albumet "Tree House" på Crispin Glover Records, våren 2011.
Huke har ellers turnert med Trondheim Voices, i Grand Telemark med Wetle Holte og Espen Gundersen, i The 3rd and the Mortal, samt Tom Steinar Lunds Diner og Per Bortens band Moving Oos som ga ut albumet "Peace & Love" i 2007.
Kirsti Huke er søster av forfatteren Marte Huke.


Bani Suwayf (guvernement).
Bani Suwayf (arabisk: بني سويف) er en region sentralt i Egypt. Hovedstaden Bani Suwayf ligger 120 km sør for Kairo på vestbredden av Nilen.
Området er velkjent i Egypt for sine sementfabrikker. Den nærliggende Meidum-pyramiden ligger i området.
Regionen er en av de fattigste i Egypt.


Amøbe.
"Amoeba Proteus"En amøbe (gr. "amoibos" = vekslende) er en protozo, et encellet dyr, uten fast kroppsform.
Innen gruppen amøber finnes arter som er fra bare 90 μm til 0,8 mm i diameter (blant de største encellede dyr). Amøbene danner ikke noe eget monofyletisk taxon, og kan dermed ikke tilbakeføres til en enkelt urart. Denne livsformen har skilt seg ut i forskjellige taxa, og ulike amøbe-arter er med andre ord analoger fylogenetisk.
Amøber er encellede, små organismer. Det er kort vei fra overflaten og inn til det innerste celleområdet i cellen. Oksygengass finnes i oppløst vann. Inne i amøben blir oksygenet brukt i celleåndingen. Det er høyere konsentrasjon av oksygengass utenfor amøben enn inni. Derfor trenger oksygengass gjennom cellemembranen og inn i amøben. Det motsatte skjer med karbondioksidgass som slipper ut av amøben.
Pusteorgan.
Amøber har ikke pusteorgan. Derfor blir oksygengass tatt opp ved hjelp av diffusjon gjennom cellemembranen. Dette er en av grunnene til at disse dyrene ikke kan bli store. Diffusjonsveien kan ikke bli for stor, og større dyr krever mer energi til livsfunksjonene.


Stian Thoresen.
Stian Tomt Thoresen (født 18. november, 1976 i Jessheim), bedre kjent som vokalisten Shagrath i det norske symfoniske black metal-bandet Dimmu Borgir.
Biografi.
Stian Thoresen spiller gitar, bass og keyboard, og var trommeslager på Dimmu Borgir sitt debutalbum "For All Tid" fra 1994.
Thoresen har tidligere vært medlem av Fimbulwinter, Ragnarok, Starkness og Chrome Division. I perioden august 1996 – februar 1997 var han midlertidig keyboardist for thrash metal-bandet Nocturnal Breed. I 2009 startet han Ov HELL sammen med King, og debutalbumet kom 8. februar 2010.
Privat liv.
Thoresen fortalte i august 2008 at han var forlovet med Christina Fulton, Nicolas Cage eks-kjæreste, og at de skulle gifte i september seg på prekestolen. Bryllupet ble senere avlyst.


Mariazellerbahn.
Et tog med lokomotiv av typen ØBB 1099, bygget 1911-14
Mariazellerbahn er en elektrisk smalsporbane med en sporvidde på 760 mm. («bosnisk sporvidde») som går fra den nederøsterrikske landshovedstaden St. Pölten til vintersportsstedet og det katolske valfartsstedet Mariazell.


Destruction.
Destruction er et tysk thrash metal-band, stiftet i 1982, da under navnet Knight of Demon. Dette navnet varte bare noen uker før det ble skiftet. Destruction var mest sannsynlig det første thrash metal-bandet i Tyskland. Bandet tilhører den teutonske thrash metal-scenen, som de er i spissen av, sammen med Kreator og Sodom.


Tilsetningsstoff (næringsmidler).
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en farge. Ingredienser som eddik, salt, sukker og krydder regnes ikke som tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffene deles inn i ulike grupper etter hva som er hensikten med å bruke dem. De mest vanlige er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer.
Fargestoffer tilsettes for at produktet skal ha en fin farge. Det skal derimot ikke brukes til å skjule at produktet er dårlig.
Konserveringsmidler tilsettes for at produktet skal holdes lengre.
Antioksidanter blir brukt for å hindre at fettstoffene og polyfenolene i frukt og bær oksiderer. Dette fungerer fordi antioksidantene reagerer lettere med oksygenet enn fettstoffene og polyfenolene.
Surhetsregulerende midler kan øke og senke surhetsgraden i et produkt.
Fortykningsmidler påvirker konsistensen i produktet. Det er stoffet som er tilsatt i produktet som bestemmer betegnelsen som skal bli benyttet. I et næringsmiddel kan det ofte hende at vi bruker forskjellige fortykningsmidler for å oppnå den ønskede konsistens.
Overflatebehandlingsmidler brukes til å gi f.eks. appelsiner, tabletter og godteri en blank overflate.
Søtstoffer brukes i produkter for å få den søte smaken. Det er godkjent for diabetikere. På varen må det stå at det er søtstoffer i produktet sammen med E-nummeret eller navnet på det brukte søtstoffett.
Enzymer tilsettes for å trekke ut den nødvendige næringen fra maten.
Det kalles E-stoffer fordi det er en kodebetegnelse knyttet til EU-land. Og isteden for å ha slike lange navn på emballasjen som f.eks. Hydroksypropyldstivelsesfosfat, skriver vi E-1442.
Tilsetningsstoffer blir tilsatt mat som er industriframstilt og skal fraktes over hele landet, for at det skal holdes like godt og bra under hele turen.
Bruken av stoffer i et produkt kan ikke overskride stoffenes ADI-verdi (akseptabelt daglig inntak). Det er Statens næringsmiddeltilsyn som godkjenner tilsetningsstoffene og bestemmer hvilken mengde vi kan få i oss.
Aspartam er et tilsetningsstoff som gir masse søt smak. Siden det blir borte under varmebehandling, må det ikke utsettes for høy varme. Det kan ikke brukes til å bake med eller til mat som skal koke.
Nitritt/Nitrat hindrer dannelse av botulismebakterier og stabiliserer fargen.
BHA/BHT motvirker harskning av fett. Det er BHA/BHT er antioksidanter.
Forskningsdyr har fått kreft av stoffene. Dersom man har et redusert inntak av stoffene, er det ikke helsefarlig.


Stift.
"Se også Stift (andre betydninger)"
Stift er den tidligere betegnelsen på dagens bispedømme i Norge. Benevnelsen bispedømme ble innført her fra den 1. januar 1919, samtidig som man byttet fra amt til fylke. I Sverige og Danmark bruker man fortsatt benevnelsen "stift".
Stiftsbok var således benevnelsen på biskopens jordebok, ei slags regnskapsbok over hendelser, avtaler, plikter, gårdsbruk, eiendommer og andre verdier som tilhørte stiftet (kirken).


Kodiakbjørn.
Kodiakbjørn ("Ursus arctos middendorfi") regnes som den fysisk største underarten av brunbjørn. Den finnes i Alaska, der den lever i kystnære omgivelser og stort sett har holdt seg isolert fra resten av den nordamerikanske brunbjørnstammen.
Beskrivelse og spredning.
Den enorme Kodiakbjørnen er oppkalt etter øya der den først ble oppdaget, Kodiak Island på sørkysten av Alaska. Forskerne mener at den opprinnelig kan ha kommet dit fra Øst-Asia, der det lever et større antall lignende bjørner på Kamtsjatkahalvøya øst i Sibir i Russland.
En voksen hannbjørn kan veie opp mot 675 kg og ha en skulderhøyde på inntil 150-155 cm når den står på alle fire. Om den reiser seg på bakbeina kan den bli mer enn 300 cm høy. Binna, som normal er 20% mindre og 30% lettere enn hannen, kan bli opp mot 350 kg tung og nå en skulderhøyde på inntil 100-110 cm. Klørne på de enorme framlabbene blir ca. 10-13 cm lange og er formet for å grave i bakken.
Den største kodiakbjørnen som noen gang er skutt og har blitt registrert står utstilt i et stort glassmonter hos "J. C. Penneys" i Anchorage. Den veide 855 kg. Noen forskere mener at kodiakbjørnen i ekstreme tilfeller kan bli opp mot 1000 kg tunge, men så store bjørner har aldri blitt registrert. Den eldste bjørnen som er registrert var ei binne som ble 34 år gammel. Den eldste hannen ble 27 år gammel.
Kodiakbjørnen finnes kun på Kodiakøya og de nærmeste øyene, like utenfor kysten av Katmai. Der har den trolig vært isolert i 12 000 år eller mer. Det er estimert at det finnes en populasjon på ca. 2500-3000 bjørner på selve Kodiakøya. I tillegg kommer et ukjent antall på de nærmeste øyene, Shuyakøya og Afognakøya i nord, og Trinityøyene i sør.


Førde rutebilstasjon.
Førde rutebilstasjon er en busstasjon i Førde. Stasjonen er eiet av Firda Billag.
Historie.
Stasjonen vart bygget i 1962 og avløste den gamle rutebilstasjonen på sørsiden av Førde.
Toaletter.
Rutebilstasjonen er utstyrt med 1 herretoalett, 1 urinal, 2 kvinnetoalett samt 1 handikapptoalett. Toalettene er utstyrt med myntlås og toalettene koster 5 kr å benytte.
Venterom.
Venterommet på rutebilstasjonen er utstyrt med benksofaer, stoler og bord. På venterommet er rutehefter og rutetabeller tilgjengelige. Venterommet er under oppsyn av Securitas og har et generelt forbud mot nytelse og oppbevaring av alkohol inne.
Oppbevaringsbokser.
Det er mulighet for oppbevaring av bagasje på stasjonen. Denne tjenesten koster fra 10 til 20 kr alt etter størrelsen på boksen.
Kiosk.
Narvesen holder til på rutebilstasjonen. Kiosken er den største av sitt slag i Førde.


Deborah Lipstadt.
Deborah Esther Lipstadt (født 18. mars 1947 i New York) er en amerikansk historiker, religionsviter, forfatter av boken "Denying the Holocaust" og professor ved «Modern Jewish and Holocaust Studies» ved Emory University i Atlanta. Hennes mastergrad og doktorgrad ble avlagt ved Brandeis University.
David Irving saksøkte henne og hennes forlag, Penguin Books i Storbritannia, for angivelige injurier etter hun omtalte ham som en "holocaust-fornekter" og en "«Hitler-partisan»". Til tross for at Lipstadt er amerikansk og boken solgte bedre i USA, valgte Irving å føre saken i Storbritannia. Dette fordi britisk injurielovgivning pålegger saksøkte å føre beviser for sin påstand. Irving så i dette en fordel han ikke ville fått i USA, hvor det blir antatt at søksmålet ville ha blitt forkastet før saken kom opp for retten. Lipstadt og forlaget tok opp kampen og engasjerte et lag av forskere, ledet av Richard J. Evans, som fant ytterligere beviser for at Lipstadts bedømmelse av Irving var riktig. Irving tapte injuriesaken. The Times berømmet dommen og skrev at «historien har hatt sin dag i retten og vunnet en knusende seier».
Før søksmålet hadde boken hennes bare blitt solgt i et beskjedent antall eksemplarer. Oppmerksomheten som rettssaken førte med seg, gjorde derimot sitt til at salgstallene økte kraftig. Lipstadt anerkjennes idag som en autoritet innenfor studiet av holocaust. Hun har vunnet en rekke priser for sitt akademiske virke som forsker og underviser.
Lipstadt arbeider for tiden med en bok om jødiske reaksjoner til den nye antisemittismen.


Holocaustindustrien.
"Holocaustindustrien" er en bok fra 2000 av Norman Finkelstein om det som Finkelstein (i sin bok) og andre mener er en «industri» som profitterer på Holocaust gjennom moralsk og økonomisk utpressing av en rekke land. Boka ble utgitt på norsk i 2004.
Holocaustindustrien er også et begrep som ble lansert i forbindelse med boka av samme navn. Finkelstein hevder at ved å institusjonalisere Holocaust inn i et utall konferanser, museer, bøker, filmer, minnesmerker, professorater og en evig mediedekning, gjøres jødenes lidelser under nazismen til noe unikt og mystisk, overordnet alle andre folkemord i historien. Finkelstein mener at dette blir en moralsk kapital som gir skyldfrihet. Han peker på at ingen andre folkemord, selv folkemord som er større i omfang, får en slik oppmerksomhet.
Finkelstein hevder videre at den største trusselen mot erindringen om Holocaust ikke er Holocaust-benekterne, men det han kaller «Holocaust-industrien». Han mener videre at jødiske interesseorganisasjoner i USA driver en moralsk og økonomisk utbytting av nazi-ofrenes lidelse. Finkelstein mener å påvise at erstatninger i liten grad har kommet ofrene til gode og er opprørt over at Holocaust-industrien nå har rettet oppmerksomheten mot fattige land i det østlige Europa.
Boka har skapt stor debatt der den har blitt utgitt.


3. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Etappen hadde både sprint og klatreelementer og startet i Esch-sur-Alzettei Luxembourg og går gjennom Belgia før den endte opp i Valkenburg i den nederlandske provinsen Limburg.
Tre ryttere måtte bryte etter etappen, deriblant en av favorittene til å vinne touren, Alejandro Valverde, som ble skadet etter en velt. Fred Rodriguez, en av Robbie McEwens viktigste hjelperyttere måtte også bryte etter et velt.
Thor Hushovd stivnet i de siste bakkene og mistet dermed den gule ledertrøyen til Tom Boonen som da fikk både den grønne og den gule trøyen.
Resultater.
03


SS Lazio.
Lazio er et italiensk fotballag, grunnlagt i Roma 9. januar 1900. Lazio spiller i Serie A (2007–2008). Laget deler hjemmestadion, Stadio Olimpico, med byrivaler Roma.
Lazio har vunnet to "scudetti", i 1974 og 2000, og har også vunnet Coppa Italia 5 ganger, "Supercoppa italiana" 3 ganger, Cupvinnercupen 1 ganger og "Den europeiske supercupen" 1 ganger.
Etter dommerskandalen i italiensk fotball 2006 ble Lazio straffet med 30 poeng for sesongen 2005–2006 og 3 poeng for sesongen 2006–2007. Direktøren Claudio Lotito ble utestengt fra fotballen i 3 år. Laget tok likevel tredjeplass i serien 2006–2007, selv om stjernespiller og kaptein Massimo Oddo gikk til rivalene Milan midt i sesongen.
Eksterne lenker.
Lazio
Lazio


Fødselsregister.
Fødselsregister er et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.


Elin Ek.
Elin Ek på vei mot seier i Vasaloppet 2007.
Elin Ek (født 31. august 1973 i Avesta) er en svensk langrennsløper.
Hennes beste OL-plassering er fjerdeplass på 4 x 5 stafett i 2006.
Elin Ek vant Tjejvasan 2006, og kvinneklassen i Vasaloppet 2007. I sesongen 2006-2007 vant hun også FIS Marathon Cup


Uttarakhand.
Nanda DeviUttarakhand (navn fra 2000 til 2006: Uttaranchal, hindi: उत्तरांचल) er en delstat nord i India. I nord grenser Uttaranchal mot Kina, i sørøst grenser den mot Nepal, i sør mot Uttar Pradesh og i vest mot Himachal Pradesh.
Uttarkhand ligger i de vestlige delene av Himalaya og har store klimatiske forskjeller, fra Hardwar på Gangesletta i sør til Indias høyeste fjell Nanda Devi (7 816 m) i nordøst. Mesteparten av delstaten er skogkledte fjell atskilt av dype elvedaler. Om vinteren er kommunikasjonene vanskelige, og det er store kulturelle forskjeller mellom de ulike delene av delstaten, som også skiller seg fra kulturene lenger sør i India.
Den nordvestlige delen av Uttarkhand kalles Garwhal, mens den østlige delen heter Kumaon. Begge områdene har et variert dyre- og fugleliv og omfatter flere store naturreservater.
Uttarakhand har en blandet befolkning med mongolske islett. Tibetansk og nepalsk kulturpåvirkning er betydelig, og delstaten har mange buddhister og animister i tillegg til den dominerende hinduismen. På 1700-tallet lå området under gurkhaherskere fra Nepal som ble overvunnet av britiske styrker på 1800-tallet.
I Uttarakhand har hinduenes to helligste elver, Ganges og Yamuna, sine utspring, markert av de viktige pilegrimsmålene Gangotri og Yamunotri.
I sør ligger de største byene, Hardwar og Rishikesh som er viktige hinduiske sentre ved Ganges, mens Dehradun og Mussoorie lenger vest er administrative sentre.
Delstaten ble til etter en stor lokal bevegelse som krevde at den skulle skilles ut fra Uttar Pradesh. I den første tida hadde delstaten navnet Uttaranchal, som fra Indias regjering ble oppfattet som mindre politisk og separatistisk preget enn det navnet den lokale bevegelsen hadde brukt.
Uttaranchal ble skilt fra Uttar Pradesh 9. november 2000. Det er ennå ikke bestemt hvilken by som skal være hovedstad. Den største byen Dehradun er fungerende hovedstad.
I januar 2007 ble delstaten omdøpt til det tradisjonelle Uttarakhand, i samsvar med sterke lokale ønsker.


Gerhard Grimmer.
Gerhard Grimmer (født 6. april 1943 i Katharinaberg er en tidligere tysk langrennsløper som konkurrerte for DDR. Han var i den desiderte verdenstoppen i begynnelsen av 1970-årene, og vant totalt seks VM-medaljer. Karrierens høydepunkt var VM i Falun i 1974, da han tok gull på 50 km og på stafetten.
Grimmer vant femmila i Holmenkollen i 1970 og 1971. Han deltok i tre olympiske leker (1968, 1972 og 1976), men uten å oppnå topplasseringer. I 1975 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.


Valkenburg (Zuid-Holland).
Valkenburg er en landsby i kommunen Katwijk, i provinsen Zuid-Holland som ligger vest i Nederland. 3813 innbyggere (2004)


Liste over utøvere i Tour de France 2006.
Dette er en liste over de 21 lag med ni utøvere hver som startet i Tour de France 2006 som pågikk mellom 1. juli og 23. juli 2006
Laget Astana-Würth ble nektet start da for mange av utøverne var mistenkt i en større dopingskandale til at de kunne stille eget lag. De fire individuelle rytterne Ivan Basso (CSC), Jan Ullrich (TMO), Oscar Sevilla (TMO) og Francisco Mancebo (A2R) ble også nektet start i forbindelse med skandalen.
I ettertid har det vist seg at vinner av Tour de France 2006, Floyd Landis avla positiv dopingprøve etter 17. etappe, slik at han nå risikerer å miste tittelen.
Se også.
Deltakere
Utøvere i Tour de France 2006


Matthias Kessler.
Matthias Kessler (født 16. mai 1979 i Nürnberg) er en tysk syklist.
Kessler har syklet profesjonelt siden 2000, til og med 2006 for T-Mobile Team. Deretter gikk han over til Team Astana. 24. april 2007 testet han positivt på testosteron på en uanmeldt dopingtest foran Flèche Wallonne. 12. juli samme år ble resultatene fra B-prøven lagt frem, også den var positiv, og han ble umiddelbart sparket fra laget. 11. januar 2008 ble han suspendert fra sykkelsporten i to år, og fikk 5000 sveitsiske franc i bot.
Karrierens foreløpige høydepunkt kom 4. juli 2006, da han vant 3. etappe i Tour de France.


Germania (Tacitus).
Utsikt over skogkledte Nürburg i dagens Tyskland.
"Germania" (latinsk tittel: "De Origine et situ Germanorum"), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, er et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor det romerske riket. Verket er delt inn i 46 seksjoner.
Dette verket har kun blitt bevart i et enkeltstående manuskript som ble funnet Hersfeldklosteret i byen Bad Hersfeld i den tyske delstaten Hessen i det daværende tysk-romerske keiserdømmet og ført til Italia i 1455 hvor Enea Silvio Piccolomini, den senere pave Pius II, først undersøkte og analyserte det og deretter satte i gang interessen blant tyske humanister som Conrad Celtes, Johannes Aventinus, og særlig Ulrich von Hutten som en autentisk kilde om det forhistoriske Germania. Siden da har behandlingen av teksten angående kulturen til de tidlige germanske folkene i det forhistoriske Tyskland vært en særdeles betydningsfull kilde for tysk historie, filologi og etnologiske studier, og i mindre grad også av betydning for studiet av norrøn kultur og norrøn mytologi.
Hensikt og bruk.
Etnografi hadde en lang og fornem arv i klassisk litteratur, og "Germania" passer helt og holdent innenfor tradisjonen som var blitt etablert av forfattere fra Herodot til Julius Cæsar. Tacitus hadde selv allerede skrevet en tilsvarende, dog kortere, essay om landområdene og folkestammene i Britannia i hans bok "De vita et moribus Iulii Agricolae", det vil si "Agricola", (kapitlene 10–13). "Germania" begynner med en beskrivelse av landene, lovene og sedevanene til germanerne (kapitlene 1-27); deretter går teksten over til beskrivelser av de enkelte stammene og begynner med de som bor nærmest romerske landområder og avslutter med de fjerneste kystene mot Østersjøen, blant dem de ravsamlende "Aestii", æstisere, de primitive og ville "Fenni", fenniere (kanskje finner og/eller samer), og de ukjente stammene bortenfor disse. Verket kan opptre moraliserende til tider, kanskje underforstått sammenligner det verdiene til de germanske stammene med de til hans romerske samtidige, skjønt det blir ikke gjort noen direkte sammenligning mellom Roma og Germania i teksten. Da Tacitus skrev teksten ønsket han kanskje å understreke den fare som de germanske stammer betydde for Romerriket.
Tacitus' beskrivelser av den germanske karakter er til tider fordelaktig i kontrast til hans egne landsmenn. «Germania er en fremstilling som gjør bruk av kontraster, eller i hvert fall for hva som er underlig, er romernes egen. Selv tilsynelatende nøytrale beskrivelser rommer negative sammenligninger», slår Henrik Tvarnø fast. Tacitus framhever i rosende ordlyd den strenge monogami og ærbarhet i de germanske ekteskapsskikker. Kontrasten er hva han så som mangler og umoral som preget det samtidige romerske samfunnet (kapittel 18), og han beundrer germanernes åpne gjestefrihet, deres enkelhet og deres tapperhet i kamp. Alle disse trekkene ble framhevet, kanskje på grunn av deres likhet med de idealiserte romerske dyder. Disse fordelaktige portrettene gjorde verket senere meget populært i Tyskland, særlig blant tyske nasjonalister og tyske romantikere – fra 1500-tallet og framover. Men hans portrett av germanerne er ikke bare fordelaktig og positivt, han merket seg en tendens hos germanerne av hva han så som deres vanemessige drukkenskap, latskap og barbariske skikker, blant andre trekk.
Kart over det romerske riket og "Germania Magna" tidlig på 100-tallet med lokaliseringen av en del av de stammene som ble beskrevet av Tacitus som germanske.
Til tross for denne potensielle skjevheten gir han også mange navn på stammer som romerne hadde kommet i kontrakt med, skjønt hans informasjon var generelt ikke førsthåndskunnskap mer enn de fleste historier, og nyere forskning har antydet at en del av hans antagelser er feilaktige. Eksempelvis har dagens historikere diskutert om alle disse stammene egentlig var germanske i den forstand at de snakket germanske språk. En del av dem, som "Batavi", bataverere, kan like gjerne ha snakket et keltisk språk. Få entydige bevis kan bli funnet i den ene eller den andre retningen. I et annet sted i "Germania" viser Tacitus ingen mangel på presisjon ved å hevde at "Nervii", nerviere, ikke var germanere som de hevdet å være (kapittel 28). Han nevner også i kapittel 43 at en bestemt stamme kalt "Cotini" i sentrale Germania faktisk snakket et gallisk språk, og likeledes at "Osi" snakket en pannoniansk dialekt.
Hans beskrivelser av den germanske gudinnen Nerthus i sørlige Danmark har ført til betydelig spekulasjon blant forskere av norrøn mytologi og eldre germansk og indoeuropeisk mytologi ettersom dette er vår eneste skriftlige kilde av norrøn mytologi fra før Snorre Sturlasson og andre sagatekster som kom rundt tusen år senere, og ettersom disse kun svakt minner om de religiøse forestillingene som er beskrevet hos Tacitus.
Kulturelle beskrivelser.
Tacitus sier i kapittel 2 at fysisk synes germanerne å være en egenartet rase som ikke var blandet med sine naboer. I kapittel 4 nevner han at de har felles trekk som blå øyne, blondt eller rødlig hår og lange kropper.
I kapittel 7 beskriver Tacitus deres styre og deres ledere som basert på hva de har gjort tidligere og egalitært med et lederskap ved eksempel heller enn ved autoritet og at straff ble utført av prestene. Han nevner i kapittel 8 at kvinnenes meninger ble respektert. I kapittel 9 beskriver Tacitus en form for folkesamlinger som minner om de offentlige ting som er nedtegnet i senere norrøne kilder. Her hvilte den endelige beslutningen på mennene i stammen som en helhet.
Tacitus diskuterer kvinnenes rolle i kapittel 7 og 8, nevner at de ofte fulgte mennene i kamp og støttet dem. Han forteller at menn er ofte motivert til å slåss for kvinnene på grunn av en ekstrem frykt for at de skal bli tatt levende. Tacitus sier i kapittel 18 at germanerne holder seg til en hustru, unntatt i en del politiske ekteskap, og særlig og uttrykkelig sammenligner han denne praksisen med andre barbariske kulturer, kanskje siden monogami var en delt dyd i de romerske og germanske kulturene. Han nedtegner også i kapittel 19 at utroskap var svært sjelden og at en utro kvinne ble forvist av hele samfunnet uansett hvor vakker hun var.
De siste kapitlene av verket beskriver de ulike germanske stammene, deres relative lokaliseringer og en del av deres karaktertrekk. Mange av stammenavnene tilsvarer med andre (og senere) historiske nedtegnelser og tradisjoner, mens skjebnen til andre stammer er mindre klart.
Tacitus’ kilder.
Tacitus selv reiste aldri til germanske land. All hans informasjon er i bestefall annenhånds. Ronald Syme antok at Tacitus kopiert tett den tapte verket "Bella Germaniæ" av Plinius den eldre ettersom "Germania" er tidvis foreldet: i dens beskrivelser av stammene ved Donau sier Syme at «de er lojale klienter av Riket... Noe som er underlig. Sviket til disse folkene i år 89 under Domitians krig mot dakerne modifiserte hele grensepolitikken for keiserdømmet». Mens Plinius kan ha vært hovedkilden har forskerne også identifisert andre: blant dem er Cæsars "Gallerkrigen", Strabo, Diodorus Siculus, Poseidonios, Aufidius Bassus og tallrike ikkelitterære kilder: intervjuer med handelsmenn og soldater som hadde reist over grensene til Rhinen og Donau.


Kamtsjatkahalvøya.
Kamtsjatkahalvøya (russisk: полуо́стров Камча́тка) ligger ved Stillehavskysten i det østre Sibir i Russland, rett nord for Japan. Halvøya er omkring 1 250 km lang og dekker et areal på ca. 472 300 km². Vest for halvøya ligger Okhotskhavet. Administrativt tilhører halvøya Kamtsjatka kraj.
Det sentrale dalføret og Kamtsjatkaelven er flankert av stor vulkanisk aktivitet. Det finnes omkring 160 vulkaner på havøya, hvorav 29 fortsatt er aktive. Halvøya har faktisk den største tettheten av vulkaner i verden, og 19 av dem står på UNESCOs verdensarvliste. Den høyeste av disse er Kljutsjevskaja Sopka, der toppen ligger 4 750 moh. Den mest slående er allikevel kanskje Kronotskij, som har en nærmest perfekt konisk form og av mange regnes som en av verdens aller flotteste vulkaner. De fleste vulkanene tilhører Sredinnyjfjellene.
Halvøya har også et slående plante- og dyreliv, der den enorme "kamtsjatkabjørnen", en lite anerkjent genetisk variant av brunbjørn, helt klart tilhører verdens aller største bjørner. Den blir nesten like stor som kodiakbjørnen. Noen mener sågar at denne bjørnen kan være selve opphavet til kodiakbjørnen. Halvøya er også kjent for sitt fantastiske laksefiske, forekomster av blåhval like på utsiden av kyststripen. Av de 1 168 plantene som finnes på halvøya er hele 10 % knyttet til bestemte områder (endemiske), hvorav flere kun finnes rundt de geotermiske kildene (geysir) og vulkanene.


Ole Knudsen Tvedten.
Ole Knudsen Tvedten (født 1758, død 1837) var bonde og lensmann fra Valle i Setesdal. Lensmannsembetet hadde han i nesten 50 år fra 1785. Han bodde på Tveitetunet i Valle.
Olav Knutsen var 3. representant fra Råbyggelaget til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814, og sto på selvstendighetspartiets side i forhandlingene. Han var ikke siden aktiv i rikspolitikken.


Gerry Gable.
Gerry Gable er en britisk politisk aktivist. Han var langvarig redaktør i det anti-fascistiske magasinet "Searchlight" som ble opprettet i 1975 av Gable, og fram til 1998 med noen små avbrekk.
Bakgrunn.
I sin ungdom var Gable medlem i Young Communist League og Communist Party of Great Britain jobbet i kommunistpartiets avis "Daily Worker" i et år før han ble kommunistpartiets fagforeningsorganisator. Han stilte for valg for kommunistpartiet 10. mai 1962 i Stamford Hill i North London, men ble ikke valgt inn.
I 1962, etter 10 års medlemskap, brøt han med kommunistpartiet for å «kunne konsentrere seg om anti-fascistisk arbeid og fordi partiet har inntatt en anti-israelsk linje». Gables sønn har senere tjenestegjort i den israelske hæren.
I november 1963 ble Gable arrestert for å ha brutt seg inn hos Holocaust-fornekteren, historerevisjonisten og historikeren David Irving. 14. januar 1963 innrømmet han forholdet og at meningen med innbruddet var å stjele papirer som skulle avsløre Irvings tette forhold til nynazistiske grupper. I rettssaken hevdet han at innbruddet ble gjort for «å finne materiale som de kunne gi til etterretningstjenesten».


Op med hodet!
"Op med hodet!" er en norsk filmkomedie fra 1934. Regien er ved Tancred Ibsen. Produsent er Erling Bergendahl. Blant skuespillerene finner vi kjente skikkelser som
Lillebil Ibsen, Lalla Carlsen og Leif Juster. Filmen var ganske eksperimentell for sin tid og inkluderte trickshots, dobbelfotografering, baklengs fotografering og sekvenser i farger.


Jöns Bengtsson (Oxenstierna).
Jöns Bengtsson (Oxenstierna), (ca. 1417 – 15. desember 1467) var erkebiskop 1448–1467, riksforstander sammen med Erik Axelsen (Tott) 1457 og alene 1465–1466.
Da Jöns Bengtsson ble utpekt som erkebiskop i 1448 var han biskop i Uppsala. Han ble vigslet til posisjonen den 30. juni 1448, dagen etter at Karl Knutsson (Bonde) var kronet til konge, og den 1. juli kunne han som erkebiskop selv krone dronningen. Han måtte derimot vente på pave Nicholas Vs bekreftelse til det påfølgende år.
Erkebiskop Jöns Bengtsson var leder av unionspartiet og i 1457 var han sterk nok til at reise seg mot Karl Knutsson, som siden 1452 hadde ført krig mot Christian I av Danmark. Da Karl Knutsson ble fordrevet ble Christian I også konge av Sverige. Danskekongen mistet imidlertid Jöns Bengtsons støtte da denne gjorde opprør mot de høye skattene. Christian I hadde dyp gjeld til utlandet og forsøkte å løse seg fra denne med å utskrive store skatter hvor kirken ikke var unntatt, heller ikke penger innsamlet for å betale utgiftene til et korstog mot tyrkerne. Christian I satte sine tidligere støttespillere i fengsel i 1463. Det førte til et nytt opprør og i 1464 måtte kongen løslate erkebiskopen i et forsøk på å dempe opprøret. Forsøket var forgjeves. Ved Harakers kirke i Uppland slo en bondehær under ledelse av Sten Sture den eldre danskene og svenskene tilbakekalte Karl Knutsson fra hans utenlandseksil
Jöns Bengtsson var medlem av den mektige familien Oxenstierna hvor mange av dens medlemmer var blitt betydelige aktører i det offentlige liv i senmiddelalderens Sverige. Forståelsen av Jöns Bengtssons politiske aktivitet finnes hans sterke ambisjoner, dels for familiens framgang, dels for hans fedreland og dels for den svenske kirke. Det var en sterk dragkamp mellom Oxenstiernafamilien og Bondefamilien, den siste som kongen selv tilhørte, Karl Knutsson. Kongen var støttet av det nasjonale partiet. Jöns Bengtsson mente at adelen og Sveriges ledende menn i tiden før Kalmarunionen hadde sviktet kirken, ikke respektert geistligheten og kirkens eiendommer. I utgangspunktet var Jöns Bengtsson for Kalmarunionen og leder for unionspartiet, men skiftet politisk syn. I en union med Norge, Sverige og Danmark forutså han en sterk begrensing av den svenske adelen, noe som igjen ville bli en svekkelse av den svenske kirken. Logisk sett ble Jöns Bengtsson nasjonalist ut ifra sine bekymringer for kirkens stilling og makt.
Etter at Karl Knutsson var blitt avsatt atter en gang var det erkebiskopen som i realiteten styrte Sverige, men han var ikke i stand til å holde på sin posisjon. De ulike fraksjonene slo seg sammen mot ham og valgte Erik Axelsson (Tott) som regent i 1466 og Jöns Bengtsson ble dermed tvunget til å trekke seg tilbake. Han fant et tilholdssted hos sin venn Magnus Gren på Öland hvor han døde den 15. desember 1467, «fattig og i landflyktighet, angret av ingen, hatet av mange, og fryktet av alle», i henhold til en senere tekst.
Farfaren til riksforstanderen het også Jöns Bengtsson (Oxenstierna), og døde omkring 1399.
Eksterne lenker.
Bengtsson (Oxenstierna), Jöns
Bengtsson (Oxenstierna), Jöns
Bengtsson (Oxenstierna), Jöns


4. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Også denne etappen er en en sprinteretappe med bare to stigninger og vil føre touren tilbake til Frankrike igjen. Daniele Bennati vil bruke den grønne trøyen fordi Tom Boonen allerede benytter ledertrøyen (gul).
Etter 21 km gikk Egoi Martínez, Bradley Wiggins, Christophe Mengin, Laurent Lefèvre og Cédric Coutoly i brudd, og denne gruppen tok alle bonuspoengene på etappen unntatt den første klatringen som var allerede etter 13 km. Hele ledergruppen ble tatt igjen mot slutten av etappen, og Lefèvre og Martínez ble tatt igjen en kilometer før mål. I massespurten veltet Hushovds hjelperytter Julian Dean, Robbie McEwen vant spurten og fikk sin andre etappeseier i årets Tour og sin 10. i karrieren. Hushovd kom på fjerdeplass og var 20 cm unna tredjeplassen som ville gitt han ledertrøyen grunnet bonussekunder. Hushovd ble etter målgang disket for å ha dyttet Bernhard Eisel, Det ble lagt inn en protest som ikke ble tatt til følge. Hushovd mistet dermed fjerdeplassen og ble plassert sist på dagens etappe (148.). I tillegg ble han fratatt 24 poeng i sprintkonkuransen. Eisel var uenig i straffen som Hushovd ble idømt og oppfattet ikke hendelsen som dytting.
Resultater.
04


Esch-sur-Alzette.
Kart som viser Esch-sur-Alzettes plassering i Luxembourg i orange
Esch-sur-Alzette (Luxembourgsk: "Esch-Uelzecht", tysk: "Esch-an-der-Alzette") er en kommune med bystatus i sørvestre Luxembourg, nær grensen til Frankrike. Den ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg.
Byen har en befolkning på 27 146 (2005) og er landets nest største by. Landets hovedstad, Luxembourg, ligger 15 km til nordøst. Til daglig omtales byen kun som "Esch".
Byen var i Tour de France 2006 endeby for andre etappe og startby for tredje etappe.


Innset kraftverk.
Innset kraftverk ligger ved Innset i Østerdalen (Bardudalen) i Troms. Kraftverket utnytter det ca 185 meter høye fallet mellom Altevatnet og Innsetvatnet. Kraftverket har en kapasitet på 91 MW og gjennomsnittlig årsproduksjon på 460 GWh.
På et møte mellom representanter for NVE og kraftverkene i nordre Nordland og Troms i juli 1953 ble det bestemt at det skulle bygges et større kraftanlegg som skulle dekke strømforsyningen i hele området, i stedet for å basere seg på mindre kraftverk, slik situasjonen hadde vært til da. Byggingen av Innset kraftverk og kraftledningene til Balsfjord, Narvik, Kanstadbotn og Sverige begynte i 1955. Innset kraftverk ble satt i drift i januar 1960.
Kraftverket er eid av Statkraft.


Selkvinnen.
"Selkvinnen" er en norsk film fra 1953. Regien er ved Lauritz Falk og Per Jonson.
Manuset var ved Leif Sinding. Gunnar Sønstevold lagde musikk til filmen.
Filmen, med handling fra Færøyene, regnes som en legendarisk norsk filmkalkun.
Filmplakaten var for sin tid meget vågal i Norge, og kanskje den første slike.
Filmen regnes som filmen som gjorde slutt på en statlig filmfinansieringsordning der filmer ble privat finansiert, lagt frem for en komité, kvalitetsmessig godkjent, og fikk finansieringen dekket av det offentlige. Dette var den første filmen som ikke fikk slik godkjennelse, og oppstyret førte til at ordningen ble endret.


Sedimentologi.
Sedimentologi er læren om jordas løsmasser og deres avsetning, og læren om sedimenters konsolidering og sedimentære bergarter.
Ukonsolidert grus, sand og leire transporteres med elver, vinder og bølger – generelt transporteres sedimentene fra fjell til hav. Sedimentene legges igjen som elvedelta, elvebanke, tidevannsrygg osv.


Steingrim Wolland.
Steingrim Wolland (født 16. mars 1961) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett.
Steingrim Wolland var juridisk rådgiver i Norsk Redaktørforening fra 1987 til 1991. I denne perioden knyttet han også nært samarbeid med organisasjonen Article 19 i England. Menneskerettighetsorganisasjonen har sitt navn fra FNs menneskerettighetserklæring artikkel 19, som sier: «"Everyone has the right to freedom of opinion and expression; the right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media regardless of frontiers"».
Som advokat er han kjent for Tromsødommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, 20.05.1999. Der vant han over Den norske stat i saken om hvorvidt det var riktig av Avisa Tromsø å trykke en rapport skrevet av selfangstinspektør Odd Lindberg om norsk selfangst. Avisa Tromsø hadde tapt i norske rettsinstanser fram til Høyesterett. Wolland tok da saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), som dømte den norske stat for brudd på Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet. Innen ett år tapte Norge ytterligere to injuriesaker i Strasbourg, og dermed var rettstilstanden på området kraftig endret, hvilket Steingrim Wolland og Rolf Øvrum tillegges mye av æren for.
Steingrim Wolland har også vært aktiv innen generell næringsvirksomhet. Som styreleder og deleier var han sentral i å re-etablere den tradisjonerike Tostrupkjelleren i Oslo i 1994.
Wolland gikk konkurs i april 2009.


Lars Nordrum.
Lars Nordrum (født 28. oktober 1921 i Oslo, død 25. januar 1973 i Oslo) var en norsk teater- og filmskuespiller. Han huskes kanskje særlig for å ha vært stemmen til Stompa i Stompahørespillene.
Biografi.
Nordrum debuterte 1935 på Centralteatret, fra 1938 knyttet til Nationaltheatret, bortsett fra to sesonger på Folketeatret. Også roller i film og radio. Begavet karakterkunstner som skapte egenartede sceneskikkelser med en sterkt personlig pregnans. Skapte også fantastiske komedieskikkelser hos Shakespeare og Holberg, kunne gjøre inntrykk som elegant sceneløve i Den glade enke, og gjorde en uforglemmelig innsats i musikalen Fantasticks på Chat Noir. Som kunstner nådde han imidlertid lengst i tragiske roller som for eksempel tittelrollen i Strindbergs Erik XIV, Osvald i Gengangere, Harald jarl i Sigurd Slembe.
Han filmdebuterte i en smårolle i Tante Pose (1940), og gjorde bemerkede roller i blant annet Vi gifter oss (1951), Vildanden (1963) og Liv (1967). Nordrum gjorde også sterkt inntrykk som pianisten i Sverre Udnæs' Aske i Fjernsynsteateret 1973.
Han var gift med den norskfødte svenske skuespilleren Lillebil Kjellén.


Membran.
Membran er en helt eller delvis ikke-gjennomtrengelig hinne. Ofte kan membranen slippe gjennom større molekyler eller partikler, mens andre partikler ikke slipper gjennom.
Levende organismer tar opp næringsstoffer gjennom en membran og frakter de gjennom organismen ved blodomløp eller stengel. Tilsvarende skilles avfallsstoffer ut gjennom en membran.


Sult (film).
"Sult" er en skandinavisk biografisk dramafilm fra 1966 av den danske regissør Henning Carlsen basert på romanen til Knut Hamsun ved samme navn. Romanen og filmen regnes som en biografi om Knut Hamsun frem til 1888.
Per Oscarsson som hadde hovedrollen sultet i lang tid før filminnspillingen slik at han skulle få et riktig utseende til rolleskikkelsen. Han ble belønnet med Gullpalmen for beste mannlige hovedrolle i Cannes i 1966 for sin innsats i filmen.
Filmen er tatt med i Danmarks kulturkanon som ble presentert i 2006.


Øystein Larsen.
Øystein Bernhard Larsen (født 1907 i Haugesund, død 1998) var en norsk pianist. Han var god venn med bl.a. Fartein Valen og Harald Sæverud.
Han komponerte også egne pianostykker. Noen var til hans kone Johanna Larsen (født Knudsen). "Bön" (=Bønn) er et eksempel på en melodi han skrev.
Han studerte hos musikkpedagogen Nils Larsen i Oslo.
Øystein Larsen fikk tilbud om engasjement i USA, men valgte å bli i Haugesund.
Han ble født i Haugesund, bodde så i Bergen, deretter Stavanger, før han igjen returnerte til fødebyen.
Han var solopianist for Stavanger Symfoniorkester med Griegs a-mollskonsert.
Solopianist var han også i "Mannskoret 1914".


Republikken Kongos flagg.
Republikken Kongos flagg ble opprinnelig tatt i bruk 20. november 1959 da landet oppnådde uavhengighet fra Frankrike. Flagget består av tre diagonale striper i de tradisjonelle pan-afrikanske fargene grønt, gult og rødt. Stripene går oppover mot høyre, og den gule stripen i midten er smalere enn den grønne øverst og den røde nederst. Grønt symboliserer naturen, gult naturrikdommene og rødt symboliserer menneskenes blod.
I perioden 1970–1991, da landet gikk under navnet Folkerepublikken Kongo, ble det opprinnelige nasjonalflagget erstattet av et mer kommunistisk inspirert flagg: Helrød flaggduk med landets statsemblem i kantonen. Statsemblemet besto av tradisjonelle elementer fra sosialistisk emblematikk: Korslagt hammer og hakke kombinert med kommunismens stjerne, det hele innrammet av palmegrener, et lokalt innslag. 4. juni 1991 ble det opprinnelige flagget gjeninnført.
Kongo-Brazzaville


Mauro Camoranesi.
Mauro Germán Serra Camoranesi (født 4. oktober 1976 i Tandil, Argentina) er en fotballspiller som spiller som ving for Club Atlético Lanús og.
Camoranesi spilte for klubber i Mexico og Argentina før han dro til Italia i 2000, først til Hellas Verona i 2000, og deretter til Juventus i 2002.
Argentinskfødte Camoranesi hadde muligheten til å spille for på grunn av sitt italienske opphav, så han bestemte seg for å spille for Italia i stedet for sitt argentinske fødeland. Han debuterte på landslaget i en kamp mot i 2003.


Trondheim Torg.
Trondheim Torg er et kjøpesenter som ligger ved Torvet i Trondheim.
Kjøpesenteret har 73 butikker og syv spisesteder fordelt på fire etasjer. Senteret ble etablert i 1992 som en motvekt mot City Syd, som ligger utenfor byen og som er blant Norges største kjøpesentre. Etter utvidelsen i 2002 som tok utgangspunkt i et helt kvartal, ble en rekke med trehusbebyggelse langs Prinsensgate en del av senteret. Denne utvidelsen gjorde at Trondheim Torg nå er et av de største kjøpesentrene nord for Dovre.
Trondheim Torg ble for øvrig kåret til "Årets kjøpesenter" i 1998 av Norsk Kjøpesenterforening.


Last In First Out.
I en stabel ("stack") blir øverste element (som er det siste som er lagt til) behandlet først. En stabel er dermed en LIFO
Innen databehandling er Last In First Out (LIFO), norsk «sist inn først ut») en køalgoritme hvor siste element inn i køen blir først behandlet. Algoritmen kan sammenlignes med en stabel med spillkort hvor man kun kan legge til eller ta bort kort fra toppen av stabelen.


Lacrosse.
Lacrosse, til tider forkortet til "Lax", er et lagspill med ball som først ble spilt av kanadiske indianere allerede så tidlig som på 1200-tallet. Lacrosse spilles på en bane av omtrent samme størrelse som en fotballbane, med ti spillere på hvert lag. Spillerne er utstyrt med køller med en stram nettlomme i enden (la crosse/crossen). Denne nettlommen er designet for å holde, fange og kaste ballen. Det offensive formålet med spillet er å score på motstanderens mål. Det defensive målet er å beskytte sitt mål og hindre motstanderen i å ha ballen. Stick checking, kroppskontakt og posisjon er hjelpemidler for det defensive spillet. Det er tre versjoner av lacrosse: menns lacrosse, kvinners lacrosse og boks-lacrosse.
Historie.
Lacrosse ble først spilt av indianere i Canada. I mange indianerstammer var ballsport ofte en del av et religiøst rituale, spilt for å løse konflikter, lege sykdom, utvikle sterke og smidige menn, og for å forberede stammen for krig. Indianerlegender forteller om mer enn 100 spillere fra forskjellige stammer som spilte dette spillet. Banen kunne være flere mil i lengde og bredde, og noen ganger kunne spillet vare i flere dager. De tidligste lacrosseballene var laget av dådyrhud, leire, stein, og noen ganger tre.
Lacrosse er en av de eldste lagsportene i Amerika, og kan ha vært spilt siden 1200-tallet, men siden den gang har den gjennomgått mange forandringer av reglene. Tradisjonell indiansk versjon hadde 100 til 1000 spillere på et lag. 450 meter til flere mil var ofte området spillet strakk seg utover.
Lacrosse-spillet var også sagt å være en del av et rituale for å takke "Skaperen". Det moderne Ojibway-verbet "å spille Lacrosse" er "baaga'adowe".
Den franske jesuittmisjonæren, Jean de Brébeuf så Iroquoisstammen spille det i 1637. Han var den første europeeren til å skrive om spillet. Han kalte det "lacrosse". Noen sier at navnet stammer fra det franske ordet for landhockey: "le jeu de la crosse". Mange andre mente det stammet fra ordet "crosier", altså en bispestav.
I 1856 grunnla Dr. William George Beers, en kanadisk tannlege, Montreal Lacrosse Club. I 1867 modifiserte han spillet, minsket lengden av hvert spill og minsket antallet spillere til tolv spillere per lag. Det første spillet under Beers regler var på Upper Canada College i 1867. Upper Canada College tapte mot Toronto Cricket Club med stillingen 3-1. På 1900-tallet begynte videregående skoler, høgskoler og universiteter å spille Lacrosse. Lacrosse var med som en demonstrasjonssport i De olympiske leker i 1928 og 1932, og hver playoff ble vunnet av Johns Hopkins Blue Jays.
I USA var Lacrosse primært en regional sport sentrert rundt Maryland, New England, upstate New York, Long Island og Mid-Atlantic-statene. I senere år har populariteten spredt seg til Georgia, Alabama, Florida, Colorado, California, Texas og midtvesten. Sporten har mottatt stor mediadekning, med en vekst av høgskole-, videregående- og ungdomsprogrammer gjennom statene. Veksten av Lacrosse er grunnet introduksjonen av plasthoder i 1970, introdusert av Baltimore-baserte STX. Dette reduserte vekten og kosten av en Lacrosse-stav. Det gav også enklere og raskere pasninger og spill enn tradisjonelle trestaver.
Spillet og regler.
Menns Lacrosse blir spilt med 10 spillere på hvert lag; en keeper, tre forsvarsspillere, tre midtbanespillere og tre angrepsspillere.
Forsvarsspillerne kan ikke forlate forsvarssonen, midtbanespillerne er frie til å bevege seg over banen og angrepsspillerne kan ikke forlate motstanderens forsvarssone.
Unntaket fra dette er hvis en midtbanespiller tar plassen til den forsvars- eller angrepsspilleren som forlater sin sone.
Dette er den mest vanlige versjonen av Lacrosse internasjonalt. Det moderne spillet ble utviklet i Canada av Dr. William George Beers i 1856. Spillet har utviklet siden den gang til å inkluderte beskyttelse og Lacrosse-staver laget av syntetisk materiale.
Hver spiller bærer en lacrossekølle, som er en kort stav på 76–101 cm. Denne typen kølle er vanlig for midtspillere og angrepsspillere. Den korte staven gjør den lettere og raskere å score og sende pasninger med.
Fire spillere per lag kan bære en lang stav som er 130–180 cm lang.
Selve skaftet på køllene er oftest laget av aluminium, men kommer også i titanium, komposisjon, legering og scandium.
Crossehode/nett på både kort og lang crosse skal være 16–25 cm bredt. På keeperens cross er nettet ca. 25–30 cm bredt. Nettet skal være så "dypt" at ballen ikke stikker opp av hodet.
Ballen er laget av massiv gummi og er hvit, gul eller oransje. Ballen har en omkrets på ca. 20 cm, og er ca. på størrelse med en tennisball.
Alle spillere skal ha på seg hjelm, tannbeskyttere, hansker, skulderbeskyttelse, albue/armbeskyttelse. Det er også en god idé å beskytte ribben og andre steder man finner det nødvendig. Susp er også viktig.
Keeperen skal ha både hals- og brystbeskyttelse.
For damer er spillet noe annerledes. Det er to ekstra spillere på hvert lag, og nettlommen på crossen er ikke tillatt så dyp som for herrer. Dette gjør det enklere å slå ballen ut, siden reglene for fysisk kontakt er mye strengere grunnet den kvinnelige anatomi. På grunn av dette bruker jentene også mye mindre beskyttelsesutstyr.
Banen er 100 meter lang og 55 meter bred. Målene er 1,8 meter brede og 1,8 meter lange. Målet sitter inne i en sirkel som er ca 5,5 meter i diameter. Hver offensiv og defensiv området er begrenset av en markerende boks på bakken. Hvert kvarter og etter hvert mål starter spillet med en "face-off"; to spillere legger lacrosse køllene horisontale ved ballen, hodet av skaftet cm unna ballen og enden av skaftet pekende nedover midtfeltslinjen. Faceoff spillerne klapper for ballen, ofte klamper den under køllen så sender de den ut til deres lagkamerater. Forsvarsspillerne og angrepsspillerne kan ikke gå over deres linje før en av midtspillerne har ballen eller at ballen krysser den begrensende linjen. Hvis et medlem er nær ballen og den går utenfor spill arealet må spillet starte på nytt med motstandslaget som får ballen. Under spillet kan lag bytte ut spillere fritt, men noen ganger blir blir utbytte begrenset av en linje en må krysse for å bli kalt inn.
De fleste straffene ender med spiller som blir sendt inn på straffeboksen og laget må spille uten ham i ca 30-60 sekunder. Straffetiden utvides ved alvorligere ulovlige handlinger. Laget med straffe blir ofte kalt "man down" og motstandslaget er "man up". Offsides blir straffet med 30 sekunders straffe; offside skjer når det er mer enn seks spillere på en halvside av banen. Sonene er separert ved midtlinjen. Defensivspillere og angrepsspiller kan krysse midtlinjen men laget må sørge for at en midtspiller blir igjen for å unngå straffe, en midtspiller vil ofte heve sin crosse for å signalisere til laget sitt at han blir igjen.
Spillet er svært fysisk og både kroppstaklinger og slag med køllene er tillat innenfor visse regler. Slåssing er ulovlig i Boks-lacrosse, men hva som separerer Boks lacrosse (og Is hockey) fra andre sporter er at på top levelen av profesjonell og junior lacrosse er det en 5 minutters straff for slåssing, og spillerne blir ikke utvist for deltakelse i slåsskamp.
Utstyr.
Stick Sticken eller crossen er laget av metall med ramme i hardplast med nett i enden. Angripernes og midtbanens sticks skal være ca. 105 cm lang. Forsvarets sticks skal være mellom 130 – 180 cm lang. Stickens hode/nett skal være mellom 16 – 25 cm bredt. På keeperens cross er nettet ca. 25 – 30 cm bredt. Nettet skal være så "dypt" at ballen ikke stikker opp av hodet. 

Ball Ballen er laget av massiv gummi og er hvit, gul eller oransje. Ballen har en ca. 20 cm i omkrets og er ca. på størrelse med en tennisball. Hjelm Hjelmen er til beskyttelse, og beskytter hele ansiktet. Den er på størrelse med en ishockey hjelm og skal bæres av alle mannlige lacrossespillere. Tannbeskytter Tannbeskytteren skal bæres av alle og skal ha en meget synlig farge. 

Hansker Alle spillere skal bruke spesielle beskyttelseshansker. Hansken ligner en ishockeyhanske. Det er forbudt at skjære i, eller på anden måte modifisere hansken. Annet utstyr Alle spillere bortsett fra keeper skal bære skulderbeskyttelse og albue/armbeskyttelse. Det er også en god ide å beskytte sine ribben og andre steder på kroppen hvor man finner det nødvendig. Keeperen skal ha både hals og brystbeskyttelse, sammen med det annet utstyr.
Ferdigheter.
Catching: Kunsten å ta i mot en ball med sticken.
Checking: Kunsten å fjerne ballen fra motstanderens stick.
Poke Check: Et check hvor spilleren støter hodet på sticken sin mot motstanderens stick ved å holde sticken med topphånden og støte med bundhånden.
Slap Check: Et poke check hvor spilleren slår hodet på sticken sin på motstanderens stick.
Wrap Check: En etthånds check hvor forsvareren sin stick rundt motstanderens kropp for å fjerne ballen.
Cradling: En koordinerende bevegelse med armer og håndledd som holder ballen sikkert i kurven og klar til å bli spilt eller skutt mens det løpes.
Cutting: En bevegelse av en offensiv spiller uten ball mot motstanders mål med forventning om å skyte.
Feeding: Spiller ballen til en medspiller, som er i posisjon til å skyte på mål.
Passing: Kunsten å spille ballen til en medspiller med sticken.
Scooping: Kunsten å plukke en løs ball opp med sticken.
Shooting: Kunsten å kaste ballen med sticken mot mål i et forsøk på å score.
Forseelser.
Forseelser kan deles op i to grupper. Personlige feil og tekniske feil. Straffen for en personlig fejl er et til tre minutters udvisning fra spillet og overgivelse af bolden til modstanderholdet. Spillere med fem personlige fejl er udvist for resten af spillet. Straffen for en teknisk fejl er en 30-sekunders udvisning hvis modstanderen var i besiddelse af bolden, da forseelsen blev begået eller overgivelse af bolden til modstanderholdet, hvis ingen af holdene eller eget hold var i besiddelse af bolden da forseelsen blev begået. Ved mål bliver tekniske fejl released, men spillere som sidder ude for personlige fejl bliver ude.
Slashing: Opstår når en spillers stav skadeligt rammer en modstander i hvilket som helst område undtagen staven eller den handskeklædte hånd som holder staven.
Tripping: Opstår når en spillere obstruere hans modstander ved eller under bæltestedet med staven, hænder, arme, føder eller ben.
Cross Checking: Opstår når en spiller anvender håndteringen af hans stav mellem hans hænder til at skabe kontakt med en modstander.
Unsportsmanlike conduct: Opstår når en spiller eller træner begår en handling som vurderes til usportslig optræden af en official, dette inkludere hån, skænderier, uanstændigt sprog eller kropsudførelser.
Unnecessary roughness: Opstår når en spiller slår en modstander med hans stav eller krop anvendende unødvendig eller voldelig adfærd.
Illegal Crosse: Opstår når en spiller anvender staven på en måde som ikke overholder de forskrevne regler. En crosse kan findes ulovlig "if the pocket is to deep" eller andre dele af staven er anvendt for at opnå en fordel.
Illegal Body Checking: Opstår når én af følgende handlinger finder sted:
a) Body checking en modstander som ikke er i besiddelse af bolden eller indenfor 5 yards af en løs bold.
b) Undgåelig body check af en modstander efter denne har spillet eller skudt bolden.
c) Body checking af en modstander bagfra eller under bæltestedet.
d) Body checking af en modstander ovenfor skulderne. Et body check skal være under skulderne og over bæltestedet, og begge hænder af den body checkende spiller skal være i kontakt med staven.
Illegal gloves: Opstår når en spiller anvender handsker som ikke opfylder de foreskrevne reglementer. En handske vil blive kendt ugyldig hvis fingrene eller håndfladen er skåret af handsken eller hvis handsken er ændret således at der kompromitteres med dens beskyttende funktion.
Holding: Oppstår når en spiller hindres i bevægelse af en modstander eller en modstander stav.
Interference: Opstår når en spiller på hvilken som helst måde forstyrrer modstanderens frie bevægelighed, undtagen når modstanderen er i besiddelse af bolden, bolden er i bevægelse og indenfor 5 yards afstand af spilleren eller når begge spiller er indenfor 5 yards afstand af en løs bold.
Offside: Oppstår når et hold ikke har mindst 4 spillere på den defensive side af midterlinien eller har mindst 3 spillere på den offensive side af midterlinien.
Push in the back: Opstår når en spiller støder eller skubber en spiller bagfra.
Moving pick: Opstår når en offensiv spiller flytter indtil og skaber kontakt med en defensiv spiller med det formål at blokere ham fra den spiller han forsvarer. Angrebsspillere skal stå stille hvis de laver en screening for en medspiller. Forsvarsspillere må ikke løbe ind i en screening med vilje.
Stalling: Opstår når et hold bevidst beholder bolden, uden med at udføre normalt angrebsspil, med det formål at få tiden til at gå.
Warding Off: Opstår når en spiller i besiddelse af bolden anvender den frie hånd eller arm til at holde, skubbe eller kontrollere retningen af modstanderen stav check.
Ord og utrykk.
Attack Goal Area: Område avgrenset med en linien tegnet fra sidelinie til sidelinie 20 yards fra forsiden av målet. Når det offensive hold har passeret midterlinien har det 10 sekunder til at flytte ballen inn i Attack Goal Area.
Body Check: Kontakt med en modstander fra front – mellom skulder og beltestedet – når modstanderen har ballen eller innenfor 5 yards av en løs ball.
Box: Et område anvendt til placering af spiller, som har opnået straffe og hvor løbende udskiftninger skal foretages gennem.
Check-up: Et signal gitt av keeperen, for å be hver forsvarer om å finne deres modstander og rope deres nummer.
Clamp: En face-off manøvr som utføres ved at man fort skal skubbe stavens på toppen av ballen.
Clearing: Løben eller spillende bolden fra den defensive halvdel af banen til Attack Goal Area.
Creasing: En cirkel omkring målet, med en radius af 9 fod. Kun defensive spillere må være i denne zone.
Crosse (Stick): Udstyret som anvendes til at kaste, gribe og bære bolden.
Defensive Clearing Area: Område afgrænset med en linien tegnet fra sidelinien til sidelinie 20 yards fra forsiden af målet. Når det defensive hold er kommet i besiddelse af bolden i dette område skal bolden være spillet på tværs af midterlinien indenfor 10 sekunder.
Ekstra man Offense (EMO): En overtalssituation opnået via en tidsstraf.
Face-off: En teknik anvendt til at sætte bolden i spil i startet en hver halvleg eller efter et mål. Spillere sidder på hug og bolden placeres mellem deres stave.
Fast-break: En overgang scoringsmulighed, hvor de offensive spillere er minimum en spiller i overtal.
Ground Ball: En løs bold på banen.
Handle (Shaft): En aluminium, træ eller komposit stang som er forbundet med kurven.
Man Down Defense (MDD): En situation som opstår pga. en tidsstraf hvor forsvaret spiller med minimum en mand i undertal.
Midfield Line: Linien som halvere banen.
On-The-Fly Substitution: En udskiftning foretages mens spiller er i gang.
Pick: En offensiv manøvre, hvor den stationære spiller forsøger at blokere løbet for en defensiv spiller som dækker en anden offensiv spiller.
Pocket: Den netspændte del af staven som holder bolden.
Rake: Et face-off træk hvor spilleren fejer bolden til side.
Riding: Kunsten i at forhindre et hold fra at cleare bolden.
Release: Denne term anvendes af dommeren for at meddele en straffet spiller i boxen, at denne må genindtræde i spillet.
Unsettled situation: Enhver situation hvor forsvaret ikke er placeret korrekt, normalt pga. en løs bold eller et ødelagt clear.
Posisjoner.
Angrep: 
Angriperens oppgave er å score mål. Angriperen beveger seg generelt bare i den offensive delen av banen. En god angriper mestrer sticken med begge hender og er kjapp slik at han hurtig kan bevege seg rundt målet. Hvert lag skal ha tre angripere på banen om gangen.
Midtbane: 
Midtbanens oppgave er å dekke hele banen både offensivt og defensivt. Midtbanespilleren kan vende hele spillet i en kamp, og skal ofte sørge for å få ballen ut av forsvaret for deretter at starte et angrep. En god midtbanespiller skal være god til både å kaste, ta i mot og plukke opp ballen. Hurtighet og overblikk er to nøkkelord for midtbanen. Hvert lag skal ha tre midtbanespillere om gangen.
Forsvar: 
Forsvarets oppgave er å forsvare målet. Forsvarsspilleren kan kun spille i den defensive delen av banen. En god forsvarer må reagere raskt. Aggressivitet og hurtighet er to nøkkelord for forsvarsspilleren for å være effektiv. Hvert lag skal ha tre forsvarsspillere på banen om gangen.
Keeper: 
Keeperens oppgave er å forsvare målet og forhindre det andre laget i å score. En god keeper skal være i stand til at lese spillet og dirigere sitt forsvar. En god keeper skal også ha god reaksjonsevne både med hender og øyne, samt være i stand til å takle hard. God reaksjonsevne og konsentrasjon er to nøkkel ord for keeperen. Hvert lag skal ha en keeper på banen om gangen.
Lacrosse i Norge.
Norges Lacrosse Forbund (NLF) ble dannet 3. april 2007 som det nasjonale ledende organet for lacrosse. Fra 1.1.2010 er lacrosse tatt opp i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), gjennom fleridrettsforbundet Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).
Målet til Norsk Lacrosse er å sikre en samlet og ansvarlig organisasjon som utvikler og promoterer sporten ved å tilby ulike tjenester til medlemmer og lag. Ved å inspirere til deltakelse og sikre spillets integritet bistår man med muligheten til å oppdage, lære, delta og spille en av verdens raskest voksende idretter.
Det voksende miljøet i Norge består av i ca 200 aktive lacrossespillere, først og fremst i studentmiljøer. Det finnes per juni 2010 åtte lag i Norge som er medlem i NAIF; NHHI Lacrosse, Oslo Lacrosse, BI Lacrosse, BIS Lacrosse, Stavanger Storm,, og HiO Lacrosse. I tillegg spilles det lacrosse i disse klubbene:, Sarpsborg Saints og Christiania Lacrosse.
6.-16.august 2008 deltok Norge for første gang i Europamesterskapet i Lahtis i Finland. Blant totalt 18 nasjoner kom det norske laget på en 14. plass, etter 4 tap og 3 seire. Norge deltar for første gang i et VM i 2010, det internasjonale forbundet Federation of International Lacrosse (FIL) arrangerer VM i Manchester.


Rubiks kube.
Rubiks kube når den er blandet.
Rubiks kube når den er løst.
Det finnes flere varianter, men de er ikke laget av Rubik's.
3x3x3-kuben er bygget av 26 mindre kuber (tolv kanter og åtte hjørner) pluss en kjerne, og har 9 ruter på hver av de 6 sidene, noe som gir den 54 ruter tilsammen. Rutene har 6 forskjellige farger, som er fordelt på 9 ruter hver. Alle de 26 små-kubene på ytterflatene kan flyttes i forhold til hverandre, med unntak av kubene i midten på sideflatene, som sitter fast i likhet med den i sentrum. Målet med puslespillet er å flytte på sidene, slik at hver side kun består av ruter med én farge.
Kuben ble lansert internasjonalt i 1980, og fra da og to år fremover ble det solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis. På tross av at svært få klarte å løse den, oppnådde den en ekstrem popularitet, og «alle» hadde minst én kube.
Mesterskap.
I den øverste kategorien har hver deltaker fem forsøk på å løse kuben, og de rangeres utfra gjennomsnittet av de tre mellomste tidene (den beste og dårligste teller ikke). Kuben blir da blandet etter 5 vilkårlig genererte algoritmer som er like for alle som deltar på det spesifikke stevnet.
Rekorder.
Det er mange som påstår at de innehar verdensrekorden i løsing av 3x3x3-kuben, men svært få av disse tidene er godkjente av dommere i offisielle "Rubiks kube"-mesterskap (mer om mesterskap over).
Feliks Zemdegs har i dag verdensrekorden for enkeltløsning for 3x3-kuben, som lyder på 5.66 sekunder, satt i juni 2011.Zemdegs satte i januar den raskeste gjennomsnitt på 7.87 sekunder med tidene (8.56), (7.31), 8.22, 7.31 og 8.09. Parentes er beste og verste tid. Legg merke til at de to raskeste var like raske.
Permutasjoner.
En Rubiks kube kan ha (8! × 38−1) × (12! × 212−1)/2 = 43 252 003 274 489 856 000 forskjellige posisjoner eller permutasjoner, som er den matematiske betegnelsen.
Dette tallet kan også skrives som: (~4.3 × 1019), eller 43 trillioner. På tross av det enorme antallet kombinasjoner, kan kuben alltid løses på 29 trekk.
Varianter.
Ikke alle Rubiks kuber er formet som kube, noen er formet som prisme, d.v.s. det er avlang. I stedet for f.eks. 3x3x3, kan du si 3x3 som en slags forkortelse. Men i "kuber" som 2x2x4 trenger du alle tre sifrene. Sier du 2x4, vet man ikke om du mener 2x2x4 eller 2x4x4. Det er heller ikke alle som er firekantet, noen er femkantet, trekantet...
Pyraminx med en halvveis vridning
Pyraminx.
Pyraminx er tetraeder-formet. Rundt hjørnene er det tre sentre som ikke kan bevege seg i forhold til hverandre og et hjørne som kun kan vris, men ikke flyttes rundt på puslespillet. I tillegg er det seks uavhengige kanter.
Megaminx.
Megaminx har en dodekaeder-form. Den er likere Rubiks kube med tolv urørlige sentre, 20 uavhengige hjørner og 30 også uavhengige kanter.
Rubik's.
Rubik's er det første merket. Dermed fikk den navnet Rubik's cube, med den norske oversettelsen Rubiks kube.
V-cube 7 - 7x7-kuben fra V-cube
V-cube.
V-cube var de første som produserte kuber større enn 5x5. De andre merkene som nå gjør det samme, er gjerne plagiat av dem. De produserer alt fra 2x2 til 11x11, og defineres ofte raskeste kubene på markedet.


Erik Axelsson (Tott).
Erik Axelsen (Tott) fra Lagnö, Södermanland (ca 1415 i Danmark-1481 på Viborg slott), riksråd og riksforstander i Sverige 1457 og 1466–1467. Han var sønn av Axel Pedersson (Tott) og Ingeborg Ivarsdotter.
Erik Axelsen kom som ung til Sverige, ble snart fortrolig med Karl Knutsson (Bonde) som han fikk Åbo i forlening av i 1450 som han kort deretter byttet til Nyköpings len. I 1449 ble Erik Axelsson utnevnt til svensk riksråd. Som ung tjenestegjorde han for Karl Knutsson (Bonde), men deltok i opprøret i 1457 mot kongen. Han medvirket derimot i 1467 til at Karl Knutsson ble gjenvalgt til konge for tredje gang.
Erik Axelsson kjøpte de svenske eiendommene til Den tyske orden i 1467, deriblant Årsta slott. Han var lensherre over Finland og sto bak oppførelsen av grensefestningen Olofsborg på en øy i Saimen i Finland på 1470-tallet.
Ambisjonene var større enn takknemligheten og han gikk over til det danske partiet. Da hadde ha fått stor innflytelse at ved Karl Knutssons avsettelse i 1457 ble han riksforstander sammen med erkebiskop Jöns Bengtsson (Oxenstierna), men de beholdt embetet kun i kort tid. Han dro til Finland for å arbeide for kong Christian I av Danmarks anerkjennelse der og som belønning ble han utnevnt til hovmester og fikk Viborg len i Finland 1457 og senere i 1462 Tavastehus len.
Da Christian I ble styrtet i 1464 ble Erik på unionspartiets side og var sterkt involvert i at Karl Knutsson måtte si fra seg tronen i 1465.
Da han i september 1466 feiret bryllup med datteren til Gustav Algotsson Sture fikk han på festen av de tilstedeværende rådsherrer igjen posten som riksforstander. Jöns Bengtsson ble tvunget til å overgi makten til Erik Axelsen som beholdt embetet fra oktober 1466 til november 1467. Hans styre ble meget urolig. I begynnelsen forsøkte han å balansere partene, men da det oppsto fiendskap mellom hans brødre i Danmark og Christian I gikk han igjen over til Karl Knutssons parti.
Sommeren 1467 ble han beleiret i Stockholm for en tid, dels av danske tropper under ledelse av Claus Rønnov og erkebiskop Jöns Bengtsson med sine svenske støttespillere. Broren Iver Axelsson kom ham til unnsetning fra Gotland. Da han likevel ikke greide å vinne den svenske befolkningens tillit, kanskje på grunn av sin danske avstamming og skiftende meninger, fremmet han Karl Knutssons tilbakekomst. Da denne kom tilbake til Stockholm i november 1467 la Erik Axelsen ned sitt embete. Han dro til Finland hvor han eide store eiendommer. Han ble der involvert i grensestridigheter med Russland.
Erik Axelsen var en god støtte for Sten Sture den eldre i dennes første tid som riksforstander, og han deltok som svensk sendebud i forliksmøtene i Kalmar i 1472 og 1474.
Han ble gift med Bengta Mattsdotter (Lillie), død 1452, og deretter med Elin Gustavsdotter (Sture).
Ekstern lenke.
Axelsson (Tott), Erik
Axelsson (Tott), Erik
Axelsson (Tott), Erik


Pave Benedikt XVIs apostoliske reise til Spania, 2006.
Pave Benedikt XVI vil etter invitasjon fra kong Juan Carlos mellom 8. og 9. juli besøke Valencia i Spania i forbindelse med den katolske kirkes verdensfamilietreff. Det er hans tredje apostoliske reise utenfor Italia.
Paven vil bl.a. møte spanske biskoper, det spanske kongeparet og statsministeren.


Narve Bonna.
Narve Nilsen Bonna (født 16. januar 1901 i Lommedalen, død 2. mars 1976 samme sted) var en norsk skihopper.
Han tok sølv i spesielt hopprenn under OL 1924 i Chamonix. Narve Bonna ledet etter første omgang, men etter andre omgang ble han henvist til andreplassen av landsmannen Jacob Tullin Thams.
Bonna var utdannet som skimaker, og etter idrettskarrieren startet han Lommedalen Skifabrikk, som produserte ski under merkevarenavet «Bonna-ski».


Peter Schlickenrieder.
Peter Schlickenrieder (født 16. februar 1970 i Tegernsee) er en tidligere tysk langrennsløper.
Hans fremste resultat var sølvmedaljen i langrennssprint under OL 2002 i Salt Lake City. I tillegg har han to enkeltseire (og en stafettseier) i verdenscupen og fem tyske mesterskapstitler.


Kampala.
Kampala er hovedstaden i Uganda. Med 1 208 544 (2002) innbyggere er Kampala den største byen i Uganda. Byen er en del av det større "Kampala distrikt" og ligger 1189 meter over havet.
Historie.
Før britenes ankomst hadde kongen av det gamle Buganda, det området som senere skulle bli Kampala, som en av sine favorittsteder for jakt. Området består av utallige åskammer og frodig våtmark. Området var ideelt for for diverse antiloper, spesielt rasen impala ("Aepyceros melampus"). Britene kalte først området «Impala-åsene».
Bugandaenes språk (luganda) overtok mange engelske ord fra britene. I denne sammenhengen oversatte bugandaene britenes «hills of the Impala» til "«Kasozi Ka Mpala»" – "«Kasozi»" betyr «ås/bakke» på luganda, "«Ka»" betyr "«of»" og ordet «Impala» ble uttalt med stum i – derav "«Mpala»." Og når sagt på luganda høres «Ka» og «Mpala» ut som ett ord – "«Ka'mpala»," og snart, når kongen skulle jakte i dette området, sa bagandaene "«Kabaka a'genze e Ka'mpala»" – "Kongen har dratt til Ka'mpala". Navnet Kampala satte seg raskt.
Byen Kampala vokste opp rundt et fort som ble bygget av Frederick Lugard i 1890 for British East Africa Company. I 1962, Kampala erstattet Entebbe som landets hovedstad. Mye av byen ble ødelagt etter 1979-opprøret mot Idi Amins diktatur og den påfølgende borgerkrigen.
Økonomi.
Produksjon inkluderer møbler og maskindeler. Landbrukseksport er hovedsakelig kaffe, bomull, te, og sukker. Air Uganda har hovedkontoret sitt her i Kampala.
Transport.
Kampalas og Ugandas hovedflyplass er Entebbe internasjonale lufthavn som ligger 41 kilometer sør-vest for Kampala ved den gamle hovedstaden Entebbe.
Samfunn.
Makerere Universitet, ett av Øst- og Sentral-Afrikas fremste akademiske institusjoner, ligger på Makerereåsen i byen. Kampala er også hovedkvarter for East African Development Bank.
Som mange andre byer sies det at Kampala er bygget på syv bakketopper, men dette er ikke helt korrekt i Kampalas tilfelle.
Kampala er også kjent for sitt uteliv, som inkluderer et casino. Victoriasjøen er 10 km unna.
Det er også verd å merke seg at Kampala er vertskap for et av bare syv Bahá'í-templer i hele verden. Det er kjent som «Mother Temple of Africa» og ligger i utkanten av byen. Grunnsteinen ble lagt ned i januar 1958, og bygget ble fullført den 13. januar 1961.
Ifølge en undersøkelsen i 2004–2005 utført for Ugandas Helsedepartement har Kampala den høyeste andelen av HIV-infeksjoner i Uganda. 9,2 % av voksne og 47 % av prostituerte i byen er smittet.


Kettil Karlsson (Vasa).
Kettil Karlsson (Vasa) (født 1433, død 11. august 1465) var først biskop og siden riksforstander av Sverige under Kalmarunionen fra februar 1464 til 1465, avbrutt av et seks måneders mellomspill av Karl Knutsson (Bonde) som konge.
Kettil Karlsson var biskop i Linköping fra 1459 til 1465. I 1464 ledet han et opprør mot kong Christian I av Danmark og Sverige, satt deretter en kort tid som riksforstander, men hjemkalte i juli Karl Knutsson (Bonde) til embetet som konge, men overtok for andre gang i februar 1465.
Han var sønn av Karl Kristiernsson (Vasa) og Ebba Eriksdotter (Krummedige).
Han døde under en pestepidemi den 11. august 1465.
Karlsson (Vasa), Kettil
Karlsson (Vasa), Kettil
Karlsson (Vasa), Kettil


Herero-oppstanden.
Folkemordet på Herero- og Namafolket, også kjent som Herero-oppstanden refererer til det første kjente folkemordet på 1900-tallet., Det fant sted i den tyske kolonien Tysk Sydvest-Afrika fra 1904 til 1908. Anslagsvis 24 000-100 000 herero-folk og 10 000 nama-folk ble drept.
Herero- og namafolket gjorde opprør mot det tyske kolonistyret, og den våpenmessig overlegne tyske militærmakten svarte med svært brutale midler. Hendelsen trekkes i dag ofte fram som et tidlig eksempel på et industrialisert folkemord, siden flertallet av en liten folkegruppe ble utryddet. Utryddelsen var en bevisst strategi fra den politiske og militære ledelsen i kolonien på den tiden, og utryddelsen ble grundigere dokumentert enn det som var vanlig i koloniene på denne tiden. Av type utryddelsesmetoder som ble tatt i bruk, er noen av de mest slående konsentrasjonsleire, som tyske myndigheter opprettet her for første gang.
Hendelsesforløp.
Hereroer i lenker fra opprøret i 1904
Namibia ble kolonisert i 1884. Hererofolket, som tradisjonelt sett hadde dominert et større område som tyskerne nå okkuperte, var i stadig eskalerende konflikt med de nye okkupantene. Konflikter oppsto særlig i forbindelse med at tyske farmere okkuperte strategiske vannkilder som var sentrale for Herero-folkets kvegdrift, og fordi de nye koloniherrene utnyttet hereroene i forskjellige former for tvangsarbeid. I januar 1904 gikk en gruppe hereroer under ledelse av Samuel Maharero til angrep på tyske gårder og andre av kolonistenes anlegg. 123 tyske nybyggere ble drept i dette angrepet. Snart vokste opprøret, og i oktober samme år kom nama-folket med, ledet av Hendrik Witbooi og Jakob Morenga. Opprørshæren ble samtidig stadig mer aggressiv og hadde stor suksess blant annet med å stenge jernbanen og telegraflinjen som gikk gjennom området. Til tider fikk de isolert hovedstaden Windhoek. Den stasjonære kolonihæren, som ikke var forberedt på denne typen krigføring, talte bare 766 mann og var ute av stand til å svare på oppstanden. Regjeringen i Berlin sendte derfor et tungt bevæpnet marineekspedisjonskorps på ca. 15 000 mann under generalløytnant Lothar von Trotha til Tysk Sydvest-Afrika.
"Jeg, de tyske troppenes store General, sender dette brev til herero-folket. Hereroene er ikke lenger et tysk anliggende. Dere har myrdet og plyndret, dere har skåret neser og ører og andre kroppsdeler av sårede soldater, og nå vil dere av feighet ikke kjempe mer. Jeg sier til folket: Den som overleverer en av deres ledere til en av mine stasjoner vil bli belønnet med 1000 mark. Den som gir oss Samuel Maharero får 5000 mark. Hereroene må imidlertid forlate landet. Hvis folket ikke gjør det vil vi ved kanon tvinge dem. Innenfor den tyske grensen vil enhver herero, med eller uten gevær, med eller uten kveg, bli skutt. Kvinner og barn vil ikke lenger bli tatt imot hos oss, de vil bli drevet tilbake til sitt folk eller beskutt av oss."
"Dette er mine ord til herero-folket."
"Den mektige tyske keisers store General."
"Denne forordningen skal meddeles soldatene ved oppstilling, med den tilføyelse at de troppene som tar til fange en leder vil få del i belønningen, og at beskyting av kvinner og barn er å forstå slik at det skal skytes i lufta over dem for å tvinge dem på flukt. Jeg antar med bestemthet at dette vil føre til at det ikke lenger blir tatt mannlige fanger, men at det ikke utarter til grusomheter mot kvinner og barn. Disse vil komme til å flykte når det skytes to ganger i lufta over dem. Troppene skal være seg bevisst den tyske soldats gode rykte."
Trothas hensikt med denne ordren var å utrydde hereroene, og han satte i verk ulike tiltak som for eksempel å forgifte de fleste brønnene som fantes i området, og ved å skyte alle hereroer som nærmet seg de få fremdeles åpne brønnene. Utmattet forsøkte hereroene å ta seg østover til Bechuanaland, men flertallet av dem omkom av sult og tørst, enten i Namibørkenen eller i Kalahariørkenen. I løpet av begynnelsen av 1906 var hereroene stort sett slått, men det pågikk enkelte kamper fram til 1908.
Konsentrasjonsleire.
Høsten 1906 godtok Trotha for første gang å ta i mot krigsfanger. De overlevende, stort sett kvinner og barn, ble forvist fra sitt opprinnelige område og plassert i konsentrasjonsleire sør i kolonien, f.eks. Shark Island. Her ble de registrert og nummerert, og dødsraten ble på denne måten grundig dokumentert. Konsentrasjonsleirene var inspirert av de tilsvarende leirene britene anla for boerne under Boerkrigene i Sør-Afrika noen år tidligere. Konsentrasjonsleirene ved Shark Island hadde visse trekk som overskygger det som skjedde i Sør-Afrika: Fangene ble for eksempel utsatt for medisinsk forskning, for omfattende utsulting og tvangsarbeid, og det ser ut til å ha foregått systematisk voldtekt av hererokvinner.
Gjennom overfall, kamphandlinger, sykdom eller fordrivelse kostet oppstanden mellom 24 000 og 64 000 hereroer, rundt 10 000 namaer og rundt 1 440 hvite innbyggere og tyske soldater livet.
Spørsmålet om folkemord.
Mange har betegnet kolonimaktens krigføring mot namaene og hereroene som det første industrialiserte folkemordet og det første folkemordet i det 20. århundret., men denne tolkningen er omstridt, ikke minst fordi definisjonen på folkemord i seg selv er omstridt. En av de vektigste stemmene for denne påstanden er den såkalte Whitaker-rapporten, en FN-rapport fra 1984 som undersøkte påståtte folkemord. Mellom to tredeler og tre firedeler, eller mellom 67 og 80 prosent av hereroene mistet livet. Det andre er at de tyske myndighetene bevisst gikk inn for å utrydde hereroene. Det kom minst én strategisk beslutning og flere ordrer om å utrydde hereroene høyt oppe fra den tyske administrasjonen, nemlig fra Trotha, som var den tyske øverstkommanderende i kolonien. Som argument mot at dette skulle kunne defineres som et folkemord, kan en trekke frem at von Trotha var en kontroversiell figur innen den tyske administrasjonen. Hans ideer om total utryddelse hadde ikke gehør hos for eksempel den tyske kansleren, og han ble derfor avsatt i 1906.
Tyskland har aldri fullt ut innrømmet at dette var et folkemord, men har beklaget hendelsen. I 2004 beklaget Tysklands bistandsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul det som hadde skjedd, og bekreftet samtidig at de typene massakre som Trotha sto bak tilsvarer folkemord. Allerede samtidige var sterkt kritiske til Trothas fremferd, og det fantes betydelig motstand mot Trothas krigføring både i befolkningen, pressen, kirken, arméen og regjeringen i Tyskland. Trothas familie har opprettet en egen hjemmeside hvor de beklager Trothas handlinger, og de besøkte i 2001 ledere for herero-folket og uttrykte under en seremoni sin beklagelse overfor ofrene.
Forløper til holocaust?
Det er flere som har sett antydninger eller forvarsler til nazistenes industrialiserte jøde-utryddelse under andre verdenskrig i krigen mot hereroene. Dette er imidlertid et kontroversielt synspunkt, særlig i Tyskland. Likevel er det bemerkelsesverdig mange ideer som gikk igjen under jødeutryddelsen som ble tatt i bruk allerede under krigen mot hereroene. Det ene er at den tyske overmakten legitimerte volden med at den tyske rasen var overlegen den afrikanske og dermed hadde en historisk rette til å utrydde sine motstandere; det andre var løsningen på problemet, nemlig å utrydde hereroene, og det tredje var å opprette konsentrasjonsleirer, som på denne tiden var en helt ny oppfinnelse.


Lothar von Trotha.
Adrian Dietrich Lothar von Trotha (født 3. juli 1848 i Magdeburg, død 31. mars 1920 i Bonn) var en prøyssisk infanterigeneral som virket under den europeiske kolonialismen. Han deltok i den østerriksk-prøyssiske krig, den fransk-prøyssiske krig, knusingen av bokseropprøret i Kina og herero-oppstanden i Tysk Sydvest-Afrika, som han ledet som øverstkommanderende for kolonistyrken og koloniens guvernør.
I 1905 ble han kalt hjem og mottok for sine fortjenester Pour le Mérite.
Han var gift med Lucy Goldstein-Brinckmann, datter av en bankdirektør av jødisk opprinnelse.
Etter hans død ble han utnevnt til æresfører for Hitler-Jugend.
Handlingene hans har senere blitt kalt for «1900-tallets første folkemord» og flere historikere har sett likheter med hans utryddelse av hereroene og Holocaust. Under en minneseremoni i Namibia i 2007 beklaget von Trotha-familien de overgrep som hadde blitt begått. «Vi, von Trotha-familien, skammer oss dypt over de forferdelige hendelsene som fant sted for 100 år siden. Det ble begått grove brudd på menneskerettighetene den gang.»


Klemens von Ketteler.
Klemens Freiherr von Ketteler (født 22. november 1853 i Potsdam i Tyskland, drept 20. juni 1900 i Beijing i Kina) var en tysk diplomat.
Han tilhørte en prøyssisk offisersslekt og var sønn av baronen major August von Ketteler og nevø av Mainz-biskopen Wilhelm Emmanuel von Ketteler. Etter å ha tatt Abitur i 1873 trådte han inn i hæren, og så inn i utenrikstjenesten i 1879. Fra 1880 til 1889 arbeidet han som oversetter ved konsulatene i Kanton og Tientsin. Etter en kort stasjonering ved Auswärtiges Amt i Berlin var han fra 1892 til 1896 gesandt i USA, og deretter frem til 1899 i Mexico. Han ble gift med en amerikanerinne, Matilda Cass Ledyard.
Fra 11. april 1899 var han tysk gesandt i Beijing. Han advarte allerede samme ær flere ganger mot ambassadeområdets sikkerhetssituasjon dersom det skulle komme til fremmedfiendtlige angrep.
I forbindelse med bokseropprøret i 1900 ble han skutt av en kineser da hans kortesje som var på vei til det kinesiske utenrikskontor Zongli Yamen støtte på væpnede styrker. Kineseren som skjøt ham ble senere henrettet etter at utenlandske styrker hadde kommet de beleirede legasjonene til unnsetning og tatt kontrollen i Beijing.
Drapet av von Ketteler kan ha vært et anslag rettet direkte mot ham personlig, ettersom han noen dager tidligere hadde skutt en kineser kledd i bokserklær og tatt til fange hans bokserkledte sønn – og så skutt ham.
Drapet på Ketteler ble en viktig begivenhet under opprøret, og førte til en eskalering av kampviljen hos fremmedmaktene i "åttenasjonsalliansen." De sendte etter noe tid en internasjonal styrke for å slå ned bokseropprøret og unnsette de beleirede legasjonene i Beijing.
Hans grav er i Münster i Tyskland.
Eksterne lenker.
Ketteler, Klemens von
Ketteler, Klemens von
Ketteler, Klemens von


Røde Khmer-tribunalet.
Fra en innledende høring i februar 2011
Røde Khmer-tribunalet (offisielt "Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia for the Prosecution of Crimes Committed During the Period of Democratic Kampuchea") er en internasjonal ad hoc-domstol etter forbilde av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia som skal etterforske og straffeforfølge de ansvarlige for forbrytelser begått av Røde Khmer-regimet i Kambodsja som tok livet av over ca. 2 millioner mennesker fra 1975 til 1979. Domstolen er et samarbeid mellom Kongeriket Kambodsja og FN, og består både av kambodsjanske og internasjonale dommere.
Tiltalene går på forbrytelser mot menneskeheten og folkemord under Røde Khmer-regimet.
Domstolen innledet sin prosess, etter en rekke tidligere høringer, mandag 27. juni 2011.


Matti Yrjänä Joensuu.
Matti Yrjänä Joensuu (født 31. oktober 1948, død 4. desember 2011) var en finsk forfatter.
Inntil han ble pensjonert var Joensuu polititjenestemann i Helsingfors. Han er med sin serie romaner om politietterforskeren Timo Harjunpää en av Finlands mest kjente krimforfattere. Bøkene hans er oversatt til flere språk. Han er to ganger nominert til Finlandia-prisen.


Barney Wilen.
Bernard Jean (Barney) Wilen (født 4. mars 1937 i Nice, død 25. mai 1996 i Paris) var en fransk jazzmusiker (saksofon), kjent verden over for sin eksperimentelle tilnærming og for sine bidrag til filmmusikken.
Han startet jazzklubb i oppvekstens Nice, og ble senere bosatt i Paris der han på jazzklubben Club St. Germain spilte med datidens storheter som Bud Powell, Benny Golson, Roy Haynes (1954), Milt Jackson (1958), John Lewis (1956), Jay Cameron (1955), Miles Davis, og J. J. Johnson. Wilen var med på Miles Davis' musikk til Louis Malles film "L'Ascenseur Pour L'Echafaud". Wilen spilte også i Edouard Molinaros "Un Temoin Dans La Ville" (1959). Med Kenny Clarke ble det musikk til
Hannes Schmidhausers film "Mental Cruelty" (1960), utgitt på en meget sjelden EP (100 trykt).
I Art Blakeys «Messengers» bidro han på Roger Vadims "Les Liaisons Dangereuses" (1961).
Han var forøvrig en av de første ikke-amerikanere som underholdt på Newport Jazz Festival (1959).
Selv ga han ut "Zodiac" (1966) med frijazz-betonte melodier om Dyrekretsen; "Dear Pr. Leary" (1968), og begynte sine eksperiment med indisk musikk, rock, musikalske ekspedisjoner til Afrika, der han en tid var bosatt for å oppsøke pygme-musikk. Med Eje Thelin ga han ut plate (1966).
På 1980-tallet medvirket han i punkrock-bandet «Moko» og på 90-tallet startet «jazzmobile», en mobil jazzunderholdning i Paris' forsteder.
Han mottok «Grand Prix Charles Cros» (1987).
En av hans siste utgivelser var med Philip Catherine (1991).


Jukkis Uotila.
Jukkis Uotila (født 23. august 1960 i Helsingfors) er en finsk jazzmusiker (trommer) og komponist, kjent fra egne, såvel som et hundretall innspillinger med internasjonale jazzstorheter.
Hans første utgivelse var "Introspection" med bl.a. Randy Brecker, Bob Mintzer og Dave Liebman (1984). Samme besetning var sentral på "Avenida" (1987), der forøvrig også John Scofield var med. Med eget band Lars Danielsson, Lars Jansson, Mike Stern og Bob Berg ga ut "Jukkis Uotila Band Live" (1990).
Med egen kvartett utkom "Fast Company" (1998), etterfulgt av "Hunters and Gatherers" (2000) og "Meninas" (2005).
Han ble dekan for jazzlinjen ved Sibelius-akademiet, senere utnevnt til professor (1994).


Tomb videregående skole og landbruksstudier.
Tomb videregående skole og landbruksstudier, tidligere Tomb Jordbruksskole, er en offentlig godkjent frittstående skole. Skolen ligger ved Krogstadfjorden i Råde kommune i Østfold.
Utdanningstilbud.
Tomb er en internatskole og har elever fra hele landet. Skolen ble i 1939 bygget rundt en eldre stor herregård med et omfattende parkanlegg og ble først til en jordbruksskole og senere en videregående skole.
På eiendommen ligger også en rosehage, et gårdssmuseum og en husmannsplass. Skolen har et moderne løsdriftsfjøs og en moderne stall.
Lars Korvald, som var Norges statsminister 1972-1973, var i mange år rektor ved Tomb jordbruksskole.


Thomas Ranheim.
Thomas Ranheim (født 1888, død 1952) var banksjef ved Valdres kredittbank, senere Fagernes Sparebank på Fagernes.
Ranheim var banksjef under annen verdenskrig, da Oldsaksamlingens gullskatt, som blant annet inneholdt Snartemosverdet, var gjømt under sparebankens panserhvelv.


Abdullah av Saudi-Arabia.
Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud (arabisk: عبد الله بن عبد العزيز آل سعود, født 1. august 1924 i Riyadh i Saudi-Arabia) er Saudi-Arabias konge.
Han er en av Ibn Sauds 37 sønner. Abdullahs mor er Ibn Sauds åttende hustru Fahda.
Han var tidligere kjent som kronprins Abdullah. Under sin halvbror kong Fahd bin Abdul Aziz regentskap var Abdullah premierminister og øverstkommanderende for nasjonalgarden. I november 1995 ble Fahd rammet av et alvorlig slag som gjorde det umulig for ham å makte alle sine oppgaver. Abdullah fungerte deretter som kronprinsregent og var de facto landets politiske leder.
Han overtok tronen den 1. august 2005 etter kong Fahds død.
Abdullah mottok i 2007 Den hvite ørns orden fra Polens president.


Fred Uhlman.
Fred Uhlman (født 1901 i Stuttgart, død 1985 i London) var en tysk-britisk maler og forfatter. Til tross for at han primært levde av å male, er han i ettertiden kanskje mest kjent for å ha skrevet romanen "Forsoningen" fra 1960. Romanen er hans eneste litterære verk.
Biografi.
Fred Uhlman ble født i Stuttgart i 1901 i en jødisk familie. Han var utdannet jurist i Freiburg, München og Tübingen og arbeidet som advokat. Uhlman var også medlem av SPD og hadde bl.a. kontakter til fremtredende sosialdemokrater som Kurt Schumacher. I 1933 forlot han sin hjemby som følge av nazistenes maktovertagelse, og planla å etablere seg som maler i Paris. Tre år senere flyttet han til London der han giftet seg med Diana og etablerte seg som en skikkelig maler. Under krigen hjalp han og hans kone de tyske flyktningene som flyktet til England med å finne jobber og et sted å bo under deres opphold. Blant dem som Uhlman hjalp var den tyske jøden og kunstneren John Heartfield (1891–1968), som bodde hos dem i 47 Downshire Hill mellom 1938 til 1943. Fred Uhlman grunnla også under denne perioden Free German League of Culture, som var en antinazistisk organisasjon.
Til tross for at han bodde i London tilbrakte han somrene i Croesor Valley i Wales, og mange av motivene i bildene hans er hentet fra området rundt. Hans malerier kan bli sett i mange viktige gallerier, bl.a. Fitzwilliammuseet i Cambridge og Victoria og Albert-museet i London. Ved siden av å være kjent som maler, er han også kjent for å ha skrevet romanen "Forsoningen" fra 1960, der han skildrer sin hjemby i 1930-årene og en vennskap mellom en jødisk og en kristen tysker. 16 år etter ble boken hyllet av Arthur Koestler. Fred Uhlman døde i London i 1985.


Jukka Perko.
Jukka Perko (født 8. februar 1968) er en finsk jazzmusiker (saksofon).
Little Bird.
Perko begynte først med klarinett (1981), men etter å ha hørt Paul Desmonds lyriske spill, skiftet han til altsaksofon. Det var først da han oppdaget Chalie Parkers energiske spill at hans verden ble snudd på hodet. Dette ble hans virkelige helt. Han deltok tidlig på Pori Jazz (1985) der han fikk tilnavnet Little Bird.
Oppdaget av Birks.
Som student ved jazzlinja på Sibelius-akademiet ble han rekruttert av selveste Dizzy Gillespie og ble dermed et meget ungt medlem av Dizzy Gillespies «70th Anniversary Band», som turnerte i 1986 og 1988-1990. Perko var også med på etableringen av UMO Jazz Orchestra (1987).
Solo Karriere.
Hans egen "Jukka Perko Quartet" innbefatter Severi Pyysalo vibrafon, Heikki "Häkä" Virtanen piano og Marko Timonen trommer ("Portrait by Heart" 1990). Med Pyysalo etablerte han også «Perko-Pyysalo Poppoo», med første utgivelse i "Garden of time" (1993). Poesi utkom på "Uuno Kailas" med vokalist Vesa-Matti Loiri (1995).
Teppo Mäkynen and Ville Huolman tilkom og var med på "Varia" (1998) og "Kuunnelmia" (2004), med gitarist Teemu Viinikainen.
Tangolegender.
Finland har i likhet med Argentina en sterk tango-tradisjon.
Den finske tangoen har en egen identitet og er befestet i folkesjela. Perko tolker tangolegender på plata "Jukka Perko & Hurmio-Orkesteri: Music of Olavi Virta (1915–72)" (Blue Note, 2000) med Manuel Dunkel saksofon, Lasse Lindgren bass, og Teppo Mäkynen trommer.
Atraktiv solist.
Perko har også en rekke andre samarbeid, som i utgivelsen "First Definition" (1999), der de medvirkende er Anders Bergcrantz trumpet, Mikael Långbacka trombone, og saksofonensemblet Jukka Perko, Eero Koivistoinen og Pertti Päivinen saksofon. Perko var sentral i et skandinavisk kirkemusikalsk prosjekt (2002), der han med Pekka Pohjola, Jukka Linkola og Arttu Takalo har utgitt "Kaananma" (2002) delvis under ledelse av dirigent John Storgårds. Under Vytautas Lukocius ble verket fremført av Kringkastingsorkesteret på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2006. Han har vært aktiv med Trondheim Jazzorkester (2005), medlem av Lars Gullin Tribute (2004, 2005) og turnért med Hallgeir Pedersen og Bernt Rosengren (2006). Han kan bl.a oppleves på trompetist, Tore Johansens utgivelse "Like That" (Gemini Records, 2005).
Nye og gamle impulser.
I de senere år har han søkt mot sine slaviske røtter og oppdaget sine forfedres folkemusikk. Dette mener han selv har vært med på å bygge bro mellom hans ekstremt forskjellige idoler, Desmond og Parker, noe som tilfører enda mer dybde til hans spill, om det er mulig?!!
Stor musiker.
Perko mottok «Pekka Pöyry Award» (1987), Yrjö-prisen (1989) og ble kårets som årets unge artist (1993) av finske festivaler. Jukka Perko spiller med en sjeldent hørt improvisatorisk kraft. Han er kjent for sitt emosjonelle, ekspressive og energiske spill som ibefatter en kraftfull tone, strålenede teknikk, kompleks rytmikk og en sterk identitet. Jukka Perko er en av Finlands største jazzmusikere.
Eksterne lenker.
Perko, Jukka
Perko, Jukka


Turid Birkeland.
Turid Birkeland (født 5. november 1962 i Haugesund) er en tidligere norsk politiker tilhørende Arbeiderpartiet, og var kulturminister i Thorbjørn Jaglands regjering fra 25. oktober 1996 til 17. oktober 1997. Hun er også forfatter og har vært kultursjef og programleder i NRK, samt leder for Risør Kammermusikkfest. Fra 2008 var Birkeland seniorrådgiver i Telenor, men fra 16. april 2012 tar Birkeland over som direktør for Rikskonsertene, en seksårig åremålsstilling, etter Åse Kleveland.
Turid Birkeland fikk sin videregående utdanning ved Bjerke videregående skole i Oslo, og har ex.phil som høyeste universitetsgrad. På Regjeringens nettsider blir hun også omtalt som journalist. Birkeland har for tiden ingen politiske verv.
Birkeland er festivalsjef for Risør Kammermusikkfest, og drev «Solsiden Kafé» på torget i Risør frem til april 2007 hvorpå hun ble oppsagt. Lokalene eies av tidligere arbeidsdirektør Ted Hanisch, også han tidligere Arbeiderpartipolitiker. Turid Birkeland er fra august 2007 ansatt som rådgiver i TV-divisjonen i Telenor, hvor hun arbeider med forretningsområdets engasjement innenfor mediasektoren, samt forholdet til myndigheter og øvrige relasjoner.
Birkeland er tidligere leder av Arbeidernes ungdomsfylking (1989–1992) og leder for Ja-aksjonen for norsk EU medlemskap i 1994. I 1996 ble hun hentet av Jagland til å være erstatter for Åse Kleveland som kulturminister. I den posisjonen satt Birkeland i ca ett år. I perioden 1986 til 1989 var hun fast møtende vararepresentant på Stortinget. Hun har også arbeidet for LOs kontor i Brussel.
Turid Birkeland har vært kultursjef i NRK og programleder i kulturavdelingen i NRK. Hun ledet programmet «"Silikonfri sone"» på TVNorge, og har også vært programleder på TV+ (1995), i tillegg til jobb som leder for programrådet i P4.
Se også.
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole


Rofekoksib.
Rofekoksib (rofecoxib) er et ikkesteroid antiinflammatorisk middel, nærmere bestemt en COX-2-hemmer (koksib). Medikamentet er mest kjent under merkenavnet "Vioxx".
I utgangspunktet mente man at koksibene hadde færre bivirkninger enn uselektive COX-hemmere, særlig fra mage-tarm, da prostaglandiner som virker beskyttende på mageslimhinnen i teorien ikke skulle bli påvirket. Det har vist seg at denne effekten ikke er så stor som man først antok, særlig ved lang tids bruk.
"Vioxx"-skandalen.
VIGOR-studien (Vioxx GI Outcomes Research) sammenlignet effekter og bivirkninger av rofecoxib med naproxen. Det ble påvist en 4 ganger økt risiko for akutt hjerteinfarkt hos pasientene som brukte rofekoksib sammenlignet med dem som brukete naproksen i løpet de 12 månendene studien varte. Forskerne fra Merck (MSD) tolket dette som at det var en beskyttende effekt av naproksen. Dette argumentet var avgjørende for at FDA godkjente medikamentet. Eksterne forskere gjorde allerede på et tidlig tidspunkt Merck oppmerksom på at den antatte protektive effekten av naproksen var sterkt overdrevet. Flere senere studier som alle viste at rofekoksib gav økt kardiovaskulær risiko førte til at medikamentet ble frivillig trukket tilbake av produsenten på verdensbasis 30. september 2004.
Medikamentet hadde da allerede vært et av de mest omsatte i mange år, og i en metaanalyse publisert i "The Lancet" slås det fast at med informasjonen Merck satt inne med, skulle medikamentet ha vært trukket tilbake flere år tidligere. FDA har anslått at "Vioxx" i løpet av de fem årene det var på markedet har vært årsak til mellom 88 000 og 139 000 alvorlige hjerte-karhendelser, hvorav 30-40 % trolig med dødelig utfall.
"Vioxx"-skandalen har medført en rekke søksmål mot Merck, og har medført betydelig redusert markedsverdi av dette selskapet. Saken var også et stort tilbakeslag for FDA, og har bidratt til å ytterligere press for å reformere denne institusjonen.


Anthony Perkins.
Anthony Perkins (født 4. april 1932, død 12. september 1992) var en amerikansk skuespiller. Han skulle bli best kjent for sin rolle som seriemorderen Norman Bates i Alfred Hitchcocks "Psycho" (1960) og senere oppfølgere. Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame.
Perkins døde i 1992 av komplikasjoner i forbindelse med AIDS-sykdom.


Fabio Capello.
Fabio Capello (født 18. juni 1946) er en italiensk tidligere profesjonell fotballspiller og senere trener som for øyeblikket er trener for. I sin aktive karriere spilte han for Spal, Roma, Juventus og AC Milan, noe som resulterte i 9 Serie A-titler og 6 triumfer i Coppa Italia. Senere har han trent de tre sistnevnte klubbene, i tillegg til Real Madrid. Inntil nylig trente han Englands herrelandslag i fotball.
Capello er ansett som en av de beste trenerne i verden, basert på det han har oppnådd i de klubbene han har vært. Han har vunnet Serie A som trener i alt 7 ganger: 4 med Milan (1991–1992, 1992–1993, 1995–1996), 1 med Roma (2000–2001) og 2 med Juventus (2004–2005, 2005–2006). Titlene han vant som Juventustrener har dog senere blitt trukket tilbake, på grunn av dommerskandalen som rammet italiensk fotball. Denne resulterte i tillegg i at Juventus ble tvangsdegradert til Serie B foran sesongen 2006–2007. I tillegg har han blant annet vunnet La Liga med Real Madrid (i 1996–1997, 2006–2007) og Champions League med Milan i 1994. Han førte også Milan fram til finalen i Champions League i 1993 (tap for Marseille) og 1995 (tap for Ajax).
Juventus' tvangsdegradering var bakgrunnen for at Capello sa opp som treneri klubben, og igjen overtok ansvaret i Real Madrid, 2. juli 2006. Han fikk følge av keepertrener Franco Tancredi.
Fabio Capello var ansatt som Englands landslagstrener fra 7. januar 2008 fram til 8. februar 2012; han trakk seg som følge av uenighet med det engelske fotballforbundet. Capello ledet Englands herrelandslag i fotball i VM 2010.


Norodom Sihamoni av Kambodsja.
Norodom Sihamoni (født 14. mai 1953) er konge i Kambodsja og sønn av kong Norodom Sihanouk og dronning Monineath.
Han ble valgt til konge den 14. oktober 2004 etter den uventede abdikasjonen til kong Norodom Sihanouk en uke før. Kong Norodom Sihamoni ble kronet i Phnom Penh den 29. oktober. Før han besteg tronen var han best kjent for sitt arbeid som kulturambassadør i Europa og som instruktør i klassisk dans. Han var også Kambodsjas ambassadør til UNESCO.
Selv om han er ugift og barnløs, er ikke det noe stort problem i Kambodsja, siden det der er tronrådet som velger kongen.


Surat Thani (provins).
thumb
thumb
Kalksteinslandskap i Khao Sok, Phanom kommune.
Elven Tha Thong i kommunen Kanchanadit.
Tempelet Wat Phra Borom That i kommunen Chaiya.
Changwat Surat Thani er en thailandsk provins som ligger ved østkysten mot Siambukten. Det er den største provinsen i Sør-Thailand med et areal på 12 891,5 km² og ialt 965 800 innbyggere (2007). Hovedstaden er byen Surat Thani med 126 000 innbyggere, mens Tha Kham har 20 000 innbyggere og turistøyen Ko Samui 51 000 innbyggere.
Surat Thani grenser fra nord (med klokken) til Chumphon, Nakhon Si Thammarat, Krabi, Phang Nga og Ranong.
Geografi.
Provinsen utgjøres av lavlandet og nedbørområdet (6 125 km²) rundt elva Phum Duang (Tapi). Dette lavlandet strekker seg over halvøya fra Phang Nga-bukten i vest til Siambukten i øsr, og deler den nord-sørgående fjellkjeden i Sør-Thailand i to. I nordvest når fjellkjeden opp i 1 395 moh., og den oppdemmede innsjøen Ratchaprapha er den største innsjøen i Sør-Thailand, omgitt av skogkledde kalksteinsfjell og åser med tropisk regnskog og en rekke nasjonalparker, ikke minst Khao Sok.
I sørøst starter den sørlige fjellkjeden og når opp i 1 530 moh. (Khao Rong). Provinsen omfatter også øyene Ko Tao, Ko Ang Tong, Ko Phaluai, Ko Samui, Ko Taen og Ko Pha-ngan helt i øst.
Dyre- og planteliv.
Dyrelivet er utpreget tropisk, og omfatter både de midt-thailandske og de malayiske biotopene. Utbredte og viktige artsmangfold utgjøres av ulike slanger, reptiler (frosker, firfisler), og en rekke arter fisk. Fuglelivet og bestandene av skilpadde og krokodille er hardt presset. Det drives en god del oppdrett av elefant i nord og vest, særlig for turistformål.
Det er områder av tropisk regnskog i fjellene i nordvest, særlig rundt den store innsjøen Ratchaprapha. Khao Sok nasjonalpark er et viktig verneområde for rikt dyre- og planteliv i elvedalene i den sentrale fjellkjeden. I deltalandskapet i øst, ved utløpet av de største elvene i Siambukten, er det områder med mangroveskog og biologisk viktige kystfarvann.
Økonomi og samferdsel.
Turisme er den viktigste næringsveien i provinsen, med Ko Samui som en av Tghailands mest utbygde turistområder.
De viktigste landbruksproduktene er gummi, kokosnøtt og rambutan. Rambutan ble begynt plantet i 1926 av malay-kineseren Mr. K. Vong, og det er en egen rambutan-festival i august. Andre spesialiteter er østers fra Kanchanaburi og silke fra Chaiya.
Det er flyplass i Phunphin kommune, 25 km vest for Surat Thani, samt en charterflyplass på Ko Samui. Phunphin har også hovedjernbanestasjon på den nord-sør-gående jernbanelinjen Bangkok-Singapore. Et vestgående sidespor ender i Khiri Rat Nikhom, etter at videreføringen mot Phuket ble innstilt i 1956.
Bank of Thailand og Thailands statistikkbyrå har regionale kontorer i Surat Thani. Det er større militæranlegg i Surat Thani, med hovedkvarteret for 4.Arme og en luftforsvarsstasjon.
Riksvei 41 (Asian Highway 2) går nordsør gjennom provinsen, mens riksvei 44 har motorveistandard hele veien fra nordøst og sørvestover til Krabi. Riksvei 401 går vestover gjennom fjellområdene til Takua Pa og Khao Lak-området ved Andamanhavet i naboprovinsen Phang Nga.
Fra Surat Thani og fra den østlige kystbyen Don Sak går det ferjer til turistøyene Ko Samui og Ko Pha-ngan.
Provinsen har meget god mobildekning, og utbygd bredbåndsforbindelse, kabel-TV og utstrakt bruk av parabol-TV.
Ratchaprapha-dammen som demmer opp et stort reservoar i Khao Sok-fjellene, gir elektrisk kraft til nærområdene.
Utdanning og forskning.
Det er en egen campus for Prince of Songkla University 9 km sørøst for Surat Thani, ogher ligger også Surat Thani Rajabhat University og et medisinsk forskningssenter like. Surat Thani har også en egen skole for offentlig ansatte (School og Public Administration), samt en teknisk høyskole.
Lengst øst i Kanchanadit ligger en forskningsstasjon for landbruk, mens Ban Na San i sørøst har et statlig, statlig forsknings- og utviklingssenter i Khao Nong-fjellene.


Forsoningen.
Forsoningen (engelsk "Reunion") er en roman av den tysk-engelske forfatteren og maleren Fred Uhlman og er hans debutroman samt den eneste romanen han skrev. Romanen ble skrevet i 1960 og handler om begrepet forsoning der han hadde etterspillet av andre verdenskrig i tankene. Av den berømte forfatteren Arthur Koestler ble romanen betegnet som et «mesterverk i miniatyr» i 1976.
__TOC__
Bokens historie.
Da «Forsoningen» ble skrevet i 1960 hadde det gått 15 år siden slutten av andre verdenskrig og fremdeles hadde mange ikke tilgitt hverandre for de lidelsene de ble påført under krigen. Fred Uhlman var selv en jøde som hadde flyktet i 1933 lenge før Hitler-Tyskland startet jødeforfølgelsene fordi han i flere år hadde vært en motstander av nasjonalsosialistene. Til tross for dette forsto Uhlman at ikke alle tyskerne støttet Hitler og selv var ofre under hans styre. Dette vil han formidle videre til mange gjennom sin roman, blant annet andre jøder slik at man kan oppnå en forsoning med hverandre. Romanen ble raskt glemt etter at den kom ut. Men da et engelsk forlag skulle gi ut boken igjen i 1976 med forord av Arthur Koestler, en annen jøde opprinnelig fra Ungarn og som hadde sine røtter i tysk kultur, ble romanen populær og oversatt til mange språk, bl.a. norsk.
Handling.
«Forsoningen» handler om de to vennene Hans Strauss og Konradin von Lohenburgs sterke vennskap i 1930-årenes Stuttgart. Den ene tilhører en jødisk familie som føler seg mer som tyskere enn jøder og ikke støtter sionismen. Den andre tilhører en gammel tysk adelsfamilie som kan spores mange hundre år tilbake. Vennskapet varer i et-to år før Hans må flykte til USA. Vennene glir fra hverandre da hver av deres familien gikk til hver sin side da nazistene kom til makten og fordi vennene selv ikke hadde tatt noen stilling. Etter mange års adskillelse opplever Hans Strauss vennskapets virkelige avslutning.
Tolkning.
«Forsoningen» handler om forsoning og blir dermed først og fremst tolket som det der viktighet om å forsone seg med den andre parten som har gjort deg ondt er sentral. Romanen tar for seg også at hvordan kunne «dikternes og filosofenes land» plutselig kunne bli «dommernes og bødlenes land», men understreker også at alle tyskerne ikke var onde vesener.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1977 på Cappelen forlag i Aase Gjerdrum Kagges oversettelse og er utgitt igjen i 1983 (Den norske bokklubben) og i 1993 (Aventura). Bokklubbutgaven fra 1983 er dessuten illustrert av Judith Allan.


Helene Tursten.
Helene Tursten (født 1954 i Göteborg) er en svensk forfatter.
Helene Tursten er utdannet sykepleier og tannlege, men måtte på grunn av revmatisme slutte å arbeide. I stedet begynte hun å skrive kriminalromaner. Bøkene om kriminalinspektør Irene Huss ved Göteborg-politiet er oversatt til flere språk. Tursten er en av få samtidige svenske forfattere som er utgitt i USA, og "Den krossade tanghästen" var blant de mestselgende oversatte krimbøker utgitt i Tyskland.
Tursten er bosatt i Sunne i Värmland.


Kungliga Musikhögskolan.
Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (etablert 1771), er en av verdens eldste musikkakademi, grunnlagt av Gustav III.
De initielle mål var fremme av «hvad till Musicaliske Vetenskapen hörer, så väl Composition som Execution... at nya musicaliska Arbeten och Poëmer blifva författade och granskade... af svensk infödd Ungdom... utsöka tjenlige ämnen, hvilka på hennes (akademiens) egen bekostnad komma att undervisas i Composition, Sång och uppå Musicaliska Instrumenter, var och en efter sin böjelse.»
Frem til 1941 hadde skolen navnet Kungliga Musikaliska Akademiens konservatorium, eller bare «Ackis», og var inntil 1971 den eneste, statlige utdanning innen musikk, et ansvar som i 1971 ble overført til Musikhögskolan i Stockholm. Fra 1975 har skolen gitt ut tidsskriftet «ARTES», i samarbeid med bl.a. Svenska Akademien.
Fra å ha nærmere tyve spesialiserte institutt på 90-tallet, har skolen i dag av seks institutt: Klassisk, folkemusikk, jazz og afroamerikansk tradisjon, musikk- og medieteknikk, komposisjon og direksjon, samt musikk, pedagogikk og samfunn. Skolen har om lag 700 studenter og 200 tilknyttede lærere. Tidligere har Gunnar Bucht (1987–93), Gunilla von Bahr (2000–06) og Johannes Johansson (2006–2012) vært rektor.


Franz Xaver Wolfgang Mozart.
Franz Xaver Wolfgang Mozart (født 26. juli 1791 i Wien, død 29. juli 1844 i Karlsbad, Bøhmen) var en østerriksk komponist og klavervirtuos.
Han var sønn av Wolfgang Amadeus Mozart
Eksterne lenker.
Mozart, Franz Xaver Wolfgang
Mozart, Franz Xaver Wolfgang
Mozart, Franz Xaver Wolfgang


Sean Hannity.
Sean S. Hannity (født 20. desember 1961 i New York) er en amerikansk høyreorientert radiovert og programleder som siden 1996 TV-vert for TV-programmet "Hannity & Colmes" på Fox News Channel.
Hannity startet sin mediekarriere i 1989 som radiovert på student-radiokanalen KCSB-FM etter å ha avbrutt studier ved New York University. I 1992 ble han talkshow-vert på radiokanalen WVNN i Alabama og var der helt til han i 1996 ble hentet til Fox News for å være programleder for TV-debatt-programmet "Hannity & Colmes" sammen med Alan Colmes. Han har på grunn av sitt konservative politiske ståsted vært utsatt for tildels mye kritikk.
Hannity har skrevet to bøker: "Let Freedom Ring: Winning the War of Liberty Against Liberalism" (2002) og "Deliver Us From Evil: Defeating Terrorism, Despotism, and Liberalism" (2004).
Privatliv.
Hannity har siden 1993 vært gift med Jill Rhodes Hannity. De har to barn, Patrick og Merri Kelly Hannity.


Fox News Channel.
Fox News Channel er en amerikansk nyhetskanal som sendes over kabel-tv-nettet og via satellitt. Kanalen er eid av FOX Entertainment Group. Fox News begynte å sende 7. oktober 1996 til daværende 17 millioner kabel-tv-abonnenter. Kanalen er idag tilgjengelig for rundt 85 millioner amerikanere samt i en rekke utenlandske land.
Fox News redaksjonelle linje er republikansk og patriotisk. Den er av sine motstandere kritisert for å omtale USA som «the good guys» og at nasjoner og individer som er uenig med USA, tilhører «the bad guys».
Kanalen har hatt en sterk vekst i antall seere. I USA er den nå (oktober 2006) den ledende kanal på kabelnyhetsmarkedet, med høyere "rating" enn hovedkonkurrentene CNN og MSNBC. En viktig grunn kan være at konkurransen på den massemediale «høyreside» er svak: Mange amerikanere er langt mer konservative enn de fleste journalister i de store amerikanske mediene, men få andre medieplattformer enn Fox (med unntak av radio) tilbyr et i hovedtendens konservativt utsyn, og gir en bred plattform til talspersoner for tradisjonelle verdier og holdninger, enten høyresiden sitter i regjering eller ikke. Det mest sette programmet på kanalen er Bill O'Reillys The O'Reilly Factor, som sendes alle hverdager.


Steve Doocy.
Steve Doocy (født 19. oktober 1957 i Algona, Iowa) er en amerikansk TV-vert på FOX News Channels (FNC) "Fox & Friends" morgennyhetsprogram.


Antidepressivum.
a> henger sammen med biokjemiske forhold i hjernen.
Antidepressiva er legemidler som brukes i behandling av en rekke psykiatriske tilstander, først og fremst depresjon, angst og tvangslidelser. Medikamentene har også en plass ved en del somatiske tilstander som nevropatisk smerte, premenstruelt syndrom og menopausale plager.


Betong Hysteria.
Betong Hysteria var et hardcore/punk-band fra Oslo. Betong Hysteria var blant de første norske bandene (sammen med Fader War fra Bergen) som gikk bort fra den mer melodisk orienterte 1977-punken til å spille mer rett-fram hardcore punk inspirert av bl.a. engelske Discharge.
Historie.
Betong Hysteria var det første norske hardcore-bandet til å gi ut noe på vinyl. Deres "Spontan Abort" EP ble spilt inn i oktober 1981 og ble utgitt av Mind Expanding Records i 1982. Geir Brurok hadde tidligere vært redaktør for fanzinen The Moron. Carlos Platou hadde vært en del av redaksjonen i den banebrytende fanzinen City Rockers. Mens Geir Underdal, Arne Brathagen og Ulf Knudsen hadde alle spilt i Hamarbandet Kaare og partiet. Betong Hysteria ble stiftet i Oslo vinteren 1981, og selv om de bare rakk å gi ut en EP, samt delta på samleplata «Framtida er nå!», før oppløsningen i 1983, regnes de som svært viktige innen norsk hardcore/punk.
Betong Hysteria sin EP har høy samleverdi både i Norge og utlandet. Den går et par ganger i året for høye summer på eBay, den har t.o.m. blitt bootlegget i USA. Bootleggen er lett å skille fra originalen da den kommer med helt hvite etiketter (labels) og coveret er bare et brettet kopiert ark puttet i en plastlomme. Originalen har SS-hodeskaller på etikettene (som klart indikerer hva som er "Side Nazi" og "Side Kommi") og kommer med et ordinært limt "papp" cover.
Våren 2008 annonserte Trygve Mathiesen på nettsamfunnet Facebook at Betong Hysteria skulle gjenforenes på Rockefeller den 23. mai samme år. Bandet kom seg derimot aldri ut av øvingslokalet og spillejobben ble avlyst noen uker i forveien. Hit me records represset Betong Hysteria sin EP i anledning denne annonserte konserten og i motsetning til bandet så den dagens lys.
Bandet dukket kanskje litt uventet opp med sin første studioinnspilling siden 1983 på platen All Sewn Up - A Tribute To Patrik Fitzgerald i 2009.
Høsten 2009 spilte Nekropolis inn to låter med Geir Brurok, til albumet The New Europeans. Låtene 'Is This What You Really Want' og 'Free Your Inner Sinner', var begge skrevet av Brurok. Disse ble gitt ut på Likvidér, februar 2010.
Kontrovers.
Vokalist Geir Brurok prydet på begynnelsen av 90-tallet Human-Etisk Forbund sitt medlemsblad Humanist. I et lengre intervju inne i bladet sto han frem som nasjonalist. På bakgrunn av dette og at han allierte seg med kjente rasister som f.eks. Arne Myrdal ble Brurok en svært kontroversiell person i Blitz-miljøet i årene som fulgte. I blitzavisen Smørsyra nr. 12/1991 blir Brurok beskyldt for å stå i ledtog med kjente norske nynazister. I Smørsyra nr. 13/1992 figurerer Brurok på en "dødsliste" sammen med kjente nynazister som Jan Holthe og Ole Krogstad. Hans nasjonalistiske sympatier stakk nok ikke så dypt som mange kanskje fryktet og den 31. august 2007 publiserte Geir Brurok en erklæring på internett der han tok avstand fra fremmedhat og sexisme.
EP.
- Represset i 2008 av Hit Me Records med "Tredje Rike" som bonuskutt
- 8 tidligere uutgitte spor (inkludert en alternativ versjon av "Tredje Rike"), innspilt 5. desember 1982


Newar.
Noen nasjonale grupper i Nepal;
Newar (transkriberes også "newah") er navnet på en nasjonalitet i Nepal.
Deres tradisjonelle hjemland er Kathmandudalen, som deres forgjengere trolig har dominert i flere tusen år. I dalen har de bl.a. grunnlagt de gamle byene Bhaktapur, Patan og "Kirtipur" (i dag bedre kjent som Kathmandu. I to av disse tre byene er de fortsatt i stort flertall.
Nepal er derfor i den meget uvanlige situasjonen at urfolket i hovedstatdsområdet snakker et annet språk, har en annen religion og dels også en annen kultur enn språket, religionen og kulturen som hersker i staten.
Newarer har emigrert til andre deler av Nepal og delvis til India, og danna bysamfunn ut fra sin dyktighet som håndtverkere og handelsfolk. Inntil nylig fantes det også et tradisjonelt newar-kvarter i Lhasa i Tibet.
Newar-folkets språk er kjent bl.a. under navnene Nepal Bhasa og "newari", og er et sino-tibetansk språk. Nepal Bhasa er av de eldste kulturspråka i landet. Grovt rekna 70% av newarene, mellom 800 000 og 900 000, bruker fortsatt dette språket daglig.
Newarene har tradisjonelt vært buddhister, men har vært under påvirkning av indisk kultur og hinduisk religion i meget lang tid. Dette har ført til at en stor del av newar-folket etterhvert har gått over til hinduismen. Den delen av newarene som fortsatt er buddhister, har innført et eget kastesystem, noe som ellers ikke forekommer innafor denne religionen.
Newarene har en gammal og meget spesiell høykultur, som bl.a. omfatter mange egne tradisjoner og religiøse fester, en rik litteratur, minst et eget skriftsystem og en egen kalender.
De er kjent for sin store dyktighet i kunst, arkitektur og håndverk. Den spesielle pagodestilen som blei utvikla i Khatmandu-dalen blei innført i Kina av den verdensberømte newar-arkitekten Arniko. Han er den best kjente av newar-arkitektene som jobba for fyrster i mange naboland, og spredte denne byggestilen ut over store deler av Asia.
Kathmandu-dalens rikdom var opprinnelig basert på dens posisjon som knutepunkt på handelsveien mellom India og Kina. Det la grunnlaget både for newarenes høykultur og for sterke stater med sete i dalen. I seinmiddelalderen var dalen utgangspunkt for Malla-kongedømmene, som lenge var de rikeste og sterkeste statsdannelsene i Nepal. Det førte også til blomstring for newarenes språk og kultur.
Med staten Gorkhas erobring av Kathmandu i 1768-tallet kom Ghorka-kongenes språk og deres form for hinduisme til å dominere også i Kathmandu-dalen. Dette betydde et historisk tilbakeslag for newariene og deres språk og kultur.
Innafor det nye Nepal som oppsto, blei newariene likevel fortsatt rekna som en økonomisk og kulturell elite, sjøl om den nepali-talende parbatiya-eliten var blitt landets virkelige herskere.
Da kongedømmet styrka sin makt på 1950-tallet, og særlig etter at kong Mahendra gjorde statskupp i 1960 og innførte 30 års kongelig diktatur, førte det også til undertrykkelse bl.a. av newari-språket. Skolegang på newari blei undertrykt, og språket blei forbudt i radiosendinger.
Dette førte til motstand. Mange newarier var viktige ledere i de illegale opposisjonspartiene. I Kathmandu-dalen blei den nest største byen, Bhaktapur, fra 1970-tallet av dominert av et eget kommunistparti med newari-flertall: Nepal Mazdoor Kizan Party.
Under de demokratiske opprørene i seinere tid har newari-befolkninga spilt ei svært viktig rolle. Særlig gjaldt det befolkninga Patan i 1990, som gjennom sine massive aksjoner fikk avgjørende betydning for å skape det oppsvinget i demokratirevolusjonen som styrta 30 års kongelig diktatur.
Med dette har det fulgt en renessanse for newarienes nasjonale og kulturelle sjølbevissthet, som bl.a. har ført til krav om lokalt nasjonalt sjølstyre.


Sylvester Levay.
Sylvester Levay er en ungarsk komponist. Han ble født 16. mai 1945 i Subotica i nordre Bačka okrug i Vojvodina, Serbia.
Liv og karriere.
Sylvester Levay begynte på musikkskole da han var åtte år gammel. Fra 1962 jobber han i hele Europa inntil han ankom München i 1972. Der traff han sin skrivepartner Michael Kunze, og de to jobber fremdels og har skapt mange vellykkede teaterarbeider. Fra 1980 til 2000 bodde han i Hollywood og konsentrerte seg om komponering av filmmusikk. For tiden deler har sin tid mellom hjem i München, Wien og Los Angeles. Sammen med sin kone Monika som han har vært gift med i 25 år har han datteren Alice og sønnen Sylvester.
Arbeid.
15 år gammel vant Sylvester sin første konkurranse i komposisjon. I München jobbet han sammen med Udo Jürgens og Katja Ebstein. Mellom 1977 og 1980 komponerte og produserte han for Elton John, Donna Summer, Silver Convention med flere. Fra 1980 og utover har han jobbet med forskjellige størrelser fra Hollywood, inkludert Michael Douglas, Charlie Sheen, George Lucas og andre. Som medlem av Grammy-organisasjonen og Academy of Television Arts & Sciences har han forelest om filmkomponering ved UCLA og USC. Han dirigerer og orkestrerer sine egne arbeider samt spiller piano, saksofon, klarinett, fløyte og orgel. Fra 90-tallet begynte han å hengi seg til musikalarbeider. For tiden arbeider han sammen med Michael Kunze på et nytt prosjekt, musikalen "Rebekka", som vil få sin premiere ved Raimundtheater i Wien i september 2006.


Geir Henæs.
Geir Olav Henæs (født 3. september 1955) er en tidligere norsk fotballspiller. I perioden 1977–1988 spilte han 227 seriekamper for Moss, noe som er klubbrekord. Henæs skåret 78 mål i perioden.
Han spilte tre landskamper for, alle i 1979.


Life… But How To Live It?
Life… But How To Live It? er et norsk hardcore/punk band.
Historien.
Life… But How To Live It? ofte forkortet LBHTLI ble dannet av personer i Blitz-miljøet i Oslo i 1988. Brødrene Andreassen kom opprinnelig fra Kongsvik ved Harstad og hadde spilt sammen i bandet Barn av regnbuen der. Mens trommeslageren Geir Petter Jensen hadde fortid som vokalist i bodøbandet S. Vokalist Katja Osvold hadde liten eller ingen tidligere erfaring fra band, men hennes vokal utgjorde mye av nøkkelen til bandets suksess.
Life… But How To Live It? regnes som sentrale innen den europeiske hardcore punk-scenen på begynnelsen av 90-tallet. De turnerte aktivt og ga ut skiver som også hadde appell utenfor punk-kretsene, og det gikk rykter om at de takket nei til et tilbud fra Warner.
Sammen med band som So Much Hate og Stengte dører var de viktige ambassadører for norsk undergrunnsmusikk i sentraleuropa. Spesielt i Tyskland opplevde Blitz-bandene et hengivent publikum og suksess, men Life... But How To Live It? spilte også mye i distriktsnorge fra nord til sør.
"Life… But How To Live It?" ble oppløst i 1994 men flere av medlemmene gikk videre med band som Captain Not Responsible, Drunk, Xisters, og Danger!Man.


Driftekaren.
"Driftekaren" er et skuespill skrevet av Hans E. Kinck utgitt 1908. Det ble påbegynt høsten 1907, og er skrevet dels på Bestum, dels i Firenze, der forfatteren ofte oppholdt seg.
Rollene.
"Vraal Reiorsen Litveit", driftekar, omkring de femti.
1....og grisk over grænd svæver ørnens klo.
Oppe på vidda. Vraal kommer over heia med en gjenstridig hest, alt han har igjen etter å ha ranglet i seks år øst for fjellet. Han skylder bygdefolket vestpå mange penger, og skulle ha solgt en drift, men har brukt opp alle pengene. I hælene på ham følger fenta Gro og ungen hennes, og hun krever at Vraal skal ta på seg farskapet for gutten. Vraal nekter ansvaret for gutten og prater det bort, og minnes at han en gang tok avskjed med den sekstenårige Bol ikke langt derfra. Gro rømmer under dette, men forviller seg, og kan ha gått utfor "det gale skaret". Straks etter møter Vraal på Brigt, som viser seg å ha sittet inne for voldtekt og mordbrann, og har så mye på samvittigheten at Vraal prøver å bli kvitt ham ved å vise ham veien østpå til Bjønnabø, der han en gang forførte kjerringa, Kari. I det Brigt lar seg overtale til å prøve seg der, kommer mannen til Kari, Ulv, med kona i ei kiste. Han skal over fjellet for å få henne i viet jord. Vraal får høre at det stuller ei ensom jentunge på fjellgården (som trolig er hans).
Vraal er svær til å dikte, og greier å servere Brigt et viddesyn så intenst at Brigt går med på å kjøpe gampen Vraal har igjen. Men hesten sleit seg midt i en reindrift, og Brigt blir snytt for kjøpet. Men nå har Vraal penger til oppgjøret med enka på Klepp. Brigt følger etter Vraal ned til bygda for å prøve seg hos den nå 22 år gamle Bol.
2. Mands kvide.
Stua på Klepp, der det er fullt opp av bygdefolk, og det kreves mannebot for et prestedrap. Dordi overvåker det hele, og ser at klokker Leateig prøver å innynde seg hos Bol etter at han har ødelagt søsteren hennes, Mari. Rundt Bol sitter det tre gråkledte sladrekjerringer og syter. I det samme kommer Vraal og Brigt inn, og Vraal setter klokkeren til veggs, mens Brigt innynder seg hos Bol. Til slutt er det han som får henne, og Vraal innser at slaget om henne er tapt. Da snur han brått om og blir bygdefører, og foreslår at bygda skal gå sammen om å "vøle veien i det gale skaret", og ber Brigt passe kassa (En dårlig idé. Brigt har svindlet på revisjon før). Samtidig kommer Ulv Bjønnabø og melder at kista med Kari har gått i det gale skaret, og Vraal holder liktalen over henne.
3. Sjæles drivjagt om egen grue.
Høsten samme år. Det skal gjøres opp for veiarbeidet, men alt er ikke som det skal. Vraal har satt bygda opp mot Ulv, og det hele ender med at bygdemeningen eller "Allmenvellingen", et ordspill på "det allmenne vel", jager Ulv til døde, som en syndebukk. Datteren, vesle-Kari, blir tatt hånd om i stua på Klepp, men jenta er skremt fra vett og sans. Imens velger Vraal å avsløre sin mer tvilsomme fortid, mens han forherliger Brigt. Dette skjer fordi han ser at Bol, som nå er gift, er ved å miste troen på ham. Underveis avslører han sin dikterevne, og Bol ser ham mer og mer klart. Til slutt avslører også Brigt sin tvilsomme fortid som forbryter og legger kortene på bordet. Verden detter sammen for Vraal, og han stikker av til kirken sammen med Brigt og Leateigen for å drikke opp altervinen, som er oppbevart i et veggskap på Klepp, sammen med kirkenøkkelen.
4. Tilbake mot vidden.
Første halvdel foregår i et trangt sakristi i bygdas kirke, og Vraal lurer menigheten ved å servere dem "saft fra Klepp" i stedet for altervin (som han har drukket opp). Presten kommer inn og krever at Vraal skal bekjenne sine synder, for så å bli klokker. Vraal nekter blankt. Bol har endt opp som den fjerde av de opprinnelig tre sladrekjerringene, og dette plager Vraal. Til slutt rømmer han fra bygdemeningen med Vesle-Kari på ryggen.
Oppe på vidda prøver han å holde motet oppe hos seg selv og jenta han bærer, men opplever at hun dør mens han snakker til henne. Vraal mister motet og synker sammen, og underveis forstår vi hvor viktig møtet med Kari Bjønnabø egentlig var. Leateigen, som har rømt til fjells med børse og samepesk, viser seg, og kaster liket av jenta i gale skaret. Vraal står alene igjen på vidda (det er nå gått et år fra han sist var der oppe), og krever Gud til regnskap. Han hevder det ikke er orden på verdensstyrelsen, og til slutt skriker han at det er bedre å bytte gamp igjen, som han alltid har gjort.
Dordi og Bol har fulgt etter ham til fjells, og Bol velger til slutt å følge etter ham over vidda.
5. Nu gjemte orren i vele og ving sit hoved, sit næb, sit syn.
Det er gått noen år. Vraal sitter i byen østpå og turer sammen med Brigt og Leateigen. Bol driver fram og tilbake utenfor, og har endelig funnet dem. Leateigen skryter av sine bragder (egentlig Vraals), og Brigt hoster blod. Brigt får anfall og Vraal bærer ham ut på en vedstabel, der han omsider dør av tæring, mens Vraal dikter for ham. Etter at Brigt er død, viser Bol seg for Vraal, og gir seg til kjenne. Sammen går de ut av scenen, mens Leateigen kommer med folk for å plukke opp den døde Brigt.
En ung lyriker, som har vært fascinert av Vraal siden barneårene, stusser over at Vraal plutselig har skjenket bort hele driften sin, og dertil satt alle grinder på vidt gap. Men, konkluderer han: "Da blir det ei nogen forskjell mer på digt og liv".
Inspirasjonskilder.
Skuespillet står i stor gjeld til Henrik Ibsens skuespill "Peer Gynt", og bruker om igjen noen av motivene fra skuespillet. Skikkelsen Vraal er derimot inspirert av den franske forfatteren Victor Hugo og spelemannen Ola Mosafinn.
Musikk.
Spesielt to komponister har skrevet musikk til skuespillet: Ludvig Irgens-Jensen og Eivind Groven. Groven lot hele sin første symfoni, "Innover Viddene", være basert på skuespillet, og henter mottoer fra det. Ellers skrev han fem romanser med tekster herfra.
Oppførelser.
Stykket er oppført i Kincks levetid, 1909, og senere på Nationaltheatret med Alfred Maurstad som Vraal. Suttungteateret har oppført skuespillet to ganger, i 1968 og i 1983, begge ganger med Torleif Kippersund i hovedrollen.


Jonathan Powell.
Jonathan Powell (født 1947) er en britisk TV-produsent. Etter at han tok eksamen hos University of East Anglia i 1968, begynte han å jobbe med dramaserier, og han produserte programmer som "Crown Court".
Han produserte flere dramaserier på 1970-tallet. Flere av disse var basert på bøker, slik som "A Christmas Carol" (1977) og "Wuthering Heights" (1978). Han er sannsynligvis mest berømt for å ha produsert BBC-serien "Tinker, Tailor, Soldier, Spy" (1979) og oppfølgeren "Smiley's People" (1982).
I 1982 fikk han jobben som leder for dramaserier hos BBC Television og han tok senere over som leder for drama. I 1987 steg han igjen i gradene da han fikk jobben som controller for BBC One etter at Michael Grade sluttet. Han var ansvarlig for bestillingen av såpeoperaen "Eldorado", som varte bare et år og ble regnet som en dyr og flau fiasko for BBC av både kritikere og seere. Han var også ansvarlig for å sette "Doctor Who" på pause i 1989, noe som effektivt var en kansellering av serien.
Han beholdt denne stillingen frem til 1993, da han forlot BBC for å jobbe hos Carlton Television, hvor han ble leder for drama og samproduksjon. I desember 2005 har han fremdeles den stillingen.


Tom Baker (amerikansk skuespiller).
Tom Baker (født 23. august 1940 i West Virginia, død 2. september 1982 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller som spilte i Andy Warhols "Blow Job" (1963). Han var en kjent narkoman og alkoholiker og han var en nær venn av Jim Morrison, sanger i The Doors. Han døde av en narkotikaoverdose, og det skapte forvirring i mediene. En annen Tom Baker, en britisk skuespiller, var mye mer berømt på grunn av at han spilte den fjerde Doktoren i "Doctor Who" (som ble vist på PBS i USA). Ettersom begge to hadde et rykte for å drikke mye, ble det antatt at det var den britiske skuespilleren som hadde dødd.


Caprivi (region).
Caprivi er en region i Namibia og har hentet sitt navn fra "Caprivi-stripen".
Geografi.
Caprivi er et tropisk område med høye temperaturer og mye nedbør under regntiden fra desember til mars. Dette gjør regionen til den våteste regionen i Namibia. Terrenget er hovedsakelig sumper, sletter, våtområder og treområder.
Den er også hjemmet til 450 dyrearter som elefanter. Villmarken er beskyttet av flere naturreservater som Bwabwata, Mudumu, Lizauli, West Caprivi Game Park, Mahango Game Reserve og Mamili Nasjonalpark. Dyrene beveger seg fritt over den umerkede grensen til Botswana hvor Chobe Nasjonalpark ligger. Stripen har også nesten 70 prosent av fugleartene som finnes i Namibia. Katima Mulilo er den største byen, med betydelige steder som Choi, Chinchimane, Bukalo, Sibinda og Impaliola.
I tillegg til Zambezi-elven, inneholder også stripen Cuando og Kwando-elvene som danner grensen til Botswana. Bielver av elven har forskjellige navn som Linyata og Chobe. Provinsens østligste punkt er hvor Cuando møter Zambezi.
Historie og folket.
Caprivi ble oppkalt etter den tyske kansleren Leo von Caprivi som forhandlet området til Tyskland i et bytte i 1890 med Storbritannia. Caprivi avtalte en annektering av området til Tysk Sydvest-Afrika for å gi Tyskland adgang til Zambezi som del av Zanzibar-traktaten.
Rundt mennesker bor i Caprivi, rundt fire prosent av befolkningen i Namibia. Rundt er del av den etniske gruppen lozi som har totalt mennesker i det vestlige Zambia, nordvestre Zimbabwe () og nordlige Botswana ().
Der har vært etnisk spenning mellom loziene og ovamboene, den etniske majoritetsgruppen i det nordlige Namibia. Dette har ført til tidligere konflikter, inkludert opprettelsen av Caprivi Frigjøringsfront i 1994 som ønsker selvstyre for capriviloziene.


Elmina.
Elmina er en by i Ghana. Den ligger på Ghanas Atlanterhavskyst, vest for Cape Coast. Den første europeiske bosettingen in Vest-Afrika ligger her, og byen har i dag ca. 20 000 innbyggere.
Byen vokste opp rundt São Jorge da Mina Castle, av portugiserne i 1482, og var Portugals hovedkvarter i Vest-Afrika helt til Det nederlandske Vestindiske kompani erobret den i 1637. I århundrene etter dette ble byen mest brukt som base for slavehandel. Byen var på nederlandske hender til 1872, da den ble britisk.
I Elmina ligger også Fort St. Jago, et fort som ble bygd av nederlenderne i 1666, flere Asafo-helligdommer og en lagune. Elminas hovedindustri i dag er fiske.


Erongo (region).
Erongo er en region i Namibia. Regionen er oppkalt etter Erongo-fjellet, et velkjent landemerke i Namibia og i dette området. Alle de viktigste sentrene innenfor denne regionen er knyttet sammen av asfaltert vei.
Omaruru, Karibib og Okombahe/Uis/Tsubeses-områdene ligger alle i en halvtørr landbruksregion og har et homogent landbruksmønster som hovedsakelig er kvegdrift. Det kombinerer også fellesdrift med kommersielt landbruk. Behovet for produksjon og markedsføring er derfor lignende og landbrukssamfunnet har felles interesser som særpreger deres område fra Okahandja eller Otjiwarongo-områdene viss behov mer er sentrert rundt industrielt landbruk.
Forskjellige gruvedriftsoperasjoner finnes innen denne regionen på steder som Navachab og i mindre skala på steder rundt Uis og ørkenområdet. Karibib har også en marmorindustri. Walvis Bay, som ble innlemmet i Erongo i 1994, er det primære senteret for Namibias fiskeindustri. Arandis støtter gruveindustrien og Swakopmund styrker foredling.
Med sine forbindelser til Namibias kyst, er denne regionen godt utviklet. Fasiliteter som skoler, sykehus og klinikker, forsyning av elektrisitet og telekommunikasjonstjenester er med få unntak godt etablert.


Hardap (region).
Hardap er en region i Namibia. Her ligger Hardapdemningen.


Grøt.
Grøt, eller graut'", er en tyktflytende matrett som er laget av gryn, mel eller ris og væske, vanligvis melk eller vann. Melketilsatt grøt serveres vanligvis varm.
Grøtmelet inneholder stivelse, slik at koking over tid fører til at massen tykner. Brukes for lite væske, får man pudding.
Grøt kan også lages av frukt eller bær eller bare saft. Tykningsmiddel er da potetmeljevning (nordisk rødgrøt) eller maisstivelse ("Maisenna"). Denne serveres ofte kald med melk eller fløte til.


Tom Baker.
Thomas Stewart Baker (født 20. januar 1934 i Liverpool, England) er en britisk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt den fjerde Doktoren i science fiction-serien "Doctor Who", en rolle han hadde fra 1974 til 1981. Han er også kjent som fortellerstemmen i "Little Britain".
Baker ble født i Liverpool. Faren hans, John Stewart Baker, var en seiler som sjelden var hjemme. Tom ble derfor stort sett oppdratt av sin irske mor, Mary Jane (født Fleming), i hennes katolske tro. Han sluttet på skolen 15 år gammel for å bli en munk og han tilbrakte de neste seks årene i et kloster. Han forlot klosteret og meldte seg inn i Army Medical Corps samtidig som han begynte med skuespill, først bare som en hobby. I 1971 fikk han sitt første gjennombrudd som Rasputin i filmen "Nicholas and Alexandra". Faren hans er også kjent for å ha funnet opp drikkebokser av stål (brukt av mange brusprodusenter).
"Doctor Who".
I 1974 fikk Baker rollen som Doktoren etter at Jon Pertwee forlot serien. Han fikk jobben stort sett på grunn av sin innsats i "The Golden Voyage of Sinbad". Baker jobbet på en byggeplass på den tiden fordi det var vanskelig å få jobber. Han fikk tilnavnet «Boiler Suit Tom» av media fordi han hadde på seg gamle klær fra TV-studioet istedenfor sine egne billige klær på en pressekonferanse.
Han gjorde raskt rollen sin egen. Kostymet med det lange skjerfet og hans forkjærlighet for «jelly babies» gjorde at han umiddelbart ble en gjenkjennelig figur. Hans beslutning om å slutte i serien i 1981 gjorde at mange fans ble lei seg og han er regnet som den mest populære Doktoren. Baker spilte rollen i sju år og er den skuespilleren som har hatt rollen i lengst tid. Han foreslo selv mange av Doktorens særegenheter, slik som det karakteristiske skjerfet. Kvinnen som strikket det hadde misforstått og brukt all ulla som hun fikk, noe som gjorde at skjerfet ble latterlig langt. Baker er også glad i doktor-vitser. Da han ble spurt om hva han syntes om at en stjerne er oppkalt etter ham, sa han «I'm over the moon».
Baker er fremdeles assosiert med Doktoren. Han har vært med i dokumentarene "The Story of Doctor Who" og "Doctor Who Confidential" og han gir intervjuer om programmet. Selv om han har spilt rollen i veldedighetspesialen "Dimensions in Time" (1993) og dataspillet "Destiny of the Doctors", har han ikke valgt å gjøre som sine etterfølgere og spille rollen i hørespill basert på serien.
I et intervju om den nye serien fra 2005 foresloe Baker at han kunne spille Master, men i et intervju med "The Sun" sier han at han ikke har sett noen episoder av den nye serien fordi han «just can't be bothered». I juni 2006 sa Baker igjen at han var interessert i en rolle i en spalte i "Radio Times", og bemerket at han «did watch a little bit of the new Doctor Who and I think the new fella, Tennant, is excellent».
TV.
Baker har spilt mange karakterroller på TV, slik som kaptein Redbeard Rum i "Sorte Orm" og Puddleglum i BBCs '.
I 1984 hadde han en av sine få gjesteroller i en amerikanske TV-serie som Interpol-agenten Anatole Blaylock i "Remington Steele".
På 1990-tallet spilte han professor Geoffrey Hoyt i "Medics" og han hadde en rolle nyversjonen av "Randall and Hopkirk (Deceased)" (2000–2001).
I 2004 spilte Baker i en sesong av "Monarch of the Glen" for BBC. Han spilte Donald McDonald, en eksentrisk, tidligere racerbilkjører som hadde vært bort siden barndommen, men som kom tilbake etter at han fikk høre at broren, Hector, hadde dødd.
Radio.
Baker har spilt i mange hørespill for radio, slik som sir Edward Marshall-Hall i "John Mortimer Presents the Trials of Marshall Hall" (1996) og som sir Walter Bullivant i BBC Radio 4s versjon av "The Thirty-Nine Steps" (2001). Han hadde en gjesterolle i "The Further Adventures of Sherlock Holmes" i episoden "The Saviour of Cripplegate Square" fra 2002.
Han har også spilt skurken Zeebad i den data-animerte filmen "The Magic Roundabout" fra 2005.
Stemmeskuespill.
Baker er kanskje i dag mest kjent som en produktiv og gjenkjennende stemmeskuespiller. I en undersøkelse gjort i 2005 blant voksne briter ble Bakers stemme den fjerde mest gjenkjennelige etter dronning Elizabeth, Tony Blair og Margaret Thatcher.
Han hadde fortellerstemmen i BBC Radios komiserie "Lionel Nimrod's Inexplicable World" og senere "Little Britain".
I 2003 fikk Baker jobben som forteller i TV-versjonen av "LIttle Britain". Serien ble populær og den sendes på BBC One. Noen av hans eksentriske kommentarer er: «The Conservative Party is my favourite political party, after Labour and the Lib Dems» og «If you want to buy a pet, you go to a pet shop. If you want to buy a pet shop, you go to a pet shop shop. If you want to buy a pet shop shop, that'd just be silly».
I 2002 var han også fortelleren i den kritikerroste, men kommersielle floppen "Hostile Waters".
Baker har også jobbet på mange dataspill, slik som ', "Perfect Dark" (2000), ' (2000) og han var både forteller og guden Tetsu i ZOO Digital Groups datarollespill "Sudeki" (som han ikke ble kreditert for). En av Bakers seneste roller i spill er som John Grey i "Cold Winter", som er skrevet av Warren Ellis.
I 1994 var Baker fortellerstemme for berg- og dalbanen Nemesis hos Alton Towers i Staffordshire. I begynnelsen av 206 ble stemmen hans brukt av BT for opplesning av tekstbeskjeder som er sendt til hustelefoner. Han spilte inn 11 593 fraser, som inneholdt alle lydene i det engelske språk for tekst-til-tale-systemet. Stemmen hans ble brukt i tre måneder før den ble byttet ut. Flere beskjeder som ble sendt i denne perioden kan høres. Han har også spilt inn opplesninger for Virgin Radio.
Baker har også lest inn monologen for sporet "Witness to a Murder (Part Two)" på albumet "Six" av Mansun.
Forfatterskap.
Bakers selvbiografi, kalt "Who on Earth is Tom Baker?" (ISBN 0-00-638854-X), ble gitt ut i 1997. Han har også skrevet en kort eventyr-roman kalt "The Boy Who Kicked Pigs" (ISBN 0-571-19771-X), som har blitt beskrevet som et groteskt mesterverk.
Ekteskap.
Baker ble gift første gang i 1961 med Anna Wheatcroft (datteren av rosedyrkeren Harry Wheatcroft) og han fikk sønnene Daniel og Piers med henne. De ble skilt i 1966. I 1981 giftet han seg med Lalla Ward, som han hadde spilt sammen med i "Doctor Who". Dette ekteskapet varte i bare 16 måneder.
I 1985 giftet han seg med Sue Gerrard, som hadde vært assistentklipper på "Doctor Who". De flyttet til en konvertert skole i Maidstone, Kent hvor de hadde mange katter. De flyttet til Frankrike i 2002. De solgte skolen til Vic Reeves, som Baker hadde jobbet med på "Randall and Hopkirk (Deceased)".
Trivia.
Flere referanskebøker ble gitt ut på 1980-tallet, som feilaktig påstod at Baker hadde død av en narkotikaoverdose i 1982. Baker hadde et rykte, som ble bekreftet i selvbiografien, for å drikke mye, noe som han noen ganger spøkte med. For eksempel, så svarer han mange ganger at han var full så han husker ikke noe på spørsmål om hvordan det var å spille Doktoren. Denne feilen oppstod på brunn av at en amerikansk skuespiller, som også het Tom Baker, døde av en narkotikaoverdose i 1982.
Tom Baker er ikke i slekt med Colin Baker, som spilte den sjette Doktoren på "Doctor Who".
The Human League ga ut en sang kalt "Tom Baker" på albumet "Travelogue", som en hyllest til skuespilleren.
I en avstemning publisert av bladet "BBC Homes and Antiques" i januar 2006, ble Baker den fjerde mest eksentriske stjernen. Han ble slått av Bjork, Chris Eubank og David Icke.
På begynnelsen av 2000-tallet ble det rapportert at Baker var en av kandidatene for rollen som Gandalf i "Ringenes Herre"-filmene, kanskje på grunn av at han hadde en mindre rolle som en alv i fantasy-filmen "Dungeons & Dragons".
Bakers karakteristiske stemme er en gave for imitatorer og han blir regelmessig etterlignet i komiserien "Dead Ringers". I en episode tulleringte imitatoren Jon Culshaw til Baker mens han latet som at han var Doktoren. Dette ble parodiert som et fast uttrykk i The Now Show.


Color Air.
Color Air var et lavprisflyselskap, som drev innenriksruter i Sør-Norge, og til noen få destinasjoner i Europa. Det var et søsterselskap av Color Line. Selskapet startet flyvninger 6. september 1998, men ble slått konkurs 1. oktober 1999. Selskapet disponerte en flåte med fem Boeing 737-300 fly med plass til 142 passasjerer hver. Selskapet hadde ikke egne tillatelser for drift av flåten, men kjøpte tjenesten fra Britiske Air Foyle. Selskapet var således ikke et flyselskap, men hadde planer om skaffe seg egne tillatelser etter hvert.
Historie.
Color Air startet med flyvninger fra Oslo til Ålesund, og fulgte opp med flyvninger til Bergen og Trondheim. Selskapet opererte også en daglig flygning til London og en ukentlig flyvning til Alicante
Før 1998 var det norske innenriksmarkedet dominert av SAS og Braathens, mens Widerøe hadde monopol på kortbanenettet. Men med åpningen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen den 8. oktober 1998, kom det en enorm kapasistetsfrigjøring på det norske innenriksnettet. Denne nye kapasisteten ønsket skipsreder og eier av Color Line Olav Nils Sunde å utnytte ved å starte et innenriks lavprisselskap etter mønster fra utlandet.
Flyselskapet klarte ikke det knallharde konkurransen med SAS og Braathens. De to gamle duopolistene satte kraftig ned prisene for å presse Color Air ut av markedet. Det er antatt at Color Air tapte en halv milliard kroner i de 13 månedene de opererte. Den sterke lojaliteten fra bedriftskundene til SAS og Braathens, spesielt gjennom bonusprogrammene deres, påpekes av de fleste analytikerne å være en av årsakene til at selskapet gikk under. I motsetning til mange andre lavprisselskaper i utlandet, som eksplisitt satser på privatmarkedet, prøvde Color Air å ta markedsandeler av bedriftsmarkedet, blant annet med reklamekampanjer rettet mot bedriftsmarkedet, men feilet. Samtidig matchet i stor grad SAS og Braathens prisene til Color Air, slik at det ikke ble de store besparelsene. Color Air rakk bare å drifte et knapt år, før selskapet slo seg selv konkurs i 1999.


Karas (region).
Karas er en region sør i Namibia. Navnet til regionen reflekterer viktigheten til fjellrekka Karas i den sørlige delen av regionen.
Regionen domineres av små landbruksområder der det hovedsakelig drives oppdrett av sauer eller geiter. Viltgårder og irrigasjonslandbruk finnes langs Naute-demningen og Oranje-elven som har blitt stadig viktigere.
Havnebyen Lüderitz og dens fiske- og verftsindustri, diamantområdene langs kysten, både på og utenfor kysten, med Oranjemund som sitt hovedsenter, gruvedrift i den sørlige delen (Klein Karas-området og Rosh Pinah), Kudu-gassfeltet i Atlanterhavet nær Lüderitz og småskalaindustri i Lüderitz og Keetmanshoop er andre næringer i regionen.
De varme kildene ved Ai-Ais, og i fremtiden muligens også kildene i Warmbad, Kokerboom-skogen nær Keetmanshoop, Fish River Canyon som er den nest største i verden, Brukaros-fjellet (en tidligere vulkan) nær Berseba, kystbyen Lüderitz og flere gjeste- og viltgårder er blitt viktige turistattraksjoner. Turismeindustrien har potensial for videre ekspansjon.
Det økonomiske vekstpotensialet i området er betydelig, men det trenger en intens generell utviklingspolitikk. Det er et lønnsomt skatteområde som hovedsakelig kommer fra diamantgruvene for den sentrale regjeringen.
Hovedjernbanen og to stamveier gir adgang til Sør-Afrika. Keetmanshoop er regnet som hovedstaden i sør og har direkte forbindelser til Windhoek gjennom flytrafikk, jernbane og veiforbindelser. Dens flyplass er av internasjonal standard og er brukbar for internasjonal lufttrafikk. Flyplassen nær Kolmanskop nær Lüderitz blir jevnlig besøkt av Air Namibia på sine flygninger til Cape Town og Windhoek. Godt utbygde landingsfasiliteter eksisterer også ved Oranjemund.


Livet under vann med Steve Zissou.
"Livet under vann med Steve Zissou" er en amerikansk film fra 2004. Filmen er regissert av Wes Anderson og har en stjernespekket rolleliste: Bill Murray, Owen Wilson, Cate Blanchett, Anjelica Huston, Willem Dafoe, Jeff Goldblum, Michael Gambon og Bud Cort.
"Livet under vann" er et surrealistisk eventyrdrama. Anderson hentet inspirasjon fra Jacques-Yves Cousteau og Louis Malles dykkerfilmer fra 1950- og 60-tallet, særlig "Den tause verden" fra 1956. Til og med besetningens røde toppluer er hentet fra Cousteaus dokumentar.
Filmens handling.
Steve Zissou er mannen som tok verden med storm pga. sine dokumentarfilmer fra undervannsverdenen. Nå er talentet hans forsvunnet og filmene hans flopper på kinomarkedet. Hans siste film er intet unntak. Selv om Steves beste venn ble drept i et haiangrep, vekker den ikke interesse hos publikum.
Nå er han ute etter hevn. Han skal drepe morderhaien – koste hva det koste vil. Han setter i gang aksjonen, med kameraene på plass. Men så blir båten deres angrepet av sjørøvere og kidnapper en av besettingen.


Khomas (region).
Khomas er en region i Namibia. Hovedstaden Windhoek ligger her. Regionen har den høyeste befolkningen i Namibia.


Straumen (Inderøy).
Straumen er det største tettstedet og administrasjonssenteret i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og er oppkalt etter Straumen, den nest sterkeste tidevannsstrømmen i Norge, som forbinder Borgenfjorden med resten av Trondheimsfjorden.
Tjenestetilbud.
I tillegg til butikker og bank, finnes en rekke offentlige tjenester på Straumen, deriblant Sakshaug skole, Inderøy ungdomsskole, Inderøy videregående skole og Sund folkehøgskole. Like øst for Straumen ligger også Sakshaug kirke og Sakshaug Gamle Kirke fra 1100-tallet.
Kultur.
Straumen har en rekke kulturinstitusjoner, blant annet Nils Aas Kulturverksted. og Inderøy Kulturhus. I tillegg har Muustrøparken en rekke skulpturer av Nils Aas. Tettstedet er årlig sted for jazzfestivalen SoddJazz, og er en del av «Den Gyldne Omvei».
Historie.
Straumen har alltid vært et landbruksområde. Store deler av dagens tettsted er bygd på land fra gården Næss. Under middelalderen var området sentrum i fylket Øyna, som omfattet foruten Inderøy også Beitstad og Verran. Sakshaug gamle kirke, bygget i grovkrystallisk marmorstein, var da fylkeskirke. Erkebiskop Eystein innviet kirken 1184. I 1869-1871 ble den nye Sakshaug kirke oppført.
Under eneveldet og i unionstiden var Straumen og Inderøy administrasjonssete for Nordre Trondhjems Amt. Både amtmannen og sorenskriveren bodde på den andre siden av Straumen, på gårdene Sund og Vika. Fylkeshovedstaden ble flyttet til Steinkjer først på 1900-tallet.
Transport.
På Straumen munner også riksvei 761 fra Vist ut i riksvei 755 med videre forbindelse til europavei 6. Straumen har en begrenset busstilbud med Trønderbilene. Straumen ligger circa 22 km fra Steinkjer, circa 75 km fra og circa 105 km fra Trondheim.


Straumen i Sørfold.
Straumen er et tettsted og administrasjonssenteret i Sørfold kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger innerst i fjorden Sørfolda. Den største arbeidsgiveren er Elkem Salten som produserer ferrosilisium til det Europeiske marked.
Tettstedet har også mange fritidsaktiviteter for barn, ungdommer og mosjonister. Blant annet Linedance, fotball, håndball, paintball, dans og musikk.
Sørfold er også i stor fremgang innenfor innebandy, hvor klubben Sørfold Innebandyklubb spiller i 1 divisjon Nord-Norge sammen med blant andre Bodø og Alta.


Rettsfilosofi.
Rettsfilosofi (også kalt allmenn rettsteori eller allmenn rettslære) har nær sammenheng med alminnelig filosofi. Rettsfilosofien behandler jussens grunnspørsmål. F eks analyseres juridiske grunnbegreper som rettsregel, rettighet, gjeldende rett osv. Eller man drøfter om normer kan ha objektiv gyldighet og hva som i så fall skal til for at en norm er gyldig.
En rettsfilosofisk tilnærmingsmåte til et juridisk spørsmål kan være av etisk art. Som et eksempel kan Sør-Afrikas raseskillepolitikk trekkes frem. Raseskillet var en integrert del av det sørafrikanske samfunnet, og forbudet mot giftermål og andre typer samkvem mellom svarte og hvite var fastsatt ved lov. Raseskillet var en del av rettssystemet og burde derfor være «rett». Moralske (og politiske) innvendinger fikk imidlertid mange til å bestride at det sørafrikanske raseskillet kunne være «rett» til tross for at raseskillet var basert på gyldige lovvedtak av Sør-Afrikas nasjonalforsamling.
Litteratur.
Torstein Eckhoff har sammen med Nils Kristian Sundby gitt et viktig bidrag til norsk rettsfilosofi med boken "Rettssystemer. Systemteoretisk innføring i rettsfilosofien" (2. utg. 1991)


Svante Nilsson (Sture).
Svante Nilsson (Sture) (1460-2. januar 1512) var riksforstander og riksråd, sønn av Nils Bosson Sture.
Svante Nilsson fikk tilnavnet «Sture» av ettertiden, noe som han selv eller andre aldri ble benyttet i samtiden, og både han og faren var egentlig av ætten eller slekten Natt og Dag, skjønt faren benyttet Sture-navnet, sannsynligvis av politiske grunner.
Svante ble født på Penningby slott i 1460 i Sveriges urolige tid i en høyadelig familie, og døde på Västerås slott i 1512, 52 år gammel. Det siste året Svante Nilsson var riksråd var 1482. Han deltok i et plyndrings- og herjingstokt mot Ivangorod i 1496. Han var en motstander av Sten Sture den eldre, men nært knyttet til Knut Alvsson. Konfliktet ble forverret i løpet av 1490-tallet etter Sten Sture den eldres behandling av Svartes far Nils og det gikk så langt at han deltok på kong Hans’ side ved opprøret mot Sten Sture den eldre. Likevel ser det ut til at de to har sluttet forbund under opprøret i 1501 og støttet motvillig Sten Sture den eldre inntil denne døde i 1503, noe som førte til at han selv ble valgt til riksforstander.
Sommeren 1511 krevde mange innen riksrådet hans avgang under begrunnelsen at han hadde forsømt forsvaret, spesielt med anledningen det danske herjingstoktet i Vestergøtland og Småland det første halvåret av 1511. Svante Nilsson verget seg og utsatte spørsmålet til et stendermøte som skulle sammenkalles i Arboga 1512. Når tiden var inne for møtet var han allerede død i slaganfall.
Svante Nilsson ble begravd i Västerås domkirke.
Ekteskap.
Hans sønn med sin første hustru het Sten Svantesson Sture, også kalt for Sten Sture den yngre og ble også riksforstander.


Lennart Åberg.
Lennart Åberg (født 26. februar 1942 i Helsingborg) er en svensk jazzmusiker (saksofon) og komponist.
Han var med i tolvtetten Radiojazzgruppen (1966), der han siden ble kunstnerisk leder.
Samtidig etablerte han «Rena Rama», et av de mest innflytelsesrike svenske orkestre (1972–), og samarbeidet med en rekke internasjonale jazzstorheter som George Russell, Red Mitchell kvartett, Bob Brookmeyer, Don Cherry, Clark Terry, Kenny Wheeler, Billy Hart, John Scofield, Palle Mikkelborg og Carla Bley.
For storband har han komponert en rekke verk som har gitt utgivelser ("Partial solar eclipse" 1977, "Green prints" 1986, "Seven pieces" 2000). For den siste fikk han svenske Grammy (2001).
Han ga også ut "Zone" (1996).
I «Lennart Åberg seven pieces big band» spiller forøvrig trompeterne Jan Kohlin, Magnus Broo, Bosse Broberg; trombonistene Bertil Strandberg, Mattias Cederberg; Tommy Knutsson horn; saksofonistene Håkan Broström, David Wilcewski, Lennart Åberg samt Alberto Pinton; Mattias Ståhl vibrafon, David Karlsson piano, Christian Speering bass og Jonas Holgersson tromme.


Okavango (region).
Okavango er en region i Namibia. Med tanke på sin nokså høye mengde nedbør i forhold til andre deler av landet, har denne regionen potensial for kultivering av en rekke avlinger. Der er også potensial for organisert skogsdrift og dyrking av trær som kan stimulere møbelindustri og relatert industri.
Regionen karakteriseres av en ekstremt skeiv befolkningsfordeling. Det indre av området er svært sparsommelig befolket, mens den nordligste stripen, særlig langs Okavango-elven, har en høy befolkningskonsentrasjon.
Der er særlig mangel på nord-sørgående veier i regionen, bortsett fra hovedveien mellom Rundu og Grootfontein. Runde har en flystripe til å ta seg av mellomstore fly, men kun i dagslys. Veienes dårlige tilstand og de lange avstandene har en negativ effekt på turismen. Denne situasjonen har blitt forbedret av fullføringen av transcaprivi motorveien.


Kunene (region).
Kunene (også kjent som "Kaokoland") er en region i Namibia og hjemlandet til den etniske gruppen himba. Regionens navn kommer fra Kunene-elven som danner grensen mot Angola. Den største byen er Opuwo med en befolkning på antagelig mindre enn 5000.
Sammenlignet med resten av Namibia, er den relativt underutviklet. Dette kan være på grunn av den fjellrike utilgjengelige geografien og tørrheten som ikke tillater noen form for landbruk. Infrastruktur som veier eksisterer knapt.
Kunene er en av de siste virkelig «ville» regionene i det sørlige Afrika og har stort variert dyreliv som inkluderer elefanter.


Offeranode.
En offeranode er et bimetall av sink, bly eller andre metaller som står relativt lavt i den elektrokjemiske spenningsrekke og som dermed korroderer lett og dermed hindrer korrosjon av det andre bimetallet. Offeranoden korroderer men ikke hovedmetallet.
Mye brukt i tilknytning til båter med metallskrog eller -propell for å begrense korrosjon av disse i saltvann.


Ohangwena (region).
Ohangwena er en region i Namibia. De nordlige og vestlige delene av regionen er tettest befolket av denne hovedsakelig agrikulturelle regionen hvor de viktigste aktivitetene består i dyrking av mahangu og kvegdrift.
De viktigste bosetningene i regionen ligger rundt den godt asfalterte veien fra den angolanske grensen til Ondangua, hvor den slutter seg til stamveien Oshakati–Tsumeb. Den østlige delen av regionen har godt beiteland, men mangelen på vann og dårlig kommunikasjon gjør området for tiden ubeboelig.


Hengekøye.
a> utspent mellom to festepunkter på et stativ
Hengekøye eller hengekøy er en køye, det vil si hvile- eller sengeplass, som er laget av et rektangulært nett, av lerretsduk eller liknende, og som kan bli hengt opp mellom to faste punkter. Hengekøyer brukes ofte utendørs i mildt vær, for eksempel oppspent mellom to trær. Hengekøyer ble tidligere brukt som plassbeparende senger ombord i båter, for eksempel festet i taket under dekk. Mindre hengekøyer kan fungere som vogger eller husker for små barn.


Omaheke (region).
Omaheke er en region i Namibia. Omaheke ligger på den østlige grensen til Namibia. Navnet er herero-ordet for Sandveld (sandslette) som også en stor del av området er kjent som. Gobabis er hovedsenteret i området og også dets viktigste forretningssenter siden den er forbundet med Windhoek ved en jernbane og asfalterte veier. Denne infrastrukturen tjener som den viktigste forsyningslinjen for regionen.
Alle de andre befolkningssentrene i regionen er forbundet med Gobabis med vei. Mange andre tjenester blir drevet fra Gobabis for regionen, som politiets hovedkvarter. Klinikker i regionen betjenes av praktiserende i Gobabis som består av to sykehus og en klinikk.
Landbruksmønsteret i regionen er i svært stor grad homogent. De fleste av de 900 kommersielle og 3500 kommunale landbrukene er kvegoppdrettere.


Autoimmun sykdom.
Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede, og dermed forårsake en immunreaksjon overfor organismens egne celler og vev. Autoimmune sykdommer antas å oppstå som følge av at kroppen starter å produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev. Når kroppen utsettes for fremmede stoffer kan antigenene som kroppen produserer mot disse også angripe kroppens egne strukturer fordi de egne strukturene ligner på det fremmede stoffet. Eksempel på dette er streptokokk type A som forårsaker produksjon av et antistoff som også angriper en hinne i Bowmans kapsel i nyrene og forårsaker glomerulonefritt. Det finnes en rekke sykdommer som er av autoimmun karakter. Klassiske eksempler på autoimmune sykdommer er multippel sklerose (MS), systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjögrens syndrom og revmatoid artritt (RA).
Årsak.
Årsaken til autoimmunitet er ukjent - begrepet autoimmunitet anses derfor for å være et teoretisk samlebegrep på ulike sykdomsmekanismer. Nobelprisvinner Rolf M. Zinkernagels arbeid går imot den vanlige forenklede forestillingen om at kroppen angriper sitt eget vev.
Autoimmunitet kan trolig også forklares ved skjulte intracellulære patogener (Mollicutes o.l.). Disse koblingene er kontroversielle, men begynner å få en økende utbredelse. Flere autoimmune sykdommer har vist seg å respondere på antibiotika.
Det er en voksende mengde forskning som antyder at infeksjon kan ligge i bunn av mange såkalte autoimmune sykdommer, tidligere uforklarte og uhelbredelige.


Toshiba Satellite.
Toshiba Satellite er en serie med laptoper som blir produsert av Toshiba.


Ross Thomas.
Ross Thomas (født 19. februar 1926 i Oklahoma City, USA, død 18. desember 1995 i Santa Monica, USA) var en amerikansk forfatter.
Thomas var opprinnelig journalist. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som infanterist i Filippinene. Senere arbeidet han som PR-mann, valgkampmedarbeider og fagforeningstalsmann. I 50-årene bodde han i Bonn, hvor han bygget opp firmaet AFN-Büro. Thomas var 40 år gammel da han i 1966 skrev sin første roman, thrilleren "The Cold War Swap", som vant Mystery Writers of Americas Edgar-pris for Best First Novel. Atten år senere, i 1985, vant han Edgar-prisen for årets beste krimroman med "Briarpatch".
Han er særlig kjent for sine mørkt humoristiske thrillere med motiv fra amerikansk politikk eller spionasje. Flere av bøkene hans er filmet.
I anerkjennelse av Thomas vidd og skarpe penn ble det i 2004 innstiftet en "Ross Thomas Award for the Best First Line in a Mystery or Thriller".
Ross Thomas skrev også under pseudonymet Oliver Bleeck.


Erik Arvidsson Trolle.
Erik Arvidsson Trolle (ca 1460–1529), geistlig, lagmann, riksråd 1487, svensk riksforstander 1512, var sønn av Arvid Trolle og Kristina Johansdotter Gadda. Familien Trolle tilhørte Sveriges gamle adel som kan spores tilbake til 1300-tallet og har et halshugget troll i sitt våpenskjold.
Erik Arvidsson Trolle representerer en ubetydelig parentes i svensk historie. Han ble valgt til posisjonen som riksforstander, men fikk aldri innta den. Han synes å være, som det er sagt, en velmenende mann, men uten større kraft. Unntaket er den rolle han spilte som anklager og dommer som førte til blodbadet i Stockholm.
Han var utsett for en geistlig karriere og studerte ved universitetene i Rostock og Köln i Tyskland, hadde posisjon som kannik i Uppsala og Linköping, men ble aldri ordinert. Han giftet seg rikt med Ingeborg Filipsdotter (Tott) og bosatte seg på hennes gods Ekholmen i Uppland.
Erik Arvidsson Trolle avsluttet sin kirkelige karriere til fordel for politikken og ble riksråd i 1487. I begynnelsen sympatiserte han med unionskongen Hans, men etter at Svante Nilsson (Sture) gjorde opprør mot kongen endret han mening. Svante Nilsson (Sture) døde i 1512 og Erik Trolle ble valgt til ny riksforstander av rådet. Valget ble umiddelbart tilsidesatt av Sten Sture den yngre (sønn av Svante Nilsson) som selv tok posisjonen og beholdt den fram til 1520.
I spørsmål om lærd utdannelse hevet Erik Arvidsson Trolle seg over sin kollegaer i riksrådet og i latinsk talekunst viste han en ferdighet som imponerte utenlandske sendebud. Spesielt innen kirken hadde han sine trofaste tilhengere. Andre var mindre imponerte og Gustav Vasa uttalte i henhold til hans kandidatur at han på «ingen noenlunde var tjenelig til noe som helst verdslig regiment, uten heller å være en prestemann.»
Erik Arvidsson Trolle må ha blitt desillusjonert og deltok deretter ikke aktiv i politikken, men ble lagmann i Närke og Uppland. I tidsrommet 7.-10. november 1520 spilte han en større rolle i Stockholms blodbad da han sammen med sin sønn, erkebiskop Gustav Trolle, var ansvarlig for at et hundretall mennesker ble drept og brent. Etter opprøret mot Christian II flyktet han til Danmark i 1521.
Han ble gift med Ingeborg Filipsdotter (Tott) første gangen, som han fikk sønnen Gustaf med, og for andre gang Carin Eriksdotter Gyllenstierna den 23. august 1516.
Ekteskap og avkom.
Barn med Ingeborg Filipsdotter (Tott), druknet i Mälaren 1495
I henhold til svenske "Personhistorisk tidskrift", sjette årgang 1904, så druknet hans hustru Ingeborg med tre av hennes barn i Mälaren.
Barn med første eller andra hustru
Barn med Karin Eriksdotter (Gyllenstierna), døde omkring 12. mars 1562
Trolle, Erik Arvidsson
Trolle, Erik Arvidsson
Trolle, Erik Arvidsson


NRK P2.
NRK P2 er en av NRKs radiokanaler. P2 hadde i første kvartal 2006 en daglig lytterandel på 8 %, noe som gjør den mindre enn både NRK P1, P4, NRK P3 og Radio Norge (i den rekkefølgen). Kanalen ble etablert i 1984 som landets andre radiokanal, og den profileres i dag som NRKs kulturkanal. Den hadde sin første prøvesending allerede i 1978.
Programstoffet utgjøres hovedsakelig av kulturstoff og ellers nyheter, debatt, analyser, populærvitenskap og samfunns­stoff.
Hovedkontoret er på Marienlyst i Oslo.
Kjente programmer.
Hvert år deler kanalen ut P2-lytternes romanpris.
Eksterne lenker.
P2


Giorgio Vanzetta.
Giorgio Vanzetta (født 9. oktober 1959) er en tidligere italiensk langrennsløper.
På 1980- og 90-tallet tilhørte Vanzetta det sterke italienske landslaget, og sikret seg flere VM- og OL-medaljer. I tillegg til to olympiske sølvmedaljer og en bronsemedalje fra OL 1992 i Albertville, var han med på det italienske laget som spurtslo Norge og vant stafettgull under OL 1994 på Lillehammer, sammen med Maurilio De Zolt, Marco Albarello og Silvio Fauner.


Maurilio De Zolt.
Maurilio De Zolt (født 29. september 1950) er en tidligere italiensk langrennsløper.
Han holdt seg i verdenstoppen til han var godt over 40 år, og avsluttet sin internasjonale karriere med å vinne stafettgull under OL på Lillehammer i 1994, 43 år gammel.
De Zolt behersket friteknikken bedre enn de fleste andre. I løypa var han lett gjenkjennelig på stor avstand, grunnet lav kroppshøyde og høyt oppjaget takt.
Høsten 2009 kom de Zolt igjen i de internasjonale medienes søkelys da han offentlig gikk ut og krevde statsminister Silvio Berlusconis avgang.


Folke Filbyter.
Folke Filbyter er i henhold til sagnene stamfar til Bjälboætten og dermed også Folkungaætten. Skikkelsen Folke er en legendarisk figur og kan like gjerne være en litterær konstruksjon. Han finnes ikke i noe historisk kildemateriale som kan bevis hans eksistens. Tilnavnet påstås å komme fra en eldre svensk form for ‘følbiter’, altså ‘hestebiter’ i betydningen som et kallenavn for at Folke skal ha kastrert hester, kanskje til og med ved å bruke egne tenner, men i den grad dette har en historisk kjerne ble det nok benyttet en form for tenger.
Skikkelsen opptrer også i Frans G. Bengtssons fortelling om vikingen "Røde Orm" i romanen ved samme navn.
En statue av Carl Milles som står på Stora Torget i Linköping viser Folke Filbyter som søker sin forsvunne sønnesønn.


Folkungaætten.
Folkungaætten eller "Bjälboætten" er en senere og vanlig benevnelse på en svensk kongeslekt fra middelalderen. Til Folkungaætten regnes i farslinje ætlingene til Bengt Snivil. Han hadde tre kjente sønner, Birger Brosa, Magnus Minnisköld og Karl Døve. Ættens medlemmer må ikke forveksles med folkunger, en gruppering som gjorde flere opprør mot kongeslektens styre.
Det er vanlig å inndele slekten i et antall grener og med "Folkungaætten" menes i alminnelighet den grenen som utgikk fra Birger jarl og som gjennom et antall generasjoner fra og med Birgers sønn Valdemar Birgersson, kom til å sitte med kongsmakten. For de andre grenene, se lenker nedenfor.
Folkungaætten døde ut på slutten av 1300-tallet med Erik Valdemarsson (den yngre).
Navnet.
Det menes at navnet kommer fra en Folke Filbyter (= «hestebiter»), men han er ikke bevist å være en historisk skikkelse. Betegnelsen på ætten ble innført i 1616 av Johannes Messenius som hentet informasjon fra en senere avskrift bevart i en kilde fra 1400-tallet. I henhold til denne kilden stammet både Birger jarl og de av hans politiske motstandere som kalles folkunger fra personer med navnet Folke.
Den ofte forekommende informasjonen om at «folkunger» nærmest skulle ha fungert som en politisk partitilknytning, ble først hevdet av Rolf Pipping som hans personlige oppfatning, og ble senere støttet av Erik Lönnroth. Oppfatningen bygger på sammenligninger med norske forhold hvor det forekom betegnelser som «kuvlunger» og «ribbunger» og andre.
Betegnelsen Bjälboætten etter slektens stamgods Bjälbo i Östergötland kunne eventuelt ha vært en mer adekvat benevnelse for slekten ettersom Bjälbo er det tidligste kjente godset i deres eie; dog er Folkungaætten siden blitt godt etablert i svensk historievitenskap, særskilt i middelaldergenealogi. Valget av betegnelse er således en historievitenskapelig konvensjon og som sådan en stipulativ definisjon. Den kan altså være verken riktig eller feil, bare mer eller mindre adekvat. Det som tvinger fram en slik konvensjon er at slekten i seg selv ikke kalte seg noe som helst.


Staffan William-Olsson.
Staffan William-Olsson (født 13. desember 1959 i Göteborg) spilte piano, gitar og trommer allerede i 7-års alderen. Han studerte klassisk piano med en jazz-orientert lærer, men etterhvert tok interessen for gitaren overhånd, mest innenfor blues/rock-sjangeren: Jimi Hendrix, Deep Purple og Led Zeppelin.
Da jazz-rocken kom, ble bl.a. Weather Report, John McLaughlin og Allan Holdsworth de nye inspirasjonskildene. George Bensons LP "Bad Benson" var et vendepunkt – den åpnet opp ørene for den rene, uforvrengte gitarlyden. Pat Martino ble også en stor inspirasjonskilde.
Etter klassiske pianostudier ved Göteborgs Musikhögskola (William-Olsson er autodidakt gitarist), overtok han plassen etter Ulf Wakenius i den svenske fusion-gruppen Hawk on Flight. Han spilte også med Bob Berg, Lee Konitz og Palle Mikkelborg.
Han flyttet til Oslo i 1986 og jobbet som freelancegitarist før han ble medlem av hardrock-gruppen Sons of Angels i 1989. Bandet fikk platekontrakt med Atlantic Records og turnerte på USAs østkyst og i Europa. Platen solgte 100,000 eksemplar, og bandet ble oppløst.
The Real Thing ble startet i 1992. Solo-CD-en "Three Shades of Blue" ble Spellemannprisnominert i 1995. Den andre CD-en "Smile!" ble også nominert og kom i november 1998. Etter den gang har det kommet to ytterligere utgivelser: "Oak Road Boogaloo" i 2000 og "Pop!" i 2002. I 2005 startet William-Olsson mini-storbandet Sharp 9, med inspirasjonskilder som Art Pepper og Miles Davis. Med Sharp 9 har han utgitt "NO:Network" (2004) og "Sudoku" (2007).


Ludvig Eikaas.
Ludvig Eikaas (født 20. desember 1920 i bygda Eikaas i Jølster i Sunnfjord, død 5. september 2010) var en norsk kunstmaler, grafiker og kunstprofessor. Navnet kan også staves "Ludvik Eikaas". Han blir regnet som en svært sentral kunstner i siste halvdelen av 1900-talet pga arbeidet hans med maling, skulpturer og særlig grafikk.
Han var utdannet ved SHKS 1942-46; Kunstakademiet 1946-48 og Kunstakademiet i København 1948. Han ble professor ved Kunstakademiet i Oslo i 1970.
Eikaas var ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Han var gift med tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908–2000).
Eikaasgalleriet i Jølster ble etablert med grunnlag i en kunstgave fra ham til Jølster kommune.


Huset Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg.
Huset Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg, eller "den pfalziske slekten", var en linje av det bayerske fyrstehuset Wittelsbach, som hersket i hertugdømmet Pfalz-Zweibrücken fra slutten av 1300-tallet frem til den franske revolusjonen, med residens på Schloss Zweibrücken.
Slekten var også det regjerende dynasti i Sverige i årene 1654–1720. Det avløste Vasaslekten, som den også var beslektet med via Karl IXs datter Katarina Vasa.
Slektens våpen inneholder i første felt Bayerns våpen med ruter i sølv og blått.
Den siste av dynastiet i Sverige, dronning Ulrika Eleonora, abdiserte i 1720, og hvor hennes mann Fredrik av Hessen ble kronet til konge som Fredrik I av Sverige, og da gikk Sveriges krone til neste dynasti, Huset Hessen. Dynasti er i denne forbindelse ikke helt korrekt da kong Fredrik var den eneste fra slekten som var konge av Sverige.


Bladteger.
Bladteger (Miridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Det er i Norge funnet omtrent 150 arter av bladteger.
Utseende.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
Bladteger er en gruppe med ganske forskjellig utseende teger. Men de har noe felles, det er den membrane vingespissen på dekkvingene, der en åre tydelig kan ses. Denne åren danner to vingeceller. Men det er noen arter som bare har en slik lukket celle, og noen mangler tilsynelatende også vingeåren. Et annet viktig kjennetegn er at de mangler punktøyne ("ocelli").
Generelt er bladtegene under ca. 12 mm. lange, de er ofte ovale, sett fra oversiden, eller mer lange og slanke. De er nesten alltid spinkelt bygd og temmelig skjøre. Hodet er gjerne noe spist framoverrettet (nese), fordi sugesnabelen starter helt fremme på hodet. Men det finnes unntak, noen arter ligner mer på maur enn på teger.
Noen arter er farget i kraftige farger. Gjerne rødt, grønn, svart og gulorange. Mens noen arter er beskjedent farget i mørk brun eller svart.
Levevis.
Teger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Mange arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.
Bladteger lever på jordoverflaten. De deles ofte inn i tre mindre grupper, etter levestedet. Det er de som lever på "blomster og urter", "trær og busker", og i "gress".
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen er også som rovdyr (ikke bladteger) som suger ut kroppsveske fra andre dyr. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages stadig, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Huset Hessen.
Huset Hessen betegner alle linjene av det hessiske fyrstehuset Lothringen-Brabant.
Opprinnelse.
Familien nedstammer fra Elisabeth av Thüringen. Hennes datter Sophie var gift hertuginne av Brabant, og hennes sønn Henrik I (1244–1308) kom første gang på tronen i Hessen.
Landgrevskapet Hessen.
I 1292 ble landgrevskapet Hessen med hovedstad i Kassel bekreftet av keiseren som riksfyrstendømme. I det tysk-romerske rike ble fra senmiddelalderen landgrever, markgrever, pfalzgrever og hertuger regnet til fyrstestanden.
De hessiske grevskapene kom få generasjoner før gjennom kvinneledd i ludovingernes besittelse, som senere ble opphøyet til landgrever av Thüringen. Etter at ludovingerne døde ut på sverdsiden klarte Sophie å løsrive Hessen i den thüringsk-hessiske arvefølgekrig (1247–1264).
Slekten Lothringen-Brabant (Hessen) regjerte som landgrever, kurfyrster og storhertuger frem til 1866 (Hessen-Kassel, dvs. Kurhessen og Hessen-Homburg) og 1918 (Hessen-Darmstadt, dvs. Storhertugdømmet Hessen).
Landgrevene av Hessen tilhørte fra begynnelsen Althessische Ritterschaft, som idag er en stiftelse med sete i det tidligere klosteret Kaufungen ved Kassel.
Arvedeling 1567.
Etter Philipp av Hessens død i mars 1567 ble Hessen delt i fire linjer mellom hans sønner. Bare den eldste linjen, Hessen-Kassel, som omfattet omkring halve Hessen og den gamle hovedstaden Kassel, og den yngste linjen, Hessen-Darmstadt, kom til å bestå i lengre tid.
Linjene Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde ut i første generasjon, og deres territorium falt tilbake til Hessen-Kassel og Hessen-Darmstadt.
Delingen av landgrevskapet fikk betydning for Hessens historie gjennom nesten 500 år, og medvirket også til Hessens reduserte innflytelse i det tyske riket.
Hessen-Kassel og sidelinjer.
Frem til 1866 regjerte Philipps etterkommere av den eldre Kassel-linjen i Kurhessen eller Hessen-Kassel.
Fyrstene hadde fra 1803 tittelen kurfyrste og suverene landgreve av Hessen, storhertug av Fulda, fyrste til Hersfeld, fyrste til Hanau, fyrste til Fritzlar og fyrste til Isenburg, greve til Katzenelnbogen, greve til Dietz, greve til Ziegenhain, greve til Nidda og greve til Schaumburg etc.
Landgreve Fredrik I av Hessen-Kassel var fra 1720 også konge av Sverige.
Fredrik Karl av Hessen-Kassel (1868–1940) var under navnet Väinö I kortvarig konge av Finland.
"Rotenburger Quart".
Hessen-Rotenburg, grunnlagt av Hermann zu Rotenburg (d. 1658), eldste sønn av Moritz i annet ekteskap; arvet av landgreve Ernst.
Hessen-Eschwege, grunnlagt av landgreve Friedrich zu Eschwege (d. 1655); arvet av landgreve Ernst.
Hessen-Rheinfels (yngre linje), grunnlagt av landgreve Ernst, den yngste sønnen av Moritz i annet ekteskap, ble etter å ha arvet Hessen-Rotenburg og Hessen-Eschwege til linjen Hessen-Rheinfels-Rotenburg og Hessen-Rotenburg, som eksisterte til 1834.
Ernsts sønner Wilhelm (d. 1725) og Karl (d. 1711) grunnla linjene Hessen-Rheinfels-Rotenburg og Hessen(-Rheinfels)-Wanfried, den siste døde ut i 1755. Besittelsen Rheinfels ble senere avstått til Hessen-Kassel mot innføring av en primogenitur arvefølge i huslovene. Navnet Hessen-Rotenburg forble deretter uendret frem til linjen døde ut.
Hessen-Philippsthal og Hessen-Philippsthal-Barchfeld.
1685 ble linjen Hessen-Philippsthal grunnlagt av Philipp, tredje sønn av landgreve Wilhelm VI av Hessen-Kassel og prinsesse Hedwig Sophie av Brandenburg. Fra denne linjen oppstod også Hessen-Philippsthal-Barchfel, som er en av de to gjenlevende linjene av huset Hessen.
Hessen-Rumpenheim.
Hessen-Rumpenheim er en annen gjenlevende linje.
Huset Hanau.
Etterkommerne av Fredrik Vilhelm I av Hessen, den siste regjerende kurfyrsten av Kurhessen, nedstammer fra et morganatisk ekteskap, som ikke ansees som dynastisk av huslovene. De kalles derfor huset Hanau, og fører tittelen fyrste av Hanau og greve av Schaumburg. Slekten eksisterer fremdeles.
Hessen-Darmstadt og sidelinjer.
I dagens Sydhessen regjerte linjen Hessen-Darmstadt frem til 1918 i Storhertugdømmet Hessen (Hessen-Darmstadt).
De førte fra 1806 tittelen storhertug av Hessen og ved Rhinen, suveren landgreve av Hessen, hertug i Westfalen og Engern, pfalzgreve ved Rhinen, fyrste til Hersfeld og Starkenburg, greve til Arnsberg og det hellige romerske rikes vokter mellom Rhinen og Weser, greve til Katzenelnbogen, Dietz, Ziegenhain, Nidda, Hanau, Schaumburg, Isenburg og Büdingen, herre til Friedberg og Wimpfen, etc.
Hessen-Bingenheim.
Fra 1648–1681 delte linjen Hessen-Bingenheim seg fra Hessen-Homburg. Den andre landgreven av Hessen-Homburg Wilhelm Christoph bodde i det ombyggede tidligere klosteret Bingenheim og ble kalt landgreve av Bingenheim.
Hessen-Butzbach.
Fra 1609 til 1643 ble Butzbach styrt av landgreve Philipp III av Hessen-Darmstadt-Butzbach. Etter hans død falt Butzbach tilbake til Hessen-Darmstadt.
Hessen-Homburg.
Fra Hessen-Darmstadt oppstod mellom 1622 og 1866 den regjerende sidelinjen Hessen-Homburg i landgrevskapet av samme navn.
Huset Battenberg eller Mountbatten og Mountbatten-Windsor.
Gjennom et morganatisk ekteskap oppstod i 1858 en linje av huset Hessen som førte navnet Battenberg. Prins Alexander av Hessen-Darmstadts sønn med Julia von Hauke var Ludwig Alexander av Battenberg. Han ble gift med et barnebarn av dronning Victoria av Storbritannia, og ble en betydelig admiral i den britiske marinen, var øverstkommanderende ("First Sea Lord") for den britiske marinen fra 1912 til 1914, medlem av "Privy Council" og ble utnevnt til markis av Milford Haven. Han oversatte i 1917 etternavnet sitt til Mountbatten.
En av hans yngre brødre, Alexander av Battenberg, var fyrste av Bulgaria fra 1879 til 1886.
Prins Filip av Hellas, som egentlig tilhører huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, nedstammet kognatisk fra Battenberg-familien, og tok navnet Mountbatten da han giftet seg dronning Elisabeth II av Storbritannia. Hans etterkommere kaller seg Mountbatten-Windsor.
Levende linjer.
De levende linjene av huset Hessen er sidelinjene Hessen-Rumpenheim og Hessen-Philippstal-Barchfeld av hovedlinjen Hessen-Kassel.
I tillegg eksisterer fremdeles slekten Battenberg.
Flere «naturlige» (utenomekteskapelige og ikke dynastiske) etterkommere av hessiske fyrster og deres ofte adlede familier er her holdt utenfor.
Hessische Hausstiftung.
Arven etter de hessiske landgrevene, kurfyrstene og storhertugene forvaltes av Hessische Hausstiftung, grunnlagt i 1928.
Stiftelsen har sitt sete i Schloss Fasanerie ved Eichenzell i nærheten av Fulda. Den ledes av landgreve Moritz av Hessen (linjen Hessen-Rumpenheim). Moritz forvalter også arven etter den nylig utdøde linjen Hessen-Darmstadt. Gjennom dette arvefallet ble den nesten 500 år gamle delingen av slekten i hovedlinjene Hessen-Kassel og Hessen-Darmstadt avsluttet.


Freikollen.
Freikollen er et fjell i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Det er med sine 629 moh det høyeste fjellet i kommunen, og ligger plassert på øya Frei. Nærliggende topper er Lågfjellet (488 moh), Snipå (455 moh), Møstabjønn (331 moh). Det er god utsikt over Kristiansund og ytre deler av Nordmøre fra toppen.
Friluftsliv.
Freikollen er et mye brukt turmål, og det er konkurranse om å ha flest bestigninger årlig. De som har 25 bestigninger eller mer notert i besøksprotokollen får diplom fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Besøksboken ligger ved hovedvarden på toppen. Det årlige besøket ligger rundt 20.000.
Det er en egen varde for barn på toppen, denne står syd for den store. Her er det egen besøksbok for barn i alderen 0-12 år. Barna må bestige toppen like mange ganger som de fyller år for å få diplom. Et barn på ett år må bestige toppen en gang, to år – to ganger...
I 2009 ble det for første gang arrangert motbakkeløp til toppen av fjellet, Freikollen Opp.


Rogaland politidistrikt.
Stavanger politistasjon har adresse i Lagårdsveien 6. i Stavanger. Politistasjonen har hatt lokaler i nåværende bygning siden 1996.
Rogaland politidistrikt er landets tredje største politidistrikt etter at det ble slått sammen med Stavanger politidistrikt 1. januar 2002.
Politidistriktet har ca 630 ansatte, og det betjener over 321 000 innbyggere i 19 kommunerog to av Norges største byer, Sandnes og Stavanger. Nord-Rogaland (Haugesund m.fl.) går under Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Etter at Geir Gudmundsen gikk av som politimester i Rogaland politidistrikt har Hans Vik overtatt som konstituert politimester.
Rogaland politidistrikt har tre politistasjoner som forestår politimessige oppgaver innenfor nærmiljøet, herunder oppgaver av ordensmessig, forebyggende og etterforskningsmessig art.
Organisatorisk er politidistriktet delt inn i fem funksjonelle og fem geografiske enheter, samt Namsfogden i Sandnes og Stavanger og Politiets Sikkerhetstjeneste.
Historie.
Rogaland politidistrikt ble opprettet som Rogaland politimesterembede i 1898. Det dekket da store deler av Rogaland fylke.
I mellomkrigstiden, fra 1918 og frem til andre verdenskrig, holdt politikammeret til i Jørgen Erichsensgate 2 i Stavanger (vis-à-vis hotellet på Lagårdsveien). Politikammeret var en kombinert politimesterbolig og kontorer for politikammeret.
Da andre verdenskrig kom, så ble politidistriktene i Rogaland regulert. Dette førte til at Rogaland politidistrikt ble opphevet. Etter krigen ble Rogaland politidistrikt opprettet igjen med akkurat samme utstrekning som tidligere. Politikammeret ble flyttet til Lagårdsveien 78.
Rogaland fikk ny politidistriktsinndeling 1. august 1962. I nordre delen av Rogaland tok Haugesund politidistrikt over politisjonen i Sauda og lensmannskontorer og Stavanger politidistrikt overtok lensmannskontorer i midtre deler av Rogaland. Sandnes politikammer legges ned og Rogaland politikammer flyttes til nye lokaler i Langgata i Sandnes.
November 1987 flytter Rogaland politikammer igjen. Denne gang til nye lokaler i Elvegata i Sandnes.
Politimesteren overtok i 1994 det administrative ansvaret for lensmenn fra Fylkesmannen. Politidistriktet hadde da 9 lensmannskontorer under seg.
1. januar 2002 ble det nye Rogaland politidistrikt opprettet etter sammenslåing av Rogaland og Stavanger politidistrikt. Sirdal lensmannskontor ble også lagt inn i det nye politidistriktet.


Blodets bånd.
"Blodets bånd" (originaltittel: "Die bleierne Zeit") er en tysk film av Margarethe von Trotta fra 1981
Filmen handler om prestedøtrene Marianne og Juliane som begge kjemper for endringer i samfunnet, men velger svært forskjellige veier. Den bygger på biografien til Gudrun Ensslins storesøster. Storesøsteren var en politisk aktiv journalist og stridbar kvinnesakskvinne. Gudrun Ensslin valgte terrorismen og sluttet seg til RAF. Filmen inneholder stadig flashbacks til søstrenes barndom.
Filmen er en inntrykksfull og beklemmende beskrivelse av den politiske situasjonen i Tyskland på 1970-tallet, konfliktene i Ensslin-familien og terrorismens problemer. Den har vunnet en rekke priser, bl.a. Gulløven ved filmfestivalen og FIPRESCI-prisen på Filmfestivalen i Venezia i 1981. Hovedrolleinnehaverne Jutta Lampe («Juliane») og Barbara Sukowa («Marianne») delte på samme festival prisen for beste kvinnelig hovedrolleinnehaver.


Maeslantkering.
Maeslantkering er en springflobarriére bygget over Nieuwe Waterweg i den nederlandske provinsen Zuid-Holland. Landhodene ligger ved Rozenburg (på øyen Rozenburg) og Hoek van Holland vest for Rotterdam. Sammen med Hartelkeringen utgjør den Europoortkeringen, den nyeste delen av Deltaprosjektet ("Deltawerken"). Barriéren ble bygget av 600 arbeidere i perioden 1991–1997 og kostet rundt 800 millioner gylden (mer enn 450 millioner euro, årlig vedlikehold og bemanning koster rundt fem millioner euro). 10. mai 1997 foretok dronning Beatrix den offisielle åpningen. 16.30 samme dag ble barriéren stengt for første gang – samtidig med modellen av den som er bygget i Madurodam. Denne barriéren stenges, som Hartelkeringen, automatisk når vannstanden når 3 meter over NAP.
Maeslantkeringen ble bygget for å beskytte havneområdet ved Rotterdam (som Europoort er en viktig del av) og omliggende byer, tettsteder og landbruksområder mot oversvømmelse. Totalt er det rundt en million mennesker bosatt i området. Opprinnelig ville man gjøre dette ved å forsterke dikene innover i landet, opp til 50 kilometer fra Nordsjøen.
Ved springflo sørger computersystemet for Europoortkeringen (Hartelkering og Maeslantkering) for at barriéren lukkes, og programmet arbeider uavhengig av om mennesker er til stede eller ikke. Dette betyr at det stilles meget høye krav til systemet, som er satt opp slik at feilfunksjon forhindres så vidt mulig. Fysisk er barriéren bygget opp av to enorme dører (22 meter høye og 210 meter lange sirkelsegmenter), som hviler på land når den er åpen. Disse fylles med vann når de er bragt i rett posisjon og kommer dermed til å hvile på en terskel på elvebunnen. For å unngå skader på dørene, stenges de ikke helt. Det er en åpning på omtrent 1,5 meter mellom dem når de lukkes. Dørenes hengsler er spesielle, ikke bare måtte de kunne bevege dem horisontalt, men også vertikalt. Maeslantkeringens hengsler var da barriéren ble bygget verdens største kuleledd, kulene er ti meter i diameter og veier 680 tonn. Dørene «kjøres» på plass av redundante 5-sylinder hydrauliske motorer, ved hjelp av en tannhjulsoverføring. Vertikalt sett er motorene fritt opphengt, slik at de virker uansett vannstand.
For computerprogrammaturen som brukes i Europoortkeringen, "Beslis- en Ondersteunend Systeem (BOS)" (Beslutnings- og støttesystemet), ble departementet for transport, offentlige arbeider og watermanagement sammen med CMG tilkjent "de Innovatieprijs 1998" fra "Computable IT Award's" jury. De følgende personene mottok prisen: for departementet Stanley Deighton og Ton Rohde, mens Franc Buve, Klaas Wijbrans og Frans van Kruijssen representerte CMG.
Den opprinnelige planen: forsterkning av dikene.
Opprinnelig hadde man ikke planlagt å anlegge en barriére hverken i overgangen mellom Westerschelde og Nordsjøen eller mellom Nieuwe Waterweg og Nordsjøen. Disse vill komme til å forhindre skipstrafikk til og fra havnene i Antwerpen og Rotterdam, og planen var derfor å anlegge nye diker og å forsterke de eksisterende. Rundt midten av 1980-årene viste det seg at de eksisterende dikene var for lave til at de kunne by en million beboere i sørlige deler av Zuid-Hollands mest tettbefolkede område (gjennomsnittlig 1900 beboere/km² i motsetning til gjennomsnittlig 400 beboere/km² i resten av Nederland). Forbedring og nybygg av diker ville bli dyrt, og dessuten ta opptil 30 år å gjøre ferdig. En annen ulempe var at historiske landsbyer, enkelte mer enn fire hundre år gamle, ville måtte rives og flyttes slik at de ble liggende bak dikene. Dette gjorde at departementet for transport, offentlige arbeider og watermanagement la til side disse planene og skrev ut en konkurranse blant entrepenørfirmaer om en billigere konstruksjon – som var til å stole på.
At Maeslantkeringen måtte bygges i "Nieuwe Waterweg", var et viktig moment for design og planlegging av byggingen. Denne kanalen er hovedløpet i Rotterdams havn, som er verdens nest største. Dette gjorde det umulig å velge en slik løsning som den som ble brukt for Oosterscheldekeringen. En slik barriére ville ha stengt Rotterdams havn for mye trafikk. Dette gjorde at man søkte alternativer. En bevegelig demning slik som britene hadde bygget over elven Thames ble sett som en løsning, men i Nederland ville en tilsvarende barriére måtte være i stand til å stenge av et 360 meter bredt løp. I 1987 ble det bestemt at en bevegelig demning skulle bygges over Nieuwe Waterweg.
Barrieren.
Maeslantkeringen er ikke bygget på påler, den hviler på sand som ble gjort kompakt på samme måte som man gjorde det under byggingen av Oosterscheldekeringen. Per landhode ble det brukt 52 000 tonn betong da funderingen ble støpt og 15 000 tonn stål.
Oppdraget som Rijkswaterstaat ga designerne lød: Sørg for at vannstanden reduseres med minst 1,6 meter ved Rotterdam og 60 centimeter ved Dordrecht. Elven må ikke bli smalere enn 360 meter, hovedløpet må være 17 meter dypt og en maksimal høyde for skip må ikke innføres. I praksis betød det siste kravet at heisekonstruksjoner som ved Stormvloedkering Hollandse IJssel ble dermed utelukket.
Designen som vant – og ble utført – hadde den store fordelen at konstruksjonsarbeidet kunne finne sted i en tørrdokk og videre at vedlikehold ville kunne finne sted på en enkel måte. Dessuten ville denne byggemetoden bety lite hinder for skipstrafikken i Rotterdams havn.
Hvordan og når stenges barriéren?
Statistisk sett regner man med at situasjoner som gjør det nødvendig å stenge barriéren kommer til å inntreffe en til to ganger i løpet av en periode på ti år. Lengre frem i tid forventer man at dette vil skje oftere forårsaket av endringer i klimaet. Barriéren er bygget for å kunne tåle stormer som, etter beregninger gjort rundt 1990, opptrer en gang hvert 10.000 år. Det er antatt at den må stenges en gang hvert 5-7 år. Det kan være at denne antagelsen bør justeres i løpet av det 21 århundre til for eksempel en gang hvert femte år på grunn av klimaendringer som forårsaker en stigning av havnivået.
Testing av Maeslantkeringen.
Slusedørene testes annenhver uke ved at de beveges opp og ned et par centimeter slik at man kan sjekke at alt virker som det skal. Disse bevegelsene er ikke til hinder for skipsfarten. Maeslantkeringen stenges helt en gang i året, slik at man kan sjekke at alle systemer virker som de skal. Dette finner sted før 15. oktober da høst- og vinterstormene normalt sett setter inn etter dette.
Stenging av barriéren har som konsekvens at Rotterdam og omliggende områder beskyttes mot høyvann, men også at en av nederlands travleste innseilinger stenges for skipstrafikk. Dette gjør at man er avhengig av gode prosedyrer for å kunne stenge Maeslantkeringen på en sikker måte.
Prosedyre ved stengning.
Når dørene er på plass står vannet høyest på Nordsjø-siden (vestsiden). Kreftene som virker på barriéren fra denne siden under en storm har blitt beregnet til 350 meganewton, men takket være dørenes buede form vil de ikke bli skjøvet overende men tåle stormen.
Stengning.
8. november 2007 ble Maeslantkering for første gang stengt mens en storm pågikk. Bestemmelsen ble tatt på grunn av (forventet) vannstand ved flo og en sterk nordvesterstorm. Inntil denne torsdagskvelden var utførbarheten av en slik stengning kun bevist på papir. Maeslantkering ble åpnet igjen klokken 20.15 fredag kveld.
Under denne stormen stengtes også Hartelkering og Oosterscheldekering.
Informasjonssenter for besøkende.
På nordsiden av Maeslantkeringen ligger "Keringshuis", der (multimedia) informasjon rundt barriéren og relaterte emner kan finnes. Adgang er gratis, mens man må betale for å delta på omvisninger.


Per «Texas» Johansson.
Per Johansson (født 1970 i Södertälje) er en svensk jazzmusiker (saksofon og klarinett) og komponist. Grunnet oppvekst i Austin, Texas har han tilnavnet «Texas».
I egen kvartett med Fredrik Ljungkvist saksofon, Dan Berglund bass og Mikael Ulfberg trommer ga han ut "Holon" (1997) på det nystartede «Kaza», en underavdeling av EMI.
Med Rebecka Törnqvist utga han "Stockholm Kaza Session" (1996), før han (i nevnte kvartett) ga ut
"Alla mine kompisar" (1998), som avstedkom Gyllene Skivan. "Man kan lika gärna leva" (1999) og "Holon – Remixad av Jens Lodén" (2001) er også kvartettens verk. For øvrig har han medvirket på en rekke plater, eksempelvis flere med Bo Kaspers Orkester og Torbjörn Zetterberg, og i sistnevntes «Hot Five». På Oslo Jazzfestival 2004 opptrådte han sammen med det norske jazzbandet The Core.


Orleysa.
Orleysa (etablert 1987) er en norsk musikkgruppe, kjent for sin blanding av jazz og norsk folkemusikk. Ordet kommer av det norrøne «uttrykke noe».
I hovedsak har besetningen vært frontfigurer og vokalister Berit Opheim og Ann Elisabeth Lunde (tidvis også Elisabeth Håvig og Eli Storbekken);
Jan Magne Førde trompet,
Arve Furset piano,
Rolf Prestø bass, samt
Terje Isungset trommer.
Saksofonistene Torbjørn Skjold og Tore Brunborg, samt pianist Dag Arnesen har vært gjester.
De fleste av komposisjonene er forøvrig ved Jan Magne Førde. Etter flere år med høy festivalaktivitet har det vært lite å høre siden 1995.


4. Oslo speidergruppe.
4. Oslo speidergruppe ble stiftet som "4. Kristiania" 26. januar 1920, men endret navn i 1924. Navnet "4. Kristiania" var opprinnelig holdt av til senere speidersjef Hans Møller Gasmann, som i 1911 planla å dele sin tropp 3. Kristiania på Frogner i to.
Speidergruppen tilhører Oslospeiderne under Norges speiderforbund, og holder til på Fagerborg menighetshus i Rosenborggaten på Majorstuen.
Gruppen har Fjeros hytta som ligger på Bessliåsen ved Rognlivann i Lommedalen. Den ble kjøpt i 1947.
Gruppen var arrangør av NM i speiding 2001 som ble avholdt ved Holmenkollen i Oslo.


Koksan.
M1978 og M1989 Koksan er 170 mm selvdrevne kanoner utviklet og produsert i Nord-Korea. Den består av en 170 mm kanon montert åpent på noe som sannsynligvis er et tidligere sovjetisk T-54-chassis eller et kinesisk Type 59-chassis. Bak på skroget er to store spader for å ta opp rekylkreftene.
Historie.
M1978 Koksan ble først offentlig vist på en parade i 1985. Vestlige observatører så den første gang i byen Koksan, derav kodenavnet, i 1978.
Iran kjøpte et antall M1978 fra Nord-Korea i 1987. På den tiden var det den feltkanonen i verden med lengst rekkevidde, med en kapasitet til å fyre prosjektiler med hjelperaketter ut til nesten 60 kilometer. Den ble brukt av iranerne til å skyte inn i kuwaitiske oljefelt under Iran-Irak-krigen fra Al-Faw-halvøyen.
M1989 ble levert til Iran etter hvert som rollen dens ble fylt av missiler i Nord-Korea.
Siden 1993 har Nord-Korea forsterket artilleristridskreftene sine i framre områder. Sør-Koreas militærvesen rapporterer om et stort antall 170 mm kanoner og 240 mm rakettkastere nær den demilitariserte sonen, hvor det er laget fjellhaller og forberedt skyteposisjoner. Det er estimert at disse kan fyre opp til 10 000 skudd i minuttet inn i Seoul-området.
Teknisk.
Koksan er utstyrt med en 170 mm kanon. Denne er kanskje modifisert fra en sovjetisk kystartillerikanon. Rekkevidden er estimert til 40 til 50 km, og man har tilgjengelig base-bleed og hjelperakettprosjektiler. Antageligvis er kjemiske, høyeksplosive og "cargo"-granater tilgjengelige. Denne typen artilleri har vanligvis en skuddtakt på 1-2 skudd i løpet av fem minutter.
Chassiset gir sannsynligvis ekvipasjen en hastighet på vei på rundt 40 km/h og en rekkevidde på rundt 300 km.


Betablokker.
Betablokkere (β-blokker) er en legemiddelgruppe som brukes ved en rekke tilstander, fremfor alt i håndteringen av høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser. Den mest presise betegnelsen på disse medikamentene er adrenerge betareseptorantagonister, andre betegnelser er beta-adrenerge antagonister og betaantagonister.
Farmakologiske egenskaper.
Betablokkere hemmer virkningen av kunstige og endogene katekolaminer som adrenalin, noradrenalin og dopamin ved å virke som antagonist på β-adrenerge reseptorer i det sympatiske nervesystemet som medierer den såkalte fight/flight-responsen.
Det er tre kjente typer betareseptorer, β1, β2 og β3. β1-Adrenerge reseptorer befinner seg hovedsakelig i hjerte, nyre og fettvev. β2-Adrenerge reseptorer finnes i hjerte, lunge, fordøyelseskanal, lever, bukspyttkjertel og skjelettmuskulatur. Betydningen og lokaliseringan av β3-reseptorer er mindre definert.
β-reseptorantagonisme.
Stimulering av β1-reseptorer med adrenalin gir positiv kronotrop og inotrop effekt i hjerte, det vil si økt ledningshastighet (gir høyere slagfrekvens) og økt kontraksjonskraft. Stimulering av β2-reseptorer fører til avslapning av glatt muskulatur, og dermed blant annet vasodilatasjon (utvidete blodkar) og bronkodilatasjon (utvidete luftveier). Andre β2-effekter er tremor (skjelving) i skjelettmuskulatur og økt glykogenolyse.
Betablokkerne hemmer disse normale adrenalinutløste (sympatiske) effektene, men har minimal effekt på hvilende individer. Det vil si at de reduserer effekten av emosjonell og fysisk anstrengelse på hjertefrekvens og kontraksjon, kontraherer blodkar og bronkier, reduserer skjelving og hemmer nedbrytningen av glykogen til glukose.
Det er derfor noe uventet at ikkeselektive betablokkere senker blodtrykket, siden de gir vasokonstriksjon. Den antihypertensive mekanismen synes å være: Reduksjon i minuttvolumet fra hjertet, reduksjon av reninfrigivning fra nyrene og redusert aktivitet i det sympatiske nervesystemet på grunn av påvirkning fra sentralnervesystemet.
Virkning mot angina pectoris skyldes negativ kronotrop og inotrop effekt, som gir mindre arbeidsbelastning og dermed lavere oksygenbehov for hjertet.
De antiarytmiske (hjerterytmereguerende) egenskapene til betablokkkere skyldes blokkering av det sympatiske nervesystemet. Dette gir hemming av sinusknutefunksjon og nedsatt ledningsevne i atrioventrikulærknuten. Særlig sotalol har tilleggseffekter av å forlenge aksjonspotensialet ved å hemme kaliumkanaler.
Betareseptorene i luftveiene behandles med andre medikamenter som er beta-stimulatorer ved astmaanfall. Betablokkere kan redusere effekten av disse medikamentene og kan forverre astmaanfall.
α1-reseptorantagonisme.
Enkelte betablokkere (labetalol og karvedilol) har blandet antagonisme på både β- and α1-adrenerge reseptorer. Dette gir ekstra blodtrykkssenkende effekt på grunn av vasodilatasjon av arterioler.
Andre effekter.
Betablokkere hemmer nattlig frigivning av melatonin. Dette kan være en av forklaringene på søvnforstyrrelsene enkelte betablokkere gir.
Klinisk bruk.
Det er store forskjeller i de farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskapene til legemidlene innen denne legemiddelgruppen. Ikke alle betablokkere kan brukes ved alle tilstandene som er nevnt her.
Hjertesvikt.
Selv om betablokkere tidligere var kontraindisert ved hjertesvikt på grunn av potensial for å forverre tilstanden, har studier sent på 1990-tallet vist positive effekter på sykelighet og dødelighet ved denne tilstanden. Bisoprolol, karvedilol og depotformulering av metoprolol er særlig anbefalt som tilleggsbehandling til ACE-hemmer og diuretikum ved hjertesvikt.
Angina pectoris.
Tidligere var betablokkere mye brukt for å behandle angina pectoris. De siste årene er det tiltagende mer vanlig å behandle angina med innlegging av stent eller shuntoperasjon i koronarkarene.
Betablokkere som dopingmiddel.
På grunn av den dempende effekten av betablokkere på det sympatiske nervesystemet, vil betablokkere gi redusert yteevne ved de fleste idrettsgrener som krever fysisk yteevne. Betablokkere står likevel på dopinglisten fordi blant annet skyttere har nytte av den skjelvedempende effekten. Enkelte musikere og foredragsholdere bruker betablokkere for å unngå sceneskrekk og skjelving under fremførelser. De fysiologiske symptomene på "fight/flight"-responsen (bankende hjerte, kalde/klamme hender, økt pust, svetting) reduseres betraktelig.
Bivirkninger.
Generell hemming av det sympatiske nervesystemet gjør at mange opplever økt trøtthet og redusert fysisk yteevne. Impotens er ikke uvanlig.
De vanligste bivirkningene er: kvalme, diare, bronkospasme, kalde ektremiteter (fingre, tær), Raynauds syndrome, bradykardi, hypotensjon (lavt blodtrykk), hjertesvikt, hjerteblokkade, svimmelhet, unormalt syn, redusert konsentrasjon, hallusinasjoner, søvnløshet, mareritt, depresjon.
Ved bruk av blandete α1/β-antagonier ses ofte orthostatisk hypotensjon. Karvedilolterapi er assosiert med ødemer.
Hos diabetikere bør betablokkere brukes med forsiktighet på grunn av endret glykogenolyse. I tillegg vil hemming av det sympatiske nervesystemet maskere symptomer på hypoglykemi (føling) og hyperglykemi.
Betablokkere tilgjengelig i Norge.
Legg merke til at navnet på alle betablokkere ender på "-ol" eller "-olol".


Inger Frimansson.
Inger Frimansson, (født 1944 i Stockholm), født Inger Wilén, er en svensk forfatter og journalist.
Frimansson er utdannet journalist, og har arbeidet i bokhandel, som journalist og som redaktør. Hun debuterte litterært med romanen "Dubbelsängen" i 1984. Fra 1988 har hun vært forfatter på heltid. Hun har skrevet skjønnlitterære romaner, kriminalromaner, lyrikk, ungdomsbøker og noveller.
I 1998 utga Frimansson sin første kriminalroman, den psykologiske thrilleren "God natt min älskade". Boken ble en bestselger, og ble av Svenska Deckarakademin belønnet med prisen for årets beste svenske kriminalroman. Senere har Frimansson etablert seg som Sveriges kanskje fremste forfatter av psykologiske thrillere. Hun er oversatt til syv språk, og er også utgitt i USA.


Lars Danielsson.
Lars Danielsson (født 5. september 1958) er en svensk jazzmusiker (bass og cello), kjent for flere samarbeid med verdenskjente og norske jazzartister.
Etter utdannelsen ved Göteborg musikkonservatorium, har han opplevd å arbeide med storheter som Michael Brecker, Jack de Johnette, Thad Jones, Joe Henderson, Mike Stern og Kenny Wheeler. Med svenske medmusikanter som Ulf Wakenius har han også medvirket.
Han ledet «European Voices» som ga ut "European Voices" med opptak fra Sveriges Radio i 1993 (Dragon Records, 1995). Besetningen var danske Marilyn Mazur perkusjon, tyske Michael Riessler klarinett og saksofon, svenske Joakim Milder saksofon, Lars Jansson gitar, Nils Landgren trombone, Sven Fridolfsson saksofon og Tobias Sjögren gitar,
norske Eivind Aarset gitar og Nils Petter Molvær trompet.
I kvartett med David Liebman piano Jon Christensen trommer og Bobo Stenson piano utkom "Far North" (Curling Legs, 1994).
I hans egen L.A. Trio spiller John Abercombie gitar og Adam Nussbaum saksofon ("Origo", Curling Legs, 1997).
I tillegg til bass og cello, trakterer han også piano, som kan høres på hans egen utgivelse "Libera Me" (2004), der han også har danske Danmark Radios symfoniorkester og Cæcilie Norby, såvel som norske Jon Christensen, Nils Petter Molvær og Carsten Dahl som medvirkende.
På Punkt-festivalen 2006 opptrådte han i egen kvartett med Jon Christensen (trommer), Bugge Wesseltoft (piano) og Jan Bang (elektronika).


Verrandagan.
Verrandagan, eller Dagan på folkemunne, er et årlig kulturarrangement i Malm, Verran kommune, Nord-Trøndelag. Det arrangeres ca siste helg i juni.
Da Verrandagan starta opp i 1980, het det opprinnelig «Malmdagan». Ideen ble lansert under et styremøte i Malm IL januar 1980. Tanken var å få til et stevne i bygda, for å få inn penger til Malm IL, som slet med dårlig økonomi. Forslaget ble vedtatt på samme møte, og sommeren 1980 var Malmdagan en realitet. Arrangementet ble da arrangert på håndballbanen ved Malm Stadion. Allerede fra første år var det utstillings-/salgsboder, underholdning, aktiviteter for barn, restaurant og fester fredag og lørdag kveld. Selve arrangementet startet med et opptog fra Sanna til Handballbanen. Korpsene i bygda ledet da opptoget.
Slik fortsatte det til og med 1989. Arrangementet hadde da pause i 3 år før det starta opp igjen i 1992, da under navnet «Bygdadagan». I 1998 ble navnet igjen skiftet til Malmdagan.
Selve prinsippet med Dagan var at Malm IL stod for arrangementet og søkte gratis hjelp utenfor om nødvendig. Dette fungerte ikke så godt, fordi Malm IL ble bare mindre og mindre, og folk ikke var villige til å stille opp gratis.
Hjelpa de skaffet ble talt i antall vaktenheter, der hver vaktenhet var på 3 timer. Dette fungerte svært godt, og det ble lettere å skaffe arbeidshjelp. (I 2003 var det dobbelt så mange som meldte seg enn det som var nødvendig.)
I slutten av 2002 fatta komiteen i Malmdagan et vedtak om å skifte navnet til Verrandagan. Dette ble gjort gjeldende fra 2003.
Hovedkomiteen for Malmdagan bestod av 5 personer, alle fra Malm. Fra nå av består den av en komite sammensatt av folk fra alle kretser i kommunen, fordelt på geografien.
Grunnet flere uheldige hendelser ble det ikke mulig å arrangere Verrandagan i 2006, men Dagan arrangeres igjen, 22.-24. juni 2007.
Dagan arrangeres i 2008 den første helga i august.


Tete Montoliu.
Vicenç «Tete» Montoliu i Massana (født 28. mars 1933 i Eixample utenfor Barcelona, død samme sted 24. august 1997) var en katalansk jazzmusiker (piano).
Han var født blind, av musikerforeldre, lærte Braille-skrevne noter, gikk i lære hos Petri Palou og senere hos
Conservatori Superior de Música de Barcelona (1946-1953) der han gjennom Don Byas i 1947 fikk sistt første møte med bebop. Hans internasjonale gjennombrudd kom i samarbeid med Lionel Hampton "Jazz flamenco" (1957). Senere spilte han i European All-Stars (1961) og turnerte med Roland Kirk (1963). Han var i denne tiden også lærer for Magni Wentzel som studerte jazzsang og klassisk gitar. Ved Moldejazz året etter var han i fire oppsetninger med Niels-Henning Ørsted Pedersen og Alex Riel, blant annet som innleid internasjonalt komp for Dexter Gordon og Benny Golson. Med Andreas Skjold og Bergen Big Band skal han (med egen trio) ha opptrådt på Konsertpaleet ved Nattjazz den 1. juni 1977.
albumene "Body & Soul" (1971), "Tete!" (1974), "Tete a Tete" (1976), "Lunch in L.A." (duett med Chick Corea), "The man from Barcelona" (1990) og "Tete en el San Juan" (1997).


Steinvik.
Steinvik er en liten grend lengst sør i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Steinvik ligger på vestsiden av Glomma.
Det er ca. 140 fastboende. På sommeren er det mer liv i grenda, siden hytter og sommerhus befolkes.
Steinvik ligger ca. 19 mil nord for Oslo og 12 kilometer nord for Rena. Riksvei 3 og Rørosbanen går gjennom grenda. De fleste tog stopper på Steinvik stasjon, som ble ble åpnet i 1875 og ligger 204 moh.
Navnet Steinvik stammer fra gården Stenvigen, som forøvrig ble borte for mange år siden.
I sør ligger Hovda, som er ei lita elv som kommer fra innsjøen Stor-Hovden. Hovda ligger på grensen mellom Åmot og Stor-Elvdal kommuner.


Steroidhormon.
Steroidskjelettet. Karbonatomer til og med 18 finnes i alle steroidhormoner
Steroidhormoner er steroider som fungerer som hormoner. Hos pattedyr kan steroidhormonene klassifiseres i fem grupper etter hvilke reseptorer de binder: Glukokortikoider, mineralkortikoider, androgener, østrogener og progestagener. Vitamin D-derivater er et sjette nært beslektet gruppe, med homologe reseptorer, men kjemisk er disse steroler, ikke steroider. Det er også utviklet en rekke kunstige steroidhormoner som brukes som legemidler ved en rekke tilstander.
Farmakologiske egenskaper.
De naturlige steroidhormonene dannes fra kolesterol i gonadene og i binyrebarken. I blodet fraktes steroidhormonene rundt bundet til spesifikke bærerproteiner som for eksempel SHBG, kjønnshormonbindende globulin. Videre omdanning og katabolisme skjer i leveren, andre perifere vev og i målorganet.
Fordi steroider og steroler er fettløselige, diffunderer de relativt fritt fra blodet gjennom cellemembranen til cytoplasma i målcellene. Her modifiseres steroidhormonet i enkelte tilfeller før det binder spesifikke reseptorer, som er store metalloproteiner. Når steroidet binder reseptoren, går to steroid-reseptorkomplekser sammen og danner en funkjsonell DNA-bindende enhet som kan trenge inn i nukleus (cellekjernen). I kjernen binder steroid-ligand-komplekset spesifikke DNA-sekvenser og induserer transkripsjon av målgenene.
Syntetiske steroider og steroler.
En rekke kunstige steroler og steroider har blitt utviklet. De fleste er steroider, men det finnes også eksempler på ikkesteroide frobindelser som kan påvirke steroidreseptoere. Noen syntetiske steroider er svakere, andre mye mer effektive enn tilsvarende naturlige steroider.


Kim Nordbæk.
Kim Thomas Nordbæk (født 10. april 1979 i Fredrikstad) er bassist(band/frilans), musikkprodusent og studiotekniker. Ble først kjent som bassist i den norske rockegruppa Span, senere Dog Almighty. Han har medvirket på innspillinger og konserter med diverse andre artister.
Relaterte artister: Jarle Bernhoft, Fridtjof Nilsen, Fredrik Wallumrød, David Pedersen, Venke Knutson, Christian Ingebrigtsen, Mira Craig, Sofian, Lene Marlin, Jorun Stiansen, Dolls Of Disaster, Geir Bratland (Apoptygma Berzerk), Infinity band, Gaute Ormåsen,


Nalenbandet.
Nalenbandet, tidvis kjent som Arne Domnérus Orkester, var en svensk jazzgruppe med jazzscenen Nalen i Stockholm som hovedbase. Orkesteret ble etablert av Arne Domnérus, saksofon, og Rolf Ericson, trompet, i 1949 og nedlagt 1964.
Medlemmer.
Berømtheter som Stan Getz var gjesteartister.


Mellomaksling.
Mellomaksling er betegnelse på akslingen mellom girkassen og bakakslingen på både bakhjulsdrevne biler og biler med firehjulstrekk. De fleste mellomakslinger er ikke innkapslet, men ligger åpent tilgjengelig.


Åsa Larsson.
Åsa Larsson (født 1966 i Uppsala) er en svensk forfatter og jurist.
Larsson flyttet fire år gammel med sin familie til Kiruna, hvor hun vokste opp. Hun studerte jus ved Uppsala universitet, og har arbeidet som skattejurist.
I 2003 debuterte hun med kriminalromanen "Solstorm" lagt til hennes barndoms Kiruna. Den ble en øyeblikkelig bestselger i hjemlandet og ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for årets beste debutant. Allerede året etter fikk hun prisen for årets beste svenske kriminalroman ("Det blod som spillts", 2004).
Larssons kriminalromaner om advokaten Rebecka Martinsson er i følge hennes forlag solgt til 10 land, inkludert USA.
Hun er nå bosatt i Mariefred.


Gravhalstunnelen.
Gravhalstunnelen på 5 311 meter er en av de lengste tunnelene på Bergensbanen. Tunnelen ligger mellom Upsete stasjon og Myrdal stasjon i Sogn og Fjordane fylke. Tunnelen er boret gjennom fjellet Urdshovd som skiller Flåmsdalen i øst fra Raundalen i vest. Det tok i alt seks år å få bygget ferdig tunnelen, som stod ferdig 7. april 1906. Den ble tatt i bruk sommeren 1906, da linjen fra Bergen til Myrdal ble satt i drift.
Gravhalstunnelen var det største enkeltprosjektet på Bergensbanen. Det ble bygget tilførselsveier fra Flåm og Voss for å få fraktet opp materiell til byggingen. Veien fra Voss til Upsete stod ferdig i 1896. Deretter ble veien fra Flåm til Vatnahalsen bygget. For å kunne bruke veiene ble de brøytet av flere hundre mann på våren. Deretter tørket veiene fram til slutten av juni, før de ble benyttet i noen hektiske måneder.
Opprinnelig ble tunnelen planlagt drevet 1,8 km for hånd fra østsiden. Fjellet bestod av den harde fjelltypen gneis, så arbeidet gikk svært sent. Det ble derfor benyttet trykkluftbor med elektrisk kraft fra Kjosfossen. Fra vestsiden benyttet man hydrauliske boremaskiner. Vanskelighetene til tross, kostnadene til tunnelprosjektet beløp seg til 3 millioner kroner, noe som var regnet som svært lavt.
Tunnelen var den lengste på Bergensbanen fra denne ble åpnet i 1909 og fram til Ulrikentunnelen kom i trafikk i 1964.


Søramerikanske flagg.
Dette er et galleri over søramerikanske lands flagg og flagga til internasjonale organisasjoner.


Enya.
Enya, dåpsnavn Eithne Patricia Ní Bhraonáin (født 17. mai 1961 i Gweedore, grevskapet Donegal, Irland) er en irsk sanger og komponist. Hun har vunnet Grammy Award i 1993, 1997, 2002 og 2007 og ble nominert til Oscar i 2002 som komponist. Hun er en av Irlands mest kjente musikere. Hun har også medvirket til filmmusikken til Ringenes Herre.
Media referer tidvis til henne ved hennes anglifiserte navn Enya Brennan. «Enya» er en tilnærmet skriving av hvordan Eithne er uttalt i Donegal-dialekten, hennes morsmål.
Hun begynte sin musikalske karriere i 1980 da hun kortvarig var tilknyttet hennes families gruppe Clannad før hun gikk videre som soloartist. Hun fikk bredere anerkjennelse for sin musikk da BBCs serie "The Celts" i 1986 ble vist. Kort etter skaffet hennes album "Watermark" (1988) internasjonal berømmelse og ble kjent for sin særskilte musikk, karakterisert av stemmelag, folkemusikk, et bakteppe av synthesizere og eterisk gjenklang.
Enya hadde stor kommersiell suksess på 1990- og 2000-tallet. Albumet A Day Without Rain i 2000 solgte 15 millioner eksemplarer, og hun var mestselgende kvinnelige artist i Verden i 2001. I Irland er det bare U2 som har høyere salgstall. Samlet opplag på hennes album er over 75 millioner, med mer enn 26 millioner solgte album i USA. Hun har fått fire Grammy-priser og en Oscar-nominasjon.
Diskografi.
"Merket med stjerne indikerer Grammy-prisen"


Aksling.
En aksling eller aksel er senterstangen i et roterende hjul, skive, tannhjul eller et ledd, eller også en roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet. En aksling i et hjul kan være låst, slik at akslingen beveger seg med samme rotasjonshastighet som hjulet, eller det kan ha et mellomliggende lager, slik at de roterer uavhengig av hverandres hastighet. En aksling kan også kunne bevege seg fritt i et hjul i en retning, men være låst den andre retningen, som i navet på en sykkel.
Kjøretøyakslinger.
Akslinger er en essensiell del av hjulbaserte kjøretøy. Akslingene sørger for at hjulene holder relativ posisjon i forhold til kjøretøyets kropp. Siden det bare er hjulene som rører bakken, må akslingene bære hele kjøretøyets vekt. De må også tåle all form for akselerasjon og andre krefter som påvirker kjøretøyet.


Nordamerikanske flagg.
Dette er et galleri over nordamerikanske lands flagg og flagga til internasjonale organisasjoner i Nord-Amerika.


De franske sørterritorier.
De franske sørterritorier (fransk: "Territoire des Terres australes et antarctiques françaises" eller "Terres australes et antarctiques françaises" forkortes T.A.A.F. eller TAAF) er et antall subantartiske vulkanske øyer i det sydlige indiske hav, syd for Afrika og som ligger ca. like langt fra Afrika, Antarktis og Australia, samt en rekke omstridte øyer omkring Madagaskar.
De franske sørterritorier er et fransk oversjøisk territorium (Fransk: "territoire d'outre-mer") siden 1955. Området ble før administrert fra Paris av en «administrateur supérieur», men er siden 2004 ledet av en «préfet», for tiden Michel Champon, med hovedkvarter i Saint-Pierre, Réunion.
De franske sørterritorier omfatter øyene Amsterdam, Saint-Paul, Crozetøyene og øygruppe Kerguelen i det sørlige Indiahavet, sammen med den sektor i Antarktis som Frankrike har annektert som omfatter Adelie Land (de fleste andre stater har likevel ikke anerkjent disse territorielle kravene).
Fra 23. februar 2007 inngår en del franske småøyer i Mosambikkanalen, samt nord og øst for Madagaskar, de såkalte Îles éparses (Bassas da India, Europaøya, Glorieusesøyene, Juan de Nova og Tromelinøya) som det femte distriktet i De franske sørterritorier. Madagaskar gjør krav på de fire vestlige av disse øyene, i tillegg til krav fra Komorene om Glorieusesøyene, og fra Mauritius om Tromelinøya. Ingen av øyene har fast bosetting, kun små militærgarnisoner og i hovedsak automatiserte meteorologiske stasjoner. Frankrike gjør krav på 200 nautiske mil økonomisk sone rundt hver av de små øyene, som i stor grad overlapper med de økonomiske sonene til nabostatene i området.


Landemerke.
Landemerke var opprinnelig en nevnelse brukt om et punkt på land som man kunne styre etter når man var ute på sjøen. Brukt på denne måten ble de kalt méd og var deler av det gamle kystnavigasjonssystemet fra før fyr og sjømerker ble vanlige langs kysten.
Mange sjøkart er utstyrt med tegninger av landemerker slik de sees fra havet. Det gjelder både typiske fjell og fyrtårn.
I dag blir ordet mye brukt om iøynefallende bygninger og landformasjoner som man kan se fra lang avstand, også når man er på land. Eksempler på slike landemerke er Eiffeltårnet i Paris og Frihetsgudinnen i New York.
Andre kjente landemerker er de hvite klippene ved Dover, kirketårnet på Mont-Saint-Michel, forskjellige fyrtårn og karakteristiske fjellformasjoner som Alden i Sogn, Hårteigen på Hardangervidda, Nordkapp i Finnmark og Torghatten i Nordland.


Liseberg.
Liseberg er en fornøyelsespark i Göteborg, Sverige. Parken åpnet i 1923, og er i dag nordens største, med over 3 millioner besøkende hvert år.
Parken eies og drives av Göteborg kommune. Sesongen starter i slutten av april, og avsluttes i slutten av september.
En av de mest populære attraksjonene er berg-og-dalbanen Balder. Det ble åpnet i 2003, og ble umiddelbart en stor suksess. I 2003 og 2005 ble den kåret til "Best Wooden Tracked Roller Coaster in the world" i en stor internasjonal. Liseberg i seg selv har også blit kåret blant en av de (2005).
Det koster 90 SEK for å komme inn i parken, og for å ta så mange attraksjoner man ønsker må man betale 310 SEK.
Attraksjoner.
Liseberg bygger ofte nye attrasjoner og av og til bygges også hele området ut. Kjente attrasjoner er bl.a. Flumeride, Lisebergsbanan, berg- og dalbanen Balder, Rainbow, farfars biler og radiobilene.
Den nåværende attrasjonen som har stått lengst på Liseberg er Kristallsalongen som ble tatt i bruk i 1962. Den nåværende Ponnyexpressen som bil til parken i 1963 ble riktignok bygde allerede på 1930-tallet. Lisebergtårnet, som er et utsiktstårn, er Göteborgs høyeste bygning, med sine 116 meter. Den nyeste attraksjonen er Evert Taubes Värld, som ble åpnet i 2008.


Bakaksling.
Bakaksling tar seg av overføring av kraft fra girkasse til bakhjulene på bakhjulstrekkede hjuldrevne kjøretøy. Den består av differensial, kardang og et sett av akslinger og kulelager. Den er festet flere steder på kjøretøyet, oftest med et slags støtdemper for å absorbere sjokk som følge av passering av ujamnheter i underlaget.


Ann-Christin Hensher.
Ann-Christin Hensher (født 1948 i Stockholm) er en svensk forfatter og advokat.
Hensher er utdannet Cand. jur ved Stockholms universitet, og har arbeidet som advokat med sosialrett som spesiale i Stockholm, London og Brussel.
Før jusstudiet hadde hun gått husmorskole, Tillskärarakademin (utdanner skreddere og designere) og utdannet seg som fotograf. Hun har også arbeidet som hjelpepleier, selger og croupier.
52 år gammel debutere Hensher i 2000 med "Skulden till Daniel", den første i en serie kriminalromaner med den steinharde karriereadvokaten Ulrika Stål i hovedrollen. Bøkene er oversatt til flere språk.
Hensher er bosatt i Marbella i Spania.
I følge egne opplysninger er Ann-Christin Hensher dyslektiker.


Antti Sarpila.
Antti Sarpila (født 1964) er en finsk jazzmusiker (klarinett), kjent fra flere utgivelser.
Han antok tidlig en Benny Goodman-inspirert stil og studerte under Bob Wilber, ble med i dennes «Tribute to Benny Goodman» (Carnegie Hall, 1988), og har senere figurert på seks utgivelser i USA. De fremførte på Oslo Jazzfestival 2006, blant annet i samarbeid med Jensen Trad.Band.
Hans eget A. S. Swing Band ble etablert i 1982, og har gitt ut over ti plater.
En jubileums-DVD, "20th Anniversary Concert live at Finlandia Hall" ble utgitt i 2002.
Med Swedish Swing Society besøkte han Carnegie Hall også i 2000. I kvartett med Lars Erstrand, Mark Shane og Björn Sjödin utga han "A sailboat in the moonlight" (2004) og "We've got a heartful of music" (2004). Samme året var han gjest da Gerhard Aspheims «Oldtimers» fremførte 25-års jubileumskonsert på Oslo Jazzfestival.
Han mottok Yrjö-prisen i 1997.


Hollandaise.
Hollandaise servert over potet og hvit asparges.
Hollandaise er en gul klassisk fransk smørsaus. (Uttales ållåndés på norsk.) Den opptrår første gang slik vi idag kjenner den i en kokebok fra 1861 som "hollandsk saus til fisk". Sausens består av eggeplommer, smør, sitron, salt og pepper. Sausen er svært lik béarnaisesaus, men inneholder andre krydder.


Bungalow.
Bungalow er et ett etasjes hus. Ordet er utledet fra hindi "bangula", som beskriver at huset er i "bengal stil". Ordets betydning beskriver den type hus som engelskmennene bodde i under kolonitiden i India. Grovt sett kan man se på det som ett lite hus (kun en etasje) med kun en veranda, og ett hus som er enkelt å holde.
Noen amerikanske varianter av bungalower brukes loftetasjen som en halv boligetasje (se bildet), og blir en litt annen variant ett det originale.


Ilmenau.
Ilmenau er med 26.313 innbyggere den største byen i Ilm-Kreis, en landkrets i Thüringen. Byen nevnes første gang i 1273.
250px
Vennskapsbyer.
Ilmenau er vennskapsby med Homburg i Tyskland, Wetzlar i Tyskland, Blue Ash i USA og Targu Mures.


Kingpin.
Kingpin (eg. navn Wilson Fisk) er en superskurk fra Marvel Comics som ble skapt av Stan Lee og John Romita sr. Hans første opptreden var i "The Amazing Spider-Man #50" som utkom i USA i 1967. Han var modellert etter Sydney Greenstreets rolle i filmklassikeren "Malteserfalken".
Wilson Fisk er lederen av New York mafiaen og går under navnet Kingpin i underverdenen. Han går ofte i hvit dress og går med stokk med en stor diamant som håndtak og sigar. Fisk har kjempet mot mange forbryterbekjempere, bl.a. "Spider-man", "Daredevil" og "The Punisher". Fisk er kaldblodig og eier derfor ingen anger for det han gjør.
Figuren spilte en viktig rolle i "Daredevil"-seriene fra sent 70-tall og tidlig 80-tall, skrevet av Frank Miller.


Gralsfortellingen.
Gralsfortellingen viser til flere beretninger om søkenen etter Den hellige gral. Bl.a.


Oseaniske flagg.
Dette er et galleri over oseaniske lands flagg.


Samveldet av portugisiskspråklige land.
Samveldet av portugisiskspråklige land (portugisisk: "Comunidade dos Países de Língua Portuguesa", forkorta CPLP) er et flerlateralt forum for gjensidig vennskap mellom nasjoner som har portugisisk som offisielt språk.
Opprettelse og medlemsland.
Kart som viser CPLPs medlemmer
CPLP ble oppretta i 1996 med sju medlemsland: Angola, Brasil, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Mosambik, Portugal og São Tomé og Príncipe. Øst-Timor ble med i 2002, etter å ha blitt selvstendig fra Indonesia. Brasil, Øst-Timor og de fem afrikanske landa er tidligere portugisiske kolonier.
I 2006 ble Ekvatorial-Guinea og Mauritius observatørmedlemmer, og i 2008 ble Senegal det.


Seljestad.
Seljestad er en bydel i Harstad, lokalisert sør for sentrum og nord for Harstadbotn. Seljestadvegen går tvers gjennom bydelen, øst for Seljestad barneskole og Seljestad ungdomsskole, og var tidligere en del av hovedfartsåren inn til sentrum fra sør.
Hanna Kristine Kvanmo (1926–2005), SV-politiker og stortingsrepresentant, kom fra bydelen.


Konsortium.
Konsortium (fra Latin "consortium": 'selskap', 'fellesskap') er en sammenslutning eller samarbeidsavtale mellom personer, organisasjoner, firmaer, myndigheter eller enhver kombinasjon av disse, vanligvis for sammen å oppnå forretningsmessige mål. Samarbeidet kan være mer eller mindre formelt, fra muntlige avtaler til dannelse av felles selskaper. Et konsortium formaliseres vanligvis av en kontrakt, som tegner rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt medlem av.
Hver deltaker beholder sin separate legale status. Konsortiets kontroll over hver enkelt deltaker er i alminnelighet begrenset til virksomheter som involverer det felles foretaket, spesielt delingen av utbytte.
Et eksempel på et konsortium er selskapene som sto for utviklingen av RISC-prossessoren PowerPC, samt Unicode. Et annet eksempel på profittorientert konsortium er når en gruppe banker samarbeider om å gi lån. Et mer permanent felles samarbeid kalles vanligvis et institutt.


Fluenes herre.
"Fluenes herre" (engelsk "Lord of the Flies") er en allegorisk roman av den britiske nobelprisvinneren William Golding. Romanen ble utgitt i 1954 og var Goldings første roman. Et av djevelens tilnavn er Beelzebub, som betyr nettopp «Fluenes herre».
Handling.
Romanen handler om en gruppe unge gutter som strander på en øde øy etter å ha blitt evakuert på grunn av noe som later til å være en atomkrig, og må finne måter å samarbeide og styre seg selv på. Guttene velger seg en leder, Ralph, og de forsøker så å lage ny regler som alle skal rette seg etter. De lager et bål som de alltid må holde liv i, slik at forbipasserende båter kan se røyken, og de dermed har en mulighet til å bli reddet fra øya. Noen må til enhver tid passe på at ikke bålet slukner.
Men Ralphs system slår snart sprekker. En av guttene, Jack, tar med seg noen andre for å jakte på griser. En av de store konfliktene dreier seg etterhvert om hvorvidt man skal holde liv i bålet eller dra på jakt, fordi de som skulle passet bålet, foretrekker å slutte seg til «jaktlaget».
Guttene deles etterhvert inn i to grupper. Den ene gruppen blir ledet av Ralph, den andre av Jack. Etterhvert begynner de to gruppene å kjempe mot hverandre, og konsekvensene blir ytterligere rivalisering og drap. Boken beskriver således hvordan guttene i stadig sterkere grad brutaliseres og avsiviliseres.
Sentrale temaer.
Boken inneholder temaer som faller inn under både psykologi og sosialantropologi. Gruppepsykologi og rivalisering kan sies å være sentrale temaer.
Samtidig er temaer rundt urenhet, (tabu) og avføring behandlet. Eksemplet her er hvordan guttene gjør fra seg andre steder enn der man er blitt enig om, og således havner avføringen der den ikke skal være. Den blir «matter out of place» som det heter med den britiske sosialantropologen Mary Douglas' ord. Avføring klassifiseres i de fleste kulturer som noe urent, og skal dermed holdes utenfor andre livssfærer, som for eksempel måltider.
Gruppen bruker en konkylie for å sammenkalle til møter. Dette gjøres ved at Ralph, som er lederen, blåser i konkylien. De lager også en regel om at den som holder konkylien, er den som skal snakke. Konkylien er vakker. Den blir etterhvert et symbol på makt og prestisje. Den blir en gjenstand som det ligger autoritet i, og en gjenstand som det for guttene blir et mål å ha eller eie (være i besittelse av). Når en annen av guttene blåser i konkylien for å sammenkalle til møte, ses dette følgelig som et tegn på at vedkommende forsøker å ta makten fra Ralph som leder.
Boken regnes også som en dystopisk kommentar til Daniel Defoes «Robinson Crusoe».
Romanen blir også lest av mange i et apologetisk perspektiv, der blant annet den hvitkledde kapteinen som til slutt redder guttene på øya, ses på som en Kristus-skikkelse.
Popularitet.
Boken var ikke noen umiddelbar suksess, men regnes idag som en moderne klassiker og har vært obligatorisk pensum på mange skoler og universiteter i en rekke land siden begynnelsen av 1960-tallet.


Tubaloon.
Tubaloon er navnet på den nye jazzscenen som brukes av Kongsberg Jazzfestival. Scenen er tegnet av Snøhetta arkitektkontor og ansvarlig arkitekt Joshua Teas. Scenen ble tatt i bruk første gang under festivalen 2006 og ble åpnet av Trond Giske. Scenen er ikke en fast installasjon, men settes opp noen uker før jazzfestivalen.
Konstruksjon.
Tubaloon består av en galvanisert stålramme som er overtrukket med hvit duk av PVC. Det hele blir strammet v.h.a pneumatikk. Dimensjonene er Lengde: 38m, Bredde: 22m og høyde: 20m.


Joachim von Winterfeldt-Menkin.
Joachim von Winterfeldt-Menkin (født 5. mai 1865 i Grünberg, idag del av Leopoldshagen, død 3. juli 1945 i Harmshagen, Mecklenburg) var gjennom mange år aktiv i Røde Kors, og var president for Tysk Røde Kors fra 1921 til 1933. Han var også aktiv i prøyssisk lokalpolitikk og var medlem av den tyske Riksdagen fra 1907 til 1918. Han var en ivrig monarkist, og ble av Rikskanselliet betegnet som «tvers igjennom høyreorientert personlighet».
Han ble etterfulgt som Røde Kors-president av hertug Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha.


Periodisk hypokalemisk paralyse.
Periodisk hypokalemisk paralyse er en sjelden genetisk sykdom som karakteriseres av at mengden kalium i blodet synker. Personer med denne mutasjonen får oftest anfall fra og med ungdomstiden, og disse anfallene blir typisk utløst av måltider med store mengder karbohydrater eller slitsomme treningsøkter. Paralysen kan være mild og begrenset til visse muskelgrupper, eller mer alvorlig og også omfatte armer og ben. Anfallene kan vare i noen få timer eller opptil flere dager.
Behandling.
Å unngå måltider med store mengder karbohydrater og slitsomme treningsøkter, samt å ta acetazolamid daglig kan forhindre hypokalemiske anfall. Under et anfall kan man drikke kaliumklorid for å få det til å gå over.


Hans Ritter von Lex.
Hans Ritter von Lex (født 27. oktober 1892 i Rosenheim i Kongeriket Bayern, død 26. februar 1970 i München) var en tysk konservativ politiker.
Bakgrunn, utdannelse og yrke.
Etter Abitur studerte han jus, og tjenestegjorde som frivillig i første verdenskrig. På grunn av sin krigstjeneste, ble han av den bayersk kongen tildelt Militär-Max-Joseph-Orden og fikk rett til adelsbetegnelsen ritter og adelspredikatet "von". Etter å ha tatt sin andre juridiske statseksamen arbeidet han fra 1921 til 1932 som regjeringsassessor i den bayerske statstjenesten. Fra 1933 var han overregjeringsråd i det føderale innenriksministeriet og hadde ansvaret for sport. Etter annen verdenskrig var han ministerialdirektør i det bayerske innenriksministeriet fra 1946 til 1948, og etter sin pensjonering var han fra 1961 til 1967 president for Tysk Røde Kors. Fra 1967 var han ærespresident.
Politisk karrière.
Under Weimarrepublikken var Lex medlem av BVP, og leder for "Bayernwacht", partiets kampforbund. Han var medlem av den tyske Riksdagen for BVP fra 1932 til 1933. Han forhandles forgjeves med nasjonalsosialistene om en koalisjonsregjering i Bayern i mars 1933. Etter annen verdenskrig ble han medlem av BVPs etterfølger CSU, og var statssekretær i det føderale innenriksministeriet fra 1950 til 1960.
Utmerkelser.
I tillegg til Militär-Max-Joseph-Orden, ble Lex tildelt stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Han mottok Den bayerske fortjenstorden. I 1961 ble han utnevnt til Knight Commander of the British Empire. Han ble også tildelt storkors av Sankt Gregor den stores orden. En av det tyske føderale politiets kaserner er oppkalt etter ham.


Nord-Norgebanen.
Nord-Norgebanen er en prosjektert utvidelse mot nord av jernbanen fra Fauske til Tromsø med sidespor til Harstad. Veiavstanden Fauske-Tromsø er idag 482 km.
En gammel ide.
Ideen om å binde Nord-Norge sammen med resten av landet med jernbane stammer fra slutten av 1800-tallet, og var i store deler av det 20. århundre en viktig sak i politikken og et krav fra Nord-Norge.
2. verdenskrig.
Ved krigsutbruddet i 1940 var jernbanen nådd nordover til Mosjøen, og Nordlandsbanen ble bygd videre nordover mot og opp på Saltfjellet ved hjelp av krigsfanger under okkupasjonen.
Den tyske krigsmakten begynte også å bygge jernbane Fauske-Narvik for smalspor, Polarbanen. En del tunneler ble bygget, og flere av disse er ombygget til veitunnel (E6), mens andre er oppgitt.
Etterkrigstid.
Da Nordlandsbanen til Bodø åpnet i 1962, var det det et uttalt politisk mål at banen skulle videreføres nordover fra Fauske til Narvik, endestasjonen for Ofotbanen og så videre til Tromsø. Et sidespor til Harstad har også vært en hyppig gjenganger i de fleste av de tallrike offentlige utredninger om Nord-Norgebanen.
Forkjemperne som var ledet av Magnar Hellebust fra Harstad maktet særlig på 1970- og 80-tallene å få prosjektet på den samferdselspolitiske dagsordenen, men prosjektet kom aldri lengre enn på planleggingsstadiet.
Status i dag.
Med unntak av Tromsø Jernbanestasjon, en humoristisk bar, samt Ofotbanen og Kirkenes-Bjørnevatnbanen er det få spor etter tog nord for Fauske i dag.
Hvorfor ingen jernbane i dag?
Det er flere årsaker til at planene ikke har blitt satt ut i livet.
Alternativer.
Likevel har Nord-Norgebanen betydelig tilslutning både i den nordlige landsdelen og i noen kretser i resten av landet. Man peker gjerne på miljøgevinsten ved å få trafikk over på bane, på fiskerinæringens behov for rask transport til markedene og mulighetene for eksport mot Russland og Asia fra Nord-Norge.
Tromsbanen.
Et alternativ som ofte dukker opp i debatten, er Tromsbanen. Dette er et alternativ som går fra Narvik gjennom Troms fylke til Setermoen, Bardufoss og Nordkjosbotn til Tromsø. En alternativ trasé går fra den svenske sjøen Torneträsk gjennom Sørdalen i Bardu til Setermoen og nordover. Dermed vil Troms fylke være forbundet med det svenske jernbanen, men altså ikke med det norske jernbanenettet. I 2007 dukket spørsmålet opp igjen i forbindelse med et evt. OL i Tromsø i 2018. Her tenkte man å løse transportproblemene under lekene med tog. I 2009 blei det vedtatt å utrede Tromsbanen.
Til Finland.
Planer om et spor inn i Finland dukker også hyppig opp i debatten, enten fra dagens endepunkt i Kolari (300 km) til en tenkt utskipningshavn i Skibotn eller helt til Tromsø, gjerne koplet på Tromsbanen. Det finnes gruver rundt Kolari som idag bruker Kemi havn og skulle ha nytte av en isfri havn. Finland har bredsporete jernbaner, og må være det i på den norske siden. Mer sannsynlig er en normalsporet bane (140 km) fra Kolari til Svappavaara i Sverige hvor det eksisterer en jernbane til Narvik.
Til Finnmark.
Ideen om en bane til Finnmark er også av og til på tegnebrettet, aktualisert av olje- og gassutbyggingen i nord. Det finnes forslag om en bane til Kirkenes fra Rovaniemi ved det finske jernbanenettet.
Ofotbanen.
Ofotbanen fra Narvik til Sverige har først og fremst stor betydning for jernmalmgruvene i Kiruna. En begrenset persontrafikk over grensen med to daglige avganger hele året tilbys imidlertid også. Togene har videreforbindelse mot det øvrige Sverige og Finland. Den store turisttrafikken fra de svenske befolkningssentrene til vintersportsstedene Abisko og Riksgränsen utgjør mye av passasjergrunnlaget for Ofotbanen. Det finnes også direkte godstog til Oslo.


Omusati (region).
Omusati er en region i Namibia. Uutapi ved Ombalantu danner et naturlig senter for denne regionen.
Den nordlige delen av denne regionen er langt tettere befolket enn sør hvor beitemarkene er av dårligere kvalitet og vannet er generelt salt. Dette er først og fremst en landbruksregion hvor mahangu kultiveres med stor suksess.
Regionen har en stamvei av høy standard som gir en direkte forbindelse med regionene rundt og resten av landet. Selv om kommunikasjonen er god på denne veien, er resten av veinettverket av dårlig kvalitet. Der er ingen godt nok utstyrte sykehus i regionen, men nettverket av klinikker gir grunnleggende helsetjenester. Skoleverket er heller ikke tilfredsstillende og det er forventet forbedringer.


Militär-Max-Joseph-Orden.
Militär-Max-Joseph-Orden er en orden som ble innstiftet 1. januar 1806 av den bayerske konge Maximilian Joseph I, og som var den høyeste militære fortjenstorden i Kongeriket Bayern. Dens historie gikk egentlig tilbake til det "kurpfalz-bayerske militærærestegnet", som eksisterte fra 1794 til 1806.
Ordenens devise var "virtute pro patria". Den var inndelt i tre klasser: Storkors, kommandør og ridder, og ordenen var forbundet med personlig (dvs. ikke arvelig) adelskap. Ordensmedlemmene fikk rett til å kalle seg «Ritter von...», altså «ridder av...» (f.eks. ble Hans Lex til Hans Ritter von Lex).
Artikler om mottakere av ordenen på Wikipedia


Astrobiologi.
a>ene som kan kode for liv.
Astrobiologi (også kalt eksobiologi, xenobiologi eller bioastronomi) er læren om opprinnelsen, evolusjonen, distribusjonen og fremtidig liv i universet. Med andre er det en vanlig brukt betegnelse på studiet av muligheten for liv på andre himmellegemer enn Jorden. Astrobiologien har ennå ikke oppnådd status som egen vitenskap. Den er heller en protovitenskap, en blanding av forskjellige etablerte naturvitenskaper. Dette tverrfaglige fagfeltet omfatter søk etter beboelige miljøer i vårt solsystem og beboelige planeter utenfor vårt solsystem, leting etter bevis for prebiotisk kjemi, liv på Mars og andre himmellegemer i vårt solsystem, samt laboratorie-og feltarbeid knyttet til skapelsen og den tidlige evolusjonen av liv på Jorden. I tillegg gjennomføres det studier av potensialet for liv til å tilpasse seg utfordringene på Jorden og i verdensrommet.
I astrobiologi benyttes fysikk, kjemi, astronomi, biologi, molekylærbiologi, biokjemi, økologi, planetologi, geografi og geologi for å undersøke muligheten for liv i andre verdener og for å hjelpe til med gjenkjenningen av biosfærer som kan være svært forskjellige fra Jordens. Men astrobiologi i seg selv baserer seg på eksisterende vitenskapelige data; gitt mer detaljerte og pålitelige data fra andre deler av universet, kan det teoretiske grunnlaget for biologi, fysikk og kjemi utfordres av astrobiologi. Det florerer mange spekulasjoner i fagfeltet for å gi et helhetsbilde, og astrobiologi fokuserer hovedsakelig på hypoteser som passer godt inn i eksisterende vitenskapelige teorier.
Selve ordet "astrobiologi" betegner en ganske ny protovitenskap som tar for seg livet i sin alminnelighet. Dette innbefatter søket etter liv på fremmede planeter, både innenfor og utenfor vårt eget solsystem og søket etter livets opprinnelser på vår egen klode. Selv om astrobiologien selv er en ny disiplin, er enkelte deler av fagfeltet ikke nye i det hele tatt. De første eksperimentene om livets opprinnelse på Jorden ble utført allerede på 1950-tallet. Det mest berømte er Miller-Urey-eksperimentet, som viste at det er lett å fremstille de elementære forbindelsene som trengs for å danne en levende organisme.


Oshana (region).
Oshana er en region i Namibia. Navnet Oshana passer godt til regionen siden det beskriver det mest dominerende landskapstrekket i området, nemlig de grunne, sesongskapte forsenkningene som preger det lokale økologiske systemet. Kommunikasjonene blir hindret i regntiden, men fisken som gyter i oshanaene er en viktig kilde av protein i kosten.
Oshakati–Ongwediva–Ondangwa-komplekset har opplevd en dramatisk urban vekst i senere år og utgjør et viktig kommersielt og potensielt industrielt fokus. Den utgjør som helhet den nest største befolkningskonsentrasjonen i Namibia etter Windhoek, men mangler grunnleggende infrastruktur og de fleste tjenester og fasiliteter som vanligvis finnes i urbane områder av denne størrelsen. Majoriteten av forretninger i det nordlige Namibia ligger her og gir et betydelig antall arbeidsplasser. Men urbanisering fortsetter og arbeidsledighet har steget siden de sørafrikanske sikkerhetsstyrkene trakk seg ut.
Omahangu er den viktigste avlingen som dyrkes i Oshana. Men jorda er utmattet over store deler av det sentrale området og krever betydelig gjødsling for å opprettholde rimelig produktivitet. Kvegdrift gjør det også bra her og flokkene er store. Den sørlige delen av Oshana er en savanneslette som strekker seg så langt som til Etosha Pan, men den generelt salte jorda og vannet gjør den ikke brukbar til beite eller kultivering.
Området er langt tettere befolket i nord som er forbundet med Tsumeb og andre regioner med stamveier av høy kvalitet. Oshakati og Ondangwa har flystriper som tar seg av mellomstore fly kun i dagslys. Nokså gode sykehus ligger i Oshakati og Onjiipa som støtter et antall klinikker. Skoler er spredt over regionen, men de er fremdeles for få.


Trevor Berbick.
Trevor Berbick (født 1. august 1955 i Norwich, Port Antonio, Jamaica, død 28. oktober 2006) var en jamaicansk-canadisk tungvektsbokser. Han var WBCs verdensmester noen måneder i 1986.
Han deltok i OL i 1976 i Montréal der han bokset for Jamaica. Etter OL ble han profesjonell i Canada. Berbick vant de 11 første kampene, hvorav 10 på knockout. Men i den tolvte, den 3. april 1979 gikk han på et tap mot Bernardo Mercado. Berbick fikk sin første tittelkamp 11. april 1981 mot Larry Holmes men den kampen tapte han på poeng. Han møtte deretter Muhammad Ali i Nassau på Bahamas, i en ti-runderskamp og vant på poeng i det som var Alis siste kamp. Berbick ble WBCs verdensmester 22. mars 1986 da han beseiret Pinklon Thomas på poeng. Men hans tid som mester ble kort, for han tapte tittelen allerede i sin neste kamp. Da møtte han den 20 år gamle Mike Tyson, som gikk sin første tittelkamp. Berbick ble gulvet tre ganger i andre runde av Tyson. Dommerne avbrøt kampen og Tyson vant på teknisk knockout.
Berbick bokset 62 kamper som profesjonell, han vant 50, hvorav 33 på knockout, og tapte 11, mens 1 endte uavgjort.
Berbick ble funnet drept 28. oktober 2006.


Gressholman.
Gressholman er en gruppe holmer som ligger utenfor Fauskevåg i Harstad kommune ved det nordlige utløpet av Tjeldsundet. Holmene er et viktig friareal om sommeren, og benyttes mye til bading.


Danzig-trilogien.
Danzig-trilogien (tysk: "Danziger Trilogie") er en trilogi av den tyske forfatteren Günter Grass om tiden mellom verdenskrigene i Danzig (Gdańsk) og etter.


Steinseide.
Fra den idylliske "Pøylen" ved Steinseide.
Steinseide er et eid mellom Kollevåg og Hanøy på Askøy i Hordaland. Hovednæring var steinutvinning/steinbrudd. Alle Bergen bys murede kaiområder samt en rekke broer og kaier i Bergen og omegn er bygd med materiale fra dette området.
Om navnet.
Det rette navnet etter gammel, lokal historie fra ca. 1850 fra slekten: Steinseide, er: Steinseide. Det finnes ikke «T» på slutten her. Ordet «eide» kommer av islandsk/norrønt: "eid" – et landområde med vann eller sjø på begge sider som er bindeledd mellom to landområder.


Polart molekyl.
Et Polart molekyl, dipol, blir til når to ulike grunnstoffer som inngår i en kjemisk forbindelse vil ha ulik elektronaktivitet. Det vil si at et av atomene vil trekke delingselektronene litt mer til seg. Ettersom konsentrasjonen av elektroner dermed blir høyere i den ene enden av molekylet vil denne enden bli negativt ladet, og den andre enden positivt ladet..
Polare kovalente bindinger er da når to forskjellige atomer er bundet sammen med et felles elektronpar, vil da disse to atomene med sitt ytterste skall trekke ulikt på bindingselektronene.
Det atomet som trekker mest på det negativet elektronparet, får en svak negativ ladning, og det andre atomet får en svak positiv ladning av samme størrelse.
Den siden som får en svak negativ ladning illustrerer vi med δ (delta-negativ) og den andre enden som da får en svak positiv ladning av samme størrelse angir vi med δ (delta-positiv.
Vann, H2O er en dipol. Dette kan vi se ved å gni en glasstav og holde den nær en vannstråle. Glasstaven vil da dra vannstrålen ut av retning.


James Buster Douglas.
James «Buster» Douglas (født 7. april, 1960 i Columbus, Ohio i USA) er en amerikansk tungvektsbokser. Han ble verdensmester da han i 1990 overraskende vant over den ubeseirede tungvektsmesteren Mike Tyson
Da Douglas møtte Tyson den 10. februar 1990 i Tokyo i Japan var oddsen hos bookmakerne 42-1 i Tysons favør. Men Douglas overrasket og dominerte kampen fra start, skjønt i åttende runde ble han gulvet av en uppercut fra Tyson. Han var oppe på ni og klokken ringte før Tyson fikk fullført. Etter kampen protesterte teamet til Tyson. De mente dommeren hadde startet tellingen for sent og at Douglas skulle vært tellet ut og tapt kampen på knockout, men protesten ble avvist. I tiende runde var det Tysons tur til å møte gulvet for første gang i sin boksekarriere. Han klarte ikke å komme opp før dommeren hadde telt til ti, og Douglas var sensasjonelt ny verdensmester.
Med tårefulle øyne dedikerte Douglas sin dramatiske seier til sin mor, som kort tid før kampen døde av kreft. Etter kampen snakket han om sin religion og sa at han ikke fryktet Tyson, Gud var den eneste han fryktet. Likevel han klarte ikke å følge opp suksessen og de nærmeste månedene trente han lite og han la på seg. Da han senere på året møtte Evander Holyfield i tittelkamp var han langt fra den formen som han var i da han beseiret Tyson. Holyfield vant på knockout i den tredje runden og Douglas tid som verdensmester var over.
I 1982 bokset Douglas mot Steffen Tangstad. Kampen endte uavgjort.
Douglas bokset 46 kamper som profesjonell, han vant 38, hvorav 35 på knockout, tapte 6 og 1 endte uavgjort.


Oshikoto (region).
Oshikoto er en region i Namibia. Den nordlige delen av regionen er preget av agrikultur, mens den viktigste inntektskilden i den sørlige delen er kvegdrift og gruvedrift. De to områdene har viktige kulturelle og historiske forbindelser i at ndonga-folket har utvunnet kobber ved Tsumeb siden tidligste tiden for å lage ringer og verktøy.
Kommunikasjonen er god i nesten hele området. En asfaltert stamvei går gjennom regionen og forbinder den med både den nordlige og sørlige delen av landet. Telekommunikasjon finnes over hele regionen og når så langt som Oshakati gjennom en nylagt optisk fiberkabel.
Regionens befolkning har vokst betydelig i de siste årene, delvis som resultat av redistribuering innen det oshiwambo-språklige området. Bortsett fra Tsumeb og Oniipa har folk slått seg ned i en korridor langs stamveien, og danner noen steder ganske tettbefolkede konsentrasjoner.


Otjozondjupa (region).
Otjozondjupa er en region i Namibia. Waterberg er et bemerkelsesverdig landemerke i regionen.
Grootfontein, Otavi, Otjiwarongo og Okahandja er bundet sammen av jernbane og stamveien som går fra sør til nord. Kommunikasjonessystemet mellom disse områdene er også av høy standard.
Landbruksaktiviteten i Okahandja og Otjiwarongo er homogene ettersom disse delene er velkjent for kvegdrift. Otavi og Grootfontein distriktene, og i mindre grad også Otjiwarongo, er kornlageret i Namibia.


Santa Barbara County.
Santa Barbara County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger i sørvest i staten og grenser mot San Luis Obispo County i nord, Kern County i nordøst, Ventura County i øst og mot Stillehavet i sør og vest.
Fylket har 421 625 innbyggere (2006), og administrasjonssenteret ligger i byen Santa Barbara.


Bivoks.
Bivoks fremstilles av honningbier for bygging av bikaker. Voksen dannes i noen kjertler som finnes på undersiden av bienes bakkropp.
Bivoks har et smeltepunkt på 62-65 grader C, og mykner ved 32-35 grader C. Egenvekten er 0,96-0,98.
Det finnes to typer bivoks "cera flava ", gul bivoks og "cera alba" hvit bivoks som er bleket og renset.
Bruk.
Bivoksen har oppigjennom tiden vært ettertraktet til forskjellige formål. Friske vokskaker med honning i kan faktisk spises hele, og smaker ganske godt. Bivoks ble brukt mye før som festemiddel, og for å iumpregnere tråd til å sy lærtøy og sko.
Bivoks brukes til å støpe vokslys, som har bedre kvalitet enn stearinlys. Bivoks brukes også mye i kosmetiske og medisinske salver og kremer.
Bivoks er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E901


Santa Barbara.
Kart over California der Santa Barbara County er markert
Santa Barbara er en by i California, USA. Byen er administrasjonssenter for Santa Barbara County i California, og ligger 140 km fra Los Angeles. Selve byen Santa Barbara har 92 325 innbyggere (2000), men regner man med forstedene Goleta, Carpinteria, Montecito, Summerland, Isla vista og Hope Ranch er det totale innbyggertallet nærmere 200 000.
Byen fikk store skader under et jordskjelv i 1925, men ble senere bygd opp igjen. Mange turister kommer til byen på grunn av alle de store badestrendene.


Santa Barbara (TV-serie).
Santa Barbara var en amerikansk såpeopera i 2137 episoder som ble sendt på fjernsynskanalen NBC fra 30. juli 1984 til 15. januar 1993. Serien, som var kjent for sin humoristiske stil og spenstige replikkveksling, handlet om det hendelsesrike livet til den rike familien Capwell i byen Santa Barbara i California. I tillegg til familien Capwell omhandlet serien livet til rivalfamilien Lockridge, samt de mer dagligdagse familiene Perkins og Andrade. Serien ble vist på TVNorge fra 1990-1998, da de tok den av var det fremdeles nesten 500 usendte episoder.
I hovedrollene spilte blant andre Jed Allan, Judith Anderson, Louise Sorel, Todd McKee, Marcy Walker, Lane Davies, Nicolas Coster og Eileen Davidson.


Arven (trilogi).
Trilogien "Arven" (orig. "Inheritance") er en fantasy-trilogi om den 15-årige gutten Eragon og hans drage Safira, skrevet av amerikaneren Christopher Paolini. Historien er satt til det fiksjonære landet Alagesia, som ligner på vikingtidens Skandinavia. Begge de første bøkene, Eragon og Den eldste, har toppet New York Times' bestselgerliste.
Den unge forfatteren Christopher Paolini begynte på "Eragon" da han var 15 år. Boken var opprinnelig selvpublisert i 2002, og ble markedsført på turnéer gjort av Paolini og familien hans. Etter anbefaling fra Carl Hiaasen tok Knopf over publiseringen "Eragon" og resten av trilogien, og en ny versjon av boken ble utgitt i 2003.
__NOTOC__
Eragon.
"Eragon" er den første boka i trilogien. Den første versjonen av boka ble selvutgitt i 2002 før Knopf tok over publiseringen og trykkingen av boka i 2003.
Det finnes også en film av Eragon.
Den eldste.
"Den eldste" ble utgitt i Norge i 2005. Boka er blitt oversatt til norsk.
Brisingr.
Både på engelsk og norsk heter boken Brisingr som er ordet for ild på det urgamle språket. Boken kom på engelsk 20. september 2008. og kom på norsk 14. mai 2009
Arven.
Selv om det var meningen at det bare skulle bli tre bøker, forteller Christopher Paolini at han valgte å skrive en fjerde bok istedenfor å lage en kjempelang treer. Inheritance kom ut på engelsk 8. november 2011, og kom ut på norsk den 9. april 2012


Punjab (India).
Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, hindi: पंजाब) er en delstat i det nordvestre India. Delstaten grenser i vest mot den pakistanske regionen Punjab, i nord mot Jammu og Kashmir, i nordøst mot Himachal Pradesh, i sydøst og syd mot Haryana og i sydvest mot Rajasthan. I sydøst ligger forbundsterritoriet Chandigarh som er hovedstad både i Punjab og nabodelstaten Haryana. Andre store byer i Punjab er Ludhiana, Jalandhar, Amritsar, Patiala og Mohali. Mohali er den raskest voksende byen i nærheten av Chandigarh, og er i likhet med sistnevnte by kjent for sine gode veier og fine bystruktur. Chandigarh topper listen over høyeste HDI i India. Punjabs samlede areal er 50 362 km², og i 2000 hadde delstaten 24 289 296 innbyggere.
Sett fra et historisk perspektiv utgjør den indiske Punjab en del av den større regionen Punjab, som inkluderer noen områder i Afghanistan, de pakistanske provinsene Punjab og Nordvestlige Grenseprovinsen (NVGP) og de indiske delstatene Haryana og Himachal Pradesh. Deler av Jammu og Kashmir, Delhi og forbundsterritoriet Chandigarh hører også til denne regionen. Den indiske Punjab ble opprettet ved delingen av India i 1947, og i 1966 ble den videre tredelt i henholdsvis Haryana, Himachal Pradesh og Punjab.
Den største industrien i Punjab er jordbruk. Punjab er faktisk den største leverandøren av hvete til resten av India. Produksjon av utstyr til vitenskapelig forskning, elektriske varer, maskinverktøy, tekstiler, symaskiner, sportsvarer, stivelse, kunstgjødsel, sykler, plagg og mye annet står også for en viktig del av delstatens industri. I Punjab blir også diverse planteoljer og sukker bearbeidet til ulike formål. Turisme er også en økende virksomhet i delstaten. Punjab blir betraktet som den delstaten i India som har best infrastruktur. Dette inkluderer omfattende transportforbindelser via veier, jernbaner, flyplasser og elver gjennom hele regionen. Den laveste fattigdomsprosenten i India finner vi også i denne delstaten, og den er 6.16% (tall fra 1999-2000). I følge sultindeksen for India har Punjab minst sultproblemer i India. På grunn av disse faktorene har Punjab vunnet prisen for "Indias beste delstat", basert på statistikk utarbeidet av den indiske regjeringen.
Fra slutten av 1970-årene til 1990-årene var Punjab åstedet for en politisk, statlig og religiøs konflikt. Det hele dreide seg om at enkelte separatister ønsket å opprette en egen sikhstat med navnet Khalistan, for å unngå påstått diskriminasjon overfor sikher fra regjeringen. Det brøt ut voldelige kamper mellom sikhseparatister og regjeringsstyrker, og operasjon Blue Star er blant de mer kjente kampene. Uroen førte til massakre av flere tusen sivile sikher i hele Punjab og også i nabodelstatene. Opprøret tok gradvis slutt mot midten av 1990-årene.
Etymologi.
Navnet "Punjab" betyr "land av fem elver" eller "de fem elvers land". "Punj" betyr fem og "aab" betyr vann. Ordet er en kombinasjon av de persiske ordene panj (پنج) og āb (آب). Navnet henspeiler på elvene Beas, Jhelum, Chenab, Ravi og Sutlej. Idag er det kun Beas og Sutlej som renner gjennom den indiske Punjab.
Geografi.
Sutlej er en av de fem elvene som Punjab har fått sitt navn etter.
Det meste av Punjab er sletteland med dype lag av avsetninger som gjør området til et fruktbart jordbruksdistrikt. Punjab er gjennomskåret av en rekke elver, bl.a. Jhelum, Chenab, Ravi, Beas og Sutlej, som alle har sine kilder i fjellene i nord. I nordøst når landskapet opp i ca. 1400 moh. De tørre steppene er ved et storstilt kanalnett omdannet til et av verdens viktigste kunstvanningsområder. Punjab ligger innenfor det subtropiske beltet, og har et halvtørt til halvfuktig kontinentalt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Temperaturen varierer i alt fra -2 °C til 40 °C, men kan komme opp i 47 °C om sommeren og ned i -5 °C om vinteren. Folk som holder til i Punjab er kjent som "punjabi".
Historie.
a> Ranjit Singh, en av Punjabs største herskere med sikhbakgrunn gjennom historien.
Den indiske Punjab ble grunnlagt i 1947, da delingen av India splittet den tidligere Punjabregionen under britisk styre i to; indisk Punjab og Vest-Pakistan. I de vestlige områdene av den tidligere provinsen bodde det flest muslimer, og her ble Vest-Pakistans Punjab opprettet. Områdene i øst var dominert av sikher og ble til Indias Punjab. Men de religiøse gruppene levde side om side, og det bodde mange sikher og hinduer i vest og mange muslimer i øst. Delingen førte derfor til at mennesker tilhørende en bestemt religion måtte flykte fra sine hjem, i frykt for ikke å bli diskriminert eller forfulgt av folk med en annen religiøs bakgrunn. Ofte var det slik at muslimer støtet på sikher og hinduer, men det hendte også at sikher og hinduer havnet i konflikt innbyrdes. Det hele endte med voldelige opprør på tvers av de nye grensene. Mange små delstater som i kolonitiden hadde hatt selvstyre, som for eksempel Patiala, ble innlemmet i India. I 1950 ble to atskilte delstater grunnlagt; indisk Punjab bestod av det området av Punjab som tidligere var under britisk styre, mens områdene som hadde blitt styrt av maharajaer gikk sammen og dannet en ny delstat med navnet The Patiala and East Punjab States Union (PEPSU, Unionen mellom Patiala og delstatene i Øst-Punjab). I PEPSU ble de selvstyrende byene Patiala, Nabha, Jind, Kapurthala, Malerkotla, Faridkot og Kalsia tatt med. Himachal Pradesh ble til som et forbundsterritorium fra enkelte selvstyrende områder og Kangra-distriktet. PEPSU ble slått sammen med delstaten Punjab i 1956, og flere distrikter i nordområdene av Punjab (det vil si i Himalayatraktene) ble lagt til Himachal Pradesh.
Hovedstaden i den udelte Punjabregionen, Lahore, havnet i Vest-Pakistan etter delingen. Av den grunn måtte det bygges en ny hovedstad for den indiske delstaten Punjab. Dette ble gjort i Chandigarh. Den 1. November 1966 ble det meste av den hindudominerte delen av Punjab i sør til en ny delstat, Haryana. Chandigarh lå på grensen mellom de to delstatene, og ble grunnlagt som et forbundsterritorie. Byen er i dag hovedstad både for Punjab og Haryana. I 1986 var det ønske om at Chandigarh skulle overføres til Punjab, men overføringen har blitt forsinket på grunn av en avtale som går ut på at de hinditalende områdene av Abohar og Fazilka (som akkurat nå er en del av distriktet Firozpur i Punjab), til gjengjeld bør innlemmes i Haryana.
I 1970-årene sørget den grønne revolusjonen for bedre økonomisk velstand for sikhsamfunnet i Punjab, hovedsakelig på grunn av datidens leder for sikhfellesskapet, Pratap Singh Kairon. Imidlertid begynte en økende polarisering mellom Indian National Congress (INC), som ledet den indiske regjeringen, og sikhenes hovedparti Shiromani Akali Dal utover på 1970-tallet. Fiendtligheten og bitterheten overfor den indiske regjeringen oppstod blant sikher, som så på situasjonen som økende fremmedgjøring, sentralisering og diskriminering overfor Punjab. Shiromani Akali Dal så seg enstemmig nødt til å vedta Anandpur Sahib-resolusjonen, som innrømmet maksimum autonomi for Punjab og andre delstater og som begrenset statens (det sentrale organets eller sentralregjeringens) makt.
Uenigheten mellom partene utviklet seg til noe større etter avvisningen av Anandpur Sahib-resolusjonen. En liten del av sikhbefolkningen krevde en uavhengig stat med navnet Khalistan. En gruppe militanter gikk til angrep på statlige tjenestemenn og personer som var imot deres krav, i enkelte tilfeller var det også sikher. Jarnail Singh Bhindranwale og hans tilhengere søkte tilflukt inne i Akal Takht. I frykt for et angrep på Harmandir Sahib befestet Bhindranwale med hjelp fra Shabeg Singh hele det gylne tempelet. Den indiske hæren gikk i juni 1984 til angrep på det gylne tempelet for å få fjernet de væpnede militantene. Dette angrepet, kjent som operasjon Blue Star, var imidlertid dårlig planlagt og koordinert, og følgelig ble de militære og sivile tapene store.
Som en følge av dette angrepet forverret situasjonen i Punjab seg ytterligere til et anarki med stor framgang for radikaliserte militærbevegelser. Etter flere år med uro og vold i Punjab hadde Khalistan-sympatisørerne i løpet av de første årene på 1990-tallet mistet mye av den støtten de hadde fått i etterkant av angrepet på det gylne tempelet i Amritsar. Den svake, væpnede motstanden mot Indias regjering som fortsatt var å finne i Punjab, ble fort skjøvet til side og ned i undergrunnen. I de følgende årene var det bekymring for påståtte brudd på menneskerettigheter gjort mot radikale sikher fra regjeringens side, og mange menneskerettighetsorganisasjoner var forbudt i Punjab i denne perioden.
Den tidligere lederen for det indiske partiet BJP forklarte at kongresspartiets regjeringer hadde vært involvert i å skape terror i Punjab. Den nåværende lederen for BJP, Lal Krishna Advani, sa nylig at det var partiet hans som tvang sikhekstremistene til å stå imot regjeringen. Politikken for å hjelpe kongresspartiet ved å skape militanter førte til at tusenvis av uskyldige mennesker døde. To merkverdige angrep i Punjab fant sted i 1987 og 1991, begge involverte militanter.
De store urolighetene fikk stor innflytelse på Punjabs økonomi i 1980-årene og i starten av 1990-årene. I nyere tid har det imidlertid blitt gjort forsøk av sentralregjeringen i Punjab på å svekke ergrelse og sterke meninger knyttet til saken hos punjabi-folket. Økonomien til Punjab er nå på bedringens vei, men fortsatt preger korrupsjon og vold den politiske situasjonen i delstaten.
Demografi.
Sikhisme er den mest utbredte religionen i Punjab, og rundt 60 % av befolkningen praktiserer denne religionen. Faktisk er Punjab den eneste delstaten i India hvor sikhene er i flertall. På en annen side praktiserer 37 % av befolkningen hinduisme, men det bor også tilhengere av andre trossamfunn som islam, buddhisme, kristendom og jainisme i Punjab.
Sri Harmandir Sahib Ji, som er den helligste av sikhenes helligdommer, ligger i den hellige byen Amritsar. Sri Akal Takht Sahib ligger i det samme komplekset som det gylne tempel, og er et av sikhenes fem hovedseter (fem Takht). Tre av disse hovedsetene ligger i Punjab. Anandpur Sahib er stedet der Sri Guru Gobind Singh Ji grunnla Khalsa på Vaisakhi. Ved større helligdager i sikhenes kalender (som for eksempel Vaisakhi, Hola Mohalla, Gurpurb eller Diwali), samler store mengder sikher seg og marsjerer praktisk talt gjennom Punjabs alle byer og landsbyer. Faktisk er sikhisme så vanlig at det minst finnes en gurudwara i hver eneste by og landsby.
Kristne utgjør omtrent 0,3 % av Firozpurs befolkning, mens muslimene utgjør nærmere 1,3 % av befolkningen i Malerkotla og Qadian.
Når det gjelder de tre regionene som den indiske Punjab ofte blir delt inn i, er det store forskjeller i innbyggertall. Doaba har en befolkning på 5,2 millioner mennesker, mens i Malwa bor det 7,8 millioner mennesker. Med et innbyggertall på 11,3 millioner mennesker, er Majha den mest folkerike regionen i Punjab.
Delstatens offisielle og mest brukte språk er punjabi, som forøvrig skrives i skriptet gurmukhi. Et annet språk som også blir mye brukt i Punjab og i resten av India, er hindi.
Utdanning.
I Punjab finnes det 16 offentlige institutter for høyere utdanning (listet nedenfor). Alle store fagområder innen kunst, humaniora, vitenskap, ingeniørvitenskap, jus, medisin, veterinærvitenskap og næringsvirksomhet tilbys ved disse instituttene. Universitet for jordbruk (Punjab Agricultural University) er en av verdens ledende universiteter innen jordbruk. Den var medvirkende og spilte en viktig rolle under den grønne revolusjonen som fant sted i Punjab i 1960- og 1970-årene.
Byer.
De største byene i Punjab er Ludhiana, Jalandhar, Amritsar, Kapurthala, Ferozepur, Patiala, Barnala, Bathinda, Hoshiarpur, Pathankot, Batala, Moga, Abohar, Chandigarh og Mohali (tilfeldig rekkefølge).
Næringsliv.
Punjab karakteriseres av et intensivt jordbruk som sysselsetter 75 % av innbyggerne. Størstedelen av jordbruksarealet er gjenstand for kunstig vanning. Viktigste produkter er hvete, ris, mais, oljefrø, hirse, bomull, spirer, sukkerbeter og poteter m.m. Stort husdyrhold.
Viktige industribransjer er tekstilindustrien (særlig trikotasje), og produksjon av symaskiner, sportsutstyr, sykler, traktorer, maskiner og verktøy, elektroniske apparater, kjemikalier og legemidler samt telekommunikasjonsutstyr.


Rolândia.
Rolândia er en kommune i delstaten Paraná i sørregionen av Brasil.
Stedet ble grunnlagt av Erich Koch-Weser og andre flyktninger fra nasjonalsosialismen, deriblant mange jøder, og utgjorde en betydelig tyskspråklig koloni i Syd-Amerika. Etter nasjonalsosialismens undergang kom også mange nasjonalsosialister dit. Disse begivenhetene ble beskrevet i dokumentarfilmen «Flukten til jungelen» av Michael Juncker i 1999.
Rolândia er oppkalt etter den såkalte "Bremer Roland", en verdensberømt statue i Koch-Wesers hjemby Bremen. Årlig feires det Oktoberfest i byen.
Nacional Atlético Clube Rolândia er representert i fotballigaen i Paraná.


Yuba County.
Yuba County er et fylke i den amerikanske delstaten California, det ble opprettet i år 1850. Det grenser mot Placer County i sør, Sutter County i vest, Butte County i nord, Plumas County i nordøst, Sierra County i nordøst og mot Nevada County i øst.
I 2000 hadde fylket 60 219 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marysville. Største by i fylket er Yuba City med ca 55 000 innbyggere. Yuba Countyts totale areal er 1 667 km² hvorav 34 km² er vann.


Yolo County.
Yola County er et fylke i den amerikanske delstaten California, det ble opprettet i 1850. I 2000 hadde fylket 168 660 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodland. Yola Countys totale areal er 2 624 km² hvorav 25 km² er vann.


Chito-ryu.
Chito-ryu (千唐流) er en stilart innen karate. Navnet avslører stilartens kinesiske røtter: «Chi» betyr tusen – en henspilling på at stilarten baserer seg på tusen års tradisjon, mens «To» er navnet på en kinesisk tidsepoke.
I hjemlandet Japan er Chito-ryu en av de mellomstore stilartene med sine anslagsvis 100 dojoer. Stilarten ble skapt og grunnlagt av Tsuyoshi Chitose rett etter Andre verdenskrig. Dens internasjonale utbredelse skjøt fart på 1950-tallet. Idag er Chito-ryu å finne i 20 land verden over.
Chito-ryu ble i 1992 innført i Norge. Stilarten blir per dags dato representert av tre klubber i Norge. Disse befinner seg i Bergen, Bodø og Stavanger.


Ventura County.
Ventura County er et fylke i sørlige delen av den amerikanske delstaten California, det ble opprettet i år 1873. Det grenser mot Santa Barbara County i vest, Kern County i nord, Los Angeles County i øst og mot Stillehavet i sør.
I 2000 hadde fylket 753 197 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ventura (som tidligere het San Buenaventura). Ventura Countyts totale areal er 5 719 km² hvorav 940 km² er vann.


5. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Etappen går fra Beauvais cirka 90 km fra Paris til Caen (en av de mest sentrale byene i invasjonen i Normandie). Etappen er relativt flat, men plaget av mye sidevind.
Samuel Dumoulin og Björn Schröder gikk i brudd tidlig i etappen og dominerte derfor sprintene og klatreetappene sterkt, men de ble tatt igjen noen få kilometer før mål slik at det igjen ble en massespurt. Flere ryttere var involvert i en velt noen kilometer før mål, inkludert Hushovds hjelperytter Julian Dean som også falt like før mål på den fjerde etappen. Óscar Freire vant etappen med god hjelp fra sine hjelperyttere i Rabobank og tok sin andre etappeseier på tre deltakelser i Tour de France. Thor Hushovd havnet på syvende plass, bak begge sine argeste konkurrenter til den grønne trøyen.
Resultater.
05


Tulare County.
Tulare County er et fylke i sentrale delen av den amerikanske delstaten California, det ble opprettet i år 1850. I 2000 hadde fylket 368 021 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Visalia. Tulare Countys totale areal er 12 533 km² hvorav 39 km² er vann.
Bakterien Francisella tularensis som forårsaker harepest (Tularemi) ble for første gang påvist i prøver fra ekhorn fanget i kommunen i 1911.


Buddy Guy.
Buddy Guy (født George Guy, 30. juli 1936, i Lettsworth, Louisiana) er en amerikansk blues- og rockegitarist og sanger. Han er kjent som en inspirasjonskilde for Jimi Hendrix og andre blues- og rockeartister fra 1960-tallet. Guy er en viktig eksponent for Chicago-bluesen som ble gjort kjent av Muddy Waters og Howlin' Wolf.
I 1985 ble Guy valgt inn i Blues Hall of Fame.


Den cubanske uavhengighetskrigen.
a> angriper en spansk befestningDen cubanske uavhengighetskrigen pågikk mellom cubanske opprørere og Spania i perioden 1868–1898. Sett under ett består uavhengighetskrigen av tre separate kriger.
__TOC__
Bakgrunn.
Cubanernes ønske om uavhengighet begynte over hundre år før uavhengighetskrigen brøt ut i februar i 1868. Da England – som et ledd i krigen med Spania – okkuperte provinsen Havanna i juni 1762, opplevde cubanske plantasjeeiere at de kunne selge sine varer på et åpent marked. Under det spanske kolonistyret hadde de bare kunnet selge varene til spanske myndigheter som selv bestemte prisen. De spanske myndighetene solgte deretter varene på det åpne marked og tok selv fortjenesten fra salget.
Under Englands okkupasjon kunne plantasjeeierne velge mellom ulike kunder og selge der de fikk best pris. Da England byttet Havanna mot Florida i 1763 falt imidlertid denne muligheten bort, ettersom Spania gjeninnførte det gamle handelsregimet. Mye tyder på at dette var den første og største gnisten som tente cubanernes ønske om uavhengighet.
I 1825 hadde de fleste spanske kolonier i Syd- og Mellom-Amerika oppnådd uavhengighet og blitt selvstendige republikker. Kun Cuba og Puerto Rico gjenstod. Dette medførte at Mexico med president Guadalupe Victoria og Colombia med president Simon Bolivar, drøftet en felles militær aksjon for å frigjøre Cuba og Puerto Rico fra Spanias styre.
USA og England tok skarp avstand fra denne planen, og truet med at de ikke ville forholde seg passiv til en militær aksjon. Frykten var at selvstendighet for Cuba ville føre til opphevelse av slaveriet på Cuba, at dette kunne bre seg til sørstatene i USA, føre til slaveopprør og svekke USAs økonomi. Ikke minst fordi Cuba var en stor importør av slaver fra sørstatene. Konfrontert med trusselen om å komme i krig med USA og England, ga Bolivar og Victoria opp planen om å bistå de cubanske uavhengighetsforkjemperne.
I 1865 vinner nordstatene den amerikanske borgerkrig. Dermed blir slaveriet forbudt i sørstatene og dermed opphører også eksporten av slaver til Cuba. Slaveriet blir imidlertid videreført på Cuba og til erstatning for kjøp av afrikanske slaver fra sørstatene, importerer cubanske landeiere kinesiske arbeidere og meksikanske indianere. Om de ikke akkurat får status som slaver, fungerer de iallfall som en særdeles billig arbeidskraft.
Tiårskrigen.
Den første krigen, gjerne omtalt som «Tiårskrigen» ("La Guerra de los Diez Años"), pågikk i perioden 1868–1878. Krigen kom som følge av et opprør, iverksatt av godseieren Carlos Manuel de Céspedes d.e. i 1868, da Céspedes friga sine slaver og erklærte krig mot den spanske kolonimakten. Dermed var frigjøringsarmeen Los Mambies et faktum. Den 10. april 1869 samles den første riksforsamlingen for Republikken Cuba og velger Carlos Manuel de Céspedes d.e. til cubansk president. Republikken og dens første president blir anerkjent av samtlige andre republikker i Latin-Amerika. USA nekter imidlertid å gjøre det samme.
I løpet av Tiårskrigen får cubanerne kontroll over hele Øst-Cuba, dvs. provinsene Oriente og Camagüey, men spanjolene klarte å slå splid mellom opprørerne og overvant dem på den måten. Et annet viktig forhold som svekket opprøret, var at USA nektet å anerkjenne opprøret som legitimt, og at opprørerne dermed ikke legitimt kunne kjøpe våpen i USA. Det meste av våpen kom likevel fra eksilcubanere i USA og amerikanske smuglerne tjente gode penger på denne aktiviteten.
I september 1872 foreslår Colombias utenriksminister, Gil Colunje, at alle Latinamerikanske republikker og USA skal gå sammen for å arbeid for cubansk selvstendighet og forbud mot slaveri på Cuba. Samtlige Latinamerikanske republikker støtter forslaget, men USA ved president Ulysses Grant forkaster forslaget.
Etter at cubanerne var blitt slått av de spanske troppene i 1878 inngås fredsavtalen av Zanjón (Pacto del Zanjón) der Spania går med på å lette noe på handelsrestriksjonene og forbedre det koloniale styresettet på Cuba.
Den lille krig.
Den andre frigjøringskrigen går under navnet «Den lille krig» ("La Guerra Chiquita") og pågikk fra 1879 til 1880. Denne krigen ble i første rekke iscenesatt av den cubanske generalen Antonio Maceo og Calixto Garcia som hadde kjempet mot Spania i Tiårskrigen, og som etter nederlaget i 1878 dro i landflyktighet til USA.
Som følge av voksende fiendtlig opinion i USA mot det spanske styret på Cuba, innfører USA i 1884 høyere tollsatser på sukker. Den økonomiske tilbakegangen som dette fører til, bidrar til å øke motsetningene mellom cubanerne og det spanske kolonistyret. Noen opprør kom derfor også i 1884 og 1885, men ble så raskt slått ned at de vanskelig kan regnes som kriger. Opprøret i 1885 ble imidlertid innledningen til den andre frigjøringskrigen.
Den andre frigjøringskrig.
Den neste krigen startet i februar 1895 med to større opprør i provinsene Oriente, Matanzas og Santa Clara. Dette gjorde at Antonio Maceo, Calixto Garcia, Máximo Gomez og José Martí vendte tilbake til Cuba fra landflyktighet i New York, og sluttet seg til opprøret i Oriente. José Martí falt i kamp like etter, men Garcia, Gómez og Maceo kjempet videre med den erfarne Máximo Gomez som øverste militære leder. Sammen overvant de blant annet troppene til den spanske guvernøren Arsenio Martínez Campos som hadde stått fram som den store vinneren av Tiårskrigen.
Kavaleritroppene til los Mambies invaderte samtlige provinser på Cuba og kjempet med stor kløkt mot de spanske troppene som ble ledet av general Valeriano Weyler. I tillegg ødela los Mambies sukkeravlinger for også å tvinge spanjolene økonomisk i kne. Samme taktikk skulle over 60 år senere – i 1957 og 1958 – bli tatt i bruk av geriljasoldatene i Fidel Castros 26. juli-bevegelse.
Til forskjell fra Tiårskrigen med blant annet opprørspresidenten Carlos Manuel de Céspedes d.e. i ledelsen, hadde de cubanske opprørerne denne gangen en "sivil" regjering ledet av president Salvador Cisneros Betancourt, etablert på initiativ av Antonio Maceo i mars 1895. Det viste seg imidlertid at den sivile regjeringen og den øverste militære sjefen Máximo Gómez ofte hadde ulikt syn på så vel politiske som militære disposisjoner. I 1896 spisset det seg til mellom Betancourt og Gómez, og Antonio Maceo ble anmodet om å mekle i striden. Med Maceos autoritet og popularitet, ville nok striden mellom Gómez og Betancourt kunne bilegges. En annen versjon er at Betancourt hadde beordret Gómez å redusere Maceos myndighet i hæren fordi Maceo ikke fulgte ordrer fra Betancourt, men kun fra Gómez. Gómez på sin side hadde nektet å degradere Maceo, men tilkalte Maceo for at de kunne drøfte situasjonen som hadde oppstått.
Uansett hvilken versjon som er riktig, brøt Antonio Maceo opp fra leieren i Pinar del Rio og dro med en mindre styrke for å møte Gómez i naboprovinsen Havanna. Den 7. desember 1896 ble Maceos lille styrke på 17 personer omringet av spanske tropper. Maceo ble truffet av to skudd og døde av skadene. Máximo Gómez slo imidlertid tilbake mot spanjolene og erobret flere befestede spanske stillinger.
Etter hvert viste det seg at cubanernes største sårbarhet, var mangelen på sikre forsyninger av våpen og ammunisjon fra cubanere i landflyktighet i USA. Under så vel Tiårskrigen som Den andre uavhengighetskrigen kom mange såkalte filibuster-leveranser fra cubanere og andre sympatisører i USA. Mange våpenforsendelser ble imidlertid stoppet av amerikanske myndigheter.
USA griper inn.
Den lunkne holdningen fra amerikanske myndigheter, fikk en stopp 15. februar 1898 da en eksplosjon inntraff ombord på det amerikanske panserskipet USS «Maine» som lå ved kai i Havanna. I alt 266 amerikanske gaster mistet livet, men ikke en eneste offiserer siden samtlige offiserer inklusive kapteinen hadde forlatt skipet i forkant av eksplosjonen. Den amerikanske aviskongen William Randolph Hearst skrev til sin reporter i Havanna. «Bli på stedet. Skaff meg nyhetene, så skal jeg skaffe krigen» (Aschehoug 1986).
Amerikanske myndigheter la til slutt skylden for eksplosjonen på pro-spanske frivillige i Havanna og dermed brøt den spansk-amerikanske krig ut. Den 11. august 1898 overga Spania seg og 1. oktober ble fredsforhandlingene innledet i Paris. USA tillot imidlertid ikke representanter fra de cubanske frigjøringstroppene (Los Mambies) å delta i avtaleforhandlingene. Den 10. desember 1898 ble fredsavtalen – Paris-avtalen – undertegnet, og samtidig proklamerte USA Cuba som amerikansk protektorat.
USA styrte dermed landet gjennom egne amerikanske guvernører fram til 1902 da Cuba fikk sin formelle uavhengighet i tråd med Teller-tillegget som hadde vært en del av USAs krigserklæring mot Spania (se Paris-avtalen). Gjennom «Platt-tillegget» (se Paris-avtalen) som ble inkludert i Cubas første grunnlov av 1901 og som USA stod bak, går det imidlertid fram at USA – formelt fram til 1933 – har rett til å gripe inn i Cubas indre anliggender. Herunder også å invadere Cuba, hvis USA fant at utviklingen der truet amerikanske politiske eller økonomiske interesser. USA fulgte i praksis opp dette ved å invadere Cuba en rekke ganger. Siste gang ved den mislykkede invasjonen i Grisebukta i 1961.


6. etappe i Tour de France 2006.
Info.
En relativt rolig etappe med bare en kategorisert klatring og tre sprintetapper. På forhånd var det ventet at mange deltakere ville ta det med ro for å ha gode muligheter på neste dags tempoetappe.
Giuseppe Guerini, David Lopez Garcia, Vincente Garcia Acosta og Stéphane Augé gikk i brudd etter 9 km. De fkk snart følge av tourens eneste svenske, Magnus Bäckstedt. De var i brudd helt til slutten av klatringen hvor hovedfeltet med Bouygues Télécom-laget i spissen, for å hindre at Jérôme Pineau mistet for mange poeng i klatrekonkuransen. De ble tatt igjen like før toppen, men Pineau fikk 2 poeng med en tredjeplass bak Giuseppe Guerini og David López García.
Etter ca. 130 km kom det ett nytt brudd, denne gangen med andremann i ungdomstrøyen Benoit Vaugrenard, Stephane Auge, Christian Knees og Florent Brard. Litt senere dannet Hushovd og 16 andre ryttere et nytt brudd som prøvde å innhente lederne, men de ble snart kjørt inn igjen. Trioen beholdt ledelsen og vant dermed alle spurtpoengene i dagens andre sprint, 4 minutter og 10 sekunder foran hovedfeltet. I massespurten ble Robbie McEwen igjen den sterkeste og vant dermed sin tredje etappe i årets tour.
Resultater.
06


Tehama County.
Tehama County er et fylke i den nordlige delen av den amerikanske delstaten California, det ble opprettet i år 1856.
I 2000 hadde fylket 56 039 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Red Bluff. Tehama Countyts totale areal er 7 672 km² hvorav 29 km² er vann.


Paper Mario.
"Paper Mario" er et videospill utgitt av Nintendo til Nintendo 64. I spillet er Mario og alle andre figurer og objekter tynne som papir. I 2004 ble oppfølgeren ' utgitt til Nintendo GameCube, og enda en oppfølger, "Super Paper Mario", kom ut i 2007 til Wii.


Mauritius' flagg.
Mauritius' flagg har 4 horisontale striper. Rødt står for kampen for frihet og uavhengighet, blått for det Indiske hav, gult for uavhengighetens lys og grønt for jordbruk og landet som er grønt året rundt. Flagget ble innført i forbindelse med selvstendigheten 12. mars 1968. Det ble designet av det britiske heroldskollegiet i London, der det er registrert i rullene under datoen 9. januar 1968. Flagget er i størrelsesforholdet 2:3.
Den norske antropologen Thomas Hylland Eriksen formidler en utbredt folkelig tolkning av fargene som avviker fra den offisielle symbolikken. I denne folkelige fortolkningen står rødt for Mauritius' hinduistiske befolkning og Arbeiderpartiet (Mauritius Labour Party) som domineres av dem, blått står for befolkningen i allmennhet og det Sosialdemokratiske partiet (Mauritian Social Democratic Party, PMSD), gult står for landets kinesiskættede befolkning og grønt står for landets muslimer.
Statsflagg og handelsflagg.
Mauritius fører statsflagg og handelsflagg etter britisk mønster. Det vil si at statsflagget, flagget som føres av statens skip, er en blue ensign med landets riksvåpen i flaggets frie ende. Flaggduken i handelsflagget er rødt, derav betegnelsen red ensign, og har også våpenet i flaggets frie ende. Både statsflagget og handelsflagget er i størrelsesforholdet 1:2.
Orlogsflagg.
Orlogsflagget for Mauritius er helt forskjellig fra nasjonalflagget. Mens nasjonalflagget er vannrett delt i rødt, blått, gult og grønt, har orlogsflagget loddrette felter i rødt, hvitt og blått, samt et ankermerke i midten. Flagget er i forholdet 1:2. Det ble innført i april 1974. Flagget benyttes av kystvaktskip og fartøyer tilhørende politiets maritime styrker.
Presidentflagg.
Republikken Mauritius' president fører eget flagg basert på nasjonalflagget, men med en hvit skive over de to midterste stripene der riksvåpenet er satt inn sammen med en krans og initialene RM.
Inntil 1992 var Mauritius et monarki med Storbritannias dronning som statsoverhode. Som Mauritius' dronning førte Elizabeth II et kongeflagg etter samme modell som øvrige land i Commonwealth der hun også er statsoverhode, det vil si landets riksvåpen med dronningens monogram i midten. Dette flagget ble første gang benyttet i 1988.


Eragon.
"Eragon" er en roman skrevet av Christopher Paolini, og er den første boka i serien "Arven". Boka var opprinnelig selvpublisert av Paolinis familie, men trykkingen og publiseringen av boka ble senere tatt over av Knopf, som førte til at boka ble en suksess og toppet New York Times' bestselgerliste. "Eragon"s oppfølger er "Den eldste". Den tredje boken i serien, "Brisingr", ble lansert i USA 20. september 2008. Den fjerde boken, ble publisert 8. november 2011.
Handlingsreferat.
"Eragon" begynner med en 15 år gammel gutt, Eragon, som finner en mystisk blå stein i Ryggen, en fjellkjede nært landsbyen han bor ved, Karvahall. Historien finner sted i et land kalt Alagesia, som blir styrt av den onde og gale kongen Galbatorix, som en gang var en av Drageridderne før dragen hans ble drept og han ble gal etter at drageridderne nektet å gi han en ny drage. Han fikk stjålet en ung drage, Shruikan, og med den tok Galbatorix makten over Alagesia.
Etter at Eragon ikke klarer å selge steinen sin, blir Eragon en natt vitne til at en drage klekker fra «steinen». Drager er en art som man trodde var utdødd, med unntak av Galbatorix' drage, Shruikan. Han oppdrar dragen i hemmelighet, helt til to figurer, Ra'zaker kommer til Karvahall og ser etter hans mystiske blå stein. Eragon og Safira, som han kaller dragen, klarer å rømme fra Ra'zakene og gjemme seg i skogen i Ryggen, men Eragons onkel Garmann er ikke like heldig. Ra'zakene dreper onkelen og ødelegger huset. Eragon vil hevne seg, og ved hjelp av landsbyens mystiske historieforteller Brom, som vet mye om Drageridderne, sverdkamp og magi, lærer Eragon Drageriddernes kunster, som hadde nesten gått tapt da Galbatorix hadde kommet til makten og drept alle ridderne, mens de forfølger Ra'zakene.
Etter mye leting i byen Tirm, kommer Brom og Eragon fram til at Ra'zakene antakeligvis holder til i byen Dras-Leona. Men når de kommer til byen, er det ikke hevn Eragon finner. I stedet blir Eragon, Safira og Brom lurt inn i Ra'zakenes felle. De blir reddet av en mystisk fremmed, Murtagh. Dessverre har Brom blitt alvorlig såret, og han dør. Men i det han dør, forteller han fortiden sin til Eragon. Eragon får vite at Brom også var en av Drageridderne som mistet dragen sin. Det nye følget, Eragon, Safira og Murtagh, reiser så for å finne Varden, en motstandsgruppe som Brom nevnte på reisen. Mens de er på leting, har Eragon mange drømmer om en alv i sterk smerte, fanget i et fengsel. Eragon blir selv fanget og holdt i det samme fengselet, men med hjelp fra Murtagh, klarer de å redde alven og rømme fra fengselet. Dette skjer allikevel ikke uten komplikasjoner – de møter en skugge. Faktum at en skugge kan fritt få være i Alagesia får Eragon til å forstå at Galbatorix, som er kongen av Alagesia, har alliert seg med noen av de fæleste skapningene i Alagesia.
Den nye Drageridderen møter mange farer på hans vei til Varden, blant annet en hær av elite-urgalene Khul i hælene på dem. Når de kommer seg inn i Vardens festning, gjemt dypt i Beorfjellene, får Eragon høre om pakten mellom dvergene, alvene og Varden, og hvordan Safiras egg ble teleportert til Ryggen. Varden blir et sted hvor de får hvile en kort stund, før en hær av urgaler angrep festningen. En melding fra kongen Galbatorix bekreftet at kongen var selv involvert i angrepet. I kampene som følger, kommer en tilsynelatende uendelig hær av urgaler mot hovedstaden, Tronsheim, før Eragon dreper skuggen Durza. Urgalene ser da ut til å bli befridd fra en trolldom, og gikk til angrep på hverandre. Dette ga Varden muligheten til å drive ut urgalene. Når boken slutter, får man vite at Eragon snart vil bli sendt til alvene for å lære alle av Drageriddernes kunster i fortsettelsen, Den eldste.
Rollefigurer.
Rollefigurene er listet i den samme rekkefølgen som de blir nevnt i boka (etter prologen).


Central (Botswana).
Central er det største distriktet i Botswana i areal. Det tilsvarer det tradisjonelle hjemlandet til bamangwato-folket. Noen av de politiske lederne kommer fra distriktet, blant andre tidligere president Seretse Khama, dagens president Festus Mogae og dagens visepresident generalløytnant Seretse Khama Ian Khama.
De største befolkningssentrene inkluderer to av Afrikas største tradisjonelle landsbyer, Palapye og Serowe. Distriktet inneholder også bielver av Limpopoelven, og disse har en tendens til raskt å flomme over når plutselige regnstormer trekker østover inn i Limpopo.


Ole Christian Eidhammer.
Ole Christian Eidhammer (født 15. april 1965 i Molde) er en tidligere norsk skihopper. Han tok to internasjonale mesterskapsmedaljer i sin karriere: sølv i lagkonkurransen under VM 1987 i Oberstdorf, og bronse i samme øvelse under OL 1988 i Calgary. Hans beste plassering i verdenscupen er en tredjeplass fra Holmenkollrennet 1984, bak tsjekkerne Vladimír Podzimek og Pavel Ploc. Han deltok også i vinter-OL i 1984 i Sarajevo med 18. plass i storbakkerennet.


Tidens Tegn (avis).
"Tidens Tegn" var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941. Avisa ble grunnlagt av Ola Thommessen (1851–1942) som var redaktør fram til 1917, da han ble etterfulgt av sin sønn, Rolf Thommessen. Redaktør 1938–1939 var J. Schanche Jonassen, mens det fra 1940 til 1941 var Ranik Halle.
Eierskap og utbredelse.
Tidens Tegn var opprinnelig talerør for Frisinnede Venstre (Frisinnede Folkeparti fra 1932), men ble etter hvert partiuavhengig og kom mot slutten av 1930-åra til å stå den konservative propagandaorganisasjonen Fedrelandslaget nær. Avisa kjøpte den gamle Venstre-avisa "Verdens Gang" i 1923 og opptok "Ørebladet" i 1924. En egen aftenutgave, "Oslo Aftenavis", ble utgitt 1924–1932. I flere år utgav "Tidens Tegn" lørdagstillegget "Film og radio".
"Tidens Tegn" fikk snart et betydelig opplag og ble landets nest største avis og et ledende kulturorgan, med flere kjente medarbeidere, blant andre Nils Kjær, Sven Elvestad, Chr. Krohg, Carl Nærup, Ronald Fangen og Sigurd Bødtker. Avisa fikk et dårlig rykte før og etter utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Schanche Jonassen ville blant annet avsette kong Haakon under riksrådsforhandlingene i 1940. "Tidens Tegn" gikk inn i april 1941.
Forløper for VG.
Etter at "Tidens Tegn" ble nedlagt, drøftet motstandsbevegelsen om avisa eventuelt skulle gjenoppstå etter frigjøringa. Diskusjonene, der blant andre forfatteren Ronald Fangen stod sentralt, førte til at to prosjekter ble forberedt: Et kristent dagblad med basis i okkupasjonstidas kirkebølge ("Vårt Land") og et radikalt hjemmefrontsorgan som kunne bære ideen videre fra krigssamarbeidet i «Kretsen» og andre ledergrupper ("Verdens Gang"). "Tidens Tegn"s eiendom, lokaler og rettigheter ble derfor overtatt av det nystartede "VG" i 1945.


Ghanzi (distrikt).
Ghanzi (noen ganger Ghantsi) er et distrikt vest i Botswana på grensen til Namibia. Distriktet strekker seg østover inn i store deler av sentrale området av landet. Distriktets administrative senter er byen Ghanzi. Nesten hele den østlige delen av Ghanzi består av "Central Kalahari Game Reserve".


Tidens tegn (tidsskrift).
"Tidens tegn" var et tidsskrift som ble utgitt av partiet Høyre i perioden 1993–2000. Tidsskriftet avløste ukeavisen "Høyres Avis", som gikk inn i 1992. Redaktører var Kristin Clemet (1993–1998) og Henrik Syse (1998–2000). "Muligheter" avløste tidsskriftet.
Navnet "Tidens tegn" er hentet fra avisen "Tidens Tegn", som ble utgitt 1910–1941 og som opprinnelig var avis for Frisinnede Venstre, et parti som siden gikk opp i Høyre.


Kgalagadi.
Kgalagadi er et distrikt sørvest i Botswana på grensen til Sør-Afrika. Det administrative senteret er Tshabong. Kgalagadi dekker et stort område av Kalahariørkenen. Mer en en tredjedel består av "Kgalagdi Transfrontier Park" som strekker seg inn i Sør-Afrika.


Kgatleng.
Kgatleng er et distrikt i Botswana som sammenfaller med hjemlandet til bakgatla-folket. Dets hovedstad er Mochudi.


Sylvester Stallone.
Sylvester Gardenzio Stallone (født 6. juli 1946 i New York City) er en italiensk-amerikansk skuespiller, regissør og manusforfatter.
Han har hatt stor suksess i roller som actionhelt, spesielt i filmserier som "Rambo" og "Rocky".
Han ble i 1977 nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle og for beste manus for filmen Rocky.
I 1983 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Stallone ble født i West Islip, Long Island, New York. Han vokste derimot opp i nordvest-Philadelphia, hvor han gikk på Lincoln High School.
Sønnen hans Sage Stallone, ble funnet død etter en overdose i hans Studio City hjem den 13. juli, 2012.


Kweneng.
Kweneng er et distrikt i Botswana og er det historiske hjemlandet til bakwena-folket, den første gruppen i Botswana som ble konvertert til kristendommen av den kjente misjonæren David Livingstone. Forskjellige landemerker, inkludert Livingstones hule, forteller om denne historien. Setet til distriktets styresmakt er Molepolole, Botswanas mest befolkede landsby. Det er bare de to byene Gaborone og Francistown som har flere innbyggere.


North-East (Botswana).
North-East er et distrikt i Botswana.


North-West (Botswana).
North-West er et distrikt i Botswana. Det ble opprettet i 2001 ved å slå sammen distriktene Chobe og Ngamiland.


South-East (Botswana).
South-East er et distrikt i Botswana.


Southern (Botswana).
Southern er et distrikt i Botswana.


Stockholms blodbad.
a>. Her et utsnitt som viser to scener fra hendelsene.Til venstre ser man bøddelen løfte øksen for å halshugge Vincens Henningsson, den ene av de to biskopene. Kroppen som ligger i forgrunnen tilhører biskop Mattias Gregersson; han har allerede blitt henrettet og i scenens nedre høyre hjørne kan man skimte det mitraprydete hodet.Scenen til høyre framstiller ekshumeringen av Sten Sture den yngres lik samt knekter som fjerner kroppen samt de halshuggedes kropper for å brenne dem på kjetterbål på Södermalm. Gustav Vasas blodbadsplansje har et klart politisk og propagandistiskt formål. Han ville skildre den danske Christian II som en skånselløs tyrann.Stockholms blodbad kalles de henrettelser som skjedde i tidsrommet 7.-10. november 1520 etter Christian IIs kroning i Stockholm. Blant de til sammen 94 personene som ble henrettet inngikk en stor del av Sveriges høyadel.
Det er ikke helt klart i hvilken grad at kong Christian II bar ansvaret alene for henrettelsene.
Bakgrunn.
Sverige inngikk fra 1389 i Kalmarunionen som omfattet hele Norden. I Sverige hadde unionen både sine tilhengere og motstandere. Motstanderne fikk et overtak i løpet av 1400-tallet. Under Stureslektens ledelse brøt Sverige "de facto" gradvis ut av Kalmarunionen. Unionstilhengernes fremste leder i Sverige på begynnelsen av 1500-tallet var erkebiskopen av Uppsala, Gustav Trolle, og dessuten hans far Erik Arvidsson Trolle.
Som nyutnevnt erkebiskop havnet Gustav Trolle i konflikt med Sten Sture den yngre om Almarestäket. Trolle hadde et brev fra paven som understreket at eiendommene rundt Stäket tilhørte erkebiskopen, men Sten Sture forsvarte sin rett i egenskap av riksforstander til å fordele og ikke minst inndra len. Følgen var at lenet ble inndratt og Sten Sture innledet i 1516 en beleiring av Stäket med hjelp av tyske leiesoldater.
Paven hadde gitt erkebiskopen rett til utlyse interdikt over den som utfordret retten til Stäket. Trolle kunne derfor få paven til å utstede en bannbulle og det ble dermed en kristen plikt å bekjempe riksforstanderen og de som hjalp ham. Gustav Trolle nektet også å sverge troskap til riksforstanderen, hvilket Sten Sture benyttet seg av for å påstå at Trolle da hadde sverget troskap til en annen, det vil si kong Christian II av Danmark. Riksmøtet i Stockholm i 1517 dømte Trolle for høyforræderi. Noen uker senere ble Trolle tvunget til å kapitulere og ble holdt fengslet på Västerås slott. Almarestäket ble revet i 1518.
Etter at Christian II hadde tiltrådt som unionskonge var hans hensikt å etablere seg som konge over hele Norden, inklusive Sverige.
Hendelsesforløpet.
Alle svenske adelsfamilier, deriblant Gustav Vasas foreldre ble kalt til Stockholm for å delta i kroningsfesten for Christian II. Etter tre dager med fest lot kong Christian II den 7. november 1520 alle portene til byen bli stengt og utlyste utgangsforbud.
Christian II konfererte med sine kapteiner i en privat konferanse i palasset. Kongen spurte erkebiskop Gustav Trolle om han kunne gå med på en minnelig ordning, men erkebiskopen ville ikke. I skumringen brøt danske soldater med lanterner og fakler inn den store hallen og fraktet vekk mange av gjestene. Klokken 10 om kvelden ble de øvrige gjestene arrestert.
Gjestene ble forhørt hele natten og om morgenen startet rettssaken. En klageskrift fra Gustav Trolle ble lest opp. Gustav Trolle trådte så selv fram til kongen og krevde at de som tidligere hadde avsatt ham og ødelagt hans slott skulle straffes som kjettere.
Den svenske historikeren Olaus Petri, som i henhold til hans egne opplysninger var nærværende under blodbadet, forteller at «deretter lot kongen blåse med trompeter og utrope at ingen skulle gå ut av sine hus, men at alle skulle bli der inne hvor de var.»
Olaus Petri ble så opprørt av henrettelsene at han skrek ut om det og holdt på å bli halshugget selv, men en tysker som hadde sett ham i Wittenberg berget livet hans ved å erklære ham som tysk.
De dømte ble halshugget på Stortorget i Gamla stan i løpet av de påfølgende tre dagene. Adel og riddere ble henrettet med sverd, borgere med øks, og vanlige folk og fattige ved henging. At det nettopp var så mange adelige som ble henrettet, har stilt andre massakrer, som f.eks. det senere Blodbadet i Rønneby, hvor det stort sett var vanlige folk som ble henrettet, litt i skyggen av hendelsene i Stockholm. Massakrer var ikke ukjente virkemidler for de stridende partene.
Riksrådmenn, rådsherrer, biskoper, adelige, frie bønder og borgere, alle som kunne tenkes å true den danske kongen, ble drept. Blodet rant ned i rennesteinen og likhaugene lå igjen i to dager til de ble brent. Man gravde til og med opp Sten Sture den yngres grav og brente liket. Liket av hans lille sønn ble også slengt på flammene. Ansvarlig bøddel var offiseren Jörgen Holmuth fra Tyskland. Sten Stures enke, Kristina Nilsdotter Gyllenstierna, sammen med en rekke andre kvinner fra adelen, ble fraktet som fanger til Danmark.
De henrettede.
Blant de som ble henrettet og brent, var Gustav Vasas far og mange slektninger. Alle gods og alle gårder som de drepte hadde eid, ble konfiskert til fordel for kronen. Gustav Vasa, som tilfeldig hadde slått seg ned på slektsgården Rävsnäs i Södermanland, fikk høre at danske soldater var på jakt etter ham og berget seg i siste liten ved å flykte opp til Dalarna.
Massakrens ettermæle.
Kong Christian II rettferdiggjorde massakren i en uttalelse til de svenske folket som en nødvendighet for å unngå pavens bannlysning, men senere, da han ba om unnskyldning til paven for å ha hogget hodene av biskopene, la han skylden på sine soldater for å ha utført uautoriserte handlinger for hevn.
Blodbadet vekket harme i Europa. Etter massakrene lå Sverige i ruiner. Noen måneder senere, i januar 1521, startet opprøret fra Dalarna mot danskene, ledet av Gustav Vasa. Grunnen for opprøret var ikke så mye for massakrene i Stockholm, men at danskekongen generelt var en hard og urimelig hersker som tvang bøndene og fri menn til å gi fra seg sine våpen og dessuten tvang dem til å betale en hard ekstraskatt. «Det var derfor smålendinger, folk fra Dalarna og andre som gjorde opprør, ikke for at noen for bøndene ukjente stockholmere hadde blitt halshugget», slår den svenske historikeren Dick Harrison fast.
Marken begynte å dirre under danskekongen og han ble tvunget til å flykte fra Sverige. Etter hvert brøt også hanseatene forbindelsene med Christians regime, og også i Danmark spredte opprøret seg mot kongen. Hertug Fredrik ledet opprøret der, med støtte fra Tyskland. Etter å ha mislykket med våpenmakt å gjenerobre kronen ble han arrestert i København i 1532. Fram til sin død i 77 års alderen i 1559 satt han fengslet. En bitter slutt for en mann som i 1520 var Nordens herre.
Blodbadet beskrives litterært i Johannes V. Jensens roman "Kongens Fald" fra 1901. I 1999 ble romanen kåret av avisen "Politiken" til 1900-tallets danske roman.


Silvio Fauner.
Silvio Fauner (født 1. november 1968) er en tidligere italiensk langrennsløper.
I 1990-årene var han blant de fremste medaljesankerne i internasjonale mesterskap. Karrierens høydepunkt var utvilsomt Italias seier på 4 x 10 km stafett under OL 1994 i Lillehammer, der Fauner fikk æren av å spurtslå Bjørn Dæhlie på målstreken.
I 1995 ble han verdensmester på 50 km.
Fauners beste sammenlagtplassering i verdenscupen var tredjeplassen sesongen 1994/95.
I mai 2007 ble Fauner utnevnt til ny landslagssjef i langrenn for Italia. Han overtok da for sin tidligere lagkamerat, Marco Albarello.


Spoiler (medier).
En spoiler (fra engelsk "spoiler") er avslørende informasjon om historien i en bok, tv-show, film, spill, teaterstykke eller lignende, som kan ødelegge eller redusere gleden av å se eller lese verket for første gang.


FON.
FON er verdens største gruppe av åpne Wi-Fi-tilkoblinger.
Dette går ut på å dele internett-tilkoblingen med andre, slik at man kan ha åpne Wi-Fi-punkter i et kontrollert miljø.
FON ble opprettet av Martin Varsavsky, som også står bak ya.com og Viatel. FON har også investorer som Google og Skype bak seg.
Per i dag er det rundt 150 tilkoblings-muligheter i Norge. Wi-Fi-tilkobinger som er med på FON kalles foneros.
Det finnes tre typer brukere på FON.
Linus betyr at hvis brukeren deler ut sitt WiFi-punkt gratis, så kan også vedkommende benytte seg av andres uten å betale noe. Bill deler ut WiFi-punktet mot betaling, men må igjen betale for å bruke andres. Alien har ikke noe WiFi å dele ut, og må dermed betale for å benytte seg av dette.


Vannløpere.
Vannløpere (Gerridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr.
Det er i Norge funnet åtte arter av vannløpere.
Utseende.
Stort sett middelsstore, slanke teger, men det finnes arter som er så små som 1,5 mm og også én art som blir 35 mm lang. Vannløpere har en lang og tynn kropp og er lett gjenkjennelig på de lange beina og antennene. De kan ligne litt på mygg, men skilles fra disse på at de tilsynelatende «ikke har vinger» og de løper hurtig og rykkvis på vannoverflaten.
Hodet er lengre enn bredt, fasettøynene er forholdsvis små, kulerunde og utstående, gjerne med et markert gjenskinn. Antennene er trådformede.
Forbeina er forholdsvis korte og brukes til å fange byttedyret med. Disse holdes gjerne bøyd i en vinkel. Mellom- og bakbeina er lange og tynne og holdes vanligvis skrått ut fra kroppen slik at de til sammen danner et kryss. Et særtrekk ved beina er at klørne ikke sitter ytterst på føttene, men litt innenfor spissen. Dette er trolig en tilpasning til å bevege seg på overflatehinnen. Kroppen er for det meste brunsvarte og den har et tett hårlag på undersiden. Disse hårene er vannavstøtende og hos enkelte arter er de sølvfarget. Forvingene holdes tett foldet mot kroppen og er lite påfallende. Noen arter er likevel ganske gode flygere, mens andre har sterkt reduserte vinger.
Levevis.
Vannløpere lever på vannoverflaten, på overflatehinnen. De finnes mest på stillestående vann. De finnes på vannoverflaten i små dammer, på myrpytter og langs vannkanten av større innsjøer. Noen foretrekker sakte rennende vann, som små bekker. Den tropiske slekten "Halobates" lever på åpent hav, uten noen gang å komme til land. De er de eneste insektene som forekommer i dette miljøet.
Vannløpere er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De er rovdyr, som løper og jakter på vannoverflaten, på andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. De opptrer også som åtseletere og suger på døde smådyr som har falt ned på vannet. Vannløperne har sanseorganer på beina som er svært følsomme for små krusninger i vannet, som de bruker både til å finne bytte og til å kommunisere seg imellom.
De parrer seg på vannoverflaten, og hunnen løper lett rundt på vannet med hannen sittende på ryggen sin. Vannløpere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene ligner de voksne, men er mindre med en mye kortere og bredere kropp. Nyklekte nymfer har et nokså pussig utseende da beina ser ut til å være altfor lange for den lille, korte kroppen. De lever på vannoverflaten på samme vis som de voksne.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Familien vannløpere er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Veliidae.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Noen av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannløperne.


Kent County (Delaware).
Kent County er et fylke av i alt tre i den nest minste amerikanske delstaten Delaware, det ble opprettet i år 1683. Fylket ligger i midten av staten, sør for New Castle County og nord for Sussex County. Kent Countyts totale areal er km² (ca halvparten så stort som Østfold) hvorav 545 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dover som også er Delawares hovedstad.


New Castle County.
New Castle County er et fylke av i alt tre i den nest minste amerikanske delstaten Delaware, det ble opprettet i år 1637. Fylket ligger nord i staten og har grense mot Kent County i sør.
New Castle Countys totale areal er km² hvorav 174 km² er vann. År 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wilmington.


Strandteger.
Strandteger (Saldidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Det er i Norge funnet 26 arter av strandteger. Totalt er det beskrevet ca. 275 arter fordelt på 28 slekter. Strandtegene er uvanlige i det at den største artsrikdommen ikke finnes i tropene, men i tempererte områder. De finnes også ganske langt mot nord.
Utseende.
Strandteger er mellom 2 og 8 mm. lange. Øynene er store, nyreformede, markerte og lett synlige, de buler ut til siden. Kroppen er vanligvis brun eller svart, ofte spraglete, den er gjerne oval og forholdsvis bred. Beina er temmelig lange og slanke.
Levevis.
Strandteger finnes helst langs vannkanten både ved ferskvann og saltvann (havstrender). Men strandteger kan også finnes et stykke fra vannet. De lever ikke i vannet, men på jordoverflaten, og foretrekker gjerne steder med litt mudder, tang og lignende.
De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvesken ut av.
Strandteger kan gjøre et hopp dersom den føler fare, og kan på den måten unngå å bli et byttedyr. De er i det hele tatt uvanlig kvikke til teger å være, de fleste av artene flyr også godt.
Eggene legges i gress og mose.
Strandteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk inndeling / norske arter.
Familien er systematisk plassert i gruppen Leptopodomorpha, sammen med: Leptopodidae, Omaniidae og Aepophilidae
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Kongle.
Kongler er frøstandene hos flere nåleplanter. Særlig tenker man på de ferdig utviklede konglene som har dannet frø. De er harde og faller ned fra plantene.
Nåleplanter har hannblomster og hunnblomster. Etter bestøvningen vil hunnblomstene utvikle seg til modne kongler. De har skjell og vanligvis en treaktig konsistens. De kan ha forskjellig utseende, og i mange tilfelle kan man se hva slags plante de kommer fra. Hos noen planter, som einer og barlind, har de en mykere konsistens og ligner på bær. Enebær kan brukes som matingrediens.


Sussex County (Delaware).
Sussex County er et fylke av i alt tre i den nest minste amerikanske delstaten Delaware, det ble opprettet i år 1683. Fylket ligger sør i staten og har grense mot Kent County i nord.
Sussex Countys totale areal er km² hvorav 668 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Georgetown.


Wilmington (Delaware).
Wilmington er den største byen i den amerikanske delstaten Delaware med en areal på 44,1 km² og 72 000 innbyggere (2004). Den geografiske beliggenheten er 39,74° nord, 75,53° vest.
Byen ligger i den nordligste delen av fylket New Castle County ved Delawareelven og dens bielv Christina (som har fått navn etter Dronning Christina av Sverige. På plassen der Wilmington nå ligger, lå Fort Christina. Området ble kolonisert av svenske og finske nybyggere, og år 1638 ble kolonien Nya Sverige etablert. I dag finnes en park med et minnesmerke der Peter Minuit steg i land i 1638, og det eksisterer også en kirke fra svensketiden. Sjøfartsentusiaster har bygd en kopi av skipet Kalmar Nyckel, som har sin havn ved elven Christina.


Nebbteger.
Nebbteger (Anthocoridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbteger lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut kroppsveske fra andre dyr, som bladlus.
Gruppen omfatter drøyt 500 kjente arter fordelt på ca. 80 slekter. Det er funnet 88 arter i Europa og 23 arter av nebbteger i Norge.
Utseende.
Nebbteger er små, vanligvis i fargene brunt, svart og gult. Nymfene er ofte skarpt røde. Vingene kan ha lysere flekker (felt). Hodet er forholdsvis lite og smalt, framstikkende med en tydelig «hals» og «snute» mellom antennene. Sugesnabelen er nokså lang og spiss. Kroppen er tydelig oval, men avlang og ikke ovalt-rund. De er ofte ganske flatrykt og mellom 2 og 5 millimeter lang.
Levevis.
De finnes på mange ulike leveområder (habitat), på jordoverflaten, på planter og trær, under bark, på sopp.
Nebbteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De aller fleste artene er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvesken ut av. Noen få arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. På den andre siden er mange arter ansett som svært nyttige fordi de er viktige naturlige fiender for skadeinsekter, blant annet er vanlig nebbtege ("Anthocoris nemorum") ansett som et av de viktigste nytteinsektene i fruktdyrking i Norge. Enkelte arter i slekten "Xylocoris" lever hele sitt liv i termitt-tuer.
Paringen hos disse tegene er spesiell i og med at hannen ikke sprøyter inn spermiene gjennom hunnens kjønnsåpning, men borer et hull i kroppsveggen og sprøyter dem inn i kroppshulen, hvorpå de vandrer til ovariene. Dette kalles traumatisk inseminasjon og finnes også hos de beslektede familiene Polyctenidae og Cimicidae. Eggene legges i grupper i vegetasjonen, festet på undersiden av et blad, på bark eller lignende.
Nebbteger har ufullstendig forvandling – overgang fra nyklekt nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskifter eller nymfestadier.
Nyttedyr.
Enkelte arter brukes til biologisk kontroll, fordi de er rovdyr som lever av skadedyr på avlinger i landbruket. De spiser, eller riktigere, suger ut kroppsveske fra bladlus, skjoldlus, larver av sommerfugler og trips.
Bitt på mennesker.
Noen ganger skjer det at mennesker blir bitt av nebbteger, og da av de artene som lever som rovdyr. Bittet er smertefullt og etterlater seg et lite rødt merke på huden.
Systematisk inndeling med norske arter.
Familien nebbteger er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Pachynomidae, Rovteger, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae


Vannskorpioner.
Vannskorpioner (Nepidae) er insekter som lever i ferskvann, som rovdyr. De tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).
De fleste artene av vannskorpioner finnes i varmere strøk. Bare et par arter finnes i Norge.
Utseende.
Vannskorpioner er mellom 1,5 - 4,8 cm lange.
Foran på, på undersiden av hodet, har de en flerleddet sugesnabel.
Vannskorpionene er lett gjenkjennelige på de kraftige frambeina og de to lange haletrådene (cerci), som er sammenvokst til et pusterør som kan være dobbelt så langt som resten av dyret. Disse to særtrekkene gjør at de ligner litt på skorpioner og dette har gitt dyregruppen dens navn. Underfamilien Nepinae er flate og ligner på visne blader, mens underfamilien Ranatrinae er lange og tynne og pinnelignende. I begge tilfeller er de godt kamuflert og ikke lette å oppdage.
Levevis.
Vannskorpioner finnes i ferskvann, i dammer og sakterennende bekker.
De ånder gjennom haletrådene, et par lange rør, som finnes bakerst på bakkroppen. De fungerer en slags snorkel eller et pusterør. Pusteorganet stikkes opp igjennom vannoverflaten når dyret skal puste. Vannskorpionene svømmer svært dårlig og kan drukne om de kommer ut på så dypt vann at pusterøret ikke når opp til overflaten. De fanger byttet ved å sitte stille og vente på at det skal komme innefor rekkevidde, griper det så med de spesialiserte forbeina. Siden de ligner sterkt på visne plantedeler er de godt skjult.
Vannskorpioner er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler, som de bruker til å suge i seg næring med. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og holder med de lange og kraftige frambeina, mens de suger ut kroppsvesken. Sugesnabelen kan også brukes til å gi smertefulle stikk om man plukker dem opp.
Ved å gni beina mot kroppen, kan vannskorpioner lage lyder som forplanter seg i vannet. På denne måten kan de kommunisere med hverandre.
Vannskorpioner har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk Inndeling / europeiske arter.
Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere, Pleidae og Helotrephidae
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannskorpionene.


Slaget ved Møn.
Slaget ved Møn kom fort i skyggen av Slaget ved Køge bukt siden det var intet mindre enn en ren forfølgelsesaffære hvor en svensk eskadre ble sløst bort i en strategisk feil som følge til dansk militærkonsentring i Østersjøen.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Öland i 1. juni 1676 hadde den danske-nederlandske flåten tatt herredømme over Østersjøen og kunne dermed bidra til landskrigen i det sørsvenske landskapet med strandhugg og landgangsstyrker slik som under Slaget om Ystad. Et godt eksempel var erobringen av byen Karlshamn på Blekinge i 4. oktober 1676 da man hadde tvunget 400 svensker til å oppgi deres festning i byen. Dette og andre eksempler vist at herredømmet over sjøen var viktig for videre krigsinnsats slik at den svenske kongen måtte igjen satse på å bygge opp sjømakten.
Karl XI av Sverige var kommet i mangel på forsyninger i Skåne, dessuten var de svenske styrkene innesluttet i Stettin og Stralsund i nordlige Tyskland. De fleste problemene ville derfor være løst om man kunne vinne herredømmet over Østersjøen og dette fikk ham til å foreta en skjebnevanger avgjørelse. For å kunne konsentrere en så stor militærstyrke som mulig ble løset ved å kalle inn "Göteborg-eskadren". Men ved å ha en sterk eskadre på plass i Göteborg holdt de ikke bare forbindelsen med utenlandet, det vil si Frankrike intakt, men også trekke til seg anselige styrker fra Danmark-Norge. Uten denne styrken ville kontrollen over Kattegat og Skagerrak bli helt overlatt til danskene. Dessuten kunne man ha flere krigsskip enn før på Østersjøen og på sikte gjør Niels Juels oppgave lettere.
Kommandantene.
Cornelis Tromp som hadde ved forsommeren 1676 blitt generaladmiral av den danske-norske flåten, blir sendt hjemover fra København i februar 1677 for å skaffe en ny hjelpeflåte fra Nederland. I hans plass tar admiral Niels Juel kontroll og deretter fikk dominerer flåten i månedene framover.
I mellomtiden hadde svenskene vanskeligheter med å finne en ny riksadmiral etter nederlaget under Slaget ved Öland der Lorentz Creutz omkommet. Til slutt blir feltmarskalk Henrik Horn valgt tross hans protester. Horn var selvsagt ikke i samme klasse som Juel eller Tromp som en landkriger uten sjømannskap. En ledelsesskifte fra todelte kommando med hver leder for sitt felt til ensidig kommando som forbinder kamperfaring og sjømannskap var allerede startet i Danmark-Norge. Horn hadde å sende ut ordre til admiral Erik Sjöblad om å seilt ut med eskadren i mai 1677.
Sjøtoget.
Den 20. mai 1677 avseilte den svenske eskadren på elleve fartøyer hvorav tre linjeskip og fem "kompagniskip" som ment væpnede fraktfartøyer, ikke spesialiserte krigsskip i fregattstørrelse og flere småfartøyer hvorav et brannskip fra Göteborg. Planen var å ta seg gjennom Storebælt og Langelands Bælt inn i Østersjøen i håp om å overrumpler danskene fra å sende flåtestyrker mot eskadren. En tilfeldighet vil at denne slå feil fordi Niels Juel hadde lettet fra København den 23. mai for å sikre overførelsen av 4 000 tyske soldater fra Münster til Landskrona.
Ved 28. mai lå den danske eskadren på elleve krigsskip hvorav 9 linjeskip og 2 fregatt ved Gedser på sørodden av Falster underveis til Holsten der de tyske troppene venter og der fikk Niels Juel lært at svenske skiper var observert på Storebælt bare timer før. Deretter stevnet han ut i farvannet mellom de danske øyene og den tyske østersjøskysten og venter på den svenske eskadren.
Først om natt mellom 31. mai og 1. juni fikk de to flåter kontakt med hverandre mellom Femern og Warmemünde på den mecklenburgske bukten, men det var svak med vind slik at begge parter var nødt til å setter på vann deres båter. Med båter til å bukser deres skip forsøkt svenskene å kom seg forbi mens danskene kom etter.
Sjøslaget.
Allerede ved aften kom de første skuddene da danskene endelige nådde fram til det siste svenske skipet, "Wrangels Palais", et linjeskip som måtte gir seg kl. 22 under omringning av flere linjeskiper. Først ved daggry inn i den 1. juni frisket vinden opp så Niels Juel kunne nå kom raskere etter og ta igjen de bakeste skipene under Møn. Det var ikke mindre enn forfølgelse der man konsentrer flere skip om hver av disse som forsøkt å unnslapp.
Etter "Calmar Castel" var erobret, måtte danskene kjører det på grunn for å unngår at dette skulle sank som resultat av svensk forsøk på å ødelegge det. Deretter satt Niels Juel på "Christianus Quintus" etter admiralskipet "Amarant" under Erik Sjöblad som etter harde kamp måtte stryke flagget. Et kompagniskip blir ødelagt av sin egne besetning for å unngår at det skulle faller i danskenes hender.
Idet kampene var over, var to linjeskip og to kompagniskip erobret, ett skip som nevnt var så skadet at det var senere oppgitt. Bare tre større skip unnslapp, et linjeskip og et kompagniskip nådde fram til Öland hvor de ved 13. juni sluttet seg til den svenske flåten under Horn. Det tredje skipet kom tilbake til Göteborg gjennom Øresund ved å føre engelsk flagg i en list.
Etterspillet.
Etter å ha påført svenskene et nederlag på 5 skip og 1 500 fanger samt et ukjent antall drepte for små tap vende Niels Juel seg mot de nederlandske skipsjefer som etter hans mening hadde vist dårlig innsats. En krigsrett var nedsatt og denne fulgt til at fem blir dømt, den ene blir dømt til døden og stakk av før det var fullført.
Tapet av Gøteborgseskadren strategisk sett var viktig fordi skip kunne hentes inn fra andre kanter slik at sikringen av Øresund blir lettere og det var skapt et pusterom i ventelse på den nederlandske hjelpeflåten under Tromp. Resultatet var at en forent og sterk dansk flåte kunne blir mobilisert for kamp ved Stevns. Dette blir viktig for utfallet av det viktige Slaget ved Køge bukt i 1. juli 1677.
Kilder.
Møn


Hole in the Sky.
Hole in the Sky – Bergen Metal Fest er en norsk heavy metal-festival i Bergen med hovedsakelig ekstremmetal. Hole in the Sky ble arrangert for første gang i 2000, og har siden blitt avholdt årlig. Festivalen vil bli arrangert for siste gang i 2011. Festivalen har hentet navnet fra Black Sabbath-låten med samme navn. Opprinnelig ble festivalen avholdt som en minnemarkering for trommeslageren Erik «Grim» Brødreskift, og overskuddet av festivalinntektene går til et fond opprettet til hans minne.
2008.
Hole in the Sky IX: Bonded by Blood ble arrangert fra 27.-30. august 2008. Dismember, Exodus, Carcass, At the Gates, Possessed, Meshuggah, Urgehal, Nuclear Assault og Behemoth var noen av bandene som spilte.
2007.
Hole in the Sky VIII ble arrangert fra 22.-25. august 2007. Immortal, Napalm Death, Testament, Deströyer 666, Mayhem, Kreator og Vreid er noen av bandene som spilte.
2006.
Hole in the Sky VII ble arrangert fra 23.-26. august 2006. 22 band spilte, bl.a. Morbid Angel, Satyricon, Destruction, Celtic Frost, My Dying Bride og Atheist.
2005.
Hole in the Sky VI ble arrangert fra 24.-27. august 2005. Sodom, Enslaved, Obituary, Nile, Behemoth, Audiopain og Blood Red Throne var noen av bandene som spilte.
2004.
Hole in the Sky V ble arrangert fra 25.-28. august 2004. 14 band spilte, bl.a. Kreator, Danzig, Katatonia, Aura Noir, Entombed og Vader.
2003.
Hole in the Sky IV ble arrangert fra 27.-30. august 2003. Satyricon, Arcturus, Enslaved, Carpathian Forest, Gothminister, Samael, Taake, Gorgoroth, M-Eternal, Green Carnation, Manes, 66Crusher, Deathcon, V:28, Malice in Wonderland, Manngard.
2002.
Hole in the Sky III ble arrangert på Garage, 30.-31. august 2002.
Torsdag 29. augugst: Bourbon Flame, Fuck, Manngard, Susperia
Fredag 30. august: Cadaver Inc., Godsize, Hades Almighty, Red Harvest, War Pigs, Windir
Lørdag 31. august: Amok, Forlorn, Impaled Nazarene, Khold, No Return, Octavia
2001.
Hole in the Sky II ble arrangert 28.-30. august.
BAND: Paul Di'Anno, Destruction, Aeternus, 1349, Audiopain, Aura Noir, BobJimyJamesBand, Bourbon Flame, Helheim, Perished, Sulphur
2000.
Hole in the Sky I ble arrangert 2.-3. juni 2000. Band som spilte: Immortal, Taake, Fuck, Cult of Catharsis, Enslaved, Obtained Enslavement, Gorgoroth, St.Satan, Aeternus, Lost at last, M-Eternal og Hades Almighty. Det kan nevenes at det var Obtained Enslavements siste opptreden noensinne. Vokalisten flyttet til USA, og bandet valgte derfor å legge bandet på is. Tre av medlemmene er nå å finne i bandet Greenland Whale Fishers.


Kurs (elektro).
En kurs er en betegnelse på en individuell inndeling av et elektrisk system. Den er beskyttet med en sikring. Sikringens størrelse bestemmes av hvor store belastninger som trengs til apparatene på kursen og dette bestemmer også tykkelsen på ledningene som skal brukes innenfor kursen. En bolig har som regel flere kurser til oppvarming, lys, stikkontakter, komfyr osv, og sikringsstørrelsen for hver enkelt kurs varierer med hvor mye strøm som trengs.
En bolig har som regel en hovedkurs som beskyttes av en større sikring, mens denne kursen så deles opp i flere mindre brukskurser med hver sin sikring.


Kent County (Rhode Island).
Kent County er et fylke av i alt fem i den minste amerikanske delstaten Rhode Island. Fylket ligger i midten av staten og grenser mot Providence County i nord, Bristol County i øst og Washington County i sør.
Kent Countys totale areal er 487 km² hvorav 46 km² er vann. I 2000 hadde fylket 167 090 innbyggere og i 2005 var det 171 590. Administrasjonssenteret ligger i byen East Greenwich.


Glukokortikoid.
Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte "steroider", men dette er en upresis vidtfavnende betegnelse som også omfatter flere grupper av forbindelser med helt andre egenskaper.
Kortisol (eller hydrokortison) er det viktigste glukokortikoidet hos mennesket. Det er livsnødvendig, og regulerer og støtter en rekke viktige kardiovaskulære, metabolske, immunologiske og homøostatiske funksjoner. Reseptorer for glukokortikoider finnes i nesten alle celler i alle virveldyr.
Virkning.
"Se artikkel om steroidhormon for virkningsmekanisme
Glukokortikoider har potente antiinflammatoriske og immunsuppresive egenskaper, populært sagt hemmer de immunsystemet. Dette er nødvendig i reguleringen av naturlig immunrespons, men immunsuppresive egenskapene utnyttes ved farmakologisk i form av tilførsel av naturlige og syntetiske glukokortikoier for å behandle en rekke inflammatoriske (betennelses-) tilstander som revmatoid artritt, (leddgikt), astma og en rekke autoimmune sykdommer, der kroppens immunapparat virker på forskjellige vev i kroppen.
Glukokortikoidene har mange virkninger på fosterutviklingen. Et viktig eksempel er modning av lungene og produksjon av surfaktant, nødvendig for lungefunksjonen utenfor livmoren.
Høye glukokortikoidnivåer på grunn av tilførsel av legemiddel eller for stor egenproduksjon, gir bivirkninger i mange systemer. Eksempler er osteoporose, (benskjørhet), på grunn av hemming av beindannelse og nedsatt av kalsiumopptak, forsinket sårtilheling, muskelsvakhet og økt infeksjonsfare. Dette gjenspeiler glukokortikoidenes brede spekter av fysiologiske effekter.
Farmakologiske egenskaper.
En rekke syntetiske glukokortikoider", mange langt mer potent enn kortisol har blitt utviklet for terapeutisk bruk. De skiller seg fra hverandre i farmakokinetiske egenskaper (absorpsjonsevne, halveringstid, distribusjonsvolum og clearance) og farmakodynamiske egenskaper (for eksempel mineralkortikoid aktivitet). På grunn av høy fettløselighet, absorberes glukokortikoidene meget godt i fordøyelseskanalen, og de gis derfor som regel peroralt, (gjennom munnen), dersom man ønsker systemisk effekt. For å unngå bivirkninger gis medikamentene ofte lokalt, for eksempel som salve ved inflammasjon (betennelse), i hud (eksem o.l), som injeksjon i inflammerte ledd eller som inhalasjon ved astma.
Den glukokortikoide effekten (potens), effektens varighet og overlappende mineralkoritkoid effekt varierer (tabell).
Kortisol (hydrokortison) er standard for sammenligning av glukokortikoid potens. Hydrokortison er den farmasøytiske betegnelsen på kortisolpreparater. Data over viser til peroral dosering dersom ikke annet er oppgitt. Merk at peroral potens kan være mindre enn parenteral potens på grunn av at betydelige mengder i enkelte tilfeller ikke absorberes fra tarm. Merk at fludrokortison, DOCA og aldosteron ikke er glukokortikoider, men er tatt med i tabellen for å illustrere mineralkortikoid effekt.
Bivirkninger.
Kombinasjonen av kliniske problemer langvarig bruk av glukokortikoider i store doser gir (både av endogent produserte og kunstig tilførte, kalles Cushings syndrom.
Binyresvikt og seponering.
I tillegg til bivirkningene over, vil bruk av kortikosteroider i mer enn en uke gi hemming av pasientens binyrer på grunn av at det kunstig tilførte steroidet fører til hemming av kortikotropinfrigjørende hormon (CRH) fra hypothalamus og adrenokortikotropt hormon (ACTH) fra hypofysen. Ved langvarig hemming, vil binyrene atrofiere (krympe), og det kan ta flere måneder før full binyrebarkfunksjon er tilbake etter avsluttet glukokortikoidbruk. I denne perioden kan det være stor risiko for binyresvikt.
Grupper av kortikosteroider i dermatologi.
Innen dermatologi (hud) deles glukokortikoidene inn i fire grupper etter styrke. Ofte vil behandling av for eksempel eksem innebære et behandlingsregime hvor man veksler mellom de ulike gruppene etter som sykdomsaktiviteten varierer.


Providence County.
Providence County er et fylke av i alt fem i den minste amerikanske delstaten Rhode Island. Fylket ligger nord i staten og grenser mot Bristol County i øst og Kent County i sør.
Providence Countys totale areal er 1 129 km² hvorav 58 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 621 602 innbyggere og i 2005 var det 639 453. Administrasjonssenteret ligger i byen Providence som også er Rhode Islands hovedstad.
I fylket ligger både Rhode Island State gasskraftverk, og Ocean State gasskraftverk.


Bristol County (Rhode Island).
Bristol County er et fylke av i alt fem i den minste amerikanske delstaten Rhode Island. Fylket ligger øst i staten og grenser mot Providence County og Kent County i vest.
Bristol Countys totale areal er 116 km² hvorav 52 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 50 648 innbyggere og i 2005 var det 52 743. Administrasjonssenteret ligger i byen Bristol.


Rorbua (utested).
Rorbua er et kjent utested i Tromsø som ligger under SAS-hotellet. Utestedet er blant annet kjent fra TV-programmet "Du skal høre mye" på NRK.


Tromsø jernbanestasjon.
Med faste avganger til Murmansk og Kautokeino så snart det blir bygget jernbane dit.
Tromsø jernbanestasjon er et utested i Tromsø, og etablerte seg tidlig som kultplass på grunn av sin gjennomførte tematiske innredning – spesielt siden det ikke går noen jernbane til Tromsø. Her går servitørene i konduktøruniformer, og det meldes jevnlig togavganger til steder som Kautokeino og Murmansk over høytaleranlegget.


Desperado (album).
"Desperado" er det andre albumet til det amerikanske bandet Eagles. Albumet ble spilt inn i 1973 i «Island Studios» i London. "Desperado" er for mange regnet som det beste og mest fullendte albumet til Eagles.


Mack-kjelleren.
Mack-kjelleren var et utested i Tromsø i noen år rundt årtusenskiftet. Stedet hadde også en scene som var mye brukt til teaterforestillinger, internasjonalt seminar (SEMUT) og konserter.
Langt mer legendarisk var imidlertid Prelaten, som hadde et 20 år langt liv etter oppstarten på 70-tallet. Dette stedet var blant de første i Tromsøs berømte uteliv, og her ble verdensrevolusjonen planlagt, hovedfagsoppgaver svant hen til intet og mye tid ble tilbragt i kø for å i det hele tatt komme inn. Stedet samlet både studentene og foreleserne deres, og var også et kjent konsertsted. Dekoren var inspirert av Petter Dass, og de hvitmalte veggene var forsynt med sitater fra Nordlands Trompet.
I dag holder restauranten Sjøgata 12 til i lokalene, en restaurant som spesialiserer seg på klippfisk.


Mårhund.
Mårhund ("Nyctereutes procyonoides"), noen steder også kalt vaskebjørnhund, er et rovpattedyr i hundefamilien som tilhører gruppen med hundelignende canider. Arten finnes i Norge, men er uønsket her og står derfor oppført på norsk svarteliste.
Beskrivelse.
Det vitenskapelige navnet betyr "nattvandrer som ligner en vaskebjørn". Forskerne mener at den linjen mårhunden tilhører skilte lag med de andre canidene for omkring 7–10 millioner år siden.
Mårhunden har pelsmarkeringer og utseende som kan påminne om vaskebjørn ("Procyon lotor"), men den er ikke i slekt med denne arten. Den er et hundedyr som tilhører gruppen av hundelignende canider.
Mårhunden, som på avstand av og til kan forveksles med korsrev, har et lite hode med avrunda, relativt små ører. Snuten er spiss og revelignende. Kjevene er utrustet med 42-44 tenner (3/3, c 1/1, p 4/4, m 2-3/3). Rovtennene er reduserte i størrelse, mens molarene er relativt store. Arten har en skulderhøyde på ca. 20 cm. Kroppslengden er ca. 50–68 cm fra snuten til haleroten, mens halen utgjør ca. 13–25 cm. Mårhunder veier normalt omkring 4–6 kg på vårparten, og ca. 6–10 kg sent på høsten (opp mot 12 kg har blitt målt). Europeiske dyr ser ut til å være noe større enn asiatiske. I Kina veier tispen i snitt 0,5 kg mer enn hannen.
Pelsen er tett og myk. Markeringene på hodet inkluderer hvitt på den fremre delen av snutepartiet og i ansiktet. Sort pels omringer øynene. Sorte markeringer løper også over rundt skuldrene og ned langs siden (som et kors). Ørene er runde og små og har sorte kanter. På kroppen ellers er pelsen dunkel brun til gulbrun i fargen, men den kan variere ganske mye fra sted til sted og årstid til årstid. I buken er pelsen lysere. På brystet og nedover bena er den mørk brunt til nærmest sort. den buskete halen er nærmest sort på oversiden og lys gulbrun på undersiden. Generelt sett kan man hevde at fargene blir mørkere og pelsen tykkere om vinteren.
Utbredelse.
Mårhunden hører opprinnelig hjemme i det østlige Asia (Nord-Kina, Nord-Vietnam, Korea og Japan), men arten ble tidlig introdusert til Øst-Sibir i Russland. Derfra ble den i perioden 1927–1957 spredd videre til Vest-Russland og (1928–1950) Ukraina.
Arten har så spredt seg videre fra disse stedene til store deler av Europa. Først vestover mot Baltikum og deler av Norden, der den etablerte seg hurtig i Finland (1931) og spredde seg videre mot det nordøstlige Sverige (1945) og, etter hvert, også til deler av Nord-Norge (1983) og Trøndelag i Norge. Fra Ukraina og Baltikum har den også spredt seg sørover til andre deler av Europa, blant annet til Hviterussland, Tsjekkia, Romania (1951), Polen (1955), halve Tyskland (1960) og deler av Østerrike.
I 1983 ble det i Jakobsnes øst for Kirkenes funnet et dødt eksemplar av arten. Dette var første gang arten ble registrert i Norge. Dyret hadde trolig falt ut over en skrent og slått seg i hjel. Siden har arten spredt seg sørover. Det er uklart hvor mange mårhund det er i Norge. Alt tyder foreløpig at det er enkeltdyr og ikke noen bestand. Generelt er mårhund er uønsket i norsk fauna, og det er tillatt å jakte på den året rundt. Den står oppført på norsk svarteliste.
Habitat.
Mårhunden, som er en utmerket svømmer, foretrekker tett vegetasjon, siv, myrland og tett underskog, og den trives i temperert klima i høyder fra havnivået og opp i mot 3 000 moh. Den er sky, men har ingen problemer med å trenge seg inn på folks eiendommer for å stjele matrester og lignende.
Atferd.
Mårhunden har vintersøvn og sover gjerne parvis. Vintersøvnen begynner som regel i løpet av november og varer normalt til februar-april, litt etter klimaet på hvert sted. Vintersøvn er helt nødvendig for at dette dyret skal overleve, fordi det ikke klarer å lagre nok fett til å overleve uten. På høsten øker derfor kroppsvekten med opp mot 50% før vintersøvnen tar til. Individer som ikke klarer å lagre nok fettreserver må jakte på mat på varme vinterdager for å overleve.
Mårhunden lever trolig i par eller små grupper som består av foreldre og årets avkom. Det blir imidlertid rapportert at de kanskje ferdes alene på dagtid. Tidligere trodde man at den var primært var nattaktiv, men senere studier har vist at den kan være døgnaktiv. Det er også en mulighet for at dette kan variere fra område til område. Det er kjent at mårhunden (som grevlingen) lager latriner, der familiemedlemmene både legger fra seg ekskrementer og urinerer.
Mårhunder kan ikke bjeffe, men er allikevel ganske vokale. De kommuniserer med hvin-, klynk-, knurr- og murrelyder, samt kroppsspråk og markeringer. Mårhunden er sky og ikke særlig aggressiv; den foretrekker å gjemme seg i stedet for å slåss. Den kan også spille død hvis den blir angrepet.
Reproduksjon.
Mårhunden blir kjønnsmoden når den er omkring 12 måneder. Pardannelser varer gjerne livet ut. Paringstiden er i perioden februar-april. Hunnen bærer valpene i omtrent 60–63 dager og føder typisk 5–8 valper (opp mot 19 er kjent). Dieperioden varer opp mot to måneder. Begge foreldrene hjelper aktivt til med å fø opp avkommet, som gjerne klarer seg selv fra de er omkring tre til fire måneder gamle. Det er hannens jobb å finne mat under svangerskapet og i den første tiden etter fødselen.
I gjennomsnitt lever kun 1 % av mårhundene til de blir 5 år gamle. Maksimum levetid i vill tilstand er normalt 7–8 år, men i ekstreme tilfeller kan den bli opp mot 10 år gammel (i fangenskap 13 år). I Finland dør 88 % av mårhundene i løpet av første leveår.
Ernæring.
Mårhunden er opportunistisk og generalistisk i kosten. Den spiser det meste. Arten jakter og lever av fisk, smågnagere, fugler, amfibier, insekter og egg. Den er en ypperlig svømmer, som også dykker for å finne det den ønsker. Det er også kjent at den spiser slanger, firfisler, mollusker og krabber, samt røtter, løv, knoller, nøtter, frø, frukt og bær m.m. Trolig er både rødrev, grevling, mår og mink konkurrenter i kosten, men i hvilken grad vet man ikke.
Underarter.
I øyeblikket (2006) anerkjennes seks underarter. Noen forskere har antydet at de to japanske underartene (gjerne kalt tanuki), "N. p. albus" og "N. p. viverrinus", kanskje kan være en egen art. De har færre kromosomer enn de kontinentale underartene og skiller seg dessuten gjennom både fenotype og atferdsmessige forskjeller.
Annet.
Mårhunden kan være bærer av rabies, skabb, og bl.a. bendelormen "Echinococcus multilocularis" som kan gi leversvikt hos mennesker. Dyret selv regnes som ufarlig for mennesker.


Newport County (Rhode Island).
Newport County er et fylke av i alt fem i den minste amerikanske delstaten Rhode Island. Fylket ligger øst i staten og består av øyene Aquidneck Island, Conanicut Island, Prudence Island og et stykke fastland i øst som grenser mot delstaten Massachusetts.
Newport Countys totale areal er 812 km² hvorav 543 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 85 433 innbyggere og i 2005 var det 83 700. Administrasjonssenteret ligger i byen Newport.


Førerkort.
a>-området for å gjøre det lettere å bruke førerkortet i utlandet. Førerkortet er i plast i bankkortformat.
Baksiden av det samme førerkortet
Førerkort er et sertifikat som er påkrevd for førere av motoriserte kjøretøyer. Det er et bevis på at innehaveren av kortet har førerrett til klasser spesifisert på kortet. Førerkort blir generelt utstedt etter at mottageren har bestått en førerprøve og dokumentert at vedkommende oppfyller lovbestemte krav til å få førerkort.
Historie.
Verdens første førerkort ble utstedt til tyske Karl Benz, oppfinneren av den moderne bilen, i 1888. Fordi innbyggere i Mannheim klaget over at hans "Motorwagen" bråkte og luktet, bad Benz myndighetene i Storhertugdømmet Baden om en skriftlig tillatelse til å føre motorvognen på offentlige veier, noe han fikk.
Det første landet som innførte et krav om førerkort for å føre motorvogn, og en obligatorisk test av førerferdigheter, var Kongeriket Preussen (da en forbundsstat i Tyskland), den 29. september 1903. I 1910 vedtok den tyske riksregjeringen å innføre krav om førerkort i hele Tyskland, og etablerte et system med tester og krav til utdannelse av førere. Det tyske systemet kom til å bli forbilde for resten av verden. Frankrike var blant landene som raskt innførte et lignende system.
Etterhvert som bilbruken økte i Nord-Amerika krevde offentligheten der at myndighetene skulle ta etter den tyske og franske modellen.
Nord-Amerikas første førerkortlov trådte i kraft 1. august 1910 i New York, selv om den i begynnelsen bare gjaldt for profesjonelle sjåfører. Delstaten New Jersey ble i juli 1913 den første til å kreve at alle sjåfører skulle bestå en obligatorisk førerprøve før det ble utstedt førerkort.
Identifikasjon.
På grunn av et stort antall land ikke har et nasjonalt identifikasjonskort og på grunn av den utbredte bruken av biler, er førerkort ofte brukt som standard identifikasjonskort. I slike land har som regel førerkortets utstedere også i oppgave å utstede identifikasjonskort til personer uten førerett.
Flere amerikanske stater har førerkort i horisontal orientering for personer som er over 21 år, slik som i Norge, og vertikal orientering for personer som er under 21 for å gjøre det tydeligere om personen er gammel nok til å kjøpe alkohol. Andre metoder er å veksle på om bildet står på henholdsvis venstre eller høyre side av kortet.
Mange steder er det også innført et signal på førerkortet for å vise om bærer av kortet har registrert seg som organdonor eller ikke.
M (Moped).
Førerett i klasse M gjelder for kjøring i Norge med moped.
M145.
Denne klassen gjelder føring av tohjuls moped på bakgrunn av oppnådd alder uten at vedkommende har gjennomført obligatorisk opplæring. I tillegg til tohjuls moped, kan du fra 1. juli 2009 også kjøre tre- eller firhjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift) med klasse M 145.
Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om førerkort også for personer som tidligere har kjørt moped uten obligatorisk opplæring og uten plikt til å medbringe bevis for førerrettigheten. Ordningen omfatter personer som ikke har førerkort i noen annen klasse, som har fylt 20 år før 1. januar 2005 og som har nødvendig ferdighet, jfr. førerkortforskriften vedlegg 6 § 11. Førerrettigheten krever førerkort i klasse M med kode 145 før den kan benyttes.
Personer som kommer inn under disse regler må følgelig ta kontakt med en trafikkstasjon for å få utstedt slikt førerkort etter at søkers vandel og helse er kontrollert. Helsekravene er de samme som for personbil.
M146.
Førerett i klasse M med kode 146, gjelder for kjøring i Norge med tohjuls moped. Det kan også kjøres med et barn under 10 år som passasjer, som er forsvarig sikret.
I tillegg gjelder føreretten for kjøring i Norge med tre- eller firehjuls moped med en egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) som ikke overstiger 150 kg. Minstealder på 16 år.
M147.
Førerett i klasse M med kode 147 gjelder for kjøring i Norge med tre, firehjuls eller mopedbil. For personer som ikke er fylt 18 år er føreretten begrenset til tre- eller firehjuls moped med en egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) som ikke overstiger 150 kg. Minstealder på 16 år.
A1 (Lett motorsykkel).
Førerett i klasse A1 gjelder for lett motorsykkel med eller uten sidevogn og tohjuls moped. Minstealder på 16 år. For kjøring i Norge omfatter føreretten i tillegg klasse M kode 147. Dersom mopedens egenvekt er over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift), må føreren være fylt 18 år.
Direkte erverv.
Førerett i klasse A gjelder for motorsykkel med eller uten sidevogn og tohjuls moped. Minstealder på 18 år. Da har fører ikke lov til å kjøre motorsykkel med effekt 22kW (34 hk)fram til fører har hatt førerkort for klasse A i to år. Mange kaller det såkalt "mellomklasse". Men har man hatt førerkort i 2 år, kan man kjøre tung, eller over 22kW. For kjøring i Norge omfatter føreretten i tillegg klasse M kode 147 og kjøring med tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet.
Etappevis erverv.
Førerett i klasse A gjelder for motorsykkel med eller uten sidevogn og tohjuls moped. Fram til fylte 21 år eller de første to årene etter erverv av førerett i klasse A, gjelder føreretten bare for mellomtung motorsykkel med eller uten sidevogn. Mellomtung motorsykkel kan ikke ha mer enn 34 hestekrefter/25,3 kW. Minstealder på 18 år. For kjøring i Norge omfatter føreretten i tillegg klasse M kode 147 og kjøring med tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet.
B (Personbil, varebil).
Førerett i klasse B gjelder for motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst 3500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen. Man kan i tillegg trekke en tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Dersom tilhengerens tillatte totalvekt er høyere enn 750 kg, kan summen av bilens tillatte totalvekt og tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstige 3500 kg.
• Tilhengeren kan ikke være tyngre enn bilens "egenvekt med fører". Har man eksempelvis en bil med egenvekt 1925 kg, vil denne vekten bli 1925 kg + 75 kg (standardvekt fører) 2000 kg. Bilens tillatte totalvekt er 2650 kg. I vognkortet står det videre at bilen er sertifisert for å trekke en tilhenger på 1800 kg, og har en tillatt vogntogvekt på 5200 kg.
• "Loven" tillater altså at man kan trekke en tilhenger på 2000 kg med denne bilen. Imidlertid kan ikke "bilen" (i følge vognkortet) trekke tilhenger tyngre enn 1800 kg. Dermed blir 1800 kg eksempelets første begrensning. (Tilsvarende vil en lettere bil med stor trekk-kapasitet kunne ha motsatt begrensning, altså egenvekt + fører er lavere enn trekk-"kapasitet".)
• Den neste begrensningen er vogntogvekten. Her er det viktig å merke seg at man da snakker om sertifiserte tillatte "totalvekter" ikke "aktuelle" (faktiske) vekter!
Med eksempelbilen over kan vi se at bilens "tillatte totalvekt" er 2650 kg. Med vogntogsbegrensningen på 3500 kg (lovverket) kan man bare trekke en tilhenger på (3500 kg (loven) – 2650 kg (tillatt totalvekt)) = 850 kg! Det er videre viktig å merke seg at dette er sertifisert totalvekt på tilhengeren. Man kan altså ikke koble på en tilhenger med "faktisk" vekt på 849 kg dersom tilhengeren har en "sertifisert totalvekt" som overstiger 850 kg!
• Med et B-sertifikat kan man altså kun trekke en tilhenger med sertifisert totalvekt på 850 kg med denne store bilen. Med bakgrunn i regelverket kan man altså trekke større og tyngre tilhengere hvis bilen er mindre enn den store bilen i eksempelet, fordi vogntogvekten i de fleste tilfeller vil være begrensende for store tunge biler med stor trekk-kapasitet
• Har man utvidet B-sertifikatet med tilhenger (BE), opphører mye av kompleksiteten. Man kan da trekke hva som helst så lenge tilhengeren ikke er tyngre enn det som står som maks tilhengervekt i vognkortet, samt at vogntogvekten (dersom denne er oppgitt, det er den ikke alltid for vanlige biler) ikke overskrides
Maksimal hastighet med tilhenger er 60 km/t dersom den ikke har egne bremser, og 80 km/t for tilhenger med bremser. Hvis tilhengerens "aktuelle" vekt er under 300 kg (tilhengeren kan være sertifisert for høyere vekt), er tillatt hastighet 80 km/t også for tilhengere uten bremser. Minstealder på 18 år. Klassen gjelder også for tre- eller firehjuls motorsykkel og klasse M kode 147. I tillegg gjelder føreretten for kjøring i Norge beltebil med eller uten tilhengerslede, klasse M kode 146 og tilhenger til tre- eller firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm3, når tillatt totalvekt for tilhengeren er høyst 750 kg.
B1/klasse B kode 73.
Førerett i klasse B1, eventuelt klasse B kode 73, gjelder for tre- eller firehjuls motorsykkel og for klasse M kode 147. Gjelder også for kjøring i Norge med eventuell tilhenger til tre- eller firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Førerett klasse B1 kan fåes ved innbytte, fornyelse og duplikat av utenlandske førerkort fra EØS. Alderskrav er 18 år.
Klasse B kode 78.
Førerrett begrenset til å kun gjelde automatgirene biler.
Personer med førerkort klasse B kode 78 har med andre ord kun lov til å føre personbil med automatgir.
Personer med førerkort klasse B uten kode 78 kan derimot føre "både" manuell og automatgirene personbiler.
Kode 78 er automatisk gjeldende om førerprøven blir avlagt i personbil med automatgir.
Et alternativ for personer som føler at de ikke mestrer manuelt gir.
For å fjerne tillegget og gå over til full klasse B må ny førerprøve i manuellgiret bil avlegges.
Sett bort fra denne begrensningen så gjelder de samme rettighetene som ordinær klasse B.
BE (Tilhenger til klasse B).
Dette gir rett til å trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg, opp til trekkbegrensingen gitt i bilens vognkort, samt evt maksimal vogntogvekt hvis denne er oppgitt i vognkortet. Førerett i klasse BE gjelder for motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst 3500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen. Minstealder er 18 år. I tillegg gjelder føreretten for kjøring i Norge for traktor og motorredskap, med tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg og med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger.
C1 (Lett lastebil).
Førerett i klasse C1 gjelder for førerett i klasse B og for motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg, men høyst 7500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 18 år.
C1E (Tilhenger til klasse C1).
Førerett i klasse C1E gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt under klasse C1 og tilhenger hvor samlet tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 12 000 kg. Minstealder på 18 år. Tilhengerens tillatte totalvekt må ikke overstige trekkvognens egenvekt.
C (Lastebil).
Førerett i klasse C gjelder for førerett i klasse B og for motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 18 år
CE (Tilhenger til klasse C).
Førerett i klasse CE gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt i klasse C og tilhenger. Minstealder på 18 år.
D1 (Minibuss).
Førerett i klasse D1 gjelder for førerett i klasse B og for motorvogn for persontransport, som har flere enn 8, men maksimalt 16 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 21 år. For norske førerkort gjelder i tillegg den begrensningen at motorvognen skal ha en lengde på ikke over 7,5 m.
D1E (Tilhenger til klasse D1).
Førerett i klasse D1E gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt i klasse D og tilhenger hvor samlet tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 12 000 kg. Minstealder 21 år. Tilhengerens tillatte totalvekt må ikke overstige motorvognens egenvekt. Tilhengeren tillates ikke brukt til transport av personer.
D (Buss).
Førerett i klasse D gjelder for førerett i klasse B og for motorvogn for persontransport som har flere enn 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 21 år. Klassen gjelder også for leddbuss.
DE (Tilhenger til klasse D).
Førerett i klasse DE gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt i klasse D og tilhenger.
har man forøvrig tatt klasse C1, C1E, D eller DE før 1. januar 2005 har man også førerett i Norge for motorredskap (arbeidsmaskiner som eks dumper osv.)
"Innehaver av førerkort i klassene B, BE, D1, D1E, D2 eller D2E, utstedt før 1. januar 2005 har førerett i Norge for motorredskap med tillatt totalvekt ikke over 7.500 kg og for motorredskap med tillatt totalvekt over 7.500 kg, med konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t. Ved utskifting videreføres denne retten ved kode 152 tilknyttet klasse B/BE."
T (Traktor).
Førerett i klasse T gjelder for kjøring i Norge for traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger. Minstealder på 16 år. Frem til førerkortinnehaveren har to års erfaring eller fyller 21 år er føreretten begrenset til traktor og motorredskap, med eller uten tilhenger, med samlet tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg. Vektbegrensningen gjelder ikke når førerett klasse T erverves etter fylte 21 år.
S (Beltemotorsykkel).
Førerett i klasse S gjelder for kjøring i Norge med beltemotorsykkel med eller uten tilhengerslede. Frem til førerkortinnehaveren fyller 18 år er føreretten begrenset til beltemotorsykkel klasse 1, som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,20 kW/kg.
Gyldighet for førerett.
Førerettens utløpsdato for klassene A, A1, B, B1, BE, M, S og T settes til vedkommendes 100-årsdag. Etter fylte 70 år må gyldig legeattest medbringes for at føreretten skal være gyldig. For disse klassene skal likevel føreretten ha en maksimal gyldighetstid på fem år, dersom vedkommende har fylt 60 år, maksimal gyldighetstid til fylte 71 år, dersom vedkommende har fylt 66 år og maksimal gyldighetstid på ett år, dersom vedkommende har fylt 70 år. Førerett i øvrige klasser skal ha gyldighetstid 5 år.
Norske krav.
Fra 2005 må alle som starter på en opplæring ha trafikalt grunnkurs før de kan begynne å øvingskjøre og før de kan ta kjøretimer. Unntak er gjort for de som har førerkort (eventuelt mopedførerbevis) fra før. Unntak for personer over 25 år.
For å få førerkort må man ha vært bosatt i Norge i minst 6 måneder, fylle alderskravet, sende søknad om førerkort, fylle helsekravene og ha godkjent vandel (av politiet) første gang man søker om førerkort.


Washington County (Rhode Island).
Washington County er et fylke av i alt fem i den minste amerikanske delstaten Rhode Island. Fylket ligger sør i staten og grenser i nord mot Kent County.
Washington Countys totale areal er 1 458 km² hvorav 596 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 123 546 innbyggere og i 2005 var det 128 463. Fylkessetet ligger i byen West Kingston. Fylket het tidligere King's County det fikk sitt nåværende navn i 1781.


Ølhallen.
Tromsøs eldste pub.Ølhallen er et utested i Tromsø. Stedet ble etablert 29. februar 1928 i kjelleren under Macks Ølbryggeri, og er dermed byens eldste og kanskje mest tradisjonsrike pub. Lenge var dette kjent som et fristed for byens fiskere og menn, og kvinner fikk ikke adgang til puben før sent på 1960-tallet.


Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) ble vedtatt 28. april 2006 med ikrafttredelse 1. juli samme år og erstattet da de to tidligere forskriftene FSL (forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg) og FSH (forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg). FSE bygger på europanormen EN 50110 som er oversatt og tilpasset norske forhold gjennom NEK EN 50110.
Forskriften skal ivareta sikkerheten ved arbeid på eller nær ved samt drift av elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.
Forskriften gjelder for arbeid på eller nær ved elektriske anlegg som er under spenning eller er tilrettelagt for å komme under spenning, samt for drift av elektriske anlegg. Forskriften gjelder videre for elektriske anlegg under bygging eller demontering selv om de ikke er tilrettelagt for å komme under spenning, dersom anleggene kan komme under spenning på annen måte.
FSE må følges av elektrobransjen og andre som jobber i nærheten av elektriske anlegg. FSE tar bare for seg det grunnleggende i sikkerhetsaspektet. Derfor krever FSE at netteiere rundt omkring i landet har en driftsleder, som har det overordnede ansvar for strømanlegget. Driftsleder må utarbeide Driftleders instrukser, som vil være en skjerpelse av FSE hvor de stiller strengere krav pga. lokale forhold.
Dersom forskriften brytes vil dette gi grunnlag både for bøter og fengselsstraffer, og det er opp til det lokale el-tilsyn å drive kontroll av elektriske anlegg, og arbeid på dette.


Kortisol.
Kortisol er det viktigste naturlig forekommende glukokortikoidet. Det produseres i binyrebarken ("cortex", hvorav navnet).
Kortisol er også kjent som "stresshormonet". Det har en rekke fysiologiske effekter i reguleringen av metabolisme, immunsystem, hjerte og vekst. Hydrokortison er syntetisk fremstilt kortisol.
Syntesen og reguleringen er nøye regulert av sentralnervesystemet som er meget følsomt for negativ tilbakekobling fra kortisol og syntetiske glukokortikoider. Utskillelsen av kortisol fra binyrene stimuleres av hypofysehormonet ACTH, og er kraftigst i tidlige morgentimer. For høye kortisolnivåer gir Cushing syndrom, mens kortisolmangel (for eksempel etter brå avslutning av glukokortikoidbehandling), er en potensielt livstruende tilstand, Addisons sykdom.


Flatsetøya.
Flatsetøya er en øy i Kristiansund kommune på Nordmøre. Flatsetøya ligger rett sør for øya Frei, som Flatsetøya har broforbindelse med. Freifjordtunnelen under Freifjorden går fra Bergsøya til Flatsetøya.


Fairfield County (Connecticut).
Fairfield County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger den sørvestlige delen av staten og grenser i nord mot Litchfield County og mot New Haven County i øst, mot vest har det grense mot delstaten New York
Fairfield Countys totale areal er km² hvorav 547 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005.
Fylket ble opprettet i 1666 og er et av de fire opprinnelige fylkene i Connecticut.


Kortison.
Kortison er et steroidhormon (glukokortikoid) som produseres i binyrebarken, det kan også produseres syntetisk. Kortison er i seg selv inaktivt, og må først omdannes i kroppen til kortisol for å få effekt. Det finnes mange syntetiske glukokortikoider som benyttes som medikamenter.
Begrepet "kortison" brukes ofte upresist i dagligtalen om glukokortikoider, særlig syntetiske.
De forskjellige glukokortikoidene har et stort antall virkninger i kroppens forskjellige organer og celler. De har derfor også mange bivirkninger når de benyttes i medikamentell behandling.
Som for alle glukokortikoider kan det være farlig å plutselig stoppe å ta kortison hvis det er brukt en lengre periode. Kroppens egen produksjon vil være nedregulert som følge av kunstig tilførsel av hormonet. Plutselig stans vil derfor føre til at kroppen ikke rekker å oppgradere egen produksjon av kortison raskt nok, og kroppen vil oppleve en mangel på kortisol. En gradvis reduksjon i dose når en skal stanse medisineringen er derfor nødvendig.


Karl I av England.
Karl I av England (engelsk: "Charles I of England") (født 19. november 1600, død 30. januar 1649) var konge av England, Skottland og Irland fra 1625 til 1649. Han var sønn av og etterfulgte kong Jakob I av England. Han giftet seg 1625 med Henrietta Maria av Frankrike. Karl I regjerte uten parlamentet fra 1629 til 1640. Regimet utviklet seg i retning av et enevelde.
I 1640 måtte Karl I kalle sammen det engelske parlamentet for å få bevilgninger til å finanisere kampen mot et opprør i Skottland. Striden utviklet seg til den engelske borgerkrigen. Borgerkrigen brøt ut i 1642. Parlamentshæren, som ble ledet av Oliver Cromwell vant og tok over makten i 1649. Kongen ble dømt til døden og ble halshogd. Monarkiet og overhuset ble avskaffet, og frem til 1660 ble landet styrt som en republikk, Det engelske samveldet.
Tidlig liv.
Prins Charles var andre sønn av Jakob VI av Skottland og Anne av Danmark. Han ble født på Dunfermline Palace i Fife. Som barn var han sent utviklet, og han står i "Guinness rekordbok" som Storbritannias laveste konge, 162 cm høy. Tre år gammel hadde han fortsatt ikke lært å gå. Det året, i 1603, døde Elizabeth I, og faren arvet hennes rike og ble dermed Jakob I av England. Dette innledet en personalunion som skulle vare inntil England og Skottland ble slått sammen som kongeriket Storbritannia i 1707.
Prinsen ble etterlatt i Skottland da foreldrene reiste sørover. Man fryktet at han ikke ville tåle den lange reisen, og han ville ha det bedre hos barnepiker og tjenere i Skottland. I juli 1604 fulgte han etter. Alletta Carey, hustruen til hoffmannen sir Robert Carey, tok hånd om ham. Hun lærte ham å gå og snakke, og gav ham spesiallagde støvler av spansk lær og messing som kunne styrke anklene hans.
Hans eldre bror, Henry Frederick, prins av Wales, nøt høyere anseelse enn Charles. Han forsøkte derfor å etterligne broren, som han forgudet. I 1605 ble Charles utnevnt til hertug av York, noe som var vanlig for monarkens andre sønn. To år før hadde han blitt hertug av Albany, en skotsk tittel med tilsvarende tradisjon.
I 1612 døde Henry Frederick, og dermed ble Charles tronarving. Han ble utnevnt til prins av Wales og jarl av Chester i november 1616. Charles var sterkt påvirket av farens favoritt George Villiers, 1. hertug av Buckingham. Hertugen tok ham i 1623 med til Spania for å finne en passende brud, og de kom frem til at infanta Maria, datter av Filip III, var den rette. Men den spanske kongen krevde at prinsen måtte konvertere til katolisismen, noe som ikke var aktuelt, og det ble dermed ikke noe ekteskap. Da de kom hjem i oktober samme år krevde begge at Jakob I måtte erklære krig mot Spania.
Kongen innkalte, med støtte fra sine protestantiske rådgivere, parlamentet slik at han kunne be om subsidier til krigføringen. Han bad også parlamentet om å godkjenne ekteskap mellom prinsen av Wales og Henrietta Maria av Frankrike, som Charles hadde møtt i Paris på vei til Spania. Hun var søster av Ludvig XIII, og således et godt parti. Parlamentet gikk med på ekteskapet med den franske prinsessen, men var svært kritisk til forsøket på å skape en allianse med Spania gjennom ekteskap. Jakob hadde begynt å bli senil, og hadde store problemer med å kontrollere parlamentet. I det siste leveåret hans var det Charles og hertugen av Buckingham som i realiteten styrte landet.
Tidlig regjeringstid.
Henrietta Maria av Frankrike, malt av Anthonis van Dyck
Prins Charles tok tronen som Karl I den 27. mars 1625. Den 13. juni samme år ble han gift med Henrietta Maria, som var ni år yngre enn ham. De var ikke sammen; bryllupet ble foretatt i Canterbury med stedfortreder for prinsessen. Kongen åpnet sitt første parlament i mai 1625. Forsamlingen var mot ekteskapet med Henrietta Maria, ettersom hun var katolikk. Parlamentsmedlemmene fryktet at dette kunne føre til at kongen lempet på restriksjonene mot katolsk virke, og at det kunne undergrave det protestantiske etablissementet. Karl lovte parlamentet å ikke lempe på restriksjonene i forhold til "recusanter". Men i en hemmelig avtale han inngikk med Ludvig XIII, brudens far, lovet han å gjøre nettopp dette.
Karl I ble kronet den 2. februar 1626 i Westminster Abbey. Hans dronning ble ikke kronet sammen med ham, og var ikke tilstede, på grunn av kontroversen omkring hennes katolske tro. Paret fikk ni barn, hvorav tre sønner og tre døtre overlevde spedbarnstiden.
En kontrovers omkring presten Richard Montagu førte til ytterligere skepsis omkring Karl Is religionspolitikk. Montagu gav ut en pamflett der han argumenterte mot Calvins lære, noe som førte til at puritanerne straks gikk ut mot ham. En av puritanerne i House of Commons, John Pym, angrep pamfletten under en debatt. Montagu følte det nødvendig å be om kongens hjelp, og skrev en ny pamflett, "Apello Ceasarem" («Jeg appellerer til keiseren»), en tittel som refererte til apostelen Pauls appell til den romerske keiseren under en jødisk forfølgelse av kristne. Kongen tilbød sin beskyttelse, noe som førte til at mange puritanere ble fiendtlig innstilt også mot ham.
I den første tiden som konge hadde utenrikspolitikken høyeste prioritet. Fredrik V av Pfalzen, som var gift med kongens søster Elizabeth, hadde tapt sine nedarvede områder i Palatinatet til Ferdinand II av det tysk-romerske riket over tredveårskrigen. Karl var forpliktet til å hjelpe sin svoger, noe han ville gjøre gjennom å føre krig mot Filip IV av Spania. Spanskekongen skulle således presses til å intervenere overfor den tysk-romerske keiseren.
Parlamentet foretrakk et angrep fra sjøen på spanske kolonier i Den nye verden. Dette var mindre kostbart enn andre former for krigføring, og kunne føre til inntekter dersom en del av den spanske skatteflåten ble erobret. Men Karl ønsket en mer aggressiv, og langt mer kostbar, krigføring på kontinentet. Parlamentet innvilget 140 000 pund i subsidier, en stor sum, men for lite for kongen. De gav også kongen rett til å skrive ut ekstraavgifter, "tonnage" og "poundage" i ett år. Tidligere konger hadde siden 1414 regelmessig blitt innvilget rett til å kreve inn slike avgifter på livstid. Underhuset håpet på denne måten å holde kontroll over kongen.
Karls allierte i House of Lords (Overhuset), ledet av Buckingham, nektet å vedta loven. Dette var en støtte til kongens krav, men samtidig førte det til at han ikke kunne innkreve avgiftene med Parlamentets tillatelse. Kongen valgte å begynne å kreve dem inn allikevel.
Regjering uten parlament.
I januar 1629 åpnet Karl I andre sesjon for parlamentet som hadde blitt prorogert, det vil si befalt å ta pause, i juni 1628. Han mente at det fantes en konspirasjon mot ham, blant annet på grunn av mordet på Buckingham i august 1628, og omtalte underhuset som «oppviglersk». Samtidig begynte medlemmer av underhuset å komme med kritikk på grunn av Rollesaken. Rolle var et parlamentsmedlem som hadde fått sine eiendeler konfiskert av kronen fordi han nektet å betale tonnage og poundage. Mange av parlamentsmedlemmene mente at dette var et brudd på "Petition of Right", deres privilegium som gav immunitet fra arrestasjon, ettersom de tolket det dithen at privilegiet også omfattet eiendeler. Da kongen i mars 1629 bad parlamentet om å ta pause ble "speaker", John Finch, holdt fast i stolen av parlementsmedlemmer mens tre resolusjoner mot Karl I ble lest opp. Den siste av disse erklærte at enhver som betalte tonnage eller poundage som ikke var godkjent av Parlamentet ville «bli regnet som en forræder mot Englands friheter, og en fiende av disse». Resolusjonen ble ikke formelt vedtatt, men mange medlemmer uttrykte sin støtte. Det må påpekes at en rekke medlemmer måtte holdes igjen i salen; det var altså ikke en enhetlig motstand mot kongen i underhuset. Da medlemmene senere vedtok lover som ikke passet kongen, oppløste han Parlamentet.
Karl I bestemte seg for å ikke være avhengig av Parlamentet for videre økonomisk støtte. Han inngikk fredsavtaler med Frankrike og Spania. De neste elleve årene styrte han uten et parlament, en periode som er kjent som "Elleveårstyranniet" eller "Det personlige styre". Hans styre uten parlament var lovlig, men presset det kongelige prerogativ til det ytterste. Tidligere ville dette ikke vært så spesielt å gjøre noe slikt, men ut i det 17. århundre ble det av mange sett som en innføring av enevelde.
a> skulle kunne hugge ut en marmorbyste av kongen
Kongen måtte finne nye måter å fylle skattkammeret på. Han fant frem en statutt fra føydaltiden, "The Distraint of Knighthood" fra 1278, som krevde at alle som tjente mer enn 40 pund måtte være tilstede ved kroninger slik at de kunne slutte seg til kongens hær som riddere. På dette grunnlaget bøtela han alle som ikke hadde vært tilstede under kroningen i 1626 og som hadde den nødvendige inntekt. Han gjeninnførte også føydalskatten skipspenger, noe som var enda mindre populært. I 1634 ble den innført i fredstid, til tross for at Edvard I og Edvard III hadde forbudt slik skattlegging utenfor krigstid. Det første dekretet førte ikke til særlig kraftig opposisjon, men da kongen gjorde det samme igjen i 1635, kom det kraftigere protester. Neste år krevde han igjen skatten, og gjorde det da klart at han hadde avskaffet det gamle forbudet mot å kreve inn skipspenger i fredstid. Konstitusjonelt var dette problematisk: Kongen kunne ikke skrive ut skatter uten parlamentets godkjenning, og valgte derfor å bruke en gammel lov. Dette hadde han rett til, men så fort han begynte å endre den for å utvide mulighetene til også å kreve inn skatt i fredstid, skulle han hatt et parlamentsvedtak bak dette. Skipspengene førte til sterk opposisjon, spesielt blant de rikeste, men det var forsøket på å presse gjennom bruken av en revidert angelikansk bønnebok i Skottland som førte til slutten på det personlige styre i 1640.
Religiøse konflikter.
Karl I ønsket å føre Den engelske kirke vekk fra kalvinismen og tilbake til den mer tradisjonelle, sakramentale retningen. Han fikk støtte fra William Laud, som han i 1633 utnevnte til erkebiskop av Canterbury. Laud og kongen begynte med en serie reformer for å føre kirken i en høykirkelig retning, noe som ble mottatt. Laud avsatte klerikere som ikke innrettet seg, og nedla puritanske organisasjoner. Dette ble oppfattet som fiendtlige handlinger av de mange i England og Skottland som ønsket å gå mer i kalvinistisk eller puritansk retning. Erkebiskopen var tilhenger av arminianismen, en retning som kalvinister mente var praktisk talt katolsk. Han krevde at liturgien skulle feires med alt det seremoniell som "Book of Common Prayer" foreskrev.
For å straffe de som nektet å akseptere reformene, brukte Laud to spesielle domstoler: Court of High Commission og Court of Star Chamber. Begge instanser var fryktet og beryktet for sin uforutsigbarhet. Førstnevnte kunne presse tiltalte til å avgi vitnemål mot seg selv, mens sistnevnte kunne ilegge en hvilken som helst straff, inkludert tortur, unntatt dødsstraff. Under Karl I gikk Court of Star Chamber lenger i å fjerne seg fra lover og konvensjoner enn under noen av hans forgjengere. Personer ble regelmessig stilt for retten uten tiltalebeslutning og uten juridisk prosess og vitneavhør. Tortur ble rutinemessig brukt for å presse frem vitnemål fra de tiltalte.
De første årene med personlig styre var nokså fredelige i England, tildels på grunn av den sterke sentralmakten. Selv om det var opposisjon mot skattene og mot Lauds styre av kirken, var det alt i alt en rolig periode. Men kongen besluttet å ta kontroll over kirken i Skottland og beordret innføringen av en ny bønnebok skrevet etter mønster av "Book of Common Prayer". Han fikk støtte fra skotske biskoper, men mange presbyterianere var sterke motstandere av det de så som et forsøk på å innføre anglikanisme i Skottland. Den skotske kirke avskaffet sitt episkopale styre i 1638 og innførte et presbyteriansk styre. Karl I så dette som et opprør mot hans autoritet i religiøse affærer.
I 1639 brøt den første bispekrigen ut. Karl forsøkte å kreve inn skatt fra sine undersåtter, som nektet å betale. Krigen endte i juni samme år med en våpenhvile som var ydmykende for kongen. I fredsavtalen i Berwick gikk han med på å gi sine skotske undersåtter borgerlige og kirkelige friheter.
Nederlaget i krigen førte til en økonomisk krise for Karl, og det var ikke lenger mulig å gjennomføre styre uten parlament.
De korte og lange parlamenter.
Disputter omkring tolkningen av fredsavtalen mellom Karl og Den skotske kirke førte til ytterligere konflikt. Kongen trengte mer penger for å legge press på skottene, og i april 1640 innkalte han et nytt parlament for å skaffe midler. Han tilbød seg å slutte å kreve inn skipspenger, mens underhuset gikk med på å la ham skaffe penger til krigen. Men da Parlamentet krevde å diskutere forskjellige former for maktmisbruk under det personlige styret stoppet forhandlingene opp. Begge sider nektet å gi etter, og Parlamentet ble oppløst allerede i mai 1640. Dette parlamentet ble derfor kjent som «Short Parliament».
I mellomtiden hadde Karl I forsøkt å slå skottene i den annen bispekrigen. Igjen led han nederlag, og traktaten i Ripon, signert etter nederlaget i oktober 1640, ble ydmykende for ham. Han måtte blant annet betale utgiftene til den skotske hæren han hadde kjempet mot. I denne krisen gjorde han noe uvanlig; han innkalte "magnum concilium", et eldgammelt råd bestående av alle adelige i riket. Rådet hadde ikke vært innkalt på flere århundrer, og det er heller ikke blitt innkalt etter Karl Is tid. Rådet adelen gav ham var å innkalle et nytt parlament, noe kongen gjorde. Denne gang ble forsamlingen sittende lenger, og fikk tilnavnet «Long Parliament».
Parlamentet ble samlet i november 1640, under ledelse av John Pym. For kongen ble det akkurat like vanskelig denne gangen. Selv om parlamentsmedlemmene så på seg selv som kongens, kirkens og parlamentets forsvarere mot kongens rådgivere, regnet kongen mange av dem som farlige opprørere som forsøkte å undergrave hans styre.
For å forhindre kongen fra å oppløse Parlamentet etter eget forgodtbefinnende vedtok forsamlingen "Triennial Act", som fikk kongelig godkjenning i februar 1641. Loven krevde at et parlament skulle innkalles minst hvert tredje år, og at dersom kongen ikke gjorde dette kunne medlemmene samles på eget initiativ. I mai godkjente kongen en enda mer vidtrekkende lov, som foreskrev at et parlament ikke kunne oppløses uten å selv godta det. Kongen ble presset til den ene innrømmelsen etter den andre. Blant annet autoriserte han henrettelsene av Thomas Wentworth og William Laud. Han måtte erklære at skipspengene, bøtene pålagt de som ikke hadde møtt til kroningen og tvungne lån til kronen som ulovlige. Og han måtte avskaffe Court of Star Chamber og Court of High Commission. Samtidig klarte han imidlertid å styrke sin militære posisjon gjennom å sikre seg skottenes velvilje, noe han gjorde ved å akseptere en formell etablering av presbyteriansk styre.
I november 1641 vedtok Parlamentet "Grand Remonstrance", en fordømmelse av alle de overgrep som kongen hadde gjort seg skyldig i under sin regjeringstid. Spenningen økte ytterligere da irene gjorde opprør mot engelsk, protestantisk styre; rykter om at kongen hadde tatt del i dette nådde Parlamentet. Man trengte en hær for å slå ned opprøret, men mange av parlamentsmedlemmene fryktet at den ville bli brukt mot Parlamentet senere. For å ta fra kongen kontrollen over hæren ble "Militia Bill" vedtatt, men kongen nektet å godkjenne den. For å dempe konflikten noe vedtok Parlamentet "The Protestation", en troskapsed til kongen som alle som hadde offentlige eller kirkelige verv måtte signere.
Ved årsskiftet 1641/1642 fikk kongen høre rykter om at Parlamentet var i ferd med å stille hans katolske dronning for retten. Dronningen overtalte ham til å arrestere fem parlamentsmedlemmer som hadde ledet kampen mot huset Stuart for høyforræderi. Men da kongen gikk med på dette gjorde hun et feilgrep; hun fortalte det til en venn, som straks advarte parlamentet. Karl I gikk til parlamentsbygningen med en væpnet styrke det 4. januar 1642, men de som skulle arresteres hadde flyktet. Ved å gå inn med en væpnet styrke var også bruddet med Parlamentet et faktum. Corporation of London og befolkningen i City of London uttrykte sin støtte til parlamentet, noe mange andre også gjorde. Kongen følte seg ikke lenger trygg i London, og reiste nordover for å samle en hær. Dronningen reiste utenlands for å skaffe penger til hæren.
Borgerkrigen.
Begge sider begynte å bevæpne seg med tanke på borgerkrig. Etter nytteløse forhandlinger hevet Karl I det kongelige banner i Nottingham den 22. august 1642, en måte å erklære krig på som var vanlig i middelalderen, men som i det 17. århundre var en anakronisme. Han opprettet hoff i Oxford, og kontrollerte det nordlige og vestlige England. Parlamentet kontrollerte de sørlige og østlige delene av landet, inkludert London. Borgerkrigens første trefning fant sted 25. oktober 1642, da slaget ved Edgehill endte uavklart. Det kom ingen avgjørende slag i løpet av 1643 og 1644. Først i slaget ved Naseby 14. juni 1645 klarte parlamentarianerne å vinne en avgjørende seier med sin New Model Army. Deretter fulgte en serie nederlag for rojalistene. Under beleiringen av Oxford i april 1646 klarte kongen å flykte. Han overgav seg til en skotsk, presbyteriansk hær i Newark og ble flyttet til Southwell mens de vurderte hva de skulle gjøre med ham. I 1647 ble presbyterianerne enige med parlamentarianerne og utleverte kongen. Han ble fengslet i Holdenby House i Northamptonshire, inntil kornetten George Joyce tok ham med makt og førte ham til Newmarket på vegne av New Model Army. Det hadde oppstått en gjensidig tillitskrise mellom New Model Army og Parlamentet, noe kongen ønsket å utnytte.
Karl I føres til Carisbrooke i et maleri av Eugène Lami, malt 1829
Han ble så flyttet til Oatlands, og deretter til Hampton Court. Det foregikk hele tiden forhandlinger om hva som skulle skje med ham. Karl ble overtalt til å forsøke å flykte, enten til utlandet, kanskje Frankrike, eller til Robert Hammond, parlamentsguvernøren på Wight. Han besluttet seg for å prøve sistnevnte løsning, ettersom han mente å ha Hammonds sympati. Den 11. november flyktet han, men Hammond viste seg å være i opposisjon til kongen, og sperret ham inne i Carisbrooke Castle.
Fra Carisbrooke forsøkte Karl å forhandle videre. Han ble enig med skottene om å tillate etablering av en presbyteriansk kirke også i England i en prøveperiode. I juli 1648 utløste rojalistene en ny borgerkrig, og skottene invaderte England slik de hadde avtalt med Karl. Opprøret i England ble for det meste slått ned av parlamentets styrker etter kort tid og med bare begrensede trefninger, men i Kent, Essex, Cumberland og Wales, samt i områdene hvor det var skotske styrker, ble det større slag og beleiringer. Da skottene ble slått i slaget ved Preston mistet rojalistene enhver mulighet til å vinne krigen.
Rettssak og henrettelse.
Mot slutten av 1648 ble Karl først flyttet til Hurst Castle, og deretter til Windsor Castle. I januar 1649 bestemte Parlamentet seg på grunn av hans trass mot forsamlingen til tross for krigsnederlaget, og hans oppfordring til en ny borgerkrig mens han satt i fangenskap for å stille ham for retten. Det ble opprettet en særdomstol for å gjøre dette.
Å stille en konge for retten var noe nytt. Man hadde tidligere avsatt monarker, men ingen monark var noen gang blitt tiltalt og ført frem for en domstol. "High Court of Justice", hvor saken skulle føres, bestod av 135 kommissærer, som alle var parlamentarianere. Anklagerembetet ble ledet av generaladvokat John Cook.
Tiltalten lød på høyforræderi og «andre alvorlige forbrytelser». Prosessen begynte 2. januar, men kongen nektet å si seg skyldig eller uskyldig etter tiltalen, fordi han mente at ingen domstol hadde jurisdiksjon over monarken. Han mente at hans rett til å styre var gitt av Gud da han ble kronet og salvet, mens de som stod mot ham fikk sin makt fra tønner med krutt. Retten mente på sin side at intet menneske står over loven. I løpet av den første uken ble kongen spurt tre ganger om skyldsspørsmålet, men han nektet å svare. Praksis var at man da regnet dette som "pro confesso", en innrømmelse av skyld, noe som betød av anklageren ikke kunne kalle inn vitner. Men vitner ble allikevel hørt under saken.
Femtini av kommissærene signerte henrettelsesordren den 29. januar 1649. Karl I ble så ført fra St. James's Palace til Palace of Whitehall. En plattform ble bygget utenfor Banqueting House slik at han kunne henrettes der.
Samtidig tysk trykk av henrettelsen
Den 30. januar 1649 ble han halshugget på Whitehall. Han skal ha hatt to skjorter på seg, slik at han ikke skulle skjelve i det kalde januarværet og således bli oppfattet som redd eller svak. Han beklaget seg over at blokken var for lav, slik at han nærmest ble liggende utstrakt da øksen falt – han ville knele i bønn når det skjedde. Han protesterte også mot jernkrokene i gulvet, som var satt der for å kunne spenne ham fast i armer og ben om han skulle gjøre motstand. Tvert om ville han selv gi signal til bøddelen – og det skal han ha gjort.
Phillip Henry noterte at det et øyeblikk etter henrettelsen kunne høres et stønn fra tilskuerne, og at noen dyppet lommetørklær i blodet. Dermed oppstod en kultur for Karl I som martyrkonge. Ingen andre øyenvitner forteller om noe slikt; blant dem finner man Samuel Pepys, som regnes som svært etterrettelig. Henry var nitten år gammel da kongen ble henrettet, hørte til en familie som skrev rojalistisk propaganda, og skrev sine erindringer i forbindelse med restaurasjonen omkring tolv år senere.
Det har vært en debatt om hvem som faktisk henrettet kongen, ettersom bøddelen var maskert. Kommissærene henvendte seg til Richard Brandon, som var bøddel i London, men han nektet å utføre henrettelsen. Samtidige kilder identifiserer ham heller ikke som kongens bøddel. Et unntak er Ellis' "Historical Inquiries", hvor det hevdes at Brandon på sitt dødsleie sa at det var han som hugget av kongens hode. Det er mulig at han ombestemte seg og i hemmelighet tok jobben. Men det er også andre kandidater. En av de som regnes som svært sannsynlig er en ire ved navn Gunning, og i Galway er det satt opp en plakett hvor han navngis som bøddelen. Andre kandidater er William Hewlett, som ble dømt for kongemord etter restaurasjonen, to personer bare identifisert som Dayborne and Bickerstaffe, den revolusjonære journalisten Henry Walker eller hans bror William, eller en rekke personer fra andre steder i England.
Ved henrettelser av høyforrædere var det vanlig praksis at bøddelen løftet opp det avkappede hodet, viste det til tilskuerne og ropte «se en forræders hode!». Karl Is hode ble vist frem, men ordene ble ikke sagt. Det er usikkert hvorfor, men muligens er det fordi personen ikke var vant til å foreta henrettelser. En undersøkelse utført på kongens jordiske levninger i kapellet på Windsor Castle i 1813 konkluderte med at det var en erfaren bøddel som hadde utført henrettelsen.
Oliver Cromwell godkjente etter henrettelsen at kongens hode kunne sys på halsen, slik at familien kunne vise sin respekt. Noe slikt er ikke kjent fra andre henrettelser. Karl ble gravlagt i en privat seremoni om natten den 7. februar 1649, i Henrik VIIIs hvelv i St. Georges kapell på Windsor Castle. Hans sønn Karl II planla senere å reise et storslagent mausoleum, men dette ble det aldri noe av.
Ti dager etter henrettelsen dukket boken "Eikon Basilike" (gresk for «kongelig portrett») opp. Den ble utgitt for å være Karl Is egne memoarer, med en apologetisk tekst som ble et viktig stykke rojalistisk propaganda. William Levett, kongens kammertjener, sverget senere på at han hadde sett kongen skrive boken. John Cook svarte med å publisere talen han skulle holdt dersom Karl I hadde svart på skyldspørsmålet, og John Milton ble hyret av Parlamentet for å skrive "Eikonoklastes" («ikonoklasten»), men ingen av disse skriftene kunne svekke gjennomslagskraften til det rojalistiske boken.
I samtidens presse ble det rapportert om flere jærtegn: En strandet hval ved Dover døde i løpet av en time «til ære for kongen», en stjerne falt over Whitehall og en mann som hadde sagt at kongen fortjente å dø fikk øynene hakket ut av kråker.
Arven etter Karl I.
En politisk karikatur av Cromwell framstilt som konge.
Etter at monarkiet var styrtet tok "Council of State", statsråd, makten. Dette rådet inkluderte blant annet Oliver Cromwell, som var øverstkommanderende for parlamentshæren. Parlamentet som hadde blitt innkalt av Karl i 1640 satt helt til Cromwell oppløste det med makt i 1653 og ble Lord Protector. Formelt var landet en republikk, Det engelske samveldet, i hele perioden frem til restaurasjonen, men Cromwell var monark i alt unntatt navnet; han hadde til og med en investiturseremoni på kroningsstolen. Han ble etter sin død i 1658 etterfulgt av sønnen Richard Cromwell, som ikke klarte å styre landet. Det lange parlamentet ble gjeninnsatt i 1659, og oppløste seg selv og skrev ut det første nyvalget på tyve år i 1660. Parlamentet som da ble valgt gjeninnførte monarkiet og satte Karl II på tronen.
Ved restaurasjonen innførte Karl II en kirkelig festdag for sin far den 30. januar i "Book of Common Prayer". Denne ble under Victoria nedgradert til en mindre festival, slik at den er valgfri. Det finnes flere anglikanske kirker som er viet til Karl I som konge og martyr i England, Canada, Australia og USA. I 1894 ble Society of King Charles the Martyr opprettet av en fru Greville-Negent med hjelp fra f. James Fish, rektor i St. Margaret Pattens kirke i London. Selskapet arbeider for å få tilbake markeringen 30. januar som festdag i Den anglikanske kirke og for fremme av helgenkulten rundt Karl I. En del anglikanere regner ham som martyr på grunn av hans tanker om det kristne kongeembete og som en forsvarer av den anglikansk tro.
Provinsen Carolina, senere delt i Nord-Carolina og Sør-Carolina, ble oppkalt etter Karl I. Det ble også flere "shires" i Nord-Amerika, og ett av dem, Charles City County i Virginia, har fortsatt hans navn.
Karl I i populærkultur.
En spesialepisode av "Sorte Orm", "Blackadder: The Cavalier Years", fremstiller en surrealistisk versjon av hendelsene som førte til henrettelsen.
Monty Pythons sang «Oliver Cromwell» begynner med ordene: «Den mest interessante tingen ved kong Karl I er at han var fem fot 6 tommer høy ved begynnelse av sin regjeringstid, men bare fire fot åtte tommer ved slutten...». Sangen beskriver videre med svart humor hendelsene som førte til henrettelsen.
Kongens liv har blitt fremstilt i flere seriøse bøker, skuespill og filmer også. En av de mest kjente filmene er "Cromwell" fra 1970, med Alec Guinness som Karl I. Arturo Pérez-Reverte har i romanen "El Capitán Alatriste" med Karl I, som dukker opp sammen med hertugen av Buckingham da han som prins av Wales i 1623 reiste til Spania for å finne en hustru.


Litchfield County.
Litchfield County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger den nordvestlige delen av staten og grenser mot New Haven County i sørvest, mot Fairfield County i sør og mot Hartford County i øst. Det har også grense mot delstatene Massachusetts i nord og mot New York i vest.
Litchfield Countys totale areal er 2 446 km² hvorav 64 km² er vann. I 2005 hadde fylket 190 071 innbyggere.
Fylket ble grunnlagt i 1751 av land fra fylkene Fairfield, Hartford og New Haven County.


Hartford County.
Hartford County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger i den nordlige delen av staten og grenser mot Tolland County i øst, Middlesex County i sørøst, New Haven County i sørvest og mot Litchfield County i vest. Mot nord har det grense mot delstaten Massachusetts.
Hartford Countys totale areal er km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005 var det. Connecticuts hovedstad, Hartford, ligger i fylket.
Fylket ble opprettet i 1666 og er et av de fire opprinnelige fylkene i Connecticut.


Tolland County.
Tolland County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger i den nordlige delen av staten og grenser mot Hartford County i vest, mot New London County i sør og mot Windham County i øst. Mot nord har det grense mot delstaten Massachusetts.
Tolland Countys totale areal er km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005 var det.
Fylket ble grunnlagt i 1785 av land fra fylkene Hartford County og Windham County.


Windham County (Connecticut).
Windham County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og grenser mot New London County i sør og mot Tolland County i vest. Det grenser også til delstatene Massachusetts i nord og Rhode Island i øst.
Windham Countys totale areal er km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005.
Fylket ble grunnlagt i 1726 av land fra fylkene Hartford og New London County.


New London County.
New London County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og grenser mot Windham County i nord, mot Middlesex County i vest og mot Tolland County i nordvest. Det grenser også mot delstaten Rhode Island i øst.
New London Countys totale areal er km² hvorav 274 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005.
Fylket ble opprettet i 1666 og er et av de fire opprinnelige fylkene i Connecticut.


Middlesex County (Connecticut).
Middlesex County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot Hartford County i nord, New London County i øst og mot New Haven County i vest. Største by er Middletown som ligger nord i fylket og var dets hovedstad fra 1790 inntil delstaten avskaffet fylkeshovedstedene i 1990.
Middlesex Countys totale areal er 1 137 km² hvorav 181 km² er vann. I 2000 hadde fylket 155 071 innbyggere og i 2005 163 214.
Fylket ble grunnlagt i 1785 av land fra fylkene Hartford og New London County. Middletown derimot var formelt by allerede fra 1650.
Den 7. februar 2009 skjedde det en stor dødsulykke ved en eksplosjon i Kleen kraftverk.


New Haven County.
New Haven County er et fylke av i alt åtte i den tredje minste amerikanske delstaten Connecticut. Fylket ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot Hartford County i nord, Middlesex County i øst, Fairfield County i vest og mot Litchfield County i nordvest.
New Haven Countys totale areal er km² hvorav 664 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005 var det. Største byen i fylket er New Haven.
Fylket ble opprettet i 1666 og er et av de fire opprinnelige fylkene i Connecticut.
Det bymessig tettbygde New Haven-området, som består av 22 byer og småbyer, har en samlet befolkning på.


Deep Impact (film).
"Deep Impact" er en amerikansk katastrofefilm fra 1998 regissert av Mimi Leder. De ledende rollene spilles av Téa Leoni, Robert Duvall, Morgan Freeman og Elijah Wood. Steven Spielberg var executive producer. Filmen handler om en komet som er på kollisjonskurs med Jorda. Menneskeheten vil bli utryddet ved nedslag og myndighetene forsøker å holde sannheten skjult for å unngå panikk. En iherdig kvinnelig journalist får rede på hva som er i ferd med å skje.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en stor internasjonal publikumssuksess.
En liknende katastrofefilm, "Armageddon", utkom omtrent to måneder etter "Deep Impact" i USA. Astronomer mente at "Deep Impact" var mer troverdig fra et vitenskapelig synspunkt, men "Armageddon" ble en større publikumssuksess. "Armageddon" er forøvrig langt mere actionpreget, mens "Deep Impact" er mer dramapreget.
Handling.
Unggutten Leo Beiderman (Elijah Wood) oppdager ved en tilfeldighet en komet på stjernehimmelen. NASA oppdager senere at den kjempemessige kometen er på kollisjonskurs med Jorden, og om den treffer, vil all sivilisasjon utslettes. Et russisk-amerikansk romskip med atomladninger sendes derfor opp i håp om å ødelegge den. Prosjektet holdes skjult for befolkningen for å unngå panikk, men TV-journalisten Jenny Lerner (Tea Leoni), som tror hun er på sporet av en sexskandale i regjeringen, oppdager hva som er på ferde. Oppdraget med å sprenge kometen lykkes delvis, men en stor bit av den fortsetter ferden og det blir raskt klart at den vil skape enorme ødeleggelser ved nedslag. På kort tid igangsetter amerikanske myndigheter en storstilt evakueringsplan for å berge en liten utvalgt del (800 000) av sin befolkning. De heldige trekkes ut i et nasjonalt lotteri og blir fraktet til en enorm fjellhall (en slags Noahs ark) der de skal bygge et nytt samfunn.
Om filmen.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 47% på Rotten Tomatoes (2012) og 40% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Ved siden av Ebert ble filmen best mottatt av anmelderne i The New York Times, Entertainment Weekly og ReelViews. Den fikk hard medfart av Washington Post, L.A. Weekly og Dallas Observer.
Den fikk lunken mottakelse av de norske anmelderne. Både Aftenposten og Dagbladet gav den terningkast to, mens VG gav den terningkast tre. VGs anmelder skrev følgende: «Riktignok gisper man imponert over filmmediets muligheter pr. dato til teknisk manipulering med virkeligheten. Noe annet er menneskesinnet og menneskenaturen, som her beskrives med flodbølger av patos og sølepyttgrunn intelligens». Nettsedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2011 og skrev blant annet: «Alt i alt blir aldri Deep Impact den eksistensielle opplevelsen som filmskaperne håpet på, den får det bare sånn halvveis til. Likevel tar jeg meg selv i å like store deler av filmen».
"Deep Impact" innbrakte $349,5 millioner på verdensbasis, hvorav $140 millioner i USA. Den ble den sjette mest innbringende filmen på verdensbasis i 1998 og den åttende mest innbringende i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $75-$80 millioner.
Den vant fem filmpriser, blant annet en ASCAP Award, en Bogey Award og en Golden Screen.


Arktisk-alpin Botanisk hage.
CC Harald GrovenArktisk-alpin Botanisk hage (eller "Tromsø Botaniske hage") er med sin beliggenhet på nesten 70 grader nord verdens nordligste.
Den 18 dekar store hagen, som ble åpnet i juli 1994, ligger sør-øst for universitetsområdet, med utsyn til fjellene i øst og sør. Beliggenheten som svarer til nordkysten av Alaska, bringer tankene hen på et ekstremt arktisk klima. En gren av Golfstrømmen går imidlertid opp langs kysten av Nord-Norge og har en modererende innflytelse. Tromsø har derfor relativt mild vinter (januar døgnnormal −3,8°C) og relativt kjølig sommer (juli døgnnormal 11,8°C).
Fra 15. mai til 27. juli er sola over horisonten hele tida. Disse to månedene med midnattsol kompenserer noe for den korte vekstsesongen og de lave temperaturene. Teoretisk antall soltimer er omkring 600 i mai, juni og juli, mens faktisk antall soltimer i gjennomsnitt for hver av disse tre månedene er om lag 200. Fra 21. november til 17. januar går sola aldri over horisonten (mørketid). Snø dekker vanligvis bakken fra oktober-november og akkumulerer til begynnelsen av april. Deretter avtar snødybden gradvis og bakken er som regel bar i midten av mai nær sjøen, mens den kan ligge til langt ut på sommeren i større høyder. Sesongen i Botanisk hage er vanligvis fra slutten av mai til midten av oktober.
Arktisk-alpin Botanisk hage i Tromsø er en del av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø.


Maui County.
Maui er et fylke av i alt fem i den amerikanske delstaten Hawaii. Det ligger i den sentrale delen av staten og består av øyene Maui, Kaho'olawe, Lana'i, Moloka'i (unntatt en del av Moloka'i som tilhører Kalawao County) og Molokini.
Maui Countys totale areal er 6 213 km² hvorav 3 210 km² er vann. I år 2003 hadde fylket 135 605 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wailuku.


Prednisolon.
Prednisolon er et legemiddel, et syntetisk glukokortikoid som brukes i behandlingen av en rekke inflammatoriske tilstander. Prednison er et legemiddel som omdannes til prednisolon i leveren etter peroralt inntak. Enkelte bruker prednisolon som en betegnelse på glukokortikoider eller kortikosteroider («steroider») generelt, men dette er upresist.
Farmakologiske og terapeutiske egenskaper.
"For virkningsmekanisme og bivirkninger se artikler om glukokortikoider og steroidhormoner.
Historikk.
Prednison ble oppfunnet tidlig på 1950-tallet da Arthur Nobile (1920-) ved legemiddelfirmaet Schering viste at bivirkningene av kortison (vannretensjon, høyt blodtrykk og muskelsvakhet) kunne reduseres ved å oksidere medikamentet ved hjelp av mikrober. Prednison ble lansert av Schering på 1960-tallet.


Kauai County.
Kauai er et fylke av i alt fem i den amerikanske delstaten Hawaii. Det ble opprettet i 1905 og ligger i den nordre delen av staten og består av øyene Kauai, Niihau, Lehua og Kaula.
Kauai Countys totale areal er 3 280 km² hvorav 1 668 km² er vann. I 2008 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lihue.


Kalawao County.
Kalawao County er et fylke av i alt fem i den amerikanske delstaten Hawaii. Det ligger på halvøya Kalaupapa på den nordre kysten av øya Moloka'i. Den smale halvøya Kalaupapa ligger isolert fra resten av Molaka'i av bratte fjellvegger og eneste adgangen til lands er via en eselsti.
Kalawao Countys totale areal er 136 km² hvorav 101 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 147 innbyggere. Det er det minste fylket i hele USA og det nest minste med tanke på antall innbyggere, færrest bor det i Loving County i Texas.


Özcan Eralp.
Özcan Eralp (født 27. november 1935 i Izmir, Tyrkia) er en tyrkisk tegneserieskaper, mest kjent som tegner av "Fantomet". Eralp flytta til sin bror i Sverige i 1967, og fikk jobb hos Semic, som var utgiveren av "Fantomet" i Sverige. I 1968 tegnet han om og gjorde tillegg til historier fra italienske Fratelli Spada; i 1969 gjorde han det samme med gamle amerikanske eventyr av Ray Moore og Wilson McCoy. Den første historien med originale tegninger av Eralp er «Skattesøkeren», som ble utgitt i "Fantomet" 7/1971. I 1971 flytta han tilbake til Tyrkia, men fortsatte å tegne "Fantomet". I periodene 1976–1979 og 1986–1988 samarbeida Eralp med veteranen Bertil Wilhelmsson; Wilhelmsson skissa stripene, mens Eralp tusja dem. Eralps siste historie kom i "Fantomet" 12/1991, og var den eneste av hans historier som ble laga for farger ("Fantomet"-bladet gikk over til farger i 1991).


Hawaii County.
Hawaii County er et fylke av i alt fem i den amerikanske delstaten Hawaii. Det ligger på øya Hawaii i den sødre delen av staten.
Hawaii Countys totale areal er 13 174 km² hvorav 2 742 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 148 677 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hilo.


Dick Harrison.
Dick Harrison, døpt "Dick Walther Harrison", født 10. april 1966 i Huddinge, Stockholms len og vokste opp i Staffanstorp i Skåne er en svensk professor i historie ved Universitet i Lund siden 2003.
Dick Harrison er, ved siden av Peter Englund, en av de mest framtredende svenske populærhistorikere med en akademisk forskerbakgrunn. Hans hovedområde er middelalderen. Harrison skriver, foruten en stor produksjon av bøker, fast i tidsskriftet "Populär Historia".
I juni 2004 ble Dick Harrison tildelt en advarsel av Statens ansvarsnämnd for å ha begått en tjenestefeil ved å ha utnyttet sin maktposisjon som veileder av doktoravhandlinger.


Showdown.
Showdown er en sport uten norsk navn som opprinnelig ble laget for blinde eller synshemmede, men man trenger ikke være blind for å spille.
Showdown ble skapt av Joe Lewis fra Canada på 1960-tallet og som selv var blind. Det var behov for et utfordrende og rekreerende spill for synshemmede og blinde som man kunne spille uten assistanse. Det spilles på et bord ved at to personer står på hver sin side av bordet. Den ene personen skyter og den andre prøver å parere med en kølle. Hvis denne ikke klarer dette og ballen går i nettet blir det mål.
Showdown spredte seg de innledende fasene og fikk sitt gjennombrudd i løpet av de Paralympiske leker i 1980 i Arnhem i Nederland.


Honolulu County.
Honolulu County er et fylke av i alt fem i den amerikanske delstaten Hawaii.
Honolulu Countys totale areal er 5 509 km² hvorav 3 955 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 876 156 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Honolulu som også er Hawaiis hovedstad.


Fantomet 13/2006.
"Fantomet" 13/2006 var det trettende "Fantomet"-bladet utgitt i 2006, den 26. juni. Bladet er et 164 sider langt jubileumsnummer for å feire "Fantomet"s 70-årsjubileum som tegneserie (første stripe ble utgitt 17. februar 1936), og er den lengste ordinære "Fantomet"-utgivelsen noensinne. Bladet inneholder ni "Fantomet"-historier – vanlige utgivelser inneholder én til to "Fantomet"-historier samt diverse andre serier (se Biserier i Fantomet). Historiene er valgt for å vise spennvidden i "Fantomet"-materiale – man har klassiske søndags- og dagsstripehistorier, og historier fra italienske, amerikanske og skandinaviske forlag. Bladet inneholder også en crossover mellom "Bacon & Egg" og "Herman Hedning", der de feirer Fantomets jubileum.
Bladets forside ble tegna av veteranen Rolf Gohs, som har tegna "Fantomet"-forsider siden 60-tallet. Den viser Fantomet på Hero med Ulv ved siden av, det hele omkranset av en laurbærkrans. I bakgrunnen av Fantomet vises forsider fra utgivelser av "Fantomet" fra hele verden.
Annet innhold.
Foruten disse historiene inneholder bladet en én-sides leder som oppsummerer "Fantomet"s historie i Norge, en fire-siders faktaartikkel av Andreas Eriksson, «Med Fantomet verden rundt», og en to-siders artikkel om "Fantomet" på film, «FilmFantomer», av Jan-Ola Sjöberg, samt en side med informasjon om de forskjellige serieskaperne som har bidratt til historiene i bladet.


Maximilian von Hohenberg.
Hertug Maximilian Karl Franz Michael Hubert Anton Ignatius Joseph Maria von Hohenberg (født 29. september 1902 i Wien, død 8. januar 1962) var eldste sønn av den østerrikske tronfølgeren erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i hans morganatiske ekteskap med Sophie grevinne Chotek, senere hertuginne von Hohenberg. Maximilian og hans søsken var derfor utelukket fra den østerriksk-ungarske tronfølgen, og ble ikke regnet som medlemmer av huset Habsburg-Lothringen.
Etter drapet på foreldrene i Sarajevo i 1914 ble farens svoger, fyrst Jaroslav von Thun und Hohenstein, hans formynder. I 1919 måtte familien forlate Bøhmen og dra i eksil til Wien, etter at alle deres eiendommer ble beslaglagt.
Etter Anschluss ble Maximilian og hans bror arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Dachau.


Loving County.
Kart over Texas der Loving County er markert med rødt
Loving County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Winkler County i øst,Ward County i sørøst og mot Reeves County i sør og vest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i nord.
Loving Countys totale areal er 1 753 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Mentone som er den eneste byen i fylket.
Loving County er det fylket i USA som har lavest folketall. Ifølge data fra det amerikanske folketellingsbyrået var antallet i 2004 estimert til kun 52 personer. Innbyggertallet har sunket kraftig de seneste årene, en nedgang på 35% fra 1990 til 2000 og en ytterligere nedgang på 22% frem til 2004. Fylket er oppkalt etter kvegfarmeren Oliver Loving.
Demografi.
I 2000 var det 31 husholdninger av hvilke fem hadde barn under 18 år. En gjennomsnittshusholdning besto av 2,16 personer og en gjennomsnittsfamilie av 2,65.
I fylket var aldersfordelingen i 2000: 13 personer under 18, én mellom 18 og 24, 18 mellom 25 og 44, 24 mellom 45 og 64 og elleve personer var 65 år eller eldre. Gjennomsnittsalderen var 46 år. For hver tiende kvinne var det 11,61 menn og for hver tiende kvinne over 18 var det 12,5 menn.
Loving County er det eneste fylket i hele USA der ingen person lever under fattigdomsgrensen i 2000.
Fylkets skolesystem ble nedlagt i 1972 og slått sammen til Wink-Loving Independent School District, da hele elevgrunnlaget var kun to personer.


Glamour.
Glamour er skjønnhet eller romantisk trollglans, særlig utvendig, overdreven og vulgær, det vil si en fortryllende prakt som begeistrer folk flest. Glamour er et engelsk ord som opprinnelig betydde å kaste trolldom over noen, mens den moderne bruken av ordet handler om karisma, skjønnhet eller seksuell utstråling, for eksempel i sammensatte ord som glamourmodell for en type blendende vakre fotomodeller. En person eller vedkommendes livsstil kan bli beskrevet som glamorøs. Glamour uttales på norsk enten "glamor" eller som på engelsk "glæmmer".
Opprinnelse.
Den alternative meningen av ordet er lite benyttet utenfor Storbritannia, og ikke i USA, ettersom ordet har sin opprinnelse i skotsk engelsk eller lavlandsskotsk. Ordet «glamour» hadde i skotsk engelsk den samme bakgrunnen som det engelske ordet «grammer» (= "grammatikk"), hvor usannsynlig det enn høres.
Skotsk engelsk benyttet «glamour» for «grammar» ved at bokstaven L er fonetisk svært likt med bokstaven R, og de to er kjent for å bytte plass. Ordet glamour var i bruk i en britisk middelalder for "læring" generelt, og samtidig ved assosiasjon hadde også betydningen "magi", «gramarye» var benyttet i betydningen «enchantment» (= "fortryllelse") eller «spell» (= "en trolldom").
Forfatteren Walter Scott var ansvarlig for at ordet gikk fra skotsk engelsk til generell engelsk. «Enchanted» har nå gått ut av bruk i sin opprinnelige nedsettende mening og glamour har siden slutten av 1800-tallet fått meningen "villedende sjarm" og senest som "moteaktig tiltrekning", derav også begrepet glamourmodell.
Litterært bruk.
I Christopher Priests fantastiroman fra 1984, "The Glamour", er glamour den medfødte evnen til å gjøre seg selv usynlig.
I sin roman "It" fra 1986 benytter Stephen King det skotsk engelske ordet glamour i referanse til et vesen eller uhyre som er kjent som It (= Det) eller Pennywise, og sier at det betyr en vesen som ved viljekraft kan endre sin form eller fysiske framtreden, eller bli sett på som forskjellig ting av ulike mennesker.


Energimontør.
Energimontører som jobber med kabler over jernbanelinje.
Energimontør er en håndverker som jobber med alt fra kraftstasjonen hvor elektrisiteten produseres og fram til forbruker. Dette overføres gjerne i ett tredelt nett, ett nett for de øverste spenningene og overføringslinjene mellom landsdelene, det såkalte sentralnettet (langdistanse), hvor spenningene stort sett varierer mellom 132kV og 420kV. Det andre nettet overfører mellom regioner og kalles således regionalnettet og spenningen her ligger mellom 33kV og 162kV. Det nederste nettet kalles fordelingsnett og går ut ifra regionalnettsstasjoner i en fordeling på høyspentnettet med en spenning mellom 22kV og 3kV. Deretter transformeres spenningen ned til 230V/400V og ut i ett lavspentnett og ut til forbruker. En energimontør er kvalifisert til å jobbe på hele dette nettet, det trenges en Leder for sikkerhet (LFS) ved alle arbeider i høyspenningsområder og anlegg samt enn Leder for kobling (LFK) ved koblinger i nettet).
Utdanningen til en energimontør er 2 års skolegang, VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi. Deretter er det 2,5 års læretid i bedrift med avsluttende fagprøve.
En energimontørs jobb er å drive vedlikehold og nybygging av dette nettet, hvor de fleste jobber direkte mot fordelingsnettet. Her driver man med skjøtinger, endeavslutninger, strekking av luftledningsanlegg og kabelarbeider. En energimontør bør ha god fysikk og ikke ha høydeskrekk da man ofte klatrer i stolper i nettet. Siden arbeider med høyspentsystemer innebærer stor risiko, er det meget streng disiplin på sikkerhetsrutiner i faget.


Skogøya i Evenes.
Skogøya er ei øy i Evenes kommune i Nordland. Øya ligger sør for Bogen og nordøst for Liland, og er skilt fra fastlandet med det smale Øysundet. Øya har et areal på ca. 4 km². Høyeste punkt på Skogøya er 134 moh.


Barøya.
Barøya er ei øy i Ballangen kommune i Nordland. Øya ligger ved innløpet til Ofotfjorden og Efjorden. Øya har et areal på 13 km², og høyeste punkt er Sørfjellet på 299 moh.
På nordvestsiden av Barøya ligger Barøy fyr.


Efjorden.
Efjorden (lulesamisk: "Áhtávuodna") er en fjordarm av Ofotfjorden i Ballangen kommune i Nordland.
Fjorden har innløp lengst vest i Ofotfjorden, mellom Skarstad i nord og Valle sør for Barøya i sør, og den strekker seg 35 kilometer sørøstover til fjordbunnen som ligger omtrent 18 kilometer fra riksgrensa til Sverige.
Befolkning og geografi.
Det går en rekke små bukter og poller av fjorden i den ytre delen og inn mot Storøya, med Langvågpollen, Vallebukta, Inner-Teppkilen og Leirpollen som de mest markante. Området midt i fjorden, mellom Storøya og Storneset kalles Forsahavet. De tre største øyene er Straumsøya i innløpet, samt Storøya og Hallvardøya. Mellom de to sistnevnte går det tre kraftige tidevannsstrømmer ut og inn til Forsahavet.
Fra Skarstad går det en spredt bebyggelse langs nordkystens ytre del mot Kobbvika. Området ved Efjorden er et populært fritids- og rekreasjonsområde med mye hyttebebyggelse.


Lundøya.
Lundøya er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya ligger mellom Engeløya i Steigen og Skutvik på fastlandet i Hamarøy, i utløpet av Sagfjorden. Øya har et areal på 26,7 km². Høyeste punkt på Lundøya er Lundtinden på 803 moh. Lundøya er nå ubebodd, men har tidligere hatt bosetting. Øya ble erklært som fraflyttingsområde i 1971.


Finnøya (Hamarøy).
Finnøya er ei øy i Hamarøy kommune i Nordland. Øya ligger nordvest for tettstedet Innhavet, mellom Sagfjorden og Kaldvågfjorden. Øya har et areal på 68 km². Høyeste punkt på Finnøya er Straumfjellet på 436 moh. Finnøya hadde 52 innbyggere i 2001.
Finnøya har veiforbindelse i sørøst til Innhavet.


Engeløya.
Den karakteristiske fjellformasjonen «Napoleonsprofilen» på Engeløya.
Engeløya er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya har et areal på 69 km². Høyeste punkt på Engeløya er Trohornet på 649 moh.
Engeløya har verdens nordligste hasselskog. Øya var høvdingsete i vikingtida, og det finnes mange fornminner på øya, særlig sørvest på øya. I 1942 bygde tyskerne kystfestningen Batterie Dietl i Bø på Engeløya. På øya ligger også Steigen kirke og Steigen Bygdetun
I Vollmoen Amfi blir Steigen sagaspill satt opp annethvert år.
På nordvestsiden av øya ligger Engeløy flyplass. Engeløya er knyttet til fastlandet med Engeløybruene og riksvei 835.


Hjartøya i Steigen.
Hjartøya er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya ligger ved innløpet til fjorden Nordfolda. Hjartøya har et areal på ca. 8,4 km² og høyeste punkt er Grønlikollen på 239 moh. Øya har vært fraflyttet siden 1963. Den nordvestre halvdelen av øya er eid av Staten.


Prestmåsøya.
Prestmåsøya er ei øy i Sørfold kommune i Nordland. Øya ligger innerst i Folda, ved innløpet til Sagfjorden. Høyeste punkt på Prestmåsøya er 255 moh.


Olaus Petri.
Olaus Petris statue utenfor Storkyrkan i Stockholm.Olof Persson, mest kjent under sitt latinske navn Olaus Petri (født 6. januar 1493, død 19. april 1552) var en prest, historiker, skribent og ansvarlig for innføringen av den protestantiske reformasjonen i Sverige. Hans bror, Laurentius Petri, ble den første evangelisk-lutherske erkebiskop i Sverige.
Utdannelse i Tyskland.
Olaus Petri ble født i Örebro som sønn av en smed. Han studerte først ved Uppsala universitet, deretter i Tyskland ved Universitetet i Leipzig og fullførte sin utdannelse på kongens bekostning (sammen med sin bror) ved Universitetet i Wittenberg i 1518 med en mastergrad. I løpet av tiden i Tyskland ble han kjent med de mest betydningsfulle navnene bak den tyske reformasjonen; Philipp Melanchthon og Martin Luther.
Han dro tilbake til Sverige med sin bror i 1519, men begge holdt på å omkomme da skipet forliste ved Gotland under en storm. De ble en tid på Gotland, og biskopen på Gotland, Mattias Gregersson, utnevnte Olaus til sin sekretær og dessuten til domprost i 1520.
Blodbadet i Stockholm.
Samme år fulgte Olaus biskopen av Gotland til Stockholm til kroningen av den danske kongen Christian II som hadde tatt over Stockholm og kom til å besette hovedstaden i over et år før han dro tilbake til Danmark. I løpet av det beryktede blodbadet i Stockholm hvor flerfoldige biskoper, riksrådmenn og andre ble henrettet i løpet av tre dager, ble Olaus som tilskuer så opprørt at han skrek ut sin avsky.
Han ville, i følge det han selv fortalte, ha blitt dratt inn og halshugget sammen med de andre, rundt hundre ofrene, om ikke en tysker som gjenkjente ham fra Wittenberg berget ham ved å erklære at han var tysk. Biskop Mattias Gregersson, derimot, ble halshugd og liket ble lagt i en haug for å brennes senere.
Martin Luthers lære.
Da Gustav Vasa ble kronet til konge av Sverige i 1523, ble Olaus Petri presentert for kongen, og året etter flyttet han til Stockholm og ble byskriver. Han talte åpent mot katolisismen og til fordel for Martin Luthers lære. Hans overordnede, Laurentius Andreae, lyttet til hans bibelforelesninger og lot seg overbevise, ikke minst av de politiske mulighetene, ettersom han var skolert i statsvitenskapen. Olaus ble tilkalt til Gustav Vasa og gjort til hans rikskansler, som kuriøst nok, noen uker i forvegen hadde utstedt livstidsstraff for den som spredte lutheranismen i Sverige. Kongens teologiske interesse var ikke stor, men han var opptatt av kirkens spørsmål, ikke minst av politiske og økonomiske grunner.
I oktober 1524 ble Olaus og hans bror bannlyst av den svenske, katolske kirken som kjettere. Dette synes ikke å ha plaget Olaus større, delvis ettersom han hadde svenskekongens støtte. I 1525 brøt han prestenes sølibat og giftet han seg med en kvinne ved navn Kristina. Han ble dermed den første, gifte, kristne prest i Sverige, og fikk samtidig lest messen på svensk for første gang. Det hele til stor forbitrelse for biskop Hans Brask som skrev til kongen for å klage, men uten resultat.
I 1531 erklærte kongen at Sverige skulle være luthersk og det var hovedsakelig et resultat av Petri-brødrenes innsats i å lære kongen og sentrale maktpersoner om Martin Luthers lære, men selvsagt var også de maktpolitiske perspektivene sentrale.
Dødsdom.
I 1539 ble Olaus Petri ordinert som luthersk prest, men kort tid etter kom han på kant med kongen, sannsynligvis siden de begge var dominerende personligheter med bestemte meninger de ikke likte å endre. Olaus var også en fryktløs kritiker av kongen. Han hadde fått høre om en konspirasjon mot kongen under skriftemål, men han nektet å avsløre detaljer om dette til tross for hardt press. Nyttårsaften 1539 ble det gjennomført en rettssak mot Olaus Petri og Laurentius Andreae og den 2. januar 1540 ble de dømt til døden for høyforræderi.
Etter lange forhandlinger og mange henstillinger klarte Olaus Petris venner å få ham løslatt mot kausjon. Dommen ble senere omgjort til bøter, og senere ble han tatt til nåde igjen. I 1542 ble han skoleinspektør ogi 1543 til sogneprest for Storkyrkan i Stockholm der han også ble gravlagt etter at han døde. I 1898 ble det reist en statue av ham foran Storkyrkan.
Forfatningsfiendtlig historie.
Olaus Petri er blitt beskrevet som en energisk, sta og svært alvorlig i de emner han trodde på. Han skrev svært mye, faktisk er han ansvarlig for hoveddelen av den første trykte litteraturen i Sverige. Han skrev mange salmer og oversatte store deler av Bibelen, men han huskes vel så mye i dag for sine historiske skrifter som var hans sammenfattede politiske syn på Sverige, og Sveriges historie fra begynnelsen og opp til hans egen tid, kalt "En swensk cröneka".
Selv om det historiske er stort sett spekulativt og ikke holdbar i moderne forstand inneholder det interessante detaljer for dagens forskning. Skriftet ble derimot kontroversielt i samtiden og ble forbudt av Gustav Vasa på grunn av sine allegoriske innslag. I deler av skriften utviklet Olaus Petri en sterk kritikk mot Gustav Vasas måte å utøve kongsmakten på. Etter Olaus Petris død i 1552 beordret Gustav Vasa at hans arkiv og manusskrifter skulle ødelegges som samfunnsfiendtlig materiale.
"En swensk cröneka" ble trykt første gangen så sent som i 1818 etter at den hadde sirkulert i nærmere 300 år i ulike avskrifter. Grunnen var at den var forbudt å trykke og senere var den ikke aktuell for trykking lenger. Krøniken var mer et politisk enn et historisk skrift. Når Olaus Petri skrev om kong Magnus Ladulås var hensikten først og fremst å kritisere Gustav Vasas skattepolitikk. Det var først lenge senere at man fattet interesse for skriftet for dets detaljer om Sveriges historie og trykket det av den grunn. Et antall håndskriftkopier sirkulerte allerede i Olaus Petris levetid, rundt 130 er bevart, og ble lest i skjul, hvilket kan ses av margkommentarene som må ha blitt gjort mens Gustav Vasa ennå levde. Rundt 1550 fikk kongen høre om de utrykte utgavene og beordret at de skulle oppspores, beslaglegges og ødelegges. En av de underjordiske håndskriftene som gikk fra hånd til hånd ble benyttet som grunnlag for den trykte utgaven i 1917.
Olaus Petri er inspiratoren for hovedfiguren i August Strindbergs skuespill "Mäster Olof" (1872).


Winkler County.
Winkler County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Andrews County i nordøst, Ector County i øst, Ward County i syd og mot Loving County i vest. Det grenser også mot delstaten New Mexico i nordøst.
Loving Countys totale areal er 2 179 km² hvorav mindre enn 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 173 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kermit.


Naustervik.
Naustervik er et sted i Sandnes kommune i Rogaland. Stedet ligger i Ryfylke mellom Vier og Sletten. Bridgemester Jan Roth hadde sitt landsted her.
Naustervik hytteeier-forening har anlagt et privat flytebrygge-anlegg her.


Reeves County.
Kart over Texas der Reeves County er markert med rødt
Reeves County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Loving County i nordvest, Ward County i øst, Pecos County i sørøst Jeff Davis County i sørvest og mot Culberson County i vest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i nord.
Reeves Countys totale areal er 6 843 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 137 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pecos. Fylket har fått navn etter George R. Reeves en Texas-lovgiver og oberst i de Konføderertes hær.


Calciopoli.
Calciopoli er et av navnene italienske medier har satt på dommerskandalen i italiensk fotball i 2006. Også "Calciocaos", "Moggiopoli" (etter Luciano Moggi), og "«rene føtter»" (it. "piedi pulite", en henvisning til "mani pulite" – "«rene hender»" – antikorrupsjonssaken på 1990-tallet) er blitt brukt om saken.
Når serie A kom i gang høsten 2006 var konklusjonene fra den omfattende skandalen at Juventus ble flyttet ned til serie B og fratatt sine to siste seriemesterskap, fra 2004–05 og 2005–06. Serie A-lagene Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina Calcio hadde fått poengstraffer. I tillegg ble klubber i serie B og en rekke enkeltpersoner, både i klubbene og dommere, straffet med bøter og utestengelser.
Kronologi.
Skandalen ble oppdaget da italiensk politi undersøkte rykter om doping i Juventus, og begynte telefonavlytting blant annet av klubbdirektøren Luciano Moggi. Avlyttingen avslørte imidlertid diskusjoner om utvelging av dommere og annen kampfiksing. Klubben ble i mai 2006 mistenkt for å ha håndplukket dommere. Klubben skulle også angivelig ha trikset med regnskaper. Åtte andre lag ble også satt under etterforskning for dommerjuks. Statsadvokaten i Napoli satte i gang etterforskning av Fiorentina, Lazio, Messina, Siena og Udinese fra Serie A, samt Serie B-lagene Arezzo, Crotone og Avellino i tillegg til Juventus.
Tiltalen.
4 klubber og 25 enkeltpersoner ble tiltalt, med påstander om utestengelse og bøter for personene og nedflytting og poengtap for klubbene. Fiorentina, Juventus og Lazio skulle bli straffet med serie B sesongen 2006–2007.
Tiltalen i detaljer".
Titlene gjelder i tiden forbrytelsene skal ha skjedd).
CAN ("Comissione Arbitri Nazionale", egtl "CAN A og B" her) organiserer dommerne på de to øverste nivåene i italiensk fotball, serie A og B, og ligger under AIA ("Associazone Italiana Arbitri"), som igjen ligger under FIGC ("Federazione Italiana Giuoco Calcio").
Dommen.
Fem dommere ble frikjent, én ble advart, to FIGC-representanter ble ikke dømt fordi retten mente disses saker lå utenfor rettens myndighetsområde, mens de øvrige ble idømt utestengelse av varierende lengde.
Alle de fire lagene har anket saken, og denne vil måtte være klar innen tidsfristen (25. juli) som UEFA har satt for å melde lag inn til sine turneringer. Dersom noen av klubbene velger å trekke saken inn for det sivile rettssystemet, vil det ta lenger tid, og muligens utsette ligastarten, som er satt til 27. august.
Anken.
Alle lagene valgte å anke dommen, og 25. juli var anken klar. Poengstraffen for Lazio, Milan og Fiorentina for sesongen 2005–06 ble redusert til 30 poeng, hvilket innebar at Lazio og Fiorentina får spille i serie A også sesongen 2006–07, mens poengstraffen for 2006–07 ble redusert for alle fire lag til 17, 11, 19 og 8 poeng for henholdsvis Juventus (i serie B), Lazio, Fiorentina og Milan.


Culberson County.
Culberson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Reeves County i øst, Jeff Davis County i sør og mot Hudspeth County i vest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i nord.
Culberson Countys totale areal er 9 875 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 975 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Van Horn. Fylket har fått navnet sitt etter David Browning Culberson, advokat og soldat under den amerikanske borgerkrigen.


Hudspeth County.
Kart over Texas der Hudspeth County er markert med rødt
Hudspeth County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Culberson County i øst, Jeff Davis County i sørøst og mot El Paso County i vest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i nord og mot Mexico i sør.
Hudspeth Countys totale areal er 11 841 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 344 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sierra Blanca. Fylket har fått navnet sitt etter Claude Benton Hudspeth, en Texas-lovgiver fra El Paso.


El Paso County (Texas).
El Paso County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger lengst vest i staten og det grenser mot Hudspeth County i øst og mot delstaten New Mexico i nord. Det har også grense mot Mexico i sør der elven Rio Grande danner grense.
El Paso Countys totale areal er 2 628 km² hvorav 4 km² er vann. I 2005 hadde fylket 721 598 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen El Paso. Fylket har fått navnet sitt etter passet som elven Rio Grande har skapt gjennom fjellet.


Baryon.
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker. Baryonfamilien omfatter protoner, nøytroner (sammen kalt nukleoner), i tillegg til mange ustabile og tyngre partikler (kalt hyperoner). Navnet kommer av det greske ordet "barys" («tung») ettersom baryoner er tyngre enn mange andre partikkelgrupper.
Baryoner er sterkt vekslevirkende fermioner, det vil si at de reagerer med fargekraften og er beskrevet med Fermi-Dirac statistikk, som gjelder for alle partikler som følger Paulis utelukkelsesprinsipp. Fermioner er det motsatte av bosoner, som "ikke" følger utelukkelsesprinsippet.
Baryoner og mesoner hører til partikkelfamilien hadroner, noe som betyr at de består av kvarker. Baryoner er fermioner bestående av tre kvarker, mens mesoner er bosoner og består av en kvark og en antikvark. Klassifikasjonen av baryoner i kvarkteorien er basert på denne oppbyggingen.
I tillegg til nukleoner (protoner og nøytroner), inneholder baryonfamilien blant annet Δ, Λ, Σ, Ξ og Ω partikler.
Deltabaryoner (Δ++, Δ+, Δ0, Δ−) består av kombinasjoner av opp- og nedkvarker slik at total spinn blir 3/2.
De henfaller hovedsakelig til et pion(π+, π0, π-), og enten et proton eller et nøytron.
Lambdabaryonet (Λ0) består av en opp-, en ned- og en særkvark, med opp- og nedkvarken i en "isospinn 0 tilstand". Lambdabaryonet var det første observerte beviset på særkvarken. I nesten alle tilfeller henfaller Lambda til et proton og et elektriskt ladet pion, eller til et nøytron og et nøytralt pion.
Sigmabaryoner (Σ+, Σ0, Σ−), består også av en særkvark, og en kombinasjon av opp- og nedkvarker, men i en "isospinn 1 tilstand". Det nøytrale sigmabaryonet (Σ0) er bygget opp av de samme kvarkene som lambdabaryonet (opp, ned, sær), og henfaller mye raskere enn både Σ+ (opp, opp, sær) og Σ− (ned, ned, sær).
Xibaryoner (Ξ0, Ξ−), består av to særkvarker og enten en opp- eller nedkvark. De henfaller for det meste til et lambdabaryon og et pion; lambdabaryonet henfaller deretter videre som beskrevet over. På grunn av denne "dominoeffekten" blir en Ξ-tilstand noen ganger kalt "en kaskade".
Omega minus-baryonet (Ω−) består av tre særkvarker. Oppdagelsen av dette baryonet var en stor triumf i studiet av kvarkprosesser, siden det ble funnet etter at dets eksistens, dets masse, og henfallsprodukter var blitt forutsagt.
Det er i tillegg baryontilstander som inneholder tyngre kvarker. Disse blir beskrevet med den greske bokstaven som tilsier "opp,ned,sær"-fordelingen", med "subscript" som indikerer at en særkvark skal byttes ut med en tyngre kvark. F. eks. Λ+c, består av en sjarm-(charm), en opp- og en nedkvark. Istedenfor sær, opp, ned.
Baryonsk masse.
Baryonsk masse er masse som hovedsakelig består av baryoner (massemessig), dette gjelder blant annet alle typer atomer (noe som igjen gjelder for bortimot all synlig masse i universet). "Ikke-baryonsk masse" er det motsatte av slik masse, nemlig all type masse som ikke hovedsakelig består av baryoner. Dette kan bety vanlig masse som f. eks. nøytrinoer, fotoner eller frie elektroner. Men det kan også inkludere eksotiske former for ikke-baryonisk mørk materie, som f.eks supersymmetriske partikler, axioner eller sorte hull.
Liste over Baryoner.
2 danner det såkalte baryon decuplet
Dette er en liste av baryoner i standardmodellen det er et utvalg av omtrent 120 typer.
Antipartikkel er ikke listet i tabellen. For antipartikkel vil alle kvarker endres til antikvarker og "baryontall, særhet, sjarmtall og "bunntall kvantetall skal endre fortegn.
I tabellen har alle partikler baryontall +1. Andre symboler som: "p" for pion; "γ" for gammastråling; "K" for kaon (eller K-meson); og "ψ" for elementærpartikkelen som er en smaksnøytral meson som består av en Sjarm og en antisjarm kvark.
[2]for frie nøytroner, i vanlige atomkjerne er nøytronet stabilt.


Jeff Davis County (Texas).
Kart over Texas der Jeff Davis County er markert med rødt
Jeff Davis County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Reeves County i nordvest, Pecos County i øst, Brewster County i sørøst, Presidio County i sør, Hudspeth County i vest og mot Culberson County i nordvest.
Jeff Davis Countys totale areal er 5 865 km², hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 207 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Davis. Fylket har fått navnet sitt etter Jefferson Davis, som var Amerikas konfødererte staters president.


Brewster County.
Brewster County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Pecos County i nord, Terrell County i nordøst, Presidio County i vest og mot Jeff Davis County i nordvest. Det har også grense mot Mexico i sør der elven Rio Grande danner grense.
Brewster Countys totale areal er 16 039 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 866 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Alpine som er fylkets eneste by. Fylket har fått navnet sitt etter Henry Percy Brewster, som var krigsminister i republikken Texas.
Big Bend nasjonalpark ligger i Brewster County.


Presidio County.
Presidio County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Jeff Davis County i nord, Brewster County i øst og mot Mexico i sør.
Presidio Countys totale areal er 9 986 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 304 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marfa.


Serie B.
Serie B er det andre nivået innen profesjonell fotball i Italia. Fra sesongen 2004–2005 spiller 22 lag. De to best plasserte lagene på slutten av sesongen rykker direkte opp til Serie A, mens de fire neste spiller kvalifisering om den siste opprykksplassen. De fire dårligst plasserte lagene rykker ned i Serie C1. (Visse forbehold gjelder på de siste opp- og nedrykksplassene.)
2006–2007.
I sesongen 2006–2007 deltok Juventus for første gang i Serie B. Laget hadde ambisjoner om direkte opprykk til Serie A igjen og dominerte stort hele sesongen. Det var jevnt om de to øvrige opprykksplassene helt til siste runde, da de to fremste kandidatene, Genova og Napoli, møttes til oppgjør. Kampen endte 0–0, noe begge lagene hadde fordel av, da fjerdeplasserte Piacenza endte mer enn ti poeng bak Genova. Dermed ble det direkte opprykk på Genova i tillegg til Napoli, i stedet for kvalifiseringsspill om den tredje opprykksplassen blant 3.–6. plass.
Arezzo, som ble poengstraffet i forbindelse med "Calciopoli", endte 3. sist og rykket ned til Serie C1 med Crotone og Pescara. Den siste nedrykksplassen ble det spilt playout om mellom Spezia og Verona. Spezia vant 2–1 sammenlagt, og dermed ble Verona det fjerde laget som rykket ned til C1.
2007–2008.
Sesongen varer fra 25. august 2007 til 1. juni 2008. Grosseto spiller for første gang i Serie B.


Pecos County.
Kart over Texas der Pecos County er markert med rødt
Pecos County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Ward County og Crane County i nord, Crockett County i øst, Terrell County i sørøst, Brewster County i sørvest, Jeff Davis County i vest og mot Reeves County i nordvest.
Pecos Countys totale areal er 12 341 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 809 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Stockton.


Kvernberg.
Kvernberg er en fellesbetegnelse på lokaliteter der man hadde kvernsteinsbrudd i fjellet. Der det var store kvernsteinsbrudd snakker man om kvernberg som bergart, fjell som var velegnet til kvern- og møllesteiner. Granatglimmerskifer er en velegnet bergart utvunnet i flere brudd.
Det er to steder i Norge der hogging av kvernstein har vært særdeles viktig, og i tillegg kjennes en rekke steder med mindre omfattende produksjon. Mulighetene til transport til vanns må ha vært avgjørende for åfjordssteinens store spredningsområde i Norden.


Hvite niggere.
"Hvite niggere" er en roman av Ingvar Ambjørnsen utgitt i 1986. Boka er inndelt i tre deler, bok 1, 2 og 3, hvor den kronologisk siste delen kommer først. Etterpå følger to deler som beretter om hvordan bokens tre hovedpersoner havnet i det beskrevne miljøet.
Bok 1: B-52.
Erling kommer i 1983 hjem til Oslo fra et halvt års opphold i Spania. Med god hjelp av billig rødvin har han fått råskrevet en roman. Venninnen Lisa har gitt ham opp og tatt seg en ny venn som Erling kommer bardus på. Dagen etter gjør han en tålmodighetsprøve av et besøk på Grünerløkka sosialkontor og kommer ut med en sjekk han kan klare seg med ei lita stund. Så gir han seg på jakt etter Charlie og Rita. Han finner Charlie etter noen dager i et okkupert hus kalt "B-52" på Grønland. Det er bebodd av homser, narkomane og frikere.
Sammen prøver de å finne Rita. De får tips av gatevenninna "Dolly" om at hun er hjemme hos "Berit". Rita har trukket på gata og har begynt på heroin. Hun har også fått kreft, lungekreft. Erling og Charlie satser på å hjelpe henne til å slutte med gatetrafikken. De låner seg en bil og kjører seg en tur til Vestby.
Hjemme igjen satser de sammen på å jobbe med manuskriptet som Erling hadde forfattet i Spania. De jobber hele natta, mens Erling renskriver innspillene fra morgenen av. Langt ut på dagen, etter at Erling har fått sovet ut, kommer Charlie hjem med masse varer og i nye klær. Han har fått et reisestipend på tjue tusen. Det blir storfeiring i B-52.
Erling besøker broren Ed sammen med vennene sine. Ed er innlagt på en psykiatrisk institusjon etter ekstrem rusing. Han har få dager tidligere med overlegg kjørt ei saks inn i venstreøyet sitt. De besøkende får være alene med Ed og noen andre pasienter. Situasjonen kommer ut av kontroll og det oppstår slåssing. Pleierne som kommer til tror det er de besøkende som har yppet til fight og legger dem i bakken.
Charlie drar utenlands på reisestipendet etter oppfordring fra Erling om å oppleve litt i livet. Han havner i første omgang i København, siden i Italia. Rita blir nå alvorlig syk av kreften, og hun velger å ta livet av seg med en overdose. Bisettelsen i Lillevik blir for Erling en konfrontasjon med Ritas mer vellykkede slektninger. Gravølet tar han med de eldste alkoholikerne på stedet, "Koksen", "Reven", "Sanger'n" og "Wilhelmsen", i deres hytteby "Dodge City". Han blir ei stund i Lillevik etter å ha fått et oppdrag av Koksen med oppussing av båt, og kombinerer jobben med skriving.
Bok 2: Grevskapets gutter & enkelte jenter.
Erling, Charlie og Rita vokser opp i det fiktive småbysamfunnet "Lillevik" på Østlandet. De bor alle i det samme store huset "Fjellgata 49", Erling i 2. etasje, Charlie i 3. og Rita på kvisten. Erlings foreldre er besteborgerlige, urmakerfar og ferm husmor-mor. Erlings bror Ed er uærlig og blir tidlig halvkriminell, selv om han på ingen måte kan kalles slem, men heller en som har falt litt utenfor samfunnets vanlige normer. Charlie blir i ung alder enebarn etter at søsteren dør av sykdom. Rita, resultatet av et tilfeldig forhold, bor sammen med sin høykristne mor og bestemor. Fjellgata 49 ligger slik til at de tre kommer tett på samfunnets utskudd, "Wilhelmsen" (i 1. etasje), "Abraham", "Sanger-Olav", "Niels med beinet", og "Spraden", som de springer ærender for, rundhåndet belønnet.
Barneskolen er ikke noe for Erling. Moren er fortvilet over hans dårlige resultater. På ungdomsskolen får kameratene øynene opp for politikk gjennom den fascistiske "Gullberg (Der Schtyrer)", et kallenavn oppfunnet av Charlie. Gullberg bruker skolen som en arena for sitt ego, blant annet med daglige meldinger over klassehøytalerne. Før de avslutter ungdomsskolen gir de ut en klasseavis hvor de bretter ut Gullbergs svakheter. Ettersom avisen er sjekket rett før den går til trykkeriet, går skylden dit. Men de hadde klart å bytte ut versjonen som ble levert inn.
Erling begynner å interessere seg for litteratur. Han er hyppig gjest på biblioteket og leser bøker om nettene. Om somrene er han og vennene mye på Fristranda som ingen andre vil benytte, ettersom den er strødd med etterlatenskaper fra krigen. De begynner å eksperimentere med hasj.
Erling og Charlie går på yrkesskolen («yrkisen») på setterilinjen, mens Rita avslutter ungdomsskolen. De lærer å lage bøker som de selv håper snart å stå for innholdet i. Etter avsluttet skole prøver de forgjeves å finne grafikerjobb. De er mye på Fristranda, men de finner etter hvert ut av det er slitsomt å være uten inntekt. De får tips av en kamerat at det er jobb å få på Rockwool (eller «Rocke-vollen» som de pleier å kalle fabrikken). Både Erling og Charlie blir prompte ansatt og blir etter hvert flinke og produktive, selv om de stort sett ruser seg på jobb. Det er stadige småkonflikter med kolleger som ikke liker å jobbe sammen med slike de anser som samfunnets utskudd. Men ledelsen er fornøyd ettersom de utfører jobben til punkt og prikke. For første lønna tar Charlie på seg spanderbuksene og inviterer Erling og Rita på restaurant, der forøvrig faren jobber. Charlie og Rita lager etter hvert et heftig show på dansegulvet, i hasjrus. Samme kveld brenner det på stamstedet deres Sjøstjerna mat & vin etter at en Rockwool-kollega, som er musiker, er blitt nektet å spille i orkesteret.
Ikke lenger etter eksploderer Rockwool-fabrikken etter at mengder med glødende materiale havner i vanngraven. Erling tilbys å være med på gjenoppbyggingen, men avstår. I stedet hiver han inn en mengde søknader til skoler med gartnerlinje.
Bok 3: Veien vest.
Han har glemt dette når tilbudene om skoleplass ramler inn. Han takker ja til en plass i nærheten av Voss. Det er to østlandsjenter der, "Birgit" og "Else". De tre holder sammen og treffer "Kristin" fra Bergen. Kristin og Erling finner tonen og har et hett, men slitsomt forhold.
Erling finner ikke ut av Kristins luner og hennes ustadige forhold til "Tore" som er igjen i Kristins leilighet i Bergen. Til slutt orker han ikke mer av Kristin og skolen og bestemmer seg for å dra til Bergen dit Rita nylig har flyttet. Han går rett inn på Kristins rom for å si fra om dette og påtreffer henne sammen med to engelske marinegaster som er på besøk i bygda. Han blir brutalt behandlet for å ha buset inn slik. Han flykter og kommer seg over den utrygge isen i fjorden og på bussen som går til Voss, og tog videre til Bergen. Det regner godt når han kommer frem. Han holder seg en stund i byen ettersom Rita bor ute på Nesttun. Han blir etter hvert våt og utilpass og bestemmer seg for å søke ly hos Tore (ekskjæresten til Kristin) som han vet adressen til.
I et par dager ligger Erling i feberørske med Tore som pleier. Tore overrasker som en omsorgsfull person, stikk i strid med inntrykket Kristin har gitt av han. Når Erling kvikner til drar han ut til Rita. Han bor hos Rita ei stund, men det blir litt trangt. I stedet får han et tilbud av en som skal inn og sone. Han får leie den billig, og det er ikke rart for den er ekstremt forsøplet, bokstavelig talt. Store søppelposer er samlet opp i leiligheten. På kjøkkenet slåss han med rotter om plassen og maten. Etter hvert får han kvittet seg med søppelet, men det er kaldt i leiligheten ettersom han ikke har råd til å fyre.
En dag like før jul dukker det opp en person i julenissedrakt i døra til leiligheten. Det er Charlie som er kommet på Bergensbesøk. Han har forlengst mistet jobben sin på reketråleren, men han tjente godt så lenge det varte, og han spanderer vin og brennevin på Erling. Flere av husets beboere går sammen og lager til julefest. Senere drar de på jakt etter brensel, og havner helt til Kristins leilighet hvor de river ned et skjul i bakgården. For å få fraktet dette hjem, stjeler de en flott rød sportsbil. De har det nå godt og varmt i noen dager.
Charlie blir hos Erling ei stund. Han er begeistret for det røyktunge utestedet "Bangla". De driver hardt på med damer og drikking og får begge gonoré og må innom sykehuset for å få seg en kur. Erling er en periode stormforelsket i "Stine", en bergensdame med et sydlandsk utseende. Stine blir gravid, noe som ikke akkurat passer inn i Erlings planer, men han er beredt til å stille opp, selv om han ikke akkurat er bemidlet. En gang Stine har kveldsvakt drar Erling på byen. Han kommer hjem noe seint og da har Stine abortert hjemme. Erling er glad dette er over, men også forholdet har nå fått seg en varig knekk.
Nå går de tre sammen om et tre ukers stunt, hvor de ikke beveger seg utendørs, men bare sitter og skriver innimellom spising og drikking. Så får Rita et tilbud fra et reklamebyrå i Oslo. Det blir nå til at alle tre forlater Bergen og setter kursen østover. Rita får bo hos en kollega, mens Erling og Charlie får innpass i et overbefolket lite hus ved Trondheimsveien. På sommeren bor de i telt i Nordmarka. I denne perioden får Charlie gjennombrudd som lyriker, men rusingen fortsetter.
Litt selvbiografisk.
Ingvar Ambjørnsen benekter at boka er selvbiografisk, men medgir at den bygger på mange egne opplevelser. I et intervju har han sagt at Erling Haefs er den av sine egne romanfigurer som likner mest på han selv. Det er neppe tilfeldig at hovedpersonen er gitt etternavnet Haefs ettersom Ambjørnsens fulle navn etter giftemålet med Gabriele Haefs er "Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs". Og Erlings lesemani likner på den samme hos den unge Ambjørnsen. Det er videre lett å kople Lillevik til hans hjemby Larvik og beskrivelsen av Fristranda stemmer godt overens med Kolbensrødstranda. Samt Rockwool-fabrikken som Erling jobbet på (Rocke-vollen) nede ved havna (nå nedlagt) som befant seg i Larvik.


Terrell County (Texas).
Kart over Texas der Terell County er markert med rødt
Terell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Pecos County i nord og vest, Crockett County i nordøst Val Verde County i øst og mot Brewster County i sørvest. Det har også grense mot Mexico i sør.
Terrell Countys totale areal er 6 107 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 081 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sanderson. Fylket har fått sitt navn etter senator Alexander W. Terrell.


Deltabaryon.
Et deltabaryon (Δ) er et forholdsvis lett baryon (1232 MeV/c2). Det består kun av opp- og nedkvarker, i kombinasjoner som gir 3/2 spinn.
MERK: Delta pluss og delta null, må IKKE forveksles med protoner og nøytroner selv om de består av de samme kvarkene. Forskjellen består i at nukleonene har 1/2 spinn, mens deltabaryonene har 3/2 spinn.
Δ++ har den uvanlige +2 ladningen, og oppdagelsen av denne partikkelen var svært viktig under utviklingen av kvarkteorien.
Det forekommer at Δ+ og Δ0, ikke henfaller slik det står beskrevet ovenfor. Noen sjeldene henfall der pionet er byttet ut med et foton, har blitt observert.


Saint Lucias flagg.
Saint Lucias flagg ble antatt 1. mars 1967. Flagget har en lyseblå grunn med et likebent gult triangel under en svart pilspiss; de øvre kantene på pilspissen har en hvit kant. Flagget er i forholdet 1:2. det ble tegnet av Dunstan St. Omer. Den blå fargen har variert noe. Den var opprinnelig lys blå, men etterhvert kom en mørkere nyanse i bruk. I 2003 bestemte Saint Lucias myndigheter at en lys nyanse skal benyttes.
Ifølge den offisielle forklaringen av flagget, symboliserer blåfargen trofasthet, samt den tropiske himmelen og det smaragdfargede havet som omgir landet. Gult står for solen som alltid stråler over øyene og for velstand. Svart og hvitt står for de kulturelle innflytelse fra både afrikanere og europeer som har gjort seg gjeldende på Saint Lucia og for at svarte og hvite kan leve og arbeide i fellesskap. Under ett forklares flagget med at afrikanernes kultur som dominerer over en europeiske, mot en bakgrunn av solskinn og evigblått hav. Trekantene i emblemet representerer de vulkanske toppene, de såkalte "Twin Pitons" ved Soufrière. Måten trekantene peker oppover utlegges som et symbol for håp og de målsetninger for framtiden som folket på Saint Lucia har satt seg.
Flagget benyttes i samme form som både nasjonalflagg og handelsflagg.


Xibaryon.
Et xibaryon (Ξ) er et baryon som består av én opp- eller nedkvark, og to tyngre kvarker. Xibaryoner ble først oppdaget ved "Brookhaven National Laboratory" i 1964.


Estragon.
Estragon er et krydder fremstilt av tørkede blader fra planten "Artemisia dracunculus". Den vokser vilt i sørlige Europa og i Nord-Amerika. Den formerer seg ved utløpere.


Rømerskalaen.
Rømers skala er en temperaturskala oppkalt etter den danske astronomen Ole Christensen Rømer, som foreslo det i 1701. Skalaen er ikke lenger i bruk.
I denne skalaen var nullpunktet satt ved å bruke frossen saltlake. Vannets kokepunkt var satt til 60 grader. Senere så Rømer at vannets frysepunkt falt omtrent til en åttendedel av dets verdi (7.5 grader), så han brukte denne verdien som det andre faste punktet. Altså er denne skalaens enhet, en Rømergrad, 40/21 av en grad Kelvin eller Celsius. Noen ganger er symbolet for Rømer kalt °R, men siden dette symbolet også er gitt Rankines skala, brukes helst °Rø. Navnet bør ikke forveksles med Réaumur.
Gabriel Daniel Fahrenheit lærte av Rømers arbeid og besøkte ham i 1708. Han forbedret skalaen, og økte antallet deler med en faktor på fire, og fikk etter hvert sin egen skala, Fahrenheitskalaen, i 1724.


Nimloth.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Nimloth, Sindarin for "hvit blomst", var navnet på Númenors Hvite Tre. Et av frøene fra dette treet ble reddet av Elendil og ble tatt med til Midgard for så å bli plantet der.
Nimloth var også navnet på en alv som var datter av Galathil, sønn av Galadhon, sønn av Elmo. Elmo er broren til Olwë og Elwë. Nimloth giftet seg med Dior, sønn av Beren og Lúthien, som hun også var i slekt med. Sammen fikk de tre barn; datteren Elwing, som giftet seg med Eärendil, og sønnene Eluréd og Elurín.
Hun ble drept i ættefeiden i Menegroth i det første tideverv.


Tannøya.
Tannøya er ei øy i Hamarøy kommune i Nordland. Øya ligger i Vestfjorden, nordvest for Ulvsvåg. Høyeste punkt på øya er Tannøytuva på 231 moh.


Årsteinen.
Årsteinen (Årstein) er ei øy i Vågan kommune i Nordland. Øya ligger øst for innløpet til Raftsundet i Austre Vågan, ved sørvestspissen av Hinnøya. Årsteinen er bare skilt fra Hinnøya med en smal kanal. Øya har et areal på 10,5 km². Høyeste punkt på øya er Stortinden på 530 moh.
Øya har veiforbindelse fra Hinnøya over kanalen til stedet Årstein på sørsiden av øya.


Ulvøya (Hadsel).
Ulvøya er ei øy i Raftsundet, om lag 4,5 kilometer nord for Digermulen, helt sør i Hadsel kommune i Nordland. Like øst for Ulvøya går innløpet til Trollfjorden og Grunnfjorden. Like sør ligger den noen mindre Brakøya. Høyeste punkt er 108 moh.
Innbyggertallet på Ulvøya har de siste årene synket fra 7 rundt årtusenskiftet til 3 fastboende pr. 2012.


Brottøya.
Brottøya er ei øy i Hadsel kommune i Nordland. Øya ligger i Hadselfjorden, på vestsiden av det nordlige innløpet til Raftsundet. Brottøya har et areal på ca. 2,8 km² og høyeste punkt på er Durmålshaugen på 64 moh.
Brottøya har hurtigbåtforbindelse til Stokmarknes og Kaljord. Øya er også stoppested for bilferga mellom Kaljord og Hanøy.
Under planleggingen av Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) var et av alternativene å legge veien over Brottøya til Helgenes og Lonkan og videre mot Hennes, Blokken og Sigerfjorden. Alternativet ble imidlertid forkastet, og Lofast ble i stedet bygd mot Gullesfjorden og med bru over Raftsundet.


Førdefjorden.
Førdefjorden er en fjord i Sogn og Fjordane. Sunnfjords kommunene ligger rundt denne fjorden. Fjorden begynner der Brufjorden og Stavfjorden møtes på østsiden av Svanøy, og fortsetter østover til den ender ved Førde. Lendgden er ca 40 km.
Norges største rutil finnes i Naustdal på Engebøfjellet ved Førdefjorden. Minst 400 millioner tonns eklogitt-forekomst med mineralene rutil og granat.


Kawasaki Ninja.
Kawasaki Ninja er et varemerke for en motorsykkel-serie produsert av Kawasaki Heavy Industries Motorcycle & Engine. Serien startet i 1984 med modellen GPZ900R.


Håndkvern.
Håndkvern i bruk i Tibet, fotografert 1938.
Håndkvern er et redskap for med håndmakt å forvandle korn til mel. Redskapet består av to runde steiner: over- og understein. Den øverste steinen er utstyrt med håndtak av tre og dreies rundt med håndkraft. Den dreies rundt en akse, som kan være av tre; denne aksen er felt ned i et hull i understeinen. Kornet helles ned mellom aksen og oversteinen. Begge kvernsteinene er svakt koniske, slik at selve flaten som maler kornet danner et skråplan utover.
Håndkverna var et redskap alle kjente både i middelalderen og på 1700-tallet.
I løpet av middelalderen regner vi med at bekkekverna avløste den eldre håndkverna i Norge. Men det gamle redskapet gikk ikke i glemmeboka. Håndkverna ble beholdt som et reserveredskap: Det kunne oppstå nødsituasjoner der det var praktisk å male korn til husbruk uavhengig av en bekkekvern. Håndkverna kunne også brukes til mer spesielle ting som å male gryn, finknuse salt eller male krydder.
Å bruke håndkverna til melproduksjon var tungt arbeid. Trellkvinnearbeid kaltes det i tidlig middelalder.
Hilmar Stigum, tidligere konservator på Norsk Folkemuseum, mener at eventyret Kverna som maler på havsens botn er en hverdagslig drøm om å slippe unna et hardt og kjedelig arbeid.


Buksnes kirke.
Buksnes kirke ligger på Gravdal i Vestvågøy kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i dragestil, av tømmer, med 600 plasser. Den ble innviet 22. november 1905 og restaurert mellom 1965 og 1967. Arkitekt for kirka var Karl Norum.
Buksnes kirkesogn er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1324. Ei kirke blåste ned fire år på rad, siste gang i 1638/39. Ei ny korskirke av tre sto ferdig i 1641. Denne kirka sto muligens helt fram til 1802, da den var så dårlig at den måtte rives. Ei ny langkirke ble så bygd, delvis av tømmer fra den gamle. Denne kirka ble så ødelagt av en storm i 1882. Enda ei ny kirke ble bygd, denne gang ei korskirke. Denne kirka ble innviet i 1885. Den ble antent av et lyn og brant ned 26. januar 1903.
Dagens kirke ble lenge støttet opp av seks stag for å motstå stormværet. Da kirka ble restaurert på 1960-tallet, ble stagene fjernet og støpt inn i veggene i sidegangene.
Dagens orgel i Buksnes kirke er det tredje orgelet i kirka. Orgelet som ble montert da kirka ble bygd, ble byttet ut i 1968. Det nye orgelet ble skiftet ut i 1997.


Hol kirke (Vestvågøy).
Hol kirke ligger på Hol ved Fygle i Vestvågøy kommune i Nordland. Kirka er ei korskirke i tre med 300 plasser. Den ble bygd i 1806 og restaurert i 1860.
Ei kirke i Hol er nevnt i skriftlige kilder allerede på midten av 1300-tallet. Dagens orgel i Hol kirke er fra 1986.


Knutstad kapell.
Knutstad kapell ligger på Knutstad i Vestvågøy kommune i Nordland. Kapellet er ei langkirke i tre med 120 plasser. Det ble bygd som bedehus i 1915 og innviet som kapell 30. januar 1944. Kapellet ble restaurert i 1949, 1957 og 1991.


Stamsund kirke.
Stamsund kirke ligger i Stamsund i Vestvågøy kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i betong. Den ble innviet 13. juli 1937 og har 500 plasser.
Et kapell på Steine var bygd i 1853, men blåste ned under en storm den 28. januar 1905. Under diskusjonen om oppbygging av kapellet oppsto det drakamp om stedsvalget. Etter mer enn 30 år ble Stamsund kirke bygd som erstatning for Steine kapell. Kirka ble bygd som nødsarbeid.


Valberg kirke.
Valberg kirke ligger i Valberg i Vestvågøy kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tre, bygd i 1888–89. Den ble innviet 12. september 1889 og har 200 plasser. Kirka ble utvidet i 1937.
Den første kirka i Valberg ble bygd rundt 1660. Den ble knust i uvær i 1749. Ei ny kirke sto ferdig ca 1751. Også den ble ødelagt av storm, i 1818. Ny kirke ble bygd året etter. Denne kirka ble revet i 1890, to år etter at dagens kirke ble tatt i bruk.


Thuriferar.
En thuriferar (fra lat. "thuribulum" = «røkelseskar» og "ferre" = «bære») er i den katolske liturgi en ministrant som bærer et røkelseskar med røkelse.
Han rekker røkelseskaret til presten når han trenger det, men insenserer (berøker) også selv presten, menigheten eller nattverden. Som regel assisterer også en navikular, det vil si en ministrant som bærer røkelsesskipet.
Thuriferar på et maleri fra 1854


Wolfsschlucht II.
En av hovedbunkerne ved Wolfsschlucht II
Führerhauptquartier "Wolfsschlucht II" (Ulvekløft, det ble også kalt W2) var kodenavnet tyskerne brukte om et av Hitlers hovedkvarter i Frankrike under andre verdenskrig. De lå litt nordøst for Soissons. Av alle førerhovedkvarterer som ble ferdigstilt var dette det som krevde størst innsats av arbeidskraft og betong, likevel ble det brukt av Hitler kun én dag. Det var også det eneste som var i militær bruk etter andre verdenskrig.
Anlegget.
Wolfsschlucht II ble planlagt allerede i 1940 som et fremskutt hovedkvarter for Hitler under angrepet på Frankrike, men det raske tyske gjennombruddet førte til at anlegget ble overflødig. Planen ble så tatt opp igjen i 1942, da faren for en alliert invasjon gjorde at Hitler ønsket seg to personlige kommandoposter han kunne lede forsvaret fra. De fikk kodenavnene W2 og W3. Wolfsschlucht II (W2) ble bygget inn til en 650 meter lang tunnel på jernbanen mellom Soissons og Laon. Hitler hadde et privat tog han brukte som mobilt hovedkvarter, og det kunne plasseres i tunnelen beskyttet mot luftangrep. For å sikre tunnelen ytterligere ble det plassert skyvbare panserdører i hver ende av den. I tillegg ble det bygget et effektivt ventilasjonsanlegg, slik at toget kunne stå med dampen oppe selv om begge dørene var lukket. Tunnelen var hovedgrunnen til at akkurat dette stedet ble valgt, en annen grunn var kanskje at Hitler i en periode hadde vært forlagt mellom Soissons og Laon under første verdenskrig, og det var der han 4. august 1918 fikk Jernkorset av første grad.
Sør for tunnelen ble det mellom september 1942 og 1944 bygget et stort anlegg av bunkere og trebygninger. Ingen andre ferdigstilte førerhovedkvarter krevde tilsvarende ressurser, det gikk med 2 790 000 dagsverk og 249.350 kubikkmeter betong for å få det fullført. Tilsluttet hovedkvarteret ble det bygget en kommandopost for SS-leder Heinrich Himmler på slottet Vregny og for riksutenriksminister Joachim von Ribbentrop på slottet Mailly, fullt utstyrt med bunkere og andre forsvarsanlegg.
Hitler besøkte Wolfsschlucht II kun én gang, 17. juni 1944, elleve dager etter invasjonen i Normandie. Hensikten var å diskutere den alvorlige situasjonen med Wehrmachts ledelse på vestfronten, bl. a. feltmarskalk Erwin Rommel. Rommel hevdet at fronten i vest ikke kunne forsvares, og at Tyskland måtte tilstrebe å avlutte krigen før det var for sent. Dette opprørte Hitler (ikke overraskende), og han returnerte til Berghof samme dag, selv om planen hadde vært at han skulle bruke noen dager ved fronten. Anlegget ble besatt av amerikanske styrker 29. august.
Etter krigen ble Wolfsschlucht II brukt av NATO i forskjellige sammenhenger, i 1969 innrettet Frankrike et utdanningssenter for kommandostyrker der og på starten av 1990-tallet flyttet 67. infanteriregiment inn.
Hitlers opphold i Wolfsschlucht II.
Denne tabellen er basert på dagboksnotater til offiserer i Hitlers stab.


Lambdabaryon.
MERK: I Henfallene til Λ0 er ikke særheten bevart (antallet særkvarker er ikke likt på begge sider av likningen), dette er fordi dette henfallet skjer via en Z0-stråle (svak kjernekraft), og da gjelder ikke reglen om bevaring av særhet, det er kun hvis henfallet skjer gjennom fargekraft, eller elektromagnetisme.


Fritt akademia.
Fritt akademia var en aksjon og et nettverk i perioden 2003-2005 av organisasjoner som mobiliserte studenter og ansatte ved norske universiteter og høyskoler mot det som ble oppfattet som angrep på tradisjonelle akademiske friheter da regjeringen Bondevik II la fram ny Lov om universiteter og høgskoler for Stortinget våren 2005. Lovforslaget var et resultat av Ryssdal-utvalgets innstilling. Aksjonen ble lagt ned etter at loven ble vedtatt og aksjonens hovedmål ble nådd.
24. september 2003 ble et professoropprop for uavhengige universiteter og fri forskning overrakt daværende statsråd Kristin Clemet sammen med underskrifter fra 4 300 ansatte i sektoren. De fire professorene som stod for overrekkelsen, Geir Ellingsrud, Astrid Nøklebye Heiberg, Henning Jakhelln og Ole Didrik Lærum, tok seinere initiativ til Vox Academica, som siden støttet Fritt akademia i en landsomfattende markering i Universitetets Aula i Oslo og et fakkeltog til Stortinget 26. januar 2005.
Organisasjoner tilknyttet Fritt akademia.
En rekke faglige interesseorganisasjoner, foreninger og partigrupperinger støttet Fritt akademia. Disse var


Peter Naur.
Peter Naur (født 25. oktober 1928) er en dansk pionér innenfor informatikk og mottaker av Turing-prisen. Han er mest kjent for sine bidrag til Backus–Naur-notasjon og programmeringsspråket Algol 60.
Han begynte sin karriere som astronom, hvor han tok sin filosofiske doktorgrad i 1957. Hans første møter med datamaskiner gjorde at han endret karriere. Fra 1959 til 1969 var han ansatt ved Regnecentralen, den danske databehandlingssentralen, samtidig som han foreleste ved Niels Bohr-instituttet og Danmarks Tekniske Universitet. Fra 1969 til 1998 var Naur professor i informatikk ved København Universitet.


Robert E. Kahn.
Robert E. Kahn også kalt Bob Kahn (født 23. desember 1938) er en amerikansk informatiker, mest kjent for å ha oppfunnet IP-protokollen sammen med Vinton G. Cerf. Det er denne protokollen som brukes til å overføre informasjon på Internett. Han har fått tilnavnet «Internetts far».
Etter høyskolegraden B.E.E. fra City College of New York i 1960, tok Dr. Kahn Master og Ph.D. grader ved Princeton University i 1962 og i 1964.
Han er mottager av blant annet Turing-prisen og et stort antall andre priser for sitt arbeide.
I 1972 begynte han i DARPA (som da het ARPA). I oktober samme år viste han ved den Internasjonale Datakommunikasjonskonferansen en oppkobling av 40 forskjellige datamaskiner ved hjelp av ARPANET. Dette var første gang et slikt nettverk ble offentliggjort.
Da han ble direktør for DARPAs kontor for databehandlings teknikker startet og ledet han et strategisk datautviklingsprogram som de føderale myndighetene brukte en milliard dollar på. Dette er det største forsknings- og utviklingsprogrammet innen datateknologi som de føderale myndighetene har stått for.
Internett.
Vint Cerf ble med i prosjektet våren 1973. Sammen fullførte de den første versjonen av TCP. Senere ble dette skilt mellom to forskjellige nivåer med de mer grunnleggende funksjoner flyttet til Internet Protocol (IP). Begge disse delene sammen kalles TCP/IP og er grunnlaget for funksjonaliteten i Internett.
Senere karriere.
Etter tretten år i ARPA sluttet han og dannet Corporation for National Research Initiatives (CNRI) i 1986. I 2006 er han styreformann og adminstrerende direktør for stiftelsen. Stiftelsen drives uten profitt og har som mål er å påvirke utviklingen av den nasjonale datainfrastrukturen og gi økonomisk støtte til slike prosjekter.


«Den flygende hollender».
Den flygende hollender eller Dødsseileren er ifølge sagn blant sjøfarende et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på «de syv hav». Skipet sees som regel i stormfullt vær, og skal ifølge legenden varsle død og ulykke. Ved nærkontakt skal skipets mannskap forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde.
Sagnet finnes i mange varianter, men vi kan i hovedsak snakke om to versjoner: I den engelske tradisjonen blir Dødsseileren oftest plassert i Sør-Atlanten eller i det indiske hav. I disse variantene blir kapteinen straffet for å ha spottet Gud. Kapteinen skal flere ganger ha mislykkes i et forsøk på å runde Kapp det gode håp. Til slutt skal han ha sverget på at han skulle lykkes selv om Gud eller djevelen sto imot ham, og om han måtte prøve til dommedag Gud skal derfor ha dømt ham til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag.
I den nordiske og tyskspråklige tradisjonen blir han oftest plassert i Nordsjøen, men i disse variantene er grunnen til spøkeriet mer variert. Det kan være at han seilte ut på en søndag, noe som naturligvis var en stor synd, eller det kan være at han trolovet seg med en ung jente på Sørlandet, men da hun ble gravid, stakk han av. Da hun forsto at han hadde sviktet henne, forbannet hun ham.
Sagnet har vært brukt litterært av en rekke forfattere, "The Flying Dutchman" (1826) av Edward Fitzball og novellen "The Phantom Ship" (1837) av Frederick Marryat, og er senere er brukt i den hollandske historien "Het Vliegend Schip" (Det flygende skip) av A.H.C. Römer og "The Flying Dutchman on Tappan Sea" (1855) av Washington Irving.
Richard Wagners opera er basert på den nordiske tradisjonen, og det blir hevdet at han skal ha hørt sagnet da skipet han var om bord på, måtte søke nødhavn ved Tvedestrand eller Arendal. Henrik Ibsen forteller også om at han og søsteren som barn trodde Nils Jørgen Hirscholm, eller Iver Hirscholm var den flygende Hollender. Hirscholm eide tidligere Venstøp-gården som familien Ibsen flyttet til etter far Knuds fallitt. Hedvig (karakteren i Vildanden) forteller Gregers Werle om boka "History of London", og at den hadde opprinnelig tilhørt den flyvende hollender, som ikke var Hollender, sier hun. Denne boka er et biografisk faktum, og finnes i dag utstilt på Ibsen Venstøp; på samme måte som Mørkeloftet er biografisk faktum; at Henrik og Hedvig (søsteren) kalte hjemmet på Venstøp dette. Hirscholmfamilien var forøvrig en rik slekt fra Risør, som på folkemunne ble kalt sjørøverfamilien.
Ifølge enkelte kilder skal den hollandske kapteinen Bernard Fokke være modellen for kapteinen av spøkelsesskipet. Fokke levde på 1600-tallet, og var kjent for sine hurtige seilaser mellom Holland og Java. Det ble sågar påstått at han sto i ledtog med djevelen for å oppnå stor hastighet på havet. Andre kilder oppgir kapteinens navn som "Falkenburg", mens han i Marryats versjon kalles "Van der Dekken", som betyr «på dekket». I Irvings versjon kalles kapteinen "Ramhout van Dam". Det er ikke klart om den flygende hollender opprinnelig var navnet på skuta eller om det var et kallenavn på kapteinen.
Det har blitt påpekt at historien har mange paralleller i historien om «Den vandrende jøde».
"Hollenderen" i populærkultur.
Legenden finnes i varianter fra mange språkområder og har inspirert utallige forfattere og kunstnere.


Billy Crudup.
William Gaither «Billy» Crudup (født 8. juli 1968 i Manhasset i New York) er en amerikansk skuespiller.


2. serierunde i Premier League 2006/07.
2. serierunde i Premier League 2006/07 ble åpnet med kampen mellom Tottenham Hotspur og Sheffield United og Watford FC mot West Ham United 22. august. Runden avsluttes litt forskjellig på grunn av Champions League-kvalifisering for Liverpool FC og Arsenal FC. De to klubbene spilte henholdsvis mot Newcastle United den 20. september og mot Wigan Athletic den 13. desember.
22. august 2006
23. august 2006
20. september 2006
13. desember 2006


Terje Tysland.
Terje Ronald Tysland (født 14. april 1951 i Namsos) er en norsk musiker. Han debuterte i 1970 med popgruppa Prudence og fortsatte der fram til gruppa ble oppløst i 1975. I 1977 begynte Tysland å gi ut plater som soloartist. Både Prudence og Tysland som soloartist er forbundet med begrepet trønderrock.
I 1988 bidro Tysland på «Rosenborgsangen» sammen med Åge Aleksandersen, Diesel Dahl, Torstein Flakne, Dag Ingebrigtsen, Hans Rotmo og Ronni Le Tekrø. I 1994 bidro Tysland med sangen «Landslagssangen» på den fotballhyllende samleplaten "Vi går for seier på trygge veier", med andre artister som Jan Åge Fjørtoft, Nick Borgen, Stephen Ackles, Dag Ingebrigtsen og Kine Hellebust.
Tekstene hans er godt pakket inn i øl og bannskap, som han i et intervju sier, men at folk flest misforstår og ser ikke det dype i Tyslands tekster. Tysland har de ravende rebelske, ville og alkoholiserte låtene «Ka e du så gla fer», «Send mæ en øl», «Jubel og stas», «Hurra for mæ» og «Villt kjør og stor stas», men også de mer meningsfulle, dype og reflekterte «Æ så jo en ann vei», «Kjærlighetsvise», «Rosa» og «Heile livet». Tysland er inspirert av amerikansk country og cajun.
Åge Aleksandersen sa i et NRK-intervju som ble sendt i forbindelse med dokumentaren om Prudence at Tysland fikk ikke lov til å bidra med så mye av egetkomponert materiale i tiden som gitarist og trekkspiller i bandet. For Prudence har Tysland dog skrevet sangen «Drunk and Happy», som er med på Tyslands konsertalbum "Best i levende live" fra 1990.


Transklusjon.
Transklusjon er et fenomen innen informatikk og beskriver inklusjon av del av et dokument i et annet dokument gjennom referanse. Termen ble oppfunnet av Ted Nelson som også er opphavsmannen til termene "hypertekst" og "hypermedia". Enkelte hypertekst-systemer, inkludert Ted Nelsons Xanadu-prosjekt, støtter transklusjon. For eksempel vil en artikkel om et land kunne inkludere en tabell eller et avsnitt som beskriver landets jordbrukseksport fra en annen artikkel omhandlende jordbruk. Framfor å måtte kopiere den inkluderte informasjonen og lagre den på to steder, inkorporerer transklusjon modulær design ved å tillate lagring kun en gang (og, dersom lenketypen gir støtte for dette, korrigere og oppdatere) og framvisning i ulike sammenhenger. Referansen tjener også som lenke mellom begge artikler.
I Ted Nelsons opprinnelige forslag til hypertekst som ble beskrevet i hans bok "Literary Machines" fra 1982 kan mikrobetalinger automatisk innkreves fra leseren for all tekst, uansett hvor mange brokker med innhold som hentes fra forskjellige steder.
Nelson har nylig gitt en demonstrasjon på web-transklusjon gjennom programmet "the Little Transquoter" (programmert etter Nelsons spesifikasjon av Andrew Pam). Det skaper et nytt format bygget på porsjonsadresser fra nettsteder. Dette fungerer på den måten at når referansen opphører vil hver porsjon på resultatsiden forbli klikk-forbundet til sin opprinnelige sammenheng. Dette var alltid et nøkkelaspekt for Nelson men manglende i de fleste implementeringer av transklusjon.
Selvavgrensning.
Transklusjon virker bedre når transkluderte tekstseksjoner er selvavgrensede i betydning at de kan stå alene, uavhengig av konteksten. For eksempel vil formuleringer som «som det ble vist i forrige seksjon» være problematiske fordi den transkluderte seksjonen kan framstå i en annen kontekst og dermed skape forvirring.
Bruk i HTML og på verdensveven.
Dagens HTML har en begrenset form for transklusjon. En side kan transkludere et bilde men også et annet dokument ved å inkludere rammer i dokumentet (kalt «iframe») – se direktelenking. Nettleseren innhenter rammeinnholdet og renderer det på siden. Nettstedet Weather.com har siden 2002 benyttet denne teknikken til å produsere sine værmeldingsider fra flere mindre dokumenter.
Fremtidige versjoner av HTML vil ha mulighet for å gi støtte for dypere transklusjon av deler av dokumenter gjennom bruk av XML-teknologier slik som XPaths dokumentreferering og XSLT-manipulasjoner. Se også rammer på nettsider.
Praksisen med «fjernlading», inkludert data fra andre nettsteder, slik som lenker til bilder etc., blir vanligvis misbilliget på grunn av bruken av båndbredde (til og med kalt «båndbreddetyveri») og datakraft som trengs fra det fjerne datasystemet. Det blir sagt at dette er å belaste en annen nettverkstjener og blir ofte ansett som et eksempel på «leeching».
Et vesentlig unntak fra denne regelen er nettannonsering hvor annonser levert av en annonsør blir publisert sammen med annet innhold av en publisist. En annonsør foretrekker å levere en annonse for å kunne registrere når den ble lest istedenfor å la den leveres av publisisten og være nødt til å stole på publisisten. (Se også webcounter, web-bug).
En mekanisme av nyere dato som i funksjon likner transklusjon er mashup.


Maimonides.
Moshe ben Maimon (30. mars 1135—13. desember 1204), hebraisk "Mōšè ben Maymōn", jødearabisk "Mūsa ibn Maymūn", gresk/latin Moses Maimonides), mest kjent som Maimonides, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken "Dalālat al-ha’irīn" (mer kjent som "Moré nebukhím" eller "De rådvilles lærer") — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.
Córdoba.
Moshe ben Maimon ble født den 30. mars 1135 i Córdoba i Spania, som på den tiden var under muslimsk styre, og studerte Torá under sin far, Maimon, og rabbí Joséf ibn Migásj.
Marokko.
Familien flyktet til Marokko etter at Córdoba falt og ble inntatt av almohadene. I Marokko tok han til seg det meste av den sekulære lærdommen sin da han studerte ved universitetet i Fez i Marokko. I tiden han var der skrev han sitt viden kjente kommentarverk til Misjná.
Israel.
Etter oppholdet i Marokko bodde Moshe en kort periode i Israel — hovedsakelig i Jerusalem, der han brukte å be i en synagoge på Tempelhøyden.
Egypt.
Etter dette flyttet han til Egypt og bosatte seg i Fustat, der han virket som lege for storvesir Alfadhil og/eller sultan Saladin av Egypt. I Egypt skrev han det meste av verket sitt, inkludert Misjné Torá. Moshe ben Maimón døde i Fustat den 13. desember 1204 og ble gravlagt i Tiberias i Israel.
Innflytelse.
Maimonides var en av de få jødiske filosofene som også hadde stor innflytelse på den ikke-jødiske verden — både innenfor kristendommen og innenfor islam. Ennå i dag er han blant de mest respekterte av alle jødiske filosofer. Et mye brukt munnhell blant jøder i middelalderen var «Fra Moses (med Toráen) til Moses (Maimonides) har det ikke vært noen slik Moses.»
Maimonides var uten sammenligning den mest innflytelsesrike personen i jødisk tenkning i middelalderen. Radikale jødiske tenkere i de neste århundrene kan beskrives som maimonidanere eller anti-maimonidanere. Moderate tenkere var de som i hovedtrekk aksepterte Maimonides sitt aristoteliske verdenssyn, men som avviste de elementene av dette som de mente gikk mot den jødiske religiøse tradisjonen. Denne typen eklektisisme hadde sitt høydepunktet på 1300- og 1400-tallet.
Den skarpeste og mest gjennomgående kritikken av Maimonides i middelalderen var Hasdai Crescass verk "Or hasjém". Crescas gikk imot den eklektiske tendensen ved å rive helt ned vissheten i det aristoteliske verdensbildet — ikke bare i religiøse spørsmål, men også i de mest grunnleggende områdene av vitenskapen i middelalderen, slik som fysikk og geometri. Crescas sin kritikk provoserte flere jødiske tenkere på 1400-tallet til å skrive forsvarsskrift for Maimonides' idéer. En oversettelse av "Or hasjém" til engelsk skrevet av Harry Austryn Wolfson ved Harvard University ble utgitt i 1929.


Formenos.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Formenos festningen til alvefyrsten Fëanor og hans syv sønner nord i Valinor. Denne festningen ble bygget etter at Fëanor ble bannlyst fra byen Tirion. Et stort antall av Noldoene, deriblant deres konge Finwë (som var Fëanors far), dro med Fëanor i eksilet.
Formenos var også stedet hvor Fëanor hadde gjemt unna sine skatter silmarillene, og her drepte også Melkor alvekongen Finwë da Melkor stjal disse juvelene i Valinors formørkelse.


Omegabaryon.
Et ordinært omegabaryon (Ω) er et baryon som består av tre særkvarker. Omegabaryonet ble oppdaget i Brookhaven i 1964, og alle opplysninger var beregnet på forhånd, og stemte.


Vinton G. Cerf.
Vinton Gray Cerf, oftest kalt bare Vint Cerf (født 23. juni 1943), er en amerikansk vitenskapsmann ofte kalt en av «Internetts grunnleggere». Han har jobbet med Internett og spesielt IP-protokollen. 9. november 2005 mottok han Presidentens frihetsmedalje av George W. Bush. De norske Internett-pionerene Pål Spilling og Yngvar Lundh ved Forsvarets Forskningsinstitutt samarbeided tett med Cerf under utviklingen av TCP/IP teknologien.


Petter Thoresen (ishockey).
Petter Thoresen (født 25. juli 1961 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller og -trener. Han har spilt for klubbene Manglerud Star, Vålerenga og Storhamar. I Vålerenga oppnådde han 367 poeng på 220 kamper, og dette gir ham en fjerdeplass på klubbens adelskalender.
Før 1992/93-sesongen gikk han til Storhamar hvor han oppnådde 155 poeng på 150 kamper. Halvveis ut i 1995/96-sesongen tok han over som trener og vant sitt første Norgesmesterskap som trener. Senere ble han Norgesmester som trener ytterligere to ganger i Storhamar, samt to ganger med Vålerenga. Thoresen overtok som hovedtrener for Stavanger Oilers fra sesongen 2009-2010. Kontrakten har tre års varighet. I sin første sesong førte han laget til NM-gull og ble med det den første treneren som har vunnet Kongepokalen med tre forskjellige ishockeyklubber.
Han ble som spiller Norgesmester med Vålerenga fire ganger, og en gang med Storhamar.
Petter Thoresen har 92 landskamper og har deltatt i Olympiske leker fem ganger. Han er far til hockeyspillerne Patrick Thoresen (SKA St. Petersburg) og Steffen Thoresen (Vålerenga).
Som skuespiller deltok han i den norske spillefilmen "Hockeyfeber" (1983), regissert av Oddvar Bull Tuhus, i rollen som ishockeyspilleren Thore.


Alan Kay.
Alan Kay (født 17. mai 1940) er en amerikansk vitenskapsmann, kjent innenfor informatikken for sitt arbeid med objektorientert programmering og brukergrensesnitt.


Ullevål.
Ullevål er en betegnelse på en rekke steder og institusjoner i Oslo. De er alle oppkalt etter, og beliggende på den opprinnelige grunnen til Store Ullevål gård.


F. Scott Fitzgerald.
Francis Scott Key Fitzgerald (født 24. september 1896, død 21. desember 1940) var en irsk-amerikansk roman- og novelleforfatter. Han regnes som en av de største amerikanske forfatterne i det 20. århundre. Fitzgerald var selvoppnevnt representant for "den fortapte generasjon" ("the Lost Generation"), amerikanere født på 1890-tallet som ble voksne under første verdenskrig. Han skrev fire romaner, etterlot seg én ufullendt, og skrev dusinvis av noveller med temaer som ungdom, fortvilelse og alderdom.
__NOTOC__
Eksterne lenker.
Fitzgerald, F. Scott
Fitzgerald, F. Scott
Fitzgerald, F. Scott
Fitzgerald, F. Scott


Avallónë.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Avallónë en by på øya Tol Eressëa, og den var eldaenes havneby. Den ble grunnlagt av Teleri-alvene i deres lange opphold der, før de forlot Tol Eressëa og dro til Alqualondë på kysten av Valinor. Før verdens forandring kunne man på en skyfri dag se Avallónës tårn fra fjellet Meneltarma midt i Númenor.
Etter Númenors fall, og forandringen av verden, ble Avallónë havnen for de ankommende med skip for dem som dro "Den Rette Veien". Det er sagt at hovedsteinen av Palantírene var plassert i Avallonë, og at Elendil ofte så mot denne steinen og den veien fra den av palantírene som lå i tårnet Elostirion på Tårnåsene.
Tolkien prøvde sannsynligvis å framkalle øya Avalon fra legenden om Kong Arthur, selv om "Avallónë" også har betydningen "nær Valinor" på alvisk; på en lignende måte er Númenors andre navn Akallabêth, "Nedfallede" (også tittelen på den fjerde delen av boka "Silmarillion"), oversatt til Quenya blir det "Atalantë", en framkallelse av Atlantis.


Ahasverus.
a> på stadig vandring og uten eget hjemland
a> i et fransk bildeverk fra 1896.
Ahasverus, også kalt Den evige jøde, Den vandrende jøde (særlig i romanske språk) eller Jerusalems skomaker, er en figur fra kristen folklore, en jødisk mann som ifølge sagnet hånte Jesus på hans vei til korsfestelsen og deretter ble forbannet til å skulle vandre rundt på jorden inntil Kristi gjenkomst.
Ahasverus er også navn på tre herskere som er nevnt i Bibelen, deriblant den persiske kongen i Esters bok som tilsvarer grekernes Xerxes, og en hersker omtalt i Tobits bok.
Sagnet.
Beskrivelsen av hvordan jøden spottet Jesus varierer i forskjellige versjoner av beretningen, likesom hans karakter. Ifølge den første trykte bokutgaven fra 1602 skal han ha vært en skomaker ved navn Ahasverus som svarte "«Gå din vei, gå din vei»" da Jesus på vei til Golgata ba om hjelp utenfor hans hus. Jesus skal da ha svart "«Jeg går, men du skal bli igjen til jeg kommer tilbake»". Dermed ble Ahasverus selv nødt til å vandre hvileløst omkring i verden helt til dommedag og kan sees som en gammel mann på stadig reise. Noen ganger sies skikkelsen å være handelsmann, andre ganger, særlig i de eldste versjonene, formodes han å være dørvakten Chartaphilius på Pontius Pilatus' eiendom, og dermed romer snarere enn jøde. En versjon av myten sier at Ahasversus kun får hvile fra sin vandring om noen setter igjen en plog på åkeren julenatten. Han får da støtte seg på denne og hvile en stund.
Historikk.
Den eldste kjente nedtegnelsen av legenden om Den evige jøde forekommer i en engelsk krønike av Eoger de Wendover og i den engelske historieskriveren Matheus Parisiensis’ "Historia major" fra omkring 1250. På trykk fortelles legenden i en tysk folkebok fra 1602, der hovedpersonen blant annet får navnet Ahasverus. Den kom i dansk oversettelse allerede i 1631 og til Sverige i 1643.
Kilden til sagnet antas å være Evangeliet etter Matteus 16. kapittel, 28. vers ("«Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»") og Evangeliet etter Johannes 21, 20-24 (blant annet "«Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. (...) Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» ") som har blitt blandet med forskjellige eventyrmotiv. Fra midten av 1700-tallet ble sagnet også tatt opp i kunstdiktningen der den ble svært populær og utbredt som uttrykk for varierende ideer. Det er i dag registrert over hundre forskjellige versjoner av historien i europeisk folketro, hvorav femti bare i Tyskland.
Litterære verk påvirket av sagnet (utvalg).
Sagnet om den evige jøde har inspirert en mengde forfattere og andre kunstnere. Den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) behandlet sagnet i eposform i 1774. Seinere fulgte blant andre tyskerne August Wilhelm von Schlegel (1767–1845), Wilhelm Müller (1794–1827) og Nikolaus Lenau (1802–1850), J. Moser, franskmennene Eugene Sue (1804–1857) og Edgar Quinet (1803–1875), H. K. Andersen og Hamerling. Det samme gjelder svenskene Eydberg ("Prometeus och Ahasverus", "Den flygande holländaren"), Fröding, Levertin og Per Hallström. Lista her viser et utvalg verk, særlig bøker, som bygger helt eller delvis på denne historien.
Herskere ved navn Ahasverus.
Navnet Ahasverus er i det gamle testamente i Bibelen også en betegnelse for den mektige perserkongen Xerxes som regjerte fra år 485 til 465 før Kristus. Ahasverus, eller egentlig Achaschverosch, er den hebraiske formen av Khschajarscha, det vil si Xerxes. Ahasverus er dessuten navn på en hersker omtalt i Tobits bok kapittel 14, vers 15, som hjalp babylonerkongen Nebukadnesar da han inntok den assyriske byen Nineve.


En flyveappelsin forteller.
"En flyveappelsin forteller – en fabel for barn og andre mennesker" er en norsk barnebok fra 2003. Boka er skrevet av fredsforskeren Johan Galtung (1930–) og illustrert av advokaten, musikeren og illustratøren Andreas Galtung (1958–).
Boken handler om en flyvende appelsin som reiser rundt i verden og observerer hvordan menneskene krangler, selv om enkle ting som hvordan de skal dele en appelsin. Det ender med at appelsinen lærer menneskene å samarbeide og at appelsinstener blir brukt til å plante nye appelsintrær.


Carl Erik Grenness.
Carl-Erik Grenness (født 18. november 1939) er en norsk professor i psykologi, nå pensjonert.
Grenness tilbragte den alt overveiende delen av sin karriere ved Universitetet i Oslo, og har vært aktiv på flere ulike områder av psykologifaget, blnt annet innen filosofisk psykologi, atferdsanalyse, organisasjonspsykologi og organisasjonsendring. Han var også forsker ved Forsvarets institutt for ledelse, og fungerte en tid som sjefpsykolog for Forsvaret.


Jim Shepherd.
Jim Shepherd (født 21. august 1933) er en australsk utgiver og redaktør, og eier av FREW Publications. Han har vært redaktør for australske "The Phantom" ("Fantomet") siden 1987. I tillegg til å være redaktør, har han også skrevet fire historier, tre av dem tegna av Keith Chatto og en av Glenn Ford.
Shepherd begynte sin karriere som nyhetsreporter i Sydney, innen sport, og spesialiserte seg på motorsport. Han ga i 2004 ut boka "A History of Australian Speedway" på FREW.


FREW Publications.
FREW Publications er et australsk tegneserieforlag som utgir "The Phantom" ("Fantomet"). Forlaget ble starta i 1948 av Ron Forsyth, Jim Richardson, Jack Eisen og Peter Watson. Navnet består av forbokstavene i hver grunnleggers etternavn. Eisen og Watson slutta imidlertid før selskapet hadde starta ordentlig, men navnet ble beholdt. FREW eies og drives i dag av Jim Shepherd.
Den første serien FREW ga ut var "Fantomet", i 1948, og per 2006 er det den eneste serien de gir ut. FREWs storhetstid var på 1950-tallet, da de ga ut flere titler, de fleste australskproduserte. Eksempler på titler de ga ut er "The Shadow", "Sir Falcon" og "Phantom Ranger".
FREWs "Fantomet"-utgivelse var den andre faste "Fantomet"-utgivelsen i verden, kun slått av italienske "L'Uomo Mascherato" fra 1938. FREWs "Fantomet"-utgivelse er den lengste sammenhengende utgivelsen av "Fantomet" noensinne.


Ron Forsyth.
Ron Forsyth (født ?, død 21. oktober 1991) var en av grunnleggerne av det australske tegneserieforlaget FREW Publications. Forsyth var den som hadde valgt ut "Fantomet" for FREW Publications da selskapet starta; FREWs utgivelse av "Fantomet" er verdens lengste sammenhengende "Fantomet"-utgivelse, og er per 2006 den eneste serien FREW utgir.


Sir Falcon.
"Sir Falcon" var en australsk tegneserie fra 1950-tallet, utgitt av FREW Publications. Serien har flere likheter til "Fantomet", men siden serien utgis av samme forlag var det ingen opphavsrettslige problemer.
Serien handla om en mann som var den siste i en rekke kriminalitetsbekjempende riddere. Tittelen Sir Falcon hadde gått i arv fra far til sønn i 600 år fra den forfaren som kom tilbake fra korstoga og fant sitt hjem nedbrent, og sverga en ed ved sin fars grav om å bekjempe kriminalitet. (Sammenlign med Fantomets opphav.) Sir Falcon hadde en trofast hund ved navn Flash.


Catman.
"Catman" er navnet på flere tegneserier.


Ascoli Calcio 1898.
Ascoli er en italiensk fotballklubb som siden spiller i Serie B 2007–2008 etter to sesonger i Serie A. Klubben har vunnet Serie B to ganger, i 1977–78 og 1985–86 og Mitropa Cup i 1987.
Sesongen 2004–05 endte Ascoli på 6. plass i Serie B, men rykket opp til 5. plass da Genoa ble straffet med sisteplass. Da verken Perugia eller Torino var i stand til å rykke opp til Serie A på grunn av økonomiske forhold, kom Ascoli opp i den øverste divisjonen.


Suser avgårde.
"Suser avgårde" er et album gitt ut av rockegruppa deLillos og var gruppens debutalbum. Albumets mest kjente sanger er «Min beibi dro av sted» og «Tøff i pyjamas». Albumet ble gitt ut 9. september 1986 og Lars Lillo-Stenberg har skrevet og synger alle låtene.
Albumet ble gitt ut på nytt i en remastret og utvidet utgave som Suser avgårde (deluxe edition) i forbindelse med deLillos' 20-årsjubileum i 2005.
Deluxe-utgaven.
"Suser avgårde (deluxe edition)" ble utgitt i 2005 i en remastret utgave av "Suser avgårde". I tillegg er det med en CD med demoinnspillinger tatt opp i 1985 i Kjerringvik – den såkalte Kjerringvikdemoen – som ikke tidligere hadde vært gitt ut. Albumet ble gitt ut i forbindelse med bandets 20-årsjubileum og kom samtidig som "Før var det morsomt med sne (deluxe edition)".


Smult (band).
Smult er et norsk undergrunnsband startet tidlig på 1990-tallet. Bandet har spilt en rekke konserter i Norge samt noen i utlandet. Opptrer under mottoet: "Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?", "Det feiteste alternativet" eller "...fordi det er fett!"


Catman (Australia).
Da importen av den amerikanske tegneserien "Catman" opphørte, skapte forlaget FREW Publications en ny tegneserie ved samme navn. Denne Catman bodde i Australias fjelltrakter, og fikk hjelp av sin sidekick ved navn Kit, sin kjæreste Terry West, samt hennes far, Professor West.
Serien ble utgitt i "Catman Comics" og "GIANTSIZE Phantom Comics" (se Fantomet i Australia) på 1950-tallet. Forfatter og tegner var John Dixon.


La det swinge.
«La det swinge» er en norsk sang skrevet i 1985 av Rolf Løvland, framført av den norske musikkgruppen "Bobbysocks" bestående av Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh.
Med «La det swinge» vant Bobbysocks Melodi Grand Prix 1985, og senere også Eurovision Song Contest 1985, noe som var Norges første seier i konkurransen. Sangen handler om å danse til gamle melodier som spilles på radio.
Den ble fremført som trettende bidrag om kvelden 4. mai 1985 etter Italias Al Bano og Romina Power med «Magic Oh Magic» og før Storbritannias Vikki Watson med «Love Is».
Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 123 poeng og fikk en førsteplass blant nitten deltakere.
Sangen ble også innspilt i en engelskspråklig versjon kalt «Let It Swing» med tekst av Rolf Løvland og Alix Zandra. I 1985 kom en single på vinyl ut med den engelskspråklige teksten «Let It Swing» på A-siden, og den norskspråklige «La det swinge» på B-siden (Bahama BHRS 7003).


Flakstad kirke.
Flakstad kirke ligger på stedet Flakstad i Flakstad kommune i Nordland. Kirka er ei korskirke i tre med 300 plasser. Den ble bygd i 1780 og restaurert i 1872 og 1938.
Historie.
Flakstad kirke er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1413. Ei kirke på Flakstad ble bygd i 1430. Den ble ødelagt av storm på 1700-tallet. Den nye kirka ble bygd av tømmer fra Russland. Den ble bygd utenpå den gamle kirka. Ei av lysekronene i kirka kommer også fra Russland. Flere av gjenstandene i dagens kirke stammer fra den gamle kirka, deriblant to lysekroner, altertavla og prekestolen.
En orkan blåste tårnet av kirka i 1874. Tårnet ble deretter satt opp i vestenden av kirka. Under restaureringen i 1938 ble tårnet satt tilbake på plass midt over korskrysset i kirketaket.
Tusenårssted.
Kirken er Flakstad kommunes tusenårssted.


Moskenes kirke.
Moskenes kirke ligger på stedet Moskenes i Moskenes kommune i Nordland. Kirka er ei korskirke i tømmer med 250 plasser, bygd i 1819. Kirka ble innviet 1. august 1821 og restaurert i 1964.


Reine kirke.
Reine kirke (også kalt Reine kapell) ligger på Reine i Moskenes kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tømmer med 250 plasser, bygd i 1890. Den ble innviet 8. februar 1891 og restaurert i 1923 og 1955. Arkitekt for kirka var Ole Scheistrøen.
Kirka var privateid til 1922, da kommunen overtok som eier.


Pion.
Pion eller 'pi-meson (π-meson') er i partikkelfysikken et felles navn på tre subatomære partikler: π0, π+ og π−. Pioner er de letteste mesonene og spiller en viktig rolle når man skal forklare "lav-energi egenskapene" til fargekraften.
Pioner har 0-spinn, og består av førstegenerasjons kvarker.
formula_2
formula_4
π0 > 2γ ELLER π0 > γ + e− + e+


Cagliari Calcio.
Cagliari Calcio er en italiensk fotballklubb fra byen Cagliari på Sardinia som spiller i Serie A.
Cagliari Calcio ble grunnlagt den 20. august 1920. Deres eneste seriemesterskap ble vunnet i 1969–1970. Cagliari spiller sine hjemmekamper på Stadio Sant'Elia.


Mohenjo-Daro.
Mohenjo-daro sindhi: موئن جو دڙو, bokstavelig «De dødes haug») er et arkeologisk sted som er lokalisert i den pakistanske regionen Sind. Oldtidsbyen ble bygd en gang rundt 2600 f.Kr. og var en av de aller største bosetningene i Induskulturen i oldtidens Indusdalen, og en av de tidligste betydelige urbane bosetninger. Den eksisterte på samme tid som sivilisasjonene i oldtidens Egypt, Mesopotamia, og Kreta (minoisk kultur). Mohenjo-daro ble forlatt en gang 1800-tallet f.Kr. og ble ikke oppdaget igjen før i 1922. Betydelige arkeologiske utgravninger har blitt utført ved stedet og stedet er blitt utpekt som Verdensarven av UNESCO i 1980.
Byen hadde om lag 70 000 innbyggere i sin storhetstid. Den var rik på grunn av handel og handlet med korn, frukt, grønnsaker, kjøtt og luksusvarer (som for eksempel parfyme). Det var offentlige badeanlegg og de fleste innbyggerne hadde eget bad. Byen hadde også et godt kloakk- og veisystem.
Lokalisering.
Mohenjo-daro er lokalisert i distriktet Larkana i Sind på en åskam fra Pleistocentiden midt på flomsletten i dalføret for Induselven, omtrent 28 km fra byen Larkana. Åsryggen var framstående på tiden til Induskulturen, noe som gjorde det mulig for byen å stå opp mot omgivelsene, men oversvømmelser fra elven har siden begravd det meste av åsryggen i avsatt silt (finkornet jordart). Stedet har en sentral posisjon mellom Induselven og elven Ghaggar. Induselven flyter øst for stedet, men elveleiet til Ghaggar på den vestlige siden er i dag tørr.


RuneScape.
"RuneScape" er et Java-basert dataspill i MMORPG-sjangeren utgitt og utviklet av Jagex ltd. Spillet er utgitt i både en gratisversjon, og en mer omfattende betalt versjon og har omtrent fem millioner aktive gratisbrukere og over en million betalende brukere, og er dermed et av verdens største nettspill. "RuneScape"s popularitet skyldes delvis muligheten til å spille spillet fra de fleste nettlesere, slik at spillere kan spille fra en hvilken som helst datamskin som har Java installert.
"RuneScape" ble laget av Andrew Gower, skaperen av "DeviousMUD", forløperen til "RuneScape", i 1998. Etter at det ble omskrevet og gitt nytt navn på, ble spillet utgitt for allmennheten 4. januar 2001. Spillet har blitt kjent på grunn av muligheten til å spille gratis, sitt enkle grensesnitt og muligheten til å spille i de fleste nettlesere. "RuneScape" finner sted i fantasiverdenen "Gielinor", som er delt opp i flere kongeriker, distrikter og byer. Spillere kan reise gjennom Gielinor til fots, ved å bruke magiske trylleformler eller apparater for å teleportere seg, eller mekaniske transportmidler. Hvert område byr på forskjellige typer monstre, materialer, og oppdrag for å utfordre spillere.
Som mange andre MMORPG-er, finnes det ingen lineær bane man må følge. Spillere skaper sin egen figur, og kan selv sette sine egne mål underveis i spillet. Man kan ta opp kampen med andre spillere eller monstre, gjennomføre oppdrag og tokter ("quests") eller øke erfaringen sin i spillets ferdigheter ("skills"). Spillere kan omgås med hverandre ved å chatte, handle med hverandre, eller samarbeide eller spille mot hverandre i minispill.
Historie og utvikling.
"DeviousMUD", forløperen til "RuneScape", ble laget i 1998 av Andrew Gower. Spillet, som aldri ble utgitt for allmennheten, brukte isometrisk grafikk. I 1999 skrev Gower hele spillet på nytt fra grunnen av, men med få endringer i grafikken eller andre deler av spillet. Denne versjon ble utgitt som en offentlig beta-versjon, men ble fjernet igjen etter omtrent en uke.
Mens Andrew Gower studerte ved universitetet i Cambridge, jobbet han med å skrive om spillet fra grunnen av med hjelp av broren sin, Paul Gower. Den isometriske grafikken ble erstattet med en blanding av både tredimensjonale og todimensjonale spriter. Spillets navn ble endret til "RuneScape" og sluppet som en offentlig beta-versjon 4. januar 2001 og var opprinnelig drevet fra foreldrenes hus i Nottingham. I desember 2001 grunnla Gower-brødrene og Constant Tedder Jagex for å ta over driften av "RuneScape". Jagex utviklet et programmeringsspråk kalt RuneScript som blir brukt til å kode spillet.
27. februar 2002 ble den betalte versjonen av spillet introdusert, og ved å betale en månedlig avgift fikk man tilgang til et økt antall funksjoner i spillet, blant annet nye ferdigheter, oppdrag og områder.
Jagex ønsket senere å forbedre grafikken i spillet ved å fjerne 2D-grafikken og gjøre spillet til et spill med kun 3D-grafikk. Mens de jobbet med dette, skrev de også om spillmotoren, og den nye versjonen av spillet ble kalt "RuneScape 2". En beta-versjon ble gjort tilgjengelig for betalende medlemmer 1. desember 2003, og den endelige versjonen ble sluppet 29. mars 2004. Da "RuneScape 2" ble lansert, ble navnet skiftet til "RuneScape", mens den eldre versjonen av spillet ble kalt "RuneScape Classic". 12. januar 2006 blokkerte Jagex adgangen til 5000 brukere av "Classic" på grunn av juksing, og begrenset tilgangen til spillet til betalende medlemmer som hadde spilt "Classic" minst én gang siden 3. august 2005.
Jagex prøver å følge med på MMORPG-konkurransen med en grafikkoppgradering og en fullskjermversjon av spillet. De første oppgraderinger begynner litt før juli.
Ferdigheter.
Man trener xp (experience points) i ferdighetene og ved et vist antall xp går du opp en level. Jo høyere level du er i en ferdighet, jo flere xp trenger du til å komme til neste level. Jo høyere level du er jo flere ting kan du gjøre eller bruke.
Du starter med level 1 i alle ferdighetene unntatt hitpoints, der du er 10. Den høyeste levlen du kan komme i hver enkelt ferdighet er 99, unntatt i Dungeoneering, der man kan komme opp i level 120. Du trenger bare 83 xp for å gå fra level 1 til 2, men for å komme helt til 99 trenger du litt over 13 millioner xp. Det går ikke ann å få flere xp i en ferdighet enn 200 millioner.


Drunk.
Drunk var et punkrockband fra Oslo, og ble dannet rundt 1994 av medlemmer fra Bøyen Beng, So Much Hate og Life... But How To Live It?. I 1999 ga de ut plata "...again", som var en samling av fire 7" EP-er gitt ut i 1997 og 1998. I 2004 kom albumet "Company Tie".
Drunk ble i vennskapelighet oppløst i 2006. Ti år var lenge nok.


De tre utilgivelige forbannelsene.
De tre utilgivelige forbannelsene er tre forskjellige forbannelser som blir brukt og nevnt i J.K. Rowlings bokserie om den unge trollmannen Harry Potter.
I bøkene er disse tre forbannelsene er strengt forbudt å bruke, og oppdages det at en av disse formlene har blitt brukt, blir man straffet med livsvarig fengselsopphold i Azkaban. De tre utilgivelige forbannelsene blir sjelden brukt. Siden de er veldig kraftige, krever de ofte en person med en sterk vilje til å ville utføre udåden, samt enorme ferdigheter innen svartekunst.
Avada Kadavra (mordforbannelsen).
Avada Kadavra (mordforbannelsen), org. "Avada Kedavra" ("The Killing Curse"), brukes for å drepe og regnes som den verste av de tre forbannelsene. Den forårsaker at kasterens tryllestav skyter ut et blindende grønt lys som, ved kontakt med offeret, resulterer i umiddelbar død uten noe merke av biologisk art. Dersom formelen treffer et objekt som ikke er levende, blir energien frigjort ved en liten eksplosjon der den treffer. Dersom tingen den treffer kan brenne, starter formelen en brann med grønne flammer. Det er usikkert hvor stor skade formelen gjør på en føniks, ettersom den blir gjenfødt fra asken dersom den dør, men det virker som om den har samme effekt som om føniksen hadde dødd på en annen måte. I Harry Potter og Føniksordenen svelger Albus Humlesnurrs føniks, Vulcan en mordforbannelse.
Noen av de mest sentrale personene i bokserien som dør av denne forbandelsen er Fredrik Djervell, Lilly og Jakob Potter, Bart Kroek sr., Albus Humlesnurr og Voldemort.
Mordformelen er mye brukt av Voldemort og dødseterne for å drepe fiender. Det er ingen kjent blokkeringsformel for å unngå formelen, bortsett fra at den ikke utføres dersom den som bruker formelen blir avbrutt før vedkommende har uttalt den ferdig. Offeret kan også gjemme seg bak solide ting og dermed unngå å bli truffet. Dersom den som bruker formelen ikke er dyktig nok til å utføre den, kan formelen miste all effekt. Harry overlever denne formelen to ganger ved å bruke Exitarmus, første gang i Harry Potter og Ildbegeret, der Harry unnslipper, andre gang i Harry Potter og Dødstalismanene, hvor han også unnslipper og dessuten dreper Voldemort.
På grunn av kontakten mellom Harrys og Voldemorts tryllestaver, som begge har halefjær fra føniksen Vulcan som kjerne i hver sin tryllestav, unngår Harry enda to ganger mordformelen fra Voldemort. Første gangen dette skjer er i Harry Potter og Ildbegeret, der han bruker Exitarmus. Andre gang dette skjer er i Harry Potter og Dødstalismanene, der Voldemort brukte en tryllestav han hadde lånt fra Lucius Malfang og Harry ikke uttalte noen formel. Hverken Herr Olivander eller Albus Humlesnurr kan forklare fenomenet. Olivander beskriver det som «noe unikt», mens Humlesnurr tror at det er båndene mellom duellistene som har noe å si.
Harry reddes dessuten to ganger av kjærlighet i form av egenoppofrelse. Første gang dette skjedde var da Harry var ett år gammel og Voldemort prøvde å drepe hele familien. Ettersom Lilly Potter ofret seg for Harry, overlevde Harry og formelen slo bakut slik at Voldemort mistet all sin styrke og en del av Voldemorts sjel ble en del av Harry, slik at han ble en malacrux. Andre gang, i Harry Potter and the Deathly Hallows blir Harry igjen truffet av Voldemorts dødsforbannelse. Voldemorts sjelbit blir drept, og Harry selv blir sendt til en slags mellomverden hvor han får velge om han vil dø eller fortsette å leve. Han velger det siste, og takket være oldstaven klarer han å sende formelen tilbake til Voldemort (ved Exitarmus), som dør av den. Begge hendelsene er sentrale i bokserien.
Opprinnelse.
Navnet på formelen kommer av det kjente magiske uttrykket "Abrakadabra" (eng. "Abracadabra"), som kommer av arameisk "avhadda kedhavhra", som betyr «la tingen bli ødelagt».
Matyrio (martyriusforbannelsen).
Matyrio (matyriusforbannelsen), org. "Crucio" ("The Cruciatus Curse"), brukes for å utsette offeret for uutholdelig smerte. Som regel etterlater ikke forbannelsen noen spor, men det er vist i bøkene at forlenget bruk kan føre til sinnsykdom. Hittil har ingen brukt formelen uten å uttale den høyt. For å kunne bruke formelen er det påkrevd et intenst hat, ønske om å påføre smerte og sadistisk nytelse ved å se at andre lider. Harry forsøkte å bruke den i Harry Potter og Føniksordenen mot Bellatrix DeMons, men forbannelsen fungerte ikke slik den skulle, tilsynelatende fordi Harry kun følte rettfedig harme og hat da han kastet den.
Den ekstreme smerten offeret føler når det blir truffet av formelen gjør det til en perfekt form for tortur, og den regelmessig brukt av dødseterne.
Opprinnelse.
Det norske navnet henspiller sannsynligvis på den ofte voldsomme og smertefulle død som martyrer har lidd opp gjennom verdenshistorien. Det engelske navnet ("The Cruciatus Curse") er latinsk og betyr «jeg torturerer», som kommer av "crux" (i genitiv "crucius"), som betyr «torturplatform» eller «torturstake», eller, mer spesifikt, «kors». "Cruciatus" finnes også i gammelengelsk, da skrevet som "cruciate", som betyr «å påføre smerte». Det engelske ordet "excruciating" brukes i dag for å betegne en smerte som er så intens at den ikke lar seg beskrive med ord.
Befalio (befaliusforbannelsen).
Befalio (befaliusforbannelsen), org. "Imperio" ("The Imperius Curse"), brukes for å få kontroll over noen. Den som blir utsatt for denne forbannelsen blir viljeløst styrt av den som har kastet forbannelsen, og kommer inn i en transe- eller drømmelignende verden. Når forbannelsen blir hevet, husker ikke offeret noe som helst fra den perioden forbannelsen var virksom. Opplevelsen man får ved å være under kontroll av forbannelsen, beskrives som en komplett, fantastisk tilstand der man blir løsrevet fra enhver ansvarsfølelse eller bekymring over utfallet av sine handlinger, til motsetning av handlinger gjort av egen, fri vilje.
Flere dødsetere hevdet å ha vært under befaliusforbannelsen fra Voldemort, og slapp derfor unna Azkaban i rettssakene som ble holdt etter at Voldemort forsvant etter å ha forsøkt å drepe Harry Potter da han var liten.
Til forskjell fra de andre forbannelsene, er det mulig å kjempe imot denne. Dersom offerets viljekraft er sterk nok, vil han eller hun kunne kaste av seg forbannelsen når den blir forsøkt brukt på dem. I bøkene er det Harry Potter og både Bart Kroek jr. og Bart Kroek sr. som har vist anlegg for å gjøre dette, de to siste etter å ha vært under forbannelsen en stund.
Opprinnelse.
Det norske navnet er tatt fra verbet «å befale» sammen med en latinsk suffiks. Det engelske navnet på formelen kommer fra det latinske «impero» som betyr «jeg gir ordre» eller «jeg kommandrerer», fra "imperare" for «å gi ordre», «å kommandrere». Flere engelske ord er avviklet fra det latinske ordet, deriblant "imperium", som betyr «å kommandere» eller «å dominere», og "imperio", som blant annet betyr «med mydighet». "Imperius", derimot, er ikke et latinsk ord.


Stavangerensemblet.
Stavangerensemblet er et rockeband fra Stavanger dannet i 1974. Bandet var det ledende bandet innen det som ble kalt Stavangerbølgen innen norsk rock på begynnelsen av 80-tallet, en bølge som i tillegg bestod av band som Mods, Asfalt og Smalhans. Et av kjennetegnene på bølgen var bruken av Stavangerdialekt i tekstene. Tekstene til Stavangerensemblet ble skrevet av lokale tekstforfattere som Svein Tang Wa, Gunnar Roalkvam og Tor Salomonsen, mens bandets egen Anders Bru sto for det meste av musikken. Bandet er dessuten kjent for sin svært energiske frontmann Frode Rønli.
Historie.
Bandet startet opprinnelig som et eksperimentelt instrumentalband innen jazz og rock med gitarist Anders Bru, pianist Reidar Larsen, trommeslager Knut Køningsberg og gitarist/bassist Terje Munthe og med saksofonist Frode Gjerstad som assosiert medlem. Etter om lag to år endret bandet musikalsk retning til et renere rockeuttrykk og fikk med seg vokalist Frode Rønli. I starten av denne perioden spilte bandet engelskspråklige coverlåter. Etterhvert ble de inspirert til å lage egen musikk på sin egen dialekt og innledet samarbeid med lokale tekstforfattere. Etter litt utskiftninger av medlemmer fikk de også med seg bassist Gunnar Engen, og bandet bestod av kvintetten Rønli, Bru, Larsen, Kønigsberg og Engen.
Bandet ble møtt med skepsis og latter fra platebransjen for sin Stavanger-rock på sine første demoinnspillinger. I 1978 dro de likevel til Bergen Lydstudio og spilte inn sangene «Kan'kje finna fingen» og «Vidunderlige nye Stavanger» som ble gitt ut som singel senere samme år. Singelen ble blant annet promotert og solgt på torget i Stavanger hvor vokalist Rønli stilte seg opp blant andre selgere med salgsplakaten «I dag: Fersk råkk».
Året etter spilte de inn sitt første album i Staccato Studio i Stavanger. Debutalbumet fikk navnet "Ta ein kjangs!" og ble utgitt tidlig i 1980. Til tross for skepsis til rock på dialekt, solgte albumet 15 000 eksemplarer på landsbasis i løpet av året. Før innspillingen av album nummer to, sluttet Reidar Larsen og Gunnar Engen i bandet. Øystein Eldøy ble ny bassist, og bandet valgte å fortsette som en kvartett. I 1981 kom albumet "Ska det ver... så ska det ver!". Albumet solgte 35 000 og er bandets mestselgende album.
I 1981 inviterte Ketil Bjørnstad Stavangerensemblet med på prosjektet "30-årskrigen". Prosjektet var ment å bli en helaftens rockeopera som skulle omhandle det å bli født på 50-tallet, vokse opp på 60-tallet og bli voksen på 70-tallet. Prosjektet stoppet imidlertid etter utgivelsen av en dobbel LP. Bjørnstad skrev tekst og musikk og deltok på keyboard på innspillingen. Bandet fjerde album, "På bommen", kom ut i 1982 og vant Spellemannprisen 1982 i klassen rock. I 1984 kom "Knappar og glansbilder" som er bandets foreløpig siste studioalbum.
Bandet ble oppløst i 1985, men ble gjenforent igjen i 2001 og spiller fortsatt sporadiske konserter. I 2006 deltok de på Lasse Myrvolds hyldningsplate "Dans til musikken" med sangen «Ingen vei tilbake». I mai 2009 ga de ut sin singelen «Den stysta stintå» som er en av to nykomponerte sanger var med på samleplaten "Samlekasse" som ble gitt ut august 2009. Bandet skal også ha klar flere nye egenproduserte låter og vurderer å gi ut et nytt album med bare nye sanger.


Park Chan-wook.
Park Chan-wook (koreansk: 박 찬욱, født den 23. august 1963 i Jecheon i Nord-Chungcheong i Sør-Korea) er en sør-koreansk filmregissør og manusforfatter. Han vokste opp i Seoul og studerte filosofi ved Sogang-universitetet, hvor han startet filmgruppen "Film Gang", hvorfra han utga en rekke artikler om samtidsfilm. Etter å ha sett Alfred Hitchcocks Vertigo bestemte han seg for å bli filmregissør. Etter å ha gjort ferdig utdanningen begynte han å jobbe som assisterende regissør på filmer som "Kkamdong" (Yu Yeong-Jin) og "A Sketch of a Rainy Day" (Kwak Jae-yong).
Hans første film, som regissør, var "The Moon Is... the Sun's Dream" (1992, 달은 해가 꾸는 꿈). Fem år senere lagde han sin andre film, "Trio". Ingen av disse ble noen store suksesser. Hans berømmelse kom med filmen Joint Security Area (공동경비구역 JSA), som til og med passerte Kang Je-gyus Shiri, den mest sette sør-koreanske filmen. Inntektene fra Joint Security Area ga Park stor frihet, noe som gjorde at han i større grad kunne lage uavhengige filmer. Dette resulterte i første rekke til Sympathy for Mr. Vengeance (2002, 복수는 나의 것), den første i hans hevner-trilogi. (De to andre er Oldboy (2003) og Lady Vengeance (2005)).
Parks neste prosjekt, som begynte filming i mars 2006, handler om en metalpasient som tror hun er en kamprobot. Denne filmen skal angiveligvis være svært lite voldelig i kontrast til de tre hevnfilmene.
Den kjente amerikanske regissøren Quentin Tarantino er en stor fan av Park og har sagt offentlig at han. som juryforman for Filmfestivalen i Cannes 2004, ville gi Palme D'Or til Oldboy (Denne gikk til Michael Moores 11. Oldboy fikk juryens spesialpris.


Værøy gamle kirke.
Værøy gamle kirke ligger på Nordland på Værøy i Lofoten. Kirka er ei langkirke i tre. Den ble bygd i Kabelvåg i 1714 og flyttet til Værøy i 1799. Kirka ble restaurert og utbygd i 1884.
Værøy har sannsynligvis hatt kirke siden 1400-tallet. Ei tidligere kirke på øya ble ødelagt av storm rundt 1790. Noe inventar fra den kirka finnes i dagens kirke.


Værøy nye kirke.
Værøy nye kirke ligger på Sørland på Værøy i Lofoten. Kirka er ei langkirke i stein med 313 plasser. Den ble bygd i 1939 og restaurert i 1984. Arkitekt for kirka var Harald Sund.
Da kirka ble bygd, så ikke Værøy kommune seg råd til å gi den ei altertavle. I 1999 fikk kirka endelig altertavle, laget av Karl Erik Harr.


Røst kirke.
Røst kirke ligger på Røst i Nordland. Kirka er ei langkirke i tømmer med 278 plasser, bygd i 1899. Den ble innviet 26. september 1900 og restaurert i 1971.
Dagens kirke erstattet ei tidligere steinkirke som var blitt for lita. Den kirka var ei steinkirke som var innviet 5. mai 1839. Ei enda eldre kirke blåste ned under en orkan i januar 1835. Tårnet fra denne kirka står fremdeles på kirkegården på Røst. Til sammen har det sannsynligvis stått fem forskjellige kirker på Røst.
Alterskapet i Røst kirke ble gitt av prinsesse Elisabeth av Nederland rundt 1520. Hun kom ut for en storm under sjøreisen til København for å bli Christian IIs dronning, og ga alterskap til fem kirker på kysten av Norge som takk til høyere makter for at hun overlevde.


Skjulespråk.
Et skjulespråk (også kalt kryptolekt) er en benevnelse på språk som kun brukes innenfor en lukket gruppe der det blir lagt vekt på at utenforstående ikke skal forstå det som blir sagt. Skjulespråk inneholder ofte særskilte omdanningsmekanismer for å forvanske ord som ellers ville vært enkle å forstå for nabogrupper. Kjente skjulespråk i Skandinavia og områdene omkring er romani rakripa, rodi, månsing, jenisch, rotvelsk og kaudervelsk.
Fra England tilbake på Elisabeth Is tid ble fenomenet omtalt som «Thieves' cant» i brosjyrer og skuespill selv om man i dag er usikre på om dette gjenspeilet det faktiske dagligspråket blant småkjeltringer og vagabonder.


Terje Dragseth.
Terje Dragseth (født 26. juni 1955) er en norsk skjønnlitterær forfatter, musiker og regissør. Han debuterte med dikt og tekstsamlingen «Offerfesten» i 1980, og har siden utgitt 15 bøker, alle poesi unntatt «Den amerikanske turisten», 21 historier, 1997. Alle Tiden Norsk Forlag. Han mottok Statens kunstnerstipend fra 2006 til 2011, og ble i 2012 tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere.
Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983 – 1987, og har regissert en rekke kortfilmer.
Terje Dragseth har arbeidskollektivet RECORDINGS, film/video, Odderøya, Kristiansand.
Terje Dragseth spiller og fremfører egne sanger med bandet «I sing my body electric», en gruppe som består av Terje Dragseth, John Nikolaisen & Mørtel&Metafysikk.
"KVITEKRÅKAS SONG, eit gorrlaust makkverk, dikt og songar", tiden 2005, utgitt i Tyskland på Gutleut verlag/Frankfurt/M.& Weimar, Weisskräje sein lied/Wittkreihs Leed, mars 2009, gjendiktet av Bert Papenfuss og Tone Avenstroup.
Filmografi.
"Ingenting av dette handler om meg", dokumentar om/med forfatter Stig Sæterbakken (1962-2012) smm Asplund/Liene - RECORDINGS 2011, 18 min.
"Blokkene i verdensrommet", poetisk dokumentar, smm Asplund/Liene - RECORDINGS 2011, 12 min.
"Be my guest", dokumentar om dansemusiker Bjarne Pedersen, 23 min., smm. Asplund/Liene - RECORDINGS 2011.
"BELLA BLU", dvd. Mørtel & Metafysikk 2012, 18 min. Terje Dragseth performance tekst/musikk til Bella Blu, poesi.
Diskografi.
Nattfjes, singel, ISMBE, musikk Svein Øverland, tekst Terje Dragseth, Karmakosmetix 2012.
Bibliografi.
"BELLA BLU, Håndbok for verdensrommet, poesi. Cappellen Damm 2012 (file:///Users/Terje/Desktop/BELLA%20BLU%20ANMELDELSER%20OMTALER%20O.A/Retriever%20-%20FV%20Les%20hyllesten%20her.webarchive)


Jose Maria Sison.
Jose Maria Sison (født 8. februar, 1939, i Cabugao i provinsen Ilocos Sur på Filippinene), alias Amado Guerrero'", Ka (fra kasama, kamerat) Joma, propesor (professor, lærer), guro (guru, lærer), JMS, Joema, Joe, Mahoma, Marya, er en filippinsk kommunistleder. Sison reorganiserte Filippinenes Kommunistiske Parti ("Partido Komunista ng Pilipinas" – PKP – "Philippine Communist Party") den 26. desember 1968, og starta partiets opprørsstyrke "Den Nye Folkehæren" ("Bagong Hukbong Bayan" – "New Peoples Army") 29. mars 1969. Fra 1987 har han levd i eksil i Nederland.
Sison, som også er forfatter og prisbelønt poet, er den mest internasjonalt kjente nålevende maoistleder i Asia ved sida av nepaleserne Prachanda og Baburam Bhattarai.
Siden august 2002 er han blitt klassifisert som en «person som støtter terrorisme» av både EU og USA. Han ble arrestert den 28. august 2007 av nederlandsk politi på grunn av en anklage om at han hadde planlagt mordene på to tidligere toppledere av New People's Army.
Ungdom. Studentaktivist..
Jose Maria Sison ble født inn i en klan av kinesisk-malayisk-spanske godseiere. Han gikk på katolske skoler fra han var 12, der han fikk gode karakterer, men kom i opposisjon til lærernes religiøse undervisning. Som 20-åring gikk han ut av "University of The Philippines" med eksamener i engelsk, journalistikk og "creative writing" («kreativ skriving»). På universitetet drev han uformelle studiegrupper på grunnlag av utvalgte verker av Marx, Engels, Mao, og skrev blant annet artikler om det kommunistiske Huk-opprøret i 1950-årene.
I 1959 organiserte han "Student Cultural Association of the University of the Philippines" (SCAUP), et sekulært motstykke til den katolske "UP Student Catolic Association". Da katolikker og militær etterretning i 1961 anklaget universitetet for å ikke kaste ut kommunister og ateister og fikk startet høringer i universitetsledelsen om dette, organiserte SCAUP en motdemonstrasjon med 5000 studenter som stoppet denne prosessen.
Sison gikk videre med å kritisere engelskfaget for å være dominert av kristne tekster. Etter det fikk han ikke nytt engasjement som lærer der, og han ble effektivt svartelistet.
På denne tiden traff han Julieta de Lima som arbeideta i universitetsbiblioteket, og de to ble gift.
Sison fikk jobb i "The National Association of Trade Unions", og etter en tid et stipend til å studere språk og litteratur i Indonesia, der det politiske klimaet opp til massakren på kommunistene i 1965 var radikalt.
I det gamle filippinske kommunistpartiet fra 1963.
Før han dro til Indonesia, var Sison blitt kontaktet av lederen i det filippinske kommunistpartiet "FKP" (stiftet 1930), Jesus Lava. Partiet var på denne tiden nesten helt knust etter et opprør fra 1950 til 1952.
Da Sison kom tilbake i 1963 organiserte Lava et arbeidsutvalg for partiet med seg selv, en nevø, en nær venn, en fagforeningsleder og Sison som medlemmer. I de følgende årene ble Sison den viktigste organisatoren av partiet.
I 1964 ble Sison lærer ved "Lyceum of the Philippines". Han opprettet ungdomsorganisasjonen "Kabataang Makabayan" (KM – Patriotisk Ungdom), i første omgang med 80 medlemmer. Tidlig i 1969 hadde KM vokst til 20 000 medlemmer.
Store demonstrasjoner mot Vietnamkrigen bidro til at KM vokste til tusener av medlemmer over hele Filippinene.
Sison ble også leder av flere legale partier som kommunistene organiserte.
Samtidig kom Sison i motsetning til Lava når det gjaldt oppsummeringen av erfaringene til PKP og linjen framover. Lava var prosovjetisk og ønsket fred med Ferdinand Marcos, som på denne tiden holdt på å etablere seg som en korrupt og sterkt proamerikansk diktator. Sison var tilhenger av Mao Zedong.
Våren 1967 forlot Sison og hans fløy Lavas FKP.
Sison stifter et nytt kommunistparti i 1968.
I 1968 opprettet Sison et nytt kommunistparti med om lag 70 medlemmer på Maos fødselsdag, 26. desember. Han var partileder til han ble arrestert i 1977.
I 1969 gikk han under jorden. Partiets Nye Folkehær (NPA) ble oppretta på årsdagen for stiftelsen av Hukbalahap ("Hukban Bayan Laban sa Hapon" – "Folkehæren mot Japan") som det gamle PKP hadde stifta i 1942. Til leder for NPA valgte partiet Bernabe Buscayo, også kjent som "Comandante Dante" og "Payat" (den tynne mannen), en geriljaleder fra en rest av den kommunistiske HMB-geriljaen som hadde startet og blitt slått ned tidlig på 1950-tallet. Hæren Dante sto i spissen for, hadde ved starten 65 medlemmer.
NPA fulgte Maos klassiske militærstrategi med å utvikle et opprør fra fattigbønder for å ta jord. På dette grunnlaget ville NPA opprette baseområder på landsbygda som kunne innringe storbyene, og til slutt ta over hele landet.
Både partiet, hæren og legale masseorganisasjoner, som omfattet ungdoms- og kvinneorganisasjoner, kulturorganisasjoner, organisasjoner blant kristne og den betydelige fagbevegelsen Kilusang Mayo Uno (KMU – "May First Movement" – "Første Mai-bevegelsen") vokste nå raskt.
I 1973 opprettet partiet en fellesorganisasjon som bl.a. bygde på en rekke organisasjoner under partiets ledelse: "National Democratic Front of The Philippines" (NDF – "Den Nasjonaldemokratiske Fronten") – som også begynte å spille en rolle som en slags offisiell opprørsregjering.
Fengslelsåra 1977-1986.
I de følgende årene under Marcos-diktaturet spredde geriljaen seg over store deler av Filippinene. Til gjengjeld øket hæren og etterretningsvesenet innsatsen. I 1976 ble "Buscayo" arrestert. Fra juli året etter jaktet etterretningen intenst på Sison. 9. november ble han gjenkjent da han kjørte motorsykkel i Bauang i provinsen La Union. Etter midnatt 10. november 1977 raidet politiet stedet der Sison var.
Ettersom det nye PKPs vedtekter bestemte at lederen av partiet må være på frifot og i Filippinene, avsluttet det hans periode som partileder.
Han satt i fengsel i over åtte år. Blant annet lå han i 18 måneder i isolat, lenka med en hånd og en fot til en jernseng. Diktet "Fragmenter av et mareritt" skildrer torturen.
I fengslet skrev han diktsamlingen "Prison and Beyond" (1984), som han i 1986 fikk en poesipris for.
Mot slutten av denne perioden vokste det fram en betydelig opprørsbevegelse i byene mot diktatoren Marcos, kjent som People Power, som førte til at diktaturet falt og Corazon Aquino ble innsatt som president. Medlemmer og tilhengere av PKP spilte en viktig rolle i å mobilisere for denne massebevegelsen. Buscayo og Sison slapp først ut etter at Marcos-diktaturet falt den 5. mars 1986.
1. mai samme år satt Sison på ærestribunen på venstre side av den nye presidenten i Filippinene, Corazon Aquino. På hennes høyre side satt hærsjefen, general Fidel Ramos.
Partikrise 1985 til 1993.
Etter at Marcos-diktaturet falt gikk PKPs arbeid inn i en ny fase. Partiet fortsatte opprøret på landsbygda. Samtidig utviklet det etterhvert hele seks legale partier som stilte til valg, og fikk valgt inn en god del representanter (dette henger sammen med det meget spesielle valgsystemet).
Mens Sison satt arrestert utviklet det seg en stadig kraftigere krise i PKP og Den Nye Folkehæren. Partiet legger i ettertid mye av skylda på partilederen som tok over etter Sison, "Rodolfo Sachs". I følge disse senere oppsummeringene overvurderte partiledelsen fra 1985 drastisk hærens styrke, gikk inn for å bygge alt for store enheter, gå på offensiven og forsøke å få til opprør i byene. Dette førte til store tilbakeslag og oppsplitting av partiet i flere fløyer. Noen partiledere gikk inn for å likvidere politifolk i byene. Andre reagerte med å gå inn for å legge ned den militære kampen og alt illegalt arbeid. Tilbakeslagene ble forklart med at PKP og NPA var infiltrert av det hemmelige politiet. Dette førte til voldsomme indre utrenskinger som PKP senere har fordømt som forbryterske.
I følge offisielle PKP-oppsummeringer hadde partiet før krisen begynte oppslutning fra om lag 7 millioner. 60% av denne støtten gikk tapt.
Fra 1988 til 1993 raste det en kraftig partikamp. Utrenskningene ble fordømt. Militære linjer som gikk ut på å vinne raske seire og drive bygerilja ble avvist som "venstrefeil", å gi opp folkekrigen på landsbygda til fordel for bare legalt arbeid blei avvist som "høyrefeil".
Ei rekke grupper som har gitt opphav til forskjellige organisasjoner og partier splitta seg ut i 1992 og 1993.
I denne kampen kunne det i begynnelsen virke som om Sison var dårlig informert og hadde begrenset innflytelse. I følge PKP var initiativer fra Sison avgjørende for å få bevegelsen på rett kjøl og vinne over partikrisa, slik at PKP og NDF fortsatte å være den helt dominerende opposisjonelle politiske bevegelsen i landet.
Sison i eksil.
Fra 1986 reiste Sison på flere lange utenlandsturneer for å snakke på universiteter, i grupper av filippinere i utlandet og for forskjellige politiske organisasjoner.
Utenlandsreisene ble langvarige, også fordi hæren nå begynte å likvidere mange kjente ledere i Filippinene. Det gjaldt bl.a. tidligere leder for NPA "Bernabe Buscayo" og ei rekke folkevalgte. PKP advarte derfor Sison mot å komme hjem.
16. september 1988 gjorde Corazon Aquino Sisons pass ugyldig, etter at hun hadde reist tiltale mot ham for undergravning. Dette tvang Sison til å søke politisk asyl i Nederland. I eksil fikk Sison den formelle posisjonen som den Nasjonaldemokratiske Frontens politiske sjefskonsulent. Dette ble brukt av den filippinske regjeringa for å stemple ham som medskyldig for voldshandlinger i Filippinene og få asylet hans opphevd, noe Nederland avviste. Det ga ham også frihet til å fungere som en slags legal sjefsforhandler for opprøret. Det hemmelige politiet/militæret i hjemlandet prøvde nemlig på den ene sida å infiltrere omgivelsene hans og likvidere ham. Eksempler på det blei bl.a. avslørt av nederlandsk fjernsyn.
På den andre side gjorde flere filippinske regjeringer framstøt for å få til fredsforhandlinger gjennom Sison. Han fikk tilmed tilbud om å komme hjem for å sitte i regjering. Dette førte bl.a. til forhandlinger i Oslo med den norske regjering som vertskap, som førte til perioder med våpenhvile og at det ble arbeidet med intensjonsavtaler.
Sison etablerte seg som det filippinske opprørets internasjonale sjefsambassadør, samtidig som han fortsatte å skrive politiske artikler for pressen i Filippinene.
Terroristerklæringen fra USA i 2002.
9. august 2002 satte USA PKP og NPA på lista over «utenlandske terroristorganisasjoner». 23. august ga USA ordre til at PKPs, NPAs, Jose Maria Sisons og Julia de Limas bankkontoer skulle sperres. Dagen etter fulgte Nederland opp denne ordren, senere med støtte fra EU. Dette førte også til at ekteparet Sison/de Lima heller ikke kunne få den nederlandske sosialhjelpen som de hadde levd av.
USAs reaksjon var en del av den såkalte «krigen mot terror» etter terrorangrepet 11. september 2001. Sison hadde tatt skarpt avstand fra disse aksjonene, og han avviste også at han var terrorist.
Det skjedde til tross for at Sison og de Lima ikke var anklaget for noe i Filippinene, Nederland eller USA. PKP og NPA var deltakere i en borgerkrig i Filippinene, men den Nasjonaldemokratiske Fronten hadde på vegne av opprørerne undertekna erklæring om at de ville følge genevkonvensjonen. Ingen av disse organisasjonene er anklaga av USA eller EU for å ha foretatt noen form for terrorhandling utafor Filippinenes grenser.
Vedtaka ble fulgt med økt press fra USA og Filippinene for at Sison skulle utleveres. Det utløste også en solidaritetskampanje og protester fra menneskerettighetsforkjempere i mange land.
Tross terroriststemplet har Filippinene flere ganger etter 2002 tatt kontakter med Sison for å forhandle om fred, og partene har møtt hverandre i Oslo som den norske regjeringas gjester.
Legale partier som uformelt støtter den illegale Nasjonaldemokratiske Fronten fikk over 20% av stemmene og mange representanter valgt i 2004. PKPs og Frontens hær NPA opererer over hele Filippinene, og ser ut til å ha overvunnet tilbakeslaget fra rundt 1990.
Sison var den norske regjeringas gjest i Oslo for (foreløpig) siste gang i juli 2006, da han kom etter avtale med filippinske regjeringsrepresentanter som uteble i siste øyeblikk.
Den 28. august 28 2007 ble Sison arrestert av nederlandsk polii, anklaget for planlegging av to mord. Anklagene ble imidlertid avvist, og Sison ble satt fri 3. oktober samme år.
Sison privat.
Jose Maria Sison og Julieta de Lima har fire barn.
Han sluttet å røyke etter over 30 år i mai 2001 etter at en av sønnene hans hadde mast lenge, og flere leger hadde pekt på at han fikk dårligere lungekapasitet. Dette førte til at han underskrev en ed med seks vitner tilstede (blant dem tre leger og en advokat!). Han påstår at han aldri har tatt en sigarett etterpå.
Han er kjent blant gamle venner for å like det som på engelsk kalles "practical jokes".
Sison er glad i å danse selskapsdans. Han er blitt framstilt i ryktene som litt av en selskapsløve, noe han avviser. Sison sier at han liker å hygge seg med venner, men sjelden får tid til det.
- "I did it Mao's way!"


Johnny Yen.
Johnny Yen (født 6. desember 1955) er en rockemusiker fra Trondheim. Han grunnla rockebandet Johnny Yen Bang! og har senere spilt synth for både Raga Rockers og Rabies. Hans gjesteopptreden med Hopalong Knut, en nyversjon av klassikeren "Gjør Det Sjøl" fra 7000 Riff, har sirkulert på nettet.


Verdensarven i Spania.
San Miguel de Lillo, Asturias
Verdensarven i Spania omfatter kultur- og naturminnesmerker som er ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.
Nedenstående liste tar for seg verdensarvsteder i Spania. Årstallene angir når stedet ble opptatt på listen.
Valencia.
Interiør i silkebørsen i Valencia


7. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Dette er årets første enkeltstart hvor rytterne starter hver for seg på samme måte som i langrennsporten.
Hontsjar vant overraskende etappen, mens Hushovd tok en rolig etappe etter en hard uke og endte på 140. plass. Bobby Julich måtte bryte etter en tidlig velt der han brakk håndleddet
Mellomtider.
1. mellomtid i Gévezé (16,5 km)
2. mellomtid i L'Hermitage (36,5 km)
3. mellomtid i Rennes (46,3 km)
Eksterne lenker.
07


Help! (album).
"Help!" er det femte britiske albumet og tiende amerikanske albumet til The Beatles, og soundtrackalbumet til filmen med samme navn. Albumet ble produsert av George Martin for EMIs Parlophone Records og inneholder (i sin originale britiske form) syv sanger som dukket opp i filmen Help! (inkludert singlene «Help!» og «Ticket to Ride»), og syv som ikke var med i filmen.
I 2003 ble albumet rangert som nummer 332 på "Rolling Stone" Magazines liste over «The 500 Greatest Albums of All Time».
Musikk.
Dette albumet inneholder Paul McCartney-balladen «Yesterday». Sanger som Lennons «You've Got to Hide Your Love Away» indikerer innflytelsen av Bob Dylan og folkemusikk. Også sanger som «I've Just Seen a Face» viste at The Beatles' sound hadde modnet til en utvelgelse som hadde begynt å nå utenfor grensene på hva som hadde blitt sett på som rockemusikk. Flere sanger fra Beatles for Sale fra 1964, såvel som «I'll Cry Instead» fra "A Hard Day's Night", hadde lent seg i en mer country & western-retning. Men «I've Just Seen a Face» var nesten ren country, spilt inn i et såpass kjapt tempo at det kunne vært bluegrass, om det ikke hadde vært for utelatelsen av banjo og fele. I de senere årene sa Lennon at tittelsporet til albumet var et oppriktig rop for hjelp, ettersom presset på The Beatles' berømmelse og hans egen elendighet (som han senere kalte sin «fat Elvis»-periode) begynte å bygge seg opp, og at han nektet å forandre det fra en lavtempo-sang, noe i likhet med stilen til Roy Orbisons «Only the Lonely» og til en høytempo popsang som et resultat av kommersielt press.
George Harrison bidro med «I Need You» og «You Like Me Too Much». Dette var Harrisons første komposisjoner som ble inkludert på et av The Beatles album siden «Don't Bother Me», fra "With The Beatles" fra 1963.
Tilbaketrukne sanger.
Noen få sanger som var ment for inkludering i filmen ble ikke brukt, på grunn av Beatles' forslag. Lennon og McCartney skrev «If You've Got Trouble» for at Ringo Starr skulle synge den, men han likte den ikke. McCartneys «That Means a Lot» ble ikke brukt fordi han mente den ikke var spilt inn perfekt nok. Lennon hadde samme meningen om sin egen «Yes It Is», men sangen endte opp som B-siden til «Ticket to Ride». «You Like Me Too Much» og «Tell Me What You See» ble tatt vekk fra filmen av Richard Lester, selv om de dukket opp på albumet.
Mye senere, i juni 1965, ble sangen «Wait» spilt inn for albumet. Men alle fire Beatlene syntes sangen var for kjedelig. «Wait» endte opp på albumet "Rubber Soul", da en ekstra sang var nødvendig for å fylle albumet.
Albumomslag.
Albumomslaget er et bilde av gruppen som holder armene sine i posisjoner for å stave et ord i semafor. I følge omslagsfotografen Robert Freeman: «I had the idea of semaphore spelling out the letters HELP. But when we came to do the shot the arrangement of the arms with those letters didn't look good. So we decided to improvise and ended up with the best graphic positioning of the arms.»
På den britiske Parlophone-utgivelsen ble bokstavene til 'NUJV', mens den delvis omarrangerte amerikanske utgaven på Capitol Records ble til 'NVUJ'.
De følgende semaforstavelsene viser den korrekte stavelsen av 'HELP'.
CD-utgivelse.
Albumet ble utgitt på CD i 1987, hvor 14-sangers sporlisten fra Storbritannia ble brukt. Albumet hadde tidligere kun vært tilgjengelig som en importvare i USA før dette, nå ble den britiske versjonen også gjort tilgjengelig i USA på både LP og kassett, den 21. juli 1987. Som med CD-utgivelsen av albumet "Rubber Soul" fra 1965, fikk "Help!"-CD-en en mer moderne digital stereoremiks av albumet, gjort av George Martin. En av de mest merkverdige forandringene er ekkoet lagt til "Dizzy Miss Lizzy", noe som ikke var tilstede på den originale miksen på LP. Noen få kanadiske CD-versjoner av "Rubber Soul" og "Help!" bruker den originale miksen, antagelig feilaktig.
De remasterede CD-ene fra 2009 kommer til å inneholde George Martin-miksen fra 1987 på stereoversjonen, mens monodisken vil inneholde den originale monomiksen fra 1965, såvel som stereomiksen fra 1965.
Sporliste.
Alle sanger er skrevet av John Lennon and Paul McCartney, unntatt hvor annet er angitt.
Side en.
Alle sanger på side en er med i filmen.
Amerikansk utgave.
Den amerikanske versjonen, bandets åttende utgivelse på Capitol Records og nummer ti i alt (i USA), inkluderer sanger fra selve filmen såvel som noen utvalg av instrumentale og orkestrerte sanger komponert av Ken Thorne og fremført av The George Martin Orchestra, og er en av de første gangene det har blitt brukt en indisk sitar på et popalbum. «Ticket to Ride» er den eneste sangen på den amerikanske utgivelsen som er i duophonic stereo (også kjent som «falsk stereo») gjenprossessert fra monomiksen. Albumet er tilgjengelig på CD, som en del av samleboksen "The Capitol Albums, Volume 2".
Sporliste.
Alle spor er skrevet av Lennon-McCartney, unntatt hvor annet er angitt.
Personell.
Ifølge Mark Lewisohn og Allan W. Pollack.
Strengekvartett på «Yesterday», som arrangert av George Martin med Paul McCartney.


Selvagensøyene.
Selvagensøyene (portugisisk: "Ilhas Selvagens", engelsk: "Savage Islands") er en portugisisk øygruppe som ligger i nordlige Atlanterhavet mellom Madeira og Kanariøyene. Øyene utgjør den sørligste delen av Portugal. Øygruppen består av to større øyer og flere små. Øygruppen er en del av Makaronesia sammen med Kanariøyene, Madeira, Kapp Verde og Asorene.
Offisielt er øyene en del av Madeira, men det har vært oppe til vurdering om øygruppen skal bli en egen kommune (portugisisk "concelho"). Øygruppen har én innbygger, en vakt.
I 2002 ble øyene nominert til UNESCOs verdensarvliste, uten foreløpig å ha blitt tatt opp.
Historie.
Som de øvrige øyene i Makaronesia er Selvagensøyene av vulkansk opprinnelse.
Øyene ble først oppdaget i 1438. Diogo Gomes de Sintra så øyene på hjemturen til Portugal fra Guinea, 18 år etter at Madeira ble oppdaget.
Geografi.
Selvagensøyene ligger 280 km sør for Madeira og 165 km nord for Kanariøyene.
Selvagem Grande og Selvagem Pequena ligger 15 km fra hverandre. Det totale arealet på øygruppen er 2,73 kvadratkilometer.
Klima og miljø.
Lufttemperaturen på Selvagensøyene er høyere enn Madeiras og vanntemperaturen er jevn året rundt. Det kreves særskilt tillatelse fra portugisiske myndigheter for å få besøkt øyene.
I 1971 gjorde Portugal øyene til et nasjonalt reservat ("Selvagensreservatet") som omfatter både land og havbunnen til et dyp på 200 meter, og i 1978 ble øyene et naturreservat.


Liste over Beatles-album.
Liste over alle albumet til The Beatles (bare album de ga ut selv)


Help! (sang).
«Help!» er en sang av den engelske rockegruppen The Beatles. Sangen er skrevet av John Lennon, men er offisielt kreditert duoen McCartney. «Help!» ble først utgitt i 1965 som singelplate, senere som tittelmelodi såvel i spillefilmen som på albumet med samme navn.


Makaronesia.
Makaronesia er et moderne oppfunnet samlenavn på flere øygrupper i det nordlige Atlanterhavet. Øygruppene er Kapp Verde-øyene, Kanariøyene, Selvagens, Madeira og Azorene. Navnet har sitt utspring fra det greske ordet for "de velsignede øyene", et navn som ble brukt av antikkens grekere om øyene vest for Gibraltarstredet.
Alle øyene i Makaronesia er av vulkansk opprinnelse.
Klimaet på øyene varierer mellom subtropisk og tropisk. Azorene og Madeira har en noe lavere middeltemperatur og er noe mer nedbørrike enn de øvrige øyene.


Nodeland.
Nodeland er et tettsted og administrasjonssenteret i Songdalen kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 12,5 kilometer vest for Kristiansand sentrum, like ved riksvei 461. Nodeland stasjon er stoppested på Sørlandsbanen.


Nodelandsheia.
Nodelandsheia er et tettsted i Songdalen kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved fylkesvei 303 tre kilometer nordøst for kommunesenteret Nodeland og ni kilometer sørvest for Mosby.
Barneskolen Tunballen skole, som åpnet 5. mars 1998, ligger på Nodelandsheia.


Skare (tettsted).
Skare (også brukt Skarde) er et tettsted i Odda kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved riksvei 13 i Oddadalen.
Skare har egen kirke (Skare kirke), barnehage og barneskole. Blant næringsvirksomhetene i bygda er Skare sagbruk, Skarsmo handelslag og Skare Auto (bilverksted). Bygda har flere kulturtilbud, som Skare ungdomslag, Skare idrettslag, fotballag, 4H og bygdekvinnelag.


Scott Turow.
Scott Turow (født 12. april 1949 i Chicago, USA) er en amerikansk advokat og forfatter.
Biografi.
Turow studerte ved Stanford University Creative Writing Center fra 1970 til 1972. Han ble senere foreleser ved Stanford inntil 1975, da han begynte på jus-studiet ved Harvard University. Etter å ha blitt dr.jur. i 1978 arbeidet Turow inntil 1986 som Assistant U.S. Attorney (anklager) ved statsadvokatens kontor i Chicago. I 1986 ble han ansatt som advokat i det internasjonale advokatfirmaet Sonnenschein, Nath & Rosenthal. Han er motstander av dødsstraff, og har i den forbindelse gitt fri rettshjelp i en rekke saker. Blant annet medvirket han til at Alejandro Hernandez, uskyldig dødsdømt 11 år tidligere, ble løslatt i 1995.
I 1987 utga Turow sin første kriminalroman, "Presumed Innocent". Han hadde tidligere (i 1977) utgitt en bok, "One L", om sine erfaringer under sitt første år på jus-studiet. Han har senere skrevet flere bestselgende kriminalromaner og rettsdrama. Turows bøker er oversatt til et tyvetalls språk og er solgt i mer enn 25 millioner eksemplarer. Flere av bøkene hans er filmet.
Fra 1997 til 1998 var Turow president i den amerikanske forfatterforeningen Authors Guild. I samme periode var han medlem av The U.S. Senate Nominations Commission for the Northern District of Illinois, som nominerer føderale dommere. Fra 2000 til 2002 var han en av 14 personer utnevnt til en kommisjon for reform av Illinois bruk av dødsstraff av statens daværende guvernør George H. Ryan. I samme periode gjorde han tjeneste i The Illinois State Police Merit Board, som avgjør saker vedrørende ansettelse, forfremmelse og disiplinære forhold. Fra 2002 til 2004 var han formann i The Illinois State Appellate Defender’s Commission, en kontrollkomite for statens juridiske representasjon av ubemidlede appellanter. Han er nå medlem av The Illinois' Executive Ethics Commission.


Sør-Gjæslingan.
"Heimværet", den største øya i Sør-Gjæslingan
Sør-Gjæslingan er et fraflyttet fiskevær i Vikna i Nord-Trøndelag som nå er et vernet kulturmiljø med turistnæring.
Området omfatter en samling av circa 80 øyer, holmer og skjær og ligger ytterst i Folda. De mest kjente øyene er Heimværet, Flatholmen, Kalholmen, Nakken, Sæternesholmen, Sørenskjær, Lyngnesholmen og Store- og Lille Langøy.
Historie.
Sør-Gjæslingan var kjent som fiskevær mange hundre år tilbake i tid. Steinalderfunn i området kan tyde på at været ble bosatt svært tidlig. Fra koppskattetellingen i 1645 fins tre navngitte oppsittere, men det er først i 1720-årene at opplysningene om befolkning på Gjæslingan begynner å bli sikre. Selv om det frem til 1900-tallet var få oppsittere på Sør-Gjæslingan, huset været ofte så mange som 400 båter. Fra århundreskiftet kom mange flere fastboende til været, hovedsakelig fiskere som kjøpte rorbuer eller bygde hus for å bosette seg der. På det meste kunne opptill 1200 fiskebåter med ca. 5000 man og 150 handelsfartøy være samlet på været.
Fiskeværet var prisgitt variasjonene i innsiget av fisk, og disse variasjonene påvirket bebyggelsen på fiskeværet. I perioden 1855-1935 ble det satt opp 99 rorbuer på været, og byggeaktiviteten sammenfaller nøye med år det var store innsig av skrei. Værets storhetstid var mellom 1908 og 1913, og en kunne fiske opptil to millioner skrei på en sesong. I denne perioden var det om lag 4000 fiskere på Sør-Gjæslingan hvert år.
1931 var det siste storåret på Sør-Gjæslingan med godt fiske. Deretter avtok innsiget av skrei, og førte til at det nesten ikke ble oppført noen nye rorbuer i været. I tillegg hadde flere av fiskerene nå tilgang på dekksbåter som gjorde det mulig å overnatte ombord. Den siste boligbyggingen på Sør-Gjæslingan foregikk under andre verdenskrig.
Fra og med 2. verdenskrig og frem til 1970-tallet, var skreifisket ved Gjæslingan dårlig. Selv om fisket var dårlig, fikk været elektrisitet med kabel fra fastlandet i 1969. Denne betydelige investeringen ble foretatt fordi kommunen og de fastboende vurderte fiskeværet som et livskraftig samfunn. Været hadde modernisert seg, med postkontor, butikk, skole, fiskemottak og regelmessig ruteforbindelse med fastlandet. Men i likhet med andre øysamfunn langs kysten var Sør-Gjæslingan et offer for sentraliseringstendensene som økte i samfunnet på tiden.
Sør-Gjæslingan fikk sin siste væreier i 1969, Petter Kjøllberg. Nedgangen i folketallet hadde til da vært forbausende lite, og Vikna kommune var svært interessert i at fiskemottaket på Sør-Gjæslingan skulle drives videre. Kommunen stilte økonomiske garantier, samt at væreieren fikk støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond. Til tross for dette kom de første søknadene om fraflytting like etter 1970. Vikna kommune var negative til å behandle disse, og først i 1975 da væreieren også kom med søknad, ble de innvilget. I de to påfølgende årene oppløses hele øysamfunnet. I 1978 gikk væreieren konkurs, og året etter legger Namsos trafikkselskap ned den faste båtruten til fiskeværet.
Vern og turistvirksomhet.
Prosessen med å få til et vernetiltak for Sør-Gjæslingan startet i 1977 i regi av Jens Lie-Gjeseth, tidligere formann i Kulturvernutvalget, et underutvalg av fylkeskulturstyret. Lie-Gjeseth kalte Sør-Gjæslingan "kystens Røros", og var ikke i tvil om at været var viktig å prioritere for fremtidig vern. Med fylkeskonservator Kolbein Dahle ble det foretatt en befaring den 11. Oktober 1976, og etter befaringen uttalte fylkeskonservatoren «Vi kan ikkje la ein slik framtidsressurs forfalle... Det er snarere et spørsmål om vi har råd til å la det forfalle enn om vi har råd til å verne det!».
Etter at værets daværende eier, Petter Kjelleberg, gikk konkurs, kom samarbeidsutvalget for verneplan for Sør-Gjæslingan med en anmodning til formannskapet i Vikna kommune om at kommunen måtte engasjere seg i kjøp av været. Etter en tid med forhandlinger med daværende eier, ble finansieringen til slutt ordnet på våren 1979, og været ble solgt til Vikna Kommune for 750.000. Nord-Trøndelag fylkeskommune bidro med 75.000 via tilskudd til Woxengs Samlinger, Miljøverndepartementet bidro med 250.000 ved å kjøpe de ubebodde øyene, og resten ble dekket av kommunen.
Først på 1980-tallet ble det iverksatt praktisk arbeid med å verne området, i form av restaurering og vedlikehold. I motsetning til vanlig tankegang på tiden, ble bygningsmiljøene bevart på Sør-Gjæslingan fremfor å flytte de til bygdetun eller friluftsmuseer. Målsetningen var å bevare bruken av bygningene nært til det de opprinnelig var brukt til, og rorbuene ble benyttet til overnatting av turister og skoleelever i sommerhalvåret.
Kystmuseet i Nord-Trøndelag utførte fra overtakelsen i 1979 og til 2002 betydelig restaureringsarbeid på de 22 bygningene som nå er i offentlig eie. Dette arbeidet ble hovedsakelig finansiert igjennom ulike offentlige sysselsettingstiltak. Samtidig utførte også eierene av de private husene et omfattende vedlikeholdsarbeid på sine hus. Etter hvert som bygningsmassen ble satt i stand, åpnet det seg nye muligheter for turistnæring på været.
Væreierene.
Statens overgang til frihandelspolitikk førte raskt til at Sør-Gjæslingan kom på private hender. Oppkjøp av fiskevær ble sett på som en sikker pengeplassering, og i perioden 1728-1869 skiftet været eier tolv ganger. Været ble til slutt kjøpt av Anton Brandtzæg i 1869, og forble i familiens eie frem til 1969.
Det er hurtigbåtforbindelse til Namsos med Namdalingen via Seierstad på Jøa. Fiskeværet var i tidligere tider et av de største fiskeværene sør for Lofoten. Sør-Gjæslingan er fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20.
Woxengs samlinger og Vikna Kommune forvalter de fleste historisk viktige bygningene, det vil si rorbuer, væreierbolig, noen naust, fiskemottak, salteri, Fiskarheimen og annet. Rorbuene blir leid ut til turister i turistsesongen. Fiskeværet har en fast vedlikeholdsmann, og den frivillige organisasjonen Sør-Gjæslingans venner hjelper til med oppussingen. Gjæslingan Velforening, Havbåra, er ei forening med oppsittere (eiere av rorbuer og hus) og andre interesserte som har som formål å ta vare på foreningslivet gjennom ulike arrangementer i Sør-Gjæslingan.
Historie.
På begynnelsen av 1900-tallet var Sør-Gjæslingan fremdeles et levende fiskevær og var i perioden 1900–1930 på sitt mest utbygde. Det fantes da rundt nitti rorbuer, de fleste av øyene hadde bebyggelse og det var fire hushold som bodde fast på øyene. Videre fantes trandamperi, posthus, sykestue og telegraf.
Opprinnelig fantes ingen forbindelse mellom øyene. Dette kom til under andre verdenskrig, da det ble bygget molo mellom Store Langøy, Lille Langøy, Lyngnesholmen og Nakken. I tillegg fantes ikke elektrisitet før i 1962, sanitærforholdene var mangelfulle og der var dårlig tilgang på vann. Dette gjorde at tuberkulose og andre sykdommer blomstret opp på begynnelsen av 1900-tallet. I tidligere tider ble ikke ferskvann og varme skaffet med kran og ovner, folk på fiskeværet måtte finne andre metoder. Den første brønnen på været kom ikke før i 1905, innbyggerne på øyene måtte derfor hente vann på naboøya, som fikk brønn noe tidligere. Det var også vanlig å smelte snø og hente vann fra dammer og pytter på øyene. Mesteparten av brenselet ble fraktet i båter fra fastlandet. Det ble også brukt torv som ble tatt fra myren, og det var mulig å få tak i drivved fra havet.
Rundt 1918 var elleve av øyene på Sør-Gjæslingan bebygd. I dag finnes bare bebyggelse på fem av øyene. Det er i all hovedsak rorbuene som er forsvunnet. Trandamperiene, guanolageret, noen uthus og sjåer er også forsvunnet. Av de 90 rorbuene, er det bare tjue igjen. Bare syv av disse kan kalles rorbuer ut fra den funksjonen de har i dag. At så mye av bygningsmassen er gått tapt har flere årsaker. Utover i 1920- og 30-årene ble det dårlige fiskeår og påfølgende nedgang i skreifisket. Dette førte videre til moderat bygging av rorbuer. Etter krigen har det ikke blitt bygget noe nytt på Sør-Gjæslingan.
Sør-Gjæslingan hadde et dynamisk væreiersystem, der fiskerne ikke var forplikta til å selge fangsten til væreier og fikk føre opp sine egne rorbuer. Samtidig skjedde teknologiske endringer utover 1900-tallet, som gjorde båtene større og mer mobile. En ble da ikke så avhengig av fiskevær og rorbuer, siden en kunne sove i båten. Det kan dermed tenkes at fiskere som hadde ført opp egne rorbuer etter hvert tok dem ned, for å bruke materialene til annet, som for eksempel bygging av hus på fastlandet.


Brannslokningsapparat.
Et brannslokningsapparat er et apparat som brukes til å slokke branner. Det finnes flere typer bærbare brannslokningsapparat på markedet;
Pulverapparatet består av store mengder pulverkorn. Det gir en stor overflate som binder opp varmeenergi fra brannen. Et pulverapparat kan brukes ved A, B og C branner, se under. Pulver bør derimot ikke brukes til slokking av branner av klassen E (branner i elektriske installasjoner) dersom det ikke er angitt på apparatet.
Slukkeeffekten angis også ved et tall, jo høyere tall jo bedre slukkeeffekt. Til dinside.no anbefaler Trond Willard, fagsjef ved If Sikkerhetssenter, at du ikke kjøper apparater med A-verdi lavere enn 43, mens B-verdien ikke bør være under 198.
Et pulverapparat skal ha kontrolleres av kompetent person etter fem år og ha vedlikehold etter ti år.
Den store ulempen med pulverapparat er at pulverkornet sprer seg i hele rommet og kan føre til at store deler av innbo må rengjøres. Ved enkelte branntilløp er denne rengjøringen mer kostbar enn selve brannskaden.
Skumapparat har en kvelende effekt på brannen. Skum kan brukes både til slukking av A og B branner (se under), men det er definitivt mest effektivt ved slukking av brann i væsker, dette på grunn av den kvelende effekten. Skummet legger seg som en hinne over den brennbare vesken og stopper dermed oksygentilførselen som igjen får brannen til å slukke. Et skumapparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat.
Karbondioksidapparat (CO2) har en kvelende effekt, dette fordi CO2-gassen fortrenger oksygen og dermde sørger for at tilførselen av oksygen blir kuttet og brannen blir slukket. Appratet vil bare fungere innendørs.
Karbondioksidet holder i tillegg en temperatur på minus 75 grader og må derfor aldri rettes mot mennesker da dette kan føre til alvorlige helseskader eller verre.
Karbondioksid etterlater ingen spor slik som skum og pulver gjør. Også et CO2-apparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat.


Groms plass.
Groms Plass er en park i – og et band fra Narvik, Nordland. Parken ligger nord i byen, ikke langt fra småbåthavna. Plassen er oppkalt etter det polske krigsskipet Grom som ble senket der i slaget om Narvik i 1940. Narvik-bandet Groms Plass har tatt navnet sitt fra denne plassen.


På plass.
"På plass" er Groms Plass Brothers' debutalbum, og ble utgitt av plateselskapet Tøtta Records i 2001. Albumet ble produsert i 2 000 eksemplarer.


Brennmanet.
Brennmanet ("Cyanea capillata") er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.
Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.
Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli 30 m lange. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme byttedyr slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.
Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så 3-5 små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er observert i langs hele Norskekysten.
Yngel av hvitting og taggmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.
En annen art, blå brennmanet ("Cyanea lamarckii"), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.
Symptomer.
De vanligste symptomer er en umiddelbar brennende smerte i det affiserte området, etterfulgt av kløe og hudirritasjon.
Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktstedene, og dette kan senere utvikle seg til blemmer og eventuelt også sår.
Noen opplever allmennsymptomer i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet.
Noen mennesker vil også kunne reagere med sjokkutvikling på grunn av allergi/hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling.
Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe.
Senk kroppsdelen i varmt vann (40-45°C), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring, siden det varme vannet ødelegger giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg.
Hvis varmebehandling ikke gir tilstrekkelig smertelindring, kan smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Enkelte lokalbedøvende midler kan føre til at flere nesleceller blir avfyrt. Pass derfor på at alle nesleceller er fjernet før behandling med lokalbedøvelse. Eddik, som ellers er effektivt på kubemaneter, skal ikke benyttes på norske brannmaneter, da eddik vil kunne gjøre vondt verre ved at flere nesleceller utløses.
Hvis det utvikles en allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.


Radio Follo.
Radio Follo (tidligere Ås radioen) er en lokalradio i Follo med en voksen radioprofil. Kanalen sender på frekvensen FM 99,00.
Historie.
Radiokanalen bla startet av ansvarlig redaktør og eier Jan Vidar Magnussen, og hadde sin første sending 3. mai 1991 under navnet Ås radioen. Magnussen var tidligere ansvarlig redaktør for Radio FF i Vestby kommune, før han i 1990 dannet Ås Nærradioforening som står bak Radio Follo.
Kanalen hadde i starten kun konsesjon for å sende i Ås kommune, men i 1993 ble konsesjonen utvidet til også å gjelde kommunene Vestby og Frogn. Kanalen skiftet da navn til Radio Follo.
Radio Follo har vært banebrytende på mange områder. Radiokanalen var en av de første lokalradioer i Norge som kunne tilby sine lyttere direkte overføringer fra gudstjenester fra forskjellige kirker i flere kommuner. De var også tidlig ute med direkte overførte kommunestyremøter. I 1991 bygde kanalen eget stor studio hvor folk kunne komme å danse til kjente orkestre samtidig som det ble sendt direkte på radioen. Senere har kanalen etablert flere studioer i konsesjonsområdet hvor det ble sendt direkte overføringer, blant annet fra Studentradioen ved Norges Landbrukshøgskole, sommersendinger fra Skipperstuen og Telegrafen i Drøbak, direkte sendinger fra Klubben og Kroa i Son og fra medialinja ved Follo Folkehøyskole.
Radio Follo har i løpet av 15 år hatt ca 360 personer i sitt virke, og har i dag 40 frivillige medarbeidere. Mange av disse har senere gått over til andre medier som NRK, P4 og riksaviser. Radio Follo hadde fra 1990 til 2003 kontorer i Brekkeveien 21 i Ås kommune, men i August 2003 flyttet de til lokaler i Østlandets Blad i Ski kommune.
Fra 2005 ble det mulig å høre Radio Follo på internett.
Eksterne lenker.
Follo, Radio


Cabo Delgado (provins).
Cabo Delgado Province, sør for Pemba.
Cabo Delgado er den nordligste provinsen i Mosambik. Pemba er hovedstaden i provinsen. I tillegg til å grense til Tanzania, grenser den til provinsene Nampula og Niassa.
25. september 1964 angrep FRELIMO-soldater med hjelp fra befolkningen i området, en administrativ militæravdeling i provinsen. Dette angrepet markerte begynnelsen på den bevæpnede kampen mot den portugisiske kolonimakten i Mosambik.


Gaza (provins).
Gaza er en provins sør i Mosambik. Hovedstaden er Xai-Xai.


Manica (provins).
Manica er en provins i Mosambik. Den har et areal på 61 661 km². Hovedstaden er Chimoio.


Finn Harald Røed.
Finn Harald Røed, konsert i Kristiansand 1994
Finn Harald Røed (født 18. september 1968) er en norsk musiker, komponist og forfatter.
Røed var medlem av en rekke popgrupper i Kristiansandsområdet på 1980- og 1990-tallet som vokalist og keyboardist, blant annet med teknopop-bandet "The Kingdom X". Har fra midten av 1990-tallet i all hovedsak fremstått som soloartist og utøvende komponist.
Musikkutgivelser (album).
"Moment in time" er en samling romantiske ballader mens "Transformation" er tredelt, bestående av 11 popmusikklåter, 4 elektronisk-eksperimentelle stykker og en avsluttende del med dance-remixer. CD-utgivelsen inkluderte gjestemusikere fra ulike deler av landet. Ni av Røeds sanger og korstykker til musikkspillet "Fedrenes hjerte" (1996) ble utgitt på CD av andre musikere i 1998. Forestillingen ble oppført på Nationalteaterets biscene i Oslo i 2001, samt i mindre sammenhenger i Oslo, Bergen og Stavanger i perioden 1996-2000.
"The Kingdom X" inneholder høydepunkter fra teknopopbandet "The Kingdom X", skrevet og fremført av Finn Harald Røed i 1993-1994. Musikkstilen er en kombinasjon av 80-tallets synthpop og 90-tallets teknobølge.
"Breakable, fragile and alive" er en CD-utgivelse (høykvalitets MP3-format) med medfølgende filer til utskrift av CD-cover. Utgivelsen er et halveksperimentelt pop/rock/synth-album, der låtene følger visse felles spilleregler (tempo, grunnakkorder og enkelte repeterende strofer), for derved å binde dem sammen i et helhetlig musikalsk uttrykk.
"Magical Graphic Color Scheme" består av 12 låter skrevet i perioden 2003-2008. Albumet omtales som en oppfølger og fullendelse av 1996-utgivelsen "Transformation". Stilmessig føyer musikken seg inn i rekken av Røeds soloutgivelser, og inkluderer radiovennlige høydepunkter som "Running out of faces", "Things will never be the same" og "I replace myself".
Musikkutgivelser (singler).
"I replace myself" ble opprinnelig skrevet i 2002/2003, og musikkvideo av en tidligere sangversjon ble publisert på Internett i 2005. Den endelige versjonen fra 2008 er inkludert på albumet "Magical Graphic Color Scheme". Julelåta "Christmas is coming" ble skrevet og utgitt i desember 2010. Det er hans første og eneste juleutgivelse.
Bokutgivelser.
Røed har også forfattet en rekke webpubliserte artikler på norsk og engelsk om bl.a. hundehold, samfunnspolitikk, religion og Internett.
Utdannelse.
Finn Harald Røed er utdannet adjunkt med musikk og historie som fordypningsfag. Han har også gitt privatundervisning innen sang, gitar og piano. I tillegg har han utdanning innen nettverksadministrasjon og dataprogrammering.


Propolis.
Propolis kommer fra "pro polis" som betyr foran byen. Propolis fremstilles ved at harpiks fra planter blir tygd av honningbier. Propolis er svært klebrig og blir hardt når det herder. Biene bruker dette stoffet til å tette uønskede sprekker eller åpninger i f.eks bikuben. Propolis benyttes av mennesker som legemiddel fordi det er bakteriedrepende.


Den russisk-svenske krig (1788–1790).
Den russisk-svenske krig, også kjent som Gustav IIIs russiske krig i Sverige og som Katarina IIs svenske krig i Russland, ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra juni 1788 til august 1790. Krigen endte uten grensejusteringer eller med noen klar seierherre ("Status quo ante bellum")
Bakgrunn.
Konflikten ble startet av Gustav III av Sverige, sannsynligvis motivert av innenrikspolitiske årsaker, ettersom han antok at en kort krig ville tvinge opposisjonen til å støtte ham. Selv om han hadde oppnådd makt som enehersker og avskaffet parlamentarismen ved statskuppet i 1772, hadde han allikevel ikke politisk myndighet til å innlede krig.
Krigen kan også ha vært motivert om å erobre tilbake områder som ble tapt til Peter den store og kom mens Russland var opptatt med Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) på sørflanken
Vestmaktene (Storbritannia, Nederland, og Preussen) var engstelige etter en rekke russiske seire i den russisk-tyrkiske krig 1787–1792 og arbeidet for krigen i nord, slik at Katarina II av Russlands og den russiske oppmerksomheten ble avledet fra krigen i sør. Dette var bakgrunnen for at Gustav opprettet en allianse med Det osmanske rike sommeren 1788.
Samtidig fikk sjefsskredderen ved Stockholmsoperaen bestilling på en rekke russiske militæruniformer, og disse ble senere brukt ved skuddvekslingen ved Puumala, en svensk utpost ved grensen mot Russland, 27. juni 1788. Dette arrangerte angrepet skapte oppstandelse i Stockholm og overbeviste den svenske riksdagen til å gi kongen tillatelse til en krig mot Russland.
Krigen.
Svenskene planla opprinnelig et marineanslag mot St. Petersburg. En svensk armé skulle gå gjennom Finland, en annen armé, ledsaget av den svenske kystflåten skulle rykke fram langs finskekysten og inn i Finskebukten; mens en tredje armé skulle seile med den svenske marinen og gå i land ved Oranienbaum for å rykke inn mot St. Petersburg.
Den russiske flåten, ledet av Samuel Greig møtte den svenske flåten utenfor øya Hogland i Finskebukten 17. juli 1788 i Slaget ved Hogland. Slaget fikk ingen avgjørende utgang, men russerne greide å hindre en svensk landgang. Siden krigen var svært upopulær i Sverige og de finske offiserene var opprørske, utløste nyhetene om nederlaget ved Hogland et opprør blant noen av de adelige hæroffiserene, kjent som Anjalaforbundet.
Det svenske angrepet mot Russland fikk Danmark-Norge til å erklære krig mot Sverige i august i overensstemmelse med landets traktatsforpliktelser overfor Russland. En norsk hæravdeling rykket snart inn i Sverige og vant et slag ved Kvistrum bro, før en fredsavtale ble inngått 9. juli 1789 etter diplomatisk innsats fra Storbritannia og Preussen. Etter press fra disse, erklærte Danmark-Norge seg nøytrale i forhold til konflikten.
Til sjøs møttes de to flåtene igjen ved Slaget ved Öland 25. juli 1789. Heller ikke dette slaget endte med noen klar vinner. En måned senere, 24. august, slo den russiske viseadmiral Nassau-Siegen den svenske kystflåten i det avgjørende Slaget ved Svensksund (1790), også kalt det første slaget ved Svensksund. a>.


S7 Airlines flight 778.
S7 Airlines Flight 778 var et Airbus A310 passasjerfly som gikk i rute mellom Moskva og Irkutsk som krasjet under landing på Irkutsk internasjonale lufthavn klokken 07:50 lokal tid 9. juli 2006. Flyet kom inn mot flyplassen i stor fart, og skiftet retning rett etter landing hvor flyet traff en sementkant. Flyet kom umiddelbart i brann.
Flyet hadde 192 passasjerer og en besetning på åtte, hvorav 54 overlevde.


Slaget ved Svensksund (1790).
Det andre slaget ved Svensksund i 1790 "(fi: Ruotsinsalmi, ru: Rochensalm)" var et marineslag som ble utkjempet i Finskebukten i Østersjøen, ikke langt fra dagens Kotka, mellom 9.-10. juli 1790 under Den russisk-svenske krig (1788–1790) hvor den svenske Skärgårdsflottan beseiret den russiske flåten.
Eksterne lenker.
Svensksund 1790


Lauritz Falk.
Lauritz Falk (født 15. november 1909 i Brussel, Belgia, død 1. februar 1990 i Stockholm) var en svensk-norsk skuespiller, regissør, sanger og billedkunstner.
Norsk og svensk.
Falk ble født i Brussel med norsk mor og svensk far. Han studerte billedkunst i Oslo og Paris og begynte sin karriere som utøvende kunstner. Ved å lage scenedekorasjoner kom han tett inntil teateret og scenelivet, og da en skuespiller ble syk grep han sjansen å spille som erstatning. Det ble begynnelsen på en scene- og filmkarriere som strakte seg mer enn femti år.
Teater og film.
I perioden 1938–1942 var Falk engasjert ved Nationaltheatret i Oslo. Falk var engasjert ved Dramaten i Sverige i perioden 1970–1982 og i perioden 1985–1988, men spilte også ved flere andre ledende teatre. Han regisserte flere sceneproduksjoner, både skuespill og musikaler.
Hans debut i filmen var som 14-åring i Per Lindbergs «Norrtullsligan» (1923) i en mindre rolle, og hans egentlige debut var i filmen «Som ni vill ha mej» (1943) og han gjorde mer enn 50 filmer i så ulike land som Norge, Sverige, Danmark, USA, England, Italia og Frankrike. Hans debut som regissør var i filmen «Lev farlig» (1944).
Musikk og billedkunst.
Utstyrt med en bra stemme gjorde Falk flere konserter i løpet av sin teaterkarriere samtidig som han spilte inn et stort antall grammofonplater, spesielt populære var hans tolkning av Evert Taubes musikk. Samtidig fulgte han også sitt kunstneriske talent og hadde flere utstillinger med egne bilder.
Familie.
Falk var i tiden 1937 til 1950 gift med skuespilleren Vibeke Mowinckel Falk, og fra 1954 med sangeren Birgit Lennartsson. Birgits datter er den berømte flamencoartisten Eva Möller og hennes sønn Marcus Wassberg er en internasjonalt turnerende flamencodanser. Lauritz Falk var svigerfar til sin jevngamle kollega Stein Grieg Halvorsen og morfar til Stein Johan Grieg Halvorsen.


Byggeskikk.
Ensartet byggeskikk gir enhet, variasjon og harmoni på tross av forskjeller i størrelse og farge. Bjørsvik i Lindås ved Osterfjorden, Hordaland.
Ulike takformer, proporsjoner og dekor skaper et urolig bilde på tross av enhet i materialbruk og størrelse. Ramsøy i Hjeltefjorden, Askøy i Hordaland.
Byggeskikk er et begrep som omfatter måter å bygge hus på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand, innen et visst tidsrom i et gitt område – en region, en nasjon eller en kultur. Med denne betegnelsen forstås gjerne at byggemåten over en viss tid har vært så utbredt at den har satt et tydelig visuelt preg på bygningsmiljøet. Byggeskikken har etter sin definisjon rot i tradisjon som igjen er betinget av klima, ressurstilgang, økonomi, levemåte, behov for forsvar, fremmedkulturell påvirkning og forestillinger som overtro og religion.
Byggeskikken kan være kontinental, nasjonal, regional og lokal – fra de store trekk, hovedpreg og ned til de enkelte bygningsdetaljer og dekor.
Den første forsker innen temaet byggeskikk i Norge var Eilert Sundt. Hans bok fra 1862, "Om Bygnings-skikken paa Landet i Norge", var lenge utgangspunkt for nesten all forskning om dette temaet. Undervisning i temaet byggeskikk foregår bl.a. i faget kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
Byggeskikken kan også, i motsetning til å være knyttet til et avgrenset område, være knyttet til en ideologi, eller en bevegelse. Eksempel på dette kan være hus tilhørende Steinerbevegelsen, hvor rette linjer i størst mulig grad unngås med den begrunnelse at naturen ikke har rette linjer.
Grenseoppgangen mellom byggeskikk og arkitektur er upresis og omstridt. Det er vanlig å betrakte byggeskikker som folkelige, tradisjonsbundne og kollektive vaner eller mønstre for utforming av bebyggelse, mens arkitektur er akademisk og vanligvis tilstreber innovasjon og individuelle løsninger. De to begrepene kan oppfattes som motsetninger, samtidig som det finnes store «gråsoner» mellom dem. Begrepet byggeskikk er tatt opp i alle nordiske språk, og dette gjør det mulig å beskrive folkelig bebyggelse uten å bruke ordet «arkitektur» sammen med kvalifisernde tillegg. De fleste andre språk mangler presise begreper med samme meningsinnhold og må som f.eks. engelsk ty til sammensetninger som "vernacular architecture", "folk architecture" eller "traditional architecture". På norsk forekommer også oversettelsen «folkearkitektur» som et synonym til byggeskikk.
Byggeskikksbegrepet som kulturhistorisk fagterm er i utgangspunktet "deskriptivt" og verdinøytralt, men kan både i fagmiljører og i folks dagligtale også brukes "normativt", og det tillegges da en betydning parallell til ordet «folkeskikk».
Hvert år utdeles byggeskikkpriser til nye byggverk som har tatt opp i seg lokal tradisjon og preg. Den mest kjente er Statens byggeskikkpris. Prisene impliserer en normativ definisjon av byggeskikksbegrepet, og de blir vanligvis tildelt arkitekter som skaper "arkitektur".


Meson.
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn. Mesoner er i standardmodellen definert som ikke-elementære partikler, bestående av et likt antall kvarker, og antikvarker. Man antar at mesoner består av et kvark-antikvark par, i tillegg til mange virtuelle kvark-antikvark par, og virtuelle gluoner. I dag leter man etter eksotiske mesoner med forskjellige bestanddeler. Kvarkene kan eksistere i forskjellige tilstander. Et π0 meson er f.eks hverken opp, anti-opp (formula_1), eller ned, anti-ned (formula_2), men en mellomting som gjør den til sin egen antipartikkel.
Alle mesoner er ustabile. Dette kommer av sammensetningen av kvarker, som er kvark-antikvark (formula_3). Disse kvarkene vil annihilere og danne energi og nye partikler.
Mesoner ble opprinnelig forutsagt å være kraftbærere for kraften som holdt atomkjernene sammen. Og da man først oppdaget myonet, trodde man pga. lignende masse at det var et meson, og ga det navnet mu-meson. Men siden det ikke var sterkt vekselvirkende, skjønte man fort at det ikke kunne stemme. Det første ordentlige mesonet som ble oppdaget var pionet. Hideki Yukawa fikk Nobelprisen i fysikk for dette i 1949. Mesoner er bærere av sterk kjernekraft.
Liste over mesoner.
Dette er en liste over mesoner. Det er et utvalg av omtrent 140 kjente.
Disse komplikasjonene eksisterer i prinsippet også for andre nøytrale mesoner, men svake eigentilstander noteres bare for kaoner på grunn av deres svært forskjellige henfallstid.


Byggeskikkpris.
En byggeskikkpris er en pris som hvert år tildeles byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk.
Den mest kjente byggeskikkprisen er Statens byggeskikkpris som administreres av Husbanken, og deles ut av Kommunal- og regionaldepartementet.
En rekke kommuner har opprettet lokale byggeskikkpriser.
En parallell til byggeskikkprisene er Norges Handikapforbunds tilgjengelighetspris som har til hensikt å bedre de bygningsmessige forholdene for bevegelseshemmede. Norges Blindeforbund har også en tilgjengelighetspris. Den deles ikke ut hvert år.


Vildanden (flyselskap).
Vildanden var et virtuelt norsk flyselskap som opererte med flyvninger mellom Skien, Bergen, Stavanger og Trondheim fra 2005 til 2011. Selskapet ble startet 24. januar 2005 av lokale investorer fra Grenlandsområdet. Man mente det var marked for et flytilbud mellom Skien lufthavn, Geiteryggen og Bergen lufthavn, Flesland. Flyplassen ligger omtrent ti minutters kjøring fra Skien sentrum. Vildanden fløy opptil fem daglige avganger til Bergen og tre til Stavanger.
Selskapet var ikke et flyselskap i seg selv, og hadde ingen fly. Flyselskapet Helitrans opererte ruten Skien/Bergen, Skien/Trondheim og Skien/Stavanger på vegne av Vildanden AS, med fly av typen ATR 42 og BAe Jetstream 32. Fra starten økte trafikken jevnt, og nordsjøarbeidere bosatt i Grenlandsområdet utgjorde en viktig del av kundegrunnlaget.
Selskapet hentet sitt navn fra Skiens store dikter, Henrik Ibsen, og hans skuespill "Vildanden" og markedsførte seg selv med mottoet "korteste vei fra Ibsen til Grieg".
Historie.
I januar 2005 besluttet lokale forretningmenn med støtte fra lokale myndigheter å investere i et lokalt flytilbud med daglige avganger til Bergen. Selskapet ble startet opp i samarbeid med Coast Air. I 2007 økte selskapet kapasiteten ytterligere, med et nytt fly og daglige avganger til Stavanger, Molde og tre ganger i uken til Stockholm.
Fra november 2007 kuttet selskapet ut Molde som destinasjon, og byttet flyplass i Stockholm fra Arlanda lufthavn til Bromma lufthavn. Ruten til Stockholm ble nedlagt i august 2009, når Vildanden byttet samarbeidspartner fra Avitrans Nordic til Danish Air Transport.
Vildanden gikk i første kvartal i 2009 med sitt første overskudd. God passasjerøkning var noe av årsaken, men og en bedre økonomisk styring.
Vildanden begjærte oppbud 14. januar 2011.
Flåte.
Flyene selskapet benyttet var eid og operert av flyselskap som hadde de nødvendige tillatelser, så som Coast Air. Danish Air Transport og Helitrans.


En herre med bart.
"En herre med bart" er en norsk film fra 1942. Regien var ved Alfred Maurstad. Hovedrollene ble spilt av Per Aabel og Wenche Foss.
Handling.
Cecilie Grong (Wenche Foss) vil gjerne skilles fra sin mann advokat Ola Grong (Per Aabel). En spåkone forteller fru Grong at hun ville møte en mørk herre med bart. En dag får Grong besøk på kontoret av en ung kvinne (Eva Lunde) som sier at hun blir forfulgt av politiet. Hun spør om ikke Grong kan skaffe nye klær til henne, og det gjør han. Idet hun kler seg om bak et stativ, kommer plutselig fruen inn for å hente vesken sin. Hun oppdager kvinnen i bare underkjolen og påstår at ektemannen har et forhold til den unge kvinnen. Dermed kan hun kreve skilsmisse. Sint jager han ut den unge kvinnen.
Advokat Grong reiser med tog og velger tilfeldig et rekonvalesenthjem som endepunkt for reisen. På toget møter han grammofonsanger Bomann (Lauritz Falk), som skal bo på bo hjemmet. Der treffer han en ung giktrammet kvinnelig nervelegestudent med stavangerdialekt (Liv Bredal). Uventet tar også fru Grong inn på hjemmet sammen med sin enkle kusine, fru Nielsen (Lydia Opøien), fra Lørenskog og hennes datter Claire, som kan være kvinnen som oppsøkte advokat Grong, noe hun benekter.
Fru Grong faller for grammofonsanger Bomann, en mørk herre med bart, som hun tror er mannen fra spådommen. Søt musikk oppstår også mellom Grong og legestudenten og ikke minst også mellom Bomann og Claire. For det er henne han vil ha. Fru Grong oppdager det og ber forsmådd kusinen og datteren om å reise allerede neste morgen. Claire betror seg da til advokat Grong og innrømmer at det var hun som var hos ham den dagen. Enn videre: Møtet var ikke tilfeldig. Det var satt i scene av fru Grong som en felle, slik at hun kunne kreve skilsmisse. Advokaten inviterer da Claire og moren til å bli boende på hjemmet som sine gjester.
Til slutt kommer flyttefolkene for å bære ut møblene ut fra Grongs hjem. Fru Grong kommer på besøk og blir henrykt når hun ser at ektemannen har anlagt bart. Ekteparet minnes da de først traff hverandre og danser til et grammofonopptak av «Den lille bueskytter». Kjærligheten vekkes til live på nytt. Filmen avsluttes med at Grong ber flyttefolkene om å gå inn med møblene igjen.


Lydia Opøien.
Lydia Opøien (født 4. november 1894, død 1961) var en norsk skuespiller. Hun debuterte på Trondhjems Theater i 1917, senere ved Stavanger Teater, Mayol, Centralteatret og en årrekke ved Det Norske Teatret. Spilte bl.a. Polly i Tolvskillingsoperaen, enken i Helten på den grøne øya, Den grønnkledte i Peer Gynt og fru Lavinina i Det lykkelige valg. Filmdebuterte som Nille i "Jeppe på bjerget" i 1933.


Diapause.
En diapause kan på en enkel måte forklares som en pause i utviklingen. Det er en forutsigbar form for dvale hos dyr. Mange insekter må ha en slik dvaleperiode for eggene, hvilket betyr at den er obligatorisk. I mange tilfeller kreves det også at det er kaldt over en viss periode, slik at man unngår at en tilfeldig kort periode med oppvarming gjennom vinteren fører til at eggene utvikler seg – og eventuelt dør når det blir kaldt igjen. I noen tilfeller styres også diapausen av lengden på fotoperioden (dagslyset).
Noen arter av pattedyr kan utsette drektigheten til forholdene ligger bedre til rette. Dette fenomenet kalles embryonisk diapause.


Tiryns.
Plan over utgravingene i Tiryns
Utsikt mot palasset i Tiryns
Tiryns (gresk: "Τίρυνς" eller "Τίρυνθα") er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas. Oldtidsbyen ligger sydøst for Mykene, noen kilometer nord for dagens by Nauplion, i det greske prefekturet Argolis. Sammen med Mykene, var Tiryns et viktig sentrum for mykensk kultur.
Tiryns hadde en bemannet festning så langt tilbake i tid som for sju tusen år siden, fra begynnelsen av bronsealderen. Byen hadde sitt høydepunkt mellom 1300 – 1200 f.kr. De mest bemerkelsesverdige strukturene i byen er palasset, de kyklopiske tunnelene og spesielt murene, som gjorde at Homer ga byen tilnavnet "Tiryns med de mektige murene". Murene sies å være fra seks til sju og en halv meter tykke.
I oldtiden var byen knyttet til legendene om Herakles, noen kilder angir byen som hans fødested. Legendene sier også at byen ble grunnlagt av kong Proitos, Acrisius' bror, som ble etterfulgt av helten Perseus.
Palassets berømte megaron har en stor mottakshall, et hovedrom med en trone plassert mot høyre vegg og et ildsted i midten mellom fire minoiske tresøyler, disse støttet også opp taket. To av megaronens tre vegger har vært deler av et arkaisk tempel til ære for Hera.
I gresk litteratur er Heratempelet i Tiryns kjent fra 700 – 500 f.Kr, og at det ble forlatt da Argives ødela byen i 460 f.Kr. Byen var fullstendig øde da geografen Pausanias besøkte stedet mellom år 100 og 200 e.Kr.
I 1884–1885 ble byen oppdaget og utgravd av Heinrich Schliemann, og de arkeologiske utgravningene pågår fremdeles. Tiryns ble anerkjent som et av UNESCOs verdensarvsteder i 1999.


Embryonisk diapause.
Embryonisk diapause, også kjent som utsatt implantasjon eller forlenget drektighet, er en form for diapause som nyttes av visse arter av pattedyr.
Diapause hos pattedyr sikrer at utviklingen av befruktede eggceller kun skjer dersom forholdene ligger til rette. Parringen kan skje tidlig på sommeren, men befruktede egg blir ikke ført inn i livmoren, der utviklingen av fosteret (embryoet) starter, før på et senere stadium. Dette skjer for at avkommet skal kunne komme til verden på et mest mulig gunstig tidspukt for både mora og ungen(e).
Embryonisk diapause er kjent hos nærmere 100 forskjellige pattedyr, blant annet hos bjørner og en rekke gnagere, pungdyr og hjortedyr.
Ei bjørnebinne kan også velge ikke å bli drektig, dersom hun ikke klarer å legge på seg nok fettreserver til å klare vintersøvnen og den påfølgende dieperioden av valpen(e).


Jørn Ording.
Aase Bye og Jørn Ording i stykket «Balansegang» på Nationaltheatret i 1967.
Jørn Ording (født 21. februar 1916 i Oslo, død 11. mars 2001) var en norsk skuespiller, instruktør og sanger. Han debuterte i 1938 på Den Nationale Scene i Bergen, og ble ansatt i 1939 ved Nationaltheatret i Oslo der han medvirket i 175 oppsetninger som skuespiller eller instruktør frem til 1987. Som filmskuespiller debuterte han i "Trysil-Knut" i 1942. Han har også skrevet filmmanus til en rekke norske filmer.
Sammen med Egil Monn-Iversen skrev han barnesangene «Sjimpansen Napolibom» samt «Skipskatten Snurribart». De ble innspilt av Per Asplin, barnekor og Egil Monn Iversens orkester på EP-platen Triola TNP-1014.


Cascada.
Cascada er en dance music artist. hun har blnd annet gitt ut hitten Every time we tuch.


Det går likar no.
"Det går likar no" er et album av D.D.E.. Albumet ble produsert av Åge Aleksandersen og utgitt i 1996.
"Det går likar no" er det fjerde mest solgte norske album gjennom tidene med et salg på 270 000 eksemplarer.


Steppenwolf (band).
Steppenwolf er et canadisk rock'n'roll-band på 1960- og 1970-tallet. Bandet ble startet i Los Angeles i California i 1967. De tok navnet fra den tyske forfatteren Hermann Hesses roman "Der Steppenwolf" ("Steppeulven") fra 1927. De opprinnelige medlemmene var John Kay (sang og gitar), Michael Monarch (gitar), Goldy McJohn (keyboards) og Jerry Edmounton (trommer). De er mest kjent for låtene «Born to Be Wild» og «Magic Carpet Ride», den første ble kjent gjennom filmen "Easy Rider" fra 1969 og skapte begrepet heavy metal gjennom sangens tekst som i andre verset nevner «"I like smokin' lightening, heavy metal thunder"». «Born to Be Wild» var gruppens tredje singel og gjorde dem til stjerner.
Senere samme året fikk gruppen sin andre store hit gjennom den mer pop-orienterte sangen «Magic Carpet Ride». De to albumene de ga ut dette året solgte godt.
I 1969 hadde gruppen sin siste topp-10 hit med «Rock Me» og gruppen fortsatte fram til tidlig på 1970-tallet med å gi ut album, men disse solgte ikke like godt lenger. Steppenwolf ble først oppløst i 1973, men startet opp igjen i 1974. Bandet ble først oppløst i 1976. I 1979 startet vokalist John Kay opp John Kay and Steppenwolf med en helt annen besetning.


AC ChievoVerona.
Associazione Calcio ChievoVerona (bedre kjent som "Chievo" eller "Chievo Verona") er et italiensk fotballag fra Verona som spiller i Serie A 2008–2009 etter 1. plass i Serie A 2007–2008. Klubben ble grunnlagt i 1929.
Chievo blir kalt for "Mussi Volanti" («de flyvende esler») fordi Hellas Verona-fans (Chievos erkerival) anklaget Chievo for å ha stjålet navet deres, fargene deres og stadionet deres. Hellasfansene sa at «esler ville fly før Chievo kom til Serie A». Chievo spilte senere flere sesonger i Serie A mens Hellas Verona kjempet i Serie B, og Chievo tok til seg utsagnet og bruker eselet som maskot.
Eksterne lenker.
Chievo
Chievo


Claus Wiese (1924–1987).
Claus Wiese (født 1. mars 1924 på Lillestrøm, død 7. september 1987) var en norsk skuespiller. Han debuterte i filmen "Englandsfarere" i 1946. Flyttet til USA 1952 og bosatte seg i Maine hvor han jobbet for en amerikansk TV-kanal. Claus Wiese drev også Norseman In i Maine.
Han er bror av tidligere adm dir i Cappelen forlag og forfatter Jan Wiese.
Han er onkelen til programleder Claus Wiese.


Hermann von Dechend.
Hermann Friedrich Alexander von Dechend (født 2. april 1814 i Marienwerder, død 30. april 1890 i Berlin) var den første presidenten for den tyske Riksbanken, keiserlig virkelig geheimeråd og medlem av det prøyssiske statsrådet.
Han var sønn av advokaten Theodor Dechend, og var gift med Adelgunde Wilke. Hans datter Susanne ble gift med generalen Hugo von Kathen. Dechend studerte jus ved universitetene i Berlin og Bonn, og ledet fra 1848 "Preußische Darlehenskasse". Fra 1851 var han medlem av hovedbankdirektoriet i Preußische Bank, og ble i 1863 visepresident og endelig i 1864 president for banken. Denne stillingen innehadde han til 1875. Etter den tyske samlingen ble Dechend den første presidenten for Riksbanken, som overtok den prøyssiske banks struktur. Dechend hadde hovedansvaret for at den prøyssiske bank ble utviklet til en av Europas viktigste sentralbanker.
På grunn av sine fortjenester ble Hermann Dechend den 12. juni 1865 opphøyet i den prøyssiske adelstanden. Prøyssiske sedler fra 1867 til 1874 og tyske sedler fra 1876 til 1884 bærer Dechends underskrift.
Litteratur.
Dechend, Hermann von
Dechend, Hermann von


Empoli FC.
Empoli Football Club er en italiensk fotballklubb fra Empoli, Toscana. Klubben spiller i Serie B (2011–2012).
Historie.
Empoli ble grunnlagt i 1920, men spilte ikke sin første offisielle kamp før i 1921.
Empoli har brukt de siste årene til å pendle mellom Serie A og Serie B. Sesongen 2006–2007 var imidlertid Empoli en av de store positive overraskelsene, og laget var lenge med i kamp om 4.-plassen og Mesterligaspill, men endte til slutt på 7. plass, og dermed var de kvalifisert for UEFA-cupen. De er det 23. italienske laget som deltar i en av de tre store europeiske turneringene.


Gråsteinbit.
Gråsteinbit ("Anarhichas lupus") er den største arten av gruppen steinbiter.
Tennene skiller den fra andre steinbitarter. Begge kjevene er utstyrt med sterke kjegleformete fortenner, to rader med store ruglete jeksler på sidene, og to rekker med lignende jeksler i midten av ganen. Disse tennene bruker steinbiten til å knuse de harde ryggskjoldene og skjellene til krepsdyr og bløtdyr som den før seg på. Den liker å gjemme seg blant steiner, og det ligger ofte skallrester fra bytte strødd rundt.
Dykkere som møter på den under vann rapporterer at den er temmelig harmløs i møte med mennesker. Men fiskere som drar den opp i båten må passe seg ettersom den blir ganske aggressiv og biter seg fast i det den skulle finne.
Den 27. juni 2007 ble det fanget en gråsteinbit på 22,84 kg med stang ved Hasvik i Finnmark


Garage Inc..
«Sabbra Cadabra» er egentlig en kombinasjon av «Sabbra Cadabra» og en annen Black Sabbath-låt, «A National Acrobat».


Piece by Piece.
"Piece by Piece" er Katie Meluas andre album. Albumet ble utgitt i september 2005. Det ble utgitt singler av sangene «Spider's Web», «I Cried for You» og «Nine Million Bicycles».


Solslyng.
Solslyng inntreffer når stålet i jernbaneskinner utvider seg på grunn av varme.
Jernbaneskinner blir lagt med litt mellomrom for å håndtere utvidelser. Dersom skinnene utvider seg for mye vil de støte mot hverandre og i verste fall bøyes. Dette kan føre til avsporing av togvogner.
For å unngå solslyng på helsveisede skinner legges de på betongsviller tunge nok til å holde skinnegangen nede. Skinnene blir også strukket for at utvidelse av skinnene bare skal redusere denne forspenningen og ikke forårsake solslyng.


Ingeborg Eriksdatter.
Ingeborg Eriksdatter av Danmark (født ca. 1244, død 26. mars 1287) var datter av den danske konge Erik Plogpenning (1216–1250) og hans dronning Jutta av Sachsen. Hun ble gift med kong Magnus Håkonsson Lagabøte av Norge (1238–1280). Sammen fikk de sønnene Eirik Magnusson og Håkon Magnusson som begge ble konge i Norge i tur og orden.
I løpet av 1260 ble det lagt planer om å få Magnus Håkonsson, som da var samkonge med sin far, Norges store middelalderkonge Håkon Håkonsson, gift med prinsesse Ingeborg av Danmark, datter av den danske kongen Erik Plogpenning som ble myrdet i 1250. Frieriet ble først fremført hos hennes morfar, hertug Albrecht I av Sachsen, og året etter hos hennes danske formynder.
Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, men uten at det forelå noe formelt samtykke hos den daværende danske kongen Abel av Danmark. Hastverket hadde muligens sin årsak at Birger jarl, den regjerende formynderkongen i Sverige, ønsket å få henne giftet bort til en av sine sønner. Det skulle vise seg at det var lite å frykte fra danskekongen. Han ble slått i hjel året etter i Ejdersted da han forsøkte å drive inn skatt hos friserne.
Bryllupet sto i Norgesveldetd viktigste by Bergen, og den 14. september 1261 ble begge kronet av erkebiskop Einar Gunnarsson Smjorbak.
Det er ikke så mye som vites om Ingeborg, men hun likte å høre fortellinger. Det fortelles at hun i 1263 ble underholdt av Sturla Tordsson, nevø av Snorre Sturlasson, som fortalte "Huldar saga" om ei trollkjerring. Kong Magnus Lagabøte var ikke blid på Sturla, men denne fortalte sagaen så godt at han vant først Ingeborg og deretter kongen over på sin side. Ingeborg overlevde sin mann med rundt syv år da hun døde i 1287, ca 43 år gammel.
Etter at kongen var død, hadde enkedronningen fortsatt en del makt, og hun holdt blant annet sin hånd over Alv Erlingsson (yngre) som drev aggressiv piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip. Borgarsyssel var enkedronningens egen eiendom som da ble lagt inn under hertug Håkon Magnusson. Denne ble straks en uforsonlig fiende av Alv, noe som førte til at han ble fredløs.
Oppvekst.
Ingeborg var en av de fire «plogpenningdøtrene». Eldst var Sofia, som ble gift med Valdemar Birgersson av Sverige, og dermed svensk dronning. Så kom Ingeborg selv, deretter Jutta (født 1246) og Agnes (født 1249).
I 1250, da Ingeborg var seks år, ble far hennes drept i et bakhold arrangert av hans egen lillebror, Ingeborgs farbror Abel. Da kong Erik bare etterlot seg døtre, var Abel hans tronarving, og lot seg utrope til konge etter at hans menn offentlig hadde sverget på hans uskyld. To år senere ble Abel selv drept under et bondeopprør. I motsetning til Erik etterlot Abel seg en mannlig arving, som imidlertid studerte i Tyskland. På hjemveien for å ta over tronen, ble han tatt til fange av erkebiskopen av Köln. Eriks og Abels yngste bror, Kristoffer, unnlot imidlertid å betale løsepenger for nevøen. I stedet utropte Kristoffer seg til konge over Danmark. Da Abels sønn omsider kom hjem, brøt det ut borgerkrig der han underveis fikk tittelen «hertug av Sønderjylland». Ingeborg og hennes tre søstre ble kasteballer i dette maktspillet. Moren deres var død, og farbroren, kong Kristoffer, gjorde seg selv til deres formynder. Hans siste politiske handling var å gifte bort niesen Sofia til svenskekongen, for å sikre seg Birger jarls støtte i kampen mot nevøen i Sønderjylland. Det var nemlig i realiteten Birger jarl som styrte Sverige på vegne av sin ubrukelige sønn, kong Valdemar.
Ingeborgs ekteskap var et ledd i hennes svigerfars, Håkon Håkonsson anti-danske politikk, nemlig å få Halland tilbake fra Danmark. Det var derfor Håkon lette etter en dansk prinsesse han kunne få gift med sin siste gjenlevende sønn, Magnus. Ingeborg egnet seg utmerket da hun var arveberettiget til en rekke store gods rundt om i Danmark, i tillegg til Rold i Himmerland og byen Skanderup. Kontroll over denne arven ville sikre den norske kongefamilien et solid fotfeste på dansk jord.
Da Kristoffer var død, sendte kong Håkon en forespørsel til enken, Margrete Sambiria, også kjent som «Svarte Grete» og «Margrete Sprenghest», om hun som Ingeborgs formynder ville gi tillatelse til et ekteskap mellom piken og sønnen hans, den norske tronarvingen Magnus. Men dronningen hadde vært sterkt imot Sofias ekteskap med svenskekongen, og ville iallfall ikke miste kontrollen over flere av «plogpenningdøtrene», så hun sørget for å få den sytten år gamle Ingeborg innesperret i et dominikanerkloster ved Horsens.
Kong Håkon mistet ikke motet av den grunn. Tvert om sendte han sommeren 1261 av gårde en ny delegasjon, bestående av syv krigsskip og flere hundre menn under ledelse av biskopen av Oslo, som også het Håkon. Margrete Sambiria var imidlertid opptatt med krigen hun hadde startet mot familien til sin svoger, kong Abel. Biskop Håkon besluttet da å dra direkte til Horsens, hvor han personlig gikk opp til klosteret som holdt Ingeborg innesperret, fremla sitt ærend og bad henne bestemme om hun ville bli med eller ikke. Ingeborg foretrakk en fremtid som norsk dronning fremfor et liv som nonne, og bad biskopen komme tilbake og hente henne når hun hadde pakket og gjort seg klar. Men på seilasen nordover fikk nordmennene øye på en stor krigsflåte som førte Birger jarls banner. Det var kjent at han nylig var blitt enkemann, og gjerne ville gifte seg med Ingeborg, som var søster av hans svigerdatter Sofia. Nordmennene forstod raskt at også Birger jarl var på frierferd, så de unnlot å svare sendebudet han sendte over til flåten deres med spørsmål om deres hensikter, og seilte i stedet kjapt tilbake til klosteret, der de fullt bevæpnet bad om å møte Ingeborg. Sammen med noen tjenere og to danske riddere som hadde sverget henne troskap, skyndte hun seg ned til skipene sammen med det norske følget. Så snart det lot seg gjøre, seilte de nordover.
Først kom de til Tønsberg, der de hvilte ut. Så gikk ferden til Bergen hvor bryllupet skulle stå, men et kraftig uvær tvang skipene til å bruke tre uker på strekningen som normalt lot seg tilbakelegge på en uke. Da de omsider seilte inn i Bergen, blåste det så stygt at de måtte legge til ved Laksevåg i stedet for byens egentlige havn. Dagen etter ble kong Håkon og junker Magnus rodd over fjorden for å møte den forkomne danske prinsessen. Til gjengjeld ble bryllups- og kroningsfesten den mest storslagne festen som til da var blitt holdt i Norge. Nærmere to tusen gjester medbrakte sine tjenere, kammerpiker, oppassere, livvakter og videre. Håkonshallen ble for første gang tatt i bruk. Nå var Erik Plogpennings to eldste døtre blitt dronninger i hvert sitt land. Tilbake i Danmark var bare de to yngste, Agnes og Jutta. Enkedronning Margrete Sambiria fikk dem raskest mulig inn som nonner i et dominikanerkloster i Roskilde, men heller ikke dem klarte hun i lengden å holde innesperret. I 1271 grep de muligheten til å flykte fra Danmark og nådde frem til storesøsteren Sofia i Sverige. Trygt installert ved sin svogers luksuriøse hoff innledet Jutta et forhold til kong Valdemar.
Dronning av Norge.
Magnus Lagabøte var en sterk konge, som visste å balansere forholdet til geistligheten, stormennene og rivaliserende utenlandske makter, men han var også sterkt tynget av sitt ansvar. På en reise tilstod han en gang overfor sine nærmeste menn at han så frem til den dagen da døden satte ham fri. Våren 1280, etter seksten år som konge, ble Magnus syk. 1. mai fylte han førtito år, og tilbrakte dagen i sykeseng i Bergen. Herjet av feber fikk han tilkalt erkebiskop Jon Raude fra Trondheim, så den eldste sønnen, elleve år gamle junker Erik, kunne krones straks han selv var død. Alt i 1273, etter at Ingeborgs og Magnus' to eldste sønner var døde, fikk femåringen Erik kongetittel og ble utropt til sin fars tronarving, mens treåringen Håkon fikk tittelen hertug. Alle fremstående menn i Norge hadde sverget guttene troskap, og med tanke på fremtidig rivalisering guttene imellom, hadde Magnus sikret at Håkon som fjortenåring skulle arve en tredjedel av riket, med Oslo som hovedsete, som sitt hertugdømme. Det var denne tilknytningen til Oslo som gjorde at Håkon i sin regjeringstid flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo.
I motsetning til sin lillebror Håkon hadde Erik ikke gode evner. Han kunne for eksempel ikke lese eller skrive, og som enkedronning ble Ingeborg derfor den man lyttet til. Den skotske "Lanercost-krøniken" går så langt som å hevde at Erik også ble født vanskapt, mer bjørn enn menneske, og at kong Magnus lot den nyfødte svøpe og ligge over natten på et alter for Frans av Assisi i Bergen, hvor han i løpet av natten ble forvandlet til en normal gutt.
I 1282 da Ingeborgs fetter, kong Erik Klipping, og hans mor enkedronning Margrete Sambiria holdt det årlige riksmøtet på Nyborg slott, var det blant de fremmøtte også representanter for de fire plogpenningsøstrene, som nå gjorde krav på sin farsarv. Magnus Lagabøte hadde aldri insistert på Ingeborgs rett til arven, men nå som han var død, og Erik Klipping og hans mor politisk svekket, begynte Ingeborg og søstrene hennes kampen for sin rett. Et samlet dansk aristokrati fikk høre hvor urettferdig og nedverdigende de fire søstrene var blitt behandlet av Erik Klipping og moren hans. Jutta møtte attpåtil frem i egen person, og var også den eneste av søstrene som fikk tilkjent arven sin – som hun imidlertid aldri fikk noen glede av, da hun døde samme år, bare trettiseks år gammel.
Ingeborg var selv bare førtito da hun ble dødssyk utpå vinteren 1286/87. Hun døde i Bergen like før påske 1287, og ble gravlagt i byen først i april, på den tid yngstesønnen Håkon fylte sytten. Begge sønnene var til stede under seremonien. Med Ingeborg forsvant samlingspunktet for det norske aristokratiet, og ledelsen ble splittet mellom en svak konge (eldstesønnen Erik), en viljesterk ung hertug (Eriks lillebror Håkon) og den maktglade jarl Alv Erlingsson, som endte på hjul og steile i Helsingborg i 1290.


Brudebuketten.
"Brudebuketten" er en norsk filmkomedie fra 1953. Regien er av Bjørn Breigutu. Egil Monn-Iversen har laget musikken og hovedrollene spilles av Randi Kolstad, Lalla Carlsen og Per Aabel. Filmen handler om ei søt og naiv jente som ikke kan bestemme seg for hvem av sine tre beilere hun skal velge. Her debuterer sanggruppa "The Monn Keys" på film med sangen «Den gyldne middelvei».


Megaron.
Megaron (gresk: «stor hall») er en klassisk arkitektonisk grunnform eller plantype for bygninger fra minoisk-mykensk kultur. Det er et kvadratisk eller rektangulært rom, vanligvis med fire søyler som bærer taket og med sidevegger som skyter fram og danner en portal.
Megaron er en klassisk hustype i Hellas og blir av mange ansett som å være forløperen til cella i det doriske tempelet.
En av de mest kjente megaronene er kongens store mottakshall i palasset i Tiryns. Hovedrommet her hadde en trone mot høyre vegg og et ildsted mellom fire minoiske tresøyler i midten.
En annen er Odyssevs' megaron, som er vel beskrevet i Odysseen.


Liste over bykunst i Molde.
Det følgende er en oversikt over kunst i det offentlige rom i Molde. Listen inkluderer statuer, byster, skulpturer og minnesmerker.
Byster.
Byste av Alexander Kielland i Reknesparken.
Veggkunst.
Arne Nøsts verk på Elvsaasgården kan ses til venstre på dette bildet fra Gotfred Lies plass


Goppa-kode.
Innenfor algebraisk geometri i matematikken er en Goppa-kode definert som bildet til avbildningen formula_1 gitt på følgende måte: La formula_2 være en primtallspotens og formula_3 en ikke-singulær, projektiv kurve definert over formula_4 og med minst ett formula_4-rasjonalt punkt. La formula_6 være formula_4-rasjonale punkter på formula_3 og la formula_9 være en formula_4-rasjonal divisor på formula_3 med støtte disjunkt fra formula_12. Vi definerer da formula_13 ved formula_14. Hvis vi definerer divisoren formula_15, betegner vi gjerne koden ved formula_16.
Dimensjonen formula_17 til en kode formula_16 er gitt ved formula_19, og minimumsdistansen formula_20 er gitt ved formula_21. Disse resultatene finner man lett ved hjelp av Riemann–Roch-teoremet.
Goppa-koden ble først konstruert i 1981 av V.D. Goppa.
Bruk av Goppa-koder.
Goppa-koder ble brukt da den asymptotiske Gilbert–Varshamov-begrensningen (1950) ble forbedret av Tsfasman, Vladut og Zink i 1982. Her ble en uendelig følge av ikke-singulære, projektive kurver med et stort antall formula_4-rasjonale punkter definert, og en Goppa-kode ble definert på hver kurve slik at lengden på Goppa-kodene var lik antallet formula_4-rasjonale punkter på kurvene.
I senere tid har flere kodeteoretikere jobbet med å definere koder ved hjelp av algebraiske kurver med metoder inspirert av Goppas konstruksjon.
Generaliseringer av Goppa-koder.
I 1999 definerte Xing, Niederreiter og Lam en generalisering av Goppa-kodene. La formula_3 være en ikke-singulær, projektiv kurve definert over formula_4 og formula_26 være lukkede punkter på formula_3. Sett formula_28. Hvis formula_29 slik at formula_30, da er formula_31. La formula_32 og formula_33 være positive heltall for formula_34 slik at det eksisterer en formula_35-lineær kode for hver formula_34, og definér en isomorfisme formula_37 for hver formula_34. La formula_9 være en formula_4-rasjonal divisor med støtte disjunkt fra formula_26, og sett formula_42. Xing, Niederreiter og Lams kode er da definert som bildet til avbildningen formula_43 gitt ved formula_44.
Det er klart at dette utgjør en generalisering av Goppa-kodene, siden formula_45 gir samme konstruksjon som Goppas definisjon.
Koden til Xing, Niederreiter og Lam har gitt en del forbedringer av parametrene til enkeltkodene, men har ennå ikke gitt noen forbedringer når det gjelder asymptotiske begrensninger.
Andre naturlige generaliseringer av Goppa-koder er å bruke varieteter fra algebraisk geometri som ikke nødvendigvis er kurver.


Jørn Lande.
Jørn Lande (født 31. mai 1968 på Rjukan i Telemark) er en norsk heavy metal-vokalist.
Jørn er mest kjent som vokalist i det tyske power metal-bandet Masterplan, og for sin solokarriere Jorn. Men han begynte tidlig å spille i et band som het «Motgang». I 1998 ble Lande vokalist i Whitesnake-coverbandet The Snakes med Sid Ringsby og Willy Bendiksen og de tidligere Whitesnake-gitaristene Bernie Marsden og Micky Moody. Mot slutten av 1998 forlot Marsden og Moody bandet og Tore Moren erstattet dem på gitar. Marsden og Moody startet i 1999 The Company of Snakes som varte frem til 2004. Samtidig som Tore Moren ble med i The Snakes spilte også nordmennene i bandet Wild Willy's Gang med Ronni Le Tekrø fra TNT. The Snakes ble oppløst i 1999, og året etter startet Lande bandet Jorn som har eksistert siden den gang. I tillegg var han vokalist i det tyske power metal-bandet Masterplan fra 2001-2006. 25. juli 2009 ble det kjent at Jørn hadde gått tilbake i Masterplan, etter tre års fravær på grunn av uoverensstemmelser. Han har vært medlem av dette bandet siden den gang.
Jørn Lande var solist på fotballsangen «Alt for Norge» som herrelandslaget i fotball spilte inn før VM i fotball 1994. Han var også gjestevokalist på Ayreon-albumet "01011001" (2008).
Diskografi.
Se: Jørn Lande diskografi


Norgesmesterskap.
Norgesmesterskap (NM) er arrangementer som kårer Norges beste prestasjon innen en konkurranse. Vinneren får tittelen «norgesmester», eller «norsk mester». Betegnelsen «nasjonalt mesterskap» brukes også for slike arrangementer. Mesterskapene er for deltagere fra hele Norge, som konkurrerer i en bestemt øvelse, sport eller annet. Mesterskapene kan kåre individuelle enkeltpersoner som mestre, men også klubber, bedrifter eller organisasjoner.


Domino (film).
"Domino" er en biografisk amerikansk actiondrama og kriminalfilm fra 2005 med Keira Knightley i rollen som dusørjegeren Domino Harvey, og er basert på Harveys faktiske livshistorie.


Grey's Anatomy.
"Grey's Anatomy" er en amerikansk TV-serie som handler om «Meredith Grey» og fire andre turnusleger som utdanner seg til kirurger ved et fiktivt sykehus i Seattle i Washington. Serien er populær blant seere og kritikere, og har blitt tildelt både Golden Globe- og Emmy Award-priser.
Alle legene har nesten en like stor rolle i serien, men Meredith fremtrer som hovedpersonen i serien.
I USA ble første episode vist på TV-kanalen American Broadcasting Company (ABC) 27. mars 2005. Sesong 2 startet 25. september samme år. Sesong 3 startet 21. september 2006, mens første episode i sesong 4 ble vist 25. september 2008. 24. september 2009 ble første episode av sesong 6 vist i USA.
I Norge ble første episode i sesong 1 vist på TV 2 11. juli 2006 med to episoder hver tirsdag de tre første ukene. Sesongavslutningen i sesong 1 ble sendt 8. august 2006, men allerede 15. august 2006 startet TV 2 å vise sesong 2, med en episode hver uke. Sesongavslutning i sesong 2 ble sendt 13. februar 2007, men TV 2 annonserte tidlig at de skulle begynne å sende sesong 3 fra og med høsten 2007. 26. august 2008 ble første episode i sesong 4 vist på TV 2.
Gray's Anatomy er en stor tradisjonsrik anatomilærebok som har gitt inspirasjon til TV-seriens navn.
Rolleliste.
Rollelisten inkluderer en gruppe turnusleger og et vidt spekter av utdannede leger og kirurger som er turnuslegenes mentorer.
Serien har en forholdsvis utradisjonell rolleliste. Producerne kan smykke seg med at de valgte skuespillerne ved å bruke en «blind-casting»-teknikk. Blind-casting betyr at producerne ikke valgte en spesiell rase for hver rolle, før de valgte ut skuespilleren. I stedet valgte de den skuespilleren som var best skikket for rollen. Rollelisten består av flere afro-amerikanske skuespillere (Chandra Wilson, Isaiah Washington og James Pickens jr.), en asiatisk-kanadisk skuespiller (Sandra Oh), og en latin-amerikansk skuespiller (Sara Ramírez) som innehar svært viktige roller.
Turnusleger.
a> spiller hovedrollen som dr. Meredith Grey
a> som spiller dr. Alex Karev. Her fra 16. mai 2009 på premieren til filmen "Up"
Musikk i serien.
Tittelmusikken er tatt fra sangen "«Cosy in the Rocket»" av den britiske artisten Psapp.
Musikk spiller en stor rolle i Grey's Anatomy. Hver episode er oppkalt etter en sang. Tittelen har som oftest noe å gjøre med temaet eller moralen til episodens handling, det blir også understreket med «voice-overene» i begynnelsen og slutten av hver episode. Mange artister har spilt på Grey's Anatomy, her er noen av dem: Adele, Beck, Tegan and Sara, Kate Havnevik, Roisin Murphy, Snow Patrol, Maria Taylor, Mat Kearney, Medeski Martin & Wood, Ingrid Michaelson, Joshua Radin, The Hereafter, Jem, Brandi Carlile, Anya Marina, Duffy, Corinne Bailey Rae, Chris Garneau, Devics, KT Tunstall, Sia, and Anna Nalick.
The Fray – "How to save a Life"
Matt Kearny – "Breathe In, Breathe Out"
Hollywood Records/EMI har gitt ut cd med musikk fra både sesong 1, sesong 2 og sesong 3. Nedenfor er en oversikt over sangene i serien.


Strengereid.
Strengereid er en liten, kystnær tettbebyggelse, ei grend, øst i Arendal kommune.
Historie.
Strengereid var tidligere en skolekrets i Holt kommune, og denne kretsen ble i 1962 overført til nye Moland kommune, som i 1992 ble en del av Arendal kommune.
Stedet har vært bebodd svært lenge. Det er gjort funn av redskaper og boplasser fra steinalderen. Fra tidlig på 1500-tallet til 1797, da lagmannsembetet ble avskaffet, var Strengereid en tingplass, og var derfor et viktig sted. Den dag i dag står fortsatt bygninger fra siste del av 1600-tallet. Blant annet finner vi gårder som opprinnelig var kombinert med redervirksomhet. «Det gamle hus» fra ca 1700 er vernet etter lov om kulturminner.
Næringsvirksomhet.
200px
Frivillige foreninger.
Strengereid Krets velforening (SKV) og Strengereid idrettslag (SIL) er to aktører i lokalmiljøet. De to foreningene eide og drev sammen Strengereid grendehus som brant ned i 2006.


Kristiansund Fotballklubb.
Kristiansund Fotballklubb (stiftet 7. juni 1912) er en norsk fotballklubb fra Kristiansund, stiftet 7. juni 1912. KFK, eller K'an (uttales «Kååan») som de også kalles lokalt spiller sine hjemmekamper på Gressbanen, som er et anlegg som består av en hovedbane med tribune og to treningsbaner. I 2003 inngikk KFK og Clausenengen Fotballklubb en samarbeidsavtale om at de beste fra hvert lag på A-lagsnivå skal samles i Kristiansund Ballklubb, for å prøve å etablere en eliteklubb i Kristiansund. Klubben stiller allikevel med et eget A-lag, som i 2010-sesongen som spilte i 3. divisjon. Tilskuerrekorden for klubben er fra 8. september 1946 da KFK møtte Fredrikstad i cupens 4. runde, og er på 8900 tilskuere på Idrettsplassen.
Historien.
Kristiansund Fotballklubb ble stiftet den 7. juni 1912 etter initiativ fra "Oswald Lyngstad", som hadde tatt med spillet fra England. Første kamp ble spilt samme år, og i 1914 var KFK med og stiftet Romsdals fotballkrets med den til hørende serien Romsdalske Kretsserie som startet opp i 1915. Dette var en relativt liten krets, siden Ålesunds klubbene ikke var med.
I 1929 kom et lite gjennombrudd for KFK, da de plutselig slo vanligvis sterke Aalesund med hele 7-1. I 1931 vant de Møreligaen for første gang, etter å ha spilt 4-4 i en dramatisk kamp mot Aalesund. Laget kom også til 4. runde i cupen, noe som var rekord for KFK. Den store profilen på laget på denne tiden var den unge angriperen Magnar Isaksen, som i 1933 gikk over til Lyn.
Utover på 30-tallet var KFK for det beste laget i fylket å regne, og kom i 1938 til semifinalen i Norgesserien etter å ha vunnet sin distriktsavdeling overlegent samt beseiret trønderklubben Neset over to kamper. I semifinalen ble møtet mot de kommende mesterne Fredrikstad litt for tøft, og de tapte 3-2. KFK kom til fjerde runde i cupen i alle de tre årene 1937-39. I 1939 var det igjen Fredrikstad som ble for sterke, da denne gangen i Kristiansund. Kampen ble sett av 4500 tilskuere på Idrettsplassen, noe som var ny rekord i antall tilskuere på en fotballkamp i Kristiansund. Etter å ha vunnet distriktserien igjen dette året, så måtte KFK gi tapt for den gang relativt ubeskrevne Trondheimsklubben Rosenborg i kvartfinalen av Norgesserien.
Etter en pause i fotballen grunnet Andre verdenskrig, så var klubben tilbake i 1945 hvor de tok seg helt til kvartfinalen i cupen, hvor det ble tap for de senere mesterne Lyn. I 1948 ble klubben igjen best i sin avdeling i Norgesserien, og møtte Freidig i kvartfinalen. Der ble det tap 1-4 i Trondheim, og seier med 4-1 i Kristiansund. Dette resulterte i en omkamp i Trondheim, men KFK kunne ikke stille lag. Freidig gikk dermed videre på "walk over", og vant senere hele mesterskapet.
Senere i 1948 misset KFK også i kvalifiseringen til den nye Hovedserien, og startet da på nest høyeste nivå. I 1950 ble klubbens nye hjemmebane, Gressbanen, innviet og samme år klarte de å bli distriktsmestere nok en gang, og lyktes da med å kvalifisere seg til Hovedserien. Dette endte igjen med direkte nedrykk den påfølgende sesongen etter å ha kommer desidert sist i sin avdeling. Videre utover på 50-tallet var KFK ofte framme i sin avdeling, og kom til flere kvalifiseringen for spill i Hovedserien, men tapte ved alle anledninger for lag fra Trøndelag.
I 1963 startet KFK i 3. divisjon (nåværende 2. divisjon), og vinglet i årene etter dette mellom spill i 3. og 4. divisjon. Samtidig var dette en periode hvor byrival Clausenengen gjorde det bra. I 1979 klarte de endelig opprykket til 2. divisjon (nåværende 1. divisjon), hvor de det klarte en sterk 5. plass i avdelingen det første året. Gleden ble imidlertid kortvarig og i 1982 ble det nedrykk til 3. divisjon igjen. Der ble de værende til de i 1989 igjen rykket opp til 2. divisjon, som etter 1990-sesongen skiftet navn til 1. divisjon, da den gamle 1. divisjonen skiftet navn til Eliteserien. I 1991 rykket KFK ned igjen fra 1. divisjon på målforskjell, og dette er siste gang klubben var på det nest høyeste nivået i norsk serie. Året etter rykket de videre ned nok en divisjon til 3. divisjon.
I årene 1992 til 2003 vinglet klubben mellom å spille i 2. divisjon og 3. divisjon, omtrent på samme nivå som Clausenengen med unntak av 1999-sesongen hvor Clausenengen spilte i 1. divisjon. Det ble i 2003 vedtatt at de to klubbene Kristiansund FK og Clausenengen skulle samarbeide for å prøve å få etablert en klubb i Kristiansund litt høyere i divisjonene. Dette resulterte i samarbeidsklubben Kristiansund Ballklubb som startet i 3. divisjon, og som nå spiller i 2. divisjon. På tross av dette samarbeidet så stiller KFK fortsatt med et eget A-lag, selv om de beste spillerne går over til KBK. KFKs A-lag har de seneste årene vinglet mellom 3. og 4.divisjon. I sesongen 2010 spiller de igjen i 3.divisjon.
Sesongen 2009 gikk kjempe fra for KFK's del. Det ble 1.plass i 4.div og opprykk til 3.div. Bjørn Larsens mannskap lå på 1.plass fra start til slutt og det var ikke tvil om hvor seriemesterkapet skulle ende. Unggutten Avdo Mesan ble lagets toppscorer med 19 mål, som nå spiller i KBK.
Sesongen 2011 endte KFK på 7.plass og etter endringer i serien holdt ikke det til fortsatt spill i 3.div, så jubileumsåret 2012 spiller klubben i 4.div. Bjørn Christian Larsen er tilbake som A-lags trener og er også ansatt som adm. leder i klubben.
Ligaplasseringer.
Oversikten viser KFKs ligaplasseringer etter opprettelsen av den Romsdalske Kretsserie i 1915.
Norgesmesterskaphistorie.
Oversikten viser KFKs prestasjoner i NM i fotball for herrer etter at klubben ble stiftet i 1912.
Pause grunnet Andre verdenskrig
Hjemmebane.
Hjemmebanen til KFK er Gressbanen, også kalt «KFK-banen», som ble ferdigstilt i 1950. Før denne tid spilte de kampene sine hovedsakelig på Idrettsplassen, som på den tiden var grusbane. Gressbanen består av en hovedarena med tribuner, men har senere blitt utvidet med en grusbane og en gressbane til.


Idrettslaget Bjarg.
Idrettslaget Bjarg er et idrettslag som holder til i Fana, rett utenfor Bergen, nær Bergen lufthavn, Flesland. Idrettslaget ble stiftet i 1947, driver med masseidrett innen flere grener og har egne avdelinger for fotball, håndball, friidrett og turn.
Fotball.
Fotballaget spiller i 3. divisjon i Hordaland fotballkrets. Idrettsanlegget til Bjarg heter Stavollen og består av flere krøllgressbaner og idrettshallen "Bjarghallen". Anlegget benyttes blant annet til turneringer innen flere idrettsgrener.
I hovedsak kjennetegnes lagets 2010-sesong av kun to fattige tap på bortebane, samtidig som et ønske om å spille attraktiv fotball på hjemmebane har ført til knepne tap mot tre av avdelingens bunnlag. Sesongen kjennetegnes også av at trenerteamet har hatt et fokus på defensiv trygghet og risikovurderinger, i likhet med at de offensive lagdelene har hatt manglende effektivitet til tross for stort teknisk repertoar. Trenerteamet i Bjarg har til tider valgt å satse ungt i årets sesong, hvor især kampene mot Austevoll viste tegn til at Bjarg har gjort rett i akkurat det.
Tirsdag 9. august 2011 valgte hovedtrener Øyvind Pedersen og IL Bjarg å avslutte arbeidsforholdet. IL Bjarg grunngir at det var Pedersens egen beslutning å forlate stillingen. Lars Fredriksen går inn i stillingen som hovedtrener ut sesongen.


Lake Champlain Transportation Company.
Lake Champlain Transportation Company er et fergeselskap som har tre ruter over Champlainsjøen i Vermont og New York i USA. Det ble grunnlagt i 1826
Ruter.
Overfarten tar hhv. 20, 60 og 12min.


Frankfurt-Flughafen.
Frankfurt-Flughafen er en bydel i Frankfurt am Main som består av Flughafen Frankfurt am Main. Den har et fast innbyggertall på bare 340, og er dermed etter innbyggere den minste bydelen i Frankfurt. Ved lufthavnen arbeider det imidlertid nesten 70 000 mennesker, og bydelen har også et sykehus, to jernbanestasjoner, metro, gudshus for alle store religioner, en rekke restauranter, deriblant den største McDonalds-filialen i Europa, og et stort antall hoteller. Bydelen og lufthavnen er omgitt av Frankfurts byskog.
Eksterne lenker.
Flughafen


8. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Sylvain Calzati stakk etter fem mil av med fem andre ryttere før han bestemte seg for å dra alene og syklet solo de tre siste milene til mål. Dette var første gang i årets tour at et brudd holdt til mål og Calzatis første etappeseier. Hushovd havnet på en 11. plass og var i realiteten ute av kampen om den grønne trøya med 63 poeng opp til ledende Robbie McEwen.
Resultater.
08


Det norske litrasystemet i jernbanen.
Det norske litrasystemet i jernbanen er et system for å kategorisere rullende jernbanemateriell etter funksjon. Ved å lese av litraet kan man lett finne ut hva slags bruksområde enheten har.
Litrasystemet i Norge er ikke ulikt slik det er i andre land.
Norske hovedlitra for persontogmateriell i dag.
Et komplett litra settes sammen av enkeltlitra slik at sammensetningen beskriver vognens bruksområde. Litraene settes i utgangspunktet sammen alfabetisk, men WL settes alltid først.
Loktrukne personvogner.
Trevognene er i dag forlengst ute av bruk på ordinære driftsbaner, og sidegangsvogner finnes knapt.
Da dette systemet ble innført av NSB i 1970, ble tallkoden innen hver tiergruppe tatt i bruk kronologisk og fortløpende. Senere er vogntyper av samme hovedkonstruksjon samlet udner samme tallkode. For å skjelne mellom de ulike variantene har man derfor innført undertyper som angis med bindestrek og en ny tallkode. I dag er det nesten bare vogner fra den første tiergruppen som er i bruk.
Man kan identifisere tre hovedgenerasjoner med personvogner som er i bruk ved NSB de senere årene, typene 3, 5 og 7. De angis ved basisvognens tallkode. For type 7 har man forsøktå bruke 7-tallet som tallkode for samtlige vogntyper av denne generasjonen. Tallkoden er her brukt bevisst for å samle vogner som passer sammen. Det opprinnelige systemet med å bruke tallkoden fortløpende er derfor forlatt som et slavisk system. De tre generasjonene består av disse enkeltvogntypene
Historisk i Norge.
Det norske litrasystemet av i dag har klare røtter bakover i tid. For persontogsmateriellet har de enkelte litraers betydning endret seg lite siden litraene ble innført en gang i siste halvdel av 1800-tallet. Den gangen var godsvogner innordnet i samme systemet. Godsvogner ble fra 1966 omlitrert til et felles europeisk litrasystem, UIC-litra. For godsvogner var dette viktig og nyttig siden godsvogner i større grad enn personvogner går over landegrensene. Innordning i UIC-litra gjelder for så vidt også personvognene (fra 1970), men der var forskjellen så liten i 1970 at den eneste vesentlige endringen var at spisevogner endret litra fra E til R.


Table Mountain.
Table Mountain eller Taffelberg er et platåfjell (mesa) syd for Cape Town i Sør-Afrika. Fjellets høyeste punkt er Maclear's Beacon 1086 meter over havet. Toppen av fjellet danner et 3 km langt platå.
Taffelberg er en populær turistattraksjon i Kappstaden. Ved bergets vestre side fører en taubane opp til platået.
Taffelberg er kjent for sin rike flora, og er fredet som en del av "Cape Peninsula National Park", som igjen inngår i verdensarvområdet Cape floraregion. Det skal finnes 1470 ulike plantevekster på berget, hvorav mange er endemiske. Blant annet finnes det 250 ulike arter av tusenfryd. På fjellet finnes også mange ulike dyrearter, blant annet den besynderlige klippegrevlingen.
Stjernebildet Taffelberg har fått sitt navn fra fjellet.


Massakren i Örkened.
Massakren i Örkened var en viktig begivenhet under den svenske bekjempelsen av snapphanene under den skånske krig, også kjent som Gyldenløvefeiden. Etter Slaget ved Landskrona i juli 1677 sitter landskrigen seg fast. Svenskene hadde tatt Blekinge, Halland og det skånske landskapet i midten mellom Landskrona i vest og Kristianstad og kunne dermed dominerer krigen. Men på den andre siden med kysttraktene sårbar for angrep og vitale besittelser som Landskrona under dansk flagg kunne de ikke fordriver danskene uten smertelige tap, det var fremdeles en sterk dansk hær på plass. Snapphaneplaget fikk deretter større viktighet enn før, mest notert i nordlige Skåne og deler av Blekinge.
Siden februar 1677 hadde bekjempelsen av snapphanene fulgt til at Karl XI utsendt trusler om indiskriminerte avstraffelse mot hele sogner. Den meste aktuelle var Örkened sogn som i dag utgjør Lönsboda og omegn av Osby kommune i nordøstlige Skåne nord for Kristianstad på et landskap som het "Göinge". Kjernen av snapphanenes territorialer under krigen som de svenske styrkene var angrepet fra.
Til slutt mister Karl XI tålmodigheten ved april 1678 og sendt ut styrker med ordrer om å nedbrenner alle gårder i Örkened sogn hvor alle menn i befolkningen på mellom 15 og 60 år alder skulle drepes. Etter å ha rykket over Osby, Broby og Loshult nådde de sognen bare for å finne ut at de fleste var advaret i tid. 20 menn og gutter blir tatt og slått ihjel. Bare to gårder unnslapp ilden hvorav den ene var skjult av et villnis i en skog. Denne gården som "Sporrakulla gård" eksister fremdeles i dag.


John Franklin Bardin.
John Franklin Bardin (født 30. november 1916 i Cincinnati, Ohio, død 9. juli 1981) var en amerikansk forfatter.
Nesten hele Badins nære familie døde av forskjellige sykdommer under hans barndom. Han ble av økonomiske årsaker tvunget til å oppgi studiene ved University of Cincinnati i sitt første studieår. For å tjene til livets opphold arbeidet han deretter som billettør og utkaster ved en rulleskøytebane. Senere fikk han kontorjobb i en bokhandel, hvor han om natten drev selvstudier. I 1943 flyttet han til New York. Her arbeidet han blant annet som journalist og PR-medarbeider.
I 1946 fikk Bardin publisert sin første bok, den psykologiske kriminalromanen "The Deadly Percheron". Hans høye stjerne blant en del krimkjennere, særlig i Storbritannia, hviler nesten utelukkende på denne romanen og de to følgende ("The Last of Philip Banter" (1947) og "Devil Take the Blue-Tail Fly" (1948)). Bøkene fikk liten oppmerksomhet ved utgivelsen, men både bøkene og forfatteren ble til en viss grad oppdaget i 1970-årene etter at Julian Symons i 1976 utga alle tre med kommentarer i samlebindet "The John Franklin Bardin Omnibus". Bøkene har siden vært i trykk. De to siste av dem er også utgitt på norsk ("Enden er nær, Philip Banter" (1988) og "Melodien som kom tilbake" (1979)).
Under første halvdel av 1970-tallet flyttet Bardin til Chicago, hvor han arbeidet som magasinredaktør. Bare tre år senere var han tilbake i New York, hvor han levde til sin død 9. juli 1981.
En del av Bardins senere romaner ble utgitt under pseudonymene "Gregory Tree" og "Douglas Ashe".


Kuppet i Loshult.
Kuppet i Loshult var snapphanenes største bragd under den skånske krigen, også kjent som Gyldenløvefeiden.
Etter den danske-norske hæren gikk på land ved Råå ikke langt fra Helsingborg i juni 1676 måtte den svenske kongen Karl XI trukket tilbake sine fåtallige styrker til baser på Småland. Men det var mye krigsmateriell som måtte reddes og dette tok mer tid enn beregnet. Hundrevis av vogner med ammunisjon, forsyninger og andre midler måtte flyttes til nærliggende samlingssteder i selve Skåne.
Et slik sted var ved Loshult kirke ikke langt fra grensen mot Småland i nordlige Skåne i nærheten av Osby. Der blir over 250 vogner samlet i et tren med ammunisjon, teltutstyr ment for selveste kongen og krigskassen med kobberplater verdt 30 000 rigsdaler som etter dagens sum ment 70 til 80 millioner kroner. Bare tyve soldater bevoktet vognene i ly av kirken den 24. juli 1676 da de blir angripet fra uventet hold.
Bøndene i omegn hadde fått lært at kongens utstyr og krigskassen var ved Loshult kirken så de sendt ut ryttere til Landskrona for å underretter danskene. I mellomtiden blir 150 bønder fra Osby, Loshult, Hästveda og Broby sogn i nordlige Skåne samlet for å angriper vaktstyrken som forgjeves forsøkt å slå tilbake angrepet. Etter 9 var drept, rømte resten over grensen så snapphanene kunne går løs på konvoien av de over to hundre og femti vogner.
Etter krigens slutt prøvde Karl XI å få tak på krigsbyttet som snapphanene hadde tatt i sommeren 1676, men til tross for at flere var arrestert og dømt for deltagelse i kuppet fant man aldri krigskassen. Karl XI benåder alle som var blitt dømt til slutt og måtte oppgir enhver tanke på å finner den fortapte skatten.
Det er ment at kobberplatene hadde blitt gravde ned og deretter gikk tapt så det er mulig at en skatt er å finne i traktene omkring Loshult og Osby. Skattejegerne fram til nå leter etter krigskassens innhold. I 1996 var ti kobberplater funnet nord for Loshult ved tilfeldighet da skogplanting fant sted.


«Kronan».
«Kronan» var et svensk orlogsskip, sjøsatt den 31. juli 1668. «Kronan» var et linjeskip designet og bygget av skipsbyggeren Francis Sheldon for den svenske flåten. Skipet forliste 1. juni 1676 øst for Öland.
«Kronan» regnes som en av de største i sin samtid idet "Den Skånske Krig" 1675-1679 også kjent som Gyldenløvefeiden brøt ut i 1675 og så kamp under Slaget ved Bornholm 1676 og Slaget ved Öland.
Francis Sheldon bygget dette krigsskipet basert på den engelske stilen omkring linjeskip, og kunne være en viktig faktor bak skipets skjebne under Slaget ved Öland. For at dette skipet skulle ha gode og hurtige seileregenskaper, måtte bunnen på skroget vært smalere. Det rake skroget gjorde i tillegg at det var ikke god i manøvrering. Feil håndtering kunne få skipet til å krenge for mye, slik at det var farlig å foreta brå bevegelser.
Det hendte under Slaget ved Öland da «Kronan» foretok en brå vending uten å redusere seilene, og kanonportene var ikke lukket. «Kronan» krenget for mye så vannet strømmet inn. Etter at skipet hadde kantret helt ned i vannet på babord side, kom det en eksplosjon som ødela styrbord side og senket «Kronan» i løpet av få minutter og 800 menneskeliv gikk tapt.
Først i 1980 fant Anders Franzen vraket etter «Kronan» i en grop på 26 m dybde rundt seks kilometer utenfor Ölands kyst. Bare babord skipside var noenlunde intakt, og gropen hindret at vraket skulle bli sønderrevet av havstrømmer. To tredjedeler av vraket er hittil utforsket med over 20 000 funn hittil. Noen av funnene var kuriøse i seg selv f.eks. to identiske lange kanoner av bronse på 12 pund. Den ene var påstemplet et våpenskjold etter Vasa med årstallet 1530 og den andre med våpenskjoldet fra Oldenborg som var de danske kongers våpenskjold den gang. Da de sank med "Kronan" var de minst 150 år gamle.


Massakren ved Hyllinge bro.
Massakren ved Hyllinge bro fant sted den 29. oktober 1676. En kolonne av sårede og syke danske soldater ble angrepet og drept av Karl XIs hær under den skånske krig.
Etter Slaget ved Halmstad den 17. august 1676 sto Karl XI og Christian V med sine hærstyrker ved Åskloster ved elven Viskan i Halland. Karl XI hadde en sterk taktisk posisjon mens Christian V hadde større styrker.
Ded 25. september 1676 brøt danskene opp og dro sørover til det nordlige Skåne der de gikk i vinterkvarter. Men Karl XI med 5 000 menn brøt også opp, og marsjerte til Ljundby i Småland der 10 000 mann var samlet ved midten av oktober. Den 21. oktober rykket de svenske styrkene over grensen til dansk Skåne, og startet en vinterkrig som kom uventet på danskene. Den svenske styrkens første mål var Helsingborg, deretter Malmö hvor de svenske styrkene hadde velfylte lagre.
Ved Hyllinge bro ikke langt fra Helsingborg oppdaget de svenske styrkene en kolonne på rundt 270 sårede og syke danske soldater. Den danske kolonnen var ikke kampdyktig, men de svenske offiserer gav ikke nåde og alle de danske soldatene ble drept.
Litteratur.
"Claes-Göran Isacsson", Skånska kriget 1675-1679 ISBN 91-88930-87-4


Ornament (arkitektur).
Et ornament (fra latin "ornamentum", utrustning, prydelse, smykke) er et visuelt formelement som kan stå alene eller være en del av et sammensatt mønster. Det kan sees som en dekorasjon eller utsmykning, og forestiller ofte en plante, et dyr, en gjenstand eller grafisk figur som på geometrisk vis er stilisert og plassert i et symmetrisk mønster. Et ornament kan videre være en rent geometrisk, abstrakt form som kjent fra islamsk kunst og arkitektur (Alhambra-palassene) eller et mer eller mindre stilisert motiv fra naturen, som ofte er brukt i Art Noveau.
Ornamentet kan dessuten ha et symbolsk verdi, noe som i dag brukes mye i forbindelse med kroppskunst og tatovering (for eksempel "tribals").
En annen måte å bygge opp et ornament på er ved å ta utgangspunkt i et midtpunkt og bruke hjelpelinjer og enkle grunnformer. Dette resulterer i et komplisert mønster preget av symmetri og streng orden.
I modernismen tok man avstand fra overdreven bruk av ornament etter at Adolf Loos skrev sitt berømte manifest "Ornament og forbrytelse" i 1908.


Jørstad.
Jørstad er ei grend i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag, på sørvestsiden av Snåsavatnet, langs fylkesvei 763 8 kilometer fra Snåsa sentrum i retning Steinkjer.
Grenda kan også omtales som "Vestbygda", eller "Breide", avhengig av hvilket område man regner med. Skolen i bygda heter Breide skole. Grenda har butikk, barneskole, industriområde og småflyplass. Jord- og skogbruk er den vanligste næringsveien.
Den tidligere Finsås skogbruksskole ligger her. Skolen ble i 1976 gjort til en avdeling av Statens Skogskole Steinkjer, og undervisningen her ble nedlagt i år. Husmannsplassen Sandmoen er fredet og bevart som museum.
Her ligger også Jørstad stasjon på Nordlandsbanen.


Bryggeri.
Et bryggeri er en næringsmiddelbedrift som fremstiller øl, sider eller mineralvann.
Et ølbryggeri består tradisjonelt av malteri, bryggerhus, gjærkjeller, lagerkjeller, tapperi og øllager.
Historie.
Bryggerinæringen har lange tradisjoner i de fleste land. Man vet om bryggerivirksomhet så langt tilbake som år 4000 f.Kr. i Babylon. I middelalderen forbedret munkene i Europa produksjonsmetodene, og la grunnlaget for industriell virksomhet.
Fram til ca. 1840 ble det bare produsert overgjæret øl, men etter at Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark gjorde produksjonen av undergjæret øl mulig, overtok denne metoden det meste av det industrielle markedet.
Bryggerivirksomheten i Norge.
a>et» til høyre. Lagringstanker («lagerkjeller») til venstre
I 1776 fikk Christian Stabell kongelig bevilling til å starte et «skipsølbryggeri» i Christiania. Dette skal være det første norske ølbryggeriet man kjenner til. Før denne tid var alt norsk øl brygget som hjemmebrygg, etter metoder fra middelalderen. Fra ca. år 1800 ble det startet flere bryggerier, men de gikk etterhvert konkurs. I Jens Krafts "«Norges Beskrivelse»" fra 1820 nevnes ikke et eneste bryggeri. I 1821 startet Jørgen Young et bryggeri i Christiania. I 1837 ble det overtatt av Christian Schou, og fikk etterhvert betegnelsen Schous bryggeri. I 1843 ble det her startet produksjon av undergjæret øl (bayersk øl), noe som gjorde såvel produksjon som lagring langt enklere.
Den nye produksjonsmåten førte til at det utover på 1840-, 1850- og 1860-tallet ble etablert en rekke nye bryggerier over hele landet. Mange av disse nye bryggeriene gikk imidlertid konkurs, eller ble kjøpt opp av konkurrenter. Konkurransen om markedet, og behovet for rasjonell produksjon og transport har ført til at antallet bryggerier stadig har sunket, helt til våre dager.
I de senere år er det imidlertid startet nye, små bryggerier for produksjon av spesialøl, for eksempel bryggeriet Nøgne Ø i Grimstad. Etter at alkoholloven ble endret i 2003 er det også anlagt flere mikrobryggerier i forbindelse med gårdsturisme og opprettelse av «bryggeripub»er med salg av eget brygg.
Det eldste norske bryggeriet i drift er Aass bryggeri, som ble anlagt i 1834.


Hjernevask.
Tankekontroll, som i dagligtale kalles hjernevask, betegner bevisst bruk av manipulasjon for å endre på et individs holdninger og meninger. (Begrepene på engelsk, inkluderer "mind control", "coercive persuasion", "thought reform", "thought control" og "brainwashing".)
Dette kan gjøres på mange forskjellige måter, og vil ha varierende effekt på subjektet som blir utsatt for metoden.
Etymologi.
Begrepet «hjernevask» har etter alt å dømme kinesisk opprinnelse. Det er blitt kjent i Vesten gjennom skildringer av kinesisk fangebehandling i 1950-årene. Det kinesiske ordet er 洗腦 ("xǐ nǎo", «vask [av] hjerne»), og ble der benyttet i kommunistisk terminologi om metoder i forbindelse med tvangsmetodikker for å endre (改造: "gǎi zào", «rekonstruksjon», «endring») av såkalt føydale (封建, "fēng jiàn") tankemønstre hos kinesere oppvokst før kommunistenes maktovertakelse i 1949.
Det kinesiske ordet er i sin tur et ordspill på (洗心 ("xǐ xīn", «vask [av] hjerte»), et daoistisk uttrykk for den hjertets renselse man skal bestrebe seg på før man utfører visse seremonier eller trer inn i visse helligdommer.


Hastings Banda.
Dr. Hastings Kamuzu Banda (født 14. mai 1906, død 13. november 1997) var Malawis første president og diktator fra 1963 til 1994.
Bandas fødelsesdag er ikke kjent men noen kilder sier at han var født i 1902, men selv sa han at han var født 14. mai 1906.
Han studerte medisin ved Meharry Medical College i Tennessee, men for å få lov til å jobbe som lege i det Britiske imperiet studerte han videre i Edinburgh. Da han reiste tilbake til Malawi (som da het "Nyasaland") i 1963 kunne han ikke snakke det offisielle språket, chichewa, men drev allikevel kampanjer imot Den sentralafrikanske føderasjon.
Banda ble utnevnt president 1. februar 1963 og ble Malawis første president tre år senere, den 6. juli 1966. Banda gav landet det nye navnet sitt, fra ordet "Marawi-vann" som han fant på et gammelt kart. I 1971 utnevnte han seg selv som president for livstid. I 1994 ble han tvunget til å godta nasjonale demokratiske valg, et valg han tapte.


Stormkjøkken.
Stormkjøkken er et tur/frilufts-kokeapparat bestående av en vindskjerm som beskytter brenner og mesteparten av kjelen mot vind. Tradisjonelt utstyrt med spritbrenner, men det blir mer og mer vanlig med gassbrenner (propan/butan). Etter hvert har multifuelbrennere blitt tilgjengelige, men dette er ikke veldig utbredt pr 2008.
Forløperen til stormkjøkkenet er antagelig Nansenkjelen basert på en primus som ble brukt allerede ved ekspedisjonen i 1893-96 til Nordpolen.
Spritbrenneren benytter rødsprit som brennstoff, prinsippet er at rødspriten først varmes opp til den fordamper opp i et lite kammer som ligger ytterst. Dampen kommer opp av små hull som er plassert rundt kanten av brenneren. Dette gjør at brenneren oppnår maksimal effekt.


Lødingaksla.
Lødingaksla er en fjellformasjon med høyeste punkt på 569 moh. like vest for tettstedet Lødingen i Nordland. I området ligger Hyttevatnet (292 moh.) og det mindre Øygårdsvatnet.
I 1947 inntraff Kvitbjørn-ulykken i dette området.


Astrid Dahlsveen.
Astrid Dahlsveen (født 11. oktober 1929 i Strinda, død 26. april 2012) var en norsk billedhugger, bosatt i Ørland. Hennes formspråk var naturalistisk med lettere forenklinger.
Hennes offentlige arbeider omfattet blant annet "Fløytespiller" i Grieghallen i Bergen, "Gutter hopper bukk" (1976) i Oslo, Sandnes og Ørland, "Adrian Posepilt" i Trondheim, "Musse på gyngehesten" i Trondheim og Steinkjer, "Ungdom i nød" i Trondheim, "Rytmelek"/"Jazzballet" ved Åsheim skole i Trondheim, "Duett for fløyte" i Arendal, "Hemmelig samtale" (utført 1972, oppsatt 2002) i Ørland, "Sjøløve" ved Vallersund gård i Bjugn, og monumentet over Hannah og Hans Ryggen (1994) på Brekstad havn. 
Dahlsveen var elev hos Oscar Lynum i gymnastiden, gikk deretter på Kunstskolen i Trondheim 1948-49 med Kristoffer Leirdal som lærer, og på Kunstakademiet 1949-50 hos Per Palle Storm, og på Vrije Akademie voor Beeldende Kunsten i Haag 1958. Separatutstillinger i Trondhjems Kunstforening 1977 og 2008, på Kunstnernes Hus 1978, "Kunstnerringen" i Oslo 1985, Kunstnerforbundet 1987, Lillehammer kunstmuseum 1982, Nord-Trøndelag fylkesgalleri 1992, og flere ganger ved Austråttborgen og i Ørland/Bjugn.
Hun har skrevet artikler om Hannah og Hans Ryggen, og om Ove Bjelkes inspirasjonskilder for Austråttborgen.


Det store togrøveriet (roman).
"Det store togrøveriet" (engelsk "The Great Train Robbery") er en roman av den amerikanske forfatteren Michael Crichton og regnes som en av hans utypiske romaner. Romanen er basert på det kjente «store gullranet i 1855», som er en av de største forbrytelsene i engelsk kriminalhistorie.
Det store gullranet i 1855.
Historien i "Det store togrøveriet" er basert på en sann historie, kjent under navnet «det store gullranet» ("Great Gold Robbery of 1855"), som foregikk mens Storbritannia deltok i Krimkrigen. Natt til 15. mai ble gull til en verdi av 12 000 pund lastet ombord på toget fra London til Paris via den engelske kanal, og transporten hadde sikkerhetsrutiner mot alle tenkelige trusler. Da lasten ankom Paris for å bli overflyttet til neste etappe, ble overraskelsen stor over at kassen inneholdt poser med skytevåpen og kuler.
I august 1855 ble Edward Agar, en proff kriminell, tatt for falsk forklaring under saken og skulle bli sendt til en straffekoloni i Australia. I et brev til kona Fanny Kay nevnte Agar navnet William Pierce, en tidligere ansatt som jobbet ved jernbanen, som sin samarbeidspartner. Han skulle betale henne 7000 pund for jobben Ager var med på å utføre under kuppet, noe som Pierce aldri gjorde. Da Kay begynte å bli mistenksom, oppsøkte hun sin mann i fengselet sommeren 1856 og fortalte han om pengene som ikke er blitt betalt. Det var først da Agar fortalte hele historien om kuppet. Dette førte til at Pierce og to andre menn ble tatt november 1856. Under rettssaken ble Pierce dømt til 2 år fengsel, mens de to andre ble sent for 14 år i en straffekoloni. På tross av dommene ble gullet fra ranet aldri funnet og heller ikke hva verdien av gullet ble brukt til, men mange påstander, teorier og myter har i ettertid oppstått rundt rettssaken. Den mest kjente av dem var at William Pierce viste hvor gullet var gjemt og levde av gullet resten av livet, en teori som blir støttet av at man ikke vet hvor William Pierce bodde eller hørte noe fra han etter løslatelsen i 1858.
120 år senere skrev Michael Crichton sin roman basert på hendelsen, der han prøver å gi et svar på hvordan ranet ble utført uten at noen la merke til det og hva som skjedde med gullet som forsvant.
Handling.
Handlingen foregår i året 1855, midt under Krimkrigen. En gang i måneden blir 12 000 pund i gull fraktet med hurtigtog fra London Bridge Station til de engelske avdelingene på Krim. Frakten krever beskyttelse etter alle mulige regler og regnes som det beste sikreområdet i Storbritannia etter da tidens standard. Men i kulissene planlegger en gjeng ledet av Edward Pierce den perfekte kupp som får navnet "Det store togrøveriet" da kuppet ble gjennomført 23. mai 1855. Ranet ryster hele England og er betegnet som en av de største forbrytelsene i engelsk kriminalhistorie.
Tolkning.
Romanen er tolket som forfatterens versjon på hvordan kuppet ble utført, ut i fra vitnebeskrivelser, avhør og etterforskningspapir fra perioden etter kuppet. Romanen skildrer også Viktoratiden sett med dagens øyner.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1976 på Aschehoug forlag i Axel Segelcke Seebergs oversettelse. Bokklubb utgaven fra 1978 inneholder i tillegg 16 sider med tegninger fra 1800-tallets England.
Film.
Michael Crichton: "The First Great Train Robbery" (1979). Sean Connery som Edward Pierce og Donald Sutherland som Robert Agar.


Wera Sæther.
Wera Sæther (født 19. mai 1945 i Göteborg i Sverige) er en norsk forfatter og oversetter. Hun er oppvokst på Slemmestad i Røyken kommune i Buskerud fylke. Sæther er også psykolog og fotograf.
Sæther debuterte i 1973 med diktsamlingen "Barnet og brødet", og har senere kommet med utgivelser innenfor flere genrer. Hennes forfatterskap veksler mellom skjønnlitterære og dokumentariske virkemidler, og en lang rekke av bøkene hennes har motiv fra India.
Fra 1996 er hun statsstipendiat.


Hardstyle.
Hardstyle er en sjanger innenfor elektronisk musikk som oppstod som en blanding av trance og hardcore tidlig på 2000-tallet. Denne sjangeren er den hardeste sjangeren du finner under sjangeren Trance, men er ikke hardere enn hardcore. Sjangeren har høstet mye forskjellig kritikk, og noen mener at den ikke kan regnes som en frittstående sjanger. Navnet fikk sjangeren etter sangen «Hardstyle disco» av Yoji Biomehanika, som ble gitt ut i 2001. Hardstyle er ekstremt populært og utbredt i Nederland, hvor det årlig blir holdt en rekke store events som for eksempel Defqon1, Qlimax, Decibel Outdoor, Intens Festival osv. Alle disse arrangementene trekker titusenvis av hardstyle-fans til sine fester som som regel varer i minst 12 timer.
Norsk nettradio.
Som en av de første internasjonale radiostasjonene med hardstyle på nett, ble HSRADiO startet i midten av 2004. Stasjonen eid og drevet av Hardstyle Norge. Streamen lever enda, men endret senere navn. HSRADiO ble tidlig på året 2006 døpt Hardbase. Året etter, tidlig 2007, ble navnet endret enda en gang – og stasjonen er i dag kjent som HardFM. Hardstyle Norge opererer i dag som et elektronisk samlingspunkt (forum) for norske hardstylere (og shufflere).


Axel Seeberg.
Axel Seeberg (født 11. februar 1931, død 6. februar 2011), norsk klassisk arkeolog, ansett som Norges fremste ekspert på greske vaser.
Han var født i Oslo, gikk på Ullern videregående skole (den gang Ullern gymnas) og avla examen artium som "preseterist" i 1949, etter blant annet å ha kommet på 3. plass i VGs nyttårsstil-konkurranse i 1948 og 1949. Han studerte klassisk arkeologi under Hans Peter L'Orange. I 1952-53 studerte han klassisk arkeologi ved University College London, der han innledet et langvarig forskersamarbeid med teatereksperten T.B.L. Webster (1905-74). Han avla sin magistergrad i 1955, og Aftenposten rapporterte at Seeberg studerte greske vaser i København og i Louvre. Han ble ansatt som universitetslektor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, og ble i 1974 utnevnt til professor ved samme universitet.
Fra 1960 kåserte han sporadisk for skolekringkastingen og underviste ved Oslo Folkeakademi, der han også en tid var styreleder.
Han rapporterte i 1962 om funn av Europas eldste synagoge i Romas havneby Ostia. Med Sverre Marstrander skrev han det første av to bind om greske vaser i norske samlinger, utgitt i "Corpus vasorum antiquorum" i 1964. Hans analyse av vaser med fete dansere i Korint utkom i 1971, og var en videreføring av Humfry Payne's uferdige arbeid fra 1931.. I 1995 ga han sammen med Richard Green, professor ved universitetet i Sydney, ut en betydelig utvidet nyutgave av professor Tom Websters store verk "Monuments illustrating New Comedy".
I likhet med sin onkel, oversetteren Axel Segelcke Seeberg, oversatte han flere bøker av P.G. Wodehouse.
Referanser.
__NOTOC__


Bladbete.
Bladbete (også kalt sølvbete) er en grønnsak. Den er svært rik på vitaminer og mineraler, spesielt magnesium. Sølvbeten er i familie med rødbete. Den vokser seg høy og kraftig, og den er robust med tanke på lave vintertemperaturer. Planten er mye brukt i middelhavslandene.


Viking Redningstjeneste.
Viking Redningstjeneste er et norsk bilbergingsselskap. Det ble dannet den 7. juni 1956 som en motvekt til Falken.


Kronolekt.
En kronolekt er den språkbruken som er vanlig innenfor en spesifikk aldersgruppe, for eksempel ungdommers måte å snakke med hverandre på.


Sexolekt.
En sexolekt er den språkbruken som betraktes som kjønnsspesifikk. Her menes den språkbruken som skiller menns språkbruk fra kvinners – sett i motsetning og i forhold til hverandre.


Idiolekt.
En idiolekt er den delen av språkbruken som er spesifikk for et individ. Selv om begrepet kan omfatte individets språk som helhet, er det vanlig å regne idiolekten som den delen av språket som er særegent for et individ når en ser bort fra faktorer som dialekt, sosiolekt og lignende.


Żagań.
Żagań (tsjekkisk "Záhaň", tysk "Sagan", latin "Saganum") er en by i vestlige del av Polen. Den ligger i Lubusz voivodskap ved elven Bóbr. Byen er blant annet kjent for det barokke Żagań-slottet fra 1670.
Historie.
En legende sier at byen ble grunnlagt av Żaganna, barnebarnet til den mytiske herskeren Krak, som ifølge en annen legende hadde grunnlagt Kraków. Ifølge historikere ble Żagań grunnlagt av Bolesław IV av Polen i midten av det 12. århundre. I historiske kilder er Żagań nevnt for første gang i 1202. I 1285 fikk Żagań bystatus, og tilhørte fra 1252 hertugdømmet Głogów. Byen var fra 1413 til 1472 sete for et selvstendig fyrstedømme.
I 1472 ble fyrstedømmet og byen solgt til Wettinslekten. Under hertug Henrik den fromme (1539–41) utbredte reformasjonen seg. Kurfyrst Moritz av Sachsen overlot Sagan i 1549 til den bøhmiske kongen Ferdinand I. I 1627 kom den legendariske Albrecht von Wallenstein i besittelse av byen. På invitasjon fra Wallenstein virket den berømte astronomen og matematikeren Johannes Kepler i byen mellom 1627 og 1630, og monterte den aller første lynavlederstangen i Europa. Byens viktigste kultur- og vitenskapssentrum var klosteret til Augustinerordenen.
Under den første schlesiske krig kom byen under Preussen, og ble gitt som len av kronen til forskjellige familier. På slutten av det 18. århundre ble byen styrt av familiene Biron og Talleyrand, og perioden var byens gullepoke når den ble besøkt av blant annet Franz Liszt. Byen ble gitt som len så sent som i 1844, som siste prøyssiske kronlen, og lensavhengigheten utløp først i 1935. Under annen verdenskrig ble byen erobret av Den røde armé. Som følge av Potsdamkonferansen ble byen gitt til Polen og den tysktalende befolkningen fordrevet.


Bartoszyce.
Bartoszyce – (tysk "Bartenstein") er en by i Polen i det ermelandskmasuriske voivodskap. Byen, som ligger ved elven Łyna, fikk bystatus i 1326 under navnet "Rosenthal", et navn som bare seks år senere ble endret til "Bartenstein".
Under andre verdenskrig ble 60% av byen rasert. Etter krigen ble byen som følge av Potsdamkonferansen tillagt Polen. Den tyske befolkningen ble enten evakuert eller forvist, og byen ble befolket med polakker som hadde blitt fordrevet fra områdene i øst annektert av Sovjetunionen.


Patchouli.
Indisk patchouli er en plante i slekten "Pogostemon" av leppeblomstfamilien. Fra plantens blader utvinnes den eteriske oljen patchouliolje. En annen patchouli-art er javanesisk patchouli (Pogostemon heyneanus) Duften av patchouli er tung og kraftig, og mange finner den påtrengende. Den har i århundrer blitt benyttet i parfymer, og den dyrkes både i Øst- og Vestindia. "Patchouli" kommer av det tamilske "patchai" பச்சை (grønt), "ellai" இலை (blad).
Patchouliolje og røkelse opplevde et voldsomt oppsving i popularitet på 1960- og 70-tallet, for det meste blant tilhengere av fri kjærlighet og hippienes livsstil fordi den skjuler lukten av marihuana. Hare Krishna-bevegelsen kan ha vært ansvarlig for dette oppsvinget ettersom guden Krishna sies å bebo patchouli. Den kan i tillegg benyttes som hårbalsam for dreadlocks.
Beskrivelse.
Patchouliplanten er en buskaktig urt som blir to til tre fot høy. Planten har opptil 7,5 cm lange spissovale blader. Sent om høsten blomstrer den med fiolette uanselige blomster. Den tåler ikke frost og vokser utelukkende ved temperaturer over 12° C og er utpreget hurtigvoksende.
Innholdsstoffer i oljen er patchoulen, patchoulol, azulen, guajen og eugenol.
Utbredelse.
Plantens opprinnelige opphavsland er trolig Filippinene og den er i dag naturalisert i India, Sri Lanka, Taiwan, Indonesia, Sør-Kina, Paraguay, Den Dominikanske Republikk, Mauritius, Madagaskar og Florida (USA) og dessuten i tallrike sørøst-asiatiske land.
Den vokser best i svært næringsrik jord og skygge eller halvskygge og høye omgivelsestemperaturer.
Formering og vekst.
De små frøene kan høstes for planting, men de er svært ømtålige og knuses lett. Stiklinger fra morplanten kan også rotfestes i vann og slik frembringe ytterligere planter. Dersom planten begynner å visne på grunn av vannmangel vil den raskt komme helt til hektene igjen når den blir vannet. De frøbærende blomstene er svært luktsterke og blomstrer sent om høsten.
Parfyme og røkelse.
Til tross for at den ofte assosieres med en alternativ livsstil har patchouli også i stor utstrekning funnet anvendelse innenfor moderne industriell virksomhet. Den er en komponent i om lag en tredel av det øverste sjiktet av parfymer, inkludert over halvparten av parfymer for menn. Patchouli er også en viktig ingrediens i øst-asiatisk røkelse. Den benyttes også som en duft i produkter som papir-håndklær, tøyvaskemiddel og luftfriskere. Den eteriske oljen blir produsert ved damp-destillasjon av plantens tørkede blader. Til produksjon av 1 kg patchouliolje behøves 30-50 kg tørkede blader.
Møllmiddel.
På 1700- og 1800-tallet fylte silkehandlere fra Kina på vei til Midtøsten sine silke-tøyer med tørkede patchouliblader for å hindre møll i å legge eggene sine i tøyet. Mange historikere spekulerer på om det er denne koblingen til kostbare østlige varer som ligger til grunn for at patchouli ble ansett for å være en luksuriøs duft av mange europeere i den epoken. Denne trenden har vedvart helt til våre dagers moderne parfymeproduksjon.
Helsefremmende virkninger.
Planten og oljen hevdes blant tradisjonelle urtekyndige å ha en rekke helsefremmende virkninger og dens duft antas å virke avslappende.


DAX.
DAX (forkortelse for "Deutscher Aktienindex") er en "Blue Chip"-aksjeindeks bestående av 30 store tyske selskaper notert på Frankfurt-børsen.


Römer (Frankfurt).
"Römer" («romeren») har i 600 år vært Frankfurt am Mains rådhus, og er med sin karakteristiske fasade et av byens varemerker. Det midterste av opprinnelig tre selvstendige bygninger på Römerberg er det egentlige "Römer"-huset. Kjøpmannsfamilien av samme navn solgte bygningen 11. mars 1405 til byrådet, som utbygget det til rådhus.
Fra tidlig middelalder til slutten av det tysk-romerske rike i 1806 var Römer sete for de fleste konge- og keiservalg, og -kroninger.


Irkutsk.
Kart som viser Irkutsks plassering
Irkutsk (russisk:Ирку́тск) er en by og administrasjonssenter i Irkutsk oblast i Russland. Byen er en av de største i Sibir og ligger 5185 km med tog øst for Moskva. Innbyggertall: 593 604 (folketelling 2002).
Geografi og klima.
Byområdet ligger ved elven Angara (en sideelv til elven Jenisej) 75 km nedenfor dens utspring fra den 700 km lange Bajkalsjøen, og på motsatt bredde i forhold til forstaden Glaskovsk. Elven som her er 580 m bred, krysses av en hengebro. Elven Irkut, som har gitt navn til byen, er en liten elv som møter Angara like ved byen. Hoveddelen av byen avgrenses av endel viktige landemerker: Klosteret, Fortet og Havna, i tillegg til dens forsteder ved en annen sideelv: Ida, eller Usjakovka.
Som en sibirsk by har Irkutsk et subarktisk klima, kjennetegnet ved ekstrem variasjon i temperaturer mellom årstidene. Det kan være veldig varmt om sommeren, og brutal kulde om vinteren. Den varmeste måneden i året i Irkutsk er juli, med en gjennomsnittstemperatur på 18 grader Celsius, og den kaldeste måneden i året er Januar med en gjennomsnittlig temperatur på -19 grader Celsius. Nedbørsmengdene varierer også mye. Den våteste måneden er juli, med 119 mm nedbør i snitt. Tørrest er februar med et snitt på bare 7,6 mm, hovedsakelig fordi nesten all nedbør i den sibirske vinteren faller som tørr snø.
Transport.
Viktige veier og jernbaner, som Den transsibirske jernbanen, forbinder Irkutsk med andre regioner i Russland og Mongolia. Byen har to flyplasser: Irkutsk internasjonale lufthavn og den mindre Irkutsk Nordvestre Lufthavn.
Utdanning.
Utdanningsinstitusjoner i Irkutsk inkluderer Irkutsk universitet for Jernbanetransport (siden 1975), Irkutsk Statlige Universitet (1918), Baykalsky statlige universitet for økonomi og juss (1932), Irkutsk Tekniske Universitet (1939), Irkutsk Landbruksakademi, Irkutsk universitet for lingvistikk (1948), Irkutsk medisinske universitet, Irkutsk pedagogiske høyskole. Blant private høyskoler finnes: Det sibirske institutt for juss, økonomi og administrasjon (1993), Institute of Economics of ISTU (1996).


Milan Milutinović.
Milan Milutinović (serbisk kyrillisk "Милан Милутиновић") (født 19. desember 1942) var president i Serbia fra 1998 til 2002.
Biografi.
Milutinović er utdannet jurist fra Universitetet i Beograd. Han var Jugoslavias ambassadør til Hellas fra 1989 til 1995, da han ble utenriksminister. I 1997 ble han valgt til Slobodan Milosevics etterfølger som president i Serbia.
Tiltale for krigsforbrytelser.
Han var en av Slobodan Miloševićs håndgangne menn, og var tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han overga seg til tribunalet i januar 2003, en måned etter at han var gått av som president, og satt i varetekt i Haag til 2009.
Tiltalen mot Milutinović omfattet deportasjon, drap som forbrytelse mot menneskeheten, drap som brudd på krigens lover og «andre umenneskelige handlinger» under krigen i Kosovo. Blant annet ble han gitt han ansvaret for massedrapene i Račak, Bela Crkva, Mala Kruša og Velika Kruša, Đakovica, Padalište, Izbica, Vucitrn, Meja, Dubrava, Suva Reka og Kačanik i 1999.
26. februar 2009 ble han frikjent. «Domstolen finner Dem ikke skyldig på tiltalepunktene en til fem», sa rettens formann Iain Bonomy.


Gressbanen (Kristiansund).
Gressbanen er Kristiansund Fotballklubbs hjemmebane, og ligger mellom bydelene Brunsvika og Karihola i Kristiansund. På folkemunne blir Gressbanen gjerne kalt «KFK-banen», og er kjent for å være Norges eldste gressbane mellom Trondheim og Bergen. Ved siden av ligger det en grusbane, og bortom den igjen nok en gressbane, som brukes mest som treningsbane og til avvikling av kamper for de yngre avdelinger. Alle de tre banene har en størrelse på 105 x 60 meter. Hovedbanen har en publikumskapasitet på ca. 3000 tilskuere, og den andre gressbanen ca. 800.
Gressbanen ble innviet 17. september 1950, med kamp mellom KFK og Ørn-Horten. KFK tapte 2-3, men KFKs "Jan Sjøasæther" scoret kampens første mål på straffespark, og altså det første målet på Gressbanen i historien. Tilskuerrekorden for Gressbanen ble satt samme kamp, og er på 6200 tilskuere.


Please Please Me (album).
"Please Please Me" er debutalbumet til The Beatles, utgitt 22. mars 1963. Hoveddelen av albumet ble innspilt 11. februar 1963 i løpet av drøye ni timer. Albumet består av åtte låter fra McCartney og seks coverlåter. "Please Please Me" lå på 1. plass på albumlistene i Storbritannia i 30 uker, og ble avløst av The Beatles' neste album, "With The Beatles". Albumet kom på 39. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album».
Albumet ble aldri presset i LP-format (vinyl) i Norge.
De første utgavene av LP'n (såkalt "The Black & Gold Press") utgitt i England (UK) er av spesiell samlerinterresse for mange musikksamlere. Disse labelene (label er papiretiketten på midten på vinylplaten) ble kun benyttet på de to første opplag. Beatles var ennå blitt så kjent før denne utgivelsen.
Svært få hadde stereo platespiller, så det ble bare trykket ett fåtall album i stereo. Et originalt Please Please Me STEREO-album av 1. eller 2. Press er ifølge POPSIKE (database for verdi på vinylplater) av de mest ettertraktede LP plater som finnes på markedet.


Bæ, bæ, lille lam.
«Bæ, bæ, lille lam» er en populær norsk barnesang av engelsk og svensk opprinnelse.
Bakgrunn.
«Bæ, bæ, lille lam» fikk svensk tekst og musikk av visedikteren og organisten Alice Tegnér (1864–1943). Det svenske barneverset bygger på den engelske originalen "Baa Baa Black Sheep" som blir sunget til en melodi som likner "Twinkle, Twinkle Little Star". Det er blitt påstått at den engelske teksten stammer fra middelalderen, men ble publisert første gang i 1744.
"Baa Baa Black Sheep" ble oversatt til svensk i 1872, men ble seinere skrevet om av Alice Tegnér under tittelen "Bä, bä, vita lamm".
Sangen ble på 1900-tallet også utbredt i Norge, og er i dag en av de aller mest kjente og kjære barnesangene, ofte brukt som vuggevise for små barn.
Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok "Det musiske menneske" fra 1989 trukket fram "Bæ, bæ, lille lam" og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel. Flere mener at mange barnesanger virker beroligende fordi barnet gjenkjenner moras hjerteslag fra fostertida i rytmen i musikken.


James Horner.
James Horner (født 14. august 1953 i Los Angeles, California) er en amerikansk filmkomponist. Horner har siden midten av 1980-tallet blitt regnet som en av de ledende filmkomponistene i Hollywood, kjent for sin allsidighet og evne til å tilpasse filmmusikken til filmens handling. Han tok utdannelse ved Royal Academy of Music i London og skrev konsertverket «Spectral Shimmers» før han gikk over til å komponere filmmusikk. Horners gjennombrudd kom i 1982, da han laget musikken til filmene ' og "48 timer". Han skriver fortrinnsvis orkestermusikk, men han har også laget filmmusikk innen sjangre som jazz, elektronisk musikk, country og folkemusikk. Blant de ledende regissørene har Horner jobbet med Ron Howard, James Cameron og Mel Gibson. Horner ble tildelt en Oscar i 1998 for filmmusikken til filmen "Titanic", og også Oscar for beste sang, med låta "My Heart Will Go On".


OBX-indeksen.
OBX-indeksen er en aksjeindeks bestående av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs i hovedindeksen OSEBX. Rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode. Indeksen justeres hver tredje fredag i juni og desember.
OBX-indeksen kan handles i ved hjelp av børsnoterte futures og opsjoner.
Liste over selskaper i OBX-indeksen.
Per 31. august 2012 er følgende 24 selskaper med i OBX-indeksen: Det 25. selskapet som var i OBX, Golar LNG ble strøket fra børsen etter 30. august 2012.


Carl Orff.
Carl Orff (født 10. juli 1895 i München, død 29. mars 1982 samme sted) var en tysk komponist og musikkpedagog. Som komponist er han fremfor alt berømt for den sceniske kantaten "Carmina Burana" fra 1937.
Han gikk også nye veier innenfor musikk- og bevegelsespedagogikken. De fleste innen skolen i dag kjenner hans «Orff-instrumenter», som er blokkfløyter, klokkespill, marakas og lignende. Orff gikk inn for en undervisning sentrert om eleven og elevens forutsetninger.
Biografi.
Carl Orff fikk klaver-, cello- og orgelundervisning fra år 1900. Samme år kom hans første komposisjon. Fra 1913 til 1914 studerte han ved "Hochschule für Musik und Theater" i München, og beskjeftiget seg med å skrive lieder for sang og klaver. I 1911 skrev han lieder til tekster av de romantiske tyske dikterne Hölderlin, Heine og andre. Ved siden av å komponere arbeidet han med musikkpedagogikk. Etter en kort krigstjeneste i 1914 var han til 1919 kapellmester i München, Mannheim og Darmstadt. I 1921-22 studerte han i München med Heinrich Kaminski. Sammen med "Dorothee Günther" grunnla han "Güntherschule München", et utdanningssted som underviste i fagene gymnastikk, rytmikk og dans. Orff ble selv leder for skolens musikkavdeling. Grunnlag for arbeidet var en idé om å utvikle en musikalsk-rytmisk følelse fra bevegelse. På denne idéen utviklet han sammen med medarbeideren "Gunild Keetman" en ny modell for undervisning av musikk og bevegelse: "Orff-Schulwerk".
For sommer-OL 1936 i Berlin skrev han "Kinderreigen", og for sommer-OL 1972 i München "Gruß der Jugend". Hans mest kjente verk er "Carmina Burana", en tonesetting av 24 middelaldertekster med samme navn. Også for andre verk grep han tilbake til eldre litterære modeller, særlig av Aischylos, Catullus, Friedrich Hölderlin og brødrene Grimm.
Ved siden av sitt komposisjonsarbeid hadde han ledende posisjoner i ulike musikalske institusjoner. Fra 1950 til 1960 ledet han en mesterklasse ved Musikkhøyskolen i München, og i 1961 ledet han Orff-Instituttet i Salzburg. Orff mottok en rekke utmerkelser: Han ble æresdoktor i München og Tübingen, i 1956 ble han utnevnt til ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, han fikk Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i 1972, og Romano-Guardini-prisen i 1974.
Carl Orff var gift fire ganger, med Alice Solscher (fra 1920 til 1925), Alice Willert (fra 1939 til 1953), Luise Rinser (fra 1954 til 1959) and Liselotte Schmitz (fra 1960). Hans eneste barn var fra første ekteskap: skuespillerinnen Godela Orff, født i 1921.
Forholdet til NS-staten.
Carl Orffs atferd under nasjonalsosialismen er de siste årene blitt heftig diskutert, særlig i publikasjonene til den kanadiske historikeren Michael H. Kater. Det dannes et bilde av en upolitisk og politisk uinteressert komponist som likevel forsto å holde seg inne med makthaverne slik at han uhindret kunne fortsette sitt kunstneriske arbeid, og som lot seg oppvarte som en av tidens betydeligste tyske komponister.
Orff aksepterte to oppdrag av makthaverne: Hans "Olympischer Reigen" (= «Olympiske ringdanser») ble framført under åpningen av de olympiske leker i Berlin 1936. På oppdrag av byen Frankfurt omarbeidet han i 1939 sitt sceneverk for Shakespeares "En midtsommernatts drøm", opprinnelig fra 1917. Den nye versjonen skulle tjene som erstatning for den forbudte musikken til den jødiske komponisten Felix Mendelssohn Bartholdy. I 1944 førte Hitler opp Orff på sin «Gottbegnadeten-Liste», og han var dermed fritatt for krigs- og arbeidsinnsats på Tysklands "Heimatfront", ikke minst fordi makthaverne så på ham som en bevaringsverdig «tysk kulturarv».
Orff var personlig venn av musikkviteren Kurt Huber, en av grunnleggerne av motstandsgruppen Weiße Rose. Huber ble henrettet i 1943, og mot slutten av krigen skal Orff ha forsøkt å profittere på dette vennskapet ved å hevde overfor avnazifiseringskomiteen at han selv var medlem av gruppen, noe som ikke var tilfellet. Det finnes imidlertid ikke belegg i komiteens dokumenter for at Orff framsatte denne påstanden. Etter en konsultasjon med sin tildelte amerikanske offiser og tidligere elev, Newell Jenkins, ble Orff klassifisert som medløper, og følgelig fikk han igjen utøve sitt yrke.
Musikk.
Orffs stil blir karakterisert som neoklassisisme/bruksmusikk/primitivisme. Musikken er svært enkel, den består av statiske formler forvandlet gjennom vital rytmikk uten motivisk utvikling eller polyfon behandling. Videre er musikken enstemmig med en klangbunn av bordun og ostinato og helt underkastet teksten som ofte resiteres på en enkelt tone og intensiveres ved gjentakelse og rytmisk forskyvning som kan gi inntrykk av magisk-kultisk besvergelse og rituell monotoni. Alt er sterkt knyttet til den sceniske fremstillingen, dvs. at språk, musikk, mimikk, bilde og bevegelse smeltes sammen til en organisk helhet. Begrepene opera, musikkdrama eller skuespill er inadekvate i denne sammenhengen.


Jerry Bruckheimer.
Jerome Bruckheimer (født 21. september 1945 i Detroit, Michigan, USA) er en amerikansk TV- og filmprodusent.
Bruckheimer har en bachelorgrad i psykologi fra Universitetet i Arizona.
Fotointeressen startet tidlig hos Bruckheimer, og han brukte mye tid på dette. Han flyttet til New York senere og fikk jobb i et reklamebyrå. Han kom inn i det kommersielle produsentmiljøet da han fikk tilbudet å produsere sin første film.
Etter dette flyttet Jerry Bruckheimer til Los Angeles, hvor han fortsatt holder til.
På 80 -og 90-tallet co-produserte han flere filmer med Don Simpson for Paramount Pictures. Den første storfilmen ble "Flashdance" i 1983, men også "Top Gun", "Beverly Hills Cop"-filmene og "Days of Thunder" ble store suksesser. Det var typisk med nye spesialeffekter, popmusikk til filmen, enkle handlinger og kjente skuespillere. Dette førte til suksessfilmer som kjente store penger, men ble kritisert av filmanmeldere.
Selv om Jerry Bruckheimer fikk et tilbakeslag etter at Don Simpson døde i 1996, har han produsert flere filmer som har gjort det bra på verdensmarkedet. "Armageddon", "Black Hawk Down" og "Pirates of the Caribbean" bør nevnes i denne sammenheng.
Han er også kjent for sine TV-serier. Ifra 1997 og utover har han vært med å produsert blant andre "CSI: Crime Scene Investigation", som har vært mest suksessfull.


Joss Stone.
Joss Stone (født Joscelyn Eve Stoker 11. april 1987) er en engelsk soul- og R&B-sanger.
Biografi.
Joss Stone er født i Dover, Kent, England i 1987 og vokste opp i Ashill, Devon. I Oppveksten hørte hun på en bredt spekter av musikk, blant annet R&B og soul. Viktige inspirasjonskilder til musikken har vært Dusty Springfield og Aretha Franklin. Som et resultat av dette begynte hun å synge med en soulaktig stil, mye på samme måte som idolene hennes gjorde det. Da hun var 14 deltok hun i "Star for a Night", et musikkprogram som gikk på BBC. Der sang hun Franklins «(You Make Me Feel Like) A Natural Woman».
I 2002 bestemte hun seg for å møte til audition i New York hos S-Curves CEO Steve Greenberg. Hun har også kontrakt med BMG i Storbritannia. Siden dengang har hun opptredd med artister som Blondie og Gladys Knight.
Hun vant to Brit awards i 2005 for «Beste kvinnelige soloartist» og «beste urbane artist».
"The Soul Sessions".
Dette albumet består av lite kjente låter av Wright, Franklin, Laura Lee og Bettye Swann. Det ble utgitt sent i 2003, og det nådde topp 5 på de britiske albumlistene. I USA nådde den topp 40. Hovedsingelen, «Fell in Love With a Boy» (coverversjon av The White Stripes sang «Fell in Love With a Girl») nådde topp 20 på singellistene i Storbritannia. Det gjorde også den neste singelen, «Super Duper Love (Are You Diggin' on Me?)».
"Mind, Body & Soul".
Etter mange gode anmeldelser for "The Soul Sessions", spilte Stone inn et fullt album med egne sanger i 2004, "Mind, Body & Soul". Dette albumet har blitt en enda større suksess en hennes første album, og gikk rett inn på førsteplass på albumlista i Storbritannia. Dermed slo hun rekorden for yngste jente noensinne som toppet alumlistene i Storbritannia, denne rekorden var tidligere holdt av Avril Lavigne.
14. november 2004 ble Stone med i Band Aid 20, til inntekt for Sudans fattige Darfurregion. Bandet spilte inn en ny versjon av «Do They Know It's Christmas?», skrevet av Bob Geldof og Midge Ure.
"Eragon".
Joss Stone debuterte på filmlerretet i "Eragon", som hadde premiere 15. desember 2006. I filmen spiller hun heksen Angela.


Freden i Breslau.
Freden i Breslau eller Forfreden i Breslau ble inngått 11. juni 1742 i Breslau mellom Preussen og Østerrike, og var en foreløpig fred som avsluttet Den første schlesiske krig. Freden i Breslau ble bekreftet av freden i Berlin.
Etter å ha tapt slaget ved Chotusitz besluttet den østerrikske keiserinnen Maria Theresia å ikke splitte sine krefter, og snarest slutte fred med den prøyssiske kong Fredrik den Store. Forhandlingene kom istand gjennom engelsk formidling, og ble ledet av ministeren Heinrich von Podewils for Preussen og Lord Hyndford for Østerrike.
Det ble enighet om at Habsburgerne skulle avstå Nedre Schlesien og Øvre Schlesien frem til Oppa og det til da bøhmiske grevskapet Glatz til Preussen. Fyrstedømmet Teschen på begge sider av Oppa og størstedelen av fyrstedømmene Troppau og Jägerndorf forble østerrikske. Preussen forpliktet seg til gjengjeld til å forlate forbundet mot Østerrike, og overtok den østerrikske gjelden i Schlesien på 1,7 millioner gylden til England.
28. juli 1742 ble den endelige fredstraktaten undertegnet i Berlin.


Freden i Berlin.
Freden i Berlin var en fredsavtale mellom Preussen og Østerrike undertegnet den 28. juli 1742 i Berlin. Den bekreftet freden i Breslau og avsluttet endelig Den første schlesiske krig.
Fredsavtalen innebar at Preussen overtok det meste av Schlesien fra Østerrike, og øket sitt territorium med en tredjedel. Til gjengjeld forlot Preussen koalisjonen mot Maria Theresia.
Freden varte bare til 1744, da Fredrik den store marsjerte inn i Bøhmen og startet Den annen schlesiske krig.


EXE.
EXE er en vanlig filendelse som brukes i eksekverbare (engelsk: executeable) filer (programmer) i MS-DOS, Microsoft Windows og 2-operativsystemer. "EXE" brukes ofte som et synonym til denne type fil.
I tillegg til disse formatene finnes det også mange andre EXE-formater, men de brukes svært sjelden.
Når en 16-bit eller 32-bit exe-fil startes av Windows, startes eksekveringen enten ved NE eller PE. DOS kan ikke kjøre disse filene, og for å forhindre at DOS krasjer om man forsøker å kjøre en eksekverbar fil fra DOS, så starter alle eksekverbare filer med en MZ-del. Denne delen vil typisk skrive ut en beskjed dersom man starter programmet fra DOS.


Inhambane (provins).
Landsby i Inhambane-provinsen, ikke langt fra byen.
Inhambane er en provins i det sørlige Mosambik. Den ligger ved kysten og har et areal på 68 615 km². Hovedstaden er også kalt Inhambane.
Klimaet er tropisk, men fuktigere langs kysten og tørrere i innlandet. Kysten har flere mangrove-sumper.
Byen Inhambane eksisterte ellerede i det 10. århundre og var den sørligste havnen som araberne brukte til slavehandel. Regionen ble besøkt av Vasco da Gama i 1498 som krevde Inhambane-bukta for Portugal. Portugiserne etablerte en handelsstasjon i Inhambane i 1534.
Provinsen er den nest største produsenten av cashew etter Nampula, og den produserer også kokosnøtter og sitrusfrukter. Mye fiske foregår langs kysten. Inhambane-bukta tiltrekker seg noe turisme, med et antall strender og en av de siste gjenværende bestandene av dugonger i Mosambik.


Rovos Air.
Rovos Air DC-3 "Delany" fikk navn etter en pike født ombord
Rovos Air er et flyselskap i Sør-Afrika.
Rovos Air ble startet i 2002 av Rohan Vos, eieren av Rovos Rail (Sør Afrika)
Selskapet driver turisttrafikk mellom Pretoria og Victoria Falls og tilbyr de reisende en nostalgisk tur med eldre propellfly som er luksuriøst innredet for å kunne være luftens svar på det blå tog.
Kilde.
"Airliner World" Juni og august 2006


Maputo (provins).
Maputo er en provins i Mosambik. Den har et areal på 26 058 km². Matola er hovedstaden i provinsen.


Stev.
Stev brukes først og fremst som benevnelse for to ulike typer firelinjede enstrofinger, også kalt henholdsvis «gamlestev» og «nystev», som tradisjonelt framføres vokalt. I tillegg er «stev» mye brukt som synonym for «slåtterim» eller «slåttestev». Omkved i middelalderballader o.l. kan også kalles «stev»/«mellomsleng» eller «etterstev»/«ettersleng» avhengig av plassering i strofen. Videre finns stevbenevnelsen brukt i sammensatte ord, som for eksempel i «hermestev» – en form for ordtak særlig registrert i de nordiske landene.
Stev hører til de lyriske sjangre.
Ordet stev skriver seg fra verbet "å stave", eller substantivet "stav", som peker mot antall tunge stavinger i strofen.
En kveder er en person som kan fremføre stev.
Gamlestev.
"Gammelstev" regnes som den eldste stevtypen. Strofen har kun ett rimpar, d.v.s. andre og fjerde linje rimer med enten enstavelses eller tostavelses enderim: 0-a-0-a eller 0-A-0-A. Rimene kan være halvrim (sol – jord), eller helrim (sol – gol). Mange av gamlestevene er dessuten kjennetegnet av mer eller mindre utstrakt bruk av bokstavrim.
Strofeforma var etablert allerede mot slutten av 1200-tallet, og er visstnok registrert i de middelalderske versefortellingene som ble oversatt til svensk på initiativ av den norske dronning "Eufemia" omkring år 1300 – de såkalte Eufemiavisene.
Gamlestev-strofen er også vanlig i mange Middelalderballader, det vil si den firelinjede balladestrofen. Således er strofeforma spredt over hele Skandinavia, Færøyene, Island og de Britiske Øyer. Draumkvedet er en ballade som går i dette versemålet. Flere av de såkalte gamlestevene kan være rester av viser der helheten er gått tapt.
Alle gamlestevmelodier kan brukes på samtlige gamlestevtekster, noen ganger med litt kreativ tilmåting av melodien.
Nystev.
Alle nystevtoner kan uproblematisk synges på de ulike nystevtekstene. En kuriositet i sammenehengen er at mye hiphop-lyrikk er bygd opp som en rekke av nystev. Det vil si at mange tekster som vanligvis rappes, kan synges på tradisjonelle nystevtoner.
Etterstev.
"Etterstev" er et synonym for et tilbakevendende omkved i ballader o.l.. Eksempel
Hermestev.
"Hermestev" eller "wellerisme" er benevnelse på en type ordtak av typen
Hermestev er relativt utbredt i Norden, men sjeldnere andre plasser.


Limpopo (provins).
Limpopo er en provins i Sør-Afrika på 124 000 km² og har om lag 5 millioner innbyggere. Hovedstaden i Limpopo heter Polokwane, tidligere Pietersburg. Limpopo utgjør den nordlige delen av den tidligere provinsen Transvaal, og ble grunnlagt i 1994. Sammen med provinsen Mpumalanga deler Limpopo en av verdens største og mest velorganiserte dyreparker, nemlig Kruger nasjonalpark.
I provinsen er det omstridte Medupi kullkraftverk under bygging, som vil øke Sør-Afrikas utslipp av klimagasser med seks prosent dersom det blir satt i drift.


Limpopo (elv).
leftLimpopo er en grenseelv mellom Sør-Afrika og Botswana og deretter mellom Sør-Afrika og Zimbabwe. Den er mellom 1600 og 1700 km lang, den nestlengste elven som renner i østlig retning i Afrika etter Zambezi. Limpopo renner ut i havet ved byen Xai-Xai i Mosambik.


Nampula (provins).
Nampula er en provins i Mosambik. Den har et areal på 81 606 km². Nampula er hovedstaden i provinsen. Under portugisisk styre var denne provinsen kalt "Moçambique", men etter uavhengigheten ble navnet brukt på hele landet og provinsen fikk navnet etter sin hovedstad.


Niassa (provins).
En landsby nord i Cuampa.
Niassa er en provins i Mosambik. Den har et areal på 129 056 km². Den er den tynnest befolkede provinsen i landet. Lichinga er provinsens hovedstad.
Elva Ruvuma utgjør store deler av den nordlige grensen til Tanzania.
Den er delt opp i følgende distrikter


Sofala (provins).
Sofala er en provins i Mosambik. Den har et areal på 68 018 km². Beira er hovedstaden. Provinsen er oppkalt etter den ødelagte havnen Sofala.


Sjamil Basajev.
Sjamil Salmanovitsj Basajev (russisk: Шамиль Салманович Басаев) (født 14. januar 1965 i Dysjne-Vedeno nær Vedeno, Tsjetsjenia, død 10. juli 2006 i Ingusjetia) var en tsjetsjensk nasjonalistleder og islamist. Han hadde en viktig rolle både under det første og den andre tsjetsjenske krig. Han organiserte og ledet ved flere tilfeller terrorhandlinger mot sivile og tok blant annet på seg ansvaret for gisseldramaet i Beslan.
Drevet av et ønske om å innføre et muslimsk emirat i Kaukasus, skrev han blant annet boken: Book of a Mujahideen. Denne omhandler geriljateknikk for å terrorisere og manipulere sivilibefolkningen til å akseptere muslimsk overherredømme.
Sjamil Basajev ble drept i en russisk militæroperasjon i den russiske republikken Ingusjetia 10. juli 2006.


Tete (provins).
Tete er en provins i Mosambik. Den har et areal på 100 724 km². Tete er provinsens hovedstad. Cahora Bassa-demningen ligger i provinsen.


Zambezia (provins).
Zambezia den nest folkerikeste provinsen i Mosambik. Den ligger i den sentrale kystregionen, sør for Nampula og nord for Sofala. Provinsens hovedstad er Quelimane ved Bons Sinais-elven.
Zambezia har et areal på 103 127 km². Store deler av dette området ligger i nedslagsfeltet til Zambezi-elven. Mye av kysten består av mangrove-sumper, og der er betydelige skoger i innlandet.
Landbruktsprodukter inkluderer ris, mais, kassava, cashew, sukker, kokosnøtter, sitrusfrukt, bomull og te. Landets største teprodusenter er ved Gurúè. Fiske gir mye reker og edelstener utvinnes flere steder.
Vasco da Gama landet ved Quelimane i 1498. Kort tid etter etablerte portugiserne et permanent nærvær, og mange flyttet opp langs Zambezi og inn i innlandet. I mange år var dette det lengste inn i landet som europeerne slo seg ned, men ettersom tiden gikk, var der mange ekteskap på tvers av rasene og få innbyggere var av ren portugisisk avstamning.


Quelimane.
Quelimane er en havneby i Mosambik, og er hovedstaden i provinsen Zambezia.
Byen hadde i 1997 153.187 innbyggere, og ligger ca. 25 km fra utløpet av elven Rio dos Bons Sinais («Elven med gode tegn»). Denne elven fikk navnet sitt av Vasco da Gama på hans vei til India, da han kom til elven og tok dette som et tegn på at han var på rett vei.
Quelimane var også det lengste Dr. David Livingstone nådde på sin vei gjennom Afrika.
Byen oppsto som et handelssentrum for swahili-folket. Den er fortsatt en viktig by, med et større sykehus, to katedraler og en stor moské.


Lalla Carlsen.
Lalla Carlsen (født 17. august 1889 i Svelvik, død 23. mars 1967 i Oslo) var en norsk skuespiller. Hun het egentlig Haralda Petrea Christensen, ble gift med kapellmester Carsten Carlsen og var fra 1917 kjent under scenenavnet "Lalla Carlsen".
Hun scenedebuterte i 1914, og utviklet seg fra sanger til skuespiller, med en bred og populær karriere innen revy, film og folkelig komedie.
Hun var ved Chat Noir 1915–1947, ved Casino 1927–1928 og Carl Johan Teatret 1940–1943. Etter 1947 arbeidet hun som frilans skuespiller, både i film, ved revyscener og for Riksteatret.
Carlsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull (1949), og Statens kunstnerlønn (1958). Gaten Lallakroken (både i Oslo og Svelvik) er oppkalt etter henne, det same er Lalla Carlsens gate i Stavanger. Programleder Vibeke Sæther er hennes barnebarn.
Diskografi.
Akkompagnatør på de 6 første sporene fra 1916 antas å være Lalla Christensens kommende ektemann Carsten Carlsen. Lalla var også med i ensemblet som gjorde «Amerikabåtens hjemkomst julaften» fra februar 1929, ODEON A 180171. Denne er utgitt på samlingen med Leif Justers grammofoninnspillinger.
Arne-Carsten Carlsen, Villy Jakobsen, Tore Larsen, Olaf Schjerven og Vibeke Sæther.


Liv Uchermann Selmer.
Liv Uchermann Selmer (født 7. januar 1893, død 24. januar 1983) var en norsk skuespillerinne.
Hun var datter av Karl Kristian Uchermann og Bolette Hermana Schnitler. Liv Uchermann giftet seg med skuespilleren Alfred Gjems Selmer, som døde allerede i 1919.
Hun spilte i en rekke norske filmer, og var med i mange av Radioteaterets oppsetninger. Hun spilte "Eline" i Henrik Ibsens Fru Inger til Østraat på Centralteatret i en oppsetning der Agnes Mowinckel gjestespilte i tittelrollen. Oppsetningen hadde premiere 17. november 1921. To år senere spilte Liv Uchermann Selmer "Den grønnkledde" i "Peer Gynt" på Nationaltheatret. I 1928 spilte hun "Hjørdis" i "Hærmændene paa Helgeland" i 44 oppsetninger rundt om i landet under Bjørneviks teaters Ibsen-turné.


Birgitte Grimstad.
Birgitte Grimstad (født 15. desember 1935 i København), er en norsk visesanger, datter av den kjente danske sangeren Aksel Schiøtz. Grimstad har teaterutdannelse fra USA, og har bodd i Oslo siden 1959. Hun jobbet mange år i NRK, blant annet med barne-TV. Hun er mest kjent som visesanger med en omfattende konsertkarriere i Norge og Danmark, men også ellers i Europa og USA. Sammen med Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen utgjorde hun visegruppa Ballade!. Et omfattende repertoar inkluderer både middelalderballader, folkeviser, protestviser og kirkemusikk.
Hun har de senere år arbeidet med teater og musikk både på Den Norske Opera, Det Norske Teatret, Seniorteateret, og med egne soloforestillinger i friteateret Lille Vindharpe og med H.C. Andersens eventyr.
Birgitte Grimstad har også arbeidet som stemmepedagog for sangere og skuespillere.


Allmennmedisin.
Allmennmedisin er den medisinske spesialitet som omhandler primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten utgjøres av de leger som pasientene oftest henvender seg først til (i Norge og i mange andre land). Det vil si at pasientene ikke er henvist dit av annen lege, i motsetning til sekundærhelsetjenesten.
Allmennmedisinere arbeider i den kommunale helsetjenesten eller privat praksis, men ikke på sykehus. Allmennmedisin som egen medisinsk spesialitet er forholdsvis ny, og ble i Norge opprettet på 1980-tallet. Til å begynne med ble spesialistene betegnet "Allmennpraktiker Dnlf". Enhver lege kan åpne en allmennpraksis. Mange er imidlertid blitt spesialister i allmennmedisin.
Arbeidsmetodene i allmennmedisin skiller seg fra andre sykehusbaserte spesialiteter. Spesialister i andrelinjetjenesten ser sjelden pasienter med de enkleste tilstandene og plager i mer moderat grad, fordi det bare er allmennpraktikere som ser dem og gjør hele undersøkelsen og behandlingen selv. Inntrykket av hva som er vanlig og normalt er derfor svært forskjellig for andrelinjetjenesten og førstelinjetjenesten. Symptomer og plager møtes oftest tidlig i forløpet av en sykdom i førstelinjetjenesten. De fleste symptomer og plager går over av seg selv. Forekomsten av alvorlig sykdom er derfor mindre enn blant de sykehusbaserte spesialitetene. En fulltids allmennlege vil ofte ikke møte mer enn ett krefttilfelle årlig, mens mange kommer til legen nettopp for å få avkreftet slik alvorlig sykdom.
I Norge utføres også det meste av legearbeid ved sykehjem, helsestasjoner og legevakt av allmennlegene.
Unikt i norsk sammenheng er et krav om resertifisering hvert 5. år for å beholde sin godkjenning, med krav til minimum tjeneste i allmennmedisin, og diverse andre aktiviteter fra listen over.


Bjørnekjeks.
Bjørnekjeks ("Heracleum") er en planteslekt i Skjermplantefamilien (Apiaceae).


Kasserer Jensen.
"Kasserer Jensen" er en norsk filmkomedie fra 1954. Regien var ved Nils R. Müller.
Hans Christensen og Carlo M. Pedersen skrev manus.
Handling.
Det er en forvekslingskomedie mellom kasserer Theodor Jensen og en rømt forbryter, Gerhardt Müller, begge spilt av Carsten Winger. Nanna Stenersen hadde rollen som fru Jensen.
Mottagelse.
Fredag 29. oktober 1954 roste avisen VG skuespillet og regien, men de skrev også: "Det er igjen manuskriptet som svikter. Forfatteren har ikke hatt ideer nok til å fylle filmen med innhold. Det blir mange stillestående scener, og mange unødige gjentagelser. Derfor mister en ofte interessen underveis."
VG ga til slutt filmen terningkast 3.


Lapskaus boulevard.
Lapskaus Boulevard var det folkelige kallenavnet på den tidligere norske ghettoen i Brooklyn i New York i USA. Betegnelsen oppstod på 1920-tallet og omfattet særlig området langs "8th Avenue". Brooklyn hadde sin store glanstid som maritim, norsk koloni i årene mellom 1950 og 1970. På det meste bodde det da over 100 000 nordmenn, mange fra Sørlandet, i området.
I dag er imidlertid nordmennene en minoritet blant kinesere, arabere og amerikanere, og Lapskaus Boulevard er nå omdøpt til «Little Hong Kong». Nordic Delicacies er den siste gjenværende norske innvandrerbutikken i området. Butikken drives av familien Bakke fra Kvinesdal, som i tredje generasjon fremdeles selger kompe, lapskaus og annen tradisjonell norsk kost over disk. Men kundegrunnlaget har forandret seg i takt med bydelen hvor nye innvandrergrupper stadig tar over for andre.


Carl Sundt-Hansen.
Carl Fredrik Sundt-Hansen (født 30. januar 1841 i Stavanger, død 27. august 1907 samme sted) var en norsk-dansk maler.
Sundt-Hansens malerier representerer en sen, naturalistisk utført nasjonalromantikk. De fleste maleriene hans er folkelivsskildringer og portretter. Forfatteren Hild Sørby karakteriserer han som «en overgangsfigur mellom det litterære, romantiske düsseldorfske figurmaleri og den realistiske, hverdagslige realismen.» De mest kjente maleriene representerer alvorlige, mørke og dramatiske scener. Dette gjelder for eksempel maleriene «"Såret"» (1888) og «"Begravelse ombord"» (1890), som begge finnes i Nasjonalgalleriet. Malerier av Sundt-Hansen er også i eie hos Nasjonalmuséet i Stockholm, Stockholms slott, Bergen billedgalleri og Stavanger kunstmuseum,
Som ung brukte maleren navnet Carl Hansen, og først i 1878 tok han morens navn Sundt som mellomnavn. Malerier er signert Carlhansen, Carl Hansen, Carl Sundthansen og Carl Sundt-Hansen.
Han studerte i København (1859–60), Düsseldorf (fra 1861) og Paris (1866–69). Som arbeidende maler bodde han fra 1871 i Stockholm, fra 1882 i København, og til sist bosatte han seg i Valle i Setesdal. Fra 1. mars 1889 var Sundt-Hansen dansk statsborger.
Barndom og oppvekst.
Foreldre til Carl var Elisa Margretha Sundt og Lauritz Wilhelm Hansen, stadshauptmand i Stavanger. Faren var dansk, familien var en gammel velstående kjøpmannsfamilie, og planen var at Carl skulle overta familiefirmaet Plough & Sundt. Imidlertid ville Carl heller bli kunstner, så han overlot familiefirmaet til den yngre broren Hans Wilhelm.
Faren Lauritz var interessert i både kunst og teater, og han arbeidet hardt for å få opprettet et fast teater i byen. Han lot selv oppføre en bygning der andre etasje ble brukt til teaterframføringer.
Blant Carls barndomsvenner var både Kitty Kielland og Alexander Kielland.
Mulighetene for å få opplæring i tegning og maling var sterkt begrenset i Stavanger, men Carl fikk noe undervisning i tegning av tegnelærer og botaniker Bernhard Fredrik Hanson.
Studieår i København.
I januar 1859 reiste Carl til København, 16 år gammel. Her fikk han undervisning ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og også ved Frederik Helsteds tegneskole. Bolig fikk han hos en av Akademiets professorer, men Carl mistrivdes med det strenge overoppsynet.
I Danmark fikk Carl impulser fra folkelivsskildringene til Frank Vermehren, Jørgen Valentin Sonne, Christen Dalsgaard og Julius Exner.
Studieår i Düsseldorf.
I 1861 flyttet Sundt-Hansen til Düsseldorf for å studere ved Kunstakademie Düsseldorf. Byen var på denne tiden et sentrum for malerkunst i Europa. Nordmennene Adolph Tidemand og Hans Gude var begge professorer ved akademiet, men Carl var ikke elev av disse. Hovedlærer for Carl i Düsseldorf var sveitseren Benjamin Vautier.
I 1864 sendte Sundt-Hansen hjem sitt første bilde fra Düsseldorf, med tittel En Hardangersk bygdeskomaker. Det ble vist i Kristiania Kunstforening og ble svært positivt mottatt. Året etter stilte han ut samme sted et maleri «"Den forskudte"», og han var nå vel etablert som kunstner.
Maleriene til Sundt-Hansen var ofte hverdagslige scener, med bare en eller to personer tilstede i billedet. Personskildringene er preget av realisme. Trass i regelmessige besøk til familien i Stavanger har få av Sundt-Hansens bilder motiv fra hjembyen. Sommeren 1864 besøkte han Hardanger og Sogn.
Det tre bildene «"En laxefisker"», «"Et sæterbesøk"» og «"Husandagt"» ble i 1866 utstilt på den skandinaviske utstillingen i Stockholm. «"Et sæterbesøk"» ble innkjøpt av den norsk-svenske kongen Karl IV, som var svært kunstinteressert og selv malte bilder. Etter kong Karls død i 1872 ble bildet testamentert til Nasjonalmuséet i Stockholm.
Studieår i Paris.
Fra Düsseldorf reiste Sundt-Hansen i 1866 videre til Paris. Her ble han inspirert av malere som Jean-Louis-Ernest Meissonier og Paul Delaroche. Sundt-Hansens bilde «"En Savoyard der stryger en Svovlestikke for at tænde sin Papircigaret"» er fra oppholdet i Paris. Dette bildet ble utstilt i Kristiania Kunstforening i 1867.
Kong Karl IV besøkte Verdensutstillingen i Paris i 1867 og utnevnte da Sundt-Hansen til ridder av Kungliga Vasaorden, etter igjen å ha latt seg begeistre av arbeidene til maleren.
Få arbeid er kjent fra Sundt-Hansens Paris-opphold. I 1871 dro maleren igjen til Düsseldorf, og deretter videre til Kristiania. Planen var å slå seg ned i hovedstaden, men Sundt-Hansen fant arbeidsforholdene i Kristiania vanskelige. Han foretok flere reiser på landsbygda, til Hardanger, Numedal og Eggedal. I denne perioden laget han en rekke små interiørstudier.
Stockholm.
Det har ikke vært mulig å slå fast om Sundt-Hansen i 1871 reiste til Stockholm på kongens invitasjon. Det er mulig at Sundt-Hansen ble hoffmaler hos kongen, men kong Karl døde i september 1872, og ingen dokumentasjon på Sundt-Hansens eventuelle stilling er etterlatt. Sundt-Hansen ble boende i Stockholm helt fram til 1882.
I Stockholm malte Sundt-Hansen en rekke bilder i større format enn han hadde gjort tidligere, blant annet «"Marsk Stigs døtre"» (1872), «"Hjemsøgelsen"» (1873), «"I lendsmandsarresten"» (1875) og «"Konfrontasjon"» (1878). Motivene er ofte dystre og alvorstunge. Bildet «"Marsk Stigs dødtre"» inneholder trass i tittelen kun én kvinne, og dette skal være fordi Sundt-Hansen etter å ha hørt en nedsettende bemerkning om motivet skal ha revet i stykker det opprinnelige bildet. Det bildet som finnes i dag er en restaurert del av det opprinnelige maleriet. Nationalmuséet i Stockholm kjøpte maleriet «"Konfrontasjon"».
I Stockholm deltok Sundt-Hansen aktivt i byens sosiale liv. En nær venn i Stockholm var Lorentz Dietrichson, som i 1876 ble den første professor i kunsthistorie ved Universitetet i Kristiania.
Konkurs i Stavanger.
Sundt-Hansens maleteknikk var svært tidkrevende, og inntekten fra maleriene var antagelig ikke tilstrekkelig levegrunnlag. Firmaet til familien i Stavanger har sannsynligvis også sikret Sundt-Hansen er visst utbytte. I 1882 var Stavanger utsatt for et økonomisk tilbakeslag, og sammen med en rekke andre handelsbedrifter i byen gikk familiefirmaet Plough & Sundt konkurs. Fra nå av var Sundt-Hansen nødt til å livnære seg på egen hånd. For lettere å kunne gjøre dette flyttet Sundt-Hansen nå til København.
Broren Wilhelm i Stavanger var ruinert. Han var gift med Frida Hansen, og for å hjelpe på økonomien i familien begynte hun å arbeide med billedvev. Svogeren Carl var blant dem som oppmuntret henne til dette. Også Frida Hansen ble en betydelig billedkunstner.
I København malte Sundt-Hansen over 30 malerier, et betydelig større antall enn tidligere. Motivene er også lettere og mer publikumsvennlige enn tidligere. Mange motiv er hentet fra Setesdal. Bildene er ofte fotografisk korrekte i alle detaljer.
Den 1. mars 1889 ble Sundt-Hansen dansk statsborger. Han ble samtidig fullverdig medlem av det danske Akademi, etter å ha blitt tatt opp som utenlandsmedlem i 1884. Utenlandsmedlemmer hadde ikke stemmerett i Akademiet.
Bildet «"En begravelse ombord"» var ferdig i 1890, og året etter fikk det 2. gullmedalje på utstilling i Glaspalatz i München. I 1891 ble det også utstilt på Charlottenborgutstillingen i København, og i 1893 ble det vist fram på Kunstnerenes Vårutstilling i Kristiania. Bildet henger nå i Nasjonalgalleriet.
Sundt-Hansen ble boende i København til 1896.
Valle.
I 1896 dro Sundt-Hansen tilbake til Norge og bosatte seg i to små tømmerhytter «Tussehaugen» i Valle i Setesdal. Her ble han boende til like før sin død i 1907.
Bildene «"Setesdalsgutt"» og «"Setesdalsgutt titter opp"» er begge malt i 1894. Motiv for bildene var Ånund Ånundson Rike. Bildene er fantastisk naturtro og levende.
Vinteren 1907 fikk Sundt-Hansen nikotinforgiftning, og etter dette kom han ikke til krefter igjen. Om sommeren reiser han til Stavanger, og på sykehuset der blir det påvist at han lider av kreft. De siste levemånedene bor han hos broren Hans Sundt-Hansen i Stavanger. Han døde 27. august 1907.


Aksel Schiøtz.
Aksel Schiøtz (født 1. september 1906 i Roskilde, død 19. april 1975 i København) var en dansk tenor.
Han ble cand.mag. i dansk og engelsk i 1930. Debuterte på Det kongelige Teater i København i Mozarts "Così fan tutte" i 1931. Men det var ikke som operasanger at Schiøtz gjorde karriere. Han huskes best for sine tolkninger av danske sanger og av Schuberts og Schumanns "Lieder" og Bellmans sanger. Under 2. verdenskrig ble han svært populær gjennom sine innspillinger av danske sanger fra 1800- og det tidlige 1900-tall. Han medvirket også i Weyse-filmen "Jeg har elsket og levet" (1940).
I 1954 emigrerte han til USA, hvor han var professor i sang i 14 år. Fra 1955 til 1957 var han professor i musikk ved University of Minnesota i Minneapolis, USA.
I 1968 kom han tilbake til Danmark til et professorat på Danmarks Lærerhøjskole, som han hadde til han døde.
Aksel Schiøtz var far til visesangeren Birgitte Grimstad


Torso.
Torso, en antikk skulptur fra Romerriket.
Torso er menneskes overkropp, foruten armer, bein, og hode. Det vil si brystpartiet, ryggen og «magepartiet».
Navnet kommer fra italiensk som egentlig betyr "av trestump", eller fra det greske ordet "thyrsos", som betyr "stamme".
Begrepet brukes også om en skulptur av menneskets overkropp, uten armer og bein, og vanligvis også uten hode. Fra slutten av 1800-tallet er "torso" regnet som et selvstendig kunstutrykk, mye på grunn av skulptøren Auguste Rodin, (1840 — 1917) som lagde torsoer. Gamle, skadde, skulpturer som har mistet armer, hode og bein kalles også "torso".


Hans Nielsen Hauge (film).
"Hans Nielsen Hauge" er en norsk spillefilm fra 1961. Filmen er en dramatisering av livet til lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824).
Filmen fikk lunken mottakelse av "VGs" anmelder som gav den terningkast tre.
Handling.
Året er 1804. Kronprins Fredrik regjerer i Danmark-Norge. Fra det Kongelige Danske Kanselli går det ut arrestordre på Hans Nielsen Hauge. Arrestordren går til alle amtsmenn i Norge, og Hans Nielsen Hauge blir ført til Christiania i jern. Filmen følger rettssaken mot Hans Nielsen Hauge. Gjennom tilbakeblikk får vi inntrykk av hans tidligere liv og virke. Saken mot Hans Nielsen Hauge tok mange år. København fant ingen grunn til å forhaste seg. Det var brytningsår i Norge, og ute i Europa var Napoleon løs. Dommen falt først i 1813.


Bjørgum kraftverk.
Bjørgum Kraftverk er et småkraftverk på Bjørgum i Valle i Aust-Agder. Det åpnet 12. oktober 2004 som det første kraftverk utbygd av Småkraft.
Kraftverket utnytter et fall i Bjørgåni på 295 meter og har installert et aggregat på 5 MW. Årlig produksjon er ca 18 GWh.


Bare Bea.
"Bare Bea" er en norsk film fra 2004, regissert av Petter Næss.
Handling.
Bea er 16 år. Hun går i første gym, hun skriver i skoleavisen og er den siste i venninnegjengen som ikke har hatt sex. Hun er forelsket i skolens kjekkeste, smarteste og kuleste; tredjeklassingen Daniel. Det viser seg at interessen er gjensidig, men venninnegjengen har ett problem: når man for første gang skal ha sex med noen, må man aldri gjøre det med noen man er forelsket i. Første gang blir nemlig alltid mislykket. Et problem for Bea, og det blir venninnen Mia som finner løsningen: Anders. Bea mister jomfrudommen sin til Anders, og er nå klar for Daniel. Etterhvert finner hun ut at det er Anders hun vil ha, men kommer han til å ville ta henne tilbake etter at hun har brukt han?


Kviteseid bygdetun.
Kviteseid Bygdetun er et av Norges eldste bygdetun, og det feiret 100års-jubileum i 2007. Bygdetunet ligger ved siden av Kviteseid gamle kyrkje og Kviteseid gård. Dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. ["trenger referanse"] Bygdetunet ligger ved riksveg 41, der bakkene "Kviteseidkleivan" opp mot Vrådal begynner, og omtrent 7 kilometer fra Kviteseid sentrum.
Selve bygdetunet består av tolv bygninger som er flyttet til bygdetunet fra ulike gårder i distriktet gjennom hele 1900-tallet. I 1979 ble det bygget en utstillings- og informasjonshall kalt "Utsondhalli". Denne ble bygget med det formål å ha en egen utstilling for skulpturene til Gunnar Utsond, som ble skjenket til Kviteseid kommune og bygdetunet noen år tidligere. Senere har hallen også blitt brukt til andre årlige gjesteutsillinger. "Kviteseid gamle kyrkje" er en stenkirke fra rundt år 1260 som ligger på opprinnelig grunn like ved bygdetunet, og er en del av hva bygdetunet viser.
Museet holder åpent alle dager i sommermånedene, og det arrangeres flere arrangement og aktiviteter på bygedetunet gjennom sommeren. Bygdetunet eies i dag av Kviteseid kommune og styres av et eget styre oppnevnt av kommunen. Kviteseid Bygdetun er også en enhet i stiftelsen "Vest-Telemark Museum", som står for den daglige driften, administrasjonen og vedlikehold av bygdetunet.


Keiser Yingzong av Song.
Keiser Yingzong (kinesisk: 英宗, født 16. februar 1032, død 25. januar 1067) var den femte av det kinesiske Song-dynastiets keisere. Han het opprinnelig Zhao Zongshi men endret det senere til Zhao Shu. Han regjerte fra 1063 til 1067.
I 1055 ble keiser Renzong syk, og ettersom han ikke hadde noen sønner i live, var det usikkerhet og uro om arvefølgen. Etter påtrykk fra hoffet gikk Renzong med på at to gutter, begge sønner av fjernere slekninger innen den keiserlige slekt, skulle bringes inn i hoffet. Yingzong var den 13. sønn av Zhao Yunrang (趙允讓) (995-1059), som kjennes under det posthume prinsenavnet Pu Anyi (濮安懿王). Zhao Yunrang var førstedirektør for Storembedet for de keiserlige klansanliggender, og med det den viktigste klansembedsmannen den gang. Yunrang hadde dessuten selv blitt oppdradd i palasset som en potensiell arvefølger av Zhenzong før Renzong ble født i 1010. Han var nevø av keiser Renzong.
Yingzongs regjeringstid huskes for striden rundt hvilke riter som skulle utføres av keiseren for hans far. Striden skyldtes at Renzong hadde adoptert gutten, men likefullt var jo Yunrang hans biologiske far.
Yingzong
Yingzong
Yingzong


Theodoricus monachus.
Theodoricus monachus (hans egentlig navn var sannsynligvis "Tjodrek" eller "Tore") var en norsk benediktinermunk i Nidarholm kloster på siste halvdel av 1100-tallet. Detaljene om hans liv er ukjente.
Theodoricus skrev en historie på latin om Norges konger kalt "Historien om de gamle norske kongene" ("Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium") en gang mellom 1177 og 1188. Verket dekker den norske historien fra kongedømmet til Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfare som dør i 1130.
Det vil si at han stopper sin fortelling rett før borgerkrigene begynner i Norge. Theodoricus slår fast at han betrakter det som «fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted» som fulgte kong Sigurds død.
Theodoricus’ verk er et av de norske synoptiske verk, det eldste bevarte fortellinger om de norske kongene. De andre er "Historia Norvegiæ" og "Ágrip af Nóregs konunga sögum". Theodoricus støttet seg tungt på islandske kilder, kanskje også den eldste saga om Olav den hellige og Odd Snorressons "Saga om Olav Tryggvason", ikke til å forveksle med den saga av samme navn som Snorre Sturlasson skrev senere.
Forskeren Lars Boje Mortensen ved Universitetet i Bergen publiserte i 2000 en avhandling som forsøkte å påvise en tidlig forbindelse mellom Norge og nordlige Frankrike. To verker, et av Theodoricus’ og et om Olavlegenden, "Passio Olavi", trekker begge veksler på et langt sitat fra en unik kilde som var samtidig med helgenkongen, William av Jumiège. Sitatet er et betydningsfullt bevis på en intellektuell forbindelse mellom Norge og Frankrike på slutten av 1100-tallet. Det antyder at Theodoricus, sammen med erkebiskop Øystein Erlendsson (1161–1188) og andre norske geistlige, spilte en betydelig rolle i å utvikle den norske corpus av offisielle tekster på denne tiden, inkludert "Passio Olaui".


Khitanerne.
Khitanerne (fra 契丹; pinyin: "Qìdān") var en etnisk gruppe som dominerte meget av Mansjuria. I kinesisk historie regnes de som en av de østlige proto-mongolske etniske grupper (Donghuzu, 東胡族 "dōng hú zú"). De opprettet Liao-dynastiet i 907, som i sin tur ble erobret i 1125 av jursjenernes Jin-dynasti.
Khitanernes forfedre var antagelig Yuwenklanen av xianbeiene, en etnisk gruppe som bebodde det området som i dag er de moderne kinesiske provinsene Liaoning og Jilin. Etter at deres regime ble brutt av Murongklanen ble restene av dem spredt i det som nå er Indre Mongolia, og der blandet de seg med den opprinnelige mongolske befolkning. De var blitt identifisert som en distinkt etnisk gruppe i noen hundre år, ettersom det er belagt at de betalte tributt til Det nordlige Wei-dynasti på midten av 500-tallet.
Khitan var kjent på arabisk som "khata" (خطا), og muslimske krøniker beskriver hvordan de først bekjempet muslimene og senere konverterte til islam.
Man finner i dag ikke noen grupper i det nordøstlige Kina som med sikkerhet kan sies å nedstamme fra khitanerne. Det skyldes at de for det meste ble assimilert av jursjenerne. Det er ellers kjent at en del av adelsklassen fra Liao-dynastiet flyktet vestover fra området og kom til Turkestan, der de opprettet det kortlivede Kara-Khitan eller Vest-Liao-dynastiet. Men de ble senere fullstendig assimilert av de tyrkiske og iranske folkeflertall, og etterlot seg ingen merkbar innflytelse. Ettersom khitanernes språk foreløpig er på det nærmeste uforståelig for lingvistene, klarer man ikke å finne ut noe særlig detaljert om deres vandringer opp gjennom tidene.
Opprinnelsen for det russiske ordet for Kina, "Kitai" (Китай), er khitanerne. Portugiserne brukte også en gang ordet "Cataio" for Kina, og dette (i formen "Cathay") er også et gammelt alternativt ord for Kina på engelsk.


Fasanenstraße (Berlin).
Fasanenstraße er en berømt gate i Berlin. Den ligger i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf.
Gaten fikk sitt nåværende navn i 1901 til minne om et fasaneri anlagt i 1755 av kong Fredrik den Store av Preussen. I forbindelse med utbyggingen av Zoologischer Garten Berlin måtte fasaneriet vike i 1841, og ble flyttet til Potsdam.
Fasanenstraße løper i rettlinjet nord-sydlig retning fra Müller-Breslau-Straße ved Charlottenburger Tor i Charlottenburg over Hardenbergstraße, Kantstraße, Kurfürstendamm, Lietzenburger Straße og Fasanenplatz (med Schaperstraße og Ludwigkirchstraße) frem til Hohenzollerndamm og Hohenzollernplatz i Wilmersdorf.
Den er ca. 2 km. lang og endrer under sitt løp flere ganger karakter. Den er forholdsvis lite trafikkert, og omgitt av trær.
I Fasanenstrasse finnes et Käthe Kollwitsmuseum.


Cathay (Kina).
Cathay er den engelske formen av det gamle portugisiske ordet "Cataio", og et alternativt navn for Kina på engelsk.
Navnet "Catai" går tilbake til den etniske gruppen khitanerne (契丹 Qidan), som dominerte det nordlige Kina den gang.
På engelsk var ordet Cathay utstrakt bruk om Kina inntil 1800-tallet, da det ble fortrengt av «China». Nå oppfattes "Cathay" heller noe poetisk på engelsk. Det går også igjen i firmanavnet Cathay Pacific Airways.
Tidligste bruk.
En form av navnet "Cathai" benyttes i et uighursk manikéisk dokument fra om lag år 1000. Det ble snart benyttet alment i det muslimske Sentralasia: Da ghaznavidenes hoff (i Ghazna, i dagens Afghanistan) i 1026 ble besøkt av utsendinger fra den Liao-kinesiske hersker, ble han beskrevet som en «Qatā Khan», det vil si som en hersker over "Qatā". "Qatā" eller "Qitā" dukker også opp i Abu Rayhan Birunis og Abu Said Gardezis skrifter under de påfølgende århundrer. Den persiske lærde og administrator Nizam al-Mulk (1018–1092) nevner "Khita" og "Kina" i sin "Bok om statsstyret", og det kan synes som om han har to forskjellige riker i tankene (i så fall henholdsvis Liao- og Song-rikene).
Bruken av navnet i dfen muslimske verden overlevde det khitanske Liao-dynastiiets fall på tidlig 1100-tall. I en beskrivelse av etterfølgerstaten (Jin-dynastiet), beskriver persernes historikere landet fremdeles som "Khitāy" eller "Djerdaj Khitāy" (det vil si det jursjenske Cathay). Mongolerne omtaler på sin side i verket "Mongolenes hemmelige historie" (1200-tallet) både khitanere og kara-khitanere.
Da europeiske og europeiske reisende begynte å besøke mongolernes rike, overtok de i den ene eller annen språklige variant betegnelsen Katai om det mongolskkontrollerte Nord-Kina. Navnet forefinnes i skriftene til Giovanni da Pian del Carpine (ca. 1180 - 1252) (som "Kitaia") og Willem av Rubruck (ca. 1220 - ca. 1293) (som "Cataya" eller "Cathaia"). Rashid al-Din, ibn Battuta og Marco Polo benytter også samme ord om det nordlige Kina, mens det sørlige Kina kalles "Mangi", "Manzi", "Chin", eller "Sin".
Litteratur.
Karl A. Wittfogel og Feng Chia-Sheng: «History of Chinese Society: Liao (907-1125)», i "Transactions of American Philosophical Society" (vol. 36, Part 1, 1946). Tilgjengelig.


Lundavatnet i Steinkjer.
Lundavatnet er et tjern som ligger nord for Asphaugen i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Her er det fint å fiske og det er muligheter for å leie båt for å fiske på vannet. Det er ikke lov å bruke motorbåt her. Derfor er vannet lite forurenset. Det er også fint å fiske på isen om vinteren. Naturen er fin rundt vannet, og man kan se vannet fra riksvei 17. Når man kjører fra Steinkjer er vannet på venstre side av veien. Man kan kjøre bil helt til vannet.


Mille Petrozza.
Miland «Mille» Petrozza (født 18. desember 1966) er en tysk musiker.
Mille er best kjent fra thrash metal-bandet Kreator. I tillegg til å være et av de ledende thrash metal-bandene, stammer Kreator fra thrash metalens fødsel, og er en av de tre store bandene fra den teutonske thrash metal-scenen.
Mille Petrozza startet sin musikerkarriere på i skolebandet Tyrant, som han stiftet i 1982 sammen med Rob Fioretti og Jürgen Reil. Etter noen få uker skiftet de navnet til Tormentor, som igjen skiftet navn til Kreator i 1984.
Petrozza har også hatt gjestevokal på sangen «Dirty Coloured Knife» til det israelske death/thrashcore-bandet Nail Within, og i 1994 spilte han gitar i thrash metal-bandet Voodoocult med blant andre Dave Lombardo og Chuck Schuldiner.


Udo Dirkschneider.
Udo Dirkschneider (født 6. april 1952 i Wuppertal, Tyskland) er en tysk heavy-metal-vokalist.
Han var tidligere vokalist i speed metal-bandet Accept som ble stiftet i 1971. De regnes som en av pionerene av speed metal og europeisk power metal. I 1987 startet han heavy metal-bandet U.D.O..


Turban.
Turban er en hodebekledning som består av et langt, smalt tøystykke som blir viklet omkring hodet, gjerne over en kalottliknende lue, og tradisjonelt særlig båret av menn i India, Iran og Tyrkia. Turbanliknende hodeplagg ble også båret i Europa på 1400-tallet, i form av såkalte sendelbinder, og som moteplagg for kvinner på 1900-tallet. Der er flere måter å binde turbanen på. Mannlige sikher forventes å bære turban.
Ordet turban stammer fra de persiske ordene for «bind» og «vikling» og er en sammenblanding med det tyrkiske "tülbend" som også brukes om tulipan.
Blir ofte båret av menn og kvinner som tilhører religionen Sikhismen.


Grytten kirke.
Grytten kirke ligger i bygda Veblungsnes i Rauma kommune. Kirken ble bygd i 1829 av treverk. Den har en åttekantet form. Den er bygd med Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen som forbilde. Sør-Fron kirke er en stor steinkirke, bygd som en åttekant utstrakt i bredden. Grytten kirke er forenklet i forhold til Sør-Fron, og framstår med grunnplan som en regulær åttekant.
Kirken ble bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod mellom den gamle prestegården på Grytina og Brønnsletta. Denne kirken måtte rives fordi den var truet av å bli begravd i sand.
Kirken har to kirkeklokker. Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre.
Interiøret.
Kirken har prekestolalter. Også dette er bygd med Sør-Fron kirke som forbilde, men noe forenklet. En del elementer er slavisk kopiert. Der Sør-Fron kirke over altertavlen har innsatt to tiloversblevne voluttkonsoller fra den gamle prekestolen, har Grytten kirke fått nylaget slike konsoller ved byggingen. Sør-Fron kirke har øverst på alterveggen en oval strålekrans hvori er skrevet Guds navn på hebraisk - Jahve. De som bygde Grutten kirke må ha misoppfattet dette til å være et årstall, for i Grytten kirke er det årstallet for kirkens bygging som er omgitt av de guddommelige stråler.
På galleriet i kirka henger et krusifiks som trolig er fra slutten av 1200-tallet.
Veikirke.
Kirken er åpen som veikirke om sommeren.


OMON.
OMON (russisk: "Отряд милиции особого назначения"; "Otrjad militsii osobogo naznatsjenija", «Militsavdeling for spesialoppdrag») er en spesialavdeling i politiet, underlagt innenriksministeriet i Russland (tidligere Sovjetunionen). Det er en OMON-avdeling i hver subnasjonale inndeling i den russiske føderasjon. De settes inn ved høyrisikooppdrag slik som arrestasjoner av farlige personer, gisselsituasjoner og kontraterror.
OMON ble opprettet i 1979 under forberedelsene til sommer-OL 1980 i Moskva.


Stavanger Idrettsforening.
Stavanger Idrettsforening (stiftet i 1905) er et idrettslag fra Stavanger, som driver med fotball og håndball.
Historie.
SIF var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945 og hadde sin storhetstid i 1920-årene, med semifinale i cupen i 1929 og i 1930. Det ble tap i begge semifinalene, noe som også ble utfallet for SIF i semifinalene i 1912 og i 1914.
Etter hvert ble Viking og Vidar de beste klubbene i Stavanger, og SIF hadde fram til 2008 ikke spilt i noen av de to øverste divisjonene på lang tid. Siste halvdel av 2000-tallet betydde derimot stor sportslig opptur for klubben. I 2006 rykket SIF opp fra tredje divisjon, med Roger Nilsen som trener, og laget spilte sesongene 2007 og 2008 i 2. divisjon med Cato André Hansen som hovedtrener. I 2008 gikk SIF helt til topp i sin avdeling i 2. divisjon og rykket dermed opp til Adeccoligaen. Klubben rykket ned igjen i løpet av 2009-sesongen med en margin på ti poeng fra sikker plass. I 2010 må store deler av laget bygges på nytt. Flere sentrale personer har gitt seg, blant annet keeper Bo Andersen, spissen Rolv Magne Olsen og, med kanskje størt betydning, spillende trener Cato André Hansen. Nyansatt hovedtrener er Kristian Sørli som får med seg Oddbjørn Fiskå og Thomas Pereira i trenerteamet. For 2010 blir samtidig budsjettet til klubben halvert, fra 8 til 4 millioner kroner. Dette medfører at spillernes kontrakter må reforhandles. Målet for sesongen 2010 er uansett opprykk og retur til Adeccoligaen. Det endte derimot med jumboplass og SIF måtte belage seg på spill i 3. divisjon i 2011, hvor de også spiller i 2012
Anlegg.
SIF har eget anlegg med klubbhus beliggende ved Schankeholen/Bekkefaret i Hillevåg bydel. Anlegget består av én kunstgressbane, én grusbane, to knottebaner, samt et treningsfelt/balløkke. I løpet av vinteren 2004 ble det lagt nytt grusdekke og satt opp flomlys på knottebanene. Klubbhuset blir blant annet benyttet til møter, spillertilstelninger, årsavslutninger og lignende. SIFs anlegg er kommunal eiendom og tilhører med andre ord ikke klubben. Anlegget kan derfor også benyttes av andre idrettslag, men SIF er primær bruker.
Ettersom klubbhuset på «Siffen» – som lagets hjemmebane blir kalt – er kommunal einendom har SIF fått sin egen brakke. Denne er en litt eldre arbeidsbrakke som ble fraktet med «politieskorte» fra Dusavik. Oppussing er gjort på dugnad av klubbens ledere. Brakka inneholder kiosk, kontor, tv-stue og to toaletter.
Tidligere sesonger.
Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk.
SIF ble trukket ifra 2 poeng i 2008 sesongen.
Håndball.
Håndballen i SIF har hjemmebane i Hetlandshallen ved Mosvangen. A-laget het Stavanger Håndball og rykket ned fra eliteserien i håndball for herrer etter 2008/2009-sesongen. SIF Håndball og Stavanger Håndball samarbeidet frem til våren 2009, da skilte de vei. SIF satser på unge, lokale spillere.


Knut Rose.
Knut Rose (født 18. juli 1936 i Trondheim, død 17. september 2002) var en norsk maler. Han var professor ved Statens Kunstakademi fra 1973.
Rose var utdannet ved Kunstskolen i Trondheim (1957–59) under Roar Wold, og på Statens Kunstakademi (1959–61) under Aage Storstein og Reidar Aulie. Han hadde sin debututstilling i Unge Kunstneres Samfund i 1963. Rose var gift to ganger, og hadde en sønn fra første ekteskap.
Rose laget i 1988 en serie på 30 litografi til Henrik Ibsens "Gengangere", i den franske forleggeren Edouard Weiss' serie med 5 kunstmapper etter Ibsen.


Negl.
Negler er harde plater på finger- og tåtuppene (ytterfalangene) som dannes av det samme proteinet som danner håret, keratin. De beskytter fingertuppene, tåtuppene og vevet under og rundt fra skade. Negler forekommer blant de aller fleste primater, men er imidlertid et sjeldent fenomen blant andre pattedyr. Neglene hos mennesker vokser med en gjennomsnittshastighet på 3 millimeter per måned. Fingernegler trenger 4 til 6 måneder for å oppnå normal lengde, og Tånegler 12 til 18 måneder. Den eksakte hastigheten avhenger av alder, sesong, treningsnivå og diverse herdingsfaktorer.
Biting av negler hos mennesker kan idikere stress, kjedsomhet, sult, eller det kan være en vane. Biting av negler kan føre med seg bakterier som ligger under overflaten til neglen inn i munnen, og kan føre til ekstra/unormal slitasje av tannemaljen.
Negler kan bli veldig skarpe, og det er vondt å bli kloret med disse, noe som kan føre til infeksjoner og/eller arr. Når en negl vokser inn i huden ved siden av eller foran neglen, kalles det inngrodd tånegl.
Mange dyr benytter seg av negler under jakt, både kattedyr, hundedyr og bjørn. Disse er langt spissere og kalles klør. Klørne brukes primært som griperedskap og brukes for at rovdyret skal kunne holde byttet fast eller klamre seg til det. De benyttes også til klatring, og fingerdyr bruker neglene sine for å grave frem larver fra råtne stubber og lignende. Klør kan ofte kontrollers ved hjelp av muskler. Mange dyr trekker dem inn mot potene for å unngå skade ved løping.


Peter van Heeren.
"Peter van Heeren" er en norsk kriminalfilm fra 1957. Den er basert på Alf B. Bryns første kriminalroman, "Peter van Heeren tar skeen i den anden haand". Tilrettelagt for film av Sigval Maartmann-Moe, som også har regien i filmen.
Handling.
En film om den rike, eksentriske og elskverdige lediggjenger Peter van Heeren (Per Skift) og hans utallige bedrifter. Han lar seg overtale til å hjelpe sin venninne fru Kathie Winter (Liv Wilse), hun er utsatt for en viss overrettssakfører Halmer som prøver å vinne hennes gunst ved utpresning og andre uortodokse metoder. Til dette får Peter van Heeren hjelp av sin uforlignelige hovmester Jeremias (Ernst Diesen).


Randi Kolstad.
Randi Kolstad (født 23. mai 1925 i Skien, død 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller. Hun debuterte på film i 1951 i filmen "Kranes konditori". Hun er kreditert for 14 filmroller. Hun deltok i utarbeidelsen av manus til filmen "Portrettet" (1954).


Casa Milà.
Skulpturer på taket av Casa Milà
Casa Milà er en bygning i Barcelona tegnet til Roger Segimon de Milà av arkitekten Antoni Gaudí, og bygget i årene 1905 til 1907. I 1984 ble den tatt med på listen over UNESCOs verdensarv.
Bygningen er helt uten rette linjer. Den ble dårlig mottatt av den lokale befolkningen da den ble bygget og fikk kallenavnet "La Pedrera" (katalansk for «stenbrudd»), men er i dag et landemerke i Barcelona.
Adressen er Passeig de Gràcia No. 92 (ved krysset til Carrer de Provença).


The Monkey Suit.
«"The Monkey Suit"» er en episode i animasjonsserien "Simpsons 17. sesong, originalt vist i USA for første gang den 14. mai 2006.
Handling.
Skuffet over at de ikke kommer inn på den nye utstillingen over historien til våpnene, må Ned Flanders og hans to sønner nøye seg med å gå på en utstilling som beskriver menneskenes utvikling. De blir sjokkert da de ser at bibelen blir beskrevet som en myte, og da Rod og Todd spør om deres mor, Maude, var en ape, sier han at «Ingen er utviklet fra apene!»
I mellomtiden, i tillegg til sine vanlige uinspirerende prekener, mister Lovejoy kirkegjengere til en annen kirke i nærheten. Han vurderer å bruke Flanders uttalelse til å vinne tilbake noen av kirkegjengerne. Etter å ha utpresset Seymour Skinner blir «kreasjonisme» introdusert på Springfield barneskole, noe som ikke bare irriterer Lisa på grunn av at det ikke er fakta, men også fremstiller «darwinisme» som et av satans påfunn. Etter hvert blir imidlertid evolusjonen fjernet helt som en følge av en ny lov. Lisa bestemmer seg for å lære bort evolusjon i en hemmelig klasse, der hun til slutt blir arrestert.
I rettssaken «Lisa Simpson mot Gud», blir Lisa representert av en forhatt advokat fra New York. Gud blir representert av en elsket, overvektig advokat fra sørstatene. Rettssaken går ikke Lisas vei på grunn av at professor Frink sier at selv om det er en gud, har han omtrent like mye makt som «departementet for agrikultur», og en kreasjonistisk «forsker» krever bevis for at det finnes et missing link. Lisa føler seg forlatt, men Marge bestemmer seg for å lese "Artenes opprinnelse" av Charles Darwin, og føler at han har et poeng. I rettssaken gir hun Homer en øl, og han begynner å vise primitiv oppførsel allerede da han åpner den. Ned blir irritert og kaller ham en «dum ape av en gorilla», for deretter å innrømme at han er overvunnet. Lisa forklarer imidlertid at hun syns det er greit at han har tro, men at forskning og religion aldri burde blandes, et poeng Ned må si seg enig i.


The Crepes of Wrath.
«"The Crepes of Wrath"» er en episode av animasjonsserien "Simpsons første sesong. Bart blir sendt til Frankrike på en studentutvekslingstur, mens familien Simpson mottar en albansk student i hans sted. Den albanske studenten viser stor interesse for Homers arbeide ved Springfield atomkraftverk.
Handling.
Bart oppdager en gammel kinaputt, og bestemmer seg for å spyle den ned i en av guttedoene ved Springfield barneskole. Samtidig sitter Skinners mor på jentetoalettet, som går i luften som følge av Barts kinaputt. Skinner bestemmer seg for å bli kvitt uromomentet Bart en gang for alle, og foreslår for familien Simpson at Bart skal delta i et utvekslingsprogram. Bart blir sendt til Frankrike, mens familien mottar en utvekslingsstudent fra Albania ved navn Adil Hoxa.
I Frankrike blir Bart møtt at to skruppelløse vinprodusenter som får ham til å arbeide hardere enn de to mennenes esel. Bart må samle inn og presse druer, sove på gulvet, og teste vin som er utblandet med frostvæske.
Adil viser seg på sin side å være en spion som er ute etter atomhemmeligheter som han planlegger å lure ut av Homer. Homer er på sin side lykkelig for at Adil viser så stor interesse for arbeidet hans, og viser ham rundt på atomkraftverket.
I Frankrike lærer Bart seg til slutt nok fransk til at han kan rømme fra slavedriverne som holder ham fanget, og sier ifra til en politimann om at de planlegger å selge forgiftet vin. De to vinprodusentene blir arrestert, og Bart blir presentert som helt i Frankrike, og fullfører sitt opphold på en behageligere måte. Adil blir fanget av FBI, og utvekslet med en amerikansk spion som er fanget i Albania.


Henrik Salveson.
Henrik Salveson (født 28. juli 1981) er en fotballspiller fra Sogndal. Han har tidligere spilt for Sogndal Fotball, Turn og idrettslaget Hovding, Løv-Ham Fotball, Askøy Fotballklubb og Åsane Fotball før han før sesongen 2008 gikk til Frogn. Salveson er midtbanespiller, men har også vist seg som en farlig spiller foran mål. Han spiller også futsal for Vålerenga Futsal, og har tidligere spilt for Kappa Futsal Klubb.


Crockett County (Texas).
Crockett County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Upton County og Reagan County i nord, Irion County i nordøst, Schleicher County og Sutton County i øst, Val Verde County i sør, Terrell County i sørvest, Pecos County i vest og mot Crane County i nordvest.
Crockett Countys totale areal er 7 271 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 099 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ozona. Fylket har fått sitt navn etter David Crockett som døde i slaget om Alamo.


Sambandet.
Sambandet er Åge Aleksandersens faste band som han startet i 1976 etter han hadde flyttet til Trondheim. Hans tredje album, "Lirekassa" fra 1977 var det første som ble gitt ut under navnet «Åge Aleksandersen & Sambandet». Sammen vant de Spellemannprisen 1980 i klassen rock for albumet "Ramp". Sambandet var med på alle hans album fram til og med "Eldorado" i 1986 og ble oppløst etter turneen året etter. I 2004 ble Sambandet gjenforent og året etter ble livealbumet "To Skritt Frem – Fire Skritt Tilbake" gitt ut.
Besetningen har variert gjennom årene, noen av medlemmene har vært Steinar Krokstad, Skjalg Raaen, Terje Tranaas, Bjørn Røstad og Gunnar Pedersen.


Prestvannet.
Prestvannet og parkområdene rundt er et kjært turmål i Tromsø, sommer som vinter. Vannet har et rikt fugleliv med ender, måker og andre fugler, og på grunn av dette er deler av vannet fredet i hekketiden. Vannet ligger på Tromsøya, 96 moh.
Drikkevann.
I 1867 ble vannet demmet opp for å brukes til drikkevann i byen nedenfor. I tiden etter ble demninger og voller utbedret og forsterket, men på tross av dette forble Prestvannet et dårlig drikkevann. Da det nye vannverket på Slettaelva ble tatt i bruk i 1921, ble det slutt på å bruke Prestvannet som drikkevann.
Rikt dyreliv.
Prestvannet har et rikt dyreliv. Blant fugleartene finnes lom, toppand og hettemåke. En av årsakene til artsrikdommen er de mange flytende torvøyene i vannet som sikrer beskyttede hekkeplasser. I den senere tid har det vært diskutert om vannet gror igjen, og at det kanskje bør settes i gang tiltak for å holde vannet åpent for å beskytte det varierte dyrelivet. Nødvendigheten og riktigheten av dette er imidlertid omstridt.
Fisk.
Etter at Prestvannet var demmet opp, prøvde man å sette ut røye og ørret, men de døde hver vinter av oksygenmangel. Så prøvde man å sette ut den sentraleuropeiske arten karuss, som faktisk klarte seg. Karussen har en spesiell egenskap; om vinteren legger den seg i mudderet på bunnen. På grunn av oksygenmangelen utvikler den alkohol i blodomløpet. Skulle Prestvannet bunnfryse om vinteren, vil også alkoholen senke frysepunktet i blodet, og karussen har en større sjanse for å overleve vinteren. I tillegg til karuss finnes det også trepigget stingsild i vannet, men denne fisken har en mye større dødelighet på grunn av oksygenmangelen.


Rune Bolseth.
Rune Bolseth (født 14. juli 1980 på Sandane) er en norsk fotballspiller. Bolseth spiller fra 2010 på midtbanen til Hønefoss Ballklubb i eliteserien.
Bolseth gikk på idrettsfag ved Firda videregående skole fra 1996 til 1999 og spilte da for ungdomsklubben Sandane (STIL). Etter videregående skole gikk han til Sogndal i 1999. Han skåret 52 mål for Sogndal på sine 359 kamper over ti år. Han var kaptein for laget i en periode. Etter 2009-sesongen gikk han til den nyopprykkede eliteserieklubben Hønefoss. Bolseth regnes som en taktisk dyktig midtbanespiller, med en god pasningsfot.
Bolseth er sønnesønn av grunnleggeren av familieselskapet Bolseth Glass AS, Magnus Bolseth.


Thomaslenninga (Brønnøy).
Thomaslenninga er en gate i Brønnøysund som er oppkalt etter handelsmannen Thomas Hermansen fra Sømna som etablerte seg med forretning i byen i 1850.
På midten av 1800-tallet var det ingen veier helt frem til Brønnøysund. I stedet rodde folk over Trælvikosen og dro båtene sine på land i Thomaslenninga. Også i dag benyttes området til fortøyningsplass og båtopptrekk.
Thomaslenninga er nå navnet på gaten i bydelen. Bebyggelsen består for en stor del av eldre hus, bortsett fra et boligkompleks, bygd for noen få år siden, med 24 leiligheter rundt et åpent torv med parkeringsanlegg under.


Eva Weel Skram.
Eva Weel Skram (født 17. desember 1985 i Sogndal) er en norsk musiker, vokalist og frontfigur duoen Eva & the Heartmaker sammen med Thomas Stenersen. Hun ble kjent i Norge gjennom TV-programmet Idol i 2005.
Skram gikk på Musikk, dans og drama ved Firda videregående skole fra 2001 til 2004. Etter Idol i 2005 gikk hun ett år på Romerike folkehøgskole. 28. august 2006 slapp hun sitt debutalbum, "Behind Golden Frames" sammen med Eva & the Heartmaker.
Det neste albumet, "Let's Keep This Up Forever" fikk gode kritikker.
I 2010 deltok Skram i Sommerspillet i Arendal.


KiMs French Fries.
En pose French Fries fra KiMs
KiMs French Fries er en chipstype fra KiMs. Chipsen er salt og har ca. 25 % mindre fett enn vanlig potetchips. Den er sprøstekt i vegetabilsk olje og saltet. Chipsen har kvalitetsgaranti.


Sogndal Idrettslag.
Sogndal Idrettslag (stiftet 19. februar 1926) er en norsk fleridrettsklubb fra Sogndal i Sogn og Fjordane. Idrettslaget har i dag tilbud innen alpint, håndball, langrenn, orientering, turn, svømming, skøyter, styrkeløft og volleyball.
Tidligere hadde klubben også en svært aktiv friidrettsgruppe. Klubben har også hatt egen gruppe for innebandy.
Fotball.
Fotballen i klubben ble skilt ut med storsatsingen, og er i dag en egen idrettsklubb under navnet Sogndal Fotball.


Prawo i Sprawiedliwość.
Prawo i Sprawiedliwość ()' («Lov og rettferdighet», "PiS") er et høyreorientert polsk politisk parti. Partiet ble grunnlagt i 2001 av tvillingbrødrene Lech og Jarosław Kaczyński.
PiS går inn for å skjerpe straffene for forbrytelser mot liv, helse og eiendom. Partiet postulerer for en effektivisering av statlige institusjoner og en skarp kamp mot korrupsjon. Det støtter integrasjon med EU på betingelser som kan være fordelaktige for Polen. PiS har også støttet de polske soldaters deltagelse i Irak.
Partiet motsetter seg legalisering av eutanasi, abort, registrering av homofile par samt legalisering av såkalte myke narkotika. Et annet tema som partiet er opptatt av er mangelen på oppgjør med kommunisttida.
PiS går derimot inn for å opprettholde gratis skolegang og helsetjeneste, publisere navnene til PRL-agenter, og har foreslått å gjenopprette dødsstraff.
Europakommisjonen har advart Polen om at dersom Kaczyński i sin rolle som president fortsetter å opponere mot de homofiles rettigheter og søker å innføre dødsstraff vil Polen kunne miste stemmeretten i EU.
Opposisjonspolitikere har fryktet en økende internasjonal isolering av Polen etter at PiS kom til makten, på grunn av partiets angivelige nasjonalisme. Åtte tidligere utenriksministrer i Polen skrev et åpent brev der de oppfordret Kaczyński-brødrene til å forbedre forholdet til Tyskland og Frankrike.


Cheng Yi.
Cheng Yi slik Shangguan Zhou (上官周, f. 1665) forestillte seg ham.
Cheng Yi (forenklet kinesisk: 程颐; tradisjonell kinesisk: 程頤; pinyin: "Chéng Yí"; Wade-Giles: "Ch'eng I", født i 1033 i Yichuan ved Luoyang i Henan i Kina, død 1107 i Henan) var sammen med sin storebror Cheng Hao med på å omdanne det som skulle bli kalt neokonfucianismen til en egen skole innen konfucianismen under Song-dynastiets Kina.
Cheng Yi var mandarin, men avviste å stige i gradene fordi hans rettskaffenhet gjorde at han reagerte sterkt mot dårlig lederskap og det han så av dårlig moral. Han ble disiplinert og så benådet to ganger.
Sammen med sin bror samlet de en disippelskare rundt seg. Brødrene bygde sine filosofier rundt begrepet "li" (= grunnleggende sannheter, prinsipper). Cheng Hao la mer vekt på rolig introspeksjon mens Cheng Yi la vekten på granskning av universets myriader av ting og på aktiv deltagelse i samfunnslivet.
Dermed ble Cheng Hao og Cheng Yi eksponenter for hver sin retning som skulle utvikle seg til forskjellige skoler innen neokonfucianismen. Cheng Haos «idealisme» ble fortsatt utviklet av Lu Xiangshan og Wang Yangming, og Cheng Yis «realisme» ble videreutviklet av Zhu Xi.


Big Mama Thornton.
Willie Mae (Big Mama) Thornton (født 11. desember 1926, død 25. juli 1984) var en amerikansk bluessangerinne. I 1984 ble hun valgt inn i Blues Hall of Fame.
Thornton vokste opp med seks søsken, mor og far. Moren var sangerinne og faren var prest. Thornton var en bluessangerinne og musiker som var aktiv i tidsrommet mellom 1940 og 1970 hvor hun både skrev og sang innen sjangeren blues. Hun spilte både munnspill og trommer.
13. august 1952 spilte hun inn den aller første versjonen av klassikeren «Hound Dog», som ble utgitt som singel i mars 1953. Elvis Presleys versjon fra 1956 gjorde sangen verdenskjent. Også den klassiske bluesballaden «Ball and Chain» ble gjort kjent av en annen artist, Janis Joplin. Thornton uttalte seg om Joplins versjon med stor entusiasme og sa at «"den jenta synger med den samme smerten som meg"».
På 1960-tallet flyttet hun til California hvor hun markerte seg som bluessangerinne og dro på turné i både Amerika og Europa.
Thornton ble regnet som en tøff og nådeløs kvinne. Hun kledde seg som en mann og godtok ikke nedverdigende kommentarer. Hun døde i 1984 av et hjerteinfarkt og ble funnet av medisinsk personell på et hotellrom.


Bi Sheng.
Bi Sheng (毕升, pinyin: "Bì Shēng", W.-G.: "Pi Sheng", født 990 i Kina, død 1051) var en kinesisk tøyhandler som oppfant trykkekunsten med bevegelige typer mellom 1041 og 1048. Dette var en av de store landevinninger under Song-dynastiet. Tegntypene laget han av brent leire. Wang Zhen forbedret teknikken med bruk av tretyper.
Til tross for at kineserne slik fikk et kraftig forsprang innen boktrykkerkunsten, var det først på 1800-tallet at trykking med bevegelige typer virkelig skjøt fart. Det skyldtes at selv om trykking på grunnlag av hele treplater krevde en enorm oppstablingsplass, forhindret de tusenvis av forskjellige kinesiske skrifttegn utviklingen av virkelig enkle og raske måter å sammenkoble småelementer til trykkplater med bevegelige typer.
Se også.
Liste over oppfinnere
Bi Sheng
Bi Sheng


Hummere.
Hummer er en gruppe krepsdyr som tilhører tifotkrepsene.
Hummer i matlaging.
Hummer er en klassisk delikatesse. Den serveres gjerne hel eller halv, eller som hummersuppe. Som andre skalldyr bør hummer spises fersk, og eksklusive butikker og restauranter oppbevarer hummer i akvarium.
Hummer er ikke tillatt som fødevare etter jødisk religion ettersom den ikke er koscher.


Andersgrotta.
Andersgrotta er et bomberom i Kirkenes. Grotten ble gravd ut under andre verdenskrig og oppkalt etter ingeniør Anders Elvebakk som ledet arbeidet. Arbeidet startet høsten 1941 og pågikk gjennom hele krigen. Før krigens utbrudd var det ingen bomberom i Kirkenes og gruvene i byen ble tatt i bruk til formålet, gruvene var der de fleste som oftest befant seg da gruvene var i drift døgnet rundt, men sentrum av byen og de beliggende havnene rundt hadde lang vei til gruvene, så det var behov for et mer sentralt bomberom.
Grotta hadde under krigen aldri tilførsel av strøm, luft eller vann. Strøm, luft, vann og toaletter ble bygd til etter krigens slutt da den kalde krigen fortsatt gjorde det aktuelt med et godt forberedt bomberom. Grotta er en av severdighetene i Kirkenes og har daglige omvisninger og fremvisning av en 9 minutter lang film tilgjengelig på tre forskjellige språk; norsk, engelsk og tysk.


Simpsons Roasting on an Open Fire.
«"Simpsons Roasting on an Open Fire"», også kjent som «"The Simpsons Christmas Special"», var den første halvtimeslange episoden av animasjonsserien "Simpsons" som ble vist på TV, selv om den var den åttende episoden som ble produsert i sesong 1. Serien skulle opprinnelig ha premiere høsten 1989, men på grunn av store problemer med animasjonen av episoden «"Some Enchanted Evening"», begynte den heller midt i sesongen 1990 med denne episoden.
Tittelen refererer til linjen "Chestnuts Roasting on an Open Fire" fra «The Christmas Song» skrevet av Mel Tormé og Robert Wells, og originalt innspilt av Nat King Cole i 1945.
Episoden handler om familien Simpsons forsøk på å feire jul på et begrenset budsjett.
Denne episoden ble lansert på VHS av FOX Home Video i 1991. VHS-lanseringen hadde tittelen «"The Simpsons Christmas Special"».
Handling.
Marge spør barna hva de ønsker seg til jul. Lisa ønsker seg en ponni og Bart en tatovering. Marge tar med seg familien for å handle til jul på kjøpesenteret, og Bart får øye på en tatoveringssjappe som han går inn i. Han lyver om alderen, og bestemmer seg for å få en tatovering med ordet «Mother» på. Da tatovereren har tatovert «Moth» kommer Marge stormende inn og drar ham ut av sjappa. Hun bruker alle pengene familien skal bruke til julehandelen for å fjerne Barts tatovering, og bestemmer seg for å bruke Homers julebonus til å kjøpe presanger for. C. Montgomery Burns gir imidlertid ikke sine ansatte julebonus dette året.
Da han oppdager at familien ikke har penger til jul, skaffer Homer seg jobb på kjøpesenteret som julenissen. Bart drar på kjøpesenteret og plager julenissen, og da han drar av ham skjegget oppdager han at det er faren som sitter der. Homer får bare tretten dollar i lønn. Han får et hett tips fra kompisen Barney Gumble om et hundeveddeløp, og tar med seg Bart på veddeløpsbanen. Homer bestemmer seg imidlertid for å satse på en annen hund, «Santa's Little Helper», siden han får en god følelse for den. Santa's Little Helper avslutter løpet på sisteplass.
Da en nedbrutt Homer og Bart forlater veddeløpsbanen blir Santa's Little Helper kastet ut av eieren sin på grunn av å ha tapt enda et løp. Bart blir ekstatisk da Homer motvillig går med på å ta med hunden hjem. De to drar hjem med greyhounden, klare til å fortelle familien at det ikke vil bli noen julefeiring i år. Marge og Lisa tror imidlertid at Santa's Little Helper er julegaven, og blir veldig glade.


Holm kirke.
Holm kirke ligger sentralt i bygda Holm i Rauma Kommune.
Kirken ble bygd i 1907 og er en langkirke av treverk. Kirken har dragehoder øverst på mønen. Kirken er tegnet av arkitekt Karl Norum, som tegnet flere kirker produsert av ferdighusfabrikant Jakob Digre i Trondheim. Byggeleder for oppførelsen var Anton Nerheim.
Tre kirker ble innviet i 1907 og den fjerde i 1908 i det som var tidligere Veøy prestegjeld. Det var Rødven kapell, hvor Jens Z. W. Kielland var arkitekt. Veøy kirke (Sølsnes) og Holm kirke hvor Karl Norum var arkitekt og Sekken kapell. Kiellands og Norums kirker har mange felles trekk.
Søsterkirke.
Veøy kirke, på Sølsnes i Molde kommune er bygget samtidig og er søsterkirke. De to kirkene ligger på hver sin side av Langfjorden.
Interiøret.
Altertavlen er malt av Emanuel Vigeland.


Odetta.
Odetta (Burg Waldeck-Festival 1968, Germany)
Odetta Holmes (født 31. desember 1930, død 2. desember 2008), best kjent under artistnavnet Odetta, var en afroamerikansk sangerinne som sang amerikansk folkemusikk, blues og spirituals.
Odetta ble født i Birmingham i staten Alabama men vokste opp i Los Angeles. Familien bestod av mor Flora (Sanders), far Reuben Sanders (døde mens Odetta var ung), flere søsken og stefar.
Faren hennes døde da hun var svært ung og moren giftet seg på nytt og ga barna sine stefarens etternavn; Felious, og hele familien flyttet til Los Angeles. Da var Odetta seks år.
Odetta begynte tidlig å ta både sang- og pianotimer og da hun begynte på ungdomsskolen forstod hun selv hvilket sangtalent hun hadde.
Allerede som fjortenåring gjorde hun diverse musikalske opptredener i Hollywood. Odetta forberedte seg på en karriere som sanger ved teatre og operaer da vennene hennes introduserte henne for moderne blues, rock og folkemusikk og muligheten til å studere musikk ved Los Angeles City College.
Det første albumet hennes kom i 1954 og ble utgitt av selskapet Fantasy Records. I 1963 kom albumet ”Odetta sings Folk songs” og ble det mest populære og mest solgte albumet det året. Andre artister som Bob Dylan og Janis Joplin var inspirert av Odettas musikk.


Janis Joplin.
Janis Lyn Joplin (født 19. januar 1943 i Port Arthur i Texas, død 4. oktober 1970 i California) var en amerikansk rockeartist, og hun regnes ofte som en av rockehistoriens største legender på lik linje med Jimi Hendrix.
Oppvekst.
Janis Joplin ble født klokka 09.30 på St. Mary’s Hospital til foreldrene Dorothy East og Seth Ward Joplin, tre uker før termin. Hun veide bare 2,4 kg.
Dorothy hadde to spontanaborter før fødselen av Janis Joplin’s yngre søster; Laura Lee Joplin i 1949, og Janis sin yngre bror Michael Ross Joplin i 1953.
Dorothy og Seth Joplin oppdaget fort at de hadde et barn med svært spesielle evner. Janis kunne spise på egen hånd uten å søle i en alder av 11 måneder, hun kunne lese og skrive i en alder av tre år, hun spilte kompliserte pianostykker av Beethoven og Mozart da hun var fire og hun var en spesielt begavet maler. Som ung pike var Janis Joplin sine foreldres øyesten.
Janis vokste opp i Port Arthur, en liten by i sørøst Texas, som var «more Louisiana than Texas», slik innbyggerne beskrev den lille byen som også befinner seg like ved grensen til Louisiana. I sin barndom holdt Janis seg til reglene og normene som dominerte den konservative, kristne byen. Hun sang i kirkekoret og respekterte grenser, men da hun begynte på Thomas Jefferson High School som fjortenåring «The whole world turned, it just turned on me» som hun selv beskrev det.
Janis Joplins foreldre var ikke-religiøse, intellektuelle og velutdannede middelklassemennesker og Laura Joplin har senere forklart at den største hendelsen i deres familie var når en kunne skrive sitt eget navn, da fikk man nemlig et bibliotekkort. Dorothy var en streng og intellektuell kvinne som oppfordret barna sine til å tenke selv og ha egne meninger. Laura Joplin har senere i sin biografi om Janis Joplin forklart at de alltid ble inkludert i de voksnes diskusjoner og at deres meninger ble lyttet til og respektert.
Seth Joplin var en følsom mann, og selv om det er sannsynlig at han var alkoholiker hadde det ingen effekt på det faktum at han må ha vært en veldig god ektemann og far. Foreldrene til Janis lærte barna sine at kvinner var likeverdige med menn og svarte likeverdige med hvite. Dette oppfordret Janis til å reise seg opp i klasserommet og si at svarte burde ha samme rettigheter som hvite og at de blir diskriminert i samfunnet. Dette skapte store problemer for Janis Joplin, spesielt på skolen, de andre barna kalte henne ”nigger lover” og kastet steiner på henne.
Da Janis Joplin kom i puberteten ble hun overvektig, fikk akne og oppdaget at hun ble tiltrukket av jenter. Hun lå med, eller lot som hun lå med skal vi tro hennes beste venninne på den tiden Karleen Bennett, mange gutter på denne tiden. Mest for å være opprørsk og i størst mulig grad bryte med det som ble forventet av en tenåringsjente på femtitallet i en konservativ, amerikansk liten by. Dette skapte også problemer hjemme, foreldrene hennes bad henne om å roe seg ned og ikke provosere så mye. Disse sårbare årene har antagelig vært sentrale når det gjaldt å forme den sensitive Janis Joplin som laget følelsesladet musikk og alltid trengte bekreftelse. Janis sa senere i et intervju «I was a misfit. I read, I painted, I didn't hate niggers».
Janis Joplin var ferdig på TJ High School I 1960 og ble innrullert ved Lamar State College of Technology i Beaumont, Texas og senere University of Texas i Austin, selv om hun aldri fullførte studiene. Skoleavisa hadde en artikkel om henne i 1962 med overskriften «She Dares To Be Different». Her lærte hun å spille gitar og harpe. Det var også på denne tiden Janis Joplin ble introdusert for narkotika for første gang. I begynnelsen dreide misbruket seg hovedsakelig om cannabis og alkohol, men etter hvert begynte Joplin å bruke stadig mer amfetamin. Venner og klassekamerater av Janis kom med følgende utsagn om denne kritiske perioden: ”Janis sov ikke, spiste ikke, hvilte ikke. Utenom skoletid satt hun bare og slurpet, sniffet og slikket i seg alt av dop hun kom over mens hun spilte og sang blues”. Etter et halvt år veide 169 cm høye Janis bare 38 kg. Moren hennes kom og hentet henne etter å ha mottatt bekymrede brev fra Janis sine venner og la henne øyeblikkelig inn til avrusning. Janis så ut til å bli helt rusfri etter kort tid og returnerte raskt tilbake til college, med løfte om å ukentlig gå til en psykolog Dorothy Joplin hadde tatt kontakt med. I Friedmans biografi Janis Joplin; buried alive ble psykologen intervjuet og han avslørte at Janis faktisk holdt løftet hun hadde gitt moren og gikk til psykologen 1-2 ganger i uka. Han har hittil ikke villet gi så mange detaljer om hva Janis snakket om, men har nevnt i grove trekk at Janis snakket om affærene med andre kvinner, forvirringen og fortvilelsen over sin legning, sine voldsomt skiftende humørsvigninger og hvordan hun identifiserte seg med de plagede blueskvinnene som for eksempel Bessie Smith.
Hun ble kjent med en mann som het Chet Helms og som lovte henne en musikkarrière og en bussbillett hjem hvis det skar seg, og sammen dro de til California.
Karriere.
Janis Joplin fant etter hvert ut at det var musikken hun ville leve av. Hun skaffet seg mange kontakter innen musikkbransjen og gjennom Chet Helms kom hun i kontakt med et musikerband som kalte seg Big Brother and the Holding Company og som etterlyste en kvinnelig vokalist. Bandets friske, blues- og rockinspirerte musikk passet perfekt til Janis Joplins stemme. Bandet opptrådte sammen, først på typiske barer, spisesteder og små konserter, men etter hvert begynte de å opptre i større sammenhenger, og publikummet ble større og mer intenst. De fikk gi ut en plate "Big brother and the Holding company", men bandet var foreløpig så ukjent at platen ikke fikk større oppmerksomhet.
Under en konsert samme året som Janis hadde flyttet til California og slått seg sammen med bandet, fikk de opptre på "Monterey Pop Festival". Dette var en berømt musikkfestival i Los Angeles hvor datidas største stjerner skulle opptre, deriblant The Beatles og Mama Cass. Her fremførte de det som skulle bli en av Janis Joplins aller mest berømte låter; «Ball and chain». I løpet av knapt en time hadde Joplin sprengt alle grenser for hva som noen gang hadde vist seg av musikalske prestasjoner, spesielt av en kvinne. Under konserten her ga Janis og bandet alt de hadde, og et storøyd publikum flokket seg mot scenen. Janis sang for full hals, skrek, ljomet, sparket med beina, og stønnet inn i mikrofonen. Bandet dundret løs, og de fremførte fantastiske prestasjoner. Like etter konserten ble de tilbudt platekontrakt på stedet. Først kom en singel med favorittlåta «Piece of my heart», og et år senere var plata ferdig. "Cheap thrills" het den og solgte til gull i løpet av tre dager. Janis Joplin ble satt på verdenskartet og er siden kåret til den største kvinnelige artisten som noen gang har satt sine bein på jorda.
Med berømmelsen falt Janis raskt tilbake til sitt narkotikamisbruk, som forverret seg stadig. Hun slet deriblant med et sterkt heroinmisbruk. Det kunne gå perioder hvor hun omtrent ikke var rusfri i det hele tatt, og hun drakk mye alkohol. Hun gikk flere ganger i terapi for å bli kvitt alkoholavhengigheten uten større suksess.
Ikke lenge etter den store suksessen med det første albumet bestemte Janis seg for å oppløse bandet og danne sitt eget. Kozmic Blues Band kalte hun bandet sitt, og sammen ga de ut andreplata "I Got Dem Ol Again Mama".
På den nye plata tok Janis Joplin et langt og kraftig skritt fra skitten, enkel rock'n'roll til dyp og intens blues. Her ble det brukt mye kraftige, rolige blåseinstrumenter og mindre, enkel gitar og trommespilling. De store, intense bluesballadene som «Little girl blue» og «Maybe» har blitt noen av Janis mest kjente og klassiske ballader. Men til tross for det nye albumets bluesdominerte stil, skimter man litt mer rockeinspirerte blueslåter her også, som i låta «Kozmic blues», eller den store rockelåten «Try». Selv om dette var en spennende plate, var nok dette et litt drastisk steg for Janis å ta fra den sjarmerende, enkle rocken hun hadde vist tidligere. Til tross for stor suksess med denne plata også, var ikke den friske sjarmen der, og det amerikanske publikummet virket ikke like begeistret. Med det nye bandet turnerte Janis Joplin gjennom Europa der hun holdt konserter i bl.a. Sverige, Danmark, Nederland, England og Tyskland. Turneen inkluderte ikke Norge. Spesielt konserten i Frankfurt, Tyskland har blitt pekt ut som en spesielt sterk forestilling hvor Janis virkelig viste hva hun var god for, også med et bluesband i ryggen. Europa ønsket Janis velkommen med stor begeistring, mens hjemme i Amerika sviktet publikummet og fansen. Janis gjorde da det eneste fornuftige; hun oppløste bandet og dannet enda et nytt. Full Tilt Boogie Band ble denne gruppa kalt, som hadde den friske sjarmen man hadde funnet hos Big Brother. Her ble det ikke brukt så mye pompøse blåseinstrumenter, og deres musikk kledde Janis atskillig bedre.
Bandet jobbet godt og lenge med det tredje (fjerde, hvis man medregner Big Brothers album) og siste albumet til Janis. Men Janis var revet inn i et tungt narkotikamisbruk. Hun hadde til og med en skrekkslagen kveld kommet så ruset ut på scenen at hun ikke kunne stå støtt, og konserten måtte avlyses. I sin korte og ville karriere hadde hun rukket å bli forlovet flere ganger, nesten gift, prøvd alt som fantes av narkotiske stoffer og tjent seg styrtrik. Janis var en ubeskrivelig sårbar og intens person. Hun ville ha kjærlighet, hun ville gjøre opprør, og hun var alltid ensom og ulykkelig. Etter en konsert uttalte hun: «I just made love to 25 000 people, but I'm goin' home alone.»
Woodstock 1969.
I 1969 deltok Janis Joplin på den verdensberømte Woodstockfestivalen, som ble en stor nedtur for Janis Joplin. I følge biografien Scars of Sweet Paradise satt Janis Joplin full av angst og ventet på det som skulle bli det desidert store gjennombruddet i karrieren hennes. Hun fikk sin lesbiske elskerinne Peggy Caserta og en mengde heroin fløyet inn med helikopter i et forsøk på å roe seg ned. Sammen satte de seg heroin på et av de få portable toalettene blant en mengde avføring og Janis Joplin ble så ruset at konserten måtte utsettes åtte timer mens de ventet på at rusen skulle avta. Hun gikk ut på scenen og klarte knapt å stå oppreist, hun slet med å holde mikrofonen og klarte bare så vidt å mumle frem sangene. Etter konserten gråt Janis over opptredenen sin.
Festival Express 1970.
I 1970 ble Trans Continental Pop Festival, også kalt Festival Express, arrangert. Festival Express var et privat tog, bygget og benyttet for å skape en kreativ turnè for Grateful Dead, Janis Joplin og The Band. Toget var fylt med musikere, dop, alkohol og en eksklusiv bar, samt restaurant. Togets rute gikk over den sørlige delen av Canada, fra Toronto til Calgary. Det har siden blitt laget en dokumentarfilm fra hendelsen, der filmsnutter fra både konsertene og hendelsene på toget er inkludert. Janis Joplin var veldig fornøyd med turneen og fremførte noen av sine beste prestasjoner sammen med Monterey og konserten i Tyskland.
Død.
Natten til 4. oktober 1970 var Janis Joplin blitt avvist av både en kvinne og en mann hun var forelsket i. Ensom og deprimert som alltid gikk hun inn i resepsjonen på et hotell, vekslet en 5-dollarseddel, hun skulle kjøpe røyk, og bestilte et rom. Janis Joplin gikk inn på rom nr. 105 natt til 4. oktober, og kom aldri ut i live. Suksessrik, rik og berømt, og dypt, dypt ulykkelig, som hun hadde vært hele sitt liv, satte hun en stor dose heroin i den venstre overarmen og sovnet for alltid, 27 år gammel. Det nesten ferdige, og aller mest berømte og mest solgte albumet til Janis Joplin, "pearl", ble utgitt post mortem. Albumet inneholder en av Janis Joplins aller mest berømte og mest spilte låter: «Me and Bobby McGee».
Janis Joplin døde natten til 4. oktober 1970 omtrent klokka 3. Obduksjonen viste at hun døde av en overdose heroin. Joplin ble funnet på formiddagen den 4. oktober på hotellrommet sitt. Hun hadde et kutt over nesen som kunne tyde på at hun hadde falt. Den offisielle dødserklæringen er "dødelig heroinoverdose ved et uhell". Det har likevel alltid vært rykter om selvmord og enkelte indikasjoner kan knyttes til denne teorien. Enkelte mener til tross for at det er beviselig avvist at hun ble myrdet, enten som en tilknytning til mafia eller som et opplegg fra plateselskapets side og at det kan knyttes til Jimi Hendrixs død
Janis Joplin ble kremert og asken strødd fra fly langs California-kysten etter eget ønske fra Janis.
Trivia.
Janis Joplins svært særegne vokal har blitt elsket og hatet av mange mennesker. Hennes sterke, raspete, sårbare stemme kunne strekke seg over hele fire oktaver.
Den hvite Texas-jenta har også plassert navnet sitt på RIAA-listen der hun har slått både Christina Aguilera, John Lennon, Spice Girls og Paul McCartney i antall solgte plater.


Rødven kapell.
Stavkirken og kapellet ligger nede ved Rødvenfjorden
Rødven kapell ligger nede ved sjøen i bygda Rødven i Rauma kommune.
Kapellet ble bygd i 1907 samtidig med de to søsterkirkene, Veøy kirke, på Sølsnes i Molde kommune og Holm kirke, på Holm i Rauma kommune. Disse to kirken var et forbilde. Og datidens kirkebygg skulle gjerne ha dragehoder, men det fikk ikke Rødven kapell. Eksteriøret ble forsøkt holdt i stil med Rødven stavkirke, som står like ved. De to kirkene er allikevel ikke særlig like; Stavkirken er umalt og brun av tjære, mens kapellet er malt i rødt og hvitt.
I 1980-årene fikk kapellet nytt orgel.


Runaway Train.
"Runaway Train" er en amerikansk action- og dramafilm fra 1985, regissert av Andrei Konchalovsky. Filmen er løst basert på et manus av den japanske filmskaperen Akira Kurosawa. Filmen har Jon Voight og Eric Roberts i hovedrollene.
Handling.
To fanger rømmer fra et brutalt fengsel midt i Alaskas isøde. Den ene er tøff og hard (Voight) mens den andre nærmest er en forskremt guttunge (Roberts). De greier å ta seg frem til en togstasjon og snike seg seg ombord på et godstog. Men når toget starter dør lokomotivføreren av et hjerteslag, og de er plutselig passasjerer på er herreløst tog som raser fram med en voldsom fart. På toget møter de også en kvinnelig togarbeider (De Morney), og hun forteller at de er de eneste tre som befinner seg på det løpske toget som ingen er i stand til å stanse og som har et ødelagt bremsesystem. I tillegg til dette tar fengselsdirektøren opp en nådeløs jakt på rømlingene via helikopter og det hele utvikler seg til en høydramatisk jakt i 200 km/t.
Om filmen.
Filmen vant en Golden Globe for beste skuespiller (Jon Voight) i 1986. Den ble samme år nominert til 3 Oscar-priser, blant annet beste mannlige skuespiller (Voight), beste birolle (Roberts) og beste klipping. Den ble også nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.


Farsalos.
Farsalos (latin "Pharsalus", nygresk "Farsala") er en by i Thessalia-distriktet i Nord-Hellas. Åsted for berømt slag, slaget ved Farsalos, som avgjorde borgerkrigen i den romerske republikken mellom Julius Cæsar og det romerske senats hær, ledet av Pompeius.


Árni Magnússon.
Árni Magnússon (født 13. november 1663, død 7. januar 1730), latiniserte navnet til "Arnas Magnæus", på dansk som "Arne Magnussen" eller "Arne Magnussøn", var islandsk filolog og historiker.
Bakgrunn.
Magnússon var professor på Københavns Universitet i mange år og hvor han var engasjert i å samle og dokumentere middelalderdokumenter fra Norge, Island, Danmark og Sverige. Hans samling kjennes som den Arnamagnæanske Samling.
Allerede før han var ferdig utdannet ved universitet ble han ansatt som sekretær for den kongelige antikvar, professor Thomas Bartholm den yngre (1659–1690). Da Bartholm døde fikk han stillingen som arkivsekretær for Gehejmearkivet, senere kalt for Rigsarkivet, en stilling han beholdt resten av livet. I 1701 ble han i tillegg professor for danske antikviteter ("professor philosophiae et antiquitatum danicarum"), en nyopprettet stilling som for øvrig ble overtatt av nordmannen Ludvig Holberg i 1730.
Håndskriftsamlingen.
Hele sitt voksne liv var Magnússon engasjert i å samle inn gamle håndskrifter eller sørge for å skrive dem om eieren ikke var villig til å selge. Samtidig var han nøye med å skrive ned og dokumentere all som kunne gi uvurderlige opplysninger over dokumentets historie, de tidligere eierne og lignende. Mange av dokumentene var i dårlig befatning, men Magnússon forsto at selv det minste fragment kunne ha betydelig historisk og kulturell viktighet.
Kort tid før sin død testamenterte Magnússon sin samling av håndskrifter og gamle dokumenter, trykte bøker og hele sin formue til Københavns Universitet. Håndskriftsamlingen ble da en del av Universitetsbiblioteket. Den besto da av rundt 2500 katalognumre. De eldste var fra 1100-tallet. Halvparten av håndskriftene er fra Island, men samlingen omfattet også en stor gruppe med norske dokumenter, ca 280, hvilket var mer enn den tilsvarende danske, ca 250. I tillegg var det også en mindre samling svenske skrifter, ca 30, og en samling fra andre land, ca 100.
Tilbakeleveringen til Island.
I 1965 vedtok det danske Folketinget ved lov at mesteparten av samlingens islandske håndskrifter skulle overleveres til Islands Universitet. I alt 1666 håndskrifter ble utlevert fra Det Arnamagnæanske Institut. Utleveringen kom som et resultat fra et vedvarende krav fra Islands side som begynte allerede på 1830-tallet fra Islands biskop, Steingrímur Jónsson (som ble avvist). I 1907 anmodet Alltinget om at få utlevert de rettslige og kirkelige dokumenter som Arne Magnusson hadde lånt, men aldri levert tilbake. Denne anmodning ble også avvist. Kravet kom tilbake med stor styrke etter Islands konstitusjonelle løsrivelse fra Danmark i 1944.
Den seremonielle tilbakeføring startet med at Codex Regius og "Flateyjarbók " ble overlevert med politieskorte fra Det Kongelige Bibliotek 21.april 1971. Flere tusen mennesker var møtt fram på havnen i Reykjavik og begivenheten ble direkte TV-overført. "Codex regius" inneholder store deler av den eldre Eddadiktningen og "Flateyjarbók " flere av de sentrale Kongesagaene. To år senere startet den systematiske tilbakeføringen, en prosess som foregikk over 25 år inntil de to siste håndskrifter ble avlevert ved en høytidelig anledning så sent som i juni 1997. Omtrent 1400 håndskrifter og fragmenter har forblitt i København, stort sett sagaer om norske konger, religiøse tekster og diplomsamlingen med norske og danske diplomer (islandske er tilbakelevert). Danmark sitter fortsatt med betydelige kulturverdier som ble samlet inn i Norge og som det for tiden ikke er konkrete planer om å tilbakeføre til Norge.
Magnússons ettermæle.
Árni Magnússon bidro uten tvil til å berge den store norrøne kulturarven, og han har i ettertid blitt hedret mange måter. Han var avbildet på den islandske 100 króna seddelen (nå gått ut av bruk). Utdanningssentre i både København og Reykjavík er navngitt etter ham. Árni Magnússon instituttet i Reykjavík oppbevarer, behandler og forsker på de manuskriptene han samlet. Han var også personen bak figuren Arnas Arnæus i Halldór Kiljan Laxness' roman (som han fikk Nobelprisen i litteratur for) "Islands klokke" (islandsk "Íslandsklukkan").
Eksterne lenker.
Arni Magnusson


Bob Rock.
Bob Rock (født 19. april 1954) er en canadisk plateprodusent og lydtekniker. Han har vært produsent for mange store band, men er mest kjent for å ha produsert Metallicas største album "Black Album". Bob Rock har produsert "Black Album", "Load", "Reload" og "St. Anger" for Metallica.


Flowers in the Dirt.
"Flowers in the Dirt" ble på mange måter en comeback-plate for Paul McCartney, utgitt i 1989. Etter flere plateutgivelser på 1980-tallet som ikke ble godt mottatt av kritikerne og blandet av tilhengerne, inngikk McCartney et samarbeid med Elvis Costello (Declan MacManus) for kun denne utgivelsen.
Samarbeidet synes å ha fått fram det beste hos McCartney, til tross for at kun fire sanger var signert McCartney/MacManus, deriblant den moderate hiten «My Brave Face», holdt også de andre sangene på albumet kvalitet som ble rost av både kritikerne som det platekjøpende publikum.
For første gang siden "Tug of War" i 1982 fikk McCartney positiv omtale for et nytt studioalbum, noe publikum var enig i. Albumet var populært og solgte raskt til gull med 500 000 kopier.


Chester City FC.
Chester City Football Club var en engelsk fotballklubb som spilte i Conference National. Klubben ble stiftet i 1885, og ble valgt inn i The Football League i 1931. «The Blues», som er kallenavnet til Chester City, spiller hjemmekampene sine på Saunders Honda Stadium i Chester. Byen Chester ligger i den engelske regionen Nordvest-England. Klubben rykket ned fra League Two til Conference National i 2009, og det er pr mars 2010 klart at de ikke vil fullføre sesongen. Klubben måtte starte med -25 poeng grunnet diverse økonomiske uregelmessigheter.


Mull of Kintyre (sang).
«Mull of Kintyre» er en singel utgitt av Paul McCartney og hans gruppe Wings i 1977.
Den skotsk-inspirerte balladen «Mull of Kintyre» ble den største hiten McCartney noen gang hadde vært involvert i gjennom hele sin karriere (inkludert tiden med The Beatles). Sangen er skrevet sammen med bandmedlemmet Denny Laine, og handler om Paul og hans kone Lindas bosted i Skottland med samme navn.
Singelen ble utgitt rett før julesalget og ble en betydelig populær låt. I Storbritannia alene solgte den 2 millioner eksemplarer, og ble den mestselgende singelen på øyene noensinne. (Senere slått av Queens «Bohemian Rhapsody»). På verdensbasis solgte den 6 millioner eksemplarer, og det eneste stedet den ikke er nevneverdig kjent er i USA, for der valgte man, av en eller annen grunn, å skifte side slik at den egentlige b-siden og rockeren «Girls' School» ble omgjort til a-side, mens «Mull of Kintyre» ble b-side. Denne varianten klatret ikke høyt og endte på 33. plass som høyeste notering.


Kranes konditori.
"Kranes konditori" er en norsk film fra 1951, basert på Cora Sandels roman med samme navn. Regien er ved Astrid Henning-Jensen, hun har også bearbeidet manuset til film.
Mottagelse.
Avisen "VG" roste det solide skuespillet, men klaget over stiv kameraføring. Fredag 16 februar 1951 skrev de: «Dramaet skulle framstilles fast og stramt, med helt naturlig realisme. Rønnaug Alten og Erik Hell holder denne stilen. Men miljøet og en flerhet av bipersonene er trukket opp med for tykke streker. Filmen er solid, men den er også tung. Dermed blir den ganske enkelt mindre underholdende. Denne svakheten, som har preget så mange norske filmer, har ikke Astrid Henning-Jensen klart å rydde av veien.»


Breitscheidplatz.
Breitscheidplatz er en plass i Berlin, som ble anlagt i 1889. Plassen ble opprinnelig kalt "Gutenbergplatz" etter trykkekunstens oppfinner, men skiftet i 1892 navn til "Augusta-Victoria-plassen" til ære for keiserinnen. I 1947 ble navnet på nytt skiftet for å hedre SPD politikeren Rudolf Breitscheid som døde i konsentrasjonsleir 1944.
Kort tid etter anleggelsen av plassen reiste keiser Wilhelm II Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche til ære for sin forfar, keiser Wilhelm I av Tyskland. Kirken er bygget i nyromantisk stil. Allerede før 1. verdenskrig hadde plassen utviklet seg som et viktig kulturelt og kommersielt område. I dag ligger Breitscheidplatz med Gedächtniskirche i sentrum i Charlottenburg, på sørenden av Tiergarten og Zoologischer Garten Berlin, mellom Kurfürstendamm og Budapester Straße. Plassen ligger rett ved Bahnhof Zoo, bygget i 1882, som i dag er den viktigste S- og U-Bahn-stasjonen i sentrum vest, men som siden åpningen av Berlin Hauptbahnhof i 2006 har mistet sin posisjon som den viktigste jernbanestasjonen i Berlin.
Etter første verdenskrig var Augusta-Victoria-plassen en viktig møteplass for intellektuelle og kunstnere, spesielt var Romanisches Kafé populær.
Augusta-Victoria-plassen fikk store skader under 2. verdenskrig og Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche ble lagt i ruiner. Etter delingen av Tyskland, ble Augusta-Victoria-plassen liggende i sentrum i Vest-Berlin, og ettersom den provisoriske hovedstaden lå i Bonn, fikk plassen stor symbolsk verdi. Plassen ble omdøpt i 1947 og Gedächtniskirche ble bevart som ruin som en sterk påminnelse om krigens redsler. Kirken fikk sitt moderne nybygg i 1965 under ledelse av arkitekten Egon Eiermann, og fungerer den dag i dag som et viktig minnesmerke.
Plassen fikk på 50-tallet Bikini Haus-komplekset, og senere, i 1965, Europa-Center, på den tiden en av de mest moderne kjøpesentre i Europa, og som begge var viktige i symbolmarkeringen av vestens frihet og vellykkethet. Etter murens fall mistet plassen sin symbolverdi (og sine subsidier). I dag virker plassen noe umoderne, men er fortsatt et populært turistmål med Gedächtniskirche som trekkplaster. Det er de siste årene lagt en rekke planer for utvikling og renovering av plassen.


Alfredo Zayas y Alfonso.
Alfredo Zayas y Alfonso (født 21. februar 1861 i Havanna, død 11. april 1934) var en cubansk jurist, dikter og politiker. Han arbeidet som statsadvokat og dommer, før han ble borgermester i Havanna. I 1905 ble han valgt til senator, i 1906 til leder av senatet, til visepresident på Cuba i perioden 1908–1913 og til president på Cuba i perioden 20. mai 1921 til 20. mai 1925.
Han var sønn av advokaten José María de Zayas y Jiménez og tilhørte en adelig plantasjeeierfamilie av spansk opprinnelse. Han var bror av legen og revolusjonshelten Juan Bruno de Zayas, som døde under den cubanske uavhengighetskrigen, og Francisco de Zayas, Cubas mangeårige ambassadør til Paris. Han var oldefar til den kjente folkerettsjuristen og historikeren Alfred de Zayas.
In 1895 ble Zayas arrestert og landsforvist til Spania for sin motstand mot den spanske kolonimakten på Cuba. Mens han satt i fengsel i Madrid skrev han en rekke dikt.
Etter at han vendte tilbake til Cuba i 1898 engasjerte han seg i arbeidet mot USAs okkupasjon av Cuba. Han motarbeidet det såkalte "Platt-tillegget" som ble en del av Cubas grunnlov i 1901 (se den cubanske uavhengighetskrigen), motsatte seg amerikansk skattlegging av Cuba og tok avstand fra at Cuba skulle leie ut Guantánamo til USA som marinebase.
Han ble leder av det liberale partiet og ble valgt til visepresident i 1908. I 1916 lå det an til at han skulle bli Cubas president, men USA grep inn i henhold til Platt-tillegget og sørget for at general Mario Garcia Menocal fortsatt ble sittende. I 1920 gikk han igjen seirende ut av valget og tiltrådte som president i 1921, denne gangen uten at USA grep inn og forhindret det.
Zayas ble imidlertid overlatt styringen av et land som var på konkursens rand. Utenlandsgjelden (til USA) var på over $40 millioner og prisen på sukker – som var Cubas viktigste eksportartikkel – falt med 87%. Til tross for at Zayas ikke ville stille til gjenvalg etter sin presidentperiode, fikk han til mange forbedringer som ganske sikkert ville gjort at han også hadde vunnet presidentvalget i 1925. Blant annet fikk han innført stemmerett for kvinner, innført full pressefrihet, gjennomført flere utdannings- og sosiale reformer og innført Cubansk suverenitet over Isla de la Juventud som hadde vært okkupert av USA siden 1898.
Etter at han trakk seg ut av det politiske liv i 1925 viet han livet til å skrive dikt og juridiske lærebøker. Han var aktiv i litterære kretser og var en av utgiverne av tidsskriftet "Cuba Literaria".
Eksterne lenker.
Zayas, Alfredo
Zayas, Alfredo
Zayas, Alfredo
Zayas, Alfredo
Zayas, Alfredo


Boston United FC.
Boston United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference North. Klubben ble stiftet i 1933, kvalifiserte seg for The Football League i 2002, men rykket ned igjen i 2007. På grunn av økonomiproblemer må «The Pilgrims», som er kallenavnet til Boston United, spille i Conference North. De spiller hjemmekampene sine på The Jakemans Stadium i Boston. Byen Boston ligger i den engelske regionen Øst-Midlands.


Italo Svevo.
Aron Ettore Schmitz (født 19. desember 1861 i Trieste, død 13. september 1928), bedre kjent under pseudonymet Italo Svevo, var en italiensk forfatter og forretningsmann.


Ultra (album).
"Ultra" er et album av Depeche Mode, sluppet 1997.


Amikiri.
AmikiriAmikiri (網切り), er en skapning fra japansk mytologi. Amikiri ligner en blanding mellom en fugl, en hummer og en slange. Den holder hovedsakelig til i sjøen, men kan også «svømme» gjennom luften. Amikiri har for vane å kutte fiskegarn og myggnetting, og noen ganger også klesvask som er hengt ut til tørk.


Azukiarai.
Azukiarai (小豆洗い) er en skapning fra japansk mytologi. Navnet betyr "rød bønne-vasker". Azukiarai er usynlig og lager en lyd lik lyden av azukibønner som blir vasket. Det blir sagt at hvis du hører lyden, vil du falle i vannet og muligens drukne.


Siri Rom.
Siri Rom (født 17. mars 1918, død 2002) var en norsk skuespillerinne som var ansatt en årrekke ved Det norske teater.
Teater.
Hun debuterte i Falkbergets Teater før hun ble ansatt ved Trøndelag Teater fra 1940 til 1943, ved Det nye Teater fra 1944 til 1945 og siden 1946 ved Det Norske Teateret. På scenen hadde hun roller som blant annet Hedvig i "Vildanden", Gunvor i Alf Prøysens "Trost i taklampa" (1952), Yvonne i Bertolt Brechts "Mor Courage" (1955), Nola i "Kom heim, vesle Sheba", videre i Arthur Millers "Frakt under havet" og Finn Carlings "Gitrene". På 1980-tallet hadde hun roller som Herlofs-Marte i "Anne Pedersdotter" og Hønse-Lovisa i "Ungen". Hun har også hatt enkelte regioppgaver på scenen.
Film.
Hun filmdebuterte i 1945 i "Rikard Nordraak" og medvirket gjennom i sin karriere i ca 20 filmer (alle biroller). Av notable filmopptredener kan en nevne rollen Torsøia i "Bør Børson Jr." (1974) og "Bør Børson 2" (1976), samt rollen som bygdejenta Elise "Trost i taklampa" (1955). Vi husker henne som budeia Gurine i Ivo Caprinos dukkefilm om Reveenka fra 1962 hvor hun forteller eventyret om Reveenka til eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen som kommer på besøk. I 1973 spilte Rom rollen som Marta i TV-serien Blokk 12, Oppgang C . Hun hadde i 1993 en liten rolle i "Secondløitnanten", som også var hennes siste.


Steve Buscemi.
Steven Vincent Buscemi (født 13. desember 1957 i Brooklyn) er en amerikansk skuespiller.
Tidlig liv.
Buscemi ble født i "Brooklyn", New York. Han er sønn av John Buscemi (en italiensk-amerikansk krigsveteran) og en irsk-amerikansk mor. Steve gikk ut fra Valley Stream Central High School i 1975, og Bennington College i 1980. Som 8-åring flyttet han med foreldrene til Long Island. Han flyttet tilbake til Brooklyn som voksen, og jobbet som brannmann fra 1980 til 1984.
Skuespill.
Buscemi er tilknyttet den eksperimentelle teatergruppen "The Wooster Group". Hans mest kjente filmroller var blant annet "Mr. Pink" i De hensynsløse ("Reservoir Dogs"), Garland Greene i Con Air, Rockhound i Armageddon, Donny i Den store Lebowski og Carl Showalter i Fargo. Til tross for at han vanligvis har kun biroller har han også hatt suksess som hovedrolleinnehaver, spesielt rollen som Seymour i Ghost World. I 2010 fikk han hovedrollen i HBO-serien Boardwalk Empire, noe som førte til at han vant en Screen Actors Guild Award og en Golden Globe Award for beste mannlige skuespiller i en TV-dramaserie.
Buscemi spiller ofte karakterer som er nevrotiske og paranoide. Han er ofte med i filmer av Coen-brødrene, hvor han ofte dør på en grusom, smertefull og overraskende måte. I "Fargo" blir Buscemi skutt i kjeven med en revolver. Når han insisterer på å få en større del av pengene hakker partneren hans ham i stykker med en øks, før han blir stappet i en flisekutter.
I 2003 hadde Buscemi en gjesteopptreden som seg selv i serien The Simpsons. I 2004 fikk Buscemi en rolle i mafiaserien The Sopranos, som Tony Sopranos fetter og barndomsvenn, Tony Blundetto. Buscemi regisserte fire episoder i serien.
Regi.
I tillegg til skuespill har Buscemi også en karriere som regissør. Han har blant annet regissert filmene Trees Lounge (1996), Animal Factory (2000), Lonesome Jim (2005) og Interview (2007). I tillegg til filmregi har han også regissert episoder av seriene og "The Sopranos".
Privatliv.
Steve Buscemi er gift med Jo Andres, som også arbeider med kunst. Hun er performanceartist, koreograf og filmmaker. Buscemi har én sønn, Lucian Buscemi, født i 1990.
Dagen etter 11. september 2001 dro Steve Buscemi til sin gamle brannstasjon for å være frivillig, og jobbet tolvtimers skift i én uke i letingen etter overlevende. Han holdt seg unna kameraene og jobbet anonymt.


Mull of Kintyre.
Mull of Kintyre er den sørvestligste delen av halvøyen Kintyre i det sørvestlige Skottland.


Darlington FC.
Darlington Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference National. Klubben ble stiftet i 1883, og ble valgt inn i The Football League i 1921. «The Quakers», som er kallenavnet til Darlington, spiller hjemmekampene sine på The Darlington Arena i Darlington. Byen Darlington ligger i den engelske regionen Nordøst-England.


Breathing.
"Breathing" er debutplata til den norske popartisten Maria Haukaas Storeng som ble utgitt i september 2004 av Bonnier.


Sigrun Otto.
Sigrun Otto eller "Sigrun Enersen Otto" (født 13. april 1896 i Oslo, død 15. august 1980 i Oslo) var en norsk skuespiller. Gift med R. Otto.
Debuterte 1912 og var ansatt ved Centralteatret fra 1914 til 1959. Hun medvirket også i flere norske filmer og hadde roller i Fjernsynsteatret og Radioteateret.


Beat for beat.
"Beat for beat – tone for tone" er et norsk sang- og underholdningsprogram har gått på NRK1 siden høsten 1999. Programmet er den norske utgaven av det irske originalkonseptet "The Lyrics Board". Programmet går på fredagskvelden, som en del av «Gullrekka». "Beat for beat" har siden starten blitt ledet av Ivar Dyrhaug. 2012-sesongen hadde premiere fredag 7. september.
Det første programmet hadde 785 000 seere, bare slått av Tande P.s lørdagsunderholdningprogram "Høyt skattet". VGs anmelder gav første program gode omtale, mens Dagbladets anmelder var mindre begeistret, og brukte uttrykk som «"barne-TV for vestkantartister"». Gjester i det første programmet var Bjarne Brøndbo, Marian Aas Hansen, Freddy Dahl og Maj Britt Andersen.
Den norske programtittelen er et ordspill på «Bit for bit», et annet NRK-program ledet av Roald Øyen - et beslektet programkonsept der bilder, ikke musikk, ble avslørt bitvis.
Konsept.
Underholdningsprogrammet består av to lag med to, noen ganger tre, deltagere som samles rundt hvert sitt flygel. Deltakerne er mer og mindre kjente som er spesielt inviterte og hentes hovedsakelig fra norsk musikkliv. På hvert lag er en fast musiker, pianistene Trond Nagell-Dahl og Gisle Børge Styve. Deltakerne skal ved hjelp av lyder og stikkord gjette seg frem til låter, artister og så videre. Programleder Ivar Dyrhaug tildeler lagene poeng ettersom de løser oppgavene. Poengene og kåring av vinnere er i programmet underlagt musikken og underholdningen.
Husbandet står litt i bakgrunnen under programmene men er sentrale i flere oppgaver, og akkompagnerer gjesteartistenes opptredener. Bandets kapellmester er pianist Trond Lien. Bandet for øvrig består av gitarist Jørn Fodnestøl, saksofonist/fløytist Frøydis Grorud, bassist Erik Højgaard Anti og trommeslager Ole Petter Hansen
Se også.
Kamp i klaveret


Wrexham FC.
Wrexham Association Football Club er en walisisk fotballklubb som spilte i Football League Two fram til sesongen 2007/2008. Klubben endte da sist i divisjonen og rykket ned til Conference National. Klubben ble stiftet i 1872, og ble valgt inn i The Football League i 1921. «The Red Dragons», som er kallenavnet til Wrexham, spiller hjemmekampene sine på Racecourse Ground i Wrexham. Byen Wrexham ligger i det nordlige Wales.


Den glade enke i Trangvik.
"Den Glade enke i Trangvik" er en norsk stumfilm fra 1927. Regien og manus er ved
Harry Ivarson. Han laget manus basert på stoff fra satiremagasinet Trangviksposten av Jacob Hilditch, men manuset var knapt ferdig før innspillingen begynte. Dette førte til gnisninger mellom Ivarson og produsenten Hugo Hermansen.


Carsten Tank Nielsen.
Det er flere personer med dette navnet


General Grievous.
General Grievous er en fiktiv figur fra "Star Wars"-universet. Han er prominent som antagonist i hvor han blir spilt av Matthew Wood. Ifølge bonusmateriellet som følger med DVD-utgivelsen ba George Lucas sitt kreative team om å skape en karakter som fungerte som et frampek på Anakin Skywalkers transformasjon til Darth Vader: den tunge pusten, kyborgkroppen og et ondt sinn.
Grievous var med på kampen på Geonosis, men han var nede i gangene under bakken. I begynnelsen på Star Wars Episode III: Sithene tar hevn fanget han kansler Palpatine og satte ham på et av separatistenes kommandoskip. Jediene Obi-Wan Kenobi og Anakin Skywalker ble fanget av generalen da de hadde befridd kansleren. Da de greide å unnslippe flyktet Grievous til planeten Utapau. General Grievous ble senere drept av Obi-Wan Kenobi på denne planeten.
General Grievous ble lært å bruke lyssabler av Count Dooku.
Han var egentlig et medlem av rasen Kaleesh. Han fikk en maske på for å beskytte seg mot solen og ble mer og mer en maskin. Han drepte mange jedier og samlet sammen lyssablene.


Gammleng-prisen.
Gammleng–prisen er en pris opprettet av Fond for utøvende kunstnere i 1982, 25 år etter at fondet ble etablert i 1957. Den deles ut til utøvere som på en fortjenstefull måte har medvirket på grammofoninnspillinger eller i sceniske forestillinger. Prisen er oppkalt etter Rolf Gammleng, som var forbundsleder for Norsk Musikerforbund da fondet ble opprettet, og som bidro sterkest til at det ble opprettet. Det blir hvert år delt ut pris til rundt 10 utøvere i forskjellige klasser. Samlet prisbeløp har de siste årene vært på 310 000 kroner. Dette beløpet ble økt til 410 000 kroner i forbindelse med fondets 50-årsjubileum i 2007.


Carsten Tank Nielsen (1818–1892).
Carsten Tank Nielsen (født 1818 i Oslo, død 1892) var en norsk offiser og embetsmann, og den første direktør for Telegrafverket 1856–1892. Han var løytnant i marinen. Før han ble telegrafdirektør, var han 1842–1854 ansatt i Fyrdirektoratet. Nielsen var sønn av riksbankdirektør Jacob Nielsen, og hadde selv tre sønner, av dem historiker og professor i grografi Yngvar Nielsen. Dennes nevø Carsten Tank-Nielsen (1877–1957) var kontreadmiral, og kaptein på Norges første ubåt: Kobben.
Allerede i 1850 ble Nielsen satt til å lede en utredning om framtidig behov og utbygging av telegraf i Norge. Han hadde året før uredet spørsmål om et optisk system til fornyelse av den optisk telegrafen fra napoleonskrigene, som marinen drev med en kjede av klaffestativer langs kysten. Det ble derimot snart bestemt å bygge elektrisk telegraf.
Under hans ledelse ble to fundamentalt nye teknologier tatt i bruk i telekommunikasjonen, nemlig den kablede telegrafen på 1850-tallet, og endelig telefonen i omkring 1880. Dette året ble det også åpnet for private aktører i telefonimarkedet, og det vokste fram en rekke kommunale og private telefoniselskaper i konkurranse med Telegrafvesenet.
Televirksomheten ble fra starten i 1850-årene ansett som en kilde til modernisering og vekst i Norge, og Tank Nielsen var en utrettelig forkjemper for investeringer i telegraf og telefon over hele landet. De to første tiårene vandret han hele landet rundt på jakt etter gode steder å anlegge linjetraseene for telegrafstolpene.


Alf Sommer.
Alf Sommer (født 22. april 1899 i Trondheim, død 1. januar 1963) var en norsk skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1917 ved Trondhjems Nationale Scene, og var fra 1928 tilknyttet Det Norske Teatret.
I 1938 var Alf Sommer med i den første "Bør Børson-filmen", og i 1940 spilte han med Eva Sletto og Asta Voss i den 80 min. lange filmen "Godvakker-Maren" i regi av Knut Hergel. Alf Sommer var medskribent til filmen sammen med Hergel og Einar Tveito.
Vi kan også høre ham i radiodramatiseringen av Stompa-serien: "S.T.O.M.P.A", "Stompa slår alarm", "Bodø går i vannet", "Stompa pakker kofferten", "Stompa og avskjedsgaven til lektor Tørrdal" og "Stompa: En betalende gjest" -hvor Alf Sommer gir stemme til rektor dr. phil. Caspar Wilhem Ulrichsen. Den populære serien basert på Anthony Buckeridges Jennings-bøker fra britiske kostskoler var mesterlig dramatisert og tilrettelagt for norske forhold av Nils-Reinhardt Christensen. Nylig ble det også gjenoppdaget gamle opptak av den fra 1950- og 60-tallet populære detektivserien "God aften, mitt navn er Cox", og her låner Alf Sommer stemmen bort til Alexander Humphrey.
Sommer var i en årrekke støttespiller i komiske roller ved Det Norske teater, både i folkekmedier og i klassiske komedier hos Shakespeare og Holberg. Han spilte tittelrollen i Gogols "Revisoren" (1936) og biroller som Harald i Oskar Braatens "Den store barnedåpen". Han fikk sitt gjennombrudd som karakterskuespiller i 1957 da han spilte rollen som Ol-Kanelesa i "Den fjerde nattevakt", fulgt av tittelrollen i Strindbergs "Faderen" (1959).
I 1961 instruerte han "Den fjerde nattevakt" av Johan Falkberget på Trøndelag Teater. I 1963, samme år som han døde, hadde Alf Sommer en rolle i filmatiseringen av Terje Stigens roman "Elskere".
Alf Sommer var gift med skuespilleren Astrid Sommer.


Koarktasjon av aorta.
Koarktasjon av aorta er en medfødt hjertefeil som innebærer en forsnevring av hovedpulsåren aorta, etter stedet der arterien utgår til hode og armer. Feilen kan føre til at hjertet blir belastet med et høyt trykk. Dersom det er veldig trangt, stilles diagnosen ofte tidlig, bare kort tid etter fødsel. Dersom det er bedre plass, oppdages feilen gjerne ikke før i voksen alder.
Det mistenkes at koarktasjon av aorta noen ganger kan ha en sammenheng med kromosonfeilen Turners syndrom, da noen jenter med denne lidelsen også har koarktasjon av aorta.
Feilen kan opereres ved at den biten av aorta hvor problemet ligger, fjernes og erstattes av et lite rør. Mange kan leve lange liv etter operasjonen, og det trenger ikke ha stor innvirkning på hverdagen. Men en del lider senere fortsatt av høyt blodtrykk, gjerne fordi det fortsatt er litt trangt i området hvor problemet har vært.
Barn med koarktasjon av aorta går som regel til hjertelege, (kardiolog) eller barnelege, (pediater) 1 gang i året, mens i voksen alder er det ofte ikke nødvendig med mer en andrehvert eller tredjehvert år.
Pasienter som er operert for denne hjertefeilen, har som regel et arr rundt kroppen fra brystet, og til ryggen, og ikke ned, foran på brystet slik som mange hjerteopererte har.
Operasjonen fører til at pasienten i noen tilfeller kan få økt risiko for endokarditt, og vedkommende har derfor som regel et kort med informasjon om dette på seg.


Turners syndrom.
Turners syndrom også kalt "Monosomi X" er en sjelden kromosomfeil. Den ble oppdaget i 1938 av Henry Turner. Den er medfødt, og rammer kun jenter. Ca. 1 av 2 500 jenter fødes med denne lidelsen. Det blir født ca 5-10 jenter med Turners syndrom i Norge hvert år.
Feilen består i at et av de to X-kromosomene mangler helt eller delvis i noen av eller alle cellene, og dette kan være enten X-kromosomet fra far eller fra mor. Dette innebærer at X-kromosomet kan være misdannet. Feilen oppstår mellom kromosomene pasienten får fra morens eggcelle og farens spermie. Denne feilen i arvestoffet har innvirkning på enkelte deler av kroppen, spesielt hormoner, og kan skape problemer i forhold til vekst og pubertet. Noen av de rammede cellene vil fungere helt, andre fungerer delvis, og noen er ikke i stand til å utføre sin oppgave.
Etter fødselen kan det sees hevelse (lymfødem) på håndbaker, fotrygger og på nakken. Det kan også sees unormalt bred brystkasse med unormalt stor avstand mellom brystvortene. Jenter med Turners syndrom blir sjelden høyere en 1,40–1,50 meter høye. Overvekt er vanlig. Det er også vanlig med lavere hårfeste i nakken. Huden på siden av halsen kan sees som en fold som strekkes utover nedenfor ørene og utover mot skuldrene. Noen jenter med TS har lærevansker, som spesielt omfatter aritmetikk og romforståelse. Intelligensen generelt er ikke dårligere enn hos jevnaldrende.
Turners syndrom regnes ikke som arvelig. De som har Turners syndrom føler seg ofte utenfor og annerledes, ofte føler de kanskje at det er mer i veien med dem, enn det som faktisk er tilfellet. Noen kan ha nedsatte sosiale evner.
Diagnose.
Sikker diagnose kan bare stilles ved undersøkelse av kromosomene. Dersom kromosomet bare mangler i noen av cellene, kalles dette for mosaikk tilstand. Noen av pasientene med moderate forandringer kan få diagnosen først som del av utredning for manglende pubertetsutvikling med uutviklede eggstokker, (gonade dysgenesi).
Behandling.
Fordi TS skyldes en feil på arvestoffet, finnes det ingen helbredende kur.
Veksten kan økes noe ved medisinering av veksthormon, noe som vurderes i alderen 6–8 år. Medisineringen med veksthormon avsluttes når skjelettets vekstsoner har lukket seg, (epifyser).
Mange har for lite kjønnshormoner og utvikler derfor ikke bryster, eggstokker, vagina, og livmor normalt, men ved hormontilskudd kan mange fungere normalt.
Andre lidelser vanlig hos jenter med denne lidelsen.
Jenter med TS har en større risiko for hjerte – kar sykdommer, og det viser seg at mange med Turners syndrom, har koarktasjon av aorta som er en forsnevring av hovedpulsåren. Mellom 5 og 10% av barn født med TS har denne lidelsen.
Jentene med TS har i tillegg økt risiko for diabetes type 1, og mange får hjerteproblemer senere i livet. Turners pasienter er også utsatt for sykdommer i skjoldbruskkjertelen, spesielt hypotyreose.


Árni Magnússon-instituttet.
Árnagarður, bygningen til Árni Magnússon-instituttet
Árni Magnússon-instituttet (islandsk "Stofnun Árna Magnússonar") er et akademisk institutt på Reykjavík, Island. Instituttets hovedoppgave er å oppbevare, bevare og studere islandske manuskripter fra middelalderen som "Landnåmaboka" ("Landnáma"), Heimskringla, og islandske sagaer.
Instituttet er oppkalt etter den islandske filologen Árni Magnússon (1663–1730) som dedikerte sitt liv til å finne og ta vare på gamle norrøne manuskripter og skriftsamlinger.
Historie.
Da Island fikk et visst hjemmestyre fra de danske myndighetene i 1904, krevde det islandske parlamentet, Alltinget, at danskene skulle levere tilbake de islandske manuskriptene som Árni Magnússon hadde funnet, samlet inn og fraktet til København på slutten av 1600-tallet. I 1927 ble noen av disse tilbakelevert og et institutt ble dannet under navnet "Handritastofnun Íslands" (= "Det islandske manuskriptinstituttet"). I 1972, etter at de fleste manuskriptene ble tilbakelevert, ble instituttets statuetter endret. Det endret også navn til "Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi", men blir generelt referert til som "Árnastofnun". Instituttet er en uavhengig stiftelse, men har tette forbindelser til og blir administrert i assosiasjon med Islands universitet.
Lokalisering.
Instituttet er ligger i bygningen Árnagarður på området til Islands universitet ved Suðurgata i Reykjavík.


Øksfjordtunnelen.
Øksfjordtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 882 i Loppa kommune i Finnmark. Tunnelen går mellom Storvik og Skarbergodden i Øksfjorden. Den erstattet ei rasfarlig veistrekning langs fjorden. Tunnelen er 4252 meter lang, og den ble åpnet i 1988. Den var den lengste tunnelen i Finnmark til Nordkapptunnelen ble åpnet i 1999.
Øksfjordtunnelen er smal, med ett kjørefelt og møteplasser. Fartsgrensen i tunnelen er 50 km/t. Tunnelen har kuldeporter, men vinteren 2006 var det likevel store problemer med isdannelse i tunnelen.


Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche.
Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche er en protestantisk kirke ved den nåværende Breitscheidplatz (tidligere Augusta-Victoria-plassen) ved Kurfürstendamm i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin.
Den ble bygget i nyromantisk stil mellom 1891 og 1895 til minne om keiser Vilhelm I av Tyskland, som hadde samlet Tyskland.
Kirken ble totalskadet under vestallierte bombeangrep mot Berlin i 1943. Mellom 1951 og 1961 bygget Egon Eiermann dagens kirke, der det 68 meter høye gamle tårnet ble integrert i en ny bygning, som minnesmerke for krigens redsler.


Storfjelltunnelen.
Storfjelltunnelen er en tunnel på fylkesvei 883 i Alta kommune i Finnmark. Tunnelen går under Storfjellet i Korsfjorden. Den erstattet ei rasfarlig veistrekning langs fjorden. Tunnelen er 2765 meter lang.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Storfjelltunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.


Falkebergtunnelen.
Falkebergtunnelen er en tunnel på fylkesvei 102 i Hasvik kommune i Finnmark. Tunnelen går gjennom Falkeberget ved Breivik på Sørøya. Den er 108 meter lang.
Falkebergtunnelen er smal og lav (4,0 meter), og plaget med isdannelse om vinteren.


Kors kirke.
Kors kirke ligger på Monge, ved Marstein i Rauma kommune. Kirken ble bygd i 1797, på Flatmark og senere flyttet til Monge i 1902. Den er kirke i Medalen sogn, i Grytten prestegjeld.
Kirken har et ytre omriss som en korskirke og er bygd i laftet tømmer. Den ligger idylisk til mellom stupbratte fjell i Romsdalen.
Den tidligste kirken i Romsdalen ble bygd allerede så tidlig som i 1498, på garden Foss, og ble i 1670 flyttet til Flatmark. Denne kirken stod frem til 1797, da en ny korskirke ble bygget på Flatmark. Dette var kirkestedet helt fram til kirken i 1902 ble flyttet til det stedet den står idag, på Monge. Kirkegården som var i bruk frem til 1902 med mur og noen gravminner ligger der fortsatt. Hovedveien gjennom Romsdalen, som også var Nord-Gudbrandsdalens adkomst til havet, gikk til 1869 langs kirkemuren da veien ble flyttet til dagens trase ved elva. Den store ura og fossen tett ved det gamle kirkestedet kalles Kjerkjeura og Kjerkjefossen. Kirken var viet til det "hellig kors", derav navnet Kors kirke, men sognet skal i middelalderen ha blitt kalt «Flata sokn» etter garden.
Grunnen til at kirken ble flyttet fra Flatmark var at en Kongelig resolusjon av 23. mars 1901 delte Kors sogn i to, til Medalen og Øverdalen. "Øverdalen" er "øverst i dalen" (Romsdalen), mens "medalen", er "midt i dalen".
Interiøret.
Altertavlen er fra 1769, skåret i tre av Jakob Klukstad.


Soul Makossa.
"Soul Makossa" er en singel fra 1972 av den kamerunske saksofonisten Manu Dibango. Den regnes ofte som den første disco-plata og ble først introdusert i USA av radio-DJen Frankie Crocker i New York.
Den huskes nok best for sitt rytmiske refreng «Mama-se, mama-sa, mama-coo-sa» som gjengis i Michael Jacksons låt «Wanna Be Startin' Somethin'» fra 1983 der det er et framtredende element i sangens siste overgang. Dibangos advokater sørget for et forlik utenfor domstol da de hvdet at Jackson hadde stjålet melodien fra Dibango.


Vågstranda kirke.
Vågstranda kirke ligger på Vågstranda i Rauma kommune. Kirken ble bygd i 1870 og restaurert til hundreårsjubileet i 1970.
Kirken har et ytre omriss som en langkirke. Den er bygd i laftet tømmer, hugget ved Trondheim, der kirken også først ble satt opp som råbygg. Tømmerstokkene ble så merket og plukket ned, fraktet til Vågstranda og satt opp igjen. Byggmester var G. Olsen (Trondheim).
Kirkeklokken er støpt på Bolsøya, av klokkestøper Christensen.
Tidligere, før 1870, soknet vågstrendingene til Gamle Veøy kirke, på Veøya, i Romsdalsfjorden.
Interiøret.
Altertavlen er fra 1870, malt av Balle Lund, fra Trondheim.
Orgelet er fra 1973 og har seks stemmer. Tidligere var det et harmonium i kirken, fra 1923.


Øverdalen kapell.
Øverdalen kapell ligger på Verma i Rauma kommune. Kapellet ble bygd av byggmester Eirik Sylte fra Tresfjorden, i 1902. Den ble restaurert, pusset opp, i 1953, vel femti år etter at den ble bygget. Den er kapell i Øverdalen sogn, i Grytten prestegjeld.
Kapellet har et ytre omriss som en langskipskirke og er bygd i laftet tømmer.
Kapellet ble bygget fordi en Kongelig resolusjon av 23. mars 1901 delte Kors sogn i to, til Medalen og Øverdalen. "Øverdalen" er "øverst i dalen" (Romsdalen), mens "medalen", er "midt i dalen". Medalingene soknet til Kors kirke, ved Marstein.
Tidligere, før 1901, soknet øverdalingene til kirken på Flatmark lengre nede i Romsdalen (idag: Kors kirke).
Interiøret.
Altertavlen er fra 1953, malt av Halvard Hatlen.
Orgelet har fire stemmer og er et trøorgel fra 1914. Orgelet er en gave fra «bygdefolket i Norge og Amerika».


Voll kirke.
Voll kirke ligger i Måndalen i Rauma kommune. Kirken ble bygd i 1896 og restaurert, i 1964. Den er den største kirken i Grytten prestegjeld.
Kirken har et ytre omriss som en langkirke. Den er bygd i laftet tømmer. Arkitekt var Gabriel Smith.
Tidligere stod det en kirke fra 1674, på samme tomten.
Interiøret.
Av gamle gjenstander i kirken kan nevnes, en Bibel fra 1732, en huspostill fra 1756 og en alterkalk er fra 1648.
Orgelet er fra 1840 og er det kanskje det eldste spillbare orgel i landet. Tidligere var orgelet i Mandal kirke, og flyttet til Måndalen i 1926. Orgelet er bygd av orgelbygger Albrechtsen fra Trondheim. Det var lenge i dårlig forfatning, men ble restaurert forut for kirkens 100-årsjubileum.


Innfjorden bedehuskapell.
Innfjorden bedehuskapell ligger i Innfjorden i Rauma kommune. Kapellet ble vigslet i 1976. Kapellet eies av byda og leies ut til kommunen for kirkelige handlinger.
Innfjorden soknet tidligere til Voll sokn, i nabobygda Måndalen (Voll kirke). Kapellet er bygget av innfjordingene, fordi de ønsket å ha et kirkelig bygg og gudstjenester i sin egen bygd. Tidligere ble et bedhuskapell, fra 1897, brukt. Dette stod på Bø og her var det ni gudstjenester hvert år.
En Bibel fra 1600-tallet ligger på alteret.


Humaniora.
Humaniora eller "humanistiske fag/vitenskaper" er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap. I eldre tid kan skillet mot teologi og jus ha vært oppfattet som viktig. Humaniora kalles av og til for «menneskevitenskapene».
Foruten de opprinnelige disiplinene filosofi og historie, regnes til humaniora fagområder som idéhistorie, kunsthistorie og estetikk, arkeologi, kulturhistorie (folkloristikk og etnologi), litteraturvitenskap, språk (filologi og lingvistikk) og musikkvitenskap. Nyere disipliner som film- og medievitenskap kan også regnes til humaniora. I ulike former for kulturstudier kan skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskap være mer formelt enn reelt.


Georgie Henley.
Georgina Helen «Georgie» Henley (født 9. juli 1995) er en engelsk barneskuespillerinne som er kjent for rollen som «Lucy Pevensie» i filmen "Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet" fra 2005. Henley vant Phoenix Film Critics-prisen for «beste ungdomsprestasjon i en hoved- eller birolle – jente» i 2005.
Georgie Henley skal gjenta sin rolle som figuren «Lucy Pevensie» i oppfølgeren, "Legenden om Narnia - Prins Caspian", som hadde kinopremiere sommeren 2008.
Henley vokser opp i Ilkley, West Yorkshire, der hun går på Moorfield-skolen, samt er en del av Ilkey Upstagers teatergruppe. Foreldrene hennes er Mike og Helen Henley, og hennes eldre søster er Rachael, som hadde rollen som Lucy som voksen i den første Narnia-filmen, og Laura.
Etter lanseringen av "Løven, heksa og klesskapet" har hun opptrådt i teaterstykket «Babes in the Wood» med sin lokale teatergruppe, som hadde visning fra 27. januar — 4. februar 2006.
Hun figurerte også som den unge Jane Eyre i BBC-versjonen av den klassiske romanen som ble vist julen 2006.


East African Airways.
East African Airways var et felles øst-afrikansk flyselskap for Kenya, Tanzania og Uganda. Selskapet ble opprettet i 1950 og virksomheten opphørte i 1977 da Den østafrikanske union gikk i oppløsning og de enkelte land etablerte sine egne nasjonale selskaper; Kenya Airways, Uganda Airlines og Air Tanzania.


Flerfargetrykk.
Fler fargetrykk er betegnelsen på et bilde (grafikk), som er trykket med flere farger. Vanligvis må det da brukes flere trykkplater, i prinsippet én til hver farge.
Trykking på hvitt papir.
For at vi skal se en farge på et papir må vi bruke et subtraktivt fargesystem, (CMYK) med primærfargene turkis (Cyan), magenta (Magenta), gul (Yellow) og svart (Key).
Det motsatte av CMYK er RGB, et additivt fargesystem, basert på fargene rødt (R), grønt (G) og blått (B). Dette er lys slik vi oppfatter det. Teknikken brukes i fjernsyn og dataskjermen, som er svart (uten lys) opprinnelig. Ved å tenne farget lys, kan vi oppfatte alle farger. Fargeblandingen skjer i «luften». Den hvite fargen er lysblanding fra alle RGB fargene samtidig, det vil si rødt, grønt og blått. Eller med andre ord den hvite fargen vi oppfatter er en blanding av farget lys, en sammenslåingen av alle regnbuens farger.
Når man jobber med farger på hvitt papir, så trekker du ulike farger fra den hvite. Når rød maling legges på et hvitt ark, skjer det at det eneste lyset som reflekteres er rødt lys. Eller slik vi ser det, den eneste fargen som reflekteres er rød farge. De andre fargene (blått og grønt) er trekt i fra, eller subtrahert. Derfor kalles det et subtraktivt fargesystem (subtrahere – trekke i fra).
Offset trykk.
I offset trykking brukes en trykkpresse. Det er automatisk mating av ark (papir), og fargetrykk oppnås ved at arket passerer flere fargeverk på sin vei gjennom trykkpressen. For å få et bilde med «alle» farger, må arket forbi minst fire fargeverk med den svarte fargen og de tre primær fargene. CMYK er det fargesystemet som brukes til trykking. Fargen bestemmes av hvilke av de forskjellige primærfargene som brukes, samt rasteret, et fint system av små punkt. I en lys farge er rasterpunktene mindre, og ligger derfor lengre vekk fra hverandre, enn i en mørk farge.
Kunstner trykket grafikk.
a> – alle tre plater trykket opp på hverandre
Kunstnere trykker ofte sin grafikk selv, og den er trykket i små opplag, for hånd. Trykkene skal signeres og påføres antall trykk i opplaget.
En grafisk kunstner bruker trykketeknikker eller trykkplater uten et raster, slik som i det maskinelle offsettrykket. For å oppnå en transparent farge, blandes «fargeløs trykksverte» inn i fargen. Dette gjør at en blå farge kan blandes ut og bli gjennomskinnelig og lys blå. (? akvarelleffekt) Slik lages lyse valører. Dette må gjøres fordi det på trykkplaten er et like tykk fargelag over det hele før trykking.
Når en begynner å trykke (prøvetrykke) blir det som regel ikke helt som en hadde tenkt seg det, da må fargeblandingene og måten å farge inn platene på justeres.
Plantrykk (Linoluemsnitt).
Linosnitt er tradisjonelt en teknikk der det er brukt bare en farge. Vanligvis svart. Det er flere måter å oppnå farge- eller flerfargetrykk.
Den spanske bildekunstneren Pablo Picasso utviklet en enkel trykkteknikk for lineoleumssnitt i farger ved å bruke én og samme plate. Teknikken baserer seg på subtraksjon, det å ta bort mer og mer av motivet, platen. Den urørte (ikke skåret i) linoleumsplaten trykkes i en lys fargetone, på hele opplaget. Deretter skjæres motivet ut på plata og trykkes i en mørkere farge oppå fargetonen på det første arket. Ytterligere partier i platen skjæres vekk og den gjenværende tegningen trykkes i en annen, mørkere farge oppå motivet på samme ark.
En annen måte er å dele opp trykkplaten i mindre biter, som et puslespill. Hver bit kan så farges inn med hver sin farge. Edvard Munch brukte denne teknikken.
En annen metode er at hvert motiv består av flere forskjellige trykkplater, i prinsippet en til hver farge. Disse skal trykkes en og en og må være nøye avpasset til hverandre slik at fargefeltene i det ferdige trykket stemmer overens.
Framgangsmåte.
Farger rett fra boksen kan bare noen ganger brukes slik som de er, fordi de er ofte svært fargesterke eller kraftige. Fargene må blandes på forhånd, avstemmes. Både fargen og hvor gjennomskinnelig den skal være er viktig når en skal trykke med flere plater opp på hverandre.
Fargene valses inn på glassplater først, for å få et fint og jevn lag med trykksverte, deretter valses trykkplaten.
I prinsippet er det en farge til hver plate, men en kunstner kan brukes flere farger på hver plate. Dette fordi platene farges inn for hånd for hver trykk. 10 - 15 ulike fargeblandinger til et bilde, er kan være vanlig. Øverst i bildet kan være en lysblå farge, mens det nederst kan være en gul farge. Disse to fargene vil gradvis blandes, eller gå over i hverandre. Slik at det på midten av bildet blir en slags blågrønn farge.
Når alle platene er trykt kommer de såkalte «gratisfargene». Det er farger som blir til av seg selv på grunn av fargeblanding på papiret. Om det trykkes med en svak rød farge opp på en kraftig gul farge, blir resultatet en tredje farge, en «gratis» orange farge.


Pyrgotidae.
Pyrgotidae er en artsfattig familie av fluer der de fleste artene lever i tropiske strøk. De er parasitter med en litt uvanlig livssyklus, i og med at de snylter på det voksne stadiet av biller. De aller fleste insekter som lever som såkalte parasittoider lever i larvestadiene til verten. Siden billene i stor grad er aktive om natten er disse fluene natt-aktive, noe som er uvanlig for høyere fluer.
Utseende.
Middelsstore (6 – 20 mm) fluer, ganske slankbygde med lange bein. Vingene har vanligvis tydelige fargemønster med flekker og/eller tverrbånd. Hodet er rundt eller trekantet, fasettøynene er ofte ganske små. Punktøyne mangler hos de fleste artene. Hodet er uten kraftige børster. Pannen (over antennene) og ansiktet (under antennene) er ganske brede. Antennene er foholdsvis lange, framoverrettede med tre ledd, en antennebørste ("arista") sitter festet omtrent midt på oversiden av det tredje leddet. Munndelene er ganske små. Brystet (thorax) er kraftig, omtrent kvadratisk sett ovenfra, uten lange børster. Vingene er lange og smale, vanligvis tydelig flekkete eller med tverrbånd. Beina er lange og ganske kraftige, uten lange børster. Bakkroppen er lang og slank, uten påfallende store ytre kjønnsorganer.
Levevis.
Disse fluene lever på larvestadiet som indre parasitter (endoparasitter) på store biller av familien gjødselbiller (Scarabaeidae). Disse billene er mest aktive om natten og følgelig er de fleste pyrgotidene natt-aktive. Hunn-fluene angriper billene når de er ute og flyr og legger et egg på bakkroppen til billen mens de begge er i luften. Larven utvikler seg raskt inne i billen, dreper verten i løpet av 10-14 dager og forvandler seg deretter til en puppe, fortsatt inne i den døde billen. Noen arter av Pyrgotidae kan være økonomisk viktige fordi de reduserer bestandene av potensielt skadelige, oldenborre-lignende biller.
Kilde.
Steyskal, G.C. 1987. Pyrgotidae. I: McAlpine, J.F., m.fl. (red.): "Manual of Nearctic Diptera". 2: 813-816. Agriculture Canada, Ottawa.


Homer's Odyssey.
«"Homer's Odyssey"» var den tredje halvtimeslange "Simpsons"-episoden som ble vist på TV.
I episoden blir Homer en forkjemper for innbyggernes sikkerhet i Springfield.
Episoden markerer den første opptredenen til Duff Beer, den treøyde fisken Blinky, og Waylon Smithers (introdusert som afroamerikaner på grunn av kommunikasjonsproblemer med de koreanske animatørene, men senere endret til gul og bortforklart med å ha hatt en ekstrem brunfarge etter å ha solet seg). Smithers ble tidligere hørt i «"Simpsons Roasting on an Open Fire"». Sjefen for politiet i Springfield, Clancy Wiggum, har også sin første formelle opptreden i denne episoden. I tillegg møter vi bussjåføren Otto Mann og tvillingene Sherri og Terri for første gang. Barts første tulleringing til Moe Szyslak på Moe's Bar er med, da han ringer og spør etter «Freely, initialer I.P.» (noe som får Moe til å spørre etter en person som oversatt til norsk blir hetende «Jeg Tisser Frivillig»).
Handling.
Mrs. Krabappel tar med seg klassen til Bart på en tur til Springfield atomkraftverk. Homer kjører gjennom kraftverket på en elektrisk bil for å finne klassen og si hei til Bart, men i et uoppmerksomt øyeblikk kjører han inn i et rør, noe som får kraftverket til å slå seg ned.
Homer får sparken for å ha brutt sikkerhetsreglene gjentatte ganger. Nedbrutt og ikke i stand til å finne seg nytt arbeid skriver han et avskjedsbrev og drar for å hoppe ned fra en bro. Lisa finner brevet og sier ifra til familien. De skynder seg avgårde til broen for å stoppe ham, og blir nesten nedkjørt av en lastebil som kjører for fort. Homer får dratt familien i sikkerhet i siste liten.
Homer går ut på et sikkerhetskorstog for å gjøre Springfield til en sikrere by å bo i. Fartshumper, advarselsskilter og plakater blir plassert over hele byen. Da han blir lei av trafikksikkerhet drar han for å gjøre Springfield atomkraftverk til et sikrere sted. For å få en slutt på oppstyret Homer skaper, bestemmer C. Montgomery Burns seg for å gi jobben som sikkerhetsansvarlig til ham, noe som innebærer en lønnsøkning. Homer takker ja til jobben, og sier til dem som lager opptøyer på jobben at de skal dra hjem, siden han nå har fått jobben som sikkerhetsansvarlig og skal gjøre atomkraftverket sikkert.


Tachiniscidae.
Tachinscidae er en artsfattig og lite kjent familie av fluer. De ligner på snyltefluer, men er ikke beslektet med disse. Tachiniscidae er kjent fra Afrika og Sør-Amerika, totalt er det beskrevet fire arter. Alle er trolig parasitter, men lite er kjent om biologien. Arten "Bibundia herrmanni" har blitt klekket fra larver av påfuglspinnere (Saturniidae) i Vest-Afrika.


Det norske institutt i Roma.
Det norske institutt i Roma er et norsk vitenskapelig institutt i Roma, som ble etablert i 1959. Instituttet har siden 1989 vært underlagt Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Det ble innrettet varig i et stort hus i "Via XXX Aprile" på Gianicolohøydens side ned mot bydelen Trastevere. Bygningen ble oppført på 1920-tallet, og ombygget i begynnelsen av 1960, da den ble utvidet med to etasjer tegnet av arkitekt Christian Norberg-Schulz.
Allerede arkeologen Ingvald Undset hadde på sin tid tanker om å etablere et slikt institutt i Roma, men det tok mer enn 80 år før tanken ble virkelighet, først og fremst på grunn av arkeologene Hans Peter L'Oranges og Hjalmar Torps iherdige innsats.
Disse to grunnleggerne av stedet åpnet for studenter fra de andre humanistiske fagene, nedfelt i instituttets statutter, men da med hospiterende status, i praksis på kvote.
L'Orange var instituttets første bestyrer. Her har representanter for en rekke humanistiske disipliner fått utfoldelsesmuligheter og sjanse til førstehånds kontakt med sine forskningsobjekter.
Karakteristisk for det arbeid som har vært drevet ved instituttet, er en tverrfaglighet av sjeldent merke, med arkeologi og kunsthistorie som kjerneområder, supplert av viktige tilskudd innenfor områder som bl.a. arkitektur, teologi, litteratur- og idéhistorie. Det har, med instituttet som base, vært gjennomført studier av jernalderkultur, keisertidens Roma, templer i Syd-Italia, kirkeutsmykninger, romerske forsvarsfort, Via Appia, Forum Romanum, en patrisiervilla ved Nemisjøen, mosaikker, borger og bolighus.
Instituttet ble et lærdomssenter der det, foruten de to foregangsmenn L'Orange og Torp, arbeidet forskere som Per Jonas Nordhagen, Christian Norberg-Schulz, Magne Malmanger, Trond Berg Eriksen og mange flere med avgjørende betydning for utviklingen av norsk humanistisk vitenskap.
Det er tre stillinger knyttet til instituttet, hvorav siden 1999 én tverrfaglig stilling.
Litteratur.
Norske Institutt i Roma
Norske Institutt i Roma


Duque de Caxias.
Duque de Caxias (i dagligtale Caxias) er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Caxias inngår i Rio de Janeiros storbyområde og har om lag 368 000 innbyggere i selve byen og innbyggere (2005) i hele kommunen.
Nabokommuner er Belford Roxo, Rio de Janeiro, Magé, Miguel Pereira, Nova Iguaçu, Petrópolis og São João de Meriti. I kommunen inngår også byene Campos Elyseos og Imbariê. Byen er oppkalt etter hertugen av Caxias, Luís Alves de Lima e Silva. Byen har en mengde petrokjemisk industri.


Richardiidae.
Richardiidae er en lite kjent familie av fluer der de aller fleste artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, noen få går nord til Nord-Amerika. De ligner båndfluer. Lite er kjent om biologien men larvene utvikler seg trolig i planter.
Utseende.
Små til middelsstore (3 – 15 mm) fluer, ganske slanke. Ofte nokså fargerike, gule, brune, svarte eller metalliske, gjerne med fargemønstre. Vingene har fargede tverrbånd eller flekker. Hodet er vanligvis rundaktig men kan være uttrukket fremover. Det sitter én kraftig børste ved innerkanten av hvert fasettøye og et par kraftige, fremoverrettede børster ved det fremste punktøyet. Hos noen arter er hodet tett dekket av lange hår. Fasettøynene er vanligvis runde og middels store, én art har "øyne på stilk". I pannen sitter tre punktøyne, de to bakerste nær hverandre og det fremste noe lenger fremme på pannen. Antennene er tre-leddete, det første leddet er svært lite, det tredje er vanligvis noe forlenget og har en fint hårete antennebørste ("arista") festet nær roten. Kinnbørste ("vibrissa") mangler, og munndelene er av vanlig fluetype. Brystet (thorax) er vanligvis litt lenger enn bredt, vanligvis med kraftige børster og fine hår. Vingene er store og brede, med mer eller mindre tydelige mørke tverrbånd. Beina er forholdsvis lange, og baklåret er ofte fortykket. Bakkroppen er gjerne ganske slank. Larvene har ikke blitt beskrevet.
Levevis.
Veldig lite er kjent om biologien til disse fluene. Det ser ut til at larvene utvikler seg på planter, for det meste råtnende døde planter og frukter. Pupper av én art har blitt funnet på en syk kokospalme, og noen arter ser ut til å være knyttet til palmeliljer ("Yucca" spp.). Noen arter ser ut til å utvikle seg i skudd av gress, andre i blomster av myrkonglefamilien og bananfamilien. Noen arter kan muligens gjøre skade på jordbruksvekster. Hos noen arter samles hannene på "spillplasser" som hunnene oppsøker for å parre seg. Artene av slekten "Sepsisoma" ligner maur og unngår derfor trolig å bli spist (vernelikhet).


Riksmålsvernet.
Riksmålsvernet ble stiftet 30. oktober 1919. Det hadde til formål å forsøke å samle riksmålsfolk om en språklig samling og arbeide for språkets naturlige utvikling. Riksmålsvernet sto som utgiver av Norsk riksmålsordbok, der første hefte utkom i 1930 og første bind utkom i 1937.
Riksmålsvernet ble i 1981 innlemmet i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.


Hjalmar Torp.
Hjalmar Torp (født 14. april 1924 i Oslo) er en norsk "professor emeritus" i klassisk arkeologi. Han har virket blant annet ved Universitetet i Oslo og Det norske institutt i Roma.
Torp har gjort et grunnleggende arbeid for norsk og nordisk kunstforsking med sin innsats for å bygge opp Det norske institutt i Roma og for å ha satt i gang flere fellesnordiske prosjekt innen arkeologi. Han er en foregangsmann i utviklingen av norsk humanistisk forskning.
I 1999 ble han tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i den historisk-filosofiske klassen for sitt vitenskapelige arbeid innen sen-antikk, tidlig-kristen, bysantinsk og høymiddelaldersk kunst.


Tassen.
Tassen er en tegnet hundefigur som opptrer i flere bøker, animerte TV-serier, spill og andre produkter beregnet på små barn.
Tassen ble opprinnelig skapt av den britiske illustratøren Eric Hill (1927–) i barneboka " Where’s Spot?" i 1980. Det var en enkel bildebok med papirklaffer til å løfte opp, en såkalt pop-up-bok, som han skreiv til sønnen sin på to år. Boka ble en enorm kommersiell suksess og innledet en serie med bøker om den gule hvalpen med flekken og dyrevennene hans. Bøkene og filmene er oversatt til en mengde språk og Tassen er i dag en internasjonalt kjent barnebokfigur med høye salgstall. Fortellingene om Tassen er svært enkle og poengterte med korte tekster og tegninger med definerte konturer og klare farger. Bøkene har blant annet vært viktige for å lære barn, og også voksne, å lese.
Navnet Tassen blir ofte brukt på hunder.


TAM Linhas Aéreas.
En Airbus 320 fra TAM under landing i São Paulo.
TAM Linhas Aéreas er et brasiliansk flyselskap med hovedkontor i São Paulo. Selskapet ble opprettet i 1961 under navnet Transportes Aéreos Marília (Marília lufttransport) og har flygninger både nasjonalt og internasjonalt.


Neu-Drontheim.
Neu-Drontheim var planleggingsnavnet på en ny storby som de tyske okkupantene planla å anlegge på Øysand utenfor Trondheim under andre verdenskrig.
Det antas at man i Berlin allerede høsten 1940 begynte å planlegge en gigantisk tysk marinehavn i Trondheimsfjorden. De tyske luftangrepene mot Storbritannia i 1941 ble aldri vellykkede, og Hitler forsto at det endelige slaget om øyriket måtte stå til havs. Derfor ble Norge og Trondheim oppgradert til strategisk viktige steder i planene om å ta kontroll over hele Europa.
Wolfgang Wegener, ekspert på krigføring til sjøs, var den første som påpekte fordelene Tyskland ville få med baser på norskekysten. Spesielt Trondheimsområdet pekte seg positivt ut i denne sammenhengen. I tillegg til å være en viktig havn under harde kamper mot britene, ville Trøndelag være gunstig når det gjaldt aktiviteter lenger ute i Atlanterhavet. Fra Midt-Norge kunne store tyske fartøy dra på tokt for å forstyrre, eller aller helst tilintetgjøre, handelsforbindelsene til de allierte.
Hitler antydet tidlig at «den store marinehavnen nødvendiggjorde snarlig anlegging av en by i umiddelbar nærhet»: Neu-Drontheim – Nye Trondheim. Og den nye byen skulle ikke være noe lite tettsted; den nye trønderske byen skulle fra første dag av ha 250-300 000 innbyggere.
Generalbyggeinspektør Albert Speer, som senere ble rustningsminister, var sterkt involvert i arbeidet med Neu-Drontheim. I biografien sin, «Erinnerungen», beskriver Speer byplanene i Midt-Norge. Blant annet slår Speer fast at Trondheim var «av marineledelsen utsett som fremtidens største tyske krigshavn» på grunn av «den gunstig strategiske beliggenhet». Videre kan man lese at «på initiativ av admiral Karl Dönitz og storadmiral Erich Raeder avanserte Trondheimsprosjektet snart til et av Hitlers favoriserte forehavender og ble stilt opp i hans modellhall i Berlin». Senere uttalelser fra Hitler tyder på at han studerte modellen nøye. Denne modellen i gips ble for øvrig ødelagt da de allierte bombet rikskanselliet og «Modellhalle» i Berlin.
Planleggingen av Neu-Drontheim var viktig for Hitler, som hadde store planer for havnebyen. «Den med 300 000 innbyggere forutsette flåtebase skulle etter Hitlers ord degradere Singapore til «en barnelek» (ein Kinderspiel) i sammenligning», skriver Albert Speer. Der Führer hadde videre bestemt at byen skulle «innlemmes i det tyske riket». Med andre ord skulle Neu-Drontheim nærmest bli en tysk koloni bebodd av tyskere. Dette lignet på planene man hadde for byer i Sovjetunionen, hvor tidligere frontsoldater, såkalte «Wehrbauer», med familier skulle bosette seg. Under Nürnberg-prosessen ble dette bekreftet. Da kom det fram at Hitler hadde hatt til hensikt å beholde en del større havnebyer som isolerte tyske baser etter krigen, deriblant Brest i Frankrike og Trondheim i Norge.


Gipping.
Gipping er en elv i Suffolk, England. Den er hovedkilden til elven Orwell. Mellom Ipswich og Stowmarket ble elven utbedret til Ipswich og Stowmarket-kanalen.
Kanaldelen har femten sluser. Vedtakene om å gjøre dette ble fattet av Parlamentet mellom 1790 og 1793. I nyere tid bruker man sjelden kanalnavnet, og omtaler i stedet hele strekningen som Gipping. Det har vært en opprustning av slusene i forbindelse med fornyelsen som har blitt utført av mange engelske kanaler i det 20. århundre.


Doyle Brunson.
Doyle Brunson «Texas Dolly» (født 10. august 1933 i Langworth, Texas, USA.) er en amerikansk pokerspiller. Han har spilt profesjonelt i over 40 år. Han er en tidligere verdensmester og forfatter av flere pokerbøker. I løpet av sin karriere har han vunnet over $ 4 300 000 på turnerninger. Han er en av fire som har vunnet WSOP to ganger på rad og en av tre som har vunnet 10 WSOP armbånd.


Samuel Plimsoll.
Samuel Plimsoll (født 10. februar 1824, død 3. juni 1898) var en britisk politiker og reformator, nå best kjent som mannen bak «Plimsollmerket».
Samuel Plimsoll ble født i Bristol men flyttet tidlig til Sheffield og forlot skolen i ung alder for å arbeide på et bryggeri. I 1853 forsøkte han å etablere seg i London som kullhandler, men mislyktes og ble ruinert. I en periode måtte han bo i et losji for fattige, og erfaringen ga han sympati med samfunnets utslåtte.
På den tiden var livet til sjøs svært farlig; en av fem britiske sjømenn omkom. Dødeligheten var større blant sjømenn enn blant noen annen yrkesgruppe, tusenvis av skip forliste grunnet overlast eller dårlig vedlikehold. De forferdelige tap av sjømenn, og enkenes skjebne fikk Plimsoll til å arbeide for sikkerhet til sjøs. I 1868 ble han valgt inn i parlamentet for det liberale partiet for kretsen Derby og arbeidet utrettelig for lover som kunne sørge for sikrere skipsfart. I 1872 utga han en bok om sjømennenes forhold, den gjorde et sterkt inntrykk på opinionen.
I 1873 nedsatte parlamentet en kommisjon for å utrede saken og i 1875 ble det vedtatt en sjøsikkerhetslov. Plimsoll anså loven for utilstrekkelig, men valgte dog å støtte den. I et parlamentsmøte den 22. juli samme år erklærte imidlertid statsminister Benjamin Disraeli at loven ikke ville bli vedtatt. Plimsoll ble rasende og karakteriserte parlamentsmedlemmene som «skurker». Plimsoll fikk en advarsel, og ba om unnskyldning. Befolkningen delte imidlertid hans syn på at loven hadde blitt stoppet av skipsrederne og opinionen tvang regjeringen til å fremme et lovforslag som året etter ble tilføyd «the Merchant Shipping Act».
Loven ga myndighetene bedre muligheter for å inspisere skip, og innførte en lastelinje, som raskt ble kjent som plimsollmerket. Plimsoll ble gjenvalgt til parlamentet i 1880 men ga opp sin plass til
William Vernon Harcourt, som han anså ville fortsette arbeidet for sjøsikkerhet. Plimsoll ble utnevnt som ærespresident for det britiske sjømannsforbundet. Mot slutten av sitt liv besøkte han USA for å prøve å påvirke amerikanerne til å ha en mer balansert beskrivelse av Storbritannia i landets skolebøker.
Eksterne lenker.
Plimsoll, Samuel
Plimsoll, Samuel
Plimsoll, Samuel


Norsk-Tyske Willy-Brandt-Stiftung.
Den Norsk-Tyske Willy-Brandt-Stiftung har som formål å fremme gjensidig kunnskap om samfunnsliv, kultur og språk i Norge og Tyskland, – særlig blant ungdom – og styrke samarbeid og kontakt mellom ulike grupper i det norske og tyske samfunn. Stiftelsen kan støtte seminarer, studentutveksling, forskningssamarbeid og andre tiltak som utbygger kontakten mellom norsk og tysk nærings- og samfunnsliv. Stiftelsen ble etablert i 1999 og har sete i både Oslo og Berlin.
Stiftelsen er oppkalt etter Willy Brandt.


European Foreign Affairs Review.
European Foreign Affairs Review er en statsvitenskaplig fagpublikasjon som kommer ut fire ganger i året.


Hof Idrettslag.
Hof Idrettslag (stiftet 1907) er en idrettsforening i Hof i Åsnes kommune.
Foreningen ble stiftet i 1907 og feiret hundreårsjubileum i 2007. Aktivitetene til Hof IL er hovedsakelig fotball, men Hof har også et håndballag for jenter og en skigruppe som er ansvarlig for å kjøre opp skiløypene i Hof-delen av Vestmarka. Hovedanlegget til Hof IL er Sundenga Idrettspark som ligger like ved Hof sentrum.
Åsa/Hof Fotball.
Åsa/Hof Fotball er fotballaget til Hof IL og deles med Åsa Idrettslag.


Filosofiroman.
Filosofiroman er romantradisjon som har røtter tilbake langt tilbake i tid der filosofiske temaer blir samtalet om eller filosofert av personer i romanen. En filosofiroman kan forkomme som enten som en nesten ren roman om filosofi (f.eks. "Sofies verden") eller som bisjanger der filosofiske temaer har en sentral rolle i historien (f.eks. Naiv.Super.). I Norge er kanskje Jostein Gaarder den fremste representant for denne tradisjonen.


Kristian Blystad.
Fra marmortaket på Operahuset i Oslo
Marmortaket i en annen vinkel
Kristian Blystad (født 18. mars 1946) er en norsk billedhugger med base i Sarpsborg. Han har utdanning fra Bergens Kunsthåndverkskole og Statens Kunstakademi (1972–76).
Han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1968. Blystad har hatt utsmykningsoppdrag blant annet ved Regjeringsbygget, Stortinget, Sjøkrigsskolen, Norsk vegmuseum og Operahuset i Oslo. I Ulvik står Kristian Blystads monument over Olav H. Hauge.
Den 2. november 2007 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats som billedhogger og bidrag til norsk og internasjonal arkitektur. Han mottok Anders Jahres kulturpris i 2011.
Operahuset i Oslo.
Sammen med Jorunn Sannes og Kalle Grude har Kristian Blystad bidratt til Operahuset i Oslo. "«det er nettopp i eksteriøret at kunsten er så integrert at den nesten blir usynlig»", skriver Lars Elton i en omtale i VG og fortsetter: de "«har laget detaljer i taklandskapet som er så subtile at folk under gitte lysforhold bokstavelig talt snubler over dem. Det er små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren. Dette spiller sammen med arkitekturen og bidrar sterkt til at lyset blir en medskapende faktor i opplevelsen av operaens arkitektoniske kvaliteter»."


Johnny Moss.
Johnny Moss (født 14. mai 1907, død 16. desember, 1995) var en amerikansk profesjonell pokerspiller. Han blir sett på som en legende i det amerikanske pokermiljøet og vant de to første World Series of Poker. Han var også en av de første til å bli innviet i Poker Hall of Fame.
Tidlig i sin karriere som pokerspiller spilte han mot den mye eldre Nick «the Greek» i en periode over fem måneder i en pokermaraton arrangert av Benny Binion. Moss skal etter sigende ha vunnet et sted mellom $2 000 000 og $4 000 . På slutten av denne maratonen uttalte Nick «the Greek» noe som har blitt kanskje det mest kjente pokersitatet: «Mr. Moss, I have to let you go.»
Texas Hold'em starthånden A 10, er oppkalt etter Moss.


Strømsåstunnelen.
Strømsåstunnelen er en 3496 meter lang tunnel som forbinder Mjøndalen i Nedre Eiker med Drammen. Hele tunnelen ligger i Drammen kommune. Den er en del av europavei 134, og er toveiskjørt. Sprengingen av Strømsåstunnelen startet våren 1996, og tunnelen ble åpnet for ordinær trafikk den 16. oktober 2001.
Tunnelen har siden åpningen blant annet hatt problemer med kondensdannelse, derfor er den skiltet med et varsel om duggproblemer.


Trippelalliansekrigen.
Trippelalliansekrigen, også kjent som Den paraguayanske krig eller Den store krigen'", ble utkjempet i årene 1864–1870, og er en av de blodigste konfliktene som har foregått på det amerikanske kontinentet. Den ble utkjempet mellom Paraguay og de allierte landene Argentina, Brasil og Uruguay.
Hva som var grunnen til denne krigens begynnelse har opp gjennom historien vært omdiskutert og stadig forandret. Grunnene har vært slike som etterdønninger etter koloniseringen av Latin-Amerika, kampen om fysisk herredømme over den strategisk viktige Rio de la Plata-regionen, Brasil og Argentinas innblanding i den interne politikken i Uruguay, britiske økonomiske interesser i regionen samt utvidelsesambisjonene til den paraguayanske presidenten Francisco Solano López.
Utfallet av krigen ble et fullstendig nederlag for Paraguay. Etter at trippelalliansen nedkjempet Paraguay i en konvensjonell krig, ble konflikten endret til en utmattende geriljakrig som etter hvert reduserte hele den paraguayanske befolkningen, både den militære og den sivile. Et anslag på de totale tapene i Paraguay – gjennom både krig og sykdom – har vært så høyt som 1,2 millioner personer, eller 90 prosent av befolkningen før krigen. Et kanskje mer nøyaktig anslag setter de paraguayanske tapene til ca. 300 000 av de 500-525 000 førkrigs-innbyggerne.
Det tok mange tiår før Paraguay klarte å gjenreise seg fra kaoset og den demografiske ubalansen den hadde blitt satt i. Paraguay var en av de første søramerikanske republikkene, men det var ikke før i 1993 at Paraguay avholdte sitt første demokratiske valg av president. Krigen førte til slutten på slaveriet og keiserdømmet i Brasil samt førte til at militæret fikk en nøkkelrolle i landet. For Argentina ble utfallet en modernisering av hele landet. Brasil og Argentina gikk etter krigen ut av sin rolle som intervensjonister i den interne politikken til Uruguay.
Paraguay før krigen.
Historikere har lenge ansett at Paraguay utviklet seg annerledes enn de andre søramerikanske landene så lenge det var under styret til José Gaspar Rodríguez de Francia (1813 – 1840) og Carlos Antonio López (1841 – 1862). Målet til Francia og Carlos López var å oppmuntre til selvbergende økonomisk utvikling i Paraguay ved å pålegge isolasjon fra nabolandene. Tolkningen av historien har imidlertid endret seg. På 1960 og 1970-tallet påstod mange historikere at Trippelalliansekrigen ble forårsaket av en britisk pseudo-kolonial påvirkning, men i de senere år har disse synene blitt forlatt til fordel for arbeid av forfattere som Francisco Doratiotto.
Forhistorie.
Før 1800-tallet var det et stort og dårlig avgrenset område som gikk under betegnelsen Paraguay
Portugal sin kolonisering av Brasil betydde konflikter med Spania som ikke kunne bli løst verken med Inter Caetera, Tordesillastraktaten eller med noen av de påfølgende avtalene mellom de iberiske statene (Utrechttraktaten, Madridtraktaten, San Ildefonsotraktaten, Permutatraktaten og så videre). På 1500-tallet hadde provinsen og regjeringen i Paraguay direkte tilgang til Atlanterhavet ved territoriene Guayra eller Pinería samt ved Ybiazá eller La Vera, det vil si områder som idag tilsvarer de brasilianske delstatene Paraná og Santa Catarina. Iberiaunionen på 1600-tallet gjorde sitt for å redusere konfliktene i regionen som i stor del var forårsaket av lusobrasilianske bandeirantes-ekspedisjoner.
I denne perioden ødela bandeirantene de spanske bosetningene San Vicente de Ybiazá, Ontiveros, Villa Rica del Espíritu Santo I og Ciudad Real del Guayra samt reduserte San Ignacio I, Loreto og Santa Maria del Iguazú med flere. Den lusobrasilianske utvidelsen stoppet ikke i Guayra og La Vera, men nådde den øverste delen av elva Paraguay etter ødeleggelsen av byen Santiago de Jerez og misjonene i Itatín i elvedalen Mbotetey (nå kalt Rio Miranda av Brasil). Grenseavtalen mellom de spanske og portugisiske besittelsene var et forsøk på å legge tøyler på ekspansjonen til det portugisiske Brasil (og snart den brasilianske staten). De geografiske trekkene som brasilianerne mente var grensene var imidlertid veldig forskjellige fra de spanske. Et eksempel på dette, som var en bekymring for Paraguay, var elven Ygurey som ifølge den spanske og snart paraguayanske meningen var den som brasilianerne kalte (og kaller) Vacaria i sin øvre del og Ivinheima i den nedre delen, mens brasilianerne mente at Ygurey (eller «Igureí») var en mindre elv som løper mye lengre mot sør og ble kalt (og kalles) Carapá av spanierne og guaraní-indianerne.
På denne måten ble grensen mellom Paraguay og Brasil satt under deklarasjonen av Paraguays frigjøring i 1811 til være nordvest for Ygurey, det vil si den større strømmen av Parana-elven, og til nordøst var det Blanco-elven som ender i Paraguay-elven nær Forte Olimpo. I tillegg til dette vedlikeholdt Paraguay av historiske og befolkningsmessige grunner sin jurisdiksjon mot vest inkludert sonene i den nåværende brasilianske delstaten Paraná.
I begynnelsen av uavhengighetsperioden fra Kongeriket Spania, begynte de brasilianske fiendtlighetene igjen, men de ble svekket av to hovedgrunner under regjeringen til Jose Gaspar Rodriguez da Francia: en økonomisk politikk som var i Brasils favør (ved å åpne tollfrie soner i Itapuá og Forte Olimpo), samt en allianse mot forsterkningene utført av Rosas i Argentina.
Etter at Rosas ble avsatt i 1852 ble de brasilianske alliansene brutt og keiserriket Brasil økte sitt påtrykk mot den paraguayanske republikken for at de skulle aksepterte grensene som ble krevd av den brasilianske staten. Et forsøk på forsoning var en deklarasjon av en nøytral sone, der grensene måtte bli til ved en fredelig løsning. Men i begynnelsen av 1860-årene fortsatte de brasilianske fiendtlighetene å øke og pakten ble brutt idet Brasil grunnla den sterke byen Dourados sør for Ygurey-elven.
Lópezfamiliens regime.
Lópezfamiliens regime var kjennetegnet av en rå sentralisering uten noe rom for oppbygging av et virkelig borgerlig samfunn. Det var ingen forskjell mellom den offentlige og private sfære og Lópezfamilien regjerte landet som om det var et stort eiendomsgods
Eksport av te-sorten «Yerba mate» og verdifulle tresorter gjorde at handelsbalansen var under total kontroll av regjeringen. Paraguay var ekstremt proteksjonistisk, aksepterte aldri lån fra utlandet og gjennom høye tollsatser nektet de utenlandske produkter tilgang til hjemmemarkedet. Francisco Solano López, sønn av Carlos Antonio López, avløste sin far som presidentdiktator i 1862 og fortsatte i den samme generelle politiske retning.
På den militære arenaen derimot utførte Solano López en modernisering og utvidelse som tilslutt skulle føre til krig. Mer enn 200 utenlandske teknikere, innleid av regjeringen, installerte telegraf- og jernbanelinjer for å hjelpe stål-, tekstil-, papir-, blekk- og kruttindustrien samt marinekonstruksjon. Jernverket Ibicuí, bygget i 1850, lagde kanoner, bombekastere og kuler av alle kalibre mens krigsskip ble bygd i skipsverkene i Asunción.
Denne utviklingen nødvendiggjorde kontakt med det internasjonale markedet, men Paraguay var omgitt av land. Dets havner var alle elvehavner og skipene måtte forflytte seg nedover elvene Paraguay og Paraná for å komme til elvemunningen i Rio de la Plata og havet. Solano López kom opp med et prosjekt for å få en havn i Atlanterhavet: Kanskje han planla å lage et «Stor-Paraguay» ved å erobre en smal del av Brasil, et landområde som ville knytte Paraguay til kystlinjen.
For å kunne gjennomføre sine ekspansjonsplaner begynte López å forberede Paraguays militære. Han styrket krigsindustrien og mobiliserte et stort antall menn for hæren. Det var allerede innført obligatorisk militærtjeneste i Paraguay. López satte også i gang intensiv militær trening og bygde befestninger ved munningen av Paraguay-elven.
Diplomatisk sett ville Solano López alliere seg med Uruguay sitt regjerende parti, Blanco-partiet. Dette var også kjent som nasjonalpartiet. Colorados-partiet hadde sine bånd til Brasil og Argentina.
Politikken rundt Rio de la Plata.
Etter at Brasil og Argentina hadde oppnådd selvstendighet, prøvde begge landene å få kontroll over Rio de la Plata. Denne kampen mellom regjeringene i Buenos Aires og Rio de Janeiro påvirket alle diplomatiske og politiske relasjoner mellom landene i regionen. Brasil gikk nesten til krig mot Argentina to ganger på grunn av dette.
Regjeringen i Buenos Aires planla å rekonstruere det gamle territoriet til stattholderskapet i Rio de la Plata inkludert Paraguay og Uruguay. De utførte flere forsøk på dette under den første halvdelen av det 19. århundre uten suksess, mange ganger på grunn av brasiliansk intervensjon. Av frykt for en dominerende argentinsk kontroll, foretrakk Brasil en maktbalanse i regionen og hjalp Paraguay og Uruguay til å beholde sin suverenitet.
Under portugisisk herredømme var Brasil det første landet til å anerkjenne uavhengigheten til Paraguay i 1811. Mens Argentina ble regjert av Juan Manuel Rosas (1829 – 1852), en felles fiende av både Brasil og Paraguay, bidro Brasil til forbedringer av befestninger og utvikling av den paraguayanske hæren ved å sende offiserer og teknisk hjelp til Asunción. Siden ingen veier knyttet den brasilianske provinsen Mato Grosso til Rio de Janeiro, måtte brasilianske skip ferdes gjennom paraguayanske områder oppover Paraguay for å komme til Cuiabá. Brasil hadde mange ganger vanskeligheter med å få seilingstillatelse av regjeringen i Asunción.
Brasil utførte tre politiske og militære intervensjoner i Uruguay. I 1851, mot Manuel Oribe for å bekjempe argentinsk innflytelse i landet. I 1855, etter anmodning fra den uruguayanske regjeringen og Venancio Flores, leder av Colorado-partiet, som tradisjonelt var støttet av det brasilianske keiserdømmet; og i 1864, mot Atanásio Aguirre. Denne siste intervensjonen skulle vise seg å være tennsatsen til trippelalliansekrigen. Disse intervensjonene var alle i tråd med ønsket til britene om at Rio de la Plata-regionen skulle forbli fragmentert for å stoppe ethvert forsøk på å monopolisere regionens mineralforekomster.
Intervensjonen mot Aguirre.
I april 1864 dro brasilianske utsendinger ledet av José Antônio Saraiva til Uruguay for å kreve betaling for ødeleggelser av gauchobøndene sine områder/eiendeler som lå i grensekonflikter med bønder fra Uruguay. Den uruguayanske president Atanásio Aguirre fra nasjonalpartiet avslo de brasilianske kravene. Solano López tilbød seg å være megler, men dette ble avslått av Brasil. López brøt deretter alle diplomatiske forbindelser med Brasil i august 1864 og erklærte de brasilianske troppenes okkupasjon av Uruguay for et angrep på likevekten i Rio de la Plata-regionen.
Den 12. oktober invaderte brasilianske tropper Uruguay. Tilhengerne av Colorado-partiets Venancio Flores, som hadde støtten til Argentina, slo seg sammen med de brasilianske troppene og avsatte Aguirre.
Krigen begynner.
Etter å ha blitt angrepet av Brasil ba Blanco-partiet i Uruguay om hjelp fra Solano López, men Paraguay kom ikke umiddelbart til sin alliertes assistanse. I stedet tok det paraguayanske skipet "Tacuari" et brasiliansk skip, "Marquês de Olinda", til fange den 12. november 1864. "Marquês de Olinda" hadde seilt opp Paraguay-elven til Mato Grosso-provinsen. Paraguay erklærte krig mot Brasil den 13. desember 1865, og mot Argentina tre måneder senere, den 18. mars. Uruguay, som allerede var under kontroll av Venancio Flores, allierte seg med Brasil og Argentina.
Soldater fra de brasilianske Frivillige for fedrelandet
I begynnelsen av krigen var den militære styrken til trippelalliansen mindre enn Paraguay sin styrke. Paraguay stilte mer enn 60 000 godt trente menn, 38 000 som allerede var fullt utstyrte. I tillegg kom en marineeskadre på 23 "vapores" samt fem elveskip basert rundt kanonbåten "Tacuari". Landets artilleri inkluderte omtrent 400 skyts.
Troppene til Brasil, Argentina og Uruguay var en brøkdel av den totale størrelsen til Paraguay. Argentina hadde ca. 8500 vanlige tropper og en eskadre med fire "vapores" og en "goleta". Uruguay gikk inn i krigen med mindre enn 2000 menn og ingen marine. Mange av Brasils 16 000 tropper holdt til å begynne med til i de søndre garnisonene. Fordelen til Brasil var dens marine som bestod av 42 skip med 239 kanoner og en besetning på omtrent 4000 godt trente soldater. En stor del av eskadren befant seg allerede i Rio de la Plata-bassenget, hvor de hadde hatt en rolle under intervensjonen mot Aguirre under ledelse av Marquis de Tamandaré.
Brasil ikke var forberedt på å utkjempe en krig da hæren deres var uorganisert. Troppene som ble brukt i intervensjonene i Uruguay bestod kun av bevæpnede gauchopolitikere og noe personell fra heimevernet. Det brasilianske infanteriet som kjempet i Trippelalliansekrigen var ikke profesjonelle soldater, men frivillige såkalte "Voluntários da Pátria". Mange var slaver som ble sendt av bøndene. Kavaleriet var satt sammen fra heimevernet i Rio Grande do Sul.
Brasil, Argentina og Uruguay signerte trippelalliansepakten i Buenos Aires den 1. mai 1865 og allierte dermed de tre Rio de la Plata-landene mot Paraguay. De utnevnte Bartolomé Mitre, presidenten i Argentina, som øverstkommanderende for de allierte troppene.
Paraguay angriper.
Under den første fasen av krigen, tok Paraguay initiativet. López sine styrker satte stedet for de første slagene ved å invadere Mato Grosso i nord i desember 1864, og Rio Grande do Sul i sør samt den argentinske provinsen Corrientes i løpet av de første månedene i 1865.
To enheter av paraguayanske tropper invaderte Mato Grosso samtidig. På grunn av det overlegne antallet inntrengere ble provinsen fort erobret.
Fem tusen menn, transportert i ti skip og kommandert av obersten Vicente Barrios, gikk oppover elven Paraguay og angrep fortet Nova Coimbra. Den 155 mann sterke garnisonen stod imot i tre dager under ledelse av oberstløytnanten Hermenegildo de Albuquerque Port Carrero, senere baron av Fort Coimbra. Når all ammunisjonen var oppbrukt flyktet motstanderne og dro seg tilbake oppover elven i kanonbåten Anhambaí mot Corumbá. Etter å ha okkupert det tomme fortet rykket paraguayanerne nordover og tok byene Albuquerque og Corumbá i januar 1865.
Den andre paraguayanske kolonnen, som var ledet av Oberst Francisco Isidoro Resquín og inkluderte fire tusen menn, gikk igjennom en region sør for Mato Grosso og sendte en avdeling for å angripe den militære grensen ved Dourados. Avdelingen, som var ledet av Major Martín Urbieta, støtte på hard motstand den 29. desember 1864 fra løytnant Antonio João Ribeiro og hans seksten menn, som døde uten å overgi seg. Paraguayanerne fortsatte til Nioaque og Miranda hvor de slo ned troppene til obersten José Dias da Silva. Coxim ble tatt i april 1865.
Styrkene til Paraguay gikk til tross for seirene ikke videre til Cuiabá, hovedstaden i provinsen. Augusto Leverger hadde forsterket Melgaço-leiren for å beskytte Cuiabá. Hovedmålet var å lede oppmerksomheten til den brasilianske regjeringen mot nord da krigen ville gå mot sør, nærmere Rio de la Plata-munningen. Invasjonen av Mato Grosso var en avledningsmanøver.
Invasjonen av Corrientes og Rio Grande do Sul var den andre fasen i det paraguayanske angrepet. For å kunne støtte det uruguayanske Blancos-partiet måtte de paraguayanske styrkene bevege seg igjennom argentinsk område. I mars 1865 ba López den argentinske regjeringen om tillatelse for en hær av 25 000 menn (ledet av General Wenceslao Robles) til å bevege seg gjennom Corrientes provinsen. President Bartolomé Mitre, en alliert av Brasil under intervensjonen i Uruguay, nektet å gi tillatelse til dette.
Den 18. mars 1865 erklærte Paraguay krig mot Argentina. En paraguayansk eskadre som kom ned Paraná-elven fanget argentinske skip i Corrientes-havnen. General Robles tropper tok umiddelbart over byen.
Ved å invadere Corrientes prøvde López å få støtte av den mektige argentinske caudillo Justo José de Urquiza, guvernør av provinsen Corrientes og Entre Ríos, samt leder av de føderalistiske fiendtligsinnede mot Mitre og regjeringen i Buenos Aires. Men Urquiza hadde en uklar stilling mot de paraguayanske troppene som rykket fram omtrent 200 kilometer til sør før offensiven tilslutt endte i en fiasko.
Sammen med Robles sine tropper kom en styrke på 10 000 mann under kommando av oberstløytnanten Antonio de la Cruz Estigarriba over den argentinske grensen sør for Encarnación, i mai 1865, underveis til Rio Grande do Sul. De forflyttet seg nedover Uruguay-elven og tok byen São Borja den 12. juni. Uruguaiana til sør ble tatt den 5. august uten noen nevneverdig motstand. Den brasilianske reaksjonen hadde ikke kommet enda.
Brasil reagerer.
Brasil sendte en ekspedisjon for å bekjempe inntrengerne i Mato Grosso. En kolonne med 2780 menn ledet av Oberst Manuel Pedro Drago dro fra Uberaba i Minas Gerais i april 1865, og ankom Coxim i desember etter en vanskelig marsj på mer enn to tusen kilometer gjennom fire provinser. Paraguay hadde imidlertid forlatt Coxim tidligere i desember. Drago ankom Miranda i september 1866, men paraguyanske styrker hadde trukket seg ut der også. I januar 1867 tok oberst Carlos de Morais Camisão kommando over kolonnen, nå med bare 1680 menn, og bestemte seg for å invadere Paraguays territorium hvor han kom så langt inn som Laguna. Ekspedisjonen ble tvunget til å trekke seg tilbake av paraguyansk kavaleri.
Til tross for anstrengelsene til oberst Camisão sine tropper og motstanden i regionen, som lyktes i å frigjøre Corumbá i juni 1867, forble Mato Grosso under Paraguay sin kontroll. De dro seg tilslutt tilbake i april 1868 ved å forflytte troppene til hovedskueplassen for operasjonene sør i Paraguay.
Kommunikasjonen i Rio de la Plata-bassenget beveget seg kun langs elvene da få veier eksisterte. Den som kontrollerte elvene ville vinne krigen, så befestningene som Paraguay befant seg på breddene til den nedre enden av Paraguay-elven.
Artistens forestilling av slaget ved Riachuelo, av Victor Meirelles
Sjøslaget ved Riachuelo skjedde den 11. juni 1865. Den brasilianske flåten kommandert av Francisco Manoel Barroso da Silva vant, tilintetgjorde den sterke paraguayanske marinen og forhindret Paraguay fra å okkupere argentinsk territorium. Slaget avgjorde i praksis krigen for trippelalliansen, som fra det tidspunktet og framover kontrollerte elvene fra Rio de la Plata-bassenget opp til inngangen til Paraguay.
Mens López beordret tilbaketrekkingen av styrkene som okkuperte Corrientes, avanserte de samme paraguayanske troppene som invaderte São Borja framover og tok Itaqui og Uruguaiana. En separat divisjon på 3200 menn som fortsatte mot Uruguay, under kommando av Major Pedro Duarte, ble nedkjempet av Flores i det blodige slaget om Jataí på bankene av Uruguay-elven.
De allierte troppene samlet seg under kommando av Mitre i Concórdia-leiren i den argentinske provinsen Entre Ríos, med feltmarskalk Manuel Luís Osório i fronten av de brasilianske troppene. En del av troppene, kommandert av Generalløytnant Manuel Marques de Sousa, Baron av Porto Alegre, dro for å forsterke Uruguaiana. Paraguay overga seg her den 18. september 1865.
I de påfølgende månedene ble de siste fremrykningene av Paraguay inn i argentinsk territorium gjenerobret: Byene Corrientes og San Cosme. Ved slutten av 1865 var trippelalliansen på offensiven. Hærene telte nå mer enn 50 000 menn og de var klare for å invadere Paraguay.
Invasjonen av Paraguay.
Invasjonen av Paraguay fulgte retningen til Paraguay-elven fra Paso de la Patria. Fra april 1866 til juli 1868 var de militære operasjonene konsentrert i sammenløpet til elvene Paraguay og Paraná, hvor Paraguay hadde konsentrert sine hovedforsterkninger. I mer enn to år ble framrykningene til inntrengerene blokkert, til tross for trippelalliansens første seire.
Den første festningen som ble tatt var Itapiru. Etter slagene ved Paso de la Patria og Estero Bellaco slo de allierte styrkene leir ved sumpene rundt Tuyutí, hvor de så ble angrepet. Det første slaget ved Tuyuti, vunnet av de allierte den 24. mai 1866, var det største slaget i Sør-Amerika sin historie.
På grunn av helsen overførte Orório i juli 1866 kommandoen av det første korpset i den brasilianske hæren til General Polidoro da Fonseca Quintanilha Jordão. Samtidig ankom det andre korpset (10 000 menn) til krigsskueplassen fra Rio Grande do Sul under ledelse av Baronen av Porto Alegre.
For å åpne veien til Humaitá, den største paraguayanske festningen, angrep Mitre batteriene ved Curuzu og Curupaity. Curuzu ble overrasket av Baronen av Porto Alegre, men Curupaity stod imot de 20 000 brasilianske og argentinske styrkene under ledelse av Mitre og Porto Alegre, med hjelp av eskadren til admiral Tamandaré. 5000 menn falt i løpet av få timer, og dette tapet skapte en krise i kommandosystemet og stoppet de alliertes framrykninger.
Under denne krigsfasen utmerket mange brasilianske soldater seg, blant dem heltene fra Tuyutí: General José Luís Mena Barreto; Brigadegeneral Antônio de Sampaio, beskytter av de brasilianske infanterivåpnene; Oberstløytnant Emílio Luís Mallet, artillerisjef; samt Osório, kavalerisjefen. I tillegg døde oberstløytnant João Carlos av Vilagrã Cabrita, sjefen for ingeniørvåpenet, i Itapiru.
Caxias tar kommandoen.
Utnevnt den 10. oktober 1866 til å ta kommando over de brasilianske styrkene, ankom marskalk Luís Alves de Lima e Silva, Marquis og senere hertug av Caxias Paraguay i november, og fant den brasilianske hæren nærmest paralysert. Kontingenten av de sykdomsherjede argentinerene og uruguayanerene var separert fra resten av den allierte hæren. Mitre og Flores hadde returnert til deres respektive land på grunn av interne politiske spørsmål. Tamandaré var blitt erstattet av Admiral Joaquim José Inácio, senere Vicomte av Inhaúma. Osório organiserte et 5000 mann sterkt tredje korps av den brasilianske hæren i Rio Grande do Sul. Under Mitres fravær tok Caxias over kommandoen og omorganiserte hæren.
Mellom november 1866 og juli 1867, organiserte Caxias et sanitetskorps (for å hjelpe det endeløse antallet sårede soldater og for å bekjempe koleraepidimier) og en forsyningstjeneste til troppene. I denne perioden var de militære operasjonene begrenset til trefninger med paraguayanerene og bombing av Curupaity. López utnyttet desorganiseringen av hæren til å forsterke sin befestning i Humaitá.
Fundamentet i Caxias sin taktikk var å utflankere den venstre vingen av de paraguayanske forsterkningene. Caxias ville gå forbi de paraguayanske befestningene, kutte forbindelsene mellom Asunción og Humaitá, for deretter å sirkle inn paraguayanerene. For å oppnå dette, marsjerte Caxias til Tuiu-Cuê. Men Mitre, som hadde kommet tilbake i kommando i august 1867, insisterte på å angripe den høyre vingen, en strategi som tidligere hadde vært katastrofal i Curupaity. Under hans ordre kjempet den brasilianske eskadren seg forbi Curupaity, men ble tvunget til å stoppe ved Humaitá. Nye fraksjoner i den øverste ledelsen oppstod: Mitre ville fortsette, men brasilianerene tok istedet São Solano, Pike og Tayi, og isolerte dermed Humaitá fra Asunción. Som en reaksjon angrep López de allierte i Tuiuti, men led nye nederlag
Med fjerningen av Mitre i januar 1868 tok Caxias over overkommandoen og besluttet å gå forbi Curupaity og Humaitá, utført med suksess av eskadren under kommando av Kaptein Delfim Carlos de Carvalho, senere Baron av Passagem. Humaitá falt den 25. juli etter en lang beleiring.
Underveis til Asunción gikk Caxias sin hær 200 kilometer til Palmas og stoppet ved elven Piquissiri. Der hadde López konsentrert 18 000 paraguayanere i en forsterket linje som utnyttet terrenget og støttet fortene i Angostura og Itá-Ibaté. Resignert til frontalkamp, beordret Caxias den såkalte Piquissiri-manøvren. Mens en skvadron angrep Angostura, lot Caxias hæren krysse over den høyre siden av elven. Han beordret konstruksjonen av en vei i sumpene av Chaco, som troppene benyttet til å rykke fram mot nordøst. I Villeta krysset hæren elven igjen, mellom Asunción og Piquissiri, bak den forsterkede paraguayanske linjen. I stedet for å gå framover til hovedstaden, allerede evakuert og bombet, gikk Caxias sørover og angrep paraguayanerene bakfra.
Caxias hadde allerede oppnådd en rekke seire i desember 1868 da han dro sørover for å ta Piquissiri bakfra ved å ta Itororó, Avaí, Lomas Valentinas og Angostura. Den 24. desember sendte de tre nye kommandørene av trippelalliansen (Caxias, argentinerene Gelly og Obes, og uruguays Enrique Castro) en beskjed til Solano López hvor de ba ham overgi seg. Men López avslo dette og flyktet til Cerro Leon.
Asunción ble okkupert den 1. januar 1869 av styrker under kommando av Oberst Hermes Ernesto da Fonseca, far av den fremtidige marskalken Hermes da Fonseca. Den femte dagen ankom Caxias byen med resten av hæren, og tretten dager senere forlot han sin kommando.
Slutten på krigen.
Greven av Eu ("Count d'Eu")
Svigersønnen til keiseren Dom Pedro II, Luís Filipe Gastão de Orléans, Greven av Eu ("Count d'Eu"), ble valgt til å lede den siste fasen av de militære operasjonene i Paraguay. Han var ikke bare ute etter et totalt paraguayansk nederlag, men også et styrking av det brasilianske keiserdømmet. I august 1869 satte trippelalliansen inn en midlertidig regjering i Asunción, under ledelse av paraguayaneren Cirillo Antonio Rivarola.
Solano López organiserte mostandsbevegelsen i fjellkjedene nordøst for Asunción. Foran 21 000 menn ledet greven av Eu kampanjen mot den paraguayanske motstanden, kalt «Kampanjen i fjellkjeden», som varte over ett år. De viktigste slagene var slagene om Piribebuy og om Acosta Ñu, hvor mer enn 5000 paraguayanere døde.
To avdelinger ble sendt inn i skogene mot nord etter Solano López, som var fulgt av 200 menn. Den 1. mars 1870 overrasket troppene til General José Antônio Correia da Câmara den siste paraguayanske leiren i Cerro Corá, hvor Solano López ble dødelig såret av et spyd mens han prøvde å svømme unna nedover Aquidabanigui-strømmen. Hans siste ord var: «"Muero con mi patria"» (Jeg dør med mitt hjemland). Dette markerte slutten på Trippelalliansekrigen.
Dødelighet.
Paraguays innbyggere hadde vært fanatisk forpliktet til López og krigsinnsatsen, og som en følge av dette kjempet de inntil siste slutt. Paraguay led massive tap, kanskje flertallet av dets innbyggere. Krigen etterlot landet totalt utmattet. Det nøyaktige antallet falne er høyst omdiskutert, men det har blitt anslått at 300 000 paraguayanere, for det meste sivile, døde; opptil 90 prosent av den mannlige befolkningen kan ha blitt drept. Ifølge ett numerisk anslag ble førkrigsbefolkningen på omtrent 525 000 paraguayanere redusert til omtrent 221 000 i 1871, hvorav kun omtrent 28 000 var menn. Det eksakte antallet falne vil trolig aldri kunne bli angitt.
Av omtrent 123 000 brasilianere som kjempet i Trippelalliansekrigen sier de beste estimatene at rundt 50 000 døde. Uruguay sine styrker telte såvidt 5600 menn (hvorav noen var utlendinger), og av disse døde omtrent 3100. Argentina mistet omtrent 18 000 av sine 30 000 stridende.
Den høye dødsraten var ikke et resultat av kamphandlingene i seg selv. Dårlig mat og veldig dårlig hygiene forårsaket mesteparten av dødsfallene. Blant brasilianerne døde to tredjedeler på sykehus og under marsjene, før de kom i kontakt med fienden. I begynnelsen av konflikten kom mesteparten av de brasilianske soldatene fra nord- og nordøstregionene av landet. Endringen i klimaet fra varmt til kaldt og mengden av tilgjengelig mat kom plutselig for dem. Drikkevannet fra elvene var noen ganger infisert med kolera, noe som ved flere tilfeller gjorde at hele bataljoner med brasilianere omkom.
Konsekvenser av krigen.
Etter Paraguays endelige nederlag i 1870 søkte Argentina å håndheve en hemmelig klausul i til Trippelalliansen, som ga Argentina rett til en stor del av Gran Chaco, en paraguayansk region rik på "quebracho", et produkt som ble brukt i farging av lær. De argentinske forhandlerne foreslo for Brasil at Paraguay skulle deles i to, hvorav hver av seierherrene ville innlemme landområdene i sitt eget land. Den brasilianske regjeringen ønsket derimot ikke at Paraguay skulle slutte å eksistere, da det fungerte som en buffer mellom det brasilianske keiserdømmet og Argentina.
En stillstand begynte og den brasilianske hæren, som hadde total kontroll over Paraguays territorium, ble i landet seks år etter Paraguays endelige nederlag i 1870. De forlot landet først i 1876, alt for å sikre at Paraguay fortsatt ville eksistere. Under denne perioden tiltok muligheten for en bevæpnet konflikt med Argentina om kontroll over Paraguay, da Argentina ville ha kontroll over Chacoregionen, men ble blokkert av den brasilianske hæren.
Det ble aldri underskrevet noen fullstendig fredsavtale. Grensene mellom Paraguay og Argentina ble fastlagt etter lange forhandlinger, som endte i en traktat som definerte grensen mellom de to landene. Traktaten ble undertegnet den 3. februar 1876 og ga Argentina omtrent en tredjedel av deres opprinnelige krav. Det var én region som man aldri kom til enighet om, den mellom Verde-elven og hovedstrømmen til Pilcomayo-elven. Det ble til slutt avgjort av den amerikanske presidenten Rutherford B. Hayes, som erklærte at den tilhørte Paraguay. Den paraguayanske departementet «Presidente Hayes» fikk sitt navn på grunn av denne avgjørelsen. Brasil undertegnet en separat fredsavtale med Paraguay den 9. januar 1872, hvor de fikk fri ferdsel på Paraguay-elven. Brasil fikk grensene de hadde krevd før krigen. Avtalen fastsatte også en krigsgjeld til den keiserlige regjeringen av Brasil, som tilslutt ble ettergitt i 1943 av Getúlio Vargas som et svar på et lignende argentinsk initiativ.
Avdøde paraguayanere venter på begravelse (1866).
Når presidentene Ernesto Geisel og Alfredo Stroessner i desember 1975 undertegnet en avtale om vennskap og samarbeid i Asunción, returnerte den brasilianske regjeringen sitt krigsbytte til Paraguay.
Krigen er fortsatt et kontroversielt emne, spesielt i Paraguay, hvor den er betraktet som enten en fryktesløs kamp for rettighetene til en mindre nasjon mot aggresjon fra de sterkere naboene, eller som et tåpelig forsøk på å kjempe en uvinnelig krig som nesten tillintetgjorde en hel nasjon. I Argentina så mange, ettersom krigen gikk, på hele konflikten som en erobringskrig av Mitre enn som et forsvar mot aggresjon.
De paraguayanske landsbyene som ble ødelagt av krigen ble forlatt og de overlevende bøndene flyttet til utkanten av Asunción, eller gikk over til selvbergingslandbruk i den sentrale regionen av landet. Andre områder ble solgt til utlendinger, hovedsakelig argentinere, og omgjort til gods. Den paraguayanske industrien falt sammen. Det paraguayanske markedet åpnet seg for britiske produkter og landet ble tvunget til å ta opp lån utenfra for første gang, over en million britiske pund. Britene var faktisk de som fikk mest ut av denne krigen; i tillegg til å ha utryddet den paraguayanske trusselen i Sør-Amerika, tok også Brasil og Argentina opp massive lån som delvis fortsetter til i dag (Brasil betalte alle britiske lån i løpet av Getúlio Vargas sin periode).
Argentina innlemmet en del av det paraguayanske territoriumet og ble den sterkeste av Rio de la Plata-landene. Under felttoget hadde provinsene Entre Ríos og Corrientes forsynt de brasilianske troppene med kveg, mat og andre produkter.
Brasil betalte en høy pris for seiren. Krigen ble finansiert av Bank of London, Baring Brothers og N M Rothschild & Sons. Under de fem årene krigen varte, nådde de brasilianske utgiftene to ganger inntektene, noe som forårsaket en finansiell krise.
Totalt annekterte Argentina og Brasil omtrent 140 000 km² av Paraguays områder. Argentina tok mye av Misiones-regionen og deler av Chaco mellom elvene Bermejo og Pilcomayo. Brasil utvidet sin Mato Grosso-provins ved å kreve områder som hadde være omstridt med Paraguay før krigen. Begge krevde store erstatninger (som aldri ble betalt) og okkuperte Paraguay til 1876. Imens tok Coloradospartiet over kontrollen av Uruguay, som det beholdt inntil 1958.
Slaveriet ble underminert i Brasil, da slavene ble løslatt for å tjene i krigen. Den brasilianske hæren ble en ny og utadvendt styrke i det nasjonale dagliglivet. Den omformet seg til en sterk institusjon som, med krigen, vant tradisjon og intern bindekraft og ville ta en betydelig rolle i den senere utviklingen av historien i landet.


Bart the General.
"Bart the General" var den femte halvtimeslange episoden av animasjonsserien "Simpsons" som ble sendt på TV i USA.
Episoden handler om Barts problemer med skolebøllen Nelson Muntz. Dette er den første episoden der bestefar Simpson opptrer.
Handling.
Bart havner i slåsskamp med Nelson, skolens bølle, mens han beskytter muffinsene som Lisa har bakt til frøken Hoover. Nelson banker opp Bart etter skolen, og advarer ham om at han må forvente seg samme behandling dagen etter. Hjemme får Bart et råd fra sin far om at han skal forsøke å prate fornuft med Nelson. Bart konfronterer Nelson for å følge farens råd, men får bank igjen. Denne gangen søker han hjelp hos det tøffeste medlemmet av familien Simpson, bestefar Simpson.
Bestefar introduserer Bart til Herman, en gal veteran som driver en butikk som selger varer fra militærets overskuddslager. Herman erklærer krig mot Nelson, og instruerer Bart til å gå til frontalangrep på ham. Bart samler andre barn på skolen som har blitt bøllet av Nelson, og verver dem til troppen sin. Gjengen trenger Nelson og gjengen hans opp i et hjørne, og bombarderer dem med vannballonger.
Forskremte må bøllene gi seg. Nelson blir tatt til fange, men han truer med å ta livet av Bart så snart han blir sluppet fri. Etterpå lager Herman en fredsavtale som Bart og Nelson blir enige om å skrive under på. Marge kommer inn med muffins, og freden bevares.


Elefant (panserjager).
200px
Panzerjäger Tiger (P) Elefant var en tysk kanonpanserjager fra andre verdenskrig.
Kun 91 stykker ble bygget i 1943. Den var svak da den hadde rette kanter slik at skuddene fra fiendtlig ild ikke ble rikosjettert, og sprengte derfor lett hull i det 20 cm tykke panseret. Den ble opprinnelig kalt "Ferdinand", etter designeren Ferdinand Porsche.
Kun to eksemplarer er kjent for å ha overlevd krigen. Den ene står på Kubinka Tank Museum på utsiden av Moskva i Russland, og den andre står på United States Army Ordnance Museum's collection nær Aberdeen Maryland i USA.


Amarillo Slim.
Thomas Austin «Amarillo Slim» Preston, Jr. (født 31. desember 1928 i Arkansas USA, død 29. april 2012, USA) var en profesjonell gambler, kjent for hans pokerspill og hans mange veddemål. Han vant World Series of Poker i 1972.
Profesjonell pokerspiller.
Før han ble kjent og begynte å spille i pokerturneringer reiste Preston USA rundt for å spille poker sammen med Doyle Brunson og Sailor Roberts.
Preston vant World Series of Poker i 1972. Etter seieren var han gjest i flere TV-programmer, og hadde også en liten rolle i filmen California Split, noe som gjorde ham noe berømt også utenfor pokermiljøet. Han har vært gjest på "The Tonight Show" 11 ganger, "Good Morning America", "60 Minutes", "I've Got a Secret", "The Tomorrow Show", "Panorama", "Georgia Today" og "A. M. Los Angeles".
Per 2006 hadde Preston 4 WSOP-armbånd, og vunnet over $ 500 000 i turneringer. Han ble tatt inn i Poker Hall of Fame i 1992.


Åsa/Hof Fotball.
Åsa/Hof er et fotballag som holder til i Hof i Åsnes.
Åsa/Hof er en sammenslåing av fotballgruppene til Hof Idrettslag og Åsa Idrettslag. Begge klubbene hadde tidligere selvstendige lag, men på grunn av mannskapsmangel, spesielt i Åsa, ble fotballagene slått sammen, og ble da det eneste fotballaget i Hof. Laget er ett av tre lag i Åsnes kommune, de andre to er Flisa og Kjellmyra.
A-kampene spilles på Sundenga, mens B-kamper spilles i Åsa.
Senere år.
Etter to år i femte divisjon rykket Åsa/Hof i sesongen 2006 opp til fjerde.
Sesongen 2007 endte Åsa/Hof på 5. plass i 4.div.
Sesongen 2008 endte Åsa/Hof på 8. plass i 4.div.
Sesongen 2009 endte Åsa/Hof på 10. plass i 4. div.
Sesongen 2010 endte Åsa/Hof på 11. plass i 4. div. og rykket ned til 5. div


Anne-Karin Furunes.
Anne-Karin Furunes (født 26. mai 1961 i Ørland) er en norsk billedkunstner og professor i billedkunst, bosatt i Stjørdal.
Hun har utdanning fra Kunstakademiet i Oslo og arkitektstudiet ved NTNU, og har tilleggsutdanninger i krysningsfeltet mellom arkitektur og bildekunst. Ved siden av sitt virke som utøvende kunstner er hun professor ved kunstakademiet i Trondheim.
Furunes har utsmykket Nye Nationaltheateret stasjon med to 250 meter lange bildefriser i perforerte stålplater. En tilsvarende utsmykning i 27 x 5 m ble avduket i Henrik Wergelands Hus på Eidsvoll i 2005. Lignende arbeider finnes også på Norsk Hydros oljeplattform Grane, Telenors nybygg i Bergen, Deutche Bank i Sydney og St. Olavs Hospital.
Hun er innkjøpt av Museet for samtidskunst, Norsk Kulturråd, Kiasma i Helsingfors og Storebrands kunstsamling. Deltatt på Høstutstillingen flere år. Hun mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2005. Jernbaneverket mottok i 2001 den internasjonale prisen "Brunel Award" for kunsten på Nationaltheateret stasjon


Puggy Pearson.
Walter Clyde «Puggy» Pearson (født 29. januar 1929 i Tennessee, USA, død 12. april 2006) var en profesjonell amerikansk pokerspiller. Han vant 1973 World Series of Poker.
Før 1949 var alle pokerspill såkalt «cash games», en spiller kunne ta sin gevinst og forlate bordet når som helst. Pearson kom opp med ideen til en freezeout turnering og delte dette med en annen gambler, Nick Dandolos. Dandalos presenterte senere ideen til Benny Binion, som igjen senere etablerte World Series of Poker.
Pearson ble oppført i Poker Hall of Fame i 1987.


Sailor Roberts.
Brian «Sailor» Roberts (født 7. mars 1931, død 23. juni 1995) var en amerikansk profesjonell pokerspiller. Før han begynte å spille pokerturneringer profesjonelt var Roberts en såkalt rounder som reiste rundt og livnærte seg av pokerspilling med andre spillere som Doyle Brunson og Amarillo Slim. Han var også en meget god bridge-spiller.
Roberts vant hovedturneringen i 1975 World Series of Poker og innkasserte samtidig $ 210 000.


Discomiks.
En discomiks er innspilling av en sang på en måte som er beregnet på å oppildne lyttere og dansere ved å ta i bruk itererte gjentakelser av sangens vers, overganger og refrenger med breaks og orkestrelle opptrappinger.
En typisk "discomiks" pleide å starte med å introdusere melodien gjennom en orkestrell opptrapping for på den måten å lokke lytterne ut på dansegulvet, deretter fulgte breaket som innledning til versene, overgangene og refrengene. Så, med fullt akkompagnement fra orkester (og dermed også topp oppmerksomhet og tenning hos lytterne) ville sangen igjen breake, noe som ville gi et slags pusterom og spent forventning om hva som snart skulle komme. Nok en orkestrell opptrapping ville så følge som hadde som funksjon å øke den psykologiske spenningen gjennom sangens avslutning og fram til slutten.
Discomiksing av sanger som metode ble benyttet av musikkbransjens dyktigste innspillingsteknikere og miksere for å oppnå at publikum på dansegulvet kom i en slags "naturlig ekstase".


Bobby Baldwin.
Bobby «"The Owl"» Baldwin (født ca 1950) er en profesjonell pokerspiller og leder av et kasino. Da han vant 1978 World Series of Poker var han den yngste vinneren noensinne til å vinne WSOP. Senere ble rekorden hans slått. I 2003 ble han innlemmet i Poker Hall of Fame.
Han er nå administrerende direktør (CEO) for MGM Mirage sin underavdeling Mirage Resorts.


Dakota Fanning.
Dakota Fanning (født 23. februar 1994 i Conyers i Georgia) er en skuespillerinne fra Los Angeles i USA. Hun har spilt barneroller i mange store filmer som Klodenes kamp, Katten i hatten, Uptown Girls, Man on Fire, Hide and Seek og Charlottes tryllevev, hvor hun blant annet spiller mot Julia Roberts. Hun spiller også vampyren Jane i den populære oppfølgeren til filmen Twilight, nemlig New Moon. Dakota Fanning har en lillesøster som heter Elle, som også har spilt i flere filmer.
Priser.
Dakota Fanning på Londonpremieren på "Klodenes Kamp" i 2005
Nickelodeon Kids' Choice Awards (Blimp Award)
Broadcast Film Critics Association Awards (Critics' Choice Award)
Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA (Saturn Award)
Las Vegas Film Critics Society Awards (Sierra Awards)
Locarno International Film Festival (Bronze Leopard)
Relly Awards
MTV Movie Awards (MTV Movie Award)
Satellite Awards (Special Achievement Award)
Young Artist Awards (Young Artist Award)


Tephritoidea.
Tephritoidea er en ganske artsrik overfamilie av fluer. Man regner gjerne ti forskjellige familier til denne gruppen. Lansettfluer, flekkfluer, krusfluer, båndfluer, ostefluer, Ulidiidae og Pallopteridae finnes i Norge, mens Pyrgotidae, Richardiidae og den lille familien Tachiniscidae bare finnes i varmere strøk. Mange av fluene i denne gruppen har mer eller mindre fargemønstrede vinger, som gjerne brukes som signalflagg under fluenes parringsatferd. Noen arter har sterkt utvidet hode. De fleste fluene i denne gruppen har larver som utvikler seg i levende eller døde planter, men familiene Pyrgotidae og Tachiniscidae er parasitter på andre insekter og larvene til ostefluene lever gjerne på dødt, animalsk materiale.


Orkestrell opptrapping.
Orkestrell opptrapping er en term som benyttes i disco-musikk til å beskrive den systematiske overlappingen av forhåndsinnspilte elementer av symfoniorkesteret under et intermezzo i en sang.
Når sangen får sitt break blir melodien gjenintrodusert over trommer, timpani og perkusjon ved å fokusere på de forskjellige rytmeinstrumentene, ett etter ett, slik som bass, gitar, rytmegitar, piano, harpe, deretter treblåserne, messingblåserne, så strykerne, inntil alle var samlet i et harmonisk hele.
Som et karakteristisk kjennemerke på "discomiksen" ble den "orkestrelle opptrappingen" implementert etter et break for å fremheve komposisjonens melodiske struktur og derigjennom drive dansepublikumet ut i en naturlig ekstase.


9. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
09


Eurychoromyiidae.
Eurychoromyiidae er en liten familie av fluer som bare omfatter én art. Denne er bare kjent fra fire hunn-eksemplarer som ble innsamlet i Bolivia i 1903, og denne familien har derfor blitt kalt "verdens sjeldneste fluer".
Utseende.
En tettbygd, mørke, lite hårete flue. Bare hunnen er kjent. Hodet er svært bredt, utvidet til sidene, med små, runde fasettøyne. Pannen er svært bred, med en stor, langsmal, trekantet plate i midten og brede, blanke, grunne groper på sidene. Ocellartrekanten (området der punktøynene sitter) er ganske liten.Det er ingen kraftige børster på hodet. Antennene er ganske små, tre-leddete, det tredje leddet er rundt og bærer er lang antennebørste ("arista"). Kinnene (området under fasettøynene) er høye med kraftige tverrstriper. Brystet (thorax) har korte hår men mangler lange børster. Vingene er ganske store, brunlige men uten tydelige fargeflekker. Beina er kraftige, leggene ("tibiae") er krumme og noe utvidet, særlig på det bakerste beinparet. Bakkroppen er kølleformet med en smal "vepsetalje" innerst.
Levevis.
Ingenting er kjent om disse fluenes levevis.


Così fan tutte.
Così fan tutte er en opera buffa (KV 588) av Wolfgang Amadeus Mozart. Tittelen betyr «Slik gjør alle kvinner» ("tutte" er hunkjønnsformen av "alle"). Operaen er i to akter og librettoen er skrevet av Lorenzo da Ponte. Den ble uroppført 26. januar 1790 i Wien.
To venner klær seg ut som «albanere» og kurtiserer hverandres forloveder for å teste troskapen deres. Til slutt avslører vennene sin identitet, alt blir tilgitt, og de fire synger om det prisverdige i å kunne akseptere både medgang og motgang i livet.


Phileas Fogg.
Phileas Fogg er en fiktiv eksentrisk engelskmann, hovedpersonen i romanen "Jorden rundt på 80 dager" (orig. "Le tour du monde en quatre-vingts jours") som ble utgitt av Jules Verne i 1872.
På grunn av et veddemål satt Fogg av gårde for å vise at det gikk an å reise rundt Jorda på åtti dager. Reisen hans har inspirert flere andre til å prøve å gjøre det samme, blant annet Nellie Bly og Michael Palin. Navnet er også blitt brukt av mange selskaper knyttet til reise eller eksotiske steder, som for eksempel hoteller, reisebyråer og restauranter.
Phileas Fogg ble spilt av David Niven i filmatiseringen fra 1956, av Pierce Brosnan i filmatiseringen fra 1989, og av Steve Coogan i Disney-filmatiseringen fra 2004.


10. etappe i Tour de France 2006.
Info.
Dette var den første etappen i Pyreneene, hvor de virkelig store klatreetappene begynner og de som jakter på den grønne trøya blir hengende etter. Det dannet seg et brudd med 15 mann før den første stigningen, hvor blant annet Thor Hushovd satt, men da klatringen startet falt sprinteren Hushovd bakover i rekkene. Klatrespesialistene og allrounderne overtok touren i denne etappen, som inneholdt den første HC-klatringen (høyeste kategori). På denne etappen skuffet også blant andre Iban Mayo, som var regnet som mulig sammenlagtvinner etter dopingskandalen, med en 153. plass. Juan Miguel Mercado vant til slutt etappen like foran Cyril Dessel. Dessel overtok sammenlagtledelsen og vil kjøre med den gule ledertrøyen på 11. etappe, men eksperter forventer at han mister den etter morgendagens etappe. Hushovd slet opp bakkene og havnet til slutt på 158. plass, som den 11. siste mann som fullførte etappen.
Resultater.
10


Fergusoninidae.
Fergusoninidae er en liten familie av fluer som nesten bare finnes i Australia. Én art er beskrevet fra India og ubeskrevne arter skal være funnet i Ny-Guinea og på Filippinene. De er små, gule og svarte fluer, og ligner minérfluer. I alt er det beskrevet 28 arter, alle i slekten "Fergusoninina", men en annen, ubeskrevet slekt skal være kjent.
Samliv med rundormer.
Fergusoninidene har en meget spesiell økologi. De danner galler på trær i myrtefamilien, særlig slekten "Melaleuca". Disse fluene lever i et samliv (symbiose, mutualisme) med rundormer av slekten "Fergusobia". Det er nematodene som får planten til å produsere gallen, mens fluelarven bidrar til å vedlikeholde den. Når en ny generasjon fluer klekkes, bærer hunnene rundormene med seg og «planter» dem på vertsplanten når de legger egg. Både fluen og rundormen drar nytte av samarbeidet. En art av "Melaleuca" sprer seg kraftig i USA og skaper store problemer der. Det har blitt foreslått å innføre arten "Fergusonina turneri" sammen med sin samlevende rundorm "Fergusobia quinquenervae", for å kontrollere spredningen av planten.


Sjællandsk.
a> i danske dialekter. På Sjælland har man gått over fra tre til to kjønn i nyere tid.
Sjællandsk er en dialekt av det danske språket.
Sjællandsk blir talt på Sjælland og øyene omkring, og blir regnet som en av de øydanske dialektane (ødansk).


Kapp til Kairojernbanen.
Cecil Rhodes kongstanke var å bygge en jernbane fra sør til Nord i AfrikaKapp til Kairojernbanen" Cape-Cairo Railway" var et jernbaneprosjekt som ble lansert av Cecil Rhodes på slutten av 1800-tallet i kolonitiden Banen skulle forbinde de britiske kolonier og nærmest danne en ubrutt korridor gjennom Afrika fra sør til nord. Mens mesteparten av strekningen i dag er operativ mangler det en vesentlig forbindelse mellom Sudan og Uganda.
Bakgrunnen for planen.
I kappløpet om Afrika var den britiske kolonisering av Afrika nært knyttet opp til planene om en sammenhengende jernbane fra Cape Town til Kairo. Cecil Rhodes var en av flere imperiebyggere som sikret kontinentets sydlige stater for den britiske Kronen. Han så for seg en «rød korridor» av britiske dominons fra nord til sør og en jernbane ville være det viktigste element til å forene de britiske besittelser, både politisk og militært. Men byggingen av banen ville bli en stor utfordring på grunn av de topografiske og klimatiske forhold og – ikke minst politisk og forholdet til andre kolonimakter.
Afrika før første verdenskrig. En «rød korridor«fra nord til sør er blokkert av Tysk Østafrika
Hvorfor ble den ikke bygget?
De britiske interesser måtte ikke bare ovevinne de formidable hindre i landskap og klima. men også intervenere i andre stormakters interesser og planer. Frankrike hadde planer om en jernbane vest-øst fra sine besittelser i Vest Sahara eller det franske Nordafrika til Djibouti. Portugal forsøkte uten hell å forbinde sine kolonier på vest- og østkysten, Angola og Mosambik, med en jernbanelinje. Motstanden til britisk herredømme i Sør Afrika ble løst etter to boerkriger. Tyskland som før første verdenskrig hadde herredømme over Tysk Østafrika (dagens Tanzania, Rwanda og Burundi), stoppet videre planer etter at Tyskland mistet Østafrika, etter krigen i 1918 fikk britene hånd over dette område. I tiden mellom de to verdenskriger satte depresjon og økonomiske problemer en stopper for videre arbeide og etter andre verdenskrig og Afrikas frigjøring fra kolonimaktene ble det opprinnelige grunnlaget for banen fjernet.
Det nordlige område.
Egypt fikk sin første jernbane så tidlig som 1856 en forbindelse mellom Alexandria og Kairo, og i dag går denne så langt sør som til Aswan. Banen er bygget med normalspor 1 435 mm. Etter en jernbaneferjeforbindelse på Aswandammen, fortsetter banen til Sudan fra Wadi Halfa til Khartoum nå med 1 067 mm spor. Denne del av banen ble bygget under Lord Kitchener i 1897. Videre er det lagt spor så langt syd som til, Wau. En stor del av nettet i Sudan er forfalt og for tiden uten trafikk på grunn av den politiske uro i landet
Området i Øst-Afrika.
Øst-Afrika har et nett av jernbaner med meterspor som ble bygget fra havnebyene ved det indiske hav og vestover. Byggingen pågikk parallelt under tysk og engelsk kolonistyre. Strekningen lengst mot nord drives av Uganda Railway og i dag er det samkjøring mellom jernbanen i Kenya, Tanzania og Uganda slik at det er direkte forbindelse mellom Kampala i Uganda og fra Lake Victoria til Mombasa i Kenya og til Dar-es-Salaam i Tanzania De tre lands jernbaner opererte i fellesskap som East African Railways frem til det østafrikanske fellesskap opphørte i 1977. I dag opererer de som selvstendige selskaper; Uganda Railway Corporation, Kenya Railway Corporation og Tanzania Railway Corporation.
Forbindelsen Tanzania - Zambia.
Fra Dar-es-Salaam, ble TAZARA bygget på 1970 tallet, en jernbane på 1 860 km frem til Kapiri Mposhi i Zambia hvor den kunne knyttes opp til jernbanenettet i det sørlige Afrika. Jernbanen ble bygget av Folkerepublikken Kina for å bistå Zambia. Etter at landet fikk sin selvstendighet i 1964 ble landet utestengt fra de viktige havnebyene Durban i det apartheid kontrollerte Sør-Afrika og Beira i i det portugisisk kontrollerte Mosambik
Selv om denne forbindelse ikke på noen som helst måte var en lenke i Kapp til Cairojernbanen så dekker den en viktig sektor. Banen har den samme sporvidde, 1 067 mm. som ellers i det sørlige Afrika.
Den sørlige delen.
Strekningen i sør ble bygget av britene under kolonitiden før første verdenskrig. Det er i dag forbindelse så langt nord som til Kisangani i Kongo Byggingen startet i Kappstaden og linjen fulgte «Great North Road» til Kimberley, videre gjennom deler av dagens Botswana til Bulawayo. Fra dette knutepunktet videre nordover gjennom Sør Rhodesia, dagens Zimbabwe, og krysser Zambezi over Victoria Falls Bridge som ble bygget i 1905. til Nord Rhodesia, dagens Zambia.hvor banen ble bygget frem til Ndola og de rike koppeforekomstene der. Syv år etter Cecil Rhodes død, i 1909 var det lagt spor frem til grensen mot Kongo, 20 km. nord for Ndola.
Hele den sørlige delen er bygget med såkalte Kappspor, dvs. sporvidde på 1 067 mm.
Forbindelsen til TAZARA tar av ved Kapiri Mposhi, ca, 15 mil nord for Lusaka.
Fremtiden.
Konseptet Kapp til Kairojernbanen er ikke lagt dødt. Men med den nåværende situasjon i Sudan er det ikke praktisk mulig å bygge noen jernbane gjennom Sudan.
Om banen noensinne vil bli en realitet er dette ikke for å fullføre Cecil Rhodes visjoner, men for å skaffe Sør-Sudan en jernbaneforbindelse til havner ved det indiske hav og Middelhavet. Strekningen som gjenstår mellom Uganda og Wau i Sudan er om lag 100 mil i luftlinje.


Maursundtunnelen.
Maursundtunnelen er en undersjøisk veitunnel som går under Maursundet mellom fastlandet og øya Kågen i Troms. Tunnelen går mellom Hamneidet på fastlandet og Kågelva på Kågen, og er en del av riksvei 866. Tunnelen erstattet fergestrekninga mellom Hamneidet og Flåten. Maursundtunnelen er 2122 meter lang, og dypeste punkt er 92,5 meter under havet. Største stigning i tunnelen er 10 %. Tunnelen ble åpnet 6. juli 1991. Sammen med Skattørsundet bru danner Maursundtunnelen fastlandsforbindelsen til Skjervøy.


Hovdebygda Idrettslag.
Hovdebygda Idrettslag (stiftet i 1915) er et idrettslag fra Ørsta i Møre og Romsdal.
Fotball.
A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon i samarbeid med Voldas andrelag.


Tønsberg–Eidsfossbanen.
Tønsberg-Eidsfossbanen var en sidelinje til Vestfoldbanen som gikk fra Tønsberg til Eidsfoss. Banen åpnet i oktober 1901 og var i drift fram til 1938. På deler av strekningen delte banen spor med Holmestrand-Vittingfossbanen.
Jernbanen til Eidsfoss var viktig for Eidsfos Jernverk som produserte støpejernsovner. Opprettelsen var også et svar på de sterke reaksjonene som kom fra de indre delene av fylket da Vestfoldbanen ble lagt langs kysten.
«Eidsfosbanevise».
Verken komponist eller tekstforfatter er angitt.


The Soul Sessions.
"The Soul Sessions" er debutalbumet til Joss Stone og ble utgitt i 2003. Alle sangene på albumet er coversanger, gjerne også sanger som egentlig ikke hører til soulsjangeren. Disse sangene er «soulifisert» slik at de passer inn.


Mind, Body & Soul.
"Mind, Body & Soul" er det andre albumet til Joss Stone, og ble utgitt i 2004. Albumet er det første som inneholder egenproduserte sanger ("The Soul Sessions" inneholdt bare coversanger). Albumet ble svært godt tatt imot, og Stone ble med dette albumet den yngste kvinnelige artisten noensinne til å toppe albumlistene i Storbritannia.


Bryggerhus.
Et bryggerhus "(Dansk: «bryggers» eller «bryghus»)" er betegnelsen på en bygning på landet som opprinnelig ble brukt til brygging av øl og mjød, til fremstilling av sider, og i noen tilfeller også til fremstilling av vin og brennevin. Betegnelsen er svært gammel, og de fleste gårdsbruk av en viss størrelse hadde en slik bygning.
På flatbygdene på Østlandet, omkring Oslofjorden og i Agder er byggerhus blitt den vanlige betegnelsen på den hustypen som andre steder i landet kalles eldhus, dvs. et hus for alt grovere arbeid på en gard som krevde ild – slakting, brygging, baking, klesvask, farging og lysstøping.
Bryggerhuset var opprinnelig en egen bygning, men ble fra 1700-tallet ofte et rom i et større våningshus. I hus fra slutten av 1800-tallet er som regel bryggerhuset et rom i kjelleren med grue og bakerovn.
Bryggerhus er også betegnelsen på en del av produksjonsområdet i en bryggeribedrift.
Historie.
Betegnelsen antas å skrive seg tilbake til vikingtiden, og den opprinnelige bruken fortsatte gjennom middelalderen og frem til ca. 1800, da det ble vanlig med industriell produksjon av øl.
Gulatingsloven hadde påbud om å brygge og å holde «sambudarøl» hver jul - til godt år og fred. Den som forsømte sine plikter, måtte bøte tre mark til biskopen. Og satt han i tre år uten å gjøre ølgilde, hadde han forbrutt sitt gods, halvt til kongen og halvt til biskopen.
Fra slutten av 1700-tallet endret bruken seg. Da et bryggerhus alltid inneholdt en grue for oppvarming av vann til produksjonen, var det også vanlig å kombinere bruken med funksjonene i et ildhus. I Eilert Sundts avhandling "«Bygnings-Skikken paa Landet»" fra 1862 er betegnelsene ildhus og bryggerhus nærmest nevnt om hverandre. Etterhvert forsvant mere eller mindre bruken av slike hus til brygging av øl, men navnet bryggerhus er stadig levende, selv om bruken kan være som et verksted, en snekkerbod, eller endog et gjestehus.
Nyere betydning.
Etter at industriell brygging av øl ble vanlig, blir betegnelsen brukt om de delene i produksjonsprosessen som skjer etter bearbeidingen i malteriet og frem til lagringen.
Den opprinnelige betydningen har fått en renessanse etter at alkoholloven ble endret i 2003, og gjorde det enklere å servere lokalt brygget øl og lokalt laget vin og sider. I Ot.prp.nr. 100(2000–2001) er betegnelsen bryggerhus på gårdsbruk nevnt.


Solkleiv.
Solkleiv er et sted i Strengereid i Arendal kommune. Solkleiv er et vel utbygd villastrøk, beliggende i en solrik åsside, derav navnet.


Leif Aage Hagen.
Leif Aage Hagen, ofte omtalt som Porno-Hagen, (født 26. februar 1942 i Oslo) er en forretningsmann som opererer innen pornobransjen. Han driver forretninger, bladforlag og postordrevirksomhet i Sverige, Norge og Danmark.
Virksomhet.
Hagen startet postordrevirksomhet i 1972 og ble raskt ledende innen import og salg av pornofilmer og -blader, sexleketøy og liknende. Han var i 1970- og 1980-årene Norges største aktør i bransjen. Som forkjemper for pornografi i Norge ble Hagen og hans utsalgssted i Trondheimsveien i Oslo møtt med flere protestdemonstrasjoner fra kvinnesaksaktivister og pornomotsatndere. Handel med ulovlig hardporno førte også til flere politirazziaer og store varebeslag. Hagen har i intervjuer fortalt at forretningene likevel var svært lønnsomme. I 1987 ble imidlertid Hagen fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i Norge i ti år. Han flyttet da til Sverige: I 2006 bodde han på Tyresø utenfor Stockholm. I 1992 var Hagen Sveriges 182. rikeste person med en formue på over 100 millioner svenske kroner.
Hagen startet pornobladet Aktuell Rapport i 1976. Bladet het Rapport 76 det første året.
Leif Hagen grunnla det danskregistrerte aksjeselskapet Scandinavian Publishing Group på 1980-tallet, der han etterhvert solgte seg ut, men satt som styreformann fram til 2007. Konsernet skiftet da eiere og navn til Nordic Adult Entertainment. Leif Hagens selskap har stått bak blader som Aktuell Rapport, Cats og Alle Menn. Ifølge Hagen sendte forlaget hans, Nordic Publishing, i 2006 ut rundt en halv million pornopublikasjoner på det norske markedet. Det utgjør 10-15 % av omsetningen i det nordiske forlaget. De største magasinkonkurrentene i Norge er Lek (tidsskrift) og Cocktail (blad). Hagen eier også pornobutikken "Inn & ut" i Oslo.


Stiftelsen Fairtrade Norge.
Stiftelsen Fairtrade Norge er en norsk stiftelse som fremmer rettferdig handel. Stiftelsen ble grunnlagt i 1997 av 12 norske organisasjoner: Redd Barna, Kirkerådet, Frikirkens Globale Informasjon, Kirkens Nødhjelp, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Handel og Kontor, Norges Bondelag, WWF-Norge, Alternativ Handel, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Norsk Folkehjelp. Stiftelsen gikk tidligere under navnet "Fairtrade Max Havelaar Norge", etter romanfiguren Max Havelaar i en bok skrevet av den nederlandske forfatteren Eduard Douwes Dekker.
Stiftelsen Fairtrade Norge er medlem i Fairtrade Labelling Organizations International (FLO), som koordinerer de internasjonale oppgavene for Fairtrade-merket. Det er en sertifiseringsordning som skal garantere at et produkt er bærekraftig produsert, at arbeiderrettighetene respekteres og at prisen arbeiderne mottar står i forhold til produksjons- og levekostnader. I Norge administreres dette merket av Stiftelsen Fairtrade Norge. Ni kommuner i Norge er Fairtrade-kommuner og drøyt seksti bedrifter er Fairtrade-lisenstagere. Garantimerket skal sikre småprodusenter og plantasjearbeidere i utviklingsland gode arbeidsforhold og handelsbetingelser. Bedrifter som kjøper råvarer fra godkjente produsenter i utviklingsland kan sette garantimerket på sitt produkt. Kravene som må oppfylles avhenger av varetype, men omfatter blant annet arbeidsforhold, demokrati på arbeidsplassen, og pris.
Produkter i Norge.
BedreHandel tilbyr Fairtrade-sertifiserte T-skjorter, skolegensere, spesialsydde klær, og profileringsprodukter.
I desember 2006 åpnet Norges første Fairtrade-butikk i Storgata 36 i Oslo, Friends Fair Trade, som selger en rekke Fairtrade-merkede varer som ikke finnes i andre butikker. Dette inkluderer klær, flere typer sjokolade, andre matvareprodukter og pyntegjenstander.


Charles Patey.
Charles Arne Patey (født 30. desember 1949) er en norsk/engelsk filmfotograf.
Patey fikk stor oppmerksomhet som sjeffotograf for Flåklypa Grand Prix (1975) under Ivo Caprinos ledelse.
Videre spesialiserte han seg på naturfilmproduksjon, og fikk stor oppmerksomhet og flere dokumentarpriser for sine arbeider om blant annet mygg, maur, marihøner, furuskog og – ikke minst – om hakkespetter. Han har fått stor oppmerksomhet fra både norske og engelske oppdragsgivere om disse, og er etter hvert blitt en kapasitet på emnet hakkespetter.
Patey har i mange år bodd og arbeidet i London, men deler av tiden bor han nå igjen på Nesodden.


Ildhus.
Et ildhus "(på gammelnorsk «steikara-hús», på dansk «stegers»)" eller eldhus, er betegnelsen på en bygning på landet som inneholder flere ildsteder. Ildhuset var særlig i bruk inntil elektrisiteten ble tilgjengelig på landet.
Det vanlige utstyret var en storgryte, en nedmurt bakstehelle, en brødovn og en båsovn/peis. Røyken fra de tre ildstedene gikk opp gjennom den samme pipa. Huset kunne også inneholde funksjonene til et bryggerhus, og ble gjerne også brukt i forbindelse med slaktingen på gården, samt til ysting av ost og kjerning av smør.
Ildhuset var gjerne husmorens arbeidsplass, og inneholdt gjerne en arbeidsbenk og et stort langbord. Huset kunne også inneholde overnattingssted for gjester.


Dimetrodon.
Dimetrodon var en kamøgle av ordenen Pelycosauria som levde i Nord-Amerika for 280-250 millioner år siden under Perm-alderen. Dimetrodon var ikke en dinosaur, til tross for at mange ofte grupperer den som en, men høre hjemme blant de pattedyrliknende krypdyrene.
En dimetrodon ble omtrent 3,5 meter lang, og langs ryggen gikk det en stor kam som var støttet av lange utvekster av bein på virvelsøylen. Denne kammen (eller seilet som det ofte blir kalt) kan ha hatt en varmeregulerende effekt. Tennene var spisse og kjeven var kraftig, noe som er et tegn på at dimetrodon var en rovøgle.


Edmontonia.
Edmontonia var en pansret, kraftig og klumpet dinosaur som levde i Nord-Amerika for omtrent 70 millioner år siden i perioden som vi kaller Kritt. Edmontonia var en planteeter og dens hovednæring var nok plantedeler fra lav vegetasjon.
Dinosauren har fått sitt navn etter Edmonton i Alberta, hvor de første fossilene av arten ble funnet. Senere har man også funnet fossiler av arten i Montana og Texas.


Koli-infeksjon hos sau.
Koli-infeksjon omfatter flere sykdommer forårsaket av bakterien E. coli. Dette er vanlige sykdommer blant unge lam. Aller vanligst er blodforgiftning, kalt koliseptikemi eller kolisepsis. Andre typer er slevelam (engelsk betegnelse: Watery mouth), kolidiaré og betennelse i ledd og hjerne hos 3-8 uker gamle lam. Hos søyer kan E. coli også gi jurbetennelse og abort.
E. coli omfatter flere stammer av bakterier der noen lever i tarmen og også kan finnes naturlig i sauens miljø, mens andre stammer gir sykdom hvis de får etablert seg i tilstrekkelige mengder.
I tilfellet med blodforgiftning er det sykdomsfremkallende stammer som trenger gjennom tarmen, neseslimhinnen eller navlen rett etter fødsel, mens hos slevelam skyldes sykdommen de naturlig forekommende kolibakteriene.
Koliseptikemi.
Blodforgiftning er den vanligste formen for koli-infeksjon. Lam i Norge er mest utsatt de første tre dagene, mens det for lam i utlandet er mer vanlig å bli angrepet i 2-3 ukers alder. Det finnes også spredte tilfeller i Norge av lam som angripes i tre-fire ukers alder. Disse har da gjerne fått koliseptikemi som følge av koli-diaré.
Sykdommen skyldes at E. coli bakterier har invadert kroppen, oftest gjennom munn eller navle. Lammene er friske ved fødselen men blir så funnet døde uten tidligere symptomer. Viss symptomer rekker å vise seg vil dette gjerne vere slapphet, uvilje til å die, feber og kramper. Man kan forsøke å behandle med antibiotika, men behandling er oftest nytteløst. Under obduksjon vil man se at hele lammet er cyanotisk, det vil si blå-lilla farge på organene grunnet oksygenmangel. Ofte er lever og milt opphovnet og man vil kunne finne E. coli bakterien i de fleste organer. Den vanligste E. coli typen man finner i norske lam er O78 men dette kan variere.
Kolidiaré.
Ved kolidiaré fester sykdomsfremkallende varianter av E. coli seg på tarmens slimhinner og skiller ut giftstoffer som gir diaré. Hos lam er dette typisk K99-antigen typen av E. coli. Den første leveuken er mest kritisk for lammet, men koli-diaré kan også slå til i 2-3 ukers alder. Sykdommen kan vise seg som et problem i en hel besetning og alvorlige utbrudd kan vere kombinasjoner av flere bakterier, virus og parasitter. Diaré generelt er ellers den vanligste sykdommen hos lam i den første leveuken.
Symptomer.
Symptomene vil vere diaré-symptom, med gul rennende avføring, uttørking og avmagring. Uttørkingen kan vise seg ved at lammet får innsunkne øyne og at skinnet blir skrukkete. Stiv gange og krum rygg er også symptomer.
Behandling.
Antibiotika brukes til å slå ned bakteriene. Kroppsvarm elektrolyttløsning, det vil si sukker og saltløsning, brukes for å hindre uttørking. Det anbefales at lammet får dette i tillegg til melk for å hindre at de sulter i hjel.
Slevelam.
Nyfødte lam har nøytral pH i løypemagen, noe som gjør at bakterier som lammet får i seg fra skitne spener og jur eller fra nærmiljøet, ikke drepes av magesyre men får formere seg. Når disse bakteriene dør frigis giftstoffer som fører til endotoksemisk sjokk. Dette forverres av at nyfødte lam har vanskelig for å kvitte seg med giftstoffene og har lav tarm-motilitet.
Symptomer.
Slevelam (watery mouth) rammer nesten bare lam som er under tre dager gamle. Navnet viser til at lammet har spytt som renner fra munnvikene og skum rundt leppene. Vel å merke er dette spytt, ikke mageinnhold eller drøv. Forsiktig risting av lammet vil kunne gi en raslelyd som har den engelske betegnelsen rattle belly. Sykdommen vil oftest ende med døden om den ikke behandles.
Behandling.
Slevelam er ikke i stand til å fordøye melk og skal ikke ha dette før de er blitt bedre. Lammets helse kan støttes ved at de sondefôres med kroppsvarm elektrolyttløsning. Veterinær kan gi betennelsesdempende midler og det kan også vere aktuelt med klyster. I rekonvalesensperioden må man følge opp at søya tar seg av lammet og at det tar til seg melk.
Forekomst av koli-infeksjoner.
Statistikk for norske obduserte lam viser at forskjellige koli-infeksjoner er den vanligste dødsårsaken for norske lam om våren. Ser man på slevelam isolert, er det usikkert hvor stor forekomsten er i Norge, men i Storbritannia blir sykdommen ansett som et stort problem. I ekstreme tilfeller kan nesten hvert tredje lam i flokken omkomme. Problemene er størst i besetninger med intensiv drift. Trillinger har tre ganger så høy risiko enn andre lam for å bli slevelam, trolig på grunn av for dårlig tilgang til råmelk.
Forebygging av koli-infeksjoner.
God hygiene er viktig. Skitne jur og spener kan føre til at lammene får i seg E. coli gjennom munnen når de dier. Fuktige og tilskitnete gulv og vegger bør også unngås, bruk godt med strø. Arne Maurtvedt (Saueboka, 1989) nevner at lamming utendørs kan vere en løsning på hygieneproblemet men moderne sauefjøs vil trolig kunne innredes med bedre løsninger, nyfødte lam trenger et miljø som er både rent og tørt. Pensling med jod på navlen til nyfødte lam vil kunne forebygge blodforgiftning.
Synnøve Vatn trekker fram råmelken som det viktigste forebyggende tiltaket. Lammet er ikke selvforsynt med antistoffer før i 2-3 måneders alder og er avhengig av å få antistoffer gjennom melken. Råmelk inneholder også enzymer og hormoner som er viktig for at tarmfunksjonen skal komme i gang. Spesielt viktig er det at lammet får i seg melk rett etter fødselen, da det slutter å ta opp antistoffer gjennom tarmen etter bare 24 timer. Et lam på 5kg bør få i seg en liter råmelk det første døgnet. Dette kan om nødvendig gis i mindre porsjoner med sonde eller flaske.
På grunn av melken blir gode morsøyer som er friske, produserer melk og har god morsatferd viktige for å unngå koli-infeksjon. Hvis søyen har mastitt bør lammene få melk fra en frisk søye. Det er en fordel at dette er søyer som har oppholdt seg i samme miljø som lammene nå er i, slik at antistoffene stemmer overens med smittestoffene i miljøet.
Antistoffene hos ku og geit er såpass like sauens at råmelk fra disse kan forebygge sykdom hos lam. Imidlertid må visse forholdsregler tas. Man må vere sikker på at geitebesetningen er fri for viruset Caprin Arthritt Encefalomyelitt som er i slekt med Mædi viruset. Antistoffene hos noen kyr vil også kunne angripe de røde blodlegemene til lam. Det er derfor viktig å ikke blande melk fra forskjellige kyr, slik at den farlige melken kan oppdages og fjernes.
På grunn av faren for mangel på råmelk er lam i trilling- og firlingkull mer utsatt og bør følges opp spesielt. Sulfa kan vere aktuelt som forebyggende middel. Vaksiner og serum har vert utprøvd med usikkert resultat og finnes per 2008 ikke på markedet.
Mulige behandlinger av komplikasjoner ved blodforgiftning.
Forskning ved Universitetet i Tromsø har påvist at injisering av metylenblått og inhalering av nitrogenmonoksid kan motvirke sepsis hos sau.
Sepsis er en tilstand som oppstår når kroppen overreagerer på blodforgiftning.


Ålesund Strykekvartett.
Ålesund Strykekvartett er et profesjonelt strykekvartettensemble i Ålesund. Kvartetten er organisert som en enhet innenfor Ålesund kulturskole. Den ble opprettet av Ålesund kommune i 1985. Foruten utøvende oppgaver i ensemblet er alle musikere i kvartetten med i Ålesund Symfoniorkester og underviser både i kulturskolen og ved Fagerlia videregående skole.
Ålesund Strykekvartett urfremførte Edvard Griegs "Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello i F-Dur EG 117" etter komponistens originalmanuskript den 26. juni 1991 i Troldsalen i Bergen med følgende besetning: Ove Kvangarsnes, 1. fiolin, Britta Skärby Vindenes, 2. fiolin, Hella Oelmann, bratsj og Marit Klovning, cello.


World Series of Poker.
World Series of Poker, WSOP, (Verdensserien i poker) er en serie pokerturneringer som spilles i forskjellige pokervarianter hvert år i Las Vegas. Den mest prestisjefylte turneringen er Main Event (Hovedhendelsen) som spilles i No Limit Texas hold'em, hvor innkjøpet er $ 10 000. Den ble startet i 1969 av Tom Moore fra San Antonio i Texas. Pengepremiene den gangen var på $ 30 000, i 2006 er førstepremien i Main Event på $ 12 000 000.
Spillerne starter alle med en «chipcount» (verdien på sjetongene en spiller mottar når man er med i en turnering eller annen pokervirksomhet) på 1500. Etter de 6-7 dagene, sitter man som regel igjen med de siste 8-10 spillerne, som alle møtes på et bord. Denne pokerseansen sendes på TV over hele verden. Spillerne som er med har sjansen til å vinne en hel del penger, uansett hvilken plass man ender på, men det å vinne gir deg mest penger. «Prizepoolen» (alle pengene som skal deles ut på de resterende spillerne) ligger som regel på rundt 4 millioner dollar, og vinneren går hjem med omtrent 60 prosent av dette.
WSOP har nå blitt spilt i 24 år på rad, og kommer mest sannsynlig til å fortsette på samme måte i mange, mange år fremover.
Vinnere av «main event».
Under er en liste over vinnerne av Main Event.
Årets spiller.
Siden 2004, er den spiller som har fått flest poeng gjennem årets World Series blitt utnevnt til Årets spiller. Kun åpne begivenheter hvor alle spillere kan delta, teller i dette oppjgøret.


Kanalen gjennom Walcheren.
Kanalen gjennom Walcheren, sett fra dreiebroen ved Souburg mot Middelburg
Kanalen gjennom Walcheren er en konstruert vannvei som deler halvøyen Walcheren i den nederlandske provinsen Zeeland i to. Den forbinder Vlissingen ved Westerschelde med Veere ved Veerse Meer med hverandre. Kanalen ble anlagt 1870–1873 og spilte en rolle i Middelburgs økonomiske gjenoppblomstring.
Denne kanalen og kanalen gjennom Zuid-Beveland ble anlagt samtidig med den delen av jernbanelinjen mellom Roosendaal og Vlissingen som ligger på Walcheren. Da jernbanesporet ble anlagt, ble Sloe blokkert av Sloedemningen og kunne dermed ikke lenger brukes som seilingsrute. Fra belgisk side ble det da gjort klart hvor viktig det var å få nord-sør forbindelser fra Westerschelde til Veerse Meer og Oosterschelde. Kanalen følger delvis traseén som den gamle kanalen (fra 1817) til Middelburgs havn fulgte, og samtidig ble det anlagt to havner og en sluse inne på halvøyen, og en havn ved kysten.
Kanalen gjennom Walcheren har etterhvert blitt mindre viktig for transport, mens den har blitt viktigere for turisme og lystbåter. Mellom Middelburg og Veere bryter en sidekanal, Arnekanalen, av til Arnemuiden og Nieuw- en Sint Joosland.


To mistenkelige personer (film).
"To mistenkelige personer" er en norsk kriminal- og dramafilm fra 1950. Regissør er Tancred Ibsen, som også skrev manuset. Den er basert på Gunnar Larsens roman "To mistenkelige personer" fra 1933.
Bakgrunn.
Filmatiseringen av boka er basert på den sanne historien om lensmannsmordene på Vågård, en tragisk hendelse som fant sted på Vågård i Ytre Ådal den 22. august i 1926 da to lensmenn fra Ringerike forsøkte å arrestere to skapsprengere og ransmenn. Lensmennene ble drept, og dobbeltmordet utløste en stor forbryterjakt. Denne mediasensasjonen ble i 1933 til romanen "To mistenkelige personer" av Gunnar Larsen. En roman som i 1950 var underlaget til Tancred Ibsens mest vellykkede film etter krigen. Både roman og film er en usentimental skildring av forbryterjakten.
Om filmen.
"To mistenkelige" personer innehar en helt spesiell plass i norsk filmhistorie. Allerede under innspillingen tok en av de to forbryterne fra 1926 kontakt med myndighetene. Formålet var å stoppe filmen. Det lyktes også. Først i Oslo byrett og deretter i Høyesterett ble filmen forbudt å vise offentlig. Det medførte et stort økonomisk tap for produksjonsselskapet Norsk Film A/S.
Dommen mot "To mistenkelige personer" har intet sidestykke i Europa, og står sentralt i norsk rettsliv når det gjelder personlig rettsvern.
Forbudet.
Så sent som i 1997 nektet Norsk Film AS å vise filmen for Norsk Redaktørforening av hensyn til en avdød drapsmanns etterkommere. I mars 1998 ble filmen frigitt i et vedtak av styret i Norsk Film. Tidligere på året avholdt Norsk Redaktørforening en fiktiv rettssak om visning av filmen. «Dommerpanelet» Jon Bing, John
Stanghelle og Anne Lise Ryel konkluderte med at filmen burde frigis. Denne «dommen» hadde ingen reell betydning, men ble regnet som prinsipielt viktig. Den 25. november 1998 ble filmen vist offentlig på Cinemateket i Bergen. Først i 2003 tok Norsk Filmstudio som har rettighetene til filmen, saken opp på nytt, og to år etter vurderte professor Jon Bing forbudet. Her slo da fast at filmen kan gjøres tilgjengelig for offentligheten. Hovedpersonen er ikke lenger i live. Filmen ble lagt ut for publikum i 2007 og vist samme år på NRK.


Peter Lindgren.
Peter Lindgren (født 13. desember 1915 på Lidingö kommun, død 30. mai 1981 i Stockholm) var en svensk skuespiller. Han har deltatt i over 60 svenske filmer. I Norge er han mest kjent for å ha hatt hovedrollen i To mistenkelige personer. Lindgren var faren til skuespilleren Monica Nielsen.


Gunnar Berg.
thumb
Gunnar Berg (født 21. mai 1863 i Svolvær, død 23. desember 1893 i Berlin) var en norsk maler, kjent som en av Lofotmalerne.
Han vokste opp i Svolvær, Lofoten, hvor faren var væreier. Han var opprinnelig eslet for en handelskarriere, og etter læretid i familiens forretning dro han i 1882 til Bergen for en handelsutdannelse. Her ble han oppfordret til å utnytte kunsttalentet, og 1883-1885 studerte han malerkunst i Düsseldorf. Etter studiene reiste han hjem til Lofoten hvor han med foreldrenes hjelp bygde seg et atelier på Svinøya i Svolvær. Atelieret er modernisert og bevart.
Han pendlet mellom Tyskland og Lofoten. Under somrene i Lofoten hadde han et eget lag med tilreisende. Han både solgte en kunst, og ga gjestene en opplevelse av stedet, landsdelen og kunsten.
I 1893 fikk han kreft og måtte amputere det ene benet – likevel reiste han til Berlin, der han døde om vinteren. Gunnar Berg ligger begravet i familiens gravkapell på Gunnarholmen i Svolvær. Der ble det i 1994 reiste en byste av ham.
Gunnar Berg blir i dag ansett som en av Nord-Norges aller største malere, og blant de betydeligste i Norge innen sin genre. Blant hans mest betydelig malerier må nevnes "Fra Svolvær havn" og "Trollfjordslaget", det siste viser en faktisk kampepisode fra Lofotfisket 1890.


Cyril Dessel.
Cyril Dessel (født 29. november 1974 i Rive de Gier) er en tidligere profesjonell fransk syklist.
Han debuterte som profesjonell sykkelrytter for det franske laget Jean Delatour i 2000. I 2002 deltok han for første gang i Tour de France, og endte på en 113. plass i sammendraget.
I 2003 gikk han over til sveitsiske Phonak, hvor han kjørte i to år, før han gikk til Ag2r Prévoyance i 2005.


Kågentunnelen.
Kågentunnelen er en veitunnel i Skjervøy kommune i Troms. Den er en del av fylkesvei 866 og er 1733 meter lang. Den erstattet ei rasfarlig veistrekning mellom Flåten og Skognesbukta på øya Kågen.


Juan Miguel Mercado.
Juan Miguel Mercado Martin (født 7. juli 1978 i Armilla) er en spansk tidligere profesjonell syklist. Han syklet profesjonelt fra 1998 til 2007.
Mercado vant 18. etappe under Tour de France 2004. Han fikk en ny etappeseier i verdens mest berømte etappeløp i 2006, da han overraskende gikk til topps på den første fjelletappen etter et tidlig brudd sammen med bl.a. Cyril Dessel (Ag2r Prévoyance).


Tor Torkildsen.
Tor Torkildsen (født 3. juni 1932 i Trondheim, død 8. juli 2006) var en norsk sjømann, reder og forfatter.
Etter et langt liv på skip og i rederi debuterte Torkildsen i 1994 med spenningsromanen "Stella Baltica". Etterhvert skrev han i alt ca 30 bøker. Alle bøkene til Tor Torkildsen bygger på erfaringer fra arbeidet hans: rederi og båter, og havner og hav verden rundt. I noen av de beste bøkene sine har han også med trekk fra sjølivet før i tiden.
Biografi.
Tor Torkildsen ble født inn i en shipping-familie. Faren og bestefaren var begge sjøkapteiner, og da Tor vokste opp, tok han utdannelse for å overta familierederiet i hjembyen. Før han i 1961 ble sjef i rederiet, hadde han jobbet med shipping i London, Santos, Djakarta og Oslo. Han drev rederiet fra 1961-77. Siden drev han en marina i Skottland fra 1977-1983, og jobbet som eksportsjef i et elektronikkfirma. Han ble arbeidsledig i 1989, da han var 57. Det var da skrivingen tok til for alvor. Siden var han fulltids pensjonist og forfatter. De siste årene bodde han halve året i Trondheim, og halve året i Thailand.
Bøkene hans.
Familien Ottesen består av Lisa på 15, Nils på 12, far og mor. I en serie på 7 bøker kalt "Lisa og Nils i farlige farvann" følger vi dem på en jordomseiling i seilbåten Sarina. De opplever spennende eventyr: menneskesmugling i Tanzania, vrakdykking utenfor Sri Lanka, narkotikasmuglere i Karibia og flystyrt i Alaska. De fleste som leser disse bøkene, velger dem nok på grunn av spenningen, men samtidig kan man lære mye av bøkene: geografi, samfunnsfag, sjømannskap og navigasjon – og om behovet for å samarbeide.
Den første kriminalromanen hans, "Stella Baltica" (1994), handler om letingen etter et russisk skip med flyktende adel som forliste øst for Grønland i 1917. I denne boken blander han russisk historie, grønlandsk geografi og barske værforhold. Det er lett å se at Torkildsen har mange - dyktige - forbilder. Her er det skatter, skurker, uvær, forrædere og en dose romantikk. Mange av heltene i krimbøkene hans er en idealisert versjon av forfatteren: en trønder på ca 60 år med bakgrunn i shipping.
Serien "Brenning", som han skrev for Bladkompaniet, er en typisk underholdningsromanserie. Han har brukt kunnskapene sin om shipping, og lagt handlingen til redermiljø midt på 1800-tallet. Siden utgangspunktet er et rederi, er det lett å la handlingen foregå over store deler av verden. Hovedpersonen Marianne eier et rederi, og i løpet av serien følger vi henne og familien hennes i privatliv og forretninger. Serien handler mye om kvinners rett til likestilling. Torkildsen er nok opptatt av likestilling selv. Men han vet også at i nye norske romanserier er det vanlig å skildre sterke, kjempende kvinner. Akkurat her skiller norske underholdningsromaner fra det typiske i mange andre land.
Den siste serien hans begynte med "Akerutseilt" (2003). Det er en serie ungdomsromaner fra 1820-åra, om unggutten Peder fra Trondheim, som ufrivillig blir dekksgutt. Han blir akterutseilt i London, stjeler et brød og dømmes til 7 års forvisning til Australia. Men Peder er ikke den eneste hovedpersonen i boka. Tjenestepiken Mary O’Grady blir urettmessig anmeldt for tyveri, og får samme dom. De seiler fra London samtidig. Om bord er også Sarah og John Smith – et realt par som blir de to ungdommenes venner og hjelpere.
"Serien om Peder og Mary" var planlagt i 3 bind. I bind to forliser fangeskipet, men i det siste bindet skulle det etter forfatterens intensjoner gå svært bra med ham: han skulle bli havnekaptein i Sydney.
Vurderinger.
Anmelderne mente at bøkene om Lisa og Nils først og fremst er underholdende spenningsromaner, uten ambisjoner om å være stor litteratur: ”Verken originalt eller litterært ambisiøst. Men ganske spennende og underholdende"; "Det er mer fres i skildringen av havseilermiljøet enn i selve spenningshistorien” og ”forfatteren har lykkes i å skape en medrivende spenningsserie for unge lesere”.
Forfatteren innrømmet selv i private samtaler at kritikken kan stemme. ”Det er enkel persontegning, javel, men mitt poeng er spenning og underholdning”. Og bøkene er gode på sine egne premisser: de er spennende, det er det ingen tvil om! Og man kan risikere å lære noe om livet til sjøs! ”Jeg holder meg til maritime tema, det er det jeg kan.”


Ørland menighet.
Ørland menighet (tidligere "prestegjeld") i Den norske kirke tilsvarer i utstrekning Ørland kommune, og tilhørerFosen prosti i Nidaros bispedømme.
Menigheten har én prestestilling. Det er fire kirker i prestegjeldet: Storfosna kirke og Ørland kirke er ordinære menighetskirker. I tillegg er Austrått borgkapell fremdeles i bruk til kirkelige handlinger, med dåp, vielser og 1-2 gudstjenester i sommermånedene. Ved Ørland hovedflystasjon finnes Ørland stasjonskapell som betjenes av feltprest, og også har åpne gudstjenester for allmennheten.
Det er ingen frikirkelige menigheter med egne forsamlingshus i prestegjeldet. Det er tre bedehus, på Grande, Uthaug og Brekstad. 3-4 bedehus er solgt til andre formål etter 1985.


Jon Inge Kjørum.
__NOTOC__
Jon Inge Kjørum (født 23. mai 1965 i Hamar) er en tidligere norsk skihopper. Han representerte Hamar Skiklubb og hans største idrettsprestasjon er OL-bronse i laghopping stor bakke fra 1988 i Calgary sammen med Ole Christian Eidhammer, Ole Gunnar Fidjestøl og Erik Johnsen. Året etter vant han også sølv i lagkonkurransen under VM i Lahtis 1989 med Ole Gunnar Fidjestøl, Magne Johansen og Clas Brede Bråthen.
Kjørum kom på en femteplass og var beste nordmann i normalbakken under VM 1989, et renn som gikk over kun én omgang. I storbakken ble han nummer 15. Året før deltok han i sitt første internasjonale mesterskap. Ved siden av OL-bronsen i lagkonkurransen, oppnådde han å bli nummer 15 i rennet i normalbakken. I 1991, to år etter hans beste VM, da landsmennene Rune Olijnyk og Kent Johanssen tok hver sin sølvmedalje under VM i Val di Fiemme, ble Kjørum nummer 19. I 1990-sesongen hoppet han for øvrig til en 12. plass i VM i skiflyging i Vikersund.
Kjørum ble norgesmester tre år på rad, fra 1987 til 1989. To av sine NM-gull kom i normalbakken (det første og det siste), mens ett kom i storbakken. Fra Norgesmesterskapene fikk han ellers med seg to bronsemedaljer. Hans tre eneste pallplasseringer i verdenscupen kom i 1989-sesongen. Han vant da storbakkerennet i Liberec, en seier han delte med den tsjekkiske hopperen Pavel Ploc. En uke senere ble han nummer tre i et normalbakkerenn i Oberhof, bak vinneren Jens Weissflog og Ole Gunnar Fidjestøl. Weissflog vant også klart da Kjørum ble nummer to i Holmenkollbakken i mars.
Etter at han la opp som skihopper var Kjørum i en periode trener for det norske kombinertlandslaget. Kjørum har utdannelse innen markedsføring, og har siden februar 2011 arbeidet som markedssjef for ishockeyklubben Storhamar Dragons.


Kanalen gjennom Zuid-Beveland.
Kanalen forbinder Ooster- og Westerschelde
Kanalen gjennom Zuid-Beveland er en konstruert vannvei som deler halvøyen Zuid-Beveland i den nederlandske provinsen Zeeland i to. Den forbinder Hansweert ved Westerschelde med Wemeldinge ved Oosterschelde med hverandre. Byggingen av kanalen ble påbegynt i 1850, og den ble åpnet i 1866.
I det 20. århundre var denne kanalen en av de travleste i Europa. Etter at Schelde-Rijnkanalen ble ferdig i 1976, ble kanalen gjennom Zuid-Beveland mindre viktig for transport vannveien.


Honningsvågtunnelen.
Honningsvågtunnelen er en veitunnel på europavei 69 i Nordkapp kommune i Finnmark. Tunnelen går mellom Indre Baklia og Kobbholet, vest for Honningsvåg på Magerøya. Tunnelen er 4 443 meter lang og ble åpnet i 1999.
Sammen med Nordkapptunnelen er Honningsvågtunnelen en del av fastlandsforbindelsen til Magerøya, det såkalte FATIMA-prosjektet, som erstattet fergestrekningen mellom Kåfjord på fastlandet og Honningsvåg. Honningsvågtunnelen er Finnmarks nest lengste veitunnel etter Nordkapptunnelen. Honningsvågtunnelen er verdens nordligste veitunnel (unntatt gruvetunneler).


Øyvind Fjeldheim.
Øyvind Fjeldheim (født 28. august 1969 i Haugesund) er journalist og programleder i TV 2. Han har vært programleder for TV 2-programmer som Avspark Lørdag, Pokerfjes, Eventyrlige Nordmenn, Sporløs og Sommertid.
Fjeldheim begynte i TV 2 i 2004 som researcher og reporter for aktualitets- og debattprogrammet tabloid. Før det jobbet han i seks år som reporter og programleder i TV Haugaland.
Somrene 2009, 2010 og 2011 ledet han det direktesendte talkshow-programmet "Sommertid" fra taket på TV 2s studioer på Karl Johan i Oslo.
Øyvind Fjeldheim kommer fra Haugesund, og er utdannet lærer med media som spesialfag.


Bjarne Bø.
Bjarne Bø (født 3. april 1907 i Skjeberg, død 8. august 1998) var en norsk skuespiller.
Bø debuterte i 1929 som Sjur i "Hu Dagmar" på Bjørnevik Teater. Fra 1935 til 1948 var han ved Nationaltheatret, men spilte stort sett mindre roller. I 1951 gikk til det nye Folketeatret. Dette ble slått sammen med Det Nye Teater i 1959, og han tilbrakte resten av sin karriere ved Oslo Nye. Han viktigste arbeid var kanskje Barneteateret, hvor han skrev, instruerte og spilte i langt over 1000 forestillinger sammen med barn. Bø var en anerkjent resitatør, og ble ofte brukt som oppleser i NRK radio og fjernsyn. I generasjoner var han kjent som en stor eventyrforteller, og særlig hans fremføring av "Reve-enka" huskes av mange.
Som filmskuespiller debuterte han som streikebryter i "Det drønner gjennom dalen" i (1938). Han spilte siden i over 20 norske filmer.
Bjarne Bø ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk teaterkunst.


Melkøysundtunnelen.
Melkøysundtunnelen er en undersjøisk veitunnel i Hammerfest kommune i Finnmark. Tunnelen går under Melkøysundet mellom Meland på Kvaløya og Melkøya, og er del av anleggsveien til gassanlegget på Melkøya. Melkøysundtunnelen er 2316 meter lang, og dypeste punkt er 62 meter under havet. Arbeidet med tunnelen begynte i juli 2002 og gjennomslaget ble gjort 18. februar 2003. Tunnelen ble først tatt i bruk 1. oktober 2003, og den ble offisielt åpnet 17. november samme år.


Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.
Medlemsstater i NAM i 2005, lyseblått markerer observatørstatus.
Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (engelsk "Non-Aligned Movement", NAM) er en internasjonal organisasjon av over 100 stater som anser seg nøytrale overfor de store maktblokkene. Uttrykket «alliansefrie nasjoner» ble først brukt av Nehru i en tale i Colombo i 1954, og et første uformelt møte ble holdt i Bandung i Indonesia i 1955. Organisasjonen ble imidlertid ikke offisielt stiftet før i septermber 1961.
Organisasjonens formål som nedfelt i Havanna-deklararasjonen av 1979 er å sikre «alliansefrie lands nasjonale uavhengighet, suverenitet, territorielle integritet og sikkerhet i deres kamp mot imperialisme, kolonialisme, nykolonialisme, apartheid, rasisme, zionisme og alle former for utenlandsk aggresjon, okkupasjon, dominans, innblanding eller hegemoni, og mot stormakts- og blokkpolitikk». NAM fokuserer bl.a. på kampen for nasjonal uavhengighet, utryddelse av fattigdom, og økonomisk utvikling. Medlemslandene i organisasjonen representerer 55 % av jordens befolkning og nærmere to tredjedeler av FNs medlemmer.
Viktige medlemmer har inkludert India, Egypt, Sør-Afrika, Malaysia, Jugoslavia, og for en tid Folkerepublikken Kina. Brasil har aldri vært medlem, men deler mange av organisasjonens mål og sender observatører til dens møter.
NAM var opprinnelig ment å være en like tett allianse som NATO og Warszawapakten, men samarbeidet har vært begrenset, og mange medlemmer har valgt side til fordel for en av stormaktene; Cuba ble f.eks. tett knyttet til Sovjetunionen. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 var medlemmene i NAM splittet i synet på invasjonen.
Organisasjonen av alliansefrie nasjoner har hatt problemer med å finne en relevant rolle etter den kalde krigens avslutning. Jugoslavias etterfølgerstater har vist liten interesse for NAM, og i 2004 forlot Malta og Kypros organisasjonen da de ble EU-medlemmer.


Tabloid (fjernsynsprogram).
"Tabloid" er et norsk direktesendt debatt- og aktualitetsprogram som blir sendt på TV 2. Programmet hadde premiere 4. september 2000, og sendes mandag til torsdag kl. 18:55. Programmet gikk alle hverdager frem til 2005, men fredagsprogrammet ble i 2005 erstattet av "Fredag".
Pål T. Jørgensen ledet programmet gjennom 687 sendinger, fra starten i 2000 og frem til 31. mai 2006. Ingen andre programledere har ledet så mange debattprogrammer på norsk TV. Den 14. august 2006 tok Jan Øyvind Helgesen over som programleder. Han ledet programmet frem til jula 2007. I januar 2008 tok Trude Teige over programlederjobben.
Christine Korme ledet i 2004 fredagssendingene av programmet.
Sportstabloid.
Siden 17. april 2007 har TV2 Zebra hatt en egen versjon kalt "Sportstabloid" med Davy Wathne som programleder. Programmet ble lansert som en konkurrent til NRK2s diskusjonsprogram om fotball, ".
Annet.
Programmet erstattet aktualitetsprogrammet "Sentrum" (ledet av Per Ståle Lønning) da det startet i 2000.


Myrlandstunnelen.
Myrlandstunnelen er en veitunnel i Hadsel kommune i Nordland. Tunnelen går mellom Falkfjorden og Myrlandsfjorden på nordsiden av Austvågøya. Tunnelen er 1966 meter lang og ble åpnet for trafikk 19. desember 1997. Den er en del av europavei 10 etter at Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) åpnet 1. desember 2007.


Eva Sletto.
Eva Sletto (født 6. september 1912, død 7. mars 2006) var en norsk skuespiller. Hun var knyttet til Det Norske Teateret fra 1936 til 1982. Hun har også hatt flere hovedroller i norske film.


Thomas Heinonen.
Thomas Heinonen (født 1973) er en norsk låtskriver. Han har deltatt i den finske, norske og ukrainske finalen av Eurovision Song Contest. Han har bl.a skrevet låten «Welcome the World» i den finske Grand-Prix finalen 2001, sammen med Susie Päiväärinta og Nestor Geli.
I Melodi Grand Prix 2001 deltok han med «Looking for Love» (artist Rasmus Høgset), skrevet i samarbeid med den svenske popartisten Jan Johansen.


Edward Said.
Plakat av Edward W. Said
Edward Wadie Said (født 1. november 1935, død 24. september 2003) var en palestinsk-amerikansk litteraturhistoriker og forfatter, mest kjent for boka "Orientalismen" (1978), og for å ha introdusert begrepet orientalisme for å forstå forholdet mellom Europa og Asia.
__TOC__
Etter at familien hans ble drevet vekk fra Jerusalem i forbindelse med etableringen av staten Israel, slo han og familien seg ned i Egypt i noen år, før de endte opp i USA. I 1963 ble han professor i engelsk og komparativ litteraturvitenskap ved Columbia University, hvor han ble til sin død.
Said døde av leukemi 67 år gammel.
Orientalismen.
I "Orientalismen" fra 1978 kritiserer Said vestlige eksperter på Midtøsten og den vestlige skjønnlitteraturen for å legge eurosentriske kategorier til grunn for sin forståelse av området. Han kritiserer også arabiske eliter for å ha internalisert dette perspektivet. Said var imidlertid nøye på at han ikke ville bli tatt til inntekt for tradisjonalstisk ideologi. Han utfordret store deler av det akademiske miljø og forsøkte å slå hull på myten om den verdinøytrale og politisk uavhengige forskningen, og ønsket videre å dokumentere at forskning ikke bare har legitimert imperialisme, men også bidratt til imperialismens framvekst. Dette var og er brennbare temaer, så det han skrev ble mottatt både med entusiasme og raseri.
I boka gir han videre uttrykk for at Orienten fremstilles som et vrengebilde av Vesten: Det er noe ullent, fjernt, eksotisk, mystisk, sensuelt, fremmed og farlig, i motsetning til det rasjonelle, kontrollerte og håndgripelige Vesten.
Politiske og humanitære kampsaker.
I sine senere år var Said mest kjent for å være en kritiker både av Israel og de palestinske selvstyremyndighetene med Yasir Arafat i spissen. Fra 1977 var han medlem av det palestinske nasjonalrådet, men forlot dette i 1991 i protest mot Arafats allianse med Saddam Hussein. Opprinnelig var Said en talsperson for en tostatsløsning, men gikk etter hvert inn for en enstatsløsning fordi han ble stadig mer overbevist om at en tostatsløsning var umulig, både politisk og moralsk. Rettferdighet for palestinerne – både i forhold til israelerne og sine egne ledere – var hans mest nærliggende politiske kampsak, men den var bare en del av hans store prosjekt, som var en kompromissløs kamp for en global humanisme. Said ble en krass kritiker mot Oslo-prosessen, med den konsekvensen at bøkene hans ble forbudt av de palestinske myndighetene. I 2002 var Said med på å danne Nasjonalt Initiativ for Palestina (PNI) som tok avstand både fra al-Fatah/PLOs autoritære styre og ettergivenhet overfor Israel og Hamas' fundamentalisme. Ved valget i 2006 fikk PNI to representanter i det palestinske parlamentet. Han markerte seg som en av palestinernes fremste talsmenn i USA.
Hans syn på Oslo-avtalen.
Helt fra ”Oslo-avtalen” ble kjent, var hans reaksjoner negative. Said spådde fra starten at avtalen ville føre til en katastrofe og frata palestinerne det lille de hadde, for innbakt i avtalen mente han det lå forutsetninger som tillot israelerne å gjøre nær sagt hva som helst, mens palestinerne ble bundet på hender og føtter. I forbindelse med denne prosessen skrev han boka: "The end of the Peace Process: Oslo and after" (2000).


Pål T. Jørgensen.
Pål Thore Jørgensen (født 26. august 1951 i Oslo) er en norsk journalist og tidligere programleder i TV 2. Han ledet aktualitets- og debattprogrammet Tabloid gjennom 687 sendinger, fra 4. september 2000 til 31. mai 2006. Ingen andre programledere har ledet så mange debattprogrammer på norsk fjernsyn. 4. september 2006 begynte han i jobben som nyhetsoppleser i TV 2-nyhetene – den samme stillingen han hadde fra 1992 til 2000. Fra høsten 2010 jobber Jørgensen for TV 2s utenriksredaksjon.
Jørgensen har jobbet som journalist siden 1973. Han startet karrieren i den kristne avisen Vårt Land, hvor han jobbet i tre år. Deretter jobbet han tre år i Vi Menn, fem år i VG og åtte år i Dagbladet, før han kom til TV 2 i 1992.
Jørgensen har jobbet som politisk reporter, utenriksreporter, vaktsjef, avdelingsleder og redaksjonssjef. I TV 2 jobbet han som nyhetsoppleser fra høsten 1993 frem til sommeren 1998, da han gikk over i stillingen som politisk reporter.
Etter fremleggelsen av Lund-kommisjonens rapport i 1996 – som bestred de bærende premissene for boken "Vi som styrer Norge" – beklaget Jørgensen og medforfatterne offentlig de feilaktige påstandene som var fremsatt om tidligere seksjonssjef Trond Johansen i Forsvarets etterretningstjeneste.


Guanxi.
"Guanxi" (关系, pinyin: "guānxì") er et kinesisk begrep som beskriver en fremtredende kinesisk form for sosiale nettverk. "Guanxi" er et gammelt og meget utbredt sosialt fenomen blant kinesere både i og utenfor Kina. Det gjør seg gjeldende i alle sosiale deler av det kinesiske samfunn. Det er et forhold som er basert på felles interesser og goder. Konseptet har fellestrekk med det filippinske "utang na loob."
Når "guanxi" er etablert mellom to eller flere personer, er det mulig å be om tjenester fra hverandre. Det kan karakteriseres som et slags kredit/debet-transaksjoner. Jo større "guanxi"-nettverk man har, desto flere tjenester kan man hente inn når man har bruk for dem.
Nært relaterte begreper er "gǎnqíng" – et mål som lodder dybden innen en mellommenneskelig relasjon, "rénqíng" – den moralske plikt til å vedlikeholde denne relasjonen ved å gjøre rett og skjell for seg, "mian" (eller "mianzi") – sosial status og prestisje, og "liǎn" – det å bli oppfattet som en moralsk korrekt aktør innen fellesskapet.


Avspark lørdag.
Avspark lørdag er et underholdningsprogram som hadde premiere på TV 2 lørdag 12. august 2006. Programmet er bygget opp rundt TV 2s satsing på tippeligaen. Programmet sendes direkte fra de byene hvor ukas hovedkamp finner sted dagen etter.
Øyvind Fjeldheim var programleder og Barbro Fagerbakk var medprogramleder. Første program ble sendt fra Molde.


Julian Huxley.
Sir Julian Sorell Huxley, (født 22. juni 1887, død 14. februar 1975) var en engelsk biolog, forfatter, humanist og internasjonalist, kjent for hans populærvitenskapelige bøker og foredrag. Han var den første Generaldirektøren i UNESCO og ble slått til ridder av Dronning Elisabeth II i 1958.
a> og Julian Huxley i 1895.
Huxley kom fra en fornem familie. Han bror var forfatteren Aldous Huxley, hans halvbror en annen biolog og Nobelprisen i fysiologi eller medisin Andrew Huxley, hans far var forfatter og redaktør Leonard Huxley, og hans farfar var biolog T.H. Huxley, kjent som kollega av og støttespiller for Charles Darwin. Hans morfar var akademikeren Tom Arnold, og oldefaren Thomas Arnold er kjent som rektor på kostskolen Rugby School på 1800-tallet.
Tidlig liv.
Huxley ble født i Londonhuset til sin tante, romanforfatteren Mary Augusta Ward, mens hans far var tilstede på jubileumsfeiringen for Dronningregent Victoria av Storbritannia. Huxley vokste opp i familiens hjem i Surrey hvor han tidlig viste interesse for naturen, og han fikk lære av sin farfar. Tretten år gammel begynte Huxley på Eton College, og videreutviklet sin forskerinteresse i skolens laboratorier, som hans bestefar hadde tvunget skolen til å bygge flere tiår tidligere. På Eton utviklet han en interesse for ornitologi og i 1905 mottok han et stipend i zoologi ved Balliol College, Oxford.
Akademisk liv.
I 1906, etter en sommer i Tyskland, tok han plass i Oxford, hvor han utviklet en spesiell interesse i embryologi and encellede organismer. I høstsemesteret av sitt siste studieår ved Oxford (1908) døde hans mor av kreft. I 1909 gikk han ut med toppkarakterer og ble tilbudt Naples-stipendet. Han tilbrakte et år ved Naples Marine Biological Station hvor han utviklet sin interesse i his interest i embryologi og forsket på bl.a. kråkeboller. I 1910 fikk han en undervisningsstilling ved Oxford, men i 1912 ble han forespurt av Edgar Odell Lovett om å ta lederstillingen i biologi ved det nystartede Rice Institute i Houston, Texas. Huxley aksepterte tilbudet og tiltrådte stillingen følgende år.
Men før han tilrådde stillingen ved Rice Institute, tilbrakte Huxley et år i Tyskland for å forberede sin nye, krevende jobb. Mens han arbeidet der i et laboratorium, bare måneder før utbruddet av første verdenskrig, overhørte Huxley kollegaer kommentere et passerende fly, «det vil ikke være lenge før disse flyene flyr over England». Dette var med på å befeste Huxleys sterke internasjonalistiske politiske ståsted. Mens han var i Tyskland hadde Huxley et nervøst sammenbrudd og returnerte til England for å hvile i et kurbad. Samtidig hadde også broren Trev også et sammenbrudd, som førte til at han hengte seg selv.
I september 1916 returnerte Huxley fra Texas for å hjelpe til med krigsarbeidet gjennom arbeid i etterretningen, først i det som senere ble Government Communications Headquarters og siden i nord-Italia. Etter krigen ble Huxley tilbudt en vitenskapelig stilling ved New College, Oxford, som hadde mistet mange ansatte og studenter i krigen. I 1925 flyttet Huxley til King's College London, som professor i zoologi, men i 1927 forlot han undervisning og forskning for å jobbe fulltid med H. G. Wells og hans sønn G. P. Wells og "The Science of Life" (se under).
I 1935 ble Huxley utnevnt som sekretær i Zoological Society of London, og brukte mye av de neste syv årene på å drive foreningen og deres zoologiske hager, London Zoo og Whipsnade Park, ved siden av hans egen zoologiske forskning. I 1941 ble Huxley invitert til en forelesningsturné i Amerikas Forente Stater og skapte kontrovers etter å ha fortalt at han mente USA burde delta i andre verdenskrig noen uker før angrepet på Pearl Harbor. Fordi USA ble med i krigen, ble forelesningsturnéen utvidet og styret i Zoological Society, som var ambivalente i forhold til sin sekretær, brukte dette som en unnskyldning for å fjerne ham fra vervet. Huxley brukte denne anledningen til å dedikere store deler av resten av hans liv til spredning av vitenskapen, og politiske saker.
Så vel som gjennom hans zoologiske forskning bidro Huxley med teoretiske arbeider om evolusjonærbiologi, og han var en av mange nøkkelpersoner i "modern evolutionary synthesis". Fuglekikking i barndommen ga Huxley hans interesse i ornitologi, og gjennom hele livet hjalp han til å tenke ut systemer for overvåking og bevaring av fugler. Han skrev flere papers om "avian" etologi. Han forskningsinteresser inkluderte også medisin og det nye feltet molekylærbiologi. Han var en venn av og mentor for biologen Konrad Lorenz.
Huxley lagde de nye benevnelsene «"mentifact"s», «"socifacts"» og «"cultural artifacts"» for å beskrive hvordan kulturelle trekk skaper sitt eget liv, som spenner over generasjoner. Tanken er relatert til memetikk. Mot slutten av livet hadde Huxley en nøkkelrolle i å bringe den arbeidene av den franske jesuittvitenskapsmannen Pierre Teilhard de Chardin til den engelsktalende offentligheten.
UNESCO.
I 1930-årene besøkte Huxley Kenya og andre østafrikanske land for å se bevaringsarbeidet, inkludert opprettelsen av nasjonalparker, som skjedde i de få områdene som bestod ubebodde pga. malaria. Han ble senere spurt av den britiske regjeringen om å kartlegge de vestafrikanske samveldelandene for passende steder å anlegge universiteter. På disse reisene utviklet Huxley en bekymring for utdannelse og bevaring over hele verden, og var derfor involvert i dannelsen av FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO), og han ble organisasjonens første generaldirektør i 1946.
Huxleys internasjonalistiske og bevaringsinteresser bidro også til at han stiftet organisasjonen som nå heter Worldwide Fund for Nature (WWF).
Humanisme.
Mindre kjent er det faktum at Huxley, som var humanist, også var president for stiftelseskongressen til International Humanist and Ethical Union, og at han satt sammen med John Dewey, Albert Einstein og Thomas Mann i interimsstyret i First Humanist Society of New York i 1929.
Eugenikk.
Huxley var en forkjemper for eugenikk som en metode for å bedre samfunnet. Huxley skrev to kritiske bøker om genetikk i Sovjetunionen (hvor han besøkte to ganger), som var dominert av lysenkoisme, en pseudovitenskapelig doktrine avledet av den dialektiske materialisme og som hevder at tillærte karakteristika kan arves. Huxley fryktet at genetisk stagnasjon ville inntreffe blant menneskene uten hjelp fra eugenikk, noe lysenkoistene avviste.
Mens Huxley så eugenikk som viktig for å fjerne uønskede varianter fra de menneskelige gener, mente han at rasene var like, og var en tydelig kritiker av både den eugeniske ekstremismen som dukket opp i 1930-årene, og av påstanden om at arbeiderklassen var eugenisk mindreverdige (Kevles 1985). Huxley var en kritiker av bruken av rase som et vitenskapelig konsept, og som respons til den økende fascismen i Europa ble han spurt om å skrive "We Europeans". Denne boka, hvor han samarbeidet med etnologen A. C. Haddon, sosiolog Alexander Carr-Saunders og Charles Singer, foreslår blant annet at ordet rase bør erstattes av etnisk gruppe. Etter andre verdenskrig var han del av arbeidet som forberedte UNESCO-erklæringen "Rasespørsmålet", som hevdet at «"En rase, fra et biologisk ståsted, kan derfor defineres som en av de populasjonsgruppene som utgjør arten Homo sapiens"» og
UNESCO-erklæringen hjalp også til å ødelegge forestillingen av at jøder utgjør en distinkt rasegruppe når den fastslo at «"katolikker, protestanter, muslimer og jøder er ikke raser..."»
I etterkrigsårene, som følge av de sjokkerende resultater av misbrukt eugenikk, lagde Huxley i 1957 det nye begrepet «transhumanisme» for å beskrive det synet at mennesket skulle bedre deg selv gjennom forskning og teknologi, muligens inkludert eugenikk, men viktigere forbedring av det sosiale miljø.
Offentlig liv og populærvitenskap.
Huxley oppdaget det lukrative i populærvitenskapelig skriving etter å ha publisert artikler i aviser. Sent i 1920-årene ble han introdusert for bokskriving når han ble bedt om å bidra i to prosjekt, en lærebok om dyrebiologi med hans Oxford-kollega J. B. S. Haldane, og med H. G. Wells i et ni-binds serie med populærvitenskapelige bøker om biologi, "The Science of Life". Andre publikasjoner å merke seg inkluderer "Essays of a Biologist" og "Evolution: The Modern Synthesis".
I 1934 samarbeidet Huxley med Alexander Korda for å skape verdens første naturhistoriske dokumentarfilm, "The Private Life of the Gannet" (havsule), på Pembrokeshire-kysten. For denne vant de en Oscar for beste dokumentar.
Senere i livet ble han kjent for et bredere publikum gjennom TV- og radio-opptredener. I 1939 ble han spurt av BBC om å være del av et fast panel i et kunnskapsprogram på BBC Home Service, "The Brains Trust", hvor han og de andre i panelet ble bedt om å diskutere innsendte spørsmål fra lytterne. Programmet var befullmektiget å holde oppe krigsmoralen, ved å by forebygge at krigen skulle «forstyrre den normale diskusjon av interessante tanker.» Han var også en fast paneldeltager i en av BBCs første quizshow, «"Animal, Vegetable, Mineral?"» i 1955.
I sine essay "Den overfylte verden (The Crowded World)" publisert i "Evolusjonær humanisme (Evolutionary Humanism)" (1964), var Huxley åpent kritisk til kommunistiske og katolske holdninger til prevensjon, befolkningskontroll and overbefolkning. Basert på variable forhold av "compound interest", predikerte Huxley en framtidig verdensbefolkning på 6 milliarder ved 2000. FNs befolkningsfond markerte 12. oktober 1999 som "6-milliarder-dagen".
Huxley var i nær forening med de britiske rasjonalist- og humanist-bevegelsene. Han var æresmedlem i Rationalist Press Association fra 1927 til sin død, og ved stiftelsen av British Humanist Association i 1963 ble han deres første president til han ble etterfulgt av AJ Ayer i 1965. Han var også interimpresident i IHEU. Mange av Huxleys bøker tar opp humanistiske temaer.
Referanser.
Huxley, Julian
Huxley, Julian
Huxley, Julian


Hylestad kirke.
Hylestad kirke er hovedkirke for Hylestad sogn. Dette sognet er en del av Valle prestegjeld i Otredal prosti som faller under Agder og Telemark bispedømme i Den norske Kirke.
Den er en åttekantet kirke i laftet tømmer fra 1838, og bygget av "Anders "Kirkebygger" Thorson Syrtveit". Han bygget de fleste kirkene i Setesdal. Kirken har 200 sitteplasser og to gallerier. I våpenhuset er det kopier av Hylestadportalene, med motiv fra heltesagnet om Sigurd Fåvnesbane, som kom fra stavkirken. Kirkens altertavle har motivene «korsfestelsen» og «nattverden». Et orgel med tolv stemmer som ble bygget av Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri i 1991, står på galleriet i kirken.
Dagens kirke står på Rysstad, det gamle senteret i kommunen og den er den tredje kirken i dette sognet. Den første, Hylestad stavkirke hadde blitt revet på 1600-tallet, og langkirken som hadde overtatt etter den hadde i 1830-årene begynt å forfalle.
Da det ble bestemt at en ny kirke skulle bygges, ble det også bestemt at kirkestedet skulle flyttes fra Bjørgum på den østre bredden av elven Otra til Rysstad på den vestre. Grunnen til dette var at størstedelen av sognets innbyggere bodde på vestsiden av elven. Ved å la den nye kirken bli bygget på elvens vestside ved den nye postveien, dagens riksvei 9, trengte kirkegjengerne fra vestsiden ikke lenger ro til kirke. Antagelig ble brukbare materialer fra den gamle kirken gjenbrukt i den nye, på den tida var det ikke så mye skog i området, alt ble beitet.
Det har vært åpen veikirke her hver sommer fra 1992 til 2005.


Odd F. Lindberg.
Odd Freddy Lindberg (født 1945) er en tidligere norsk selfangstinspektør: Han ble landskjent over natta i 1989 da NRK viste en omstridt dokumentarfilm om selfangst han hadde laget mens han var frivillig selfangstinspektør ombord på selfangstskøyta «Harmoni». Den negative oppmerksomheten Lindberg møtte fra såvel selfangere som norske myndigheter, ble etter hvert så voldsom at han valgte å flytte fra landet og bosatte seg med sin familie i Sverige. Han flyttet senere tilbake til Norge.
Fram til 1988, året da han fremla en offisiell rapport for Fiskeridepartementet om det han mente var ulovlige forhold i selfangsten, ble Lindberg ansett som polarviter og omtalt i media som forsker. Han hadde lagd dokumentarfilmer og virket som journalist, forfatter og fotograf. Rapporten ble i sin helhet offentliggjort i juli 1988 i Bladet Tromsø, til tross for at Fiskeridepartementet hadde unndratt den offentlighet.
Saken satte spørsmålet om ytringsfrihetens stilling I Norge på dagsorden, og særlig dens stilling i forhold til hensynet til personvernet, i dette tilfelle personvernet til de selfangerne som hadde deltatt i det som internasjonalt ble oppfattet som inhuman og brutal nedslakting av selunger («kvitunger») med hakapik. I rapporten fra 1988 hadde Lindberg hevdet at sel ble flådd levende, og at fangstfolkene påførte selen lidelser bevisst.
Avisa ble saksøkt av selfangerne og dømt i to rettsomganger til å betale erstatning. Høyesterett avviste saken, og dommen ble stående inntil menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i mai 1999 opphevet den. Dommen fra Strasbourg utvidet norske mediers adgang til å offentliggjøre offentlige dokument selv om disse kan være en belastning for enkeltmennesker.
Lindberg ble selv saksøkt for ærekrenkelse av selfangerne, og i 1990 dømt til å betale 390 000 kroner til 19 selfangere. Dette klarte ikke Lindberg å betale, og han flyttet til Sverige. I 2008 ble gjelden slettet.
I 1994 viste det norske fjernsynsselskapet TV2s reportasjeprogram "Dokument2" en svensk film som sterkt kritiserte Norges behandling av Lindberg, og anklaget Norge for å la injuriesøksmål stanse viktig debatt. Da ble også redaksjonen for "Dokument2" saksøkt for injurier. En gruppe selfangere reagerte på at programmet viste bilder av dem mens de fanget sel. Bildene var tatt av selfangstinspektør Lindberg som hevdet disse dokumenterte ulovlige fangstmetoder. En domstol hadde tidligere gitt selfangerne medhold i at bildene var injurierende og forbudt visning av dem. "Dokument2"s redaktør Gerhard Helskog argumenterte for at publikum hadde rett til å få vite hva som skjedde på fangstområdene, og vant fullstendig. Dommen markerte en utvidelse av ytringsfrihetens rammer i Norge.


Camilla Bjørn.
Camilla Bjørn (født 14. april 1983) jobber som journalist i Rampelys-avdelingen i avisen VG. Hun ble profilert gjennom dokumentarserien «Fete typer» som ble sendt på TV 2 vinteren 2006. Denne serien viste livet på innsiden av avisen i Akersgata og hvordan Bjørn jobbet frem saken om John Arne Riises sjekke-SMS. Bjørn har fått en rekke omtaler i media.
Camilla Bjørn har også jobbet i NRK-programmet Store Studio som synser, og har figurerte som ekspertkommentator i ulike program som «Standpunkt» på NRK, TV 2s «Fredag» og «God Morgen, Norge!».
Bjørn jobbet i Se og Hør fra 2002 til 2004 med tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs som fadder.


Matrikkelskyld.
Matrikkelskyld har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. I prinsippet utgjorde matrikkelskylden ca. 1/6 av årlig avkastning på gården. Matrikkelskylden ble derfor ofte satt til "huder", "kalveskinn", "geiteskinn" osv, alt etter gårdens produksjon. Den kunne også være satt i tønner med "korn" eller "fisk". Den tildelte skylden ble ført inn i matrikkelen, derav navnet matrikkelskyld. Matrikkelskylden fungerte også (inntil 1800-tallet) som en slags verditakst ved salg og arveskifte.
Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til 1886, da någjeldende matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver kommune ble inndelt i et antall gårdsnummer som igjen ble inndelt i bruksnummer (tidligere løpenummer). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt.
Ved innføringen av «Delingsloven» i 1980 forsvant matrikkelskylden.


Mentos.
Mentos er en merkevare av mints, av "Scotch mint" type, den selges i mange markeder over hele verden av Perfetti Van Melle selskapet. Mentos ble først produsert i Nederland på 1950-tallet. De er små flattrykte spheroids, med en litt hardt ytre og et mykt, chewy interiør. De selges i ruller som typisk inneholder 14 mynte plater, selv om den nye "Sour Mix" smaken inneholder kun 11 plater per rull. Enkelte smaker selges i bokser i Australia, USA, Brasil og Storbritannia, og ​​rullene er tilgjengelig i fire pakker. Slagordet av Mentos er "The Freshmaker." De fleste Mentos pakker beskrive mints som "chewy dragees." Den typiske Mentos rullen er ca 3/4-inch i diameter og veier 38g.


Smarties.
Smarties er sjokolade dekt med farget sukker. Sjokoladen produseres av det sveitsiske selskapet Nestlé, som har produsert den siden 1993. Før det var det Rowntree's som produserte dem, og det var også dette selskapet som introduserte Smarties i 1937.


Snerk.
Snerk er den hinnen som danner seg på varme, ofte melkeholdige væsker som får stå i ro uten å bli agitert (omrørt eller ristet) under nedkjøling.
Spesielt i varm kakao kan snerk være et problem, da det fremstår for den som skal drikke væsken som ubehagelig og lite tiltalende, og samtidig kan være vanskelig å få vekk pga. en svært skjør struktur. Dersom væsken med snerk på får stå i ro blir snerken etter en stund så tykk at den allikevel lett lar seg «fiske» ut av beholderen væsken står i.
Melkesnerk dannes ved at proteinene albumin og globulin, som forekommer i melk, stivner under oppvarmingen, og så flyter opp når væsken blir stående stille. Selv om snerk kan virke ubehagelig, er det stort sett helt ufarlig å innta.
Snerk brukes også til å omtale overflatehinner som dannes i starten av et flytende materiales størkningsprosess. Snerk dannes på maling når malingen blir stående i malingsboksen, og er uønsket.


Odd Snorresson.
Odd Snorresson (islandsk "Oddr Snorrason") var en islandsk benediktinermunk, historiker og forfatter som levde i siste halvdel av 1100-tallet, og som bodde på øya Tingøyrar i Tingøyrarklosteret på nordlige Island.
I tillegg til sagaen kjent som "Odd munks saga om Olav Tryggvason" har Odd også blitt kreditert som forfatter av sagaen om "Ingvar den vidfarne" ("Yngvars saga víðförla"). Litteraturforskerne har dog vært skeptiske til påstanden, men i de senere år har kravet fått større aksept.
Sagaen om kong Olav.
Odd skrev på 1190-tallet en latinsk biografi om den norske kongen Olav Tryggvason. Beklageligvis har originalteksten gått fullstendig tapt, men en oversettelse til norrønt språk er blitt bevart i flere versjoner og blir ofte referert til som "Saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar").
Odd benyttet seg av flere tidligere verker i sin tekst, blant annet av Sæmund Frode og Are Torgilsson, foruten også "Acta sanctorum in Selio" og mulig også "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium". Deretter benyttet Snorre Sturlasson boken til Odd Snorresson i sin "Heimskringla" med en tilsvarende saga med likelydende navn. I tillegg gjorde den ukjente forfatteren av "Óláfs saga Tryggvasonar en mesta" også bruk av hans tekst.
Det er vanskelig å vite i hvilken grad den norrøne oversettelsen av Odds saga var nøyaktig og tro mot den latinske originalen, men det er åpenbart at den var skrevet innenfor en hagiografisk tradisjon, hvor hensikten var å presenterte krigerkongen Olav Tryggvason som nordmennenes apostel.
Odds saga omtaler undre som skal ha skjedd på Olavs tid i tilknytning til levningene etter Sankt Sunniva, hennes bror Albanus og de andre «seljemennene» og gir deretter kong Olav æren for å ha reist den første kirka på Selja. Odd tidfester også Sunnivas liv og død til «den tida då Håkon jarl styrte», dvs. 970–995.


Trish Stratus.
Patricia Anne Stratigias (født 18. desember 1975), best kjent som Trish Stratus, er en tidligere canadisk fribryter og diva i World Wrestling Entertainments "Raw". Hun har vært Women's Champion syv ganger. Trish Stratus' siste opptreden var på Unforgiven 2006, hvor hun tok farvel med fansen etter å ha vunnet Women's Championship'tittelen for syvende gang. Foreløpig satser Trish Stratus på en skuespillerkarriere.


Clément Ader.
Clément Ader (født 2. april 1841, død 5. mars 1926) var en fransk ingeniør, født i Muret, Haute Garonne og er først og fremst husket for sin pionervirksomhet innen luftfarten.
Han var et elektrisk og mekanisk geni for sin tid. Ingeniøren Ader var oppfinner og innovatør innen en rekke områder. Til å begynne med studerte han til elektroingeniør, og i 1878 forbedret han telefonen, som nettopp var oppfunnet av Alexander Graham Bell.
Han etablerte det første telefonnettet i Paris i 1880. I 1881 oppfant han teatertelefonen hvor et system med to kanaler som gjorde at man kunne avlytte to kanaler samtidig og derved gi lytteren en ide om skuespillerens plassering på scenen. Dette var den aller første sending i stereofonisk lyd, og sendt fra en operaforestilling over en distanse på 3 km (1881.
Patenttegninger av Clement Aders Eole.
Deretter vendte han seg mot mekanisk flukt og satset all sin tid og sine penger i resten av sine levedager på dette. Han brukte Louis Mouillards studier av fuglenes flukt til å konstruere sitt første fly 1886, la Éole. Det var et flaggemusliknende konstruksjon som brukte en lettvektsdampmaskin som han selv hadde funnet opp og konstruert, en firesyleinders motor som utviklet 20 hk (15kW). Maskinen veide ikke mer enn 3,5 kg og den drev en firebladet propell.
Vingene, som hadde et spenn på 13,5 m, hadde krumme flater og veide tilsammen 350 kg. Den 9. oktober 1890 gjorde Ader et forsøk på å fly med la Éole], og lykkes å ta av og fly en distanse på ca 50 m før flyet havarerte og ble ødelagt. Det var historien første selvdrevne flyvning.
Etter at la Éole ble ødelagt, konstruerte Ader et fly han kalte Avion II (også henvist til som Zepyhr eller Éole II).
De fleste kilder er samstemte om at arbeidet aldri ble fullført og ble forlatt til fordel for Avion III. Ader hevdet imidlertid senere i livet at han virkelig fløy Avion II i august 1892 over en distanse på 180 m i Satory.
Med støtte fra det franske krigsdepartementet utviklet og konstruerte Ader Avion III. Den minnet om en enorm flaggermus i silke og tre med et vingespenn på 14,5 m, og utstyrt med to firebladete, vridbare propeller som ble drevet av en dampmaskin på 30 hk (22 kW). Etter omfattende takseprøver forsøkte Ader å fly i Satory den 14. oktober 1897.
Noen vitner hevder at Avion rullet nedover rullebanen og lettet mot himmelen foran den offentlige kommisjonen og fløy en distanse på over 270 m, mens andre hevder at Avion II havarerte før den rakk å ta av.
Uansett lot kommisjonen seg ikke imponere og trakk støtten tilbake, men hemmeligholdt resultatet.
Etter at Wrightbrødrene hadde foretatt sin flyvning i 1903, frigjorde kommisjonen sin rapport om Aders flyvninger og erklærte at de hadde vært vellykkede.
Aders fremgang tiltrakk seg krigsminister Charles de Freycinets oppmerksomhet.
Ader oppga det hele, særlig offentlige demonstrasjoer, og luftfartens far døde i all stillhet i Toulouse.
Hans Avion finnes fremdeles utstilt i Kunstindustrimuseet i Paris. Ikke-franske historikere bestrider ofte ethvert krav om å være den første som fløy, siden alle flyvningene endte med havari, mange var omdiskuterte, og Ader overdrev resultatene på sine eldre dager.
Ikke desto mindre var Aders flyvning den 9. oktober 1890, 23 år før brødrene Wright, relativt ukontroversiell og Ader nyter fremdeles stor beundring for sitt pionerarbeid. I 1938 ga Frankrike ut et frimerke til hans ære og Airbus kalte opp en av sine flyfabrikker i Toulouse etter ham.


Hjalmar Fries.
Hjalmar Fries Schwenzen (født 16. april 1891 i Kristiania, død 14. desember 1973) var en norsk skuespiller og teatersjef. Han filmdebuterte i Pan i (1922).
Fries var ansatt ved Den Nationale scene på 1920-tallet og ble teatersjef på Det nye Teater fra 1934 til 1935. Hjalmar Fries var bror av skuespillerkollega Harald Schwenzen og far til skuespillerinnen Gretelill Fries.


Live Nelvik.
Live Johnsrud Nelvik (født) er en norsk programleder på radio og TV og skuespiller.
Hun har tidligere jobbet som journalist i Se og Hør og som reporter i P4-programmet "Michael direkte". Sammen med Kristine Riis har Nelvik vært programleder for "Drillpikene" på NRK P3. Siden oktober 2009 har hun sammen med Ronny Brede Aase vært programleder i "P3morgen" på samme kanal. I 2011 var hun programmleder i TV-programmet "Dama til" på NRK3. For programmet ble hun kåret til årets TV-navn under Gullruten 2012.
Som skuespiller har hun spilt Maria i filmen "Kalle og englene" som hadde premiere i 1993, hvor Helge Jordal og Tom Beck Letessier hadde hovedrollene. Hun var deltager i Reality-TV-serien "Farmen" høsten 2004. Hun hadde en liten rolle i filmen "Hjelp, vi er i filmbransjen".
Hun er datter av Odd Johan Nelvik som var sjefredaktør i Se og Hør til 2008.
6. april 2012 ble Nelvik og forloveden Tore Sagen førstegangsforeldre til datteren Liv Nelvik Sagen.


Jacob Sørensen.
Jacob «Taz» Sørensen (født 12. februar 1983) er en dansk fotballspiller som spiller på midtbanen til Vejle. Før han sommeren 2006 kom til Odd Grenland spilte han for Aalborg Boldspilklub og Sønderjyske Elitesport. Sørensen har 40 kamper for aldersbestemte danske landslag. Kallenavnet "Taz" fikk han fra lagkameratene i Aalborg på grunn av påstått utseendemessig likhet med den tasmanske djevelen. Sørensen har hurtighet som sin største styrke.


Kim Larsen (fotballspiller).
Kim Larsen (født 7. september 1976) er en tidligere fotballspiller med erfaring fra toppfotball i Norge, Sverige og Danmark.
Klubbkarriere.
Larsen gikk gradene i Skeid, og fikk med seg over 100 kamper for klubben. Etter fire sesonger i klubben, signerte han for Lørenskog hvor han ble toppscorer begge sesongene han tilbragte i klubben. Han scoret imponerende 33 mål på 42 kamper.
I 2000 signerte han for Odd Grenland, hvor han ble i tre sesonger. De to første årene ble han klubbens toppscorer, og fikk totalt med seg 76 kamper og 33 mål. I en kortere periode var han også på utlån i Raufoss. I Larsens første sesong i Odd Grenland, ble han også cupmester.
Etter tre år i Odd Grenland bar det til Strømsgodset. 2003-sesongen hans ble ødelagt av en ryggskade, men han fikk revansje i 2004 da han scoret 12 mål på 28 kamper, og ble klubbens toppscorer.
Da Larsen hadde vært to år i Drammen, gikk turen videre til Tromsø, hvor han ikke ble noen suksess. Han havnet fullstendig i skyggen av Ole Martin Årst, og spilte kun seks kamper og scoret to mål. Midtveis i 2005 ble han solgt til den danske klubben Herfølge Boldklub, hvor han scoret åtte mål fra en offensiv midtbaneposisjon. Ett år senere reiste han videre til den svenske klubben Kalmar FF hvor han spilte 10 kamper og scoret ett mål.
I mai 2007 returnerte Larsen til moderklubben Skeid, men forsvant da Skeid rykket ned fra 1. divisjon samme år.
Larsen spilte i 2008 for FK Tønsberg, og ble også her klubbens toppscorer. FK Tønsberg klarte ikke å komme til enighet om forlenget kontrakt med Larsen etter 2008-sesongen, og Larsen ble dermed fristilt.
I februar 2009 offentliggjorde Manglerud Star, ledet av tidligere Skeid-trener Kjell Sverre Hansen Wold, signeringen av Kim Larsen. Larsen var Manglerud Stars andre store signering før 2009-sesongen, da Tommy Stenersen ble klar i januar samme år. Larsen fikk senere følge av tidligere FK Tønsberg-kollega Amir Sharif til Manglerud Star. Da klubben gikk konkurs i våren 2011 valgte Larsen å legge opp tiltross for flere tilbud fra både 1. og 2. divisjonsklubber.
Han jobber i dag for det danske mediehuset DG Media.


Lars Tvinde.
Lars Tvinde (født 11. september 1886 på Voss, død 1973) var en norsk skuespiller.
Han spilte i 5 stumfilmer på 1920-tallet og var med i norsk film helt frem til 1969 da han spilte «Kiempen» i filmen "An-Magritt". Han var en av bærebjelkene på Det Norske Teatret. I 53 år spilte han så å si uten avbrudd. Han ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull og mottok Statens kunstnerlønn. I 2002 ble det utgitt et frimerke med Lars Tvinde.


Neurochaetidae.
Neurochaetidae er en liten familie av fluer som i dag lever nesten utelukkende på den sørlige halvkulen, men det er kjent to arter fra rav-fossiler fra Østersjøen (Baltisk rav). Fluene er knyttet til spesielle planter i myrkonglefamilien, ingefærfamilien, bananfamilien og skruepalmefamilien. De sitter gjerne med hodet ned på plantestilkene og blir derfor kalt "upside-down flies" (opp-ned fluer) på engelsk. De voksne fluene kan spise pollen fra vertsplantene, og løper like fort bakover som fremover. Larvene utvikler seg i fuktige rom rundt blomsterstanden på vertsplantene, der de trolig spiser mikroorganismer. Det er kjent 20 nålevende arter fordelt på tre slekter, i tillegg til de to fossile artene.
Kilde.
Catalogue of Life 2006. Årlig katalog over verdens fauna 2006.


Halvor Floden.
Halvor Floden (født 1884 i Trysil, død 1956) var en norsk barnebokforfatter, og han var den første barnebokforfatter som fikk kunstnerlønn.
Halvor Floden har skrevet en rekke barnebøker, og hans mest kjente bok er kanskje "Frik med Fela" (1917). Som forfattertype har han sitt utspring i heimstaddiktninga, og de fleste av bøkene hans er psykologiske utviklingsromaner fra østnorsk bygdemiljø. Floden var formann i Norsk Bokmannslag 1931–1956. Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1950.
Han var lærerutdannet, og bodde det meste av sit liv i Hernes i Elverum. Gjennom ekteskapet med sambygdingen Anne (født Haugen) ble han svoger med den i dag mindre kjente barnebokforfatteren Ole Haugen-Flermoe. Han var nært knyttet til heimbygda Trysil, og skrev fra innsiden av dette miljøet. Sammen med Sven Moren, Halldis Moren Vesaas og Einar Skjæraasen representerte han en litterær gullalder i skibygda. Den posthume erindringsboka "Ein fjellgard" er et viktig kulturhistorisk kildeverk til liv og skikk i siste del av 1800-tallet.
Floden laget sammen med Rasmus Breistein manus til filmen Trysil-Knut basert på Rudolf Muus' roman "Knut Skaret".


Teratomyzidae.
Teratomyzidae er en liten familie av fluer som for det meste finnes på den sørlige halvkulen. De er små, slanke, gule til svartaktige fluer. Vingene er lange og smale med tverrårene samlet tett sammen nær roten. Den bakerste lange åren (analåren) er lang og buet. Et særtrekk er at de mangler palper (munnfølere). Larver av denne familien har blitt funnet på einstape ("Pteridium"), og det er sannsynlig at artene er knyttet til bregner.


Kari Embretsdatter.
Kari Embretsdatter (født 1793, død 1869) var den første jordmoren i Rendalen. Hun kom fra gården Oppstu Kvernnes i Rendalen og ble ferdig på jordmorskolen i Christiania i 1827.
Embretsdatter giftet seg i 1830 og fikk to barn i ekteskapet. I tillegg fødte hun tvillinger allerede i 1816. Hun virket som jordmor i Rendalen inntil hun som 67 åring fikk avskjed på grunn av alderdomssvakhet. Kari Embretsdatters navn er nevnt flere steder i litteraturen om jordmødre i landet.
I Hedmark var helsetilbudet begrenset på 1800-tallet og behovet for jordmortjenester stort. Det var 24 bønder i Rendalen som så behovet for en lokal jordmor og som selv tok initiativ til at Embretsdatter fikk finansiert utdannelsen sin. Dette gjorde de ved å skrive et brev til Hedmarken amt i mai 1825 der de forklarte situasjonen med jordmordmangel i bygda samtidig som de anbefalte en slik utdannelse for Kari Embretsdatter. Bøndene var selv villige til å betale for utdannelsen, men den ble trolig betalt av Hedmarkens amt.
Referanse.
Embretsdatter, Kari
Embretsdatter, Kari
Embretsdatter, Kari


Xenasteiidae.
Xenasteiidae er en liten og nokså nyoppdaget (1980) familie av knøttsmå fluer. De fleste av de kjente artene er beskrevet fra øyer i varme hav, og de synes å være knyttet til havstrender.
Utseende.
Små fluer (1,3 – 1,7 mm), nokså tettbygde med brede vinger. Hodet er ganske stort, rundt, med store fasettøyne. Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter det tre børster, de to bakerste bakoverbøyde og den fremste fremoverbøyd. I pannen er det en stor, skinnende trekant ("frontaltriangel") der punktøynene sitter. Antennene er av vanlig fluetype, tre-leddete. Det andre leddet har en børste på oversiden. Det ytterste leddet er rundt og bærer en lang, fint hårete antennebørste ("arista") nær roten. En kraftig kinnbørste ("vibrissa") sitter i fremhjørnet av munnkanten. Munndelene er av vanlig fluetype, ganske små. Brystet (thorax) er nokså skinnende, med fine hår og korte børster. Vingene er ganske brede, uten fargeflekker eller bånd. Årenettet er nokså redusert, bare to lange årer når ut til vingekanten. Den bakerste åren ("CuA1") er rett og når nesten til vingebakkanten. Beina er ganske korte og slanke, uten kraftige børster. Bakkroppen er sylindrisk hos hannene, nær halvkuleformet hos hunnene. Larvene er ukjente.
Levevis.
Lite er kjent om leveviset til disse fluene. De aller fleste artene er beskrevet fra øyer i varme hav. De har blitt funnet på og ved strender, og det er sannsynlig av larvene lever i oppskyll på strendene. De voksne fluene besøker bomster og kommer også gjerne til lys om natten.


Opomyzoidea.
Opomyzoidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter én stor familie, minérfluene, og omtrent 15 mindre familier. Det er litt usikkert hvilke familier som bør regnes til denne gruppen. I Norge finnes, i tillegg til minérfluer, familiene trefluer, gressfluer, sivfluer, Acartophthalmidae, Odiniidae, Aulacigastridae, Periscelididae, Stenomicridae og Asteiidae. De artsfattige familiene Fergusoninidae, Neurochaetidae, Neminidae, Marginidae og Teratomyzidae lever hovedsakelig på den sørlige halvkulen, mens familien Xenasteiidae finnes langs varme hav. Opomyzoidea omfatter små, slanke fluer som ofte er mer eller mindre gule og svarte på farge. Vingene er vanligvis klare uten flekker, bortsett fra noen trefluer. De fleste fluene i denne gruppen er trolig knyttet til planter, og noen arter av minérfluer og gressfluer kan gjøre en del skade i jordbruk og hagebruk.


Salomos ordspråk.
Salomos ordspråk er en av visdomsbøkene i Bibelen. I boken står Salomo, Agur og Lemuel nevnt som forfattere.
Boken inneholder, som navnet tilsier, vektige uttalelser av forskjellig art. Den inneholder flere moralske oppfordringer og advarsler. Innimellom kommer visdomstaler og visdomsord, og hele boken slutter med «Diktet om den gode hustru». Dette diktet er "akrostisk", og er delt inn i korte avsnitt som hver begynner på en av bokstavene i det hebraiske alfabetet.
Boken kan deles inn i fem deler: Først kommer en tale som er skrevet som en formaning fra en far til sin sønn. (Kap. 1-9) Deretter kommer en rekke fyndord av forskjellig art. (Kap. 10-24) Det blir etterfulgt av en rekke ordspråk fra Salomo som sies å ha vært samlet i kong Hiskias regjeringstid. (Kap. 25-29) Til slutt kommer det som tillegges Agur (Kp. 30) og Lemuel (Kap. 31). Disse delene ser ut til å ha stilarter som skiller seg fra resten av bokens stil.


Norges Sykepleierhøyskole.
Norges Sykepleierhøyskole ble etablert i 1959 som Norges Høyere Sykepleierskole.
Skolen ble drevet og finansiert av Norsk Sykepleierforbund. Den ble gjerne kalt for «Norges høyere». Den var en videreføring av "Forsættelsesskolen" som NSFs stifter Bergljot Larsson hadde stiftet i 1925. Skolen ble i 1972 omdøpt til Norges Sykepleierhøyskole. Skolen ble nedlagt i 1985, i forbindelse med opprettelsen av Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.


Dagmar Myhrvold.
Dagmar Myhrvold (født 19. april 1898, død 21. april 1972) var en norsk skuespiller.
Hun var fra 1919 knyttet til Det Norske Teateret der hun hadde mange store roller. Mest kjent er oppsetningen Peer Gynt som hadde premiere 2. mars 1948 og i den oppsetningen deltok hun i 3 år.
Som filmskuespiller debuterte hun i 1920 i filmen Fante-Anne der hun spilte Annes mor. Hun har senere hatt en rekke roller, mange av dem var mindre roller.
Filmografi (utvalg).
Myhrvold, Dagmar
Myhrvold, Dagmar
Myhrvold, Dagmar


Australimyzidae.
Australimyzidae er en liten familie av fluer som bare er kjent fra New Zealand og omkringliggende øyer. De er ganske små fluer som stort sett er funnet på eller ved strender, ofte på små øyer. Ingenting er kjent om biologien deres.
Kilder.
Catalogue of Australian and Oceanian Diptera.


Likbrenning.
Likbrenning eller kremasjon er en metode for destruksjon av avdødes biologiske rester. Kremasjon kan kombineres med en form for begravelse gjennom nedsettelse av urnen på en gravlund eller askespredning i naturen.
Kremasjon ble opprinnelig utført på store bål, og denne formen er fortsatt vanlig i store deler av verden. I vestlige land utføres kremasjoner i godkjente krematorier.
Religiøse holdninger til kremasjon varierer fra å mene at det er den foretrukne måte (f.eks. hinduisme) til å være forbudt (f.eks. jødedom og bahá'í).
Kremasjon i Norge.
I store deler av bronse- og jernalder var likbrenning vanlig i Norge. Fra 1000-tallet ble det stadig mer uvanlig, fordi kristendommen tradisjonelt har vært negativ til likbrenning.
I forrige århundre var kremasjon en viktig kampsak for fritenkerbevegelsen i Europa. Det fantes egne likbrenningsforeninger både i Norge, Danmark og Tyskland. Bergens Likbrendingsforening, de første årene ledet av arkitekt Schak Bull, arbeidet for saken fra 1893. "Likbrenningsloven" (Lov om Ligbrænding) ble innført i Norge 11. Juni 1898. Den var en av Europas mest liberale lover innen dette området. Den sikret også gratis kremasjon for dødsboet. De første årene måtte likevel likene sendes til Göteborg for å kremeres. Bergen fikk Norges første krematorium i 1907. Krematoriet lå på Møllendal og var tegnet arkitekt Schak Bull i 1906.
Av alle som dør i Norge kremeres i dag omkring tredjeparten. I 2008 var andelen 35 prosent.
Lovregulering.
I dag reguleres kremasjon i "Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)" fra 1996-06-07 og "Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)" fra 1997-01-10.
Asken fra dem som blir kremert samles i en askeurne. Den skal normalt settes ned på offentlig kirkegård eller gravplass. Oftest skjer dette i en egen seremoni. En slik seremoni kan gjennomføres med eller uten kirkelig medvirkning. Fylkesmannen kan gi tillatelse til at private får anlegge gravplass på egnet sted for nedsetting av askeurne. Fylkesmannen kan etter søknad og på bestemte vilkår gi tillatelse til askespredning.
Kristen avvisning av kremasjon.
Ut fra en kristen tankegang går det an å argumentere både for og mot kremasjon. Motstandere av kremasjon argumenterer gjerne med at dette ikke tar tilstrekkelig hensyn til at kroppen er skapt av Gud og er et tempel for Den hellige ånd. Noen viser også til Bibelens utsagn om at mennesket skal bli til jord igjen, og mener at dette taler for at kroppen bør overlates til nedbrytning gjennom naturlige prosesser og ikke ved brenning. Andre legger stor vekt på det symbolmessige og mener at kremasjon markerer et inngrep som ikke svarer til den kristne troen på legemets oppstandelse. De viser til at Jesus fra Nasaret ble gravlagt og viste seg igjen i kroppslig skikkelse tre dager etter sin død. Ut fra slike perspektiver vil de argumentere for at gravlegging av kroppen er mest i samsvar med kristen tankegang og forestillingsverden.
Kristen aksept av kremasjon.
Ut fra kristen tenkning er det også mulig å konkludere med at kremasjon teologisk sett er et nøytralt spørsmål. Det vises til skapelsesberetningen i første Mosebok, der det står at Gud blåste livets ånde i menneskets nese og mennesket ble til en levende sjel. Det viktigste er at mennesket, som har en kropp, "er" en sjel og at det er bestemt av Gud til å leve ut over døden. Den fysiske dødsprosessen markerer overgangen til en ny væreform. Hvordan nedbrytingen skjer er ikke avgjørende. Den kan skje i jord, luft, ild eller vann, eller gjennom andre organismer som opptar elementene i seg. Nedbrytingen kan fremskyndes som ved kremasjon eller den kan foregå over lengre tid i jorden. Uansett nedbrytingsprosess er håpet om et nytt liv det avgjørende: «For vi vet at om vårt jordiske hus, vårt telt, rives ned, så har vi i himmelen en bygning som er av Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender» (2. Korinterbrev 5:1).


Hal Fowler.
Hal Fowler (født 12. januar 1927, død 7. november 2000) var en amerikansk pokerspiller. han blir sett på som den første amatøren som vant WSOP. Til tross for at han var relativt ukjent gikk han til topps i World Series of Poker i 1979. På et tidspunkt var han nede i $ 2 000 sjetonger (av totalt $ 500 000) på et finalebord som inkluderte bla. Johnny Moss, Bobby Baldwin, og flere andre kjent pokerpersonligheter. Hans seier blir ofte omtalt som den største overraskelsen i WSOPs historie.


Kongeindisk angrep.
Kongeindisk angrep er en betegnelse på en rekke sjakkåpninger der hvit spiller trekkene d3, g3, Lg2, Sf3 og 0-0. Ofte spilles også e4 og Sbd2. Åpningen kalles da kongeindisk angrep, uansett hvordan svart stiller opp sine brikker. Navnet kommer av at hvit benytter et oppsett som oftest brukes av svart i Kongeindisk forsvar.
Partiet vil ofte være omtrent som typiske Kongeindisk-partier, bare med omvendte farger. Hvit satser på en sunn bondestruktur, og gradvis erobring av terreng. Svart har flere mulige oppsett, og har i utgangspunktet gjerne flere bønder på sentrumsfeltene.
Åpningen kan oppstå fra flere mulige trekkrekkefølger.
Det at åpningen kan brukes mot flere opplegg fra svart, gjør den ganske allsidig og fleksibel, hvit kan regne med å få spille sitt opplegg i motsetning til de fleste andre åpninger der åpningen blir avhengig av hva svart foretar seg. Spillere som Bobby Fischer og Tigran Petrosjan har benyttet seg av denne åpningen.
Oppsettet er imidlertid ikke det mest aggressive hvit kan velge. Svart har stor frihet til å velge hvordan han vil møte åpningen, og blind utvikling fra hvit uten hensyn til hva svart foretar seg kan gjøre at svart får et overtak.


Fritenker.
Begrepet fritenker kommer opprinnelig fra det engelske ordet free-thinker. Ordet ble brukt som en betegnelse på en person som i spørsmål om «de ytterste ting» forholdt seg fritt i forhold til religion, dogmer og andre autoriteter.
Ordet free-thinker ble først brukt av de engelske deistene på 1700-tallet, og etter hvert fikk ordet allmenn utbredelse blant en rekke filosofer også i Frankrike og Tyskland. Ordet ble først brukt om og av filosofen John Toland.
Det fantes egne fritenkerklubber i Norge rundt 1900. Fritænkerklubben i Bergen var en pådriver når det gjaldt innføring av kremasjon, likbrenning, og den radikale likbrenningsloven av 1912.


Stu Ungar.
Stuart Errol Ungar «Stuey The Kid» (født 8. september 1953, død 22. november 1998) var en profesjonell amerikansk poker og gin-spiller. Han blir sett på som en av de beste noensinne i begge spill. Han skal ha spilt in over $  på poker og er den eneste, ved siden av Johnny Moss, som har vunnet WSOP main event tre ganger. Men han blir ofte omtalt som den eneste som har vunnet tre ganger da Moss' seier i 1970 World Series of Poker som ble tildelt ved avstemning og ikke faktisk spilling. Det har blitt spekulert at Ungar var autistisk savant
Han døde av en hjertefeil som følge av overdreven bruk av narkotika i Las Vegas, 1998.
Barndom.
Ungar ble født til jødiske foreldre og vokste opp i Manhattan. Hans far Isafore Ungar, var en lånehai som også drev en bar. I virkeligheten var baren kun et skalkeskjul for en gamblingklubb, noe som førte til at Stu Unger kom tidlig i kontakt med gamblingmiljøet.
Hans far forsøkte å holde Ungar vekk fra gamblingen, men til tross for dette begynte Ungar å spille gin rummy og fikk raskt et rykte på seg som en meget god spiller.
I 1968 døde Ungar's far av et hjerteinfarkt mens han var sammen med sin elskerinne. Moren var ute av stand til å ta seg av ham da hun var meget syk, så etter farens død vanket Ungar rundt omkring i New York's gamblingmiljø frem til han var 18 år gammel. Da møtte han Victor Romano, som var medlem av Genovese-familien, og de ble etterhvert så gode venner at Romano fungerte som en farsfigur for Ungar.
Overgangen til poker.
Ungar byttet etterhvert ut gin rummy med poker. Årsaken til dette var at hans rykte som en meget bra gin-spiller gjorde at ingen ville spille mot ham. En historie som har blitt fortalt er da en kjent juksemaker ville spille mot Ungar. Ungar visste at mannen var en notorisk jukser, men gikk allikevel med på å spille mot ham. Ungar's livvakt, som var sendt av hans økonomiske støttespillere, merket at mannen jukset. Livvakten trakk Ungar til side for å fortelle ham dette. Ungar sa: «jeg vet at han jukser. Slapp av. Jeg vinner uansett.» Og det gjorde han.
På den tiden, 1970-tallet, var gin rummy fortsatt et populært spill, og det ble jevnlig arrangert turneringer i Las Vegas. Ungar vant så mange turneringer at flere kasinoer spurte ham om ikke å spille, fordi når andre spillere hørte at han skulle være med så trakk de seg.
I dag er han mest kjent for sin pokerspilling, men selv anså han alltid seg selv som en bedre gin rummy-spiller.
WSOP.
I 1980 meldte han seg på World Series of Poker og vant hovedturneringen der han slo pokerlegenden Doyle Brunson og ble den yngste noensinne som hadde vunnet. (En rekord som ble senere slått av Phil Hellmuth i 1989). Ungar så enda yngre ut enn det han var og derfor fikk han kallenavnet «The Kid». Han gjentok bedriften i 1981, og vant hovedturneringen.
Blackjack.
Ungar var eidetiker og skal etter sigende ha hatt en særdeles høy IQ. Han kunne telle kort helt opp til seks kortstokker. I 1977 tok han imot et veddemål fra kasino-eier Bob Stupak på $  om han kunne telle de tre siste av seks kortstokker. Ungar vant veddemålet.
I 1982 ble Ungar bøtelagt av «New Jersey Gaming Commission» for påstått juksing mens han spilte blackjack i Atlantic City. Kasinoet påstod at han «tappet et veddemål» (å sette ekstra chips på en vinnende hånd etter den er ferdig for å få utbetalt mer). Ungar nektet på at dette var tilfelle. Boten han fikk var på $ 500, noe som var lommerusk for Ungar etter å ha vunnet mye, men å godta boten ville også bety at han innrømmet å ha jukset. Så Ungar nektet å godta boten og anket. Til slutt vant han frem i retten, og slapp boten, men han brukte til slutt nesten $  på rettssaken.
Privatliv.
Ungar giftet seg med sin kjæreste, Madeline, i Las Vegas i 1976. Samme år fikk de datteren Stefanie. Ungar adopterte også Madelines sønn, Richie, som hun hadde fra et tidligere forhold. Richie tok sitt eget liv i tenårene og denne tragiske hendelsen gikk hardt innpå både Stu og Madeline.
Det var rundt dette tidspunktet at Ungar begynte med kokain. Han skrev i sin biografi at han prøvde det for første gang etter råd fra en annen pokerspiller som brukte det for å holde seg våken over lengre tid mens de spilte. Men bruken utartet, og Ungar ble snart rusavhengig. I 1986 skilte Madeline og Unger seg, mye på grunn av hans avhengighet.
Hans rusproblemer ble etterhvert så alvorlige at under WSOP turneringen i 1990, der venn og pokerspiller Billy Baxter hadde betalt for ham, ble Ungar funnet bevisstløs på hotellrommet etter en overdose på den tredje dagen av turneringen. Men fordi han hadde en så enorm ledelse at til tross for at det ble tatt blinds av ham endte han til slutt på en niende plass og fikk utbetalt $ .
En vanlig rutine for Ungar i denne perioden var at han vant en betydelig sum med penger i poker for så å bruke alt på narkotika, hesteløp og sportsgambling. Han gikk fra konkurs til millionær fire ganger. Hans avhengighet ble etterhvert så stor at hans venner ikke trodde han ville bli eldre enn 40 år. Sportskanalen ESPN hadde et program om Ungar der en venn sa at det eneste som holdt Ungar i live var hans datter Stefanie.
«The Comeback Kid».
I 1997 hadde Ungar, til tross for sine enorme premiepenger, en stor gjeld. Igjen fikk han $  av Billy Baxter for å kunne spille i WSOP. Hans narkotikamisbruk begynte å vise seg fysisk, spesielt rundt nesen som følge av bruken av kokain. Men han viste at hans mentale egenskaper ikke hadde forfalt like mye. Under hele turneringen hadde han med seg et bilde av sin datter, og han ringte henne jevnlig med oppdateringer.
Han vant til slutt sin tredje WSOP-tittel og folk begynte nå og kalle ham «The Comeback Kid» fordi det hadde gått 16 år siden hans forrige tittel. Billy Baxter og Ungar delte førstepremien på $ .
De siste årene.
Ungar tapte igjen alle pengene sine i løpet av noen måneder etter finalen i 1997, stort sett på narkotika og sportsgambling. Han forsøkte å kutte ut narkotika ved flere anledninger, etter at hans datter gang på gang forsøkte å få ham ren. Men det varte ikke lenge før han igjen misbrukte kokain.
Like før WSOP i 1998 ville igjen Billy Baxter betale hans inngangsbillett, men kun minutter før turneringen skulle starte ringte Ungar og sa at han følte seg dårlig og kunne ikke spille. Ungar innrømmet kort tid etter at det hans misbruk ukene før turneringen som hadde satt ham i en slik tilstand at det ville være mindre flaut å ikke møte opp, enn å vise seg slik.
Død.
Ungar ble funnet død på sitt rom på Oasis Motel i Las Vegas. På seg hadde han $ 800 som var restene av et lån på $  fra Billy Baxter. Hvor resten av pengene endte er ennå uvisst, men det er klart at han tapte noen av pengene på spill i et kasino. Obduksjonen viste spor av narkotika, men det ble fastslått at dette ikke var en direkte årsak til hans død. Men hjertet hadde blitt påført så store skader som følge av hans misbruk at man kan si at han døde av det.
Til tross for at han hadde vunnet millioner i løpet av sin karriere døde han uten å eie noe. Hans begravelse ble betalt av hans venner.
Ettermæle.
Ungar blir fortsatt ansett som det største pokertalentet som noen gang har spilt spillet. I løpet av sin karriere vant han omkring $ 30 millioner. Han er, ved siden av Johnny Moss, den eneste som har vunnet tre main event titler i WSOP. I tillegg ble Moss' første tittel tildelt ved avstemning, noe som gjør at Ungar er den eneste som spilte seg til tre titler.
Han vant dessuten Amarillo Slim's «Super Bowl of Poker» tre ganger (1983, 1988 og 1989). Det ble på den tiden ansett som en av de mest prestigefylte turneringer. Amarillo Slim uttalte selv: «"Stu musta won a jillion dollars in my tournaments"». Han vant også totalt 10 store titler i no-limit Texas hold 'em turneringer der innkjøpsbilletten var på mer enn $ .
Han ble i 2002 oppført i Poker Hall of Fame.
I 2003 kom filmen ' basert på hans liv. Michael Imperioli spilte rollen som Ungar.
I 2005 fikk hans datter æren av å åpne WSOP.


Tor Milde.
Tor Milde (født 14. januar 1953 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter som bl.a. har jobbet som musikkjournalist i VG og skrevet ulike reportasjer i kjendismagasinet Se og Hør. Milde var tidligere redaktør i ungdomsbladet Topp. Han er skilt, og har to sønner: Andreas (31) og Petter (27).
Han deltok som dommer i underholdingsprogrammet Idol på TV2 i 2005 og 2006.
Milde har også skrevet boken "God som full", som kom ut i 2005.
Sammen med Kåre Magnus Bergh ledet han programmet "Cowboymat" på kanalen P4 Bandit. Programmet består av uhøytidelig samtale ispedd musikk.
"Den rette for Tor" var et TV-program laget av TV3 i 2007 hvor Tor datet flere damer med det mål å finne seg en dame.
Våren 2008 er han paneldeltager i det nye satiriske panelprogrammet "Sladder" på TVNorge.


Neminidae.
Neminidae er en liten familie av fluer som bare finnes på den sørlige halvkulen. De ble tidligere regnet til familien Aulacigastridae. På engelsk blir de kalt "nobody flies". Alle de tre latinske slektsnamnene betyr "ingen" eller "ingenting", og spiller på at disse fluene gjør lite av seg. Dette er små fluer, og biologien er ukjent. De synes å være knyttet til skog.


Scotty Nguyen.
Thuan «Scotty» Nguyen (født 28. oktober 1962 i Nha Trang i Vietnam) er en vietnamesisk-amerikansk profesjonell pokerspiller. Han er en av de mest aktive spillerene i dag. Totalt har han vunnet over $ 6 700 000 på pokerturneringer. Han ble kjent da han på finalebordet under WSOP i 1998 sa til sin motstander Kevin McBride: «You call this one and it's all over, baby». På bordet lå fullt hus, McBride synet og Scotty Nguyen viste frem et bedre hus. Han er også kjent for sin respons på en bad beat, som er «That's poker, baby».
Han hadde også en cameo rolle i filmen "The Big Blind" fra 1999 der han spiller seg selv.


Marginidae.
Marginidae er en liten familie av fluer, nylig oppdaget i det sørlige Afrika. Bare tre arter er kjent. Den systematiske plasseringen er usikker, men det er mulig at familien bør regnes til Opomyzoidea.


Gravevepser (Sphecidae).
Gravevepser eller gravehvepser (Sphecidae) er en familie av solitære årevinger. De lever i larvestadiene som parasitter, vanligvis på andre insekter eller edderkoppdyr. Familien har 732 arter i verden, men bare fem er funnet i Norge.
Utseende.
Gravevepser er mellom 4 og 50 millimeter lange. Kroppen er ofte mørk brun-svart eller rød og svart, og noen arter har metalliske farger. Disse vepsene har et ganske bredt hode. Beina er lange og hos hunner har de ofte noen torner på forbena som brukes til graving. De holder vingene flatt over kroppen i hvile. Bakkroppen er vanligvis festet til forkroppen med en ganske lang og tynn "stilk" ("petiolus")
Larvene er som regel ganske lys, runde og tykkest på midten. Hodet har kraftige kjever.
Levevis.
Hunnene løper svært raskt over bakken på jakt etter passende bytte, de flyr også raskt men ofte bare som korte "hopp" i lav høyde. Antennene er hele tiden i bevegelser ettersom de gjennomsøker terrenget. Gravevepsene finnes hyppigst på åpne, sandete steder der det er lett å grave og vanskelig for byttedyr å gjemme seg.
De bygger rede på mange forskjellige måter, i planter eller råtnende trær, andre lager reder av gjørme. Det vanligste er en tunnel gravd ut i sand eller løs jord. De fyller redene med insekter eller edderkoppdyr som de har lammet med et stikk fra giftbrodden. På hvert bytte legger hunvepsen ett egg, før den tetter åpningen til redet. Larven klekkes etter noen uker og lever av byttet.
Noen arter gravevepser legger egg i redet til andre gravevepser og lever som parasitter på den andre artens larver.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Den systematiske inndelingen av gruppen Apoidea er litt usikker. Tidligere ble også gruppen Crabronidae regnet til graveveps-familien, men den er muligens bare fjernt beslektet med Sphecidae.
Denne oversikten har med de europeiske arter.


Veivepser.
Veivepser (Pompilidae) er en familie av årevinger som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata).
Disse vepsene bygger bol som gjerne befinner seg på bakken; noen arter lager bol av gjørme.
Veivepsene jakter på edderkopper som de gir som fôr til sine larver. De er raske og utstyrt med en kraftig giftbrodd og kan nedlegge edderkopper som er mye større enn dem selv. Noen nordamerikanske arter i underfamilien Pepsinae er de største av alle årevinger, opptil 10 cm lange. Disse jakter på fugleedderkopper ("taranteller"). Det er en artsrik gruppe med rundt 4000 kjente arter, omtrent 300 forekommer i Europa, i Norge regner man med at det kan forekomme rundt 55 arter.
Utseende.
Middelsstore til store (ca. 5 – 100 mm), slanke vepser med lange, kraftige bein, gjerne svarte eller rødlige. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede, de holdes gjerne litt opprullet. Kroppen er snau uten synlige hår. Vingene er forholdsvis lange og smale, uten påfallende vingemerke, men med velutviklet årenett. De har ofte mørke flekker eller tverrbånd. Bakkroppen er slank, høyere enn bred, festet til forkroppen med en kort "stilk" ("petiolus").
Levevis.
Veivepsene er også kjent som edderkoppjegere. Hunnen graver gjerne en tunnel i bakken eller lager et lite bol av gjørme. Så gå hun på jakt etter en edderkopp, gjerne en litt stor art. Hun sniker seg inn på edderkoppen, og kan også bruke antennene til å roe den ned før hun angriper og gir byttet et lynraskt stikk i den tynnhudete partiet der beina er festet til kroppen. Giften fra stikket lammer edderkoppen, men dreper den ikke. I varmt klima er det avgjørende at edderkoppen fortsatt er live – en død edderkopp ville råtne før vepselarven hadde fått fullført utviklingen. Hunnen sleper den lammede edderkoppen med seg til bolet, drar den nedi og legger et egg på den. Deretter forsegler hun bolet og drar sin vei. Larven spiser den fortsatt levende edderkoppen gradvis opp, men dreper den gjerne ikke før den selv er utvokst.


Jack Straus.
Jack Straus «Treetop» (født 1930, død august 1988) var en profesjonell amerikansk pokerspiller. Han vant hovedturneringen i 1982 World Series of Poker der førstepremien var på $ 520 000. Han skal være mannen bak den kjente poker-aforismen «en stol, en chip», som henviser til at man alltid har en sjanse så lenge man har en stol å sitte på og en chip igjen å spille for. Bakgrunnen for dette er hans seier i 1982 WSOP. Der skal han på et tidspunkt ha hatt så lite som en $ 500 chip igjen, som var det minste på det tidspunktet i turneringen. Selv om det eksisterer flere versjoner er den mest fortalte at han ved en hånd skjøv alle chipsene sine ut i potten hvorpå han tapte hånden. Da han reiste seg så han at han hadde en chip igjen under en serviett han hadde på bordet. Siden han ikke hadde meldt seg all in fikk han lov til å fortsette av arrangørene.


Inbiomyiidae.
Inbiomyiidae er en helt nyoppdaget familie av fluer som ble beskrevet i 2006. Så langt er bare én art beskrevet, men det er funnet tretten andre arter som vil bli publisert snart. Disse fluene lever i regnskog og tåkeskog i Sør- og Mellom-Amerika. Fluene er oppkalt etter Costa Ricas "Instituto Nacional de Biodiversidad" (INBio), som har gjort mye banebrytende arbeid i kartlegging av områdets fauna.
Utseende.
Små (1,3 – 1,6 mm), mørke, litt pukkelryggede fluer. Hodet er svært kort, og fasettøynene er utstående. Det er bredere enn brystet. Fasettøynene er rødbrune, tett hårkledte, og innbuktet på undersiden. Punktøynene sitter på en bred, blank trekant som dekker nesten hele pannen, og det er ingen børster mellom dem. Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter det en lang, innoverbøyd børste. Det er flere kraftige børster i bakhodet. Antennene er korte, tre-leddete, det tredje leddet er rundt og bærer en meget lang, fint hårete antennebørste ("arista"). Kinnbørster ("vibrissae") finnes. Munndelene er trukket ut til en sugesnabel som, fullt utstrakt, er dobbelt så lang som hodet. Palpene (munnfølerne) er kølleformede. Brystet (thorax) er ganske høyt hvelvet, blankt, med fine hår og lange, kraftige børster i den bakerste delen. Vingene er ganske store og brede, uten fargeflekker. Årenettet består av fire lange, rette årer og to tverr-årer mellom dem. Vingefremkanten ("costa") er brutt på to steder. Beina er slanke, med en rekke av lange hår på undersiden av fremlåret, men ellers uten lange hår eller børster. Bakkroppen er sylindrisk, de ytre kjønnsorganene små og lite påfallende. Larvene er ukjente.
Levevis.
Alle kjente eksemplarer er funnet i tropisk regnskog og tåkeskog mellom 0-2000 meter over havet. De voksne fluene skraper trolig mikrober fra vegetasjonen, siden det er funnet mye mikrobemateriale i tarmen deres. Hunnene produserer uvanlig få og store egg. Så langt er denne familien funnet i Guatemala, Costa Rica, Fransk Guyana, Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia.
Kilde.
Buck, M. 2006. A new family and genus of acalypterate flies from the Neotropical region, with a phylogenetic analysis of Carnoidea family relationships (Diptera, Schizophora). "Systematic Entomology" 31 (7): 377-404.


Tom McEvoy.
Tom McEvoy (født 14. november 1944 i Michigan, USA) er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Han var en regnskapsfører før han fikk sparken i 1978, etter det begynte han å spille poker på fulltid. Han vant WSOP i 1983 og er fortsatt aktiv i dag.
Han har gjennom sitt hele liv vært en aktivt anti-røyker som overtalt arrangørene av WSOP i 2002 til å forby røyking innendørs under turneringen.
Han har også skrevet og vært medforfatter på flere pokerbøker, bla "Championship Tournament Poker (Championship Series)", "How to Win No-Limit Hold'em Tournaments", "Win Your Way Into Big Money Holdem Tournaments" og "How a Poker Champ Thinks His Way to Success".


Jack Keller.
«Gentleman» Jack Keller (født 29. desember 1942, død 5. desember 2003) var en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Han tjente i United States Air Force før han begynte å spille poker. Han vant hovedturneringen i WSOP i 1984, 3 WSOP armbånd og tjente over $ 1,4 millioner i løpet av sin karriere. I 1994 ble han innlemmet i Poker Hall of Fame.


Bill Smith.
Bill Smith er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Han vant WSOP i 1985 og deltok dessuten i 1981 og 1986, hvor han endte på 5. plass begge gangene.


Berry Johnston.
Berry Johnston (født i 1935) er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Han vant WSOP i 1986 og endte på en 3. plass i 1982 samt en 5. plass fra 1990. Han har spilt på 26 finalebord i WSOP og har vunnet penger 49 ganger, som er rekord i WSOP.
Han ble innlemmet i Poker Hall of Fame i 2003. I løpet av sin karriere har han spilt inn over 2 200 200 USD.


Knut Dale.
Knut Dale (født 1834, død 1921) var en spelemann fra Tinn i Telemark. Han var elev av Håvard Gibøen og bragte tradisjonen etter denne videre. Slåttene hans ble nedtegnet av Johan Halvorsen til bruk for Edvard Grieg (Opus 72).
I 1903 gjorde han voksrullopptak av slåttene sine. Han er bestefar til spelemennene Johannes Dale og Gunnar Dale, som førte tradisjonen etter Knut videre langt inn i annen halvdel av 1900-tallet.
Knut Dale er en etterkommer av Brynjulv Olsson, en av de første spelemennene på de kanter.


Poker Hall of Fame.
Poker Hall of Fame er en gruppe pokerspillere som har spilt bra poker mot gode motstandere over en lengre periode. Den blir vedlikeholdt av Binion's Horseshoe kasino.


Vatnsoyrar.
Vatnsoyrar (, dansk: "Vandsøre") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved nordenden av Færøyenes største innsjø, Sørvágsvatn, på Vágar, og er dermed den eneste færøyske bygda som ikke ligger ved havet. Vatnsoyrar var tidligere en del av Miðvágs kommuna, som fra 2009 er en del av Vága kommuna. 1. januar 2009 hadde Vatnsoyrar 56 innbyggere, mot 62 i 1985. Bygda er i dag kjent for å huse vindusprodusenten Vatnsoyrar Snikkaravirki og Brøðrasamkomans bedehus, Zarepta.
Historie.
Vatnsoyrar er en av Færøyenes yngste bygder, og ble grunnlagt av tre menn den 21. oktober 1921. De hadde fått tildelt hver sin jordlapp til oppdyrking, og flyttet til stedet sammen med sine familier. Bygda regnes derfor noen ganger som "niðursetubygd", men ekskluderes ofte fra denne gruppen ettersom den er grunnlagt etter 1910. I de første tjue årene var det ikke mer enn tre hus i bygda, men etter andre verdenskrig vokste den.
Under krigen ble hele befolkningen flyttet, grunnet byggingen av en britisk militærbase i området. Leitisvatn ble brukt som sjøflybase, og en flyplass ble også bygget like ved.
Siden kommunikasjonen i området har blitt bedre, jobber de fleste av innbyggerne i dag i servicenæringen i andre tettsteder som Miðvágur, Sandavágur og Sørvágur.


Stjørdalselva.
Stjørdalselva er en 50 km lang elv i Nord-Trøndelag som strekker seg fra svenskegrensen i Meråker kommune til Trondheimsfjorden i Stjørdal kommune – like ved Trondheim lufthavn, Værnes.
Historie.
Stjørdalselva hadde sitt utløp mellom Tangen og Sutterøya inntil slutten av femtiårene. Da ble det gravd nytt utløp tvers gjennom Langøra slik at flyplassen kunne utvides over det gamle elveleiet.
Fiske.
Stjørdalselva er en av de beste lakseelvene i Midt-Norge og kan by på en lakseførende strekning på totalt 48 km, hvorav 34 km er i Stjørdal kommune og 14 km i Meråker kommune. Hvert år blir det tatt store mengder smålaks, og storlaksen holder en størrelse på 6-15 kg.
Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner, der blant annet engelske adelsmenn utøvde sin edle sport i store deler av elva helt tilbake til midten på 1800-tallet.
Flommer.
Ispropper og oversvømmelser den 31. januar 2006 gav den største flommen siden NVE startet flommåling i området for 90 år siden. I løpet av tre døgn falt det 150-300 mm nedbør som regn over området og snøsmeltingen bidro med 10-50 mm.


Ole Vig videregående skole.
Ole Vig videregående skole er en offentlig videregående skole i Stjørdal kommune. I 1997 ble gymnaset Ole Vig, etablert i 1964, og de to yrkesskolene Skatval og Stjørdal, etablert i henholdsvis 1955 og 1930, slått sammen til nye Ole Vig videregående skole. Skolen har i dag ca. 240 ansatte og 1 220 elever, og tilbyr nært sagt alle utdannelsesprogrammer bortsett fra idrettsfag. Skolen er knyttet sammen med den nye Stjørdalshallen, åpnet i 2012. Skolen er oppkalt etter skole- og folkeopplysningsmann Ole Vig (1824–1857) fra Stjørdal, hvis arbeid ledet til opprettelsen av de første folkehøyskolene i Norge.
__NOTOC__
Utdannelsesprogrammer.
Fra høsten 2012 tilbyr skolen studiespesialisering med forskerlinje, et tilbud som gir spesiell studiekompetanse med programfag innenfor realfagene. Programområdet er ment å gi spisskompetanse på realfag, også gjennom tverrfaglig undervisning og en innføring i forskningsbaserte undervisningsmetoder.
Skolen tilbød også naturbruk som utdanningsprogram 2007–2009. Det har vært jobbet for å få utdannelsesprogrammene International Baccalaureate (IB) og idrettsfag med enkelte idrettsgrener til skolen. Hverken International Baccalaureate eller naturbruk kunne startes opp fra høsten 2009 grunnet få søkere, og foreløpig er idrettsfag delvis ivaretatt gjennom programfagene toppidrett og breddeidrett på studiespesialisering.
Historie.
Folkeopplysningsmannen og lyrikeren Ole Vig (1824–1857), opprinnelig fra Vikanlandet i Stjørdal, la grunnlaget for de første folkehøyskolene. Som sekretær for Selskabet for folkeoplysningens fremme og redaktør i "Den norske Folkeskole" tok han opp arven etter Henrik Wergeland (1808–1845), og Vig var opptatt av å få folkeboksamlinger på bygdene og folkehøyskoleetablering i Norge etter mønster fra Danmark. Vig døde imidlertid fattig og ensom av tuberkulose i Christiania før hans tanker ble gjort til virkelighet, men navnet hans lever videre i blant annet Ole Vig videregående skoles navn.
Wærnes, prest i Værnes kirke, fikk igang en middelskole i Stjørdal i 1889. Etter noen års opphold ble en ny middelskole etablert i 1902, og denne drev frem til slutten av 1920-årene. Mange ivret for at Stjørdal burde være lokalitet for den et nytt landsgymnas, men Orkdal trakk det lengste strået og fikk Orkdal landsgymnas i 1923. I 1930 åpnet Stenseths pensjonatskole i Stjørdal, og denne drev frem til andre verdenskrig og deretter på nytt frem til kommunens overtagelse i 1948. I 1950 ble pensjonatskolen til Stjørdal interkommunale realskole, drevet i samarbeid mellom Stjørdal, Skatval, Lånke, Hegra og Meråker kommuner. 1. januar 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner slått sammen til nye Stjørdal kommune, og Meråker kommune fikk samtidig sin egen realskole. Tanken om et gymnas i Stjørdal hadde antagelig vært der siden landsgymnaset glapp omkring 1920, men med den interkommunale realskolen var kimen igjen lagt, og i 1959 kom den første konkrete innstillingen.
Høsten 1963 vedtok Stjørdal kommunestyre de fremlagte planene for et gymnas i tilknytning til Stjørdalshallen, som dengang var under oppføring. De første gymnasklassene kom i gang i 1964, før det nye bygget var ferdig, samtidig som antallet realskoleklasser økte. I januar 1966 innviet man gymnasbygget. Fra slutten av 1970-årene ble betegnelsene «gymnas», «yrkesskole» og «examen artium» etterhvert avskaffet. Med Reform 94 fikk alle rett til tre års videregående opplæring, og i årene som fulgte ble det gjennomført omfattende skolesammenslåinger. I 1997 ble Ole Vig, Stjørdal og Skatval videregående skoler slått sammen til dagens Ole Vig videregående skole. Ole Vig og Stjørdal videregående skoler lå allerede side om side, mens avdelingen på Skatval ble opprettholdt frem til sommeren 2001 og samlokalisert med de øvrige fra høsten samme år.
Elevråd.
Skolen har seks avdelingsråd med tilhørende avdelingsstyrer. Hovedstyret består av avdelingslederne og en valgt elevrådsleder. Hvert avdelingselevråd skal ha et styre som består av leder, kasserer og sekretær. Dersom en finner det hensiktsmessig velges også nestleder og styremedlemmer. Styrene for avdelingselevrådene velges så hurtig som mulig etter skolestart, og de sitter normalt i ett skoleår. Valget gjennomføres ved at tillitselevene stemmer over kandidatene. Elevrådslederen ble opprinnelig valgt om våren av alle medlemmene av elevrådet i plenum, men dette har endret seg til å bli et åpnere valg (fra 2011 på internett) hvor alle elevene kan avlegge sin stemme.
Elevrådet skal ta for seg oppgaver i samband med elevenes arbeidsforhold og velferdsinteresser, og hjelpe til med å skape gode forhold og trivsel på skolen. Elevrådet kan forberede og innkalle til allmøte for alle elever på skolen, hvor det kan gjøres vedtak i saker som er særlig viktige for elevene.
Elevrådet har sitt eget møterom hvor hovedstyret pleier å holde sine møter, mens elevrådet i plenum samles i skolens auditorium.
Internasjonalt samarbeid.
Skolen har hatt mange internasjonale kontakter og samarbeid etter sammenslåingen i 1997, både innenfor og utenfor internasjonale utvekslingsprogrammer. Formgivingsfag hadde et omfattende samarbeid med Leonardo da Vinci Gesamtschule i Tyskland fra 1997, og hotell- og næringsmiddelfag samarbeidet med en skole i provinsen Ascoli Piceno i Italia 2000–2002. Helse- og sosialfag deltok i et prosjekt knyttet opp mot en skole i Rheinland-Pfalz i Tyskland i samme tidsrom.
Siden 2002 har det vært samarbeid med skoler i Norden, Tyskland, Storbritannia, Spania, Bosnia, Kenya, Sør-Afrika, Guatemala og Thailand.
Kjente elever.
Her medregnes elever fra Ole Vig (gymnaset), Stjørdal og Skatval videregående skoler.


Johnny Chan.
Johnny Chan «Orient(al) Express» (født i Kanton i provinsen Guangdong i Kina i 1957) er en profesjonell pokerspiller. Han er en av fire som har vunnet WSOP to ganger på rad og en av tre som har 10 WSOP armbånd. Han ble i 2002 den 27. spilleren i Poker Hall of Fame. Han hadde også en liten rolle i filmen Rounders.


TVSunnmøre.
TVSunnmøre startet med lokale tv-sendinger på Sunnmøre 1. mai 1995.
TVSunnmøre var en gang den lokal-TV-stasjonen som hadde flest seere i Norge i forhold til antall innbyggere i sitt dekningsområde. Dette ifølge undersøkelser utført av Norsk Gallup. I 2005 hadde TVSunnmøre en daglig seeroppslutning på 21 % og en ukentlig oppslutning på 51 %. På Sunnmøre bor det ca. 125 000 personer. 95% av de som bor på Sunnmøre hadde da mulighet til å få inn kanalen.
TVSunnmøre var mot slutten en del av Mediepress Norge som også inkluderer TVFollo og lager masseprodusert lokal-TV fra sentraliserte studioer på Ski. Fra og med nyttår 2011/2012 valgte Tv8 å legge ned Tv8Sunnmøre.


Eivind Mo.
Eivind Mo (født 20. desember 1904, død 1995) var en spelemann fra Seljord i Telemark, og regnet som en av de fremste i sin generasjon.
Han var sønn av Halvor Mo 1869–1949 og Gunnhild Kvåle 1872–1951, i Rauland. Moren var søster av spelemannen Høye Kvåle.
De spelemennene han nok lærte mest av i unge år var Høye Kvåle, Eilev Smedal og Olav Groven. Det var Olav som sørget for å gi Eivind en skikkelig fele da han var seksten år gammel. I disse årene ble de første slåtteinnspillingene utgitt på plate, og Eivind Mo var tidlig ute for å lære av den nye teknikken. Slik kunne han tilegne seg slåtter på en annen måte enn før. Sammen med Olav Groven reiste han over hele øvre Telemark på stevner og kappleiker på 1920-tallet.
Han giftet seg med Tone Knutsdotter Li i 1931. Sammen fikk de fire barn. Eivind Mo vant Landskappleiken på hardingfele i 1939, og om igjen ni år seinere. Han spilte mindre ute etter 1950.
Han arbeidet som banksjef i Seljord i mange år, og hadde en ny kvalitativ topp som spelemann fra slutten av 1970-årene.
Eivind Mo er husket som en streng kappleiksdommer og en svært kvalitetsbevisst mann. På sine gamle dager var han et viktig bindeledd bakover for de helt unge spelemennene i Telemark, blant dem Per Anders Buen Garnås.
I 1990 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.


Phil Hellmuth.
Phillip Jerome Hellmuth, Jr. (født 16. juli 1964) er en profesjonell pokerspiller. Han er en av sin generasjons største pokerprofiler. Han ble den yngste vinneren av WSOP noensinne da han slo Johnny Chan i en alder av 24 år. Per 2006 har han vunnet over $ 7 200 000 i løpet av sin pokerkarriere. Han er kjent som 'The Poker Brat'. Han er også medlem av Poker Hall of Fame, og innehar rekordsterke 13 World Series of Poker-armbånd.


Dokument2.
"Dokument 2" er et dokumentarprogram som har gått på TV 2 siden 1992.
Programmet har vunnet sju Gullrute-priser; klassen beste dokumentar i 2000 for "Be – skitne, syndige meg", beste faktaprogram i 2005 for "Det vi skal leve av" (av Per Christian Magnus og Robert Reinlund), beste TV-dokumentar i 2007 og 2008 for "Truet til taushet" (av Magnus og Reinlund) og for "I kø for livet" (av Connie Barr og Diderik Cappelen), beste fakta- eller aktualitetsprogram i 2010 for "Jakten på den mistenkte" og beste TV-dokumentar for "Knut Sigve fra Folkestad" (av Gunhild Asting), beste aktualitetsprogram i 2011 for "En liten øy i verden" (av Tommy Gulliksen). Denne filmen vant også i juni 2012 The Golde Nympth i Monte Carlo TV Festival som beste nyhetsdokumentar.
Introduserte ny form.
Den første redaksjonen ble startet av Gerhard Helskog sammen med Vibeke Haug, Runar Kristiansen, Jon Gangdal og fotograf Jan Palmers. Programmet var fra starten kritisk, granskende og noen ganger direkte konfronterende. Allerede premieren 14. september 1992 utløste et søksmål. Programmet anklaget miljøaksjonist Kurt Oddekalv for å bruke skremmende metoder overfor motstandere. Oddekalv saksøkte redaksjonens leder Gerhard Helskog og TV2 for injurier, men tapte saken. To sendinger senere avdekket reporter Viggo Johansen et omfattende svindelforetak ved hjelp av skjulte kameraer. En revisor som var trukket inn i saken saksøkte TV2 og Helskog, men også han tapte.
Lindberg-saken.
Da redaksjonen i 1994 viste en svensk film som sterkt kritiserte Norges behandling av selfangstinspektør Odd F. Lindberg og anklaget Norge for å la injuriesøksmål stanse viktig debatt, ble redaksjonen igjen saksøkt for injurier. En gruppe selfangere reagerte på at programmet viste bilder av dem mens de fanget sel. Bildene var tatt av selfangstinspektør Lindberg som hevdet disse dokumenterte ulovlige fangstmetoder. En domstol hadde tidligere gitt selfangerne medhold i at bildene var injurierende og forbød visning av dem. Helskog argumenterte for at publikum hadde rett til å få vite hva som skjedde på fangsområdene, og vant fullstendig. Dommen markerte en utvidelse av ytringsfrihetens rammer i Norge.
For langt?
Dokument2-redaksjonens uttalte mål om reise spørsmål ved vedtatte sannheter førte til debatt. Kritikerne mente redaksjonens skepsis til barnevernet og kritikk av overgrepspåstandene i den såkalte "Bjugnsaken", var kampanjer. I tillegg mente flere at billedspråket var unødig dramatisk og forførende. Redaksjonen på sin side hevdet at blant annet samtlige seire i retten viste at faktaene var i orden. Men redaksjonen medga at den med vekslende hell forsøkte å utvikle fjernsynet som fortellerspråk. Blant annet førte et mørkt portrett av volden i bygda Hareid til store demonstrasjonstog i Hareid mot Dokument2.
Anerkjennelse.
Men redaksjonen fikk også anerkjennelse. En film om politivold i Bergen ble brukt som et av flere momenter i gjenopptagelsen av de såkalte «bumerangsakene». En film om den kronisk syke Line som følte seg mishandlet av et sykehus, fikk SKUP-diplom.
Omlegging av programformen.
I 1995 tok Odd Isungset over som redaksjonsleder. Programmet gikk bort fra magasinformen og ble en dokumentarserie i klassisk form med ett tema i hver sending. Nye programskapere som Tonje Steinsland, Aslaug Holm, Anders Magnus, Anne Kvadsheim, Ingunn Kyrkjebø og Olav Njaastad har gjennom årene levert filmer som har vakt betydelig oppsikt. Programposten har også jevnlig bestilt filmer fra uavhengige dokumentarfilmskapere og er sentral i finansieringen av et voksende fritt dokumentarmiljø i Norge.
Pionér med mange avleggere.
Dokument2s inntreden i norsk fjernsyn har fått flere avleggere i norsk fjernsynsmiljø. Mest markant ble "Brennpunkt" på NRK og "Rikets Tilstand" på TV2. Andre avleggere var (forbigående) "Det Norske Hus" på TV3 og "Dokumentaren" på TVNorge.
Nedlagt og oppvakt.
Dokument 2 ble lagt ned som selvstendig redaksjon i TV 2 høsten 2009. Nå blir de fleste dokumentarene i Dokument 2 produsert av det uavhengige produksjonsmiljøet i Norge. Kjell Øver Helland er redaktør.
Temaoversikt.
Dokument 2 (kilder: Programbladet, TV2 og videoopptak av sendingene i Nasjonalbiblioteket)
14. september 1992 Dobbeltmoral "Det er når livet blir tøft at du oppdager hvem som er dine virkelige venner. Og, videre, når du noen gang går dine venner tøffere inn på livet, så vil du av og til oppdage at en del av de forandrer seg. Folk du stolte på forandrer seg og blir rent ut uhyggelige. Det er det vi skal snakke om i kveld, og kveldens tema er egentlig dobbeltmoral. – Om miljøvernerne feier godt nok for egen dør."
28. september 1992 Lånehaiene "Norge er et fint land for den som vil drive økonomisk kriminalitet. Det kan ha to årsaker. Det ene er at politiet er noen kløner, det andre er at du er for godtroende. Dette er kveldens saker: Om hvordan en familie med lite penger kan bli skviset av smarte pengelånere. Om hvordan den lyssky svindeldømte Reinhardt Grunkmann(?) har fortsatt å tømme nordmenn for millioner av kroner."
5. oktober 1992 Dokument 2 Ekstra "En bedragerisak i millionklassen. Den lyssky virksomheten et betydelig shippingfirma i Oslo driver med. – Den organiserte kriminaliteten sprenger seg stadig inn på nye områder. "
12. oktober 1992 "Sterke avsløringer fra vektermiljøet. Din trygghet er til salgs på det private markedet. I kveld skal vi se på hvem det er som beskytter oss. Det blir et møte med skjult overvåking, pengesvindel og trusler. "
26. oktober 1992 Narkotika "Vi har alltid sett opp til doktoren, han som gir liv, nesten som Vårherre. Det er en respekt som vi kan fra tid til annen betale svært dyrt for. I dag skal vi se på pillelegene, som i enkelte tilfelle kan operere helt fritt."
9. november 1992 "Når du er fortvilt og trenger hjelp, og politiet står i døren, så skal du føle deg trygg. Dvs det kan være tilfeller der du bør være på vakt. – En rekke kvinner forteller hvordan en politimann skal ha misbrukt dem seksuelt. De hevder han uforstyrret utnyttet incestofre. – Om hvordan politiet nå etterforsker politiet. Det er grunn til å spørre om det forsvinner bevis og om politiet beskytter sine egne."
23. november 1992 "Her i havneområdet i Bergen møter du resultatet av en strengt organisert velferdsstat. Her møter du menneskene som tapte. I kveldens sending skal vi berøre guttehjem, narkotika, politivold og en tvilsom rettssak."
7. desember 1992 "Har du lagt merke til at når du begynner å stille kritiske spørsmål til eliten i Norge, så har de ett yndlingsord, nemlig taushetsplikt. Taushetsplikten er ikke først og fremst laget for å hjelpe deg, det viktigste med taushetsplikt er å beskytte de som styrer landet, så de får romstere i fred. Og få steder er hemmelighetskremmeriet mere bastant enn rundt norske dyreforsøk. "
1993 mandager kl 2135 / 2140
11. januar 1993 Bernt Lindekleiv
25. januar 1993 Bjugn-saken
8. februar 1993 Rasisme og det som hendte i Hareid
22. februar 1993 Norsk barnevern I
1. mars 1993 Norsk barnevern II
8. mars 1993 Barnevernet innrømmer feil
22. mars 1993 Hjemmebrenning, spritpushere
19. april 1993 "Deler av jappetidens finanseventyr var mer eventyrlig enn det som var lovlig."
3. mai 1993 "I kveld møter vi mennesker som uskyldig er anklaget for incest."
17. mai 1993 "Retter søkelyset mot svenskenes forhold til Norge under annen verdenskrig."
31. mai 1993 Barnevernets ofre / Tvilsomme advokatbevillinger
7. juni 1993 Redaksjonsmøte etter 20 sendinger
27. september 1993 Bjugn-saken
4. oktober 1993 Hvor vanskelig det er å skape nye arbeidsplasser i konkurranse med statsbedrifter. TBK
11. oktober 1993 U-hjelp
25. oktober 1993 Norsk barnevern
1. november 1993 Åge Samuelsens dramatiske kamp om Hotell Dalen i Telemark
8. november 1993 Dobbeltagent Roald Dysthe reddet hundrevis av norske liv under krigen
22. november 1993 Ulovlig overvåking av innvandrermiljøet i Trondheim
29. november 1993 Norske legers behandling av ryggpasienter
6. desember 1993 Jens Petter Sandbråten betalte sin egen operasjon i England
20. desember 1993 "Leger driver i mange tilfeller profesjonsbeskyttelsen vel langt" (kl 2130)
3. januar 1994 "Bankenes fremtreden overfor folk som er kommet i økonomiske vanskeligheter."
10. januar 1994 "Marinebasen Haakonsvern i Bergen er i politiets søkelys for alvorlige lovbrudd. Historien om forurensning og fordekkelse bak piggtråden."
17. januar 1994 "Greenpeace"
24. januar 1994 "Satanisme"
31. januar 1994 "En rørende historie omn kreftsyke Angela. / Hvordan en advokatbevilling blir kontrollert."
7. februar 1994 "Senabort"
14. februar 1994 "Er det greit med aborter for å skape nye barn?"
28. februar 1994 "En folkefiende" "Svensk dokumentar om familien Lindbergs skjebne etter at selfangstinspektør Odd Lindberg kom hjem fra sin omstridte reise med selfangerne i Vestisen."
7. mars 1994 "Forholdet mellom norske leger og forsikringsbransjen."
14. mars 1994 "Forholdet mellom norske leger og forsikringsbransjen." (?)
21. mars 1994 "Hvilke krefter styrer norsk industri?"
11. april 1994 "Leger betalt av motparten i nakkeslengsaker. /Illegale nattklubber."
18. april 1994 "Møte med hovedstadens krumbøyde byoriginal, Aagot."
25. april 1994 "Den teknologiske utvikling innen teletjenester."
2. mai 1994 "Veddeløpsmiljøet i Norge."
9. mai 1994 "Pakistanske barn slavearbeider som teppevevere."
30. mai 1994 "Nattlig finansthriller om en av Norges mest markante restauranteiere, Rune Johanson."
6. juni 1994 "Familiefaren Reidar Wigen som skiftet kjønn."
13. juni 1994 "(1:2) Englands avsatte fotballtrener Graham Taylor."
20. juni 1994 "(2:2) Englands avsatte fotballtrener Graham Taylor."
5. september 1994 "Overgrep som har skjedd mot tatere i Norge."
12. september 1994 "Avrusningen av en alkoholiker på Vangseter behandlingssted." (kl 2145)
19. september 1994 "Odd Michaelsen samlet inn penger til Parkinsonrammede, men ble lurt."
26. september 1994 Viking Rock "Nazirocken får stadig flere tilhengere. "
3. oktober 1994 Justismord "Er loven lik for alle?"
10. oktober 1994 Radioterror "Påstander om Mossad-drap på uskyldige. / Omstridt nærradioredaktør i Bergen (Ivar Garberg)."
17. oktober 1994 Barneporno
24. oktober 1994 "Den 31 år gamle Gry Katrine Rian drepte en psykiatrisk medpasient i 1986. Hun har nå sonet ferdig og skal tilbake til et liv i samfunnet."
31. oktober 1994 Liland
7. november 1994 Abstinensbarn
14. november 1994 "Nederlandsk dokumentar om aktiv dødshjelp. Et barmhjertighetsdrap blir for første gang vist på norsk fjernsyn."
21. november 1994 Tvangslov "Sex, skyld og straff. Tvungen HIV-testing?"
5. desember 1994 "I 1973 drepte den israelske etterretningstjenesten en uskyldig mann på Lillehammer. Hvordan kunne dette skje, og hvem hjalp israelerne?"
12. desember 1994 "Dødssyke Line og hennes kamp for en verdig behandling. Hun har bl.a. gått til Namsretten for å forhindre at hun blir kastet ut av sykehuset."
19. desember 1994 "Skjult kamera i fiskebutikken. Dansk hverdagsdokumentar."
1995 mandager kl 2145, om høsten kl 2030
9. januar 1995 "En sak ved Regionsykehuset i Trondheim i 1984, der leger på den nevrokirurgiske avdeling oppdaget et uforklarlig forbruk av medikamentet Ritalin."
16. januar 1995 "Vi har fulgt dødssyke Line og hennes kamp for en verdig behandling."
23. januar 1995 "Yrkessjåfører som er innblandet i dødsulykker."
30. januar 1995 "Et tilbakeblikk på den spennende natten under EU-avstemningen."
6. februar 1995 Elevmafia "Knivstikking, vold og utpressing blant skoleelever. / To måneder har gått siden EU-natta. Vi gir deg et skeivt tilbakeblikk. "
13. februar 1995 Elektrosjokk
20. februar 1995 Kampen om barna "Nynazistene rekrutterer barn"
27. februar 1995 "Mennesker som er utstøtt av ytterliggående sekter og grupperinger i Norge."
6. mars 1995 Atomsmugling
13. mars 1995 Rettsløse fedre?
20. mars 1995 Spiongåten. Vassili Fofanov.
27. mars 1995 Superspionen. Aldrich Ames.
24. april 1995 Kuren som dreper. "Veksthormon brukt på engelske barn på 1950-tallet."
8. mai 1995 Flykapringen. "Souhaila Andrawes møter en av passasjerene, Brigitte Pittelkow."
15. mai 1995 Asylpolitikk
29. mai 1995 Pedofili. "Barnepornografi"
18. september 1995 Jakten på Anders Jahres hemmelige formue
25. september 1995 Henry Rinnan
2. oktober 1995 Ecstasymiljøet i Norge
9. oktober 1995 "Peter Baranski som prøvde å hente opp sin døde kone av vraket etter Estonia-katastrofen for å gi henne en verdig begravelse."
16. oktober 1995 "Regelverket som hindrer dødssyke mennesker i å få utbetalt penger de har spart opp til egen pensjon."
23. oktober 1995 "Arvo Juvonen, finsk agent som ble vervet av norsk etterretningstjeneste på femtitallet og sendt inn over Kolahalvøya i luftballong."
30. oktober 1995 Stripperparet "De to mistenkte i en mordsak fører en uvanlig livsstil, de er lesbiske strippere." Laget av dansk TV2 med tittelen: Stol aldri på en stripper.
6. november 1995 Reservedelsmennesket "Etikk og moral i forskningens tjeneste."
13. november 1995 Alexander Kielland-ulykken "Kan det ha vært sabotasje?"
20. november 1995 Sexreiser til Thailand
27. november 1995 Lykkelandet "En abortklinikk i Russland. To reportasjer fra BBC: Russian Wonderland."
4. desember 1995 Skrekkens hus "Fred og Rosemary West, massemordere. BBC: The Cromwell Street Murders"
11. desember 1995 Homofile i kirken "Bak fasaden på kirkemøtet i Bergen."
18. desember 1995 Foreldreløse barn som lever under jorden i kloakksystemet i Romania
8. januar 1996 "Elendige forhold på Oslos hospitser. Stadig flere av de som bor der, blir tunge rusmisbrukere. Fagfolk advarer og kaller hospitsene for utklekkingsanstalter for narkomane." (kl 2030)
15. januar 1996 "Jakten på Bach-formuen fortsetter. Økokrim vurderer å sette i gang ny etterforskning. / Seks år gamle Natasha jakter også på penger. Hun er tigger i Moskva." (kl 2030)
22. januar 1996 Genforskning ("Siste dokument 2")
29. januar 1996 (Bakterier og virus, de nye masseødeleggelsesvåpnene)
14. oktober 1996 Bitter souvenir (Gunnar fikk HIV i Florida)
21. oktober 1996 "Giftige gaver" (Ubrukelig medisin fra Norge til Bosnia)
28. oktober 1996 Fotballens disipler (Manchester United-fans)
4. november 1996 Butikkenes forbannelse (butikktyverier)
11. november 1996 Hot Line (Telesex) (2235–2305)
18. november 1996 En jobb på liv og død (Leger i turnustjeneste)
25. november 1996 Prisen for gull (Toppidrett)
2. desember 1996 Krigen – hva så? (Børre med farfaren til Auschwitz)
9. desember 1996 Kampen om et tapt land (Mellom to samegrupper)
16. desember 1996 Kjøtturistane (Summøringer drar til Danmark for å handle kjøtt)
3. mars 1997 Bestilte barn (Eggdonasjon)
10. mars 1997 La de små barn gå til grunne (Barnevernsvakten i Oslo)
17. mars 1997 Mirakelmannen (Svein Magne Pedersen)
24. mars 1997 Internatskolan Lundsberg
31. mars 1997 Matens tyranni
7. april 1997 Det bare smalt (vold)
14. april 1997 Fra Russland med sex
21. april 1997 "Sønner av Norge" (Høyreekstremistene)
20. oktober 1997 Åndsfyrsten (autistiske Trond Bjærtnes)
27. oktober 1997 Avkledd (Den norske pornoindustrien)
3. november 1997 Tikkende bomber (Frustrerte FN-soldater)
10. november 1997 Med rett til å begrave
17. november 1997 Overtallig
24. november 1997 Tid for karriere
1. desember 1997 Til Polen for å finne kone
8. desember 1997 Det gode liv (Fattig i Norge)
15. desember 1997 Attentatet i Dagaliveien (del 1)
16. desember 1997 Attentatet i Dagaliveien (del 2) (kl 1335)
13. januar 1998 Fra Bærum til Bangladesh (tirsdag kl 20-21)
23. februar 1998 Snittekongene – hvordan sløse bort 80 millioner? (Byoffensiv i Østfold)
9. mars 1998 Stjerne for en kveld
16. mars 1998 Viktig å være sterkest
23. mars 1998 Sex i solen
30. mars 1998 Utskrevet til isolasjon
6. april 1998 Ein annan kvardag
7. april 1998 Trash Talk (tirsdag kl 20-21)
8. april 1998 2816 km frihet (onsdag kl 1930-2000)
20. april 1998 Skreddersønnen og halve kongeriket (Bjørn Rune Gjelsten) (2145–2235)
1. mai 1998 Telemarks røde garder (kl 2245-2325)
24. august 1998 Undergrunnen
31. august 1998 Rovdyrsommer
7. september 1998 Mannen som fant seg kone
14. september 1998 Og Gud skapte kvinnen
21. september 1998 En neger kom til Nes stasjon (Om flyktningemottak)
28. september 1998 Jenteweekend
12. oktober 1998 Golfkrigen
12. oktober 1998 Attentatet i Dagaliveien (Vist i dag pga teknisk feil 10. oktober)
19. oktober 1998 Fare for knockout
1. mars 1999 Tvil "Møt personer som var med på å dømme i landets mest omtalte kriminalsaker."
8. mars 1999 Satan rir media
15. mars 1999 Med Grace til Fagernes
22. mars 1999 Sterilisert
29. mars 1999 En stille død "I fjor døde Liv Viktoria Mortvedt."
12. april 1999 På egne bein. Miljøvernminister Guro Fjellanger bak fasaden
19. april 1999 Bolig for enhver pris
26. april 1999 Vår ungdom i rødt, hvitt og blått (Russen)
26. juli 1999 Tid for karriere. Kristin Halvorsen og Ellen Arnstad (R)
16. september 1999 Vi kaller dem russerhorer (torsdag kl 2030-2100)
23. september 1999 Alt for damene (torsdag kl 2030-2100)
16. desember 1999 Et sted å leve "Solveig Bratlands kamp mot kreften."
29. januar 2000 Fengselsbrødre
5. februar 2000 På stigende kurs "Den som har mest penger når han dør, har vunnet."
12. februar 2000 Ti fugler på taket "Byfuglenes interessegruppe"
19. februar 2000 Fett "Bli med Margaret Portheim og Olafsen på slankekur"
26. februar 2000 De siste idealister "Møt Hege Flø Larsen og Christin Skoglund på jobb som lærere i Oslo"
4. mars 2000 En hedning i Herrens hus "Gud hadde sagt at 70 mennesker fra Filadelfia skulle låne penger i banken og gi dem til et nytt menighetshus. Hva får mennesker til å gjøre noe sånt? (Vennesla)"
11. mars 2000 Arditas krig "Kosovo"
18. mars 2000 BB – Skitne, syndige meg "Bjørn Erik var kristen og homofil. For mer enn sju år siden tok han sitt eget liv."
1. april 2000 Et stykke kjøtt
8. april 2000 Scandinavian Star
15. april 2000 Bygd nedlagt
22. april 2000 Livstid "Henry Rikardsen er "tyskerunge" født under krigen"
6. mai 2000 Norsk traktor på Balkan "Thorvald Stoltenberg og Asbjørn Sletvold"
20. mai 2000 Dødelig gen i gave
27. mai 2000 Rusmillionæren
3. juni 2000 Ibiza - feriebildene mor aldri fikk se
23. september 2000 Dei mjuke hendene
30. september 2000 Kursk
7. oktober 2000 Fanget i egen kropp
14. oktober 2000 Modellene, mødrene og agentene
21. oktober 2000 Rett til himmels "De har aldri hatt sex, aldri kysset hverandre på munnen og aldri sovet i samme rom. Nå skal Linn og Mikael gifte seg."
28. oktober 2000 Nesten en perfekt kropp "Erik Thomsen ønsker å bygge seg en mest mulig atletisk kropp."
4. november 2000 Budskapet fra stjernene "Flere mennesker i Norge hevder å ha blitt bortført av fartøyer fra det ytre rom, og at de har hatt kontakt med utenomjordiske vesener."
11. november 2000 Mors lille Ole
17. januar 2001 Funnet i elva (kl 2000)
4. april 2001 Brevet fra dypet (kl 2000)
21. april 2001 Tom for tårer / Baneheia
5. mai 2001 Taxipiratene
12. mai 2001 Vi kaller dem lokkemenn "Uthenging av pedofil i bydelen Sandsli i Bergen."
17. mai 2001 Kidnappet av Sovjet (kl 1700-1730)
19. mai 2001 Rettsløs i norske farvann "Mer enn 70 russiske sjøfolk er strandet i norske havner."
26. mai 2001 Med rett til å dømme "Vi følger to dommere ved Gulating lagmannsrett."
2. juni 2001 Bakmenn " PR-bransjen er en av de raskest voksende bransjene i Norge i dag. I kveldens Dokument 2 følger vi Håkon B. Schrøder og Helge Milde, som i løpet av to år både har kapret viktige kunder og diktert utfallet av Vålerenga Fotballs generalforsamling."
9. juni 2001 (Demonstranter i Praha mot IMF og Verdensbanken) (kl 2255)
16. juni 2001 Futuristene "Hvem er disse såkalte trendforskerne?"
15. august 2001 Dødsfesten på Ko Phangnan
12. september 2001 På vippen (onsdag kl 2000-2030)
19. september 2001 Farlige farger (onsdag kl 2000-2030)
26. september 2001 Ulvejakten (onsdag kl 2030-2100)
2002 onsdager kl 2000 / 2030
9. januar 2002 Øst for krigen
16. januar 2002 Nazisten
23. januar 2002 Våre sønner ble nynazister
30. januar 2002 Tilståelsen
6. februar 2002 OL-gull med nye gener
13. februar 2002 Plata
15. februar 2002 Hele verden vil bli millionær
20. februar 2002 Stakkars barna i Afrika
27. februar 2002 Til Anette og Monica fra Storken
6. mars 2002 Jaktfeber
13. mars 2002 Ut av Afrika
20. mars 2002 Mekler i kryssild "Terje Rød Larsen på jobb i Midt-Østen."
27. mars 2002 Båten som reddet Stillehavskongen
3. april 2002 Kanskje min datter "DNA-test"
10. april 2002 Poker "Snorre (28) i Poker-VM i Las Vegas."
17. april 2002 Slaver av SMS
24. april 2002 De nye turistene?
1. mai 2002 Lottomillionærene (kl 2225-2310)
15. mai 2002 Spania for nordmenn
22. mai 2002 Russerne kommer
29. mai 2002 Borettslaget (The World)
5. juni 2002 Postboks 1891 Kiwi "Så var det Rakkestad sin tur. Postkontoret legges ned. Men i Østfold møter Posten motstand. Forfatteren og bonden Tore Stubberud er en av 7000 innbyggere i Rakkestad. Han er lei av å se at tilbudene på landsbygda raseres."
13. november 2002 Møte med fienden (kl 2000)
2003 Våren: onsdager kl 2030 /Høsten: mandager kl 2235
8. januar 2003 Bare en hore
15. januar 2003 De kaller oss barbarer "Verdens største dyrerettighetsorganisasjon PETA jobber med å stanse alt fiske – også i Norge."
22. januar 2003 Brødre i oljen "Petter og Henning Solberg"
29. januar 2003 Flukten fra Norge
5. februar 2003 Kriss "For ett år siden ble 19 år gamle Kristoffer Inderbeg Bastiansen knivstukket og drept utenfor utestedet Catwalk i Oslo."
12. februar 2003 Tung "Slank deg eller dø". Det var beskjeden Knut Arne Bryn fikk av legen sin våren 2001."
19. februar 2003 Evne til omsorg "Svanhild er for dum til å ta vare på barna sine". Slik ble saken om Svanhild Jensen kjent over hele landet i fjor høst. Barnevernet vedtok å ta fra henne de to barna. De baserte seg blant annet på en IQ-test."
26. februar 2003 Levende flådd
5. mars 2003 Rush "Mer enn 200 000 biler utgjør det fryktede morgenrushet i og rundt Oslo."
12. mars 2003 Skuddene på Torp
19. mars 2003 Ulikhet for loven "Strandsonen og nasjonalparkene er nærmest hellig grunn i Norge, og det er i utgangspunktet forbudt å sette opp nybygg i disse områdene."
26. mars 2003 Ingenting skulle ha skjedd
2. april 2003 Norge i krig
9. april 2003 24 døgn i Bagdad (kl 2030)
16. april 2003 Fortielsens makt "I 2001 satte Karmøy uoffisiell verdensrekord i overdosedødsfall."
23. april 2003 Hemmeligheten "TV2-reporter Anne Weider Aasen (29) er vant til å fortelle om kompliserte saker fra det politiske Norge. Men den vanskeligste historien har vært hennes egen. Det er en historie om identitet, savn, kjærlighet og skam."
30. april 2003 Lesbisk i Kautokeino
7. mai 2003 Når verden kommer til Skår
14. mai 2003 Lillian Müller – tilbake hos Hugh Hefner
22. september 2003 Ulvemysteriet
29. september 2003 Dødens tårn "Kjøletårn og legionella"
6. oktober 2003 Er det min skyld?
13. oktober 2003 Skulle bare kjøpe blomster "En morgen for seks år siden gikk Per Kristian Remme for å kjøpe blomster til sin kone. Han falt og ble alvorlig skadet."
20. oktober 2003 Ghettoskolen "Hver morgen drar innvandrerungdom fra hele Oslo østover og nordover og samler seg på noen få videregående skoler i Groruddalen."
27. oktober 2003 De norske leiediplomatene
28. oktober 2003 Bergenseren og mysteriet i Torino
3. november 2003 Vil du bli norsk?
10. november 2003 Barnemisjonærene
17. november 2003 Ekstravaktene "Vi følger tre ekstravakter gjennom en måned på lukket avdeling."
24. november 2003 Europa rundt med respirator
1. desember 2003 Den nye trusselen "Terroraksjonen 11. september 2001 endret også forsvaret av Norge."
8. desember 2003 Til barnets beste?
15. desember 2003 Lucky Næroset
19. januar 2004 Kongen på haugen "Ingen sittende ordfører i Norge har regjert lenger enn Henning Myrvang."
26. januar 2004 Forliset
2. februar 2004 Det ukjente dødsforliset
9. februar 2004 Prinsesse i eksil
16. februar 2004 Drapene i Knutby (kl 2240)
23. februar 2004 Ureturnerbar "Bekele lever i en ikke-tilværelse, nærmest fredløst, uten noen form for sikkerhet, og uten fremtid. For det er ingenting som tyder på at han ikke blir værende i den situasjonen han er i nå, i 9 år til." (kl 2240)
1. mars 2004 De norske statsmisjonærene "Staten gir millioner av kroner i året til trossamfunn og misjonsorganisasjoner som bygger kirker og menigheter i andre land."
8. mars 2004 Himmelen inni oss
15. mars 2004 Ekkoet av batonger "Tomasz Wacko ble i fjor sommer drept i en politiaksjon på Mysen. Vi møter hans datter Alexandra (20)."
22. mars 2004 Business as Usual (kl 2230)
29. mars 2004 I gode og onde dager "Grete og Svein har holdt sammen i gode og onde dager i 50 år, men så blir Grete rammet av Alzheimers sykdom. Dokument 2 følger paret, som nakent og nært tar oss med på en reise mot det uunngåelige."
6. september 2004 Mullaens løfte "Mulla Krekar-saken"
13. september 2004 Reddet til en langsom død
20. september 2004 Arret fra Norge
27. september 2004 Ubåt i trålen
4. oktober 2004 Det vi skal leve av
11. oktober 2004 Flight 605 Narvik Bodø
18. oktober 2004 Bare ett barndomsbilde
25. oktober 2004 Dommen "Hvordan skal vi klare å integrere innvandrerkvinner som blir nektet kontakt med det norske samfunnet? Dokument 2 har møtt Zadija."
1. november 2004 Sektens makt
8. november 2004 Kamerater
15. november 2004 Ankerbarna "177 barneflyktninger bor helt alene på asylmottak i Norge. Ruzanna og Zaur er to av barna bak tallene."
22. november 2004 Min afrikanske dronning "Sveinung Hobberstads (42) kone Sylvis (27) er kronet til dronning i en landsby i Ghana. De møttes via internett... "
29. november 2004 Trusselen mot Norge "Osama bin Ladens høyre hånd, doktor Ayman al-Zawahiri, har to ganger truet Norge. Hvem er egentlig doktor Zawahiri, og hvorfor truer denne mannen Norge?"
6. desember 2004 Vi er behjelpelige med alt "Begravelsesbyrået M. Jacobsen eftf. på Oslos østkant er spesialister på å hjelpe våre nye landsmenn med begravelser. De kan alt om alle religiøse ritualer, og ekspederer kister med kjøletransport til alle verdensdeler."
2005 mandager kl 2225 / 2230 / 2235
7. februar 2005 Tilbake til begynnelsen "21 år gamle Aleksander Dario Nilsen ble som liten gutt adoptert fra fattige Colombia til rike Norge. I småbyen Hamar har han hatt en bekymringsløs og trygg oppvekst hos sine norske legeforeldre." (kl 2240)
14. februar 2005 Viktigere enn fotball
21. februar 2005 Evig din
28. februar 2005 Prosjekt supermodell
7. mars 2005 Rom for rus
14. mars 2005 100% menneske "Kjønnsskifte for Monica Voilås Myklebust, tidligere Morten."
3. mai 2005 Bach in business
13. juni 2005 Alene mot alle / I kampens hete "Fotballdommer og psykolog Tom Henning Øvrebø" (kl 2030-2100)
5. september 2005 Grünfeld: Ukjent opphav (kl 2145)
19. september 2005 Skuddene i Stavanger
26. september 2005 Det lukrative kreftviruset "Kvinner i Afrika brukes av norsk firma i testingen av nytt produkt."
3. oktober 2005 Siste bussen hjem
10. oktober 2005 Når læreren blir slått
17. oktober 2005 Norges farligste fanger
24. oktober 2005 Døde barn i anonyme graver "Fostre gravlagt anonymt i andres graver."
31. oktober 2005 Øksemannen "Brahim Boutaraa prøvde å styrte et småfly under innflygingen til Bodø."
7. november 2005 Den årlige miljøbløffen
14. november 2005 Gutta på broen
21. november 2005 Håpets øy
28. november 2005 Blod og vann
30. november 2005 Siste bussen hjem (kl 2000)
19. desember 2005 Jakten på Elektron
27. februar 2006 Stille med pille "Medisinering av ADHD-barn."
6. mars 2006 Jihadisten
13. mars 2006 De tause barna
20. mars 2006 De vergeløse "Overformynderiet forvalter mellom 10 og 11 milliarder kroner for demente, utviklingshemmede og sinnslidende. Men hva skjer når systemet svikter?"
27. mars 2006 Døden er ikke min stil "Knut Julius Moskvil er lam, og kan verken spise, snakke eller puste. Likevel har han det helt utmerket."
3. april 2006 Lenket til frihet
24. april 2006 Mamma-ranerne
8. mai 2006 Ingen nåde
15. mai 2006 Frykten for frykten
22. mai 2006 Muslimske meninger "Den første store meningsmålingen blant muslimer i Norge."
29. mai 2006 Tyskerfiskerne "200.000 tyske fiskere kommer denne sommeren til Norge for å fiske. De vil fange seks tusen tonn fisk."
2. oktober 2006 Truet til taushet
9. oktober 2006 Berners barn
16. oktober 2006 Vaksineeksperimentet
23. oktober 2006 De tause ofrene
30. oktober 2006 Veldedighet AS "Stadig mer av de offentlige midlene til ungdomstiltak går til innvandrerorganisasjoner. Hva driver de egentlig med?"
6. november 2006 Er livet alltid det beste? "Lotta (2) har overlevd mot alle odds. Hun ble født som multihandikappet."
13. november 2006 Abortklinikken
19. februar 2007 Mehmets håp "Den livstruende syke gutten som bare kunne reddes av en ny søster eller bror. Vi har fulgt Mehmet i tre år."
26. februar 2007 Jakten på Sylvia B. "Staten har gjort seg opp en mening om Mari. Uten å spørre henne. Med kamera på rullestolen starter jakten på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad."
5. mars 2007 De hvite lastebilene
12. mars 2007 Den lange søvnen
19. mars 2007 Krigens stesønn
26. mars 2007 Den andre straffen
7. april 2007 Den stengte døra "Alzheimerpasient på et norsk pleiehjem."
16. april 2007 Trygd til salgs
23. april 2007 De fattiges plass
30. april 2007 Et fristed for krigsforbrytere
7. mai 2007 Dykkere på dypt vann
15. oktober 2007 I kø for livet "Med en lungekapasitet på under 20 prosent har 34 år gamle Truls Zimmer kort tid igjen å leve. Bare en lungetransplantasjon kan redde ham."
17. oktober 2007 Vallas versjon
29. oktober 2007 I skyggen av Statoil "Statoil har investert 20 milliarder kroner i Aserbajdsjan – en av verdens mest korrupte stater. Går det en grense for hva slags land norske statsbedrifter bør investere i?"
5. november 2007 Livvaktene
12. november 2007 Forgiftet av naboen
18. februar 2008 Skuddene i Kabul "Historien om og med de sentrale personene som befant seg på Hotel Serena i Kabul."
25. februar 2008 Sexsalg etter skoletid
3. mars 2008 Sultbløffen "En fem måneder gammel gutt dør rett foran et TV-kamera,og BBC erklærer sultkatastrofe i Niger. Men TV-bildene forteller ikke sannheten."
10. mars 2008 Blodpenger
31. mars 2008 Nervekrigen "Soldatene som Norge nå sender til Afghanistan, følger etter 120 000 nordmenn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen."
7. april 2008 Den stengte døra
14. april 2008 Nattens konger "Oslos natklubbmiljø."
21. april 2008 Slanger i paradis "Ulovlige reptiler i norske stuer."
28. april 2008 Kald fred "Utenfor kysten av Norge, 10.000 meter over havet, foregår en nervekrig. Nesten daglig møtes russiske og norske piloter i et farlig spill."
5. mai 2008 Tvunget til taushet "Tibet"
13. oktober 2008 Blodsporene fra Dagaliveien
20. oktober 2008 Kniven i huset i byen "I en liten gatestubb på Oslo vestkant har en gråhåret bestefar viet 12 år av sitt liv til å kjempe mot OBOS og Oslo kommune."
27. oktober 2008 Broderkjeden "Frimurerlosjen"
3. november 2008 Rovdrift "Oppdrettsnæringen"
10. november 2008 Et skinn av velferd "Rev i bur, pelsnæringen."
17. november 2008 Et løfte om beskyttelse "Staten utsatte rundt 200 000 ungdommer for ukjent helserisiko i norgeshistoriens største medisinske eksperiment i årene rundt 1990. Nå nekter Staten å betale erstatning."
24. november 2008 Forsvunnet i lykkeland "Asylsøkere uten identitet."
30. september 2009 Drømmen om K2
7. oktober 2009 Abids ambisjon
14. oktober 2009 Jakten på den mistenkte – om jakten på Martine Vik Magnussens drapsmann
21. oktober 2009 Mirakelet i Markebygda
28. oktober 2009 Spillet i bakrommet
4. november 2009 Psyk forvandling
11. november 2009 Den store styrkeprøven "En blind og en kreftoperert med mål å sykle Oslo – Trondheim"
18. november 2009 Piratjegerne
25. november 2009 Dømt til døden i Kongo. Tjostolv Moland og Joshua French. "Siste Dokument 2"
4. oktober 2010 En dråpe luksus "Historien om luksusvannet Voss og koplingen til veldedighet i Afrika."
11. oktober 2010 For din skyld "Toril har ikke sett sin mor på femti år."
18. oktober 2010 Mamma "En personlig film der datteren følger den siste tiden med mamma før hun dør av kreft"
25. oktober 2010 Knut Sigve fra Folkestad "En film om å bryte opp fra hjemmet og klare seg selv. Vant Gullruten som beste tv-dokumentar 2011."
1. november 2010 Milliardærarvingene "Tre historier om unge mennesker med svært ressurssterke foreldre."
8. november 2010 I krig og kjærlighet "Linda møte sin store kjærlighet på Cuba, men det viser seg at mannen er voldelig. Hun kommer seg ut av forholdet, men vil finne ut hvorfor hun valgte som hun gjorde. Det viser seg at mange kvinner i hennes familie har samme erfaring."
15. november 2010 Jeg vil takke livet "Fotograf og journalist Roar Christiansen møtte Wenche på begynnelsen av 90-tallet. En sterk film om de siste 15 årene i den AIDS-syke og sprøytenarkomane Wenches liv."
22. november 2010 Gategutt "Rapperen Jesse Jones vokste opp på Oslos østkant og hadde en ungdomstid med dop og kriminalitet. Nå skal han bli den nye store norske rap-artisten."
29. november 2010 Det muslimske brorskap " Walid al-Kubaisi sin personlige reise i den muslimske verden der han utforsker den hemmelige og lukkede organisasjonen."
8. august 2011 Utøya 22. juli 2011 "Vi følger AUF-ungdommene på Utøya både før, under og etter tragedien 22. juli. Hvordan sommerparadiset og kjærlighetsøya ble overtatt av en massemorder en fredag ettermiddag. Ulike, uvirkelige og grusomme fortellinger, men også beretninger om utholdenhet, samhold og ufattelig styrke."
31. august 2011 Brevet til Jens "19 år gamle Stine fra Trondheim bor ufrivillig på institusjon og kan ikke bestemme over seg selv. Mari Storstein bor i Oslo og har egen leilighet. tilgang på assistenter når hun måtte trenge det. Regjeringen love i 2009 at alle skulle få like rettigheter uavhengig av bosted. Slik er det ikke blitt."
7. september 2011 Historien om Ragnhild "Ragnhild var bare et barn, som barnevernet skulle passe på, fordi foreldrene ikke klarte det. Hun blir det yngste kjente overdoseofferet i Norge. Hvordan er det mulig?"
14. september 2011 Oppdrag verdighet "En film om tre ungdommer fra hver sin del av landet, som opplever ungdomstiden på hver sin måte. En dag dukker Kronprins Haakon opp, og holder et foredrag om verdighet. Klarer Norges kronprins å lære nettopp disse ungdommene hva verdighet er?"
21. september 2011 Advokaten fra gata "Per Holter Andersen levde 15 år som rusmisbruker før han innså at han måte forandre livet eller dø. Idag er han utdannet jurist og snart ferdig utlært advokat hos Advokatfirma Sylte i Kristiansand. Han trekker fremdeles på gata - for å hjelpe andre. En dag blir han innhentet av fortiden."
28. september 2011 Jeg forlater deg aldri "Vi møter tre personer som har opplevd barnebortføring på nært hold. Gjennom de ulike historiene som er på helt ulike stadier får vi høre om bortføringens konsekvenser og hvilke dype sår den setter."
5. oktober 2011 Til barnest beste "Tre foreldre forteller sine gripende historier om hvor tungt det er for en familie når en av foreldrene går til det drastiske skrittet å bortføre et barn
12. oktober 2011 Ikke en mann i sikte "I denne personlige dokumentaren undersøker regissør Mette Aakerholm hvordan forholdet til kjønn og seksualitet endrer seg gjennom ulike stadier av kjærligheten og livet."
19. oktober 2011 Jonna får en mamma "Komikeren 'Jonna' Støme har aldri hatt kontakt med familien sin i USA, før han klarte å spore dem opp via Facebook. De lever et helt annerledes liv enn han selv, i en 'ghetto'. Filmen følger Jonnas reise tilbake til USA for å møte familien for første gang."
26. oktober 2011 Det vakreste på kvinnen "Norske kvinner har råd til å være forfengelige, og kjøper ekte løshår for millioner av kroner hvert år. Men hvor kommer alt håret fra? Bli med på en nesten uvirkelig reise, hvor fattige indiske kvinner blir barbert skallet med løfte om at Gud vil gi dem et bedre liv. Filmen presenterer en rå verdenshandel, der noen blir søkkrike og andre sitter igjen uten et hår på hodet."
2. november 2011 Livet er herlig "Torstein Lerhol er 25 år gammel, veier 17 kilo og er nesten ikke i stand til å røre seg. Et håpløst utgangspunkt for et ok liv? Et fint liv mener unggutten selv! Bli med Torstein til Las Vegas for å oppfylle hans største guttedrøm."
16. november 2011 Krigens pris (1) "Norske soldater har nå vært i Afghanistan i 10 år. Men hva har de egentlig oppnådd? Og hva slags Afghanistan er det vi etterlater oss når Norge og de andre NATO-landene forlater landet i 2014? I første episode får vi se unike opptak som ble gjort av de første norske spesialsoldatene. Når de upansrede bilene kjører inn i landsbyene blir de mottatt av jublende folkemasser som ser på nordmennene som frigjørere. Scenene står i sterk kontrast til det soldatene opplever i dag."
23. november 2011 Krigens pris (2) "I andre episode reiser Fredrik Græsvik med soldatene ut i kamp. Seerne får se svært dramatisk materiale, som aldri tidligere er vist på TV, av hvordan norske soldater kjemper en krig mot en fiende som blir stadig sterkere."
30. november 2011 Krigens pris (3) "Hva har vi oppnådd med ti års militært nærvær i Afghanistan? Etterlatte og skadde både i Norge og Afghanistan, politikere og eksperter reflekterer over dette i denne dokumentaren."
29. august 2012 Et nytt liv "I nærmere ett år har et fjernsynsteam fulgt Line, Woria, Emma og Eskil. Alle fire overlevde 22. juli 2011. Tre av dem var på Utøya og en i regjeringskvartalet. klarer de å leve videre?"
5. september 2012 Bortført "Hvert eneste år bortføres flere titalls barn her i landet av enten far eller mor - og fortvilte foreldre er villige til å gå svært langt for å hente hjem ungene sine."
12. september 2112 Tilbake til Utøya
19. september 2012 Det er deg vi er glad i
26. september 2012 Djeveldans


Mediegruppen Møre.
Mediegruppen Møre er en gruppering bestående av TVSunnmøre, TVNordvest, Radio Ålesund og Nettposten. TV-kanalene og Mediegruppen Sunnmøre fusjonerte og etablerte selskapet Mediegruppen Møre i januar 2006. Per Arne Sandøy i TVSunnmøre er leder i den nye grupperingen, mens TVNordvests Svein Junge er leder for TV-delen.
Blant eierne finner vi Erik Berg, Stig O. Jacobsen, Bjørn Rune Gjelsten, Stein Erik Hagen, Lars Løseth, Olav Thon og Ekornes-familien.


Mansour Matloubi.
Mansour Matloubi er en profesjonell walisisk pokerspiller. Han ble den første ikke-amerikaner som vant WSOP. I den senere tid har han ikke spilt i USA da han foretrekke å spille i Europa.
Per 2005 har han spilt inn $ 1,2 millioner på turneringsspill.


Dave Ulliott.
Dave Ulliott «Devilfish» (født 4. januar 1954, i Hull, Yorkshire, Storbritannia) er en profesjonell engelsk pokerspiller. Han er diskutabelt den mest kjente pokerspilleren i England, hvor han delvis har oppnådd kjendisstatus. Han er også en av de beste, om ikke den aller beste, Omaha hold'em spilleren i verden. Han vant WSOP tittelen i 1997 og har kommet på 2. plass hele fem ganger. Totalt sett har han hatt 35 pengeplasseringer siden 1997. Per 2006 har han vunnet over $ 3 600 000 på pokerturneringer.
Biografi.
Ulliot ble født i Hull, Storbritannia som sønn av Stanley Ulliott, en fallskjermsoldat fra andre verdenskrig som senere jobbet som lastebilsjåfør og hans kone Joyce. Han vokste opp under typiske arbeiderklasse kår som var vanlig på den tiden i England. Han delte rom med sin søster Janet som senere døde av kreft. Under hele sin utdanning var Ulliot umotivert og forlot skolen da han var 15 år gammel for å jobbe for G K Beaulah, en lokal produsent av pokaler og premier. Han første gang han besøkte en bookie var med sin far og da vant han et 50:1 odds veddemål. Etter dette brukte han lunsjpausene sine på å velge ut vinnere for heste-løp med sine kollegere. Han fikk til slutt sparken for fordi han dro til veddeløpsbanen en ettermiddag isteden for å møte opp på jobb.
Da han var 19 år gammel ble Ulliot involvert i en slåsskamp på vei hjem fra en spillebule med sin bror. Ulliot ble overfalt av fem menn med sine koner. En av kvinnene kuttet Ulliot i ansiktet med en stål kam da han beskyttet sin yngre bror. Han slåss tilbake og kom seg etter hvert relativt uskadet hjem. Ulliot har senere sagt at han er stolt av episoden fordi han realiserte at han ikke kunne bli slått i en kamp «på innsiden».
Ikke lenge etter ble Ulliot medlem av en gruppe menn som ranet butikker og åpnet safer. Han ble fortalt at «alle» var med på opplegget; butikkene var med på det for å få utbetalt forsikringspenger og politiet som skulle se gjennom fingrene på dette. Sammen ranet de kiosker, alkohol-butikker og bil-butikker. Ved et tilfelle da Ulliot tapte over £ 5 000 hos en bookie, ranet han dem like etterpå og tok med seg safen hjem i en babyvogn. Etter at en av medlemmene til slutt ble arrestert av politiet fortalte han om de andre som var involvert, inkludert Ulliot. Han var på rømmen en ukes tid før også han ble arrestert.
Han ble satt i varetektsarrest på den lokale politistasjonen i Hull i tre uker før han ble overført til Leeds. Der ble han holdt isolert 23 timer i døgnet de to første måneden av hans ni måneder lange straff. Han feiret sin 21 år bursdag i isolat. Ikke lenge etter han ble løslatt ble han igjen arrestert, denne gangen for bevæpnet ran. Han ble løslatt tre dager senere uten tiltale. Like etterpå fikk han jobb hos en tømmerhogger, men det varte ikke lenge før han igjen var involvert i organisert kriminalitet. Han ble medlem av en ny ransgjeng og jobbet dessuten som dørvakt og med gambling.
Han ble igjen fengslet da han var 28 år gammel for en slåsskamp utenfor en nattklubb og sonet 18 måneder i Leeds og Durham. Under dette oppholdet traff han en yrkes-kriminell som het John. Sammen planla de å rane en bank, men samme dag som de skulle gjøre dette ble John arrestert. Etter samtaler med Johns kone bestemte Ulliot seg for å holde seg unna det kriminelle miljøet.
Han beskriver sin kriminelle karriere i detaljer i biografien "Swimming with the Devilfish".
Begynnelsen.
Ulliot begynte å spille poker ved en tidlig alder. Han begynte å spille en britisk variant av poker, "three card brag", på kasinoer fra han var 16 år gammel. Etter han ble gift for andre gang arrangerte han private pokerspill i butikken hans og dominerte disse så mye at folk sluttet å komme og dessuten utelot å invitere ham til andre spill. På slutten av 1990-tallet møtte han Gary Whitaker, en café eier fra Wakefield i et Leeds kasino. De spilte poker sammen nesten kveld og Whitaker satte veddemål for ham etter Ulliot ble bannlyst fra William Hill etter å ha vunnet nesten £ 66 000; han startet med £ 4 000. Whitaker begynte å følge med Ulliot på hans turer for å spille poker som sjåfør og fikk 10% av alt Ulliot vant.
Da de først reiste til London, der de som regel spilte lowball poker, ble Ulliot tvunget til å forandre spillestilen sin da han syntes det var mye vanskeligere å bløffe i dette spillet. Han har senere sagt at denne opplevelsen har forbedret spillet hans. Ved en anledning tapte han en pot på £ 60 000 mot den irske pokerspilleren Donnacha O'Dea. Han vant pengene tilbake innen 24 timer. Ulliot har også sagt at han på en dag spilte i fem forskjellige byer og vant £ 35 000 i hver by.
Da Ulliot spilte poker på denne tiden tok han ofte med seg en pistol for å forsikre seg om at de kunne forlate spillet med fortjenesten. Han måtte ved en anledning avfyre varselskudd da de han vant pengene mot forsøkte å rane ham.
Navnet «Devilfish».
Ulliot spilte sin første nevneverdige pokerturnering i 1993. Og han forbedret sitt turneringsspill så mye at han i 1996 vant £ 100 000 i løpet av en to ukers periode. Han suksess gjorde at han og Whitaker dro til Las Vegas for første gang. Ulliot hadde med seg £ 10 000 på reisen og spilte en $ 500 pot limit Omaha hold 'em turnering. Der gjorde Ulliot det så pass bra at det kun var han og en spiller til, Men Nguyen igjen. Men Nguyens venner ropte konstant ut «"Go on the Master"» for å støtte sin venn. Whitaker svarte da med å rope ut «"Go on the Devilfish"». Kallenavnet «Devilfish» ble gitt til Ulliot av Stevie Au-Young som drev en pokerklubb der Ulliot spilte ofte. Navnet henspiller på en fisk som er nær relatert til skater som er giftig hvis den ikke tilberedes riktig. Ulliot reduserte alle Nguyens chips til kun en like før en planlagt pause. Turnerings styreren insisterte på at den times lange pausen skulle avholdes uansett, til tross for Nguyens protester. Ulliot skal da ha sagt til Nguyen: «Vi skal ha denne pausen. Og jeg syntes du burde gå opp og tenke litt på strategien din.» Ulliot vant like etter pausen og avisoverskriftene neste dag var «"Devilfish devours the Master"» (Djevelfisken fortærte mesteren).
Før dette kallenavnet kjente folk ham som Dave «The Clock» fordi han benyttet en gulvur som innbetaling til en turnering fordi han visste at en møbelforhandler spilte der.
1997 World Series of Poker.
Ulliot ankom 1997 World Series of Poker med $ 200 000, men tapte alt på "cash games" og betaling av inngangsbillett til turneringer. Han lånte litt over $ 70 000 til, men tapte det også. Han skrapet sammen $ 2 000 for å kunne spille i "pot limit Texas hold 'em" turneringen, der han endte opp blant de to siste der han spilte mot en annen engelskmann Chris Truby. Under det siste spillet satset Ulliot all inn med et såkalt åpent straight og flush drag mot Trubys par. Ulliot slo Truby med en straight som kom på river og vant da $ 180 310. Whitaker hoppet over sperrene og jublet med Ulliot. Pressen skrev neste dag at Ulliot hadde hatt flaks, men matematisk sett hadde Ulliot 54,5% sjanse for å vinne potten. Etter han fikk WSOP armbåndet sitt graverte han «Devilfish» på det.
I tiden etter turneringen hadde Ulliot stor suksess med pokerspillingen sin hvor han vant mellom $ 10 000 og $ 20 000 hver dag i to uker. Etter råd fra sin venn Mansour Matloubi spilte han heads up pot limit Omaha mot Lyle Berman og vant totalt $ 168 000. På vei hjem til England hadde Ulliot og Whitaker $ 742 000 i kontanter som de smuglet inn.
Late Night Poker.
I 1999 var Ulliot en av 40 som spilte i den første sesongen av Late Night Poker. Han vant hans kvalifisering og avanserte til finalen. Ulliot dominerte finalebordet fra første stund der han vant en stor pot med en flush mot en straight. I løpet av finalen fikk han fire like, han slo ut Liam Flood og fikk kommentator Nic Szeremeta til å uttale: «Jeg har aldri sett en hånd bli spilt så bra.» Ulliot vant til slutt head's up mot Peter Evans og vant førstepremien på £ 40 000. Finalen ble sett av 1,5 millioner mennesker, som var enorme tall for kanelen og tidspunktet programmet gikk. Serien gikk i 5 sesonger til og Ulliot har vært med i alle.
World Poker Tour.
I januar 2003 vant Ulliot sin største turneringspremie da han blant annet slo ut Phil Ivey på finalebordet og vant $ 589 175. Han eliminerte også 4 av de 5 andre motstanderne på finalebordet.


Jamsession.
En jamsession er en seanse hvor musikere som til vanlig ikke spiller sammen møtes og spiller fritt og uformelt, gjerne med store innslag av improvisasjon.
Begrepet brukes spesielt innenfor jazzen.


Brad Daugherty.
Brad Daugherty (født: 5. juli 1951 Missouri, USA) er en profesjonell amerikansk pokerspiller. Han var den første spilleren som ble tildelt $ 1 000 000 som vinner av WSOP.
Han har også forfattet flere pokerbøker bla. med Tom McEvoy. I den senere tid har han sluttet å reise for å spille poker, og holder seg kun til de store som blir spilt i Las Vegas hvor han bor.


Hamid Dastmalchi.
Hamid Dastmalchi er en profesjonell amerikansk pokerspiller av iransk opphav.
Han vant WSOP main event i 1992 og pengepremien på $ 1 million. Han spiller sjeldent turneringer, men har til nå vunnet omkring $ 1,5 millioner totalt.


Shout Out Louds.
Shout Out Louds er et indie pop-band fra Stockholm i Sverige.
Det opprinnelige navnet var Luca Brasi, basert på en av de mindre karakterene i "Gudfaren", men de fant ut at et annet band kalte seg det, og skiftet. Bandet ble startet i 2001, og alle bandmedlemmene har vært venner siden de var unge.
De er relativt ukjente i hjemlandet, men desto større i Storbritannia og USA. Singelen Please Please Please" lå inne på den britiske singellisten, og bandet har også spilt i "The Late Show with David Letterman".


Bastiaan van Apeldoorn.
Bastiaan van Apeldoorn (født 1970) er en nederlandsk statsviter som jobber ved Vrije Universiteit Amsterdam. I 1999 sluttstilte han doktorgradavhandlingen sin om European Round Table of Industrialists (ERT), som i 2002 kom i bokform under tittelen "Transnational Capitalism and the Struggle over European Integration".
Van Apeldoorn regnes som en representant for Amsterdamskolen innenfor fagfeltet internasjonale relasjoner, og har i arbeidet sitt særlig fokusert på transnasjonale eliter, særlig ERT, som han mener er i ferd med å innføre en nyliberal disiplin gjennom strukturer det er vanskelig å føre motstand i.


Henk Overbeek.
Hendrik Willem «Henk» Overbeek (født 13. oktober 1949) er en nederlandsk statsviter som siden 1999 har vært professor ved Vrije Universiteit Amsterdam. Han regnes som en av grunnleggerne av Amsterdamskolen innen internasjonale relasjoner.
Overbeek har særlig fokusert på arbeidsliv og sosiale rettigheter under globaliseringens tidsalder, særlig på europeisk nivå. Gjennom sitt arbeid kritiserer han den nyliberalistiske ideologien for å påføre en disiplin der arbeidernes rettigheter svekkes.


Otto Holman.
Otto Holman (født 1956) er en nederlandsk statsviter som arbeider ved Universiteit van Amsterdam, og regnes blant medlemmene av Amsterdamskolen innen internasjonale relasjoner. Han har i sitt arbeid særlig lagt vekt på de transnasjonale aspektene ved europeisk integrasjon og er også godt kjent med spansk politikk. I 1996 skrev han "Integrating Southern Europe" om Spanias inntreden i EU, og i løpet av 2006 vil "Integrating Central Europe", der han tar for seg EUs utvidelse østover og de politisk-økonomiske konsekvensene denne har.


Døgnvill.
"Døgnvill" er debutalbumet til sangeren Sandra Lyng Haugen, kjent fra TV-programmet "Idol". CD-utgivelsen kom ut i 2005 og fikk dårlig kritikk, både Aftenposten og Dagbladet ga platen terningkast to. Platen solgte imidlertid svært godt og kom på 3. plass på på VG-lista etter hennes andre singel, «I morgen», som er en nyinnspilling av låten fra musikalen «Annie» som kom på 2. plass.


Idiotene.
"Idiotene" (originaltittel: "Idioterne") er en dansk dogmefilm fra 1998. Filmen er regissert av Lars von Trier, og er hans første og eneste dogmefilm.
"Idiotene" vakte stor oppsikt pga. av en kontroversiell gruppesexscene.
Handling.
Karen er en kvinne i 40-åra som under et restaurantbesøk, treffer to psykisk utviklingshemmede og deres hjelpepleier. Hun blir tilfeldigvis kjent med dem, og blir med dit de bor.
Der oppdager hun at pleieren ikke er en hjelpepleier og at de funksjonshemmede ikke er funksjonshemmede. De er alle tre med i en liten gruppe mennesker som har som hobby å leke tilbakestående.
Karen blir sint, men etterhvert fascinert av denne «leken».
Kulturkanonen.
"Idiotene" er tatt opp i den danske Kulturkanonen, noe von Trier selv ikke viste synderlig begeistring for.


Barnet FC.
Barnet Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Football League Two. Klubben ble stiftet i 1888, og kvalifiserte seg for The Football League i 1991. «The Bees», som er kallenavnet til Barnet, spiller hjemmekampene sine på Underhill Stadium i Barnet. Byen Barnet ligger i den engelske regionen Stor-London.


Melding om rikets tilstand.
Melding om rikets tilstand (egentlig «"Melding fra Kongen til Stortinget om Norges rikes tilstand og styring i tiden etter siste melding"») er navnet på den meldingen som Stortinget får fremført utdrag av ved den høytidelige åpningen av stortingssesjonen hver høst.
Meldingen fremføres av ett av regjeringsmedlemmene (vanligvis det sist tiltrådte statsråd) etter at kongen har lest opp trontalen. Meldingen er en gjennomgang av regjeringens politikk det siste året, og omtale hva som er oppnådd, og viktige forslag som er lagt fram.


Marco Albarello.
Marco Albarello (født 31. mai 1960 i Aosta) er en tidligere italiensk langrennsløper.
Han tilhørte verdenseliten på slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Under VM 1987 ble han mester på 15 km, og under OL 1994 på Lillehammer var han med på det italienske laget som overraskende vant gullmedaljene foran de norske forhåndsfavorittene.


Oslofjordtunnelen.
Oslofjordtunnelen ved Verpen i Hurum (vest).
Oslofjordtunnelen med bomstasjonen i Frogn.
a> oppstod hittil den verste ulykken i tunnelens historie da det begynte å brenne i et vogntog lastet med returpapir.
Oslofjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel under Oslofjorden. Tunnelen går mellom Måna i Frogn og Verpen i Hurum, og er en del av riksvei 23. Tunnelen er 7306 meter lang og er dermed den lengste veitunnelen i Akershus og Buskerud. Det dypeste punktet i tunnelen er 134 meter under havet og største stigning i er 7 %. Oslofjordtunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet av kong Harald V den 29. juni 2000. Den gir en alternativ veiforbindelse under Oslofjorden, utenom Oslo, og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand.
Oslofjordtunnelen har ett løp med et kjørefelt i hver retning i bunnen, og et ekstra krabbefelt i stigningene. Fartsgrensen i tunnelen er i utgangspunktet 80 km/t men satt ned til 70 km/t etter en ulykke. Tunnelen har fotobokser for automatisk fartsmåling, og den har hatt videoovervåkning siden 15. januar 2005. Oslofjordtunnelen er delvis bompengefinansiert, med bomstasjon øst for tunnelen. Ordinær pris per passering er 60 kr. for lett bil (under 3500 kg) og 130 kr. for tung bil. Moped, motorsykkel og el-bil kjører gratis.
Oslofjordtunnelen ble i utgangspunktet foreslått som en to-løps tunnel i forbindelse med utbygging av ny hovedflyplass på Hurum. Senere ble tunnelen planlagt på selvstendig grunnlag. Det er forberedt tverrslag mot et fremtidig annet løp hver 250 meter. Stortinget vedtok utbyggingen av Oslofjordforbindelsen 13. desember 1996. Første salve på Oslofjordtunnelen ble sprengt 14. april 1997. Arbeidet med tunnelen ble noe hindret av en svakhetssone med sand og grus, der tunneldrivingen tok lang tid. Problemet ble løst ved at løsmassene i svakhetssonen ble fryst.
Hendelser i tunnelen.
Siden tunnelen ble åpnet har det inntreffet flere hendelser inne i tunnelløpet som har ført til stenging, i alt 300 årlige stengninger, hvor rundt 30 er planlagt. En stenging skyldes alt fra at gjenstander faller av biler og at biler går tomme for bensin, til mer dramatiske årsaker som brann. Oslofjordtunnelen har vært rammet av flere bilbranner, hvor en del har vært gangske alvorlige, sist 23. juni 2011 hvor 34 mennesker måtte bli evakuert. Norges Lastebileier-Forbund har lite positivt å si om Oslofjordtunnelen. Regionsjef i Buskerud, Vestfold og Telemark, Olav Klasson Vefald, sa til VG i dagene etter ulykken at de frykter at en langt alvorligere ulykke snart ville skje ettersom tunnelen er underdimensjonert og i tillegg har en stigning på 7 prosent.
Ulykken 23. juni 2011.
Den 23. juni 2011 oppstod den hittil (pr. juli 2012) verste ulykken i tunnelens historie da det begynte å brenne i et vogntog lastet med returpapir. Lastebilen var på vei østover og tok til å brenne 1800 meter fra østre tunnelutløp. Brannen som oppstod like etter klokka 14.00 skyldtes motorhavari da drivakselen røk. Da det tok til å brenne i returpapiret, ble hele tunnelen røyklagt og med null sikt, fikk de drøyt 35 personene store problemer med å komme seg ut fra den over syv kilometer lange tunnelen. Flere krasjet inn i vegger og biler, som følge av de kaotiske forholdene inne i tunnelen.
I alt 34 mennesker ble evakuert fra tunnelen av brannvesenet, som i ettertid sa at det kun var flaks som gjorde at ingen døde. Av de 34 som ble evakuert ble 31 kjørt til sykehus eller lege. Etter brannen ble det konstatert omfattende skader på betongen og det elektriske anlegget som førte til en lengre stengning av tunnelen. Fredag 8. juli klokka 17.00 ble Oslofjordtunnelen åpnet igjen, men kun for kjøretøy som har en totalvekt under 7,5 tonn.
Byggingen av evakueringsrommene vil trolig foregå om natten, slik at tunnelen kan holdes åpen for lette kjøretøy på dag- og kveldstid. Når først evakueringsrommene er klare, vil tunnelen igjen åpnes for tyngre kjøretøy.
To løp.
9. januar 2012 orienterte Statens vegvesen fylkesordførerne i Buskerud og Akershus og ordførerne i Lier, Røyken, Hurum og Frogn om at etaten ønsker å starte planleggingen for å bygge løp nummer 2 i Oslofjordtunnelen, samt å utvikle rv. 23 til firefelt på strekningen Vassum – Måna i Frogn kommune.
Antatt kostnad vil være opp mot 1,5 mrd. kr. Finansieringen tenkes basert på at bompenger fortsatt kreves inn i nåværende bomstasjon ved Måna. Statens vegvesen tar sikte på at det i løpet av våren 2012 blir oversendt en sak til behandling i de berørte kommuner og fylkeskommuner. Et nytt løp vil tidligst stå ferdig i 2017.


Gianfrancesco Poggio Bracciolini.
Gianfrancesco (eller Giovanni Francesco) Poggio Bracciolini (født 11. februar 1380 nær Arezzo i Italia, død 10. oktober 1459 i Firenze) var en av den italienske renessanses viktigste humanister.
Han studerte i Firenze og dro i 1402 til Roma, der pave Bonifatius IX utnevnte ham til en av sine apostoliske sekretærer, en stilling han beholdt også under de påfølgende paver Innocens VII (død 1406), Gregor XII (fratrådt 1415), Alexander V (motpave, død 1410) og Johannes XXIII (motpave, avsatt 1417). Sistnevntes fratreden og Konsilet i Konstanz' lengde (5. november 1414 til 22. april 1418) gav ham god tid til å besøke mange av Tysklands og Frankrikes biblioteker og klostre for å lete etter klassiske tekster hvis eksistens som var kjent for de tidlige humanister, men som ikke mer var å finne i Italia. Han fant på den måte en rekke lenge «tapte» tekster fra Cicero, Quintilian, Vegetius, Marcus Manilius, Ammianus Marcellinus, Vitruvius, Statius og Petronius, og spesialiserte seg på forfatternes skrivestil for slik å sette sammen verkene og tilordne dem rett forfatter.
Også i det påfølgende arbeidet han for den romerske kurie under blant annet pave Nikolas V. Men fra juni 1453 var Poggio leder for det florentinske kanselli under mediciene.
Som så mange andre av sin samtids humanister skrev også Poggio utelukkende på latin, slik at de greske tekster han befattet seg med ble oversatt av ham til dette språk. Hans korrespondanse er interessant, detaljrik, underholdende og full av innsikt og av morsomme karakteristikker av fiender og kolleger. Hans tid i Firenze fra 1450 til 1455 er derimot av liten interesse.
Poggio Bracciolini, Gianfrancesco
Poggio Bracciolini, Gianfrancesco


Garpegenitiv.
Garpegenitiv er en nedsettende betegnelse på bruk av eiendomspronomen (determinativ) som genitivsmerke: «Ole sin» for «Oles».
Historikk.
Garp var en nedsettende betegnelse på tyskerne i Bergen og «garpegenitiv» antas å stamme fra tysk. Formen regnes av enkelte (for eksempel Per Egil Hegge) som «barnespråk» eller ukorrekt. På tross av dette er det fullt lovlig å bruke denne formen i skriftspråket. Mange lingvister og andre språkentusiaster ønsker allikevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.
Utbredelse.
Garpegenitiv er vanlig på Vestlandet og i nynorsk, og har i de senere årene også blitt mer vanlig i østnorsk talespråk og bokmål.
Eksempler.
De kan også skrives om med preposisjon, særlig der siste bokstav er s (x og z?) eller slutter på s-lyd (sibilant)
Paralleller i andre germanske språk.
Den samme genitivskonstruksjonen finnes i flere andre germanske språk.


Walter Fyrst.
Walter Fyrst, tidligere Fürst (født 6. juli 1901 i Oslo, død 22. februar 1993 i Oslo) var norsk reklame-, film- og TV-mann. Fyrst var politisk aktivist før og under andre verdenskrig, særlig innen propagandavirksomhet. Han var tidlig medlem av Nasjonal Samling, offiser i Schutzstaffel under den andre verdenskrig, og ble dømt i det norske landssvikoppgjøret. Etter løslatelsen ble Fyrst ansatt av Max Manus, til arbeid med reklame i Manus' foretak. Fyrst er mest kjent som produsent av TV-programmer for NRK i etterkrigstiden.
Bakgrunn.
Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før første verdenskrig og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på gymnasiet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på Foynland utenfor Tønsberg, for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.
I 1919 gjorde den 18-årige Fürst et forsøk på å gi ut en ungdomsavis med navnet «"Det Store Vi"», men det ble med to numre før pengene tok slutt. Han avtjente verneplikten som menig i Garden. Han tilbrakte også et år i Frankrike.
Politisk interesse - Fedrelandslaget.
Høsten 1921 ble han rekruttert til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, men meldte seg snart ut igjen. Hans politiske interesser var lenge ikke store, men våren 1929 ble også han preget av den utbredte frykten for kommunistisk overtakelse. Oppfatningen var at politikerne styrte så dårlig at landets frihet var truet. Han meldte seg derfor samme år inn i Fedrelandslaget. Han ble en aktivist i gatene og arrangerte motdemonstrasjoner mot 1.maitog og andre av arbeiderbevegelsens arrangementer.
I 1932, da han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «"optimisme og økt omsetning"» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. Samtidig forsøkte han å arrangere en tverrpolitisk mobilisering for at arbeidsløse skulle settes inn i samfunnsnyttig arbeid, og særlig veibygging, men dette falt på grunn av motstand fra Martin Tranmæl. En aksjon uten Arbeiderpartiets støtte ble allikevel startet opp i 1933 hvor private midler ble samlet inn sammen med statlige midler. Arbeid ble igangsatt flere steder i landet.
Fürst arrangerte også på denne tiden en møte- og diskusjonsserie innenfor en ramme som ble kalt «"Den Nasjonale Klubb"», noe som av omgivelsene ble oppfattet som en fascistisk forsamling, noe han selv sterkt avviste.
Film- og reklamearbeid.
Han arbeidet på denne tiden med filmproduksjon og reklame, den første av mange reklamefilmer ble laget i 1924. Filmene Troll-Elgen (1927) og Cafe X (1928) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame. Den første var basert på Mikkjel Fønhus' roman. I 1930 var han sentral da Norske Filmprodusenters Forening ble stiftet i 1930 og var formann de to første årene. I 1932 laget han lydfilmen, Prinsessen som ingen kunne målbinde, basert på det norske folkeventyret.
Nasjonalsosialist før krigen.
Fürst hadde ved flere anledninger truffet hans fetter Johan B. Hjort og Vidkun Quisling, i håpet at det i disse kretser kunne finnes den sterke mann som mange i hans miljø etterlyste. Etter hvert ble det klart for dem at Hjort var den kandidat som ble foretrukket. Men Fürsts praktiske grep og gjennomføringsevne var viktige bidrag da Nasjonal Samling ble stiftet våren 1933 for å rekke stortingsvalget samme høst. Fürst var partiets første propagandasjef, men meldte seg ut i mars 1935 etter intrigemakeri og skuffelse over Quislings manglende lederegenskaper. Han ble samtidig ekskludert for angivelig illojalitet.
I årene 1927–1935 var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Både filmarbeidet og det politiske arbeidet var noe han drev på si, og han brukte av egne midler til dette. Men da Oslo kommune overtok aksjene i Oslo Sporveier og ordfører Oscar Torp fra Arbeiderpartiet ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som Einar Gerhardsen hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i "Nordisk Reklamebyrå" til samme økonomiske vilkår som tidligere.
Fürst ble utover våren 1935 med i kretsen rundt tidsskriftet «Ragnarok», med særlig Hans S. Jacobsen i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også Geirr Tveitt, Tor Strand, Per Imerslund, Stein Barth-Heyerdahl, Otto Sverdrup Engelschiøn og Albert Wiesener var sentrale deltakere i denne gruppen.
Gruppen representerte en Quisling-skeptisk venstreopposisjon innen den norske nasjonalsosialismen, hvor fellesskapløsninger ("«fellesinteressen fremfor egeninteressen»"), planøkonomi, sterk stat med offentlig eide institusjoner og sosiale systemer var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådiget og ryggløse politikere hadde fått landet inn i. Denne tenkningen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene i gatene som hele tiden var herdet i kamp, og til ledere som også var aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik ville lederne kunne ha legitimitet. Og kampen sto mot de nevnte nedbrytende kreftene, og denne sosialismen var slik sett nasjonal og nyhedensk og ikke en del av en internasjonal ideologi.
Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «"jord og blod"» som ble mottoet for Arbeidstjenesten som Fürst var sentral i å få i gang i 1936. Senere endret den navn til "Norsk Riksdugnad" for å distansere seg fra lignende NS-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende dugnadsånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til krigsutbruddet. I 1938 ble han disponent for tidsskriftet Farmand hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren Trygve J. B. Hoff.
Krigsårene.
Da andre verdenskrig brøt ut med Tysklands overfall på Polen 1. september 1939 og med Hitler og Stalins nye vennskap, startet Fürst en febrilsk virksomhet for å styrke Norges militære forsvar, men fikk lite respons. Hans profilerte bakgrunn som nazist gjorde at han ikke ble tatt alvorlig. Da han om morgenen 9. april 1940 opplevde krigsutbruddet og meldte seg til krigstjeneste ved sin lokale politistasjon i Sandvika i Bærum, ble han sjokkert over at det ikke var satt i gang mobilisering og at han ble sendt hjem. Fürst, som de andre medlemmene av den radikale nasjonalsosialistiske venstreopposisjonen så på det tyske angrepet som et overgrep.
Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste.
Etter kort tid ble han bedt om å organisere Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste. Formålet var å «"gjenopprette den økonomiske yteevne"» i Norge. Dette tok all hans energi, og han sluttet i Farmand i mai 1940. Utover sommeren kom det i gang et stort antall leire, men da Fürst skulle undertegne deltakerdiplomene, kom det reaksjoner fra deltakerne om hvorvidt det var en "tysker" som ledet denne arbeidstjenesten. Fürst trakk da tilbake diplomene, ba dem om å vente med å dele ut noen til han 8. juli 1940 fikk navnebevilling, og fornorsket etternavnet fra «"Fürst"» til «"Fyrst"». Men også fra denne arbeidstjenesten var det mange som ville ha ham bort, ut fra hans bakgrunn og politiske rykte, og det var intern strid hele tiden.
Tyskerne og Josef Terboven la ned Administrasjonsrådet 25. september 1940, lot Nasjonal Samling med Quisling i spissen være eneste lovlige politiske parti, og utnevnte 13 såkalte kommissariske statsråder. Fyrst fikk sparken av den nye "statsråden for idrett og arbeidstjeneste" Axel Stang 6. oktober 1940 og ble "parkert" som konsulent i informasjonsavdelingen hvor han satt fram til sommeren 1941. I denne tiden arbeidet han mest med forskning og informasjon om gamle hilseformer, for angivelig å bevise at den nazistiske hilseformen med strak høyre arm hadde dype historiske røtter, dog med begrenset resultat ut fra et svært begrenset kildemateriale.
Inn i NS igjen.
Fyrst melder seg inn igjen i Nasjonal Samling desember 1940, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at Tyskland skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i Norge om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i Hjemmefronten. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.
Som Hauptsturmführer i SS.
Etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941, ble det propagandert for å sette opp norske enheter i «kampen mot verdenskommunismen», og Fyrst meldte seg til fronttjeneste for Den norske Legion for «å kjempe for Norge i Finland». Fyrst ble av Gulbrand Lunde bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet», og ble dresset opp som norsk kaptein. Fyrst befant seg imidlertid snart i tysk Waffen-SS-uniform med den tilsvarende graden hauptsturmführer. Han ble sendt til fronten i Ukraina hos Leibstandarte SS Adolf Hitler under ledelse av den beryktede Sepp Dietrich, og ikke Finland som han angivelig hadde sett for seg. Tyskerne ønsket å skille ham fra de andre norske soldatene da han ble ansett som «vanskelig», og hadde angivelig planer om å få ham til å bli mer tyskvennlig og tale deres sak overfor de norske frontkjemperne. Han ble etter kort tid sendt hjem til Oslo, og skrev en del artikler om sitt besøk ved fronten før han ble dimittert av medisinske årsaker.
Filmpropaganda resten av krigen.
Ved hjemkomsten til Oslo ble han satt til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men partifilmen Unge viljer var ment for et større publikum. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm.
Rettsoppgjør, soning og nytt liv.
I maidagene 1945 fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i Sandvika og ble internert på Ilebu, som fangeleiren på Grini ble omdøpt til da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landsvikdømte og -mistenkte. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i NS, deltakelsen i Den norske Legion, frontbrevene og propagandafilmene.
Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og Oslo kretsfengsel, begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte motstandsmannen Max Manus med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap "Fokus-Film" som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av Rolf Hofmo i styret for Norsk Film, slik at han fikk produsert spillefilmen "Hjem går vi ikke" i 1954/1955.
I 1965, i en alder av 64 år, fikk han innpass i NRK, og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.
Biografi.
Fyrst, Walter: "Min sti", Eget forlag 1981 ISBN 82-990753-0-0


Ole Grepp.
Ole Grepp (født 15. mars 1914, død august 1976) var en norsk skuespiller, instruktør og oversetter som var tilknyttet Den Nationale Scene (DNS) størsteparten av sin karriere.
Grepp hadde studieopphold ved Max Reinhard-Schule i Berlin og Moskva bak seg, da han debuterte på Nationaltheateret våren 1934, i rollen som Richard i "Skjønne ungdom". Han fikk flere store oppgaver, som Maurice i "Nederlaget" og sønnen Rolf i "Professor Mamlocks utvei", men forlot teatret i 1938. Han var etter det i hovedsak tilknyttet Den Nationale Scene, men var også i perioder tilknyttet Riksteatret og Trøndelag Teater. Foruten å spille selv, var han i mange år oversetter for Radioteateret. Leo Tolstojs "Anna Karenina", sendt i Radioteateret i 1971, var et av stykkene som Grepp hadde oversatt.
Blant hans mest betydelige roller var Bratt i "Over ævne" ved Den Nationale scene i 1943, og Maurice og Rigald i "Nederlaget" av Nordahl Grieg, henholdsvis på Nationaltheatret i 1937 og på DNS i 1950 og 1971 (siste gang i egen regi). Som regissør er han blant annet kjent for flere komedier av Holberg samt "Kirsebærhaven" av Tsjekhov.
Hans eneste filmrolle var i "Sangen om Rondane" (1934).


Tønnes Birknes.
Tønnes Birknes (født 1871, død 1956) var en norsk komponist. I 1919 var han daglig leder i Filharmonisk Selskaps Orkester.
Ved Nationaltheateret arrangerte han musikken til "Kjerringa med staven" i 1933.
Filmografi (musikk).
Birknes, Tønnes
Birknes, Tønnes
Birknes, Tønnes


Hereford United FC.
Hereford United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference National. Klubben ble stiftet i 1924, og ble valgt inn i The Football League i 1972. «The Bulls», som er kallenavnet til Hereford United, spiller hjemmekampene sine på Edgar Street Athletic Ground i Hereford. Byen Hereford ligger i den engelske regionen Vest-Midlands.
Hereford United ble kjent i 1972, da de som Southern Leaguelag slo topplaget Newcastle United ut av FA-Cupen. Samme sesong ble de valgt inn i Fotball ligaen og nådde i 1976 opp til Divisjon 2. Etter rask nedgang, rykket de ned til Divisjon 4 der de spilte i 19 sesonger. Sesongen 1996-97 rykket klubben ned til Conference, en sesong de fikk store økonomiske problemer.
Graham Turner kjøpt aksjemajoriteten i 1998 og reddet klubben fra å gå konkurs, og etter ni sesonger i Conference, returnerte Hereford til Football League ved å vinne 2 Playoff-finalen i 2006.
Turner har kun kjøpt bare to spillere mellom 1997 og 2008 for en samlet på £40,000. På slutten av 2007-08 sesongen Hereford ble forfremmet til League One, etter å ha endt på en tredje-plass i League Two. Sesongen 2008-09 spilte klubben på tredje nivå i engelsk fotball for første gang siden 1978, men med en vanskelig sesong rykket dem ned til League Two 18. april 2009. Turner senere gikk av som manager, banet veien for John Trewick å bli manager. Men Trewick skulle ikke vare en hel sesong etter en skuffende kampanje og ble avskjediget 8. mars 2010;. Turner tok igjen over førstelaget plikter på midlertidig basis.
Mot slutten av sesongen 2009/10, annonserte Graham Turner at han ville trekke seg som styreleder for klubben og selge sin aksjermajoritet.
Den 4. juni ble David Keyte og Tim Russon presentert som styreleder og vise-styreformann. David Keyte ansatte tidligere Barnsley-manager Simon Davey, men etter en skuffende start på 2010/11-sesongen fikk han sparken. Jamie Pitman tok over som manager i oktober 2010, som Care-taker, men ble etterhvert fast manager. Pitman klarte redde klubben fra nedrykk fra League 2, men fikk mye kritikk fra supportere at han ikke var rett mann for jobben. Sesongen 2011/12 startet som forrige og Hereford lå to poeng fra nedrykksplass, da klubbstyret hadde ett 2 dager maratonmøte. Pitman fikk lede laget mot Wimbledon, men fikk sparken 5. mars. Richard O´Kelly som tar over managerjobben, var trener i klubben under Graham Turner.
Managere.
I sine første år hadde ikke klubben noen manager, og laget ble valgt av styret og klubbsekretæren. De som hadde disse posisjonene er skrevet øverst.


Trontalen (Norge).
a> leser trontalen i 1950. Foto i Oslo Museums samlinger
Trontalen (også kjent som "Hans Majestet Kongens tale til det (nr). Storting ved dets åpning") leses av kongen ved den høytidelige åpningen av Stortinget hver høst.
Kongen «"(...) underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmerksomhet."», jf. Grunnlovens § 74. Trontalen gir uttrykk for hovedlinjene i regjeringens arbeidsprogram og politikk for det kommende året.
Etter at kongen har avlevert trontalen er skikken at statsråden med minst fartstid leser opp meldingen om rikets tilstand.
Den norske trontalen har mange trekk som ligner den britiske monarkens "Speech from the Throne" og den amerikanske presidentens "State of the Union"-tale.


Stabbur.
a>s (1817–1911) "Kunst og Haandverk i Norges Fortid".
Stabbur. Tegning fra Eilerts Sunds bok «Bygnings=skikken paa Landet» fra 1862
Et stabbur er en bygning på en gård. Stabburet var til oppbevaring av matvarer. Ordet "stabbur" skal vissnok komme av "stav-bur". I noen deler av landet brukes betegnelsen "stolpehus", "stolpebod" eller bare "bur".
Historikk, utforming og bruk.
I Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes tre hus som skal stå på plass når en leilending forlater en gård: Stua, eldhuset og buret. Buret er opphavet til stabburet, og er eldre enn loftet, som ikke nevnes i Gulatingsloven. Buret ble tidlig i middelalderen bygd i to etasjer, og noen steder i landet ble det etterhvert satt på stolper, slik at vi fikk stabburet slik vi kjenner det.
Stabburet var på de fleste gårder svært enkel, og inneholdt et enkelt rom, men på større gårder var bygningen gjerne svært forseggjort og gjerne forsynt med et loft og med utsmykning.
Inne i stabburet var det minst en melbyre som var forsynt med flere rom for lagring av ulike typer korn og mel. Det inneholdt også en salttønne for salting av flesk. Salttønnen måtte være helt tett, da flesket etter hvert ble liggende i en saltlake. I taket var det montert kroker for opphenging av røkte og saltede kjøttvarer, for eksempel spekeskinke. Stabburet var ikke frostfritt, og kunne derfor ikke lagre varer som ble ødelagt av frost. Dersom stabburet var i to etasjer ble korn og mel lagret i andre etasje, mens kjøtt ble lagret i første etasje.
Stabbursdøra var en av de få dørene i gårdstunet som var låst. Ytterligere tyverisikring kunne det også være: Under melbyrene kunne det ligge steinheller som skulle hindre uvedkommende å bore hull gjennom gulv og byre for å forsyne seg av kornet som var lagret. Nøkkelen til stabburet var et av husfruens statussymboler.
I våre dager er funksjonen som mellager opphørt, men på grunn av kunst og tradisjon, blir mange slike bygninger likevel vedlikeholdt som en lagerbod. Stabburet er også i dag en staselig bygning på ethvert gårdstun.
Litteratur.
Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur.


Fjeldeventyret.
"Fjeldeventyret" er en norsk film fra 1927 bygget på Waldemar Thranes syngespill med samme navn fra 1824. Filmen er et romantisk drama. Regien er ved Leif Sinding.
Handling.
Mons Østmoe ønsker å gjøre karriere slik at han kan gifte seg med lensmannens datter (Marie) og bli bygdas nye lensmann. Ved en feiltakelse arresterer han tre studenter i den tro at de er noen ettersøkte røvere. De tre studentene overgir seg i håp om at rettssaken kan bli en liten komedie. Det viser seg at en av de arresterte, Albek, er Maries hemmelige forlovede, og for å unngå skandale lar lensmannen Albek få gifte seg med datteren. Mons må dermed ta til takke med lensmannens søsterdatter, men hun blir likestilt med datteren slik at lensmannsjobben likevel forblir i familien – om Mons likevel skulle bli lensmann.


Jon Elling Buen Garnås.
Jon Elling Buen Garnås (født 30. desember 1977, død 25. april 2012) var en norsk folkemusiker, kjent som en av landets dyktigeste munnharpe-spillere.
Han vant gullharpen under Landskappleiken, og ble kåret til «Årets folkemusiker på harpeinstrument» i 2002. Han spilte også i «Munnharpetrio» med Anders Røine og Ole Bjørn Skoe. Under Setesdalkappleiken 2005 vant han "kubbestolen" som beste utøver i eldre folkemusikkinstrument. Garnås representerte Spelemannslaget Bøheringen da han i 2008 vant
norgesmesterskapet i munnharpe for seniorer (Landskappleiken).
Buen Garnås var sønn av Agnes Buen Garnås og nevø av felespillerne Knut Buen og Hauk Buen, samt bror til kvederen Ingvill Marit Buen Garnås og felespilleren Per Anders Buen Garnås.


Kaskode.
Kaskode med npn Bipolar-transistorer og forspenningsnettverk.
Kaskode er betegnelsen for et forsterkertrinn som består av to aktive forsterkningselementer av samme polaritet. Det kan være radiorør, bipolare transistorer eller felteffekt-transistorer eller en blanding. Radiorør er i denne sammenheng å betrakte som NPN eller N-kanal. Illustrasjonen bruker to bipolare NPN transistorer.
Formålet med en kaskodekopling er hovedsakelig å øke øvre grensefrekvens som en forsterker med disse aktive komponentene kan oppvise, i en vesentlig grad. Kort sagt virker kaskoden med det hovedformål å redusere virkningen av Cp for transistoren Q2. Cp er en av transistorens parasittkapasiteter.
Utgangspunktet er den vanlige felles-emitterforsterkeren som vi får når vi fjerner R3, C3 og Q1. Kollektoren til Q2 jobber da mot R4. Kollektorens signal er fasevendt i forhold til basens. Dette vil si at basen får en sterk motkopling via Cp, som slik setter den øvre grensefrekvensen. Beregninger viser at Cp kan tenkes erstattet av en kondensator fra kollektor til jord med en verdi som blir trinnets spenningsforsterkning pluss 1 ganger Cp. Dette er en alvorlig begrensning som det er all grunn til å prøve å unngå. Cp kalles millerkondensatoren og den frekvensreduserende virkningen kalles miller-effekten.
Amerikaneren John M. Miller beskrev denne effekten i 1919.
Kaskodekoplingen er meget elegant idet den holder kollektorspenningen fast på et gitt DC-nivå slik at Cp knapt får noen innvirkning. Signalet gis videre i form av strøm, ikke spenning. Q1 er satt inn i en felles-basiskopling, C3 skal avkople basen helt. Kollektorstrømmen til Q2 går omtrent uforandret igjennom Q1 og utgangsspenningen dannes over R4 som i den enklere forsterkeren. En Cp er også tilstede i Q1, men dens virkning er nå bare 1xCp siden basis er avkoplet. Grensefrekvensen som følge av Cp blir derfor
formula_1
uavhengig av spenningsforsterkningen G, hvor den for det enklere trinnet var G lavere.
Et kaskodetrinn er også langt mere linjært enn et felles-emittertrinn siden spenningen er konstant på Q2 sin kollektor og strømforsterkningen er 1 i Q1, uavhengig av dens kollektorspenning.
Illustrasjonen viser et DC spenningseksempel. Siden Q2 kollektor ligger fast kan den gjerne ligge lavt; den gis av basespenningen til Q1. Kollektorspenningen til Q1 er lagt slik at den vil klippe symmetrisk. R6 skal være kildeimpedansen og ikke en diskret komponent. For svært lave kildeimpedanser opptrer forøvrig ikke problemet som kaskoden løser.
Ordet kaskode ble først brukt i en artikkel av F.V. Hunt and R.W. Hickman i 1939, antakelig som en sammensetning av kaskade og triode.


Nuno Gomes.
Nuno Gomes (født Nuno Miguel Soares Pereira Ribeiro 5. juli 1976 i Porto) er en portugisisk fotballspiller. Han er spiss på Blackburn Rovers FC og. Han har tidligere vært lagkaptein på landslaget.
Landslaget.
Nuno Gomes debuterte for i 1996, bare 19 år gammel. Han slo gjennom for fullt fire år senere, under EM 2000, da han skåret i Portugals åpningskamp. Han skåret fire mål i turneringen, der Portugal kom til semifinalen, men fikk syv måneders utestengelse etter at han han dyttet dommeren etter semifinaletapet mot.
Han skåret sju mål på seks kamper i kvalifiseringen til VM 2002, men fikk ikke spilletid fra start i selve turneringen. I EM 2004 spilte han hver kamp, og sendte Portugal videre til kvartfinalen med vinnermålet mot. I VM 2006 fikk han lite spilletid. Han skåret et trøstemål i bronsefinalen mot, som til slutt endte 3-1. Han spilte en viktig rolle i kvalifiseringen til EM 2008, og ledet laget til kvartfinale i sluttspillet. Med sin scoring mot Tyskland er han den fjerde spilleren noensinne som har scoret i tre europamesterskap på rad.
Klubbfotball.
Nuno Gomes debuterte for klubben Boavista FC sesongen 1994/95. Etter tre sesonger i klubben (med 60 ligamål på 101 kamper) gikk han til italienske AC Fiorentina for 17 millioner euro. Han vant den italienske cupen det første året, før klubbens økonomiske problemer fremskyndet Gomes' retur til Benfica i 2002. Nuno Gomes var mye skadeplaget de neste tre årene, men kom sterkt tilbake i 2005/2006-sesongen med femten ligamål. Nuno Gomes har siden blitt mistet plassen i førsteelveren, etter at Javier Saviola ble hentet til klubben i 2009.


Viklebjørn.
Viklebjørn også kalt honningbjørn eller snohalebjørn ("Potos flavus") er en art i halvbjørnfamilien.
Beskrivelse.
Viklebjørnen er på størrelse med en rødrev og veier fra 1,5 til 3,5 kilo. Kroppen er lang og kraftig og halen er like lang som kroppen. Hele dyret kan bli opptil 115 cm. Fargen er lys brun med mørke hårtupper. Beina er kraftige og som hos mange halvbørner er tærne svært fleksible og kraftige og kan gripe rundt greiner. Hodet er kort og kraftig med runde ører. Halen er muskuløs og fleksibel, og kan brukes til å gripe rundt greiner. Tungen er opptil 20 cm lang og fleksibel.
Økologi.
Viklebjørner er nattdyr, med store øyne
Viklebjørnene er rene nattdyr. De lever alene og tilbringer mesteparten av sitt liv i trær. På tross av at de tilhører rovdyrene, består dietten for det meste av bær, blader, skudd, bark og frukt. De bruker den lange tungen til å slikke i seg nektar, og er viktige pollinatorer for flere arter trær. Viklebjørner tar en del små dyr, hovedsakelig frosker og virvelløse dyr og vil plyndre fuglereir for unger og egg.
Forplantning foregår året rundt, hunnene kommer i løpetid hver tredje måned. Drektighetstiden er 112 til 118 dager, og de får en unge av gangen, skjønt tvillinger forekommer. Ungene har sølvgrå pels og er hjelpeløse de første ukene. Ungene forlater moren etter 3-5 måneder. Hunnene blir kjønnsmodne ved 18 måneders alder, hannene når de er 30 måneder. Viklebjørner lever lenge. I fangenskap er levealder på 24 år registrert.
Trusler mot arten.
Viklebjørner blir av og til tatt av kattedyr og store slanger, og blir jaktet på for pelsens skyld. Viklebjørner blir utmerkede husdyr, og mange fanges for salg. Arten er rene nattdyr og blir sjeldent sett og finnes først og fremst i tett skog, og regnes ikke som truet. Den største trusselen mot arten på sikt er rydding av jungelen som er deres naturlige leveområder.


Carl Otto Løvenskiold (1953).
Carl Otto Løvenskiold (født 18. oktober 1953) er en norsk godseier og skogeier. Han er konsernsjef og eneeier av Løvenskiold-Vækerø AS som igjen eier byggevarekjeden Maxbo og bedriften Bærums Verk. Han er Norges største skogeier med totalt 430 000 dekar utmark, og 3 500 dekar dyrket mark. Løvenskiold eier nesten hele Nordmarka og det store Sørkedalsgodset.
Carl Otto Løvenskiold har vært president i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Løvenskiold har graden Master of Business Administration fra INSEAD, Fontainebleau, Frankrike.
Carl Otto Løvenskiold tilhører Løvenskiold-slekten og er oppkalt etter tidligere statsminister Carl Otto Løvenskiold.


Jesper Strömblad.
Jesper Strömblad (født november 1972) er tidligere gitarist i det gothenburg death metal-bandet In Flames (1990–2010). Han var frem til den 12 feb. 2010 det eneste gjenværende medlem fra originalbesetningen. Strömblad var hovedlåtskriveren i bandet sammen med gitarist Björn Gelotte og vokalist Anders Fridén.
Strömblad har mange Gibson Explorer som f.eks Voodoo modellen som er blant hans mest brukte, han har også brukt forskjellige ESP Explorer gitarer. Han sier at Fender Stratocaster er den beste gitaren han har spilt på.
Strömblad er også kjent for å være en aktiv World of Warcraft spiller.
Fra og med 12. februar valgte Jesper Strömblad offisielt å forlate bandet In Flames for godt. Han uttalte seg om at det var det beste for han, og hans vei for å bekjempe "sine demoner". Bandet støttet avgjørelsen hans 100% og sier de mister en stor gitarspiller og en fabelaktig musiker, men for å beholde en kjær venn er det nok for det beste.
Jespers siste ord som bandmedlem; "I’m far from done with music, metal, or whatever my direction is taking me, so be sure to hear from me in the future."


Björn Gelotte.
Björn Gelotte (født 1975 i Göteborg) er rytme- og sologitarist i "melodic death metal"-bandet In Flames. Han er hovedlåtskriver i bandet sammen med gitarist Jesper Strömblad og vokalist Anders Fridén.


Berit Mørdre.
Berit Mørdre (født 16. april 1940 i Nes, Akershus) er en tidligere norsk langrennsløper. Hun het Berit Mørdre Lammedal i noen år fra 1969. Hun representerte Romerikslaget, og dominerte norsk kvinnelangrenn store deler av 1960- og 70-årene.
Hun deltok i to vinter-OL og vant både gull, sølv og bronse. Sammen med Inger Aufles og Babben Enger Damon vant hun 3x5 km stafett under OL i Grenoble, Norges første OL-gull i kvinnelangrenn.
Hun ble tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris i 1966, og mottok Holmenkollmedaljen i 1971 (sammen med Marjatta Kajosmaa og Reidar Hjermstad).


Richard Neely.
Richard Neely (født 1941, død ?) var en amerikansk krimforfatter og reklamemann.
To av bøkene hans ble nominert til Mystery Writers of Americas Edgar-pris: "The Simith Conspircy" (1972) og "A Madness of the Heart" (1976). Tre filmer er basert på hans romaner, to franske samt thrilleren Shattered (1991) etter "The Plastic Nightmare" (1969), gjenutgitt som "Shattered" ved flmens premiere i 1991.


Denis Mensjov.
Denis Nikolajevitsj Mensjov (russisk Денис Николаевич Меньшов, født 25. januar 1978 i Orjol) er en russisk syklist.
Mensjov ble profesjonell i 2000, da han skrev under for det spanske Banesto-laget. Hans første suksess kom i 2001, da han vant Tour de l'Avenir, et etapperitt for unge profesjonelle syklister. Året etter vant han en etappe og ble beste klatrer i Dauphiné Libéré. Mensjov fikk sitt store gjennombrudd i 2003, da han endte på 11. plass sammenlagt i Tour de France, og vant konkurransen om den hvite trøya som beste unge rytter (under 23). I 2004, den siste sesongen han kjørte for Banesto, vant han blant annet Baskerland rundt, en etappe i Paris-Nice og 5. etappe i Vuelta a España.
Høsten 2004 gikk Mensjov til det nederlandske laget Rabobank. Han var kaptein under Tour de France 2005, men endte på en skuffende 85. plass, blant annet på grunn av sykdom. Han gjorde det imidlertid langt bedre i Vuelta a España 2005. Han vant to tempoetapper, og hadde ledertrøya en stund. På 15. etappe mistet han imidlertid ledelsen til Roberto Heras, og endte på andre plass i sammendraget. Senere ble Heras diskvalifisert for doping, og Mensjov ble utropt til offisiell vinner av Vuelta a España.
I Tour de France 2006 vant Mensjov den 11. etappen, årets andre fjelletappe, etter en hard spurt mot amerikanerne Levi Leipheimer og Floyd Landis. Han endte på en femteplass i sammendraget.
Mensjov var blant favorittene i Tour de France 2007, men endte opp som hjelperytter for Michael Rasmussen. Dagen etter at Rasmussen ble kastet ut av Touren, trakk Mensjov seg fra resten av rittet.
I Vuelta a España 2007 var Mensjov tilbake i form, og vant den 10. etappen, og vant rittet sammenlagt med tre og et halvt minutts margin til Carlos Sastre. Mensjov vant også klatretrøya og kombinasjonstrøya.
I 2008 ble han nummer fem i Giro d'Italia og nummer fire (tre) i Tour de France.
I Giro d'Italia 2009 tok han to etappeseire og vant rittet sammenlagt, 41 sekunder foran Danilo Di Luca.


Leddbetennelse (dyresykdom).
Leddbetennelse også kjent som fotasjuke eller fotfarang er en infeksjonssykdom hos lam.
Forekomst.
Hos lam utover våren og forsommeren. Særlig hvis lammene er ute i fuktig og kaldt vær om våren og må ligge på våt mark.
Symptom.
Feber tidlig i sykdomsforløpet, med nedsatt matlyst og dårlig allmenntilstand. I denne fasen kan lammet krepere eller den kan gå over uten å bli oppdaget. Kroniske symptomer vil variere med type infeksjon. Vanligst er stive bevegelser, varme ømme og svulne ledd, halting og dårlig allmenntilstand. Byller i ledd med gråkvitt og gulgrønt puss eller byller i indre organ kan forekomme.
Årsak.
Bakterier som koli, streptokokker, stafylokokker og rødsyke-bakterier. Å skille mellom bakteriene utfra symptom er vanskelig. Infeksjonen kan skje via navle-stump, etter kastrasjon, sår og rifter og sannsynligvis også flått-bitt. Flåtten kan vere en medvirkende faktor ved at flått-bårne infeksjoner svekker motstandskraften til lammet.
Behandling.
Antibiotika og sulfa kan hjelpe om sykdommen oppdages tidlig. Ved kroniske symptomer som har gitt skadde og forkrøplede ledd er det liten sjanse for bedring. Spesielt i store saueflokker kan slike lam lide mye. Søyen går gjerne fra lammet og det kan angripes av insekter og andre sykdommer. Avliving er her å anbefale.
Forebygging.
Unngå beite med mye flått. Bruk middel mot flått. Eventuelt serum. Ha god hygiene og utfør tiltak mot andre sykdommer som kan svekke lammene.


Ljore.
En ljore er en åpning i taket på en bygning. Hensikten er å slippe røyk ut fra ildstedet i bygningen, og lys inn. Bygninger med ljore ble også kalt for røykstuer, fordi røyken fra ildstedet ble sluppet ut i rommet – pipe eller skorstein manglet. Røykstuer kunne ha åre eller røykovn som ildsted.
Historie.
Før det var vanlig med vinduer i bolighusene, var det alltid en ljore i husene med plassering over ildstedet. Åpningen lå gjerne tett inntil mønet og i midten av rommet. Åpningen var firkantet, og på størrelse som et lite vindu. Ljoren var åpen om sommeren og i godt vær. Ellers var den dekket av en skjå, som var en firkantet treramme som passet til åpningen. Rammen var trukket med en gjennomsiktig hinne som var laget av skinnet fra en kumave. Denne innretningen ble tatt av og lagt over ljoren ved hjelp av en «skjåstang». I gamle dager skal det ha vært slik at en frier som kom til gården burde holde hånden på skjåstangen når han frembrakte sitt ærend.
Ljorer var en nødvendighet i husene helt fra de første bygningene ble bygget og til 1500- og 1600-tallet.
Da det ble vanlig med vinduer i husene forsvant behovet for lysåpning i taket, og ljoren ble i første omgang mindre, og ofte en tett treluke. Da også ildstedene ble modernisert og fikk skorstein og pipe forsvant ljoren i taket.
Skogsarbeidere bodde tidligere i laftede skogshusvær med ljore, kalt "ljørkoier". Slike koier ble forbudt til overnatting først i 1937.
I våre dager kalles åpningen i taket på en lavvo for ljore, og har tilnærmet samme funksjon som i de gamle bolighusene.


Toventunnelen.
Toventunnelen er en påbegynt veitunnel på fylkesvei 78 i mellom Leirfjord og Vefsn kommuner i Nordland. Tunnelen går gjennom Tovenfjellet, mellom Leirosen i Leirfjorden og Brattli i Drevjadalen. Tunnelen har en antatt lengde på meter og skal ha ett felt i hver retning. Den skal erstatte en i dag smal, svingete og rasfarlig veistrekning.
Tunnelens politikk.
Prosjektet delfinansiert med bompenger. Prosjektet med tilhørende tilførselsveier ble vedtatt i Stortinget 10. desember 2009 med byggestart tidlig i 2010. Forberedende arbeider ble igangsatt fra Leirfjord-sida 4. januar 2010. Prosjektet antas ferdig i 2014


11. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
11


Norsk sykkelproduksjon.
Reklame for sykkelmerket Nidaros, trolig fra 1950-årene
De første "norske" syklene ble laget i 1890-årene.
Det engelske firmaet "Humber & Co" etablerte i 1892 egen produksjon av sykler i Oslo, men la ned denne i 1900. Lefstad sykkelfabrikk ble etablert i Trondhjem 7/4 1892. "Interessentskabet Norsk Bicyclefabrik" ble stiftet i Oslo i 1896. Firmaet konkurs og oppløst 1907. "O.C. Sørensen", Sandefjord, startet i 1896. Firmaet gikk etter få år over til å produsere andre varer, som barnevogner. I NSGFs jubileumsberetning antas det at disse firmaenes oppbud skyldes at det ikke fantes noen utbygd salgsorganisasjon for syklene.
Andre kilder oppgir at det var "Kongsvinger sykkelfabrikk (O. Westby)" som bygde den første norskfabrikerte sykkelen "W-97" i 1897.
Øglænd.
Øglænd Cyklelager i Sandnes ble i 1892 agent for sykler fra tyske Hengstberg. Litt senere fikk de også agentur for amerikanske The World-sykler. Disse ble importert i deler og montert i Sandnes. I tillegg solgte de egne sykler under merkene Fram og Viking.
Øglænd bygget sin egen fabrikk i 1906. De lanserte merkenavnet DBS ("Den Beste Sykkel") i 1932 på Øglænd-syklene, et merke som i løpet av etterkrigstiden ble ett av landets to ledende sykkelmerker. I 1949 starter Øglænd med eksport av norske sykler. Øglænd bygget ny fabrikk i 1972, og fusjonerte i 1996 med Cycleurope.
Monark-Crescent i Sverige kjøpte sykkeldivisjonen til Øglænd, og det hele ble slukt av Cycleurope.
Den siste av 10 millioner norskproduserte Øglændsykler forlot fabrikken i Sandnes i 2000, da fabrikken ble demontert og solgt i biter til blant annet Brasil.
Fram til 1919.
En oppgave laget av bransjeforeningens forløper viser at det i 1915 ble laget 32 844 sykler i Norge, og at det året etter ble laget 43 128 sykler.
Fabrikker og merker..
Det er hittil registrert 1300 norske sykkelmerker, men det antas at det finnes 2000. Det har gjennom mer enn 100 år vært 200-300 fabrikker, som hver har produsert mange merker. En sykkel består av ca.1100 enkeltkomponenter. All fabrikasjon av sykler i Norge har vært delvis basert på import av deler fra utlandet, både rammerør og nav/krank samt alle andre smådeler har ofte vært importert. Etterhvert som noen fabrikker vokste seg store begynte de egenproduksjon av flere komponenter, som så også ble solgt til de mindre fabrikkene. Det har vært et utstrakt samarbeide mellom fabrikkene.
I mellomkrigstiden var det merkeproteksjonisme i Norge:"Norsk fabrikat" går igjen på sykkelmerkene. Som sykkelforhandler kunne du ikke selge en DBS-sykkel uten å være autorisert av fabrikken, men du kunne selge akkurat den samme sykkelen fra samme fabrikk, med eget merke. Hver enkelt forhandler bestilte et antall sykler, og fabrikken utstyrte dem ferdig med ditt merke.
I perioden ca 1900-1980 fantes det egne sykkelmerker i mange bygder. Fra Fosen i Sør-Trøndelag kjenner vi til at man i Åfjord hadde "Åfjord-sykkelen", mens sykkelverkstedet "J.A. Berg" i Ørland, ca 50 km lenger syd, solgte "Yrjar-sykkelen".
For oss kan det være vanskelig å forstå tidligere tiders markedsføring og "merkevarebygging". Forholdene var mye mindre, vi var ikke globalisert, og den lokale konkurransen om å være best var stor. I våre dager vil en fabrikk for enhver pris ha sitt eget navn først og størst på alle sine produkter, uansett kvalitet.
På 2000-tallet.
Norsk sykkelproduksjon opphørte etter mer enn 100 år i 2000, da den siste norskbygde sykkel forlot DBSfabrikken i Sandnes.På 2000-tallet er ingen av de tradisjonsrike norske sykkelprodusentene igjen.
Det anslås at Norge har produsert 20 millioner sykler på egen jord gjennom mer enn hundre år.
Det finnes et begrenset antall små rammeprodusenter og metallarbeidere rundt om i landet som leverer skreddersøm på bestilling. Ett av disse er foretaket Johnsen Frameworks på Hølen, som drives av Truls Johnsen.


Munnskurv.
Munnskurv også kjent som 'skurv', 'orf' eller 'smittsom ecthyma', er en sykdom hos sau, men kan også smitte til mennesker.
Forekomst.
Ondartet skurv helst hos unge lam, godartet hos både sau og lam. Utbrudd kan komme på våren når lammene er helt unge, men mer vanlig er det på årsgamle lam i deres første innefôringsperiode. Sykdommen er utbredt blant drøvtyggere over hele verden og velkjent blant småfe i Norge. Det er også observert hos moskusfe i Norge.
En stor andel lam kan bli syke når sykdommen bryter ut i en besetning.
Symptom.
sau med munnskurv på munn og nesebor
Den vanligste typen. Røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene, såkalte erythemer som utvikler seg til blemmer og væskende sår. Av og til med større spredning. Dette utvikler seg til vortelignende dannelser og faste skorper etter få dager, som sprekker og blør. Når infiserte lam suger kan søyene smittes på spener og jur, som i sin tur kan gi jurbetennelse. Dyrene kan få vansker med å spise, men sykdommen er stort sett over etter 3-4 uker. Vel å merke kan lammene få dårlig tilvekst fordi de får problemer med å suge. Dersom søyen har blemmer og nekter lammene å die kan lammene smitte andre søyer når de prøver å stjele melk.
Vanligst hos unge lam. Blemmene og sårene sprer seg til munnhulen, kjønnsorgan og ellers på kroppen, f.eks på klauvene og beina. Mer langvarig og lammene kan krepere av følgesykdommer, som bakterieinfeksjoner via sårene. Blemmene oppstår lettest der hud eller slimhinne er skadet, for eksempel ved gjennombrudd av tenner. Hvis blemmene dannes i munnhulen og nedover i spiserøret er dette å regne for alvorlig og kan gi pustebesvær. Sekundære bakterielle infeksjoner kan forekomme i sårene, noe som forværrer tilstanden ytterligere.
Det utvikles dårlig immunitet mot infeksjonen, så dyr som har vert smittet kan smittes igjen. Man tror en sau kan vere immun i 2-3 år og overføre immunstoff til lam gjennom melka, men det siste er usikkert.
Symptom hos mennesker.
Munnskurv er en zoonose. Smitte relativt vanlig hos de som håndterer syke og døde småfe. Utvikler seg ofte i forbindelse med sår og rifter, gjerne på hender og armer. Kløe og irritasjon vanlig, lymfeårer og lymfekjertler/knuter kan hovne opp og medtatt allmenntilstand kan forekomme. Kan gi en kul under huden på smittestedet, som varer i 7-10 uker.
Alvorlig skade i øyet kan oppstå dersom infeksjonen angriper der.
Kontakt alltid lege ved mistanke om smitte! Sykdommen er å regne for en godartet sykdom hos mennesker, men kan utvikle seg alvorlig hos mennesker med svekket immunsystem. Hos disse har Cidofovir blitt brukt med hell.
Årsak.
et orf-virus, som er en type parapoxvirus, beslektet med koppeviruset. Blemmene og sårskorpene inneholder store mengder av disse virusene. Det er usikkert om det finnes forskjellige stammer av virusene, eller om forskjellen på godartet og ondartet skurv er et spørsmål om miljøforhold. Det finnes indikasjoner på begge deler, men faglitteraturen heller til at miljøforhold er det viktigste for hvor alvorlig symptomene blir.
Behandling.
Sår og skorper kan behandles med desinfiserende og tørrende stoffer. Tørrende stoffer har fra gammelt av vært hvitvask, metylenblått og pyoktaninoppløsning. Nelex er nyttet i nyere tid. Antibiotika kan benyttes mot sekundærinfeksjoner av bakterier eller ved jurbetennelse. Vær nøye med at angripne dyr får i seg vann og næring.
Forebygging.
Viruset kan overleve lenge i miljøet, også ved uttørking, trolig gjennom avskallede sårskorper. Virusene kan overleve i årevis i kaldt og tørt miljø, kortere i varme og fuktige omgivelser.
Saltslikkesteiner medfører trolig stor smitterisiko. Foringssteder og drikkeinnretninger kan også spre smitten. Smittede dyr bør isoleres. Vask og desinfeksjon av fjøset om sommeren kan redusere smittefaren. Her kan man f.eks bruke 5% krystallsoda (Na2-CO3) eller 2-3% kaustisk soda (NaOH).
Sidene blemmene gjerne oppstår der hud og slimhinne er skadd, bør slik skade forebygges. Gi fint høy eller ferskt gress og unngå grovfôr med stive strå som kan gi skader i og rundt munnen. Fuktig gulv eller talle kan føre til at huden rundt klovene bløtes opp og gjør den mer utsatt for skade. Generelt stress kan også ha innvirkning. En rapport fra England kunne fortelle om utbrudd av munnskurv hos lam etter lengre biltransport.
Vaksinering.
Vaksinasjon ved å infisere dyret på et område av huden der viruset gjør liten skade er forsøkt. En vaksine er utviklet med levende virus, brukt forebyggende på søyer og på lam bare ved utbrudd i flokken. Denne vaksinen kan gi smitte hos mennesker og er ikke tillatt i Norge, siden den inneholder levende virus. Det kan imidlertid lages vaksine på gården ved alvorlige utbrudd, som kan benyttes i senere år. Fremgangsmåte for dette er beskrevet nedenfor. Slik vaksine må aldri benyttes i andre besetninger grunnet smittefaren og vi anbefaler sterkt at inngrepene kun utføres av veterinær
Vaksinering ved styrt infeksjon med munnskurv.
Denne oppskriften er gjengitt i etter innlegg i Småfenytt.
To ertestore skorper fra et lam i flokken knuses i en morter. Dette slemmes opp i 10 ml sterilt fysiologisk saltvann og tilsettes 10 dråper Procamycin. Ønskes blandingen tykkere kan en tilsette eller erstatte med glycerin. Denne virussuspensjonen påføres etter skarifisering i form av et dobbelt kryss. Dette krysset lages på innsiden av låret hos lam ved hjelp av en kanyle som rispes tydelig ned i huden, men ikke gjennom subcutis. En bomullssvaber dyppes i blandingen og området svabres. 10 ml. er nok til 85 lam.
Et forsøk i 1983 viste at utbruddet opphørte mellom vaksinerte lam og at de som hadde blitt angrepet ved vaksinasjonen fikk stagnert sykdommen. Skarifiseringen ga en vollaktig hevelse, uten at dette så ut til å plage lammene. Skarifisering på søyer bør gjøres bak bogen for å unngå smitte til juret.
Rapportering.
Munnskurv hos småfe er en rapportpliktig sykdom (gruppe C) etter "Forskrift om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven".


A. Gresvig.
Firmaet A. Gresvig, Oslo, ble grunnlagt i 1901 av Aksel Gresvig. Firmaet produserte fra starten sykler og sykkeldeler, og utviklet virksomheten med vintersportsutstyr. Aksel Gresvig var i 1899 som norgesmester på sykkel bestyrer av Humbers utsalg i Christiania. I 1901 åpnet han egen butikk, og etablerte eget sykkelmerke: "A.G.C" (Aksel Gresvig, Christiania). I 1908 presenterte han "Diamant", som raskt ble anerkjent. Aksel Gresvigs valgspråk var fra starten:"Kvalitet først!", og han viste seg å ha et stort forretningstalent. Sykkelfabrikken i Christiania ekspanderte, og "Diamant" ble tidlig et kjent sykkelmerke i Norge. Øglænd var nærmeste konkurrent, men også en god kollega. Det utstrakte samarbeidet fabrikkene imellom er i dag lite kjent.
Aksel Gresvigs sportskonsern lever videre i "G-sport"-kjeden, men er solgt ut av familien.
Pr 1943 produserte bedriften 12 000 sykler årlig, og hadde 161 ansatte.


P.T. Helleberg.
Firmaet P.T. Helleberg, Lillehammer, ble grunnlagt i 1897 av Peter Torgersen Helleberg fra Vestre Gausdal. Firmaet produserte fra starten sykler og sykkeldeler.
P.T Hellebergs sportsforretning var i første etasje av Ormsrud Hotell i Storgaten 75. Her arbeidet blant annet skiløperen Lars Høgvold. I skistativene sto utstilt hel-ved hickory ski fra Hellebergs skifabrikk på Vingnes. Den ble ledet i den siste perioden av Arnold Solberg. Lønn for strevet fikk Helleberg under OL i 1932, da Arne Rustadstuen fikk OL bronsemedalje i 50 km langrenn på HELLEBERG-SKI.
I bakgården i Storgata 75 var sykkelfabrikken, en to etasjes mursteinsbygning i hvit mørtel. Her
var en central elektromotor i 2. etasje, som drev alle maskiner i første_og annen etasje via
remdrift. I annen etasje var de store forniklingsbadene som ga finish til de blanke delene på sykkelen. De ble polert opp i sliperiet i første etasje under forniklingen. Her var bl.annet
"Merket for kvalitet" DOVREGUBBEN på sykkel i smilende positur. Bygging av sykkelhjul foregikk
sør i 1. etasje med Kristian Hoelshagen ved hjulretteren. Verksmesteren var den kjente bøssemaker mm.
Thorleif Simensen Bue. Han med flere var mekanikere av ypperste klasse.
Fra 1914 drev Helleberg sammen med Einar Haugen, og ved Hellebergs død i 1936 ble O.R.Sakfører Arne Øglænd tatt opp som kompanjong. Da Ford T kom, ble Helleberg forhandler. Bilene kom "knocked down" d.v.s. demontert men i store komponenter i store kasser, som ble montert på Hellebergs Bilverksted vis-à-vis sykkelfabrikken. Her var den kjente mekaniker og tusen-kunstner Knut Brenningen verksmester. Kundene fikk klar beskjed, hvis de ikke hadde behandlet bilen på riktig vis. Bensin stasjonen lå nord for sykkelfabrikken og bestod av en håndpumpe og to fylleglass hver på 10 liter. Over stasjonen var et fint tak av mur. Da finanskrisen i 20 årene nærmet seg,
gikk det dårlig for Ford og Helleberg fikk isteden forhandlingen for Chevrolet som ble det store hit fra slutten av 20 årene, 30 årene og 40 årene.
Pr 1943 produserte bedriften 5000 sykler årlig, og hadde 80 ansatte.
Da var allerede verkstedet flyttet i ny lokaler i Nor og Vacuum i Kirkegata 54, populært ble den kallt NOR for ettertiden og heter det den dag idag. Bensinstasjonen tilhørte også Helleberg og
spilte en viktig rolle under krigen, da bilene med generatordrift hadde godt av og stå innendørs for lettere start om morgenen. Der var tysk verksmester under hele krigen. Flere skjulte sabotasje
handlinger ble foretatt på reparasjoner for tyskerne. Deler var vanskelig å få tak i og sveising ble fortatt og utført "litt svakt" så det ikke syntes, med den følge at delen brøt sammen. Så var det på`n igjen !
Etter krigen var det stor aktivitet i det store bilverkstedet i Kirkegata 54 som ligger nærmest
jernbaneparken. Ny Kranbil ble det i 1947. En 2.5 tonns Chevrolet med stor kapasiter. Mekanikere var Kåre Riis, Osvald Holten, Erling Haugen, Knut Imerslund, Vidar Worum, Jobbfordeler var Magne Forsethlien. Verksmester ble Herr Kristiansen. Senere avløst av Kristian Rønning.
Firma Helleberg ble aksjeselskap i 1967 og het da Helleberg A/S og eksisterer fortsatt idag.
Ved en "spin off" ble deler av firmaet videreført som Helleberg Bil as, som forhandlet Opel.
Litteratur.
Helleberg


I.H. Beck.
I.H. Beck A/S i Skien ble grunnlagt i 1880 av grosserer Jakob Hansen Beck. Firmaet begynte med salg av importerte sykler i 1895, og startet egen sykkelfabrikk i 1908 med ca. 30 arbeidere. Fra 1895 hadde firmaet også agentur på tyske symaskiner fra Gritzner. Firmaets sykler ble også markedsført under navnet Gritzner.
Ifølge telefonkatalogen for 1919 drev firmaet på den tiden med manufaktur, sykler, symaskiner, skotøy og konfeksjon.
Pr. 1943 produserte bedriften 3 000 sykler årlig.


Firmaet Ludvig Munthe.
Firmaet Ludvig Munthe, Oslo, ble grunnlagt i 1898 av Ludvig Munthe. Firmaet produserte fra starten sykler og sykkeldeler, og nøt stor anseelse i sykkel- og sportskretser.
I 1918 ble Alfred A. Berge kompanjong, og han drev alene etter Munthes død i 1927. Firmaet opphørte i 1937.


Hans Erichsen.
Firmaet Hans Erichsen'", Oslo, ble grunnlagt i 1898 av grosserer Hans Erichsen, som døde i 1942. Firmaet produserte fra starten i sykler og sykkeldeler, og produserte etterhvert også lengdeløpsskøyten «"Oscar Mathisens modell".»
Pr 1943 solgte bedriften ca 1500 sykler årlig, og hadde tolv ansatte.
Firmaet er videreført som «Hans Erichsen Eftf. Oscar Mathisen AS», pr 1997 et tomt selskap.


Dæhlin & Co.
Firmaet Dæhlin & Co, Oslo, ble grunnlagt i 1895 av Theodor Dæhlin, en tid senere trådte broen Peder Dæhlin inn i firmaet. Firmaet var fra begynnelsen agent for den engelske sykkelen "Coventry Cross", senere for den amerikanske "Crescent".
Firmaet var blant de første som forsøkte å produsere egne sykkeldeler, uten suksess.
Theodor Dæhlin gikk ut av firmaet i 1934, og da Peder Dæhlin døde i 1935, ble firmaet solgt til A. Gresvig.


Sønsterud Sykkelfabrikk.
Firmaet L.G. Sønsterud ble grunnlagt på Kongsberg i 1901 av Lars Gislesen Sønsterud. I 1912 flyttet firmaet til Oslo, men fortsatte i fem år med rammefabrikasjon i verkstedet på Kongsberg. Firmaet produserte fra starten sykler og sykkeldeler, og utviklet virksomheten med sykkeltilhengere.
Pr 1943 produserte bedriften 3000 sykler årlig, og hadde 30 ansatte.
Firmaet er i dag videreført som "Sønsterud AS Sport Sykkelfabrikk" på Manglerud i Oslo
Litteratur.
Sønsterud


Skiens Cykkelfabrikk.
Firmaet Skiens Cykkelfabrikk ble grunnlagt i 1927 av S. Erlandsson. Firmaet produserte fra starten sykler og sykkeldeler. Ifølge Telemark fylkes adressebok 1955-56 ble firmaet grunnlagt i 1907.
Per 1943 produserte bedriften 2500 sykler årlig, og hadde 15 ansatte.


Skjå.
En skjå er et enkelt uthus, skjul eller skur, gjerne bygd med et reisverk kledd med enkel bordkledning (en bordskjå). Ordet har samme opphav som ordet «skur».
En skjå er også en gammel betegnelse på en firkantet ramme trukket med en gjennomsiktig hinne som var laget av skinnet fra en kumave. Rammen var på størrelse som et lite vindu. Denne innretningen ble tatt av og lagt over ljoren ved hjelp av en «skjåstang».
Ordet stammer fra det norrøne "*skîa" som vi finner igjen i ordet "å skinne".
I gamle dager skal det ha vært slik at en frier som kom til gården burde holde hånden på skjåstangen når han frembrakte sitt ærend.


Kompersjon.
Kompersjon (fra engelsk "compersion") eller lykkemedfølelse er lykkefølelse som oppstår når en person opplever glede i sin kjærestes glede/ lykke/nytelse med et annet menneske. Det er en form for empati, gleden over at en elsket opplever noe godt i sitt liv. Dette er et emosjonelt fenomen, i tillegg kan seksuell lykkemedfølelse (medtenning) forekomme. Dette er erotisk opphisselse som oppstår ved at partneren opphisses. Fordi denne `tenningen` er spesifikt tilknyttet partneren, må den skilles fra voyeurisme, mer generell erotisk opphisselse som eventuelt oppstår ved å se en annen person, eller personer i seksuell aktivitet.
Definisjonen på kompersjon blir ofte feilaktig omtalt som "det motsatte av sjalusi", med begrepet sjalusi eksplisitt brukt for å beskrive ens smerte i forhold til en elskers positive erfaringer med en annen. Men ulike
former for sjalusi, inkludert frykt for at et forhold skal gå i stykker, kan fremdeles eksistere sammen med følelsen av kompersjon. Dette paradokset antyder at kompersjon er mer komplisert enn bare å være det motsatte av sjalusi, og at det er mer trolig det er en egen mental tilstand.
Å føle kompersjon (lykkemedfølelse) for første gang, er noen ganger beskrevet som skremmende og desorienterende fordi det løper i motsatt retning av den sjalusien de fleste kulturer forventer at man skal føle i slike situasjoner.
Uttrykket "Compersion" ble opprinnelig skapt av bofellesskapet Kerista som praktiserte flertrofasthet(polyfidelity), og er en av de grunnleggende verdier i polyamori.
Begrepet "lykkemedfølelse" er foreslått brukt i stedet for kompersjon.


Abstinens.
Abstinens er de karakteristiske tegn og symptomer som oppstår når et stoff som forårsaker fysisk avhengighet blir brukt over lengre tid for deretter brått å bli seponert eller få redusert dosering. For alkoholabstinens se egen artikkel om dette.
Oversikt.
Abstinenssymptomene knyttet til mange rusmidler er velkjente. Imidlertid vil mange midler som generelt ikke forårsaker eufori, og derfor vanligvis ikke er utsatt for misbruk eller ansett for å være avhengighetsskapende, også produsere fysisk avhengighet med tilhørende abstinenser. Eksempler inkluderer betablokkere, kortikosteroider slik som kortison, mange antiepileptika og de fleste antidepressiva. Like fullt kan abstinens forårsaket av disse legemidlene være skadelige eller til og med dødelige. Dette er årsaken til at mange reseptetiketter uttrykkelig fraråder pasienten av avbryte bruken av middelet uten legens samtykke.
Abstinenser fra misbruksstoffer.
I senter for bruken av nesten alle stoffer som ofte misbrukes for å oppnå eufori er "nucleus accumbens", hjernens «nytelsessenter». Nevroner i "nucleus accumbens" benytter nevrotransmitteren dopamin, så selv om de spesifikke mekanismene er ulike, vil nær sagt ethvert misbruksstoff enten stimulere dopaminsekresjon eller forhøye dets aktivitet, direkte eller indirekte. Langvarig bruk av stoffet fører til stadig dårligere stimulering av "nucleus accumbens" inntil den til slutt fullstendig opphører å skape eufori. Avbrudd i bruken av stoffet vil da føre til abstinenssymptomer kjennetegnet av dysfori, som er det motsatte av eufori, etter hvert som aktiviteten i "nucleus accumbens" synker under normale nivåer.
Abstinenssymptomer kan variere betydelig fra individ til individ, men enkelte gjennomgående trekk finnes. Subnormal aktivitet i "nucleus accumbens" er ofte kjennetegnet av depresjon, angst og abstinensbegjær og kan i ekstreme tilfeller få personene til å fortsette å bruke stoffet på tross av betydelig skade (altså definisjonen av avhengighet) eller til og med selvmord.
Det er imidlertid viktig å trekke et klart skille mellom "avhengighet" og det mer spesifikke "fysisk avhengighet". Avhengighet (ofte benevnt "psykologisk avhengighet") er psykologisk tvangshandling eller kompulsiv handling til å bruke et stoff til tross for skadevirkning, som ofte vedvarer lenge etter at alle symptomer på fysisk avhengighet har fortatt seg. På den annen side vil selv omfattende fysisk avhengighet ikke nødvendigvis bety at man er psykologisk avhengig, for eksempel hos en pasient som bruker store doser opioder under medisinsk tilsyn for å motvirke kroniske smerter.
Ettersom symptomene varierer vil noen mennesker for eksempel være i stand til å avslutte røyking umiddelbart mens andre aldri lykkes til tross for gjentatte forsøk. Langvarigheten og graden av en avhengighet kan imidlertid tjene som indikator for alvorligheten av abstinens.
Abstinens er et mer alvorlig medisinsk tema for noen stoffer enn andre. Mens nikotin-abstinens for eksempel vanligvis takles uten medisinsk inngripen, vil forsøk på å oppgi kjemisk avhengighet av et benzodiazepin-preparat eller alkohol kunne føre til kramper og verre dersom det ikke gjennomføres korrekt. En plutselig stopp i forbindelse med langvarig kontinuerlig alkoholbruk kan føre til delirium tremens, som kan være dødelig.
Et interessant apropos er at mens fysisk avhengighet (og abstinenser ved avbrudd) er mer eller mindre uunngåelig ved kontinuerlig bruk av visse kategorier av legemidler, spesielt opioider, er psykologisk avhengighet mye mindre vanlig. De fleste pasienter med kroniske smerter er, som tidligere nevnt, et unntak. Det er også dokumentert tilfeller av soldater som brukte heroin som et rusmiddel under Vietnamkrigen men som oppga det da de kom hjem igjen (se Rat Park for eksperimenter på rotter som viser de samme resultatene). Det antas at alvorligheten eller annet omkring abstinenser er knyttet til personens forhåndsoppfatning av abstinens. Sagt på en annen måte vil altså mennesker kunne forberede seg på abstinens ved å utvikle et rasjonelt sett med forestillinger om hva de sannsynligvis vil komme til å oppleve. Selvhjelpsmateriale finnes tilgjengelig nettopp i denne hensikt.
Abstinenser fra reseptbelagte legemidler.
Som tidligere nevnt bør mange stoffer ikke kuttes brått uten råd og tilsyn fra en lege, særlig dersom legemidlet forårsaker fysisk avhengighet og tilstanden det blir brukt til å behandle er potensielt farlig og trolig vil komme igjen når medisineringen stoppes, slik som diabetes, astma, hjerte-karsykdom og mange som virker på hjernen – epilepsi, hypertensjon, schizofreni og psykose, for å nevne noen. For å være på den sikre siden, konsultér en lege før avbrytelse av forordnede legemidler, med mindre annet er avtalt eller legemidlet bare brukes av og til ved behov.
En akutt avvenning uten tilsyn fra bruk av et antidepressivt middel kan forsterke depresjonen i betydelig grad (se «"pendeleffekt"» under), og enkelte spesifikke antidepressiva kan i tillegg forårsake et unikt sett med andre symptomer ved plutselig seponering. En kombinasjon av disse faktorene har av mange pasienter blitt beskrevet som ganske grusomme å holde ut.
Legemidlene venlafaxin og paroksetin, begge med relativt kort halveringstid i kroppen, er de av de antidepressive legemidlene som har størst sannsynlighet for å føre til abstinenser. Fluoksetin er på den andre side det antidepressive middelet i gruppen SSRIer og SNRIer med minst sannsynlighet for å føre til abstinenssymptomer på grunn av dets eksepsjonelt lange halveringsstid.
Pendeleffekt.
Mange stoffer kan forårsake "pendeleffekt"-virkninger (betydelig tilbakekomst av det opprinnelige symptomet i fravær av den opprinnelige årsak) når bruken avbrytes, uavhengig av deres tendens til å forårsake andre abstinenssymptomer. Pendel- eller «svingdørs»-depresjon er vanlig blant brukere av ethvert antidepressivt middel som avbryter middelet tvert, og tilstanden hos disse vil noen ganger være verre enn den var i utgangspunktet før de begynte på medikamentet. Dette har en del likhetstrekk (om enn generelt mindre intenst og mer langtrukkent) med det "kræsj" brukere av ecstasy, amfetamin og andre stimulanter opplever. Tidvis kan lette opiat-brukere som normalt ikke ville oppleve abstinenser i nevneverdig grad, erfare et visst monn av pendeldepresjon også. Langvarig bruk av stoffer som øker mengden serotonin eller andre nevrotransmittere i hjernen kan føre til at enkelte reseptorer «slår seg av» midlertidig eller blir desensitivisert slik at når mengden av nevrottransmitteren tilgjengelig i synapsen returnerer til et ellers normalt nivå, vil det finnes færre reseptorer å koble seg til, noe som vil føre til depresjonesfølelser inntil hjernen har fått justert seg tilbake.
Med disse legemidlene vil den eneste måten å mildne pendelsymptomene på være å stoppe bruken av dem og heller leve med symptomene noen få dager, for dersom den opprinnelige årsaken til symptomene ikke lenger er tilstede, vil pendeleffekt-virkningene forsvinne av seg selv.


Hanne Sørvaag.
Hanne Margrethe Fredriksen Sørvaag (født 27. desember 1979 i Stavanger), også kjent under sitt tidligere artistnavn Paris, er en norsk vokalist, komponist og tekstforfatter.
Sammen med Harry Sommerdahl og Tim Baxter skrev hun sangen «My Destiny» som ble fremført og gitt ut av den amerikanske idoldeltakeren Katharine McPhee og som nådde andreplass på den amerikanske Billboard singlelisten i uke 28 i 2006. Sammen med de to danske låtskriverne Remee og Thomas Troelsen skrev hun sangen «Disappear» som gruppen No Angels vant den tyske utvelgelsen til Eurovision Song Contest 2008 med og som dermed representerte landet i den internasjonale finalen. Sørvaag jobber for Universal Music Group i Stockholm, og det var gjennom dette selskapet at hennes låt havnet hos den tyske jentegruppen. Hun har videre plassert en mengde låter over hele verden, blant annet i Australia, England, Tyskland, Danmark, Spania m.fl. Det var Sørvaag som skrev låten «Brief and Beautiful», som Maria Arredondo hadde stor suksess med i Norge i 2007.
I 2009 hadde Hanne to låter med i norske Melodi Grand Prix, «Do it again» med Foxy og «Tricky» med Velvet Inc, hvorav den sistnevnte låten kom til finalen. I 2010 deltok hun i Melodi Grand Prix sammen med Fredrik Kempe med låten "My Heart Is Yours" fremført av Didrik Solli-Tangen. Sammen vant de den norske finalen og representerte Norge i Eurovision Song Contest 2010 i Oslo. I den norske finalen slo låten ut bl.a. A1, med blant andre Mark Read, som hun også har komponert sammen med (et eksempel er «If you see her» – innspilt av The Hollies i 2009). Sammen med Harry Sommerdahl og Chistian Leuzzi ble hun også tatt ut til å representere Georgia i deres nasjonale finale med sangen «Shine», fremført av Sopho Nizharadze (også kalt Sofia). Sangen vant den nasjonale uttakningen, og deltok deretter i Eurovision Song Contest 2010.
Våren 2009 deltok hun i "Zebra Grand Prix" på TV 2 Zebra på lag med Mikkel Gaup, hvor de kom på en 2. plass.
I Melodi Grand Prix 2011 sang hun selv sangen «You're Like A Melody» under delfinalen i Florø og gikk derfra videre til den nasjonale finalen i Oslo spektrum 12. februar. Her kom hun imidlertid ikke videre til gullfinalen. I 2012 er hun med som mentor i The Voice på TV 2.
__NOTOC__


Asiatiske flagg.
Dette er en liste over nasjonalflagg i Asia


Cryptochetidae.
Cryptochetidae er en vidt utbredt men artsfattig familie av knøttsmå fluer som lever som parasitter på skjoldlus. En art," Lestophonus iceryae", har blitt et viktig middel for biologisk kontroll av skjoldlus som gjør skade på sitrus-trær. Familien mangler i Nord-Europa.
Utseende.
Små (opptil 4 mm, de fleste mye mindre), svarte eller metallisk blå, glinsende fluer. Kroppen er kort og tettbygd. De kan kjennes på antennene, som har et stort, stavformet tredje ledd uten antennebørste (bortsett fra hos slekten "Librella"). Hodet er kort og bredt, med store fasettøyne som er høyere enn lange, og dekket av korte hår. De har ingen store børster på hodet. Pannen er bred, omtrent kvadratisk. Midtfeltet danner en stor trekant med en spiss ved antennefestet, to ved bakkanten. De tre punktøynene sitter nær bakkanten av denne. Antennene er tre-leddete, det tredje leddet peker rett nedover og er ganske stort og langstrakt (ca. 2/3 så langt som hodet er høyt), og mangler antennebørste ("arista"). Unntaket her er slekten "Librella" og den fossile slekten "Phanerochaetum" som har tredje antenneledd av normal størrelse med antennebørste. Munndelene er små og lite påfallende. Brystet (thorax) er kort, høyt hvelvet, skinnende, med korte hår men uten lange børster. Scutellum (den bakerste ryggplaten) er uvanlig stort, skarpt kantet. Vingene er klare, forholdsvis korte og brede. Fire lange årer når vingekanten. Vingefremkanten ("costa") er brutt på to steder. Beina er korte og slanke uten børster. Bakkroppen er kort og bred uten påfallende store ytre kjønnsorganer. Larvene er ovale på form, noe tilspissede i hodeenden. To lange ånderør stikker ut fra bakenden. Kroppen er kledt med tverrbånd av korte pigger. De lever inne i vertsdyret og ånderørene strekker seg til overflaten.
Levevis.
De artene man kjenner biologien til, lever alle som parasitter på skjoldlus i underfamilien Monophlebinae (familien Margarodidae). Disse er sterkt omdannede insekter som sitter fast på planter og suger plantesaft. Fluene borrer knøttsmå egg inn i kroppen til skjoldlusene, og larvene utvikler seg inne i verten. Det kan være én eller flere larver i samme vert. Larven(e) tar til slutt livet av verten og forvandler seg til en puppe inne i det tomme skallet. Arten "Lestophonus iceryae", som opprinnelig stammer fra Australia, har blitt innført til blant annet California og Chile, og har blitt et effektivt middel for biologisk kontroll av den problematiske skadearten "Icerya purchasi" (sitrusskjoldlus). Voksne fluer av denne familien kan noen ganger være ganske plagsomme da de søker mot øynene på folk og dyr for å drikke tårevæske.
Kilder.
Nartshuk, E.P. 2000. Family Cryptochetidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): "Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera." Appendix: 345-353. Science Herald, Budapest.


Carnoidea.
Carnoidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter én artsrik familie, stråfluer, og omtrent åtte artsfattige familier (det er litt uklart hvilke som bør omfattes av denne overfamilien).
I Norge finnes familiene stråfluer, fuglefluer, bielusfluer, Carnidae, Tethinidae og kanskje Canacidae. Ellers omfatter gruppen familiene Australimyzidae (New Zealand), Inbiomyiidae (Sør- og Mellom-Amerika) og Cryptochetidae (varme strøk i den gamle verden).
Alle medlemmene i denne gruppen er små fluer, bare noen få blir 5 mm lange.
Økologisk inntar fluene i denne gruppen mange ulike roller. Familien Cryptochetidae er parasitter på skjoldlus, og bielusfluene lever i bikuber, men synes å gjøre liten skade der. Tethinidae og Canacidae lever på havstrender. Stråfluene har mange arter som utvikler seg på gressarter, og noen kan gjøre skade, særlig fritfluen.
For noen av familiene er leveviset lite kjent, og Inbiomyiidae ble beskrevet så sent som i 2006.


European Poker Tour.
European Poker Tour (EPT) er en serie med no limit Texas hold'em-pokerturneringer som begynte i 2004 og er sponset av nettsiden Pokerstars.com. I sesong fire (2007–2008) var det totalt elleve turneringer inkludert den avsluttende €10k+€600-finalen i Monte Carlo.


Omaha Hold'em.
Omaha Hold'em er en pokervariant som minner om Texas Hold'em. Hver spiller får utdelt fire kort og må kombinere disse med fem felles kort for å få den beste mulige pokerhånden. Det blir blant annet spilt under WSOP. I motsetning til i Texas Hold'em er man imidlertid nødt til å bruke nøyaktig tre av felleskortene og dermed nøyaktig to av kortene man har på hånden.
__TOC__
Format.
Både i cashgames og turneringer spilles Omaha Hold'em som oftest som pot limit spill. Det vil si at man maksimalt kan høyne pottens størrelse, noe som gjør at spillet får mer action, da man med 4 kort på hånden sjeldent er så stor statistisk underlegen før floppen som man er i for eksempel Texas Hold'em.
Spillets mål.
Dette er A-K-Q-J-10 i samme sort. Dette er den absolutt beste hånden i Texas Holdem. Det har ingen betydning hvilken farge du har. Alle fargene er likestilt. I mange kortspill rangerer man Spar som best, fulgt av hjerter, kløver og ruter. Dette er ikke tilfelle i Omaha Hold'em. Når det er sagt er det også umulig å ha flush i flere sorter i Omaha Hold'em, da 3 av 5 kort på bordet må benyttes.
Dette er fem kort i samme sort og i sekvens. Et eksempel på straight flush kan være 6-5-4-3-2 alle i hjerter. Hvis to personer skulle slumpe til å ha straight flush samtidig, vil den som har det høyeste topp-kortet vinne. F.eks. så vil 8-7-6-5-4 slå 6-5-4-3-2.
Fire kort med samme verdi. F.eks. 5-5-5-5.
Rangering mellom forskjellige fire like er jo innlysende: Den med høyest verdi vinner. 8-8-8-8 slår 5-5-5-5.
Tre kort med samme verdi + to kort med samme verdi. F.eks. 9-9-9-2-2.
Det er den høyeste tre-kort-kombinasjonen som er best hvis to eller flere spillere får fullt hus samtidig.
F.eks. så vil 9-9-9-2-2 slå 8-8-8-A-A.
Flush er fem kort i samme farge og type(f. eks. 5 kløvere eller hjertere). Hvis to eller flere spillere har flush samtidig, vil den med det høyeste kortet vinne.
F.eks. så vil A-J-9-8-4 i hjerter slå K-J-10-9-8.
Straight er fem kort i sekvens, f.eks. 4-5-6-7-8. Fargene har ingen betydning. Hvis to eller flere spillere skulle ha straight samtidig, vil den med det høyeste topp-kortet vinne.
F.eks. så vil 10-9-8-7-6 slå 9-8-7-6-5.
Tre kort med samme verdi, f.eks. Q-Q-Q.
Rangeringen mellom forskjellige tre like er like innlysende som for fire like: Den med høyest verdi vinner. Q-Q-Q slår J-J-J.
To par (two pairs):To kort med samme verdi + to kort med samme verdi. F.eks. 9-9-4-4.
Det er det høyeste paret som bestemmer vinneren. A-A-2-2 er bedre enn Q-Q-J-J.
Det paret med høyest verdi vil selvsagt være vinneren hvis to spillere begge har ett par.
F.eks. så vil K-K slå J-J.
Dersom ingen av spillerne har noen av hendene beskrevet over, vil den med beste high card vinne. Det vil si at A-K-Q-J-9 slår A-Q-J-10-9.
Som med de fleste varianter av poker, er målet med Omaha hold'em å vinne potter. En pot kan enten vinnes ved en "showdown", der man innehar den beste 5-korts hånden (3 community kort og 2 av kortene på hånden) eller ved at alle andre spillere kaster seg.
Beste hender.
Det er vanskelig å med sikkerhet si hvilken startende hånd som er den beste i Omaha, fordi det i så stor grad avhenger av hva motstanderen holder, men "doubled suited" (en hånd som har 2 kort av en sort og 2 kort av en annen) er styrkende. Samtidig er det positivt at så mange av kortene som mulig fungerer bra sammen. Et eksempel på en sterk hånd er A♦ A♣J♦ 10♣. Denne gir mange top straight og flush muligheter, samtidig som at den holder høyeste par. Fremdeles vil en hånd som 6♥ 7♠ 8♥ 9♠ ha over 42% sjanse for å vinne mot en slik hånd. Dette gjør Omaha til et mindre forutsigbart kortspill enn for eksempel Texas Hold'em


Michael Boogerd.
Michael Anthonie Boogerd (født 28. mai 1972 i Haag) er en tidligere profesjonell nederlandsk syklist. Han var profesjonell fra 1994 til og med 2007 da han la opp når sesongen sluttet. I begynnelsen av karrieren regnet man med at han ville bli en stor etappesyklist, men etter hvert etablerte han seg som en spesialist på klassikerne. Hans viktigste seire er Amstel Gold Race og etapperittet Paris-Nice i 1999 og to etapper i Tour de France.
I 1994 underskrev Boogerd sin første kontrakt som profesjonell syklist med "WordPerfect"-laget som i 1995 skiftet navn og sponsor. Det nye navnet ble "Novell". I løpet av de to første årene var resultatene hans beskjedne, noe som forandret seg da han byttet til Rabobanks lag som etterfulgte Novell. Rabobank ønsket å løfte nivået innen nederlandsk landeveissykling og for å nå dette målet ville de gi nederlandske lovende syklister bedre muligheter i større konkurranser.
Boogerd benyttet denne muligheten godt, da han ble sendt til Tour de France vant han den sjette etappen til Aix-les-Bains. Dette greide han ved å gå i brudd sammen med Melchor Mauri i striregn, og å dra i fra ham da Mauri feilberegnet bremsingen i en av de siste svingene. Etter dette utviklet Boogerd seg videre som en spesialist på klassikere og runder. I 1997 og 1998 ble han nederlandsk mester blant de profesjonelle og fikk gode resultat under Tour de France, med en 16. plass i 1997 og året etter en femteplass. I 1999 vant han Paris-Nice og Amstel Gold Race, der han slo Lance Armstrong i sluttsprinten.
Han gjorde det ikke så godt under Tour de France i 1999 da han endte på 56. plass. I 2000 sørget et fall for at han brøt rittet, og selv om han vant noen ritt i Italia var året en skuffelse for ham.
I 2001 kom Boogerd sterkt tilbake, i løpet av våren vant han Challenge Mallorca, Brabantse Pijl, etapper i Vuelta a Valencia og Tirreno-Adriatico og totalseier i Semana Catalana. Han tok også revansje i Tour de France der han kom på en tiende plass totalt. Etter touren vant han den første etappen av Rheinland-Pfalz-Rundfahrt. Under verdensmesterskapet i Lisboa samme år syklet han sammen med Erik Dekker i finalen. Han forsøkte å unngå et sprintoppgjør ved å stikke fra hovedfeltet den siste kilometeren før målstreken, men lyktes ikke.
2002 ble året som Boogerd aldri kom til å glemme. Etter en vår med relativt gode resultat, selv om han ikke vant noen ritt, deltok han for første gang i Giro d'Italia. Denne konkurransen gikk greit nok, og deretter fulgte Tour de France der han først tok en tredjeplass på 13. etappe etter David Millar og David Etxebarria, fulgte den 16. etappen. Dette var "kongeetappen" under denne touren med Galibier, Télégraphe, Madeleine og målstreken på La Plagne. Boogerd stakk fra hovedfeltet tidlig på etappen, til å begynne med sammen med en del andre utbrytere som han etter hvert forlot en for en. Michael Boogerd visste også å trosse angrep fra Carlos Sastre og Lance Armstrong og passerte målstreken i La Plagne som første mann. Senere samme år vant han også den sjette etappen under Ronde van Nederland.
Det neste året, 2003, begynte godt for ham da han vant Brabantse Pijl. Touren gikk mindre godt enn andre år, selv om han endte på en 32. plass sammenlagt. I 2004 og 2005 lyktes det ikke Boogerd å vinne noen ritt selv om han hadde sterke vårsesonger der han gjentatte ganger tok andreplassen, for eksempel i Amstel Gold Race og Liège-Bastogne-Liège. I disse sesongene var det ingen annen syklist som kom blant de ti beste i flere klassikere enn Boogerd.
I 2006 vant Boogerd igjen en konkurranse da han ble nederlandsk mester ved å slå Sebastian Langeveld. Rabobank-laget gjorde det meget godt under Tour de France, Boogerd presterte godt i klatrepartiene og passerte den ene favoritten etter den andre under rittet i Pyreneene. Slik sikret han en god posisjon for lagets sentrale syklist, Denis Mensjov. Kronen på verket var da Mensjov sprintet inn til etappeseier foran Levi Leipheimer og Floyd Landis. Boogerd endte selv på en 13. plass sammenlagt.
Den siste gangen Boogerd deltok i Tour de France var i 2007, og han endte da på en tolvte plass. Han avstod sine egne vinnermuligheter (akkurat som i 2006) og opptrådte som hjelperytter til fordel for lagets leder. Fire dager før touren ble avsluttet, lot lagets tekniske direktør Theo de Rooij Boogerds lagkamerat og leder av touren sammenlagt, Michael Rasmussen, bryte fordi han skulle ha løyet om hvor han var før touren startet i juni.
19. april 2007 bekjentgjorde Boogerd at han kom til å legge opp når sesongen sluttet. Planen var at Lombardiet rundt skulle bli hans siste offisielle konkurranse, men et fall som resulterte i en kneskade satte en stopper for det. Dette førte til at verdensmesterskapet ble den siste konkurransen han deltok i som profesjonell. Dagen etter Lombardiet rundt, 21. oktober, tok han avskjed med sine fans under et sykkelritt som var arrangert for ham på Cauberg.
Under en gallatilstelning for syklister, 26. november 2007 ble Michael Boogerd utnevnt til ridder i Ordenen av Oranje-Nassau. Under denne tilstelningen fikk han også «NSP-prisen 2007» fra den nederlandske sportspressen for sitt meget gode samarbeide med pressen. 2. desember, før starten av Rabo Beach Challenge som han deltok i, ble den Haag kommunes «Sportpenning» (sportsmedalje) overrakt ham. På slutten av 2007 ble dessuten hans selvbiografi "Boogie" utgitt.
15. januar 2008 bekjentgjorde ARD en del av det man antok var en del av kundelisten til en blodbank i Wien. På denne listen mente man at Michael Boogerd var nevnt, og dessuten hans tidligere lagkamerater Rasmussen og Mensjov. Dette ble presentert med antagelsen at disse syklistene skulle ha benyttet seg av bloddoping. ARD trakk beskyldningene tilbake 17. januar, og ba via sportsreporteren Michael Antwerpes om unnskyldning.
Etter at han hadde lagt opp hadde Boogerd planer om å gå inn i en teknisk jobb for Rabobanklaget, noe han skrinla da det viste seg at laget hadde god nok dekning på det området. Boogerd gikk istedet inn i en jobb innen pr og marketing for lagets sponsor. 13. august 2008 ble det bekjentgjordt at han la ned denne funksjonen per omgående.
Viktigste plasseringer.
Boogerd har 53 seire totalt. Han var nederlandsk mester i landeveissykling (fellesstart) tre ganger, i 1997, 1998 og 2006. Under Sommer-OL i 2004 brøt han landeveisrittet.


Kvitskriuprestan.
Erosjonsfenomenet "Kvitskriuprestan" ligger i et naturreservat i Uldalen.
Kvitskriuprestan (eller Kvitskriuprestein) er et fenomen av jord- og steinsøyler i Uldalen, en sidedal til Gudbrandsdalen, i Sel kommune.
Dette er et naturfenomen som oppstår når regnvann skyller bort hardpakket morenemateriale i moreneryggen, men etterlater seg søyler der store steiner ligger som paraplyer og beskytter de underliggende massene mot regn. I tillegg har solen bidratt til å gjøre overflaten hardere og mer motstandsyktig, på samme måte som med soltørket leire. De høyeste søylene er rundt seks meter og er beregnet å være ca. 200 år gamle. «Prestene» trekker seg stadig lenger oppover dalsiden ettersom de eldste faller overende i fronten mens nye vaskes frem av regnvann lenger oppe.
Selv om det finnes flere små forekomster av dette fenomenet i området rundt «Kvitskriuprestan», er dette et fenomen som ikke finnes andre steder i Nord-Europa. Fenomenet finnes imidlertid flere steder i Alpene.
Kvitskriuprestan ble fredet som naturminne 24. juni 1977, så alle former for hærverk er forbudt. Det er også forbudt å passere gjerdet som er satt opp for å beskytte søylene.
Det er skiltet til Kvitskriuprestan fra E6. Siste del av veien er bomvei. Fra veien må en gå drøyt hundre meter oppover for å komme til Kvitskriuprestan.
Navnestrid.
Det er en pågående strid om hva det offisielle stedsnavnet skal være. Det offisielt vedtatte navnet er pr. mars 2008 "Kvitskriuprestan", men lokale ønsker skrivemåten "Kvitskriuprestein". Enkelte mener at på bokmål/riksmål blir navnet "hvitskrudprestene", altså «prestene i hvit skrud», som henspiller på jordsøylenes form og farve. Dette er feil; "Skriu" betyr "skred", altså blir navnet "hvitskredsprestene" og henspeiler på at de ser ut som de står i ett hvitt (jord) skred.
Formen "Kvitskriuprestein" er en skrivemåte som gjengir den lokale uttalen, mens "Kvitskriuprestan" ligger nærmere norsk rettskrivning (jf. Lov om stadnamn: «Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk (…)»).
Veivesenets skilt på stedet lyder "Kvitskriuprestene". På veivisningsskilt ved avkjøring fra E6 er navnet skrevet som imidlertid "Kvitskriuprestein".


Rasmus Løland.
Rasmus Løland (født 24. mai 1861, død 12. oktober 1907) var en norsk forfatter, journalist, kritiker og oversetter som skrev på nynorsk. Løland ga ut flere bøker, var i mange år journalist i avisen "Den 17de Mai" og var redaktør av Norsk Barneblad.
Løland er særlig kjent som barnebokforfatter. Han skrev levende og moderne fra et barneperspektiv.
Liv.
Rasmus Løland ble født på gården Løland på Sand i Ryfylke, og holdt seg der – første gang han dro så langt som til Stavanger var han rundt tjue år. Familien var likevel beleste, de abonnerte på tidsskrifter og hadde flere bøker. Foreldrene var stillfarende og dypt religiøse.
På skolen gjorde Løland det godt, og i 1878 gikk han amtskolen. Som ung hadde han drevet med skogs- og gårdsarbeid, men sykdom gjorde at han måtte gjøre mindre krevende arbeid, som å lage tiner og sopelimer. Helsen skulle plage ham hele livet, med svake lunger, hjerte, øyne som ofte ikke tålte sollys, og depresjoner.
I 1891, 30 år gammel, fikk Løland gitt ut den første boken sin, "Folkeliv". Året etter dro han til Bergen, og noen år etter det gikk han fra hjemmet i Suldal til Oslo. I slutten av 1890-årene hadde han reisestipend til Tyskland og Østerrike. I 1903 kjøpte han hus på Labråten i Asker, og ble nærmeste nabo til Arne Garborg.
Løland døde av tuberkulose, 46 år gammel, og ble gravlagt på Asker kirkegård. I 1911 ble det reist en minnestein over Løland på Sand i Rogaland, i 1925 ble det reist et minnesmerke på gravplassen hans. Det har ellers blitt utgitt flere biografier over Løland, både i 1938, 1961 og 2007, den siste av Ernst Berge Drange, "Rasmus Løland. Barnebokpioneren frå Ryfylke".
Rasmus Løland-markering og -stipend.
"Stiftinga Rasmus Løland-markeringa 2007-2011" ble opprettet i 2006. Daglig leder er Marny Skeie Henkel.
Fra 2007 deler Rogaland fylkeskommune årlig ut et Rasmus Løland-stipend på 100.000 kroner for å fremme ny, norsk barne- og ungdomslitteratur.


Døvhet.
Døvhet er et annet navn for hørselstap eller hørselshemming, og er bortfall av evnen til å oppfatte lyd. Medfødt døvhet kan skyldes arvelige sykdommer, sykdommer hos moren i svangerskapet eller sykdom hos barnet. Flere sykdommer og skader kan gi delvis, eller fullstendig døvhet.
Ordet "døv" kan ha mange forskjellige betydninger avhengig av bakgrunnen til personen som benytter seg av ordet eller av sammenhengen som ordet blir benyttet i. Den mest benyttede definisjonen av "døvhet" er en fysiologisk tilstand hvor individet ikke er i stand til å oppfatte lyder.
Det kan være en rekke forskjellige årsaker til døvhet.
Det er egentlig et mindretall av mennesker som er helt døve. Det aller fleste som lider av døvhet har fortsatt en liten hørselsrest, og kan høre kraftige lyder slik som kraftig trafikkstøy. De fleste døve har tegnspråk som førstespråk, men noen behersker også muntlig norsk.


Butrint.
Butrint eller Butrinti er en historisk by i Albania som står på UNESCOs verdsarvliste. Ruinene ligger på en liten halvøy mellom Korfusundet og Butrintsjøen i regionen Vlorë, nær den albanske byen Saranda og grensen til Hellas.
Historie.
Byen ble grunnlagt av illyrerer, men i følge Vergils "Æneide" ble byen grunnlagt av den trojanske prinsen Helenus. På denne tiden var byens navn "Buthrotum", og kjent som en pilegrimsby for de som dyrket Asklepios.
Bymurene rundt Butrint ble bygd i det fjerde hundreåret f. Kr.
Byen ble erobret av romerne under Julius Cæsar og keiser Augustus koloniserte byen i 167 f.Kr. Det bysantinske riket tilførte byen rikdom og rundt 10 000 innbyggere. Fra 1000-tallet kjempet middelhavsnormannere, angevinere og veneziere om makten i området. Byen ble brukt som base for for normannerprinsen Bohemond i 1081, da han bygde opp en stor flåte for å erobre Konstantinopel, samt på 1600-tallet da Suleiman I den store prøvde å ta Korfu.
Fraflytting og gjenoppdaging.
I løpet av middelalderen dannet det seg myr i området, og Butrint ble fraflyttet. Ved begynnelsen av 1800-tallet var det igjen en beskjeden fiskerlandsby rundt en veneziansk borg.
Den historiske byen ble gjenoppdaget i 1928 av den italienske arkeologen Luigi Ugolini. Storstilte utgravinger tok til etter andre verdenskrig og på 1990-tallet. I 1992 kom byen med på UNESCOs verdensarvliste, og området som omfattes ble utvidet i 1999. Da Albania opplevde sterk uro i 1997 ble muséet i byen plyndret og mange skatter forsvann. Byen ble sett på lista over "truede verdsarver" ettersom byen manglet vernetiltak.
Av ruinene er det blant annet et romerske bad, et amfiteater, en villa, kapellruin fra 400-tallet og en basilika fra 500-tallet. Museet ligger i en venetiansk borg fra 1300-tallet.


Fritid.
Fritid er den tida i løpet av døgnet da en ikke sover, spiser eller utfører pålagte oppgaver eller arbeid. Fritida omfatter altså den delen av en persons liv som han eller hun mer eller mindre fritt kan bestemme over selv. Fritid blir gjerne fylt med lystbetonte aktiviteter som er fri fra stress og bekymringer. Noen ganger kan det være uklart hvilke gjøremål som er «obligatoriske», enten det gjelder jobb, skole eller hjem, og dermed også hva som er arbeid og fritid. En kan dessuten utføre et arbeid av interesse for eller glede over oppgavene og betrakte jobben som hobby.
Fritidsaktiviteter.
Foruten hvile og vanlig rekreasjon hjemme, er typiske fritidssysler samvær med venner og familie, lek, spill og hobbyaktiviteter, sport og friluftsliv, ulike aktiviteter knyttet til underholdning, shopping og reiser. Bortsett fra natur- og hjemmeaktiviteter er det flere fritidstilbud i tettsteder enn på landsbygda. Særlig i byene er det et bredt fritidsmarked, på samme måte som det er et større arbeidsmarked. Et slikt fritidsmarked kan bestå av organiserte, mer eller mindre profesjonelle aktiviteter, underholdningstilbud, treningsmuligheter, foreninger, kurs, restauranter og sosiale møteplasser.
Et rikt, lokalt fritidstilbud kan være viktig for trivelsen.hos befolkningen og for hvor folk velger å bosette seg. Mange norske kommuner legger særlig vekt på tilbudet til barn og unge for å gi dem et godt oppvekstmiljø, og støtter tiltak som skolefrittidsordninger, fritidsklubber og foreninger for de yngste.
Historikk.
Arbeiderbevegelsen lanserte allerede på 1880-tallet slagordet "3 x 8" som et uttrykk for at arbeidstid, søvn og fritid burde oppta 8 timer av døgnet hver. I denne sammenhengen betød altså fritida den tida da en ikke hadde lønnet arbeid og heller ikke sov.
Etter som det har blitt større fokus på fritid og folk har fått bedre råd, har det oppstått kommersielle fenomener som fritidsklær og fritidsutstyr. Fritidsklær er et samlebegrep for plagg som ikke er arbeidsklær eller knyttet til et spesielt gjøremål. Slike klær er oftest ledige, uformelle og lettstelte, for eksempel lettvinte T-skjorter, behagelige joggesko, slitesterke olabukser, praktiske allværsjakker og andre uteklær. Sports- og fritidsutstyr omfatter først og fremst utstyr for idrettsaktiviteter, friluftsliv, camping, jakt og fiske, men også uteaktiviteter som grilling og lekeapparater.


Uskedal.
Uskedal (også Uskedalen) er et tettsted i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørøstsiden av Hardangerfjorden, sørvest på Folgefonnhalvøya, mellom Rosendal og Husnes. Riksvei 48 går gjennom tettstedet.
Samfunn.
Bautastenen inntil Uskedalens permanente julegran er en minnesten for stridende soldater i krigen 1807–1814, reist i 1914. Den er en av de største av sitt slag i landet. Ved stevneplassen overfor broen er det en minnesten, reist i 1995, for alle som var aktive i krigshendelsene og motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Her er det og en minnetavle over Wilhem Bjelland, som ga grunnen til stemneplassen vederlagsfritt og som ellers er kjent for diktene sine, mellom annet en av «Uskedalssongene».
Næringsliv.
Bygda har to bedrifter Eidsvik Skipsbyggeri og Brødrene Hjønnevåg.
Eidsvik Skipsbyggeri har bygd havgående fartøy siden 1929. I perioden fra 1929 og frem til 1956 produserte verftet små og mellomstore båter i tre, i tillegg til å utføre reparasjoner. Fra 1956 begynte verftet å bygge og utruste stålbåter. Bedriften hadde i 2008 en omsetning på 3,2 millioner.
Brødrene Hjønnevåg AS er en bedrift startet av Henrik H.B. Hjønnevåg som siden 1948 har produsert og solgt sjømat til dagligvarebutikker, grossister og storhushold på vestlandet. Brødr. Hjønnevåg holder i dag til på lokaler på 1200 kvm. i Uskedalen. Bedriften har i dag 12 ansatte og hadde i 2008 en omsetning på 28,2 millioner.
Kirken.
Uskedalen kirke ligger på Myklebust,- på øyra der Uskedalselven renner ut i Storsund. En gravplass ble lagt her i 1896 og vigslet året etter i 1897. Kravet om kirke kom opp på samme tid, men Kirkedepartementet ga først løyve i 1913 til å oppføre kapell. Byggmesteren satt på jobben var Engel Sundfjord fra Strandvik i Fusa. Kirken ble vigslet 16.desember 1914. Slik stod kirken i sin opphavlige form frem til restaureringen i 1965. Da startet et større ombyggingsarbeid etter tegninger utarbeidet av arkitekt Ole Halvorsen, Bergen. Med ombyggingen ble den halvkuleformede kuppelen erstattet med en spiss hjelm. Uskedalen kirke hadde vært en av få kirker i Norge med halvkuleformet kuppel.
Uskedalen Oppvekstsenter.
Uskedalen Oppvekstsenter ligger i sentrum, i kombinasjon med Aktivitetshuset.
Idrett.
Uskedalen har to store idrettsplasser. Grusbanen i sentrum ligger i kombinasjon med Uskedalen Oppvekstsenter. På Heio som er et lite stykke opp i dalen, ligger idrettsplassen med gressbane for fotball og bane for friidrett. Tilknyttet oppvekstsenteret ligger også Uskedalen Aktivitetshus som erstattet den gamle gymsalen i 2002. Dette har blant annet et amfiteater, bane for ballspill, klatrevegg, styrkerom, og garderober med dusjer.Uskedalen er også brukt av sykkelturister.
TV Sydvest.
TV Sydvest er en lokal TV-kanal som har sine lokaler i Uskedalen. Kanalen er tilgjengelig gjennom Kvinnherad Breiband og gjennom TV Sydvests Internett-sider. TV Sydvest kom i drift i 2006 og drives i dag av daglig leder og ansvarlig redaktør Ronny Lakselv. Kanalen er driftet av stiftingen Kristen Mediaressurs.
Turisme.
Solheim Turiststasjon er et privatdrevet Bed&Breakfast sentrert midt i Uskedalen langs Riksvei 48. Pensjonatet disponerer ni enkelt- og dobbeltsoverom. Solheim er populært brukt som selskapslokaler, kurs og konferanserom. Pensjonatdriften ble startet i 1956 av Fridtjof og Aslaug Sunde, og lenge sto eneste bensinpumpe og bil i Uskedalen der. Fridtjof Sunde var i tillegg postombærer og drosjeeier. Pensjonatet er i dag drevet av andre generasjon og har beholdt den gamle pensjonat-stilen.
Rabben Camping og Feriesenter åpnet i 1970 og leier i dag ut 16 hytter og har muligheter for å parkere bobiler og campingvogner. Campingen leier også ut båter. Feriesenteret ligger langs munningen av Uskedalselven og tilbyr fiskekort for turister og fastbuende i Uskedal.
Vertshuset er en restaurant som ligger i båthavnen i Uskedalen. Bygget ble reist i 1959 som slakterhus, men kom ut av drift i løpet av 1960-tallet på grunn av sentraliseringsbølgen.
Dønhaugkjeldaren er en gård som tilbyr overnatting, selskapslokaler og har egen pub. Gården ligger på «toppen» av Uskedal og er eid av Magne Huglen. Det blir årlig arrangert flere låvedanser her med band som Vassendgutane og EDO.
Festidalen er en lokal- og nasjonalkjent musikkfestival som har tatt sted i dalen i Uskedalen hver sommer siden 2003. Festivalen begynte i 2003 som en venners venners fest med ca.300 personer tilstedes. I 2009 gikk festivalen over to dager og hadde 3000 besøkende med artister som Kobayashi, The Disciplines, Major Parkinson, Kaizers Orchestra og Åge Aleksandersen og Sambandet på scenen. Tidligere har band som Turboneger vært innom Festidalen.
Festidalen 2010 tar plass fredag 6. og lørdag 7.august 2010.
Tidlig historie.
Bygden er beskrevet alt i 1366 som «Oskudal» og i 1403 som «Oskudalr». Navnet kommer sannsynligvis fra elvenavnet «Oska» som betyr «ønskeelva» – det vil beskrive ønsket om en god fiskeelv.
1800-tallet og tidlig 1900-tall.
Kapteinsgården er en fredet offisersbolig fra 1700-tallet. Huset ble bygd av Johan Koren Dahl i 1775, og den gangen gikk sjøen like opp til hagen ved huset. Han var sønnen til forvalteren av baroniet i Rosendal fram til 1746, krigskommissær Mathias Dahl. Huset fikk senere navn etter kaptein Christian Lerche Dahl som blant annet var ordfører en stund i Kvinnherad på første del av 1800-tallet. Dahlslekta hadde storgårder over hele Vestlandet, blant annet i Etne og Sogn, og var lenge en av de mektigste familiene i Kvinnherad. Familien gjorde seg òg gjeldende på det nasjonale planet; flere av dahlsfolket var prester, mens andre jobbet i viktige embeter som justisråd og kanselliråd.
Kapteinsgården ble fredet i 1923, og innvendig ser huset fremdeles ut likt ut som på 17- og 1800-tallet. Men kampene i Uskedalen ved krigsutbruddet i 1940 ble huset skutt på og sterkt skadd. Gården var gjestgiveri i over 50 år, men er nå i privat eie.
Rødtunet er et bygdetun bygd opp på gården Rød som først ble kjøpt fri fra Baroniet Rosendal i 1933, og ble drevet fram til slutten av 1960-tallet. Det var Kvinnherad heller få selveide gårder fram til begynnelsen av dette århundret. Etter folketallet var det ikke noe prestegjeld i Sunnhordland og Hardanger fogderi som hadde færre selveide bønder enn Kvinnherad på begynnelsen av 1800-tallet. Tallet på husmenn var òg høyere enn noen annen plass i området, mens tallet på leieboere var etter folketalet det tredje høyeste. På Rødtunet er det utstilt både Rødsamlingen og Dønhaugsamlingen, slik at det i dag finnes over fire hundre gjenstander her som viser både leieboeren og den selveide bonden sin hverdag fra 1800-tallet og frem til krigens dager. Den eldste delen av gårdshuset på Rød er en røykstue fra slutten av 1700-tallet.
Haugland gamle skule midtveis oppe i dalen er skolemuseum for Kvinnherad. Skolen var reist i 1893 og var fast skole for Haugland og Musland til ca. 1966.
Andre verdenskrig.
Etter krigsutbruddet var de fleste vernepliktige fra Kvinnherad natt til 10.april sendt til Voss som et ledd i mobiliseringen ble de overført til kampene i Valdres. Men på grunn av stedets strategiske plassering, ble det trefninger i Uskedalen òg. Grunnen var at fem norske vakt- og torpedobåter samlet seg i ly av øyen Skorpo i et forsøk på å holde den tyske invasjonsstyrken ute av Hardangerfjorden lengst mulig. Kanonene fra båtene ble plassert på lastebilsplan, og skytterlagsfolk fra kommunen ble samlet i Uskedalen for å møte det tyske angrepet som måtte komme.
Etter trefninger ute i fjorden der en av de norske båtene ble senket ved Ånhuglo, kom det en samling på 10–12 tyske båter fra Bergen for å slå ned motstanden. Soldater ble landsatt på hver side av Uskedalen, i Herøysund og Dimmelsvik, samtidig som at både de norske båtene og landstillingene ble skutt på av marinefartøy. Etter en kort trefning måtte skytterlagsmannskapet trekke seg tilbake i lag med norske marinegaster som hadde reddet seg i land. De fór opp på Hauglandsfjellet der de skilte lag; kvinnheringene reiste hjem til sitt, mens marinegastene tok veien over til Matre.
De norske fartøyene måtte gi seg for overmakta. De båtene som ikke hadde blitt senket, ble tatt i varetekt og ført til Bergen. Noe av det norske mannskapet som reddet seg i land, gjemte seg på Kapteinsgarden. I kjelleren her lå det også folk fra det britiske konsulatet gjemt under kampene.
Kampene i Uskedalen 18.april satte ikke andre merker igjen etter seg enn det istykkerskutte koret på kirka fra 1914, og kulehullene i Kapteinsgården. Ser en bort fra handlingene på Sunde, tyske marinefartøy som av og til la til kai i Herøysundet, og et sandtak i Rosendal som tyskerne drev ved hjelp av straffanger, var det heller sjeldent å se tyske soldater i Kvinnherad etter trefningene i Uskedalen.
Revolverkanonen på Myklebust kai er et minne fra krigshandlingene i Uskedal i 1940, da kanonen var i bruk. Den er den eneste av sin type i Norge.
Geografi.
Utenfor, i Hardangerfjorden, ligger øya Skorpo (234 moh., med merket rute til toppen). Her finner du jettegryter, hegrekolonier – og «Skorpetrollet».
Gjennom den 1 mil lange dalen renner Uskedalselven, som er nesten ren sjøørretelv, men som også har en viss oppgang av laks. Enkelte sesonger er det fisket opptil 1 000 sjøørret med en samlet vekt på 850 kg.
Fjellene i Uskedalen er synlige fra alle kanter av Hordaland. Høyest er Ulvanåso (1247 moh.)
som er Hordalands svar på Trollveggen, med 20 ulike klatreruter av varierende vanskelighetsgrad i fast og rent fjell. Det er merket fjellruter til Ulvanåso, Englafjell og Mannsvatnet/Solfjell.


Fred.
Fred kan defineres som fravær av fiendtlighet, krangel og konflikt og som en motsetning til krig. Ordet kan også brukes om en tilstand av sikkerhet fra fare og væpnet angrep, om stillhet og ro, både konkret i omgivelsene, men også som en følelse av indre harmoni og sjelefred. Ordet kan også tolkes som fredsslutning eller en hilsning.
Ordet "fred" kommer fra norrønt "friðr" som betyr «kjærlighet» og «fred» og er beslektet med ordet fri.
Fred beskriver en tilstand hvor et samfunn eller et forhold som søker å eksistere uten voldelig konflikter. Fred er ofte forstått som fravær av fiendtlighet, eller som en merkelapp på sunne eller nylig forbedrede mellommenneskelige forhold eller internasjonale forbindelser, sikkerhet i forhold til sosial eller økonomisk velferd, et erkjent ønske om likestilling, og en rettferdig framferd i politiske relasjoner. I internasjonale relasjoner brukes begrepet fredstid om fraværet av krig eller væpnet konflikt.
I mange språk er ordet for fred er brukt en hilsen eller et farvel, for eksempel den hawaiiske ordet Aloha, samt det arabiske ordet Salam. I engelske ordet fred er brukt som et farvel, spesielt for de døde som i Rest In Peace.
Fredspolitikk.
Folkeretten er et internasjonalt rettssystem bygd på bi- eller multilaterale traktater. Særlig FN-charteret henvender seg til spørsmål om fred, brukt av makt og vold og definerer fred, på latin "pax", som fravær av krig og uenighet, men inkluderer også tilstedeværelsen av grunnleggende menneskerettigheter og miljøaspekter. Den kalde krigen, rustningskappløp og oppbygging av militært forsvar omfattes av denne definisjonen av fred. FN ser det som sin oppgave å løse konflikter med fredelige midler.
Religiøs tro og fred.
"Rettferdighet og Fred skal kysse" skildrer en bibelsk scene fra salme 85.
Buddhismen mener at fred kan oppnås når all lidelse ender. For å eliminere lidelse og oppnå denne freden, følges et sett med læresetninger som kalles De fire edle sannheter – et prinsipp som er sentralt også ellers i buddhistisk filosofi.
Troende jøder og kristne tror at sann fred kommer fra et personlig forhold til Gud. Jesus Kristus (også kalt "Fredsfyrsten" i Jesajas bok ifølge kristen tolkning) uttalte: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. "Johannes evangelium 14,27"
Den islamske religion kan beskrives som "livsstil å oppnå fred", siden det arabiske ordet "islam" betyr fred. Ordet muslim betyr den som underkaster seg Allah i fred. Underkastelse til Allah (som er det arabiske substantiv for "Gud", i betydningen den ene og eneste) er basert på en holdning av ydmykhet samt utvist ydmykhet innenfor ens eget liv og indre selv kan ikke gjennomføres uten total avvisning av vold og en streben etter fred.
Indre fred.
Indre fred (eller fred i sinnet) refererer til en tilstand av å være mentalt og åndelig i harmoni, med nok kunnskap og forståelse for å holde seg sterk i møte med splid eller stress. Å være "i fred" er av mange ansett for å være sunn likevekt (som i homeostase) og det motsatte av å være stresset eller engstelig. Trygghet er vanligvis forbundet med lykke og glede.
Trygghet, fred, og ro er beskrivelser av en disposisjon fri fra virkningene av stress. I noen kulturer, er indre fred som en tilstand av bevisstløshet eller opplysning som kan bli dyrket av ulike former for trening, slik som bønn, meditasjon, Tai Chi Chuan eller yoga, for eksempel. Mange åndelige praksis refererer til denne freden som en opplevelse av å kjenne seg selv. Finne indre fred er ofte forbundet med tradisjoner som buddhisme og hinduismen.
Begrep som "å komme i fred", "far i fred" eller "fredelig framferd" henviser alle sammen på et ønske om å unngå voldelige situasjoner, ærlige eller ikke-aggressive intensjoner og er idiomer med positivt fortegn.
Satyagraha.
Satyagraha er en filosofi og praksis i ikkevoldelig motstand utviklet av Mohandas Karamchand Gandhi (også kjent som «Mahatma» Gandhi), som igjen sies å ha blitt inspirert av Henry D. Thoreaus essay fra 1848 om sivil ulydighet. Gandhi brukte satyagraha i kampanjer for Indias uavhengighet og også under hans tidligere politiske kamp i Sør-Afrika. Satyagraha-teorien påvirket også Martin Luther King Jr. i kampen han førte i borgerrettighetsbevegelsen i USA.
Fredsbevegelsen.
En fredsbevegelse er en sosial bevegelse som søker å oppnå idealistiske mål som, avslutningen av en bestemt krig (eller alle kriger), minimere mellommenneskelig vold på et bestemt sted eller i en type situasjon, ofte knyttet til et mål om en større verdensfred. Middel for å oppnå disse målene inkluderer vanligvis agitasjon for pasifisme, ikke-voldelig motstand, diplomati, boikott og moralsk baserte innkjøp, støtte til konkrete politiske kandidater, demonstrasjoner, og lobbyvirksomhet for å påvirke eller skape nye lover.
Pasifisme.
Pasifisme er en fullstendig avvisning av krig eller vold som et middel til løsning av tvister eller oppnå fordeler. Pasifisme dekker et spekter av synspunkter fra troen på at internasjonale konflikter kan og bør være fredelig løst; til samtaler for opphevelse av institusjonene i det militære og krig, å motstand mot enhver organisasjon av samfunnet gjennom statlig makt; til avvisning av bruk av fysisk vold for å oppnå politiske, økonomiske eller sosiale mål, samt motstand mot vold under noen omstendigheter, og da i en eller annen grad inkludert forsvar av seg selv og andre.
Pasifisme kan være basert på moralske prinsipper pliktetikk eller pragmatisme konsekvensetikk. Prinsipiell pasifisme sier at vold mot mennesker er i seg selv galt, og at vold kun vil avle mer vold; man kan ikke få mindre vold som resultat av voldsutøvelse, i alle fall over tid. Pragmatisk pasifisme mener at kostnadene av krig og mellommenneskelig vold er så betydelig at bedre måter å løse tvister må finnes.
FN.
De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon hvis uttalte mål er å legge til rette samarbeid i internasjonal rett, internasjonal sikkerhet, økonomisk utvikling, sosial utvikling, menneskerettigheter, og oppnå fred i verden. FN ble grunnlagt i 1945 etter andre verdenskrig for å erstatte Folkeforbundet, for å stoppe kriger mellom landene, og for å gi en plattform for dialog.
a>. Mørk blå indikerer pågående oppdrag, lys blå indikerer tidligere oppdrag.
FN, etter godkjenning fra Sikkerhetsrådet, sender fredsbevarende styrker til regioner der væpnede konflikter har nylig avsluttet eller midlertidig stoppet for å håndheve bestemmelsene i fredsavtaler og å hindre stridende fra gjenoppta fiendtligheter. Siden FN ikke har egne militære styrker, er fredsbevarende styrker frivillige bidrag fra medlemsland i FN. De fredsbevarende styrkene som helhet mottok Nobels fredspris i 1988.
Nobels fredspris.
Nobels fredspris er delt ut siden 1901 av den Den norske Nobelkomite. Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen deles ut til den personen som "har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".
Gandhi Peace Prize.
Den internasjonale Gandhi Peace Prize, oppkalt etter Mahatma Gandhi, deles ut årlig av Indias regjering. Den ble lansert i 1995 som en hyllest til de idealer forfektet av Gandhi i anledning 125-årsjubileet for hans fødsel. Dette er en årlig pris som gis til enkeltpersoner og institusjoner for deres bidrag til sosiale, økonomiske og politiske transformasjon gjennom ikkevold og andre Gandhi-inspirerte metoder. Prisen er på 10 millioner rupi i kontanter, konvertibel tili enhver valuta i verden, en plakett og et sitat. Prisen er åpenn for alle personer uavhengig av nasjonalitet, rase, tro eller kjønn.
Studentenes Fredspris.
Den Studentenes Fredspris tildeles annethvert år til en student eller en studentorganisasjon som har gjort et betydelig bidrag til å fremme fred og menneskerettigheter.
Annet.
Et fredsmuseum er et museum som dokumenterer historiske fredsinitiativ. Mange fredsmuseer har også kampanjer for ikke-voldelig konfliktløsning. Dette kan omfatte konflikter på det personlige, regionale eller internasjonale nivå.
Teorier.
Mange ulike teorier om "fred" finnes innenfor fredsstudier, som innebærer studiet av konflikttransformasjon, nedrustning, og opphør av vold. Definisjonen av "fred" kan variere med religion, kultur, eller hva som omtales.
Én difinisjon er at fred er en tilstand av balanse og forståelse i deg selv og mellom andre, der respekt er oppnådd ved aksept av forskjeller, toleranse vedvarer, konflikter løses gjennom dialog, er folks rettigheter respekteres og deres stemmer blir hørt, og alle er på sitt høyeste punkt av ro uten sosiale spenninger.
Spillteori.
Fred/krig-spillet (fra engelsk; The Peace War Game) er en spillteori som brukes som en tilnærmingsmetode i fred- og konfliktstudier. Opprinnelig ble dette oppsettet brukt i faggrupper og ved datasimulering av spesifikke hendelser for å studere mulige strategier for samarbeid og aggresjon. Ett funn fra denne metoden var at ved å bruke fred som hovedstrategi, ble beslutningstakere mer rike over tid enn ved hovedstrategi krig. Gjennom dette ble det klart at en krig hadde større kostnader enn først antatt. Den eneste strategi som skaffet rikdom raskere var en "Djengis Khan-strategi", en konstant og svært aggressiv krigføring for å få tilgang på nye ressurser kontinuerlig.
Demokratisk fredsteori.
Den demokratiske fredsteori hevder at demokratier vil ikke gå til krig med hverandre.
Aktiv fredsteori.
Basert på tenkningen fra nordmanen Johan Galtung, en av medgrunnleggerene av fagfeltet "Freds- og konfliktsstudier", "Positiv fred», og på verkene til Maine Quaker Gray Cox, et konsortium av forskere fra det eksperimentelle John Woolman College initiativet, har kommet frem til en teori om Aktiv Fred.
Mange "freder".
Inspirert av tankesettet til Wolfgang Dietrich, Wolfgang Sützl og Innsbruck School of Peace Studies, har én retning innen fredsteoretikere forlatt ideen om én enkelt og altomfattende definisjon av fred. Snarere fremmer de ideen om mange freder. De hevder at siden ingen enhetlig, korrekt definisjon av fred kan eksistere, bør fred oppfattes som et mangfold. Dette post-moderne forståelse av fred(er) er basert på filosofien til Jean Francois Lyotard.
Trans-rasjonell fred.
I 2008 utvidet Wolfgang Dietrich sine tidligere tilnærminger av mange freder til de såkalte "fem familier" av fredstolkninger: den energiske, den moralske, den moderne, den post-moderne og den trans-rasjonelle tilnærming Trans-rasjonalitet forener rasjonell og mekanistisk forståelse av moderne fred i en relasjonell og kultur-basert måte med åndelig fortellinger og energiske tolkninger. Systemisk forståelse av trans-rasjonell peaces talsmenn en klient-sentrert metode for konflikt transformasjon, den såkalte elicitive tilnærming.
Freds- og konflikt studier.
Freds- og konfliktstudier er et fagfeltet som identifiserer og analyserer voldelig og ikkevoldelige atferder, samt strukturelle mekanismer som fører til voldelige eller ikke-voldelige sosiale konflikter. Formålet er å bedre forstå prosesser som fører til en mer ønskelig menneskelige tilstand En variasjon, fredsstudier, er en tverrfaglig innsats med sikte på å forebygge, de-eskalering, og løse konflikter. Dette står i kontrast til krigsstudier, som er rettet mot effektiv oppnåelse av seier i militære og/eller voldelige konflikter. Disipliner som er involvert kan omfatte statsvitenskap, geografi, økonomi, psykologi, sosiologi, internasjonal politikk, historie, antropologi, religiøse studier, og kjønnsstudier, samt en rekke andre fag.


Mary Harris.
Mary Harris Jones (født 1837, død 1930), bedre kjent som Mother Jones var en betydningsfull leder i arbeiderbevegelsen og fagorganisasjon.
Hun var også en av de første lederene i organisasjonen Industrial Workers of the World.
Harris, Mary


Uldalen.
Uldalen ligger som en sidedal til Gudbrandsdalen i Sel kommune, og den strekker seg til Mysusæter like utenfor Rondane nasjonalpark. Elven Ula går gjennom dalen, og i dalen ligger også naturfenomenet Kvitskriuprestan – en samling høye jordpyramider i lys nesten hvit morene, fri for leire og kalk.
I 1944 ble det gjort et funn av en kinntann til en mammut i Uldalen.


Nabopolassar.
Nabopolassar (600-tallet f.Kr.) var grunnleggeren av det nybabylonske rike. Nabopolassar var muligens av kaldeisk herkomst og overtok tronen i Babylonia etter motstand fra både babylonere og assyrere. Han foretok store erobringer og ødela sammen med Kyaxares av mederne assyrernes hovedstad Ninive, hvilket gav det assyriske riket et avgjørende nederlag. Han var faren til Nebukadnesar II. Mens faren ennå levde, dro Nebukadnesar ut på mange felttog hvor han utførte babylonske erobringer og var seierherre i blant annet slaget ved Karkemisj. Det fant sted kort tid før Nabopolassar døde.


Chrisfestivalen.
Chrisfestivalen er en liten musikkfestival i Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark. Den har blitt arrangert hvert år siden 2002 som en hyllest til bluesartisten Chris Lyngedal som døde i 1989.
Chrisfestivalen har hatt besøk av både store og små musikere som Kjøllefjord storband og «festivalmusikere» Konrad Kaspersen, Paolo Vinaccia, Oddmar Amundsen, Britt Eva Løkkemo, Ole Morten Sommer, Karl Strømme, Jan Simonsen med flere.


Karkemisj.
Karkemisj var en oldtidsby i Midtøsten. Byen lå ved Eufrat og var et viktig knutepunkt for handelsruter. Den var oppigjennom tiden en viktig by i Mitanni og i Hetittenes rike, men var også til tider et selvstendig kongerike.
Karkemisj lå ved en viktig elveovergang. Her møttes mange karavaner, og byen tjente mye på handel og avgifter som ble lagt på de reisende. Derfor ble den interessant for mange av de store kongene. Thutmose III og Ramses III forsøkte å få byen under egyptisk kontroll. Assyrerkongen Asurnasirpal II på 800-tallet fvt nevner også Karkemisj som et viktig sted. Byen ble med tiden erobret av Sargon II og underlagt en assyrisk statholder. Den kom imidlertid til å bli særlig kjent for slaget ved Karkemisj, der babylonerne vant over Egypt og dermed sikret makten for det Neo-babylonske rike på 600-tallet fvt.
Stedet der byen lå kalles i dag Djerablus. Her har man i moderne tid foretatt mange utgravninger. Man har blant annet funnet avbildninger av sfinkser og hankekors, hvilket tyder på egyptisk påvirkning.


Kjøllefjord storband.
Kjøllefjord storband er et norsk storband stiftet 1996 med medlemmer særlig fra Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark. Bandet ledes av tenorsaxofonisten Helge Moen og har spilt på Chrisfestivalen siden starten i 2002.
Historikk.
Kjøllefjord storband oppstod i 1996 da tubaen i et tidligere korps ble byttet ut med el-bass.
I forbindelse med Chrisfestivalen i Kjøllefjord, et årlig musikkarrangement til minne om rhythm & blues-artisten Chris Lyngedal, har storbandet spilt med forskjellige gjester, både kjente og ukjente, som Per Husby, Paolo Vinaccia, Line Karlstad, Oddmar Amundsen,Karl Strømme, Jan Simonsen, Asbjørn Ruud og Jan Hofseth. Under festivalen i 2007 planlegges det konsert med The Brazz Brothers fra Langevåg utenfor Ålesund.


Bjorli.
Bjorli er et lite turiststed i Lesja kommune i Oppland fylke, ikke langt fra fylkesgrensen mot Møre og Romsdal. Stedet ligger ved europavei 136. Bjorli ligger 574 meter over havet. På Bjorli er det flere hoteller og pensjonater, i tillegg til Bjorli alpinanlegg.


Lemuel.
Lemuel er ifølge Bibelen en Ordspråksbokens skribenter. Han omtales som konge, men ellers blir han ikke nærmere identifisert. Noen mener at han kan være den samme som kong Salomo, mens andre mener at han kan være den samme som kong Hiskia.


Inga E. Næss.
Inga Elisabeth Næss (født 24. oktober 1940 på Vega) er en norsk forfatter og kulturarbeider.
Ved siden av forfatterskapet har hun arbeidet med skriveverksted, og har bygget opp et ærfuglmuseum på øya Vega i Nordland, som var medvirkende til at øya fikk Verdensarvstatus.
Næss halvårspendler mellom å bo på Vega og i Trondheim. Hennes datter Tale Næss Lysestøl er også forfatter.
Bibliografi.
Seilet, båten og Vårherre (Kirkejubileet, Herøy 1999)
Dragsug II (Skjærvær, Vega 2005 ++)
Snø (Propellen teaterfestival 2010 og Internasjonal festival for visuelt teater 2012)
Lyrikk: Diktsyklusen "Stein" i Erkebispegårdens utstilling, Trondheim


Mysusæter.
Mysusæter (Mysuseter) er en hytte- og setergrend i Sel kommune, 13 km opp fra Otta i Gudbrandsdalen, på ca. 900 moh. Mysusæter ligger 2 km fra Spranget, som er inngangsporten til Rondane Nasjonalpark.
Grenda har et godt turterreng og er et yndet utfartssted til turer både sommer og vinter – med turløyper sørover, østover og nordover inn i nasjonalparken. Grenda har både hotell, pensjonat, skiheis (sesongavhengig) og butikk.
Uladalen starter ved Mysusæter, og det er kort vei til Ulafossene, Brudesløret og Kvitskriuprestan.


Salmenes bok.
Salmenes bok (hebr. "Tehilim",) klassifiseres i Bibelen blant «de poetiske bøker», eller i Tanak blant «skriftene». Boken inneholder en rekke poetiske tekster av forskjellig art. Den er den lengste boken i hele Bibelen. De fleste av tekstene sies å ha vært salmer som ble brukt ved tjenesten i tempelet i Jerusalem, derav navnet.
Boken omfatter i alt 150 "salmer", som bærer preg av å være bønner, profetier, fyndord og lovprisninger. De forbindes med vidt forskjellige tidsperioder; noen omtaler hendelser etter bortførelsen til Babylon. Tekstene sies å ha blitt skrevet av Moses, David (et syttitalls salmer bærer hans navn), Salomo (12 salmer), Asaf og flere andre, hvorav mange ikke er navngitt. Flere av tekstene har overskrifter og i noen forekommer musikalske uttrykk. Noen av salmene er "akrostiske", hvilket betyr at de er delt inn i avsnitt som begynner på forskjellige bokstaver i det hebraiske alfabetet.
Salmene deles tradisjonelt inn i fem deler: "Første bok", kap. 1-41, "Annen bok", kap. 42-72, "Tredje bok", kap. 73-89, "Fjerde bok", kap 90-106, og "Femte bok", kap. 107-150. Hver av disse delene avsluttes med lovprisningsord. Hele salme 150 er en lovprisning som avslutter hele Salmenes bok. Det er også en versjon av skapelsesberetningen i kap. 33.
Tekstene er et godt eksempel på oldtidens semittiske poesi. De inneholder gjentagelser og "parallellismer", som er typisk for litteraturen. De omhandler store deler av de religiøse tankene som resten av GT holder frem. De gir uttrykk for både lovprisning, sorg, bønn og andre følelser.
Salmene brukes i høy grad i jødedommen i dag. De har også vært brukt innen kristendommen på forskjellige måter.


Seniorteatret.
Seniorteateret ble etablert i 1985 av Tor Stokke og Ingebjørg Sem.
Forestillingene var myntet på de eldre og
ble holdt på Victoria Teater midt i byen og midt på dagen.
Olov Svedelids "Månelyst i Solskinnsbakken" med skuespillere som
Randi Brænne, Arne Bang-Hansen, Johannes Eckhoff,
Oda Fjeldstad, Elna Hallenberg Næss, Odd Grythe,
Birgitte Gjestvang, Halvard Klemark og Carsten Winger.
Da Åse Kleveland fjernet statsstøtten på nær 900 000 i 1995 la man ned driften.


Historisk roman.
Historisk roman er en romantradisjon som oppstod under romantikken på 1800-tallet, men har røtter til historiediktningen, som regnes som en av de eldste litterære grenene ved siden av kjærlighetsdiktningen og kan spores helt tilbake til nedskrivelsen av Homers eposer. Romantradisjonen var et viktig ledd i utviklingen av nasjonalfølelsen i mange land, spesielt i Europa, i løpet av 1800-tallet og gjorde vanlige folk bevisste om sin egen historie spesielt rundt middelalderen.
I en historisk roman blir en historisk periode eller en person karakterisert i lyset av den perioden forfatteren lever i. Forfattere som skotten Sir Walter Scott og franskmannen Victor Hugo var sentrale forfattere som var med på å utvikle tradisjonen. Den historiske romanen var en meget populær romantradisjon under Romantikken og Nasjonalromantikken på 1800-tallet, men regnes fremdeles som en populær tradisjon etter romantikkperiodenes slutt. Henryk Sienkiewicz og Sigrid Undset er eksempler på forfattere som har vunnet Nobelprisen i litteratur i årene 1905 og 1928 på grunn av sine historiske romaner.


Furuset Forum.
Toms Arena Furuset Forum tidligere Furuset Forum er en flerbrukshall på Furuset i Oslo.
Historikk.
Toms Arena Furuset Forum er bygget som en del av en større avtale mellom IKEA og Furuset IF. Avtalen ga IKEA tomt til å bygge sitt varehus i Strømsveien, og Furuset IF fikk bygget sine anlegg Furuset Forum, Furuset Tennissenter og Furuset Stadion.
Furuset Forum er en flerbrukshall som brukes til håndball, ishockey, kunstløp og annet. Hallen eies og driftes av Furuset Sportsanlegg AS. Furuset Forum åpnet 2. september 1998.


Jim Stärk.
Jim Stärk er et norsk band bestående av Einar Stokke Fadnes og Inge Sørbrøden. Navnet er hentet fra James Deans rollefigur Jimmy Stark i 50-talls filmklassikeren "Rotløs ungdom" (Rebel Without a Cause).
Historie.
Einar Stokke Fadnes og Inge Sørbrøden er fra samme område utenfor Oslo, og de møttes gjennom sin felles musikkinteresse. Allerede i sin tidlige ungdom forsøkte de ulike bandprosjekter sammen, men de bestemte seg for å ta en pause og se seg om i verden. De møttes igjen i Oslo, og Inge ble oppmerksom på sangene Einar hadde skrevet på sine reiser. De dannet Jim Stärk, og hentet inn en trommeslager og en keyboardmusiker.
Debutalbumet "Ten Songs And Hey Hey" ble utgitt i oktober 2002, og var hovedsakelig basert på materialet som Einar brakte med seg til Oslo. Dette ga dem to nominasjoner til Spellemannprisen, som beste nykommer og beste pop-album. Da media valgte sine favoritter for 2002, var Jim Stärk blant Topp-10 på de fleste listene.
Albumet "No Time Wasted" ble utgitt i oktober 2003, og det ble vel mottatt og åpnet med en 21. plass på platelisten. singelen "Honest (Trying To Be A Man)" fikk mye spilletid på de landsdekkende radiokanalene.
I slutten av april 2004 ble gjennombrudds-EPen "Morning Songs" utgitt. De fem sporene på EP-en viste deres voksende publikum en popmusikalsk side hos bandet. Morning Songs fikk stor rotasjon i eteren, og ble en stor sommerhit i 2004. Låten mottok strålende kritikker, og gikk rett inn på 1. plass på salgsstatistikken. EPen ble den mest solgte i Norge gjennom alle tider.
Singelen "The Word That Makes You Sing" ble utgitt tidlig i 2005, og de store radiostasjonene satte igjen bandet på høy rotasjon. Jim Stärk vant samtidig årets Alarmpris under Alarmprisen 2005, og prispengene ryddet vei for et kommende album.
Bandet utga sitt tredje album "Jim Stärk" like etter, og mottok igjen gode kritikker. "Jim Stärk" debuterte på 2. plass på salgsstatistikken, med bare Madrugada foran seg, og solgte over 40 000 eksemplarer og kvalifiserte til platinumplate.
Også det fjerde albumet, "Turn Around and Look" fra 2006, ble gjennomgående møtt med gode anmeldelser.
I juli 2009 meldte trommeslager Tom Rudi Torjussen at han har sluttet i bandet, da det tok for mye tid. Han har endel andre musikkprosjekter han driver med.


The Otto Show.
«"The Otto Show"» er den 22. episoden av TV-serien "Simpsons 3. sesong.
Handling.
Bart og Milhouse går på en konsert med Spinal Tap, men den viser seg å være en stor fiasko og ender i et opprør. Bart er uansett imponert over de aldrende rockerne og ønsker å bli en rockegitarist selv.
Homer og Marge bestemmer seg for å kjøpe en gitar til Bart, men Bart strever veldig med å lære seg å spille på den. Den neste morgenen på skolebussen spør Bart Otto om han kan vise ham hvordan han spiller. Otto holder en liten jam session til passasjerene, mens bussen blokkerer all traffisken. Han mister imidlertid oversikten over tiden, og tvinges til å kjøre alt for fort til skolen. I det påfølgende kaoset presser skolebussen Spinal Taps buss av veien, og lander på siden i et kryss i byen. Flere personer ringer Springfield barneskole for å rapportere inn hendelsen, og Otto får en skjennepreken av rektor Skinner. Da politimannen Eddie ber om Ottos sertifikat for å kunne fullføre rapporten, blir han imidlertid tvunget til å innrømme at han ikke har et. Otto mister jobben, og Skinner tar over rollen som bussjåfør.
Ting går raskt nedover for Otto. Han stryker på oppkjøringa si, greier ikke å finne seg ny jobb, og blir kastet ut av leiligheten. Han ber familien Simpson om husrom til han kan finne seg en ny jobb, og får flytte inn i garasjen.
Otto blir en plage etterhvert som han blir komfortabel med å ligge henslengt inne i huset og spille på gitaren sin. Homer mister snart tålmodigheten med ham, og krever at han drar sin vei. Marge og Bart oppmuntrer imidlertid Otto til å forsøke seg på oppkjøringen èn gang til. Otto drar til biltilsynet for å ta prøven, men Patty og Selma Bouvier (søstrene til Marge) vil ikke la ham ta den. Otto forklarer at han må bevise noe ovenfor Homer, og da endrer de raskt mening og hjelper ham med å jukse på prøven. Det tar ikke lang tid før Otto består oppkjøringen og er tilbake på arbeid som sjåfør av skolebussen.


Klagesangene.
Klagesangene (איכה "ʾēḫā(h)", "Eikha") er en poetisk bok i Bibelen som regnes med til profetbøkene. Klagesangene tilskrives Jeremia, og har i noen judeiske samlinger blitt tilføyd på slutten av Jeremias bok.
Klagesangene uttrykker sorg over babylonernes ødeleggelse av Jerusalem. Profeten lider over folkets smerte og ulykke, og han ber for byen og folket. Flere av tekstene er "akrostiske".


Pulpanyresyke.
Pulpanyresyke eller Enterotoxemia \ Enterotoxaemia er en akutt klostridieinfeksjon hos sau og andre husdyr. Den skyldes en Clostridium bakterie. Noen steder er pulpanyresyke også feilaktig betegnet som gresskrampe eller bråsott men dette er separate sykdommer. Sykdommen kan ikke behandles, men forebygges.
Forekomst.
Hos sau i alle aldre, men spesielt hos lam som er 3-10 uker gamle og dyr som kommer hjem fra fjellbeite.
Symptom.
Akutt dødelig. Som regel finner man bare lammet dødt. Hvis ikke ligger det halvt bevisstløst med pustevansker, krampetak, padlende bevegelser med beina og fyldig buk.
Litt etter at døden er inntruffet blir nyrene bløte, slik at f.eks det ytre laget flyter bort om nyren blir holdt under rennende vann. Derav navnet og den engelske betegnelsen pulpy kidney disease. Man ser også ofte væske i hjertesekken og punktformede blødninger i indre organ. Uten obduksjon kan denne sykdommen forveksles med pasteurellose.
Årsak.
Bakterien Clostridium perfringens type D som finnes naturlig hos friske dyr, begynner å produsere en sterk nervegift som blir tatt opp gjennom mage-tarm slimhinnen. Når store lam tar til å spise gress ute, kan de få i seg store mengder gress på kort tid. Dette gresset gir god næring til nevnte bakterie. Under slike brå forskifter, særlig med fôr med mye karbohydrater eller proteiner vil bakterien oppformere seg og produsere giftstoffer. Derfor dukker sykdommen gjerne opp når sauene har 'forspist' seg. Giftstoffene angriper blant annet hjerte, nyre og hjerne. Hos lam som dier slår den oftest til hos de som ikke er tvillinglam og som derfor får mye melk og er store når de kommer på beitet. Sykdommen angriper også lam på høsten når de kommer fra relativt skrinne fjellbeiter inn på kraftige hjemmebeiter.
Forebygging.
Unngås ved rett gjennomført vaksinasjonsprogram for hele saueflokken, 2-3 uker før lammingen starter. Når lammene får i seg råmelk fra søyene vil antistoffene beskytte lammet i flere uker. Brå fôrskifter fra svakt til sterkt fôr bør også unngås.
Se også.
Klostridieinfeksjoner hos sau


Nehemjas bok.
Nehemjas bok er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente i Bibelen. Den er hovedsakelig fortalt i førsteperson og handler om gjenoppbyggingen av Jerusalems murer av Nehemja, en jøde som har en høy posisjon ved det persiske hoffet, og som den persiske kongen Artaxerxes I gav tillatelse til å dra hjem til Jerusalem for å hjelpe til med gjenoppbygningen. Omtales blir også byens innvielse og om Guds lover ("tora"). Hendelsene som er beskrevet skjer i løpet av den andre halvparten av 400-tallet f.Kr., og den opprinnelige kjernen av boken, den selvbiografiske formen, kan ha blitt kombinert med kjernen i "Esras bok" en gang rundt 400 f.Kr., skjønt ytterligere redigering skjedde langt inn i den hellenistiske tiden.
Boken forteller om hvordan Nehemja ved hoffet til kongen i Susa ble informert om at Jerusalem er uten murer og om hans beslutning om å gjenoppbygge dem. Kongen utpeker ham til guvernør av Judea og han reiser til Jerusalem. Der setter han i gang gjenoppbyggingen av bymurene til tross for motstand fra Israels fiender. Videre fortelles det om de reformer som samfunnet iverksatte i overensstemmelse med lovene til Moses. Etter å ha reist tilbake til Susa for en tid kommer Nehemja tilbake til Jerusalem og finner ut at samfunnet har forfalt; de har tatt ikkejødiske hustruer, og han sørger for å få håndhevet lovene.


Galgeberg (Oslo).
Galgeberg (1-3, 2) er en gate og et boligstrøk i Oslo, mellom Vålerenga og Gamlebyen. Lokal uttale er /gæljəbær/ (tjukk l).
Gateadressa.
Eiendommene med adresse Galgeberg ligger på begge sider av Åkebergveien ved Galgebergkrysset. Nr 1 og 2 ligger mot sentrum, nord for St. Halvards gate, mens 3A-M ligger mellom St. Halvards gate og Jordalgata.
Plassen.
I middelalderen het plassen "Martestokker" og var stedet for offentlige henrettelser, galgen, steile og hjul og for gapestokk. Den gang var dette en viktig del av veinettet ut av Oslo nordover, ettersom veien ved Galgeberg delte seg i tre. Gangvegen Justiskroken ligger i traséen til den vestligste veien, mens dagens trasé gjennom Galgebergkrysset og opp mot starten av Strømsveien ligger der den østligste gikk. Denne veien fikk navnet plankeveien på slutten av 1700-tallet og 1800-tallet, på grunn av den store planketrafikken til havna i Christiania.
Ved Martestokker var det kamper mellom kong Sverre Sigurdsson og baglerne, og det var her hertug Skule Bårdsson samlet troppene før slaget mot kong Håkon Håkonsson i 1240.
Mesteparten av galgeberget er sprengt bort. Selve galgen skal ha stått der gårdsplassen i det store boligkomplekset Galgeberg 3 på nordsiden ligger. Siste gang Galgeberg ble brukt som rettersted, var da løsarbeideren Anders Flatebydalen ble halshogd der for drapet på tjenestedrengen Gunder Gjestang utenfor Enebakk. Gjestang hadde hatt to hundre daler på seg som tilhørte hans matmor; Flatebydalen drepte ham ved å slå en jerngryte i hodet på ham, og tok pengene. – I dag markerer en flaggstang retterstedet. Lørdag 14. oktober 1815 gikk Flatebydalen fra Akershus festning til Galgeberg, der skarpretteren i Akershus stift, Anton Lædel, ventet. Fem år var gått siden Lædel sist hadde brukt øksen, men han klarte å skille Flatebydalens hode fra kroppen med ett hogg. Hodet ble deretter satt på stake. Under utgravninger på Galgeberg på 1930-tallet fant man en hodeskalle med en tolv tommers spiker igjennom, og en mynt i munnen, riktignok en gammel dansk en som ikke lenger var gangbar mynt da Flatebydalen døde.


Akne.
Akne, også kalt filipenser, er en betennelsessykdom i huden. Den er lokalisert til hudens sebakøse kjertler (kjertler som sitter rundt en hårfollikel). På norsk kalles de også kviser. Tilstanden har et karakteristisk utseende, og det er derfor oftest lett å stille diagnosen. Den vanligste formen kalles på latin "acne vulgaris" (vanlig akne).
Acne vulgaris er svært vanlig, spesielt i vestlige samfunn. Den debuterer vanligvis i puberteten. Den antas å være utløst av hormonelle forandringer. Tilstanden blir vanligvis bedre over flere år, og kan hos mange bli helt borte. Det lar seg ikke gjøre å forutsi når eller hvor fort denne normaliseringen vil skje. Noen er plaget med akne i mange tiår. Aknelesjonene går over, men vil ofte forårsake permanente arr. Det forekommer en spontan normalisering, og ikke all akne trenger behandling. Leger er derimot spesielt interessert i de som har arrdannende akne, fordi man da kan unngå permanente arr og det er en betydelig behandlingsgevinst. Et generelt budskap til befolkningen er at de fleste kan bli bedre med kyndig behandling i samråd med doktor.
Utseende og symptomer.
Som for mange hudsykdommer består akne av enkeltelementer (lesjoner) i huden, som har en karakteristisk fordeling på kroppen. Man beskriver enkeltelementene. Hudsykdommens karakteristika, basert på enkeltelementenes utseende, fordeling og det tidsmessige forløp, brukes så til å klassifisere aknesykdommen hos den enkelte.
Fordelingen av akne er karakteristisk: ansiktet, brystet, ryggen, skuldrene og overarmene er mest affisert, men enkelte har opplevd å få det i øret, føttene, kjønnsorganene, halsen etc.
Årsaker og forekomst.
Årsakene til akne er ikke fullstendig kjent. En del medisiner er kjent å forårsake eller betydelig forverre akne (kortikosteroider, litium). Miljøgiften dioksin forårsaker et helt karakteristisk utslett, men er svært sjelden. Det er en betydelig arvelig komponent i akne. Det er mange misforståelser rundt årsaker til akne. Hverken diett (sjokolade etc.), dårlig hygiene eller sex er vist å være en årsak til akne.
Kviser og mat.
Det har vært mye spekulasjon og myter rundt sammenhengen mellom kviser og mat. Generelt er det ikke en direkte sammenheng mellom hva man spiser og utvikling av kviser. Kliniske studier har vist at høyt inntak av melkeprodukter og høyt sukkerinnhold (glykemisk indeks) kan være en medvirkende faktor. Mat er dog ikke en hovedårsak, men en medvirkende faktorer. Det er ikke påvist noen sammenheng med fet mat, eller sjokolade.
Nesten alle tenåringer har elementer av akne. De mest alvorlige tilfellene ser vi som regel hos personer i alderen 17-19 år. Menn er hardere rammet enn kvinner. Problemet forsvinner som regel i 25-årsalderen.
Behandling.
De mest brukte behandlingene er med kremer. Reseptfrie kremer inkluderer produkter med bensoylperoksid som basiron og brevoxyl. Av lege kan man få utskrevet kremer med A-vitamin syre eller derivater som aberela eller epiduo. Av tablettbehandling brukes mest såkalte tetracycliner. Dette er antibiotika tabletter man må ta over flere uker. For de med mest uttalte akne plager brukes isotretinoin (roaccutan). Sistnevnte behandling må skrives ut av hudlege.


Francisco Solano López.
Francisco Solano López Carrillo (24. juli 1827 – 1. mars 1870) var president av Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.
López er av mange ansett som ansvarlig for Trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.
Tidlige liv.
Solano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og "de facto" førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.
Da Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.
Rolle i krigens begynnelse.
I 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten "Marqués de Olinda" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.
López sendte så tropper til Uruguay for å støtte sine allierte der, men fikk ikke tillatelse fra Argentina til å krysse deres territorium., Den argentinske presidenten Bartolomé Mitre nektet dette. López erklærte så Argentina krig. Samtidig hadde allerede Brasil erstattet Aguirre med Flores, og landets regjering var en marionett for dem. López antok så tittel av marskalk, noe som ga han fullmakter grunnet krigen. Den 13. april 1865, erklærte han krig, og tok i besittelse to argentinske krigsskip. Den 1. mai inngikk Brasil, Argentina og Uruguay Traktaten om Trippelalliansen, som innebar at de skulle forsette med sin krigføring fram til den eksisterende regjering i Paraguay var ødelagt.
Trippelalliansekrigen.
Krigen som fulgte varte fram til 1. mars 1870, og den ble kjempet med stor intensitet og stahet. Krigslykken svingte på begge sider. Den 12. september 1866 inviterte López president Mitre til en konferanse i Yatayty Corá. López antok at fred ville være det beste for hans land og ville inngå en avtale. Men ingen avtale kunne inngås grunnen den hemmelige avtalen om at det eksisterende regime ikke skulle få overleve ved å fastslå at "The allies solemnly commit themselves no to abandon arms unless commonly agreed, and as long as they haven’t overthrown the current government of Paraguay, as well as not to try separately, nor sign any peace treaty, truce, armistice which would put an end to or suspend the war, unless agreed by all parties". Dette betød at bare López sin død kunne lede til fred.
Etter hvert som krigen skred fram, begynte folket i stigende grad å ønske at at López ble avsatt. Han slo ned et opprør i 1868 med stor brutalitet
Slaget ved Cerro Corá.
López ble drevet bare med en håndfull tropper mot Paraguays nordlige grense. Han ankom Cerro Corá den 14. februar 1870.To avdelingen forfulgte Solano López, som hadde samlet 200 menn der.
López bestemte seg for å kjempe til døden der mot de brasilianske styrkene. I kampen som fulgte ble såret og mange av offiserene forlot ham Den brasilianske general Câmara tilbød han å overgi seg og slik berge livet. López nektet og ropte: "Muero con mi patria!" (Jeg dør med mitt land!), Han forsøkte å angripe Câmara med sverdet sitt. I det som fulgte døde López. Dette medførte slutten på Trippelalliansekrigen.
Historisk vurdering.
Det pågår en debatt i Paraguay hvorvidt López var en fryktløs leder eller hvorvidt han ledet landet inn i en krig han ikke kunne vinne og som nesten ødela nasjonen. Denne debatten mottok støtte fra historieskrivningen under Stroessner-regimet. López anses tidvis som en forkjemper for Latin-Amerikas mindre nasjoner. Eksempelvis har Eduardo Galeano argumentert for at López og hans far fortsatte det arbeidet som ble påbegynt av José Gaspar Rodríguez de Francia med å forsvare et uavhengig Paraguay som "the only country that foreign capital had not deformed".
Den 1. mars er en nasjonal helligdag i Paraguay, og kalles "Dia de los Heroes" (Heltenes Dag). Denne avholdes i López' minne. Dette anses som landets nest viktigste helligdag etter uavhengighetsdagen. Fram til i dag anses Lópezsom den største nasjonale helt og hans levninger oppbevares i De Nasjonale Helters Panteon ("Panteon de los Heroes") i Asunción.
Argentinas president Cristina Kirchner oppkalte en millitærenhet etter Francisco Solano López
Boligen til Paraguays President kalles "Palacio de López" (Lopez' Palass) ettersom det ble bygd av López før krigen. Det ble dog ikke fullført før etter krigen, og han bodde aldri der.
Skuespillet "Visions" av Louis Nowra omhandler López sitt liv.


Bartolomé Mitre.
Bartolomé Mitre (født 26. juni 1821 i Buenos Aires i Argentina, død 19. januar 1906) var en argentisk statsmann, militærkarakter, journalist og forfatter. Han var president i Argentina fra 1862 til 1868.
Som liberaler var han motstander av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han ble tvunget til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, hvor han jobbet som soldat og journalist.
Mitre returnerte til Argentina etter at Rosas ble styrtet. Han var leder under opptøyene i Buenos Aires mot Justo José de Urquizas føderale styre, og ble utnevnt til viktige verv i provinsregjeringen etter at Buenos Aires trakk seg ut av den Argentinske Konføderasjonen.
Mitre ble slått av Urquiza i borgerkrigen i 1859, og Buenos Aires ble igjen med i den Argentinske Konføderasjonen. I oktober 1862, ble Mitre valg til president i republikken og en det ble endelig oppnådd nasjonal forening, etterfulgt av en periode med interne reformer og fremgang. Under Trippelalliansekrigen, var Mitre i begynnelsen sjef for Trippelalliansens styrker.
Mitre var også grunnlegger av La Nación, en av Sør-Amerikas ledende aviser.
Han skrev også poesi og fiksjon, og han oversatte Dantes "La divina commedia" ("Den guddommelige komedie") til spansk.
Ved sin død i 1906 ble han gravlagt i La Recoleta Cemetery i Buenos Aires.


Tor Stokke.
Tor Stokke (født 23. august 1928 i Trondheim, død 13. juni 2003) var en norsk skuespiller.
Tor Stokke debuterte i 1959 på Trøndelag Teater. Han var ansatt på Den Nationale Scene i Bergen, Edderkoppen teater i Oslo, Oslo Nye Teater og Fjernsynsteateret. Lengst tid tilbrakte han på Nationaltheatret, nærmere 30 år. Han er ellers kjent fra film, TV og radio. Han hadde mer enn 450 roller i Radioteatret og hadde gjesteroller i både Mot i brøstet og Karl & Co og er den mest benyttede skuespilleren i Radioteatrets historie. I tillegg var han mye brukt som oppleser i radio, konsertsaler og kirker, og han hadde roller i flere filmer. Tor Stokke var far til skuespillerinnen Linn Stokke.
I 1985 stiftet Stokke Seniorteateret sammen med sin kone, skuespillerinnen Ingebjørg Sem Stokke.


Folkloristikk.
Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omstalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det var det romantiske syn, som, via Herder, ledet til oppfattelsen av studieobjektet «folkeminner», og som i hovedsak rommet allmuens dikteriske frembringelser slik disse var overlevert fra en generasjon til den neste.
Opprinnelig beskjeftiget folklorister seg altså med tradisjonsbegrepet i forbindelse med emnene folkedikting, folketro og studiet av immaterielle skikker. I dag er fagområdet utvidet til også å omfatte traderte og kommuniserte holdninger og opplevelser, aspirasjoner og verdisetting, mer flyktige fortellergenre som vitser, rykter, moderne vandrehistorier (på engelsk "urban legends"), UFO-historier o.l. har kommet mer i fokus. Dessuten er kommunikasjonsteori, semiotikk og samfunnsvitenskapelige forklaringsmodeller mye brukt faget.
Folkloristikken er nå, ved de norske universitetene, slått sammen med blant annet søsterfaget etnologi (som omfatter studiet av materiell kultur), under fellesbetegnelsen kulturhistorie.


Gaucho.
Gaucho ("gaúcho" på portugisisk) er en betegnelse ofte brukt for å beskrive beboere på de søramerikanske slettelandskapene (pampas), chacos eller patagoniske gresslandskapene som finnes i deler av Argentina, Uruguay, sørlige Chile og sørlige Brasil. Gaúcho blir nå brukt om beboerene i den brasilianske staten Rio Grande do Sul.
Ordet gaucho tilsvarer det nord-amerikanske «cowboy», venezuelanske «llanero» og meksikanske «vaquero» og andre regionale betegnelser for «gjetere av kveg». På 1800-tallet utgjorde kvegfarmere og bønder størstedelen av den argentinske landbruksbefolkningen.
Det finnes flere motstridende teorier om opprinnelsen til betegnelsen. Det kan komme fra "quechua huachu" («foreldreløs» eller «vagabond») eller fra det arabiske "chaucho" (en type pisk brukt for å gjete dyr). Andre hypoteser finnes i stort antall. Den første nedtegnede bruken av ordet dateres til tiden rundt den argentinske frigjøringen i 1816.


Caudillo.
Caudillo er et spansk (caudilho på portugisisk) ord som betegner «en militærpolitisk leder av en autoritativ makt som leder deler av et eller flere land»
Den relaterte caudilismen er et kulturelt fenomen som først dukket opp på det tidlige 1800-tallet i det revolusjonære Sør-Amerika som en type milits-leder med en karismatisk personlighet og et populistisk program med generelle fremtidige reformer for å få en bred sympati, i det minste til begynne med, blant det vanlige folket. Effektiv caudilisme avhenger av personlig dyrking.


Siste sensasjon.
"Siste sensasjon" (engelsk: "His Girl Friday") er en amerikansk komedie fra 1940 regissert av Howard Hawks. Den er en gjenskapning av Howard Hughes' film "The Front Page (1931)", som igjen var basert på et Broadway-skuespill.
Hovedrollene i filmen spilles av Cary Grant og Rosalind Russell, som spiller to journalister som tidligere var gift. Filmmagasinet Total Film hadde filmen på tiende plass da de kåret tidenes beste filmer i november 2005.


Etnologi.
Etnologi, (fra gresk "ethnos", folk, og "logia", lære), er et humanistisk fag med de vestlige folkenes materielle, sosiale kultur som tema. Dette gjelder først og fremst i eldre tid, men nå også for vår egen tid. Tidligere ble denne vitenskapen kalt for "folkelivsgransking". Den som har æren av å ha etablert faget som vitenskapelig disiplin er professor Nils Lid, som tidligere var dosent i norske målfører. I 1940 ble Lid utnevnt til den første professor i etnologi i Norge. Med Nils Lid kom etymologi og den tyske Wörter und Sachen-forskingen til å stå sterkt i den første faglige orientering. Sammen med folkloristen Svale Solheim satte de igang et større prosjekt med innsamling via spørrelister. Disse ble publisert under tittelen Ord og sed, som i 1951 ble gjort om til tidsskriftet Norveg, og var et organ for etnologiske og folkloristiske studier. Rigmor Frimannslund Holmsen ble Norges første magister i etnologi 1941.
Den disiplin faget i dag sorterer under ved Universitetet i Oslo har fått betegnelsen kulturhistorie og innbefatter også faget folkloristikk. Norsk etnologi har særlig i tiden fra 1960 i høy grad hentet impulser fra svensk etnologi.
To som gjennom 1960 og 70-tallet satte sitt preg på faget ved Universitetet i Oslo var professorene Hilmar Stigum og Knut Kolsrud.
Etnologi må ikke forveksles med etnografi, som er den tidligere betegnelsen på faget sosialantropologi.
Folklivsgransking.
Faget (uavhengig av de skiftende navn) ble utviklet da industrialiseringen for alvor satte i gang på 1870-årene. Man syntes at det var viktig å redde minnene om en opprinnelig og ekte kulturarv som var i endring og forsvant. Derfor ble bondebefolkningen folkelivsgranskernes første studieobjekt. Granskerne forsøkte å samle informasjon fra så langt tilbake som mulig. Opplysninger som ble samlet ble katalogisert i ulike fag og man tegnet bl.a. kart over utbredelsen av ulike fenomener, f.eks. sagn og jordbruksredskaper.
Innsamlingen var rettet mot materielle ting, og mye av denne forskningen foregikk ved museene. I Sverige ble etnologi tidligere enn i Norge et universitetsfag, og omfattet både det som i Norge skulle kalles folkeminnevitenskap og etnologi.
De evolusjonistiske og diffusjonistiske aspektene ble utviklet i forskningen omkring temaet kulturområder i perioden 1920–1960, som førte til rene studier av innovasjonsforløp og spreding av nyheter, både i bondekulturen og i det tidlige industrielle samfunn.
Den typiske avhandlingen i 1950-tallets svenske folkelivsgransking var en studie av et kulturelements spredning i tid, rom og sosialt miljø – et sagn, et jordbruksredskap, en festtradisjon.
Forskning på samtidsfenomener.
Fra og med 1960-tallet har folkelivsgranskingen vendt seg i retning forskning på kulturfenomener i samtiden. Dette er en av årsakene til at faget folklivsgransking i Sverige i 1972 endret navn till etnologi.
Forskning på etniske grupper i Sverige begynner å interessere flere blant annet på grunn av den store innvandringen fra land som Finland.
Etnologene på 1960-tallet interesserte seg ofte for spørsmål omkring skikker, samfunnsstruktur og sosial organisasjon. De vitenskapelige teoriene fra funksjonalismen vant innpass som perspektiv. Funksjonalismen la grunnlag for lokalsamfunnsstudier på 1960- og 70-tallet. Etterhvert kunne disse få en profil der forskeren var deltakende aktør.
Lokalstudier.
1970-tallets avhandling var en studie av et lokalsamfunn med vekt på det sosiale livet. Da var det mange som ble påvirket av sosialantropologiens studier av oversiktlige småsamfunn og folkegrupper og man lette opp mer eller mindre eksotiske lokalsamfunn for å utforske dem med intervjuer og deltakende observasjon. Åke Dauns «Upp till kamp i Båtskärsnäs» (1969) dannet skole for framtidens etnologer. Lokalsamfunnet kunne være ei grend, et industrisamfunn, en fabrikk, et kontor, et villaområde eller en forstad.
Når man på 1970-tallet valgte å studere lokalsamfunn, skjedde det nesten alltid med en problemstilling som gjaldt kulturelt fellesskap.
Kulturanalyse.
På 1970-tallet ble den kulturanalytiske tradisjonen som fortsatt dominerer, utviklet, men på ulike teoretiske fundamenter. På 1970-tallet hadde etnologene i stor utstrekning sagt farvel til gjenstandsstudiene, selv om interessen for disse kom tilbake på slutten av tiåret, men i helt nye former, for eksempel ungdommens forbruksvaner. Etnologene begynte også å reflektere over sin egen rolle som forskere. Med inspirasjon fra feministisk kulturteori kom studiet av genus og identitet til å få stadig økt interesse på slutten av 1980-tallet.
På 1980-tallet kan man si at det etnologiske synsfeltet ble utvidet ved innflytelse fra internasjonal kulturforskning innen ulike disipliner. "Kulturanalyse" frigjorde en annen måte å identifisere problemstillinger som forskingen kunne rettes mot. Den lokale avgrensningen mistet noe av sin betydning til fordel for historiske og kulturelle prosesser. Klassekultur, kulturell endring og kulturkonflikter ble nye dominerende tema for 1980-tallets forfattere av avhandlinger.
Etnisitetsforskning.
Den typiske avhandlingen fra tidlig 1990-tallet handlet gjerne om en gruppes identitetsbygging og hvordan deres egenart ble utviklet. En stor del av dagens forskning innen etnologi dreier seg om dette. På Södertörns högskola i Huddinge finnes et etnologisk grunnkurs med denne problemstillingen i sentrum.


Quebracho.
Quebrachotre av typen Schinopsis lorentzii
Disse sortene produserer garvesyre og et veldig hardt og holdbart tømmer. Quebracho blir noen ganger brukt som et produktnavn for garvesyre avledet fra trærne eller dets tømmer. Etymologien til navnet ser ut til å være det spanske quiebrahacha, «økse-knekker».
Fra slutten av 1800-tallet og fram mot 1950 var quebrachobark i vanlig bruk ved norske garverier. Flere norske rederier hadde slike fraktoppdrag som en del av seilingsplanen. Oppdragene ble færre etterhvert som garveriene la ned virksomheten.


Koksidiose.
Koksidiose eller Coccidiosis er en parasittsykdom som angriper fordøyelsessystemet hos sau og andre dyr som høns, geit og storfe, og er den første parasittsykdommen lam blir utsatt for.
Forekomst.
Helst hos få uker gamle lam. Dyr som blir friske fra sykdommen er oftest immune resten av levetiden, men voksne dyr kan spre smitten uten å vise tegn til sykdom.
Ved dårlig hygiene i sauefjøset kan lam smittes inne, men til vanlig får de i seg parasitten når de kommer ut om våren, med symptomer 12-16 dager etter beiteslipp. Lammene blir syke bare ved sterke angrep, men kan ellers være smittebærere.
Oftest friskner lammet til etter noen dager, men noen kan gå syke i lang tid og stryke med. En må regne med at alle lam i Norge møter denne parasitten.
Symptom.
Diaré og mistrivsel hos lammene med påfølgende dårlig tilvekst. noen ganger med blod i avføringen. Dyr kan spre smitten uten å vise symptomer og avføringsprøver er nødvendig for å stille en sikker diagnose.
Årsak.
Forårsakes av koksidier, som er encellede parasitter i tynntarmslimhinnen. Utviklingen i tarmen tar ca 3 uker. Parasitten er kulderesistent slik at steder der sauer går ute vinterstid, kan ha spesielt mye infeksjonsfarlige parasitter når mildværet kommer (til våren). Da er ofte bakken bløt og sølete og juret på søyen blir tilskitnet. Lammet blir infisert når det suger eller spiser jord og gress.
Koksidier forekommer hos både sau, geit, høns og storfe, men smitter ikke mellom artene. Et viktig unntak fra dette er koksidien Toxoplasma gondii som forårsaker Toksoplasmose hos sau. De mest alvorlige koksidiene hos sau regnes for å vere Eimeria crandallis og Eimeria ovinoidalis.
Forebygging.
Tiltak inkluderer god hygiene i sauefjøset og at lammene kommer på rent beite de første 2-3 ukene om våren. Spesielt må lamsøyer holdes borte fra områder der det har gått sauer om vinteren. Vær ekstra oppmerksom på steder nær sauefjøset. I nevnes forebyggende medisinering med 200 mg/kg sulfadimidin på dag 12, 14 og 16 etter beiteslipp, samt toltrazuril (Baycox) i 20 mg/kg på dag 7 etter beiteslipp. Etter dag 9 vil toltrazuril ha mindre effekt, da koksidiene vil ha mer tid på seg.
Smitte kan unngås dersom lammene slippes ut på rent beite der det ikke har vært sauer på minst 2 år eller på beite som er nytilsådd etter pløying.
Behandling.
Toltrazuril etter utbrudd med 20 mg/kg en gang eller 10 mg/kg to dager på rad er en anbefaling. Medisiner finnes både for injisering, oralt og iblanding i fôret. Det kan vere gunstig å medisinere hele flokken men samtidig vil flere doser med medisin stresse lammene og kunne gjøre de mer mottagelige for andre sykdommer.Medisinering i fôret har også den effekten at dyrene med mest matlyst får i seg mest medisiner. En strategi bør derfor utarbeides i samråd med veterinær.


Luís Alves de Lima e Silva.
Luís Alves de Lima e Silva, Hertugen av Caxias (født 25. august 1803, død 7. mai 1880) var en brasiliansk militær leder. Han blir ansett som en av de viktigste heltene i brasiliansk militær historie. Caxias kjempet i Argentina-Brasil krigen, «fillekrigen», og Trippelalliansekrigen. Caxias var den eneste brasilianeren som fikk ærestittelen Hertug (før hertugessen av Goiás og Ceará). Byen Duque de Caxias i delstaten Rio de Janeiro er oppkalt etter ham.


Venancio Flores.
Venancio Flores Barrios (født 18. mai 1808, død 19. februar 1868) var en uruguayansk politiker og general. Flores var Uruguays president fra 1854 til 1855 og fra 1865 til 1868.
Flores' død.
Flores' diktatur ble avsluttet etter hans avgang fra presidentembetet den 15. februar 1868, men ikke før han hadde slått ned et militæropprør av hans sønnene Fortunato og Eduardo Flores, de hadde innledet et opprør ettersom de ville at faren skulle fortsette som president. Flores overtalte sine sønnene om å gi seg uten et skudd var løst, men militæropprøret var sett som et svakhetstegn av de konservative "blanco" (hvite) som mente tiden var kommet for et opprør for å ta tilbake makten i landet.
Den 19. februar 1868 ble hestevognen med Flores stoppet av en gruppe uidentifiserte menn på Juncal-gaten i Montevideo, hvor han ble myrdet. Samtidig startet opprøret med et angrep på regjeringspalasset som ble inntatt av "blanco"-tilhengerne anført av oberst Freire, men regjeringens «Libertad-regiment» gikk til motangrep fra deres brakker. Oberst Freire ble hugget ned av regimentets kommandant, oberst Olave som raskt gjenerobret regjeringspalasset og drev bort "blanco"-tilhengerne.
Det mislykkede kuppet som begynte med Flores` død, ble avsluttet med henrettelsene av den tidlige president Bernardo Berro og andre "blanco"-ledere. Men landet Uruguay fremdeles ble hjemsøkte av pågående innbyrdeskriger mellom konservative og liberale ("colorado"- røde) som fortsatte uten stans fram til 1904 med mindre midlertidige avbrudd.


Niels Wulfsberg.
Niels Wulfsberg (født 29. august 1775 i Tønsberg, død 25. juni 1852 i Drammen) var en norsk prest og avisgrunnlegger, sønn av Jacob Wulfsberg.
Wulfsberg ble cand. theol. 1801, og ble samme år tredjeprest ved Vår Frelsers Kirke i Christiania. I 1802 grunnla han en bokhandel og i 1803 et boktrykkeri. Avisen Tiden ble grunnlagt av ham i 1808. Denne bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i Den norske Rigstidende, hvor Wulfsberg var medutgiver.
I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen Peter Westerstrøm i Moss. I 1814 agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra Danmark-Norge, senere støttet han unionen med Sverige. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere Oskar I. Fra 1828 til 1836 var han overtollbetjent i Drammen. I 1819 grunnla han avisen Morgenbladet.


Furuset.
Furuset er et område (villastrøk og drabantby) i Groruddalen nordøst i Oslo, beliggende i bydel Alna. Bydel Furuset (1988-2003) var mindre enn dagens bydel Alna. Området grenser til Ellingsrud og Lindeberg i syd, Høybråten og Haugenstua i øst og Hovedbanen og Alfaset i vest. Befolkningen i områet er per 1. januar 2006 vel 1000 på Gamle Furuset og mellom 4000 og 4500 i drabantbyen.
Furuset har navn etter Furuset-gårdene: Øvre Furuset, ligger der Strømsveien 380 ligger i dag, og Nedre Furuset, ligger der Micheletveien 37 ligger i dag. På 1300-tallet er Furuset nevnt som navn på sogn og en trekirke. Kirken var forsvunnet i 1595.
Gamle Furuset i hellingen mot vest fra Ulsholtveien mot Professor Birkelands vei og nord mot Gransdalen og Maria Dehlis vei er et villaområde. Området rundt Furuset senter ble bygget ut med blokker på 1970-tallet. Vest i området ved Professor Birkelands vei ligger et industri- og terminalområde.
Furuset senter (kjøpesenter, postkontor, bibliotek, svømmehall, idrettshall og bydelsadministrasjon) ble åpnet i 1979. Furuset Forum (håndball- og ishockeyhall) er fra 1990-tallet.
Furuset kirke i Ulsholtveien 37, en moderne kirkebygning med stor virksomhet, ble innviet i 1980.
På Trygve Lies plass ved senteret står en statue av Trygve Lie, utført av Nico Widerberg og avduket av kong Harald i 1994.
Furuset skole fra 1861 ligger i Furusetveien 15 og Gran skole fra 1978 ligger i Granstangen 50.
Furuset har offentlig transport til sentrum og til Ellingsrudåsen ved T-banen i Oslos Furusetbanen. Furuset stasjon ligger i senteret. Busslinjene 25, 65 og 79 trafikkerer også området og har terminal på senteret. Europavei 6 går gjennom området.


Sundenga Idrettspark.
Sundenga Idrettspark også kalt Hof Idrettspark er hovedkvarteret til Hof Idrettslag og hjemmebanen til Hof Fotball.
Sundenga ligger ved Arneberg bru på vestsiden av Glomma like ved Hof sentrum.
Anlegget har to fotballbaner med gress og en grusbane, alle i full størrelse; rundt grusbana står det lyskastere. Sundenga har også en håndballbane, en hoppbakke, en friidrettsbane med grusdekke og hadde tidligere fungerende tennisbane. På Sundenga står også klubbhuset til Hof IL.


The First Casualty.
"The First Casualty" er en roman skrevet av den britiske forfatteren Ben Elton. Boken er et historisk drama, satt til første verdenskrig, spesifikt det tredje slaget om Ieper.
Handling.
Douglas Kingsley, en britisk etterforsker fra Scotland Yard, blir satt i fengsel for landsforræderi etter at han har uttrykt motstand mot krigen. Omtrent samtidig som dommen faller blir en kjent dikter og offiser tatt livet av, og Secret Service bestemmer seg for å forfalske Kingsleys død, og sende ham til Frankrike for å etterforske mordet. Kingsley opplever at mistenkte og beviser forsvinner i gjørma rundt ham, og kampens hete fra det tredje slaget i Ieper suser rundt ørene hans.
First Casualty, The
First Casualty, The


Nematodirus battus infeksjon.
Nematodirus battus infeksjon er en parasittsykdom hos sau.
Forekomst.
Relativt ny i Norge. Trolig via import av suffolksau til Rogaland på 1950 tallet. Har spredd seg over store deler av Sør-Norge, også på fjellbeiter. Angriper i hovedsak lam, immuniteten utvikles fra tre til seks måneders alder.
Symptom.
Utbrudd av sykdommen melder seg oftest de to første ukene i juni, med akutte dødsfall eller
med vantrivsel, diaré og dårlig tilvekst. Lammet står med hengende hode og ører, har innsukne øyne og viser tegn på kraftig dehydrering
Årsak.
Skyldes parasitten Nematodirus Battus. Voksne ormer legger egg som blir med avføringen ut på beite. Eggene tar lang tid å klekke og larven krever å gå gjennom en kuldeperiode før den klekker. Larven blir så spist av lam og larvene borer seg inn i veggen i magesekken, som igjen leder til symptomene.
Behandling.
Vanlige parasittmiddel. Tiabendazol i minst dobbel dose. Ny behandling innen 14 dager. Flokken bør få ormemiddel redd før sending til fjells eller større utmarksbeite. Lam må ikke gå på infisert beite i tiden mellom behandling og sending.
Forebygging.
Året etter utbrudd bør lammene få ormemiddel med 14 dagers mellomrom fram til fjellsending. Første behandling mellom 20. mai og 1. juni, alt etter om det er tidlig eller sen vår. Om dette gjennomføres 2 år på rad ser det ut til at smitten holder seg vekke et par år, men beitesmitten kan bygge seg opp igjen. Søk råd hos veterinær hvis sauene går på hjemmebeite om sommeren. I visse områder kan mengden orm hos lam som kommer tilbake fra fjellbeite vere så høyt at de bør få ormekur før det slipper inn på hjemmebeite.
Larvene som klekkes på våren dør ut gradvis hvis det ikke blir spist av lam. En tidlig vår i beitet, med lang tid mellom larveklekkingen og lammenes første beiting vil derfor gi et lavere smittepress. Beiter som i fjoråret bare ble gresset på av voksne sauer medfører liten fare, da voksne sauer vil ha utviklet immunitet mot parasitten og ikke var bærer av voksne eggproduserende parasitter. De aller tryggeste beitene er de med nytt gress som er vokst opp etter pløying av beitet.


Kronisk leverbetennelse.
Kronisk leverbetennelse eller koboltmangel er en sykdom hos sau.
Forekomst.
Sykdommen ble ikke oppdaget i Norge før på slutten av 60-tallet. Vanligst i Rogaland men også nordover kysten og på østlandet.
Symptom.
Midtsommers vantrives lammene, har dårlig appetitt og liten eller ingen tilvekst, noen ganger vekttap. Dyrene blir slappe og sløve, får ru og stygg ull og gjerne tåreflod og småskorper på ørene. Sykdommen utvikles gradvis. Leverforandringer er typisk, og ved alvorlige tilfeller får lammene kvitleversyke (ovine white-liver disease).
Årsak.
Mangel på kobolt/vitamin B12. Hos drøvtyggere er det bakterieflora i vomma med bakterier som danner vitaminB12. Kobolt er en bestanddel i vitaminet. Det ser ut til at endel områder har lavt koboltnivå i jordsmonnet. Det er usikkert om mangelen lettere vil bli alvorlig på dyrket mark.
Behandling.
Injeksjon av vitamin B12 gir rask bedring.
Forebygging.
Koboltgjødsling av beitet hvert fjerde år. 210 gram CoSO4 per mål vil hindre utbrudd av sykdommen. Saltslikkestein med kobolt er også i handelen. Sistnevnte anbefales til flokker på kulturbeite langs kysten.


Fôrhøster.
En fôrhøster er et traktorredskap som brukes til å høste gress. Fôrhøsteren er sidemontert i en ramme som henger i trepunktsløftet på en traktor. Den drives av traktorens kraftuttak. Gresset kuttes ved bakken og kastes opp i en tilhenger eller avlesservogn, eventuelt en Vossakasso montert i nevnte ramme, for så å ensileres i en silo, eller fôres direkte.


New Holland.
New Holland er en produsent av traktorer og landbruksredskaper. Firmaet ble stiftet etter at Fiatagri kjøpte opp Fords landbruksdivisjon, Ford New-Holland Ltd, i 1991. I 2000 kjøpte Fiatagri også Case IH så New Holland ble et datterfirma av det nystiftete CNH Global som igjen er Fiat sitt datterfirma.


Glasskår (EP).
"Glasskår" er en EP og den første utgivelsen til Karpe Diem. Det ble utgitt den 18. mai 2004.


Smittsom øyesykdom.
Smittsom øyesykdom, Smittsom øyebetennelse er en øyesykdom hos sau. På fagspråket brukes benevnelsene chlamydial/infectious keratoconjunctivitis men Sheep Inclusion keratoconjunctivitis er også foreslått. Sykdommen kan smitte raskt mellom dyr i besetningen.
Forekomst.
Svært vanlig på Vest- og Sørvestlandet. Flest tilfeller på beite om høsten, men utbrudd innendørs om vinteren forekommer også. Angriper dyr i alle aldre. Infeksjon gir immunitet i ca ett år. Dette gjør at lam og unge dyr er de som oftest viser symptomer hvis det har vært utbrudd i flokken de siste 2-3 år.
Symptom.
Dyrene blir først lyssky og blunker uvanlig ofte. Øynene blir røde og får tåreflod, senere iblandet puss. Øyelokkene kan hovne opp og horninnen bli blakket. Lidelsen tar til alt fra et par dager til 2-3 uker fra da sauen ble smittet. Sykdommen går over av seg selv etter 1-2 uker.
Symptomene kan bli mer ondartet når dyrene er ute på beite og utsatt for skiftende vær, med regn, vind og sol. UV-stråler, varme og støv disponerer for sykdommen. Allmenntilstanden er vanligvis upåvirket og noen sauer kan smitte andre uten selv å bli syke.
Årsak.
Skyldes en betennelse på øyehinnen. Både mikrobene Mycoplasma conjunctivae og Colesiota conjunctivae blir tillagt ansvaret. Forskjellige bakterier kan gi lignende symptom og noen bakterier kan opptre som senere sekundærinfeksjoner.
Behandling.
Sykdommen går i mange tilfeller over uten behandling. Ved tilleggsinfeksjoner bør sauen få antibiotika, da det ellers kan dannes store sår i øynene som kan gjøre sauen blind. Å avgjøre om det foreligger en tilleggsinfeksjon kan vere vanskelig og veterinær bør kontaktes. Per 2007 er det ingen registrerte øyesalver i Norge som er tillatt brukt på matproduserende dyr. Veterinær må derfor ta inn øyesalven på såkalt registreringsfritak.
Forebygging.
Ta forholdsregler ved innkjøp av dyr, en ringvær med smittsom øyesykdom bør ikke brukes. Hyppig tilsyn i rammede besetninger er viktig og angrepne dyr må skilles fra resten av besetningen.


Macclesfield Town FC.
Macclesfield Town Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Football League Two. Klubben ble stiftet i 1874, og kvalifiserte seg til The Football League i 1997. «The Silkmen», som er kallenavnet til Macclesfield Town, spiller hjemmekampene sine på Moss Rose i Macclesfield. Byen Macclesfield ligger i den engelske regionen Nordvest-England.
Macclesfields manager, Keith Alexander, døde 2. mars 2010, etter en bortekamp mot Notts County.


Jødiske språk.
Jødiske språk er en gruppe språk som har utvikla seg i forskjellige jødiske samfunn i Europa, sør- og sørvest-Asia og nordlige Afrika. Den vanlige måten slike språk ble til på var at hebraiske ord og uttrykk som ble brukt til å uttrykke jødiske ideer og saker, ble lagt til det vanlige ordforrådet i et språk. Fordi mange jødiske samfunn har vært veldig isolerte, inneholder mange jødiske språk ord og lingvistiske strukturer lenge etter at disse har forsvunnet fra moderspråket.


Tuxpan.
Tuxpan er en havneby nord i den meksikanske delstaten Veracruz og har ca. 134 000 innbyggere. Byen ligger ved bredden av elven med samme navn og fungerer som en viktig havneby for Mexico by.


Wycombe Wanderers FC.
Wycombe Wanderers Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Football League One. Klubben ble stiftet i 1887, og kvalifiserte seg til The Football League i 1993. «The Chairboys», som er kallenavnet til Wycombe Wanderers, spiller hjemmekampene sine på Adams Park i High Wycombe. Byen High Wycombe (uttale: haɪ ˈwɪkəm) ligger i den engelske regionen Sørøst-England.
Begynnelsen.
Wycombe Wanderers kommer fra byen High Wycombe i Buckinghamshire, snaue fem mil nordvest for London, og klubben ble stiftet så langt tilbake som i 1887. Det var møbelsnekkere som stod bak dannelsen av klubben, og dermed har de fått tilnavnet "Chairboys". Wycombe sluttet seg til Southern League Division Two i 1896, og seks år senere kom klubbens første trofé: Berks & Bucks Senior Cup – en cup mellom klubber fra Berkshire og Buckinghamshire. Den dag i dag er Chairboys det mestvinnende laget i den turneringen med sine 26 titler.
Amatørklubben Wycombe Wanderers slet i serien mot profesjonelle klubber, og meldte overgang til Great Western Suburban League i 1908. I de to første sesongene etter første verdenskrig ble de Spartan League-mestere, før de på ny skiftet beite til Isthmian League i 1921. Klubbkapteinen på denne tida, Frank Adams, donerte Loakes Park og jorda rundt den til klubben i 1947.
FA Amateur Cup-mestere og storbesøk fra nord.
Et av høydepunktene i klubbens historie kom i 1930/31-sesongen da de vant FA Amateur Cup. Foran 32 000 tilskuere på Highbury slo de Hayes. Fra 50-tallet og utover hadde the Chairboys suksess i Isthmian League, og vant sitt første av totalt åtte mesterskap i 1955/56. Sesongen derpå kvalifiserte de seg for en ny Amateur Cup-finale, men med 90 000 på tribunene på Wembley tapte de mot Bishop Auckland. I 2007 feiret klubbene 50-årsjubileet for finalen, med spillere fra den tida på tribunen.
Brian Lee ble ansatt som manager i 1969, og det skulle sette fart i Wycombe-laget. I løpet av sju sesonger som sjef på Loakes Park vant the Chairboys fire Isthmian League-titler, i tillegg til å ende på andreplass to ganger. I 1973/74 slo Wycombe for første gang ut et lag fra det engelske ligasystemet da Newport County ble slått, og sesongen derpå ble Bournemouth beseiret.
Etter Bournemouth-triumfen fikk Loakes Park celebert besøk. Førstedivisjonslederne Middlesbrough, med Jack Charlton ved roret. 12 000 tilskuere hadde møtt opp for å se det som på den tida var Englands beste lag, og den tv-sendte kampen endte målløst. Et fantastisk resultat for Wycombe, og de gjorde også en fin innsats i omkampen, en kamp Middlesbrough avgjorde med en scoring like før slutt.
Positive tendenser.
Paul Bence og Alan Gane delte ansvaret for klubben i 1984/85-sesongen, og de klarte å lede the Chairboys til Gola League (I dag Conference). I den øverste divisjonen utenfor det engelske seriesystemet ble det imidlertid med én sesong, men Wycombe ville raskt tilbake. Neste sesong i Isthmian League sanket de sammen hele 101 poeng, scoret utrolige 103 mål og tok 32 seire.
Den tidligere spilleren Peter Suddaby tok over for Gane, men hadde ingen stor suksess i klubben. Jim Kelman tok over i januar 1988, og reddet først plassen, før han neste sesong ledet laget til en sterk fjerdeplass. Etter en svak sesongåpning i 1989/90 hvor han blant annet røyk ut av samtlige cupturneringer, trakk Kelman seg.
O'Neill ved roret.
En daværende ukjent manager, Martin O'Neill, tok over the Chairboys i februar 1990, noe som innledet Wycombes mest suksessfulle periode i historien. Han trakk i de rette trådene og førte laget til en trygg plassering midt på tabellen, og kun to måneder ut i managerkarrieren vant han sin første tittel, Burks & Bucks Senior Cup. På slutten av sesongen tok Wycombe et trist farvel med Loakes Park etter 95 år, og flyttet fire kilometer utenfor byen.
Adams Park ble navnet på den nye stadion, til ære for kapteinen i årene etter første verdenskrig, Frank Adams. Banen hadde i utgangspunktet en kapasitet på 6000 tilskuere, med 1267 sitteplasser på Main Stand, og ble nesten finansiert kun ved salget av Loakes Park. Sykehuset skulle nemlig utvides, og de kjøpte jorda.
På banen fortsatte også suksessen. O'Neill sikret Wycombe en rekordhøy 5. plass i Conference, og slo også Kidderminster 2-1 i FA Trophy-finalen på Wembley. I 1991/92-sesongen kjempet de side om side med Colchester om opprykket fram til siste serierunde – men til tross for rekordhøy Conference-poengsum tapte de opprykket på målforskjell. En liten trøst var det imidlertid at Bob Lord Trophy ble vunnet.
Knuste all motstand.
Sesongen derpå var Wycombe favorittene for opprykk, og de innfridde så til de grader. Med 15 poengs forsprang til nestemann på tabellen, ny Conference-rekord, ble the Chairboys det første laget fra Buckinghamshire til å rykke opp til Football League. De kom også til andre runde i FA-cupen, men røyk da ut for West Bromwich. FA Trophy ble vunnet igjen med en sikker 4-1-seier mot Runcom. 28 000 Wycombe-supportere hadde tatt turen til Wembley, og laget ble det tredje non-league-laget til å vinne the double.
Første kamp i Football League var sesongens lengste reise. Wycombe dro helt til Carlisle i nordvest, og Steve Guppy fikk æren av å bli den første Wycombe-spilleren til å score i det engelske seriesystemet. 1500 supportere reiste den snaue 100 mil lange turen for å se en spennende kamp ende med 2-2 og poengdeling. November samme sesong solgte Wycombe toppscorer Keith Scott for £375 000 til Swindon Town, noe som var ny overgangsrekord for the Chairboys.
I serien gikk det også bra, og de holdt en topp fem-plassering hele sesongen. I januar kom de opp på andreplass, og de holdt en automatisk opprykksplass fram til siste serierunde. 1-2-tapet mot Crewe gjorde imidlertid at nevnte klubb gikk foran, og Wycombe måtte nøye seg med playoff. Over to oppgjør ble Carlisle slått, og det var klart for Playoff-finale mot Preston på Wembley. Etter å ha ligget under 1-2 til pause gjorde the Chairboys en stor andre omgang, og scoringer av Steve Thompson, Dave Carroll (2) og Simon Garner sikret til slutt en 4-2-seier og opprykk til daværende andre divisjon.
Helten skiftet beite.
Martin O'Neill hadde etter to opprykk på rad blitt en populær mann, og fikk tilbud fra både Leicester og Nottingham. Men O'Neill viste sin lojalitet til klubben ved å avslå tilbudene fra storklubbene. I 1994/95 gjorde Wycombe deres beste ligaplassering gjennom tidene da de endte på sjette plass i andredivisjon med 78 poeng. Dessverre var det én plass unna playoff, ettersom dette var sesongen hvor Premier League skulle reduseres med to klubber. I en vanlig sesong ville Wycombe vært klare for playoff.
Etter fem år ved roret takket Martin O'Neill til slutt ja da Norwich City kom på banen. Under O'Neills ledelse vant Wycombe over halvparten av kampene, og spørsmålet mange stilte seg var om erstatteren skulle klare å følge i fotsporene til den nå respekterte manageren. Tidligere Crystal Palace-sjef Alan Smith ble ettterfølgeren.
1996/97-sesongen startet fryktelig for Wycombe, som kun sanket fire av 27 mulige poeng. Styreformann Ivor Beeks spurte Alan Smith om å resignere, og ungdomstrener Neil Smillie ble caretaker manager i fem kamper, før John Gregory ble hentet fra Aston Villa. Gregory reddet klubben fra nedrykk, men i februar 1998 overtok han Villa igjen, og Smillie ble nok en gang caretaker manager til slutten av sesongen. På starten av neste sesong ble han gitt jobben på permanent basis, men varte bare et drøyt halvår i jobben.
En utrolig FA-cupsesong.
Etter det gikk Wycombe på deres lengste periode uten manager gjennom tidene. Én måned tok det før den tidligere Wimbledon-midtbanespilleren Lawrie Sanchez ble ansatt – kun timer før sesongens viktigste kamp, hjemme mot Fulham i februar 1999. Med 18 kamper igjen å spille så det tøft ut for the Chairboys å holde plassen, men en god sluttspurt endte med en knepen 1-0-seier borte mot Lincoln, noe som reddet plassen. Paul Emblen ble helten da han scoret sju minutter før slutt.
2000/01-sesongen er en av de mest minnerike sesongene i Wycombe-historien – ikke på grunn av ligaplasseringen, men på grunn av hederlig innsats i FA-cupen. Millwall, Grimsby, Wolves, Wimbledon og Premier League-laget Leicester ble slått i tur og orden, noe som sendte the Chairboys til en FA-cupsemifinale. Liverpool var motstanderne på Villa Park, men til tross for enorm innsats tapte til slutt de blå 1-2.
I 2003 valgte styret i Wycombe å selge stadionnavnet sitt. Adams Park skiftet dermed navn til Causeway Stadium, oppkalt etter et lokalt firma. Sportslig gikk det ikke like bra som før, selv om Sanchez fortsatt var sjef. I september 2003 valgte han å trekke seg. John Gorman tok over på midlertidig basis og fikk klubben delvis på rett kjøl igjen, men i november 2003 ble tidligere Arsenal-kaptein Tony Adams ansatt. I første kamp ledet han Wycombe til en solid 4-1-seier mot Swindon i FA-cupen. Men, sesongen fortsatte ikke i samme stil, og det endte til slutt med nedrykk for Wycombe – etter ti sesonger på Englands tredje høyeste nivå, og for første gang i deres profesjonelle karriere.
Mange spillere forlot Causeway Stadium den sommeren, blant annet "årets spiller" i klubben, Michael Simpson. Adams hentet inn flere nye spillere, blant annet Nathan Tyson fra Ipswich. Etter en svak periode valgte imidlertid Adams å trekke seg i november 2004. John Gorman fikk jobben, og Wycombe tilpasset seg League Two i løpet av den sesongen, ved å spille utrolig offensiv fotball, og det fikk fansen til å håpe på at suksessen fra begynnelsen av 90-tallet gjentok seg.
"Things Are Changing".
Klubben skaffet seg et nytt motto sommeren 2005: "Things Are Changing". Adams Park ble utvidet, og oppgraderinger ble gjennomført på alle mulige områder. Gorman sluttet seg etterhvert til Northampton Town, og styret hentet inn Paul Lambert som erstatter. The Chairboys gikk mot opprykk i 2006/07-sesongen, men Ligacup-innsatsen den sesongen var som et flashback fra FA-cupen for drøye fem år siden. Premier League-lagene Fulham og Charlton ble slått ut, og Jermaine Easter scoret i hver eneste cuprunde – også i semifinalen, hvor Wycombe holdt Chelsea til 1-1 på hjemmebane. I returen vant imidlertid Chelsea komfortabelt 4-0, og gikk til finalen. Prestasjonene i cupen la en demper på innsatsen i serien, og Wycombe klarte heller ikke denne sesongen å rykke opp.
Neste sesong hentet Lambert inn nesten et dusin spillere, men slet i første halvdel av sesongen. Solid form etter jul sendte imidlertid Wycombe opp på playoff, men i semifinalen ble Stockport for sterke. I mai 2008 tok Peter Taylor over roret, og i sin første sesong som manager ledet han Wycombe til opprykk, med uhyre små marginer. Med ett plussmål mer enn Bury tok the Chairboys tredjeplassen, noe som gir direkte opprykk tilbake til League One.
Rivaler.
Wycombes største rival er Colchester United. Dette skyldes ikke geografisk beliggenhet, men klubbene har en historie som går tilbake til 1985/86-sesongen da Wycombe, som den gang ikke var en ligaklubb, slo ut Colchester fra FA-cupen. Kampen var preget av uroligheter blant supporterne. De to klubbene kjempet noen år senere om Conference-tittelen, nærmere bestemt 92-sesongen. Dette året vant Colchester 2-1 over Wycombe på Adams Park etter at keeperen Scott Barrett scorte et mål på overtid. Et annet kontroversielt møte foregikk i 99-sesongen. Nedrykkstruede Wycombe ledet 2-1 over Colchester på Adams Park helt til det niende minutt på overtid da Colchester fikk straffespark som førte til utligning.
Lokaloppgjør mot klubber som Reading, Watford, og Oxford United er mindre lidenskapelig, hovedsakelig på grunn av at Wycombe ikke har en lang historie når det kommer til å spille mot disse klubbene. Wycombes erkerival før de ble en ligaklubb var Slough Town.
Spillerstall.
Liste over Wycombes spillere. For spillere som er hentet fra egen ungdomsavdeling indikerer "I klubben siden" når spilleren ble tatt opp til A-laget. Inn- og utlånte spillere er ikke nevnt i denne oversikten.
"Per 3. mars 2012"
Trenerstab.
"Per 5. august 2011"
Trenere/managere gjennom tidene.
Trenere (frem til 1968) og managere i Wycombe Wanderers. De aller fleste har ikke overraskende vært engelskmenn.


Haugesund Popensemble.
Haugesund Popensemble er et norsk band, som ble startet høsten 2004. Bandet har signert kontrakt med MajorStudio.
Bandet har siden den tid gjort seg svært bemerket i hjembyen Haugesund. Med tekster på dialekt og fengende låter har de lagt et bra grunnlag for en videre karriere. Bandet holdt i mai 2005 slippfest for sitt selvfinansierte og selvtitulerte minialbum med 500 betalende tilskuere tilstede. Minialbumet høstet flotte kritikker i lokalpressen og solgte ut hele førsteopplaget på 1000 eksemplarer.
Låten «Siden» toppet Radio102s Topp40-liste i to uker sommeren 2006, og var i en periode den mest spilte låten på kanalen. Flere andre låter spilles fortsatt mye i lokal radio, som NRK Rogaland, Radio102 og Radio Haugaland.
Deres foreløpig største spillejobb var under Den norske filmfestivalen i Haugesund, hvor en konsert sammen med et annet band fra Haugesund, Vamp trakk over fem tusen tilskuere.


Radio102.
Radio102 er en lokalradio for Karmøy, Haugesund og Haugalandet, den er eid av Haugesunds avis og ansvarlig redaktør er Thor Magnar Thorsen, som tok over etter Bernt Jæger i 2009. Kanalen sender i FM-nettet og tilbyr også radio på internett.
Kanalen gir deg daglige oppdateringer på trafikk, underholdning, kultur, sport og lokale nyheter. Radio 102 er en av landets største lokalradioer, og har sine lokaler i mediehuset Haugesunds Avis.
Radio102 startet opp som lokalradio på Eide i Kopervik i 1985, før de senere fikk lokaler på Vorrå like nord for byen. Etter at Mediehuset Haugesunds Avis kjøpte opp Radio102 flyttet de ut av Kopervik og Karmøy, og ble samlokalisert med resten av Mediehuset i Haugesund.
I 2007 vant radiokanalen hedersprisen under Prix Radio-utdelingen på Radiodager 2007.
I 2009 fikk radiokanalen fortsette i sin 24/7 konsesjon.


Radio Haugaland.
Radio Haugaland er en lokalradio som har kontorer og sendinger fra Haugesund og Haugalandet. Kanalen sender på FM-nettet, men tilbyr også nettradio og har nettside med oppdaterte nyheter og informasjon om sine sendinger.
Juli 2010 startet Radio Haugaland opp sin andre radiokanal under navnet Metro Haugaland. Kanalen er et samarbeid med Radio Metro som også fikk tildelt radiokonsesjon for området.
Ansvarlig redaktør er Egil Martin Solberg
Eksterne lenker.
Haugaland, Radio


Odin Aarvik Staveland.
a> under en konsert i Søgne i 2011
Odin Aarvik Staveland (født 14. desember 1985) er en norsk musiker (trommer, piano og vokalist) og komponist.
Staveland skrev sammen med sin far Øyvind Staveland musikken til den norske filmen "Ikke naken" som kom i 2004. Han skrev også musikken til fire av låtene på Vamps album "Siste Stikk" som ble utgitt i 2005. Han spilte også piano, trommer og sang på platen, som har solgt over 70 000 eksemplarer.
Han er også en av grunnleggerne av Haugesund Popensemble som ga ut sitt første album i 2006. Staveland spiller trommer i bandet, men bidrar i tillegg som pianist, korist og tekstforfatter.
Fra 2008 ble Odin Staveland med som medlem av Vamp på tagenter og vokal.
Staveland har fra tidligere av vært aktiv fotballspiller, hvor han blant annet har vært innom A-troppen til den norske fotballklubben FK Haugesund.
Eksterne lenker.
Staveland, Odin Årvik
Staveland, Odin Årvik
Staveland, Odin Årvik
Staveland, Odin Årvik


Leverikteinfeksjon.
Leverikte infeksjon (Fasciolosis) er en sykdom som kan angripe flere arter. Denne artikkelen konsentrerer seg om infeksjon hos sau, der den fører til tap av sauer og tap av slaktevekt og ullproduksjon for sauer som overlever.
Forekomst.
Størst smittefare om høsten og på kyst og lavlandsbygdene. Symptom opptrer gjerne ikke før utpå vinteren.
Årsak.
I Norge forårsakes denne av to typer ikter, den store leverikten Fasciola hepatica og den vesle leverikten.
Begge finnes i gallegangene i leveren hos sau og andre dyr. Den fører ofte til at leveren blir kassert i kjøttkontrollen.
Den store leverikten, kjent som common liver fluke og sheep liver fluke på engelsk, har fasong som en flyndre, og har derfor fått tilnavnet leverflyndre. Den er ca 3 cm lang og 1,5 cm brei. Den kjønnsmodne parasitten produserer store mengder egg som kommer ut med avføringen og spres på sumpet, våtlendt beite. En «sump-snegle» med sneglehus er mellomvert før sauen blir smittet av å spise gress med larver på. Sneglen lever i gjørme langs kanten av grøfter og små bekker og dammer. Iktelarvene skilles ut fra sneglen og slår seg ned på gresstrå som står delvis under vann.
ticum) fører sjeldnere til sykdom men kan likevel gi vantrivsel i flokken og kassering av leveren. Denne ikten har både snegle og maur som mellomvert og finnes helst på tørre beiter. Mot denne ikten er det lite man kan gjøre og det er trolig ikke økonomisk lønnsomt å behandle dyr for denne ikten alene.
Symptom.
Ved sterke angrep vises vantrivsel, anemi, avmagring, 'vasshåka' dvs hevelse mellom kjevegreinene. I alvorlige tilfeller kan dyrene krepere, da spesielt høydrektige dyr i dårlig hold. Dyrene kan også vise tegn til å vere blodfattige, eller mangle tydelige sykdomstegn utenom dårlig tilvekst.
I blodprøver vil anemi, hypoalbuminemia og eosinophilia observeres. Forhøyet aktivitet kan observeres for leverenzymene glutamate dehydrogenase (GLDH), gamma-glutamyl transferase (GGT), og lactate dehydrogenase (LDH) i subakutt og kronisk leverikteinfeksjon 12-15 uker etter infeksjon.
Infeksjon med den store leverikten kan forårsake overfølsomhet for lys, gjennom mekanismer som kan ligne på hvordan leverskader i forbindelse med alveld forårsaker overfølsomhet for lys. En tysk undersøkelse fant at leverikteinfeksjon kunne forklare 80% av tilfellene med lysoverfølsomhet hos kveg.
Behandling.
Der den store leverikten er et problem må dyrene behandles to ganger i tiden november-januar. Et middel er Valbazen, som ikke må brukes i paringstiden.
Forebygging.
God drenering av beiter vil holde iktene borte. Dammer og sumper må tappes ut eller gjerdes inn. Kjerrfluer, som holder seg nær dammer, har blitt foreslått som et biologisk kontrollmiddel, uten at det er gjort kjente forsøk på dette.
Følgesykdommer.
Black disease er en av flere Klostridieinfeksjoner hos sau. Denne sykdommen settes i sammenheng med infeksjon av Fasciola hepatica.


Cesare Prandelli.
Claudio Cesare Prandelli (eller bare Cesare Prandelli) (født 19. august 1957 i Orzinuovi, Brescia) er en tidligere italiensk fotballspiller og har vært trener for Italia sitt landslag siden 2010.
Spillerkarriere.
Sportslig sett vokste han opp i Cremonese, hvor han spilte fra 1974 til 1978 i tre sesonger av Serie C1 og én sesong i Serie B. Han spilte for Atalanta i sesongen 1978-79, og gållet en gang på 27 opptredener.
Høydepunktet på hans karriere var perioden 1979–85, hvor han spilte i Juventus og vant 3 mesterskap (it. "scudetti"), 1 serievinnercup, 1 cupvinnercup, 1 italiensk cup, 1 interkontinental cup og 1 europeisk supercup.
Sommeren 1985 bestemte han seg for å returnere til Atalanta, hvor han avsluttet karrieren sesongen 1989–90.
Trenerkarriere.
Hans første treneroppdrag var hos Atalantas ungdomsavdeling, hvor han vant seriemesterskapet og Viareggio-turneringen. Bortsett fra en kort tid på A-laget i 1994, var han ungdomstrener til 1997, da han byttet til Lecce, hvorifra han sluttet etter kun 18 kamper, i januar 1998. Klubben rykket ned i serie B.
Deretter var han trener i Verona i to sesonger, med opprykk til serie A og en 9. plass der som restultat. Deretter fulgte to sesonger i Venezia, som han også fikk opp i serie A, men forlot etter kun 5 kamper den følgende sesongen.
I 2002 kom han til Parma, hvor han oppnådde to femteplasser i serie A. Deretter fikk han et engasjement for Roma i 2004, men sluttet før sesongstart grunnet konens sykdom.
Da familieproblemet var løst, i sesongen 2005–06, ble han valgt av klubbeier Diego Della Valle som ny trener for Fiorentina, hvor han etterfulgte Dino Zoff. Fiorentina oppnådde 4. plass og skulle egentlig spilt i Mesterligaen, men som følge av dommerskandalen i italiensk fotball, hvor Fiorentina var blant de tiltalte, mistet laget denne plassen. Prandelli fortsatte i Fiorentina, og selv om laget startet sesongen med -15 poeng kom laget seg fort over nedrykksstreken, og endte til slutt på 5. plass. Siden 2010 har han vært landslagsjef for Italia.


Bråsott.
Bråsott, også kjent som snaresjuke og braxy er en klostridiesykdom hos sau.
Forekomst.
Sykdommen er sjelden i Norge men forekommer i nedbørsrike kyststrøk. Angriper sauer i alle aldre og begge kjønn. Grunnet vaksinering er det nå vanligst hos lam som ennå ikke har fått vaksinen og kommer hjem etter fjell- og heibeite. Verst i år med mye regn, særlig når rimfrosten setter inn. Veksling mellom regn, snøslaps og barfrost regnes som bråsottver. Veterinærer i Storbritannia finner også sammenfall med rimfrost. Der opptrer sykdommen gjerne hos flokker i fjellstrøk i tiden mellom oktober og mars.
Symptom.
Akutt dødelig. Det angrepne dyret vil krepere etter en til få timer. Sykdomstegn er høy feber, ingen matlyst, liggende overende med skjelvinger, trengninger og pustevansker. Dyret skjærer tenner og stønner, noe som tyder på magesmerter. Ofte kommer skum fra kjeften. I sluttfasen vil kroppstemperaturen synke til under normaltemperatur. Kadaveret er ofte oppblåst med en særegen kvalmende lukt. Obduksjon vil avsløre en betent magesekk og en vinrød væske i buk og brysthule. De lilla merkene på kadaverets løpemage vil bare være synlig i noen timer etter at døden har inntruffet.
Årsak.
Skyldes bakterien Clostridium septicum som formerer seg på overflaten av sauens løypemage og skiller ut en gift som tas opp sauen.
Forebygging.
Frossent fôr etter innsetting i fjøsen kan føre til bråsott. Unngå våte udrenerte beiter og frossent for eller rimfrosset gress. Vaksinering foretas gjerne i kombinasjon med andre clostridievaksiner som vaksinen mot pulpanyresyke.
Se også.
Klostridieinfeksjoner hos sau


Lungeorminfeksjon.
Lungeorminfeksjon er en sykdom hos husdyrene sau, geit, storfe og gris i tillegg til hjort. Den forårsakes av ulike arter lungeormer.
Engelsk betegnelse: Hoose eller verminous bronchitis.
Årsak.
Sau angripes av den store lungeormen "Dictyocaulus filarai" som er den viktigste lungeparasitten hos norske sauer, samt andre arter av nematodene små lungeormer. Storfe angripes helst av den store lungeormen D. viviparus Den store lungeormen holder til i luftveiene, mens de små har helt eller delvis tilhold i selve lungevevet. Smitte til andre dyr kan skje via avføring eller ved at parasittens egg hostes opp.
Forekomst og symptom.
Utbrudd er spesielt vanlig i juli og utover til september, etter varme våte somrer, da dette er spesielt gunstig for lungeormen.
Stor lungeorm.
Gir betennelsesreaksjoner, dårlig allmenntilstand, hoste og avmagring. Parasitten utvikler seg direkte og kan ikke overvintre på beite. Unntak for overvintring finnes kanskje i kyststrøkene på sør- og vestlandet hvor det er mildere vintre. Smitten skjer på beitet fra eldre infiserte dyr. Dette kan forebygges ved å behandle søyene før beiteslipp om våren.
Små lungeormer.
Parasittene legger egg som utvikles til larver. Utviklingen går via meitemark. Disse parasittene kan overvintre i mellomverten i beitet. Sauene smittes ved å ta opp larven eller mellomverten med fóret. Larvene samler seg i 'knuter' i lungevevet. Derfor er de vanskelig å nå fram til med ormemiddel, man må gjerne gi høyere og flere doser. Konsultér veterinær. Symptom er hoste og dårlig tilvekst.
En veterinær vil kunne få undersøkt avføring og slim fra lungene under mikroskop for å identifisere egg eller teste blodprøver for antistoffer mot parasitten.
Hos andre dyr.
Parasitten "Muellerius capillaris" i slekten Slekten Prototstrongylus er den vanligste lungeormen hos geiter. Lungeormer av slekten Metastrongylus infiserer gris. På New Zealand har det blitt påvist at lungeormer i slekten Dictyocaulus kan smitte mellom storfé og hjortedyr. Arten D. arnfeldi angriper hester og esler.
Behandling.
Smittede dyr behandles med ormemiddel. Middel inkluderer ivermectin, albendazole, fenbendazole og febantel.
Differensialdiagnose.
Lungebetennelse hos sau kan vere et symptom på flere sykdommer, ikke bare lungeorm.


Los Mambies.
Los Mambises var en cubansk, frivillig geriljahær som først oppstod på initiativ fra Carlos Manuel de Céspedes d.e. i 1868, og som hadde som mål å avskaffe slaveriet og frigjøre Cuba fra kolonimakten Spania.
Geriljahæren hadde sitt utgangspunkt i provinsen Oriente på øst-Cuba. Hæren var etnisk sammensatt og bestod for det meste av spansk-, fransk- og afrikansk-ættede opprørere. Hæren begynte i 1868 med vel 150 mann og var på sitt største i 1872–1873 på vel 8000 mann. Dette skyldtes ikke minst at mange slaver rømte fra plantasjene og sluttet seg til opprørerne. Størstedelen av hæren bestod av infanteri og et noe mindre kavaleri. Bevæpningen for infanteristene bestod av den obligatoriske macheten og i beste fall et gevær med krutthorn og noen kuler. Kavaleristene var som regel utrustet med pistol samt machete eller sverd.
De mest berømte "Los Mambies"-generalene var Antonio Maceo, Calixto Garcia og Máximo Gómez, og både president Carlos Manuel de Céspedes d.e. og president José Martí sloss sammen med "Los Mambies" i felten. Det gjorde at de kom nærmere de aktuelle hendelsene i motsetning til president Salvador Cisneros Betancourt som overtok etter at José Marti var falt i kamp.
"Los Mambies" stod sentralt under hele den cubanske uavhengighetskrigen fra 1868 til 1898. Geriljataktikken deres bestod av overraskende angrep og hurtige tilbaketrekninger før spansjolene rakk å omgruppere og slå tilbake. Denne taktikken førte til slutt at den spanske generalen Valeriano Weyler innførte en konsentrasjonspolitikk på Cuba. Den gikk ut på å samle befolkningen i større konsentrasjonsleire som spanske tropper kunne kontrollere. Håpet var at dette ville svekke forsyningene av såvel mat som frivillige til "Los Mambies". Resultatet ble imidlertid at befolkningen la Weyler og den spanske kolonimakten for hat ettersom matmangel og sykdommer herjet og tok mange liv i konsentrasjonsleirene.
Hovedproblemet for "Los Mambies" var å få finansiert våpenkjøp i USA og deretter få smuglet våpen og ammunisjon til Cuba uten at forsendelsene ble tatt av spanjolene eller beslaglagt av amerikanske myndigheter. Grunnen var at USA ønsket å ha gode relasjoner til Spania og denne politikken forandret seg ikke nevneverdig før i 1898. Mellom 11. juni 1895 og 30. november 1897 var det i alt 60 forsøk på å smugle våpen og forsyninger til opprørerne. Bare ett av disse lyktes. I alt 28 av forsøkene ble stoppet av USAs finansdepartement, 5 ble stoppet av U.S. Navy, 4 ble tatt av spanske patruljerende skip, 2 forliste, et ble drevet tilbake til Florida på grunn av storm og utfallet til de 2 siste forsøkene er ukjent. Med dette utgangspunktet er det mye som taler for at Los Mambies største tilgang til våpen og ammunisjon, kom gjennom å erobre spanske våpenlagre og ved å ta våpen og ammunisjon fra spanske soldater som hadde falt i striden.
Det er usikkert hva "Los Mabies" betyr. En fortolkning er: "menn av Mambi". Mambi skal ha vært en afrikansk offiser (Juan Ethninius Mamby) som deltok i frigjøringskampen i Den dominikanske republikk i 1846. En annen fortolkning er at navnet stammer fra en cubansk slange: "La Maja".


Liberalteologi.
Liberal teologi (av lat. "liber" fri og gr. "theos" Gud, "logos" ord) eller kulturprotestantisme er en bred teologisk retning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, innenfor den protestantiske kristenhet, som understreker kontinuiteten mellom religion og kultur for å gjøre kristendommen akseptabel for moderne mennesker. Teologen og filosofen Friedrich Schleiermacher regnes som retningens «far». Liberal teologi står i motsetning til konservativ teologi.
Definisjon.
Det er vanskelig å gi en enkel definisjon av liberal teologi. I en nedsettende betydning brukes gjerne ordet liberal teologi (eller liberalteologi) om enhver teologi som stiller seg kritisk til Bibelen og som undersøker den historisk. Innenfor vitenskapen brukes begrepet mer nyansert og forsøker å forholde seg til ulike kontekster begrepet brukes i.
Begrepets bakgrunn: Semler og høyere kritikk av Bibelen.
Selve begrepet liberal teologi går tilbake til neologen Johann Salomo Semlers skrift "Institutio ad doctrinam Christianam liberaliter discendam, auditorum usui destinata" (1774). Semler ønsket å skjelne mellom Skriften og Guds ord. Skjelningen gjør at det blir mulig å undersøke Bibelens kanon ut i fra en historisk synsvinkel, som historiske kilder, for så å frigjøre tekstene fra det kirkelige embete, kirkens bekjennelser eller dogmene.
Teologen Johann Philip Gabler fullender denne oppsplittingen helt da han i 1787 holder sin tiltredelsesforelesning ved Universitetet i Altdorf under tittelen "De iusto discrimine theologiae biblicae et dogmaticae regundisque recte utriusque finibus" (Om den rette skjelnen mellom bibelsk og dogmatisk teologi og den rette opptrekning av grensene til hver). Den konsekvente historiske forskning, som senere blir kalt for historisk-kritisk eller høyere kritikk, tok etter dette fart i Tyskland med bibelforskere som Johann Gottfried Eichorn (1752–1827), Wilhelm Martin Leberecht de Wette (1780–1849) og Karl Lachmann (1793–1851).
Det kantiske utgangspunkt: mennesket og den rene fornuft som utgangspunkt.
Immanuel Kants (1724-1804) filosofi regnes normalt som et vannskille i filosofi- og teologihistorien. Kants forsøk på å etablere en ny epistemologi (den rene fornuft) hadde ført til at religionen var forvist til et appendiks i hans moralfilosofi (den praktiske fornuft). Sannheten kunne ikke etableres i noe annet enn måten mennesker opplever og forstår verden på, det finnes ingen snarveier for å bevise Guds eksistens (gudsbevis eller naturlig teologi) eller kirkelig autoritet (dogmer eller embete). Guds eksistens er en nødvendig antakelse for at den moralske verden skal være moralsk. Dermed er det to separate områder av tilværelsen: kunnskap (vitenskap) og handling (moral). På den måten beskytter han det newtonske verdensbilde fra Humes skeptisisme, moralen fra den newtonske determinisme, og religionen fra både skeptisismen og determinismen.
Schleiermacher: menneskets absolutte avhengighetsfølelse og historien som utgangspunkt.
Friedrich Schleiermacher (1768-1834), som vanket i et veldig kristendomsfiendtlig og romantisk preget miljø i Berlin, utgav i 1899 et verk til forsvar for den kristne religion, "Über die Religion. Reden an die Gebildeten unter ihren Verächtern" (Om Religionen: Taler til de dannede blant dem som forakter den). Boken understreker følelseslivets (ty. "gefühl") betydning for menneskesjelen og religionen har sin helt egen plass i denne. Religionen er følelsens umiddelbare bevissthet om å stå overfor det uendelige, og den er verken kunnskap eller handling. Dermed har Schleiermacher utvidet det kantianske skjema og religionen har sin plass i menneskets sjelsliv som «absolutt avhengighetsfølelse». Kristendommens uttrykker denne absolutte avhengighetsfølelse gjennom sin historie - og følgelig er Jesus fra Nasarets absolutte avhengighetsfølelse utgangspunkt for kristendommen. Jesus er «urbildet» i form av hans gudsbevissthet (dvs. kontinuerlige og ubrutte overensstemmelse med Guds vilje), og Gud er på særlig måte nærværende i ham. Frelse betyr at Jesus drar det troende menneske inn i kraften av sin egen gudsbevissthet.
Liberal teologi i Norge.
I Norge var liberalteologien representert på denne tida ved Johannes Ording, Kristian Schjelderup og Einar Edwin. Da Ording ble professor i 1906, gikk den daværende kirkeministeren av i protest. Det teologiske menighetsfakultetet ble opprettet i protest mot at liberalteologien hadde fått fotfeste på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
"Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet at de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete"
"«Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn den som er kommet til uttrykk i læren om evig pine i helvete. Kristi evangelium er kjærlighetens evangelium.»"
Debatten gikk blant annet ut på om hvorvidt det fantes en evig pine i kristendommens virkelighetsoppfatning. Mye av uenighetene ligger også i spørsmålet om Jesus er guddommelig eller kun var et menneske.


Stortingets fullmaktskomité.
Stortingets fullmaktskomité har siden 1814 ivaretatt den lovgivende statsmaktens (Stortingets) autonome rekruttering i Norge. Hensikten er å unngå at de andre to statsmaktene, regjeringen og domstolen skal ha avgjørende påvirkning på Stortingets sammensetning.
Komitéens arbeid.
Fullmaktskomitéens oppgave er å godkjenne fullmaktene etter et stortingsvalg, altså å kontrollere at Grunnlovens og valglovens regler er overholdt og at valgresutatet er korrekt. Komitéens 16 medlemmer gjennomgår mandatet (fullmakten) som de valgte stortingsrepresentantenes har med seg, for å verifisere at de er gyldige, og legger deretter frem en samlet innstilling til Stortinget i plenum.
Stortingets behandling.
På stortingsmøtet hvor mandatene skal behandles har ikke regjeringen adgang til å være tilstede – heller ikke kommunalministeren (hvis departement arrangerer valgene).
Stortinget voterer over godkjenningsinnstillingene under ett – så formelt sett er den enkelte representant inhabil når den godkjenner sitt eget mandat. Hvis ett mandat foreslås underkjent behandles denne i en egen votering.
Den forberedende fullmaktskomitéen.
På 1800-tallet tok komitéens arbeid med prøving av fullmaktene lang tid, og i 1902–1903 ble det bestemt at det avtroppende Storting skulle sette ned en "Forberedende fullmaktskomité". Denne komitéen (som etter 1908 har ni medlemmer) kommer sammen kort tid etter valget og foretar en første undersøkelse av de innsendte fullmaktene og presenterer deretter sin foreløpige innstilling for den ordinære fullmaktskomitéen når Stortinget kommer sammen i oktober.
Inntil fullmaktene er godkjent, har Stortingets medlemmer midlertidig sete og stemme. Så snart fullmaktene er godkjent, konstituerer Stortinget seg med valg av presidentskap og sekretærer.
Andre oppgaver.
Det er Stortingets fullmaktskomité som behandler klager i forbindelse med valglovens § 70, som gjelder spørsmål om stemmerett. For eksempel kan det være en person som mener at han ikke har fått stemmerett som han faktisk har krav på. Dette gjelder også ved lokalvalg, men forekommer svært sjelden.
Fullmaktskomitéen er derfor som regel passiv ellers i stortingsperioden.


Apokatastasis.
"Men når alt er han underlagt, skal òg Sonen sjølv gje seg inn under Gud som har lagt alt under han, og Gud skal vera alt i alle." Kor 15:28
"Og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset." Kol 1:20
"Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!" Fil 2:9-11
Selve navnet apokatastasis er gresk for gjenopprettelse, men fungerer i teologien som en forkortelse av begrepet "apokatastasis panton" (alle tings gjenopprettelse). Blant bibelens greske kanoniske skrifter forekommer ordet kun i apostlenes gjerninger 3:21. Ordet finnes også i Filipevangeliet, et av de apokryfe evangeliene, men det er uvisst hvilket omfang det har her.


Rushden & Diamonds FC.
Rushden & Diamonds Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference National. Klubben ble stiftet i 1992, og rykket opp til The Football League i 2001. De rykket ned igjen til Conference National i 2006. «The Diamonds», som er kallenavnet til Rushden & Diamonds, spiller hjemmekampene sine på Nene Park i Irthlingborough. Byen Irthlingborough ligger i den engelske regionen Øst-Midlands.


Ágúst Gylfason.
Ágúst Þór Gylfason (født 1. august 1971) er en islandsk fotballspiller. Han spiller for den islandske klubben Knattspyrnufélag Reykjavíkur, der han spiller mest på venstrekant. Islendingen Gylfason kom til Brann fra Valur foran 1995-sesongen. Han viste seg å være en anvendelig spiller, men opererte mest på venstre back. Ágúst spilte på og var en populær spiller i Bergen. Høsten 1998 dro han videre til IFK Norrköping, før han endte opp på Island igjen.
Agust Gylfason
Agust Gylfason


Jutulhogget (Rondane).
Jutulhogget ligger midt i Rondane nasjonalpark og er et 100 meter langt juv som skjærer seg flere titalls meter dypt ned i fjellet. Juvet ligger ca 500 meter i luftlinje sørvest for turisthytta Rondvassbu.
Dette naturfenomenet ble gravd ut av store vannmasser mot slutten av siste istid. Vannmassene er i dag begrenset til Kaldbekken, som kaster seg nedover de glatte bergveggene i det fuktige, mørke og litt trolske juvet. Kaldbekken renner ut i elven Store Ula.
Juvet må ikke forveksles med Jutulhogget på Barkaldkjølen mellom Rendalen og Alvdal kommune i Hedmark.


Calixto Garcia.
Calixto Garcia Iñiguez (født 4. august 1839 i Holguín på Cuba, død 11. desember 1898) var en framtredende cubansk general under den cubanske uavhengighetskrigen.
__TOC__
Garcia var en fysisk stor og kraftig mann med høy utdannelse i militære og allmene fag. Det sies at han hadde et heftig temperament, men at han alltid handlet rasjonelt og strategisk klokt i felten. Han stammet fra en lang rekke av spanske aristokrater og offiserer. Bestefaren – Calixto Garcia de Luna e Izquierdo – hadde kjempet på Spanias side mot opprørstroppene til Simon Bolivar i Venezuela i 1821 og flyktet etter tapet til Cuba. Der ble han etter en tid fengslet for å kreve forbud mot slaveri og for å ha forsøkt, den 18. mars 1837, å henge en prest som var tilhenger av slaveriet.
10 års krigen.
Calixto Garcia gikk med i Carlos Manuel de Céspedes d.e.s opprør mot Spania i 1868 og ble raskt en av lederne for Los Mambies. I fem år kjempet han med suksess mot spanjolene, men i september 1873 ble han og 16 andre gerilja-krigere overrasket av spanske tropper på over 500 mann. Da han skjønte at de ville tape for overmakten og for å unngå å bli fengslet, stakk han pistolen med sin siste kule i munnen og trakk av. Kulen gikk imidlertid ikke inn i hjernen, men kom ut i pannen. Dermed overlevde Garcia, men skulle for resten av livet bli plaget med hodepine. Han ble sendt til Spania og satt i fengsel til fredsavtalen ("El Pacto del Zanjón") ble undertegnet i 1878 mellom cubanske opprørere og Spania.
Den lille krig.
Like opprørt over fredsavtalen som general Antonio Maceo reiste Garcia umiddelbart fra Spania etter frigivelsen. Via Paris ankom han New York der han blant annet møtte José Martí og Antonio Maceo. Sammen med Maceo dro han deretter til Cuba der de iverksatte «den lille krig» ("La Guerra Chiquita") som fant sted i årene 1879–1880. Igjen ble Garcia tatt til fange, men på grunn av sin aristokratiske bakgrunn unngikk han å bli henrettet og ble igjen forvist til Spania. Der levde han i 17 år, bevoktet av politiet i Madrid, og livnærte seg og sin familie gjennom å undervise i klassiske fag.
På kant med USA.
Da opprøret startet på nytt på Cuba i 1894 lyktes han å flykte fra Spania. I New York møter han José Martí, Máximo Gómez og Antonio Maceo. Etter å ha organisert innsamlingsaksjoner til kjøp av våpen, drar de i 1895 til Cuba og engasjerer seg på ny i felten i den cubanske uavhengighetskrigen. I 1898 kjemper Garcia videre i den spansk-amerikanske krigen og spiller en viktig rolle i erobringen av Santiago de Cuba sammen med avdelinger fra Los Mambies og Rough Riders. Han kom imidlertid raskt på kant med amerikanernes rasistiske behandling av afrocubanerne i Los Mambies og til USAs avvisning av kravet om Cubas suverenitet. Det sies at den temperamentsfulle Garcia ved et par sammenhenger var nær på å gå i direkte kamp med offiserer fra Rough Riders.
Etter at Spania kapitulerte samme år, dro han som leder av en cubansk komite til Washington for å drøfte Cubas framtid med president William McKinley. Her døde han like etter av lungebetennelse, 59 år gammel. Han ble midlertidig bisatt i Washington, men året etter fraktet tilbake og gravlagt på Cuba.
Calixto Garcia regnes som en av Cubas største nasjonale helter og det finnes en rekke statuer av han samt bygninger og gater som bærer hans navn. Hans portrett finnes også på de cubanske 50 pesos sedlene.


12. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
12


Ida Lorentzen.
Ida Lorentzen (født 11. desember 1951 i New York) er en norsk maler og tegner, særlig kjent for interiører med en følsom, innholdsmettet tomhet og sorgfølelse.
Ida Lorentzen er mye brukt som portrettmaler, og hun har blant annet portrettert dronning Sonja (1994). Hun malte også signingssermonien i Nidarosdomen i 1991. 
Hun er født i New York med amerikansk mor og norsk far. Hun har utdannelse fra Boston University School of Fine Arts (1970–74), og fra Statens Kunstakademi, Oslo (1974–79). Hun debuterte med en separatutstilling i Galleri Tanum i 1979. Siden 1977 bor og arbeidet hun på Nesøya utenfor Oslo, med sin mann og kollega Ulf Nilsen.


Óscar Freire.
Óscar Freire Gomez (født 15. februar 1976 i Torrelavega, Cantabria) er en spansk syklist. Han ses på som en av verdens beste spurtere, noe han har bevist ved å spurte til seier i VM i landeveissykling tre ganger og Milano–Sanremo tre ganger.
Han ble profesjonell i 1998 i laget "Vitalicio Seguros". Han vant en enkeltetappe det første året, men i 1999 uteble suksessene, inntil verdensmesterskapet i oktober. Til alles overraskelse ble han verdensmester etter å ha spurtslått flere av de store favorittene.
Året etter fikk han kontrakt med topplaget "Mapei". Han vant 11 ritt denne sesongen, blant annet to etapper i Vuelta a España, og han kom på andre plass i verdensmesterskapet. I 2001 ble han på nytt verdensmester. I 2002 vant han ikke like mye, men fikk en etappeseier i Tour de France.
I 2003 gikk han til "Rabobank", og i 2004 vant han Milano–Sanremo, en etappe i Vuelta a España, og ble verdensmester for tredje gang, en rekord han deler med Alfredo Binda, Rik van Steenbergen og Eddy Merckx.
I 2006 vant Freire 5. og 9. etappe i Tour de France.
I 2007 vant han igjen Milano–Sanremo, fikk ingen etappeseier i Tour de France, men i Vuelta a España tok han tre etappeseire. I Tour de France 2008 vant han den grønne trøya, men fikk bare en etappeseier, på 14. etappe.
I 2010 vant han Milano–Sanremo for tredje gang.


Sluttet orden.
Sluttet orden er det begrepet det norske Forsvaret bruker om bevegelser en oppstilt avdeling kan gjøre i takt på stedet. Generelt sett har de aller fleste som har gjennomført førstegangstjeneste en eller annen kjennskap til begrepet og det som ligger under det. I Forsvaret kortes ofte denne type aktivitet ned til "slo" (SLO). Eksersermarsj (marsj der avdelingen går i takt med hverandre) faller også inn under dette begrepet. Opprinnelsen til praksisen med å ha en avdeling som kan gjøre bevegelser likt kommer fra den tiden da man fikk brukt hærstyrken sin best ved å sende den helt samlet mot fienden. I moderne krigføring benytter man mer hemmelighold av ens egne styrker, ofte fordi kriger vinnes lettere med taktikk og avansert maskineri, enn hærstyrke i mann. Sluttet orden eksisterer mest for parader og for bedre å ha oversikt over avdelingen.
I Norge.
Sluttet orden benyttes i norske avdelinger i praksis kun på oppstillinger, med unntak av Garden og Krigsskolen, samt enkeltavdelinger som er med på paradeoppdrag i sammenheng med statsbesøk, stortingets åpning etc. Noen helt enkle kommandoer brukes i varierende grad i vanlig tjeneste, og her er det store forskjeller i avdelingene.
All sluttet orden i det Norske Forsvaret går på en takt på 116 slag i minuttet.
Oppstilling.
Formålet med en oppstilling er en blanding av estetikk, disiplin og oversikt. Militære ledere har til alle tider samlet tropper på forskjellige måter for å vise frem hærens styrke. Samtidig får lederne en god oversikt over hva som eksisterer i hæren. Selv i dag med mye papirer som er ment å gi oversikt, er det langt i fra uvanlig at avdelinger blir inspisert for å undersøke at oversikten gitt i papirene er korrekt. De mest standard reglene for en oppstilling i Forsvaret er (ofte) et forhåndsbestemt antall rekker for hver avdeling (oftest på gjelder dette på troppsnivå), hvorav disse skal danne en boks som skal fylles ut så langt det er mulig. I mange avdelinger er det vanlig at en soldat (oftest en korporal, gjerne en UB-korporal eller befalsskoleelev) som holder oversikt over hvor alle soldater i troppen befinner seg ved oppstillingen, stiller i front og melder av til avdelingsleder. Denne soldaten har ofte stilling som troppsassistent, klassekommandør (KK)eller troppskommandør (TK) der disse finnes. Han vil stille på plass etter avmelding.
Struktur i sluttet orden.
Selv om vanlig morgenoppstilling praktiseres ved de aller fleste avdelinger i Norge, benyttes kun et fåtall av de mulige kommandoene. Idéen er stort sett at soldatene går gjennom alle de forskjellige stillingene de kan ha i sluttet orden, før beskjeder blir gitt og de enten får beskjed om å tre av/inn, eller forlater uten ytterligere seremoni. Selv om det ofte blir drillet mye på, hører mange av de andre kommandoene til sjeldenhetene.
Stillinger.
Hvilestilling: Føttene ca. en albuelengde ifra hverandre og hendene festet på ryggen. Standard stilling ved oppstilling. Avdelingsleder gir vanligvis meldinger mens avdelingen er i denne stillingen.
Skjerpet hvilestilling: Føttene ca. en albuelengde ifra hverandre og hendene knyttet på hver side av kroppen. Knyttneven skal følge sømmen på buksen. Overgangsstilling mellom hvilestilling og grunnstilling.
Grunnstilling: Hælene like ved hverandre, tuppen på skoen skal ha en knyttneves avstand. Hendene knyttet på hver side av kroppen. Knyttneven skal følge sømmen på buksen, med lillefingeren inntil sømmen. Respekt og stolthet er visstnok idéen med stillingen, da sannsynligvis med tanke på respekt for personell med høyere rang. Det er verdt å nevne den mest alvorlige bruken på oppstilling; når personell refses på oppstilling. Den har en viktig posisjon, også utenfor oppstillinger i generell opptreden mot befal. Kalles av og til (oftest i sivile sammenhenger) "å stå i giv akt". Dette sannsynligvis fordi "giv akt!" ofte (og så godt som alltid ved morgenoppstillinger) kommanderes som en formalitet i denne stillingen.
Kommandoer.
Før kommando kommer, kan avdelingsleder påkalle avdelingens oppmerksomhet med "følg med" eller liknende. Når avdelingsleder begynner å kommandere vil han starte med å påkalle avdelingen med avdelingens type, f.eks. "tropp!" eller "komp!" (kompani). Lange benevnelser kortes vanligvis ned for å lettere kunne rope de ut. Når denne kommando høres, inntar avdelingen skjerpet hvilestilling. Neste kommando er "rett!" (av og til benyttes "hut!", oppr. fra amerikansk sluttet orden), og avdelingen vil nå innta grunnstilling. Hendenes plassering i skjerpet hvilestilling beholdes, mens venstre fot løftes og plasseres ved siden av høyre fot. Høyre fot skal ikke flyttes.
Grunnstilling er utgangspunkt for en rekke kommandoer, spesielt vendinger. Vendinger kommanderes med "venstre om!", "høyre om" eller "helt om!" for helomvending. Sistnevnte skjer alltid til venstre. Synsvinkel kan endres med "(rett) retning ven(stre)!", "(rett) retning høy(re)", eller "(rett) retning midt". Hodet vendes i kommandert retning, og vanligvis er det underforstått at man automatisk retter inn rekkene i den retningen man ser, da dette stort sett er hensikten med kommandoen. Ytterste person i rekken til den siden man skal se, vil fortsatt se rett fram og ikke flytte på seg. Med innretting mot midt, retter man inn etter midtre venstre rekke sett forfra.
"Tre av/inn"-kommandoen som starter i denne stillingen er egentlig tre kommandoer, men i prinsippet er de nesten like. Fra grunnstilling vil man ta et steg tilbake («stillingsskritt»)(med flytting av venstre fot først, så "tramp" med høyre), hilse til avdelingsleder, foreta vending til venstre (noen avdelinger vender til høyre), og utføre marsjantredelse før man marsjerer videre. Første steg i marsjantredelsen innebærer et halvt steg med venstre fot, samtidig som høyre arm strekkes ut og løftes til skulderhøyde (kan være venstre arm, hvis man har våpen i høyre, men da føres armen bakover). "Tre av!" og "tre inn!" er den vanligste bruken av kommandoen, og innebærer begge at man forlater området dersom ingen andre instrukser er gitt. "Tre av" brukes kun på slutten av dagen ved endt tjeneste og dimisjon, mens "tre inn" benyttes ved alle andre tidspunkt. Den siste bruken av kommandoen er "tre frem", som nesten alltid retter seg til enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner. Den eneste forskjellen med denne, er at personen(e) som får kommandoen går opp og stiller seg hos kommandohavende istedet for å forlate området. "Still inn" er det samme, bare at enkeltpersonen/gruppa stiller i den respektive styrken man tilhører.
Alle kommandoene som tar utgangspunkt i grunnstilling kan gis utenom grunnstilling, og da må avdelingen innta grunnstilling først. Dette er dog mindre vanlig. Hvis avdelingsleder ikke har til hensikt å gi kommandoer mens avdelingen er i grunnstilling, kommanderes "giv akt!" (kun formelt, ingen bevegelser gjennomføres), før avdelingen kommanderes ut av hvilestilling.
Når avdelingen skal kommanderes ut av grunnstilling, benyttes "på stedet...hvil!". Da inntas skerpet hvil. Når det ytterligere kommanderes "hvil" på nytt inntas hvilestilling. Når mindre grupper står i grunnstilling (særlig inne, eller under mindre formelle situasjoner), kan disse to kommandoene kombineres med "innta hvil", eller "hvil og hvil".
Med våpen.
Sluttet orden kan også gjennomføres med våpen (AG3), selv om dette oftest er utdanning forbeholdt HMKG og Krigsskolen.
Kommandoene er trinnvise bevegelser (116 takter i minuttet) ment å flytte våpenet fra siden av kroppen, til ved foten med kolben i bakken, på venstre skulder eller å "presentere" geværet foran kroppen.
Det er også egen eksersis for å sette på og ta av bajonett.
Drilltroppen i Garden har et mye større utvalg av kommandoer.
Befal.
Det som er nevnt her, er stort sett ment med tanke på soldater. Befal har flere ting de må kunne, samt huske på under oppstilling. Et eksempel er overtakelse av kommando fra et annet (oftest høyere) befal. Befal har hver sin sabel når det er parade/gallaantrekk, som også blir brukt under SLO. Det er flere kommandoer for bruken av denne.


Libertyskip.
Libertyskipet SS Carlos Carrillo ved San Francisco, California
Libertyskip var stykkgodsskip som ble masseprodusert i USA under andre verdenskrig. De var rimelige og tok kort tid å bygge (rekorden var fem dager), og ble et symbol på USAs industrielle kapasitet. Basert på en skipstype bestilt av Storbritannia for å erstatte krigsforlis ble de produsert i store mengder. Seksten amerikanske skipsverft bygde 2 751 libertyskip mellom 1941 og 1945 – det største antall serieproduserte handelsfartøy noensinne.
Libertyskipene kompenserte for skipstapene de allierte hadde hatt under slaget om Atlanterhavet og ga et viktig bidrag i den allierte krigsinnsatsen. At mange av Libertyskipene var i drift lenge etter den angitte levetiden på fem år gir også et vitnesbyrd om en solid konstruksjon.
Norske sjømenns vurdering.
Libertyskipene hadde en høy inredningsmessig standard, som var uvant luksuriøs for norske sjømenn. Man ble spesielt imponert over inredningsdetaljer som gode køyer, air condition på lugarer, antall dusjer/toalett, bysseutrustning. Skroget som var sveiset (man var vant med klinkbygde skip) ble vurdert å være solid. Den norske skipsføreren Odd Findal var imidlertid skeptisk til broa som han anså som lite funksjonell; tildels farlig grunnet dårlig utsikt.
Under andre verdenskrig fikk Norge leie Libetyskip av USA på såkalt bareboat charter (skipet stilles til disposisjon uten besetning). Nortraship overtok det første norskdisponerte Libertyskipet 29. januar 1943, det ble døpt «Leiv Eiriksson». Totalt fikk Nortraship overført disposisjonsretten over tolv Libertyskip, flere av dem ble etter krigens slutt overtatt av norske rederier.


Givakt.
Givakt, "Grunnstilling" (korrekt betegnelse), eller rettstilling er en drillstilling som kommanderes med «"rett!"».
GI-AKT: Overtagelse av kommando – evt. bekreftelse av hvem som tar kommandoen over en avdeling, uavhengig av avdelingens størrelse.
Kommandoen utføres hovedsakelig med avdelingen i Grunnstilling.
39. Stillingen skal være fri, naturlig og sikker. Hælene sammen og på
høyde med hverandre. Føttene vendt litt ut med en knytteneves bred
luke mellom innsiden av støvlesnutene. Knærne strake, men ikke stive.
Hoftene i samme høyde, kroppen strak og hellende litt framover så
tyngden kommer over midten av fotsålene og likt fordelt på begge ben,
magen inn, skuldrene senket i samme høyde.
Armene rette langs siden, håndbaken ut, hånden løst lukket,
tommelfingeren mot pekefingerens annet ledd, tommelfingeren ved
Hodet noe inn slik at hode og kropp danner en rett linje, blikket rettet
I grunnstilling skal soldaten stå urørlig.
40. Fra på stedet hvil inntas grunnstilling på utføringsordet i
Venstre fot løftes i høyde med høyre fots ankel. Samtidig som den flyttes
inntil høyre fot og settes med fotsålen parallelt med marken på plass
Grunnstilling er et tegn på respekt for overordnede. Den brukes standard i sluttet orden, men også ved avmeldinger, inspeksjoner og andre hendelser der en respektfull opptreden er ønskelig. Ifølge reglementene skal gunnstilling benyttes vesentlig mer enn hva tilfellet er i mange avdelinger. Eksempler er å benytte stillingen der man møter på befal innvendig, og i tilfeller der man helst skal melde seg til befal.
Grunnstilling kommanderes med "rett!" eller eventuelt andre kortformer enkelte befalingsmenn har tatt som vane. Utrop som "R", "oit", "-ett" osv er fullstendig i strid med reglement, men de aller fleste vil huske denslags fra førstegangstjenesten. I sluttet orden kommanderes vanligvis ikke en avdeling inn i grunnstilling før skjerpet hvilestilling er kommandert først. Men det må og nevnes at det i mange situasjoner er underforstått at grunnstilling skal benyttes, uoppfordret, og rett inn i grunnstilling uten tilrop og/eller mellomgangen med "skjerpet hvil". TJ 14 – 3, Reglement For den Indre Tjeneste, legger her føringer til grunn.


Forsoningslære.
Joh 1:29: "Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd."
Rom 3:24-25a: "Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror."..."
Ideen om noe som ofres til det felles beste kommer fra gamle primalreligioner, og i Bibelen sees det først i Mosebøkene: På "den store forsoningsdagen" (3 Mos 16) ble folkets synder bekjent og "lagt på et dyr" som ble sendt vekk og "bar syndene vekk fra folket".
Det finnes tre hovedtyper av tolkninger av sonofferet.
Den klassiske forsoningslæren.
Denne tolkningen har røttene sine i oldkirken. Den klassiske forsoningslæren tar utgangspunkt i at mennesket er bundet av onde makter: synden, døden og djevelen. Men mennesket klarer ikke å kjempe seg fri fra disse maktene. Jesu forsoningsgjerning er en kamp hvor han overvinner disse maktene, og dermed tar Han bort hindringene for troen på Guds makt.
Denne formen har lite med menneskets synd og skyld overfor Gud.
I dag er Gustav Aulén den mest kjente med dette synet.
Den objektive forsoningslæren.
Denne forsoningslæren tar utgangspunkt i at mennesket i syndefallet ble syndig av natur, og synden består i at det vil vende seg bort fra Gud – bli selvstendig.
Derfor vil det aldri klare å sone for syndefallet, det vil kun et syndfritt menneske klare – men slike finnes ikke. Så Jesus, som er 100% Gud og 100% menneske (se tonaturlæren) kan sone for oss.
Når han gjør dette har han ikke bare sonet for syndene mennesket har gjort, men også de menensket kommer til å gjøre. Dermed blir troen på Jesus det fører til frelse.
Anselm av Canterbury var en av de mest markante talsmenn for denne. I moderne tid er denne den som preger kristen tro mest.
Den subjektive forsoningslæren.
Den subjektive forsoningslæren tar utgangspunkt i at Gud kun er kjærlighet, og reagerer med kjærlighet uansett hva menneskene gjør. Dermed er det ikke snakk om å tilgi noen synd, fordi det finnes ikke.
Forsoningen må skje i hjertene våre, en slags omstilling av sinnelag, når menneskene fester sin lit til Guds kjærlige tilgivelse. Jesu død blir da en demonstrasjon av Guds kjærlighet, en kjærlighet som utholder all lidelse og nød for at menneskene skal få møte Guds kjærlighet.
I sin opprinnelige utforming går denne forsoningslæren tilbake til middelalderen og munken Abelard. I moderne tid er det liberale teologer som bruker denne.


Tonaturlæren.
Tonaturlæren er læren om at Jesus er 100 % Gud og 100% menneske samtidig. Den begrunnes i sonofferet: Først var et paradis på jord, men så kom syndefallet. Synden var at mennesket ville leve uten Gud – egoisme. Men mennesket vil i sin essens leve uten Gud, og vil dermed aldri klare å sone for syndefallet.
Så kun en som er syndfri vil klare det, men et slikt menneske finnes ikke. Gud har ikke forbrudt seg, og kan dermed ikke sone for synden, men Han er den eneste som kan gjennomføre denne soningen, fordi Han er den eneste som ikke er syndig av natur. Derfor må Jesus være 100 % Gud og 100% menneske. Soningen er korsfestelsen.
Læren ble bekreftet på Konsilet i Kalkedon i 451, hvor man tok avstand fra Markions lære.


Jón Loftsson.
Jón Loptsson, (1124–1197), høvding ved Odde i Rangá Sydvestlandet av Island og var sønnesønn av historikeren Sæmund Frode.
Født i Norge.
Jón var født i Norge; sønn av presten Loft Sæmundsson (eller Lopt) som igjen var sønn av den kjente historikeren og presten Sæmund Frode. Moren Tora Magnusdatter var datter av kong Magnus Berrføtt. Han ble oppfostret på Konghelle i Båhuslen i Norge hos Anders Brunsson, prest ved Korskirken der. Kort tid før venderne kom og herjet på Konghelle i 1135 hadde Loft og sønnen Jón akkurat seilt derifra.
Høvding og meglingsmann.
Som respektert høvding på Island fungerte Jón som meglingsmann og det ble sagt at stridende parter bøyde seg for hans makt og kloke råd. Så sent som i 1197 ble han bedt i å dømme i et vanskelig fall. Høvdingen Gudmund Dyre hadde brent inne en fiende. Jón verget seg og svarte at han ikke ville dømme i denne saken. Likevel ga han etter og avsa dom, og dommen ble så hard at folk mente at den dømte ikke ville finne seg i den. Likevel var Jons autoritet tilstrekkelig, i denne som i andre saker. Etter at Jón døde var slekta på Odde fortsatt den mest betydningsfulle familien på Island, men deres makt minsket gradvis.
Strid med kirken.
Jón Loptsson var vigslet til diakon, og han var «en stor sanger i den hellige kirken» og «hadde av sin nærmeste farfar lært seg all mulig åndelig kunnskap». Jón kom i konflikt med den islandske kirken ettersom den nye utviklingen skilte hardere mellom det åndelige og det verdslige. Da biskopen av Skálholt, Thorlákr Thorhallsson, på påbud av erkebiskop Eystein Erlendsson ville frata høvdingene retten til å råde over kirker og kirkens eiendommer protesterte Jón på det kraftigste. Han ville, sa han, være med og dømme de gamle, gode biskopenes veg, «og ikke tror jeg at Eystein har mer vilje eller visdom enn mine forfedre, Sæmund Frode og hans sønner.»
Krangelen mellom biskop Torlak og Jón hadde også sin pikante grunn i at Jón hadde biskopens søster Ragnhild som frille. Jón var etter biskopens syn en «løsaktig» mann og det fikk han også lese i et brev fra erkebiskopen i Norge. Likevel kom Jón seirende ut av striden med kirken, den såkalte "Staðarmál" som den ble kalt.
Fosterfar.
For å mildne den ærgjerrige høvdingen Sturla Tordsson, som Jón Loptsson hadde krenket med en domsavgjørelse på alltinget sommeren 1181, tok Jón hånd om Sturlas sønn på to år, Snorre Sturlasson. Det hadde en stor betydning for Snorres senere forfatterskap at han vokste opp til han var tyve år gammel på det gamle lærestedet Odde hvor Sæmund Frode hadde grunnlagt en skole. På Odde fikk Snorre en utmerket utdannelse og fikk her sin første kjenneskap til historisk litteratur. Også Jón Loptsson var betraktet som en av de mest lærde mennene på Island. Øyensynlig har Snorre satt pris på sin fosterfar ettersom han i 1190 hyllet ham i kvadet "Nórges Konunga tal" som priser ham og fører hans ætt tilbake til de norske konger.
Referanse.
Jon hadde to sønner med Ragnheid Thorhallsdatter, Pål og Orm.


Sekundær metabolitt.
Sekundære metabolitter er de kjemiske forbindelsene i organismer som ikke er direkte involvert i normal vekst, utvikling eller forplantning av organismer. Typiske primære metabolitter finnes hos alle arter innenfor brede fylogenetiske grupperinger og blir produsert ved hjelp av de samme stoffskifteveier (eller omtrent samme vei) i alle disse artene. Sekundære metabolitter (stoffskifteprodukter) derimot er ofte knyttet til en enkelt art (eller finnes bare i en liten gruppe arter i en snever fylogenetisk gruppe), og uten disse forbindelsene lider organismen bare under en mild begrensning, nedsatt overlevelse/fekunditet, estetiske ulikheter eller ingen endring i fenotype overhode.
Funksjon eller betydning av disse forbindelsene for organismen er som oftest av en økologisk karakter ettersom de brukes i forsvar mot rovdyr, parasitter og sykdommer, for tverrartslig konkurranse og for å fasilitere de reproduktive prosessene (fargemidler, attraktive dufter, etc). Fordi disse forbindelsene som oftest er avgrenset til en mye mer begrenset gruppe av organismer, har de lenge vært av største betydning i taksonomisk forskning.
Disse kategoriene er vide kategorier som klassifiserer sekundære metabolitter basert på deres biosyntetiske opprinnelse. Fordi sekundære metabolitter ofte skapes av modifiserte syntaser av primære metabolitter, eller «lånte» substrata av primærmetabolittopprinnelse, bør disse kategoriene ikke tolkes som uttrykk for at alle molekyler i en kategori er sekundære metabolitter (for eksempel steroide-kategorien), men mer for at det eksisterer sekundære metabolitter i disse kategoriene.
Store «små molekyler», produsert av store, modulære «molekylfabrikker».
Ikke-«små molekyler» – DNA, RNA, ribosom eller polysakkarid «klassiske» biopolymerer.


Metabolitt.
Metabolitter er mellomstadier og produker av stoffskiftet. Begrepet "metabolitt" begrenses som regel til små molekyler. En primær metabolitt er direkte involvert i den normale veksten, utviklingen og reproduksjonen. En sekundær metabolitt er ikke direkte involvert i de prosessene men har oftest viktig økologisk funksjon. Eksempler er antibiotika og pigmenter.
Metabolomet danner et stort nettverk av metabolske reaksjoner der produktene fra en enzymatisk kjemisk reaksjon er drivstoffet til andre kjemiske reaksjoner. Slike systemer har blitt beskrevet som hypersykluser.
Innen farmakologi og toksikologi er metabolitter sentrale, da som nedbrytningsprodukter av kroppsfremmede forbindelser (for eksempel legemidler eller giftstoffer). I mange tilfeller er det ikke legemiddelet selv, men en metabolitt som gir selve virkningen. Et eksempel er kodein (for eksempel i "Paralgin forte") som omdannes til den aktive metabolitten morfin som virker smertestillende i sentralnervesystemet. Legemidler som virker via aktive metabolitter kalles "prodrugs".


Liste over Nils Aas’ kunstneriske arbeider.
Billedhuggeren Nils Aas (1933–2004) regnes som en av de ledende norske kunstere i sin tid.
__TOC__
Lenkene i listen nedenfor, går til artikler om personen/emnet – ikke til artikler om det aktuelle kunstverket.
Se også.
Ås, Nils
Ås, Nils


US Lecce.
Lecce er en italiensk fotballklubb fra Lecce, Puglia, som spiller i Serie B. Lecce har vunnet Serie C1 tre ganger. Klubben rykket opp igjen til Serie A, etter å ha vunnet playoff finalen mot Albinoleffe, etter to år i Serie B.
Eksterne lenker.
Lecce
Lecce


AS Livorno Calcio.
Associazione Sportiva Livorno Calcio er en italiensk fotballklubb fra Livorno i Toscana, som spiller i Serie B. Klubben har vunnet Serie B to ganger.


FC Messina Peloro.
Messina er en italiensk fotballklubb fra Messina, Sicilia som spiller i Serie B 2007–2008. Klubben har vunnet Serie B en gang.
Eksterne lenker.
Messina
Messina


Herman Anker.
Herman Anker (født 1839 i Halden, død 1896), var en norsk skolemann, som sammen med Olaus Arvesen grunnla den første norske folkehøgskolen: Sagatun på Hamar i 1864.
Anker var cand.theol. fra 1863. Fra 1885 var han postmester i Hamar.
Han vokste opp på Rød herregård som sønn av stortingsrepresentant Peter Martin Anker (1801–63) og bror av forretningsmannen Christian August Anker. Han var gift med danskfødte Marie Elisabeth «Mix» Bojsen (1843-1892), og ble far til kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller (1868–1945), forfatteren og journalisten Ella Anker (1870–1958), lege Peter Martin Anker (1872–1903) og overingeniør Nils Botvid Anker (1878–1943); og farfar til lege Herman Anker (1901–1970), ambassadør Peter Martin Anker (1903–1977) og tekstilkunstner Synnøve Anker Aurdal (1908–2000).
Den 15. september 1901 ble det avduket en bauta til minne om Mix og Herman Anker foran Sagatun folkehøgskole. Ved avdukingen talte Bjørnstjerne Bjørnson til de mange fremmøtte.
I forbindelse med Sagatuns 100-årsjubileum i 1964 ble han og vennen Arvesen avbildet på to frimerker: NK 558, 50 øre matt lillarød, opplag: 2.378.500, og NK 559, 90 øre matt fiolettblå, opplag: 1.633.500.


Anne Hustad.
Anne HustadAnne Hustad (født 11. januar 1951 i Molde) er en norsk bibliotekar. I perioden 2006–10 er hun valgt leder av Norsk Bibliotekforening.
Hustad har siden 1995 vært hovedbibliotekar ved Høgskolen i Molde. Hun har vært ansatt ved høgskolens bibliotek siden 1986. Tidligere har hun arbeidet ved Universitetsbiblioteket i Oslo (1973–74), Møre og Romsdal fylkesbibliotek (1974–76), Molde bibliotek (1976–84) og Molde vidaregåande skoles bibliotek (1984–86).
Hun er nestleder i BIBSYS' styre siden 2000, har vært prosjektmedarbeider ved Møreforskning 1989-93, hatt verv i kvinnebevegelsen og deltatt i kommunepolitikken for SV.
Hun har eksamen fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole fra 1973, studier i organisasjon og ledelse med DH Molde, diplomeksamen i bibliotek- og informasjonsfag fra Høgskolen i Oslo 1995, og Riksbibliotektjenestens lederutviklingsprogram fra 1999.


US Città di Palermo.
Palermo er en italiensk fotballklubb fra Palermo, Sicilia, som spiller i Serie A. Klubben har vunnet Serie B tre ganger. Sesongen 2006–07 begynte godt for Palermo, og laget lå lenge jevnt med Inter. De klarte imidlertid ikke å følge opp gjennom hele sesongen og endte på 6. plass. Klubben hadde sin dårligste sesong i Serie A 2011–2012 med en 16 plass etter at de rykket opp i 2004. Laget ble sterkt svekket da stjerneskuddet Javier Pastore ble solgt til Paris Saint-Germain for 42 millioner euro. Palermo mistet også midtbanekjempen Antonio Nocerino til AC Milan på en brølerovergang på en verdi av 500 000 euro, avtalen skulle egentlig overføre en AC Milan spiller til Palermo, men spilleren nektet, det gjør at AC Milan skylder Palermo en spiller av verdi 500 000 euro. Palermo støtte også på problemer i oppkjøringen til 2011-2012 sesongen da trener Stefano Pioli ble sparket i løpet av de siste ukene før starten av Serie A. Dette gjorde at Devis Mangia, juniortreneren til Palermo tok over jobben som trener av laget. Devis Mangia ble sparket til jul 2011 og ble erstattet av Bertolo Mutti. Mutti klarte heller ikke å levere varene og Palermo lanserte Guiseppe Sannino som den nye treneren da han skrev under på en 2 års kontrakt i Juni 2012. Klubbpresident Maurizio Zamparini er kjent for å gi trenere sparken og siden 2002 har Palermo byttet trener hele 23 ganger. 16 September gjorde klubben det klart at de hadde sparket Guiseppe Sannino og ansatt Gian Piero Gasperini som erstatter.
Eksterne lenker.
Palermo
Palermo


Farmann.
Farmann er en betegnelse for «handelsmann» i sagatiden. Ordet er fremdeles i moderne bruk i norrønt på Island. På engelsk er nærmeste synonym «Merchant». Før språkreformen i 1917 ble farmann stavet «farmand». Ordets stamme «far» finnes også i bruk i engelsk som i «a merchant traveling far and wide with his goods». I Sagatiden ble farmann brukt som en tittel, man var en farmann. Den mest kjente til å få denne tittel var Bjørn Farmann som var konge i Tunsberg dagens Tønsberg.


Die Blendung.
"Forblindelsen" (originaltittel: "Die Blendung") er en roman av den bulgarsk-fødte forfatteren Elias Canetti. Canetti skrev romanen i åra 1930-31, og den ble utgitt på Reichner Verlag i Wien i 1936. Den norske oversettelsen ved Niels Magnus Bugge kom på Solum forlag i 1993. "Die Blendung" er en omfangsrik roman; førsteutgaven er på 560 sider.
Romanen handler om den verdensberømte sinologen Peter Kien, som bor alene med husholdersken sin i en fireroms leilighet. Alle rommene i leiligheten er fylt med bøker fra golv til tak. Eneste møblement er et skrivebord og en divan. Kien betrakter all kontakt med omverdenen som forstyrrelser som avsporer han fra arbeidet med de gamle tekstene. Sjøl ikke vitenskapelige symposier der han i kraft av sine avhandlinger ville vært et midtpunkt, møter han fram til, og alle professoratene som han blir tilbudt, takker han nei til. Det eneste som betyr noe for han, er biblioteket han er omgitt av, og det biblioteket som han har i sitt eget hode.
En dag får han det for seg at husholdersken Therese Krumholz nærer den samme kjærligheten til bøker som han sjøl, og i et øyeblikks inspirasjon frir han til den seksten år eldre kvinnen. Som frue i huset krever hun visse rettigheter, og hun får forhandla seg til tre rom og kjøkkenet, mens mannen får rommet med skrivebordet. Det oppstår ganske snart et fiendtlig forhold mellom ektefellene, men så lenge hun holder seg til avtalen om ikke å snakke til han, er forholdet stabilt. To forhold får Therese til å hate Kien; hans manglende interesse for kjønnslig omgang og mistanken om at han skjuler penger for henne. Hun har et umettelig begjær etter penger. Hun oppnår til slutt et testamente, men summen som er påført er så lav at hun er sikker på at han har lurt unna mesteparten. Kien drives til slutt ut av sin egen leilighet etter å ha blitt slått nærmest helseløs av kona to ganger.
Kien begynner nå å vandre rundt i byen og overnatte på hotell. En bankbok som han fått med seg gjør at han ikke trenger tenke på penger. Men det er det andre som gjør; på en nattklubb treffer han den pukkelrygga dvergen Fischerle, som slår lag med Kien da han forstår at det er penger å hente. De ekteskapelige påkjenningene og omstillinga fra isolasjonen i leiligheta til et liv blant masse mennesker har gjort Kien sjukere; han er i ferd med å tape enhver realitetssans. Han tråler byens bokhandler og bestiller imaginære fagbøker som han lagrer i sitt eget hode under dagens vandring. På hotellrommet om kvelden må han laste bøkene ut av hodet og legge dem utover i rommet i digre stabler, godt hjulpet av Fischerle, som gjør gode miner til slett spill.
En dag kommer Kien forbi byens største pantelånerinstitutt, der sjette etasje er reservert for innleverte bøker. Fischerle overbeviser Kien om at bøkene lider overlast der inne. For Kien, som mener at bøker er mer verdifulle enn mennesker, er tanken på at bøker skal lide, ikke til å holde ut. Han vil opptre som bøkenes redningsmann, og begynner å betale folk som kommer for at de skal snu og ta med seg bøkene hjem igjen. Nå iverksetter Fischerle sin plan for hvordan han skal få avlurt Kien formuen hans. Han allierer seg med en broket skare av bekjentskaper, og med deres hjelp og en enkelt innpakka bok får han Kien til å innløse den samme boka flere ganger til stadig mer uhyrlige summer.
Det hører også med i Fischerles plan å løse Kien fra ethvert bånd til Therese. Derfor forteller han Kien at kona er død. I sin sinnsforvirring tror Kien at Therese har dødd av sult, innelåst med bøkene i leiligheta, og at han sjøl er morder. Rettssaken frykter han ikke for, da han er sikker på å bli glatt frikjent. Da han en dag møter Therese utafor pantelånerinstituttet med bøker hun skal pante, tror han sikkert at han fantaserer. I virkeligheten har Therese slått seg sammen med portneren om å realisere boksamlinga. Det oppstår håndgemeng, og alle tre blir innbrakt på politistasjonen. Det ender med at portneren redder Peter ut av situasjonen, for deretter å ta han med seg hjem og holde han som fange i portnerboligen, mens han sjøl lever med Therese i leiligheten.
Fischerle, som nå har fått avlurt Kien det meste av formuen, iverksetter i mellomtida sitt store forvandlingsnummer. Ved hjelp av Kiens penger dresser han seg opp til en fin herre. Planen er å dukke opp i Amerika, der han skal forbløffe verden med sine ferdigheter som sjakkspiller, og bli tilbedt av massene. Billetten til nattoget er alt bestilt; han skal bare hjemom som snarest for å hente ei notisbok som er av største viktighet. Dette skal vise seg å bli fatalt. Men før han møter sin skjebne, rekker han å få sendt et telegram til Peters bror Georg, som er en kjent psykiater i Paris: «Er totalt skrullete. Din bror».
I et lengre tilbakeblikk fortelles historia om hvordan Georg Kien fatta interesse for de gale, fram til han nå sitter som direktør for en stor sinnssykeanstalt i Paris, forgudet av sine pasienter og misunt og beundret av sine fagfeller. Telegrammet ankommer, og han ser seg nødsaget til å oppsøke broren, som han ikke har hatt kontakt med på åtte år.
Georg finner Peter i ytterste tilstand av fornedrelse og fysisk svekkelse i portnerboligen. Med sin psykologiske kløkt greier han så noenlunde å få ut av Peter hva som har skjedd, sjøl om Peter ikke i klartekst kan eller vil gjøre rede for de faktiske forhold, men beretter om sin skrekk for kvinner ved å hente eksempler fra gresk mytologi, Bibelen og andre skriftlige kilder på kvinnens ødeleggende innvirkning på mannen. Georg ordner elegant forholdet til både Therese og portneren på en slik måte at de aldri noen gang skal komme til å oppsøke Peter igjen, og gjeninnsetter Peter i leiligheten med hele biblioteket intakt. Deretter reiser han tilbake til Paris.
Peter, som nå i det ytre er tilbake til utgangspunktet, viser seg imidlertid å ha fått uopprettelige skader ved de påkjenningene han har vært igjennom. I et anfall av dyp psykose setter han fyr på leiligheten og brenner inne med alle sine bøker.


Parma FC.
Parma Football Club er en italiensk fotballklubb fra Parma, Emilia-Romagna som spiller i Serie A. Klubben har vunnet den italienske cupen tre ganger.
Historie.
Klubben fikk massiv økonomisk støtte av "Parmalat", noe som gjorde at de kunne rykke opp til Serie A i 1990 med investeringer i en rekke store spillere. Etter at "Parmalat" gikk konkurs i 2003 har Parma hatt problemer med å gjøre seg like gjeldende i italiensk og internasjonal fotball.
Den unge entreprenøren Tommaso Ghirardi tok over klubben i januar 2007, og et par uker senere ble Claudio Ranieri hentet inn som ny trener, etter at Stefano Pioli ble sparket. Mot slutten av 2006–07-sesongen kjempet klubben mot nedrykk til Serie B, men endte til slutt på en trygg 12. plass.
I 2007–08-sesongen rykket Parma ned til Serie B etter 18 sesonger på det øverste nivået i Italia, etter at de tapte hjemme mot Inter, mens Catania greide 1-1 mot Roma.


Reggina Calcio.
Reggina er en italiensk fotballklubb fra Reggio, Calabria som spiller i Serie B. Klubben har vunnet Serie C1 to ganger.
I 2006 ble klubben implisert i dommerskandalen i italiensk fotball, og ble idømt 15 poengs straff for sesongen 2006–2007. Denne straffen ble i desember 2006 redusert til 11 poeng. Klubbens direktør, Pasquale Foti, ble utestengt i to og et halvt år. Til tross for straffen klarte Reggina å holde seg i Serie A med en 14.-plass.


Verkildalsbotnen.
Verkilsdalsbotnen er en en trang dalbunn midt i Rondane, omgitt av høye til dels svært bratte fjellvegger.
I vest reiser indre Bråkdalshø seg opp mot Bråkdalsbelgen (1.915 moh.), i syd har man den loddrette nordveggen på Ljosåbelgen (1.948 moh.), i øst troner selve majesteten i Smiubelgen, Trolltinden (2.018 moh.), og i sydøst ligger Steet (1.996 moh.)
Dette er kanskje de villeste og mest bortgjemte delene av Rondane. Hit inn fører ingen stier og svært få fotturister beveger seg dit, og den eneste naturlige inn- og utgangen til Verkilsdalsbotnen er i nord via Verkilsdalen og Døråldalen. Ved inngangen til selve botnen er det riktignok mulig å ta seg opp mot vest gjennom skaret som heter Løyftet på kartet og videre nedover mot Høvringen. Ellers er det mulig å ta seg ut av Verkilsdalsbotnen mot syd ved å gå opp på bandet mellom Hoggbeitet (1.805 moh.) og Steet (1.996 moh.) og derfra ned i Klarabotnen. Det er mye bratt steinur, men kommer man seg ned til Klarabotnen er det enkelt videre ned til Rondvassbu eller Mysuseter.
Selve Verkilsdalsbotnen er dominert av stein mot gråsorte bergvegger, bare avbrutt av noen snøfonner som aldri smelter. Innerst i botnen ligger fjellvannet Verkilsdalsvatnet. Nedover i Verkilsdalen blir omgivelsene frodigere og vennligere, selv om den sorte østveggen på Vassberget kan virke dyster.


AC Siena.
Siena er en italiensk fotballklubb fra Siena, Toscana som spiller i Serie A. Klubben har vunnet Serie B én gang.
Eksterne lenker.
Siena
Siena


Treviso FBC 1993.
Treviso er en italiensk fotballklubb fra Treviso, Veneto som spiller i serie B (2007–2008). Klubben har vunnet Serie C1 to ganger og var sist i Serie A sesongen 2005–06.


Udinese Calcio.
Udinese er en italiensk fotballklubb fra Udine i Friuli-Venezia Giulia som spiller i Serie A. Klubben har vunnet Serie B to ganger.
Laget kvalifiserte seg for spill Mesterligaen sesongen 2006, men gikk ut etter gruppespillet.


Jim Bechtel.
Jim Bechtel (født 1952) er en profesjonell amerikansk pokerspiller og ullbonde fra Gilbert, Arizona.
Hans største seier i poker kom da han vant WSOP i 1993 og pengepremien på $ 1 000 000. I løpet av sin karriere har han vunnet over $ 2 500 000 på pokerturneringer.


Russ Hamilton.
Russ Hamilton er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Han vant WSOP i 1994 og siden det var sølvjubileum (25 år) for WSOP vant han også sin vekt i sølv. Hamilton reiser ikke så ofte for å spille poker og tar sjeldent sjanser i spillet sitt. Han deler heller ofte premiepenger med andre spillere istedenfor å risikere alt. Per 2006 har han vunnet omtrent $1 500 000 på pokerturneringer.


Dan Harrington.
«Action Dan» Harrington (født 6. desember 1945) er en profesjonell amerikansk pokerspiller. Han er kjent for å spille med sin grønne Boston Red Sox caps på.
Han er en tidligere backgammon og sjakk-spiller. Han jobbet tidligere som konkurs-advokat. Han vant WSOP i 1995. Han har også skrevet tre pokerbøker sammen med Bill Robertie; "Harrington on Hold'em: Volume I: Strategic Play", "Harrington on Hold'em: Volume II: The Endgame" og "Harrington on Hold'em: Volume III: The Workbook".
Per august 2007 har han vunnet over $ 6 500 000 på pokerturneringer.


Bibelens kanon.
Bibelens kanon er den samling av bøker i Bibelen som regnes av troende som hellige og inspirert av Gud. De bøkene som alminneligvis regnes som kanoniske, er de 66 bøkene som utgjør det gamle testamente (De hebraiske og arameiske skrifter) og det nye testamente (De kristne greske skrifter).
Apokryfene.
De andre bøkene som i visse sammenhenger knyttes til Bibelen kalles apokryfer. Disse bøkene anses vanligvis for å være av mindre verdi eller uten verdi. Flere av apokryfene skriver seg fra tiden mellom hjemvendelsen fra Babylonia og Jesu tid, og er altså eldre enn bøkene i NT. Syv bøker som regnes som et tillegg til GT, har likevel oppnådd en viss utbredelse og tas med i den katolske og ortodokse kanon, de kalles "De deuterokanoniske bøker". Apokryfiske bøker utenom disse omfatter de såkalte "pseudepigrafer". Til disse hører blant annet "Enoks bøker" og "Boken om Jubelårene". Også flere nytestamentlige apokryfer eksisterer, deriblant apokryfiske evangelier.
Det gamle testamentets kanon.
Det gamle testamente er den samlingen av bøker som ble regnet for hellige av judeerne i fortiden. Judeerne hadde sin samling av bøker som de regnet for hellige. I følge én tradisjon har disse skriftene blitt samlet av Esra. Disse bøkene er identiske med jødenes "Tanakh". De var inndelt på en litt annen måte enn GT i kristne bibler; man skilte mellom tre hoveddeler, "loven", "skriftene" og "profetene". Josefus omtalte de bøkene som ble ansett for hellige og nevnte også skrifter som ble ansett for mindre verdifulle, det vil si "de deuterokanoniske bøker", som ble tatt med i noen samlinger allerede på hans tid.
Jesus henviste ofte til profetene og skriftene, og han anerkjente gjerningene til Moses. Dette tas vanligvis som et vitnesbyrd om at kristne skal anse dette som hellige bøker. Disse skriftene ble derfor tatt opp i Bibelen av de kristne, sammen med det som ble kjent som NT.
Det nye testamentets kanon.
Samlingen av NT har derimot vært gjenstand for langt flere diskusjoner. Noen vil hevde at bøkene i NT antagelig var samlet i den eldste tid av kristendommen og at det derfor er god grunn til å se på dem som kanoniske. Andre fremholder imidlertid at enkelte bøker kanskje ikke eksisterte før sent på 100-tallet og at fortegnelser over skriftenes kanon først ble laget da.
Ofte sies det at kanoniseringen av disse bøkene ble endelig fullført på Kirkemøtet i Karthago i år 397 e.Kr. Imidlertid fantes det fortegnelser over bøkene fra før den tid. Som den eldste fortegnelsen regnes den som er kjent som Muratoris kanon fra ca år 170. Det lengste bevarte eksemplaret av dette verket ble funnet på 1700-tallet av en italiensk historiker ved navn Lodovico Antonio Muratori. Dette eksemplaret ble skrevet omkring tusen år tidligere. Enkelte andre fragmenter er også kjent. Sannsynligvis ble teksten opprinnelig skrevet på gresk omkring år 175. Hvem som skrev teksten, er usikkert. Noen mener at den kan ha blitt skrevet av Klemens av Alexandria, en kjent apologet. Andre mener at det kan ha vært skrevet av Hippolytus fra Roma, som skrev på gresk. Også andre skribenter har blitt foreslått. Men i denne teksten, som ikke i sin helhet er blitt bevart, blir de fleste av bøkene i NT nevnt. De få bøkene som man ikke finner, kan ha vært nevnt i den delen som er gått tapt. De pastorale brev (Timoteus og Titus) nevnes tydelig. Teksten nevner også noen andre bøker, og det sies at de ikke skal regnes med til de hellige skrifter. I tiden mellom dette verkets tilblivelse og kirkemøtet i Karthago kjenner man flere fortegnelser over kanoniske bøker, medregnet noen av kirkefedrenes bemerkninger som ble skrevet på 300-tallet. I noen av disse fortegnelsene utelates noen av bøkene, og noen ganger betviles ektheten av enkelte bøker.
Synspunkter.
De deuterokanoniske bøker ble tatt med i kirkens boksamling på 300-tallet etter ønske fra Augustinus, men de ble ikke alment akseptert. De ble ikke anerkjent av alle de etterfølgende lærde. Hieronymus, som oversatte Bibelen til latin, så på dem som verdiløse og frarådet folk å lese dem. Ved konsilet i Trient i 1546 besluttet den katolske kirke å ta med de syv deuterokanoniske bøker i sin samling, mens Manasses bønn, Tredje Esra og Fjerde Esra, ble utelatt. Disse bøkene brukes fortsatt i utstrakt grad i den ortodokse kirke.
Under reformasjonen var det mange spekulasjoner rundt forskjellige apokryfe verk. Noen slike bøker vakte interesse innen noen religiøse samfunn.
Martin Luther så ikke på apokryfene som likeverdige med resten av Bibelen, men det ble hetende seg i lang tid at de kunne være nyttige å lese. Derfor ble de ofte lagt til som et tillegg til bibelutgaver også i protestantiske land.
Den etiopiske ortodokse kirke regner noen øvrige skrifter som en del av sin kanon, heriblant Enoks bok og Boken om Jubelårene.
Siste Dagers Hellige regner Mormons bok som guddommelig; den består av flere særegne bøker og forteller om mennesker som skal ha bodd i Amerika.
Også de bøkene som vanligvis regnes som kanoniske, har til tider vært utsatt for tvil. Luther betvilte på et tidspunkt ektheten av Esters bok, Hebreerbrevet, Jakobs brev, Judas' brev og Johannes' åpenbaring. "Se Lutherbibelen."
"Tomasevangeliet" og andre apokryfe evangelier har vakt bredere interesse etter funnet av Nag Hammadi-skriftene, og mange moderne lesere ønsker å utfordre Bibelens kanon med inntrykk fra disse tekstene.


Calcio Catania.
Catania er en italiensk fotballklubb fra Catania, Sicilia som spiller i Serie A (2007–2008). De rykket opp etter andre plass i Serie B 2006.
Lagets supportere var involvert i flere episoder med bråk sesongen 2006–2007, før det endte i skandale 2. februar 2007 under og etter en kamp mot Palermo. En politimann, Filippo Raciti, ble drept og hundre ble skadd i voldsomme kamper mellom supportere og politi.
Serie A ble midlertidig stoppet etter hendelsen og Catania måtte spille resten av sesongens «hjemmekamper» på fremmed gress og uten tilskuere.
Nye lover ble satt i kraft som øket sikkerheten, og i løpet av resten av sesongen falt fotball-relatert vold i Italia med 70 %.


Landrase.
En landrase er lite foredlet og spesialisert rase. Innen zoologien kan det sies å være en rase som i større grad lever naturlig i et begrenset område, hvor den gjennom tid har tilpasset seg miljøet og habitatet genetisk. Landraser har typisk større genetisk spredning enn motsatsen, som kalles en kulturrase. Med det mener man at utseende og atferd i større grad kan variere mellom individene.


Nursultan Nazarbajev.
Nursultan Abisjuly Nazarbajev (kasakhisk: Нұрсұлтан Әбiшұлы Назарбаев), født 6. juli 1940, er en kasakhstansk politiker, og president i Kasakhstan siden 1990.
I 1984 ble Nazarbayev utnevnt til formann i Ministerrådet, og han arbeider under Dinmukhamed Konayev, som var den første sekretæren for kommunistpartiet i Kasakhstan. Nazarbayev tjente som førstesekretær av Den kasakhstanske kommunistpartiet mellom 1989 og 1991.
Nazarbayev kritiserte ofte Askar Kunayev, som var leder for Academy of Sciences, på den 16. sesjon i kommunistpartiet i Kasakhstan i januar 1986, fordi han ikke reformerte sin avdeling. Dinmukhamed Kunayev, Nazarbayev sjef og Askar`s bror, følte seg sint og dypt forrådt. Kunayev dro derfor til Moskva og krevde Nazarbayev sin avvisning mens Nazarbayev og hans støttespillere kjempet for Kunayev`s avvisning og Nazarbayev's opprykk innen politikken. Mikhail Gorbatsjov aksepterte oppsigelsen til en deflatert Kunayev, og erstattet ham med Gennadij Kolbin, en etnisk russer, og dette førte til tre dager med opptøyer i Kasakhstan.
Nazarbayev erstattet Kolbin den 22. juni 1989, som til tross for sitt embedtskontor, egentlig hadde liten autoritet i Kasakhstan. Han var leder for det øverste sovjet (statsoverhode) fra 22. februar til 24. april 1990. Nazarbayev ble valgt til president i Kasakhstan av det øverste sovjet i Kreml den 24. april. Han vant presidentvalget 1. desember 1991, og fikk 91,5% av stemmene i et valg hvor ingen annen kandidat vågde å stille som president-kandidat, mot ham.
En folkeavstemning som ble gjort i april 1995 forlenget hans periode som president frem til 2000. Han ble gjenvalgt i januar 1999 og igjen i desember 2005. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa kritiserte det siste presidentvalget fordi den ikke var i tråd med internasjonale demokratiske standarder. Den 18. mai 2007 vedtok parlamentet i Kasakhstan en grunnlovsendring som ville tillate Nazarbayev å søke gjenvalg så mange ganger som han ønsker. Denne endringen gjelder spesifikt og bare på Nazarbayev. Den opprinnelige grunnloven er foreskrevet maksimalt to presidentvalg og vil fremdeles gjelde for alle fremtidige presidenter i Kasakhstan
Han er gift med Sara Alpysqyzy Nazarbayeva, som han har tre døtre sammen med; Dariga, Dinara og Aliya. Alle døtrene hans er gift med politikere eller forretningsmenn. Nazarbayev er en praktiserende muslim. Tidligere antok han ateistiske synspunkter i sovjet-tiden, siden den gang har han lagt ned mye innsats for å markere sin muslimske arv ved å utføre en muslimsk pilegrimsreise, og støtte renoveringer av flere moskeer. Samtidig forsøker han å bekjempe terrorisme i Kasakhstan. Den 4. desember 2005 ble ett nytt presidentvalg avholdt og president Nazarbayev vant med et overveldende flertall på 91,15%.
Nazarbayev har selv blitt kalt en av de "ultimate oligarkene" av post-sovjetiske stater i Sentral Asia. Han antas å ha overført minst $ 1 milliarder av landets oljeinntekter til private bankkonti i andre land og hans familie kontrollerer mange andre viktige bedrifter i Kasakhstan. Han sies også å ha god økonomisk støtte fra hans "spesielle forbindelser" som f.eks. de kasakhstanske-israelske forretningsmannen Alexander Mashkevich, som, som i 2004, som er antatt å styre så mye som en fjerdedel av Kasakhstans økonomi.
Nazarbajev mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president.


Hizbollah.
Hizbollah (arabisk:‮حزب الله ‬) er en libanesisk, sjiamuslimsk gruppe med en militær og en politisk gren. Den ledes av Hassan Nasrallah. Navnet ‮حزب الله‬ er transkribert fra arabisk på mange måter. En eksakt transkribering vil være "ḥizb ullāh(i)" eller "ḥizb Allāh." "Hezbollah" brukes av de engelskspråklige CNN og BBC, men "Hizbullah" er organisasjonens foretrukne transkribering til engelsk, og brukes av den ledende engelskspråklige avisen i regionen, "Daily Star" fra Beirut og av det engelske uketidsskriftet "The Economist", samt den foretrukne translittereringen i de fleste språk med latinbasert alfabet. Organisasjonens navn kan også skrives "Hizballah", "Hizbollah", "Hezbollah" eller "Hizb Allah", som er transkriberingen brukt av Al-Jazeera.
Hizbollah ble stiftet i 1982 for å bekjempe Israel i Syd-Libanon, som Israel okkuperte frem til år 2000.
Sammen med Amal-bevegelsen er Hizbollah det største politiske partiet som representerer sjiittene, Libanons største religiøse gruppe. Grunnlagt og finansiert med hjelp fra Iran, følger bevegelsen en streng sjiaideologi utviklet av ayatollah Ruhollah Khomeini, lederen av den islamske revolusjon i Iran. Bevegelsen kjemper for å etablere en islamsk stat i Libanon.
Den sivile gren av Hizbollah driver sykehus, nyhetskanaler og utdannelsesfasiliteter, og deltar i det libanesiske parlament. Bevegelsens rekonstruksjonskampanje ("Jihad al-Bina") er ansvarlig for flere økonomiske og infrastrukturmessige utviklingsprosjekter i sjia-befolkede områder av Libanon.
Motstandsbevegelse.
Hizbollah blir betraktet som en legitim motstandsbevegelse av mange i den arabiske og muslimske verden, som den iranske og syriske regjering, og av deler av radikal venstreside i den vestlige verden. Hizbollah er et anerkjent politisk parti i Libanon, hvor det deltar i regjeringen.
Organisasjonen er kjent som en betydelig maktfaktor i Midtøsten er antaes å være i besittelse av et forholdsvist stort antall med kort- og mellomdistanseraketter. I april 2010 hevdet USAs forsvarsminister, Robert Gates, at Hizbollah hadde bygd opp sitt våpenarsenal betydelig siden krigen i 2006, og at de nå hadde «langt flere raketter enn de fleste regjeringer i verden».
Terroristorganisasjon?
Hizbollah blir sett på som en terroristorginasisjon av Israel, USA, Storbritannia og Canada. EU lister ikke Hizbollah som en «terroristorganisasjon» men har listet Imad Mugniyah, Hizbollahs senior etterretningsoffiser som en terrorist. Han døde i 2008.
EU støtter også tiltak som er ment å stoppe Hizbollahs «terroristaktiviteter».
10. mars 2005 vedtok Europaparlamentet en resolusjon som hevdet at «parlamentet anser at det finnes klare bevis for at Hizbollah utfører terroristaktiviteter og at EU-rådet skal ta alle nødvendige skritt for å hindre dem.»
12. juli angriper geriljasoldater fra Hizbollah israelske styrker i grenseområdet mellom Israel og Libanon, tok til fange to israelske soldater, sersjantene Ehud Goldwasser and Eldad Regev. Dette utløste Krisen i Libanon
2. august 2006 uttalte EUs finske president at EU ikke ville sette Hizbollah på sin liste over terroristorganisasjoner i og med den pågående krisen i Libanon.


Kebra Nagast.
Møtet mellom Salomo og dronningen
"Kebra Nagast" eller "Kebra Negast" (ge'ez:) er en etiopisk tekst fra ca. 1320 som har spilt en betydelig rolle for Keiserriket Etiopias historie og selvforståelse og innen koptisk kristendom og den etiopisk-ortodokse kirke.
En kongeslekt.
Omtrent én tredjedel av teksten utgjøres av fortellingen om møtet mellom kong Salomo og den etiopiske dronningen Makeda, omtalt i Bibelen som dronningen av Saba. Møtet fører til at de får en sønn sammen, Menelik I, som ble konge i Etiopia.
Teksten argumenterer for at rollen som «Guds utvalgte folk» i og med dette har blitt overført fra jødene, som omtales svært kritisk, til etiopierne. For å understreke dette fortelles det i teksten at Paktkisten har blitt flyttet fra Jerusalem til Etiopia. Teksten legger vekt på å underbygge den lange avstamningen fra Gud, via Adam til Salomo og deretter til det etiopiske kongehuset. Slik blir Etiopia og dets kongehus en betydelig maktfaktor i Guds plan for verden.
Bokens siste tredjedel er en resonnerende tekst om frelsen, og betydningen av Jesu offerdød. I tillegg til Jesu frelsesgjerning er det tre midler til frelse: Paktskisten, Jomfru Maria og Korsets tre.
Tekstens historie.
Flere håndskrifter av teksten inneholder en tilføyelse som angir at teksten ble skrevet på koptisk og deretter oversatt til arabisk i år 1225, og så til geez omkring år 1300. Enkelte deler av teksten er imidlertid langt eldre, slik som tradisjonene omkring dronningen av Saba, som kan være fra 1000 f.Kr.
I motstrid med de nevnte opplysningene om tekstens historie står imidlertid de mange (ca. 250) bibelsitatene i teksten. I de tilfellene hvor disse er ordrette, er de sammenfallende med bibelteksten slik den finnes i den etiopiske bibeloversettelsen som ble utarbeidet fra 400–600-tallet. Dette tyder på at teksten neppe har gått veien via koptisk og arabisk, men er skrevet på ge'ez, kanskje så tidlig som på 500-tallet.
Virkningshistorie.
Verket har spilt en stor rolle for å etablere og opprettholde legitimiteten til keiserdømmet i Etiopia, hvis siste regent var Haile Selassie.
Den første oversettelsen av teksten var til spansk i 1528. Utdrag fra teksten ble kjent på engelsk gjennom 1800-tallet, og den første tekstkritiske utgaven var ved tyskeren Carl Bezold i 1905.
Verket har i løpet av 1900-tallet også hatt betydning blant rastafarianerne, en jamaicansk svart religion som dyrket keiser Haile Selassie som en frelserskikkelse.


Pagan's Mind.
Pagan's Mind er et progressiv metal-band fra Telemark i Norge.
Bandet ble startet i 2000 på restene av Silverspoon, og kom samme år med sitt debutalbum "Infinity Divine". Oppfølgeralbumet "Celestial Entrance" ble sluppet i 2002, og fikk oppmerksomhet også utenfor Norge. 28. desember 2007 hadde Pagan's Mind releasekonsert i Ibsenhuset i Skien på albumet "God's Equation". Support var Absinth og Supremacy. Pagan's Mind har også lagd den nye Odd Grenland sangen «Helter fra Telemark».
I 2009 kom konsertalbumet og DVD-en "Live Equation". Albumet "Heavenly Ecstasy" som kom i 2011, fikk meget gode anmeldelser internasjonalt og nasjonalt, med terningkast 5 i både Verdens Gang og Dagbladet samt plassering på VG-lista. Bandet har spilt på ProgPower USA i 2003, 2007 og 2009. I Norge har de spilt stort sett over hele landet, og i 2012 var de hovedband på Goat Rock festivalen.


Lega Pro Prima Divisione.
Lega Pro Prima Divisione (fram til 2008 kjent som Serie C1) er det tredje nivået i profesjonell fotball i Italia.
Den er delt i to avdelinger, A og B, med like mange deltakere (18) i hver.
Vinneren av hver avdeling rykker to lag opp til serie B, mens tre lag rykker ned til Lega Pro Seconda Divisione.


Lega Pro Seconda Divisione.
Lega Pro Seconda Divisione (fram til 2008 kjent som Serie C2) er det fjerde og laveste nivået innen profesjonell fotball i Italia.
Serien er delt i tre avdelinger, A, B og C, hver med 18 lag.
Vinneren av hver avdeling og ytterligere et lag etter play-off rykker opp i Lega Pro Prima Divisione, mens tre lag (ett direkte, to etter play-out) per avdeling rykker ned til serie D.


13. serierunde i Tippeligaen 2006.
13. serierunde i Tippeligaen 2006 startet søndag 16. juli med fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 17. juli klokken 18:00 med Brann mot Viking. Runden avsluttet først onsdag 23. august klokken 19:00 med en hengekamp mellom Lillestrøm og Lyn grunnet Lillestrøms deltakelse i Intertoto-cupen.


Serie D.
Serie D er det femte nivået i italiensk fotball, og er en halvprofesjonell serie. Vinnerne av hver av de ni regionale avdelingene ("Gironi") rykker opp i Lega Pro Seconda Divisione.
Lagene i Serie D deltar siden 1999 i en egen cupturnering, Coppa Italia Serie D.


Svein Oddvar Moen.
Svein Oddvar Moen (født 22. januar 1979) er en norsk fotballdommer fra Haugesund. Han debuterte i Tippeligaen i 2004, men har vært fotballdommer siden 1996. Moen representerer SK Haugar. Han tok sanitetsutdannelse i Stavern på Luftforsvarets Sanitetsskole i mars 2000 og jobber nå som ambulansearbeider i Haugesund.
Moen har dømt 110 kamper i Tippeligaen og dømte finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2008 mellom Stabæk Fotball og Vålerenga Fotball.
Både i 2010 og i 2011 ble han tildelt Kniksenprisen for «Årets dommer».
Den 11. juli 2011 fikk Moen det ærefulle oppdraget å dømme VM-finalen i U17 VM.
Svein Oddvar Moen har også dømt en rekke Champions League-kamper. Den 14. september 2010 fikk han sin debut som hoveddommer i sluttspillet da Bursaspor og Valencia CF møttes i Bursa. Siden da har han dømt lag som bl.a. Bayern München, Arsenal FC, Galatasaray, AFC Ajax og Manchester City i Mesterliga-sammenheng. Tidligere har Moen dømt toppkamper i kvalifiseringsrundene til Champions League, samt Europa League.
Svein Oddvar Moen ble FIFA-dommer i 2005.


FBC Unione Venezia.
Football Club Unione Venezia (tidligere "Società Sportiva Calcio Venezia") er en italiensk fotballklubb fra Venezia, Veneto. Klubben spiller for tiden i Lega Pro Seconda Divisione, det fjerde høyeste nivået i italiensk fotball.
Klubbens hjemmebane, Stadio Pierluigi Penzo, er den eneste arenaen i Italias øverste divisjoner som kun kan nåes med båt.
Venezia har vunnet den italienske cupen én gang.
Historie.
Klubben ble stiftet som Venezia Football Club den 14. desember 1907, etter at de to lokale klubbene "Palestra Marziale" og "Costantino Reyer" slo seg sammen.
Sommeren 1990 ble klubben omdøpt til "Associazione Calcio Venezia 1907".
Klubben har opp gjennom historien stort sett oppholdt seg i Italias to øverste divisjoner. Sesongen 2002 er imidlertid den foreløpige siste sesongen for klubben i Serie A, og den signaliserte samtidig begynnelsen på slutten for den gamle klubben. Daværende eier Maurizio Zamparini hadde over lengre tid følt seg motarbeidet i forhold til både stadionplanene og det sportslige i Venezia, og solgte derfor klubben etter nedrykket. I stedet kjøpte han Palermo, og tok samtidig med seg en del av spillerne i klubben.
Deretter fulgte flere konkurser for kanalbyens fotballstolthet. I 2005 ble Venezia degradert fra Serie B, og klubben ble samtidig restifet som "Societa Sportiva Calcio Venezia". Fire år senere, i 2009, gikk det samme veien for etterfølgeren og klubben måtte starte på nytt i Serie D. Klubben skiftet samtidig navn til dagens "Football Club Unione Venezia".
Seieren i "Coppa Italia" i 1941 er så langt høydepunktet i klubbens historie. Sesongen etter oppnådde de også klubbens hittil beste plassering, da de tok en tredjeplass i Serie A, sesongen 42.
Kjente spillere.
Runar Berg spilte 30 kamper og scoret 2 mål for klubben i perioden 1999 til 2001. Klubbnomaden Christian Vieri spilte 29 kamper for Venezia i sesongen 1994/95 og scoret 11 mål.
Eksterne lenker.
Venezia
Venezia


Tommy Skjerven.
Tommy Skjerven dømmer en treningskamp 28. mars 2009.
Tommy Skjerven (født 25. juli 1967) er en norsk fotballdommer fra Kaupanger. Han debuterte som dommer i 1984, og har vært FIFA-dommer siden 2001. Skjerven representerer Kaupanger Idrettslag. Skjerven var forøvrig hoveddommer i cupfinalen mellom Odd Grenland og Vålerenga i 2002. Til daglig jobber han på på Hermansverk i Leikanger kommune.
Han har dømt 233 kamper i Tippeligaen.


Opprinnelig akkumulasjon.
Opprinnelig akkumulasjon er et økonomisk begrep som først og fremst forbindes med Karl Marx og som diskuteres i dennes verk Kapitalen. Begrepet tilsvarer til dels Adam Smiths begrep om "forutgående akkumulasjon", dvs. en akkumulasjon som ikke er et resultat av, men utgangspunktet for den kapitalistiske produksjon. Marx mener imidlertid at Smith gjør den samme tabben som kristendommen gjør i forhold til syndefallet – det hele forklares ved hjelp av en anekdote fra forsvunne tider.
For Marx, derimot, er den opprinnelige akkumulasjonen den historiske prosessen som skiller produsent og produksjonsmidler fra hverandre, dvs. den prosessen der klassene i det kapitalistiske samfunnet oppstår. Denne prosessen, som han tidsfester til 1500-tallet, består i følge Marx først og fremst av at landsbefolkningen eksproprieres fra jorden sin, at landsbyer blir ødelagt og at mennesker blir tvunget inn i byene. Dermed oppstår både det en lønnsarbeiderklasse, både i byene og på landet, som lever på et eksistensminimum. Gjennom denne prosessen tilegner borgerskapet seg et overskudd som så investeres i ny produksjon. Den opprinnelige akkumulasjonen er altså en iverksetter av den kapitalistiske produksjonsmåten.


Espen Berntsen.
Espen Berntsen (født 12. mai 1967) er en norsk fotballdommer fra Vang utenfor Hamar. Han debuterte som dommer i 1990, som Tippeligadommer i 1997 og ble FIFA-dommer i 2002. Berntsen representerer Vang Fotballag og har i tillegg til hjemlige serie- og cupkamper dømt èn cupfinale samt flere europacupkamper og landskamper.
Han har dømt 184 kamper i Tippeligaen.


Den tyske ideologi.
Den tyske ideologi regnes i dag som et av de viktigste filosofiske verkene til Karl Marx og Friedrich Engels. Det ble skrevet rundt 1845, men, siden målet med det, ifølge Marx, var å oppnå egenforståelse ble det overlatt til «musenes gnagende kritikk». Først i 1932 ble det meste av manuskriptet, som ikke lenger var komplett, gitt ut av Marx-Engels Instituttet i Moskva. Deler av det ble oversatt til norsk og gitt ut av Pax forlag i 1970.
Verket er formet som en kritikk av unghegelianere som Ludwig Feuerbach, Max Stirner og Bruno Bauer og gir et første omfattende utlegging av Marx og Engels historieteori, som senere har blitt kalt historisk materialisme. I verket forkaster også forfatterne den på den tid og også senere rådende forståelse av begrepet kommunisme som et utopisk mål i det fjerne. Det er, tvert imot, et resultat av en pågående bevegelse, og kan ikke sees løsrevet fra den virkeligheten en til en hver tid befinner seg i.
Mens verket ble lunkent mottatt blant lederne i Sovjetunionen og andre tradisjonelle leninister, ble det desto viktigere for marxister som var kritisk til den sovjetiske varianten av marxisme.


Kjetil Sælen.
Kjetil Sælen (født 21. februar 1969) er en norsk fotballdommer fra Bergen. Han debuterte som dommer i 1997 og har vært Tippeligadommer siden 2004. Sælen representerer Arna-Bjørnar, hvor han også er daglig leder.
Han har dømt 86 kamper i Tippeligaen.


Dog Age.
Dog Age er et norsk band, startet 1987 av Jørn Smedslund (Autistiske Barn) og Jon Anders Strand (Autistiske Barn, m.m.).
Smedslund (sanger og låtskriver) og Strand (sanger, låtskriver; bass og gitar) utgjør fra 1988 kjernen i bandet sammen med multiinstrumentalisten Harald Beckstrøm (, And The Balcony Fell, Delight, Fretlessarmeen, m.m.). Trommeslagere har vært Christian Refsum (, And The Balcony Fell), Geirr Thoresen (Sketsjen Kveler, The Wonderful World) og (siden 90-tallet) Øystein Jevanord (Bridges, a-ha, DeLillos m.m.). I tillegg har keyboardisten Thomas Widerberg og gitaristen Ola Erik Sørlie (Chris Erichsens orkester) periodevis vært med i bandet. Ved flere av Dog Ages sjeldne konsertopptredener har Harald Beckstrøms bror Lars vikariert som bassist — og Lars Beckstrøm er fullverdig medlem med egne låter på det foreløpig siste albumet, "On the Garish Isles". Cellisten Tov Ramstad kan også betraktes som assosiert medlem av bandet i senere tid. Også Steinar Buholm (Sister Rain, The Tables) har spilt med bandet ved enkelte anledninger. Produsent på de fleste av bandets innspillinger har vært Eystein Hopland, som også ved flere anledninger har bidratt med keyboard på konserter. Hopland er ellers kjent fra Sister Rain.
Dog Ages musikk er sterkt inspirert av engelsk 60-tall og psychedelia, med beckstrømske utflukter til 70-tallets prog-rock. De spiller sjelden live, utover dårlig annonserte release-parties. Flere er av platene er utgitt på obskure, utenlandske plateselskaper, og bandets fåtallige fans er fordelt over det meste av vest-Europa og USA. Bandet er ellers kjent for å utgi album bare i år der Arsenal vinner den engelske Premier League. Bandets foreløpig nest siste CD ble derfor registrert utgitt allerede i 2004; to år før platen var i salg.
Dog Age kan til en viss grad knyttes til miljøet rundt Last Train i Oslo.


Roy Helge Olsen.
Roy Helge Olsen (født 19. januar 1965) er en norsk fotballdommer fra Trondheim. Han debuterte som dommer i 1979 og var FIFA-dommer 1992–2002. Han har også dømt over 30 landskamper på forskjellige alderstrinn både på dame- og herresiden, samt 28 europacupkamper. I tillegg har han dømt cupfinalen mellom Strømsgodset og Rosenborg i 1991 og mellom Vålerenga og Strømsgodset i 1997 samt Europamesterskapet for U-18 i England i 1993. Olsen representerer Flekkerøy Idrettslag og er ansatt i Forsvaret.
Han har dømt 318 kamper i Tippeligaen.


Peter Taylor (1928–1990).
Peter Thomas Taylor (født 2. juli, 1928 i Nottingham, Nottinghamshire, England, død 4. oktober, 1990 i Mallorca, Spania) er en tidligere engelsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for fire engelske fotballklubber, og han var manager for tre engelske fotballklubber. Han var også assistentmanager til Brian Clough i fire engelske klubber.
Som spiller.
Peter Taylor startet sin fotballkarriere i Nottingham Forest der han var registrert som amatørkeeper før han gikk til Coventry City i mai 1946. I august 1955 ble Middlesbrough hans neste klubb, og her ble han kjent med Brian Clough som også var en del av spillergruppen til Middlesbrough. Etter perioden i Middlesbrough var han en kort periode i Port Vale før han la opp som spiller for å satse videre på en karriere som manager.
Som trener/manager.
I oktober 1962 aksepterte Peter Taylor et managertilbud fra amatørklubben Burton Albion. Han var manager i klubben fram til 1965, og hans største triumf i Burton Albion var da klubben vant Southern League Cup i 1964. Hans neste jobb var som assistentmanageren til Brian Clough i Hartlepool United. Denne klubben lå i den nedre del av engelsk 4. divisjon da duoen Clough/Taylor overtok, og på de to årene de var i klubben forvandlet de Hartlepool til å bli et av de bedre lagene i engelsk 4. divisjon.
I juni 1967 ble Taylor ny assistentmanager i Derby County samtidig med at Clough ble ansatt som manager. På denne tiden var Derby et middels 2. divisjonslag, men to år senere hadde laget rykket opp til 1. divisjon. Allerede i sin første sesong etablerte klubben seg som et av de bedre lagene i toppdivisjonen, og i 1972 ble Derby engelske ligamestre. Siden de hadde hatt stor sportslig suksess i Derby var det overraskende da duoen året etter forlot klubben etter å ha kommet på kant med klubbens styre.
I november 1973 ble Clough/Taylor ansatt i Brighton & Hove Albion som i sesongen 1973/74 spilte i engelsk 3. divisjon. Clough forlot Brighton sommeren 1974 for å bli ny manager i Leeds United, men denne gang fikk han ikke med seg Taylor som i stedet overtok Cloughs jobb som ny manager. Peter Taylor var manager i Brighton fram til juli 1976 da han gikk til Nottingham Forest som assistentmanager til Brian Clough. Da Taylor kom til klubben spilte de i 2. divisjon, men i 1977 rykket laget opp til den engelske toppdivisjonen. I sin første sesong i toppdivisjonen ble klubben engelske ligamestre, og denne suksessen ble fulgt opp av to triumfer i serievinnercupen, som var forløperen til dagens Mesterliga, i årene 1979 og 1980.
I mai 1982 pensjonerte Peter Taylor seg fra engelsk fotball, men i november samme år sa han ja til et tilbud om å bli ny manager i Derby County. Da han overtok var laget i bunnstriden i 2. divisjon, men med blant annet en periode på 14 kamper uten tap sørget han for at Derby havnet midt på tabellen i 1982/83 sesongen. Sportslig gikk det dårligere for Taylor i 1983/84 sesongen, og da laget i mai 1984 lå tredje sist i 2. divisjon valgte han å si opp sin stilling som manager.
I mai 1983 ble hans forhold til Clough kraftig svekket. Årsaken var at Taylor hentet John Robertson fra Nottingham Forest uten at Clough var klar over det. De to tidligere nære vennene fikk aldri senere snakket ut og skværet opp om denne episoden.
Peter Thomas Taylor døde 62 år gammel mens han var på ferie på Mallorca i oktober 1990. Han ble begravet i Widmerpool, Nottinghamshire der hans gamle venn Clough også var tilstede. I 1994 dedikerte Brian Clough sin selvbiografi til Peter Taylor.


Sæmund Frode.
Sæmund Frode (født 1056, død 1133) (norrønt "Sæmundr fróði" = "Sæmund den vise"), egentlig Sæmund Sigfússon, var en islandsk prest og historiker.
Sæmund Frode er betydningsfull ved at han studerte i utlandet, var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første islandske forfatter og historiker som vi kjenner navnet på.
Slekt.
På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt "Guðmundr hinn ríki") (ca. 955-1025), og Hall Thorsteinsson, kalt for "Siðu-Hallr", som var de mektigste høvdingene på Island i sin tid, og som hadde forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen kristendommen velkommen.
Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på Odde, og var den første i Oddaverjarætten. Hans to brødre het Valgarðr og Rúnólfr, og begge er skikkelser som opptrer i "Njåls saga", som synes å være negativt innstilt til Oddaverjarætten. Sistnevnte Rúnólfr var blant de som motsatte seg den nye religionen.
En lærd mann.
Sæmund Frode var en sjeldent velutdannet mann. Han studerte i Frankrike før han slo seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. Han var medlem av Oddaverjarætten. Hans sønn Loft Sæmundsson, og spesielt sønnesønnen Jón Loftsson, videreførte Sæmund Frodes arbeid, skjønt ikke som forfattere.
Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten Andres Brunsson og hans kone Solveig fra Konghelle i norske Båhuslen. Deres sønner var Pål Flip, Gunnar Fis og Loft. Den som førte hans betydning videre var Loft. Sæmund hadde også en «uekte» sønn som var kalt Åsmund. Sæmund skal også ha vært gift med en Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, f.eks. at han har behersket «svartekunst».
Sæmund skrev et verk på latin om de norske kongenes historie fra Harald Hårfagre og til Magnus den gode. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Dette verket er dessverre gått tapt, men ble brukt senere som kilde av andre forfattere, blant andre Snorre Sturlasson, som selv hadde vokst opp og studert på Odde som fostersønn av Jón Loftsson. En anonym forfatter skrev et langt kvad, "Nóregs konunga tal", som sammenfatter Sæmunds arbeid og priser ham ved å knytte hans ætt til den norske kongefamilien.
Forfatterskapet til den poetiske Edda eller den eldre Edda, har tradisjonelt blitt tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først døpt for "Sæmundar Edda", men dette synet blir ikke betraktet av forskerne i dag som sannsynlig.
Betydningfull.
Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i 1130, og var som de førkristne godene både høvding og prest. Det var vanlig på Island hvor kirken var mye tettere knyttet til verdslig makt og ikke en stat i staten. Dette forholdet fikk også stor betydning for litteraturen. Mange av de som kunne skrive og hadde høy utdannelse var høvdinger med interesse for historie og ættetavler.
I Íslendingabók refererer Are Torgilsson Frode i begynnelsen til de to samtidige biskopene og ikke minst til Sæmund Frode som sine rådgivere og forbilder. Sæmunds betydning for den islandske litteraturen kan knapt overskattes. Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop Asser i Lund og den norske kongen Sigurd Jorsalfare. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i 1124, var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster Tora Magnusdatter, en frilledatter av Magnus Berrføtt. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i Konghelle i Båhuslen tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til Andres Brunsson som var prest der.
Trollmann.
Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk folkeminne ble Sæmund nærmest en legendarisk skikkelse, og fikk ry på seg, kanskje mest etter sin død, for å være en trollkydig mann. Det var kanskje knyttet til at han kunne lese og skrive latin, et mystisk språk for folk flest: «Nemandi ókunniga frœði» – «lærte ukjent eller okkult kunnskap» – som en kilde uttrykker det. Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i Gunnlaug Leifssons "Jóns saga" (ca 1200). Fortellingen er et tidlig Faust-motiv om den lærde som selger sin sjel til djevelen i bytte for kunnskap.
Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai 1133. Han var blitt rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i Norden.
Litteratur.
Sæmund Frode
Sæmund Frode
Sæmund Frode
Sæmund Frode


Kristoffer Helgerud.
Kristoffer Helgerud (født 22. november 1965) er en norsk fotball- og håndball-dommer fra Lier. Han debuterte som førstedivisjonsdommer i 2000 og har senere fått prøve seg som dommer både i norgesmesterskapet og for aldersbestemte landslag.
Han debuterte i Tippeligaen 19. juni 2005 i kampen mellom HamKam og Odd Grenland etter at den oppsatte dommeren Brage Sandmoen måtte melde forfall. Helgerud representerer Lier Idrettslag.
Han har dømt 71 kamper i Tippeligaen. Helgerud dømte også cupfinalen mellom Molde og Aalesund i 2009.


Svein-Erik Edvartsen.
Svein-Erik Edvartsen (født 21. mai 1979) er en norsk-pakistansk fotball- og ishockey-dommer fra Hamar. Han debuterte som førstedivisjonsdommer i fotball den 11. august 2002 i kampen mellom Skeid og Tromsdalen. Han debuterte som dommer Tippeligaen i 2006. Edvartsen har arbeidet for Norges Ishockeyforbund, og er siden blitt daglig leder i Storhamar Håndball, som har lag i eliteserien for kvinner, og representerer Hamar Idrettslag (fotball) og Grüner (ishockey).
Han har dømt 78 kamper i Tippeligaen.
Edvartsen gikk på Ajer videregående skole fra 1995 til 1998.


Calcio Padova.
Calcio Padova er en italiensk fotballklubb fra Padova i Veneto, som spiller i Serie B. Klubben var sist i Serie A i 1995/1996-sesongen.
Eksterne lenker.
Padova
Padova


Gianni Versace.
Gianni Versace (født 2. desember 1946 i Reggio di Calabria, Italia, død 15. juli 1997 i Miami Beach, Florida, USA) var en karismatisk og anerkjent italiensk moteskaper. Påvirket av Andy Warhol og inspirert av moderne kunst regnes han som en av de mest fargerike og talentfulle moteskaperene på slutten av 1900-tallet.
Versace studerte arkitektur før han 25 år gammel flyttet til Milano for å jobbe som motedesigner. I 1978 presenterte han sin første damekolleksjon i sitt eget navn ved en motevisning i Milano. I 1982 vant han den første av en lang rekke utmerkelser som "beste moteskaper" for sin vinterkolleksjon 1982/1983. Versace samarbeidet også med den verdensberømte operaen La Scala i Milano og designet kostymer for balletter.
Versace designet også klær og kostymer til en rekke filmer og TV-serier, blant annet "Judge Dredd", "Showgirls" og "Miami Vice". Han brukte kjendiser som Madonna, Bon Jovi og Tina Turner som modeller både på catwalken og i annonsene sine.
Versace ble skutt ned og drept 15. juli 1997 utenfor sitt hjem i Miami Beach, Florida. Åtte dager senere ble den mistenkte funnet død i et båthus i Miami etter å ha tatt sitt eget liv. Versaces moteimperium, som ved hans død var verdt 807 millioner dollar, styres i dag av hans søster Donatella Versace.


Knut Andersen (fotballspiller).
Knut Andersen (født 20. juli 1927 i Oslo) er en norsk tidligere fotballspiller (angrep). Han spilte tre kamper for.
Han tilbrakte sin barndom med Skeid Fotball, debuterte for A-laget (1946) og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1947.
I det sivile arbeidet han som laborant. Andersen debuterte for Norges herrelandslag i fotball mot Englands herrelandslag i fotball (1948) og var innbytter mot Jugoslavias herrelandslag i fotball (1951).
Han ble rekruttert til italienske Calcio Padova av tidligere norsk landslagstrener Frank Soo og debuterte mot US Città di Palermo med tap 1-4 (16. desember 1951). I denne perioden var han dertil fotball-skribent for VG. Etter to sesonger (en i Serie A og den neste i Serie B, til sammen 43 kamper og seks skåringer) returnerte han til Norge, men hans tidligere profesjonelle status hindret i stor grad videre spill for A-lag og landslag under det norske amatør-reglement. Tilbake i Skeid virket han mye som trener, men etter at han atter fikk spille-tillatelse (januar 1957) ble der norgesmesterskap, og aktiv karriere-avslutning i Frigg Oslo (1959–64). Andersen var senere administrativt opptatt i Norges fotballforbund, blant annet i kontrolkomiteen.


Fredrik II av Det tysk-romerske rike.
Fredrik 2. (til venstre) møter Muhammad al-Kamil.
Fredrik Hohenstaufen (født 1194 i Jesi, død 1250) var en tysk-romersk keiser.
Fredrik var konge av Sicilia 1198–1220, konge av Tyskland 1212-1220, tysk-romersk keiser 1220-1250 og konge av Jerusalem 1229-1250. Han var sønn av keiser Henrik IV og Constance av Sicilia, sønnesønn av keiser Fredrik Barbarossa.
Da faren hans døde ble han konge av Sicilia. Han ble imidlertid satt under formynderi av pave Innocentius III, som i 1212 lanserte ham som kandidat i kampen om den tyske tronen. Fullt ut akseptert som Tysklands konge ble han først ved Otto IVs død i 1214. Fredrik ble senere kronet til romersk keiser i 1220. Han ble bannlyst av pave Gregorius IX i 1228, fordi han ikke innfridde sitt løfte om å lede et korstog.
Under sin bannlysning foretok Fredrik likevel et korstog og erobret Jerusalem i 1229. Korstoget foregikk uten kamp, og Fredrik fikk Jerusalem gjennom en avtale med Mohammad al-Kamil Ibn al-Adil, konge av Egypt og bror av Saladin, som han fra tidligere hadde gode relasjoner til. Fredrik ble forsont med paven i 1230, men på ny bannlyst i 1237 etter å ha beseiret Det andre lombardiske forbundet. Han kjempet for å styrke keisermakten mot kirken og de norditalienske statene.
Fredrik var kjent som en svært kunnskapsrik mann, interessert i naturvitenskap, og han behersket latin, gresk og arabisk. Hoffet hans i Palermo var et midtpunkt for dannelse og kunnskap. Det utskårne hodet som pryder Svensgården på Bryggen i Bergen, har vært utpekt som en sannsynlig gave fra ham til den norske kongen Håkon Håkonsson.
Av samtidige, arabiske kronikører ble han beskrevet nærmest som ateist. Etter sigende skrev han boken "De tribus impostoribus" (= De tre svindlerne) om Moses, Jesus og Muhammed, og ble derfor utpekt som «endetidskeiseren» eller til og med Antikrist selv. Da Fredrik døde, jublet de italienske fransiskanerne og pavens tilhengere over at Antikrist hadde forlatt denne verden. Men i Tyskland sørget mange, også de tyske fransiskanerne, over at mannen de hadde satt sin lit til som kristenhetens redningsmann, var borte.
Etter Fredriks død ble alle tronarvingene drept av hans fiender, og Det tysk-romerske riket var uten keiser i 23 år. Keisermakten skulle aldri igjen få den samme stillingen verken i Tyskland eller Italia.


Gore Verbinski.
Gregor Verbinski ble født 16. mars, 1964, og er en kjent filmregissør og skribent som opprinnelig kom fra Polen.
I begynnelsen av sin karriere laget Verbinski musikkvideoer for band som Bad Religion og Monster Magnet. Han jobbet da for Palomar Pictures. Dette var litt pågrunn av at han selv var med i et punkband på denne tiden.
Etterhvert gikk Verbinski over til reklamebransjen, og jobbet med blant andre Nike, Canon, Skittles, Coca-Cola og United Airlines.
Verbinski har Bachelor of Fine Arts fra UCLA i 1987.
I 1996 gav han ut sin første kortfilm, The Ritual, som selv hadde skrevet og regissert.
Året etter kom hans første suksess, filmen Mouse Hunt. The Mexican (2001) med Julia Roberts og Brad Pitt ble tildels kritisert av filmanmeldere, og ble ingen stor suksess, men likevel tjente Verbinski bra på filmen, på grunn av det lave budsjettet til filmen.
Nyinnspillingen av The Ring som kom i 2002 gjorde det stort og tjente inn over 200 millioner dollar verden over.
Verbinskis største suksess kom i 2003, da filmen ble promotert, og den spilte inn mer enn 600 millioner dollar. Hans neste film, The Weather Man (2005), med Nicholas Cage ble ingen kommersiell suksess.
Filmen hadde premiere 7. juli 2006 i USA, og er den filmen som har spilt inn mest penger i løpet av den første helgen i Hollywoods historie. Den hadde premiere i Norge 14. juli 2006. Den foreløpige siste filmen og muligens den siste,
Pirates of the Caribbean 3 – At the worlds end (2007) og hadde norgespremiere 25. mai 2007.


AS Marsala Calcio 2000.
AS Marsala 2000 var en italiensk fotballklubb fra Marsala som gikk konkurs etter sesongen 2004–05. Den ble opprinnelig grunnlagt i 1912 som "Sport Club Marsala", og ble reetablert som "Associazione Sportiva Marsala Calcio 2000" etter konkurs og nedrykk fra serie C1 i 2000.
Kjente spillere.
Marsala
Marsala


Bernt Christian Birkeland.
Bernt Christian Birkeland (født 16. juli 1974) er en tidligere norsk fotballspiller.
Birkeland spilte 10 kamper på U-landslaget, og vant Junior-NM med Start i 1993. Han var blant Norges fremste tekniske talenter på 90-tallet, men ble erklært fotballinvalid etter en skade i 2000.
Birkeland jobber nå for advokathuset Feydt & Hamborgstrøm. Han er sønn av tidligere Start-spiller Sven Otto Birkeland


AS Bari.
Associazione Sportiva Bari er en italiensk fotballklubb fra Bari i Puglia som spiller i Serie B fra sesongen 2011–2012. Klubben ble dannet i 1908.


Hjemmeflåten.
Hjemmeflåten er vanlig navn på den delen av den norske handelsflåten som seilte i tyskkontrollerte farvann under den andre verdenskrig. Hjemmeflåten utgjorde om lag 15 % av total tonnasje av den norske handelsflåten; hoveddelen på 85 % seilte for de allierte under Nortraship.
De fleste fartøyene i hjemmeflåten var små, men det var og noen få større skip som tilfeldigvis var i norsk havn da Tyskland invaderte Norge. Rundt 11 tusen mann seilte i hjemmeflåten, og 679 omkom under krigsseilas. Etter krigen ble sjøfolkene som hadde seilt i hjemmeflåten mistenkeliggjort, deres nasjonale holdning bestridt og mange møtte problemer ved søknad om erstatning og krigspensjon.
Kilder.
Pettersen, Lauritz (1992), "Handelsflåten i krig 1939-1945, Bind 5, Hjemmeflåten: mellom venn og fiende", Grøndal Dreyer forlag, ISBN 82-504-1897-2


Festival.
Oxegen-festivalen er den største årlige musikkfestival på Irland.
Festival for fyrverkeri i Singapore i 2006.
Festival er en anledning for festlighet eller feiringer, spesielt en dag eller en tid av religiøs betydning som skjer ved faste tidsrom eller ved visse mellomrom. I moderne tid er festival ikke forbeholdt religiøse høytidsdager, men kan være en gjentagende festival for film, musikk, teater, og andre kulturelle aktiviteter.
Andre norske ord for festival er fest, høytid, treff, sammenkomst, og stevne.
Etymologi.
Ordet festival kommer fra middelalderlatin "fēstivālis" eller "festi vale" som bokstavelig betyr slutten på fasteperioden. Det middelalderlatinske ordet har bakgrunn i latinske "fēstīvus" som igjen har en indoeuropeisk rot i "fēstus". Ordet festival kom fra latin til gammelfransk og deretter til gammelengelsk. Begrepet "fest", engelsk "feast", har også et element av spising og drikking i seg som andre betydning, og kommer fra latin "festa" som igjen er avledet fra "fēstus" som hadde betydningen «lykkelig», «glad».
Festivalens funksjon.
I mange religioner er en fest eller festival et sett av feiringer til ære for Gud eller guder. En fest og en festival er historisk skiftende. I den kristne liturgiske kalender er det to prinsipielle fester, julefeiringen og påskefeiringen. I den katolske, østlige ortodokse og protestantiske kristendom en rekke av mindre fester i løpet av året for feire helgener, hellige hendelser, doktriner og mere.
Festivaler, som kommer i mange typer, tjener å møte bestemte behov foruten å gi underholdning. Feiringer og festivaler tilbyr en form for å tilhørighet av enten religiøs, sosial eller geografisk gruppering. Moderne festivaler som fokuserer på kulturelle eller etniske emner søker å informere medlemmene eller de som inkluderes i festivalen om deres tradisjoner. I gamle dager var festivaler tider hvor de eldre delte historier og overførte bestemte former for kunnskap til den neste generasjonen. Historiske festivaler ga ofte en form for samhold i familien og samfunnet foruten mulighet for den enkelte til å finne en make.


Paradis Tennisklubb.
Paradis Tennisklubb, også kjent som (PTK) er en norsk tennisklubb som holder til i Bergen. Klubben ble stiftet i 1985 og hadde hadde aktivitet fram til 1993. Året etter ble klubben nedlagt, men den ble startet opp igjen i 1999.
Cathrine Instebø ble norgesmester utendørs for kvinner i 1992. Hun ble forøvrig også norgesmester innendørs i årene 1989, 1990, 1992 og 1993.


Abu Simbel.
Abu Simbel (arabisk أبو سنبل eller أبو سمبل) er et arkeologisk område som omfatter to massive sten-templer i det sørlige Egypt på vestbredden av Nilen omtrent 290 km sørvest for Aswan. Det er oppført på UNESCOs liste over verneverdige minnesmerker og kjent som de «Nubiske monumenter».
Konstruksjon.
a>, er Ramses fremstilt som seierherren.
De to tvillingtemplene ble hugget ut i selve fjellsiden under Farao Ramses II det 13. århundre f.Kr. som faraoen lot bygge som et evigvarende minne om seg selv og sin dronning Nefertari, og som et minne om den påståtte seier i krigen ved Kadesh, og også for å ydmyke sine nubiske naboer. Hele komplekset ble flyttet på 1960-tallet i forbindelse med byggingen av Aswandammen og er blitt en av Egypts største turistattraksjoner
Byggingen av templet startet ca. år 1284 f.Kr. og varte i omtrent 20 år, inntil 1264 f.Kr. Ruinene etter Abu Simbel ble funnet i sudanesisk område og var kjent som «Ramses' tempel». Det var ett av seks templer som ble bygget i Nubia under Ramses' lange regjeringstid. Hensikten var å imponere Egypts naboer i sør, og også styrke statusen til den egypiske religion i området.
Oppdagelsen.
Som tiden gikk ble templene dekket med sand. Allerede i det 6. århundre f.Kr. dekket sanden statuene opp til over knærne.
Templet ble glemt helt til 1813 da den sveitsiske orientalisten Johann Ludwig Burckhardt fant toppen av en frise på hovedtemplet. Burckhardt fortalte om sin oppdagelse til den italienske oppdager Giovanni Belzoni, som reiste til stedet. Han var ute av stand til å grave seg frem til en inngang til templet. Belzoni kom tilbake i 1817. Denne gang lyktes det ham å komme seg inn i anlegget. Han reiste hjem og tok med seg alt av verdi som han var i stand til å ta med ut.
Flyttingen.
Modell som viser Abu Simbel-templene før og etter flytting.
I 1959 ble det satt i gang en internasjonal kampanje for å skaffe penger til å bevare monumentet for ettertiden. Dette minnesmerket fra den tidlige sivilisasjon stod i fare for å bli oversvømmet av vannmassene fra Nilen som følge av dambyggingen. Arbeidet med å redde Abu Simbel begynte i 1964 til en pris på 80 millioner amerikanske dollar. Mellom 1964 og 1968 ble hele templet saget opp i biter på 30 – 50 tonn, transportert til et nytt område og satt sammen 65 meter høyere opp og 200 meter lengre tilbake fra elvebredden for å bevare det fra de stigende vannmassene i forbindelse med byggingen av Aswandammen. Da templet ble bygget opp ble det tatt hensyn til den tidligere beliggenheten i forhold til solen. Det store templet var anlagt slik at solen to ganger i året lyser inn i tempelet og belyser det innerste rommets bakre vegg der statuene av de fire guder står. Når tempelet var ferdig bygget opp igjen ble det dekket av et kunstig berg og eksteriørmessig er det identisk med det opprinnelige.
Templene.
Nærbilde av den store statuen av Ramses II med dobbeltkronen for øvre og nedre Egypt
Det største templet.
Det største Abu Simbel-templet er vanligvis betraktet som det største og vakreste tempel som ble bygget i Ramses IIs tid og er et av de vakreste i hele Egypt.
Fasaden er 33 meter høy og 38 meter bred, og er bevoktet av fire statuer, alle 20 meter høye. De ble hugget ut direkte i fjellsiden hvor templet lå før det ble flyttet. Alle statuene representerer Ramses II, sittende på en trone og med en dobbeltkrone (Pschent) som symbol på at han hersker over hele Egypt, både øvre og nedre Egypt. Statuen til venstre for inngangen ble skadet under et jordskjelv som etterlot bare den nedre del intakt.
Flere små figurer er plassert ved føttene til de fire statuene.
Over inngangen er det en statue av den falkehodete Ra-Harakhte, som tilber Ramses. Øverst på fasaden er det 22 aper, som strekker sine armer i luften, tilsynelatende for å tilbe den oppstigende sol. Et annet fremtredende trekk på fasaden er en stele (mindre obelisk) som gjengir giftemålet til Ramses med en av kong Hattusili IIIs døtre, han inngikk fred med det Hittitiske rike.
Den indre del av templet har den samme triangulære form som de fleste senere egyptiske templer, med rom som minker i størrelse fra inngangen, inn mot helligdommen.
I den første hallen er det åtte statuer av Ramses II i fasong av Osiris, bygget som pilarer. Veggene er dekorert med malerier som viser egypternes seire i Libya, Syria og Nubia, også malerier av slaget ved Kadesh. I den andre hallen er det veggmalerier av Ramses og Nefertari med de hellige båtene til Amun og Ra-Horakthy.
Helligdommen inneholder fire sittende statuer av Ra-Horakhty, Ptah, Amun og Ramses. Templet ble bygget slik at solen kastet sine stråler direkte på de fire statuer to ganger i året den 20. februar og 20. oktober. Disse datoer skal være henholdsvis faraoens fødselsdag og kroningsdag, men det er ikke noe historisk bevis som bekrefter dette. Etter den nye plassering inntreffer dette en dag senere enn opprinnelig.
Det mindre Abu Simbel tempel.
Det mindre tempel ligger nord for det store templet. Også det ble hugget ut direkte i fjellet av Ramses II til ære for Hathor, kjærlighetens og skjønnhetens gudinne og også til hans favoritthustru, Nefertari. Fasaden er omkranset av seks statuer, fire av Ramses II og to av Nefertari. Mest uvanlig er det at alle er av samme høyde, noe som viser hans beundring for Nefertari. Inngangen fører inn i en hall hvor seks søyler bærer hodet til gudinnen Hathor.
På østveggen er det inskripsjoner som beskriver Rameses IIs seier over fienden, Ra-Harakhte og Amun-Ra. De andre vegger viser Ramses II og Nefertari som ofrer til gudene.
Bakenfor denne hallen er det en annen hall med tilsvarende veggmalerier, og lengst inne i templet er det helligste av det hellige, en statue av gudinnen Hathor.
Abu Simbel som turistattraksjon.
I dag besøker tusener av turister templet daglig. Det er blitt en av Egypts viktigste turistmaskiner. Sikkerhetsvakter følger busser og biler som kommer til templet to ganger daglig fra Aswan, som er nærmeste by. Det er blitt bygget en flyplass spesielt for å ta hånd om turisttrafikken. Mange av turistene som besøker Abu Simbel kombinerer også besøket med tur med elvebåt på Nilen.


Danmarks herrelandslag i fotball.
Danmarks herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Danmark, og dette landslaget blir administrert av Danmarks fotballforbund. Det danske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Landet har deltatt i fire VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Parken i København.


Hellas Verona FC.
Hellas Verona Football Club S.p.A (ganske enkelt kjent som Verona, eller Hellas i selve Verona) er en profesjonell italiensk fotballklubb fra Verona, Veneto. Lagets farger er gult og blått og gialloblu ("gul-blå" på italiensk) er lagets mest kjente kallenavn. Fargene er identiske med byfargene og Veronas byvåpen (et gult kors på et blått skjold) finnes på det meste av supportereffekter. Andre kallenavn er Mastini (mastiffene) og Scaligeri, begge refererer til Mastino I della Scala av Della Scala prinsene som regjerte i byen på 1200- og 1300-tallet.
Scala-familiens våpenskjold sees på lagets drakter gjennom klubbemblemet, som er et stilfullt bilde av to store kraftige mastiffer med ansiktet vendt hver sin vei. I all hovedsak er «scaligeri» synonymt med en person fra Verona (eks. Chievo Verona er et annet lag fra Verona som også knytter seg opp mot Scala-familien, og da spesielt Cangrande della Scala).
Meritter.
Verona ble seriemestre sesongen 1984–1985.
Eksterne lenker.
Verona
Verona


Finn Gundersen.
Finn Harry Gundersen (født 16. april 1933) er en tidligere norsk fotball- og ishockeyspiller. Han spilte blant annet for Skeid og italienske Hellas Verona. Han var en av de første nordmennene som ble fotballproff i Italia.
Gundersen spilte 250 kamper for Skeid og ble norgesmester tre år på rad med Skeid i 1954, 1955 og 1956. Han ble proff for Hellas Verona i 1957 etter å ha imponert og scoret to mål i en landskamp på Ullevaal Stadion mot Sverige høsten 1956. Han ble i Italia i to år, før han dro hjem til Norge og Skeid. Han la fotballskoene på hylla i 1962, men spilte etterpå fem sesonger for Slemmestad i 4. divisjon.
I ishockey representerte Gundersen Tigrene. Han spilte 17 offisielle landskamper og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo, der Norge endte på niendeplass i ishockeyturneringen.
Gundersen vokste opp på Grünerløkka i Oslo og gikk sammen med Jan «Jonas» Gulbrandsen på Grünerløkka skole. Han er utlært rørlegger.


AS Casale Calcio.
Associazione Sportiva Casale Calcio er en italiensk fotballklubb fra Casale Monferrato, Piemonte, som spiller i Serie D (2007–2008).
Casale vant Serie A sesongen 1913–1914.
Eksterne lenker.
Casale
Casale


Anders Flesche Klunderud.
Anders Flesche Klunderud (født 9. januar 1977) er en norsk fotballspiller.


Valeriano Weyler.
Valeriano Weyler (født 1838, død 1930) var en den spanske kolonimaktens fremste generaler i kampen mot cubanske uavhengighetsforkjempere under den cubanske uavhengighetskrigen fra 1868 til 1898.
Weyler var av prøyssisk herkomst, ble født i "Palma de Mallorca" i Spania og tok militær utdannelse.
Han fullførte utdannelsen på militærakedemiet i Toledo med løytnants grad i 1858. Samme år og i en alder på 20 år dro han til Cuba for å organisere frivillige i beskyttelsen av Cuba som spansk koloni. Derfra gikk veien videre til Filippinene der han i 1878 ble utnevnt til general. I 1895 ble han tildelt "Maria Christinas Storkors" for sin ledelse over de spanske troppene og sine militære seire på Filippinene.
Da et opprør brøt ut på Cuba i 1894 og vokste i omfang, ble han i 1896 beordret til Cuba som Spanias guvernør og med vide fullmakter til å slå ned opprøret og sikre sukkerproduksjonen. På Cuba overtok han etter general Martínez Campos som hadde stått som seierherre i Tiårskrigen fra 1868 til 1878 – se den cubanske uavhengighetskrigen.
Weyler ble svært frustrert over Los Mambies-opprørernes måte å kjempe på. Som klassisk utdannet offiser, var kampen på slagmarken en æressak der arméer møtte hverandre og avgjorde slagets utfall. På Cuba slo opprørerne til uten avtalt slagmark, og forsvant deretter like raskt som de var kommet. Enten forsvant de i skog og fjell eller inn blant sivilbefolkningen. Skulle opprørerne overvinnes, mente Weyler, måtte de skilles fra sivilbefolkningen. Dette kunne oppnås ved å plassere sivilbefolkningen i landbyer og leire som ble kontrollert av lojale spanske tropper. På denne måten kunne man stoppe såvel rekruttering som matforsyninger til opprørerne.
Mot slutten av 1897 hadde Weyler relokalisert over 300 000 av Cubas innbyggere. Selv om han lyktes med å å flytte store befolkningsmasser, var han mindre heldig med å sørge for mat og forpleining. Det oppstod hunger og sykdom i konsentrasjonsleirene som tok livet av mange tusen mennesker. Weylers konsentrasjons-politikk gjorde det riktignok enklere å bekjempe Los Mambies, fikk politikken store negative konsekvenser. Selv om den konservative spanske regjeringen støttet den, ble politikken forkastet av de liberale ut fra de lidelser den skapte for den cubanske befolkningen. I tillegg skapte konsentrasjonspolitikken økt fiendtlig holdning til Spania i den cubanske befolkning. I tillegg økt fiendskapen i USA der mange politikere inklusive aviskongen William Randolph Hearst var tilhengere av at USA burde invadere og annektere Cuba. Hearsts sensasjonsartikler om situasjonen på Cuba, bidro sterkt til at Weyler etter hvert fikk tilnavnet «slakteren» (The Butcher) i amerikanske media og politiske kretser.
Weylers politikk sviktet også på grunn av opprøret på Filippinene i 1897 som krevde at mange spanske tropper måtte flyttes fra Cuba til Filippinene. Da den spanske statsministeren Antonio Cánovas del Castillo ble myrdet i juni 1897, mistet Weyler også sin fremste politiske støttespiller i Spania. I desember 1897 sa han derfor opp sin stilling som guvernør på Cuba og vente tilbake til Spania. Her tjente han som krigsminister i tre ulike perioder fram til 1907.
Han døde i Spania i 1930, 92 år gammel og etter en karriere på hele 75 år i militær tjeneste.


Genoa CFC.
Genoa Cricket and Football Club er en italiensk fotballklubb fra Genova, Liguria, som ble grunnlagt i 1893 som "Genoa Cricket and Athletic Club". I 1897 åpnet James Richardson Spensley fotballavdelingen, som senere ble fotballklubben "Genoa CFC".
Genoa er den eldste fotballklubben som er aktiv i Italia i dag. Genoa spiller i Serie A, og sesongen 2008–2009 endte med 5. plass etter at de var svakere enn Fiorentina på innbyrdes oppgjør.
Klubben har ni mesterskap og én cup på merittlisten.


Uruguays herrelandslag i fotball.
Uruguays herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Uruguay. Det blir administrert av Uruguays fotballforbund. Det uruguayanske fotballforbundet ble stiftet i 1900, og de ble medlem av FIFA i 1923. Landet har deltatt i elleve VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Estadio Centenario i Montevideo.


Den arabiske verden.
Land som regnes til den arabiske verden i grønt; lysegrønt er ikke-arabiske områder i arabiske land.
Den arabiske verden (العالم العربي Al-Alam Al-Arabi) består av 22 land som strekker seg fra Mauritania i vest til Oman i øst. Landene har en befolkning på 323 millioner innbyggere.


Steinar Nilsen.
Steinar Nilsen, (født 1. mai 1972), er en tidligere norsk fotballspiller og -trener.
Som spiller ble han cupmester med Tromsø IL i 1996. Han var kjent for sin skuddfot, og scoret gjerne mål fra 40 meter. Noen vil kanskje huske hans langskudd mot Sogndal. Han ble solgt til Milan, der han blant annet scoret på et frispark i et cupoppgjør mot Inter. Han var også kaptein for Napoli noen sesonger, før skade tvang ham til å legge opp. Han gjorde et overraskende comeback for Tromsø, før legene igjen rådet ham til å gi opp sin aktive karriere. Han har scoret mål mot Chelsea i 1997, da Tromsø vant 3-2 over London laget.
2. august 2005 tok han over etter Otto Ulseth som trener for eliteserielaget Tromsø. Etter en sterk opphenting i eliteserien og suksess i UEFA-cupen, der Tromsø slo ut storheten Galatasaray, ønsket han ikke å fortsette.
Han gikk da inn i en rolle som sportssjef i Tromsø.
Ivar Morten Normark tok over som trener, men fikk etter kort tid sparken grunnet dårlige sportslige resultater. Dette førte til at Nilsen 11. august 2006 gikk inn i sin andre periode som trener for Tromsø, nå med kontrakt til 2010.
20. oktober 2008 kunngjorde Steinar Nilsen at han ga seg som trener i Tromsø IL etter sesongslutt, ett år før kontrakten utløp. Etter dette var han i kontakt med flere klubber, deriblant danske Aalborg. Den 21. november 2008 kunngjorde Sportsklubben Brann at han var ansatt som ny hovedtrener fra og med 1. januar 2009. 21. mai 2010 trakk Steinar Nilsen seg som Brann-trener etter dårlige resultater og 0-1 tapet for Fyllingen i 2.runde av cupen.


SSC Napoli.
Società Sportiva Calcio Napoli (S.S.C. Napoli) er en italiensk fotballklubb fra Napoli, Campania, som spiller i Serie A (2009–10). Klubben har 2 mesterskap blant merittene.
Napolis storhetstid.
Napolis storhetstid begynte med Diego Armando Maradonas overgang til klubben før sesongen 1984–1985. Klubben hadde problemer i begynnelsen av sesongen, men endte med kun ett tap på våren og en åttende plass. Etterhvert sikret klubben seg også flere andre gode spillere, og sesongen 1986–1987 åpnet med 13 kamper på rad uten tap, før de i januar tapte 3–2 borte mot Fiorentina. Da Inter tapte borte mot Atalanta i sesongens nest siste runde, var Napolis første "scudetto" klar. Klubben vant også Coppa Italia etter finaleseire mot Atalanta.
Sesongen etter gikk seieren til Milan etter 3–2-seier over Napoli på San Siro mot slutten av sesongen. Intern krangling og flere avganger gjorde at Napoli i 1988–1989 havnet hele 11 poeng bak seirende Inter, men samtidig klarte Napoli å vinne UEFA-cupen for første (og per 2007, eneste) gang med seier over Stuttgart i finalen.
Foran 1989–1990-sesongen fikk klubben ny trener. De kjempet med Milan om tittelen hele sesongen og havnet bak etter et internt oppgjør som endte med 3–0-seier til Milan. Imidlertid ble Napoli tildelt 2 poeng etter at Alemao fikk kastet en mynt i hodet borte mot Atalanta, tilstrekkelig til å vinne serien.
Kilder.
Napoli
Napoli


Homo erectus.
"Homo erectus" "(det oppreiste menneske)" er et menneskelig vesen som antas å ha levd mellom 40 000 år og 1,8 millioner år siden. Det første skjelettfunn ble gjort av Eugène Dubois i Trinil på Java i Indonesia, og fikk navnet Javamennesket.
"Homo erectus" ble om lag 1,65 meter høyt og hadde et hjernevolum på 750 – 1 250 kubikkcentimeter.
Rekonstruksjon av et "Homo erectus"-hode.
Kraniet er langstrakt men flatt, med utpregede øyenbrynsrygger og en utskytende underkjeve. De fleste forskere tror at "Homo erectus" utvandret fra Afrika. De brukte ild og hadde en verktøykultur som kalles acheuléen. De laget jaktvåpen for å felle dyr, men som også kunne brukes til å knuse bein slik at de kom til beinmargen.
Også Pekingmennesket "Sinantropus" (funnet 1928) tilhører "Homo erectus". Noen forskere ser en egen art i Afrika, "Homo ergaster", håndverkermennesket. Dit hører også det 1,6 millioner år gamle fullstendige skjelettet av "Turkana-gutten".


Perugia Calcio.
Perugia er en italiensk fotballklubb fra Perugia, Umbria, som spiller i Serie C1, avdeling B (2007–2008). Klubben ble stiftet i 1905, og har vunnet Intertotocupen én gang.
Kjente spillere.
Perugia


Kamal Saaliti.
Kamal Saaliti (født 2. august 1979) er en norsk fotballspiller.
Han er født og oppvokst i den lille byen Midar i Marokko. Saaliti kom til Norge i september 1993. Saaliti spilte hele ni sesonger for Hønefoss før han ble solgt til Sandnes Ulf i 2011.
Med 235 spilte kamper for Hønefoss er han per 2011 kun bak Frode Lafton (454 kamper), Jan Tore Øverby (301) og Christer Ellefsen (294). Saaliti er per 2011 klubbens mestskårende spiller med 77 mål foran Lars Laftons 75 skåringer.


Sassari Torres.
Sassari Torres 1903 er en italiensk fotballklubb fra Sassari, Sardinia, som spiller i Serie C2 (2007–2008).


AC Rodengo Saiano.
Rodengo Saiano er et italiensk fotballag, grunnlagt i 1983, som spiller i Serie C2 (2007–2008).


Tia Dalma.
Tia Dalma er en karakter fra filmen ', spilt av Naomi Harris.
Det var Tia Dalma som gav Jack Sparrow kompasset han eier, som viser det eieren ønsker seg mest av alt.
I "Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest" gir hun eventyrerne informasjon om Davy Jones, og om hvor skipet «Den flygende hollender» befinner seg. Til gjengjeld får hun Kaptein Barbossas forbannede ape, Jack.


Naomie Harris.
Naomie Harris (født 6. september 1976 i London, England) er en engelsk skuespiller. Harris er en tidligere elev fra Bristol Old Vic Theatre School.


Ken Follett.
Ken Follett (født 5. juni 1949 i Cardiff, Wales) er en britisk forfatter av spenningsbøker og historiske romaner.
Follett flyttet til London med familien da han var ti år gammel, og utviklet tidlig interesse for å lese bøker. Selv om han ikke var spesielt interessert i skolegang, begynte han etter hvert på University College London hvor han studerte filosofi.
Etter endt utdanning jobbet han i noen år som journalist, først tilbake i Cardiff, så i London. Han fant ikke nok utfordring der, så han beveget seg etter hvert over i forlagsbransjen. Det var mens han jobbet som redaktør i et forlag han begynte å skrive sine første bøker. Til å begynne med var forfatterskapet en hobby, han skrev på kveldene og i helgene. Suksessen kom gradvis, men med utgivelsen av "Nålen" i 1978 fikk han sitt store gjennombrudd. Follett har selv sagt, i forbindelse med et intervju med Oprah Winfrey, at han skrev ti bøker før hans store gjennombrudd "Nålen" ble utgitt. Etter dette har alle bøkene hans vært bestselgere og flere av dem har også blitt filmet. Han anslår selv at han har solgt ca. 90 millioner bøker på verdensbasis.
Hans til nå siste bok: «A World without End» er til tider (2008) vanskelig å oppdrive, selv i England.
Ken Follet bor nå i Stevenage i England med sin kone Barbara og deres to hunder Custard og Bess.


Jack Sparrow.
Kaptein Jack Sparrow er en fiktiv rolleskikkelse i de amerikanske eventyrfilmene "Pirates of the Caribbean" fra 2003, 2005, 2007 og 2011. Figuren blir spilt av skuespilleren Johnny Depp.
Inspirasjon.
Johnny Depp påstår at Rolling Stones-gitarist Keith Richards, som skal spille Sparrows far i den tredje filmen, og Pépe Le Pewi (fra "Looney Tunes") var inspirasjonskilder for ham. Depp har i tillegg sagt at han forestilte seg at piratene var «som datidens rockestjerner» og at han vil portrettere kaptein Jack Sparrow som «seksuelt ambisiøs».
Tiden før Pirates of the Caribbean-filmene.
I den fiktive verdenen der Pirates of the Caribbean utspiller seg, er Jack Sparrow født i India den 25. oktober og er sønn av Kaptein Teague Sparrow. Takket være den offisielle Disney-websiden og spillet som er basert på filmserien, har man funnet ut at Jack var ansatt av Det britiske Ostindiske kompani. Han var kaptein på skipet "The Wicked Wench", et handelsskip, der han utførte jobber for Cutler Beckett. Men, etter å ha avslått en ordre om å transportere slaver, beordret Beckett destruksjonen av "The Wicked Wench" og brennemerket Jack med piratmerket.
Jack tok den nye livsstilen til seg, og ble etterhvert en veldig hemmelighetsfull pirat med intet ønske om å returnere til et liv der man var under kommando av andre. Senere overtalte Jack Davy Jones til å heve hans gamle skip, som han deretter omdøpte til "The Black Pearl".
Pirates of the Caribbean: Curse of the Black Pearl.
Rundt et tiår før begynnelsen av filmen, gjør Jacks mannskap mytteri mens de leter etter det legendariske aztekiske gullet, og etterlater Jack på en liten øy med ikke noe annet enn en pistol med ett skudd (noe som gir den etterlatte en mulighet til å begå selvmord). Sparrow har flaks, og blir reddet av romsmuglere, og begynner å planlegge sin hevn mot førstestyrmannen som ledet mytteriet: Hector Barbossa. Jack tar vare på pistolen og sparer det ene skuddet til Barbossa.
Når han ti år senere kommer til Port Royal blir han arrestert for piratvirksomhet. Mens han sitter i fengsel, møter han Will Turner, sønnen til Støvlestropp Bill. Siden Sparrow kjenner til forbannelsen som har rammet mannskapet på "The Black Pearl", vet han at Turners barn er den eneste som kan bryte forbannelsen (blod må gis og Will er den eneste levende kilden med Støvlestropps blod). Til tross for sterkt hat mot piratvirksomhet, blir Turner med Sparrow til Tortuga for å finne et skip og mannskap for så å seile til Isla de la Muerta for å finne "Pearl" og redde Wills store kjærlighet, Elizabeth Swann – som ble kidnappet fra Port Royal av Barbossa (etter at hun identifiserte seg selv som "Elizabeth Turner") – og reversere forbannelsen.
Med en gang Jack får satt sammen et mannskap, tar han igjen skipet sitt. Et sjøslag finner sted, og resulterer i at Jack og Elizabeth blir satt igjen på den samme øya som Jack en gang ble forlatt på. Heldigvis bruker Elizabeth det gjemte romlageret til å starte en brann (til Jacks misnøye) og tiltrekker seg oppmerksomheten til Marinen, og får redningsskipet til å "angripe" Isla de la Muerta. Jack sniker seg inn og klarer å holde Will i live ved å informere Barbossa om Marinens nærvær. Han oppfordrer Barbossa til å sende ut mannskapet for å slåss mot soldatene. Sparrow og Barbossa blir trukket inn i en sverdduell, der Barbossa etter en stund tror at han har gitt Sparrow dødelige skader – men Sparrow snubler bakover inn i månelyset og avslører at han stjal en mynt og forbannet seg selv. Mot slutten blir forbannelsen løftet like etter at Jack skyter Barbossa med det samme skuddet han ble gitt 10 år tidligere. Barbossa begynner å triumfere og snakker om at Jack sløste bort kula, men det går opp for ham at slaget er tapt når han ser Will slippe en blodig mynt ned i kista, og faller død om. Mannskapet til Barbossa, som nå er dødelige og normale i månelys, overgir seg på marinens skip.
Etter kampene blir Sparrow arrestert og dømt til døden i Port Royal, men etter Wills og Elizabeths hjelp rømmer han ved å falle baklengs i sjøen der "The Black Pearl" venter på ham. Jack Sparrow tar endelig sin rettmessige plass som kaptein på "Pearl".


Phonak Cycling Team.
Phonak Cycling Team var et profesjonelt sykkellag fra Sveits sponset av Phonak Hearing Systems. Laget ble etablert 2002.
I 2004-sesongen satset laget på amerikaneren Tyler Hamilton, og la mye resursser inn for at han skulle vinne Tour de France det året. Hamilton falt og skadet seg stygt under løpet, og måtte trekke seg. Senere ble han ekskludert fra laget da han testet positivt på doping. Det året ble ytterligere fire andre ryttere ekskludert pga. doping.
Laget fikk en knekk, men kom tilbake i 2006-sesongen, med amerikanske Floyd Landis som kaptein. Under Tour de France i 2006 gikk han til slutt av med sammenlagtseieren. Men det viste seg at Landis også hadde testet positivt på doping, og ble den 5. august samme år sparket av Phonak-laget, etter at også B-prøven viste seg å være positiv. Og på grunn av disse dopingskandalene, trakk Phonak seg som hovedsponsor, og laget ble oppløst.
Andre profilerte ryttere som har syklet for Phonak er Óscar Pereiro Sio, som var med fra 2002 til 2005.


Are Torgilsson Frode.
Are Torgilsson Frode (1067–1148), eller kjent som kun Are Frode (norrønt "Ari fróði Þorgilsson" = "Are Torgilsson den vise"), var den første og mest kjente av Islands historikere og kronikører i middelalderen. Are er forfatteren av "Íslendingabók", som i detalj redegjør for de norske ættene som bosatte seg på Island. Han er også kjent som den som først skrev på norrønt språk (i motsetning til latin) av de islandske forfatterne.
Liv.
Are var sønn av Torgils, sønn av Gellir, sønn av Torkjell, og i henhold til hans eget slektstre går slekten videre tilbake til sagnkongene i Uppsala. Hans mor var Jóreiðr, en datterdatter av en sønn av den kjente Hall Torsteinsson, også kalt for Síðu-Hallr. På morssiden var Are da i ætt med Sæmund Frode.
Ares far døde tidlig da han ifølge "Laxdøla saga" som ung druknet i Bredefjorden. På grunn av dødsfallet kom Are til fostring hos farfaren Gellir, hvor han ble til han var ni år gammel, da farfaren døde i Danmark i 1073. Da ble Are satt til fostring hos Hall Torarinsson i Haukadal, som Snorre Sturlasson har beskrevet som «meget klok og sterk i hukommelsen». På Halls gård var også Teit Ísleivsson, sønn av Ísleiv Gissurarsson, den første biskop på Island, som ble Ares veileder og lærer.
Are Torgilsson ble boende i Haukadal til 1088 da han var 21 år. Hall dør i 1090, 94 år gammel, og deretter er det få detaljer om Ares liv. Det vites ikke om han allerede var presteviet, men den islandske forskeren Finnur Jónsson har antatt at han bosatte seg ved Snæfellsnes, hvor ætten kom fra. Det er et paradoks at Are, som en av de svært få forfattere i middelalderen som skrev om sin egen familie, var så sparsommelig med detaljer om sitt eget liv.
Han giftet seg og fikk en sønn, Torgils, som også ble prest i samme område, og dennes sønn, Are den sterke, bodde også på samme gård. Are den sterkes datter ble gift med Tord Sturlasson, som var bror av Snorre Sturlasson, og på den måten ble Are Torgilsson også del i Snorres ætt.
Are dør den 9. november 1148, rundt 80 år gammel. Det fortelles at biskop Magnus var til stede ved hans dødsleie.
Den lærde.
Are Frode nøt stor anseelse i samtiden, og ble betraktet som en av Islands beste menn. Han var oppfostret sammen med biskop Gizurr, og var også venn av to samtidige biskoper, Gizurrs etterfølger, biskop Torlak Runolfsson (1118–1133), og biskop Kjetil av Holar (1122–1145). Han var også venn av Sæmund Frode, Islands første historiker og kronikør.
Ares forfatterskap.
Den boka Snorre Sturlasson nevner er "Íslendingabók" ("Islendingenes bok"), og da som den første som ble skrevet på norrønt språk (i motsetning til latin). Rundt hundre år før Snorres skrifter, en gang mellom 1122 og 1133, skrev Are Frode en kort oversikt over Islands historie fra den første innvandringen og fram til 1122. Den ble skrevet i to utgaver. Den eldste, som dessverre har gått tapt, inneholdt også en "konungaæfi", en kronologi over de norske kongene. Denne utgaven har blitt priset for at den la grunnlaget for den nordiske historieskrivingen, bestemte viktige epoker og viste deres sammenheng med mindre viktige hendelser. Den andre utgaven finnes nå på Árni Magnússon institutt i Reykjavík.
Are Frode skriver «uten kunstneriske pretensjoner, nøkternt og beint fram, som oftest i muntlig stil. Han nevner alltid kilden for opplysningene sine, og han viser til hendinger i andre land for tidsfestingens skyld.». Hans skrifter er preget av kritisk vilje og tillegges derfor stor troverdighet. På Haukadal ble Are kjent med klassisk utdannelse. Hans skrivestil viser at han var fortrolig med de latinske kronikørtradisjonene, men samtidig tok han opp i seg den muntlige fortellerteknikken som var svært levende i Norge og på Island.
Det er mulig at Are Frode har bidratt til de eldste delene i den kollektive "Landnámabók", som hovedsakelig ble skrevet av hans samtidige Kolskegg Frode, og som på 1200-tallet ble videreført av andre skribenter igjen. Boken er et enestående vitnesbyrd om Islands sagatid eller landnåmstid. Her nevnes det rundt 400 landnåmsmenn, hvor de kom fra, hvor de slo seg ned, hvem som var gift med hvem, og hvilke etterkommere de fikk. Alt i alt er mer enn 3000 mennesker nevnt og 1400 bosettere. Dette verket ble referanseverket til alle senere sagaforfattere.
Når Are Frode blir nevnt i andre skrifter, blir det referert til hans bøker i flertall: «Bror Gunnlaug sier at han især har skrevet sammen hva han har funnet i Are prest den frodes bøker...»
Det har gitt antagelsen at han var forfatter av flere titler enn "Íslendingabók", forutsatt at flertallsbenevnelsen ikke referer til ulike kopier og avskrifter av sistnevnte bok. Det er et par av de anonyme sagaene som forsøksvis har blitt tilskrevet Are Frode, blant dem "Ævi Snorra goða".
Eksterne lenker.
Are Torgilsson Frode
Are Torgilsson Frode
Are Torgilsson Frode


Amediye.
Amediye er en liten by i Nord-Irak i den kurdiske delen av Irak, 10 km fra grensa til Tyrkia. Byen ligger på en flat fjelltopp 1400 meter over havet og har vært en strategisk plass i 5000 år. Innbyggertallet er 6000 i 1200 hus på denne fjelltoppen.
I den tyrkiske Operasjon halvmåne i april 2006 ble byen og nabobyen Zakho bombardert med granater. Man beskyldte stedet for å stå i forbindelse med terroraktivitet fra PKK.


Cutler Beckett.
Lord Cutler Beckett er en figur fra filmserien "Pirates of the Caribbean", spilt av Tom Hollander.
Lord Cutler Beckett jober leder for Det britiske Ostindiske kompani, og ble sendt til Port Royal for å fange piratkapteinen Jack Sparrow (som tidligere også jobbet for kompaniet), i tillegg til å arrestere eks-kommandør James Norrington, Elizabeth Swann og Will Turner.
Det var Cutler Beckett som brennemerket Jack Sparrow med bokstaven "P" (for «pirat»), etter at Jack nektet å levere en frakt med slaver fra Afrika til Karibien. Beckett sank også Sparrows skip «Wicked Wench», som senere fikk navnet «Black Pearl».


Valle kirke (Aust-Agder).
Valle kirke er en korskirke i laftet tømmer fra 1844. Altertavlen er fra ca 1650, kopiert av en ukjent nederlandsk kunstner etter en modell av Federigo Barocci.
Orgelet er fra 1997 og er bygget av Orgelmakerij Steendam. Det har 22 stemmer.


Kalkvogn.
Kalkvogn er en tilhenger som har en spreder til å sprede kalk med. Dette gjøres hvor jorden er sur, dvs. der det finnes lite kalk i jordsmonnet.
Kalking utføres ofte med spesialutstyrte lastebiler som kalles kalkbiler.


Park- og tivolitilsynet.
Park- og tivolitilsynet var organisert i Avdeling for myndighetsoppdrag i Det Norske Veritas Certification AS, sammen med blant annet Taubanetilsynet og en del andre mindre DNV-tjenester. Virksomheten var selvfinansierende, ved at eierne av fornøyelsesinnretninger dekket tilsynets utgifter. Oppgavene ble overført til Statens jernbanetilsyn fra 1. januar 2012.


Litteraturhenvisning.
Litteraturhenvisninger brukes i vitenskapelige publikasjoner (fagartikler, -bøker og -bokkapitler) for å dokumentere utsagn eller påstander.
Formålet med litteraturhenvisninger.
Normalt skal ethvert ikke-trivielt utsagn i en vitenskapelig publikasjon dokumenteres.
Der dette ikke kan skje gjennom de funnene som beskrives i selve artikkelen, bør man derfor referere til en eller flere kilder som inneholder en slik dokumentasjon.
Grunnen er at hvert trinn i en vitenskapelige argumentasjon skal kunne etter- og overprøves av andre forskere.
Det er også viktig å referere til lignende arbeider som er gjort i samme område, slik at funnene kan relateres til og sammenlignes med hverandre.
Vitenskapens oppgave er å øke kunnskapen – så for å vise at publikasjonen virkelig viser noe nytt, er det viktig å referere og knytte de nye funnene til den eksisterende kunnskapen på området.
Til slutt kan kildeangivelser også brukes for å korte ned på publikasjonens lengde.
Er det f.eks. brukt en metodikk som er noenlunde velkjent og som har blitt beskrevet av andre, kan man referere til denne beskrivelsen heller enn å bruke en eller to sider på å beskrive metoden selv.
Måter å sitere på.
Det fins ulike måter å sitere på.
Felles for de fleste er at "sitatet" er adskilt fra den fullstendige "referansen".
Referansen må være en fullstendig angivelse av den bibliografiske informasjonen som trengs for entydig å kunne identifisere boken eller artikkelen, og for å kunne finne frem til den.
Siden en slik fullstendig referanse kan være flere linjer lang, nevnes den vanligvis ikke i selve teksten.
Det er bare sitatet som står i teksten, altså en kort henvisning til kilden, slik at leseren, om nødvendig, kan slå opp den fullstendige referansen et annet sted i den samme publikasjonen.
De to mest vanlige måter å sitere på er Harvard-systemet og fotnoter.
Harvard-systemet.
I det såkalte Harvard-systemet består sitatet av forfatternavn og årstall.
Referansene er samlet på slutten av artikkelen i en egen litteraturliste.
Denne måten å sitere på er mest vanlig i realfagene.
Hvis en publikasjon har flere enn to forfattere, forkortes disse ofte ved at den første forfatterens navn følges av henvisninger «o.fl.» eller lignende.
På engelsk brukes vanligvis den latinske forkortelsen «et al.», som står for "et aliae" respektive "et alii" («og andre» i hhv. hun- og hankjønn).
Hvis man siterer flere publikasjoner av samme forfatter og samme år, bruker man bokstav bak årstallet i både sitatet og litteraturlisten.
Det fins mange mindre variasjoner over dette systemet (komma mellom forfatternavn og årstall eller ikke, komma eller semikolon mellom flere sitater, «og» som «&» eller skrevet ut, osv.).
Fotnoter.
I humaniora og mange samfunnsfag er det mer vanlig å sitere ved hjelp av fotnoter eller sluttnoter.
For å finne frem til den tilhørende referansen, må man altså lete etter fotnoten på sidens bunn eller sluttnoten bak artikkelen.
Der angis enten den fullstendige referansen, eller et nytt sitat av Harvard-typen.
I så fall må man lete videre i litteraturlisten, som ligger bak sluttnotene.
Litteraturliste.
En litteraturliste følger alltid med publikasjoner som er skrevet i Harvard-systemet og ofte også i publikasjoner som siterer i fotnoter.
En slik litteraturliste må inneholder alle referansene til samtlige sitater i hovedteksten.
Samtidig skal den ikke inneholde flere referanser enn de som er sitert.
En litteraturliste er noe ganske annet enn et avsnitt «anbefalt lesning».
Det sistnevnte brukes ofte i lærebøker eller populærvitenskapelige artikler for å henvise til et utvalg av videreførende litteratur.
Litteraturlisten skal derimot ikke leses som en slik oversikt, og kan ikke brukes isolert fra hovedteksten.
Hvis man vil vite mer om en sak, må man finne det relevante sitatet "i teksten" og så lete opp den tilhørende referansen i litteraturlisten.
Til dette formålet er litteraturlisten sortert alfabetisk på førsteforfatterens etternavn.
Når det gjelder litteraturlistens "innhold", må den gi all den bibliografiske informasjonen som trengs for å finne frem til de refererte verkene.
Når det gjelder litteraturlisten "formatering", fins det derimot ingen universelle regler, bortsett fra at kursiv skrift (hvis den brukes) ikke skal brukes for annet enn boktitler og tidsskriftsnavn.
Ellers varierer formateringstradisjonene sterkt mellom ulike fag, land og forlag.
Den følgende oversikten er derfor kun illustrerende.
De fleste andre former for kilder (trykte konferansebidrag, doktorgradsavhandlinger, nettressurser, avisreportasjer osv.) kan siteres på tilsvarende måter.
I den senere tid har noen forlag også begynt å ta i bruk "digitale objektidentifikatorer" (DOI).
I litteraturlisten skrives disse i så fall i parentes etter referansen.


Vitenskapelig publisering.
Vitenskapelig publisering betegner publiseringen av vitenskapelige resultater på grunnlag av studier. Vitenskapelig publisering skiller seg både i innhold og i metode fra publisering av f.eks. skjønnlitteratur eller populærvitenskap. Innholdsmessig er forskjellen at en vitenskapelig publikasjon må inneholde funn eller tolkninger som representerer ny kunnskap. Ofte, men ikke alltid, gjennomgår vitenskapelige publikasjoner en form for fagfellevurdering før publisering. En stor del av den vitenskapelige publiseringen skjer i form av artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og det ligger gjerne omfattende arbeid bak en slik artikkel (ofte et eller flere årsverk) og det kan i endel tilfeller ta flere år før arbeidene blir publisert. Vitenskapelig publisering kan også skje bl.a. i bokform, enten som monografier eller antologier, og i form av rapporter.
Krav til ny kunnskap.
En publikasjon regnes som vitenskapelig hvis den kan dokumentere økt eller ny kunnskap innen et vitenskapelig felt. Det kan være beskrivelsen av en oppdagelse eller et nytt funn, bekreftelse av en ny hypotese, en test av en eksisterende hypotese eller en ny tolkning av eksisterende funn.
For å dokumentere den vitenskapelige nyhetsverdien, er litteraturhenvisninger en viktig del av vitenskapelige publikasjoner, dvs referanser til relevante studier som dokumenterer eller underbygger forutsetninger eller hypoteser. Slike publikasjoner må nevnes og settes i sammenheng med egne funn eller tolkninger.
Fagfellevurdering.
Enhver publikasjon blir vurdert av utgiveren, ofte forlaget eller annen ansvarlig utgiver. Denne vurderingen alene garanterer imidlertid ikke for vitenskapelig kvalitet. Tvert imot kan forlag være fristet til å gi ut bøker nettopp fordi de er usannsynlige og dermed oppsiktsvekkende. Videre kan man gi ut nærmest hva som helst i eget forlag.
Vitenskapelige publikasjoner, særlig tidsskriftartikler, blir derfor ofte i tillegg kvalitetssikret gjennom såkalt fagfellevurdering. Dette innebærer at manuskriptet blir sendt til andre forskere som har erfaring fra samme fagfelt (såkalte refereer eller fagkonsulenter), og som skal vurdere manuskriptet. Disse fagfellene skriver så tilbake til utgiveren, påpeker eventuelle feil og svakheter og kommer med en anbefaling om manuskriptet skal publiseres eller ikke. Forfatteren får så enten avslag, pålegg om å forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir antatt. Det er vanlig at det gjennomføres to slike vurderingsomganger, og det er sjelden at artikler blir antatt uten krav om endringer. Ofte krever fagfellene omfattende endringer. Praksis varierer imidlertid endel fra tidsskrift til tidsskrift. Noen tidsskrifter bruker svært krevende fagfeller, og da kan prosessen gjerne ta lengre tid. Antall fagfeller som blir benyttet varierer som regel fra én til tre. Det er vanligst å benytte de samme personen i alle rundene, men noen tidsskrifter bruker nye i hver runde. Det er ofte meningen at fagkonsulentene og forfatteren ikke skal kjenne hverandres identitet, selv om det i praksis ikke alltid er mulig å forhindre det i dag.
Det er ikke uvanlig at prosessen med fagfellevurdering tar flere år; mens enkelte tidsskrifter gjennomfører denne prosessen på noen få måneder kan andre bruke så mye som 2-3 år. Ca. ett år er relativt vanlig.
Det må understrekes at fagfellevurdering med eksterne konsulenter er et forholdsvis nytt system, ikke ble brukt like ofte før, og at det fortsatt finnes vitenskapelige tidsskrifter som ikke alltid bruker det. F.eks. bruker "Nytt Norsk Tidsskrift", et svært anerkjent norsk vitenskapelig tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap, bare redaksjonell vurdering hvis redaksjonsmedlemmene har kompetanse innen det aktuelle fagfeltet, og ekstern vurdering hvis dette ikke er tilfelle. Artiklene regnes imidlertid som like vitenskapelige som artikler som det er brukt eksterne konsulenter for. Slike tidsskrifter regnes likevel som fagfellevurderte fordi redaksjonsmedlemmene har kompetanse til å vurdere artiklene.
Vitenskapelige tidsskrifter.
Det meste som publiseres av vitenskapelige resultater, blir publisert i vitenskapelig tidsskrifter.
Vitenskapelige bøker.
Blant vitenskapelige bokutgivelser er antologier (bøker som består av kapitler som ulike forfattere har bidratt med) vanligere enn monografier (bøker med én forfatter eller der noen få forfattere har samarbeidet om hele boken). Kravene til vitenskapelighet er de samme som for tidsskriftartikler, men det brukes ikke fagfellevurdering i samme grad for bøker. I stedet publiseres bøkene ofte på akademiske forlag som gjennomfører egne vurderinger.
En vitenskapelig avhandling (f.eks. doktorgradsavhandling) regnes som en form for monografi.
Annen vitenskapelig publisering.
Rapporter, som regel utgitt i interne rapportserier ved forskningsinstitutter ved universitetene eller utenfor, var tidligere en svært vanlig måte å publisere vitenskapelig på i f.eks. Norge. Fortsatt brukes denne metoden mye ved frittstående forskningsinstitutter og for publisering av mer praktisk orienterte forskningsresultater, særlig forskning gjennomført direkte på oppdrag fra departementer og statsetater. Rapporter publisert i slike rapportserier gjennomgår i regelen en form for intern fagfellevurdering og regnes som vitenskapelige. Ved mange institutter betegnes mer omfattende rapporter (og som har gjennomgått den grundigste kvalitetssikringen) "rapport", mens mindre omfattende rapporter kan betegnes "notat" eller "arbeidsnotat". Også de to sistnevnte kan oppfattes som rapporter i en bredere forstand.


Vitenskapelig tidsskrift.
Et vitenskapelig tidsskrift, også kalt akademisk tidsskrift eller noe mindre presist fagtidsskrift, er et tidsskrift som trykker vitenskapelige artikler. Det meste av den vitenskapelige publiseringen foregår i vitenskapelige tidsskrifter, og i mindre grad i vitenskapelige monografier eller antologier (bøker). Vitenskapelige tidsskrifter er derfor den viktigste kilden til ny vitenskapelig kunnskap.
En vanlig forskjell mellom vitenskapelige og andre tidsskrifter er kvalitetskontrollen som artiklene må passere forut for publiseringen. En vitenskapelig artikkel kan være omfattende; rundt 20 sider er relativt vanlig innenfor f.eks. humaniora og samfunnsvitenskap, selv om mange tidsskrifter de siste årene har redusert den maksimale lengden de tillater til ned mot ca. 15 sider. Innenfor f.eks. medisin og matematisk-naturvitenskapelige fag er artiklene som regel endel kortere (gjerne 2–5 sider), siden de som regel består mer av beregninger og opplistinger av resultater enn hermeneutisk argumentasjon.
Det ligger som regel svært mye arbeid bak vitenskapelige artikler, både selve forskningsarbeidet de bygger på og selve skrivingen av artiklene, og kan ta lang tid, i mange tilfeller flere år, å få dem publisert (2–3 år er forholdsvis vanlig). Som oftest gjennomgår artiklene mange runder med kommentarer fra fagfeller og omarbeidelser.
Vitenskapelige tidsskrifter er tilnærmet aldri illustrert (bortsett fra tabeller og illustrasjoner brukt i vitenskapelig sammenheng i artiklene) og trykkes som regel i svart-hvitt.
I norsk vitenskapsindeks deles vitenskapelige tidsskrifter inn i nivå 1 og nivå 2, der nivå 2 er det høyeste nivået. Nivå 2 består av inntil 20% av tidsskriftene, som regnes som internasjonalt ledende i faget.


Høyvender.
Høyvender i bruk på en Fiat-traktor i Italia.
Høyvender er et landbruksredskap som brukes til å «snu» høy under tørking. Hvis man skal la høyet ligge på bakken til tørk så kjører man med en høyvender igjennom det for å få vendt høyet og la den andre siden tørke. Høyet blir i samme prosessen gjort luftig så sol og luft kan fremskynde tørkeprosessen.
Høyvenderen ble utviklet som et hesteredskap, den ble tatt i bruk i England på midten av 1800-tallet, til Norge kom den rundt 1870-tallet. Tidligere ble samme jobb gjort ved å bruke rive, høyet ble da lagt flatt utover eller i rekker, og man snudde på det etterhvert som det tørket. I dag er høyvenderen et vanlig traktorredskap, gjerne som et kombinasjonsredskap som også kan samle høyet i rader.
Høyvender som også kan brukes til å legge høyet i rader.


Storgryte.
En storgryte er en jerngryte som ble brukt i husholdningene før elektrisiteten. En storgryte var vanlig inventar i et ildhus, og ble brukt til oppvarming av vann til flere formål.


Orlogsfartøy.
Orlogsfartøy er en betegnelse på krigsskip. Betegnelsen stammer fra det nederlandske ordet for krig; "oorlog".


Erlend.
Erlend er et mannsnavn som stammer fra det norrøne "Erlendr", "Erlandr" eller "Erlindr" som alle er dannet av det norrøne ordet "örlendr" som betyr «adelig land», «fremmed» eller «utlending». Det ble sannsynligvis først brukt som tilnavn.
Erlend kan også være en variant av det tyske navnet Erland som er dannet av de gammelhøytyske navneleddene "erl", «jarl» eller "êra", «ære», og "lant", «land».
Erlend og Erland har navnedag 14. juni i Norge. Erland har i tillegg navnedag 8. januar i Sverige og 3. november i Finland.
Utbredelse.
Erlend er en nokså vanlig navn i Norge, mens "Erland" er noe brukt i Sverige. Ellers er navnet lite utbredt.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Erlend og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Erlend hadde i Norge størst popularitet i perioden ca 1980–2000, men det var ikke blant de mest brukte navnene.


Alberto Giacometti.
Alberto Giacometti (født 10. oktober 1901, død 11. januar 1966) var en sveitsisk billedhugger, maler, tegner og grafiker. Han regnes blant de toneangivende europeiske kunstnere i den 20. århundre, og har inspirert mange billedhuggere.
Han var utdannet i Genève og i Italia, og bodde fra 1922 i Paris. Her hadde han omgang med kunstnere som Joan Miró, Max Ernst, Pablo Picasso og Balthus, og forfattere som Samuel Beckett, Jean-Paul Sartre, Paul Eluard and André Breton. Giacometti skrev og tegnet for Bretons tidsskrift "Le Surréalisme au Service de la Révolution".
Kunstnerisk arbeidet han seg gjennom afrikansk kunst, kubisme og surrealisme inntil han i 1935 ble ekskludert fra surrealistbevegelsen fordi han brukte levende modeller.
I perioden etter 1935 utviklet han de karakteristiske tynne, utstrakte menneske-skulpturene som han er mest kjent for. Dette var motivert av et ønske om å se hvor langt han kunne gå i å fjerne leiren, samtidig som skulpturene fortsatt skulle ligne på mennesker. De forenklede figurene ble langstrakte og tynne, samtidig som de er skisseaktig grove og uten detaljer. Det viktigste for ham var å gjengi inntrykket av et menneske, ikke billedlikheten.
Giacometti laget ofte grupper av skulpturer som står ensomme sammen. Skulpturene kan sees som et uttrykk for menneskets isolasjon og ensomhet. Mange mente at de lange, magre figurene lignet på fangene i konsentrasjonsleirene under den 2. verdenskrig.


Leicester.
Leicester er en by i Leicestershire i England. Byen ble anlagt som en romersk leir og er dermed en av Storbritannias eldste.


Bakerovn.
Grue i et ildhus med bakerovn. Redskapene til bakerovnen er brødstang, feiekost og glorake.
Bakerovn eller brødovn er en murt innretning for baking av brød.
På landet var alltid bakerovnen en viktig del av funksjonene i et ildhus.
Selve ovnen er utformet som et kammer med flatt gulv, der det blir fyrt opp med ved. Etter at veden har brent ut blir glørne fjernet fra kammeret med en glorake, og kammeret feiet rent med en spesielt utviklet feiekost. Deretter blir de ferdig utformede brødene plassert i ovnen ved hjelp av en flat stang. Kammeret blir lukket ved en jerndør. Etter ca. 40 - 60 minutter er brødene gjennomstekt, og kan fjernes fra ovnen med den samme stangen som de ble plassert der ved. Bakerovnen på bildet er fra 1800-tallet, og har plass til 36 brød.


Benjamin Hornigold.
Kaptein Benjamin Hornigold (født 16?? – død ca. 1719) var en engelsk pirat. Hans tid som pirat varte bare i ett år, fra 1716 til 1717, men skipet han førte ble et utgangspunkt for mer kjente sjørøvere. Som mange andre pirater seilte han sannsynligvis på engelske kaperskip i den spanske arvefølgekrigen. Dette var også en aktivitet han gjenopptok etter å ha mottatt amnesti i 1717.
Hornigold er mest kjent for å ha operert sammen med Edward Teach, bedre kjent som "Svartskjegg". Sammen plyndret de skip og byer langs den Nord-Amerikanske østkysten og i Karibien.
I 1717 skilte Teach og Hornigold lag og Hornigold seilte til New Providence. Etter at Woodes Rogers ble utnevnt som guvernør av Bahamas, søkte Hornigold om pardon. Dette ble innvilget og Hornigold ble ansatt som pirat-jeger, for å få bukt med blant annet piratene Stede Bonnet og Charles Vane.
Rundt 1719 ble Hornigold sendt til Mexico på en handelsreise. Skipet traff imidlertid et rev langt fra land og gikk ned med kaptein og mannskap.
Hornigold, Benjamin


Jack Rackham.
Jack Rackham, eller John Rackham, også kjent som «Calico» Jack; (født 21. desember 1682 – død 17. november 1720) var en engelsk pirat.
Rackham er kjent for å ha hatt Anne Bonny og Mary Read, de to mest kjente kvinnelige piratene noensinne, i sitt mannskap. Hans piratflagg, bestående av en hodeskalle over to kryssede huggerter har også blitt et erketypisk piratflagg og har figurert i flere filmer, deriblant Cutthroat Island (1995) og (2003)
Bakgrunn.
Rackham begynte sin karriere som intendant på det engelske orlogsfartøyet «Neptune» under kommando av kaptein Hywell Vane. Ved en anledning nektet Vane å angripe et fransk fartøy, noe som førte til mytteri. Rackham ble utnevnt som leder for mannskapet, hvorpå han gikk til angrep og nedkjempet det franske skipet. Etter dette slaget bestemte Rackham at de skulle gå over til piratvirksomhet.
Rackham, Jack
Rackham, Jack
Rackham, Jack


Mariana Grajales.
Mariana Grajales Cuello (født 12. juni 1815, død 27. november 1893) var den første kvinnen som deltok aktivt i kampene mot Spania i den cubanske uavhengighetskrigen. På Cuba finnes flere minnesmerker over henne, og hun omtales gjerne som "Cubas mor".
Hun ble født i Santiago de Cuba. I en alder på 23 år gifter hun seg med Fructuoso Regüeiferos og får i alt fire sønner: Felipe, Fermín, Manuel og Just. Hennes mann dør i 1840 og en tidligere spansk soldat begynner å gå på frierføtter til den unge enken. Soldaten er Marcos Maceo, en driftig gårdbruker og håndverker som er motstander av slaveriet på Cuba og som ivrer for at Cuba skal bli en suveren stat.
Den 6. juni 1851 gifter hun seg med Marcos og i årene som kommer får hun i alt 9 barn: Antonio, José, Rafael, Miguel, Julio, Tomás, Marcos, Dominga and Baldomera.
To av sønnene hennes, Antonio Maceo Grajales og José Maceo Grajales, blir framtredende cubanske offiserer den cubanske uavhengighetskrigen, og i oktober 1868 bestemmer Mariana seg for å delta selv i Los Mambies som sykepleier og om nødvendig med våpen i hånd. Hun deltar i felten i flere kamper mot de spanske troppene i regionen Oriente på øst-Cuba, og flykter til Jamaica etter nederlaget i «den lille krig» i 1880.
Hun dør i en alder på 78 år i Kingston på Jamaica 27. november 1893, og bare 5 år før Spanias kolonistyre på Cuba avsluttes. Over 60 år etter hennes død blir en ren kvinnetropp i Fidel Castros 26. juli-bevegelsen oppkalt etter henne. De deltar aktivt i kampene mot diktatoren Fulgencio Batista.
Eksterne lenker.
Grajales, Mariana
Grajales, Mariana
Grajales, Mariana
Grajales, Mariana


Stolpehull.
Stolpehull er i arkeologisk betydning spor etter stolper, først og fremst i forbindelse med bosetningsspor etter bygg. Stolpehullene avdekkes som regel ved maskinell flateavdekking og kan da fremstå som runde avtrykk i den naturlige undergrunnen.
Ved utgravning kan man bestemme størrelse på stolpene, om de har hatt skoning i form av steinpakning og om endene på stolpene har blitt svidd for å unngå råte. Hvis stolpehullene kan observeres i systemer som for eksempel rekker, kan man bestemme størrelse, konstruksjonsmetode, form og orientering på huset. I de tilfeller der huskonstruksjoner overlapper hverandre kan man også skille mellom forskjellige bruksfaser.
I de tilfeller der stolpeendene har blitt svidd for å forhindre råte, vil det finnes rester av
trekull. Disse restene kan undersøkes under et mikroskop, og vedtypen kan på denne måten artsbestemmes. Videre kan de forkullede trerestene dateres ved hjelp av C-14 metoden. På denne måten kan man, teoretisk sett, kunne bestemme når bygget var i bruk. Stolpehullene fungerer også som feller for makro- og mikrofossiler, som kan analyseres og fortelle om husenes funksjon og inndeling.


Sætrangfunnet.
Sætrangfunnet er rikt gravfunn fra en gravhaug, datert til ca. år 375 e. Kr. på gården Sætrang i Haugsbygd i Ringerike kommune.
Graven var en dobbelgrav og ble oppdaget i 1834. Tidligere sagfogd "Hans. A. Ridder" (1797–1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården, for å bruke den som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen var ca. 20 meter i diameter og omkring 4 meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt. Deriblant 63,89 g gull i form av fem gullringer og ca. 900 perler av rav, glass og glassmosaikk, samt en sølvperle.


Allikevel.
"Allikevel" er en novellesamling av Ernst Orvil, utkommet på Gyldendal i 1983, da forfatteren var 85 år gammel. "Allikevel" er dikterens siste prosaverk. Samlinga inneholder seks noveller over til sammen 160 sider. Novellene kretser om forhold mellom mann og kvinne – i og utenfor ekteskap.
Lange partier er rent sceniske, der «han» og «hun» utveksler tanker om livet. Den ytre handlinga er gjerne underordna filosofiske betraktninger om menneskets vilkår. Av og til fremmes slike betraktninger om eksistensen av fortelleren sjøl, men oftere kommer de fra personenes egen munn. Som vanlig er prosastilen til Orvil lyrisk influert; rytmisk og med hyppig bruk av allitterasjon. Orvils forkjærlighet for uventa og uvanlige ordvalg – ofte med en slående, paradoksal virkning – demonstreres tydelig gjennom hele verket. Grensa mellom spøk og alvor er som vanlig hos Orvil usikker og flytende, og ofte får en inntrykk av at den språklige leken kan være sjølve poenget.


Huck Seed.
Huckleberry (Huck) Seed (født 30. november, 1968) er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Han vant WSOP "main event" i 1996 og kom på finalebordet i 1999, men ble slått ut av vinneren Noel Furlong på en 6. plass.
Under World Series of Poker 2010 vant han innbydelses turneringen "Tournement of Champions".
Per 2010 har han vunnet over $ 5 825 000 og 4 WSOP armbånd.


Skranglehaugene.
Skranglehaugene ligger i Rondane sør for Dørålseter og er en rekke dødisgroper samlet på ett sted.
Skranglehaugene ble dannet mot slutten av siste istid da rester av isen – store isklumper – ble liggende begravet under et lag av stein og morenemasse. Begravet i disse løsmassene tok det noe lenger tid før isen smeltet her, men når den til slutt smeltet falt stein og grus som lå over sammen og det ble dannet kraterlignende hull som kan minne om et området utsatt for kraftige granateksplosjoner.
Noen av disse hullene går helt ned til grunnvannet og er fylt opp av vann, og de er de reneste badeidyllene på still varme sommerdager.


Vestfold Festspillene.
Vestfold Festspillene ble første gang arrangert sommeren 1991 og er Norges eneste festival som omfatter et helt fylke.
Vestfold Festspillene er fylkets største kulturelle begivenhet og gjennomføres årlig. Festivalen presenterer regional, nasjonal og internasjonal kunst og kultur – med hovedvekt på musikk og annen scenekunst. Festivalen er et møtested mellom norske og utenlandske kunstnere – amatører og profesjonelle – og skaper et mangfold som spenner fra avantgarde til tradisjon. Et kjennemerke er den sommerlige og uformelle profilen, der hele fylket – fra svaberg til fossestryk – tas i bruk som arena.
Vestfold Festspillene har gjennom flere år hatt fokus på Larvik Barokk, Sandefjord Jazz og Tønsberg Klassisk.
I 2010 arrangeres Vestfold Festspillene fra 4.til 27. juni.


Oologi.
Oologi er en gren innen zoologi som omhandler læren om egg, spesielt fugleegg. Oologi inkluderer også studiet av parringsmønstret til fugler og studiet av redene deres.


Oseanografi.
Skisse av sirkulasjon i verdenshavene
Oseanografi (fra gresk "ωκεανός", det store havet rundt verdensdisken og "grafikos" γράφειν, å skrive) er studiet av jordens hav og sjøer. Oseanografer studerer et bredt spektrum av problemstillinger, slik som platetektonikk, havstrømmer og marine organismer. Oseanografi er tverrfaglig, og bruker teknikker fra biologi, kjemi, geologi, meteorologi og fysikk.


Middelalderballade.
Middelalderballader er en betegnelsen på en gruppe av de eldste folkevisene våre. Middelalderballadene er imidlertid ikke middelalderske på samme måten som de islandske ættesagaene. Den eldste norske balladen vi har bevart, er fra 1612 ("Friarferdi til Gjøtland"), og vi har faktisk ingen sikre kilder på at balladene fantes i middelalderen. Vi regner likevel med at genren kan ha oppstått så tidlig som på 1300-tallet. Innholdet i visene tyder på middelalder; religionen er førreformatorisk katolisisme, og de historiske balladene forteller om hendelser eller personer fra omkring 1300. Visa om Falkvor Lommansson forteller om et bruderov som skjedde i 1288.
Da folkeminnesamlerne begynte å skrive ned norske folkeviser fra 1840, var det disse visene de interesserte seg for, og begrepet folkeviser ble brukt spesifikt om disse eldste visene. Landstads "Norske Folkeviser" fra 1854 inneholder riktignok en gruppe "Nyere Viser af blandet Indhold", men i Moltke Moes og Knut Liestøls utgaver av Norske folkeviser er det bare middelalderballader det er snakk om.
I tradisjonsmiljøene hadde denne visegruppa ikke noe spesielt navn, men i noen tilfeller er de blitt kalt kjempeviser etter Peder Syvs nyutgave av Hundreviseboka. Denne gikk under navnet Kjempeviseboka.
På 1960-tallet begynte man å bruke folkevisebegrepet på en måte som omfattet langt flere visegrupper: skillingsviser, arbeidssanger, nidviser osv. I England og USA hadde man lenge brukt begrepet Folk Song på en slik måte. Dermed måtte de nordiske folkloristene finne et nytt ord på denne eldste gruppen av folkeviser. Man valgte ballade som var etablert både i engelsk, tysk og fransk. Riktignok blir også dette ordet brukt om episke viser generelt. På engelsk snakker man for eksempel om "Industrial Ballads", som også kan omfatte våre rallarviser. Derfor valgte man å kalle disse visene "middelalderballader". På engelsk kaller man disse eldste folkevisene for Child Ballads etter den amerikanske professor Francis James Child som gav ut standardutgaven av de engelske og skotske balladene.
I Danmark bruker man fremdeles "folkevise" om "middelalderballader".
Opphav.
Opphavet til middelalderballaden er omdiskutert, men en populær teori går ut på at balladens oppkomst er knyttet til hoffet til kong Håkon V Magnusson i Oslo sent på 1200-tallet, og oppsto som resultat av et kulturmøte mellom kontinental, fransk ridderdiktning og norske tradisjoner. Ved hoffet til Håkon Håkonson begynte man å oversette franske versromaner til norrønt, men oversettelsene hadde sagaform. Det var først Håkon V Magnussons dronning Eufemia som fikk oversatt ridderdikting til bundet form. De tre diktene som blir kalt Eufemiavisene (Herr Ivan lejonriddaren (1303), Hertig Fredrik av Normandie (1308) og Flores och Blanzeflor (1312)) har svensk språkdrakt. Denne litteraturen ser ut til å være middelalderballadens litteratuthistoriske kontekst.Ballade betyr dansevise (latinsk "ballare" betyr å danse), men siden ordet ikke ble brukt om disse visene før ca. 1970, kan det ikke brukes som indikasjon på at middelalderballadene var danseviser. Hypotesen om balladene som danseviser baserer seg på at de har dansefunksjonen på Færøyene. Hulda Garborg importerte færøydansen til Norge i 1902. Denne folkevisedansen ble særlig spredd gjennom Noregs Ungdomslag
Form.
Balladestrofen kan ha fire linjer som rimer på andre og fjerde, med en fri versrytme, se stev. Men vanligvis er balladen tolinjet, og kan ha omkved (refreng) mellom og etter selve strofen (innsleng og ettersleng). Rytmen er fri, og melodien former seg etter teksten. Til forskjell fra den eldre eddadiktningens stavrim har balladen enderim. Bare reint unntaksvis er rimet fullrim; det normale er vokalrim (assonans).
Innsamlingsarbeidet.
Middelalderballadene ble etterhvert sunget som episke viser, og med tiden fortrengt av andre musikalske sjangre. Da nasjonalromantikken kom, ble innsamlerne, spesielt de som kjente bygdelivet, oppmerksomme på visene, og skrev mange av dem ned. De fleste variantene og det best bevarte balladematerialet fant man i Telemark, der visene ble samlet og katalogisert av Olea Crøger og Magnus Brostrup Landstad.
Landstad ga ut sin store samling Norske Folkeviser i 1853. Denne samlingen, mest fra Telemark, regnes i dag som svært sentral i innsamlingen av norsk folketradisjon. I forordet skriver Landstad at han føler han «redder skatter ut av et brennende hus». Han mente disse balladene ble reddet i siste liten. Mange av informantene var gamle, og de yngre hadde ikke så stor interesse av dette stoffet.
Et tilsvarende arbeid ble gjort i Valdres av skolelæreren Andres Eivindsson Vang. Også i Solør ble det dokumentert en levende balladetradisjon, i dag mest ivaretatt av Sinikka Langeland.


Hector Barbossa.
Hector Barbossa er en figur fra den amerikanske filmen "Pirates of the Caribbean", spilt av Geoffrey Rush.
Hector Barbossa var opprinnelig førstestyrmann på skipet «Black Pearl», under kaptein Jack Sparrow. Da Sparrow lette etter aztecergullskatten, overtalte Barbossa ham til å fortelle hvor Isla de Muerte lå. Samme kveld ledet Barbossa et mytteri mot kapteinen, tok over «The Pearl», og satte igjen Jack Sparrow på en øde øy.


Søndenfjeldske skiløperbataljon.
Søndenfjeldske skiløperbataljon var en norsk militær avdeling, opprettet 13. august 1747 og nedlagt i 1826. Skiløpersoldatene ble brukt som lett infanteri om sommeren, og vinterstid ga skiene god mobilitet slik at de kunne benyttes til en del av det lette kavaleriets roller som for eksempel oppklaring.
Organisering.
Avdelingen bestod av tre kompanier, Hofske, Elverumske og Åmotske, hvert opprinnelig på 102 soldater, to tamburer, 3 korporaler, 1 furer, 1 sersjant, 1 sekondløytnant, 1 premiærløytnant, 1 kaptein. I tillegg skulle hvert kompani kunne mønstre 51 landvernssoldater som var en reserve av tidligere uttjente skiløpere.
Omkring 1813 ble hvert kompani utvidet med 75 mann.
Historie.
Bataljonen utmerket seg under felttogene i 1808 og 1814. I 1808 deltok bataljonen både i slaget ved Trangen 25. april og ved Mobekk 18. mai. I 1814 deltok Søndenfjeldske skiløperbataljon ved Lier, Skotterud og Matrand.


Kalvøya (Steinkjer).
Kalvøya er ei halvøy i indre Trondheimsfjord og som ligger 9,44 km nord for Steinkjer. Kalvøya ligger ved siden av Hoøya som er et populært badested.


Nefertari.
Nefertari "(Nefertari Merytmut)" (1292-1225 f.Kr.) var farao Ramses IIs favoritthustru. Han kalte henne for "den som solen skinner på". Hennes grav i Dronningenes dal er den mest storslåtte av alle der.


Kalvøya (Bærum).
Kalvøya er en øy i Indre Oslofjord. Øya ligger i Bærum kommune og er tilgjengelig over en gangbru fra Kadettangen i Bærum i kommunesenteret Sandvika i Bærum. Øya ligger nord for Nesøya og vest for den store Ostøya, med lille Borøya mellom disse.
Kalvøya har badestrender, turstier og fotballbaner. På østsiden ligger et naturistområde. På nordsiden er Kalvøya naturreservat med fossil-førende kambrosilurske bergarter tilhørende Oslofeltet. I sør er det også interessante, 90° vendte havbunnsavsetninger fra kambrosilur med skiftevise skifer- og kalksteinslag, her med et betydelig kalkinnslag. Midt på øya er fredete gravrøyser fra bronse- og jernalderen.
Kalvøya har tidligere vært beitemark for Kjørbo gård. Kommunen ervervet øya i 1939 og broforbindelsen kom i 1963.
Kalvøyafestivalen var en musikkfestival som ble arrangert på Kalvøya fra 1971 og frem til og med 1997. I 1999 ble Øyafestivalen arrangert på Kalvøya før den i 2001 flyttet til Middelalderparken i Oslo.
I 2010 og 2011 ble Extrema Outdoor arrangert for første gang i Norge på Kalvøya. Dette satte derimot Bærum kommune en stopp for etter festivalen i 2011, da over 180 stykker ble tatt med narkotika på vei over til øyen.


Belgias herrelandslag i fotball.
Belgias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Belgia, og dette landslaget blir administrert av Belgias fotballforbund. Det belgiske fotballforbundet ble stiftet i 1895, og de ble medlem av FIFA i 1904. Landet har deltatt i elleve VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Koning Boudewijnstadion i Brussel.


Kalvøyafestivalen.
Kalvøyafestivalen var en musikkfestival som ble arrangert på Kalvøya i Bærum fra 1971 frem til og med 1997. Festivalen ble offisielt nedlagt året etter, da festivalsjef Paul Karlsen ga opp å få gode headlinere til festivalen.
Gjennombruddet for festivalen kom i 1973 da en langhåret og slengbuksekledd Frank Zappa vrengte gitaren på naturperlen utenfor Sandvika. Av andre internasjonale storartister nevnes blant annet Iggy Pop, Peter Gabriel, Carlos Santana, Eric Clapton, Van Morrison, Leonard Cohen, Bob Geldof, Rage Against the Machine, U2 (1983), Nirvana (1992), Neil Young, Chicago, Bad Religion, Pearl Jam (1993), Jackson Browne, Violent Femmes, David Bowie (1997), Steeleye Span, The Ramones, Soundgarden, Faith No More m. fl.
Nirvana inviterte med seg da relativt ukjente Teenage Fanclub til å spille på festivalen i 1992. Pearl Jam skulle spille i 1992, men måtte avlyse. De spilte året etter på festivalen.
Program.
1971: Happie, Salhuskvintetten, Prucel, Saft, Ole Paus, Lillebjørn Nilsen, Jens Bjørneboe
1972: Juni: Prudence (med Åge Alexandersen), Savage Rose, Ole Paus, Finn Kalvik (i Nadderudhallen). På Kalvøya i august: Inside Looking Out, Prudence, Family (med vokalisten Roger Chapman)
1973: Frank Zappa, Popol Vuh, Ralph McTell, Finn Kalvik,Pugh & Rainrock+ Opplesning ved Jens Bjørneboe
1974: Fairport Convention, Hot Chocolate, Prudence, Andreij Nebb
1975: Steeleye Span, Baker Gurvitz Army, Flying Norwegians, Terje Rypdal
1976: Dr. Hook and the Medicine Show, Magma, Jack The Lad, Åge Alksandersen, Cornelis Vreeswijk
1977: Chicago, Hot Chocolate, Folque, Jonas Fjeld Band
1978: Joan Baez, John McLaughlin, Ulf Lundell, Knutsen og Ludvigsen
1979: Van Morrison, Steel Pulse, Jan Eggum, Veslefrikk, Young Lords
1980: Santana, Tom Robinson Band Nøkken, Kjetil Bjørnstad
1981: Dette året ble konserten avlyst pga skader på gresslettene fra 1980.
1982: Jackson Browne, Boomtown Rats (med Bob Geldof), Marius Müller, Marie Bergman, Gilles Obermayer, Åge Aleksandersen & Sambandet, Stuborn Creek Jazzband + Opplesning ved Jan Erik Vold. For barna på siden av festivalområdet: Kirsten Langbo, Gruppe "Elg" og Arild Nyquist.
1983: U2, Joe Cocker, de Press De Press
1984: The Alarm, Anabel Lamb, Beranek, Jon Eberson Group
1985: Leonard Cohen, Björn Afzelius & Globetrotters, Nina Hagen, Bjørn Afzelius & Michael Wiehe
1986: Eric Clapton (med Phil Collins på trommer), Pål Thowsen Band, Imperiet
1987: Iggy Pop, Rickie Lee Jones, Can Can, Henning Kvitnes og storpopbandet Duck Spin.
1987 (2): Ekstra festivaldag 30/8: Peter Gabriel, Little Steven
1988: Dag 1: a-ha, Stage Dolls og deLillos. Dag 2: Leonard Cohen, The Rainmakers, Eva Dahlgren og The Colors Turned Red
1989: Tracy Chapman, Tanita Tikaram, Dum Dum Boys
1990: Bob Dylan, Jeff Healey Band, Melissa Etheridge, Midnight Oil, The Rainmakers, Mercury Motors, Lenny Kravitz, Jonas Fjeld, Sinead O'Connor (avlyste)
1991: Bob Dylan, Billy Idol, Iggy Pop, Bjelleklang,Deborah Harry, Robert Cray
1992: Nirvana, Bel Canto • The Blues Brothers Band • Bryan Adams • Crowded House • Extreme • Little Village • Marius Müller’s Funhouse • Teenage Fanclub • Violent Femmes, Pearl Jam avlyste og ble erstattet med The Blues Brothers.
1993: Neil Young with Booker T. & the M.G.'s, Soundgarden, Pearl Jam, Faith No More, NOFX, Slash's Snakepit, DumDum Boys, Rage Against The Machine, Atomic Swing, Delbert McClinton with Rita Eriksen
1994: Peter Gabriel, Angelique Kidjo
1995: 24. juni: Faith No More, Slash's Snakepit, Clawfinger, Motorpsycho, Conception, Bloom County. 25. juni: The Offspring, The Ramones, NOFX, Millencolin, Raga Rockers, CC Cowboys, More Than Less
1996: Moby, Björk, Cardigans, DumDum Boys, Sepultura, Green Cortinas, Rage Against The Machine, Afghan Whigs, Neil Young and Crazy Horse, Bad Religion, Virvelvann, Mazzy Star. (29.- 30. juni)
1997: David Bowie, Prodigy, Skunk Anansie, Nick Cave and The bad seeds, Unni Wilhelmsen, Cosmo
1998: Kalvøyafestivalen som skulle vært avholdt 15. og 16. august ble avlyst da de ikke fikk artister.


Black Pearl.
Black Pearl, ofte bare kalt "Pearl", er et fiktivt skip fra Pirates of the Caribbean.
"Black Pearl" var opprinnelig et handelsskip ved navn "Wicked Wench", og seilte under beskyttelse fra Det britiske Ostindiske kompani. En dag gir Lord Cutler Beckett kapteinen (Jack Sparrow) beskjed om å hente en verdifull 'last' fra Afrika, og levere den til de vestindiske øyer i Karibien. Når Jack oppdager at "lasten" er slaver, returnerer han til Afrika for å sette dem fri. På grunn av dette angriper og senker Beckett og hans menn Sparrows skip. Jack Sparrow inngår så en avtale med Davey Jones, om at hvis skipet blir hevet, så skal Jones etter 13 år få sjelen hans.
I to år var "Black Pearl" styrt av kaptein Jack Sparrow. Skipet og dets mannskap var på vei til den mystiske Isla de Muerta, hvor det ifølge legenden befinner seg en stor skatt. Kapteinen og mannskapet ble enige om å dele byttet likt, men førstestyrmann Hector Barbossa mente at en lik fordeling også inkluderte viten om skattens beliggenhet. Jack gikk med på dette, og like etter ledet Barbossa et mytteri mot kapteinen, og forlot ham på en øde øy. Det gikk mange år før Jack Sparrow klarte å ta tilbake skipet sitt.


Menes.
Menes er ifølge egyptisk tradisjon og flere gamle kongelister, den som samlet øvre og nedre Egypt til ett rike (ca. 3100 f.kr), og derfor den første farao i det forente Egypt. Menes er den greske versjonen av navnet. Han kalles også Meni eller Min.
Det har vært få sikre funn som bekrefter at kong Menes faktisk har eksistert. Mange mente han kunne være en sagnfigur eller at Menes er et annet navn eller en tittel på en annen farao. Det er nå vanlig å anta at han er identisk med Narmer, den siste kongen i førdynastisk tid, eller Narmers etterfølger, Hor-Aha, den første kongen i det første dynasti.
Menes skal ha grunnlagt byen Memphis, oppkalt etter seg selv og beliggende på et område som ble tørrlagt ved at Nilen ble lagt kunstig om ved hjelp av diker. Han har trolig også ledet felttog utenlands.
Ifølge Manetho regjerte Menes i 62 år og døde etter å ha blitt angrepet av en flodhest.


Horten Fotballklubb.
Horten Fotballklubb (stiftet 9. september 1998) var en ren jenteklubb med satsing på jentefotballen i Horten-distriktet. I 2007 bestemte styret i Horten FK å fusjonere inn i Ørn Horten. Grunnen for dette skulle være til jentefotballens beste.
Historikk.
Ildsjeler rundt damefotballen i Horten-distriktet gikk sammen for å lage en klubb bare for jentene, og fikk realisert dette i 1998. Det første laget som spilte i rødt var Ørns damelag. A-laget var i 2. divisjon, avdeling 2 og spilte sine hjemmekamper på Lystlunden Idrettspark. Klubben endte på 5. plass i avdelingen i 2006, og hadde i tillegg et rekrutteringslag i 3. divisjon, som var et samarbeidslag med Åsgårdstrand IF. HFK fikk i 2007-sesongen sitt aller første lag for jenter under 12 år, i jenter 98/99.


All Ears.
All Ears er en årlig festival for improvisert musikk i Oslo, og den ble første gang avholdt i 2002. Festivalens mål er å presentere alle former for improvisert musikk, blant annet ved også i inkorporere andre medium som video og dans.
All Ears er laget av musikkentusiastene Maja S.K. Ratkje, Kjetil Møster, Paal Nilssen-Love and Lasse Marhaug og har andre musikkentusiaster som målgruppe.


Ice Festival.
Ice Festival avholdes i Geilo og og ble første gang avholdt i 2006. Festivalen er verdens første festival der alle instrumentene er laget av is.
2006.
Festivalen ble i 2006 arrangert fra 13. til 15. januar og fikk 600 besøkende på de tre konsertene som holdt.


Leet.
Leet, l33t, 1337 eller Leetspeak er et alternativt alfabet, brukt hovedsakelig av unge dataspillere og deltagere i nettbaserte fora verden over. I denne skrivemåten brukes kombinasjoner av tall, bokstaver og andre tegn istedenfor de ordinære bokstavene. For eksempel brukes "0" (null) i stedet for "O" (bokstaven "O"), "7" i stedet for "T", "1" i stedet for "I" osv. Skriftspråket inneholder også en del ord som man ikke finner i noen andre ordbøker.
Et annet eksempel på slik omskrivning at "Wikipedia" blir "\v/!|<!93c1!4".
Navnets opphav, kommer av slangen "Leet", som kommer fra ordet Elite. Man skriver også ofte leet som L33T eller 1337, som er leetspeak-versjoner av ordet "leet". Mange vil også kalle "leetspeak" for det offisielle dataspråket. Språket har fått navnet leet (elite) fordi de som brukte det i starten så på seg selv som det.
Historie.
Leetspråket var opprinnelig datahackerne sitt eget skriftspråk på 1980-tallet, som de kunne kommunisere med uten at noen andre forsto det, men blir i dag brukt av millioner av spillere hver dag. Leetspråket blir brukt i online-dataspill, chatting og forumer. Språket har også hatt innflytelse på dagligspråket til en del norske ungdommer, først og fremst ordet "noob", som er en slang for ordet "newbie" som betyr nybegynner. Språket består i dag av svært mange forkortelser og nye stavemåter.
Forkortelser.
Mange ord har tatt veien fra datamaskinen og blitt kjent i det daglige språk, i hvert fall blant de unge, selv de som ikke spiller mye dataspill. Kanskje det mest kjente ordet, sammen med "noob", er forkortelsen "LOL" som står for "laughing out loud" («ler høyt»). Eksempler på andre forkortelser i leet-språket er "omg" – oh my god og "pwnd" – owned, som er det engelske ordet for å eie.
Stavefeil.
En annen nevneverdig del av språk er stavefeil, dette gjelder for eksempel ordet "teh". Dette ordet oppstod opprinnelig i språket på grunn av skrivefeil når folk skulle skrive "the" og ble til slutt en del av språket. Også "give me" har blitt erstattet av gamere og blitt "gief".
Tall istedenfor bokstaver.
Det blir også ofte brukt tall istedenfor bokstaver i ordet, for eksempel ordet leet som blir 1337. (ʇƎƎ˥)


Tjenestedirektivet.
Tjenestedirektivet er et EU-direktiv (Direktiv 2006/123/EF) som skal sikre det felles marked for tjenester innenfor Den europeiske union, lignende det felles markedet som finnes for handel med varer. Direktivet blir sett på som en viktig del av Lisboa-strategien, som har som mål å gjøre «EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden før 2010 innenfor rammene av bærekraftig utvikling.» Det felles marked for tjenester er forankret i EU-traktaten artikkel 14(2), 43 og 49. Tjenestedirektivet legger i fortalen til grunn at det likevel er nødvendig med ytterligere lovgivning for å oppnå et effektivt indre tjenestemarked. Direktivet skal øke forutberegneligheten i dette markedet, dels gjennom presiserende bestemmelser og dels gjennom nye forpliktelser for statene. Direktivet legger opp til en prosess for videre harmonisering av nasjonale regelverk om tjenestytelser
Førsteutkastet til direktivet ble også kjent som "Bolkesteindirektivet",fordi det var ført i pennen av daværende EU-kommissær for det indre marked Frits Bolkestein i 2004. 15. november 2006 ble det etter store endringer endelig vedtatt av Europaparlamentet.
Direktivet skal i henhold til artikkel 44 gjennomføres i medlemslandene innen 28. desember 2009.
Oversikt.
Direktivets virkeområde er fastsatt i artikkel 2, jf. fortalen avsnitt 16-29. Sentrale definisjoner fremgår av artikkel 4. Del II og del VI gjelder medlemsstatenes administrative plikter (artikkel 5 til 8 om den enkelte stat, artikkel 28 til 36 om samarbeidet mellom statene). Del III og IV gjelder tjenesteyterne – etableringsfriheten og retten til å tilby tjenester i andre medlemsstater. Kapittel V gjelder forbrukerrettigheter.
Opprinnelseslandsprinsippet.
Opprinnelseslandsprinsippet var den mest kontroversielle delen av direktivet. Formuleringen ble fjernet under den endelige behandlingen i EU 12. desember 2006, men det er uenighet om hvorvidt innholdet i prinsippet er fjernet. Sosialdemokratene i EU-parlamentet mener prinsippet er ute, mens de konservative mener essensen er beholdt.
Gjensidig godkjenning.
Direktivet krever også at et selskap som er godkjent i et land også skal bli godkjent i alle andre EU-land. Dette prinsippet gjelder allerede for varer og det er en naturlig utvikling i fohold til de fire friheter som EUs indre marked baserer seg på.
Artikkel 16 begrenser muligheten til å stille nasjonale krav til tjenesteytere fra andre medlemsland. Bestemmelsen gjelder ikke tjenester og områder nevnt i artikkel 17.
Som hovedregel skal etableringsstaten føre tilsyn med tjenesteyterne, også når de tilbyr tjenester i andre medlemsstater, jf. artikkel 31.
Tjenestedirektivet i Norge.
Stortinget vedtok å innlemme tjenestedirektivet i EØS-avtalen 23. april 2009, med 84 mot 14 stemmer.
13. september, etter at Arbeiderpartiet hadde gått inn for direktivet, gjorde LO det samme. Dette skjedde på bakgrunn av at statsminister Jens Stoltenberg hadde godtatt fire krav fra LO. Kravene gikk ut på å beholde nasjonal kontroll over arbeidrettsspørsmål, at direktivet ikke skulle hindre tiltak mot sosial dumping, allmengjøring av tariffavtaler, og at den nasjonale styringsretten ble beholdt. Flere av LOs distriktsorganisasjoner var likevel misfornøyde med garantiene fra regjeringen, og måten saken ble behandlet innad i LO.


Astrid Olofsdatter.
Enkedronning Astrid taler til svenskene om å støtte stesønnen Magnus Olavsson.Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.
Astrid eller Estrid.
Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.
Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.
Den uvennlige svenskekongen.
Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd Olofsdatter.
Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen "Fagrskinna" skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.
Ei vakker, veltalende kvinne.
Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»
Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020–1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020–1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.
Den gode stemor.
Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.


Manasses bønn.
a>" 1553 Manasses bønn er et apokryfisk verk skrevet innenfor det Gamle Testamentes tros- og tekstunivers. Verket presenteres som den bønnen kong Manasse av Juda bad mens han var fange i Assyria, slik det fortelles om i Andre Krønikebok 33:10-17.
Boken er kort og består av ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i det 2. eller 1. århundre f.Kr., og har et liturgisk preg, noe som kan tyde på at den opprinnelig er skrevet for bruk i gudstjenester. Teksten kan forstås «som et eksempel på sann omvendelse og bot. Kan hende ville forfatteren vise jøder som var henfalt til avgudsdyrkelse, en vei til omvendelse.»
Teksten regnes ikke som en del av Bibelens kanon av den katolske kirke, og hører derfor strengt tatt ikke til de deuterokanoniske bøker; i protestantisk tradisjon regnes teksten likevel blant det gamle testamentes apokryfer. I den ortodokse kirke brukes bønnen noen ganger i gudstjenester.


Antisthenes.
Antisthenes (gresk: Ἀντισθένης; født ca. 444, død ca. 365 f. Kr), grunnleggeren av den kyniske skolen, var en gresk filosof født i Athen.
I ungdommen studerte han retorikk under Gregorias, muligens også under Hippias og Prodikos. Noen mener at han kom fra gode kår, men at han senere gikk over i fattigdom. Han kom uansett i kontakt med Sokrates, og ble en dedikert elev.
Så ivrig var han etter å høre Sokrates' ord at han daglig gikk fra Peiraeus til Athen, og han overtalte sine venner til å slå følge med ham. Fylt av entusiasme over Sokrates' idéer grunnla han en egen skole i Kynosarges. Her ble de fattigere atenere tiltrukket av enkelheten i hans liv og lære. Han skydde verdens pomp og prakt og gikk kledd i en enkel kappe og bar en stokk og en pung som symbol på sin filosofi. Dette antrekket ble uniformen til hans tilhengere, men Sokrates bemerket om antrekket at «jeg ser din forfengelighet gjennom kappen, Anthistenes».
Diogenes sier at Anthistenes' verker fylte ti bøker, men bare fragmenter av dette eksisterer i dag. Det kan virke som hans favorittstil var dialogen, hvor vi ser igjen effekten av hans tidligere trening i retorikk. Aristoteles omtaler ham som uutdannet og enkel, i Platons beskrivelse er han en mann som forgjeves kjemper mot dialektikkens vanskeligheter. Når det er sagt, så er nok disse uttalelsene noe farget av kampen mellom de forskjellige filosofiske skolene.


Borrelia.
Borrelia er en fellesbetegnelse på over hundre forskjellige bakterier. «Borrelia burgdorferi sensu lato» er samlebetegnelsen for flere spiroketarter fra borreliagruppen hvorav minst tre, B. burgdorferi sensu stricto, B. afzelii og B. garinii, er kjent for å være humanpatogene. De to siste dominerer klart i Norge og Sverige. Sykdommen som forårsakes av Borrelia kalles Lyme borreliose eller lymes sykdom.
Mikroben har et større dyrereservoar, muligens viktigst blant visse smågnagere, og overføres ved bitt av middyret flått (Ixodes ricinus), ofte kalt «skaubjørn» eller «skaumann».
Hvor finnes borrelia.
Lyme borreliose er et stort problem over hele verden. Det er nødvendig å forstå hvor utbredt denne infeksjonen faktisk er, for å få det virkelige perspektivet på sykdommen. Når en innser det virkelige omfanget, alvoret i sykdommen, og evnen den har til å spre seg, vil en være bedre rustet til å møte problemene med Lyme borreliose. Ny forskning bekrefter at Lyme borreliose finnes i alle deler av verden.
Borrelia burgdorferi sensu stricto er den dominerende underarten som er årsak til Lyme borreliose i USA, mens Borrelia afzelii og Borrelia garinii er medvirkende i de fleste europeiske tilfellene. I en rapport publisert i Afrika uttales: «Lyme borreliose er nå den mest vanlige vektoroverførte sykdommen i Europa og Nord-Amerika, men det foreligger data som viser at sykdommen finnes i Afrika også.» Forskere fant forskjellige stammer av Borrelia i flått i Tunisia og Marokko, inkludert stammene B. garinii, B. burgdorferi ss, og B. lusitaniae. Mer enn 40 publiserte studier beskriver Lyme borreliose i Afrika.
Chile, Brasil, Argentina, Costa Rica, og andre land har rapportert isolerte, men økende, tilfeller av Lyme borreliose. Det finnes en rekke studier som dokumenterer Lyme borreliose i Sør-Amerika. Lyme borreliose er en virulent bakterieinfeksjon som fortsetter å spres, verden rundt.
I Norge finnes borrelia i midder som vi har rundt hele kysten opp mot Nordland fylke. Skogflått er en av mange flåtter og har flere navn: bl.a. Skaumann, Skaubjørn, Hantikk. Det varierer mellom de forskjellige landsdeler hvor stor andel av flåttbestanden som har bakterien. Det varierer fra opptil 40-50% i områder rundt Oslofjorden, til en sjeldenhet i andre landsdeler.
Flåtten er blodsugende og går på flere vanlige dyreslag og mennesker. Hvis flåtten er smittet av bakterien, kan den overføre bakterien til dyr eller menneske som den biter seg fast i for å suge blod. Selskapsdyr som katt og hund kan ha flått i pelsen, og parasitten kan overføres til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått.
Undersøkelser av hantikk i Norge antyder at i enkelte områder kan opptil 60 % av flåttpopulasjonen være infisert med B. burgdorferi.
Symptomer.
Det vanligste symptomet er et rødt utslett, ofte som en rund ring med lysere midtparti rundt flåttens bittsted. Utslettet kommer noen dager, av og til uker, etter flåttbittet. Utslettet brer seg utover og kan ligne litt på «ringorm» – dvs. et sopputslett. Utslettet forsvinner etter noen uker og klør vanligvis ikke. Men det er bare rundt 50 % av de som blir syke som får dette utslettet.
Undersøkelser har vist at bare 30-40 % av de med Lyme borreliose husker flåttbitt. At pasienten ikke har merket noe flåttbitt, utelukker ikke borreliose. Selv nymfene sprer sykdommen, og er så små (1–2 mm før blodmåltid) at bitt ofte ikke observeres. Ifølge Folkehelseinstituttet er det bare ca. 30% av de smittede som kan fortelle om flåttbitt.
Innledende symptomer kan være influensalignende, feber, hodepine og ansiktslammelse (Bells parese) som har en insidens på omtrent 11%.
Symptomer i den senere fase kan i tillegg til de tidlige være muskel-, ledd- og nakkesmerter, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, trøtthetsbesvær, leddbetennelse, synsforstyrrelser, overømfintlighet for lyd og lys, problemer å finne ord, forvirring og desorientering, forverrelse av symtpom ved stress, lette tilfeller av hjernehinnebetennelse, forskjellige utslett med mere.
Diagnose.
Diagnosemetoder ved Lyme borreliose er omstridt. I Norge diagnostiseres det vanligvis ved at man tar blod eller spinalvæske og tester for antistoffer ved såkalt ELISA-test sammen med klinisk undersøkelse. Spesialister mener at Lyme borreliose først og fremst diagnostiseres ved klinisk undersøkelse og at ELISA-metoden ikke lenger er en kvalifisert diagnosemetode for denne sykdommen. Den danske forskeren Marie Krohn, hevder at ELISA metoden kun finner 25 % av de reelt syke pasientene. Nyere norsk forskning har vist at bare 14-50% tester positivt ved tidlig sykdom Stortingsrepresentanten Erna Solberg har i Stortingets spørretime nylig spurt omsorgsministeren om hva som gjøres for å sikre oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling.
Enkelte laboratorier bruker i dag en metode som kalles Western blot. En annen metode som brukes i enkelte land som USA, kalles Bowen-metoden. Mange nordmenn og svensker reiser til f.eks. Augsburg i Tyskland for testing og behandling. Brorson beskriver forskjellen mellom ELISA og Western blot slik: «Elisa-testen viser en blanding av mange typer antistoff som dannes mot bakterien. Noen av disse er ikke spesifikke og kan dannes av andre mikroorganismer. En god Western Blottesten, derimot, viser de ulike typer antistoffer og ut fra deres egenart kan en avgjøre om det foreligger en borreliainfeksjon.»
Folkehelseinstituttets mangeårige flåttekspert, Reidar Mehl, mener hans tidligere arbeidsgiver ikke tar flåtten på alvor og mangler ekspertise på flåttbårne sykdommer. Han hevder legene henger seg opp i til dels upålitelige blodprøver. Han har også deltatt i et EU-prosjekt om borrelia, og mener Norge ligger på bunnen i Europa når det gjelder kunnskap om borreliainfeksjoner.
På grunn av utilstrekkelige analysemetoder hevder enkelte spesialister at mange med Lyme borreliose blir feildiagnostisert med fibromyalgi syndrom og/eller kronisk tretthetssyndrom også kalt ME.
Behandling.
Lyme borreliose behandles med antibiotika. Omfanget og lengden av behandlingen er omstridt. I Norge gis det vanligvis ca to uker antibiotikabehandling etter positiv diagnose. Enkelte spesialister gir antibiotika også ved mistanke om borreliose. Internasjonale spesialister som Burrascano anbefaler minst 6 ukers antibiotikabehandling og høyere doser enn det som har vært tradisjonell behandling ved tidlig sykdom.
Flere norske undersøkelser har blitt gjort på prognoser. Det har kommet frem at mellom 33% og 48% blir helt friske etter behandling. Dette er i all hovedsak ved tidlig sykdom. Ved sen sykdom er det langt verre.
Spesialister på borreliose i Norge har uttalt at det kan se ut som om det kreves flere kombinasjoner av antibiotika for å drepe hele syklusen.


Slaget i Korallhavet.
Slaget i Korallhavet 4.–8. mai 1942 mellom USA/Australia og Japan var et av vendepunktene i Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Det var det første slaget hvor hangarskip kom i kamp med hverandre, og det første sjøslag hvor de involverte krigsfartøyene ikke avfyrte skudd direkte mot hverandre. Slaget endte uten noen klar seierherre, men erfaringene som begge parter trakk under denne konflikten la grunnen for slaget ved Midway en måned senere.
Korallhavet


Dobbeltkrone.
Dobbeltkrone eller pschent var ei krone som ble båret av faraoer i oldtidas Egypt som symbol på kongemakten der. Den doble krona var satt sammen av hedjet, Øvre Egypts hvite krone, og deshret, Nedre Egypts røde krone, som et tegn på at faraoen hersket over hele riket.
Oppfinnelsen av dobbeltkrona blir vanligvis tillagt Menes, men den første faraoen som bar den, var trolig Djet: en steininskripsjon viser hans Horus med ei slik krone. Den første farao man med sikkerhet vet brukte kronen, var Den, femte konge i første dynasti, med antatt regjeringstid 2939-2892 f.kr. Siden er mange faraoer avbildet med dobbeltkrone, blant andre Ramses II av Egypt, som styrte 1279 f.Kr.-1213 f.Kr. og er framstilt på veggbilder og som statuer i steintemplene i Abu Simbel i det sørlige Egypt.
Dobbeltkronen var gjerne utsmykket med to dyrefigurer: et kobrahode (uraeusslangen) klar til bitt, som symboliserte Nedre Egypts skytsgudinne Wadjet, og et gribbhode som symboliserte Øvre Egypts skytsgudinne Nekhbet. Disse var festet i foran på krona og ble kalt «de to herskerinnene». Seinere ble gribbhodet enkelte ganger byttet ut mot enda et kobrahode.


Aruj.
Aruj (født ca. 1473 – død 1518), også kjent som Baba Aruj og Barbarossa som er italiensk for "Rødskjegg", var en osmansk-tyrkisk kaper og guvernør av Alger.
Aruj var en av fire brødre: Ishaq, Aruj, Ilias og Khidr, som ble født på 1470-tallet på øya Lesbos (Λέσβος). Foreldrene var Yakub Aga, og en kristen-gresk kvinne, Katalina (Katerina).
De fire brødrene arbeidet som matroser og kapere på Middelhavet. Ilias ble drept under en handelsekspidisjon, og Aruj ble tatt til fange og fengslet på Rhodos for å bli solgt som slave. Aruj klarte senere å rømme, og dro til Italia og derfra videre til Egypt. Der fikk han audiens hos Sultan Qansoh al-Ghuri, som var midt i forberedelsene av en flåte han skulle sende til India. Han ga Aruj et skip som, fra en base i Alexandria, ble brukt til å angripe de øyene i Middelhavet som var kontrollert av kristne.
Rundt 1505 greide Aruj å beslaglegge tre skip til, og gjorde øya Djerba til sin hovedbase. Hans berømmelse økte da han mellom 1504 og 1510 transporterte muslimske mudejarer fra det kristne Spania til Nord-Afrika. Han ble kjent som Baba Aruj, eller Baba Oruc, som betyr «far Aruj», for hans faderlige behandling av muslimer i nød. I Spania og Frankrike ble «Baba Aruj» til «Barbarossa». I 1516, inntok Aruj Alger, og deretter Tlemcen, noe som fikk Abu Hamo Musa III til å flykte. Aruj utnevnte seg selv til hersker over Alger, og Alger kom med i Det osmanske riket.
I 1518 ble Aruj drept i et slag med spanjolene, som prøvde å ta tilbake makten over Tlemcen. Han ble 45 år gammel, og Khair ad Din overtok hans plass, hans navn (Barbarossa) og hans verv.


Jean-David Nau.
Jean-David Nau (ca. 1635–1667), bedre kjent som François l'Olonnais, var en fransk pirat i Karibien på 1660-tallet. Han var født i Les Sables-d'Olonne.
L'Olonnais ankom Karibien som en kontraktstjener på 1650-tallet. Da han i 1690 hadde oppfylt avtalene som stod i kontrakten, begynte han å reise fra øy til øy, før han til slutt kom til Saint-Domingue hvor han begynte som sjørøver.


Margaret Kennedy.
Margaret Kennedy (født 23. april 1886, død 31. juli 1967) var en engelsk forfatter. Hun er mest kjent for romanen "The Constant Nymph" fra 1924.


Kogg.
Kogg eller sjekte - StavernKogg betegner opprinnelig en liten, åpen og bred robåt først og fremst kjent langs Skagerrakkysten. Koggen var en vanlig bruksbåt, bygget lokalt og den ble i hverdagen hovedsakelig brukt til fiske. En kogg kunne også seiles. I Danmark og Sverige benevnes en liknende båttype "kåg".
Betegnelsen "kogge" som betegner hanseatenes, flatbunnede, brede og høybordede krigs- og handelsskip har samme språklige opprinnelse, men var en langt større skipstype.
Begrepet "kogg" er fortsatt i bruk i deler av landet, og betegner i dag mindre båter, rundt 20 fot, fortrinnsvis bygd i tre. På Sørlandet er en kogg en "sjekte" forsynt med seil eller motor. Langs Oslofjorden, fra Telemark og Vestfold, brukes betegnelsene "kogg" og "snekke" om hverandre, på svensk "snipa" (Bohuslen "snekke") og på dansk "smakkejolle".


Alex Scherpf.
Alex Scherpf (født 1955 i Ludwigshafen am Rhein, Tyskland) er en tysk-norsk teaterarbeider, regissør og skuespiller.
Siden 1965 bosatt i Norge. Ble i 1985 uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole som sceneinstruktør.
Regissør.
Scherpf, Alex


TPC at Deere Run.
TPC at Deere Run er en golfbane i den amerikanske delstaten Illinois som inngår i banenettverket Tournament Players Club. Banen ligger mellom elvene Rock og Mississippi i byen Silvis og er tegnet av D.A. Weibring i samarbeid med PGA TOUR. Banen åpnet i 2000 og er arena for turneringen John Deere Classic på PGA-touren hvert år. TPC at Deere Run spiller par 71.


Bulgarias herrelandslag i fotball.
Bulgarias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Bulgaria, og dette landslaget blir administrert av Bulgarias fotballforbund. Det bulgarske fotballforbundet ble stiftet i 1923, og de ble medlem av FIFA i 1924. Landet har deltatt i syv VM-sluttspill. Nasjonalstadion er Vasilij Levski i Sofia.
VM-resultater.
a> følger med på utfallet under VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland.


Pepperkysten.
Kart fra 1729 som viser Pepperkysten (Grain Coast)
Pepperkysten (engelsk: "Pepper Coast" eller "Grain Coast") er navnet på den vestligste delen av Guineakysten, mellom Cape Mesurado og Cape Palmas. Størstedelen av området ligger utenfor Liberia. Kysten har fått navnet på grunn av handelen med guineapepper ("Aframomum melegueta").


Jin-dynastiet (1115–1234).
Jin-dynastiet (jursjensk: "Anchu"; kinesisk: 金朝, pinyin: "Jīn Cháo"; 1115–1234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere. Noen ganger skrives navnet som "Jinn" for å skille det fra et tidligere kinesisk Jìn-dynasti som med det romerske alfabet ser likt ut når tonetegn utelates. I atlt er det faktisk fire epoker i kinesisk historie som bruker navnet «jin» (se nærmere differensiering her).
Det ble grunnlagt i 1115 i det nordlige Mansjuria, og nedkjempet etterhvert Liao-dynastiet (allerede i 1125), som omfattet store deler av det nordlige Kina, og dessuten store deler av de mongolske områder. Riket tok også kontakt med det koreanske riket Goryeo, men ble avvist av rikets keiser Yejong.
Jin-dynastiet (gult) i 1142, etter Song-dynastiet hadde avgitt sin nordlige halvdel
Den 9. januar 1127 plyndret Jin-styrker Kaifeng, hovedstaden i Song-dynastiet, og tok til fange både keiser Qinzong hans far, den nettopp abdiserte keiser Huizong. Etter Kaifengs fall måtte Song-riket trekke seg sørover, det såkalte sørlige Song-dynasti fortsatte å kjempe mot Jin-dynastiet i over ti år. Men i 1141 inngikk de en fredsavtale der de avstod alle sine områder i Nord-Kina til Jin-dynastiet.
Etter erobringen av Nord-Kina ble Jin-dynastiet mer og mer sinisert (kinesiskpreget), og flyttet sin hovedstad fra Huining Fu i det nordlige Mandsjuria (sør for dagens Harbin) til Zhongdu (i dag Beijing).
På begynnelsen av 1200-tallet begynte presset fra mongolene å gjøre seg gjeldende. I 1214 ble Jin-dynastiets hovedstad flyttet til Kaifeng (den tidligere Song-hovedstaden) for å komme lenger unna mongolene. Men under ledelse av Djengis Khans tredje sønn Ögedei Khan klarte mongolene, nå allierte med det sørlige Song-dynasti, å knuse Jin-dynastiet i 1234.
Mange år senere, i 1616, klarte mandsjuene under ledelse av Nurhaci å opprette det senere Jin-dynasti, som altså var oppkalt etter det som gikk under i 1234. Men navnet ble allerede i 1636 endret til Qing-dynastiet, som ble det siste av det keiserlige Kinas dynastier.
Jin-dynastiets keisere.
(1) Ganske langt og ikke brukt i omtale av denne herskeren.


Jødeparagrafen.
Bakgrunn.
Paragrafen kan ses som en videreføring av Christian den femtes Norske Lov av 1687, der ble det bestemt at ingen jøder måtte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev. Samtidig var den "skjerpende", for forbudet i Grunnloven var absolutt og uten legale muligheter til unntak som f.eks. ved leidebrev.
Jøder som likevel kom til landet, som forretningsreisende eller som følge av skipbrudd, ble arrestert og utvist, i enkelte tilfeller bøtelagt.
Opphevelsen av jødeparagrafen.
Jødene ble først tillatt adgang 1851, etter iherdig arbeid fra blant annet Henrik Wergeland.
Første forsøk på å få paragrafen opphevet var i 1842. I denne sammenheng hadde Wergeland utgitt diktsamlingen "Jøden" og fikk den sendt til hver eneste stortingsrepresentant før det for første gang ble stemt over å oppheve paragrafen.
I pressen og på Stortinget var det omfattende argumentasjon mot forslaget, ofte begrunnet med økonomiske argumenter. Ved voteringen stemte 51 for komiteinnstillingen om å fjerne jødeparagrafen, 43 imot. Det var ikke det nødvendige flertall som grunnlovsendringer krevde og forslaget falt.
Wergeland fortsatte å arbeide for saken inntil sin død 12. juli 1845. Samme år falt forslaget for annen gang, og i 1848 for tredje gang. Ved fjerde gangs behandling i Stortinget ble grunnlovsendringen vedtatt den 13. juni 1851. Grunnlovsendringen ble sanksjonert av kongen 21. juli. Lovgivning med utgangspunkt i jødeparagrafen ble deretter tilpasset, og endelig den 24. september 1851 sanksjonerte kongen "Lov om Ophævelse af det hidtil bestaaende Forbud mod at Jøder indfinde sig i Riget m.v."
Okkupasjonstiden og jødeparagrafen.
Under andre verdenskrig gjeninnførte Vidkun Quislings NS-regjering jødeparagrafen den 12. mars 1942. Paragrafen ble deretter stående til frigjøringen i 1945. Quisling ble ved rettsoppgjøret etter krigen domfelt for ulovlig endring av Grunnloven.
De øvrige utelukkede ifølge Grunnlovens § 2.
Munkeordener ble tillatt i 1897, mens jesuittene måtte vente til 1956, i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Et mindretall på Stortinget stemte mot. Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog Olav Valen-Sendstad som en sentral talsmann.


Slavekysten.
Kart fra 1729 som viser Slavekysten
Slavekysten er navnet på den midtre delen av Guineakysten, mellom elvene Volta og Niger. De afrikanske landene Togo, Benin og vestlige Nigeria ligger langs Slavekysten. Kysten har fått navnet på grunn av handelen med slaver fra tidlig på 1500-tallet til 1800-tallet.
Slavekysten nevnes ofte sammen med Gullkysten og Elfenbenskysten.


D.A. Weibring.
Donald Albert J. Weibring (født 25. mai 1953) er en amerikansk golfspiller som har vunnet en rekke turneringer, herunder på PGA-touren og Champions Tour.
Weibring er født i Illinois og begynte å spille golf i ung alder. Han studerte ved Illinois State University og ble profesjonell golfspiller i 1975.
Han har vunnet fem ganger på PGA-touren. Den første seieren kom i 1979 i Ed McMahon–Jaycees Quad Cities Open, en turnering han kom til å vinne to ganger. Hans siste seier på PGA-touren, og den største i karrieren, var Canon Greater Hartford Open i 1996. Weibring ble medlem av Champions Tour da han fylte 50 år i mai 2003, og har vunnet der tre ganger.


Dorian.
Dorian er en musikkgruppe fra Ryfylke i Rogaland som spiller melodiøs rock.


Stele.
Stele (fra gresk; "stående blokk") er en stein eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt. Steler brukes som minnesmerker med navn og stilling risset inn eller påmalt.
Steler blir også brukt som grensemarkering eller reist ved minneverdige militære seire.
En obelisk er en spesiell form for stele. De irske og keltiske «High cross» (ornamenterte stenkors) er spesielle steler. En moderne gravstøtte er også en form for stele.


Obotrittere.
Obotrittere (tysk "Abodritter", polsk "Obodryci") var et vendisk og slavisk folkeslag som på 500-tallet slo seg ned i det nordøstlige Tyskland i det området som i dag heter Mecklenburg og Holstein. På grunn av deres forbindelser til andre slaviske grupper i nærheten blir obotritterne sett på som en undergruppe av polabianske slavere. Øst for dem bodde wilzerne. Historisk sett var obotritterne et folkeslag som gjennom mange år hadde en tett forbindelse med Danmark på godt og ondt.
Obotritterne var involvert i krigshandlinger med danske konger i årene 800-1200 som søkte overherredømmet i den baltiske regionen. Tyske misjonærer som Sankt Vicelinus hadde konvertert obotritterne til kristendommen.
Obotritterne både slåss med og var tidvis skattmessig underlagt de frankiske kongene og deres etterfølgere i øst. I tider krevde obotritterne skatt fra danskene og sakserne, og stundom drev de herjingstog i stor stil mot Danmark, Sverige og så langt nord som Norge. Til felles med andre slaviske grupper ble de ofte beskrevet av frankiske kilder som vendere, noe som også går igjen i nordiske kilder.
I 1170 aksepterte obotritterne å underkaste seg det tysk-romerske riket. Etter underkastelsen ble området hurtig underkastet en tyskifisering, men likevel så sent som på 1400-tallet snakket de fleste småbyene i obotritternes område fortsatt en slavisk dialekt inntil tysk ble det dominerende språket.
Den tyske poeten Johann Heinrich Voss (1751–1826) som ble født i Mecklenburg-Strelitz likte å identifisere seg selv obotritt for å understreke sin slaviske opprinnelse. Obotritt ble etter hvert svært fjernt og obskurt for å appellere til en spirende nasjonalisme. Deler av obotrittene migrerte sørover og bosatte seg på Den pannoniske slette, som er et landskap mellom elvene Donau og Sava, hvor det området Bács-Bodrog i middelalderens ungarske kongedømme ble oppkalt etter dem.


Kapp Roca.
Kapp Rocas 140 meter høye klippe med fyrtårnet på platået
Kapp Roca (portugisisk: "Cabo da Roca") er det vestligste punktet på det portugisiske fastlandet, og er dermed også det vestligste punktet på det europeiske fastlandet. Romerne kalte stedet "Promontorium Magnum".
Kapp Roca ligger 40 km vest for Portugals hovedstad Lisboa.
Poeten Luís de Camões definerte Kapp Roca som stedet "hvor land ender og havet starter" (portugisisk: "Onde a terra acaba e o mar começa").


Hellighetsbevegelsen.
Hellighetsbevegelsen er en kristen bevegelse, som oppstod tidlig på 1800-tallet. Som navnet sier, fokuserte bevegelsen på "hellighet", en åndelig lengsel etter et større gudsnærvær i livet.
Hellighetsbevegelsen hadde betydning for pinsevekkelsens gjennombrudd i 1906.
Historie.
Starten regnes fra begynnelsen av 1800. Mange kristne samfunn ble berørt av «den åndelige lengselen», og ble en del av hellighetsbevegelsen. Det var særlig blant metodister, men også blant baptister, kongregasjonalister og presbyterianere.
Det var en vanlig oppfatning de første årene, at et menneske ikke kunne motta åndsdåpen (å bli fylt av den Hellige Ånd), før en hadde opplevd helliggjørelsen eller blitt "helliget". Tungetalen var ikke spesielt vektlagt i bevegelsen. John Wesley snakket om to tyngdepunkter i den kristens liv, rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen.
Kjente predikanter var R. A. Torrey, D.L.Moody og Charles Finney.
Albert Lunde.
Nordmannen Albert Lunde kom fra Vanse på Lista. I 1895 var han i amerika og hørte D. L. Moody tale. Lunde ble sterkt grepet av budskapet. I 1901 kom han hjem til Norge og i 1905 hadde han møter i Hausmannsgatens bedehus og i Calmeyergatens misjonshus i Kristiania.
Lunde hadde opplevd hellighetsbevegelsen i amerika og hadde blitt troende døpt, derfor var det under tvil at han fikk ha møter på bedehusene. Han inngikk en betingelse «om å ikke angripe den kjære lutherske tro». Dette var noen år før Thomas Ball Barratt kom hjem til Norge med "pinsevekkelsen".


Als der Krieg ausbrach. Als der Krieg zu Ende war.
«Als der Krieg ausbrach» og «Als der Krieg zu Ende war» er to noveller av den tyske forfatteren Heinrich Böll. De to novellene kom ut samla på Insel-Bücherei i Frankfurt am Main i 1962. Novellene kom i norsk oversettelse ved Morten Ringard i 1970 med titlene «Da krigen brøt ut» og «Da krigen var slutt».
Disse to fortellingene demonstrerer tydelig den forakten Böll følte for alle former for krigsforherligelse og all retorikk om ære, troskap og fedreland.
Den første fortellinga har handlinga lagt til et lite garnisonssted i nærheten av Münster i Nordrhein-Westfalen de siste dagene av august 1939. Jeg-personen er menig i intendanturen, og når meldinga kommer om at Tyskland har gått inn i Polen, blir han satt til å pakke feltutrustning og laste og losse høybunter, støvler og vaskepulver mellom lastebiler og jernbanevogner. Arbeidet er desperat monotont, men han har bestemt seg for ikke å bruke hodet, og gjør derfor sjelden feil. Han betrakter med likegyldighet det militære apparatet som arbeider rundt han; underoffiserene og de pliktoppfylte menige ser han på med mild forakt. Det som går han mest på nervene, er de nyoppstilte kompaniene som ett for ett marsjerer gjennom leiren og synger den foreskrevne kampsangen «Muss i denn».
Jeg-personen har tydeligvis en helt egen evne til å framkalle omgivelsenes raseri med sin slappe holdning og skjødesløse påkledning. Blant annet opplever han et sammenstøt med en katolsk pater som mener å ha sett at han lider av et eller annet psykisk, og som blir rasende når han får høre at det eneste han ønsker seg, er å gå en tur med en pen pike.
Noen må øyensynlig ha satt seg fore å få bukt med hans umilitære innstilling; plutselig får han beskjed om at han er overført fra staben til en stridende avdeling, og novella slutter med at han finner seg sjøl stående oppstilt på plassen mens kompaniet istemmer «Muss i denn». Han har da nettopp fått beskjed om at Leo, den eneste i leiren som han følte seg på bølgelengde med, var den første fra deres regiment som var falt i Polen.
«Da krigen var slutt» skildrer den samme jeg-personens hjemkomst til Tyskland som krigsfange med etterfølgende løslatelse. Etter mer enn fem års krig er han stadig like fremmed for alt snakk om fedreland og ære. På den første stasjonen toget stopper på etter å ha passert den tyske grensa, får han overrakt et brød av en fremmed kone på perrongen. Når dette brødet skal deles mellom soldatene i vogna, utvikler det seg til en symbolhandling fordi det er et tysk brød. Da jeg-personen nekter å ta sin bit, ligger det an til slagsmål. «De ville ha slått meg sønder og sammen som dengang i leiren ved Brussel, da jeg sa at jeg heller ville være en død jøde enn en levende tysker».
Når de kommer til Bonn, slippes de fri etter å ha blitt kommandert av en engelsk offiser til å kaste alle sine militære papirer i en latrine. Jeg-personen har for lengst tusket bort sine militære papirer, og må i stedet ofre dagboka som han har ført om månedene i fangenskap. I Bonn får vi et nærbilde av den skrikende mangelen på vanlig forbruksartikler, og den vanvittige byttehandelen og svartebørshandelen som har oppstått. Med noen stykker amerikansk såpe oppnår han til slutt å få telefonkontakt med jenta som han har gifta seg med under krigen, og som ikke har hørt livstegn fra han på åtte måneder.


Vekkelsen i Azusa Street.
Vekkelsen i Azusa Street, fra 1906, regnes som pinsevekkelsens begynnelse. Det var her i "Azuza Street", Los Angeles, at pinsekraften og dåpen i Den hellige Ånd virkelig fikk et verdensvidt gjennombrudd.
Begynnelsen.
Den afro-amerikanske pastoren William Joseph Seymour hadde tro på og underviste om tungetale som en stadfestelse på å være åndsdøpt, eller fylt av Den Hellige Ånd. Og selv om at han hadde blitt advart, drog den unge predikanten Seymour, i februar 1906, til Los Angeles. William J. Seymour begynte som pastor i en nystartet menighet. Menigheten var opptatt av hellighet og del av hellighetsbevegelsen. Men på grunn av hans radikale tro på og undervisning om tungetale fikk han ikke tjenestegjøre mer i menigheten. Han måtte lete etter et annet sted.
Bonnie Brae Street.
I Bonnie Brae Street, sentalt i Los Angeles lå et eldre trehus. Her bodde Richard og Ruth Asberry. De åpnet hjemmet sitt for Seymour. Mennesker strømmet til stedet. Den 9. april 1906, falt Den Hellige Ånd på de som var til stede. Det fortelles at mennesker ble åndsdøpte på vei til møtet og begynte å tale i tunger allerede mens de var en kilometer fra stedet. Andre kunne sitte timevis å spille på pianoet uten før å ha lært å spille piano. Den 12. april 1906 fikk Seymour selv oppleve åndsdåpen og talte i tunger for første gang. Det som skjedde i Det lille huset i Bonnie Brae Street ble snart kjent om mennesker strømmet til for å ta del i møtene. Huset var overfylt.
312 Azusa Street.
Den 13. april flyttet de møtene til en nedlagt metodistkirke, «downtown» Los Angeles i 312 Azusa Street. Kirken var 13 ganger 20 meter og bygd i 1888. Etterhvert fikk vekkelsen navnet "Apostolic Faith Mission" (Apostolisk trosmisjon). Møtene ble kjent i flere verdensdeler og mennesker kom for å oppleve "fylden av Den Hellige Ånd". Det var møter nesten hele døgnet og lengtende kristne ropte og bad til Gud om helliggjørelse og åndsdåp.
I andre etasje var rom for åndsdåpen, dit opp slapp ingen før de hadde opplevd helliggjørelsen. For å motta åndsdåpen, mente man at, en måtte helt renses fra all synd i sitt liv. I avisene ble det skrevet om møtene som «vanvittig babling». Etablerte kirkesamfunn mente at virksomheten nok ville dø ut etter kort tid.
Vekkelse i tre og ett halvt år.
Her i det lille huset, møttes mennesker med ulik kristen bakgrunn. De hadde også ulik hudfarge, det var fargede, hvite og latinamerikanere. Blant de første som ble åndsdøpt, skal det ha vært en katolikk fra en kirke i nærheten. Vekkelsen varte i tre og et halvt år. Det var møter sju dager i uken, tre ganger daglig. Virksomheten i Azusa Street fortsatte også etter at vekkelsen var over, da i mer normale former. William J. Seymour ledet menigheten til han døde i 1922.
Apostolic Church.
Vekkelsen fikk etterhvert navnet "Apostolic Faith Mission" (Apostolisk trosmisjon) og det hele ble litt mer organisert. det ble begynnelsen på pinserettningen Apostolic Church. Med i lederskapet for menigheten var William Joseph Seymour, Tom Hezmalhach, F.F. Bosworth, John G. Lake og Broder Adams. Apostolic Church har hovedkvarter i Portland i Oregon i USA. Den står særlig sterkt i Sør-Afrika.
Uenigheter som ble verdensvid bevegelse.
Etter over tre år med vekkelse begynte det etterhvert å bli uenigheter i ledelsen. Menigheten opplevde mange splittelser hos de som stod i vekkelsen.
Denne uenigheten kunne ha bakgrunn i tolkningen av Guds ord. Ett av stridsspørsmålene var "hellighetsopplevelsen" (helliggjørelse), hvorvidt dette var en engangs opplevelse eller en erfaring som en kunne oppleve stadig nye sider av. Predikanten og metodist pastoren Charles Parham som Den Hellige Ånd falt på i januar 1900, skal også etterhvert ha blitt negativ til vekkelsen.
Dette resulterte i at bevegelsen spredte seg og nye menigheter ble dannet. Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet. Ett hundre år senere har bevegelsen vokst til 600 millioner pinsevenner. De fleste karismatiske kristne grupperinger har sine røtter tilbake til Seymours menighet.
Misjonkall.
Vekkelsen førte også med seg et sterkt misjonskall. Mange av "de åndsdøpte" reiste ut som misjonærer på "enveisbilett".
Gaston Barnabas Cashweld, var 44 år gammel, i 1906 og kom fra North Carolina. Han lånte penger til togbillett, for å få oppleve vekkelsen. Men likte ikke de fargede menneskene i Azusa-menigheten, og tenkte at dette ikke var noe for ham, men fikk ikke fred. I tre dager lå han på hotellrommet sitt i bønn. Han hadde fått budskap om å dra tilbake til Azusa-menigheten for å bli åndsdøpt. I lydighet drog han tilbake og ble åndsdøpt. Det fortelles at han i ånden snakket flytende tysk, uten at han tidligere hadde lært seg dette språket. Hans syn på fargede mennesker var også forandret. Han var blant de første som reiste ut som misjonær etter å ha fått oppleve åndsdåpen i Azusa Street. Som misjonær reiste han ikke så langt, men virket i de østlige deler av USA.
G. W. Batman og hans kone ble åndsdøpt med tungetale som tegn, i Azusa Street. De var to vanlige mennesker som fikk sine liv snudd på hodet. De fikk et sterkt misjonskall, til Liberia i Afrika. Ingenting kunne stanse dem fra å følge Guds stemme. I bladet "The Apostolic Faith", skrev Batman "…Etter at jeg ble døpt i Den Hellige Ånd og ild, merker jeg Guds nærhet på en helt ny måte. Ikke bare i mitt hjerte, i mine lunger, i mine hender, armer og ben. Hele kroppen min var som et damplokomotiv som stod klar til å ta av."
Alfred og William Garr reiste til Calcutta. G. S. Belford til Egypt. Mary Rumsey ble åndsdøpt i 1908, og fikk misjonskallet til Korea. Men kom seg ikke til Korea før i 1928. Hun møtte stor motstand og var plaget av sykdom. Men hjem skulle hun ikke. Hun startet en bibelskole og virket i Korea til hun døde. En av hennes elever var David Yonggi Cho. Han ble senere leder for menigheten Yoido Full Gospel Church i Seoul, i dag er den pinsevekkelsens største menighet og teller over 750 000 medlemmer.
Fra hele verden var det mennesker som reiste ut på enveisbillett, som følge av pinsevekkelsen. Fra Norge reiste i 1910, de unge damene Agnes Thelle og Dagmar Gregersen (senere gift Engstrøm). De hadde hørt ordene "Banda, Banda", da de bad og kjent kallet til å reise. På kartet fant de ut hvor Gud hadde kalt dem, et lite sted sør for New Delhi, i India. Fra Sverige reiste i 1912, Gunnar Vingren og Daniel Berg, til Pará i Brasil. De fikk såvidt samlet inn nok penger til enveisbillettene sine, og kom til Belém. De startet arbeidet i en gruvelandsby og fikk låne en baptistkirke. Mange mennesker ble åndsdøpte og menigheten likte det dårlig. Pastoren var godhjertet og de fikk fortsette i et kjellerlokale. I 1911 ble den første pinsemenighet etablert, i dag teller pinsevekkelsen i Brasil mellom 30 og 40 millioner medlemmer.
Azusa.
Gaten "Azusa Street" har fått navnet sitt fra en indianerjente. Jenten Azusa var kjent i sin samtid, som var for flere hundre år siden. Hennes navn betyr "velsignet, mirakel", og hun var kjent for bønn, faste og håndspåleggelse. Det var et vanlig utsagn: "Gå til Azusa …". Hun bad for dem og mange opplevde helbredelse.
I dag.
Huset i "Bonnie Brae Street", er tatt vare på som et minne om pinsevekkelsens begynnelse. I Azusa Street er ingenting tilbake, men en minneplate er nedstøpt i gaten.


Fredrik Thorsen.
Fredrik Thorsen (født 21. september 1975) er en tidligere norsk fotballspiller. Thorsen endte karrieren i Sandefjord, der han spilte fra 2000. Tidligere spilte han for klubbene IL Runar, Vålerenga og Sogndal. Thorsen la opp etter at han spilte sesongens siste kamp i Adecco-ligaen, 1. november 2008.


Air Norway.
Air Norway er et virtuelt norsk flyselskap med kontor på Brekstad. Selskapet er et samarbeidsprosjekt mellom Ørland kommune og det danske flyselskapet North Flying. Selskapet har ikke egne tillatelser til å drive flyselskap, men på samme måte som Color Air gjorde, kjøper det tjenesten fra et godkjent flyselskap. Air Norway er dermed ikke et flyselskap, men selger billetter til flyginger som skjer under det danske flyselskapet North Flying A/S sin AOC (Air Operating Licence).
Rutenettet består av destinasjonene Ørland, Oslo og Ålborg. På Ørland–Oslo–Ørland-strekningen er Luftforsvaret den største kunden, med reisende til og fra Ørland hovedflystasjon.
Historie.
Flyet selskapet opererer med, OY-NPB
Selskapet startet sin rute mellom Oslo og Ørland den 23. mai 2003 med en Fairchild Metro, leid inn fra det danske flyselskapet North Flying. Foretaket ble etablert på initiativ av Ørland kommune, som ønsket et sivilt ruteflytilbud fra kommunen til Oslo-området. Selskapets operasjoner ble utvidet året etter, da ruten Ørland–Oslo ble forlenget til også å inkludere Ålborg. Intet trafikkgrunnlag ble lagt til grunne for denne satsingen, og det var heller snakk om en praktisk omlegging av rutetabellen, slik at flyet kunne flys mer effektivt til sin base på Ålborg lufthavn. Den nye ruten gav likevel Sun Air of Scandinavia, et selskap som allerede var etablert på ruten Ålborg–Oslo en viss konkurranse.
I 2005 kjøpte Ørland kommune seg inn som deleier i selskapet, og forvalter nå flyselskapet sammen med North Flying og private investorer. I og med at North Flying er deleier regulerer selskapet operasjoner etter behov. Dette betyr at Air Norway på kort varsel kan få tilført ekstra kapasitet ved spesielle anledninger.
Flåte.
Selskapets fly eies, og opereres av danske North Flying, og flyr derfor på dansk registrering.


Birger Madsen.
Birger Madsen (født 23. april 1982 i Oslo) er en norsk fotballspiller og midtstopper for. Han har tidligere spilt for klubbene Vålerenga Fotball, Nordstrand IF, Star, Skeid og Sandefjord Fotball.
Bakgrunn.
Birger Madsen kom til Skeid fra Manglerud/Star som 13 åring og ble i klubben i 12 år. Han kommer fra en Skeidfamilie der far, Inge Madsen, har vært webansvarlig for Skeid.no, og Madsens onkel, Håkon Lier Madsen, er tidligere Skeidspiller og styremedlem i klubben.
Madsen studerte idrettsfag ved Ulsrud videregående skole, og har i ettertid fullført examen philosophicum fra Universitetet i Oslo.
Skeid.
Madsen debuterte på Skeids A-lag høsten 2000 som 18 åring, mot Kongsvinger i 1 divisjon (5–2 til Kongsvinger). Han spilte semifinale i NM mot Rosenborg i Trondheim for Skeid i 2003, (2–1 til Rosenborg). 22 år gammel ble han kåret til «årets spiller» i Skeid (2004), men fikk store deler av 2005 sesongen ødelagt av skader. Madsen spilte 93 seriekamper for A-laget til Skeid, og var den spilleren i Skeids tropp med flest A-kamper før han gikk til Sandefjord Fotball i 2006.
Sandefjord Fotball.
Madsen debuterte i Tippeligaen for Sandefjord Fotball 17. juli 2006 mot Molde på Storstadion (5–2 til Sandefjord og ett mål av Madsen), og spilte semifinale i NM mot Rosenborg på Lerkendal for Sandefjord Fotball i 2006 (5–2 til Sandefjord og ett mål av Madsen). I 2007 etablere han seg raskt på A-laget til Sandefjord Fotball, og fikk god kritikk fra egen trener etter kampen mot Viking 22. april.
Til tross for Sandefjords nedrykk til 1. divisjon, hadde Madsen en god 2007-sesong og ble kåret til «årets spiller» med 70% av stemmene av supporterklubben Blåhvalane. Også klubben gav han utmerkelsen «årets spiller».
Madsen ble i Sandefjord Fotball sesongen 2008 selv om flere Tippeligaklubber var interessert å få Madsen i sin tropp, særlig var interessen stor fra Viking.
Madsen fikk med seg 29 av 30 kamper for Sandefjord Fotball i Adeccoligaen i 2008. Noe som gjorde at han bidro sterkt til Sandefjords opprykk til Tippeligaen. Madsen kom på årets lag for Adeccoligaen i flere media.
Vålerenga Fotball.
I august 2009 ble Birger Madsen klar for Vålerenga og han debuterte mot Stabæk i Telenor Arena(tap 2-3). Madsen første scoring for Vålerenga kom mot Viking samme sesong(3-1 til Vif).
Kjennetegn som fotballspiller.
Madsens kjennetegn som fotballspiller er duellkraft, hodespill og hurtighet.


Libanon-krigen (2006).
Libanon-krigen eller Israel–Libanon-krigen 2006 (også kjent som «Julikrigen» i Libanon og «Den andre Libanon-krigen» i Israel) var en militær konflikt i Libanon og nordlige deler av Israel, som primært stod i mellom Hezbollah-militsen og Israel. Konflikten utspant seg sommeren 2006. FN forhandlet frem en våpenhvileavtale som trådte i kraft 14. august 2006. Konflikten startet med at Hizbollah skjøt raketter inn i det nordlige Israel og tok til fange to israelske soldater, sersjantene Ehud Goldwasser og Eldad Regev, som førte til et massivt luftangrep fra Israel mot mål i Libanon, luft- og marineblokade av landet og en bakkeinvasjon av Libanon syd for Litani-elven, mens Hizbollah sendte raketter mot mål i nordlige deler av Israel og førte geriljakrig mot den israelske hæren.
Israel opphevet blokaden av Libanon 8. september 2006 og 1. oktober 2006 trakk de israelske styrkene seg ut av mesteparten av de okkuperte områdene, men fortsatte å okkupere byen Ghajar.
Det er ikke enighet om størrelsen av tapene blant partene. Mens Israel hevder at Hizbollah mistet rundt 600 soldater hevder geriljaen selv at den bare mistet rundt 250. FNs offisielle estimat for Hizbollahs menneskelige tap ligger på 500 eller mindre. Flertallet av de libanesiske ofrene var sivile, mens flertallet av de israelske ofrene var soldater.
Målet for offensiven.
Fra starten av operasjonen understrekte Ehud Olmert at et av målene med offensiven var å gjenopprette Israels avskrekkende effekt. Etter at Israel trakk seg ensidig ut av Sør-Libanon i 2000, hadde Hizbollah vokst betydelig.
I en tale i Knesset den 17. juli presenterte Olmert de fem hovedmålene med offensiven.
Senere ble målene imidlertid endret litt;
Hizbollah hadde derimot som mål å bytte de tilfangetatte israelske soldatene mot palestinske fanger i israelske fengsler. En regner også med at angrepene fra Hizbollah er ment å styrke organisasjonens stilling i Libanon, øke statusen blant antiisraelske grupper, og å sende et signal fra organisasjonens venner og allierte, Iran og Syria, til hovedmotstanderne Israel og USA.
12. juli.
Kart over området hvor israelske soldater ble kidnappet. Episoden markerte begynnelsen på krigen.
Hizbollah avfyrte Katyusha-raketter fra det sørlige Libanon over grensen og inn i Israel, rettet mot den israelske byen Shloi og områder i Shebaa.
Under Zar'it-Shtula-raidet klarte så geriljasoldater å fange to israelske soldater, før de trakk seg tilbake inn i Libanon. Hizbollah utførte deretter angrep mot israelske grenseutposter, hvor åtte israelske soldater ble drept og to andre ble skadet, og angrepet ble slått tilbake. Den israelske statsministeren, Ehud Olmert, beskrev dette som en krigserklæring.
Israel svarte på fangetagelsen ved å bombe Hizbollah-posisjoner i det sørlige Libanon, samt sende styrker inn i det sørlige Libanon for første gang siden tilbaketrekningen derfra i 2000. Israel begynte å innkalle reservestyrker for å svare på angrepet.
I løpet av 36 timer var flesteparten av Hizbollahs middeldistanse-raketter i Beeka-dalen ødelagt av israelske bombeangrep.
13. juli.
Etter en natt med israelske flyangrep mot mål i Sør-Libanon angrep israelske fly rullebanen på den internasjonale flyplassen i Beirut og sørget for at denne ble stengt. Rapporter indikerte et høyt antall sivile drepte i byer og landsbyer i det sørlige Libanon, med opptil 35 personer rapportert drept som følge av de israelske angrepene.
Israel annonserte en luft- og sjøblokade av Libanon, og insisterte på at Hizbollah ikke skulle være i stand til å returnere til sine tidligere stillinger langs de internasjonale grensene mellom Libanon og Israel.
Den amerikanske presidenten forsvarte Israel sin rett til å forsvare seg mot angrep, mens Frankrike, Russland og EU alle var kritiske til det de mente var en uforholdsmessig kraftig maktbruk fra israelsk side.
Om kvelden traff en rakett den israelske byen Haifa. Hizbollah nektet å ha avfyrt denne.
14. juli.
Hizbollahs leder Hassan Nasrallah lovet en «åpen krig» mot Israel etter at hans kontorer i Beirut ble bombet av israelske fly. Dette angrepet var ett av flere israelske angrep over hele Libanon. Broer, veier, drivstoffdepoter og flyplasser ble angrepet. Antallet sivile drepte steg til over 50. FNs sikkerhetsråd ble innkalt til et krisemøte for å forsøke å stoppe det israelske angrepet.
En Hizbollah-rakett traff et israelsk krigsskip utenfor den libanesiske kysten. Et egyptisk lasteskip i området skal også ha blitt truffet i dette angrepet.
Irans president, Ahmadinejad, advarte Israel mot at ethvert angrep på Syria (som mange vurderer å være blant Hizbollahs hovedsponsorer) vil provosere fram en «voldsom reaksjon».
15. juli.
Israel utvidet sine angrep til å omfatte et stort antall mål, inkludert den nordlige havnebyen Tripoli. Atten libanesiske sivile som flyktet fra en landsby utenfor Tyr ble drept da israelske helikoptre avfyrte raketter mot kjøretøyene deres. Israelske krigsfly bombet også en grenseovergang mellom Libanon og Syria.
Hizbollahs hovedkvarter i Beirut ble ødelagt av bomber. Hizbollah svarte på angrepet med å avfyre raketter som traff den israelske byen Tiberias. Aldri før hadde Hizbollah stått bak et rakettangrep som hadde nådd lenger inn i Israel.
Den arabiske ligas generalsekretær Amr Moussa uttalte at fredsprosessen i Midtøsten var død, og forlangte at FNs sikkerhetsråd løste krisen. Libanons statsminister kalte landet sitt for et «katastrofeområde» og bad om internasjonal hjelp.
Europeiske og arabiske land og USA begynte å evakuere sine borgere fra Libanon.
16. juli.
Kart som viser steder i Israel som ble truffet av raketter avfyrt fra libanesisk jord frem til og med den 16. juli
Hizbollah-raketter drepte minst ni israelere og såret dusinvis i den israelske byen Haifa i det verste angrepet mot Israel siden kampene startet. Senere på dagen ble også byene Afula, 50 km fra grensen, og utkantene av Nasaret rammet av raketter. Elleve barn og syv voksne ble drept i et israelsk flyangrep på en bilkortesje i Sør-Libanon, ifølge UNIFIL-styrkene der.
Israelske fly angrep tv-stasjonen til Hizbollah og en stor kraftstasjon i forstedene til Beirut. I angrep mot Tyr skal minst 16 ha blitt drept, mens angrep nær grensen mot Syria førte til syv drepte, inkludert canadiske statsborgere. Bensindepoter ved flyplassen i Beirut ble satt i brann av angrep.
Iran kom med nok en advarsel til Israel om at et angrep mot Syria ville ende med «ubeskrivelige tap».
En FN-delegasjon, med blant andre Terje Rød-Larsen, begynte samtaler med Hizbollah – bl.a. om frisettelse av de to israelske soldatene.
17. juli.
Israelske angrep mot militærbaser ved Tripoli tok livet av minst ni libanesiske soldater. Byen Baalbek ble også angrepet, noe som førte til nye sivile tap.
Israel gjennomførte også harde angrep mot havnen i Beirut, igjen med sivile tap.
Libanesiske fabrikkbygninger skal også ha blitt rammet av israelske bomber, bl.a. i byen Saida.
FNs generalsekretær Kofi Annan og Storbritannias statsminister Tony Blair tok til orde for en internasjonal fredsstyrke i Sør-Libanon.
Raketter avfyrt av Hizbollah traff de israelske byene Haifa, Tiberias, Safed og Akko. I Haifa traff en rakett et bolighus som falt sammen. Ubekreftede meldinger fortalte at raketter skal ha slått ned på de sørlige delene av Golanhøyden. Israelske styrker skal også ha rykket inn i de sørlige delene av Libanon for å angripe Hizbollah-baser der.
Libanesisk tv rapporterte at et israelsk fly ble skutt ned over Beirut. Dette ble benektet av Israel, som sa at ingen av deres fly var savnet.
To libanesiske sivile skal ha blitt drept da en israelsk rakett traff kjøretøyet deres i det sørlige Libanon. Tallet på drepte libanesere passerte dermed 200 og mer enn 500 sårede.
18. juli.
Israelske flyangrep drepte 10 sivile libanesere, mens Hizbollah skjøt raketter mot 15 byer i det nordlige Israel.
Elleve libanesiske soldater ble drept i israelske flyangrep i det østlige Beirut, mens seks døde ble hentet ut fra ruiner etter israelske angrep mot byen Aitaroun. FN advarte mot en humanitær katastrofe.
Israelske pansrede bulldosere ødelegger en av Hizbollahs bunkere.
19. juli.
Over 70 raketter traff det nordlige Israel i byene Haifa, Tiberias, Karmel og Akko. Israelske flyangrep drepte 50 sivile og en Hizbollah-soldat i flyangrep.
I kamper på den libanesiske siden av grensen ble to israelske soldater drept og to skadet i sammenstøt med Hizbollah-soldater.
Maroun al-Ras inntas av israelske styrker.
20. juli.
Libanons forsvarsminister sa at den libanesiske hæren ville svare på en israelsk invasjon av landet.
To britiske TV-journalister og deres lokale libanesiske assistenter ble bortført av Hizbollah-soldater i Beirut.
I kamper inne i Libanon, i Aita Shaab-området, ble to israelske soldater drept og ni såret i harde kamper med Hizbollah-soldater. Hizbollah sendte flere raketter mot Haifa, Safad og Naharaya. Israelske fly slapp i alt 23 tonn med bomber over en bunker i Beirut i et forsøk på å drepe Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah.
Amerikanske marinesoldater kom til Beirut. Dette var første gang på 23 år at amerikanske soldater var i Libanon. Sist var i 1983, da en bombe fra Hizbollah tok livet av 241 amerikanske soldater.
21. juli.
En israelsk soldat ble funnet død i sør-Libanon. Israel begynte å innkalle store forsterkinger, og sendte dem til grensen mot Libanon.
Hizbollah traff Haifa med 10 raketter. 20 ble såret i dette angrepet.
22. juli.
Israelske styrker tok kontrollen over enkelte landsbyer i Sør-Libanon.
23. juli.
Katyusha-raketter tilhørende Hizbollah, like før de blir ødelagt av et israelsk fly.
Israelske fly bombet mistenkte Hizbollah-baser i byen Sidon og flere forsteder til Beirut. En FN-soldat ble hardt skadet av håndvåpenild.
To sivile israelere ble drept etter at Hizbollah-raketter traff Haifa.
24. juli.
Flere sivile israelere ble såret etter at Hizbollah-raketter traff Nahariya, Tiberias, Haifa og Shlomi. En israelsk soldat ble drept i sammenstøt med Hizbollah-soldater i byen Maroun al-Ras. I byen Bint Jbail sør i Libanon raste det harde kamper mellom israelske styrker og Hizbollah-militsen. Et israelsk Apache-helikopter styrtet i det nordlige Israel, begge ombord omkom.
Hizbollahs leder Hassan Nasrallah uttalte at han prioriterte en våpenhvile, og at han var åpen for å diskutere frem en avslutning på krigen. Israels forsvarsminister Amir Peretz sa at en omfattende invasjon av Sør-Libanon ikke var planen, men at flere mindre raid nær grensen var i vente. Han gjentok samtidig at Israels mål var å få Hizbollah bort fra grenseområdene, og at en internasjonal styrke skulle utplasseres som en buffer i området.
25. juli – Israelsk angrep på FN-stilling.
Israelske kampfly bombet en FN-stilling i Sør-Libanon. 4 FN-observatører, fra Østerrike, Canada, Kina og Finland samt seks libanesere, mistet livet i angrepet. Israelske kampskip avfyrte også skudd mot en tyrkisk ferge utenfor Beirut.
I kamper mellom israelske styrker og Hizbollah-militsen i den libanesiske byen Bint Jbail skal 20 Hizbollah-soldater ha blitt drept
Hizbollah avfyrte 16 raketter mot Haifa. Fem israelere ble skadet i angrepet. Totalt 35 raketter slo ned i Nord-Israel i løpet av dagen, og 19 mennesker ble skadet i angrepene.
Hendelsesforløp.
En etterforskingsrapport gjengitt av BBC forteller om omstendighetene rundt angrepet på FN-stillingen
Rapporten referert over sier at det var harde kamper i området for omtrent 6 timer før selve FN-stillingen ble truffet. I denne tiden kontaktet FN-personell Israels forsvar hele 10 ganger, og oppfordret dem til å stoppe å skyte mot FN-posten. FN hevder at etter hver samtale ble det forsikret at beskytingen skulle avsluttes. En foreløpig FN-rapport sier at 17 granater landet innen 1 km av posten, og 12 artilleri-runder landet nærmere enn 150m fra byggene, 4 av disse var direkte treff. Etter dette, ble FN-posten rammet av et laser-styrt-våpen avfyrt fra et Israelsk fly. Det irske utenriksdepartementet sier at en av dets offiserer i UNIFIL-styrken, ringte seks ganger til de israelske styrkene før angrepet. "On six separate occasions he was in contact with the Israelis to warn them that their bombardment was endangering the lives of UN staff in South Lebanon"," jfr rapporter fra Reuters.
Reaksjoner.
Finlands president Tarja Halonen krevde at drapene på FN-observatørene ble etterforsket. Også FNs generalsekretær Kofi Annan fordømte drapene. "Jeg er sjokkert og dypt rystet over dette tilsynelatende overlagte angrepet mot en FN-observatørpost fra den israelske hærens side", sa han.
Israelsk beklagelse.
Den israelske statsministeren uttrykker ifølge AP «dyp beklagelse» over det han kaller «drap ved en feil» på FN-soldater i Sør-Libanon. Israel har satt igang en egen etterforsking av hendelsen.
27. juli.
Minst en rakett skutt av Hizbollah slo ned i et kjemisk anlegg i den israelske byen Kiryat Shmone.
29. juli.
Israelske styrker tok kontroll over byen Maroun al-Ras.
En familie med en libanesisk kvinne og hennes 6 barn ble alle drept da et israelsk F16-fly bombet et hus i byen Nabatiyeh.
Israel trakk sine styrker ut av Bint Jbeil, for å returnere noen dager senere.
30. juli.
Angrepet mot Qana: 60 sivile libanesere ble drept i et luftangrep mot en bygning i den sørlibanesiske byen Qana. 27 av disse var barn, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
14 sivile israelere ble såret da Hizbollah avfyrte over 140 raketter mot byene Kiryat Shmona, Haifa, Nahariya og Acre.
Libanesiske styrker skøt mot israelske helikoptre i Bekaadalen som forsøkte å landsette israelske bakkestyrker der. Ingen av helikoptrene ble ødelagt, og Israel svarte med å angripe området med bombefly
Like før midnatt gikk Israels statsminister med på en pause i kamphandlingene på 48 timer. Dette skjedde etter et møte mellom USAs utenriksminister Condoleezza Rice og israelske ledere. Pausen ble begrunnet med et ønske om å etterforske omstendighetene rundt angrepet mot Qana.
31. juli.
Et israelsk angrep mot landsbyen Qasmiyeh nord for Tyr drepte en libanesisk soldat og såret tre andre. Tre israelske soldater ble såret i kamper med Hizbollah-milits i Kafr Kila-området i Sør-Libanon. En antitankrakett traff et pansret kjøretøy. Israel brøt senere sin selvpålagte "våpenhvile" og gjennomførte luftangrep mot mål i Sør-Libanon.
1. august.
Under kamper i de libanesiske landsbyene Taibe, Addaisseh og Rob Thalantheen, mellom israelske styrker og Hizbollah-milits, ble 20 Hizbollah-soldater drept. Kamper foregikk også i området Aita al-Shaab og landsbyen Kfar Kila. Tre israelske soldater ble drept i kampene i Aita al-Shaab.
2. august.
Israelske stridsvogner på vei inn i Libanon i august.
Israelske kommandosoldater gjennomførte et raid mot et sykehus i den libanesiske byen Baalbek, som regnes som en av de viktigste byene for Hizbollah. I raidet ble fem mistenkte Hizbollah-medlemmer tatt til fange, samt 19 Hizbollahkrigere drept. Aksjonen skjedde på mistanke om at de to tilfangetatte israelske soldatene befant seg der. Hizbollah hevdet at 4 israelske soldater ble drept i kampene, noe Israel avviste. Ifølge libanesiske kilder ble 15 sivile drept eller såret i luftangrep mot landsbyen Jammaliye. Libanesiske kilder uttalte at aksjonen mot Baalbek skjedde i et forsøk på å fange sentrale Hizbollah-medlemmer.
Tre libanesiske soldater ble drept i et israelsk luftangrep.
20 000 israelske soldater gikk inn i Sør-Libanon i et forsøk på å ta et område 30 km innover i landet, nord til Litani-elven. Angrepet ble støttet av helikoptre, kampfly og stridsvogner.
En rakett skutt av Hizbollah traff Vestbredden, mer enn 100 km fra grensen, det lengste Hizbollah har skutt en rakett. Raketten traff et område mellom byene Beit She'an og Jenin. Andre steder i det nordlige Israel ble 6 mennesker såret av minst 63 raketter.
Irans president Mahmoud Ahmadinejad uttalte at «Selv om hovedløsningen er å eliminere det sionistiske regimet, må man i denne situasjonen få en våpenhvile på plass». Presidenten uttrykte også at «Utenlandske styrker er ikke akseptable om de ikke bygger på FNs regler og den territorielle integriteten til Libanon». Fra israelsk hold ble Iran beskyldt for å forsøke å samle hele regionen bak Hizbollah, og det ble uttalt at «Et nederlag for Hizbollah er et nederlag for iranske interesser».
4. august.
Israelsk raid mot Hizbollah i Tyr, hvor 27 Hizbollah-krigere ble drept.
6. august.
Bil som ble brukt av Hizbollah til transportere raketter som ble tatt av israelske styrker den 8. august 2006. Bildet er tatt av Israels forsvar.
Israelske styrker går inn i Bint Jbeil for andre gang, denne gang med langt mindre tap enn i juli. Innen krigens avslutning var byen sikret.
Hizbollahs antitank-missiler i landsbyen Markabe ble ødelagt av israelske styrker.
9. august.
Utstyr erobret fra Hizbollah den 9. august.
10. august.
Slaget om Marjayoun; Israelske styrker okkuperer landsbyen.
I etterkant av slaget oppstod det en kontrovers da en libanesisk general ble arrestert og anklaget for høyforræderi for å ha drukket te sammen med israelske offiserer.
11. august.
Israelske bakkestyrker avanserte mot landsbyene Ghanourieh og Froun like sør for Litani-elva. Intense bakkekamper ved Laboune ble rapportert.
12. august.
Israel satte igang Litani-offensiven i Sør-Libanon, og i løpet av helgen ble antallet israelske styrker i Libanon tredoblet. 24 israelske tropper ble drept og over 100 skadet i løpet av dagen. Fem ble drept når Hizbollah for første gang lyktes i å skyte ned et israelsk helikopter. Israel hevdet at over 50 Hizbollah-krigere ble drept og én tatt til fange, mens Hizbollah benektet disse tallene. Israel bekreftet at to stridsvogner var blitt ødelagt. Under dekning av intens artilleri-ild nådde israelske styrker Litani-elva. Hizbollah skjøt 250 raketter inn i Israel, og én israelsk sivil ble drept. Harde kamper ble rapportert fra Kounin.
13. august.
Israelske stridsvogner og infanteri tok kontroll over Wadi Saluki etter harde slag. Stridsvognene ble angrepet av anti-tank-missiler fra toppen av åsene, men israelske styrker kjempet seg til toppen og stormer Hizbollahs posisjoner. 12 israelske soldater og 80 Hizbollah-krigere ble drept i kampene som skulle bli et av krigens mest kontroversielle emner.
14. august.
Israels flyvåpen rapporterte at man hadde lyktes i å ta livet av lederen for Hizbollahs spesialstyrker, Sajed Dewayer. Hizbollah benektet dette.
Fra Bint Jbeil ble det rapportert at det ikke var spor av Hizbollah.
Senere på dagen trådte våpenhvilen i kraft.
Trefninger etter våpenhvileavtalen.
Bombe som ble funnet i perioden mellom krigens avslutning og Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon. Bildet ble tatt av Israels forsvar den 5. september 2006.
15. august.
Israelske styrker åpnet ild mot fire Hizbollah-krigere, hvorav tre av dem ble drept. Hizbollah skjøt 10 raketter mot Israel, men ingen av dem kom over grensen.
18. august.
Israelske tropper drepte seks Hizbollah-krigere i løpet av trefninger i Libanon. Det ble også rapportert at israelske fly hadde skutt missiler ved Baalbek.
19. august.
Israel utførte et kommandoraid i Beekadalen nær grensen til Syria for å forhindre våpenleveranser til Hizbollah. To israelske soldater og fire Hizbollah-krigere ble drept under operasjonen.
Internasjonale reaksjoner.
De amerikanske myndighetene var forsiktige i sin kritikk av Israel. De la skylden for krisen på Hizbollah, uttalte at Israel hadde rett til selvforsvar – men ba Israel om å være tilbakeholdne. På G8-møtet uttalte president Bush derimot for åpen mikrofon: "Det de må gjøre er å få Syria til å få Hizbollah til å slutte med denne dritten, og så er det over".
FNs generalsekretær Kofi Annan fordømte Hizbollah for angrepene ved grensen til Israel (også kalt den blå linje), som resulterte i tapte israelske liv og bortføringen av to israelske soldater. Dette er et brudd på fire av sikkerhetsrådets resolusjoner.
Frankrike og Russland uttalte derimot at de israelske angrepene var "ute av proporsjoner". Norges statsminister Jens Stoltenberg kritiserte Israels angrep på Libanon og kalte bombing av sivile mål en "uforholdsmessig reaksjon". Tidligere statsminister Bondevik stilte seg også bak Stoltenberg sin kritikk.
Irans president advarte Israel om at ethvert angrep på Syria (av mange regnet blant Hizbollahs hovedsponsorer) ville provosere fram en "voldsom reaksjon".
På sitt møte i St. Petersburg kom lederne for G8-landene med en uttalelse der de ba Israel stanse sine militære operasjoner i Midtøsten. G8 ble også enige om en fordømmelse av Hizbollahs angrep på Israel. De ba videre om at fanger på begge sider ble satt fri.
Syria uttalte at "all aggresjon mot Syria vil bli møtt med et kraftig og direkte svar som ikke begrenses av verken tidsramme eller midler".
I Stockholm gikk en demonstrasjon mot krigen over i voldeligheter.
Israels krigføring ble møtt med massiv kritikk i Latin-Amerika. Land som Chile, Mexico, Argentina og Brasil fordømte Israel.
Interne reaksjoner i Israel.
Et tusentalls israelere marsjerte 16. juli gjennom Tel Avivs gater i protest mot Israels krigføring mot Libanon. Demonstrasjonen var arrangert av flere israelske pasifist-grupper.
Samtidig viste en meningsmåling utført av avisa Maariv at hele 95 prosent av de spurte mener Israels militæroffensiv mot Hizbollah er «rettferdiggjort og korrekt.»
Et mulig brudd på Folkeretten.
Enkelte hevdet at Israel brøt med folkeretten under kamphandlingene. «Israel bryter folkeretten ved å bombe sivile bygg, og volden må stoppes», uttalte FNs nødhjelpssjef Jan Egeland
«Det israelske angrepet på Qana i Sør-Libanon er et klart brudd på folkeretten», uttalte Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre. Stoltenberg fulgte opp Støre og kalte angrepet for «Meningsløst, tragisk og uakseptabelt», og fordømte også det han mente var Israels brudd på folkeretten og kalte det senere for en krigsforbrytelse.
Andre kommentatorer mente at Israels krigføring i Libanon var i tråd med folkeretten.
Krigsforbrytelser.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Louise Arbour, uttalte at: "det blir begått krigsforbrytelser i Libanon, Gaza og Israel".
23. juli angrep israelske kampfly to Røde Kors-ambulanser med raketter. Ambulansene var tydelig merket, var kraftig opplyst, og hadde Røde Kors-merke på taket.
Flere norske bistandsorganisasjoner og Den norske kirke fordømte angrepet på Qana. Hans Morten Haugen fra Kirkens Nødhjelp beskrev angrepet mot Qana som "en klar krigsforbrytelse". Human Rights Watch la det hele og fulle ansvaret for hendelsen i Qana på Israel og kalte det senere for en krigsforbrytelse.
Amnesty anklagde Hizbollah for målrettede angrep mot sivile med raketter, noe som regnes som krigsforbrytelse. Louise Arbour antydet at det kunne komme anklager mot både Israel og Hizbollah for krigsforbrytelser i ettertid.
Fosforbomber.
Unser krigen kom det flere rapporter om at Israel trolig benyttet fosforbomber. Øyenvitner fortalte om sårede etter israelske bombeangrep med en type brannskader som kjennetegner fosforbomber. Den 22. oktober innrømte Israel at de hadde brukt fosforbomber mot militære bakkemål i Libanon. Landet har ikke undertegnet den delen av Genevekonvensjonene som inneholder forbud mot bruk av slike våpen.
Propagandakrigen.
Krisen utløste massiv propaganda fra begge sider om overgrep, samt gjensidig vilje til å fortsette krigen. En FN-post ble rammet 21. juli, og partene anklaget hverandre for angrepet. 22. juli bombet Israel fjernsynsmaster i Libanon, og sendemaster for Hizbollahs fjernsynskanal Al-Manar ble ødelagt. Angrepet mot Qana 30. juli skapte også massive reaksjoner, noen er gjengitt
Hizbollah.
Hizbollah sin leder, Hassan Nasrallah, proklamerte at Israel ikke vet hva de står ovenfor og at Hizbollah kommer til å bruke alle tilgjengelige midler for å forsvare sitt hjemland og sitt folk.
Israel.
Israel lovet å fortsette angrepene så lenge de ser det nødvendig for å la angriperne betale en høy pris for sine angrep mot den israelske staten. Israel anklaget også Syria og Iran for å ha utstyrt Hizbollah med mer avanserte raketter.
Israel proklamerte at de kjempet om "terror-hovedstaden" når israelske styrker slåss med soldater fra Hizbollah i den libanesiske landsbyen Bint Jbail.
1. august uttalte Ehud Olmert at "Midtøstens utseende er endret".
I en annen uttalelse, samme dag, sa Olmert at "Israel vinner krigen mot Hizbollah"
1. august ble Hizbollahs tv-kanal Al Manar hacket av israelere. Bilder med påstander om at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah er en løgner ble vist frem, samt bilder av angivelige lik av medlemmer i Hizbollahs spesialstyrker. Radiosendinger i Libanon ble også overtatt på tilsvarende måte, for å sende ut følgende budskap: «"Hassan sendte uforberedte menn til å slåss mot den israelske hæren – en hær av stål. Ikke hør på hans propaganda, tenk et øyeblikk, reflekter og kom ned på jorden"».
USA.
Den amerikanske presidenten George W. Bush uttalte at Syria er "roten til alt ondt".
Syria.
Syriske myndigheter uttalte at en israelsk invasjon av Libanon vil medføre storkrig.
Militært utfall.
En israelsk rapport (Winograd-komiteen) konkluderte i 2008 med at den israelske ledelsen gjorde flere alvorlige feil i løpet av krigen. Rapporten konkluderte med at Israels regjering og militære begikk alvorlige feil i beslutningsprosessen under krigen, og at den israelske hæren var ikke forberedt på den siste offensiven som ble iverksatt rett før våpenhvilen trådte i kraft. Israels daværende utenriksminister Tzipi Livni uttalte til undersøkelseskommisjonen at hun trodde krigen bare skulle vare i noen timer. Israels statsminister Ehud Olmert gav landets fagmilitære sjefer skylden for at mye gikk galt under krigen. Likudpolitikeren Yuval Steinetz omtalte den som «den mest hjelpeløse krigen i Israels historie». To israelske generaler måtte forlate sine stillinger som følge av krigen.
I juli 2007 avviste Ehud Olmert anklagene, og hevder at Israel oppnådde alle de forhåndsbestemte politiske målene. Det ble blant annet hevdet at den siste offensiven i krigen, som nådde elva Litani, påvirket FNs resolusjon 1701 til å inkludere avvæpning av Hizbollah, et syn støttet av en amerikansk talsmann. Resolusjonen kalte blant annet for gjenetablering av UNIFIL-styrken, utplassering av libanesiske tropper i Sør-Libanon, israelsk tilbaketrekning i takt med denne utplasseringen, at ingen militante grupper skulle oppholde seg i Sør-Libanon, opprettelse av en embargo av våpen på vei til libanesiske militante grupper, og forbud for Hizbollah i å gjenetablere seg sør for Litani-elva. Hizbollah ble ikke avvæpnet, men organisasjonen trakk seg ut av områdene sør for Litani-elva. Israel trakk seg ut gradvis etterhvert som UNIFIL og den libanesiske hæren overtok kontrollen over området, og i september oppgav Israel blokaden av Libanon. Den 1. oktober hadde Israel trukket seg ut av de okkuperte områdene i Sør-Libanon, bortsett fra den nordlige halvdelen av grensebyen Ghajar. Begge parter erklærte seg som seirende, og spørsmålet om hvem som vant krigen er fortsatt kontroversielt og gjenstand for debatt.
Den 27. august uttalte Hizbollahs leder Hassan Nasrallah at dersom han på forhånd hadde vært klar over at Zar'it-Shtula-raidet ville lede til krig, ville han latt være å beordre det. «Hadde vi visst at kidnappingen av soldatene ville føre til dette, ville vi definitivt ikke ha gjort det», sa han i forbindelse med et intervju med libanesisk TV. Da han fikk spørsmål om han hadde satt igang raidet dersom det bare var 1 prosent sjanse for krigsutbrudd, uttalte han følgende: «Nei, definitivt ikke, av humanitære, moralske, sosiale, sikkerhetsmessige, militære og politiske årsaker.»
Samtidig gjorde Israels statsminister Ehud Olmert det klart at han hadde planlagt krigen så tidlig som mars.
Con Coughlin fra "Daily Telegraph" rapporterte under krigen at det var vanskelig å fastslå Hizbollahs egentlige tapstall, ettersom organisasjonen angivelig forsøkte å underdrive de menneskelige tapene: «Hizbollah er desperat etter å skjule sine havarier fordi at de ønsker å gi et inntrykk av at de vinner krigen. Folk kan komme til en annen konklusjon dersom de visste at det virkelige omfanget av Hizbollahs tapstall.»
Patrick Bishop fra "the Telegraph" rapporterte at Hizbollahs «kultur av hemmelighold har forkledd den sanne antall av sine tap – begravelser av 'martyrer' blir forskjøvet å dempe virkningen av tap.»
Libanon.
a>, to år etter Israels bombing i 2006
Krigen førte til massive skader på infrastrukturen i landet. Broer, veier, radarstasjoner, flyplasser ble skadet eller ødelagt i stort omfang. Pr 2. august var 750 000 mennesker fordrevet eller hadde flyktet fra sine hjem, hvilket er nesten en firedel av Libanons befolkning.
Turister fra mange europeiske og arabiske land forlot landet, og ble evakuerte gjennom massive redningsaksjoner blant annet ved bruk av vestlige krigsskip ("se Opération Baliste for den franske evakueringsoperasjonen").
Libanons ulike religiøse retninger og folkegrupper forente krefter under krisen, og gikk sammen om å hjelpe de shiamuslimske flyktningene fra Sør-Libanon.
En undersøkelse utført av den libanesiske dagsavisen "L'Orient-Le Jour" den 28. august, to uker etter undertegnelsen av våpenhvilen, viste at en tredjedel av libaneserne var overbevist om at krigen hadde styrket Hizbollah, mens de resterende to tredelene var uenige. 51 prosent ønsket at Hizbollah skulle avvæpnes, i denne gruppen var drusere og kristne sterkest representert.
Det oppstod kontroversiell stemning i Libanon da Wikileaks avslørte at landets forsvarsminister hadde gitt USA råd om hvordan Israel kunne slå Hizbollah, og hvordan han på forhånd hadde planlagt å holde den libanesiske hæren utenfor kamphandlingene.
Israel.
121 israelske soldater ble drept under krigen (inkludert Ehud Golwasser og Eldad Regev, som ble kidnappet under Zar'it-Shtula-raidet), og 628 ble skadet. I tillegg ble 44 israelske sivile drept og 1489 skadet, 33 av dem alvorlig.
Krigsskipet INS «Hanit» ble truffet av et iransk C-802 sjømilsmissil den 14. juli. Fire israelske sjøfolk ble drept i eksplosjonen.
Fysiske skader fra rakett-angrep ble estimert til å være over en milliard kroner (pr 17. juli). Kostnadene til de militære operasjonene koster det samme etter. Børsen i Tel Aviv falt med 12% etter tre dagers krise. Turistene forsvant også fra Israel, som en følge av krisen. Dette rammet hele landet, ikke bare de områdene under trussel fra Hizbollah-raketter.
Internasjonalt.
Flere børser reagerte på krisen i form av at prisen på råolje steg.
Turister fra mange europeiske og arabiske land forlot landet.
Den arabiske verden så en voldsom økning i støtten til Hizbollah som en direkte følge av krisen, og som en reaksjon på amerikanske kommentarer om "et nytt Midtøsten". Kampene mellom Hizbollah og Israel gjorde lederen av Hizbollah, Hassan Nasrallah, til en av de viktigste personene i Mistøsten".
Utfall.
a> erklærte at Hizbollah tapte krigen og at det ville komme en ny makt i Sør-Libanon.
a> erklærte at Hizbollah gikk seirende ut av konflikten, og advarte Israel om fremtiden.
I kjølvannet av FN-våpenhvilen, kom det frem ulike syn på hvem som hadde vunnet eller tapt krigen. Iran og Syria hevdet at Hizbollah var den seirende part, mens regjeringene i USA og Israel mente at Hizbollah hadde tapt krigen. George W. Bush hevdet at krigen ikke var noen seier for Hizbollah, og uttalte i den forbindelse at: "Hvordan kan dere "(Hizbollah)" hevde å ha seiret, når dere tidligere var en stat i staten, trygt plassert i Sør-Libanon, og nå skal bli erstattet av den libanesiske hæren og en internasjonal styrke?"
Syrias president Bashar al-Assad uttalte at den arabiske motstanden mot Israel ville øke i styrke, og uttalte: "Våpnene deres, krigsfly, raketter eller til og med atomvåpnet deres vil ikke beskytte dere i fremtiden."
"The Economist" skrev at ved å overleve en sådan asymmetrisk militær konflikt med Israel, vant Hizbollah en militær og politisk seier. Magasinet hevdet videre at Hizbollah lyktes i å sende raketter inn i Israel, til tross for at Israel bombet dem kontinuerlig.
"Congressional Research Service" konkluderte selv om Hizbollah's militære kapasitet hadde blitt vesentlig redusert, var organisasjonen fortsatt intakt som en potensiell geriljabevegelse: "Observatører har notert seg at Hizbollahs ledere har hatt muligheten til å hevde en viss grad av 'seier', enkelt og greit fordi at de ikke hadde lidd et avgjørende tap."
Historikeren John Keegan uttalte av krigens utkom ble "feilrapportert som et israelsk nederlag" på grunn av anti-israelsk skjevhet i internasjonal media. Han konkluderte at Hizbollah hadde lidd store tap, og at våpenhvilen gikk i effekt like før Israel hadde vippet Hizbollah helt ut av posisjonene sine.
Charles Krauthammer, en politisk kommentator, siterte et intervju hvor Nasrallah innrømte at han ikke ville ha beordret kidnappingen av de israelske soldatene om han hadde visst at det ville føre til krig. Videre skrev han: "Nasrallahs innrømmelse, som har blitt sterkt underfokusert på i Vesten, klargjør det libaneserne allerede vet. Hizbollah kan ha vunnet propagandakrigen, men på bakken har de tapt. Kraftig". Han vektla også at Hizbollahs infrastruktur langs grensen til Israel var knust, at hundrevis av Hizbollahs beste krigere ble drept, og at mange libanesere var opprørt over at Hizbollah hadde fremprovosert en krig som i stor grad ødela landet.
Michael Young, redaktør i den libanesiske avisen Daily Star, uttalte at Hizbollah hadde snudd "stanken av nederlag til duften av seier" gjennom en effektiv propagandamaskin. Han hevdet at Hizbollah hadde ført såkalte "forståsegpåere" som trodde at Hizbollah vant, bak lyset. Han stilte også spørsmålstegn rundt hvor mye som skulle til før Hizbollah ville anerkjenne et militært nederlag.
Den amerikanske militærstrategen og historikeren Edward Luttwak sammenlignet krigen i Libanon med Yom Kippur-krigen, som hadde begynt med et israelsk tilbakeslag, men utviklet seg i løpet av konflikten til å bli en seier for IDF og et arabisk nederlag. Han hevdet at selv om noen israelske stridsvogner var blitt ødelagt av missiler, hadde Israel likevel begrensede militære tap, og at Hizbollah hadde mislykkes i å påføre IDF massive tap eller å ta livet av et nevneverdig antall israelske sivile gjennom rakettangrep.
Cambridge-professor Brendan Simms oppsummerte krigen på denne måten: "Hizbollah har lidd et tilbakeslag (men er for dyktig til å innrømme det), og israelerne har scoret en langsiktig suksess (men er for snever til å innse det)."
Det amerikanske talkshowet The Young Turks omtalte krigen som en israelsk militær seier, og en propagandaseier for Hizbollah. Cenk Uygur påpekte at Israel hadde greid å drive Hizbollah nordover og opprette en bred buffersone i Sør-Libanon, mens Hizbollah hadde lyktes i å vinne propagandakrigen fordi at de hadde mulighet til å fortsette kampen på bakken og fortsette å skyte raketter inn i Israel helt til krigen tok slutt.
Den kjente britiske journalisten og Midtøsten-korrespondenten Robert Fisk uttalte like etter våpenhvilen at: «"Seieren som både israelske og amerikanske politikere og militære var klare til å innkassere, ser mer ut som et nederlag. Det inngikk ikke i Israels planer at Hizbollah skulle være en fortsatt militær trussel idet en våpenhvile trer i kraft"».
Den saudiarabiske journalisten Muhammad Al-Seif kom med følgende vurdering i avisen Al-Iqtisadiyya: "«Krigen som for tiden bli utkjempet i Libanon har vist at mange av våre arabiske intellektuelle har et alvorlig problem med å definere kriteriene for seier og nederlag. Noen av dem er fremdeles overbevist om at Hizbollah, til tross for sine tap, har brakt ydmykelse og nederlag over Israel og knust myten om Israel som en uovervinnelig stat. Problemet gjentar seg selv, på nøyaktig den samme måten, og i nøyaktig den samme skikkelsen, i enhver krig som har blitt utkjempet av araberne. Nemlig at kriteriet for seier er dette: Så lenge som emblemet, den heltemodige lederen fremdeles lever, vil utfallet bli proklamert som en seier – uansett konsekvensene av krigen for befolkningen i henhold til tap av liv og eiendom.. Men jeg tror ikke at Hizbollah vant noen seier i det hele tatt.»"
De israelske soldatene.
De to israelske soldatene som ble kidnappet som innledningen på krigen var Ehud (Udi) Goldwasser (født 18. juli) og Eldad Regev (født 16. august 1980). Goldwasser bodde i Nahariya i forkant av kidnappingen ved den libanesiske grensen. Han studerte til mastergrad ved Technion, Israeli Institute of Technology ved universitet i Haifa. Det var samme sted som han tidligere tok bachelor innen miljøingeniørfaget. Sammen med sine to yngre brødre og foreldrene bodde han i Sør-Afrika noen år som tenåring. Han giftet seg i 2005 med sin kone Karnit. Hun ble aktiv i en internasjonal kampanje for å få Goldwasser løslatt.
Den 16. juli 2008 ble likene av Goldwasser og Regev utvekslet etter en overenskomst mellom Israel og Hizbollah, og de ble begravet dagen etter.


Saint-Domingue.
Saint-Domingue var en fransk koloni fra 1697 til 1804, og er i dag den uavhengige staten Haiti.
Den må ikke forveksles med den tidligere spanske kolonien som i dag er Den dominikanske republikk, eller denne republikkens hovedstad Santo Domingo.
Navnet ble endret til Haiti da Jean-Jacques Dessalines erklærte uavhengighet fra Frankrike i 1804.


Gudrød Sigfredsson Veidekonge.
Gudrød Sigfredsson Veidekonge (? – 810) var en dansk konge i tiden 804-810, også karakterisert som en sagnkonge ettersom han vanskelig kan verifiseres. Også kjent som Gudfred og Gøtrik, og blir i franske annaler nevnt som Guthfridus. Han er mest kjent for med hell å ha forsvart Danmark sørfra mot en invasjon fra Karl den store.
De mange navnene skyldes at den sagnfigur som han er oppkalt etter (far til nordiske Sigurd Favnesbane og Siegfrieds far i "Nibelungenlied") hadde ulikt navn i forskjellige språk. Gudrød var danskenes konge fra 804 til 810.
Gudrød sies å være den yngre sønnen av en kong Sigfred som styrte før ham og det ble også sagt at hans eldre bror Halvdan Sigfredsson ble jarl over noen rike handelsbyer sør for elva Eider i dagens Tyskland. Gudrød krevde at broren skulle betale skatt, noe han nektet og sverget isteden lojalitet til Karl dens store for å få dennes støtte og beskyttelse i 807. Gudrød samlet da sammen en hær og dro sørover.
Gudrød dukker opp i kildene i år 804 da han kom med sin flåte og sine ryttere til grensen mellom Danmark og det saksiske riktet i nåværende Slesvig og hvor han utvekslet slag med den frankiske kongen Karl den store. Gudrød angrep et vendisk og slavisk folkeslag i nordøstlige Tyskland kalt obotritterne i 808 og inntok blant annet handelsbyen Reric og tvang handelsfolkene til å flytte til den nylagte danske handelsstedet Hedeby.
Kildene nevner Gudrød som grunnlegger av Hedeby, og han har ifølge de frankiske årbøker stått for oppførelsen av en stor del av Dannevirke, en 14 km langt forsvarsvold mellom Danmark og Tyskland. Det siste er neppe korrekt i henhold til nyere dendrokronologiske dateringer. Derimot kan han ha iverksatt oppførelsen av den såkalte «Kovirke».
Gudrød Veidekonge støttet sakserne mot Karl den store, men det kom aldri til større militær konfrontasjon mellom de to herskerne.
Angrepene på obotritterne resulterte i en krise i forhold til frankerne. Keiseren sendte en hærstyrke mot nord. En forhandling i 809 mellom forhandlerne til Gudrød og Karl den store førte ikke til enighet, og Gudrød angrep deretter friserne i år 810 med en flåte på rundt 200 skip og herjet den frisiske kysten. Senere det samme året ble han drept av en av sine egne menn. Han ble etterfulgt til tronen av sin nevø Hemming.


Nicolai Stokholm.
Nicolai Stokholm (født 1. april 1976) er en dansk fotballspiller. Han spiller for FC Nordsjælland etter en overgang fra Viking Fotballklubb etter 2008-sesongen.
Han kom til Viking sommeren 2006 fra Odense Boldklub samtidig med Søren Berg som også kom fra samme klubb. Den 182 cm høye midtbanespilleren har vært svært sentral for Viking og har vært kaptein i klubben. Har spilt to A-landskamper for Danmark, 214 (24 mål) SAS-ligakamper (For AaB og OB) og 59 (11 mål) kamper i Tippeligaen.
Tidligere klubber Holbæk(-1998), AaB (1998-2002), OB (2003-2006), Viking Fotballklubb (2006-2008). Han skrev under en treårs kontrakt for FC Nordsjælland den 15. oktober 2008, og var dermed klar for FCN 1. januar 2009.


Vitenskapelig notasjon.
Med Vitenskapelig notasjon i matematikken menes å uttrykke tallstørrelser som tierpotens, det vil si en potens der grunntallet er 10. Dette er meget anvendelig for å uttrykke svært store og svært små tall.
Vitenskapelig notasjon, som også kalles "eksponensiell notasjon", skrives slik: formula_1 eller eventuelt a · formula_2 der "b" er eksponenten og koeffisienten "a" et reelt tall.
Store tall har positiv eksponent og små tall (mellom 1 og -1) har negativ eksponent.
For store tall uttrykker eksponenten antall nuller i tallet.
1 000 skrives 103 (uttalles «ti i tredje»)
1 000 000 000 000 skrives 1012.
For små tall uttrykker en negativ eksponent en brøk med en tilsvarende positiv eksponent i nevneren.
10-b = formula_3
En milliondel kan således skrives 10-6 (uttales "ti i minus sjette")
For å uttrykke tall som ikke starter på et ettall og med flere gjeldende siffer benyttes den generelle formen
a formula_4 der "a" beskriver de gjeldende sifferne.
47 500 000 kan skrives som formula_5
0,000 000 000 000 000 000 000 012 kan skrives som formula_6-24
Det finnes flere valgfire måter å dele et stort tall mellom koeffisienten "a" og eksponenten "b"
5 973 600 000 000 000 000 000 000 kg kan skrives som formula_724 kg
men det kan også skrives som
formula_825 kg
formula_923 kg
Det er imidlertid mest vanlig å velge koeffisienten "a" slik at 1 ≤ |a| < 10. Dette kalles normalisert form.
Ingeniørnotasjon.
Ingeniørnotasjon går ut på å begrense eksponenten "b" til multipler av 3. Denne notasjonen er derfor ikke alltid normalisert. Tall på denne formen er enkle å lese høyt ved å bruke prefikser som "mega" og "nano". For eksempel, 15,7 · 10−9 meter kan leses og skrives som "femten komma sju nanometer" eller 15,7nm.
Eksponensiell notasjon.
De fleste kalkulatorer og mange dataprogrammer viser veldig store og veldig små tall med vitenskapelig notasjon. Men siden eksponenter som 109 ofte ikke kan vises på en god måte på i disse sammenhengene, enten på grunn av små LCD-skjermer eller begrensninger i tegnsettet, brukes ofte en litt annen notasjon: "·10" byttes ut med bokstaven "E" eller "e" (forkortelse for eksponent). Merk at dette ikke er relatert til den matematiske konstanten "e". Med denne notasjonen er ikke eksponenten forhøyd, men skrives på samme måte som koeffisienten (f.eks. E−8 "ikke" E−8). Ofte skriver man fortegnet til eksponenten selv om den er positiv, altså E+13 i stedet for E13. Eksempel: 3.3156E+24 og 3.3156e24 er det samme som 3.3156·1024.


Estrid av obotritterne.
Estrid av obotritterne (født ca 970- død ca. 1035) var en svensk dronning og gift med Olof Skötkonung av Sverige. Deres sønn Anund Jakob ettertrådde kong Olof i 1022 etter farens død. De hadde også en datter ved navn Ingegjerd Olofsdatter som var lovet bort til Olav Digre av Norge, men ble i stedet giftet bort til en fyrste i Novgorod, Jaroslav I av Kiev.
Olof Skötkonung var den første konge i Sverige som regnes som kristen. Han hadde under et krigstokt røvet med seg en slavisk kvinne ved navn Edla som han tok til seg som frille. Edla fødte ham to barn, sønnen Emund den gamle og datteren Astrid Olofsdatter. Sistnevnte ble gift med kong Olav Digre da den første avtalen med Olofs datter Ingegerd ble brutt. Fredsavtalen med Norge ble da opprettholdt til tross for at ekteskapet var imot Olofs vilje. Da Olof giftet seg var det med en kristen kvinne, Estrid (et annet navn kan være Astrid), men som også var av slavisk bakgrunn fra folkeslaget obotritterne i nordøstlige Tyskland. Antagelig var Estrid av kongelig eller adelig byrd og at ekteskapet var en dynastisk allianse.
Det er få kunnskaper om Estrid, bortsett fra at Snorre Sturlasson gir både Estrid og Olof dårlig attest i "Olav den helliges saga". Olof blir fremstilt som tverr og sur og en mann som bryter sitt ord. Hans dronning Estrid blir beskrevet som «stor på det og var ikke god mot stebarna sine».


William Randolph Hearst.
William Randolph Hearst, (født 29. april 1863, død 14. august 1951) var mediemagnat, mangemillionær og nord-amerikansk politiker.
Hearst ble født og virket i USA og regnes sammen med Joseph Pulitzer som skaperen av «den gule presse», dvs. medieorgan som er basert på uetterrettelig sensasjonsjournalistikk der det å sjekke kilder er underordnet og der man sjonglerer med sannheten for å tjene visse meninger eller holdninger. Hensikten er todelt. Dels å oppnå en stor leserkrets og økt fortjeneste, og dels å manipulere offentlig opinion – inklusive politikere – til å innta holdninger som forfektes av avisens eiere eller redaktør(er).
__TOC__Williams far, George Hearst, var guvernør og en mangemillionær som hadde tjent seg rik på gruvedrift. Som betaling av spillegjeld, aksepterte George Hearst i 1880 å overta avisen "San Francisco Examiner". Denne avisen fikk sønnen, William, like etter han var ferdig med sin utdannelse på Harvard University.
Politiker og forretningsmann.
Fram til 1928 bygget William Randolph Hearst opp et medieimperium på 28 større og mindre aviser i tillegg til tidsskrifter, radiostasjoner og et filmselskap.
Hearst var også politisk interessert og ble to ganger valgt til Representantenes hus (1903 – 1907) fra staten New York. På samme måte som mange andre amerikanske næringslivsledere på 1930-tallet, som for eksempel Henry Ford og finanskongen Irénée Du Pont, ble også Hearst en beundrer av Adolf Hitler. Han skiftet imidlertid mening etter Englands krigsproklamasjon mot Tyskland i 1939, men var motstander av at USA skulle engasjere seg i den andre verdenskrig. Ettersom han anså Englands kolonimakt å stå i veien for USAs økonomiske interesser i verden, var han også motstander av at USA skulle engasjere seg i den første verdenskrig. Og av samme grunn var han også motstander av opprettelsen av Folkeforbundet i 1919.
I dag kan Hearsts politiske holdninger tolkes som uttrykk for amerikansk imperialisme, og således som lite politisk stueren utenfor USA. Kanskje derfor finnes også mange biografier og omtaler av William Randolph Hearst som tyr til fortielser og omskrivinger, kanskje for å forskjønne hans ettermæle. Noen av mange eksempler er engelsk wikipedia, Hearst Castle og Hearst Foundations. Hans store evner som forretningsmann og som utvikler av nye forretningsstrategier innen mediebransjen, kan imidlertid ingen bestride. På det området kan han regnes som en av de fremste i det 20. århundre, og for å ha en verdensomspennende innflytelse som vedvarer den dag i dag.
Han døde 88 år gammel i Beverly Hills i California i 1951. Alle sønnene fortsatte i farens fotspor innen medieverden. "Cosmopolitan" er i dag et av Hearst-konsernets mest kjente tidsskrifter.
Redaksjonell linje.
Hersts redaksjonelle linje var sterkt nasjonalsjåvinistisk. Spissformulert gikk den ut på at USA var «the good guy» og at nasjoner og individer som var uenig med USA, tilhørte «the bad guys». Denne redaksjonelle linjen praktiseres også i dag av mange amerikanske nyhetsorgan. Blant disse er trolig FOX News Channel det mest kjente. I journalistkretser omtales FOX News gjerne som «Mikrofonstativet til det Hvite Hus», dvs. som en helt ukritisk videreformidler av påstander og informasjon som kommer fra amerikanske, nasjonale myndigheter, og som selv aktivt forsvarer de samme holdninger og argumenter.
Denne formen for propaganda-journalistikk har med visse unntak etter den andre verdenskrig og den kalde krigen, hatt noe mindre gehør i europeiske nyhetsorgan. En viktig årsak kan være at nasjonalsjåvinsisme i Europa lett blir assosiert med Joseph Goebbels mens det i USA ofte settes i sammenheng med patriotisme og derfor ofte oppfattes som noe positivt.
«Gul presse».
Begrepet «gul presse» oppstod i perioden 1895–1898 som følge av kampen mellom Joseph Pulitzers avis "New York World" og Hearsts "New York Journal" for å oppnå høyeste opplagstall. For å øke opplagstallet begynte begge aviser å konkurrere om fantastiske beretninger, blant annet fra den cubanske uavhengighetskrigen. Øyenvitneskildringer, rapporter om hendelser, etc. ble grovt overdrevet eller forfalsket, og kunne dermed framstå som sensasjoner og skape stor offentlig oppmerksomhet. Hearst nektet til og med New York Journal å bruke spanske kilder, ettersom han mente at de ikke var til å stole på. Dette var et regulært brudd med den journalistiske objektiviteten som var leveregelen for andre større aviser.
Skandale og sensasjonsjakten i Word og Journal inklusive deres uetterrettlige bruk av kilder, ble av mer seriøse nyhetsformidlere stemplet som «gul presse», oppkalt etter Richard Outcaults tegneseriefigur «The Yellow Kid». Hearsts "New York Journal" økte imidlertid opplagstallene, og avisen dreide amerikansk opinion i retning av at USA burde drive ut det spanske styret på Cuba og annektere den vesle øystaten.
Orson Welles film "Citizen Kane" tolkes av mange som en portrettering av William Randolph Hearst.


Einar Edwin.
Einar Edwin var en norsk prest og teolog. Edwin ble født i 1893, og døde i 1953. Tok cand.theol. ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1917. I 1937 ble han residerende kapellan i Oslo.
Edwin markerte flere ganger sitt liberalteologiske standpunkt, blant annet gjennom flere bøker, og i sin støtte til biskop Kristian Schjelderup i Helvetesdebatten.
"Det er ingen liten synd å stjele gleden fra et menneske."
"For at de frelstes salighet skal forenes med de fordømtes pine, forutsetter det at de salige enten ikke vet noe om pinen, eller at saligheten er total egoistisk følelsesløshet"
Edwin, Einar
Edwin, Einar
Edwin, Einar


Reinhornheia tunnel.
Reinhornheia tunnel er en tunnel på riksvei 813 i Beiarn kommune i Nordland. Tunnelen går gjennom Reinhornheia på Beiarfjellet mellom Misværdalen og Beiardalen. Tunnelen er 478 meter lang. Den og veien over fjellet ble åpnet i juli 1966. Veien ga Beiarn fergefri veiforbindelse med omverdenen.
I 2005/06 fikk tunnelen nye betongportaler, og veien over fjellet ble utbedret.
Høyeste tillate kjøretøyhøyde er 4,20 m nordover og 4,00 m sørover.


Nasjonalsjåvinisme.
Nasjonalsjåvinisme er et sammensatt begrep som består av nasjonalisme og sjåvinisme. "Nasjonalisme" står for at ethvert folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stat og at staten skal være selvstendig eller suveren, i den forstand at den fritt skal kunne hevde sine interesser overfor andre stater. "Sjåvinisme" (av fransk "chauvunisme") stammer fra den franske soldaten Nicolas Chauvin og hans fanatiske beundring av Napoleon. På mange måter er nasjonalsjåvinisme en ekstrem eller fundamentalistisk form for nasjonal patriotisme.
Politisk-idelologisk kan nasjonalismen være liberal eller antiliberal, demokratisk eller autoritær, frigjørende eller undertrykkende. Hvis den kobles til sjåvinisme som i begrepet "nasjonalsjåvinisme", framstår det i rendyrket form som en politisk retning som utelukkende tar hensyn til egen nasjons behov og muligheter, og som anser dette som viktigere og mer rettferdig enn andre nasjoners rett til det samme. «Gode» nasjonalsjåvinister vil uten innvendinger godta at ens egen nasjon undertrykker andre folk og nasjoner, dersom det gagner ens egen nasjons politiske og/eller økonomiske interesser.
For å illustrere dette kan floskelen «Skit i verden, leve Norge» stå som et typisk nasjonalsjåvinistisk utsagn.
Historisk sett har nasjonalsjåvinismen vært framtredende i alle nasjonsbygginger rundt i verden, dvs. i årene forut for og like etter at en selvstendig nasjon har blitt etablert eller vunnet sin selvstendighet. Nasjonalsjåvinisme synes også å prege imperibyggere som for eksempel Romerriket i antikken, England i kolonitiden, Tyskland før og under den andre verdenskrig og USA etter 1945 og i våre dager.
Nasjonalsjåvinisme


Mikrobank.
Mikrobank er en betegnelse på små banker, særlig i utviklingsland, som gir lån og tar imot innskudd fra fattige mennesker som ellers er stengt ute fra selv de enkleste finansielle markedene. Utlånene blir ofte betegnet som mikrokreditt eller mikrolån og innskuddene som mikroinnskudd.
Mikrobanker har mange fellestrekk med sparebanker.


Mikrofinans.
Mikrofinans er en samlebetegnelse på finansielle tjenester tilbudt til fattige mennesker, særlig i utviklingsland, som ellers er stengt ute fra finansielle markeder. Tradisjonelt har mikrofinans vært begrenset til institusjoner som tar imot "mikroinnskudd" og gir "mikrokreditt" eller "mikrolån", gjerne betegnet som "mikrobanker", men fordi disse ordningene har vært så vellykkede har man også begynt forsøk med mikroforsikring.
Mikrofinans kan sies å snu tradisjonell bankvirksomhet på hodet: Mens vanlige banker typisk låner ut penger til rike menn, er det typisk fattige kvinner som får lån gjennom mikrofinans. Og mens vanlige banker forlanger sikkerhet for eksempel i fast eiendom, baserer mikrofinans seg på tillit. Lån i ordinære banker krever mye papirarbeid, mikrofinans er tilgjengelig også for analfabeter.
Kvinnene er oftest i flertall blant fattige befolkningsgrupper, men likevel blir kvinnene både sosialt og økonomisk undertrykt. Samtidig viser det seg at kvinnene forvalter inntektene på en bedre måte for familien som helhet, enn mennene. Derfor er de fleste mikrofinansprosjektene til blant annet Strømmestiftelsen rettet mot kvinner.
Mikrofinansprosjekter.
Slike prosjekter drives i en rekke land.


Hvalertunnelen.
Hvalertunnelen er en undersjøisk veitunnel på riksvei 108 i Hvaler kommune i Østfold. Tunnelen går under sundet Løperen mellom Asmaløy og Kirkeøy. Den 3751 meter lange tunnelen ble åpnet 2. oktober 1989. Hvalertunnelen når 120 meter under havet, og største stigning er 10 %.
Tunnelen ble finansiert med bompenger. Da tunnelen ble åpnet, lå bomstasjonen nær tunnelåpningen på Asmaløy. I 1993 ble bomstasjonen flyttet til Bakkholmen ved kommunegrensen mellom Hvaler og Fredrikstad. Tunnelen var nedbetalt i 2007, men et flertall i Hvaler kommunestyre vedtok at bompengeinnkrevingen skulle fortsette i to år til, for å skaffe penger til trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Bompengeinnkrevingen opphørte 14. januar 2009.
Hvalertunnelen er stengt for fotgjengere og syklister.


Geraldo Alckmin.
Geraldo José Rodrigues Alckmin (født i Pindamonhangaba, São Paulo, 7. november 1952) er en politiker fra Brasil og tidligere guvernør i delstaten São Paulo. Alckmin var med på å etablere partiet PSDB i 1988 og er presidentkandidat for dette partiet ved valget i Brasil i 2006. Han regnes som den sterkeste utfordreren til nåværende president «Lula», som stiller til gjenvalg.


North Flying.
North Flying A/S er et dansk flyselskap med base i Ålborg, Billund og på Københavns lufthavn Kastrup. North Flying driver en rekke operasjoner innen chartersektoren; deriblant taxiflyvning, ambulanseflyvning og fraktflyvning, samt skole-, foto- og bannerflyvning. Selskapets eneste faste operasjoner er i samarbeid med Air Norway hvor de flyr ruten Ålborg – Oslo – Ørland.
Historie.
North Flying A/S ble opprettet som Norfly Skole- og Rundflyvning i 1963 av fotograf J. Steffensen. I 1970 overtok selskapet Aalborg Flying Center og i 1971 ble hovedbasen flyttet til Ålborg. På dette tidspunktet ble også navnet endret til det selskapet har idag.
I 1994 slo selskapet seg sammen med S og ble dermed Danmarks største taxiflyselskap. North Flying overtok Aalborg Airtaxi i 1996 og Falck Air i 1998 og ble dermed det største taxiflyselskapet i Skandinavia.


Heidi Andersson.
Heidi Andersson (født 27. februar 1981 i Ensamheten, Storumans kommun, Sverige) er en svensk seks ganger verdensmester i håndbak. Andersson kom under Skiskytings-VM i Östersund i 2008 i medias søkelys som hjemmefavoritten Björn Ferrys kone.


Antimetabolitt.
En antimetabolitt er et kjemisk stoff med en struktur som ligner et stoff (en metabolitt) som behøves ved normale biokjemiske reaksjoner men er tilstrekkelig ulikt slik at det forstyrrer cellenes normale funksjoner, deriblant celledeling.
I Anatomisk terapeutisk kjemisk klassifikasjon (ATC-systemet) blir de klassifisert under L01B.
Antimetabolitter kan benyttes i kreft-behandling fordi de griper inn i DNA-produksjon og dermed også celledeling og vekst av svulster.
Antimetabolitter kamuflerer seg som purin (azatioprin, merkaptopurin) eller pyrimidin – som blir til byggesteinene i DNA. De hindrer disse stoffene fra å bli innkorporert i DNA i «S»-fasen (av cellesyklusen) og stanser normal utvikling og deling. De påvirker også RNA-syntese. På grunn av sin effektivitet er disse legemidlene de cellegiftene (cytoctatika) som er mest utbredt.
Antimetabolitter kan også være antibiotika, slik som sulfanilamid-midler, som hemmer dihydrofolat-syntesen i bakterier gjennom å konkurrere med para-aminobenzoinsyre.


Pindamonhangaba.
Pindamonhangaba er en kommune og by i delstaten São Paulo i sørøstregionen av Brasil. Pindamonhangaba ligger i Paraíbadalen, mellom byene São Paulo og Rio de Janeiro.


Antonio Barragán.
Antonio Juan Barragan Fernandez, best kjent som Antonio Barragan (født 12. juni 1987) er en spansk fotballspiller, som p.t. (2006) spiller for Deportivo de La Coruña.
Spanjolen spiller stort sett som høyreback, med offensive tendenser i spillet sitt. Han ble kjøpt til Liverpool fra den spanske klubben Sevilla for £240 000, i august 2005 av Rafael Benitez.
Karriere som spiller.
"(Sist oppdatert 18. juli 2006)"


Ludvig Karsten.
"Selvportrett", 1912Ludvig Peter Karsten (født 8. mai 1876 i Oslo, død 19. oktober 1926 i Paris) var en norsk maler.
Karsten vokste opp i et velstående hjem, der flere av barna skulle utdanne seg til skapende yrker. Broren Heinrich ble arkitekt, søsteren Titti tekstilkunstner og søsteren Marie virket som både formgiver og interiørarkitekt. Ludvig Karsten studerte allerede som tenåring ved Tegneskolens kveldsundervisning (1891–95). Han studerte og deretter i Roma 1895-96. i München 1896 og 1900, og i Paris 1901 og 1910. Han var stadig på reisefot og besøkte Italia, Tyskland, Spania, Frankrike, Nord-Afrika og Tyrkia. Han besøkte Son flere ganger fra 1907. Fra 1910 bodde han mest i København, hvorfra han også besøkte Skagen. Gift 1913 i København med billedhuggeren "Michaela (Misse) Frederikke Haslund" (1886–1943). Ekteskapet oppløst 1917.
Karsten mottok avgjørende inntrykk fra Edvard Munch, som han traff i Åsgårdstrand første gang 1901. Han lærte også av de franske malerne Eugen Carrière (i 1901) og Henri Matisse (i 1910) i Paris. Han debuterte på Høstutstillingen i 1901 og hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1904.
Han ble i sin samtid sett som den viktigste etterfølgeren etter Edvard Munch, og den eneste av dem som hadde et selvstendig uttrykk. Christian Krohg karakteriserte i en artikkel fra 1910 Karsten som en av Norges 6 førende impressjonister. Det vil også være riktig å karakterisere han som en ledende kolorist.
Han fikk etter unionsoppløsningen i oppdrag å male stortingspresident Carl Berner, og fikk i denne sammenheng atelier med divan på Stortinget. Det ble etterhvert sedvane at Christian Krogh og de andre bohemene ble med på nachspiel på Stortinget etter at Grand var stengt for kvelden. Etter en tid ble dette oppdaget, og Ludvig Karsten mistet sitt atelier.
Karsten omkom ved et fall i et hotell i Paris. Han er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.


Kåre Opdal.
Kåre Sigurd Opdal (født 4. oktober 1929) er en norsk musiker og musikkpedagog. Mest kjent som første rektor da Trondheim kommunale musikkskole ble stiftet i 1972 som en av landets første.
Han har arbeidet som organist i Inderøy (1955–1961), organist mm i Sandnes (1961–1972) og som kulturskolerektor i Trondheim fra 1972.
Han var valgt leder av Norsk kulturskoleråd 1986-88.
Opdal er "æresdoktor" ved Norges Musikkhøgskole, har mottatt Lindemanprisen 1981, Sør-Trøndelag fylkes kulturpris 1993, "Sandnes Sparebanks Honnørpris" 1996 og "Barnas hederspris" 1997 fra Norsk kulturskoleråd. Han er æresmedlem i "Trondheim Kammermusikalske Selskap".


Jon Knudsen.
Jon Knudsen (født 20. november 1974 på Høybråten i Oslo) er en norsk fotballspiller som er keeper på eliteserielaget Fredrikstad FK.
Knudsen vokste opp på Leirsund ved Lillestrøm. Hans ungdomsklubber var Leirsund IL og LSK som han ble hentet til som guttelagspiller. Han spilte også for Strømsgodset og danske FC Midtjylland, før han i 2000 gikk til Stabæk.
Knudsen debuterte på Norges herrelandslag i fotball 11. oktober 2008, i VM-kvalifiseringskampen mot Skottland hvor han holdt nullen.
Han er bosatt på Høybråten i Oslo, og er bror til Mari og Atle Knudsen, bl.a. kjent for å ha produsert barneseriene "Linus i svingen" og "Jul i Svingen". Knudsen selv hadde en liten rolle i sistnevnte serie, som «pappaen til Nure».


Rotfylling.
Rotfylling ("endodonti") er en odontologisk behandlingsmetode som innebærer at betent vev i tannroten tas vekk og erstattes vanligvis med små spesialkonstruerte "guttaperkastifter".
Prosess.
Et hull i en tann har kommet seg inn til nerven og infisert den. En annen grunn kan være at en tannlege har boret for langt ved et uhell. Nervene blir derfor døde og brune på farge. Bakteriene kommer seg via rotkanalene ut mot benet rundt tannen. Diagnosen er "periapikal ostitt".
Verket som dannes rundt rotspissen, trenger ikke å gjøre vondt. Derfor kan en rotfylling utføres uten bedøvelse. Betennelsen som kan forekomme, kan spre seg slik at det gjør vondt langs hele kjevebenet på en side.
Behandling.
Behandlingen innebærer at tannlegen fjerner den døde pulpaen, spyler rent, legger inn et bakteriedrepende middel i rotkanalene, tetter rotkanalene og bygger igjen tannkronen. Å få rotkanalene rene krever vanligvis flere besøk. Om smertene kommer tilbake etter behandlingen med bakteriedrepende middel, fjernes fyllingen og rotkanalene gjøres rene på nytt og hullet fylles på samme måte som tidligere. Man kan vente inntil fire–fem måneder før den provisoriske fyllingen byttes ut med «den nye tannen».
Første besøk.
Ved første besøk forsikrer tannlegen seg om at området rundt tannen er bedøvet. Om noen av nervene lever, settes det bedøvelse. I den betente tannen er det ondartede bakterier som ikke må gå til de andre tennene. For å hindre dette setter tannlegen en gummiduk, "kofferdam", over tannen og lager et hull for tannen. Med små instrumenter fjernes det som måtte være igjen av røttene, som da sannsynligvis er borte eller brune. Kanalene blir renset med en blanding av ferskvann, salt og en kalkløsning. Blandingen har en pH-verdi på 14 og ingen bakterier overlever møtet med den. Røntgenbilder tas for å kontrollere at kanalene er rene. Hullet i kronen blir fylt med en provisorisk fylling. Etter to–tre (maksimalt fem) måneder må pasienten tilbake for fylling.
Andre besøk.
Under andre besøk bores den provisoriske fyllingen ut og byttes ut med en solid fylling.
Medisinering.
Etter behandlingen kan det gis sterke smertestillende midler og penicillin, eller andre antibiotika, for å hemme betennelsen.


Karies.
Karies er en sykdom som består i at tennene brytes ned av biprodukter fra bakteriekolonier som lever på tannoverflatene, såkalt plakk. Ubehandlet tannkaries fører til kaviteter, «hull i tennene», som videre kan føre til tannverk og til at tannen går tapt.
Karies er den hyppigste tannhelsesykdommen i Norge.
Bakteriene i plakken lever på gjærende kullhydrater som tilføres med kosten.


Jordskjelvet i Indiahavet 2006.
Kart som viser jordskjelvets episenter
Jordskjelvet i Indiahavet 2006 var undersjøiske jordskjelv utløst den 17. juli 2006 kl 10:19 (norsk tid), det første sør for øya Java i Indonesia. Skjelvet fant sted ca. 225 km nordøst for Christmas Island og 355 km sør for Jakarta (9.295°S, 107.347°E). Bygningene svaiet i Indonesias hovedstad Jakarta under jordskjelvet som varte i to minutter. Skjelvets episenter ligger omtrent 1400 km unna episenteret til jordskjelvet i Indiahavet 2004, og geologisk sett er det de samme kontinentalplatene som kolliderer denne gangen som i 2004.
Skjelvet målte 7,2 på Richters skala, og er dermed lang mindre enn skjelvet i 2004, som målte 9,0 på samme skala. Et etterskjelv målt til 6,1 på Richters skala ble målt to timer etter hovedskjelvet.
Noe senere rammet ca. 2 meter høye tsunamibølger traff strendene i Indonesia. Turiststedet Pangandaran Beach ble rammet, der et hotell ble ødelagt av bølgene. Flere andre hus skal også ha blitt ødelagt av bølgene. Minst 654 mennesker ble drept, om lag 978 skadd og 329 er fortsatt savnet. Om lag ble hjemløse.
Eksterne lenker.
Indiahavet


Fatalisme.
Fatalisme er en filosofisk tanke eller holdning som forutsetter at alle handlinger er bestemt på forhånd for all tid og at mennesker er maktesløse i å endre hva som skal skje. Det motsatte av fatalisme er anomi.
Fatalisme er en måte å se på verden hvor fri vilje er en illusjon og hvor skjebnen bestemmer. Fatalisme er en form for determinisme, men hvor determinisme mener at alt er fastlagt i en årsak-virkningsforhold ned til den minste detalj betrakter fatalismen kun de store linjene som fastlagte og gir således spillerom for endringer, om enn små.


Guttaperka.
Guttaperka ("gutta percha") er en droge som består av inntørket melkesaft fra flere trær som hører til familien "Sapotaceae" og som finnes på Malaka, Sumatra, Borneo og andre øyer. Før massen stivner renses den for barkbiter, formes til en blokk og tørkes i solen. Råvaren renses på fabrikk og valses ut til 2-5 mm tykke skiver. Etter ytterligere rensing med " bensol", "kloroform" og alkohol får vi hvit guttaperka som selges i 3-4 mm tykke staver som tannkitt. Tilsatt bl.a. sinkoksyd benyttes guttaperka som et fyllingsmiddel under "rotfylling".
Guttaperka var ikke kjent i Europa før 1840-tallet. Der er opptatt i en rekke lands "farmakopeer.
Guttaperka brukes også i golfballer.


Val Verde County.
Kart over Texas der Val Verde County er markert med rødt
Val Verde County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Crockett County i nord, Sutton County i nordøst, Edwards County og Kinney County i øst og mot Terrell County i vest. Det har også grense mot Mexico i sør.
Val Verde Countys totale areal er 8 372 km² hvorav 161 km² er vann.I 2000 hadde fylket 44 856 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Del Rio. Navnet Val Verde betyr grønn dal.


Andrews County.
Andrews County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Gaines County i nord, Martin County i øst, Midland County i sørøst, Ector County i sør og mot Winkler County i sørvest. Det grenser også mot delstaten New Mexico i vest.
Andrews Countys totale areal er 3 888 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 004 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Andrews.


MS «Bourbon Orca».
MS «Bourbon Orca» er et norsk ankerhåndteringsskip designet av Ulstein Design AS, og er av typen Ulstein AX104. Skipet var byggnummer 273 ved Ulstein Verft i Ulsteinvik, Møre og Romsdal, og ble overlevert rederiet Bourbon Offshore Norway AS sommeren 2006. MS «Bourbon Orca» er det første skipet som er levert med den innovervendte baugformen Ulstein X-Bow. Ulstein Design tilhøyrer Ulsteinkonsernet, som også eier byggeverftet Ulstein Verft AS.


Karura.
Karura (迦楼羅) er en enorm, ildsprutende skapning i japansk mytologi. Den har menneskekropp og ansikt eller nebb fra en ørn. Den stammer fra den hinduistiske fugleguden Garuda.
Karuraen er sagt å være slangers og dragers fiende, og livnærer seg av sistnevnte. Bare en drage som eier en buddhistisk talisman, eller som følger buddhismens regler, kan unnslippe karuraen.
Karuraen blir ofte forvekslet med Hōō (鳳凰), eller føniksen.


Olav Kringen.
Olav Kringen, (født 24. juli 1867 i Vågå, død 6. oktober 1951) var en norsk journalist og pioner innen arbeiderbevegelsen. Kringen reiste i 1887 til USA hvor han tok lærerutdannelse, men viet seg senere til journalistikken.
Fra 1900 til 1904 redigerte han Arbeiderpartiets blad "Det tyvende århundre". Fra 1903 til 1906 var han redaktør i Arbeiderparti-avisen "Social-Demokraten", og fra 1909 til 1913 var han redaktør i en annen Arbeiderparti-avis: den Hamar-baserte "Demokraten". Utover sine redaktørverv er Kringen i ettertiden mest kjent for den norske oversettelsen av "Internasjonalen".
Kringen, Olav
Kringen, Olav
Kringen, Olav
Kringen, Olav
Kringen, Olav


Gulset Idrettsforening.
Gulset Idrettsforening (stiftet 14. juli 1935 som Gulset Ballklubb'") er idrettsforeningen i bydelen Gulset i Skien. Den har ca 1 000 medlemmer ("2006") fordelt på fem undergrupper; fotball, håndball, ski, turmarsj og turn. Klubben fikk Idrettens Verdipris, som deles ut av Norges Idrettsforbund, i 2000.
Den 31. juli 2006 mistet klubben sitt klubbhus i en brann Klubben har følgende visjon, «Gjennom breddeidrett og idrettsglede skal Gulset IF bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom på Gulset,» og jobber etter disse verdiene "Trygghet, Trivsel, Mangfold og Fair Play".
Fotball.
Gulset spiller i 5. divisjon i Telemark Fotballkrets ("2011").
Håndball.
Håndballgruppa hadde i 2007 13 lag i aldersbestemte klasser samt et damelag i 3. divisjon.
I 2007 vant alle Gulsets lag i seriespillet sine serier. Det har aldri skjedd før.
Ski.
Skigruppa på Gulset er en av de største i Grenlandsdistriktet. Klubben har produsert flere individuelle kretsmestere de siste åra, og også gjort det godt i stafett med sølv i seniorklassen både i 2006 og 2007.
Turmarsj.
Turmarsgruppa arrangerer "Gulset-trimmen" hver sommer til glede for mange av Gulsets befolkning.
Turn.
Turngruppen har turnpartier og idrettskole for barn og ungdom.
Gulset turn har vunnet klassen 13-18 år i publikumspokalen to ganger.


FRELIMO.
Frente de Libertação de Moçambique («Mosambiks frigjøringsfront», forkortet FRELIMO) er et politisk parti som har styrt Mosambik siden uavhengigheten i 1975. Dets maktgrunnlag stammer fra den etniske minoritetsgruppen shangaan.
Uavhengighetskrigen (1962-1975).
FRELIMO ble grunnlagt i Dar-es-Salaam, Tanzania, den 25. juni 1962 da tre regionalt baserte nasjonalistorganisasjoner, Mosambiks afrikanske nasjonale union (MANU), Mosambiks nasjonale demokratiske union (UDENAMO) og Uavhengige Mosambiks najonsale afrikanske union (UNAMI) slo seg sammen til en bredere basert geriljabevegelse. Under lederskapet til Eduardo Mandlane, valgt president av den nydannede frigjøringsfronten, satte FRELIMO opp sitt hovedkvarter i 1963 utenfor Mosambik i Dar-es-Salaam og kjempet for uavhengighet fra Portugals kolonimakt. I 1969 ble Mondlane myrdet i et bombeattentat. Etter oppdagelsen av Gladios hemmelige «stay-behind» NATO-avdeling i 1990, ble det oppdaget at Aginter Press, Portugals gren av Gladio, hadde vært direkte involvert i attentatet på FRELIMOs leder.
FRELIMO kontrollerte nesten hele den nordlige regionen av landet innen 1964. I de tidlige 70-årene, hadde FRELIMOs 7000 mann sterke geriljastyrke tilkjempet seg kontroll over store deler av de sentrale og nordlige delene av landet fra portugisiske autoriteter og kjempet mot en portugisisk styrke på rundt 60 000 mann. I 1975, etter "nellikrevolusjonen" i april 1974, fremforhandlet Portugal og FRELIMO Mosambiks uavhengighet som trådte i kraft juni samme år. FRELIMO etablerte så et ettpartistyre basert på marxistiske prinsipper med Samora Machel som president. Den nye regjeringen fikk diplomatisk og noe militær støtte fra Cuba og Sovjetunionen.
Borgerkrig (1975–1992).
Den nye regjeringen ble opptatt med en borgerkrig mot en antikommunistisk politisk fraksjon kjent som RENAMO sponset av apartheid-regjeringene i Rhodesia og Sør-Afrika. Fredsavtalen i Roma som satte punktum for borgerkrigen ble ikke signert før i 1992. I de senere år ene fikk FRELIMO aktiv støtte fra Margaret Thatchers regjering i Storbritannia, noe som reflekterte FRELIMOs bevegelse mot sosialdemokrati. Mosambik ble også medlem av Samveldet.
Etter Machels død i 1986, i et mistenkelig flykrasj, begynte Joaquim Chissano å lede både partiet og staten. Til tross for hans utdannelse i østblokklandene, kjørte ikke Chissano en hard marxistisk linje og oppfordret til demokrati og flerpartivalg som i 1994 gjorde slutt på ettpartistyret.
Fra 1990-årene til i dag.
I valget sent i 1999, ble president Chissano gjenvalgt med 52,3% av stemmene, og FRELIMO sikret 133 av 250 parlamentsseter. På grunn av massejuks og flere tilfeller av korrupsjon, har Chissanos regjering møtt bred kritikk.
Partiet valgte derfor Armando Guebuza som sin kandidat i presidentvalget 1.–2. desember 2004 hvor han vant en forventet seier med rundt 60% av stemmene. I det siste forsamlingsvalget samme dato vant partiet 62,0% av stemmene og 160 av 250 seter. RENAMO og noen andre opposisjonspartier hevdet at det var blitt foretatt valgjuks og forkastet resultatet. Disse kravene ble støttet av internasjonale observatører (blant andre EUs observasjonsutsending og Carter-senteret) til valgene som kritiserte at den nasjonale valgkommisjonen (CNE) ikke klarte å gjennomføre rettferdige og oversiktlige valg. De ramset opp en hel rekke av mangler ved valgautoritetene som det styrende partiet FRELIMO trakk nytte av. Men valgenes mangler har antagelig ikke (også ifølge EUs observatører) forandret det endelige resultatet i presidentvalget. Distribueringen av seter i parlamentet blant partiene ville derimot ha vært annerledes, RENAMO ville antagelig ha mistet noen seter til FRELIMO.
Mosambiks nasjonalsang fra 1975 til 1992 var "Viva, Viva a FRELIMO" («Lenge leve FRELIMO»). Melodien har blitt beholdt til dagens, men teksten er forandret for å reflektere overgangen til flerpartistyre.


Adam av Bremen.
Adam av Bremen (latin "Adam Bremensis"), død ca 1080, var prest, forfatter og historiker fra Bremen i Tyskland og en av de mest betydningsfulle tyske kronikører i middelalderen. Han levde og arbeidet i den siste halvdelen av 1000-tallet. Han er mest berømt for sin krønike om erkebispedømmet Hamburgs historie, "Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum" ("De hamburgske erkebiskopenes store gjerninger"), som også inneholder mange opplysninger om livet i Norden.
Bakgrunn.
Lite er kjent om Adams liv annet enn hentydninger fra hans egne krøniker. Antagelig kom han fra Meissen i Sachsen. Datoen for hans fødsel er ukjent, men han var sannsynligvis født før 1050 og han døde 12. oktober antagelig i år 1076, senest 1085. I henhold til hans krøniker var han velkjent med et antall forfattere. Hans ærestittel "magister Adam" viser at han hadde gjennomgått alle stadier av en høyere utdannelse. Det er blitt antatt at han studerte ved Magdeburger Domschule.
I 1066 eller året etter ble han invitert av erkebiskop Adalbert av Bremen til kirken i Bremen ettersom denne mente at Adam ville kunne forbedre bispesetets litterære anseelse. Adam ble akseptert av geistligheten i Bremen og i 1069 opptrer han som leder av katedralens skole hvor han kalles for "magister scolarum". Kort tid etter Adalberts død begynner han å skrive på historien for Bremen, Hamburg og de nordlige landene i sin "Gesta".
Adam av Bremen trakk fordeler av sin posisjon og misjonsaktiviteten til kirken i Bremen til å samle sammen alle typer informasjon om historien og geografien til nordlige Tyskland. Han fikk også mye informasjon ved å reise til Danmark og oppholde seg ved hoffet til kong Svein Estridsson som fortalte mye om Danmarks historie og geografi, foruten å også omtale Norge og Sverige.
Bremen var et betydelig handelsby, og skip, handelsfolk og misjonærer dro derfra og til mange ulike steder. Det tidligere bispedømmet i Hamburg hadde blitt angrepet og ødelagt gjentatte ganger, og bispedømmene Hamburg og Bremen ble kombinert for felles beskyttelse. For tre hundre år var Hamburg fra biskop Ansgar dedikert til den nordlige misjonen, og hadde derfor jurisdiksjon over alle misjonærer i Norden, nordvestlige Russland, Island og Grønland. Etter at erkebiskopen i Hamburg og Bremen hadde en uenighet med paven ble det i 1105 etablert et eget erkebispesete i Lund, hvilket lenge hadde vært ønskelige for de nordiske kongene i Sverige og Danmark for å vri seg unna det tyske favntaket.
Gesta.
Adam av Bremens mest betydningsfulle verk er "Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum", spesielt for de Nordiske landene. Verket består av fire bind og hvor de tre første hovedsakelig omhandler historie og det siste består av geografi. Adam baserte sitt arbeid delvis på Einhard, Cassiodorus og andre tidligere historikere som han kunne studere i kirkens bibliotek i Bremen. Den første utgaven var ferdig i 1075–1076, og han fortsatte å revidere og oppdatere den inntil han døde en gang på 1080-tallet.
Det første bindet forteller historien til kirken i Hamburg og Bremen og misjonsvirksomheten i nord fra år 788 og framover. Dette bindet er den viktigste skriftlige kilden om Norden inntil 1200-tallet. Den andre boken fortsetter historien og omhandler tysk historie mellom år 940 og 1045. Den tredje boken handler om gjerningene til erkebiskop Adalbert og betraktes som et vendepunkt for middelalderens biografiske skrifter.
Det fjerde bindet, "Descriptio insularum Aquilonis", ble fullført antagelig i 1075, og omhandler geografien, folkene og vaner i Norden foruten oppdateringer om framgangen til den kristne misjonen der. Adam var en talsmann for sin kirkes rolle i kristningen av folkene i Norden som kun nylig hadde blitt utsatt for misjonærer. Hensikten med verket var kanskje å inspirere og være veiviser for framtidige misjonærer, men dens detaljerte opplysninger, om enn preget av forutinntatthet og tildels misforståelser, er den viktigste kilden om det førkristne Norden. Verket er også den første europeiske kilden som nevner Vinland, et land som århundrer senere blir kjent som Nord-Amerika.
Krøniken ble første gang trykket i København i 1579 av Vedel etter at det ble funnet en avskrift i Sorø i Danmark.
Adam av Bremens fortelling om nordboerne.
Mye av informasjon som Adam av Bremen samlet om Norden var filtrert gjennom øyene til den danske kongen Svein Estridsson og kristne misjonærer, men har uansett mellom linjene bidratt med betydelig informasjon om det førkristne landene til tross for mengden av oppdiktet fakta.
Danskene hadde i henhold til Adam samlet seg mye rikdom gjennom sjørøveri og vikingene betalte skatt til danskenes konge, men misbrukte også kongens tillatelse ved å røve og herje i Danmark. «Og så snart noen ble tatt sin nabo til fange blir han ubarmhjertelig solgt som trell til enten venn eller fremmede.» Adam forteller videre at det var mye som stred mot rett og rettferd.
Han nevner at «kvinner selges øyeblikkelig om de bedriver utukt, men om mannen anklages for majestetsforbrytelse eller blir tatt på fersk gjerning med noe annet ulovlig vil de heller halshugges enn piskes. De kjenner ikke til andre straff enn øksen og trelldom og selv når en mann er dømt anses det som en heder å være glad, for tårer, klager og andre tegn på anger, som vi anser er riktig, avskyr danskene i den grad at det ikke engang er tillatt for noen å gråte over sine synder eller over sine nærmeste døde.»
«Svenskene savner ingenting med unntatt av det hovmod som vi elsker eller riktigere tilber. Alt som bare har med tom forfengelighet å gjøre, slik som gull, sølv, prektige hester, bever- og mårskinn, saker som vi beundrer til vanvidd, regner de som ingenting. Det er bare i spørsmål om kvinner som de ikke kjenner noen måte: hver og en har alt etter muligheter to eller tre hustruer samtidig, men de som er rike eller høvdinger har utallige.
De sønner som de får regnes som ektefødte. Med døden straffes derimot den som har samleie med sin nestes hustru eller voldtar en jomfru eller plyndrer naboens eiendom eller gjør ham urett. Selv om nordboerne utmerker seg for sin gjestefrihet ligger svenskene et skritt foran. De regner det som sin verste skam å nekte en reisende gjestevennskap, ja, det hersker et ivrig kappløp om hvem som anses å være verdig å motta gjesten. Det vises denne all mulig vennlighet og så lenge som han ønsker og føres hjem til den ene etter den andre av vertens venner. Slike vakre trekk finnes det blant deres sedvaner.
Svenskene består av mange stammer som utmerker seg i så vel i styrke som i bevæpning, foruten at de er like fremstående krigere til hest som til sjøs. Derfor ser man at de har makt til å holde orden på de andre nordiske folkene. De har konger av gammel slekt, men deres makt er begrenset av folkets vilje. Hva alle sammen har bestemt det skal kongen stadfeste, om ikke hans oppfatning virker bedre, da kan de stundom, om enn ugjerne, følge den. I fredstid passer det dem utmerket å være jamlike på dette viset, men i krig i blant kongen eller den som han har satt over dem som den mest dugeligste. Kommer de i nød under striden roper de på en av sine mange guder og etter seieren er de guden takknemlig og ofrer til ham.»
«De klarer seg med det de får fra sin buskap i det at de anvender dens melk til føde og ullen til klær. Derfor fostrer landet mange tapre krigere som ofte angriper selv enn de blir angrepet. De lever på god fot med svenskene, men iblant angriper de, dog ikke ustraffet, av danskene som er like fattige som de selv er. De er også mest nøysomme og setter størst verdi på enkelhet og måtehold i både matvaner og skikker. På mange hold i Norge og Sverige anses buskapsherdene som svært fornemme personer som lever på patriarkers vis og av sine henders arbeid.»


Mikuláš Dzurinda.
Mikuláš Dzurinda, født 4. februar 1955 i Spišský Štvrtok i øst-Slovakia (da Tsjekkoslovakia), er en slovakisk politiker og statsminister i Slovakia fra 1998 til 2006. Han var fungerende president i Slovakia fra 1998 til 1999.


Idrettens Verdipris.
Idrettens Verdipris var en årlig pris delt ut av Norges Idrettsforbund til et idrettslag som hadde lyktes i å «integrere idrettens verdier».
Prisen, som ble opprettet i 2000, ble delt ut på Idrettens Etikkseminar og var på 50 000 kroner. Prisen ble siste gang delt ut i 2003.


Ayatollah.
Ayatollah (arabisk: آية الله; persisk: آيت‌الله) kommer fra arabisk og er avledet av Ayat Allah som betyr «Allahs/Guds tegn»). Ayatollah er en hederstittel for høyere rettslærde innenfor sjiaislam.


Lomma.
Lomma er en elv i Bærum kommune i Akershus fylke. Den begynner på Krokskogen i Hole, der Lille Lomma (også kalt Vesle Lomma) møter Store Lomma, og renner videre gjennom hele Lommedalen og videre ut i Sandvikselva ved Vøyenenga i Bærum. Vøyenenga er ei tidligere flomslette der Lomma møter Isielva.


Vakinankaratra.
Vakinankaratra er en av Madagaskars regioner og ligger i provinsen Antananarivo. Regionen har 1 589 800 innbyggere og dekker et areal på 16 599 km². Hovedstaden er Antsirabe.
Vakinankaratra er delt opp i 6 distrikter og 86 kommuner.
Historie.
Kongeriket Vakinankaratra, kjent for å være Andrantsays rike, ble grunnlagt på starten av det 17. århundre av Andrianony, en prins med opprinnelse i Alasora sør for Antananarivo. Lenge lå Andrantsays hovedstad i Fivavahana (ofte forkortet "Fiva") i distriktet Betafo. Den lokale befolkningen kalte seg da Betsileo, ett navn som senere skulle bli navnet på naboene deres i sør.
Rikets høydepunkt ble nådd ved midten av det 18. århundre. Under koloniseringen av landet ble det administrative senteret til regionen flyttet til Antsirabe, som raskt vokste og ble en viktig og modernisert by.


2. Bundesliga.
2. Bundesliga er den nest øverste divisjonen i tysk fotball. Fra sesongen 1974/75 til sesongen 1980/81 besto den av to divisjoner. Siden har den vært en, med unntak av sesongen 1991/92, da den østtyske fotballen ble en del av det tidligere vesttyske systemet. De to beste lagene i serien rykker direkte opp til Bundesliga, mens den tredje må kvalifisere seg mot den tredjesiste fra Bundesliga. På samme måt rykker de siste to direkte ned til 3. Liga, mens den tredjesiste må kvalifisere seg mot nummer tre fra 3. Liga.


Holly Marie Combs.
Holly Marie Combs (født 3. desember 1973) er en amerikansk skuespiller som har spilt i filmer og tv-serier. Hun er best kjent for rollen hennes som Piper Halliwell i Charmed. Fra 2002 til 2006, i slutten av serien, var hun produsent for serien.
Biografi.
Holly ble født i San Diego, California. På den tiden var moren hennes, Lauralei Combs, bare 15 år.
Hollys biologiske foreldre giftet seg, men de skilte seg etter to år, fordi de følte at de var for unge til å få et ekteskap til å fungere. Da hun lærte å gå, slo hun hodet sitt i et marmor-bord, som er grunnen til at hun har et arr over hennes høyre øyebryn. Hun flyttet mange ganger med moren sin, samtidig som moren prøvde å få en skuespillerkarriere. Da Holly var 7 år, hadde hun og moren hennes flyttet til New York. Hun var 12 da moren hennes giftet seg med stefaren hennes. I New York gikk hun på Beekman Hill Elementary og så The Professional Children's School of Acting. Allerede da hadde hun blitt veldig populær, og spilte inn mange tv-reklamer. Hun begynte fort å elske å være skuespiller, akkurat som moren hennes hadde.
I 1993 giftet Holly seg med Brian "Travis" Smith, men de skilte seg i 1997. Senere ble hun forlovet med Storm Lyndon, men de skilte lag i 2000. Siden 2001 har hun bodd sammen med David W. Donoho, som jobbet med Charmed. De giftet seg 14. februar 2004, og fikk en sønn, Finley Arthur Donoho, i 2004. 26. oktober 2006, fikk de sitt andre barn, en gutt som heter Riley Edward Donoho.
Holly er en dyreelsker, og har tre hester, fem hunder, tre katter, fire kaniner og to kjærlighetsfugler. Da hennes første sønn ble født, måtte de gi skilpadden til en venn, for å ikke risikere å få salmonella.
Karriere.
Selv om hun hadde mange mindre roller sent på 1980-tallet, var Hollys store debut i 1992 TV-serien Picket Fences. Hun prøvespilte rollen som Kimberly da hun var i New York. Casting-agenten sa til henne at hun ikke passet til rollen fordi, "Hun hadde ikke stort nok hjerte." Holly svarte, "Hvis du ser etter noen med et stort hjerte, hva i helvete gjør du i New York?" Hun fikk rollen med en gang. Picket Fences gikk i fire år, og ga Holly Ung Skuespiller-prisen.
Holly var med bestevennen hennes Shannen Doherty da hun så at de lette etter noen til å spille i Charmed, og sa at hun ville prøvespille. Da de gjorde det prøvespilte hun for rollen som "Prue Halliwell" og Shannen for "Piper Halliwell," men de endte opp med å bytte roller fordi de "passet ikke". Alyssa Milano og Holly ble begge produsenter for Charmed i den femte sesongen. I de siste fem sesongene av Charmed spilte Holly den eldste søsteren, selv om hun ironisk nok er den yngste av de tre skuespillerinnene.
Charmed startet i 1998 og var en populær TV-serie som sluttet i mai 2006.


Per Schioldborg.
Per Ross Schioldborg (født 17. mars 1933) er en norsk psykolog og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. I første del av karrieren studerte Schioldborg særlig spørsmål knyttet til persepsjon. Senere har han arbeidet innen helse- og sosialpsykologi, og spesielt med røykeavvenning.
Per Schioldborg og hans kone reiste sammen med Axel Jensen til Sahara da sistnevnte skrev romanen Ikaros – ung mann i Sahara.
Schioldborg er gift og har barn og barnebarn.


Byakko.
Byakko (白虎) er en skapning fra japansk mytologi. Navnet betyr "hvit tiger" eller "jadetiger". På kinesisk leses skriftegnene som "Báihǔ".
Byakko er en av de fire gudene/hellige dyrene (de tre andre er Suzaku, Seiryu og Genbu). Hver av disse symbolyserer de fire himmelretningene, og Byakko er guden i vest. Den er også sagt å være legemliggjørelsen av metall blant Feng Shuis fem elementer. Innen kinesisk mytologi er den ofte portrettert som alle dyrs konge, eller som herre over fjellene og som krigsguden.
I Japan symboliserer Byakko elementet luft.


Resistência Nacional Moçambicana.
Resistência Nacional Moçambicana («Mosambiks nasjonale motstandsbevegelse», RENAMO) er et konservativt politisk parti i Mosambik ledet av Afonso Dhlakama.
RENAMO ble grunnlagt som en antikommunistisk politisk organisasjon sponset av den hvite minoritetsregjeringen i Rhodesia i 1975 etter Mosambiks uavhengighet og etableringen av en marxist-leninistisk, tungt sovjetiskstøttet ettpartistat. André Matsangaissa, en tidligere hærkommandant i FRELIMO, var den første lederen av RENAMO. Den hvite minoritetsregjeringen i Rhodesia fryktet at FRELIMO-regjeringen i Mosambik ville gi ly til militante medlemmer av ZANU for å styrte dens regjering. Matsangaissa ble drept av regjeringssoldater 17. oktober 1979 i Sofala–provinsen. Etter en voldelig arvefølgerstrid ble Afonso Dhlakama den nye RENAMO–lederen. I løpet av borgerkrigen i Mosambik i 1980-årene, fikk RENAMO også støtte fra Sør-Afrika og USA som så på FRELIMO-regjeringen som en sovjetisk satellittstat. RENAMO–opprørere ble ofte anklaget for utstrakt brutalitet og brudd på menneskerettighetene rettet mot sivilbefolkningen.
Den sørafrikanske regjeringen gikk med på å stoppe finansieringen av RENAMO dersom den mosambiske regjeringen utviste medlemmer av African National Congress som levde der i eksil. Dette ble godtatt, men apartheid-regimet fortsatte å kanalisere finansielle og militære ressurser til en permanent fredsavtale ble inngått i 1992.
Fredsavtalen førte til avvæpning av RENAMO, integrering av noen av deres krigere i den mosambiske hær og til dets forvandling til et regulært politisk parti. Det er nå det største opposisjonspartiet i Mosambik. I det siste parlamentsvalget, 1. og 2. desember 2004, var partiet hoveddelen av valgalliansen RENAMO-UE som fikk 29,7% av stemmene og 90 av 250 seter. Presidentkandidaten til denne alliansen, Afonso Dhlakama, fikk 31,7% av stemmene.


Tulcea.
Tulcea (på bulgarsk, russisk, og ukrainsk "Тулча", "Toulcha"; på tyrkisk: "Hora-Tepé" eller "Tolçu") er en by i Dobrudsja, Romania. Byen er hovedstad i Tulcea fylke.
Geografi.
Tulcea ligger ved Donaus (Sulinaarmen) høyre bredd 39 sjømil fra elvens "nullpunkt" i Sulina. Byen er inngangsporten til Donaudeltaet, men regnes ikke selv for å tilhøre selve deltaet. Til Tulcea hører også landsbyen Tudor Vladimirescu på Sulinaarmens venstre bredd.
Historie.
Byen ble grunnlagt i det 8. århundret før Kristus. Herodot av Halikarnassos kaller for "Castrum Aegyssus"; også Diodorus Siculus nevner byen. Ovid tilskriver i sitt verk Epistulae ex Ponto ("brev fra Svartehavet") byens daværende navn dens dakiske grunnlegger "Carpyus Aegyssus".
Tulcea har alltid vær en viktig havneby. Etter romernes erobring av byen var den hjemmehavn for den romerske norøstflåten. Romerne rekonstruerte byen, noe de gjenværende ruinene av forsvarsmurene og tårnene vitner om. Senere sto byen under vekslende herredømme. Byen tilhørte således det bysantinske riket i det 5. og 6. århundret, Bulgaria fra 6. til 10. og 12. til 14. århundret og Republikken Genova fra det 10. til 13. århundret. Undertiden tilhørte byen lokale kongeriker som det bulgarske despotiet Dobrudsja og Valakia under Mircea cel Bătrân.
I 1416 ble byen erobret av det osmanske riket og omdøpt til "Hora-Tepé" eller "Tolçu".
I det 17. århundret nevnes Tulcea av den osmanske reisende Evliya Çelebi som et bosetting med 600 hus, bebodd av valakere.
I 1807 bygde bulgarerne i Tulcea det første private sykehus på balkanhalvøya.
Den russiske armeen erobret Tulcea 11. eller 23. mars 1854 under Krimkrigen. Troppene måtte imidlertid forlate byen i juni 1854 for å delta i kamphandlingene på Krim.
Byen ble et sanjak-senter (administrasjonssenter i det osmanske riket) i Silistre Eyaleti i 1860 og tilsvarende i Tuna Valayeti i 1864.
1860 fikk Tulcea bystatus og ble fylkeshovedstad. Inntil 1878 var byen bispesete for det bulgarske eksarkat.
Etter Berlinerkongressen 1878 ble Tulcea sammen med norddobrudsja lagt til Romania. Under den første verdenskrigen var Tulcea okkupert av Bulgaria fra 1916 til 1918. Til 1940 var byens befolkning overveiende bulgarsk. Bulgarerne forlot imidlertid da byen som en følge av Craiovatraktaten under den andre verdenskrigen.
Demografi.
Ifølge folketellingen i 2002, har Tulcea en befolkning på 91 875 innbyggere, hvorav 91,3 % er rumenere. Forøvrig utgjør lippovanerne 2,78 % og tyrkerne 1,4 % av befolkningen. De fleste av de innfødte bulgarerne flyttet ut i samsvar med Craiovatraktaten fra 1941.


Baruks bok.
"Baruks bok" er en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. Den angis å være skrevet av Baruk, vennen og hjelperen til den gammeltestamentlige profeten Jeremia. Den kan karakteriseres som en trøstebok i vanskelige tider.
Teksthistorie.
Teksten angis i åpningsverset å være skrevet av Baruk, under jødenes babylonske fangenskap på 500-tallet f.Kr., og den er skrevet i samme stil som profetbøkene i GT. Mest sannsynlig er boken skrevet av to (eller flere) forfattere sammen, og har fått sin endelige utforming på 100-tallet f.Kr. eller 100-tallet, muligens så sent som etter Jerusalems ødeleggelse i år 70. Skriftet ser ut til «å være blitt til i en tid som har visse fellestrekk med tiden etter Jerusalems ødeleggende i 587 f.Kr. og bortføringen til Babylon. Derfor har boken med dikterisk frihet kunnet tillegges Baruk og plasseres i hans tid.»
Boken er trolig skrevet på hebraisk, i alle fall gjelder det kapittel 1;1–3;8, men teksten er bare bevart i sin helhet på gresk.
Innhold.
Boken er en analyserende bearbeiding av sorgen over Jerusalems ødeleggelse og bortførelsen til Babylon. Teksten inneholder også bekjennelser av synd, botsbønner og lovprisning. Den fordømmer også babylonernes avgudsdyrkelse, og uttrykker håp om Guds hjelp og frelse for Jerusalem.
Bokens første del (1;15-3;8) er en lang bønn som trolig kan dateres til 2. århundre f.Kr.. Neste del (3;9-4;4) beskriver Gud som den universelle visdom. Siste del (4:5-5:9) omtaler Jerusalem som en enke som sørger over sine tapte barn. Disse tekstene er trolig noe yngre. Deler av boken minner om andre tekster i GT, slik som Daniels bok kapittel 9.
Andre tekster.
Det deuterokanoniske skriftet Jeremias brev er i noen håndskrifter inkludert i Baruks bok som et sjette kapittel. I andre håndskrifter er Jeremias brev et selvstendig skrift.
Baruk er også angitt som forfatter av noen andre apokryfiske verk, som ikke tas med i noen kanon: "Baruks apokalypse", "Tredje Baruk" og "Fjerde Baruk".


Terrorangrepet i Mumbai juli 2006.
Terrorangrepet i Mumbai juli 2006 refererer til bombingen av flere tog i den indiske byen Mumbai på morgenen 11. juli 2006. Over 170 mennesker ble drept og 700 skadet. Angrepet ble høyst sannsynlig utført av en islamistisk gruppe med tilknytning til Kashmir.
Angrepet.
Kart over de ulike bombene på tognettet i Mumbai
De syv eksplosjonene skjedde rundt klokken 18.30 lokal tid (15.00 norsk tid), og de skjedde på ulike toglinjer i byen med kun få minutters mellomrom og i løpet av en time. Politiet bekrefter at samtlige eksplosjoner var forårsaket av sprengstoff. Eksplosjonene rammet tog som sto på plattformene på stasjonene Khar, Mahim, Matunga, Jogeshwari, Borivili og Bhayander, ifølge politiet. En bombe rammet også et tog mellom stasjonene Khar og Santa Cruz.
Etterforskning.
350 arrestasjoner ble gjennomført i løpet av 36 timer etter angrepene, selv om indisk politi hevder at disse er arrestert for avhør. Indisk politi gikk etter hvert ut med etterlysning av to, konkret mistenkte i saken. Teknisk etterforsking bekreftet etter hvert at eksplosivene som var brukt, var RDX og at det i tillegg kan kan ha vært dynamitt eller amomminumnitrat.
Sent om kvelden 11. juli, siterte den indiske avisen "The Times of India" anonyme, indiske etterretningskilder i New Delhi som var "temmelig sikre" på at angrepene var gjennomført av militante grupperinger, Lashkar-e-Toiba og Students Islamic Movement of India. Begge disse organisasjonene har avvist ansvar for terroraksjonen.
Den 13. juli ringte en person, som utga seg for å være talsperson for Al-Qaida, til et lokalt nyhetsbyrå i Srinagar, for å annonsere gruppens ankomst til Kashmir. Den angivelige talsmannen fra Al-Qaida sa at eksplosjonene var "en konsekvens av indisk undertrykkelse av minoriteter, spesielt muslimer".
14. juli tok gruppen Lashkar-e-Qahhar, en terrorist-organisasjon som er linket til gruppen Lashkar-e-Taiba (LeT), på seg ansvaret for terrorhandlingen. I en e-post til en indisk tv-kanal, sier gruppen at den organiserte angrepet ved å bruke 16 personer, som alle "kom seg i sikkerhet". I følge e-posten skal motivet for angrepet være situasjonen i Gujrat- og Kashmirregionene. Den sier også at eksplosjonene var del av en serie angrep rettet mot andre steder, som den internasjonale flyplassen i Mumbai, Taj Mahal i Agra og Red Fort i New Delhi. Myndighetene etterforsker disse påstandene, og prøver å finne kilden til e-posten.
Ekstern lenke.
Mumbai 20060711


Gullgubbe.
Gullgubbe er en type kunstgjenstand eller amulett fra merovingertida. Den er laget av en tynn plate av gull, som regel mellom en og to kvadratcentimetre stor, med motiv som fremstiller en mann og en kvinne vendt mot hverandre, av og til i omfavnelse. Gullgubber er også kjent med motiver av enkeltindivider eller dyr, mens andre plater er klippet ut av gullblikk, men ikke preget.
Gullgubbene er datert til perioden fra slutten av folkevandringstid og fram til tidligste vikingtid, med et tyngdepunkt i merovingertid, og er funnet i alle de skandinaviske landene. De blir som regel funnet i takbærende stolpehull etter langhus, og settes som regel i forbindelse med lokale maktsentra. Et fåtall gullgubber har også blitt påvist i forbindelse med gravfunn. Gullgubbenes funksjon er ikke kjent men det antas at de kan være nedlagt i ritualer som har markert ættens høye status.
Det er kjent rundt 3000 gullgubber fra rundt 30 funnsteder i Skandinavia. Ved boplassen Sorte Muld på Bornholm, har man funnet ikke mindre enn 2350, mens over 100 ble funnet på Lundeborg ved Gudme på Fyn. Relativt få gullgubber har foreløpig blitt funnet i Norge. De største funnene er 29 stykker fra Hov i Oppland, nær Vingrom kirke, i utgravninger fra 1993 til 2008 og 22 gullgubber fra Mære kirke i utgravninger på 1960-tallet. Utgravningen på Hov i Oppland er ennå ikke vitenskapelig publisert, men i flere intervjuer har både arkeologen som fant de første gullgubbene i 1993, Tom Haraldsen fra Mjøsmuseet, og professor emeritus Heid Gjøstein Resi ved KHM bekreftet at antallet er 29 Gullgubber. Noen få er hele, men mange er deformert eller har brettet inn et hjørne. Samtlige gullgubbemotiver fra Hov i Oppland er såkalte "dobbeltgubber", det vil si avbildning av en mann og kvinne som står i relieff mot hverandre.
Tolkning.
En vanlig tolkning av motivet på gullgubbene er at det symboliserer det hellige bryllup mellom vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd, slik vi kjenner det fra eddadiktet Skirnismål. Tanken er derfor at nedleggingen av gullgubbene skulle sikre en rik avling eller at det skulle være en framstilling av det mytiske paret som danner utspring for en fyrsteætt. Fra historiske kilder vet vi for eksempel at Ynglingeætten regnet sitt opphav tilbake til Fjolne, sønn av Gerd og Frøy. En annen mulig tolkning er at gullgubbene var en slags "tempelpenger",slik det er foreslått av den danske forskeren Margrethe Watt. Kanskje ble gullgubbene deponert som verdifulle gudegaver eller ofringer i rituelle bygninger som var bygget for formålet. Særlig på Sorte Muld kan en slik tolkning være mulig, siden motiver og utforming av gullgubbene er mer variert enn i de norske funnene, og en stor del av gullgubbene er funnet nokså konsentrert på et sentralområde i det som var jernalderbyen på Sorte Muld på Bornholm. Kanskje kan en videre, vitenskapelig diskusjon om funnet fra Hov i Oppland gi nye momenter til tolkningen av hvilken rolle gullgubbene hadde i religiøse riter i yngre jernalder. Siden det også er funnet bortimot 30 ildstål av forskjellig utforming i jernalderhuset på Vingrom, kan dette ses i sammenheng med at den mannlige guden Frøy i norrøn mytologi noen ganger har nettopp ildstål som sitt symbol. Frøy og Frøya blir noen ganger beskrevet som ets androgynt fruktbarhetspar.


Leiden.
Leiden (også kalt "Leyden") er en kommune og by i Nederland i provinsen Zuid-Holland med cirka 120 000 innbyggere (2007). Sammen med Oegstgeest, Leiderdorp, Voorschoten, Valkenburg, Rijnsburg og Katwijk danner Leiden et storbyområde med cirka 250 000 innbyggere. Byen ligger ved elva Oude Rijn, nær større byer som Haag og Haarlem.
I 1575 ble Universitetet i Leiden det første universitetet i de nordlige Nederlandene.
Leiden var tidlig kjent for sin osteproduksjon. En krydret Leiden-ost, med byvåpenet (to nøkler i kors) preget i innpakningen, ga inspirasjon til en norsk versjon som senere ble kjent som nøkkelost.
Byen er idag mest kjent som Rembrandts hjemby. IKEAs hovedkontor i Nederland ligger også her.
Historie.
Leiden er en gammel by som har røtter tilbake til romertiden da det lå en romersk festning her.
Leiden er grunnlagt på en menneskeskapt ås der elvene Oude Rijn (Gamle Rhinen) renner sammen med Nieuwe Rijn (Nye Rhinen). Den ble først nevnt i skriftlige kilder som "Leithon" cirka år 860. Leiden ble først underlagt biskopen av Utrecht, men rundt 1100 kom borggreven inn under grevskapet Holland.
Leiden ble plyndret i 1047 av keiser Henrik III av Det tysk-romerske rike. Tidlig på 1200-tallet søkte grevinne Ada av Holland tilflukt her da hun kjempet i en borgerkrig mot onkelen sin, Vilhelm I av Holland. Han beleiret festningen og tok til slutt Ada til fange.
Leiden fikk byrettigheter i 1266. I 1389 hadde byen vokst til cirka 4000 innbyggere.
Beleiringen i 1420.
I 1420, under krok- og torskekrigen marsjerte hertug Johan av Bayern med hæren sin fra Gouda mot Leiden for å erobre byen, siden de ikke betalte den nye greven av Holland. Hæren var godt utrustet og hadde noen kanonar. Borggreve Filip av Wassenaar og de lokale adelsmennene trodde at hertugen ville beleire Leiden først og sende små styrker for å erobre de omliggende citadellene. Johan av Bayern valgte derimot å ta citadellene først. Ved å bruke kanonene mot citadellene falt de en etter en og i løpet av en uke hadde han erobret borgene Poelgeest, Ter Does, Hoichmade, de Zijl, ter Waerd, Warmond og de Paddenpoel.
24. juni nådde hæren Leiden. 17. august 1420, etter en to måneder lang beleiring, overga byen seg til Johan av Bayern. Filip av Wassenaar måtte leve resten av livet i fangenskap.
1500- og 1600-tallet.
Leiden blomstret på 1600- og 1700-tallet. Tekstilindustrien ble etterhvert viktig for byen og samtidig utviklet Leiden seg til et viktig sted for trykking og utgivelse av bøker. Trykkeren Christoffel Plantijn bodde her en periode. En av elevene hans var Lodewijk Elzevir (1547–1617) som opprettet den største bokhandelen og trykkeriet i Leiden, et foretak som fremdeles eksisterer idag.
I 1572 tok byen nederlendernes side i krigen mot det spanske styret og spilte en viktig rolle i åttiårskrigen. Byen ble beleiret fra mai til oktober 1574 av spanjolene, men ved å rive hull i dikene rundt byen kunne man seile skip med forsyninger inn til den oversvømte byen. Som takk for den heroiske innsatsen ble Universitetet i Leiden grunnlagt av Vilhelm I av Orange i 1575.
Leiden ble velstående på 1600-tallet, delvis fordi mange tekstilarbeidere fra Flandern søkte tilflukt i byen. Byen hadde mistet cirka en tredjedel av de 15 000 innbyggerne under beleiringen i 1574, men kom raskt tilbake og i 1622 hadde byen 45 000 innbyggere og rundt 1670 kanskje så mye som 70 000. Under den nederlandske gullalderen var Leiden den nest største byen i Holland etter Amsterdam.
Sent på 1600-tallet gikk det nedover med tekstilindustrien og derfor sank også folketallet.
1800- og 1900-tallet.
12. januar 1807 eksploderte en båt lastet med 17,4 tonn krutt midt i Leiden. 151 mennesker omkom, 2000 ble skadet og cirka 220 hjem ble ødelagt. Kong Louis Bonaparte besøkte byen personlig og ga støtte til offerne.
I 1842 ble det bygd jernbane fra Leiden til Haarlem og året etter videre til Haag. Dette førte til oppgangstider i byen og de økonomiske betingelsene bedret seg igjen. Byen vokste derimot tregt og først i 1896 begynte man å bygge byen utenfor de gamle vollgravene. Etter 1920 ble det opprettet nye industrier i byen, som konservering og metallindustri.
Under andre verdenskrig ble Leiden hardt rammet av de alliertes bombardement. Området rundt jernbanestasjonen og Marewijk ble nesten helt lagt i grus.


Grenland Fotball.
Grenland Fotball ASA ble opprettet i 1994 i et forsøk på å finansiere samordningen av satsningen på fotball i Grenland gjennom å samkjøre markedsrettighetene. Eierne i selskapet ved opprettelse var Odd Grenland, Pors Grenland, Telemark Fotballkrets og Vekst i Grenland AS, med henholdsvis 49, 25, 17 og 9 % av eierandelene. 2006 er de største (over 10 %) aksjonærene Grenland Invest, Aktieselskapet Borgestad og ODDs Ballklubb. Ved årsskiftet 2009/2010 trakk Pors seg ut av samarbeidet siden de mente de fikk for lite ut av det. Grenland Fotball forvalter etter dette kun markedsrettighetene til Odd Grenland.


Fritt fall (roman).
"Fritt fall" (originaltittel A Long Way Down) er en roman skrevet av Nick Hornby og utgitt i 2005. Romanen er en mørk komedie som spiller på teamer som selvmord, angst, depresjon og promiskuitet. Handlingen utspiller seg i det moderne storby-London og handler om fire selvopptatte personer som møtes nyttårsaften på taket av et høyhus. Alle er der for å ta livet av seg. Siden begynner de å snakke sammen og blir etter hvert venner. De har ingenting til felles, men klarer å holde vennskapet gående.


Peter III av Russland.
Peter III (født 21. februar 1728 på Kiel slott som "Karl Peter Ulrich", død) (russisk: Пётр III Федорович eller "Pjotr III Fjodorovitsj") var tsar av Russland i seks måneder i 1762. Han var hertug av Schleswig-Holstein-Gottorp fra 1739 til 1762. Han tilhørte en linje av fyrstehuset Oldenburg, og grunnla linjen Romanov-Holstein-Gottorp.
Han var eneste sønn av hertug Karl Friedrich av Holstein-Gottorp og Anna Petrovna, en datter av Peter den store. Ifølge de fleste historikere var han mentalt umoden og meget pro-prøyssisk, noe som gjorde ham upopulær i Russland.
Dette ble ytterligere forsterket da han etter å ha overtatt tronen etter keiserinne Elisabeth stoppet krigen mot Preussen og inngikk St. Petersburgtraktaten med Preussen i et øyeblikk da de russiske styrkene, etter store kostnader var i ferd med å påføre Preussen under Fredrik den store et avgjørende nederlag under syvårskrigen. Avtalen ga tilbake til Preussen alle områder som Russland hadde erobret og ga i tillegg Preussen frie hender til å konsertere seg om sine øvrige fiender, som hadde vært Russlands allierte.
Avtalen i St. Petersburg skapte stor bitterhet og var en medvirkende årsak til at han ble avsatt i et statskupp to måneder senere, 8. juli 1762 til fordel for hans ektefelle Katarina, og døde senere mens han satt i eksil. Det er antatt at han ble myrdet som følge av en sammensvergelse ledet av Aleksej Orlov, bror av Katarinas elsker Grigorij. Det er uklart i hvilken grad hans kone var direkte involvert i mordet. Hans kone etterfulgte ham på tronen som Katarina II av Russland.


Mozzarella.
Mozzarella eller mozzarellaost er en løpefelt Pasta Filata ost med en karakteristisk kyllingkjøttstruktur. Denne kommer som følge av at ysteprosessen avsluttes med at ostemassen skoldes og strekkes. Mozzarella produseres av bøffelmelk eller kumelk og finnes både som myke og harde varianter til ulike bruksområder. Osten er mest brukt som pizzaost grunnet sin trådtrekkende evne og glinsende utseende som smeltet ost.
__TOC__
Historie.
Mozzarella kommer opprinnelig fra Sør-Italia hvor den ble produsert av fersk bøffelmelk som gav den det italienske navnet «Mozzarella di Bufala». Ostemassen ble formet med hendene til runde boller under tillagingen og oppbevart i lake. Osten lages fortsatt i Italia, men produksjonen har spredt seg verden over og USA har tatt over som hovedprodusent og forbruker av mozzarella. Teknologien fulgte med italienske immigranter og forble et etnisk produkt helt frem til andre verdenskrig. Da ble de italienske matrettene, spesielt pizza, populære og etterspørselen etter Mozzarella ble stor. Ostens popularitet som pizzaost har gjort at den i dag er verdens mest spiste ost. I dag blir mesteparten av Mozzarellaen produsert av kumelk da bøffelmelk er en kostbar og mindre tilgjengelig råvare.
Pasta Filata.
Pasta Filata oster er halvfaste varianter av ost hvor ostemassen er varmet opp til 55 °C eller høyere og mekanisk strekt under produksjon til den får en plastisk konsistens. Strekkingen gjør at ostekornene danner en fiberstruktur som kan minne om kyllingkjøtt i ferdig ost. Dette gjør at osten kan trekkes ut i lange tråder når den er smeltet, dette gjør den velegnet som pizzaost.
Ulike typer mozzarella.
Mozzarella deles i hovedsak inn i to typer: Den ene typen er en myk mozzarella som har høyt vanninnhold, bløt konsistens og et delikat, melkehvitt utseende som ofte pakkes i lake som runde boller. Denne typen Mozzarella har kort holdbarhet og brukes gjerne i tomatsalater sammen med basilikum og olivenolje.
Den andre typen er en fast Mozzarella som har et lavere vanninnhold og fastere konsistens som gjør den bedre egnet til riving og brukes derfor ofte i pizzaostblandinger.
I USA deles Mozzarella inn i fire typer med bakgrunn i vanninnhold og fett i tørrstoff. De ulike typene vises i tabellen nedenfor.
Mozzarella og halvfet Mozzarella har høyt vanninnhold og har en bløt konsistens som gjør dem beste egnet til å konsumeres dagfersk. Mozzarella med lavere vanninnhold (høyere tørrstoff) samt en halvfet mozzarella med lavere vanninnhold (høyere tørrstoff)har en fastere tekstur, lenger holdbarhet og er fine å rive og egner seg derfor godt på pizza og i annen matlaging.
Produksjon av myk mozzarella.
En termofil syrekultur inneholdende "Streptococcus thermophilus" tilsettes pasteurisert ystemelk med standardisert fettinnhold. Melken formodnes i 45 minutter ved en temperatur på 36 °C. Deretter tilsettes løpe som koagulerer melka til en får en ren bruddflate og klar myse (ca 30 minutter). Koagelet skjæres og røres opp. Etter ca 15 minutters røring foretas det myseavtapp til rett over ostemassen. Ostemassen får synke til bunn og fermenteres til pH 5,2. Deretter dreneres massen og det helles på pasteurisert ystevann som holder en temperatur på 75 – 85 °C. Koagelet varmes opp av vannet i ca. 5 minutter før en begynner strekkingen. Strekkingen foregår i 10 til 15 minutter og deretter formes massen og avkjøles i kaldt vann. Når massen er avkjølt legges den i kald saltlake i ca. 30 minutter, dreneres og vakuumpakkes. Osten bør oppbevares kaldt ved 0 – 4 °C.
Figuren viser flytskjema for produksjon av myk mozzarella. Osten er laget av pasteurisert kumelk med en fettprosent på 4,1 %.
Lukt og smak.
Myk Mozzarella har lite lukt og smak, noe som skyldes at osten ikke er modnet og det har derfor ikke blitt dannet merkbare mengder smakskomponenter fra proteolyse og lipolyse. Osten har en saltsmak avhengig av hvor lenge osten har ligget i saltlake. Osten som produseres av kumelk har et høyere saltinnhold (1,7 – 1,8 %) enn «Mozzarella di Bufala» (< 0,1 %) Fast Mozzarella kjennetegnes med en mild, men litt syrlig smak som kan brukes til alle typer matlaging.
Mikrobiologisk aktivitet.
Mikrobiell kvalitet kan påvirkes av mange faktorer som blant annet ystemelkas kvalitet, varmebehandling av melka og kontaminering underveis i ystingen og saltingen. I Mozzarella er det flere faktorer og prosesstrinn som reduserer mikrobiell aktivitet i osten. Kommersiell Mozzarella produseres for det meste av pasteurisert melk. Det tilsettes en syrekultur til ystemelka som har som oppgave å syrne melka og gi en rask redukjson av pH. Den lave pH-verdien gir ugunstige vekstforhold for uønskede mikroorganismer. Skolding av ostemassen medfører at det tilsettes vann med høy temperatur (omkring 75 til 85 °C) noe som vil hemme proteolytisk aktivitet. Strekkeprosessen innebærer en vasking og bearbeiding av ostemassen som vil vaske vekk melkesyre, koagulant og andre mikroorganismer som befinner seg i ostens vann. Noe enzym vil bli innesluttet i ostemassen under henstand og fermentering og kan påvirke teksturen ved økt proteolyse under modning. Det vil dermed kunne oppstå noen kvalitetsendringer under lagring av osten.
Dannelse av fri olje.
Dannelse av fri olje er evnen til å separere det frie fettet fra den smeltede osten slik at den akkumuleres på ostens overflate. Mengden fritt fett som frigis fra ostemassen under matlaging er viktig. Dersom det frigis for lite olje vil osten få et tørt og uattraktivt utseende som lettere blir brent under matlagingen. Dersom det frigis for mye olje vil det gi et inntrykk av at produktet inneholder ekstremt mye fett og gir et udelikat utseende. Dannelse av fri olje øker i løpet av de en til to første ukene etter produksjon. Etter en til tre ukers lagring vil ostemassen være noe mykere, den vil danne mer fri olje under smelting og det er i dette tidsrommet den et best egnet for bruk som pizzaost. Etter fire uker vil osten være for myk. Jo høyere fettinnhold det er i osten, jo større dannelse vil en ha av fri olje. Homogenisering av ystemelka er derfor et tiltak som vil redusere fri olje.
Bruning.
Bruning er et viktig karakteristika hos osten på for eksempel ferdiglaget pizza. Noen pizzaprodusenter ønsker at osten forblir hvit, mens andre ønsker en lett bruning. Bruning er en Maillard reaksjon mellom et reduserende sukker (i dette tilfellet galaktose) og frie aminosyrer. Melkesyrebakteriene som tradisjonelt brukes som syrekultur ved produksjon av Mozzarella vil fermentere glukosedelen av laktose. Ved å benytte syrekulturer som i tillegg fermenterer galaktose vil en kunne produsere en mozzarella med lite bruning. Et eksempel på en bakteriestamme som fermenterer galaktose er "Lactobacillus helveticus".


13. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
13


Houkou.
Houkou er en skapning fra japansk mytologi. Den er en canid, med fem lange haler og en hvit kropp. Den lever inne i et tre som den også deler et spirituelt bånd med. Hver av de fem halene innehar makten til et av de fem elementene, som tilsammen brukes til å forårsake jordskjelv. Houkou er også kjent som en illusjonist, og skapte illusjoner for å skremme bort inntrengere som kunne skade treet dens.
Houkou er på mange måter lik Inugami.


Tsuchinoko.
Tsuchinoko (ツチノコ) er en skapning fra japansk mytologi som minner om en slange. Den er også kjent som "«bachi-hebi»" nord i Japan.
Kjennetegn.
Selv om det har blitt rapportert om mange observasjoner av tsuchinoko, er det ingen som faktisk har fanget eller studert skapningen. En tsuchinoko ble tilsynelatende fanget en gang, men fangstmannen slapp løs dyret før han kontaktet media fordi slanger blir oppfattet som uhellsbringende.
Tsuchinkoen er å finne i noen japanske videospill, ofte som et hemmelig objekt eller en fiende. Eksempler er, We Love Katamari, Me and My Katamari, Siren, Radiata Stories, og Pokémon (Dunsparce).


Leipziger Allerlei.
Leipziger Allerlei er en grønnsakrett fra Leipzig i Sachsen, men finnes på spisekart over hele Tyskland. Den serveres som forrett, mellomrett eller som selvstendig kveldsrett.
Den består av aspargestopper, grønne erter, gulrøtter, blomkålbuketter, nepe og sjampignoner. Grønnsaker og sopp er kokt og tilsatt smør, sukker, salt og pepper. Grønnsakene er anretta på fat og overhelt med en lys saus av aspargesvannet. Til grønnsakene serveres kreps som er kokt i bokkøl og vann med salt og kajennepepper.


Dunsparce.
Dunsparce (ノコッチ "Nokocchi" på japansk, "Dummisel" på tysk og "Insolourdo" på fransk) er en karakter fra den animerte serien Pokémon.
Utseende.
Dunsparce minner litt om en slange, og er basert på tsuchinoko fra japansk mytologi. Den har verken armer eller bein. Kroppen er gul og timeglassformet, med to små vinger på sidene, et bor i stedet for hale, og to pigger under haken. Magen og markeringene på ryggen dens er blå.
Biologi.
Dunsparce lever i grotter og under bakken. De enkle vingene tillater den å sveve like over bakken, og gir den et alternativ til å krype for å komme seg fra et sted til et annet.
Det er ikke stort mer man vet om Dunsparse, ettersom den både er veldig sjelden og sky. Hvis den oppdager at den er sett, graver den seg fort ned ved hjelp av haleboret.


Kvalifisering til EM i fotball 2008.
Kvalifiseringen til fotball-EM 2008 i og Østerrike startet 16. august 2006, men den første runden med kamper i alle grupper ble spilt 2. september 2006. Det ble totalt spilt 308 kamper, og de 50 deltagende lagene spilte om 14 plasser i fotball-EM 2008, sammen med vertsnasjonene Sveits og Østerrike.
Det første- og andreplasserte laget fra hver gruppe kvalifiserer seg til EM.
Seeding.
Alle lagene var seedet i forskjellige nivåer før trekningen som foregikk i Montreux i Sveits 27. januar 2006. Lagene ble seedet etter kvalifiseringsresultatene til EM i fotball 2004 og VM i fotball 2006.
+ Landet Serbia og Montenegro ble brutt opp i mai 2006 og plassen ble overtatt av
Regler.
Et lag kan maksimalt oppnå 36 poeng, med unntak av lagene i gruppe A, som kan oppnå 42 poeng siden det er ett lag mer i gruppa. 31 poeng (37 poeng i gruppe A) garanterer kvalifisering. Et lag kan minimum få null poeng, og kan ikke kvalifisere seg med mindre enn 10 poeng (12 poeng i gruppe A).


Fraudcast News.
«"Fraudcast News"» er den 22. og siste episoden av TV-serien "Simpsons 15. sesong. Tittelen er et ordspill rundt navnet på James L. Brooks' film "Broadcast News" fra 1987.
Handling.
I Springfield finner en seremoni som er dedikert til deres nyeste nasjonalpark Geezer Rock sted. Geezer Rock er en stein som ser ut som New Hampshires falne Old Man of the Mountain, og Lisa skal lese et dikt der. Homer har imidlertid sett en kvist i øyet på steinen som han drar ut, noe som fører til at steinen faller sammen.
Lisa blir lei seg da hun ikke får les diktet sitt, og Marge foreslår at hun publiserer det. Burns, som forsvant da Geezer Rock falt sammen, kommer tilbake igjen, og han oppdager at ingen har savnet ham mens han var borte. For å forbedre sitt inntrykk blant innbyggerne i Springfield bestemmer han seg for å kjøpe samtlige mediebedrifter i Springfield. Lisa distribuerer imidlertid sitt første nummer av avisen sin, «The Red Dress Press», som blir godt mottatt. Hun får hjelp av blant andre Bart, Milhouse og Ralph for å publisere det andre nummeret av avisen.
Burns kjøper alle mediebedrifter i Springfield unntatt Lisas avis. Hans meninger blir til og med fremstilt på "Itchy & Scratchy" (som han har tatt over manusskrivningen og regien av). Burns forsøker å lure Lisa til å selge ved å tilby henne ponnier, men hun nekter å la seg lure. Burns får imidlertid hevn mot Lisa ved å slå av strømmen til familien Simpson. Lisa skriver sitt neste nummer av avisen ved hjelp av et gammelt stensilapparat som Skinner brukte under vietnamkrigen. Burns har en alvorlig samtale med Homer slik at han kan grave frem noen av Lisas skitne hemmeligheter. Lisa gir opp avisen sin, men Homer vet råd, og lager sin egen avis. Også en rekke andre innbyggere i Springfield lager sine egne uavhengige aviser.


Leirklining.
Leirklining er en blanding av leire, halm og kumøkk som benyttes som over store deler av verden brukes eller har vært brukt som materiale til husbygging.
Leiren ble som oftest klint på et flettverk av kvister. Helt opp til begynnelsen av 1900-tallet ble det i nordeuropeiske hus av bindingsverk brukt leirklining på flettverk til å tette mellom stolpene i veggene.
Leirklint flettverk er en av de tidligst påviste byggemåter for vegger, noe som bekreftes av etymologien for mange ord i germanske språk. Det norske ordet 'vegg' er beslektet med ordet 'vidje' og antyder at flettverk av vidjer er et eldgammelt veggmateriale. Det tyske ordet for vegg, 'Wand', kommer fra en indoeuropeisk rot som betyr 'å vinde, flette eller sno'. På dansk bruktes ordet 'vendring' om innflettingen av tynne kvister mellom «staver» i bindingsverkets «tavler», før naboene i landsbyen ble invitert til dugnad eller «klinegilde».
Ved arkeologiske undersøkelser finner man ofte leirklining i form av fragmenter av brent leire med avtrykk av flettverk på tuftene etter nedbrente forhistoriske langhus.


United.
"United" (produsert 2003) er en norsk romantisk filmkomedie om Kåre, en fotballidiot som drømte om å bli proff på fotballaget Manchester United, men som endte opp som lagerarbeider på det lokale verftet. Barndomskjæresten begynte å få nok av hans tiltaksløshet, så når Kåres gamle rival Stian dukker opp som storkar og redningsmann for det skakkjørte verftet betyr det trøbbel for Kåre både på jobben og privat. Stian har nemlig tenkt å si opp så mange som mulig, kreve en skyhøy lønn for jobben og stikke av med den vakre Anna. Det er da duket for fotball, drømmer om kjærlighet, rivalisering og vestland for alle penga.


EyeOS.
eyeOS er et fritt webbasert operativsystem som kjøres direkte i nettleseren. eyeOS er skrevet i PHP, XML og JavaScript, og omtales som et cloud computing operativsystem. Basisinstallasjonen inneholder hele skrivebordsmiljøet og 67 programmer og verktøy. Systemet er en åpen kildekode og hele pakken er lisensiert under «AGLP».
eyeOS inneholder enkle applikasjoner for tekstbehandling og regneark. Serveren kan integreres med OpenOffice.org slik at brukerne kan bruke filer i ODF eller MS Office XP/2000 format.


Oberliga.
Oberliga er det fjerde nivået i tysk fotball. Ligaen er delt inn i ni puljer: "Bayern, Baden-Württemberg, Hessen, Südwest, Nordrhein, Westfalen, Nord, Nordost-Nord og Nordost-Süd". Puljevinnerne i de sju første gruppene rykker opp i Regionalliga, mens puljevinnerne i de to siste gruppene tradisjonelt har spilt om den siste plassen. Når et ekstra lag av en eller annen grunn degraderes fra Regionalliga rykker vinnerne av begge Nordost-ligaene opp. Dette har skjedd de siste to sesongene. Hvor mange lag som rykker ned er, da puljene er selvstyrte, ulikt mellom de ulike puljene.
B-lagene til lag i Bundesliga og Regionalliga kan spille i Oberliga, men rykker ned dersom A-laget rykker ned.


Kjetil Rolness.
Kjetil Rolness (født 13. juli 1961 på Voss) er en norsk sosiolog, artist og skribent. Han er magister i sosiologi og har tidligere vært amanuensis i markedsføring ved Høgskolen i Lillehammer og prosjektleder ved Norsk Form. Han er også spaltist i Dagbladet.
Som sosiolog og skribent har han særlig arbeidet med populærkulturelle uttrykk.
Under pseudonymet "Jens Pikenes" er han frontfigur i coverbandet Penthouse Playboys, som ble startet i 1989. Fra 1995 har det innbudt celebre gjeste-artister til sine årlige julekonserter på Rockefeller i Oslo.


Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919. NTE eies i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et av landets største e-verk – både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. Hovedvirksomhetene er nettdrift, produksjon og omsetningen av energi, installasjon, handel med elektriske forbruksartikler og bredbånd. I de siste årene har NTE også satset mye på vindkraft og bredbånd. Den sistnevnte satsningen blir gjort av NTE Bredbånd AS.
Så å si all NTEs forretningsvirksomhet er lagt i de fire heleide datterselskapene NTE Energi AS, NTE Elektro AS, NTE Nett AS og NTE Marked AS. NTE skal være regional drivkraft i Nord-Trøndelag. Det er viktig for oss at det gror i det nord-trønderske næringslivet. NTE er derfor medeier i en rekke selskaper som driver ulik virksomhet i fylket. Som bl.a: ScanWind Group AS og Tranamarka Energipark AS. De senere årene har virksomheten blitt utvidet til å omfatte områder som bredbånd, internasjonal engineeringvirksomhet og VVS.
I tillegg er NTE en stor aktør innen handel med forbruksartikler. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og i tillegg butikker, produksjonsanlegg og installasjonsavdelinger/enheter over hele Nord-Trøndelag fylke og en installasjonsavdeling i Trondheim.
NTE har 80 000 målte strømanlegg. Konsernet har 1000 ansatte i morselskap og datterselskaper og en årlig omsetning på nær 3 milliarder kroner. Årlig kraftproduksjon fra vann- og vindkraftanlegg er på knapt 3,2 TWh.
NTEs Historie.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919. Fra starten og fram til i dag har bedriften utviklet seg til å bli et av de største e-verkene i landet. Dette har skjedd ved en sammenhengende utbygging av vannkraft, ved at mindre, kommunale e-verk er kjøpt opp av det fylkeskommunale selskapet og ved at nye forretningsområder er etabler. NTE har drevet installasjon og handelsvirksomhet i stort omfang helt siden 1924. I dag er NTE et av Midt-Norges største og viktigste industrikonsern med ulike forretningsområder.
NTEs kraftproduksjon.
I tabellen under kan du se NTEs årlige kraftproduksjon i de ulike kraftverkene. Lurer du på hvor de ulike kraftverkene ligger? Se på kartet som du finner under Våre kraftverk.
Linnvasselv (sammen med svenske interesser) 101 GWh
Åbjøra-Kolsvik kraftverk sammen med Helgeland Kraftlag A/L 282 GWh
NTE Bredbånd.
NTE Bredbånd AS ble stiftet 1. januar 2005 og var heleid av NTE. I 2010 ble selskapet fusjonert med NTE Marked AS.


Pemba (Mosambik).
Pemba er en havneby i Mosambik. Den er hovedstad i provinsen Cabo Delgado og ligger på halvøya i Pemba-bukta.
Byen ble grunnlagt av Niassa-kompaniet i 1904 som Porto Amélia på halvøyas sørvestlige tupp og har vokst rundt en havn. Den er oppkalt etter en portugisisk dronning. Byen er kjent for sin portugisiske kolonielle arkitektur. Den ble gitt det nye navnet Pemba da portugisernes styre tok slutt, i 1975.
Byens innbyggere er hovedsakelig makondere, makuaere og mwanjiere. Det lokale språket som er mest utbredt er kjent som makua, selv om både swahili og portugisisk er utbredt.
I Pembas sentrum er der et autentisk lokalt marked, eller souk, hvor kunst og håndverk, i tillegg til tradisjonelt sølvtøy, kan kjøpes.
Pemba er også kjent som hovedmålet for entusiaster av vannsport og dykking siden et korallrev ligger nær kysten. Pemba har i økende grad blitt et turistmål, særlig for den øvre middelklassen av mosambikere og sørafrikanere. Der er nå en ukentlig flygning fra Johannesburg til Pemba, et femstjerners hotell, Pemba strandhotell, restauranter og andre former for underholdning.


Paris-avtalen.
Paris-avtalen ble inngått mellom USA og Spania etter at den spansk-amerikanske krigen hadde pågått fra 15. februar 1898 til Spanias kapitulasjon og inngåelse av våpenhvile 11. august 1898. På denne tiden var William McKinley president i USA.
Forhandlingene.
Avtaleforhandlingene ble innledet 1. oktober 1898 uten deltakelse fra cubanske representanter. USAs strategi om å holde de cubanske uavhengighetsforkjemperne (Los Mambies) utenfor fredsforhandlingene, kom allerede til syne ved den spanske kapitulasjonen i Santiago de Cuba 11. august 1898. Her nektet U.S. General William R. Shafter den cubanske generalen Calixto Garcia og hans styrker å delta i kapitulasjonsforhandlingene. Dette til tross for at Garcia og hans tropper hadde kjempet mot spanjolene siden februar 1895, og stort sett kontrollerte Cuba med unntak av de største byene.
Den amerikanske delegasjonen i Paris ble ledet av utenriksminister William Day og bestod ellers av senator Cushman K. Davis, senator William P. Frye, senator George Gray og ambassadør Whitelow Reid. Den spanske delegasjonen ble ledet av senatspresident Don Eugenio Montero Rios og delegasjonen ble bistått av en fransk diplomat, Jules-Martin Cambon.
Avtaleinngåelsen.
Kravene var at Spania måtte avstå Cuba, Puerto Rico, Filippinene og Guam til USA. Spania argumenterte for at Filippinene ikke kunne inngå som USAs krigsbytte, ettersom det spanske hovedsetet for Filippinene, Manila, hadde lagt ned våpnene etter at våpenhvilen var inntrådt 11. august 1898. USAs nektet imidlertid å bøye seg for denne internasjonale praksisen, men strakk seg til slutt så langt at de lovde å betale Spania $20 millioner for Filippinene. Stilt overfor en militær overmakt, kunne ikke Spania gjøre annet enn å etterkomme USAs krav, og avtalen ble undertegnet 10. desember 1898. Avtalen gjorde slutt på Spania som kolonimakt i Latin-Amerika og markerte begynnelsen på epoken der USA vokser fram som en overlegen økonomisk og militær kolonimakt, i første rekke i Latin-Amerika, men også i økende grad i Stillehavet.
Øya Isla de la Juventud på Cuba ble ikke nevnt i Paris-avtalen. Dette innebar at USA okkuperte øya fram til 1925 da øya ble akseptert som cubansk territorium i en avtale mellom USA og cubanske myndigheter under president Alfredo Zayas. Se også avgjørelsen til USAs høyesterett av 1907
Teller-tillegget.
Forut for Paris-avtalen og i april 1898 forslo senator Henry M. Teller et tillegg til USAs krigserklæring overfor Spania. Tillegget ble vedtatt og gikk ut på at USA ikke ville etablere permanent kontroll over Cuba, men overlevere landet til dets folk straks det var opprettet fred på Cuba og at denne freden var blitt sikret I ettertid er det mulig å si at USA fulgte opp Teller-tillegget ved å overlate makten til cubanske myndigheter i 1902.
I tillegg ble Teller-tillegget erstattet av Platt-tillegget som USA i neste omgang la inn i utarbeidelsen av Cubas første konstitusjon/grunnlov av 1901. Grunnloven ble for øvrig utarbeidet av USAs guvernør på Cuba, general Leonard Wood.
Platt-tillegget.
Platt-tillegget ble foreslått av senator Orville Platt i februar 1901 og undertegnet av president William McKinley samme år. Platt var av den oppfatning at «cubanerne er som barn, og er derfor ikke selv i stand til å skape en stabil regjering på Cuba».
Platt-tillegget satte vilkårene for at USAs okkupasjonstropper skulle trekke seg ut av Cuba. Blant disse vilkårene var at USA skulle ha rett til å intervenere, eventuelt også okkupere Cuba, dersom utviklingen i landet gikk imot USAs økonomiske eller politiske interesser. Denne retten skulle USA ha fram til 1933. I tillegg skulle Cuba blant annet leie ut Guantánamo til amerikansk marinebase, ikke oppta utenlandslån uten å kunne garantere tilbakebetaling på ordinær måte og ikke inngå avtaler med andre land enn USA.
Like etter at forslaget til Orville Platt var blitt kjent på Cuba, dro cubanske representanter til Washington for å protestere mot det de oppfattet som en regulær uthuling av Teller-tillegget. Da de fikk audiens hos president William McKinley i Det hvite hus viste det seg at McKinley allerede hadde signert tillegget. Cubanerne måtte derfor gjøre vendereis med uforrettet sak.
Etter at president Theodore Roosevelt i 1902 trakk tilbake USAs okkupasjonstropper, underskrev Cuba i 1903 den cubansk-amerikanske avtalen og Tomás Estrada Palma, som for øvrig var sterk tilhenger av at USA burde annektere Cuba, ble innsatt som president 20. mai 1902.
Platt-tillegget ble erstattet i 1934 av en ny avtale som en del av president Franklin D. Roosevelts "god nabo-politikk" overfor Latin-Amerika. Leien av Guantánamo-basen fortsetter i dag i henhold til denne avtalen, og vil fortsette til evig tid så lenge som ikke begge parter blir enig om noe annet. President Fidel Castro og dagens cubanske regjering har forkastet avtalen på bakgrunn av artikkel 52 i Wien-konvensjonen om traktatretten av 1969. Den går blant annet ut på at avtaler mellom stater ikke kan inngås under tvang eller trusler om tvang. Dagens cubanske myndigheter mener at USA brukte trusler i 1903 mens USAs myndigheter hevder det motsatte.


Xai-Xai.
Xai-Xai er en by sør i Mosambik med om lag 119 000 innbyggere (estimert for 2010). Byen er hovedstad i provinsen Gaza.
Xai-Xai ligger nær Indiahavet, ved Limpopo-elven. Den ligger ved EN1-vegen nordøst for Maputo og er kjent for sine strender ved Praia do Xai-Xai.


Malteri.
Et malteri er en bedrift, eller et produksjonsledd i en bedrift, som fremstiller malt.
Større bryggerier har gjerne eget malteri, mindre bryggerier kjøper gjerne ferdig malt. Malt blir også brukt til produksjon av enkelte typer whisky.
Ved fremstilling av malt dannes det flere smaks- og farvestoffer.
Ulik spiring og tørking gir ulike typer malt (f.eks bayermalt og pilsnermalt).
Et biprodukt ved fremstilling av malt er mask. Masken er de delene av kornet som er uoppløselige. Masken blir brukt til dyrefor (særlig storfe) på grunn av høyt innhold av næringsstoffer.


Inhambane.
Inhambane er en by sør i Mosambik, ved Inhambane-bukta. Den er hovedstad i provinsen Inhambane og har en befolkning på 77 000 innbyggere.
Den ble grunnlagt av swahiliske handelsmenn, og byen vokste som en havn for handel med slaver og elfenben i det 18. århundre, hovedsakelig under indisk kontroll. Det ble ødelagt i 1834 av Soshangane, men vokste raskt i den andre halvdelen av århundret som er perioden dens katedral og gamle moské er fra. En jernbane ble bygget, men den forfalt senere.
Byen har nå et museum og et marked og er kjent for sine nærliggende strender. Ferjer går fra byen til Maxixe.


Knut Knudsen.
Knut Knudsen (født 12. oktober 1950 i Levanger) er en tidligere norsk proffsyklist og olympisk mester som representerte IL Sverre.
Knudsen vant 4 000 meter forfølgelsesritt på bane i Sommer-OL 1972 og i VM 1973. Han vant NM elleve ganger, og har to kongepokaler. Han syklet profesjonelt i Italia fra 1974 til 1981 og har seks etappeseire fra Giro d'Italia. I tillegg til etappeseire i Giro d'Italia har han ved to anledninger, i 1975 og i 1981, syklet med den rosa ledertrøya i det prestisjefylte rittet. Han ble kåret til verdens beste temporytter av to av de største sportsmagasinene i verden fra 1979 til 1981. Tilsammen vant han 49 proffseire.
Etter OL-gullet i 1972 ble Knudsen tildelt Morgenbladets gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris og Sportsjournalistenes statuett som årets idrettsnavn i Norge. Statuetten som årets idrettsnavn fikk han også det påfølgende året for VM-seieren.
I 1977 gav han ut boken "På hjul med K.K." sammen med Torbjørn Børte.


Chimoio.
Chimoio er hovedstaden i provinsen Manica i Mosambik. Den er den femte største byen i landet med en befolkning på 177 608 innbyggere (1997). Den ligger rundt 95 km fra grensen til Zimbabwe og beskrives til tider som mer zimbabwisk enn mosambisk.
Byens navn i kolonitiden var Vila Pery. Byen ligger ved jernbanen fra Beira til Harare, nær Cabeça do Velho.


Matola.
Matola er en by sør i Mosambik med en befolkning på 440 927 innbyggere (1997). Den ligger vest for landets hovedstad Maputo. Den er hovedstad i provinsen Maputo og har hatt sin egen valgte styresmakt siden 1998.
Matola er et industrisenter med en viktig havn for mineraler (krom og jern) og annen eksport fra Swaziland og Sør-Afrika. Den har petroleum-raffinerier (for tiden uten aktivitet) og diverse industri som produserer produkter som såpe, sement og landbruksmaterialer. Det viktigste av disse er et aluminiumsverk, satt i drift i 2002, som mer en fordoblet Mosambiks BNP.
Navnet Matola kommer fra et vanlig familienavn, "Matsolo", et ronga-kongedømme som eksisterte i denne regionen da kolonistene ankom.


Nampula.
Nampula er hovedstaden i provinsen Nampula i Mosambik. Den har en befolkning på 314 965 (1997), noe som gjør den til den største byen i det nordlige Mosambik. Her ligger Mosambiks nasjonale etnografiske museum, et marked, en katedral og en moské.
En jernbanelinje betjener byen og et jernbaneverksted ligger her.


Lichinga.
Lichinga er en by som er hovedstad i provinsen Niassa i Mosambik. Den ligger nesten 1500 moh på Lichinga-platået, øst for Niassasjøen (Malawisjøen). Byen har en befolkning på 112 000 innbyggere og ble grunnlagt som Vila Cabral og har en flyplass.
En gren av jernbanen fra havnen til Nacala stopper i denne byen.


Brett Favre.
Brett Lorenzo Favre (født 1969 i Mississippi, USA) er en tidligere amerikansk fotballspiller. Farve spilte quarterback for Green Bay Packers for mesteparten av karrieren, men spilte de siste årene for Minnesota Vikings. Farve regnes som en av NFLs beste spillere gjennom tidene. Etter 20 år i ligaen innehar han mange NFL-karriererekorder bl.a flest touchdown pasninger i karrieren (508) og flest kamper fra start på rad (297).
Han begynte sin profesjonelle karriere hos Atlanta Falcons i 1991, men hadde ingen stor suksess der og ble solgt til Green Bay året etter. Han har startet alle kamper fra 1992 til desember 2010. I Green Bay har han og laget hatt varierende resultater, men høydepunktet kom i 1996, da laget vant Super Bowl.
Det har lenge vært snakk om når Farve skal legge opp. Fra slutten av 2006-sesongen og fram til 2010-sesongen har Farve lagt opp for så å ombestemme seg før neste sesong begynte. Før 2008-sesongen bestemte Green Bay seg for å satse på Aaron Rodgers, som Farves erstatter, på tross av at Farve også dette året hadde ombestemt seg. Dermed forlot Farve Green Bay etter 16 sesonger. Deretter spilte han en sesong for New York Jets, før han i 2009 signerte med Green Bays erkerival Minnesota Vikings. 2009 sesongen i Minnesota endte med tap for New Orleans Saints i conference-finalen, én kamp unna en ny Super Bowl. 2011 sesongen ble derimot ingen suksess og 13. desember endte rekorden på 297 spilte kamper på rad pga skade. Farve måtte også stå over de siste tre kampene i sesongen.
17. januar 2011 la Farve offisielt opp.


Niassa-kompaniet.
Niassa-kompaniet (portugisisk: "Companhia do Niassa") var et kongelig selskap i den portugisiske kolonien Mosambik som hadde rettigheter til området som i dag inkluderer provinsene Cabo Delgado og Niassa.
Sent i det 19. århundre var Portugals dominans over Mosambik truet av Storbritannia og Tyskland som planla å dele Mosambik mellom seg. Portugal manglet kapitalen til å kolonisere Mosambik skikkelig, derfor leiet det ut landet og dets folk til andre. Innen 1891 var en tredjedel av landet leid ut til tre britiske selskaper, Mosambik-kompaniet, Zambezi-kompaniet og Niassa-kompaniet. Territoriet til Niassa-kompaniet dekket det nordlige Mosambik, nord for elva Lurio.
Makten til Niassa-kompaniet var basert på chibalo-systemet, tvangsarbeid, som tvang mosambikerne til å arbeide på plantasjer, bomullsåkre og på oggentlige prosjekter. I tillegg var mosambikerne tvunget til å betale hytteskatt for å holde dem i gjeld. Chibalo-systemet gjorde at Niassa-kompaniet kunne etablere plantasjer og tvinge bøndene til å arbeide for seg og hindre dem i å dyrke egne avlinger som de kunne selge.
Niassa-kompaniet grunnla i 1904 byen Porto Amélia som i dag heter Pemba. Porte Amélia ble hovedkvarteret til Niassa-kompaniet.
27. oktober 1929 gav Niassa-kompaniet sitt territorium tilbake til den portugisiske styresmakten.


Landnåmstiden.
Landnåmstiden (fra norrønt "landnám" = det å ta land, landtaking) er betegnelsen på den første bosetningen av nordmenn på Island fra år 874 og framover. Under press fra kong Harald Hårfagres ambisjoner i Norge som utfordret gamle ættesammenhenger valgte mange å flytte ut med kvinner, barn, treller, kyr, hester og det de trengte. På Island fant de ubebodd land, slo seg ned og skapte småsamfunn og dagens Island er direkte følge av de utflyttede nordmenns bosetning. Den første kolonisering er beskrevet i verket "Landnåmabok" på 1100-tallet som lister 435 menn som de første bosetterne, de fleste av dem i nordlige og sørvestlige delene av Island.
Irske munker.
Munk fra middelalderenDe første skrevne kildene som nevner eksistensen av Island er en bok av den irske munken Dicuil, "De mensura orbis terrae", som er datert tilbake til 825. Dicuil hevder at han hadde møtt noen irske munker som hadde levd på øya i Thule hvor de sa at mørket regjerte i løpet av vinteren, men at sommeren var lys nok til å plukke lus fra klærne.
Mens sannferdigheten i denne kilden har blitt diskutert er det sannsynlig at en del på de britiske øyene var oppmerksom på at det var en større landmasse lengre nord. Muligens kunne de dedusere det fra flygemønsteret til migrerende fugler eller skyformasjoner som samlet seg over Vatnajökull, noe som kan bli sett langt fra land.
I "Íslendingabok", skrevet av Are Torgilsson Frode, hevdes det at da nordmenn kom til Island var det noen irske munker – "papar" – der allerede. Med tanke på de skrøpelige farkostene som irene rådde over må sjøturen uansett ha vært en formidabel prestasjon. Munkene forsvant ganske fort etter hvert som de kom stadig flere hedenske nordmenn til Island, og ingen arkeologiske spor har blitt funnet etter dem.
Den eldste kjente kilde som nevner navnet Island er runeristning fra 1000-tallet, men det eldste arkeologiske sporet er fra 800-tallet.
Oppdagelsen.
På midten av 800-tallet seilte nordmenn fast til Færøyene, men noen av dem drev så langt av kurs at de oppdaget Island. "Landnåmaboka" hevder at den første norrøne mann som satte sine bein på Island var en nordmann fra Agder ved navn Naddodd. Naddodd ble på øya en kort tid, og da han dro tilbake til Norge kalte han øya for «Snølandet» ("Snæland").
Han ble fulgt av en langveisfarende svenske, Gard Svavarsson, en gang rundt 860 da en storm blåste skipet hans så langt nord at han nådde den østlige kysten av Island. Gard seilte vestover langs kysten og deretter mot nord og bygde ei brakke ved Húsavík. Han fullførte seilingen i en full sirkel og kunne derved slå fast at Island faktisk var en øy. Han dro fra øya i løpet av vinteren og kom aldri tilbake. Han ga stedet navn etter seg selv, «Garðarshólmur» (= «Gards øy»). En av hans menn med kallenavnet Náttfari ble igjen med to treller og bosatte seg på det stedet som nå er kjent som Náttfaravík. Det ligger rett ved Skjálfandi. "Landnåmaboka" nevner at heller ikke at denne mannen ble fast på Island.
Ravn-Floke.
Snølandet, ble det kalt det nye landet. Eyjafjallajökull.
«Floke Vilgerdsson het en mann, han var en stor viking, han dro for å lete etter Garðarshólm», skriver "Landnåmaboka", skjønt det nøyaktige året da Floke kom til Island er ikke helt klart. "Landnåmaboka" forteller at han hadde med seg tre ravner som hjalp ham å finne vegen, noe som ga ham tilnavnet Ravn-Floke ("Hrafna-Flóki"). Han satte ravnene fri ved Færøyene. Den første ravnen fløy tilbake. Den andre fløy opp i luften og deretter returnerte til skipet. Den tredje, derimot, fløy foran skipet og de fulgte dens kurs til Island.
Floke gikk i land i Vatnsfjord ved Vestfjorden etter å ha passert hva som nå er Reykjavík. En av hans menn, Faxi, bemerket at de synes å ha funnet et stort land. Bukten mot Reykjavík kalles nå for Faxaflói. En hard vinter fikk alle kyrne til Floke til å dø, og han fordømte det kalde landet og da han så is drives i fjorden kalte han landet etter det, «Island». Til tross for vanskeligheter med å finne mat besluttet han og hans menn å bli der ytterligere et år, denne gangen ved Borgarfjord, men da sommeren kom dro de tilbake til Norge. I motsetningen til svensken Gard ville Floke komme tilbake og til slutt bosette seg i hva som nå er kjent som Flokedal ("Flókadalur"). Han er den første som med hensikt seilte til Island.
Ingolf Arnarson.
«Det var en mann fra nord, Ingolf», skriver "Íslendingabok", «på den tiden da Harald Hårfagre var seksten vintre gammel, bosatte seg sør for Reykjavík.» Ingolf Arnarsson (eller kanskje Bjørnalvsson) var skyld i et drap i Norge og sammen med fosterbroren Hjørleiv dro han på en utforskningsekspedisjon til Island en gang rundt 874 og overvintret i hva som nå er Álftafjord. Noen få år senere returnerte de for bosette seg for godt på øya som Islands første landnåmsmenn.
Da de nådde kysten kastet Ingolf ut sine forfedres høysetestolper og sa at han ville bosette seg hvor de drev i land. Ingolf sendte de to trellene Vífill og Karl på leting etter stolpene, og de fant fosterbroren Hjørleiv drept og alle mennene hans vekk. Ingolf ga fosterbroren en begravelse ved å kaste opp en haug etter gammel sed og skikk, og deretter dro han ut til Vestmannaøyene og hevnet ham.
Da vinteren begynte å nærme seg fant trellene høysetestolpene ved det som ble kalt for Arnarvoll. Da sommeren kom bygde han gården sin i Reykjavík (= "Røykviken") og krevde alt land vest for elvene Ölfusá, Öxará og Brynjudalsá. Arkeologiske studier bekrefter at det var en bosetning på stedet en gang på 870-tallet. Trellen Karl var ikke like begeistret for stedet og sa til Ingolf: «Hvor dårlig er at vi har passert alt det gode landet for å bosette oss på denne øde halvøya.»
Bosetningens tidsalder.
Historisk kart over Island, fra Meyers Konversationslexikon (1885-90).
Tiden for bosetningen på Island blir betraktet som å ha begynt med Ingolfs gård ettersom han var den første som seilte til Island med den uttalte hensikt å bosette seg der. I løpet av de nærmeste årene fulgte mange nordmenn over, og antagelig også en del svensker og noen dansker. Noen seilte direkte fra den norske vestkysten, men en del kom sørfra fra de britiske øyene. De siste hadde med seg irske slaver og husfolk.
I henhold til "Íslendingabok" ble Island kolonisert i løpet av knappe 60 år. Historikerne referer til år 874 som det første år for bosetning og at landnåmstiden var over i 930 da de fleste landområdene var blitt krevd og Alltinget var blitt grunnlagt på Tingvoll.
Grunnen til at nordmenn dro har blitt forklart med framveksten av kongedømmet i Norge. Snorre Sturlasson skriver at Harald Hårfagre, som døde rundt år 900 en gang, tok odelen fra bøndene. Odelen var en kvalitet som heftet ved enhver fri mann, ikke eiendomsretten til gården. Bondens karakter av å være en høybyrdig, fri mann inkluderte retten til å besitte jord. Kongens såkalte ‘odelsran’ kan ha bestått i at kongemakten nå gjorde krav på politisk overhøyhet over stormennene, noe de sistnevnte oppfattet som et inngrep i sin frihet. For en del var alternativet å rømme landet, og sin selvhevdelse og uavhengighet tok de med seg utenlands. Også overbefolkning har blitt nevnt som en grunn til utflyttingen, men har blitt betvilt i den senere tid. Antagelig ble næringsbasisen endret på 800-tallet fra mangfoldig flernæring til en spesialisering, og eksempelvis trakk en del av befolkningen i Hålogaland ned til det rike jordbrukslandet i Trøndelag.


Enige og tro inntil Dovre faller.
Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag av Jens Schow Fabricius hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!».
Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet under nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.


Gå planken.
Å gå planken er en henrettelsesmetode som har vært ansett for å være utstrakt brukt blant pirater. Metoden, slik den er beskrevet, går ut på å tvinge offeret til å gå ut på en planke som strekker seg ut fra siden av et skip, for på denne måten å falle i havet. I de fleste beskrivelser er hendene bundet og havet rundt båten fullt av hai. Det finnes imidlertid lite av håndfaste bevis på at bruk av denne henrettelsesmetoden var utstrakt. Det har blitt en del av den moderne piratmytologien og er ofte beskrevet i bøker og på film, deriblant i teaterstykket Peter Pan og i historiene om Kaptein Sabeltann. Å gå planken må ikke forveksles med straffemetoden kjølhaling der offeret ble bundet i et tau og trukket under skroget av båten og opp på den andre sida.


Porta-potti.
Porta potti er et varemarke for et bærbart toalett som er i utbredt bruk i båter, campingvogner, på hytter, campingplasser, i biler som driver langtransport og lignende steder som ikke er tilknyttet et godkjent avløpssystem.
Varemerket Porta Potti har i engelskspråklige land utviklet seg til å bli generisk betegnelse for portable toaletter. I denne forbindelse viser det til at produktet er lite som en tisse potte, "pee-pot", eller "potty".


Borg i Lofoten.
Høvdinghuset på Borg i Lofoten.
Borg – høvdingsetet i Nordland fra vikingtiden i Vestvågøy kommune på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten.
Her ble det, ved en felles-skandinavisk, arkeologisk undersøkelse mellom 1986 og 1989, avdekket et 67 meter langt langhus fra 500-tallet. Dette hadde blitt ombygget og forlenget i begynnelsen av vikingtiden, og var inntil 83 meter langt. Det er foreløpig den lengste bygningen som er kjent fra denne perioden, både i Skandinavia og resten av Europa.
Rekonstruksjonen av huset og miljøet rundt det utgjør et eget museum, der en viser spesielt hverdagslivet slik en tror det utspant seg i årene etter at det var nytt. Landskapet rundt antas å være forholdsvis uendret fra den tid, og holdes delvis vedlike ved hjelp av beitedyr av samme slag som da.
Borge kirke ligger på Borg, det samme gjør Bøstad skole, Borgtun kro, Spar Borg og Borg barnehage. IL Blest er idrettslaget på Borg.


Helosciomyzidae.
Helosciomyzidae er en artsfattig familie av fluer som lever på den sørlige halvkulen. Som det går fram av det latinske navnet, ligner de på kjerrfluer (Sciomyzidae) og sumpfluer (Heleomyzidae). De ble tidligere regnet til kjerrfluene, men danner sannsynligvis en gruppe for seg, selv om det er mulig at noen av slektene nevnt i den systematiske oversikten bør plasseres mellom kjerrfluene. I likhet med sumpfluene har de mange kraftige, korte børster på vingefremkanten ("costa"), slik at denne ser piggete ut. Lite ser ut til å være kjent om biologien til denne fluefamilien.
Kilde.
Catalogue of Australian and Oceanian Diptera (katalog over Australias og Oseanias tovinger).


Sandefunnet.
Graven har mye til felles med andre graver i området, men er spesiell da få andre graver har blitt fagkyndig undersøkt. Funnet ble undersøkt av og er konservert ved Kulturhistorisk museum i Oslo.


Slottsfjellfestivalen.
Slottsfjellfestivalen, eller egentlig Slottsfjell Festival (ofte bare kalt "Slottsfjell"), er en rock- og popfestival som arrangeres på Slottsfjellet i Tønsberg hver sommer. Som regel blir den arrangert i slutten av juli.
Konsertscener og publikumsområder anlegges blant ruinene av middelalderfestningen Tunsberghus sentralt i byen, og på de nærliggende områdene. Det avholdes også konserter i andre lokaler i byen. Festivalen ble første gang arrangert i 2003. En serie rockefestivaler med samme navn ble også arrangert tidlig på 1980-tallet fram til og med 1983. Festivalen har totalt fire scener oppe på fjellet, i tillegg til to klubbscener i byen.
2006.
Slottsfjellfestivalen i 2006 ble avholdt 20. til 22. juli.
Kings of Convenience måtte avlyse sin konsert på grunn av matforgiftning. I alt 21 250 billetter ble solgt til konsertene fra torsdag til lørdag.
2009.
Slottsfjellfestivalen i 2009 ble avholdt 16. til 18. juli.
2010.
Slottsfjellfestivalen i 2010 ble avholdt 15. til 17. juli.
Annet.
Det har i over hundre år blitt avholdt konserter, teaterforestillinger og andre arrangementer på og ved Slottsfjellet. 18. juni 1932 avholdt Norges Bondelag et historisk skuespill på Slottsfjellet med Karl Holter i rollen som Kong Sverre. Arrangementet trakk til seg omkring 20 000 mennesker. Til Tønsbergs 1100-års jubileum i 1971 skrev Kåre Holt et historisk drama om prinsessa Kristina av Tunsberg. Det ble framført som fast sommerteater i flere år på friluftscenen på Vestfold Fylkesmuseums område på Tallak rett nord for fjellet. Blues-legenden BB King opptrådte på Slottsfjellet under Vestfold Festspillene i juni 1994.


Noel Furlong.
J. J. «Noel» Furlong (født 25. desember, 1937 i Dublin, Irland) er opprinnelig en eier av teppefabrikk, men er mest kjent for sin seier i WSOP i 1999. Han betegner seg selv som en hobbyspiller. Han ble den første fra Irland som vant WSOP.
Hans teppefabrikk har en omsetning på over $ 100 millioner, og fordi han som regel er opptatt med sin bedrift deltar han kun på WSOP eller lokale turneringer i Irland.


Chris Ferguson.
Chris «Jesus» Ferguson (født 11. april 1963 i Los Angeles, USA) er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Ferguson gikk på UCLA hvor han tok filosofisk doktorgrad (Ph.D.) i informatikk med fokus på kunstig intelligens i 1999 etter totalt 18 år på skolen.
Han har spilt poker siden han var 10 år gammel og begynte i 1994 å spille pokerturneringer. Han vant WSOP i 2000 der han slo T. J. Cloutier heads up. Han er også kjent for å være veldig bra til å kaste spillekort med enorm presisjon og kraft.
Per 2006 har han vunnet over $ 5 700 000 på pokerturneringer.


Pastor.
Pastor er en tittel som i Norge særlig blir brukt om prester i frikirkelig trossamfunn eller andre kristne trossamfunn registrert i henhold til Lov om trudomssamfunn og ymist anna. Hos registrerte trossamfunn kan pastortittelen også erstattes av forstander, fordi dette er den tittel som benyttes under registrering hos Fylkesmannen. Også hos ikke-kristne trossamfunn registreres lederen som forstander, men disse vil sjelden benytte pastortittelen, som konvensjonelt tillegges kristne trossamfunn.
Sekulærprester i den romersk-katolske kirke tituleres i visse land (Norge, Indonesia) også pastor. Ellers i den katolske kirke er pastor en ren stillingsbetegnelse: sogneprest. I Norge er tittelen ubeskyttet så lenge den ikke knyttes til et bestemt registrert trossamfunn, der det er vanlig at personen som innehar pastortittelen er ordinert og vigslet til sin prestestilling.
I Nederland betyr pastor romersk-katolsk sogneprest. Ordet pastor kommer via tysk fra latin og betyr opprinnelig hyrde, se også pastoral diktning.


Jan-Aage Torp.
Jan-Aage Torp (født 26. juni 1957 i Japan) er en norsk pastor i den frikirkelige pinsemenigheten Oslokirken. Utenfor menigheten er han i Norge særlig kjent for flere omstridte synspunkter og medieutspill. Internasjonalt hører han hjemme i hovedstrømmen av vekkelseskristendommen, og samarbeider tett med kristenledere og politiske ledere i USA, Afrika og Asia.
Torp har siden 1992 deltatt i utallige debattprogrammer på norske TV-og radiokanaler som NRK (radio og TV), TV2, P4 Radio Hele Norge, Kanal24, Radio Norge, TVNorge, og har uttalt seg i spørsmål som Jesusforkynnelse, den kristne kirkes rolle i samfunnet, homoseksualitet og familiespørsmål, abort og eutanasi (dødshjelp), demonutdrivelse, islams rolle i Norge, og Israel/Midtøsten.
Torp var førstekandidat på stortingsvalglisten for Kristent Samlingsparti i Oslo høsten 2009.
Bakgrunn og arbeid.
Jan-Aage Torp ble født i Kyoto i Japan, og vokste opp i Bangkok i Thailand som sønn av misjonærekteparet Anne Bakås og Aage Torp.
1980-tallet: Journalist, pinsepastor og økumen.
Jan-Aage Torp var med i hovedkomiteen for Billy Graham-kampanjen i Norge i 1978. I 1979-1990 var han medlem av den internasjonale Lausannekomiteen, og han satt i hele denne perioden i arbeidsutvalget for den norske Lausannekomiteen. Torp var i denne perioden svært delaktig i økumeniske fora.
Søndag 19.januar 1986 ble det skrevet norsk økumenisk kirkehistorie da Torp som assisterende pastor i Salemkirken Oslo deltok i et ekumenisk bønnemøte i Centralkirken Oslo sammen med den katolske pater Albert Raulin.
Radikalisert engasjement fra 1990.
Fra 1990 til 2000 var Torp pastor i SeiersKirken i Lillestrøm, og fra 2005 i Oslokirken.
Fra 1990 skjedde det en tydelig radikalisering av Torps tjeneste, som blant annet førte til deltagelse i aksjoner ved norske abortklinikker i samarbeid med prestene Ludvig Nessa og Børre Knudsen. Torp ble arrestert sju ganger for sivil ulydighet. I dommen fra Oslo Byrett i 1996 mot Torps og et 30-tall aksjonisters sivile ulydighet ble det uttrykt stor respekt for deres idealistiske engasjement for barnet i mors liv.
Under Vinter-OL på Lillehammer i 1994 ble Torp og Børre Knudsen arrestert på grunn av angivelige planer om ulovlige demonstrasjoner under åpningsseremonien. Torp hevdet at han aldri hadde deltatt i slike planer, og siktelsen ble senere frafalt.
I april 1993 dannet Torp sammen med redaktør Finn Jarle Sæle i avisen Dagen organisasjonen Kristen Koalisjon Norge (KKN), med Christian Coalition i USA som forbilde. Formålet med KKN var å mobilisere kristne velgere i Norge til samfunnsengasjement og politisk innflytelse. Christian Coalitions grunnlegger, TV-evangelisten og den tidligere amerikanske presidentkandidaten Pat Robertson, kom til Norge i september 1993 for å hjelpe KKN i arbeidet. KKN var særlig aktiv i 1993-94. Samarbeidet mellom Sæle og Torp førte til en rekke bokutgivelser og initiativ i «åndskampen».
I 1995-2001 bygde Torp opp den norske organisasjonen Til Frihet som påstås å ha hjulpet mer enn 100 homofile og lesbiske til en ønsket forandring av sin legning. I 1998-2001 var han styremedlem i Exodus International, en paraplybevegelse for internasjonale hjelpetilbud for homofile som ønsker å reorientere seg til heterofili. I 1996-2000 arrangerte Torp en rekke konferanser og seminarer om homoseksualitet med deltagelse av internasjonale ledere fra Exodusbevegelsen som Joe Dallas, Sy Rogers (som begge er tidligere homofile) og Grahame Hazell, og norske ledere som biskop Per Lønning, Menighetsfakultetets professor Torleiv Austad, og professor Berthold Grünfeld. Torp var i 1997-2001 medlem av representantskapet i paraplynettverket Til Helhet, ledet av Anfin Skaaheim, som samler alle kristne tilbud i Norge som formidler hjelp til homofile som ønsker å endre sin livsstil, eller som vil leve seksuelt avholdende.
I juni 2004 reagerte Torp negativt på at at motiver fra gresk mytologi ble brukt i de olympiske leker sommeren 2004, og så dem som et uttrykk for «demonisk påvirkning». Til Korsets Seier fortalte han om et "profetisk bønneoppdrag" i Aten i mai 2004 sammen med 11 andre internasjonale ledere: "«vi ba, gjorde profetiske handlinger og erklærte at OL ikke skal gjennomføres»". I et radiointervju like etter i "Her og Nå" uttalte han at "«Jeg vet at OL ikke blir arrangert»". I begynnelsen av august kom han med et nytt utspill der han maner til bønn imot OL-blodbad. Han hevdet at han i et syn hadde sett bilder av blodbad og terror. Like etter at OL var vel avviklet kom han med et nytt utspill der han hevdet at han og hans bønnekrigere hadde hindret det profeterte blodbadet i Aten. Hans profetier vakte tildels sterk kritikk i kristen-Norge og også innad i hans egne karismatiske miljøer. Pastor Åge Åleskjær gikk også ut og stilte seg tvilende til profetiene og uttalte videre at "«Det er jo også en selvmotsigelse at han først går ut og sier at det ikke blir noe OL. Nå mener han at det blir et blodbad i et OL han ikke tror blir arrangert». I februar 2005 gikk Torp ut og beklaget OL-profetiene. Han utdypet at han fortjente mye av kritikken og at han «forhåpentlig har gjort viktige lærdommer».
I november 2005 ble pastor Torp anmeldt til politiet av LLH for uttalelser om homofili etter den såkalte rasismeparagrafen. I februar 2006 valgte imidlertid LLH å trekke tilbake anmeldelsen, og politiet henla saken. Fra Oslokirkens hjemmesider gikk Torp i 2006 sterkt til angrep på det han beskriver som en homofil maktkonspirasjon i det norske samfunnet. I forbindelse med barne- og likestillingsdepartementets forslag om felles ekteskapslov, som var ute på høring i 2007, engasjerte Torp seg i flere underskriftskampanjer mot forslaget.
Tidligere uenighet mellom Torp og evangelist Aril Edvardsen ble bilagt i juni 2006
I et førstesideoppslag i VG søndag 15. februar 2009 gikk Torps 20-årige sønn, Anders Torp, som kaller seg humanist til angrep på sin fars påståtte praksis med demonutdrivelse ved Oslokirkens "Healing Center". I Vårt Land for tirsdag 14.mars 2009 tilbyr pastor Torp demonutdrivelse ved Oslokirkens Healing Center
Lysbærerne.
I 1998 var Torp involvert i gruppen "Lysbærerne", som startet i Trondheim-området med utgangspunkt i New Age og alternativ religiøsitet. Lysbærerne startet under en spiritistisk seanse i Trondheim i august 1997. Den ledende representant for Lysbærerne var Svein Erik Hellstrøm. Torp var fra 1998 en av fire veiledende pastorer for gruppen, men trakk seg etter kort tid da han reagerte på det han betegnet som usunnhet og vranglære.
Forholdet til Pinsebevegelsen i Norge.
Torp har vært med i Pinsebevegelsen i Norge i to faser. Først frem til februar 1990; hvoretter han dannet en frittstående, karismatisk menighet. I 1995 vedtok Predikantkonferansen i Pinsebevegelsen å ønske Torp velkommen tilbake til Pinsebevegelsen. I september 2009 meldte Torps menighet, Oslokirken, seg ut av den organiserte, norske Pinsebevegelsen, men presiserte at de anser seg som en fullverdig del av den opplevelsesmessige og læremessige pinsebevegelse, grunnlagt av T.B.Barratt.
I 1999 presenterte Torp et forslag til Predikantkonferansen om retningslinjer for nydanning og innlemmelse av menigheter i Pinsebevegelsen. Dette ble enstemmig vedtatt, og har dannet grunnlag for etterfølgende praksis i bevegelsen.
Torp var motstander av Pinsebevegelsens pastorutdanning i samarbeid med Menighetsfakultetet, som ble opprettet i 2006. I 2007 ble Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi slått sammen med Baptistenes teologiske seminar under navnet Høyskolen for Ledelse og Teologi, noe Torp var fornøyd med. Torp var også mot at Pinsebevegelsen i 2006 meldte seg inn i Norges Kristne Råd.
Misjon.
Jan-Aage Torp har engasjert seg sterkt i misjonsvirksomhet, ikke minst i Thailand, og Torp ledet også Pinsebevegelsens feltutvalg for Europa & Midtøsten 1999-2000.
«Oppdragende klask» i barneoppdragelsen.
Først i juni 2007, og senere i november 2008, forsvarte Jan-Aage Torp bruk av fysisk avstraffelse og «oppdragende klask» overfor barn som en naturlig del av oppdragelsen med henvisning til Bibelens ord om tukt og kjærlighet, og med henvisning til Norges Høyesteretts kjennelse fra 2005. Barneombudet forventer at Stortinget vil vedta en lov våren 2009 som vil forby bruk av «oppdragende klask» i barneoppdragelsen. Mange tok kraftig avstand fra Torps synspunkt, også ledende personer innen pinsebevegelsen, men pastor Torp imøtegikk selv norske pinseledere på dette punktet i det han hevdet å representere den internasjonale pinsebevegelsens syn på barneoppdragelse, som er at et dask kan høre hjemme i en «totalramme» av kjærlig barneoppdragelse. Torp ble innkalt av Barneombudet til et møte der Torp ble advart kraftig mot å støtte bruk av «oppdragende klask». Pastor Torp, derimot, uttalte sterk uro over at Barneombudet har utfordret Den norske Kirke og Bibelselskapet til å endre bibeloversettelsen der ordet "tukt" blir brukt med henvisning til barneoppdragelsen.
Medlemskap.
Internasjonalt har Torp vært medlem av International Coalition of Apostles siden 2000.
Bibliografi.
Torp har forfattet og/eller redigert flere bøker. Torp var redaksjonell medarbeider i norske Magazinet mellom 1990-1992, norsk-svenske "Trons Värld/Troens Verden" i 1989-1992, og utga selv avisen "SeiersTro" 1990-1994. Siden 2005 har han vært fast spaltist i ukeavisen Norge Idag.


Carlos Mortensen.
Juan Carlos «El Matador» Mortensen (født 13. april 1972 i Ambato i Ecuador) er en profesjonell pokerspiller.
Han er kjent som en løs spiller som bløffer ofte. Han flyttet fra Spania til USA på slutten av 90-tallet for å spille poker. Foruten seieren hans i WSOP i 2001 har han også vunnet WPT i 2004. Per 2006 har han vunnet $ 4 370 000 og 2 WSOP armbånd.
Mortensen blir også ofte ansett som den siste profesjonelle pokerspillerene som har vunnet WSOP. De senere vinnerne Robert Varkonyi, Chris Moneymaker, Greg Raymer, Joe Hachem og Jamie Gold ankom alle WSOP som amatører, de fleste av dem via såkalte satelites.


Jimmu.
Keiser JimmuKeiser Jimmu (神武天皇 "Jinmu Tennō"; også kjent som "Kamuyamato Iwarebiko"; navn gitt ved fødselen: "Wakamikenu no Mikoto or Sano no Mikoto") ble i følge legenden født den 1. januar, 711 f.Kr., og døde (også ifølge legenden) den 11. mars, 585 f.Kr. Han er den mytiske skaperen av Japan, og var også landets første virkelige keiser.
Det japanske keiserhus har tradisjonelt basert sitt krav på tronen ved å nedstamme fra Jimmu. Ingen sikker dato kan bli tilskrevet denne tidlige keiserens liv eller regime, heller ikke for regimene til de første etterkommerne av ham. Regimet til keiser Kimmei (509?-571 e.Kr.), den 29. keiseren av Japan i henhold til den tradisjonelle orden for etterfølgelse, er den første keiser hvor samtidige historikere er i stand til å tilskrive datoer som kan verifiseres.


Ninigi-no-Mikoto.
Ninigi-no-Mikoto(瓊瓊杵尊) var ifølge japansk mytologi barnebarn av solgudinnen Amaterasu, som sendte ham ned til jorden for å plante ris der. Han var Keiser Jimmus bestefar.


Robert Varkonyi.
Robert Varkonyi (født 7. oktober 1961 i New York) er en profesjonell amerikansk pokerspiller.
Varkonyi ankom WSOP som en amatør i 2002 og ble ikke levnet mye håp for å vinne på finalebordet. Pokerspiller og kommentator for anledningen Phil Hellmuth lovte å barbere av seg alt håret for veldedighet hvis Varkonyi vant. På siste hånd vant Varkonyi med Q 10 mot Julian Gardners J 8, etter felleskortene viste Q 4 4 10 10, som resulterte i at Varkonyi hadde fullt hus mot Gardners flush.
Hellmuth fulgte senere opp løftet sitt og Varkonyi fikk lov til å barbere av deler av håret.
Varkonyi er nå en spaltist for "Card Player Magazine" og spiller fortsatt poker, men har ikke vunnet noen større turneringer etter WSOP i 2002.


Ropalomeridae.
Ropalomeridae er en artsfattig familie av fluer som lever i den Neotropiske region, som omfatter Sør- og Mellom-Amerika, nord til Mexico. Én art, "Kroeberia floridensis", lever så langt nord som Florida.
Utseende.
Middelsstore fluer (6- 12 mm lange), ganske kraftig bygde, vanligvis brunaktige. De kan kjennes på utstående fasettøyne og kraftige bein. Hodet er høyere enn langt, med den brede pannen nedsunket mellom fasettøynene, slik at disse stikker noe ut og opp i forhold til resten av hodet. Pannen er kledt med fine hår, hos noen arter sitter det to børster ved innerkanten av hvert fasettøye. Det tre punktøynene sitter langt bak i pannen, og det sitter et par korte børster mellom dem. Antennene er tre-leddete, nokså varierende i form og størrelse. På det tredje leddet sitter en ganske lang antennebørste ("arista") som kan være ganske snau, har noen få hår eller være tett hårete. Kinnene (området under fasettøynene) er minst halvt så høye som fasettøyet, med fine hår som av og til med en rekke stive børster langs fremkanten, men de mangler en enkelt, stor kinnbørste ("vibrissa"). Munndelene er av vanlig fluetype. Brystet (thorax) er kraftig, gjerne med lengdestriper på ryggsiden. Den midtre delen av ryggen har bare fine hår, men børster finnes langs sidene av ryggplatene. Sidene av brystet er tett hårete med none få børster. Vingene er forholdsvis små, ofte noe tilspissede, klare, røykfargede eller med mørke flekker eller tverrbånd. Fire lange årer når vingekanten, og det er fire lukkede celler inne i vingen rundt midten. Beina er ganske lange og kraftige, særlig er lårene fortykkede. Lårene har ofte en rekke av pigger på undersiden. Bak-leggen ("metatibia") er ofte krum, bred og flattrykt. Beina er gjerne kledt med lange hår. Bakkroppen er kort og bred. Larvene er lite kjent.
Levevis.
Lite er kjent om biologien til disse fluene, men det er trolig at larvene utvikler seg i ulike slags råtnende plantemateriale. De voksne fluene blir tiltrukket til gjærende stoffer. De kraftige beina og små vingene tyder på at disse fluene gjerne løper mer enn de flyr. Ingen av artene er kjent som skadedyr.
Kilder.
Steyskal, G.C. 1987. Ropalomeridae. I: McAlpine, J.F. (m.fl., red.): "Manual of Nearctic Diptera." 2: 941-944. Agriculture Canada, Ottawa.


Chris Moneymaker.
Chris Moneymaker (født 1975 i Atlanta i USA) er en amerikansk profesjonell pokerspiller. Da han vant WSOP i 2003 var han en amatør som hadde kvalifisert seg gjennom en «satellite turnering» på Pokerstars.com. Etter seieren, som var hans første live-turnering, sluttet han i jobben sin og begynte å representere Pokerstars.com på fulltid. Han skrev også boken "«Moneymaker: How an Amateur Poker Player Turned $40 into $2.5 Million at the World Series of Poker»" (ISBN 0-06-076001-X).
Navnet.
Etternavnet "Moneymaker" er ikke et pseudonym, men hans faktiske familienavn. I hans tilfelle kan det sees som en tilfeldig aptronym (navn som beskriver personen), men dette har sin bakgrunn i hans forfedre som var myntslagere og endret navn fra det tyske "Nurmacher".


Sciomyzoidea.
Sciomyzoidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter sju ulike familier. Av disse finnes tangfluer, kjerrfluer, svingfluer, Dryomyzidae og Helcomyzidae i Norge, mens Helosciomyzidae bare finnes på den sørlige halvkulen og Ropalomeridae i Sør- og Mellom-Amerika. Familiene kjerrfluer og svingfluer omfatter en god del arter, de andre familiene er alle ganske artsfattige, med mindre enn 30 kjente arter i hver. Fluene i Sciomyzoidea er stort sett middels store til ganske store, slanke, med lange og kraftige bein. Mange arter løper mer enn de flyr, og vingene er ofte ganske små og smale. Kjerrfluene har larver som lever som rovdyr på snegler, og familiene tangfluer og Helcomyzidae er knyttet til oppskyllet tang på havstrender, der de ofte er ekstremt tallrike. De andre familiene har ofte larver som lever i råtnende plantemateriale eller møkk. Ingen fluer i denne gruppen gjør noe særlig skade, men tangfluer er viktige som føde for vadefugler, og kjerrfluer kan holde nede bestandene av snegler som er mellomverter for husdyrparasitter.


Greg Raymer.
Gregory (Greg) P. «Fossilman» Raymer (født 1964 i Minot i North Dakota) er en profesjonell amerikansk pokerspiller. Han jobber nå for PokerStars, som er hovedsponsor for EPT.
Han er mest kjent for å ha vunnet WSOP i 2004. Han deltok også i 2001 og 2002. Før han vant WSOP og begynte å jobbe for Pokerstars, var han patentadvokat.


Keiser Duanzong av Song.
Keiser Duanong (端宗, pinyin: "Duānzōng", født 1268, død 8. mai 1278) var Det kinesiske sørlige Song-dynastis nest siste keiser. Han døde før han kom i tenårene, etter å ha vært keiser fra 1276 til 1278.
Han var født Zhào Shì (趙昰), og var sønn av Keiser Duzong. Han ble "prins Ji" (吉王) i 1274 og "prins Yi" (益王) i 1276. Hans intronisering som keiser fant sted i Fuzhou den 14. juni 1276.
Hans yngre bror ble tatt til fange av mongolene i 1276, etter at Lin'an (i dag: Hangzhou) ble invadert. Da flyktet Duanzong og en annen av hans lillebrødre, Bing til Fujian og etablerte sitt regjeringssete i Fuzhou. I 1278, da mongolene var nær ved å bryte gjennom Song-styrkenes siste forsvarslinje, måtte Duanzong flykte unna på nytt. Sammen med Lu Xiufu og noen andre av sine ministre, tok han sjøveien og dro sørover til Hongkongøya. På vei dit falt han i havet og holdt på å drukne. Men etter å ha blitt berget, ble han syk, og døde etter to måneder i Guangzhou.
Han ble etterfulgt av sin yngre bror, keiser Bing.
Duanzong
Duanzong
Duanzong


Joe Hachem.
Joseph (Joe) Hachem ("uttales Ha-shem") (arabisk: جوزف هاشم) (født 3. november 1966 i Libanon) er en profesjonell pokerspiller fra Australia. Etter han vant WSOP i 2005, jobber nå for PokerStars som er hovedsponsor for EPT.
Før jobbet han som kiropraktor. Per 2006 har han vunnet $ 10 200 000 på pokerturneringer, brorparten av dette kom i WSOP 2005 der han vant $ 7 500 000. Han vant også en WPT tittel og $ 2 207 575 i 2006.


Cnemospathidae.
Cnemospathidae er en liten familie av fluer som lever på de sørligste landområdene (bortsett fra Antarktis). Det er uklart hvilke arter som bør regnes til gruppen og kanskje bør alle regnes som en undergruppe av sumpfluer. Én art, "Prosopantrum flavifrons", har blitt spredt til Europa. Disse fluene ser ut til å yngle i kadavere og ekskrementer.
Kilde.
Papp, L. 1998. Families of Heleomyzoidea. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): "Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera." 3: 425-455. Science Herald, Budapest.


Den kulturelle skolesekken.
Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen finansieres av Tippemiddeloverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Skolesekken har som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet.
Bakgrunn.
Bakgrunnen for Den kulturelle skolesekken kom utover på 1990-tallet. Da ble det satt fokus på at barn og unge har krav på et kulturtilbud som er likeverdig med det tilbudet voksne har. I stortingsmelding nummer 61 (1991–1992) ble det understreket som et viktig prinsipp at barn og unge på den ene siden må få opplevelser med profesjonell kunst, og på den andre siden at barnas egne kulturelle ressurser blir tatt i bruk.Videre ble det i handlingsplanen "Broen og den blå hesten" (KUF og KD, 1996) lagt vekt på at barn må få opplevelser med profesjonell kunst av høy kvalitet, samtidig som de får utfolde seg med egne kulturelle aktiviteter.
Målsetninger og innhold.
Målene og prinsippene for arbeidet er nedfelt i stortingsmelding nummer 38 (2002–2003) og i Stortingets behandling av denne meldingen.
De overordnede målsetningene med Den kulturelle skolesekken er
Den kulturelle skolesekken finansierer blant annet forfatterbesøk, teaterforestillinger og konserter for elevene. Det er fylkeskommunene som er gitt ansvaret for å forvalte innholdet i Den kulturelle skolesekken. Dette sikrer en lokal profil, men svært mange produksjoner formidles fra de nasjonale aktørene Rikskonsertene (musikk), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (visuell kunst), Norsk scenekunstbruk (scenekunst), Norsk forfattersentrum (litteratur), Film & Kino (film) og Norsk kulturråd (kulturarv).
Gullsekken.
Svolvær barne- og ungdomsskole ble i 2007 tildelt den første Gullsekken, en pris som deles ut til en skole som har utmerket seg i sitt arbeid med den kulturelle skolesekken lokalt, samt til beste produksjon. Prisene er på 100 000 kroner. I 2008 vant fem grunnskoler i Bamble og regissør Kaja Wright Polmar og animatør Mats Grorud for animasjonsfilmen "Asylsøkere". Gullsekken for 2009 for beste kulturarbeid i skolen gikk til Gosen skole i Stavanger. Prisen for beste produksjon gikk til det psykologiske dramaet "Kulde", produsert av Trøndelag Teater.
Eksterne lenker.
Kulturelle
Kulturelle


Historisk presens.
Bruken av "da" og "når" skal være den samme i historisk presens som i preteritum. I dag er det en økende tendens til å bruke "når" istedenfor "da" i historisk presens, i likhet med den tilsvarende tendensen i presens og preteritum, selv om dette er gal språkbruk.


Klyve.
Klyve er en større bydel (Drabantby) i Skien i Telemark, men med stor grad av tilhørighet til Porsgrunn på grunn av den kortere avstanden til Porsgrunn sentrum. stedet har rundt 12 000 innbyggere i Skien og Porsgrunn Området, som i hovedsak ble utbygget på 70-tallet på grunn av industrioppblomstringen, består av både boligblokker, rekkehus og eneboliger.


Rhinotoridae.
Rhinotoridae er en liten familie av fluer som stort sett finnes på den sørlige halvkulen. Det er uklart om denne gruppen bør betraktes som en egen familie eller som en undergruppe av sumpfluer.
Utseende.
Middels store (rundt 6 mm) fluer med mønstrede vinger. De kan ligne på kjerrfluer. Pannen er dypt innsunket mellom fasettøynene. Hodet er mye høyere enn langt, fasettøynene er runde og ustående. Den brede pannen er dypt innsunket mellom fasettøynene. De tre punktøynene sitter på en tydelig knøl. Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter én eller to børster, og det er to framoverrettede børster mellom punktøynene. Antennene er tre-leddete, ganske korte. Det tredje leddet er rundt og bærer en lang antennebørste ("arista"). Ansiktet (under antennene) er ganske langt, uten noen tydelig "nese". Kinnene er dype, med kraftige kinnbørster ("vibrissae"). Munndelene er noe forlenget og tilspisset.
Brystet (thorax) er mønstret i gyllent, grått og brunt på grunn av ulik bestøvning. Oversiden har korte, sparsomme hår i tillegg til noen kraftige børster. Sidene mangler hår men har noen børster. Scutellum (den bakerste ryggplaten) er stort, flatt på oversiden, ofte med knøler eller pigger langs kanten. Vingene er middels store, mønstret med mørke og klare flekker. Det er flere tverr-årer mellom den fremste lange åren (R2+3) og vingefremkanten, et unikt trekk for denne gruppen (ikke i slekten Cairnsimyia). Beina er korte og kraftige, uten lange børster. Bakkroppen er kort og bred. Larvene er av typisk fluetype (maggot), hodeområdet er omgitt av en frynse av tentakkelaktige utvekster.
Levevis.
Lite er kjent om biologien til disse fluene. De lever i skog, og larvene til en australsk art ble funnet i ganger laget av billelarver i familien trebukker, i et fiken-tre. Voksne fluer blir tiltrukket til gjærende plantesaft.
Kilde.
McAlpine, J.F. 1987. Rhinotoridae. I: McAlpine, J.F. (m.fl., red.): "Manual of Nearctic Diptera". 2: 989-992. Agriculture Canada, Ottawa.


Hoori.
Hoori var, ifølge japansk mytologi, den tredje og yngste sønnen til kamien Ninigi-no-Mikoto og Konohanasakuya-hime. Han er en av de legendariske forfedrene til Japans keiser. Han er også kjent som "Hohodemi"og "Yamasachihiko".
Hoori var en jeger, mens han bror, Hoderi, var fisker. En dag begynte de to brødrene å krangle fordi Hoori hadde mistet en fiskekrok han hadde lånt. Hodemi krevde å få tilbake den eksakt samme kroken, og ville ikke godta noen annen. Hoori dro da ned til havets bunn for å finne den, men klarte det ikke. I stedet fant han Toyotama-hime (prinsesse Toyotama), som var datter av havguden Ryujin. Havguden hjalp Hoori å finne Hoderis tapte fiskekrok, og Hoori giftet seg siden med prinsessen.
Hoori bodde sammen med sin hustru i undervannspalasset i tre år, men da fikk han slik hjemlengsel at han ønsket å dra tilbake til sitt eget land. Hans bror tilgav ham da han kom hjem med kroken, og Toyotamabime fødte en sønn de kalte Ugayafukiaezu. Imens Toyotamabime fødte barnet, fikk hun Hoori til å sverge på at han ikke skulle prøve å se hennes virkelige form. Men han brøt løftet, og oppdaget at hun i virkeligheten var et havvesen. Hun skammet seg slik at hun dro hjem til faren sin i havet, og kom aldri tilbake igjen. Ugayafukiaezu giftet seg med Toyotama-himes søster, som oppdro ham, og sammen fikk de en sønn som skulle bli keiser Jimmu, som er kjent som Japans første keiser. Hoori regjerte i Takachiho, Hyuga-provinsen i 560 år.


Luísa Diogo.
Luísa Dias Diogo (født 11. april 1958) var statsminister i Mosambik fra februar 2004 til januar 2010. Hun erstattet Pascoal Mocumbi som hadde vært statsminister i de foregående ni årene. Før hun ble statsminister, var hun planleggings- og finansminister og hun innehar fortsatt dette embetet. Hun er den første kvinnelige statsminister i Mosambik. Diogo representerer partiet FRELIMO.
Diogo studerte økonomi ved Maputos Eduardo Mondlane Universitet. Hun fikk bachelor-grad i 1983 og en mastergrad i finansøkonomi ved Universitetet i London i 1992. I 1980 begynte hun å arbeide i Mosambiks finansdepartement. Hun ble leder av en avdeling i 1986 og i 1989 ble hun direktør for nasjonalbudsjettet. Så arbeidet hun for Verdensbanken som programoffiser i Mosambik. I 1994 sluttet hun seg til FRELIMO-regjeringen som vise–finansminister.
Hun var den internasjonale gjestetaleren ved det britiske Labour-partiets konferanse i september 2005.


Partido da Social Democracia Brasileira.
Partido da Social Democracia Brasileira (PSDB), "Det brasilianske sosialdemokratiske parti", er et politisk parti i Brasil. Partiet ble stiftet i 1988 og er for tiden en sterk aktør i brasils politikk.
Noen av politikerne som kommer fra PSDB er Fernando Henrique Cardoso (Brasils president i årene 1995-2003), Tasso Jereissati (senator i delstaten Ceará og partiets president), Geraldo Alckmin (tidligere guvernør i delstaten São Paulo og kandidat ved presidentvalget i 2006), Aécio Neves (guvernør i delstaten Minas Gerais) og José Serra (tidligere borgermester i São Paulo og kandidat ved presidentvalget i 2003).


Toponymi.
Toponymi (av gr. τόπος ("tópos"), «sted» og ὄνομα ("ónoma"), «navn») er den taksonomiske læren om toponymer (stedsnavn), deres opprinnelse og deres betydning. Toponymi er en gren innen onomastikken, som er læren om navn av alle slag.
Et toponym er et navn på et sted, område eller en annen del av jordens overflate eller en annen sted.
Innen lingvistikk og etnologi er et toponym avledet fra et sted eller et område. Innen anatomi er et toponym et sted på kroppen, i motsetning til et navn på et organ. Innen biologi er et toponym det vitenskapelige navnet på en plante.
En toponymist er en som studerer toponymi.


New chemical entity.
Ifølge det amerikanske Food and Drug Administration er et «new molecular entity» (NME) eller et «new chemical entity» (NCE) et legemiddel som ikke inneholder noen aktiv «moiety» som har blitt godkjent av FDA i noen annen søknad innsendt under seksjon 505(b) av Federal Food, Drug, and Cosmetic Act.
En aktiv moiety vil si det molekyl eller ion, unntatt de tilkoblede deler av molekylet som gjør at legemidlet er en ester, et salt (inkludert et salt med hydrogen eller koordineringsbindinger) eller andre kovalente derivater (slik som et kompleks, chelat eller clathrat) av molekylet, som er ansvarlig for de fysiologiske og farmakologiske virkningene til legemiddelsubstansen.
NCE er et kjemisk molekyl utviklet av det innoverende selskap i det tidlige stadium av legemiddeloppdagelsen som etter å ha gjennomgått kliniske utprøvinger eventuelt kan vise seg å være et legemiddel som kan være en kur for en sykdom. Syntese av NCE er det første trinn i utviklingsprosessen av et legemiddel. Når først syntesen av NCE er fullført har selskaper to muligheter videre. De kan enten satse på kliniske utprøvinger på egenhånd eller lisensiere NCEet til et annet selskap. I det sistnevnte tilfellet kan selskaper unngå den dyre og langvarige prosessen med kliniske utprøvinger ettersom lisensmottakerselskapet vil utføre videre kliniske utprøvinger og deretter lansering av legemidlet. Selskapet som velger denne forretningsmodellen kan generere høye marginer ettersom de får en enorm engangsbetaling for NCEet og i tillegg inngår en inntektsdelingsavtale med lisensmottakerselskapet.


Mormotomyiidae.
Mormotomyiidae er kanskje verdens minst utbredte fluefamilie. Denne familien omfatter bare én kjent art, som bare er funnet på ett sted: en bergsprekk, ca. en meter bred, i Kenya, der en flaggermuskoloni holder til. Larvene lever av flaggermus-guano, og de voksne fluene slikker trolig i seg svette fra flaggermusene.
Utseende.
En ganske stor, gulbrun flue med sterkt reduserte vinger, edderkopp-lignende. Hele kroppen er dekket av lange, krøllete hår. Fasettøynene er sterkt redusert og punktøyne mangler. Antennene er tre-leddete, det andre leddet er ganske langt med en lengdesøm, det tredje er lite og delvis skjult av det andre leddet. Kinnbørster ("vibrissae") finnes. Både vingene og svingkøllene er sterkt redusert. Det sterkt avvikende utseendet gjør denne fluen vanskelig å klassifisere, men det kan være den hører hjemme i overfamilien Sphaeroceroidea.
Kilde.
McAlpine, J.F. 1989. Phylogeny and classification of the Muscomorpha. I: McAlpine, J.F. (m.fl., red.): "Manual of Nearctic Diptera." 3: 1397-1518. Agriculture Canada, Ottawa.


Sphaeroceroidea.
Sphaeroceroidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter to artsrike familier, springfluer og sumpfluer, og noen ganske artsfattige grupper. Familiene Rhinotoridae, Cnemospathidae, Borboropsidae, Chiropteromyzidae og Trixoscelididae blir ofte regnet som delgrupper av sumpfluene. Familien Mormotomyiidae omfatter bare én kjent art, som bare er kjent fra en ca. en meter bred bergsprekk i Kenya, den er dermed kanskje den minst utbredte av alle fluefamiliene. De fleste fluene i denne gruppen lever i ulike slags råtnende materiale, som døde planter, møkk og guano. Noen arter av sumpfluer kan gjøre skade ved soppdyrking.


Onomastikk.
Onomastikk eller onomatologi, også kalt navnegranskning eller navneforskning, er læren om navn, deres opphav og deres betydning. Termen "onomastikk" kommer fra gresk "oνομα" ("ōnoma"), som betyr «navn». Onomastikk er en gren innen etymologien, som er læren om alle ords opphav og betydning.
Litterær onomastikk.
I litteraturen gir man ofte personer navn som har spesiell betydning. Hensikten er å gjøre personen levende og minneverdig. I litterær onomastikk ønsker man å kartlegge forfatterens valg av og bruk av navn. Et eksempel er i forbindelse med ibsenforskningen, hvor man undersøker Ibsens bruk av både personnavn og stedsnavn.


Armando Guebuza.
Armando Emílio Guebuza (født 20. januar 1943) er president i Mosambik. Han var FRELIMOs kandidat i valget i desember 2004 som han vant med 63,7% av stemmene. Han ble tatt i ed 2. februar 2005. Internasjonale observatører i valget kritiserte det faktum at den nasjonale valgkommisjonen (CNE) ikke klarte å gjennomføre et rettferdig og oversiktlig valg. De nevnte en rekke mangler ved valgautoritetene som det styrende partiet FRELIMO trakk nytte av.
Guebuza er et tidligere medlem av partiets politbyrå og tjente i en kort periode som del av det ti medlemmer store kollektive statsoverhode etter det uventede dødsfallet til Samora Machel i 1986.
Guebuza ble født i det nordlige Mosambik. Han sluttet seg til FRELIMO i en alder av 20 år, kort tid etter at det startet Mosambiks uavhengighetskrig mot Portugal. Innen uavhengigheten ble oppnådd i 1975, hadde Guebuza blitt en viktig general og leder i FRELIMO. Han ble innenriksminister i Machel-regjeringen og gav ordre om å tvinge portugisiske innbyggere til å forlate landet innen 24 timer, kjent som «24 20»-ordren på grunn av at innbyggerne ble begrenset til å ta med seg 20 kg med bagasje. I løpet av 1980-årene utviklet Guebuza et upopulært program kjent som «operasjon produksjon» hvor arbeidsløse mennesker fra de urbane områdene ble flyttet til landsbygda i de nordlige delene av landet. Etter Machels død i et flykrasj i Sør-Afrika, ble han del av en komité som etterforsket omstendighetene rundt krasjet, men som ikke fant en endelig konklusjon. Han representerte FRELIMO i fredsforhandlingene med RENAMO-geriljaen som førte til fredsavtalen i Roma som ble signert i 1994.
Etter at den sosialistiske økonomiske politikken til president Joaquim Chissano ble oppgitt, som førte til privatisering av statsselskaper, ble Guebuza en vellykket og rik forretningsmann, særlig innen byggebransjen, eksport og fiskeindustrien.
Han ble valgt som FRELIMOs presidentkandidat i 2002 etter en tøff intern kamp i partiet. Han ble generalsekretær i partiet samme år.


Inter Caetera.
a> i "Appartamenti Borgia", 1492 – 1495
"Inter Caetera" var en pavelig bulle utstedt av Pave Alexander VI den 4. mai 1493 for å stoppe kampene mellom Spania og Portugal over territorier i den «nye verdenen». Dokumentet fastsetter en lengdegrad 100 spanske «leguas» vest for Kapp Verde-øyene. Land vest for denne linjen ville høre til Spania mens de øst for linjen gikk til Portugal.
Denne fordelingen var derimot ujevn. Spania hadde en stor innvirkning på bullen, som ekskluderte Portugal fra Amerika (Alexander VI var av spansk opprinnelse). Bakgrunnen for bullens favorisering av Spania var at det var en belønning for nasjonens tjenester for Den romersk-katolske kirke. Tordesillastraktaten (1494) var en nødvendig oppfølging av denne bullen. Den flyttet nord-sør-linjen lenger mot vest, noe som skulle vise seg å gagne de portugisiske interesser i Brasil.


Celyphidae.
Celyphidae er en liten familie av merkelig utseende fluer. Scutellum (den bakerste ryggplaten på brystdelen) er svært forlenget og dekker mesteparten av bakkroppen. Dette, og det at fluene er harde og ofte metallisk fargede, gjør at de ved første øyekast ligner mer på biller enn på fluer. Alle artene lever i tropene i den gamle verden. Tross sitt spesielle utseende er de trolig nært beslektet med løvfluene.
Utseende.
Små til middelsstore (3 – 8 mm), tettbygde fluer, ofte metallisk fargede. De er lette å kjenne igjen (dersom man i det hele tatt gjenkjenner dem som fluer) på det veldig store scutellum-et. Hodet er bredt, glatt og skinnende. Fasettøynene er ganske små og runde og pannen er bred. Punktøynene er sterkt redusert eller mangler helt. Børstene på hodet er små og lite påfallende. Antennene er forholdsvis slanke, det innerste leddet er lengre enn bredt. Nær spissen av det tredje leddet sitter en antennebørste ("arista") som gjerne er sterkt utvidet nær roten, og kan være nesten like bred som det tredje antenneleddet. Brystet (thorax) er rundt hvelvet, og scutellum (den bakerste ryggplaten) er minst like lenagt som resten av brystet, og dekker det meste av bakkroppen. Som resten av kroppen mangler brystet kraftige børster. Vingene er korte og brede, bredt avrundet i spissen. Når fluene ikke flyr, er vingene foldet under scutellum og ikke synlige, noe som øker likheten mellom disse fluene og biller. Ved bakkkanten av vingen sitter vanligvis en stor, hårete lapp ("alula"). Bakkroppen er stor, høyt hvelvet og hard, for det meste skjult av scutellum. Beina er korte og slanke. Larvene er forholdsvis lange og tynne, få arter er kjente.
Levevis.
Larvene lever av råtnende plantemateriale på fuktige steder, særlig på gressmarker og ved vann. De utvikler seg ganske fort, livvsyklusen tar gjerne 20-25 dager. I likhet med biller tar det flere dager fra disse fluene klekkes til kroppen er ferdig herdet.
Kilde.
Papp, L. 1998. Family Celyphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): "Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera." 3: 401-407. Science Herald, Budapest.


Samora Machel.
Samora Moisés Machel (født 29. september 1933 i Gazaprovinsen i Portugisisk Øst-Afrika, død 19. oktober 1986 i Mbuzini i Sør-Afrika) var frigjøringsleder, sosialistisk revolusjonær og den første presidenten i Mosambik etter uavhengigheten fra Portugal, fra 1975 til 1986. Han døde da flyet hans styrtet i et fjellområde nordøst i Sør-Afrika, nær grensen til Mosambik og Swaziland. I 1975–1976 ble han tildelt Lenins fredspris.
Ungdom.
Samora ble født i landsbyen Xilembene i Gazaprovinsen, som det tredje barnet til en forholdsvis velstående jordbruker, Mandhande Moisés Machel. Samora var barnebarn av en av de gamle krigerne til den kjente Gaza-høvdingen Ngungunhane. Han begynte på skolen 8-9 år gammel, og var ferdig på en katolsk misjonsskole 17 år gammel. Samora praktiserte litt innen helsevesenet i byen Xai-Xai, og begynte i 1952 med sykepleierutdannelse – en av de få høyere utdannelser som var mulig for den svarte delen av befolkningen på den tiden. I 1956 begynte han å arbeide som sykepleier på sentralsykehuset i hovedstaden Lourenço Marques, og ble noen måneder senere overført til øya Inhaca, i det indiske hav øst for hovedstaden. Han giftet seg med Sorita Tchaiakomo, og de fikk fire barn; Joscelina, Edelson, Olívia og Ntewane.
Frigjøringskampen.
Rundt 1960-61 ble flere mosambikiske nasjonalistorganisasjoner etablert i nabolandene. Samora Machel traff Eduardo Mondlane da han kom på besøk fra USA til Lourenço Marques i 1961. Året etter lyktes det å forene de ulike nasjonalistorganisasjonene, i form av etableringen av FRELIMO, der Eduardo Mondlane ble valgt som leder. Samora Machel reiste fra Mosambik tidlig i 1963, og kom via Botswana til Dar es Salaam i Tanzania der FRELIMO hadde sitt hovedsete. Han fikk militær opplæring i Algerie, og var i militærleire i Tanzania og Malawi.
Presidentskap.
Samora Machel ble innsatt som Mosambiks første president 25. juni 1975, etter det politiske skiftet som kom med nellikrevolusjonen i Portugal. Den 19. oktober 1986 var Samora Machel på vei tilbake fra et internasjonalt møte i Malawi i presidentflyet (Tupolev Tu-134) da flyet krasjet i Lebombofjellene nær Mbuzini i Sør-Afrika, like ved grensen til Mosambik og Swaziland. Det var ni overlevende, men president Machel og 24 andre døde, deriblant mosambikiske ministere og embetsmenn. Representanter for Sovjetunionen lanserte teorien om at flyet med vilje ble omdirigert av et falskt navigasjonssignal i regi av det militære etterretningsvesenet til apartheid-regimet i Sør-Afrika. En rekke spekulasjoner er fortsatt knyttet til flystyrten, men selv nyere etterforskning utført på oppdrag fra den sørafrikanske regjeringen har ikke kunnet fastslå om årsaken var en pilotfeil, teknisk feil eller sabotasje i regi av det sørafrikanske apartheidregimet.
Enken etter Samora, Graça Machel, giftet seg i 1998 med Nelson Mandela. Samora Machel giftet seg med henne i 1977, da Graça Simbine var utdanningsminister i Mosambik.


Swahili (folk).
Swahili er et folk og en kultur på kysten av Øst-Afrika, hovedsakelig i kystregionene og øyene til Kenya og Tanzania og nord i Mosambik. Der er mellom 200 000 og 400 000 swahiliere. Navnet "swahili" stammer fra det arabiske ordet "sawahil" som betyr «kystbeboere», og de snakker språket swahili. De snakker også offisielle språk i deres respektive land, engelsk i Tanzania og Kenya og portugisisk i Mosambik. Bare en liten del av de som bruker swahili, bruker det som morsmål og enda færre er etniske swahiliere. Det antas at rundt 90% av swahiliene er muslimer.
Swahilene tilhører bantufolkeslaget som trolig har sitt opphav fra Vest-Afrika.


Wayao.
Ni til ti år gamle gutter fra yaostammen som deltar i omskjærings og innføringsriter (mars 2005).
WaYao eller Yao er en folkegruppe i både Malawi (~1 million), Mosambik (~0,5 million) og Tanzania (~0,5 million). Folkegruppens tradisjonelle område var mellom Rovuma- og Ludenda-elvene i det nordlige Mosambik.


Hoderi.
Hoderi var, ifølge japansk mytologi, sønn av guden Ninigi-no-Mikoto og prinsessen Ko-no-Hana. Han var fisker, og bror av Hoori.


Homograf.
En homograf (fra gresk "homos", «ens», «lik» og "grafein", «skrive») er hvert av to eller flere ord som skrives likt, men som har forskjellig betydning (heteronym'"). En homograf er en form for homonym.


Cremifaniidae.
Cremifaniidae er en liten familie av små fluer som bare omfatter tre kjente, nålevende arter. I tillegg er det beskrevet en art fra ravfossiler. To av de tre artene finnes i Europa men ingen er funnet i Norge. De blir ofte regnet som en delgruppe av markfluene.
Utseende.
Små (1,5 - 2,6 mm), livlig fargede fluer. Ryggen er sølvgrå, kroppssidene mørkegrå og ryggens sider gulhvite. Hodet er kort og bredt, med middels store fasettøye|fasettøyne som er lenger enn de er høye. Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter to børster, i tillegg er det to par kraftige børster i bakhodet og et lite børstepar mellom punktøye|punktøynene. Antenne|Antennene er tre-leddete, fremoverrettede, de to innerste leddene er ganske små, det tredje leddet er rundt med en tydleig to-leddet antennebørste (arista) festet nær roten. Den ytterste delen av antennebørsten er spydspiss-formet hos arten "Cremifania lanceolata". Kinnbørster (vibrissae) mangler. Munndelene er små og lite påfallende. Brystet (thorax) er sølvgrått på oversiden, med gule sidekanter. Kraftige børster finnes bare langs sidekanten. Vingene er lyst gråaktige, mørke ved roten. Noen celler i vingen er gjerne mørkere enn resten. Tre lange, rette årer munner i vingekanten nær spissen. Beina er korte og slanke. Bakkroppen er sylindrisk. Larvene er flate, noe tilspisset i hode-enden, med to små, fingeraktige utvekster på siden av hvert ledd. Huden er dekket av ulike slags små pigger og vorter.
Levevis.
Biologien er godt kjent for "Cremifania nigrocellulata", ikke for de andre artene. Denne lever som parasitt på bartrelus (familien Adelgidae), som er nebbmunner beslektet med bladlus. Fluen kan holde disse skadedyrene i sjakk og ble derfor innført fra Europa til Canada og USA. Fluene overvintrer som pupper, de voksne fluene klekkes om våren. Hunnene legger 5-6 egg hver dag, totalt 50-80. Utviklingen skjer raskt, det tar 16-18 dager fra egg til puppe, og det er to generasjoner hvert år. Puppestadiet kan vare ganske lenge. Man vet ikke hva det to andre artene lever av men også disse synes være knyttet til bartrær.
Kilde.
Papp, L. 1998. Family Cremifaniidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): "Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera". 3: 409-414. Science Herald, Budapest.


Sparre.
Sparre (engelsk og fransk: chevron) er en vinkelformet, grafisk figur som blir mye brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i alle europeiske land.
Fem små svevende sparrer i det tidligere våpenet til den norske kommunen Vindafjord
Former.
En sparre er formet som en omvendt V. Den blir avbildet i våpenskjold slik at den går fra sidekant til sidekant i skjoldet, men med et åpent rom mellom sparrens toppunkt og øvre skjoldkant. Dersom figuren blir gjengitt med spissen ned, blir den i blasoneringer betegnet som en "omvendt sparre". Hvis sparren ikke berører skjoldet sidekanter, blir den kalt en "svevende sparre". Det finnes våpenskjold med flere svevende sparrer, så som Vindafjords kommunevåpen i tiden 1986-2006.To sparrer ved siden av hverandre som danner en felles figur, blir blasonert som "dobbeltsparre", f.eks. i Molands kommunevåpen fra 1983.
Tilleggsfigurer.
Skjold i slektsvåpenet til Bretteville i boken «Norske slektsvåpen»
I mange våpen, særlig fra Frankrike og England, blir sparren "fulgt" av tre figurer: to over sparren og en under. Ofte er de tre figurene like, f.eks. et kors, en lilje, en skive, men det kan også være at to av figurene – eller alle tre – er forskjellige. Skjold med sparre fulgt av tre like figurer, finnes i slektsvåpen for bl.a. de norske innvandrete slektene Butenschøn, Collett, Coucheron, Grieg, Meidell, Michelet og de Seve. Den norske, men opprinnelig franske, slekten Bretteville, har i skjoldet en sparre omgitt av to liggende halvmåner og et «morianhode» med pannebånd.
Noen våpen har en sparre der småfigurer er lagt inne på selve sparrefiguren, f.eks. i våpenet til den opprinnelig tyske slekten Jakhelln.
Våpenfigur og slektsnavn.
"Sparre" er også et slektsnavn i Norge, Danmark og Sverige. En svensk familie Sparre har sparre i sitt våpenskjold


Heteronym (litteratur).
Et heteronym er, innen litteraturen, en fiktiv dikterpersonlighet. Et heteronym er mer omfangsrikt enn et pseudonym, for det rommer ikke bare et annet navn, men også en annen personlighet. Begrepet ble først brukt av den portugisiske dikteren Fernando Pessoa.


Isonade.
Isonade (磯撫) er en skapning fra japansk mytologi. Isonade er en stor, mørkeblå hai med tre haler og tre ryggfinner, som skal holde til i havet ved Matsuura, vest i Japan. Som andre haier, blir den tiltrukket av blodsøl i vannet. Med jevne mellomrom vil isonade komme opp fra havdypet for å trekke frisk luft fra overflaten. Men når dette skjer vil det bryte ut storm, og alle skip vil bli slukt av ham.


Lauxanioidea.
Lauxanioidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter de to artsrike familiene løvfluer og markfluer, og det små gruppene Eurychoromyiidae, Celyphidae og Cremifaniidae. Bare det to førstnevnte finnes i Norge. Disse er små til middelsstore, tettbygde, ofte livlig fargede fluer. Markfluer og Cremifaniidae lever som parasitter på bladlus og lignende insekter og kan være nyttedyr ved at de holder skadedyr i sjakk. De andre gruppene lever trolig for det meste av råtnende plantedeler. Familien Celyphidae ser ut som biller. Den ene kjente arten i familien Eurychoromyiidae er meget sjelden og har ikke blitt gjenfunnet etter at de første kjente eksemplarene ble samlet inn i 1903.


Matsuura.
Matsuura (松浦市; -shi) er en by i prefekturet Nagasaki i Japan.
I en måling fra 2003 hadde byen 21 590 innbyggere, med en befolkningstetthet på 225,53 personer per km². Området er 95,73 km².
Matsuura ble grunnlagt 31. mars 1955.


Nebraska (album).
"Nebraska" er Bruce Springsteens sjette album. Det kom ut i 1982. Albumets innhold er svært countryrelatert. Platen er også svært lavmelt og «nakent», i og med at låtene er spilt inn på en svært spartansk måte, med kun Springsteen og hans instrumenter. Det blir sagt at han spilte inn albumet på kjøkkenet hjemme, på en firespors båndopptaker.
Selv om dette albumet kunne likne et kommersielt selvmordsforsøk, etter at Bruce Springsteen hadde blitt verdenskjent som rockestjerne med albumet "The River" to år før, blir "Nebraska" av mange sett på som et av hans beste. Albumet regnes som en "klassiker" av musikkavisen Panorama.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen.


Dan Olweus.
Dan Åke Olweus (født 18. april 1931 i Nässjö, Kalmar, Sverige) er psykolog, og professor emeritus i personlighetspsykologi ved Universitetet i Bergen. Olweus er sentral forsker innenfor emnet mobbing, og har gjort et stort arbeid for å klarlegge hvem som mobbes, hvem som mobber og hvordan mobbing kan stoppes.
Han ble fil.mag. ved Stockholms högskola i 1954 og Fil.lic, fra Stockholms universitet i 1961. Han var fra 1962 rektor ved Ericastiftelsen i Stockholm, landets eneste institutt for utdanning av kliniske barnepsykologer. Olweus tok i 1969 doktorgraden ved Umeå universitet, og tiltrådte samme år et professorat i Bergen. I 1970 startet han prosjektet som gjerne regnes som verdens første vitenskapelige undersøkelse av mobbingsproblematikk. I 1987 tilbrakte han et forskerår ved Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences (CASBS) i Stanford, USA, der han fremdeles er assosiert professor. Etter å ha avsluttet sitt professorat i 1996 ledet han Olweus-gruppen mot mobbing ved HEMIL-senteret frem til 2010. Olweus har mottatt en rekke internasjonale priser for forskningen sin. «Mobbing i skolen» er oversatt til over tyve språk og forebyggingen er kjent som blant annet "The Olweus Bullying Prevention Program (OBPP)"
Han er bosatt på Bolstadøyri og far til medisinprofessor Johanna Olweus (født 1965). Han er pianist og vant solistpris på jazzscenen Nalen som 17-åring. Han deltok på tidlige Nattjazz med Halvorsen/Olweus Quartet, også kalt «Halveus», der Halvor Halvorsen spilte trombone. Han ga i 2006 ut jazzplaten «Dan Olweus and friends play jazz standards» med Terje Gewelt bass, Espen Rud trommer og Nils Jansen saksofon.
Verv og utmerkelser.
__NOTOC__


Muscoidea.
Muscoidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter fire artsrike familier. Det mest kjente medlemmet av gruppen er nok husfluen ("Musca domestica"). Disse fluene er middelsstore til store, og sterkt hårete. Mange arter følger mennesket, enten inne i hus, eller knyttet til våre kulturplanter og husdyr. Noen arter er alvorlige smittespredere fordi de gjerne veksler mellom å spise fra avføring og matvarer, andre gjør skade på dyrkede planter eller plager mennesker og husdyr. På den andre sider er noen arter nyttige som naturlige fiender av de skadelige artene.


Nue.
NueNue (鵺) er en skapning fra japansk mytologi. Den har en apes hode, en tanukis kropp, en tigers bein, og en slange istedenfor hale. En nue kan også omforme seg selv til en svart sky og sveve rundt. På grunn av dens utseende, blir den noen ganger referert til som en "japansk kimære".
Nue bringer ulykke og sykdom. Ifølge fortellingen om Heike, ble den japanske keiseren syk etter at en nue bosatte seg på taket av hans palass, sommeren 1153. Først etter at samuraien Minamoto no Yorimasa drepte skapningen, ble keiseren frisk igjen.


Skråbjelke.
Skråbjelke er en grafisk figur som er mye brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i alle europeiske land. Skråbjelken er en type heroldsfigur i heraldisk språkbruk.
Skråbjelken er formet som et bredt bånd som går på skrå fra skjoldets ene øvre hjørne til nedre hjørne på motsatt side av skjoldet. Hvis skråbjelken går fra øvre høyre hjørne, sett fra tilskuerens side, kalles den i blasoneringer for en "venstre skråbjelke". (Retningene høyre og venstre er i blasoneringer motsatt av hva tilskueren ser. Tanken er at våpenet blir beskrevet av den som bærer det.)
En skråbjelke som ikke berører skjoldets sidekanter, blir kalt for "svevende skråbjelke".
Dersom en skråbjelke er smal og tynn, blir den kalt for en "streng", bl.a. i Nittedals kommunevåpen fra 1987. Nittedal har to skråstilte strenger ved siden av hverandre og de blir i blasoneringen betegnet som en "tvillingstreng". Modum kommunes våpen har en skråstilt "trillingstreng" dannet ved bølgesnitt.
Sidekantene til en skråbjelke kan være formet som forskjellige snitt. Skråbjelken kan dermed bli bølgeformet, ha spisser eller andre former, f.eks. Saudas kommunevåpen fra 1976 som har "en trillingstreng med bredtannet snitt".
Skråbjelken kan være fulgt av mindre figurer over og under skråbjelken. Det kan også være lagt småfigurer inne på skråbjelken, så som i slektsvåpen for Kløcker og Knoff.


Jens Amundsen.
Jens Amundsen (født 27. desember 1820 på Hvaler, død omkring 1886. Foreldre Ole og Anne Amundsen) var en betydningsfull norsk skipsreder i andre halvdel av 1800-tallet. Han var far til Roald Amundsen.
På begynnelsen av 1850-tallet kjøpte han et landområde på Hvidsten i Borge nær utløpet av Glomma og fikk i 1857 bygget hjemmet «Tomta». Her ble Roald Amundsen født, og huset har senere beholdt i den stilen som var under hans levetid.
I følge Utenriksdepartementet var Jens Amundesen blant annet engasjert i transport av kinesiske kulier fra Asia til Karibia. I 1866, omtrent seks år før sønnen Roald ble født, ble kaptein Amundsen nær drept under et opprør blant kuliene ombord på fullriggeren «Constantin». Han ble reddet av styrmannen ombord, men bar med seg et karakteristisk arr fra øret og ned til munnviken.
Episoden, hvis man kan kalle det så – er også omtalt i Odd Arnesens biografi: "Roald Amundsen som han var" som ble utgitt første gang i 1929. Historien er óg gjengitt i Tor Bomann-Larsens store biografi "Roald Amundsen en biografi" fra 1995, men her har forfatteren med sin sans for dramaturgi føyet til at kaptein Jens Amundsen kronet sin seier over kuliene ved å tvinge dem til å dømme sin opprørsleder til døden.
Referanser.
Amundsen, Jens


Pål Johan Karlsen.
Pål Johan Karlsen (født 27. juni 1975 i Bodø) er en norsk forfatter, skribent og forsker i psykologi. Som Fulbright-stipendiat tok han mastergraden i psykologi ved New York University (2002), hvor han siden var gjesteforsker (2004–07). Han har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo (2004). Redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening fra 2007. Han skriver om psykologi i A-magasinet og er forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Han har bakgrunn som journalist og debuterte i 2002 med romanen "Daimler". Internasjonale fagartikler publisert under navnet Paul Johan Karlsen.


Guds lam.
Guds lam (Agnus Dei) med blodsprut og korsfane, gjengitt på glassmaleri
Guds lam eller "Agnus Dei" er en symbolsk figur brukt i kunst, og blant annet i stilisert form, i våpenskjold, segl og andre kjennetegn.
Uttrykket «Guds lam» er hentet fra Bibelens nye testamente i allegorisk omtale av Jesus Kristus, bl.a. fra døperen Johannes. Guds lam er derfor i utgangspunktet et Jesussymbol, men har også vært brukt for å symbolisere navn og annet.
Vanligvis blir den stiliserte figuren Guds lam avbildet som et lam med et kors eller en stang med et flagg eller en fane. Lammet står og holder korset eller stangen i det ene, bøyde forbenet, slik at korset/stangen går på skrå opp over lammets rygg. Hvis lammet holder en stang med flagg eller fane, er motivet normalt et kors. Noen ganger er lammet gjengitt med en sirkelrund glorie rundt hodet. Lammet kan også ha en blodsprut fra brystet ned i en kalk eller et beger.
Korsfanen er antakelig den samme som vi ser i kunstneriske og kirkelige framstillinger av Jesus i det han trer opp fra - eller ut av - graven ved oppstandelsen fra de døde. Han holder en slik fane for å markere at han har overvunnet døden og på den måten kan sies å ha seiret. Hans fane med korsmotivet blir kalt for «seiersfanen». Vi kan se flere slike bilder og utskårne avbildninger av Jesus med seiersfanen i norske og utenlandske kirker, bl.a. på toppen av altertavler.
Vi finner slike Guds lam i våpenskjold helt fra middelalderen, men i Norge særlig på 1600- og 1700-tallene. Et Guds lam med korsflagg inngikk som landskapsvåpen for Gotland blant feltene i de dansk-norske unionskongenes våpen. I bysegl for Visby er det et Guds lam fra ca 1280.
I norske person- og slektsvåpen finnes Guds lam, bl.a. i skjoldet til slekten Faye som er brukt fra siste del av 1700-tallet, og i hjelmtegnet til slekten Lammers som et talende våpen. En variant er en saubukk med korsflagg, som finnes i skjoldet til slekten Kallevig fra og med Salve Johannessen Kallevigs segl (død 1794).


Calçoene.
Calçoene er en kommune i delstaten Amapá i nordregionen av Brasil. Kommunen ligger i Amazonasbassenget, nær grensen til Fransk Guyana og har om lag 7500 innbyggere. Tidligere var det en russisk emigrantkoloni i byen.
I mai 2006 annonserte arkeologer at de hadde funnet et pre-kolonialt astronomisk observatorium nær Calçoene. Observatoriet er anslått å være mellom 500 og 2000 år gammelt. Arkeolog Mariana Petry Cabral fra Instituto de Pesquisas Científicas e Tecnológicas do Estado do Amapá, IEPA (Amapás Institutt for vitenskapelige og teknologiske undersøkelser) fortalte da at observatoriet består av 127 steinblokker som er plassert i en ring ca. 30 meter i diameter. Noen av steinene er opp til tre meter høye.


Borneohund.
Borneohund kan kalles en lokal variant av asiatisk dingo, men man vet ikke om den kan klassifiseres som en ekte dingo ("Canis lupus dingo") eller om den er en bastard (pariahund). Typen er kjent som jakthund for en rekke stammer (hodejegere og andre) som lever på Borneo.
Opprinnelse og alder.
Det er nærmest umulig å si noe sikkert om opprinnelsen til denne hunden. Det er kjent at folk i Sørøstasia for omkring 5 000 år siden tok seg ut til en rekke av øyene i Stillehavet utenfor Asia. De kan ha bragt med seg slike hunder, som senere ble bragt til Oseania. Opphavet er sannsynligvis asiatisk dingo, som den svenske forskeren "Peter Savolainen" avdekket også er opphavet til australsk dingo. I så fall kan man regne med at typen har utviklet seg fra domestiserte hunder og som kan ha eksistert på Borneo mer enn 3 000 år.
Borneohunden viser en rekke likhetstrekk med Ny-Guinea syngehund, som finnes i fjellskogene på Papua Ny-Guinea. Spesielt den brede skallen gir assosiasjoner. Som syngehunden er også borneohunden mindre enn sine slektninger i Australia, men allikevel typisk for urhunder.
Utseende, anatomi og fysikk.
Borneohunden er helst gylden rødbrun/rustrød (andre farger finnes, også nærmest sort eller hvit) og kan ha mørkere innslag i hårtuppene på bakparten og halen, hvit på undersiden av halsen og foran på brystet, nederst på beina (sokker) og ytterst på haletippen. Skallen er bred (har fellestrekk med Thai ridgeback) og snutepartiet kan ha sort maske, men masken kan variere noe i omfang. Pelsen som sådan er tett og middels kort. Også ørene er mindre enn hos dingoen og er bredere ansatt.
Borneohunden har ofte forstørrede rovdyrtenner, men dette varierer (kanskje på grunn av hybridisering). Den har en utrolig myk og bevegleig anatomi, og kan i likhet med norsk lundehund spre ut skulderbladene i nesten 90 graders vinkel, samt bøye hodet rett bakover, til snutespissen når ryggen. Den lever i nær tilknytning til mennesker og har trolig et kosthold som består av mye karbohydrater (matrester), men den nøyaktige dietten er uklar og trolig svært varierende. I størrelse blir den ca. 35-46 cm i skulderhøyde og veier omkring 10-16 kg.
Bruksområde.
Borneohunden er en ypperlig brukshund for stammefolkene på Borneo, som bruker den som jakthund og vakthund. Den er meget utholdende og har et sanseapparat som langt overgår vanlige tamhunders, men den egner seg dårlig som familiehund for vanlige mennesker. Borneohunden er kjent for å være en god treklatrer, uten at dette har blitt dokumentert i særlig grad. Av type er dette en hund som jakter aktivt med både syn, lukt og hørsel.
Lynne og væremåte.
Borneohunder er svært livlige og meget aktive. Den kan være leken og er meget lojal mot de den kjenner og liker, men ofte svært skeptiske, nærmest aggressiv mot fremmede. Om den skal bli en familiehund trenger den tidlig og massiv sosialisering alt i 4-8 ukers alder, og siden mye mosjon og psykiske utfordringer for å trives. De knytter seg sterkt til flokken og passer kun for mennesker som har erfaring med svært primitive hunder og rovdyr.
Annet.
Borneohunden har få eller ingen arvelige sykdommer i sitt naturlige habitat på Borneo.


Eric Cartman.
Eric Theodore Cartman er en fiktiv person fra tegnefilmserien "South Park". Han er en av de fire hovedpersonene i byen South Park.
Hans bor alene med sin mor Liane Cartman, og har aldri kjent sin far. Moren hans skjemmer ham bort, og han tror han er midtpunktet i verdenen. I seriens andre sesong får vi vite at Liane Cartman også er Eric Cartmans far, da hun er hermafroditt. I episoden 201 viser det seg imidlertid at Cartmans egentlige far er Denver Broncos-spilleren Jack Tenorman, som han drepte i episoden Scott Tenorman Must Die. Cartman er ofte veldig slu og mobbende mot enkelte grupper og mennesker, f.eks hippier, jøder og andre minoriteter. Av barna i South Park han plager ofte er særlig Kyle og Butters, og noenganger Kenny som utsettes oftest.
Han er best kjent under sitt etternavn. Alle barna kaller han Cartman, mens alle voksne pluss Butters kaller han Eric.
Trey Parker, en av skaperne til South Park, er stemmen til Cartman.
Cartman er delvis basert på den gamle amerikanske sitcomhelten Archie Bunker, som også hadde politisk ukorrekte meninger i forhold til f.eks hippier, svarte og andre. Seriens skapere, Trey Parker og Matt Stone, skal visstnok ha sett denne likheten mens de gjorde første sesong av South Park og valgte å spille mer på denne likheten i kommende sesonger.
Utseende og personlighet.
Cartman har en rød ytterjakke, lyseblå og litt gul lue med gul dusk, gule votter og brun bukse. Han er tydelig mer overvektig enn de andre barna i South Park. Han har også en dobbelhake og litt større hender og føtter enn andre barn i serien. Hans personlighetstrekk er bortskjemt, forferdelig selvsentrert, sosiopatisk, manipulerende, barnslig, uhøflig, rasistisk, egoistisk og slu.
Selv om han kjent for å være utrolig lat, har han også vist pågangsmot og utholdenhet for prosjekter som gir han barnslige og politisk ukorrekte gleder som f.eks å plage Kyle, Butters eller bli rik og lignende. F.eks i episoden «Up the Down Steroid» gjorde han en enorm mengde med research og undersøkelser for å se mest mulig handicapet ut, for å være med i Paralympiske leker.
Cartman sine utspekulerte og egoistiske planer har ofte en tendens til å komme surrealistisk langt uten at noen merker det, fordi folket i South Park ofte er så utrolig dumme. Ofte blir han tatt likevel, men han lærer aldri av det. Vanligvis har han ekstremt upolitisk korrekte meninger og sjokkerende barnslige holdninger til det meste, men siden han fortsatt bare er et barn virker han fortsatt tilgivelig, samtidig som måten han gjør det tingene er så originale påfunn og dermed er det mange seere som liker han. Hans barnslige ego har også en slags sjarmerende appell hos mange. Til tross for at han vanligvis virker stort sett usympatisk, viser det seg i episoden Major Boobage at han har en svakhet for å hjelpe katter i nød ved å skjule de på loftet i en periode da katter blir forbudt. Det kan virke som at hans voldsomt egesentrentiske oppførsel stammer litt fra hans mor, Liane Cartman, som er utrolig snill, naiv og godtroende til Eric uansett hva han gjør, og gir han også alt han peker på og alt han vil gjøre.


Meldrøye.
Meldrøye eller mjøldrøye ("Claviceps purpurea") er en sopp som vokser på flere gressarter, deriblant kornsorter som rug (mest vanlig), hvete og bygg. Meldrøyen har 2–3 cm lange organer (sklerotier) som vokser inn i kornaksen. Sklerotiene inneholder alkaloidet ergotamin som kan frembringe hallusinasjoner og koldbrann. Ved inntak av store mengder vil en falle i koma. I tidligere tider visste man lite om hvilke plager meldrøye førte med seg, og utvekstene som er større enn kornene, ble sett på som positivt ettersom det økte melmengden, derav navnet. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattende at det førte til massedød.
Liket av Grauballemannen, som ble funnet i en torvmyr i Danmark, inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.


Stan Marsh.
Stan Marsh er en fiktiv person og en av de fire hovedpersonene i den animerte amerikanske tv-serien South Park. Stan er 9 år i serien og er bestevenn med Kyle Broflovski. Stan har også en storesøster som heter Shelly Marsh som iblant slår ham. Hans foreldre er Randy Marsh og Sharon Marsh, og de bor sammen i byen South Park. Det er også Stan som som oftest uttaler den kjente replikken «Oh my God! They killed Kenny!» når Kenny dør i en episode.
Han kan ved visse sammenhenger være guttenes anfører. Stan er forelsket i Wendy Testaburger, og en stadig tilbakevendende spøk er at Stan kaster opp hver gang Wendy snakker til ham. Stan er den mest normale i gjengen, da han ifølge produsentene er en blanding av de andre karakterene sine særtrekk.
Stan er også basert på den ene South Park-skaperen Trey Parker (som også har stemmen til figuren), og har samme fødselsdato og samme navn på familiemedlemmer. Det sies også at Stan sine meninger i serien generelt også er Trey Parker sine.
Utseende og personlighet.
Stan Marsh har en blå lue og brun jakke. Stan fremstår i serien som kanskje den mest jordnære og realistiske av guttene. I mange episoder, men særlig Asspen og Stanleys Cup, blir Stan dratt inn i ekstreme situasjoner der han må bevise seg selv til tross for at han egentlig er totalt likegyldig til utfordringen. I motsetning til hans far som har en tendens til å overdramatisere og overmystifisere til lattelige høyder, virker Stan å være mye mer nøktern og skammer seg ofte over faren sin. Han kan enkelte ganger fremstå som mer følsom enn de andre guttene, og har i enkelte episoder vist å bry seg om dyr, som i Fun with Veal og Whale Whores.


Kyle Broflovski.
Kyle Broflovski er en fiktiv person fra den animerte tv-serien South Park. Han er en av de fire hovedpersonene som bor i byen South Park.
Kyle er oppvokst i en jødisk familie med noen jødiske tradisjoner, i lag med faren hans Gerald Broflovski, moren Sheila Broflovski og hans adopterte lillebror Ike Broflovski fra Canada.
Hans beste venn er Stan Marsh og de to har ganske like personligheter, og er stort sett enige og har oftest samme meninger om det som skjer i byen. Kyle blir ofte diskriminert av Eric Cartman fordi han er jøde, og de to fremstår paradoksalt som både som venner og som bitre fiender, da de hele tiden kommer i uenigheter og krangler, men på et eller annet merkelig vis fortsatt er venner.
Kyle sin stemme er dubbet av en av seriens to skapere, Matt Stone. Kyle er også basert på Matt Stone, og har dermed samme fødselsdato og samme foreldrenavn i Gerald og Sheila(Ike er derimot ikke basert på en ekte lillebror, da Matt kun har en lillesøster). Kyle sine meninger om det som skjer i serien sies å vanligvis være identisk med Matt Stone sine.
Utseende og personlighet.
Kyle kjennetegnes med grønn ushanka på hodet, grønne votter, en orange ytterjakke og mørkegrønne bukse. Han har en en svær orange jewfro-frisyre, men vanligvis har han på seg hatten fordi han skjemmes av håret. Vanligvis blir Kyle ansett som den mest intelligente av guttene, og gjør det veldig bra på skolen. Dette kommer også frem fordi resten av befolkningen i South Park oftest er så absurd dum, da Kyle og Stan ofte er de eneste i serien som noenganger virker å ha et snev av fornuft. Kyle er også den som kan virke å ha høyest moral av guttene, og er den som oftest reagerer på Eric Cartman sine ofte umoralske og ville påfunn og ellers urettferdighet(i motsetning til Stan som oftere lar ting bare være). Kyle i lag med Stan virker også å være opptatt av i slutten av mange episoder å trekken moralsk slutning ut fra det de har opplevd, og da starter han ofte nøkkelsetningen "You know, I've learned something today.."
Kyle virker også å være sympatisk og glad i lillebroren sin Ike.


Beira.
Beira er den nest største byen i Mosambik. Den ligger ca midt i landet i provinsen Sofala. Den hadde en befolkning på 412 588 innbyggere i 1997 og det er anslått at den har 546 000 i 2006. Havnen er viktig for regionen da den fungerer som en inngangsport til både det indre området og de landlåste nasjonene Zimbabwe, Zambia og Malawi.
Beira var kjernebyen for RENAMO i borgerkrigen i Mosambik som tok slutt i 1994. Nå da RENAMO er et anerkjent politisk parti, forblir Beira dets kjerneområde i valgene.
I løpet av kolonitiden var Beira kjent for sin store engelsk språklige befolkning, og den var et yndet feriemål for hvite rhodesere. En påminner om dette er det tidligere "Grande Hotel" nær bredden til Indiahavet som nå nesten ligger i ruiner, men fremdeles okkuperes av rundt 1000 fattige beirere.
Beira, sammen med Maputo og store deler av det sørlige Mosambik, ble dekket av flom i 2000. Millioner var hjemløse og hundrevis døde. Flommen hadde negativ innvirkning på den lokale økonomien.
Attraksjoner i byen inkluderer dens katedral, fyrtårn og Makuti-stranden. Her ligger også en flyplass, og byen er endestasjon til en jernbane-linje som går til Harare.


Tete.
Tete er hovedstaden i provinsen Tete i Mosambik. Den har en befolkning på 104 832 (1997). Den ligger ved Zambezi-elven og er stedet til en av de fem broene som krysser den. Byen var et viktig swahili-handelssenter før kolonitiden, og nå ligger det en flyplass der.


48 (tall).
48 ("førtiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 47 og kommer før 49. 48 er et partall.
48 er atomnummeret til Kadmium.
48 er XLVIII på romertall.


Let's Learn Japanese.
Let's Learn Japanese er et japanskkurs for engelsktalende produsert av Japan Foundation, fra 1984. Kurset ble sendt på fjernsyn med en episode per dag, og tekstbøker med oversettelser og oppgaver ble laget til serien.
Programlederen Mary Althaus presenterer både små uavhengige videoklipp laget for serien, og utdrag fra serien "Yan and the Japanese People". Denne viser en sammenhengende historie om Yan som akkurat har kommet til Japan, og hans liv der.
To sesonger ble laget av kurset, «Let's Learn Japanese Basic I» og «Let's Learn Japanese Basic II».


Cahora-Bassa.
Cahora Bassa-sjøen sett fra rommet
Innsjøen Cahora Bassa er det sørlige Afrikas nest største kunstige innsjø og ligger i provinsen Tete i Mosambik. Navnet ble også brukt under kolonitiden.
Cahora Bassa-demningen er en av de tre betydelige demningene i Zambezi-elvesystemet, de andre er Kariba-demningen og Itezhi-Tezhi-demningen. Itezhi-Tezhi ligger ikke på hovedstrømmen til Zambezi, men på bielva Kafue. Byggingen av Cahora-Bassa-demningen ble satt i gang i 1969, og fyllingen av demningen startet i desember 1974. Innsjøen har nådd sin maksimale lengde og bredde på henholdsvis rundt 250 km og 38 km. Den dekker et område på 2700 km² med en gjennomsnittsdybde på 20,9 m. Den ble drevet av Hidroelectrica de Cahora Bassa og var eid av Mosambik med 18% av aksjene og Portugal som hadde de resterende 82% av aksjene.
Siden demningen ble satt i drift, har Zambezi som har det fjerde største nedslagsfeltet i Afrika, fått en langt mer regulert flyt. Et betydelig kapenta–fiske har utviklet seg i innsjøen. Det er antatt at kapentaen kommer fra Karibasjøen hvor den ble innført fra Tanganyikasjøen. Den årlige fangsten av kapenta i Cahora Bassa i 2003 var mer enn 10 000 tonn.


49 (tall).
49 ("førtini") er det naturlige tallet som kommer etter 48 og kommer før 50. 49 er et oddetall
49 er atomnummeret til Indium.
49 er XLIX i romertall.


50 (tall).
50 ("femti") er det naturlige tallet som kommer etter 49 og kommer før 51. 50 er et partall.
50 er atomnummeret til tinn.
50 er L i romertall.


Norah Jones.
Norah Jones (født 30. mars 1979) er en amerikansk pianist og sanger. Karrieren hennes begynte i 2002, da hennes debutalbum "Come Away with Me" ble solgt i 20 millioner kopier, og mottok åtte Grammy Award-priser. Med dette er hun dermed den kvinnelige artisten som har solgt flest album på verdensbasis siden 2000. I 2007 ble hennes tredje album, Not Too Late sluppet.
Norah Jones ble født som "Geetali Norah Jones Shankar" i New York, men byttet navn til Norah Jones da hun var 16. Hun er datter av den indiske sitarspilleren Ravi Shankar og Sue Jones. Hun vokste opp med moren, som flyttet til Dallas da Norah var fire. Jones begynte å synge i kor i kirken, ta pianotimer og prøvde en kort periode også å lære seg saksofon. Musikken hun spiller er en blanding av jazz, soul, country og folk.
Priser.
"Norah Jones har mottatt følgende grammy-priser:"


Eirik Oddsson.
Eirik Oddsson (is. "Eiríkur Oddsson") var en islandsk forfatter og historiker på siste halvdel av 1100-tallet. Han var forfatter av boken "Ryggjastykke" (norrønt "Hryggjarstykki"), en saga om den norske kongen Harald Gille og hans sønner. Nesten ingenting kjennes om Eirik Oddssons liv eller slekt. Ryggjastykke er en samtidssaga som dessverre har gått tapt, men Snorre Sturlasson har gått god for den og benyttet deler i sin "Saga om de norske kongene". Den er også opptatt i "Morkinskinna". Eiriks bok er en den første som skrev en saga om samtiden.
Eirik skrev sin bok en gang i 1160 og som av uviss grunn er blitt døpt til "Ryggjastykke", det vil si «Ryggstykke». Verket omhandler de norske kongene mellom 1130–1139, en relativ kort periode på knappe ti år. Det var en urolig epoke i Norge hvor Harald Gille var konge, en av de omdiskuterte kongene som krevde kongsrett ved å hevde at Magnus Berrføtt var faren. Harald Gille ble myrdet i 1136 av en som krevde å være en bror av ham, Sigurd Slembe.
Vi vet at Eirik Oddsson var en nøye historiker som faktisk reiste til Norge for å sjekke informasjonene og kildene sine. I Bergen snakket han med flere kyndige mennesker. Snorre skriver at
Andre kilder som Eirik Oddsson benyttet seg av var Einar Pålsson og Gudrid Birgersdatter, søster til Jo erkebiskop, som hadde fått det fortalt av Ivar biskop.
Litteratur.
Eirik Oddsson
Eirik Oddsson


UKA i Ås.
UKA i Ås er en studentuke, stiftet 1924. Den et månedslangt kulturarrangement i regi av 1 300 frivillige studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). UKA i Ås arrangeres i oktober hvert partallsår, og er Norges lengste UKE av sitt slag. Studentengasjementet ved UMB vises spesielt under UKA – hvor over halvparten av studentmassen deltar som frivillige. Under UKA 2006 ble det solgt mer enn 20 000 billetter, og arrangementet hadde rundt 8,5 millioner i omsetning. Overskuddet fra UKA går til å drifte Studentsamfunnet i Ås.
UKA i Ås 2008 ble arrangert fra 2.-27.oktober
I 2008 ble UKA i Ås kåret til Århundrets navn i Follo av leserene til Østlandets Blad.


Skive (heraldikk).
Skive som også er kalt en «kule» (svensk: "rundel", engelsk: "roundel", fransk: "tourteau") er en sirkelrund, grafisk figur mye brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i alle europeiske land.
Når skiven har tinkturer (det vil her si metallfarger) gull eller sølv, kalles den i blasoneringer ofte for en "mynt", f.eks. i kommunevåpenet til Randaberg fra 1981 og Brunlanes fra 1985, begge med sølv mynter. Gull skive er i engelsk blasonering kalt "bezant", sølv skive er kalt "plate", mens skiver i andre tinkturer har andre betegnelser.
I tiden ca 1600-1800 er en skive ofte avbildet i våpen med skyggelegging og perspektiv som en kule, og til dels er det da tilsiktet at figuren skal være en kule, f.eks. i sjøhelten Peter Wessel Tordenskiolds adelsvåpen.
Tre skiver inngår i "Munthe"s gamle slektsvåpen, som er avbildet på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/. Skivene eller kulene er betegnet som "globuli" i blasoneringen på latin i adelspatentet fra 1755 for slekten von Munthe af Morgenstierne. I våpenavbildninger ses disse dels som flate skiver og dels som runde kuler.


Leopard (heraldikk).
«Leopard'"» er en stilisert, grafisk figur som i våpenskjold og heraldikk betegner en løve som vender ansiktet mot tilskueren ("en face"). For øvrig er den heraldiske løven en stilisert jaktgepard med lite hode, smal midje og lang buskete hale.
Leoparder og leopardhoder finnes i våpen allerede fra middelalderen og de fleste europeiske land, blant annet i våpenseglet til den norske stormannen "Erling Vidkunsson" (død 1355) av "Giskeætten".
Det danske riksvåpen og kongevåpen har tre gående løver som tidligere, særlig i middelalderen, også kan finnes avbildet som leoparder.
En hel løve som vender ansiktet mot tilskueren, kan i blasoneringer bli betegnet som "en leopardisert løve", slik som i kommunevåpenet til Giske fra 1985. Dette våpenet henspiller på Erling Vidkunssons segl fra 1343.
I slektsvåpen til de innvandrede, opprinnelig tyske, slektene "Beichmann" og "Brügmann", er det et hjerteskjold med et kronet leopardhode. Våpen Brügmann er malt på gallerifronten i Solum kirke ved Skien.


Come Away with Me (Norah Jones-album).
"Come Away with Me" er debutalbumet til Norah Jones, og ble utgitt i 2002. Albumet er i hovedsak jazz, men med visse elementer av folk og soul. Jones' friske stemme fanget oppmerksomheten til kritikerene og platekjøperene verden over, og "Come Away with Me" solgte 20 millioner kopier på verdensbasis og vant 8 grammy-priser. Grammy-prisene var blant annet for «Record of the Year», «Album of the Year» og «Song of the Year».


Sean Paul.
Sean Paul i september 2005
Sean Paul Ryans Francis Henriques (født 9. januar 1973) er en jamaicansk dancehall og reggae-artist kjent under artistnavnet Sean Paul. Han debuterte i 1996 og har gitt ut fem album.
Moren til Sean er av engelsk og kinesisk opprinnelse, mens faren er av portugisisk opprinnelse. Hans andre og mest berømte album er "Dutty Rock" fra 2002. Hans tredje album heter "The Trinity" og ble gitt ut i 2006. De mest populære sanger er «Got 2 luv u», «We Be Burnin'», «Temperature», «Give it Up to Me» og «She doesn't mind»
Han har jobbet sammen med mange andre sangere som Busta Rhymes, Beyonce, Rihanna,
Kelly Rowland, Beenie man, Keyshia Cole og Alexis Jordan.
I det siste har Sean Paul fokusert veldig på å få Dancehall musikk ut i verden. Han har jobbet med mange dancehall og reggae artister som Stephen 'Di Genius' McGregor, Elephant man, Wayne Marshall, Busy Signal og en rekke andre navn.
Sean Paul ga ut albumet "Tomahawk Technique" i 2012. Albumet inneholder blant annet sanger med gjesteartsiter som Alexis Jordan og Kelly Rowland.


Katthult.
Katthult er en melodiøs pop-gruppe fra Elverum.
De gjorde seg bemerket på internett og fikk en stor internasjonal hit med «Weaker» i 1999, som igjen skulle føre til at låten «One Day» ble brukt i den amerikanske TV-serien "Felicity".
I februar 2000 ble de kåret til månedens urørt av NRK P3s Urørt, noe som sikret dem en plass i programmet til i Bergen måneden etter.
Deretter ble de A-listet hos NRK P3 og fikk stor oppmerksomhet fra aviser, radio og TV.
Bandets debutplate, som også het "Katthult", kom i 2001 og har solgt over 15 000 eksemplarer. For denne ble gruppen nominert til Spellemannprisen 2001 i klassen popgruppe.
Deres neste album, "Labrador", ble spilt inn i Göteborg vinteren 2003, og ble sluppet i oktober. Albumet var produsert av Johan Forsman, kjent som produsent for bl.a. Håkan Hellström og Soundtrack of Our Lives. Låten «Celebrate me» ble en stor radiohit.
Sommeren og høsten 2006 spilte bandet inn sitt tredje album, denne gang i Athletic Sound i Halden. Albumet er foreløpig ikke utgitt.
Bandet har blitt hedret med både Elverum kommunes kulturpris og Hedmark fylkeskommunes kulturpris


Billy Talent.
Billy Talent (opprinnelig "Pezz") er et kanadisk band som spiller rock og alternativ rock. Opprinnelig kommer bandet fra Mississauga, Ontario, men er nå basert i Toronto og Los Angeles. Billy Talent består av de fire medlemmene Ian D'Sa, Jon Gallant, Ben Kowalewicz og Aaron Solowoniuk. De har spilt sammen i over et tiår og utgitt tre album. Bandnavnet er inspirert av en figur fra romanen og filmen Hard Core Logo.
Pezz.
Billy Talent (opprinnelig Pezz) ble dannet i Streetsville, som er en del av Mississauga, en av Torontos forsteder. I 1993 møtte Ben Kowalewicz, Jon Gallant og Aaron Solowoniuk Ian D'Sa «backstage» på et talentshow på en videregående skole. Ian var med i et annet band, men de fire ble raskt venner og dannet senere Pezz. Under Pezz begynte de å skrive sanger og fremføre dem i mindre lokaler. Først lokalt, deretter rundt om i Toronto. Pezz kom med sitt første album Watoosh! i 1998.
Billy Talent.
I 1999 fikk Pezz rettslige problemer på grunn av navnet. Et punkband fra Memphis, Tennessee brukte det samme navnet og hadde utgitt sin første plate i 1990. Det hele endte med at kanadiske Pezz endret navnet sitt til Billy Talent.
Som Billy Talent utviklet musikken deres seg i en mer aggressiv pønkeretning med nå tre vokalister, Ian D'Sa og Jon Gallant som bakgrunnsvokalister. Deres 4 sangers EP, Try Honesty, ble utgitt i september 2001. Dette var første møte med Billy Talents nye stil og enestående tone.
I 2002 fikk produsent Gavin Brown tak i en demo-tape fra bandet og lot den sirkulere rundt blant forskjellige plateselskaper, noe som fikk mye interesse. Til slutt tegnet bandet seg med Atlantic Records og Warner Music Canada. Høsten 2003 utga Billy Talent sitt første album. Navnet på albumet ble valgt ut på samme måte som mange andre rockeband har gjort det gjennom tidene, de kalte opp platen etter seg selv. Albumet ble en salgssuksess. Billy Talent opptredde på utsolgte arrangementer i Canada og USA. De gjorde det også ganske bra på scenen i Europa. Per juni 2006 har albumet Billy Talent solgt for 3x platinum i Canada.
Billy Talent II.
Høsten 2005 begynte det å sirkulere en demo-versjon av sangen Red Flag på internett. Sangen var også med på en rekke spill; Burnout Revenge, Burnout Legends, SSX On Tour og EA Sports' NHL 2006. Det ble lenge spekulert i om denne sangen var deres første sang fra deres nye album. Det lå noe i spekulasjonene, på Billy Talents nyeste cd ligger en ny (og forbedret) versjon av Red Flag som spor nr 2. Neste sang som skulle presentere omverdenen for deres nye album var «Devil In A Midnight Mass», som var klar for nedlasting på deres hjemmeside 1. juledag 2005. Sangen «Surrender» var det mulig å høre på «Valentine's day» 2006, en passende dato å legge ut denne sangen på med tanke på innholdet i teksten.
Den 23. juni ble alle sangene offentliggjort på bandets myspace side (http://www.myspace.com/billytalent) så alle kunne få høre hva det nye albumet hadde å by på, sangene ble fjernet neste dag. Dessverre var ikke Billy Talent først ute til å offentliggjøre dem, allerede 19. juni hadde hele albumet lekket ut på internett for nedlasting for den som måtte ønske det.
Albumet ble veldig godt tatt imot i Canada der det solgte 48,000 kopier den første uka. Plata ble ikke like godt tatt imot i USA hvor det ble solgt 7,231 kopier første uka
Devil In A Midnight Mass ble den første singelen fra Billy Talent II til å bli utgitt. Senere ble singlene «Red Flag», «Fallen Leaves» og «Surrender» utgitt, alle med tilhørende musikkvideo. En musikkvideo med liveopptak fra en konsert med «This Suffering» ble utgitt som promotering for den nye DVD-en de utga, 666.
14. juni 2008 ga de en overraskende verdenspremiere på første sang fra deres nye album på Norwegian Wood i Oslo, "Turn Your Back".
Stilen.
Den nye lyden som kom fra bandet satte fyr på den kanadiske musikkscenen og overgikk navn som Avril Lavigne, Sum 41 og de ellers veletablerte bandene i Canadas popkultur hardt og brutalt. De som i 2001 kunne kalle seg et kritikerrost og prisbelønnet band oppnådde drømmen på den best tenkelige måten etter over 10 år i scenen. De var lett å gjenkjenne, med Ian D'Sas oppsikstvekkende frisyre og Ben Kowalewiczs ekstraordinære innsats og innlevelse under konserter. Lyden var like aggressiv og meningsfull som det Benjamins vokal og scene-karakter representerte og tekstene var også gjenspeilet av adverbene, Ben Kowalewiczs emosjonelle tekster gir den hardcore rocken en trist, deprimerende undertone samtidig som du også finner mer typisk rock i sanglista. I hver sang vil du derimot med tekstene foran deg innse at Kowalewicz har sterke personlige budskap i hver sang. Det er dette som gjør at Billy Talent blir omtalt av fansen som et av nådagens mest intelligente band og gjør at genren kan minnes stilen emopunk også (sjangeren i sin helhet har ikke trekk av emo i seg). Tekstene spiller hovedsakelig på sosiale situasjoner og elendigheter i samfunnet. Den nye lyden gjør at bandet bærer genren alternativ rock. Populartieten bandet oppnådde, spesielt i Tyskland, har styrket Canadas kjente rykte i musikken. I dag kan det se ut som om Billy Talent er størst i disse to landene, men det tyder på at grensen er langt ifra nådd med bl.a. nylig god publisitet blant musikkmediene i Norge og de to konsertene de har hatt belønnet med terningkast seks. Bandets 2007-turné omfatter også jomfruturer i Skandinavia, bl.a Hovefestivalen hvor de spiller på scene med My Chemical Romance den 30. juni.
Etter det første albumet hadde bandet stadfestet den nye lyden som blanding av hardcore punk og rock, litt mer rytmisk og samlet enn den første typiske punkrock-cd-en under navnet Pezz, Watoosh!. Også pop punk har blitt brukt om Billy Talent. De har en åpen stil men forholder seg til punkgenren med raske, lydhørte trommeslag i bakgrunnen med gitarriff i takt og gneldrende vokal. Noe som også var å merke seg var først og fremst balansen mellom de tre vokalistene i gruppen, men også balansen mellom høye og lave toner som skjedde kjapt og brutalt i sangene. I det neste albumet var det, på grunn av navnet, å forberede seg det samme som du hørte på det første Billy Talent albumet, nå med fortsettelse. Det var det som skjedde, men istedet for en gjentakelse har musikken gått en litt annen retning. Mye av punken forsvant og mye av pop-en kom inn. Det var mer rytmiske trommeslag og høyere vokal med mer synging enn skriking, en klar oppdatering lydmessig noe som var forventet som produkt fra Bryan Adams' nyere platestudio. Det var rock, men ingenting du hadde hørt før, og derfor kom moderne rock inn i genrelista. Tyngre trommeslag forklarte rocken, men bruken av gitar, bass og vokal forklarte det moderne, det nye. Altså er ikke Billy Talent i noe samlet genre, det er hardcore, rock og punk i samme båt.
I mars 2006 meddelte trommeslageren Aaron Solowoniuk på Billy Talents hjemmesider at han har slitt med sykdommen MS i lang tid og at det nærmer seg bristepunktet på hans karriere. Dette var noe bandmedlemmene hadde visst lenge og blant annet har en sang om, «This Is How It Goes», om fortvilelsen over vennens sykdom og at de bare må finne seg i det å gå videre, noe de har gjort til enn så lenge. Ben Kowalewicz har meddelt til media at hans pensjonering vil bli det siste som skjer i bandet, og at Aaron Solowoniuk er en så viktig brikke i Billy Talent at de ikke vil gå videre etter dette. I dag ser det annerledes ut, Solowoniouk sier selv at han takler utfordringen bra og at medisinene han tar gjør at situasjonen ikke er noe å bekymre seg for for fansen. Han er i dag aktiv i kanadiske MS-organisasjoner og Billy Talent fronter mange kampanjer for å hjelpe MS-rammede.


Johannes 3,16.
Johannes 3,16 er et vers i Johannesevangeliet. Verset blir også kalt «Den lille Bibelen», fordi det oppsummerer noen av de viktigste prinsippene i tradisjonell kristendom.
Bibelstedet brukes ofte for å fremheve grunntanken i kristendom. På stevner, arrangementer og under ulike begivenheter som ses av store menneskemengder, ser man ofte små plakater blant publikum med teksten "John 3:16", som er den engelske henvisningen til bibelstedet.
Verset er et utsagn av Jesus i den nattlige samtalen med den skriftlærde Nikodemus. Samtalen spenner over de første tjue versene av kapittel tre i Johannesevangeliet.
Etter den nye gravferdsordningen av 2003 siteres alltid Johannes 3,16 i ordene som innleder gravferdshandlinger i Den norske Kirke


Pezz.
Pezz var et kanadisk progressiveband som kom fra Mississauga, Ontario. De spilte sammen i seks år og utga ett album. Også et amerikansk pønkeband heter Pezz i dag.
Dannelsen av Pezz.
Pezz ble dannet i Streetsville, som er en del av Mississauga, en av Torontos forsteder. I 1993 møtte Ben Kowalewicz, Jon Gallant og Aaron Solowoniuk Ian D'Sa «backstage» på et talent show på en videregående skole. Ian var med i et annet band, men de 4 ble raskt venner dannet senere Pezz. Pezz begynte å skrive sanger og fremføre dem. Først lokalt, deretter rundt om i Toronto. Pezz kom med sitt første album Watoosh! i 1998. Albumet er også til salgs i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Billy Talent.
I 1999 fikk Pezz rettslige problemer på grunn av navnet. Et pønkeband fra Memphis, Tennessee brukte det samme navnet og hadde utgitt sin første plate i 1990. Det hele endte med at kanadiske Pezz endret navnet sitt til Billy Talent.


Nordisk Filmsommerskole.
Nordisk Filmsommerskole, også nevnt under kortversjonen FISK 2006, er et pilotprojekt hvor 15 elever mellem 18 og 22 år får undervisning filmarbeid. Kurset foregår på Færøyene i byen Torshavn.
Færøerne fikk 200 000 kroner fra Nordisk Kulturfond for prosjektet. Det er likevel åpent om prosjektet vil føre til en helårlig filmskole der.


Det tidlige Song-dynasti.
Det tidlige Song-dynasti er en epoke i Kinas historie som varte fra 420 til 479 e.Kr.
Etter Jin-dynastiets fall ble Kina delt i en nordlig og en sørlig sfære; det innleder Nord- og Sør-dynastienes tid (420-581). Av sør-dynastiene ble Song-dynastiet det første. Det ble avløst av Qi-dynastiet (479-502).
Song-dynastiet konfronterte i nord Det nordlige Wei-dynasti, som var blitt grunnlagt av de nomadiske tuobaene.
Song Shu («Song-boken») er et kinesisk historieverk i 100 bind som beskriver det tidlige Song-dynasti.


Namazu.
Fanging av namazuNamazu (鯰) er en skapning fra japansk mytologi. Det er en kjempefisk som forårsaker jordskjelv. Namazu lever i gjørma under bakken, og voktes av guden Kashima.
Pokémonen Whiscash er basert på namazu.


Hisa-me.
Hisa-me (氷雨 eller 必殺娘) er kvinnelige dødsdemoner i den japanske mytologiens underverden (Yomi).


Yomi.
Yomi (黄泉) er det japanske ordet for "underverden", hvor fryktelige skapninger vokter utgangene. Ifølge shintoistisk mytologi er det hit de døde ender opp, og når man først har inntatt et måltid her, er det umulig å returnerre til de dødeliges verden. Yomi er å sammenligne med Hades eller Helvete, og er mest kjent for å være det stedet Izanami trakk seg tilbake til etter sin død. Izanagi fulgte henne dit, og det var på vegen tilbake derfra at han i en renselsesprosess skapte Amaterasu, Susanoo, og Tsukiyomi.
Inngangen til Yomi ligger i Izumo-provinsen.


Ryggjastykke.
Ryggjastykke (norrønt "Hryggjarstykki") er en tapt saga om den norske kongen Harald Gille og hans sønner. Innholdet dekket sannsynligvis tidsrommet 1130–1139, en relativ kort periode på knappe ti år. Boken ble skrevet av Eirik Oddsson rundt 1160. Eirik var antagelig en islandsk forfatter og historiker. Snorre Sturlasson gikk god for Eirik ved at han var «en kyndig mann» som reiste til Norge og snakket med mange mennesker. Forfatteren er ellers helt ukjent.
Ryggjastykke betyr «Ryggstykke» av en ukjent grunn. Boken var den første samtidssaga og kanskje en av de aller første sagaene.
Forfatterne av "Fagrskinna" har også benyttet Ryggjastykke selv om de i motsetning til de som nevnes overfor ikke uttrykkelig har sitert kilden. Det har blitt antydet at Morkinskinna, Heimskringla og Fagrskinna har benyttet tre ulike avskrifter av Eirik Oddssons verk.
I motsetningen til senere sagaer om de norske kongene er Ryggjastykke hovedsakelig et prosaverk, skjønt det synes som om det til en viss grad har benyttet noe skaldedikt. Tidligere forskere mente at verket opprinnelig hadde dekket større deler av 1100-tallet, fra 1130-tallet og helt fram til 1160-tallet, kanskje også 1170-tallet, men nyere analyser har gitt indikasjoner på at verket kun har dekket årene 1136–1139, muligens også hele Harald Gilles tid som konge. Den ble skrevet en gang mellom 1150 og 1160, noe som gjør den til en av de første verkene i sagalitteraturen.


Izumo.
Izumo (出雲国; "Izumo no kuni") var en gammel provins i Japan, som i dag består av de østlige delene av Shimane, Chugoku. Navnet "Izumo" stammer fra gudinnen Izanami. Hun er Japans mor, og ligger begravet ved fjellet Hiba, ved grensen mellom de gamle provinsene Izumo og Hoki, ved dagens Yasugi, Shimane.


Romersk jernalder.
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlete jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike, noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn.
Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland, og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den forgående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen svant hen, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering, men i nyere tid har dette faktisk blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).


Oltedal.
Oltedal er et tettsted og en skolekrets i Gjesdal kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 11 kilometer øst for Ålgård. Oltedal er også et dalføre som går fra vest mot øst før den bøyer nordover og ut i Høgsfjord.
Navnet.
Gamle navneformer har vært Optedal (1519), Olttedall (1521), Alttedal, Altedal og Oftedal. Navnet kommer fra fuglenavnet alpt (olpt) eller elptr som i gammel tid betydde svane. Dalen har antagelig fått navnet på grunn av svaner som overvintrer nederst i dalen. En annen teori er at den fikk navnet fordi dalen bukter seg som en svanehals.
Stedet.
Oltedal kraftverk ble bygget av Stavanger kommune i 1909 for å forsyne byen med elektrisitet. Etterhvert ble det anlagt garnindustri her, Svanedal Ullvarefabrikk og Gjestal Spinneri. Dalen har flere sandtak, og sand og grus ble tidligere lastet ut gjennom havna i Oltesvik. Av annen aktivitet kan nevnes Jackon Oltedal AS som ble etablert i 1983.
Under krigen mobiliserte hæren ved Svanedal Ullvarefabrikk i april 1940. Utstyr ble fraktet inn til Oltedal hvor soldater fra Stavanger og Jæren ble dresset opp før de rykket ut og møtte tyskerene ved Bråstein. Nordmennene ble raskt presset tilbake til Dirdal hvor de satte seg fast ved Dirdal og i Gloppedalsura. Under krigshandlingene søkte lokalbefolkningen tilflukt i Uburhedlaren som etter krigen ble rustet opp til tilfluktsrom.
Riksvei 45 går gjennom dalen, men utenom tettstedet. Veien gjennom dalen ble oppgradert i 2005 og 2006 og ble gjenåpnet rett før påsken i 2006. Fra riksveien ved Gjestal Spinneri øverst i dalen går riksvei 508 til Høle.
Oltedal Musikkorps har vunnet 3. divisjon i NM for brassband to ganger, i 1988 og 1992. Korpset har senere slått seg sammen med Ålgård Musikkorps og dannet Gjesdal Brass Band. Korpset tok andreplass i NM i 3. divisjon i 2006 og rykket opp i 2. divisjon. I 2008 fikk korpset en 10.plass i 2.divisjon.
Stedet har også en fotballklubb, Oltedal FK, i 5. divisjon.
Klatreentusiaster bruker "Trollsteinane" til klatring.


Laban Lickers.
Laban Lickers er en musikk og humorgruppe hovedsakelig bestående av "Kristoffer Olsen" og "Anders Lassen" fra Porsgrunn i Telemark. I perioden 2003–2005 hadde gruppen regelmessige sendinger på diverse norske Internett-radioer (blant annet Nordic Radio og Radio Toxic), og hadde i perioder kanalenes høyeste lyttertall. Absurd humor og parodier på både ekte og fiktive radioskikkelser var gjennomgående i sendingene, og deres mer eller mindre direktesendte tulletelefoner ble veldig populære. Som band laget Laban Lickers en del sanger, som ofte stod i sammenheng med eller spilte på interne konsepter fra nettradio-sendingene. Mest populære ble låtene «Dampveivals», «Vask mine nakne ben» og «Åtte vrange og en klapperslange». Ingen av låtene eller albumene deres har blitt gitt ut, men er tilgjengelig for gratis nedlasting på Internett.


Oltedal kraftverk.
Oltedal kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Oltedal i Gjesdal kommune. Fallhøyden er 69 meter og har et nedslagsfelt på 82 km². Kraftverket har sitt uttak i Oltedalsvatnet.
Bystyret i Stavanger vedtok 22. november 1899 å kjøpe Oltesviksfossen og Oltedalsfossen med tilhørende rettigheter. 18. februar 1907 bevilget bystyret 1,1 millioner kroner til å bygge kraftverk i Oltedal, men den endelige utgiften endte på 1,5 millioner. Kraftverket ble åpnet 10. desember 1909, men hadde allerede levert strøm til Stavanger fra 10. desember. Generatorkapasiteten var på 2950 kW.
I krigsutbruddet i 1940 forstod tyskerne raskt at det var viktig å sikre elektrisitetsforsyningen. Nordmennenes øverstkommanderende i området, oberst Spørck, anså det derimot som umulig å holde Stavanger-halvøya med det mannskapet og utstyret han rådet over. Han trakk seg derfor tilbake med sin jegerbataljon til Oltedal. Her ble 900 mann mobilisert. Den 17. april ble turbinene i kraftstasjonen i Oltedal sprengt. Målet var å sette kraftstasjonen ut av drift for tre til seks måneder, noe nordmennene lyktes med. Kraftstasjonen var ikke i full drift før rett før jul i 1940. Ytelsen ble da samtidig øket til 7644 kW.
Stavanger Ellag solgte kraftverkene i Oltedal, Oltesvik og Flørli til Lyse Kraft i november 1989 for 87,5 millioner kroner. Totalt hadde disse en frikraftmengde på 50 GWh. Lyse Kraft overtok kraftverket i Oltedal 1. januar 1992.
I 1994 bygget Lyse Kraft en ny kraftstasjon bak den gamle, samtidig som rørgaten ble lagt under bakken. Det gamle kraftverket ble sammen med maskinistboligen omgjort til Energisenter som er et museum og opplevelsessenter.


Rolf Erling Andersen.
Rolf Erling Andersen (født 3. juli 1947) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet, og tidligere ordfører i Skien kommune. Han er utdannet elektriker ved Hydro Porsgrunn i 1968. Andersen var leder av fagforeningen i Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) fra 1976 til 1990, og seksjonsjef ved SKK fra 1991 til 1994.
I 1983 ble han med i bystyret i Skien. Andersen var ordfører i Skien første gang i 1993, deretter i perioden 1995 til 1999 og fra 2003 til 2011. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1995 til 2003, leder av Arbeiderpartiets kommunalpolitiske utvalg fra 1997 til 2002 og var vararepresentant til Stortinget 2001–2005.


Dylan og Cole Sprouse.
Dylan og Cole sammen med Gary Spatz
Dylan Thomas Sprouse og Cole Mitchell Sprouse (født 4. august 1992) er amerikanske skuespillere. De er eneggede tvillinger, og ble født i Arezzo i Italia, men bor nå i USA. Deres foreldre er Matthew Sprouse og Melanie Wright. Cole og Dylan begynte sine skuespillerkarrierer da de bare var 6 måneder gamle. Da begynte de i serien "Grace Under Fire", hvor de var til 1998. Den mest populære rollen guttene hadde, var rollen i "Big Daddy". Første gang Cole spilte alene uten broren, var i 1999, da Cole fikk rollen som «Ben Geller» i den populære TV-serien "Friends". Nå er den mest populære TV-serien "The Suite Life", hvor Cole og Dylan spiller tvillingene Zack og Cody. Etterpå skiftet "The Suite Life" navnet til "The suite life of Zack and Cody", og på norsk kalles serien "Zack og Codys søte hotelliv". De har også spilt hovedroller i filmen "The Prince and the Pauper" Nå vises The Suite life on deck der de spiller Zack og Cody.


Byrknesøya.
Byrknesøy er ei øy ca. åtte mil nord for Bergen, i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Her ligger tettstedet Byrknes med 265 innbyggere (2009). Med bil følger man E39 fra Bergen til Knarvik og deretter riksvei 57 fra Knarvik til Leirvåg. Fra Leirvåg tar man fergen til Sløvåg. Fra Sløvåg kjører man vestover over fire broer; først over den nye Brandangersundbrua fra fastlandet til Sandøya, så over Mjåsundbrua fra Sandøya til Mjømna, deretter Nappsundbrua og Mjømnesundbrua over til Byrknesøy. Det er ca. 16 km fra Skipavika til tettstedet Byrknes på Byrknesøy. Det er daglig samband med hurtigbåt mellom naboøya Mjømna og Bergen (ca én times reise).
4. november 2010 ble Byrknesøy, Mjømna og Sandøya landfast da den nye nettverksbuebrua, Brandangersundbrua
ble åpnet. Brua har et spenn på 220 meter og slår inn på fastlandet ved Fivelsdal, noen få km nord for fergeleiet ved Sløvåg. Brua ble bygget av Skanska og ble montert ferdig på land i Sløvåg, før den ble transportert på lektere ut i Brandangersundet, hvor den ble heist på plass på bropillarene.
Vest og nordvest for Byrknesøy er det en skjærgård med over 1000 øyer, holmer og skjær. Utenfor skjærgården helt vest i havet ligger Holmengrå fyr (Se Liste over norske fyr) og litt lengre syd ligger Fedje.
Etter en periode med stagnasjon og fraflytting, har Byrknesøy i de siste ti – femten årene snudd trenden. Mange unge har bosatt seg på øyen og fiskeoppdrettsnæringen har skapt nye arbeidsplasser både på sjø og land. Det bor nå ca. 500 mennesker på Byrknesøy.
Det høyeste fjellet på Byrknesøy er Veten, 194 moh.
Natur, friluftsliv, kultur og næringsliv.
Byrknesøy ligger lengst vest i Gulen kommune, utenfor Sandøya og Mjømna. Vest for Byrknesøy er det en skjærgård med over tusen øyer, holmer og skjær. Av øyene sydvest for Byrknesøy var det øya Åra som ble mest utsatt for oljeforurensning etter Server-forliset ved Fedje i januar 2007. Det ble tatt opp over 12 tonn med olje bare rundt Åra og det var ca. 20 personer i sving med opprenskningen. Utenom Åra er Røytingja, Måøy og Havrøy de største øyene vest for Byrknesøy. I nord finner vi Kversøy mot nordvest og Grima rett nord for Byrknesøy. Mellom Grima og Byrknesøy går det en meget smal øst-vestgående naturlig kanal, søndre Grimesund. Langs vestsiden av Grima går en nord-sydgående smal kanal som heter Svartsundet.
Hele området vest for Byrknesøy mye brukt til sportsfiske og kajakkpadling. Det er rikelig med fisk og skalldyr og det er mulighet for havfiske ved Holmengrå fyr som ligger ute i havet rett vest for Byrknseøy.
Landskapet på Byrknesøy er en typisk vestlandsk lyngheilandskap. Det største fjellet ligger midt på øyen (Veten – 194 moh.) og på en klar dag kan man herfra se Troll-plattformen som ligger ca. 70 km vest i havet. Det er flere merkede turløyper på øyen, bl. annet over Veten og rundt Måvatnet.
Av dyreliv fins det mengder av forskjellig sjøfugl og en del havørn, niser,oter og en og annen småhval. Det er også en del hjort og orrfugl på Byrknesøy.
I Barvågen på Byrknes ligger Gulen Fiskarbondemuseum, som er bygget opp slik et fiskerbondebruk var på 1800-tallet. I sjøbua er det et museum med utstilling av gamle redskaper slik man benyttet på den tiden. De fleste av gjenstandene i sjøbua er donert av Alf Sæternes.
Det er et meget aktivt ungdomslag på Byrknes som heter U/L Havgula. Dette laget ble stiftet så langt tilbake som i 1946 og tok i sin tid initiativet til å få bygd samfunnshuset på Byrknes. Havgula eier i dag dette huset som er det kulturelle senteret på Byrknes.
Hovednæringen på Byrknesøy er fiske, og det er flere fiskebruk og oppdrettsanlegg på øya. Byrknes Auto, som er en av landets største eiere og operatører av kjøle- og frysebiler har sitt hovedkvarter på Byrknes. Det drives også en del med sau.
Gjest Baardsen.
Mars 1822 satt mestertyven Gjest Baardsen i arrest hos lensmannen i Gulen på Byrknes. 11. mars opplevde Vestlandet en av de verste stormene som har vært på kysten. Mange var savnet, bl. annet 6 barn som var ute på øyene vest for Byrknesøy for å samle lyng til for for dyrene. De fleste av mennene var ute på fiske og de få som var igjen våget med det første ikke å dra ut for å berge barna i det voldsomme uværet. Da fikk noen av mødrene til barna overtalt konen til lensmannen om å løslate Gjest Baardsen og medfange Svend Brekke og sende dem ut for å berge barna. Gjest Baardsen fikk overtalt noen av mennene som var hjemme til å være med, og med fare for eget liv fikk de reddet i land de 6 barna. Ni fiskere fra Byrknes skal etter sigende ha omkommet i denne stormen.
Tettsteder og bygder.
Byrknes ligger på vestsiden av øya. Her er det havn godt beskyttet bak to moloer, butikk og skole. Byrknes er en av de fire skolekretsene i Gulen Kommune.
Brimnes ligger sydvest på Byrknesøy, på veien mot Gråvika som var det gamle ferjeleiet.
Vikingneset ligger på sydøst spissen av Byrknesøy. Her er det et større hyttefelt. På selve Vikingneset står en av overvåkningsradarene for innseilingen til Mongstad Raffineriet. På nordsiden av Vikingneset ligger Gråvika med det gamle ferjeleiet på Byrknesøy.


Olav Harald Ulstein.
Olav Harald Ulstein (født 8. mars 1963 i Hareid) er en norsk kommunepolitiker (Frp) og selvlært maler. Han maler i hovedsak naturalistiske landskapsbilder. Han har hatt en rekke utstillinger.


Abakus (arkitektur).
Abakus er den øvre, plateformete delen av kapitélet på en søyle, som benyttes som opplagringspunkt for bjelker.


Crescencio Perez.
Crescencio Perez (født 1891 – død 19??) var en slags «røverkonge» som holdt til i det uframkommelige Sierra Maestra i trygg avstand fra politiet i Santiago de Cuba og i byene på slettelandet (Bockman 1984). I Sierra Maestra bodde ellers fattigbønder som livnærte seg på kaffedyrkning og produksjon av trekull (Foss, 2004).
Perez kjente Sierra Mastra-fjellene inn og ut, hadde informanter i byer og landsbyer, kontrollerte selv en rekke små landsbyer i fjellene og hadde en liten styrke på et sted mellom 50 og 100 mann. Svært få av dem kunne lese og skrive, og alle kom fra fattige kår.
Frank Pais skal høsten 1955 ha oppsøkt Perez og overbevist han om å slutte seg til 26. juli-bevegelsen. Kunnskapene som Perez og hans menn hadde om Sierra Maestra, ble også til uvurderlig nytte for Fidel Castro og de andre overlevende fra Granma. Mye taler for at Perez bistand var avgjørende for den revolusjonære gruppens overlevelse i de første månedene etter Granmas landkjenning 2. desember 1956, og under general Eulogio Cantillos Verano-offensiv.
Til tross for sin frynsete bakgrunn, ble Perez en av Fidel Castros mest betrodde løytnanter, og sin alder til tross – 65 år i 1956 – viste han seg også å være en dyktig geriljasoldat i følge Che Guevara
Perez debut som «røverkonge» skal ha oppstått på 20-tallet under det brutale regimet til president Gerardo Machado. Røverbanden livnærte seg på kvegtyveri, smugling og annet tyveri fra storgodsene på slettelandet utenfor Sierra Maestra. Noen av de revolusjonære fant ut at Perez også drev med produksjon av marihuana, og rapporterte dette til Fidel Castro. Svaret de fikk var at de måtte se gjennom fingrene med det. Det var noe man kunne ta opp senere. Akkurat nå var Perez altfor viktig til at man kunne støte han fra seg av den grunn (Bockman 1984).
Dette sier ikke så rent lite om betydningen som Fidel Castro tilla Perez. Som kjent var Fidel Castro svært strikt på disiplinen i geriljabevegelsen og rusmidler var så godt som forbudt (Foss, 2004). Sent i 1957 eller i begynnelsen av 1958 ble Perez utnevnt til "comandante".
Litteratur.
Perez, Crescencio
Perez, Crescencio


Billy Talent II.
"Billy Talent II" er den tredje utgivelsen fra det kanadiske rockebandet Billy Talent og ble utgitt i 2006.


Theodor Abildgaard.
Theodor Frederik Scheel Abildgaard (født 1826, død 1884) var en av lederne i Thranebevegelsen.
Abildgaard kom med i Thranebevegelsen som student og ble snart en av de ledende ved siden av Marcus Thrane. Han representerte Kristiania Arbeiderforening på sentralmøtet i august 1850, hvor han fremla forslag om en ny grunnlov. Abildgård var reformist, ikke idealistisk sosialist som Thrane, og var vesentlig stortingspolitisk interessert.
Da Thrane etter februarrevolusjonens nederlag hadde tapt troen på de revolusjonære muligheter i Norge, overlot Thrane fra januar 1851 Abildgaard redaksjonen av bevegelsens organ Arbeider-Foreningernes Blad. Ved Abildgaards søndagsskole i 1851 var blant annet Henrik Ibsen en tid lærer. Imidlertid blev Abildgaard etter det nye sentralmøtet («lilletinget») i juli 1851 sammen med Thrane m.fl. arrestert for å ha lagt revolusjonære planer. Hans rivninger med Thrane førte til brudd i fengslet og Abildgaards utgivelse av en rivaliserende avis. Abildgaard ble av den ekstraordinære kommisjon for arbeidersaken i april 1854 dømt til tre års straffarbeide, en straff Høyesterett i 1854 øket til fire år. Etter fengselsoppholdet bodde han i Oslo, men holdt seg utenfor politikk. En tid var han kasserer ved fattigvesenet, men var syk i flere år.
Abildgaard, Theodor
Abildgaard, Theodor
Abildgaard, Theodor


Billy Talent (album).
"Billy Talent" er den andre utgivelsen av det kanadiske bandet Billy Talent og ble utgitt i 2003.


NTSC.
NTSC er et analogt TV-system som brukes blant annet i Sør-Korea, Japan, USA og Canada. Navnet er en forkortelse for National Television System(s) Committee, standardiseringsorganisasjonen som skapte NTSC.
Historie.
National Television System Committee ble etablert i 1940 av Federal Communications Commission (FCC) i USA for å løse konflikten mellom flere selskaper over standarden på et landsdekkende analogt TV-system. Komitéen ga ut en teknisk standard for svart-hvitt TV i mars 1941. Den var basert på anbefalingen om å bruke 441 linjer fra Radio Manufacturers Association (RMA) fra 1936. På grunn av utviklingen innen restsidebånd-teknikker, som øker tilgjengelig båndbredde, oppstod det en anledning til å øke bildeoppløsningen. NTSC endte opp med 525 linjer, et kompromiss mellom RCAs ønske om å benytte 441 linjer (NBC, som de eide, brukte allerede denne standarden) og Philcos ønske om å øke oppløsningen til mellom 605 og 800 linjer. Andre spesifikasjoner i standarden var en bildefrekvens på 30 bilder per sekund, et sideforhold på 4:3 og frekvensmodulasjon for lydsignalet. Hvert bilde består av to delbilder (et delbilde består av annenhver linje av det komplette bildet) og hvert delbilde består av 262,5 linjer, slik at man får 60 delbilder per sekund.
Januar 1950 ble komitéen samlet igjen for å bestemme en standard for farge-TV. Mars 1953 ble det som nå er kalt NTSC enstemnig vedtatt. Den ble senere definert som RS-170a. Denne oppdaterte standarden ble laget for å også være kompatibel med svart-hvitt-TVer. Fargeinformasjon ble lagt til svart-hvitt-bildet ved å legge en hjelpebærebølge på 3.58 MHz til videosignalet. Av tekniske hensyn, måtte bildefrekvensen justeres ned fra 30 bilder per sekund til 29,97.
FCC hadde godkjent et annet fargesystem i 1950. Det var utviklet av CBS og var ikke kompatibelt med svart-hvitt-sendinger. Systemet brukte et roterende fargehjul, reduserte antall linjer fra 525 til 405 og høynet delbildefrekvensen fra 60 til 144 (men hadde en effektiv bildefrekvens på 24 bilder per sekund). Utsettelsestaktikker fra konkurrenten RCA holdt tilbake systemet frem til midten av 1951 og sendingene varte bare noen få måneder før produsering av CBS-kompatible systemer ble forbydd av National Production Authority (NPA). De eksisterende apparatene ble raskt destruert og man kjenner til bare to mottakere som eksisterer i dag. CBS-systemet ble avskaffet av FCC i 1953 og ble byttet ut senere samme år med NTSC-standarden. En variant av CBS-systemet ble senere brukt av NASA for å kringkaste bilder av astronauter fra rommet.
Et tredje «line sequential»-system fra Color Television Inc. (CTI) ble også tatt i betrakning før NTSC ble godkjent. CBS- og NTSC-systemene er henholdsvis kalt «field sequential» og «dot sequential».
Det første kameraet, som støttet NTSC i farger, var RCA TK-40. Det ble brukt til prøvesendinger i 1953. En forbedret versjon, TK-40A, ble introdusert i mars 1954 og var det første kommersielt tilgjengelige TV-kameraet som filmet i farger. Det ble avløst ett år senere av en den forbedrede TK-41, som ble standardkameraet for mesteparten av 1960-tallet.
NTSC-standarden har senere blitt adoptert av mange andre land, slik som mesteparten av Amerika og Japan.
Oppfriskingsfrekvens.
NTSC-formatet, eller mer korrekt, system M, består av 29,97 bilder per sekund. Hvert bilde består av 480 linjer av totalt 525 linjer (resten er brukt til synkronisering, vertikalt tilbakeløp og annen data, slik som undertekster). NTSC bruker delbilder, hvor hvert delbilde enten tegner alle oddetalls-linjene eller alle partalls-linjene i bildet. Hvert bilde består derfor av to slike delbilder. Dette gjør at man får et nesten flimmerfritt bilde med en oppfriskingsfrekvens på 59,94 Hz (nøyaktig: 60 Hz/1,001). Dette er gunstigere enn PAL og SECAMs oppfriskingsfrekvens på 50 Hz (moderne PAL-TVer opererer dog på 100 Hz). Delbilder gjør videoredigering mere komplisert, noe som alle systemer som er basert på delbilder deler, inkludert PAL og SECAM.
Oppfriskingsfrekvensen var opprinnelig akkurat 60 Hz i svart-hvitt-systemet. Den ble valgt fordi vekselstrømsystemet i USA opererer på denne frekvensen. Ved å bruke denne frekvensen eliminerer man bølgeinterferens som ville ha produsert rullende streker på skjermen. Det hjalp også kinescopekameraer til å filme direktesendinger, siden det var veldig enkelt å synkronisere et filmkamera til å ta bilde av en videomonitor ved å bruke vekselstrømmen som en utløser for lukkeren.
525 linjer ble valgt som en konsekvens av begrensningene vakuumrørene hadde på den tiden. I tidlige TVer ble en spenningskontrollert oscillator satt til å svinge på det dobbelte av horisontal-linjefrekvensen (antall linjer tegnet på ett sekund, 15750 Hz), og denne frekvensen ble delt med antall linjer (525) slik at man fikk delbildefrekvensen (60 Hz). Denne frekvensen ble sammenlignet med vekselsstrømmen og eventuelle avvik ble korrigert ved å forandre utgangsfrekvensen på oscillatoren.
På denne tiden var vipper den eneste praktiske måten å dividere frekvenser på, men de kunne bare dividere med små nummer. Antallet linjer i et delbildesystem kan bare være et oddetall, så en kjede med vipper var nødvendig og disse måtte dividere på små oddetall. Den minste, praktiske sekvensen til 500 er 3 × 5 × 5 × 7 = 525. Det er også teoretisk mulig å bruke andre verdier, men de er høyere, slik som 13 og 17, og vil derfor gjøre at kretsen blir mindre pålitelig. Alle moderne TV-systemer utleder frekvensene fra hjelpebærebølgen til fargesignalet.
NTSC-signalet har mange mulige oppsett (mange flere enn PAL). Et NTSC-signal kan være 60i (60 diskrete delbilder), 30p (kalt 2:2 pullup, altså to delbilder som er en del av et bilde), 24p (3:2 pullup) og et PAL-signal hvor hastigheten er justert ned (også 3:2 pullup). Det finnes også andre versjoner på grunn av feil gjort under laging av DVDer. For mer informasjon, se.
Fargekoding.
På grunn av at fargesendinger skulle være kompatible med svart-hvitt-TVer, bruker NTSC en luminans-krominans-kodingssytem oppfunnet av George Valensi i 1938. Luminans (utledet matematisk fra kompositt-fargesignalet) overtar plassen til det opprinnelige monokromsignalet. Krominans overfører fargeinformasjon. Dette lar svart-hvitt-mottakere vise NTSC-signaler ved å ignorere krominansen. I NTSC blir krominans kodet i to signaler på 3,579545 MHz, som er 90 grader ut av fase (kjent som I (kryssmodulasjon) og Q (kvadratur)). Faseforholdet mellom I og Q i hjelpebærebølgen på 3,579545 MHz samsvarer med fargetonene tatt opp av et TV-kamera; amplituden samsvarer med fargemetningen (renheten) i det opprinnelige signalet.
For at en TV skal kunne ta imot fargeinformasjonen, må den ha et referansesignal på 3,579545 MHz. Dette signalet er inkludert i NTSC-signalet som fargesynksignal, lokalisert på begynnelsen av hver horisontale linje i mellom slutten på den horisontale synkpulsen og slukkepulsen på hver linje. Fargesynksignalet består av minimum åtte svigninger av umodulert hjelpebærebølge for fargesignalet. Ved å sammenligne referansesignalet utledet fra fargesynksignalet og fargesignalets amplitude og fase, kan man dekode fargetone- og fargemetnings-informasjonen.
Når NTSC er kringkastet, blir en radiobærebølge amplitudemodulert av NTSC-signalet, mens lydsignalet blir overført ved å modulere en bærebølge som er 4,5 MHz høyere. Hvis signalet blir påvirket av ikke-lineær forvrengning, kan fargesignalet på 3,58 MHz slå i takt med lydbærebølgen og et punktmønster vil oppstår på skjermen. Den opprinnelige delbildefrekvensen på 60 Hz ble justert ned med en faktor på 1000 / 1001 til ca. 59,95059 Hz slik at dette mønstret ble mindre merkbart.
En annen viktig grunn til at delbildefrekvensen ble nedjustert var at man fikk redusere interferensen mellom fargesignalet og lydbærebølgen. Fargesignalet er "n" + 0,5 ganger (eksakt 227,5) av horisontal-linjefrekvensen for å minimalisere interferens mellom luminans og krominans. Lydbærebølgen er et heltall multiplisert (286,0) med horisontal-linjefrekvensen for å minimisere interferens med fargesignalet. På gunn av at lydbærebølgefrekvensen ble definert for svart-hvitt-standarden (4,5 MHz) og fordi at å forandre den var verre enn å forandre delbildefrekvesen, ble delbildefrekvensen forandret fra 60,00 Hz til 4 500 00 Hz / 286 / 262,5 = 15750 Hz / 1,001 / 262,5 = 15734,26573 / 262,5 = 59,95005 Hz = 60 Hz / 1,001 Hz.
Modulasjonsoppsett for transmisjon.
En TV-kanal for NTSC okkuperer en båndbredde på 6 MHz. Et sikkerhetsbånd, som ikke overfører noen signaler, okkuperer de første 250 kHz av hver kanal for å unngå interferens mellom videosignalet i en kanal med lydsignalet i kanalen rett under. Videosignalet, som er amplitudemodulert, okkuperer området 500 kHz–5,45 MHz i forhold til den nedre grensen for kanalen. Bærefrekvensen er 1,25 MHz over den nedre grensen. Slik som alle modulerte signal, genererer videosignalet to sidebånd, et over bærebølgen og ett under. Hvert sidebånd er 4,2 MHz bredt. Hele det øvre sidebåndet blir overført, men bare 750 kHz av det nedre, kjent som et restsidebånd, blir overført. Fargehjelpebærebølgen, som nevnt ovenfor, er 3,579545 Mhz over videobærebølgen og er kvadraturmodulert med undertrykt bærebølge. De øverste 250 kHz av hver kanal inneholder lydsignalet, som er frekvensmodulert, noe som betyr at det er kompatibelt med lydsignalene som er kringkastet av FM-radiostasjoner i 88–108 MHz-båndet. Hovedlydbærebølgen er 4,5 Mhz over videobærebølgen. Noen ganger kan en kanal inneholde et MTS-signal, som ganske enkelt er mere enn ett lydsignal. Dette brukes vanligvis nå man har stereolyd eller hvis sendingen har mere enn ett lydspor.
Bildefrekvenskonversjon.
Det er en stor forskjell i bildefrekvens mellom NTSC og film. Sistnevnte har 24 bilder per sekund mens NTSC har ca. 29,97 bilder per sekund. I motsetning til PAL og SECAM, hvor man setter opp farten på filmen til 25 bilder per sekund, må man bruke en mer kompleks prosess, kalt 3:2 pulldown, for NTSC. Denne prosessen gjentar deler av bildene, slik at man kan gå fra 24 til 29,97 bilder per sekund uten å forandre hastigheten på filmen. Dette introduserer noe risting hvis kameraet panorerer sakte. Se telecine for mer informasjon.
Kvalitetsproblemer.
Profesjonelle innen video- og TV-industrien holder ikke NTSC høyt og spøker med at forkortelsen står for «Never The Same Color», «Never Twice the Same Color» eller «Never Tested Since Christ». Kablingsproblemer har en tendens til å forringe bildet (ved å forandre fasen til fargesginalet), så det mister ofte fargebalansen innen det har nådd seeren. Dette gjør det nødvendig å inkludere en fargetonekontroll i NTSC-TVer, noe som ikke er nødvendig for PAL og SECAM, selv om mange av disse TV-ene likevel har det. Noen klager også på at 525 linjer gjør at bildet får en dårligere kvalitet enn det utstyret er i stand til. I tillegg trenger man en mer kompleks konverteringsprosess for å spille av filmer i NTSC.
Det er ikke noen tvil om at NTSC gjenspeiler begrensningene og teknologien fra svunnen æra. Dens kompatibilitet er grunnen til at standarden har overlevd i over sju tiår. Digital-TV og HDTV vil sannsynligvis bety slutten på NTSC.
Varianter av NTSC.
I motsetning til PAL, med sine mange forskjellige varianter, er NTSC brukt med kringkastingssystem M, som gjør at det også kalles NTSC-M. Storbritannia overveide å bruke et system med 405 linjer, kalt NTSC-A, på toppen av sitt eget svart-hvitt-system. De endte istedenfor opp med PAL-I. Japans variant, NTSC-J, er en smule forskjellig. I Japan er svartnivået og slukkenivået identisk (0 IRE), slik som PAL, mens amerikansk NTSC har et svartivå på 7,5 IRE. Siden forskjellen er veldig liten, trenger man bare å forandre kontrasten på TV-en for å se på den «andre» varianten av NTSC.
Det brasilianske PAL-M-systemet bruker samme kringkastingsbåndbredde, bildefrekvens og antall linjer som NTSC, men er PAL-kodet. Det er derfor NTSC-kompatibelt når det kommer til kilder, slik som VHS og DVD, men fargeinformasjonen kan ikke mottas av en NTSC-TV.
NTSC III i dag.
I Nord-Amerika brukes det i dag bare NTSC III. NTSC II-utstyr brukes ved å konvertere signalet digitalt.
Vanlige landbaserte TV-sendere eller kabelselskap sender ut NTSC III-signaler, spesielt hvis kilden er TVRO eller ATSC. Alle «free-to-air» analoge satellittsendinger er også NTSC III. Scramblingsystemer, slik som VideoCipher, kan ikke oppnå full NTSC III-kompatibilitet på grunn av problemer med at signalet er analogt.
Det er ingen kjente kompatibilitetsproblemer mellom NTSC II og III. Eldre NTSC II-TVer skal kunne vise NTSC III-signaler uten noen problemer, til og med hvis man tar med mindre frekvensforandringer i fargesynkroniseringen.
Vertikal intervallreferanse.
Et NTSC-bilde inneholder noen linjer (1–21 i hvert felt) som ikke er synlige. 1–9 brukes for vertikal synkronisering og utligningspulser. Resten av linjene er slukket med vilje for å gi elektronstrålen i bilderørsTVer tid til å returnere til toppen av skjermen.
VIR, som ble tatt i bruk på 1980-tallet, prøver å korrigere noen av fargeprobleme i NTSC ved å legge til referansedata for luminans og krominans på linje 19. Kompatible TVer kunne så bruke disse dataene til å korrigere bildet. VIR-signalet består av tre deler. Den første delen har 70% luminans og samme krominans som fargesynksignalet og de to andre delene har henholdsvis 50% og 7,5% luminans.
En mindre brukt etterfølger til VIR, GCR (Ghost-canceling reference), la også til muligheter for å fjerne refleks i bildet.
De andre linjene i det vertikale slukkeintervallet er vanligvis brukt for tilleggsdata, eller data som og på linje 12–14, testdata på linje 17–18, nettverkskoder på linje 20 og undertekster, XDS og V-chip-data på linje 21. Tidlige tekst-TV-oppsett brukte linje 14–18 og 20, men tekst-TV på NTSC slo aldri gjennom hos seerne.


Hapoel Tel-Aviv.
Hapoel Tel Aviv er en israelsk fotballklubb som ble opprettet i 1923.
Supportere.
Klubbens supporterne "De røde djevlene av Israel" og blir politisk assosiert med den sosialistiske ideologien. Fansen er også kjent for å være svært antirasistisk, samtidig som de er opptatt av å bekjempe politibrutalitet. Kjente bannere er: "100% anti maccabi", "Der hvor politiet er, er det ingen fans"
Spillerstall.
"Per 24 juli 2011."Merknad:flagene indikerer hvilket landslag hver enkelt spiller er definert med under FIFAs nasjonalitets regler. Spillere kan ha flere nasjonaliteter som ikke er registert hos FIFA.
Stadion.
Hapoels stadion er Bloomfield Stadium i Tel Aviv og er bygget på deres gamle bane "Bassa"(myren). Dagens stadion ble bygget i 1962, men måtte oppgraderes i henhold til UEFA-reglementer i 2001. Kapasiteten er på rundt 16 000 delt i 13 forskjellige felter. Den harde kjerne av fans holder seg til felt 5. Stadion deles også med deres bitre fiender Maccabi Tel-Aviv ettersom stadion eies av Tel-Aviv by.


Borgerkrigen i Mosambik.
Borgerkrigen i Mosambik startet i Mosambik i 1970-årene etter uavhengigheten i 1975. Det styrende partiet Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) møtte voldelig motstand fra 1977 av fra det rhodesisk og senere sørafrikansk finansierte Resistência Nacional Moçambicana (RENAMO). Over fem millioner sivile måtte flykte fra sine hjem, 900 000 er antatt å ha mistet livet i kamper og av sult og mange flere ble invalidisert av landminer, en arv fra krigen som fortsetter å plage Mosambik. Kampene ble avsluttet i 1992, og landets første frie valg ble avholdt i 1994.
Uavhengighet.
Mosambikisk motstand kom til overflaten da folket til slutt konkluderte med at tiår med utnytting, undertrykkelse og forsømmelse fra Portugals koloniale utvidelse var grunnen til deres elendighet. Grunnlag for Mosambiks egen nasjonale uavhengighet utviklet seg og den 25. juni 1962 dannet flere mosambiske antiportugisiske grupper FRELIMO i Dar-es-Salaam i Tanzania.
FRELIMOs første president var Eduardo Mondlane hvis første mål var å samle en opprørskoalisjon med bred støtte som effektivt kunne utfordre det koloniregimet. Anonyme private bidragsytere, mange av dem venner av Mondlane, finansierte eller sikret penger for FRELIMOs helse-, publisitets- og utdanningsprosjekter, mens militærutstyr og trening kom fra Algerie, Sovjetunionen og Kina.
25. september 1964 angrep FRELIMO-soldater med logistisk assistanse fra lokalbefolkningen, den administrative posten ved Chai i provinsen Cabo Delgado. Dette angrepet markerte begynnelsen på den væpnede kampen mot koloniregimet. Militante FRELIMO-medlemmer klarte å hindre forfølgelse og overvåkning ved å ta i bruk klassiske geriljataktikker: bakholdsangrep mot patruljer, sabotasje mot kommunikasjons- og jernbanelinjer og «hit-and-run»-angrep mot kolonimaktens utposter før de raskt forsvant i bakereliggende områder. Ved krigens utbrudd hadde FRELIMO små forhåpninger om en militær seier. Dets håp var i en utmattelseskrig som kunne føre til forhandlinger med regjeringen i Lisboa. Portugal kjempet sin egen versjon av krigføring. Hadde militæret lyktes med minimale utgifter og tap, kunne krigen ha fortsatt mye lenger. Men utgiftene i blod og penger, ikke militært nederlag, kostet Lisboa krigen. Deres hær ble aldri knust på slagmarken, selv om noen av deres offiserer ble konvertert til FRELIMOs revolusjonære sosiale mål for Portugal.
24. april 1974 ble det autoritære regimet til Antonio de Oliveira Salazar kastet i Lisboa, et trekk som ble støttet av arbeidere og bønder. De bevæpnede styrkenes bevegelse i Portugal lovet å returnere til sivil frihet og få slutt på kampene i alle kolonier. Det raske hendelsesforløpet i Portugal overrasket FRELIMO som hadde forventet en forlenget geriljakampanje. Den svarte raskt på den nye situasjonen og den 7. september 1974 fikk de en avtale med offisersbevegelsen om å få overført makten til FRELIMO innen ett år. 25. juni 1975 fikk Mosambik uavhengighet fra Portugal. I uavhengighetsfeiringen advarte Samora Machel som nå var president, om at selv om første fase i kampen var vunnet, måtte det unge landet fremdeles overvinne analfabetisme, sykdom, fattigdom og økonomisk avhengighet som var arven etter kolonialismen.
Borgerkrigen begynner.
En ny motstandsbevegelse ble dannet i 1977 under navnet RENAMO. Denne styrken ble dannet for å motsette seg FRELIMO-regjeringen og var først finansiert av Rhodesia. Da Zimbabwe ble uavhengig, ble Sør-Afrika RENAMOs viktigste sponsor. RENAMO ble ledet av Afonso Dhlakama.
En rapport skrevet av Robert Gersony, "Summary of Mozambican Refugee Accounts of Principally Conflict-Related Experience in Mozambique", for det amerikanske utenriksdepartementet i april 1988, rapporterte at flyktninger gav øyenvitnebeskrivelser av drap utført av RENAMO som inkluderte henrettelse ved skyting, drap med kniv/øks/bajonett, folk ble brent levende, slått i hjel, kvelninger, sultet i hjel og tilfeldige skudd mot sivile i landsbyer under angrepene. Mosambiske sivile var RENAMOs primære mål i krigen, selv om de også angrep styresmaktens installasjoner og økonomisk infrastruktur. RENAMO var beryktet for bruk av barnesoldater.
FRELIMO-administrasjonen ledet av president Machel ble økonomisk ruinert av RENAMOs opprør. Den militære og diplomatiske ententen med Sovjetunionen kunne ikke lette nasjonens økonomiske elendighet og tørke. Resultatet var at en nølende Machel signerte en ikke-aggresjonspakt med Sør-Afrika, kjent som Nkomati-avtalen. Regjeringen i Pretoria lovet å stanse den økonomisk bistanden til RENAMO i bytte mot at FRELIMOs løfte om å hindre African National Congress (ANC) fra å bruke Mosambik som tilfluktsted i sin kamp mot det hvite minoritetsstyret i Sør-Afrika. Volumet av bistand til RENAMO sank etter Nkomati-avtalen, men dokumenter funnet da et av hovedkvarterene til RENAMO ved Gorongosa ble erobret i august 1985, viste at det fortsatt var kommunikasjon mellom RENAMO og den sørafrikanske regjeringen og at Sør-Afrika fortsatt støttet RENAMO militært.
19. oktober 1986 døde Mosambiks første president, Samora Machel, da hans presidentfly styrtet nær den sørafrikanske grensen. En internasjonal etterforskning fastslo at flyhavariet var forårsaket av feil gjort av flyets besetning. Machels etterfølger var Joaquim Chissano som hadde tjent som utenriksminister fra 1975 til Machels død. Chissano fortsatte Machels politikk med å ekspandere Mosambiks internasjonale forbindelser, særlig landets forbindelser med vesten, og fremmet interne reformer.
Da apartheidregimet i Sør-Afrika falt i 1990 og støtten til RENAMO fra Sør-Afrika og USA tørket inn, ble de første direkte samtalene mellom FRELIMO-regjeringen og RENAMO innledet. FRELIMOs utkast til grunnlov i juli 1989 la grunnlaget for et flerpartisystem, og i november 1990 ble en ny grunnlov vedtatt. Mosambik var nå en flerpartistat med periodiske valg og som garanterte demokratiske rettigheter. 4. oktober 1992 ble en fredsavtale signert i Roma av president Chissano og RENAMOs leder Afonso Dhlakama. Avtalen trådte formelt i kraft den 15. oktober 1992. En fredsbevarende styrke fra FN (ONUMOZ) på 7500 mann ankom Mosambik og overvåket en to års overgangsperiode til demokrati. 2400 internasjonale observatører var også i landet for å overvåke valgene som ble holdt 27.–28. oktober 1994. Den siste ONUMOZ-kontingenten forlot landet tidlig i 1995.


Krattalant.
Krattalant ("Inula salinica") er en plante som fortrinnsvis vokser på artsrike og kalkrike strandenger. I Norge er planten vanligst på det sørlige Østlandet omkring Oslofjorden.


Fagrskinna.
Fagrskinna er en saga om de norske kongene, skrevet en gang rundt 1220.
Boken har fått navnet etter det manuskriptet som den er bevart i, "Fagrskinna", etter det lyse pergamentet den er skrevet på og betyr «Den fagre skinnboka». Navnet ble gitt av Tormod Torfæus. Dens egentlige navn var "Nóregs konungatal". Torfæus ga også et annet verk et tilsvarende navn, "Morkinskinna", det vil si «boka med morkent skinn».
"Fagrskinna" ble benyttet som kilde for Snorre Sturlassons "Heimskringla" som også var en saga om de norske kongene. Begge forteller historien om Norge fra 800-tallet og fram til 1100-tallet. Det vil si tidsrommet fra Halvdan Svarte til slaget på Re, og forteller denne historien mer utfyllende og mer detaljert enn hva "Ágrip af Nórges konunga sǫgum".
Fagrskinna har utstrakt bruk av skaldekvad som sitater for underbygge faktagrunnlaget i fortellingen. Noen av disse kvadene finnes ingen andre steder og vil derfor ha vært ukjent om det ikke var for boken, som deler av "Haraldskvad" og "Eiriksmål".
Fagrskinna har tung vektlegging på betydningsfulle slag, som slaget ved Hjørungavåg, hvor Håkon jarl maktet å hindre en invasjonsstyrke fra Danmark å underlegge seg landet, og slaget ved Svolder, et ukjent sted hvor kong Olav Tryggvason døde i kamp mot svenske og danske styrker. Generelt er fremstillingen noe tørre fremstilt enn i "Morkinskinna".
Forskerne, inkludert Munch, antar at "Fagrskinna" ble skrevet i Norge, antagelig i Nidaros, enten av islending eller en nordmann, og kanskje for den unge kongen Håkon Håkonsson. Da kong Håkon lå på dødsleie på Orknøyene orket han ikke høre Bibelen lest opp for seg, sannsynligvis for at den gjorde han tung til sinns. Isteden fikk han lest opp "Sverres saga" og deretter de sagaene som var i "Fagrskinna".


Live at Vega.
"Live at Vega" er et dobbelt konsertalbum utgitt den 6. mars 2006 av Kaizers Orchestra med opptak fra en konsert gruppen hadde i Vega i København den 6. oktober 2005. Denne konserten ble også filmet og utgitt på DVD som "Viva la Vega".


Rollmops.
Rollmops er en tysk silderett som opprinnelig skal stamme fra Berlin.
Rollmops tilberedes av sildefileter som har ligget i en lake av eddik og salt i 35 dager. På hver ferdig marinert filet er lagt en blanding av hakka sylteagurk og løk; fileten er deretter rulla omkring fyllet og holdt sammen med et par tannpirkere eller cocktailpinner av tre. I fyllet kan alternativt inngå kapers, sennep, kålsalat eller sauerkraut. Det finnes også stekte og røkte varianter, der filetene er stekt eller røkt før innlegging.
Rollmops spises normalt ikke med bestikk, og den rulles under ingen omstendighet ut. Rollmops er en viktig bestanddel i det som på tysk kalles «Katerfrühstück», og som på norsk heter å «reparere» etter stort alkoholkonsum kvelden før. Rollmops kalles også spøkefullt for «german sushi».
Navnet oppsto i biedermeiertida i første halvdel av 1800-tallet, da de sammenrulla sildefiletene ble assosiert med hunderasen mops, som da var på moten.


Persepolis (tegneserie).
"Persepolis" er en selvbiografisk tegneserie av iranske Marjane Satrapi. Den ble gitt ut i fire deler i Frankrike, men i Norge har alle fire delene blitt gitt i en bok av No Comprendo Press.
Tegneserien handler om Marjanes liv. Den starter da sjahen blir styrtet i 1979, og forteller videre om hvordan det var å bo i Teheran under Irak-Iran-krigen, til hun som fjortenåring flyktet til Wien og måtte leve der uten foreldrene sine. Hun flytter etterhvert tilbake til Iran, hvor hun gifter seg, skiller seg og flytter til Paris.
Den andre delen vant prisen for beste scenario under Angoulême Internasjonale Tegneseriefestival.
Tittelen kommer fra navnet på den den gamle persiske byen Persepolis.
I 2007 kom en tegnefilm basert på tegneserien. Den hadde premiere på filmfestivalen i Cannes, til stor kritikk fra de iranske styresmaktene.


Kasseler.
Kasseler eller kassler er syrna og lettrøkt svinekjøtt, framstilt av ribbestykke ("Kasseler Rippenspeer"), koteletter ("Kasseler Kotelett, Kasseler Lachsfleisch"), nakke ("Kasseler Kamm"), skulder ("Kasseler Blatt") eller bukstykke.
Det er uklart hvor navnet kommer fra. Det blir ofte sagt at navnet kommer fra en slaktermester ved navn Cassel, som virket i Berlin på slutten av 1800-tallet. Lister over byens innbyggere viser imidlertid at det på 1800-tallet ikke bodde noen som het Cassel eller Kassel i Berlin. På samme måte er det heller ikke mulig å bevise at navnet har sin opprinnelse fra den tyske byen Kassel.
Kassler kan serveres stekt, kokt eller ovnsbakt, og kål er vanlig tilbehør.


Ole Andreas Lindeman.
Ole Andreas Lindeman (født 17. januar 1769 i Øye i Surnadal, død 26. februar 1857 i Trondheim) var en norsk organist og musikkpedagog.
Biografi.
Etter eksamen artium ved Trondheim katedralskole, havnet Lindeman i København, hvor han studerte jus. Etter hvert skulle det vise seg at musikken tok gradvis mer tid, og han avbrøt studiet i 1799. Ole Andreas ble elev av kapellmester I. C. Wernicke og opptrådte på konserter med klaver eller fiolin. Etter en anmodning fra biskop Johan Christian Schønheyder flyttet Lindeman til Trondheim for å bli organist i Vår Frue kirke.
Ole Andreas Lindeman ble den dominerende musikkpedagog i Trondheim – «privilegert stadsmusicus» – gjennom et halvt århundre. Han var også sang- og musikklærer ved Trondhjems Borgerlige Realskole. I 1835 utga han med offentlig støtte den aller første norske koralbok, som ble distribuert til alle kirker i Norge som hadde orgel.
Lindeman ble gift med Anne Severine Hickmann i 1802, og tilsammen fikk de fem sønner. Av disse ble hele tre organister, mens én ble prest og en annen lege. Den eldste sønnen, Frederik Christian, etterfulgte faren i Vår Frue kirke, Just Riddervold ble organist i Domkirken og Ludvig Mathias reiste til Vår Frelsers kirke i Oslo. Sistnevnte var far til musikkpedagog Peter B. Lindeman, som ledet Musikkonservatoriet i Oslo i mange år, og organist Kristian T. M. Lindeman som overtok som organist etter sin onkel i Domkirken.
Ole Andreas Lindeman døde 88 år gammel, og var i hele sin tid som organist knyttet til Vår Frue kirke i Trondheim.


Rune Solheim.
Rune Solheim (født 17. mars 1976) er en norsk musiker og trommeslager. Han er trommeslageren i Kaizers Orchestra. Han kommer fra en liten plass som heter Husnes. Husnes ligger i Kvinnherad i Hordaland. Han går under navnet Rune Mink Kaizer i Kaizers Orchestra, grunnen til dette navnet er at han er den desidert mest hårete i Kaizers. Han er også den i bandet som er i best fysisk kondisjon.
Utstyr.
Han bruker en del spesielle trommer, blant annet en rød bøtte som til vanlig blir brukt til brannfarlig avfall. Han var lenge kjent for et trommesett til 50 kr. Han har for tiden en avtale med Ludwig og spiller derfor på et Ludwig-trommesett. Før Maskineri-turneen har han fått laget noen trommestikker med Kaizers Orchestras logo på.
Eksterne lenker.
Solheim, Rune
Solheim, Rune


Lady Jane Grey.
Streatham-portrettet av lady Jane Grey, maleri på panel, datert til 1590-tallet, muligens malt etter en tapt original fra rundt 1550-1555.
Lady Jane Grey (født 12. oktober 1537 i Bradgate i Leicestershire, henrettet 12. februar 1554 i Tower of London), "nidagersdronningen", regnes ikke alltid med i den engelske tronfølgen, men hun var som femtenåring teknisk sett regent de ni dagene fra 10 til 19. juli 1553. Hun var av huset Tudor, hennes mormors far var Henrik VII av England.
Innledning.
Lady Jane Grey, ved Magdalena van de Passe og Willem van de Passe, gravering fra 1620.
Ettersom hennes forgjenger, Edward VI, var mindreårig, ble England i hans tid styrt av riksforstandere (protektor). Fra 1552 var hertugen av Northumberland riksforstander. Hans sønn, lord Guilford Dudley, giftet seg med Jane Grey den 15. mai 1553. Hertugens mål var at den engelske kronen skulle tilfalle hans slekt, og han lyktes i å få den unge og sykelige kong Edward til å utelate sine halvsøstre, Maria og Elizabeth, fra arvefølgen, og i stedet utpeke Jane Grey som sin etterfølger.
Den 6. juli 1553, i en alder av 15 år, døde Edvard VI av tuberkulose, og Jane ble proklamert som dronning. Dette var imidlertid i strid med Englands lover i henhold til Den tredje forordning om rekkefølge av 1543.
Til tross for Northumberlands anstrengelser klarte Maria Tudor i løpet av kun ni dager å skaffe seg nødvendig støtte for sitt krav på tronen. Hun red inn til London i et triumferende prosesjon den 19. juli. Parlamentet erklærte at Maria var den rettmessig dronning og opphevet Janes proklamasjon. Maria fikk Jane og hennes ektemann fengslet i leilighetene for "Gentleman Gaoler" i Tower of London. Northumberland ble henrettet den 21. august 1553.
Jane og hennes ektemann lord Guilford Dudley ble tiltalt for høyforræderi og stilt for retten den 13. november 1553. Begge tiltalte ble funnet skyldige og dømt til døden; Jane ble beordret til å bli «brent levende på Tower Hill eller halshugd om dronningen så ønsket». Hennes liv ble innledningsvis spart, men det protestantiske opprøret ledet av Thomas Wyatt den yngre i januar 1554 beseglet hennes skjebne da Janes far Henry Grey og andre adelsmenn krevde Jane gjeninnsatt som dronning.
Fem dager etter Wyatts arrest ble Jane og Guilford henrettet. Jane ble tatt med til Tower Green innenfor Tower of London og halshugget utenfor offentligheten – privilegiet for privat henrettelse var en gunst som ble gitt på ordre av dronning Maria, som en gunst av respekt overfor sin kusine.
Lady Jane Greys såkalte styre fungerte i mindre enn to uker i juli 1553 og er det korteste styre i Englands historie. Populærhistorie henviser stundom til Lady Jane som «Nidagersdronningen», eller noe mer uvanlig som «Dronning av tretten dager», noe som har sin årsak i uenigheten når hennes påståtte styre egentlig startet. Historikere har benyttet enten dagen for hennes offisielle proklamasjon som dronning (10. juli) eller dagen for hennes forgjengers død (6. juli) som begynnelsen.
Lady Jane hadde et omdømme for å være en av de mest lærde kvinner i England i sin tid, og den historiske forfatteren Alison Weir har beskrevet henne som en av «de fineste kvinnelige hjerner i århundret». Hun er stundom regnet som den første dronningregent av England
Tidlig liv og utdannelse.
Maleri av ukjent kvinne som nå er antatt å framstille lady Jane, av en ukjent kunstner, ca 1550-1555
Jane, den eldste datteren av Henry Grey, marki av Dorset og hans hustru lady Frances Brandon, ble født ved Bradgate Park i Leicestershire. Det tradisjonelle synet er at hun var født rundt oktober 1537, men nyere forskning har argumentert for at hun var født tidligere, på en ukjent dato i slutten av 1536 eller tidlig i 1537. Lady Frances var datter av prinsesse Maria, yngre søster av Henrik VIII og var således kusine av Edvard VI. Jane hadde to yngre søstre, Lady Catherine Grey og lady Mary Grey; og gjennom deres mor var de tre søstrene medlemmer av Huset Tudor: oldebarn av Henrik VII og grandniese av Henrik VIII. Jane stammet ad to slektslinjer fra 1400-tallets kongelige gemalinne Elizabeth Woodville; farskap gjennom Woodvilles første ektemann John Grey av Groby, og moderskap via hennes andre ektemann kong Edvard IV.
I 1546, da Jane var yngre enn 10 år gammel, ble hun sendt for å leve som myndlingen til den 35 år gamle Katarina Parr, da dronninggemal av England ved at hun hadde giftet seg med Henrik VIII i 1543. På denne tiden ble den unge Jane kjent med sine kongelige slektninger, Edvard, Maria og Elisabeth.
Ekteskapskontrakt.
Guilford Dudley, lady Jane Greys ektemann.
Etter at Henrik VIII døde ble Katarina Parr gift med Thomas Seymour. Beklageligvis døde Katarina kort tid etter å født sitt eneste barn, Mary Seymour, og etterlot den unge Jane atter uten en morsfigur. Jane fungerte som leder av likfølget ved Katarinas begravelse.
Thomas Seymour foreslo å gifte bort Jane til den nylig kronede Edvard VI av England, men Thomas bror, Edward Seymour, som styrte som Lord Protector, hadde allerede arrangert et parti for kongen med den franske prinsesse Elisabeth av Valois, datter av Henrik II av Frankrike.
Med to motstridende mål havnet brødrene i en maktkamp, men på grunn av dårlig helse hos den unge kongen ble ekteskapet med den franske prinsessen aldri noe av. Seymour-brødrene ble sluttligen begge anklaget for forræderi og henrettet etter et kupp av den ambisiøse John Dudley, 1. hertug av Northumberland.
Jane ble deretter forsøkt bortgiftet til Edward, lord Hertford, den eldste sønnen til den avdøde hertugen av Somerset, men de pågående forhandlingene mellom Janes mor Frances og Northumberland resulterte i et ekteskap med lord Guilford Dudley, sønn av den nye mektige hertug. Paret ble gift ved Durham House i et dobbeltbryllup med Janes søster Catherine og lord Herbert, sønn av lord Pembroke, den 21. mai 1553.
Kravet på tronen og tiltredelse.
I henhold til mannlig førstefødselsrett var familiene Suffolks, Brandon og senere Grey en underordnet del av Henrik VIIs arvinger. Den tredje forordning om rekkefølge av 1543 ("Third Succession Act") gjeninnsatte både Maria og Elisabeth i arverekkefølgen, skjønt loven fortsatte å anse dem begge som illegitime. Videre ga forordningen Henrik VIII rett til å kunne endre arverekkefølgen i sitt testamente. Henriks testamente ville forsterke etterfølgen av hans tre overlevende barn, deretter erklærte det at om ingen av hans tre barn etterlot arvinger, ville tronen bli gitt videre til etterkommere etter hans yngre søster Maria, tidligere dronning av Frankrike, noe som innbefattet Jane. Henriks testamente ekskluderte etterkommerne av hans eldre søster Margaret Tudor, noe som hadde sin årsak i at Henrik ønsket å holde den engelske tronen unna hendene til de skotske monarkene, og delvis grunnet en tidligere forordning fra parlamentet av 1431 som forbød personer, også kongelige, som var født i utlandet fra å arve eiendom i England.
Ved Edvards død ville kronen ha blitt gitt til Maria og hennes mannlige (men ikke kvinnelige) arvinger. Skulle Maria dø uten mannlig arving ville kronen ikke gå til Frances Brandon, men heller til den sønn som hun kunne ha født i løpet av denne tiden. I fraværet av sønner etter Frances ville kronen gå til den første sønn som Jane kunne ha hatt.
Da Edvard VI lå døende i 1553 i en alder av 15 år var hans katolske halvsøster Maria fortsatt den antatte arvingen til tronen. Imidlertid skrev Edvard på sitt dødsleie et testamente hvor han framhevet de (protestantiske) arvingene etter farens søster Maria Tudor som hans etterfølger i et testamente skrevet på hans dødsleie. Testamentet kan ha vært skrevet under påtrykk fra Northumberland. Både Edvard og Northumberland visste utmerket godt at dette overlot tronen til Edvards kusine Jane Grey, som (akkurat som dem selv) var en protestant.
Dette kan ha vært en overtredelse av vanlig testatorlov da Edvard ikke hadde nådd den nødvendige testatoralder av 21 år. Viktigere var at mange samtidige juridiske eksperter mente at monarken ikke kunne bestride en forordning fra parlamentet, selv i spørsmål om arverekkefølge. Janes krav på tronen var derfor svakt. Andre historikere mente at kongen var fri til å kunne styre i henhold til guddommelig rett. Henrik VII hadde eksempelvis grepet tronen fra Rikard III på slagmarken.
Edvard VI døde den 6. juli 1553. Fire dager senere, den 10. juli, fikk Northumberland proklamert lady Jane Grey til dronning av England. Hun tok straks sikkert bosted i Tower of London (engelske monarker tok ved sedvane opphold i Tower fra sin tiltredelse og til kroningen). Jane nektet å titulere sin ektemann Dudley som konge ved kongelig brev til parlamentet. Hun tilbød isteden å gjøre ham til hertug av Clarence.
En genuesisk handelsmann, Baptista Spinola, som var vitne til Janes majestetisk prosesjon i båt fra Syon House til Tower of London, beskrev henne med disse ord, «Denne Jane er svært kort og tynn, men vakkert formet og yndefull. Han har små trekk, og en velformet nese, munnen er smidig og leppene røde. Øyenbrynene er buet og mørkere enn hennes hår som er bortimot rødt. Øynene er skinnende og rødaktig brun i fargen». Han merket seg hennes fregnete hud og meget hvite tenner. På prosesjonsdagen bar hun en grønn fløyelskjole preget med gull.
Northumberland hadde et antall nøkkeloppgaver for sikre seg makten etter Edvards død. Viktigst var å isolere og helst ta lady Maria til fange for å hindre henne å skaffe seg politisk eller militær støtte. Maria hadde derimot fått vite om hans hensikter og flyktet til festningen Framlingham Castle i Suffolk.
I løpet av ni dager hadde Maria klart å skaffe nok støtte til å ri inn til London i et triumferende opptog den 19. juli. Parlamentet hadde ikke noe annet valg enn å erklære Maria for den rettmessig og lovlige dronning og tilbakekalte Janes proklamasjon. Maria fikk Jane og Dudley arrestert og plassert i Tower of London. Deres liv ble i første omgang spart, mens hertugen av Northumberland ble henrettet den 21. august 1553.
Rettssak og henrettelse.
Jane og lord Guilford Dudley ble begge anklaget for høyforræderi sammen med to av Dudleys brødre. Deres rettssak ved en egen kommisjon skjedde den 13. november 1553 ved Guildhall i City of London. Kommisjonen besto av Thomas White, Lord Mayor of London, Edward Stanley, 3. jarl av Derby og John Bourchier, 2. jarl av Bath. Begge ble funnet skyldige og dømt til døden. Janes dom var at hun skulle bli «brent levende [den tradisjonelle engelske straffen for forræderi begått av kvinner] på Tower Hill eller halshogd om dronningen så ønsket». Imidlertid rapporterte den keiserlige ambassadør tilbake til Karl V av Det tysk-romerske rike at henne liv skulle bli spart.
Det protestantiske opprøret i slutten av januar 1554, ledet av Thomas Wyatt den yngre, beseglet Janes skjebne selv om hun ikke hadde noe direkte med opprøret å gjøre. Wyatts opprør begynte som en folkelig oppstand, fremprovosert av Marias kommende ekteskap med den katolske prins Filip, senere konge av Spania fra 1556 til 1598. Janes far, hertugen av Suffolk, og andre adelsmenn ble med på opprøret og krevde Jane gjeninnsatt som dronning. Filip og hans rådgivere presset på for å få Jane henrettet for å hindre framtidige uroligheter. Fem dager etter Wyatts arrest skjedde henrettelsen av Jane og Guilford.
Om morgenen den 12. februar 1554 ble Guilford hentet fra sitt rom i Tower of London og ført til Tower Hill for offentlig henrettelse ved halshuggning. En hest og kjerre fraktet hans levninger tilbake til Tower of London og forbi rommene hvor Jane ble holdt fange. Jane ble tatt ut av Tower Green i Tower of London og halshogd privat, det vil si uten at allmennheten fikk bevitne den. Med få unntak var det kun kongelige som fikk privilegiet av en privat henrettelse.
«Reformasjonens forræderheltinne» var kun 16 eller 17 år da hun ble tatt av dage. Tilsynelatende gjorde hennes mor Frances Brandon intet forsøk, verken ved forbønn eller på annet vis, på å redde sin datters liv. Janes far ventet allerede på å bli henrettet for sin deltagelse i Wyatts opprør. Jane og Guilford ble gravlagt i kapellet St Peter ad Vincula på nordsiden av Tower Green. Dronning Maria levde kun fire år til etter at hun hadde gitt ordre om å henrette sin kusine.
Janes far Henry ble henrettet en uke etter Jane på den 19. februar 1554. Kun tre uker etter at hennes ektemann var drept, og ikke en gang en måned etter at datteren var blitt halshogd, sjokkerte Frances Brandon det engelske hoffet ved å gifte seg med Adrian Stokes, "Master of the Horse/Magister equitum" og kammerherre. Noen historikere har antatt at hun bevisst valgte å gjøre dette for å distansere seg selv fra sin tidligere familie. Hun ble gitt full tilgivelse av dronning Maria og tillatt å leve ved hoffet med sine to gjenværende døtre. Hun er ikke kjent for å ha nevnt Janes navn noen gang igjen og var tilsynelatende like ufølsom for sin datter i døden som hun hadde vært i live.
Eksterne lenker.
Jane Grey
Jane Grey
Jane Grey
Jane Grey
Jane Grey


Helge Risa.
Helge Risa (født 15. juni 1975) er et av medlemmene i Kaizers Orchestra. Han spiller pumpeorgel, trekkspill og andre tangentinstrumenter samt oljetønne.
I Kaizers Orchestra er han også kjent som Helge Omen Kaizer eller Mr. 250% Helge bruker gjerne en gassmaske, og på mange av Kaizers CD-cover er han avbildet med en slik. Gassmaskene ble kjøpt på en bruktbutikk i Stavanger for 40,- kr stykk. Han beskrev opplevelsen slik: "The Mask, it just came to me. And I took it, and we were friends" under innspillingen av deres fjerde album, Maskineri.


Hopfenspargel.
Hopfenspargel (humleasparges) eller Hopfensprossen (humlestenger) er en tysk gastronomisk spesialitet.
Humlestenger er de unge skuddene av humleplanten, og høstes fra midten av mars til begynnelsen av april. For å hjelpe humlen til kraftigere vekst, ble de fleste skuddene fjerna tidlig på våren, mens tre hovedskudd ble stående igjen for å drives fram til blomstring og modning for ølbrygging.
Med den tiltakende masseproduksjonen av humle i plantasjer forsvant den tradisjonelle bruken av humleskudd i matlaging. I seinere år har noen produsenter relansert humleskudd som en sjelden spesialitet.
Humleskuddene tilberedes som asparges – kokes i salta vann og serveres med smelta smør, salt og pepper.


Bakka kirke.
Bakka kirke (Bakka kyrkje) ligger i bygda Bakka i Nærøyfjorden i Aurland kommune. Kirken ble vigslet 11. mai 1859 og er oppført etter tegninger av Christian H. Grosch.
Bakka kirke var den første kirken Grosch tegnet i Bjørgvin bispedømme.
Kirken er den første som ble reist på stedet og man valgte å plassere den der ettersom det var midt i kirkesognet. Før kirken ble bygd hørte folk i området til Undredal stavkirke i Undredal ved Aurlandsfjorden.
Kirken er liten og hvitmalt og har et stort vindu på hver langside i skipet. Den har 200 sitteplasser. Mot vest er et lite galleri.
Altertavlen er fra 1907, viser Jesus i Getsemane og er malt av Nils Bergslien. Rammen er skåret av Magnus Dagestad. Før altertavlen kom på plass i kirken hadde man et enkelt trekors ved alteret. Prekestolen er fra samme år som kirken ble innviet i 1859 og døpefonten kom til i 1936. Den er i tre med tilhørende dåpsfat og dåpsmugge i kobber.
Orgelet ble innviet i 1999 og er bygget av Nils Arne Venheim. Orgelet førte til strid om plasseringen i kirkerommet ettersom Riksantikvaren ikke ga tillatelse til de nødvendige ombygginger av galleriet for at orgelet skulle få plass. Orgelet ble derfor satt i koret.


Gol Transportes Aéreos.
Gol Transportes Aéreos (IATA-kode: G3) er et flyselskap fra Brasil som drives etter en lavprismodell. Hovedkontoret ligger i São Paulo. Selskapet opererer flygninger til en rekke destinasjoner i Brasil samt internasjonale flygninger til flere større byer Sør-Amerika. Det inngår i det familieeide konsernet Grupo Áurea, som også eier en rekke buss-selskaper. Selskapet her en flåte på om lag 65 Boeing 737-fly.
Selskapet ble etablert i 2000 og startet flygninger den 15. januar 2001. I 2004 ble Gol børsnotert på børsen i São Paulo og New York. I slutten av mars 2007 offentliggjorde selskapet at de hadde kjøpt konkurrenten Varig.


Blod, Snått & Juling.
Blod, Snått & Juling var et norsk amatørband fra Bryne som utviklet seg til å bli det kjente bandet Kaizers Orchestra.
Ungdomsband.
Blod, Snått & Juling hadde sin spede begynnelse rundt 1990 da det ble startet av to barndomskamerater i midten av tenårene, Janove Ottesen og Geir Zahl. Bandet var mer å betrakte som et øvingslokale hvor to tenåringer og to gitarer kjempet med akkordene.
Janove og Geir gjorde mange opptak på kassettspilleren med rare tekster på norsk, og etterhvert en del snodige låter. Etter en lengre pause da Geir var ett år i USA, gjorde Blod, Snått & Juling sin første studioinnspilling i 1994 med sangen "Ein glad tunnel". Deretter ble ni sanger spilt inn på to dager, hvor Janove og Geir sto selv for all instrumentering. Resultatet ble ganske skeivt, delvis fordi sangene var rare, og delvis fordi de to guttene ikke hadde erfaring med innspilling, og dermed ikke forstod at opptakene kunne gjøres på nytt. Hele opplaget på 50 kassetter ble solgt ut med sanger som "Livredde", "Märtha Louise" og "På pøbben".
Mer erfaring.
Etter at Janove hadde oppholdt seg et år i Frankrike i 1994–1995 var det nytt prosjekt på gang, denne gang mer seriøst. Seks sanger ble innspilt i skikkelig studio på Sandnes, tre av dem med fullt band (Frode Efteland på trommer og Terje Winterstø Røthing på elektrisk gitar).
Nok en gang ble det gitt ut en kassett. Tittelen var "Sympatiske fisk" og opplaget 100 eksemplarer. Sangene het blant annet "Kadavers", "Månemann" og "Ut av kroppen opplevelse", og fikk hederlig omtale i "Jærbladet". Janove og Geir gjorde også sporadiske konsertopptredener på denne tiden.
Nedtur.
Høsten 1995 flyttet Janove og Geir til Bergen for å studere. Mange nye sanger ble lagd, fremdeles med norske tekster, nå mer preget av popmusikk og med koringer. Sommeren 1996 ble det gjort enda en innspilling med tanke på kassettmarkedet. Seks nye sanger med fullt band (Frode og Terje, pluss Gaute Tengsareid på bass).
Denne innspillingen ble en nedtur. Blod, Snått & Juling var ikke fornøyde og opptakene ble aldri offentliggjort. Høsten 1996 forsvant Janove inn i militæret, der han på Evenes flystasjon utenfor Harstad, holdt vakt, spilte gitar og la seg klokka ni om kvelden. Geir ble igjen i Bergen. Blod, Snått & Juling ble lagt på is.
Høsten 1997 flyttet Janove til Bergen igjen, og begynte på en musikklærerutdanning på Høyskolen på Landås. Etter å ha plukket opp et par tips om overgangsakkorder og lignende på skolen ble han plutselig veldig kreativ. Dette resulterte i flere trivelige sanger. Kaizers Orchestra var forestående.


Mutzbraten.
Mutzbraten er en kulinarisk spesialitet fra Thüringen i Tyskland.
Mutzbraten framstilles av benfritt svinekjøtt av bog, nakke eller kam, som er krydra med salt, pepper og merian og marinert. Kjøttet grilles i spesielle «Mutzbratenständen» som fyres med bjørkeved. Som tilbehør brukes mest surkål.
Særlig utbredt er Mutzbraten i Schmölln og Altenburg i Øst-Thüringen. I dialekten i Altenburg betyr «Mutz» et dyr uten hale – i dette tilfellet gris. I enkelte andre dialekter er «Mutz» et fabelvesen.


Moaning Lisa.
«"Moaning Lisa"» var den sjette halvtimeslange sesongen av TV-serien "Simpsons" som ble vist på TV. Den ble opprinnelig vist i USA for første gang den 11. februar 1990.
Episoden handler om Lisas depresjon og hennes forsøk på å stenge den inne ved å spille saksofon.
Handling.
Lisa våkner en morgen med et akutt tilfelle av blues. Læreren hennes oppdager tristheten hennes og sender med henne en lapp hjem til foreldrene. Homer og Bart bruker imidlertid tiden på å spille et videospill. Bart har 48 seire på rad, og bruker bare èn runde på å slå hodet av Homers bokser på skjermen. Mens Homers bokser ligger nede for telling gir Marge ham lappen fra Lisas lærer. Ingen ting foreldrene sier kan gjøre Lisa gladere.
Lisa sniker seg ut av rommet sitt da hun hører musikk fra det fjerne. Hun følger etter lyden, og finner en sjelfull saksofonspiller, Bleeding Gums Murphy, som spiller blues. Murphy lærer Lisa hvordan hun skal uttrykke følelsene sine igjennom saksofonen.
Senere, da Marge kjører Lisa til skolen, forteller Marge henne at hun skal smile uansett hvordan hun føler seg innvendig. Marge ser at Lisa skjuler sine ekte følelser og at klassekameratene hennes utnytter henne, så hun sier at det kanskje er best å være seg selv, og da blir Lisa gladere igjen.
I mellomtiden får Homer leksjoner fra en lokal videospillmester slik at han kan få omkamp mot sønnen. Akkurat i det han er i ferd med å vinne, plugger Marge ut TV-en for å fortelle at Lisa har det bra igjen. Bart griper muligheten til å beholde sim ubeseirede status som boksechampion, og forteller glisende at han har trukket seg tilbake fra bokseringen. Senere besøker familien Simpson en jazzklubb for å høre Bleeding Gums Murphy synge en sang som er skrevet av Lisa.


Schmandkuchen.
Schmandkuchen (rømmekaker) – også kalt Breikuchen eller Schmierkuchen – er en kulinarisk spesialitet fra Eichsfeld i Thüringen.
Kakene bakes av gjærdeig, og er belagt med frukt eller kvark, som igjen er dekt av et lag rømme, pudding eller grøt. Oppskriften varierer fra landsby til landsby, og går ofte i arv gjennom generasjoner. Dingelstadt har en årlig «Breikuchenfest».


Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.
Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter (NV) er en norsk oversettelse av Bibelen, basert på den engelske utgaven "New World Translation of the Holy Scriptures". Disse oversettelsene er utgitt av Jehovas vitners registrerte selskap "Watchtower Bible and Tract Society" og "International Bible Students Association". Denne bibeloversettelsen er ikke den første Jehovas vitner har distribuert, men deres første oversettelse direkte fra de hebraiske, arameiske og greske manuskriptene. Den komplette engelske originalutgaven kom i 1961, den norske i 1996. Den er utgitt på 106 språk og trykket i 171 000 000 eksemplar.
Bakgrunn.
Ny verden-oversettelsen av De Hellige skrifter på forskjellige språk
Flere faktorer gjorde at Jehovas vitner så grunn til å lage en ny bibeloversettelse. Flere bibeloversettelser brukte fortsatt et gammelt og konservativt språk som kunne være vanskelig å forstå. I den senere tid var flere eldre hebraiske og greske manuskripter blitt tilgjengelig, samtidig med at den generelle språkforståelsen hadde økt. Dermed bestemte de seg for å sette i gang arbeidet med en helt ny oversettelse. Mange kritikere har hevdet at vitnene i realiteten trengte en bibelutgave som var oversatt i samsvar med deres egen teologi. I vitnenes egne skrifter heter det imidlertid at de har måttet endre enkelte teologiske oppfatninger etter hvert som deres bibelkunnskap har økt, spesielt i forbindelse med utarbeidingen av Ny verden-oversettelsen.
I oktober 1946 foreslo Nathan Homer Knorr, som da var Selskapet Vakttårnets president, at de skulle utarbeide en ny oversettelse av "De kristne greske skrifter" (Det nye testamente). Målet var en så nøyaktig som mulig oversettelse, med et enkelt språk som lett kunne forstås. Arbeidet ble satt i gang 2. desember 1947 da "New World Bible Translation Committee" ble formet. Den 3. september 1949 ble det opplyst at komitéen hadde fullført oversettelsen av de kristne greske skrifter til moderne engelsk. Dette var en oversettelse som var foretatt direkte fra det greske grunnspråket. Forlagsretten ble overdratt til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania med en anmodning om at oversetternes navn aldri skulle offentliggjøres.
Denne oversettelsen av de greske skrifter ble publisert i august 1950. Den engelske oversettelsen av "De hebraiske skrifter" (Det gamle testamente), ble deretter publisert i fem bind som kom ut i 1953, 1955, 1957, 1958 og 1960. I 1961 ble alle disse sammen med Det nye testamentet publisert som ett bind under navnet "New World Translation of the Holy Scriptures". Siden da har det vært foretatt mindre revideringer. Globalt er det blitt trykt mer enn 143 millioner eksemplarer av denne bibeloversettelsen.
I 1961, da den komplette engelske oversettelsen for første gang forelå i ett bind, begynte man arbeidet med at oversettelsen skulle komme ut på andre språk. En gruppe oversettere ble samlet, og de fungerte som en internasjonal komité som samarbeidet med komiteen ved Selskapets hovedkontor i Brooklyn i New York. Utgavene på andre språk skulle bygge på den engelske oversettelsen, men de ble jevnført i tråd med den hebraiske og greske tekst. I 1963 ble de kristne greske skrifter trykt og utgitt på de seks språkene fransk, italiensk, nederlandsk, portugisisk, spansk og tysk.
Den danske oversettelsen av de greske skrifter kom ut i 1974, og hele Bibelen forelå på dansk i 1985. På norsk kom en utgave av de greske skrifter i 1992, og den komplette norske utgaven ble utgitt i 1996.
Man har aldri villet røpe hvem som var med i oversettelseskomitéen; medlemmene er offisielt anonyme selv etter sin død. Offisielt har det blitt sagt at oversettelsen har blitt foretatt av salvede vitner for Jehova. Det har blitt opplyst i Jehovas vitners litteratur at oversetterne selv har ønsket å forbli anonyme. I en nyhetsmelding i 1950 sa Nathan Knorr at oversettelsen var et produkt av en internasjonal gruppe Bibelforskere i New York.
Fra kritisk hold har det blitt hevdet at vitnene ikke ønsker noe søkelys på eventuelle skrøpelige kvalifikasjoner hos oversetterne. Raymond Franz, en avhopper fra Jehovas vitners styrende råd, hevdet at komitéen bestod av de følgende: Frederick William Franz, George Gangas, Milton G. Henschel, Karl Klein, Nathan Knorr og Albert Schroeder. Bare Frederick W. Franz skal ha hatt noen formell utdannnelse i et av Bibelens grunnspråk, gresk. I hebraisk var han selvlært.
Oversettelsens særtrekk.
Oversettelsen av Det gamle testamentet er basert på Leningrad-kodeksen B19A, slik den er publisert i Rudolf Kittels "Biblia Hebraica" (7., 8. og 9. utgave), mens Det nye testamentet er basert på Westcott og Horts greske tekst "The New Testament in the Original Greek". Tekster av Nestle, Bover og Merk ble også brukt som sammenlikningsgrunnlag. Nyere utgaver benytter nyere tekster, slik som "Biblia Hebraica Stuttgartensia" og "Novum Testamentum Graece", samt nyere leksikon og oppslagsverk.
NV inneholder ikke apokryfene. Alle de omdiskuterte delene av Det nye testamente er tatt med, som f.eks. den lange og den korte avslutningen etter Markus 16:8, og beretningen i Johannes 7:53 – 8:11 om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, men i likhet med de fleste bibler gjør også NV det klart for leseren at innholdet i disse passasjene er omdiskutert.
NV skiller seg ut fra mange andre oversettelser ved at den har tatt med Guds navn i de 6 828 stedene det står i den hebraiske tekst som JHWH. NV gjengir JHWH med "Jehova", da oversetterne regnet denne formen som den mest kjente uttalen av Guds navn. Navnet "Jehova" har også blitt innført flere steder i Det nye testamente, der hvor ordet "Kyrios" (Herren) i den eksisterende greske teksten later til å stå for gudsnavnet JHWH. Dette skjer ikke bare der hvor det er sitater fra Det gamle testamente, men også på steder hvor en del eldre hebraiske oversettelser av Det nye testamente bruker JHWH. I tilfeller hvor JHWH i slike hebraiske NT-utgaver kunne ha blitt oppfattet som en referanse til Jesus, er det allikevel ikke gjengitt med Jehova i NV. (Vitnene lærer at Jesus er Guds sønn, og dermed en annen person enn Jehova, den allmektige Gud.)
I Det gamle testamente følger de fleste bibeloversettelser den praksis å erstatte gudsnavnet JHWH (Jahve) med tittelen Herren, slik det først ble gjort i den greske bibeloversettelsen "Septuaginta" (hyppig sitert i Det nye testamente). Se f.eks. fotnote til 2. Mos. 3:14 i Bibelselskapets utgave av 1978/85. Jehovas vitner mener imidlertid at bibelteksten blir utvannet hvis man utelater det særegne gudsnavnet, og de argumenterer også for at det opprinnelig faktisk forekom i Det nye testamente (slik det også gjør i fragmenter av en eldre versjon av "Septuaginta"). Derfor hevder de at de bare har "gjeninnført" navnet i Det nye testamente, en påstand mange fagfolk finner kontroversiell.
Et annet tydelig særtrekk er oversettingen av det greske ordet σταυρός ("staurós"). Dette ordet brukes i forbindelse med Jesu henrettelsesredskap. Mange bibler gjengir dette ordet med «kors». Men den opprinnelige betydningen av ordet "staurós" er lik det gammelnorske ordet "staurr", altså en påle eller pæl. Oversetterne av NV har derfor valgt å rette seg etter den tekniske betydningen, og oversetter ordet med «torturpæl».
NV lar ordene "sjeol", "hades", "gehenna" og "tartaros" stå uoversatt, der noen andre oversettelser som oftest oversetter ordene til «helvete». Dette fordi oversetterne av NV mener at det som leserne assosierer med ordet «helvete» ikke stemmer med grunnbetydningen av ordene. (De vanligste norske bibelutgavene bruker «helvete» som gjengivelse av gresk "gehenna", mens hebraisk "sjeol" og gresk "hades" gjerne blir oversatt med «dødsriket».)
Oversettelsesmetode.
Ny verden-oversettelsen regnes som en konkordant oversettelse. Ett utslag av dette er at ordene "nefesj" (hebraisk) og "psykhe" (gresk) konsekvent blir oversatt med «sjel». De opprinnelige ordene dekker egentlig meninger som «person, vesen, skapning, liv». Konkordant gjengivelse kan føre til unaturlig formulering, men gjør at leseren får mulighet til å tolke teksten, i stedet for å være prisgitt oversetternes tolkninger. F.eks. uttrykket å 'søke å ta noens sjel' (f.eks. Matteus 2:20) betyr i realiteten å stå noen etter livet.
Oversetterne av NV gjør oppmerksom på at konkordant oversetting ikke betyr at man mekanisk oversetter ord for ord. Sammenhengen må alltid bli tatt med i betrakning, da sammenhengen ofte kan endre betydningen av et ord. F.eks. det hebraiske ordet "ruach" blir så godt som alltid oversatt «ånd», men i ordets aller første forekomst (1. Mosebok 1:2) blir det i stedet skrevet om til 'virksom kraft': «Guds virksomme kraft beveget seg fram og tilbake over vannenes overflate.» Fotnoten i NV gir følgende kommentar: «Virksomme kraft (ånd). Heb. "weru'ach". I tillegg til å bli oversatt med 'ånd', så blir "ru'ach" oversatt til 'vind' og andre ord som indikerer en aktiv usynlig kraft.»
Det lar seg også finne eksempler på skriftsteder som er oversatt idiomatisk, der det kan være svært vanskelig å oppfatte den opprinnelige meningen. F.eks. i Matteus 5:3, der mange oversettelser lar Jesus prise dem salige som er «fattige i ånden», lyder NV: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» Fotnoten i NV legger til: «Eller 'de som er tiggere med hensyn til ånden'.» Flere greskkyndige, samt oppslagsverk og andre bibeloversettelser bekrefter at det er er snakk om "åndelig" fattigdom (f.eks. "Today’s English Version" oversetter denne passasjen med «Lykkelige er de som vet at de er åndelig fattige».)
Eksempler fra oversettelsen.
Her er eksempler på bibeltekst hentet fra "Ny verden-oversettelsen" (NV), sammenliknet med Det Norske Bibelselskaps utgave fra 1978/85.
Det siste gir et eksempel på hvordan NV konsekvent bruker ordet «sjel» for hebraisk "nefesj". Dette er et viktig teologisk poeng for vitnene, siden de lærer at en «sjel» i bibelsk forstand bare er et uttrykk for selve personen, og ikke står for noen indre ånd som fortsetter å leve etter døden. De avviser derfor forestillingen om en udødelig sjel.
Utgaver.
Den norske oversettelsen fås i fire utgaver – vanlig og stor skrift, studieutgave med fotnoter, og lommeutgave. Den vanlige utgaven finnes med to forskjellige typer omslag – en med stiv perm og en med syntetisk skinn. Den fås også innlest på kassett, CD, CD-ROM med MP3-filer, og kan lastes ned i MP3-format og AAC-format fra.
Studieutgaven med fotnoter og kommentarer har nylig blitt utgitt på norsk, den er tidligere bl.a. utgitt på engelsk og dansk. Den engelske oversettelsen er også utgitt med blindeskrift. Ny verden-oversettelsen (uten fotnoter) er publisert på mange språk på.
Synspunkter.
Forskjellige trekk ved Ny verden-oversettelsen har skapt diskusjoner. Oversettelsen har blitt kritisert av en rekke forskere. Noen har pekt på at enkelte viktige bibelvers har blitt oversatt annerledes enn andre bibelutgaver. Noen mener at oversettelsen i stor grad er preget av Jehovas vitners egen teologi.
Samuel Haas gjennomgikk første bind av Ny verden-oversettelsen i 1955 og uttalte i den forbindelse i "Journal of Biblical Literature" at «dette arbeidet viser en stor innsats og tenkning samt betydelig lærd kompetanse, det er beklagelig at religiøse fordommer fikk lov til å farge mange passasjer».
"New Catholic Encyclopedia" sier om oversettelsen at «Arbeidet er utmerket, bortsett fra når vitenskapelig kunnskap kommer i konflikt med den aksepterte læren til bevegelsen». Verket kritiserer gjengivelsen av "Kyrios" som "Jehova" i 237 tilfeller i Det nye testamente.
Oversettelsen har imidlertid også fått positiv omtale. Professor Benjamin Z. Kedar ved Hebrew University of Jerusalem uttalte i 1989: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den, går jeg ofte til den engelske utgaven av det som er kjent som "New World Translation". Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå frem til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig.»
I sin omtale av bibeloversettelser utgitt i årene 1955-1985, oppførte "The HarperCollins Bible Dictionary" New World Translation som en av de store moderne oversettelser.


51 (tall).
51 ("femtien") er det naturlige tallet som kommer etter 50 og kommer før 52. 51 er et oddetall.
51 er atomnummeret til Antimon.
51 er LI i romertall.


Eierschecke.
Eierschecke er en kulinarisk spesialitet fra Sachsen og Thüringen i Tyskland, ei trelags kake.
Navnet skriver seg fra det øverste av de tre lagene, «der Schecke». Dette består av eggedosis med smør og sukker og vaniljepudding med stivpiska eggehvite innrørt. Det lyse midtsjiktet er en vaniljepudding med kvarg. Bunnen er av sukkerbrød eller gjærdeig. Eierschecke skjæres vanligvis i firkanter, men runde former forekommer også.
En variant er den mye flatere Freiberger Eierschecke, som lages uten kvark, men med rosiner.


53 (tall).
53 ("femtitre") er det naturlige tallet som kommer etter 52 og kommer før 54.
53 er også et primtall, det neste primtallet er 59. 53 er et oddetall.
53 er atomnummeret til jod.
53 er LIII i romertall.


Fratzen.
Fratzen er en potetrett fra Erzgebirge i Tyskland.
Fratzen består av en blanding av kokte og rå, revne poteter, som er forma til flate kaker og stekt. Det er ikke tilsatt verken egg, mjøl, mjølk eller krydder. Kakene serveres alene eller med usukra tyttebærsyltetøy.
Fratzen med bare rå poteter kalles "Griene Fratzn" (grüne Fratzen).


Mickey Spillane.
Frank Morrison Spillane (født 9. mars 1918, død 17. juli 2006), bedre kjent som Mickey Spillane, var en amerikansk krimforfatter, mest kjent for romanene om "Mike Hammer". Den første av disse, "I, the Jury", kom ut i 1946.
Om Hammer ble det også laget en TV-serie med Stacy Keach i hovedrollen. Denne har gått på norsk TV3.


52 (tall).
52 ("femtito") er det naturlige tallet som kommer etter 51 og kommer før 53. 52 er et partall
52 er atomnummeret til tellur.
52 er LII i romertall.


Baalbek.
Kart over Libanon med Baalbek
Baalbek (arabisk: بعلبك) er en by i Bekaadalen i Libanon, beliggende 1 170 moh og noe øst for Litanielven. Den er verdenskjent for sine monumentale tempelruiner fra Romerrikets tid, da Baalbek, da kalt Heliopolis, var et av de største helligdommer i hele riket.
Den er administrasjonssete for distriktet Bekaa i guvernementet Bekaa.


Getzen.
Getzen er en samlebetegnelse for ulike tradisjonelle hverdagsretter uten kjøtt eller flesk fra Erzgebirge i Tyskland. Getzen holdt liv i folk i tider da kjøtt og flesk var mangelvare.
Kjernemelksgetzen (Buttermilchgetzen) ble laget av en røre av rå, revne poteter og kjernemelk. Kokte poteter kunne også tilsettes. Røren ble saltet og eventuelt krydret med løk, pepper og karve, og stekt i fleskefett, smør eller olje (mest linolje) i ovn eller i Getzenpanne. Hvis mulig kunne en legge spekk eller skiver av bratwurst på toppen under steking. Kjernemelksgetzen ble servert med tyttebærsyltetøy, blåbærsyltetøy eller eplemos. I nyere tid blir røren ofte tilsatt egg eller mel.
Blåbærgetzen (Heidelbeergetzen) inneholder, til forskjell fra kjernemelksgetzen, ikke poteter. Det er en eggekake med mel, eggeplomme, melk, salt og eventuelt sukker. Røren dekkes med blåbær (friske eller syltede) og stekes i ovn eller i Getzenpanne. Blåbærgetzen blir servert med sukker og kanel. En annen variant er Mehlgetzen, der flesketerninger brukes i stedet for blåbær. I Semmelgetzen brukes ristet brødterninger i stedet for mel.


Pelsverk.
Pelsverk er pelsvarer og skinnutstyr, det vil si klær og lærvarer laget av dyrs pelsskinn, så som kåper, kapper, hatter og stolaer. Dette kan være pels på skinn fra blant annet okse, ku, kalv, sau, lam (persianer), mink, rødrev, røyskatt (hermelin) og ekorn (gråverk).
Handel med pelsverk fra truede dyrearter er forbudt.
Pelsverk som mønster på våpenskjold.
I heraldikken brukes pelsverk i våpenskjold som mønster i stedet for rene fargeflater, de såkalte tinkturer. Pelsverk regnes som en egen kategori og brukes dels som bakgrunn og dels på figurer. Pelsverk kan være i stedet for de heraldiske metallene gull og sølv, eller i stedet for de heraldiske farvene. Pelsverk har derfor vært kalt "amfibiske" tinkturer. Den heraldiske «tinkturregelen» anses ikke å gjelde for pelsverk.
De to grunntypene av pelsverk i heraldikken er de sterkt stiliserte pelsverkene hermelin (røyskattskinn) og gråverk (ekornskinn). Det forekommer flere variantformer av hermelin og gråverk. Andre typer pelsverk er sjeldne i våpenskjold.
Det er forholdsvis sjelden at skandinaviske våpen har pelsverk, utenom i våpenkapper rundt kongevåpen. Norske Ørskog har i kommunevåpenet fra 1983, en hermelin bunn og på den en gull pæl, som symbol for pelsdyravl i kommunen. Det ble i 1930 foreslått å ha gråverk som skjoldbunn for den norske løve i et våpen for Svalbard. Søgnes kommunevåpen fra 1985 er et skjold "delt av blått og sølv ved gråverkssnitt (med to spisser oppover)".
Våpenkappe foret med pelsverk kan finnes i våpenskjold i stedet for hjelmklede.
Rundt skjold i fyrstelige våpen, som kongevåpen, brukes ofte kapper i purpur farge og foret med hermelin. Dette ses blant annet i de skandinaviske kongevåpnene.
Det finnes lignende og virkelige purpur-/hermelinskapper til å henge over skuldrene til fyrstelige eller andre mektige personer. De kan ses brukt som seremonielle plagg, iallfall fra 1600-tallet, under kroning av monarker, bl.a. det norske kongeparet i 1906, samt den britiske dronning Elizabeth II i 1953. En slik kappe kan også bli lagt på kisten til en avdød monark under begravelsesseremonier.
I mange høytidelige framstillinger av konger, for eksempel dansk-norske unionskonger, har disse slike lange hermelinskapper over skuldrene, mens de står eller sitter på tronstoler. Dette finnes blant annet på segl, mynt og trykksaker med lover og forordninger.


NM for janitsjarkorps.
Norgesmesterskapet for janitsjarkorps arrangeres siste helga før påskeferien hvert år i Olavshallen i Trondheim. Mesterskapet er åpent for alle amatørkorps med janitsjarbesetning som er medlem i Norges Musikkorps Forbund (NMF).
Konkurransen er delt inn i divisjoner etter nivå, og man plasseres inn i en divisjon ut fra tidligere resultater. Det arrangeres hver høst kvalifiseringskonkurranse til ledige plasser i divisjonene. Det ble i 2006 konkurrert i totalt 5 divisjoner (Elitedivisjon + 4 nummererte divisjoner). Grunnet stor interesse for mesterskapet ble det utvidet til 6 divisjoner i 2007.
Bedømming.
Det benyttes åpen bedømming, altså at dommerne er kjent med hvilket korps som spiller og får se opptredenen i alle divisjoner i NM for janitsjarkorps. Innføringen av dette har vært et stridsspørsmål med meget sterke meninger for og imot både åpen og lukket bedømming. Som dommere har vært brukt både nasjonale og internasjonale storheter innen korpsbevegelsen og profesjonelle musikere uten korpsbakgrunn.
Norgesmestere.
Elitedivisjonen ble opprettet i 1993. inntil da var vinner av 1. divisjon Norgesmester.


Zahle.
Kart over Libanon med Zahlé
Zahle (Zahlé, Zahla eller Zahleh; arabisk زحلة) er Libanons tredje største by. Den ligger sentralt i Bekaa-dalen, tett ved hovedveien fra Beirut til Damaskus, og har (2006) mellom 150 000 og 200 000. De fleste av innbyggerne er kristne.
Zahle er administrasjonssete for distriktet Zahle i guvernementet Bekaa.


Neverdal.
Neverdal er en bygd i Meløy kommune i Nordland og har om lag 800 innbyggere. Stedet ligger ved Rv17 om lag 7 km sør øst for Ørnes. Neverdal har en kiosk, pub (Trubaduren pub & bistro, «stedet for miljø og trivsel») barnehage og barneskole, samt ei båtforening med 40 båtplasser og nye 26 under oppføring i 2011
Neverdal skole har ca 85 elever og er en veldrevet skole.
Bygda har kommunens største korps, bygda har et idrettslag, en båtforening, velforening osv.
Kvinnene i bygda har startet eget utsalgsted av ymse husflidsartikler, stedet heter Krambua.
Lag og foreninger i bygda drifter en egen hjemmeside for å profilere bygda og som en infotavle til innbyggerne. www.neverdal.info
Pinsemenigheten Sion Neverdal sin kirke er lokalisert midt i bygda. Menigheten driver menighetsarbeid i Meløy, Rødøy og Gildeskål kommuner.
Et statlig støttet avlingsprosjekt ble startet i Neverdal senhøsten 1984.
Neverdal ligger mellom Ørnes som er kommunesenteret, og Glomfjord som er kommunens industristed i Meløy.


Reipå.
Reipå er et tettsted i Meløy kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 5 kilometer nord for kommunesenteret Ørnes. Fylkesvei 17 passerer gjennom tettstedet. Nord for Reipå ligger halvøya Kunna, som markerer skillet mellom Helgeland i sør og Salten i nord.
Stedet.
Reipå havn er Meløys største fiskerihavn. Reipå Båtforening er lokalisert samme sted. Jordbruket er preget av strukturelle endringer med flere fellesfjøs og betydelig nydyrking de senere år. Iris gjenbruksterminal er lokalisert til industriområdet, likeledes Veidekke AS, Meløy arbeidstreningssenter (MATS) og Nordland Betongssagservice. Med gang- og sykkelvei fra sentrum til Tuven, vil Tuven boligfelt utløse et betydelig antall tomter.
Reipå Idrettslag (RIL) har utviklet gode treningsforhold med gressbane tett opp til forsamlingshuset Reipå bygdahus. RIL bygger nå fotballhall på dagens grusbane ved siden av bygdahuset. Størrelsen skal bli 46 x 72 meter, eller nesten 3200 m² og skal hete «Sparebank 1 Arena». Reipå River Festival er også en årlig hendelse på Reipå. Det var Stålle Andersen som tok initiativ til festivalen og den er nå landskjent. Det har vært grupper som Vassendgutane, Too Far Gone og Publiners på festivalen. Meløy hestesportklubbs ridebane er anlagt mellom «Kystriksveien» (FV 17) og Reipå Camping. Sør for Kunna ligger Hornneset, nordre Meløys viktigste utfartsområde. Bandet F.A.K.S som nettopp har sluppet cd er også fra plassen og er spådd en lovende karriere i musikkverdenen.
Fore kirke ligger på Reipå. Kirken er fast konsertsted under «Sommerdagan» i Meløy. Fore kirke var 100 år i 2009, og i jubileumsåret var kirken gjenstand for oppgraderinger av kirkegårdsanlegg og bygg. Jubileumsåret ble toppet med korkonserten «Menn i 100», der hundre mannssangere deltok under dirigent kantor Magne Hansen.
Skole.
Reipå skole fikk sin første Grønt Flagg-sertifisering i 2008, med fokus på søppelsortering. Skolen installerte 4 varmepumper som et resultat av arbeidet med prosjektet. 2010 jobbes det med å sikre sertifiseringen som miljøskole, noe som innebærer at skolen må arbeide med minst ett eller flere temaer i minimum seks måneder. Reipå fokuserer på fysisk aktivitet, økt fokus på å bruke kroppen mer, og redusere bilbruken. Skolen ønsker å bevisstgjøre elever og voksnes holdninger til mindre motorisert transport med gevinster i form av bedret fysisk form og redusert forurensing. Skoleåret 2010/2011 vil skolen videreføre satsingen på fysisk aktivitet, samt jobbe for å begrense papirforbruket med innføring av mer digital informasjonsformidling.


Harissa.
"Vår Frue av Libanon" i Harissa
Harissa (arabisk حريصا) er en liten landsby og et viktig katolsk valfartssted i Libanon. Beliggenhgeten er høyt opp i åsene over havnebyen Jounieh nord for Beirut, med en fantastisk utsikt over middelhavskysten fra Beirut og nordover mot Jbeil.
Et midtpunkt er en stor 15-tonns hvitmalt bronsestatue av Jomfru Maria "(Vår Frue av Libanons dronning)" med utstrakte armer. Den ligger tett ved der gondolbanen fra Jounieh kommer opp. Inne i statuens basis er det et lite kapell. I nærheten ligger den to store basilikaer, en modernistisk maronittisk-katolsk og en bysantinskpreget melkittisk-katolsk.
Pave Johannes Paul II besøkte Harissa den 10. mai 1997.


Klitscher.
Klitscher eller Ardäppelklitscher er en potetrett fra Erzgebirge i Tyskland.
Klitsher er en type potetkaker som lages av ei røre av rå og kokte, revne poteter. Røra kan inneholde løk, kvarg, kjernemelk eller karve. Til forskjell fra Fratzen inneholder klitscher egg. Røra formes til flate kaker på størrelse med en asjett, og stekes i fett. Som tilbehør serveres eplemos eller sukker. Vårsalat («Rawinzeln» på erzgebirgisk) er også hyppig brukt som tilbehør.
Klitscher med bare kokte poteter kalles "Goldene Klitscher". Klitscher som inneholder sauerkraut benevnes "Saure Klitscher".


Jounieh.
Kart over Libanon med Jounieh
Bilde mot nord, tatt fra gondolbanen
Jounieh (arabisk جونيه) er en havneby ved Libanons middelhavskyst ca 15 km nord for Beirut.
Jounieh er administrasjonssete for distriktet Keserwan i guvernementet Libanonfjellene.
Byen er kjent for sine strandrestauranter og feriesteder, nattklubber, og for sin gamle "souk", ferge og for gondolbanen "(le téléphérique)" som går opp til det katolske valfartstedet for "Vårt Frue av Libanon" i landsbyen Harissa. På veien opp mot Harissa ligger også, Bkerké, den maronittisk-katolske patriarks residens og den maronittiske kirkes hovedsete.


Antelias.
Kart over Libanon med Antilyas
Antelias eller Antilyas (arabisk: أنطلياس) er en by i Libanon, umiddelbart (5 km) nord for Beirut. Navnet er opprinnelig gresk ἀντήλιος, satt sammen av ordene ἀντί(anti) som betyr «mot» og ἥλιος (helios) som betyr «sol».
Byens befolkning er i hovedsak kristne: maronitter, orientalske katolikker, gresk-ortodokse og armensk ortodokse. Byen er sete for den armenske catholicos av Kilikia, noe som gjør den til en av den armenske kirkes to hovedseter. Siden 1995 har Aram I vært catholicos av Antelias.
Byen ligger ved middelhavet, ved utløpet av elven med samme navn. Byen er kjent for den maronittiske klosteret St Elié-klosteret.


Liggetralle.
Liggetralle er et hjelpemiddel for personer som har problemer med å sitte, og som heller ikke kan gå over lengre avstander. En liggetralle er laget som en rullestol med liggebenk i stedet for sete. Liggetrallen brukes til forflytning av personer som lider av sittehemning. Redusert sitteevne er den mest typiske funksjonshemning som rammer personer med rygglidelser. Personer med alvorlige og omfattende ryggproblemer har gjerne nedsatt både sitte- og bevegelsesevne.
Liggetralle må iblant også benyttes av personer med alvorlig trykkskade hvor totalavlastning av setepartiet er helt nødvendig i rehabiliteringsprosessen. Liggetraller produseres og spesialtilpasses for den enkelte av som også leverer produkter og tjenester for rullestolbrukere.
Finansiering.
Liggetralle er et forflytningshjelpemiddel og vil som regel ble finansiert for brukeren gjennom hjelpemiddelsentralen i det enkelte fylket. Hjelpemiddelsentralene hører inn under NAV.
Liggetraller og universell utforming.
Ryggforeningen i Norge har i en rekke tilfeller påpekt at liggetraller må tas i betraktning ved gjennomføring og lov- og forskriftsarbeidet rundt.


This Little Wiggy.
«"This Little Wiggy"» er den attende episoden av den niende sesongen av TV-serien "Simpsons". Den er den andre episoden som har handlingen sentrert rundt figuren Ralph Wiggum, den første var «"I Love Lisa"».
Handling.
Da Marge forstår at Ralph Wiggum ikke har noen venner, mye likt slik hun selv hadde det som barn, arrangerer hun det slik at han får tilbringe tid sammen med Bart. Bart er ikke særlig glad for opplegget, men ser det etterhvert som en fordel da han oppdager at Ralphs far har en nøkkel som kan åpne samtlige dører i Springfield. Bart og Ralph stjeler derfor nøkkelen, og etter å ha støtt på bøllene Nelson, Jimbo, Kearney og Dolph fra Springfield barneskole, drar de seks guttene til et ubrukt fengsel. Da Ralph protesterer stikker bøllene av, men ikke før de har kastet nøkkelen inn i fengselet. Ralph og Bart må gå inn etter det, men i prosessen slår de på den elektriske stolen.
Senere, mens de er hjemme hos familien Simpson, får Bart og Ralph høre at fengselet skal settes i drift igjen. Borgermester Quimby setter seg til og med ned i den elektriske stolen som et pr-stunt, uvitende om at den faktisk fungerer. Bart og Ralph greier ikke å ringe til fengselet for å advare borgermesteren, men Ralph påpeker at Lisa sikkert vet en måte de kan advare ham på. Hun avfyrer en liten rakett med en advarsel festet til, men raketten bommer på fengselet. Den lander imidlertid i Springfield atomkraftverk, og slår av strømmen til fengselet. På dette tidspunktet var Quimby i ferd med å bli drept av den kraftige elektriske strømmen i stolen, men han overlever takket være Lisa. Senere gratulerer familien Simpson Ralph med at han kom på å spørre Lisa om hjelp. Lisa, som først er forvirret over at hun ikke får anerkjennelse for å ha sendt avgårde raketten, blir påminnet av Bart at det er sjelden Ralph får høre lovord, og at han trenger litt anerkjennelse. Lisa blir derfor med på å gratulere ham.


Baabda.
Baabda (arabisk بعبدا) er en liten by i fjellhellingen øst for Beirut i Libanon Den er administrasjonssete for distriktet Baabda i guvernementet Libanonfjellene.


Sidon.
Kart over Libanon med Sidon
Sidon eller Saida, (arabisk صيدا Ṣaydā) er Libanons tredje største by. Den ligger ved middelhavskysten sør i landet, imellom Tyros og Beirut.
Sidon er administrasjonssete for distriktet Sidon i guvernementet Sør-Libanon, og ligger cirka 40 km fra Beirut.
Sidon er en veldig gammel by, og har en historie som strekker seg helt tilbake til Oldtiden. Byen har tilhørt både Aleksander den store og Herodes, i tillegg til at den har vært både en muslimsk og en kristen by.
Sigurd Jorsalfare med en flåte på 60 skip stormet byen høsten 1110. Etter at Sidon falt fikk de en flis av Kristi kors som relikvie av kong Baldvin I av Jerusalem.
Den nye bydelen i Sidon


Bikfaya.
Bikfaya er en liten by beliggende 850 moh i fjellene 25 km nordøst for Beirut i Libanon.


Jal el Dib.
Jal el Dib (arabisk: جل الديب) er en landsby på Libanons middelhavskyst som er vokst sammen med Beirut (10 bilminutter og 8 km mot sør) og blitt en av den libanesiske hovedstadens forsteder.


Guadalupe Victoria.
Guadalupe Victoria (født 1786 i Tamazula, død 21. mars 1843) var Mexicos første president. Hans egentlige navn var José Miguel Ramón Adaucto Fernández y Félix og han fungerte som president i perioden fra 1824 til 1829. Han var også medlem av landets provisoriske regjering 1823–1824 etter Det første meksikanske keiserrikets fall.


Leipziger Lerche.
Leipzigerlerker – Leipziger Lerchen – er en type småkaker som har sitt opphav i den tyske byen Leipzig.
Gjennom århundrer var småfugl – spesielt sanglerker – en ettertrakta rett i Leipzig og Sachsen. Lerkene sto til tider så høgt i pris, og fangsten var så omfattende at sangfuglbestanden begynte å minke merkbart. Utover på 1800-tallet engasjerte dyrevernkretser seg mot småfuglfangsten, og i 1876 innførte kong Albert I av Sachsen forbud mot lerkefangst.
Oppfinnsomme bakere i Leipzig introduserte da en kake som i form kunne minne om oppbundne lerker, og dermed gi borgerne en smak av gode, gamle dager. Kakene har bunn av mørdeig eller butterdeig og fyll av mandler, nøtter og jordbærsyltetøy; eventuelt også tilsatt brandy, rom eller kanel. «Leipziger Lerche» er siden 2004 en beskytta betegnelse.


Nykirken i Bergen.
Nykirken i Bergen er en korskirke fra 1758–1763 på Nykirkeallmenningen på Nordnes i Bergen kommune, Hordaland fylke.
Historikk.
Nykirken ble først bygd i 1622 på restene av den gamle erkebispegården i Bergen. Kongen hadde siden reformasjonen forsøkt å selge erkebispegården, men da ingen ville kjøpe den, ble deler av tomten i 1618 gitt til borgerne i Bergen slik at de kunne bygge en kirke. Denne kirken brant i 1660 og 1756.
Murene i den stående kirken er identisk med den kirken som ble reist i 1756-63 etter Johan Joachim Reichborns tegninger. På grunn av økonomi ble Reichborns planlagte spir sløyfet til fordel for en lav tårnhjelm.
Ved en brann på Nordnes i 1795 ble kirken reddet, men 14. februar 1800 var der en ny brann som antente tårnhetten og senere kirken som brant ned.
Skadene var ikke mer omfattende enn at de gamle murene kunne brukes.
Kirken var gjenreist til innvielsen 25. november 1801. Etter gjenreisningen var dette en av de flotteste og mest moderne kirker i Bergen.
20. april 1944 var det en stor eksplosjon i en båt som lå ved Bergenhus festning og både Nykirken, Tollboden, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble rasert. I 1956 ble kirken restaurert av arkitektene Frederik Konow Lund og og Hans Wichmann Rohde. I denne sammenheng ble kirkespiret oppført etter Reichborns opprinnelige planer.
Under Nykirkens gulv ligger fremdeles ruinene av den gamle erkebispegården fra slutten av 1200-tallet. De gamle murveggene er delvis intakte.


Rudolph Valentino.
Rudolph Valentino (født 6. mai 1895, død 23. august 1926) var en italiensk-amerikansk skuespiller.
Med tilnavnet «Den store elskeren» var han det første virkelige mannlige sexsymbol i filmhistorien. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Barndom og ungdom.
Valentino ble født i Castellaneta i Italia samme år som filmkameraet ble oppfunnet (1895). Han var sine foreldres tredje barn, og hans fulle navn var Rodolfo Alfonso Raffaello Piero Filiberto Guglielmi di Valentina d'Antoguolla'". Familien hadde ialt fire barn, men Rudolfs to søstre døde som barn.
Utdanning.
Selv om han var kreativ og belest var han en vanskelig student. Han protesterte mot rutinene i klasserommet, og trosset sine lærere. Det er antatt at hans vanskelige oppførsel delvis skyldtes hans fars død i 1906, da Valentino selv var elleve år.
Som femtenåring i 1910 prøvde han å bli tatt opp ved en militærskole, men fikk ikke plass der fordi han ikke tilfredsstilte de fysiske kravene (Brystkassen hans var en tomme for liten i omkrets). Han endte opp med å studere Agrokultur ved Nervi i Genova.
Etter studiet tilbragte han tid i Paris hvor han blant annet lærte å danse. Etter dette dro han tilbake til Italia, hvor hans manglende ambisjoner opprørte familien.
New York.
I 1913 forlot han Italia til fordel for De forente stater, etter råd fra hans venn Domenico Savino. Han ankom i New York City Første juledag 1913. Etter å ha brukt opp en liten arv levde han i fattigdom og forsørget seg med småjobber som å rydde bordene i restauranter og å stelle hager.
Til slutt fikk han flere dansejobber. Han jobbet som profesjonell dansepartner i selskaper, han var danseinstruktør, og senere også oppvisningsdanser. Han ble kjent i selskapslivet for sine fremføringer av den argentinske selskapsdansen tango.
Hollywood og det første ekteskapet.
Valentino sluttet seg til et operette-selskap som reiste til Utah og så ble oppløst. Han reiste derfra til San Francisco, hvor han møtte skuespilleren Norman Kerry som overtalte ham til å prøve på en karriere i filmen, som fortsatt var i stumfilmperioden.
I 1919, etter en rekke småroller hvor han oftest spilte gangster eller bølle, giftet han seg med Jean Acker, en dels Cherokee filmstjerne (som senere sto frem som lesbisk). Det gikk rykter om at ekteskapet deres aldri ble fullbyrdet – Acker hadde visstnok låst Valentino ute av hotellrommet deres brylluspnatten – og til tross for hans forsøk på å berge ekteskapet ble de to separert kort etter, og de ble skilt i 1922
"The Sheik".
Valentino møtte manusforfatteren June Mathis, som hadde blitt imponert av hans rolle som «kabaret-parasitt» i "The Eyes of Youth". Hun foreslo for regissøren Rex Ingram at Valentino kunne få en av hovedrollene i Ingrams neste film, "The Four Horsemen of the Apocalypse". Da filmen kom i 1921 ble den en suksess både kommersielt og blant kritikerne, og den gjorde Valentino til en stjerne. Denne suksessen ga ham hans legendariske rolle i "The Sheik".
Andre ekteskap.
Valentino møtte Natacha Rambova (kostymedesigner og art director) første gang på settet til "Uncharted Seas" i 1921. De to jobbet også sammen på filmen "Camille", og hadde da innledet et romantisk forhold. De inngikk ekteskap 13. mai 1922 i Mexicali, Mexico. Dette resulterte i at Valentino ble fengslet for bigami, ettersom skilsmissen fra Acker fortsatt ikke var sluttført (Lovverket i California på denne tiden krevde at skilte par måtte vente et helt år fra skilsmissen før de kunne gifte seg på nytt. Valentino og Rambova giftet seg på nytt et år senere.
"Blood and Sand" fra 1922 med Lila Lee og vampen Nita Naldi befestet Valentino som den fremste stjernen i sin tid. I 1923 førte derimot en uenighet med Paramount Pictures til at Valentino ved dom fikk forbud mot å lage filmer med andre produsenter. For å sikre at navnet hans holdt seg i publisitetens søkelys dro Valentino ut på en landsomfattende danseturné etter forslag fra sin manager George Ullman.
På denne tiden reiste han også til Europa og hadde et minneverdig besøk i hjembyen sin. Da han kom tilbake til USA ble han kritisert av fansen for sitt nyanlagte skjegg, og måtte barbere det vekk.
Den 14. mai 1923 gjorde Valentino sin eneste plateinnspilling, som besto av egne versjoner av Amy Woodforde-Findens "Kashmiri Song" som ble brukt i "The Sheik" og Jose Padillas "El Relicario" fra "Blood and Sand".
United Artists.
I 1925 inngikk Valentino en ny kontrakt med United Artists, denne inneholdt en klausul om at hans kone ikke hadde adgang til settet hvor filmene hans ble spilt inn (det var antatt at hennes tilstedeværelse hadde forsinket tidligere produksjoner som "Monsieur Beaucaire"). Han ble separert fra Rambova kort etter, og hadde en affære med den polske skuespillerinnen Pola Negri.
I denne perioden spilte han inn to av sine mest kritikerroste og suksessfulle filmer, "The Eagle", basert på en historie av Alexander Pushkin, og "The Son of the Sheik", en oppfølger til "The Sheik", begge med den populære ungarskfødte skuespillerinnen Vilma Bánky i kvinnelig hovedrolle.
Chicago Tribune.
I juli 1926 ble Valentino angrepet i en anonym lederartikkel i The Chicago Tribune hvor forfatteren beskyldte Valentino for å feminisere den amerikanske mann. Dette angrepet var forårsaket av en pudderdispenser forfatteren hadde sett på et offentlig toalett. Valentino ble rasende og svarte med å utfordre forfatteren til en boksekamp, men fikk aldri noe svar på utfordringen. Kort tid etter dette hadde Valentino middag med den berømte journalisten H.L. Mencken for å få råd om hvordan han best kunne håndtere sladder. Mencken uttalte senere at han syntes Valentino var en hyggelig gentleman, og skrev svært sympatisk om ham i en artikkel som kom på trykk i Photoplay noen måneder etter Valentinos død.
Dødsfallet.
15. august 1926 kollapset Valentino på Hotel Ambassador i New York. Han ble bragt til sykehus og operert for en punktert byll. Operasjonen gikk bra, og det virket som om han var på bedringens vei da han fikk bukhinnebetennelse som spredte seg til hele kroppen. Åtte dager senere døde han, 31 år gammel.
Begravelsen.
Omkring 100 000 mennesker omkranset New Yorks gater for å vise den siste ære ved Valentinos begravelse. Begravelsen var et drama i seg selv, vinduer ble knust da fansen prøvde å komme seg inn, og det viste seg at de fire italienske æresvaktene som hevdet at de var sendt av Benito Mussolini i realiteten var skuespillere leid inn for å skaffe enda mer publisitet om hendelsen
Begravelsesmessen hans i New York ble avholdt i Saint Malachy's Roman Catholic Church, ofte kalt «skuespillernes kapell», ettersom den ligger i West 49th Street i nærheten av teatrene på Broadway. Skuespillerinnen Pola Negri fikk et hysterisk anfall og ble liggende gråtkvalt over kisten.
Liket ble fraktet med tog tvers over landet til vestkysten, og det ble holdt en andre begravelse i The Catholic Church of the Good Shepherd. Valentinos levninger ble stedt til hvile i Hollywood Forever Cemetery i Hollywood, California.
Biografisk film.
Det ryktes at Warner Brothers planlegger en biografisk film om Valentinos liv og karriere. Flere kjente skuespillere som Jude Law, Colin Farrell, and Jake Gyllenhaal jobber for å få hovedrollen.
Sitater.
"Women are not in love with me but with the picture of me on the screen. I am merely the canvas on which women paint their dreams" – «Kvinner er ikke forelsket i meg, men i bildet av meg på lerretet. Jeg er kun lerretet som kvinner kan male sine drømmer på.»


Plinsen.
Plinsen (slavisk "bliny") er en type pannekaker som brukes i Sachsen i Tyskland. Ordet er av samme rot som det russiske bliny.
Røra lages av mjøl, egg, mjølk og salt. Hvis kvarg er tilsatt røra, snakker en om "Quarkplinsen". Røra er ofte tilsatt hevingsmiddel (gjær eller natron). Plinsen serveres med sukker, eplemos eller syltetøy, men kan også fylles med ost, skinke og grønnsaker.


Tom Lehrer.
Thomas Andrew (Tom) Lehrer (født 9. april 1928 i New York, USA) er en visesanger, komiker og matematiker. Han er mest berømt for sine satiriske pianoviser som han begynte å skrive mens han studerte ved Harvard og fremførte frem til rundt 1960-tallet.
Begynnelsen på karrieren.
Lehrer er utdannet matematiker, og fikk sin bachelorgrad allerede da han var 18, og mastergraden året etter. Han satte fortsatt med studier til doktorgraden og arbeidet sporadisk i 16 år, men fullførte aldri. Han hadde imidlertid oppdrag som lærer ved flere universiteter, og var også en tid en forsker ved Los Alamos. Lehrer var i militæret fra 1955 til 1957.
Samtidig som Lehrer jobbet med de akademiske studiene skrev han diverse pianoviser, opprinnelig for å underholde vennene sine. Blant disse var «Fight Fiercely, Harvard», som har blitt supportersangen til Harvards amerikanske fotballag, som opprinnelig var ment som en parodi på slike fotballsanger. Etterhvert ble Lehrers evne til å lage viser kjent også utenfor Harvard og Lehrer begynte å holde konserter andre steder i Cambridge. I 1953 laget han sitt første album «The Songs of Tom Lehrer».
Sangene hans har flere temaer, ofte med noe makabert innhold som i «I Hold Your Hand in Mine» (der det etter hvert viser seg at «your hand» ble kappet av etter at sangeren drepte henne).
Turneer 1957-1959.
Etter militærtjenesten begynte Lehrer å avholde konserter i flere land, blant annet England, Australia og New Zealand, og han fortsatte med dette i tre år. Lehrer var imidlertid ikke spesielt glad i å turnere, og han avsluttet prosjektet med å gi ut sitt andre album, «An Evening Wasted with Tom Lehrer». Noen av visene var parodier på andre sanger, for eksempel er «The Elements» en parodi på majorgeneralens sang fra Gilbert og Sullivan's «Pirates of Penzance» der teksten består av de 102 grunnstoffene som var kjente på den tiden. I «Clementine», en parodi på den amerikanske folkevisen med samme navn, spekulerer Lehrer i hva som ville skjedd dersom Cole Porter, Wolfgang Amadeus Mozart, en Beatnik komponist, og operetteskaperne Gilbert og Sullivan hadde skrevet et vers hver.
Politiske satirer.
Selv etter at han trakk seg tilbake fra internasjonale konserter, fortsatte Lehrer å lage viser. Det amerikanske TV-nettverket NBC hadde en ukerevy, «That Was The Week That Was». Lehrer sendte inn flere viser til programmet, og det meste ble brukt. I de tidligere albumene bestod sangene for det meste av humoristiske innslag om mer «uskyldige» temaer, men nå var Lehrers sanger mer satiriske og krasse. Blant sangene finner man «National Brotherhood Week», en gladsang som gjør narr av dobbeltmoralen til folk når det kommer til rasisme og intoleranse; «Send the Marines», en satirisk marsj om den amerikansk utenrikspolitikken som å sende marinesoldater rundt omkring i verden; «Wernher von Braun», en krass kritikk av hvordan USA tok imot den tyske rakettforskeren Wernher von Braun som hadde utviklet V2-raketten; og «The Vatican Rag», en kommentar om den katolske kirkes forsøk på modernisering.
Lehrer ga noen konserter omkring i USA av disse sangene, og et utvalg ble utgitt på Lehrers tredje album «That Was The Year That Was».
Tilbaketrekking.
Etter utgivelsen av sitt tredje album trakk Lehrer seg mer tilbake. Han var av og til på TV, for det meste i utlandet. Han skrev også noen sanger for barne-TV - serien "The Electric Factory" på PBS. Lehrer var en politisk liberal, og gikk med på å støtte liberale kandidater på 1970-tallet, men fra 1974 var han borte fra rampelyset. Han fremførte noen sanger i forbindelse med musikalen «Tomfoolery» i London i 1978, som var basert på Lehrer's sanger. Men Lehrer deltok ikke i framføringene av selve musikalen. I London fikk Lehrer forklart hvorfor han hadde sluttet å opptre. I 1998 opptrådte Lehrer for siste gang i London, under en forestilling som feiret musikal-produsenten Cameron Mackintosh. Det var Mackintosh som i sin tid hadde produsert "Tomfoolery".
Grunnen til Lehrers tilbaketrekking var at han mistet interessen for å skrive sanger og at han heller ville undervise matematikk og musikalsk teater. Han har i flere intervjuer innrømmet at han mislikte oppmerksomhet. Det er en vandrehistorie at Lehrer ga seg med satire i protest mot at Henry Kissinger fikk Nobels fredspris, men Lehrer påpekte i et intervju i 2000 at han hadde gitt seg før dette. Det han "hadde" sagt var at politisk satire var utdatert da Kissinger ble tidelt prisen. I et intervju i 2003 uttrykte Lehrer bekymring for at satiren og kritikken om Bill Clinton hovedsakelig dreide seg om Clintons forhold til Monica Lewinsky og ikke om temaer som hans motstand mot avskaffelse av landminer.
Tom Lehrer gikk av med pensjon fra Universitetet i California (UCSC) i Santa Cruz i 2001. I intervjuer har han tilstått å ha oppmuntret alle rykter om at han var død. I virkeligheten lever Lehrer i beste velgående, og han forflytter seg mellom vinterkvarteret i California og sommerhuset i Massachusetts. Det er plateselskapet Rhino Records som har rettighetene til Lehrers siste CD-utgivelse i USA. Selskapet har utgitt samlingen «The Remains of Tom Lehrer», som inneholder omtrent alt Lehrer noen gang spilte inn på plate. Utgivelsen kom i 2001, og da stilte Tom Lehrer opp i noen få intervjuer fordi han, som han sa, «hadde noe å selge». Hans foreløpig siste uttalelse kom i februar 2008. Spaltist Gene Weingarten i The Washington Post forsøkte å få et intervju, men det eneste Lehrer ville si offentlig var at han ønsket å stemme på senator Barack Obama som kandidat ved presidentvalget i USA.
Ettermæle.
Den kjente amerikanske diskjockeyen Dr. Demento hyllet Lehrer som den beste satirikeren i det 20. århundre. Andre anmeldere har i ettertid også framhevet Lehrers betydning som musikalsk satiriker og komponist.
Tidligere hadde mange av kritikkene i avisene vært heller lunkne. For eksempel skrev New York Herald Tribune at Lehrer var «mer desperat enn morsom». Noen ganger, blant annet i Australia, ble Lehrers sanger nektet framført fordi myndighetene syntes at de var upassende. Mest omstridte var sangene «Be Prepared» (en sang om speidergutter) og «The Vatican Rag».
Tom Lehrer i Norge og i Danmark.
I 1967 hadde Tom Lehrer egentlig sluttet å opptre. Hans siste helhetlige konserter fant likevel sted i Bergen, Trondheim og Oslo i Norge og i København i Danmark det året. Den norske journalisten August Mauritzen var blant dem som klarte å overtale Tom Lehrer til å besøke Skandinavia, men svenskene ville ikke invitere ham. Konserten i Oslo 10. september ble tatt opp av NRK. Regissør var Bob Williams og produsent var Erik Diesen. Mauritzen fikk også overtalt Lehrer til å godta en norsk plateutgivelse med noen av sangene. 1967 ble platen "Tom Lehrer. 12 utvalgte viser" utgitt på Decca med Sølvi Wang, Ola B. Johannessen og Mauritzen.
Konserten i Falkonercenteret i København 12. september 1967 ble Lehrers siste planlagte og helhetlige konsert foran et betalende publikum.
Gjenbruk på Internett og på TV.
I februar 2008 sendte Tom Lehrer en bekreftet melding til en You Tube-bruker via en tidligere student. Lehrer skrev at han godtok publiseringen av 12 videoklipp fra konserten i Oslo. Senere bekreftet Lehrer dette med en telefax. Videoopptaket kan være det eneste av en hel konsert med Tom Lehrer som fortsatt eksisterer. Alle Lehrers opptredender på femti- og sekstitallet ble innspilt med en type to tommers videobånd som het Ampex Quadruplex. Disse båndene var så dyre at de ble slettet og gjenbrukt både i Tyskland, England og i USA. I USA opptrådte Tom Lehrer to ganger i programmet «The Tonight Show Starring Johnny Carson», men opptakene ble slettet.
I april 2008 ble sangen «Wernher von Braun» sendt i TV-programmet «Edel vare – gjester fra fjern og nær» i NRK1. Programmet fikk om lag en million seere. Opptaket av Lehrer var teknisk restaurert av NRK, og det var også formatkonvertert til breddeformatet 16:9.
I juli 2008 ble noen av de gjenoppdagede videoopptakene innkjøpt for bruk i TV-serien «Make 'Em Laugh – The Funny Business of America», i USA. Programleder er skuespilleren Billy Crystal. Noen av opptakene ble også kjøpt inn for sending av BBC i England og Zeitsprung Entertainment (for ZDF) i Tyskland.
I slutten av november 2008 hadde mer enn 1,7 millioner mennesker sett de tolv videoene med Tom Lehrer på YouTube.


Pierrick Fédrigo.
Pierrick Fédrigo (født 30. november 1978) er en profesjonell fransk syklist. Han sykler for laget FDJ. Fedrigo har vunnet fire etapper i Tour de France (2006, 2009, 2010 og 2012). Han vant også GP Ouest-France i 2008.


Quarkkäulchen.
Quarkkäulchen er en type potetlapper som brukes i Sachsen i Tyskland.
Røra lages av revne poteter tilsatt kvarg, egg og mjøl, og smaksettes med sukker, vaniljesukker, rosiner eller revet sitronskall. Lappene stekes i klarnet smør og serveres med sukker eller eplemos.


Meißner Fummel.
Meissner FummelMeißner Fummel er et bakverk som regnes som en spesialitet for byen Meißen i Sachsen i Tyskland.
Meißner Fummel er en stor som er glasert med eggehvite og bestrødd med melis.
Sagnet forteller at postrytteren mellom Meißen og Dresden ofte kom fram til Dresden med skadd post, og det ble sagt at grunnen var at han skjenket seg for hyppig på vertshusene undervegs. Kurfyrsten, som var lei av dette, ville stille postrytteren på en prøve. Han beordra bakerlauget i Meißen å finne opp et bakverk som var så skjørt at det ville skades ved den minste grad av skjødesløs behandling. Ei pakke med en Meißner Fummel ble så sendt til Dresden. En versjon av sagnet sier at postrytteren bestod prøva, da han ved framkonsten tok et strå og blåste opp det flatklemte bakverket.
I dag er det skikk å kjøpe med seg en Fummel fra Meißen og forsøke å bringe den med seg uskadd hjem. Det skal bringe lykke.


Amefurikozô.
Amefurikozô (雨降り小僧, あめふりこぞう) er en værånd fra japansk mytologi, i form av et barn som bærer en papirlykt og en hatt laget av en gammel paraply. Den sies å være i Ushis tjeneste. Ushi er en kinesisk regngud, og Amefurikozô har derfor evnen til å forårsake regn.


Jacob Calmeyer.
Jacob Mathias Calmeyer (født 30. oktober 1802 i Halden, død 3. august 1883 i Oslo) var en norsk maler, elev av den norske nasjonalromantikkens far I.C. Dahl. Calmeyer ble født samme år som Thomas Fearnley (også født i Halden) og begge tilhørte samme kull på Den kgl. Tegneskole i Christiania, og fortsatt utdannelsen sammen i København, Dresden og Stockholm.
Calmeyer studerte ved Kunstakademiet i København under C.W. Eckersberg.


59 (tall).
59 ("femtini") er det naturlige tallet som kommer etter 58 og kommer før 60.
59 er også et primtall, det neste primtallet er 61. 59 er et oddetall.
59 er atomnummeret til praseodym.
59 er LIX i romertall.


61 (tall).
61 ("sekstien") er det naturlige tallet som kommer etter 60 og kommer før 62.
61 er også et primtall, det neste primtallet er 67.
61 er atomnummeret til Promethium.
61 er LXI i romertall.


67 (tall).
67 ("sekstisju") er det naturlige tallet som kommer etter 66 og kommer før 68.
67 er også et primtall, det neste primtallet er 71.
67 er atomnummeret til Holmium.
67 er LXVII i romertall.


Raiju.
Raiju ("tordendyr") er en demon fra japansk mytologi. Kroppen dens består av enten lyn eller ild, og kan ta form av en katt, en tanuki, en ape, eller en snømus. Den kan også sveve rundt som et kuleformet lyn eller en ildkule. Ropet dens høres ut som torden.
Raiju er Raidens følgesvenn, den shintoistiske lynguden. Selv om demonen stort sett er rolig og harmløs, blir den opphisset i tordenvær, og hopper rundt i trær, marker og bygninger (det sies at trær som er truffet av lynet, har blitt klort opp av Raijus klør).
Raiju har det også med å sove i folks navler. Dette får Raiden til å skyte piler på Raiju for å vekke ham, og dermed skade de menneskene Raiju hviler på. Overtroiske mennesker sover derfor ofte på magen når det er dårlig vær. Noen legender hevder at Raiju bare legger seg i navlene til folk som sover utendørs.
Flere skapninger i anime og manga er inspirert av Raiju, som for eksempel Raikou og Raichu fra Pokémon, og tordenkortet fra Cardcaptor Sakura. Demonen figurerer også i PS2-spillet.


Eventyrbrus.
Eventyrbrus er en rød brus som lages av Ringnes. Den ble opprinnelig produsert og tappet av Nordlandsbryggeriet, men produksjonen i Bodø opphørte i 2000.
Den selges hele året. Utenpå hver flaske er det et bilde som viser et motiv fra norske eventyr.
syre (E330), aroma, farge (E163, E150d),
En periode ble det i Norge solgt en variant, et konkurrerende produkt kjent som Donald-brus. Begge merkene hadde smak av syntetisk bringebær.


Homer's Night Out.
«Homer's Night Out» er en episode fra sesong 1 i "The Simpsons". Den handler om at Bart får et spionkamera og tar et bilde av Homer utro.
Handling.
Marge og Homer snakker lett sammen på morgenen. Homer finner ut at han veier 108 kilo. «Fra nå av skal jeg trene, hver dag», sier han. Imens ser Bart Simpson et lite kamera laget for spionasje. Han finner fram penger og kjøper kameraet via postordre.
Det er en annen dag og Homer veier seg. «Ånei, 108,5! Jeg er en hval! Hvorfor er jeg født med en svakhet for mellommåltider? Fra nå av skal jeg trene hver morgen». Han nevner for Marge at det er en fest på jobben på fredag. Marge er skeptisk, men Homer forteller at det blir som et teselskap.
Etter 6 måneder får Bart spionkameraet sitt.
Mens Homer går på utdrikningslag, er resten av familien på restaurant. Bart bestiller blekksprut med ekstra tentakler. Han liker imidlertid ikke maten og ber om å gå fra bordet. Etter å ha vært på toalettet går Bart til rommet ved siden av, der Homer er på fest. På festet har det akkurat kommet en kvinnelig lettkledd danser, og Homer danser flørtende med henne. Da kommer Bart inn, og tar bilde med spionkameraet sitt.
Bart blir medlem i en fotografiklubb med Martin Prince. Der framkaller han bildet. Under tvil gir han Milhouse, som sverger på å ikke lage flere kopier, en kopi. Milhouse klarer imidlertid ikke å holde på det og bildet blir raskt spredd. Bildet går fra barna til foreldrene, foreldrene sprer det på jobben. Til slutt er bildet hos navn som prest Lovejoy, Montgomery Burns og til slutt Marge, som blir rasende.
Homer blir utvist fra huset og drar trist på Moe's. Etter noen dager med snuskete liv, drar han hjem til Marge. Marge er fortsatt sur. Hun sier at Homer skal ta Bart med til denne magedanseren og vise ham at hun har et ordentlig liv og ordentlige følelser. De leter lenge og til slutt finner de «prinsesse Kashmir». Det hele går ikke som planlagt og Homer ender opp dansende med resten. Han kommer imidlertid på hva han kom for og roper at de skal stoppe musikken. Homer forteller at disse kvinnene ikke er objekter, men våre mødre, våre barn. Dette resulterer at publikum drar sin vei til deres familie og Homer får Marge igjen. Som en Simpsons-episode nesten alltid er, ble det en lykkelig slutt.


Zashiki-warashi.
Zashiki-warashi (座敷童), også kjent som "Zashiki-bokko" (座敷童子), er en japansk yokai. Navnet kommer av "zashiki", et tradisjonelt rom i et ryokan; og "warashi" eller "bokko", som er gammeldagse former for "barn" eller "unge kvinner".
Det sies at hvis en zashiki-warashi bosetter seg i et hus, vil den bringe lykke til dets beboere. Men skulle en zashiki-warashi forlate huset, vil det raskt falle i ruin. Dette er inngrodd i den japanske kulturen, at mange firmaer, i et forsøk på å få overført noe av dette hellet, faktisk bygger oppholdssteder til disse åndene. Dette kan virke fåfengt med tanke på at zashiki-warashi foretrekker gamle bygninger, og bare bosetter seg i hus hvor det allerede bor folk.
For å tiltrekke og bevare en zashiki-warashi, er det viktig at ånden får oppmerksomhet, blir satt pris på, og blir tatt ordentlig vare på – litt på samme måte som man ville oppdratt et barn, men for mye oppmerksomhet kan drive den vekk. Ettersom zashiki-warashi har et barnslig vesen, liker den harmløse skøyerstreker. Når dette skjer, er det best å snakke forsiktig til ånden og tilgi skøyerstreken.
Som oftest vil zashiki-warashi operere på et astralt plan, og bare materaliseres hvis noe skjer, som at en av husets beboere er i stor fare, eller at selve boligen trues.


Ned Kelly (2003).
"Ned Kelly" er australsk film fra 2003. Filmen er basert på romanen "Our Sunshine" som handler om livet til Ned Kelly, hvor alt utspilles i Australia på 1880-tallet. Ned Kelly ble sett på som Australias svar på Robin Hood. Skuespillerne Orlando Bloom, Heath Ledger og Geoffrey Rush er i hovedrollene.


Fossum hovedgård (Skien).
Fossum hovedgård er en herregård nord for Skien. Den har en palélignende bygning i empirestil. Fossum er omtalt og avbildet i en rekke bøker om norske storgårder.
Gården har helt fra 1739 vært eid av medlemmer av slekten Løvenskiold.
Se også.
Liste over Norges største grunneiere


Programvareutvidelse.
En programvareutvidelse (engelsk: "plugin") er en tilleggsmodul som er utviklet for å tilby ekstra funksjonalitet til et eller flere programmer.
I Windows-verden er det vanlig å tilby koding av en DLL med en spesifikt grensesnitt.
Mange programmer benytter et system for å tilby utvidelser. Python er et eksempel.


Serin.
Serin Serin er en ikke-essensiell aminosyre. Den finnes f.eks. naturlig i menneskekroppen. I glykoproteiner kan serin formidle bindingen mellom karbohydrat og protein.
Serin har massen 105,09, den internasjonale forkortelsen er S eller Ser og formelen er NH2CHCH2OHCOOH


Michael Bublé.
Michael Steven Bublé (uttales "Boo-blay") (født 9. september 1975) er en canadisk storbandsanger, crooner og entertainer. Han er kjent for å fremføre gamle standards på en relativt ny og moderne måte. Debutalbumet hans, "Michael Bublé", kom ut i 2003, men større kommersiell suksess fikk han med albumet "It’s Time". Hans tredje og nyeste album, "Call Me Irresponsible", ble gitt ut 1. mai 2007 og har solgt 3,4 millioner. Til sammen har han solgt elleve millioner album.
Bublé synger jazz og pop, han er kjent for å synge standardene med et mer moderne preg og gi dem nytt liv. Hans egne sanger er mer lik popsjangeren enn de andre standardene og er mer pop med et countrypreg.
Tidlige år.
Michael Bublé ble født i den canadiske byen Burnaby, med italienske røtter. Han vokste opp med å høre på bestefarens jazzmusikk. Bestefaren har vært en stor mann og et forbilde for ham i livet. Han har selv uttalt «bestefaren min var virkelig min beste venn i oppveksten. Han var den som åpnet en verden av musikk som visst har blitt glemt av min generasjon. Selv om jeg liker rock and roll og moderne musikk, skjedde det noe magisk da bestefaren min spilte Mills Brothers for meg. Tekstene var så romantiske, så ekte … Akkurat slik en sang skal være i mine øyne. Det var som å se hele fremtiden foran meg. Jeg ville bli en sanger og visste at det var denne musikken jeg ville synge.»
Bestefaren hans oppmuntret han til å lære sangene han elsket. Han spurte Michael for eksempel «Hey, Sunshine – kan du lære denne sangen før bestefar dør?» Michael lærte sangene utenat og de sang de sammen ved middagsbordet. Sanger som «Stardust» (Nat King Cole) og «Everybody Loves Somebody Sometimes» (Dean Martin) … Bestefaren gjorde jobbet gratis som rørlegger for artister, mot at barnebarnet hans fikk opptre med dem.
Bublé vant en talentkonkurranse i Vancouver, men ble diskvalifisert fordi han var for ung. Senere, i en alder av 17, vant han en Canadisk ungdomstalentkonkurranse og ble kjent over hele Canada. Han hadde allerede en del erfaring og en klar målsetning om å bli stor innen jazzmusikken.
I de neste årene hadde Bublé en lokal karriere i teateret der han fremførte Elvis i «Red Rock Diner» over hele Nord-Amerika. Han var også stjerne i revyen «Forever Swing» og var i en episode av «Pleth Game» i 1996. Han spilte inn tre selvstendige album der det ene var som en gave til bestefaren. I 2000 fikk Michael to Genie Award-nominasjoner for sangene han skrev for filmen "Here’s to Life".
Hans gjennombrudd kom da Michael McSweeney, partneren til den tidligere statsministeren av Canada, Brian Mulroney, så Michael fremføre på en konsert i forbindelse med jobben. McSweeney likte det han hørte og de to ble kjent med hverandre. Bublé gav McSweeney et album, som han igjen gav til Mulroney og hans kone som gave. Mulroney inviterte så Bublé til å synge i hans datter bryllup i 2000, der han sang «Mack the Knife». I bryllupet ble Bublé kjent med David Foster, en svært anerkjent og prisbelønnet produsent. Bublé signerte platekontrakt med Foster og sammen produserte de debutalbumet kalt "Michael Bublé".
Debutalbumet ble lansert tidlig i februar 2003 og kom raskt inn på hitlistene i hjemlandet Canada. Han oppnådde også suksess i USA, Storbritannia og Australia. I Australia nådde albumet helt til topps og det kom på førsteplass på den canadiske hitlisten. Albumet kom på topp-50 på Billboardlisten. Bublé vant «Beste Nye Talent»-prisen på Juno Awards 2004, men ble kun nominert for «Årets Album».
Sangene «For Once in My Life» og «Kissing a Fool» fra debutalbumet ble gitt ut på soundtracket til filmen "Down with Love" med blant annet Renée Zellweger.
Ved juletider i 2003 gav Bublé ut en jule-EP kalt "Let It Snow". Albumet nådde topp førti på den Australske hitlisten, ironisk nok på midten av sommeren i Australia. I 2004 gav han ut "Come Fly with Me", et album med sanger spilt inn live og en live-dvd. "Come Fly with Me" er for det meste sanger sunget av Frank Sinatra tidligere (Sinatra gav ut et album ved samme navn i 1958). Disse to solgte ikke særlig mye, men albumet nådde topp ti på Billboardlisten for video. Det nådde topp femti på den australske hitlisten og på Billboard topp 200 for album. "Let it Snow" ble relansert i USA 9. oktober 2007.
Senere år.
Bublés andre album, "It’s Time", ble en enorm suksess. Han gav ut albumet 15. februar 2005 og solgte det året 5 328 100 eksemplarer(nå er det passert 5,5 mill pr. des 2007). Albumet nådde nummer syv på billboard albumlisten, nummer to på Australias tilsvarende liste og nummer fire i Storbritannia. Albumet består av tretten sanger av blant annet Ray Charles og Beatles, på spesielle bonusversjoner er det flere sanger. Her er også «Quando, Quando, Quando», en duett med Nelly Furtado, begge fra Canada. Han stjal showet på Juno Awards og vant fire Juno-priser for «Årets Popalbum», «Årets Singel» (med sangen «Home»), «Årets Album» og «Årets Artist». Samme år slo han også rekorden for antall salg på en dag i Operahuset i Sydney.
Bublé har uttalt at han var livredd for å lage en oppfølger til den enorme suksessen. Han forteller om forventningene om at han måtte vise at han har utviklet seg og selge mer. Hans første singel fra albumet var «Everything» og kom nådde opp til 46.-plass på Billboard Hot 100-listen, hans beste plassering sålangt. Singelen ble også tredje mest spilte på radio i Canada, noe som også er hans beste plassering. Albumet har hittil solgt litt over en million kopier. I USA gikk albumet rett inn på andreplass på Billboard topp to hundre-liste for album. Michael Jackson, Hilary Duff og NWA er de eneste som har gjort dette før ham. I Australia gikk han rett inn på førsteplass for albumlistene og solgte over 37 000 kopier den første uken, noe som er det beste for 2007. Han solgte også over 30 000 album andre uken. I Storbritannia solgte albumet til gull (100 000) og nådde andreplassen på albumlistene. I Norge var beste plassering på VG-lista trettende plass.
Han har tildels oppfylt forventningene – selv om mange fans fortsatt har "It’s Time" som sin favoritt – og albumet har gitt han mange nye fans takket være hans selvskrevne ballader «Everything» og «Lost». «Everything» er ikke jazz, men vanlig pop, og er kanskje derfor blitt mer populær blant det unge publikum. Sangen var skrevet for Bublés kjæreste, Emily Blunt. Den har nådd 46. plass på Billboardlisten, nummer ti i Canada og nummer to i Italia. Hans andre singel, «Lost», skrev han da hans forhold med den tidligere forloveden Debbie Timuss gikk mot slutten.
4. april 2007 var Michael Bublé med på Idol, som erstatning for Tony Bennett som meldte forfall. Han fremførte Frank Sinatras «Call Me Irresponsible». I 2007 har han vært åtte uker på VG-lista i Norge. I oktober 2007 gav Westlife ut en coverversjon av hans singel «Home». R&B-stjernen Toni Braxton har uttalt at hun vil jobbe med Bublé på hans neste album. Bublé hadde mange jern i ilden i 2007, særlig med tanke på hans meget omfattende verdensturne tilknyttet det nye albumet. Bublé giftet seg med Luisana Lopilato den 31. mars 2011.
Diskografi.
Michael Bublé, Randy Napoleon, "Caught In The Act"
Eksterne lenker.
Bublé, Michael


Tripoli (Libanon).
Kart over Libanon med Tripoli
Tripoli eller Tripolis (arab. (طرابلس (الشرق "Tarābulus", "Trāblus") er Libanons nest største by. Den er det nordlige Libanons hovedby, og ligger ved kysten ca 85 km nord for Beirut. Innbyggertallet er på omkring 500 000. Sunnimuslimer utgjør 80 prosent av den befolkningen. Landets nest største havn er her.
Byen er administrasjonssete for distriktet Tripoli i guvernementet Nord-Libanon.
Historie.
Tripoli ble grunnlagt på 800-tallet f.Kr. som et fønikisk handelssted. I 539 f.Kr. ble byen likesom de andre fønikiske bystatene erobret av perserne. I 333/332 f.Kr. erobret Alexander den Store området. Etter hans død ble byen del av Seleukideriket og nøt da utstrakt autonomi. I 64 f.Kr. ble Fønikia og Syria erobret av Pompeius og innlemmet i Romerriket. I 636 fulgte araberne og i 1071 seldsjukkene.
I middelalderen var byen fra 1109 til 1289 hovedstad i grevskapet Tripoli, den sist grunnlagte og minste av Korsfarerstatene.


Jbeil.
Kart over Libanon med Jbeil "(= Byblos)"
Jbeil, bedre kjent som Byblos, er en eldgammel havneby i Libanon, rundt 37 km nord for Beirut. Den er en av de byer som anser seg "verdens eldste kontinuerlig befolkede by", og allerede på fønikernes tid ble den ansett som urgammel. Forskere mener at stedet hadde bosetning allerede 5000 år f.Kr.
Jbeil er administrasjonssete for distriktet Jbeil i guvernementet Libanonfjellene.


Seks tenkehatter.
"Seks tenkehatter®", originalt navn "Six Thinking Hats®", er en tenkemetode utviklet av Edward de Bono og ble beskrevet i en bok med samme navn av de Bono. Boken ble utgitt første gang i 1985 og kom ut på norsk i 2006.
Edward de Bono klassifiserer menneskelige erkjennelser og tenkemåter i ulike typer, tilnærminger og orienteringer og finner at de fleste mennesker bare utnytter en eller to slike tilnærminger. Han mener at mennesker utvikler vaner i tenkearbeidet og dermed faller ned på denne begrensede bruk av mulige tenkesett. "Seks tenkehatter" ble til ved at de Bono identifiserte de ulike tilnærmingene og beskrev hvordan systematisk bruk av tilnærmingene kunne tillæres. Han mener at møter og gruppesamarbeid kan effektiviseres ved å være bevisst på å bruke tilnærmingene.
de Bono hevder at nøkkelen til å lykkes med "Seks tenkehatter"-metoden er et forsiktig og overveid fokus på diskusjonen på en spesifikk tilnæring etter behov i gruppesamarbeid. For eksempel kan man sammenkalle til et møte for en gjennomgang av et spesielt problem for å komme fram til en løsning på problemet. "Seks tenkehatter"-metoden kan da brukes i en sekvens for først å kartlegge problemet, deretter utvikle et sett av løsningsalternativer og til slutt å velge et alternativ til løsning ved kritisk undersøkelse av løsningssettet.
Eksempelvis kan et møte starte med alle med blå hatt for å diskutere ledelse og gjennomføringen av møtet og for å komme fram til målsettinger. Så kan diskusjonen gå over til rød hatt tenking med formål å samle opp meninger og reaksjoner på problemet. Denne fasen kan også fastsette rammer som skal gjelde for den løsningen som gruppen skal fram til. Videre kan diskusjonen bevege seg til grønn hatt for idégenerering. En neste fase kan være suksessive vekslinger mellom hvit hatt og svart hatt for å få fram faktainformasjon og kritikk mot løsningssettet.
Ettersom alle deltakerne i en gruppe fokuserer på en spesiell tilnærming (farge) ad gangen, heller gruppen mot å samarbeide bedre enn om en person skulle få lov til å reagere emosjonelt (rød hatt) samtidig som en annen person forsøker å være nøytral (hvit hatt) og enda en annen person samtidig opptrer kritisk til punktene som kommer fram fra diskusjonen (svart hatt).
Kritikk mot som er reist mot metoden går på at metoden ble utviklet for møter der deltakerne er fysisk tilstede, at tidsbruket pr hatt må disiplineres og at deltakerne må skoleres til bare å tenke i en tilnærming eller retning ad gangen..


Damour.
Damour er en libanesisk kristen kystby ca 18 km sør for Beirut. Byen ble verdenskjent i januar 1976 under den libanesiske borgerkrig da den ble angrepet av militante fra palestinske organisasjoner og Den libanesiske nasjonale bevegelse (LNM).


Jezzine.
Jezzine er en viktig by i fjellene i det sørlige Libanon. Den har en vakker beliggenhet og utmerkes ved en foss med et 40 m fritt vannfall, og attraksjoner som Antoniusklosteret og Serail.
Jezzine er administrasjonssete for distriktet Jezzine i guvernementet Sør-Libanon.


Qana.
Qana (arabisk:قـانـا) er en landsby i det sydlige Libanon sydøst for byen Tyr. Den er mest kjent for et israelsk bombardement som i 1996 førte til mange sivile omkomne i byen som den gang lå innen UNIFIL-området. Under Israel–Libanon-krisen 2006 fant i juli atter et israelsk bombardement sted, som også kostet mange sivile livet.
Qana i Bibelen?
Qana er en av kandidatene for å være det sted der Johannesevangeliets "bryllupet i Kana" stod. Når dette kandidaturet står så sterkt at det fremdeles nevnes (det finnes nemlig en landsby ved navn Kana i Galilea, nokså nær Jesu hjemby Nasaret), skyldes det, foruten navnet, at kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (300-tallet) mente at det omtalte vinunderet fant sted ikke så langt fra Sidon. Utgravninger har gitt noen andre indikasjoner som gjør at man særlig i Libanon legger stor vekt på denne hypotesen.
Angrepet mot Qana 18. april 1996.
Den 18. april 1996 ble byen bombet av Israel under en konflikt med Hizbollah. 102 sivilpersoner som søkte tilflukt i en UNIFIL-base ble drept. Dette skjedde under Israels militær-offensiv «Operation Grapes of Wrath». Ved en senere granskning konkluderte FN i sin rapport at angrepet var tilsiktet.
Angrepet mot Qana 30. juli 2006.
Den 30. juli 2006 angrep Israel et boligområde i Qana og politiet i Libanon oppga minst 54 sivile drepte, hvorav 37 barn. I følge opplysninger fra Sky News var flere av barnene handikappede som søkte tilflukt i en bygning som var hovedmålet for angrepet.


Estlands herrelandslag i fotball.
Estlands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Estland, og dette landslaget blir administrert av Estlands fotballforbund. Det estiske fotballforbundet ble stiftet i 1921, og de ble medlem av FIFA i 1923. Landet har aldri kvalifisert seg til noe VM-sluttspill. Nasjonalstadion er A. Le Coq Arena i Tallinn.


Nordøstpassasjen.
Nordøstpassasjen vises med en rød linje
Nordøstpassasjen, i nyere tid også kalt Nordlige sjørute (på russisk: северный морско́й путь, "Severnyj morskoj put") er navnet på sjøveien mellom vest-Europa og østkysten av Asia nord for Asia.
Passasjen er kun seilbar om sommeren på grunn av gjenising om vinteren.
Flere kjente oppdagelsesreisende som Willem Barents og Vitus Bering lette etter passasjen. Første gjennomseiling i fulle lengde ble gjennomført av den finlandssvenske oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld med skipet «Vega». Han forlot Göteborg 4. juli 1878, og satt fast i isen i begynnelsen av september rett vest av Kapp Chelagskij, noen få dagsreiser fra Beringstredet. I juli 1879 var gjennnomseilingen fullført. Gjennomseiling nummer to drøyde førti år. Roald Amundsen seilte fra Oslo 24. juni 1918 med «Maud», og nådde Nome i Alaska 27. juli 1920.
I august 2009 var passasjen isfri. Trond Aasvoll, Hans Fredrik Haukland og Finn Andreassen forsøkte å gjenta Amundsens bedrift, og gjennomførte seilingen med den 36 fot store "RX II". I september 2009 seilte for første gang to lasteskip gjennom passasjen, uten hjelp av isbrytere.


Pollenmeteoritten.
Pollenmeteoritten er en meteoritt som ble funnet i Pollen i Nordsjona 6. april 1942.
Meteoritten er 253,6 gram tung, og består av olivin, serpentin og nikkeljern.
Steinen oppbevares ved Tromsø museum.


Nikkeljern.
Nikkeljern (NiFe) er en legering av nikkel og jern som ofte forekommer i metalliske meteoritter.


71 (tall).
71 ("syttien", ofte uttalt «søttien») er det naturlige tallet som kommer etter 70 og kommer før 72.
71 er et primtall og sammen med 73 danner de et tvillingprimtall, det neste primtallet er 73.
71 er atomnummeret til lutetium.


Johan Gunder Adler.
Johan Gunder Adler (født 5. mars 1784 i København, død 26. mai 1852) var en dansk lektor, forfatter og statsmann. Han er særlig kjent for sin rolle i Norge i 1814 da han og Christian Magnus Falsen utformet det første utkastet til Norges Grunnlov.
Bakgrunn.
Adler var sønn av bødkermester Adolf Adler og hans ektefelle Ingeborg f. Lund. Han studerte ved Københavns Universitet i 1803–1804. Under slaget om København i 1807 gjorde han tjeneste i Kongens Livjægerkorps. Deretter arbeidet han noen år i København som lærer inntil han overtok stillingen som bestyrer av skolen «Christian Augusts Minde» i Frederikshald – nåværende Halden – i 1812.
1814 og årene etter.
I februar 1814 utformet han og Falsen det første utkastet til Grunnloven, "Udkast til en Konstitution for Kongeriget Norge". Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs "Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik" og var tilegnet prinsregenten Christian Frederik som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.
Etter at Christian Frederik var valgt til norsk konge ble Adler formelt utnevnt til kongens kabinettsekretær. Da Christian Frederik frasa seg tronen og returnerte til Danmark senhøsten samme år fulgte Adler med.
I 1815 ble Christian Frederik utnevnt til guvernør over Fyn og Adler var hans nærmeste medarbeider i denne perioden. Etter at Frederik VI døde i 1839 og Christian Frederik overtok som konge under navnet Christian VIII ble Adeler utnevnt til kabinettsekretær, en stilling han hadde til kongen døde i 1848.
I 1842 mottok Adler storkorset av Æreslegionen og året etter ble han dekorert med
Adler døde under et kuropphold i Hof i Bayern og ble gravlagt samme sted.


Astrup.
Astrup er en dansk-norsk slekt, som har navn etter gården Astrupgaard i det tidligere Hviding herred sør for Ribe på Vestjylland i Danmark. Slekten føres tilbake til bonden Troels Winter (ca. 1440–1510). Slekten kom til Norge med fogden Niels Astrup (død 1743).
Til slekten hører NS-politikeren Christian Astrup, som var sosialminister i Quislings regjering og innførte barnetrygden. Andre av slektens medlemmer har vært embetsfolk, forretningsfolk, skipsredere og kunstmalere.
Noen kjente slektsmedlemmer.
Kjente medlemmer av den norske slekten er bl.a.
Slektsvåpen.
Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: I blått skjold to krysslagte sølv fisker og som hjelmtegn to krysslagte sølv fisker.
Våpenet er fra seglet til Troels Winther (død 1514) og ble gjenopptatt på 1900-tallet.
Innvandreren Niels (Nicolai) Astrup (død 1743) hadde et annet våpen i sitt segl (Krag: "Norsk heraldisk mønstring").
Slektstreet.
Her starter de to norske forgreningene


73 (tall).
73 ("syttitre", ofte uttalt «søttitre») er det naturlige tallet som kommer etter 72 og kommer før 74.
73 er et primtall og sammen med 71 danner de et tvillingprimtall, det neste primtallet er 79.
73 er det 21. primtallet, og 37 (73 baklengs) er det 12. primtallet (21 baklengs).
73 er atomnummeret til tantal.
73 er LXXIII i romertall.


Aubert.
Aubert (uttales "åbær") er en dansk og norsk adelsslekt med opphav i Frankrike.
Historikk.
Aubert var opprinnelig en lothringsk slekt adlet i 1612. Til Danmark kom François Jacques Xavier d'Aubert (1727–1793), som i 1752 påbegynte sin karrière i den danske hær. Ved naturalisasjon ble han i 1776 dansk-norsk adelsmann. Han hadde sønnene Benoni d'Aubert og Jacques d'Aubert, som også var militære.
Slekten innvandret til Norge fra Danmark med Benoni d'Aubert (1768–1832). Ved siden av sin karrière i hæren var d'Aubert fremtredende i arbeidet med den geografiske oppmåling av Norges land og kyst.
Til slektens senere generasjoner hører Hydro-sjef Axel Aubert (1873–1943) og skuespilleren Axel Aubert (f. 1973).
Slektsvåpen.
Slektsvåpenet fulgte med slekten fra Frankrike. Det har i blått skjold en gull bjelke fulgt over av et rødt hjerte lagt på to krysslagte, avhuggede og kvistede gull vinstokker, og fulgt under av en liggende sølv halvmåne under tre gull stjerner stilt i bjelke. På hjelmen er hjelmtegnet et rødt hjerte lagt på to krysslagte, avhugde og kvistede gull vinstokker.


Åkerfunnet.
Gjenstandene er av svært høy kvalitet og har hatt høy symbolverdi. Funnet er nærmest unikt i Norden og på kontinentet. Den nærmeste parallellen er den svært rike båtgraven fra Sutton Hoo i Sør-England. Gjenstandene i Åkerfunnet har derfor blitt satt i sammenheng med et skandinavisk eller kontinentalt ledersjikt i et vidstrakt kontaktsystem.


79 (tall).
79 ("syttini", ofte uttalt «søttini») er det naturlige tallet som kommer etter 78 og kommer før 80.
79 er også et primtall, det neste primtallet er 83. 79 er et oddetall.
79 er atomnummeret til gull.
79 er LXXIX i romertall.


Holmsen.
Holmsen er en norsk slekt som stammer fra "Holm Holmsen" som levde på første del av 1600-tallet i Enebakk. Agnatiske etterkommere av ham bruker slektsnavnet Holmsen fra 1700-tallet.


Aars (slekt).
Aars er en norsk slekt opprinnelig fra Danmark. Slekten innvandret til Norge i 1757 fra Jylland i Danmark med navnet fra den danske byen Aars. Innvandreren var Jacob Aars (død 1807) som senere ble sorenskriver.
I Norge har slektens medlemmer vært bl.a. embetsfolk, jurister og leger.
Seglmerke.
Innvandreren Jacob Aars' seglmerke viser et ovalt skjold med monogrammet J A og skjoldet inntil en kvinneskikkelse sittende og holdende en fjærpenn i høyre hånd og en lang hyrdestav i venstre. Ved siden av henne er det to flygende fugler over hverandre. Skjoldet er på et postament og har blader opp fra dette inntil skjoldkanten. Under postamentet og kvinnen er det en gressbakke med en krypende orm.
Disse figurene er allegorier til innvandrerens yrke og juridiske karriere som prokurator i 1769 og sorenskriver 1774. Etterkommere har brukt samme allegoriske seglmotiv, men med varierende monogram.


83 (tall).
83 ("åttitre") er det naturlige tallet som kommer etter 82 og kommer før 84.
83 er også et primtall, det neste primtallet er 89. 83 er et oddetall.
83 er atomnummeret til vismut.
83 er LXXXIII i romertall.


89 (tall).
89 ("åttini") er det naturlige tallet som kommer etter 88 og kommer før 90.
89 er også et primtall, det neste primtallet er 97. 89 er et oddetall.
89 er det ellefte fibonacci-tallet.
89 er atomnummeret til actinium.
89 er LXXXIX i romertall.


97 (tall).
97 ("nittisju" eller "nittisyv") er det naturlige tallet som kommer etter 96 og kommer før 98.
97 er også et primtall, det neste primtallet er 101.
97 er atomnummeret til berkelium.
97 er XCVII i romertall.


Johan Christian Schønheyder.
Johan Christian SchønheyderFra Trondheims byarkiv
Johan Christian Schønheyder (født 9. august 1742 i København, død 14. april 1803) var biskop i Nidaros fra 1788 til sin død.
Biografi.
Schønheyder var en flittig student som fullførte latinskolen allerede i 1756, bare 14 år gammel. Han fullførte prestestudiet 18 år gammel, og fra 1860 og i fem år framover var han dekanus på studentinternatet. I 1765 dro han til Leipzig og Göttingen, hvor han studerte musikk, matematikk og arabisk. I 1768 ble han kongens reiseprest, fra januar 1769 pastor i Christkirken i Rensborg før han ble slottsprest på Christiansborg samme år. I 1771 ble han sokneprest i Trinitatis kirke i København. Denne stillingen hadde han til 1782, da han ble stiftsprost og sokneprest til Vor Frue Kirke i København, 40 år gammel. Som biskop i Nidaros fra 1788 var han på visitasreiser over hele Nord-Norge, i 1790 var han i Vadsø, og han var også i Kautokeino.
Ettermæle.
Det blir sagt at Schønheyder hadde perfeksjonert seg i elleve språk og talte fem i tillegg til latin. Samisk kan ikke ha vært et av disse, for han er kjent for å ha hatt et anstrengt forhold til samene. Fra sin bispestol i Nidaros arbeidet han for at opplæring for samene skulle foregå på norsk, samisk er «den værste Hindring for Kristendommens Fræmme i folket». I Dansk biografisk Lexikon heter det «Man kan næppe finde en Biskop, der mindre forstod sit Stifts Befolkning end denne ærlige, oprigtige og sandhedskjærlige Mand.»
Han motsatte seg også deling av bispedømmet da dette var på tale i 1793. Dette ble derfor utsatt til etter hans død. Grunnen var trolig at han hadde store inntekter fra visitasreisene i Nord-Norge.
Schønheyder kalte Ole Andreas Lindeman til organist i Vår Frue kirke.


NSB type 65.
NSB type 65 var den første virkelig store serien med elektriske motorvogner hos NSB. De første fire motorvognene ble levert i 1936 fra Skabo. Vognene var beregnet for å danne et 3-vogns-sett ved å bruke motorvogn, mellomvogn og styrevogn. I starten bygde man om gamle passasjervogner til dette formålet, men senere ble egne mellom- og styrevogner bygget. Frem til 1952 ble det levert 49 motorvoger fordelt på 3 undertyper.
Type 65 ble en meget vellykket vogntype og type 67 og type 68 er i stor grad basert på denne. Type 65 ble levert mellom 1936 og 1952. De siste vognene av type 65 ble utrangert i 1994.
Litra.
Vognene av type 65 hadde følgende litra. Merk dette er litra etter 1970.
Kilder.
Nils Carl Aspenberg – Elektrolok i Norge (2001), Baneforlaget


Josef Schneider.
Josef Schneider (født 5. februar 1906 i Nürnberg i Tyskland, død 18. januar 1998) var katolsk erkebiskop av Bamberg i Vest-Tyskland fra 1955 til 1976. Han ble bispeviet av kardinal Joseph Wendel, erkebiskop av München.
Da han døde i en alder av 91 år den eldste katolske biskop i Tyskland, både i alder og i år som biskop.


Eduardo Mondlane.
Eduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar es Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som "De Mosambikiske Heltenes Dag" (o Dia dos Heróis Moçambicanos).
Han var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.
I 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar es Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar es Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.
En bombe ble plantet i en bok og sendt til ham i FRELIMOs sekretariat i 1969. Den eksploderte og drepte ham. Etter oppdagelsen av Gladios «stay-behind» hemmelige hær i 1990-årene, ble det oppdaget at den portugisiske grenen av Gladio hadde myrdet ham.
Mosambiks første universitet, grunnlagt i Maputo i 1963, heter nå "Universidade Eduardo Mondlane".


101 (tall).
101 ("hundreogen") er det naturlige tallet som kommer etter 100 og kommer før 102.
101 er et primtall og sammen med 103 danner de et tvillingprimtall, det neste primtallet er 103.
101 er atomnummeret til mendelevium.
101 er CI i romertall.


103 (tall).
103 ("hundreogtre") er det naturlige tallet som kommer etter 102 og kommer før 104.
103 er et primtall og sammen med 101 danner de et tvillingprimtall, det neste primtallet er 107.
103 er atomnummeret til lawrencium.
103 er CIII i romertall.


Ludwig Sebastian.
Ludwig Sebastian (født 6. oktober 1862 i Frankenstein i Tyskland, død 20. mai 1943) var katolsk biskop av Speyer fra 1917 til sin død. Han ble bispeviet av erkebiskop Johann Jakob von Hauck, erkebiskop av Bamberg.
Før Hitlers maktovertakelse i 1933 hadde han sammen med de bayerske biskoper advart mot nasjonalisosialismen som uforenlig med katolsk morallære. Etterpå forsvarte han kirkens konkordatsfestede rettigheter, som ble krenket av nazistene, og i 1937 sørget han for at pave Pius XIIs antinazistiske encyklika "Mit brennender Sorge" ble lest opp fra prekestolene.
I januar 1935 oppfordret han befolkningen i det etter Versailles-traktatens bestemmelser fransk-kontrollerte Saarland, som til dels lå i hans bispedømme, til å stemme for gjenforening med Tyskland.
Sebastian, Ludwig
Sebastian, Ludwig
Sebastian, Ludwig


Shangaan.
Shangaan (Vatsonga) er en stor folkegruppe i det sørlige Mosambik i provinsene Gaza og Maputo. Der er også en stor shangaan-gruppering i Limpopo i Sør-Afrika hvor de som oftest kalles tsonga. De snakker xitsonga og de europeiske språkene portugisisk, afrikaans og engelsk. Shangaan er hovedsakelig kristne, delt i katolikker eller protestanter i både Mosambik og Sør-Afrika.
Shangaanerne styrte en gang Gaza-riket skapt av Soshangaane, viss hovedstad var basert i Mosambik på dagens grense med Zimbabwe. Gaza-riket bestod av deler av det som nå er det sørøstlige Zimbabwe og strakte seg fra Save-elva ned til det sørlige delen av Mosambik og dekket delene som nå består av provinsene Sofala, Manica, Inhambane, Gaza og Maputo i Mosambik og deler av Sør-Afrika. Soshangaane flyttet hovedstaden fra Mossurize til Gaza. Etter hans død, overtok hans sønn Muzila makten og etter Muzila kom Ngungunhane som ble fengslet av portugiserne i Mandlakazi (nå provinsen Gaza) i 1895.


Tveitetunet.
Tveitetunet (Nordigard Tveiten) i Valle har siden 1969 vært museum tilknyttet Setesdalsmuseet.
Gården var hjemmet til lensmann og eidsvollsmannen Olav Knutsson Tveiten. Gårdstunet består av badstue, arrest, våningshus, loft (stabbur) og løe. Den eldste delen av våningshuset kan dateres tilbake til 1596, sannsynligvis opprinnelig en årestue som siden har blitt modernisert. Loftet er også gammelt, årstallet 1645 er inngravert.
Valleutstillingen holdes på Tveitetunet hvert år. 29. juli holdes Olsokstevnet på tunet, med utdeling av Valle kommunes kulturpris.


107 (tall).
107 ("hundreogsju" eller "hundreogsyv") er det naturlige tallet som kommer etter 106 og kommer før 108.
107 er et primtall og sammen med 109 danner det et tvillingprimtall, det neste primtallet er 109.
107 er atomnummeret til bohrium.
107 er CVII i romertall.


109 (tall).
109 ("hundreogni") er det naturlige tallet som kommer etter 108 og kommer før 110.
109 er et primtall og sammen med 107 danner de et tvillingprimtall, det neste primtallet er 113.
109 er atomnummeret til meitnerium.
109 er CIX i romertall.


113 (tall).
113 ("hundreogtretten") er det naturlige tallet som kommer etter 112 og kommer før 114.
113 er også et primtall, det neste primtallet er 127. 113 er et oddetall.
113 er atomnummeret til ununtrium.
113 er CXIII i romertall.


114 (tall).
114 ("hundreogfjorten") er det naturlige tallet som kommer etter 113 og kommer før 115. 114 er også et overskuddstall.
114 er atomnummeret til flerovium.
114 er CXIV i romertall.


112 (tall).
112 ("hundreogtolv") er det naturlige tallet som kommer etter 111 og kommer før 113. 112 er også et overskuddstall.
112 er atomnummeret til Copernicium.
112 er CXII i romertall.


Ølbrygging.
Lite, moderne bryggeri. Nøgne Ø Bryggeri, Grimstad.
Brygging er den prosessen hvorved vann, korn, gjær og humle omdannes til øl. Kunsten å brygge øl går tilbake til oldtida, og har hatt sitt sentrum i Nord-Europa.
Malten.
Malteri, Frydenlund bryggeri, ca. 1890
Kornet – vanligvis bygg – fuktes ("støpes") for å få i stand en begynnende spiring. Dermed utvikles det enzymer som bryter ned uoppløselig stivelse og proteiner i kornet. Tidligere ble malten gjort ved at kornet ble lagt utover golvet på maltloftet i bryggeriet. Malten måtte vendes ofte med skuffer for at det ikke skulle smelte sammen. I dag er prosessen mekanisert.
Spiringa stanses ved at malten varmes opp. Pilsnermalt varmes til 72-80°C, lagermalt til 92-98°C og münchenermalt til 100-105°C. Noen få bryggerier røker en del av malten for å få fram en spesiell smak på ølet – det gjelder f.eks. det berømte rauchbier fra Bamberg i Tyskland.
Mesking (rosting).
Den tørka malten kjøres i ei maltkvern og føres deretter over i meskekaret. Her blandes malten med vann til "mesk" som varmes opp. Hensikten med mesking er å få omdanna alle stoffene i malten til næringsstoffer.
Ved den enkleste formen for mesking varmes hele mesken opp til 70°C. En mer avansert metode er å bringe en del av mesken til kokepunktet og føre den tilbake til meskekaret, slik at mesken oppvarmes trinnvis. Etter tre slike operasjoner har mesken nådd en sluttemperatur på 75°C. Denne «tremeskemetoden» trekker ut flere av stoffene i malten, og er derfor mer utbredt.
Når mesken har nådd den nødvendige temperaturen, pumpes den over i et silekar, der de faste stoffene siles fra. Den frasilte "masken" går til dyrefor. Den væska som blir tilbake, kalles "vørter".
Vørterkoking.
Vørteren pumpes over i "vørterpanna". Her kokes vørteren fra 1/2 til 2 1/2 time, avhengig av hvilket øl som brygges. Til vørterkokinga brukes i dag damp, mens enkelte bryggerier holder fast ved bruken av åpen ild under vørterpanna. Tradisjonelt ble vørterpannene utført i kobber, fordi kobber ikke så lett angripes av syrene i vørteren. I dag er en for det meste gått over til rustfritt stål, som er lettere å holde rent.
Det er under vørterkokinga at humle tilsettes. Mengden av humle kan variere mellom 0,5 og 4,5 kg pr. tonn vørter. Humle tjener til å gi ølet smak og aroma, foruten økt holdbarhet. Etter koking siles humlen fra.
Undergjæret øl.
Vørteren kjøles ned til gjæringstemperatur, som for undergjæret øl ligger på ca. 7°C. Etter at gjæret er tilsatt, tillates temperaturen å stige til 12°C, før den igjen senkes til 7°. Denne første gjæringen varer vanligvis mellom åtte og tolv dager. Etter den første gjæringen kommer lagringen, som er en lagring ved omkring 0°C. Alle undergjærede øl kan med rette kalles lager eller lagerøl, men disse betegnelsene blir i dag bare brukt om visse lyse ølsorter.
Overgjæret øl.
Overgjæret øl, også kalt ale, gjæres ved høyere temperatur enn lagerøl. Normal gjæringstemperatur for disse ølene er 18-22°C.
Pasteurisering.
Noe øl pasteuriseres for å oppnå bedre lagringsdyktighet. Fatøl blir som regel lynpasteurisert med damp i under et halvt minutt. Flaskeøl pasteuriseres ved at flaskene overhelles med varmt vann i minimum 20 minutter. Ved pasteurisering steriliseres ølet, men samtidig taper det noe av smaken – mest ved flaskepasteurisering. Pasteurisering er mest aktuelt for undergjæra øltyper. Overgjæra øl på fat pasteuriseres ikke, mens noe overgjæra øl som selges på flasker kan bli pasteurisert – særlig det som går til eksport.
Noe flaske- og boksøl kan også få antiseptiske stoff tilsatt for å øke holdbarheten ytterligere. Ofte brukes da ulike enzymer, som f.eks. pepsin. Også askorbinsyre kan tilsettes for å hindre oksidasjon.


Jan van Riebeeck.
Jan van Riebeeck ankommer Kapp det gode håp. Maleri av Charles Bell
Johan "Jan" Anthoniszoon van Riebeeck (født 21. april 1619 i Culemborg, Gelderland, Nederland, død 18. januar 1677 i Batavia, Indonesia) var en nederlandsk skipslege og senere kjøpmann som på oppdrag fra Det nederlandske Ostindiske kompani (VOC) grunnla den første europeiske kolonien i det sørlige Afrika. Handels- og forsyningsposten som ble stiftet ved foten av Tafelberget på Kapp det gode håp vokste etterhvert til Kappkolonien og er i egenskap av dette et av de viktigste grunnlagene for statsdannelsen Sør-Afrika.
Jan var Anthony Janszoon van Riebeeck (1589–1639) og Elisabeth (Lysbeth) Govertsdochter van Gaesbeecks (1599–1629) eldste sønn. Da han var tre år gammel flyttet familien til Schiedam i Zuid-Holland der hans far arbeidet som skipslege (den nederlandske tittelen var "chirurg", noe som på den tiden tilsvarte våre dagers lege), et yrke som Jan van Riebeeck selv kom til å utøve. Ti år gammel mistet han moren, og flyttet da til besteforeldrene i Culemborg.
Etter tre års studier hos en lege i Amsterdam, ble han i 1639 ansatt av det delftske kammer i VOC som skipslege (nederlandsk: "onderchirurgjin"), og reiste i april samme år med skipet "Hof van Holland" fra Goeree i Nederland til Nederlandsk-India. Underveis havarerte skipet ved Sierra Leone på den afrikanske vestkysten og først et halvt år senere blir de overlevende hentet av VOC-skipet "Sutphen". Han ankom Batavia i juli 1640, og frem til 1648 var han i VOC's tjeneste i Batavia i dagens Indonesia, Deshima i Japan, Tonkin i Vietnam og på Formosa.
Jan van Riebeeck gikk etterhvert over til å arbeide som sekretær, og reiste i 1642 til Atjeh der en delegasjon besøkte den nye herskeren. I 1643 ble han forfremmet til underkjøpmann, en stilling som førte ham til Deshima i Japan, Formosa og Tonkin i Vietnam. Han ble stasjonert i Tonkin der han i 1646 avanserte til kjøpmann og nestkommanderende (secunde) i "de Brede Raad". Året etter reiste han tilbake til Batavia via Deshima. I Batavia blir han tiltalt for å ha drevet privat handel i Tonkin og dømt til en bot på fl. 132,- tilsvarende ni ukers lønn. Bortsett fra dette ble han fratatt alle muligheter til å vende tilbake til Tonkin. Etter denne dommen reiste han tilbake til Nederland der han i 1648 slo seg ned som kjøpmann. Han apellerte til de Heeren XVII, men selv om han forklarte seg ble boten ikke opphevet.
28. mars 1649 giftet han seg i Schiedam med datteren til den waalske predikanten i Rotterdam, Maria de la Quellerie, og de slo seg ned i Eglantiersgracht 98 i Amsterdam. Huset ble beskrevet som "det som har en samaritan i gavlen" (ned.: de Samaritaen in de gevel staet). Ikke lenge etterpå reiste han til Svalbard for å besøke trankokerier og til de vestindiske øyer. I alt fikk de ni barn, to sønner i Nederland, to sønner og tre døtre i Sør-Afrika og en sønn og en datter i Batavia. Deres første sønn, Anthonij, fødtes 13. mars 1650 og døde 9. september 1651 – ikke lenge etter at de hadde fått deres andre sønn, Lambertus.
Av van Riebeeck og hans kone finnes det flere portretter, de i Rijksmuseum i Amsterdam ble malt av Dirck Craey i 1650, mens de i Cape Town og Batavia er udaterte og utført av ukjente kunstnere.
Kaap det gode håp-kolonien.
Med lignende skip reiste van Riebeeck til Sør-Afrika
I 1651 tilbød han på nytt sine tjenester til VOC, og fikk stillingen som kjøpmann og øverstkommanderende i en forsyningsstasjon som han skulle etablere for dem i Sør-Afrika. Stasjonen skulle ligge på VOC's rute mellom Nederland og dagens Indonesia. Det som kom til å bli Nederlands første bosetning i Sør-Afrika, ble grunnlagt ved Kapp det gode håp. 24. desember 1651 forlot van Riebeeck Texel i Nederland ombord på skipet "Dromedaris". Sammen med ham reiste konen og sønnen Lambertus, og dessuten niesene hans, Sebastiana og Elizabeth van Opdorp. Samtidig med Dromedaris forlot også skipene "Reijger" og "Goede Hoop" Nederland. Senere ble de fulgt av "Oliphant" og "Walvisch" som var for tungt lastet til at de greide å holde følge med de andre. 6. april 1652 ankommer van Riebeeck Table Bay ved Kapp det gode håp der han oppretter Fort Duijnhoop ved foten av Table Mountain. I dette fortet måtte det være plass til åtti mennesker.
Flere problemer måtte løses det første året, for eksempel var tømmeret de har brakt med seg for å bygge hus av, lastet helt nederst i skipene. Det tok to uker før hyttene var bygget og alle bodde på land i steden for i skipene. De enkle husene holdt ikke vinterregnet ute, og flere i kolonien ble syke. Fortets fire bolverk ble ferdige ett etter ett, Reijger 3. august, Dromedaris 14. april 1653, Walvis i mai 1653 og «Witte Olifant» i juni 1653. 31. desember 1653 meldte van Riebeeck til VOC at fortet var ferdig og kunne forsvares.
Frem til bosetningen fikk dyrket nok til at de var selvforsynte, måtte ris innføres fra Nederlandsk-India. Kolonien drev byttehandel med den innfødte befolkningen for å skaffe seg fe og kjøtt. Senere eksperimenterte van Riebeeck blant annet med vinranker som ble innført fra Brasil, St. Helena, Ambon, Spania og flere land i Europa. Dette ble begynnelsen til den sørafrikanske vinindustrien. Opprinnelig var det ikke VOC's mening å opprette en koloni i Sør-Afrika, men behovet for en regelmessig tilførsel av landbruksprodukter gjorde at de i 1657 tillot enkelte VOC-ansatte å bosette seg og drive landbruk/husdyrhold utenfor fortet. Rundt tyve "vrij burghers" (frie borgere) grep denne muligheten og anla en gård i Rondebosch, øst for Table Mountain. Fra disse frie borgerne oppstod en egen klasse av uavhengige bønder, fra disse stammer folket som senere ble kjent som "boerne" eller "afrikaaners". For å få gode arbeidere til disse gårdene ble slaver importert med VOC-skip som returfrakt fra Madagaskar og Nederlandsk-India.
Under hans styre ble omgivelsene undersøkt, i 1655 sendte han Jan Wintervogel og Wilhelm Müller ut for å undersøke landet nord og øst for kolonien og i 1657 oppdaget Abraham Gabbema "Bergrivier" (Bergelven). Andre oppdagelser som ble gjort var i 1658 Roodezandskloof (Jan van Harwaerden) og i 1660 Olifantsrivier nord for kolonien (Jan Danckaert) og Namakwas (Pieter Cruijthoff).
Jan van Riebeeck var måteholden i sin opptreden, både i forhold til mennesker i kolonien og landets egen befolkning. Mens han var leder for kolonien ble aldri noen dødsstraffer fullført, rett nok ble i særdeles grove tilfeller personen(e) sendt til Batavia der dødsstraffer ble utført. Mellom 1652 og 1662 ledet van Riebeeck kolonien, og han søkte å lære mer om de lokale stammene. Sammen med de nitti kolonistene (82 menn og åtte kvinner) som hadde reist med ham, anla han hager der det ble dyrket frukt og grønnsaker for mannskapene på VOC-skipene som ankom kolonien. Med hensyn til kjøtt var det meningen å drive byttehandel med den lokale Khoikhoi-stammen (en del av khoisangruppen) som nederlenderne kalte "Hottentotter". Dette lykte, og på slutten av 1652 rapporterte van Riebeeck at kolonien nå hadde 350 sauer og 100 andre livdyr i sin besittelse.
Under oppholdet i Sør-Afrika fikk familien van Riebeeck to sønner og tre døtre til, Abraham (18. oktober 1653), Anthonij (8. desember 1655 – 20. februar 1656), Maria (17. juni 1657), Elizabeth (25. september 1659) og Joanna (januar 1662 – 21. juli 1665). Lambertus (død før 1679) og Abraham levde opp og i 1660 ble de sendt med skipperen Douwe Aukes til Nederland som et ledd i oppdragelsen. Senere ble Abraham governeur-generaal av Nederlandsk-India. Døtrene forlot Sør-Afrika sammen med foreldrene 7. mai 1662 ombord på skipet "Mars" til Batavia.
Tre av villmandel fra Riebeecks hekk fra 1652. Nå overgrodd med senere hekk.
Dagens "Cape Town Castle" er ikke identisk med Fort Duijnhoop som ble oppført av leire og tømmer og hadde fire bastioner. Cape Town Castle ble bygget senere, mellom 1666 og -79, etter at van Riebeeck forlot kolonien. Det har dessuten fem bastioner og er bygget av mursten, sten og sement. Et element fra den opprinnelige kolonien kan fremdeles sees i Kirstenbosch botaniske hage i Cape Town, en hekk av ville mandeltrær.
Jan van Riebeeck rapporterte 17. desember 1652 at han hadde sett kometen "C/1652 Y1". Dette var den første observasjonen gjort av en komet fra sørafrikansk område.
I mai 1662 ble van Riebeeck forflyttet til Batavia i Nederlandsk-India (en del av dagens Indonesia), der nye utfordringer i karrieren ventet. Han forlot et landbrukssamfunn som hadde vokst fra åtti til rundt 130 personer.
Karrieren i Nederlandsk-India.
I Batavia var han medlem av Justisrådet (Raad van Justitie) som undersøkte om grunnen til Formosas undergang lå hos bestyrerne av stasjonen. VOC ga ham i 1662 posisjonen som kommandør og president i Malakka (Malaysia). Denne stasjonen hadde ikke vært lønnsom og skulle oppheves, men under van Riebeeck ble stasjonen lønnsommere og i 1668 fikk stasjonen en fast status innen VOC.
6. november 1663 ble Jan van Riebeecks fjerde datter, Antonia, født. Et år senere, en uke etter å ha født den femte sønnen som døde etter få timer (2. november 1664), dør Maria van Riebeeck av kopper. Hun blir begravet dagen etter, i St. Pauli kirke.
Jan van Riebeeck ba deretter om å bli overflyttet til Nederland, noe som ble innvilget. Han reiste via Batavia som han ankom på slutten av 1665. Ved ankomst ble han forfremmet til «sekretær for guvernør-generalen og de indiske rådene» (secretaris van de gouverneur-generaal en de raden van Indië) i Batavia. Dette er en av de mest ærerike posisjonene noen kan inneha i kompaniets tjeneste. Denne posisjonen bekledde han frem til han døde 18. januar 1677. 10. mars 1667 giftet han seg med Maria Scipio, i januar 1670 får de sønnen Joan.
Jan van Riebeeck ble begravet med egars på den portugisiske kirkegården i Batavia.
Karriere.
Det nederlandske Ostindiske kompani (VOC)


Onward.
Onward var et det første norske straight edge hardcore-bandet til å gi ut musikkalbum. Bandet besto opprinnelig av Torgny Amdam (vokalist), Peter Amdam (gitar) og Ollie Andersen (trommer).
Historie.
Onward debuterte med en seks spors selvtitulert 7" EP på Crucial Response Records i 1991 samt deltok på samle-LPen "Share Common Ground". Erik Hammer hadde spilt bass på disse uten å være fast medlem av bandet. I forbindelse med Europa-turneen sammen med det belgiske bandet Blindfold ble Arne Olav Haabeth fast bassist i bandet.
Da CDen "In a Different Place" ble utgitt i 1993, også denne på Crucial Response, var bandet allerede på vei til å bli oppløst. Haabeth og Torgny Amdam hadde allerede startet bandet Amulet, og Haabeth hadde også bandet Contention i tillegg. Torgny Amdam forlot også på dette tidspunktet straight edge-holdningene sine, og da NRK sitt ungdomsprogram U lagde en reportasje om bandet i forbindelse med et innslag om straight edge-miljøet i Norge var han ikke med.
I 1995 bestemte Peter Amdam og Haabeth seg for å «gjenforene» Onward. I en periode spilte Truls Berg (tidligere Washington Disease og Ambition, senere også trommeslager i Amulet for en periode) trommer, før han ble erstattet av originaltrommeslager Ollie Andersen. Trond Sættem (tidligere vokalist i Molde-bandet Last Straw) tok over som vokalist. Onward spilte in 12" EPen "These Words Still Pray" i 1996. Denne platen er til dags dato den mest solgte bandet har utgitt, og en av de mest solgte på plateselskapet Crucial Response Records. Onward gikk igjen nedenom i 1999.
Torgny Amdam har siden hatt suksess med Amulet og er nå soloartist under navnet Torgny. Peter Amdam sang i straight edge-bandet Sportswear parallelt med Onward, med Haabeth, Kim Amundsen fra Rectify/Tiebreak/Team Spirit, og Espen Follestad fra Rectify/Contention/Damage Control/Amulet. De gav ut flere skiver og turnerte Europa med band som Hands Tied og Floorpunch, før de også ble oppløst i 1999.
Peter Amdam har siden jobbet som redaktør i diverse gratismagasiner som Natt & Dag og Platinum Magazine, og jobber også som DJ. Ollie Andersen, eller "Gaura-Gopala Dasa", var allerede som Onward-medlem involvert i Hare Krishna-bevegelsen, og har vært involvert i store deler av bevegelsens virksomhet i Oslo. Sammen med Andrè Bjørnsrud (tidligere Washington Disease og Ambition) startet Ollie prosjektbandet Insurance Risk et band som i hovedsak var inspirert av tidlig 80-talls Boston hardcore som SSD, FU'S, DYS og Negative FX. Insurance Risk ga ut en 7" EP titulert «How Much More» i 1999 på Crucial Response Records med Espen Follestad på gitar, Ollie spilte selv bass på denne utgivelsen. I 2002 ga de ut «No Pity» via de Amerikanske selskapene My War/Parts Unknown, Begge 7" er idag gitt ut på en remastered 12" "violence In Our Minds". Andersen var også gitarist i Oslo straight edge bandet Enforcer, og er dessuten fortsatt aktiv trommeslager i oslobandet Shipwrecked. Arne Haabeth spilte parallelt med bandene Contention, Amulet, XaspireX og Sportswear. Haabeth forsvant fra norsk hardcore-miljø i 1999 inntil han dukket opp igjen som bidragsyter i fanzinen Voice Of A Generation (utgitt av Crucial Response Records)i 2006. Truls Berg spiller for tiden trommer i Common Cause. Trond Sættem har i etterkant vært vokalist i bandet DieDieDie der han spilte sammen med bl.a. Truls Berg. Sættem er for tiden bosatt i Molde.
Gjenforening.
1. desember 2010 så ble det annonsert at Onward skal spille en gjenforeningskonsert sammen med amerikanske Supertouch i Oslo den 28. januar 2011. Besetning under denne konserten var: Peter Amdam, Arne Haabeth, Trond Sættem, Espen Follestad og Truls Berg. Torgny Amdam sang dessuten på en låt.


Daniel Ortega.
Jose Daniel Ortega Saavedra (født 11. november 1945) er president i Nicaragua. Han var også president i perioden 1985 – 1990 og har i mange år vært en viktig leder av FSLN ("Frente Sandinista de Liberación Nacional").
Et folkeopprør i Nicaragua i 1979 resulterte i at den daværende USA-støttede diktator Anastasio Somoza Debayle ble styrtet og sendt i eksil. Ortega ble på dette tidspunkt med i juntaen som styrte landet og ble i 1985 valgt til president. Hans presidentperiode kjennetegnes av sosialistisk politikk og en sterk amerikansk avstandstagen fra hans styre. Et væpnet opprør igangsatt i 1986 av Contras var også støttet fra USA.
Ortega stilte som kandidat i presidentvalget i 1990 men ble slått av Violeta Chamorro. Han forble likevel en viktig politisk figur i landet. Han var tapende kandidat i presidentvalgene både i 1996 og 2001 før han vant valget i 2006.
I januar 2009 ble det gjort kjent av Ortega led av en alvorlig hjertesykdom. Det ble videre opplyst at han ikke tåler mer enn en times sollys per dag og at de fleste av presidentens møter og andre aktiviteter foregår på kvelds- og nattetid. Han skal også vært helt avhengig av sin kone Rosario Murillo, for å klare å komme seg gjennom dagene.


Morkinskinna.
Morkinskinna er en kongesaga som omhandler de norske kongene i tidsrommet fra ca 1025 til ca 1157. Boken ble skrevet på Island ca 1220 og er bevart i en håndskrift fra ca 1275.
Den morkne boka.
Navnet er opprinnelig gitt det håndskriftet som er bevart i Den gamle kongelige Samling i København ("1009 fol."). Det ble brakt fra Island av Þormóður Torfason (Tormod Torfæus) i 1662, og det var han som ga håndskriftet dets noe nedsettende navn (Morkinskinna = ‘morkent skinn’).
Morkinskinna begynner enten i 1025 eller 1026 og slutter brått av i 1157. Den siste delen av manuskriptet er forsvunnet. Men resten går det an å lese i "Snorres kongesagaer" ("Heimskringla"), som bygger på Morkinskinna. Sett i sammenheng med Snorre Sturlassons tekst er det en del andre opplysninger om Einar Tambarskjelve og historiene er også mer omfattende om Harald Hardråde og Magnus den gode.
Morkinskinna har også tatt inn større innslag fra verket "Ryggjastykke" som Eirik Oddsson skrev på slutten av 1100-tallet, og det finnes også innslag fra "Ágrip af Nóregs konunga sögum".
Morkinskinna er i motsetningen til de sagaer nevnt overfor mindre tørre, og det eldste oversiktsverket som gir fritt spillerom for fortellerglede og fortellerkunst, og mange skaldekvad blir sitert. «Men det morsomste er anekdotene, og dem kryr det av i fremstillingen, i alt tretti slike þættir. Flere av dem – som fortellingen om skalden Ivar Ingemundsson og om Audun med isbjørnen – hører til det ypperste i norrøn fortellerkunst,» slår Harald og Edvard Beyer fast.
Problematisert saga.
Forskernes interesse for Morkinskinna var lenge på et lavmål ettersom verket ble betraktet som underlegen andre kongesagaer. Finnur Jónsson bemerket ved utgivelsen i 1932 at «De gamle sagaer om de enkelte konger er blitt utvidet med større og mindre þættir, der skal tjene til å belyse kongenes karakter; de står ikke i noe organisk sammenheng med hovedsagaen.» Det belyser at man tidligere mente at teksten i Morkinskinna tilhørte en yngre og dårligere versjon fra en eldre ikke lenger eksisterende, men en opprinnelige ‘første’ utgave av sagaen. Det var spesielt þættir som var problematisk ettersom de ikke syntes å stå i en klar sammenheng med grunnstammen i sagaen. þættir ble gjentatt i andre verker og burde derfor ikke ha vært inkorporert i en kongelig biografi. þættir ble derfor forsøkt trukket ut av strukturen og presentert som en egen litterær genre, som korte fortellinger eller noveller.
Først i senere år har Morkinskinna blitt sett på med nye øyne og vurdert slik den ble opprinnelig funnet, og at den ikke nødvendigvis er en kompilasjon, men en selvstendig saga som "Fagrskinna", skjønt det behøver ikke at å bety at alt i Morkinskinna er forfattet av samme forfatter. Filologen Ármann Jakobsson har argumentert for at þættir er eksempler ("exempla") og har bestemt funksjon i sagaen ved at de kaster lys på kongens rolle i samfunnet og de enkelte kongers fremtreden i forhold til kongeidealet. Derfor er de viktige for forståelsen av Morkinskinna som en høvisk kongesaga som retter søkelyset på undersåtter og især islendinger sammen med kongen.
Nyutgivelser.
Morkinskinna finnes i Finnur Jónssons utgave fra 1932, og Jón Helgasons utgave 1934, begge på islandsk, og en engelsk oversettelse ved Theodore M. Andersson og Kari Ellen Gade fra 2000. En nynorsk utgave kom i 2001 ved Kåre Flokenes


Barkebrød.
Innerbark av furu tørkes over åpen varme
Barkebrød er en brødsort, som på tross av navnet ikke er laget av bark. Barkebrød er resultatet av å spe ut melet med silvev fra løvtrær.
Historikk.
Barkebrød nevnes i skriftlige kilder helt tilbake til middelalderen. Særlig på 1700- og 1800-tallet var det flere uår med kaldt vær i Norge. Mye korn ble ikke modent, og kornmangel førte mange steder til kreative løsninger for å drøye melet.
En løsning var å bruke innerbarken (silvevet, den grønne laget mellom barken og veden) vanligvis fra løvtrær som alm, ask, osp, rogn eller bjørk, men også furu og islandslav er nevnt i historiske kilder. Dette grønne laget er den eneste delen som egentlig er spiselig på et tre, alt annet er død cellulose, som hverken dyr eller mennesker kan nyttegjøre seg direkte. Innerbarken ble samlet inn fra buskas og små trær, tørket, og malt opp. Den oppmalte barken ble så brukt for å drøye ut melet, gjerne 1/4 eller 1/3 «barkmel». Henrik Pontoppidan skrev at alm egnet seg best fordi det fikk brødet til å henge bedre sammen.
Barken setter en ganske kraftig bitter bismak på brødet, og kan gi hvitt brød et litt uapetittlig grågrønt skjær. Et annet problem med slik bakst er at gjær ikke kan bryte ned stivelsen i barken på samme måte som i korn, og er det for mye bark i brødet vil det ikke heve skikkelig. Brødet blir hardt og smuldrer lett opp. Selv om bark i dag av og til tilsettes bakverk som en kulinarisk kuriositet, var barkebrødet alltid regnes som fattigmannskost, og forsvant ut av menyen så fort tilgangen på korn og mel bedret seg.
Oppskrift på barkebrød.
Samle inn fingertykke kvister og småstammer av løvtrær. Splitt barken langs kvistene mens de enda er friske, flå av barken og saml sammen innerbarken (den kan ha litt forskjellige farger, fra gul til grønn, avhengig av treslaget). Legg innerbarken til tørk et par dager, eller tørk i ovn på 50 grader.
Mal opp de tørre barkstrimlene med en morter til det er melfint. Bland barkmel i vanlig hvetemel eller sammalt mel, forhold 1/4 til 1/3. Du trenger omtrent en halv liter mel/barkblanding.
Rør ut melet i lunkent vann og kna ut til du har en til du har en halv liter deig. Kna deigen jevn, og form et passe brød.
La deigen heve under et håndkle. På grunn av barken må deigen heve lengre enn normalt, beregn 2-3 timer.
Stek brødet i 1 time på 200 °C.
Islandslav (brødmose) har også blitt brukt til å drøye melet ved brødbaking.


Münchener.
Münchenerøl eller münchner er et undergjæra øl med en mørkebrun farge og rik maltsmak uten å være søtt.
Navnet stammer fra den stilen som ble utvikla i München i siste halvdel av 1800-tallet, og münchener er en av de klassiske, moderne øltyper. Tidlig på 1900-tallet kom en lysere type, slik at det i dag skilles mellom lys ("hell") og mørk ("dunkel") münchener. Den lyse er etter hvert blitt dominerende på markedet. Alkoholstyrken var opprinnelig mellom 3,25 og 3,8 % – i dag ligger den mellom 4,5 og 6,0 %.
Utviklinga av münchenerølet kan for en stor del tilskrives bryggermester Gabriel Sedlmayr i München. Han er en av dem som utvikla undergjæringsmetoden for øl i Europa på 1800-tallet, og han innførte en rekke tekniske forbedringer som gjorde brygging til en moderne industri. Med hans vitenskapelige og handverksmessige innsikt og moderne teknikk ble hele bryggeprosessen og det ferdige resultatet mer forutsigbart; bl.a. samarbeida han med Louis Pasteur i studiet av gjæringsprosessen.
Det norske bayerølet er et forholdsvis mørkt münchenerøl.


Korsets Seier.
Korsets Seier er en norsk frikirkelig ukeavis og pinsebevegelsens hovedorgan i Norge. Tidsskriftet utgis som en ukentlig avis med 52 nummer hvert år og har oppdaterte nyheter på sin nettside.
Filadelfiaforlaget AS er konsernnavnet for selskapet "Korsets Seier Publikasjoner AS". Hovedproduktet er ukeavisen "Korsets Seier", men de utgir også månedsbladet "LivsGlede", samt tidsskriftet "Lederskap".
Historie.
Metodistpresten Thomas Ball Barratt hadde under sin amerikatur i 1906 en sterk åndelig (kristen) opplevelse. Etter hjemkomst til Norge begynte en serie med vekkelsesmøter i Kristiania, våren 1907. Barratt måtte til sist bryte med metodistene og ble grunnlegger av den norske pinsebevegelsen. Allerede i 1904 hadde Barratt startet avisen "Byposten", mens han var prest i metodistkirken. I 1910 skiftet avisen navn til "Korsets Seier".


Wienerøl.
Wienerøl er er et gyllent, undergjæra øl med en alkoholstyrke på 4,4 % eller høyere. Wiener er en av de klassiske, moderne ølstilene som ble utvikla under den industrielle revolusjon på 1800-tallet.
Betegnelsen er lite brukt på etiketter og i markedsføring – i Østerrike går det under betegnelsen "spezial"; i Tyskland er Märzen et wienerøl. I Norge er øl som går under betegnelsen "spesial" av wienertype, og også det sterkere exportølet.


Child's Play.
"Child's Play" er en skrekkfilm fra 1988, skrevet av Don Mancini og regissert av Tom Holland. Filmen ble lansert av United Artists den 9. november 1988.
Filmen hadde bare en moderat suksess i billettsalget ved lansering, men har siden utviklet kultstatus blant fans av skrekkfilmsjangeren. Filmen fikk også en mengde oppfølgere som ble lansert av Universal Studios (som tilegnet seg rettighetene til serien kort tid etter lanseringen av originalen), blant annet "Child's Play 2", "Child's Play 3", "Bride of Chucky", "Seed of Chucky" fra 2004, og i 2009 Chucky.
Sitatlinje: "You'll wish it was only make-believe."
Handling.
Unge Andy Barclay ser en reklame for en «snill gutt»-dukke på TV, og spør moren om han kan få en til fødselsdagen sin. Mens hun er på jobb oppdager Andys mor og hennes venn en kramkar som selger en til en lav pris, og hun kjøper den. Det hun ikke vet er at denne spesifikke dukken inneholder sjelen til Charles Lee Ray (også kjent som «The Lakeshore Strangler»), som døde i hendene på politiet kvelden i forveien, og har overført sjelen sin til dukken ved hjelp av voodoo.
Samme kveld blir Andys barnevakt dyttet ut av vinduet i sjette etasje og styrter i døden, og bare unge Andy vet at «Chucky» – dukken – er ansvarlig for dødsfallet, samt en mengde andre dødsfall som følger senere.
Andy får skylden for mordene og blir innlagt på en psykiatrisk klinikk. Etter at Chucky finner ham igjen og åpner celledøren hans, rømmer Andy. En av doktorene forsøker å dope ned Andy da han finner ham i et mørkt rom. Bevæpnet med skalpell skjærer Chucky over doktorens akillesscene før han dreper ham med elektrisitet. Andy er det skrekkslagne vitnet.
Andy rømmer og drar hjem. Han gjemmer seg i skapet sitt og bevæpner seg med en baseballkølle. I mellomtiden møter Andys mor (som når har mistet foreldreretten til Andy) politimannen som tok livet av Charles Lee Ray, Mike. Mike tror henne ikke først, selv om han får se bitemerkene hun fikk etter å ha forsøkt å kaste Chucky i peisen. Bare etter nesten å ha blitt myrdet av Chucky blir Mike med Andys mor hjem til leiligheten slik at de kan redde Andy. Chucky har kommet seg inn i huset gjennom pipa og har slått Andy i svime. Moren og politimannen kommer seg ikke inn for Andy ligger foran døren. Like før Chucky skal stjele Andys sjel, slår Mike inn døren. Da Andy våkner, løper Chucky og gjemmer seg.
Mike leter igjennom huset etter Chucky, som gjemmer seg i et garderobeskap, men han blir også slått i svime.
Andys mor kaster Chucky i peisen, og holder ham på plass mens hun ber Andy om å tenne på. Chucky bønnfaller Andy om ikke å gjøre det, og sier at de vil være «venner fram til slutten». Andy svarer at «dette er slutten, vennen min!», og kaster en fyrstikk i peisen.
De tror Chucky er død og løper for å hjelpe Mike med skadene han har pådratt seg. Andys mor ber Andy finne førstehjelpsskrinet, men da Andy forlater rommet oppdager han at Chuckys forbrente lik er borte. Chucky kommer bak ham og får nesten tak i ham, men Andy løper tilbake til moren. De lukker dørene inn til rommet, men Chucky bryter seg inn. Moren får tak i en av Mikes pistoler, og de går ut i gangen mens den forbrente dukken følger etter dem. Andys mor skyter Chucky flere ganger, og forsøker å treffe hjertet. Hun greier det ikke, men allikevel sprer hun kroppsdelene til dukken over hele rommet.
Igjen går de tilbake til politimannen, som nå våkner. En annen politimann kommer og spør hva som skjer. Mike forteller historien, legger til en forklaring om at dukken er spredt utover hele gangen. Han advarer politimannen om at han ikke må røre delene. Politimannen er dum nok til ikke å høre på Mike, og tar med hodet tilbake til de andre. Plutselig stormer resten av Chucky inn i rommet. Chuckys hode beordrer kroppen til å ta livet av alle sammen, men Mike skyter ham i hjertet, og kroppen faller i bakken. Andy ser seg tilbake og lukker døren.


Maurice Chevalier.
Maurice Chevalier (født 12. september 1888 i Paris, død 1. januar 1972) var en fransk skuespiller. Noen av Chevaliers mest kjente sanger er "Louise", "Mimi", og "Valentine". Hans varemerke var stråhatten han alltid brukte, sammen med dress, når han stod på scenen.
Chevaliers far var husmaler. 13 år gammel, i 1901, startet Chevalier for alvor innen showbusiness. Han sang gratis på en kafé da en velkjent mann fra teaterindustrien oppdaget ham og foreslo at han skulle prøve å få en rolle i en musikaloppsetning. Chevalier gjorde som han sa, og fikk rollen.
I 1909 ble han sammen med datidens største kvinnelige sanger i Frankrike, Fréhel. Men på grunn av hennes alkohol- og narkotikaproblemer, varte ikke forholdet lenger enn til 1911. Chevalier innledet da et forhold med den 23 år gamle Mistinguett ved Folies Bergère. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Filmografi (utvalg).
Chevalier, Maurice
Chevalier, Maurice
Chevalier, Maurice
Chevalier, Maurice


Dortmunder.
Dortmunder er en lys, undergjæra øltype, en anelse mørkere enn pilsner. Den ble utvikla i den tyske byen Dortmund, og er en av de klassiske, moderne ølstilene som brygges i mange land, men ikke nødvendigvis med betegnelsen dortmunder på etiketten. I Tyskland kalles den ofte "blond", men også øl som går under betegnelsen "export" kan være dortmunderøl. I Nederland og Belgia brukes forkortelsen "dort".
Dortmunder er mindre humlet enn pilsner, men har mer humle og mindre maltsmak enn münchener. Alkoholstyrken er mellom 4 og 5 %.


Bokkøl.
Bokkøl er et mørkt, sterkt og maltrikt, undergjæret øl. I de fleste land brukes betegnelsen "bock".
Opphavet til bokkølet skal finnes i hansabyen Einbeck ved Hannover, der bryggeriet skilter med betegnelsen "ur-bock". Seinere forskjøv tyngdepunktet for bock seg til München.
Bokkøl er som regel svært mørkt på farge, men i Tyskland brygges også flere lysere sorter. Bokkøl har en alkoholstyrke på minst 4,8 %. Flere norske bryggerier brygger bokkøl med en alkoholstyrke på 6-7 %. I Tyskland brygges også et enda sterkere doppelbock.
Bokkøl er svært mektig og har gjerne en karakteristisk karamellsmak på grunn av malten, og egner seg utmerket som drikke til søt mat og desserter, som et alternativ til portvin.


Doppelbock.
Doppelbock er en sterkere variant av bokkøl, svært mørkt og maltrikt og med en alkoholstyrke på mellom 6,0 og 10,5 %.
Doppelbock brygges ved et stort antall bryggerier i Tyskland. De første som brygde denne øltypen, var italienske munker i Bayern. De kalte ølet sitt for Salvator («Frelseren») – etter det er det blitt tradisjon at doppelbockmerkene ender på "-ator". Paulaner i München brygger fortsatt den originale Salvator.
Doppelbock er ikke primært en tørstedrikk, men kan drikkes som en aperitiff eller som dessertøl. Den serveres temperert.


Aitaroun.
Aitaroun (eller Aytaroun) er en landsby i det sørlige Libanon. Aitaroun har rundt 3 000 innbyggere. Dessuten bor (2006) av dets tidligere borgere i utlandet (Tyskland, Australia, Canada, Frankrike).
Landsbyen er en av de stedene som ble bombardert av det israelske flyvåpen i juli 2006.


El Viaje Misterioso de Nuestro Jomer (The Mysterious Voyage of Homer).
«"El Viaje Misterioso de Nuestro Jomer (The Mysterious Voyage of Homer)"» er den niende episoden i den åttende sesongen av TV-serien "Simpsons", og inneholder surrealistisk animasjon av en hallusinasjon.
Handling.
Marge og Homer Simpson drar til en chilikonkurranse i Springfield. Homer har lovt å ikke drikke øl. Mens de er der demonstrerer Homer en ekstraordinær evne til å kunne spise sterk mat, helt til han blir offer for en av politimester Wiggums «Guatemalan insanity peppers». Chilien gir Homer en meskalin-lignende hallisunasjon der Homer tror han møter en slange og en skilpadde, samt ødelegger solen. Han møter også sin sjelegud, en coyote som er stemmegitt av Johnny Cash. Coyoten råder Homer til å finne sin sjelevenn, og setter spørsmålstegn ved Homers antakelse om at han allerede har funnet den i Marge.
Da Homer kommer til hektene igjen, finner han Marge, som er sint på ham for at han har oppført seg rart, og Homer merker seg også at de har veldig store personlige forskjeller. Fylt med tvil leter han andre steder etter sin sjelevenn, men greier ikke å finne den. Til slutt blir han overbevist om at fyrtårnvokteren kan være sjelevennen hans, siden de begge teoretisk er ensomme mennesker. Han går opp i fyrtårnet og finner ut at det er drevet av maskinen E.A.R.L. – Electronic Automatic Robotic Lighthouse. I sinne ødelegger Homer fyrtårnets lys, men Marge ankommer og de fikser det slik at de redder et skip som er i ferd med å grunnstøte. De bestemmer at de virkelig er sjelevenner, og Homer gjør narr av det han kaller «romcoyoten».


Ain Ebel.
Notre Dame i Ain Ebel
Ain Ebel (arabisk عين إبل) er en landsby i distriktet Bint Jbeil i det sørlige Libanon. Innbyggerne er katolikker tilhørende for det meste den maronittiske eller den melkittiske kirke. Landsbyen produserer oliven, mandler, kastanjenøtter, pecannøtter, druer, fiken, granatepler og epler. Landsbyen har to katolske skoler ("Saints-Cœurs" og "Saint Joseph") og en offentlig skole.
Den mest fremstående skikkelse fra Ain Ebel er den avdøde maronittisk-katolske patriark kardinal Antoine Khoraiche.


110 (tall).
110 ("hundreogti") er det naturlige tallet som kommer etter 109 og kommer før 111.
110 er atomnummeret til darmstadtium.
110 er CX i romertall.


108 (tall).
108 ("hundreogåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 107 og kommer før 109. 108 er også et overskuddstall.
108 er atomnummeret til hassium.
108 er CVIII i romertall.


106 (tall).
106 ("hundreogseks") er det naturlige tallet som kommer etter 105 og kommer før 107.
106 er atomnummeret til Seaborgium.
106 er CVI i romertall.


Leah Remini.
Leah Marie Remini (født 5. juni 1970 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen som «Carrie Spooner-Heffernan» i TV-serien "Kongen av Queens".
Biografi.
Reminis far, George Remini, eier et asbestfirma, og kommer opprinnelig fra Sicilia, og hennes mor, Vicki Marshall, er rektor ved en videregående skole og kommer opprinnelig fra Østerrike. Hennes foreldre tok ut skilsmisse i 1977. Remini har en eldre søster, Nicole, og fire halvsøsken, Shannon, Stephanie, Elizabeth og Christine. Da Remini var 14 år gammel sluttet hun på skolen for å skaffe seg et yrke. I begynnelsen fikk hun diverse jobber som kelner, forsikringsselger og telefonselger. Hun fikk sin første rolle med dialog i en episode av "Head of the Class". I juli 2003 giftet hun seg med skuespilleren Angelo Pagan. En dokumentar fra bryllupet ble sendt på TV-kanalen VH1. Den 16. juni 2004 fikk hun datteren Sofia Bella.
TV.
Reminis inntreden på TV kom på midten av 1980-tallet, da hun opptrådte som «Carla Tortellis» datter «Serafina» i to episoder av "Cheers". I 1989 hadde hun hovedrollen i serien "Living Dolls", en kortlivet spin-off fra "Who's the Boss?". Hun ble populær i rollen som «Terri Reynolds» i komiserien "Fired Up" fra 1997. Hun hadde også gjesteopptredener i serier som "Evening Shade", "Diagnosis: Murder", "NYPD Blue" og "Venner for livet".
Remini og scientologi.
Remini er medlem av scientologikirken. I desember 2005 hjalp hun til med å promotere gallaåpningen av scientologenes kontroversielle museumsutstilling «Psychiatry: An Industry of Death», som inneholder en konspirasjonsteori om at Adolf Hitler var psykiater av yrke.
Videospill.
Leah Remini hadde stemmen til figuren «Grace Nakimura» i videospillet ' av Sierra On-Line.


Kretssimulator.
En kretssimulator er et computerprogram som kan simulere "elektriske" og "elektroniske" kretser. Komponentene blir modellert og koplet sammen og hele kretsen blir så simulert. I moderne programmer skilles det ikke mellom digitale og analoge simulatorer.
Input.
Komponenter som ikke er med i simulatorens bibliotek kan beskrives med et spesielt språk og finnes ofte tilgjengelig fra komponentens produsent, for eksempel på Internett.
Hva beregnes.
Simulatorer kan for det meste beregne
Hvordan?
De fleste simulatorer bruker den samme "kjernen", beregningsmotoren, som er uten lisensrettigheter siden den er betalt av skattemidler. Navnet til denne motoren er SPICE("Simulation Program with Integrated Circuit Emphasis", eng: simulasjonsprogram med vekt på integrerte kretser). Programkjernen utvikles på University of California, Berkeley og har utviklet seg siden 1968. Komponentmodellene utformes i et språk som SPICE forstår, SPICE-modeller.
Bildet viser strøm og spenning beregnet i en kretssimulator
Av et hvilket som helst skjema kan en ny komponent dannes og lagres. Den gis et symbol som har tilkoplingene til utenverdenen og den får et navn. Senere kan en bruke mange instanser av denne komponenten samtidig. På engelsk, i simulatorprogrammene, heter disse subcircuits (no: "underkrets" direkte oversatt, eller bedre "frikrets").
En simulator er også et meget godt læremiddel. Her kan ideer og verdier testes ut presist og hurtig. I tillegg kan det dannes ideelle komponenter som ikke kan fremstilles i virkeligheten.
Mange simulatorer selges sammen med verktøy til utvikling av printplater og har ganske høye anskaffelseskostnader.
Noen produsenter av elektroniske komponenter tilbyr simulatorer til kundene sine slik at produktene kan testes ut av utviklere på kontoret. En meget god simulator for Windows tilbys helt fritt og uinnskrenket under både navnene LTspice og SwitcherCad. Ved siden av de standard passive komponentene og de mest kjente transistorene inneholder den spesialkomponenter fra firmaet som tilbyr simulatoren. SPICE-modeller fra andre produsenter finnes uten vanskeligheter på Internet. Simulatoren har en meget god bruksanvisning, men den inneholder ikke generell SPICE-informasjon.


Unionsvåpen.
Unionsvåpen eller "kombinasjonsvåpen" er et våpenskjold som er satt sammen av flere våpenskjold. Dette gjøres ved at to eller flere våpens farger og figurer blir satt inn i felter i et oppdelt skjold. Slike sammensatte skjold kan være oppdelt ved to-, tre- og firedeling eller enda flere felter, og med hjerteskjold og midtskjold. Unionsvåpen kjennes allerede fra middelalderen og i de fleste europeiske land.
De enkelte våpnene kan være for landområder som en fyrste har arvet eller lagt under seg, så som i det dansk-norske unionsvåpenet. I fyrstelige våpen kan også ses felter med våpen for landområder som fyrsten pretenderer å ha en rett til ("pretensjonsvåpen"), for eksempel da den engelske konge hadde de tre franske liljer, og nord-tyske fyrster med den norske løve. Fyrster med unionsvåpen har oftest sitt slektsvåpen i et hjerteskjold lagt midt på de andre våpenfeltene, f.eks. Oldenborg, Vasa og Bernadotte i skandinaviske kongevåpen.
Våpnene i feltene kan også være fra forfedre som en person stammer fra gjennom kvinneledd ("kognatisk"), slik vi kan se i skjold for både adelige og andre personer, f.eks. i de norske, selvtatte slektsvåpnene Heyerdahl og Kielland.
I noen såkalte "bragdvåpen" eller "yrkesvåpen" kan våpenfeltene ha symboler for en aktivitet der vedkommende har gjort seg spesielt fortjent, f.eks. ørn og kanoner i våpenet til Peter Wessel Tordenskiold, og lyre i Ludvig Holbergs våpen.
Forskjellig fra unionsvåpen er alliansevåpen, der to våpen er stilt ved siden av hverandre, spesielt for ektepar.
Norske unionsvåpen.
Norsk-svensk unionsvåpen for kong Håkon VI ca. 1380.
Under kongefellesskapet med Sverige førte kong Håkon VI Magnusson et unionsvåpen med skjoldet kvadrert av Norges og Sveriges våpen. Norges kronede og øksebærende løve var plassert i første og fjerde felt, mens Sveriges "Folkungeløve" opptok annet og tredje felt.
Under Kalmarunionen brukte Erik av Pommern et kvadrert unionsvåpen med Norges våpen i et hjerteskjold for å markere at dette var hans arverike. De fire feltene i hovedskjoldet inneholdt Danmarks våpen, "tre kroner" (som enten kunne symbolisere Kalmarunionen eller Sverige), Sveriges eldre "Folkungeløve" og Pommerns våpen. Skjoldet var delt av et kors med brede armer.
Fra det kortvarige svensk-norske kongefellesskapet under Karl Knutsson kjennes hans unionsvåpen, kvadrert av Sveriges tre kroner i første og fjerde felt, og Norges løve i annet og tredje.
De senere dansk-norske unionskongene førte unionsvåpen med noe skiftende sammensetning av alle riksdelenes våpen. Som oftest sto Danmarks våpen i første felt, fulgt av Norges våpen i annet felt. Hovedskjoldet var vanligvis firedelt av et Dannebrog-kors med 3. og 4.felt ytterligere oppdelt, samt med midtskjold og hjerteskjold. Unionens statsmyndigheter brukte også et forenklet tredelt skjold med bare de danske løvene, den norske løven og de tre kronene som unionssymbol.
Under Unionen mellom Sverige og Norge fra 1814 innførte Karl III Johan et unionsvåpen som vakte stor misnøye i Norge, fordi det ikke tilkjennega likestilling mellom rikene. Hovedskjoldet var tredelt med Sveriges tre kroner i første felt, fulgt av Norges løve og den svenske Folkungeløven. De svenske våpnene fylte dermed 2/3 av skjoldet. I hjerteskjoldet sto kongefamiliens våpen.
Unionsvåpenet brukt i kongeflagg før 1905.
Unionsvåpenet av 1844 fra Tønsbergs plansjeverk om Oscarshall, 1852. Etter at kong Oscar I kom på tronen, innførte han som sin "morgengave" til Norge unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestilling mellom rikene. Unionsvåpenet hadde et todelt (kløvet) hovedskjold med Sveriges våpen i heraldisk høyre felt, Norges løve i (heraldisk) venstre felt. Den svenske halvdelen var sammensatt av et felt med tre kroner over et felt med Folkungeløven. I hjerteskjoldet sto Bernadotte-slektens våpen. Over skjoldet sto to kroner for å markere at unionen besto av to selvstendige kongeriker. Skjoldet var plassert i en våpenkappe med kongekrone over. I noen tilfeller er skjoldet omgitt av Serafimerordenens kjede. Unionsvåpenet ble sjelden brukt i Norge, og bare av kongehuset eller i unionelle sammenhenger. Kongeflagget var et orlogsflagg med unionsmerke og med unionsvåpenet midt i korset.
At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra 1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven av "Salmonsens Konversationsleksikon". Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.


Larmonien.
Musikselskabet Larmonien er et studentorkester ved Universitetet i Bergen. Det ble stiftet av utelukkende mannlige studenter 21. februar 1966, men kvinner ble ønsket velkommen like etter.
Orkesteret er en sosial organisasjon som ikke setter krav til ferdigheter for sine medlemmer og legger like mye vekt på sosiale som musikalske egenskaper.
Orkesteret har øvelser hver tirsdag i Nygårdsgaten 1B, og inntak av nye medlemmer foregår kontinuerlig. Orkesteret har et stort eksponeringsbehov og benytter enhver anledning til å vise frem sine røde uniformer i Bergen og andre norske byer.
Repertoaret består av lettfattelig musikk. Andre aspekter ved studentkulturen som visesang fra orkesterets sangbok, fest og moro og spillopmakeri er også sentralt i orkesterets daglige virke.
Høydepunkter i semesteret er den tradisjonsrike hytteturen til Kvamskogen og den store studentorkesterfestivalen SMASH. I tillegg reiser orkesteret jevnlig utenlands.
Orkesterets motto er "Inimiscissima musicae". Det er latin og betyr "musikkens verste fiende".
Larmoniens beskytter er Hans Høyhet Nygaardsgubben.


Den norske løve.
a>, innført ved Kgl. res. 14. desember 1905
Den norske løve er et populært navn på løven i det norske riksvåpen. Dette er en løve stående på en eller to baklabber (i heraldisk blasonering uttrykt som en "opprett løve"). Løven holder en øks eller hellebard i framlabbene og har en åpen bladkrone på hodet.
Den norske løve var godt kjent blant folk i unionstidene med både Danmark og Sverige. Løven kunne ses avbildet på de offentlige myndighetenes trykksaker, i kirkedekorasjoner, på mynt, segl, stempler, militære faner og senere på frimerker og lignende merker. Riksvåpenet eller den norske løve var et meget vanlig motiv i norsk folkekunst, malt eller utskåret. I dette skiller norsk folkekunst seg fra nabolandenes, hvor riksvåpen bare sjelden forekommer som motiv. I mange avbildninger kan løven og dens krone, øks eller hellebard være mer eller mindre naturalistisk eller heraldisk stilisert.
Annet.
"Den norske løve" var i den dansk-norske unionstiden et navn på bl.a. skip i den sjømilitære flåten.
I flere perioder, bl.a. ved unionsoppløsningen i 1905, har ordene "Den norske løve", vært brukt populært som uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. I dikt og litteratur brukes også "Den norske løve" på lignende måte, eventuelt for å ironisere over slike holdninger eller for å ta avstand fra dem.
"Den Norske Løve" var navnet på en norsk orden, innstiftet av kong Oscar II i 1904 for å markere norsk likestilling med Sverige i unionen. Den skulle rangere like høyt som den ærverdige svenske Serafimerordenen. Som tiltak for å sikre kongehusets og unionens popularitet kom initiativet for sent. Ordenen ble bare tildelt medlemmer av kongehuset og utenlandske statsoverhoder. Det nye kongehuset etter 1905 valgte å la Den Norske Løve hvile og brukte bare St. Olavs Orden som hedersbevisning.
"Den norske løve" er også brukt i fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen.
"Den Norske Løve" er dessuten navn på en populær marsjmelodi av komponisten Oscar Borg. Den ble opprinnelig lansert under navnet «Leve Unionen», men måtte skifte navn etter unionsoppløsningen.
Litteratur.
Se: Norges riksvåpen litteratur


Alliansevåpen.
Alliansevåpen er en betegnelse i heraldikken på to våpenskjold som står nært inntil og ved siden av hverandre, slik at de utgjør en form for enhet, spesielt som merke og symbol for ektepar. Slike oppstillinger kjennes allerede fra middelalderen og i de fleste europeiske land.
Alliansevåpen kan være bare skjoldene, eventuelt under en rangkrone. Det kan også være ett eller begge skjold med hjelm, hjelmtegn og hjelmklede – da ofte slik at de to hjelmkledene fletter seg noe inn i hverandre.
I et ektepars alliansevåpen står vanligvis ektemannens til venstre for tilskueren ("heraldisk høyre"). Figurene i mannens våpen kan da være speilvendt slik at de vender mot ektefellens våpen.
Eksempler på ektefellers alliansevåpen som kan ses i Norge i dag, er malte våpen for Krefting – Vogt med hjelmer og hjelmtegn på prekestolen i Tanum kirke i Bærum, malt alliansevåpen Deichmann – Rasch (ektemann Rasch med kone Deichmann) i ovale skjold under en rangkrone, på brystninger i Mælum kirke og Solum kirke i Skien, og skulptert alliansevåpen med skjoldene til Rosenkrantz og Hardenberg på Rosenkrantztårnet i Bergen, og våpnene Collett – Elieson i ovale skjold under en rangkrone på fasaden til Hafslund hovedgård i Østfold.
Alliansevåpen er forskjellig fra unionsvåpen der to eller flere våpen er kombinert som felter i ett skjold, f.eks. i kongevåpen for Danmark, Storbritannia og Sverige.


Holmen leir.
Holmen leir er en nedlagt millitærleir i Øverbygd, Målselv kommune. Leiren ble anlagt på "Storholmen" omgitt av Målselva og Fjellfroskbekken (Fjellfrøsbekken) i 1953 etter å ha vært i bruk som forlegning og flystripe av tyskerne under andre verdenskrig. Ett tysk sykehus var også på Holmen. Holmen stod ferdig i 1955 og ble tilholdssted for Ingeniørkompaniet, senere Ingeniørbataljonen og var ansett for å være en av de bedre leirene å komme til.
Den 5. mars 1986 under Nato-øvelsen «Anchor Express» omkom 16 ingeniørsoldater fra Holmen leir i et snøskred i Vassdalen. Vassdalen-ulykken er den største enkeltulykken i Brigade Nords historie og det ble reist et minnesmerke over de døde ved siden av kapellet på Holmen. Leiren hadde i tillegg til kapell, en stor rekkehuskaserne, befalsboliger, undervisningsbygg, garasjeanlegg, depot, lavvo, flere historiske tømmerhus og et kjøkken med messe før Ingeniørbataljonen ble flyttet til nærliggende Maukstadmoen leir den 1. juni 2002. Leiren fortsatte imidlertid å fungere som et lager for kjøretøy og som treningsanlegg for ingeniørvåpenet til den 15. desember 2005 da Holmen ble overtatt av Målselv kommune og gjort om til et senter for filmproduksjon.


«Belgica».
«Belgica» var navnet på båten Roald Amundsen mønstret på som styrmann og for første gang seilte til Antarktis med. Den het opprinnelig «Patria», var konstruert av Johan Chr. Jakobsen, og ble bygget som hvalbåt i Svelvik i 1884.
Belgica-ekspedisjonen.
Båten ble solgt til Adrien de Gerlache i 1896 for 50 000 norske kroner for en ekspedisjon til Antarktis. Han døpte skipet «Belgica» og forlot Antwerpen den 16. august året etter. Dette var det første skipet som overvintret i Antarktis, og er et av de få forskningsskip som har vært i både arktiske og antarktiske områder.
Skipet og dets mannskap ble de første til å tilbringe en vinter i Antarktis da båten ikke klarte å komme ut av ismassene før den antarktiske vinteren satte inn. 28. februar 1898 frøs båten fast. Først 13 måneder senere klarte mannskapet å få båten løs fra isen. De returnerte til Antwerpen den 5. november 1899.
Foruten Roald Amundsen som styrmann var det fem andre nordmenn blant mannskapet på nitten. Nansen og Amundsen møttes for første gang på dekket på denne skuta.
Senere bruk.
Skipet ble etterhvert kjøpt av Duc d'Orléans, som seilte med Adrien de Gerlache på flere andre ekspedisjoner. Hun ble omdøpt til «Isfjord» og brukt som frakteskute i kullfart mellom Svalbard og Norge under den første verdenskrig.
Mellomkrigstiden.
Båten ble kjøpt av Kristian Holst fra Harstad i 1918. Han ga henne igjen navnet «Belgica» da hun ble konvertert til flytende fiskeforedlingsanlegg og brukt under Lofotfisket.
Andre verdenskrig.
I maidagene 1940 brukte britene «Belgica» som flytende ammunisjonsdepot, frem til hun ble senket i Brurvika på Stangnes i Harstad under et tysk luftangrep 19. mai 1940.
Vrakfunn.
I 1990 ble vraket lokalisert, og det har siden 2004 vakt oppmerksomhet blant belgiske vitenskapsmenn.
Belgica Societé.
I 2006 ble det i Belgia stiftet et non-profit interesseselskap, Belgica Societé, som består av arkeologer og marinbiologer. Belgierne ønsker å flytte hele eller deler av vraket fra Brurvika i Harstad til Belgia. En kopi i fullskala-størrelse av båten skal bygges i Belgia og gjøres om til museum.


Beit ed-Dine.
Inngangen til Beit ed-Dines palass
Beit ed-Dine (arab. بيت الدين) er en liten by i Chouffjellene i Libanon, rundt 50 km sørøst for Beirut og nær byen Deir el-Qamar, som den er adskilt fra med et dypt dalsøkk.
Byen har et palass fra 1800-tallet.
Beit ed-Dine er administrasjonssete for Chouf-distriktet i guvernementet Libanonfjellene.


Meiss al-Jabal.
Meiss al-Jabal er en liten by i Jabal Amel i det sørlige Libanon. Her er en helligdom for profeten Muhammeds følgesvenn Abu Dharr.


Isogloss.
En isogloss (av gresk "ίσος" ("isos"), «lik» og "γλώσσα" ("glossa"), «språk») er en linje på et kart som viser grensen for et dialektfenomen. Et slikt dialektfenomen kan for eksempel være skarre-r eller palatalisering.


Nabatiye.
Nabatiye eller Nabatieh er en by sør i Libanon. Den har omkring 15 000 innbyggere.
Nabatiye er administrasjonssete for distriktet Nabatiye i guvernementet Nabatiye.


Hula.
Hula (eller Hule, arab. حولا) er en liten landsby i det sørlige Libanon sør for Litanielven og tett ved den libanisisk-israelske grense. Den ligger 750 moh.


Neologisme.
En neologisme (av gresk "νέος", ("neos"), «ny» og "λόγος" ("logos"), «ord», «tale»), også kalt nyord, er et nytt ord i et språk. Noen neologismer sier noe om tekniske fremskritt – for eksempel ord for oppfinnelser, andre sier noe om samfunnsendringer – for eksempel ord for nye samlivsformer, mens andre kan komme av hendelser.
Nyord i nyhetstekster og annet.
Neologisme kan brukes om nye ord som blir værende i et språk og dermed blir oppført i ordbøker som et etablert og utbredt uttrykk. Betegnelsen kan også brukes om kreative øyeblikkskonstruksjoner og kortvarige nydannelser i for eksempel en skjønnlitterær tekst eller en avisartikkel. Mange av disse språklige løsningene er på norsk sammensatte ord.
Siden 1998 er det registrert 2,3 millioner nye norske ord i et utvalg nettaviser. Hver dag dukker det i snitt opp mellom 1000 og 1500 nye ord.
Eksempler på nyord i norsk.
Nye hverdagsord er ikke sjelden kortformer av lengre, tekniske begreper, for eksempel "bil" dannet av "automobil", "trikk" av "elektrisk sporvogn", "mikro" av "mikrobølgeovn", "faks" av "telefaks", "mobil" av "mobiltelefon", "mac" av "macintosh-datamaskin" og så videre. For øvrig er også ordet "møbel" i sin tid dannet av fremmedordet "mobil", det vil si 'bevegelig', i motsetning til tidligere tiders bord, skap, senger, sitteinnretninger og så videre som var fastmontert i et værelse og ikke kunne flyttes rundt. Nye orddannelser er også svært vanlig i slang og uformelt «gatespråk». Enkelte slangord opptas i det etablerte «normalspråket». Det gjelder for eksempel ordet "gøy" om noe som er morsomt eller underholdende.
Neologismer i psykiatri.
Betegnelsen neologisme brukes i psykiatri som samlebetegnelse for det fenomenet at en del personer med alvorlige psykiske lidelser (spesielt schizofreni), kan konstruere nye ord, vri på ord eller tillegge ord en helt ny og for andre uforståelig betydning. Ordene blir således høyst personlige og har i forhold til andre ikke noen entydig kommunikasjonsverdi.
Neologismer lages ofte også av barn og for eksempel autister.


Guri Vesaas.
Guri Vesaas (født 13. januar 1939 i Vinje i Telemark) er en tidligere norsk forlagsredaktør. Hun var hovedansvarlig for Samlagets barnebokavdeling fra 1974 til 2006. Hun er datter av forfatterne Halldis Moren Vesaas (1907–1995) og Tarjei Vesaas (1897–1970) og yngre søster av NRK-journalisten Olav Vesaas.
Vesaas har særlig vært opptatt av å utgi barnebøker med kunstneriske og litterære kvaliteter. Gjennom aktive initiativ har hun fått i stand samarbeid mellom en rekke forfattere og illustratører og bildekunstnere. Hun har på den måten bidratt til å fornye bildeboksjangeren i Norge og vært med på å skape flere moderne barnebokklassikere. I 1974 hadde hun permisjon fra forlaget for å arbeide som redaksjonssekretær i barnebladet Maurtua. Under psevdonymet "Hanna Midtbø" har hun siden 1976 oversatt omkring 50 barnebøker til norsk. Det oppdiktede etternavnet "Midtbø" er knyttet til barndomshjemmet i Vinje.
Guri Vesaas har oversatt mer enn 50 barnebøker til norsk og fått flere priser for arbeidet sitt. Da hun fratrådte i desember 2006 ble hun hedret med forlagets julebok for 2006: "Hanna Midtbø alias Guri Vesaas", med hilsner fra kolleger og forfattere. I august 2007 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for barne- og ungdomslitteraturen. Samme år ble hun utnevnt til Årets nynorskbrukar, og mottok Brageprisens hederspris som «nestoren innen norsk barnebokproduksjon, for hennes enestående innsats for norsk barne- og ungdomslitteratur».


Norsk Oversetterforening.
Norsk Oversetterforening, forkortet NO, er en forening for norske oversettere av skjønnlitteratur. Foreningen ble stiftet i 1948 for å heve kvaliteten på norske oversettelser og ivareta de litterære oversetternes faglige og økonomiske interesser. I 2010 har foreningen vel 290 medlemmer, som tilsammen oversetter fra rundt 48 språk.
Foreningens første formann var Gunnar Larsen. Fra 2010 innehas vervet av Cecilie Winger.
Norsk oversetterforening deler hvert år ut Bastian-prisen for den beste skjønnlitterære oversettelsen.


Vadsø svømmeklubb.
Vadsø svømmeklubb er en svømmeklubb i Vadsø. Klubben ble stiftet 1. desember 1957.
Vadsø svømmeklubbs formål er ved samarbeid og kameratskap å fremme interesse for svømmesport. Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubben skal drive sin virksomhet organisert i Norges Idrettsforbund.
Klubben trener i Miljøbygget i Vadsø. Svømmerne er inndelt i grupper etter ferdigheter i hver av avdelingene; Sjøløve, D-partiet, C-partiet, B-partiet og A-partiet, der Sjøløvene er nybegynnerne og A-partiet er de eldste svømmerene. I tillegg finnes det også Masters, svømmekurs og vanntilvennings-kurs.


Retronym.
Et retronym er en type neologisme laget for en gjenstand eller et fenomen som det allerede finnes et ord for, men hvor det eksisterende ordet har en ny betydning eller ikke lenger er entydig. Mange retronymer kommer som et resultat av teknologiske fremskritt. Noen retronymer er
Tankeløs bruk av retronymer kan være avslørende. En moderne film eller fortelling, der handlingen er lagt til mellomkrigstiden, kan ikke referere til første verdenskrig ved nettopp å bruke begrepet "første verdenskrig".
Ordet "retronym" er selv en neologisme funnet opp av Frank Mankiewicz og gjort populært av William Safire i 1980 i New York Times. Den første ordboken av betydning som hadde "retronym" som oppslagsord var American Heritage Dictionary i 2003. Ordet "retronym" har en viss utbredelse i norsk, men ordet finnes foreløpig ikke i noen ordbok for det norske språket.


Konflikter i Brasils historie.
Dette er en liste over konflikter, kriger og de viktigste slagene som har vært utkjempet iløpet av Brasils historie.


Fredsavtalen i Roma.
Fredsavtalen i Roma mellom deltagerne i borgerkrigen i Mosambik, FRELIMO-regjeringen og RENAMO-opprørerne, fikk slutt på borgerkrigen. Den ble signert 4. oktober 1992. Forhandlingene i forkant tok til i juli 1990. Den ble meklet av Comunità di Sant'Egidio. Delegasjonen til FRELIMO ble ledet av Armando Guebuza (nå president i Mosambik) og delegasjonen til RENAMO ble ledet av Raul Domingos. Avtalen ble signert av daværende president, FRELIMO-lederen Joaquim Chissano og av lederen av RENAMO, Afonso Dhlakama.


Lebombofjellene.
Lebombofjellene er en fjellkjede i det sørlige Afrika som strekker seg fra Hluhluwe i KwaZulu-Natal i sør til Punda Maria i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. Deler av fjellene ligger i Sør-Afrika, Mosambik og Swaziland. Kruger Nasjonalpark og Phongolo Naturreservat beskytter deler av fjellrekka.


16. etappe i Tour de France 2006.
2. klatring (Col de la Croix de Fer).
Col de la Croix de Fer
Resultater.
16


15. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
15


Koralbok.
Koralbok er en samling salmemelodier. En koral er en salmemelodi. Koralboka inneholder etter norsk tradisjon et arrangement for fire stemmer av koralen. Organisten bruker normalt den autoriserte koralboka til å lede menighetssangen, men kan også spille andre harmoniseringer så lenge melodiformen er den samme. På den måten vil det bli en enhetlig sang i kirken, uavhengig av hvor i landet man befinner seg.
Litteratur.
Det er utgitt leksikalske verk om salmediktere og koralenes komponister.
Koralbøker i Den norske kirke.
I Den norske kirke har det vært en rekke slike samlinger. Frem til 1814 fikk Norge alle salme- og koralbøker fra Danmark. Men ikke alle de danske koralbøkene fikk like stor utbredelse i Norge. Mange organister utarbeidet sine egne, håndskrevne koralbøker. Noen av disse er bevart. De er av varierende kvalitet og kan være mer eller mindre avskrift av en av de trykte koralbøkene. De første koralbøkene er egentlig salmebøker med melodi. Den første spilleboken er Breitendichs fra 1764. Den inneholder melodier med besifret basslinje, såkalt generalbass. Organisten måtte selv fylle ut mellomstemmene. Den første fullt utskrevne koralboka i dansk-norsk tradisjon er Ole Andreas Lindemans fra 1835/38. Den ble autorisert til utelukkende bruk og skapte mye motstand på landsbygda. Ludvig Mathias Lindemans koralbok var også kontroversiell ettersom utgiveren ikke ønsket å gjeninnføre de gamle rytmiske former av melodiene fra reformasjonstiden. Autorisasjonen av hans koralbok satte punktum for den såkalte salmesangstriden. Lindemans egne melodier er koralbokas store styrke. Mange av dem synges ennå.


Michael.
Mikael eller Michael (Miyka'el) er et mannsnavn av med hebraisk opprinnelse (מיכאל), og gjenfinnes i Bibelen. Det har betydningen «Hvem er som Gud?» eller «Hvem er lik Gud?».
Varianter over navnet er "Mika", som er en forkortelse, og "Mikaja", som betyr «Hvem er lik Jah?». Andre varianter er italiensk "Michele", portugisisk eller spansk "Miguel", og armensk Միքայել eller "Mikayel".
Navnet Mikael blir brukt på flere personer i Bibelen, men den mest kjente er antagelig erkeengelen Mikael. Av alle englene som er omtalt i Bibelen så er kun to nevnt ved navn – Mikael og Gabriel.
Utbredelse.
I Finland er alle de tre variantene "Mikael", "Mikko" og "Mika" blant de mest brukte mannsnavnene i befolkningen. Ellers er "Mikael" i Sverige, "Miguel" i Spania, "Michael" i USA, Tyskland og Danmark, "Michal" i Tsjekkia, "Michel" i Frankrike og Belgia og "Mihály" i Ungarn blant de mest brukte navnene i de respektige landene. "Michael" har i USA vært det mest eller nestmest gitt navn til guttbarn i USA i de siste femti år.
I Danmark var "Michael" et svært populært navn på guttebarn født i perioden ca 1960–1990.
I Tyskland var "Michael" populært i perioden ca 1940–1990.


Zulu.
Zulu (sørafrikansk engelsk og isiZulu: "amaZulu") er en afrikansk etnisk gruppe som består av rundt 11 millioner mennesker som hovedsakelig bor i provinsen KwaZulu-Natal, og i dag rundt Johannesburg. Zuluene er den største etniske gruppen i Sør-Afrika, og en av de mest innflytelsesrike. Sør-Afrika. Små grupper lever også i Zimbabwe, Zambia og Mosambik. Språket deres, isizulu, er et bantuspråk, mer spesifikt er det del av undergruppen nguni. Zulukongedømmet spilte en betydelig rolle i sørafrikansk historie og utgjør i dag en av de viktigste maktfaktorene i sørafrikansk politikk. Under apartheid ble zulu-folket klassifisert som annenrangs borgere og alvorlig diskriminert.
Historie.
Zuluene var opprinnelig en mindre klan i det som i dag er det nordlige KwaZulu-Natal, grunnlagt rundt 1709 av Zulu kaNtombhela. På zuluspråket betyr "zulu" «himmel». På den tiden var området okkupert av mange små nguni-stammer og klaner (også kalt "imzi"). Nguni-stammene hadde migrert ned langs Afrikas østkyst i løpet av tusenvis av år, og ankom antagelig i det som i dag er Sør-Afrika rundt år 800.
Shaka Zulu regnes som grunnlegger av den moderne Zulunasjonen. Han var uekte sønn av Senzangakona, zuluenes høvding. Han ble født rundt 1787. Han og hans mor, Nandi, ble sendt i eksil av Senzangakona og fant tilflukt i Mthethwa. Shaka kjempet som kriger under Dinigiswayo, høvding av Mthethwa. Da Senzangakona døde, hjalp Dingiswayo Shaka til å kreve sin plass som zuluenes høvding. Shaka var militært og organisatorisk svært suksessfull, og etter å ha revolusjonert zuluenes krigsteknikker og organisasjon, overvant han alle nabostammer og innlemmet dem i voksende zulunasjonen, eller jaget dem på flukt. Ved Shakas død hadde dermed Zuluene vokst fra en liten ubetydelig folkegruppe på rundt tusen mennesker, til å bli en av de største maktfaktorene i det sørlige Afrika på flere hundre tusen medlemmer. På grunn av ekspansjonene han sto for, oppsto også en av de viktigste folkevandringene og krisene i moderne sørafrikansk historie, den såkalte Mfecane (ishiZulu for den store splittelsen eller den store knusningen.) Mfecanden tømte det daværende Transvaal for mennesker, og sendte folkegrupper på flukt opp helt til Zimbabwe, med forgreininger helt opp til Victoriasjøen.
Shaka ble etterfulgt av sin halvbror Dingane som konspirerte med Mhlangana, en annen halvbror, for å myrde ham. Etter dette attentatet, myrdet Dingane Mhlangana og overtok tronen over kongedømmet. En av hans første kongelige gjerninger, var å henrette flere i sin kongelige slekt. I årene som fulgte, henrettet han også mange tidligere tilhengere av Shaka for å sikre sin posisjon. Ett unntak fra disse utrenskningene var Mpande, en annen halvbror som ble regnet for å være for svak til å være en trussel på den tiden.
Lederen til voortrekkerne Piet Retief besøkt i oktober 1837 Dingane ved hans kongelige kraal for å forhandle om land for voortrekkerne. I november begynte rundt 1000 voortrekkervogner nedstigningen fra Drakensberg-fjellene fra Oranjefristaten i det som nå er KwaZulu-Natal.
Dingane ba Retief og hans menn om å skaffe tilbake noe kveg som var blitt stjålet fra ham av en lokal høvding. Retief og hans menn gjorde dette og kom tilbake 3. februar 1838. Neste dag ble en avtale underskrevet, hvor Dingane gav fra seg alt land sør for Tugela-elven til Mzimvubu-elven til voortrekkerne. Feiringer fulgte. 6. februar, på slutten av feiringen, ble Retief invitert til en dans og ble bedt om å komme uten sine våpen. Da dansen nådde sitt høydepunkt, hoppet Dingane opp på føttene og skrek "«Bambani aba thakathi!»" (isizulu for «drep trollmennene»). Retief og hans menn ble overmannet, tatt til den nærliggende høyden kwaMatiwane og henrettet. Det er antatt at de ble drept for å holde tilbake noe av kveget de hadde skaffet tilbake. Dinganes hær angrep og massakrerte så en gruppe på 500 voortrekkere, menn, kvinner og barn, i en leir i nærheten. Stedet for massakren kalles i dag Weenen (nederlandsk: "å gråte").
De gjenværende voortrekkerne valgte en ny leder, Andries Pretorius, og Dingane led et knusende nederlag ved slaget ved den blodige elv, 16. desember 1838, da han ble angrepet av en gruppe på 470 voortrekkerbosettere ledet av Pretorius.
Etter sitt nederlag, brente Dingane sin kongelige husholdning og flyktet nordover. Mpande, halvbroren som hadde blitt spart fra Dinganes utrenskninger, hoppet av med sine 17 000 tilhengere, og sammen med Pretorius og voortrekkerne, gikk han til krig mot Dingane. Dingane ble myrdet nær dagens grense til Swaziland. Mpande overtok så styret over zulunasjonen.


Norsk Psykologforening.
Norsk Psykologforening (NPF) er en profesjonsforening for personer med autorisasjon som psykologer i Norge, dvs. yrkesutøvere innen det anvendte faget klinisk psykologi. Foreningens formål er både å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser, og å bidra til å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet.
Foreningen var fra grunnleggelsen i 1934 til 1972 en forening for personer med høyere utdannelse i psykologi eller annen relevant bakgrunn, og omfattet dermed flere grupper. Siden 1972 har foreningen bare vært åpen for kliniske psykologer med autorisasjon som helsepersonell. Foreningen organiserer i dag ca. 90% av denne gruppen i Norge og har nær 7 000 medlemmer (inkludert ca. 1 000 studentmedlemmer). Foreningen er knyttet til hovedorganisasjonen Akademikerne.
Historie.
Foreningen ble grunnlagt av Åse Gruda Skard i 1934. Hun var den første kvinne i Norge som oppnådde magistergrad i psykologi i 1931, det vil si Norges første kvinnelige psykolog. Hun var foreningens formann fra 1945 til 1949.
Foreningen var opprinnelig åpen for personer med magistergrad eller doktorgrad i psykologi (dr.philos.), samt for andre personer som hadde bidratt med verdifullt arbeid innenfor psykologien. Fra 1950-tallet var foreningen også åpen for personer med embedseksamen (cand. psychol.). Lenge var Norsk Psykologforening en forening som favnet hele psykologifaget og med størst vekt på psykologi som universitetsfag. På 1970-tallet skjedde en dreining i retning av å bli en profesjonsforening for helsepersonell, i forbindelse med at tittelen "psykolog" ble beskyttet i 1972 og reservert for kliniske psykologer med offentlig godkjennelse. I dag er foreningen kun åpen for autoriserte psykologer og omfatter dermed ikke personer med annen høyere utdannelse i psykologi.
Formål.
Norsk Psykologforening forvalter den offisielle utdanningsordningen for å utdanne psykologspesialister i Norge. I tillegg har foreningen et Fagetisk råd som forvalter psykologenes fagetikk. De utgir også.
Foreningen har kontorer for sekreteriat og ledelse i Kirkegaten 2 i Oslo, og har for øvrig lokalavdelinger i alle fylker i Norge.
Ledelse.
Nåværende president er Tor Levin Hofgaard. Han ble første gang valgt til president ved landsmøtet i november 2007, og ble gjenvalgt i 2010. Foreningen har to visepresidentposter; Aina Holmén er visepresident med ansvar for utdannings- og fagpolitikk, mens Rune Frøyland er visepresident med ansvar for lønns- og arbeidsmarkedspolitikk. Presidenten er frikjøpt 100% fra sin ordinære stilling og har sitt daglige virke på hovedkontoret til foreningen i Oslo. Visepresidentene er delvis frikjøpt. Sekretariatet ledes av generalsekretær Ole Tunold. Landsmøtet holdes hvert tredje år.
Psykologforeningens leder har siden 1995 blitt betegnet som "president", mens tidligere ledere ble betegnet "formann" og "leder".
Fagetisk råd.
Fagetisk råd mottar fra klienter o.l., og kan idømme ulike sanksjoner hvis man finner at fagetikken er brutt. Fagetisk råd er ikke en juridisk instans, men det er ankemuligheter internt, både for psykologene og klientene.
Medlemskap i andre organisasjoner.
Norsk Psykologforening har også observatørstatus i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, opprettet av Universitets- og høgskolerådet.
Utmerkelser og priser.
I 2005 opprettet Norsk Psykologforening en pris i sin stifter Åse Gruda Skards minne: "Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap".


Campos-bassenget.
Campos-bassenget er et område rikt på petroleum som ligger utenfor kysten av Rio de Janeiro i Brasil. Utforskning av bassenget startet i 1976. Området er på totalt 100 000 km² og består av om lag 40 olje- og gassfelt som hovedsakelig er oppdaget og opereres av oljeselskapet Petrobras. To store felt i området er «Marlim» og «Albacora». Norsk Hydro nå Statoil eier 50% av Chinook-feltet som ble oppdaget i 2006. Dette feltet blir nå kalt Peregrino.
Daglig produksjonsvolum i Campos-bassenget er i 2006 på om lag 250 000 m³ olje. I tillegg kommer en betydelig produksjon av naturgass. Campos står for om lag 80% av Brasils oljeproduksjon.
Mye av aktiviteten i Campos-bassenget drives med utgangspunkt i byen Macaé nord for Rio de Janeiro.


Åse Gruda Skards pris.
Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap (eller "Åse Gruda Skards pris") deles ut av Norsk Psykologforening. Prisen skal være en anerkjennelse av psykologer som bidrar til å gjøre psykologisk kunnskap tilgjengelig og nyttig for folk.
Prisen ble første gang delt ut i 2005, ved hundreårsjubileet for Åse Gruda Skards fødsel.


Hafslund hovedgård.
Hafslund hovedgård er en gammel herregård på Hafslund like utenfor Sarpsborg. Gården er eid av industrikonsernet Hafslund ASA og er i dag et fredet kulturminne.
Hafslund hovedgård har godt bevarte bygninger og interiører. Gården har vært eid av flere kjente personer, blant andre Marcus Gjøe Rosenkrantz og Maren Juel. Hovedbygningen er fra 1758–1762 og ble restaurert i 1936–1937.
Navnet Hafslund, som er satt sammen av det norrøne mannsnavnet "Hafr" og "lundr" («lund»), blir nevnt for første gang i et brev fra 1344. I parken ved Hafslund hovedgård ligger helleristninger som er 3000 år gamle.
Gården er omtalt og avbildet i flere bøker om norske storgårder.
Historie.
Jordbruk, fiske og fangst samt den sentrale beliggenheten ved Sarpsfossen dannet grunnlaget for Hafslund som opprinnelig trolig var et krongods. Den tradisjonsrike og vakre Hafslund Hovedgård er i dag et fredet kulturminne.
Det har vært fast bosetting på Hafslund i over 5000 år. I parken ligger helleristninger som er 3000 år gamle. Lettdrevet, sørvendt morenejord, samt fiske og fangst i elv og skog gav grunnlag for tidlig bosetting. Opprinnelig var trolig Hafslund et krongods. Gårdsnavnet nevnes første gang i et brev fra 1344. Første ledd i navnet er mannsnavnet Hafr.
Kultursentrum.
Den første kjente familien på Hafslund var medlemmer av familien Gyldenhorn (1400-tallet). Hafslund var en herregård av internasjonalt format, beliggende på Den frederikshaldske kongevei til Christiania. Gården ligger sentralt ved det gamle fergestedet Sandesund, og konger, kulturpersonligheter og storfolk for øvrig tok helst inn her på sine gjennomreiser. For eierne lå det mye prestisje i nettopp dette, og de inviterte gjerne kjente personer til Hafslund selv om det kunne koste store pengebeløp.
Hafslund Hovedgård har spilt en rolle som kulturell brobygger til Europa og har vært et nedslagsfelt for kunst, kultur og kompetanse i videste forstand. I egenskap av krongods, privilegier og den store industrielle virksomheten har flere av eierne spilt en viktig rolle i samfunnsliv og politikk.
Eget samfunn.
Hafslund har vært utgangspunktet for industriell virksomhet – først knyttet til landbruk og skogbruk med vannsagene i Sarpsfossen og trelasthandel. Deretter med utgangspunkt i elektrisiteten. Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser med bønder og arbeidsfolk har gjennom tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester. Hafslund var fra siste halvdel av 1600-tallet en selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble skåret på egne sager av egne folk og utskipet på egen kjøl. Fra midten av 1700-tallet var Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen som førte til at vannkraften kunne utnyttes til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for industriselskapet Hafslund, etablert i 1898.
Fredet kulturminne.
Hovedbygningen er oppført 1758-62 etter at den tidligere bygningen brant ned i desember 1757. Deler av murverket er bevart fra den gamle 1600-tallsherregården. Mange kjente slekter, som Bildt, Werenskiold, Huitfeldt, Elieson, Holter, Wessel og Rosenkrantz har gjennom tidene vært eiere av Hafslund. Hovebrygningen var gjenstand for fredning i 1923. Hovebygningen ble restaurert og ombygd ved akitekt Arnstein Arneberg i 1930-åra.
Adgang for publikum.
Hovedbygningen brukes i dag til møter og representasjon for Hafslund-konsernet. I sommermånedene er den som har lyst til å se bygningen, velkommen til omvisninger, og også parken er åpen.


Mæla gård.
Mæla gård også kalt "Store Mæla" er en gård i Skien, tidligere Gjerpen. Den har tidligere bestått av flere bruksnummer, og har i perioder hatt samme eier som de nærliggende gårdene "Nordre Mæla", "Søndre Mæla" og "Lille Mæla".
Gården er kjent fra middelalderen og eiere eller beboere har vært flere kjente personer, bl.a. "Ivar Ogmundssøn, Gaute Eirikson" (Galtung), fogd "Herlaug Pederssøn", borgermester i Skien "Jan Trinepol", sogneprest i Skien "Hannibal Jessen", prokurator "Peder Bagge", hans svigersønn "Peder Juell", dennes svigersønn Diderich von Cappelen (død 1794), dennes sønn, Eidsvollsmannen fra Skien Didrich (von) Cappelen (død 1828), dennes datter og svigersønn Petronelle og Michael Cappelen, fogd i Nedre Telemark Fredrik Charlow Sophus Borchsenius (1808–1880) som også var ordfører i Gjerpen og stortingsrepresentant, samt bonde "Ola Haave" fra Håve i Lisleherad og hans etterkommere i familien "Andengaard".
Gården har en herregårdslignende hovedbygning i tre som er fra begynnelsen 1800-tallet. Bygningen har kjellervelvinger som skal være betydelig eldre.
Idag brukes gården bl.a. som auksjonslokale.


Bærums Verk hovedgård.
Bærum Verks hovedgård er det herskapelige gårdsanlegget som fra 1848 har vært bosted for eierne av Bærums Verk i Bærum. Jernverket har vært eid av bl.a. familiene Krefting, Anker, Wedel Jarlsberg og fra 1897 Løvenskiold. Hovedbygningen, et murhus som lokalt ble kalt «Slottet», ble oppført i 1848 for baron Harald Wedel Jarlsberg etter tegninger av arkitekt Johan Henrik Nebelong. Den har siden vært bolig for bedriftseierne til interessentskapet og senere aksjeselskapet Bærums Verk. I dag bor Carl Otto Løvenskiold d.y. her.


Rachaya.
Rachaya eller Rashaya er en libanesisk by beliggende sør i Bekaa, på vesthellingen av Hermonfjellet.
Rachaya er administrasjonssete for distriktet Rachaya i guvernementet Bekaa.
Byen ligger ikke langt fra vassfaret Wadi et-Taim, en av kildene til Jordanelven. Byen ligger 1.360 moh. Befolkningen på ca 6.500 er dels drusisk, dels kristen.
Det er fire svært gamle kirker i byen; to gresk-ortodokse og en hver for de melkittisk-katolske og de syrisk-ortodokse.


Bolton.
Bolton er en stor by i den nord-vestlige delen av England. Den ligger nær West Pennine Moors, og er administrasjonsby for distriktet Bolton, nord-vest i Stor-Manchester.


Blackpool.
Blackpool er en by ved havet i nord-vestlige England. Tradisjonelt del av Lancashire, men fra og med 1. april 1998 har byen vært under selvstendig administrasjon. Blackpool Tower er en av byens severdigheter og er inspirert av Eiffeltårnet i Paris.
Byen er også kjent som et tradisjonelt feriested og for Premier League-laget Blackpool FC.


Philco.
Philadelphia Electric Company (Philco) (tidligere kjent som Spencer Company) var en pionér innen radio og TV og en tidligere arbeidsgiver for Philo Farnsworth, oppfinneren av bilderørsskjermen.
Philco bygde mange ikoniske radioer og TVer, slik som den klassiske katedral-formede treradioen fra 1930-tallet og de meget futuristiske (for 1950-tallet) Predictal-TVene. På 1960-tallet fikk Philco i oppdrag fra NASA å bygge et verdensomspennende bakkestasjonsnettverk for Project Mercury og de etterfølgende prosjektene med å sende mennesker opp i rommet frem til nettverket ble erstattet av TDRS-satellittene på 1990-tallet.
Selskapet ble kjøpt opp av Ford Motor Company 11. desember 1961 og de lagde derfor mange bilradioer for Ford. Til slutt sluttet Ford med å bruke navnet. Selskapet ble kjøpt opp av Philips i 1981 slik at de kunne bruke merkenavnet Philips i USA, som Philco tidligere hadde stoppet de fra å bruke på grunn av at navnene Philips og Philco er like.
I 1962 ble datamaskinen Philco 2000 Model 212 valgt ut for å installeres i North American Aerospace Defense Commands berømte stasjon i Cheyenne Mountain. Tre av maskinene ble installert samme år og de ble brukt frem til 1980. Maskinene ble også brukt av forskningslaboratorier hos Westinghouse Electric og General Electric.
Romfartsdelen av Philco Ford ble omdøpt til Ford Aerospace i 1976.
Merkenavnet Philco utenfor USA.
I Brasil ble Philco kjøpt opp av Itautec i 1994 og døpt om til Itautec-Philco. I august 2005 solgte Itautec Philco til Gradiente.
I 2003 kjøpte Merloni Group rettighetene til å bruke merkenavnet Philco (fra Philco International) i Italia. Italienske Philco produserte kjøkkenmaskiner sammen med Bendix og Thorn EMI Moyor Electronics.


Tormod Torfæus.
Thormod Torfæus, også kjent som Þormóður Torfason (født 27. mai 1636 i Engey ved Reykjavík, Island, død 31. juli 1719 i Stangaland i Karmøy, Rogaland) var en islandsk-norsk historiker. Han levde hele sitt voksne liv i Kopervik og døde som rogalending, 83 år gammel.
Torfæus var Kongelig historiker av kongedømmet Danmark-Norge. Torfæus gjorde mye for å berge gamle manuskripter fra middelalderen og var en av de første historikere i nyere tid. Han oversatte flere islandske tekster til dansk og forfattet "Historia Vinlandiœ Antiquœ" (1705); "Grœnlandia Antiqua" (1706); og "Historia Rerum Norvegicarum" (1711). Hans Norgeshistorie på latin ble utgitt i fire bind og var den første omfattende presentasjon av norsk historie siden Snorre Sturlassons "Heimskringla" på 1200-tallet. Verket ble oversatt til norsk og utgitt på nytt i 2005.
Liv.
Thormod Torfæus ble født på Engey, Island i 1636 og ble utdannet på Københavns Universitet. I 1660 fikk han arbeid som kongelig oversetter av «islandske antiquiteter», det vil si oldtidsmanuskripter på Island. I 1664 utnevnte kong Frederik III ham til ‘stiftamtskriver’ i daværende Stavanger stift og i 1682 til Kongelig histograf for Norge. I 1665 giftet han seg med den velhavende enken Anna Stangeland fra Kopervik som opprinnelig kom fra Stavanger og hadde eiendommer der. Ekteskapet ga ingen barn, men det er påstått at Torfæus hadde flere etterkommere utenfor ekteskap.
Torfæus hadde et hissig gemytt. Etter et forlis utenfor Skagen i Danmark i 1671 reiste han videre til Samsø. Der kom han i krangel med en annen gjest i et vertshus og drepte ham med kården. For dette drapet fikk Torfæus en dødsdom, men siden det visstnok var gjort i selvforsvar, søkte han benådning og fikk den innvilget av dansk Høyesterett. Torfæus engasjerte seg også for andre mennesker, og i 1680 berget blant andre en uskyldig norsk kvinne som var dømt til å bli brent som heks.
Historiker.
Hans Norgeshistorie som dekker fra de eldste tider og strekker seg fram til 1387. Fokuset og styrken i arbeidet ligger i den eldre middelalderhistorien. Torfæus hadde til sin rådighet flere middelaldermanuskripter som gamle norrøne sagaer og ble en pioner i å tolke og benytte disse som kildemateriale. Han innarbeidet norrøn litteratur inn i en sammenhengende latinsk litteratur foruten at han bygget på en større mengede av latinske historiefortellinger, både fra middelalderen og nyere.
På denne måten kom ble hans studier tilgjengelig for en bredere allmennhet, danske og nordmenn foruten lesere i det øvrige Europa. Det som ble skrevet om norsk historie i det neste hundre år var stort sett basert på Torfæus’ arbeid. Dansk-norske Ludvig Holberg, som selv var historiker, priste hans arbeid for å være «en av de prægtigste og anseeligste Historier, som nogensinde er komne for Lyset», men kritiserte samtidig Torfæus for å ikke være kildekritisk nok.
I sitt historieverk framførte Torfæus et åpent norsk standpunkt i en tid da Norge bare var en provins under Danmark. Hans lynne fikk ham til bevisst å velge utdrag fra sagalitteraturen som var formet slik at de ville kunne fornærme danske lesere. Edvard Beyer mener å kunne påvise en tidlig nasjonal følelse ved at han var en av de første til å legitimere eksistensen av en norsk nasjon. Torgrim Titlestad mener at selv om Torfæus var født som islending og skrev på latin, var han ideologisk sett å regne som en nordmann, kanskje også mer enn Ludvig Holberg var det.
Ettermæle.
Tormod Torfæus' 2000 siders verk ble betraktet som en «missing link» mellom Snorre og historieverker av Gerhard Schøning og P.A. Munch. Torfæus har således blitt kalt for den nordiske histories far, men hans rykte dalte fort i hundreårene etter hans død da historiefaget utviklet seg.
I henhold til dagens forskning betraktes Torfæus som en pioner, men som ukritisk til sagatradisjonen og kildebruk. «Det har nok ødelagt mye for Torfæus ettermæle som historiker at han trodde på trolldom. Dette har skygget for det faktum at han likevel behandler historien metodisk og kritisk,» skriver professor Jon Gunnar Jørgensen ved Universitetet i Oslo. ved Universitetet i Oslo. Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger mener derimot at detaljrikdommen i hans "Historia rerum Norvegicarum" kan inneholde tekster og informasjon som ellers gikk tapt i brannen i København i 1728. Det er kanskje først i nyere tid at Torfæus blir vurdert nyansert.
Titlestad er prosjektleder for Tormod Torfæus-stiftelsen, støttet av den norske stat ved Norsk kulturråd, og oversatte "Historia rerum Norvegicarum" til norsk under tittelen "Norges historie". Denne utgaven ble overrakt HM kong Harald V som en gave fra Universitetet i Stavanger ved en høytidelighet den 17. januar 2005. Den 8. april 2008 ble de første tre bindene av "Tormod Torfæus, Norges Historie" gitt ut av Eide forlag. Prosjektet har pågått i sju år, og mottatt støtte fra en rekke offentlige, statlige og private sponsorer, deriblant Fritt Ord. Ved presentasjonen på Nasjonalbiblioteket var både undervisningsministeren og HM kong Harald V til stede. Hovedkonsulent for latin er professor Egil Kraggerud ved Universitetet i Oslo. I redaksjonen sitter dessuten professor Oddvar Nes ved Universitetet i Bergen og Jon Gunnar Jørgensen. I tillegg til selve oversettelsen av originalverket, inneholder utgivelsen også en lang rekke kart og personregistre laget av T. Titlestad og Dag Frognes. Arbeidet med å gi ut også de siste bindene av Torfæus' historieverk vil fortsette i mange år, til hele oversettelsen er komplett.
Det finnes en festival i Kopervik som bærer hans navn: Tormod Torfæus Rock & Blues Festival.


Uman.
Uman, eller Överuman, er en innsjø i Rana kommune i Nordland fylke og Storuman kommune i Västerbottens län i Sverige. På norsk side ved grensen ligger Umbukta. Ume älv renner ut fra Overuman.


Aanjar.
Del av ruinene i Aanjar
Aanjar (eller Anjar) er en liten by i Bekaa i Libanon. Byen ligger godt plassert, og ble bygd ut som handelssted under kalif Walid I under den første arabiske erobringsepoke (660-750). Ruiner av et palass og en gammel moske ble funnet ved en tilfeldighet i 1940-årene og er svært viktige arkeologisk ettersom de er de eneste kjente ruiner i Libanon fra denne epoken. Stedet er oppført på UNESCOs liste over verdensarven.


Hermel.
Hermel eller al-Hirmil er en liten by nord i Bekaadalen i Libanon. Den er kjent for sine romerske og bysantinske ruiner som ligger nær en liten innsjø på Marj-Hine-platået på Hermonfjellets nordhelling.
Hermel er administrasjonssete for distriktet Hermel i guvernementet Bekaa.


Ham (Libanon).
Ham er en liten landsby i Bekaa i Libanon. Den ligger ved en eldgammel karavanerute og er omkranset av fjellene i fjellkjeden Antilibanon. Det er mange arkeologisk interessante ruiner (et romersk tempel, inskripsjoner, gravsteder og annet) i området.


Niha.
Niha er en liten landsby nær Zahle i Bekaadalen. Den har vel bevarte gamle templer. Det større av de to er bemerkesverdig for en stenfigur av en prest som frembærer et ogger. Det mindre er et tempel dedisert til den fønikiske gud Hadaranas.


Sirimavo Bandaranaike.
Sirimavo Ratwatte Dias Bandaranaike (født 17. april 1916, død 10. oktober 2000), kjent som Sirimavo Bandaranaike eller ganske enkelt Mrs. B, var en srilankisk politiker og verdens første kvinne valgt til å styre et land. Gjennom et langt politisk liv ble hun opphøyet til landsmoder og elsket av mange, men ble også beskyldt for maktmisbruk og å så splid mellom de ulike folkegruppene i landet. Bandaranaike var statsminister i periodene 1960–1965 og 1970–1977, og hadde samme stilling fra 1994 frem til året hun døde. Hennes datter, Chandrika Kumaratunga, har vært president i Sri Lanka siden 1994 og frem til 2005.
Liv og politisk karriere.
Sirimavo Ratwatte ble født inn i toppen av den sinhalesiske overklassen. De var buddhister, men hun ble utdannet ved en katolsk skole i Colombo. Tjuefire år gammel giftet hun seg med landeieren Solomon Bandaranaike, og de fikk tre barn.
Hun kom inn i politikken etter at ektemannen, som da var statsminister, ble myrdet av en ekstrem buddhistisk munk i september 1959. Sirimavo erstattet mannen som leder for Det srilankiske Frihetspartiet (SLFP), som han hadde grunnlagt, og holdt denne posten i hele 40 år. Hun ble valgt til statsminister året etter, den 20. juli 1960.
Berg-og-dalbane.
I 1962 slo Sirimavo Bandaranike ned et kuppforsøk. To år seinere ble hun felt av et mistillitsforslag og nedstemt i valget som fulgte. Men i 1970 fikk alliansen hennes et solid flertal i parlamentsvalget, og Bandaranaike ble statsminister igjen. I 1972, under den andre perioden til Bandaranike, fikk landet en ny grunnlov, og Ceylon ble til republikken Sri Lanka.
Etter 16 måneder ved makten truet et marxistisk opprør med å avsette Bandaranike, ettersom den srilankiske hæren ikke var i stand til å slå det ned, men Bandaranike fikk hjelp av utenlandske venner — utroleg nok sendte erkefiendene India og Pakistan begge militærhjelp til Colombo. En regner med at oppimot 20 000 ble drept, de fleste opprørere, da oppstanden ble slått ned.
Sri Lanka opplevde år med arbeidsledighet, inflasjon, matmangel og økende etnisk konflikt, og Bandaranaike fikk mye av skylden. Hennes parti SLFP tapte valget i 1977, og i 1980 ble Sirimavo Bandaranaike dømt for maktmisbruk som statsminister og fradømt retten til å ha politiske poster i syv år. Hun mistet dermed også sin plass i parlamentet. De neste sytten årene hørte hun til den srilankiske opposisjonen.
I 1986 fikk Bandaranaike igjen retten til å ha politiske verv. Hun tapte såvidt valget om presidentembetet i 1988, men fikk den mindre viktige statsministerposten igjen da datteren Chandrika Kumaratunga, ble valgt til president i 1994. Bandaranaike, som led av diabetes og smerter i føttene som gjorde at hun måtte bruke rullestol, trakk seg ut av politikken en måned før hun døde. Like etter at hun hadde stemt ved parlamentsvalget i 2000 fikk hun hjerteslag og døde, 84 år gammel.
Politikk.
Som den avdøde ektemannen fremsto Bandaranaike som en overbevist sosialist. Hun nasjonaliserte store deler av økonomien, som bankvesen og forsikring, og senere te- og gummiproduksjon, private selskaper, aviser og religiøse skoler. Som følge av nasjonalisering av utenlandske selskap innledet USA og Storbritannia en uhjelpsblokkade av landet, noe som igjen fikk Bandaranaike til å nærme seg Kina og Sovjetunionen.
Bandaranaike stod òg bak vedtaket om å gjøre singalesisk til det eneste statsspråket i Sri Lanka, der en tidligere òg hadde brukt engelsk. Av den tamilske minoriteten i landet ble dette sett på som et ledd i en kampanje for å marginalisere de, og en tid med uro fikk Bandaranaike til slutt til å erklære unntakstilstand i landet.
Sirimavo Bandaranaike var kjent for å spille på følelser, gråtende kunne hun erklære at hun skulle videreføre sin manns politiske linje. Blant motstanderne ble hun derfor kjent som «the weeping widow» (den gråtende enken).
Mens hun etterhvert mistet mye tillit i hjemlandet, var Bandaranaike stadig respektert internasjonalt, og i 1976 ble hun valgt til formann i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (Non-Aligned Movement, NAM).
Familie og vennskap i politikken.
Mens datteren Chandrika Kumaratunga ble med i morens parti ble sønnen Anura Bandaranike med i det rivaliserende United National Party (UNP). Begge har hatt ledende stillinger i srilankisk politikk. Mora er blitt beskyldt for å spille de to ut mot hverandre og gikk selv politisk mot de.
Sirimavo Bandaranike stod nær den indiske statsministeren Indira Gandhi. De var begge kvinnelige makthavere i mannsdominerte samfunn, hadde begge blitt enker tidlig, og kom fra samme slags overklassemiljø.


Toatomig.
Et molekyl kalles "toatomig" når det består av to atomer av samme grunnstoff som har en kjemisk binding til hverandre. Hovedsakelig brukt om gasser som O2, H2 og N2.


Watoosh!
"Watoosh!" er den første utgivelsen av det canadiske bandet Pezz, som senere ble til Billy Talent. Albumet ble utgitt i 1998.


Flatt vann.
Flatt vann er et uttrykk som brukes om vann som er fattig på luft. Slikt vann smaker mindre friskt enn vann med et høyere innhold av luft, derav uttrykket «flatt vann». Mengden luft i vann blir lavere særlig når vann står stille eller blir kokt. Vannverk tilsetter luft i vannet for å gi vannet friskhet.
Begrepet flatt vann brukes også innen elvepadling som en motsetning til rennende elv og stryk.


Bjarkøyætten.
Bjarkøyættten hadde hovedsete på øya Bjarkøy i Troms - markert med rød sirkel.Bjarkøyætten er en norsk høvdingætt i Hålogaland og lendemannsslekt fra middelalderen som hadde hovedsete på Bjarkøya i Troms, men som etter hvert hadde omfattende jordgods flere steder i Norge. Ætten blir gjerne delt i eldre og en yngre del.
Til den eldste delen kjennes Tore fra Bjarkøy, som under et besøk til sin fostersøster Sigrid (Storråde) ble brent inne sammen med Harald Grenske, far til Olav Haraldsson. Tores sønner var Sigurd Toresson på Trondenes, rett sør for Bjarkøy, og Tore Hund på Bjarkøy som var med på å lede oppstanden mot kong Olav Haraldsson og personlig var med på å drepe kongen i slaget ved Stiklestad i 1030. Sigurds sønn Asbjørn Selsbane ble drept av kongens menn, men Tore Hunds sønn, Sigurd Toresson fra Bjarkøy, fikk ingen sønn, dog en datter, Ragnhild Sigurdsdatter, som ble giftet inn med Giskeætten ved Jon Arnesson fra Giske, sønn av Arne Arnesson. Jon nedstammet fra Erling Skjalgsson på Sola og Astrid Tryggvesdatter, søster av kong Olav Tryggvason. Ragnhild og Jon fikk sønnen Vidkun Jonsson fra Bjarkøy som deltok i kong Magnus Berrføtts hær i Irland. Sigurd Jorsalfares sønn Magnus ble oppfostret hos Vidkun på Bjarkøy.
Tromsfylkesvåpen består av en griff som var i Bjarkøyættens våpenskjold.Den yngre delen stammer fra Ragna, søster til Vidkun Jonsson. Ragna var gift med Bjarne Mardsson lagmann i Hålogaland. Til denne greina hører lendemann Erling Ivarsson som deltok i hærtoktet mot Skottland i 1263–1264. Han hadde to sønner, baron Bjarne Erlingsson (død 1313) og ridder Vidkun Erlingsson (død 1302). Ætten dør ut på mannssiden med sønnen til Vidkun Erlingsson, Erling Vidkunsson som også er ridder. Vidkuns datter, Ingebjørg Erlingsdatter, var gift med Sigurd Havtorsson og med det gikk Bjarkøyættens store gods over til Suderheimsætten ("Sudrheimsætten"). Sysselmannen Bjarne Erlingsson, som deltok i riksstyret rundt 1300, døde før sin far og hadde ikke avkom.
Ætten hadde en griff som den sentrale figuren i sitt våpenskjold og segl, uten at våpenfargene (tinkturer) er kjent i dag. Dagens fylkesvåpen for Troms og kommunevåpen for Bjarkøy, er basert på segl fra Bjarkøyætten.


Ras el Matn.
Ras el Matn (arab. رأس المتن) er en libanesisk by nær Baabda, oppe i Libanonfjellene med en storslagen utsikt over Middelhavet. De nær 10 000 innbyggerne er dels maronitter, dels drusere.


Trond Ferkingstad.
Trond Ferkingstad (født 9. desember 1985) er en norsk sjakkspiller som representerer Sevland SK, og har spilt sjakk siden slutten av 80-tallet. Ferkingstad har deltatt i sjakkmesterskap både i Norge og Europa en rekke ganger. Ga seg på topp etter han vant Kadett-klassen i landsturneringen i Kristiansund i 2001.


Solomon Bandaranaike.
Solomon West Ridgeway Dias Bandaranaike (født 8. januar 1899, død 26. september 1959) var statsminister (1956–1959) på Ceylon (senere Sri Lanka).
Han var gift med Sirimavo Bandaranaike, som var statsminister tre ganger, og var far til Chandrika Kumaratunga, tidligere president på Sri Lanka, Sunethra Bandaranaike og Anura Bandaranaike.


Maroun er Ras.
Maroun er Ras er en landsby i det sørlige Libanon, ikke langt fra Ain Ebel. Den er administrasjonssete for distriktet Bint Jbeil i guvernementet Nabatiye.
Under Israel–Libanon-krisen i juli 2006 var det kamper her mellom israelske styrker og Hizbollah, og israelerne tok kontroll over landsbyen.


104 (tall).
104 ("hundreogfire") er det naturlige tallet som kommer etter 103 og kommer før 105.
104 er atomnummeret til rutherfordium.
104 er CIV i romertall.


DJ Pavo.
DJ Pavo eller Paul van der Dooren som er hans fulle navn, er en DJ fra Nederland. Pavo er født og oppvokst i Haarlem i Nederland og har vært interessert i musikk helt fra han var liten. Da han var 16 år fikk han sitt første miksebord, og etter hvert begynte han å lage låter. Dette har han fortsatt med helt fram til i dag.
Pavo har komponert en rekke sanger, og mange av dem har blitt spilt på Sensation og andre Dance-happenings rundt om i verden. Han har også produsert en mix med DJ Lady Dana, som ble veldig populær i Nederland.
Pavo


Avery Brooks.
Avery Franklin Brooks (født 2. oktober 1948 i Evansville i Indiana) er en amerikansk skuespiller.
Brooks ble utdannet hos Oberlin College og Indiana University Bloomington, og han tok grader på begge skolene. Senere gikk han på Rutgers University og tok master of fine arts i skuespillkunst og regissering. Han var den første afroamerikaneren som tok denne graden. I 1972 ble han fast professor hos Mason Gross School of the Arts. I 1993 ble han artistic director for National Black Arts Festival i samarbeid med Rutgers University. Samme året fikk han også en plass i Rutgers University hall of distinguished alumni.
Brooks ble født inn i en musikalsk familie. Morfaren Samuel Travis Crawford turnerte med countrygruppen Delta Rhythm Boys på 1930-tallet. Moren har en grad i musikk fra Northwestern University. Brooks har selv spilt jazz piano og sang baryton da han spilte i teatret. Han spilte blant annet hovedrollen i operaen "X: The Life and Times of Malcolm X".
Brooks spilte i ti år rollen som Phillip Hayes Dean i skuespillet "Paul Robeson", inkludert forestillinger på Westwood Playhouse og Kennedy Center. Han er kjent for sin entusiasme når det gjelder afroamerikanske saker og han er også førsteamanuensis i teater hos Rutgers University. Han har vært programleder for mange dokumentarer og fortellerstemme i filmer som IMAX-filmen "Africa's Elephant Kingdom".
På TV kan Brooks ses i den populære TV-serien ' fra 1980-tallet hvor han spilte Hawk. I 1989 fikk Brooks sin egen, kortvarige spin-off kalt "A Man Called Hawk". Han har også spilt i en filmatisering av "Uncle Tom's Cabin" og "American History X".
Brooks er kanskje mest kjent for å ha spilt Benjamin Sisko i science fiction-serien '. Han regisserte også mange episoder av serien, inkludert "Far Beyond the Stars", som er sett på av mange som en av de beste "Star Trek"-episodene.
TrekWeb og TrekToday har annonsert av Brooks vil spille en rolle i Rambo IV (2007).


Fant.
Fant (flertall "fanter", hunkjønn "fente"), er den tradisjonelle betegnelsen på folk som ikke var bofaste i det gamle bondesamfunnet. Fantebegrepet kunne i visse områder brukes videre og romme alle som ikke var fra bygda eller dalen, da med en noe nedsettende klang. Innflyttere fra byene kunne kalles «byfant» eller «byfente». Prestedattera Olea Crøger og søstrene hennes, født og oppvokst i Telemark, ble omtalt som «Crøgerfæntun'» av bygdefolket.
I nyere tid er begrepet ofte assosiert med tatere og skøyere (skøyere ble kalt "fant" på Sørlandet), så vel som alkoholikere og narkomane. Rett og slett folk fra de laveste sosiale klassene, som gjerne skiller seg ut ved å være ustelte. Eilert Sundt påpekte i sine undersøkelser at det var to hovedtyper av fant. På den ene siden fantes det småtravere eller skøyere. På den andre siden var taterne, omtalt som «storfanter» eller «stortravere».
Ivar Aasen prøver i sin ordbok å gi en forklaring på hvor ordet skriver seg fra. Her skriver han: «I nyere skrifter er ordet (fant) også brugt for Tater ellr Zigeuner; men dette er feilagtig, da "fant" ikke betegner noget Folkeslag. Gammelnorsk "fantr" er en ung tjener, en ærindssvend; vel egentlig utgaaet fra italiensk "fante": Tjener, Yngling, Soldat (infanterist)... den slette betydning har vel udviklet sig af begrepet om en fattig Yngling eller Tjener, der opfører sig som en Herremand og saaledes tilvender sig en ufortjent anseelse.»
"Fant" er også navn på en eldre norsk svarthvittfilm med Alfred Maurstad i hovedrollen. En kjent slått fra Setesdal heter "Fanten", mens en like kjent slått fra Telemark kalles "Fenta". Aslaug Vaa har i diktet "Uppi Måneskin" en varm og vill skildring av et nyforelska fantepar.


Espen Kofstad.
Espen Kofstad (født 1987 i Oslo) er en norsk profesjonell golfspiller fra Losby Golfklubb.
Han var med på å vinne lag-EM for juniorer i 2006 og har vist gode resultater både i norsk og internasjonal sammenheng. To ganger har han blitt norgesmester i golf (2008 og 2010).
Kofstad ble profesjonell i 2011. I 2012 vant han, takket være seire i turneringene Double Tree by Hilton Acaya Open og Apulia San Domenico Grand Final, pengelisten på Challenge Tour. Han ble dermed kvalifisert for Europatouren i 2013.


Bleiker videregående skole.
Bleiker videregående skole (februar 2010)
Fra og med høsten 2010 vil Helse- og sosialfag komme tilbake til Bleiker, skoleåret etter vil Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag og Vg2 Helsearbeiderfag bli opprettet.


Asker videregående skole.
Asker videregående skole ligger i Asker. Den ble opprettet som realskole og gymnas i 1955 med linjer i engelsk, realfag og latin. Den første klassen hadde 360 elever, og 25 lærere hadde blitt ansatt. Nå tilbyr skolen to studieretninger i allmenne, økonomiske og administrative fag eller idrettsfag. Skolen har over 600 elever.


Peugeot 104.
Peugeot 104 var en liten bil produsert av Peugeot mellom 1972 og 1988.
Fra 1972 til 1976 var bilen en 4-dørers Sedan. Men i 1976 fikk bilen en «ansiktsløftning», og ble en 5-dørers bil.
Den ble levert med 1.0 til 1.4 L motorer.
Peugeot 104 ble produsert i mange forskjellige former fra 1972 til 1988, og den motoren som ble mest brukt var 1.0 L Douvrin-motoren. Den ble laget av Renault.
Peugeot 104 ble solgt som en 2- og 4-dørers sedan og kombi.
Peugeot 104 var en av de mest suksessfulle bilene på 70-tallet.
Da Peugeot lanserte Peugeot 205 i 1983 ble 104 tatt av det europeiske markedet. Men bilen ble produsert i Frankrike helt til 1988. I løpet av denne 16-årige perioden var det blitt produsert 1 624 992 Peugeot 104.


Grand Valley State University.
Bilde av James H Zumberge Library.
Grand Valley State University (GVSU) er et universitet med hovedbase i Allendale i Michigan i Amerikas forente stater. GVSU har også campuser andre steder i Michigan, i byene Grand Rapids og Holland.
GVSU ble stiftet i 1960. Det er 23 295 studenter ved universitetet, og 1 414 vitenskapelig ansatte i 2006.
Kjente tidlige studenter er bl.a. Tommy Remengesau, tidligere president i Palau, og skribenten Patrick Sheane Duncan.
James H Zumberge Library er universitetets hovedbibliotek.


Adrien de Gerlache.
Adrien Victor Joseph de Gerlache de Gomery (født 2. august 1866, død 4. desember 1934) var en offiser i den belgiske marine. Han er mest kjent som leder av den belgiske antarktisekspedisjon i 1897–1899 hvor Roald Amundsen var hyret som førstestyrmann.
Tidlige år.
Gerlach ble født i Hasselt, Belgia, og utdannet i Brussel, Han studerte anvendt vitenskap ved Universitetet i Brussel og arbeidet i feriene som lugargutt på atlanterhavsdampere. Etter eksamen i 1885 sluttet han seg til den belgiske marine 19. januar 1886.
Etter eksamen fra sjømannsskole i Ostende ble han hyret på forskningsskipet «Belgique». Det var under denne tjeneste at han planla en forskningferd til Antarktis.
Belgica-ekspedisjonen.
I 1896 kjøpte han den norsk-bygde hvalbåt «Patria», som etter en omfattende ombygging fikk navnet «Belgica». Sammen med et mannskap fra mange nasjonaliteter, blant dem Roald Amundsen som førstestyrmann og Frederick Cook, seilte de fra Antwerpen den 16. august 1897.
«Belgica» til ankers i Mount William
I løpet av januar 1898 nådde de kysten av den antarktiske halvøy og seilte langs denne og rekken med øyer som ligger vestenfor. Gerlache gav sundet navnet Belgicastredet. Dette er senere fått navnet Gerlachestredet etter ham. Ekspedisjonen kartla og gikk i land på om lag 20 øyer, hvorav flere ble navnsatt. De fortsatte mot sør og krysset den sørlige polarsirkel 15. februar 1898.
Den 28. februar 1898 ble ekspedisjonen innefrosset i isen ved Peter I Øy. Tross mannskapets anstrengelser for å få skipet fri av isen måtte de snart innse at de var blitt tvunget til å tilbringe en vinter i Antarktis. Amundsen hevdet i ettertid at innfrysingen var planlagt av Gerlache, inspirert av Fridtjof Nansens ferd gjennom Nordishavet. Kun Amundsen og kapteinen Georges Lecointe var informert om denne planen og resten av mannskapet beskyldte Gerlache for halvhjertet innsats med å få «Belgica» fri fra pakkisen. Flere uker senere, den 17. mai, satte polarnatten inn med et totalt mørke som varte til 23. juli. Så fulgte syv måneder med hardt arbeide for å få skipet løs fra isen. Flere av mannskapet var nære ved å miste forstanden, blant dem en belgisk sjømann som forlot båten med ordene om at han skulle gå tilbake til Brussel. Flere av mannskapet ble også hardt rammet av skjørbuk. Legen ombord, Frederick Cook, drev jakt og serverte ferskt sel- og pingvinkjøtt som medisin mot skjørbuken, noe som reddet mannskapet fra sykdommen.
15. februar 1899 klarte de endelig å seile ut. Det tok dem nesten en måned å forsere 10 kilometer, og den 14. mars kom de klar av isen. Ekspedisjonen returnerte til Antwerpen 5. november 1899.
I 1902 utga Gerlache en bok om ferden med tittelen «Quinze Mois dans l'Antarctique». Den er ikke oversatt til norsk.
Senere liv.
Han deltok i flere ekspedisjoner etter Belgica-ekspedisjonen, bl.a.
«Belgica» ble brukt på alle disse ekspedisjonene.
Adrien de Gerlache døde i Brussel 4. desember 1934 av tyfus.


Tommy Remengesau.
Tommy Remengesau (egentlig Thomas Esang Remengesau, Jr.) (født 28. februar 1956) var president i Palau i to valgperioder, altså åtte år (2001–2009), det lengste man kan sitte som president i Palau. Etter valget i november 2008 ble han avløst av Johnson Toribiong den 15.januar 2009.
Remengesau, som er sønn av tidligere president i landet Thomas Remengesau, ble president ved årsskiftet 2000/01, etter å ha vært visepresident siden 1992. Han vant presidentvalget med 52% av stemmene, mot motkandidaten Peter Sugiyamas 46%. Remengesau ble gjenvalgt i 2004, etter å ha slått Polycarp Basilius med 66,5% mot 33,5%.
Remengesau er utdannet ved Grand Valley State University i Michigan i USA.


Khiam.
Khiam (arab. الخيام) er en landsby i distriktet Marjayoun i det sørøstlige Libanon, nær byen Marjayoun.
Den begynte som en større fransk militærpost etablert i 1930-årene. Senere ble den en base for den libanesiske hær. Under den israelske okkupasjon fra 1985 ble barakkene omgjort av Israels allierte "South Lebanon Army" (SLA) til et fengsel og avhørssenter, og forble det til den israelske tilbaketrekning i 2000. Beskyldninger om tortur kom tidlig, og vedvarte over det meste av perioden.


Michael Dorn.
Michael Dorn (født 9. desember 1952 i Luling i Texas) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for ha spilt Worf i flere "Star Trek"-serier og filmer.
Tidlig liv og familie.
Michael ble født i Luling i Texas, men vokste opp i Pasadena i California. Han studerte radio- og TV-produksjon på Pasadena City College. Han prøvde seg på en karriere som musiker med flere grupper og dro til San Francisco og tilbake til Los Angeles.
Tidlig karriere.
Dorn hadde en gjesterolle på TV-serien "W.E.B." (1978). Produsenten var imponert og introduserte ham for en agent som fikk ham til å studere skuespillkunst hos Charles Conrad i seks måneder. Dorn fikk deretter en fast rolle i TV-serien "CHiPs".
Star Trek.
Dorns mest berømte rolle er som Worf i TV-seriene ' og '. I flere intervju har han sagt at han var interessert i rollen fordi han alltid spilte snille personer på TV og han ville rive seg løs fra den stereotypen.
Dorn sa at han fikk rollen ved å møte opp på intervju med flere andre personer. Han verken smilte, pratet eller satt. Han stod i et hjørne i stiv gi akt-posisjon, som en stereotypisk klingonsk kriger. Da han ble ropt opp, marsjerte han frem, skulte og håndhilste på intervjueren. Deretter snudde han seg rundt uten å si ett ord, marsjerte ut og smelte igjen døren. Regissøren sa: «He's the perfect Klingon. I want him!»
Dorn har vært med i flere "Star Trek"-episoder og filmer enn noen andre som den samme karakteren.
Dorns stemme har også blitt dypere med årene. Det er veldig merkbart hvis man sammenligner stemmen hans med episoder fra de første sesongene av "The Next Generation" og episoder fra "Deep Space Nine" og filmene.
Andre opptredener.
Dorn har også spilt Sandman i julefilmen "The Santa Clause 2" og en pilot i "Ali". Han er stemmene til blant annet I. M. Weasel i tegnefilmserien "I Am Weasel", R.E.G.I.S. Mark V og Number 14 i Megas XLR, Coldstone & Taurus i Gargoyles, Kalibak og John Henry Irons/Steel i ' og Fright Knight i "Danny Phantom". Dorn har også spilt i flere dataspill, slik som ', et dataspill som er løst basert på Frank Herberts "Dune"-bøker. Han har også spilt Dr. John i dataspillet '. Han har vært talsmann for Neutrogena T-Gel Shampoo og han har vært med i en bilreklame. Dorn har også vært med i "Family Guy", som Worf med andre skuespillere fra "The Next Generation".
Utvalgt filmografi.
"Listene under er ikke komplett, se "
Trivia.
Dorn liker å fly, noe han ikke fikk lov til å gjøre mens han spilte i "The Next Generation", men fikk visstnok lov til etter at han begynte i "Deep Space Nine". Han har flydd med Blue Angels og Thunderbirds. Dorn eier flere fly, inkludert en gammel Air Force Lockheed T-33 Shooting Star og en F-86 Sabre. T-33 blir ofte referert til som «hans romskip». Dorn er også medlem i flere organisasjoner, slik som.


Qleiaa.
Qleiaa (eller Al Qulayah) er en overveiende maronittisk landsby i distriktet Marjayoun i Sør-Libanon, mellom byen Marjayoun og grenseovergangen til Israel ved Metulla. Etter at den pro-israelske "South Lebanon Army" (SLA) ble opprettet i 1978 fikk den bred oppslutning fra Qleiaa.
Etter at den israelske okkupasjon (1985–2000) ble avsluttet, falt SLA sammen, og et flertall av Qleiaas borgere flyktet, mange av dem til Israel, av frykt for Hizbollah som raskt rykket inn i de områdene fortall av israelerne og oppgitt av SLA. Av en befolkning som var på ca 5 000 på det meste var det i 2005 bare igjen noe mindre enn 1 000.


Pula.
Pula er en by på halvøya Istria i Kroatia, og ligger helt sør på halvøya ved Adriaterhavet. Kommunen har et innbyggertall på 62 080 (2001), herav 71,7 % kroater, 4,8 % italienere og 5,8 % serbere. Pula er den største byen i Istria fylke, og den femte største i Kroatia med 90 000 mennesker i hele byområdet. Pulas største forsteder er Medulin og Vodnjan, førstnevnte særlig kjent for dens sandstrender. Området blir hvert år besøkt av mange turister, og bare i Medulin øker innbyggertallet fra 6 000 til over 10 000 i sommermånedene.
Østerriksk-ungarske slagskip i flåtehavnen Pula, som var østerrikernes hovedbase fra 1859.
Pula har betydelig turisme knyttet til strandferie, windsurfing, seiling og gamlebyen, som er godt bevart. Havna er godt beskyttet og byen ligger mellom sju fjell innenfor kysten.
Historie.
I hulen Šandalja er det funnet svært gamle rester av tidlige homininer, kanskje 1 million år gamle. Det var bosetting her i neolittisk periode. For omkring 3000 år siden, på bakketoppen hvor Kaštel ligger i dag, oppstod fortet "Histra". Pula er kjent som by fra om lag 900-tallet f. Kr., trolig grunnlagt av illyrerne.
Byen nevnes i sagnet om Jason og det gylne skinn, byen het da "Polai". Byen ble underlagt Romerriket i 177 f.Kr., og om lag 45 f.Kr. fikk byen status som romersk koloni. Etter å ha gått imot Ausustus Octavian og blitt ødelagt under borgerkrigene etter Cæsars død, ble byen gjenoppbygget som "Colonia Pietas Iulia Pola Pollentia Herculanea'". Byen fikk kloakksystem og nye festningsverker.
Pula ble bispesete i 425, for Vestkirken. I tiden med folkevandringer i det 7. århundre, begynte også slavere og kroater å slå seg ned i Pula-området. På grunn av sin beliggenhet, var havnen i Pula transittpunkt på veien fra Venezia, langs Adriaterhavet, mot Levant. Etter ødeleggelse av ostrogoterne ble byen etterhvert underlagt Bysants, deretter fra 788 og framover tidvis okkupert av Frankerne.
I høymiddelalderen begynte Trieste og Venezia å gjøre seg politisk gjeldende, og i årene 1148–1797 var byen under mer eller mindre varig venetiansk overherredømme, særlig fra 1331. Høymiddelalderen ble urolig og Pula ble viklet inn i krigene mellom de italienske bystatene, og Pavestaten. I 1192 lå den under Pisa og 1397 ble byen inntatt av Genova. Byen gikk inn i en langvarig nedgangstid, og i 1750 hadde den bare 300 innbyggere.
Fra 1815 og til slutten av første verdenskrig var Pula del av det østerrikske kystområdet ("Küstenland"). I året 1856 åpnet "Arsenalet", dvs. hovedbasen for den østerrikske krigsmarinen, og hermed startet byens – samt hele Istrias – utvikling. Da byen i 1876 ble forbundet med hovedjernbanelinjen fra Wien til Trieste, ble den nærliggende øya, Brioni, et turistmål for de rike (senere var øya sommerresidens for Jugoslavias president Josip Broz Tito).
Etter første verdenskrig lå byen under Italia, men etter andre verdenskrig ble den del av frisonen Istria, og fra 1947 en formell del av Jugoslavia.
Amfiteateret.
Det fascinerende Pula Amfiteater, som er bygget i midten av det første århundre f.Kr., er det største og best bevarte monumentet av antikk byggekunst i Kroatia. Her ble det avholdt gladiator- og ridderkamper, kamper med ville dyr og andre forestillinger, som var datidens underholdning. Amfiteatret, som var bygget utenfor bymuren (men tett inntil byen), ved siden av hovedveien "Via Flavia" (som fra Pula førte mot Akvilei og Roma), hadde plass til 25 000 mennesker. Amfiteateret er i dag åpent for besøkende som ønsker å betrakte det imponerende byggverket.


Norge i det nittende aarhundrede.
Norge i det nittende aarhundrede - A4-utsnitt av forsiden.
"Norge i det nittende aarhundrede" er et norsk historisk bokverk som utkom i 1900 på Alb. Cammermeyers forlag og Centraltrykkeriet. Verket omhandler norske forhold på 1800-tallet.
Verket er i to bind på tilsammen 904 sider. Formatet er 35,5cm x 28,5cm. og verket veier tilsammen 9 kg. Det er stort, og innbundet i skinn.
Det er rikt illustrert både med tegninger og fotografier. Enkelte av illustrasjonene er i farver. Hovedredaktør for teksten var Nordahl Rolfsen og for illustrasjonene Erik Werenskiold.
Forfattere var W.C. Brøgger, Bernhard Getz, A.N. Kiær, Moltke Moe, Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne, Gerhard Munthe, Fridtjof Nansen, Eilif Peterssen, Nordahl Rolfsen, J.E. Sars, Gustav Storm og Erik Werenskiold.
Verket inneholder også en rekke tegninger og malerier laget for dette verket av kjente norske kunstnere. Ca. 100 norske kunstnere var bidragsytere.


Koral.
Koral kommer fra det latinske "cantus choralis", som betyr korsang. Opprinnelig var det navnet på kirkens liturgiske sang, som ble sunget av et kor. Reformasjonen medførte at også menigheten ble med i sangen.
Etter hvert har tyngdepunktet i betydningen flyttet seg, så nå brukes ordet koral om melodien til menighetens fellessang i gudstjenesten. En koral er homofon, metrisk og strofisk, noe som gjør den lett å lære for menigheten.
Menighetens fellessang var tidligere i stor grad basert på Salmenes bok i Bibelen. Gjennom årene har det vært behov for å forme kirkens tro med andre og mer moderne språklige uttrykk. Også disse blir kalt salmer, og melodiene kalles koraler.
Navn.
For å skille koralene fra hverandre har det særlig i engelsk tradisjon vært vanlig å gi koralene navn, enten etter komponisten eller et annet forhold som kan knyttes til koralen.
Den internasjonalt mest kjente norske koralen er Kirken, «Kirken, den er et gammelt hus». Den er skrevet av Ludvig Mathias Lindeman i 1840 til en tekst av N.F.S. Grundtvig fra 1837 og finnes i Norsk Salmebok på nr. 689.
Reformatoren Martin Luther skrev både tekster og melodier. Hans mest kjente koral er «Vår Gud han er så fast en borg» fra 1529. Den kalles «Ein feste Burg» og finnes i Norsk Salmebok på nr. 295.
«Koralenes konge» er en gammel betegnelse på melodien til salmen «Sions vekter hever røsten». Både teksten og melodien er laget av Philipp Nicolai i 1599. Den tyske tittelen er «Wachet auf», og det er den som brukes når koralen omtales. Den finnes i Norsk Salmebok på nr. 253.
Harmonisering og komposisjon.
Salmesangen ledes av musikk, i de fleste norske kirker spilles det på orgel. Koralen må harmoniseres for å kunne spilles på orgel slik at den leder sangen og fyller rommet. Koralharmonisering er et av de grunnleggende fag i en musikalsk utdannelse. Det dreier seg om å skrive stemmer til en gitt melodi i tråd med harmonilærens regler. En samling av koraler med tilhørende harmoniseringer kalles en koralbok.
Det er også utgitt samlinger med forspill som organisten kan bruke til å introdusere salmene. Slike forspill kalles koralforspill eller koralpreludier. Noen komponister lager også variasjonsverk basert på koraler. Da lager man en rekke forskjellige harmoniseringer for eksempel ut fra karakteren i de ulike vers. En slik komposisjon kalles ofte partita. Bjarne Sløgedal har for eksempel laget «Partita over "Frykt mitt barn den sanne Gud"» (1952) og «Variasjoner over "Det hev ei rose sprunge"».
Ettersom en koral er en sangbar melodi, har enkelte komponister også kalt komposisjoner for koral selv om melodien ikke hører til en tekst. Den franske organisten og komponisten Marcel Dupré sitt opus nr. 57 fra 1957 heter «Choral et Fugue», uten at koralen er basert på en salmemelodi.
Eksterne lenker.
har nesten 6000 salmer med melodier.


Armin Shimerman.
Armin Shimerman (født 5. november 1949 i Lakewood, New Jersey, USA) er en amerikansk skuespiller. Han er gift med skuespillerinnen Kitty Swink.
Da Armin var 16 flyttet familien til Los Angeles hvor moren meldte ham inn i en teatergruppe for å prøve å utvide hans sosiale sirkel. Han gikk på University of California at Los Angeles og ble valgt ut til å være lærling på Old Globe Theater i San Diego. Han begynte å spille i teater og flyttet til New York. Han dro senere tilbake til Los Angeles, hvor han fikk roller i to CBS-serier, noe som var starten på hans karriere innen TV.
Shimerman er kanskje mest kjent for å ha spilt den ferengiske bartenderen Quark i '. Før han fikk denne rollen spilte han en annen ferengi i episoden "The Last Outpost" i '.
Shimerman er en av seks skuespillere (de andre er Jonathan Frakes, Marina Sirtis, John de Lancie, Michael Ansara and Richard Poe) som har spilt den samme karakteren på tre forskjellige "Star Trek"-serier. Han spilte Quark i "The Next Generation", "Deep Space Nine" og "Voyager".
Shimerman er også kjent for å ha spilt rektor Snyder i "Buffy the Vampire Slayer". Han har også spilt en nox i "Stargate SG-1" og caddyen Stan i en episode av "Seinfeld". Han var også stemmene til skurken Toad i videospillet "X-men Legends" og den onde Dr. Nefarious i '.
Armin Shimerman har skrevet en serie science fiction-bøker om personen John Dee.


Grønn mamba.
Grønn mamba (vitenskapelig navn "Dendroaspis viridis") er en giftslange som kan bli opptil to meter lang. Den er lysegrønn og har en gulaktig hale. Skjellene på halen og hodet er svarte i kantene. Skjellene på ryggen er usedvanlig store.
Den grønne mambaen holder seg utelukkende i trær og busker, hvor den livnærer seg av fugler, egg, frosker og firfisler.
Grønn mamba hører hjemme i Benin, Gambia, Ghana, Guinea, Kamerun, Liberia, Senegal, Sierra Leone og Den sentralafrikanske republikk.
Den grønne mambaens gift er farlig for både mennesker og andre dyr. Etter ett bitt må man få motgift med en gang. Giften virker lammende på muskler og stanser åndedrettet.


102 (tall).
102 ("hundreogto") er det naturlige tallet som kommer etter 101 og kommer før 103.
102 er atomnummeret til nobelium.
102 er CII i romertall.


Cirroc Lofton.
Cirroc Lofton (født 7. august 1978 i Los Angeles i California i USA) er en skuespiller, som begynte sin karriere ni år gammel med mange mindre roller før han fikk rollen som Jake Sisko i den suksessrike TV-serien '. Det var hans første store rolle i en TV-serie. Han var en tenåring og spilte en tenåring, men nådde sin fulle høyde på 1,91 m i løpet av serien.
Han hadde også en fast rolle i TV-serien "The Hoop Life" (2000).
Flere rapporter fra media i juni 2005 har sagt at Lofton holder på å gjøre ferdig en CD med rapmusikk, som var planlagt å skulle utgis i september 2005. Per dags dato (juli 2006) har den fremdeles ikke blitt utgitt.


Dorte Karrebæk.
Dorte Karrebæk (født 19. juli 1946) er en dansk illustratør og forfatter. Hun har illustrert og skrevet en mengde billedbøker.
Dorte Karrebæk har utdannelse som reklametegner fra Kunsthåndværkerskolen i København, der hun studerte fra 1964 til 1968. Hun har siden 1982 bidratt med humoristiske illustrasjoner til nesten 150 barnebøker på dansk, både med egen tekst og med andres, for eksempel av Louis Jensen og Nils Hartmann. Hun har de siste år også laget flere bøker sammen med samboeren og forfatteren Ole Dalgaard (som ofte skriver under psevdonymet Oskar K.), for eksempel de grensesprengende bildebøkene "Idiot!" og "Lejren", som handler om en psykisk utviklingshemmet og hans aldrende mor og om en konsetrasjonsleir. Flere av bøkene er pekebøker beregnet for små barn. "Pattebarnet" fra 1993 kom i norsk oversettelse i 1994.
Karrebæk underviser også i tegning og maling. Hun har hatt en rekke utstillinger i Danmark og i utlandet og har mottatt flere nasjonale priser for bøkene sine.


Nicole de Boer.
Nicole de Boer (født 20. desember 1970 i Toronto, Ontario, Canada) er en skuespillerinne. Hun er gift med John Kastner.
De Boers mest kjente rolle er Ezri Dax i ', som hun spilte den sjuende og siste sesongen av serien. Hun har også vært med i TV-serien og filmen "Kids in the Hall", "Brain Candy" og den godt mottatte science fiction-filmen "Cube". Hun var også med i den canadiske science fiction-serien "Deepwater Black" (også kjent som "Mission Genesis") og i to episoder av "The Outer Limits". Nå for tiden spiller hun Sarah Bannerman i serien "The Dead Zone".
Eksterne lenker.
De Boer, Nicole
De Boer, Nicole
De Boer, Nicole


Kirkemusikk.
Kirkemusikk er musikk som brukes i gudstjenesten. I videre forstand brukes begrepet også om musikk til kirkelig bruk i sin alminnelighet, ikke bare til gudstjenestebruk. Kirkemusikken samler et åndelig og et musikalsk siktemål. Kirkemusikken tolker og formidler kristen tro. Den er menighetens felles svar på Guds tale til menneskene, støtter og gir næring til det åndelige livet i menigheten.
Kirken er et sted der man synger og spiller for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer til
uttrykk på ulike måter: i gudstjenester og kirkelige handlinger, i kor og konserter, i
hjemmet og i ulik pedagogisk virksomhet.
Kirkemusikk knyttet til sang.
De viktigste former er hymne, kantate, koral, motett, messe, oratorium, pasjon, rekviem og lovsang.
Kirkemusikk som står alene.
Noen viktige former er bryllupsmarsj, interludium, preludium, postludium, sørgemarsj.
Tidlig kirkemusikk.
Her finner vi begrep som gregoriansk sang og kirketonearter. Inntil renessansen skrev komponistene nesten bare kirkemusikk. I Norge finnes eksempel på musikk fra middelalderen i Olavsmusikken.
Store komponister.
Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Georg Friedrich Handel, Girolamo Frescobaldi, og Palestrina er noen av de mest kjente komponistene. Men også de store komponister av klassisk musikk skrev kirkemusikk.
Norske kirkemusikere.
Av norske kirkemusikere kan nevnes Ludvig Mathias Lindeman, Ludvig Nielsen, Arild Sandvold, Knut Nystedt, Egil Hovland, Bjarne Sløgedal og Eilert Hægeland.


Gunnar fra Lidarende.
Gunnar fra Lidarende, eller Gunnarr Hámundarson'", var en høvding på Island på 900-tallet. Han levde på gården Lidarende ("Hlíðarendi"). Gunnar er en faktisk, historisk skikkelse, og opptrer som en hovedfigur i den første halvdelen av "Njåls saga" som forteller om de kjeder av hendelser som fører fram til hans død.
Gunnars ætt og ekteskap.
Gunnar var i henhold til "Njåls saga" sønn av Hámund Gunnarsson og Rannveig Sigfúsdatter, men i henhold til "Landnåmabok" var hans mor Rannveig Sigmundsdatter. Han hadde to brødre, Kolskegg ("Kolskeggr") og Hjort ("Hjörtr") og en søster ved navn Arngunn som var gift med Roar Tungugode ("Hróarr Tungugoði").
Gunnar ble gift med Hallgjerd Hoskuldsdatter ("Hallgerðr Höskuldsdóttir") fra Hoskuldstad i Laksdøla. Han var hennes tredje ektemann. Gunnar har sett Hallgerd på Alltinget og blitt bergtatt, ikke minst av håret hennes. Onde spådommer følger Hallgerd. Det ble sagt at hun var mannvond og at hun hadde drept begge sine tidligere ektemenn. Gunnars venn Njål Torgeirsson advarer sin gode venn mot denne kvinnen, men det blir bryllup.
Gunnar som helt.
Gunnar var en stor kriger med lyst hår og beskrevet som bortimot uslåelig. I henhold til "Njåls saga" var han en mektig og atletisk mann som kunne hoppe sin egen høyde i full rustning, både forover og bakover. Som Odyssevs var han en dyktig bueskytter og i nærkamp brukte han en ‘atgeir’, som var en kombinert spyd og øks for både å kunne stikke og hogge. Han var også en dyktig svømmer, og det var tilsynelatende ikke en eneste idrett hvor han hadde sin likemann. I framtreden var han alltid høflig, men bestemt. Han ga gode råd og var vennlig mot andre, og trofaste mot venner.
Sammenlignet med Odyssevs som stadig kastet seg ut store følelsesutbrudd var det samme helt umulig for Gunnar. Når han blir beskyldt for å gråte svarer han: «Vi skal ikke hisse oss opp over ord.» Deretter gjør han seg klar for å vaske av seg skammen. Når han griper atgeiren synger den. «Nå er du vred, min sønn,» sier hans mor, «aldri før har jeg sett deg slik.»
Gunnars død.
Han blir på gården og som fredløs vet han at hans dager er talte. I begynnelsen klarer Gunnar å holde motstanderne fra livet med sin dyktighet med buen, men når buestrengen ryker må han be Hallgjerd om at hun ofrer hår slik at det kan bli tvinnet en ny buestreng. Hun nekter og minner ham om en lusing som han tidligere hadde gitt henne. «Hver har sitt å bli husket for,» konstaterer han og blir deretter drept i nærkamp med sine motstandere.
Gunnar som litterær figur.
Gunnar fra Lidarende blir vanligvis betraktet som en arketypisk «lys helt» i det islandske ættesagaene – i motsetning til de «mørke heltene» som eksempelvis Egil Skallagrimsson. Hans mandighet, mot og heroiske atferd er overdrevet, og han synes ikke å ha noen synlige svakheter. Han blir således noe endimensjonal.
Gunnar er sannsynligvis den helt i sagalitteraturen som er mest beundret: en mann som er heltmodig, energisk, dydig og med en dyp lojalitet til sitt fødeland. Han betraktes også som en litterær klisjé og blir stundom referert til for sine overdrevne eller lite troverdige beskrivelser.


Arqa.
Arqa (opprinnelig Irqata, Arkita i Bibelen) er en landsby nær Miniara i Akkar-distriktet i det nordlige Libanon, 22 km nordøst for Tripoli, nær kysten. Her er "Tell Arqa", et arkeologisk funnsted som går tilbake til neolittisk tid. Her var det under Korstogene en strategisk viktig borg.
På Romerrikets tid ble byen kalt Caesarea i Libanon eller Arca Caesarea. Keiser Alexander Severus ble født her.


Selsverket.
Selsverket er en bygd i Sel kommune i Oppland. Bygden ligger i den nordlige delen av Otta, 3,5 kilometer nord for Otta sentrum. Selsverket er i dag stort sett et boligfelt med noen gårder, men det er også et slakteri, en barnehage og et turistsenter der, samt Sel kirke fra 1742.
På Selsverket ligger Uladalen, en sidedal til Gudbrandsdalen som strekker seg til Mysusæter like utenfor Rondane nasjonalpark. Her renner elven Ula ut i en foss rett ved E6, deretter gjennom Selsverket og ut i Gudbrandsdalslågen.
Historie.
Fra 1624 var det et kobberverk på Selsverket, derav navnet.
I juli 1789 raste Storofsen, en stor flom, gjennom Selsverket og rev med seg kobberverket. Noen menneskeliv og mye bebyggelse gikk tapt, men Sel kirke stod igjen.


Terry Farrell.
Theresa Lee «Terry» Farrell (født 19. november 1963 i Cedar Rapids i Iowa) er en amerikansk skuespillerinne, som er mest kjent for å ha spilt i ' og "Becker".
Bakgrunn.
Theresa ble født til Edwin Francis Farrell Jr. og Kay-Carol Christine Bendickson og vokste opp i Cedar Rapids i Iowa. Senere giftet moren seg med David W. Grussendorf, som adopterte Terry og søsteren Christine. Før hun begynte som modell, spilte hun en julealv i et lite kjøpesenter i Cedar Rapids. I 1978, da hun var 15 år gammel, forlot hun hjembyen sin for å bo en sommer i Mexico by som en utvekslingsstudent. Det gjorde at hun ble glad i store byer så da hun gikk nest siste året på high school, sendte hun inn bildet sitt til Elite Model Management i New York City. Rett etterpå, da hun var 16, ble hun innkalt til NYC og innen to dager skrev hun en kontrakt med bladet "Mademoiselle".
Etter 18 måneder som modell, begynte Farrell å studere skuespillkunst med Kate McGregor Stewart, mens hun fremdeles jobbet som modell på si. Hennes første store roller var i den kortvarige TV-serien "Paper Dolls" (1983), hvor hun spilte en modell og i filmen "Back to School" med Rodney Dangerfield. Våren 1989 begynte hun å studere skuespillkunst med Stella Adler og opptrådte i flere gjesteroller i blant annet "Quantum Leap" og "The Cosby Show". I 1992 spilte hun Cat i den andre piloten av den amerikanske versjonen av "Red Dwarf". Den ble ikke plukket opp som en serie og det går rykter om at Farrell ikke vil diskutere rollen fordi hun ikke fikk betalt for den. Et år senere fikk hun en av hovedrollene i "Star Trek: Deep Space Nine".
Farrell spilte kapteinløytnant Jadzia Dax, som bærer på en 300 år gammel symbiont og som deler dets minner og kunnskaper fra symbiontens tidligere seks verter. Hun valgte å slutte i serien etter seks år og ikke skrive en ny kontrakt for den sjuende, og siste, sesongen.
Etter "Deep Space Nine" fikk Farrell rollen som som kafé-eieren Reggie i "Becker". Hun spilte i den serien i fire år. Produsentene valgte da å erstatte henne med Nancy Travis.
Farrell bor i Pennsylvania sammen med ektemannen Brian Baker, som er en tidligere talsmann for Sprint Nextel og skuespiller, og deres barn.
Asteroiden 26734 Terryfarrell, som ble oppdaget i 2001, fikk hennes navn av William Kwong Yu Yeung, som oppdaget den.
Farrell har også gitt stemme til androiden Six of One for en uavhengig produksjon kalt "Tripping the Rift". Den ble til en serie, men Farrell har ikke gitt stemme til noen av episodene i serien.


Alexander Siddig.
Siddig på TrekExpo i 2005
Siddig El Fadil (født 21. november 1965 i Sudan) er en engelsk skuespiller, som også er kjent som Alexander Siddig. Han er mest kjent for å ha spilt doktor Julian Bashir i TV-serien ' og prins Nasir Al-Subaai i filmen "Syriana" (2005).
Biografi.
Siddig El Tahir El Fadil El Siddig Abderahman Mohammed Ahmed Abdel Karim El Mahdi ble født i Sudan, men har tilbrakt mesteparten av livet sitt i England. Han ble tidligere kreditert som Siddig El Fadil. Han forandret navnet sitt til Alexander Siddig på begynnelsen av den fjerde sesongen av "Deep Space Nine" fordi folk visstnok hadde problemer med å uttale navnet hans. Han har gjort fremstående opptredener i "Reign of Fire" og "Kingdom of Heaven". I 2003 hadde han en gjesterolle som en algerisk hemmelig agent på sporet av islamistiske ekstremister i "Nest of Angels", en kontroversiell episode av TV-serien "Spooks". I 2005 spilte Siddig den kritikerroste rollen som prins Nasir i "Syriana", sammen med George Clooney og Matt Damon.
Rollene han har spilt har krevd at han har måttet snakke mange forskjellige aksenter: En engelsk received pronunciation-aksent ("Deep Space Nine"), cockney ("Reign of Fire"), en algerisk aksent ("Spooks") og andre.
Siddig giftet seg med medskuespiller Nana Visitor i 1997. De fikk en sønn, Django El Tahir El Siddig, i 1996. I 2001 skilte de seg.
Siddigs mor er engelsk og faren er sudanesisk. Siddig beskriver seg selv som et medlem av den muslimske tro. Han er nevø av skuespilleren Malcolm McDowell og onkelen på farssiden var den tidligere sudanske statsministeren Sadiq al Mahdi.


Colm Meaney.
Colm J. Meaney (or, irsk for «due») (født 30. mai 1953 i Dublin, Republikken Irland) er en irsk skuespiller, som er mest kjent for å ha spilt Miles O'Brien i ' og '. I 1996 spilte han en av hovedrollene i den irske komedien "The Van - en pølsevogn til besvær".
The Van er en av filmene til Roddy Doyle. De andre er The Snapper og The Commitment. Alle er spilt inn i Dublin og omhandler Familien Rabbitte
Han begunte å studere skuespillkunst da han var 14 år gammel og han begynte på Abbey Theatre School of Acting etter videregående. Han ble medlem av Irish National Theatre og tilbrakte de neste åtte årene i England, hvor han turnerte med flere teatergrupper. Meaneys første TV-rolle var i "Z-Cars" på BBC One i 1978.
Han hadde også gjesteroller i blant annet "Remington Steele" og "Moonlighting" før han begynte på en suksessrik filmkarriere. Han fikk en Golden Globe-nominasjon for beste skuespiller for i "The Snapper". I de senere år har han spilt Cowen, lederen for Genii, i tre episoder av "Stargate Atlantis", og han hadde en gjesterolle på '.
Han er ikke i slekt med science fiction-forfatter John Meaney, selv om sistnevnte har en bror som også heter Colm.
Han var gift med den irske skuespillerinnen Bairbre Dowling, men de er nå skilt. Han er en fan av Dublins gæliske fotballag.


Reiret.
Reiret er en hytte på Selsverket i Sel kommune. Den ble brukt av motstandsgrupper under 2. verdenskrig. I 1944 hadde Milorg i Nord-Gudbrandsdalen denne hytten som hovedkvarter.
I dag er Reiret et krigsminnesmerke og dermed også fredet. Hytten er så kamuflert at man kan stå på taket av den uten å oppdage den.
Fra E6 ved Selsverket går det bilvei oppover like ved Reiret.


Josh Hartnett.
Joshua Daniel Hartnett (født 21. juli 1978) er en amerikansk skuespiller.
Tidlig liv.
Hartnett ble født i Saint Paul i Minnesota, og ble for det meste oppdratt av sin far Daniel Hartnett, og sin stemor Molly. Han har tre yngre søsken, Jessica, Jake og Joe. Hartnett vokste opp i Saint Paul i Minnesota, og gikk på Nativity of Our Lord Catholic Grade School, der han spilte Huckleberry Finn i et skoleteaterstykke i åttende klasse. Han ble uteksaminert fra high school i 1996. Hans første jobb var på en Mr. Movies (en videokiosk) i Saint Paul. Senere gikk han på college i New York.
Karriere.
I april 1997 spilte Hartnett rollen som «Michael Fitzgerald» i den kortlivede amerikanske TV-serien "Cracker". Hartnett opptrådte også i små teaterstykker og nasjonale TV-reklamer, før han fikk en rolle i sin første spillefilm, som sønnen til Jamie Lee Curtis' figur i "Halloween 20 år etter" i 1998.
Siden har Hartnett hatt en solid filmkarriere, med opptredener i flere suksessrike Hollywood-filmer, inkludert "The Faculty", "Black Hawk Down" og "Pearl Harbour". Han skulle opprinnelig spille rollen som «Tino» i "Deuces Wild", men avslo rollen for å spille i "Pearl Harbour" isteden.
Personlig liv.
Hartnett er en tidligere vegetarianer. Han var sammen med kjæresten fra high school, Ellen Fenster, i flere år, men i februar 2004 var det slutt. Senere har Hartnett vært sett sammen med skuespillerinnen Scarlett Johansson.


According to Jim.
"According to Jim" er en amerikansk situasjonskomedie som blir sendt av ABC i USA og TV3 i Norge. Serien hadde premiere i oktober 2001, men hadde på forhånd fått lite publisitet. Det utviklet seg imidlertid raskt og serien fikk et stort publikum, og ble til slutt ABCs nest mest sette situasjonskomedie.
Serien handler om Jim, en vanlig far i en forstad. Han er gift med den flotte kvinnen Cheryl, og oppdrar sine tre barn, Gracie, Ruby og den nyfødte Kyle i et stort hus. Alt kunne vært perfekt for Jim, hvis det bare ikke hadde vært for alle de dumme situasjonene han havner i. Jim er så lat at han bestandig søker alternative måter å gjøre slitsomme ting på, og det ender ikke bestandig like bra.


Courtney Thorne-Smith.
Courtney Thorne-Smith (født 8. november 1967 i San Francisco i California) er en amerikansk skuespiller. Hun har spilt rollen som «Alison Parker» i "Melrose Place" (1992–1997) og «Georgia Thomas» i "Ally McBeal" (1997–2000). Hennes nåværende rolle er «Cheryl» i "According to Jim".
Thorne-Smiths første filmrolle var i spillefilmen "Styrkeprøven" i 1986.


Valle Radio.
Valle Radio er nærradio for Valle kommune. Radioen samarbeider med Bykle Radio om sendernett og bruker deres konsesjon. Ansvarlig redaktør er Bjarne Tveiten fra Bykle Radio. Befolkningsgrunnlaget i nedslagsfeltet Bykle og Valle kommuner er 2 500 personer, men i tillegg kommer et hyttepublikum som i helger og ferier kan komme opp i 10 000.
Sendetid.
Valle Radio sender to dager i uken, tirsdag og onsdag. Når lokalradioen ikke har program, blir P4 sine programmer sendt på frekvensene. Radioen er dugnadsbasert og sender ikke i skolens sommerferie. Den har også redusert tilbud i andre ferieperioder.
Profil.
I utgangspunktet er Valle Radio en bygderadio som speiler liv og saker i Valle kommune. Men
programmene har ulik profil på de ulike dagene.
Tirsdagsprogram.
Tirsdagene sender Valle Radio fra klokka 18 til klokka 21. Denne dagen er det stoff fra Norea Radio den første halvparten av sendingen. Deretter varierer programmet med stoff innen folkemusikk, klassisk musikk eller kirkemusikk og litteratur. Valle Radio er Norges eneste kanal med et ukentlig fast halvtimes program med kirkemusikk. Dette sendes tirsdager klokka 20.30.
Onsdagsprogram.
Onsdagene sender Valle radio generell bygderadio med nyheter og aktuelle saker i lokalmiljøet som hovedelement i programmene. Fra klokka 21 sendes det et program med kontakt med lytterne gjennom rebuser og spørsmål. Musikkprofilen disse kveldene er mer countrypreget.
Spesielle program.
Valle Radio ligger i et område hvor det om vinteren er mange midlertidige innbyggere som bor på hytter på fjellet. En har derfor prøvd å lage program som kan være til underholdning for disse. Her må spesielt nevnes Påskesendingene, som har blitt svært populære. Da holdes det en radiobasar som skaffer det meste av inntektene som trengs for å drive radioen.
Organisasjon.
Organisasjonen bak Valle radio er en forening med samme navn. Den har siden starten i 1996 vært ledet av Hallvard Kjelleberg. Etter hans bortgang (i 2006) ble Harald Haugland valgt til formann i 2007.
Økonomi.
Ettersom dette er en dugnadsbasert radio er det ingen av medarbeiderne som mottar lønn. Radiobasar og reklame er de viktigste inntektskildene. Reklamen lages på lokal dialekt. Årlig omsetning er rundt 300 000 kroner.
Samarbeid.
Radioen samarbeider med Bykle Radio og Evje Radio om en månedlig fredagssending som går på omgang mellom radioene og som da dekker alle kommunene i Setesdal. Med Bygland, Evje og Hornnes og Iveland kommuner i tillegg økes nedslagsfeltet med 5 000 personer.
Valle Radio samarbeider også med Hylestad Snøscooterklubb og har laget sendinger fra scootercross over hele landet.


V8-motor.
Liberty V8- motoren (fra et bombefly) viser tydelig sylinderplasseringen, selv om vinkelen mellom dem er smalere enn vanlig i dag.
V8-motoren er en fransk oppfinnelse som ble patentert i Frankrike i 1902. Dette var til og med en motor med bensininnsprøytning. Der ble den i begynnelsen brukt i konkuransebåter og tidlige fly. Den består av åtte sylindre satt i en V-form, med fire sylindre på hver side.
Den er kjent som en av verdens kraftigste motortyper og hadde sin storhetstid på 50- til 70-tallet i USA. De finnes i både diesel- og bensinutgaver. En V8 er kjent for sin dype buldring på tomgang og høye dyriske brøl på høye turtall. Dens motorlyd er verdenskjent og ettertraktet og brukes ofte som lydeffekter i biljakter i filmer. Motorlyden går ofte under kallenavnet «Tiger roar» (tigerbrøl) eller «Waking the beast» (Vekke beistet).
I 1908 produserte flere franske bedrifter motortypen, bl.a. DeDion, som leverte begrenset volum av denne. De presenterte denne V8-motoren på en industrimesse i New York i 1912, og fikk dermed leveranser til USA. Dette ansporet amerikansk industri til å følge etter, og i 1914, juli, kunne Cadillac presentere(1915 modellen) sitt første V8 kjøretøy(5,5L). I 1916 fulgte Oldsmobile opp med sin (4L). I 1919 kom Chevrolet med sin versjon (4,7L). Denne kuttet Chevrolet senere ut da de ble en del av General Motors for å produsere økonomikjøretøy i konkurranse med Ford. Det er ikke slik mange tror at V8-motoren er en motortype som har sin opprinnelse i USA på 1920-tallet. Men det var i USA motortypen fikk sin største bruk. Europa er jo det området i verden der de mest avanserte videreutviklinger og patenter har funnet sted i senere tid (bl.a. Audi og Jaguar).Som en meget kuriøs konstruksjon kom italienske Lancia i 1932 med en V8-motor med en vinkel på bare 14 grader mellom sylinderbankene. I disse dager kalles slike smalvinklede V8-motorer for "W-motorer". De mest moderne konstruksjoner av V8-motoren for produksjonsbiler i USA er det i disse dager Ford og Cadillac som står for.
De amerikanske utgavene var tidligere kjent for å bruke mye drivstoff, men også for å kunne levere store mengder kraft i forhold til motorstørrelsen og sylindervolum. Med store V8-motorer med 5 liter eller mer i sylindervolum så vil bilen faktisk vri seg litt til siden når sjåføren plutselig gir fullt gasspådrag. Dette kommer av den store kinetiske verdien fra omdreiningssyklusen til alle stemplene som settes i sving i motoren (Newtons 3. lov).
De bilene som idag pleier å ha V8-motorer er store vare-, pickup- og sportsbiler. Men det hender også at andre biler blir utstyrt med mindre V8-motorer. V8-motoren er obligatorisk i NASCAR billøp(bortsett fra "Iron Duke", 4,6L V6 fra Buick), og er også veldig populær blant terrengbilentusiaster. Fra og med 2006-sesongen er V8-motoren obligatorisk i Formel 1. Man kan relativt enkelt hente ut store mengder hestekrefter fra en V8-motor.(F.eks Donovans 12 litere med over 6000 HK).
V6-motoren er søstermotoren til V8. Den blir ofte omtalt som «lillesøsteren» til V8.


Charly García.
Carlos Alberto García Moreno (født 23. oktober 1951 i Buenos Aires) er en av de mest anerkjente og berømte artistene i Argentina, og har laget rock i rundt tretti år.
Middelklassegutten Garcia skulle tidlig interessere seg for politikk og bruke mye av sin stigende innflytelse på å jobbe mot diktaturet som rådet i Argentina på 1970-tallet. Han spilte blant annet i det folklore-inspirerte Sui Generis.


Haisommer.
"Haisommer" (originaltittel: "Jaws") er en amerikansk film fra 1975, basert på en roman av Peter Benchley. Filmen handler om en intelligent hvithai, som terroriserer en ferieøys strand. Regi er ved Steven Spielberg.
Handling.
En ung jente bestemmer seg for å ta et nattbad på ferieøya Amity. Badingen får tragiske konsekvenser da en stor hvithai trekker henne under og spiser henne. Dagen etter blir levningene etter henne funnet på stranda. Martin Brody (Scheider) er sheriff på øya, han tror jenta er offer for et hai-angrep, og tilkaller en haiekspert. De lokale politikerne er livredde de skal miste sommerturistene dersom de stenger strendene og overtaler Brody til ikke å foreta seg noe. Men når en ung gutt blir drept foran øynene på sjokkerte badegjester er det ikke lenger rom for tvil. Sammen med den unge haieksperten Hooper (Dreyfuss) og den barske fiskeren Quint (Shaw) drar Brody ut for å finne haien og drepe den. Jakten blir mer dramatisk enn de de hadde forestilt seg da haien viser seg å være langt større og smartere enn det de hadde trodd. Snart blir det uklart om hvem som jager hvem.
Om filmen.
"Haisommer" er en av filmhistoriens største suksesser og var den første filmen som passerte $100 millioners grenser på kino i USA. Den spilte inn $282 millioner på verdensbasis i 1975.
Filmen vant 3 Oscar-statuetter og en Golden Globe.
"Haisommer" er filmen som fremfor noen annen fremmet og populariserte det amerikanske begrepet blockbuster, og endret også måten som Hollywood brukte å markedsføre film på. Den vakte også oppsikt ved at den spilte inn såpass mange penger om sommeren. Et tidspunkt som tidligere hadde vært ansett som den dårligste tiden å lansere filmer på.
Filmen fikk 3 oppfølgere: "Haisommer 2" (1978), "Haisommer 3" (1983) og "Haisommer - hevnen" (1987)
Trivia.
Enkelte har påpekt flere likhetstrekk mellom "Haisommer" og Henrik Ibsens kjente stykke "En folkefiende". Det hevdes at begge kan ses i et etisk perspektiv. I Ibsens drama er drikke- og badevannet i badebyen livsfarlig forurenset, i Spielbergs film er strendene hjemsøkt av hai. I begge tilfeller forsøker delokale myndighetene å fortie sannheten for å redde inntektene fra badesesongen.


Peugeot 205.
Peugeot 205 er en småbil produsert av Peugeot mellom 1983 og 1998.
205 var en suksess fra starten av, og mange av bilene Peugeot har produsert er basert på den. Utrolig nok ble utseendet på 205 aldri endret, bortsett fra et nytt dashbord-design til 1987-modellen.
Produksjonen gikk senere og senere etter hvert som de nye modellene, 106 og 306 kom, og stoppet til slutt i 1998. Men etter et stort press fra forbrukerene laget de en etterkommer, Peugeot 206, som ble lansert i 1998.
Det hadde blitt produsert 5 278 000 Peugeot 205.
205 GTi.
GTien kom i 1,6 og 1,9 liters versjon, med henholdsvis 105/115 HK og 122/130 HK. Den ble fort en av de mest solgte og populære bilene i denne klassen.
1,6 GTien ble levert med en XU5J-motor og 1,9en ble levert med en XU9JA-motor. Første utgaven var utstyrt med 1,6 literen og hadde en ytelse på 105 HK. Denne ble senere økt til 115 HK. Da 1,9 litern ble introdusert i 1988 var ytelsen 130 HK, etter innføringen av katalysator ble effekten satt ned til 122 HK for å klare avgasskravene. Med tanke på at bilen veier litt over 800 kg og har flotte veiegenskaper – så er det ikke rart at populariteten ble så stor.
205 ble den mest populære GTien, og tok over for Volkswagen Golf som hadde hatt den beste GTien før 205.
205 1,6 GTi ble tatt ut av produksjon i 1992, men 1,9 utgaven ble solgt i et par år til.
205 Rallye.
Fra 1988 til 1992 produserte Peugeot enda en versjon av 205, nemlig 205 Rallye som ble laget av Peugeot sport.
Bilen ble posisjonert som et alternativ til GTi, den holdt sitt sporty utseende, men ble billigere å kjøpe og holde i drift.
Bilens motor er en modifisert versjon av 1,1 liters motoren til 205, kalt TU2.4 og en 1,3 liters motor.
Bilen hadde nesten ikke elektrisk utstyr eller annen luksus, og vekten var bare 794 kg. Det ble produsert rundt 30 000 Rallye'er og de ble bare solgt i Europa (for det meste Frankrike, Nederland og Belgia. Det er veldig vanskelig å få tak i en Rallye i god stand, siden de som eier en vet at den snart kommer til å bli en «klassisk» bil.
Fra 1990 til 1992 ble det også laget en 1,9 liters versjon av 205 Rallye. Bare 1000 av dem ble produsert, og alle ble solgt i Tyskland.
Peugeot lanserte også en Rallye-versjon av 205 i England med en TU3.2-motor.
Etter 205 Rallye, brukte Peugeot også navnet Rallye på noen av sine 106 og 306 modeller.
205 T16.
205 T16 var i utgangspunktet en rallybil. Men Peugeot måtte produsere 200 eksemplarer for ordinært salg på grunn av regelverket til det internasjonale bilsportforbundet som var gjeldende da. Gateversjonen ble levert med 1,8 liters Twin-Cam turbo-motor på 200 HK og i dag må man betale mye for å finne et slikt eksemplar.
205 T16 vant forøvrig VM i Rally i 1985 og 1986 – noe fabrikken hadde lovet sine fans før bilen ble introdusert.
I 1987 og 1988 stilte ikke fabrikken i rally pga regelendringer, men bilen vant Rally Paris – Dakar (velkjent ørkenrally) isteden.
Andre versjoner.
Peugeot produserte noen begrensete versjoner av GTi. I 1990 ble det laget 600 nye GTi'er i nye farger og med nytt styringsanlegg.
Det ble laget: 150 blå 1,6, 150 grønne 1,6, 150 blå 1,9 og 150 grønne 1,9.
Griffe var en begrenset versjonsom ble solgt i Frankrike, Nederland og Tyskland. Den var lysegrønn og rundt 3000 eksemplarer ble solgt.
1FM var en bil som ble laget til Radio1 sin 25. fødselsdag i 1992. Det ble bare produsert 25 biler, og alle var svarte. Det var den mest luksuriøse 205'en og kostet £17 000 da den var ny, men £5 000 av disse gikk til musikkveldedighet.


Lincoln Ellsworth.
Lincoln Ellsworth (født 12. mai 1880 i Chicago, død 26. mai 1951) var en amerikansk oppdager.
Han var sønn av James Ellsworth og Eva Frances Butler, født i Chicago, Illinois.
Lincoln Ellsworths far, James, var en velstående kullgruveeier som donerte 100 000 dollar for å finansiere Roald Amundsens ekspedisjon til Nordpolen i 1925 med flybåtene «N–24» og «N–25».
Ellsworth deltok som navigatør på «N–24» der Leif Ragnar Dietrichson var flyger og Oskar Omdal mekaniker, mens Hjalmar Riiser-Larsen var flyger, Roald Amundsen navigatør, og Karl Feucht mekaniker på «N–25». De to flybåtene startet fra Ny-Ålesund på Svalbard den 21. mai 1925. De landet på 87° 44' nord, men hadde store vanskeligheter med å komme i lufta igjen. «N–24» var skadet og måtte etterlates. Først 15. juni hadde de fått laget en provisorisk startbane på 500 meter på isen der de maktet å ta av med «N–25» og komme velberget tilbake til Spitsbergen.
Sammen med Amundsen er Ellsworth og mannskapet ombord i luftskipet «Norge» blitt kreditert for å ha vært de første til å oppdage Nordpolen fra luften under en flyvning fra Ny-Ålesund på Spitsbergen til Alaska i mai 1926.


Erich Christian Dahl.
E. C. Dahls bryggeris første lokaler i Sukkerhuset.
E.C. Dahls fødestiftelse i Sverres gate i Trondheim.
Erich Christian Dahl (født 12. februar 1814 i Trondhjem, død 22. oktober 1882) var en norsk bryggerieier. Han startet bryggeriet som har vært med på å gjøre forbokstavene i fornavnet hans til kanskje Norges mest kjente initialer. Foruten sin forretningsdrift, som gjorde ham til en svært formuende mann, er han kjent for sin rolle som velgjører.
__NOTOC__
Bakgrunn og oppvekst.
Erich Christian Dahl ble født i Trondhjem i 1814 som det nest yngste av fire barn til handelsmann Erich Dahl (1774–1821) fra Stugudalen og Christine Lyche (1776–1861) fra Kristiansund. Faren var butikkbetjent, og døde da sønnen var syv år gammel, mens moren drev handel i ekteparets bygård. Hun drev kjøpmannshuset videre i 40 år under firmanavnet Erich Dahls Enke, og utviklet det fra en bondehandel til å omfatte kornimport, fiskeeksport og skipsrederi.
Etter realskole i hjembyen dro Dahl som 16-åring til Greenrow Academy i Cumberland i England, hvor mange av samtidens norske forretningsmann fikk sin utdannelse. Deretter hadde han studieopphold i Tyskland og Frankrike. Tilbake i Trondhjem etter endt utdannelse jobbet Erich Christian Dahl først som handelsbetjent, fra 1837 som prokurist, i morens firma. Han hadde god forretningsteft, og tjente gode penger for firmaet. Blant annet ble kornimport og sildeeksport særdeles inntektsbringende. Etter morens død avviklet han firmaet.
Forretningskarrière.
I 1850 kjøpte han Sukkerhuset på Kalvskinnet i Trondhjem for 6 200 speciedaler, og etter flere års ombygging ble E. C. Dahls bryggeri grunnlagt i 1856. Året etter ble den første flasken med bayerøl, et lyst, undergjæret øl, tappet. Bryggerimester var Christopher Olsen, som hadde bakgrunn som snekker og noen måneders opplæring på et bryggeri i Kristiania.
Etterspørselen etter bayerøl var god, og tidspunktet for etableringen var derfor gunstig. Tidligere bryggerier hadde vært små, mens Dahl etablerte en stor industribedrift som både solgte til lokale skjenkesteder og eksporterte øl helt til Rio de Janeiro. E. C. Dahls bryggeri ble raskt det største nordenfjells, og produksjonsavgiften på malt gjorde etterhvert at bryggeriet vant stadig større markedsandeler, ettersom mindre bryggerier måtte innstille driften. Dahl ble etterhvert en av landets rikeste menn.
Dahl var også medstifter av Den Nordenfjeldske Kreditbank, Trondhjems Brændevinssamlag og Trondhjems Forsikringsselskab.
Utmerkelser og ettermæle.
Han var ridder av Dannebrogordenen fra 1861 og ble tildelt ordenens sølvkors i 1873 som utmerkelse for sin innsats som dansk konsul i Trondhjem fra 1855, fra 1874 som generalkonsul. Han hadde et politisk engasjement som medlem av Trondhjem bystyre i 30 år fra 1851 til sin død. Han var også æresmedlem av Trondhjems Arbeiderforening og mangeårig styreformann ved Trøndelag Teater.
Erich Christian Dahl døde brått av hjerneslag i 1882, 68 år gammel, og ble fulgt til sitt gravsted på Domkirkegården av, ifølge Terje Bratberg, «det lengste begravelsestog i byens historie.» Dahl døde ugift, men hadde to barn med sin elskerinne Anna Marie Irgens, som han var gift med i ett års tid fra 1869 før han fikk ekteskapet oppløst. Irgens arvet 100 000 kroner. Dahl var sannsynligvis far til William Haurowitz, som arvet 200 000 kroner, men aldri benyttet forkjøpsrett til bryggeriet.
Det var ingen hemmelighet at han var glad i det motsatte kjønn, og det virket derfor logisk at han i sitt testamente hadde satt av 800 000 kroner sin formue på 1,6 millioner til opprettelsen av en stiftelse for fattige, nyfødte barn. E.C. Dahls fødestiftelse, som fungerte som fødestue frem til 1980-årene, ble åpnet i Sverres gate i 1908. Grunnen til opprettelsen av stiftelsen var visstnok Dahls dårlige samvittighet overfor flere kvinnelige bekjentskaper.
Han var meget gavmild, og i Madame Tronstads hage, fra 1883 åpen for publikum og senere omdøpt til E.C. Dahls park, skapte han et vakkert parkanlegg med blomster og trær. Han utviste stor omsorg for ansatte og for de som led nød, og hjalp blant andre fattige slektninger i Tydal. Foruten E.C. Dahls fødestiftelse, Irgens og Haurowits testamenterte Dahl store summer til arbeidere, kontorbetjenter, kokkepiker, flere kvinner og sin barberer.
Blindgaten E.C. Dahls gate, som går fra Erling Skakkes gate og leder frem til hovedinngangen på E.C. Dahls fødestiftelse, ble i 1915 oppkalt etter ham.


Sediment.
Sedimenter er små partikler som kan bli transportert av vann eller et annet medium, og som med tiden legger seg ned på bunnen til et lag med faste partikler, i vann eller annen væske.
Sedimentasjon eller avsetning heter det når materiale legger seg til ro i et lag på bunnen.
Sedimenter kan også bli transportert av vind (eolisk) eller isbreer. Sanddyner i ørkener er eksempler på eolisk transport av sedimenter. Morenebanker er is-transporterte sedimenter. Alle sediment-typer har forskjellige sedimenterings-hastigheter, bestemt av partiklenes kornstørrelse, volum, tetthet og form samt vannets viskositet, som varierer med temperaturen.
Elver.
w er sedimentpartiklenes fallhastighet, ρ er tetthetene til partiklene (p og f er partikkel- og væske-tetthet), g er gravitasjonsakselerasjonen og μ er den dynamiske viskositeten til væsken.
Hvis oppadgående strømhastighet er større enn sedimentpartiklenes fallhastighet, vil sedimentene blir transportert nedover elven istedenfor å legge seg som en lag på bunnen.


Eric Carle.
Eric Carle (født 25. juni 1929) er en amerikansk forfatter og illustratør. Han har utgitt flere enn 70 barnebøker, mange av dem bestselgere og de fleste med egen tekst. Hans mest kjente bok er bildeboka "Larven Aldrimett" ("The Very Hungry Caterpillar") fra 1969 som har blitt oversatt til 30 språk. Bøkene hans handler ofte om dyr, og illustrasjonene er utført som formsikre og fargesprakende papircollager.


Zeelands våpen.
Blasonering for den nederlandske provinsen Zeelands våpen: Skjoldet delt ved bølgesnitt, første felt i gull en oppvoksende rød løve med blå tunge og klør, og annet felt i blått tre sølv bjelker formet som bølger. Skjoldet er kront med en fembladet gull grevekrone med fire perler mellom bladene og juveler på kronringen. Skjoldholdere er en opprett, rød løve med blå tunge og klør på hver side. Motto: "Luctor et Emergo", svarte bokstaver på et hvitt bånd.
Dette våpenet ble offisielt fastlagt av provinciale Staten (tilsvarende den politiske delen av den norske fylkeskommunen) 4. desember 1948.
13. og 14. århundre.
Zeeland ligger mellom grevskapene Holland og Flandern, og i begynnelsen av middelalderen var Zeeland et condominium som falt under begge grevene. Under uenigheten i Flandern tok grevene av Holland makten over hele Zeeland, med unntak av Zeeuws-Vlaanderen som vi kjenner det i det 21. århundre. Zeeuws-Vlaanderen ble først i det 17. århundre hollandsk område. Mot slutten av det 13. århundre tok den flamske greven området tilbake, og beholdt det frem til 1299.
Zeelands første våpen stammer fra midten av det 13. århundre frem til ca. 1258, og viser en klatrende gull løve i et rødt skjoldhode på blå bunn. Fargene var motsatt av fargene i det hollandske våpenet, muligens for å forhindre misforståelser. Etter 1258 ble det ikke brukt av de hollandske grevene for å representere Zeeland.
15. og 16. århundre.
Den eldste, daterte, forekomsten av provinsens våpen er en margdekorasjon i et manuskript fra 1450 som ble laget i oppdrag av Filip den gode av Burgund, greve av Zeeland. Våpenet er her en del av hans våpen. Manuskriptet befinner seg nå i Wien i det østerrikske nasjonalbiblioteket. Dette våpenet var delt horisontalt, med den hollandske løven i øvre del og seks bølgende baner i asur (blått) og sølv (hvitt) i underste del.
I 1473 endres våpenet slik at løven stiger opp av bølgene og fra 1515 forandres den rette delelinjen til en bølgende linje. Etter dette er våpenets innhold ikke forandret. Dette viser at løven og banene må sees hver for seg, og ikke tolkes dithen at løven frigjør seg fra vannet – slik zeeuwene gjennom århundrer har slitt for å ta jorden tilbake fra vannet. Den siste tolkningen har kommet inn over tid, og mottoet "Luctor et emergo" som senere ble tilføyd våpenet, har antagelig forsterket dette.
Mottoet i våpenet er fra 1586, og minst hundre år yngre enn selve våpenet. Det finnes på en penning som provinsen slo til minne om Nonesuch-avtalen der dronning Elisabeth I av England anga at hun ville støtte opprøret mot Filip II av Spania under åttiårskrigen. Penningen hadde Zeelands våpen på baksiden og mottoet på forsiden. Mottoet har i årenes løp blitt forkortet, det som stod på penningen var "Autore Deo, favente regina, luctor et emergo" noe som ble oversatt til «Den Zeelandtschen Leeuw, die worstelt ende climt op uyt den water, door Gods werck ende goetgunstigheyt der Connunghinne» på nederlandsk («Takket være Guds arbeid og dronningens gunst, kjemper jeg og overvinner»).
Etter at Filip II avsa råderetten over Zeeland, fortsatte "de Staten van Zeeland" å bruke våpenet. I begynnelsen var det kronet med en perlekrone, senere ble denne forandret i en trebladet krone med to perler. Kartusjen med mottoet stammer fra 1602, og provinsens motto som lød "Domine Serva Nos Perimus" (Herre redd oss, vi går under) måtte vike plass for dagens "Luctor et Emergo". Våpenbærerne de hollandske løvene.
En logisk forklaring på hvorfor kun "Luctor et emergo" ble plassert under våpenet er antagelig lengden på hele mottoet. Denne delen kan dessuten leses uavhengig av resten. Om man tar kun den første delen av mottoet, gir det ikke en logisk mening. Selv om løven og mottoet allerede fra tidlige tider er forbundet med hverandre, ligger ikke opprinnelig sammenhengen mellom dem i striden mot vannet selv om de fleste tolker det dithen. Teksten "jeg kjemper og overvinner" eller "jeg kjemper og kommer opp" er i zeelands provinssang til og med omskrevet til "jeg kjemper og unnslipper svømmende".


Æreslegionen.
Ordenstegn for ridder av Æreslegionen
Æreslegionen (fransk: "Légion d'honneur") er en fransk fortjenstorden innstiftet av førstekonsul Napoleon i den franske republikk 19. mai 1802. Tanken var å skape en æresbevisning som skulle erstatte de kongelige ordener og æresbevisninger. Disse ble etter revolusjonen opphevet i 1791. Æreslegionen har siden opprettelsen overlevd vekslingen mellom republikk og monarki og utdeles fortsatt av den franske stat. Republikken Frankrikes president er ordenens stormester.
Ordenstegn.
Æreslegionens ordenstegn er en stjerne med fem armer. Mellom armene finnes kranser av laurbær og eik. I midten av stjernen sitter en avbildning av et kvinnehode, et symbol for republikken. Ordensbåndet er i rødt.
Tildeling.
Æreslegionen kan tildeles borgere av Frankrike og andre land for sivile eller militære fortjenester. Ordenen kan også tildeles posthumt. Innehavere av første klasse erkjennes også en pensjon. Tildelings skjer etter presidentens eller storkanselliets bestemmelse, etter innstilling fra en statsråd.
Norske innehavere.
Opp gjennom årene er en del nordmenn blitt tildelt Æreslegionen, vanligvis fordi de har gjort en spesiell innsats for franske interesser. Kong Harald V er innehaver av storkors, det var også Haakon VII og Olav V. Oberst Birger Eriksen var offiser. Andre norske innehavere er professor Leiv Flydal, generalmajor Hans Reidar Holtermann, forretningsmann Knut Faremo, skuespillerinne Wenche Foss, kokk og president i Bocuse d'Or Europe Eyvind Hellstrøm, FNs spesialutsending for Libanon Terje Rød-Larsen, Arne Rettedal og Arbeiderpartipolitikeren Oscar Torp. Ved 60-årsmarkeringen av landgangen i Normandie ble ni norske krigsveteraner hedret med Æreslegionen: Gunnar Knudsen, Lars Arholm, Anders O. Standnes, Johannes Helland, Antoni Lunder, Rangvald Myhre, Bertel Bjørvik, Enevold Falsen Schrøder og Johannes Bauge.


Gabriel.
a>. Antakelig laget av Johan Bilthugger i 1646.
Engelen Gabriel er kjent både innen kristendommen, jødedommen og islam. Noen kristne religioner mener at Gabriel er en erkeengel som holder orden blant de øvrige englene. Festdag i den katolske kirke er 26. mars
Islam.
I islam er engelen Gabriel den som mottar budskaper fra Allah og leverer dem til profetene.
Jødedom.
Av alle englene som er omtalt i Bibelen så er kun tre nevnt ved navn – Mikael, Rafael og Gabriel. Ifølge Bibelen er Gabriel en engel med høy rang som står i nær forbindelse med Guds trone, han blir sendt ut av Gud for å overbringe spesielle budskaper til Guds tjenere på jorden. Når denne engelen viser seg for mennesker blir han beskrevet som «en skikkelse som så ut som en mann». Det hebraiske ordet "gever" som blir oversatt med «mann» har betydningen «ung og sterk mann». Dette passer godt til betydningen av hans navn (der elementet "gabr-", hebraisk "gavr-", er en form av "gever").
Kristendom.
Det var Gabriel som henvendte seg til den jødiske jomfruen Maria, som var forlovet med Josef, med ordene: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»


Insekt-Nytt.
Insekt-Nytt er et populærvitenskapelig entomologisk blad om insekter og andre leddyr. Bladet er medlemsblad for Norsk entomologisk forening men kan abonneres på av alle. Det er særlig skrevet for hobbyentomologer og nybegynnere, men har et høyt faglig nivå. Som en del av medlemskapet får medlemmer i Norsk entomologisk forening tilsendt Insekt-Nytt og det mer vitenskapelig orienterte og engelskspråklige bladet Norwegian Journal of Entomology, som kommer ut med to nummer årlig.
Insekt-Nytt kommer ut med fire hefter i året. Redaktør er Anders Endrestøl ved insektavdelingen på Naturhistorisk museum i Oslo.
Norsk entomologisk forening legger ut tidligere nummer av Insekt-Nytt på internett, men de nyeste nummer av bladet vil ikke bli gjort tilgjengelig før etter 5–6 år.
Historie.
Bladet ble stiftet i 1976 og Trond Hofsvang var første redaktør. Bladet var enkelt laget i svart hvitt de første årene. I løpet av årene har bladet blitt både tykkere og fått endel fargebilder.


Hveteøl.
Hveteøl er øl som er brygget med en viss andel hvetemalt ved siden av byggmalt. I Tyskland kreves et hveteinnhold på minimum 50%. Brygging av øl på hvete går tilbake til oldtida; kanskje tilbake til tider da korn ikke ble dyrka i renkultur, men flere sorter i blanding.
I dag er Tyskland ledende i produksjonen av hveteøl, men også Belgia har tradisjon for hveteøl. I nyere tid har hveteøl blitt populært i USA, særlig på Vestkysten. Også norske bryggerier har i seinere år begynt å framstille hveteøl.
De aller fleste hveteøl er overgjæra og ikke filtrert. De har derfor bunnfall, og tappa i glass får de en blakk, lys farge. Hveten gir en generelt lysere farge enn bygg.
I Tyskland og flere andre land benevnes hveteøl med adjektivet «hvit» ("weissbier", "witbier"). Opprinnelsen til karakteristikken er usikker, men den kan stamme fra den tida da undergjæra øltyper begynte å ta over markedet på 1800-tallet, og «hvitt øl» dermed ble en betegnelse på alt overgjæra øl – overgjæring gir et hvitere skum enn undergjæring. En annen forklaring er at "weiss" er en sørtysk dialektform av "Weizen" (hvete).
Det mest tradisjonelle hveteølet får ettergjæring på flaske med samme gjærstamme som hovedgjæringa (overgjæring), slik at det danner seg en ring av skum og avfallstoffer i flaskehalsen. En del større bryggerier som framstiller øl for et stort marked, filtrerer ølet før tapping på flaske og tilsetter en undergjærende stamme for ettergjæringa. Dermed unngås skum på flaskene, ettergjæringa foregår over lengre tid ved en lavere temperatur, ølet tåler lengre lagring og det utvikles mer kullsyre.
Fordi overgjæra øl normalt har kort holdbarhet, er det ganske vanlig å pasteurisere ølet når ettergjæringa er ferdig. Dermed ødelegges en del smakssoffer og næringsstoffer. Et alternativ til full pasteurisering er å ettergjære på tank og filtrere vekk gjæren. Deretter desinfiseres gjæren, før noe av den føres tilbake til ølet før tapping. På den måten oppnår en et øl med god holdbarhet, som i smak og næringsinnhold tilsvarer et tradisjonelt hveteøl.
Hveteøl i ulike land.
Kristallweizen til venstre, hefeweizen til høyre.
I Tyskland skiller en mellom de uklare "hefeweizen" («gjærhvete») og "kristallweizen", som er et lyst, helt klart hveteøl som er filtrert. Sør-Tyskland (Bayern og Baden-Württemberg) er kjerneområdet for weissbier i Tyskland, men fra Berlin kommer det kjente Berliner Weisse og i Goslar og Leipzig finnes det langt mindre kjente Gose. Hefeweizen er som oftest lyse, men mørke typer forekommer også – helt ned til "schwarze Weisse". Berliner Weisse har lav alkoholstyrke; vanlige weissbier har middels styrke, mens noen av de mørke kan være ganske sterke.
I Belgia brygges det øl med umalta hvete; disse benevnes "witbier" eller "bière blanche". Et særtrekk for disse er de som regel er krydret, ofte med koriander og appelsinskall. Også det kjente lambic inneholder en viss prosent umalta hvete.
Servering.
Hveteøl blir i Tyskland servert i høye, slanke, svungne glass for at kullsyreperlene skal ha en lang veg opp til overflata og holde ølet friskt og sprudlende. Glassa blir skylt i kaldt vann før tapping for å redusere skumdannelsen. Weissbier gjelder som et typisk sommerøl, og serveres kaldt. Kristallweizen serveres ved 7 – 8°C; hefeweizen ved 8 – 10°. Sterkere mørke sorter bør være noe mer temperert.
Mange steder serveres weissbier med ei skive sitron. Skikken er omstridt blant ølkjennere – noen mener at det er en levning fra tida da det gjaldt å kamuflere smaken på et dårlig øl. Enkelte steder, særlig i Bayern, has også gjerne noen riskorn i glasset for å få ølet til å perle enda mer.
Helseeffekt.
Ny forskning kan tyde på at alkoholfritt hveteøl har positiv effekt på idrettsutøveres helse innen enkelte idrettsgrener, men at denne effekten er knyttet til polyfenoler. Disse finnes i planter som fargestoff, garvestoff og smakstoffer. Det er deretter påvist at polyfenolene påvirker immunreaksjoner, og at disse er forhøyet for blant annet maratonløpere etter konkurranser. Polyfenolene kan da senke immunreaksjonene.
De påviste effektene kan bli motvirket hvis ølet er alkoholholdig, og i de kvantum som ble brukt i undersøkelsen (1,5 liter øl) vil et alkoholholdig øl medføre en vesentlig helserisiko om inntaket kombineres med daglige treningsøkter.


V-motor.
En V-motor er en vanlig motortype for stempelmotorer. Stemplene er plassert slik at de danner en V når motoren sees langs veivakselen. V-konfigurasjonen reduserer motorens lengde og vekt sammenliknet med en tilsvarende rekkemotor.
I 1896 patenterte Karl Benz sin første stempelmotor med horisontalt plasserte stempler. Vanligvis vil hvert par med stempler fra hver sylinderbank dele én rådepinne på veivakselen, enten ved mester/slave-råder eller ved to ordinære råder side ved side. Noen anser dette som et kjennetegn ved en «ekte» V-motor, og deler "flate motorer" inn i boksermotorer, som ikke deler rådepinner på denne måten, og 180° V-motorer som deler pinnene. På den annen side har flere viktige V-twin-motorer to rådepinner. I Tyskland ansees alle disse motorene for boksermotorer.
Det brukes forskjellige V-vinkler i forskjellige motorer; avhengig av antallet sylindre vil det være vinkler som fungerer bedre enn andre med hensyn til stabilitet. Smale vinkler kombinerer noen av fordelene med V-motoren og rekkemotoren (hovedsakelig når det gjelder kompakthet], men også noen av ulempene. Dette konseptet ble lenge brukt av Lancia, og brukes i dag av blant annet Volkswagen.
Noen V-konfigurasjoner er velbalanserte og behagelige, mens andre er mindre behagelige enn en tilsvarende rekkemotor. Med optimal vinkel har en V16-motor jevn tenning og eksepsjonell balanse. En "crossplane" V8-motor kan balanseres med motvekter på veivakselen, liknende de som brukes i en sekssylindret rekkemotor. V12-motorer, som i bunn og grunn er to rekkemotorer med seks sylindre satt sammen, har alltid jevn tenning og god balanse, uavhengig av vinkel. Andre, som V2, V4, V6, "flatplane" V8 og V10, har økte vibrasjoner, og krever som regel balansevekter.


Boog & Elliot – Gutta på Skauen.
"Boog & Elliot – Gutta på skauen" er den første animerte spillefilmen fra Sony Pictures Animation fra 2006. Filmen handler om bjørnen Boog finne en dag at skogene er fulle av jegere. Sammen med hjorten Elliot, må han sørge for å lagre alle skogens dyr fra de onde jegerne.
En videospill basert på filmen er produsert av Ubisoft for Wii, PlayStation 2, PlayStation Portable, Windows, GBA Xbox 360, Xbox, Nintendo DS og GameCube. Genre av dataspill er action-eventyr, og antall spillere er Single og Multiplayer.
Handling.
Den hyggelig bjørnen Boog som ikke eier overlevelsesevner, og som får sin rolige tilværelse i en småby i USA snudd opp ned da han møter hjorten Elliot. Elliot ankommer byen fastbundet til en terrengbil som eies av en jeger. Boog befrir ham, og som takk skal Elliot «befri» Boog fra hans tilværelse med skogvokteren Beth.


Sakshaug gamle kirke.
Sakshaug gamle kirke ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag og er en steinkirke i normannisk "stil" med gotiske trekk. Kirken har noen av de eldste daterbare gotiske buer i Norge.
Historikk.
Kirken ble vigslet av Erkebiskop Øystein i 1184 og ble tatt ut av bruk i 1871 da nye Sakshaug kirke ble vigslet. Kirken ble overdratt til fortidsminneforeningen i 1873 og ble restaurert fra 1910 til 1958 etter å ha stått uten tak og interiør siden 1873. Ved vinduene og korbuen finnes det steinhoggermerker som viser at det var steinhoggere fra byggingen av Nidarosdomen som bygde denne kirken.
Bygningen.
Veggene er i kistemurer i kalksteing og kirken er forsterket med støttemurer på sørsiden. Grunnplanet er nordenfjeldsk med med rektangulært skip og nært kvadratisk kor. Sakristiet ble bygd ca. 1430 over en kilde på sørsiden og var opprinnelig kapell. Portalene i skipet er romanske (rundbuet) men portalen til koret i sør er spissbuet med marmor og kapiteler.
Dekor.
Kirken er sparsommelig dekorert utvendig. På nord- og vest-siden er det s.k. demonmasker som var vanlig på tiden kirken ble bygd. Det har vært tårn på kirken før - på terskene til portalen på sørsiden er det risset inn et bilde av kirken med tårn. Kirken hadde også tårn da den ble tatt ut av bruk i 1871, men kirken har ikke tårn i dag.
Interiør.
Døpefonten er fra middelalderen og er bevart. Prekestolen er i tre og fra 1646 og er skåret ut av "Johan Bilthugger" og er malt av "Johan Kontrafeier". De oppmurte alterbordet er også bevart og har et relikviegjemme i alterplaten.


Didrik Cappelen (1900–1970).
Didrik «Dixe» Cappelen (født 8. oktober 1900 i Kviteseid i Telemark, død 21. august 1970 i Skien) var en norsk jurist, politiker og motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble til dels kalt «Dixie» av venner.
Familie.
Dixe Cappelen var sønn til høyesterettsadvokat Didrik «Diddi» Cappelen (død 1941) og ektefelle Antoinette «Nette», født von der Lippe. Dixe var sønnesønn til godseier Didrik Cappelen, og bror til Hans Cappelen samt messearrangøren Linge Langaard født Cappelen.
Dixe var gift med Gudrun Cappelen født Knudsen (1910–1997), datter til «Mosse» og Erik Cappelen Knudsen, Borgestad gård. Gudrun og Dixe hadde fire barn: oberst Didrik C., Oslo, salgskonsulent og bonde Erik J. C., Hurum, lærer Anne-Margrethe Norby f. C., Skien, og advokat Hans A.K.T. C., Oslo. Alle disse fire har også etterkommere.
Yrke og interesser.
Etter å ha seilt som sjømann, blitt cand.jur. og hatt praksis som «edsvoren fullmektig» (dommerfullmektig), ble Dixe overrettssakfører i Skien i sin fars advokatforretning. Dixe var sportsmann og i perioder formann i idrettsforeningen Odd (nå Odd Grenland) samt med i en rekke andre foreningers styrer, bl.a. Foreningen Norden. Fra tidlig var han med i partiet Høyre, og han var med i Skien bystyre og formannskap i lange perioder.
Motstandsarbeid.
Dixe Cappelen startet allerede i aprildagene 1940 motstandsarbeidet i Telemark, sammen med faren Diddi Cappelen, Sverre Løberg (typograf og politiker (A) fra Skien), og Carl P. Wright (konsul, fabrikkeier og politiker (H) fra Porsgrunn), samt flere andre. De startet dermed motstandsarbeidet samtidig med Arendalsgruppen som også var tidlig igang. I Skien var de raskt ute og de fikk med folk som hadde bakgrunn i flere partier og organisasjoner. De organiserte bl.a. forsyninger til kampene ved Vinjesvingen som ble ledet av Thor Olaf Hannevig. Motstandsgruppen i Skien hadde løpende kontakt med andre tilsvarende grupper bl.a. Arendalsgruppen. Skiensgruppen organiserte også spionasje mot okkupasjonsmakten og dens norske støttespillere i Nasjonal Samling, samt sørget for spredning av informasjon og propaganda m.m.
Det var opprullingen av Arendalsgruppen som førte til at Dixe og Diddi Cappelen samt Sverre Løberg, ble angitt og arrestert den 30. august 1940 av nazistene. Ingen av de tre fra Skien røpet andre motstandsfolk. Dixe ble nokså brutalt behandlet av nazistene og ført til Oslo fengsel, men nektet å si seg straffeskyldig. Han ble den 11. desember 1941 formelt tiltalt for «Spionage, Feindbegunstigung und Organisation von Widerstandsgruppen», og informert om at han sannsynligvis ville få dødsdommer for alle de tre forholdene av Reichskriegsgericht i Berlin.
Hans kone Gudrun Cappelen fikk beskjed av nazipolitiet om at hun kunne betrakte seg som enke. Hun organiserte da en dristig aksjon den 30. januar 1942 med å smugle Dixe ut av i fengselet i Åkebergveien. Gudrun innhentet først klarsignal til dette opplegget fra Hjemmefronten gjennom Dixes bror Hans Cappelen, og etter at han også var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter Torolf Prytz junior.
Gudrun Cappelen fikk sin svoger Arne Qvenild til å gå inn i fengslet utkledd som politimann fra Gestapo. Qvenild opptrådt autoritært og uvennlig overfor fengselsvaktene, snakket flytende tysk og fikk adgang til Dixes fengselscelle. Qvenild startet avhør på stedet, men Dixe svarte dårlig så Qvenild ga ordre til at han ville ha med Dixe til et påstått forhør på Victoria terrasse. Fengselsvaktene gjennomskuet ikke bløffen og lot Dixe få bli med Qvenild til den ventende bilen i fengselsgården. Bilen var stjålet utenbys, den var av en type som Gestapo ofte brukte og hadde falske nummerskilt. Sjåføren i bilen var Kristian Aubert som også var utkledd. Aubert kjente Torolf Prytz, men ikke Dixe eller Gudrun Cappelen. Aubert ble noe tid etter flukten tatt av nazistene og grusomt torturert ihjel, uten å røpe noe eller noen.
Torolf Prytz jr var med på Dixe Cappelens flukt etter at de var kommet ut av fengselsområdet og hadde byttet til en annen bil. Dixe ble fraktet til et bolighus i Oslo, der Gudrun allerede var kommet. De lå der 14 dager i dekning, før de dro sminket ugjenkjennelig og forkledde til Svinesund via tog til Halden. De ble hjulpet på riktig vei av den lokale Hjemmefronten, og snek seg om natten over isen til svensk side, inne mellom vaktrunder med tyske soldater. Deretter var de flyktninger først 2 1/2 år i Stockholm hvor de arbeidet for den norske legasjonen, og så 1944-45 i London der de arbeidet for den norske regjering. Deres tre eldste barn ble imidlertid igjen hele perioden i Norge, hos besteforeldrene på Borgestad gård, uten at nazistene aksjonerte mot barna. Gudrun og Dixe kom i mai 1945 tilbake fra London til Norge via Sverige.
Etter krigen.
Rett etter hjemkomsten ble Dixe sendt av statsmyndighetene til Nord Norge, for å være med på å avvikle fangeleirene og militærleirene der. Han hadde da en midlertidig rang som major, for å kunne vise myndighet overfor de tyske militære. Etter å kommet tilbake til Skien, var han først statsadvokat for landssviksaker, deretter vanlig statsadvokat i Vestfold, Telemark og Aust-Agder i 1946–1956, og så sorenskriver i Skien fra 1956 til han døde.
Dixe måtte som varamedlem til Stortinget, tre inn i 1963 som stortingsrepresentant for resten av perioden, etter at Sveinung O. Flaaten døde uventet.


Kyokushinkai.
Kyokushinkai er en form for karate, grunnlagt av Masutatsu Oyama i 1957. «Kyoku» betyr ytterst, «shin» betyr sannhet eller virkelighet, og «kai» betyr møtes eller forenes. Stilarten er basert på andre karateformer som Oyama trente, blant annet Shotokan og Goju-Ryu, og mye av kihon (grunnteknikker) og kata (mønster) stammer fra disse. Kyokushinkai er en fullkontakt-kampsport/-stilart. Antall utøvere på verdensbasis har blitt anslått til 10-20 millioner. I Norge finnes det pr. 2007 et femtitalls klubber for denne stilarten, tilsluttet ulike grupperinger.
Trening.
Det å trene karate krever stor grad av konsentrasjon og vilje, og gjennom utallige repetisjoner vil en gradvis kunne utvikle seg som utøver. Dette er en prosess som tar tid, og setter store krav til utøverens lærevillighet. For å illustrere denne trinnvise prosessen er det innenfor kyokushinkai karate utarbeidet en liste på 7 punkter, slik at en bedre skal kunne forstå undervisningen. De blir da lettere å skjønne hvorfor utviklingen skjer trinnvis2.
Kyokushinkai Dojo Kun (løfte).
Enhver kyokushin-utøver skal kunne, samt følge dojo kun, som er en dojo-ed på 7 punkter. Dette gjelder både på trening og ellers i livet.


Masutatsu Oyama.
Masutatsu Oyama (大山倍達 Ōyama Masutatsu, 1923 – 1994) var en koreansk karateutøver, mest kjent for å ha grunnlagt karatestilarten kyokushinkai i 1957. Han ble ofte beskrevet som en levende legende.
Masutatsu Oyama ble født i Sør-Korea, hvor han het Choi Yeong-eui. Han flyttet til Japan da han var 15 år, og tok da navnet til den nye japanske familien sin. Han begynte sin lære innen kampsporten med Kempo i en alder av 9 år, for så å fortsette med Judo og Karate. Etter å ha trent karate i flere år, under ulike læremestrene (Gichin Funakoshi, Sodeju, Kotaro Yoshida, So Nei Chu og Gogen Yamaguchi), flyttet Masutatsu etter andre verdenskrig opp i fjellet. Her bodde han isolert og trente hardt i totalt 3 år, hvorav han tilbragte det første året i et isolert tempel, og de siste 2 årene i en hytte han bygde selv, hvor han livnærte seg av det han fant i naturen rundt seg. Da han returnerte fra fjellet flyttet han inn ved siden av et slaktehus, hvor han etterhvert begynte å teste sin styrke og teknikk mot kyrne som skulle slaktes. Dette førte etterhvert til at han stilte opp i kamper mot store okser på ca. 450 kg, hvor han kun brukte never og bein til å utkonkurrere de. Totalt sloss han med og utkonkurrerte rundt 50 okser. Dette gjorde han for å teste menneskelige grenser og styrken i karate. Hans styrke og teknikk var enorm, og han slo oksens horn rett av med bare neven. Han konkurrerte ikke bare mot okser, men også mot ulike kampsportutøvere fra forskjellige grener/stilarter, som han beseiret en etter en. Etter disse hendelsene fikk Matsui Oyama tilnavnet "den guddommelige hånd". Han brukte store deler av livet sitt på å undervise og fremme det som etterhvert ble kjent som The Kyokushin Style(kyokushinkai karate) på 1950-tallet.


Kimberly Williams-Paisley.
Kimberly Williams-Paisley (født 14. september 1971 i Rye i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for rollen som «Annie Banks» i filmene "Brudens far" og "Brudens far 2", sammen med Steve Martin og Diane Keaton. I dag har hun rollen som «Dana» i situasjonskomedien "According to Jim".
Kimberly sluttet ved Northwestern University i andreåret for å spille inn filmen "Brudens far", men returnerte etterpå for å fullføre graden sin. Etter å ha giftet seg med countrystjernen Brad Paisley i 2003, tok hun til seg ektemannens etternavn for å unngå å bli forvekslet med "Playboy"-modellen og brunetten Kimberly Williams. Hun har også en søster som er skuespillerinne, Ashley Williams, samt en bror, Jay Williams.
Brad Paisley har uttalt at Kim var inspirasjonskilden til hitlåten hans «Little Moments» fra 2004. De første linjene i sangen er inspirert av den første gangen han hørte henne banne, samt den gangen hun rødmet da han fant en bulk i bilen sin.


The Call of the Simpsons.
«"The Call of the Simpsons"» var den syvende "Simpsons"-episoden som ble sendt på amerikansk TV, men den første vist i Storbritannia da Sky One begynte å vise serien den 2. september 1990.
Episoden handler om familien Simpsons ferie i sin nye campingbil.
Handling.
Homer er sjalu på nabo Ned Flanders' nye campingbil, og drar til «Bob's RV Round-Up» for å kjøpe sin egen. På grunn av Homers dårlige kreditthistorie kan han bare få kjøpe en gammel og velbrukt bil. Overentusiastisk over sin nye campingbil tar han med seg familien på en utflukt. De kjører på øde landeveier, og han mister kontroll over bilen og stopper på kanten av et stup. Familien kommer seg ut av bilen like før den styrter ned i dalen.
Bortkommet i ødemarken går Homer og Bart for å lete etter sivilisasjonen, uoppmerksomme på at Maggie trasker etter dem. Maggie kommer bort fra Homer og Bart, og blir snart adoptert av en bjørnefamilie. Homer og Bart på sin side mister klærne sine i en elv med sterke strømmer, og må bruke planter og jord for å dekke seg til. En naturfotograf tror Homer er Bigfoot, og tar et bilde av ham. Snart blir skogen overfylt av Bigfoot-jegere og suvenirbutikker. Journalister finner Marge og advarer henne om det forferdelige udyret som går rundt i skogen. Da hun ser bildet av Homer kjenner hun ham igjen.
Kald og nær utmattelse blir Homer fanget av jegere, skutt med en bedøvelsespistol og tatt med til et laboratorium for testing. Forskere observerer Homer, men de er usikre på om han er Bigfoot eller et menneske med under gjennomsnittlig intelligens. De tillater at Homer kan returnere til familien inntil de finner ut hvilken art han tilhører.
Call of the Simpsons, The== trivia ==
denne er den første epesoden vist i norge


Aksel Støren Aschjem.
Aksel Støren Aschjem (født 16. september 1989) spilte rollen som Egon Olsen i serien Olsenbanden Jr. og i to av filmene. Han er bror av Sofie Støren Aschjem.


Manasse.
Manasse (hebraisk:, fra et ord som betyr «å glemme») er et personnavn i Bibelen.
Andre varianter av navnet er "Manasseh", "Manase" og "Menasseh". Navnene brukes både som fornavn og etternavn.


Volta Redonda.
Volta Redonda er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Den ligger sørvest i delstaten ved elva Paraíba do Sul.
Økonomien i Volta Redonda var opprinnelig basert på jordbruk. I 1941 ble selskapet Companhia Siderúrgica Nacional (CSN) etablert og de bygget sitt første integrerte stålverk i byen. CSN ble en viktig faktor i den brasilianske industrialiseringsprosessen. Produksjonen av flatstål gjorde det mulig å starte produksjon av f.eks. husholdningsmaskiner for det innenlandske markedet.


Chumbawamba.
Chumbawamba er en anarkistisk pop-gruppe fra Burnley, England, som har eksistert siden 1982. Selv om bandet i de vide kretser stort sett bare er kjent for hiten «Tubthumping» som nådde 2. plass på listene i Storbritannia og Norge og 6. plass i USA. i 1997 har de pr. 2006 gitt ut 14 offisielle, samt en rekke EPer, kassetter, konsertplater og samleplater. De har også deltatt på en rekke ulike prosjekter sammen med andre artister.
Bandet startet som et punk-band, og prioriterte de første årene å spille på politiske arrangementer til inntekt for saker som dyrevern, antirasisme og antikrig. De stilte også ofte opp i okkuperte hus. Etter hvert utviklet bandet det som etter hvert skulle bli deres egen stil, der de trakk inn elementer av musikkstiler som pop, folkrock, dance og world music, samtidig som punk-elementet ble nedtonet i musikken, dog uten at det politiske budskapet forsvant. Etter å ha deltatt på en rekke kassetter ga de i 1986 ut plata "Pictures of Starving Children Sell Records", et spark til Bob Geldof og Band Aid, så sitt eget Agit-Prop Records. Sammen med plata "Never Mind the Ballots", som kom året etter ble denne nyutgitt på CD i 1990. Disse ble fulgt opp av acapella-albumet "English Rebel Songs 1381-1914", der bandet viste at det var i stand til også å spille annen type musikk. Denne ble nyinnspilt i 1998 og nyutgitt i 1993 med ett ekstra spor, under tittelen "English Rebel Songs 1381-1984". Etter LPen "Slap" samme år, samt "Shhh" fra 1992, signerte bandet for plateselskapet One Little Indian Records.
Jude Abbott, Neil Ferguson og Boff Whalley fra Chumbawamba i 2005"Anarchy" fra 1994 ga bandet en noe videre tilhengerskare. Denne ble fulgt opp av "Swinging with Raymond", et album som ble kritisert av enkelte av bandets gamle fans fordi bandet her fremsto som mye mer kommersielt enn tidligere. Kort tid etter signerte bandet for EMI, noe som ytterligere provoserte gamle fans, ikke minst på grunn av EMIs tidligere nære forretningsmessige forhold til deler av våpenindustrien. Chumbawamba hadde endog involvert i produksjonen av en plate som het "Fuck EMI" i 1989. I kjølvannet av signeringen gikk bandene Riot Clone, Anxiety Society), Oi Polloi, The Bus Station Loonies, The Chineapple Punx, Love, Chips, And Peace og Wat Tyler sammen om plata "Anti-Chumbawamba", med sanger som «Chumbawanka», «We Wish You'd Give Up» og «New Labour – New Chumbawamba». Bandet forsvarte det imidlertid med at profittmotivet var like sterkt hos One Little Indian. Dessuten gjorde dette at medlemmene nå kunne drive med musikk profesjonelt.
Oppholdet hos EMI ble imidlertid kort og forholdsvis turbulent. De ga ut "Tubthumper", med hitsingelen «Tubthumping» i 1997, og "WYSIWYG" i 2000, før de året etter forlot selskapet. I løpet av denne tiden gjorde de flere ting plateselskapet ikke satte pris på. Det toppet seg da vokalist Danbert Nobacon helte en mugge vann over visestatsminister John Prescott. De sørget også for at EMI og den kommersielle musikkpressen indirekte bidro til å finansiere EZLN i Mexico.
Etter eventyret med EMI startet Chumbawamba sitt eget selskap MUTT. Her ga de ut albumene "Readymades" og "Un", samt filmmusikken til filmen The Revengers Tragedy før de i 2005 annonserte at de ville ta en pause. Dette skulle imidlertid vise seg bare å gjelde deler av bandet; flere av medlemmene har siden turnert som en akustisk kvartett, og også gitt ut LPen "A Singsong and a Scrap". I 2010 har gruppen gjort comeback, og de har gitt ut albumet "ABCDEFG".


Samojeder.
Samojeder er forskjellige urfolk som lever delvis som nomader på tundraen og taigan nord i Russland og i det nordvestlige Sibir (fra området rundt Kvitsjøen til Tajmyrhalvøya, særlig ved elvene Ob og Jenisej) og snakker samojediske språk.
Tidligere fantes flere samojeder også i Sajan-fjellene i Sør-Sibir. Samojedene var opprinnelig jegere, men i dag lever de stort sett av reindrift og fiske, samt noe pelsdyroppdrett, jakt, jord- og skogbruk. Nganasan-folket var utelukkende jegere til langt innpå 1900-tallet. Samojedenes tradisjonelle religion har vært sjamanisme. Samojediske språk blir snakket av anslagsvis 30 000 mennesker.
Språk og folkegrupper.
Betegnelsen samojeder (samojed i entall) har ført til flere konflikter, fordi ordet på russisk ("samojedy") betyr «de som spiser maten rå» eller «de som spiser seg selv», altså kannibalisme.


Ti tommeltotter.
"Ti tommeltotter" var en amerikansk situasjonskomedie med skuespiller og komiker Tim Allen i hovedrollen. Serien ble sendt i totalt åtte sesonger på ABC i USA, fra september 1991 til mai 1999.


Manchester Uniteds historie (1969–1986).
Årene etter Busby.
Wilf McGuinness, reservelagstreneren, ble forfremmet til å ta Matt Busbys stilling som manager. Han hadde vært tilknyttet klubben siden 1950-årene, men han ble snart for lett i fotsporene til Busby, og Busbys tilstedeværelse i kulissene hjalp heller ikke. I desember 1970 ble han sparket. Busby overtok igjen managerposisjonen på foreløpig grunnlag frem til utnevnelsen av Frank O'Farrell.
På denne tiden ble George Best et problem, han brydde seg aldri om reglene og havnet i forskjellige disiplinære problemer. Tilslutt, dagen før han fylte 26 år, annonserte han at han la opp, bare for å begynne å begynne å spille igjen noen dager senere.
Best sin oppførsel hjalp ikke klubben, og United fortsatte å streve og åpnet sesongen 1972–73 med ni kamper uten seier. Styret begynte å legge planer for å hente inn Tommy Docherty som manager, og den 19. desember 1972 mistet O'Farrell jobben sin. På en måte var det slutten på en epoke, siden Bill Foulkes la opp, Bobby Charltons testimonialkamp ble spilt dagen før og George Best la opp samme dag.
Docs røde armé.
Docherty startet umiddelbart å gjenoppbygge laget med en rekke nye spillere. Viktigst av disse var Lou Macari. United reiste seg igjen og fullførte sesongen på 18. plass.
Denis Law forlot klubben til fordel for Manchester City, noe som førte til noen protester blant supporterne. George Best gjorde igjen comeback og skrev under for laget for sesongen 1973–74. United havnet igjen i nedrykkskampen og gikk til den nestsiste kampen i sesongen fullt klar over at de måtte vinne de to siste kampene mens Birmingham måtte tape for at klubben skulle holde seg i første divisjon. Birmingham vant sin kamp, og Denis Law som spilte for City mot United, beseglet Uniteds skjebne med kampens eneste mål. United rykket ned til andre divisjon for første gang siden 1937.
Gjenoppstandelsen.
Til tross for nedrykk, steg tilskuerantallet på Old Trafford i sesongen 1974–75 og United svarte på tiltale og vant andredivisjon og rykket opp til øverste divisjon, hvor de toppet tabellen i begynnelsen av sesongen 1975–76. Formen sank i midten av sesongen og laget endte på tredjeplass. Laget gjorde det godt i FA-cupen, men der endte det i et skuffende tap for Southampton på Wembley i finalen.
United gjorde det dårlig i serien i 1976–77, og var i en periode i fare for å rykke ned, men de nådde FA-cupfinalen igjen, denne gang slo de Liverpool 2–1. Nye Manchester United hadde imponerende spillere som Steve Coppell, Brian Greenhoff, Jimmy Greenhoff, Arthur Albiston og Stuart Pearson.
Mary Brown-affæren.
Men litt over en måned senere, ble nyhetene om Tommy Dochertys affære med Mary Brown kjent da han annonserte at han forlot sin kone for å gifte seg med henne. Hun var konen til lagets fysioterapeut. Da Docherty nektet å trekke seg, sa styret ham opp. Grunnen klubben gav var at Docherty ulovlig hadde skaffet seg og solgt billetter til de to finalene, men sannheten var allerede velkjent på dette tidspunktet.
Dave Sexton.
Docherty hadde vært populær blant fansen, og den nye manageren, Dave Sexton, trengte suksess for å bli kvitt ugunstige sammenlignelser. Med FA-cupseieren var United kvalifisert for Cupvinnercupen, men ble nestet utestengt på grunn av publikumsopptøyer i Saint-Etienne. Igjen nådde United FA-cupfinalen, men tapte for Arsenal i det som er kjent som «femminuttersfinalen» på grunn av alle målene i de siste minuttene.
I 1979–80 var de røde nær seriegull, og endte på andreplass bak Liverpool. I løpet av sesongen fikk United-fans skylden for en kollaps på Ayresome Park som førte til at to Middlesbrough–supportere døde. Kontrovers brøt også ut over beskyldninger om at United hadde foretatt ulovlige utbetalinger til unge spillere.
En skadekrise på begynnelsen av 1980–81 gjorde at laget endte opp midt på tabellen og dårlig innsats i FA-cupen. Til tross for at de vant de siste syv kampene av sesongen, hadde styret bestemt seg og etter fire år uten trofé, fikk Sexton sparken.
Ron Atkinson.
Ron Atkinson ble ansatt i juni 1981 for å overta som manager. Han satte ny britisk overgangsrekord da han hentet Bryan Robson fra West Bromwich Albion, samtidig som han hentet Robsons lagkamerat Remi Moses. Norman Whiteside brøt snart gjennom fra egne ungdomsrekker. Suksess fulgte da United vant FA-cupfinalen i 1983 4-0 etter omkamp mot Brighton.
Selv om United røk ut av cupen neste år i et ydmykende tap for tredjedivisjonslaget Bournemouth, klarte de å slå Barcelona i Cupvinnercupen og nådde semifinalen før de tapte for Juventus. Kampene mot Barcelona var spesielle. United hadde tapt 2-0 på Nou Camp i Barcelona, men på Old Trafford vant de 3-0. Mark Hughes gjorde sin debut sesongen etter og ble kåret til årets unge spiller. Men igjen ble United skuffet i deres jakt etter et seriemesterskap.
Manchester United slo sesongens seriemestre i 1984–85, Everton, og vant nok en FA-cup, men ikke uten dramatikk da Kevin Moran ble den første spiller, selv om det var kontroversielt, til å bli utvist i en FA cupfinale. Med ti mann scoret Whiteside kampens eneste mål i ekstraomgangene og vant cupen.
Sesongen 1985–86 startet spektakulært for United som vant alle de ti første seriekampene og var ti poeng foran nummer to på tabellen så tidlig som i oktober. Men formen sank som en stein, og laget endte på fjerdeplass. Klubben hadde bestemt seg for å selge Hughes mot hans vilje, og han utviklet et alkoholproblem som hadde stor innvirkning på hans form før han skrev under for Barcelona etter sesongen for rundt £2 millioner. Sesongen etter startet dårlig, og United tilbrakte de to første månedene i eller nær nedrykkssonen, og etter et 4-1 tap for Southampton i oktober 1986, ble Atkinson sparket.


Lerøy Fossen.
Lerøy Fossen A/S er en hjørnesteinsbedrift på Valestrandsfossen i Osterøy kommune i Hordaland, og driver innenfor fiskeforedlingsbransjen. Laks og ørret blir foredlet på fabrikken på Valestrand, og bedriften har også en del oppdrettsanlegg i Nordhordlands fjorder. Bedriften Fossen A/S ble kjøpt opp av Lerøy Seafood Group A/S i 2006.


Leif Vatle.
Leif Vatle (født 1. august 1928) er en lokalhistoriker og forfatter bosatt på Valestrand på Osterøy i Hordaland. Han ble født på Votlo som da lå i Haus kommune. Han har skrevet mange kronikker, spesielt om litterære tema.


Foreningen Våre Rovdyr.
Foreningen Våre Rovdyr, forkortet FVR, er en organisasjon som arbeider for livskraftige bestander av rovdyr i Norge. Hard jakt på alle de store rovdyra førte til at ulv og brunbjørn nesten var utryddet rundt midten av 1900-tallet, som alle fortsatt klassifiseres som truet. Det var på denne bakgrunn Foreningen Våre Rovdyr ble stiftet 21. februar 1986, og organisasjonen har helt siden starten rettet oppmerksomheten spesielt mot nettopp disse artene. Dyretegneren Viggo Ree er ildsjelen i foreningen, blant enkelte andre, og er informasjonskonsulent.


Cigarillo.
Cigarillos brukes til røyking av tobakk. De er mindre og enklere en sigarer, men til forskjell fra sigaretter ligner de sigarer ved at de er pakket i tobakksblader og inneholder tilsetninger som sigarer også har.


Ian D'Sa.
Ian D'Sa (født 30. oktober 1976) er gitarist i alternativ rock/rockebandet Billy Talent. Han har vært med siden bandet startet som Pezz i 1993. D'Sa har frem til nå spilt gitar på 4 plater; "Watoosh!", "Billy Talent", "Billy Talent II" og "Billy Talent III", hvor han stiller med mesteparten av bakgrunnsvokalen på de tre sistnevnte. I tillegg har han deltatt i å lage albumgrafikken på "Billy Talent II". Ian D'Sa er blant de fleste mer kjent for sin spesielle frisyre, men i Canada er han en av de dyktigste gitarister i scenen som blant annet bekreftes av hans deltagelse som eneste gitarist i kandadiske musikeres veldedighetssang for Afrika hvor han tar med seg den spesielle gitartonen fra Billy Talent.
D'Sa er av indisk (Goa) opphav, men er født i England. Han har bodd i Ontario siden han var liten. Ian har ikke bare vært med i Billy Talent, før han sluttet seg til Billy Talent-gjengen spilte han i et band som het Soluble Fish. Mens han spilte i Billy Talent, gikk Ian på Sheridan College hvor han studerte dataanimasjon. D'Sa har også jobbet med animasjon for Angela Anaconda.
Eksterne lenker.
D'sa, Ian
D'sa, Ian


Gangar.
Gangar er betegnelsen på en norsk folkedans i todelt takt. Navnet er avledet av verbet "Gå", eller "gange".
Dansen deles i to undertyper, gangar i 2/4-takt, og gangar i 6/8-takt. Tempoet er som oftest ganske rolig, men skifter noe etter lynnet i slåtten, eller distriktet. En gangar fra Bø i Telemark regnes dermed som langsom, mens en gangar fra Setesdal gjerne holder et langt høyere tempo. Gangaren danses mest i Telemark og Setesdal, i Numedal, og i Valdres der dansen gjerne kalles "bonde".
Man regner med at 6/8-gangaren er en av de eldste formtypene i landet. 2/4-gangaren er noe yngre, og har slektskap med barokk-former som Allemande.
Lausdans eller hallinger overlapper ofte gangaren, og slåttene brukes en del om hverandre. Gangarmaterialet utgjør tre av sju bind i hardingfeleverket.


Jon Bon Jovi.
Jon Bon Jovi, egentlig John Francis Bongiovi (født 2. mars 1962 i Perth Amboy, New Jersey, USA) er en amerikansk musiker og frontfiguren i bandet Bon Jovi.
Han har også spilt i en rekke filmer og TV-serier, hvor han blant annet dukket opp i TV-serier som "Ally McBeal" og "Sex og Singelliv" og hadde roller i filmer som Homegrown, U-571 og Pay It Forward.
I 1983 jobbet John Bonjovi som altmuligmann i "New York City's Legendary Power Station Recording Studios". Når han ikke jobbet, brukte han mye tid på sin egen musikk. Han brukte studioer mens de sto tomme og fikk med ledige musikere. Han ble etter hvert oppdaget av DJ-en Chip Hobart, som jobbet for radiostasjonen WAPP. Han skulle lage en LP for WAPP med lokale musikere og deres sanger og ville ha med Johns sang «Runaway», men John ville helst få platekontrakt med et skikkelig plateselskap, ikke selge sangen sin til en lokal radiostasjon.
Men sangen «Runaway» ble mye spilt på radio, ikke bare fra WAPP, men også av mange andre større radiostasjoner over hele USA. En rekke plateselskaper ville at han skulle signere kontrakt med dem, slik at John måtte skaffe seg et band! Kameraten David Bryan spilte keyboard, ettersom han var en utmerket pianist; og en annen kamerat, trommeslageren og kunstneren Tico Torres tok slagverket. Alec John Such ble bassist, og som gitarist kom Richie Sambora.
John skiftet på dette tidspunktet navn til kunstnernavnet Jon Bon Jovi, som nærmest er en anglifisert utgave av hans italienske navn og enklere å uttale. Bandnavnet ble også "Bon Jovi". Året etter, i 1984, debuterte de med LP-en "Bon Jovi" og dette ble et svært populært album som solgte godt på de amerikanske hitlistene. Bandets framtoning var temmelig typisk for 1980-tallet, med puddelhår og ødelagte bukser. Året etter, i 1985, kom de med albumet "7800 Degrees Farheneit".
Men 18. august 1986 albumet "Slippery When Wet" gitt ut og dette ble en megahit. Jon Bon Jovi dukket opp på forsiden til et Rolling Stones album og ble etter hvert svært populær og velkjent. Albumet inneholdt blant annet den store hitsen «Livin' on a Prayer», en sang Jon Bon Jovi i utgangpunktet ikke hadde så stor tro på, men lot seg overtale til å lansere stort. I TIME Magazine 6. august 2007 uttalte han at religiøse tema og trosspørsmål er viktige for han og at han finner mye styrke i dette, og at denne sangen skal sees uavhengig av trosretninger («... is most certainly nondenomiantional»). I samme magasin uttalte han at «Livin' on a Prayer» på mange måter er den mest representative av Bon Jovi sanger.
I 1989 spilte Jon og Richie Sambora sangene «Livin' on a Prayer» og «Wanted Dead or Alive» på to akustiske gitarer under MTV Music Awards. Men etter turneen til albumet "New Jersey", ble det en del uenighet og utmattelse i bandet, så medlemmene dro hver sin vei. I 1990 ga Jon ut sitt første soloalbum, "Blaze of Glory", hvor hovedsangen «Blaze of glory» ble brukt i filmen "Young Guns 2". Albumet vant Golden Globe for beste filmmusikk, Oscar for beste filmmusikk og Grammy for beste rockealbum.
Da bandet ble gjenforent i 1992 og ga ut nytt album, "Keep the Faith", var Jon Bon Jovi klar med nye sanger og ny frisyre. Han begynte også som skuespiller i 1994, og fortsatte å jobbe med det i perioden 1995-2000, som er perioden mellom de to Bon Jovi-albumene "These Days" og "Crush".
I 1996 ga han ut sitt andre soloalbum, "Destination Anywhere" og i 2000 kom albumet "Crush" som hadde et meget godt salg det første året (7,5 mill. på verdensbasis) og fikk to Grammyer, for bl.a. «Best Rock Performance», for Jon Bon Jovi og Richie Samboras «It's my life».
Året etter kom live albumet "One Wild Night live 1985-2001", hvor de en annen versjon av sangen «One Wild Night». På albumet "Bounce" som kom ut i 2002, er mange av sangene til minne om ofrene den 11. september, og Bon Jovi var med på konserten til minne om ofrene for terroristene. I 2003 kom samlealbumet "This Left Feels Right" og i 2004 "100.000.000 Bon Jovi Fans Can't Be Wrong...".
I 2005 kom albumet "Have a Nice Day", hvor country-versjonen av sangen «Who Says You Can't Go Home» (i duett med Jenniffer Nettles fra Sugarland) ble en stor hit i USA. Jon Bon Jovi er fortsatt skuespiller og vokalist og andregitarist i Bon Jovi.
Jon bor i hjembyen i New Jersey med ektefellen Dorothea, som er kjæresten fra high school-tiden. De giftet seg 29. april 1989 og har fire barn; Stephanie Rose (født 31. mai 1993), Jesse James Louis (født 19. februar 1995), Jacob Hurley (født 7. mai 2002), Romeo Jon (født 29. mars 2004).


D. W. Griffith.
Filmplakat fra filmen The Birth of a Nation
David Wark Griffith (født 22. januar 1875 i LaGrange, Kentucky, USA, død 21. juli 1948 i Los Angeles, California, USA) var en amerikansk filmregissør.
Griffith debuterte som filmregissør i 1907. Han regisserte filmene "En nasjons fødsel" (1915), "Intolerance" og "Abraham Lincoln".
Han er av André Bazin regnet som en farsfigur for den moderne klassiske filmen.


Jieh.
Jieh (eller Jiye, Jiyye, Jiyyeh, الجية) er en kystby 23 km sør for Beirut i Libanon. Den har en befolkning på rundt 5 000. De fleste innbyggerne er maronitter, men det er også noen maelkitter og dessuten noen muslimer.


Miniara.
Miniara (Arab.: منياره) er en by i distriktet Akkar helt nord i Libanon. Den ligger ni km fra kysten og tre km sør for Halba.


Halba.
Halba er en liten by nord i Libanon, nær grensen til Syria. Den er administrasjonssete for distriktet Akkar i guvernementet Nord-Libanon.


Rahbe.
Rahbe (arab. رحبة) er en landsby i Akkar, den nordligste av Libanons regioner. Den ligger ca 50 km fra Tripoli. Landsbyen er ganske stor med sine 20 000 innbyggere. De to dominerende religioner, som også holder til i forskjellige deler av landsbyen, er den gresk-ortodokse og sunni-islam.


Roumieh.
Roumieh er en landsby øst for Beirut, i Metn-området av Libanon.
Landsbyen er for det meste maronittisk, med det er også et sterkt gresk-ortodoks nærvær. Her dyrkes blant annet fiken, oliven og zaatar. Her er også Roumieh-fengselet med plass til mer enn 3 000 innsatte.


Makua.
Makua er den største etniske gruppen nord i Mosambik. De lever i regionen nord for Zambezi-elva og snakker makua språk, et Niger-Kongo språk, og portugisisk. De fleste makuaer er kristne (enten katolikker eller protestanter) eller sunnimuslimer, med en liten andel animister.


Ndau.
Ndau er en etnisk gruppe som bor i de to provinsene Manica og Sofala i det sentrale Mosambik (men de bor ikke i Zambezi-dalen) mellom det østlige Zimbabwe/Mutare og kysten.
Forfedrene til ndauene var krigere fra Swaziland som giftet seg med den lokale befolkningen som bestod etnisk og lingvistisk av manika, barwe, tewe (i provinsen Manica) og ndau, som selv inkluderte flere undergrupper (i den sørlige delen av provinsen Sofala.


Portugisisk India.
Kart over europeiske besittelser i India 1501-1739
Portugisisk India (portugisisk "Índia Portuguesa" eller "Estado da Índia") var Portugals kolonibesittelser i India. Da India ble selvstendig i 1947, omfattet portugisisk India et antall enklaver på Indias vestkyst, inkludert Goa, i tillegg til kystenklavene Daman (portugisisk: Damão) og Diu og enklavene Dadra og Nagar Haveli som ligger inne i landet fra Daman. Territoriene til portugisisk India ble noen ganger henvist kollektivt til som Goa.


Makonde.
Makonde er en etnisk gruppe sørøst i Tanzania og nord i Mosambik. Makonde utviklet sin kultur på Mueda-platået i Mosambik.
De lever for tiden i hele Tanzania og Mosambik og har en liten tilstedeværelse i Kenya. De snakker makonde og andre språk som swahili og engelsk i Tanzania og portugisisk i Mosambik. Makonde er opprinnelige et matrilinealt samfunn hvor barn og arv hører til kvinnene og ektemennene flytter inn i landsbyen til sine koner.
Deres tradisjonelle religion er en animistisk form for fedredyrking og fortsetter fremdeles selv om makonder i Tanzania er nominelt katolikker og de i Mosambik er katolikker eller muslimer.
Makonde lyktes i å stå imot å bli tatt av afrikanske, arabiske og europeiske slavehandlere. De falt ikke inn under kolonial makt før 1920-årene. I løpet av 1960-årene ble revolusjonene som kastet portugiserne ut av Mosambik, startet fra makondenes hjemland Mueda-platået. I en periode hentet revolusjonsbevegelsen majoriteten av sin finansielle støtte fra salget av makonde-utskjæringer. Makondene er mest kjent for sine treutskjæringer og deres pubertetsritualer.


Simulator.
Ordet "simulator" kommer fra latin "simulare" som kommer fra "similis", no: "lignende"


Nkomati-avtalen.
Nkomati-avtalen var en ikkeaggresjonsavtale signert i 1984 mellom Mosambik og Sør-Afrika. Den ble signert i den sørafrikanske byen Komatipoort av Samora Machel og Pieter Willem Botha.
Den fokuserte på å forhindre Mosambik fra å forsyne African National Congress (ANC) på den ene siden, og Sør-Afrika fra å forsyne RENAMO på den andre siden.


Kumlokk.
Et kumlokk (i Bergen kalt bekkalokk) er et deksel over en kum eller annet hulrom under bakkenivå. Kumlokk er som oftest laget av støpejern, men finnes også i stål og betong. Dette gjør dem sterke og billige, men også tunge. De veier som regel over 50 kg, både fordi dette hjelper til å holde dem på plass når det passerer trafikk og på grunn av materialet de er laget av. Derfor er det som regel et hull på kanten slik at man kan komme til med en kumlokkskrok for å få åpnet dem.
Kumlokkene er som oftest runde, men rektangulære og kvadratiske finnes også. Spørsmålet om hvorfor kumlokkene er runde ble brukt i jobbintervjuer hos Microsoft, opprinnelig som en psykologisk vurdering av hvordan man takler spørsmål med mer enn et svar. Dette problemet har siden fascinert mange, folk har brukt både pragmatiske, satiriske og filosofiske metoder for å komme fram til et svar. Et praktisk svar er jo at kumlokkene er runde fordi kummene er runde. En mer sannsynlig forklaring er kanskje at runde kumlokk ikke kan falle ned i de runde kummene, mens et firkantet lett kan falle ned.
Støpejernslokkene kan bli glatte i regnvær og har derfor et mønster i overflaten. Mange steder er dette spesielt for området der de ligger. Det er etter hvert blitt tradisjon mange steder i Norge og andre land at mønsteret på kumlokkene inneholder et kommunevåpen eller annet heraldisk kjennetegn, for eksempel i Oslo og Trondheim. Dette har til dels vært kritisert av folk som mener at dette er «å tråkke på kommunens våpenskjold», men regnes nå vanligvis som en akseptert praksis.
De to viktigste produsentene av kumlokk i Norge er Ulefos Jernværk og Furnes-Hamjern. Begge har også har betydelig eksport av kumlokk til andre land.
Etter Norsk Standard skal et kumlokk tåle 40 tonn. I Norge har som regel kumlokkene en diameter på 650 mm, men på bensinstasjoner brukes det lokk med diameter 800 mm. Til spesielle kummer brukes det også lokk med diameter 600 og 400 mm. Kvadratiske lokk brukes mest på kabelkummer.


Kawasaki Eliminator.
Kawasaki Eliminator er en serie motorsykler fra den japanske produsenten Kawasaki. Den ble introdusert i 1985, og er siden blitt mye endret. Den finnes brukt i ulike størrelser (1000cc, 900cc,750cc, 600cc, 500cc, 400cc, 250cc, 175cc og 125cc), men selges nå primært som lettvekter.
125 cc utgaven, BN 125 og EL 125, er en cruiser sykkel med lavt tyngdepunkt og gode veiegenskaper. Toppfart er drøyt 100 km/t. Ustyrt med elektrisk startmotor, ikke kickpedal.
Hydraulisk skivebremse foran med 260 mm diameter på skiven
Ekspanderende bremsesko bak, med 130 mm diameter i trommel.
Hjul: Spiler og krommede felgringer med aluminiums nav.
Drev foran: 15 tagger (kan med fordel økes til 16 tagger for å oppnå høyere utveksling)
Drev bak: 46 tagger (kan med fordel byttes ut til mindre for å oppnå høyere utveksling)
Eliminator 125 ble første gang produsert i 1997, da i Japan, men fra 1999 ble produksjonen flyttet til Thailand. I Thailand ble en solgt som BOSS (BN175) med 175cc sylindervolum, ellers ganske lik BN125. I India ble Eliminator 175 produsert i samarbeid med Bajaj og lansert i 2001. Denne sykkelen er svært lik de modellene som ble solgt i Norge og Europa. Men pga høy pris ble Kawasaki motoren etter noen år byttet ut med Bajaj's egne motorer, og i dag (2012) selges den som en 220cc utgave i India. I Malaysia produseres den på lisens av Modenas fabrikken og kalles ikke Eliminator.
De første BN125 ble solgt med ryggstø som standard utstyr, mens i dag selges de uten dette i England og USA. Tidlige modeller kom med et spesielt styre som ikke kan justeres på noen måte, mens nyere utgaver har justeringsmuligheter og et mer standard styre.
Kawasaki ønsket å fase ut BN modellene i 2008, men pga høy etterspørsel etter en slik motorsykkel i kjølvannet av finanskrisen, bestemte man seg for å gjenoppta produksjonen. I Thailand er den dog ikke lenger for salg fra 2011.


Wes Brown.
Wesley Michael Brown (født 13. oktober, 1979 i Manchester) er en engelsk fotballspiller. Den talentfulle forsvarsspilleren er født og oppvokst i Manchester og spiller for Sunderland.
Klubbkarriere.
Den 185 cm høye og 75 kg tunge Wes Brown begynte sin seriøse fotballkarriere som skolegutt da han spilte for flere lokale Manchester-lag på juniornivå. Han var tidligere elev ved FA School of Excellence. Wes viste talent og modenhet ved tidlig alder. Han signerte en profesjonell avtale med favorittklubben Manchester United den 4. november, 1996, 17 år gammel.
Brown hadde suksess hos reserve- og juniorlagene i United. Han var med på å vinne FA Youth Cup og en Lancashire Division One-medalje med reservene. Han mottok også prisen Denzil Haroun Young Player of the Year på denne tiden.
Den 4. mai 1998 gjorde Brown sin ligadebut mot Leeds United, da han kom innpå som innbytter. Gjennombruddet hans skulle komme neste år, sesongen 1998-99. Da fikk han flere førstelagsopptredener som høyreback og som midtstopper. Han dannet en spennende defensiv duo sammen med Jaap Stam i hjertet av Uniteds forsvar. Sesongen kunne ikke ha gått bedre for Brown, ettersom United tok den legendariske Treble. Brown var spådd til å bli Uniteds neste store forsvarsspiller da han fikk sin første av det som skulle bli en lang rekke alvorlige skader. Dette skjedde under oppkjøringen til 1999-00-sesongen. Hans sterke comeback det påfølgende året gav skryt fra alle hold. Manager Sir Alex Ferguson utropte Wes til Manchester Uniteds mest talentfulle forsvarsspiller. Dette var veldig synd for Brown. Sir Alex Ferguson sa i et interview med Sky Sports at "Brown er sterk i luften, han er englands beste midtstopper, har en fantastisk innleggsfot og ingen timer taklingene sine så godt som han".
Internasjonal karriere.
En fin 2000-01-sesong ble fulgt opp av nok en solid 2001-02-sesong. Wes spilte da så bra at han fikk plass i s tropp til VM 2002. Brown spilte bedre og bedre ettersom 2002-03-sesongen forløp, men igjen ble hans prestasjoner overskygget av alvorlige skader. Brown fikk en alvorlig kneskade på sesongens siste dag, og returnerte ikke før midtveis i 2003-04-sesongen. Brown avsluttet sesongen i god form. Han var en av banens beste i FA Cup-semifinaleseieren mot Arsenal. Det var etter denne kampen Ferguson igjen innså at Brown var «den beste naturlige forsvarsspilleren» i England. Den respekterte eksperten Alan Hansen var enig og sa at Brown var en «klassespiller». Til tross for dette klarte ikke Brown å overbevise nok til å ta en plass i Englands tropp foran Euro 2004.
Brown ble igjen tatt inn i landslagsvarmen foran vennskapskampen mot Uruguay. Selv om han ikke fikk komme innpå i kampen, hadde Brown et håp om å bli inkludert i England-troppen som skulle delta i VM 2006. Dessverre ble han ikke tatt ut.
Personlig.
Wes har sammen med kona Leanne to døtre.
Meritter.
Brown etter CL Semi-finale mot Barcelona 29.04.2008
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 18. mai 2011"


Kenny McCormick.
Kenneth «Kenny» McCormick er en fiktiv person fra den animerte tv-serien "South Park" produsert av Trey Parker og Matt Stone. Han er en av fire sentrale karakterer som alle er ni år gamle gutter som bor i byen South Park. Kenny blir gitt stemme av Matt Stone (og en gang av Mike Judge). Et av Kennys karaktertrekk er at han til stadighet dør. Han dør i nesten hver episode i de første fem sesongene, men dukker alltid opp i neste episode levende som ingenting har skjedd. En av de andre figurene, Stan Marsh reagerer hver gang med replikken «Oh my god they killed Kenny», hvorpå Kyle Broflovski svarer «You Bastards!». I sesong 5 i episoden Kenny Dies dør derimot Kenny permanent, og var egentlig ikke planlagt å komme tilbake i serien, men på grunn av hans hans popularitet og etterspørsel av hans karakter kom han tilbake i slutten av siste episode i sesong 6 Red Sleigh Down. Siden har Kenny dødd sjeldnere.
Kenny er oppvokst i en alkoholisert og fattig familie med sin far og mor, og mange søsken (selv om disse søsknene har vært lite fokusert på i de fleste episoder). Hans venn Eric Cartman bruker å mobbe han fordi Kenny er fattig, noe Kenny igjen blir sint for. I hver sesong av South Park har Kenny en ny sanglinje i temasangen der han mumler frem noe utydelig, som publikum ikke hører pga hans mumling, men som antageligvis ville vært sensurert hvis man kunne høre det, ettersom disse tekstlinjene er slippet ut på nettet i etterkant.
Utseende og personlighet.
Kenny kjennetegnes med sin orange anorakk med hette som dekker hele hans ansikt bortsett fra øynene. Pga at hetten dekker ansiktet kan vi ikke høre tydelig hva Kenny sier bak hetten, og det fremstår for publikum som mumling. Hans venner kan likevel utmerket alltid høre hva han sier. Kenny har alltid på seg hetten som skjuler ansiktet og stemmen hans, men han har ved enkelte anledninger tatt den av. F.eks i filmen South Park, større, lengre og usensurert, der han tar av seg hetten og snakker tydelig. Kenny er den mest stille karakteren av de fire guttene, og sier vanligvis ikke så mye bortsett fra når han blir snakket til. Han fremstår ofte som barnlig, uheldig og litt søt. Dette fremheves også av at han dør så lett på og vanligvis på ganske makabre og tilfeldige måter. Noe får han til å fremså ganske uskyldig. Det som derfor er litt paradoksalt at Kenny også er veldig sexfiksert og pervers, selv om det skjules litt av at man ikke hører hva han sier. I enkelte episoder kommer det også frem at han er den av guttene som klart kan mest om sex, der det noen ganger virker som de andre guttene er mer uviten på hva dette er. En grunn til dette er at Kenny leser pornobladene til faren sin.


Fossanmoen.
Forsandmoen er et boplassområde i Forsand kommune, Rogaland. Området ble undersøkt arkeologisk flere ganger i perioden mellom 1980 og 1994, og man har avdekket rester etter over 250 langhus som er datert til perioden fra eldre bronsealder til eldre jernalder.
Næringslivet på Forsandmoen består av gårdbruk og sanduttak. Det var i forbindelse med sanduttak at utgravingene begynte.
De arkeologiske undersøkelsene ved Forsandmoen var noen av de første hvor maskinell flateavdekking ble brukt.
Flere av langhusene har blitt rekonstruert ved fortidslandsbyen Landa.


Gilby Clarke.
Gilby John Clarke (født 17. august 1962, i Cleveland, Ohio) er en amerikansk gitarist som er mest kjent for sin periode i Guns N' Roses, hvor han erstattet Izzy Stradlin på «Rythm Guitar» i november 1991. Han spilte med bandet til 1994 hvor han så deltok på Slash' sitt sideprosjekt som het «Slash's Snakepit» og var med på å gi ut albumet "It's Five O'Clock Somewhere", i 1995. Siden dette har Gilby Clarke spilt inn en rekke soloalbum: "Blooze" (1995), "The Hangover" (1997), "Rubber" (1998), "99 Live" (1999) og "Swag" (2002). I 2003 spilte han gitar for gruppa Heart.
Før han ble medlem av Guns N' Roses spilte han i en rekke mindre kjente band, deriblant Kill For Thrills og


Laksdøla saga.
Laksdøla saga eller Sagaen om Laksdølene (norrønt: "Laxdæla saga") er en islendingesaga skrevet mellom 1230 og 1260. Historien foregår på det vestlige Island, og følger en slekt gjennom sju eller åtte slektledd i årene før og etter år 1000. Hovedhandlingen ligger i sjette generasjon: det tragiske og destruktive trekantdramaet mellom fosterbrødrene og fetterne Kjartan og Bolle, som begge elsker Gudrun, og som begge dør på grunn av kjærlighetsrivaliseringen. Sagaen har blitt beskrevet som «ein av dei største kjærleikstragediar i nordisk litteratur, skildra med psykologisk djupsyn og stor litterær kunst», og «dens beskrivelser avslører også innflytelse fra ridderdiktningen som hadde blitt oversatt fra franske originaler under styret til kong Håkon den gamle av Norge på 1200-tallet.».
Bakgrunn.
Man antar at rammen for historien er autentisk, med sine ekteskap, drap og med autentiske personer, mens detaljene og personenes motiver er diktet til.
Flere har pekt på at sagaforfatteren har snublet i kronologien, både i forhold til tekstens indre logikk, og i forhold til andre kjente begivenheter. Forfatteren «har freista å ordne kronologien ut ifrå to faste punkt, innføringa av kristendommen på Island, og Olav den heilages fall. Men han har ikkje vore klar over kor lang tid det var mellom desse hendingane.»
Sagaens tydelige inspirasjon fra ridderromanene kommer både til uttrykk i hovedintrigen med dens tragiske kjærlighetsmotiv, og i detaljene. «Utover på 1200-talet vart den europeiske riddardiktinga kjend i Norderlanda og opna for ei ny verd, fylt av luksus og prakt, og med ei forfina, høvisk åtferd, "kurteisi", der kvinnegunst var drivkrafta bak heltemodige handlingar.» Forfatteren «har hat sin glæde av fantasierne, det føles som om der er længsel i ham: mot større land, fester, ridderskap.» «pomp in arms and armour and dress, splendour in physical beauty and manly prowess [mot el. dyktighet]». Men fortellingens kjerne er islendingesagaens; det høviske er mest merkbart i det ytre.
Trekantdrama.
Sagaen har et rikt persongalleri, men midtpartiet består av den tragiske kjærlighetstriangelen mellom Gudrun, Kjartan og hans fetter Bolle. Fortellingen handler om høviske idealer, kjærlighetens kaoskrefter og skjebnens ubønnhørlighet. Dramaet minner sterkt om det tilsvarende trekantsdramaet mellom Helga, Gunnlaug og Ravn i "Gunnlaug Ormstunges saga".
Den betydeligste figuren i sagaen er Gudrun Osvivsdatter, som var berømt for sin skjønnhet: «Hun var vakrest å se til av alle de kvinner som har vokst opp på Island, og hun synes også å være klokest.» Gudrun blir begjært av sine to fosterbrødre, Kjartan Olavsson og Bolle Torleiksson. Gudrun foretrekker Kjartan, men gir seg likevel hen til Bolle på grunn av at Bolle lyver ved å fortelle at Kjartan var festet for gifte med søsteren til kong Olav Tryggvason av Norge. De to fosterbrødrene blir trukket inn i et fiendskap som ender med at Bolle dreper Kjartan. Selv blir Bolle deretter drept av Kjartans slektninger.
Gudrun er en sterk, lidenskapelig og dyktig kvinne som gifter seg fire ganger, utløser en ættestrid og drap, oppdrar en familie, og som til slutt blirt Islands første nonne etter å ha konvertert til kristendommen. Hun elsker Kjartan intenst, men hater hans uskyldige kone. Hun provoserer og egger sin tredje ektemann Bolle sterkt til å drepe Kjartan. Bolle verger seg, men går til slutt med på nidingsdåden mot fosterbroren og dømmer dermed seg selv. Gudrun blir således skyldig i begges død. «Jeg var verst mot den ene som jeg elsket mest,» sier hun i sagaens siste kapittel i et sjeldent øyeblikk av selvinnsikt, men verken hun eller de andre uttrykker på sagalitteraturens vis sine motiver direkte.
Drømmer og skjebne.
Vinteren før sitt giftemål drømmer Gudrun hele fire drømmer som forutser hennes fire ekteskap og deres utfall. Selv kan hun ikke tolke drømmene, men henvender seg til en vis mann som viser til hva drømmene sikter til. Hver drøm dreier seg om en konkret gjenstand og fungerer som en symbolsk sammenfatning av handlingsforløpet. Peter Hallberg mener drømmene fungerer som et romantisk stilideal og gjenspeiler handlingens fatalisme.
I nærheten av det sted hvor Kjartan og hans motstandere møtes befinner det seg også en liten gjetergutt og hans husbonde. Når gutten får se begge parter vil han løpe og advare Kjartan, men husbonden hindrer ham og sier strengt at det er ikke mulig å gi et menneske lengre liv hvis det er bestemt at det skal dø. Eller, som sagaen uttrykker det, "hvis bane blir en tildelt".
Tilsvarende har den vise mannen som tolket Gudruns drømmer, tidligere sagt til sin sønn: «Det er uhyggelig på forhånd å vite dette om to så utmerkede menn.»
Kvinneperspektiv.
Sagaen kan i større grad enn mange andre sagaer leses i et kvinneperspektiv, og med Gudrun som hovedperson. Sagaen «differs from all other sagas in the prominence it gives to the women.»
Aud red tilbake og fortalte brødrene hva som har skjedd, og «de synes det var godt gjort, men sa at det var blitt altfor lite av det.»
Teksthistorie.
Sagaen er bevart i håndskriftet Möðruvallabók fra ca 1320-1350 og i avskrifter av det tapte manuskriptet Vatnshyrna. I noen håndskrifter er "Bolla þáttr Bollasonar", som forteller om hva som skjedde med Gudrun og Bolles sønn etter at sagaen sluttet, tilføyd mot slutten av sagaen, men denne tåtten er minst 50 år yngre enn sagaen.
Flere har forsøkt å identifisere Olav Hvitaskald, Snorres nevø, som forfatteren, tydeligst Peter Hallberg, som begrunner koblingen med språkstatistiske sammenfall.
Sagaen er oversatt til både bokmål ("Sagaen om Laksdølene", Didrik Arup Seip, 1953) og nynorsk ("Soga om laksdølerne", Stefan Frich 1899/1924 og Bjarne Fidjestøl 1968).


Norwegian Journal of Entomology.
Norwegian Journal of Entomology, opprinnelig Norsk entomologisk Tidsskrift‎ og i en periode Fauna Norwegica – Series B – entomology, er et entomologisk vitenskapelig tidsskrift. Det første nummeret kom i 1921. Foruten de mange amatørentomologene er målgruppen først og fremst fagmiljøet i Norge og internasjonalt. Bladet er engelskspråklig og kommer med to nummer i året.
Redaktør er Øivind Gammelmo og det utgis av Norsk entomologisk forening.
Tidsskriftet omhandler hovedsakelig entomologien (insekter) i Norge, men stoff om økologi og taksonomi for alle norske arter leddyr får plass i bladet.
Historie.
Den første utgivelsen av bladet var i 1921 under navnet "Norsk entomologisk Tidsskrift‎". Det første nummer har år 1920 som utgivelsesår, men det ble først trykket i mai 1921. Fra 1921 til 1975 utkom 21 bind, enkelte bind ble utgitt over flere år, mens andre kom ut med kortere intervall.
I 1975 skiftet bladet navn til "Norwegian Journal of Entomology", for å appellere til en mer internasjonal leserkrets. Bladet utkom med ett bind per år og besto av to nummer (hefter). Etter hvert skulle det bli problemer med å finansiere bladet. Norges almenvitenskapelige forskningsråd trakk sin støtte fra 1979.
Søknad om støtte til et nytt felles nasjonalt, faunistisk tidsskrift ble sendt Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Det nye tidsskriftet var et samarbeid mellom Norsk zoologisk forening og Norsk Ornitologisk Forening. Første nummer kom i 1978, og navnet på bladet var "Fauna Norvegica Series B". Serie B var for leddyr. Serie A var for zoologi, serie C var for ornitologi. I 1993 trakk NAVF igjen støtten til bladet, men NINA tok over ansvaret. Av økonomiske årsaker sa imidlertid også NINA opp avtalen i 1998, og bladets videre eksistens hang igjen i en tynn tråd.
I 1999 kunne bladet fortsatt utgis, denne gangen av Norsk entomologisk forening – takket være støtte fra Miljøverndepartementet. Det ble et nytt navnebytte, tilbake til det tidligere brukte engelske navnet, "Norwegian Journal of Entomology".
Siden det første nummer i 1921 har tidsskriftet formidlet store mengder av kunnskap omkring den norske leddyrfaunaen.


Atlantis medisinske høgskole.
Atlantis medisinske høgskole er en privat norsk høgskole med hovedkontor i Oslo som tilbyr undervisning i blant annet medisin grunnfag og ernæring. Fra høsten 2008 tilbys det også spesialiserte bachelorprogram i medisin(merk at man blir ikke utdannet lege etter å ha tatt medisin på Atlantis). Skolen ble startet i 1987, og fikk godkjenning av medisin grunnfag i 1998. Det tilbys undervisning i Oslo, i Fuengirola i Spania, og på Internett. Alle studiene er offentlig godkjent, og har dermed støtteordinger i Statens lånekasse for utdanning.


Frøteger.
Frøteger eller engteger (Lygaeidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær (mest fra frø).
Man kjenner nær 1000 arter, og det er i Norge funnet seks arter av frøteger. Tidligere ble flere andre grupper, blant annet den artsrike gruppe Rhyparochromidae, regnet til Lygaeidae, og samlet artstall ble derfor mye høyere. Men bare et fåtall finnes i Norge, de fleste artene finnes i varmere strøk.
Utseende.
Frøteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De er små til middelsstore teger, litt flate med langstrakt-oval kroppsform. Hodet er trekantet og fasettøynene litt utstående. En del av artene har skarpe farger i rødt og svart, som signaliserer at disse tegene er uspiselige eller giftige, andre er brune eller svarte. Kroppsoverflaten er vanligvis uten tydelig punktering. Beina er slanke.
Levevis.
Frøteger lever på jordoverflaten, på planter og trær, og de fleste er plantesugere. Noen arter er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvesken ut av. Mange arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster.
Frøteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk inndeling / europeiske slekter.
Inntil nylig ble gruppene Artheneinae, Blissinae, Cyminae, Geocorinae, Heterogastrinae, Ninini, Oxycareninae, Pachygronthinae og Rhyparochrominae regnet til Lygaeidae, men de er nå skilt ut som egne familier. Derfor er tallet på arter i gruppen mye lavere enn det man finner i eldre litteratur.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Stylteteger.
Stylteteger (Berytidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Stylteteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.
Det er i Norge funnet 4 arter av stylteteger, men trolig er det ennå en art. det kan se ut som om familien bare forekommer på Østlandet i Norge.
Utseende.
Små til middelsstore, smale, langstrakte, oftest mørkfargede teger. Beina og antennene er lange og tynne. Disse insektene kan ofte minne om mygg.
Levevis.
Stylteteger finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste lever på planter, noen på jordoverflaten. Familien ser ut til stort sett å være planteetere. Mange lever på planter som er kledt med kjertelhår, de lange beina og den lange sugensnabelen kan være tilpasninger til å unngå disse. Noen arter ser ut til å være i alle fall delvis rovdyr, og angriper blant annet bladlus.
Stylteteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk Inndeling / europeiske arter.
Familien stylteteger er systematisk plassert i gruppen Trichophora, sammen med blant andre Colobathristidae, Idiostolidae, Engteger, Malcidae og Piesmatidae.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Barkteger.
Barkteger (Aradidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er i Norge funnet omtrent 16 arter av barkteger.
Utseende.
Barkteger er ganske små, flate, litt ovale og har ofte farger i svart, brunt eller rødbrunt. De er mellom 0,3 mm. og 4,5 mm. Huden ("kutikula") er ujevn, kornet eller har små utvekster. Antennene er jevntykke eller gjerne noe utvidet mot spissen. Endel av artene mangler vinger som voksne.
Levevis.
De finnes i skog eller nær steder det er trær. Disse tegene lever på eller nær trestammer, tømmer og vedstabler, på mange ulike leveområder (habitat). De lever under barken på gamle trær, gjerne eldre skadde trær med løs gammel bark. Den flate kroppsformen gjør at de lett kan bevege seg under løs bark, fargene gjør at de går i ett med stammene de lever på. Mange arter er avhengige av gammel skog og er i dag truet fordi moderne skogbruk gjør slik skog sjelden. Et eksempel fra Norge er arten "Mezira tremulae" som trenger gamle, døde osper. Noen arter kan leve på skogbunnen.
Barkteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Barktegene finnes vanligvis på soppangrepne, døde stammer og trolig lever de fleste artene av sopp. Furubarktegen ("Aradus cinnamoneus") er uvanlig i og med at den angriper levende trær og kan gjøre en del skade på furutrær.
Eggene legges under bark på trær eller blant visne blad.
Barkteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk Inndeling / europeiske arter.
Barkteger tilhører nebbmunnene har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen også som rovdyr (ikke barkteger), der de suger ut kroppsveske fra andre dyr. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).
Familien barkteger er systematisk plassert i gruppen Pentatomomorpha, sammen med den lille, tropiske familien Termitaphididae. Det viktigste fellestrekket for de to familiene er at begge har lange, opprullede stiletter (stikkeorganer) i sugesnabelen.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Ryggsvømmere.
Ryggsvømmere (Notonectidae) er insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Det er i Norge funnet tre arter av ryggsvømmere, alle tilhørende slekten "Notonecta". De fleste artene finnes i varmere strøk.
Utseende.
Ryggsvømmere er middelsstore teger som svømmer opp-ned, på ryggen. De er derfor ofte lyse på ryggen, som vender ned, og som blir mindre synlig mot en lys himmel over vannflaten. De er også generelt mørke på buksiden og beina, som vender opp når de svømmer. Fordi de svømmer opp-ned får de en slags «båtform».
Kroppen har korte hår. Særlig bakbeina er lange og årelignende (svømmeføtter). Antennene er ikke synlig og finnes på siden av hodet, bak de store fasettøynene. Munndelene er ganske korte men kraftige, med en spiss sugesnabel.
Et stort "scutellum" er lett synlig. De to norske artene kan skilles på fargen på scutellumet. Forvingene er velutviklet og membranøse.
Levevis.
De finnes i ferskvann, helst i stillestående vann. Voksne og nymfer svømmer opp-ned, og beveger seg betydelig raskere enn buksvømmere under vann. Den korthårete kroppen gjør at luftbobler fester seg til kroppen under dykking. Dette gjør at ryggsvømmere kan oppholde seg under vann ganske lenge.
Ryggsvømmere er gode flygere, noe som er nyttig når de skal oppsøke nye leveområder.
Ryggsvømmere er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler og de er rovdyr som suger kroppsvæske fra andre mindre dyr. Voksne dyr kan gi et smertefullt stikk med sugesnabelen om de blir håndtert uvørent.
Ryggsvømmere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk Inndeling / europeiske arter.
Familien ryggsvømmere er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Pleidae og Helotrephidae
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske ryggsvømmerne.


Microsoft Zune.
Zune er navnet på Microsofts kommende portable mediaavspiller, den medfølgende programvaren og tjenestene for å hente og dele media. Prosjektet var tidligere kjent under kodenavnet Argo. Zune kommer trolig på markedet i slutten av 2006.
Zune.
Det var tidligere antatt at Zune var navnet på en enkelt av Microsofts mediaavspillere da prosjektet het «Argo», i likhet med iPod-familien. Det virker nå som at navnet Zune skal brukes for alle avspillere og andre tjenester gjennom hele prosjektet.
Det er påstått at Zune har høyere skjermkvalitet en den femte generasjonen iPod.
Zune vil også komme med Wi-Fi-muligheter, som gir brukere mulighet for trådløs dataoverføring, samt deling mellom hverandre. Det er også rapportert at den har en 400MHz DPS prosessor, som er mer en hva som er nødvendig for å spille av musikk og film. Dermed åpnes det en mulighet for spill på Zune.


Adolf Born.
Adolf Born (født 12. juni 1930) er en tsjekkisk maler, illustratør, karikaturtegner og animatør.
Adolf Born ble født i byen České Velenice i det tidligere Tsjekkoslovakia ved grensa mot Østerrike. Han studerte illustrasjon ved det pedagogiske fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha fra 1949 til 1950.
Han har illustrert en stor mengde bøker, deriblant flere barnebøker, tegnet for blader, tidsskrifter, lagd ex libriser, animasjonsfilmer og annet. Han har også jobbet selvstendig med egne bilder, særlig i form av fargelitografier. Fra 1960-tallet har arbeidene hans blitt stilt ut over hele verden, også i Norge (blant annet i Bergen 1994). I 1974 mottok han den prestisjefylte, internasjonale prisen "Grand Prix" i Montreal som årets beste avis- og karikaturtegner.
Adolf Born blander ofte fantasifigurer, mennesker og dyr i halvt surrealistiske og dekorative motiver. Bildene er ellers preget av mellomeuropeiske håndverkertradisjoner og en leken illustrasjonsstil fra 1960-tallet der pennestreken og den tilgjengelige karikaturen er viktig.


Kjetil Møster.
Kjetil Møster (født 17. juni 1976 i Bergen) er en norsk jazzmusiker (saksofon) og komponist, kjent for sine forsøk i grenselandet mellom elektronisk basert frirock og jazz.
Etter opplæring innen trekkspill og kornett, ble han skolert på bass, og etterhvert innen saksofon. Dette var hovedinstrument i hans studier ved Jazzlinja (NTNU) (1995–98), der han etablerte trioen «Möster» med Steinar Raknes og Tor Haugerud og etterhvert var med i bassist Per Zanussis «Zanussi Five».
Møster har vært medvirkende i Espen Aalbergs' «The Core» ved flere anledninger, samt bandene «Gibrish» og Brat.
Han opptrådte på Kongsberg Jazzfestival 2005 (solo), med Trondheim Jazzorkester på USA-turne i 2006, der han ble kåret til årets internasjonale jazztalent. Deltakelse på Nattjazz 06 avstedkom «Nattjazzprisen». Han leder sin egen besetning, «K. M. sextet», som fremførte på North Sea Jazz Festival og Moldejazz 2006.
Dette er basert på bandet «MZN3» (Møster, Zanussi og svenske Kjell Nordeson trommer) med tillegg av trioen
Morten J. Olsen trommer, Ingebrigt Håker Flaten bass og Anders Hana gitar.
Sammen med Maja S.K. Ratkje, Paal Nilssen-Love og Lasse Marhaug etablerte Kjetil Møster festivalen All Ears i 2002.
Eksterne lenker.
Møster, Kjetil
Møster, Kjetil


Deir el Qamar.
Deir el Qamar (arab. دير القمر, som betyr «måneklosteret») er en landsby i den sørlige sentrale Libanon, fem km fra Beiteddine. Fra 1500-tallet til 1700-tallet var Deir el Qamar residensbyen for Libanons guvernører. Byen er også kjent for Fakhreddine-moskeen, den eldste intakte moske i landet (bygd på 1500-tallet), og for andre eldre bygninger.


60 (tall).
60 ("seksti") er det naturlige tallet som kommer etter 59 og før 61.
60 er LX i romertall.


Amsheet.
Amsheet er en liten kristen kystlandsby i Libanon nord for Beirut, i guvernementet Libanonfjellene 222 m o.h. Innbyggertallet er 8311. Byens navn er skrevet på forskjellige måter: `Amshit, Amchit,‘Amshīt,`Amsheet,Aamchite,Amchitt.


Talleiv Røysland.
Talleiv Røysland (født 28. september 1897, død 22. desember 1981) var en anerkjent kvedar eller folkesanger fra Lårdal i Telemark.
Talleiv Røysland ble født i på husmannsplassen Røysland i Lårdal som sønn av Ingebjørg Tarjeisdotter Røysland og Olav Torgrimsson Haugen fra Gjerstad. Han gikk på Telemark folkehøyskole i Kviteseid og arbeidet en tid ved gruva på Omdals Verk, før han reiste til Voss folkehøgskule. I 1923 reiste han til Oslo for å gå i urmakerlære, og her bodde han resten av livet. Han giftet seg med Borghild Fjeld fra Solør i 1933.
Fra 1932 arbeidet han som vaktmester i Bygdelagssamskipnaden, heimen for landsungdom i Nordahl Bruns gate 22 i Oslo, og i denne stillingen kunne han holde kontakten med bygdemiljøene i hovedstaden.
Det går mange historier om Talleiv fra denne tida. Han var levende opptatt av hardingfelespill, og ble derfor ofte sendt ut for å ta imot spelemenn som var kommet til Oslo for å spille i NRK. Han kunne også mange slåtter selv, men spilte ikke stort. Han var derimot en fremragende slåttetraller, og kunne mange viser. Derfor trallet han ofte mens han arbeidet, og folk ble gradvis oppmerksomme på ham. Under krigen oppholdt han et kompani tyskere som var på befaring i bygården ved å synge for dem, for å hefte dem i undersøkelsene deres.
Talleiv er husket for sine gode replikker, og for tidvis saftig bannskap parret med stor begeistring for slåttespill ("Å, Guds død og salte pine i heite Helvete håss godt`n spela").
Han opptrådte offentlig første gang i 1951, på et jubileumsstemne på Norsk folkemuseum på Bygdøy. Samme høst gjorde han opptak for NRK, og det ble gjort mange opptaksrunder med ham fram til 1973.
Talleiv Røysland var en god venn av Eivind Groven og kom jevnlig på besøk til Grovens hjem på Ekeberg. Groven mente dette var bra, fordi han da hold hardingfelespillet ved like.
I 1979 døde Borghild. Talleiv ble æresmedlem i Landslaget for spelemenn i 1981, og døde på Vinje bygdeheim samme høst. Han og Borghild er gravlagte på ved Lårdal kirke.
Tradisjonen etter Talleiv Røysland har vært viktig for yngre generasjoner av kvedere, blant dem Arve Moen Bergset, Odd Nordstoga og Øyonn Groven Myhren.


Ar-Rafid.
Al-Rafid (arab. الرفيد) er en liten by sørøst i Bekaadalen i Libanon, ikke langt fra Rachaya. Befolkningen på ca 3 000 er sunni-muslimsk.
Andre nærliggende landsbyer er Beri, Muhaydhi, Khirbet-Rouha og Mdouckha.
Rafid


Secret Code.
"Secret Code" er Aya Kamikis (Japansk:上木彩矢) første album, og ble utgitt den 12. juli 2006.


Aslak Brekke.
Aslak Brekke (født 6. oktober 1901, død 1978) var en framtredende kveder og folkesanger fra Vinje i Telemark.
I 1938 gjorde Aslak Brekke et unikt opptak av visa "Ståle Storli" med Eivind Grovens reinstemte harmonium. Han opptrådte også på den store konserten holdt i Universitetets Aula høsten 1945. Aslak Brekke hadde et særpreget alderdommelig foredrag og sang med lys tenor. Han sa selv han mer fortalte enn direkte sang visene sine, og fulgte ofte pulsen med fottramp.
Aslak Brekke sang jevnlig inn for Norsk Rikskringkasting helt opp i 1960-årene, og stoffet etter ham er i dag av uvurderlig verdi for kvedere, spesielt dem fra Telemark.
Da Eivind Groven var i Telemark for siste gang, fikk han også anledning til å hilse på Aslak Brekke en siste gang. Groven var da sterkt preget av Parkinsons sykdom, og Aslak Brekke hilste ham slik: «Nei, er det Eivind! Er du enno blant dei livandes tal?» De fikk en kveld sammen på Groven, der begge mintes og sang gamle stev og stubber fra barneåra.
Aslak Brekke døde i Vinje seinvinteren 1978.
Boka "Aslak Brekke og visune hans" kom ut i 1983 (Norsk Folkeminnelag).


Max Velthuijs.
Max Velthuijs (født 22. mai 1923 i Den Haag i Nederland, død 25. januar 2005) var en nederlandsk illustratør og barnebokforfatter. Han er særlig kjent for en rekke bildebøker for barn, blant annet flere populære bøker om Frosken, som også er oversatt til norsk.


Bint Jbeil.
Bint Jbeil er en stor landsby i det sørlige Libanon, ikke langt fra grensen til Israel. Den er administrasjonssete for distriktet Bint Jbeil i guvernementet Nabatiye.


Aynata.
Aynata er en liten landsby i distriktet Bint Jbeil i det sørlige Libanon, nær Bint Jbeil og ikke langt fra grensen til Israel.


Yarun.
Yarun eller Yaroun er en liten landsby i det sørlige Libanon, nær Bint Jbeil og ikke langt fra grensen til Israel. Den er administrasjonssete for distriktet Bint Jbeil i guvernementet Nabatiye.
Under Israel–Libanon-krisen i juli 2006 var det kamper her mellom israelske styrker på den ene side og Hizbollah og antagelig iranske frivillige på den annen, og israelerne tok kontroll over landsbyen.


Blida (Libanon).
Blida er en liten landsby i det sørlige Libanon, nær Bint Jbeil og ikke langt fra grensen til Israel.


Rmaich.
Rmaich er en landsby i distriktet Bint Jbeil i det sørlige Libanon, og er den sørligste landsbyen i hele landet. Den ligger kun to km nord for grensen til Israel.
I Rmeich finner vi Al-Tajali Sport Club og et libanesisk Røde Kors førstehjelpssenter.
Geografi.
Rmeich ligger på en slette 560–650 meter over havet. Det viktigste jordbruksproduktet er tobakk. Innbyggerne i Rmeich er libanesere og medlemmer av Den maronittiske kirke. Byen har ca. 11 000 innbyggere
2006.
I juli 2006 kom Rmeich, på samme måte som andre landsbyer langs Libanons sørlige grense, som Ain Ebel, Debel, Qaouzah Yaroun, i ildlinjen mellom Hezbollah og den israelske hæren. Rmeich tok imot tusener av flyktninger fra omkringliggende byer i løpet av krigen.


Dyrtidsaksjonen 1917.
Møtet valgte også en komité som ble pålagt å organisere aksjonen for gjennomførelse av kravene. Komitéen bestod av Ole O Lian, Magnus Nilssen, Richard Hansen, A. Buen, Aksel Knudsen, Martin Tranmæl og Christoffer Hornsrud. Møtet påla også sekretariatet og landstyre å forberde en arbeiderkongress som kunne fatte vedtak om videre aksjon hvis ikke kravene ble imøtekommet.
Den 24. mai 1917 demonstrerte 7000 jernarbeidere foran stortinget til støtte for kravene. Mange steder ble det holdt stor møter i forbindelse med kravene. Den 6. juni ble det gjennomført en dags generalstreik med demonstrasjoner over hele landet. Dette var til da den største aksjonen i Norsk arbeiderbevegelses historie.
Etter dette imøtekom regjeringen og stortingene kravene litt på vei. 84 millioner ble gitt til dyrtidshjelp og det ble nedsatt et prisreguleringsråd. Arbeiderkongressen ble avlyst. Dyrtidsaksjonen fikk stor betydning for at venstrerettningen vant gjennom på arbeiderpartiets landsmøte i 1918.


Ayta ash Shab.
Ayta ash Shab er en landsby i det sørlige Libanon, tett ved grensen til Israel.


Markaba.
Markaba (مركبا) er en liten muslimsk landsby i det sørlige Libanon, tett ved grensen til Israel. Den er lokalisert i distriktet Marjayoun i guvernementet Nabatiye, det vil si sør for Raabatt Tallame, øst for Banni Hayyan og nordøst for Tallussah.
Klima.
Landsbyen ligger 950 meter over havet og det er således tørt om somrene og vått vinterstid. Gjennomsnittlig temperatur kan gå under 0˚C i vintermånedene desember, januar og februar. Om våren er været moderat og mildt. Sommermånedene er tørre og kan nå opp til 35˚C i løpet av dagen. Det meste av nedbøren skjer om vinteren og våren.
Befolkningen.
Det er rundt 3250 mennesker som lever i landsbyen, men kan øke til opp til 10 000 i ferietiden eller sommersesongen. Alle i landsbyen er sjiaimuslimer. Det er hele tre moskeer og dessuten en "hussainiyah" for religiøst formål. Den første moskeen i den østlige del av landsbyen er godt bevart, men den andre i sentrum av byen ble skadet i løpet av de siste krigshandlingene, men er nå under oppbygging.
De fleste av de lokale dyrker oliven, hvete og tobakk. Det meste av inntektene kommer fra jordbruk og penger som blir sendt fra slektninger som jobber andre steder.
Transport.
Det er få offentlige transportmuligheter, men busser frakter elever daglig til skolen og fra Marjayoun kommer det tidvis drosjer.


Addaisseh.
Addaisseh (arabisk: العديسة‎) er en liten landsby i det sørøstlige Libanon, rett ved grensen til Israel. I forbindelse med krigen mellom Israel og Hizbollah sommeren 2006 var det flere trefninger her.


Dick Bruna.
Dick Bruna (født 23. august 1927 i Utrecht i provinsen Utrecht) er en nederlandsk forfatter, illustratør og grafisk designer. Han er internasjonalt kjent for en mengde populære bildebøker og pekebøker for små barn. Bøkene handler særlig om den vesle kaninen Miffy, en figur som er tegnet med klare fargeflater og færrest mulig streker som et piktogram, og ofte ledsaget av et vers på fire linjer.


Piktogram.
a>dører er et typisk moderne piktogram.
Piktogram er et forenklet bilde som skal symbolisere et ord, en gjenstand eller et begrep. Moderne piktogrammer er oftest internasjonale og brukes blant annet på skilt, i bruksanvisninger og dataprogrammer for å forenkle kommunikasjonen på tvers av ulike språk.
Piktogrammer kan dessuten brukes som betegnelse for bildetegn i såkalte piktografiske skrifter, det vil si bildeskrifter. Slike tegn kalles også ideogrammer. Begrepet piktogrammer brukes da om tegn og bilder som viser objekter fra virkeligheten, mens ideogrammene er bildetegn som er mer abstrakte og ikke like umiddelbart forståelige. Også bokstavene i vårt alfabet stammer opprinnelig fra enkle piktogrammer.


Frontlinjestatene.
Frontlinjestatene var en organisasjon etablert for å oppnå svart majoritetsstyre i Sør-Afrika. Den eksisterer ikke lenger. Tidligere medlemmer inkluderte Angola, Botswana, Lesotho, Mosambik, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Amerikanske relasjoner med frontlinjestatene nådde sine høyde under «menneskeretts»-presset i Carter-årene. Reagans viseutenriksminister for Afrika, Chester Crocker, møtte frontlinjestatene for å oppnå fredsavtaler mellom Sør-Afrika, Mosambik, Angola og Namibia.


Ian Smith.
Ian Douglas Smith (født 8. april 1919 i in Selukwe – nå Shurugwi – i Sør-Rhodesia, død 20. november 2007 i Cape Town i Sør-Afrika) var statsminister i den britiske kronkolonien Sør-Rhodesia fra 13. april 1964 til 11. november 1965 og fra 11. november 1965 til 1. juni 1979 statsminister i et "uavhengig" Sør-Rhodesia, som skiftet navn til Rhodesia i 1970 (nå Zimbabwe), styrt av landets hvite mindretall.
Ian Smith undertegnet koloniens ensidige uavhengighetserklæring (Unilateral Declaration of Independence – UDI) fra Storbritannia 11. november 1965. Storbritannia kalte erklæringen en opprørshandling og Samveldet av nasjoner innførte økonomiske sanksjoner. I 1968 stemte FN for å gjøre sanksjonene obligatoriske, men de var stort sett lite effektive så lenge som landet ble støttet av Sør-Afrika og hadde gode handelsrelasjoner med andre land. I et forsøk på å distansere landet fra Storbritannia, erklærte Ian Smith landet for en republikk i 1970 – Rhodesia – men dette førte ikke til internasjonal anerkjennelse. Smith fortsatte å administrere et stort sett segregert sosialt samfunn som i prinsippet var et apartheid-regime. Uavhengigheten ble aldri godkjent av andre land enn apartheid-regimet i Sør-Afrika, da det hvite mindretallet kun erklærte selvstendighet for å holde på et hvitt, rasistisk mindretallsstyre ikke ulikt Sør-Afrikas.
Opp gjennom 1970-tallet ble geriljakrigføringen mot Ian Smiths UDI-regjering intensivert. Konflikten ble særlig vanskelig for det sittende regimet etter at Portugal trakk seg ut av Mosambik i 1975. Som resultat av militære vansker og manglende tilgang på kritisk nødvendige ressurser, så åpnet Smith-regjeringen for forhandlinger med lederne av Patriotic Fronts — Zimbabwe African National Union (ZANU) og Zimbabwe African People's Union (ZAPU), hhv Robert Mugabe og Joshua Nkomo.
I 1976/77 fant den resultatløse Rhodesiakonferansen sted i Genève. I mars 1978, da Smith-regimet var på sammenbruddets rand, signerte Ian Smith en avtale med tre svarte ledere, med biskop Abel Muzorewa i spissen. Disse lovte sikkerhet for den hvite delen av befolkningen. Landet ble formelt sett igjen en koloni i en overgangsperiode. Som en følge av avtalen ble det avholdt valg i april 1979. Partiet United African National Council (UANC) vant valget, og 1. juni 1979 ble partileder Abel Muzorewa innsatt som statsminister, og landet skiftet navn til Zimbabwe-Rhodesia. Avtalen lot de hvite fortsette å ha kontroll over landets politi, sikkerhets-styrker, embetsverket og rettsvesenet, samt sikret de hvite omkring en tredjedel av setene i parlamentet.
Muzorewa hadde støtten til Ian Smith og den sørafrikanske regjeringen, men manglet troverdighet blant betydelige deler av landets egen befolkning. Muzorewa–regjeringen fikk raskt problemer. Mot slutten av 1979 ba den britiske regjeringen alle parter om å komme til Lancaster House i London for å forhandle frem en avslutning av borgerkrigen.
Etter konferansen som ble holdt i 1979–1980 ble Storbritannias Lord Soames utnevnt til guvernør for å overvåke avvæpningen av revolusjonsgeriljaen, gjennomføring av valg og til å gi uavhengighet til koalisjonsregjeringen med Joshua Nkomo, leder av Zimbabwe African People's Union (ZAPU). I de frie valgene i februar 1980 vant Robert Mugabe og hans Zimbabwe African National Union (ZANU).
Liv.
Smith kom fra en familie med skotsk bakgrunn. Da han ble født var landet den britiske kolonien Sør-Rhodesia. (Nord-Rhodesia ble til Zambia). Han studerte ved "Rhodes University" i Sør-Afrika. Under annen verdenskrig var han flyger i britiske Royal Air Force i Europa og Nordafrika. I 1945 vendte han hjem til sin tobakksfarm i Rhodesia.
Smith var tidlig i 1960-årene en av grunnleggerne for Rhodesian Front, som gikk inn for koloniens nasjonale uavhengighet, men med videreføring av de hvite innvandreres overherredømme. Ettersom han konsekvent motsatte seg å la de svarte, som var i stort flertall i landet, ta del i regjeringsmakten under løsrivelsen i 1964, ble den formelle uavhengighetserklæringen året etter ikke anerkjent internasjonalt. Sør-Rhodesia ble ilagt internasjonale økonomiske sanksjoner. Nye forhandlinger med Storbritannia førte ikke frem. I 1969 vedtok regjeringen Smith en grunnlov, og året etter ble landet utropt til republikk, med navnet Rhodesia.
Etter økende gerilja-motstand, åpnet Smith for forhandlinger med geriljabevegelsene i midten av 1970-årene.
I årene etter Zimbabwes uavhengighet i 1980 var Smith leder for opposisjonen i egenskap av leder av "The Republican Front". Hans støtte innen de hvite befolkningsgruppene avtok etterhvert, men i 1985 vant hans parti 15 av de 20 parlamentstaburetter som var forbeholdt det hvite mindretallet. To år etter avskaffet president Robert Mugabe denne kvoteordningen. Ian Smith trakk seg kort etter tilbake fra politikken og tilbake til sin farm. Under Mugabes styre ble han stadig utsatt for sterkere beskyldninger fra Mugabe og hans parti om å ha ødelagt landet. På tross av det harde apartheid-regimet han hadde ledet, nøt Ian Smith høy anseelse også etter uavhengigheten.
Memoarer.
Ian Douglas Smith: "Bitter Harvest: The Great Betrayal and the Dreadful Aftermath", London: Blake Publishing, 2001, (ISBN 1-903402-05-0)


Zimbabwe African National Union.
Zimbabwe African National Union, forkortet ZANU, var et politisk parti som eksisterte i 8 år rundt overgangsperioden fra Rhodesia og fram til Zimbabwes uavhengighet. Partiet ble dannet etter en splittelse i ZAPU. Partiet vant valgene i 1980 under Robert Mugabes ledelse. Åtte år senere slo partiet seg igjen sammen med Joshua Nkomos ZAPU og dannet ZANU-PF, dagens styrende parti i landet.


San.
San-folkene, eller buskmenn, lever i Kalahari er del av khoisan-gruppen og er i slekt med khoikhoi-folkene («hottentotter»). Sammen med disse og xhosa regnes de til kapoidene. Arkeologiske funn tyder på at de har bodd i det sørlige Afrika (og antagelig andre steder i Afrika) i minst 22 000 år, antagelig lenger, og det gjør dem til et urfolk.
Tradisjonelt er sankulturen jegere og samlere, og menneskene lever i midlertidige treskjul i et krevende miljø. De bruker et system av tegnspråk mens de jakter.


Jack Warden.
Jack Warden. (født John H. Lebzelter 18. september 1920 i Newark i New Jersey, død 22. juli 2006 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller som også var kjent som Jack Lebzelter, Jack Warden Lebzelter og Johnny Costello.


Arbet Kozhaya.
Arbet Kozhaya er en landsby i nærheten av Zgharta i det nordlige Libanon.


Zgharta.
Zgharta (eller Zghorta, زغرتا) er en by i det nordlige Libanon med rundt 70 000 innbyggere. Agharta er nært knyttet til fjellbyen Ehden, ettersom det i lange tider har vært vanlig for befolkningen å flytte dit om sommeren. Langt på vei deler byene befolkning; om vinteren er Ehden nærmest forlatt.
Den er administrasjonssete for distriktet Zgharta i guvernementet Nord-Libanon.


Ehden.
Ehden (اٍهدن) er en fjellby i hjertet av Libanons nordlige fjell. Innbyggerne er for det meste de samme som om vinteren er bosatt i Zgharta.
Byen ligger omkring 1 500 moh, og ligger 25 km fra Zgharta, 110 km fra Beirut og 30 km fra Tripoli.


Bteghrine.
Bteghrine (arab. بتغرين, også stavet Bteghrin og Btighrin), er en kristen landsby i Metn-området i Libanonfjellene øst for Beirut i Libanon.


Janne Formoe.
Janne Miriam Rudolfsen Formoe (født 13. juli 1975 i Kristiansand), er en norsk skuespiller, utdannet ved Statens teaterhøgskole, hvor hun var ferdig i 2000.
Biografi.
Janne Formoe er datter av underholdningsartisten Terje Formoe, som særlig er kjent for Kaptein Sabeltann, og startet karrieren som niåring i Kristiansand barne- og ungdomsteater. Janne Formoe var fast skuespiller i Kaptein Sabeltann-forestillingene i Dyreparken i Kristiansand 14 somre på rad.
Hun var programleder i ZTV Norge, i programserien Pop TV (i 1995-96).
I Oslo og Kristiansand hadde hun stor suksess med enkvinneshowet «Neverending Story» i 2004. Etter at hun var ferdig med Teaterskolen, ble hun engasjert av Teater Ibsen og Trøndelag teater. I 2003 kom hun til Nationaltheatret.
I 2008 deltok hun i TV 2-serien Skal vi danse.
Janne Formoe var samboer med Jan Fredrik Karlsen frem til desember 2009. De har en datter sammen.


Svein Roger Karlsen.
Svein Roger Karlsen (født 25. august 1960) er en norsk skuespiller. Han har blant annet spilt rollen som Kaptein Sabeltann, og har hatt roller i TV-seriene "Hotel Cæsar" og "Johnny og Johanna".


Tingøyrar kloster.
Kart over Island som viser Tingøyrars posisjon.
Tingøyrar kloster (islandsk "Þingeyrar") er det første klosteret som ble grunnlagt på Island i år 1133 og ble det klosteret som ble lengst drevet og først forlatt i 1550. Klosteret tilhørte benediktinerordenen.
Et rikt sted.
Tingøyrar i nordvestlige Island var kjent som en av de største gårdene på Húnaþing. Ingen annen gård på Island var større og rike høvdinger har bodd her gjennom årene. Eiendommen eide retten til å laksefiske i elva Vatnsdalsá og til å fange sel. Tingøyrar ligger nært til Miðhóp og derfra ligger et rev på den andre siden av innsjøen. Sannsynligvis har endelsen i navnet, "eyrar" = elvemunning, oppstått herfra.
Til tross for at Tingøyrar kloster blir omtalt som Islands første kloster blir påstanden utfordret av andre kilder som mener at det aller første ble grunnlagt av engelsk biskop ved Baer i Borgarfjord. På den annen side er det forskning som mener at Tingøyrar kloster er rundt ti år eldre enn den offisielle datoen.
Andre klostre som ble grunnlagt på Island i den samme tiden var benediktinerklostrene ved Munkaþverá og Kirkjubær, og augustinerklostrene ved Þykkvibær, Flatey, Viðey, Möðruvellir, og Skriðuklaustur.
Et senter for kultur.
Segl fra 1400-tallet.Distriktstinget Hunathing ble holdt her i middelalderen, skjønt ingen arkeologiske spore er funnet. Etter at klosteret ble dannet finnes ingen opptegnelser om tinget.
Klosteret ble det viktigste stedet for kultur og utdannelse på Island i middelalderen. Mange av de manuskripter med sagaer og kvad ble skrevet og mangfoldiggjort her under Islands litterære gullalder. Klosteret hadde også Islands største bibliotek i sin tid.
Odd Snorresson levde den andre halvparten av 1100-tallet og var munk på Tingøyrar. Han skrev en saga ca 1190 om den norske kongen Olav Tryggvason på latin. Munken Gunnlaug Leivsson (død 1218) skrev sagaene om de norske kongene og de islandske biskopene her, og abbed ved klosteret, Karl Jonsson (død 1215) skrev "Sverres saga" på oppdrag av kongen selv. Arngrim Brandsson (død 1362) som var abbed i årene 1350–1361 skrev en "Thomas saga" om den engelske helgen Thomas Becket, hovedsakelig satt sammen fra tekster av Robert av Cricklade og Benedict av Peterborough. Han skrev også en biografi over biskop Gudmund Arasson i et forsøk på å få denne helgenforklart.
Svartedauen på slutten av 1300-tallet ødela klosteret og gården fullstendig og la det nesten øde.
Dagens kirke.
Det ble bygget en kirke da klosteret på grunnlagt tidlig på 1100-tallet, men den imponerende steinkirken som står i dag ble først bygget i perioden 1864–1877 av gårdseieren Asgeir Einarsson og innviet i 1877. Byggingen tok mange år og stein ble fraktet med slede vinterstid fra Nesbjørg på isen over fra den andre siden av innsjøen Hop. Kirken kostet 16 000 islandske kroner og Einarsson selv påkostet 10 000. Kirken har noen få verdifulle engelske altertavler i alabast fra Nottingham fra 1400-tallet. Prekestolen er fra 1695 med relieffer av hellige menn.


Svartøl.
Svartøl kan i vid forstand betegne alt ugjennomsiktig eller nesten ugjennomsiktig øl, som f.eks. porter eller stout. Svartøl brygges med et tydelig innslag av fargemalt eller med tilsetting av fargeøl.
Et berømt svartøl er det tyske schwarzbier, som brygges av Köstritzer Schwarzbierbrauerei i Bad Köstritz i Thüringen. Dette er et undergjæra øl som brygges med 50 % lagermalt, 43% bayermalt og 7% fargemalt med en EBC-verdi på 900-1000, og har en alkoholstyrke på 4,6%.
Historiske kilder nevner brygging i Köstritz så tidlig som i 1543 – den gang sikkert et overgjæra øl. Seinest i 1878 gikk en over til undergjæring. Inntil 1950 ble dette ølet bare tappa på fat. I DDR hadde en ikke den strenge renhetsloven som i Tyskland for øvrig, slik at det i DDR-tida kunne brygges både en sukra og en usukra versjon. Etter Tysklands gjenforening utvikla bryggeriet et usøta øl som i smak var et kompromiss mellom de to gamle, og med noe høyere alkoholgehalt.
Det landet som har størst produksjon av svartøl, er Japan, der alle de fire store bryggeriene (Asahi, Kirin, Sapporo og Suntory) har hvert sitt svartøl. Svartøltradisjonene i Japan går tilbake til 1800-tallet, og er trolig inspirert av tyske schwarzbiere.


Willem Dafoe.
William J. «Willem» Dafoe jr. (født 22. juli 1955) er en amerikansk Oscar-nominert skuespiller.
Biografi.
Dafoe ble født i Appleton i Wisconsin som det syvende av åtte barn. Han tok til seg klengenavnet «Willem» allerede i barndommen. Etter å ha blitt uteksaminert fra high school studerte han drama på Universitetet i Wisconsin-Milwaukee, men han endte utdanningen før den var fullført, slik at han kunne bli med i den nydannede teatergruppa «Theatre X». Etter å ha turnert med teatergruppen i fire år i USA og Europa, flyttet han til New York og ble med i «the Performance Group», der han møtte regissør Elizabeth LeCompte. LeCompte og Dafoe forlot «the Performance Group» og ble profesjonelle samarbeidspartnere, samtidig som de innledet et forhold. Deres sønn, Jack, ble født i 1982. Forholdet tok etterhvert slutt, og den 25. mars 2005 giftet Dafoe seg med den italienske skuespillerinnen Giada Colagrande.
Karriere.
Dafoes filmkarriere begynte i 1981, da han fikk en rolle i "Heaven's Gate", men rollen hans ble klippet bort fra det endelige resultatet av filmen. Ett år senere hadde han hovedrollen som leder for en motorsykkelgjeng i "Lærjakkene", men han fikk ikke sitt gjennombrudd som skuespiller før i rollen som «sersjant Elias» i "Platoon" i 1986. Siden har han blitt en populær skuespiller, og på grunn av sine kraftige ansiktslinjer blir han ofte hyret inn til å spille ustabile eller slemme figurer, sist som «Green Goblin» i filmen "Spider-Man", og Bobby Peru i "Wild at Heart". Han har også hatt rollen som Jesus i "Jesu siste fristelse" i 1988.
To ganger har han hatt rollen som merkelige politidetektiver, en gang i "The Boondock Saints" (1999), og igjen i "American Psycho" (2000). Han ble Oscar-nominert i kategorien «beste mannlige birolle» i 1986 for "Platoon", og i 2000 for "Shadow of the Vampire".
Dafoe arbeidet en kort periode som fotomodell i en kampanje for Prada i 1990.


AC Arezzo.
Arezzo er et italiensk fotballag fra Arezzo, Toscana som spiller i Serie C1 (2007–2008). Klubben ble stiftet i 1923.
Under dommerskandalen i 2006 ble Arezzo idømt 6 poengs straff for sesongen 2006–07, og rykket ned fra Serie B til Serie C1.
Eksterne lenker.
Arezzo
Arezzo


FC Crotone.
Crotone er en italiensk fotballklubb fra Crotone, Calabria. Den ble dannet i 1923 og spiller i Serie B.
Eksterne lenker.
Crotone
Crotone


US Avellino.
Unione Sportiva Avellino er en italiensk fotballklubb fra Avellino, Campania. Klubben ble grunnlagt i 1912 og spiller i Serie B (2007–2008). De var sist i Serie A i perioden 1977–88.
Eksterne lenker.
Avellino
Avellino


Stefano Eranio.
Stefano Eranio (født 29. desember 1966 i Genova, Italia) er en tidligere italiensk landslagspiller i fotball som har spilt for to italienske og en engelsk fotballklubb.
Eranio, som var midtbanespiller, spilte 20 landskamper for i perioden 1990 til 1997.
Klubblag.
Stefano Eranio startet sin profesjonelle fotballkarriere i Genoa i august 1984. De fem første sesongene hans i Genoa var i Serie B før klubben i 1989 rykket opp til Serie A. Totalt spilte Eranio i denne klubben i åtte sesonger før han gikk til AC Milan i august 1992. I Milan fikk han med seg tre seriemesterskap, og han spilte også i to finaler i Mesterligaen. Første gang var i 1992/93 da Milan tapte 1-0 for Marseille, mens andre gang var i 1994/95 da hans klubb tapte 1-0 for Ajax.
I mai 1997 gikk han gratis til den engelske klubben Derby County, og han debuterte for Derby, og i Premier League, den 9. august 1997 mot Blackburn Rovers. Hans første mål for klubben fra Derbyshire kom 30. august 1997 da han scoret i en ligakamp mot Barnsley. Denne sesongen hadde Derby County flyttet fra sin tidligere hjemmebane Baseball Ground til sin nye arena Pride Park Stadium, og Eranios 1-0 scoring i kampen mot Barnsley var den første som ble scoret på Derbys nye hjemmebane. Eranio hadde egentlig tenkt å legge opp etter 2000/01 sesongen, men manager Jim Smith overtalte han til å fortsette. Da Smith fikk sparken oktober 2001 valgte Eranio å gi seg som fotballspiller.
I forbindelse med en veldedighetskamp til inntekt for Ted McMinn den 1. mai 2006 var Eranio en av spillerne på "Derby Legends".
Landslag.
Stefano Eranio debuterte på Italias landslag den 22. desember 1990 i en kamp mot s. Denne kampen var en kvalifiseringskamp til EM i 1992, og Italia vant kampen 4-0. Eranio møtte også to ganger i sin landslagskarriere. Første gang var på Ullevaal den 5. juni 1991 da Italia tapte 2-1, mens det andre oppgjøret var i Genova den 13. november 1991 i en kamp som endte 1-1. Begge oppgjørene var kvalifiseringskamper til EM i 1992.
Hans første landslagsmål kom mot den 9. september 1992. Italia vant kampen 3-2, og Eranio scoret ett av Italias mål.
Den 29. mars 1997 spilte Stefano Eranio sin siste landskamp for Italia. Det var mot i en kamp som Italia vant 3-0. Totalt spilte han 20 landskamper, og scoret tre mål for Italia. Seks av kampene hans var kvalifiseringskamper til VM, mens fem var kvalifiseringskamper til EM.


EBC.
EBC er en forkortelse for "European Brewing Convention". Den fastsetter en skala for fargestyrken på øl og malt.
En pils vil ha en EBC-verdi på mellom 6 og 8, en engelsk Pale Ale på mellom 20 og 40, mens portere og stouts kan nå opp i 300 eller mer.


Luciano Moggi.
Luciano Moggi (født 10. juli 1937 i Monticiano i Toscana i Italia) var generaldirektør i Juventus fra 1994 til 2006, da han, sammen med resten av styret, trakk seg som følge av "Calciopoli", den italienske dommerskandalen. Det var avlytting av Moggis telefon i forbindelse med mistanker om doping som satte i gang skandalen i mai 2006. Moggi ble 8. november 2011 dømt til fem år og fire måneder i fengsel for sin deltakelse i "Calciopoli", og har tidligere blitt utestengt fra fotball på livstid.
Moggi har også ledet Torino, Napoli, Roma og Lazio.


Røyking.
Røyking er en tilberednings- og konserveringsmetode for kjøtt og fisk. Røkt mat holder lenger og får en særpreget røyksmak, som mange liker. Metoden går ut på å henge matvarene i kraftig trerøyk i lang eller kort tid. Det skilles mellom kald- og varmrøyking. Ofte er matvarene behandlet med salt på forhånd. Metoden er kjent siden steinalderen.
Kaldrøyking.
Kaldrøyking er den tradisjonelle måten å røyke kjøtt og fisk på, fordi den gir god konserverende effekt. Røyken bør holde en temperatur på 20–30°C, avhengig av råvaretype og størrelse. Under røyking dannes en beskyttende og bakteriedrepende hinne på matvaren. Sammen med salt (og eventuelt sukker) øker det det holdbarheten på kjøttet. Det dannes også rikelig med antioksidanter i røkt fisk.
Om temperaturen økes til 30–50° C kalles prosessen svalrøyking.
Varmrøyking.
Varmrøyking er den enklest og mest brukt røykemetoden. Temperaturen bør ligge mellom 50–90° C, avhengig av råstofftype og størrelse. Røyketiden er normalt mellom en og åtte timer. Kjøtt og fisk som varmrøykes blir nærmest kokt i sin egen kraft.
Råvarer som røykes i kortere tid kalles gjerne for lettrøkt.
Hjemmerøyking.
Ovner som skal brukes til kaldrøyking må i tillegg til selve ildstedet ha en røykkanal fra dette, som er lang nok til at røyken avkjøles til riktig temperatur, til et røykrom, der kjøtt eller fisk henger under røykingen.
Til varmrøyking kan man bruke flere ovnstyper, inkludert gryter og bærbare røykovener.
Man bør ikke bruke gran og furu ved røyking i vedfyrt røykeovn, siden disse treslagene avgir tjære og andre skadelige avfallsstoffer. Einer og løvtrær (også frukttrær) er godt egnet. Man kan dessuten tilsette urter, som vil prege røyksmaken.


Røyking (nytelsesmiddel).
a> elleve år seinere, bare 58 år gammel.
Røyking betegner den prosessen der en inhalerer røyken fra nytelsesmidler som ulmer. Nytelsesmidlene kan være tobakk, cannabis, opium eller andre narkotiske stoffer. Stoffet inntas i form av sigarer, sigaretter og liknende eller i tobakkspiper, og røyken trekkes ned i lungene. Tobakk er tillatt i de fleste land, mens andre stoffer er forbudt. I Norge er det forbudt å selge tobakksvarer til dem som er under 18 år.
Røyking av tobakk er svært helseskadelig og kan føre til blant annet lungekreft og KOLS.
Historie.
Før Columbus' ekspedisjon til Amerika fantes det ikke tobakk i Europa eller Asia. Columbus tok med seg tobakksplanten til Europa, og introduserte dermed røykingen i Europa. I Amerika har de røykt tobakk siden lenge før vår tid. Mayaene røykte tobakk, og det er funnet en steinpipe fra år 1000 f.Kr. på øya Marajó i Brasil som er brukt til røyking. Det er også funnet en steinpipe fra år 2.700 f.Kr. ved byen Alberta i Canada. Man er riktignok ikke sikker på om denne er brukt til røyking.
Betegnelser.
Da tobakken var ny i Europa på 1600-tallet var det litt forskjellige benevnelser på det å røyke. I Tyskland sa en til å begynne med "Tabak trinken", det vil si «å drikke tobakk». I Sverige het det allerede ca. 1670 at "En will rökja tobak, then andra uphåppar i taket". I Danmark brukte en på 1700-tallet både uttrykkene "at røge" og "at ryge" om tobakksrøyking, men endte opp med kun å bruke det siste.
Helsefarer ved tobakksrøyking.
Tobakksrøyking er utbredt over hele verden, men er svært helseskadelig. Det øker risikoen for en rekke kreftformer dramatisk, blant annet lungekreft som vanligvis skyldes røyking eller passiv røyking. Røyking kan også øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Røyking er særlig uheldig for barn og ungdom, og røyking under graviditeten kan føre til skader på det ufødte barnet. Tobakk er likevel et lovlig solgt rusmiddel i praktisk talt alle land, men helsemyndighetene prøver mange steder å hindre folk fra å røyke eller begynne med det gjennom forskjellige tiltak. I Norge merkes alle tobakksprodukter med en helseadvarsel.
6700 norske menn og kvinner dør av tobakksrøyking årlig. Hovedparten av lungekrefttilfellene kan forebygges. Røyking er årsak i om lag 85 prosent av tilfellene ifølge Kreftregisteret. Andre risikofaktorer er eksponering for nikkel-, krom-, kadmium- og arsenforbindelser samt asbest. Radon i inneluften bidrar til cirka ti prosent av tilfellene.
Lungekreft kan ofte oppdages på et vanlig røntgenbilde av lungene. Røykere med vedvarende luftveissymptomer (hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon, etc.) bør derfor få tatt et røntgenbilde av lungene.
Det foreligger også en stor risiko for utvikling av KOLS, det regnes med at hos mer enn 80% av alle KOLS-pasientene er årsaken røyking.


Adriano Galliani.
Adriano Galliani (født 30. juli 1944 i Monza, Lombardia, Italia) er visepresident i Milan. Som en av de tiltalte i dommerskandalen kjent som "Calciopoli" trakk han seg fra "Lega Nazionale Professionisti" og organiseringen av ligaen 22. juni 2006. Han var siden han ble president i "LNP" 2001 blitt kritisert for å ha interessekonflikter.
I 1979 dannet han Mediaset-kanalen "Canale 5" sammen med Silvio Berlusconi.


Skd 226.
Skiftelok type 226 er opprinnelig type Z66 for Statens Järnvägar, bygget av Kalmar Verkstad, senere en del av ADtranz. Mellom 1971 og 1973 ble det bygget 30 slike skiftelok med en ytelse på 360 hk.
Z66 er i slekt med de kraftigere skiftelokene av type V4 og V5. På 1990-tallet ble endel av lokene hensatt, og senere overtatt av diverse mindre jernbaneforetak.
I 1998 prøvde NSB Gods, senere CargoNet to slike for skiftetjeneste i Oslo. Fra 2000 ble det kjøpt inn ytterligere 13. Selskapet Euroshuttle har senere gått til anskaffelse av 3 skiftetraktorer for terminalene tilhørende norske papirfabrikker.


Choueifat.
Choueifat er en liten drusisk by i Libanon, rett ved hovedstaden Beiruts sørgrense.


Kanonmormor.
Kanonmormor (dansk: Momsemor) er en dansk tegneserie i stripeformat, tegnet og skrevet av Werner Wejp-Olsen (f. 1938). Den går som fast serie i lokalavisen Oppland Arbeiderblad, og har gått i den danske avisen Ekstrabladet siden seriens fødsel.
«Jeg er træt af alle de kujonerede ægtemænd og deres dominerende koner. Mange af disse serier er dygtigt lavet, men de er også fantastisk reaktionære. Jeg har sagt "væk med autoriteterne", og derfor er Momsemor blevet en meget ukonventionel bedstemor, en pensionistrevolutionær. Hun gør oprør. Hvad naboerne siger, er hende totalt ligegyldigt. Hun er enke, hun tager sig af børnene, og hun bliver en slags åndelig guru for hele familien, et talerør for de glemte pensionister.»


Chekka.
Chekka eller Shikka er en industriby ved Libanons middelhavskyst nord fror Beirut. Den ligger noe sør for Tripoli.
Chekka produserer sement og papir. Nærheten ligger det naturskjønne neset "Ras ach-Cha'a", kjent som "«Theouprosopan»" (Guds ansikt) i den klassiske era.


Sultan Yacoub.
Sultan Yacoub er en libanesisk landsby øst i Bekaadelen, omkring fem km fra grensen til Syria. Landsbyen har stadig vært i ildlinjen under kamper under den libanesiske borgerkrig og under de israelske angrep på landet, sist i juli 2006.


Skd 225.
Type Skd 225 er en norsk skiftetraktor ombygget fra NSBs diesellokomotiv Di. 2 nr. 854. Eier i dag er CargoNet. Ombyggingen fra Di. 2 ble gjennomført i Nederland i 1997. Ombygningen bestod blant annet i å sette inn ny Caterpillar motor på 720 hk og modernisere førerhytten.
Skiftetraktoren har nummer 236, men er fortsatt påmalt det gamle nummeret 854.
Se også.
NSBs diesellokomotiv Di. 2
Kilder.
Norske lok og motorvogner 1.1.2001 – NJK 2001


Alkoholholdig drikke.
Alkoholholdig drikke er drikkevarer som inneholder alkoholen etanol og som er fremstilt ved gjæring. I dagligtale kalles det ofte bare alkohol. Alkoholholdig drikke har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie.
Øl, vin og brennevin er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar saft eller andre råvarer stå og gjære. Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer.
Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til beruselse. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært forbundet med adskillige debatter, og noen steder har det vært forbudt.


Motett.
Motett er en komposisjon for kor, som regel basert på en kort bibeltekst. Ofte synges den a cappella, men mange motetter, særlig fra nyere tid, forutsetter et instrumentalt akkompagnement. Med koralmotett menes en gjennomkomponert salme for kor.
Etymologi.
Ordet kommer fra det franske "mot" som betyr «ord».
Middelalderen.
Motetten oppsto i det trettende århundre, hvor man la diskantstemme til gregoriansk sang. To av de mest kjente komponister av motetter i middelalderen er
Renessansen.
I denne perioden utviklet motetten seg til å bli en kort, polyfon sats for kor med en religiøs tekst som ikke nødvendigvis tilhørte en spesiell søndag eller høytid, men som kunne passe i ulike gudstjenester. Ofte brukte man tekster fra antifoner som grunnlag for motetter.
I renessansen var madrigaler en populær musikkform, og komponistene brukte trekk fra denne formen i motetter over bibelske temaer. Palestrinas Canticum Canticorum basert på Salomos Høysang demonstrerer dette. Ofte er det språket som avgjør om det er madrigal eller motett. Madrigalene var på morsmål, motettene på latin. Etter hvert forsvant sekulære motiver fra motettene, og formen ble mer og mer knyttet til kirkemusikk.
Sentrale komponister i denne perioden er
Barokken.
I Frankrike skiller man mellom to typer motetter i denne perioden. "Petit motets" er korte sakrale korkomposisjoner akkompagnert av basso continuo. "Grand motets" inkluderte ulike instrumenter opp til fullt orkester. Jean-Baptiste Lully inkluderte ofte deler for solister i tillegg til korpartier. Komposisjonene ble derfor større.
Klassisismen.
Etter Bach ble det ikke skrevet så mange motetter. Men Wolfgang Amadeus Mozart sin komposisjon Ave verum corpus er i denne sjangeren.
Romantikken.
I det 19. århundre fortsatte noen tyske komponister å skrive motetter. Særlig gjelder det
I Frankrike finner vi motetter av
På engelsk kalles motett for "anthem". Her kan nevnes at den engelske komponisten ((Charles Villiers Stanford)) skrev motetter på latin.
20. århundre.
Også i det 20. århundre har det vært komponister som har skrevet i denne formen. Det gjelder


Hasbeya.
Hasbeya er en drusisk by i Libanon, ved foten av Hermonfjellet. Byen er administrasjonssete for distriktet Hasbeya i guvernementet Nabatiye.


Rabieh.
Rabieh (arabisk الرابية‎) er en liten by i fjellene øst for Beirut i Libanon, på veien mellom Beirut og Bikfaya. Den ligger i distriktet Matn. Byen er overveiende kristen, og har opplevd en sterk vekst siden ca. 1980, etter Den libanesiske borgerkrigen.


Leonardo Meani.
Leonardo Meani (født 1960 i Lodi, Lombardia, Italia) er en av de dømte i dommerskandalen i italiensk fotball. Han er tidligere fotballdommer på lavere nivå, og gikk inn i politikken for Forza Italia i 1996, men havnet på slutten av 1990-tallet i Milan, hvor han var direktør med ansvar for kontakt med dommerne, da han i 2006 ble anklaget for deltakelse i kampfiksing.


NSB Y1.
Y1 1350 på Skien stasjon.
NSB Y1 er en svenskprodusert dieselmotorvogn som brukes av NSB for persontog på Bratsbergbanen.
"Y1-serien" ble bygget i over 100 eksemplarer av Fiat og Kalmar Verkstad 1979-81. Utover 1990-tallet ble noen vogner solgt til Balkan, endel ble modernisert med ny innredning og nye Volvo-motorer. I juni 1998 testet man en Y1 i Skien, og to år senere hentet man vognene med diesellok type Di. 3 på Kornsjø. Etter at "NSB Persontrafikk" overtok konseptet «Timetoget» i Telemark, ble tre stk dieselmotorvogner type Y1 anskaffet for lokaltrafikken. Disse trafikkerer fra år 2000 Bratsbergbanen mellom Porsgrunn og Notodden.
Eksterne lenker.
En svensk Y1, i samme farger som de norske.


Ain al-Hilweh.
Ain al-Hilweh (alternativt Ein-el-Helweh) er en palestinsk flyktningleir som ligger i utkanten av havnebyen Sidon i Libanon. Leiren ble opprettet i 1948, som en følge av Den arabisk-israelske krig 1948. Den var før dette en britisk militærleir som ble benyttet under annen verdenskrig.
Ain al-Hilweh er den største av i alt 12 palestinske flyktningleire i Libanon. Det var rundt 70 000 mennesker som bodde der i 2008. Libanesiske sikkerhetsstyrker har forbud mot å trenge inn i både denne og de andre leirene i Libanon. Dette ble bestemt i en arabisk avtale fra 1969. Det bodde over 350 000 palestinske flyktninger i Libanon i 2007. Rundt 200 000 av disse er registrert av FN. Libanesiske myndigheter fører en hard politikk overfor
palestinerne, som i praksis bare kan utføre ikke-faglært arbeid. De kan heller ikke kjøpe eller leie boliger utenfor flyktningleirene.
Den kjente palestinske tegneren Naji al-Ali vokste opp i denne leiren.
Stridigheter.
Leiren ble den 15. mai 1974 hard rammet da israelske bombefly angrep den som hevn etter Ma'alot-massakren. Israelerne mistenkte at personer tilknyttet denne ugjerningen befant seg i leiren. Det israelske flyvåpenet angrep i alt syv flyktningleire denne dagen. Totalt ble 17 mennesker drept og 138 skadd i de israelske angrepene. Ain al-Hilweh var den leiren som ble hardest rammet.
Det har flere ganger vært stridigheter i leiren grunnet rivaliseringer mellom ulike palestinske grupper. Sommeren 2007 støtte væpnede islamister sammen med den libanesiske hæren ved inngangen til flyktningleiren. Konfrontasjonene skal ha oppstått da et medlem fra islamistiske gruppen Jund al-Sham kastet en håndgranat mot en av hærens kontrollposter utenfor leiren. Flere tusen palestinere skal ha flyktet fra leiren etter at stridighetene utartet de nærmeste dagene.


Mar Elias.
Mar Elias er en palestinsk flyktningleir i Libanon. Den ligger like ved Beirut.
I 2002 var det 1 406 registrerte flyktninger i leiren. Mar Elias er en leir for kun kristne, palestinske flyktninger.


CD 66.
CD 66 er et seksakslet diesellokomotiv som ble benyttet av CargoNet for godstrafikken på Nordlandsbanen. CD 66 er basert på det engelske class 66, bygget av General Motors i Canada. Forkortelsen CD står for CargoNet-diesel. CargoNet faset ut CD 66 når de fikk CD 312.
Prøveperiode.
I august 2000 kom to type 66-lok med båt til Uddevalla. Disse ble modifisert av togselskapet TÅGAB i Kristinehamn og operert av TGOJ Trafik. Lokene var grønne, og fikk derfor klengenavnet "Agurken". Etter en omfattende test under norske forhold gjennomført av NSB Gods i 2001, ble seks slike lok tatt i bruk av CargoNet i 2003.
Lokomotivet veier 126 tonn og yter 3200 hk.
CargoNet leaset 6 lok av typen. Disse har nummer 401-406.


Nabatiye (flyktningleir).
Nabatieh-leiren var en palestinsk flyktningleir ved byen Nabatiye i det sørlige Libanon. Den ble gjentatte ganger angrepet av Israel, og ble tilslutt (1991) helt forlatt.


Wavell.
Wavell, også skrevet Wavel, er en palestinsk flyktningleir litt sør for byen Baalbek i Bekaa i Libanon. Den var før en fransk militærpost oppkalt etter den britiske feltmarskalk Earl Wavell som kommanderte de britiske styrker i Midtøsten under annen verdenskrig. Stedsnavnet som ble erstattet, var Weifal.
I 1948 begynte man å ta imot flyktninger fra den arabisk-israelske krig. I 1952 overtok UNRWA driften av leiren.
I 2002 var det 7357 registrerte flyktninger i leiren. I Baalbek har UNRWA i tillegg registrert drøyt 7 000 flere flyktninger.


Bologna FC 1909.
Bologna er en italiensk fotballklubb fra Bologna, Emilia-Romagna som spiller i Serie A (2011–2012). Klubben ble grunnlagt 3. oktober 1909 og har vunnet Serie A syv ganger, sist i sesongen 1963–64. Den har også vunnet den italienske cupen to ganger.
Stadion.
Hjemmebanen til Bologna FC er stadion Renato Dall'Ara (Bologna FC Styreleder ved Serie A seier i 1964).
Tidligere kalt «Littoriale» (1927–1945) og «Comunale», stadionet fikk nåværende navn i 1983.
Stadion Renato Dall'Ara har vært Bolognas hjemmebane siden 1927.
Eksterne lenker.
Bologna


Ellen Pompeo.
Ellen Kathleen Pompeo (født 10. november 1969 i Everett i Massachusetts) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som den kirurgiske turnuslegen Dr. Meredith Grey i den amerikanske dramaserien Grey's Anatomy, en serie som hadde premiere på TV-kanalen ABC i USA i mars 2005.
Gjennombruddet fikk hun med Moonlight Mile i 2002 hvor hun spilte mot Susan Sarandon, Dustin Hoffman og Jake Gyllenhaal.
Ellen er yngst i en søskenflokk på seks, og alle søsknene er minst åtte år eldre enn henne selv. Faren kommer fra en italiensk landsby, noe som gjør at Ellen og hennes søsken er halvt italiensk.
Privat er Pompeo gift med musikkprodusent Chris Ivery, han fridde til henne på hennes 37-årsdag i november 2006. Sammen har de ett barn.


Ashley Ward.
Ashley Stewart Ward (født 24. november 1970 i Manchester, Greater Manchester, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som har spilt for ti engelske og en walisisk fotballklubb. Han var angrepsspiller og var aktiv i årene 1989 til 2005.


Grettes saga.
a>; ofte fører han sin strid alene; og fredløsheten blir lidelse i ham, blir indre fredløshet som hos Gisle.»
Grettes saga (norrønt: "Grettis saga Ásmundssonar", eller "Grettla") er islendingesaga som muligens er skrevet så sent som 1320/1330. Historien foregår på Island ca år 880-1050 og handler om kjempen Grette Åsmundsson som ble isolert som fredløs i tjue år; han har blitt beskrevet som «stri og umedgjørlig alt fra barndommen, og sagaen handler i hovedsak om alle hans kamper med vanlige mennesker og med berserker, haugbuer, troll og gjengangere, på Island og i Norge». Nest etter Njåls saga er dette den lengste av alle islendingesagaene.
Bakgrunn.
Grettes saga skiller seg fra de øvrige islendersagaene ved at selv om hovedfiguren Grette er en historisk figur (selv om det har blitt argumentert for at han en rendyrket litterær og fiktiv skikkelse), og fortellingen er fortalt i en realistisk stil, så er heltens eventyr preget av overnaturlige, overdrevne elementer. Forfatteren, som antagelig må ha vært en geistlig fra Miðfjörður, har som vanlig hentet stoff fra muntlig tradisjon og Landnåmsbok; men han har også hentet motiver og stoff fra Laxdæla, Bjarnars saga, Bandamanna saga, Heimskringla, Njála og en saga om Erik jarl. Han har også lånt fra fornaldersagaens og riddersagaenes stiltrekk. Kjærlighetsmotivet i siste del av sagaen, mellom Spesar og Torstein, er hentet fra Tristansagnet.. Noen antar at forfatteren kan ha basert sin fortelling på en tidligere opptegnelse om Grettes liv som var skrevet av Sturla Tordsson.
Den lovløse.
Grettes liv fortelles fra begynnelsen til den siste slutt. Allerede som liten gutt var han vanskelig, opprørsk og i dårlig humør, men han var også modig. Med sine veldige krefter slåss han med både berserker og troll. Særlig dramatisk er hans nattlige brytekamper med med draugen Glåm, et levende lik og en norrøn ekvivalent til en zombie. Men draugen forbanner ham og forfatteren benytter denne forbannelsen som en forutsigelse på den senere handlingen og som begrunnelse for Grettes manglende hell.
Grette opptrer stundom som en rendyrket helt, beseirer flere fiender, men han får skylden får å satt et hus i brann hvor mange menn blir brent til døde og blir således dømt fredløs. Å være fredløs innebærer i norrøn rett at hvem som helst kan drepe ham uten at det kan straffes og at ingen skal tilby ham hjelp. Mange forsøker å få lagt Grette i jorda, men han er svært vanskelig å drepe. Det er kjernen i Grettes storhet. Jo lengre tid det tar og jo vanskeligere han er å drepes, jo større blir hans moralske styrke.
Grette blir til slutt den mann som i Islands historie makter lengst å overleve som fredløs. Når han har holdt ut i nesten tyve år appellerer hans slekt og venner for at dommen for lovløshet skal løftes av ham ved å argumentere at i henhold til loven skal ingen tilbringe livet mer enn tyve år som fredløs. Argumentasjonen er historisk ukorrekt ettersom den faktiske loven i middelalderens Island ikke hadde en slik begrensning.
Etter en debatt på tinget blir det bestemt at når Grette i sannhet har vært fredløs i nøyaktig tyve år skal han igjen være å betrakte som samfunnsborger, men ikke før. Hans fiender gjør da en siste anstrengelse, benytter trolldom for å forbanne ham til å såre seg selv, og således får ham til sist drept. Det skjer på en øde, festningelignende klippeøye Drangey på nordsiden av Island hvor den dødssyke Grette blir drept mens han heltmodig slåss på sine knær.
Grettes bror hevner ham i en komisk etterfortelling i Miklagard (Konstantinopel) hvor norrøne menn tjente som væringer eller leiesoldater for den østromerske keiser.
Det overnaturlige.
Grettes saga har mer enn gjennomsnittlig andel overnaturlige elementer. I andre sagaer kan disse elementene være tilstede, men dog mer skjult. Det overnaturlig i Grettes saga benyttes blant annet for å vise den ontologiske usikkerheten i fortellingen, hvilket kan bli sett på den måten som Glåm ("Glámur") blir portrettert. Det oppstår en usikkerhet hos leseren om dennes natur, om han er en ånd fra hedenske tider, en "vættir", eller en diabolsk djevel i kristen forstand. Spørsmålene leder leseren også til å mistro eller stille spørsmålstegn ved Grettes egen natur.
Til sammenligning var beskrivelsen av Skallagrims død i kapittel 58 av "Egils saga" mindre gåtefull, men like preget av det overnaturlige: Egil Skallagrimsson unnlater å se sine døde far i øynene når han tar ham ut av huset gjennom et hull i vegen for å forhindre at faren kommer tilbake som en ånd. I Grettes tilfelle har det overnaturlige en særlig psykologisk motivering og bekrefter at han er en ulykkesmann.
Grette i Norge.
I tillegg strandet han på Haramsøy på Sunnmøre og bodde der en periode. ("Grettes saga; 17ff")
Teksthistorie.
Teksten er kjent fra 1400-tallshåndskrifter, hvorav "AM 551 a" er det viktigste.
Sagaen er oversatt til bokmål som "Grettes saga" (Ludvig Holm-Olsen, 1952) og til nynorsk som "Soga um Grette Aasmundsson" (Olav Røkke, 1912; Arne Ommedal, 1977 i serien Norrøne bokverk).
Den varme kilden Grettislaug på Reykir i Reykjaströnd på Island er oppkalt etter Åsmundsson. Det er ellers en lang rekke steder på Island som gjør krav på at Grette skal ha oppholdt seg der under sine mange år som fredløs.


Verdenscupen i kombinert.
Verdenscupen i kombinert er en årlig konkurranse arrangert av FIS. Den ble første gang arrangert i sesongen 1983/1984.
Tabellen under viser de tre beste i sammendraget hver sesong


UEFA Intertoto Cup.
UEFA Intertoto Cup er en europeisk fotballturnering, opprinnelig startet i 1961, og fra 1995 organisert av UEFA. Turneringen spilles i det som for de fleste europeiske serier er sommerferien, mens det for Norges, og noen andre nordiske lands vedkommende, er midt i sesongen.
Turneringen spilles av lag som kommer på plasser i ligaene direkte bak de som gir spill i Mesterligaen og UEFA-cupen, og for vinnere av cupen gir den en plass i kvalifiseringsrundene til UEFA-cupen.
49 ligaer har en plass hver i turneringen.
Fra 2006 er det 11 lag som etter tre runders spill får plass i andre kvalifiseringsrunde av UEFA-cupen.
2006.
Til turneringen 2006 var Lillestrøm kvalifisert fra Norge på grunn av sin 4. plass i Tippeligaen 2005. De kom inn i 2. runde og slo ut Keflavík. I 3. runde ble LSK slått ut av Newcastle.
2007.
NFF meldte ikke på lag til turneringen i 2007. Laget ville ha kommet inn i turneringens 2. runde. Turneringen startet 23. juni, og som i 2006-sesongen, kom 3.-rundens 11 vinnere inn i UEFA-cupens 2. kvalifiseringsrunde.
2008.
Lillestrøm som havnet på 4. plass, vant også Cupen. Dermed ble de kvalifisert for UEFA-cupen. Rosenborg som havnet på 5. plass fikk istedet tilbud om å delta i Intertoto Cupen, hvor de ble ett av elleve vinnerlag som fikk en kvalifiseringsplass til UEFA-cupen.


Sørdalstunnelen.
Sørdalstunnelens vestre åpning ved Øksfjorden
Sørdalstunnelen er en veitunnel på europavei 10 på Hinnøya. Den er 6338 meter lang (hvorav 400 meter i Troms) og er den lengste av tunnelene i Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast).
Tunnelen går mellom Sørdalen i Kvæfjord kommune i Troms og Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Tunnelen ble drevet kun fra Sørdalssiden. Sprengningen av tunnelen startet 12. januar 2004, og gjennomslaget på Øksfjordsiden kom 20. juli 2006. Tunnelarbeidet ble forsinket med 4 måneder på grunn av at mye vann trengte inn i tunnelen under byggingen.
Tunnelen er 8,5 meter bred. Høydeforskjellen mellom åpningene i Sørdalen (120 moh.) og ved Øksfjorden (30 moh.) er 90 meter. Sørdalstunnelen ble åpnet sammen med resten av den østre delen av Lofast 1. desember 2007.
Hovedentreprenør for tunnelen er AF-Anlegg (tidligere Scandinavian Rock Group).


Finger.
En finger er et av de rørlige lemmene som sitter ytterst på hånden hos mennesker og visse andre arter, som aper. Fingrene brukes blant annet til å føle med og til å gripe med. Ytterst på fingrene sitter neglene. De skal beskytte fingrene som er veldig følsomme. Det er to ledd i en finger.
Mennesker er utstyrt med tomler, som er plassert slik at de kan bøyes i en annen retning enn resten av fingrene. Dette gir bedre gripemuligheter og dermed bedre evne til å manipulere objekter.


Wiley Post.
Wiley Hardeman Post (født 22. november 1898, død 15. august 1935) var den første som fløy jorden rundt alene. Han ble også kjent for sine arbeider innen flyving i store høyder og han var med og utviklet en av de første trykkdraktene. Flyet hans, ' er utstilt ved National Air & Space Museum's Steven F. Udvar Hazy Center i nærheten av Dulles International Airport i Chantilly, VA, og hans trykkdrakt er under bearbeiding for å kunne utstilles samme sted. Den 15. august 1935 ble Post og den amerikanske komikeren Will Rogers drept da hans fly kræsjet ved takeoff fra en lagune i nærheten av Point Barrow i Alaska.
Referanser.
Post, Wiley
Post, Wiley
Post, Wiley
Post, Wiley


Gode.
Gode (norrøn "goði", flertall "goðar") er det gamlenorske begrepet for både en prest og en høvding. Goda ("Gyða") karakterisert en kvinnelig gode. Begrepet betyr bokstavelig den som taler for gudene.
Det hedenske godord.
Goder er beskrevet i sagaene som den religiøse og politiske leder eller høvding for sitt distrikt som ble kalt for godord ("goðorð"). På Island hadde hver niende bonde plikt til å følge sin gode til alltinget hvis goden krevde det, og den som unnslo seg måtte betale tingfarerens omkostninger. På tinget møttes de viktigste mennene til samtale og tinget var det viktigste knutepunkt i det norrøne samfunnet. Utover rettsforhandlinger og dømming mellom rett og galt, holdt ungdommen konkurranse i idretter og det ble holdt ølgilde for venner og slektninger, fortalt nyheter og man knyttet forbindelser og dannet allianser. Skalder og sagafortellere bidro til underholdningen.
Goden var sitt distrikts høvding og de som sto under ham var hans tingmenn. Forholdet mellom dem var fritt. Tingmannen lovte goden følge og støtte og han på sin side garanterte sine tingmenn beskyttelse. Kom de ikke overens kunne tingmannen velge seg en annen gode. Godens område, godord, var således ikke nøyaktig avgrenset. Godordene var arvelige, men kunne også selges.
Før kristendommen på Island i år 1000 var goden den som ledet blotet på hovet, og hovet var knyttet til godens eget hus og eiendom. Arkeologien har ikke funnet egne, selvstendige hov lik kirken er kristendommens gudshus.
Det kristne presteskap.
Et vinterelig Góðafoss på Island som har navn etter godesystemet.Island fikk en annen kirkeinstitusjon enn de øvrige nordiske landene, og ikke minst svært forskjellig fra den katolske kirke på kontinentet, og det henger sammen med dens opprinnelse på Island. På en smidig måte avløste kristendommen de gamle gudetro og overtok en del av dens tradisjoner. På samme måte som det verdslige liv manglet en sentralisert administrasjon gjorde også kirken det. Det var den enkelte bonde eller høvding som tok på seg å bygge kirke på sin eiendom og gudshusene ble derfor bondens egen eiendom. Ofte lot høvdingen seg prestevie slik at han også var prest, krevde tiende og andre avgifter for å utføre gudstjenesten. Samtidig var han høvding, reiste til tinget, og drev handel som andre menn. Presten overtok og fortsatte således den tidligere funksjonen og tradisjonen som gode.
Andre overlot prestegjerningen til en leieprest med fast årlig lønn som var en fjerdedel av tienden. Leiepresten var som en av de andre tjenestefolkene som fikk kost og losji. Det fantes også et system med prestelærling ("prestlingr") hvor en ung mann ble underkastet opplæring. Hvis han rømte fra tjenesten var han å betrakte som en fredløs og det ble lyst ved tinget når eieren eller vergen krevde sin prest tilbake. Den eneste måten å unnslippe var å lære opp en annen.
Avslutningen av gode-systemet.
Dette systemet var en av grunnene til at Island aldri fikk den dype kløft mellom kirke og folk, og samtidig at verdslig og geistlig makt var tett forbundet, og at geistligheten senere beholdt sin interesse for det verdslige slik det blant annet kan ses i litteraturen.
Først på begynnelsen av 1100-tallet begynte Island å få sine biskoper og klostre, og som sådan ble mer lik det øvrige Norden, men beholdt likevel mye av sin karakteristiske, egenartede stil. Kirkesaker ble for eksempel avgjort i flertall på alltinget.
En annen grunn var at likevekten mellom godene kommet ulage ved at flere godord kom under besettelse av en høvding. Andre fratrådte sitt presteverv for ikke å komme i konflikt. Til siste ble den gamle samfunnstrukten endret ved at noen få stormenn hadde underlagt seg mesteparten av landet som ble kastet ut i voldsomme kriger, slik det er beskrevet i "Sturlunga saga", og som kulminerte i løpet av den første halvdel av 1200-tallet ved at kongedømmet Norge ved Håkon Håkonsson tok håndfaste politiske grep om styringen.


Sandøya (i Tvedestrand).
Sandøya er en småknauset, skogkledd øy i Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke. Arealet er 3,8 km². Sandøya har butikk, barnehage, skole (Sandøya skole; 1.-4. klasse), gjestehus (Maries Gjestehus, i det gamle bedehuset), båtbyggeri (Sandøy Båtbyggeri) keramikkverksted og arkitektkontor. Den har ferjeforbindelse fra Hagefjorden, til Sandøykilen, Haven og Hauketangen.
Komponisten Johan Halvorsen leide et hus på Sandøya i sommerferiene 1926-29. Her komponerte han bl.a. sin Symfoni nr. 3 i C-dur.
Se også.
«Sandøya» er et vanlig navn, så wikipedia har en side med oversikt over steder som bruker navnet.


Forsand kirke.
Forsand kirke (Forsand kyrkje) er en kirke i Forsand kommune, Rogaland. Kirken ble bygget i 1854 etter tegninger av Tollag Gudmestad fra Nærbø. Kirken ble sist restaurert i 2004 i forbindelse med 150 års jubileumet. Opprinnelig var kirken umalt uten hverken elektrisk strøm eller orgel. Forsand kyrkje er en del av Forsand kyrkjelyd som er en del av Strand prestegjeld.
Historie.
Ved kongelig resolusjon av 5. november 1852 ble det gitt tillatelse til å bygge kirken. Det var også ved byggingen av kirken at Forsand sokn ble skilt ut fra Høle sokn.
Arbeidet med å hente fram materialer ble gjort på vinteren 1854 og byggestart ble 13. mai. Dette var før tegningene var endelig godkjent av departementet, noe de ble 24. juni. Mye av reisverket ble hugget med øks – trolig av Nils Lyse. Alle bruk i Forsand sokn ble pålagt en viss arbeidsplikt, noe som varierte fra en halv dag for de minste til åtte dager for de største brukene.
Da den ble bygget i 1854 var den umalt og uten orgel. Kirken ble bygget i rektangulære former som var typisk for tiden. Den ble innviet 10. oktober av biskop von der Lippe. Sommeren 1855 ble kirken bordkledd og malt utvendig. Det var vanlig å la tømmerbygg stå et års tid før de ble bordkledd.
I 1931 fikk kirken ny altertavle. Malerier av Frank Wathne ble satt opp rundt prekestolen. Elektrisk strøm kom i 1952 og nytt orgel ble innviet i 1955. Parkeringsplass og nytt bårehus ble laget i 1992.
Som en del av 150 års jubileumet i 2004 ble det utført omfattende ombygging inne i kirken. Nytt orgel ble satt inn framme i koret og koret ble utvidet. Prekestolen ble flyttet inntil veggen og endret tilbake til slik den var før 1931. Maleriene av Frank Wathne ble tatt vekk slik at korset som var malt rett på prekestolen kom til syne igjen. 14. november 2004 var arbeidet ferdig til jubileumsfeiringen.


Hassan Nasrallah.
Hassan Nasrallah (født 31. august 1960 i Øst-Beirut, Libanon) er en libanesisk politiker og aktivist som siden 1992 har vært generalsekretær for Hizbollah.
Hassan Nasrallah er født og oppvokst i en fattig bydel i det kristne Øst-Beirut, med åtte søsken og en far som hadde en liten grønnsakskiosk. Borgerkrigen i Libanon sendte familien tilbake til Sør-Libanon der faren kom fra, men Hassans religiøse iver førte ham til det viktigste sjiamuslimske lærestedet, Al-Najaf, i Irak. Da Saddam Hussein utviste ham derfra i 1978, dro han tilbake til Sør-Libanon for å slåss mot israelerne. Han var først kommandant i den sjiamuslimske Amal-militsen, deretter sluttet han seg til Hizbollah i 1982. Da Hizbollah-leder Abbas Moussawi ble likvidert av israelerne i 1992, overtok Nasrallah som leder.
Nasrallah bærer en svart turban og tituleres sayyid, noe som skal forsøke å vise at han er etterkommer av profeten Muhammed og hans familie. Etternavnet hans betyr «Allahs seier», og han er en islamsk geistlig med tittelen hojatolislam. En av hans politiske «genistreker» er at han har klart å framstått som en libanesisk nasjonalist. Han har dannet motstandsgrupper som også har kristne og drusere i sine rekker, og han har ved flere anledninger satt inn Hizbollahs sosialapparat for å hjelpe kristne og andre religiøse grupper i landet. Han har et nært forhold til det sjiamuslimske presteskapet i Iran. Nasrallah beskrev Hizbollahs krig mot Israel i 2006 som en strategisk og historisk seier for organisasjonen.
Hans eldste sønn ble drept i kamp med israelerne i 1997. Kort etter sønnens død holdt han en tale i Beirut, der han uttalte at han nå kunne «se andre foreldre som har mistet sine barn, i øynene».


Støvler.
Støvler er fottøy som har et «skaft» som rekker et stykke opp på bena. De brukes av begge kjønn i spesielle værforhold eller til visse typer arbeid, eller når man ferdes i visse typer terreng.
Støvler kan også være en del av uniformer, for eksempel i militær sammenheng. Før i tiden var støvler også pynteantrekk og fortsatt bruker kvinner i utstrakt grad støvler til pynteantrekk og andre anledninger.
Damestøvler fins i en mengde forskjellige farger og utforminger. De kan ha høye eller lave hæler og forskjellig høyde på skaftet. Det fins typer som til og med rekker over knærne.
Iblant har også noen typer støvler vært moteplagg for menn. Såkalte cowboystøvler er et moteplagg som brukes av begge kjønn.
Mens skistøvler før var det samme som beksømstøvler, er det nå utviklet nesten like mange varianter som det finnes vinteridrettsgrener.


Fouad Siniora.
Fouad Siniora "(andre stavemåter: Fouad Sanyoura, Fuad Siniora, Fouad Seniora)" (arabisk: فؤاد السنيوره) er statsminister i Libanon, et verv han inntok 19. juli 2005, da han etterfulgte Najib Mikati.


Sko.
Sko er et lavt fottøy med såle av et fast materiale og et lettere overstykke som omslutter det meste av foten. Til forskjell fra tøfler og enkle sandaler blir sko vanligvis festet med snøring, remmer eller spenner. Sko skiller seg fra støvler ved at sko ikke når særlig høyere enn ankelen. Sålen er ofte av tykt lær, av tre, gummi eller plast, og overstykket av mykere lær, tekstil eller kunstmaterialer. Mange sko er bygd opp med en tå- og en hæl-kappe. Sko skal gi føttene støtte og et fast grep på forskjellig slags underlag når en står, går, løper eller klatrer, men også beskytte dem mot støt og holde dem tørre og varme. Sko brukes i likhet med annen bekledning dessuten som personlig pynt og for å markere sosial posisjon eller rolle.
Ordet "sko" kan også bli brukt om forskjellige gjenstander som likner på hvordan sko fungerer eller er utformet, for eksempel kabelsko, hestesko, doppsko og bremsesko.


Uriah Heep.
Uriah Heep er et engelsk rockeband. Bandet hadde sin storhetstid fra 1969 til 1975 da David Byron og Ken Hensley var med. Uriah Heep står bak låter som «Gypsy», «Lady in Black», «Look at Yourself», «Easy Livin'», «Wonderworld», «A Year or a Day», «Sunrise», «Sweet Freedom», «The Magician's Birthday» og «Pilgrim». De har solgt over 30 millioner album verden over.
Vokalist David Byron forlot bandet i 1976. Og storhetstiden var med dette over. Den siste hiten hadde de i 1977 med "Free me", som nådde toppen i New Zealand. Da Ken Hensley forlot bandet i 1980 var siste stjerne slukket. Etter dette har bandet mer eller mindre blitt et kult-band, men spiller fortsatt for et stort publikum verden over. Uriah Heep var det første vestlige bandet som spilte i Sovjetunionen under Gorbatsjovs glasnost regjeringstid.
Gitaristen Mick Box, som har vært med siden starten i 1969, klarte allikevel å holde liv i bandet. Nye besetninger kom og gikk. Etter å ha en stabil besetning i over 20 år, så måtte trommeslager Lee Kerslake legge trommestikkene på hyllene grunnet helseproblemer i Januar 2007. Ny mann i trommestolen ble Russel Gilbrook.
Det siste albumet, Wake the sleeper, kom 2. juni 2008
Tidligere vokalist, David Byron, døde av en leversykdom 28. februar 1985, 38 år gammel.


Peugeot 207.
Peugeot 207 er en småbil produsert av Peugeot. Den ble lansert i januar 2006. Peugeot 207 er etterkommeren til 206.
207 blir levert med fem bensinmotorer og tre HDi dieselmotorer. Det er to 1.4 liters bensinmotorer med enten 75 eller 90 hestekrefter. I tilgg er det tre 1.6 liters bensin-motorer med 110, 115 og en turbomotor med 143 hestekrefter. Dieselmotorene blir levert med 1.4 liter og 68 hestekrefter eller en 1.6 liter HDi med 109 hestekrefter.
Bilen er 4.03m lang, 1.72m bred og 1.47m høy. Man kan få den som tre- eller femdørs kombi, men en 207 CC cabriolet versjon er ventet tidlig i 2007.
207 RCup.
På Geneva Motor Show i 2006 viste Peugeot fram en sport konseptbil basert på 207, kalt 207 RCup
Bilen har en 2.0 liters bensinmotor med 280 hestekrefter. Den skal f.o.m. neste år delta i IRC (International rally challenge), en konsept eid av Eurosport. Også Fiat skal delta med sin S2000-bil her.


Sahti.
Sahti er et tradisjonelt rugøl som brygges i Finland og Estland. I Finland har sahti sitt kjerneområde omkring Tammerfors. I Estland brygges sahti særlig på øya Saaremaa, der det går under navnet «koduõlu». Også på Gotland finnes et liknende brygg – «gotlandsdricke».
Sahti er framfor alt et hjemmebrygg, men fra 1980-åra har en del bryggerier begynt å framstille det for salg. Den beste muligheten til å prøve de ulike merkene av sahti er under sahtiuka på Urhos pub i Helsingfors. Som hjemmebrygg blir sahti brukt særlig ved bryllup, midtsommerfest, til jul eller i potetonna – da sammen med rugbrød, fisk og nypoteter. Sahti serveres tradisjonelt i einerboller med to hanker.
Tradisjonelt blir sahti brygget på havre- og rugmalt i blanding med byggmalt, og smakssatt med einer. Humle kan også brukes. I gammel tid kunne rugen også brukes umalta. Brygget blir filtrert gjennom et trau – "kuurna" – som er fylt med einerbær. Gjæringa foregikk ofte i kjerner, og det var vanlig å bruke samme gjær som i brødet. Saunaen tjente som bryggerhus.


Sandaler.
Moderne lærsandaler i tradisjonell utforming. Enkle sandaler med flat såle og smale remmer eller lærsnorer kalles ofte spøkefullt «jesussandaler»
a> damesko med overlær av flettverk.
Kinesiske «massasjesko» i form av helsesandaler med småstein limt til sålen
a>, med stylteformet såle og flip-flopp-remmer
Sandaler er en type åpent fottøy som består av en fast, oftest flat såle fastspent til foten med remmer på ulike måter. Det kan også være lette sko med åpent, gjennombrutt og luftig overlær.
Fordi sandaler gir bedre lufting for foten og tærne, brukes de i utstrakt grad i varme deler av verden, men også i varme årstider andre steder. Sandaler kan benyttes av kvinner og menn, barn og voksne. De kan også brukes som luftige innesko og for å unngå eller behandle fotsopp.
Historikk.
Sandaler med såler og remmer er sammen med myke, sokkeliknende skinnsko blant de eldste typene fottøy en kjenner til. Bildegalleriet viser sandaler av ulike typer flettverk, av skinn og lær og med tresåle.
Ordet "sandal" har kommet til norsk og dansk fra tysk som har det fra det latinske "sandalium", som igjen har hentet ordet fra gresk der det har asiatisk opprinnelse.
Flippflopper, også kalt kjippkjapper og slippers, er en type enkle sandaler som bare er festet til foten med en y-formet reim mellom og over tærne. Slippers har tradisjonelt vært brukt som strand- eller badesko, men har også blitt et sommerlig moteplagg.


Beatles for Sale.
"Beatles for Sale" er The Beatles' fjerde album, og ble gitt ut sent i 1964. Låtene på albumet markerer et skille i John Lennon og Paul McCartneys tekster. Inspirert av Bob Dylan startet de å skrive sanger med et «budskap», i motsetning til tidligere utgivelsers «glade» sanger med lykkelig kjærlighet og forelskelse som hovedtemaer. Sanger som blant andre «No Reply», «I'm a Loser» og «Baby's in Black» er eksempler på dette. Kjærlighet er riktignok fremdeles emnet, men med et mer nyansert og kanskje «negativt» fortegn. Musikkstilen er også en tilnærming til Dylans musikalske utvikling, med folk rock og countryrock.


Rugøl.
Rugøl er øl som er brygget på en blanding av rug- og byggmalt.
Et kjerneområde for brygging av rugøl er Finland og Estland med sitt tradisjonelle sahti. Det er en stigende interesse for rugøl i flere land. I Tyskland har Fürstliche Brauerei Thurn und Taxis i Schierling i Bayern siden 1988 brygget et rugøl – "Schierlinger Roggen" – som eksporteres til flere land. Også det store bryggeriet Paulaner i München lager et «roggenbier» – "Paulaner Roggen". Et bryggeri i Schlägl i Østerrike brygger et "Goldroggen", og på vestkysten av USA finnes det flere mikrobryggerier som tilbyr rugøl.


Antonio Giraudo.
Antonio Giraudi (født 2. september 1946 i Torino) var administrerende direktør i Juventus fra 1994 til 2006, da dommerskandalen i Italia ble avslørt. Han trakk seg sammen med resten av styret 11. mai, og ble senere dømt til utestengelse og bøter.


Nukekubi.
Nukekubi (抜首) er monstre fra japansk mytologi. Om dagen ser nukekubi ut som vanlige mennesker, men om natten løsner hodet fra kroppen deres og flyr rundt på jakt etter menneskelig bytte. Hodene angriper ved først å skrike for å skremme offeret, for så å bite.
Mens hodet er fraskilt fra kroppen, blir kroppen urørlig. Dette blir ofte sett på som en av disse skapningenes få svakheter; hvis en nukekubis hode ikke kan finne tilbake til kroppen igjen før soloppgang, dør monsteret. Flere legender forteller om kommende ofre som ødelegger eller gjemmer kroppene mens hodene befinner seg på andre steder.
Om dagen prøver nukekubi gjerne å menge seg med den menneskelige befolkningen. De lever noen ganger i grupper og later som om de er menneskefamilier. Den eneste måten å skille en nukekubi fra et vanlig menneske er ved hjelp av en linje med røde symboler rundt halsen der hodet forlater kroppen. Dette kjennetegnet lar seg derimot lett skjule av klær, smykker o.l.


Diego Della Valle.
Diego Della Valle (til venstre) under et seminar i 2003
Diego Della Valle (født 30. desember 1953 i Casette D'Ete, Marche, Italia) er en italiensk foretaksmann.
Della Valle er jurist fra Bologna, arbeidet en kort tid i USA før han i 1975 gikk inn i familiens skobedrift, som han ledet sammen med faren. 1980-tallet var for ham en periode med stor økonomisk ekspansjon, og bedriften utvidet seg i hele Italia og ble notert på børsen. "Tod's" skotøy ble meget populære, hvilket bidro til at Della Valles økonomiske situasjon forbedret seg betraktelig.
Merkene "Hogan", "Fay" og, fremfor alt, "Tod's" ble symboler for «made in Italy», og i 1996 ble Della Valle utnevnt til ridder av "Arbeidets fortjenstorden" (it. "Cavaliere del Lavoro"). Tre år senere gikk han inn i styret for banken "Comit", før han i 2002 kjøpte fotballklubben ACF Fiorentina, som han fortsatt eier.
I 1994 var han blant dem som økonomisk støttet Silvio Berlusconi i dannelsen av Forza Italia. Ved valget i 2006 deltok han han i en polemikk med daværende statsminister Berlusconi, og trakk seg fra styret av industrialistorganisasjonen "Confindstria". Han ble tilbudt, men avslo, politiske posisjoner for opposisjonen.
Senere samme år ble han tiltalt og senere dømt for sin rolle i dommerskandalen i italiensk fotball.


Andrea Della Valle.
Andrea Della Valle er bror av Diego Della Valle, foretaksmann og styreformann i den italienske fotballklubben Fiorentina. 2006 ble han sammen med broren dømt i dommerskandalen i italiensk fotball.


Pierluigi Pairetto.
Pierluigi Pairetto (født 15. juli 1952 i Torino) er en italiensk fotballdommer som ble dømt i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball 2006. Han har dømt kamper i fotball-VM 1990 og 94 og i fotball-EM 92 og 96.


Qornet Shehwan.
Qornet Shehwan er en landsby i distriktet Metn i regionen Libanonfjellene i Libanon.


Claudio Lotito.
Claudio Lotito (født 9. mai 1957 i Roma, Italia) er en forretningsmann.
Lotito er utdannet pedagog, gift og har en sønn. Han er president i fotballklubben Lazio. For sin rolle i dommerskandalen i italiensk fotball ble han tiltalt og dømt i 2006. Han kom til Lazio i 2004, etter å ha kjøpt ca 30 % av klubben.


Franco Carraro.
Franco Carraro (født 6. desember 1939 i Padova, Italia) er en betydningsfull person i italiensk sport, og har endog holdt viktige politiske verv. Han har vært minister tre ganger og var fra 1989 til 1993 ordfører i Roma. Han var tre ganger president for det italienske fotballforbundet (FIGC).
Han var europeisk mester på vannski årene 1958, '59 og '60, og begynte sin karriere innen administrasjon i idrett da han ble president for det italienske vannskiforbundet, et verv han beholdt til 1976. Han var også president for den tekniske kommisjonen i det internasjonale vannskiforbundet (IWSF) fra 1962 til 1965 og president for samme fra 1967 til 1971.
Da faren døde i 1967 tok han over som president for Milan, og satt til 1971.
Deretter ble han en av de fremste personene i det italienske fotballforbundet og for den italienske olympiske komité, og satt en en rekke ledende verv, noe som ga ham tilnavnet "poltronissimo". Fra 2001 var han president for det italienske fotballforbundet, men trakk seg 8. mai 2006 som følge av beskyldningene om kampfiksing. Han ble senere dømt.
Siden 1982 har Carraro vært medlem av den internasjonale olympiske komité.
Siden 2004 har Carraro vært medlem av UEFA.


Lars Magnar Enoksen.
Lars Magnar Enoksen (født 1960) er en svensk forfatter, runolog, foreleser og fornordisk bryter av norsk opprinnelse.
Enoksen er født i Malmö i 1960, svensk mor og norsk far, hvilket forklarer hans noe usvenske navn. Han ble i tidlig alder opptatt av spesielt tegneserier og historie. Han er selvlært på de fleste områder: tegneserietegner, musiker, forfatter og runolog.
Han var en av de aller første pønkerne i Sverige på andre halvdel av 1970-tallet, komplett med hanekam i 1977 og dannet det ekspresjonistiske musikkbandet "Kabinett Död" i 1979. «Punkattityden sitter fortfarande kvar, även om mitt hår inte mäktar med en tuppkamsfrisyr i dagens läge...» forteller han i en selvironisk kommentar.
Walt Disney.
På 1980-tallet var han den eneste svenske manusforfatteren for "Walt Disney's Comics & Stories", tilsvarende det ukentlige norske tegneseriebladet "Donald Duck & Co", og etterlot seg rundt 600 seriesider på 1980-tallet som er blitt publisert over hele verden.
I 1988 åpnet han sin første serieskole for barn og ungdom. På 1990-tallet økte undervisningstakten med klasser i byene Malmö, Dalby, Vellinge og Höganäs samtidig som han trappet ned å skrive manus for tegneserier. På slutten av 1980-tallet dannet han Kvarnby Folkhögskolas serietegnerutdannelse i Malmö, og var hovedlærer og kursansvarlig. I samme periode publiserte han et antall seriealbum for voksne, som bevisst var ganske obskure og bisarre.
Fornordisk bryter.
I 1989 innledet han sin karriere som «glima»-bryter, på norsk tilsvarer det også å være bryter i "broktak". Det er en fornordisk brytesport, som han arbeidet for å igjeninnføre i Norden. På 1990-tallet ble han både svensk (1992 og 1998) og nordisk (1995) mester i glima. På 2000-tallet var han europeisk sjefinstruktør i fornordisk brytning for '. Det arbeides også for å glima inn i '.
I forbindelse med at Enoksen lærte seg glimt på Island lærte han seg også islandsk, det nordiske språket som ligger nærmest gammelnorsk, eller «danske tunge» som sagaskriverne kalte det. Da fikk han igjen opp øynene for sin barndoms interesse for historie, og med sin nyvakte historieinteresse og sine kunnskap i språk kunne han med selvstudier lese vikingetidens runeskrifter, islandske sagaer og eddadikt.
Runolog.
I 1995 utga Enoksen sin første lærebok om runer, og siden 1998 har han skrevet en historisk faktabok i året for forlaget "Historiska Media". Til tross for at han er selvlært runolog blir hans bøker benyttet på universitetene i Norge, Sverige og Danmark som akademisk faglitteratur. I 2000 mottok han Skånes Hembygdsförbunds kulturpris i litteratur for boken "Skånska runstenar". Foruten runer er også fornordisk mytologi innenfor Enoksens interesseområde.
Enoksen har en historisk roman bak seg, "Odens Korpar" (= "Odins ravner"), hvor han eksperimenterte med å utelate alle utenlandske låneord som kom til det svenske språket etter 1400-tallet. Alle latinske ord som har sneket seg inn siden middelalderen ble også unngått. Hensikten var å øke illusjonen av at handlingen henspilte på en hednisk tidsalder rundt år 800.
Nye prosjekter.
I dag er han leder for et prosjekt i Roskilde Vikingskeppsmuseums regi hvor målet er å forsøke å finne ut hvordan vikingene fikk sine stridsferdigheter. Prosjektet kulminerer i 2007 med to måneders lang seilas med et vikingskip fra Norden til Storbritannia.


Liste over flyplasser i Japan.
Andre flyplasser.
Japan


Nabatiye (guvernement).
Guvernementet Nabatiye ("an-Nabatiyah") er et av de seks guvernementer i Libanon. Det har et areal på 1.058 km². Hovedstaden er Nabatiye.
Byer og landsbyer i guvernementet Nabatiye.
Nabatiye


Palompon.
Palompon er en tredjeklasse bykommune i Leyte i Filippinene. Ifølge en folketelling fra 2000 har byen 50 754 innbyggere fordelt på 10 790 husholdninger.


På sporet av den tapte tid.
"På sporet av den tapte tid" (originalens tittel: "À la recherche du temps perdu") er en romansyklus av Marcel Proust utgitt mellom 1913 og 1927, og regnes for å være forfatterens hovedverk. Det handler om «Marcel», som ønsker å bli forfatter. Romanen blir sett på som en nøkkelroman, altså en slags selvbiografi om Marcel Proust selv. Hovedpersonen og andre personer er gjenkjennbare som virkelige personer, men de har andre navn.
Proust arbeidet på alle delene samtidig; siste kapittel av siste bind ble skrevet like etter første kapittel i første bind. Han jobbet på en veldig rotete måte der han flyttet på episoder han hadde skrevet ved å klippe dem ut fra et sted, og lime dem inn et annet sted. Man mente han gjorde dette fordi han stadig kom på flere barndomsminner mens han skrev, som måtte inn. Han rakk akkurat å utgi dette selvbiografiske verket før han døde. Han skrev det meste av boken på sykeleie; han var mye syk.
Med "På sporet av den tapte tid" ville Proust formidle opplevelsen av tiden som flyter avsted, opplevd innenfra et menneskes psyke. Han ville beskrive et menneskes liv i dets forvandlinger, jeg-et som stadig endrer form etter som årene går. Han var også opptatt av privilegerte øyeblikk som tunneler til innsikt: «"Da livet er som en eneste stor krise, kommer øyeblikk som gjør at du føler at alt er verdt det, at livet er godt å leve"». Som de gode minnene vi tar med oss fra livet. De står frem som store skatter som er verdt å kjempe seg igjennom hverdagen for.
For Marcel Proust er ikke verden objektiv. «"Det er like mange verdener som det finnes mennesker"».
Romansyklusen er kjent for sine lange dvelende setninger.


Victoria Francés.
Victoria Francés (født 25. oktober 1982) er en spansk illustratør, som er særlig kjent for en rekke bokillustrasjoner og plakater.
lllustrasjonene hennes er goth-inspirerte med romantiske motiver fra fantasy-sjangeren, og hennes motiver er ofte jenter i lange kjoler. Victoria har fått innflytelse fra Edgar Allan Poe, Anne Rice og H.P. Lovecraft. Hun er også inspirert av kunsten fra Luis Royo og Brom. Hennes første bok som kom ut var "Favole", utgitt av Norma Editorial og kom i salg 23. april på Spanias bokdag.


Nemanja Vidić.
Nemanja Vidić (serbisk kyrillisk: "Немања Видић") (født 21. oktober 1981 i Užice, Serbia i daværende Jugoslavia) er en fotballspiller fra Serbia. Han spiller for det engelske Premier League-laget Manchester United og har trøye nummer 15 som Kleberson hadde da han forlot United sommeren 2005. Han er kjent for å være en fysisk midtstopper i verdensklasse.
Tidlig karriere.
Vidić vokste opp i en arbeiderklassefamilie (hans far Dragoljub sluttet nettopp som arbeider i en kopperfabrikk og hans mor Zora er bankfunksjonær). Syv og et halvt år gammel startet Nemanja med fotball, sammen med sin bror Dusan, på det lokale laget Jedinstvo Užice. Her hadde han fin progress og ble kjøpt av Sloboda Užice da han var 12 år.
Røde Stjerne.
To og et halvt år senere, like før Vidić fylte 15 år, signerte han for Røde Stjerne og deres ungdomsakademi. Nemanja Vidić startet sin profesjonelle karriere på lån i Spartak Subotica. Her var han bare én sesong før han returnerte til Røde Stjerne i Meridijan Superliga.
Spartak Moskva.
I juli 2004 forlot han Røde Stjerne til fordel for det russiske topplaget Spartak Moskva for € 6 millioner.
Manchester United.
Flere klubber var interessert i å signere Nemanja, bl.a Liverpool. Men Vidić signerte for Manchester United etter at det engelske laget hadde betalt £7 millioner den 5. januar 2006. Serberen hadde da sagt at han ville forlate Spartak. Vidić fikk sin debut for Manchester United som innbytter for lagkamerat Ruud van Nistelrooy i sluttminuttene av Manchester Uniteds 2-1-seier mot Blackburn Rovers i Ligacupens semifinale den 25. januar 2006. Etter skaden på Wes Brown formet Vidić en fin midtstopperduo sammen med Rio Ferdinand. Han er også kjent for å ha scoret det 1000. målet på Old Trafford (i Premier League), målet kom i det 29. minutt den 30. oktober mot Tottenham Hotspur FC
Mange Vidić-fans har sammenlignet han med Rocky IV-stjernen Dolph Lundgren som spiller Ivan Drago (en hardtslående sovjetisk kraftplugg) i filmen.
Landslaget.
Vidić er del av det kjente forsvarsfirer som bare slapp inn ett mål under kvalifiseringen til VM 2006. Dette var forøvrig Serbia-Montenegros tiende opptreden i Fotball-VM (tidligere som Jugoslavia). Vidić spilte en stor rolle i Serbia-Montenegros 1-0-seier over Bosnia-Hercegovina i kvalifiseringen, men fikk et rødt kort fem minutter før slutt.
De andre medlemmene av den kjente forsvarsfireren er Dynamo Kievs Goran Gavrančić, Sevillas Ivica Dragutinović og Schalke 04s Mladen Krstajić.
Den 3. juni 2006, under Serbia-Montenegros VM-forberedelser, var Vidić involvert i en hendelse med lagkamerat Mateja Kezman på treningsfeltet. Etter en dårlig start av Kezman under en internkamp, ville Vidić ha frispark etter en frustrasjonstakling fra Kezman. Vidić gjengjaldt det ved å meie ned Kezman med en takling bakfra i ren frustrasjon. Heldigvis var ikke skaden Kezman pådro seg alvorlig.
Den 12. juni 2006, under trening med, skadet Vidić sitt venstre kne og mistet hele 2006-VM. Det solide forsvaret brøt helt sammen og slapp inn seks mål mot Argentina. Tapet av Nemanja Vidić får av mange skylden for dette.
Personlig.
Den 15. juli 2006 giftet Vidić seg med kjæresten Ana Ivanović, en økonomistudent ved Universitetet i Beograd.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 18. mai 2011"


Blærerotslekta.
Blærerot ("Utricularia") er en planteslekt i blærerotfamilien. Slekten har flere arter og fanger mindre dyr (insekter), som den tar til seg, som et viktig næringtilskudd.
I Norge finnes det 6 arter av blærerot og planten finnes i hele Norge.
Utseende.
Blærerot er rotløse planter som ligger på bunnen eller flyter i vannet. Men noen kan være festet til bunnen. Bladene er findelte og tynne og ligner lite på et ordinært blad.
Blomstene er gule og sitter på blomsterstengler som stikker litt opp av vannet. Men det er bare planter som vokser på grunt vann får blomster.
Levested.
Blærerot finnes helst i næringsfattige og ofte sure vann, gjerne i myrtjern og kan finnes i forsurete innsjøer. Storblærerot, den største arten kan ha skudd på en meter og trives også i næringsrikt vann.
Kjøttetende plante.
Små vannlevende dyr, som insekter og andre, blir fanget av blærer på bladflikene. Blærene har et undertrykk, og har minket sitt opprinnelig volum med ca. 40% når planten (blæren) er fangstklar. Hver blære har tynne hår rundt åpningen, og når disse berøres, reagerer planten. Blæren er lukket av en klaff, som åpnes. Undertrykket i blæren slippes, noe som medfører at vann suges inn i blæren. Smådyret følger med og blir inne i blæren oppløst til næring for planten.
Blærerot klarer seg uten næringstilskuddet smådyrene gir, som særlig er nitrogen og fosfor. Men planten klarer seg bedre med til mer smådyr den fanger. Planter med denne egenskapen kalles kjøttetende planter.


Historia Norvegiæ.
Historia Norvegiæ er en kort latinsk krønike om norsk historie som ble skrevet av ukjent norsk munk på slutten av 1100-tallet.
Fortellingen var skrevet for utlendinger, ikke nordmenn, og ville ha vært tapt om ikke en kopi avskrevet på 1400-tallet ble gjenfunnet av P. A. Munch i Skottland i 1849. Verket var dedisert til en engelsk magister Angellus. Verket er skrevet på «dårlig og affektert latin» i følge brødrene Beyer., men det inneholder en del informasjon som ikke finnes i andre verker, blant annet at dronning Gunnhild var datter av Gorm den gamle, hvilket viser at det fantes norske tradisjoner som islandske forfattere ikke kjente til.
En av kildene som den ukjente forfatteren har benyttet er Tjodolv den kvinværske, en norsk skald som tilhørte Harald Hårfagres hird, og dennes kvad "Ynglingatal" som framstår som en uavhengig versjon av det tilsvarende diktet som Snorre Sturlasson gjengir i "Heimskringla".
"Historia Norvegiæ" inneholder også en del unike etnografiske detaljer, blant annet en beskrivelse av en samisk noaide og dennes magiske seanse, et av de aller tidligste vitnesbyrd som bekrefter samenes eksistens. Det står at han har en tromme med tegninger av et sjøbeist, reinsdyr, snøsko og en båt. Disse sies å være bindemiddel for sjamanens sjel.
Dette er også den "eneste" skriftlige informasjonen som finnes fra middelalderen om pikterne og ‘Papar’ på de nordligste skotske øyene, og som sannsynligvis har sin kilde i den lokale tradisjonen på øyene og vitner om de tidligere innbyggerne fortsatt ble husket på 1100-tallet.
Det vil si at verket begynner med en kort beskrivelse av Norge med Orknøyene, Færøyene og Island. Det gir et kort riss av Norgeshistorien fra Ynglingekongene til Olav den helliges ankomst til Norge. Resten har gått tapt.
Sammen med "Ágrip af Nóregs konunga sögum" og arbeidene til Theodoricus monachus er "Historia Norvegiæ" et viktig sammendrag av norsk historie, kanskje ett av de aller første som ble skrevet. Det er antatt skrevet en gang mellom 1160 og 1175. Det kan ha blitt skrevet av en nordmann som oppholdt seg i Danmark på kong Sverre Sigurdssons tid, eller av en nordmann et sted i det østlige Norge. Det kan ha blitt tatt med til Skottland i forbindelse med de norske diplomatiske anstrengelsene på slutten av 1200-tallet, kanskje i forbindelse med at den lille piken i Norge var skottens dronning: Margrete av Skottland.
Etter at P. A. Munch utga verket i 1850 har det kommet en ny kritisk versjon i 2003.


Kongesagaer.
Kongesagaer er de norrøne sagaer som forteller om livene til de norske kongene. De ble skrevet av både navngitte og ukjente forfattere på Island og i Norge.
Kongesagaene er listet under i antatt kronologisk rekkefølge og som også inkluderer skrifter skrevet på latin.


Tettegrasslekta.
Tettegrasslekta ("Pinguicula") er en planteslekt med tre norske arter. Plantene i slekta fanger mindre dyr, særlig (insekter), ved at de festner på de klebrige bladene. Bladene skiller ut enzymer som gjør planta i stand til å ta opp næringsstoffer fra dyret. Dette utgjør trolig et viktig tilskudd av nitrogen på de næringsfattige områdene der plantene vokser. Det finnes ca 70 arter i verden, de fleste i Mexico og Sør Amerika.
Utseende.
Tettegras har en rosett av klebrige blad, som insektene og andre små dyr setter seg fast på. Den zygomorfe blomsten sitter på en stengel som går ut fra sentrum av bladrosetten.
Levested.
De fleste arter trives på fuktige steder. Norske arter finnes mest på myrområder. Hos noen arter folder bladene seg sakte igjen over dyret, som sitter fast på bladet. Tettegraset tar til seg næringstilskuddet smådyrene gir, som særlig er nitrogen og fosfor.
Tettemelk.
Bladene inneholder enzymer som i gamle dager ifølge noen kilder skal ha blitt brukt til å lage en tykk kulturmelk (tettemelk) (se diskusjon under tettemelk). Dette skal ha gitt planten dens norske navn.


Festeavtale.
En festeavtale eller festekontrakt, er en avtale mellom to parter som gjelder bruk av grunn i en viss tidsperiode. Avtalen innebærer at en annen part enn grunneieren har en rettighet til å benytte grunneierens eiendom til et eller flere formål.
Det klassiske eksempelet er en festetomt til bolighus eller fritidshus, men det kan også gjelde andre forhold (f.eks. skytebane, golfbane, dyrket mark e.l.).
Det normale er at det svares en årlig betaling for en slik avtale.
Slike avtaler bør tinglyses for å ha full rettskraft overfor en «tredjeperson».
Etter gjeldende regler må det foretas en oppmåling av det arealet som festekontrakten omfatter, dersom avtalen gjelder for mere enn 10 år, og den gjelder for en avgrenset del av eiendommen. Det er visse unntak fra denne oppmålingsplikten.


Tomi Ungerer.
Tomi Ungerer-museet i Strasbourg åpnet i 2007
Jean-Thomas Ungerer (født 28. november 1931) er en fransk illustratør. Han er kjent for sine mange erotiske og politiske illustrasjoner såvel som barnebøker. I 1998 mottok han Hans Christian Andersen-medaljen for sine bokillustrasjoner.


Larvik-Frederikshavnferjen.
A/S Larvik-Fredrikshavnferjen var et ferjeselskap som trafikkerte strekningen fra Larvik til Frederikshavn i Danmark. Navnet ble endret til Larvik Line i 1988. Selskapet ble stiftet i 1936, og ferjen Isefjord ble chatret for en testtur samme år. Første ferjen som trafikkerte linjen var den nybygde Peter Wessel som hadde sin jomfrutur 4. juli 1937.
Selskapet ble en del av Color Line i 1997.


Randolph Caldecott.
Randolph Caldecott (født 1846, død 1886) var en engelsk avistegner og illustratør. Han tegnet til en mengde bøker og blader, blant annet en serie billedbøker for barn, men lagde også oljemalerier og skulpturer. Han ble med sine idylliske og ofte vennlig humoristiske bilder en av de mest populære tegnerne for barn og voksne i sin samtid.
Randolph Caldecott har gitt navn til Caldecott-medaljen, en utmerkelse som siden 1938 har blitt delt ut til prisverdige barnebok-illustratører i USA.
Eksterne lenker.
Caldecott, Randolph
Caldecott, Randolph
Caldecott, Randolph


Caldecott-medaljen.
Caldecott-medaljen eller The Caldecott Medal er en amerikansk bildebokpris som har blitt delt ut av det amerikanske biblioteketforbundet American Library Association hvert år siden 1938. Prisen går til en illustratør for bildene i den mest fremstående amerikanske bildeboka for barn. Prisen er oppkalt etter den engelske 1800-tallsillustratøren Randolph Caldecott. Caldecott-medaljen er sammen med Newbery-medaljen den mest prestisjefylte amerikanske barnebokutmerkelsen.
Selve medaljen ble utformet av Rene Paul Chambellan i 1937.
Caldecott Honor Books.
I tillegg til bøkene som utmerkes med Caldecott-medaljen, velger priskomiteen hvert år såkalte «Caldecott Honor Books», det vil si andre bildebøker som også «fortjener oppmerksomhet». Tidligere ble disse bøkene omtalt som «andreplass-bøker», men fra 1971 tok en i bruk betegnelsen «Caldecott Honor Books».


Steve Howard.
Steven Howard (født 10. mai 1976 i Durham, England) er en engelsk/skotsk fotballspiller som har spilt for seks engelske klubber. Han spilte sist for Leicester City i Football League Championship, men er for øyeblikket kontraktsløs.
Howard har spilt én landskamp, og scoret ett mål, for Skottland B.
Biografi.
Steve Howard startet sin fotballkarriere i klubben Tow Law Town i august 1994.
Sommeren 1995 gikk han gratis til Hartlepool United, og han var i denne klubben fram til februar 1999 da Northampton Town kjøpte han for £120 000. Han debuterte for Northampton den 23. februar 1999 i en ligakamp mot Walsall, og han fikk med seg tolv ligakamper "the Cobblers" i siste del av 1998/99-sesongen. Den 27. august 1999 scoret Howard sitt første mål for klubben fra Northamptonshire i en ligakamp mot Lincoln City, og totalt ble det ti ligamål på 41 ligakamper i 1999/00-sesongen.
Etter 33 ligakamper og åtte ligamål for Northampton i første del av 2000/01-sesongen gikk Steve Howard i mars 2001 til Luton Town for £50 0000. Hans første kamp for "The Hatters" var mot Peterborough United den 27. mars 2001, og Howards første mål for klubben fra Bedfordshire kom 31. mars 2001 da laget hans tapte 3-1 for Colchester United. Totalt scoret han tre mål på tolv ligakamper for Luton i siste del av 2000/01-sesongen. Sesongen etter noterte han seg for 24 ligamål i en sesong der Luton rykket opp til 2. divisjon før han i 2002/03-sesongen laget 23 ligamål for "the Hatters" i 2. divisjon. I 2003/04-sesongen bidro han med 16 ligamål før han laget 22 ligamål i 2004/05-sesongen, og var dermed en viktig bidragsyter til at Luton Town rykket opp til Football League Championship.
Den 22. juli 2006, etter å ha laget over 100 klubbmål for Luton, gikk Howard til Derby County for £1 000 000 der han skrev under på en 3-års kontrakt. Han debuterte for "the Rams" den 6. august 2006 i en ligakamp mot Southampton, og 12. september 2006 scoret han sitt første mål for klubben i en ligakamp mot Wolverhampton Wanderers. Howard fortsatte å score også i de tre neste klubbkampene til Derby og han ble dermed den første Derbyspilleren siden Fabrizio Ravanelli i 2001 som scoret i fire klubbkamper på rad. Totalt ble det 16 ligamål på 43 ligakamper for Derby i hans første sesong i klubben. Han scoret også 3 mål på 8 andre obligatoriske kamper i denne sesongen, og han ble kåret til årets spiller. Howard debuterte i Premier League den 11. august 2007 da Derby spilte 2-2 hjemme mot Portsmouth, mens hans første ligamål i den engelske toppdivisjonen kom den 8. desember 2007 da "the Rams" tapte 4-1 for Manchester United.
Etter å ha scoret 20 mål på 72 klubbkamper for Derby County ble Howard først lånt ut til Leicester City den 1. januar 2008 og deretter solgt for en sum antatt til £1 250 000 den 3. januar 2008. Han debuterte for "the Foxes" 1. januar 2008 i en ligakamp mot Queens Park Rangers, mens hans første mål for klubben fra Leicestershire kom 12. januar 2008 da Leicester slo Coventry City 2-0 i en ligakamp.


Videospillkrakket.
"Videospillkrakket i 1983" var det plutselige krakket av videospillindustrien og konkursen av mange firmaer som lagde videospill.
Krakket ble fulgt av en periode på tre år, der det var et svært lite marked for videospill.
Perioden endte med suksessen av Nintendo Entertainment System.


Gabriel Hjertstedt.
Gabriel Hjertstedt (født 5. desember 1971) er en svensk golfspiller.
Hjertstedts familie flyttet til Australia da han var 11 år gammel og det var der han lærte å spille golf. Han ble profesjonell i 1990 og deltok på både PGA Tour of Australasia og Japan Golf Tour. Fra 1993 til 1996 spilte han på Europatouren, der hans beste resultater var et par annenplasser i 1994. I 1997, hans første år på den amerikanske PGA-touren, vant han turneringen B.C. Open, den samme uken som Europa vant årets Ryder Cup. Hjertstedt ble dermed til første svenske golfspilleren til å vinne på PGA-touren.
Han fulgte opp seieren med en ny tittel på PGA-touren i turneringen Tucson Open i 1999. Siden har han slitt med å oppnå gode resultater, og har måttet tilbringe mye av tiden på Nationwide Tour, divisjonen under PGA-touren. Han representerte Sverige i Dunhill Cup i 1994 og 1999.
Eksterne lenker.
Hjertstedt, Gabriel
Hjertstedt, Gabriel


Antsirabe.
Antsirabe er den tredje største byen på Madagaskar med en befolkning på omtrent 183 000 innbyggere. Byen er hovedstaden i Vakinankaratra-regionen. Antsirabe ligger omtrent 1500 meter over havet, så klimaet er ganske kjølig i forhold til resten av landet.
Byen har dessuten endestasjonen av toglinjen TA ("Tananarive-Antsirabe"). Linjen har blitt utvidet sørover mot Vinaninkarena, men utvidelsen blir ikke brukt. Nasjonalvei 7 forbinder byen til Antananarivo i nord og Fianarantsoa og Toliara i sør.
Barnehjem.
Barnehjemmet Akanisoa (et godt hjem), som blant annet mottar økonomisk støtte av Det Norske Misjonsselskap og SOS-barnebyer, holder til i Antsirabe.
Industri.
Antsirabe er hjemmet til Tiko, en større produsent av melk og andre matprodukter, bryggeriet Star Brasseries, tekstilfabrikken Cotona og kornprodusenten Kobama.


Izumi-ku (Yokohama).
Izumi-ku (泉区) er en av Yokohamas 18 bydeler. Området er 23,56 kvadratkilometer og har 152,723 innbyggere (2006).


Kagoshima (prefektur).
Prefekturet Kagoshima (鹿児島県 "Kagoshima-ken") ligger på øyen Kyushu i Japan. Administrativt sentrum er byen Kagoshima.
Historie.
Prefekturet Kagoshima består av de gamle Japanske provinsene Osumi og Satsuma. Regionen spilte en viktig rolle under Meijirestaurasjonen, mens det lå en viktig marinebase i byen Kagoshima under japans kriger i det 20. århundre. I byen bodde også den kjente japanske admiralen Togo Heihachiro.
Geografi.
Prefekturet ligger helt sydvest på Kyushu. Vest og syd for Kagoshima ligger Stillehavet, nordenfor ligger prefekturet Kumamoto og østenfor prefekturet Miyazaki. Kagoshimas kyst er 2 632km lang (inkludert 28 øyer). I prefekturet ligger Kagoshimabukten (Kinkowan) klemt inn mellom halvøyene Satsuma og Osumi. Bukten ligger slik, geografisk sett, at den flere ganger i japans historie har fungert som landets «inngangsport».
I prefekturet ligger det flere vulkaner, både aktive og «sovende». Blant disse er Sakurajima som ligger i Kagoshimabukten ved Kagoshima (by). Fra krateret stiger det opp en røyk- og askesøyle, og mer eller mindre daglig har den små utbrudd. På dager da det er mer vulkansk aktivitet fra denne vulkanen, rådes mennesker i Kagoshima by til å bruke en paraply til beskyttelse mot den vulkanske asken. De siste store utbruddene var i 1914, da vulkansk masse sørget for at vulkanen ble knyttet til fastlandet, og et mindre utbrudd i 1960. Vulkansk aske i jordsmonnet sørger for at 'Daikon' reddikker fra Sakurajima har blitt rekordstore, de største har blitt på størrelse med en basketball. På mange av Kagoshimabuktens strender er finnes mengder av pimpesten. I en kratersjø i prefekturets sydvestre hjørne, ikke langt fra badebyen Ibusuki, finnes en sjelden kjempeål.
Mindre byer og landsbyer.
ǂvil oppheves etter sammenslåing med andre distrikt.
Økonomi.
BPP: 4 834 400m Yen
Landbruksprodukter: Søtpoteter, reddik, Satsumakeramikk, Pongee ris.
Diverse.
I Japan er det ingen prefektur med fler Pachinkoetablissementer enn Kagoshima per innbygger.


De tre (dikt av Henrik Wergeland).
«De tre» er et dikt av Henrik Wergeland, utgitt i diktsamlingen "Jøden" (1842).
Diktet skildrer en Mullah, en rabbiner, og en kristen nasireer, som møtes tilfeldig i en oase i den syriske ørken. Muslimen er på vei til Mekka, jøden til Jerusalem og den kristne munken til Damaskus.
Diktets første del er på prosa, og her kommer Wergeland med en av sine grunnteser: "Enhver religion har et mildt og kjærlig hjerte". Han skildrer dermed de mange pilgrimsherbergene som på den tid lå langs karavanerutene i Midtøsten. Muslimen, jøden og den kristne munken møtes altså som venner i oasen, og tilbringer natten der. Morgenen etter skal alle tre framsi hver sin morgenbønn, men kvier seg, fordi de er redde for å fornærme hverandre. Det som løser problemet er tre fugler som synger i treet over dem, og de blir enige om å synge til Gud samtidig i følge hver sine tradisjoner. «Er dette ikke et tegn fra himmelen, at også vår lovsang vil være den høyeste behagelig, om uttrykket er forskjellig?»
Når de så har skilt lag som venner, stanser de hver på sin kant et øyeblikk og spør seg selv: «Hva, om fuglene, som lærte oss å tilbe i sannhet, var tre engler, neddalte fra himmelen, fordi de ynkedes over vår skrøpelighet?»
Diktet er inspirert av, og står i gjeld til, skuespillet "Nathan den vise" av Gotthold Ephraim Lessing, skrevet i 1779. Jf. også


Kryolitt.
Kryolitt fra forekomsten i Ivigtut, Grønland
Kryolitt (formula_1, natriumaluminiumfluorid) er et mineral med forholdsvis begrenset tilgjengelighet i naturen. Det mest kjente utvinningsstedet er en stor forekomst i Ivigtût på Grønlands vestkyst, men denne gruven gikk tom i 1987.
Historisk har stoffet vært brukt som en kilde for aluminium, og senere i elektrolytisk produksjon av aluminium fra aluminiumrike malmsorter som bauxitt, som er en blanding av mineraler rike på aluminiumoksid (for eksempel gibbsitt, diaspor og boehmitt). Problemet med å skille aluminium fra oksygen i oksidmalmen ble løst ved å bruke kryolitt som fluksmiddel for å skille ut metallet. Da naturlig kryolitt er for sjelden til denne bruken, brukes kunstig natriumaluminiumfluorid framstilt fra fluoritt i denne prosessen.
Kryolitt opptrer som glassaktige, hvite, rødaktige eller gråsvarte monokline prismatiske krystaller med en hardhet på 2,5-3,0, og en spesifikk tetthet på 2,95-3,0. Det er gjennomskinnelig eller transparent med en brytningsindeks på a=1,3385-1,339, b=1,3389-1,339, g=1,3396-1,34. Disse verdiene er så like verdiene for vann at mineralet blir nesten usynlig under vann. Bergverksarbeiderne som kom til Grønland, brukte iblant kryolitt som anker for skipene, og vennet seg aldri til hvordan disse ankrene forsvant (ble usynlige) straks de sank ned i vannet.
I tillegg til Grønland, er mineralet også påvist i Pikes Peak i Colorado, USA, Mont Saint-Hilaire, Quebec, Canada, og i Miask, Russland. Det er også kjent fra Brasil, Tsjekkia, Namibia, Norge, Ukraina, og flere amerikanske delstater.
Kryolitt ble først beskrevet i 1799 i forbindelse med påvisning i Ivigtut og Arksukfjord på Vest-Grønland. Navnet kommer av gresk "kryos" = frost og "lithos" = stein.


62 (tall).
62 ("sekstito") er det naturlige tallet som kommer etter 61 og kommer før 63.
62 er atomnummeret til Samarium.
62 er LXII i romertall.


UT1.
Universell tid UT1 er en tidsskala som er basert på Jordens rotasjon.
En internasjonal avtale sier at UTC og UT1 ikke skal ha et større avvik enn 0,9 sekunder. Derfor må UTC, som er bestemt av 260 atomklokker, synkroniseres med UT1 jevnlig. Dette blir gjort ved bruk av et "skuddsekund".
Skuddsekundet som ble lagt til kl. 00.59.60 1. januar 2009 var det 34. skuddsekund etter ordningen ble innført i 1972 av Den internasjonale Meterkonvensjonen. Perioden mellom hvert skuddsekund varierer og er avhengig av retardasjonen til jorden.


54 (tall).
54 ("femtifire") er det naturlige tallet som kommer etter 53 og kommer før 55.
54 er atomnummeret til Xenon.
54 er LIV i romertall.


Tispe.
Ei tispe er et hunndyr i hundefamilien. Av og til brukes også uttrykket i sammenheng med mer forklarende uttrykk, eksempelvis som "alfatispe", "ledertispe", "ungtispe", "hundetispe", "revetispe" m.v.
Uttrykket "tispe" blir også i en viss utstrekning benyttet i nedlatende dagligtale om kvinner. Som oftest for å indikere at personen som omtales er vrang, ondskapsfull, lunefull, bisk, beregnende eller lignende.


Karl Straube.
Montegomery Rufus Karl Siegfried Straube (født 6. januar 1873, død 27. april 1950) var en tysk organist, dirigent og pedagog.
Straube var født i Berlin. Etter å ha lært å spille orgel av Heinrich Reimann reiste han på konsertturné i Europa fra 1894 til 1897, og ble etter hvert ganske kjent. I 1897 fikk Straube embetet som organist i domkirken i Wesel, før han ble "Thomaskantor," dvs. organist i Thomaskirken i Leipzig i 1902. Her spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bachs musikk. Fra 1907 var Straube professor i orgelspill ved Leipzig-konservatoriet, og fra 1918 til 1940 var han kantor i Thomaskirken. Blant hans elever der var Rudolf Mauersberger.
Straube var en nær venn av Max Reger som han hadde møtt i ungdomstiden, og han urframførte mesteparten av Regers orgelverk. Det er blitt sagt at Reger, for å sette Straube på prøve, med vilje la inn «umulige» tekniske vanskeligheter i orgelverkene, men at Straube hver gang mestret det.
Straube og hans orgelstil fikk stor innflytelse på norske organister, først og fremst gjennom elevene Arild Sandvold og Ludvig Nielsen som begge fikk toneangivende poster i norsk musikkliv. Jan Bender, Hermann Keller, Heinrich Fleischer og Michael Schneider var også blant de mange som lærte å spille orgel av Straube. Karl Straube var gjestedirigent for Cæciliaforeningen i Oslo i 1920 og 1921.


Pedagog.
Pedagog, av gresk ’pais’ gutt, og ’agogos’ fører, ble i oldtiden brukt om slave som fulgte rike borgeres sønner til og fra skolen og veiledet dem i hjemmearbeidet.
I tradisjonell og vid betydning brukes begrepet om personer som beskjeftiger seg med oppdragelse og/eller undervisning på alle nivåer. Både førskolelærere, skolelærere, lektorer og universitetsansatte som underviser studenter kan i denne sammenhengen betegnes som pedagoger, der det å være pedagog, dvs. undervise, utgjør en større eller mindre side av deres arbeid.
I snevrere forstand brukes betegnelsen om personer med utdannelse på hovedfagsnivå eller tilsvarende i faget pedagogikk, som oppstod på 1800-tallet (se fagpedagog).


Brødløs.
Brødløs er et strøk i Halden kommune i Østfold. Stedet ligger innenfor tettstedet Halden, mindre enn to kilometer nord for sentrum. Riksvei 22 mot Rakkestad, Mysen og Lillestrøm går gjennom Brødløs.
Navnet skal komme av at det tidligere var en militærleir på stedet der det var liten tilgang på brød.


Jakobinerklubben.
Jakobinerklubben var navn på en løs sammenslutning av revolusjonære under den franske revolusjon. De fikk navnet etter møtestedet sitt i Paris, et gammelt kloster som hadde tilhørt jakobinerne (dominikanere). De mest kjente jakobinerne var Jean-Paul Marat og Maximilien de Robespierre. Høydepunktet på klubbens makt var under Skrekkveldet. Da hadde den 2 000 møtesteder og minst 100 000 medlemmer i Frankrike. Må helst ikke forveksles med Jakobitter.
Den franske revolusjon


Jamaicas herrelandslag i fotball.
Jamaicas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Jamaica, og dette landslaget blir administrert av Jamaicas fotballforbund. Det jamaicanske fotballforbundet ble stiftet i 1910, og de ble medlem av FIFA i 1962. Jamaica har deltatt i ett VM-sluttspill, og nasjonalstadion er National Stadium i Kingston.


55 (tall).
55 ("femtifem") er det naturlige tallet som kommer etter 54 og kommer før 56.
55 er atomnummeret til cesium.
55 er LV i romertall.


Max Reger.
Johann Baptist Joseph Maximilian Reger (født 19. mars 1873, død 11. mai 1916) var en tysk komponist, pianist og organist. Han blir av mange regnet som den viktigste tyske orgelkomponisten etter Johann Sebastian Bach.
Reger var en nyskapende komponist, som blandet de dristige harmoniene fra Franz Liszt og Richard Wagner med en Bach-liknende kontrapunktikk, og dermed skapte han en syntese av barokke og romantiske idéaler. Han benyttet ofte variasjonsformer, som partita og passacaglia. Bortsett fra de store orgelverkene er Reger mest kjent for orkesterverket "Variasjoner og fuge over et tema av Mozart", men han var produktiv i de fleste former bortsett fra opera.
Som utøver var Reger en glimrende pianist, men til likhet med Sigfrid Karg-Elert en heller svak organist. Vennen Karl Straube, en av de fremste organistene i Europa, framførte og gjorde kjent Reger sin orgelmusikk.
Biografi.
Reger ble født i den bayerske landsbyen Brand. Han fikk tidlig pianotimer av Adalbert Lindner i Weiden. I 1888 var Reger i Richard Wagner-festivalen i Bayreuth, og han ble svært påvirket av Wagner sin musikk. Fra 1890 lærte han komposisjon av Hugo Riemann i Wiesbaden, der han ble kjent med Eugen d'Albert og Ferruccio Busoni.
I 1898 flyttet Reger til Weiden, og skrev flere store orgelverk; koralfantasier over «Ein' feste Burg ist unser Gott», «Freu' dich sehr, o meine Seele!», «Wie schön leucht't uns der Morgenstern» og «Straf' mich nicht in deinem Zorn», samt "Fantasi og fuge i c-moll". Richard Strauss hjalp Reger med å få dem utgitt. Det neste store orgelverket, "Fantasi og fuge over tonene B-A-C-H", komponert i 1900, vakte stor oppsikt i det tyske musikkmiljøet, og ble hans endelige gjennombrud som komponist.
I 1901 flyttet Reger og kona Elsa von Bercken (født von Bagenski) til München, der han etter hvert fikk jobb som professor i kontrapunkt, komposisjon og orgelspill på musikkonservatoriet. Her skrev han sin velkjente "Modulasjonslære" ("Beitrage zur Modulationslehre"), og flere artikler om sin egen komposisjonsstil.
Fra 1907 var Reger professor i komposisjon på musikkkonservatoriet i Leipzig. Han dirigerte også hofforkesteret i Meiningen fra 1910 til 1914. I 1915 flyttet Reger til Jena, der han bodde fram til han ble rammet av et hjerteslag og døde i 1916.
Eksterne lenker.
Reger, Max
Reger, Max
Reger, Max
Reger, Max


Brunst.
Brunst (hos hunndyr også kalt løpetid) er en tilstand betinget av kjønnshormoner som forekommer hos kjønnsmodne individer blant de fleste pattedyr. Brunsten utløser dyras trang til å parre seg for en periode. Denne perioden kalles gjerne en "brunstperiode" eller "brunsttid". Dyr som kommer i brunst omtales gjerne som "brunstige". Når brunstige hunndyr får eggløsning blir de befruktningsdyktige og kan forplante seg og bli drektige og få avkom.
Brunsttiden varierer i lengde mellom de mange ulike artene. I mange tilfeller utløser hunnens brunst hannens ønske om å parre seg. Små pattedyr kan komme i brunst mange ganger årlig, og således parre seg og få flere kull årlig. Eksempler på dette er smådyr som mus og rotter. Mange pattedyr kommer også i brunst kun en gang årlig, som regel også i samme tidsrom hvert år. Dette tidsrommet er ofte tilpasset miljøet dyra lever i, slik at mor og avkom skal ha best mulig forutsetning for å klare seg. Eksempler på slike dyr er eksempelvis ville dyr i hundefamilien og kattefamilien. Tamhunden kommer imidlertid gjerne i brunst oftere og helt uavhengig av årstider og habitat. Dette har trolig sammenheng med at slike hunder ikke trenger å ta hensyn til årstidene for å klare seg.
Blant mange større dyr er det ofte slik at hunnen ikke kommer i ny brunst før avkommet etter tidligere kull er store nok til å klare seg selv. Hannen kan allikevel ønske å parre seg oftere. Blant mange arter er det derfor kjent at hannen tar livet av hunnens avkom, slik at hun skal komme i brunst igjen. Eksempler på slike dyr er bjørner, nesehorn og elefanter m.m.
Seksuell syklus hos hunnpattedyr.
Tidsrommet mellom starten av to eggløsningsperioder kalles en "seksuell syklus" og kan variere både med art og individ. Den seksuelle syklusen deles i fire faser; "proøstrus", "østrus", "metøstrus" og "anøstrus" (som også kalles "diøstrus"). Av disse utgjør "proøstrus" og "østrus" tilsammen det vi til daglig kaller "løpetid", en kort periode som også varierer tidsmessig med arten.


Sionordenen.
Sionordenen ("Prieuré de Sion") skal være en hemmelig orden hvis fremste oppgave er å bevare hemmeligheten om en blodlinje som utpeker Merovingerene som etterkommere av Jesus Kristus og Maria Magdalena. Det har imidlertid blitt fastslått at organisasjonen er en forfalskning iscenesatt av franskmannen Pierre Plantard (1920 – 2000) i et forsøk på å utpeke seg selv som rettmessig arvtager til Frankrikes trone.
Påstandene om ordenens lange historie har vakt fornyet interesse etter at de ble gjentatt i Dan Browns roman "Da Vinci-koden".


Arild Sandvold.
Arild Edvin Sandvold (født 2. juni 1895, død 12. august 1984) var en norsk organist og komponist. Mesteparten av sitt virke hadde han som domorganist og kantor i Oslo domkirke og som orgellærer på Oslo Musikkonservatorium, nå Norges Musikkhøyskole, i mer enn 50 år. Sandvold var dirigent for Cæciliaforeningen fra 1928 til 1957.
Sandvold studerte først noen år i Oslo hos blant andre Hilmar Grønner og Gustav Fr. Lange før han reiste til Leipzig der han studerte orgelspill hos Karl Straube. I Leipzig hørte Sandvold Max Regers orgelmusikk som øvde stor påvirkning på ham. Denne påvirkningen kommer tydeligst fram i det store orgelverket "Introduktion og Passacaglia h- moll".
Priser.
I 1949 ble Sandvold utnevnt til ridder av 1. klasse av "St. Olavs Orden". I 1953 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av "Finlands løves orden". I 1964 ble han utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1965 ble Sandvold utnevnt til kommandør av "St. Olavs Orden". Arild Sandvold var frimurer og mangeårig kantor i Den norske Frimurerorden.


Hallvard T. Bjørgum.
Hallvard T. Bjørgum) Nordgarden, Seljord 2011.07.01.
Hallvard T. Bjørgum (født 16. februar 1956) er en folkemusiker og sølvsmed fra Valle i Setesdal. Han er regnet som en av Norges beste hardingfelespillere.
Bjørgum har vunnet Landskappleiken i 1982 og 1988 og Spellemannprisen i kategorien for folkemusikk tre ganger. Han har medvirket på flere andre plater som har vunnet Spellemannprisen. Han er statsstipendiat fra 1991.
På Sylvartun folkekunstsenter på Nomeland, som ble startet av faren, folkemusikeren og sølvsmeden Torleiv H. Bjørgum (og som Hallvard T. Bjørgum overtok i 1990), har han en av landets største samlinger av hardingfeler. Her har han også utsalg av sølv fra sitt verksted i sommermånedene. I forbindelse med konserter forteller Hallvard T. Bjørgum alltid gode historier om musikken og dens bakgrunn. Han har et stort repertoar av anekdoter og stoff rundt sin musikk og formidler dette med stor glede.
Hallvard T. Bjørgum har også interessert seg for Thor Heyerdahls teorier om udin-folket fra Aserbajdsjan. I den forbindelse har han besøkt landet og funnet likhetstrekk mellom musikken der og gamle feleslåtter i Norge.
Diskografi.
Hallvard T. Bjørgum har gitt ut flere plater med tradisjonsmusikk. Sammen med Kirsten Bråten Berg har han også arbeidet med å fornye folkemusikken.


Kirsten Bråten Berg.
Kirsten Marie Bråten Berg (født 7. januar 1950 i Arendal) er en norsk folkemusiker og sølvsmed bosatt i Valle i Setesdal. Hun er, sammen med Hallvard T. Bjørgum, regnet som en fornyer av folkemusikken.
Kirsten Bråten Berg ble utnevnt til «Ridder av 1. klasse» av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats som kunstner og kulturformidler i 2005. Fra 2008 er hun medlem av Agder Vitenskapsakademi. I forbindelse med at kulturminister Anniken Huitfeldt presenterte kulturbudsjettet i oktober 2010, opplyste hun at Bråten Berg blir statsstipendiat fra 2011.


Batroun.
Batroûn (arab. البترون) er en kystby i det nordlige Libanon. Den er en av verdens eldste byer.


Amioun.
Amioun er en by i det nordlige Libanon. Den er administrativt senter for distriktet El Khoura i guvernementet Nord-Libanon.
Amioun er 78 km nord for Beirut og 18 km nord for Tripoli.


Aintoura.
Aintoura (arab. عينطورة) er en by i guvernementet Libanonfjellene i det vestlige Libanon, øst for Beirut.


Brummana.
Tegning fra 1800 tallet av Brummana
Brummana er en småby i Libanon, og ligger i guvernementet Libanonfjellene. Byen er 85 % kristen, men det bor også drusere og muslimer der.


Matt Sorum.
Matt Sorum (født Matthew William Sørum 19. november, 1960 i Mission Viejo, California) er en norsk-ættet amerikansk trommeslager, som for tiden spiller i det amerikanske rockebandet Velvet Revolver.
Sorum startet sin musikkarrière i high School-bandet Prophecy hvor han utmerket seg med sine energiske scene-opptredener. Stephen Douglas, en lokal låtskriver som hadde lagt merke til Matts musikalske talent, fikk med seg Matt og flere andre lokale musikere, og startet bandet Chateau. Matt skrev fire sanger for Chateau, som havnet på spillelistene til en lokal radiostasjon. Matt Sorum forlot så Chateau og dro til Hollywood da bandet endret sjanger.
I Hollywood spilte han i rekke forskjellige band, deriblant: Population Five, IQ, Y Kant Tori Read, The Jeff Paris Band og The Cult. I 1990 da Guns N' Roses sparket sin daværende trommeslager Steven Adler på grunn av hans narkotikamisbruk, ble Matt Sorum anbefalt som Steven Adler's erstatter av Guns N' Roses gitarist Slash. Matt Sorum medvirket på bestselgerne "Use Your Illusion I" (1991), "Use Your Illusion II" (1991) og det ikke fullt så kritikerroste "The Spaghetti Incident?" (1993). I 1997 ble Matt Sorum sparket fra Guns N' Roses da han valgte å ta parti med Slash fremfor vokalist Axl Rose i feiden de to imellom.
I 2003 allierte Matt Sorum, Slash og tidligere Guns N' Roses bassist Duff McKagan seg med Scott Weiland (tidligere vokalist i Stone Temple Pilots), og dannet bandet Velvet Revolver. I 2004 ga de ut albumet "Contraband", som høstet gode kritikker verden over, og i 2007 ga de ut albumet Libertad. I 2006 skværet Matt Sorum opp med Axl Rose, etter 10 år med uvennskap.


Ainab.
Ainab er en landsby i Libanon med ca 2 000 innbyggere. Den ligger i guvernementet Libanonfjellene ca 25 km sørøst for Beirut, som den har en flott utsikt over, og åtte km fra Aley.


Amami.
Amami (奄美市; "-shi") er en by på Amami Oshima i Kagoshima, Japan.
Byen ble opprettet den 20. mars 2006, ved sammenslåingen av de mindre byene Naze, Kasari og Sumiyo.


Baabdath.
Baabdath er en landsby i Libanons fjell med en befolkning på mellom 1200 (vinter) og 8000 (sommer). Den ligger sentrealt i distriktet Metn i guvernementet Libanonfjellene.
Baabdath er 22 km øst for Beirut, 25 km nord for guvernementets hovedstad Baabda og 17 km fra distriktet administrasjonssenter Jdeideh el Metn.


Soo (Kagoshima).
Soo (曽於市; "-shi") er en by i Kagoshima, Japan.
Byen ble grunnlagt den 1. juli, 2005 gjennom en sammenslåing av de mindre byene Osumi, Sueyoshi, og Takarabe.


Tria nomina.
Tria nomina (latin for «tre navn») er betegnelsen på navngivningen under Romerriket, f.eks. Gaius Julius Cæsar eller Marcus Tullius Cicero, der alle mannlige borgere bærer tre navn.
Som et eksempel bestod navnet Gaius Julius Cæsar av; fornavnet «Gaius», slektsnavnet «Julius» (ettersom han tilhørte Julii) og tilnavnet (slektsgrenen) «Cæsar» (et kallenavn som betydde noe slikt som «hårfagre» – noe ironisk, ettersom de Julianske Caesarene ofte var tynne i håret).
Romerske kvinner hadde ikke nødvendigvis noe eget fornavn, men brukte normalt den feminine formen av slektsnavnet (Julia – en kvinne fra slekten Julii, Cornelia – en kvinne fra slekten Cornelii, osv)


Kherbet Rouha.
Kherbet Rouha er en by i distriktet Rachaya i Libanon. Den ligger i Bekaadalen, rundt to km nordvest for Hermonfjellets topp. Byen har Libanons høyeste minaret, 100 m høy.


Osumi (Kagoshima).
Ōsumi (大隅町; "-chou") var en by i Soo-distriktet, Kagoshima, Japan. Den 1. juli, 2005 ble byen slått sammen med to andre byer for å danne Soo.
I 2003, hadde Osumi et innbyggertall på 12,941, med 88,89 mennesker per km². Området var 145,58 km² stort.


Bøverdalen.
Bøverdalen er et dalføre i Lom kommune, oppkalt etter elva Bøvra. Dalføret begynner ved Flåklypa, vest for kommunesenteret Fossbergom. Fylkesvei 55 følger deler av Bøverdalen. I Bøverdalen er det flere turistattraksjoner, blant annet er utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen i dalen. Bøverdalen sokn deler prest med Lom og Garmo sokn. Dalføret har også en barnehage og en nedlagt todelt skole, Odda Skule. Dalføret har mange turiststeder, blant annet Røysheim og Elveseter.
"Sagasøylen", laget av billedkunstneren Wilhelm Rasmussen, ble i 1992 reist ved Elveseter turisthotell i Leirdalen.


Majin.
Maijin (魔神) er et japansk uttrykk for et magisk vesen, for eksempel en ånd eller en trollmann. Uttrykket kan også henvise til en demon eller en ond skapning.


Garmo.
Garmo er et sted i Lom kommune i Oppland, øst for kommunesenteret Fossbergom. Riksveg 15 går gjennom Garmo. Garmos opprinnelige kirke, Garmo stavkyrkje, ble revet i 1880, og ble gjenreist på Maihaugen i Lillehammer. Garmo har også barnehage og en tredelt barneskole, Garmo skule. Forfatteren Knut Hamsun ble konfirmert her, og arbeidet på butikken i Hesthågå. Garmo er ellers kjent for sitt tradisjonsrike spillemannsmiljø, som ennå er levende med et stort tilskudd av yngre. Garmos mest kjente spellemann i nyere tid var Hans W. Brimi.
En av de mest kjente historiene fra Garmo, og også den eldste, er soga om Torgeir gamle på Garmo. Han og etterkommerne skulle få Tesse (et fiskevatn) med alle tilhørende retter, for at de bygde kirke i Garmo. Retten til fisket på Tesse har vært høyt verdatt, og fiskeretten følger gårdene i Garmo, fra Byrgrenda til og med Moagrenda. (Graffer og underhørende bruk har tilhørt hovedsoknet Lom, og har dermed ingen fiskerett i Tesse).


Mira Mira.
"Mira Mira" er Mira Craigs debutalbum, og ble utgitt 16. januar 2006 på hennes eget plateselskap, Homemade Music og distribuert av Bonnier Amigo Music Norway.


Husnes.
Husnes er det største tettstedet i Kvinnherad kommune i Hordaland med innbyggere per 1. januar. Det er oppvokst rundt "Sør-Norge Aluminium" (SØRAL), og er også blitt skole- og handelssenter i kommunen.
Husnes er sammen med Rosendal Kvinnherad kommunes tusenårssted. Tusenårsstedet i Husnes er markert med en skulptur på Solplassen.


Pembroke College (Cambridge).
Pembroke College er et studiested ved University of Cambridge som er hjem for over 600 studenter og fellows. Det er det tredje eldste colleget ved universitetet. Fysisk er Pembroke det eldste av de store collegene. Det har bygginger fra hver av århundrene siden det ble grunnlagt i 1347. I tillegg kommer store, velholdte hageanlegg. Pembroke er et av de rikeste collegene i Cambridge og det er kjent for akademiske prestasjoner in toppsjiktet i Cambridge. Pembroke College er hjem for det første kirkebygget designet av Christopher Wren, og det er også stolt over å ha vært lærested for en britisk statsminister, William Pitt den yngre. Biblioteket i colleget er et av de vakreste i Cambridge med et viktoriansk neo-gotisk klokketårn som i tillegg til kanarifuglen er Pembroke sitt fremste kjennetegn. Nåværende Master ved Pembroke, Sir Richard Dearlove, var tidligere leder for Storbritannias MI6.
Skolen har hatt en rekke berømte studenter, blant andre komikeren Eric Idle.


Ånstad (Skjåk).
Ånstad er det historiske kommunesenteret i Skjåk kommune i Oppland, og omtales derfor ofte som tettstedet Skjåk. Ånstad ligger øst i kommunen, i retning Lom. Riksvei 15 går gjennom Ånstad. Her ligger også Skjåk kirke.


56 (tall).
56 ("femtiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 55 og kommer før 57.
56 er atomnummeret til barium.
56 er LVI i romertall.


Libanonfjellene.
Guvernementet Libanonfjellene (arabisk جبل لبنان, Jabal Libnan'") er et av Libanons guvernementer. Dets hovedstad er Baabda.
Byer og landsbyer i Libanonfjellene.
Libanonfjellene


Bråtå.
Bråtå er navnet på et dalføre og en tettbebyggelse sørvest i Skjåk kommune. Dalføret ender opp ved Liavatnet og Turistforeningshytta Sota Seter. Det er funnet rester av bosetninger fra før Svartedauden ved Liavatnet, men dagens bosetning i dalen daterer seg tilbake til 1800-tallet. Det er fortsatt flere småbruk i drift i Bråtå.


Ågrip.
Ågrip eller Ágrip af Nóregs konunga sögum, hvilket betyr "Utdrag fra Norges kongesagaer", skrevet en gang rundt 1190 av en ukjent forfatter, sannsynlig av en nordmann i Nidaros. Det er den eldste av alle de norske kongesagaene som kjennes.
Teksten er et sammendrag om historien om de norske kongene, skrevet på gammelnorsk. Den etterlatte teksten begynner med Halvdan Svartes død og ender med tiltredelsen av Inge Krokrygg. Det vil si fra ca 880 og fram til ca. 1136. Både begynnelsen og slutten av verket har dessverre gått tapt. Man antar at originalen har dekket en større periode, sannsynligvis helt opp til regimet til kong Sverre Sigurdsson. Det var muligens kong Sverre selv som initierte verket for at han utover sin egen saga, som ble skrevet av Karl Jónsson, ønsket å se sitt livsverk i en større sammenheng.
«Forfatteren har nyttet både latinske og norrøne skrifter, men også norsk tradisjon, særlig trøndersk, og han viser god kjennskap til norsk lovgivning. Noen god forteller er han ikke, og komposisjonen er ytterst klosset,» skriver brødrene Beyer i sin "Norges litteraturhistorie".
Ågrip blir ofte sammenlignet med to andre norske sammendrag av norsk historie fra samme periode, "Historia Norvegiæ" og "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium", skrevet av Theodoricus monachus. Begge disse ble skrevet på latin, mens Ågrip var banebrytende ved å benytte det språk som ble talt i Norge i samtiden. Det eneste eksisterende manuskriptet er fra første halvdel av 1200-tallet i en islandsk håndskrift og blir nå oppbevart på Den Arnamagnæanske Samling i København i Danmark, kategorisert som «AM 325 II 4to».


Gomnes.
Gomnes er et tettsted på Røyse i Hole kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Tyrifjorden, tvers ovenfor Tyristrand.


Hanna Zetterberg Struwe.
Hanna Rebecca Zetterberg Struwe (født 15. februar 1973 i Skarpnäck, Stockholms län) er en svensk skuespiller og politiker (svenske venstrepartiet), riksdagsmedlem 1994-1998.
Ved 11 års alderen hadde hun hovedrollen i Ronja Røverdatter, som ble hennes eneste film. Ved 21 års alder ble Zetterberg innvalgt i riksdagen og arbeidet for det svenske venstrepartiet frem til 1998, da hun gikk tilbake til sine universitetsstudier. 2002 ga hun seg igjen inn i politiken og var nominert under begynnelsen av 2003 som kandidat til partilederplassen i det svenske venstrepartiet.
Medlem i juryen til SVT-programmet Toppkandidaterna.
Filmografi.
Struwe, Hanna Zetterberg
Struwe, Hanna Zetterberg
Struwe, Hanna Zetterberg


Sturlungatiden.
Sturlungatiden (islandsk "Sturlungaöld") var en opprivende tid på Island som varte i rundt 45 år på midten av 1200-tallet. Tiden var også den blodigste og mest voldelige i Islands historie. Dette er dokumentert i "Sturlunga saga", skevet i samtiden.
Sturlungatiden er markert ved at likevekten mellom de ulike høvdingene og godene ble rokket ved at Island ble konsentrert rundt noen ytterst få mektige høvdinger og ætter. Perioden er navngitt etter en av de mektigste familiene på Island, Sturlungaene. Perioden endte med at kongedømmet Norge knyttet Island tettere inn under Norgesveldet. Historikerne markerer året 1220 som det året som innleder Sturlungatiden, skjønt noen ønsker å plassere innledningen tidligere på grunn av det religiøse slaget ved Vidines.
På denne tiden ønsket kong Håkon Håkonsson av Norge å øke sin innflytelse på Island. Mange islandske høvdinger ble hans fortrolige eller vasaller, og var pliktig til å følge ham i bytte av gaver, støtte og status. Følgen var at de viktigste islandske høvdingene ble tilsluttet kongen av Norge på en måte eller en annen. Det er viktig å presisere at Norge erobret aldri Island med militærmakt, men at Island la seg inn under Norge. Sturlungatidens voldsomme herjinger var sannsynligvis den viktigste årsaken.


Janatantrik Terai Mukti Morcha.
Janatantrik Terai Mukti Morcha (JTMM – "Tarais Demokratiske (alternativt Folkelige) Frigjøringsfront") er en organisasjon i Nepals lavlandsområde Tarai, danna i 2004 av tidligere medlemmer av en støtteorganisasjon for NKP(Maobadi).
Splittelse i NKP(M) 2004.
Initiativet til JTMM blei tatt av tidligere maoistleder Jay Krishna Goit, som tidligere leda maoistenes støtteorganisasjon "Madheshi Liberation Front". (Se artikkel om NKP (Maobadi) – masseorganisasjoner.)
Han sendte ut ei pressemelding sist i juli 2004, der han bl.a. kritiserte NKP(M) for å diskriminere madhesi-folk.
Goit anklaga NKP(M) for ikke å være for autonomi for Tarai.
Splittelsen skal ha vært størst i distriktet "Saptari" i "Østregionen" i Nepal. Det og nabodistriktet "Sunsari" ser ut til å være JTMMs hovedstøttepunkter. Bevegelsen ser ut til å være mest aktiv i 7 – 8 distrikter i det østlige Tarai fra disse to og vestover til distriktene "Maottari" og "Sarlahi" i "Sentralregionen".
JTMM er blitt anklaga av pressa for å bl.a. drive med kidnapping for betaling.
Økt aktivitet etter våpenhvilen 2006.
Etter våpenhvilen i mai 2006 trappa JMTT opp sin virksomhet.
Organisasjonen fikk oppmerksomhet i nyhetene i juli 2006, etter ei rekke episoder i Tarai der tilhengere av NKP(M) blei drept.
På en pressekonferanse i "Rabirjaj" 17. juli sa "Matrika Prasad Yadav", politbyråmedlem i NKP(M) og leder for partiets nåværende støtteorganisajon i Tarai, "Madheshi People's Rights Front", at partiet var «tvunget til å erklære krig mot JTMM fordi organisasjonen hadde drept maoistiske kadre».
Yadav anklaga kong Gyanendra og India for å stå bak JTTM. Han sa at maoistene hadde tatt kontakt med JTTM for å få istand forhandlinger, «men de viste ingen interesse og fortsatte å drepe våre kadre». Yadav sa at krigen vil fortsette til JTTM kommer til forhandlingsbordet.
JTMM splitta høsten 2006.
I august 2006 sprakk JTMM i to.
Det skal angivelig hadde vært motsetninger fra tidlig på våren, da JTMMs leder Goit kritiserte "Jwala Singh", JTMMs «østlige kommandant».
Nå organiserte Singh en egen kongress som valgte ham til leder. Hans fløy blei kjent som JTMM (Singh) eller JTMM – J.
Den opprinnelige organisasjonen blei omtalt som JTMM (Goit).
Utover høsten trappa begge fløyer opp sin virksomhet, kanskje i konkurranse med hverandre.
Etter fredsslutninga i borgerkrigen i Nepal i november, gjennomførte de bl.a. aksjoner der de erklærte at det var forbudt for biler fra de høyereliggende delene av Nepal å kjøre i Tarai, og gikk til angrep på folk som er pahade (innvandrere fra ås-distriktene i Nepal).
Regjeringa til G. P. Koirala sa seg villig til å forhandle, og begge fløyer av JTMM svarte at de var klare til samtaler. Samtidig trappa de opp aksjonene og stilte krav som skulle innfris før forhandlinger starta, som i praksis var slik at samtaler vanskelig kunne starte.
Begge fløyer blir åpent separatistiske.
Goit uttalte tidlig i januar 2007 at Nepal ikke hadde rett til Tarai, det må bli slutt på «infiltrasjon av nepalere», og JTMM vil hindre valg på ei grunnlovsgivende nasjonalforsamling i Tarai.
Det blei dermed klart at Goits JTMM ikke lenger er for autonomi, men er en klart separatistisk organisasjon, som krever at Tarai skal skilles ut fra staten Nepal.
Ikke lenge etter ga Singh et intervju, der han også sa at hans parti krever en uavhengig stat i Tarai.
Singh sa også at hans JTMM har militære enheter av «kompanis størrelse» i «3-4 distrikter». (Et kompani i den maoistiske Folkets Frigjøringshær, som Singh tidligere tilhørte, har 100 til 200 soldater.)


Matsuøyene.
Matsu-øyene (forenklet kinesisk: 马祖列岛; tradisjonell kinesisk: 馬祖列島; pinyin: "Mǎzǔ Lièdǎo"; fuzhoudialekt: "Mā-cū liĕk-dō̤", eller 马祖群岛 / 馬祖群島 / "Mǎzǔ Qúndǎo", fuzhoudialekt: 馬祖島, "Mā-cū-dō̤") er en liten øygruppe bestående av 19 øyer i Taiwanstredet. Disse er administrert av Lienchiang, i provinsen Fukien (Republikken Kina – ROC, på Taiwan). Ikke alle deler av det som historisk var Lienchiang fylke er under ROCs kontroll. Folkerepublikken Kina kontrollerer de deler av kommunen som er på eller nær fastlandet og har en egen administrasjon for dette området, Lianjiang fylke, som hevder at alle øyene tilhører kommunen.
Språket fuzhouhua tales på øyene.


Fargestyring.
Fargestyring (Color Management) er standardisering av fargegjengivelse i ulike programmer og systemer. Fargestyring sikrer at fargene i et bilde beholder samme kulør uansett hvor det gjengis, fra digitalt foto til papir via trykkpresse eller fargeskriver, og på ulike skjermer. Standarden er utviklet av ICC (International Color Consortium).
I praksis fungerer dette slik at fotografen lagrer sitt digitale bilde med en ICC-profil. ICC-profilen er "merkelappen" på fargene i bildet. Når du skal åpne bildet på din PC, må skjermen være "kalibrert", det vil si at det er brukt et måleinstrument (colorimeter eller spektrofotometer) for å kartlegge fargene i skjermen slik at skjermen viser "riktige" farger. Programmet som brukes til å åpne bildet, må kunne lese ICC-profilen slik at du skal kunne se riktige farger på skjermen - det vil si de samme fargene fotografen så på sin kalibrerte skjerm.
Når bildet skal ut på papir, må fargene fra printeren på papiret du printer på, være kartlagt på forhånd. Dette gjøres med et spektrofotometer, samt et program som kan opprette ICC-profilen. Da får du en ICC-profil på ut-mediet.
Deretter skal fargene fra det digitale bildet konverteres til trykk. Et digitalt bilde består av hovedfargene RGB (rød, grønn og blå - som er de tre hovedfargene i lysets fargeblanding).
Når fargene skal ut på trykk, må de konverteres til fargene som brukes i trykkpressa eller i printeren. I offsettrykk er hovedfargene CMYK (cyan, magenta, yellow og Black), men i en digital trykkpresse, plotter eller fargeskriver kan det være flere og andre hovedfarger. Dette skal ICC-profilen til ut-mediet ta seg av. Konverteringen til trykkfargene kan gjøres på ulike steder, enten i programmet der du behandler bildet, eller i RIP-en (program som konverterer fra digitale signaler til utskrift) på fargeskriveren.
Ønsker du kontroll over fargene fra foto til trykk bør du sørge for at programmene du bruker støtter ICC. Bilder bør lagres med en generell RGB ICC-profil. Hvis bildene er lagret med ICC-profil fra kamera eller skanner, bør fargene konverteres til en ICC-profil som f. eks Adobe RGB. Lagre bildene før konvertering til ut-mediet.


Sørafrikansk rand.
Rand er valutaen i Sør-Afrika. Den hentet sitt navn fra Witwatersrand ("det hvite vanns høyde"), kanten som Johannesburg er bygd på og hvor de fleste av Sør-Afrikas gullressurser ble funnet. Den ble først introdusert i 1961, samtidig med etableringen av Republikken Sør-Afrika. Den erstattet sørafrikansk pund som betalingsmiddel, og to rand tilsvarte ett pund eller ti shilling for en rand. Randen har symoblet R og er delt inn i 100 cent, symbol c.
Valutaen har fem sedler, R10, R20, R50, R100 og R200 og syv mynter, 5c, 10c, 20c, 50c, R1, R2 og R5. Myntene 1c og 2c ble avskaffet i april 2002, hovedsakelig på grunn av at inflasjon hadde gjort dem overflødige. Alle priser rundes nå av til nærmeste 5c og myntene er ikke lenger i sirkulasjon.
Den første serien med sedler hadde bilde av Jan van Riebeeck, den første VOC administratoren i Cape Town. I 1990-årene fikk sedlene nytt design med bilder av de fem store ville dyrene. De nye sedlene og myntene er også trykket på alle elleve offisielle språkene i Sør-Afrika.
I et forsøk på å forhindre forfalskninger ble en ny R5-mynt introdusert i august 2004 i tillegg til de nye banksedlene i februar 2005. Sikkerhetstrekkene som ble introdusert på mynten inkluderer en design av to ulike metall (lignende myntene €1 og €2 og den britiske mynten £2). De nye sedlene har også et antall nye sikkerhetstrekk.
Rand er valutaen i det felles valutaområdet til Sør-Afrika, Namibia, Swaziland og Lesotho.


Nasjonalisering.
Nasjonalisering betyr som oftest statlig overtagelse av samfunnsøkonomiske viktige naturressurser, infrastruktur og virksomheter som energiproduksjon, tungtransport, større kredittinstitusjoner, nøkkelindustrier og så videre. Slike nasjonaliseringer betyr ikke i seg selv en sosialistisk politikk, men har ofte vært en del av de sosialistiske partiene sitt program i mange land. Tankegangen er at kommandohøydene i økonomien bør være underlagt demokratisk styring, og ikke markedskreftene.
Det motsatte av nasjonalisering er privatisering.


Sturlunga saga.
Sturlunga saga er en løs samling av flere islandske sagaer som omtales som samtidssagaer fordi de er skrevet forholdsvis kort tid etter hendelsene som beskrives: den borgerkrigsaktige Sturlungatiden. De er skrevet av flere forfattere fra 1100-tallet og 1200-tallet, og den ble samlet sammen til sin endelige form ca 1300. En av forfatterne som kanskje skrev størstedelen var Sturla Tordsson.
Bakgrunn.
Sturlunga saga omhandler for det meste om en av de mektigste ættene på Island og som også har gitt navn til den blodigste perioden i Islands historie, Sturlungatiden. Perioden ender med at Island blir lagt direkte inn under Norgesveldet da Håkon Håkonsson var konge i Norge. Sagaen er den viktigste historiske kilden til Islands historie i løpet av 1100-tallet og 1200-tallet og var skrevet av de som selv opplevde maktkampen som endte med at Island oppga sin selvstendighet i 1262.
Deler av sagaen er skrevet av Sturla Tordsson (1214–1284), en nevø av Snorre Sturlasson, som selv innblandet i heftige og opprivende stridigheter. Likevel er Sturlas fremstilling holdt i en nøytral, objektiv stil.
Sturlunga saga skiller formelt fra islendingesagaene ved at den skrevet nærmere i tid. Handlingen i islendingesagaene foregår i «sagatiden» fra etter at landnåmet er avsluttet og fram til noen år etter kristningen, dvs ca 930-1020. Sturlunga saga foregår på 1100-tallet.
Innhold.
Sagaen begynner i 1117 med "Þorgils saga ok Hafliða". Andre sagaer er "Sturlu saga", "Saga om prest Gudmund Arasson" ("Prestsaga Guðmundar Arasonar") og "Íslendinga saga". Sistnevnte saga tar størstedelen av Sturlunga saga og dekker perioden 1183–1264.
Sagaen er preget av sturlingatidens moralske forvirring med påfallende trekk av svik og grusomheter som "Sturlunga saga" nådeløst beskriver. Selv innenfor ættene er samholdet dårlig. Snorre Sturlasson blir eksempelvis drept av sine egne slektninger. Bedrageri og løftebrudd gjentas til stadighet. Motstanderne blir stadig mishandlet og lemlestet ved å hogge av føtter, armer og begå kastrering. Selv det å gå i kamp er blitt mer barbarisk siden sagatiden, i det minste er det slik det synes fra sagaskriverne selv. Det er lite som fremstilles i et høvisk lys i "Sturlunga saga", spesielt merkes dette i slaget ved Ørlygsstad hvor Sigvat Sturlasson og sønnen Sturla Sigvatsson blir drept på en lite flatterende måte.
Etter at Sturla er blitt stukket gjennom kinnet og fikk to andre sår ber han om grid. Trettheten og blodtapet får ham til å legge seg ned. Da kommer Gizzurr Torvaldsson og hogger til Sturla med en øks i hodet mens han ligger hjelpeløs. En annen mann stikker Sturla gjennom halsen og opp i munnen i det samme såret han hadde fått tidligere. En tredje hogger ham med en øks i strupen. Deretter plyndrer de liket for klærne og lar det ligge nakent igjen.
Det er ingen idealisering i skildringen av de rent smakløse detaljene. Det er krigens motbydelighet som skildres og hvor motet stiger i takt med motstandernes forsvarsløshet. Denne sagaens framstilling har blitt framført som et vitnesbyrd eller et argument på at de øvrige islendingesagaene ikke kan være troverdige og historiske i deres litterære fremstilling av stridsmoral og helteidealer.


Tonga (folk).
Begrepet Tonga eller batonga blir brukt om flere etniske grupper som lever i det nordlige Malawi, sørlige Zambia, nordvestlige Zimbabwe rundt Binga, vestlige Mosambik og sørlige Tanzania.


Cres.
Cres' plassering i Kroatia markert med grønt
Cres (italiensk: Cherso) er en av de største øyene i Kroatia og er på 405,70 km². De største tettstedene på øya er Cres og Valun. Cres har fergeforbindelser med Brestova i Istria og med Kroatias største øy Krk, som ligger rett ved. Sør for Cres ligger øya Losinj.


Brač.
Brač' plassering i Kroatia markert med grønt
Brač (Latin "Bratzis", italiensk: "Brazza") er en øy i Adriaterhavet som tilhører Kroatia. Øya er en av de største i Adriaterhavet og har et areal på 396 km². Øyas høyeste fjell er Vidova Gora på 778 meter, det høyeste fjellet på Adriaterhavets øyer. Øya har 13 000 innbyggere, hvor byen Supetar er den største med 3 500 innbyggere.Et kjent turistmål på øya er stranda Zlatni Rat som ligger på sørkysten ved byen Bol.


Magisk realisme.
Magisk realisme er en litterær sjanger der overnaturlige (oversanselige) fenomener finner sted i en ellers realistisk og jordnær handling. Eksempelvis kan døde personer henvende seg til karakterene i boken, eller vanlige mennesker kan få overnaturlige egenskaper.
Det er imidlertid viktig å skille magisk realisme fra for eksempel grøssere, såkalte gotiske romaner, der parapsykologien er bokens drivkraft og der hensikten er å skape spenning og dramatikk.
De overnaturlige hendelsene i magisk realisme blir aldri eller sjelden forklart eller sannsynliggjort – de er simpelthen en del av tilværelsen som personene i verket godtar og lever med.
Særlig i søramerikansk litteratur – som bøkene til Gabriel García Márquez – er magisk realisme vanlig. Innen europeisk magisk realisme regnes "Blikktrommen" av Günter Grass som et viktig verk.
Betegnelsen ble første gang brukt av den tyske kunstkritikeren Franz Roh for å beskrive malerier som inneholdt en endret virkelighet. Senere brukte den venezuelanske Arturo Uslar-Pietri begrepet for å kjennetegne enkelte latinamerikanske forfattere.
Hovedtankegangen er at elementer av det utrolige, det fantastiske, det magiske kan være en del av hverdagsrealismen uten at fenomenene virker påtvungne eller unaturlige. Postulatet synes å være at det «magiske» i tilværelsen rett og slett er en integrert del av vår virkelighet.


Pag.
Kart over de kroatiske øyene, med Pag i øvre del til høyre.
Pag (Latin "Pagus", italiensk "Pago") er en øy i det nordlige Adriaterhavet som tilhører Kroatia. Pag er Kroatias femte største øy og har et areal på 292 km². Pag har 7969 innbyggere (2001). Øya har to byer, Pag og Novalja, i tillegg til flere mindre tettsteder.


Materialisme.
Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at virkeligheten er virkelig, og eksisterer objektivt og uavhengig av hva menneskene subjektivt måtte tro og mene om den. Materien, som menneskene erfarer gjennom sine sanser og utforsker gjennom vitenskapelige undersøkelser, er ifølge materialismen det eneste som eksisterer. «Den materialistiske verdensanskuelse», sier den tyske materialistiske filosofen Friedrich Engels, «innebærer ganske enkelt en oppfatning av naturen som den er, uten noen som helst fremmed tilsetning».
En alternativ betegnelse for filosofisk materialisme er materialistisk monisme.
Materialisme og idealisme.
Materialismen avviser dermed at det kan eksistere noe «overnaturlig», og hevder at ethvert fenomen grunnleggende sett lar seg forklare vitenskapelig. Dette betyr ikke at alt lar seg forklare med vår eksisterende kjennskap til materien. Det er mange ting menneskene ikke kan forstå eller forklare i dag. Derimot vil en materialist hevde at å skille et område som for eksempel bevissthet fra materien, å erklære det som uforklarlig, «overnaturlig» eller løsrevet fra den materielle virkeligheten rundt det, er fånyttes. Alle ting og alle fenomener hevdes å grunnleggende sett bestå av materie i bevegelse på grunnlag av fysiske lover. Vår egen bevissthet og tenkning er et produkt av et stofflig, legemlig organ, hjernen. Ånden forklares dermed som det høyeste produkt av materien.
Deri ligger også synet på materien som det primære, og ånd, tanker og idéer som det sekundære. Menneskenes oppfatning av verden rundt dem er en subjektiv avspeiling av den objektive virkeligheten, og ikke omvendt. De filosofiske retninger som hevder at idéene er det primære, kaller vi idealistiske. Eksempler på idealistisk filosofi er Platons idélære og kristendommens skapelsesberetning. Mens kristendommen hevder at idéen går framfor materien, at Gud skapte verden i sitt bilde, hevder den materialistiske filosofen Karl Marx at «det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt: deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet».
Materialistisk epistemologi.
Det som skjer i virkeligheten, er at menneskenes kunnskaper først blir stadfesta når de oppnår de resultatene de hadde venta seg i den samfunnsmessige praksisen (materiell produksjon, klassekamp eller vitenskapelige eksperimenter). Hvis menneskene vil ha framgang i arbeidet sitt, det vil si oppnå de resultatene de venter seg, må de sørge for at ideene samsvarer med lovene for den objektive verden utafor dem sjøl. Hvis ideene ikke samsvarer med virkeligheten, kommer de til å mislykkes i praksis. Etter at de mislykkes, trekker de lærdommer av det og retter på ideene, slik at ideene skal svare til lovene for verden utafor dem sjøl.
Materialismens historie.
Materialismen er like gammel som filosofien selv, og materialismens historie sammenfaller i stor grad med vitenskapens historie. De første greske naturfilosofene var alle materialister. Framfor å lete etter sannheten om verden omkring seg i mytologien, undersøkte de virkeligheten. Thales fra Milet (født ca. 640 f.Kr.), den første kjente filosofen, mente at alle ting er bygget opp av vann i forskjellige former. Selv om moderne vitenskap har bevist at Thales tok feil, var hans metode og verdensanskuelse materialistisk.
Filosofen Anaximander mente at alt er bygget opp av urstoffet apeiron. Andre filosofer igjen mente at alle ting er bygget opp av de fire elementene jord, ild, luft og vann. Demokrit mente at dersom en deler opp en ting i mindre og mindre deler, vil man til slutt ende opp med noen ørsmå, udelelige partikler. Disse partiklene kalte han atomer.
Med Platon (født ca. 427 f.Kr.) oppstod den idealistiske filosofi, hvilket etter de greske bystatenes fall oppnådde hegemoni og forble dominerende helt fram til moderne tid.
Renessansen med sine påfølgende vitenskapelige oppdagelser gjorde på nytt materialismen relevant, og framveksten av det rasjonelle, industrielle borgerskapets politiske, økonomiske og ideologiske makt gjorde at materialismen på nytt fikk stor innflytelse.


Europarådets resolusjon 1481.
Europarådets resolusjon 1481 ble vedtatt av Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) den 25. januar 2006 under rådets vintersesjon. I resolusjonen uttrykte Europarådet sin sterke fordømmelse av totalitære kommunistregimers forbrytelser.
Resolusjonen fordømte «de massive menneskerettighetsbrudd begått av totalitære kommunistregimer, og uttrykte sympati, forståelse og anerkjennelse for ofrene for disse forbrytelsene». Videre het det i resolusjonen at de kommunistiske overgrepene «inkluderte individuelle og kollektive drap og henrettelser, dødsfall i konsentrasjonsleirer, sultedød, deportasjoner, tortur, slavearbeid og andre former for fysisk masseterror».
Resolusjonen viser til resolusjon 1096 «on measures to dismantle the heritage of the former communist totalitarian systems».
I resolusjonen påpekes det at de ansvarlige for kommunismens forbrytelser ikke har blitt stilt for retten og kommunismens forbrytelser ikke etterforsket på samme måte som nasjonalsosialismens forbrytelser, og at offentlighetens kjennskap til kommunismens forbrytelser derfor er veldig dårlig. Europarådet påpeker videre at «kommunistpartier er lovlige og aktive i noen land, selv i tilfeller hvor de ikke har tatt avstand fra forbrytelsene begått av totalitære kommunistregimer».
Europarådet er «overbevist om at kjennskap til historien er nødvendig for å unngå lignende forbrytelser i fremtiden», at «moralsk vurdering og fordømmelse av forbrytelser spiller en viktig rolle i utdannelsen av unge generasjoner» og at «en klar holdning fra det internasjonale samfunnet til fortiden kan være en referanse for deres fremtidige handlinger».
I resolusjonen heter det at det internasjonale samfunnet har en plikt til uten forsinkelser å fordømme totalitære kommunistregimers forbrytelser.
Resolusjonen påpeker også at totalitære kommunistregimer fremdeles er aktive i noen land og at forbrytelser fremdeles begås, og fordømmer menneskerettighetsbrudd som begås av disse totalitære kommunistregimene.
I rapporten fra den politiske komitéen som ligger til grunn for resolusjonen baserer Europarådet seg på den franske historikeren Stéphane Courtois' bok "Kommunismens svartebok" som kilde til kommunismens forbrytelser. Boken anfører at 94 360 000 mennesker døde som følge av kommunismen.
Utkast og endelig resolusjon.
Europarådets "rapporteur" var den svenske moderate politikeren Göran Lindblad, og Lindblads rapport med forslag til resolusjon og anbefalinger, «Need for international condemnation of crimes of totalitarian communist regimes», ble vedtatt med stort flertall av den politiske komitéen. Forslagene oppnådde imidlertid ikke det nødvendige to tredjedels flertall i den parlamentariske forsamlingen. Gruppen av kommunistpartier var sterkt imot resolusjonen og anbefalingene, og startet allerede i forkant en omfattende kampanje mot resolusjonen. Resolusjonen og anbefalingene ble derimot støttet av den borgerlige gruppen EPP-ED, liberale grupper og flere sosialdemokrater. Særlig ble de støttet av politikere fra land som opplevde kommunistisk okkupasjon og undertrykkelse, bl.a. de baltiske landene, Ungarn og Tsjekkia. Til slutt ble en lett modifisert versjon av resolusjonen vedtatt med det nødvendige to tredjedels flertall av den parlamentariske forsamlingen. Anbefalingene til medlemsstatene om konkrete tiltak for å bedre kunnskapen om totalitære kommunistregimers forbrytelser oppnådde ikke to tredjedels flertall og ble derfor ikke vedtatt.
Virkning.
I Tsjekkia ble kommunistpartiets ungdomsorganisasjon forbudt som forfatningsfiendtlig noen måneder etter at resolusjonen ble vedtatt, og resolusjonen spilte da en rolle i offentlig debatt.


Gunhild Kongemor.
a> er trolig korrekt mht sted, men neppe tid. Den siste av hennes sønner døde sist i 990-årene, på et tidspunkt da Gunnhild ville ha vært ca 100 år gammelGunhild Kongemor ("levde første halvdel av 900-tallet") var norsk dronning, gift med Eirik Blodøks, og mor til Eirikssønnene: Harald Gråfell, Gamle, Gudrød og Sigurd Sleva.
Bakgrunn.
Ifølge "Ágrip", "Fagerskinna" og "Heimskringla" var hun datter av en høvding fra Hålogaland ved navn Ossur Tote. "Fagerskinna" og "Heimskringla" hevder at Gunhild ble oppfostret av samer, og opplært i trolldom av dem. "Heimskringla" forteller at Eiriks menn i Finnmark kom «over en gamme med en kvinne så vakker at de aldri hadde sett noe lignende». Hun forklarte at hun var der for å lære trolldom av to trollmenn, «de viseste i Finnmark. Nå er de ute på veiding, men de vil ha meg begge to, og begge er så dyktige at de kan følge spor som hunder, både i mildvær og på skare.» Ingen unnslapp dem, og alt de skjøt på, traff de. «Blir de sinte, snur jorden seg opp ned når de ser på den. Og om de setter øynene på noe levende, falder det dødt ned.» Hun tilbød å gjemme Eiriks følge i gammen, «så får vi friste om vi kan få drept dem». Gunhild dro sekker over hodene på de hjemkomne trollmennene mens de sov, så de ikke kunne bruke trolldommen sin; dermed kunne Eirik og følget hans drepe dem. Eirik tok så med seg Gunhild sørover, men stanset på Helgeland for å be om tillatelse fra faren hennes.
Mer sannsynlige kilder som "Historia Norwegiæ" gjør Gunhild til datter av Gorm den gamle og Thyra Danebod, og dermed søster til Harald Blåtann. Denne versjonen forklarer hvorfor Gunhild og Eirik kalte en av sønnene sine Gorm, som var et sjeldent navn med tilknytning til Jelling-ætten; og hvorfor Blåtann senere støttet Eiriks krigstokter, slik at Eiriks sønn Harald Gråfell vant tilbake makten i Norge, noe som var med på å gjenopprette et dansk overherredømme i deler av Sør-Norge.
Gunhild beskrives i sagaene som den vakreste blant kvinner, men liten av skikkelse. I Snorre Sturlasons framstilling i Heimskringla blir hun skildret som manipulerende, grådig og usympatisk, og hennes tilknytning til «finnene» gir henne magiske evner. Idéen om ondskapsfulle kvinner som lokker menn på avveie, går imidlertid tilbake til Bibelens Adam og Eva, og var standardfigurer i middelalderens litteratur på den tiden da sagaene blev nedskrevet. Historien om at Gunhild hadde lært trolldom nordpå, ligner påfallende på historien om Harald Hårfagres samiske kone, Snøfrid Svåsedatter, som trollbandt sin kongelige ektemann slik at han mistet både dømmekraft og autoritet fullstendig. Det er en type litterær gjentagelse som er typisk for sagaene, og reduserer deres verdi som historiske kilder.
Dronning.
Etter at Eirik forlot Norge, egget hun sønnene sine til å kjempe mot Håkon den gode, og la opp råd sammen med Håkon jarl mot de andre småkongene. Hun konspirerte også for å ta livet av barnet til Trygve Olavsson og dronning Astrid, den senere Olav Tryggvason.
Sammen med Eirik levde hun i eksil i York med tillatelse fra kong Adalstein av England, som hadde vært fosterfar for Håkon den gode. Ekteparet måtte godta å la seg døpe som en del av avtalen.
Gunhild og Eirik fikk en rekke barn sammen, men listene stemmer ikke overens. "Orknøyingenes saga" forteller om datteren Ragnhild, oppkalt etter sin farmor, som fikk et like stygt rykte som sin mor. Sønnenes navn er Harald Gråfell, Gamle, Guttorm, Erling, Ragnfrød og Sigurd. Nevnt er også Gorm [Guttorm?], Halvdan, Gudrød, Øyvind, Sigvard [Sigurd?] og Gunrød [Gudrød?]. Noen av navnene kjennes fra lister over Eiriks halvbrødre, så her kan det være en skjedd en forveksling av Eiriks brødre med sønnene hans.
Enke.
Etter Eiriks død i slaget ved Stainmore i 954, ble Gunhild og barna sagt å ha søkt tilflukt hos Harald Blåtann i Danmark. Ifølge "Heimskringla" og "Orknøyingenes saga" dro de først til Orknøyene, hvor de overtok makten etter Torfinn Skallekløyver, bror til jarlene Arnkjell og Erlend, som var blitt drept sammen med Eirik. De ble der i noen vintre, og herjet Skottland og Irland om somrene. Her giftet datteren Ragnhild seg med Torfinns sønn Arnfinn, mens Gunhild og sønnene fortsatte til Danmark. Historien om Ragnhilds giftermål finnes imidlertid ikke i andre sagaer, og Snorre har ikke tatt den med i "Heimskringla", selv om det ellers er stor overensstemmelse mellem den og "Orknøyingenes saga". Ifølge sagaene ankom Gunhild og sønnene Danmark mens Blåtann var konge, og det ble han i 958, fire år etter Eiriks død. Med hans hjelp igangsatte Eirikssønnene en serie hærtokter for å gjenerobre Norge fra farbroren Håkon den gode. Gamle ble drept av Håkon i slaget ved Freidarberg, Guttorm døde i et slag i Østersjøen, mens Sigurd ble drept av hersen Klypp som hevn fordi han hadde bortført Klypps kone.
I "Njåls saga" gis et inntryk av Gunhild. Den døende Håkon den gode sendte menn til Harald Gråfell og tilbød ham den norske tronen, og bad sine egne tilhengere om å godkjenne brorsønnen hans. Gunhilds tjener Ogmund dro med en innbydelse fra henne til Rut og Ossur, som sa: «I det øyeblikket vi avviser hennes innbydelse, vil hun jage oss ut av landet, og beslaglegge alt vi eier. Godtar vi den, vil hun behandle oss anstendig, som hun har lovet.»
Siste år.
Gunhild kan ha dødd hos datteren Ragnhild på Orknøyene, siden Ragnhild var gift der, angivelig først med Arnfinn og deretter to av hans brødre. "Ágrip" forteller imidlertid at hun ble tatt til fange av Håkon jarl, og av danekongens menn søkket ned i en myr nær Vejle. Selv om Gunhild i virkeligheten var Blåtanns søster, kan han likevel ha ønsket henne død. Hun hadde rykte på seg for å oppmuntre sin sønn, kong Harald, til onde handlinger slik hun hadde gjort med sin mann, og for å bruke trolldom til å forføre islandske reisende. Ca 970 fikk Harald Blåtann lurt Harald Gråfell til Danmark, hvor han ble drept i et bakhold. De gjenlevende sønnene etter Gunhild og Eirik Blodøks gjenvant aldri makten i Norge.
I oktober 1835 ble det funnet et myrlik i torvfeltene ved Haraldskær vest for Vejle. Kvinnen var velbevart, og ble undersøkt ved Vejle sykehus, hvor man konkluderte med at det nok var tale om liket av dronning Gunhild. Ifølge "Ágrip" skulle hun være narret til Danmark for å giftes med Harald Blåtann, og på hans ordre være druknet i en myr. Kong Frederik 6. bekostet en kiste, så «dronningen» kunne bli standsmessig gravlagt i et sidekapell i Skt. Nikolaj kirke i Vejle. I virkeligheten dreier funnet seg seg om en kvinne i trettiårene som ble drept ca 490 f.Kr, enten ved en forbrytelse eller en ofring, siden liket ble festet til torvmosen ved hjelp av trekroker festet til kne- og albuledd, noe som er uvanlig hos myrlik.


Shona.
Shona er navnet som kollektivt beskriver flere folkegrupper i Zimbabwe og det vestlige Mosambik. De er rundt åtte millioner mennesker som snakker en rekke beslektede dialekter hvis standardiserte former også er kjent som shona. De snakker også de offisielle språkene i sine respektive land, engelsk i Zimbabwe og portugisisk i Mosambik. Shona er kristne, enten katolikker eller protestanter i både Mosambik og Zimbabwe, eller delvis kristne, delvis animister i Zimbabwe.
Mange svarte zimbabwere identifiserer seg ikke som shona, men foretrekker istedet å beskrive sitt opphav etter deres spesifikke språk/dialektgruppe. Forfedrene til dagens shonagruppe er antatt å ha vært de første bofaste innbyggerne i regionen hvor Store Zimbabwe senere ble etablert. Det finnes arkeologiske bevis fra jernalderen som viser bosetning i det 5. århundre.
Kunstneren Fanizani Akuda tilhørte folkegruppen Shona.


Basso continuo.
Eksempel på en generalbass-notasjon med basslinje, besifring og i lys skrift et forslag til oppbygging av akkorder
Basso continuo (it: «fortløpende» eller «uavbrutt bass») også generalbass er en akkompagnementsteknikk som oppsto i overgangen til barokken da renessansens musikkideal med flere uavhengige stemmer (polyfoni) ble erstattet med en enkelt melodistemme over en eller flere akkompagnerende instrumenter (monodi).
I barokkmusikken har melodistemmen fokus, mens generalbassen danner den harmoniske grunnstrukturen, og improviserte mellomstemmer fyller ut lydbildet.
Generalbassens akkorder ble ikke skrevet ned, men besifret (jfr. gitarbesifring) med tall og andre symboler som viser relasjonen intervaller, akkorder eller enkelttoner har til en bassnote.
Detaljene rundt akkordene ble overlatt til utøveren som ofte improviserte sin stemme. Mens moderne utgaver gjerne angir en ferdig akkordgang i noteskrift, kunne svært tidlig musikk helt mangle besifring slik at musikerne selv valgte akkorder ut fra den musikalske sammenhengen.
For å spille akkordene brukte man flerstemmige instrumenter som regal (i tidligbarokken, dette instrumentet gikk snart av mote), orgel, orgelpositiv, cembalo, spinett, lutt, teorbe, gitar eller harpe. Selve bass-stemmen ble ofte spilt på et bassmelodiinstrument som for eksempel cello, kontrabass, bassgambe, fagott, bassdulzian, posaune, rankett.
Ofte ble det ikke angitt generalbass-instrument slik at utøverne hadde frihet til å velge etter hva man hadde tilgjengelig eller hva man syntes passet musikken best.
I større orkestra var det gjerne flere akkord- og bassmelodiinstrumenter som spilte vekselvis eller sammen. Titlene på mange barokkstykker nevner at musikken skal utføres med en slik "continuo-gruppe" som f.eks J. S. Bachs "Konsert for 2 fioliner, strykere og continuo i d-moll".


Storlien.
Storlien er et tettsted i den svenske kommunen Åre i Jämtland fylke, to kilometer fra riksgrensen mot Meråker i Nord-Trøndelag. Tettstedet har 78 innbyggere (2009) og er bygd opp omkring turisme, spesielt rundt alpinanlegget, men også snøskuterkjøring, langrenn, jakt, fiske og fjellvandring. Stor økning i detaljhandelen på grunn av omfattende grensehandel fra nordmenn har funnet sted på 2000-tallet. Den svenske kongefamilien har et hus i Storlien, hvor de bruker å feire påske. Tidigere eksisterte det også et sanatorium på stedet.
I Storlien finnes blant annet Storliens högfjällshotell og hyttefeltet "Fjäll-lien". Store deler av Storlien, inklusive fjellet og i prinsippet all bebyggbar mark i byen, har vært eid av "Lars Nilssons "dödsbo".
Historikk.
Fram til starten av 1800-tallet ble Storlien brukt i all hovedsak av nordmenn for jakt, fiske og til beite. I 1844 ankom den førsta nybyggeren, og i 1882 ble järnvägen innvidd. I 1888 startade doktor Ernst Westerlund sin kurstedsvirksomhet der, og to hoteller ble etablert på stedet. Med sitt lettillgjenglige høgfjellsterreng og jernbanestasjon ble Storlien raskt sentrum for turisme. I 1933 fikk arveprins Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten og prinsesse Sibylla en hytte som bryllupsgave av "Skidfrämjandet", en hytte som fortsatt er i kongefamiliens eie.
Under den andre verdenskrigen var det besøksforbud i Storlien som da ble brukt av militæret. I 1940 ble det avholdt topphemmelige militæra forhandlinger mellom Sverige og Nazityskland i en jernbanevogn i Storlien.
I 1958 ble högfjällshotellet bygd ut, som da fikk en kapasitet på 550 gjester. I juli 2011 köpte Ulrich John området. John uttade till Östersunds-Posten att "jag tror på Storlien och vi kommer att satsa på hotellet. Storlien är en helt underbar ort och som har framtiden för sig."
Den svenske kongefamilien har et hus i Storlien, hvor de pleier å feire påske og nyttår.
Skidområdet.
Storliens skidområde består av 9 heiser og 23 nedfarter. Dog er fallhøyden bare 190 meter, hvilket er ganske lite sammenlignet med andre anlegg. Bakkene er derfor ganske korte. Det finnes også tre barnområder.
I juli 2011 ble det klart at turisthotellet og skianlegget hadde fått en ny eier etter at hotellet hadde vært stengt for publikum i rundt ett års tid. Den nye eieren Ulrich John uttalte til Östersunds-Posten at "jag tror på Storlien och vi kommer att satsa på hotellet. Storlien är en helt underbar ort och som har framtiden för sig."
Europaveg E14 går gjennom Storlien.
En del av filmen Guttene fra Brasil utspiller seg på Storlien.


Bekaa (guvernement).
Bekaa eller Beqaa (Arab. البقاع) er et guvernement i Libanon med omkring 750.000 innbyggere.
Geografi.
Bekaaguvernementet dekker km². Her ligger den viktigste delen av Libanons jordbruksland, særlig i Bekaadalen. Det ligger mellom de vestlige og de østlige libanesiske fjellkjeder. Tre elver renner gjennom området: Litani, Asi og Jordan.
Byene/landsbyene Zahle, Baalbek, Niha, Aanjar, Keb-Ilias, Kfar Zabad, Karaon Dam, Shtura og Furzul er områdets viktigste turistmål. Hovedveien
fra Beirut til Syrias hovedstad Damaskus krysser dalen.
Byer.
Bekaa


Tyr.
Kart over Libanon med byen Tyros, eller Tyr, sør i landet.
Tyr (arabisk الصور aṣ-Ṣūr, innfødt fønikisk Ṣur, latin Tyrus, akkadisk Ṣurru, gresk Τύρος Týros'") er en antikk fønikisk by i dagens Libanon på kysten av Middelhavet, rundt 37 km nord for Akko og 32 km sør for Sidon. Dagens navn er fremdeles kalt Sur. Byens navn betyr «"klippe"».
Tyr er administrasjonssete for distriktet Tyr i guvernementet Sør-Libanon.
Tyr betod av to adskilte deler, en festning på noen klipper ved strandlinjen, kalt «gamle Tyr», og byen, bygd på en liten befestet klippeøy rundt 1 km fra strandlinjen.
Litt sørøst for Tyr ligger flyktningleiren Burj el Shamali.
Grunnleggelse.
Dagens havn i Tyr.Tyr ble grunnlagt en gang rundt 2750 f.Kr. i henhold til den gresk historikeren Herodot og det fremstår på monumenter så tidlig som 1300 f.Kr. Herennius fra Byblos (Filo Byblius) i tekster fra Eusebius av Cæsarea siterer den antikvariske autoriteten Sanchuniathon (fønikisk forfatter av tre tapte verk) ved å hevde at byen først ble okkupert av en Hypsuranius. Sanchuniathons verk er sagt å ha vært dedikert til «Abibalus, konge av Berytus», muligens den Abibaal som var konge av Tyr.
Amarnabrevenes Tyr fra 1350 f.Kr. har 9 detaljerte brev fra Tyrs borgermester Abi-Milku skrevet til farao Akhenaton i Egypt. Emnet er ofte vann, trevare og at Habiru (en folkegruppe) tar over landsiden av fastlandet, og hvordan det har påvirket øybyen.
Tidlig historie.
Rester av søyler fra oldtiden ved det arkeologiske stedet "Al Mina".
Rektangulært teater ved "Al Mina".
Handelsvirksomheten i den antikke verden var samlet i varehusene i Tyr. «Tyriske handelsmenn var de første som våget å navigere i Middelhavet og de grunnla sine kolonier på kystene og naboøyer i Egeerhavet, i Hellas, på nordkysten av Afrika, i Kartago, og andre steder, på Sicilia og Korsika, i Spania ved Tartessos, og selv bortenfor Herkules’ søyler ved Gadeira (Cádiz)». På tiden til kong David (ca 1000 f.Kr.) ble det inngått en vennlig allianse mellom kongedømmet Israel og Tyr som da ble styrt av Hiram I.
Byen Tyr var spesielt kjent for produksjonen av en sjelden og meget spesiell form for purpurfarge, produsert fra et skalldyr (murex), kjent som tyrisk purpur. Denne fargen var så sjelden eller kostbar at den i mange kulturer og helt fram til moderne tid, reservert for kongelige eller i det minste adelen.
Tyr ble ofte angrepet av Egypt, beleiret av Salmanassar V av Assyria, som ble snikmyrdet av fønikere på fastlandet, i fem år, og av Nebukadnesar II (586–573 f.Kr.) fra Babylonia i tretten år, dog uten suksess, skjønt et kompromiss av en fredsavtale ble inngått hvor Tyr betalte tributt til Babylonia. Byen kunne dog ikke motstå makten til perserne og ble erobret.
I år 332 f.Kr. ble byen erobret av Aleksander den store etter beleiring som varte syv måneder. Alexander fikk bygget en veifylling fra fastlandet og til øya, men byen fortsatte å opprettholde mye av sin kommersielle betydning fram til den kristne tidsalder. Aleksanders veifylling påvirket vannet og sørget for at sedimenter samlet seg og gjorde forbindelsen permanent.
I år 315 f.Kr. begynte Aleksanders tidligere general Antigonus sin egen beleiring av byen, og erobret Tyr året etter.
I år 126 f.Kr. fikk Tyr igjen sin uavhengighet fra Selevkidriket og fikk senere beholde mye av denne uavhengigheten selv da området ble en romersk provins i år 64 f.Kr.
Senere historie.
En menighet ble grunnlagt her kort tid etter at sankt Stefanus døde og apostelen Paulus, da han kom tilbake fra sin tredje misjonsreise, tilbrakte en uke i samtale med disiplene her. I henhold til Ireneus av Lyon i "Adversus Haereses" ("Mot heresier") kom den kvinnelige følgesvennen til Simon Magus herfra.
Byen ble erobret i 1124 etter Det første korstoget og var en av de viktigste byene i kongeriket Jerusalem. Det var en del av den kongelige besittelse, skjønt det var også selvstendige handelskolonier der for italienske handelsbyer. Byen var sete for erkebiskopen av Tyr, en underbiskop av den latinske patriarken av Jerusalem; dets erkebiskoper tiltrede ofte til patriarkatet. Den mest kjente av de latinske erkebiskopene var historikeren Vilhelm av Tyr.
Etter gjenerobringen av Akko av kong Rikard Løvehjerte den 12. juli 1191 ble setet for kongedømmet flyttet dit, men kroningen ble holdt i Tyr. På 1200-tallet ble Tyr atskilt fra den kongelige besittelse som et eget korsfarerdømme. I 1291 ble det gjenerobret av mamelukkene som deretter ble fulgt av det muslimske osmanske styret før dagens moderne stat Libanon ble erklært i 1920.
Etter 1920.
Et stort skilt marker at Tyr er en oldtidsby og er beskyttet i henhold til Hague-konvensjonen I 1954 for beskyttelse av kulturelle eiendeler i tilfelle militær konflikt.
Tyr ble kraftig ødelagt på slutten av 1970-tallet ("«Operasjon Litani»") og tidlig på 1980-tallet ("Israels invasjon av Libanon") i løpet av krigen mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Byen ble brukt som base for PLO og ble bortimot ødelagt av israelsk artilleri. Etter at Israel invaderte sørlige Libanon i 1982 ble byen et senter for en israelsk militærpost. På slutten av 1982 og på nytt i november 1983 ble de bygningene som huset Israels hovedkvarter ødelagt av bomber, foresaket dusinvis av døde i begge tilfeller og er kjent i Israel som "Den første og Andre katastrofen i Tyr". Eksplosjonen i 1983 forårsaket av en selvmordsbil skjedde kun 10 dager etter at en tilsvarende bilbombe eksploderte i de franske og amerikanske militærkaserne i Beirut. Israel og USA beskyldte Iran og Hizbollah for å stå bak eksplosjonene, men disse har selv nektet for enhver deltagelse.
I løpet av den israelsk-libanesiske konflikten i 2006 ble flere steder i området rundt Tyr benyttet av Hezbollah for angripe Israel med raketter avfyrt på måfå inn i Israel. Minst en landsby i nærheten av Tyr ble bombet av Israel foruten flere steder innenfor byen, forårsaket sivile døde og la ytterligere press på situasjonen med matknapphet i byen. Israelske sjøkommandostyrker angrep også Hezbollah-mål inne i byen.
I dag er Tyr en sjiaislam-dominert by med et liten, men merkbar kristent samfunn. Harakat Amal, en muslimsk milits, og Hezbollah er de dominerende politiske partier, og har alle representative seter i byen ved valget i 2005.
Eksterne lenker.
Libanon


Eskil Magnusson.
Eskil Magnusson, født en gang mellom 1170-1175 og død omkring 1227, var en svensk adelsmann. Han er sønn av Magnus Minnisköld i dennes første kjente ekteskap og således halvbror til Birger jarl. Han giftet seg omkring 1217 med Kristina Nilsdatter, som var datterdatter til Erik den hellige og enke etter den norske jarlen Håkon Galen.
Eskil Magnusson nevnes i skriftlige dokumenter allerede i slutten av Knut Erikssons regjeringstid. Han er lagmann i Vestergøtland senest fra 1217. Eskil var i henhold til Vestergøtlands lagmannslengd forfatter av Vestgøtaloven. I løpet av 1220-tallets første år deltok han i forhandlinger med den store norske kongen Håkon Håkonsson angående opprørsstyrken ribbungernes bruk av Värmland som base for deres plyndringstokter inn i Norge.
Banneret som kong Erik Knutsson av Sverige førte i slaget ved Gestilren ble oppbevart hos Eskil Magnusson i Skara, og i 1219 ble det overlevert som en hedersgave til den gjestende islandske lovsigemannen og historikeren Snorre Sturlasson.
Eskil Magnusson opptrer som figur i trilogien om "Arn Magnusson" som skrevet av Jan Guillou. Her er han bror til fiktive Arn Magnusson som er far til Magnus Månesköld (Magnus Minnisköld). Birger jarl er her hans onkel.


Abraham Geiger.
Abraham Geiger (født 24. mai 1810 i Frankfurt am Main, død 23. oktober 1874 i Berlin) var en tysk rabbiner som var ledende i grunnleggelsen av reformjødedom.
Etter studier i arabistikk i Bonn virket han som rabbiner i Wiesbaden og Breslau. Fra 1863 til 1870 var han rabbiner i den israelittiske menigheten i fødebyen Frankfurt. I 1870 deltok han i grunnleggelsen av "Hochschule für die Wissenschaft des Judentums".
Sammen med Samuel Holdheim utviklet Geiger idéer som skulle lede til det som ble kjent som reformjødedom eller liberal jødedom. Geiger var den mest moderate og akademiske av reformatorene, og gikk inn for at historisk betingede religiøse ritualer måtte tilpasses samtiden. Han forsøkte for eksempel å fjerne nasjonalistiske elementer fra religionen, blant annet doktrinen om at jødene er et «utvalgt folk», og la vekt på at jødedommen er en religion i utvikling og endring.
Han var utgiver av tidsskriftene "Wissenschaftliches Zeitschrift für Jüdische Theologie" (1835–1847) og "Jüdisches Zeitschrift für Wissenschaft und Leben" (1862–1874).
Det reformjødiske Abraham-Geiger-Kolleg i Potsdam, som utdanner både mannlige og kvinnelige rabbinere, er oppkalt etter ham. Lærestedet utdeler hvert annet år Abraham Geiger-prisen.
Abraham Geiger er begravet på den jødiske gravlunden i Prenzlauer Berg i Berlin.
Verk.
"Was hat Mohammed aus dem Judentume Aufgenommen?", Bonn, 1834
Eksterne lenker.
Geiger, Abraham
Geiger, Abraham


BMW E32.
BMW E32 var betegnelsen på BMWs 7-serie som ble produsert fra høsten 1986 til våren 1994.
E32 serien ble kun levert som 4-dørs sedan, og kun med bensinmotorer. Den minste var en 3,0 liter med 188 HK og den største en 5,0 liter med 300 HK.


Riyaq.
Riyaq (Riak eller Rayak) er en militærflyplass i Libanon, øst i guvernementet Bekaa, ca fem km fra grensen til Syria.
Basen er landets viktigste militære flybase og er samtidig den libanesiske hærs hovedkvarter i det østlige Libanon.


Yahya Rahim Safavi.
Yahya Rahim Safavi er en brigadegeneral og kommandør for den iranske revolusjonsgarde.


Rene Mouawad flyplass.
Rene Mouawad flyplass er en sivil og militær flyplass ved Kleiaat i Nord-Libanon. I november 1989 møttes Libanons nasjonalforsamling på flyplassen etter at Taifavtalen var kommet i stand. Der valgte de Rene Mouawad til president. 17. dager senere ble han myrdet i Beirut, og flyplassen ble siden oppkalt til minne om ham.
Destinasjoner.
Det ble i 1990-årene fløyet ruter til Tripoli fra flyplassen, men under a> og Libanon i 2006 ble flyplassen bombet 13. juli 2006. Den er siden reparert og brukes militært, men planlegges å bli brukt til sivile formål.


Københavns brann i 1728.
Kart av Joachim Hassing over København 1728 med de brente bygningene markert med gult. Nord er nederst til venstre
Københavns brann i 1728 var den største brannen i Københavns historie. Den raste fra onsdag kveld den 20. oktober 1728 til lørdag morgen den 23. oktober. Ca. 28 % av byens bygningsmasse – målt etter matrikkelnummer – brant ned og gjorde rundt 20 % av byens befolkning hjemløse. Hele 47 % av matriklene i byens middelalderdel forsvant på de rundt 60 timene ilden herjet. Brannen ble derfor den vesentligste årsaken til at det ikke er mange spor i dagens København etter bygninger fra middelalderen. Brannen i 1795 medvirket også til dette.
Onsdag.
Utsnitt av Joachim Hassings kart fargelagt for å illustrere flammenes omtrentelige fremrykking. Lys gult viser hvor brannen startet, området som var mest berørt innen midnatt på onsdag er merket med mørk gult, innen midnatt torsdag merket med oransje, innen midnatt fredag er merket med rødt og lilla viser hvor langt ilden var kommet innen søndag.
Det er ikke helt klarlagt akkurat når brannen startet. Kildene nevner tidspunkter mellom kl. 18 og 20:30, men sannsynligvis var det rundt 19:30. Stedet er derimot sikkert. Rett ved Vesterport lå Lille Sankt Clemens Stræde. Og på hjørnet ut mot Vestervold lå et hus på matrikkelen Vester Kvarter 146 (etter matrikkelen fra 1699). I dag munner Frederiksberggade ut i Rådhuspladsen på omtrent samme sted. I 1728 tilhørte Signe, enke etter Boye Hansen. Blant leietakerne i huset var marketenter (restauratør) Peder Rasmussen og ektefellen Anne Iversdatter. Og nettopp hos marketenteren gikk det galt da det brøt ut ild på loftet.
Det ble slått alarm relativt raskt. Men brannvesenet hadde primitivt utstyr og underveis i arbeidet med å slukke brannen, ble det gjort flere merkverdige disposisjoner fra de som ledet brannslukkingen og sammen med en rekke uheldige omstendigheter gjorde dette at kampen mot flammene ble nærmest håpløs. Vinden blåste fra sørvest onsdag kveld og bar ilden langs Lille Sankt Clemens Stræde, Store Sankt Clemens Stræde, Vombadstuestræde (på kartet: Vognbadstuestræde), Antiquitetsstræde og Hellig-Kors Stræde og snart også Vestergade, som rundt kl. 21 brant på begge sider. Herfra arbeidet ilden seg fremover via Store Lars Bjørns Stræde og Lille Lars Bjørns Stræde (nåværende Larsbjørnsstræde) og Studiestræde.
Utpå kvelden nådde ilden frem til Sankt Peders Stræde, hvor Valkendorfs Kollegium i Nørre Kvarter 122 ble flammenes rov, med unntak av auditoriebygningen med biblioteket. Professor Peder Nielsen Horrebow bodde på kollegiet og mistet det meste av sitt innbo. Antakelig nådde ilden professor Hans Steenbuchs bolig i Studiestræde (Nørre Kvarter 60) omtrent på samme tid. Rundt midnatt nådde ilden prestegården ved Sankt Petri kirke.
Onsdag kveld oppsto det en ny brann i en bryggergård i Nørregade, muligens mellom kl. 22 og 23. Rett før var ilden fra den opprinnelige brannen nådd Gammeltorv, hvor man kjempet for å holde ilden tilbake og bl.a. derfor først sent tok seg av den nye brannen. Da vinden ved midnattstid slo om mot vest ble forholdene i Nørregade enda mer kritiske ettersom ilden ble drevet frem mot gaten med bred front. Til å begynne med forsøkte man å begrense ilden ved å holde den på vestsiden av Nørregade, men utpå natten spredte den seg til østsiden. Samtidig beveget brannen seg langs den nåværende Nørre Voldgade mot Nørreport.
Torsdag.
Som et siste desperat forsøk på å hindre flammene fra å spre seg forsøkte man tidlig torsdag morgen å skyte noen av de allerede brennende husene i grus med kanoner ved Gammeltorv. Da dette mislyktes, ble det gitt ordre om å sprenge dem i luften med krutt. Vinkjelleren Blasen på hjørnet av Vestergade og Nørregade skulle være første offer, men det farlige prosjektet endte med at kruttet gikk av mens man fremdeles var i ferd med å bære det inn i bygningen.
Resultatet ble at Blasen ble radert bort samtidig som atskillige mennesker ble drept eller såret. Verre var det at eksplosjonen satte de nærmeste eiendommene i brann, blant annet Vor Frue kirke. Klokken 9:15-9:30 falt kirkens spir ned på gaten, og snart sto hele kirken i brann. Ikke bare selve kirken gikk tapt, men også alle gjenstandene som byens befolkning hadde anbrakt inne i kirken i et forsøk på å beskytte dem mot flammehavet.
Torsdag morgen ca. klokken 8 hadde flammene nådd Sankt Petri kirke i Nørregade. Og bortimot klokken 9 nådde de bispegården i Nørre Kvarter 112. Bispegården brant ned med alt sitt innhold. Sjællands biskop Christen Worm var på visitasreise da brannen raste i byen og hadde derfor etter brannen det han gikk og sto i av klær pluss tre bønnebøker.
Ved Nytorv fortærte flammene Det Kongelige Vajsenhus' bygning – på samme grunn ligger Domhuset i dag – og København rådhus mellom Nytorv og Gammeltorv var nå sterkt truet. Rundt kl. 10 fikk ilden fatt også her, og rådhuset kunne snart føyes til listen over tapte bygninger. Fra Gammeltorv åt brannen seg vei langs Klædeboderne (den delen av det nåværende Skindergade, som ligger nærmest Gammeltorv), Skindergade, Skoubogade og Vimmelskaftet på vei mot Amagertorv, mens den fra Nytorv fant føde i Rådhusstræde på vei mot Frederiksholms Kanal og Slotsholmen.
Torsdag bød også på enkelte nye branner. Grev Adam Christoffer Knuths gård i Pustervig, en kjeller i Købmagergade og en høystakk ved Nørreport brøt alle ut i brann – sistnevnte antakelig på grunn av vindbårne gnister.
Københavns Universitet ble berørt av brannen ettersom den hadde tatt tak i Vor Frue kirke. Kommunitetsbygningen, som var eid av Kommunitetet, universitetets hovedbygning (Studiegården) – plassert samme sted som universitetets nåværende hovedbygning – og anatomibygningen ("Domus Anatomica") med det anatomiske teater ("Theatrum Anatomicum") gikk én etter én til grunne.
Trinitatis kirke slik den ser ut i dag
Da professor Hans Steenbuchs bolig gikk opp i flammer, søkte han til professor Hans Grams hus, hvor både han og det meste av innboet hans fant en foreløpig redning. Men like etter nådde ilden også Grams bolig ved Vor Frue kirke i Klædebo Kvarter 245, og det ble ikke tid til å redde Steenbuchs innbo, men Gram fikk reddet det meste av sitt. Langs Store Kannikestræde ble den ene professorbolig etter den andre flammenes rov: Johannes de Buchwald (Klædebo Kvarter 244), Caspar Bartholin den Yngre (Klædebo Kvarter 243), broren og naboen Hans Bartholin (Klædebo Kvarter 41), Christian Thestrup (Klædebo Kvarter 32), Árni Magnússon (Klædebo Kvarter 35), Edvard Londeman Rosencrone (Klædebo Kvarter 36) og Mathias Ancher. Sistnevnte var sognepresten ved Trinitatis kirke og bodde i prestegården på Regensens grunn (Klædebo Kvarter 44). Alle disse ble hjemløse. I tillegg til professorboligene falt også Borchs Kollegium og Elers' Kollegium for ildens herjinger, mens Regensen ble stygt skadet. Man lykkes allikevel å redde fløyen ut mot Købmagergade og Regenskirken.
Neste store offer for flammene ble Trinitatis kirke hvor Københavns Universitetsbibliotek holdt til på loftet. Ilden fikk fatt rundt klokken 17 og etter at ilden i flere timer hadde fortært kirkens indre, slo flammene omkring klokken 22 opp gjennom taket. Loftet brast og avleverte det samlede universitetsbibliotek til ildhavet, hvor det forsvant. Rundetårn slapp noenlunde uskadd fra det, men observatoriet på toppen brant ned.
Fra Gammeltorv hadde ilden spredd seg til Ulfeldts Plads, det nåværende Gråbrødretorv, rundt klokken 16. Støtten over Corfitz Ulfeldt mistet et par bokstaver i heten fra de brennende bygningene. Et par timer senere nærmet ilden seg Helligåndskirken og ca. klokken 20 gikk kirkens klokkespill i gang og spilte som sin egen begravelsessalme Thomas Kingos "Vreden din afvend, herre Gud, af Naade".
Fra Trinitatis kirke forsatte brannen langs Landemærket mot Gothersgade. Her støtte den sammen med den del av brannen, som hadde spredt seg langs den nåværende Nørre Voldgade og etterpå ned langs Gothersgade. Omkring midnatt sto Reformert kirke i brann. Det eneste sted i byen, hvor man på dette tidspunkt hadde noenlunde kontroll med ilden, var rundt Vandkunsten.
Fredag.
Fredag morgen skiftet vindretningen igjen, denne gang til nord. Imidlertid var man nå i ferd med å få satt brannbekjempelsen i system, og man satset på å stoppe ilden ved kvarteret ved Magstræde. Dette lykkes man ikke med, ettersom ilden fikk fatt i et såpekokeri i Magstræde ved middagstider. Det var nå nordvestlig vind og brannbekjempelsen forflyttet seg via Snaregade til Nybrogade, Naboløs og Gammel Strand. Man klarte ikke å redde Nybrogade.
Lenger mot øst bredte ilden seg sørpå over Klareboderne og Møntergade. Poul Fechtels hospital i Møntergade forsvant i flammene med noen av beboerne. Litt lengre nede måtte professor Ludvig Holberg rykke ut av sin bolig i Købmagergade (Købmager Kvarter 18). Ved midnatt var brannen nær inntil Silkegade og Store Regnegade.
Lørdag.
I løpet av natten løyet vinden og bremset ildens fremmarsj. Samtidig ble 36 utvalgte eiendommer revet ned for å danne brannbelter. Dette medførte at ilden ble stoppet ved hjørnet av Store Regnegade og Gothersgade. Lenger mot vest hadde Amagertorv og Sankt Nicolai kirke vært truet, men ilden ble stoppet ved Amagertorv, hvor bare de tre eiendommene lengst mot nordvest (Frimands Kvarter 8, 10 og 11) gikk tapt.
Brannen i Magstræde ved såpekokeriet var allikevel stadig en trussel. Ilden åt seg vei langs Snaregade. I enden av Snaregade lå viseborgmester Christian Berregaards eiendom (Snarens Kvarter 2), som man iherdig forsøkte å redde. Husene rundt ble revet ned og på den andre siden av gaten besluttet man seg for å bruke krutt for å få ned et hus som allerede sto i brann. Det gikk ikke særlig bedre denne gangen enn da man forsøkte det samme med vinkjelleren Blasen. Kruttet gikk av, menneskene løp for livet og viseborgermesterens eiendom ble antent og brant ned til grunnen. Imidlertid klarte man å stoppe ildens fremmarsj også her slik at blant annet Christoffer Valkendorfs Vejerbod ble reddet.
Det at brannen avtok lørdag ble helt i tråd med tidlig 1700-talls kristendomsforståelse sett som et resultat av Guds direkte inngripen. For å takke Gud innførte kongen en årlig københavnsk helligdag den 23. oktober, hvor det i alle Københavns kirker ble holdt takksigelsesgudstjeneste. Denne helligdagen ble først avskaffet med helligdagsreformen i 1770.
Tapene i forbindelse med brannen.
Gammel statistikk, som er limt på baksiden av Joachim Hassings kart. Den forteller at 1640 hus brant og ytterligere 39 ble «ruinerede». Tallet er antakelig litt for høyt.
Tap av eiendommer i forbindelse med brannen kan klarlegges noenlunde sikkert ettersom det ble utarbeidet detaljerte oversikter umiddelbart etterpå. Statskonduktør Søren Balle avleverte den første 1. november 1728 og 13. april 1729 avleverte Københavns magistrat en tilsvarende, utarbeidet etter kongelig reskript av 12. desember 1728. Forskjellen mellem de to opptegnelsene er beskjeden – ifølge Lauring 2003 dreier det seg kun om skadenes omfang på 43 matrikler – så det er temmelig sikkert, at matrikkelnummere med ca. bygninger ble flammenes bytte. Det skal sammenholdes med, at hele København besto av ca., så ca. 28 % av byens matrikler var brent. Ser man bare på den middelalderdelen av byen, stiger prosentdelen til 47 %.
Magistraten laget også en oversikt over de deler av byen som var blitt skånet for brannen. Av denne fremgår det at personer fra de brannrammede delene hadde fått losji i de delene av byen som hadde sluppet unna brannen. Kåre Lauring vurderer det slik at i alt opp mot var blitt hjemløse, dvs. nesten 20 % av Københavns befolkning, som skjønnsmessig var på 70 000 personer. Antallet av omkomne og sårede kjenner man derimot ikke. Noe kan utledes av kirkebøker og andre kilder, men tallet forblir usikkert. Antakelig var det snakk om forholdsvis små tall i forhold til brannens omfang.
Tapene av eiendommer og de menneskelige omkostninger var høye og de kulturelle tapene kan merkes den dag i dag. Københavns Universitetsbibliotek var uten tvil det største. 35 000 bind og et stort historisk arkiv forsvant i flammene. Opptegnelsene fra historikerne Hans Svaning, Anders Sørensen Vedel, Niels Krag og Arild Huitfeldt, fra Ole Worm, Ole Rømer, Tycho Brahe og brødrene Hans og Caspar Bartholin gikk med. Peder Hansen Resens "Atlas Danicus" og Sjællands stifts arkiv kan også skrives på tapslisten. Stiftsarkivet var derimot blitt flyttet til universitetsbiblioteket samme dag som brannen brøt ut.
Også flere andre boksamlinger gikk tapt. Professor Mathias Anchersen begikk den feilen å bringe sitt innbo i sikkerhet i Trinitatis kirke. Árni Magnússon mistet alle sine bøker, notater og opptegnelser, men fikk likevel reddet sin verdifulle samling av islandske håndskrifter. På Borchs Kollegium forsvant 3 150 bind sammen med dets "Museum Rarirorum" med samlinger av zoologiske og botaniske merkverdigheter. Det utbrente observatoriet i Rundetårn inneholdt instrumenter fra Tycho Brahe og Ole Rømer. Professorene Horrebow, Steenbuch og brødrene Bartholin mistet også praktisk talt alt. Som om det ikke var nok brant også en stor del av byens arkiv sammen med rådhuset.
Følgene av brannen.
a> er angitt og de brente matriklenes nummere er understreket med rødt. Nord er øverst til høyre
Vestre Kvarter etter brannen med nye matrikkelnummere og forandrede gater. Sammenlign med kartet ovenfor. Nord er øverst til høyre
Da man begynte gjenoppbygningen av hovedstaden ble det innført en del forandringer. Det ble nedsatt flere kommisjoner, Reguleringskommisjonen var en av dem. Kommisjonen med et forslag om at det skulle være 12–15 meter brede hovedgater med 10 meter brede sidegater. Selv om folket godtok kongens guddommelige eneveldige makt, anså mange at man med de nye reglene grep inn i en av de mest fundamentale rettigheter, nemlig eiendomsretten. Folk ville derfor ikke avstå noe av sin grunn for at gatene skulle bli bredere. Den nye kommisjonen ble derfor oversvømmet med utallige klager over de nye bestemmelsene. Dette medførte at man langsomt ble nødt til å fire på kravene, noe som i sin tur gjorde at gatene i det store og hele ikke ble bredere.
Mesteparten av husene bygget før brannen var bindingsverkhus. Bygningskommisjonen kom med forslag om at alle nye hus skulle være av murstein. Igjen kom det mange protester fra folk. Blant annet var mesteparten av fundamentene bare konstruert for å bære et hus av bindingsverk og ikke et mye tyngre materiale og utgiftene ville bli betydelig høyere.
Forbudet mot bindingsverkhus ble imidlertid opphevet allerede i 1731 da Christian VI bekjentgjorde at borgerne kunne bygge sine hus i bindingsverk eller murstein utfra hva de hadde råd til. Dette satte for alvor i gang byggingen.
Bybildet ble forandret i deler av middelalderbyen København. Den største forandringen var sammenslåingen av Store og Lille Skt. Clemens Stræde til den nye Frederiksberggade fra Gammeltorv til Vesterport. Med denne nye gaten var det som i dag er kjent som Strøget en realitet. Andre små gater ble likeledes sløyfet. De helt store endringer ble det allikevel ikke til.


«Maud».
«Maud» var Roald Amundsens båt bygget for hans andre ekspedisjon til Arktis. «Maud» ble bygget hos båtbygger Chr. Jensen i Vollen i Asker. Den var konstruert og ble bygget spesielt for Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen.
Vraket av «Maud», i Cambridge Bay (Victoria Island).
Mens de to andre polarskutene, «Gjøa» og «Fram», er godt bevart for ettertiden i det historiske, maritime miljøet på Bygdøy, fikk «Maud» en annen og langt mindre gloriøs skjebne. Hun endte sine dager som vrak på en strandkant i Cambridge Bay på sydsiden av Victoria Island nord for Canada. Der ligger hun nå på sjøbunnen etter at hun sank i 1930, og er et interessant objekt for dykkere som driver med marin arkeologi.
Etter gjennomseiling av Nordøstpassasjen som forløp med atskillige hindre og varte fra 1918 til 1924, endte «Maud» i Nome i Alaska i august 1925 og ble solgt for Amundsens konkursbo.
Kjøper var Hudson's Bay Company, som gav den nytt navn «Baymaud» og brukte skuta til transport langs nordvestkysten av Amerika og Canada. Etter en tid ble hun redusert til radiostasjon og varelager.
Det har fra tid til annen hevet seg røster for å berge restene og bringe dem tilbake til Norge, men hver gang forslaget er satt frem er det sett på som en praktisk og økonomisk umulig affære. Siste gang i 1990 da Asker kommune kjøpte båten fra HBC for en dollar ble det estimert at det ville koste 230 millioner kroner å sette vraket istand og få det transportert til Norge.
Det ble 13. april 2011 kjent at Tandberg Eiendom AS, som rett før hadde kjøpt handelstedet Vollen i Asker, vil hente Maud tilbake til Vollen. Prosjekt Maud Returns Home, ved prosjektleder Jan Wanggaard.


Multer.
Multer er en gruppe strålefinnede fisker.
De lever i fersk-, brakk- og sjøvann i tropiske og tempererte områder.
Multer er stimfisk som lever av alger, kiselalger og detritus.
De største artene blir rundt 90 cm lange.


Deutsche Bank Players Championship of Europe.
Deutsche Bank Players Championship of Europe er en golfturnering på Europatouren som arrangeres i Tyskland. Turneringen ble etablert i 1992 under navnet "Honda Open", og fikk tittelen "The Players Championship of Europe" i 1995. Den veksler mellom å spilles på golfbanene Gut Kaden og St. Leon-Rot. Finanskonsernet Deutsche Bank har vært tittelsponsor siden 1995.


Conrad Baden.
Conrad Baden (født 31. august 1908 i Drammen, død 11. juni 1989) var en norsk organist, komponist, musikkpedagog og musikkritiker.
Baden tok eksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1931. Han studerte deretter komposisjon ved konservatoriet i Leipzig med Günter Raphael og Kurt Thomas. Fra 1934 til 1936 studerte han kontrapunkt med Per Steenberg og fra 1940 til 1942 instrumentasjon og komposisjon med Bjarne Brustad. I 1950 dro han til Paris og studerte med Jean Rivier og Arthur Honegger. I 1965 studerte han med Hanns Jelinek i Wien.
Conrad Baden hadde stillinger som organist i 47 år i Strømsgodset kirke, Strømsø kirke og Ris kirke. Fra 1947 var han også lærer i kontrapunkt, harmonilære og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo.
Som musikkritiker skrev han i Drammens Tidende, Vårt Land og Morgenbladet. Han var redaksjonsmedlem i Nordisk Musikkultur, Norsk Kirkemusikk og Norsk Musikktidsskrift.
Blant hans elever er Magne Amdahl, Trond Kverno og Ragnar Söderlind.
Komponist.
Baden komponerte i de fleste former og var svært produktiv. Han skrev 200 sanger for både soli og kor, en rekke motetter og 11 kantater. Han skrev 5 konserter og 6 symfonier for orkester. Han hadde en konservativ innstiling til musikk og mente at et verk måtte bygges på temaer og ha melodikk, linje og rytme. «Bare med klanglig flitterstas vil det hele flyte ut i ingenting», sa han i et radiointervju i 1967.


Liam Miller.
William Peter «Liam» Miller (født 13. februar 1981 i Cork) er en irsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den australske klubben Perth Glory. Miller spiller på sentral midtbane, men kan også spille høyreving.
Han spilte tidligere for Celtic der han scoret mål i Champions League. Han gikk gratis til Manchester United den 1. juli 2004. Han ble enig med Manchester United om å signere en forhåndskontrakt i januar 2004. Da hadde han allerede vært i forhandlinger med Celtic angående ny kontrakt, men disse forhandlingene brøt sammen i november 2003.
Miller scoret sitt første mål for Manchester United den 26. oktober 2004 mot Crewe Alexandra. Men etter en grei og lovende start for "Red Devils", ble han sjeldnere og sjeldnere å finne på Uniteds førstelag når 2004-05-sesongen nærmet seg slutten. Den 4. november 2005 ble han lånt ut til Leeds United i tre måneder. Dette lånet ble senere forlenget til å gjelde ut 2005-06-sesongen.
Selv om hans Manchester United-karriere ser usikker ut, er han fast inventar i Irlands landslagstropp. Den 1. mars 2006 scoret han sitt første mål for Irland i en privatlandskamp mot Sverige i Dublin. Han plukket opp ballen ved midtsirkelen og avanserte mot Sveriges sekstenmeter før han fyrte av et fint langskudd fra 23 meter som Sveriges keeper var sjanseløs på.
I juli 2006 gikk det rykter om at Liam Miller ville forlate Manchester United så fort Old Trafford-klubben mottok et passende bud. Det var knyttet store forventninger til Miller da han kom fra Celtic sommeren 2004, men det kan se ut til at Old Trafford-scenen ble litt for stor for den unge iren. Miller gjorde bare 22 opptredener på to år i United. Han fikk nok et inntrykk av hvor langt unna førstelagsspill han er under Uniteds pre-season-tur til Sør-Afrika. Under åpningskampen mot Orlando Pirates satt midtbanespilleren på benken selv om svært mange av de faste a-lagsspillerne manglet. Det at Leeds United ikke klarte å slå Watford i kampen om opprykk til Premier League, ødela nok mulighetene for en permanent overgang til Elland Road for Miller. Sir Alex Ferguson har nok innsett at det vil være best for alle parter om Miller blir solgt og håper nok at et bud kommer inn før overgangsvinduet stenger i slutten av august.
Den 31. august 2006 ble Miller solgt til Sunderland. I 2008 ble Liam Miller satt på overgangslisten av Roy Keane på grunnlag av at han gjentatte ganger skal ha kom for sent til treninger.
Hibernian-manager John Hughes signerte Miller i august 2009. I mars 2011 gav Liam Miller uttrykk for et ønske om å forlenge kontrakten med den skotske hovedstadsklubben, men han kunne ikke komme til enighet med klubben om lønnsbetingelsene i den nye kontrakten. Den 3. juni 2011 ble Miller solgt til den australske toppklubben Perth Glory.


John Rollins.
John Rollins (født 25. juni 1975) er en amerikansk golfspiller.
Rollins er født i Richmond i delstaten Virginia og ble profesjonell golfspiller i 1997. Han har tre seire på PGA-touren: Bell Canadian Open i 2002, B.C. Open i 2006 og i 2009.
Eksterne lenker.
Rollins, John
Rollins, John


Parimarjan Negi.
Parimarjan Negi (født 9. februar 1993) er en indisk stormester i sjakk. I juli 2005 gjorde han sitt tredje og siste IM-napp i turneringen Sort International, en åpen sjakkturnering i Sort, Spania.
Den 6. januar 2006 oppnådde han sitt andre stormesternapp under Hastings Ches Congress der han scorte 6/10 og en prestasjon på 2568. Negi avsluttet på 16. plass. Sitt tredje og siste stormesternapp fikk han under Chelyabinsk Region Superfinal Championship i Satka, Russland, den 1. juli 2006 da han fikk remis mot den russiske stormesteren Ruslan Sherbakov. Han ble dermed den nest yngste stormester noensinne i en alder av 13 år, 4 måneder og 22 dager, kun slått av Sergej Karjakin. Negi ble stormester 5 dager yngre enn norske Magnus Carlsen. Han er den yngste stormesteren på rankinglisten til FIDE per juli 2008.
Turneringsseire.
Negi vant den sterke Philadelphia International Open Tournament i juni 2008 med en score 7/9. Han gikk ubeseiret gjennom turneringen.


Georges Cuvier.
Baron Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert Cuvier (født 23. august 1769 i Montbéliard i Frankrike, død 13. mai 1832 i Paris) var en fransk zoolog og paleontolog. Han var en av grunnleggerne av den sammenlignende anatomi og har igjennom det forbedret systematikken i Carl von Linnés system.
Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.


Fredrik Frans I av Mecklenburg-Schwerin.
Fredrik Frans I (ty. "Friedrich Franz") (født 10. desember 1756 i Schwerin, død 1. februar 1837 i Ludwigslust) var hertug og etter Wienerkongressen storhertug av Mecklenburg. Han regjerte fra 1785 til sin død i 1837.
Liv.
Den 17. juni 1785 overtok han regjeringen som hertug i Mecklenburg. Han innledet sitt styre med å kjøpe de siste landsbyene som var forpaktet til Preussen fri og gjenforente i 1789 det hertugelige Fredriks-universitetet, som siden 1760 hadde vært skilt fra Universität Rostock, med dette. I 1790-årene øket han sitt hertugdømmes territorium gjennom den såkalte "Reichsdeputationshauptschluss" og kjøpet av Wismar med omland fra Sverige.
Under Napoleonskrigene holdt han sin stat først nøytral, men da han etter slaget ved Jena og Auerstedt i 1806 tolererte tropper fra den 4. koalisjon (Preussen, Sachsen og Russland), okkuperte franskmennene hertugdømmet i desember samme år. Fredrik Frans begav seg deretter under den danske kongens beskyttelse til Altona. I juli 1807 oppnådde han etter et personlig møte med Napoleon å bli gjeninnsatt som hersker i hertugdømmet, mot at landet ble medlem av Rhinforbundet.
Etter Napoleons mislykkede Russlandfelttog erklærte Fredrik Frans den 14. mars 1813 som første tyske fyrste at han trådte ut av Rhinforbundet og rustet opp til krig mot Frankrike. Han ble imidlertid igjen for kort tid nødt til å forlate sin residens og flykte fra franskmennene.
Under Wienerkongressen gikk Mecklenburg-Schwerins representant, Leopold von Plessen, gjentatte ganger inn for gjenopprettelsen av det tysk-romerske rike.
17. juni 1815, på sitt 30 års jubileum som hertug, mottok han storhertugverdigheten. Han ble regnet for en av de mest konservative tyske fyrstene. I 1837 døde han, og ble etterfulgt av sin sønnesønn Paul Fredrik. Fredrik Frans ble begravet i katedralen i Bad Doberan.


Henri Marie Ducrotay de Blainville.
Henri Marie Ducrotay de Blainville (født 12. september 1777, død 1. mai 1850) var en fransk zoolog og anatom. Han var en av Georges Cuviers nærmeste medarbeidere. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.
Han har fått en hvalart oppkalt etter seg, Blainvilles spisshval.


Hans Vinjarengen.
Hans Vinjarengen (født 20. august 1905 i Nordre Land, død 1. februar 1984 i Oslo) var en norsk kombinertløper på 1920- og 30-tallet. Han vant en sølvmedalje i kombinert under OL 1928 i St. Moritz og bronse i samme øvelse under OL 1932 i Lake Placid
I tillegg vant han gull i kombinert i VM 1929 og 1930, og bronse i samme øvelse i 1934 og 1938. Han ble nr. 5 i hopp i VM 1929.
Han vant kombinertøvelsen i Holmenkollen i 1930 og 1932, og i 1931 ble han tildelt Holmenkollmedaljen sammen med landsmannen og langrennsløperen Ole Stenen.


Skaldekvad.
180 pxSkaldekvad er en moderne betegnelse for hva den norrøne tiden betegnet som dróttkvætt, det vil si skaldens høyverdige kvad (dikt) som ble kvedet (diktet) for drotten (kongen).
Skaldekunst.
Skaldens arbeid var å dikte, dokumentere og gjenfortelle historier, spesielt å videreformidle fortidens bragder. Skalden hadde en framskutt plass i det norrøne samfunn og hadde en høy posisjon hos en framstående høvding eller konge. Skalden var ikke bare tilskuer og øyevitne, han var også kriger og deltok selv i kampene. Harald Hårfagre gjorde hirden til et kulturelt sentrum for skaldekunst, og fra sagaene kjennes det til mer enn 250 skalder.
De fleste skaldedikt har blitt overlevert ved hjelp av Snorre Sturlassons "Heimskringla". Snorre skriver selv at «gamle kveder eller historiske dikt, som folk bruker å more seg med; for om vi ikke kan vite sikkert at de er sanne, så vet vi likevel om at gamle kloke menn har holdt slikt for å være sant» og videre utdyper han om skaldekvadenes troverdighet «Det er nok skaldevis å prise den mest som de nettopp står framfor, men ingen ville likevel våge å fortelle en mann sjøl om verk han skulle ha gjort, når alle som hørte på visste at det bare var løgn og skryt, og han sjøl også. Det ville være hån og ikke ros.»
Skaldedikt finnes også i islendingesagaene, og kvadene er knyttet til personer og hendelser i samtiden. De er lange eller korte, alltid i bunden form, og det tematisk innholdet er fra kjærlighetsdikt til nidviser, skjønt begge disse ytterpunktene var egentlig ikke tillatt.
Skaldekvad skiller seg fra Eddadiktningen ved en streng metrikk og fyldig stil av sjeldne ord og omskrivinger ("heiti" og "kjenninger") mens Eddadiktningen var enklere og ikke tilsvarende preget av kunstferdige koder.
Genrer.
Snorre Sturlasson skrev sin "Edda" – også kalt "Den yngre Edda" – som en lærebok i skaldediktning i håp om det skulle fornye skaldekunnskapen. Det er hans poetikk som samlet all den kunnskap som krevdes av en skald.
I "Gylvaginning" gjengis kunnskapen om de norrøne gudemytene. I "Skaldskaparmál" greies ut heiti og kjenninger og de heltesagn som lå til grunn. I "Háttatal" er det et langt læredikt hvor Snorre selv virtuost demonstrerer hele rekken av skaldemål.
Skaldekvad var en kompleks kunstart, og de ulike sjangrene og begreper hadde ulik status.
Stavrim eller allitterasjon.
Stavrim eller allitterasjon (fra latin "ad", «til», og "littera", «bokstav») betegner bestemte klanglige effekter i vers, for eksempel når det er overensstemmelse mellom to ords begynnelseskonsonanter, og alle konsonanter som kommer før hovedvokalen stemmer overens i begge ord: klang – klar, fjerne – fjell. Stavrim (også kalt bokstavrim) er den gammelgermanske rimform med streng normert bruk av allitterasjon ved bruk av samme konsonant eller ulike trykksterke vokaler. Stavrimet henger nøye sammen med setningsrytmen.
Kjenning.
"Kjenning" (norrønt "kenning", flertall "kenningar", kommer fra "kenna við", «gjøres kjennelig ved») er en norrøn betegnelse på omskrivninger eller bruk av metafor. Det ord som er omskrevet kan ikke være uttrykt i det ord man går ut ifra, eksempelvis er «Kampens ild» en kjenning for "sverd" eller «spydets høysete» for "hånd". Kjenninger er den norrøne kunstdiktning mest markante trekk og utvidet kvad til kunstferdige koder som krevde utstrakt kunnskap i blant annet norrøn mytologi. Over tusen forskjellige kjenninger er påvist.
Heiti.
"Heiti" er et norrønt begrep for en stilistisk hensikt i skaldekvad og tilhørte skaldens ammunisjon hvor begreper som «mann», «kvinne», «konge», «gud», «sverd», «skip» og videre kunne bli byttet ut med et annet. For bare Odin finnes det over 150 ulike andre betegnelser som skalden kunne variere med. De fleste heiti ble skapt av skalden selv etter behov for å berike eller variere ordene. Forskjellen på kjenning og heiti er at kjenninger var poetiske omskrivinger av tingens hensikt, mens heiti var å bytte et hverdagslig ord med et annet og mindre brukt, som fra «hest» til «ganger».
Fornyrdislag.
"Fornyrdislag" (norrønt "fornyrðislag") var hva Snorre Sturlasson betegnet en gammelgermansk versemål som i angelsaksiske "Beowulf" eller germanske "Hildebrandslied", men finnes også i eldre og yngre runer. Det har en strofe på åtte linjer, hver på 84 metriske stavelser, hvor to og to er bundet sammen med stavrim. Det finnes i fortellende Eddadikt som det episke versemålet.
Dråpa og flokke.
"Dråpa" (norrønt "drápa", kanskje fra norrønt "drepa" i betydningen «stikke, skyte inn») er dikt med innskutt stev. "Stev" er flere og færre verselinjer som gjentas rytmisk i teksten. I dråpa står versene i grupper, avgrenset ved omkvedet. Ettersom dråpa var kunstferdig oppbygd, var den vanskeligere å dikte og således mer hedrende og det mest ærerike kvad man kunne få. Begge deler gjenfinnes i sagaene om samtidige hendelser og personer.
Hvis stevet manglet, var diktet en "flokk" ved at versene kom i et tett og ensartet rekkefølge.
Ljodahått.
"Ljodahått" (norrønt ljóðaháttr) betød opprinnelig trollsang eller magisk sang og var den mystiske verseform som opptrer innenfor episk og panegyrisk skaldediktning som Eddadiktning, gjerne i partier som med dramatiske dialoger. Ljodahått er det mest problematiske av alle norrøne verseformer. Den går med strofe på seks linjer med komplisert ordstilling hvor det er ett rim mellom linje 1 og 2, og linje 4 og 5, ett rim innenfor linje 3 og linje 6. En fjerdedel av diktene i den eldre Edda er ljodahått og synes spesielt velegnet for livsfilosofiske kvad og treffende replikker.
Lausaviser.
"Lausaviser" (norrønt "lausavísur", flertall "lausavísa"), bokstavelig løs vise ved at den er ikke tilknyttet en større poetisk helhet og begrepet dekker all norrøn diktning som er enstrofig. En lausevise er et kort og lite dikt som ble improvisert på stående fot. Innholdet kunne derfor strekke seg over hele det menneskelige følelsesaspektet; fra kjærlighet og hat, jubel og nid, takknemlighet og grettenhet. Praktisk talt alle lauseviser som kjennes er overlevert i sagaene, eksempelvis i "Gunnlaug Ormstunges saga", og dens vanligste form er "dróttkvætt" – hyllest til kongen.


Animorphs.
Animorphs er en serie science fiction-bøker for barn og ungdom skrevet av den amerikanske forfatteren K.A. Applegate. Serien ble avsluttet med bok nr. 54, som kom på norsk i 2001. Det er har også blitt gitt ut noen spin-off bøker fra samme forfatter, som går dypere inn i forhistorien til noen av karakterene.
Bøkene.
Andalittens gave, I dinosaurenes tid, Elfangors hemmelighet og Tilbake til fortiden
Ellimistkrøniken, Visser, Andalitt-krøniken og Hork-Bajir krøniken
Plottet.
Fem helt vanlige ungdommer, Jake, Cassie, Marco, Rachel og Tobias, skal en kveld hjem fra kjøpesenteret. De gikk over en forlatt byggeplass. Denne snarveien skulle vise seg å være noe som endret livene deres. Ned fra himmelen kom et romskip, romskipet til den andalittiske krigerprinsen "Elfangor-Sirinal-Shamtul". Han gir ungdommene evnen til å morfe, det vil si at man kan bli til et hvilket som helst dyr ved hjelp av DNA. Han forteller også om grunnen: Jerkene, en art av parasitter har tenkt å invadere jorda. De kryper inn i menneskenes øreganger og tar fullstendig kontroll over dem. Mange mennesker er allerede kontrollører. Det blir flere og flere for hver dag. Nå må Jake, Cassie, Marco, Rachel og Tobias kjempe alene mot milliarder av jerker med vertskropper fra alle mulige planeter, bare bevæpnet med morfeevnen. Heldig vis møter de en annen andalitt som hjelper dem videre. Men er det nok? Og de kan ikke fortelle det til noen. For hvem som helst, moren din, broren din, kjæresten din, kan være kontrollører.


Mesteren og Margarita.
"Mesteren og Margarita" (russisk "Мастер и Маргарита – Master i Margarita") er en roman av den ukrainskfødte russiske forfatteren Mikhail Bulgakov. Boken ble påbegynt i 1928, og han skrev på den frem til sin død i 1940. Romanen ble fullført av hans kone 1940 til 1941, men ble ikke utgitt i sin helhet i Sovjetunionen før i 1973. "Mesteren og Margarita" er betegnet «som en krimroman, historisk roman, metafysisk roman, dannelsesroman, satire og epos». Romanen regnes som en av de største romanene fra 1900-tallet.
Bokens historie.
Bulgakov startet på sin mesterverk "Mesteren og Margarita" allerede i 1928, da under tittelen "Den sorte mager". Da hadde Bulgakov vært forfatter i nesten ti år og hadde utgitt en del verk som mange i Sovjetunionen mislikte og som gjorde at han ble fulgt nøye med av sovjetiske politiet etter ordre direkte fra Stalin. Hans tidligere verker før 1928 hadde gjort det umulig for ham selv å utgi sine egne verker i hjemlandet. Dette førte til at han måtte ta jobb på diverse teatre i Moskva i 1930-årene for å livnære seg og sin familie etter å sendt ut bønnebrev til bl.a. Stalin om enten å få tillatelse til å emigrere, eller å få en jobb i landet. I disse jobbene jobbet han stort sett som oversetter, forfatter av skuespill basert på kjente personer eller av litterære verk som det sovjetiske stat godkjente.
Under den perioden fra 1928 frem til 1938 ble romanen mer og mer komplisert. Den så ut som to romaner samtidig. Frem til sin død i 1940 bruke Bulgakov sin tid på å sammenflette romanene til én. Rett før han døde av den arvelige nyresykdommen, uttalte han: «Folk må få vite om det, folk må få vite om det.». Hans kone avsluttet romanen for ham mellom 1940 og 1941, men måtte vente med å få utgitt den etter et råd av en venn av forfatteren som mente det var for tidlig å gi ut romanen, og at og at en måtte vente minst 50-100 år før Sovjet vil kunne godkjenne romanen. 25 år senere ga den konservative avisen "Moskva" ut romanen mellom 1966 og 1967. For første gang fikk omverdenen vite om romanen og den ble raskt oversatt til mange språk, deriblant til norsk i 1967. Men denne romanen var ikke den hele og fulle utgaven, som kom ut i 1973.
Handling.
"Mesteren og Margarita" er en todelt roman. I den ene historien møter man to menn på en benk i Moskva, en redaktør og en dikter, som diskuterer et bokprosjekt der dikteren skal bevise at Jesus ikke eksisterer. Plutselig dukker det opp en annen mann, som påstår at han er en utenlandsk professor, han går inn i diskusjon og prøver å motbevise redaktøren. I det redaktøren skal hente militsen for å arrestere den frekke utlendingen, får redaktøren en advarsel om han kommer til å bli drept av trikken. Redaktøren tar dette ikke så alvorlig, men litt senere skjer nettopp det denne mannen hadde sagt. Senere viser dette seg at mannen som har kommet til byen er selve Satan som har kommet på besøk og sammen med sine medhjelpere skaper han usikre tilstander i den tiden de befinner seg i Moskva. Det får bl.a. dikteren, en annen dikter som blir kalt for Mesteren (som skrev en roman om Pontius Pilatus) og Margarita få merke.
Den andre delen handler om Mesterens roman om Pontius Pilatus. Her gir romanen et annet bilde av hvem denne mannen egentlig er og en annerledes "mulighendelse" om korsfestelsen enn det Bibelen gir.
"Mesteren og Margarita" blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by. Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900. Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1967 på Gyldendal Norsk Forlag i Martin Nags oversettelse. Romanen ble nyoversatt i 1995 av Erik Egeberg og er utgitt av Document forlag. 1995-utgaven er basert på den fullstendige russiske utgaven fra 1973.


Sture Janson.
Sture Janson (født 25. juni 1943 i Bodø) er en norsk musiker (bass), aktiv innen varierte genre som jazz og klassisk musikk.
Janson medvirket i en rekke band ledet av Knut Kristiansen, Øystein Sunde, Ivar Antonsen trio, Jan Garbarek, Terje Bjørklund, Espen Rud, Fred Nøddelund, Roy Hellvin, Paul Weeden, Rowland Greenberg ("How about you?" 1988), Per Borthen, Eivin Sannes ("Sandu" 1991, "Jubilee" 1997), Halvard Kausland, Harald Gundhus, Einar Iversen ("Who can I turn to", 1991), Thorgeir Stubø, Ditlef Eckhoff og nå senest, i Ola Calmeyer's kvartett, Laila Dalseth/Totti Bergh kvintett og Knut Mikalsen's trio (med Håvard Graff).
Han har også hatt engasjement i Oslo-Filharmoniens orkester (1972–76) og Operaorkesteret, Per Nyhaug studioband, såvel som Radiostorbandet (1972–80). Forøvrig spilte han med Oriental Sunshine ("Dedicated to the bird we love", 1969), på Lars Klevstrand ("Frie hender", 1981),
rockemusikeren Louis Stewart ("Good news", 1986),
og med Turid Elisabeth Nygård ("Jula er for alle").


Villhund.
Villhund er en beskrivelse som kan referere til flere arter i hundefamilien.
I norsk dagligtale benyttes også av og til begrepet "villhund" om familiehunder som har stukket fra sine eiere og streifer rundt uten tilsyn. Det korrekte er imidlertid å kalle slike hunder for "løshunder", siden de ikke er ville av natur.


Martin Nag.
Martin Gunnar Nag (født 30. juli 1927 i Stavanger) er en norsk statsstipendiat, litteraturforsker, forfatter og oversetter.
Nag har vært frilanser, en outsider og original i norsk kulturliv. Hans rolle som "brobygger mellom Norden og Øst-Europa" har ikke alltid vært verdsatt, delvis fordi han som NKP-medlem ble oppfattet som prosovjetisk. Hans virksomhet er preget av entusiasme og engasjement, men kan oppfattes som lite gjennomarbeidet, og svekket av mangel på selvkritisk distanse. ("ref. Rønning")
Martin Nag ble statsstipendiat i 1986. Han har vært æresmedlem av Kritikerlaget fra 1994, men har vært medlem siden 1962 og var leder for laget i perioden 1972–76. I 1995 fikk han Utsira kommunes kulturpris.
Nag har i en årrekke hatt sin egen side i NKPs avis Friheten.


Tibnin.
Tibnin er en liten by i guvernementet Nabatiye i Sør-Libanon.
Byen ligger på høydedraget Jabal Amel sør for Litanielven.
Norske UNIFIL-styrker, verkstedkompaniet Normaintcoy, var stasjonert ved byen på 1980-tallet. I dag er det styrker fra Polen som er stasjonert ved Tibnin.


Løshund.
En løshund, av og til også kalt streifhund, er en hvilken som helst hund som ferdes fritt uten tilsyn. Løshunder er i henhold til hundeloven forbudt i Norge, i det hunder kun har lov til å ferdes uten bånd når det ikke er båndtvang og så lenge hunden følges av etmenneske som har rimelig kontroll over dyret til enhver tid.
Hunder som blir påtruffet løst kan i henhold til hundeloven §10 opptas av enhver person, som deretter skal levere hunden til hundeholder, evt. politi eller den myndighet det lokale politiet har oppnevnt. Vanligvis er det Falck, Viking eller lignende redningstjenester som tar denne oppgaven på vegne av politiet. Eieren av hunden må i løpet av en uke etter at han/hun har fått beskjed om at hunden er i politiets "varetekt" hente hunden, vanligvis blir denne beskjeden gitt via lokalavis, eller via chip eller annet register på hunden. Blir hunden ikke avhentet blir vanligvis hunden sendt til omplassering. Kommuneveterinær e.l. kan også anbefale avlivning om det av en eller flere årsaker vil være rimelig å gjøre dette. F.eks om hunden er aggressiv, har sykdommer etc.
Jakthunder under jakt faller forøvrig ikke under disse reglene. Jakthunder i utmark kan bare opptas av politi og/eller grunneier eller rettighetshavere av grunneier. Andre unntak fra løshundreglene er; hund i tjeneste for politi, toll, militær eller redningstjeneste, eller hunder som trenes til dette formålet. Hund som brukes som ettersøkshund i forbindelse med skadeskutt vilt etc. Hund som brukes til vokting av reindrift, storfe sau eller geit.
Løshund som jakthund.
Begrepet "løshund" brukes også om jakthunder som under selve jakten slippes løs for å stille viltet for jegeren, i motsetning til jakthunder som fører jegeren til viltet i line og derfor gjerne kalles "bandhund".


Olav Moe.
Olav Moe (født 23. juli 1872 i Vestre Slidre, død 11. august 1967) var en stor spelemann fra Valdres.
Olav var sønn av Mikkjel Olsen Moe (1849–1934) og Marit Pedersdotter Neste (1850-(1878). Han kom til å føre spelet etter Jørn Hilme videre, og lærte tradisjonen av Jørn Røn, som hadde tradisjonen fra far sin, Knut Ringestad. Olav fikk også slåtter av Ola Hamre, Ivar Ringestad, Ulrik i Jensestogun og Ola Haugset.
I 1897 deltok han på kappleik i Bergen, og var flittig med på kappleiker i årene som fulgte. Dermed fikk han bred og god kontakt med spelemenn fra andre deler av landet. På en av disse kappleikene møtte Olav Edvard Grieg, som oppfordret ham til å reise rundt å lære seg så mange gamle slåtter som mulig. Grieg rådet ham også til å holde konserter på hardingfele. Olav Moe ble etterhvert en anerkjent konsertspelemann. Han reiste helt til USA i 1906 for å holde konserter der, og fikk kontakt med norske spelemenn som hadde utvandret. Han kom ikke tilbake før i 1907. Han spilte også i Danmark flere ganger. Det er Olav Moe som skal ha inspirert Johannes Hansen da denne arbeidet med Valdresmarsjen. Sidetemaet i A-delen er inspirert av slåttespillet til Olav.
Olav Moe giftet seg med Charlotte Lund i 1904. De fikk to sønner.
Olav var med på å grunnlegge lokalavisa Valdres, og satt som redaktør i avisa fra 1903 til 1905. Han leder Oppland Landbruksselskap i mange år. Han var politisk aktiv, og satt på Stortinget for Det Radikale Folkepartiet, og var senere med i Fedrelandslaget. Han holdt mange taler på stevner og bygdefester, og sto slik sett i tradisjon etter Bjørnson.
På sine eldre dager fikk han flere æresbevisninger, og døde i 1967 hele 95 år gammel. Han var en av de mest innflytelsesrike spelemenn i Valdres i sin tid.
Moe, Olav
Moe, Olav
Moe, Olav
Moe, Olav


Erik Egeberg.
Erik Egeberg (født 23. januar 1941 i Oslo) er professor i russisk litteratur ved Universitetet i Tromsø, forfatter og oversetter hovedsakelig innenfor russisk litteratur. Han ble cand. philol. i 1968 og dr. philos. i 1976 på en avhandling om lyrikeren Afanasij Fet. Erik Egeberg er også kjent for sitt bidrag til samlingen "Norsk litteratur om de slaviske og baltiske folks kultur" for Universitetet i Oslo i perioden 1972 til 2000. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.


Chef (South Park).
Jerome «Chef» McElroy er en fiktiv skolekantine-kokk fra den animerte TV-serien "South Park", med stemmen til soul-sangeren Isaac Hayes. Han dukket også opp i filmen '.
Chef skulle egentlig bare dukke opp i piloten «Cartman Gets an Anal Probe,» men seerne likte han så godt at han ble en fast figur i serien. Stan, Kyle, Cartman og Kenny har ofte spurt Chef om råd. Chef svarer som regel med sang og ofte sporer sangen (delvis) av til å handle om sex. Chef har også reddet befolkningen til South Park med å advare mot ideer og han holder noen ganger taler på slutten av episoder. Chef er også den eneste voksne personen i South Park som oppfører seg noenlunde normalt.
Isaac Hayes forlot South Park-besetningen i 2005, etter at serie-forfatterne Trey Parker og Matt Stone gjorde narr av religioner og livssyn, spesielt scientologien og to av dens mest kjente tilhengere, John Travolta og Tom Cruise. Hayes ga stemmen sin til sin siste episode litt senere i siste episode av sesong 9. Trey Parker og Matt Stone hadde imidlertid skrevet han inn igjen i første episode av sesong 10, kalt «Return of Chef.» I denne episoden brukte Parker og Stone tidligere innspilte lydklipp av Chef for å få han til å prate. Episoden var en parodi på scientologien for å gjøre en siste spøk om saken. Chef hadde blitt hjernevasket av en pedofil kult som deler mange likhetstrekk med scientologien. På slutten av episoden blir Chef drept, men han blir gjenopplivet som «Darth Chef,» på samme måte som Anakin Skywalker i '. Trey Parker og Matt Stone har selv uttalt i et intervju at episoden ikke var personlig rettet mot Isaac Hayes. Sønnen til Isaac Hayes har tilbudt seg å ta over stemmen til «Chef».


Rashidiyeh.
Rashidiyeh er en flyktningleir for palestinere i Libanon. Den ligger ved middelhavskysten rett sør for Tyr (Sur) i guvernementet Sør-Libanon.


Frank Wedekind.
Frank Wedekind (født 24. juli 1864 i Hannover, død 9. mars 1918 i München, egentlig Benjamin Franklin Wedekind), var en tysk forfatter og skuespiller.
Oppvekst og utdanning.
Da Wedekind var åtte år gammel, flyttet foreldrene til Lenzburg i Sveits, hvor han vokste opp. Etter fullført skolegang begynte han å studere jus, men avbrøt studiene og ble journalist.
Arbeid og forfatterskap.
I 1889 flyttet han til München, hvor han i 1896 sammen med andre grunnla det satiriske tidsskriftet "Simplicissimus." Her skrev han også tekster, noe som førte ham i fengsel for majestetsforbrytelse i 1899. Dette tidsskriftet er ikke minst kjent for illustrasjonene til den norske tegneren Olaf Gulbransson.
Wedekind skrev skuespill og dikt, og han framførte også egne dikt som revyskuespiller. Hans skuespill "Der Erdgeist" og "Die Büchse der Pandora" var grunnlag for Alban Bergs berømte opera "Lulu." Figuren Lulu har også inspirert filmer som "Something Wild" (1986), "Lulu on the Bridge" (1998) og "The Fine Art of Love" (2005). Et annet verk av Wedekind er dramaet fra 1891, "Frühlings Erwachen". ("Våroppvåkning").
Eksterne lenker.
Wedekind, Frank
Wedekind, Frank
Wedekind, Frank
Wedekind, Frank


Gaines County.
Kart over Texas der Gaines County er markert med rødt
Gaines County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Yoakum County og Terry County i nord, Dawson County i øst, Martin County i sørøst og mot Andrews County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Gaines Countys totale areal er 3 892 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 467 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Seminole.


Maschinenbau Kiel.
Maschinenbau Kiel (MaK) var en tysk produsent av lokomotiver og stridsvogner. Den ble kjøpt opp av Siemens in 1992 og solgt videre til Vossloh i 1998.


Andreas Norland.
Andreas Norland (født 9. mai 1935 i Bærum) er en tidligere norsk pressemann og forfatter.
Norland tok utdannelse ved Journalistakademiet i 1955–1956, og gjennom sin pressekarrière var han journalist i "Tønsbergs Blad" 1956–1963, politisk journalist i "Aftenposten" 1963–1973, desksjef i "Verdens Gang" 1973–1974, sjefredaktør i "Adresseavisen" 1974–1977, ansvarlig redaktør i "Verdens Gang" 1977–1987 og sjefredaktør i "Aftenposten" 1989–1994. I perioden 1987–1988 var Norland leder for Schibsteds mislykkede forsøk på å etablere "Osloavisen" som lokalavis for Oslo-området. Han har også vært viseformann i Pressens Faglige Utvalg (PFU) 1972–1974, viseformann i Norsk Redaktørforening 1978–1980, styreleder i Schibsted Forlag 1983–2002, viseformann i Den Konservative Presses Forening 1991–2001 og styremedlem i "Svenska Dagbladet" fra 1999, da sistnevnte ble overtatt av Schibsted.
Norland har blant annet skrevet flere bedrifts- og organisasjonshistorier og to kriminalromaner. Etter at han gikk av som redaktør i "Aftenposten", har han arbeidet med Schibsted-konsernets historie.
Han er sønn av redaktør og Høyre-politiker Realph Norland og bror av bankdirektør Otto R. Norland.


Ward County (Texas).
Ward County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Winkler County i nord, Ector County i nordøst, Crane County i øst, Pecos County i sør, Reeves County i vest og mot Loving County i nordvest.
Ward Countys totale areal er 2 165 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 0909 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Monahans. Det har fått sitt navn etter soldaten Thomas W. Ward.


TAG systems.
TAG Systems (TAG) er et datterselskap av EDB Business Partner som leverer produkter og tjenester som design og produksjon av betalingskort og andre plastkort, samt en rekke tjenester for betalingsformidlingsmarkedet som sperring av kort og annen kundeservice.
Konsernet har hovedkontor i Mo i Rana og avdelinger i blant annet Andorra og Spania. Sammen med det finskeide SETEC har TAG også virksomhet i Sverige.
Firmaet ble startet i 1991 av den lokale gründeren Ståle Lønnum. Bedriften ble i 2005 solgt for 250 millioner kroner til EDB Business Partner.
I starten hadde den sine lokaler i Lars Meyersgate. I 1996 flyttet TAG Systems inn i nye lokaler på det nyutfylte «Søndre felt». I 2003 ble bedriftens bank-tjenester flyttet til Gullsmedvik, mens administrasjonen og IT-avdelingen fortsatt befinner seg på «Søndre felt».
I februar 2006 overtok John Neeraas som daglig leder av bedriften.


Kagoshima (Kagoshima).
Kagoshima (鹿児島市; "-shi") er hovedstaden i det japanske prefekturet Kagoshima, sørøst på øya Kyushu.
I en måling fra 1. januar 2005, hadde byen et innbyggertall på 605,650 mennesker, med 1107,81 personer per km². Området er 546,71 km².
Kagoshima ligger ca. 40 minutter fra Kagoshima Airport, og byen har mange store kjøpesentre og restauranter. Et digert, moderne akvarium er plassert ved havnen med utsikt mot vulkanen. Den japanske hagen Senganen (Isoteien) ligger like utenfor Kagoshima.


Vikafestivalen.
Vikafestivalen var en rockefestival som i 2006, 2007 og 2008 ble avholdt på det oppfylte området i Gullsmedvika, rett utenfor Mo i Rana sentrum.
Festivalen oppsto da folkene bak Sjonstock ikke klarte å utvikle festivalen videre på det daværende området, og flyttet den inn til sentrum i Mo i Rana. Beslutningen var kontroversiell. Både vante Sjonstock-festivalgjengere og de lokale i bygda Sør-sjona der festivalen ble arrangert var skeptiske til dette, men etter at lokale krefter dro igang Sjona rockefestival på det gamle festivalområdet ble de også tanken bak Sjonstock videreført.
Festivalsjef var Mads Mjelle. Ellers var all drift på frivillig basis.
Den 20. desember 2008 varslet festivalledelsen gjennom Rana Blad at festivalen måtte avvikles grunnet økonomiske problemer.
Vikafestivalen 2006.
Pressen oppga antall besøkende under festivalen til omkring 12000. Antall personer som faktisk besøkte festivalen var omkring 8000, dersom man trekker fra de som deltok både fredag og lørdag.
Vikafestivalen 2007.
Vikafestivalen 2007 ble avholdt 21.-21. juli.


Hundens rangordning.
Hundens rangording har vært omdiskutert. Såkalt "alfastatus" antyder topp-ranking i et slags hierarki. Alfastatus oppnås vanligvis gjennom dominans eller genetisk arv, men nyere forskning antyder at verken dominans eller genetiske arveanlegg er særlig framtredene særtrekk hos hunder. Derimot kan det eksistere et naturlig familiehierarki, der foreldrene leder og rettleder avkommet. I en slik familiestruktur er det naturlig at foreldrene står høyere på den sosiale rangstigen enn de andre individene, men dette må ikke forveksles med alfastatus.
Det er heller ikke riktig at det bare finnes et lederpar som parrer seg i en flokk, i følge den kjente ulveforskeren L. David Mech


Tracey Ullman-kortfilmene.
I de tre første sesongene av TV-serien "The Tracey Ullman Show" ble det vist to forskjellige animerte kortfilmserier før og etter reklamepausene. Den ene var skapt av tegneserietegneren Matt Groening, og handlet om en familie kjent som familien "Simpson", og den andre var en mindre kjent serie skapt av M.K. Brown, som het "Dr. N!Godatu".


Moratorium.
Moratorium er en utsettelse for betaling av gjeld. Vanligvis brukes betegnelsen når et land av ulike grunner ikke betaler sin utenlandsgjeld. Et moratorium vedtas ofte på selvstendig grunnlag av et lands regjering, men det kan også forhandles frem sammen med landets kreditorer. Man bruker ofte moratorium når et land gjennomgår en periode med politiske og/eller økonomiske vanskeligheter.
Innenfor politikk brukes betegnelsen når det er snakk om å utsette et vedtak.


Flokk.
En flokk, som i noen sammenhenger også kan kalles bøling, hop, klynge, rei, skare, stim eller sverm, er et uttrykk i biologien som beskriver en samling med individer.
Ulike flokkuttrykk brukes gjerne i forskjellige sammenhenger. Man kan for eksempel snakke om en flokk med mennesker eller dyr, en bøling med bufe, en skare med maur, en hop av stjerner, en sverm av himmellegemer, insekter eller fugler, en klynge med blomster eller planter, eller en stim av fisk osv.
I norsk dagligtale bruker man også flokkuttrykkene på mange andre måter, som når man ønsker å beskrive en større samling individer og ting i ulike sammenhenger. Dette kan komme til uttrykk i sammensatte ord som "hop"etall, hær"skare", "flokk"somt og penge"stim" osv.
Flokkhierarki.
I mange typer flokker finnes det et strengt sosialt system, der dyra må innordne seg i en eller annen form for hierarkisk rekkefølge – også kalt en "rangstige". Slike flokker ledes ofte av en av en såkalt "alfahann". Det finnes imidlertid en rekke eksempler på at også hunndyr leder flokken, f.eks. blant elefanter og hyener. Også biene ledes av en lederhunne, kalt "bidronning".


Sjonstock.
Sjonstock var en rockefestival som i årene 1995–2005 ble avholdt i Sør-Sjona i Rana kommune. Festivalen startet som en utvidet bursdagsfeiring i 1995, men vokste raskt til å bli en av Nord-Norges største festivaler.
1995.
Bursdagene til Tor Reidar Sivertsen og Steinar Kristoffersen skulle feires skikkelig, og man bygde stor scene av pallelemmer. Dårlig vær gjorde dog at festivalen måtte flyttes innendørs. Ca. 50 deltakere bidro med musikk selv, blant annet en gjenforening av White Wings.
1997.
Dette året ble festivalen nesten avlyst, etter at leverandørene av lydutstyr ringte og avlyste 3 timer før første band skulle på scenen. Likevel klarte man å skaffe nye lydfolk, og 300 betalende fikk høre 8 band spille.
1998.
Sjonstock hadde 400 betalende gjester. Ny scene var bygd, og 16 band spilte. For første gang var et utenlandsk band representert.
1999.
Rundt 500 betalende gjester fikk høre 21 band spille. Det hadde siden sist blitt gjort betydelige endringer på festivalområdet for å gjøre Sjonstock bedre både for publikum og deltagende band.
2001.
2000 betalende gjester så 16 band spille.
Etterpå.
Arrangørene av Sjonstock startet i 2006 Vikafestivalen, i mer sentrale strøk av Mo i Rana. Bakgrunnen for flyttingen fra Sjona var delvis konflikter med lokale landeiere, men også at arrangørene følte at Sjonstock hadde vokst seg så stor som den kunne bli.


Spinn.
Spinn i kvantemekanikk refererer til intrisikk drivmoment for en partikkel. Intrisikk betyr at spinnverdien ikke avhenger av noe eksternt punkt, i motsetning til drivmoment. Spinn er en viktig størrelse i kvantemekanikk og statistisk fysikk siden den styrer den kollektive oppførselen til en samling av identiske partikler. Spinn-statistikk-teoremet sier at partikler med heltallig spinn, dvs. formula_1, er bosoner, som ikke følger Pauliprinsippet, mens partikler med halvtallig spinn, dvs. formula_2, er fermioner som følger Pauliprinsippet.
Størrelsen "spinn" ble først introdusert av Wolfgang Pauli i 1927 som en ekstra frihetsgrad som var nødvendig for å formulere Pauliprinsippet. Den første teorien hvor spinn var en integrert del var Paul Diracs relativistiske beskrivelse av elektroner i 1928.
Matematisk formulering.
Den matematiske formulering av spinn er analog til formuleringen av kvantisert drivmoment. Klassisk drivmoment en vektor med tre komponenter, dvs. tre frihetsgrader. Kvantemekaniske er det dog kun to frihetsgrader på grunn av kvantesammenfiltring. Vanligvis oppgis absoluttverdien og spinn omkring "z"-aksen.
her er S spinnvektor-operatoren, formula_4 er en spinnegenvektor, "s" er spinnkvantetall og "m"s er sekundært spinnkvantetall. For "z"-komponenten har vi
verdiene av "m"s er begrenset av "s"
Ofte formuleres også kvantemekanisk spinn ved hjelp av Paulimatrisene.


Giuseppe Tomasi di Lampedusa.
Giuseppe Tomasi di Lampedusa som ung mann.
Giuseppe Tomasi di Lampedusa (født 23. desember 1896 i Palermo – død 23. juli 1957 i Roma) var en forfatter av adelig herkomst fra Sicilia, mest kjent for sin eneste roman "Il Gattopardo", utgitt posthum i 1958, på norsk 1960 som "Leoparden".
Liv og virke.
Som adelig var han den 11. fyrste av Lampedusa og den 12. hertug av Palma di Montechiaro. Giuseppe Tomasi var sønn av fyrst Giulio Maria Tomasi di Lampedusa og fyrstinne Beatrice Mastrogiovanni Tasca é Filangeri di Cutó. Han var fetter av poeten Lucio Piccolo og til Fulco Santostefano della Cerda, hertug av Verdura (1898-1978, smykkekunstner og juveler). Han var en ordknapp og ensom mann som benyttet det meste av sin tid til lesning og tenkning. Han flyttet til Roma i 1915 og begynte å studere rettsvitenskap ved universitet. Det samme året ble han innkalt til militæret, kjempet i tapte slaget ved Caporetto, og ble tatt til fange av den østerriksk-ungarske hæren. Han ble holdt som krigsfange i Ungarn, men rømte og kom seg til fots til Italia.
Han mønstret av fra hæren med rang av løytnant, dro tilbake til Sicilia, og etter å ha hvilt ut reiste han rundt med sin mor mens han studerte utenlandsk litteratur. Det var i løpet av denne tiden han begynte å skrive de første utkastene til "Leoparden". Opprinnelig var planen at hele romanen skulle utfolde seg i løpet av en dag, tilsvarende som den modernistiske romanen "Ulysses" til James Joyce.
Den 24. august ble han gift i Riga med baronesse Alessandra «Licy» von Wolff-Stomersee (født 27. november 1894 i Nice, død i Palermo 22. juni 1982), datter av den tysk-baltiske baron Boris von Wolff-Stomersee og den italienske sangerinnen Alice Barbi. De levde først sammen med Tomasis mor i Palermo, men de to kvinnene kom dårlig ut av det med hverandre, og Licy ble drevet tilbake til Latvia. I 1934 døde hans far og han arvet adelstittelen. Han ble kortvarig innkalt til militæret i 1940, men som eier av en nedarvet landsbrukseiendom kunne han snart reise hjem for å ta seg av dens affærer. Under krigen søkte han og moren tilflukt i Capo d'Orlando, hvor han ble forent med sin hustru. De overlevde krigen, men deres palass i Palermo gjorde det ikke. Etter at hans mor døde i 1946 flyttet Tomasi sammen med sin hustru til Palermo. I 1953 tilbrakte han en tid med en gruppe unge intellektuelle, en av dem var Gioacchino Lanza Tomasi, en fetter, som han fikk et nært forhold til og til sist gjorde juridisk til sin adoptivsønn.
I 1957 fikk han lungekreft og døde den 23. juli i Roma.
"Leoparden" og andre tekster.
"Leoparden" har handling fra Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Italias samling. Den skildret en siciliansk adelsslekt på Garibaldis tid, ikke ulikt den han selv tilhørte. På den tiden da Garibaldi inntok Sicilia var øya preget av dekadanse, intriger, korrupsjon og store sosiale kontraster som til sist ble endeliktet for de gamle adelsslektene. Romanen skildres fra fyrstens synspunkt. Tittelen henviser til hovedpersonen, "Don Fabrizio Corbera", fyrsten av Salina, via dyret i familiens våpenskjold. Et av de mest minneverdige hendelsene i romanen er ved Don Fabrizios nevø, Tancredi, som innstendig ber om at Don Fabrizio oppgir sin lydighet til det falleferdige kongedømmet De to sicilier og isteden alliere seg med Giuseppe Garibaldi og Huset Savoia. Lampedusa skrev romanen i tiden mellom 1954 og 1957, og rakk å få den refusert av to forlag før han døde.
Utgivelse i 1959 ble en suksess, og forfatteren ble posthumt tildelt prisen Premio Strega. Romanen ble oversatt til norsk i 1960 av Ragna Rosati og i 1987 av Anna Margrethe Norum. I 1963 kom en filmatisering, regissert av Luchino Visconti med Burt Lancaster, Alain Delon og Claudia Cardinale i hovedrollene. Den vant Palme d'Or ved Filmfestivalen i Cannes.
Tomasi skrev også en del mindre kjente verker: "I racconti" («Fortellinger», først utgitt i 1961), "Le lezioni su Stendhal" («Forelesninger om Stendhal», utgitt privat i 1959, utgitt som bok i 1977), og "Invito alle lettere francesi del Cinquecento" («Introduksjon til 1500-tallets franske litteratur», først utgitt i 1970). I 2010 ble en samling av hans brev utgitt på engelsk under tittelen "Letters from London and Europe".
Asteroidebeltet "14846 Lampedusa", som ble oppdaget i 1989, er oppkalt etter ham.


G8-toppmøtet 2007.
Det 33. G8-toppmøtet fant sted fra 6. til 8. juni 2007 i Heiligendamm i det gamle hertugdømmet Mecklenburg i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Heiligendamm ligger ved Østersjøen og er Tysklands eldste badeby, kjent som «den hvite byen ved havet» og bygget av hertug Fredrik Frans I av Mecklenburg på slutten av 1700-tallet. Byen har lange tradisjoner som feriested for den europeiske høyadelen, bl.a. den russiske tsarfamilien, som hertugfamilien i Mecklenburg var i familie med.
Tyskland innehadde presidentskapet i G8 i 2007, og Heiligendamm ligger også i Angela Merkels hjemstat. Forrige gang Tyskland hadde G8-formannskapet, i 1999, ble toppmøtet holdt i Köln.
Miljøvern var det viktigste temaet på G8-toppmøtet i 2007.
Angela Merkel var vert for møtet


Det synoptiske problem.
Det synoptiske problem er et berømt problem innen bibelforskningen, som dreier seg om tilblivelseshistorien til de tre synoptiske evangeliene: Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet i Det nye testamentet. Disse evangeliene har mange enten helt eller nesten identiske vers, noe som gjør det nærliggende å anta at de på en eller annen måte forutsetter hverandre.
Bakgrunn.
Når man sammenligner Markusevangeliet, Matteusevangeliet og Lukusevangeliet, vil man oppdage at disse har mange sammenfallende vers. Evangeliene til Lukas og Matteus inneholder nesten hele Markusevangeliet. Markusevangeliet har totalt ca. 35 vers som kan regnes som særstoff, resten finner man også i Matteus og/eller Lukas. I tillegg finner man flere vers som Matteus og Lukas har felles, da særlig såkalte "Jesuord". Denne problemstillingen kalles for "det synoptiske problem", og har vært diskutert opp gjennom historien. Den mest utbredte teorien er den såkalte "tokildehypotesen".
Tokildehypotesen.
De fleste forskere mener at Markusevangeliet er det eldste, og man antar derfor at forfatterene av Lukasevangeliet og Matteusevangeliet kan ha hatt Markusevangeliet foran seg da de skrev.
Dette kan således gi en forklaring på versene som er felles for alle de tre evangeliene, men det finnes også mange vers som bare står i et av de tre evangeliene og derfor regnes som såkalt "særstoff". Det finnes eksempelvis vers som er felles for Matteus- og Lukasevangeliet, men som ikke står i Markusevangeliet. En velkjent hypotese som blant annet forsøker å forklare dette er at det skal ha eksistert en samling med Jesusord, den såkalte "Q-kilden" som senere har gått tapt. Q-kilden vil i såfall kunne være opphavet til det stoffet som er likt i Lukas- og Matteusevangeliet, men som ikke står i Markusevangeliet.
De viktigste argumentene for tokildehypotesen er at Markusevangeliet nærmest i sin helhet finnes i Matteus- og Lukasevangeliet, i samme rekkefølge.


Penning.
1 penning fra 995. Advers til venstre. Revers til høyre
En penning er en gammel myntenhet. De første penninger ble preget av Pepin den lille (741-768), far til Karl den store (768-814). Sølvpenningen ble Europas viktigste mynt i perioden ca. 800 til 1200.
Penningen i Norge.
Penningen er den eldste norske myntenheten. Den ble myntet av Olav Tryggvason i årene 995-1000 etter forbilder fra angelsaksisk utmynting. Godwine het den angelsaksiske myntmesteren som preget den første norske penningen. Penningen var hovedmynt i det norske myntsystemet i perioden 995-1387.
Penningen ble i store deler av middelalderen preget som én valør, men under Magnus Lagabøte og hans sønner (ca. 1275-1319) ble det preget 2 penning, penning, 1/2 penning og 1/4 penning.
I Norge ble penningen utmyntet i forhold til det gammelnorske vektsystemet. Det gikk 10 penninger på en ertog, 30 penninger på en øre og 240 penninger på en mark.
Se også.
Norske mynter


Den nye franske bølge.
Den nye franske bølgen (la Nouvelle Vague) er en retning innenfor fransk film, delvis basert på den italienske neorealismen. Regissører som stod i spissen av den franske bølge var blant annet regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol og Jacques Rozier.
Mange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige kontekster fra samtiden.
Mange av de som stiftet bølgen, hadde fortid i filmtidsskriftet "Cahiers du cinéma", hvor Truffaut tidligere som ung filmkritiker hadde slaktet fransk film. Og mange vil nok hevde det var filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde innflytelse på utformingen av den franske bølgen. Chabrols "Le Beau Serge" (1958) blir beregnet som den første av alle Ny-bølge filmene. Videre etterfulgte av Truffaut med "På vei mot livet" (1959) og Godard, med "Til siste åndedrag" (1960). Og disse filmene ble både på det kritikermessige og publikumsmessige plan meget vellykket. I ettertid begynte også verden å se opp for denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen "Bonnie And Clyde".
Særtrekk ved den nye bølgen.
Filmer fra den franske bølge var det som oftest
lavbudsjett-produksjoner, filmet med enkle filmkameraer, lys og lyd. Med slikt utstyr fikk de beveget seg ut i gatene. For eksempel følger man mange av figurene i Paris' gater. Filmene foregår for det meste på locations, istedenfor i et studio. Den flytende kameraføringen, det at et kamera var håndholdt, ble fort et kjennetegn for den franske bølgens filmer. Filmene ble ofte skutt i regissørens venners leiligheter, og vennene ble også flittig brukt som crew til filmen. Et annet synlig trekk ved den franske retningen er at regissørene måtte regelmessig improvisere med utstyr, som for eksempel lys.
I Jean-Luc Godards "Til siste åndedrag" (A bout de souffle), finner man mange Jump Cuts, hvor man i en scene kunne lage brudd eller ellipser. Dette bidrar til en annen oppmerksomhet rettet mot filmspråket, en "verfremdungseffekt".
De franske filmene fikk fort et status som et friskt pust innen fransk film. Mange av skuespillerne i filmene improviserte ofte dialoger og replikker.
Innflytelse på norsk film.
Kvinnelige regissører som Anja Breien og Vibeke Løkkeberg er regissører som har latt seg inspirere av den franske nye bølgen. Breien gikk til og med på en fransk filmskole i den tiden da bølgens filmer hadde sitt store inntog i Frankrike. I hennes filmer "Arven" og "Hustruer" ser man at Breien helt tydelig har hentet trekk fra den franske nye bølgen.


Beit Lif.
Beit Lif er en landsby i det sørlige Libanon, nær grensen til Israel. Den befinner seg i distriktet Bint Jbeil, 106 kilometer fra landets hovedstad Beirut. Den ligger 530 meter over havet.


Marin grense.
Et steds marine grense er havets høyeste nivå etter siste istid.
Under siste istid var blant annet hele Skandinavia dekket av is. Isdekkets størrelse var på sitt høyeste nivå for 23 000 år siden.
Vekten av isen gjorde at jordskorpen ble trykket ned (dette er et ca 1:3 forhold; for eksempel 100 m is trykket landskapet ned 30 m, 200 m is trykket landskapet ned 60 m osv.). Isen i Skandinavia var tykkest over sentrale deler av Bottenviken i Sverige, der istykkelsen var ca. 3 000 m. Det vil si at jordskorpen var trykket ned ca 1 000 m i forhold til i dag.
Landhevningen i tiden etter issmeltingen foregikk først raskt, senere i et mer sakte tempo. Omkring Bottenviken, der landskapet er flatt, foregår landhevningen fortsatt så hurtig at den er merkbar i løpet av et menneskeliv.
Marin grense er det høyeste nivået som havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is og man forkorter det gjerne med MG. Den marine grensen bestemmes ved høyden av strandhakk, strandlinjer og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr. MG kan med stor nøyaktighet også bestemmes ved å analysere kjerneprøver fra myr, der hver millimeter av kjernen representerer avleiringer som kan dateres ved hjelp av karbondatering.
Grunnen til at havet sto høyere ved slutten av istiden er at hele den norske landplaten ble presset ned på grunn av vekten til ismassene. Da isen smeltet, flommet havet inn over det nedtrykte landet. Da landet sakte steg opp igjen, trakk havet seg tilbake, og landet ble tørt.
Den beste jorden for landbruk i Norge ligger under den marine grensen, gjerne på sand og leire som ble dannet da området var oversvømt. Noen av disse områdene er i dag utsatt for jevnlige store og små jordras.
Den marine grense har også betydning innen arkeologi. De eldste spor etter mennesker som bodde i strandkanten finner man i dag omkring den marine grensen. Funnet av Norges første boplasser fra eldre steinalder, Fosnakulturen, ble gjort av en geolog som studerte strandlinjene, og fant stein som var bearbeidet av mennesker.


El Qlaile.
El Qlaile er en liten landsby i det sørlige Libanon, ca ti km sør for Tyros. Den har arkeologiske minner fra kristen oldtid. Her er også et mausoleum for profeten Umran, som ifølge en muslimsk tradisjon var jomfru Marias far.
Qlaile


The 5,6,7,8's.
The 5,6,7,8's er en kvinnelig japansk rock'n'roll-trio. Musikken deres er basert på amerikansk surfemusikk og garasje-rock. Alle bandmedlemmene kommer fra Tokyo.
Gruppas navn kommer fra årtiene de henter inspirasjon fra, 1950-tallet, 1960-tallet, 1970-tallet og 1980-tallet.
Gruppa ble startet i 1986 av søstrene Sachiko og Yoshiko «Ronnie» Fujiyama, og besto opprinnelig av fire stykker. Siden 1992 har bandet vært en trio. Pr. 2006 består bandet av bassisten Akiko Omo i tillegg til søstrene Fujiyama på vokal/gitar og trommesett.
Kill Bill.
Gruppa fikk i 2003 et voldsomt oppsving i interesse i vesten etter en opptreden i Quentin Tarantinos film Kill Bill, volume 1. bandet spilte her den boogie woogie-inspirerte låta «Woo Hoo». Dette førte til stort platesalg også utenfor Japan, og flere konserter i USA og Europa. Her i Norge opptrådte de i 2005 blant annet på Sjonstock-festivalen og på Buktafestivalen i Tromsø.
Diskografi.
5,6,7,8's, The


Nahr el Bared.
En gate i Nahr el Bared
Nahr el Bared er en flyktningleir for palestinere ti km nord for Tripoli i det nordlige Libanon, nær kystveien. Den ble opprettet av Røde Kors i 1949 for palestinere fra området rundt Huleh-sjøen i Galilea; UNWRA overtok administrasjonen året etter.
Leiren har drøyt 24 000 beboere (2005), og i tillegg har Tripoli ca 10 000 palestinske flyktninger registrert av UNRWA.


Haydée Tamara Bunke Bider.
Haydée Tamara Bunke Bider, bedre kjent som Tania'", (født 19. november 1937 i Buenos Aires, Argentina; død 31. august, 1967 i Vado de Puerto Mauricio, Bolivia) var spion / hemmelig agent for DDR, kommunistisk revolusjonær og den eneste kvinne som kjempet sammen med geriljaen i Bolivia som ble ledet av Che Guevara.
Hun ble født i Buenos Aires i Argentina som datter av Erich Bunke og Nadia Bider. Begge var kommunister og jøder som hadde flyktet fra Tyskland på 1930-tallet for å unnslippe nazistene. I 1952 flyttet familien til Den tyske demokratiske republikk og i en alder på 18 år ble hun medlem av det Østtyske kommunistpartiet, SED.
I løpet av 1950-tallet studerte hun statsvitenskap ved Humboldt-universitetet i Berlin. Etter eksamen begynte hun å arbeide i landets etterretningstjeneste, Stasi, og hadde i denne tiden flere oppdrag i utlandet. Reisene gikk til land i Europa og Sør-Amerika. Hun opererte under flere dekknavn og utga seg ofte for å være student innen folklore.
Tilbake i DDR i 1960 fungerte hun som tolk for Che Guevara og en cubansk handelsdelegasjon som var på besøk i landet. Inspirert av den cubanske revolusjonen og Che Guevara, dro hun i 1961 til Cuba. Mens hun var der deltok hun i arbeidsbrigader, i alfabetiseringskampanjen og arbeidet i Utdanningsdepartementet, ICAP ("Instituto Cubano de Amistad con los Pueblos") og den cubanske kvinnebevegelsen. Hun reiste også sammen med Che Guevara til flere land i Latin-Amerika, og det var i denne perioden at hun tok navnet «Tania».
I november 1964 reiste hun til La Paz i Bolivia som hemmelig agent for Che Guevara og hans planer om å bistå til revolusjon i Bolivia. I La Paz arbeidet hun som lærer under navnet "Laura Gutiérrez Bauer" mens hun samlet informasjon. I 1966 sluttet hun seg til en boliviansk geriljagruppe ledet av Juan Vitalio Acuña.
Den 31. august 1967 ble geriljagruppen overfalt av bolivianske soldater da de krysset elven Río Grande ved "Vado del Yeso". Bunke Bider og åtte andre geriljasoldater ble drept i kampene. Kroppen hennes ble tatt av elven og ble funnet igjen 6. september av bolivianske soldater. Hun ble gravlagt neste dag i nærheten av de andre i hennes geriljagruppe.
Levningene hennes ble funnet 31. oktober 1998 og overlevert cubanske myndigheter. Sammen med Che Guevara og ni andre geriljasoldater fra Bolivia-kampanjen, er hun gravlagt i Guevaras mausoleum i Santa Clara på Cuba.


Boolsk algebra.
Boolsk algebra er algebra med variabler som kun kan ha to tilstander eller verdier. Disse refereres vanligvis til som SANT eller USANT. De logiske operasjonene OG, ELLER, og IKKE kan utføres på disse variablene. Boolsk algebra er oppfunnet av George Boole. Han arbeidet på 1850-tallet med regnestykker hvor variablene bare kunne ha to verdier. Boolsk algebra brukes idag i blant annet elektroniske prosessorer.
Det er vanlig å skrive boolske uttrykk på forskjellige måter. SANT / USANT kan for eksempel skrives som TRUE / FALSE eller 1 / 0. De boolske operasjonene kan skrives rett ut (OG, ELLER, IKKE), eller ved hjelp av tegnene formula_1, formula_2 og formula_3. Tegnene «+» og «*» brukes ofte dersom SANT og USANT representeres ved tallene 0 og 1 - da blir operasjonene lik addisjon og multiplikasjon med "vanlige" tall (bortsett fra at 1+1 blir 1). Innen programmering er || (ELLER), & (OG) og ! (IKKE) vanlige operatorer.
Grunnleggende operasjoner.
Operasjonene OG, ELLER og IKKE har tre grunnleggende regler.
For at et OG-uttrykk skal bli SANT, må begge sider av OG-tegnet være SANT.
For at et ELLER-uttrykk skal bli SANT, må én av sidene på ELLER-tegnet være sant.
IKKE er en operasjon som bare utføres på én variabel.


Shatila.
Shatila er en flyktningleir for palestinere opprettet i Beirut i Libanon i 1948, på land skjenket av "Shatila"-familien. Den var sammen med «søster»leiren Sabra svært folkerik på 1980-tallet, frem til massakrene der i 1982. Omkring 2005 hadde UNRWA registrert omkring 7 000 flyktninger der. Men i Beirut og omegn var det i tillegg registrert 83 000 palestinske flyktninger utenfor leirene.


Dbeyeh.
Dbeyeh er en flyktningleir for palestinere, og ble opprettet i 1956. Den ligger ved Beirut i Libanon, og hadde ca 2005 omkring 12.900 beboere.


Sabra (flyktningleir).
Sabra var en flyktningleir for palestinere i Beirut i Libanon. Den ble rammet hardt under Sabra og Shatila-massakren i 1982. Etterpå er leiren opphørt som selvstendig enhet, og inngår nå i flyktningleiren Shatila.


Sabra.
Med Sabra kan det siktes til


Beddawi.
Beddawi er en flyktningleir for palestinere beliggende i høydene ca fem km nordøst for Tripoli i Libanon. Leiren ble opprettet i 1955, og har (2005) ca 13 300 beboere.


Tel el Zaatar.
Tel el Zaatar (= timianhøyden) var en flyktningleir for palestinere opprettet i 1948 i den nordlige del av det som ble det kristne Øst-Beirut under den libanesiske borgerkrigen (1975–1990). Tidlig under krigen ble flyktningleiren omringet, og en stor del av beboerne massakrert.


Julia (gens).
Julius (hunnkjønn: "Julia") er nomen til slekten Julia, en innflytelsesrik og viktig familie under Romerriket, som skal ha stammet fra Julus, og dermed også fra Venus (se også: Julo-claudiske dynasti).
Slekten blir også beskrevet som Iulius og Iulia


Jesse McCartney.
Jesse Abraham Arthur McCartney, også kalt "Jester" eller "J-Mac" (født 9. april 1987 i New York City, USA), er en amerikansk musiker og skuespiller. Han har vunnet «The 2005 Fake ID TRL Award» for artister under 21 år.
Som syvåring var han med i sin første musikal, "Oliver Twist", der han hadde hovedrollen. Senere var han med i gruppen "Sugar Beats" og da han var 11-12 år ble han med i gruppen "Dream Street", sponset av Disney. Som 18-åring ble gruppen oppløst og McCartney begynte å synge solo. Hans Første album "Beautiful Soul" som kom ut i april 2004, solgte til Platina. Senere kom han ut med sitt andre album "Right Where You Want Me". Jesse er fortsatt en aktiv skuespiller og har vært med i serien "Summerland" i 2004-2005, der han spilte Braiden Westerley.


Claudia (gens).
Claudius/Claudia er nomen til en av de eldste slektene under Romerriket, hvis medlemmer for århundrer var ledere i republikken og keiserriket.
Det første keiserdynastiet i Roma var en forening av Claudius og Julius, det julo-claudiske dynasti.
Slekten skal etter tradisjonen ha begynt ved Attis Clausus, en sabiner som ønsket fred med Roma, et upopulært valg som tvang ham og hans ledsagere i å forlate Regillus rundt 504 f.Kr.. I Roma var han velkommen, og han ble valgt til senator, mens hans følgesvenner ble gitt romersk borgerskap. På folkemunne ble han kalt Appius Claudius Sabinus. Trolig kommer Claudius fra det latinske ordet "claudeo"(svak), da mange av familiemedlemmene var skrøpelige, trolig fra en medfødt sykdom.


Relativt gehør.
Relativt gehør er evnen til å skille mellom forskjellige toner. En som har relativt gehør kan frambringe en tone rett etter å ha hørt denne, samt synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall. De fleste voksne mennesker har relativt gehør, noe de får til litt ulik alder.


Jacob Margido Esp.
Jacob Margido Esp (født 7. juni 1943 på Byneset i Trondheim) er en norsk skuespiller som har vært ansatt ved Trøndelag Teater i en årrekke. Han er mest kjent for sin "drag"-rolle som fru Flettfrid Andrésen. Han er ellers kjent for sin sentrale deltakelse i en rekke humoristiske kabareter ved teatret. Esp har dessuten utgitt bøker og plate.
__TOC__
Esp har teaterutdannelse fra Trøndelag Teaters treårige elevskole 1961-1964, spilte deretter ved flere Oslo-teater og var ved Rogaland teater 1969-72. Har siden 1972 arbeidet ved Trøndelag Teater. På 1970-tallet har han her hatt roller som Estragon i Becketts "Mens vi venter på Godot", Trigorin i Tsjekhovs "Måken" samt medvirket i Dario Fo-oppsetningen "Vi betaler itj!" på 1980-tallet har hans oppgaver ved teatret i stor grad knyttet til kabaret, blant annet i suksessen "Store lille Otto". Han ble samme tiår landskjent som den frittalende «Flettfrid Andresen». På slutten av 90-tallet var han, sammen med Helle Ottesen og Svein Wickstrøm aktuell i kabareten "Store lille verden". I 2002 hadde han suksess med stykket "Espresso", basert på tekster han hadde forfattet selv. Forestillingen turnerte året etter med Riksteateret I 2006 var han aktuell i rollen som den tafatte faren Tormod i "Berlinerpoplene", basert på en kjent bok av Anne B. Ragde. Han var samme år aktuell med den selvskrevene enmannsforestillingen "Nu går det over egg og stokk". I 2007 var han aktuell i rollen som far til Markus i Klaus Hagerups musikal "Markus og Julie". I 2008 spilte han Tormod i Trøndelag Teaters oppsetning av Ligge i grønne enger.
Esp har også hatt verv i Norsk Skuespillerforbund, og ved teateret. I august 2010 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund.
Karakterene Flettfrid Andrésen og Sivert Kvaksvik.
Han skapte figuren Flettfrid Andrésen, som debuterte i Nitimen 2. september 1983. Det var en karikatur av "«Trånhjems bedrestillede fruer»". Fruen hadde sine glansdager på 80- og 90-tallet, hvor hun periodevis var gjenganger i NRK. I 1999 skapte Esp figuren "Sivert Kvaksvik", en noe tafatt pensjonist fra Byneset. Figuren har imidlerti ikke vært like fremtredende som det Flettfrid var. Det vakte imidlertid bestyrtelse hos enkelte da karakteren i et underholdningsstunt, i forbindelse med kommunevalget i 1999, spekulerte på om det var Kjell Magne Bondevik som var far til statsråd Marit Arnstads barn. Stuntet medførte at Krf-politikeren Einy Rendal Elgsæther nektet å være med i en valgdebatt der Esps karakter skulle underholde.
Annet.
I 1991 gikk han inn i en personlig krise som endte med innleggelse på et psykiatrisk sykehus. Etter å ha kommet seg gjennom denne krisen, valgte han å dele sine erfaringer fra psykiske problemer og selvmordsforsøk med offentligheten. Den dag i dag reiser han rundt og holder foredrag, både om sine smertelige erfaringer, men også om humor og helse, og han har gitt ut en bok som omhandler dette. Esp har også fortalt om dette i bokform.


All Nippon Airways.
All Nippon Airways (ANA) (全日空 "Zennikkū" eller 全日本空輸 "Zen-nippon kūyu") er et av Japans største flyselskap og det nest største etter Japan Airlines. Selskapet ble grunnlagt i 1952 og har hovedkvarter i Tokyo. ANA er medlem av Star Alliance.
Tidligere fly.
Gjennomsnittsalderen på All Nippon Airways' flåte er på 10 år (mai 2007).


98 (tall).
98 ("nittiåtte" eller på riksmål "åtteognitti") er det naturlige tallet som kommer etter 97 og kommer før 99.
98 er atomnummeret til californium.
98 er XCVIII i romertall.


Koss PortaPro.
Koss PortaPro er et portabelt og sammenfoldbart stereoheadsett som blir designet og produsert av Koss Corporation. Headsettet veier 65 gram og designet på Koss Porta Pro har ikke forandret seg siden 1984, da det først ble lansert. Settet ble solgt i en årrekke, før det fikk en renessanse etter årtusenskiftet på det eksplosivt voksende markedet for mp3-spillere og tilbehør.
Det versjoner av PortaPro som har mikrofon og som kan brukes som handsfree-enhet til mobiltelefon.


Imagine (album).
"Imagine" er et musikkalbum utgitt av John Lennon i september 1971 i USA, og i oktober i Storbritannia.
Albumet inneholder blant annet fredssangen «Imagine», som toppet hitlistene i Storbritannia etter Lennons død. En annen kjent sang på albumet er «How Do You Sleep?», som mange tolker som rettet mot Paul McCartney. Denne sangen inneholder strofen «The only thing you done was yesterday, and since you're gone you're just another day» – en referanse til McCartney-sangene «Yesterday» og «Another Day».
"Imagine" toppet listene verden rundt da det ble utgitt. Mordet på Lennon førte til nye sterke salgstall for albumet, og det utgis stadig i nye utgaver. I 2000 deltok Yoko Ono i remiksingen av albumet.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av John Lennon, unntatt hvor annet er notert.


Imagine (sang).
«Imagine» er en sang av John Lennon utgitt i 1971. Sangen er utgitt på albumet som også heter "Imagine". «Imagine» er en av de mest kjente sangene John Lennon skrev som soloartist. Teksten handler om at mennesker burde kunne leve sammen, uansett bakgrunn. Selv sa Lennon at det er «en anti-religion, anti-nasjonalistisk, anti-kapitalistisk og anti-konvensjonell sang. Det politiske budskapet blir akseptert bare man 'strør litt sukker på'».


Hiram Bingham.
Hiram Bingham (født 19. november 1875, død 6. juni 1956) var en amerikansk utforsker og politiker. Han gjenoppdaget inkabosetningen Machu Picchu i 1911. Senere var Bingham guvernør i Connecticut og medlem av Senatet i USA.


Kieran Richardson.
Kieran Edward Richardson (født 21. oktober 1984 i Greenwich, London) er en engelsk fotballspiller som spiller for Fulham.
Han spiller som regel på venstresiden av midtbanen, men kan også trekke inn sentralt. Richardson gikk privatskole da han var yngre på Riverston Independent Day School i Greenwich i London.
Kieran begynte med fotball da han gikk på barneskolen (Parkwood Primary School) og det var allerede da tydelig at han hadde talent. Han var kaptein for sitt skolelag og ble sammen med en annen ung spiller invitert til å trene med Arsenal FC.
Richardson havnet til slutt i West Ham United FC der han begynte å trene profesjonelt. Senere forlot han West Ham til fordel for Manchester United.
Kieran fikk sin første opptreden for Manchester United den 23. oktober 2002 mot Olympiakos og scoret sitt første mål den 5. november 2002 mot Leicester City FC i Ligacupen. Da hadde han enda ikke gjort sin ligadebut for klubben.
Han ble lånt ut til West Bromwich Albion FC den 29. januar 2005. Richardson scoret et mål i sin første kamp under utlånet og gjorde en meget god figur for Midlands-klubben. Han spilte en stor rolle i klubbens harde kamp for å unngå nedrykk.
Kieran ble i 2005 kalt opp til -troppen som reiste til USA, og scoret to ganger mot vertene i sin debut for England. Et av målene kom fra et frispark, det andre var et spillemål. Før sin debut på a-landslaget hadde han fått 4 U-21-kamper for.
Før 2005-06-sesongen sa Richardson nei til en ny låneavtale med West Bromwich. Han var klar på at han ville gjøre et forsøk på å spille seg inn på Uniteds førstelag. Richardson figurerte den sesongen mange ganger i førstelagstroppen og opptredte også mer for England.
Richardson spilte også for U-21-laget denne sesongen. Han fikk sin femte og sjette kamp da han kom inn i begge kampene i play-off for U21-EM. Richardson og England U21 tapte sammenlagt 2-3 mot Frankrike U21 og klarte ikke å kvalifisere seg.
Den avgjørende scoringen kom i det 85. minutt i den siste kampen. Kieran Richardson taklet Chelseas Lassana Diarra ureglementert innenfor sekstenmeteren og den påfølgende straffen ble satt i mål.
Sir Alex Ferguson har uttalt at Kieran Richardson er en av de beste spillerne som har kommet gjennom fra Manchester Uniteds klubbakademi. Kieran fikk etter hvert bare spille sporadisk for Manchester United. Han fikk noen kamper som venstreback i Gabriel Heinzes skadefravær i 05/06-sesongen og spilte også noe på midtbanen da skadeproblemer rammet klubben.
Den 16. juli 2007 signerte Richardson en fireårskontrakt med Roy Keanes Sunderland, og forlot dermed Old Trafford for godt.
Den 31. august 2012 signerte Richardson en treårskontrakt med Fulham.
Utenfor fotballen er Kieran en dreven kunstner, med tegning som sitt spesialfelt.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 1. januar 2012


New Wave.
New Wave («"Ny Bølge"») er en musikkretning med en rekke ulike uttrykksformer som har det til felles at de er inspirert av punken, men at de samtidig hadde flere inspirasjonskilder, var mer eksperimentelle, hadde mer avanserte tekster og/eller hadde en noe glattere produksjon. Flere av de tidligste new wave-bandene hadde da også startet opp som punk-band.
Blant de viktigste new wave-bandene/-artistene på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var Talking Heads, The Cars, Television, Patti Smith, The B-52's, Devo, Tubeway Army, Cock Robin, Ian Dury & the Blockheads, Elvis Costello og Magazine. Også band som Madness, The Specials, The Beat og til og med The Clash, i hvert fall fra rundt 1980 regnes ofte som new wave. Enkelte inkluderer også band som The Police, R.E.M. og Dire Straits.
New wavens popularitet sank mot midten av 1980-tallet, men dens påvirkning på senere musikk er åpenbar. I California er det fortsatt en rekke band, hvorav det mest kjente er No Doubt, som til tider regnes som new wave.
I Norge ble new wave ofte omtalt som "nyveiv", eksponenter for denne musikkstilen var blant andre Blaupunkt, de Press, Elektrisk Regn, 82 og The Aller Værste!.


Program 81/82.
Program 81, senere Program 82, var et nyveiv-band fra Bergen.
Etter en selvtitulert mini-LP og LP-en "Prøv å nå fram..." som begge kom i 1981, ble vokalist «Pjusken» erstattet av Kate Augestad. Ved årsskiftet skiftet de navn til "Program 82". De la samtidig om til engelske tekster og ga ut LP-en "Pictures". Ved neste årsskifte valgte de imidlertid å beholde navnet, og de gikk igjen over til norske tekster. "Slippe fri" fra 1983 ble bandets siste plate.
Selv om bandet ga ut fire plater på Åge Aleksandersens plateselskap Norsk Plateselskap, fikk det aldri noen stor kommersiell suksess utover i Bergen. Både Hovland, Kalvenes og Augestad har siden vært innom en rekke ulike band og prosjekter i byen.


Elektrisk Regn.
Elektrisk Regn, også kjent under navnet ElRegn, er et nyveiv-band fra Bergen som ble grunnlagt i 1978 og som, med flere pauser, har holdt det gående siden. Bandet har hatt en rekke medlemmer, men Dennis Reksten har gjennom hele bandets eksistens vært frontfigur, gitarist og vokalist. Bandet er kjent for sine humoristiske tekster, også om alvorlige emner, noe som ikke minst gir seg uttrykk i deres kanskje mest kjente sang, «Naboen er nynazist».


Den tiende mann.
"Den tiende mann" (engelsk "The Tenth Man") er en roman av den engelske forfatteren Graham Greene og ble opprinnelig skrevet i 1944 som en filmmanus for MGM. Filmen ble det aldri noe av og romanen ble glemt helt av forfatteren til 1983 da en ukjent person meddelte at manuset var til salg hos en forlegger. "Den tiende mann" er betegnet som Greenes ukjente mesterverk og blir betegnet av forfatteren selv som en bedre roman enn hans mer kjente roman "Den tredje mann". Romanen ble filmatisert i 1988 med bl.a. Anthony Hopkins og Kristin Scott Thomas.
Bakgrunnshistorien.
Romanen "Den tiende mann" ble skrevet av Graham Greene i 1944 og var tenkt som en av de manusene som skulle bli filmatisert av MGM som Greene hadde skrevet kontrakt på for filmselskapet samme år. Bakgrunn til avtalen var at Greene alltid hadde stått i gjeld til sine forleggere og at det var kun romanene "Brighton Rock" fra 1938 og "Makten og æren" fra 1940 som hadde gitt han en del økonomisk suksess. I frykt for dårligere tider, skrev han nettopp kontrakten med MGM for å sikre familien. Kontrakten var starten for han på slaverarbeidet, som han selv betegner det. Romanen ble ikke brukt til et filmmanus, men MGM kjøpte opp alle rettighetene til romanen. Og da Graham Greene startet på "Den tredje mann" i 1948, som det ble film av i i 1949, ble den "Den tiende mann" glemt helt til noen hadde lyst å kjøpe opp romanen i 1983. Romanen kom da ut to år etter gjenoppdagelsen og ble endelig filmatisert i 1988 med Anthony Hopkins. Romanen har blitt betegnet som et av Greenes beste verk gjennom hele forfatterskapet.
Handling.
Handlingen i "Den tiende mann" foregår i en fengselscelle i en fengsel i Frankrike under andre verdenskrig. Her deler 30 personer samme celle og en dagen for de beskjed av en ung sersjant at hver tiende mann skal dø neste dag og at de kan selv velge hvem de tre personene skal bli. Løsningen på hvem de tre skulle bli tok de gjennom å trekke en lodd. Blant de tre som trakk døden, var den rike advokaten Chavel. Han blir hysterisk og tilbyr den som tar han plass alle hans penger. En person tar i mot hans tilbud, den unge Janvier som dermed sikrer moren og søsteren en trygg framtid etter krigen. Etter krigen vandrer Chavel fattig, men med livet i behold, rundt i Frankrike og vender tilbake til huset der Janviers familie nå bor. Handlingen utvikler seg videre i mange av de temaene Greene var opptatt av i mange av sine bøker: dobbelgjenger, hat, skyld, ære, nåde, tro og kjærlighet.
I Norge.
I Norge ble romanen utgitt første gang i 1985 på Cappelens forlag i Aase Gjerdrums oversettelse. Romanen kom ut samme år som den internasjonale lansering av romanen. Romanen ble også utgitt i 1986.
Tillegg.
Romanen originalmanus inneholder også par utkastsider til to filmmanuser, med tittlene "Jim Braddon og krigsforbryteren" og "Ingen har skylden".
Referanser.
Tiende mann
Tiende mann


Draugluin.
Draugluin er en fiktiv figur fra bøkene til J.R.R. Tolkien. Han var varulvenes leder og tjente under Morgoth også kjent som Melkor. Draugluin var den største av varulvene og den mest grusomme. Hans bane ble hunden Huan fra Valinor.
Dette skjedde etter at Beren ble fanget og kastet i Morgoth's fangehull. Lúthien og Huan kom til Morgoth's porter og mens Morgoth sendte varulv etter varulv, drepte Huan dem lydløst. I det Draugluin krøp inn til Morgoth igjen etter tapet mot Huan, der Draugluin ble dødelig såret, hvisket han til sin herre: «Herre, Huan er der!» og så døde han.


Phillip Bardsley.
Phillip Anthony Bardsley (født 28. juni 1985 i Salford, Greater Manchester) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Sunderland AFC. Han er forsvarsspiller og ble ofte inkludert i Champions League-troppene og Ligacup-troppene for Manchester United. I 2004 var han på lån i den belgiske farmerklubben Royal Antwerpen i fire måneder.
Han fikk sine sjanser på Uniteds førstelag i starten av 2005-06-sesongen, da Gary Neville var ute med skade. Da gjorde han en god figur og imponerte mange eksperter med godt backspill.
Phillip vokste opp i nærheten av Uniteds gamle treningsbane The Cliff. Når unge Bardsley hadde ferie, var han ofte nede ved banen for å se sine helter trene. Bardsley er den eneste spilleren i den nåværende troppen som har kommet gjennom alle nivåene i Uniteds akademi. Han var åtte år gammel da han startet i Manchester United.
Hans bror Josh er for øyeblikket elev ved Prestwich high school. Han er 12 år gammel, og allerede tippet å bli en stor fotballspiller.
Den 16. mars 2006 gikk Bardsley til Burnley, der han spilte på lån resten av sesongen. Han fikk spille 6 kamper i klubben og rakk uheldigvis å score et selvmål mot Southampton FC før han forlot. Bardsley kom tilbake til United og spilte en del preseason-kamper før han ble lånt ut til Rangers den 16. august 2006. Etter å ha spilt 7 kamper for den skotske klubben kom Bardsley på kant med manager Paul Le Guen. Bardsley ble i klubben til januar 2007 før han returnerte til Manchester United.
Han ble nesten umiddelbart etter returen fra Rangers enig med Aston Villa om en utlånsavtale som gjelder ut sesongen 06/07. 1. mai 2007 ble det klart at han ville returnere til Old Trafford etter Aston Villas siste kamp for sesongen. 17. oktober 2007 ble det klart at Bardsley skulle bli lånt ut til Sheffield United for en 3 måneders avtale. Bardsley returnerte til United etter et greit opphold i Sheffield. 22. januar forlot han United for godt. Han ble da klar for Sunderland AFC på permanent basis.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Huitfeldts gate (Oslo).
Huitfeldts gate (3-51, 4-36) er en gate i Oslo som går fra Henrik Ibsens gate til Munkedamsveien. Opprinnelig gikk den helt til Filipstadkaia. Gaten er nå enveiskjørt. Gaten ble i 1864 oppkalt etter sjøhelten Iver Huitfeldt. Leiegårdene er stort sett oppført allerede i 1870-årene.


Aase Gjerdrum.
Aase Gjerdrum (født 12. august 1938) er en norsk forlegger og oversetter.
Som forlegger var hun i over 25 år ansvarlig for oversatt skjønnlitteratur på Cappelen forlag. Som oversetter har hun oversatt litterære verker fra engelsk og fransk litteratur til norsk.
Hun er mor til eventyreren, juristen og forleggeren Erling Kagge.


Halhjem-Sandvikvåg.
MF «Fanafjord» ved kai i Sandvikvåg
a> i rute Halhjem-Sandvikvåg i 1978.
Halhjem-Sandvikvåg er et fergesamband på Europavei 39 over Bjørnafjorden mellom Os og Fitjar kommuner.
Den er 22 km (12 nautiske mil) lang.
Overfarten fra Halhjem til Sandvikvåg tok inntil januar 2007 50 minutter. I dag trafikkeres sambandet av nye gassferger med større kapasitet og høyere fart. Reisetiden er derfor redusert til 40 minutter ved normal gange.
I januar 2007 ble strekningen overtatt av Fjord1 etter at rederiet hadde vunnet en anbudskonkuransse. HSD hadde da drevet fergedrift over Bjørnefjorden i nesten femti år. I forbindelse med konsesjonsoverdragelsen ble det satt inn tre nye gassferger på strekningen, MF «Fanafjord», MF «Bergensfjord» og MF «Raunefjord». De nye fergene har høyere fart og større kapasitet enn HSD's ferger.
I 2011 reiste 1,2 millioner passsasjerer med gassferjene over Bjørnafjorden. Ferjene fraktet og 888.618 kjøretøy, noe som gir et snitt på 2.434 kjøretøy hver dag.
Historie.
Frem til 2007 ble strekningen betjent av fire Tide-ferger, MF «Stord», MF «Ullensvang», MF «Bjørnefjord» og MF «Sunnhordland».


Kystbergknapp.
Kystbergknapp ("Sedum anglicum") er ei plante i bergknappfamilien.
Kystbergknappen blir 2-7 cm høy og vokser i matter. De sukkulente små bladene er blågrønne og eggformede, og blir 2-4 mm store. Når kystbergknappen blir eksponert for mye sol vil både bladene og stengelen bli rødlig, det er en beskyttelsesmekanisme mot for mye sol til cellene hvor fotosyntesen foregår. Som de fleste bergknapper har kystbergknappen 5 kronblad. Kronbladene er spisse og er blekrosa eller hvit med rødlige prikker. Kystbergknappen blomstrer i juni-juli.
Planta kan forveksles med hvitbergknapp, men kronbladene hos hvit bergknapp er noe mer butte og som regel rent hvite. Hvitbergknapp har også adskillig kortere begerblader enn kronblader, og sett forfra er ikke begerbladene på hvitbergknapp synlige når man betrakter blomsten forfra. Hvitbergknapp vokser i mindre grad i matter slik som kystbergknapp gjør.
Uten blomster er det også vanskelig å skille mellom kystbergknapp og bitterbergknapp, men hos bitterbergknapp er bladene bredest innerst i motsetning til kystbergknappen hvor bladene er bredest på midten.
Kystbergknappens utbredelse er i nordlige strøk knyttet til sjøen og vokser stort sett kun i ytre deler av kysten i bergsprekker og andre tørre områder hvor den ikke blir overskygget av annen vegetasjon. Ved Middelhavet trekker kystbergknappen opp i fjellene i over 2000 meters høyde og finnes ikke ved kysten. I Norge er planta ganske vanlig fra Kragerø nord til Nærøy i Nord-Trøndelag.
Kystbergknappen ble i gamle tider medisinsk brukt særlig mot utslett, men også på åpne sår, vorter og kviser.
Kystbergknappen er kommuneblomst i Frøya kommune.


Dúnedain.
Dúnedain var i Midgard, i J.R.R. Tolkiens fiktive verden, en del av folket som kom fra Numènor etter øyas fall. Disse bosatte seg stort sett nord for Gondor og landene i sør. Arnor var landet de bodde i.
Historie.
Dúnedain var etterkommere etter alvevennene i det første tideverv som sammen med alvene kjempet mot Morgoth og som fikk øyen Numènor av Valaene som belønning.
Dúnedain kom til Midgard på slutten av andre tideverv, de var restene av de trofaste, de som ikke stolte på Sauron i Numènor og flyktet før øya sank. I Midgard grunnla de to kongedømmer, Arnor og Gondor, landene ble styrt høykongen Elendil frem til den siste alliansen av alver og menn og Saurons sitt første fall. Arnor ble kraftig svekket i løpet av krigen og i løpet av det tredje tideverv og ble delt i tre. For Gondor gikk det bedre, men på slutten av det tredje tidevervet var også Gondor kraftig svekket av borgerkrig og press utenfra.


Burj el Barajneh.
Burj el Barajneh er en flyktningleir for palestinere. Den ligger i Beirut i Libanon, og UNRWA hadde i 2005 registrert 13.500 palestinske flyktninger som bosatt der. Leiren ble opprettet i 1948.


Juan Almeida Bosque.
Juan Almeida Bosque (født 17. februar 1927 i Havanna, død 11. september 2009) var en kubansk politiker og en av de opprinnelige kommandantene i den kubanske revolusjonen. Ved sin død i 2009 var han en av Cubas sju visepresidenter.
Den 26. juli 1953 deltok han i Fidel Castros mislykkede angrep på militærleiren Moncada i Santiago de Cuba i et forsøk på å starte en revolusjon mot Fulgencio Batista. Sammen med andre overlevende ble han dømt til fengsel på Isla de la Juventud, men ble sammen med Castro og de andre opprørerne, løslatt i et generelt amnesti i mai 1955. Etter løslatelsen deltok han 12. juni 1955 i stiftelsen av 26. juli-bevegelsen og dro deretter til Mexico for å delta i oppbyggingen av bevegelsens geriljagruppe.
Den 25. november 1956 dro Almeida og 81 andre revolusjonære til Cuba med båten Granma. I Sierra Maestra ble han i februar 1958 utnevnt til "comandante" og gitt ledelsen av den tredje front i kampen mot Batistas tropper.
Etter revolusjonens seier i 1959 inntok han flere ledende roller. Herunder som sjef for luftvåpenet, viseminister i statsrådet og medlem av sentralkomiteen og politbyrået til PCC (Partido Comunista de Cuba). Almeida var en av de mest populære skikkelsene fra den kubanske revolusjonen, på linje med Fidel Castro, Che Guevara, Raúl Castro og Camilo Cienfuegos.


Sandvikselva.
thumb
Sandvikselva, opprinnelig Løxa, i Bærum er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes ved Vøyen. Elva munner ut 4,5 km nedenfor i Oslofjorden ved Kadettangen i Sandvika. Ved utløpet går det flere bruer over elva: Nederst E18-brua, deretter Nybrua (Sandvika) i Sandvika Sentrum og så Løkke bro fra 1829.
Elva var tidligere drivkraft for industri; blant annet ved Franzefoss der Frantzefoss Bruk nå ligger. Den gamle Kalkmølla ved Fransefoss er nå innredet til konsert- og selskapslokale.
Sandvikselva har et nedbørsfelt på 225 km² og er ei flomelv. Spesielt utsatt for flom er Vøyenenga og elvestrekningen nedenfor. Ras har forekommet ved Bjørnegårdsvingen.
Ved Bjørnegårdsvingen ligger Olsens Sykkelverksted som tidligere var et sosialt samlingspunkt i Sandvika. Der drev Olsen sykkelverksted og kultivering av ørret og laks. Elva er lakseførende. Andre observerte fiskeslag er abbor, gjedde, mort, ørekyte, brasme, stingsild (trepigget og nipigget), ål, elveniøye, havniøye og skrubbe.
Forurensning.
Ved Bjørnegårdsvingen er en målestasjon for vannføring og forurensning.
Sandvikselva er sterkt forurenset nedenfor Vøyenenga. Forurensningen omfatter både organisk materiale og miljøgift. Avrenning fra landbruk og veinettet utgjør de største forurensningskildene, og dessuten forekommer lekkasje fra kloakknettet.
Den 19. september 2005 ble det sluppet ut rundt 1000 liter ammoniakkholdig vann i en overvannsledning som drenerer ut i Sandvikselva. Utslippet skjedde i forbindelse med reparasjonen av kjøleanlegget i et bakeri.
Se også.
Elva er en del av Sandviksvassdraget.


Al Bas.
Al Bas er en flyktningleir fra 1948 for palestinske flyktninger fra Akko-området i Galilea. Den ligger knapt to km nord for Tyr i Libanon. Den var opprinnelig en fransk flyktningleir opprettet 1939 for armenske flyktninger. I 2005 var det rundt 8 000 palestinere i leiren.
Bas


Echinococcus multilocularis.
"Echinococcus multilocularis" eller dvergbendelorm er en bendelorm, en parasitt som først og fremst lever i rødrev og andre hundedyr. Som mellomvert bruker parasitten mus og andre gnagere, men kan også bruke mennesker.
I Europa finnes "Echinococcus multilocularis" først og fremst i Mellom-Europa og nordøst i europeisk Russland. I 1999 ble parasitten oppdaget på Svalbard, dit den sannsynligvis hadde kommet med fjellrev på vandring fra Russland, men vi ar fremdeles ikke funnet parasitten på fastlandet i Norge. Den ble i februar 2011 påvist for første gang i Sverige, og er kjent fra spredte tilfeller sør i Danmark og altså på Svalbard.
Det finnes to ulike dvergbendelormer, hundens dvergbendelorm "Echinococcus granulosus" og revens dvergbendelorm "Echinococcus multilocularis". Parasittene lever i vertsdyrenes tarm, og produserer egg som skilles ut i avføringen.
Livsløp.
Larver av bendelormen, sett gjennom mikroskop
De voksne parasittene bor i tynntarmen til hovedverten (rev eller hund). Eggene går ut i naturen sammen med vertens avføringen, der de f.eks. blir spist av mus. I musen klekkes eggene og bendelormen går via blodet til leveren, der den danner cyster, som utvikler parasittlarver. Når så hovedverten (rev eller hund) eter smågnagerne, kommer larvene inn tynntarmen, og utvikler seg til voksne parasitter (bendelormer).
Konsekvenser for mennesker.
Mennesker kan muligvis få i seg eggene ved å spise bær eller sopp som reven har urinert på. Deretter går de til menneskets lever, og fører til leversvikt (alveolar hydatid disease, AHD). Tidligere regnet man med en levetid på høyst 10 år for AHD-pasienter, men med nyere medisin kan man regne med lengre levetid.
Høy dødelighet.
Grunnen til at man har fryktet at parasitten skulle spre seg hit, er at den kan gi alvorlig sykdom – Ekinokokkose – som er grunnen til at den er fryktet i Mellom-Europa, hvor parasitten er vanlig hos rødrev. Ekinokokkose forårsaker svulstlignende prosesser ulike steder i kroppen der larvene utvikler seg. I alvorlige tilfeller kan hjerne eller lever påvirkes. Dette er en prosess som tar lang tid og det kan gå år før symptomer opptrer. Dødeligheten kan være høy for "E. multilocularis".
Kulturelle konsekvenser.
I Mellom-Europa er bortimot 60 % av revene smittet av "Echinococcus multilocularis". Tallet på faktiske sykdomstilfeller i Europa er likevel lavt, og innsankede bær er en lite sannsynlig smittekilde. Likevel kan det få sterkt negative konsekvenser for bærplukkings- og soppsankingskulturen slik vi kjenner den dersom smitten skulle komme til Norge.


Burj el Shamali.
Burj el Shamali er en flyktningleir for palestinere etablert i 1949 litt sørøst for Tyr i Libanon. Den hadde ca 2005 omkring 16 000 beboere.


Mieh Mieh.
Mieh Mieh eller Mieh-ou-Mieh er en flyktningleir for palestinere ca fire km øst for Tyr i Libanon. Den ble opprettet i 1948 i bygningene til et protestantisk amerikansk misjonsinstitutt, "The Gerard Institute". Palestinske flyktninger etablerte seg der etter at PLO massakrerte de kristne innbyggerne på 80 tallet
Leiren hadde i 2005, omkring 10 000 flyktninger


Olav Tjønnstaul.
Olav Tjønnstaul (født 1848, død 1910) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord.
Olav Sondreson Tjønnstoul| var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i Kviteseid på Ramskeid under Heggtveit, og på plassen Tjønnstoul under Kolltveit i Åsgrend. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren Anne Golid fra Seljordshei.
Olav satt inne med et stort forråd av fortellinger, og var svært etterspurt. Han var kvalitetsbevisst og slo ofte ned på andre fortellere hvis han mente de ikke gjenga historiene riktig. Av de 53 eventyrene som står i Knut Loupedalens «Eventyr og segnir frå Telemarki» er ikke mindre enn 37 etter Olav Tjønnstaul, i tillegg 6 sagn.
Men, det var ikke alt Olav satt inne med. Det Loupedalen ikke rakk å skrive ned, har nok Rikard Berge skrevet ned. I tillegg har Lavrants Rui skrevet ned en del.
Rikard Berge fortalte at Olav var svært skapende, og levde seg inn i fortellingene sine. Ofte måtte han stanse for å lufte meninger om dem han fortalte om. I sin tid var han etterspurt til festligheter og lag, og var også en god spelemann. Til gjengjeld kunne han ikke lese, og hadde en svært mangelfull skolegang. Olav Tjønnstaul gikk også for å være synsk, og folk kom til ham for å få hjelp med å finne igjen ting de hadde glemt eller mistet.
Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.
På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og og skrev ned to eventyr, etterhvert ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av tæring. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde "elska si kunst til ho vart tru".
Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: "No hev du det beste etter best`mor (Anne Golid), det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det." Det siste han sa til Rikard Berge var: "Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det". Olav Tjønnstaul døde på Kviteseid gamlehjem 19. januar 1910.
Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen Jørgen Tjønnstaul.


Griffenfeldts gate (Oslo).
Griffenfeldts gate (13-19, 12) er en gate på Sagene i Oslo. Gaten er en del av og fortsetter som Kirkeveien i vest (krysset med Geitmyrsveien og Kierschows gate) og som Marcus Thranes gate i øst (krysset med Maridalsveien). I østenden ligger Vøyenbrua.
Griffenfeldts gate er oppkalt etter dansken Peder Schumacher Griffenfeld (f. 1635 – d. 1699).
Kilde.
Griffenfeldts gate sett fra Vøyenbrua, med Maridalsveien som krysser


Bøheringsspel.
Bøheringsspel eller "Det store spelet" er en grein av Hardingfeletradisjon i Telemark, utviklet i andre halvdel av 1800-tallet.
Man regner Myllarguten som opphavsmann til denne særegne tradisjonslinja, som kom til å slå rot i Nedre Telemark, spesielt Bø og Tuddal. Etter Myllarguten ble stilen foredlet og utviklet av Lars Fykerud, Gregar Nordbø, Gunnulv Borgen og Torkjell Haugerud.
Myllarguten hentet mange av sine impulser i Hardanger, og mange av slåttene i tradisjonen har varianter der og på Voss. Via Løytnantsdrengene ble tradisjonen også omplantet til Numedal, og varianter kan finnes i Krødsherad. I mange av de områdene der tradisjonen ble påvirket av stilen, kom de mindre og eldre slåttene til å leve side om side med storslåttene, og i noen tilfelle ble de helt fortrengt. Enkelte spelemenn la vekt på å ta vare på den eldre stilen, mens andre omfavnet den nyere. I dag behersker de fleste spelemenn fra de gjeldende distriktene en liten prosent slåtter fra denne tradisjonslinja.
Stilen kjennetegnes av lange, utbroderte slåtter med mange vek, totaktsperioder og stort rom for improvisasjon. Slåttene er svært utbygde, og blir ofte spilt med brede strøk på store feler. Stilen var så virtuos at det en tid var påkrevd at alle spelemenn skulle kunne minst en slått fra denne tradisjonen som et slags svennestykke, til bruk i kappleikssammenheng.
Stilen har hatt stor innflytelse på hardingfelespillet i senere generasjoner, og har preget spillestil langt utenfor Telemark. Den slåttegruppen som er knyttet til denne tradisjonen regnes som svært sentral.
Spillestil.
Stilen, slik den ble utviklet av Myllarguten, kjennetegnes av et klarere dur-ideal. Antallet blåtoner ble redusert, og man favoriserte med tida en akkordisk og skala-preget stil. Mens de eldre slåttene konsentrerer motivene omkring én streng, og deretter flytter det opp og ned på fela, velger denne stilen ofte å gjøre mer skala- og akkordpregede melodier, som krever stor spennvidde i første posisjon. Med tida kom man også til å benytte seg mer av posisjonsspill i utviklingen av stilen. Det er ikke urimelig å tenke seg at møtet med klassisk fiolinspill, blant annet gjennom Ole Bull, hadde sitt å si for stilutviklingen.
Hallingdal og Valdres har hatt sine egne distinkte tradisjonslinjer, og er dermed ikke influert av bøheringsstilen på samme måte. En av dem som "oversatte" slåtter herfra til Hallingdal var Olav Sataslåtten fra Torpo.


Newcastle United Scandinavian Supporter Club.
Newcastle United Scandinavian Supporter Club (NUSSC), ble regnet som den offisielle norske / skandinaviske supporterklubben til det engelske fotballaget Newcastle United. I januar 2010 fjernet Supporterunionen for Britisk Fotball NUSSC som medlem, blant annet på grunn av anklagene som har blitt rettet mot supporterklubben. Deres rival, Toon Army Norway, ble dermed den offisielle supporterklubben i Norge.
NUSSC arrangerte pakketurer til Newcastle for å se fotballkamp. NUSSC ga også ut et eget medlemsblad: "Scandinavian Magpies".
NUSSC har blant annet blitt kritisert for å ha svindlet sine medlemmer opptil flere ganger, da under Christian Weiseth.


Odaiba.
a>Odaiba (お台場) (også kjent som "Daiba") er en stor, kunstig øy i Tokyobukta, Japan. Den er en del av distriktene Minato og Koto.


Magne Skodvin.
Magne Skodvin (født 13. desember 1915 i Ullensvang, død 26. januar 2004) var en norsk historiker og en av de mest fremtredende forskere på okkupasjonstiden i Norge.
Han gikk på Hardanger Folkehøgskule 1930–1931, og han tok artium på latinlinja ved Voss landsgymnas. I 1941 tok han cand.mag-graden ved Universitetet i Oslo. Under krigen arbeidet han for Riksarkivet fram til 1943. Han deltok i motstandsarbeid under krigen. Etter freden fullførte han studiene og tok hovedfagseksamen (cand. philol) i 1946. Han var formann (titulert «Formand») for Det Norske Studentersamfund i 1947. Han var formann i Noregs mållag fra 1958 til 1960. Han var redaktør for Syn og segn fra 1951 til 1959.
I 1956 disputerte han på doktorgradsavhandlingen "«Striden om okkupasjonsstyret i Norge fram til 25. september 1940»". Her undersøkte han det politiske spillet mellom Terboven, Quisling og andre aktører som ledet fram til kompromissløsningen for styret av Norge i september 1940. Etter å ha undervist på Norges lærerhøgskole i Trondheim ble han i 1961 professor i historie ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde fram til 1983.
Sammen med Johs. Andenæs og Olav Riste utgav Skodvin et engelskspråklig oversiktsverk om Norge under andre verdenskrig som har kommet i flere opplag, samt japansk oversetting Skodvin skrev forordene til de norske utgivelsene av Speers og Goebbels dagbøker. I 1982 utgav han "Som seilene fylles av stormen", som var manus til serie med tolv radioforedrag som han hadde holdt i NRK. I 1991 utgav han boka "Krig og okkupasjon 1939–1945" som var et oversiktsverk om okkupasjonstiden i Norge med vekt på okkupasjonsstyret og fremveksten av norsk sivil og militær motstand.
På oppdrag av Utenriksdepartementet forsket han også på hvordan planene om nordisk forsvarssamarbeid og linjen med internasjonal brobygginspolitikk på slutten av 1940-tallet ble forlatt til fordel for NATO-medlemskap. Han var en av de første norske forskerne som undersøkte dette historisk.
__NOTOC__


Roger Pedersen.
Roger Pedersen (født 1965) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i perioden 2005–2008. Han har vært i Sametinget siden 1993. Pedersen har vært gift siden 1999.


Gyroskop.
Et gyroskop (kortform: en gyro) er en enkel innretning som demonstrerer prinsippet om bevaring av bevegelsesmengde (inerti) innenfor fysikken. Den består av et balansert, masserikt og rundt hjul som er festet på en aksling som igjen er festet med to dreielagre i en ytre ramme. Når hjulet roterer hurtig har det blitt tilført relativt mye energi. Med systemet (altså rammen med lagrene) holdt i ro oppstår bare svært svake krefter mellom rammen og dens fester (bordplate, et fingerpar etc). Disse små kreftene stammer hovedsakelig fra lagerfriksjon, luftmotstand mot rotasjonen, samt jordrotasjonen. Hvis akslingens vinkel i rommet forandres med makt vil imidlertid rotasjonsenergien utløse krefter av en helt annen størrelsesorden enn nettopp nevnt. Kreftene motsetter seg imidlertid denne vinkelforandringen på en ikke helt intuitiv måte: Kraften oppstår i rett vinkel til romvinkelens endring. Kraftens styrke er proposjonal til størrelsen til vinkelendringen og rotasjonshastigheten.
Gyroskopet er også et leketøy der rotasjonen tilføres ved å trekke ut en på akslingen oppviklet snor, med stor kraft.
Ved pressesjonsbevegelse som på illustrasjonen bidrar den kontinuerlige vinkelendringen av aksen til den kraften som holder systemet skrått, men likevel balansert mot tyngdekraften. Det er ikke lett å forstå alle krefter som er i spill her, men de utgår fra inertiens lover; hele systemets energi er konstant (bortsett fra friksjonens virkning over lang tid).
Bruk og historie.
Gyroskopet ble oppfunnet av Johann Gottlieb Friedrich von Bohnenberger i 1817 og navngitt av Jean Bernard Léon Foucault i 1852.
Et gyroskop kan brukes til å holde fast et legeme i en bestemt orientering.
I flere Skytevåpen er et spiralformet spor frest inn i løpet. Dette tvinger prosjektilet til å rotere hurtig om sin egen akse inni løpet og på sin ferd etterpå. De gyroskopiske kreftene holder prosjektilets retning langt mere stabil i banen enn uten rotasjonen. Betegnelsen "rifle" stammer fra spiralsporet i løpet.
Gyroeefekten utnyttes også ved tennis, bordtennis og ballkast i amerikansk fotball.
Ved Norsk Teknisk Museum og flere vitensentere, som Vitensenteret i Trondheim og VilVite i Bergen, blir gyroeffekten illustrert med et hjul som har håndtak montert på lagrene. Den som holder i håndtakene når hjulet dreier vil kjenne at det er tungt å endre akseretningen. Reaksjonskraften fra en slik retningsendring vil som nevnt ikke skje mot endringsretingen, men 90 grader på den. Et løst, dreiende sykkelhjul holdt fast i akslingen med hendene vil oppvise tilsvarende krefter ved retningsendring. Likevel er gyroskopkreftene ikke del av en sykkels kjørestabilitet.
Gyrokompass.
Et gyrokompass er i prinsippet ikke forskjellig fra et vanlig gyroskop. Likevel er det tilføyd raffinerte tekniske løsninger for optimalisering for formålet: Lagrene har svært liten friksjon og rotoren med indre opphengning/lagre er plassert i vacuum. Rotoren er drevet av en elektrisk motor for kontinuerlig rotasjon og omdreiningstallet er meget høyt for å oppnå solide krefter ved retningsendring. Gyroskopet er så opphengt i ytre lagre og bøyler slik at rotoren fritt kan peke i alle himmelsretninger. Disse ytre lagrene er gitt noe viskøs friksjon som forbruker litt energi ved orienteringsendringer.
Når gyrokompasset er kommet i gang tar det ikke så lang tid før rotasjonsaksen stiller seg nøyaktig i nord-syd-retning. Det er den eneste retningen som ikke fører til vinkelendringer i løpet av døgnet. Andre retninger vil medføre vinkelendringer på grunn av jordrotasjonen og de kreftene som da oppstår virker til å flytte rotorens pekeretning i retning av jordens nord-syd-akse. Den viskøse friksjonen mot orienteringsendringer korter ned innstillingstiden.
Slik er gyrokompasset ikke beheftet med misvisning, i motsetning til det magnetiske kompasset.


Ringsaker videregående skole.
Ringsaker videregående skole har avdelinger i Moelv og Brumunddal, Hedmark. Skolen har tilsammen omlag 800 elever og 140 ansatte. Det planlegges en større rehabilitering fram mot 2015.


Bioluminescens.
Bioluminescens er produksjon og utstråling av lys fra levende organismer. Fenomenet er et resultat av en kjemisk reaksjon der kjemisk energi blir omgjort til lysenergi, et intenst gulgrønt lys.
Fenomenet finnes hos noen organismer som fisker, krepsdyr, snegler, bakterier, sopper, insekter og visse planktonarter (morild). Mest kjent er fenomenet hos lysbiller, også kalt "ildfluer" eller "sankthansormer". Begge kjønn og i alle utviklingsstadier, fra larve til voksen, har denne evnen til å produsere lys.
Søramerikanske indianere brukte lysbiller som levende lys på sine nattlige ferder. De hadde billene i små bur og matet dem med sukkerrør. I gammel tid ble sankthansormer benyttet på samme måte i Europa.
Uten varmetap.
Det spesielle er at lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær lyspære avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen forskningen, for om mulig å lage dette kunstig – en lyskilde uten varmetap.
Kjemisk reaksjon.
Selve lyset fremkommer ved en komplisert kjemisk reaksjon, hovedsakelig ved oksidering av et stoff, luciferin, i nærvær av et enzym, luciferase. For å starte reasjonen kreves dessuten magnesium-ioner, oksygen og energi. Disse stoffene blir produsert av organismen i spesielle kjertler.


96 (tall).
96 ("nittiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 95 og kommer før 97.
96 er atomnummeret til curium.
96 er XCVI i romertall.


Luminescens.
Luminescens er lysstråling som ikke er skapt av høye temperaturer alene, men i stedet ofte opptrer ved lave temperaturer. Noen typer luminescenser er fluorescens, bioluminescens og fosforescens. Fenomenet kan blant annet skje ved hjelp av kjemiske eller biokjemiske endringer, elektrisk energi, eller reaksjoner i krystaller.
Et eksempel: lamper som lyser med Uv-stråling, lys med høyere frekvens enn synlig lys.
Høyere frekvens betyr at fotonene har mer energi enn i synlig lys. Molekyler og atomer som absorberer energirike UV-fotoner kan da gå tilbake til grunntilstanden i flere trinn hvor de emitterer fotoner som til sammen har like mye energi som det absorberte UV-fotonet. En del av disse fotonene ligger i det synlige området, og det er det vi ser.


90 (tall).
90 ("nitti") er det naturlige tallet som kommer etter 89 og kommer før 91.
90 er atomnummeret til thorium.
90 er XC i romertall.


Rennebumartnan.
Rennebumartnan (tidligere Bygdemartnan i Rennebu) er en martna på Berkåk i Rennebu som har blitt arrangert årlig en helg i august siden 1986. Martnan har i underkant av 20 000 besøkende hvert år.
Rennebumartnan skriver at «I løpet av 25 år har Rennebumartnan utviklet seg til å bli en av Norges viktigste arenaer for salg og markedsføring av husflid og håndverk. Dette er en unik møteplass hvor over 150 norske håndverkere presenterer sine produkter for et kjøpesterkt publikum med sans for god kvalitet.» De skriver videre at «Rennebumartnan tilbyr ulike spesialutstillinger, håndverksaktiviteter spesielt tilrettelagt for de yngste, og et rikholdig tilbud av kortreist mat. Daglig tilbys kulturarrangement av høy kvalitet, ulike konserter, foredrag og visninger. Alt dette er med på å gi publikum de gode martnasopplevelsene. Rennebumartnan tilbyr også flere kulturarrangement også på kveldstid.» Martnan arrangeres i 2012 17.–19. august.
Rennebumartnan ble til etter initiativ fra en arbeidsgruppe nedsatt av Rennebu Næringsforening. I gruppa satt Sivert Hansen, Alf Gunnes og Ingebrigt Bakk. Da martnan startet het den Bygdemartnan i Rennebu.
Arrangementet vant Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 2003. Arrangøren av martnen var initiativtaker til etableringen av Birka (senter for kunst og håndverk) i 2003.


Robert Ludlum.
Robert Ludlum (født 25. mai 1927 i New York City, død 12. mars 2001 i Naples, Florida) var en amerikansk forfatter av 29 spenningsromaner. Det er utgitt over 210 millioner bokkopier og bøkene er oversatt til 32 ulike språk. Ved sin død etterlot han seg flere upubliserte roman-manuskripter og -skisser. Flere av disse er fullført av andre.
Ludlum skrev opprinnelig for teatret. Dette skal ha vært bakgrunnen for hans spesielt handlingsmettede fortellerstil. Han skal en gang ha uttalt (i fri oversettelse): «Godt teater er å skape spenning rundt hva hender nå. Derfor er min skriving teatralsk.»
Historiene dreier seg typisk om en liten gruppe mennesker som konfronteres med mektige motstandere som bruker politiske og økonomiske maktmidler på skremmende måter. I Ludlums verdensbilde finnes det multinasjonale selskap og tvilsomme militære og statlige organisasjoner som konspirerer for å omstyrte de etablerte samfunnsordninger. Men unntak av enkelte glipper på våpenområdet, er hans romaner basert på grundig research innenfor vitenskap og teknologi. F.eks. inneholder "The Bourne Identity" forskningsdetaljer rundt hukommelsestap.
Tross stor suksess har Ludlum aldri oppnådd stor anerkjennelse blant kritikere, slik som enkelte andre forfattere innenfor genren, f.eks. John Le Carré. Han kritiseres for bruk av kursiv, korte setninger, utropstegn, tankestreker etc. De påpeker overdrevet melodrama, forenklede personbeskrivelser og lite psykologisk dybde.
Likevel må Ludlum kunne kalles den moderne spenningsromanens far og han banet vei for forfattere som David Morrell, Gayle Lynds og Daniel Silva. Han populariserte ideen om at det var et samarbeid mellom amerikansk og sovjetisk etterretning, samt at CIA drev ulovlig virksomhet på amerikansk jord. Dette ble opprinnelig regnet som en fiksjon, men anses nå å være fakta.
Film & TV.
Noen av Ludlums romaner er filmatisert for kino og TV, blant andre "The Osterman Weekend", "The Holcroft Covenant", "Apocalypse Watch", "The Bourne Identity", "The Bourne Supremacy" og "The Bourne Ultimatum". Bourne-filmene, med Matt Damon i hovedrollen, har hatt suksess både filmatisk og økonomisk, men det må her påpekes at filmene avviker til dels betydelig fra romanene.
Utgitt etter hans død.
De fleste av disse, om ikke alle, er fullført av en såkalt Ghostwriter som har vært tro mot Ludlums stil.
Covert-One-serier.
Skrevet av andre forfattere, men antatt å være basert på upublisert Ludlum-materiale.
Fortsettelse av Ludlums bøker.
I 2004 ble Eric Van Lustbader valgt av boet til den avdøde Robert Ludlum å fortsette historien om Jason Bourne.


Politistasjon.
Britiske politistasjoner har en blå lampe utenfor
En politistasjon er en bygning som fungerer som sentral for politivirksomheten på et sted, i en bydel, by, eller annet område.
Norge.
Innen hvert politidistrikt finnes politistasjoner, lensmannskontorer og namsfogdkontorer. Hver politistasjon ledes av en politistasjonssjef og har geografisk ansvar for et politistasjonsdistrikt.
Politistasjoner kan enten ha rene politioppgaver eller både politigjøremål og sivile rettspleie­gjøremål. Lensmannskontorer ledes av en lensmann og har ansvar for et lensmannsdistrikt. Lensmannskontorer har både både politigjøremål og sivile rettspleie­gjøremål. Namsfogdkontorer ledes av en namsfogd og dekker et namsfogddistrikt. Namsfogdkontorer har kun sivile rettspleie­gjøremål.


Brakteat.
En brakteat (av latin "bractea", tynn plate) er en liten, tynn metallplate med pregning på den ene siden. Betegnelsen ble brukt fra ca. år 500 e.Kr. og frem til senmiddelalderen.
Smykke fra forhistorisk tid.
Brakteat eller gullbrakteat er den arkeologiske betegnelsen på en liten, sirkulær, tynn gull- eller sølvplate med innstemplet bilde eller geometisk mønster som framstår i relieff på den ene siden, og forsynt med et hull eller en hempe for å kunne bæres rundt halsen i en snor, et kjede eller liknende. Det er funnet over 900 slike brakteater fra tiden omkring 500-550 e.Kr., hvorav ca. 2/3 stammer fra Norden.
I Vadstena (Sverige), ble en gullbrakteat funnet i jorden i 1774. Den er trolig fra slutten av 500-tallet, og er kjent fordi den har hele alfabetet i den eldre runerekken langs kanten av smykket.
Studiet av brakteater ble grunnlagt av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen. I en artikkel fra 1855 hevdet han at de hadde vært brukt som amuletter med forbilde i de romerske keisermedaljongene. I tidens løp er det gjort forskjellige forsøk på å fortolke motivene på bakgrunn av nordisk og germansk mytologi. Et særlig hyppig motiv med en rytter med en forholdsvis liten kropp, slik at rytterens hode hviler direkte på hesten, er på denne bakgrunnen tolket av mange som som en framstilling av guden Odin.
Vadstena-brakteaten med den eldre runerekken.
Mynt.
En gammel mynt med lav valør, som bare var preget på den ene siden. Metoden for myntpregingen antas å ha sin opprinnelse i Tyskland, men spredte seg raskt til andre land i Europa. Myntene var ofte uregelmessige i formen, og sølvet (metallet) var så tynt at pregningen kunne sees på motsatt side. Det er den letteste mynttypen man kjenner til, og vekten kunne være så lav som 0,06 gram.
I Norge ble det preget myntbrakteater i perioden ca. 1110–1522. Sverre Sigurdsson (1177–1202), preget i sin tid store mengder brakteater. Slike småmynter gikk også under betegnelsen skjerv.
Den første som preget brakteater i Norge var Olav Magnusson, og den siste erkebiskop Erik Valkendorf.


Thomas Andrews.
Thomas Andrews (født 7. februar 1873, død 15. april 1912) var administrerende direktør i Harland and Wolff, selskapet som bygget RMS «Titanic». Han hadde tegnet Titanic, og kjente alle detaljene på skipet. På jomfruturen var han med for å kontrollere at alt var som det skulle på skipet og noterte ned feil og mangler.
Da Titanic sank, visste han bedre enn noen annen hvor fort skipet ville gå ned. Han oppfordret derfor så mange som mulig til å ta på seg redningsvester og gå i livbåtene. Men hva som hendte med ham selv, var det ingen som visste. Noen sier at de så ham i røykesalongen på 1. klasse, og andre sier de så ham kaste ned stoler til de som lå i vannet så de skulle ha noe å flyte på. Han var en av mange helter denne natten.
Født 7.februar 1873 i Comber i county Down i dagens Nord-Irland.
Bosted: Windsow Avenue, Belfast i dagens Nord-Irland.
Var gift med: Helen Reilly Barbour 24.juni 1908. Helen døde 22.august 1966.
Både kone og datter var hjemme i Belfast da Titanic seilte mot New York.
Ombord på titanic var han passasjer på 1. klasse med billett nr 112050 og bodde på lugar nr A36.
Andrews, Thomas
Andrews, Thomas
Andrews, Thomas
Andrews, Thomas


Edward J. Smith.
Kaptein Edward John Smith (født 27. januar 1850, død 15. april 1912) var kapteinen på RMS «Titanic» som sank i 1912. Han og kona hadde en datter med navnet Helen Melville Smith. Det finnes en statue av ham i Lichfield, England.
Biografi.
Edward John Smith ble født 27. januar 1850 i byen Hanley, Stoke-on-Trent. Hans foreldre var Edward Smith, en keramiker, og Catherine Hancock født Marsh, som ble gift i 1841 i Wolstanton. Hans foreldre eide senere en forretning. Smith gikk på Etruria British School til han fylte 13, da han dro til Liverpool for å starte en karriere som sjømann. Han ble lært opp med Gibson & Co., Liverpool.
12. juli 1887 ble Smith gift med Sarah Eleanor Pennington. Datteren deres, Helen Melville Smith, ble født i Waterloo, Lancashire, i 1898. Familien bodde i et imponerende rødt mursteinhus, kalt «Woodhead», på Winn Road, Portswood, Southampton. Ifølge hans datter elsket Kaptein Smith sigarer.


Provinsene på Cuba.
Provinsene på Cuba har endret såvel navn som størrelse opp gjennom tida.
Opprinnelig.
2. La Habana (Etter 1976 ble provinsen delt inn i Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
4. Santa Clara (Etter 1940: Las Villas. Etter 1976 delt inn i provinsene Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus)
5. Puerto Príncipe (Etter 1899: Camagüey. Etter 1976 delt inn i provinsene Ciego de Ávila og Camagüey)
6. Santiago de Cuba (Etter 1905: Oriente. Etter 1976 delt inn i provinsene Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)
Etter 1976.
Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og en særskilt provins som fikk særstatus "(Municipio especial)", Isla de la Juventud.


Olaus Arvesen.
Olaus Arvesen (født 26. september 1830 i Onsøy, død 1. juli 1917) var en norsk lærer, journalist og politiker. Han ble cand.theol. i 1862.
Han ble påvirket av Grundtvigs ideer om folkehøgskoler under et opphold i Danmark. Sammen med den noe yngre vennen Herman Anker startet han i 1864 Sagatun Folkehøyskole på Hamar som Norges første folkehøyskole på Sagatun. Da Sagatun ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne om Ole Vig sin innsats og inspirasjon inntil sin død. Arvesen var enestyrer etter at Anker forlot skolen i 1873.
Fra 1866 var han redaktør av Hamar Stiftstidende, og fra 1872 redaktør og eier av Oplandenes avis. Han var stortingsrepresentant for Hedmark (V) 1892-94, og vararepresentant 1895-97.
Olaus Arvesen var sønn av gårdbruker Arve Olsen og hustru Antonette Christine Buvik. Han var far til fiolinisten Arve Arvesen. I forbindelse med Sagatuns 100-årsjubileum i 1964 ble han og vennen Anker avbildet på to frimerker: NK 558, 50 øre matt lillarød, og NK 559, 90 øre matt fiolettblå.


J. Bruce Ismay.
Joseph Bruce Ismay (født 12. desember 1862 i Sefton England, død 17. oktober 1937) var admistrerende direktør i White Star Line (WSL) som eide «Titanic». Hans far, Thomas Ismay, var en av rederiets grunnleggere.
Ismay ble utdannet først i Harrow og i tillegg et år i Frankrike før han fikk arbeide som assistent for sin far, Thomas Ismay. I fire år arbeidet han i England før han reiste til New York City for å representere WSL der. Der giftet han seg i 1888 med en amerikansk kvinne og sammen fikk de to sønner og to døtre, og etter tre år flyttet familien til England der Ismay gikk inn som med-eier i rederiet. Etter at faren døde i 1899, fikk Bruce Ismay ledelsen over White Star Line.
I 1907 møttes Ismay og William Pirrie fra skipsverftet Harland & Wolff. De bestemte seg for at de sammen skulle bygge et dampskip som skulle sette Cunard Lines toppskip RMS «Lusitania» og RMS «Mauretania» i skyggen. Dette skipet ble døpt RMS «Titanic», og 10. april 1912 forlot hun Southamptons havn på sin jomfrureise til New York. Som alltid når et av White Star Lines nye skip foretok sin jomfrutur, var Bruce Ismay ombord. Han var også en av de overlevende etter at skipet som ble markedsført som «verdens største usynkelige skip» gikk på et isfjell sent om kvelden 14. april 1912, og sank litt etter midnatt 15. april.
Mens «Titanic» sank hjalp han passasjerene om bord i livbåtene, men da livbåt C ble heist ned halvfull hoppet han oppi, noe han i ettertid forklarte med at «noen i ledelsen måtte overleve for å kunne forklare hva som hendte». At Ismay hadde opptrådt slik, mens kvinner og barn stod i kø for å få plass i livbåtene, førte til at han ble latterliggjort av både amerikanske og engelske aviser. Ved senere undersøkelser kom det fram i en rapport at han hadde gitt ordre til kaptein Smith om å holde toppfart trass i faren for isfjell. Ismay nektet for dette, og sa at han ikke hadde kommando over kaptein eller skip.
Ismay døde i Liverpool i 1937 av en blodpropp.


Hulen (utested).
Hulen er et studentdrevet utested og konsertsted som holder til i Olav Ryes vei 48 i Bergen. Musikken har en hovedvekt på alternativ rock og pop, men også andre sjangre slipper til.
Stedet.
Sivilforsvaret drev en alarmstasjon i fjellet under Nygårdshøyden. Denne ble ombygd, og ble åpnet som studentsted 17. mai 1969 og er dermed en av Europas eldste konsertscener. Stedet er kjent for dryppunkt i taket og grottelingende vegger. Hulen drives idealistisk og har plass til 350 mennesker.
Band og artister som Danko Jones, Datarock, Satyricon, Seigmen, Woven Hand, Skambankt, Minor Majority, Ash, Ride, Teenage Fanclub, Grant Lee Buffalo, Pillage People, Tequila Girls, Swervedriver, Alex Chilton, Lush, Echobelly, Motorpsycho, Sergeant Petter, 22 Pistepirkko, Uncle Tupelo, Velouria, Serene, Yeah Love Swans, Kung Fu Girls og Cranes har spilt på hulen.
Faste konsepter.
Syntax Ether Demo på Hulen
Eksterne lenker.
Hulen
Hulen


Agurk (kortspill).
Agurk er et kortspill som går ut på å ikke å ta siste stikk. Hvilken sort kortene er har ingen betydning, det er kun verdien på kortene som har betydning. Spillerne skal ha utdelt 7 kort og spilleren til venstre for giver begynner. Neste spiller må alltid stikke over eller legge et kort med samme verdi, kan de ikke stikke over må de sake sitt laveste kort. Den som tok det siste stikket, spiller ut igjen.
Den som har det høyeste kortet i siste runde tar stikket. Skulle 2 eller flere spillere ha det høyeste kortet med lik verdi, får samtlige poeng. Spilleren eller spillerne får poeng som tilsier kortets verdi. 14 poeng for et ess, 13 poeng for konge osv.
Når en spiller når 30 poeng er han eller hun ute av spillet. Vinneren er den som holder seg inne i spillet lengst.
Det er ikke påkrevd å legge likt eller høyere kort, man kan spare dette til senere. Da må man legge sitt laveste. Dette gjør spillet mer utfordrende.
Som hasardspill kan man bruke utslag, slik at den som ryker først betaler kr 5 til potten, ryker man på billedkort koster det kr 10, og den som sitter igjen til slutt vinner potten. I denne varianten kan man også bruke såkalt rampo: Hvis alle gjenværende spilleres siste kort er det samme (f eks syvere), betaler ikke disse noe til potten; potten inngår i neste runde (hvor alle opprinnelige spiller får delta).


Samisk mytologi.
Samenes religion var en naturreligion og besto av flere guder. De trodde på ånder og at naturen var besjelet. Sjamanen, eller noaiden, var samenes prest. Han hadde angivelig en spesiell kontakt med åndeverden. Han greide å sette seg selv i en slags transe, eller en dyp meditasjon for å spå fremtiden eller helbrede sykdom. Sjamanens viktigste redskap var runebommen (en slags tromme laget hovedsakelig av reinskinn, tre og bein). Denne var en veldig viktig gjenstand i den førkristne samiske kultur og religion. Runebommen var dekorert med tegninger som forestilte legender og sagn, og de kunne og forestille samiske guder. Mange runebommer viser også bilder av Jomfru Maria, Gud, Den Hellige Ånd og Jesus, dette som følge av kristningen på begynnelsen av 1800 tallet.


To på topp.
"To på topp" er en norsk spillefilm fra 1965. Det er en komedie som omhandler popmusikk. The Beatnicks med blant annet gitaristen fra Kjelsås i Oslo, Freddy Lindquist, og vokalisten Kåre Haugen spiller med i filmen.
En lettmatros, Rolf Just Nilsen, blir forvekslet med popsangeren Dickie Dons, også spilt av Rolf Just Nilsen, ombord på bilfergen fra Kiel til Oslo. Lettmatrosen finner seg fort tilrette i sin nye rolle og fryder seg over å kunne drikke champagne med kapteinen. Det blir imidlertid vanskeligere etterhvert – ikke minst fordi Dickie Dons viser seg å være hemmelig gift med sin sekretær.
Filmens sang, spilt av the Beatniks, var «Jeg husker den gangen jeg var i Buenos Aires!!»


Svarvarnuten.
Svarvarnuten (1 378 moh) er et fjell i Valle kommune. Det er et av de beste utsiktspunktene i Setesdalsheiene.
"Trauste menn ved Svarvarnuten: en undersøkelse av årsakene til den store oppslutningen om Nasjonal Samling i Setesdal i årene 1933-1945" er en hovedfagsoppgave av May-Brith Ohman Nielsen (UiB, 1989).


Folketeatret.
"Folketeatret" er en teatersal i Folketeaterpassasjen, som ligger mellom Storgata og Youngstorget.
Den var tilholdssted for Den Norske Opera inntil Operahuset i Oslo sto ferdig i 2008.
I mars 2009 åpnet Folketeatret igjen, med musikalen "Mamma Mia!" på plakaten. I 2012 er Knud Dahl direktør.
Historie.
Teateret var i drift 1952–1959. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen i Oslo ble utformet i 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921.
Den første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes, Basserallene på folkemunne, grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget.
En arkitektkonkurranse ble utlyst 1926 og vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide og byggearbeidene ble utført av entrepenørformaet F. Selmer. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet, hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene.
Da man skulle gå i gang med byggingen av Folketeatret hadde imidlertid de dårlige tidene begynt å gjøre seg gjeldende, og det kom til politisk strid om prosjektet. For Arbeiderpartiet ble det en prestisjesak å få reist et folketeater, og etter flere års drakamp kom byggearbeidene i gang i 1932.
Bygningen sto ferdig 1935. Salen hadde 1 200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino (Verdensteatret) frem til Folketeatret kunne åpne 1952. De tre åpningsforestillingene var "Tante Ulrikke," "Brand" og "Gråt mitt elskede land". Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teatret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musicals. Særlig husket er "Et forargelsens hus" og "Nattasylet av Maksim Gorkij." Jens Gundersen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teatret stor lykke med "Anne Franks dagbok" og den første norske oppsetningen av "My fair lady".
Den lange tiden som gikk fra teateret ble planlagt til planene kunne realiseres, skulle komme til å skape problemer. Folketeatret ble startet i et etterkrigssamfunn som manglet det skarpe sosiale klasseskillet som eksisterte i det samfunnet ideen var sprunget ut av. I den avpolitiserte etterkrigstiden kunne ikke teatret regne med sitt «eget» publikum slik som i de konfliktfylte 1930-årene. Det måtte konkurrrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene, og måtte innstille driften i 1959 av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater, og fortsatte driften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959. I årene 1988-2007 var det årlige Operaball i Folketeaterbygningen.
Kulturminne.
Folketeatret er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.
Kilde.
"Oslo byleksikon" 1987.


Samisk litteratur.
Samisk litteratur har ingen lang skriftlig tradisjon, men en muntlig fortellertradisjon som stammer fra langt tilbake i tid. Den tradisjonelle samiske folkediktninga uttrykkes gjennom sagn, eventyr, folkemusikk, ordtak og gåter. Samisk litteratur utgis på samisk, mens mange andre urfolk utgir sin litteratur på majoritetens språk i det respektive landet.
En særskilt samisk lyrisk sjanger er joiken. Mange joiker henter motiver fra sagn og eventyr, og joiketekster kan i sin tur bli opphav til fortellinger. Opprinnelig hadde joiken en funksjon som en del av religiøse ritualer. Dessuten er personjoiker blitt brukt til å knytte enkeltmennesker tettere til fellesskapet, ved at en joiket en person og dermed tildelte vedkommende ære. Andre personjoiker kan være kjærlighetserklæringer. Tekstene kan også uttrykke kjærlighet til vidda eller til reinen. Det er også laget joiker til bryllup, begravelser o.a. høytidelige anledninger. Noen joiker kan karakteriseres som rene skjemteviser. Det finnes joiker med et skjult politisk budskap, idet de retter seg mot inntrengerne i Sápmi.
Den første samiske diktninga som ble nedtegna var to joiker, i verket Lapponia fra 1673. Som et ledd i den allmenne begeistringa for folkekulturen på 1800-tallet ble det satt i gang en viss innsamling av joiker.
Den første samiske romanen – "Beaivi-Álgu" ("Daggry") – ble skrevet av Anders Larsen i 1912. I 1914 kom ei dikt- og novellesamling av Pedar Jalvi, "Muohtačalmmit" ("Snøfnugg"). I første omgang ble det med disse to spredte forsøka, etter som en strengere fornorskings- og forsvenskingspolitikk gjorde litterær virksomhet vanskelig.
Den første store forfatteren av samisk litteratur var Paulus Utsi. Allerede i mellomkrigstida begynte han å skrive dikt med en samepolitisk tendens, men de ble ikke utgitt før på 1970-tallet. Utsi gir uttrykk for et pessimistisk syn på framtida for den samiske nasjonen.
Den som i nyere tid har nådd lengst ut av de samiske forfatterne er finnen Nils-Aslak Valkeapää. Han er en multikunstner som kombinerer dikt med musikk, billedkunst og fotografi.
I takt med den kulturelle oppvåkninga på 1970-tallet kom en del institusjoner for samisk litteratur i stand. I 1973 ble det oppretta en komité for fremme av samisk litteratur, og mot slutten av tiåret ble den første forfatterorganisasjonen stifta. I 1984 ble det for første gang anledning til å nominere samiske bøker til Nordisk råds litteraturpris, og i 1991 fikk Nils-Aslak Valkeapää som den første samiske forfatter prisen.
Blant yngre lyrikere bør Rauni Magga Lukkari nevnes. Hos henne kan en merke en avstand til tilløpet til romantisering av samisk kultur på 1970-tallet. I stedet tar hun opp kvinnepolitiske temaer, der hun også kan kritisere kvinnediskriminering innafor det samiske samfunnet. I det hele tatt ble det fra 80-tallet av vanskeligere å skille ut en egen samisk temakrets hos forfattere av samisk opprinnelse.
På den andre sida kan en hos samiske forfattere bosatt utafor Sápmi og som skriver på norsk merke en sterk interesse for det samiske. Det gjelder f.eks. Ailo Gaup, Annok Sarri Nordrå og Aagot Vinterbo-Hohr.
Utgivere av samisk litteratur innenfor ulike sjangre, er blant annet det største samiske forlaget Davvi Girji i Karasjok. Andre samiske forlag er Iđut, DAT, Čálliid Lagadus og ABC Company E-skuvla.


Ørjan Hartveit.
Ørjan Hartveit (født 21. april 1982) er en norsk operasanger (baryton) utdannet ved Trinity College of Music i London.


Samenes historie.
Samenes historie handler om urbefolkningen (samene) i nordvestområdene av Europa og deres forhold til andre folkeslag i dette området.
Tidshorisont.
Menneskene nådde Nord-Skandinavia for kanskje 10 – 11 000 år siden, da isen trakk seg tilbake etter siste istid. I likhet med alle andre kulturer i eldre steinalder i Europa kjenner vi imidlertid ikke det etniske opphavet til denne befolkningen. Arkeologene kan imidlertid følge samisk kultur tilbake 2000-2500 år i historien, og dermed kan vi si at samene har bodd i det som nå er det samiske området i minst 2000 år. Hvorvidt samene har bodd her lengre, og om samene kan ha etniske eller kulturelle relasjoner til tidligere folkeslag i området, er ikke avklart. Samene har også et språklig slektskap med de andre finsk-ugriske språkene, slik som finsk, estisk og flere, men den språklige utviklingen fra et finsk-ugrisk urspråk til moderne samisk ligger også stort sett i mørke. Språkhistoriske dateringer av stedsnavn og låneord fra urnordisk viser at samisk språk var i sitt nåværende utbredelsesområde allerede i urnordisk tid.
Blant alle de etniske gruppene som nå lever i Sentral- og Nordskandinavia og på Kolahalvøya har samene den lengste historien. Dette er bakgrunnen for at samene regnes som et urfolk.
Bosettingsområde.
I dag omfatter det samiske bosettingsområdet det sentrale og nordlige Norge ned til Femunden og Trollheimen, og på svensk side fra grenseelven Torne älv langs Kjølen ned til Idre øverst i Dalarna. I Finland er området begrenset til Enontekis kommune i nordvest og hele området fra sørenden av Enaresjøen opp til norskegrensa. I Russland er Kola-halvøya det tradisjonelle bosettingsområdet. Imidlertid tyder mye på at det samiske bosettingsområdet i århundrene etter Kristus var betydelig større, og omfattet det meste av Finland, Den karelske republikk i Russland og større områder av Skandinavia. Et eksempel på en samegruppe som har forsvunnet i senere tid, er kemisamene. Kemisamisk ble snakket fram til 1800-tallet i Sodankylä-området, og språket ble også brukt tidligere i Kajanaland.
Ny arkeologisk forskning dokumenterer for eksempel også at samene har røtter som går 1 500 år tilbake i tid også i Sør-Norge (Østerdalen),
Jernalder.
Samene trer fram i historien i århundrene før Kristi fødsel gjennom arkeologiske funn og omtale i skriftlige kilder.
Tidlig veidekultur.
I den samiske jernalderen, fra begynnelsen av den moderne tidsregning og fremover til 1600-tallet, levde samene som jegere, fiskere og sankere. Disse tidlige samene møter arkeologene i form av gammetufter, fangstanlegg for villrein, groper brukt til trankoking og offersteiner. Første gang vi hører om samene, er muligens fra den romerske historikeren Tacitus. Mattilgangen varierte fra område til område, på den nordnorske kysten var fisket viktigst, mens jakt på pelsdyr for salg utgjorde en viktig næring i innlandet. I noen fjordområder, særlig i sørlige områder, ble det også drevet et enkelt februk med sau og geit. Viktigst var imidlertid villreinjakta, og vandringene reinen foretok fra vinterbeitene i innlandet om vinteren til sommerbeitene langs kysten bestemte årsrytmen for samene. Vi forestiller oss ofte nomader som folk som vandrer planløst rundt, men samenes livsform må ha vært preget av årvisse vandringer mellom faste boplasser på kysten og i innlandet. Smale eider og vadesteder over sund som reinen brukte som vandringsvei mellom kyst og innland må ha vært steder hvor de tidlige samene gikk sammen i større grupper for å drive fangst med fallgraver og andre fangsmetoder. Her har kanskje flere siidaer, grupper, samarbeidet.
Kontakt med nabofolk.
I samiske graver og gammetufter finner man ofte gjenstander som er kjøpt eller byttet fra nabofolkene, kanskje har gjenstandene reist riktig langt. Samene kom i jernalderen i kontakt med nabofolk, slik som de norrøne i Norge og Sverige og finsk-ugriske folk i Finland og Karelen. Norrøn kultur etablerte seg etterhvert langs den nordnorske kysten opp til Malangskjeften. Så langt nord kunne man dyrke korn, og dermed brygge øl som inngikk i norrøn religionsutøvelse.
I dette kulturområdet, kalt Hålogaland fantes det i deler av jernalderen et mektig, norrønt aristokrati med et vidtrekkende handelsnett og mulighet til å spille en rolle i norsk rikspolitikk. Håløyhøvdingene baserte sin rikdom og innflytelse på handelen med og skattleggingen av samene. Styrkeforholdet mellom de to folkene er ikke avklart; ble samene skattlagt under tvang, eller var dette et samkvem som var til nytte for begge parter? Svaret på dette kan være ulikt i ulike perioder av jernalderen. De norrøne høvdingene kunne både forsyne samene med jern og andre handelsvarer og gi beskyttelse mot angrep fra øst og sørøst.
Et sagnfolk vi hører om blant samene er tjudene, som i følge samisk tradisjon kom fra øst og plyndret og drepte samene. En tidlig overlevering om samene er Ottar, som på 800-tallet fortalte levende om hvordan han som den nordligste av alle nordmenn skattla og handlet med samene. Harald Hårfagre giftet seg i følge Snorres kongesagaer med samekvinnen Snøfrid. Øyvind Skaldespiller nevner også samene i sine kvad, blant annet samisk husdyrhold. Ut fra disse kildene kan vi slutte at det var et nokså livlig samkvem mellom de norrøne samfunnene og samene, kanskje også med en glidende overgang mellom den ene etniske gruppen og den andre.
Middelalder.
På 1000-tallet etablerte nasjonalstatene Norge og Sverige seg, og i Nordvest-Russland ble byen Novgorod en mektig bystat med forbindelser langt inn i nordområdene. Sverige tok på 11-1200-tallet kontrollen over Finland. Langs den nordnorske kysten ble de mektige høvdingenes makt brutt, og samene ble etterhvert mer avsides og mindre interessante som skattebetalere og handelspartnere.
Fiskerihandel.
Tidlig på 1100-tallet begynte den omfattende eksporten av tørrfisk fra den nordnorske kysten til Bergen og videre ut i Europa. Fra 1300-tallet av førte det til en ekspansjon nordover kysten av Troms og Finnmark av norsk språk og kultur. Mye tyder på at dette ikke kom i konflikt med den samiske leveformen, fordi de norske nybyggerne var ensidig beskjeftiget med fiske for salg. De konkurrerte dermed ikke om ressursene med samene. I Vardø ble det bygd festning og kirke i 1307, og dermed var østgrensen mot Russland tvers gjennom sameland etablert for århundrer.
Langs kysten av Nord-Norge må samer og nordmenn ha fremstått som svært adskilte. Nordmennene var bofaste, dyrket korn og fisket for eksport. Samene gjennomførte derimot sesongmessige vandringer, slik at de fikk utnyttet en lang rekke ressurser som villrein, fjordfiske, elvefiske, pelsdyr med flere. De to gruppene hadde sannsynligvis ulike klær, snakket to ulike språk og betalte to ulike former for skatt. Nordmennene betalte leidangsskatt, mens samene etterhvert ble skattlagt av de norske, svenske og russiske statsmaktene.
Finsk svedjebruk.
Samene bodde ved inngangen til middelalderen i det meste av nåværende Finland. Etniske finner bodde bare i kyststrøkene og i innsjøområdet lengst i sør. Med etableringen av et svenskkontrollert statsapparat i Åbo, kristningen av finnene og byggingen av festninger økte befolkningen, og ekspanderte nordover. Finnene brente ned skogen og dyrket rug i asken. Etter noen år var jorda utpint, og de måtte flytte på seg. Rundt 1500 hadde ekspansjonen nådd nordover til de nedre delene av Tornedalen. Denne ekspansjonen gikk i stor grad ut over den halvnomadiske, samiske leveformen, og samisk kultur forsvant etterhvert fra hele Sør-Finland.
Kristendom.
Samene hadde fra begynnelsen av sin egen religion, en naturreligion hvor man dyrket dyr, steiner, fjell og himmellegemer som guddommer. Da de nordiske landene antok den katolske kristendommen i middelalderen, ble det også misjonert i det samiske området. Forestillinger fra kristen tro kom da inn i samisk religion, og man fikk en type blandingsreligion, eller synkretistisk religion. Jomfru Maria og Jesus ble dermed guddommer i den samiske religionen, uten å endre denne grunnleggende.
Nytid.
Fra 1500-tallet av førte økt interesse for nordområdene til endringer i økonomien. Dette påvirket igjen kulturen. Fra denne tida av stammer for eksempel tamreindrifta, som i vi dag gjerne synes er typisk samisk.
Skifte i økonomien.
Samenes tradisjonelle veidekultur var truet i løpet av 1500-tallet. Antallet villrein og øvrige ville dyr gikk tilbake, noe som skyldtes hardere beskatning. Dette igjen skyldtes økt interesse for og beskatning av de samiske områdene. Både Danmark-Norge, Sverige og Russland mente de hadde rett til å skattlegge samene, og skatteinnkrevere fra Sverige tok seg eksempelvis helt ut til Vesterålen. Bakgrunnen for dette økte nærværet fra sentralmaktene må sees i sammenheng med den pågående konflikten mellom Sverige og Danmark. Presset på ressursene førte til et skifte i den samiske økonomien.
Sjøsamer og elvesamer.
Langt de fleste samene ble bofaste eller delvis bofaste, enten på ytterkysten, i fjordstrøkene eller langs de store vassdragene og sjøene i innlandet. Her drev de et enkelt februk i kombinasjon med jakt og fiske, mer fiske på kysten, mer jakt i innlandet. Noen tamrein kunne også inngå i denne blandingsøkonomien.
I fjordene i Troms og Finnmark på 1700-tallet hadde samene en rikere mattilgang enn nordmennene på kysten som var avhengige av kontakten med handelsmannen i Bergen, og samisk kultur og språk økte både tallmessig og relativt i perioden. Sjøsamenes livsform var rett og slett mer fleksibel, dersom en matkilde sviktet, hadde man andre ting å falle tilbake på. Pomorhandelen, som begynte på denne tida, skapte avsetning for overskuddsfisk til russiske handelsmenn.
Reindriftssamer.
En mindre del av samene begynte med tamreindrift. Tamrein hadde også tidligere vært holdt, blant annet lokkerein som skulle lokke villreinflokkene inn i fella. Nå begynte man å temme større flokker, og følge dem på vandringen mellom kyst og innland. Dette var en type spesialisert økonomi som bare kunne ekstistere fordi man handlet med sjø- og elvesamer, nordmenn og andre nabofolk for å skaffe det reindriften ikke bidro med. Reindriftssamene utgjorde alltid en mindre andel av samene, og tamreindriften er kun 4-500 år gammel.
Misjonsvirksomhet.
Russiske misjonærer, først og fremst munken Trifon, nådde Kolahalvøya, Nordøst-Finland og Sør-Varanger på 1500-tallet, og samene i dette området ble omvendt til den ortodokse troen. Ennå i dag står St. Georgs kapell i Neiden fra 1565, og Boris Gleb umiddelbart over grensen på russisk side har vært kirkested enda lengre.
Fra 1600-tallet av økte påvirkningen fra det nå protestantiske Norden i intensitet, og både på svensk/finsk og dansk/norsk side var misjonsiveren større. Et element i dette var at kontroll over samene inngikk i striden mellom Sverige-Finland og Danmark-Norge. Eksempelvis bygde svenskene kirker i både Karasjok, Kautokeino og Masi på begynnelsen av 1600-tallet for å sikre disse områdene som svenske (noe de forble til 1753). Den sentrale figuren i kristningen på norsk side var misjonæren Thomas von Westen, kalt samenes apostel. På begynnelsen av 1700-tallet innførte han en strengere, mer rettroende form for luthersk kristendom blant samene, samlet inn og brente runebommer og forbød tradisjonelle samiske navn. Etter Thomas von Westens tid var samenes religiøse praksis i hovedsak basert på kristendommen, selv om førkristne elementer fremdeles må ha spilt en rolle.
1800-tallet: Pengeøkonomi.
Interessen for nordområdene økte i løpet av 1800-tallet. På kysten økte produksjonen av tørrfisk, klippfisk og sild for eksport. Etterhvert kom det også til motorer i fisket, og for å kjøpe en motor og bensin måtte man ha penger å betale med. Mange steder, som i Kåfjord i Alta, i Kiruna og i Kirkenes ble det igangsatt bergverk som førte til innvandring av andre etnisiteter og en tilstrømning av penger. Jordbruket ble også intensivert, ledsaget av innflyttere fra Sør-Norge, Sverige (på svensk side) og fra finskspråklige strøk. Den store hungersnøden i Finland i 1860-åra førte til en stor finsk innvandring til både det nordligste Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge, særlig Øst-Finnmark.
Den allsidige samiske leveformen, som tidligere hadde vært mer fleksibel og tilpasningsdyktig enn nabofolkenes, ble nå akterutseilt. Samene hadde mindre overskudd å handle med, og deres varer var ikke så etterspurte. Samiske bygder fremsto derfor utover 1800-tallet og fremover som de fattigste og mest tilbakeliggende. Storsamfunnets pengeøkonomi fremsto derimot som mer fremtidsrettet og velstående. Reindriftskulturen led også under grensedragningene mellom landene. Grensen mot Russland ble stengt i 1826, og senere ble også grensene mot Finland stengt. Gamle trekkveier fikk dermed for samene uforståelige grenser, og sesongbeiter ble sperret. Den fine balansen mellom bruken av ulike beiteområder til ulike årstider ble forstyrret.
Fornorskning, forsvenskning, forfinskning.
Nasjonalismen ble en drivende kraft i samfunnsutviklingen i løpet av 1800-tallet. Ideen om at alle i nasjonen skulle snakke samme språk og dele samme kultur ble utbredt. Myndigheten følte seg ikke sikre på at den etniske minoriteten var lojal, man fryktet territorielle krav fra nabostater. Lærere, prester og andre øvrighetspersoner var ofte overbevist om at samene hadde best av å anta majoritetens langt mer overlegne kultur og språk, til eget beste.
Lese- og skriveopplæring hadde noen steder foregått på samisk allerede fra 1600-tallet av, og prester og lærere la i løpet av 1700-tallet og tidlig 1800-tall vekt på å forkynne og undervise på samisk. Dette ble det slutt på utover 1800-tallet, fordi statene hadde ambisjoner som gikk utover territoriell og religiøs kontroll over samene. Nå ønsket man etter hvert en assimilering.
På norsk side ble en koordinert og systematisk fornorskning satt inn fra begynnelsen av 1900-tallet, samtidig som Norge ble en selvstendig nasjon. I denne perioden ble det forbudt å undervise på samisk, gudstjenester på samisk ble også forbudt og samisk ble aldri brukt av øvrighetspersoner som lensmenn, ordførere osv. På 1930-tallet nådde fornorskningsiveren en topp, og ønsket man å bli tildelt grunn for nyrydding, måtte man demonstrere at man hadde gode norskkunnskaper. Barna ble samlet i internatskoler, hvor det kun var tillatt å snakke norsk. Resultatene lot heller ikke vente på seg; i folketellingen av 1930 oppgir over halvparten av befolkninga i Kvænangen enten samisk eller finsk som hjemmespråk, i 1950 oppgav én person å snakke samisk og én å snakke finsk. Samisk språk forsvant fra store områder, for eksempel er den særpregede dialekten som ble snakket på Kvaløya og Ringvassøya i Troms forsvunnet for alltid.
Fornorskningen kan gjenkjennes i arkitekturen i Sameland, bygg som Solhov folkehøgskole i Lyngen og Neiden kirke i Sør-Varanger er bygd i norsk, tradisjonell stil for skape tilknytning til det øvrige Norge.
På svensk side var politikken noe mer fleksibel og mindre brutal. Her ble det i større grad benyttet samisk i undervisning, og det ble også eksperimentert med å la lærerne følge samenes flyttinger. Etter revolusjonen i Russland i 1917 ble samene i på Kolahalvøya samlet i ett kollektivbruk, Lovozero/Lojavri, midt inne på halvøya. På den ene siden bidro kollektiviseringen til at gamle drifts- og livsformer gikk tapt på en langt mer radikal måte enn i Skandinavia, men samtidig var sovjetstaten mer opptatt av å gi undervisning på samisk språk.
Læstadianismen.
Den svensk-samiske presten Lars-Levi Læstadius, som virket som prest i Karesuando og Pajala mot midten av 1800-tallet, var en forkjemper for en streng fortolkning av den lutherske læren. Han virket også mot den utbredte alkoholismen blant samene i denne perioden. Alkohollovgivningen var i denne perioden svært liberal i Norden, men i de samiske områdene ble effektene av alkoholbruk ekstra merkbare på grunn av den marginale økonomien. Den læstadianske vekkelsen førte i 1852 til en voldelig oppstand i Kautokeino, som umiddelbart ble slått ned. Dette utbruddet av voldsbruk har ikke gjentatt seg blant læstadianerne, i stedet fremsto læstadianerne utover 1800-tallet og senere som en sterk konserverende kraft i samfunnet. Blant annet preket læstadianerne alltid på flere språk, og samisk var alltid i bruk som gudstjenestespråk. De religiøse forestillingene og skikkene som hadde overlevd kristningen av samene på 16-1700-tallet ble derimot ikke lenger tolerert blant læstadianerne, og dermed vek den synkretistiske religionen til fordel for en mer rettroende lutherdom.
Nyere historie.
Etter ødeleggelsene under andre verdenskrig ble Sameland viet ny og positiv interesse. Dette gjorde Sameland mer likt storsamfunnene, men sådde også spiren til interesse for det gamle.
2. verdenskrig og gjenoppbygging.
2. verdenskrig rammet det samiske bosettingsområdet hardt, og hele Finnmark, Nord-Troms, det meste av Kolahalvøya og Nord-Finland ble brent ned. Gjennombyggingen etter 2. verdenskrig pågikk etter mønstre og idealer fra storsamfunnet. Gjenoppbygde typehus, radioer og etter hvert fjernsynsapparat kom til, fiske, jordbruk og industri ble modernisert i et planmessig forsøk på å bringe økonomien i nord på nivå med den i sør. Gammel samisk kunnskap ble dermed nedvurdert; alle idealene kom fra industri- og velstandssamfunnet. Tilbakegangen for samisk språk fortsatte dermed ufortrødent, og i sjøsamebygder som Manndalen (Kåfjord i Troms) og Kvalsund i Finnmark gikk befolkningen over til å snakke norsk i tiårene etter krigen.
Den uttalte assimileringspolitikken vek derimot for en mykere, mer fleksibel holdning til samisk språk og kultur. Det ble utgitt tospråklige ABC-bøker, det kom til nyheter på samisk på riksnettet og filmskapere og forfattere begynte å vise interesse for samene og deres kultur.
Samisk nasjonsbygging.
I perioden etter 2. verdenskrig var det ikke uproblematisk å si at det fantes en samisk minoritet i Norge. Man snakket ofte om samisktalende nordmenn. På 70-tallet, da radikale krefter var opptatt av undertrykte minoriteter over hele verden, ble også interessen vekket for det samiske. Alta-aksjonen i 1979, hvor det ble bygd et vannkraftanlegg sentralt i det samiske området, satte fokus den samiske minoriteten og mangelen på anerkjennelse og rettigheter som folk. For den norske befolkningen, for myndighetene og for samene selv var dette en vekker. I 1989 ble det første Sametinget åpnet av Kong Olav. I 2005 kom Finnmarksloven, som sikrer samisk medbestemmelse over bruken av land og vann i Finnmark.
Undervisning på samisk.
Fram til 1959 foregikk all undervisning på norsk. Samisk begynneropplæring i folkeskolen kom i gang i 1967, og i 1969 kom det første samiske gymnaset i Karasjok. I 1974 åpna et eget samisk forskningsinstitutt, og Universitetet i Tromsø har helt siden starten hatt en stor samisk seksjon.
Litteratur.
Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen "Samenes historie fram til 1750". Cappelen Damm Akademisk 2004 ISBN 82-02-19672-8 427 s.


Montgomery Burns.
Charles Montgomery «Monty» Burns er en fiktiv person i den animerte TV-serien "Simpsons". Figuren får stemme av Harry Shearer.
Mr. Burns' alder har variert, men oftest er han 104 år gammel(Fødselsnummer= 000-00-002). Han ble kåret til den eldste personen i Springfield etter at den eldste døde av begeistring etter å ha blitt kysset på kinnet av Britney Spears. Foreldrene hans kalte ham for «Happy», og Burns mente selv han var den lykkeligste gutten i verden, frem til han flyttet hjemmefra i ung alder for å bo hos en «syk, forskrudd millionær».
Vi vet lite om foreldrene hans. Moren lever fortsatt, i en alder av 123 år. Hun har liten kapasitet, og det eneste hun kan gjøre er å ringe og kjefte. Mr. Burns er også bror til George Burns. Hans beste venn i barndommen var bamsen Bobo, som han kastet fra seg da han reiste for å bo hos millionæren, men fant igjen i voksen alder. I dag er hans eneste venn Waylon Smithers, som har ymse følelser for Mr. Burns. Burns har også en sønn, Larry Burns, stemmegitt av Rodney Dangerfield.
Han arvet atomkraftverket i Springfield av sin bestefar. Burns levde mesteparten av barndommen sin som rikmannssønn, og har alltid fått det som han vil. Senere var han med i andre verdenskrig under kommando av Skinner senior og Abraham Simpson, mens han i dag leder det lokale atomkraftverket og ellers forsøker å få monopol i Springfield.
Mr. Burns var med i den første episoden av første sesong. «"Simpsons Roasting on an Open Fire"», første gang sendt i 1989.
Mr. Burns har senere hevdet at han var den yngste den siste overlevende av 8 søsken. De øvrige søknene skal angivelig ha blitt drept i ulike ulykker, mange av dem forårsaket av poteter. Burns sier dette til Bart i en episode hvor Bart og en rik dobbeltgjenger av Bart bytter familie. De angivelig halvsøsknene til Barts dobbeltgjenger prøver å drepe han for å få arvene etter sin rike far. Har Mr.Burns en finger med i spillet i anledning sine søskens tragiske potetdødsfall?


Norske mynter.
1 norsk penning fra 995 (Olav Tryggvason). Advers til venstre. Revers til høyre
Historien om norske mynter starter i år 995, da Olav Tryggvason lot prege (slå) de første norske penninger med sitt segl. Adversen er forsynt med omskriften «"ONLAF REX NORmannorum"» (Olav nordmennenes konge) og reversen er forsynt med omskriften GODWINE MO NOR (Godwine myntmester i Norge). På advers er det bilde av en konge med septer. På revers er et kors med en bokstav i hver korsvinkel som til sammen danner ordet CRVX, Crux, latin for "kors". Mynten er en etterligning av en samtidig penning utgitt av den angelsaksiske kong Æthelred II (den rådville) i årene ca. 991-997.
Myntherrer.
Den som hadde rett til å slå mynt kalles myntherre. Helt siden vikingtiden har denne retten vært et regale, en kongelig rett. I perioden fra 1222 til 1281 og fra 1456 til reformasjonen hadde også erkebiskopene rett til å slå mynt.
Myntmaterialer.
Fra starten og frem til senmiddelalderen var myntene laget i sølv "(Ag)", eller legeringer med et visst sølvinnhold, og verdien skulle tilsvare en viss sølvvekt. På 1500- og 1600-tallet ble også enkelte mynter preget i gull "(Au)". Fra slutten på 1700-tallet ble også de laveste valørene preget i kobber "(Cu)" eller kobberlegeringer.
På 1900-tallet ble det vanlig med ulike nikkellegeringer "(Ni)" som myntmateriale. Under okkupasjonen (1940–45) ble nikkel og kobber erstattet med 5, 2 og 1-ørene i jern "(Fe.)" og 50, 25 og 10-ørene i sink "(Zn)" fordi kobbernikkel var ettertraktet som råstoff i rustningsindustrien.
Historiske betalingsmidler i Norge.
I vikingtiden og deler av middelalderen og nyere tid var europeiske sølvmynter vanlig betalingsmiddel i Norge.
Varer ble brukt som betalingsmiddel i Norge fra vikingtid til nyere tid, særlig kyr, smør, korn, jern, huder og sølv.
Reisemynter.
På 1700-tallet var det vanlig at den dansk-norske kongen lot prege reisemynter når han var på offisielt besøk til Norge: 1704, 1739, 1749 og 1788. Slike mynter ble også kalt for kastemynt, fordi de ble kastet ut som en gest til de fremmøtte langs reiseruten. Som regel var dette en 6-marks mynt (kroningsdaler), men da kronprins Fredrik (senere Fredrik VI) reiste til Norge i 1788, var det en kurantdaler. Denne reisemynten ble også preget i gull, som en 20-dukat, og ment som en belønning til fremtredende norske personer.
Felles for reisemyntene var at de på reversen var preget med den norske løve.
Minnemynter.
Minnemynter er mynter utgitt for en spesiell anledning eller for å minnes en historisk hendelse. De første minnemyntene ble preget i romerriket. Første moderne norske minnemynt ble preget i 1906 i anledning unionsoppløsningen året før. Utover 1900-tallet og frem til i dag er det blitt preget mange slike mynter også i gull og sølv. Etter 1990 har Norges bank solgt minnemyntene i gull og sølv til overpris i forhold til pålydende.


Svein Sturla Hungnes.
Svein Sturla Hungnes, (født 21. mars 1946) er en norsk skuespiller, teatersjef og instruktør.
Hungnes studerte ved Statens Teaterskole 1965–1970, og hadde enkelte småroller ved Nationaltheatret i studietiden. Etter ukeksaminering fikk han engasjement, og gjorde høsten 1970 sin egentlige debut, da han spilte den tøffe unggutten Joey i "Hjemkomsten" av Harold Pinter. Han fikk straks en rekke krevende oppgaver, og hadde sitt store gjennombrudd i 1972, da han både spilte Osvald i Ibsens "Gjengangere" og Puck i Shakespeares "En midtsommernattsdrøm".
Hungnes ble en av de ledende skuespillerkrefter ved Nationalteatret på 1970- og 80-tallet, men tok også på seg en mengde store instruktøroppgaver. Han instruerte blant annet "Fedra", "Romeo og Julie", "Et dukkehjem" og "Tolvskillingsoperaen" (som han selv oversatte). Han satte opp "Hamlet" på Trøndelag Teater, "Hedda Gabler" på Riksteatret og Nordahl Grieg-hyllesten "Nordahl i våre hjerter" på Den Nationale Scene. På Oslo Nye Teater har han satt opp en rekke musikalsuksesser, blant annet "Cabaret", "Chicago" og "My Fair Lady", samt Heddaprisvinneren "Hvem er redd for Virginia Woolf?".
Svein Sturla Hungnes har spilt i en rekke norske filmer siden 1960-tallet, hvorav "Kimen", "Mors hus", "Telegrafisten" og "Detektor" er blant de mest anerkjente.
Fra 1995 til 2007 hadde Hungnes hovedrollen som Peer Gynt i "Peer Gynt-stemnet ved Gålåvatnet" i Gudbrandsdalen. Høsten 2007 var han jurymedlem i Drømmerollen på NRK1.
Hungnes var teatersjef ved Oslo Nye Teater fra 2002 til 2009. For sin innsats for norsk scenekunst ble han i 2004 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Sankt Olavs Orden. I 2010 fikk han Oslo bys kulturpris for 2009.


Hvid.
En hvid var en gammel norsk mynt preget under kong Hans fra 1483 til 1513, og videre inntil 1578. En skilling ble satt lik 3 hvider, og en hvid ble satt lik til 4 penninger.


Mark (myntenhet).
a>. Advers til venstre. Revers til høyre
En mark var opprinnelig en «regnemynt», det vil si at den bare ble brukt som en regneenhet for en viss mengde sølvmynt. Mengden av sølv varierte noe i ulike land og distrikter i Europa, men den norske regnemynten var lik den Kølnske marken, som var 233,856g sølv (8 unser), eller ca. 4,8g gull.
Den første utmyntede marken ble utført i Lübeck i 1502, i forbindelse med det Lybske myntsystemet.
I Norge ble marken brukt som en regnemynt da kong Hans innførte «det Lybske myntsystemet» i Danmark-Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Den første utmyntingen av mark ble satt i verk av erkebiskop Olav Engelbrektsson (1523–1537). Mynten ble brukt fra 1523 til 1767.
Det gikk 16 skilling på en mark, og 6 mark på en Speciedaler.
Etter pengeverdien i 2006 (korrigert for konsumprisindeksen), ville 1 mark (1767) tilsvare ca. kr. 120,-


Zetlitz' gate (Oslo).
Zetlitz' gate (1-5, 4) er en gate på Meyerløkka i Oslo ved det gamle Rikshospitalet, mellom Wessels gate og Frimanns gate. Gaten ble i 1864 oppkalt etter sogneprest og forfatter Jens Zetlitz (1761–1824).
Gaten var del av Oslo kommunes byfornyelsesprosjekt på Meyerløkka hvor ble ferdigstillt desember 2010.


Arild Svensgam.
Arild Svensgam (født 16. desember 1947 i på Grefsen i Oslo) er forfatter, oversetter og skuespiller.
Han har deltatt i en rekke oppsetninger ved Oslo Nye Teater, Det norske teatret, Torshov-teatret og Nationaltheatret. Innen film og reklamefilmer er han også mye brukt med sitt utpregete ansiktsuttrykk, blant annet i "Buddy", "Ran", "Ulvesommer", "Feldmannsaken", "Sigurd Drakedreper" og andre. Han har hatt en rekke hovedroller i reklamefilmer, blant annet for Prix, Kiwi og Bohus-møbler, sistnevnte ble vist i programmet «Verdens morsomste reklamer» og sendt på TV over hele verden og som ble belønnet med gullmedalje ved en stor reklamefilmkonkurranse i London i 1997.
Svensgam har oversatt en lang rekke teaterstykker av Henrik Hertz, Hans Alfredson og Tage Danielsson og en rekke andre. Selv har han skrevet teaterstykkene "Kattepine", som hade urpremiere 7. mars 2008 på Eiker Scene, og "De ventende – en stasjonstragedie", to helaftens skuespill. Arild Svensgam har skrevet bøkene "De er døde – men lever i Oslo" (1993), De er døde – men lever fortsatt i Oslo! i 1999. I 2007 kom boken "Potatisen har huvudrollen", på svensk på ASGON bokförlag.
Han flyttet til Åsarp i Sverige, i 2004. Fra 2011 er han politiker for Sverigedemokraterna (SD) i Falköpings kommun, valgt for 4 år.
"Kattepine".
"Kattepine" er et skuespill for barn i alle aldre av Arild Svensgam og som tar for seg problemet mobbing, vennskap og det å være annerledes. Handlingen er lagt til Katteby, en by med mange katter. Stykket inneholder sang, dans og mye humor. Kattene i Katteby er plaget av noen ekle katter fra Rampeby. De blir plaget så mye at de til slutt bestemmer seg for ikke å godta mobbingen lenger. De låner et løvebur av en gammel løvetemmer og lurer Rampeby-kattene inn der. Stykket er også oversatt til svensk av Katarina Karlsson, da under navnet "Kalabalik i Kattebyn".
"De er døde – men lever i Oslo".
"De er døde – men lever i Oslo" er Arild Svensgams første bok om gateskiltene i Oslo, oppkalt etter avdøde personer. Ingen forlag ville utgi boken så Svensgam bestemte seg for å utgi den selv på eget forlag, som fikk navnet Galehuset forlag. Boken kom ut i 1993 etter over 3 års research. Den ble med en gang et meget populært kildeskrift over Oslo.
De er døde – men lever fortsatt i Oslo!.
"De er døde – men lever fortsatt i Oslo!" er en bok om gater i Oslo som er oppkalt etter avdøde personer. Den inneholder alle gater, plasser, veier og steder med personnavn, ialt ca. 770. Boken kom ut i 1999 på Galehuset forlag. Boken er en oppfølger til Svengams bok fra 1993 – "De er døde – men lever i Oslo". I Oslo sier vei- og gatereglementet at man må være avdød for å bli hedret med et gatenavn.
"Potatisen har huvudrollen".
"Potatisen har huvudrollen" er en bok av Arild Svensgam som omhandler poteter. Boken er på rundt 350 sider og klassifiserer 138 potetsorter, ca. 400 oppskrifter med poteter, dyrking av poteter, tips om koking, kakebaking med poteter, brødbaking med poteter og steking med poteter, næringsinnhold og andre fakta om poteter. Boken ble skrevet i 2001–2005. Den kom ut på svensk med tittelen "Potatisen har huvudrollen" i 2007 på ASGON bokförlag oversatt av Katarina Karlsson.


Svensgam.
Svensgam er en omtrent 185 dekar stor halvøy sør for Erikstad i Lødingen kommune i Nordland. Halvøya ligger ved munningen til Høkfjorden med de to osene Svensgamosen og Innerosen som skjærer seg inn på hver side mot en 15 meter bred landtunge som gjør at den henger sammen med Hinnøya.
Tidligere kjøpmannsplass. Svensgam hadde eget postkontor inntil det ble nedlagt i 1955. Vei fra Fv837 via Erikstad til Svensgam.


Åsarp.
Åsarp er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 579 innbyggere. Åsarp ligger ved Riksvei 46 mellom Falköping og Ulricehamn.
Næringslivet består av Fredahl likkistefabrikk, kornproduksjon og melkeproduksjon. Stedet har også et verksted som importerer, restaurerer og selger gamle, amerikanske biler.
Stedet har røtter tilbake til istidens tilbaketrekking for 10 000 år siden. Området er en del av "Arns rike" og har en rekke severdigheter som for eksempel Olsbrosteinen. "Arns rike" er en roman av Jan Guillou og som ble filmatisert i 2007 av Svenska Filminstitutet.


Vogts gate (Oslo).
Vogts gate (11-19, 31-79, 10-86) ligger på Torshov i Oslo, og er strøkets hovedgate. Den er ca. 900 lang og går fra Biermanns gate i syd, som forlengelse av Toftes gate, til Sandakerveien i nord. Fra Biermanns gate til Ring 2 er gaten grense mellom bydelene Grünerløkka og Sagene, resten ligger i bydel Sagene. Gaten var tidligere noe lengre; Vogts gate mellom "Nordpolen" og Åsengata ble omdøpt til Sandakerveien i 1986.
Hele gaten er en del av trikketraseen Grünerløkka-Torshov-linjen som har høy frekvens av trikker i området. Langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer.
Gaten er oppkalt etter eidsvollsmannen, statsråd og statssekretær Jørgen Herman Vogt (1784–1862). Navnet ble vedtatt av bystyret i 1864.


Mickey Rourke.
Philip Andre «Mickey» Rourke Jr. (født 16. september 1952 i Schenectady i New York) er en amerikansk Golden Globe-belønnet og Oscar-nominert skuespiller, først og fremst kjent for opptredener i drama– og spenningsfilmer. Han trente til å bli bokser i sine yngre år, og hadde en kort karriere som profesjonell bokser på 1990-tallet.
Tidlig liv.
Rourke ble født inn i en irsk katolsk familie og vokste opp i Miami i Florida. Han har to yngre søsken, og seks stesøsken som et resultat av foreldrenes skilsmisse og morens nye ektemann.
Tidlig skuespillerkarriere.
Rourkes filmdebut var med en liten rolle i Steven Spielbergs film "1941", men det var i rollen som brannstifter i filmen "Body Heat" at han fikk internasjonal oppmerksomhet, selv om rollen ikke var spesielt stor. Tidlig på 1980-tallet hadde han hovedrollen i kultklassikeren "Diner", en film der også Paul Reiser, Daniel Stern, Steve Guttenberg og Kevin Bacon medvirket. Filmen ble regissert av Barry Levinson (kjent for å ha regissert "Rain Man"), og de fleste hovedrolleinnehaverne i filmen ble anerkjente filmstjerner etterpå.
Kort tid etterpå hadde Rourke hovedrollen i Francis Ford Coppolas oppfølger til "The Outsiders", "Rumble Fish". Der spilte han den gåtefulle broren til Matt Dillons figur, og han fikk gode kritikker for rollen sin.
Større status som skuespiller.
Rourkes opptreden i filmen "The Pope of Greenwich Village" sammen med Darryl Hannah og Eric Roberts fikk igjen opp kritikernes øyne for hans prestasjoner. Selv om filmen var en fiasko i kinosalene da den ble lansert, har den i senere tid fått en liten tilhengerskare som anser den som en kultfilm. Skuespilleren Johnny Depp kaller den en «perfekt film», og Rourke selv har sagt at det er hans favorittfilm av de han har spilt i.
Rundt midten av 1980-tallet fikk Rourke flere hovedroller. Hans rolle sammen med Kim Basinger i den kontroversielle, seksuelt ladete suksessfilmen "2 Weeks" førte til at han fikk status som sexsymbol. Han fikk gode kritikker for sitt arbeid i "Barfly" som alkoholisert forfatter, og i Oliver Stones film "Dragens år". Enkelte kritikere mener hans beste opptreden er i filmen "Angel Heart" fra 1987, som fikk mye oppmerksomhet på grunn av en sexscene med "Cosby Show"-stjernen Lisa Bonet. Selv om enkelte av Rourkes verk har blitt sett på som kontroversielle i USA, ble han godt mottatt i Europa, og spesielt i Frankrike, der de elsket den «krøllete, noe skitne, smålige...rebellen» som han viste i filmer som "Dragenes år", "9½ Weeks", "Angel Heart" og "Desperate timer".
Sent på 1980-tallet opptrådte Rourke sammen med musiker David Bowie på albumet "Never Let Me Down", samt at han skrev sitt første manus, "Ned for telling", en boksehistorie som han også hadde hovedrollen i. I 1991 hadde han hovedrollen i "Harley Davidson and the Marlboro Man" som «Halrey Davidson», en motorsyklist fra fremtiden. Selv om filmen ikke tjente inn budsjettet sitt da den ble lansert, har den i dag blitt ganske populær i nisjemarkedet for dårlige B-filmer.
Skuespillerkarrierens fall.
Rourkes skuespillerkarriere ble etterhvert overskygget av hans personlige liv, og hans noe eksentriske karrierevalg. Noen regissører, som Alan Parker, syntes det ble vanskelig å arbeide med Rourke. Parker har uttalt at «å arbeide med Rourke er et mareritt. Han er veldig farlig på filmsettet fordi du aldri vet hva han kan finne på».
Det ryktes at Rourkes avslo en mengde høyprofilerte roller, inkludert rollen som «Axel Foley» i "Beverly Hills purk" og Tom Cruises rolle i "Rain Man".
I denne perioden tilbragte Rourke mye av tiden sin i følge med medlemmer av motorsykkelgjenger og hip-hop-stjernen Tupac Shakur. Selv om han avslo en mengde store filmroller, opptrådte han isteden i mykpornografiske filmer som "Wild Orchid", noe som kan ha hatt en stor innvirkning på ryktet hans som skuespiller i denne perioden. Det ble også rettet mye oppmerksomhet mot Rourkes politiske overbevisning etter at han uttalte at han donerte deler av lønnen sin fra filmen "Francesco" (1989) til IRA
I 1991 bestemte Rourke seg for å returnere til boksingen på grunn av at han følte seg selvdestruktiv og ikke hadde respekt for seg selv som skuespiller. Da Rourke ble profesjonell bokser vant han alle kampene sine mot dårligere motstandere (en kamp ble uavgjort). Han oppnådda imidlertid aldri nasjonal anerkjennelse, og pådro seg en mengde skader. I 1995 trakk han seg tilbake fra boksingen og konsentrerte seg igjen om skuespillerkarrieren.
Tilbake på skjermen.
Tidlig på 1990-tallet ble Rourke tilbudt en rollen i Quentin Tarantinos film "Pulp Fiction". Rourke avslo, og rolle ble etterhvert tilbudt Matt Dillon og Sylvester Stallone, før Bruce Willis investerte penger i filmen og fikk rollen.
Etter å ha trukket seg tilbake fra bokseringen tok Rourke små roller i flere filmer fra 1990-tallet, inkludert John Grishams "The Rainmaker", Vincent Gallos "Buffalo '66", Steve Buscemis "Animal Factory" og Sylvester Stallones gjenskapelse av "Skyt Carter". Rourke fikk også en større rolle i Terrence Malicks "Den tynne røde linjen", men rollen ble til slutt klippet bort fra det endelige resultatet.
Rourkes første samarbeid med regissørene Robert Rodriguez og Tony Scott i "Once Upon a Time in Mexico" og "Man on Fire" var i små roller. Regissørene bestemte seg imidlertid for å gi Rourke hovedroller i sine neste filmer.
I 2005 hadde Rourke sin tilbakekomst i Hollywood med sin rolle som «Marv» i Robert Rodriguez' versjon av Frank Millers "Sin City". Rourke mottok priser for rollen, og fulgte opp med en birolle i Tony Scotts "Domino" sammen med Keira Knightley.
I 2008 var Rourke med i filmen "The Wrestler", i det som mange betraktet som Mickey Rourkes store tilbakekomst til det store lerretet som seriøs skuespiller. Rourke spilte der rollen som "Randy «The Ram» Robinson", en fribryter som fortsetter 20 år etter sin virkelige storhetstid i helgene, med å kjempe mot andre fribrytere, og som hver dag utenfor ringen må håndtere hverdagene og sin skrantende helse. Rollen ga han en Golden Globe for beste mannlige skuespiller, samt nominasjoner til både en BAFTA- og en SAG-pris. Han ble også nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle noen dager senere.
Andre priser.
"Listen under er ikke komplett, se "
BSFC Award (Boston Society of Film Critics Awards)
Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA)


Nytallerken.
"nytallerken" er et Oslo-basert uavhengig, norsk litteraturtidsskrift som ble publisert på Internett i perioden 2000 til 2003. nytallerken ble grunnlagt av Jens Wabø, Frode Alexander Brøndbo, Andreas Ribe og Richard Melkeraaen. nytallerken publiserte ny skjønnlitteratur, litteraturkritikk og essayistikk av etablerte og uetablerte forfattere og skribenter. Blant bidragene finner man blant annet dikt av forfatterne Rune Christiansen, Mona Høvring, Gaute Heivoll og Brynjulf Jung Tjønn. Tidsskriftets siste redaksjon besto av redaktørene Jens Wabø og Frode Alexander Brøndbo.


Radiostorbandet.
Radiostorbandet (etablert 1964 i Oslo, nedlagt 1990) var et norsk jazzorkester, organisert og finansiert under NRK, under ledelse av Thorleif Østereng. Det overtok musikerne fra Kjell Karlsens storband, og ble benevnt Thorleif Østerengs storband (1964–69) med denne som dirigent. Derpå overtok Helge Hurum som bandets leder (1970–1990), og storbandet var kjent som Østereng/Hurum storband (1970–79). Internasjonalt var de betegnet Norwegian Radio Big Band, og ga ut Frode Thingnæs sitt NOPA-prisbelønte verk "Day in, night out" med blant annet vokalist Odd Børre som gjest (1975), "The Norwegian Big Band" (Talent Records, 1976) med Kjell Karlsen som dirigent, "Norwegian Big Band meets Bill Holman" (Taurus Records, 1989). Bandet avviklet grunnet budsjettreduksjoner i 1990, og året etter utkom "In the hall of the mountain king" (Crema forlag) under ledelse av Frode Thingnæs. Det seneste fra orkesteret er "The kid from Red Bank" på "Sommerdansen" (trippel-CD, Crema, 2000).
Forøvrig finner man også radiostorband i de fleste europeiske land.


Jens Wabø.
Jens Wabø (født 21. februar 1972 i Oslo) er en norsk litteraturkritiker, essayist og redaktør. Wabø er utdannet cand.philol. med hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han var redaktør i litteraturtidsskriftet nytallerken fra 2000 til 2003 og satt i redaksjonen for litteraturtidsskriftet Nordahl & eftf., nr. 3 & 4 2006. Wabø er i dag redaktør i litteraturmagasinet Substrat Journal og medlem av redaksjonen i litteraturmagasinet Jung.no.


Mesoskopisk fysikk.
Mesoskopisk fysikk (fra gresk meso – mellom) betegner fysikk på lengdeskalaer som ligger mellom mikroskopisk- og makroskopisk fysikk. Dette sammenfaller i stor grad med nanometerområdet, dvs. 0.1 nm – 100 nm, selv om det er metoden som brukes, ikke lengeskalaen i seg seg selv, som bestemmer om noe er mesoskopisk fysikk.
Mesoskopisk fysikk opererer med begreper fra flere ulike deler av fysikken, slik som mekanikk, elektromagnetisme, statistisk fysikk og kvantemekanikk. Elektriske egenskaper er som regel i sentrum og basismaterialet er dermed ofte halvledere, hvor de elektriske egenskapene kan skreddersys. Metaller, isolatorer og superledere brukes der det er behov. Noen mesoskopiske systemer er mekaniske eller de opererer både elektrisk og mekanisk, slik som en molekylær skyttel.
Teori.
Mesoskopisk fysikk bruker vekselvis metoder og modeller fra makroskopisk – og mikroskopisk fysikk. I likhet med makroskopisk fysikk er som regel antallet partikler stort slik at temperatur og entropi er meningsfulle størrelser og man kan operere med statistiske middelverdier av masse, ladning og elektrisk strøm. I likhet med mikroskopisk fysikk oppleves ofte kvantisering av fysisk størrelser, f.eks. kvanteprikker, kvanteledninger og kvantiserte punktkontakter.
Eksperimentelle metoder.
De eksperimentelle metodene for mesoskopisk fysikk kan røft deles i to grupper: de som fabrikkerer mesosystemer og de som karakteriserer systemene. Metodene for fabrikkering er ofte modifiserte utgaver av standardmetoder i mikroteknologi og halvlederenhetfabrikkasjon.


Bærum sykehus.
Bærum sykehus 2010. Den gamle delen av sykehuset til høyre på bildet
Bærum sykehus er et helseforetak underlagt Helse Sør-Øst. Det består blant annet av lokalsykehuset for Akershuskommunene Asker og Bærum. Sykehuset har dessuten sentralsykehusfunksjoner på en rekke områder, med ansvar for fødetilbudet til befolkningen i Vestre Aker og Ullern bydeler i Oslo.
Bærum Sykehus ble oppført av Bærum kommune og åpnet 29. mars 1924. Den 1. januar 2003 ble sykehuset, Blakstad sykehus og Asker- og Bærumklinikken slått sammen til ett helseforetak kjent som «Sykehuset Asker og Bærum». Bærum sykehus har 2 300 ansatte.
1. juli 2009 ble sykehuset Asker og Bærum sykehus slått sammen med Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud og Kongsberg til Vestre Viken HF.
Sykehuset endret navn 30. september 2010 fra «Sykehuset Asker og Bærum» til «Bærum Sykehus».
Gamle Bærum sykehus.
Bærum sykehus i Sandvika i Bærum ble bygget i 1924. Disse bygningene er bygget i nybarokk stil og er foreslått vernet. Senere er det ført opp en rekke moderne bygninger i tilknytning til de gamle.


Adam Goldberg.
Adam Goldberg (født 25. oktober 1970 i Santa Monica i California) er en amerikansk skuespiller kjent for sine mange roller som typisk «ung jøde fra New York» i mange filmer og TV-serier fra 1990-tallet og 2000-tallet. Hans far er jødisk og hans mor en katolikk av irsk, fransk og tysk herkomst.
Goldberg hadde også en rolle i TV-serien "Venner for livet", der han spilte Eddie, Chandlers nye samboer som nektet å flytte ut. Til slutt blir han låst ute, og Joey flytter inn med Chandler igjen. Ironisk nok spiller han rollen som Jimmy, kjæresten til Joeys søster Gina, i Joey – Venner for livet spinoffen med Joey som hovedperson.
Kilder.
Goldberg, Adam
Goldberg, Adam


HSD-Bilane.
Biltrafikken i Hardanger-Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) ble samordnet i 1955 under navnet H.S.D.-Bilane. Selskapet drev buss- og godstransport i HSDs kjerneområde, i korrespondanse med egne ferger og båter. H.S.D.-Bilane var en relativt desentralisert organisasjon, med egne disponenter på hvert avdelingskontor. Bussene var røde med selskapets logo og navn på begge sider. Godsbilene hadde røde førerhus med hvite skap.
På slutten av 1970-tallet delte HSD forretningsområdene sine i egne divisjoner, og i den forbindelse ble H.S.D.-Bilane delt i to; Godsdivisjonen (HSD Transport) og Bussdivisjonen (HSD Busstrafikk).


Qualia.
Qualia (av latin, betyr «hva slags») er flertall for en quale, og ble introdusert av den amerikanske filosofen C.I. Lewis i 1929.
En quale er simpelt forklart essensen av en opplevelse, slik den fremstår i bevisstheten.
Musikk kan rent fysisk beskrives som bølger, men opplevelsen av selve stimulien vi kaller musikk er en quale. Vi kan beskrive lys som elektromagnetisk stråling som treffer netthinnen og omdannes til impulser som hjernen tolker som f.eks. fargen rød. Men selve opplevelsen av fargen rød er en quale.
Det er vanskelig å benekte at vi har opplevelser, men like fullt diskuteres det heftig om hva qualias egentlige natur er, innen bevissthetsfilosofien. Eksisterer det uavhengig av det fysiske?
En typisk motstander av qualia er Daniel Dennett, mens en stor tilhenger er David Chalmers.


Et hode kortere og andre hårreisende historier.
Et hode kortere og andre hårreisende historier (engelsk "Someone Like You") er en novellesamling av den norsk-engelske forfatteren Roald Dahl. Novellesamlingen regnes som hans beste novellesamling og inneholder hans mest kjente novelle "Dypfryst". Flere av novellene er filmatisert.
Noveller.
«Et hode kortere og andre hårreisende historier» består av 18 noveller som har det felles at de er hårreisende og har en overraskende slutt.
I Norge.
I Norge ble samlingen første gang utgitt under tittelen «"Sånn er vi"» i 1955 på Gyldendal Norsk Forlag i Peter Magnus oversettelse. Etter ønske fra forfatteren selv ble tittelen fra og med andre utgave endret til "Et hode kortere og andre hårreisende historier". Mange av novellene er i tillegg utgitt i andre samlinger, deriblant Den Norske bokklubbens "Selsomt selskap: 13+1 underlige fortellinger" fra 1975 og Gyldendal Norsk Forlags "Hevnen er søt: tretten makabre fortellinger" fra 2001.


Tom Steinar Lund.
Tom Steinar Lund (født 1957 på Jømna ved Elverum) er en norsk musiker (gitar) og plateprodusent, mest kjent for utgivelser innen brasiliansk musikk, samba og bossa nova.
Han er utdannet cand.mag. i musikk ved Universitetet i Oslo.
I bandet «Desafinado» fremførte han i en årrekke på Smuget i Oslo (1986–1993).
Siden 1988 har han medvirket i Trio de Janeiro med to utgivelser og Spellemannprisen 1993 som resultat.
Med Katia Cardenal ga han ut "Prøysen på spansk" som solgte meget her til lands, og ga Europabevegelsens kulturpris (1999). Han mottok Gammlengprisen (2000) og ble på riksdekkende P2 presentert i serien «Ukas artist».
Stiftelsen Vidar Sandbeck forestod utgivelsen "Gull fra grønne skoger" (2003), der Lund var initiativtaker og produsent, og artistene Gitarkameratene, Vamp, Hans Rotmo, Aud I. Heldaas, Jo Nesbø, Bjørn Eidsvåg og Øystein Sunde, bidro med nye versjoner av kjente viser. I et annet samarbeid med lyrikeren Ove Røsbak fremkom forestillingen «Er det lenger hit enn dit?» (2004), som sammenligner norske med sør-amerikanske tilstander; en forestilling som også har vært fremvist på Blåklokkevikua.
I trioen «Tom's Diner» med Andreas Aase på cavaquinho og Kirsti Huke vokal, utviklet Lund et verk som har vært fremført på blant annet Kibnebfestivalen 2005 og Olavsdagene 2006. Trioen turnerte for Rikskonsertene med "Braziliade" (2007). Han har også samarbeidet med Laila Yrvum på utgivelser (2006).


Cannalonga.
Cannalonga er en liten fjellandsby i Sør-Italia i regionen Campania. Kommunen er en del av provinsen Salerno. Ved folketellingen i 2001 var det registrert 1144 innbyggere.
Historie.
Landsbyen ble grunnlagt en gang mellom det 9. og 10. århundre e. Kr.. Den ble godt kjent i regionen rundt 1450 da tradisjonen med festivalen "Fiera di Santa Lucia" startet. Idag er festivalen bedre kjent som Fiera della Frecagnola.
Etymologi.
Ifølge enkelte kommer navnet Cannalonga fra den store forekomsten av bambusstenger (italiensk: canne di bambù) i området. Andre hevder at det har sitt opphav i den gamle italienske måleenheten "canne".


Clarence Irving Lewis.
Clarence Irving Lewis (født 12. april 1883 i Stoneham, Massachusetts, død 3. februar 1964 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk akademiker, filosof og grunnlegger av conceptual pragmatism. Lewis ble berømt tidlig i karrieren som logiker. Han beveget seg epistemologi og brukte sine siste 20 år som forfatter innen emnet etikk. Han var utdannet ved Harvard University, og underviste der mellom 1920-1953, hvor han holdt den pretisjetunge «Edgar Pierce Chair of Philosophy».
Lewis, Clarence Irvin
Lewis, Clarence Irvin


Katia Cardenal.
Katia Cardenal (født 19. juni 1963 i Managua, Nicaragua) er en nicaraguansk-norsk sangerinne. Hun fikk stor oppmerksomhet i Norge med sine to album med oversettelser av Alf Prøysen sine viser til spansk språk og latinamerikanske rytmer i 1999. Hun har gitt ut totalt syv soloalbum i Norge, seks i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted og ett med Majo Records.
I sitt hjemland Nicaragua er Katia Cardenal en svært kjent artist og en av de mest fremtredende kvinnestemmene. I 2005 etablerte hun plateselskapet MOKA Discos i Managua, som hittil har utgitt album av artistene Clara Crun, Moisés Gadea, Elsa Basil, Katia Cardenal og Duo Guardabarranco.
Biografi.
Katia Cardenal startet sin karriere sammen med broren Salvador Cardenal Barquero i «Duo Guardabarranco», som med hjelp av foreningen «La Nueva Cancion Latinoamericana» turnerte internasjonalt, og ledet til plateutgivelsen "Un Trago de Horizonte" (1982) og "Si Buscabas" (1985). Duoen utmerker seg ved sine vakre harmonier og poetiske tekster om håp, kjærlighet og rettferdighet, og har en stor tilhengerskare i Latin-Amerika. Katia Cardenal er niese av den kjente poeten, presten og tidligere kulturminister i Nicaragua Ernesto Cardenal.
I 1996 flyttet hun til Oslo og bodde der til 2000 og 2004-2005. På oppfordring fra Åge Aleksandersen oversatte hun mange av Alf Prøysen sine viser til spansk, noe som skulle gjøre at hun fikk et kjent navn også i Norge. Katia Cardenal bor for tiden i Nicaragua og spiller konserter der og i andre land i Latin-Amerika, USA, og Europa.


Beetlejuice.
"Beetlejuice" er en film regissert av Tim Burton, først lansert i USA den 30. mars 1988, og produsert av The Geffen Film Company for Warner Bros. Pictures. Filmen handler om to nylig avdøde spøkelser, «Adam Maitland» (Alec Baldwin) og hans kone «Barbara» (Geena Davis), som ber om hjelp fra en slitsom bio-eksorsist ved navn Beetlejuice (Michael Keaton) for å fjerne familien Deetz som nylig har flyttet inn i deres gamle hus. Deetz-familien består av Charles (Jeffrey Jones), Delia (Catherine O'Hara), og deres datter Lydia (Winona Ryder).
Om filmen.
Navnet på filmen er Beetlejuice, som reflekterer over uttalen av Betelgeuses navn. Ved å gjenta navnet hans tre ganger tilkaller man ham, og får ham til å dra igjen. Adam og Barbara er ikke hans eneste offer, for han spesialiserer seg på å bedra spøkelser. Han var tidligere en av Junos (Sylvia Sidney) assistenter, før han havnet i trøbbel. Betelgeuse er frekk og vulgær, spiser insekter, og elsker å skremme folk.
Filmen skulle opprinnelig hete "The Maitlands", siden Adam og Barbara er mye mer hovedroller enn Betelgeuse, og siden filmen opprinnelig skulle inneholde mindre humor enn sluttproduktet. Tim Burton bestemte seg imidlertid for den humoristiske innfallsvinkelen etter at Michael Keaton ble ansatt som Betelgeuse.
De fleste replikkene til Keaton ble improvisert under innspillingen. Det er flere kjente gjesteopptredener i filmen, inkludert de til Robert Goulet og Dick Cavett. Flere av Harry Belafontes sanger blir brukt i filmen.
TV-serie.
En animert TV-serie løst basert på filmen, også kalt "Beetlejuice", ble vist på ABC i perioden 9. september 1989 – 6. desember 1991. I serien er Lydia og Betelgeuse venner, og hun besøker ham ofte i Netherworld, Betelgeuses dødsrike.


Oslo bys kulturstipend.
Oslo bys kulturstipend deles ut årlig til mer enn 30 stipendmottagere, med stipendbeløp à 20 000 kr, i noen tilfeller 10 000 kr.
Prisene deles ut til utøvere innen de fleste kunstarter, og de fleste stipendiene deles ut etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene. Stipendiene kan bare deles ut én gang til hver mottager. To stipend går til ledere for amatørvirksomheter og deles ut av byråden for næring og kultur. De øvrige stipend kan søkes av erfarne kunstnere og kulturarbeidere med tilknytning til Oslo. Kunstnerorganisasjonene foretar en anbefaling til stipendene.
Stipendiet het tidligere Oslo kommunes kunststipend, eller varianter av dette.


Celio de Carvalho.
Celio de Carvalho (født 16. februar 1959 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk-norsk jazzmusiker (perkusjon), kjent for hans viktige bidrag til det norske jazzmiljø.
Etter flytting til Norge (1983), har han mottatt Spellemannprisen 1993 i bandet Trio de Janeiro, og gitt ut sitt eget album "Avenida Brasil" (Majorstudio, 1996). Dette ble spilt inn i begge land, med bidrag fra Elisabeth Moberg vokal, Nils Petter Molvær trompet og Sveinung Hovensjø bass. I gruppen «Combonations» ble det utgivelse (2003). de Carvalho har ellers samarbeidet med en rekke norske musikere og band, samt holdt en rekke rytmeseminar, nå senest på Førdefestivalen 2006.


Mappiq.
Mappiq (eller mapiq, mapik, mappik, på hebraisk:) er et diakritisk tegn som er brukt i det hebraiske alfabet. Det er en del av det massoretiske system for vokaltegn ("niqqud").
"Mappiq" brukes for å merke bokstaven "he" (og i sjeldne tilfeller "aleph") for å indikere at bokstaven skal fungere som en konsonant, og at den ikke representerer en vokallyd, i tilfeller der det kunne forventes. Før vokalpunktene ble oppfunnet så brukte man enkelte konsonanter til å representere vokallyder; disse konsonantene kalles "matres lectionis".
Bokstaven "he" (transkribert "H") i slutten av et ord (hebraisk skrives fra høyre mot venstre) kan brukes for å representere vokallyden "a". Når dette gjøres fungerer ikke bokstaven som en konsonant, og derfor skal det bibelske navnet Sakarja (Zekharja) ikke skrives med "H" til slutt (ikke Sakarjah).
Gudsnavnet "Jah" har mappiq (en prikk inne i den siste bokstaven), og dermed skal ikke den siste bokstaven oppfattes som vokallyden "a", men som konsonanten "H". Derfor "Jah" og ikke "Ja".


The Notwist.
The Notwist er et band fra Tyskland som spiller indie rock.
Bandet startet opprinnelig som et punkeband, men har på de siste albumene fjernet seg helt fra det musikalske uttrykket, og nærmet seg elektronika. Bandet ble startet i 1989 i Weilheim, nær München, av brødrene Markus og Michael Acher og Mecki Messerschmidt. Det første selvtitulerte albumet var en blanding av grunge og metal, mens det neste, "Nook", var indie rock. På "12" begynte flørtingen med elektronikaen. I 1997 ble Martin Gretschmann med i bandet, og den påfølgende utgivelsen "Shrink" var en blanding av jazz, elektronika rock. Med "Neon Golden", fra 2002, fikk bandet sitt internasjonale gjennombrudd. Da musikknettstedet Pitchfork kåret de beste albumene utgitt i perioden fra 2000 til og med 2004 kom albumet på 23. plass.
I 2004 startet tre av medlemmene bandet 13 & God sammen med medlemmene av hip hop-gruppa Themselves. De har gitt ut et selvtitulert album. Vokalist Markus Acher er også med i bandet Lali Puna.
Eksterne lenker.
Notwist, The


Oslo bys kulturpris.
Oslo bys kulturpris har vært delt ut årlig siden 1966; og deles ut til «en person, gruppe eller kulturvirksomhet som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv».
Jury for prisen er kommunestyrets forretningsutvalg, etter innstilling fra kultur- og utdanningskomiteen. Alle som er bosatt i Oslo kan foreslå kandidater til prisen. Prisen består av en bronsemedalje formgitt av Wenche Gulbransen og et pengebeløp, siden 1997 har beløpet vært 100 000 kr. Prisen utdeles samtidig som Oslo bys kunstnerpris, som årlig tildeles inntil fem personer.
Mottagere.
a> var avduket samme år, ved kongens 100-årsjubileum.


Luitpold av Bayern.
Luitpold Karl Joseph Wilhelm (født 12. mars 1821 i Würzburg, død 12. desember 1912 i München) var prinsregent av Bayern fra 10. juni 1886 til sin død i 1912.
Han var tredje sønn av kong Ludwig I av Bayern og prinsesse Therese av Sachsen-Hildburghausen. Hans søsken var kong Maximilian II av Bayern (f. 1812), Mathilde (f. 1813), kong Otto I av Grekenland (f. 1815), Theodolinde (f. 1816), Adelgunde (f. 1823), Hildegard (f. 1825), Alexandra (f. 1826) og Adalbert (f. 1828).
Luitpold gjorde militære karrière, og ble i 1869 generalinspektør for den bayerske armé. Under en av sine mange utenlandsreiser møtte han sin fremtidige kone, Augusta av Østerrike, datteren av storhertugen av Toscana. De ble gift 15. april 1844 i Firenze.
Etter at hans nevø, kong Ludwig II av Bayern, ble umyndiggjort av den bayerske regjering den 9. juni 1866, ble Luitpold utnevnt til regent, og regjerte først på vegne av Ludwig og etter dennes død på vegne av hans sinnslidende etterfølger Otto I av Bayern.
I løpet av sin 25 år lange regjeringstid oppnådde prinsregenten gjennom sin beskjedenhet, dydighet og folkelighet å vinne folkets kjærlighet til tross for den opprinnelig skepsis mot ham. De såkalte «prinsregentårene» har blitt kalt en gullalder for Bayern.
Luitpold var en betydelig kunstelsker, og München ble under hans styre en ledende kunstby der både mestre av den gamle skole og moderne kunst fikk en plass. Den tyske jugendstilen fikk sitt navn i München i 1896.
Luitpold svermet ikke bare for kunsten og spesielt hellenismen, men også for naturen, skogen og fjellene. Han begynte tidlig med sin lidenskapelige hobby, jakt. Han gjorde Oberstdorf til sin offisielle hoffjaktmark. Luitpold var øverste jaktherre for over 130 000 hektar kongelig jaktmark, ca. 15 % av kronens skog. Han jaktet i hele Bayern, fra Spessart over Ingolstadt og München til Oberbayern og Allgäu-fjellene. I Oberstdorf gav han skolebarna fri på sin fødselsdag og serverte dem pølser. Det er fortalt flere slike anekdoter om prinsregentens folkelighet.
Tallrike gater i Bayern og bayersk Pfalz er oppkalt etter ham, bl.a. den berømte Prinzregentenstraße i München. Det samme er bl.a. byens Prinzregententheater, Luitpoldpark og Luitpold-Gymnasium.


Wessels gate (Oslo).
Wessels gate (1-15, 2-16) på Meyerløkka i Oslo går fra Ullevålsveien til Langes gate.
Gaten ble i 1864 oppkalt etter dikteren Johan Herman Wessel (1742–1785). Wessel kom fra Latinskolen i Christiania og fortsatte ved Universitetet i København i 1761. Han tok aldri noen eksamen, men livnærte seg som litterat. Han var med og stiftet Det Norske Selskab i 1772. Wessel skrev parodien "Kjærlighet uten strømper", som første gang ble spilt i 1772 og som har vært spilt ved utallige scener helt opp til våre dager. Han har også blant annet skrevet "Herremannen", "Hundemordet", "Smeden og bakeren", "Gaffelen" og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med oder til søvnen og nøysomheten. Nest etter Ludvig Holberg er Johan Herman Wessel ett av våre største navn i felleslitteraturen.
På 100-årsdagen for Wessels død, 29. desember 1885, ble det avduket en bronsebyste av ham på Wessels plass bak Stortinget. Denne er utført av Carl Ludvig Jacobsen og er en gave fra Det Norske selskab.


Prinsregent.
En prinsregent er en kongelig prins som er utnevnt til regent og utfører en monarks funksjoner. Dette kan være midlertidig eller permanent. Den norske kronprinsen har i perioder fungert som kronprinsregent under sin fars sykdom. Luitpold av Bayern var derimot prinsregent i hele 25 år, ettersom han regjerte på vegne av umyndiggjorte konger.


Live – The Farewell Tour.
"Live! The Farewell Tour" er en CD-plate av den amerikanske sangeren Cher og inneholder hennes konsert fra "Miami Continental Arena" som ble spilt inn den fredag den 8. november 2002 på hennes turne kalt «Living Proof Farewell Tour» (= «Levende bevis farvel turne»)
Albumet ble utgitt som en begrenset utgave med kun 200 000 kopier tilgjengelige. Den har 18 hitsanger og ble utgitt av plateselskapet Warner Brothers Records og debuterte på 44. plass på de amerikanske salgslistene.


Abelia (forening).
Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter og ble grunnlagt i 2001. Foreningen ble etablert i NHO-familien med utgangspunkt i Kunnskapsbedriftenes landsforening og IT-næringens forening (ITF). Den har gått fra å ha 250-300 medlemsbedrifter i 2001, til mer enn 900 i 2010. Abelia holder til på Majorstuen. ved starten i 2001 ble Paul Chaffey ansatt som Abelias direktør, med som nestleder og som styreleder.
Abelia har tatt initiativ til organisasjonen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) som tilsvarer UHR for frittstående forskningsinstitutter. Videre har vært initiativtaker til bransjevise fellesarenaer for innovasjon innen mobiltjenester, offentlige tjenester, og miljø- og klimasystemer "(Smart grønn vekst)". I 2009 publiserte Abelia en evaluering av Innovasjon Norge som konkluderte med at "virkemidlene øker jo lengre man beveger seg vekk fra råvarer over til industriproduksjon og til tjenesteyting" og at 70% av midlene ble kanalisert til primær- og sekundærnæringer
Forut for stortingsvalget i 2009 ga Abelia terningkast til partiene etter i hvilken grad organisasjonen mente de førte en politikk som fremmet innovasjon, etter 33 definerte indikatorer. Partiene Venstre og Høyre fikk terningkast 5; SV, SP og FrP terningkast 4; og Arbeiderpartiet og Krf terningkast 3.
I motsetning til IKT-Norge er Abelia en arbeidsgiverorganisasjon med en rolle innen tarifforhandlinger. Organisasjonen har et sekretariat på omlag 20 medarbeidere, herunder fem advokater og juridiske rådgivere som bistår medlemsbedriftene i arbeidsrettslige spørsmål. Videre tilbyr Abelia en mengde medlemstilbud innen ledelse, innovasjonsarbeid, og faglige og politiske konferanser og samlinger for bransjen.


Prinzregententheater.
Prinzregententheater er en teaterbygning i München.
Det er oppkalt etter prinsregent Luitpold av Bayern, og ble åpnet 21. august 1901 med fremførelsen av Richard Wagners "Die Meistersinger von Nürnberg".


Bogerud.
a>. Martin Linges vei i bakgrunnen.
Bogerud er en drabantby (boligstrøk) sørøst for Østensjøvannet og har navn etter Bogerud gård.
Historie.
Utbyggingen av Bogerud kom etter Østensjøbanens forlengelse til Bøler i 1958, da den ble forlenget til Bogerud og Skullerud i 1967. OBOS og Ungdommens Selvbyggerlag sto for utbyggingen av boligstrøket. Arkitekter var Thomas Tostrup og Tage Westh Christensen. Den norske Eterfabrikk ble etablert på Bogerud i 1900.
Navnet "Bogerud" kommer sannsynligvis fra norrønt "bugr", som betyr bog, bukt eller krok. Selve gården tilhørte Laurentius kirke og hospital til den ble delt i 1831. Nordre Bogerud som ble fradelt i 1840 fulgte senere med i Bøler område. Søndre Bogerud eksisterer fortsatt som daghjem.
Bebyggelse.
«Bogerud sentrum» består i hovedsak av noen få butikker. De fleste av disse tilhører Bogerudsenteret, som strengt tatt består av en klesbutikk, Rimi, et tannlegesenter, sosialkontor, frisørsalong, sykkelbutikk og et apotek. Like ved er Bogerud T-banestasjon, der det i tillegg er en Narvesen og en grønnsaksbutikk.
De største gatene på Bogerud er Martin Linges vei, Paal Bergs vei, Bogerudveien og Stallerudveien. Barn som vokser opp på Bogerud går enten på Rustad eller Nøklevann barneskole. På Skullerud ungdomsskole blandes disse sammen.
Som i de fleste av Oslo østs drabantbyer er Bogerud preget av et flerkulturelt miljø, med mange barn og voksne fra forskjellige land.


Welding Olsens vei (Oslo).
Welding Olsens vei (1-19, 2-110) er oppkalt etter kaptein Leif Welding Olsen (1895–1940).
Han var sjef på bevoktningsfartøyet «Pol III» som oppdaget og varslet om den tyske invasjonen i Oslofjorden natt til 9. april 1940. Welding Olsen var den første nordmann som falt 9. april. Egentlig før midnatt 8. april. Flere norske sjøfolk var falt før dette, men Norge var da formelt ikke i krig.
Veien ligger på Rustad i Oslo og veinavnet ble vedtatt av Bystyret 19. januar 1962.


Oslo bys kunstnerpris.
Oslo bys kunstnerpris har siden 1978 blitt delt ut til 4-5 mottagere årlig.
Ifølge statuttene skal prisene «tildeles personer som i det siste eller de seneste år har gjort en fremragende innsats innen Oslos kunstliv». Prisen består av et diplom og et pengebeløp. Utdelingen av prisene skjer som oftest samtidig med utdelingen av Oslo bys kulturpris, som består av en bronsemedalje og et pengebeløp (kroner 50 000 per 2010).


Dunga.
Carlos Caetano Bledorn Verri kjent som Dunga (født 31. oktober 1963 i Ijuí i Rio Grande do Sul) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Han huskes også som trener for Brasils herrelandslag i fotball, en stilling han hadde mellom juli 2006 og juli 2010. Dunga trakk seg etter at Brasil røk ut i kvartfinalen mot Nederland i Fotball-VM i Sør-Afrika.
Kallenavnet uttales "Dune-ga", og er hentet fra den portugisiskspråklige versjonen av Snehvit og de syv dvergene. Dunga ligner veldig på dvergen som går under kallenavnet Dunga ("Minsten" på norsk).
Dunga var med i VM-turneringene 1990, 1994 og 1998. Totalt spilte Dunga 91 landskamper og laget seks mål.
På klubblagsnivå spilte Dunga for Internacional (1980–1984, 1999–2000), Corinthians (1984–1985), Santos (1986–1987), Vasco da Gama (1987), Pisa (1987–1988), Fiorentina (1988–1992), Pescara (1992–1993), VfB Stuttgart (1993–1995) og Jubilo Iwata (1994–1998).
Han spilte sentral midtbane og var kjent som en kompromissløs tøffing på banen, som "aldri" slo en eneste feilpasning.


The Very Best of Cher.
"The Very Best of Cher" er et samlealbum med Chers største hits. Albumet ble gitt ut i 2003.


Vox (fagorgan).
Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet som er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vox har som mål å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
Arbeidsfelt.
Vox forvalter driftstilskudd til studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre organisasjoner. Dessuten tildeler de også midler til pedagogisk utviklingsarbeid og forvalter Program for basiskompetanse i arbeidslivet
Vox gjennomfører undersøkelser, utredninger, analyser og evalueringer basert på data fra offentlige registre og dokumenterer. Vox legger ut tall og fakta om voksnes læring i sin statistikkbank.
Vox følger opp læreplan og norskprøver knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere.
Vox utvikler metoder og kartleggingsverktøy som bygger på kompetansemålene for voksnes grunnleggende ferdigheter og etablerer etter- og videreutdanningstilbud for lærere og instruktører.
Nasjonal enhet for karriereveiledning er en del av Vox. Vox administrerer tiltak og kvalitetsarbeid for karriereveiledning for unge og voksne. Vox utvikler tilbud innen realkompetansevurdering. Vox promoteringstiltak for at flere tar etter- og videreutdanning.
Vox deltar i EU-kommisjonens arbeid med kompetansepolitikk og deltar i europeiske nettverk på feltene basisferdigheter, realkompetanse, integreringsarbeid og karriereveiledning.
Organisasjon.
Vox er sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd og Nordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande (NVL).
Vox hadde i 2011 et budsjett på 60 millioner kr. Organisasjonen har 90 ansatte (2011), og hadde ti år før 140.


Henrik Klausens gate (Oslo).
Henrik Klausens gate (2-4) er en gate på Bolteløkka (nær Adamstuen) i Oslo. Den går fra hovedgaten Thereses gate til boliggaten Vidars gate. Er med kun to adresser og ca. 40 meter blant Oslos aller korteste gater.
Gaten ble i 1934 oppkalt etter skuespilleren Henrik Klausen, født 1844, død 1907. Henrik Klausen opptrådte for første gang på Christiania Theater 1863. Han hadde tidligere vært ansatt ved Trondheims daværende nasjonale scene og spilt der i to sesonger, for deretter å ha hatt engasjement ved Det norske teater i Christiania. Klausen ble etter hvert skiftet ut fra Christiania Theater, men kom så tilbake 1872. Han var komiker og karakterskuespiller og hadde roller som Bisp Nikolas, "Peer Gynt," Shylock i "Hamlet" og Tartuffe.


Adamstuen.
Theresesgate og Sognsveien (til høyre)
Adamstuen er et boligstrøk sørvest for Ullevål sykehus i Oslo som grenser til boligstrøkene Fagerborg, Valleløkken og Lindern. Strøket hører til bydel St. Hanshaugen som ligger på Oslo Vest. Adamstuen blir betjent av en holdeplass på Ullevål hageby-linjen.
Opprinnelig var Adamstuen-området en eiendom utskilt fra Store Ullevål gård, ca. 42 daa, som omtrent tilsvarer området mellom Ullevålsveien, Kirkeveien og Sognsveien.
Navnet kommer etter kjøpmann Adam R. Steen som var eier ved sin død i 1807. Eiendommen tilhørte senere statsminister Emil Stang. Eiendommen ble kjøpt av Oslo kommune i 1911 for å bedre atkomsten til sykehuset. Nedre Adamstuen er bevart (Ullevålsveien 90). Dette er en tømmerhytte fra ca. 1840.
I 2008 vedtok Stoltenberg II-regjeringen å flytte Veterinærhøgskolen fra Adamstuen til Ås i Akershus. Denne beslutningen ble umiddelbart svært kontroversiell, og ble kritisert av både politikere og forskere. (se: Utflyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås)
I senere tid har det vært planlagt å oppgradere plassen ved trikkeholdeplassen, for bl.a å oppnå en høyere estetisk standard. Trikkesløyfen som går rundt plassen vil bli fjernet, da den ikke er i bruk og tar unødvendig mye plass. Planene har ennå ikke blitt realisert.


Not.com.mercial.
"not.com.mercial" er det 25. albumet fra den amerikanske sangeren og skuespilleren Cher. Albumet ble utgitt i 2000 eksklusivt via sangerens offisielle nettsted og Artist Direct, og etterfulgte hennes største kommeriselle album, "Believe".
"not.com.mercial" (uttales "not dot com dot mercial") ble skrevet av Cher i 1994 mens hun oppholdt seg i Frankrike. Albumet består av rocksanger foruten noen langsomme ballader, men ble aldri utgitt av noe plateselskap ettersom det ble betraktet som «for personlig for kommersiell utgivelse». Derav den kuriøse tittelen. Mange år senere ble det besluttet å utgi det eksklusivt for Cher-fans og tilhengere via hennes nettsted og Artist Direct. Albumet, som ikke har noen singler, oppnådde moderat salg. Selv om ingen singler ble utgitt har sangen «Born with the Hunger» vært utgitt på den internasjonale utgaven av hennes samlealbum "The Very Best of Cher". Ingen av sangene har noen gang blitt sunget på konsert. Sangen "The Fall (Kurt's Blues)" er hennes hyllest til rocksangeren Kurt Cobain som begikk selvmord i 1994.


Røhrts vei (Oslo).
Røhrts vei (1-35B, 2-80) er en gate i øvre del av den nordvendte Ekebergskrenten i Oslo. Veien går mellom Ekebergveien nær Ekebergsletta og Barnehjemsveien. Navnet ble vedtatt av Bystyret 30. juni 1926.
Gaten er oppkalt etter høkeren i Christiania stamhusbesitter Søren Andreas Sørensen Røhrt (1725–1781) som kjøpte Ekeberg gård i 1778 og opprettet stamhuset Ekeberg. Veien ligger på Ekeberg i Oslo og går mellom Ekebergveien og Enoks vei.


Ludwig III av Bayern.
Ludwig III ("Leopold Joseph Maria Aloys Alfred") (født 7. januar 1845 i München, død 18. oktober 1921 på Schloss Nádasdy i Sárvár, Ungarn) var fra 1912 til 1913 prinsregent, og fra 1913 til 1918 konge av Bayern. Han tilhørte huset Wittelsbach. Da han ble avsatt, tok Wittelsbach-dynastiets 738 år lange styre i Bayern slutt.
Ludwig var eldste sønn av prinsregent Luitpold av Bayern og prinsesse Augusta av Habsburg-Toscana, datter av storhertugen av Toscana. Hans søsken var prins Leopold, prinsesse Therese og prins Arnulf. Ludwig studerte filosofi, jus, historie og nasjonaløkonomi ved Ludwig-Maximilians-Universität, og ble i 23. juni 1863 utnevnt til bayersk riksråd. Han deltok i krigen mot Preussen og ble såret i Mainfelttoget den 25. juli 1866 ved Helmstadt. 20. februar 1868 ble han gift i Wien med Marie Therese, erkehertuginne av Østerrike-Este og prinsesse av Modena. Etter farens død ble Ludwig 12. desember 1912 utnevnt til ny prinsregent, på et tidspunkt da den sinnslidende kong Otto I av Bayern nominelt fremdeles var konge. Ludwig aksepterte bare motstrebende utnevnelsen på grunn av sin lojalitet og ansvarsfølelse overfor Bayern.
Etter en forfatningsendring ble Ludwig 5. november 1913 utropt til konge av Bayern. Ludwigs store lidenskap var landbruket, og det ble snakket om «melkebonden på tronen» (bayersk "Millibauern", høytysk "Milchbauern"). Under første verdenskrig fremsatte han anneksjonistiske krav og bidro til en kompromissløs radikalisering av krigen. Gjennom proklamasjonen av Fristaten Bayern den 7. november 1918 ble Ludwig III avsatt som konge.
Han kunne høre folkemengdens revolusjonære rop fra slottet sitt, og slottsgarden som skulle beskytte ham, var ikke kommet på jobb. Av sikkerhetsgrunner stengte han seg inne med familien, men utpå kvelden kom to ministre innom og bad ham straks forlate München, før mobben stormet slottet og tok livet av dem. Ludwig bestemte seg for å dra til familiegodset nær den østerrikske grensen sammen med sin kone, fire døtre og en eske sigarer. Imidlertid var også sjåføren gått over til revolusjonen, så de måtte leie en bil. Denne kjørte av veien i novembertåken og ble stående fast i en potetåker, slik at tjenerne måtte få hjelp av noen soldater på en gård til å dra bilen opp ved hjelp av hestene sine. Klokken halv fem om morgenen kunne de kjøre videre. Vel ankommet godset sitt fikk Ludwig vite at Bayern nå var blitt en republikk, og at han selv var etterlyst. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å krysse grensen til Østerrike før han ble funnet og arrestert.
Ludwigs korte regjeringstid var sterkt konservativt og katolsk preget. Hans sosialpolitikk orienterte seg sterkt mot den pavelige encyklika "Rerum Novarum", som ble forkynt av pave Leo XIII i 1891. Med samtykke fra Den hellige stol innstiftet han 14. mai 1916 festen for "Patrona Bavariae" i München, som i de følgende årene ble feiret i alle bayerske bispedømmer. Freisings bispekonferanse besluttet i 1970 å flytte festen til 1. mai som opptakt til Mariamåneden.


Kongeriket Nederlandene.
Kongeriket Nederlandene er et kongerike som fra 2010 består av fire land: Nederland, Aruba, Curaçao og Sint Maarten. Frem til 1975 var også Surinam en del av kongeriket og fra 1954 til 2010 De nederlandske Antillene. Kongeriket Nederlandene er et monarki "sui generis" med føderale trekk og "Koning der Nederlanden" (kongen/dronningen av Nederlandene) som statsoverhode. Forholdene mellom de ulike landene i kongeriket er fastlagt i "Statutter for Kongeriket Nederlandene" av 28. oktober 1954.
Noe som ofte er uklart er forskjellen mellom "Kongeriket Nederlandene" (de fire landene sammen) som et føderalt monarki og det europeiske landet "Nederland" som en desentral enhetsstat. Såvel i Nederland som i Kongeriket Nederlandene er styreformen konstitusjonelt monarki. 
Historie.
Før "Statuttene for Kongeriket Nederlandene" var et faktum i 1954, var Surinam sammen med Kolonien Curaçao og tilhørende områder kun Nederlandske kolonier. Kongeriket var den gang ikke definert som en enhetsstat.
I 1954 ble forholdet mellom Nederland, Surinam og «kolonien Curaçao og tilhørende områder» forandret, det gikk over fra å være et forhold mellom kolonier og koloniherre til å være et mer likeverdig forhold, som fastlagt i "Statuttene for Kongeriket Nederlandene". «Kolonie Curaçao en Onderhorigheden» skiftet da også navn til De nederlandske Antillene. Surinam og De nederlandske Antiller fikk status som land, og dermed rett til å ha et eget nasjonalt styre. Nederland overførte på sin side en del av sin makt til Kongeriket Nederlandene på områder som for eksempel utenriksdepartementet ("ministerie van buitenlandse zaken" eller "bu-za") og tilkjenning av statsborgerskap. Statuttene lå til grunn for et nytt, føderalt rike: Kongeriket Nederlandene.
Surinam forlot kongeriket i 1975 og ble en uavhengig republikk, og i 1986 ble Aruba gitt status aparte i forhold til De nederlandske Antillene. Aruba ble da et selvstendig land innen kongeriket. Fra 1986 består Kongeriket Nederlandene av tre land: Nederland, De nederlandske Antillene og Aruba.
Lovgivning.
Lovgivningen i Kongeriket Nederlandene har fire nivåer. Det høyeste er folkeretten, herunder EU-retten, under disse faller "Statuttene for Kongeriket Nederlandene" som er kongerikets grunnlov. I denne konstitueres Kongeriket Nederlandene. Nederlandsk Høyesterett ("Hoge Raad der Nederlanden") fastla 14. april 1989 i loven "Harmonisatiewet-arrest HR 14 april 1989, NJ 1989, 459" at kongerikets statutter står over den nederlandske grunnloven.
Neste lag er de individuelle delstatenes egne grunnlover, som fastlagt i artikkel 42 av statuttene. For hver enkelt delstat er i denne angitt hvordan makten er fordelt mellom befolkningen og styret, om det lokale statsoverhodet er president eller dronning, regler i forbindelse med valg til folkeforsamlinger og så videre. For De nederlandske Antillene er dette fastlagt i "Staatsregeling van de Nederlandse Antillen", for Nederland i landets grunnlov og for Aruba i "Staatsregeling van Aruba". Disse tre lovsamlingene er hierarkisk sett likestilt, og gjelder bare i det enkelte land. Dette vises blant annet ved at det i den nederlandske grunnloven ikke er noen artikler som gjelder Antillene og Aruba.
Føderalt monarki.
Kongeriket Nederlandene er et føderalt monarki. I et føderalt monarki er landet inndelt i områder, i dette tilfellet De nederlandske Antillene, Aruba og Nederland. Hvert av disse har en egen regjering og et eget parlament. Sammen danner de en føderasjon. Landets overhode er en konge eller en annen monark.
På kongerikets øverste nivå ble det ikke satt opp nye ministerier og organer etter at statuttene var underskrevet; man brukte de eksisterende nederlandske – eventuelt opprettet man en egen stilling eller avdeling innen disse for å ivareta de oversjøiske områdenes interesser. Dette forårsaket at det i den nederlandske grunnloven avgjøres hvordan disse instansene er sammensatt, selv om den juridisk sett kun dekker nederlandske forhold.
At denne føderasjonsmodellen ble valgt, der et av landene har en mer dominant posisjon innen de statlige instanser, er ikke vanlig. Men det er ikke ulogisk om man tar hensyn til de store forskjellene mellom Nederland og de andre landene. Nederlands sterke posisjon kan blant annet forsvares ut fra et høyere befolkningsantall og en bedre økonomi enn de øvrige. Statuttene tar da også utgangspunkt i landenes "likeverd" og ikke "likhet".
Et område der dette er spesielt godt synlig er Nederlands medlemskap i Den europeiske union, mens de karibiske delene av kongedømmet kun er assosiert med EU. Dette betyr at De nederlandske Antillene og Aruba ikke er EU-område mens innbyggerne er borgere av EU.
Landene.
a> og de karibiske øyene er i samme målestokk.
Øvrighet.
I Statuttene for Kongeriket Nederlandene er fastlagt hvordan kongerikets anliggender skal ordnes, og hvilke organer som ansees som nødvendige for å ivareta kongerikets interesser innen disse.
Anliggender.
Ved siden av ovennevnte punkter kan også andre saker bli tillagt kongerikets anliggender etter at enighet om dette er nådd mellom de tre delstatene.
Statuttenes artikkel 43 slår videre fast at håndheving av de fundamentelle menneskerettighetene og -frihetene, rettssikkerheten og kongerikets styres kompetanse faller under kongerikets anliggender.
Rikets regjering.
Rikets regjering er sammensatt av kongen (dronningen) og kongerikets ministerråd.
Nederlands konge er også konge over hele kongeriket, det vil si at også De nederlandske Antillene og Aruba er en del kongedømmet. På Antillene og Aruba representeres kongen av en guvernør og et ministerråd. Kongen leder kongerikets regjering, og er kongerikets eneste statsoverhode.
Kongerikets ministerråd er bygget opp av det nederlandske ministerrådet og ministre med fullmakt fra de andre to ministerrådene. En lov vedtatt av dette riksministerrådet kalles en rikslov, et eksempel er Riksloven om nederlandsk statsborgerskap. Ministerne med fullmakt fra De nederlandske Antillene eller Aruba har rett til å forelegge et forslag for en rikslov for det Tweede Kamer.
Rikets lovgivende instans.
Kongerikets lovgivende instans består av det (nederlandske) parlamentet (Staten-Generaal) og kongerikets regjering som beskrevet ovenfor. Art. 15, 16 og 17 fra "Statutter for Kongeriket Nederlandene" angir at også den lokale regjeringen for de nederlandske Antiller og Aruba skal delta i dette.
Jurisdiksjon.
I Nederland behandles rettssaker først av en av de nitten domstolene. Dom avsagt av en domstol kan enten ankes inn for en av de fem regionale domstolene (gerechtshoven) som befinner seg i Amsterdam, Arnhem, 's-Gravenhage, 's-Hertogenbosch og Leeuwarden, eller en av de andre ankeinstansene. På De nederlandske Antillene og Aruba vil dette være "Gerecht van Eerste Aanleg" og "Gemeenschappelijk Hof van Justitie van de Nederlandse Antillen en Aruba". Generelt sett kan dommer avsagt ved de nederlandske domstolene og den felles domstolen for Antillene og Aruba kan ankes inn for nederlandenes høyesterett ("Hoge Raad der Nederlanden").
Basert på det såkalte "concordantieprinsippet" som er fastlagt i statuttenes artikkel 39, samordnes for såvidt mulig blant annet landenes sivil- og kriminalrett. Slik kan høyesterettens jurisprudentie i forhold til en sak i et av landene ofte være gyldig for overenskomstige saker i kongerikets to andre land.
Statsråd (Raad van State).
Kongerikets (regjeringens) viktigste rådgivende organ er "Raad van State van het Koninkrijk" med 27 medlemmer. Dette er satt sammen av det nederlandske statsrådet (25 medlemmer (2003)) samt et medlem fra De nederlandske Antillene og et fra Aruba. De siste to blir oppnevnt av kongen i samråd med regjeringen i landets regjering.
Samarbeide mellom de nederlandske Antillene og Aruba.
På bakgrunn av statuttenes artikkel 38, som trådte i kraft 1. januar 1986, er det med hensyn til lovgivning og styre satt opp et formelt samarbeide mellom De nederlandske Antillene og Aruba. Et av punktene i dette samarbeidet er at det ble opprettet et 'ministerielt samarbeidsråd' med representanter fra begge landene. Videre har landene en felles domstol og kystvakt.
Bosettingskrav.
Både De nederlandske Antillene og Aruba setter krav til europeiske nederlendere som vil slå seg ned i de oversjøiske delene av kongeriket. I motsetning til dette setter Nederland ingen krav til innbyggere fra De nederlandske Antiller og Aruba som vil slå seg ned der, juridisk sett er dette heller ikke mulig. Antillianere og arubanere er borgere av EU med fri adgang til alle dens medlemsland. Derimot er De nederlandske Antillene og Aruba ikke medlemmer av EU og dermed ikke forpliktet til å la EU-borgere komme inn i landene. Siden begynnelsen av 2005 har minister Rita Verdonk arbeidet på en avtale som vil gjøre det mulig å sende tenåringer og andre yngre som forårsaker problemer tilbake til de oversjøiske landene.
Status aparte.
Uttrykket "status aparte", slik som det brukes innen kongeriket, kommer overens med at et område har status som eget land. Dette betyr at både Aruba, Nederland og De nederlandske Antillene innehar denne status. Forskjellen er at Nederland og De nederlandske Antillene har hatt denne fra kongerikets begynnelse, takket være "Statutter for Kongeriket Nederlandene", mens Aruba ikke fikk den før i 1986. Dette takket være politikeren Betico Croes.
Revisjon av statuttene.
I løpet av de siste årene har det blitt tydelig at statuttene ikke lengre er dekkende nok, og en revisjon av disse er på trappene. På alle øyene i De nederlandske Antillene har avstemninger blitt foretatt, og blant resultatene var at øyområdet Sint Maarten ville ha "status aparte" slik som Aruba, mens Bonaires innbyggere stemte for å oppheve De nederlandske Antiller som enhet og heller styrke de direkte båndene med Nederland. Saba stemte også for sterkere bånd med Nederland. Curaçao ville ha en "status aparte", mens Sint Eustatius var for et 'Antillene ny stil'.
Likekjønnede ekteskap.
Hverken på De nederlandske Antiller eller Aruba anerkjennes likekjønnet ekteskap i privatretten ("burgerlijk wetboek"). Da Charlene Obuder og Ester Lamers ville registreres som ektepar på Aruba, ble de av en dommer fortalt at det var umulig i følge loven på øya. I sin beslutning refererte dommeren til Statuttene, og da spesielt art. 40 som sier at alle «autentiske akter» er gyldige i hele kongeriket. Ekteskapet defineres også som en «akt» av høyesterådet. Dette leder til at man kan anta at likekjønnede ekteskap i fremtiden vil bli akseptert også på De nederlandske Antillene og Aruba, men inngåelse av slike ekteskap vil ikke være mulig.


Gesamtkunstwerk.
Gesamtkunstwerk («helhetskunstverk») er en tysk betegnelse som stammer fra filosofen Eusebius Trahndorff ("Ästhetik oder Lehre von der Weltanschauung und Kunst", 1827). Operakomponisten Richard Wagner har anvendt den i sine skrifter, og den viser til en operafremførelse som omfatter musikk, teater og visuell kunst. Wagner mente at i antikkens Hellas hadde disse vært forent, men hadde siden drevet fra hverandre. Han var kritisk til moderne opera som han mente la for stor vekt på musikken alene og ikke inneholdt de nødvendige dramatiske kvaliteter. Wagner la stor vekt på stemningsskapende elementer, som mørke teatre, lydeffekter og setearrangementer som fokuserte tilskuernes oppmerksomhet, for å la dem bli oppslukt av dramaet på scenen. Dette var revolusjonerende på denne tiden, men har senere blitt tatt for en selvfølge.
Betegnelsen "Gesamtkunstwerk" brukes også for å beskrive andre «helhetlige» kunstverk som omfatter forskjellige kunstformer.


Aleksander Kan.
Aleksander Kan (eller "Aleksandr Sergeevič Kan") (født i Moskva 1925) er en russisk-svensk historiker. Han er nå professor emeritius ved Uppsala universitet, og var norsk statsstipendiat 1988-1992.
Han arbeidet som tolk i sovjethæren under Andre verdenskrig, 1944 – 1945. Som historiker i Sovjetunionen skrev og underviste han om skandinavisk historie. I 1987 emigrerte han med sin familie til Sverige, med bistand fra daværende statsminister Ingvar Carlsson. Han ble svensk statsborger i 1992.


Antsiranana.
Antsiranana (kjent som Diégo-Suarez fram til 1975) er en by på det nordlige Madagaskar, og er hovedstad i provinsen med samme navn. Byen var en fransk koloni i slutten av det 19. århundre.
Stedet er oppkalt etter Diégo-Suarez, en portugisisk sjøfarer som besøkte bukten i 1543.


Guttorm Rogdaberg.
Guttorm A. Rogdaberg (født 3. mars 1949) er en norsk gardbruker, kulturvernarbeider og statsstipendiat.
Han er daglig leder for Agatunet økomuseum, som han har vært knyttet til siden 1992.
Rogdaberg ble utnevnt til statsstipendiat høsten 2005, blant annet for å kunne arbeide med utviklingen av et "Jordskiftesenter" eller "-museum" ved Agatunet.


Masoreter.
Eksempel på en masoretisk tekst. Masoretene noterte merknader ved siden av teksten, og mer utfyllende kommentarer øverst og nederst på siden.
Masoretene (eller massoretene, på hebraisk) var dyktige skribenter som blant annet lagde avskrifter av den hebraiske og arameiske delen av de hellige skrifter som utgjør den hebraiske Bibelen. De var hovedsakelig lokalisert på tre steder: Tiberias, Israel og Babylon. Hver gruppe utarbeidet et system for grammatikk og uttale, for å «standardisere» det som inntil da var blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Det mest kjente systemet ble utarbeidet av masoretene i Tiberias ved Galilea-sjøen.
Inntil det sjette århundre e.Kr. hadde de hellige hebraiske skrifter (det gamle testamente) kun vært nedskrevet som konsonanttekst; Vokalene ble overlevert muntlig. Men på den tiden var det mange jøder som ikke lenger var fortrolige med hebraisk, og forståelsen av konsonantteksten stod i fare. For å beskytte teksten utviklet de et skriftlig vokalsystem. Masoretene var meget nøye med ikke å gjøre endringer på den opprinnelige teksten, så de utviklet derfor vokalsystemet som prikker og streker som ble tilføyd over, under og midt i bokstavene i konsonantteksten ("se niqqud"). De utviklet også et komplisert system som tjente som tegnsetting og som ville hjelpe leseren til en mer korrekt uttale.
Hvis masoretene oppdaget feil eller unøyaktigheter i teksten, forårsaket av tidligere avskrivere, så endret de ikke teksten men skrev en anmerkning i margen. De laget statistikk over ord og uttrykk og utviklet et innviklet kodesystem som skulle hjelpe avskriverne til å lage en så nøyaktig som mulig avskrift. F.eks. så talte de hvert ord og hver bokstav når de laget en avskrift, og de kontrollerte at det midterste ordet og den midterste bokstaven på siden var lik originalen; de til og med avmerket det midterste ordet og den midterste bokstaven i hele pentateuken – alt dette for å lage en så nøyaktig som mulig avskrift. Hvis de fant en feil så skar de ut hele avsnittet eller kastet hele siden, og begynte på nytt.
Det mest kjente systemet ble perfeksjonert av masoret-familiene Ben Asher og Ben Naftali i Tiberias, i det niende og tiende århundre e.Kr. Vi har i dag håndskrifter som stammer fra Ben Asher, men ikke noe fra Ben Naftali. Aleppo-kodeksen er utarbeidet av Ben Asher-familien.


Stark Raving Dad.
«Stark Raving Dad» er den første episoden i sesong tre av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
Etter at Bart vasket den røde capsen sin blant Homer hvite skjorter, er Homer tvunget til å gå med en rosa skjorte på jobb. Homer nekter og mener det er for femi, men Marge argumenterer for at mange går med rosa skjorte på jobb. Mr. Burns overvåker arbeiderne når de kommer inn gjennom porten til bygningen. Alle andre, bortsett fra Homer, har hvit skjorte. Han blir kategorisert "gal" og gitt 20 spørsmål relatert hans helse. Han lar Bart fylle dem ut, noe som går riktig galt. Homer blir sendt på mentalsykehus, der han deler celle med John Jay Smith, som tror han er Michael Jackson.
Marge kommer for å besøke Homer og overbeviser at problemene er skapt av Bart. Legene blir overrasket over at det finnes en «Bart», og lar Homer gå. Homer får et skriftlig bevis, nesten som et diplom, at han er "sane" (fornuftig) og har det med i senga. John skal bo hos familien Simpson for noen dager, og Bart meddeler dette til hele byen. Når «Michael Jackson» kommer, blir Bart skuffet, han ligner ikke i det hele tatt.
Imens har Lisa bursdag, uten at Bart har husket det. Lisa blir veldig lei seg, og Bart spør «Michael» om hjelp. «Michael» sier at han alltid skrev en sang til søsknene sine da han var liten, og de to sammen skriver en sang til Lisa. Rundt da får «Michael» tilbake selvtilliten og røper at han egentlig er Leon Kompowsky, en vanlig person fra New Jersey.


Rush (album).
"Rush" er det første studioalbumet utgitt av det kanadiske progressive rockebandet Rush og ble utgitt i 1974.
Rushs første utgivelse viser ganske stor inspirasjon fra hard-rock/blues-sjangeren. Som fans av band som Led Zeppelin og Cream hentet de mye inspirasjon fra disse bandene, noe som er lett å høre på albumet "Rush".
Grunnet trangt budsjett måtte innspillingen av albumet foregå sent på kvelden, i den såkalte «dødtiden». Grunnet at svært få band ønsket å bruke studio om kvelden, var omkostningene for å benytte studioet billigere da. Dette er et kjent fenomen blant «stigende» rockestjerner. Et eksempel på dette er rockebandet Queen som måtte gjøre som Rush på sitt første album.
Den opprinnelige Rush-trommeslageren John Rutsey trakk seg rett etter utgivelsen av dette albumet på grunn av sin diabetes og mangel på lyst til å turnere. Han ble erstattet med Neil Peart som da deltok på turneen for førsteutgivelsen. Pearts trommeteknikk og sans for å skrive meningsfylte tekster viste seg å være avgjørende for Rushs «sound», som for eksempel på bandets andre utgivelse "Fly by Night".
Opprinnelig ble plata gitt ut på plateselskapet Moon Records, og har blitt ganske poulær blant samlere. Etter 1000 utgitte album signerte Rush for plateselskapet Mercury Records og har utgitt album hos disse siden.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson unntatt hvor annet er notert


Caress of Steel.
"Caress of Steel" er det tredje studioalbumet fra det kanadiske progressive rockebandet Rush, utgitt i september 1975.
"Caress of Steel" er det første Rush-albumet der de har med en 20-minutter lang sang, med handling, og delt opp i forskjellige deler. Albumet var ment å være gjennombruddsalbumet til Rush, men dessverre ble det ikke slik. Et skikkelig gjennombrudd fikk de ikke før de utga deres neste plate, "2112".
Rush's tredje album viser en stil mer forbundet med standard progressiv rock enn den de hadde hatt fra før. Men likevel sitter litt av den Led Zeppelin-inspirerte stilen igjen i sanger som «I Think I'm Going Bald».
Egentlig skulle coveret på albumet være i sølv, for å få en litt stålaktig farge på det. På grunn av en utskriftsfeil av coveret ble sølvfargen erstattet med en kobberfarge. En lignende utskriftsfeil skjedde på Rush's første album "Rush", der rødfargen som Rush-teksten på coveret skulle hatt, ble til rosa.


Fly by Night.
"Fly by Night" er det andre studioalbumet utgitt av det kanadiske progressive rockebandet Rush og ble utgitt i 1975. Albumet ble spilt inn på Toronto Sound Studio.
Dette var det første albumet der Neil Peart var med som trommeslager. I tillegg til å ta på seg jobben som trommeslager ble han også bandets låtskriver. Peart ledet bandet inn i en stil med tekster som blant annet omhandlet litteratur. Eksempler på dette er «By-Tor and the Snow Dog» og «Rivendell». Sistnevnte omhandler et sted beskrevet i J.R.R. Tolkiens bok "Hobbiten". Det første sporet på albumet, «Anthem», er inspirert av tekster av den amerikanske filosofen og forfatterinnen Ayn Rand. Sangene «Fly by Night» og «Making Memories» skal visstnok handle om bandets opplevelser fra deres første turné.
"Fly by Night" ble det første albumet hvor Terry Brown var produsent.


Gerd Søraa.
Gerd Søraa (født 8. april 1934) i Verdal er en norsk forfatter, politiker og avisredaktør, bosatt i Buvika i Skaun kommune i Sør-Trøndelag.
Hun har vært redaktør i avisene Nidaros og Trønderbladet, journalist i de samme avisene og i Adresseavisen fra 1959 til 1973. Søraa var redaktør i Trønderbladet inntil hun gikk av med pensjon i 2001.
Søraa var formann i Det Liberale Folkepartiet (1980–82). I perioden 1977–1981 var hun vararepresentant til Stortinget for Sør-Trøndelag.
Hun har skrevet to faglitterære romaner om sagnfiguren Johannes Christoffersen Blanche i tillegg til mange lokal- og foreningshistoriske bøker.


Lappedykkere.
Lappedykkere (Podicipedidae) er den eneste familien i ordenen Podicipediformes. Lappedykkerne består av 20 arter delt opp i 6 familier. Navnet lappedykker har de fått på grunn av at de har små lapper mellom tærne istedenfor svømmehud.
Lappedykkere er små til mellom-store og strømlinjeformede fugler som er tilpasset et liv i vannet. Føttene er plassert langt bak på kroppen, noe som gjør det svært vanskelig å gå på land.


Harald Bergersen.
Harald Vidar Bergersen (født 9. august 1937 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (saksofon, fløyte, klarinett) kjent fra Oslos jazz- og orkestermiljø, og som mangeårig leder av egne besetninger.
Bergersen begynte i 1950-tallets orkestre ledet av Kjell Karlsen, Rowland Greenberg, Ditlef Eckhoff og Kåre Grøttum. Han spilte i Kringkastingsorkesteret (1970–77), Oslo Blåsesolister (71-73), Radiostorbandet (1964–90), Oslo Filharmoniske Orkester (1966–68), i Ny Musikks ensemble og i orkestergraven ved Nationaltheatret (67-78).
Med Bernt Anker Steen trompet ledet han egen kvintett (1969–89)
med Roy Hellvin piano, Erik Amundsen bass og Svein-Erik Gaardvik trommer.
Bergersen har også ledet andre sammensetninger også i andre stilarter enn jazz, bl.a. saksofonkvartetter og nå senest Harald Bergersen kvartett med
Bjørn Pedersen/Sture Janson bass, Arild Berger piano og Olav Gustafsson trommer.
Han har spilt i Conversations (81-82), Dean Machine (85-89), Modern Jazz Clarinet HB (86-89), i Big Chief Jazzband (1991–), med Halvard Kausland og ellers medvirket på innspillinger med
Per Husby Septett (2003), Per Nyhaug Storband, Monica Borgen/Eivin Sannes og Atle Hammer (1988).
En samleplate med hans verker ble utgitt på "Portrait of a norwegian jazz artist" (Gemini Records, 2001). Bergersen har vært engasjert som lærer i klarinett-spill ved Norges Musikkhøgskole (1977–).


Halsten Knudsen.
Halsten Knudsen (født 1805, død 1855) var hattemaker og lokal leder av thranebevegelsen på Ringerike. Han sto sterkt i den lokale arbeiderbevegelsen og var radikal i sine synspunkter. Han stiftet dessuten arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.
Arbeiderbevegelsen på Ringerike.
Arbeiderforeningene på Ringerike var mange og blant de største og mektigste i landet. Foreningene i Norderhov og Hønefoss hadde mellom tre- og firehundre medlemmer hver. Knudsen, som kan sies å ha vært den første lederen av den lokale arbeiderbevegelsen på Ringerike, var selv i opposisjon til Marcus Thrane og protesterte mot ham på det første landsmøtet for bevegelsen. Han var uenig i Thranes synspunkt om at man måtte søke å unngå voldshandlinger. På det andre landsmøte, det såkalte "lilletinget", var Knudsen igjen i venstreopposisjon og agiterte mot respekt for loven.
Marcus Thrane (1817–1890) sjøl var den som startet flest arbeiderbevegelser i landet. Knudsen kom til Hønefoss med borgerbrev som hattemaker fra Drammen, og fikk jobb hos hattemaker "Lars Andresen", og den 21. juli 1851 startet bråket. Sorenskriver Jørgen Meinich holdt rettslig forhør av holeværingen Christian Fjeld i Madame Glatvedts gård på Norsida. Bakgrunnen var at Fjeld hadde vært Hole Arbeiderforenings representant til sentralstyremøtet i Christiania, og der hadde det blitt tatt opp endel radikale punkter, som Stortinget besluttet å gripe inn mot. Dagen etter skulle hattemaker Knudsen avhøres, og da ble det bråk for alvor.
Hattemakerfeiden.
En av hattemakerens våpendragere, den velvokste "Helge Gunbjørnsen Tytodden", ropte ut til folk som hadde samlet seg: «"Det må værra uråd å la øvrigheta ta Knudsen!"» Da hattemakeren fikk fri for å spise, benyttet han anledningen til oppfordre folk om ikke å svikte han, for da mente han at han ville bli arrestert. Flere kom til, og nå hadde Knudsen opp mot femti mann som støttet han. Det var amper steming da sorenskriveren gikk ut på trappen for å roe gemyttene. Da ørvrigheta skulle føre Knudsen til arresten i Norderhov kom det til håndgemeng. En "Nils Kittelsen" ropte: «Hurra for Knudsen!». Kittelsen var svoger til politibetjent "Peter C. Aas", som var en av de som skulle føre Knudsen til arresten. De to andre var politiassistent "Syver Sonerud" og lensmann "Robshahm". I håndgemenget som fulgte sprang Tytodden fram og frigjorde Knudsen. Han ble imidlertid snart arrestert igjen, men nok engang frigjort av sine venner. Lensmannen var nær blitt kastet i Hønefossen under håndgemenget, så han innså at det ikke lot seg gjøre å arrestere hattemakeren på denne måten.
Om kvelden 26. juli 1851 ankom derfor to kompanier fra det Norske Jegerkorps til Klokkergården ved Hønen i Norderhov. De hadde blant annet med seg to 6-punds kanoner. Straks etter ankom dessuten også et kompani fra Modum. Knudsen forsto at det begynte å brenne under føttene hans, og dro derfor opp i Ådalen på kvelden den 22. juli. Der mobiliserte han mer enn hundre trosfeller, fortelles det, som etter å ha hørt hans flammende tale marsjerte mot byen. De skal ha vært bevæpna med møkkagreip, hakker og kjepper. Vel framme hevdet ådølingene at de ikke hadde brutt noen lov, og forlangte å få være til stede under avhørene av formannen deres, Johan Semmen. Dette ble innvilget og situasjonen roet seg.
Hattemakeren følte seg imidlertid ikke like trygg, og dro straks oppover Ådalen igjen. Der samlet han på nytt en horde med trosfeller, men denne gangen ville han at det skulle bryte ut bråk for alvor. Det hjalp ikke at folk forsøkte å roe ned Knudsen, som klarte å mobilisere nær 300 mann ved at han lovet hjelp fra både Vestlandet og Trøndelag. På vei ned dalen fikk de imidlertid høre at militære avdelinger med kanoner ventet på dem i Hønefoss, og motet sank brått. Knudsen forsøkte å oppildne flokken igjen, men den snudde allikevel. Slaget var tapt for hattemakeren, som sammen med flere andre ledere snart ble arrestert. De ble låst inne i kornmagasinet ved Norderhov kirke og sendt videre til Akershus festning den 2. august. Etter dette ble Thranebevegelsen satt under lupen av myndighetene.
Dommen.
Ett år senere ble det reist tiltale mot 149 av bevegelsens medlemmer, hvorav flere kom fra Ringerike. Saken endte til slutt i Høyesterett, som avsa sin dom våren 1855. Opprinnelig ble Knudsen og Semmen dømt til henholdsvis 15 og ti års tukthus av kommisjonen, men begge fikk redusert straffene i Høyesterett. Knudsen fikk ni år og Semmen tre år. Marcus Thrane fikk til slutt fire års tukthus, og utvandret til USA etter soningen.
Det har blitt hevdet at Knudsen i sin dype fortvilelse over dommen tok rennefart og stanget hodet i en kakkelovn så han døde, men dette er ikke tilfellet. Knudsen døde riktignok natten før han skulle overføres til fengsel den 4. juli 1855, men av kolera. Halstein Knudsen ble begravet på kolerakirkegården ved Tøyen i Oslo.
Andre ringerikinger som ble dømt var Anders Larsen Sundløkken (3,5 år), Anders Gulsplads (to år), Gulbrand Johnsrud (ett år), Elling Semmen (ett år), Ole Mælingen (ni måneder), Hans Olsen Holt (åtte måneder), pottemaker Nils Andersen (syv måneder), Anders Kristiansen Marigaard (30 dagers vann og brød), Fredrik Hvalseie (30 dagers vann og brød). I tillegg ble Ole Ingebrigsten Semmen, far til Johan Henrik Semmen, dømt til to års fengsel. Han var blind og hadde diktert fullmakten sønnen fikk til Lilletinget i 1851. Helge Tytodden, som kommisjonen opprinnelig dømte til syv års fengsel, druknet i en fløtningsulykke før saken hans kom opp i Høyesterett, slik at retten avviste saken hans. En rekke andre personer ble dessuten dømt til kortere fengselsstraffer.
Det skulle gå mange år før det ble ny fart i arbeiderbevegelsen igjen, men i 1887 ble sagbruksarbeideren Anders Andersen (1846–1931) fra Hønefoss valgt til Det norske Arbeiderpartiets første partiformann. Man kan kanskje hevde at han var et produkt av hattemakerfeiden.
Kilder.
Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1: Arbeiderklassen blir til, av Edvard Bull


Årvoll.
Årvoll er et boligstrøk nordøst i Oslo, nederst i Groruddalen, mellom strøkene Lofthus / Disen og Tonsenhagen. Årvoll tilhører bydel Bjerke i Oslo Kommune. Boligstrøket har navn etter Årvoll gård. Navnet Årvoll kommer av norrønt "Orravellir"; orrhanevollene. Strøket besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til 1950 da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere Lillomarka.
Beliggenhet.
Området som i dag kalles Årvoll ligger omkring Årvoll gård, og delvis på områder som tidligere var en del av Tonsen Gård som i dag ligger på området til Aker sykehus. Årvoll er avgrenset av Bjerkebanen ved Trondheimsveien i sør, Grefsenåsen i nord, Lofthus og Disen i vest og Tonsenhagen i øst.
Bebyggelse.
Årvoll representerer et av de viktigste boligprosjekter i Oslos etterkrigshistorie og har stor kulturhistorisk verdi. Området var ett av de første områdene i Oslo som ble bygget ut etter 2. verdenskrig. Smale blokker på fire etasjer med små balkonger ble oppført sammen med rekkehus og firemannsboliger. I tillegg ble det opprettet store grøntområder, badedam og idrettsplasser. Smale, lave blokker spredd utover grønne parkområder var dominerende på den tiden. Dette gjør Årvoll karakteristisk i forhold til tiåret området ble utbygd, både med hensyn på arkitektur og utbyggingsstruktur. Deler av området er under vurdering for oppføring på Byantikvarens gule liste.
Utbyggingen på 50-tallet.
I årene etter 2. verdenskrig var det stor boligmangel i Oslo, og Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) ble dannet i 1948 på bakgrunn av dette. USBL jobbet iherdig for å skaffe egnede tomter å bygge boliger på for sine medlemmer, men lyktes ikke godt med dette de første årene. Årsaken til dette var en noe kjølig holdning fra OBOS og Oslo Kommunes side. Etter å ha jobbet i 2 år med å skaffe tomter gjennom Oslo kommune, klarte imidlertid USBL å kjøpe den private eiendommen «Stig» på Årvoll. Dette kjøpet ble godkjent i USBLs styre 3. februar 1950.
Den første utbyggingen i regi av USBL var borettslaget Stig som i dag ligger langs Selvbyggerveien. Arbeidet her startet april 1950, og leilighetene var innflyttingsklare august 1951. Dette var 44 leiligheter og 22 hybler fordelt på 11 bygninger i tre. Videre fikk USBL tak i 40 mål tomt like ved Stig borettslag. Dette området ble delt i tre, og de tre borettslagene Sletta, Rådyrdalen og Lia så dagens lys i perioden 1952-53.
Etter en normalisering av forholdet mellom USBL, OBOS og Oslo Kommune i 1951 fikk USBL også tilgang på kommunale tomter på Årvoll. Disse tomtene la grunn for borettslagene Skauen, Årvoll Øst, Årvoll Vest og Tonsenjordet. Sistnevnte fikk navnet fra Tonsen Gård som i dag ligger på området til Aker Sykehus. Disse siste borettslagene er 4-etasjers lavblokker med 3-romsleiligheter og ble stort sett bygget etter elementmetoden. Tilsammen ble det bygget 1204 leiligheter på Årvoll i perioden 1950 til 1955.
Det siste opprettede borettslaget på Årvoll i denne tiden var Veslehaugen borettslag fra 1961. Det var i utgangspunktet kontorbrakker for selvbyggerne i området på 50-tallet.
Bygging på dugnad.
Som all annen boligbygging i regi av USBL de første årene var boligene på Årvoll i hovedsak bygd på dugnad. Opptil 90 % av arbeidet var dugnadsarbeid. Herav også navnene Selvbyggerveien og Dugnadsveien som ligger ligger på Årvoll. Dugnad fungerte bra så lenge det var trehus som ble bygd, men etterhvert satset USBL på prefabrikerte elementer. Dugnadsperioden varte bare i 4 år. Etter dette ble byggingen industrialisert og det ble bare brukt fagpersoner. Dugnadsprinsippet var imidlertid viktig for å få i gang byggingen på Årvoll i denne perioden.
Elementmetoden.
Etter at de første borettslagene ble bygd i 1951-52, satset USBL på bygging med elementmetoden. Dette var prefabrikerte elementer som ble satt sammen til blokker. USBL var første byggherre i Norge som brukte elementmetoden. Elementmetoden ble i økende grad brukt på borettslagene på Årvoll. Tonsenjordet var det første borettslaget i Norge som i sin helhet ble bygget med denne metoden. Elementene ble laget ved et svært provisorisk anlegg som ble reist ved Årvollveien, omtrent der Årvoll eldresenter er i dag.
Utbygging på 2000-tallet.
I nyere tid har det blitt utbygging øverst på Årvoll, i hovedsak på eiendommer som tidligere tilhørte Oslo Østre Skytterlag. Først ute var området der Østreheim Kro lå fra 1913 til det ble revet i 2004 til fordel for utbyggingen i Årvollveien 52. Etter dette ble nye Årvollskogen igangsatt, et utbyggingsprosjekt i regi av AF bygg med tilsammen 320 leiligheter. Dette ble utbygd fra 2004 til 2007.
Årvoll gård.
Årvoll gård er et godt bevart gårdsanlegg med våningshus, hovedbygning, drengestue, stabbur og låve med tilbygg. Hele dette gårdsanlegget er oppført på Byantikvarens gule liste. Dagens bygningene er oppført i 1836, men selve gården er mye eldre. Skriftelige kilder viser at den eksisterte allerede i 1396. I middelalderen lå gården delvis under Oslo Domkapitel. Kongen overtok gården etter reformasjonen i 1537. Gården skiftet siden eiere flere ganger frem til i dag. Bl.a. ble den solgt i 1662 til borgermester Nils Lauritssøn. Christoffer Opsahl kjøpte gården i 1872, og den ble i hans families eie frem til deler av området ble ekspropiert til fordel for utbygging av boliger og skole ca 1950.
Årvoll gård ligger høyt og fritt med utsyn over Oslo. Den eies i dag av Oslo Kommune og brukes i dag som et kulturelt og sosialt treffsted for bydelens beboere. Gården brukes av frivillige foreninger, kunsthåndtverkere, husflidslag samt kulturkvelder med revy og konserter.
Krigsminnesmerke.
I krysset mellom Årvollveien og Østreheimsveien står det reist et minnesbauta over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. Disse to ble henrettet 10. september 1941, som det første offer i motstandskampen 1940-1945. Minnesbautaen ble reist i 1948 og er laget av Nic Schiøll. Minnesmerket er bekostet av midler fra en privat innsamling reist av Øvre Disen velforening.
Siden 1958 har Årvoll skoles musikkorps spilt ved minnestalen over Hansteen og Wickstrøm som holdes hver 1. mai kl 0900 der hvor bautaen er oppført.
Eksterne lenker.
Årvoll
Årvoll


Dahieh.
Dahieh (arab. داهية, Dahi'ya) er en shia-muslimsk bydel sør i Beirut i Libanon, nær Beiruts internasjonale flyplass. Den shiamuslimske militante bevegelsen Hezbollah står sterkt, og her har deres fjernsynstasjon Al-Manar sitt hovedkvarter.


Adam Hiorths vei (Oslo).
Adam Hiorths vei (1-17b, 2-16) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Terneveien og et stykke inn forbi Hasleveien.
Bebyggelsen er villaer og flermannsboliger. Nr 16 er barneverninstitusjonen Frydenberg ungdomshjem.
Veien er oppkalt etter Adam Severin Hiorth, grunnleggeren av Nydalens Compagnie. Hiorth bodde på Frydenberg gård (Frydenbergveien 37).


Admiral Børresens vei (Oslo).
Admiral Børresens vei (13-37, 2-18) er en vei på Bygdøy i Bydel Frogner i Oslo. Veien går fra Bygdøynesveien. Veien ligger på Bygdøynes ved Oslo sjømannskirke. Navnet vedtok bystyret 11. april 1947.
Bakgrunn.
Veien er oppkalt etter kontreadmiral Jacob Børresen (26. juni 1857 – 18. januar 1943). Oslo Sjømannskirke på Bygdøy var opprinnelig admiral Børresens villa.


Adolf Hedins vei (Oslo).
Adolf Hedins vei går mellom Teisen og Ryen. Veien er en del av Store Ringvei (ring 3) (bystyrevedtak 15. desember 1955).
Det er ingen bygninger som har adresse til Adolf Hedins vei.
Oppkalt etter.
Adolf Hedin (1834–1905), som var svensk radikal politiker og litterat. Han var mangeårig riksdagsmedlem. Hedin arbeidet for demokratisering av stemmeretten, for riksdagens maktstilling, for arbeidervernlovgivningen, sosial forskning, alminnelig verneplikt m. m. Han var Norges-venn under unionstridighetene og døde samme år som unionen med Sverige ble oppløst.


Adolf Hedin.
Sven Adolf Hedin (født 23. april 1834 i Bo socken, Örebro län, død 20. september 1905 i Stockholm) var en svensk radikal politiker og litterat. Han var mangeårig riksdagsmedlem. Hedin arbeidet for demokratisering av stemmeretten, for riksdagens maktstilling, for arbeidervernlovgivningen, sosial forskning, alminnelig verneplikt m. m. I 1884 la han frem i riksdagen et forslag til en ulykkes-og alderstrygd for arbeidere.
Han hadde en nær forbindelse med nordmenn som Bjørnstjerne Bjørnson, og han var Norges-venn under unionstridighetene med Sverige. Han døde samme år som vi slapp fri fra unionen med Sverige. Adolf Hedins vei i Oslo er oppkalt etter ham.


Teisen.
Teisen er et boligstrøk i Bydel Alna i Oslo, mot sørøst i Groruddalen. Strøket omkranses av veiene riksvei 190 (del av Ulvensplitten), Østre Gravlund, Tvetenveien og Ole Deviks vei. Ring 3 går gjennom strøket nord-sør og møter Riksvei 190 i Teisenkrysset. Området Fjellhus regnes som en del av strøket. Dermed grenser det til Østre gravlund i vest, Bryn i sør, Breivoll i øst og nordøst (med Tveita like øst for dette igjen), Ulven med Østre Aker kirkegård i nord, og Valle-Hovin i nordvest.
Navnet er etter Teisen gård. Søndre Teisen ble i 1582 utlagt til fri gressgang og fedrift for borgernes dyr i Oslo. Fra 1666 regnet man Teisen som slottsmark. I 1844 ble det på Teisen gjort et rikt funn av sølvsaker, muligens nedgravd i 960-årene. Før boligutbyggingen var Teisen vesentlig jordbruksområde. Teisen Teglverk ble nedlagt i 1883. Teisen eng ble kjøpt av Kristiania kommune i 1918. Den eldre bebyggelsen hadde tilknytning til forstaden Bryn. Teisen videregående skole åpnet i 1921 og nedlagt i 1984.
Man bygget 3- og 4-etasjes boligblokker på Teisen over to større felt i OBOS regi. Første fikk navnet Teisen Borettslag og blokkene sto klare for innflytting i 1950. Fire år senere flyttet man også inn i Teisen Vest Borettslag, som ligger nærmere Østre gravlund og Bryn brannstasjon.
Arkitektene var Frode Rinnan, Olav Tveten, Kjell og Ulf Colbjørnsen. Det har også vært noe boligreising i senere år.


Osteologi.
Osteologi (av gresk "osteon" «ben» og «logos» «ord»), er læren om virveldyrs skjelett. Også andre deler av kroppen, som tenner, negler, horn etc. studeres i emnet.


Bastionen.
Bastionen er supporterklubben til fotballklubben Lyn som per 2012 befinner seg i 3. divisjon. Den ble stiftet høsten 1992 og tok navnet Bastionen i 1993, etter å først ha kalt seg Lyn Supporter Clubb. Den noe spesielle skrivemåten av navnet «Clubb» skyldes at initialene ville blitt LSK (som gir assosiasjoner til Lillestrøm SK) hvis man hadde skrevet «Klubb» og man ville unngå å bli for «engelske» i skrivemåten, derfor ble det heller ikke skrevet med én «b».
Bastionen hadde i 2007 i underkant av 2000 betalende medlemmer og var en av landets største supporterklubber. At klubben gjennom nesten hele 1980-tallet lå i nest øverste divisjon mener mange er skyld i at Lyn har en såpass liten supporterklubb til hovedstadslag å være, og Lyns supportere har gjennom årene fått mye pepper av andre lags supportere for at de ikke er flere på kampene. De fleste medlemmene av Bastionen er oppvokst på vestkanten i Oslo. Bastionen har tidligere hatt Cafè Abel, Horgan's og Paddy's som tilholdssted før og etter kamp. I dag holder Bastionen til på Highbury Pub i Bogstadveien.
"Bastionen Tifo" er Bastionens tifogruppe og er av de fleste regnet for å være i det absolutte toppsjiktet når det gjelder tifo og vant «Sølvblusset» (2. plass) i 2003, 2004 og 2005, samt "Gullblusset" i 2006 som er Norsk Supporterallianses pris for beste tifo.
"Søner af Christiania", SAC, er en uavhengig supportergruppe, såkalte Ultras, som er med på å bedre stemningen på Lynkamper.


Rognan stasjon.
Rognan stasjon på Nordlandsbanen i Saltdal kommune ble åpnet i 1958 da Nordlandsbanen åpnet til Fauske.
Rognan er endestasjon for lokaltogene fra Bodø


Fauske stasjon.
Fauske stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen i Fauske kommune, 674,23 km fra Trondheim sentralstasjon.
I 1958 ble Fauske endestasjon for Nordlandsbanen. Denne statusen mistet stasjonsbyen da Nordlandsbanen ble fullført til Bodø i 1962. En eventuell videreføring (Nord-Norgebanen) vil være fra Fauske.


Historisk osteologi.
Historisk osteologi er en arkeologisk underdisiplin som vedrører studiet av menneskelige levninger, hovedsakelig via skjeletter fra arkeologiske undersøkelser. Disse studiene kan avdekke informasjon om tidligere menneskers alder, kjønn, kroppsbygning, diett og almenhelse. De kan også frembringe opplysninger om eventuelle sykdommer og misdannelser, så vel som trauma og dødsårsak.


Hauerseter–Gardermobanen.
Hauerseter-Gardermobanen (Den gamle Gardermobanen) er en nedlagt sidebane til Hovedbanen som åpnet 13. juni 1941 og ble nedlagt cirka 2004.
Banen greinet av fra Hovedbanen på Hauerseter stasjon, og gikk til diverse industribedrifter og den militære flystasjonen på Gardermoen. I 1947 foregikk enkelte militære persontransporter på banen, men den ble ellers kun brukt til godstrafikk. Da utbyggingen av landets nye hovedflyplass startet i 1995, ble banens lengde forkortet fra 6,7 kilometer til 3 kilometer. Østre rullebane, terminalbygget og parkeringsanlegget ble bygget over deler av banen.
De siste godstransportene forsvant i 2000, og de siste kilometrene av banen ble nedlagt i 2004. Etter nedleggelsen er sporet fjernet en rekke steder, og i 2008 rev man pga. motorvei-utvidelse den forholdsvis nye jernbanebrua over Europavei 6. Denne brua forbandt tettstedet Hauerseter med industriområdene ved Gardermoen.


Komitéen for frigjøring av folkene i Russland.
Komitéen for frigjøring av folkene i Russland (russisk: Комитет Освобождения Народов России, forkortet КОНР) var en komité av militære og sivile antikommunister fra Russland. Den ble grunnlagt med støtte fra Tyskland den 14. november 1944 i Praha (valgt med vilje fordi det var en slavisk by som ikke var under Stalins kontroll).
Komitéen ønsket å styrte Stalin ved hjelp av en egen frigjøringshær, som skulle bli utstyrt og arbeide i allianse med Tyskland. Den hevdet å støtte opprettelsen av et nytt demokratisk system i Russland. Komitéens mål ble nedfelt i det såkalte Praha-manifestet, som garanterte ytrings-, presse-, religions- og forsamlingsfrihet, og rett til nasjonal selvbestemmelse for alle etniske grupper i Russland.
Formannen for komitéen var general Andrej Vlasov, som også kommanderte Den russiske frigjøringshæren. Komitéen ble ansett som Den russiske frigjøringshærens politiske fløy. Komitéen omfattet likevel mange ukrainere og andre etniske grupper som var antisovjetiske.
Etter Tysklands nederlag opphørte komitéens arbeid, og dens medlemmer konsentrerte seg om å redde frigjøringshæren og dens medlemmer fra Stalins hevn gjennom å forhindre at de vestallierte utleverte dem til Sovjet. Mange medlemmer ble likevel sendt i sovjetiske konsentrasjonsleirer og drept.
Umiddelbart etter krigen oppstod en rekke nye organisasjoner som ønsket å fortsette kampen mot stalinismen, noen av dem startet av veteraner fra komitéen og Den russiske frigjøringshæren.
I USA ble det på slutten av 1940-tallet dannet en organisasjon med et lignende navn, Den amerikanske komitéen for frigjøring av folkene i Russland. Denne komitéen ble kjent for sin Kongresstøttede og senere CIA-styrte kringkaster Radio Liberty som sendte antikommunistiske sendinger til Sovjetunionen på russisk språk fra Vest-Tyskland. Radio Liberty ble senere slått sammen med Radio Free Europe.


Militære glidefly.
Militære glidefly er motorløse fly brukt i militær sammenheng. Flyene ble hovedsakelig brukt til landsetting av tropper eller materiell, men kunne også brukes som jagerfly, angrepsfly og bombefly. En rekke land brukte også glidefly som treningsfly.
Glidefly ble, i likhet med "seilfly", trukket opp i luften av et vanlig fly. På et på forhånd avtalt sted ble det sluppet fri fra «førerflyet», for deretter å foreta en landing på et tiltenkt sted, bak fiendens linjer. Et slikt angrep er ment å være uventet og dermed overrumple en fiende, slik at man får rask kontroll over et område.
Britiske tropper benyttet denne taktikken blant annet under det mislykkede angrepet på tungtvannsfabrikken på Rjukan i 1942, under Vemork-aksjonen.


GRAMPS.
GRAMPS eller Genealogical Research and Analysis Management Programming System er et slektsforskningsprogram lisensiert under GNU General Public License. GRAMPS er programmert i Python ved hjelp av PyGTK, som er brukt som et grensesnitt mellom Python og GTK+. Det benytter seg av Graphviz for å fremstille grafer mellom slektsforhold.
Programmet finnes på flere språk, bl.a. norsk.


Boeing F-15 Eagle.
Boeing F-15 Eagle er et amerikansk jagerfly som er konstruert utelukkende for luftherredømme. Det ble bygget av Boeing (tidligere McDonnell Douglas), fløy første gang i 1972, og kom i tjeneste for US Air Force fra 1976. Flyet benyttes av USA, Israel, Saudi-Arabia, Japan, Sør-Korea og vil tas i bruk av Singapore.
F-22 Raptor er ment å ta over for F-15C/D Eagle på sikt i USA.


Alexander Schenk von Stauffenberg.
Alexander Schenk greve von Stauffenberg (født 15. mars 1905 i Stuttgart, død 27. januar 1964 i München) var en tysk klassisk historiker.
Liv.
Han var sønn av Württembergs siste overhoffmarskalk, grev Alfred Schenk von Stauffenberg og Caroline von Üxküll-Gyllenband, og var bror av Berthold Schenk von Stauffenberg og Claus Schenk von Stauffenberg. Hans to brødre var sentrale i motstanden mot det nasjonalsosialistiske regimet, og ble henrettet ved slutten av annen verdenskrig, etter 20. juli-attentatet.
Alexander Schenk von Stauffenberg var gift med den kjente kvinnelige piloten Melitta Schenk von Stauffenberg, født Schiller.
Etter 20. juli-attentatet ble han og hans kone arrestert. Mens Melitta ble løslatt etter noen uker på grunn av sitt krigsviktige arbeide, ble Alexander holdt fanget i forskjellige konsentrasjonsleirer til krigens slutt. Hans kone døde kort før krigens slutt, da hennes testfly ble skutt ned av et amerikansk jagerfly.
Alexander Schenk von Stauffenberg tok sin Abitur i Stuttgart, og begynte først å studerte jus før han studerte antikkens historie i Jena, München og Halle. I 1928 tok han doktorgraden under Wilhelm Weber med en avhandling om Johannes Malalas, og habiliterte seg i 1931 i Würzburg under Joseph Vogt med en avhandling om Hieron II. Deretter underviste han i Berlin, Giessen og Würzburg, og ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær professor (=førsteamanuensis) og i 1941 til ordinær professor. Han aksepterte i 1942 et professorat ved universitetet i Strassburg, men kunne ikke tiltre stillingen fordi han ble innkalt til krigstjeneste. Han tjenestegjorde først på Østfronten, og fra juni 1944 i Athen.
I 1948 ble han professor i klassisk historie ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München, hvor han ble til sin død. I 1951 var han den drivende kraft bak opprettelsen og første formann for "Kommission für Alte Geschichte und Epigraphik" (som senere ble innlemmet i Deutsches Archäologisches Institut).
Alexander Schenk von Stauffenberg fokuserte i sin forskning på et stort antall temafelter, spesielt senantikken og det antikke Sicilia og Magna Graecia.


Bronsefinalen i fotball-VM 2006.
Bilde fra bronsefinalen i fotball-VM 2006, mellom Tyskland og Portugal
Bronsefinalen i fotball-VM 2006 ble spilt 8. juli 2006 mellom vertsnasjonen og. Kampstart var kl. 21:00 lokal tid, og den ble spilt i Stuttgart på Gottlieb-Daimler Stadion foran 52 000 tilskuere, altså utsolgt.
I semifinalen hadde Frankrike slått ut Portugal og Italia hadde slått ut Tyskland.
Fantastisk ramme.
Før mesterskapet hadde tyskerne liten tro på suksess, ettersom de blant annet hadde tapt 1-4 for Italia på hjemmebane bare noen måneder tidligere. Laget ble også kritisert fordi de manglet virkelig store profiler, kanskje utenom keeper Oliver Kahn og midtbanestjernen Michael Ballack.
Portugal på sin side kom helt til finalen i Fotball-EM 2004, med sin rutinerte brasilianske trener, Philip Scolari. Under Fotball-VM 2002 ledet han Brasils herrelandslag i fotball til verdensmestertittelen, uten å tape. Semi-finalen i VM 2006 var den første VM-kampen Scolari noensinne hadde tapt.
Etter semifinaletapet tok det noen dager før tyskerne så lyst på tilværelsen igjen. Selve finalen skulle spilles i Berlin dager etterpå, mens bronsefinalen skulle spilles i Stuttgart. Tatt i betraktning forventningene til prestasjonene, så de tyske supporterne med glede på bronsefinalen. I dagene før kampen sang de «Stuttgart ist schöner als Berlin», med hentydning til finalen.
Under hele VM hadde Tyskland brukt den aldrende Arsenal-keeperen Jens Lehmann, mens den tidligere «Verdens beste keeper» Oliver Kahn måtte finne seg i å sitte på benken. Nå var det imidlertid duket for Kahn. Det ble godt mottatt av publikum, som før kampen ga ham trampeklapp. Michael Ballack var også å finne på benken i denne kampen.
Tyskland–Portugal 3–1.
Første omgang var jevnspilt, men med flere sjanser til begge lagene. Bayern München-talentet Bastian Schweinsteiger ble kampens store spiller. I det 56. minutt scoret han, da han dro seg inn fra sin venstrekant og skjøt midt i mål. Like etter ledermålet skjøt samme mann knallhardt inn i feltet. Ballen gikk via Petit og inn i eget mål. Bare 18 minutter senere kom han fra venstrekantposisjon igjen, og skjøt ballen inn via stolpen. De tyske supporterne ble helt ville. Ikke én gang under hele kampen hadde supporterne satt seg ned, men stod oppreist og sang. Like før slutt utlignet Portugal, men da var det for sent.
Det var et overveldende flertall av tyske supportere på stadion, og nesten samtlige ble stående igjen for å se utdelingen av medaljene, samt fyrverkeriet og æresrunden etterpå. I gatene i Stuttgart var det nærmere 500.000 elleville tilhengere som feiret natten igjennom. Trafikken stoppet fullstendig opp, og de fleste brukte bilhornet, mens de hang ut av vinduene og ropte.
Dagen etter kampen reiste det tyske landslaget til Berlin for å motta hyllest fra nesten 1 million mennesker ved Brandenburger Tor. FNs generalsekretær Kofi Annan uttalte at dette var første gangen etter 2. verdenskrig at Tyskerne virkelig har kunnet feire sitt eget flagg, og være nasjonalistiske, uten at det ble hentydet til krigen. Samtidig startet avisene en kampanje for å få treneren Jürgen Klinsmann til å bli værende i jobben. Før VM var han blitt utskjelt på grunn av sine ukonvensjonelle metoder, noe som viser hvor kort det er mellom «himmel og helvete» i internasjonal fotball. Klinsmann valgte likevel til slutt å overlate ansvaret til sin assistent. Keeperen Oliver Kahn la også opp på landslaget etter kampen. Miroslav Klose ble VMs toppscorer med 5 mål.
Tysklands lag.
[12] Oliver Kahn (kaptein), [2] Marcell Jansen, [5] Sebastian Kehl, [6] Jens Nowotny, [7] Bastian Schweinsteiger (-79), [8] Torsten Frings, [11] Miroslav Klose (-65'), [16] Philipp Lahm, [19] Bernd Schneider, [20] Lukas Podolski(-71'), [21] Christoph Metzelder.
Portugals lag.
[1] Ricardo, [2] Paulo Ferreira, [4] Ricardo Costa, [5] Fernando Meira, [6] Costinha (-46'), [9] Pauleta (kaptein) (-77'), [11] Simao Sabrosa, [14] Nuno Valente (-69'), [17] Cristiano Ronaldo, [18] Maniche, [20] Deco.


Waylon Smithers.
Waylon Smithers er en fiktiv person i den animerte TV-serien The Simpsons. Figuren får stemme av Harry Shearer.
Han jobber som assistent for Mr. burns. På fritiden er han den stolte eier av verdens største Malibu Stacy-samling.
Mr. Smithers var med i den første episoden av første sesong, "Simpsons Roasting on an Open Fire", fra 1989. Han var svart til å begynne med.
Smithers er forelsket i mr. Burns. Om nettene drømmer han om at Mr. Burns flyr inn i gjennom vinduet på soverommet. Han har også tatovert et hjerte med navnene deres på brystet som vises i en episode etter at Mr. Burns har gått med et steinras.


Sublimering.
Sublimering (lat. "sublimare", av "sublimis" høy opphøyd) er overføring av psykisk energi, særlig av seksuell art (libido), fra ikke aksepterte, «lavtliggende» til sosialt aksepterte, «høyverdige» aktiviteter f.eks. åndsarbeid.
Uttrykket ble særlig brukt av psykoanalysen som forklaringsprinsipp i forbindelse med deres tredeling av sjelslivet og hvordan forklare idealisme og sterk religiøsitet.


Sideshow Bob.
Robert Underdunk Terwilliger (Sideshow Bob) er en fiktiv figur i TV-serien The Simpsons. Stemmen til figuren er gitt av Kelsey Grammer, som er bedre kjent fra sin rolle i TV-serien Frasier. Sideshow Bob hadde sin debut i første sesong, episode 12 "Krusty Gets Busted" første gang sendt 29. april 1990.
Historie.
Sideshow Bob jobbet som Krusty the Clowns høyre hånd frem til han ranet Kwik-E-Mart forkledd som Krusty. Krusty havnet i fengsel og Sideshow Bob tok over showet. Bart Simpson klarte til slutt å bevise hvem den skyldige var og Bob havnet i fengsel. Da Bob kom ut igjen, giftet han seg med Selma (Bart's tante) med hensikt å drepe henne for å sikre seg sparepengene hennes. Bart spolerte imidlertid planene hans og reddet Selma.
Da Bob kom ut av fengsel grunnet god oppførsel, ville han ta hevn over Bart. Han mislyktes igjen med sine fortsetter idet Bart klarte å oppholde ham inntil politiet kom. Da Bob senere klarte å rømme fra fengsel forsøkte han å bannlyse TV i Springfield. Igjen klarte Bart å stoppe ham, og Bob forsøkte da å drepe Krusty ved hjelp av flyet til "Wright" brødrene, og endte derfor bak murene igjen.
Da han slapp ut etter benåding fra ordføreren, forfalsket han ordførervalget og ble den nye ordføreren i Springfield. Bart og søsteren Lisa lurte ham til å tilstå i retten og han ble derfor arrestert igjen.
Da han slapp ut igjen på betingelse av at hans bror Cecil Terwilliger passet på ham, ble Bob ført bak lyset av Cecil og arrestert for sin brors handlinger.
Bob hypnotiserte også Bart til å drepe Krusty ved hjelp av eksplosiver festet til Bart, men ombestemte seg i siste liten og ble igjen fengslet.
Bob ble senere sluppet ut igjen for å finne ut hvem som forsøkte å drepe Homer. Han fant ut at det var sønnen til Frank Grimes, Homers gamle fiende som etter sønnens mening døde på grunn av Homer. Da saken var løst møtte Bob opp på Barts rom for å drepe ham før han måtte tilbake til fengsel, men klarte ikke å gjøre det fordi han mente han var blitt vant til Barts ansikt.
Den foreløpige siste opptreden hadde Bob som ordfører i den fiktive italienske byen "Salsiccia". Her giftet han seg med "Fransesca" og fikk sønnen "Gino". Under en fest i byen drakk imidlertid Lisa Simpson seg full, og avslørte Bobs fortid. Han ble derfor fratatt vervet sitt. Sammen med sin familie forsøkte han å hevne seg, men familien Simpson fikk hjelp av Krusty til å rømme.


Oasen bydelssenter.
Oasen bydelssenter er et kjøpesenter i Fyllingsdalen bydel i Bergen. Senteret ble åpnet 3. mars 1971. Senteret har i dag over 60 butikker og virksomheter i forskjellige bransjer, fordelt på 25 000 kvadratmeter. Senteret har blitt bygget ut senere i 1979 og 1993. Det er vedtatt en betydelig utvidelse av senteret til 40 000 kvadratmeter med byggestart i 2012. Planen tar med et nytt kulturhus i selve senteret.


Pia Skevik.
Pia Marie Bauge Skevik (født 5. juni 1981) er DJ og journalist. Skevik jobber som musikkprodusent i NRK P1 og har siden 2004 jobbet som DJ og programleder i NRK P3-programmet "Pia". Som dj har hun jobbet privat for blant annet Petter Stordalen og i flere år spilt på begivenheter som Spellemannprisen.
Skevik er gift med NRK-kollega og barndomskjæreste Jonas Hågensen.
Hun har tidligere jobbet i Dagbladet, Se og Hør og Natt&Dag.


Krusty Gets Busted.
«Krusty Gets Busted» er en den tolvte episoden fra sesong 1 av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
Mens Bart og Lisa ser på "The Krusty the Klown Show", ringer Marge Homer på jobb, og spør ham om å stoppe ved Kwik-E-Marten på vei hjem og kjøpe litt iskrem, siden hun venter selskap fra Patty og Selma. Bouvier-søstrene har planer om å vise frem bilder fra deres tur til Yucatán.
Ved Kwik-E-Marten, støter Homer på en maskert klovn som peker en pistol mot Apu, og forlanger at han overrekker ham penger. Homer hopper inn i en potetgullfremvisning, mens han samtidig hyler av redsel, etter å ha sett den bevæpnede klovnen som tar pengene og stikker av. Homer beskriver den mistenkte til en politisketsjtegner, og resultatet er ingen andre enn Krusty the Klown. Poitiet braser inn i huset til Krusty for å i vareta ham.
Senere den kvelden ankommer Homer sitt hjem i tide til å gå glipp av bildefremvisningen, men ikke nyhetene. Ankermann Scott Christian (Kent Brockman var tydeligvis på ferie) rapporterer at Krusty er i fengsel i forbindelse med ranet. Bart er forbauset over tanken på at hans store helt kan være en kriminell. Homer forsøkte i forkant å få Bart til sengs, slik at han var uoppmerksom på situasjonen. Under Krustys rettssak, utnevner Homer ham som skyldig, selv om Bart ba Homer om å ikke gjøre det. Reverend Lovejoy foreslo til folket å brenne alle Krustys produkter. Bart iakttar haugen av alle produktene, inkludert sine egne, melankolsk idet de brennes til ingenting.


Some Enchanted Evening.
«Some Enchanted Evening» er en episode i animasjonsserien "Simpsons".
Handling.
En radiovert får Marge til å fortelle hva hun virkelig syns om ekteskapet til henne og Homer. Noe som Homer hører på jobben. Han bestemmer seg for å gjøre noe helt spesielt for Marge. Han tar henne med ut på middag og sjekker inn på et fint hotell. Imens har de leid inn en barnevakt til ungene ved navn Ms. Botz. Hun viser seg å være en beryktet kriminell ved navn "Babysitter Bandit". Hun binder fast Bart og Lisa, men glemmer å gjøre det samme med Maggie. Maggie klarer å løsne Bart og Lisa og sammen klarer ungene å overmanne Ms. Botz. Men mens barna er ute for å få tak i politiet, kommer Homer og Marge hjem. Homer, som ikke vet noe om kveldens hendelser, hjelper Botz med å bære tyvgodset fra sitt eget hjem ut til bilen hennes og betaler henne dobbelt for bryet.


Hufthamar-Krokeide.
Hufthamar-Krokeide er et fergesamband mellom Austevoll og Bergen kommuner. Fra 1. januar 2011 betjenes strekningen av FosenNamsos Sjø med fergene MF «Trondheim» og MF «Marstein». Strekningen er en del av fylkesvei 546, og overfarten tar cirka 35 minutter. Inntil 2011 ble strekningen betjent av Tide Sjø med MF «Rennesøy».
Frem til 17. november 2007 gikk denne fergeruten også til Austevollshella. Da ble Austevollsbrua fra Austevollshella/Hundvåkøy til Huftarøy (Hufthamar) åpnet. Ruten ble inntil da trafikkert av to ferger.
Onsdag 9 Mars 2011 kjørte MF «Trondheim» rett i ferjelemmen på Hufthamar så den ble ødelagt. Austevollshella ble midlertidig anløpssted til reparasjon ble foretatt.


Bruravik–Brimnes.
Fjorden og fergen sett fra Brimnes fergekai
Bruravik–Brimnes er et fergesamband mellom Eidfjord og Ulvik kommune. Strekningen inngår i fylkesvei 7 og riksvei 13 og betjenes av Fjord1 med fergen MF «Sogn» med inntil tre avganger i timen. Overfarten tar ca 12 minutter.
Sommeren 2011 betjenes ruten av både MF «Sogn» og MF «Gulen».
Strekningen ble driftet av HSD (senere Tide Sjø) fra åpningen i 1934 frem til 2011. I 2011 vant Fjord 1 anbudskonkuranssen og tok over fergestrekningen. I 2013 blir fergen erstattet av Hardangerbrua som er under bygging.
Historie.
Siden 30-tallet har vegutbygging i indre Hardanger kortet ned på fergestrekningen.


Simone Larsen.
Simone Larsen (født 21. august 1970 i Freiburg, Baden-Württemberg) er vokalist i det norske bandet D'Sound.
Hun har tyrkisk far og tysk mor, og vokste opp i den lille landsbyen Bischoffingen i Baden ved den franske grensen sammen med moren og besteforeldrene. Da hun var åtte år, i 1979, giftet moren seg med en nordmann og hun flyttet til Volda i Norge.
Frem til 2002 var hun tysk statsborger. Siden har hun vært norsk statsborger.
Solokarriere.
Simone (som artist benytter hun kun fornavnet) har også satset på en solokarriere og kom med albumet "The Last Days and Nights" på slutten av 2004, men hverken den eller singelen «The Last Days and Nights of Rock 'n' Roll» oppnådde noen stor interesse eller et betydelig salg.
I 2008 var Simone også med på barneplaten "Magiske kroker & hemmeligheter", produsert av Linn Skåber og Jacob Young, med sangen «Vinteren er her». Andre artister som var med var Alexander Rybak, Maria Haukaas Storeng, Egil Hegerberg, Venke Knutson, Alejandro Fuentes, Julius Winger, Live Maria Roggen, Jørn Christensen, Paal Flaata og Andrea Bræin Hovig.


Fedje-Sævrøy.
Fedje-Sævrøy er et fergesamband på fylkesvei 568 til Fedje kommune i Hordaland. Strekningen betjenes av Norled-fergen MF «Fedjefjord» med avgang ca hver 1 1/2 time. Overfarten tar 30 minutter.
Frem til 1989 gikk fergesambandet Fedje – Rossnes – Hoplandsjøen.


Fjelberg-Sydnes-Utbjoa-Skjersholmane.
Fjelberg-Sydnes-Utbjoa-Skjersholmane er et fergesamband i Sunnhordland. Strekningen betjenes av Norled med fergen F «Fusa». Fergen har anløper fergekaiene Borgundøy, Fjelbergøy, Sydnes, Utbjoa og Skjersholmane i varierende frekvens. Det går omtrent 5 turer per dag (Skjersholmane maks 1/dag).


Gjermundshamn-Varaldsøy-Årsnes.
Gjermundshamn–Varaldsøy–Årsnes er et fergesamband langs fylkesvei 48 over Hardangerfjorden i Kvinnherad kommune. Strekningen ble opprettet slik den er i dag sommeren 2010, da fergeleiet på Løfallstrand ble flyttet til Årsnes. Den nye fergekaien ligger noe lenger inn i Hardangerfjorden, ca 5. minutters kjøring fra Løfallstrand.
Strekningen betjenes av Norled med ferjene MF «Hordaland» og MF «Vikingen». Overfarten fra Gjermundshamn til Årsnes tar 20 minutter direkte og 40 minutter med anløp på Varaldsøy. Strekningen Gjermundshamn–Varaldsøy tar 15 minutter, og strekningen Varaldsøy–Årsnes 25 minutter.
Gjermundshamn og Årsnes har opptil 29 daglige avganger, mens Varaldsøy har opptil 9 daglige anløp.
Løfallstrand.
Fram til 1. juli 2010 gikk fergene til Løfallstrand i stedet for til Årsnes. Denne fergekaien lå lenger ute i Hardangerfjorden, cirka 5 minutt med kjøring fra Årsnes.
Overfarten fra Gjermundshamn til Løfallstrand tok om lag 25 minutt direkte og 45 minutt via Varaldsøy. Strekninga Varaldsøy – Løfallstrand tok 30 minutt. Gjermundshamn og Løfallstrand hadde før omlegginga opp til 23 daglige avganger. Sambandet ble trafikkert av MF «Kvinnherad» og MF «Rosendal» og i tillegg gikk MF «Jondal» om sommeren.


Hatvik-Venjaneset.
Hatvik-Venjaneset er et fergesamband på fylkesvei 552 mellom Os og Fusa kommuner. Fra 1. januar 2011 betjenes strekningen av FosenNamsos Sjø. Det er opptil to avganger i timen og overfarten tar cirka tolv minutter. Inntil 2011 ble strekningen betjent av Tide Sjø med MF «Folgefonn».


Vogtsburg im Kaiserstuhl.
Vogtsburg er en by i Kaiserstuhl i Syd-Baden, i den tyske delstaten Baden-Württemberg, og rett ved den franske grensen. Byen utgjør den nordvestlige delen av landkretsen Breisgau-Hochschwarzwald. Byen ble dannet ved sammenslåing av syv kommuner i 1975, og har omkring 5 800 innbyggere. Vogtsburg er en av de største vinproduksjonskommunene i Baden-Württemberg, med 1 400 hektar vinmark. Ved siden av vin dyrkes det frukt, bl.a. kirsebær, plommer og epler i byen. I bydelen Achkarren ligger Kaiserstuhls vinmuseum i en bygning fra middelalderen. Byens St. Michaelskirke kjennes fra 1157 og er kjent for sine fresker og sitt alter, som regnes som et fremragende eksempel på barokk gotikk og stammer fra omkring 1530.


Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes.
Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes er et fergesamband på fylkesvei 49 over Langenuen mellom kommunene Stord og Tysnes. Strekningen betjenes av Tide sjø med opptil 28 daglige avganger fra Jektevik og Hodnanes. Nordhuglo har opptil 13 daglige anløp. Overfarten Hodnanes – Jektevik tar 10 minutter direkte og 30 minutter med anløp på Nordhuglo. Strekningen opereres av MF «Hordaland».


Steve Backley.
Stephen James («Steve») Backley (født 12. februar 1969) er en tidligere britisk friidrettsutøver med spydkast som spesialgren. Han regnes blant verdens fremste spydkastere i moderne tid, selv om han aldri greide å vinne OL- eller VM-gull.
Han var fast på det britiske landslaget i over 15 år, og er den eneste britiske friidrettsutøveren som har vunnet medaljer i tre ulike OL.
Han har også vunnet gull i fire EM på rad, fra 1990 til 2002, samt to sølv fra friidretts-VM (1995 og 1997).


Husavik-Sandvikvåg.
Husavik-Sandvikvåg er et fergesamband i Hordaland fylke mellom Husavik i Austevoll og Sandvikvåg i Fitjar. Strekningen betjenes av FosenNamsos Sjø med opptil 13 daglige avganger. Overfarten tar 20 minutter. Sambandet forbinder europavei 39 og fylkesvei 546. Inntil 2011 ble strekningen betjent av Tide Sjø med fergen F «Sveio».


Jondal-Tørvikbygd.
Jondal med ferga på vei ut fra kai.
Jondal-Tørvikbygd er et fergesamband på fylkesvei 550 over Hardangerfjorden mellom Jondal og Kvam kommuner. Sambandet startet i 1974 med fergen F «Rosendal». Strekningen betjenes av rederiet Norled med opptil 16 daglige avganger med MF «Bømlo». Overfarten tar 20 minutter.


Kinsarvik-Utne-Kvanndal.
MF «Hardingen» på vei inn til Utne.
a>, første ferga som giekk i ruta. Her fotografert ved Hufthamar i Austevoll i 1978.
Kinsarvik-Utne-Kvanndal er et fergesamband over Hardangerfjorden i indre Hardanger. Sambandet går mellom Kinsarvik på østsida av fjorden, Utne på Folgefonnhalvøya og Kvanndal på vestsida av fjorden.
Strekningen betjenes av ferger som tilhører Norled med opptil 26 daglige avganger fra Kvanndal, 11 daglige avganger fra Kinsarvik og 29 daglige anløp til Utne. Overfarten fra Kinsarvik til Utne tar 25 minutter og fra Utne til Kvanndal 20 minutter. Strekningen opereres av MF «Hardingen» og MF «Jondal». Fergesambandet forbinder riksvei 7, riksvei 13 og fylkesvei 550 og kommunene Ullensvang og Granvin.
Historie.
Det første bilfergesambandet over indre delen av Hardangerfjorden åpnet 2. juni 1938.
Da gikk ferga mellom Ålvik i Kvam og Kinsarvik.
Det ble bygd ferjekai til sambandet i Kinsarvik i 1938, like ved Skiparstò, restene etter naustet til leidangsskipet til Kinsarvik-leidangen.
Snart etter ble det bygd provisorisk fergekai på Utne slik at reisende til og fra Folgefonnhalvøya òg kunne bruke ferga.
Ruta ble drevet av Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og det ble satt opp ei nybygd ferje, MF «Folgefonn», til sambandet.
Da fergesambandet åpnet var det et stort fremskritt for bilsambandet mellom Bergen med omland og Østlandet.
Det hadde blitt frakta biler og busser over fjorden tidligere, men da på dekket på fjordabåter som DS «Tyssedal», MS «Granvin» og andre.


Halvdan Svartes saga.
Halvdan Svartes saga er en saga om småkongen Halvdan Svarte som tradisjonen oppgir at han hersket over Østlandet, Vestfold og Opplandene på første halvdel av 800-tallet. Fortellingen er skrevet av Snorre Sturlasson. "Halvdan Svartes saga" er den andre sagaen i Snorres store verk "Heimskringla", eller "Sagaene om de norske kongene".
Den første sagaen i Heimskringla er "Ynglinge-saga", en middels stor saga om mange sagnkonger som nedstammer fra de norrøne gudene inntil småkonger siver inn fra Svitjod og slår seg ned på Østlandet. Halvdan Svarte er således av Ynglingeætten og dennes saga viser til Halvdans avstamming. Halvdan Svarte er en faktisk og historisk person, og hans betydning kjennes ved at han var far til Harald Hårfagre, den første som regnes som en rikskonge.
Hevd på kongedømmet Norge.
Dette kommer til uttrykk i et legendarisk sagn hvor Halvdans Svartes hustru Ragnhild drømmer Norgeshistoriens viktigste drøm: Hun synes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Mens hun holdt den begynte en å vokse, oppover til greiner og nedover til den slo røtter. Det vokste videre til det var høyt opp i lufta og videre til hun ikke kunne se toppen og greinene var så lange de bredde seg ut over hele Norge og enda lengre.
Halvdan Svarte hadde derimot ingen drømmer, men får likevel én om at håret hans vokser i ulike lokker av ulik lengde. Noen nådde ned til leggen, andre ned bakken.
Den første drømmen gir assosiasjoner til tuntreet, og den andre får sitt ekko i "Harald Hårfagres saga" hvor kongen sverger at han ikke ville gre eller skjære håret før Norge er samlet til ett rike. En vis mann tolker Halvdans drøm, slik det ofte skjer i sagaene, og mener at det betyr at en stor ætt skal komme fra ham og som skal rå for riket.
Hår og skjegg hadde betydning for den fri manns stand, status og tilhørighet. Eddadiktet "Rigstula" peker på i strofe 15 at den fri bondens kjennetegn var at skjegget var pusset og at han hadde pannelugg. Arkeologien har ofte funnet rikt dekorerte kammer i gravhauger. Hår var knyttet til guddommelig kontakt.
Drømmeinnslaget er tendensiøst, men har viktig funksjon for Snorres komposisjon. Hans hensikt med Heimskringla er å vise og bevise at Halvdan Svartes ætt har et egen rett til den norske kongstronen framfor alle andre. Mange norske historikere har akseptert denne påstanden uten større debatt, men en del historikere har pekt på at den hålogalandske jarlsætten hadde faktisk samme hevd, men at Snorre underslår kildene til disse, unntatt når han siterer Øyvind Skaldespillers store kvad «Háleygjatal» som viser at også jarlsætten var ‘konger’ med avstamming tilbake til Odin.
Halvdan Svartes saga er en av de korteste sagaene i Heimskringla, knappe fem sider. De første to handler om hvordan Halvdan kriger med andre småkonger og vinner og arver landområder. Han er ikke bare seierrik, men taper mot Gandalvsønnene og må flykte til skogs. Han kommer likevel tilbake etter at han igjen har samlet folk og vinner et slag over brødrenes hær.
Trolldom.
Snorre beskriver Halvdan som en klok mann som ikke bare satte lover, men overholdt dem selv. Når han får en sønn, den kommende Harald Hårfagre, skriver Snorre på sitt karakeristiske vis at «hans mor var svært glad i ham, men hans far mindre».
At Halvdan ikke nærte de varmeste følelser for sin sønn uttrykkes i at sønnen må flykte når Halvdan beskylder en same for trollskap for at maten var forsvunnet og Harald tar samen i forsvar. Samer eller finner representerte utgård og seid og trolldom var knyttet til disse. Det lille innslaget peker fram mot et tilsvarende episode som får stor plass i Harald Hårfagres saga, Haralds fascinasjon for Snøfrid Svåsedatter, samekvinnen som han får fire sønner med, men som han sender fra seg når han innser at hun har «fortrollet» seg.
Det mytologiske opptrinnet blir fulgt med det som blir beskrevet som «det glade budskap»: Halvdan Svarte har dratt på slede over isen, isen brekker og han drukner.
Delt grav, delte kilder.
Etter at Halvdan er død ved Røykenvika på Hadeland blir liket delt og gravlagt på flere steder; Romerike, Vestfold, Hedmark, Ringerike og Hadeland har alle sine Halvdanshauger. Deretter arver den rømte sønnen Harald farens rike.
Sæmund Frode var den som først konstruerte den norske kongsætten, men førte ikke slekten lengre tilbake enn til Halvdan Svarte. Den anonyme forfatteren av "Fagrskinna" går lengre tilbake til Gudrød Halvdansson Veidekonge. Det var Are Frode som førte slektslinjene helt tilbake til de første Ynglingekongene i Svitjod. Snorre Sturlasson benyttet alle disse kildene for sin saga, men påtagelig nok har han ikke et eneste skaldekvad å støtte seg til som ‘sannferdige’ kilde. Halvdan Svarte ligger altså i sagatidens tussmørke og de ulike kildene strides og motsir hverandre hva Halvdans landområder besto av, unntatt at det var østpå og «opp i fjellene», hvilket tilsvarer Oppland.
Også om Ragnhild, Halvdans hustru, spriker kildene. Sæmund Frode opplyser at hun kom fra Sogn, mens Fagrskinna – som Snorre bygger på – kobler henne usannsynlig til danske Ragnar Lodbroks ætt. Grunnen er at det gir således Harald Hårfagre en fornem ætt på begge sider, både mor- som farsiden.


57 (tall).
57 ("femtisju" eller "femtisyv") er det naturlige tallet som kommer etter 56 og kommer før 58.
57 er atomnummeret til lantan.
57 er LVII i romertall.


63 (tall).
63 ("sekstitre") er det naturlige tallet som kommer etter 62 og kommer før 64.
63 er atomnummeret til Europium.
63 er LXIII i romertall.


Torshov.
Kart fra 1861 som viser Torshov-gårdene og den eldste bebyggelsen langs Sandakerveien og Akerselva.
Kartet fra 1887 viser den eldste bybebyggelsen på Torshov. Områder med loddrett skravur ble innlemmet i byen i 1859, mens områdene øst for Sinsenbekken (vannrett skravur) kom med i 1878.
Torshov (eldre, uhistorisk skriftform "Thorshoug", "Torshaug"; lokal uttale «Tors'au») er et sogn og strøk nord for Grünerløkka med navn etter Torshov gård.
Torshov har industriområde langs Akerselva og hører sammen med industriutbyggingen av Sagene. Lenger øst fantes tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse innlemmet i byen 1878. 270 daa (270 000 m²) ble kjøpt av kommunen 1916, boligkomplekser oppført 1917–1925. Leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst.
Vogts gate fungerer som strøkets hovedgate. Gaten trafikkeres av trikker mellom sentrum og Kjelsås. Langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer.
Torshovparken, Torshovdalen, Torshov kirkepark og Haarklous plass er strøkets parker.
Torshov offentlige skole ble oppført 1878. Torshov ble utskilt fra Sagene som egen menighet 1930. Torshov kirke innviet 1958. Torshovstrøket er skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill.


DR-DOS.
DR-DOS et operativsystem for PCer, opprinnelig utviklet av Gary Kildalls Digital Research og basert på M-86. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet konkurrerte DR-DOS med Microsofts MS-DOS.
DR-DOS 7.01 er frigitt under en ikke-kommersiell lisens for åpen kildekode, og blir videreutviklet av The DR-DOS/OpenDOS Enhancement Project, stiftet i juli 2002.


Syllable.
Syllable er et operativsystem (OS) til hobbybruk for PCer. Det er utviklet som åpen kildekode, og hensikten var å lage et OS som var lett å bruke for hjemmebruk og små bedrifter. Det er en avart av AtheOS, skilt ut i juli 2002.


SkyOS.
SkyOS er et operativsystem for PCer. Tidligere var det åpen kildekode, men er nå lukket. Det har eksistert siden 1996, men er nå inne en fullstendig omskrivning av kildekoden.
30. jan 2009 ble prosjektet satt på hold. Det er foreløpig usikkert hvorvidt prosjektet vil fortsette og i såfall i hvilken form.


Jeremy Piven.
Jeremy Samuel Piven (født 26. juli 1965 på Manhattan i New York City) er en amerikansk skuespiller.
Tidlig liv.
Jeremys far het Byrne Piven, og hans mor Joyce Hiller. Han vokste opp i Evanston i Illinois, og gikk på Drake University i Dws Moines i Iowa. Han har arbeidet for Piven Theatre Workshop, en teatergruppe grunnlagt av foreldrene hans. Piven har opptrådt i en mengde filmer sammen med sin gode venn John Cusack.
Karriere.
I dag er Piven mest kjent for rollen som Hollywood-agenten «Ari Gold» i TV-serien "Entourage" på HBO i USA, en rolle han har vunnet en Emmy-pris for i 2007 ("Outstanding supporting actor in a comedy series", på norsk "Beste birolle i en komiserie"), og tidligere også mottatt to Emmy-nominasjoner for (i 2005 og 2006). Piven var også hovedrolleinnehaver og produsent for den kortlivede drama-/komiserien "Cupid" på ABC, samt at han var birolleinnehaver i situasjonskomedien "Ellen" i seriens siste tre sesonger.


Øysteins plass (Oslo).
Øysteins plass (1-6) er en plass på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo.
Plassen er 3,5 dekar stor og ligger i østenden av strøket Lille Tøyen hageby. Plassen domineres av en treomkransa ballplass. På vestsida går en vei, og langs denne ligger to typiske hagebyblokker i to etasjer. Oppgangene her har løpende nummer fra 1 til 6. Det er tilsvarende blokker på østsida av plassen, men disse har adresse til Haralds vei.
Plassen er oppkalt etter kong Øystein Magnusson (1089–1123). I den opprinnelige hagebyplanen gikk den under navnet "Nordre plass".


Østgaards gate (Oslo).
Østgaards gate ligger på Torshov i Oslo, mellom Ole Bulls gate og Fagerheimgata.
Østgaards gates vestre del, fra Sandakerveien til Anna Sethnes gate, skiftet i 1999 navn til Oskar Braatens gate. Samtidig skiftet Ole Bulls gate 13 A-D navn til Østgaardsgate 2-8.
Gata ble i 1874 oppkalt etter fogden og forfatteren Nicolai Ramm Østgaard (1812–1873), som eide løkken Rosenlund ved Sandakerveien.


Symbian.
Symbian er et operativsystem, opprinnelig utviklet for mobile enheter som PDAer og mobiltelefoner. Det leveres med nødvendige utviklingsverktøy av selskapet Symbian Ltd. Det er en etterfølger til Psions EPOC og kjører bare på ARM-prosessorer.
Verdens første mobiltelefon med Symbian OS, Ericsson R380, ble introdusert i 1999 og kom i salg året etter. I 2001 ble verdens første Symbian mobiltelefon med 2,5G vist, og kommunikatoren Nokia 9210i med Series 80 kom for salg. Sony Ericsson ble medeier i Symbian Limited i 2002.
Det er fire forskjellige grensesnitt av Symbian: Series 60, Series 80, Series 90 og UIQ.
Series 60 (S60) er et grensesnitt for candybar telefoner, de vanlige mobiltelefonene, mens S90 og UIQ er for mobiltelefoner med berøringsskjerm. S80 er for kommunikatorer.
UIQ Technology ble kjøpt opp av Sony Ericsson høsten 2006.
Symbian het opprinnlig EPOC, men byttet etter hvert navn.


Fysisk konstant.
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres. En fysisk konstant kan være avledet fra en fysisk lov, eller den kan være en fundamental naturkonstant som må bestemmes ved måling.
Fotnoter.
1Verdiene er oppgitt i såkalt konsis form. Tallet i parentes er standardavviket, som er verdien multiplisert med relativt standardavvik.
2Dette er dette er den internasjonalt brukte verdien for volt funnet ved Josephsoneffekten.
3Dette er den internasjonalt brukte verdien for ohm funnet ved Kvantehalleffekten.


Aagots vei (Oslo).
Aagots vei (1A-19, 2A-20B) ligger på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Veien går i en bue fra Oppsalveien til Oppsalveien uten gjennomkjøringsmulighet. Veien er oppkalt etter Aagot Tveter (1883 – 1972), som var datter av tidligere ordfører i Aker, Haakon Tveter. Fra 1936 var hun en av eierne av Østensjø gård. Bystyret vedtok navnet 25. september 1975.
Eksterne lenker.
Ågots vei
Ågots vei


Geoje.
Geoje ("Geoje-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Geoje ligger på øya med samme navn. Nærmeste storby er Busan, som kan nås med hurtigbåt. Øya har to store skipsverft, Samsung Heavy Industries og Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) som tilsammen leverer ca 80 skip per år.
Det er to større byer på Geoje – Okpo og Gohyeon. I nærheten av Gohyeon lå en av de aller største krigsfangeleirene under Koreakrigen og på det meste var det over 150 000 fanger her, for det meste nordkoreanere og kinesere. Det er bygget opp et museum på stedet. Det er også andre interessante steder å besøke på Geoje og øya er et populær feriemål for koreanere. Det er flott natur med mye fjell og godt merkede stier og endel fine strender som er lite besøkt utenom i høysesongen i jul og august.
Geoje har mange expat'er og det finnes en egen klubb, på grunn av øyas to store verft. De fleste bor i Okpo, der det også finnes en internasjonal skole. Der er det også butikker som tilbyr «vestlige» matvarer, noe som kan være mangelvare andre steder i Korea.
Busan-Geojeforbindelsen åpnet i desember 2010 og knytter øya tettere sammen med storbyen Busan.
Administrativ inndeling.
Byen er inndelt i ni myeon (bydel) og ti dong (nabolag), som inndelt i 80 ri (landsby).


Aasmund Vinjes vei (Oslo).
Aasmund Vinjes vei (25-43, 26-40) er en vei på Vinderen i Oslo. Veien er en villavei som går fra Rasmus Winderens vei til Slemdalsveien ved Gaustad stasjon. Nederste del av veien er en sti. Veien er oppkalt etter forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (født 1818, død 1870) i 1917.
Referanser.
Åsmund Vinjes vei
Åsmund Vinjes vei


58 (tall).
58 ("femtiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 57 og kommer før 59.
58 er atomnummeret til cerium.
58 er LVIII i romertall.


64 (tall).
64 ("sekstifire") er det naturlige tallet som kommer etter 63 og kommer før 65.
64 er atomnummeret til Gadolinium.
64 er LXIV i romertall.


Howard Aiken.
Howard Hathaway Aiken (født 9. mars 1900 i Hoboken i New Jersey, død 14. mars 1973 i St. Louis, Missouri) var en pioner innenfor informatikk. Han var hoveddrivkraften bak IBM sin datamaskin Harvard Mark I.
I 1970 mottok Aiken IEEE sin Edisjon-medalje for hans bidrag til å utvikle digitale datamaskiner.


Konrad Zuse.
Konrad Zuse (født 22. juni 1910 i Wilmersdorf, død 18. desember 1995 i Hünfeld ved Fulda) var en tysk pioneer innenfor informatikk. Hans største bragd var konstruksjonen av den første funksjonelle datamaskin med programmer lagret på tape, kalt Z3, i 1941.
Se også.
Liste over oppfinnere


Aasta Hansteens vei (Oslo).
Aasta Hansteens vei (1A-3, 2-10) ligger på Stovner i Oslo. Veien er en blindvei fra Fossumveien til Stovner politistasjon. Veien ble oppkalt i 1977 etter kvinnesakspioneren og maleren Aasta Hansteen (født 1824, død 1908).
Referanser.
a>et for byggfag ligger i Aasta Hansteens vei 2-4


Pusur 2.
"Pusur 2" er en film fra 2006. Den er oppfølgeren til filmen "Pusur" fra 2004. "Pusur 2" ble regissert av Tim Hill, skrevet av Joel Cohen, produsert av Davis Entertainment for 20th Century Fox, og lansert i Norge den 21. juli 2006. Handlingen er hentet fra Mark Twains "Tiggerprinsen".
Undertittel: For mye av det gode er enda bedre
Handling.
Pusur (stemme av Bill Murray) reiser til Storbritannia sammen med hundevennen Jølle. De har planlagt å overraske sin herre, Jon Arbuckle (Breckin Meyer), som er i London for å fri til kjæresten sin, veterinær Liss Wilson (Jennifer Love Hewitt). Tilfeldighetene vil ha det til at Pusur bytter plass med Prins, en kongelig katt som nylig har arvet et slott.
I det store huset som Pusur nå kan kalle hjem, mottar han kongelig behandling, inkludert en hovmester og en mengde firbente tjenere og oppvartere. Lord Dargis, som er nestemann til å arve slottet, ønsker katten Prins (nå i Pusurs skikkelse) ut av veien.


Youngs gate (Oslo).
Youngs gate (1-11, 2-6) er oppkalt etter kjøpmann og grosserer Jørgen Young (1784 i Vinger – 1837), som eide Youngsløkken som gaten går over. Gaten og torget fikk sitt navn 2. februar 1951 i bystyret.
Young hadde sin egen bolig i Storgata 1. Han overtok Enerhaugen i 1817 og drev med utparsellering av denne i beste husmannsånd, på den måten at betalingen fra folk som festet tomt her blant annet var pliktarbeide, med seg og sin familie. I 1821 ble Young valgt til Stortinget. Han satt i byens styre fra 1816 til 1835. På den tiden kunne de mest velstående i byen selv bestemme om og hvor lenge man ville sitte i bystyret. Young var også en av byens branndirektører og mottok et lite honorar av bykassen for det. I 1818 solgte han Youngsløkken til justisråd Paul Thrane. Young var ved ligningen 1833–1834 byens rikeste mann.


Youngstorget (Oslo).
Youngstorget (1-5, 2-6) er et torg som er oppkalt etter kjøpmann og grosserer Jørgen Young (1784 i Vinger – 1837), som eide Youngsløkken som gaten går over. Gaten og torget fikk sitt navn 2. februar 1951 i bystyret. Fra 1852 til 1951 het det Nytorvet, selv om det alltid ble kalt Youngstorget på folkemunne.
Beliggenhet.
Youngstorget ligger mellom Storgata og Møllergata, midt i Torggata, og ble anlagt allerede 1846. Frem til 1811 lå Vaterlands kirkegård i dette området. Her ligger Folketeaterbygningen hvor Den Norske Opera holdt til inntil flyttingen rundt årsskiftet 2007/2008.
Arbeiderbevegelsen.
Her har arbeiderbevegelsen sine store møter 1. mai. Landsorganisasjonen i Norge og Folkets Hus ligger her og de fleste av arbeiderbevegelsens organisasjoner ligger i strøket. Den såkalte Stensbakgården har de senere år brent ned to ganger, og selve «skallet» (fasadene) skal være av verneverdig materiale.
Fredsmonumentet.
Etter oppussingen av torget ble det utplassert en bauta for fred. Denne er reist av Nei til atomvåpen, Landsorganisasjonen i Norge og forbundene, med støtte fra Legatet til Oslo bys forskjønnelse, Oslo kommune, Utenriksdepartementet, Samvirke forsikring, Landsbanken og A-pressen. Bautaen er utført av Hagbart Solløs og har inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Et minne fra Hiroshima ligger nedfelt i glass og stein fra 0-punktet i Hiroshima, i front av bautaen. Youngs gate går fra Storgata til Møllergata i Sentrum.
Kjøpmann Young.
Young hadde sin egen bolig i Storgata 1. Han overtok Enerhaugen i 1817 og drev med utparsellering av denne i beste husmannsånd, på den måten at betalingen fra folk som festet tomt her blant annet var pliktarbeide, med seg og sin familie. I 1821 ble Young valgt til Stortinget. Han satt i byens styre fra 1816 til 1835. På den tiden kunne de mest velstående i byen selv bestemme om og hvor lenge man ville sitte i bystyret. Young var også en av byens branndirektører og mottok et lite honorar av bykassen for det. I 1818 solgte han Youngsløkken til justisråd Paul Thrane. Young var ved ligningen 1833–1834 byens rikeste mann.


Big Horn Steak House.
Big Horn Steak House er et norskutviklet restaurantkonsept med biffrestauranter basert på franchise. Konseptet eies av selskapet Big Horn Steak House Norge AS som er 50% eid av Norgesgruppen Servicehandel AS.
Konseptet er inspirert av amerikanske biffhus (Steak House) og er lagt nær opp til deres stil med vekt på å være enkelt, rasjonelt og folkelig. Alle rettene serveres med saus og valgfrie poteter. Kjeden har tjuefire restauranter, tjueen i Sør-Norge, to i Nord-Norge og én på Gran Canaria. (mars 2007)


Snipp-Møllers vei (Oslo).
Snipp-Møllers vei (1-23) ligger på Oppsal i Oslo. Veien går fra Eftasåsen til Tyristubbveien.
Veien ble i 1968 oppkalt etter byoriginalen Albert Møller (1864–1922) som bodde i området.
Snipp-Møller var kjent for å gå med en usedvanlig høy snipp. Han var utdannet xylograf, men forsøkte seg også som sykkelkunstner på Sirkus Norbech, og som musiker og kunstmaler. Albert Møller hørte til de mer velkledte originaler og hadde en stor, velpleid knebelsbart.
Snippen han gikk med var et resultat av et veddemål han inngikk i Paris i ungdomsårene. Han skulle gå med en like høy snipp som en kjent Paris-original gikk med, om han vant en tegnekonkurranse. Han hadde ikke noen tro på seier, men utfallet av denne konkurransen sier seg selv. Han holdt sitt ord og gikk med denne kragen resten av sitt liv.
Han figurerte ofte i vittighetsbladene, og i hovedstadens revyer var navnet hans stadig å finne i viser som hadde lokalt tilsnitt. En gang opptrådte han også selv, i en revy på Centralteatret. Hans oppgave var å gå over scenen et par ganger og hilse til publikum med sin lysegrå bowlerhatt.
Snipp-Møller hadde forøvrig også et engasjement som dirigent «sammen med sine snipper», på en restaurant i Akersgaten 8, samme sted som Metropol en gang lå. Her spilte han tvilsom fløyte, men publikum likte ham og musikken hans, så restauranten hadde godt besøk.


Jermaine Pennant.
Jermaine Lloyd Pennant (født 15. januar 1983 i Nottingham) er en engelsk fotballspiller som for tiden spiller for den engelske klubben Wolverhampton, på lån fra Stoke City. Pennant er halvt jamaicansk, men har valgt å spille for Englands sine landslag. Han har kun spilt for U-21 landslaget så langt.
Arsenal FC.
Pennant ble signert bare 15 år gammel fra Notts County for £2 millioner, en rekord for en ung spiller på den tiden. Pennant kom derimot tidlig opp i disiplinære problemer. Blant disse var brudd på reglene i forbindelse med U-21 landskamper, der det endte med at han ble sendt hjem av trener Howard Wilkinson. Han ble også utvist i en landskamp mot Polen for å slått ned en motspiller.
Pennant sin karriere så lovende ut. Han debuterte på A-laget bare 16 år og 318 dager gammel mot Middlesbrough i ligacupen 30. november 1999. Dette gjorde han til den yngste spilleren på A-laget noensinne. Han slo dermed Gerry Ward sin langvarige rekord med to dager. Pennant sin rekord har senere blitt slått av Cesc Fàbregas. Pennant fortsatte med å spille ligacup-kamper for Arsenal, men hans ligadebut kom først i august 2002.
Pennant skcoret et hat-trick mot Southampton i mai 2003. Dette ble imidlertid hans eneste ligamål for Arsenal, og han mislyktes i å sikre en fast plass på laget. Arsenal manager Arsène Wenger så ut til å ha mistet tålmodigheten med Pennant og han gikk på flere lån til andre klubber som Watford og Leeds United.
Birmingham City.
Pennant var lånt ut til Birmingham City for 2004/05-sesongen. Etter sin fyllekjøring, signerte han for de permanent i april 2005. I 2005/06-sesongen, rykket Birmingham City ned, og spekulasjoner begynte å gå om overganger til andre klubber.
Liverpool.
Pennant gikk 26. juli 2006 over til Liverpool FC for en overgangssummen i regionen 6,3-6,7 millioner pund, der Arsenal skal ha mottatt 25%. 20. januar 2007 scoret han sitt første mål for Merseyside-laget i 2-0 seieren over Chelsea FC. Det har vært mange rykter om at Pennant var på vei vekk fra Merseyside-laget, men i juli 2007 uttalte Benitez at Pennant var «del av Liverpool sine langsiktige planer». Pennant er en spiller som har veldig god teknikk og bra dribleferdigheter, og veldig bra fart, og en spiller som elsker å komme ned til dødlinja for å legge inn.
Vinteren 2008 ble det kjent at Pennant mulig skulle selges, etter at Pennant ikke hadde spilt en kamp for Merseyside-klubben på over to måneder. Julaften 2008 ble det kjent i britiske media at den spanske storklubben Real Madrid hadde blitt enig med Liverpool om en overgang for Pennant til en pris av £3 millioner. Etterhvert ble det likevel kjent at denne avtalen ikke ble noe av, da Real hadde trukket seg. Samtidig med at overgangen til Spania strandet, ble det kjent at Wigan var interessert i å kjøpe Jermaine. Manageren Phil Brown i Hull City gikk også ut og sa at han var interessert i å kjøpe Pennant. Bare dager senere fikk Pennant så tilbud om en pre-kontrakt fra AC Milan, slik at han da ville gå gratis som Bosman-spiller 1. juli 2009 når kontrakten hans går ut. Pennant selv gikk ut og sa at han ønsket å forbli på Anfield. I 2009 skrev han under for Real Zaragoza.
Portsmouth FC.
Den 16. januar 2009 aksepterte Liverpool et bud fra Portsmouth FC på Pennant, som media hevdet lå på £2 millioner. Etter forhandlinger ble det istedet 20. januar enighet om en utlånsavtale for resten av sesongen 2008/2009. Etter overgangen uttalte Pennant til media at «Det gleder meg at Tony Adams snakker engelsk. Jeg vet ikke om det er den engelske mentaliteten som Rafael Benitez misliker, men det er ikke mange engelske spillere i Liverpool. Jeg nevnte det samme da jeg var i Arsenal, så jeg antar at jeg ikke har hatt mye hell med utenlandske managere».
Pennant debuterte 24. januar 2009 i en FA-cupkamp hjemme mot Swansea City der «Pompey» ble slått ut av cupen med flaue 2-0.
Stoke City.
Pennant skrev under på en seks måneders låneavtale fra Real Zaragoza rett før overgangsvinduet stengte 31.08.10
Meritter.
Arsenal FC
Liverpool
Utenom fotball.
Pennant er sammen med modellen Amii Grove. Paret bor i landsbyen Hale i Cheshire.
15. juli 2007 ble Pennant arrestert for å brukt støtende ord, og ble ilagt en bot for dette.
Fyllekjøring.
23. januar 2005 ble Pennant arrestert og tiltalt for fyllekjøring etter å ha kræsjet sin Mercedes inn i en lyktestolpe i Aylesbury, mens han var på en 16 måneder lang periode uten førerkort og forsikring. Etter å ha blitt arrestert, oppga Pennant innledningsvis navnet til sin lagkamerat fra Arsenal, Ashley Cole. Pennant erklærte seg skyldig, og han ble dømt til 90 dager i fengsel 1. mars Han ble sluppet ut på prøve etter 30 dager, og gikk umiddelbart tilbake til å spille for Birmingham City, selv om han måtte bruke et elektronisk armbånd, tilogmed mens han spilte.


Sverre Enevolds plass (Oslo).
Sverre Enevolds plass på Grefsenplatået rett under Grefsenåsen i bydel Nordre Aker har sitt navn etter mekaniker og motstandsmann Sverre Enevold (1894–1945). Enevold, som bodde i Kjelsåsveien, ble arrestert av tyskerne 13. februar 1945 og slått ihjel under forhør samme natt. Bystyret vedtok at plassen skulle oppkalles etter ham 2. februar 1951.
Parken og plassen er flittig benyttet av barn som leker, og ungdom og voksne som driver med diverse ballspill. Vedlikeholdet av plassen og parken er lavt prioritert og delvis overlatt til nabolaget. Den store åpne plassen er omkranset av Jupiterveien.


Matres lectionis.
Matres lectionis (entall: "mater lectionis") er et latinsk uttrykk som betyr "lesningens mødre", og er navnet på en gammel metode for å indikere vokaler i hebraisk skriftspråk. Opprinnelig fantes det ikke vokaltegn i hebraisk skriftspråk, og da brukte man enkelte konsonanter til å indikere vokallyder, og disse ble kalt "matres lectionis".
"(«ō» uttales som norsk «å», «w» uttales som engelsk «w»)"
Konsonantene "alef", "he", "waw" og "jod" kan brukes for å indikere en vokallyd. "Alef" ble ikke systematisk brukt som en "mater lectionis" på hebraisk (slik som den ble på arameisk og arabisk), men den er av og til brukt for å indikere en vokal. "He" kan brukes til å indikere en vokal når den står i slutten av et ord.
Når et ord benytter seg av en eller flere "mater lectionis" bruker man benevnelsen "plene" (som på latin betyr «komplett») om ordet. Når ordet ikke benytter seg av "matres lectionis" så er det «mangelfullt», på engelsk "defective". F.eks. det bibelske navnet David skrives som oftest «DWD» på hebraisk. Men det samme navnet kan også skrives «DWJD», der «J» indikerer vokallyden «i». Den sistnevnte skrivemåten er dermed "plene".
Etter hvert forstod man at "matres lectionis" ikke var tilstrekkelig. Masoretene oppfant derfor vokalpunktene ("niqqud"), en type punktsetting som indikerer vokaler, og som tilføyes over, under og midt i konsonantteksten.


Ende einer Dienstfahrt.
"Ende einer Dienstfahrt" er en fortelling av den tyske forfatteren Heinrich Böll. Böll har satt «"Erzählung"» som undertittel på verket, men det kan like gjerne kalles en roman; førsteutgaven fra 1966 på Kiepenheuer & Witsch i Köln har 252 sider. Fortellinga kom i norsk oversettelse ved Morten Ringard med tittelen "Slutten på en tjenestereise" i 1970 – i antologien "Slutten på en tjenestereise og andre fortellinger".
Handlinga finner sted i samtida, og åstedet er en liten by i Nordrhein-Westfalen. Det meste av fortellinga finner sted i byretten i den vesle byen Birglar, der to menn – far og sønn Gruhl – står tiltalt for en spesiell forbrytelse: De har sammen tent på en militær jeep som unge Gruhl hadde tatt med hjem under en tjenestereise. Ikke bare tent på – nedbrenninga var ledsaget av et hjemmelaga fyrverkeri, samtidig som far og sønn oppførte en slags dans og resiterte litanier.
Aktor ser handlinga som et uttrykk for opprør og undergravende virksomhet, og vil nedlegge påstand om flere års fengsel. Under rettssaken blir det imidlertid klart for statsadvokaten at noen har snakka sammen og blitt enige om at saken bør bagatelliseres og dysses ned, og at den ikke skal omtales i pressen eller føres for en høyere instans. Ved forsvarers og dommers felles innsats – og ved hjelp av en kunstprofessor som innkalt sakkyndig, lykkes det å omdefinere gjerningen til kunsthappening, og de tiltalte blir dømt på mildest mulig måte. Under rettsforhandlingene blir det tydelig dokumentert hvor ørkesløst og meningsløst hele det militære systemet er, og hvor ødeleggende det virker på unge menneskers virketrang og kreativitet. Unge Gruhl, som er en dyktig snekker med kunstneriske evner, blir i Bundeswehr satt til å lage barinnredninger for offisersmesser, slik faren i sin tid ble brukt til det samme under sin tjenestetid i Wehrmacht. Tjenestereisen som til slutt ender med en happening, er et eksempel på en såkalt «speedometerutligningstur», som går ut på å ta biler ut på landevegen og kjøre på dem et visst antall kilometer, slik at de har den foreskrevne kilometerstand ved neste inspeksjon. Utsagnene fra de militære vitnene blir selvfølgelig holdt for lukte dører.
Et hovedpoeng for aktor er å få avdekka Gruhl seniors karakter, og eventuelt opprørske sinnelag. Det som kommer fram, er at han alltid har vært et hjelpsomt menneske og en meget dyktig snekker, men med liten sans for økonomiske realiteter. Dermed har han i åras løp sunket ned i ei økonomisk hengemyr, med skattekrav hengende over seg som gjør at han ikke lenger kan ta seg betalt for arbeid i annet enn naturalier til livsopphold. En innkalt sosialøkonom demonstrerer hvordan skattesystemet virker til ugunst for mindre næringsdrivende som lever av sine henders arbeid.
I tillegg til å demonstrere hvordan staten gjennom det økonomiske systemet og rettsapparatet gjør sin makt overfor jevne folk gjeldende, er "Ende einer Dienstfahrt" en kollektivroman som tegner et muntert bilde av småbyen Birglar der alle kjenner alle og hjelper hverandre som best de kan. Böll bruker stort sett en utenforstående forteller til å framstille et stort antall menneskeskjebner – ofte en forteller som stiller seg uforstående til «den rhinske munterheten» – mens den implisitte forfatteren tydelig solidariserer seg med de samme menneskene. Av de to utenforstående – statsadvokat Kugl-Egger og den juridiske observatøren Bergnolte fra den nærliggende storbyen – ser det ut til at den ene begynner å fatte noe av det som utspiller seg mellom menneskene i Birglar. Den andre forlater byen like forstokka og dum som han kom.


Nattmennesket.
Nattmennesket er en kriminalroman av André Bjerke, skrevet under psevdonymet Bernhard Borge. Romanen er hans første under dette psevdonymet, og den første av tre romaner der "detektiv-psykologen" Kai Bugge er med. Romanen er skrevet i en periode da psykoanalysen var et populært fenomen i Oslos borgerskap.
En sommer før krigen oppholder en gruppe unge mennesker seg i villaen "Sjøsus". De er blitt invitert av eieren Helge Gårholm til å tilbringe sin sommerferie der. De inviterte er forfatteren Bernhard Borge (Gårholms fetter), journalisten Arnold Kvam, legen Arne Lundmo, fekter Storm-Jensen, skuespillerinnen Sonja Lundmo, medisinstudenten Eva Lundmo, skuespillerinnen Saisa Sjøstrøm, prestedatteren Vesla Kramer og maleren Kåre Gårholm (Helges bror). Oppholdet går fint helt til en dag det blir en amper stemning mellom flere av gjestene. Og det ender med et mord, som Kai Bugge oppklarer.
I likhet med alle Bjerkes kriminalromaner kombinerer også denne en kriminalgåte-lek med ironi over samtidsfenomen og fascinasjon over irrasjonelle krefter i menneskesinnet. Personene i romanen drøfter psykoanalysens relevans, og forfatteren lar flere stemmer komme til orde, samtidig som psykoanalysen brukes som en logisk kodenøkkel for å oppklare forbrytelsen.


De dødes tjern.
"De dødes tjern" er en roman av Bernhard Borge, som er pseudonym for forfatteren André Bjerke. Romanen er hans andre kriminalroman. Den regnes som hans mest kjente, og er dessuten én av to Bjerke-romaner som er blitt filmatisert. Filmen regnes som en klassiker i norsk filmhistorie. I Nitimens konkurranse «Tidenes beste norske krimroman» i 2004, kom "De dødes tjern" som nummer to, bare noen få stemmer bak vinneren "Rødstrupe" av Jo Nesbø.
Handling.
Under et middagsselskap der Bernhard Borge og hans kone Sonja er verter og psykologen Kai Bugge, litteraturkritikeren Gabriel Mørk, juristen Harald Gran og søskenparet Bjørn og Liljan Werner er hovedgjestene, fortelles det en myte om Daumannshytta ved Blåtjernet der den tidligere eieren Tore Gruvik går igjen, hundre år etter at han drepte sin søster og hennes elsker av ren sjalusi. Det viser seg at den nye eieren av hytta er en av gjestene, Bjørn Werner, som skal bruke den under sine skogsjakter. Men en dag forsvinner Bjørn Werner på mystisk vis, antakelig av drukning, noe som hans drepte hund og klærne fra vannet Blåtjernet kan tyde på. Resten av vennegjengen fra middagsselskapet bestemmer seg for å sjekke ut forholdene, og Kai Bugge får igjen opptre som detektiv-psykologen.
Tolkning.
I likhet med de tre andre romanene av Bernhard Borge, "Nattmennesket", "Døde menn går i land" og "Skjult mønster", blir "De dødes tjern" tolket som et forsvar for psykoanalysen der man med denne metoden blant annet kan løse kriminalsaker, og hjelpe mennesker med psykologiske problemer ved å studere deres atferdsmønster. Men i De dødes tjern har det dukket opp et mye sterkere element av det overnaturlige enn det vi ser i "Nattmennesket". En stund forledes leseren til å tro at det faktisk kan være en overnaturlig kraft som dreper ofrene i boken. Først på slutten kommer den rasjonelle forklaringen tilbake med full kraft og viser at vi ble narret; spøkelser finnes ikke allikevel.
Førsteutgaven.
Romanen ble første gang utgitt i 1942 på Aschehoug forlag. Den var en av to romaner av Bernhard Borge utgitt under okkupasjonstiden i Norge under andre verdenskrig.
Radioteater.
Hørespill produsert av NRK Radioteateret som påskekrim i 2007. Dramatisert av Jan Faller.


Døde menn går i land.
Døde menn går i land er en roman av Bernhard Borge, som er pseudonym for forfatteren André Bjerke (i dette tilfellet i samarbeid med Bjørn Carling). Romanen er Bjerkes tredje kriminalroman og regnes av mange som hans beste.
Handling.
Den rike Arne Krag-Andersen har kjøpt seg et hus på Heilandet på det idylliske Sørlandet. Huset viser seg å være Kapergården, som en gang var eid av kaperkapteinen Jonas Korp. Korp har nedlagt veto mot at senere eiere skal ommøblere huset. Gjør de det, vil han hjemsøke huset med sitt mannskap, deriblant satanistpresten Jørgen Uhl, og la eierne smake på hans vrede. Arne hører ikke på advarslene, verken fra sine venner eller lokalbefolkningen, og avfeier forbannelsen som gammel overtro. Han er fast bestemt på å omgjøre Kapergården til et sommerhotell. Det får ekstreme følger, noe som Paul Rickert kan bekrefte.
Tolkning.
I likhet med de tre andre romanene av Bernhard Borge, «"Nattmennesket"», «"De dødes tjern"» og «"Skjult mønster"», bruker Bjerke i "Døde menn går i land" hovedpersoner som anvender psykoanalysen for å løse gåter. Men i motsetning til de andre romanene er dette elementet tonet ned. Det er ikke bare fordi Kai Bugge mangler i denne romanen og er erstattet med ekteparet Ebba og Tancred Cappelen-Jensen, men også fordi den overnaturlige faktor i langt større grad er med enn i de foregående romanene. I «"Nattmennesket"» er løsningen på bokens gåte tvers igjenom vitenskapelig og naturlig, i «"De dødes tjern"» ser vi forsøk på en overnaturlig forklaring men det er den psykologiske, vitenskapelige forklaring som vinner. I Døde menn går i land virker det imidlertid som de to forklaringsmodellene er sidestilt; den psykologiske og vitenskapelige forklaringen gis ikke noe fortrinn fremfor den overnaturlige forklaringen. Det blir opp til leseren å velge hva han vil tro egentlig skjedde; kanskje spøkelser finnes allikevel?
Førsteutgaven.
Romanen ble første gang utgitt i 1947 på Aschehoug forlag.


Skjult mønster.
Skjult mønster er en roman av Bernhard Borge, som er pseudonym for forfatteren André Bjerke. Romanen er hans fjerde og siste om psykoanalysen, og den tredje av tre romaner der "detektiv-psykologen" Kai Bugge er med. I "Skjult mønster" har Kai Bugge mer en birolle enn i de to tidligere romanene. Forfatteren Tor Edvin Dahl har hevdet at "Skjult mønster" er verdens beste kriminalroman, og som psykoanalytisk thriller var Bjerke selv mest fornøyd med den.
Handling.
På vei til en fjelltur bestemmer Irene Cramer seg for å hoppe av toget mot fjellet, for å ta toget tilbake til Oslo. Ombord etterlater hun sin bagasje og sitt reisefølge, direktør Bjarne Berg-Meier, i uvisshet over hennes handling. Ombord på Oslo-toget møter hun psykologistudenten og vennen Jørgen Skei, en elev av den mer kjente psykologen Kai Bugge, som hun hadde sett fra motgående tog. Hun forteller den unge psykologistudenten om sine problemer med sin mor, og drømmer som gjør henne gal, og at hun trenger et sted å bo for å få fred med seg selv. Skei tilbyr henne å bo hos ham og hans venner; litteraturviter Kasper Klem, journalisten Egil Strømme og juristen Carl Martin Lyng, i deres hytte i Østmarka, kalt «Tilflukten», mot at hun blir husholder i hytta. Hun takker ja til tilbudet, og også til å bli analysert av Jørgen Skei for å komme ut av sine problemer. Men etter hvert blir dette mer enn den unge studenten kan håndtere. Derfor må læremesteren Kai Bugge rette opp skadene hans student har forårsaket.
Tolkning.
I likhet med de tre første romanene av Bernhard Borge, «"Nattmennesket"», «"De dødes tjern"» og «"Døde menn går i land"», kan "Skjult mønster" sees som et forsvar for psykoanalysen, der man med denne metoden blant annet kan løse kriminalsaker, og hjelpe mennesker med psykologiske problemer ved å studere deres atferdsmønster.


Påskelabyrinten.
Påskelabyrinten er en geografisk skattejakt som første gang ble sendt i 1987, og er et av Norges desidert mest populære radioprogram. Det går på radiokanalen NRK P1 i påsken. Viggo Valle har vært programleder siden starten. I 2012 gikk programmet for 25. gang.
Selve programmet er en geografispørrekonkurranse, hvor deltagerne skal finne fram til nye reisemål ved hjelp av informasjonen som er gitt. Når man ikke klarer flere spørsmål, kommer neste deltaker inn. Den deltaker som hver dag (mandag – fredag) klarer flest spørsmål, får mulighet til å delta i finalen (lørdag). Etter hvert som konkurransen skrider frem i den stille uke, vil det til slutt stå igjen tre finalister som alle møtes i en avgjørende finale påskeaften.
Påskelabyrinten er et av NRKs mest populære programmer i radio. I 2007 ble det bare slått av morgensendingene fra distriktskontorene og Reiseradioen, og det hadde nærmere en million lyttere hver dag de seks dagene det ble sendt. I 2010 hadde programmet en lytterandel på 72,1 prosent, ifølge nrk.no. Etter en liten nedgang i lyttertallene i 2009 var 2010-utgaven nesten tilbake på 2008-nivå. I snitt hørte 892 000 på dette årets quiz. Det var 160 000 flere enn i 2009 og bare drøyt 30 000 færre enn i 2008. På påskeaften fulgte 934 000 finaleprogrammet.
I 2009 kom også NRK Gull på banen, der labyrinten fra 1994 ble sendt de samme dagene som årets labyrint.
Kjenningsmelodien er «El Dopa» med Maynard Ferguson. «Kari Pers Polska» med Sven Nyhus' orkester er et annet fast, musikalsk innslag.


Erling Jevne.
Erling Jevne (født 24. mars 1966 i Lillehammer) er en tidligere norsk langrennsløper. Han konkurrerte fra 1987 til 2005. Han var ekspert i klassisk teknikk, og hadde i mange år sikker plass på Norges stafettlag i verdenscup og internasjonale mesterskap. Han representerte Øyer-Tretten IF.


Doctor medicinae.
Doctor medicinae, også skrevet doctor medicinæ, forkortet dr. med. og kalt den medisinske doktorgrad, er en tradisjonsrik betegnelse på en medisinsk doktorgrad. Graden er en av de tre tradisjonelle doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene med røtter fra middelalderens universiteter.
Graden har vært i bruk i Danmark og Norge siden etableringen av Københavns Universitet, som i århundrer var tvillingrikets eneste, i 1479. Graden ble videreført ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Norge, basert på doktorgradsforskriften fra Københavns Universitet, fra 1811. I Danmark tildeles graden fortsatt, mens den i Norge siste gang ble tildelt i 2008. "Doctor medicinae" slik graden brukes i Danmark og Norge må ikke forveksles med den amerikanske graden "Medicinæ Doctor" (MD) som ikke er en forskningsdoktorgrad, men en utdannelse tilsvarende cand. med. På engelsk oversettes norsk og dansk dr. med. normalt med dobbeltbetegnelsen "MD, PhD". Dette blir likevel ikke helt presist, da ph.d. i Danmark er en lavere grad enn dr. med. (og heller ikke regnes som en doktorgrad, men som en videreføring av lisensiatgraden). I Danmark er det ikke uvanlig at leger som driver med forskning nå først tar ph.d.-grad og deretter dr. med.-grad. I Danmark omtales dr. med. ofte som en høyere doktorgrad, og blir gjerne oversatt som "Habilitation" i en kontinental sammenheng eller "D.Sc." i en britisk sammenheng.
I perioden 1980–2007 ble dr.med.-graden i Norge i gjennomsnitt tildelt 13 år etter avlagt medisinsk embedseksamen.
Internasjonal historie.
Graden ble tildelt av Universitetet i Paris allerede på 1200-tallet, og betegnet personer som hadde rett til å være lærere ved universitetet. Doktorer ble kreert av fakultetets kollegium av lærde under medvirkning av universitetets kansler, med stor festivitas.
Danmark.
Graden doctor medicinae har eksistert helt siden opprettelsen av Københavns Universitet i 1479.
Doktorgraden utviklet seg til en moderne forskningsdoktorgrad slik man kjenner den i dag på 1800-tallet.
I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad, for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.).
Norge.
Under den dansk-norske unionen var Københavns Universitet frem til 1813 det eneste universitetet i dobbeltmonarkiet, og nordmenn reiste dit for å studere.
Den første som tok graden ved universitetet som ble grunnlagt i Christiania i 1813, Det Kongelige Frederiks Universitet, var licentiatus medicinae Frederik Holst, som disputerte for graden doctor medicinae 18. juni 1817. Dette skjedde før universitetet hadde fått egne lovbestemmelser om doktorgraden. Derfor skjedde tildelingen etter den ordningen som gjaldt ved Københavns Universitet. I København måtte man avlegge lisensiatgraden før man kunne disputere for den teologiske og juridiske doktorgrad og for magistergraden ved det filosofiske fakultet (som var likestilt med doktorgraden). Det var ikke et krav om lisensiatgrad for å disputere for den medisinske doktorgraden i København, men Holst valgte likevel å disputere for lisensiatgraden først (disputasen, den første ved universitetet, fant sted 19. februar 1816).
Universitetsfundasen som omsider ble sanksjonert av Kongen i 1824 inneholdt bestemmelser om den teologiske, juridiske, medisinske og filosofiske doktorgrad. Latin var det obligatoriske språket både for avhandlingen og disputasen, og det ble innført krav om lisensiatgrad før man kunne få doktorgraden. Etter denne ordningen ble det avlagt tre doktorgrader ved universitetet i perioden 1824–1845, og alle var medisinske (tre personer avla i tillegg lisensiatgraden i medisin uten å ta doktorgrad).
Ved fundasrevisjonen i 1845 ble kravet om lisensiatgrad for å ta doktorgrad avskaffet, og latin eller norsk ble valgfrie språk for avhandling og disputas. Det formelle kravet etter 1845 var at man hadde medisinsk embedseksamen (cand. med.). Første gang noen disputerte i medisin etter den nye ordningen var i 1875, da det ble tildelt hele fire medisinske doktorgrader.
Den medisinske doktorgrad var tradisjonelt en uveiledet grad. På begynnelsen av 1990-tallet ble det innført organiserte doktorgradsprogrammer med forskeropplæring. Etter denne ordningen ble graden beregnet til 3 årsverk forskning (som regel fordelt på 4 år).
Den medisinske doktorgraden var den første doktorgraden hvor den «kumulative» (artikkelbaserte) modellen slo gjennom som den helt dominerende. Den typiske måten å ta doktorgraden på i nyere tid har vært å publisere fra tre til fem (normalt fire) forskningsartikler i anerkjente internasjonale medisinske tidsskrifter. Forskningen skal bidra til ny kunnskap. Doktorgraden skal i tillegg til artiklene omfatte et «sammendrag» som redegjør for helheten i arbeidet, og ble tildelt etter disputas og to prøveforelesninger. Det har blitt avlagt medisinske doktorgrader på latin, norsk, tysk og engelsk.
Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden dr. med. faset ut til 2008 – etter 529 års eksistens i Danmark og Norge – og erstattet av graden philosophiae doctor (ph.d.). Det er også mulig å avlegge dr. philos.-graden i medisin for den som ikke er tatt opp på organisert doktorgradsprogram. Før «Kvalitetsreformen» var det vanlig at doktorander som ikke var medisinere (cand. med.), men avla doktorgrad ved det medisinske fakultet, ble dr. philos, men det var også unntaksvis noen medisinere som avla dr. philos. (f.eks. hvis de avla doktorgrad utenfor det egentlig medisinske fagområde, eller avla flere doktorgrader).


Operativsystemets historie.
Operativsystemets historie er nært sammenvevet med datamaskinens historie.
Første generasjon (1945-1955).
Verdens første datamaskin, Charles Babbage mekaniske «analytiske maskin» fra 1800-tallet, brukte ikke et operativsystem. Babbage brukte mesteparten av sitt liv og sin formue på å få denne til å virke, men uten større suksess, da datidens mekaniske elementer ikke hadde presisjonen som krevdes. Etter dette var det liten utvikling fram til rundt andre verdenskrig, hvor blant annet Howard Aiken, John von Neumann, J. Presper Eckert og William Mauchley i USA og Konrad Zuse i Tyskland lagde datamaskiner som fylte hele rom med titusenvis av vakuumrør. Disse datamaskinene ble utviklet, bygget, programmert og driftet av den samme gruppen mennesker, og hadde heller ikke noe operativsystem å snakke om. All programmering skjedde i maskinspråk, ofte ved å plugge inn ledninger i riktige hull. Så å si alle problemene disse maskinene løste besto av enkel aritmetikk, som for eksempel å lage store tabeller av sinus og cosinus.
Andre generasjon (1955-1965).
På 1950-tallet ble transistoren oppfunnet, og bildet endret seg radikalt. Nå ble det forskjellige mennesker som stor for henholdsvis utvikling, bygging, programmering og drifting av datamaskinene, og programmer ble lagret på hullkort som de forskjellige utviklerne kunne ta med seg ned i datarommet og kjøre. Programmeringsspråk som Fortran dukket også opp. Siden mye tid gikk med til å bytte hullkort, behandle utskrifter og lignende, så man raskt at et bedre system trengtes. Dette ble "batchjobben", hvor en stabel hullkort ble lest inn på magnetisk tape og kjørt etter som datamaskinen ble ledig. Ofte var det flere datamaskiner involvert, én som var god på å lese hullkort og skrive tape og én som var god på å kjøre aritmetikk (for eksempel henholdsvis IBM 1401 og IBM 7094).
En typisk batchjobb under FMS
En typisk jobb er illustrert i figuren til høyre. Den besto av et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt. Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens skriptspråk og kommandotolker.
Operativsystemer på denne typen inkluderte FMS (Fortran Monitor System) og IBSYS, IBM sitt operativsystem for 7094-modellen.
Tredje generasjon (1965-1980).
På begynnelsen av 1960-tallet hadde de fleste produsenter to sett produkter; en datamaskinserie for bruk til vitenskapelig tallknusing en en datamaskinserie for bruk til lesing og sortering av data. Denne første typen ble brukt innenfor vitenskap og beregninger, og den andre ble brukt av banker og forsikringsselskaper. Det var dyrt å ha to separate produktserier, og IBM løste dette ved å introdusere 360. Denne ble levert i et antall forskjellige konfigurasjoner etter kundens behov, og skulle i teorien kunne kjøre samme programvaren uavhengig av akkurat hvilken konfigurasjon den hadde. 360 var den første serien datamaskiner som brukte integrerte kretser, og hadde en stor fordel på ytelse i forhold til pris foran forrige generasjon datamaskiner, som var bygget opp av individuelle transistorer.
Operativsystemet 360 var flere størrelsesordener større enn forgjengerne, men løste oppgavene sin tross problemene størrelsen frembrakte med tanke på antall feil og vedlikeholdet som krevdes. Dette systemet kan betraktes som en "tredje generasjons" operativsystem, og det brukte flere teknikker som manglet i andre generasjons produkter som FMS. Den viktigste av disse var "multiprogrammering". På datamaskiner som IBMs 7094 måtte datamaskinen gå «på tomgang» hvis en jobb ventet på noen eksterne enheter. I tunge regneoperasjoner var dette relativt sjelden, mens brukere som banker som behandlet mye eksterne data opplevde at prosessoren sto ledig 80-90% av tiden. Dette var ikke holdbart, da det var svært kostbart å drifte disse maskinene. Løsningen var da at minnet ble delt i flere "partisjoner", slik at man kunne ha flere jobber inne samtidig. Spesiell maskinvare ble utviklet til tredjegenerasjonssystemer slik at jobbene ikke laget krøll i de andres minneområder.
En annen teknikk var "spooling", som besto i av at man hentet inn jobbene på disk så snart hullkortene var brakt ned til datarommet. Dette medførte at en jobb kunne hentes inn i minnet så snart en annen jobb var ferdig. Dette eliminerte og mye bæring av tape fram og tilbake mellom lesemaskinen og regnemaskinen.
a>-kobling til tjeneren. Nå ser man det som folk senere ville identifisert som en datamaskin, altså en boks som inneholder et tastatur og en skjerm.
Disse to framskrittene førte til et problem for programmererne, som tidligere hadde hatt datamaskinen for seg selv da de kjørte jobbene sine, noe som gjorde feilfinning mye enklere. Nå var det ofte et flere timer mellom da jobben ble sendt ned til datasenteret og når utskriften kom tilbake. Dette gjorde at man utviklet systemer med flere terminaler, hvor hver programmerer kunne gi kommandoer til datamaskinen etter forgodtbefinnende. Siden en programmerer som feilsøker i et program gir kommandoer som kan utføres fort, altså ikke av typen «sortér en million felter i databasen», så fungerte dette greit. Dette ble kalt "timesharing".
Etter dette forsøkte man å bygge enorme systemer hvor hundrevis av brukere hadde terminaler. Et eksempel er MULTICS (MULTIplexed Information and Computing Service), som skulle tilby datakraft til alle i Boston. Dette konseptet var vanskelig å sette ut i praksis, og medførte blant annet at General Electrics ga opp datamaskiner i det store og hele. MULITCS innførte dog en rekke idéer som ble brukt senere.
En annen trend på tiden var stadig kraftigere og billigere minimaskiner som for eksempel DEC PDP-1 fra 1961. Disse ble brukt til all mulig slags databehandling som ikke krevde ekstrem «nummerknusing», og ble veldig utbredte. Et resultat av dette var at Ken Thompson, en av bidragsyterne på Bell Labs til MULTICS, fant en ubrukt PDP-7 og skrev en redusert enbrukersversjon av MULTICS. Dette arbeidet ble senere spiren til Unix. Bruken av Unix tok av og spredde seg til alle typer maskiner. Etter hvert fordrev de alle de proprietære operativsystemene fra stormaskiner, med unntak av IBMs MVS og DECs OpenVMS. MVS overlevde på grunn av antall installerte maskiner som brukte det, og OpenVMS overlevde i bank- og finansverdenen på grunn av pålitelighet, sikkerhet og bevaring av data.
Fjerde generasjon (1980–).
Etter hvert som integrerte kretser ble tatt i bruk i stor skala kom den personlige datamaskinen på markedet. Arkitekturen på personlige datamaskiner var ikke ulik minimaskiner, men prisen var mye lavere. En annen forskjell var at de var beregnet på brukere uten solide datakunnskaper, og sånn sett måtte være brukervennlige.
Tidlig på 1980-tallet kom Commodore og Apple med OSer med et til dels grafisk brukergrensesnitt, henholdsvis for Commodore PET og Apple II. Digital Research kom med M, et enkelt operativsystem for forretningsbruk - men dette kunne også brukes på flere produsenters datamaskiner. Etter hvert som teknologien modnet så Commodore med sin Amiga, Atari med sin GEM og Apple med sine Lisa og Macintosh, og alle disse hadde fullt utbygde grafiske brukergrensesnitt. Det som i dag er programvaregiganten Microsoft kom etter hvert med MS-DOS, sterkt influert av CP/M og Windows, sterkt influert av Macintosh. De forskjellige konkurrentene kom etter hvert i finansielle problemer, og Microsoft dominerer i dag markedet for personlige datamaskiner.
Midt på 1980-tallet kom de første "datanettverkene" og "distribuerte operativsystemene". Dette førte til at operativsystemene måtte være klar over at nettverkene og andre datamaskiner fantes, og tillate brukerne å logge inn på andre maskiner for å for eksempel flytte filer. Et distribuert operativsystem synes ikke for brukeren; det lar ham bruke en datamaskin med flere prosessorer som om det skulle være én enkelt prosessor i en tradisjonell arkitektur. Dette siste konseptet er det mest kompliserte av de to, og krever nye paradigmer, ikke bare noen kodelinjer ekstra.


Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad.
Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad er et fergesamband mellom Sund og Bergen kommuner. Strekningen betjenes fra 1. januar 2012 av BNR med fergen MF «Sundferja». Fergen MF «Fjordbas» gikk i lang tid som reserveferge på strekningen da MF «Sundferja» var på verksted. Overfarten fra Klokkarvik til Hjellestad via Lerøy og Bjelkarøy tar 35 minutter. Fergesambandet er del av og forbinder denne med.


Langevåg-Buavåg.
Langevåg-Buavåg er et fergesamband på fylkesvei 541 i Hordaland. Strekningen betjenes av Norled med fergen MF «Utstein». Overfarten fra Langevåg til Buavåg tar 20 minutter med opptil en avgang i timen.


Sibilanter.
Sibilanter er en gruppe språklyder som utgjør en undergruppe av frikativer. De skiller seg fra de øvrige frikativene ved at de uttales med avrunda tunga slik at luftstrømmen går gjennom en kanal som utgjøres av sidene av tunga og munntaket. Dette produserer en høyfrekvent hvislelyd, med en høyere tone enn de andre frikativene.
Norsk ortografi.
Sibilanten skrives vanligvis som "s" i norsk, og av og til som "c" i importord. skrives vanligvis "sj", "skj", "sk" eller "rs".
Genetivsapostrof.
I norsk offisiell rettskrivning brukes genitivsapostrof kun etter ord som slutter på. Aftenposten benytter genitivsapostrof ved alle sibilantlyder.


Leirvåg-Sløvåg.
MF «Etne» på vei ut fra Sløvåg
Leirvåg-Sløvåg er et fergesamband på fylkesvei 57 mellom Austrheim kommune i Nordhordland og Gulen kommune i Sogn. Strekningen betjenes av Norled med fergen MF «Melderskin». Tidligere har HSD Sjø og BNR drevet ruten. Overfarten fra Leirvåg til Sløvåg tar 20 minutter.
Fergeruten ble startet 15. desember 1980, men var da på mange måter en viderføring av fergeruten Rossnes – Gråvik som ble startet opp i 1978. I starten gikk ruten Leirvåg-Sløvåg-Sandebygda-Gråvik. Sandebygda, som ikke hadde fergelem, ble erstattet av Skipavik da fergekaien åpnet der i 1984. Da Byrknesøya fikk broforbindelse i 1997, ble Gråvik sløyfet som stoppested. Da siste del av fastlandsforbindelsen til Sandøya ble åpnet 4. november 2010, ble også Skipavik sløyfet som stoppested og ruten ble en ren pendlerute Leirvåg-Sløvåg.
I løpet av 2010 ble det bygget ny fergekai og oppstillingsplass i Sløvåg og fergekaien i Leirvåg ble modernisert. Dette ble gjort som forberedelse til utlysning av ny anbudsrunde på drift av strekningen i 2011.


Skånevik-Matre-Utåker.
Skånevik-Matre-Utåker er et fergesamband på fylkesvei 48 mellom Etne og Kvinnherad kommuner. Strekningen betjenes av Norled med fergen MF «Ølen». Overfarten fra Skånevik til Utåker direkte tar 20 minutter og ved anløp via Matre 40 minutter.


Våge-Halhjem.
Våge-Halhjem er et fergesamband mellom Tysnes og Os kommuner. Fra 1. januar 2011 betjenes strekningen av FosenNamsos Sjø. Overfarten fra Halhjem til Våge tar cirka 35 minutter. Fergesambandet inngår i fylkesvei 49. Inntil 2011 ble strekningen betjent av Tide Sjø med fergen F «Ullensvang».


Bart Gets an F.
«Bart Gets an F» er den første episoden fra sesong 2 av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
På grunn av dårlig testresultater på skolen, blir Bart truet med å måtte ta 4. klasse om igjen, med mindre han gjør det bedre på neste prøve. Bart blir liggende etter i å lese på amerikansk historie pga. et gorillafilm-maraton på tv. På skolen dagen etter allierer han seg med Martin Prince(stemmegitt av Russi Taylor) for å hjelpe seg. I bytte med at Bart kan gjøre det sånn at de andre barna ikke ler av han. Det går ikke helt som planlagt når det viser seg at Martin er ekstremt lærevillig. Også i det Bart prøver å lære han. Martin blir den nye helten i gjengen og Bart er alene igjen.
Så han ber Gud om hjelp. Dagen etter blir skolen stengt pga. snø. Og Bart vinner en ekstra dag å lese på. Men bart glemmer alt om det og er på vei ut for a leke i snøen. Når han løper ut hører man Bart si "cowabanga" for første og eneste gang.
Men han blir stoppet av Lisa i døren hvor hun sier at hun hørte han be, og at Bart skylder Gud "Bigtime". Bart er enig og går for å lese. Men fra rommet sitt kan han se at hele byen har den kuleste dagen i manns minne, så han låser seg nede i kjelleren. Familien hans står å ser inn igjennom vinduet at Bart klapper til seg selv flere ganger for å holde seg våken.
Men uansett hvor mye bart prøver får han en F. Noe han tar veldig hardt, siden han virkelig prøvde denne gangen. Men Krabapel gjør om karakteren til D- siden Bart viser tegn til kunnskap. (Og fordi hun ikke vil ha Bart som elev ett helt år til).
Bart blir veldig begeistret og kysser frøken på kinnet. Han løper ut og roper, "Jeg besto! Jeg fikk en D-! Jeg besto! jeg... kyssa læreren! spytt! hark!"


Simpson and Delilah.
«Simpson and Delilah» er den andre episoden fra sesong 2 av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
Homer får vite om et vidundermiddel mot hårtap. Men han har ikke råd til det, så han setter det på sykeforsikringen fra jobben. Med nytt og stilig hår blir han forfremmet av Mr. Burns og får en homofil assistent, Karl, som blir forelsket i han. Men Smithers er misunnlig på den oppmerksomheten Homer får av Burns, avdekker hva som har skjedd og prøver å sparke Homer, men Karl tar skylden og blir sparket istedenfor. Når Bart klarer og søle ut alt hårmiddelet til Homer står snart Homer igjen uten hår og ingen gidder å høre på han lenger og han ender opp i sektor 7G igjen.


Treehouse of Horror.
«"Treehouse of Horror"» er den tredje episoden i den andre sesongen av TV-serien "Simpsons". Episoden er den første i en rekke "Treehouse of Horror"-episoder som blir sendt i USA rundt Halloween hvert år. Denne episoden er tredelt, og handler om at Bart og Lisa sitter i Barts trehytte og forteller hverandre spøkelseshistorier.
Bad Dream House.
I den første fortellingen flytter familien Simpson inn i et gammelt hjemsøkt hus. Huset (som er stemmegitt av Harry Shearer) besetter sjelene deres og får dem nesten til å ta livet av hverandre. Etter å ha vært for lenge sammen med familien, ender huset opp med å måtte velge mellom et videre liv sammen med dem, eller selvdestruksjon... og velger selvsagt det siste.
Lisa: "Det valgte å ødelegge seg selv, framfor å leve med oss. Mann kan ikke hjelpe å føle seg litt avvist"
Hungry Are The Damned.
I den andre fortelingen blir familien Simpson bortført av romvesenene Kang og Kodos, samt et tredje romvesen som ikke kan si hva han heter, for for å kunne uttale navnet sitt korrekt må han rive ut tungene til familien. Familien Simpsons førsteinntrykk er at romvesnene planlegger å spise dem, men dette fører til at romvesnene på sin side blir dypt fornærmet da de hadde planlagt å ta med seg familien hjem til en kjempefest. Familien Simpson blir sendt tilbake til jorden, og først da går det opp for dem hva de har gått glipp av.
The Raven.
Det tredje innslaget er en satire av diktet til Edgar Allan Poe. Her ser vi en deprimert Homer som blir terrorisert av en Bart-lingnene ravn, mens James Earl Jones leser diktet i bakgrunnen. Ravnen sier hele tiden «Never more!», og driver mannen vannvid.
Trivia.
Markerer første oppterden av Kang og Kodos.


Buenos Aires' historie.
Buenos Aires' historie i nyere tid går tilbake til 1516 da den spanske sjøfarer Juan Díaz de Solís nådde fram til Río de la Plata hvor han kort tid etter ble drept av en lokal stamme. Før europeerne kom hadde området, breddene av elvene Uruguay og Paraná og elvemunningen fra disse, vært befolket av lokale stammer bestående av nomadiske jegere og samlere i titusener av år.
Den første reelle opprettelsen av en fast bosetning kom med den spanske aristokraten Pedro de Mendoza i 1536 under navnet "Ciudad de Nuestra Señora Santa María del Buen Ayre" (bokstavelig «Byen til Vår frue Den hellige Maria av de fordelaktige vinder»). Også denne bosetningen oppgitt grunnet angrep, og Buenos Aires ble således grunnlagt to ganger: andre gangen, som ble varig, skjedde i 1580 ved spanske Juan de Garay. Byen har siden blitt hovedstaden i Argentina, lokalisering av en tredjedel av nasjonens befolkning og en av de viktigste byene i Sør-Amerika. Det har også vært hjem for «hensynsløse diktatorer, blåøyde idealister og en del av de mest betydningsfulle forfattere og kunstnere i Latin-Amerikas historie», foruten åsted for en utrolig økonomisk vekst og deretter et like stort økonomisk sammenbrudd.
Bygrunnleggelse (1536 - 1541).
Buenos Aires kort etter grunnleggelsen i 1536
Sjøfareren og navigatøren Juan Díaz de Solís (1470 – 1516) hadde som oppdrag å oppdatere "Padrón Real" («Den kongelige register», et offisielt spansk kart) sammen med Juan Vespucci. To år senere forberedte Díaz de Solís en ekspedisjon for å utforske den sørlige delen avd et nye amerikanske kontinentet. Med tre skip og 70 menn forlot han Spania den 8. oktober 1515 og nådde fram til Río de la Plata («Sølvstrømmen») i 1516, og var den som navnga området. Med to offiserer og syv menn seilte han opp elvemunningen og fram til samløpet av elvene Uruguay og Paraná, men kom ikke særlig lengre da de ble angrepet av de lokale charrúa-indianere. Ekspedisjonen ble avbrutt og hans svoger, Francisco de Torres, tok ledelsen og dro tilbake til Spania.
Buenos Aires ble grunnlagt 2. februar 1536 av Pedro de Mendoza under navnet "Puerto de Nuestra Señora Santa María del Buen Ayre". Det var ekspedisjonens prest som valgte navnet, og han var en lojal tilhenger av "Virgen de Bonaria", «Jomfruen av de fordelaktige vinder» i Cagliari på Sardinia. Bygrunnleggelsen fant sted der bydelen San Telmo nå ligger.
Mendoza hadde 16 skip og 1600 mann under sin kommando. De kom først ut på ettersommeren, og det var for seint å så korn. Den lokale querandí-stammen var jegere og samlere, og ble tvunget av spanjolene til å skaffe mat for Mendoza og hans menn. Dette førte til flere angrep, og stedet ble oppgitt i 1541.
Andre grunnleggelse (1580 - 1776).
Først i 1580 ble byen grunnlagt på nytt av Juan de Garay under navnet "Ciudad de la Santísima Trinidad y Puerto Santa María de los Buenos Aires". I mellomtida hadde flere byer blitt grunnlagt i det som senere skulle bli Argentina, alle i nordvest. Argentinas eldste sammenhengende bebodde by er dermed Santiago del Estero.
Byen Buenos Aires var fra begynnelsen av sterkt avhengig av fedrift på pampaen som omgir byen, samt handelen med Spania. De spanske administratorene på 1600- og 1700-tallet forlangte imidlertid at alle varer som skulle eksporteres til Europa, skulle sendes til Lima i Peru for beskatning. Denne store omveien førte til stor misnøye i Argentina, og smuglingen ble dermed svært omfattende.
Karl III av Spania innså den stigende ustabiliteten denne lovløsheten førte med seg, og i løpet av sin regjeringstid (1759–1788) løsnet han først på tøylene, og erklærte til slutt Buenos Aires som en frihavn for verdenshandelen.
Hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata (1776 - 1810).
I 1776 ble til slutt Buenos Aires hovedstad i Visekongedømmet Río de la Plata, da dette ble utskilt fra Visekongedømmet Peru. Befolkningen i byen økte betraktelig, blant annet på grunn av innførsel av slaver fra Afrika, og mellom 1778 og 1815 utgjorde den svarte befolkningen rundt en tredjedel av befolkningen.
Under Napoleonskrigene, da Spania var okkupert av Frankrike, angrep Storbritannia Buenos Aires to ganger i 1807–1807 for å svekke Spania, men samtidig også for å få tilgang til nye kolonier i Amerika etter nylig å ha tapt de nordamerikanske koloniene i Den amerikanske revolusjon. Bybefolkningen gjorde imidlertid motstand, og under ledelse av Santiago de Liniers ble byen gjenerobret. Også i 1807 angrep britene, men da ble angrepet slått tilbake. Det faktum at okkupasjonen ikke ble hevet av spanske tropper, men av bybefolkningens seige motstand, styrket nasjonalistene i kolonien. Dermed ble grunnen beredt for uavhengigheten ved at byborgernes organisasjoner, de såkalte "Cabildos Abiertos", fikk stadig flere innrømmelser av visekongene.
Uavhengighetskamp og Rosas diktatur (1810 - 1880).
25. mai 1810 fordrev bevæpnede borgere i Buenos Aires visekongen Baltazar Hidalgo de Cisneros y la Torre. 9. juli 1816 erklærte Tucumán-kongressen formelt uavhengigheten for "De forente provinsene Río de la Plata". Etter uavhengighetserklæringen oppsto det strid mellom unitarierne, som ønsket en sterk sentralstat sentrert rundt Buenos Aires, og føderalistene som ville ha omfattende selvstyre for provinsene.
I 1829 overtok føderalisten Juan Manuel de Rosas stillingen som guvernør i Buenos Aires. I mars 1835 ble han gjenvalgt som guvernør og generalkaptein, og etterhvert tiltok han seg stor makt, og ble landets "de facto" diktator. Han ledet republikken fram til 1852, da han ble slått av tropper fra Brasil, Uruguay og den argentiske opponenten Justo José de Urquiza i slaget ved Monte-Caseros. Da Rosas ble styrtet, ble byen åpnet for innvandrere fra Europa.
I 1853 nektet byen og provinsen Buenos Aires å delta i grunnlovsforsamlingen, og fjernet seg fra den argentiske føderasjonen. I 1859 trådte imidlertid Buenos Aires igjen inn i "Federación Argentina", Det argentinske forbund.
Hovedstad i Argentina (1880 - 1976).
Presidentpalasset, "Casa Rosada" på "Plaza de Mayo", Maiplassen
I 1880 ble byen Buenos Aires fradelt provinsen Buenos Aires, og erklært landets hovedstad. I 1890 var Buenos Aires den største og viktigste byen i Latin-Amerika. Ved århundreskiftet lå innbyggertallet på nesten 1 million.
I 1913 ble den første t-banelinja åpnet under Avenida de Mayo. Fram til åpninga av t-banen i Mexico by i 1969 hadde Buenos Aires det eneste t-banenettet i Latin-Amerika. Ved 100-årsdagen for uavhengigheten i 1916 ble nye avenyer strukket gjennom byen, men byplanene var langt mer ambisiøse enn det som til slutt ble gjennomført.
I 1919 fant det sted en arbeideroppstand under Hipólito Yrigoyens regjering som ble slått ned med militærmakt. Hendelsene huskes i Argentinas historie som "La semana trágica", den tragiske uka. På 1930-tallet ble noen store avenyer trukket gjennom sentrum, slik som Avenida Santa Fé, Av. Córdoba og Av. Corrientes, som ennå i deg er hovedgjennomfartsårer.
I tida rundt den andre verdenskrigen hadde byens vekst nådd tidligere landsbyer og forsteder, og byen var hjem for rundt en tredjedel av den argentinske befolkningen.
Militærdiktatur (1976 - 1983).
a> på torget "Plaza San Martín"
I 1976 kom de militære til makten ved et kupp mot presidenten Isabel Martínez de Perón. I deres maktperiode forsvant titusenvis av mennesker som motsatte seg militærregimet, eller som man mistenkte for det. Fra den første arrestasjonsbølgen av samlet mødrene til de forsvunne seg på Maiplassen foran "Casa Rosada", presidentpalasset for å demonstrere.
Demokratisering og økonomisk oppsving(1983 - 1998).
Etter den tapte Falklandskrigen kunne ikke de militære holde på makten lenger, og demokratiske valg fant sted. Den første presidenten i den nye, demokratiske æraen var Raúl Alfonsín. Med gjeninnføring av demokrati, med innføring av fastkurs 1:1 mellom argentiske pesos og amerikanske dollar og med liberalisering av økonomien under presidenten Carlos Menem fant det sted et økonomisk oppsving i Argentina. Dette manifesterte seg blant annet en rekke nybygg i Buenos Aires, først og fremst i bydelen Retiro, hvor høyhusene skjøt i været.
17. mars 1992 ødela en bilbombe den israelske ambassaden i bydelen Retiro. 18. juli 1994 ble AMIA ("Asociación Mutual Israelita Argentina"), en organisasjon for jødisk-argentinsk sameksistens, utsatt for et attentat som drepte 96 mennesker. Dette attentatet er ennå i dag ikke oppklart. Dette etterlot mange arr i byen, og jødiske institusjoner er i dag ved siden av regjeringsbyggene de best overvåkede i byen.
Krise og langsom vekst etter 1998.
I løpet av den økonomiske krisa i Argentina, mellom 1998 og 2003, var Buenos Aires åsted for til dels voldsomme demonstrasjoner, de største fant sted 19. og 20. desember 2001 etter at fastkurspolitikken der en argentinsk peso var lik en amerikansk dollar ble oppgitt, samtidig med at bankinnskudd ble frosset. Disse førte til president Fernando de la Rúas avgang. Fra 1999 har også de såkalte "piqueteros" vært en maktfaktor i byen og i landet ved å blokkere veier osv. for å vise sin motstand mot systemet.
31. desember 2004 skjedde den største ulykken i byens historie; ved en storbrann i diskoteket "República del Cromañón" mistet 190 mennesker livet. Borgermesteren Aníbal Ibarra ble trukket til ansvar for manglende brannsikkerhet, og måtte forlate stillingen.
7. mars 2006 vedtok domstolen i Argentinas nasjonalforsamling å avsette Ibarra og innsette hans erstatter Jorge Telerman.
I valget av "Jefe de Gobierno", borgermester, 24. juni 2007 vant Mauricio Macri, også kjent som eier av fotballklubben Boca Juniors.
Demografisk utvikling.
I 1833 bodde det knapt 60 000 mennesker i Buenos Aires, i 1869 var tallet nådd 180 000. I 1890 var Buenos Aires blitt Latin-Amerikas viktigste by med rundt 661 000 innbyggere. Den store innvandringsbølgen fra Europa førte til at byen allerede i 1914 hadde opptil 1,6 millioner innbyggere. I 2001 hadde selve bykommunen Buenos Aires knapt 2,8 millioner innbyggere.
Byen og forstedene rundt har til sammen ca. 11,5 millioner innbyggere. Dermed er Stor-Buenos Aires Argentinas og etter São Paulo Sør-Amerikas største by. Befolkningen er overveiende av spansk og italiensk avstamning, men det finnes også svært mange andre grupper fra Europa og Midtøsten (de siste kalles turcos, tyrkere, selv om mange kommer fra andre land i Midtøsten). Andelen av befolkningen som ikke har spansk opprinnelse er vesentlig større enn i alle andre deler av Argetina.
Befolkningen i Buenos Aires kalles "porteños", og snakker i dag nesten utelukkende spansk. De aller fleste er romersk-katolske.
Den følgende oversikten viser innbyggertallet etter år. Før 1943 er det anslag, tallene fra 1947 til 2001 bygger på folketellinger. Tallet for 2005 er en beregning. Innbyggertallet refererer til selve bykommunen Buenos Aires, forstedene er ikke tatt med. Befolkningstettheten er tre til fire ganger større enn i Berlin, og til og med større enn i bykommunen Tokyo. Byens areal på tillater ikke ytterligere vekst, så byområdets befolkningsvekst skjer utelukkende i forstedene.


Two Cars in Every Garage and Three Eyes on Every Fish.
«Two Cars in Every Garage and Three Eyes on Every Fish» er den fjerde episoden fra sesong 2 av den animerte situasjonskomedien "Simpsons".
Handling.
Bart fanger en treøyet fisk like ved Springfield atomkraftverk. Fisken er trolig vanskapt grunnet all forurensingen Mr. Burns atomkraftverk lager, og alle blir sur på ham. Burns prøver da å bli guvernør for å kunne bestemme hva som var lovlig og ikke. Som et forsøk på å vinne stemmer, spiser Mr. Burns middag med en amerikansk vanlig, kjernefamilie (familien Simpson). Hele familien, unntatt Homer, misliker Burns og til middag serverer de ham en treøyet fisk. De har alle fått en lapp hver med forhåndslagede spørsmål, som alle spør langt fra helhjertet.


Dead Putting Society.
«Dead Putting Society» er en episode fra sesong 2 av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
Homers ubetinga hat til naboen Ned Flanders vokser til nye grenser i denne episoden. Når Bart og den yngste sønnen til Ned, Todd, viser interesse for minigolf gjør Homer et veddemål med Ned at Bart kan slå Todd i en konkurranse. Veddemålet går ut på at «faren til den gutten som ikke vinner, må slå plenen til den andre i konas søndags-kjole». Lisa lærer opp Bart ved å bruke prinsippene i Zen. Men på den store dagen finner guttene ut at de er like gode og sier det er uavgjort. Ned foreslår at de skal blåse i veddemålet, men Homer insisterer på at de begge skal gjøre det og til Homers store forferdelse viser det seg at Ned faktisk liker det.


Dancin' Homer.
«Dancin' Homer» er en episode fra sesong 2 av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
På en familieutflukt gjennom kraftverket til en baseballkamp med hjemmelaget Springfield Isotopes begynner en veldig full Homer Simpson å underholde publikum ved å danse for å få dem til å heie mer på laget. Det ender i at Homer blir maskot for Isotopes. Homer gjør det stort i Springfield, men så blir han kjøpt opp av Capital City. Etter en tåredryppende avskjed med Springfield drar Homer til storbyen. På hans første kamp gjør han det beste han kan men det er ikke bra nok for publikum. Han får sparken og flytter tilbake til Springfield hvor han finner ut at han har blitt ett midtpunkt blant vennene sine.


Ted Leo.
Ted Leo (født 11. september 1970 i South Bend, Indiana) er en amerikansk punkrock-vokalist, tekstforfatter og gitarist. Han har spilt i mange band, blant annet Citizens Arrest, Chisel, the Sin-Eaters, og hans nåværende band Ted Leo and the Pharmacists.
Leo er veganer. Brødrene hans Chris Leo og Danny Leo er også musikere, og medlem av henholdsvis Native Nod, The Van Pelt, The Lapse, Vague Angels og Holy Childhood. Leo gikk ut av University of Notre Dame høsten 1993 med en grad i engelsk.
Leo, Ted
Leo, Ted
Leo, Ted
Leo, Ted


Blaffert.
En blaffert var en gammel myntenhet.
I Norge ble blaffert bare preget under erkebiskop Erik Valkendorf (1510–1522).
Blafferten var en brakteat, og verdien var 2 penning.


Dirk Kuyt.
Dirk Kuyt (født 22. juli 1980 i Katwijk) (etternavnet uttales «kaut») er en nederlandsk fotballspiller, som for tiden spiller for Fenerbahce i Tyrkia, etter en overgang i 2012 fra Liverpool FC. Kuyt kom til Liverpool fra Feyenoord i august 2006 og er kjent for sin utrolige arbeidsinnsats.
FC Utrecht.
Han startet sin profesjonelle karriere i FC Utrecht i 1998 som 18-åring. Kuyt etablerte seg raskt på førstelaget, men ble mest brukt som ving, da Utrecht foretrakk serbiske Igor Gluščević som spiss.
Dette fortsatte helt til 2002-03-sesongen da Foeke Booy ble ny manager for Utrecht. Booy valgte Kuyt som lagets spiss i hele sesongen, og Kuyt svarte med hele 20 ligamål. Utrecht kom også til den nederlandske cupfinalen, der laget slo storfavoritten Feyenoord 4-1, med Kuyt som en av målskårerene, og han ble også valgt til cupfinalens beste spiller. Ved sesongens slutt ble så Kuyt solgt til Feyenoord for 1 million £.
I løpet av 160 kamper scoret han 51 mål før han gikk til Feyenoord i 2003.
Feyenoord.
I den nederlandske mesterklubben erstattet Kuyt Pierre van Hooijdonk som forlot klubben. Kuyt ble raskt en publikumsfavoritt. Hans første sesong endte med 20 mål igjen. Sesongen 2004-05 startet med hans første hattrick mot De Graafschap. Han fortsatte så med å score 3 mål i 6-3 seieren over ADO Den Haag og avsluttet sesongen som toppscorer med hele 29 mål, det høyeste han har scoret på en sesong.
Sommeren 2005 ble han koblet til både Tottenham Hotspur og Liverpool FC, men ingen overgang fant sted, og han fikk i stedet kapteinsbindet i Feyenoord. Sesongen 2005-06 endte med 25 mål for hollenderen.
Sommeren 2006 ble han igjen koblet til Newcastle United og Liverpool FC – det endte til slutt med at han gikk til Liverpool FC for rundt £9 millioner.
Liverpool FC.
Kuyt debuterte for Liverpool, som innbytter, i kampen mot West Ham 26. august 2006. Hans første kamp fra start kom mot nederlandske PSV Eindhoven i 2006. Hans første mål kom så i hans tredje kamp for sesongen.
Kuyt fikk masse ros for sine tidlige kamper, avisen "The Mirror" skrev: "«The Dutch striker has the look of a cult hero in the making»"
Dirk er en kapabel sanger, og har blant annet opptrådt på den nederlandske gallaen for årets spiller 2006 og avisen "The People" rapporterte at Kuyt var "«propelling himself towards iconic status»" («drev seg framover mot ikonstatus»). En av grunnene til hans tidlige popularitet var hans oppførsel overfor fansen. Etter hver hjemmekamp rusler han til hvert hjørne av Anfield og applauderer Liverpool-supporterene.
I sin første sesong for Merseyside-laget opplevde Kuyt å spille laget sitt frem til finalen i 2007 der de tapte for AC Milan. Kuyt var sterkt delaktig i at laget nådde finalen, blant annet med en scoring i finalen, samt den avgjørende straffen i straffesparkkonkurransen mot Chelsea FC i semifinalen. Kuyt endte på tolv mål i Premier League i sin første sesong og 16 mål totalt, derav 3 i Mesterligaen.
Kuyt scoret sine to første mål i sesongen 2007/08 i Mesterliga-kvalifisering mot Toulouse som Liverpool vant 4-0 på Anfield.
Sommeren 2008 begynte det å gå rykter som koblet Kuyt til en overgang til tyske Hamburger SV, men Rafa Benitez gikk ut og avkreftet en overgang, og sa at nederlenderen ville bli i klubben, da «Han er en spiller jeg er svært fornøyd med og han blir værende her på Anfield». Den 3. april 2009 ble det klart at Kuyt var blitt enig med Liverpool FC om en kontraktsforlengelse på to år helt frem til sommeren 2012, noe som skjedde samme dag som kaptein Gerrard også forlenget sin kontrakt. Litt senere i måneden, i sin seriekamp nr. 100 for Liverpool, skårte han sine 24. og 25. mål, da Liverpool slo Hull City 3-1 borte den 25. april. Den 6. mars 2011 scorte Kuyt sitt første hat-trick for Liverpool i 3-1 seieren mot Manchester United.
Fenerbahce.
Den 3. juni 2012 signerte Kuyt en treårs avtale med Fenerbahce, etter en overgang på £1 million.


Paul Knutsen.
Paul Knutsen (født 22. september 1944) er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer.
Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1974, med fagkretsen filosofi, statsvitenskap og historie. Dr. philos. i 1993, på avhandlingen «Korporatisme og klassekamp» (Acta Humaniora/Universitetsforlaget 1994).


Companhia Siderúrgica Nacional.
Companhia Siderúrgica Nacional (CSN) er en brasiliansk integrert produsent av stål. Selskapets hovedaktiviteter er gruvedrift, stålproduksjon og infrastruktur. Selskapet produserer om lag 5,8 millioner tonn stål i året og har 8000 ansatte, noe som gjør det til en av de største stålprodusentene i Sør-Amerika.
CSN ble etablert i 1941 og startet sin produksjon i 1946 i Volta Redonda sør i delstaten Rio de Janeiro. Selskapet har fem fabrikkanlegg, hvor ett ligger i USA og et i Portugal. Selskapet var tidligere statseid men ble privatisert i 1993.


Pom Poko.
"Pom Poko" (平成狸合戦ぽんぽこ; "Heisei Tanuki Gassen Ponpoko", også kjent som "Vaskebjørnkrigen" eller [mer korrekt] "Mårhundkrigen") (1994) er en animert film fra Japan, skrevet og regissert av Isao Takahata ved Studio Ghibli.


Samferdsel i Buenos Aires.
Buenos Aires har to flyplasser. Den internasjonale flyplassen Aeropuerto Internacional Ministro Pistarini de Ezeiza befinner seg 40 km utenfor bykjernen og kalles ofte bare Ezeiza. Innenlandsfly og fly til Uruguay går fra Aeroparque Jorge Newbery, som befinner seg ved bredden av Río de la Plata, kun få kilometer fra sentrum.
Havna i Buenos Aires er tilgjengelig også for store container- og tankskip. For å sikre trafikken mudres det regelmessig en renne i den grunne Río de la Plata. I umiddelbar nærhet av finanssentret finnes det også en ferge- og hurtigbåtterminal med flere daglige forbindelser med byene Montevideo og Colonia del Sacramento i Uruguay.
Tog Buenos Aires - Tucumán på stasjonen i S. M. de Tucumán
I 1857 ble Buenos Aires knyttet til jernbanenettet. På 1990-tallet ble fjerntogene for det meste lagt ned på grunn av manglende vedlikehold og interesse fra investorer. I det siste har trafikken blitt gjenopptatt til en del av byene i provinsen Buenos Aires, slik som badestedene Mar del Plata og Villa Gesell og havnebyen Bahía Blanca. Også fjernere byer som Posadas, Santa Rosa de Toay, Córdoba, Rosario og San Miguel de Tucumán kan nå igjen nås med tog.
Siden tog i Argentina både er mindre komfortabelt og går langsommere enn langdistansebuss, er buss mer populært. I "Retiro" finnes det en stor busstasjon, og i forbindelse med helligdager reiser hundretusenvis av mennesker ut av byen.
Lokaltrafikk.
Inne i en t-banevogn på linje A
Gatene i byen er anlagt etter et sjakkbrettmønster. I 1916, i forbindelse med 100-årsdagen for uavhengigheten, planla man å bygge ut et system av diagonale gater. Dette ble det ikke så mye av, bare "Diagonal Norte" og "Diagonal Sur" ble realisert. Avenida 9 de Julio, 9. juligata, er ikke en diagonal, men er verdens bredeste gate.
Motorveier stråler ut fra Buenos Aires fra ringveien "General Paz". En av motorveiene, bygd på betongsøyler over bakken, fører inn i sentrum og mot Ezeiza-flyplassen.
Buenos Aires har flere viktige jernbanestasjoner, først og fremst for nærtrafikk, de tre viktigste er i bydelen "Retiro". Det finnes også viktige stasjoner i "Constitución" og i "Balvanera".
1. desember 1913 ble den første strekninga av t-banen i Buenos Aires åpnet. Dermed er dette den eldste t-banen i Latin-Amerika og den 13. eldste i verden. I dag finnes det fem linjer med en samlet lengde på 42,7 kilometer.
Trikkene trafikkerte gatene mellom 1897 og 1964. I 1987 kom trikkene tilbake under navnet "Premetro", og i dag finnes det et nett på 22,4 kilometer. De første trolleybussene kom i 1948, men disse ble tatt ut av trafikk i 1966.
Siden det meste av persontrafikken går med dieseldrevne busser, noe som fører til trafikkork og forurensing, har byen besluttet å bygge t-banenettet kraftig ut.
Ellers er det 38 600 drosjer i Buenos Aires, noe som tilsvarer en drosje per 71 porteños. I New York er tallet 1 per 681 newyorker.


Warabe uta.
«Warabe uta'"» er tradisjonelle japanske sanger, lik barnerim. De blir ofte sunget som en del av tradisjonelle barneleker.
«Tōryanse».
«Tōryanse» blir ofte spilt i japanske fotgjengerfelt ved grønn mann.
(Før i tiden, da dødeligheten blant spedbarn var høy, feiret folk når et barn fylte 7 år).
Denne sangen fungerer på samme måte som «Bro, bro brille», med samme lek knyttet til den.
Teru-teru-bōzu.
En teru teru bōzu er en liten, tradisjonell håndlaget dukke, som skall bringe solskinn. «Teru» er et japansk verb som beskriver solskinn, og «bōzu» er en buddhist-monk. Barn lager teru-teru-bōzu av lommetørklepapir og hyssing, og henger dem i et vindu som et ønske på sol.
Teksten handler angivelig om en monk som lovte noen bønder å stoppe regnet og bringe klart vær, i en regntung periode som ødela avlingene. Da munken ikke klarte å bringe frem solen, ble han henrettet.


Bart vs. Thanksgiving.
«"Bart vs. Thanksgiving"» er den syvende episoden fra sesong 2 av den animerte TV-serien "Simpsons".
Handling.
Det er Thanksgiving i familien Simpson, og alle gleder seg til festmiddagen. Lisa har jobbet veldig lenge med en borddekorasjon om sine feministiske helter. Hele familien syns hun har gjort en fantastisk jobb, bortsett fra Bart, som mener den tar opp verdifull plass på bordet der kalkunen burde stå. Når han prøver å fjerne den, ender det opp i en drakamp mellom Bart og Lisa. Kampen resulterer i at dekorasjonen havner i peisen. Lisa løper gråtene opp på rommet sitt, mens Bart blir sendt opp på "sitt" rom av faren, med beskjeden «Håper du er fornøyd! Du har ødelagt Tanksgiving». Bart skjønner ikke hva han har gjort galt, og når han senere får beskjed om å si unnskyld til søsteren sin, rømmer han hjemme fra sammen med hunden Santa's Little Helper. Bart forsøker å få i seg noe mat ved å stjele en pai fra vinduskarmen hjemme hos Mr. Burns, men han blir oppdaget og jaget ut av hunder. Han havner da på den gale siden av jernbanen, i fattigstrøket i Springfield Han bestemmer seg for å gi blod for å tjene noen småpenger, men på grunn av at det er aldersegler må han vise falsk ID (Eller nærmere bestemt farens ID). Han kommer ut glad og fornøyd etter han fikk 12$ og en gratis kjeks, men blodtapet er litt for mye for ham, og han kollapser på fortauet. Han blir funnet av to uteliggere, som tar ham med til et herberg der han får mat og tak over hodet.
Hjemme vet enda ikke familien at Bart er borte før de ser ham på TV under et nyhetsprogram med ankermannen Kent Brockman (stemmegitt av Phil Hartman) kalt «vær takknemlig for det du har». Familien ringer politiet, men innen politiet kommer seg til herberget har Bart allerede forsvunnet. Bart er faktisk på vei hjem, men når han kommer hjem blir han stående utenfor og tenke ut hva som kommer til å skje hvis han går inn, og han bestemmer seg for å gå opp på taket isteden. Der finner han masse leker han trodde var borte for lenge siden. Mens han driver å leker med en fotball på taket, hører han Lisa skrive i dagboken sin men hun leser høyt. Bart roper på henne og hun kommer opp på taket. Bart blir veldig glad for å høre at han fikk alle til å gråte, men angrer veldig da det går opp for han at han fikk lillesøsteren sin til å gråte også. Etter en hjertevarmende scene mellom de to søsknene, sier endelig Bart unnskyld, noe Homer hører fra badet. Homer snur seg og sier til Marge at «vi er gode foreldre». Den natten spiser Simpson familien hamburgere til middag på thanksgiving.


Niqqud.
Niqqud (eller "nikkud", hebraisk:) er et vokalpunkt-system som er brukt i hebraisk skriftspråk. For ikke å endre på den opprinnelige konsonantteksten, så ble vokalene utviklet slik at de ble skrevet som prikker og streker, over, under og midt i konsonantene.
Opprinnelig hadde ikke hebraisk skriftspråk vokaler. Man brukte "matres lectionis" for å indikere vokaler. Etter hver fant man ut at "matres lectionis" ikke var tilstrekkelig. Det ble derfor satt i gang arbeid med å utvikle systemer for å få vokaler inn i skriftspråket. I tidlig middelalder ble det utviklet flere typer vokalpunkt-systemer, men den mest utbredte (og som blir brukt i dag) ble utviklet av Masoretene i Tiberias. I tillegg til vokalpunktene ble det også utviklet et komplisert system av symboler som skulle tjene som tegnsetting og som ville hjelpe leseren til en mer korrekt uttale.
Vokalpunktene.
Tabellen nedenfor bruker konsonantene, eller, der de måtte passe inn, for å demonstrere hvor niqqud plasseres i forhold til konsonantene. Hebraisk leses fra høyre mot venstre, og vokalen leses etter konsonanten den hører til. Der andre konsonanter brukes, så er de en del av vokalen (enkelte vokaler har en bestemt konsonant som hører til). Uttalen kan variere, men tabellen nedenfor viser den uttalen som de fleste israelere bruker.


Heraldisk stil.
a>e flater og tilnærmet naturalistiske gjengivelser.
Heraldisk stil er en stiliseringsteknikk som er typisk for figurer og farger (tinkturer) i våpenskjold.
Gode eksempler på heraldisk stil ses i malte våpenruller fra middelalderen, samt i moderne våpentegninger fra skandinaviske land, Sveits og til dels andre europeiske land.
Heraldisk stil går ut på å fremheve det særegne og karakteristiske ved det som skal avbildes, samt utelate det unødvendige. Figurer skal være tydelige og lett kjennelige, mens farger skal være rene og uten nyanser. Figurene blir dermed mer ornamentale, grafiske og abstrakte typer, mens de blir mindre naturalistiske og individuelle.
Typiske figurer i heraldisk stil er løve, ørn, tårn, lilje og rose.
Heraldisk stil går på tvers av stilhistorien, selv om noen stilarter, særlig barokk og rokokko, går langt i å framstille våpenfigurer naturalistisk og med liten stilisering.
I norske kommunevåpen brukes etter ca. 1930 den såkalte "flatestilen", som i hovedsak går ut på at figurene avbildes som flater uten perspektiv, skyggelegging eller fargenyanser. Det blir dermed en figurs silhuett eller omriss som blir det avgjørende, f.eks. blir en kule gjengitt som en flat skive. Følgelig er ikke alle figurer egnet til å bli gjengitt i flatestilen eller til å bli brukt i nyere, norske offentlige våpen som normalt blir avbildet i flatestil. En varm talsmann for flatestilen var førstearkivar i Riksarkivet og kunstner Hallvard Trætteberg, som har tegnet både den forutgående offisielle avbildningen av det norske riksvåpen og andre statlige våpen og merker på denne måten (den nåværende offisielle avbildningen av riksvåpenet er tegnet av Sverre Morken - også i flatestil). Trætteberg la et teoretisk grunnlag for flatestilen i sin avhandling om «Heraldiske farvelover» i det svenske skriftet «Meddelanden från Riksheraldikerämbetet».
Flatestilen er gjennomført i avbildningene av en del norske slektsvåpen i Hans Cappelens bok "Norske slektsvåpen" (2. utgave Oslo 1976).
I andre land er det også mange avbildninger av offentlige våpen i flatestil, særlig Sverige, men også i Finland, Sveits og Skottland. I Danmark og flere andre europeiske land brukes flatestilen i noe mindre grad. I England er det mer bruk av perspektiv, skyggelegging og fargenyanser, selv om disse virkemidlene er blitt dempet noe ned i offisielle våpenavbildninger fra de senere år.


Albert Møller.
Albert Martinius Møller, med kallenavnet Snipp-Møller (født i Christiania 1864, død på Gjøvik 4. januar 1922), var en norsk xylograf, byoriginal og musiker.
En mann for sin snipp.
Albert Møller begynte i xylografilære ved Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøberi. I sine unge dager fikk han også tildelt et stipendium for å videreutdanne seg som xylograf i Paris, samtidig som han også forsøkte seg i malerkunsten. Det var da han på fleip inngikk et veddemål med en bekjent, om at dersom hans bilde vant en tegne- eller malekonkurranse som han hadde levert bidrag til, så skulle også han bære snippen høyt, på samme vis som en kjent byoriginal i Paris gjorde.
Hva slags arrangement Møller tok del i forteller kildene ikke noe om, og heller ikke om konkurransen var skarp. Kanskje gikk det bare ut på å bli rangert høyere enn kameraten, men utfallet av veddemålet tilsier at premien virkelig må ha tilfalt Møller, for han holdt ord med hensyn til snippene.
Møller var riktignok en dyktig xylograf, men han ble aldri mer enn en middelmådig kunstmaler. Det ville derfor være oppsiktsvekkende om han som billedkunstner skulle ha vunnet noen utmerkelse i Paris. Blant kunstmalerne her hjemme var det nemlig et stående uttrykk; "å male som Snipp-Møller", og akkurat dette var ingen karakteristikk de traktet etter. Historien forklarer i det minste at forbildet for de voldsomme snippene han bar var en franskmann.
Han elsket å vekke oppsikt, og det var nettopp skjortesnippene som ga ham økenavnet Snipp-Møller. Snippene var utrolig høye, og disse måtte han jo skjære ut selv i hvit kartong. Snipp-Møller tilhørte altså den mer velkledde krets blant hovedstadsoriginalene.
Albert Møller hadde dessuten store, velpleide knebelsbarter og var alltid dresset opp etter siste mote. Som oftest bar han sjakett og brodert vest. Hatten kunne variere fra skinnende sort floss til lys, lavpullet skalk. Han gikk gjerne i hvite hansker og spaserstokk med elfenbenshåndtak.
Restaurantmusiker og sjonglør.
Snippene var imidlertid ikke det eneste bemerkelsesverdige ved byoriginalen Albert Møller. I hovedstadens revyer var navnet hans stadig å finne i de visene som hadde lokalt tilsnitt. En gang opptrådte han også i en revy på Centralteatret. Hans oppgave i forestillingen besto i å vandre over scenen et par ganger, og med «Møllersk grandezza» svinge sin lysegrå bowlerhatt til en hilsen mot publikum.
Snipp-Møller oppnådde for øvrig også å få engasjement på en restaurant i Akersgaten 8, hvor Metropol senere holdt til. Der var han dirigent og spilte litt fløyte med et lite orkester på fire musikere. De måtte ha vært et populært innslag ved restaurantbordene, for i ett av vinduene skiltet innehaveren med et fotografi av ensemblet. Ved siden av å være restaurantmusiker fungerte Snipp-Møller også som syklende sjonglør ved Cirkus Nordbech.
På egenhånd og i arbeid for andre.
I 1887 etablerte Møller seg i første etasje i Rosenborggata 2, men flyttet i 1890 inn i fjerde etasje i Grensen 12 på venstre side av gaten sett fra Stortorget. I 1892 var Møller først ansatt hos xylograf Christian Roverud (Sørensens Eft.), og dernest arbeidet han i perioden 1892-94 hos xylografen Håkon Magnus. I 1894 holdt Møller til i tredje etasje av Briskebyveien 76. Møller leverte tresnitt både til "Ny illustreret Tidende", "Skilling-Magazin" og "Hjemmet og Arbeiderens Ven", i 1880- og et stykke opp i 1890-årene.
Som den allsidige herren han var, skrev Møller av og til artikler i "Folkebladet" under merket «M». Fra 1896 titulerte han seg bare som kunstmaler og hadde tilhold i fjerde etasje av bakbygningen til Kirkeveien 57. I 1898 flyttet han så inn i fjerde etasje i Kirkeveien 129, men i 1899 hadde han forlatt byen.
Byoriginalen karikeres og hylles.
Snipp-Møllers underlige fremtoning og pussige innfall var i mange år et fast innslag i gatebildet, men forargelse vakte han aldri. Tvert imot ble han godtatt av høy og lav i hovedstaden. Folk flest gikk i grunnen bare og ventet på at han skulle finne på noe nytt og fornøyelig det kunne sladres om på torget.
Snipp-Møller ble naturligvis karikert i vittighetsbladene, og er således portrettert både av Gustav Lærum og av Olaf Gulbransson. Han figurerte også flittig som motiv på postkort. Postkortene med Snipp-Møller på ski i Slottsparken, med hatt, dress og de karakteristiske, høye snippene, ble en ettertraktet salgsartikkel. Folk kjøpte kortene bare for å få skrevet en passende kommentar til byoriginalens opptreden, som de kunne more venner og kjente med.
På grunn av nye reproduksjonsteknikker ble det mot slutten av 1800-tallet vanskeligere å livnære seg som xylograf. I Folketellingen for Aker 1900 står «Alb. M. Møller» oppført utelukkende som «Kunstmaler».
Snipp-Møller endte sine dager som musiker.
Det fortelles at Snipp-Møller på sine eldre dager gjerne besøkte Eterfabrikken ved Østensjøvannet med sin palett for å male, eller med sin fløyte for å musisere sammen med husets frue, som var en øvet pianist.
I 1900 komponerte Emil Petersen under pseudonymet Emile Petroe «Møller-Polka» som en tributt til ham. Polkaen ble svært populær, ettersom som Snipp-Møller var avbildet på notens forside. For sine mange originale innfall og utseende var han blitt en kjent og kjær skikkelse i bybildet. I sine siste år arbeidet Møller som cellist ved Gjøvik kommunale kinematografer. Tirsdag aften den 3. januar 1922 spilte han for siste gang på kinoen. Neste ettermiddag fant de ham død av slag hjemme i sengen.
Albert Møller er den eneste av de norske xylografene som noengang har fått en vei oppkalt etter seg. Snipp-Møllers vei ligger på Oppsal, i nærheten av det området han selv bodde i årene etter århundreskiftet. Etter «Norges matrikkel for 1904», var Møller eier av gårdsnummer 146, bruksnummer 75 på Oppsal.


Francisco de Vitoria.
Francisco de Vitoria O.P. (født ca. 1483 i Burgos i Spania, død 12. august 1546 i Salamanca) var en spansk katolsk teolog. Han ble grunnlegger for den skoleretning innen filosofien som går under betegnelsen Salamanca-skolen, og minnes særlig for sine bidrag til tenkningen rundt rettferdig krig og om internasjonal rett.
Francisco de Vitoria var av jødisk bakgrunn. Han ble medlem av presteordenen dominikanerne i 1504, og fikk sin utdannelse ved "College Saint-Jacques" i Paris, der han underviste i teologi fra 1515. I 1523 vendte han hjem til Spania for å undervise i teologi ved Gregoriusklosteret i Valladolid. Tre år etter ble han valgt til å bekle førstelærestolen for teologi ved Universitetet i Salamanca, og fremmet der thomismen.
Han var en vidkjent lærd, og ble rådspurt av keiser Karl V som samtidig var Spanias konge. Han ble bedt om å vurdere den spanske konges rett til å herske over de innfødte innbyggere i Amerika, en rett som han tilstod kongen, men han gikk ikke så langt i denne rettferdiggjørelse som kongen hadde ønsket seg.
Referanser.
Vitoria, Francisco
Vitoria, Francisco
Vitoria, Francisco
Vitoria, Francisco


Marian Keyes.
Marian Keyes (født 10. september 1963 i Limerick) er en irsk forfatter. Hennes første roman, "Watermelon", ble utgitt i Irland i 1995. Senere har hun utgitt sju andre romaner og to samlinger faglitteratur, og bøkene hennes er oversatt til 30 språk.
Biografi.
Marian Keyes vokste opp i Dublin. Hun tok en juridisk eksamen ved University College Dublin, og dro deretter til London, der hun fikk arbeid som servitør, senere som bokholder. Der begynte hun å skrive noveller, men fikk de ikke utgitt. Utgiveren ville heller at hun skulle skrive en roman, og resultatet ble "Watermelon", som var starten på forfatterkarrieren. Fire av bøkene hennes handler om familien Walsh, og hver av disse fire bøkene tar for seg en av de fem Walsh søstrene. "Watermelon" handler om eldstesøsteren Claire, "Angels", om den neste eldste, Maggie, "Rachel's holiday" om den tredje søsteren, Rachel, og "Anybody out there?" om den nest yngste, Anna. Det er ennå ikke skrevet noen bok om den yngste søsteren, Helen.


Faratsiho (distrikt).
Faratsiho er et distrikt i regionen Vakinankaratra i Madagaskar. Distriktet har 164 000 innbyggere fordelt på 2015 km². Hovedstaden heter også Faratsiho.
Distriktet er delt opp i 9 kommuner.


Bart the Daredevil.
«Bart the Daredevil» er den åttende episoden i den andre sesongen av den animerte TV-serien "The Simpsons", oog ble først sendt på TV den 6. desember 1990. Episoden ble skrevet av Jay Kogen og Wallace Wolodarsky, og regissert av Wes Archer. I episoden går Simpsonsfamilien på et monster truck-show, hvor den kjente vågale Lance Murdock opptrert. Bart blir øyeblikkelig veldig engasjert, og bestemmer seg for at han og har lyst til å bli en vågal stuntmann. Hans første stunt ender med en skade, og til tross for familien og Dr. Hibberts forsøk på å avskrekke ham, fortsetter han å prøve på stunts. Bart bestemmer seg for å hoppe over Springfield Gorge, men Homer finner ut om Barts plan, og får ham til å love å ikke hoppe. Bart bryter løftet sitt, og drar for å utføre hoppet. Før han får gjort det, greier Homer å stoppe ham i siste liten, og får ham til å sverge at han skal slutte med stunts. Seriens skaper, Matt Groening har sagt at det er hans yndlingsepisode, og det blir også sett på som seriens beste episode av flere kritikere.
Handling.
Simpsonsfamilien går på et monster truck-show med Truck-o-Saurus, en gigantisk robotdinosaur som ender opp med å knuse Simpsonsfamiliens bil. Showets store avslutning er et stunt utført av Lance Murdock. Til tross for at han blir alvorlig skadet og havner på sykehus, blir Bart oppslukt at hans fremføring og begynner å drømme om å bli en vågehals. Det tar ikke lang tid før han skader seg i sitt første stunt. På sykehuset viser Dr. Hibbert en egen avdeling full av barn som har skadet seg mens de prøvde på forskjellige stunt. Likevel fortsetter Bart å utføre mindre stunt, ved å hoppe over et svømmebasseng, og Homer i hengekøyen. På en klassetur til Springfield Gorge annonserer Bart at han, på lørdag, skal hoppe over canyonen. Lisa overtaler Bart til å besøke Murdock på sykehust, og håper at han skal overtale Bart fra å utføre hoppet. Istedenfor støtter Murdock Barts drøm. Homer håper at Bart skal kaste det fra seg, og insisterer at det er alt for farlig.
Selv etter en straff, flere ordre og en dyp samtale med Homer, går Bart til canyonen og prøver å hoppe. Han blir stoppet i siste øyeblikk av Homer, som bestemmer seg for å utføre stuntet selv, for å vise Bart hvordan det føles å ha et familiemedlem som risikerer livet sitt uten grunn. Bart, som ikke vil se faren sin skadet på grunn av ham, bestemmer seg for å ikke lenger gjøre stunts. Når Homer beveger seg for å gi en klem til Bart begynner brettet å rulle, og ender opp med å fly over canyonen. Selv om det ser ut som om han kommer til å klare det i begynnelsen, mister han momentet og faller mot bunnen. En helikopter vinsjer en skadet Homer opp, og smeller hodet hans mot siden flere ganger på vei opp, før han blir plassert i ambulansen. Like etter at den har begynt å kjøre, kræsjer den i et tre. Båren med Homer på ruller ut og over kanten, og faller helt ned igjen. Til slutt ender han opp på sykehuset, i samme avdeling som Lance Murdock, og forteller ham "You think "you've" got guts? Try raising my kids!"
Produksjon.
Denne episoden ble skrevet av Jay Kogen og Wallace Wolodarsky, og regissert av Wes Archer. Karakteren Lance Murdoch er basert på er Evel Knievel, en amerikansk stuntmann som spesialiserte seg på motorsykler, og underholder som var kjent i USA mellom slutten av 60-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Kogen, Wolodarsky og mange andre av "The Simpsons"-stabben var fans av Knievel sine stunts, og Wolodarsky har sagt at "Bart the Daredevil" er hans favoritt blant episodene han skrev for "The Simpsons", fordi den er "near and dear to [his] heart". Dr. Hibbert gjør sin først opptreden i serien i denne episoden. I Kogen og Wolodarskys originale manus for "Bart the Daredevil", var Hibbert en kvinne som het Julia Hibbert, som de oppkalte etter komedieskuespilleren Julia Sweeney (Hibbert var hennes etternavn, etter et ekteskap, på den tiden). Da Fox flyttet "The Simpsons" til beste sendetid på torsdager for å konkurrere mot National Broadcasting Companys (NBC) "The Cosby Show", bestemte de seg for å gjøre Hibbert om til en parodi på Bill Cosbys karakter, Dr. Cliff Huxtable.
Denne episoden har blitt referert til i flere episoder gjennom serien. Dette gjelder spesielt scenen hvor Homer faller ned klippene, som har blitt et av de mest brukte klippene fra "The Simpsons". I scenen faller Homer ned klippeveggen etter å ha prøvd å hoppe over med et skateboard, og spretter langs veggen på veien ned, og når han endelig når bunnen faller skateboardet på hodet hans. Han blir deretter lastet inn i en ambulanse, som så kræsjer i et tre, og sender Homer ned klippen igjen. I sesong 13, episoden "The Blunder Years", prøver familien å finne ut hvorfor Homer ikke kan slutte å skrike når han er hypnotisert. Homer får da et flashback tilbake til nettopp denne scenen, men blir avbrutt av Lisa som sier "Everyone's sick of that memory," hvor hun refererer til at scenen har blitt referert til så mange ganger. Scenen ble først vist utenfor "Bart the Daredevil" i episoden " fra sesong fire. Når klippet blir vist i den episoden får vi se ekstra klipp av Homer som faller ned klippen og får trillen fra ambulansen i hodet (en scene mange tror ble slettet, men som egentlig ble laget for denne episoden). Scenen er også blitt referert til i episoden "Treehouse of Horror XIII" i sesong fjorten, hvor flere av Homer sine kloner faller ned kliffen. Det ble også referert til "Bart the Daredevil" i "The Simpsons Movie", når Bart og Homer hopper over kløften på en motorsykkel. Når de lander på den andre siden kan man se ambulansen fra episoden i bakgrunnen, fremdeles krasjet i treet.
Kultreferanser.
I begynnelsen av episoden ser Lisa, Bart og Barts venn på profesjonell bryting. Den russiske bryteren i ringen, Rasputin, er oppkalt etter bryteren Grigori Rasputin. Monster trucken på showet, Truck-o-Saurus, er en parodi på monstertrcuken Robosaurus. På sykehuset så viser Dr. Hibbert en pasient som prøvde å fly som Supermann, og han nevner også "three stooges"-avdelingen. Lance Murdoch er en parodi på kjente vågehalser som Evel Knievel og Daredevil. Barts forsk på å hoppe over Springfield Gorge er en referanse til Knievels forsøk i 1974, hvor han prøvde å hoppe over Snake River Canyon i Twin Falls, Idaho, med en Skycycle X-2. Bart som dukker opp langt borte ved Springfield Gorge er en referanse til Omar Sharifs inngang i "Lawrence of Arabia".
Mottagelse.
Etter den første visningen på amerikansk TV havnet "Bart the Daredevil" på 20. plass på Nielsen Ratings for uken mellom 3. og 9. desember 1990, noe som gjorde "The Simpsons" til den høyest rangerende tv-serien på Fox Broadcasting Company sen uken. I et intervju med "Entertainment Weekly" i 2000, hvor de feiret seriens tiende år, sa Groening at "Bart the Daredevil" var hans favorittepisode, og sa også at episoden hvor Homer blir lastet inn i ambulansen for så å falle ut igjen, er den morsomste scenen i serien. DVD Movie Guides Colin Jacobsen nøt episoden, og refererte til åpningen av den da han sa at "any episode that starts with the brilliance that is Truckasaurus has to be good." Han likte også moralen som ble utforsket i episoden, og nevnte at konklusjonen i episoden var en "super avslutning", noe som gjorde hele episoden en "consistently fine episode". Jeremy Kleinman fra DVD Talk ser på "Bart the Daredevil" som en av hans favorittepisoder fra den sesongen. Han syntes at scenen med Homer var morsom, men likte også episodens scener der moralen ble utforsket. Han konkluderte ved å si at episoden hjelper "The Simpsons" med å stå ut fra alle de andre sitcomene ved å fokusere mer på forholdet mellom karakterene, istedenfor "just a humorous weekly plotline". Mens de skrev boken "I Can't Believe It's a Bigger and Better Updated Unofficial Simpsons Guide", noterte Jay Kogen og Wallace Wolodarsky at sekvensen fra "Bart the Daredevil" hvor Homer faller ned klippen er en "alle husker", og at "han blir mye dummere etter det punktet." I boken "Doug Pratt's DVD", velger Doug Pratt, anmelder av DVDer og skribent for "Rolling Stone", episoden som den morsomste i serien.


Frithjof Jacobsen.
Frithjof Jacobsen (født 21. august 1969) er en norsk musiker, journalist, forfatter og programleder. Vokalist i Gluecifer 1994–2005 under pseudonymet "Biff Malibu" og programleder og medarbeider i P2s daglige nyhetsmagasin Dagsnytt Atten og nyhetsmagasinet Ukeslutt på lørdager fra 2006. Tidligere økonomisk journalist i NRK. Han har skrevet boken "101: et år på turné med Gluecifer". Han arbeider nå som politisk kommentator og leder for kommentaravdelingen i VG.


Luftfartsverket.
Luftfartsverket (LFV) er en svensk statlig myndighet som har ansvar for driften av statens 15 sivile flyplasser, for landets flytrafikktjeneste i fred for sivil og militær luftfart, og for utdanning av flyveledere. Organisasjonen har ca. 4000 ansatte.


Peder Juel von Cappelen.
Peder von Cappelen malt med Vasaordenens bånd om halsen.
Peder Juel von Cappelen (født 1763, død 1837), Drammen, var norsk forretningsmann og politiker. Han skrev selv navnet sitt dels som "Peder von Cappelen" og dels som "Peder Cappelen".
Han var født i Skien som sønn til skipsreder, sagbrukseier m.m. Diderich von Cappelen (1734–1794) i 1. ekteskap med "Petronelle Pedersdatter født Juel(l)". Peder var bror til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828), Skien, og til Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820), Porsgrunn. Peder var gift med "Christine Marie født Klein", som kom fra en religiøs familie og var botaniker.
Etter forretningsutdannelse i utlandet og hos faren i Skien, slo Peder seg ned i Drammen med en betydelig formue som farsarv. Denne formuen økte han ved trelastvirksomhet og annen handel, kjøp av flere jernverk med mere.
Peder var grosserer i Drammen og jernverkseier på Eidsfoss og Kongsberg, han fikk bygd "Austad gård" og han eide "Cappelengården" i Drammen og Eidsfos Hovedgård.
Peder Juel von Cappelen var stortingsrepresentant og aktiv på mange måter i samfunnslivet i Drammen, blant annet var han med og tok initiativet for å bygge den første Drammensbroen. Han fikk den svenske Vasaordenen. Det finnes malt portrett og silhuett av ham i familiens eie.
Etter Peders død ble hans forretninger videreført under firmanavn «Peder Cappelens Enke» med svigersønnene som innehavere. Enken flyttet til herrnhutermenigheten ("brødremenigheten") i den danske byen Christiansfeld, og hun og Peder hadde ingen sønner. Svigersønnene drev både firmaet «Peder Cappelens Enke» og seg selv konkurs, noe som ledet til flere kjente og prinsipielt viktige høyesterettsdommer om kreditorenes stilling ved flere samtidige konkurser ("dommene om Peder Cappelens Enke").


A Farewell to Kings.
"A Farewell to Kings" er det femte studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush.
Albumet ble utgitt i 1977, og ble spilt inn i Rockfield Studios i Wales. Teksten til sangen «Xanadu» ble inspirert av det 56 linjer lange diktet «Kubla Khan» skrevet av Samuel Taylor Coleridge i 1797. Gruppen arbeidet lenge med denne sangen for å legge til alle instrumentene som var nødvendig for å gjøre sangen komplett. Sangen er et av få tilfeller der Lee spiller rytmegitar.
«Closer to the Heart» er en av Rush's mest populære sanger. Denne ble også en radiohit da den kom ut. Sangen har nesten alltid vært en del av Rush's spilleliste på turneer fra den ble laget og frem til før "Vapor Trails" og 30års-jubileumsturneene.
Den siste sangen på plata, «Cygnus X-1», omhandler en oppdiktet romreise til «Cygnus X-1». Inspirasjonen til sangen var hentet fra observasjonen av en røntgenkilde fra stjernebildet Cygnus. Cygnus X-1 ble oppdaget tidlig på 1970-tallet av den kanadiske vitenskapsmannen Tom Bolton, og antas å være en av de største kandidatene til å bli klassifisert som et svart hull.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson, unntatt hvor annet er notert


All the World's a Stage.
"All the World's a Stage" er et dobbelt konsertalbum fra det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1976 av Mercury Records. Albumet ble spilt inn 11. 12. og 13. juni under deres "2112"-turné.


Hemispheres.
"Hemispheres" er det sjette studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1978. Albumet ble spilt inn i Rockfield Studios i Wales.
Albumet fortsetter trenden å skrive fantasy og science fiction-inspirerte tekster skrevet av Peart. I likhet med "2112" inneholder "Hemispheres" en over 20 minutter lang sang, med en historie delt opp i flere deler. Denne sangen heter «Cygnus X-1, Book II: Hemispheres» og opptar, i likhet med sangen «2112», en hel LP-side. Sangen trekker inn inspirasjon fra gresk mytologi ved å blant handle om greske guder.
Sangen «Circumstances» handler om oppholdet Neil Peart hadde i England en periode han bodde der, før han flyttet tilbake til Canada og ble med i Rush.
«The Trees» er en av Rush's mest populære sanger. Sangen er en fabel fortalt gjennom en fantasy-tekst. Plottet er som følger: i skogen er det mange trær, høye eiketrær, og ikke fullt så høye lønnetrær. Problemet i skogen er at eika er så høy at lønna ikke får solskinn. Det hele ender med at det blir vedtatt en lov i skogen som gjør at alle blir kuttet ned til samme høyde. Det er ganske synlig i teksten at det er en dypere mening.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Geddy Lee, Alex Lifeson og Neil Peart


Permanent Waves.
"Permanent Waves" er det sjuende studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush og ble utgitt i 1980.
Dette albumet viser en endring av Rush's musikkstil i ganske stor grad. Sangene på "Permanent Waves" er både kortere og litt mer radioveennlige en tidligere. Dette førte til at både «Freewill» og «Spirit of Radio» fikk mye spilletid på radio.
«Jacob's Ladder» er en sang med bibelsk innspirasjon. Sangen handler om det fenomenet at litt lys trenger gjennom stormskyer. Dette er i bibelen omtalt som en stige til himmelen hvor Jacob skal ha sett engler.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson


Moving Pictures.
"Moving Pictures" er det åttende studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1981.
I likhet med det forgående albumet inneholdt også "Moving Pictures" mer radiovennlige sanger, for eksempel «Tom Sawyer» og «Limelight».
Den andre sangen på albumet viser nok en gang Pearts litterære stil når det kommer til tekstskriving. Sangen handler om en mann som låner onkelens bil til å kjøre med i en tenkt fremtid. Bilen kjører han med på et sted som tidligere har vært en farm, før reguleringen på bruk av bil kom. Bilen, som heter «Red Barchetta» er inspirert av Ferrari 166 MM Barchetta som står på et bilmuseum i Las Vegas.
Albumets tredje låt, «YYZ» er en instrumentallåt. «YYZ» er også koden for flyplassen i Toronto.
«Limelight» er en av radiohitene Rush har hatt. Sangen handler hvordan Peart opplever det å leve i «the limelight», eller ramplelyset som det heter på norsk. Sangen inneholder to fraser som peker tilbake på andre Rush verk. Først kommer «all the world's a stage indeed» som peker tilbake på albumet "All the World's a Stage", deretter kommer «caught in the camera eye» som peker frem mot neste sang på plata, «The Camera Eye».
Den nest siste sangen på plata heter «Witch Hunt». Denne ble en del av «Fear-serien» med sanger.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson unntatt hvor annet er notert


Exit…Stage Left.
"Exit...Stage Left" er et konsertalbum av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Deler av albumet ble innspilt under "Moving Pictures"-turneen, mens noe ble innspilt under "Permanent Waves"-turneen.


Signals.
"Signals" er det niende studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1982.
"Signals" er oppfølgeren til suksessalbumet "Moving Pictures". Albumet var en fortsettelse av Rush's streiftog mot det teknologiorienterte 1980-tallet. Selv om det var mer bruk av elektriske instrumenter i sangene, gikk ikke Rush helt bort fra den stilen de hadde startet med på "A Farewell to Kings".
"Signals" ble det siste albumet der Terry Brown var produsent.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson unntatt hvor annet er notert


Teru teru bozu.
Teru teru bōzu (てるてるぼうず) er en liten dukke i japansk tradisjon, laget av hvitt papir eller tøy, som blir hengt opp i vinduer. Dukkene er ment å ha magiske krefter som bringer godvær og stopper eller forhindrer regn. "Tery" er et japansk verb som beskriver solskinn, og "bōzu" er en buddhist-munk.
Nå til dags lager barn teru-teru-bōzu av lommetørklepapir eller bomull og hyssing, og henger dem i et vindu med et ønske om sol, gjerne før de skal på skoleutflukter. Henger man dukken opp-ned, fungerer den som en bønn om regn.
Teksten handler angivelig om en munk som lovte noen bønder å stoppe regnet og bringe klart vær i en regntung periode som ødela avlingene. Da munken ikke klarte å bringe frem solen, ble han henrettet.


Fahlstrøms terrasse (Oslo).
Fahlstrøms terrasse ligger på Slemdal i Oslo.
Terrassen er ved bystyrevedtak 25. november 1943 oppkalt etter skuespiller og teatersjef Johan Fahlstrøm, født 1867 død 1938, som eide eiendommen veien går over.


Grace Under Pressure.
"Grace Under Pressure" er det tiende studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1984 på Mercury Records.
Sang nummer tre på albumet, «Red Sector A», er kjent for sin hentydning til Holocaust. Sangen er inspirert av Geddy Lees mor, og det hun har fortalt ham fra tiden hun satt i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen.
Denne platen er nok et eksempel på at Rush i stor grad benyttet seg av syntersizere, det beste eksempelet er sangen «Between the Wheels», albumets siste spor.
Sporliste.
All tekst og musikk er skrevet av Neil Peart, Geddy Lee og Alex Lifeson


Trippelalliansen (1865).
Trippelalliansen (1865) var en allianse mellom Brasil, Uruguay og Argentina. Brasil gikk inn i Uruguay og innsatte sin egen brasil- og argentinavennlige regjering i oktober 1864 etter å ha avsatt den sittende Paraguayallierte regjeringen. Paraguay svarte med å angripe Brasil og Argentina på to fronter. Brasil og Argentina allierte seg med den nye regjeringen i Uruguay og erklærte dermed krig mot Paraguay den 1. mai 1865.
Hendelsen er også kjent som den «"Paraguayanske krig"» og som ble utkjempet fra 1864 til 1870, og var den blodigste konflikt i Latin-Amerikas historie, og nest blodigste konflikt som har vært på det amerikanske kontinentet.
Den 1. mars 1870 ble krigen i praksis avsluttet med døden til den paraguayanske presidenten Francisco Solano López og markerte derfor slutten på trippelalliansen.


Njåls saga.
a>" (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350.
Njåls saga (norrønt "Brennu-Njáls saga", eller "Njála") er en islendingesaga som er skrevet ca 1280. Historien foregår i Rangárvellir sør på Island ca år 950-1015 og handler om vennskapet mellom Njål på Bergþórshvoll og Gunnar fra Lidarende, som stadig settes på prøve av slektninger som vil ha oppreisning fra hverandre for ulike krenkelser. Sagaen har blitt beskrevet som «den største og mest berømte av islendingesagaene»
Handlingen kan deles i to hoveddeler: i den første delen er Gunnar hovedpersonen. Han dømmes fredløs for tre år, men hans hjemmekjærhet gjør at han ikke reiser utenlands likevel. Fiendene oppsøker ham og dreper ham. I den andre halvdelen er Njål, sønnen Skarphedin og svigersønnen Kåre blant hovedpersonene i en serie begivenheter som ender med at alle blir drept, bortsett fra Kåre Sølmundsson (som jager og dreper alle Njåls drapsmenn) og lederen for Njåls motstandere, Flose. De forsones til slutt. Andre deler sagaen inn i tre deler: Gunnars historie, Njåls død og Kåres hevnferd.
Bakgrunn.
Njåls saga ble skrevet på slutten av 1200-tallet av en ukjent forfatter, som trolig bodde et sted på det sydøstlige Island. Bredden i emnet og dens referanser innenfor teksten tyder på en forfatter som var belest og som hadde «a remarkably rich imagination and panoramic world-view».
Njåls saga beskriver utviklingen av en serie blodfeider. Bokens handling, til dels historiske, skjer mellom år 930 og 1020, og den dekker perioden når Island aksepterer kristendommen i år 1000 på Alltinget. Gunnar og Njål representerer hver sin tro; Gunnar er gammeltroende – og med det mer tilbøyelig til en hevnetikk; mens Njål er kristen – og derfor fremstilles som mer fredsæl.
Sagaen skildrer også det store slaget ved Clontarf utenfor Dublin i 1014, skjønt ikke spesielt historisk etterrettelig, hvor irlenderne slår en vikingehær, men hvor Irlands overkonge Brian Boru dør. Skildringene fra Clontarf er antagelig hentet fra den tapte "Brjáns saga", som også Þorsteins saga Síðu-Hallssonar har brukt som kilde.
Selv om boken i stor grad er i overensstemmelse med etablert historisk viten, og refererer til steder som fortsatt kan gjenfinnes sør på Island, diskuterer forskere fortsatt hvor skillet går mellom de faktiske hendelsene og de rent litterære. Uavhengig av fiksjonskvalitetene har sagaen også verdi for sitt historiske, kulturhistoriske og særlig juridiske materiale. Bokens viktigste hendelse, brenningen av Njåls gård, er blitt støttet av arkeologiske spor etter en brent bygning, på et sted som passer til beskrivelsene av gårdens plassering i sagaen. Den anonyme forfatteren har etter alt å dømme basert sin fortelling på god kjennskap til eldre islandsk litteratur, både kvad, ættetavler, lovbøker og sagaer. Intensjonen har etter alt å dømme ikke vært å lage en dokumentarisk sann fortelling, men å skape en fortelling innenfor et kjent univers. Mange har ment at sagaen er satt sammen av flere ulike, i utgangspunktet selvstendige sagaer, som «den eldre Njåls saga» og den noe yngre «Gunnars saga». Begge er siden gått tapt. Dagens Njåls saga er derfor komponert med biter som ikke alltid går like godt sammen i moderne litterær tankegang, slik som avsnittene om Gunnars ferder i viking og illgjerningsmannen Hrapp. Samtidig peker flere litteraturhistorikere, som A.U. Bååth og Jónas Kristjánsson på at forfatteren ikke bare har kjent til eldre tekster, men også har gjennomført og skapt et betydelig, gjennomarbeidet og helhetlig verk. En sammenligning mellom Njåls saga og Laksdøla saga, som antagelig var en av de viktigste inspirasjonskildene for Njálas forfatter, kan både vise hva som er lånt, og hvordan Njálas anonyme forfatter har bearbeidet sine lån.
Handling.
Men det er helten som faar det fasteste omrids, ti det er han som lever sterkest og forundrer mest; hans troskap og ædelmod, hans kraft og dødsforagt, er Njála-kunstnerens glæde først og sist.»
Det første kapitelet dekker perioden fra trolovelsen mellom Hrut Herjolfsson og Unn til det vanskelige etterspillet av deres skilsmisse: Hrut kommer til Norge hvor han vinner heder ved det norske hoffet og i kamp, men blir omfavnet av den aldrende dronningmoren. På grunn av hennes forbannelse eller fortrollelse er han ikke i stand til å fullbyrde ekteskapet. Etter at Unn skiller seg fra ham beholder han medgiften ved å utfordre sin svigerfar til tvekamp. Selv om dette er innenfor islandsk lov, utfordrer det rettferdighetssansen. Leseren blir introdusert til to hendeler som vil skje, – en mann som er klok i alle andre henseender enn sine egne, og en årsak som over tid vil trykke og presse seg mot overflaten som en geysir.
Det første kapitelet gir innsikt i Hruts sinn når han kommenterer sin vakre niese: «Jeg vet ikke hvordan tyvøyne er kommet inn i familien». Sagaen fortsetter deretter med fokuset på hans niese Hallgjerd og hennes to ekteskap. Begge hennes ektemenn dør brutalt for øks etter Hallgjerds vilje via hennes brutale fosterfar. Mens Hallgjerd har provosert fram det første mordet, gjorde hun det ikke ved det andre, men som en følge av en uenighet mellom ektefellene. Det er Hrut som til tross for slektsbåndene hevner den døde ved å drepe Tjostolf.
Deretter blir Gunnar Hammundarsson fra Lidarende og Njål Torgeirsson introdusert. Gunnar er en mann av enestående fysiske kvaliteter og hvor Njål mangler dennes mandighet, tar han igjen på sin klokskap. Disse motsatte menn er gode venner. Når Gunnar mener seg pliktig til å kreve Unns medgift fra Hrut gir Njål råd om hvordan han skal gå fram. Gunner begynner den juridiske prosessen i Hruts eget hus, men han følger Hruts tvilsomme eksempel når saken går for retten, og Hrut, som selv vant med trussel om vold, taper selv for det samme. Til tross for ydmykelsen ser han framtidige forbindelser med Gunnar.
Det skjer når Gunnar kommer tilbake fra det nordiske fastlandet og kommer til Alltinget hvor han møter Hallgjerd. Han blir forelsket i henne, og til tross for Hruts advarsel om Hallgjerds sanne karakter, blir Gunnar trolovet til henne.
Heller ikke vennen Njål er begeistret for forbindelsen, noe som viser seg å være fortutseende når Hallgjerd og Njåls hustru Bergtora støter sammen. Hallgjerd sjarmerer et antall tvilsomme figurer til å drepe medlemmer av Njåls husholdning, men den opprørte Bergtora tar en blodig hevn. Etter drapene gjør ektemennene opp med bøter for drapene i henhold til disses status. Det femte offeret er Tord Freedmannsson, fosterfar til Njåls sønner. Thrain Sigfusson, Gunnars onkel og Hallgjerds svigersønn deltar i drapene. Når feiden ender og forlik er ordnet, er Thrains tilstedeværelse fortsatt en uoppgjort sak, som vil eksplodere senere.
Hallgjerd benytter så en av sine tvilsomme følgesvenner til å bryte seg inn i hjemmet til en mann som heter Otkel. Gunnar søker øyeblikkelig økonomisk forlik for skaden, men denne gangen blir det ikke akseptert. En rettssak blir startet mot ham som han med Njåls hjelp vinner, men i sakens etterspill når han samtaler med sin hustru om innbruddet kommer han til å slå henne over kinnet. Hallgjerd sier at det slaget skal han selv få kjenne senere.
Senere rir Otkel over Gunnar mens han er ute på åkeren og skader han lett, men sprer i ettertid ryktet at Gunnar gråt for såret. Gunnar kan ikke leve med den skammen og drar ut; med hjelp av sin bror Kolskegg dreper de Otkel og hans venner.
Under påtrykk fra Njål blir et nytt forlik arrangert, og Gunnars aktelse vokser, men Njål advarer ham om at dette kan bli begynnelsen til nye drap, spesielt om Gunnar dreper to mann fra samme ætt.
I hendelsene etter aksepterer Gunnar en utfordring til en hestekamp fra en mann ved navn Starkad. Underveis jukser Starkad og Gunnar er atter i stridigheter. Njål forsøker å mekle, men Torgeir Starkadsson nekter. Underveis på en reise blir Gunnar og hans to brødre overfalt av Starkad og hans allierte. Når kampen er over, er de fjorten angriperne døde, men også Gunnars bror Hjort.
På siden av disse hendelsene er Unns sønn, Mord Valdgardsson, som på grunn av sjalusi hater Gunnar. Hvor ting kunne ha blitt bilagt, skaper han oppstandelser. Når han lærer at Njål har forutsett Gunnars død vil komme om han dreper to av samme ætt, er han den som får i gang et nytt angrep på Gunnar av folk som er misfornøyd med forliket. Igjen slåss Gunnar med hell, men ulykkeligvis dreper han en andre mann fra samme ætt. I forliket som kommer blir Gunnar og hans bror Kolskegg dømt til å dra fra Island for tre år, eller være dømt fredløs hvor hvem som helst kan drepe ham uten at det er mord.
Gunnar gjør alle de forberedelser som skal til for å forlate hjemmet, men på vei vekk snubler hesten, han ser seg tilbake, innser at de grønne markene foran gården er et syn som er han kjærere enn noe annet, og han velger å ikke reise med broren. Han fortsetter som om ingenting er skjedd til tross for at han nå er fredløs, og motstanderne samler seg, Mord blant dem, for hevn. Gunnar forsvarer seg dyktig med buen inntil buestrengen ryker. Han ber Hallgjerd om at hun ofrer noe av håret slik at han kan tvinne en ny buestreng, men det er da hun minner ham på den ørefiken han ga henne tidligere. «Hver har sitt å bli husket for», slår Gunnar fast i vissheten om at det blir hans død.
Njåls sønn Skarphedin støtter siden Hogne Gunnarsson på noen hevntokt, men til sist blir det igjen forlik etter Gunnars død.
To seilaser tilbake fra Norge bringer endringer. Thrain Sigfusson kommer med den voldelige drapsmannen Hrapp, mens Njåls sønner kommer sammen med den edle Kåre som blir gift med deres søster. I tillegg kommer sønnene også tilbake med klagemål på hvordan den svenske kongen har behandlet dem, og noe uforståelig anklager de Thrain for dette. Mens Njål sier at de er tåpelige å hevde dette, råder ham dem likevel å framstille det som et spørsmål om ære. Thrain avviser forlik, og hans tilhengere, inkludert Hallgjerd i hennes siste tilstedværelse, fornærmer brødrene.
Den mest dramatiske hendelsen følger så. Njåls sønner med den harde Skarphedin i spissen, inkludert Kåre, planlegger å overfalle Thrain og hans støttespillere. For å krysse elven må de over en isbro. Skarphedin går foran sin brødre, hopper over elven og sklir nedover isen mot Thrain og når han passerer ham halshugger han Train i én og samme bevegelse. Deretter får de drept fire, inkludert Hrapp.
Thrains bror Kjetil er gift med Skarphedins søster, og Njål får igjen til et forlik. I ønsket om å fjerne alle grunner for strid tar Njål til seg Thrains sønn Hoskuld som sin fostersønn. Denne vokser opp hos Njål, som blir svært glad i ham og favoriserer ham. Når han er fullvoksen, gir Njål ham status som høvding og skaffer ham en hendig kone, Hildegunn.
Her forteller sagaen om hvordan Island beslutter frivillig å akseptere kristendommen som offisiell religion i år 1000.
Mord Valgardsson oppdager at mens Hoskuld er blitt en suksessfull høvding, har hans egen status minsket. Han forsøker deretter på sitt vanlige vis å vende sønnene til Njål mot Hoskuld. Sagaens tragedie er at de lar seg påvirke av hans hentydninger, at de drar ut sammen med Mord og Kåre og dreper Hoskuld mens han sår i åkeren. Som en figur sier: «Hoskuld ble drept for mindre enn ingen grunn; alle menn sørger ved hans død, men ingen mer enn Njål, hans fosterfar».
Flose, onkelen til Hoskulds hustru, starter en prosess mot drapsmennene og søker støtte hos mektige høvdinger. Han er under press fra Hildegunn til å akseptere ingenting mindre enn blodhevn. Njåls sønner må på Alltinget bønnfalle om hjelp, men Skarphedins trassige sinn ødelegger for dem. Gang på gang fornærmer han dem han søker hjelp og støtte hos.
Etter diverse legale skritt fram og tilbake blir det valgt voldgiftsmenn, inkludert Snorre som foreslår en ordning som er tre ganger større enn vanlig for Hoskulds død. Det er så mye at det kan kun bli betalt av voldgiftsmennene og andre på Alltinget som trår støttende til. Den store summen blir samlet og Njål legger selv en gave i form av en kostbar frakk. Frakken kan bæres av begge kjønn og den betraktes som en fornærmelse, noe som finner sitt klimaks i at ordningen bryter sammen.
Alle forbereder seg på å forlate Alltinget. Rundt hundre mann drar til Njåls hjem, Bergtorsknoll, som kun er beskyttet av rundt tredve mann. En seier for Flose vil kunne komme med store kostnader, men Njål velger at de skal forsvare seg innefra huset, og de andre aksepterer dette, til tross for at de innser at det er dårlig trekk. De aksepterer at skjebnen vil renne sin vei. Både uskyldige og skyldige er fanget innenfor det brennende huset. Flose tillater at de uskyldige skal får slippe uskadet ut, men Njål, Bergtora og deres lille sønnesønn Tord velger å bli i huset og dø enn å leve videre med skammen. Helge blir drept i et forsøk på å slippe unna. Til slutt dør ti mennesker, unntatt Kåre som slipper unna i skjul under røyken. Flose forstår at det er noen som vil være i stand til å hevne mordbrannen.
Ved Alltinget møtes to grupper. Det blir satt i gang juridiske handlinger mot mordbrennerne. Torhall, Njåls fostersønn, er blitt lært opp av Njål til å kunne lovene, men han blir hindret av sine egne fysiske begrensninger. Akkurat som når forhandlingene holder på å bryte sammen, griper han sitt spyd og begynner å slåss. Floses menn blir drevet tilbake inntil Snorre leder en innblanding som skiller de stridende partene. I den forvirringen som hadde oppstått var flere menn blitt drept, inkludert Ljot, Floses svigerbror.
Ljots far, Hall fra Sida, drar fordel av våpenhvilen til å be om en fredsavtale, en bevegelse som er blitt betraktet som resultatet av kristen tankegang, også ved at han ikke ber om kompensasjon for sin sønn. Mange blir beveget av dette, alle unntatt Kåre og Njåls nevø Torgeir, aksepterer en avtale som bidrar til en kompensasjon for Ljot. De som hadde deltatt på mordbrannen, ble sendt i eksil for tre år.
Før Sigfussønnene har nådd hjem blir de angrepet av Kåre, og avslutningen av sagaen oppholder seg stort sett til den siste hevnen. Kåre blir hjulpet av Torgeir og av en komisk skrytehals ved navn Bjørn. Kåre forfølger mordbrennerne til Orknøyene og til Wales. Det mest dramatiske øyeblikket er når Kåre bryter seg inn i Orknøyjarlens hall og dreper en som har løyet om det som skjedde da Njåls hus ble brent.
Etter en pilegrimsreise til Roma kommer Flose tilbake til Island. Kåre kommer også tilbake og skipet hans går på grunn utenfor Floses hjem. For å teste Floses edelhet går han til ham for hjelp og de går med på en endelig fredsavtale. Kåre gifter seg med Hoskulds enke, Hildegunn, som også er Floses søskenbarn. Slik forsones fiendene.
Teksthistorie.
Sagaen er best bevart i håndskriftet "AM 468", som dateres til ca 1300. Andre håndskrifter viser liten variasjon i teksten. Sagaen er oversatt til norsk flere ganger: Til bokmål ved Karl L. Sommerfelt 1871, Fredrik Paasche 1922 og Hallvard Lie 1941. Til nynorsk ved Olav Aasmundstad 1896, Aslak Liestøl 1961 og Jan Ragnar Hagland 1996. En gjenfortelling ved Zinken Hopp ble utgitt 1983: "Sagaen om Gunnar og Njål".
Njåls saga ble i 2002 valgt inn i Verdensbiblioteket; den norskinitiert kåring av de 100 viktigste litterære verker gjennom verdenshistorien.


Chronicles.
"Chronicles" er et samlealbum av det kanadiske rockebandet Rush utgitt i 1990. Det ble også utgitt på ny i 2001 som enkelstående DVD med musikkvideoer fra høydepunkter av bandets produksjon mellom 1977 og 1987. To av sangene var konsertopptak.


Power Windows.
"Power Windows" er det 11. studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1985 på Mercury Records.
"Power Windows" var nok et eksempel på at Rush trakk mer synthesizere inn i musikken, i tillegg til mer nøyaktig gitar og tromming. Tekstene på albumet "Power Windows" er for det meste fokusert på politiske og urbane temaer. For eksempel sangen «Manhattan Project», som er inspirert av «Manhattanprosjektet» – utviklingen av den første atombomben. Sangen «Middletown Dreams» vender tilbake til der "Signals" avsluttet, med et tema som omhandler flukten fra forstedene.
Sangen «Territories» omhandler seksjonalismen rundt om i verden.
Som en helthet representerer "Power Window" toppen av Rush's synthesizerperiode, selv om deres neste album "Hold Your Fire" inneholder omtrent like mange synthesizere.
Sporliste.
All tekst og musikk er skrevet av Neil Peart, Geddy Lee og Alex Lifeson


Hold Your Fire.
"Hold Your Fire" er det 12. albumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1987 på Mercury Records.
Selv om "Hold Your Fire" inneholder så godt som like mye synthesizere som sin forgjenger, "Power Windows", er gitarriffene og soloene mer fremstående på flere av sangene på dette albumet.
Når det kom til tekstene på dette albumet fortsatte Rush å utforske nye territorier, sangen «Tai Shan» er for eksempel inspirert av østen. «Lock and Key», «Force Ten», og «Time Stand Still» er noen av Rush's største hits fra albumet, mens «Mission» og «Prime Mover» inneholder mange likheter med "Power Windows". På «Time Stand Still», «Open Secrets» og «Tai Shan» får Rush hjelp av 'Til Tuesday-vokalist og bassist Aimee Mann med noe av vokalen i sangen.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson unntatt hvor annet er notert


A Show of Hands (Rush).
"A Show of Hands" er et konsertalbum av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1989 på Mercury Records og ble innspilt under "Hold Your Fire"- og "Power Windows"-turneene.
Materialet på albumet er for det meste hentet fra bandets 4 tidligere album ("Signals", "Grace Under Pressure", "Power Windows" og "Hold Your Fire". De eneste sangene som er på live-albumet, men som ikke er med på noen av disse fire albumene er «Witch Hunt», «Closer to the Heart», og «The Rhythm Method». Sistnevnte er en trommesolo av Neil Peart som aldri har vært utgitt på plate.


Presto.
"Presto" er det 13. studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1989 på Atlantic Records.
Albumet var tenkt produsert i samarbeid med Peter Collins, men han takket nei grunnet personlige årsaker. Et objektivt øre ble funnet i Rupert Hine som fikk jobben som produsent.
"Presto" markerer overgangen fra den synthesizer-baserte «new wave»-perioden fra 1980-tallet, til den mer heavy stilen på 1990-tallet. «Chain Lightning», «Scars», «Anagram (for Mongo)» og «Red Tide» er sanger der keyboard spiller en viktig rolle i musikken, mens andre sanger som «Show Don’t Tell» og «Superconductor» er mer gitarbaserte sanger.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson


Roll the Bones.
"Roll the Bones" er det 14. albumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1991 på Atlantic Records. Albumet vant en «Juno Award» i 1992 for beste coverdesign.
"Roll the Bones" fortsetter å markere overgangen fra 1980-tallets Rush til 1990-tallets Rush. Gitaren blir en viktigere del av musikken, mens keyboard og orgel er mer bakgrunnsmusikk. «Dreamline» åpner med et gitarriff som høres ganske likt ut som keyboard-arrangementet fra "Power Windows"-perioden. «Dreamline» og «Roll the Bones» ble populære radiosanger på det tidlige 1990-tallet, og «Where's My Thing?» ble bandets tredje instrumentale låt. Musikkstilen på "Roll the Bones" åpnet for den mer «alternative» stilen på 1993-albumet "Counterparts".
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson


Counterparts.
"Counterparts" er det 15. albumet utgitt av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1993 på Atlantic Records.
Tekstmessig fortsetter "Counterparts" trenden med mørke og emosjonelle temaer; det tar blant annet opp vanskelige temaer som kriminalitet. Likevel viderefører "Counterparts" det generelle konseptet omkring ambisjon, tristhet og kjærlighet på sanger som «Nobody's Hero», «Speed of Love» og «Cold Fire».
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson unntatt hvor annet er notert


Test for Echo.
"Test for Echo" er det 16. albumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Albumet ble utgitt i 1996 på Atlantic Records.
«Resist» ville etterhvert utvikle seg til å bli en akustisk «folkesang» på "Vapor Trails" og "R30"-turneene. «Limbo» ville bli bandets mest spilte instrumentale sang; sangen er også den tredje instrumentale på 3 Rush plater på rad.
På tiden da denne platen ble utgitt ble Rush's tekster ganske mye kortere, men gjennomsnittslengden ble på rundt 4-5 minutter.
Sporliste.
Alle låtene er skrevet av Neil Peart, Geddy Lee og Alex Lifeson unntatt hvor annet er notert


Retrospective I.
"Retrospective I: 1974 to 1980" er et samlealbum av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1997. Albumet er en samling av Rushs beste sanger fra perioden 1974 til 1980.


Retrospective II.
"Retrospective II: 1981 to 1987" er et samlealbum av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1997. Albumet er en samling av Rush's beste sanger fra perioden 1981 til 1987.


Lysebotn.
Lysebotn (eller Lyse) er et sted som ligger enden av Lysefjorden i Forsand kommune, Ryfylke i Rogaland. Det er et turistmål med over 100 000 tilreisende i året. Lysebotn er startsted for mange BASE-hoppere som hopper fra Kjerag.
På sommerstid går ferje (turistferje med guiding) fra bl.a. Lauvvik og Forsand i ytre del av Lysefjorden. Hurtigbåt går inn Lysefjorden hele året (ikke lørdag). Lyseveien opp over til Hunnedalen er kun sommeråpen.
Lyseveien, fylkesvei 500, til Sirdal går gjennom 27 hårnålssvinger opp ene fjellsiden og er 29 km lang. Veien ble åpnet i 1984 og har sitt høyeste punktet på 932 moh. På toppen av svingene ligger Øygardstølen som har parkeringsplass, servicebygg for turer til Kjerag og servering av mat.
Lyse kapell ligger i Lysebotn. Dette ble bygget i 1961. Tidligere hadde Lysebotn egen skole, Lyse skole. Lysebotn har i dag egen campingplass, Bed & breakfast og turisthytte. Guidede kajakkturer og andre aktivitetstilbud om sommeren.


Different Stages.
"Different Stages" er et konsertalbum av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 1998. Albumet ble innspilt under "A Farewell to Kings"-turneen i 1978, Counterparts-turneen i 1994 og "Test for Echo"-turneen i 1997. Dette er det eneste konsertalbumet fra Rush som inneholder sangen «2112» i sin helhet.


Vapor Trails.
"Vapor Trails" er det 17. studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 2002 på Atlantic Records.
Utigvelsen av "Vapor Trails" markerte bandets første utgivelse av nye sanger på hele seks år. Albumets lydbilde er et tydelig resultat av de mange endringene som Rush-lydbildet hadde gjennomgått i løpet av årene. På "Vapor Trails" er det ikke keyboard og ingen tradisjonelle gitarsoloer. I stedet brukes det en mer «ren» gitartone, mye vokal, og en mørkere tone i musikken og tekstene.
Sporliste.
Alle tekstene er skrevet av Neil Peart og all musikken er skrevet av Geddy Lee og Alex Lifeson


Røbekk kirke.
Røbekk kirke (egentlig Bolsøy kirke) ligger på Røbekk i Molde. Kirken er en langkirke i nygotisk sveitserstil tegnet av Gabriel Smith og ble innviet i 1898. Det er plass til 350 mennesker i kirken.
Røbekk kirke ble bygd som erstatning for den gamle Bolsøy kirke, som lå på Bolsøya. Denne ble revet i 1906. Til Røbekk kirke hører en prestegård og en kirkegård, vanligvis omtalt som Røbekk kirkegård.
Røbekk kirke, inngang mot syd.


Kleive kirke.
Kleive kirke ligger på Kleive i Molde og ble innviet i 1858. Kirken, en åttekantet kirke i empirestil med plass til cirka 270 mennesker, er listeført av Riksantikvaren.
Den åttekantede kirken er bygd etter Grosch mønstertegning. Byggmester i 1858, var Bottolv Groven fra Kleive. I 1980 ble kirken restaurert innvendig.
Kirkested fra 1589.
I Trondjems Reformats i 1589, er det omtalt en stavkirke på Kleive. Dette er den eldste kjente kirken på Kleive. Stavkirken ble revet i 1697. Samme år ble en korskirke bygd i tømmer.
I 1857 ble korskirken revet og en begynte samtidig å bygge den kirken som står på tomten i dag.
Interiøret.
Altertavlen er fra den eldre korskirken. Et trekors ble i 1858 montert over alteret. I 1911 fikk kirken en ny altertavle, malt av Øyvind Nilsen. Motivet er av Jesus Kristus. I 1934, ble altertavlen endret, da interiøret i kirken ble restaurert.
Prekestolen er også fra den eldre korskirken, og var ny da korskirken ble bygd i 1697.
Orgelet er fra 1958. Det første orgelet ble bygget i 1904, men måtte ombygges i 1935. Det ble skiftet ut til 100-års minnet i 1958.
Kirkegården.
Kirkegården ligger like ved kirken. Nærmest kirken er den eldste delen av kirkegården, med kistegraver. I nordvest er kirkegården utvidet. Ved inngangen til den nye kirkegården er et lite minnesmerke for dødfødte barn. Det er også et nytt urnefelt.
Litt lengre øst for Kleive kirke, ved Midthaug AS, ligger en eldre kirkegård. Den er stengt for nye graver.


Rush in Rio.
"Rush in Rio" er et konsertalbum av det kanadiske progressive rockebandet Rush, utgitt i 2003. Albumet er tilgjengelig som en 3-disks CD og en 2-disks DVD, og det ble hovedsakelig innspilt på Maracana stadion i Rio de Janeiro 23. november 2002, som var den siste konserten på "Vapor Trails"-turneen. «Between Sun & Moon» ble innspilt 27. september 2002 i Phoenix i Arizona i USA og «Vital Signs» ble innspilt 19. oktober 2002 i Québec by i Québec i Canada.


Feedback (album).
"Feedback" er det 18. studioalbumet av det kanadiske progressive rockebandet Rush. Det ble utgitt i 2004 på Atlantic Records.
Albumet inneholder 8 coverlåter og markerer det at det var 30 år siden utgivelsen av Rush's første album.


Veøy kirke.
Veøy kirke er en langkirke i tre og dragestil tegnet av Karl Norum. Den ligger på Sølsnes i Molde og ble innviet i 1907 til erstatning for den tidligere fylkeskirken på Veøya (som nå er vernet og kjent som Gamle Veøy kirke). Kirken har cirka 200 sitteplasser og er listeført av Riksantikvaren.
Kirkestallene.
Litt nord for kirken, er en stall for hestene til de kirkebesøkende. Den ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er blitt restaurert. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss på 1950-tallet.
Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn.
Etterhvert forfalt stallen mer og mer. I 1996 ble stallene restaurert av Molde kommune etter initiativ fra Fortidsminneforeningen avdeling Romsdal. Arbeidet ble utført med støtte fra Fortidsminneforeningen, Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal, Malo sagbruk og lokale ildsjeler. Stallplass ved kirkene i Norge var vanlige, men de fleste er forfalt og revet. Kirkestallene ved Veøy kirke er de eneste bevarte i Møre og Romsdal.
Søsterkirke.
Holm kirke i Rauma kommune er bygget samtidig og er søsterkirke. De to kirkene ligger på hver sin side av Langfjorden.


Spaniel.
Spaniel tilhører en undergruppe med hunder som blir avlet som apporterende fuglehunder, men som opprinnelig var såkalte "kortjagere" av settertype. Flere raser regnes også primært som stående fuglehunder, og blir derfor listet opp blant disse av FCI. Noen raser fungerer imidlertid kun som selskapshunder i dag, og listes derfor opp blant disse.
Historien bak.
Ordet "spaniel" kommer fra uttrykket "espainholz", som stammer fra det fransk ordet "epaignir", som betyr å "ligge ned" på settervis. Dette har sammenheng med at settere og spaniels opprinnelig ble brukt til såkalt "nettjakt". Når jegeren skulle kaste nettet over byttet, som enten var fugl eller småvilt, var det preserende at hunden la seg ned, slik at den ikke kom i veien for kastet.
Om rasene.
Spanielrasene består stort sett av små og mellomstore hunder, som generelt må kunne sies å være relativt langhåret. De fleste rasene har også vannavstøtende pels og svømmehud mellom tærne, noe som gjør de til ypperligere svømmere.
Spanielene regnes som glimrende brukshunder, fordi de har en særdeles godt utviklet luktesans, noe som har resultert i at flere av rasene har blitt populære som tjenestehunder. Flere av rasene er meget habile jakthunder, spesielt til jakt på vadefugl og ender og som kortjagere på småvilt og endatil hjort.
På grunn av utstrakt kryssavl blant disse hundene kan det av og til være vanskelig å avgjøre om en rase skal kalles en spaniel, retriever, vannhund, stående fuglehund eller kanskje noe annet. Disse probleme reflekteres også av klassifiseringen rasene har fått av FCI.
Noen av rasene har på grunn av sitt vakre utseende blir svært populære utstillingshunder. Dessverre har dette i noen tilfeller ført til avl på ekstremiteter, noe som har resultert i at eksempelvis cocker spaniel har fått problemer med sigehund rundt øynene, som ofte fører til øyelidelser som øyekatarr ("conjunctivitis") og øyelokkbetennelse ("blepharitis"), og ører som har blitt for lange.


Sølsnes.
Sølsnes er et fergested på riksvei 64 ytterst i Langfjorden i Molde kommune. Fergen krysser Langfjorden til Åfarnes i Rauma kommune. Verdens første gassdrevne ferge, MF «Glutra», gikk opprinnelig i dette sambandet.
Foruten fergekaia ligger blant annet Veøy kirke her.


Hege Tørresdal.
Hege Tørresdal vant frøken Norge-tittelen i 2004. Hun var også Norges kandidat i Miss World i desember samme år, der hun ikke kom med blant semifinalistene. Haugesundsjenta deltok også i TV3-serien «Sangstjerner» høsten 2007.


Fleischer's Hotel.
Lysbilde fra ca. 1910. Voss med Fleischer's Hotel ca. midt i bildet.
Fleischer's Hotel er et hotell i Voss i Hordaland. Hotellet har en lang historie og det har vært besøkt av mange siden det ble grunnlagt i 1864 av Fredrik Lyth Ørum Fleischer (1834–1906) etter at familien solgte den familieeide Voss kirke til kommunen.
Hotellet ble utvidet i 1888 hvor Peter Andreas Blix var arkitekt. Bare 13 dager etter nyåpningen brant hotellet, men ble bygget opp igjen i 1889 og nå med tårn i sveitserstil, spir og balkonger.
Kjente personer som har besøkt hoteller er Kong Oscar II (som kronprins) i 1872, den britiske kongen Edvard (som prins av Wales) i 1885 og Keiser Wilhelm II av Tyskland flere ganger mellom 1890 og 1896. Kong Chulalongkorn av Siam bodde på hotellet under sitt Norgesbesøk sommeren 1907. Kong Haakon besøkte også hotellet flere ganger mellom 1908 og 1924.
Hotellet var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig.
I den senere tid har hotellet gjennomgått omfattende restaureringer. Natt til 24. september 2008 brant deler av hotellet etter at det hadde tatt fyr i en frityrgryte på kjøkkenet.


Røvik kirke.
Røvik kirke ligger i Røvik på Skålahalvøya i Molde. Kirken ble innviet i 1905, har 280 sitteplasser og er en langkirke i sveitserstil tegnet av Gabriel Smith.
En god del av inventaret kommer fra gamle Bolsøy kirke som ble revet i 1906, deriblant altertavle, døpefont, prekestol og kirkeklokker.


Nakenhunder.
Nakenhunder er hunder som ikke har pels, eller eventuelt svært lite behåring på kroppen. Årsaken til dette finner man enten i et dominant eller et recessivt gen (arveanlegg) som forårsaker hårmagel. Det er imidlertid ikke slik at alle såkalte nakenhunder kun føder hårløst eller delvis hårløst avkom, for i et valpekull fødes det som regel også normalt behårede valper – som regel i forholdet 2:1 i hårløshet. Nakenhundraser er altså ikke alltid hårløse.
Opprinnelse.
a> finnes også i en behåret variant
Når nakenhunder først oppsto vet man ikke, men i Kina er det gjort arkeologiske funn som viser at nakenhunder eksisterte alt for 10 000 år siden eller mer. Nyere forskning indikerer faktisk at de må ha oppstått ennå tidligere, trolig i sen pleistocen.
Eurasia-teorien.
Stadig flere har interessert seg for den såkalte "eurasiske teorien". Man har hatt en hypotese om at nakenhundgenet opprinnelig stammer fra Eurasia og har migrert (sammen med mennesker) fra Asia over Beringstredet, mens det ennå var landfast, til Nord-Amerika, og derfra spredt seg videre via Mellom-Amerika til Sør-Amerika. Denne hypotesen støttes nå også av nyere DNA-forskning, der blant annet xoloitzcuintle inngikk. Denne hunden har beviselig eksistert i Mexico i over 2 000 år, og kan derfor ikke ha kommet med europeiske sjøfarere på 1500-tallet. Genet må derfor enten ha oppstått i Amerika eller ha kommet over Beringstredet fra Asia. Siden man nå vet at hunden er en etterkommer av gråulv, lar hypotesen seg teste. Om den hadde oppstått i Amerika måtte den i såfall være en etterkommer av amerikansk gråulv, men det var den ikke.
Studier med mitokondrielt DNA viser nemlig at mexikansk nakenhund (som den også kalles) nedstammer fra eurasike hunder, på linje med alle andre nakenhunder. Slektskapet til andre hårløse hunder er imidlertid så fjernt at den ikke kan være progenitor (stamfar) til de andre nakenhundene i Amerika.
Latinamerikanske nakenhundraser gir et homogent utrykk, mens de andre er mer heterogene. Man vet at flere av de latinamerikanske rasene tidligere har eksistert som pariahunder, en hvor gamle de er vet man ikke. Også den kinesiske nakenhunden regnes som svært gammel, men opphavet er uklart. Dette gjelder forøvrig i utstrakt betydning også de andre nakenhundrasene. Den eneste rasen man med sikkerhet kjenner opprinnelsen til, er en liten hårløs terrier som oppsto i USA mot slutten av 1900-tallet.
Geografisk spredning.
Det er nå klart genet som forårsaker hårløshet må være eksportert fra Eurasia (trolig Asia). Tidligere har flere ment at kinesisk nakenhund kan ha oppstått i det sørlige Amerika eller Afrika, men den har altså en opprinnelse på linje med andre nakenhunder. Fordi det også finnes en variant eller nær slektning i Mandsjuria, mener flertallet nå at den trolig stammer fra Kina. Også i grensetraktene mellom Thailand, Kambodsja og Vietnam finnes det en nakenhund, men det er usikkert om denne fortsatt er levedyktig. Den er trolig en variant av asiatisk dingo (også kjent som boranhund). Man kjenner dessuten til nakenhunder fra både Afrika og Midtøsten, både levedyktige og utdødde typer. Alle viser imidlertid et eurasisk opphav.
Reproduksjon og genetikk.
Nakenhunder har trolig oppstått tilfeldig (ved spontan mutasjon), for bare en rase har recessive arveegenskaper for hårløshet – nemlig amerikansk nakenterrier. Det betyr i praksis at valpene må arve genet som forårsaker hårløshet fra begge foreldrene for selv å bli hårløse, ellers får de normal pels. De andre nakenhundrasene har en såkalt dominant arveegenskap for hårløshet, noe som i praksis betyr at det holder for valpen(e) å arve genet for hårløshet fra den ene av sine foreldre. Da blir også de(n) hårløs, men arves ikke dette genet fra noen av foreldrene får individene normal pels.
Valpekull består som regel av både hårløse og behårede individer, som regel i forholdet 2:1 (dominante). Hårløse individer er nesten alltid mest dominante i et kull (ikke nødvendigvis hos kull med recessive arveegenskaper), noe som har ført til betegnelsen nakenhunder, men graden av dominans kan variere. Det finnes eksempler på at enkelte linjer kan produsere opp mot 8:1, og i noen tilfeller kun hårløst avkom.
Nakenhunder er ikke allergivennlige.
Det er noen som tror at nakenhunder egner seg som familiehund for mennesker med pelsdyrallergi, men dette er en myte som må avlives. Hundeallergi skyldes nemlig ikke selve behåringen, men allergener (proteiner) som finnes i talgkjertlene hos alle pelsdyr. Mange reagerer også på dyrets spytt og urin, som også inneholder slike proteiner.
Annet.
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.


Lillesand kirke.
Lillesand kirke er en langkirke fra 1889 i Lillesand kommune, Aust-Agder fylke.
Trekirken er bygd i 1889 i nygotikk/sveitserstil, arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Han tegnet også prekestol, altertavle og døpefont. Det ble utført omfattende reparasjoner i 1978–79. Kirken har sitteplasser til om lag 800 personer.


Flekkerøy kirke.
Flekkerøy kirke ligger på Flekkerøy i Kristiansand. Den ble bygd i 1960 i betong, delvis forblendet med skiferheller. Arkitekt var Gabriel Tallaksen.


Karasjok gamle kirke.
Karasjok gamle kirke er en korskirke fra 1807 i Karasjok kommune i Finnmark.
Kirken er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark, og var en av de få trebygningene som stod igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig.
Kirken ble etter hvert for liten for menigheten, og er erstattet med Karasjok kirke, en større trekirke inspirert av samisk byggekunst.
Byggverket er i tømmer og har 140 plasser.
Adkomst til stedet er via Rv92 og E6.


Fabritiusalleen (Oslo).
Fabritiusalleen (5-9, 6-14) i Oslo er oppkalt etter boktrykker og forlegger Wilhelm Christian Keilhau Fabritius, født 1816.
Fabritius eide gården Lille Borgen fra 1856 og til sin død i 1887. Han var med på stiftelsen av Den norske bokhandlerforening i 1851. Fabritius begynte som faktor i Guldberg & Dzwonkowskis boktrykkeri, et trykkeri han overtok i 1844. Fra 1848 hadde han forlagsretten til Skillings-Magazinet, Norges første illustrerte ukeblad. Det største ønsket for mange boktrykkere var å eie en egen avis, for på denne måten å ha et fast og regelmessig trykkeoppdrag. Fabritius oppnådde dette ønsket i 1860. Da overtok han forlagsretten til Aftenbladet, som tidligere hadde vært utgitt av Schibsted.
Bjørnstjerne Bjørnson hadde vært politisk redaktør i Aftenbladet, men hadde akkurat gått av etter en del bruduljer. Han fortsatte imidlertid å skrive "En glad gutt", som føljetong i avisen. Denne fortellingen vakte stor oppstandelse, noe som ga avisen en god økonomi. Men, aviser kom og gikk på den tiden og i 1878 var det så dårlig stilt at Fabritius måtte selge Aftenbladet. Etter hans død fortsatte virksomheten med hans sønn og svigersønn i ledelsen. Forlagsvirksomheten hadde tidligere ikke spilt noen særlig rolle. Det som kom fra forlaget var av ubetydelig karakter, men dette tok seg etter hvert kraftig opp, takket være samarbeidet med Albert Cammermeyers forlag. Alléen ligger ved Borgen T-banestasjon. Bystyret vedtok navnet 7. mars 1919.


Dybwads gate (Oslo).
Dybwads gate (1-7, 2-8) er en kort sidegate til Majorstuveien oppkalt etter kjøpmann Jacob Erasmus Dybwad, født i Hakadal i 1792 og som var eier av løkken Fredriksro på Hegdehaugen. Jacob Erasmus Dybwad døde 31. juli 1854, etter en mislykket kur ved Sandefjord bad, og sannsynligvis var det kreft han hadde. Gaten ble navnsatt i 1901 av bystyret.
I nr. 8 befinner "Dybwadsgate pensjonat" seg som i mange år har vært et av Oslos hospitser.


Christian Schous vei (Oslo).
Christian Schous vei (1-21, 2-24) en vei i Lofthus området i bydel Nordre Aker i Oslo. Veien er oppkalt etter fabrikkeier Christian Julius Schou, som bygde eiendommen Lofthus i 1880-årene på den tidligere husmannsplassen Disenstuen. Eiendommen Lofthus ble utparsellert i 1934. Hovedbygningen tilhører Evangelisk orientmisjon, hvor blant andre Lofthus misjonshjem holder til. Navnet Lofthus tok han etter stedsnavnet med samme navn i Hardanger.
Christian Schou var eier av Schous bryggeri, stiftet 1821 av Jørgen Young, men som i 1837 ble overtatt og modernisert av Christian Schou, som i 1843 begynte å brygge bayersk øl. Han hadde med stort besvær skaffet seg en gjær, som man kunne brygge såkalt undergjæret øl med. Mens gjæren tidligere hadde flytt oppå ølet i gjærkarene, sank den nye gjæren til bunns under gjæringen. Resultatet ble et øl som tålte lagring langt bedre enn før.
I 1867 tjente Christian Schou 26 000 spesiedaler. En dyktig og betrodd veiarbeider, sysselsatt for veivesenet hele året, tjente til sammenligning opp mot 130, eller en tohundredel av Schous inntekt.
Veien vedtatt i bystyret 31. mai 1935.


Ebbells gate (Oslo).
Ebbells gate (1-7, 2-4) er en cirka 200 meter lang gate mellom Storgata og Calmeyers gate i Hausmannskvartalene i Oslo sentrum.
Gaten ble i 1877 oppkalt etter rådmann Ole Falck Ebbell (1813–1871), som var jurist og byråsjef i Kirkedepartementet i 1845 og rådmann i Christiania 1853.
1. januar 1859 ble 11 000 forstadsboere innlemmet i kjøpstaden og 15. oktober samme år rykket Ebbell inn en notis i Christiania Intelligentssedler under overskriften "Nogle Ord til dem, som have at udleie Beboelsesrom for Arbeiderklassen og Fattigfolk". Sitat: «Med Bekymringen over disse (Arbeidsfolk) forener sig ægte Bedrøvelse over deres strenge Fordringer og umilde Forhold, som have Værelser til Udleie for Arbeiderklassen og Fattigfolk». Ebbell mente at utleierne tok for høye priser, forlangte at husleien skulle betales forskuddsvis, stilte strenge krav til kausjon og de tok helst ikke inn familier med barn. «Vis hjertelag», var hans oppfordring.


Jacob Erasmus Dybwad.
Kjøpmann Jacob Erasmus Dybwad, født i Hakadal i 1792, var eier av løkken Fredriksro på Hegdehaugen. Stedet var ofte godt besøkt av gjester, og på folkemunne ble stedet omdøpt til Jacobsuro. Han kjøpte løkken av en «auditør» Nicolaysen i 1846. Løkken er kalt Dybwadløkken etter ham. Dybwad tjente som dreng 1801–1809, fra han var ni år ved statsminister Ankers lastehandel. Han hadde som ung tatt mål av seg til å klatre høyt på samfunnsstigen. I 1812 begynte han som bordskriver og skogfullmektig hos grev Wedel Jarlsberg på Vækerø. Han giftet seg 23. september 1814 med Christiane Lange, i Gran kirke på Hadeland. Vielsen ble foretatt av prost Albert Lassen, som i 1807 hadde giftet seg med Christianes 6 år eldre søster Dorothea (Dorthe). I 1825 kjøpte Dybwad gård nr. 120 i Kirkestrædet, senere Østre gade 9 og som i dag er Karl Johans gate 3. Påskeaften samme år startet han forretning her. I 1848 begynte Dybwad å kjøpe opp landeiendommer i Ski, Odalen og flere andre steder, og i 1853 ga han sitt firma navnet J. Dybwad & Sønner. Dybwad og hans hustru Christiane hadde 13 barn. Skuespilleren Per Aabel har aner fra denne slekten. Jacob Erasmus Dybwad døde 31. juli 1854 etter en mislykket kur ved Sandefjord bad, og sannsynligvis var det kreft han hadde.


Garver Ytteborgs vei (Oslo).
Garver Ytteborgs vei (83-145, 96-102) ligger på Haugenstua i Oslo og har fått navn etter garvermester og stadshauptmann Nils Jensen Ytteborg (1792 – 1858). Veinavnet ble vedtatt av bystyret 12. desember 1958.
På slutten av 1960-tallet ble de sjuetasjers høye OBOS-blokkene oppført i to borettslag. Det ene liggende til Garver Ytteborgs vei, det andre til Ole Brumms vei. Veien starter ved Jernkroken ved Grorud Jernvarefabrikk, går parallelt med Østre Aker vei, på sørsiden av denne, i hele sin lengde. Ved Haugenstua senter tar Ole Brumms vei av til høyre mot Haugenstua holdeplass. «Haugenstua-blokkene» begynner i Garver Ytteborgsvei med nummer 101 og går til 139 – hver av de fire blokkene har mellom fire og sju oppganger. På nordsiden av Østre Aker vei ligger strøket Smedstua. I enden av Garver Ytteborgs vei, ved krysset mellom Fossumveien og Østre Aker vei, ligger Stig skole. Herfra går det en gangvei over jernbanelinja til Høybråten. Nordover langs Fossumveien leder til Haugenstua skole og villabebyggelse på nedre Stovner.


Nikodemus.
"Nikodemus", en del av skulpturgruppe i Groß St. Martin, Köln.
Nikodemus (gresk: Νικόδημος) er en person som blir nevnt i Johannesevangeliet som et medlem av jødenes høye råd og fariseernes religiøse og politiske parti.
Tre ganger i Bibelen.
Nikodemus er nevnt i Joh. 3,1-21, 7,45-51 og 19,39-42
Til Jesus om natten.
I Joh. 3,1-21 fortelles det om at Nikodemus kom til Jesus om natten. Mange har tolket det som feighet at fariseeren kom for å snakke med Jesus om natten, men på Jesu tid var det vanlig å komme sammen etter mørkets frembrudd for å drøfte religiøse og teologiske spørsmål. Da var det roligere og man kunne snakke i fred.
Det er viktige spørsmål som Johannes refererer fra samtalen mellom Jesus og Nikodemus. Jesus taler om å bli født på ny, og om at det er en fødsel av vann og Ånd, ingen fysisk fødsel. Han viser også til Moses som løftet slangen opp i ørkenen, for at Israels folk skulle bli frelst, og antyder med dette sin egen død på korset. Det er dessuten i denne samtalen at Jesus kommer med utsagnet som siden er blitt kalt Den lille Bibel.
En forsvarstale for Jesus.
I Joh. 7,45-51 fortelles det om en episode hvor tempelvakten har vært ute for å ta Jesus til fange, men kommer tilbake uten å ha gjennomført oppdraget. Grunnen til det er at de er blitt betatt av hans tale på en slik måte at de ikke kunne tenke seg å ta Jesus til fange. Når overprestene og fariseerne kritiserer vaktene, tar Nikodemus parti for dem ved å si at det ikke er vanlig å dømme et menneske før en har hatt et forhør og funnet ut hva den anklagede har gjort.
Jesus blir gravlagt.
I Joh. 19,39-42 fortelles det om da Jesus ble tatt ned fra korset for å gravlegges. Da hadde Nikodemus med seg hundre pund med salve som ble brukt på linklærne Jesus ble svøpt i før han ble lagt i graven. Dette klarte de å få gjort denne fredagen før sabbaten begynte. I denne situasjonen var han sammen med Josef fra Arimatea.
Nikodemusevangeliet.
Et apokryft skrift skrevet i middelalderen heter Nikodemusevangeliet. Det er bygget på det apokryfe Pilatusgjerningene og forteller blant annet om rettssaken da Jesus ble dømt til døden, basert på teksten i Lukas 23. Siste delen, fra kapittel 12, forteller om to sjeler som sto opp fra de døde sammen med Jesus og gikk til Det høye råd for å fortelle om hva som skjedde da Jesus steg ned til dødsriket.
Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus sin rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem. Et annet tillegg inneholder legenden om St. Veronika og linkledet.
Utenombibelske kilder.
I følge engelsk Wikipedia er det antatt at Johannesevangeliets Nikodemus er den samme som den Nikodemus ben Gurion som er nevnt i Talmud som en velstående og populær hellig mann som søkte fred med romerne. Bortsett fra dette er han ikke nevnt i kildene.
Kristen tradisjon.
I kristen tradisjon er Nikodemus sett på som en helgen både i den katolske og den ortodokse kirke. Festdagen i den katolske kirke er 3. august.


Narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Språklig kommer uttrykkene "narsissisme/narsissistisk" fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde.
Oppsummering om diagnosen.
Noen mener at denne personlighetsforstyrrelsen oppstår som følge av vanskelige opplevelser i tidlig barndom. Karterud (2002,s.114) skriver at "Det patogene ligger i oppvekstmiljøet. Det er omsorgspersonens personlighet som er avgjørende. Det vil si deres evne over tid til å fungere som gode nok Selvobjekter". Kohut (1971) mener også ".. "narcissistic personality disorder arises largely from a profound failure in modeling empathy by the parents early in a childs developement". I et 4 dager før sin død beskrev han dette.
Akkurat hvordan dette skjer er det flere ulike teorier om. En teori bygger på at barnet utsettes for stress (cortisol) i tidlig alder og at det skader viktige komponenter i hjernen slik at de genetiske baserte forutsetninger for tilfredsstillelse av en del primærbehov ikke blir dekket. Slike primærbehov er behovet for selvbekreftelse, og der igjennom oppbygning av en psykologisk terskel for krenkelse. Gjennom læring i tidlig alder kobles milliarder av nerveceller sammen. Kronisk høye verdier av stresshormonet cortisol (mfl) skader slike nerveoppkoblinger samt vitale komponenter i hjernen (, amygdala) som styrer våre emosjoner. Stress i tidlig barndom fører derfor til færre enn normale "oppkoblinger" samt skade eller redusert utvikling på viktige komponenter. En må anta at hjernen derfor primært kobler de koblinger som er viktige for organismens overlevelse og at de sekundære og høyere hjernefunksjoner tar skade/blir dårlig utviklet.
Empati er en slik høyere hjernefunksjon, der igjennom utvikles den narsissistiske personlighet, mangel på empati og frykt for krenkelse av eget selv, eller sagt på en annen måte, frykten for at andre ikke skal ha empati med en selv, også kalt egoisme.
Sigmund Freud snakket om «primær narsissisme», en naturlig tilstand for nyfødte barn, og «sekundær narsissisme» som betyr at personen ikke kom ut av spedbarnstilstanden og dermed vokser opp med et udekket behov for bekreftelse av sitt eget selv. Behovet for selvbekreftelse ble ikke dekket av omsorgspersonen(e).
En person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse fremstår som «selvopptatt», men det er en overflatisk og altfor enkel beskrivelse. Egentlig mangler personen en klar utvikling av sitt «Selv». Selvet ble aldri utviklet normalt (på det tidspunkt det skulle vært utviklet) fordi barnet i tidlig alder ble lært opp til å bygge opp omsorgspersonens selv gjennom frykten for ikke å få nødvendige oppmerksomhet. Resultatet var at barnets selv ble underutviklet/skadet. Som et desperat (biologisk drevet) forsøk på kompensasjon for dette prøver personen til enhver tid, og på forskjellige måter å bringe omgivelsene til å bekrefte eksistensen av personens «Selv», ettersom den eneste måten personen kan ha noe forståelse av egen eksistens er gjennom tilbakemeldinger fra andre. Et individs identitet, bygger på tilbakemeldinger i sosiale relasjoner.
Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er viktig for alle mennesker, men for en person med narsissistisk personlighetesforstyrrelse/fungering er behovet ekstremt, som om personen ville opphøre å eksistere dersom andre ikke retter sin oppmerksomhet mot dem. De styres i realiteten av primitive psykologiske forsvarsmekanismer normalt utviklede vokste av seg i barndommen. Projeksjon er en slik mekanisme.
Kritikk mot slike personer utløser naturlig nok følelse av krenkelse mye tidligere enn hos normalt utviklede og dermed blir aggresjonen synlig gjennom passiv aggresjon, løgner (virkelighetsfordreininger), manipulasjoner, og i en del tilfeller vold. Slike mennesker utsetter oftere barn for vold fordi deres frustrasjonsterskel er så lav og fordi de gjennom sosial arv (læring) ofte har lært at konflikt løses med vold. Slike foreldre har lært at konflikter løses med vold i egen barndom, og utsetter ofte egne barn for den samme psykiske og fysiske vold. Særlig synlig blir dette om slike foreldre utsettes for kritikk av sin foreldrerolle. Å slå barn synes de er helt greit for det var det de selv "lærte" var greit som små! Påpekninger om slik vold møtes av umiddelbar benektelse selv om barnet fremviser tydelige skader.
Slike barn ender med å beskytte overgripers adferd, noe en antar har sammenheng med at tilknytningsystemet aktiveres. " uttalte Christoffer når noen spurte hvorfor han hadde blåmerker. Dette er typisk for barn som utsettes for slik adferd. Frykten for tap av tilknytning og frykten for mer vold gjør at mange slike barn ikke sier hva de utsettes for. Derfor ser ikke slike foreldre på sin vold som annet enn "normalt", det var det de ofte selv vokste opp med.
Likevel mangler en person med NPF i en forstand muligheten til å anerkjenne andre personer som selvstendige individer. Dette som en følge av deres behov for objektrelasjoner. "Covert narsissister" investerer ofte i ytre objekter (barn, partner) og speiler seg således i disse objekters vellykkethet: "Se så fine klær mitt barn har..og jeg er dets mor", eller "Se så vellykket dette firmaet er.. og jeg jobber her", eller "Se så vellykket min mann er..og jeg er gift med ham". Slik brukes ytre objekter til bekreftelse på egen tilkortkommenhet. Dette må ikke forveksles med å være stolt av et ytre objekt, som alle kan være. Forskjellen ligger i at barnet ikke trenger fine klær, men emosjonell speiling, hvilket det ikke får. Isteden må barnet speile den voksene!
De har ikke utviklet en normal evne til å vise respekt for andre, som en følge av at de selv ikke ble respektert som små, og har ikke normal mulighet til å føle empati, dermed blir en egosentrisk adferd viktig for å dekke behovet for egen bekreftelse. Oppførsel som kan se respektfull og/eller empatisk ut er motivert av mål styrt av bevisste/ubevisste behov for selv-bekreftelse. Det vil si at tilsynelatende respektfull og empatisk fremferd fra en person med denne forstyrrelsen er et skuespill/virkemiddel som blir brukt aktivt i en slags svindel for å manipulere omgivelsene. I realiteten har de ingen empati med andre, da all psykisk energi går med til "empati" for seg selv, det man kaller egosentrisme. Oftest er det partner eller "det ytre objekt" som opplever den avvikende adferd, fordi omgivelsene kun ser skuespillet!
Siden en person med «NPF» mangler en klar oppfattelse av seg selv har personen vanskelig for å ha noen mening eller oppfatning av noe som ikke er direkte relevant for personens egen agenda. Derfor er det nødvendig å kopiere normale mennesker så godt som mulig når det gjelder fremvisning av personlige kvaliteter. Verdisyn, meninger, smak, talemåter og så videre, blir hentet fra andre, og den syke personen fremfører i neste omgang det som skal forestille tegn på ekte, egne personlige kvaliteter. De kopierer det de oppfatter som akseptabelt og høyverdig, for det dekker deres grandiose behov for bekreftelse. Herav kommer begrepet det falske «selvet», som utgjør fasaden de omgir seg med. Kritikk avslører at denne fasaden er meget sårbar og oppfattes derfor av slike som alvorlige krenkelser. Ofte kan talemåter høres ut som «copy & paste» og virke unaturlige og kanskje absurde i sammenhengen. Angivelige synspunkter og meninger kan være vanskelige å følge presentasjonen av, kan ha dårlig innbyrdes sammmenheng og til og med avvike grunnleggende ifra personens faktiske handlinger og livspraksis. «Forestillingen» kan virke forvirrende for den som er «publikum», og inntrykket i tillegg blir forverret av at den syke selv åpenbart ikke legger merke til mangel på sammenheng i uttalelser. Logiske brister i adferd er typiske.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse regnes som vanskelig å kurere fordi den er så kronisk i sitt fundament.
Nyere forskning.
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Den ene undertypen kalles internasjonalt for "Overt Narcissism" og de som har denne personligheten fremstår som grandiose og ekshibisjonistiske. De fremstår med en ubegrenset tro på egne ferdigheter og attribusjon. Denne typen er beskrevet i DSM-IV (1994)og kan avsløres gjennom NPI (Narcissistic Personality Inventory). Overt narsissisme korrelerer positivt på selvfølelse.
Den andre typen kalles "Covert Narcissism" og her fremstår personligheten som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk, som umiddelbart fører til aktivering av en rekke psykologiske forsvarsmekanismer. Dette er en sky, avhengig, personlighetsfungering som lett kan forveksles med depresjon, og er meget vanskelig å diagnostisere, uten tilgang på omfattende historikk. Denne typen er ikke så godt beskrevet i de eksisterende diagnosesystemer, men kan avsløres ved HSNS (Hypersensitive Narcissism Scale).Covert narsissisme korrelerer positivt med mål på depresjon og angst. ()
Teori.
Det er i hovedsak to teoretikere som har gitt vesentlig informasjon om narsissisme, Kernberg og Kohut.
Kernbergs (1975) beskrivelser av narsissime bygger i hovedsak på et innlagt klientell og man antar dette var tungt belastede narsissistiske personligheter. Dette i motsetning til Kohut (1977) som bygger sin teori på et klientell som ikke er innlagt, men som kom til psykoanalyse for sine i hovedsak depressive og nevrotiske plager. Mens Kernberg i hovedsak beskriver narsissister av den Overt typen, beskriver Kohut en mer Covert type.
På bakgrunn av dagens kunnskap er det grunn til å tro at de begge hadde rett. Det ulike klientellet gav opphav til de hva de forskjellige teoriene presenterer. En rekke andre teoretikere og klinikere har gitt litt ulike navn til disse to hovedtyper. En liste over dette er beskrevet bla. av Holdren (2004) og Fardal (2006,s.32).
Kjennetegn på patologisk narsissisme.
Skam er den følelsen som lurer under all usunn narsissisme, samt en manglende evne til å behandle skam på en sunn måte. Frykten for skam fører til at de projiserer egne feil og mangler (skam) over på andre. Utstrakt mindreverdsfølelse, redusert selvtillit og skyldfølelse grunnet konflikten mellom den grandios fanatsi og realiteten.
Magisk tenkning – Narsissister ser på seg selv som perfekte og bruker forvrengning og illusjon, kjent som magisk tenkning. De er ikke psykotiske, men har en lite fleksibel og forstyrret perseptuell virkelighetsforståelse og deres persepsjon preges av perseptuelle sett. Minimalt begrenset av virkeligheten, tilpasser de fakta til egne behov.
Arroganse – Arrogansen søkes skjult, men kommer til syne indirekte gjennom adferd. Hvis en narsissist føler redusert betydningsfullhet (noe de lett gjør i møte med omgivelsenes krav), kan han/hun gjenopprette sin egen betydning ved å klandre eller nedverdige andre. Manglende respekt møtes med forakt.
Misunnelse – Kronisk misunnelse på andres talenter, som de nedsettende kritiserer. Hvis narsissisten har behov for å sikre en følelse av overlegenhet, møte en hindring på grunn av noen andre, vil hun/han nøytralisere det ved hjelp av forakt for å redusere den andre personens betydning. Benekter avhengighet av andre.
Krenkelse – Narsissister er svært sårbare for alt de oppfatter som kritikk av sin person, sitt skjøre Selv. Det andre kan oppfatte som livets normale utfordringer, kan narsissister oppfatte som grove krenkelser. Lav kognitiv fleksibilitet kombinert med rigide perseptuelle sett, umuliggjør samarbeid og konfliktløsning. Det er ”My way or the high way”! Fremstiller seg ofte som ofre for omgivelsenes krav.
Mistillit – manglende evne til å stole på, ha tiltro til andre, som et resultat av tidlige tap og krenkelser.
Manglende empati – Dette kan skjules bak en fasade av ofte uvanlig forståelse og selvoppoffrende interesse i andre. En overdreven involvering i egne barn, en gruppe, en forening osv. Eller som psykiater Finn Skårderud skriver i boken Uro (2002,s.187) "Han samlet på ofre. Hans omsorg for ofrene gav ham – iallfall for en stund – en følelse av å være et betydningsfult menneske"
Selvberettigelse – Narsissister har urimelige forventninger om særlig gunstig behandling og automatisk imøtekommelse, fordi de anser seg selv unike og spesielle. Enhver manglende oppfyllelse, vil bli vurdert som et angrep på deres grandiose selvoppfatning og overlegenhet og gjerningsmannen anses å være en ”klosset" eller "vanskelige" person. Trossing av deres vilje er en narsissistisk skade som kan utløse narsissistisk raseri. Dårlig impulskontrol.
Utnytting – kan ta mange former, men vil alltid involvere bruk av andre uten hensyn til deres følelser og interesser. Ofte er den andre i en underordnet posisjon (barn, ektefelle, ansatt) hvor motstanden ville være vanskelig eller umulig. Barn og ektefelle av narsissister kan innta en slik rolle. Noen ganger er underdannigheten ikke så mye virkelig som antatt.
Dårlige Grenser – Narsissister anerkjenner ikke egne og andres grenser, og ser ikke på andre som selvstendige individer men som forlengelser av seg selv. Særlig blir de som fungerer som narsissistisk supply sett på som forlengelse av dem selv. Barn er svært utsatt i slike settinger. Andre enten eksisterer for å møte deres behov, eller vil ikke eksistere i det hele tatt. De som forsyner narsissistisk supply til narsissister, vil bli behandlet som om de er en del av narsissisten og forventes å leve opp til dennes forventninger. I narsissistens bevissthet, er det ingen normal grense mellom seg selv og andre. Både generasjonsgrenser og individgrenser blir utydelige og overskrides.
Primitive forsvarsmekanismer – Typisk er bruk av projeksjon, projektiv identifikasjon, rasjonalisering og benekting, fortrengning. Slike primitive mekanismer brukes for å fylle udekte grunnleggende behov som tilknytning, selvfølelse og anerkjennelse.
Grandiose – Har et overdrevet grandiost selvbilde, preget utad av et falskt Selv.
Moral og Etikk – Samvittighet hard og nådeløs, slik de selv opplevde i sin egen barndom. Ekstrem moralsk fleksibilitet over egne behov og adferd, men svært firkantet og rigid hva gjelder andres etterlevelse av moral og etikk. En lov for narsissister, en annen for alle andre, opphevet som de tror de er. De kan gi utrykk for at de hater løgn og juks, mens de selv avsløres i den ene løgnen etter den andre. Svært lav terskel for å lyve eller fremsette halvsannheter, ekstremt manipulative og egosentriske. Betydelig redusert selvinnsikt når de avsløres i usannheter. Dårlig evne til konfliktløsning. Samarbeid umulig, da det fordrer evne til kompromiss, som for en narsissist vil si å gi etter eller innrømme feil (ikke perfekt).
Sjekklister.
HSNS – The Hypersensitive Narcissism Scale (HSNS), er den mest kjente skala for avsløring av covert narsissisme.
HSNS besvares ved å skåre 10 spørsmål på en skala fra 1 (usant) til 5
(sant). Vennligst besvar følgende spørsmål ved å avgjøre I hvilken grad
hvert ledd er typisk for dine følelser og adferd. Velg et tall fra 1-5 på skalaen
[] 1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere
[] 2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
[] 3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre
[] 4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
[] 5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
[] 6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
[] 7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
[] 8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
[] 9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de
[] 10. Jeg føler meg brydd når andre mennesker kommer til meg med sine problemer
og ber om min tid og sympati.
Et poengantall over 35 regnes som en høy score og et antall under 23 regnes som en lav score.
Kilde:Hendin, H.M., & Cheek, J.M. (1997). Assessing Hypersensitive Narcissism: A Re-examination of Murray's Narcissism Scale. Journal of Research in Personality, 31, 588-599.
Andre skalaer brukt til å avsløre covert narsissister er Narcissistic Personality Disorder
Scale (NPDS; Ashby et al., 1979) og Serkownek Narcissism Scale (SNS; Serkownek, 1975). Begge avledet fra MMPI.
Foreslått revisjon i DSM-V.
- overdreven henvisning til andre for selvbeskrivelse og regulering av selvfølelse;
- urealistisk selvvurdering kan være overdrevet eller undervurdert, eller vakle mellom ytterpunktene;
- emosjonell regulering speiler svingninger i selvfølelse.
- målsetting er basert på å få aksept fra andre;
- personlige standarder er urimelig høye for å se seg selv som eksepsjonell, eller for lav basert på en følelse av berettigelse;
- ofte uvitende om egen motivasjon.
- redusert evne til å gjenkjenne eller identifisere seg med andres følelser og behov;
- svært vár for andres reaksjoner, men bare hvis de oppfattes som relevant for seg selv;
- over eller undervurdering av egen effekt på andre.
- relasjoner i stor grad overfladiske og eksisterer for å tjene egen regulering av selvtillit;
- gjensidighet hemmet av lite ekte interesse for andres erfaringer og overvekt av et behov for personlig vinning.
- følelser av berettigelse, enten åpen eller skjult;
- tviholder på at man er bedre enn andre;
- overdrevne forsøk på å tiltrekke seg og være fokus for oppmerksomhet fra andre;
C. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk er relativt stabile over tid og konsistente på tvers av situasjoner.
D. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk er ikke bedre forstått som retningsgivende for den enkeltes utviklingsstadium eller sosiokulturelle miljø.
E. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk skyldes ikke utelukkende direkte fysiologiske effekter av et stoff (for eksempel et stoffmisbruk, medisiner) eller en generell medisinsk tilstand (for eksempel alvorlig hodeskade).


Sekt.
Sekt er et menings- eller trossamfunn som har skilt seg ut fra et herskende samfunn eller en større gruppe. Ordet brukes særlig om religiøse sammenslutninger som har en avvikende troslære i forhold til en større, mer etablert bevegelse, men også om andre «tilhengerflokker», for eksempel politiske sekter og mindre grupperinger med særmeninger som skiller seg fra det rådende synet i et parti. Betegnelsen brukes ofte nedsettende.
Ordbakgrunn.
Ordet "sekt" er dannet av det latinske "secta", som betyr «utsnitt». Ordet er etymologisk beslektet med blant annet "sekant", "sektor" og "insekt" («oppdelt»). Adjektivet "sekterisk" kan bety «som hører til en sekt» eller «sektpreget», «som skiller seg ut fra de andre, «(sterkt) avvikende» og «heterodoks» (som skiller seg fra kirkens ortodokse lære).
Kjennetegn på sekter.
Et forsøk på en sosiologisk definisjon av begrepet (definisjon 1), er gjort av tyskerne Max Weber og Ernst Troeltschs i deres religionssosiologiske arbeider. Weber fremstiller sekten som en idealtype og på den andre siden kirken som en annen idealtype. Så definerer Weber at sekten har personlig omvendte tilhengere, mens kirken har medlemmer som er født inn i den. Troeltsch påpeker at sekten stiller store krav til tilhengerne, at den ikke tar mål av seg til å omfatte mer enn en minoritet og dermed har en elitepreget fremtoning, at den ofte fremholder et likestillings-ideal (blant de utvalgte) og at grunnleggeren eller lederen bygger sin autoritet på personlige egenskaper. Felles for sekt-idealtypen og den rene kirke-idealtypen er at begge hevder å ha en absolutt religiøs sannhet. Midt mellom sekt og kirke plasserer han kirkesamfunnene, og indikerer at en sekt kan utvikle seg til et kirkesamfunn ved å vokse og få organisatorisk struktur. På samme måte kan en tidligere «monopolistisk» statskirke gå mot å bli ett av mange kristne kirkesamfunn.
Definisjonen til Weber og Troeltschs (definisjon 1) bruker faglig terminologi som er ganske forskjellig fra hvordan begrepet brukes i samfunnet forøvrig (definisjon 2), og er derfor ikke godt egnet til å beskrive det vi idag tenker på som usunne religiøse grupperinger.
En av de fremste norske eksperter på sekter er Arne Tord Sveinall. I sin bok «Troende til litt av hvert» går han inn på sekter og deres kjennetegn. I en chat på Aftenpostens nettsted finner vi en kortversjon: «En sekt er gjerne en minoritet, har sterke konformitetspress, det er utillatelig å stille kritiske spørsmål, man har definerte utestengelsesmekanismer, en betydelig og «ufeilbarlig» autoritet, ofte vil vesentlige deler av lære eller historie holdes hemmelig, og så gir det som regel reaksjoner ved utmelding.»"
Subjektivitet og sekt-begrepets utvikling.
Definisjonen av begrepet "sekt" er altså subjektiv i sin natur.
Et eksempel på dette har vi fra katolske Latin-Amerika, der andre religiøse grupper, uavhengig av størrelse, ofte blir definert som sekter, fordi katolisismen er normen. Likeledes blir protestantiske kirker, spesielt de mindre, definert som sekter i noen europeiske land der den ortodokse kirke står sterkt, for eksempel i Russland, Hviterussland og Ukraina.
Et annet eksempel gjelder ulike trosretninger og grupperinger innen islam. Sett med en sunni-muslims øyne er shia-islam en sekt av ikke-rettroende, selv om shia nå gjerne regnes som en trosretning innen islam. Og de fleste troende muslimer definerer de fundamentalistiske gruppene innen Islam som sekter, selv om de ikke selv gjør det. Ut fra definisjon 1 over kan man si seg enig, men for at de skal oppfylle definisjon 2 må man vurdere hver enkelt gruppes forhold til sine tilhengere nærmere (se avsnitt «Kjennetegn på sekter»).
Ut fra denne evolusjonstanken og denne definisjonen av sekt-begrepet (definisjon 1) kan man endog si at de fleste av dagens religioner startet som sekter eller kulter, sett fra datidens samfunns øyne. Både kristendommen, islam og buddhismen har grunnleggere som kom med ny lære inn i etablerte sammenhenger. Også Luthers etterfølgere ble sett på som en sekt i starten.
Fordi begrepet er såpass subjektivt, er det lite egnet til å klassifisere ulike religiøse bevegelser.
Stig Mikalsen ved Universitetet í Oslo advarer mot bastant bruk av begrepet: "«De gamle betegnelsene «sekter» og «kulter» bør i dag brukes med forsiktighet. I stedet er det mulig å ta med seg noe av innholdet i disse ladede begreper og si at en religiøs gruppering kan fremstå med «sekteriske tendenser» om den har en sterk indre organisering og systemisk sett er mer «lukket», mens en religiøs gruppering fremstår som «kultisk» eller med «kultiske tendenser» om den har en svak indre organisering og systemisk sett er «åpen». Sekterisme og kultdannelser gjelder primært det sosiale aspekt av religion.»"
I Norge.
I norsk religionshistorie var det før 1845 ikke lov å etablere forsamlinger med lære som avvek fra den lutherske statskirkens. Med dissenterloven i 1845 ble det tillatt å opprette frimenigheter, og de fleste av disse ble fremdeles sett på som sekter (både definisjon 1 og 2), inntil de vokste seg store nok til å bli stuerene og fortjene betegnelsen kirkesamfunn.
Sekt-begrepet har idag en kraftig negativ ladning – ingen bruker sekt-betegnelsen om seg selv. Massemedia bruker imidlertid begrepet aktivt, spesielt dersom journalisten ønsker å vinkle innslaget eller artikkelen negativt. For en kristen menighet er for eksempel det å fremstå som karismatisk, forkynne helbredelse, praktisere tungetale eller liknende ofte alene nok for å bli omtalt som sekt i mange norske medier, uten nødvendigvis at noen av kriteriene under er oppfylt.
En av hovedforfatterne bak den norske "sektrapporten" «"Religiøse grupper og bruddprosesser"», fra 2008, Audhild Skoglund stiller seg svært kritisk både til bruken av begrepet "sekt" og generelt til den norske sektdebatten, som hun mener er tendensiøs og preget av fremmedfrykt. Hun sier bl.a. "Et av problemene med den norske debatten er den manglende tradisjonen for religiøst mangfold som gjør at absolutt alle religiøse grupperinger utenfor statskirken kan risikere å få sektstempelet på seg. Samtidig regnes representanter for statskirken som eksperter som kan felle en kvalifisert dom over andre religiøse retninger.... Et storsamfunn som tvinger alle til å være like, er ikke mer demokratisk enn en liten gruppe som gjør det samme – tvert imot; storsamfunnet kan vi ikke engang rømme fra".


Liste over islendingesagaene.
Liste over islendingesagaene omfatter islendingesagaer (også kjent som "ættesagaer") og tåtter, som sammen utgjør den delen av den islandske sagalitteraturen som er episke prosafortellinger som skildrer hendelser på Island i den såkalte "sagatiden", fra landnåmstidens avslutning omkring 930 og fram til utpå 1000-tallet. Islendingsagaene ble skrevet av anonyme forfattere på 1200-tallet og 1300-tallet. Sagaenes emner er biografi, slektshistorie, og konflikter mellom personer og ætter.
Islendingesagaene «er verdslige sagaer, der handler om islændinge i vikingetiden»; og utgjør bare én av flere kategorier av sagalitteraturen i prosa. De andre sagakategoriene er kongesagaene, fornaldersagaer og samtidssagaer som Sturlunga saga og biskopsagaene. Tættene er korte prosafortellinger som stort sett er skrevet i samme periode som islendingesagaene og med samme emne: islendinger i sagatiden; noen av tættene henter også sin handling fra islendingers møter med de norske kongene senere på 1000-tallet.
Man antar at mellom 30 og 45 islendingesagaer er bevart, men det definitive antallet avhenger av flere avgrensninger. Det er like vanskelig å angi et eksakt antall for hvor mange tætter som er bevart. Det henger både sammen med avgrensningsproblematikk mellom tått og saga, og med at tættene finnes i større sammenredigerte sagaversjoner hvor det kan være tvil om hva som er en tått. Et konservativt anslag er at det finnes 75–100 tætter. De fleste tættene finnes innskrevet i større, sammenredigerte saga-versjoner som Sturlunga saga og de to håndskriftene Morkinskinna og Flateyjarbók, hvor de særlig finnes i kongesagaene. Et stort antall slike tætter finnes i "Den større saga om Olav Tryggvason" i Flateyjarbók, hvor de er med på å utvide bildet av Olavs kongegjerning.
Liste over islandske sagaer og fortellinger.
Denne listen er basert på Guðni Jónssons utgave av islendingesagaene ("Íslendinga sögur") fra 1946, både med hensyn til utvalg og til disposisjonen basert på landsdelene på Island. Samlingen omfatter også noen sagatekster som er skrevet på 1700- og 1800-tallet, for det meste med grunnlag i eldre tradisjon. Ved siden av Guðni Jónssons utgave er den mest omfattende utgaven den fra Hið íslenzka fornritafélag, kalt "Íslenzk fornrit" og utgitt fra 1933 og framover.
Den geografiske stedfestingen i oversikten nedenfor gjelder enten der handlingen finner sted eller der hovedpersonenes slekt stammer i fra. Noen av sagaene kan overlappe andre landsdeler; det gjelder for eksempel "Hœnsa-Þóris saga", "Bjarnar saga Hítdœlakappa" og "Heiðarvíga saga", som alle kan sorteres sammen med "Borgfirðinga sögur". Dette gjelder flere av sagaene fra de ulike kategoriene.
Årstall for norske utgaver viser til "første utgave" av oversettelsen. Mange av de vanligste sagaene har vært utgitt flere ganger, også i ulike samleutgaver.


Takløk.
Takløk ("Sempervivum tectorum") er en flerårig, eviggrønn plante i bergknappfamilien.
Beskrivelse.
Takløken er en bladrosett hvor hvert enkelt blad er sukkulent, med et elliptisk til omvendt eggformet utseende med en skarp spiss. Oversiden er vokskledt og grågrønn, mens undersiden er grårød. Kanten er bekledt med fine hår. Hver av bladrosettene er 3-8 cm i diameter, hele planten kan være opptil 20 cm bred. Planten sprer seg ved å danne tallrike siderosetter på utløpere fra jordstengelen, men også, i noe mindre grad, ved hjelp av frø.
Blomstene sitter i en løs stand på enden av en 20-40 cm høy stengel. Hver enkelt blomster er stjerneformet og rosenrød. Bladrosetten vil dø etter avblomstring, men har da satt flere avløpere. Rotnettet er kraftig og dybtgående.
Takløken er en hardfør art, med en usedvanlig sterk tørkeevne og stor vannlagringskapasitet i de kjøttfulle bladene.
Utbredelse og habitat.
Takløken kommer opprinnelig fra Sør- og Sentral-Europa, hvor den vokser på tørre, mineralfattige plasser med lite jord. Takløken er innført og naturalisert på nesten samtlige kontinenter. I Norge er den innført, men har også forvillet seg i den norske flora, og fins spredt viltvoksende på Sør- og Østlandet.
Brannvern.
Det fins nedtegnelser fra 2000 år tilbake om at takløken ble dyrket på hustak. I følge en gammel myte var det Jupiter som ga mennesket takløken for at den skulle beskytte husene mot lyn og brann, og romerne brukte å sette ut en urne med takløker for å beskytte husene sine.
Senere ble takløkene brukt som «brannslukningsapparat» på torvtak. Takløken dannet et teppe av rosetter, og beskyttet taket fra å bli antent av en brennende pil eller gnister fra en pipe. Karl den store bestemte at takløken skulle dyrkes på alle tak.
I Norge var det mangel på takløk, og rosenrot ble brukt i stedenfor. Rosenrot har en langt mindre effekt som brannslukker enn takløken siden den ikke vil danne et kompakt teppe.
Medisin.
Takløken inneholder lindrende, organiske syrer. Allerede i oldtiden ble takløken brukt mot diaré, dysenteri og innvollsormer. Til utvortes bruk ble bladene knust og bearbeidet til salver som spesielt ble brukt mot brannsår, men også mot utslett. Den ble også brukt mot øresus og hodepine.
Inntak av takløk i litt store mengder kan gi kvalme med oppkast eller diaré.


Radikalt bokmål.
Radikalt bokmål er en betegnelse på bokmålet som benytter de formene som kalles «radikale», og som står nærmere nynorsk og de norske dialektene enn det som er tilfelle med «moderat bokmål» og riksmål. De to sistnevnte skiller seg fra radikalt bokmål ved at de i større grad baserer seg på skriftkontinuiteten tilbake til dansk. Enkelte ganger finner man betegnelsen «radikal» satt i anførselstegn eller med tilføyelsen «såkalla»/«såkalt», men begrepet er i bruk blant både tilhengere og motstandere av målformen.
Fra 1938 og gjennom større deler av etterkrigstiden fremmet myndighetene aktivt nynorsknære språkformer i bokmål for å skape det planlagte språket samnorsk. Utenfor deler av statstjenesten (særlig skoleverket) har radikalt bokmål aldri fått noen særlig oppslutning, og har vært svært lite brukt i pressen og litteraturen. Etter liberaliseringen av bokmål fra 1981 og fremover, som innebar tilnærmelse til riksmålet igjen, har radikalt bokmål blitt ytterligere marginalisert.
Tradisjonelt radikalt bokmål bruker former som "vatn", "ramn", "fram" og "botn", mens det på riksmål het "vann", "ravn", "frem" og "bunn". Riksmålsformene ble tillatt i bokmålsnormeringen i 1981 og da kalt moderat bokmål.


Fristaten Sachsens forfatning.
Fristaten Sachsens forfatning ("Verfassung des Freistaates Sachsen") er Sachsens forfatning. Den nåværende forfatningen ble vedtatt av den forfatningsgivende statsforsamlingen den 26. mai 1992. Forfatningens forløpere var Kongedømmet Sachsens forfatning av 1831 samt Fristaten Sachsens forfatninger av 1920 og 1947.


Sanntid.
Et system som opererer i sanntid har krav til reaksjonstid og responstid. Begrepet brukes innen kybernetikk og informatikk. Eksempler på sanntidssystemer er autopiloter og elektronisk tenning på bensinmotorer.
Historikk.
Begrepet sanntid stammer fra tidlig datasimulering. I dag brukes dette begrepet feilaktig og antyder at dersom en utregning er «rask nok», så utføres den i sanntid. Et sanntidssystem er et system hvor en respons SKAL bli utført innen oppgitte tidsintervall. Et eksempel på dette er feks en strømforsyning til en hjertemaskin. Hvis strømmen blir borte er det et krav
om at systemet slår over innen feks. 1 sek. "Rask Nok" kan overhode ikke kalles et Sanntidssystem.


John Mauchly.
John William Mauchly Jr. (født 30. august 1907, død 8. januar 1980) var en amerikansk fysiker som sammen med J. Presper Eckert utviklet ENIAC, den første generelle elektroniske digitale datamaskin. Han var også med på å utvikle EDVAC, BINAC og UNIVAC I. Sammen startet de den første datamaskinprodusenten, kalt Eckert-Mauchly Computer Corporation. Han var en pioner innenfor informatikken, blant annet innenfor felter som lagrede subrutiner og programmeringsspråk.


J. Presper Eckert.
John Presper Eckert (født 9. april 1919 i Philadelphia, USA, død 3. juni 1995 i Bryn Mawr) var en amerikansk vitenskapsmann og pioner innenfor informatikken. Sammen med John Mauchly startet han den første datamaskinprodusenten, kalt Eckert-Mauchly Computer Corporation.


Commodore International.
a> er kanskje den mest kjente modellen fra Commodore.
Commodore International, bedre kjent som kun Commodore, var en elektronikkprodusent fra West Chester, Pennsylvania, USA, etablert i 1954. Selskapet var en viktig aktør tidlig i hjemmedatamaskinrevolusjonen på 1980-tallet. Commodore produserte det som på den tiden var verdens bestselgende personlige datamaskin, Commodore 64. Selskapet gikk konkurs i 1994.
Commodore varemerket har blitt solgt flere ganger i ettertid og har i den senere tid blitt tatt i bruk igjen.
Fortsettelse.
Commodore utvikler idag ting som personlige mediaspillere, og har tidligere laget brennbare cdplater og MP3 spillere.
Commodores nyeste prosjekt er en, som skal konkurrere direkte med produsenter som Alien-ware.


Spinalnerve.
Spinalnervens formasjon fra den dorsale og ventrale nerveroten
Spinalnerve er et begrep som hentyder til de blandede nerver som dannes fra den dorsale og ventrale nerverot som kommer ut fra ryggmargen. Spinalnerven er den delen som passerer ut fra ryggsøylen gjennom foramen intervertebralis.
De første syv cervicale spinanerne (C1-C7) utløper fra ryggkanalen ovenfor den respektive cervicale virvel (m.a.o.; C1 utløper ovenfor den første cervicale virvel (atlas); C2 utløper ovenfor den andre, o.s.v.). Den åttende (C8) utløper nedenfor den syvende cervicale virvel, og de øvrige spinalnervene utløper nedenfor deres korresponderende virvel.
Dannelse av spinalnerver.
I ryggmargen finner man grå substans, omsluttet av hvit substans. Fra grå substans utløper to dorsale røtter (en fra venstre, en fra høyre) og to ventrale røtter. De dorsale røttene inneholder afferente sensoriske aksoner, og de ventrale røttene inneholder efferente motoriske aksoner.
"Dorsal" betyr "bakside", "ventral" betyr "forside". Ettersom kroppen er symmetrisk, gjelder samme situasjon på venstre og høyre side av kroppen. Dette gjelder for begge sider av ryggraden.
Dorsalrøttene fra hver side fortsetter videre utover, hvor de på veien danner en dorsal rotganglion (også kal et "spinalt ganglion").
Ventralrøttene forløper tilsvarende ut fra ryggmargen, og møter og blander seg med den korresponderende dorsale nerverot etter ganglion. Ved dette punkt betegnes de så som en "blandet spinalnerve".
Spinalnervenes forløp.
Etter at den dorsale og ventrale nerverot har fusjonert og dannet en spinalnerve, deler nerven seg i en dorsal, og en ventral ramus. Den dorsale primære ramus forsyner muskulatur og sensorisk nerver tilhørende ryggen, mens den primære ventrale ramus forsyner resten av kroppen..
Hver enkelt primære ramus har to forgreninger: fra den primære dorsale ramus utløper en medial og en lateral forgrening; fra den ventrale primære ramus utløper en anteriør og en lateral gren. I tillegg deler den anteriøre hudgren seg, og danner sålede en medial og lateral gren, mens den laterale hudgren deler seg i en anteriør og posteriør gren. Disse sekundære og tertiære forgreninger har som regel muskulære og sensoriske forgreninger som innerverer kroppsveggen.
Den ventrale primære ramus gir også opphav til nerverøttene til forskjellige nervefletninger (plexus (f.eks. plexus brachialis), som utgjør den sensoriske og motoriske innervasjon av armer og ben.
Før den ventrale ramus når nervefletningene, avgir den to grener til et sympatisk ganglion. Disse ganglia er forbundet til den ovenfor og nedenfor og danner således den sympatiske kjede.
Spinalnervenes betydning.
Muskelgruppen som forsynes av en en enkelt spinalnerve, betegnes som vedkommende nerves myotom, og dermatomer er områder for sensorisk innervasjon i huden for hver enkelt spinalnerve. Dette er at stor betydning ved diagnostikk av nevrologiske sykdommer, ettersom lesjoner i en eller flere spinalnerver etterlater et typisk mønster av nevrologiske utfall (lammelser, tap av sanseevnte), som muliggjør å lokalisere plasseringen til den angjeldende lesjon.


Nic Waal.
Nic Waal (født "Caroline Schweigaard Nicolaysen" 1. januar 1905 i Kristiania, død 28. mai 1960) var en norsk lege og foregangsperson innen barnepsykologi og barnepsykiatri.
Biografi.
Hun tok artium i 1923 og ble cand.med. i 1930. Etter turnustjeneste tok hun spesialistutdanning i psykoanalyse i Berlin. Både før og etter dette gikk hun selv i psykoanalyse, både terapeutisk og didaktisk, blant annet hos Harald Schjelderup og Wilhelm Reich. Hun ble godkjent psykoanalytiker i 1933, spesialist i psykiatri 1951, og i barnepsykiatri 1953.
Hennes offentlig virksomhet begynte allerede i studietiden, med foredrag om familieplanlegging og seksuell frigjøring. Som privatpraktiserende lege i Oslo 1932-39 ble hun gjenstand for en Chat Noir-vise: "«Fru Nic Hoel har psykoanalysert meg, har ‘a psykoanalysert deg?»".
Hun hadde ulike stillinger innen psykiatri ved sykehus i Oslo 1939-1954. I 1951 åpnet hun i Oslo "Dr. Waals institutt for barn med tilpasningsvanskeligheter", Norges første tilbud innen barnepsykiatri. Instituttet ble utvidet i 1953 og kalt Nic. Waals Institutt. Hun ledet instituttet til sin død i 1960.
Posten utga i 2005 et frimerke i anledning 100-årsdagen for Waals fødsel.
På 1940- og 1950-tallet var hun med i redaksjonsrådet til tidsskriftet "Kvinnen og Tiden".
Ekteskap og barn.
Nic Waal var gift med forfatteren Sigurd Hoel 1927-1936. Hun var også gift med Wessel Waal fra 1937 og hadde to barn med ham, Berit og Helge. I 1951 giftet hun seg med lege Axel Helju, et ekteskap som varte til 1954. I oppveksten og studietiden pleiet hun omgang med Trygve Braatøy, Trygve Bull, Karl Evang og Erling Falks Mot Dag-krets.
Motstandsarbeid under andre verdenskrig.
Nic Waal deltok under krigen aktivt i motstandsarbeidet, blant annet ved å føre jødiske barn til Sverige. Hun ble arrestert, og var flyktning i Sverige våren 1945. For dette ble hun hedret med æresbevisningen Righteous Among the Nations.
Mer kuriøst kan nevnes at hun i 1929 oversatte kriminalromanen "Morderen i den kinesiske eske" til norsk.


Sosialhumanistene.
Sosialhumanistene er et livssynssamfunn hvor medlemmene tas opp etter søknad. Organisasjonen ble dannet i 1997.
Medlemskap i organisasjonen er gratis. Organisasjonen har samarbeidsavtale med Unicef, og gir 100 kr til Unicef for hvert nytt medlem som melder seg inn.
Sosialhumanistene oppgir på sitt nettsted at de i starten av 2012 har omkring 1000 medlemmer. I 2011 var organisasjonens driftsinntekter 486 000 kr. Organisasjonen het inntil 2003 "Sekulært fellesskap".
Sosialhumanisme.
Organisasjonens framstilling av denne form for sekulær livssynshumanisme
Sosialhumanistene skriver på sin nettside at sosialhumanisme som begrep og ideologi er relativt upløyd mark, og at de nok er ganske enestående i å ta i bruk dette begrepet for å betegne den sosialfilosofi og det livssyn de utarbeider. De skriver samtidig at den retningen de representerer innen tenkningens historie, skiller seg fra den mer tradisjonelle humanistiske praksis ved at de setter tydeligere fokus på mennesket som et samfunnsindivid.
Ritualer.
Vigsel i regi av Sosialhumanistene har blitt tilbudt siden 2004. Sosialhumanistene ser på ekteskapsinngåelsen som en ren juridisk ordning. Grunnlaget for vigsel og den formelle seremonien er tros- og livssynsnøytral. De er én av fem instanser med rett til å forestå ved inngåelse av ekteskap mellom likekjønnede par.
Samfunnets lokallag ved Universitetet i Oslo arrangerer Ungdomsundervisningen ved Universitetet i Oslo (tidligere Akademisk konfirmasjon), første gang i 2006. Kurset har en tydelig akademisk forankring; og tar for seg disipliner som f.eks. vitenskapsteori, religionshistorie, sosiologi, fysikk og kjemi, biologi og medisin, psykologi, filosofi, jus, medievitenskap og kulturhistorie. Kurset avsluttes med en høytidelig seremoni.
Hensikten med kurset er å introdusere konfirmantene for forskning, og å gi dem en idé om akademias betydning. Kurset har også til hensikt å være et instrument til hjelp for konfirmanten i møtet med de kommende årene. Likestilling går som rød tråd gjennom hele konfirmasjonsopplegget.


Holistisk forbund.
Holistisk Forbund er et norsk livssynssamfunn som ble stiftet 16. november 2002. Forbundet har røtter i alternativbevegelsen og miljøet rundt Alternativt nettverk i Oslo. Holistisk forbund skiller mellom religion og åndelighet, og fokuserer på at menneskets oppfatning og forståelse av tilværelsen alltid er i endring.
Idégrunnlag og bakgrunn.
Holisme er et livssyn som bygger på at alt henger sammen, og at helheten er større enn summen av enkeltdelene.I følge organisasjonen har menneskets forståelse av verden og virkeligheten stadig vært i forandring. Holister søker derfor ikke en endelig, allmenngyldig sannhet som er sann for alle, til alle tider. Holistisk Forbund skiller mellom religion og åndelighet. Religioner har, i følge holister, i en del tilfeller virket hemmende for individets selvstendige tenkning og utvikling, men rasjonell tankegang og forskning står ikke i motsetning til åndelig erkjennelse og innsikt. Holister mener at det finnes en åndelig virkelighet som mennesket kan erfare, og derved utvikle en enda dypere innsikt i. Holister mener den menneskelige bevissthet sannsynligvis har et potensial som langt overskrider menneskets utviklingstrinn per i dag.
Aktiviteter.
Holistisk forbund jobber for å fremme
Ritualer.
Holistisk Forbund tilbyr ritualer ved alle livets overganger; navneritual, holistisk konfirmasjon, ekteskapsinngåelse og gravferd.
Organisasjon.
Forbundet gir ut medlemsbladet «"Holisten"» tre ganger årlig.
Holistisk Forbund har lokallag i Oslo/Akershus, Stavanger, Nesodden og på Hitra.
Holistisk Forbund er en av medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Forbundet er også medlem av ForUM (Forum for Utvikling og Miljø) og «Åpen Kanal».


The Earth Charter.
The Earth Charter er en erklæring om fundamentale prinsipper for å lage et rettferdig, bærekraftig og fredelig globalt samfunn for det 21. århundret. Charteret kom i stand ved hjelp av den hittil største globale samvirkeprosessen, med medvirkning av tusener av organisasjoner.
Eksterne lenker.
Earth Charter


Commodore.
Se også oppslag for dette ordet.


Omega.
Omega (Ω, ω) er den siste bokstaven i det greske alfabetet.
Tegnet Ω er også tegnet for Ohm (en måleenhet for elektronisk / elektroteknisk / elektrisk resistanse)


Jonathan Rhys-Meyers.
Jonathan Rhys-Meyers (født John Michael Francis O'Keeffe den 27. juli 1977) er en irsk skuespiller og Golden Globe-vinner for sin opptreden som Elvis Presley i CBS' miniserie "Elvis".
Tidlig liv.
Rhys-Meyers ble født i Dublin County i Irland, og tok opp sin mors pikenavn, Meyers, da han begynte som skuespiller. Ett år etter fødselen flyttet familien til Cork County, der han bor i dag. Han har tre yngre brødre, og de vokste alle opp i Cork med få midler. I en alder av seksten år ble Rhys-Meyers utvist fra skolen for alltid, men kort tid senere ble han «oppdaget» av agenter i en biljardhall i Cork, og han begynte sin skuespillerkarriere.
Karriere.
Rhys-Meyers har opptrådt i TV-serier som "Gormenghast" (2000), og som Elvis Presley i CBS' 4-timers miniserie "Elvis" (2005). Sistnevnte rolle skaffet ham en Emmy-nominasjon, samt en Golden Globe-pris.
Han har også opptrådt i en rekke filmer, samt at han er sanger og musiker, og sang enkelte av sangene på lydsporet til filmen "Velvet Goldmine". Han skal snart spille "Mandrake" i en film basert på Lee Falks tegneserie.
For oss her hjemme er Meyers kanskje best kjent fra serien "The Tudors" hvor han spiller Kong Henrik VIII av England.
Eksterne lenker.
Rhys Meyers, Jonathan
Rhys Meyers, Jonathan


Ola Bøe.
Ola Bøe (født 10. juli 1910 i Vestre Slidre, død 7. september 1986 i Bærum) var en spelemann fra Valdres.
Ola var sønn av Rangdi Jakobsdotter 1867–1934 og Per Person Bøe 1859–1922. Faren spilte hardingfele, men døde da Ola var 12 år gammel. Han lærte til gjengjeld mange slåtter av mora, som var god til å tralle, eller "hulle", som det heter i Valdres. Ola fekk ellers slåtter av den eldre broren Jørgen, og regnet seg som elev av Andris Øde, Alf Moe og Olav Moe.
Ola Bøe flyttet til Oslo i 1935, og ble snart en viktig spelemann i folkemusikkmiljøet der. Han spilte i mange år fast i Valdreslaget, og var aktivt med i Laget for Folkemusikk. Av dem han kom til å lære opp, var spelemenn som Bernt Balchen jr., Trygve Bolstad og Harald Røine.
Ola hadde en personlig spillestil, og brukte ofte hjemmelaget fele. Han var regnet som en umåtelig god dansespelemann, men det kunne ta litt tid før han ble "varm i trøya". Han kunne mange gamle slåtter på mindre brukte felestiller, og spilte med alderdommelig dåm. Han hadde også en fingersetning det var vanskelig å gjøre ham etter.
Ola Bøe vant Landskappleiken på Geilo i 1969, med ei fele han hadde fått låne av Odd Bakkerud.
Ola Bøe spilte mye i NRK fra 1953 og utover, og det fins en rekke opptak med ham. Han ble æresmedlem i Laget for Folkemusikk, og tildelt kulturprisen for Vestre Slidre i 1982.


Antilliansk gylden.
Antilliansk gylden ((Antilliaans) Gulden) (symbol: NAƒ/NAf valutakode: ANT) er myntenhet som benyttes i de nederlandske Antillene på øyene Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius og på den sydlige delen av Sint Maarten (på den nordlige delen brukes Euro som betalingsmiddel). Frem til 1986 da Aruba fikk status aparte innenfor Kongeriket Nederlandene og og begynte å bruke sin egen valuta (Arubansk florin), ble myntenheten også brukt der.
I 1828 ble den (nederlandske) gylden innført som myntenhet på Curaçao, som hele øygruppen dengang ble kalt (navnet "de nederlandske Antillene" fikk øygruppen først i 1954). Øyen utga sine egne mynter og sedler i den nederlandske valutaenheten. I 1940 ble på grunn av den andre verdenskrig den antillianske gylden separert fra den (nederlandske) gylden, og koblet opp mot amerikansk dollar.
På de nederlandske Antillene aksepteres også amerikanske dollars som betalingsmiddel.
Sedler på 5 gylden og mynter på 2½ cent (som kalles "Plaka" på papiamento) utgis ikke lengre, og sedlene med en verdi på 250 gylden er ikke i bruk.


Torleiv Bolstad.
Torleiv Bolstad (født 25. oktober 1915 i Øystre Slidre, død 10. februar 1979) var en spelemann fra Valdres. Han vant Landskappleiken fire ganger, i 1947, 1957, 1970 og 1971.
Torleiv spilte mest i tradisjon etter Ola Okshovd og Engebret Beitohaugen, men satt også inne med mye tradisjon etter Jørn Hilme.
Torleiv Bolstad kom til Oslo i 1947 og ble boende der til 1960-årene, og i løpet av denne tida var han aktiv musikalsk leder for spelgruppa i Laget for Folkemusikk sammen med Kjetil Løndal. Han var kjent som en god konsertspelemann, og spilte stilrent og med et godt strøk. Han har satt teknisk standard for utføringen av spell i Valdres i senere generasjoner.
Etter at han flyttet tilbake til Valdres ble han en krumtapp for folkemusikklivet der.
Blant dem som har lært av Torleiv er Harald Røine, Trygve Bolstad og Olav Jørgen Hegge. På Jørn Hilme-stemnet deles det årlig ut et stipend fra "Torleiv Bolstads minnefond", helst til en ung folkemusiker som har gjort en innsats for Valdres-tradisjonen.


Boeing F/A-18 Hornet.
McDonnell Douglas (Boeing) F/A-18 Hornet er et amerikansk tomotors jagerfly / jagerbomber. Flyet ble utviklet for US Navy fra YF-17 Cobra prosjektet som Northrop hadde foreslått for US Air Force.
Northrop hadde ikke erfaring med å lage hangarskipsbaserte fly, så de slo seg sammen med McDonnell Douglas (Boeing) for å utvikle et slikt fly under betegnelsen F-17. To varianter, en angrepsvariant og en jager, ble opprinnelig foreslått. Disse rollene ble etter hvert kombinert i F/A-18.
Brukerland.
F/A-18 er i bruk av US Navy, United States Marine Corps, Royal Australian Air Force, Canada, Spania, Kuwait, Finland, Sveits og Malaysia.
Den opprinnelig varianten, F/A-18 (A/B/C/D), kommer til å være i bruk i USA fram til 2019, når det blir erstattet av F-35C. Denne utskiftingen vil skje gradvis fra 2012. Australia og Canada vil på sin side bytte ut sine fly med F-35A.
Tekniske Fakta.
A-18 kun fra hangarskip. I alle andre brukerland er flyet landbasert


Kjetil Løndal.
Kjetil Løndal (født 1907 i Tuddal, død 1987 i Oslo) var en storspelemann fra Telemark.
Kjetil vokste opp i Tuddal, og fikk lært mye spel av faren, Svein Løndal. Senere fikk han lære av Torstein Grotbekk, Johannes Dahle, Torkjell Haugerud og Henrik Gjellesvik.
Han flyttet til Oslo i 1939 og arbeidet i mange år som vaktmester i et område som omfattet deler av Casparisgate og Uelandsgate. Kjetil Løndal ble også tilkalt når vaktmesteren i Nordahl Bruns Gate 22, Talleiv Røysland, sto fast med et problem. Som vaktmester var Kjetil populær blant barna i gården, og kom til å bli en viktig inspirasjon for Lillebjørn Nilsen, som vokste opp på samme sted.
Fra 1945 til 1980 var Kjetil Løndal musikalsk leder for spelgruppa i Laget for Folkemusikk, og et par år også formann i laget. I to år satt han også som formann for Landslaget for spelemenn. I løpet av denne tida var han fast spelemann i Telelaget, og danselærer samme sted.
Kjetil var grundig, og sørget alltid for å holde fela i god stand. Når Laget skulle spille sammen, var han omhyggelig med at alle spelemennene hadde stemt felene sine skikkelig. Han var opptatt av at samspelet skulle låte best mulig. Som konsertspelemann var han ofte uslåelig. Han vant Landskappleiken fire ganger i 1956, 1958, 1959 og i 1966. Han var og god danser, og er den eneste som både har vunnet landskappleiken i spel og i dans.
Kjetil Løndal er representert på flere plater. Til hundreårsjubileet i 2007 foreligger det en solo-CD med toppspel av Kjetil Løndal.
Det er Kjetil Løndal som har preget den mest kjente varianten av hallingen "Sevliden", etter en legendarisk omkamp med Hauk Buen på Vårlengtstemnet i Porsgrunn i 1964. De fleste spelemenn som lærer seg den slåtten, spiller den etter mønster av denne framføringen.
Kjetil Løndal fikk på sine eldre dager Kongens fortjenstmedalje i gull.


Foreningen Saemien Sijte.
Foreningen Saemien Sijte ble stiftet 29. februar 1964 med det formål å etablere et samisk kulturhus og museum i Snåsa i sørsamisk område.
Utgangspunktet for museet var en rekke bruksgjenstander testamentert fra Anna Dærga (død 1964).
1. januar 2006 ble Stiftelsen Saemien Sijte opprettet, og bygningen ble overdratt fra foreningen. Foreningen eier fortsatt de museale gjenstandene, men disponeres av stiftelsen.


Nygårdsparken.
Oversiktsbilde over parken under Bergensutstillingen i 1898
Nygårdsparken er en park på 74,2 dekar som ligger på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden i Bergen. Vest for parken ligger Møhlenpris og Marineholmen. Oppe på selve høyden grenser parken til Universitetet i Bergen.
Etableringen av Nygaards Parkselskab.
Nygaards Parkselskab ble stiftet av legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hanssen i 1880. Tanken bak parken var å opprette et sted hvor byens beboere kunne spasere og rekreere. Parkselskabet allierte seg blant andre med Brændevinssamlaget og fikk samlet inn pengene som trengtes. Kommunen godkjente prosjektet og parkens tegninger lå klar i desember 1881. Planene ble bestemt etter en konkurranse vunnet av den danske gartneren S. Lund Leiberg. Nedre del av parken ble først åpnet i 1883, mens hele parken ble offisielt åpnet i 1885. Nygårdsparken var utformet i tilnærmet engelsk landskapsstil. Den uregelmessige dammen ved inngangen i nordvestenden av parken er den gamle Langedammen i omlagt form. I nedre sørøstre del av parken er et flatt areal med fonteneplassen og en dam med buktende bredder og tre støpejernsbroer. I 1884 ble en stor fontene gitt i gave av konsul Chr. Børs. Denne sto i fontenebassenget fram til 1960-årene, da den ble demontert. En ny fontene ble i nyere tid gitt i gave fra Det Nyttige Selskab. Da parken opprinnelig var stengt om natten var anlegget omkranset av smijernsgjerder og smijernsporter tegnet av arkitekt Johan Adolph Fischer i 1885.
Bergensutstillingen.
I 1898 forvandlet bergensutstillingen Nygårdsparken til et utstillingsområde, der folk mot å betale 50 øre i inngangspenger, kunne besøke en dyrepark, en selpark, en botanisk hage, se gjenstander fra Fridtjof Nansens polferd, drikke kaffe i Frieles paviljong der man også delte ut porselenskopper til gjestene, eller ta heisen til topps i Wisbech & Meinichs «Udsigtstaarn med elektrisk Personelevator». Heisføreren stilte i uniform, og trolig var dette den første heisen i Bergen. Norges første personheis ble nemlig fremstilt samme år, ved Wisbechs fabrikk i Kristiania.
Parken i nyere tid.
Nygaards Parkselskab stod for driften av parken frem til Bergen kommune overtok ansvaret i 1947.
Nygårdsparkens åpne narkotikascene.
Siden slutten av 1960-tallet har Nygårdsparken har vært en åpen narkotikascene i Bergen, noe som gjør den til landets eldste åpne narkotikascene. Den øvre, nordøstre delen av parken er dominert av narkomane. Beboere rundt parkområde samt initiativtakere for en opprustning av parken har sterkt kritisert bystyret i Bergen for å la narkomane bruke parken som et tilholdssted. Det er idag knyttet debatt til hvorvidt politikerne skal forsøke å flytte de narkomane bort eller beholde dagens situasjon hvor en stor del av den synlige rusmiddelmisbruken er konsentrert i parken.
Nygårdsparkens venner.
Våren 2006 ble Nygårdsparkens venner etablert for å viderføre de to legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hanssens intensjoner for parken. Venneforeningen vil skape engasjement for økt bruk og godt vedlikehold av parken. Foreningen arrangerer både parkdag og parkvandring.
Nygårdsparken barnehage.
Bergen kommune vedtok i 2007 å etablere en midlertidig barnehage i Nygårdsparken. Barnehagen åpnet januar 2008 og
ble godkjent for 3 år etter man fikk brukstillatelse. I desember 2009 vedtok bystyret i Bergen kommune at barnehagen skulle bli permanent. Etter at Bergen kommune ga seg selv dispensasjon for forlengelse av driften av den midlertidige barnehagen ble de stevnet av en nabo. Kommunen arbeider nå med en ny reguleringsplan for å kunne etablere en permanent barnehage i tilknytning til den tidligere gartnerboligen i parken. Hordaland fylkeskommune har uttalt seg kritisk til planene som vil forringe parkens nasjonale kulturminneverdi.
Fredning.
Etter at Bergen kommune startet riving av de autentiske smijerngjerdene i parken ble arbeidet stoppet av Hordaland fylkeskommune. På tross av innsigelsene valgte Bergen kommune å forsette arbeidet som var igangsatt. 29. april 2011 vedtok Hordaland fylkeskommune å midlertidig frede hele Nygårdsparken. 19. mai 2011 påklaget Bergen kommune vedtaket om midlertidig fredning til Riksantikvaren. I klageavgjørelsen fra 27. september 2012 innskrenket Riksantikvaren den midlertidige fredningen til kun å omfatte det autentiske smijernsgjerdet rundt parken.


Arubansk florin.
Arubansk florin (Arubaanse florin) (symbol: Afl. valutakode: AWT) er myntenheten som benyttes på den karibiske øyen Aruba fra 1986. I det året fikk Aruba en status aparte innenfor Kongeriket Nederlandene og gikk over fra å bruke antillianske gylden til å bruke sin egen valuta.
På Aruba aksepteres ved siden av floriner også amerikanske dollar som betalingsmiddel.
Denne valutaen blir av og til feilaktig kalt «arubansk gylden». Dens offisielle navn er "florin".
Fra 1986 har valutaen en fast kurs i forhold til amerikanske dollar 1 USD = 1,79000 AWG. Dette betyr at florinens verdi ikke er helt tilsvarende verdien til den antillianske gylden.


Nokia N80.
Nokia N80 er en mobiltelefon fra Nokia, med blant annet 3,2 megapixel kamera og WLAN.


Storkoalisjon.
Storkoalisjon er i politikken en betegnelse på en koalisjon av de største partiene i parlamentet. Dette vil gjerne være det borgerlige partiet og det sosialdemokratiske partiet.
Tyskland har en tradisjon for slike koalisjoner; Angela Merkel ledet en føderal regjering som var en koalisjon av CDU/CSU og SPD fra 2005 til 2009. Tyskland hadde også en slik koalisjon på føderalt nivå fra 1966 til 1969 under Kurt Georg Kiesinger, og har og har hatt en rekke slike koalisjoner på delstatsnivå.
Luxembourg har siden 1925 alltid hatt storkoalisjoner.
I Norge har bl.a. Francis Sejersted ytret sympati for tanken om en storkoalisjon bestående av Høyre og Arbeiderpartiet.


Reductio ad absurdum.
Reductio ad absurdum (latin for «reduksjon til det absurde»). Uttrykket kan spores tilbake til gresk "η&#x0314; εις άτοπον απαγωγη" ("hi eis átopon apagogi"), «reduksjon til det umulige», ble ofte brukt av Aristoteles), også kjent som et apagogisk argument eller reductio ad impossibile, er en type logisk argument hvor en antar en påstand for argumenteringens skyld medfører et absurd resultat, og så antar at den opprinnelige antagelsen må ha vært gal siden den førte til dette absurde resultat. Dette er også kjent som bevis ved kontradiksjon.
I formell logikk blir "reductio ad absurdum" brukt når en formell kontradiksjon kan bli utledet fra et premiss og medføre at man kan konkludere med at premisset er usant. Hvis en kontradiksjon er utledet fra et sett med premisser, viser dette at minst ett premiss er usant, men at andre metoder må benyttes for å avgjøre hvilket.


Utenomekteskapelige barn.
Utenomekteskapelig, også kalt uekte, barn, betegner barn som er født utenfor ekteskap (uektefødt/ektefødt). Det har vært vanlig at uekte barn fikk morens slektsnavn, og uekte barn var i Norge utelukket fra å arve sin far (så sant han ikke lyste dem «i kull og kjønn») frem til de castbergske barnelover ble vedtatt i 1915.
I kulturer som legger vekt på ekteskap kan det å være født utenfor ekteskap være en hindring for dem som er født i en slik situasjon, både når det gjelder sosialt liv, formelle rettigheter og identitet. I samfunn med andre familienormer har fødselsstatusen til en person mindre å si.
Bakgrunn.
Mens det er lett å vite hvem som er mor til et barn, kan det være vanskeligere å slå fast hvem faren er. Mange steder er ekteskap derfor blitt brukt for å stadfeste farskapet til barn som blir født inn i det, noe som igjen har gitt dem vern og en plass i samfunnet (pater est-prinsippet).
Barn som blir født av ugifte mødre har dermed ofte falt utenfor. De som vokser opp med bare én forelder har ikke den samme støtten, i barndommen eller senere, som dem som to har ansvaret for. Videre har de ofte ikke hatt arverett etter foreldrene fordi de var «illegitime» eller «uektefødte».
De som er født utenfor ekteskap er ofte blitt stigmatisert, både i barndommen og som voksne. I samfunn der samleie utenfor ekteskapet blir sett på som synd og/eller som en forbrytelse har ofte barna fått noe av skylden for opphavet sitt.
Følger.
Mange steder har det vært vanlig å gi fra seg uektefødte barn til barnehjem der de ble tatt hånd om til de var store nok til å arbeide, hvis de overlevde. Overlevelse var i enkelte tilfelle ikke målet, det forekom av og til at det ble spekulert i omsorgssvikt, hos såkalte englemakersker. Men barnet kunne også bli satt vekk til fosterforeldre, enten fremmede eller slektninger. På 1900-tallet ble det vanligere at barn født utenfor ekteskap å bli adoptert bort.
Mens den katolske kirke stod for tallrike barnehjem drevet av munker og nonner, satset protestantismen, som ikke hadde noe klostervesen, gjerne på at den ugifte moren selv skulle ta hånd om barnet for å gjøre opp for syndene sine. I moderne tid fikk man også statlige institusjoner der såkalte foreldreløse barn kunne vokse opp. Det var som oftest uektefødte barn som kom hit.
Utvikling.
For å hjelpe fattige alenemødre ga flere styresmakter etter hvert påbud om at barnefaren hadde plikt til å forsørge dem. I 1763 ble for eksempel kjente barnefedre i Danmark-Norge pålagt å bidra til barnet var ti år gammelt. Senere kunne fedre som nektet å gjøre dette havne på tukthuset.
De fleste uektefødte barn vokste likevel opp i fattigdom, og på nittenhundretallet prøvde man å gjøre noe med dette ved å oppfordre eller tvinge ugifte mødre til å adoptere vekk ungene sine.
I de siste tiårene er det i Vesten blitt mer og mer vanlig å få unger utenfor ekteskap og fostre dem opp selv, uten noe særlig stigma. I 2003 var hele 50% av norske barn født utenfor ekteskap, de fleste likevel i et samboerskap.
Systemet som favoriserer ektefødte barn har blitt endret i mange land, blant annet Norge. Farskap er basert på biologiske fakta heller enn ekteskap, og fedre har rettigheter og plikter overfor barna sine enten de er gift med mor eller ikke.
Kirken.
De som er født utenfor ekteskap er blitt holdt utenfor visse stillinger, for eksempel kunne de lenge ikke bli ordinerte som prester i den katolske eller anglikanske kirken. De er fortsatt utestengte fra enkelte konservative religiøse brorskap, som Opus Dei. På den andre side har ulike biskoper og prester som egentlig skulle levd i sølibat fått barn, kalt dem "nevøer" eller lignende, og sørget godt for dem.
Kongelige.
Det var ikke uvanlig at kongelige fikk barn utenfor ekteskapet. Noen dansk-norske konger som fikk slike uekte barn ga dem etternavnet Gyldenløve.
Korea.
Det koreanske samfunnet er basert på mannlige familieoverhoder som blir ført opp i særskilte familieregistre. Fedreløse barn er ikke del av noe slikt register, og kan få problemer med å finne jobber eller ektefeller.
Storbritannia.
a>, ble med ett kjent som uektefødte gjennom parlamentsvedtaket "Titulus Regius".
I engelsk "Common law" hadde uektefødte frem til 1969 ingen rett til å arve foreldrene. Eiendom måtte testamenteres til dem som om de var fremmede.
Det var lenge slik at en såkalt bastard kunne bli regnet som ektefødt dersom foreldrene senere giftet seg. Dette gjaldt bare dersom de kunne vært lovlig gift da barnet ble født. Dersom faren var gift på annet hold hjalp altså ikke senere giftemål. Dersom et ekteskap senere ble kjent ugyldig ville også barna automatisk bli uektefødte.
Norge.
Et særtilfelle av norske barn født utenfor ekteskapet var såkalte tyskerunger, barn født av norske kvinner og tyske soldater. I disse tilfellene hadde moren brutt ikke bare den vanlige normen om ikke å ha samleie utenfor ekteskapet, men også den om ikke å ha kontakt med fienden. Ungene som ble igjen etter soldatene ble straffet for denne doble synden. I tiden etter den andre verdenskrig opplevde de å bli sett ned på, mobbet og mange ble mishandlet.


Reign in Blood.
"Reign in Blood" er Slayers tredje studioalbum. Albumet ble sluppet 7. oktober 1986. Albumet regnes som et av de beste thrash metal-albumene noensinne, og mange ser på det som prototypen på thrash metal.
Sporliste.
Reutgivelsen fra 1998 inneholder bonussporene «Aggressive Perfector» og «Criminally Insane (Remix)».


Triple Play.
Triple Play er et uttrykk for et tilbud gitt av internettleverandører (Internet Service Provider = ISP).
Tilbudet går ut på at man får Internett-tilgang, IP-telefoni og IPTV i den samme «pakken» til en fast månedspris. Alle enkelttjenestene går da over bredbånd.
Hastighetskrav.
IP-telefoni (VoIP) krever kun at det er en ruter (se illustrasjon nederst), noe som igjen krever at det er bredbånd, men hvor hastigheten nødvendigvis ikke må være så høy. IPTV derimot krever en hastighet på opp mot 20-25 Mbit hvis man skal få et klart bilde, uten forsinkelser, på TV-en.


Bredbånd.
Bredbånd er betegnelsen på medier, tjenesteplattformer eller teknologier for høyhastighets dataoverføring mellom to eller flere maskiner eller brukere. Bredbånd er både brukt om selve overføringsmediene (f.eks fiber, kabel, kobber), tjenesteplattformene (f.eks fast eller mobilt bredbånd) og teknologiene (f.eks ADSL, UMTS) som overfører data. Bredbånd kan betegne både fast, trådløs og mobil høyhastighets dataoverføring. Også kabel-TV-nett brukes som bredbåndsmedium.
I St.meld. nr. 49 (2002-2003) defineres bredbånd slik: "Bredbånd er toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd, og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at mange bruker nettet samtidig".
Ifølge HØYKOM er bredbånd eller høyhastighet definert som hastigheter fra 1-2 Mbit/s og oppover, og i dag tilsvarer dette for fastnett normalt ADSL (bredbånd over telefonkabel) eller høyere overføringskapasitet. Begrepet og grensen for «bredbånd» beveger seg etter som forbrukerne venner seg til høyere kapasitet – i dag (2008) vil enkelte leverandører hevde at «ekte» bredbånd må overstige 6 eller 10 Mbit/s for å fortjene betegnelsen. Per 2012 har rundt 92% av norske husstander tilgang til en bredbåndstjeneste. Gjennomsnittsfarten ligger på 12,8 mbit/s.
Største aktører på bredbånd er Telenor, NextGenTel og Broadnet.
Bruk av bredbånd i Norge.
Bredbånd ble kommersielt tilgjengelig i privatmarkedet i Norge rundt år 2000. Ti år senere, i 2010, hadde mer enn 70% av norske husstander et abonnement på fast eller trådløst bredbånd. Den samme undersøkelsen fra Post- og teletilsynet viste at det i tillegg fantes nesten 500,000 mobile bredbåndsabonnement. SSB gjennomfører også jevnlige.
Bredbåndsdekning i Norge.
En undersøkelse gjennomført av av Nexia DA i juni 2010 viste at rundt 99,7% av norske husstander har tilbud om grunnleggende bredbånd definert som 640 kbit/s nedstrøms hastighet. Rundt 93% har tilbud om fast (trådbundet) bredbånd, mens 99% har tilbud om radiobasert bredbånd med bruk av utendørs antenne. En mindre andel, rundt 75% har tilbud om 8 Mbit/s hastighet, og rundt 55% har tilbud om 25 Mbit/s hastighet eller mer.


Faratsiho.
Faratsiho er hovedstaden i distriktet Faratsiho i Madagaskar. Byen ligger 83 kilometer sørvest fra landets hovedstad, Antananarivo, og har 38 900 innbyggere.


Overlydshastighet.
Overlydshastighet (supersonisk hastighet, på engelsk: Supersonic) vil si at et legeme beveger seg raskere enn lydens hastighet, det vil si over 340 meter pr sekund eller 1224 t. Bevegelse i forhold til lydhastighet måles i Mach. Lydhastigheten er forøvrig en relativ størrelse som avhenger av lufttettheten. Denne varierer med temperatur, fuktighet og høyde over havet (egentlig lufttrykk), men regnes standardisert som oven nevnt.


Vallset.
Vallset er et sogn i Stange med ca. 2 000 innbyggere.


Ondskapens akse.
Uttrykket ondskapen akse ble brukt av USAs president George W. Bush, i hans "State of the Union"-tale (om nasjonens tilstand) 29. januar 2002, for å beskrive regimer som støtter terror (og andre fiender av friheten). Bush nevnte spesifikt Iran, Irak og Nord-Korea i talen.


Barnas Dyrepark – Lindesnes.
Barnas Dyrepark – Lindesnes ligger langs Riksvei 460 på Svennevik i Lindesnes kommune. Den ble startet i juni 2006 av Asbjørn Hansen.
Barnas Dyrepark hadde ved oppstart til sammen 450 dyr fordelt på 14 arter. Her kan barn finne geiter, griser, sauer, hester, kaniner, hare, marsvin, ekorn, undulater, kanarifugler, papegøyer, duer, rasehøns, fasaner og påfugl.
Besøkende har mulighet til å ha kontakt med dyrene i Barnas Dyrepark – Lindesnes. Barn kan ri på hestene og ellers klappe dyr i denne dyreparken.


Talende våpen.
Talende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og Leon med en løve.
Fra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen "Hauk Erlendsson" som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpenmerke og segl ("Foss" uttales identisk som datidens tyske ord, "vos", for rev).
Fra 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel "Bergh" med berg (fjelltopper), Heyerdahl med en heire på to fjell, "Holberg" med et uthult berg, "Leopoldus" og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, "Post" med en vannpost, "Teilmann" med en trane som holder en teglstein og mange flere.
I norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Skien med ski, Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern og Berlin med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.
Noen bruker betegnelsen "talende våpen" også på våpen for slektsnavn som adelsslekter tok ut fra figurer i sine våpen, særlig da den dansk-norske unionskongen i 1526 ga et påbud til adelen om å ta seg faste slektsnavn (noe som tidligere ikke var vanlig). Eksempler er Bjelke (med to bjelker), Huitfeldt (rød skråbjelke på sølv bunn = hvitt felt) og Rosenkrantz (roser i hjelmtegnet) - se avbildninger av disse våpnene på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/.
Det kan kanskje stilles spørsmål ved om vi skal bruke betegnelsen "talende våpen" på våpen som har en stilisert, navngitt naturformasjon, slik som trappesnittet i Nordkapps kommunevåpen. Spørsmålet kan vi iallfall stille ved våpen som inneholder en "navnerebus", for eksempel våpenet til den norske slekten "Rasch" som har sneglehus og pil fra 1600-tallet.
"Talende våpen" er ikke så treffende på våpenskjold som har gitt opphav til "heraldiske navn" som slektene fra middelalderen ikke brukte selv, men som slektsforskere i nyere tid benytter for å betegne slektene.


Spera.
Spera er en italiensk kommune med 539 innbyggere i regionen Trentino-Alto Adige.


Larvik Orienteringsklubb.
Larvik Orienteringsklubb (Larvik OK) er en spesialklubb for orienteringsløp. Klubben ble stiftet den 4. april 1952 og het tidligere Orienteringslaget Silva. Som navnet indikerer holder klubben til i Larvik kommune.


Simen Hestnæs.
Simen Hestnæs (født i Oslo), også kjent under artistnavnet «ICS Vortex», er vokalist i avant-garde metal-bandet Arcturus, og tidligere vokalist og bassist i det symfoniske svartmetallbandet Dimmu Borgir, og vokalist og gitarist i Lamented Souls.
Arcturus.
Hestnæs hadde sin første gjesteopptreden i Arcturus på albumet "La Masquerade Infernale" i 1997, hvor han sang på låtene «Master of Disguise» og «Painting My Horror» i tillegg til «The Chaos Path», som han også komponerte og skrev teksten til. I 2005 ble Hestnæs fast vokalist i Arcturus, etter at Garm forlot bandet i 2003. Arcturus ble det andre bandet som Hestnæs tok over som vokalist i etter Garm. Senere i 2005 slapp Arcturus albumet "Sideshow Symhponies", det første studioalbumet uten Garm som vokalist. Simen kom også på Topp-10 lista over beste vokalister i Terrorizer Magazine, og Arcturus kom på topp-10-lista for beste album og beste konsertopptreden. Han var med bandet frem til det ble oppløst i 2007.
Borknagar / Dimmu Borgir.
Etter at Kristoffer Rygg forlot Borknagar i 1997 trengte bandet en vokalist. Rygg introduserte bandet for Hestnæs, som tok jobben som vokalist. Seinere ble han også bassist. Simen gjorde i 1999 en gjesteopptreden på Dimmu Borgirs "Spiritual Black Dimensions", og tok seinere delvis over posisjonen som bassist i Dimmu Borgir. Han ble et fullt medlem av Dimmu Borgir, og ga bandet et nytt element ved hjelp av sine rene, nesten operalignende vokaler. I august 2000 forlot Simen Borknagar for å kunne konsentrere seg fullt om Dimmu Borgir. Det har blitt sagt at Borknagars gitarist og frontmann Øystein G. Brun gav Simen et ultimatum; Borkagar eller Dimmu Borgir etter at Borknagars planlagte turné krasjet med Dimmu Borgirs studioplaner. I august 2009 meldte Dimmu Borgir via sin nettside at Hestnæs ikke lengre var medlem av bandet.
Privatliv.
Han er gift med Lise Myhre, skaperen av tegneserien Nemi.


No. 5 Troop 10 Interallied Commando.
No 5. Troop 10 Interallied Commando (på norsk: femte tropp i avdelingen 10. interallierte kommando) var en tropp norske kommandosoldater i 10. Interallied Commando under andre verdenskrig. Soldatene ble avgitt fra Den norske brigaden i Skottland i 1942. Troppen stod under britisk kommando, men var en del av den norske hæren stilt til disposisjon for britene inntil de ble trukket tilbake av Forsvarets Overkommando 9. februar 1945.
Bakgrunn.
Britiske War Office henvendte seg våren 1942 til Forsvarets Overkommando med en forespørsel om Norge kunne stille en kontingent til en interalliert kommandostyrke. 10 Interallied Commando skulle settes opp med nasjonale tropper fra tyskokkuperte land, samt en tropp med frivillige rekruttert blant flyktninger fra aksemaktene.
Den norske brigaden i Skottland var på dette tidspunktet under reorganisering. Planene var å opprette fire bergkompanier. Nå ble to geværtropper fra det 4. Bergkompani som nettopp hadde fullført «Shock-troop course» avgitt til 10 Interallied Commando. Det ble supplert med frivillige fra brigadens øvrige avdelinger.
De resterende mannskapene fra 4. Bergkompani ble fordelt blant brigadens tre gjenværende kompanier.
Oppsetning.
Troppen fikk baseområde i Nevin i Wales. Sjef for styrken ble kaptein Rolf Hauge.
Før troppen ble aktiv, måtte den som alle britiske kommandoenheter gjennomgå et tre ukers «Commando Hardening Course» i Achnacarry ved Spean Bridge i Skottland. Dette kurset var kjent for å være svært hardt, med en meget høy frafallsprosent, mange skader og dødsfall.
Retur til England og Norge.
Den 9. februar 1945 ble imidlertid No. 5 Troop trukket ut og sendt tilbake til Eastbourne.
I Norge hadde tyskerne trukket seg tilbake til Lyngen-linjen. Man så i en periode for seg et scenario med en delvis tysk tilbaketrekning fra Norge og en væpnet innmarsj av norske og allierte styrker nord for Dovre. Mannskapene i troppen skulle i tilfelle settes inn sammen med de norske polititroppene i Sverige, delvis som befal for avdelinger av Rikspolitiet og Reservepolitiet.
Den 1. mai ble troppen sendt med fly til Stockholm, hvor de av politiske grunner opptrådte i sivil. De kom til Norge med tog 9. mai. Senere samme måned ble mannskapene fordelt på de forskjellige distriktskommandoene.
Troppen ble demobilisert 2. august 1945.


10. interallierte kommando.
10. interallierte kommando ("10 Interallied Commando") var et alliert avdeling under andre verdenskrig bestående av soldater fra de okkuperte landene. Hver av avdelingens tropper bestod av fire offiserer og 83 menige.


Citizens' Movement for Democracy and Peace.
Citizens' Movement for Democracy and Peace ("CMDP" – "Borgerbevegelsen for Demokrati og Fred") er en menneskerettsorganisasjon i Nepal.
CMDP blei danna i juli 2005, som et resultat av kong Gyanendras statskupp 1. februar samme år.. Organisasjonen spilte ei sentral rolle under det store demokratiopprøret Jana Andolan 2006.
Sammensetning og ledelse.
Organisasjonen samler ledende menneskerettighetsaktivister, intellektuelle, tidligere ministre, entreprenører, sentrale statsbyråkrater osv. som har innflytelse utenom de tradisjonelle politiske partiene.
Den har blitt ansett for å være en slags felles ledelse for den ikke-partipolitiske demokratibevegelsen og det sivile samfunn (civil society) i Nepal.
CMDP har medlemmer som har sentrale kontakter på begge sider i den 10 år gamle borgerkrigen i Nepal og som har spilt ei rådgivende rolle i fredsforhandlingene. Samtidig har de både kritisert og blitt angrepet av begge sider i konflikten. Dette har gitt flere av CMDP-lederne større troverdighet enn de tradisjonelle lederne, som ofte har blitt kritisert for å være egoistiske og korrupte.
Kamp mot kong Gyanendras diktatur.
Under kong Gyanendras diktatur i 2005 organiserte CMDP protester, og mange ledende medlemmer blei fengsla.
Da det store demokratiopprøret styrta diktaturet Jana Andolan II kom i april 2006, spilte CMDP ei viktig rolle som organisator av demonstrasjoner.
I politiske krav gikk CMDP lengre enn de fleste parlamentariske partiene i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, bl.a. ved å kreve republikk og valg på ei ny grunnlovsgivende forsamling. Ettersom disse krava blei stadig mer sentrale i de store demonstrasjonene, bidro det til å gi organisasjonen økt støtte.
Det gjorde også at dens paroler kom mer politisk på linje med de som blei stilt av opprørspartiet NKP (Maobadi), og førte til at kongevennlige kretser anklaga CMDP for å være en frontorganisasjon for maoistene.
Virksomhet etter at diktaturet falt 2006.
Etter at diktaturet falt gikk CMDP inn for at avtalen mellom Sjupartialliansen og Maoistene måtte overholdes og fredsforhandlingene drives raskt framover.
I juli 2006 lanserte CMDP starten på en serie demonstrasjoner, bl.a. for å få oppløst parlamentet fra 1999 og få oppretta ei felles regjering foran valget på grunnlovsgivende forsamling.
I januar 2007, under opprøret i Tarai, sendte CMDP ei gruppe til distriktene som var spesielt ramma som bl.a. laga en rapport om menneskerettighetsbrudd, kritiserte de politiske partiene og oppfordra regjeringa til å innfri krav om økt politisk representasjon.


Stinius Fredriksen.
a> - modellert av Fredriksen i 1948
Stinius Fredriksen (født 11. mars 1902 i Stavanger, død 1977) var en norsk billedhugger og maler. Han har laget en rekke offentlige minnesmerker, og han ledet i mange år arbeidet med restaurasjon av Nidarosdomen.
Oppvekst og utdanning.
Stinius var sønn av gårdbruker Ole Fredriksen (f.1870) og Lina Talgø (f.1874).
Fredriksen studerte først under Wilhelm Rasmussen på Statens Kunstakademi i 1921-1923. Han fikk stipend fra Conrad Mohr og den norske stat for å studere videre i utlandet. I 1923-24 studerte han under Émile Antoine Bourdelle i Paris. Senere besøkte han Paris igjen som elev av Charles Despiau i 1928 og 1933.
Liv og arbeid.
Fredriksen har lagd mange offentlige minnesmerker som blant annet kan sees i Oslo, Stavanger, Trondheim og Kirkenes. Arbeid som Fredriksen utførte på tjuetallet er klassiske i utforming, men fra midt på tredvetallet får skulpturene hans en mer abstraherende form.
På Verdenutstillingen i Barcelona i 1929 fikk Fredriksen æresdiplom.
I 1931 giftet Fredriksen seg med Irma Lønn (f.1908).
I Bergen laget kunstneren to av de fire statuene i fronten av tinghuset. Statuene symbolisere de fire kardinaldydene, og Fredriksen laget «"Visdommen"» og «"Rettferdigheten"». De to andre, «"Måtehold"» og «"Styrke"», er laget av Nic Schiøll.
I 1950 vant Fredriksen første premie i en konkurranse om et minnesmerke over Franklin D. Roosevelt til Rådhusplassen i Oslo.
Fredriksen var viseformann i Bildende Kunstneres Forening fra 1945 og formann i perioden 1951-55. Han var medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskommite, samt medlem av den faste jury til Høstutstillingen.
Stavanger kommune deler ut en årlig kulturpris, der premien omfatter statuetten «"Pike med sjal"», laget av Fredriksen. Kunstneren fikk selv Stavanger Aftenblads kulturpris i 1958.
I 1969 ble Fredriksen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Nidarosdomen.
Fra 1927 jobbet Fredriksen med restaurasjon av Nidarosdomen, et arbeid som med enkelte avbrudd varte fram til 1965. Fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på vestfronten. I alt leverte han 24 verk til domen, med apostelen Andreas (1929) som det første bidraget.
I arbeidet med Nidarosdomen utviklet Fredriksen en personlig gotisk stilart. Til Dagbladet 20. november 1965 uttalte han «"Dette med gotikken har aldri betydd noen tvangstrøye for meg. Gotisk skulptur er friere og mer levende i forhold til arkitekturen enn noen annen form"».
Av medarbeiderne i Trondheim ble Fredriksen på spøk kalt «Sankt Inius».
Stavanger domkirke.
I 1962 fullførte Fredriksen fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger Domkirke, som en del av restaurasjonsarbeide. Statuene i kleberstein er i høygotisk stil og framstiller øverst til venstre St. Katarina (1347-80), øverst til høyre St.Birgitta (1303-73), nederst til venstre Stavangers skytshelgen St.Svithun (861-) og nederst til høyre St.Vincent. Helgene er utstyrt med tradisjonelle attributter: St.Katarina med sverd og marterhjul, St. Birgitta med bok, St. Svithun med bok og bispestav og St. Vincent med møllehjul og ravn. Fredriksen har valgt fire av de helgenene som er knyttet til de tolv alterene som er kjent fra 1400-tallet i kirken.
Kunstverk.
Minnesmerke over Lars Hertervig, 1948, Stavanger


Staude.
En staude er en flerårig urteaktig plante. Plantens overjordiske deler visner bort under kulde- eller tørkeperioder, mens roten overlever. Hos enkelte stauder overlever også de overjordiske delene (blad og skudd) kulde og tørke, disse staudene kalles eviggrønne stauder.


Wilhelm Rasmussen.
Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 1879 i Skien, død 1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens Kunstakademi.
Fra gipsstøperlære til professor.
Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.
Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Senere formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter (1930). Han laget flere kjente statuer – blant annet Fredrik II i Fredrikstad og Olav Tryggvason i Trondheim. Han har også laget 12 figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.
Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi og hadde blant annet Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.
Medlemskap i Nasjonal Samling.
På grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling allerede fra 1933, ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verker etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.
I 1941 laget Rasmussen en byste av Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen NS-monumentet på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget. Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borre i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.
Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye "Eidsvollsøylen", som i 1925 vant Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble i 1926 prøveoppsatt, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene om om monument lagt bort etter krigen. I 1992 ble "Sagasøyla" til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.


Odd Hilt.
Odd Hilt (født 8. mars 1916 på Strømsgodset, død 9. desember 1986 i Oslo) var en norsk billedhugger.
Hilt var utdannet fra SHKS 1931-33 og under Wilhelm Rasmussen på Statens kunstakademi fra 1933 til 1936. Han jobbet i flere år på Nidarosdomen der han bl.a. modellerte flere av statuene på vestfronten på katedralen. Han har utført en rekke krigsminnesmerker, blant annet på Falstad og på Nordre gravlund i Oslo, "Konene ved vannposten" på Tøyensenteret i Oslo, og Rudolf Nilsens gravstein.
Han var far til skuespilleren Ragnhild Hilt.


Biltema.
Biltema er registrert varemerke for et svensk postordre- og detaljhandelsfirma som ble grunnlagt i 1963 av Sten Åke Lindholm som en postordrevirksomhet i Linköping, da med navn «Handelsbolaget BIL-TEMA».
I 1976 ble virksomheten flytta til Torvinge industriområde i Linköping. Omsetninga var da på 25 millioner svenske kroner. Lokalene var 6000 m² store, hvorav 250 m² var butikk. Butikken ble senere bygd ut til 2 700 m². I 1983 ble Biltemas andre varehus, som ligger i Sandnes kommune åpnet. Varehusene drives på franchisebasis.
Virksomheten i Norge er i dag organisert i selskapet Biltema Norge AS med forretningskontor i Lier. Det norske selskapet er 100% eid av selskapet Biltema B.V. registrert i Amsterdam, Nederland og som også eier varemerket «Biltema».
I dag har Biltema over 60 varehus i Sverige, Norge, Danmark og Finland (per august 2010). I sortimentet finnes over 15 000 artikler.
Kjedens største varehus som åpnet i 2006 ligger i Haugesund. Det er på 7 200 kvadratmeter, hvorav 6 000 kvadratmeter er butikk.
Biltemas sortiment.
Biltema har et bredt sammensatt sortiment i en rekke produktkategorier med relativt lave priser. De fleste er egne merkevarer.
Biltema tilbyr flere produkter som har 10 års garanti. Innen bilstereo brukes merket «Competition».


Blurb.
Blurb er en kort, positiv omtale av en bok, film eller et annet produkt som er skrevet for å fremme salget av produktet. Blurbing brukes som markedsføringsverktøy blant annet av forlag, og blurber er ofte gjengitt på baksida av bøker og filmer. Enkelte produsenter betaler navngitte kjendiser og berømte forfattere for å blurbe, det vil si for å anbefale eller skryte av produktene deres.
Ordet blurb stammer fra den amerikanske humoristen Gelett Burgess som døde i 1951, og uttrykket ble tatt i bruk på norsk på 2000-tallet.


Wang Anshi.
Wang Anshi (kinesisk: 王安石 pinyin: "Wáng Ānshí", født 1021 i Linchuan i Jiangxi i Kina, død 21. mai 1086) var en kinesisk økonom, statsmann, kansler og dikter under Song-dynastiet som forsøkte å gjennomføre en rekke kontroversielle større sosioøkonomiske sosiale reformer.
Under Song-dynastiets tidlige år hadde det utviklet seg svært store landeiendommer, og landeierne klarte på forskjellig vis å unndra seg beskatning. Dette resulterte i en desto mer trykkende skattebyrde for de vanlige bønder. Samtidig strakk ikke dette til, og det var år etter år underskudd i statskassen hånd i hånd med tiltagende inflasjon. I denne situasjon søkte keiser Shenzong råd fra Wang.
Wang mente at staten hadde et ansvar for å tilrettelegge for at enhver borger hadde tilsatrekkelig for å kunne sikre seg en anstendig levestandard. "«Staten bør ta hele styringen med handel, industri og landsbruk, med det for øye få bistå de arbeidende klasser og forhindre at de blir knust til støv av de rike».
I henhold til dette og under hans ledelse begynte staten å yte landbrukslån for å befri bøndene fra de ågerrenter som deres pengeutlånere ila dem, og som kvalte deres utvikling av landbruket på grunn av manglende investeringsmidler. For å hindre spekulasjon og bryte opp monopolene innførte han et system med faste priser, han opprettet styrer som regulerte lønninger og planla pensjoner for gamle og syke. Wang Anshi reformerte også det keiserlige eksaminasjonsstystem slik at det la mindre vekt på litterær stil og utenatlæring av de kinesiske klassiske tekster, og vekt på praktisk innsikt. Alt dette ble kalt "de nye lover" ("xin fa").
Reformene støtte på motstand både fra rike landeiere og det tradisjonelle embedsverk som la stor vekt på de gamle konfucianske verdier. Keiserlige embedsmenn som Su Dongpo og Ouyang Xiu gikk særlig iherdig ut mot reformene. De mente at Wangs reformer stred mot de to keiseres moralske fundamenter og dermed kom til å forhindre Song-styret fra å nyte velstand og ha fred med forfedrene. Striden bølget frem og tilbake, og de konservative fikk overtaket, noe som tildels skyldtes at konflikter med fremmede utenfor grensene truet og man søktge å gjenopprette ro. Wang ble midlertidig avsatt og ble også fengslet i 1075, men senere ble han gjeninnsatt i sitt embede med keiserens støtte. Men da keiser Shenzong døde i 1085 ble Wang fjernet for godt, og hans reformer omgjort.
I tillegg til sitt politiske verk var Wang Anshi også en ledende dikter. Han skrev dikt i "shi"form, modellert etter Du Fus diktning. Han regnes tradisjonelt som en av "de åtte store prosamestre fra Tang- and Song-dynastiene" (唐宋八大家).


Åma Band.
Åma Band var ett av Vesterålens mest populære rockeband i årene 1982-1985. Med Sortland som base gjorde bandet en rekke opptredener, bl a på Troilltampen. Bandet besto av Sverre Stenersen på gitar/sang, hans yngre bror Roy Bjørnar Stenersen på gitar/sang, Olaf Schjelderup på bass/kor, Kjell Strømseng på trommer og Svein Martin Luth (tidl. Svein Martin Johansen) på saksofon/sang. Trond Markussen var altmuligmann og sjåfør. Bandet ga ut en singelplate, bl a med låta «Siste skrik» som var en gripende historie om ei katt som så altfor tragisk ble offer for en ljå under slåttonna.
Singelen het ÅMA og ble innspilt i Experience studios, Mosjøen (EXP 3019), med tekniker Nils J. Øybakken. Coverfoto av Trond Davidsen, co arr. produksjon og coverdesign Rudi Høynes.


A Show of Hands (Victor Wooten).
"A Show of Hands" er det første albumet av den amerikanske bassvirtuosen Victor Wooten. Albumet ble utgitt i 1996 på Compass Record.


Jan Smedslund.
Jan Ewald Smedslund (født 1. mai 1929 i Oslo, oppvokst i Finland) er en norsk psykolog og professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han må regnes som en pionér i norsk psykologi og er en av meget få norske psykologer som er internasjonalt kjent. Han har vunnet nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid innenfor læringspsykologi og særlig kognitiv utviklingspsykologi, og er videre kjent – og omdiskutert – for sitt arbeid med å utvikle et nytt grunnsyn på psykologien, en unik posisjon, som kalles "psykologikk". Smedslund har et langt og rikt liv bak seg som forsker, universitetslærer og privatpraktiserende klinisk psykolog. Han er fortsatt i arbeid, er gift og har tre barn.
Curriculum vitae.
Jan Smedslund vokste opp i Finland, men kom tidlig til Norge og tok sin akademiske utdannelse her. Han begynte å studere psykologi etter å hørt professor Harald Schjelderups forelesninger og var allerede fra starten av innstilt på å gjøre psykologien til en virkelig vitenskap. I 1951 ble han magister (mag. art.) på et arbeid om psykologisk teori ("Psychological theory") og allerede i 1955 dr. philos. med avhandlingen "Multiple probability learning". Han var medlem av Institutt for sosialvitenskap i Oslo fra 1951 til 1964, som forskningsstipendiat fra 1953 til 1959. Han var universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo fra 1959 til 1964, da han ble professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. I 1966 fikk han et professorat ved Universitetet i Oslo, og var bestyrer for Psykologisk institutt i tiden under og etter studentopprøret 1969 og 1970. Siden 1999 har han vært professor emeritus samme sted.
Smedslund har undervist på svært mange områder av psykologien. De siste 20 årene har han holdt kurser i konsultasjon, kriseintervensjon, gruppeterapi, profesjonell etikk og, fremfor alt, i teoretisk psykologi og psykologikk. Smedslund er ellers medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norsk Psykologforening. Han er spesialist i klinisk psykologi, NPF.
Han gikk i egenbehandling ("karakteranalytisk vegetoterapi") hos Nic Waal (1952–1956), og utdannet seg til gruppeterapeut ved University of Minnesota i 1972. Senere har han arbeidet fulltid med akuttpsykiatri og kriseintervensjon (1974) og med poliklinisk behandling av barn og unge (1975–1976). I perioden 1978-1983 var han deltidsansatt ved et behandlingssenter for narkomane. Han har også vært ekstern veileder ved Veksthuset på Gaustad sykehus (behandlingsted for unge stoffmisbrukere), og har siden 1977 drevet privatpraksis.
Smedslund studerte under Jean Piaget ved det Internasjonale senteret for genetisk epistemologi (kunnskapslære) ("Centre International D´Epistemologie Genetique") i Genève, Sveits, fra 1957-1958, og var ved Harvard-universitetet i 1963-1964. I 1967-1968 var han «fellow» ved "Center for Advanced Studies in the Behavioral Sciences", ved Stanford-universitet i USA. Han har gjennom årene vært gjesteforsker ved en lang rekke universiteter i utlandet, således universitetene i Colorado, Minnesota, Kansas, London, Oxford, New Mexico og Arizona. Han har et meget bredt internasjonalt kontaktnett. I tillegg har han vært med i redaksjonsstaben for internasjonalt velrenommerte tidsskrifter som "Child Development", "Cognition", "Human Development", "Annals of Theoretical Psychology" og "Theory and Psychology".
Læringspsykologi.
Smedslunds arbeid som eksperimentator, kliniker og teoretiker har alltid vært preget av et høyt informasjonsnivå, skarpsindighet, klarhet og konsekvens. Han startet sin faglige karriére som tilhenger av behavioristen og læringsteoretikeren Clark L. Hull og ble i sin ungdom sterkt påvirket av dennes arbeid, "Mathematico-deduktive theory of rote learning" (En matematisk-deduktiv teori om utenatlæring). Selv om dette arbeidet lærte ham noe om viktigheten av teori og teoretiske antagelser i psykologien, oppdaget han snart svakhetene ved et konsekvent behavioristisk standpunkt og, videre, den enorme spenningen mellom eksperimentelle laboratorieundersøkelser av meningsløse stavelser på den ene side og dagliglivets virkelighet på den annen side. Han opplevde derfor den østerriksk-amerikanske psykologen Egon Brunswiks tanker som høyst befriende. I den lille monografien ”Systematic and representative designs of psychological experiments” pekte Brunswik på at eksperimenter må være representative for de betingelser mennesker faktisk lever under, hvis resultatene ikke skal få en altfor begrenset gyldighet. Dessuten pekte Brunswik på at mennesker må tilpasse seg sannsynligheter og bare iunntaksvis strenge lovmessigheter. Brunswiks innflytelse gjenspeilet seg både i Smedslunds magistergradsavhandling og i hans doktorgradsavhandling.
Gjennom sin egenbehandling hos Nic Waal møtte Smedslund den kliniske virkeligheten i hele dens bredde, og han forsøkte å anvende Brunswiks tanker om læring av komplekse sannsynligheter på fenomener som intuisjon og mental sunnhet, noe som er beskrevet i hans doktorgradsavhandling ”Multippel sannsynlighetslæring” fra 1955.
Piaget og kognitiv utviklingspsykologi..
Mens Brunswik ensidig var opptatt av menneskers evne til å forutsi eller oppnå ting i avgrensete situasjoner, ble Smedslund mer opptatt av menneskeners behov for, og evne til, å forstå og forklare sin (daglig-) verden. Dette var også den kjente utviklingspsykologen Jean Piagets interesse. Smedslund oppfattet Piagets skrifter som et gjennombrudd for psykologien. Her ble barns forståelse (og forklaringer) av verden nettopp gjenstand for systematisk empirisk utforskning, bl. a. gjennom systematiske samtaler (”den kliniske metode”) der underliggende strategier, filosofier og refleksjoner ble avdekket. Piaget inviterte Smedslund til sitt forskningssenter i Genève i 1957/58, og her startet han. et empirisk forskningsprogram om førskolebarns erhvervelse av visse elementære begreper og slutningsregler. Dette programmet ble videreført under hans opphold i Colorado (1961/62), ved Harvard (1963/64) og i Bergen (1964/66).
Fra 1967/1968 begynte Smedslund i økende grad å betrakte psykologien som en meningsforstående (hermeneutisk) vitenskap. Han mente Piaget ikke i tilstrtekkelig grad hadde behandlet menings- og kommunikasjonsproblemet i psykologien. Dessuten beskrev Piaget mentale prosesser som logiske eller ikke-logiske, idet han tenkte seg at barn ble logiske på stadig flere områder. Smedslund pekte på at det er en sirkulær relasjon mellom logikk og forståelse, slik at vi bare kan forstå (begripe) det som er logisk, og bare kan avgjøre om noe er logisk eller ikke dersom vi forstår de premisser en person tenker og handler ut fra. Barn er ikke ulogiske (og blir logiske), men tenker hele tid logisk ut fra sine (modnings- og erfaringsbegrensete) premisser. Mer alment: Enhver person handler logisk ut fra sine umiddelbare subjektive premisser. I dagliglivet betraktes personers rasjonalitet (”logiskhet”) som et grunnleggende premiss. Slik må det også være i psykologien.
Humanistisk psykologi..
I sine forsøk på å utvikle psykologien som en meningsforstående (hermeneutisk) vitenskap, mottok Smedslunds i begynnelsen av 1970-årene vesentlige impulser fra to sider: På den ene side fra sosialpsykologi, sosiologi og sosialantropologi, og på den annen side fra fenomenologi og dialektisk psykologi. Han hadde allerede (i slutten av 50-årene) studert den østerriksk-amerikanske sosialpsykologen Fritz Heiders banebrytende arbeid om ”common sense psykologien” (”The psychology of interpersonal relations”). Nå stiftet han også bekjentskap med tyskeren Uwe Lauckens undersøkelser av samme tema (”Naive Verhaltenstheorie” – naiv atferdsteori, dvs. den psykologiske forståelsen vi alle som uskolerte (naive) psykologer anvender i dagliglivet), med sosiologen Erving Goffmans arbeider, og, ikke minst, med sosialkonstruktivismen, dvs. med Peter L. Berger og Thomas Luckmanns arbeid om hvordan vår virkelighetsforståelse vokser frem gjennom sosialt samspill og er sosialt ”konstruert” – ”The social construction of reality”. Fenomenologien passet godt med Smedslunds tanker om betydningen av mening og dialektikken med hans tidligere bakgrunn i Piagets psykologi.
Mer og mer kom Smedslund derfor til å oppfatte psykologi som et humanistisk studium av bevisste, meningssøkende, unike personer som handler intensjonalt (målrettet) ut fra et felles og (dypest sett) sosialt konstruert meningssystem, nemlig kulturens dagligspråk. De kan prinsipielt bare studeres og forstås gjennom kommunikasjon på grunnlag av dette meningssysatemet. Videre er psykologien en reflektiv disiplin, dvs. den kan vendes tilbake på seg selv: De samme prinsipper som psykologen anvender i studiet av andre personer og deres produkter, må derfor naturligvis også anvendes på psykologen og psykologifaget selv. Disse synspunktene, og flere andre, utgjorde et humanistisk perspektiv på psykologien, som Smedslund presenterte i boken ”Becoming a psychologist. Theoretical foundations for a humanistic psychology” (1972).
Common sense psykologi og psykologikk..
Med utgangspunkt i dette perspektivet har Smedslund – i løpet av de siste 35 årene – utviklet en posisjon som er unik i dagens internasjonale psykologi, nemlig «common sense»-psykologien, eller bedre, psykologikken.
«Common sense» i denne forstand må holdes skarpt adskilt fra «mannen i gatas meninger», «folkevisdommen», osv. som utgjør et konglomerat av dels upresise, dels erfaringsbaserte og dels (også) nødvendig sanne oppfatninger.
Siden dagligspråket inneholder en nesten uoverskuelig mengde psykologiske ord og uttrykk, kan «psykologisk common sense» (eller «psykologisk sunn fornuft») nå defineres som den delen av «common sense» («sunn fornuft») som handler om psykologiske fenomener og deres innbyrdes relasjoner. Psykologisk sunn fornuft, hevder Smedslund, består i overensstemmelse med dette bare av begrepsmessig eller nødvendig sanne utsagn, som f. eks. «en person som får det han ønsker seg, blir tilfreds», «en gjerrig person er ikke gavmild», «en forbauset person, har nettopp opplevd noe (for ham eller henne) uventet», osv.
Til slutt: Psykologikken representerer en klargjøring (eksplisering, ordfesting) og systematisering av (nødvendig sann) psykologisk common sense, fortrinnsvis i form av et aksiomatisk eller deduktiv system. Et slikt system består av et begrenset antall ord og påstander som bare tas for gitt (primitiver, definisjoner og aksiomer), på den ene side, og påstander som bevises eller avledes ut fra disse (følgsetninger og læresetninger eller teoremer), på den annen side. Psykologikken kan altså betraktes som psykologiens motstykke til Euklids geometri.
En «mainstream», mer naturvitenskapelig orientert psykologi, vil hevde at målet med empirisk-psykologisk forskning er å «oppdage» (eller etablere) almengyldige lover for menneskelig atferd. Smedslund hevder imidlertid at mennesket er et intensjonalt vesen, som kan fremvise målrettet atferd, igjen styrt av sine konsekvenser. Mennesket kan derfor ikke bare lære, det kan også lære å lære, videre lære å lære å lære, osv. I kraft av dette kan enhver pretendert almengyldig lov, hva enten den angår statiske eller dynamiske sider ved mennesket, falsifiseres ved administrasjon av en passende læreprosedyre. Det er altså ikke mulig å finne noen generelle og empirisk falsifiserbare lover i psykologien. Det man kan finne av generelt gyldige utsagn er derimot begrepsmessige sannheter av den type som formuleres eksplisitt og systematisk i psykologikken. Mye psykologisk forskning har derfor karakter av å være pseudoempirisk, dvs. forskeren undersøker en generell hypotese i den tro at den er empirisk falsifiserbar, mens den i virkeligheten har karakter av en begrepsmessig sannhet. Eksempler: Forskning som går ut på gjennom observasjoner og eksperimenter å teste om forbausete personer alltid har opplevd noe uventet, om gjerrige personer alltid er påholdne, om deprimerte personer alltid ser mørkt på tilværelsen, osv. Gjennom et stort antall studier har Smedslund dokumentert at omfanget av pseudoemprisk forskning i psykologien er betydelig. Det er imidlertid en misforståelse å hevde at psykologikken er en anti-empirisk disiplin.
Smedslund vil hevde at man på den ”rene” psykologiens område (dvs. der man forsøker å relatere psykologiske variabler til psykologiske variabler) kan etablere empiriske regelmessigheter, selv om de bare vil ha en begrenset sosiohistorisk gyldighet. I psykologiens grenseområder (der man relaterer ikke-psykologiske variabler av fysisk, biologisk og annen karakter til psykologiske variabler) er empirisk forskning med sikte på å nå frem til almengyldige lover fortsatt meningsfull.
Smedslund har gjennom mer enn tre tiår gradvis utviklet psykologikken. Han har bl. a. skrevet om den psykologiske behandlings psykologikk, tillitens psykologikk, følelsenes psykologikk, hukommelsens psykologikk, osv. I 1988 kom den første utgaven av en helhetlig psykologikk, Systemet PL, som ble publisert i boken ”Psycho-logic”. En revisjon av dette systemet – Systemet EL – fulgte i 1997, i boken ”The structure of psychological common sense”. Svært mange aspekter ved psykologikken drøftes inngående i hans siste bok – ”Dialogues about a new psychology” – fra 2004.
Smedslunds perspektiv – og særlig hans påpekning av at mye psykologisk forskning er pseudoempirisk – har virket sterkt provoserende på kolleger med en mer tradisjonell ”naturvitenskapelig” orientering. Både i Norge og internasjonalt har Smedslunds synspunkter derfor av mange blitt møtt med uro, indignasjon, avvisning og en mer eller mindre massiv motstand. Andre – og det gjelder særlig forskere med en hermeneutisk, sosialkonstruktivistisk og kulturpsykologisk orientering – har derimot stilt seg åpne for disse synspunktene. I Norge gjelder dette bl.a. Tore Helstrup, Ragnar Rommetveit, Waldemar Rognes, Geir Smedslund, Fred Vollmer, og flere teoretisk interesserte psykologistudenter. Internasjonalt kan nevnes navn som John Shotter, Rom Harré, Kenneth Gergen, Peter Ossorio, Keith Davis, Rich. Scweder, m. fl.
Utvalgte artikler.
Constancy and conservation: a comparison of the systems of Brunswik and Piaget. In Hammond, K. R. (Ed.) The psychology of Egon Brunswik. New York: Holt, Rinehart & Winston, 1966. Pp. 382-404.


Jean Pierre Frédéric Ancillon.
Jean Pierre Frédéric Ancillon (født 30. april 1767 i Berlin, død 19. april 1837) var en prøyssisk statsmann, utenriksminister og oppdrager av den senere konge Fredrik Vilhelm IV.
Ancillon, som var oldebarn av Charles Ancillon, studerte teologi i Genève og virket fra 1790 som prest i den hugenottiske menigheten i fødebyen Berlin. I 1792 fikk han et professorat i historie ved krigsakademiet, i 1803 ble han kongelig hoffhistoriograf og medlem av vitenskapsakademiet i Berlin. Hans utnevnelse til statsråd i kulturdepartementet fulgte i 1809, og 23. juni 1810 ble han, etter ønske fra dronningen, utnevnt til Friedrich Delbrücks etterfølger som oppdrager for kronprinsen. I denne sammenhengen fratrådte han sine stillinger som prest og professor.
Da prinsen ble myndig 1814 ble Ancillon utnevnt til virkelig geheime-legasjonsråd i utenriksministeriet, og 1817 ble han medlem av statsrådet og utvalget for bearbeidelsen og innføringen av provinsialforfatningene og av oversensurkollegiet.
I mai 1831 ble han virkelig geheimeråd og sjef for departementet for Fyrstedømmet Neuenburg. 25. juli samme år ble han så statssekretær i utenriksministeriet, og i 1832 endelig prøyssisk utenriksminister. Sammen med fyrst Metternich utarbeidet han bl.a. i 1834 Wiens sluttprotokoll.
Både gjennom sin europeiske horisont, og sin evne til å knytte opplysningstidens rasjonalitet sammen med sin tids reformatoriske holdning og romantikk, preget Ancillon kongen i sterk grad.
Ancillon var et øyenvitne til den franske revolusjon, og opplevelsene overbeviste ham om at den europeiske politikken måtte innrettes mot likevekt mellom alle stater og unngå én stats hegemoni. Hele sitt liv gikk Ancillon alltid inn for Preussens interesser. Tanken om et forent «Tyskland» stod ham fjernt.
Litteratur.
Ancillon, Jean Pierre Francois


Victor Wooten.
Victor Wooten med Bela Fleck under jazzfestivalen i Toronto, 2003
Victor Lemonte Wooten (født 11. september 1964) er en amerikansk bassist. Han er mest kjent for hans tekniske virtuositet. Wooten har fått tittelen "Bass Player of the Year" i tre ganger på rad, og var den første personen til å få utmerkelsen mer enn én gang.
Historie.
Victor er den yngste av fem brødre og hadde sin eldre bror, Regi, som lærer på bassgitaren fra han var tre år gammel. I femårsalderen kunne han spille enkle bassganger og holde konserter. Stanley Clarke, Larry Graham og Bootsy Collins hadde alle stor innflytelse på Victor sin utvikling som gikk i et rivende tempo. Wooten Brothers bandet (Regi, Rudy, Roy, Joseph og Victor) spilte i flere år på 1970-tallet i nærheten av Williamsburg (Viriginia) i temaparken "Busch Gardens", samt på åpninger for Curtis Mayfield og War. Etter å ha flyttet til Nashville (Tennessee) i 1988 ble Victor umiddelbart rekruttert av blues- og soul-sangeren Jonell Mosser. Ett år senere ble Victor hyret av banjomaestroen Béla Fleck og dannet gruppen Béla Fleck and the Flecktones sammen med keyboardist og munnspilleren Howard Levy samt Victor sin bror Roy Wooten (kjent som Future Man). Denne gruppen ble først berømte for å spille en blanding av jazz, funk og bluegrass, senere ble de kjent som en av de mest stilistiske friformgruppene i den moderne æraen. (Levy forlot gruppen og ble erstattet av saksofonist og hornspilleren Jeff Coffin.)
Andre grupper.
Wooten har også vært medlem av flere fusion og progressive supergrupper, inkludert Bass Extremes (med Steve Bailey, Derico Watson og Oteil Burbridge), Vital Tech Tones (med Scott Henderson og Steve Smith), det indiske jazzfusion bandet PRASANNA og "Extraction" trioen (med Grego Howe og Dennis Chambers). Victor har også vært på turné med mange andre band, inkludert Dave Matthews Band. Han er for tiden med sin egen sologruppe samt Béla Fleck and the Flecktones.
Teknikker.
Utviklingen av en høyere standard produksjonsmetoder for elektriske bassgitarer, slike som lavere strengehøyde mer likt en seksstreks elektrisk gitar, har tillatt Wooten å utvikle mange nye fingerteknikker som i praksis var uoppdagede før hans tid. I sin barndom, hjalp hans eldre bror (Regi Wooten) Victor med å utvikle "double-thumb" teknikken for å kunne reprodusere bassganger fra storheter som Larry Graham. Denne teknikken, som også har blitt brukt av andre bassister (blant annet Marcus Miller), bruker tommelen til å gjøre både nedadgående og oppadgående anslag på lik måte som for et gitar plekter. Victor er også berømt for sin Stanley Jordan-lignende to-hånds tapping og «patenterte» åpen-hammer-plukking teknikk.


Charles Ancillon.
Charles Ancillon (født 28. juli 1659 i Metz, død 5. juli 1715 i Berlin) var en franskfødt prøyssisk jurist og diplomat.
Charles Ancillon studerte i Marburg, Genève og Paris og ble 1685 parlamentsadvokat i Metz. Etter opphevelsen av ediktet fra Nantes, noe som innebar fornyede franske forfølgelser av protestanter, emigrerte han sammen med sin far David Ancillon til den brandenburgiske hovedstaden Berlin, der faren døde som prest i byens fransk-reformerte menighet. Kurfyrsten utnevnte Charles Ancillon til dommer i byens franske koloni og i 1691 til gesandt til Sveits og hos markgreven av Baden-Durlach.
I 1699 reiste Ancillon tilbake til Berlin, og historiograf hos kongen. Han døde i 1715 som politidirektør i Berlin.
Hans "Histoire de l'établissement des Français réfugiés dans les états de l'Electeur de Brandebourg" (Berlin 1690) beveget mange franske protestanter til å slå seg ned i Brandenburg, og særlig Berlin, hvor en tredjedel av befolkningen etter hvert var av fransk opprinnelse.
Hans oldebarn var den prøyssiske statsmannen Jean Pierre Frédéric Ancillon.


Bevegelse (fysikk).
Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon. Endringen må alltid beskrives i forhold til noe, enten et referansesystem eller i forhold til andre legemer. Bevegelse er ingen fysisk størrelse, men brukes til å beskrive og karakterisere fysiske fenomener.
De delene av fysikken som beskriver bevegelse kalles dynamikk og kinematikk. Dynamikk beskriver hvordan krefter påvirker bevegelse, slik som Newtons lover, mens kinematikk beskriver bevegelse uten krefter.
Bevegelse tolkes forskjellig i klassisk mekanikk og Einsteins relativitetsteori. Klassisk mekanikk har absolutt tid og rom, dvs. det finnes et referansesystem som er i absolutt ro og en tid som går uavhengig av bevegelse. I relativitetsteorien er all bevegelse relativ og det finnes ingen universell tid. Denne egenskapen kalles Lorentz-invarians og den medfører at naturlovene er formulert likt i all referansesystemer. Klassisk mekanikk har også en invarians for bevegelse, nemlig Galilei-invarians. Denne inkluderer dog ikke alle naturlovene, og Maxwells likninger, som beskriver klassisk elektromagnetisme, er ikke Galilei-invariante. Det var dette problemet, blant annet, som inspirerte Albert Einstein til å formulere spesiell relativitetsteori.


Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon.
"Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon" (BBKL) er et tyskspråklig biografisk oppslagsverk for kirkehistorie, som har blitt utgitt i trykt form i 23 bind fra 1975. Fra 1990 utgis leksikonet av Verlag Traugott Bautz.
Det inneholder biografiske fremstillinger og gir dessuten fyldige bibliografiske oversikter over primær- og sekundærlitteratur. Det meste av leksikonet, med over 14 000 artikler forfattet både av renommerte forskere såvel som interesserte legfolk, er gratis tilgjengelig over internett.
BBKL regnes som en meget aktuell og omfangsrik biografisk informasjonskilde til personer fra både kirke- og filosofihistorien.


Fosseberget.
Fosseberget er en uavhengig supporterforening tilknyttet fotballaget Hønefoss Ballklubb. Fosseberget ble offisielt stiftet i 2002.


88 (tall).
88 ("åttiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 87 og kommer før 89.
88 er atomnummeret til radium.
88 er LXXXVIII i romertall.


Oven.
Oven er en halvøy mellom Krogstadfjorden og Kurefjorden i Råde kommune. Oven eller Ovenøyene besto fra gammelt av 3 øyer, foruten Oven også Husholmen og Hestholmen. Øyene er totalt på 1590 km², mesteparten opprinnelig skog. Har vært landfast siden 1913. Høyeste punkt 29 meter. I dag lite med jordbruksområder, men fritidsboliger og en idyllisk kyststripe med fine svaberg og sandstrender. Tidligere dyrket mark og hamner har blitt attraktive og trivelige plasser for campingvogner og et betydelig antall hytter. Grei adkomst fra land og sjø. Det er et rikt fugleliv i området.
Man antar at de første beboerne kom til øya i ca. 1535 som såkalte strandsittere som drev fiske. Det var fast bosetting gjennom hele 1600-tallet. Men øya var ubebodd i store deler av 1700-tallet. Fra 1750-årene har det vært fastboende sammenhengende opptil i dag. Øyene var eiet av Værne Kloster, Rygge som var en herregård, ble solgt til Tomb Herregård i 1802. Eiendommene på Oven ble solgt til eiendomsbesitterne fra begynnelsen av 1800-tallet etter at øya kom under Tomb Herregård.


Kappa (klesmerke).
Kappa er et italiensk klesmerke som først drev på med sokker og undertøy i Torino i 1916. Deres logo er en mann og dame som hviler mot hverandres rygg.


84 (tall).
84 ("åttifire") er det naturlige tallet som kommer etter 83 og kommer før 85.
84 er atomnummeret til polonium.
84 er LXXXIV i romertall.


82 (tall).
82 ("åttito") er det naturlige tallet som kommer etter 81 og kommer før 83.
82 er atomnummeret til bly.
82 er LXXXII i romertall.


14. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
14


Bart Gets Hit by a Car.
«Bart Gets Hit by a Car» er en episode fra sesong 2 av den animerte situasjonskomedien "Simpsons".
Handling.
En vakker dag i Springfield kjører Bart nedover gaten på skateboardet sitt. Plutselig blir han truffet av bilen til Mr. Burns. Bart blir sendt opp en gul rulletrapp hele veien opp til himmelen får han streng beskjed om å ikke spytte over etter en lang og informativ samtale med djevelen, blir Bart gjenopplivet på sykehuset. Etter en gjenforening med foreldrene ser familien at en ukjent mann har fulgt etter ambulansen. Han prøver å få familien med på å saksøke Mr Burns for ulykken. Familien er ikke helt enig. Senere skifter Homer mening og med hjelp av advokat Lionel Hutz og en «quack» doktor ved navn Nick Riviera går de i retten mot Burns. Det hele går bra helt til Homer forsnakker seg hjemme hos Burns og det ender med at Marge blir satt som vitne. Marge klarer ikke å lyve og de taper saken når retten finner ut at Bart ikke hadde noe særlig smerte i det hele tatt. Homer får splittede følelser for Marge etter dette og drar til Moe's. Marge følger etter og der innrømmer Homer at han er usikker på om han fortsatt elsker Marge eller ikke. Hun ber han om å se henne inn i øynene og finne det ut med en gang. Når Homer ser på henne utbryter han at han elsker henne mer enn noen gang.


Othello.
a> som Othello, fotografi fra 1896
"Othello" er et skuespill av den engelske dramatikeren William Shakespeare, først utgitt 1603/1604. Skuespillet er basert på et verk av Giovanni Battista Giraldi.
Handlingen finner sted i Italia. Verket tar spesielt opp temaet sjalusi; hovedpersonen Othello hører på Jagos sladder om hustruen Desdemona, og ved å lure ned en av Desdemonas lommeduker i lommen på Cassius lykkes Jago med å overbevise Othello om at hans kone bedrar ham. Othello dreper sin kone, for senere å få vite at hun hadde vært trofast. Deretter begår han selvmord.
Othello er tradisjonelt tolket som en afrikansk, «farget mann» som er kristen. At han «representerer noe visst fremmedartet», er viktigere enn hudfargen, ifølge forfatter/oversetter E. Bystad. En maurisk utsending ved hoffet var en del av inspirasjonskilden til Shakespeare, ifølge forfatteren P. Ackroyd.


Vogt.
Vogt er en norsk slekt som innvandret i 1669 fra Slesvig til Christiania (Oslo) med "Paul Petersen Vogt" (død 1708). Hans slekt kalles "den eldre slekten Vogt" fordi den døde ut i mannslinjen.
Pauls sønnedatters sønnesønn, "Nils Nilsen Vogt" (død 1809) tok navnet og er stamfar for den nålevende slekten Vogt, også kalt "den yngre slekten Vogt". Nils' farfars farfar var "Søfren Eschildsen" (død 1666), Christiania, som også er agnatisk stamfar for de norske slektene "Heltzen" og "Nilson".
Slekten har en lang rekke sosialt framstående medlemmer som har vært forretningsfolk, politikere, forfattere, kunstnere, jurister, leger, universitetsfolk og annet.
Slektsvåpen.
Allerede innvandreren hadde i segl et slektsvåpen som er brukt i både den eldre og den yngre slekten Vogt. Våpenet er antakelig selvtatt og det er usikkert om det ble brukt før innvandringen til Norge.
Våpenskjoldet kan ha denne heraldiske beskrivelsen (blasoneringen): I blått en gull venstre skråbjelke fulgt over av et tredelt blad og under av en sjøhest (også kalt "havhest"), begge sølv. På hjelmen en oppvoksende mann kledt i frakk og parykk med to flagrende bånd, og som har den ene hånden løftet.
Dette våpenet finnes med noen mindre variasjoner, bl.a. i en rekke segl fra slektens medlemmer, i relieff på bygningsfasaden på Fred Olsengården, Oslo, og malt på prekestolen i Tanum kirke, Bærum.
Slektsvåpenet "Nilson" er også noe brukt i den yngre slekten Vogt, bl.a. på ordensskjoldet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm for den norske statsråd Jørgen Herman Vogt, fordi han var ridder av den svenske Serafimerordenen.


Georg Nikolaus von Nissen.
Georg Nicolaus Nissen. Maleri av Ferdinand Jagemann, 1809
Georg Nikolaus von Nissen (noen ganger Nicolaus eller Nicolai, også kalt Georg Nikolaus Nissen; født 22. januar 1761 i Haderslev, Danmark, død 24. mars 1826 i Salzburg) var en dansk diplomat og forfatter.
Han tilhørte den gamle adelige sønderjyske slekten Nissen, kjent siden 1400-tallet, som også har forgreninger i Norge og bl.a. var inngiftet i slekten Paus.
Nissen er best kjent som Wolfgang Amadeus Mozarts biograf, hvis enke Constanze han giftet seg med i 1809. Fra 1812 til 1820 bodde ekteparet på Lavendelstræde i København. Hans Mozartbiografi ble publisert etter hans død, i 1828, under tittelen "Biographie W. A. Mozart's. Nach Originalbriefen, Sammlungen alles über ihn Geschriebenen, mit vielen neuen Beylagen, Steindrücken, Musikblättern und einem Facsimile".
I sin biografi forsøkte Nissen å dokumentere alt som hadde blitt skrevet om Mozart og presentere en korrekt beskrivelse av Mozarts liv basert på primærkilder, særlig Mozartfamiliens brev. Gjennom sin kone Constanze Mozart hadde han også en direkte kilde til komponistens liv.
Nissen døde i 1826 i Salzburg. Hans gravsten, som beskriver ham som "Georg Nicolaus von Nissen, Königl. Dänischer wirklicher Etats-Rath. Ritter des Dannebrog Ordens. Gatte der Wittwe Mozart" («Georg Nicolaus von Nissen, kongelig dansk virkelig etatsråd. Ridder av Dannebrogsordenen. Mannen til Mozarts enke») kan stadig besøkes.


Charlotte Blindheim.
Charlotte Blindheim, født Undset Thomas, (født 6. juli 1917, død 5. mars 2005) var en norsk arkeolog og barnebarn av arkeologen Ingvald Martin Undset, niese av Sigrid Undset.
Blindheim tok magistergrad i arkeologi i 1946 med en avhandling om vikingtidens drakt og smykker. Hun ble ansatt som konservator ved Universitetet i Oslo i 1946, som museets første fast ansatte kvinnelige vitenskapelige medarbeider. I 1968 ble hun tilkjent stilling som førstekonservator, med spesielt ansvar for gjenstandssamlingene og fornminnevern i Vestfold. Hun fratrådte i 1987.
I 1950 gjorde hun sine første utgravninger på gravfeltet på Bikjholberget ved Kaupang. Her var det undersøkelser hvert år framover, samt en sesong i 1974. I løpet av denne tiden fikk hun også åpnet deler av selve bosetningsområdet. Blindheims resultater ga en utmerket bakgrunn for de videre undersøkelsene av Kaupang, i regi av Dagfinn Skre.


Israels venner.
Israels venner er en gruppe med stortingsrepresentanter som støtter Israel i midtøsten-konflikten. Gruppen startet på 1960-tallet som en uformell gruppering på stortinget, med blant andre Haakon Lie som pådriver. Hovedarbeidet til gruppa er å holde foredrag og komme med uttalelser.
På 1970- og 1980-tallet var gruppen i flertall på Stortinget. I stortingsperioden 1973-1977 var 86 av 150 representanter medlemmer noe som var et flertall. I perioden 1981-1985 var over 100 av 155 representanter medlemmer. I perioden 2001-2005 var 36 representanter medlemmer. I perioden 2005-09 var 27 representanter medlemmer, hvorav Fremskrittspartiet hadde 16 medlemmer, Kristelig Folkeparti hadde 10, og Høyre én. I perioden 2009-13 har de 26 medlemmer. Tre fra Høyre, samtlige av KrFs ti stortingsrepresentanter er med og tretten fra Frp.
I stortingsperioden 2009-2013 er Hans Olav Syversen (KrF) leder for gruppen de to første årene, før Jørund Rytman (FrP) overtar for resten av perioden.


Tatiana von Metternich-Winneburg.
Fyrstinne Tatiana Hilarionowna von Metternich-Winneburg und Beilstein (født fyrstinne "Tatjana Vasiltsjikova", russisk Татьяна Васильчикова; født i St. Petersburg, død 26. juli 2006 på Schloss Johannisberg ved Geisenheim) var en tysk malerinne, forfatterinne og mesen av russisk opprinnelse.
Etter den russiske revolusjon flyktet hennes familie til Tyskland. Tatiana studerte senere malerkunst i München. I 1941 ble hun gift med oldebarnet av den østerrikske statsmannen fyrst Klemens von Metternich, fyrst Paul Alfons von Metternich-Winneburg und Beilstein (1917–1992). Hennes søster Marie (kalt "Missie", 1917-1978) har beskrevet årene i Berlin i sin bok "Berliner Tagebüchern".
Tatiana og Paul Alfons bodde først på Schloss Königswart i Bøhmen og etter fordrivelsen i 1945 sammen med mannens mor, prinsesse Isabel, den tidligere fyrstinnen av Metternich-Winneburg (1880–1980), på det ødelagte Schloss Johannisberg i Hessen. Ekteskapet var barnløst.
Tatiana von Metternich-Winneburg var en av grunnleggerne av og beskytter for Rheingau Musik Festival og mottok for sitt omfattende karitative arbeide Bundesverdienstkreuz og delstaten Hessens Wilhelm-Leuschner-Medaille. Hun døde 91 år gammel på Schloss Johannisberg i Rheingau.


Øre (sølvvekt).
En øre (sølvvekt) er en vektenhet for sølvmynter som ble brukt i middelalderen. En øre tilsvarte omtrent 27 gram.
Det gikk 8 øre på en mark, og 3 ertoger eller 30 penninger på en øre.


Ertog.
En ertog er en gammel vektenhet for sølvmynter som ble brukt i middelalderen. Som myntenhet var kom den i bruk på 1300-tallet og utgjorde ca. 9,74 gram sølv. På 900-tallet tilsvarte en ertog som vekenhet 1/24 mark (vekt) eller ca. 8,93 g. Vekten har altså variert, også utover dette.
Det gikk 24 ertoger på en mark, og 10 penninger på en ertog.


Mario Stecher.
Mario Stecher (født 17. juli 1977 i Eisenerz) er en østerriksk kombinertløper.
Han var med på å ta bronse i lagkonkurransen under OL 2002 i Salt Lake City, og gullmedalje i samme øvelse under OL 2006 i Torino. Han har også VM-medaljer i lagøvelsen, sølv i 2001 og bronse i 1997. Under Ski-VM 2011 i Oslo var han med på Østerrikes lag som vant kombinert lagkonkurranse både i normalbakke og stor bakke.
Allerede som 17-åring satte han ny bakkerekord i Holmenkollbakken, med et hopp på 126 meter.


Skjerv.
En skjerv eller skjærv er en betegnelse fra middelalderen på de minste myntene, brakteater (gjerne 1/2 eller 1/4 penninger).
Betegnelsen er fremdeles i bruk for å beskrive en liten sum penger.


Torleiv Breiskjegg.
Torleiv Breiskjegg (død 1191) var en norsk småhøvding fra Viken som påsto at han var en sønn av kong Øystein Haraldsson og reiste en opprørshær mot kong Sverre Sigurdsson i 1190. Opprørerne fikk navn etter ham, "breiskjeggar".
På 1190-tallet var det en åpen konflikt mellom den katolske kirke, representert ved erkebiskop Eirik, og kong Sverre. Erkebiskopen fikk pavens tillatelse til å lyse kongen i bann. Samtidig var det to opprørsbander som reiste seg mot ham. Den første gruppen var breiskjeggar og året etter med "øyskjeggar" med Hallkjell Jonsson som leder.
Det «bevis» som Torleiv førte for at han virkelig var sønn av kong Øystein var et såkalt gudsbevis i form av et arr han hadde på ryggen som så ut som et kors. Torleiv hadde i følge "Sverres saga" tidligere vært munk, og det var noe han spilte på. Da de kom fram i Viken oppførte opprørerne seg som folk og kjøpte den maten de trengte istedenfor å stjele den. Han lot også gi inntrykk av at han ført et så rent liv som om han fortsatt var munk, og at han var så klok at ingenting kom uventet på ham, og at han var så veltalende at ingen kunne være harm på ham. Men når de ikke lenger hadde penger igjen begynte de å stjele det de trengte.
Torleiv Breiskjeggs opprør ble av kort varighet. De subbet rundt på Østlandet om vinteren og om sommeren ble de angrepet av bøndene i Østfold. Sagaskribenten moret seg over at Torleiv ikke visste om bøndene før de var der eller at han kunne tale slik at han var tryggere på livet sitt. Han ble drept og de fleste av mennene også, unntatt de som flyktet til skogs.
Ekstern lenke.
"Merk at Torleiv Breiskjegg (1191) ikke må forveksles med en Torleif eller Torloff Breiskjegg som ble drept på vei til Nidaros i 1352 og senere forsøkt helgenforklart som «Sankt Torleiv»."


Puma (selskap).
PUMA AG Rudolf Dassler Sport (PUMA) er et selskap som produserer sportsklær. Hovedkontoret ligger i Herzogenaurach i Tyskland
Historie.
Bakgrunnen for selskapet var firmaet "Gebrüder Dassler Schuhfabrik". Rudolf Dassler samarbeidet da med broren Adolf «Adi» Dassler. Etter andre verdenskrig skilte brødrene lag på grunn av uenigheter, og Rudolf startet produksjon av sko under navnet "Ruda". Firmaet endret navn til "PUMA Schuhfabrik Rudolf Dassler" kort tid senere. Broren Adi grunnla forøvrig selskapet Adidas omtrent samtidig.


Norske fylkesblomster.
Dette er ei liste over norske fylkesblomster. Idéen om fylkesblomster oppsto i 1987, da man ønsket å finne fylkesvise botaniske motiv, tilsvarende konseptet med «landskapsblommor» i Sverige og Finland. Prosjektet ble drevet fram av Norsk botanisk forening og Det Norske Hageselskap i samarbeid med de botaniske museene. Etter ca. 10 års mer eller mindre sammenhengende arbeid, med uttaler fra alle fylker og botaniske miljøer kom en fram til en liste som nå er allment akseptert. Listen inkluderer også en utvalgt art for Svalbard. Alle artene er presentert i boken "Norges fylkesblomster" av Inger Gjærevoll (Tapir forlag 1999).
__NOTOC__
Liste over norske fylkesblomster.
Navnsetting etter Artsdatabankens artsnavnebase


Tormod Kolbrunarskald.
Tormod Kolbrunarskald (norrønt "Þormóðr Kolbrúnarskáld") eller "Tormod Bersasson" var islandsk skald som falt på Stiklestad i 1030 på Olav Haraldssons side. Han er også en av hovedpersonene i "Fosterbrødrenes saga" ("Fóstbrœðra saga") og den tilknyttede "Tormodståtten".
Tormod Kolbrunarskald beskrives som "svartr á hárslit", noe som kanskje kan grunnes i en Egil-effekt lik greske diktere ofte ble fremstilt som blinde, en antatt effekt på grunn av Homers autoritet. Skalder ble ofte beskrevet som dystre og mørke menn, kanskje på grunn av det levende og markante bildet av Egil Skallagrimsons framtoning.
Tormod Kolbrunarskald er kanskje mest kjent for fyndordet han kom med rett før han døde. "Olav den helliges saga" forteller at han fikk en pil i brystet og da han etter slaget selv trakk pilen ut fulgte deler av hjertet med. Da sa han ettertenksomt: «Godt har kongen fødd oss, ennå er jeg feit om hjerterøttene».
Tormod var født i nordvestlige Island. Sitt tilnavn fikk han for at han diktet et lovkvad til ei kvinne som på grunn av sine mørke øyenbryn ble kalt for «Kolbrun» – dette kvadet har gått tapt.
Tidlig om morgenen før slaget vekket Tormod hæren på kongens anmodning ved å synge det gamle heltekvadet "Bjarkamål". Kongen gir ham en gullring i lønn. Tormod takker og sier: «Vi har en god konge, men nå er det ikke lett å si om kongen får et langt liv. Jeg har en bønn, konge, den at du ikke lar oss to skilles verken i liv eller død.» – og slik gikk det. Til bonden på Stiklestad sier han: «Om det skulle hende at jeg falt i dette slaget, vis da mitt lik den siste tjeneste som trengs, om det da ikke blir nektet deg.»
Etter kampen dreiv den hardt sårete Tormod rundt og ble etter hvert tatt hånd om av kvinnelig lege som spør: «Hvorfor er du så bleik, mann?»
Da den hardt skadde Tormod ble tatt hånd om ble han tilbudt løkgrøt. Det var noe den skadde åt og om det så luktet løk av såret var de indre organene skadd. Men Tormod nektet, han led ikke av grautsott, sa han.
Ingen større dikt er bevart etter Tormod Kolbrunarskald, men det finnes en dråpe om forsterbroren Torgeir, flere lausaviser, og atskillige enkeltstrofer knyttet til hans navn.
"Fosterbrødrenes saga", en islandsk saga om Tormod Kolbrunarskald og hans fosterbror Torgeir Hávarsson, ble skrevet tidlig på 1200-tallet. Denne sagaen ble benyttet som grunnlag for Halldór Laxness’ sagaparafrase "Gerpla" fra 1952. Tittelen betyr kampsaga, hvilket er ironisk ment ettersom boken ikke skriver om to helter, men om to dårer som tror de er helter. Hvor "Fosterbrødrenes saga" og Snorre Sturlasons "Olav den helliges saga" framstiller helgenkongens slag som forbilder for ettertiden gjør Laxness det motsatte. I hans versjon er de enten blinde dårer eller mordere av verste sort.
Referanse.
Tormod Kolbrunarskald
Tormod Kolbrunarskald


Lade kirke.
Lade Kirke ligger på Lade i Trondheim. Dagens kirke er fra ca. 1190 og er viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas også å stå i nærheten av den gamle hovplassen på Lade.


Livsforsikringselskap.
Livsforsikringsselskap er et finanselskap som selger livsforsikringer og pensjonsforsikringer, kollektive og/eller individuelle.
Norges første livsforsikringsselskap ble opprettet i 1844 med navn "Den norske Livrenteforening" som senere fikk navnet Livsforskringselskapet Norske Liv. Norske Liv er i dag en del av Nordea Liv.


Elizabeth Berkley.
Elizabeth Berkley med ektemannen Greg Lauren
Elizabeth Berkley (født 28. juli 1972 i Farmington Hills i Michigan) er en amerikansk TV-, film- og teaterskuespiller.
Karriere.
Berkley fikk anerkjennelse for sin rolle som «Jessica ‘Jessie’ Myrtle Spano» i situasjonskomedien "Saved by the Bell", en rolle hun hadde fra 1989 til 1992.
Ved siden av sitt arbeid i "Saved by the Bell" er Berkley mest kjent for å ha hatt hovedrollen som «Nomi Malone» i filmen "Showgirls" fra 1995. Filmen fikk ekstremt dårlige kritikker, og gjorde det dårlig i kinosalene, og er derfor gjerne ansett som den filmen som ødela Berkleys filmkarriere.
Etter som tiden har gått siden den beryktede filmen har hun fått noen moderat gode kritikker for små opptredener i uavhengige filmer som "The Real Blonde", "Hva sier man til en kvinne?", og Woody Allens "The Curse of the Jade Scorpion".
Berkley fikk gode kritikker og mye anerkjennelse for sin rolle som «Honey Bruce» i teaterversjonen av "Lenny" i London i 1999. Hun fikk også gode kritikker for sin siste rolle som «Bonnie» i teaterversjonen av "Hurlyburly" i 2005.
I 2002 hadde hun en tilbakevendende rolle i den tredje sesongen av situasjonskomedien "Titus", som Christopher Titus' søster Shannon. Serien ble kansellert etter at sesongen var over, og siden har hun stort sett opptrådt i dramaserier, med gjesteroller i serier som "CSI", "Without A Trace" og "Threshold".


Valerie Perrine.
Valerie Ritchie Perrine (født 3. september 1943) er en amerikansk fotomodell og skuespillerinne.
Tidlig liv.
Perrine ble født i Galveston i Texas. Hennes far var oberstløytnant i det amerikanske forsvaret, og på grunn av farens jobb vokste Perrine opp flere forskjellige steder på den nordlige halvkule etter som familien ble flyttet rundt, slik militære familier ofte blir.
Karriere.
Perrine startet karrieren sin som en «showgirl» i Las Vegas. Hun hadde sin debut på kinolerretet med en cameorolle i James Bond-filmen "Diamanter varer evig" (1971). Hennes neste rolle var som mykpornostjernen «Montana Wildhack» i "Slaughterhouse-Five" (1972). Perrine er kanskje mest kjent for rollen som «frøken Eve Teschmacher» i filmen "Superman" (1978) og i "Superman II" (1980).
I 1975 ble Valerie Perrine nominert til en Oscar-pris for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som «Honey Bruce» i "Lenny" (1974), en rolle hun også ble nominert til en Golden Globe for. Hun ble også nominert til en Saturn Award i 1979 for sin rolle i "Superman".
Perrine hadde flere anerkjente roller, blant annet som «Carlotta Monti» i "W.C. Fields and Me" (1976) og som «Charlotta Steele» i "Den elektriske rytter" (1979), men karrieren slo sprekker da hun opptrådte i filmer som "Can't Stop the Music", en rolle hun ble nominert til en Razzie-pris for under den første Razzie-utdelingen i 1980.


Fabio Maj.
Fabio Maj (født 16. juni 1970) er en tidligere italiensk langrennsløper som konkurrerte fra 1992 til 2004. Han vant to olympiske sølvmedaljer på 4 x 10 km stafett (i Nagano 1998 og Albertville 1992).
Han har også vunnet bronse i stafett i to verdensmesterskap – i (VM 1995 og 1999).
Han beste individuelle plassering fra et internasjonalt mesterskap er en 7. plass på tremila i VM 2001.


Hipster.
Hipster er en person som følger det som er moderne og på moten. Fra 1990-tallet betegner det særlig en ungdom som følger en stil og en subkultur preget av en forsiktig protest på det materialiserte forbrukersamfunnet, ujålete «ekthet», hverdagslige klær, retromote samt uavhengig og alternativ populærkultur.
Betydning og opprinnelse.
Hipster brukes særlig om unge mennesker som er velorientert og oppdatert når det gjelder nye meninger og holdninger, og som har et lett blasert forhold og en ironisk distanse til kulturen og fenomener i samtida.
Begrepet stammer fra amerikansk slang fra 1940-tallet der det opprinnelig betegnet en trendy person som likte jazzmusikk. På 1950-tallet ble betegnelsen brukt av blant andre den amerikanske romanforfatteren Jack Kerouac for en person som var "hip" eller "hep", det vil si «kul», og tilsvarte omtrent beatnik, tilhenger av beat-bevegelsen. Uttrykket ble delvis erstattet av hippie på 1960-tallet, men gjenoppstod fra midten av 1990-tallet som betegnelse for trendsettere og tilhengere av «hippe» subkulturer som retromote, uavhengig film og musikk, alternative tegneserier og annen ungdommelig populærkultur.
Hipster i negativ betydning.
Den moderne merkelappen 'hipster' blir ofte brukt i nedsettende betydning, slik at selv typiske 'hipstere' vil protestere på å bli karakterisert som dette. Kommentatorer forklarer denne motviljen på flere måter.
En forklaring er at de alternative kulturuttrykken såsom retro mote står i opposisjon til hovedkulturen og dermed signaliserer individualitet, noe man mister hvis man definerer seg inn i en stor hipster-gruppe.
En annen, kanskje motstridende forklaring, er at hipsteren søker å konsumere en bestemt subkultur. Dette kan f.eks vere en 'nerdete' look, en goth/punk stil eller retro subkulturer. Hipsteren kan velge å gjøre dette med en ironisk distanse eller motsatt ønske å oppnå status som 'autentisk' og gjennomført medlem av subkulturen. Å bli anklaget for å vere en hipster vil i sistnevnte tilfelle true med å rive ned en livsløgn. Noe av den negative bruken av ordet sirkler rundt denne situasjonen, såsom anklager om 'falskhet' og forringelse av den 'ekte' subkulturen.
'Hipster' brukes også nedsettende i gjensidige anklager mellom grupper. Mark Grief i en analyse av begrepet, argumenterer for en underliggende mekanisme. Når man mislykkes i å gjøre karriere innen kreative yrker eller forblir i lavtlønnsyrker, blir 'kulhet' og tilhørighet til en sosialt overlegen gruppe en alternativ måte å klatre i status på. Anklager om at andre er hipstere er våpen i denne statuskampen. Ifølge Grief blir da den typiske 'hipsteren' en person fra middelklassen som har hatt et ønske om å avansere, men med usikre eller dårlige framtidsutsikter søker personen å kompensere for stagnert økonomisk status ved å klatre kulturellt og sosialt. Grief forklarer slik 'hipsterkulturen' i USA med lav mobilitet mellom klassene i samfunnet. Imidlertid inkluderer også Grief rike personer som prøver å kjøpe seg kulturell kapital, da disse blir utsatt for sterke hipster-anklager fra de foregående gruppene.
Til sist kan en protest mot hipster-merkelappen begrunnes i at 'hipster' ikke eksisterer som egen subkultur, men bare betegner en måte personer konsumerer kulturprodukt og bygger identitet. Arsel og Thompson går lenger og argumenterer for at den moderne hipster stereotypien ble konstruert i markedsføringsøyemed, for å gjøre indiekultur til et konsumerbart produkt.
Hipstere i Norge.
I Norge finnes det også subkulturer knyttet til hipstergruppen. Den største er neo-hipster. I Oslo er hipsterkulturen kjent for å være konsentrert i området rundt Youngstorget og på Grünerløkka. I august arrangeres Øyafestivalen i Oslo, og denne tiltrekker seg størstedelen av norske hipstere.
Buksetype.
Hipster kan på norsk også bety bukser som er festet ved hoftene istedenfor rundt livet. Denne betydningen kommer fra britisk-engelsk.


Lydtekniker.
En lydtekniker jobber med den tekniske siden av lydformidling, for eksempel i forbindelse med radio, TV, film, plateinnspilling, konsert, teater og kunstuttrykk. Lydteknikeren blir ofte ikke viet mye oppmerksomhet, men med sine verktøy og sin kunnskap om utstyr, instrumenter og akustikk, er han eller hun ofte i avgjørende grad med på å forme artistenes uttrykksform. Av verktøy som en lydtekniker bruker kan nevnes miksebord, digitale og analoge effekter, equalizer og mikrofoner. Lydteknikeren er ofte den som ingen ofrer en tanke dersom han gjør en god jobb, men som får bred oppmerksomhet dersom teknikken svikter eller han gjør en feil. Noen ganger kan overgangen mellom lydtekniker og musikkprodusent være uklar. Popgruppen ABBAs lydtekniker, Michael B. Tretow regnes for eksempel ofte på linje med berømte plateprodusenter.


Fiera della Frecagnola.
Fiera della Frecagnola er en festival som feires hver andre torsdag til lørdag i september i fjellandsbyen Cannalonga i Italia. Festivalen er en gammel tradisjon som kan spores tilbake til rundt år 1450, da kjent som Fiera di Santa Lucia.


Lystekniker.
En lystekniker er en person som jobber med lys, ofte i forbindelse med konserter, teater og kunstforsetillinger. I tillegg benyttes lysteknikere også i forbindelse med salg og markedsføring på f.eks. bil- og båtutstillinger, samt moteshow.
Lysteknikerens kunnskap om lys og farger kan ha avgjørende betydning for publikums opplevelse av en konsert. Lysteknikeren har de siste årene fått mange nye muligheter ettersom utviklingen av lyskilder, og styringsteknikker for disse har nådd nye høyder.
Lysteknikeren jobber nå for det meste med databaserte verktøy hvor farger, mønster, retninger, størrelse og intensitet på lyskildene styres fra databaserte kontrollbord. Siden denne teknikken er relativt dyr, er det likevel fortsatt mange lysteknikere som jobber på den gamle måten, hvor bare lysstyrken kan justeres fra et kontrollbord mens alt annet, slik som retning og farge på lyset, må gjøres manuelt på lyskasteren, stående i en stige eller en lift.
En lystekniker håndterer også ofte andre visuelle effekter slik som scenerøyk, såpebobler, kunstsnø og pyroteknikk.


Lebrecht.
Lebrecht bibliotek for musikk- og kunstbilder (Lebrecht music & arts photo library) er et bildearkiv i London, England. Bedriften ble grunnlagt av Elbie Lebrecht i 1992.
I tillegg til eget arkiv har Lebrecht tilgang til over 8 millioner bilder/fotografier fra museer, akademiske institusjoner, egne eksklusive fotografer og partnere i Europa og Nord-Amerika.
Samlingen startet i 1992 med en privat samling av bilder knyttet til europeisk klassisk musikk, men har senere ekspandert til jazz, rock, litteratur, filosofi, drama og historiske, politiske og kunstneriske personligheter. Nettsiden inneholden over 50 000 søkbare bilder.
Lebrecht har blant annet følgende norske kunder Bergens Tidende, Cappelen og Aschehoug & co.


Kongerikets dag.
På Kongerikets dag feires at dronning Juliana undertegnet Statutter for Kongeriket Nederlandene, 15. desember 1954.
I statuttene fastlegges forholdene mellom de ulike landene i Kongeriket Nederlandene; opprinnelig var dette Nederland, De nederlandske Antillene, Ny-Guinea og Surinam. Etter underskrivelsen har Ny-Guinea og Surinam forlatt kongeriket, og i 1986 ble Aruba en selvstendig del av det. I 2006 gjelder dermed statuttene for De nederlandske Antillene, Nederland og Aruba.
Minnemynter.
13. desember 2004 ble i anledning den femtiende feiringen av Kongerikets dag seks minnemynter slått ved Koninklijke Munt i Utrecht. De første eksemplarene ble samtidig slått av tre prominente politikere; for Nederland stilte visestatsminister Thom de Graaf, for De nederlandske Antillene statsminister Etienne Ys og for Aruba statsminister Nelson Oduber.


Tomm Thorkildsen.
Tomm Thorkildsen (født 11. desember 1949) er en norsk fysioterapeut og friidrettstrener i spydkast.
Thorkildsen startet i 1981 Sørlandets Fysikalske Institutt Kristiansand A.S., sammen med Ola Grimsby, Øyvind Iglebekk, Gitle Kirkesola og Jo Østvold. Han er far til, og tidligere trener for spydkaster og olympisk mester, Andreas Thorkildsen. Han var tidligere gift med Andreas Thorkildsens mor, hekkeløperen Bente Amundsen. Tomm Thorkildsen har også han vært trener i Kristiansand IF for blant andre Dimitri Halseide, Marie Lindeberg og Grethe Kleggetveit, som alle har nådd gode resultater i spydkast.
Tomm Thorkildsens var selv en allsidig idrettsutøver, og spilte juniorfotball for Idrettsklubben Start, og håndball for AK 28. Lik sin sønn var det spyd han drev lengst, og han nådde et besteresultat på 71,64 m fra et stevne på Bislett, Oslo 30. juli 1974. Resultatet ble nummer syv på årsstatistikken for 1974, og er nummer 41 i Norge med den gamle spydtypen. I 1974 ble medaljene fra spydkast i Norgesmesterskapet fordelt slik: Gull: Harald Lorentzen, Freidig (77,86 m), sølv: Terje Thorslund, Nittedal (75,70 m), og bronse: Tore B. Larsson, Hamar (72,38 m).


Showgirl.
En showgirl er en danser eller artist i et show, typisk (men ikke nødvendigvis) i Las Vegas i Nevada.
Showgirls følger vanligvis strenge dietter og treningsprogrammer for å holde kroppen egnet og i form til sceneopptredenene sine. Selve showgirl-en blir ansett som en del av et kunstverk, eller en menneskelig skulptur, designet for å pryde scenen med store, flotte kostymer.
Mange av teaterprodusentene i Las Vegas anser ikke showgirls som noe annet enn mannekenger. En vanlig misforståelse blant personer som ikke har vært på en danseshow er at showgirls er en del av sexindustrien, men dette stemmer ikke.


Franz Ferdinand (band).
Franz Ferdinand er et britisk indieband fra Glasgow, Skottland. Bandet utga sitt selvtitulerte debutalbum i 2004, som gikk direkte inn på tredjeplassen på den britiske albumlista. Bandet vant også Mercury Music Prize for debuten. Bandet har utgitt flere singler fra sitt første album, blant andre «Take Me Out» og «The Dark Of The Matinée». I oktober 2005 utga bandet sitt andre album, "You Could Have It So Much Better", som blant annet inneholder hitsinglene «Do You Want To» og «Walk Away». Franz Ferdinand er inspirert av 1980-tallets post-punk, garage rock og new wave-musikk.
Bandet består av vokalist og gitarist Alex Kapranos, gitarist og synthspiller Nick McCarthy, bassist Bob Hardy og trommeslager Paul Thomson. I tillegg er Andy Knowles med som ekstra livemedlem og trommetekniker.
Bandets navn er inspirert av en veddeløpshest som het «The Archduke Ferdinand». Etter at de hadde sett hesten på TV begynte bandet å diskutere Franz Ferdinand av Østerrike-Este. De kom frem til at navnet «Franz Ferdinand» ville være et godt bandnavn da de likte lyden av det, og på grunn av konsekvensene av hans død.
Utover albumene "Franz Ferdinand" og "You Could Have It So Much Better" har bandet utgitt adskillige singler, senest «The Fallen» fra sistnevnte album. På denne singelen kan man også finne bandets nyeste sang, «Eleanor Put Your Boots On». De har også utgitt en DVD med liveopptak og en 30 minutter lang dokumentar, «Tour de Franz», som følger Franz Ferdinand på turne.


Irsk rød og hvit setter.
Irsk rød og hvit setter (FCI #330) stammer fra Irland og er i likhet med irsk setter en stående fuglehund av settertype.
Opprinnelse og alder.
Irsk rød og hvit setter er den minst kjente av setterene, men rasen er trolig den eldste av de to irske settertypene. Den er også den opprinnelige fuglehunden. Den er altså opphavet til alle fuglehunder i dag. Man antar at rasen oppsto mot slutten av 1600-tallet. De røde og hvite ble tidligere betraktet som de beste jakthundene og dessuten syntes de bedre på avstand i det rødbrune gresset om høsten. Den helrøde irsk setteren som har sitt utspring i selektiv avl fra rød/hvite overtok etter hvert i popularitet med stor suksess i utstillingsringen, mens den rød/hvite kun ble brukt som jakthunder av lokale bønder og gårdeiere i Irland. Den røde setteren ble så populær at den røde og hvite holdt på å dø ut mot slutten av 1800-åra, men på 1920-tallet ble det satt inn krefter for å restituere rasen, som i 1944 ble regnet som restituert og fikk sin egen raseklubb. Rasen må imidlertid regnes som svært sjelden i store deler av verden.
Utseende, anatomi og fysikk.
Irsk rød og hvit setter ligner de andre setterene av type, men den var trolig opprinnelig noe mindre enn de engelske. I dag er de omtrent like i størrelse. Dette er en mellomstor, langhåret og harmonisk bygget fuglehund. Den har god reisning og virker edel, og gi inntrykk av evne til stor fart og utholdenhet.
Irsk rød og hvit setter skiller seg fra andre settere gjennom å være hvit med røde tegninger. Pelsen er lang og glatt. Kort og fin på hodet og framsiden av beina, middels lang ellers på kroppen, og lang og fin på baksiden av beina. Undersiden av halen og buken skal ha såkalt fanepels (lang). Foran i brystet er også pelsen noe lengre enn ellers og silkeaktig.
Kroppen er middels lang og brystkassen skal ikke være for bred, men dyp. Kort rygglinje og bred og lett hvelvet lende. Hodet skal være høyere enn bred og ha tydelig markert stopp.
Skulderhøyden varierer normalt fra ca. 57-66 cm. Hannene skal være ca. 62-66 cm høye, mens tispene skal være ca. 57-61 cm høye. Vekten varierer, men ligger gjerne i området 16-35 kg. Hannene veier typisk 20-30 kg, mens tispene gjerne er lettere.
Bruksområde.
Det sies at irsk rød og hvit setter er en mer utpreget jakthund enn irsk setter. Den egner seg ypperlig til jakt på fugl i åpent terreng. Den skal også være en stabil og vennlig familiehund, og en meget sjelden og spennende utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Irsk rød og hvit setter regnes som en snill og vennlig, nysgjerrig og intelligent hund, som passer bra for aktive jakt- og friluftsmennesker. Man må påregne noe pelsstell, spesielt om man ferdes mye i kratt- og skogsterreng.


Preklusjon.
Preklusjon er et juridisk uttrykk og innebærer avskjæring av rettigheter og/eller forpliktelser. Vanligvis skjer slik avskjæring fordi en handling ikke er foretatt innen en fastsatt tidsfrist, og med hjemmel i visse lov- eller avtalebestemmelser. Derfor brukes uttrykket "preklusive frister".
Preklusjon kan skje av materielle forhold, så som adgang til å kreve tilleggsbetaling, eller til å melde krav etter proklama ved dødsfall.
Preklusjon kan også være av prosessuelle forhold, såkalt prosessuell preklusjon. Da angår det adgangen til å gjennomføre prosesshandlinger så som for eksempel å framlegge nye bevis i en rettssak, eller det kan begrense adgangen til å innvende mot motpartens prosesshandlinger.
Preklusjon i avtaleforhold skjer bare hvis motparten påberoper seg avskjæringen.
Betegnelsen preklusjon brukes i noen grad også om avskjæring ved oversittelse av frister for å reklamere på kjøp og andre leveranser, eller for å fremme krav som er underlagt foreldelsesfrister.


Avhending.
Avhending eller "avhendelse" er et juridisk begrep. Avhending foreligger når noe går over fra en eier til en annen eier, særlig ved en aktiv handling eller disposisjon. Avhending kan foretas av både fysiske og ideelle ting, av løsøre og fast eiendom, rettigheter med mere.
Avhending kan skje særlig ved kjøp og salg, makeskifte, bytte og gave, men ordet brukes normalt ikke ved tvangsmessig avståelse slik som ekspropriasjon (oreigning).
Avhending av fast eiendom er regulert i lov om avhending av fast eigedom ("avhendingslova") av 3. juli 1992 nr 93. Avhendingslova gjelder generelt, det vil si både for forbrukere og for andre enn forbrukere. Men når forbrukere er involvert, har loven flere tvingende (preseptoriske) regler som partene ikke kan avtale å fravike til ugunst for forbrukeren. Det er viktig å merke seg at foreldelsesloven gjelder i tillegg til avhendingslovas frister for å påberope seg mangler ved reklamasjon.
Det hender at avhending brukes som synonym for å kaste, særlig i oversettelser av engelsk "dispose (of)" eller tysk "entsorgen", men begrepet har ingenting med kasting/kassering å gjøre i de fleste tilfeller. Engelsk bruker "dispose (of)" både der vi vil bruke avhende og der vi vil bruke kaste/kassere på norsk.


Casper Herman Hausmann.
Casper Herman Hausmann. Bildet tilhører Folkemuseet
Casper Herman Hausmann (født 1653, død 1718) var en dansk-norsk general, trelastkjøpmann og godseier. Han var født i det tyske hertugdømmet Holsten (tysk Holstein), som var i personalunion med Danmark og Norge. Han var sønn av Margrethe Pape og dermed halvbror av Ulrik Fredrik Gyldenløve.
I 1680 kom han til Norge, og ble året etter oberst og sjef for Akershus regiment. Under den store nordiske krig var han kommanderende general, men ble avsatt i 1716 på grunn av sin lite energiske krigføring. Han deltok likevel med heder i krigen mot svenskene da den svenske kong Carl XII angrep Christiania. Hausmann var gift med Karen Toller og ble gjennom ekteskapet eier av Nordre Frogner, som etter hans død tilfalt datteren Karen, gift med Frederik Christopher de Cicignon. Han etablerte Eidsfos Jernverk i 1697.
Hausmann ligger begravet i krypten under Oslo domkirke.


Prekvalifisering.
Prekvalifisering er et juridisk begrep som særlig benyttes i anskaffelsesretten. Prekvalifisering er en forhåndsvurdering av potensielle leverandørers kvalifikasjoner som finner sted før de kommer med sine tilbud.
Gjennom prekvalifisering kan en oppdragsgiver skaffe seg informasjon for å avgjøre hvilke leverandører som han vil innby til å inngi tilbud. Prekvalifisering innebærer med andre ord å begrense antallet på de konkurrerende leverandørene. Oppdragsgiver avholder da en første runde for anskaffelsen, der han foretar en utvelgelse ut fra de kvalifikasjonskrav han har satt opp i konkurransegrunnlaget, og som deltakerne dokumenterer at de oppfyller.
Det er bestemmelser i regelverket om offentlige anskaffelser for hvilke framgangsmåter og vilkår som er tillatt for de offentlige oppdragsgiverne. Private oppdragsgivere kan velge å benytte lignende framgangsmåter og blant annet regler i Norsk Standard.


Fakse-Brokke.
Fakse-Brokke var en (tre)figur dyrket som avgud i Setesdalen fram til slutten av 1700-tallet. Han er blitt regnet som Norges siste avgud.
Avgud.
Flere har ment at det var usannsynlig at man i Setesdal dyrket avguder på 1700-tallet. Reidar Th. Christiansen skriver at man ut fra skildringene av Fakse godt kan tenke ham som et helgenbilde.
Olav Bø går ennå lenger, og mener faksene i Brokke (og Rygnestad) kunne komme fra de gamle stavkirkene på Nomeland og Bjørgum. Etter reformasjonen var det ikke plass til helgenbildene i kirkene, og disse ble kastet ut. Man kan tenke seg at de gamle setesdølene, bare etter påbud ovenfra, ikke uten videre ville gi opp helgendyrkingen
Trist skjebne.
Det er lang tid fra 1500-tallets reformasjon til 1700-tallet. Det kan forklare den skjebnen som Fakse-Brokke fikk, nemlig å bli hogd til ved av Torolv Faremo (født 1798). Dyrkingen av avguden var vel heller ikke stor når folk kalte Svein Brokke for Fakse og mora derfor heiv ut hele gubben.


Vennskapsby.
Vennskapsby er begrep for kommuner eller fylker fra to byer eller områder i ulike land som fremmer menneskelig kontakt og knytter kulturelle bånd. I Europa er dette også kjent som tvillingbyer ("twin towns") eller partnerbyer ("Partnerstädte"). I Nord-Amerika og Australia brukes begrepet søsterbyer ("sister cities") og i land fra den tidligere Sovjetblokken, broderbyer ("города-побратимы"). To vennskapsbyer har ofte, men ikke alltid, lignende karakteristika: lignende geografiske forutsetninger, lignende historie eller næring og vennskapsbyer har ofte omtrent samme befolkningsmessige størrelse.
Tradisjonen med vennskapsbyer utviklet seg i Europa etter andre verdenskrig som en måte å forsone folk og for å støtte internasjonalt samarbeid til felles beste. Et tidlig eksempel på vennskapsbyer var når den engelske byen Bristol sendte fem av sine «beste borgere» til Hannover, Tyskland i 1947. I de nordiske land ble mange vennskapsbyer etablert på 1940–1950-tallet for å styrke den nordiske kontakten. Rundt 1950 hadde Foreningen Norden at en slags kampanje for at de nordiske landene skulle knytte vennskapsbånd med hverandre.
For å styrke den europeiske identitet har den Europeiske Union siden 1989 gitt økonomisk støtte til prosjekter knyttet til europeiske vennskapsbyer. I 2003 fikk 1300 prosjekt rundt 12 millioner euro i årlig støtte gjemmon EUs Vennskapsbyfond.
De siste 30 årene har også mange norske byer, kommuner og lokalsamfunn opprettet vennskapssamarbeid med land i Sør, det vil si land i Latin-Amerika, Afrika og Asia, spesielt Midtøsten. Vennskapssamarbeid bygger på likeverd og gjensidighet, og møter mellom mennesker. Målet er økt kunnskap om land og leveforhold hos hverandre, og også bevissthet om egen situasjon og rolle i verden. Siden 1990 har organisasjonen Sør hatt støtteordninger for vennskapssamarbeid mellom Norge og Sør


Prosjektleder.
Prosjektleder er betegnelsen på den som utfører den løpende daglige ledelsen av et prosjekt på vegne av prosjekteieren. Betegnelsen er vanlig brukt bl.a. i bygge- og anleggsprosjekter.
Oppdraget som prosjektleder er basert på en særskilt avtale med prosjekteier.
Prosjektlederen skal normalt representere prosjekteieren og opptre på dennes vegne i forhold til de andre aktørene i prosjektet, så som prosjekterende og utførende. Oppdraget som prosjektleder omfatter vanligvis å ta beslutninger om planlegging og gjennomføring, i den grad prosjekteier ikke selv har forbeholdt seg å ta beslutningene.
Avtaler om prosjektledelse bestemmer ofte at prosjektleder skal (1) planlegge, organisere, styre og kontrollere den totale prosess, og herunder (2) utføre eller besørge utført de funksjoner prosjekteier står ansvarlig for, og som ikke entydig påligger prosjekteier eller en av de øvrige prosjektmedarbeiderne.
Dette omfatter bl.a. ytelser innen programutredning, organisasjonsopplegg, styrings- og koordineringsopplegg, framdriftsplanlegging og -styring, finansieringsopplegg, regnskapsførsel med revisjon, ivaretakelse av forhold til andre som er berørt av prosjektet og til offentlige myndigheter.
Utover disse punktene kan avtalen også presisere at prosjektlederens ytelser omfatter å utarbeide skriftlig materiale som plandokumenter, rapporter, møtereferater, fullstendig prosjektadministrativ håndbok (såkalt "PA-bok") og annet. Derimot er tegning, beregning og beskrivelse ikke prosjektledelse, men prosjektering.


Liste over norske vennskapsbyer.
__TOC__
Se også.
Norske vennskapsbyer
Vennskapsbyer


Loso.
Loso under en konsert i Mannheim i 2005Loso (Thai: โลโซ) er et rockeband fra Thailand. Frontfigur er Seksan Sookpimey, også kjent som Sek Loso.
Navnet Loso står for «Low Society», i motsetning til «Hiso», som står for «High Society», eller overklassen.
Begynnelsen.
Loso var en av de første populære rockeband fra 90-tallet i Thailand, det var stiftet av Seksan Sookpimay. Han er født 7. august 1974. Inspirert av bl.a Guns'n Roses og Carabao kjøpte Sookpimay sin første gitar i 1991.
Innen et år hadde den da 17 år gamle gitarist-vokalisten blitt leder for hus-bandet på en pub kalt Austin Pub. Han spilte alt fra Thai rock og pop til Rolling Stones og Jimi Hendrix.
Lo Society.
Etter et par år hadde han klart å skrive ti låter som han spilte inn sammen med Kittisak «Yai» Khotkam (født 22. januar 1973) på trommer og Apirath Sukkhajitr (født 20. september 1967) på bass og sendte kassetten til en populær Thai rock-duo Asanee-Wasan. Det førte til kontrakt med Thailands største plate selskap GMM Grammy. Med navnet Lo Society ble albumet gitt ut i 1996, den solgte 1,5 millioner eksemplarer.
Loso ga ut 8 plater til og alle solgte minst 1 million andre opp i 3 millioner eksemplarer.
Etter å ha gitt ut live albumet "Loso Live Concert" i 2002 brøt Loso samarbeidet.
Sek gikk solo mens Yai og Rath dannnet et nytt band kalt "Fahrenheit".
Sek Loso ga ut cd-en "7th August" i 2003 og "Bird Son Bird Sek" med popveteranen Bird Thongchai Mcintyre i 2004.
Seksan ville gjøre noe større og dro til England for å lære seg engelsk slik at han kunne gi ut plater internasjonalt.
Det nye Loso.
Med Chris Borsberry på bass og Eric Lavanche på trommer hadde Sek et nytt band.
Han tok med bandet tilbake til Thailand for en seks måneder turné.
Loso fikk respons fra Owen Morris(Ash, Oasis, The Verve) og ble fløyet til Thailand av GMM Grammy for å bli introdusert for Sek. Etter å ha sett Loso spille for 50. 000 på Pattaya International Festival
var han virkelig imponert. Morris produserte sangene "I Wish I Could", "I Just Wonder" og "Fly Away".
Med tidligere Oasis medlem Paul "Bonehead" Arthurs i bandet har Loso en lang internasjonal turné, inkludert festivaler.
Morris har også produsert noen Thai sanger med Sek, "Chun mai sun-oiy" ("ฉันไม่สำออย"), "Karm chun pai korn" ("ข้ามฉันไปก่อน") og punkversjonen av den tidligere hiten, "Pantip", som er inkludert i Sek Loso: The Collection som kom ut i 2005.
Et nytt Thai album, Black and White kom ut i 2006.


Libya (mytologi).
a> som viser området Libya i nordlige Afrika, ca 450 f.Kr.
Libya (gresk Λιβύη) er navnet som ble gitt til både en region i Nord-Afrika, Oldtidens Libya, dagens moderne Libya, og til en mytologisk figur, en datter av Epaphos, konge av Egypt, i både gresk og romersk mytologi.
Gresk mytologi.
Libya er i gresk mytologi som Etiopia eller Skytia en av de mytiske utlendinger som omsirklet den familiære greske verden i hellenistisk tid og deres «utenlandske» naboer.
Personifisert som et enkeltindivid var Libya framstilt som datteren av Epaphos, identifisert med Apis, ansett som sønn av Zeus og konge av Egypt, og Memfis, den mytologiske grunnleggeren av den egyptiske byen Memfis.
Libya ble begjært og røvet av sjøguden Poseidon, og født ham to tvillingsønner, Belos og Agenor. En del kilder har nevnt en tredje sønn, Lelex (senere Lelegia). Slike slektslister som angikk personifisering av et land var megetsigende for et gresk publikum, men krever forklaring for vanlige moderne lesere.
Romersk mytologi.
I romersk mytologi var Libya datteren av Egypts konge, Epaphus, og dennes ektefelle Cassiopeia. Hun giftet seg med Neptun, en «fremmed» med mye makt og hvis virkelig navn var ukjent. Libya og Neptun hadde en sønn kalt Busiris som siden ble en brutal tyrann av Øvre Egypt.
Det området som hun hersket over, Oldtidens Libya, og landet til dagens moderne Libya er navngitt etter henne.


Foreningen Norden.
Foreningen Norden Norge er en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som har til formål å styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid.Foreningen samarbeider med tilsvarende foreninger i de øvrige nordiske land og selvstyrende områder. Formen for Norden-foreningenes samarbeid er fastlagt i vedtektene for Foreningene Nordens Forbund. Dette gjøres ved aktiviteter, opplysningskampanjer og ved å skape nettverk mellom folk og land. Foreningen og søsterforeningene i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Åland samarbeider i FNF – Foreningene Nordens Forbund.
Bakgrunn.
Ideen om skandinavisk og nordisk integrasjon er svært gammel. Den nordiske integrasjonsprosessen har pågått siden de første nordiske statsdannelser begynte på 700-tallet, og kulminerte med Dronning Margrethe og Kalmarunionen (1397–1523) da hele Norden ble samlet til et rike. Selv om forholdet mellom statene i Norden til tider har vært preget av indre splid og uenighet, har den særegne nordiske identiteten bestått. Likt språk, kultur og institusjoner har frem til i dag utgjort grunnvollene i denne identiteten, og det har vært flere forsøk på å gi den et politisk rammeverk.
Den skandinaviske studentbevegelsen som blomstret under nasjonalismens gullalder på midten av 1800-tallet er et tidlig eksempel på en «folkelig» oppslutning rundt denne identiteten. Politisk støtte for skandinavismen minket etter den dansk-tyske krig av 1864, der den svenske og norske regjeringen hadde lovet, men ikke innfridde militær assistanse på tross av både folkelig solidaritet og uttalt kongelig støtte fra Karl IV. Den folkelige skandinavismen hadde imidlertid fortsatt oppslutning, og en rekke skandinaviske foreninger opprettholdt og utvidet kontakten. Et eksempel på dette er de nordiske språkmøtene der språkene på lang vei ble oppdatert og harmonisert.
Forholdene mellom de skandinaviske landene ble gradvis forbedret frem mot århundreskiftet, og den skandinaviske myntunionen (1873–1924) og den fredelige unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 demonstrerte både politisk vilje og folkelig ønske om gode forhold mellom landene. Første verdenskrig (1914–1918) styrket behovet og støtten for det nordiske samarbeidet; selv om de nordiske landene hadde forholdt seg nøytrale under krigen, hadde de økonomiske kostnadene vært store. Ønsket om å bevare den felles nøytralitetspolitikken førte til en rekke samarbeid på praktiske områder innen industri og handel for å utveksle erfaringer og varer som var utilgjengelige under krigen.
Stiftelsen og Foreningen Nordens virke.
Foreningene Norden ble grunnlagt i 1919 for å styrke ikke bare de økonomiske bånd, men for å fremme felles nordisk kultur, samfunn og historieforståelse. Selv om opprettelsen av organisasjonen møtte motstand fra en rekke store personligheter i Norge (hvorav den mest kjente og uttalte var justis- og sosialminister Johan Castberg) som mente at Norges suverenitet ville undergraves av «skandinaviske eventyr», ble Foreningen Norden Norge stiftet den 2. april 1919. På det norske stiftelsesoppropet hadde flere store personligheter skrevet under, blant annet Fridtjof Nansen, Johan Ludwig Mowinckel, Gustav Vigeland, Arne Garborg og Edvard Munch.
Foreningen har siden grunnleggelsen formidlet kjennskap til nordisk kultur, språk og samfunn, men har også vært en pådriver for fredelige forhold mellom de nordiske land, og har vært involvert i politiske saker som Svalbard-spørsmålet i 1919-1920, Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i 1933 (samme år som Foreningen Norden Danmark ble innstilt til Nobels fredspris for første gang), Finlandshjelpen under Vinterkrigen 1939-1940 og i diskusjonen rundt felles nordisk arbeidsmarked og NORDØK i etterkrigstiden. Organisasjonen samarbeider ofte med de nordiske regjeringene, Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, samt med ikke-statlige organisasjoner og det private næringsliv.
Formilding av sommerjobber, boliger og kulturaktiviteter til nordisk ungdom gjennom «Nordjobb»-programmet, organisering av seminarer og debatter rundt i landet for å spre kunnskap og interesse om Norden og nordiske tema, omfattende skolearbeid, blant annet gjennom nordiske forfatterturneer, skoleturer og elevutbytte. Et annet profilert arrangement er den årlige utgivelsen av Nordens språkpris (etablert 2010), som gis til «en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen». Prisen gikk i 2010 til talkshowverten Fredrik Skavlan og i 2011 til artisten Timbuktu (artist).


Order of Canada.
Ordenstegnene for de tre klassene er opphengt i bånd av forskjellig utforming
The Order of Canada eller Ordre du Canada (norsk: "Canadaordenen") er Canadas høyeste sivile utmerkelse. Medlemskap innvilges til de som «utøver» ordenens latinske motto: «"Desiderantes meliorem patriam"», som betyr «De ønsker i sterk grad et bedre land». Ordenen ble dannet 1. juli 1967 for å anerkjenne livtidsbidragene skapt av kanadiere som har gjort en stor endring for Canada. Ordenen anerkjenner også innsats gjort av ikke-kanadiere for gjennom deres handlinger ha skapt en bedre verden. Musikere, politikere, artister, tv- og filmstjerner, velgjørere og mange andre har fått innvilget medlemskap i ordenen.
Dronningen av Canada, Dronning Elizabeth II, er ordensherre og Canadas generalguvernør er ordenskansler og første ledsager.
Siden 1967 har 5711 personer blitt tatt opp i «The Order of Canada».
Ordenstegnene for Order of Canada er utformet som et stilisert snøkrystall i hvit emalje. Midtmedaljongen har et canadisk lønneblad i mot hvit bakgrunn, det hele omgitt av en rød bord der ordenens motto er innskrevet: «DESIDERANTES MELIOREM PATRIAM» ("de ønsker et bedre land"). Medaljongen er kronet av St. Edwards krone. For laveste grad er lønnebladet i sølv emalje, for offiserer i gull og for høyeste grad i rød emalje. Mottoet er skrevet i sølvbokstaver for laveste grad, i gull for de to andre. Ordenstegnene er ellers i hovedsak like for de tre gradene, men bæres på forskjellig måte i bånd av ulik utforming. Ordensbåndet er hvitt med brede røde kantstriper. Fargene er hentet fra Canadas flagg.
Ordensherren har et eget embedstegn besatt med diamanter, rubiner, smaragder og safirer. Ordenskansleren bærer, som embedstegn, insigniene for en companion.


Evian.
Evian er en type mineralvann fra flere forskjellige oppkommer i nærheten av Évian-les-Bains i departementet Haute-Savoie i Alpene i Frankrike. Varemerket ble erhvervet av det franske multinasjonale selskap Groupe Danone i 1991.
Vannet er blitt kommersielt tappet som Evian-vann siden 1826. Det ble solgt i 120 land i 2003.
Vannet kommer fra oppkommer knyttet til Cachat-kilden, som ligger tett ved Genfersjøen. Det kjennetegnes av et høyt innhold av kalsium og magnesium.
Annet.
Danonegruppen anvender også Evian-merket for en serie organiske hudprodukter.


Max Raabe.
Max Raabe (født 12. desember 1962 i Lünen) er en tysk sanger og leder av bandet "Palast Orchester". Orkesteret har spesialisert seg på å gjenskape lydbildet fra tysk danse- og filmmusikk fra 1920- og 30-årene.
Han var med på å starte Palast Orchester i 1986. Fra 1988 til 1995 studerte han i Berlin for å bli operasanger. Orkesterets karriere skjøt fart i 1992 etter at de gav ut en poplåt i 1920-tallsstil, «Kein Schwein ruft mich an», og spilte filmmusikken til "Der bewegte Mann" i 1994.
Han skriver selv musikk, blant annet filmmusikk, i tillegg til å lage coverversjoner av kjente poplåter, som fremføres i 1920-stil, for eksempel «Oops!... I Did It Again» av Britney Spears og «Sex Bomb» av Tom Jones.
Orkesteret spilte i bryllupet til Marilyn Manson i 2005.


Vannhunder.
Vannhunder er en gruppe apporterende fuglehunder det kan være vanskelig å si noe sikkert om opphavet til, fordi de også regnes som støtende fuglehunder. Det er derfor en viss uenighet om de såkalte "vannhundene" skal benevnes som en egen gruppe eller inkluderes sammen med de vannapporterende spanielrasene. Alle vannhunder har i større eller mindre grad voksende krøllet pels, noe spaniels ikke har. Man er også rimelig enige om at vannhunder utgjør en betydelig del av spanielens opphav, så flere av rasene må være svært gamle.
I likhet med retrievere og spaniels så er også vannhundene svært glade i vann. Barbet regnes som en av de aller eldste vannhundrasene, og det finnes indikasjoner som kan tyde på at denne hunden må ha kommet til Europa fra det nordlige Afrika, men dette lar seg vanskelig bevise. En annen hund som hørte hjemme i denne gruppen tidligere er storpuddel, men den er flyttet til gruppen av selskapshunder og betraktes nå mer som ren familiehund. Det finnes imidlertid fortsatt gode jaktlinjer av storpuddel.
Flere vannhundraser blir også gode trøffelhunder, ettersøkshunder, narkotikahunder eller lignende, fordi disse hundene har en høyt utviklet luktesans og en ofte hendig størrelse. Lagotto romagnolo var opprinnelig kjent som "italiensk vannhund", men den har siden midten av 1800-tallet blitt «omskolert» som trøffelhund. Den er nå mer kjent som "italiensk trøffelhund", og den regnes i dag som den eneste brukshunden med dette formålet som en primæroppgave. Jaktinstiktet er nå nærmest fraværende blitt.
Vannhundene inngår i FCIs gruppe 8 under seksjon 3.


Alexander Leiknes.
Alexander Leiknes (født 23. januar 1987) er en tidligere ungdomspolitiker for Fremskrittspartiets Ungdom, som meldte overgang til Demokratene etter et leserinnlegg, publisert i Folkebladet den 27. mai 2006, der han og Rune Johannessen tok til orde for å forby homofili, og refererte til homofili som «homsesyken». Både Leiknes og Johannessen har senere sagt at de står fast ved utsagnene sine, til tross for sterk fordømmelse fra flere hold. Det ble like etter opprettet eksklusjonssak mot Leiknes og Johannesen fra FpUs side, og de valgte derfor å melde seg selv ut. Saken fikk mye oppmerksomhet i flere medier, blant annet Dagbladet og VG.
Referanser.
Leiknes, Alexander


Geddy Lee.
Gary «Geddy» Lee Weinrib (født 29. juli 1953) er en kanadisk vokalist, bassist og keyboardist i det kanadiske progressive rockebandet Rush.
Lee ble født i Toronto, Ontario av polske foreldre som begge var overlevende av konsentrasjonsleirene Dachau og Bergen-Belsen. Lees scenenavn (og senere ordentlige navn) «Geddy» var inspirert av den tunge aksent-uttalen hans bestemor hadde av navnet «Gary».
Som en pris-vinnende musiker, har Lees stil, og teknikk på bassgitaren vist seg å ha en stor innflytelse i rock og heavy-metal-sjangeren. Lees musikk har inspirert musikere som Steve Harris fra Iron Maiden, John Myung fra Dream Theater, Les Claypool fra Primus, Cliff Burton fra Metallica, og mange andre.
Lees første soloutgivelse "My Favorite Headache", ble utgitt i 2000. I tillegg til hans spilling for Rush har Lee produsert album for mange andre band. Blant annet har han og gitaristen Alex Lifeson fra Rush spilt inn en versjon av «O Canada», Canadas nasjonalsang som er med på soundtracket til South Park-filmen.
Geddy er en stor baseball-fan, og fremførte i den anledning «O Canada» på 1993-arrangementet av «Major League Baseball All-Star Game».
Sammen med sine band-kollegaer og nære venner fra Rush er Geddy Lee tildelt ordenen "Order of Canada".


Itasy.
Itasy er en av Madagaskars regioner og ligger i provinsen Antananarivo. Regionen har 643 000 innbyggere og dekker et areal på 6 993 km² (41/km²).
Regionen ligger i et vulkansk område, og er blant annet kjent for vulkanen Itasy, som regionen er kalt opp etter.


Réseau Art Nouveau Network.
Réseau Art Nouveau Network er et nettverk for europeiske byer som har store verneinteresser innen den kunsthistoriske stilen art nouveau.
Nettverket ble stiftet i 1999 hvor initiativ og forpliktelser er nettverkets viktigste kjennetegn foruten å fremme en streng vitenskapelig tilnærming til arbeidet. Nettverkets mål er å holde fagmiljøet oppdatert og gjøre offentligheten oppmerksom på den kulturelle betydningen av og den europeiske dimensjonen av arven fra art nouveau. Bakgrunnen for at nettverket ble opprettet er bekymringen for at den betydningsfulle stilarten skal forsvinne fra bysbildet i konkurransen med ny bygg og byplanlegging. Utstillinger og utdannelse er blant de virkemidler som blir tatt i bruk.
Art nouveau er et fransk/belgisk navn på en stilart som oppstod på slutten av det nittende århundre (1890–1914). Navnet betyr «den nye kunsten». Denne stilarten kan man finne både i Europa og USA. I Tyskland og Østerrike bruker en betegnelsen "jugendstil". I Spania kalles stilen for "modernista", og preger for eksempel storbyen Barcelona. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske og blant annet Ålesund er et av de fremste eksemplene på art nouveau i Norge, stundom kalt for «Ålesundjugenden».


Alex Lifeson.
Aleksandar Živojinović, bedre kjent som Alex Lifeson (født 27. august 1953 i Fernie, British Columbia), er gitaristen i det progressive rockebandet Rush. Lifeson er sønn av de serbiske immigrantene Nenad og Melka Živojinović. Hans artistnavn «Lifeson» er en engelsk oversettelse av navnet Živojinović.
Lifeson vokste opp i Toronto, Ontario. I tillegg til å ha vært med på samtlige 18 studioalbum og fem livealbum av bandet Rush har han gitt ut ett soloalbum, "Victor", i 1996.
Ved siden av å være musiker eier og driver han et lite firma som heter "The Omega Concern" som produserer stativ for akustiske gitarer. Som gourmetkokk er han deleier i restauranten "The Orbit Room" i Toronto. Han har også sertifikat for å kjøre både motorsykkel og fly.
Sammen med sine kolleger fra Rush, Geddy Lee og Neil Peart, ble Lifeson utnevnt til offiser av «the Order of Canada» 9. mai 1996. Trioen var de første rockemusikerne som fikk utmerkelsen.


Eliot Shimoff.
Eliot Shimoff (født 24. januar 1943, død 24. januar 2004) var en ledende amerikansk psykolog innen skoleretningen inspirert av B. F. Skinner, gjerne kalt atferdsanalyse.
Shimoff tok doktorgrad ved Columbia University i 1970, og ble deretter ansatt ved University of Maryland, Baltimore County, hvor han forble resten av sitt liv. Shimoff gjorde viktig forskning, blant annet om unngåelse av aversive stimuli og hvordan ulike konsekvenser påvirker læring. Likevel er han kanskje mest kjent for sine studier av hvordan adferd styrt av språk kan bli ufølsom for sine konsekvenser. Denne forskningen ble tildels utført sammen med Terje Sagvolden fra Norge.


Beidou.
Beidou (eller "Beidou navigasjonssystem", forenklet kinesisk: 北斗导航系统; tradisjonell kinesisk: 北斗導航系統; pinyin: "Běidǒu dǎoháng xìtǒng"; eller "BeiDou (kompass) satellittnavigasjonssystem", 北斗卫星导航系统 / 北斗衛星導航系統 / "Běidǒu wèixīng dǎoháng xìtǒng") er et navigasjonssystemprosjekt startet av Kina for å utvikle et uavhengig satellittnavigasjonssystem. Navnet «Beidou» kommer av det kinesiske navnet på stjernebildet Store Bjørn, som kineserne (likesom andre) opp gjennom historien har benyttet som hjelpemiddel for å finne Nordstjernen.
Den første satellitten i systemet, Beidou 1A, ble skutt opp 30. oktober 2000 og Beidou 1B den 20. desember 2000.
Beidou bruker både satellitter som går i en geostasjonær bane (GEO) og satellitter i middels høye inklinerte baner (MEO, som Galileo og GPS) med inklinasjon 55°. De første tre satellittene, Beidou-1, går i geostasjonær bane. For senere satellitter, kalt Compass (Beidou-2), brukes begge banetypene. Det fullt utbygde systemet skal omfatte 5 GEO og 30 MEO og beregnes operativt ca. 2020. De første tjenestene skal tilbys brukere i Fastlandskina og naboland fra desember 2011. Siste oppskyting (MEO) fant sted 10. april 2011.
Kina er også i noen grad med på utviklingen av Galileo (samarbeidskontrakter undertegnet i perioden 2003 – 06).


Fightstar.
Fightstar er et britisk band som ble stiftet i slutten av 2003. Musikken deres har blitt karakterisert som en blanding av post-hardcore og hardrock.
Debut-EP-en, "They Liked You Better When You Were Dead", ble utgitt 28. februar 2005. Den første singelen, "Paint Your Target", kom ut den 13. juni 2005 og nådde til nummer ni på den britiske singellista. Deretter fulgte singlene "Grand Unification part 1" og "Waste A Moment", før albumet "Grand Unification" ble sluppet den 13. mars 2006. Den nyeste singelen "Floods" ble sluppet 3. mars 2008.
Etter "Grand Unification" har Fightstar sluppet albumet "One Day Son, This Will All Be Yours". Det kom på internett én måned før det skulle slippes ut og frontmannen, "Charlie Simpson" trodde de kunne få problemer med plateselskapet for de har for lavt salg. Men det skulle vise seg at "One Day Son, This Will All Be Yours" solgte bedre en "Grand Unification" gjorde den første uka.


They Liked You Better When You Were Dead.
"They Liked You Better When You Were Dead" er debut-EP-en til det britiske bandet Fightstar som ble utgitt i 2005.


Store bjørn.
Store bjørn (fra latin "Ursa major") er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen.
Navnet.
Bjørnenavnet kan spores tilbake til mange kulturer verden rundt, fra indianerne i Nord-Amerika til inderne i India.
a> tegning av Store Bjørn. Tegningen viser stjernehimmelen «utenfra», altså speilvendt i forhold til de fleste kart over stjernehimmelen


Grand Unification.
"Grand Unification" er debutalbumet til det britiske bandet Fightstar.


Paint Your Target.
«Paint Your Target» er den første singlen fra albumet "Grand Unification", debutalbumet til det britiske bandet Fightstar.
Singlen ble utgitt 13. juni 2005 og ble nummer ni på den britiske singellista.


Landstrykere.
"Landstrykere" er første roman i Landstryker-trilogien, eller August-trilogien, av Knut Hamsun. Den ble utgitt første gang i 1927. Romanen omhandler landstrykerne August og Edevarts opplevelser mens de reiser rundt i Norge på mer eller mindre tilfeldig arbeid. Trilogien fortsetter med "August" tre år senere, og til slutt "Men livet lever" i 1933.
Boka ble filmatisert i 1989.


Charlie Simpson.
Charlie Robert Simpson (født 7. juni 1985 i Woodbridge, England) er engelsk musiker som fra 2001–05 var medlem i det suksessfulle popbandet Busted. 14. januar 2005 annonserte han at han ville forlate Busted for å fokusere på det andre bandet sitt, Fightstar. Han har to brødre; Will og Ed. Siden 2010 har Charlie jobba sin første Solo plate Young Pilgrim som kommer i butikkene og Digitalt 15 August 2011.


August (roman).
"August" er andre roman i August-trilogien av Knut Hamsun. Den ble utgitt for første gang i 1930. Tyve år er gått siden handlingen i "Landstrykere", og August har slått seg ned i hjembygda Polden. August er en levedyktig livsløgner og livskunstner, en sjømann som nettopp har kommet tilbake fra Amerika. August er en mann som vil gjøre forandringer, forbedre og fornye alt.


Men livet lever.
"Men livet lever" er tredje og siste roman i Landstryker-trilogien, eller August-trilogien, av Knut Hamsun. Den ble utgitt første gang i 1933.
Handling.
August, som måtte flykte fra Polden i slutten av "August" (den andre boken i trilogien), dukker opp igjen 15 år senere i Segelfoss. Han er nå i sekstiårene, og arbeider for byens største handelsmann og etterhvert også konsul, Gordon Tidemand, sønn av Theodor på Bua (kjent fra bøkene Børn av tiden og Segelfoss by). August blir av byens folk bare omtalt som Altmulig, og det tidligere begjæret etter å skape utvikling, forandring og storhet synes å være borte. August er nå en hjelper og uunnværlig altmuligmann, som tilsynelatende har funnet sin plass under konsulens vennlige regime. Han tumler med religiøse grublerier og en håpløs forelskelse i en ung pike fra et fattig bondehjem. En dag kommer Pauline, landstrykerkameraten Edevarts søster fra Polden, til Segelfoss med en stor pengesum, og Augusts ustyrlige virketrang blir vekket på ny.
Privatlivet mens romanen ble skrevet.
Romanen er én av to som ble skrevet mens han eide sin første bil.


Gerard Piqué.
Gerard Piqué i Bernabeu (født 2. februar 1987 i Barcelona) er en spansk fotballspiller. Han ble kjøpt av Manchester United fra FC Barcelona B den 1. juli 2004, men gikk tilbake til Barcelona sommeren 2008. Piqué er en talentfull ung forsvarsspiller som spilte fast for Uniteds reservelag. Han spilte bra på dette nivået og mange united-fans hadde høye forventninger til ham. Piqué gjorde sin første opptreden for Manchester United den 26. oktober 2004 mot Crewe Alexandra. Han har også kamper for Spanias U-17- og U-19-landslag. I 2006 var han sågar med på å vinne U-19-EM
Det faktum at Piqués etternavn er Bernabeu har ledet til litt forvirring angående hans opphav. Piqué deler nemlig navn med Santiago Bernabéu, hjemmebanen til Real Madrid. Real Madrids stadion har fått sitt navn etter Santiago Bernabéu, en tidligere president i hovedstadsklubben. Men navnet "Bernabeu" er velkjent også i Barcelona. Piqué er nemlig barnebarn av tidligere visepresident i FC Barcelona, Amador Bernabeu.
Piqué fikk sin ligadebut i oktober som innbytter for John O'Shea, i 3-1-seieren over Sunderland. Han fikk sin første kamp fra start i ligaen for Manchester United den 29. mars 2006 mot West Ham på Old Trafford. Han spilte da på høyrebacken, i og med at Gary Neville var utilgjengelig på grunn av skade.
Hans prestasjoner, for det meste på reservelaget, gjorde at han signerte en ny kontrakt i februar 2005. Den nye kontrakten løp til sommeren 2009.
Den 3. august 2006 ble Manchester United enige med Real Zaragoza om en utlånsavtale for Piqué. Avtalen gjorde at spanjolen ble Zaragoza-spiller ut 2006-07-sesongen. Sommeren 2007 returnerte han følgelig igjen til United.
Piqué bar trøye nummer 19 i Manchester United, som han overtok etter at Giuseppe Rossi ble solgt til den spanske klubben, Villarreal CF. Piqué fikk noen flere innhopp i ligaen for Manchester United, og han gjorde det ganske bra.
Før sommeren 2008 ble det rapportert at Piqué vil returnere til FC Barcelona, hvilket han gjorde da han signerte en 4-årskontrakt med den katalanske klubben den 27. mai 2008.
Han skåret sitt første mål for FC Barcelona, 5. februar 2009, i 6-2 seieren mot erkerivalen Real Madrid.
I Mars 2011 bekreftet han og sangeren Shakira at de er i et forhold.


Aylesbury.
Aylesbury er en markedsby i Buckinghamshire i England. Den er administrasjonsby både for grevskapet og distriktet Aylesbury Vale.
Historie.
Den eldste bebyggelsen man har funnet på stedet er et fort fra jernalderen, datert omkring 650 f.Kr. Byen ligger på en stor klippe av Portlandstein, noe som gir den en fremtredende posisjon i landskapet.
Navnet er angelsaksisk, opprinnelig "Ægeles burg", og i tidlig middelalder var Aylesbury en viktig markedsby. Den tiltrakk seg også pilegrimer på grunn av den lokale helgenene St. Osyth. Sognekirken viet til Jomfru Maria er bygget over en eldre saksisk kirke, som man finner rester av i krypten. Da normannerne erobret England tok kongen over herregården selv, og i "Domesday Book" (1086) er den beskrevet som en kongelig "manor" (herregård).
I 1450 ble den religiøse institusjonen "Guild of St Mary", også kalt "Guild of Our Lady", grunnlagt i Aylesbury av John Kemp, erkebiskop av York. Dens lokaler i "the Chantry" i Church Street finnes fortsatt, men det meste av bygningene der er erstattet av av senere almissehus. Lauget var et møteplass for lokale stormenn, og et sentrum for politiske intriger, og det hadde innflytelse på utfallet av Rosekrigene.
I 1529 gjorde Henrik VIII Aylesbury til administrasjonsby for grevskapet, i stedet for Buckingham. Ryktet fortalte at det skyldte at Aylesbury Manor var eid av Thomas Boleyn, faren til Anne Boleyn, og at kongen flyttet administrasjonsbyen for å innsmigre seg hos godseieren. En annen forklaring er rett og slett at Aylesbury var et mer praktisk sted, plassert midt i grevskapet, mens Buckingham ligger helt i utkanten mot Northamptonshire og Oxfordshire.
Under den engelske borgerkrigen ble byen kontrollert av parlamentarianerne, og hadde et sterkt puritansk innslag. Aylesbury ligger nær Great Hampden, hvor John Hampden bodde, og han har blitt en lokal helt. Distriktet Aylesbury Vale bruker hans silhuett som sin logo, og en statue av han er reist i sentrum. Byens våpen viser en Aylesbury-and, en anderase som har blitt alet opp siden den industrielle revolusjon.
Rett utenfor byen ligger herregården Hartwell House, hvor Ludvig XVIII av Frankrike levde i eksil 1810–1814. Sørøst for byen finner man Chequers, som siden 1921 har vært landstedet til Storbritannias statsminister.
Byen fikk mye publisitet i 1960-årene, da de skyldige i det store togrøveriet ble stilt for retten der. Røveriet fant sted ved Bridego Bridge ved Ledburn, omkring 10 km fra byen.
Aylesbury Grammar School ble grunnlagt i 1598, og er en kjent utdanningsintsitusjon.
Puben King's Head Inn, åpnet i det 14. århundre, er en av to puber som eies av National Trust som fortsatt drives som en pub. Den huser også byens turistinformasjon.
Queens Park Centre er Storbritannias største uavhengige kunstsenter.
Det moderne Aylesbury.
Byens befolkning har blitt fordoblet siden 1960-årene på grunn av nye boligområder. Den ligger innenfor Londons pendlerbelte, og flere av områdene har blitt bygget ut for å ta av for overbefolkningen i hovedstaden. Mange gamle bygninger i sentrum ble revet for å fornye byen, og i sentrum finner man moderne kjøpesentre og butikker side om side med historiske bygninger. En kontroversiell ny bygning er "The Blue Leanie", en kontorbygning reist for Halifax Bank of Scotland. Den har en svært spesiell arkitektur, og er dekket av speilglass med blått skjær. Opprinnelig skulle den være mer synlig enn den er, men av frykt for at bilister skulle bli blendet av solen som speilet seg i den ble det plantet høye trær ut mot hovedveien.
Blant boligområdene finner man: Bedgrove, Broughton, Elm Farm, Elmhurst, Fairford Leys, Haydon Hill, Meadowcroft, Prebendal Farm, Quarrendon, Southcourt, Stoke Grange, Walton Court og Watermead.
Aylesbury har en lokalavis, "The Bucks Herald", og lokalradioen Mix 96.
Aylesbury stasjon er endestasjon for tog fra Marylebone stasjon i London.
Byen har i 1990- og 2000-årene slitt med dårlig publisitet på grunn av en rekke mord og et tilfelle av raseopptøyer. Den var også hjemstedet til Germaine Lindsay, en av selvmordsbomberne som stod bak terrorangrepet i London 7. juli 2005.
Bucks County Museum er grevskapets museum. Det rommer også Roald Dahl Children's Gallery; forfatteren Roald Dahl bodde i Great Missenden like ved Aylesbury.


Atomkraftmikroskop.
Atomkraftmikroskop (eng. atomic force microscope, AFM) er et meget kraftig mikroskop som ble funnet opp 1986. Oppløsningen er så god at den kan avbilde enkeltatomer. I tillegg til å fungere som mikroskop kan det også brukes til å manipulere stoff på nanonivå.
Mikroskopet fungerer ved at en liten tupp skraper i overflaten på stoffet. Kontaktkraften får tuppen til å bevege seg og denne bevegelsen blir registrert av en laser som reflekteres i overhenget tuppen er festet i.
Mikroskopets begrensning er at det bare kan studere overflater av forholdsvis fast stoffer.
Atomkraftmikroskop er ett av en rekke skanning probemikroskoper, slik som skanning tunneleringsmikroskop og
magnetisk kraftmikroskop.


Frogner Hovedgård (Skien).
En del av bygningsmassen på Frogner hovedgård.
Frogner Hovedgård er en storgård i utkanten av Skien. Dagens bebyggelse ble i 1825-30 og 1840 oppført av Christopher Hansen Blom (død 1879) som også eide Bratsberg gård. Han brukte først Frogner som landsted, men gården ble utvidet og gjort til bolig.
Frogner har hovedbygning, fløy og store driftsbygninger. Hovedbygningen er påvirket av italiensk renessansearkitektur. Bygningen har den klassiske italienske renesannsevillaen som modell. blant annet kommer dette fram i midtpartiet med søyler og lyst malte hjørnekvadrater. Hagen ble anlagt i engelsk landskapsstil i 1850-årene. Gårdsanlegget er fredet.
Den daværende Gjerpen kommune kjøpte gården i 1914 etter initiativ fra Gunnar Knudsen. Jordbrukseiendommen ble oppdelt, fraskilt og solgt, mens bygningsmassen ble benyttet som småbruks- og husmorskole. Siden ble bygniingen brukt i barnevernet, og staten tok over som eier da barnevernet ble et statlig ansvar.
Gården er brukt i Stompa-filmene, der den framstår som pensjonatskolen til guttene i filmene.
Idag eies gården av Statsbygg, hovedbygningen står ubrukt mens fløyebygningen blir brukt av Mental Helse Norge og barnevernets administrasjon.
Eiendommen har nå et gulvareal på ca. 4 800 m² og tomteareal på ca. 20 400 m².
Frogner Hovedgård/Søndre Frogner er oppført på Riksantikvarens liste over kulturminner.


Frokost-TV.
"Frokost-TV" var et program som ble sendt første gang i 1983 på NRK TV. Programmet tok for det meste opp dagligdagse ting, men har siden 2000-tallet har de også tatt opp mer nyhetsrelterte tema. Frokost-TV har en broket fortid. Erik Bye startet det hele som et lørdagsprogram i 1983, og siden den gang har programmet gjenoppstått i flere utgaver. I dag (per 2012) har "Morgennytt" erstattet det tidligere Frokost-TV.
1983-1993: Frokost-TV.
Programmet gikk kun på lørdager fra kl. 08.00 til kl. 10.00. Programledere de første årene var blant annet Toppen Bech og Brita Blomquist (fra 1986) og Terje Sølsnes. Ellers medvirket blant annet Finn Schjøll (Blomster-Finn) i programmet, fra 1987. Fra høsten 1991 fikk programmet ny sendetid. Da begynte programmet kl. 09.00 og varte til 11.00. Programmets siste sending var 15. mai 1993.
"Frokost-TV" viste også en del barneprogrammer på denne tiden. De som kanskje huskes best var den franske tegnefilmen "Shagma" som ble sendt fra 1986, SuperTed og Bippe Stankelbein. Fra høsten 1991 ble Barne-tv fjernet fra Frokost-tv
1999-2000: NRK Morgennytt.
Den 16. august 1999 startet NRK Morgennytt sine sendinger, med en tre timer lang morgensending på NRK1 fra cirka 06.30-09.30. Fra høsten 2000 fikk programmet ny og kortere sendetid. Fra og med 4. september 2000 startet programmet kl 07.00 og varte til 08.15. Siste sending for NRK Morgennytt var 20. desember 2000.
2001: Frokost-TV.
8. januar 2001 startet NRK opp frokost-TV med det opprinnelige navnet, Frokost-TV. Programmet varte fra kl 06.58 til 09.00. Programledere var Anne Grosvold og Øystein Bache/Rune Gokstad (Bache og Gokstad ledet halvparten hver). Programmet ble imidlertid nedlagt samme år (etter kun 70 sendinger), og Frokost-TVs siste sending i denne omgang var 6. april 2001.
2003-2008: Frokost-TV.
Den 16. september 2003 forsøkte NRK seg på nytt med Frokost TV, og denne gangen lovet daværende kringkastningssjef John G. Bernander at programmet var kommet for å bli. Programmet hadde sendestart 06.28 (fra 30. januar 2006 06.25) og varte til 09.30.
Frokost-TV var fra høsten 2003 til 17. mai 2008 navnet på morgenprogrammet i NRK, som gikk fra mandag til fredag.
Lørdag 17. mai 2008 la NRK ned Frokost-TV, for å frigjøre midler til andre tv-satsinger, som drama.
2008-: Morgennytt.
Høsten 2008 gjennoppstod Morgennytt, med første sending 25. august. Programmet sendes fra studioet der NRK Nyheter sender sine nyhetssendinger på dagtid fra, og ble fra starten av samsendt i NRK1 og NRK2. NRK2 sluttet senere å sende programmet. Programmet sendte fra 2008 til 2011 sendt fra kl. 6.30 til kl. 10.00, men fra 2012 ble sendestarten flyttet til kl. 7.00. Den første uken hadde programmet i gjennomsnitt seere og en seerandel på 17,2 prosent, mens programmet i uke 36 (2008) hadde seere og en seerandel på 16 prosent. TV 2s God morgen, Norge! hadde de samme ukene henholdsvis seere (56,3 prosent seerandel) og seere (57,5 prosent seerandel). Totalt var seere innom Morgennytt i løpet av sendetiden i gjennomsnitt de to første ukene. I desember 2009 var seerandelen økt til 20 prosent.


Grodås.
Grodås er et tettsted og administrasjonssenteret i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Tettstedet ligger ved østre ende av Hornindalsvatnet. Fra Grodås går en bred dal 14 kilometer østover til grensa med Møre og Romsdal fylke.
Kommunen har vært kjent for smedkunst, og bygningene som kommuneadministrasjonen holder til i, har fått navnet Smia. På Grodås ligger også Anders Svor-museet med verk av billedhuggeren Anders Svor.


Palestinamandatet.
Palestinaflagget, ført av skip registrert i mandatområdet 1927–1948
Palestinamandatet ("Mandate for Palestine") var et område i Midtøsten som omfattet dagens Israel, Jordan, Vestbredden og Gazastripen, som tidligere tilhørte Det osmanske rike, og som Folkeforbundet overlot til Storbritannia å administrere i kjølvannet av første verdenskrig som et mandatområde.
Befolkning 1850 - 1915 (under osmansk styre).
Basert på tallene til historikeren Justin McCarthy (The Population of Palestine, Population History and Statistics of the late Ottoman Period and the Mandate; Columbia University Press; ISBN 0-231-07110-8)


Øystein Kramer-Johansen.
Øystein Kramer-Johansen (født 1975) er en norsk quizforfatter. Han er bosatt i Oslo. Oppveksten hadde Kramer-Johansen på Langhus i Ski kommune. Kramer-Johansen er utdannet sosiolog ved Universitetet i Oslo.
Kramer-Johansen har også (i perioden 1995-1998) skrevet spørsmål for den norske versjonen av Jeopardy på TV 2, og er bidragsyter til bokversjonen av "Jeopardy!"
Utgivelser.
I tillegg har Kramer-Johansen vært medforfatter/bidragsyter til en rekke andre bøker og spill, og skrevet quizer for puber og cafeer.


Flat jord.
Flat jord er en oppfatning om at jordens form er en flate eller som en flat skive. Mange oldtidskulturer hadde oppfatninger om en flat jord, også i antikkens Hellas fram til klassisk tid, sivilisasjonene i Midtøsten i bronsealderen og jernalderen fram til hellenistisk tid, i oldtidens India fram til perioden under Guptariket (slutten av 200-tallet e.Kr.), og i Kina fram til 1600-tallet. Det var også typisk for de innfødte kulturene i Amerika. En flat jord under en kuppelformet himmelhvelving i form av en omvendt bolle er vanlig forestilling i førvitenskapelige samfunn.
Paradigmet om en sfærisk (rund) jord ble utviklet i gresk astronomi som begynte med Pythagoras på 500-tallet f.Kr., skjønt de fleste førsokratiske filosofer forsto jorden som flat. Aristoteles aksepterte den kuleformede formen på jorden på empiriske grunner en gang rundt 330 f.Kr. og kunnskapen om en sfærisk jord begynte gradvis å spre seg bortenfor den hellenistiske verden fra da av. Misforståelsen at utdannede europeere, støttet av den katolske kirke, på tiden under Christofer Columbus trodde på en flat jord, og at Columbus' sjøreise var gjendrev denne overbevisningen, har blitt referert til som «Myten om den flate jord». I 1945 ble denne misforståelsen listen av den britiske historikerforeningen Historical Association som den andre feil (av tyve) i en pamflett over vanlige feil i historieundervisningen.


Den arabiske legion.
Den arabiske legion ("Arab Legion" eller "al-Jaysh al-Arabī") var Transjordans og senere Jordans regulære armé. Den ble dannet i 1921 av oberstløytnant Frederick Gerard Peake som en politistyrke for å holde orden blant transjordanske stammer og for å beskytte den viktige veien mellom Jerusalem og Amman.


Lengsel.
Lengsel er et kristent black metal-band fra Birkeland i Aust-Agder. Kombinasjonen av kristendom og black metal blir ofte referert til som unblack metal.
Historie.
Selve bandet ble opprettet i 1995 av gitarist og vokalist Tor Magne Glidje. Deres første demo kom samme året. Tittelen på denne demoen er ukjent. Bandets første full-lengder kom i 2000. Tittelen på albumet var Solace, og plata ble sluppet av den svenske labelen, Endtime Productions, som forøvrig har vært til stor hjelp for kristne metal-band. I 2006, etter mange år med total stillhet, slapp Lengsel ut en ny full-lengder som heter "The Kiss, The Hope".
Bandmedlemmer.
Etter hvert som alle de tre bandmedlemmene ble medlem av heavy metal-bandet Extol, ble Lengsel nå et sideprosjekt.


Frederick Gerard Peake.
Frederick Gerard Peake var en britisk militærkommandør og opphavsmannen til Den arabiske legion.
Peake ble generalmajor i den transjordanske hæren.
I 1939 tok han avskjed og ble etterfulgt av Glubb Pasha. Blant jordanerne ble han kjent som «Peake Pasha».
Hans datter, Julia Grace Peake, ble født den 12. juli 1941. Hun giftet seg først med David Grant, og deretter med sir Hugh Fitzgerald Arbuthnot, 7. baronett.
Peake, Frederick Gerard


Ted Leo and the Pharmacists.
Ted Leo and the Pharmacists er et amerikansk rockeband som spiller punkinspirert indierock. Bandet har gitt ut fire studioalbum, og ledes av låtskriveren, vokalisten og gitaristen Ted Leo.


Impromptu.
Impromptu betyr "på stående fot" eller "improvisert", og er en musikalsk komposisjon i fri form, vanligvis for et soloinstrument som for eksempel piano. Ordet er også kjent som tittelen på ett av Sigbjørn Obstfelders mest kjente dikt.
Første registrerte bruk av begrepet "impromptu" i denne betydningen skjedde i 1817 i "Allgemeine musikalische Zeitung", der utgiveren brukte det til å beskrive et pianostykke av Voříšek.
"Impromptu"-formen var populær gjennom hele det 19. århundre.


San Cristóbal de las Casas.
Byen San Cristóbal de las Casas er en by og en kommune i Chiapas sør i Mexico. Den var en av de første byene som ble grunnlagt i den spanske kolonien Ny-Spania, og var hovedstad i Chiapas fra kolonitida fram til slutten av 1800-tallet, da hovedstaden ble flyttet til Tuxtla Gutiérrez etter en lengre strid mellom byene. I dag regnes den som Chiapas' kulturelle hovedstad, hvor ulike kulturer lever sammen, og er nummer tre i delstaten i innbyggertall og økonomisk betydning. Selve byen hadde 158 027 innbyggere i 2010, mens det i hele kommunen bodde 185 917 mennesker.
Byen har bevart arkitekturen fra kolonitida, med røde takstein, brosteinsgater og blomsterfylte balkonger, og er et populært turistmål. Den har status som «Pueblo Mágico».
Beliggenhet.
San Cristóbal de las Casas
Byen ligger på fra 16°46' til 16°35' grader nord og fra 92°26' til 92°43' grader vest. Byen ligger 83 kilometer fra delstatshovedstaden Tuxtla Gutiérrez, i en høyde av 2120 meter over havet.
Klima.
På grunn av høyden nyter San Cristóbal de las Casas et mildt klima med liten temperaturvariasjon gjennom året. Januar er den kjøligste måneden, med en middeltemperatur på 13ºC, mens juni har høyest temperatur med knapt 18ºC. Med noen års mellomrom kan nattefrost forekomme. Årsmiddelnedbøren ligger på over 1100mm, og det aller meste av nedbøren faller i regntida mellom mai og andre uka i oktober. Juni og september er normalt de mest regnfulle månedene. I september og oktober kan det regne sammenhengende mer enn 24 timer når orkaner treffer Gulfkysten. De anretter imidlertid sjelden noen skade så langt fra Gulfkysten.
Topografi.
Kommunen befinner seg i høylandet i Chiapas, dominert av fjellkjeden "Sierra Madre de Chiapas". 70% av arealet er kupert, resten er flatt eller tilnærmet flatt.
Historie.
Fasaden på kirken Santo Domingo de Guzmán
Kapteinen og guvernører Diego de Mazariegos grunnla byen Villa Real de Chiapa i 1528 etter å ha slått urfolksgruppene zoque og chiapaneca og gjorde den til hovedstad i provinsen Chiapas. I 1535 ble byvåpenet laget, og byen fikk navnet Villa de San Cristóbal de los Llanos. I 1536 fikk byen byrettigheter, og fikk enda et nytt navn, nemlig Ciudad Real de Chiapa. I 1829, etter frigjøringen fra Spania, kvittet man seg med Real (kongelig), og kalte byen Ciudad de San Cristóbal. I 1848 fikk byen sitt nåværende navn San Cristóbal de las Casas, til ære for byens første biskop, Fray Bartolomé de las Casas. Mellom 1934 og 1943 het byen offisielt Ciudad Las Casas.
I kolonitida var San Cristóbal et viktig sentrum for den spanske kolonimakta, og i byen finnes et stort antall kirker, palasser og hus fra denne perioden.
Uavhengighet og uro.
San Cristóbal de las Casas ligger svært nært grensen til Guatemala, og har historiske og kulturelle bånd sørover. I forbindelse med frigjøringen i 1821 gjorde derfor Guatemala krav på Chiapas, mens Mexico gjorde krav på hele Guatemala. Fra San Cristóbal erklærte man seg først uavhengig av Guatemala, og så i 1823 ble området en del av Mexico. I 1826 ble et universitet åpnet i San Cristóbal som var i funksjon fram til 1872. Chiapanekiske separatister opererte i området på 1850-tallet, og i 1858 ble også selve byen angrepet av separatistgeriljaen.
I større deler av århundret var det også en strid mellom Tuxtla Gutiérrez og San Cristóbal de las Casas om delstatshovedstaden. I 1834, i 1858-61 og i 1864-68 var Tuxtla Gutiérrez hovedstad, og definitivt fra 1892. I 1911 organiserte godseiere fra San Cristóbal et opprør for å få delstatshovedstaden tilbake, noe som ikke lyktes.
Detalj fra kirken El Carmen
Zapatist-gerilja.
1. januar 1994 ble San Cristóbal de las Casas okkupert av styrker fra EZLN, kjent som zapatist-geriljaen. De overtok rådhuset og ulike statlige og delstatlige institusjoner, samt at de angrep en militær garnison i området ved byen. Okkupasjonen ble opphevet etter få dager med militære midler. Samme år var byen også åsted for fredsforhandlinger mellom geriljaen og myndighetene.
Befolkning.
48,1 % av befolkninger er menn, 51,9 % kvinner.
Etnisk sammensetning.
Mer enn 60 % av innbyggerne identifiserer seg som criollos og mestiser. Criollos, kreoler, er folk av spansk opphav, mens mestiser stammer både fra urfolk og fra spanjolene. Disse to gruppene snakker spansk, og kan være vanskelig å skille. 38,98 % av befolkningen tilhører urfolket, av disse er 19,24 % enspråklige. Den største urfolksgruppa er "tzotzil"-folket, som stammer fra området rundt byen.
Kultur.
Fra og med 2003 er San Cristóbal de las Casas vertskap for festivalen la Cervantina, som finner sted i månedsskiftet oktober/november. Kultursenteret "El Carmen", det lille kulturhuset Palacio de Bellas Artes og teatrene Daniel Zebadúa og Hermans Domíngues danner malerisk bakteppet for denne teaterfestivalen.
Musikeren og komponisten Alberto Domíngues Borraz, som blant annet har skrevet filmmusikk til filmen Casablanca, var født i byen.
Utdanning.
I 2000 utgjorde analfabeter 17,74 % av befolkningen over 15 år. 16,02 % hadde ikke fullført barneskolen, 17,38 % hadde fullført barneskole som høyeste utdanning og 47,77 % hadde en form for utdannelse utover barneskolen.
Religioner.
I 2000 var 77,91 % av befolkningen katolsk, 13,26 % var protestanter og 2.87 % tilhørte andre religioner som mormonerne, Jehovas vitner og adventkirken. 4,82 % var uten religiøs tilknytning. Fra 2000 av har en liten gruppe tzotzil'er gått over til islam, og de har i dag to moskeer i San Cristóbal.
Reiseliv.
Fasaden på kirken La Mercedo og Museo del Ámbar
San Cristóbal er en av Mexicos mest besøkte byer, og dette skyldes til dels den imponerende arkitektoniske arven fra kolonitida. I tillegg er byen åsted for livlig handel med håndverk laget av urfolket fra høylandet i Chiapas, noe som gir en spesiell atmosfære i byen. Byen er også et godt utgangspunkt for reiser rundt i denne spennende delstaten, slik som mayaruinene i Palenque, Cañón del Sumidero-kløfta og urfolkssamfunn i området.


Luke Steele.
Luke David Steele (født 24. september 1984 i Peterborough) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Barnsley FC. Han er målvakt.
Han ble kjøpt av Manchester United FC fra Peterborough United den 8. juni 2002 for GBP 500 000. I 2004 ble han lånt ut til Coventry City.
Før 2005-06-sesongen returnerte han til Old Trafford etter at keeperkonkurrentene Ricardo og Roy Carroll forlot klubben. Han var da tredjekeeper for a-laget bak Edwin van der Sar og Tim Howard. Etter hvert ble Steele andrekeeper bak Edwin van der Sar, etter at både Tim Howard og Ben Foster gikk på lån til henholdsvis Everton og Watford.
Den 4. august 2006 ble det klart at Steele ble ut til Coventry i sesongen 06/07. Den 10. august ble derimot denne avtalen kansellert. Manchester United ble istedet enige med West Bromwich Albion om at Steele skulle spille for dem på permanent basis.
Luke Steele har blitt tatt ut til å spille for Englands U-21-landslag.


Jani Pirisjoki.
Jani «Pera» Pirisjoki var Children of Bodoms tidligere keyboardist. Etter at Inearthed (senere kalt Children of Bodom) var ferdig med deres andre demo, "Ubiquitous Absence of Remission", bestemte de seg for å få noen til å spille keyboard til deres tredje demo "Shining". Alexi Laiho og Jaska Raatikainen hadde spilt keyboard på demoen "Ubiquitous".
Etter litt leting fant de keyboardisten Jani Pirisjoki, men når demoen "Shining" var spilt inn kastet de han ut av bandet. Han ble erstattet av Janne Warman i 1997.
I dag lever Pirisjoki fortsatt av musikk, men i en helt annen sjanger en da han spilte i Children of Bodom. Han lager elektronisk musikk under DJ-aliaset Zzompp.


Janne Wirman.
Janne «Warman» Wirman (født 26. april 1979) er keyboardist i bandet Children of Bodom og sitt soloprosjekt, «Warmen». Allerede som 5-åring hørte han på klassisk musikk å spilte piano, men etterhvert begynte han også høre på metal/hard rock-artister som Alice Cooper og Steve Vai.


Jordan Rudess.
Jordan Rudess (født 4. november 1956) er amerikansk keyboardist.
Som 9-åring var han elev ved Juilliard School of Music for utdyping i klassisk pianomusikk. Han ble en eksepsjonell pianospiller, men i sine senere tenår, fikk han interesse for rock, synth og populærmusikk. Med mye motstand fra familien, som ville beholde et klassisk vidunderbarn, tok han tilslutt steget ut i synth-verdenen, hvor han tilslutt endte opp som tangentspiller i bandet Dream Theater i 1999. Siden har han holdt seg til det bandet, med sideprosjekter som unntak. Hans kanskje mest kjente sideprosjekt er Liquid Tension Experiment, som også har med Dream Theater-medlemmene Mike Portnoy og John Petrucci.


Äiwoo.
Äiwoo er et språk som snakkes i den sørøstlige delen av Salomonøyene i Stillehavet. Det tilhører den såkalte Reef-St. Cruz-språkgruppen som ennå ikke er klassifisert som hverken Austronesisk eller Papua-språk, men som trolig er en av delene. Äiwoo er det største av språkene i denne gruppen, og det utgjør morsmålet til rundt 8000 mennesker hovedsakelig i Ngawa-distriktet og øya Ngäsinue i de sør-østlige Reef-øyene, i enkelte landsbyer på øya Nendö, blant dem Kala Bay, og deler av hovedstaden Honiara, blant annet White River.


David Jones.
David Jones (født 4. november 1984 i Southport, Lancashire, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for tre engelske og en nederlandsk klubb. Han spiller nå for Wigan Athletic.
Jonah, som er kallenavnet hans, er midtbanespiller og han har spilt 1 U-21 landskamp for England.
Manchester United.
Jones signerte for Manchester United som junior den 2. juli 2001, og han spilte seg inn på U18-laget mot slutten av 2002. Etterhvert ble han kaptein på laget som spilte seg helt fram til finalen i juniorturneringen FA Youth Cup i april 2003. En 2-0 seier over Middlesbrough i returkampen av finalen gjorde at David Jones kunne løfte troféet på Old Trafford. Totalt fikk Jones 18 kamper, og scoret ett mål, før 2002/03-sesongen var over.
Den påfølgende sesongen etablerte han seg på Manchester Uniteds reservelag og i denne sesongen fikk han draktnummer 33 i United. Han fikk sin første smak av førstelagsfotball da han var ubenyttet reserve i en ligacupkamp mot West Bromwich Albion den 3. desember 2003, og på slutten av 2003/04-sesongen ble Jones kalt opp til Englands U21-landslag. Han fikk sin første og eneste opptreden for U21-landslaget i 2-2 kampen borte mot Sverige den 30. mars 2004 da han kom inn som innbytter for Nigel Reo-Coker i 2. omgang.
Foran 2004/05-sesongen fikk Jones draktnummer 31, og den 1. desember 2004 fikk han sin første opptreden for A-laget til Manchester United. I denne kampen kom han inn som innbytter i det 79. spilleminutt da United slo Arsenal 1-0 hjemme i Ligacupen. Bare en drøy måned senere fulgte hans første kamp fra start for Manchester United. Det skjedde den 8. januar 2005 på Old Trafford i FA cupen mot Conference National laget Exeter City i en kamp som endte 0-0. Det ble ikke flere enn disse 2 cupkampene for "the Red Devils" i 2004/05-sesongen, og han måtte derfor nøye seg med reservelagsfotball i resten av sesongen.
I tillegg til reservelaget som spilte i FA Premier Reserve League North introduserte Manchester United nok et reservelag i 2004/05-sesongen, og dette laget deltok i Pontins' Holiday League. David Jones ble utnevnt til kaptein for det første reservelaget, men han spilte også flere kamper for det laget som deltok i Pontins' Holiday League. Reservelagene til United vant totalt fire troféer i 2004/05-sesongen, og Jones var med på å vinne FA Premier Reserve League North-troféet, Pontins Holiday League-tittelen og Pontins Holiday League Cup. Han var også kaptein på laget som slo Charlton Athletics reservelag, som hadde vunnet FA Premier Reserve League South-troféet, og som dermed kunne kåres som vinner av FA Premier Reserve League. I tillegg til disse triumfene var han kaptein da reservene til Manchester United tapte for Manchester Citys reserver i finalen av Manchester Senior Cup.
På lån til Preston og NEC Nijmegen.
Da førstelagets midtbanespillere Phil Neville og Kleberson forlot Manchester United sommeren 2005, så det ut til at Jonah kunne få sin sjanse til å etablere seg på a-laget. Derfor var det overraskende da David ble sendt på lån til Championship-laget Preston North End for å få førstelagserfaring. Jones fulgte dermed i fotsporene til tidligere United-stjerne og England-kaptein David Beckham, som også ble sendt til Preston tidlig på nittitallet av samme grunn. David Jones fikk trøye nummer 31 i Preston, og gjorde sin debut mot Watford den 6. august 2005. Jones ble som regel brukt som innbytter av Preston-manager Billy Davies. En del imponerende innhopp gjorde imidlertid sitt til at Jones etablerte seg som førstevalg på midtbanen. Han scoret sitt første mål for klubben i 4-0-seieren borte mot Ipswich Town den 29. august 2005, da han skrudde et frispark fra 23 meter i mål. David spilte en nøkkelrolle da Preston spilte en rekke kamper uten å tape. Dette førte til at Preston karret seg opp til playoff-sjiktet i Championship. Jones hadde fått 25 kamper (inkludert 3 som innbytter) og scoret 3 mål da han forlot Preston i januar 2006.
På denne tiden hadde Manchester United mistet Roy Keane til Celtic og fått skadeproblemer på midtbanekollegaene Paul Scholes og Quinton Fortune. Dette gjorde sitt til at United var svært tynt besatt på den sentrale midtbanen (et problem som bare ble større da en alvorlig skade rammet Alan Smith i februar). Det var derfor forventet at David ville returnere til United for å kjempe om en midtbaneplass på førstelaget. Men nok en overraskende utlånsavtale gjorde at Jonah byttet ut Preston med Nederland og Æresdivisjon-klubben NEC Nijmegen. Utlånsavtalen strakte seg til sesongslutt. I NEC Nijmegen fikk Jones trøye nummer 5. Også her måtte han i starten finne seg i å sitte mye på benken. Men Jones imponerte såpass i de korte innhoppene mot Ajax og Sparta Rotterdam at han fikk en hel omgang mot ADO Den Haag den 22. januar 2006. Han skuffet ikke og scoret to mål i 5-0-seieren. Dette sikret ham en plass i startoppstillingen foran neste kamp. Der scoret han igjen to mål, i uavgjortkampen mot Willem II. Et av målene var fra straffemerket, hvilket viser at han allerede var høyt respektert i NEC.
David startet så resten av kampene, og mens NECs form gikk nedover, fortsatte Jonah å imponere. Han ble til slutt en publikumsfavoritt på De Goffert. Manchester Uniteds chief executive David Gill har uttalt at det vil komme forsterkninger på midtbanen i sommer. Det gjør at dette året kan bli et "være eller ikke være" for David Jones' United-karriere.
I kampen mot Heracles Almelo scoret Jones et fantastisk mål fra minst 27 meter, og gav dermed NEC en tomålsledelse. I kampen mot FC Groningen scoret han igjen et fantastisk mål, denne gang på et frispark fra 23 meter. I denne kampen imponerte han både trener og publikum med sin utrolige ballkontroll og sine flotte pasninger. Jones mistet ikke ballen én eneste gang og fikk velfortjent utmerkelsen Banens Beste etter kampen. I løpet av den korte tiden i NEC Nijmegen, klarte Jones å havne på andreplass i klubbens Årets spiller-liste. Han fikk 134 poeng og havnet dermed 30 poeng bak den talentfulle spissen Romano Denneboom. Laget endte på 10. plass i 2006 og Jonah kan kanskje se fram til å spille nok et år i rødt, grønt og svart, NECs farger. Han signerte nemlig nylig en ny treårskontrakt med Manchester United.
Derby County.
Den 17. november 2006 valgte Jones på grunn av manglende spilletid for Manchester United å skrive under på en låneavtale med Derby County. Avtalen gikk fram til januar 2007, og Derby hadde også en opsjon i denne avtalen som gjorde at de kunne kjøpe Jones permanent etter endt utlånsperiode. Han spilte sin første kamp for "the Rams" den 18. november 2006 i en ligakamp mot Luton Town, mens hans første mål kom 16. desember 2006 da Derby slo Crystal Palace 1-0. For £1 000 000 ble David Jones 4. januar 2007 Derby-spiller på permanent basis da klubben benyttet seg av klausulen fra låneavtalen. I hans første sesong i Derby spilte han totalt 28 ligakamper og han scoret 6 ligamål. I tillegg spilte han 2 cupkamper og 2 av de 3 playoff-kampene Derby spilte på slutten av sesongen. I den andre semifinalekampen mot Southampton ble han byttet inn i det 86. spilleminutt, mens han i finalen mot West Bromwich Albion ble byttet inn i det 87. spilleminutt.


Supernatural.
"Supernatural", det vil på norsk si overnaturlig, er en amerikansk mørk fantasy/horror-serie som handler om brødrene Sam og Dean Winchester og deres ferd rundt om i USA i deres 1967-modell Chevy Impala, for å bekjempe overnaturlige vesener (derav navnet Supernatural). Serien har av mange blitt beskrevet som en mellomting mellom serien X-Files og filmen Frailty og drar sterk inspirasjon fra Stephen King og klassiske monsterfilmer.
Episoder.
Se Liste over Supernatural-episoder
Handlingen.
Da Sam Winchester var baby og hans bror Dean var 4 år ble deres mor, Mary, drept. Hennes mann, John, så blod dryppe fra taket. Et øyeblikk senere tok hun fyr. John ba Dean om å ta baby Sam ut av huset, og gjorde et forsøk på å redde konen fra å dø.
Etter at en synsk person fortalte John at det var en demon som drepte hans kone ble han besatt av å finne den. Han trente opp sønnene sine til å gjenkjenne og beskytte seg selv mot overnaturlige fiender. Sam og Dean ble dyktige «Jegere» og hjalp faren med å bekjempe farlige overnaturlige vesener.
Sam og faren mistet kontakten og Sam forlot broren og faren for heller å leve et normalt liv. Han begynte på det prestisjefylte Stanford Universitetet på et stipend og bodde sammen med kjæresten, Jessica, i en leilighet ikke langt fra skolen. Men så en høstdag i Sams siste år som student kommer Dean på døra med nyheten om at faren ikke har kommet hjem fra «jakt». Sam går med på å hjelpe Dean med å finne faren.
Brødrene sporer John til Jericho, California, hvor de finner mer informasjon om farens jakt og hjelper til med å løse en mordsak. Sam takker likevel nei til å være med Dean videre på jakt etter overnaturlige vesener og søket etter faren og drar heller hjem for å fortsette livet med kjæresten Jessica. Men dessverre, like etter at Sam kommer hjem finner han Jessica festet til taket, med magen kuttet opp, rett før hun tar fyr.
Dean redder broren fra flammene og overtaler han til å bli med på jakten etter faren, og demonen som drepte moren og Jessica. Winchester-guttene finner etter dette sporet av faren og følger det.


King's Head Inn (Aylesbury).
King's Head Inn er en av de eldste pubene med tilknyttet skysstasjon i det sørlige England. Den ligger ved Market Square i Aylesbury, administrasjonsbyen i Buckinghamshire.
Den eldste delen av den eksisterende bygningsmassen er fra det 15. århundre, men kjellerne er fra det 13. århundre og kan ha tilhørt et kloster.
Den eldste referansen til puben er fra 1455, da den ble omtalt som "Kyngeshede". Storsalen er, den eldste bevarte delen, er noe yngre, fra 1470-årene. Den ble reist som et gjestehus for Verneyfamilien, som eide Claydon House i nærheten. Kong Henrik VI og hans dronning Margaret av Anjou bodde muligens der under en rundreise i det 15. århundre. Et glassmaleri, som tidligere var i gråbrødreklosteret i nærheten men som så ble flyttet til puben, viser kongens og dronningens våpen, sammen med våpnene til kardinal Henry Beaufort, William de la Pole og den lokale familien Botlier. Vinduet er bevart, men ikke godt synlig ettersom det er godt beskyttet.
I storsalen kan man se "wattle and daub"-konstruksjonen, en form for bindingsverk der en blanding av leire, strå og gjerne andre materialer som hestehår presses inn mellom trestolper. På veggen kan man se en "Tavern clock", også kjent som en "Act of Parliament clock". I 1797 innførte William Pitt den yngre en skatt på alle klokker og ur. Det ble da vanlig å sette opp slike klokker på offentlige steder, fordi mange valgte å la være å kjøpe egne lommeur. Baren ble satt opp av Rotschildfamilien, som kjøpte bygningen som et hotell på 1800-tallet. Ved siden av baren kan man se et stykke viktoriansk tapet som engang dekket hele rommet. Salen er også kjent som "the Glue Pot" («limkrukken») fordi post ble sortert og stemplet der etter at King's Head the poståpneri på slutten av det 17. århundre.
Det georgianske rommet har fått sitt navnet fra panelet på veggene, som er fra mellom 1714 og 1837; det store tidsspennet skyldes reparasjoner. På veggen henger et husarbelte og -veske, som tilhørte Royal Bucks Hussars. Beltet holdt opprinnelig et dekorativt sverd.
Etter borgerkrigen var det mangel på mynt, og mange vertshus begynte å lage handelssjetonger. På King's Head begynte man med dette i 1657, mens William Dawney drev stedet. Eksemplarer av slike sjetonger er utstilt.
Et av de flotteste rommene er "Gatehouse Chamber", «Porthusrommet». Det er fra midten av det 16. århundre, men er pusset opp senere. I det 17. århundre ble kriminaldomstolen samlet der for å drøfte saker. Dommene ble annonsert fra vinduet, som da hadde god utsikt mot markedsplassen; nyere bebyggelse har ført til at det nå ligger et kort smug mellom plassen og puben. Blant dommerne som har besøkt stedet er den berømte George Jeffryes. I 1700 vurderte de lokale magistratene å gjøre om King's Head til et hjelpefengsel, men de 400 pund som trengtes for å tilpasse bygningen var for mye. Det mest severdige i rommet er taket, som ble laget av den viktorianske arkitekten George Devey i 1880-årene. Det er i en form for tudorstil, egentlig en viktoriansk oppfatning av hvordan tudorstilen så ut. Han flyttet vinduet slik et utsikten mot markedsplassen ble beholdt til tross for at det kom bygninger foran puben, og flyttet en middelalderpeis fra storsalen. Graffitien i rommet er antagelig laget av soldater som bodde der under borgerkrigen.
Solrommet, som ligger rett over storsalen, var det største soverommet. I 1533 var den brudesuite for Henrik VIII og Anne Boleyn; hennes familie eide Aylesbury Manor. Under den engelske borgerkrigen, etter slaget ved Worcester i 1651, bodde Oliver Cromwell på King's Head, antagelig i dette rommet. Han skal ha hatt et system med ventiler og speil slik at han kunne observere storsalen fra sitt rom; dette er ikke bevart, så det er usikkert om det virkelig eksisterte. En stol han skal ha sittet i er et av de eldste møbler i puben. Det ble i det 20. århundre funnet flintlåspistoler og sverd i et prestehull, noe som støtter teorien om at også vanlige soldater var innkvartert der. Den opprinnelig adgangen til rommet var via en vindeltrapp.
Spiserommet ble bygget på slutten av det 19. århundre, da det ble drevet hotell i King's Head. Eikepanelet ble installert av George Devey. Det var opprinnelig to peiser i rommet. Som mange gamle puber i England har King's Head sine spøkelseshistorier. Det hevdes at minst tre spøkelser hjemsøker stedet. Et av dem er "the Gray Lady", som skal ha stått ved peisen i storsalen, mens et annet er er en kvinne som har blitt sett ved den røde trappen. Sistnevnte hevdes å være en tjenestepike som falt og døde der omkring år 1900. Det siste er en nonne som skal ha blitt sett ved den bevarte peisen i spisesalen i 2003. Det skal ha vært et kloster der puben ligger, men det var sannsynligvis et munkekloster.
Fra midten av det 17. århundre var King's Head en travel skysstasjon. Bakporten ble utvidet for å kunne ta imot større vogner. Nede ved bakken kan man se «hjulbankersteinene», som sørget for at hjulene ble dyttet riktig vei når vognene kjørte inn.
På den brosteinsbelagte gårdsplassen – det er faktisk tre lag brostein – plasserte man vogner, mens hestene ble satt i en stall ved gårdsplassen og de reisende fikk rom i etasjen over. Det som i dag drives som pub var opprinnelig bolighus, som i omkring 1750 ble gjort om til gjesterom. Den eldste stallen er fra slutten av det 16. århundre, og en større ble bygget da skysstasjonen ble opprettet.
Det var flere tunneler fra puben til kirker og andre bygninger i Aylesbury, som skulle brukes som rømningsveier dersom rojalistene tok byen under borgerkrigen. Disse er nå fylt igjen.
Puben eies av National Trust, som både driver puben og utvikler den som et ressurssenter for byen. King' Head er en av to puber som drives med vanlig pubservering av National Trust.
Byens turistkontor, med informasjonsmateriell og et lite utvalg av bøker til salgs, drives av frivillige i pubens lokaler.


Liste over fornaldersagaer og lygesagaer.
Liste over fornaldersagaene er en liste over legendariske sagaer som blander fjern historie med myter eller legender. Sagaenes hensikt er livlige underholdning og den norrøne befolkningen i de nordiske landene, foruten øyene, var svært stolte av sin heroiske og hedenske fortid.


Fornaldersaga.
Fornaldersaga er en legendarisk saga med innhold for den norrøne fortid fra tiden før Island ble bebodd og før handlingen for islendingesagaene begynte. Det er likevel noen unntak som "Yngvars saga víðförla" som har handling fra 1000-tallet. Disse sagaene ble skrevet eller satt sammen på Island av ukjent forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark, og fra tidligere germanske myter som hadde vært holdt levende i muntlig tradisjon lenge før de ble skrevet ned.
Tema og innhold.
Mange av fornaldersagaene er basert på fjerne historiske hendelser og det er åpenbart i de tilfellene hvor det sammenlignbare kilder, slik som "Gange-Rolfs saga" og "Ragnar Lodbroks saga", "Yngvars saga víðförla" og "Volsungesaga". I tilfellet "Hervarar saga" indikerer navn med en gotisk bakgrunn en historisk basis, og den siste halvdelen av sagaen er fortsatt hyppig benyttet som historisk kilde for tidlig svensk historie, blant annet ettersom andre kilder er tilsvarende beskjedne. Fornaldersagaene inneholder ofte svært gamle germanske tema, slik som "Hervarar saga" og "Volsungesaga" som har poesi eller kvad om Sigurd som ikke ble inkludert i "Den eldre Edda", og som ellers ville ha vært tapt for ettertiden. Andre sagaer oppholder seg ved helter som Ragnar Lodbrok, Starkad, Rolf Krake og Orvar-Odd.
Stedet for handlingen er i hovedtrekk Norden, men stundom beveger den kortvaring til mer fjerne og eksotiske områder: i Eirik den vidfarnes saga reiser hovedpersonen helt til India. Fornaldersagaene har svært ofte også mytologiske trekk, slik som dverger, alver og kjemper (troll). Til tross for de mytologiske trekkene betraktet nordiske forskere på 1800-tallet fornaldersagaene for likevel å inneholde historisk materiale, og de ble nøye studert ettersom de representerte en heroisk og romantisk fortid som var viktig for den nasjonale byggingen av de tre nordiske landene Norge, Sverige og Danmark. På 1900-tallet ble nasjonalbygging ved å romantisere fortiden mindre viktig, og isteden ble fornaldersagaene betydningsfulle for å granske det førkristne samfunnets mytologi og tenkemåte.
Sagaene før og nå.
Lygesagaene var den tids underholdning rundt langbordene. Ifølge Sverres saga lot kong Sverre Sigurdsson (1153 – 1202) seg gjerne underholde av lygesagaer. Skillet mellom ættesagaer og lygesagaer kan i noen tilfeller være hårfin, og i ettertid er det vanskelig å vite hva som er historisk korrekt. Enkelte av lygesagaene omhandler uomtvistelig historiske personer, men som er innvevd i mytiske hendelser. Snorre Sturlasons Ynglingesaga ender opp med den historiske Halvdan Svarte og regnes blant kongesagaene, men Halvdans ættetavle fortelles via en rekke mytiske konger tilbake til gudene Odin og Frøy.
I motsetning til islendingesagaene har foraldersagaene stor betydning for forskning på myter og legender ettersom de inneholder motiver og motivkomplekser av ulike typer som det ellers ikke finnes annen dokumentasjon av i Norden før på midten av 1800-tallet da innsamlingen av folkeeventyrene begynte. Fornaldersagaene har også stor verdi for forskere som studerer nordiske ballader fra middelalderen, foruten også germanske heltefortellinger sammen med Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" som er basert på den samme heroiske poesien og tradisjonen.
Fornaldersagaenes innflytelse på J.R.R. Tolkiens arbeid og på den moderne fantastiske litteratur ("fantasy") var betydelig og kan neppe bli overvurdert. "Fridtjof den frøknes saga" ("Friðþjófs saga ins frœkna") ble oversatt til svensk i 1737 og ble benyttet som inspirasjon og basis for den svenske forfatteren Esaias Tegnérs romantiske dikt "Frithiofs saga" i 1825. Diktet ble en grenseløs suksess og Tegnérs søtladne dikt ble etter sigende oversatt 22 ganger til engelsk, 20 ganger til tysk, og til alle de øvrige europeiske språkene, også til moderne islandsk i 1866. I Tegnérs utgave var Fridtjof omdannet til et høyeste ideal av godhet, tapperhet og fedrelandskjærlighet.


Miami Animal Police.
Miami Animal Police er en virkelighetsserie som startet på TV-kanalen Animal Planet i 2004. Den foregår i Miami, Florida og det omkringliggende Miami-Dade County, et område på mer enn 5000 kvadratkilometer hvor medlemmer av Miami-Dade Police Departments "Animal Services Unit" utfører sin tjeneste.
Tjue animal control-offiserer får støtte av fem sivile dyremishandlingsetterforskere, seks kontorpersonale fra Miami-Dade Police Department samt en pitbull-etterforsker.
Programmet viser også arbeidet til de forskjellige selskapene som fjerner ville dyr fra steder hvor de ikke skal befinne seg. Den fargerike og hyppigst viste av disse private kontraktørene erTodd Hardwick fra «Pesky Critters Wildlife Control».
Kevin Hefner er regissør for programserien som er nummer fire blant Animal Planets mest sette serier og del av den rullerende serien «Animal Planet Heroes» som inkluderer "Animal Precinct", "Animal Cops Detroit", "Animal Cops Houston", "Animal Cops San Francisco" og '.


Willington dueslag og staller.
Willington dueslag og staller (engelsk "Willington Dovecote & Stables") er en av National Trusts eiendommer. Den ligger i Willington i Bedfordshire. Eiendommen har en stall fra det 16. århundre og et dueslag i stein med plass til over 1 500 duer.
Bygningene ble bestilt av sir John Gostwick, jarl av Gostwick. De ble fullført omkring 1541 med materialer tatt fra en herregård i nærheten og antagelig fra lokale klostre som nylig hadde blitt oppløst, spesielt fra Newnham Abbey.
Over et ildsted i stallen er navnet John Bunyan risset inn, men det er ikke bevist at det virkelig var den kjente predikanten som skrev det.


Sorte Madonna av Częstochowa.
Den Sorte Madonna av Częstochowa
Den Sorte Madonna av Częstochowa, også kalt Den Sorte Maria, oppbevares i Jasna Góra-klosteret i byen Częstochowa i det sydlige Polen, hvor det er anbrakt bak et gitter i et ca. 300 år gammelt sort, sølvbeslått alter, er Polens nasjonalhelligdom og forestiller Jomfru Maria, som bærer Jesus-barnet på den ene armen.
Historie.
Manuskriptet "Translatio Tabulæ" forteller at maleriet originalt ble malt på en bordplate fra Jesu hjem i Nasaret av Lukas, som også har skrevet Lukasevangeliet. Figurenes mørke hud er ikke opprinnelig tilsiktet, men skyldes ikonens høye alder. Det er også denne legenden den kirkelige tradisjonen baseres på. At ikonen skulle være malt av Lukas finner imidlertid ikke grunnlag i forskningen. Den hevder at den er av bysantinsk opprinnelse og stammer fra engang mellom det 6. og det 9. århundre. Ikonen kom til Jasna Góra-klosteret i 1384 etter en reise, som ifølge legenden startet i Jerusalem og gikk via Konstantinopel.
I 1430 ble ikonen ødelagt under hussitterkrigen, da bøhmiske hussittere trengte inn i klostret og hugget bildet i stykker. Det lyktes de kongelige restauratører i Krakow å samle ikonen igjen og male en ny madonna på den restaurerte bakgrunnen. Der er stadig merker etter sabelhugg på Jomfru Marias kinn.
Etter å ha overlevd mordforsøket mot seg i 1982 plasserte Pave Johannes Paul II den ene av de kulene som hadde truffet ham ved ikonen av madonnaen i takknemlighet over at Jomfru Maria hadde forhindret dem i å drepe ham.
Religiøs betydning.
Katolikker mener at ikonet kan helbrede syke. Det sies at ikonet i 1655 reddet klosteret fra å bli erobret av den svenske hæren etter at resten av Polen hadde overgitt seg til dem. 3000 svenske soldater hadde omringet klosteret; men 170 polske soldater, 20 adelsmenn og 70 munker greide å beskytte klosteret, som av en svensk general ble kalt for "hønsehuset". Etter 40 dages beleiring oppgav svenskene det og forlot stedet. Denne hendelsen førte til at resten av landet gjorde opprør mot den svenske besettelsesmakten, og året etter kunne den polske kongen Johannes Kasimirus i katedralen i Lvov (i det nåværende Ukraina) utrope Jomfru Maria til dronning over den polske nasjon.
Siden da har ikonen hatt en stor symbolverdi for det polske folk. I perioden fra 1795 til 1918, da Polen ikke var en selvstendig nasjon, var den Sorte Madonna et samlingspunkt for polakkene og et symbol på den polske frihetslengsel og identitet. I 1956 feiret man, midt under det kommunistiske diktaturet, at det hadde gått 300 år siden Madonnaen ble opphøyd til landets dronning. Det ble til ikonens ære lest en bønn i påhør av omkring en million mennesker. Denne bønnen var skrevet av kardinal Wyszynski, som på det tidspunkt satt fengslet for sin kamp mot kommunismen.
Den katolske kirke arrangerer flere ganger årlige pilegrimsreiser til Częstochowa, og opp imot 4 millioner pilegrimer besøker hvert år klosteret. Den 15. august, som av katolikkene feires som Jomfru Marias opptagelse i himmelen, er årets viktigste pilegrimsdag. Da kommer rundt 50 000 pilegrimer til byen.


Narrebluss.
Lockheed C-130 Hercules skyter flare
Narrebluss (flare) er en varmekilde som skytes ut fra fly, helikoptre, båter eller kjøretøy for å narre varmesøkende missiler vekk fra sitt opprinnelige mål. I militære miljøer omtales narrebluss vanligvis som "flare".
Narrebluss er idag sammen med chaff den mest anvendte formen for selvbeskyttelse på militære fly og helikoptre. Chaff er elektrisk ledende folie eller fiber som forstyrrer radarsystemer. Andre motmidler for selvbeskyttelse som benyttes mot varmesøkende missiler er rundstrålende jammere og direktive jammere.
Målet med et narrebluss vil vanligvis være å trekke siktepunktet til missilets søker bort fra målet, ideelt slik at målet kommer utenfor missilsøkerens synsfelt. Det kan også benyttes i forbindelse med maskering for å få målet til å ligne minst mulig på et ekte mål, da i kombinasjon med andre narremidler (narrebluss, røyk, chaff eller jammere).
Det vil vanligvis være et begrenset antall narrebluss tilgjengelig på en plattform. De vil derfor i hovedregelen skytes ut reaktivt, det vil si etter at en innkommende trussel har blitt oppdaget. Innkommende trusler kan oppdages automatisk med en missilvarsler, eller de kan oppdages manuelt. I enkelte kritiske situasjoner, for eksempel ved gjennomflyving av en sone der man med høy sannsynlighet kan forvente et angrep, fyres narreblussene uten at angrep har blitt oppdaget.
Det finnes flere typer narrebluss. Standard narrebluss, ofte kalt MTV-flares, består av en blanding av magnesium, Teflon® og Viton®. Dette materialet brenner med høy temperatur (i overkant av 2000°C). Det arbeides også med narrebluss som gir lavere temperatur, men i et større område.


Prangende forbruk.
Thorstein Veblen, økonomen og forfatteren av boken "The Theory of the Leisure Class"
Prangende forbruk (Conspicuous consumption) er et begrep introdusert av den norskamerikanske økonomen og sosiologen Thorstein Veblen i hans bok "The Theory of the Leisure Class" publisert i 1899. Begrepet brukes for å beskrive hvorfor noen kjøper dyrt. Begrepet viser til forbrukere som kjøper dyrt for å vise rikdom og inntekt heller enn å dekke reelle behov for forbrukeren. En prangende forbruker bruker slik adferd for å vedlikeholde eller få høyere sosial status. De klassene som har et prangende forbruk påvirker og har innflytelse over andre klasser, som søker å etterligne atferden. Resultatet, i følge Veblen, blir et samfunn karakterisert av bortkastet tid og penger.


Missilvarsler.
En missilvarsler er et automatisert system for å oppdage innkommende missiler.
Vanlige missilvarslere kan oppdage innkommende missiler på flere måter. De kan utnytte den høye temperaturen til missilets skrog, rakettmotor eller jetplume ved hjelp av en sensor som er følsom for infrarød eller ultrafiolett stråling. De kan også oppdage det innkommende missilet ved den store hastigheten, ved hjelp av en radar. Radaren måler da radarsignalets dopplerforskyvning.
Kritiske parametre for en missilvarsler er falsk-alarmraten og deteksjonsannsynligheten. Det er lett å optimalisere hver av disse for seg, men vanskelig å optimalisere begge samtidig. Denne optimaliseringen er avhengig av hvilke motmidler som skal benyttes og eventuelle begrensninger disse har.
Andre egenskaper som kan være av viktighet er informasjon om retning, avstand, hastighet og/eller andre karakteristikker (inkludert identifikasjon) til det innkommende missilet.


Thorstein Veblen.
Thorstein Bunde Veblen (født Tosten Bunde Veblen 30. juli 1857, død 3. august 1929) var en norsk-amerikansk sosiolog og økonom og leder av Efficiency Movement, mest berømt for sin "Theory of the Leisure Class" (1899). I denne lanserer han teorien om prangende forbruk. Dette definerer Veblen som konsum av varer med det formålet å vise velstand for omgivelsene, ikke for tilfredsstillelse av behov eller ønsker i seg selv.
Thorstein Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske prosesser, økonomien kunne ikke isoleres fra andre institusjoner. Denne økonomiske og sosiologiske skole ble kalt institusjonalisme, og Veblen hadde etterfølgere som C. Wright Mills, Gunnar Myrdal og John Kenneth Galbraith blant andre.


Dan Fosse.
Dan Fosse (født 26. februar 1918, død 6. desember 1987) var en norsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som vaktmester Haukås i "Stompa"-filmene og som stemmen til Bodø i hørespillene om Stompa & Co.
Familie.
Dan Fosse er far til Dan Harald Fosse (lærer) og Veslemøy Fosse Ree (make-up-artist).
Opptredener.
Fosse opptrådte på Edderkoppen i 1962 og 1963 i oppsetningene Skikk og bruk og Julebokken 1961. Han opptrådte også som skuespiller på Nationaltheatret i 1968 og 1969 og medvirket i oppsetningene Sirkulæret og Rosenkrantz og Gyldenstern er døde.
Dan Fosse var språkfenomenet fremfor noen i norsk revy, ettersom han behersket mange ulike dialekter, noe han hadde stor nytte av i tolkningen av sine mange rolletyper. Han er også kjent fra et par filmer om Olsenbanden, som vakt og butler.
For Dan Fosse var radio også et viktig medium. I tillegg til Stompa-hørespillene som var en stor suksess på lørdags-barnetimen, har han også bidratt til mange av NRK Radioteateret sine hørespill på 70-tallet. Noen av hans mest kjente bidrag finnes i seriene «Dickie Dick Dickens» og «God aften, mitt navn er Cox».


Kippa.
En kippa ((), også "kippah", "kipah", "kipa", flertall "kippot"; (), "yarmlke", "yarmulke", "yarmulka", "yarmelke", sjeldnere kalt "kapel") er et tradisjonelt jødisk hodeplagg, særlig for menn, med form som en kalott. Mange troende, praktiserende jøder, gjerne ortodokse, går alltid med kippa, mens andre kun bruker den ved spesielle anledninger, for eksempel for å vise respekt for det guddommelig i forbindelse med høytider, feiringer og besøk på hellige steder.
Enkelte tradisjoner innen jødedommen foreskriver også andre religiøse hodeplagg, deriblant pelsluene kashket, shtreimel og spodik.
Katolske geistliges zucchetto (pileolus) er en kalott som likner mye på kippa. På samme vis bruker mange muslimer en kippa-aktig bønnelue som kalles taqiyah.


Khala.
Khala (uttales «cow-la»), også kalt hårløs khala og boliviansk nakenhund'", er blant de minst kjente av nakenhundene i verden. Den regnes av mange som en genetisk variant av peruviansk nakenhund ("Perro sin Pelo del Perú") og eksisterer i to størrelsesvarianter, kalt "khala medio" og "khala grande". Som hunderase mangler khala internasjonal anerkjennelse, men typen er beviselig eldre enn Christofer Columbus' oppdagelse av Sør-Amerika.
Opprinnelse og alder.
Khala ble lenge regnet som samme hund som peruviansk nakenhund, men den skiller seg fra denne på mer enn en måte. Den har derfor blitt anerkjent som en egen variant av noen (AKAR, CKC, APRI) kennelklubber, men den mangler fortsatt anerkjennelse fra de store klubbene.
Khala er en nakenhund som trolig oppsto og fortsatt eksisterer i visse strøk i Mellom- og Sør-Amerika, og da spesielt i deler av Argentina, Bolivia, Peru og Chile. Der knyttes den opp mot flere indianerstammer, spesielt "quechuaindianerne". Navnet "khala" stammer da også fra "quechuaene" i Bolivia og betyr rett og slett «"uten klær"», eller «"den som ikke har klær"». De peruanske quechuaene kaller den «"caa allepo"», som har samme betydning. Andre indianerstammer har tilsvarende navn med lignende betydninger.
Det eldste bevis man har for denne hunderasen stammer fra perioden 1200–1470 og er påvist i gravfunn (såkalte tårngraver eller "chullpas") gjort i områder på høysletten i Andesfjellene som omfatter både Peru, Bolivia og Chile. Gravene viser også andre hunder, men khala er mulig å påvise bl.a. som følge av de degenrerte tennene hårløse hunder har. Et av funnene var dessuten mumifisert.
Utseende, anatomi og fysikk.
Khala finnes i to størrelsesvarianter, "khala grande" (langbent) og "khala medio" (kortbent), og minner mest om den mexikanske og peruvianske nakenhunden, men det er også en rekke likhetstrekk til andre primitive hunderaser, eksempelvis til thai ridgeback og podencorasene. Også flere pariahhunder minner mye om khala, som vanligvis har noe behåring på hodet og dessuten kan ha både stående og hengende ører. Det skal også finnes en behåret utgave av khala grande, der pelsen minner mye om borzoi. Khala grande er dessuten svært lik mynder, i større grad enn khala medio og podencoene. Som mexikansk og peruviansk nakenhund, har også khala dårlig utviklet dental utrustning. Den mangler ofte flere tenner. Rasen er også kjent for å ha svært kraftige klør.
Khala grande er den høyeste av de to varietetene. Den har lengre legger og gir et mer myndelignende inntrykk. Skulderhøyden er normalt ca. 43-51 cm, mens vekten ligger rundt 8-14 kg. Denne hunden har et bevegelsesmønster som er nærmest likt myndenes.
Khala medio er mer kortbent av type og gir derfor et mer kompakt inntrykk. Skulderhøyden er normalt ca. 36-41 cm, mens vekten ligger rundt 6,5-14 kg.
Bruksområde.
For indianerne i Mellom- og Sør-Amerika er khala først og fremt en ypperlig brukshund. De bruker den som hetsende jakthund på småvilt og som vakthund og familiehund. I tidligere tider kan man også regne med at den var viktig i rituelle handlinger, men den har nok også fungert som matauk.
Lynne og væremåte.
Khala er lojal og kjælen mot familie og venner, men reservert, utilnærmelig og tidvis direkte fiendtlig mot fremmede. Dette er en svært primitiv hunderase som bare passer for mennesker med solid erfaring med slike hunder. Den skal være tolerant ovenfor kjæledyr og bufe, men ikke underdanig. Som primitive hunder flest vil den heller løp unna enn konfrontere andre hunder, noe som nok skyldes overlevelsesinstinktet. Blir den skremt stivner den til (fryser).
Det fortelles også at denne hunden trives best i selskap med andre hunder, spesielt hunder av egen rase. Den trenger tålmodig og vennlig, men bestemt dressur, og den må på ingen måte domineres. Da vil den miste sitt særpreg. Rasen har et utpreget jaktinstinkt som kan utløses av et dyr som løper.
Annet.
Khala er en meget sunn hunderase med få eller ingen arvelige belastninger.
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild sjampo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en sjampo beregnet for hunder.
Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.


Deteksjonssannsynlighet.
Med deteksjonssannsynlighet menes sannsynligheten for å oppdage en hendelse, gitt at den har funnet sted.


Falsk-alarmrate.
Falsk-alarmrate er antallet falske alarmer per tidsenhet. En falsk alarm er en deklarasjon om at en hendelse har funnet sted (innen et gitt tidsrom), gitt at den ikke har funnet sted. Falsk-alarmraten er nær koblet til deteksjonssannsynligheten.


Jared Padalecki.
Jared Tristan Padalecki (født 19. juli 1982 i San Antonio i Texas i USA) er en amerikansk skuespiller av polsk opprinnelse. Han begynte allerede som 12-åring å ta skuespiller-timer og flyttet i 2000 hjemmefra til Los Angeles for å oppfylle sin drøm om å bli en skuespiller.
Jared Padalecki er kanskje mest kjent for sine roller som Dean Forester i "Gilmore Girls" (fra 2000 til 2005) og Sam Winchester i "Supernatural" (siden 2005). I tillegg til dette hadde han en større rolle i nyskapningen av filmen House of Wax fra 2005 der han spilte mot blant andre Chad Michael Murray, Elisha Cuthbert og Paris Hilton. Han var også en stund vurdert i rollen som Clark Kent for de kommende Superman-filmene. Denne rollen gikk til Brandon Routh.
Jared var forlovet med skuespilleren Sandra McCoy, som han spilte mot i filmen Cry Wolf i 2005. Under en pressekonferanse i 2008 uttalte Padalecki at de hadde brutt forlovelsen. Han giftet seg i 2010 med skuespillerkollega Genevieve Cortese. De møttes på settet til "Supernatural" etter at Genevieve hadde en gjesteopptreden i serien som demonen "Ruby".
Ekstern lenke.
Padalecki, Jared
Padalecki, Jared


Brann Bataljonen.
Brann Bataljonen, Bergen, er Sportsklubben Branns supporterklubb. Den ble stiftet av Thorleif Steffensen, Kjell Morten Hjartøy og Bjarte Hjartøy i 2003 etter at det sittende styret i Brann Supporter Team (BST) måtte begjære oppbud på grunn av den økonomiske situasjonen.
Hovedhensikten til de tre var å danne en organisasjon for å samle supporterne, og å jobbe for å gi medlemmene de fordeler det er mulig å oppnå i saker som for eksempel forhold på Brann Stadion og på bortebaner. De ville også legge best mulig til rette for at medlemmene skulle kunne komme seg til bortekamper på en rimelig og sikker måte, samt sørge for at medlemmenes ønsker i så måte ble ivaretatt.
BST, Branns gamle supporterklubb, hadde 1642 medlemmer da den gikk konkurs i 2003. Bataljonen er stadig i vekst og har i 2007 litt over 4000 medlemmer.
Brann Bataljonen fant man på Store Stå på Brann stadion før det kom en ny langside-tribune med kun sitteplasser. Nå er Brann Bataljonen flyttet til kortsiden som tidligere var "Hansa-svingen", nå Frydenbø.
BBØ, Brann Bataljonen Øst, Bataljonens avdeling på Østlandet ble startet i september 2011. Første "Fyrebuss-tur" gikk til Fredrikstad den 21.09, da Brann avanserte til finalen i NM. Det ble rapportert at det hadde vært god stemning hele ettermiddagen.
Sanger og rop.
"Vi e Brann Bergens stolthet!" (synges av Store Stå, mens Hansa-svingen svarer: "SK Brann Bergens stolthet")
Brann har et sangrituale som alltid gjennomføres før kampene, borte og hjemme.
Da synges sangen «Nystemten» også kalt «Bergenssangen».
Sangen har tidligere (før 2008) blitt innledet med forsanger på hjemmekamper, mens den nå bare synges av supporterne.


Peruviansk inkahund.
Peruviansk inkahund, eller måneblomsthund, peruviansk inkaorkidé og perro flora som den også kalles, er en variant av peruviansk nakenhund (Perro sin Pelo del Perú), men skiller seg fra denne gjennom å ha enten lys eller mørk grunnfaget hud med innslag av mørkere eller lysere flekker. Det er disse hudmønstrene som har gitt denne varianten de flotte blomsternavnene.
Opprinnelse og alder.
Det er uenighet blant kynologer og forskere om peruviansk inkahund og peruviansk nakenhund skal klassifiseres som samme hunderase eller som varianter. Det er imidlertid ingen uenighet omkring opphavet til blomsternavnene denne hunden har, men det hersker stor forvirring omkring det. Peruviansk nakenhund, som altså ikke har disse flekkmønstrene, gikk heller ikke under slike blomsternavn blant inkaene.
De fleste kennelklubbene regner dem som samme hunderase, men det finnes en rekke indikasjoner på at dette kan være en sammenblanding. Ikke minst har det nå blitt klart at khala er en egen variant av peruviansk nakenhund, derfor mener mange at også peruviansk inkahund og peruviansk nakenhund bør skille lag som egne varianter.
Inkaindianerne regnet denne hunden som hellig og så på den som en gave fra gudene, og den ble derfor spist etter bestemte rituelle handlinger, fordi inkaene også trodde den hadde legende egenskaper. Hvor gammel den er vet man ikke, men man antar at den må være svært gammel av opprinnelse. Også opphavet er ukjent. Det fortelles at denne hunden bare fikk gå løs om natten, noe man tror skyldes den ømfintlige huden denne hunden har. Dette er også en indikasjon på den forskjell mange mener hersker mellom peruansk inkahund og nakenhund, siden sistevnte på grunn av sin helmørke hud ikke trenger like mange hensyn på grunn av solen.
Utseende, anatomi og fysikk.
Peruavinsk inkahund har en kropp som er ganske langstrakt og slank med en lett buet rygglinje. Beina er slanke og forholdsvis lange, og den beveger seg med korte kjappe steg. Brystet er dypt og buken godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle. Snuten er omtrent like lang som skallen. En ekstremitet er at disse hundene ofte mangler tenner i tannsettet. Store, tynne og lavt ansatte opprettstående spisse ører. Halen er lavt ansatt, relativt lang og bæres vannrett. Den kan ha noe pels på skallen, halespissen og beina. Enkelte hårstrå på ryggen er også tillatt.
Peruviansk inkahund finnes i to størrelsesvarianter, kalt "medio" og "pequeno". Som sådan finnes den i en rekke farger, men grunnfargen skal være lys (nærmest hvit) med mørkere flekkmønster.
Bruksområde.
Peruansk inkahund er en familiehund med gode brukshundegenskaper, blant annet som vakthund.
Lynne og væremåte.
Peruansk inkahund er en livlig, oppmerksom og svært hurtig hund, men den er langt mer primitiv enn grunnformen. De er ofte sky og mistenksomme overfor fremmede, og passer best for mennesker som har erfaring med primitive hunder.
Annet.
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakenhunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.


Ryan Cabrera.
Ryan Cabrera (født 18. juli 1982 i Dallas, Texas, USA) er en amerikansk sanger.
Eksterne Lenker.
Cabrera
Cabrera, Ryan
Cabrera


Tengwar.
Tengwar er et alfabet, konstruert av J. R. R. Tolkien. Ordet er ganske enkelt flertall av "tengwa", som betyr "bokstav" på Tolkiens alvespråk quenya. Ifølge hans mytologi var det alvene som utviklet dette skriftsystemet. Det er ment å være en særlig vakker og flytende skrift, og mange fans av Tolkiens Midgard-mytologi har brukt disse tegnene til tatoveringer eller inskripsjoner på ringer. Tolkien tok med en kortfattet redegjørelse for denne skriften i Tillegg E til Ringenes Herre.
De mest kjente tengwar-tekstene er ganske sikkert inskripsjonen på Saurons Herskerring, som også ble vist i Peter Jacksons filmatisering, og en inskripsjon på tittelsiden i hvert bind av Ringenes Herre. Den siste er faktisk på engelsk. Christopher Tolkien skrev også en tengwar-tekst (igjen på engelsk) til å bruke på tittelsiden av Silmarillion, det posthumt publiserte verket han redigerte sammen fra farens etterlatte notater, men det er lett å se forskjell på hans skrivestil og farens.
Tengwar er et fleksibelt skriftsystem. Det finnes en rekke forskjellige "moduser" eller stavemåter, tilpasset fonologien i det enkelte språk. De fleste av Tolkiens egne tengwar-tekster er på engelsk, men på innsiden av mytologien ble tengwar opprinnelig brukt til å skrive språkene i det fiktive Midgard. Filologen Tolkien la ned mye arbeid på å utrede den alviske språkfamilien, særlig to store alvespråkene quenya og sindarin, og begge disse har nøye definerte "moduser" eller stavesystemer på tengwar.
Tengwar var beregnet på å bli skrevet med pensel eller penn. Samtidig som hver bokstav representerer en språklyd, har den også, som i runer, et navn med egen betydning. Bokstaven for T heter f.eks. "tinco", som er quenya for "metall".
Struktur.
De fleste av tegnene har et regelmessig forhold til hverandre og til den språklyden de står for. For eksempel: En ustemt plosiv konsonant som P gjøres om til en stemt B ved å fordoble buen som er en del av tegnet. Samme forhold går igjen mellom symbolene for K og G, eller T sammenlignet med D. De tilsvarende frikative lydene (som F i forhold til P, eller V i forhold til B) dannes så ved å forhøye "stammen" som er en del av tegnet.
Grunnbokstavene er alle konsonanter. Vokaltegn kan skrives som diakritiske merker over konsonantene. Det vanligste er at tre prikker står for A, en strek ("dash") for E, en prikk for I (men disse tegnene for E og I blir noen ganger ombyttet), en krøll vendt mot høyre for O, og en krøll vendt mot venstre for U (men det siste paret kan også byttes om; i den kjente inskripsjonen på Saurons Ring brukes krøllen til høyre for U). Noen "senere" varianter av tengwar (i den fiktive tidslinjen) hadde innført egne bokstaver for vokaler og trengte altså ikke bruke disse symbolene over konsonantbokstavene. Illustrasjonen av diktet "A Elbereth Gilthoniel" som her er vist, er et eksempel på en slik "fullvokal"-modus. Tolkien-fans som bruker tegnene til private inskripsjoner later helst til å foretrekke det mer "klassiske" systemet der vokalene skrives over konsonantene, siden dette gir et mer livlig skriftbilde.


Rhoma Irama.
Rhoma Irama (født 11. desember 1946 i Tasikmalaya, Indonesia) er en indonesisk sanger.


Neil Peart.
Neil Ellwood Peart (født 12. september 1952 i Hagersville, Ontario, Canada) er trommeslager og låtskriver i det progressive rockebandet Rush.
Peart vokste opp i sørlige Ontario, Canada, med hovedambisjon om å bli en profesjonell musiker. Peart var 13 år gammel da han fikk sitt første slagverk. Etterhvert som han ble eldre droppet han ut av skolen for å kunne følge drømmen sin om å bli profesjonell trommeslager. Etter en liten stund som boende i England for å fokusere på musikken, flyttet Peart tilbake til «St. Catharines» hvor han til slutt ble med i det Toronto-lokaliserte bandet Rush i 1974.
Tidlig i karrieren hadde Pearts musikk røtter innen hardrock, inspirert av trommeslagere som Keith Moon og John Bonham, trommeslagere som var av de beste i den engelske rocken. Ettersom tiden gikk fikk musikken hans innflytelse fra jazz- og storband-musikanter som Gene Krupa og Buddy Rich. Peart er også en av elevene til jazz-instruktør Freddie Gruber. Når det kommer til musikken har Peart fått mange priser for sine innspillinger, og er ofte nevnt som en av de beste trommeslagerne i verden, grunnet sine tekniske ferdigheter.
I tillegg til å være musiker, er Peart også en meget god skribent. Peart har skrevet teksten til de fleste låtene til Rush. Han har forfattet flere bøker, og har hovedansvar for tekstene til Rush sin musikk. Gjennom årene har Peart blitt kjent for sin spesielle stil når det gjelder tekstskriving. Han varierer innholdet i tekstene med innhold som science fiction, fantasi, filosofi, og humanitære temaer.
Priser.
Sammen med bandkollegaene Lee og Lifeson ble Peart utnevnt til offiser av «the Order of Canada» 9. mai 1996. Trioen var de første rockemusikerne til å motta denne utmerkelsen.


Cicely Mary Barker.
Cicely Mary Barker (født 28. juni 1895, død 16. februar 1973) ble født i Croydon i England. Hun er mest kjent for sine blomsteralv-akvareller. Som 15-åring begynte hun å selge sine arbeider, og etterhvert begynte hun å gi ut sine tegninger i bøker. C.M. Barker er mest kjent i England, men hennes blomsteralvmotiver er populære i hele verden.
Cicely Mary Barker studerte ved Croydon School of Art og døde på Worthing Hospital, 78 år gammel.
Bildene.
C.M. Barker avbilder mest barn. Det sies at hennes søster jobbet i en barnehage, og at Cicely «lånte» barna og malte dem. Hun sydde kostymene selv. I unge år var hun sterkt påvirket av illustratøren Kate Greenaway, som voksen sa hun selv at hun var mest påvirket av Pre-rafaelittene. I den grad man kan finne en pre-rafaelittisk tendens i hennes bilder var det først og fremst den overflatiske engelske idyllen i legendariske motiv, men ikke den pre-rafaelittiske ånd.
Eksterne lenker.
Barker, Cicely Mary
Barker, Cicely Mary
Barker, Cicely Mary


Not Fade Away.
«Not Fade Away» er en singel utgitt av det kanadiske progressiv rockebandet Rush. Den var deres debutsingel og ble utgitt i 1973 på bandets eget plateselskap, Moon Records. «Not Fade Away» er en cover av Buddy Hollys sang. Ingen av sangene på singelen har blitt utgitt på CD.


Betafo (distrikt).
Betafo er et distrikt i regionen Vakinankaratra på Madagaskar. Distriktet har 389 068 innbyggere fordelt på 9 107 km² (42,72/km²). Mesteparten av distriktet ligger på over 1 200 meter over havet, og distriktet har en middelhøyde på 1 250 moh.
Klima og vegetasjon.
Det er en betydelig forskjell på den tørre årstiden (april til oktober) og regntiden (november til mars). I sommertiden er det svært mange branner på grunn av varmen og det tørre klimaet, noe som har fått de fleste skogene i området til å forsvinne. Mesteparten av naturen er derfor i dag stor sett savanne, og det er ikke uvanlig at store områder er bare dekket av aske etter brann.


Betafo.
Betafo er hovedstaden i distriktet Betafo på Madagaskar. Byen ligger 126 kilometer fra landets hovedstad, Antananarivo. Byen har 30 900 innbyggere.


Oslo Museum.
Oslo Museum er et kulturhistorisk museum i Oslo som ble opprettet 1. januar 2006 gjennom sammenslutning av tre eksisterende museer: Oslo Bymuseum, Interkulturelt Museum og Teatermuseet. Museets administrasjon er lokalisert sammen med Bymuseet og Teatermuseet på Frogner hovedgård. I 2010 hadde museet samlet 79 888 besøkende.
Historikk.
Bymuseet, Interkulturelt Museum og Teatermuseet gikk sammen om å opprette det nye museet som en konsekvens av den statlige museumsreformen. Den nye museumsstiftelsen fungerte i begynnelsen under arbeidstittelen «Hovedstadsmuseet», men har fra desember 2006 tatt navnet Oslo Museum.
Avdelinger på Oslo Museum.
Museet består av avdelingene Bymuseet, Teatermuseet og Interkulturelt Museum. Bymuseet og Teatermuseet er lokalisert på Frogner Hovedgård i utkanten av Frognerparken. Interkulturelt Museum er lokalisert på Grønland, adresse Tøyenbekken 5.
Bymuseet.
Bymuseet, tidligere Oslo Bymuseum, er det kulturhistoriske museet for Oslo by med det tidligere Aker herred. Museet ble stiftet 22. desember 1905 som foreningen «Det gamle Christiania». Initiativtager og leder inntil 1912 var arkitekt Fritz Holland. Museet disponerer lokaler i Frogner Hovedgård i Frognerparken, hvor de første utstillingene ble åpnet i hovedbygningen i 1909. På 1980-tallet ble østfløyen i gårdsanlegget innredet for Bymuseets faste byhistoriske utstillinger. I 2000 sto museets nye administrasjonsbygning ferdig på østsiden av anlegget. Vestfløyen ble i 2003 tatt i bruk som lokale for skiftende utstillinger.
Bymuseet var inntil utgangen av 2005 fortsatt organisert som en privat forening, men ble i hovedsak finansiert ved offentlige tilskudd fra Oslo kommune og staten. Foreningen ble oppløst ved vedtak i generalforsamlingen på hundreårsdagen 22. desember 2005. Samtidig ble det besluttet å opprette en stiftelse til å forvalte eiendomsretten til samlingene og en venneforening til å ivareta medlemmenes interesser.
Interkulturelt Museum.
Interkulturelt Museum holder til i Grønland Kulturstasjon.
Interkulturelt Museum, tidligere Internasjonalt kultursenter og museum, holder til i Grønland Kulturstasjon, Tøyenbekken 5 i Oslo. Museet ble startet i 1990 av Bente Guro Møller og arbeider for å fremme forståelse og respekt for kulturelt mangfold. I første etasje har museet en fast utstilling som belyser innvandringens historie og kulturelle endringer i det norske samfunnet. I galleriet presenteres aktuell kunst fra kunstnere med innvandrerbakgrunn. I tillegg arrangerer museet seminarer, konserter, foredrag og debattkvelder.
I 1999 flyttet museet til Grønland Kulturstasjon og de gamle fengselscellene ble omgjort til museum. Huset inneholder også kunstgalleri, konsertlokale, seminarrom, museikkskole og kulturverksted.
Teatermuseet.
a> frem til 2010, før det ble flyttet til Frogner Hovedgård.
Teatermuseet er et museum for teaterhistorie og scenekunst. Museet ble opprettet som en egen stiftelse i 1972, men forløperen "Kristiania Teaterhistoriske Forening" åpnet allerede i 1939 en teaterhistorisk utstilling i Rådmannsgården, Rådhusgata 19. Museet er i dag samlokalisert med Bymuseet i Frognerparken.
Initiativtagere til å stifte Kristiania Teaterhistoriske Forening i 1922 var skuespiller, teaterdirektør og billedkunstner Johan Fahlstrøm (1867–1938), skuespiller Sophie Reimers (1853–1932), skuespiller Harald Otto (1865–1928) og instruktør og teaterhistoriker Johan Peter Bull (1883–1960). «Jiborn» Bull ble foreningens første formann og den drivende kraft bak innsamlingen av gjenstander til de teaterhistoriske samlingene. Gjenstandene ble i 1947 overdratt til Norsk Skuespillerforbund. I 1956 ble Teaterhistorisk selskap opprettet som en etterfølger av Teaterhistorisk Forening. Formålet var å støtte museet og fremme teaterhistorisk forskning. Senere ble Teatermuseets venneforening organisert som støttespiller. Museet ble formelt organisert som en stiftelse i 1972 med Trine Næss som bestyrer.
Teatermuseet fikk ikke permanent tilholdssted i Rådhusgata 19, men museet fikk nye lokaler i det Gamle rådhus, Nedre Slottsgate 1 fra 1981, og kom samme år inn under støtteordningen for halvoffentlige museer med tilskudd fra Oslo fylkeskommune. I mellomtiden hadde museet en midlertidig utstilling i Oslo kommunes informasjonssenter i 1975, «Teatermuseet i seneste laget».
Etter en brann 5. mai 1996 måtte Teatermuseet inntil videre stenges, men fikk igjen nytt tilholdssted i Rådhusgata 19, fra 1997. Trine Næss gikk av våren 2000, og den nye og siste leder for det selvstendige Teatermuseet var Ragnhild Wang fra 2000 til 2006. Ved utgangen av 2010 avviklet Oslo Museum sitt leieforhold i Gamle rådhus av økonomiske årsaker.
I 2008 åpnet en ny teaterhistorisk utstilling "I rampelyset – scenekunst i Oslo frem til i dag" i Bymuseets østfløy. Utstillingen tar for seg hovedtrekk og høydepunkter i Oslos teater- og scenekunsthistorie, alt fra de tidlige teatrene til opera og ballett, til byens frodige revyliv.
Samlingene.
Oslo Museum samler alle typer kulturhistorisk materiale (fotografier, kunstobjekter, gjenstander, tekstil, møbler, bøker og arkivalia) som kan belyse Oslos historie og samtid. Gjenstandene oppbevares i magasiner på museet på Frogner, samt i enkelte satellitter rundt i Oslo. Mange gjenstandener er digitalisert (46351 gjenstander, pr. 10.01.2012) og gjort tilgjengelig for publikum på Digitalt Museum.
Særlig verdifulle er kunstsamlingen og fotosamlingen med Oslo-motiver og portretter. Fotosamlingen er en av landets største og dokumenterer byens utvikling fra fotografiets barndom til i dag. I 2010 gikk Oslo Museum sammen med Oslo byarkiv om å opprette nettstedet oslobilder.no med søkbar tilgang til de digitaliserte delene av fotosamlingene ved begge institusjoner.
Formidling.
Oslo Museum formidler i museets utstillinger og har i tillegg satellitt-utstillinger i arbeiderboliger på Tøyen og Sagene. Museet administrerer arrangementer og byvandringer i Kjenn din by-programmet og utgir tidsskriftet Byminner (startet 1955). Museet har til en hver tid flere vandreutstillinger på rundtur i landet.
Arbeidermuseum.
Oslo Museum fikk i 2011 bevilget 2,5 millioner fra Kulturdepartementet til et nytt arbeidermuseum for å formidle arbeider- og industrikultur langs Akerselva. Oslo Museum skal samarbeide med Norsk Teknisk Museum, Bydel Sagene og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og skape et utemuseum med et lite formidlingssenter. Det planlegges åpning av et besøkssenter ved inngangen til 2013.


Tått.
En Tått (flertall "tætter" eller "tåtter"; norrønt "þáttr", flertall "þættir") er en kort, anekdotisk, islendingesaga i prosa. De er skrevet i samme periode som de lengre islendingesagaene, det vil si på 1200- og 1300-tallet, og skildrer samme emne: islendinger hjemme og ute i perioden fra landnåmet til kristningen av Island (874-1030), i noen tilfeller også fra senere på 1000-tallet.
De fleste tættene finnes innskrevet i større, sammenredigerte saga-versjoner som Sturlunga saga og de to håndskriftene Morkinskinna og Flateyjarbók, hvor de særlig finnes i kongesagaene. Et stort antall slike tætter finnes i "Den større saga om Olav Tryggvason" i Flateyjarbók, hvor de er med på å utvide bildet av Olavs kongegjerning.
Mange tætter forteller om en islender som reiser utenlands, til Norge, hvor han opptrer ved hoffet til de norske kongene. Ifølge Sverrir Tómasson kan tættene i Morkinskinna sees som exempla eller illustrerende anekdoter som er tett integrert med de sagaene de inngår i; de utdyper kongens karakter, både med hensyn til gode og dårlige egenskaper – og kan også tilby innslag av comic relief.
Mange av tættene har stilistiske og tematiske fellestrekk med islendingesagaene, men det finnes også flere tætter som i stil og innhold ligner mer på fornaldersagaene.
Tættene varierer i lengde fra halvannet side til tyve sider. Noen av dem er har altså en lengde tilsvarende de korteste sagaene.
Det er vanskelig å angi et eksakt antall for hvor mange tætter som er bevart. Det henger både sammen med avgrensningsproblematikk mellom tått og saga, og med at tættene er plassert i større sammenredigerte sagaversjoner hvor det kan være vanskelig å identifisere og definere hva som er en tått. Et konservativt anslag er at det finnes 75-100 tætter. Et stort, men ikke helt sammenfallende, antall tætter finnes i Guðni Jónssons utgave av islendingesagaene ("Íslendinga sögur") fra 1946 og i utgaven "Íslenzk fornrit" fra Hið íslenzka fornritafélag.
Sju typer tætter.
Det har vært gjort ulike forsøk på å gruppere tættene tematisk. Joseph Harris nevner Wolfgang Langes inndeling i «three groups that corresponded in little to the "Islendinga sogur, fornaldar sogur" and "konunga sogur" and a fourth group of "skald þættir"». Harris selv hadde tidligere gruppert et korpus av sytti tætter i ni grupper, hvorav tre var sammenfallende med Langes. Herbert Joseph grupperte syttifem tætter i fire grupper som minnet om Langes, mens Bjarni Guðnason opererer med en todeling: tætter om islendinger hos den norske kongen, og tætter om strid mellom islandske ætter på Island. Jónas Kristjánsson har en todeling som kan minne om Bjarnis: tætter som foregår på Island, og tætter som foregår utenlands.
Harris' nye inndeling (pr 1989) opererer med sju tematiske kategorier av tætter


Telemark Museum.
Telemark Museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke.
Den vakre herregården Søndre Brekke er kjernen i Telemark Museum, og er omkranset av den 36 mål store Brekkeparken. Søndre Brekke gård med sidefløyer ble oppført tidlig på 1800-tallet i empire stil. I parken, som ble anlagt omkring 1815 i engelsk landskapsstil, finnes en stor samling gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. Museet har også en stor samling folkekunst fra hele Telemark og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet.
I tillegg til hovedmuseet som ligger i Skien omfatter museet Bamble Museum, Brevik Bymuseum, Bø Museum, Drangedal bygdetun, Evju Bygdetun, Henrik Ibsen Museum i Skien, Porsgrunn Bymuseum, Sjøfartsmuseet Porsgrunn og Ulefos Hovedgaard. Telemark Museum har i overkant av tredve ansatte. Vibeke Mohr var museumsdirektør fra 1995 til 2006, og ledet en omfattende museumssammenslåing i Telemark. 1. oktober 2006 tok Lene Walle over som museumsdirektør. I juni 2012 ble Jorunn Sem Fure utnevnt til ny direktør.


Chris Eagles.
Christopher Eagles (født 19. november 1985 i Hemel Hempstead, Hertfordshire) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Bolton Wanderers. Hans favorittposisjon er høyresiden på midtbanen.
Manchester United.
Eagles utviklet seg og kom gjennom ungdomssystemet til Watford. Han forlot klubben da han var 16 år for å slutte seg til Manchester Uniteds ungdomsakademi. Kompensasjonen som United måtte betale til Watford for denne overgangen kom senere til å involvere handelen som gjorde at Danny Webber gikk motsatt vei.
Eagles fikk sin første opptreden for Manchester Uniteds førstelag i ligacupen den 28. oktober 2003 mot Leeds United.
På utlån.
Han ble lånt ut til Watford den 21. januar 2005. Her fikk han 13 opptredener og scoret ett mål (mot Gillingham). Eagles ble også lånt ut til Sheffield Wednesday i første halvdel av 2005-06-sesongen. Han scoret sitt første mål for Sheffield Wednesday i lokaloppgjøret mot Leeds. I sin halve sesong i Wednesday scoret Chris 3 mål.
Den 6. januar 2006 ble Eagles igjen lånt ut til Watford. Han fikk sin første opptreden mot Bolton Wanderers i FA Cupen, der laget hans tapte 0-3. Men i hans første ligaopptreden for Watford i denne omgang, scoret han det eneste målet i 1-0-seieren mot Stoke. Den avgjørende scoringen hans i 1-0-seieren borte mot Brighton & Hove Albion FC den 18. februar fra 46 meter (nesten fra midtbanen) – som for øvrig minnet mye om David Beckhams mål for Manchester United mot Wimbledon 10 år tidligere – ble kåret til årets mål i Watford.
Like før overgangsvinduet stengte, den 31. august, ble det klart at Chris Eagles ble lånt ut til nederlandske NEC Nijmegen.
Eagles returnerte til Manchester United igjen i januar 2007, hvor det hovedsakelig ble spill på reservelaget. På grunn av store skadeproblemer utover våren, ble han tatt med på benken i en rekke kamper. 28. april 2007 var det omsider duket for ligadebuten, da Eagles kom inn som innbytter i det 87. minutt i bortekampen mot Everton. Etter kun få minutter på banen, sørget han for å fastsette sluttresultatet til 4-2. 9. mai 2007 fikk han sin første seriekamp fra start, borte mot Chelsea.
2007/08-sesongen ble derimot en skuffelse for Eagles. Han storspilte riktignok på reservelaget, men på førstelaget ble det få sjanser. Han startet kun to kamper for Uniteds førstelag denne sesongen, en kamp mot Sunderland og en Champions League-kamp mot Roma.
Burnley.
Under sesongoppkjøringen til 2008/09-sesongen spilte Eagles flere kamper og scoret også to mål, mot henholdsvis Kaizer Chiefs og Portsmouth. Begge kampene ble spilt i Afrika. Det foregikk på denne tiden sterke spekulasjoner om at Eagles var på vei bort fra klubben. Burnley hadde allerede meldt sin interesse, og Eagles kunne fortelle i et eksklusivt intervju med klubbens TV-kanal at både Premier League-klubber så vel som Championship-klubber var interesserte i hans tjenester. 29. juli 2008 signerte Eagles en treårskontrakt med Burnley, og dermed forlot han Manchester United på permanent basis.
29. juli 2011 smeldte han overgang til Bolton Wanderers.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Trond Lykke.
Trond Lykke (født 1946 i Trondheim) er en norsk forretningsmann. Han tok over som administrerende direktør i familieselskapet I.K. Lykke i 1978, og ble etterfulgt av sin sønn Christian Lykke i 2005. Lykke er i dag styreleder og deleier i I.K. Lykke, som er eierselskapet bak dagligvarekjeden Bunnpris. Trond Lykke har vært dansk konsul i Trondheim siden 1996, og er ridder av Dannebrog. Lykke mottok Dagligvareprisen i 1999, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2005.


Lyse kapell.
Lyse kapell er et kapell i Lysebotn i Forsand kommune, Rogaland. Kapellet ble bygget i 1961 og har plass til 150 personer. Lyse kapell er laget i tre. Det ble vigslet av biskop Fridtjov Birkeli 28. mai 1961.
Kapellet ble tegnet av Gustav Helland og Endre Årreberg. De la vekt på naturforholdene i Lysebotn. Dette ga kapellet høye og spisse gavler som skulle stå som fjell i terrenget.
Kapellet har våpenhus, midtskip og kor. På brystveggen er det et enkelt trekors. Vegger og tak er kledd med trepanel. Midtskipet har jærstoler. Tårnet er bygget på siden av kapellet, men har et mellombygg som binder det sammen med hovedbygget. I kjelleren er det matsal, kjøkken og garderobe.


Guardian Angels.
Guardian Angels er en internasjonal trygghetsorganisasjon i 60 byer over hele verden. Organisasjonen ble grunnlagt i New York City i 1979 av Curtis Sliwa og fungerer nå i hele USA samt Canada, Europa, Sør-Afrika, Brasil, Japan, Filippinene og New Zealand.
Sliwa grunnla Guardian Angels for å bekjempe utbredt vold og kriminalitet på New Yorks undergrunnsbane. Organisasjonen gav opplæring til medlemmene for å kunne foreta borgerarrest hvis de var vitne til alvorlig pågående kriminalitet. Dette fremkalte både lovord og offentlig kritikk.
Medlemmene er lett gjenkjennelige med sine røde bereter og røde jakker, eller med hvite t-skjorter med organisasjonens logo.
Organisasjonen fokuserer nå på kriminalitetsforebygging gjennom oppbygging av lokalsamfunn, utdanning, seminarer på skoler og programmer for samfunnshus og lokalt næringsliv. De tradisjonelle trygghetspatruljene fortsetter over hele verden.


Figur.
Figur og figurer brukes som betegnelse blant annet på bildemotiver, nummererte illustrasjoner i trykte skrifter, tegn, merker og grafiske uttrykksformer. Figurer står da i motsetning til blant annet ren tekst. Talltegn, logiske tegn, bildesymboler, allegoriske bildeframstillinger og lignende, kan bli kalt "figurer". Betegnelsen brukes også om små statuetter av dyr og mennesker, blant annet små plastdokker og tinnsoldater.
a> er en «figur» i heraldisk forstand
I heraldikken deles våpenskjoldenes innhold inn i to kategorier: figurer og farger (tinkturer). I skjold (eller skjoldfelt) er bakgrunnen en tinktur, mens de motiver som er plassert på denne bakgrunnen, er figurer. Figuren eller figurene har en annen tinktur enn bakgrunnen. Både bakgrunn og figurer består av fargeflater.
Våpenskjoldenes figurer deles inn i to typer: "heroldsfigurer" (også kalt "heraldiske figurer") og "alminnelige figurer". Heroldsfigurene er nærmest geometriske inndelinger av skjoldet, så som "bjelke", stolpe også kalt pæl, og sparre. De alminnelige figurer er alle andre figurer, enten de er hentet fra virkelighetens verden eller fantasien.


Gaetano Bresci.
Gaetano Bresci (født 10. november 1869 i Prato i Toscana, død 22. mai 1901) var en italiensk anarkist som myrdet den italienske kongen Umberto I.
Bakgrunn.
Bresci emigrerte fra Italia til USA hvor han tjente til livets opphold som vever i byen Paterson i New Jersey. Han var blant grunnleggerne av "La Questione Sociale", en italienskspråklig anarkistavis som ble utgitt i Paterson.
I 1898 førte høye brødpriser til demonstrasjoner over hele Italia. I Milano marsjerte ubevæpnede demonstranter mot slottet, som var omgitt av militære styrker, ledet av general Fiorenzo Bava-Beccaris. Folkemengden ignorerte ordren om å forsvinne, noe som førte til generalen ga signalet som resulterte i en massakre på flere hundre demonstranter.
Drapet på Umberto.
Kong Umberto dekorerte senere Beccaris, og gav ham komplimenter for "hans modige forsvar" – dette førte til at Bresci bestemte seg for å ta livet av kongen. Han dro til Italia, og i Monza, der kongen var på visitt 29. juli 1900, skjøt han kongen tre ganger.
Bresci ble arrestert og stilt for retten, der han ble forsvart av den anarkistiske forsvareren Francesco Saverio Merlino. Han ble dømt til straffarbeid på øya Santo Stefano nær Ventotene, dit flere andre anarkister også var blitt sendt. Mindre enn ett år senere ble han funnet død i cellen. Selvmord ble angitt som dødsårsak.


Tore H. Vigerust.
Tore Hermundsson Vigerust (født 14. september 1955 i Sør-Varanger, død 31. oktober 2010 i Porsgrunn) var en norsk lokalpolitiker (H) i Gamlebyen i Oslo og historiker. Han var nestleder i bydelsutvalget Gamle Oslo 2003–07.
Tore Vigerusts farsætt er fra Gudbrandsdalen og morsætten er fra Schleswig-Holstein. Vigerust var offisersutdannet og tjenestegjorde i Hæren fra 1975; han ble cand.philol. i 1991 med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie.
Tore Vigerust skrev en rekke slektshistoriske arbeider, utgav slektshistoriske skrifter, holdt jevnlig foredrag og arrangerte møter og lignende i slektshistoriske foreninger. Hans temaer var hentet fra flere deler av landet og fra alle samfunnsklasser. Han arbeidet mye med temaet norske adelsslekter, blant annet i det såkalte Adelsprosjektet, og skrev også om lokalhistoriske og heraldiske emner.
Vigerust arbeidet en periode i Riksarkivet, og ble senere selvstendig næringsdrivende som påtok seg oppdrag. Han var genealogen bak serien "Hvem tror du at du er?", som sendtes på NRK1 i 2011.


Pierre de Castelnau.
Pierre (Peter) de Castelnau (død 15. januar 1208 i bispedømmet Montpellier i Frankrike) var en fransk kleriker fra cistercienserordenen. I 1199, da han var erkediakon i Maguelonne, ble han utnevnt av pave Innocent III tilpavelig legat med det oppdrag å bekjempe kjetteriet i Languedoc. I 1202, da han var munk i cistercienserabbediet i Fontfroide ved Narbonne, ble han assignert til samme oppgave, først i Toulouse, og deretter i Viviers og Montpellier. I 1207 var han i Rhonedalen og i Provence, der han ble havnet i en strid mellom greven av Baux og grev Raymond VI av Toulouse. Den sistnevnte lot ham myrde den 15. januar 1208. Han ble saligkåret samme år av pave Innocent III.


Drei Männer im Schnee.
"Drei Männer im Schnee" («tre menn i sneen») er en roman av Erich Kästner, utgitt i Sveits i 1934. Romanen er en klassisk forvekslingskomedie med mange misforståelser.
Handling.
En styrtrik og noe eksentrisk industrimagnat, «Tobler», ønsker å teste hvordan mennesker ville behandle ham ham hvis det ikke var for pengene hans, og deltar under falskt navn i en konkurranse hans eget firma har utlyst og «vinner» dermed en skiferie på et luksushotell i Alpene. Han reiser dit, forkledd som en forholdsvis enkel mann av nedre middelklasse for å se hvordan hotellbetjeningen og gjestene vil ta imot ham.
Forvekslingene begynner da hans unge, vakre datter Hildegard advarer hotellet på forhånd om at hennes rike far vil besøke det forkledd som fattig. Det var imidlertid to prisvinnere i firmaets konkurranse; den andre er den arbeidsledige unge reklamemannen dr. Fritz Hagedorn. Da Hagedorn kommer til hotellet tror betjeningen og de andre gjestene at han er millionæren og behandler ham deretter, mens Tobler blir holdt for å være en simpel prisvinner som egentlig ikke hører hjemme på et så fint hotell og behandlet dårlig, bl.a. gitt et iskaldt kvistværelse, sjikanert av personalet og bedt om å utføre arbeidsoppgaver ved hotellet. Toblers tjener Johann kommer også til hotellet, forkledt som skipsreder, og forsøker å lette tilværelsen for sin arbeidsgiver. Hagedorn og Tobler slutter i løpet av oppholdet et tett vennskap, uten at Hagedorn kjenner Toblers riktige identitet.
Toblers datter og hans husholderske, Frau Kunkel, ankommer noen dager etter ham for å se hvordan han har det, og datteren forelsker seg straks i Hagedorn. På grunn av presset fra de andre gjestene blir Tobler kastet ut av hotellet, og reiser hjem til Berlin sammen med datteren, Johann og Frau Kunkel. Hildegard gjør før de reiser hotelldirektøren oppmerksom på forvekslingen, og det blir dermed klart for direktøren at han har kastet ut den ekte millionæren.
Den fortvilede Hagedorn reiser kort etter også hjem til Berlin. Etter å ha forsøkt å finne Hildegard blir han invitert hjem til Tobler sammen med moren. Tobler røper hvem han er, og samtidig kommer Hildegard inn og gir seg til kjenne som Toblers datter. Historien ender med en felles festmiddag, og Hagedorn og Hildegard blir forlovet. Tobler oppdager samtidig at han eier hotellet.


Kurt Held.
Kurt Held er pseudonymet for den tyske forfatteren Kurt Kläber (født 4. november 1897 i Jena, død 9. desember 1959 i Sorengo, Sveits), som han skrev sine mest berømte bøker under, bl.a. ungdomsboken "Die Rote Zora und ihre Bande".
Liv.
Kurt Kläbers far var håndverksmester. Han selv gikk i lære som blikkenslager, ble som ung mann medlem av "Wandervogel"-bevegelsen, deltok som soldat i første verdenskrig og ble etter krigen medlem av KPD. I 1924 ble han gift med forfatterinnen og eventyrfortellersken Lisa Tetzner. Sammen med henne reiste han meget i Tyskland. Han virket som arbeider, forfatter, lektor og redaktør i tidsskrifter og forlag, og offentliggjorde dikt og romaner.
Etter riksdagsbrannen ble han som kjent kommunist fengslet, men ble løslatt med hjelp fra sin kone. Etter løslatelsen flyktet ekteparet til Sveits, hvor Kläber fikk bli mot å ikke offentliggjøre noen skrifter. På grunn av stalinismen brøt han i 1938 med KPD. De harde betingelsene under eksilet, helseproblemer og tapet av sine illusjoner om kommunismen og dermed sin mangeårige verdensanskuelse førte til en psykisk krise. For å ha noe å gjøre hjalp han sin kone, som fremdeles skrev barnebøker.
Snart begynte han å like denne virksomheten, og skrev flere barnebøker. Spesielt "Die Rote Zora und ihre Bande" ble en stor internasjonal suksess. På grunn av skriveforbudet i Sveits brukte han pseudonymet Kurt Held, som han idag er mest kjent under. På grunn av sin suksess som barnebokforfatter oppnådde han en beskjeden velstand, og sammen med sin kone ble han etter krigen sveitsisk statsborger og ble boende i Sveits.
Kunstnerisk verk.
Kläbers første dikt regnes som ekspresjonistisk-pasifistiske. Senere var hans forfattervirksomhet tvers igjennom preget av hans kommunistiske innstilling, og kan betegnes som arbeiderlitteratur. Barne- og ungdomsbøkene offentliggjort under eksilet i Sveits etter hans brudd med kommunismen utmerker seg med en sosialkritisk holdning, bestrebelsen om et solidarisk samliv mellom barn og ungdommer og med de voksne, og en tematisering av sosiale «outsidere» i et språk ungdommer kan forstå.
Eksterne lenker.
Held, Kurt
Held, Kurt
Held, Kurt
Held, Kurt
Held, Kurt


Ulrik Imtiaz Rolfsen.
Ulrik Imtiaz Rolfsen (født 4. mai 1972 i Oslo) er en norsk filmregissør.
Ulrik Imtiaz Rolfsen har arbeidet med film siden 1995 og har laget flere reklamefilmer og musikkvideoer. Han debuterte som spillefilmregissør med den norske actionfilmen "Izzat" i 2005. Filmen skildrer et norsk-pakistansk gjengmiljø på 1980- og 1990-tallet. "Izzat" ble produsert av Filmkameratene, og Rolfsen skrev manus til filmen sammen med Leon Bashir. I 2005 var Rolfsen også B-regissør på "Import Eksport", en annen norsk spillefilm med norskpakistansk tematikk. I 2007 hadde Rolfsen regien på spenningsfilmen "Varg Veum – Bitre blomster", basert på en historie om Gunnar Staalesens kriminalromanfigur Varg Veum. Filmen ble produsert av Miso Film & SF Norge.
Han har regissert "Den siste revejakta" som bygger på Ingvar Ambjørnsens kultbok med samme navn. Den åpnet Filmfestivalen i Haugesund i 2008.
Ulrik Imtiaz Rolfsen har pakistansk far, Mohammed Ali Gondal, og norsk mor, billedkunstneren Kari Rolfsen. Han vokste opp på Hasle i Oslo. Han har i flere sammenhenger anklagd det norsk-pakistanske miljøet for ukultur. Dette er også en del av temaet i hans TV-serie "Taxi". Serien handler om en norskpakistansk gutt som får nyss om storstilt taxisvindel i Oslo, og oppdager at pakistanske slektninger og norske myndigheter er involvert.


David Sandved.
a>), eksteriør med vindehus, kjetting og brønn som takavvanningssystem.
Soria Moria Steinerbarnehage var det siste bygget Sandved tegnet før han døde.
David Sandveds grav på Christine Elisabeth Gravlund i Haugesund. Minnestenen er formgitt av ham selv og hugget av billedkunstner Ivar Rudi.
David Sandved (født 17. september 1912 i Sandnes, død 8. mars 2001 i Haugesund) var en norsk arkitekt. Han drev eget arkitektkontor i Haugesund gjennom størstedelen av sin yrkeskarriere.
Liv og virke.
Sandved ble opptatt ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i 1933. Han var meget begavet i tegning og maling og to år ut i utdanningen ble 9 av hans akttegninger og to akvareller innkjøpt til høyskolens samlinger. Professor Harald Krohg Stabell kjøpte selv også en akvarell. Det avsluttende eksamensarbeidet fra 1937 var en funksjonalistisk bygning preget av en åpen sokkeletasje og kurvet toppetasje med lysreklame «Konserthuset - I aften dirigerer Dobrowen verker av Fartein Valen».
I 1938 ble Sandved sammen med Jonas Hidle premiert for sitt forslag til den norske paviljongen til verdensutstillingen i New York, «Building The World of Tomorrow», 1939-1940. Bidraget hadde mottoet «Tail» og arkitektonisk var utkastet ifølge juryen «tiltalende med en god gruppering og en vellykket materialbehandling». Mellom 1938-1940 arbeidet Sandved sammen med arkitekt Frost i Oslo og fikk bl.a. oppført Apotekergården i Oscars gate 19. Forretningsgården er oppført på Byantikvarens gule liste og reguleret til spesialområde bevaring.
Under annen verdenskrig arbeidet han for den allierte etterretningsorganisasjonen XU. Sandved var assistent hos arkitekt Egeberg i Oslo fram til 1943. Resten av krigen ernærte han seg av pianospill og rosemaling.
I 1948 flyttet Sandved til Haugesund og abeidet som arkitekt ved Haugesund Mekaniske Verksted. Her fikk bl.a. han tegnet en rekke skipsinteriører for skipsreder Christian Haalands nye linjebåter i Concordia Line.
Sandved etablerte eget kontor under navnet "arkitektfirma david sandved arkitekter m.n.a.l.". Firmaet fikk etter hvert mange ansatte og tegnet en rekke boliger, forretningsbygg og offentlige bygg i Haugesund og på Stord, bla. Haugesund folkebibliotek fra 1965–1967, Haugesund Billedgalleri fra 1978 og blokkene på Presthaug og i Ramsdalen, samt en rekke eneboliger i Haugesund.
Sandveds arkitektur utviklet med årene fra funksjonalisme til en form for kritisk regionalisme og goetheanistisk arkitektur.
David Sandved trakk seg tilbake på 1980-tallet og "arkitektfirma david sandved arkitekter m.n.a.l." skiftet navn til "Sandved og Wathne A/S". Arkitekt Einar Wathne ble uteksaminert fra NTH i 1966 og var ansatt hos Sandved frem til 1981, da han selv overtok firmaet. "Sandved og Wathne A/S" ble drevet som firma frem til 2004.
Antropsof.
I 1950-årene ble hans arkitektur påvirket av antroposofien og Rudolf Steiners tanker med vektlegging av samspill med naturen i arkitekturen, og at mennesket bør forsøke å etterleve naturlovene, og ikke undertrykke og unngå dem.
Bygningene skal ikke lages med rette vinkler, men mykes opp ved hjelp av en løs og ledig planløsning. Dette innebærer kraftige bærende konstruksjoner i vegger og tak. Også bygninger i støpt betong er et yndet materiale for antroposofisk arkitektur, og nær sagt hvilken som helst form kunne benyttes.
Annet.
Arkitekt Sandved var en kulturpersonlighet som deltok aktivt i den offentlige debatt med innlegg om alt fra bymiljø til språk. Han var også en av få som offentlig forsvarte Fartein Valen og hans atonale musikk i lokalpressen.
Fra 5. februar 1948 og frem til sin død var han gift med Marit (f. Furulund) Sandved (født 22. juli 1918, død 12. januar 2009).


MediaPortal.
Mediaportal er et program som gjør din pc til et mediesenter, på lik linje med Windows MCE.
Programmet er åpen kildekode og dermed gratis.
Mer om MediaPortal.
Koden er basert på et gammelt XBOX prosjekt som heter XBMC, eller Xbox MediaCenter som kunne kjøre på modifiserte XBOX 1.x konsoller. Grunnleggeren av XBMC, Erwin Beckers (også kjent som Frodo), konkluderte med at XBOXen hadde problemer som ikke gjorde det fornuftig å fortsette utviklingen på den plattformen. Den største enkeltfeilen med XBOXen var egentlig mangel på TV tuner, samt at hardwaren begynte å bli for gammel for f.eks. HDTV video mv. De første versjonene av MediaPortal kom fra XBMC kildekoden, men nå er nesten all denne gamle koden skrevet om.
TV Server.
MediaPortal benytter seg av en egenutviklet TV server (tidligere kalt TV Engine 3, nå bare TVServer). Dette gjør at du kan ha en eller flere klienter ("frontend") og en server løsning ("backend"). Typisk vil da alle TV kort være plassert i TV serveren som streamer dette til klientene. Du kan selvfølgelig kun bruke en pc som en "alt i ett løsning", såkalt "singleseat".
For å bruke programmet må du ha et windows operativsystem som har Microsoft.NET., samt Windows Media Player.
Alle analoge kort med maskinvare enkoding og alle DVB-kort med BDA driver er støttet.
Flere språk kan velges, deriblant norsk.


Kristne sagaer.
Kristne sagaer er den norrøne litteraturen hvor emnet ikke var verdslige emner, men religiøse som kristne legender, helgenbiografier og prekener. Viktig i denne sammenhengen var fortellingene om Olav den hellige.
Olavsdyrkelse.
I begynnelsen var sedskiftet – da folket gikk over til kristendom, i Norge med tvang og vold, og på Island stort sett frivillig, skjønt under press – stort sett overfladisk. Lenge hang gamle forestillinger igjen, og mange trodde først og fremst «på egen kraft og styrke» ("á mátt sinn ok megin"). Men kunsten å skrive tilhørte først og fremst prestene og kirken, og det preget etter hvert også skriftene og litteraturen. Mange norske geistlige hadde nær forbindelse med europeiske læresteder, som for eksempel Sankt Victorklosteret i Paris. Forbindelsen til den engelske kirke var også til stede ettersom de første prestene i Norge kom derfra med sin kultur.
Prestene trengte bøker for opplesning, og etter hvert ble det skrevet egne. Alt kort tid etter Olav Haraldssons død i 1030 ble den første korte beretningen om ham skrevet. Den kom til England i 1050. Rundt 1170 ble det laget en større legendesamling om på latin, kanskje av erkebiskop Øystein Erlendsson selv, "Passio et miracula beati Olavi". Den ble spredt over hele Europa og var kanskje en hovedgrunn til den store Olavsdyrkelsen i Europa som selv i dag kan merkes.
Gammelnorsk homiliebok.
Det ble også i Norge og på Island oversatt prekener og legender fra latin til norrønt språk. I første halvdel av 1100-tallet ble "Gregors dialoger" og "Gregors homilier" oversatt, og på slutten av 1100-tallet ble en lærebok i kristen tro skrevet, "Elucidarius" ("Opplyseren"). Kanskje det aller eldste norske håndskriftene som er bevart er "Gammelnorsk homiliebok" fra rundt år 1200 som ble brukt på presteskolene og består av prekener på norrønt. Det latinske ordet «homilie» betyr «å preke». Bokens første del er en oversettelse av skriftet "De virtutibus et vitiis" ("Om dyder og laster") opprinnelig skrevet rundt år 800 av angelsakseren Alcuin, kjent for uttalelsen om at «fra Norden kommer all ulykke».
Mesteparten av homiliene – det vil si utlegninger av evangelietekster – var ikke bare oversatt, men også omarbeidet og bearbeidet for norske forhold, spesielt den noe underlige stavkirkeprekenen, og språket er satt i forbausende frisk og folkelig tone. Tekstene om Olav den hellige har stor plass i homilieboken. De skildrer Olavs liv og lidelse og forteller om 20 jærtegn, det vil si overnaturlig fenomen som oppfattes som et varsel.
Apostelsagaer og helgensagaer.
Sankt Torlak på Nidarosdomens vestfront.
Det finnes norske middelaldernedtegnelser av mer enn hundre helgensagaer; de fleste av dem importert, og mer eller mindre adaptert til norsk og norrøn kultur. En saga om erkeengelen Mikael ("Barlaams ok Jósaphats saga") ble oversatt fra latin til norrønt, enten av eller for Håkon Håkonsson den yngres opplysning. Sagaen har et østerlandsk motiv hvor Buddhas liv blir skildret i kristen fortolkning.
De norrøne apostel- og helgensagaene er rik, men lite selvstendig og i stedet sterkt preget av den europeiske visjonslitteraturen, eksempelvis om den irske ridderen Tundal som i 1149 hadde en visjon om helvete og himmel. En irsk munk i sørlige Tyskland skrev disse ned på latin og kong Håkon Håkonsson (den eldre) fikk skriftet oversatt til norrønt i rundt 1250 under navnet "Duggals leiðsla" (= "visjon") hvor Duggal (= "Tundalus") får se lidelsene som syndige sjeler må gjennomgå, men også hvordan de rene og gode belønnes. Antagelig ble denne fortellingen videreført i den langt mer norske "Draumkvedet". Professor C.R. Unger utga i 1871 en samling med gamle norske legender om jomfru Marias liv og undergjerninger ("Maríu saga"), og senere flere samlinger med apostel- og helgenlegender.
De islandske helgensagaene er muligens mer uavhengige av europeisk inspirasjon. Den 14. januar 1984 stadfestet pave Johannes Paul II Sankt Torlaks hellighet og erklærte ham samtidig som Islands vernehelgen. "Þorláks saga byskups" foreligger i henholdsvis tre versjoner, hvorav den første er fra rundt 1360, men et lite fragment kan være cirka hundre år eldre. Forfatteren er ukjent, men han har vært en geistlig, en samtidig kollega til forfatteren av "Hungrvaka" og "Páls saga byskups".
Vedkommende har oppholdt seg lenge i Skálholt der tittelpersonen var biskop fra han var 45 år gammel til han ble 60 år (1178–1193). Sagaen gir et folkelig og nært bilde av Torlak, med trekk fra samvær og bekjentskap, det synes å være tydelig at en elev skildrer sin lærer. Sagaen stammer fra de første årene av 1200-tallet og åpner — sammen med "Jóns saga helga" — rekken av islandsk biografisk tekstproduksjon i middelalderen ved å presentere den sjette biskop av Skálholt, Thorlákr Thorhallsson ("Þorlákr Þórhallsson").


Øystein Pettersen.
Øystein «Pølsa» Pettersen (født 19. januar 1983 på Linderud i Oslo) er en norsk langrennsløper. Pettersen gjorde seg nasjonalt bemerket ved å vinne et skishow-sprintrenn i Sandnes sommeren 2006 i konkurranse med norgeseliten. Hans moderklubb er Linderud, men han går i dag for Lillomarka Skiklubb. Pettersen tilhørte rekrutteringslaget Team Manpower, som ble startet opp for noen år siden, men er nå en del av det norske sprintlandslaget. Pettersen har spilte også tidligere ishockey for Hasle-Løren Idrettslag.
Sesongen 2006/07.
Sesongen 2006/2007 startet med 2. plass individuelt og 2. plass stafett i sprintrennet i Düsseldorf, Tyskland, som var åpningsrennet i verdenscupen. Etter å ha kommet på seierspallen i dette rennet løp han naken utendørs foran andre løpere og publikum. Pettersen gikk på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 1999 til 2002.
OL i Vancouver.
Den 22. februar 2010 vant Pettersen OL-gull i lagsprint sammen med Petter Northug i OL i Vancouver.


Konfeksjonsmuseet.
Konfeksjonsmuseet, eller "Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk" i Isfjorden i Rauma er en del av Romsdalsmuseet.
Isfjorden er kalt "konfeksjonsindustriens vugge i Norge". Museet gir kunnskap om norsk konfeksjonsindustris historie, og plasserer Romsdal i denne sammenhengen.


Cats.
"Cats" er en musikal komponert av Andrew Lloyd Webber basert på "Old Possum's Book of Practical Cats" av T. S. Eliot. Musikalen er blitt veldig populær og er oversatt til over 20 språk (blant annet norsk). Den opprinnelige forestillingen ble vist i 21 år.
Produksjoner.
"Cats" ble først spilt i Londons West End 11. mai 1981 i New London Theatre og hadde premiere på Broadway 7. oktober 1982 i Winter Garden Theatre. "Cats" ble en an de mest spilte forestillingene på Broadway med forestillinger, hvor den siste var den 10. september 2000. I London ble den vist ganger, hvor den siste forestillingen var på 21-årsdagen 11. mai 2001. Denne forestillingen ble vist på storskjerm i Covent Garden for dem som ikke fikk billetter til den siste forestillingen.
I 1998 produserte Lloyd Webber en forestilling av "Cats" som skulle filmes og ble deretter utgitt på VHS og DVD.
"Cats" ble satt opp første gang i Skadinavia på Det Norske Teatret i 1985, og ble en stor skusess. Sist gang "Cats" ble satt opp i Norge var på Chat Noir i 2009.
Historie.
"Cats" er Andrew Lloyd Webbers minst handlingsdrevne musikal, her er knapt noe plott å snakke om, forestillingen fokuserer heller på sang- og dansenummer som presenterer de forskjellige kattene fra T.S. Eliots bok. Rammefortellingen kretser rundt en rekke katter «the Jellicles», som møtes for deres årlige «Jellicle Ball»; der skal deres leder «Old Deuteronomy» velge ut en av dem som skal bli gjenfødt.
Nummer.
Siden "Cats" opprinnelig var en engelsk produksjon brukes de engelske sangnavnene.
Ikke alle disse numrene har vært med i alle oppsetninger av "Cats"; blant annet er ikke «Growltiger's Last Stand» med i den filmede versjonen. Noen velger også å kutte ned lengden på noen av numrene for å holde seg innen en tidsgrense.


Carl Rogers.
Carl Ransom Rogers (født 8. januar 1902 i Oak Park i Illinois i USA, død 4. februar 1987 i La Jolla i California) var en innflytelsesrik amerikansk psykolog som sammen med Abraham Maslow grunnla den humanistiske tilnærming til psykologi. Han hadde også stor betydning for utviklingen av den nondirektive psykoterapi, som han til å begynne med gav navnet "klientsentert terapi". Han endret senere navnet til den "personsentrerte tilnærming" («Person-Centered Approach», PCA). Nå kalles PCA også personsentrert psykoterapi.


Omura Sumitada.
Omura Sumitada (født 1533, død 1587) var den første japanske føydalherre ("daimyo") som konverterte til kristendommen. Han mottok katolsk dåp i 1563 og tok døpenavnet "Bartolomeu". Siden 1551 hadde han vært Omura-familiens overhode og dermed herre over den daværende provins Hizen (nå Nagasaki) på Kyushu.
Den var en av Sumitadas vasaller, Nagasaki Sumikage, som åpnet døren for portugisisk handel og misjon i Nagasaki-området. Sumitada styrket sin stilling ved å inngå avtaler med jesuittmisjonærene og de portugisiske handelsfolkene som seilte på Japan. I 1562 gav han jesuittene konsesjoner i sin havn Yokoseura; til gjengjeld valgte portugiserne å la det årlige handelsskipet fra hjemlandet seile til den havnen.
I mai 1563 lot Omura og 24 av hans vasaller (deriblant Sumikage) seg døpe i Yokoseura, som året før var blitt anløpt av portugisernes årlige handelsskip. Etter sin dåp vendte Sumikage tilbake til Nagasaki. Omura Sumitadas dåp innebar at alle som bodde i hans domener måtte konvertere til kristendommen.
Men allerede senere samme år etter ble Yokoseura ødelagt. Portugiserhandelen konsentrerte seg da om havnene Fukuda og Nagasaki.
Den 9. juni 1580 avstod Sumitada «for all fremtid» Nagasaki til jesuittene. Dette var noe han hadde avtalt med jesuittenes stedlige leder Alessandro Valignano, og hensikten var å forebygge at den nå katolske byen Nagasaki senere skulle falle under en ikke-katolsk "daimyo" hvis makt var sterkt tiltakende på Kyushu. Slik gikk det til at byen i en kort periode var en jesuittisk koloni der denne presteordenen hadde kontroll med administrative og militære anliggender.
Men denne ordningen ble irrelevant allerede i 1584 ga Shimazu-familien grep kontrollen, og i 1587, samme år som Sumitada døde, ble avtalen annullert av Toyotomi Hideyoshi nedkjempet Shimazu-familien.


Eidsbygda.
Eidsbygda er ei lita bygd i Rauma kommune i Møre og Romsdal, mellom Åndalsnes og Åfarnes. Eidsbygda grenser i nord til Rødven og i øst til Rødvenfjorden, Lerheim og Saltkjelneset. I sør grenser bygda til Romsdalsfjorden og Norvika. I Eidsbygda bor det omtrent 160 personer. Jordbruk og skogbruk har vært viktige næringsveier i bygda.
Eidsbygda, Gjerdsetbygda og Torvik, utgjorde tidligere Eid kommune, som etter kommunesamenslåingen 1. januar 1964 ble de inkludert i den nye kommunen Rauma, med Åndalsnes som administrasjonssenter.
Eid kirke ligger sentralt i bygda. På Mjørneset er det et større hyttefelt. Saltkjelsnes Camping ligger ved Lerheim.
Fram til 1998 var Eidsbygda egen skolekrets, Frisvoll krets. Skolen ble totalskadd i brann i desember 1998. Med et knapt flertall vedtok Rauma kommunestyre å bygge opp igjen skolen, men like etter at den stod ferdig, ble det besluttet at det ikke skulle være skole i bygget. Elevene ble istedet overført til Åfarnes skole.


Rødven.
Rødven er en liten bygd i Rauma kommune. Rødven eller Rødvendalen ligger mellom Rødvenfjorden i nord og Romsdalsfjorden i sør.


Norsk hofflitteratur.
a>et Flateyjarbok.Håkonshallen i Bergen er et stående symbol på norsk middelalder.
Norsk hofflitteratur er aristokratisk middelalderlitteratur på norrønt språk hvor sagatradisjonen blandet seg med den europeiske ridderroman. De fleste tekstene er oversatt fra sentraleuropeiske tekster, og det er antatt at denne kulturimporten var en del av hoffets bestrebelser for å fremme ridderskap og indirekte styrke kongens makt.
Det føydale Norge.
Spesielt på 1200-tallet, i årene etter den opprivende borgerkrigen, fikk Norge et kulturelt og litterært løft. Riksstyret ble utbygd i takt med at byene og handelen med utlandet vokste. Norge ble omformet etter føydalt mønster.
Det var hoffet og kirken som formidlet kontakten med Europa, og det var kong Håkon Håkonsson (1217–1263) som markerte vendepunktet og var selv en pådriver for oversettelser. Håkon var en lærd konge som beundret den europeiske ridderdiktning og fikk skrevet «sagaer» i prosa på grunnlag av ridderpoesien.
Sannsynligvis på norsk initiativ begynner også Island med å oversette og omtolke kontinentale romantiske eventyr. Stilen er overflatisk sett den samme som de klassiske sagaene, men innholdet var desto mer fantastisk og uvirkelig. Kjærligheten blir et motiv i seg selv i fortellingen, ikke en motivasjon som i islendingesagaene.
Fortsatt ble det skrevet kongesagaer. I 1264–1265 skrev Sturla Tordsson "Håkon Håkonssons saga" ("Hákonar saga Hákonarsonar") på oppfordring av kong Magnus Lagabøte. Sturla skrev også "Magnus Lagabøtes saga" ("Magnús saga lagabætis"), men nesten hele denne er tapt. I motsetningen til Snorre Sturlassons kongesagaer var Sturlas sagaer mer som samtidssagaer å regne og han måtte ta mange hensyn til slektningenes ømme tær. Også Sturla siterer kvad, men mer som pynt enn som kilder.
Riddersagaene.
Den høviske litteraturen var annerledes og fremmed i grunntonen enn i de norrøne sagaene. Det ga seg utslag i et annet heltebegrep med andre koder for ære; hvor den norrøne helten måtte være mandig var ridderen høvisk. Skrivestilen endret seg tilsvarende og vek fra den objektive tonen til en subjektiv, kunstferdig og ordrik. Fortellingene mistet sitt muntlige nærvær.
Den nordfranske sagnkretsen om kong Arthur på evig jakt etter Den Hellige Gral, "korstogsånden", ble på gammelnorsk til "Artus". Det første verket var kanskje "Trístrams saga ok Ísondar", nokså løst knyttet til Arthurlegenden, ført i pennen av munken Robert i 1226 på Håkon Håkonssons bud. Den var oversatt etter en fransk utgave fra 1170-tallet. En rekke oversettelser fulgte i dens spor. Også en annen kjærlighetsroman oversatt denne samme Robert, nå abbed, på bud fra kong Håkon, "Elís saga ok Rósamundu".
"Parcevals saga" ble også nedskrevet på kong Håkons tid og er en gjenfortelling på prosa av franskmannen Chrétien de Troyes’ epos "Peerceval ou le Conte del Graal" fra ca 1180. Franskmannens dikt er ufullstendig, og den norske sagafortelleren laget en kvalitetssvak avslutning på eget initiativ hvor ridderen ble gift og levde lykkelig som ektemann.
En annen av Arthurs riddere er Iven (= Yvain) som blir gjenfortalt i "Ivents saga Artuskappa" hvor emnet er igjen ridderære og kjærlighet. Nært forbundet er en annen saga, "Erex saga", hvor helten er en ridder som edelt drar ut for å hjelpe alle som er i nød. En annen oversettelse, "Flóres saga ok Blankiflúr", har heller østerlandske enn keltiske kilder.
Høyere kvalitet holdt "Strengleikar" som kong Håkon lot «norræna» etter «velsk» mål, det vil si oversette til gammelnorsk etter fransk skrift. Det var en rekke elegant skrevne noveller, fritt gjenfortalt etter franske noveller på vers, såkalte "lais".
Også enklere og mandigere i stilen er "Karlamagnús saga", kanskje fra rundt 1250, som bygger på "Rolandskvadet" fra 1060. Oliv og Landres er én av de ti þættir (anekdotene) i sagaen og ble faktisk lagt inn i håndskrifter som ble skrevet senere. Denne fortellingen ble fraktet tilbake fra Skottland av hålogalendingen Bjarne Erlingsson fra Bjarkøy og på hans bud oversatt fra engelsk i 1286. På den tid var Eirik Magnusson var konge i Norge.
En blanding av riddersaga og fornaldersaga er "Didrikssagaen" (norrønt "Þiðrekssaga"), også kalt for "Saga om Didrik av Bern" (norrønt "Þiðreks saga af Bern") som ble satt sammen i Bergen rundt 1250 fra tyske dikt og fortellinger. Den forteller om Didrik (= Teodorik) fra Bern (= Verona), men også om kjemper som var kjent fra Eddadiktningen, slik som Sigurd Fåvnesbane og andre. Sagnhistorisk har den stor verdi, mente far og sønn Beyer, men kunstnerisk står den ikke høyt.
Bortsett fra "Kongespeilet" ble det i liten grad skapt ny høvisk litteratur i Norge, derimot var sjangeren en betydelig inspirasjonskilde for de norske middelalderballadene.
Kulturutveksling til Sverige.
Den norske dronningen Eufemia av Arnstein som var gift med Håkon Magnusson av Norge fikk oversatt en del ridderfortellinger til svensk, de såkalte "Eufemiavisene". Blant de første skjønnlitterære påvirkningene i Sverige kom altså via Norge fra det kontinentale Europa på begynnelsen av 1300-tallet. De nordiske ridderromanene skilte dog fra de kontinentale ved at kjønnsrollene ble framstilt noe annerledes.
Også "Þiðriks saga af Bern" ble oversatt til svensk hvor den ofte henvises til som "Didrikskrøniken". Boken inneholdt også en rekke norske sagnkonger som Filmer eller Vilkin, Nordian, Hernit, Osantrix og Hernit Hernitsson og som uten blygsel ble langt inn i den svenske kongerekken.
Kongespeilet.
Det eneste monumentale verket fra norsk middelalder er "Konungs skuggsjå", også kalt "Speculum regale", hvor europeiske kulturidealer er omformet til norsk virkelighet. Forbildene kommer fra utlandet, men er tolket originalt og personlig.
Verket er sannsynligvis skrevet av en lærd mann i kongens krets i Bergen. En annen teori, basert på dialektspor i verket, er at det er skrevet på på Nærøya i Namdalen. Forfatternavnet er ukjent og verket er løselig tidsfestet til en gang rundt 1250. Verket er etter europisk dialektisk litteratur formet som en dialog mellom far og sønn hvor sønnen spør og faren forteller. Verket forteller meget om kulturnivå og tenkemåter ved at den gjennomgår de viktigste stendene i Norge. Først får leseren vite om farmannen (= kjøpmann) og hva denne må vite og hvordan han skal oppføre seg. Deretter om hirdmannen og om høvisk sed og skikk. Til sist om kongens makt og rett og plikter.
Boken er både pedantisk og fylt med bibelsk patos som føles uvirkelig for dagens lesere, men har også fyndig økonomi i ordene som peker tilbake til sagastil, og nytt er foreningen av nasjonal bevissthet med europeisk horisont. Forfatteren råder leseren å lære seg både latin og fransk, «de to mål som går videst, men heller ikke glemme sitt eget mål».
Det siste skulle dessverre bokstavelig bli en ‘saga blott’ da norsk skriftspråk gikk oppløsning og dansk ble innført etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Fram til langt ut på 1500-tallet ble det knapt skrevet noe som helst i Norge.


Paul McShane.
Paul David McShane (født 6. januar 1986 i Wicklow) er en irsk fotballspiller som spiller sentralt i forsvaret til den engelske klubben Hull City AFC.
McShane startet sin fotballkarriere i den lokale klubben Greystones FC, før han flyttet videre for å spille for St Joseph's Boys. Sommeren 2002 ble han kjøpt av Manchester United. Senere i 2002 ble han lånt ut til Walsall for resten av sesongen. McShane spilte i finalen i FA Youth Cup i 2003 der Uniteds juniorlag slo Middlesbroughs juniorlag 3-1.
McShane fikk før 2005-06-sesongen en god del kamper i sesongoppkjøringen. Han fikk også utdelt trøye nummer 34, men har fortsatt ikke gjort sin debut for Manchester Uniteds a-lag. McShane var hele 2005-06-sesongen utlånt til Brighton & Hove Albion FC. Her ble han kåret til årets spiller av supporterne.
Paul scoret det eneste målet i 1-0-seieren mot erkerivalene Crystal Palace i oktober 2005. Han scoret totalt fire mål i perioden i Brighton.
Den 10. august 2006 ble McShane solgt til West Bromwich sammen med lagkamerat Luke Steele. Avtalen innebar at Tomasz Kuszczak gikk motsatt vei.


Floribert N'Galula.
Floribert N'Galula Mbuyi (også Florent Ngalula; født 7. mars 1987 i Kinshasa) er en belgisk fotballspiller. Han spiller for den nederlandske klubben Sparta Rotterdam, og er bror av fotballspilleren Gabriel «Junior» N'Galula.
I ungdomstiden spilte N'Galula spilte for Anderlecht. Han gikk deretter til Manchester United, der han etter å spilt fast på Uniteds juniorlag signerte proffkontrakt i november 2004.
N'galula var en del av laget som vant Manchester Senior Cup i 2004. Han returnerte til reservelaget i 2005 etter å ha vært ute med en skade i hoften.
Floribert reiste i 2006 til Thailand sammen med Brian McClair for å hjelpe hjemløse barn etter tsunamien.
Den 8. juni 2007 ble N'Galula løst fra kontrakten sin med Manchester United, uten å ha spilt for førstelaget. Han var deretter en periode i danske Randers, før han gikk til Sparta Rotterdam.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 10. juli 2007"


Adam Eckersley.
Adam Eckersley (født 7. september 1985) er en engelsk fotballspiller som spiller i forsvaret. Han er født i Salford.
Eckersley signerte for Manchester United som juniorspiller i 2002. Han var en del av Uniteds reservelag som tok kvadruppelen i 2005.
Adam fikk sin førstelagsdebut i Ligacupen den 26. oktober 2005. Han var i startoppstillingen som venstreback da United slo Barnet 4-1 hjemme. Eckersley var i siste halvdel av 2005-06-sesongen utlånt til den belgiske andredivisjons-klubben Royal Antwerpen for å få førstelagserfaring.
Eckersley ble i august 2006 lånt ut til Brøndby for å oppnå mer førstelagserfaring. Han returnerte igjen til United i januar 2007, for så å igjen gå på utlån, denne gang til Barnsley. Etter å ha returnert til Old Trafford, ble Eckersley atter en gang lånt ut, nå til Port Vale. 31. desember 2007 ble han klar for Port Vale på permanent basis, og forlot dermed Old Trafford for godt.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Lee Robert Martin.
Lee Martin (født 9. februar 1987 i Taunton) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Ipswich. Han er en offensiv midtbanespiller som trives best på venstrekanten.
Han signerte for Manchester United den 17. desember 2003. Avtalen var verdt ca £1 million, et beløp som kan stige hvis Martin har suksess i klubben. Han spilte tidligere for Wimbledon FC.
Martin har spilt for Uniteds reservelag. Han har også fått tildelt draktnummer på førstelaget (nr 46), og var inkludert i Manchester Uniteds Champions League-tropp. Han satt blant annet som innbytter i en kamp mot Benfica. Han kom aldri inn i den kampen. Martin fikk sin førstelagsdebut den 26. oktober 2005, mot Barnet i Ligacupen.
I januar 2006 gikk Martin på utlån til den belgiske andredivisjons-klubben Royal Antwerpen for å få førstelagserfaring. Låneavtalen varte fram til mai 2006. Hans prestasjoner i løpet av det korte oppholdet var imponerende nok til at han ble kåret til årets spiller av fansen.
Den 11. august ble Lee Martin lånt ut til skotske Rangers. Lånekontrakten gjaldt til januar 2007. Martin returnerte til Manchester United ved årsskiftet.
Den 25. januar 2007 ble han imidlertid igjen sendt på utlån, denne gang til Stoke. Han returnerte til United igjen sommeren 2007, før et utlån til Plymouth ble neste etappe i karrieren. 5. januar 2008 returnerte han til United, og fem dager senere ble han igjen utlånt, nå til Sheffield United. Dette ble et relativt mislykket utlån, mye takket være en lei kneskade Martin pådro seg. Han returnerte til Old Trafford, men fremtiden hans i United er heller usikker.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Kieran Lee.
Kieran Lee (født 22. juni 1988 i Tameside) er en engelsk fotballspiller. Lee er sentral midtbanespiller eller venstreback, og spiller for Sheffield Wednesday FC.
Lee spilte tidligere på Manchester Uniteds akademi- og reservelag. I løpet av 2005-06-sesongen etablerte Kieran seg som venstreback på reservelaget. Lee fikk sin debut på Manchester Uniteds førstelag 25. oktober 2006 i ligacupkampen borte mot Crewe Alexandra, hvor han også scoret vinnermålet i 2–1-seieren. Første kamp i Premier League kom 9. mai 2007 borte mot Chelsea, i en kamp som endte 0–0.
I starten av 2008 ble han lånt ut til Queens Park Rangers. 1. juli 2008 ble han klar for Oldham på permanent basis.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Northwestern University.
Montgomery Ward-bygningen ved Feinberg School of Medicine i Chicago var USAs første akademiske skyskraper.
Ryan Field football-stadion med 50 000 tribuneplasser.
Northwestern University er et privat universitet i Evanston og Chicago, Illinois. Northwestern ble grunnlagt i 1851 av John Evans og åtte andre advokater og forretningsmenn. Universitetet har også etablert et universitetsområde i Qatar.
Universitetet tilbyr i dag 124 forskjellige grader på bachelornivå og 145 grader på master og doktornivå innen en rekke fag. Northwestern har et pengefond på over US$ 7 milliarder og delte ut over 500 millioner dollar til forskning i skoleåret 2010-2011. Universitetet har høy kvalitet og er på college-nivå rangert som det 12. beste universitetet i USA i US News 2011, foran flere prestisjetunge Ivy-League institusjoner. For året 2011-2012 var skolepengene US$ 41 592 for alle lavere grads studenter. Northwestern er den eneste private institusjonen i sportsligaen Big Ten Conference og deltar her i 19 ulike idretter. Skolens handelshøyskole Kellogg School of Management er rangert blant de fremste i verden.
Også Garrett-Evangelical Theological Seminary (1853) er lokalisert på Evanston campus, men er ikke en del av Northwestern University.


Reenactment.
Reenactment er en rollespill-liknende aktivitet der historiske epoker eller hendelser, ofte berømte slag, blir gjenskapt med deltakere i tidsriktige drakter og utstyr. Reenactment er for deltakerne en blanding av nostalgi, lek og historie-interesse og en populær hobby blant voksne i særlig Europa og USA. Deltakerne eller «skuespillerne» er vanligvis medlemmer av reenactment-foreninger og betegner seg ofte med det amerikanske «reenactors». Mange har offentlige oppvisninger på stevner og festivaler.
Historikk.
Å gjenskape berømte kampscener har en lang historie. I Romerriket ble sjøslag vist fram i form av spektakulære gladiatorkamper, og i middelalderen var det ridderturneringer. Det moderne reenactment-begrepet er imidlertid amerikansk. Det brukes i dag på flere språk, ofte med skrivemåten «re-enactment».
Moderne reenactment-foreninger.
Hvilke perioder og kriger som er populære blant dagens reenactment-foreninger, avhenger gjerne av det enkelte områdets historie. Ikke sjelden velger man kjente epoker med berømte slag eller spektakulære drakter eller uniformer. I USA er den amerikanske uavhengighetskrigen og borgerkrigen vanlige temaer. Den amerikanske borgerkrigen er populær også i flere andre land. I Storbritannia finnes det grupper som demonstrerer Rosekrigene, Napoleonskrigen, Romerriket og naturlivis det britiske imperiet. I Norge er ikke overraskende vikinger et yndet tema, men også her finner vi grupper som driver med middelalderen, 1700- og 1800-tallet. Selv om mange grupper framstiller hæravdelinger, er det vanlig at de i tillegg har en sivil «forpleiningsavdeling», og det finnes grupper som driver med ren «sivil» reenactment.


Fedafjorden bru.
Fedafjorden bru er en hengebro over Fedafjorden i Kvinesdal kommune. Den er 566 m lang og har et hovedspenn på 331 m og 50 meter seilingshøyde. Broen er en del av E39 og fylkesvei 465 mellom Flekkefjord og Lyngdal som ble åpnet den 30. august 2006.
Broen er den del av veiprosjektet Listerpakken med åtte broer, og Fedafjorden bro er den lengste av disse. Det er også syv tunneler med en samlet lengde på 7,5 km i prosjektet. Det har forkortet reisetiden mellom Stavanger og Kristiansand med ca. 20 minutter.
Om prosjektet – Listerpakken.
Broen sett fra sørvest under byggingen.
Prosjektet ble vedtatt i Stortinget i juni 2002. Det består av ni små og store utbyggingsprosjekter i Listerregionen i Vest-Agder. Det finansieres delvis gjennom bompenger og med offentlige midler. Prosjektet har en kostnadsramme på 1 624 millioner kroner (2002-kr.). E39 Lyngdal–Flekkefjord er prøveprosjekt for «Offentlig Privat Samarbeid» (OPS). Byggestart var i 2004 på E39 Handeland–Feda (byggedel i OPS-prosjektet) og Rv 43.


Angrepet mot Qana 30. juli 2006.
Angrepet ved Qana 30. juli 2006 fant sted ved 01-tiden. 28 sivile ble drept i et israelsk luftangrep mot en bygning i al-Khuraybah, som ligger rett nord for den sør-libanesiske byen Qana. 16 av disse skal være barn. Ca 100 sivilister befant seg i bygningen da den ble angrepet. Mange av disse søkte tilflukt i bygningen, som ble delvis rasert under angrepet. De hadde flyktet fra bomberegnet i omkringliggende landsbyer. Angrepet skjedde i forbindelse med Israel–Libanon-krisen 2006.
Israel.
De første meldinger i løpet av den påbegynnende granskingen som er startet av den israelske forsvarsministeren har vist forbausende innhold, om at bygningen som kollapset etter luftangrep var riktignok angrepet, men mellom midnatt og kl. 1 om natt opptil 7 timer før. Videoopptak viste at Hizbollah hadde foretatt rakettangrep og siden kjørt inn i landsbyen for å bevise at Qana var en base for rakettangrep mot Israel. 150 raketter i 30 salver var hevdet registrert av IDF som siden lansert en rekke angrep. Det første angrepet om natt var mot selve bygningen som kollapser, det andre angrepet kl. 2 mot to bygninger 400 m vekk og et tredje angrep mot tre bygninger 430 m vekk kl. 07.30 om morgen. Etterhvert vist det seg at man hadde syv timer mellom luftangrepet som rammet bygningen og den første nyhetsmelding som kom ut fra Qana. Spekulasjonene om forsinkelsen i nyhetsmeldningene som først kom ved morgen er det flere av. Foreløpige holde etterforskerne i IDF alle muligheter åpen.
Stabsjefen ved Israels flyvåpen sa 31. juli at Israel kanskje ikke er ansvarlige for de sivile dødsfallene etter angrepet. General Amir Eshel uttalte at Hizbollahs egne eksplosiver inne i selve det rammede bygget kan ha vært ansvarlig for kollapsen. Israels FN-ambassadør Gillerman på sin side anklaget Hizbollah for «på en kynisk og brutal måte» å ha sperret folk inne i bygget og selv sprengt den i lufta.
Senere ble det imidlertid klart at IDF ikke hadde noen informasjon om raketter avfyrt fra/eller i nærheten av bygget som ble truffet, eller om Hizbolla-styrker i nærheten av stedet. IDF forandret etter dette sine tidligere påstander. Stedet skulle etter israelske planer bombes, men det var ingen rakettoppskytninger fra Qana den dagen stedet ble angrepet av Israel.
Libanon.
Lokale innbyggere i Qana bestridte påstandene fra israelske militære. De sa at bygningen kollapset i de tidlige timene av dagen. Vitner på stedet sier at angrepet i Hariva-området i Qana skjedde ca 1:00 A.M. Etter det første angrepet, forlot noen av beboerene i bygget for å undersøke skadene, disse overlevde. Noen få minutter etter ble bygningen angrepet igjen, noe som medførte at veggene kollapset. Dette drepte folkene innvendig som ikke hadde forlatt bygget.
Internasjonale medier fikk først høre om hendelsen kl. 0800 fra libanesiske kilder. Den sene offentliggjøringen ble forklart med at elektrisitet og telefonforbindelse til Qana var helt eller delvis brutt av israelske flyangrep.
Libanon/Hizbollah.
Minnetavle for ofrene for luftangrepet
Etter angrepet sa libanesiske myndigheter at de ikke vil treffe USAs utenriksminister før Israel går med på en våpenhvile Libanons statsminister Fouad Siniora krevde også en umiddelbar våpenhvile og gransking av angrepet. Han sa også at Israels angrep var «"avskyelige overgrep"», og ba om en internasjonal etterforskning av drap på sivile.
Hizbollah sa at de ville gjengjelde angrepet mot Qana. Flere katyusha-raketter traff like etter den israelske byen Kiryat Shemona. Flere ble såret i det som innbyggerne i byen beskrev som den verste dagen så langt i konflikten.
Når angrepet ble kjent stormet rasende demonstranter FNs hovedkvarter i Beirut.
Internasjonale reaksjoner.
USAs utenriksminister, Condoleezza Rice, sa at "det er på tide med våpenhvile". Mens Frankrikes president Jacques Chirac sa:"Frankrike fordømmer denne handlingen. Den kan ikke rettferdiggjøres og demonstrerer mer enn noen gang før, behovet for en umiddelbar våpenhvile. Uten det vil det bli flere slike hendelser". Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre sa at angrepet var et klart brudd på Folkeretten, mens Egypts president Hosni Mubarak fordømte det israelske angrepet på det sterkeste. Stoltenberg fulgte opp Støre og kalte angrepet for "Meningsløst, tragisk og uakseptabelt", og fordømte også Israels brudd på folkeretten" og kalte det senere for en krigsforbrytelse.
FNs spesialutsending til Libanon, Geir Pedersen, fordømte angrepet mot Qana. Kongen av Jordan, Abdullah II, beskriver angrepene som «"aggressive folkerettsbrudd"», mens den britiske utenriksminister mente at angrepet var «"et trist tilbakeslag for videre forhandlinger mellom Israel og Hizbollah"».
Flere norske bistandsorganisasjoner og den Norske Kirken fordømte angrepet. Hans Morten Haugen fra Kirkens Nødhjelp kalte angrepet mot Qana for "en klar krigsforbrytelse". Human Rights Watch la det hele og fulle ansvaret for hendelsen i Qana på Israel og kalte det senere for en krigsforbrytelse.
Israel.
Israelerne sa etter angrepet ble kjent, at målet for angrepet var Hizballah-grupper som skal ha avfyrt raketter mot Israel fra området. "Vi angrep folk som skjøt raketter", sa kaptein Jacob Dallal, talsmann for den israelske hæren, til Reuters. Israel hevder også at de slapp flyveblad over byen tidligere som advarte mot å oppholde seg der. Israels justisminister Haim Ramon fastslo at alle som fortsatt befinner seg i Sør-Libanon, blir sett på som legitime mål.
«"Israel beklager på det sterkeste og uttrykker dyp sorg over angrepet mot uskyldige sivile i Libanon. Israel kommer til å sette i gang en gransking for å finne ut hvordan dette skjedde"», uttalte den israelske regjeringens talsperson Miri Eisin. Den israelske forsvarsministeren ga ordre om etterforsking av hendelsen.
FNs sikkerhetsråd.
Et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd ble innkalt 30. juli. Dette møtet skulle blant annet ta opp et krav om umiddelbar våpenhvile. FNs generalsekretær sa dette ved innledningen på møtet: "Excellencies, we must condemn this action in the strongest possible terms, and I appeal to you to do likewise,".
Møtet endte imidlertid ikke med en fordømmelse av Israel, da USA la ned veto mot dette. En uttalelse som beklaget tapet av sivile liv ble vedtatt.
Midlertidig våpenhvile.
Israel vedtok en ensidig 48 timers stopp i luftangrepene for å «etterforske hendelsen i Qana». Israelerne forbeholdt seg likevel retten til å slå til mot posisjoner som angrep Israel med raketter i denne perioden.
Alternativ nyhetsformidling.
Ikke alle er enige i hvordan angrepet mot Qana er fremstilt. Blant annet har gått gjennom det som skjedde i Qana.


Makroskopisk.
Makroskopisk (av gresk μακρο «makro» – stor) betegner i dagligtale lengdeskalaer som er synlige med det blotte øye, dvs. større enn 1 mm.
I fysikken er betydningen mer knyttet til metode enn direkte lengeskala. Makroskopisk betegner systemer hvor stoff kan betraktes som kontinuum, dvs. en kan dele opp materien og den vil se likedan ut. Dette står i kontrast til mikroskopisk fysikk, f.eks. på atomskala. Klassisk fysikk er makroskopisk, mens kvantemekanikk ikke er det. Makroskopisk fysikk er i hovedsak over 1 μm


Amerikansk nakenterrier.
Amerikansk nakenterrier, eller hårløs rotteterrier som noen vil kalle den, er en liten-mellomstor moderne hårløs terrier, skapt i USA mot slutten av 1900-tallet. Den er også en av kun få nakenhundraser i verden.
Opprinnelse og alder.
Amerikansk nakenterrier ble fra 1999 regnet som en hårløs varietet av amerikansk rotteterrier, som da fikk anerkjennelse av United Kennel Club i USA. The Kennel Club i Storbritannia anerkjente imidlertid nakenterrieren som en egen rase fra 1. januar 2004. Ingen av dem er imidlertid anerkjent av FCI.
Rasen oppsto da det i 1972 ble født et kull med rotteterriere i Louisiana i USA, der en tispevalp var hårløs. "Edwin" og "Willie Scott", som eide kullet, likte godt den hårløse valpen, og de bestemte seg senere for å bruke den i avl, etter at den ble voksen. Håpet var å få fram flere hårløse valper, noe som resulterte i at det i 1981 ble født et kull med flere hårløse individer, som siden dannet grunnlaget for amerikansk nakenterrier.
En interessegruppe dannet den første raseklubben i USA i 1983 og kalt den "American Hairless Terrier Association". Denne foreningen har siden jobbet med å konsolidere hårløsterrieren og gjøre den til en homogen rase, men tanke på å få den internasjonalt anerkjent. Som sådan er fortsatt ikke stamboken stengt, slik at en må påregne at blodslinjer fra vanlig rotteterrier fortsatt vil bli benyttet for å styrke det genetiske grunnlaget for rasen.
Utseende, anatomi og fysikk.
Amerikansk nakenterrier er en liten til mellomstor muskuløs hund med en kropp som har et lengde/høydeforhold på 10:9. Den finnes i to varianter, kalt hårløs og behåret. Dette er den eneste nakenhundrasen som har recessive arveegenskaper for hårløshet, noe som betyr av avkommet må arve egenskapene for hårløshet fra begge foreldrene for selv å bli hårløse. I motsatt fall får de normal pels.
Hodet er kileformet og skal i størrelse være godt tilpassen kroppen, mens skallen er bred og svakt hvelvet. Ørene er v-formet og bredt ansatt, og kan være stående eller delvis stående. Halen bæres i en oppreist bue hos hårløse varianter, mens behårede individer gjerne blir kupperte. Kupering er imidlertid nå forbudt i en rekke land, blant annet Norge, slik at også behårede individer vil bære halen i en oppreist bue.
Alle hudfarger og kombinasjoner er tillatt hos den hårløse varianten, men den behårede varianten kan være hvit, to-farget (bi-color), tre-farget (tricolor), mørk (sable) eller brindlet, men alle kombinasjoner må ha innslag av hvitt, men det kan være hvor som helst på kroppen og mengden hvitt spiller ingen rolle. De hvite områdene kan til og med ha flekker, bare det hvite dominerer. I tillegg anerkjennes sort, gyllenbrunt (såkalt "tan", i alle nyanser), sjokoladebrun (fra leverfarget til lys sjokoladebrun), blå og lys blåbrun (blue fawn), aprikosfarget (fra orange til blek gulaktig), og lemonfarget (fra fra orange til blekgul).
Rasestandarden sier ingen ting om vekten for denne hunden, men skulderhøyden skal være 25,5-40,5 cm.
Bruksområde.
Opphavet til denne hunden var en typisk jakthund, men mangel på behåring (beskyttelse) gjør denne hunden mindre egnet til slike formål, selv om jaktinstinket fortsatt kan være framtredende. Den regnes imidlertid som en ypperlig brukshund, spesielt innen hundesport. Den er også en hyggelig og trofast familiehund.
Lynne og væremåte.
Amerikansk nakenterrier er en energisk og våken hund, hvis nysgjerrighet og intelligens gjør den til en enkel hund å dressere. Den skal være meget omgjengelig, både ovenfor mennesker og andre dyr. Den er dessuten meget hendig i størrelse, og så slipper man jo en hund som røyter. Man må imidlertid påregne at denne hunden til tider vil trenge bekledning, som når det blir kaldt eller da solen blir for sterk.
Annet.
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.


Herbert Garrison.
Herbert Garrison dubbet av Trey Parker er en fiktiv person fra den animerte TV-serien South Park. I de første åtte sesongene ble han kalt Mr. Garrison, men gjennomgikk i sesong 9 en kjønnsbekreftende operasjon og ble fra da av kalt Mrs. Garrison, til tross for å være ugift. Etter operasjonen skiftet han navn til Janet Garrison. I Episoden "Eek, a Penis" i sesong 12, skifter Garrison igjen kjønn, og fremstår nå som mann i serien.


Angrepet mot Qana 18. april 1996.
Det første Angrepet mot Qana skjedde 18. april 1996 i Qana, en landsby sørøst for Tyr i Libanon. Etter harde kamper mellom det israelske forsvaret og Hizbollah under "Operasjon Grapes of Wrath", ble en UNIFIL-leir i landsbyen beskutt og angrepet av israelsk artilleri. Omkring 800 libanesiske sivile hadde tatt tilflukt der for å unnslippe kampene, av disse ble 106 drept og 116 såret. 4 UNIFIL-soldater ble også såret i angrepet.
Hendelsen har avogtil blitt referret til som "«Qana-massakren»", bl.a av Human Rights Watch og BBC
Bakgrunn.
I april 1996, endte våpenhvilen som kom etter kampene i juli 1993 mellom Israel og Hizbollah. Under fem uker med kamper, fra 4. mars til 10. april, ble 7 israelske soldater, 3 libanesiske sivile og minst en Hizbollah-soldat drept. Tallet på skadde var 16 israelske soldater, 7 libanesiske sivile og 6 israelske sivile (jf. «Lebanon: Main Events in Recent Hizbollah-Israel Violence», Reuters, April 11, 1996).
Operasjon Grapes of Wrath.
Iløpet av 48 timer, startet Israel en militær operasjon kjent som Operasjon Grapes of Wrath. 11. april bombarderte Israel Hizbolalh-stillinger i det sørlige Libanon og Beirut, med artilleri og senere laser-styrte bomber. 13. april ble en satt iverk en blokade mot Beirut, Sidon og Tyr vha israelske krigsskip. I mellomtide avfyrte Hizbollah Katyusha raketter kontinuerlig mot det nordlige Israel, og Israel fortsatte å bombe Hizbollah-stillinger.
Artilleri-beskytingen.
Konflikten ble mer og mer intens, og tusenvis av libanesere prøvde å flykte fra kampene og finne seg trygge områder å være i. Den 14. april hadde 745 sivile libanesere søkt tilflukt i FN-leiren i Qana. 800 var der 18. april. Ifølge en FN-rapport, avfyrte Hizbollah 2 Katyusha-raketter og 8 granater mot israelske soldater nær den nordlige delen av "Sikkerhetssonen" fra et område som var ca 200 m sørvest og 350 sørøst for FN-stillingen. 15 minutter etterpå svarte en israelsk enhet med å beskyte område med M-109A2 155 mm kanoner. Ifølge det israelske militæret ble 38 granater avfyrt. 2/3 av disse eksploderte i luften. FN-undersøkelsen fant ut at 13 granater eksploderte innenfor eller rett over FN-stillingen, og 4 "meget nær den. Som et resultat av Artilleri-beskytingen døde 106 libanesiske sivile, med flere såret. De fleste av de drepte og skadde var innbyggere fra nærliggende landsbyer som hadde rømt fra kampene, mens 4 sårede var FN-soldater.
FN-rapporten rapporterte også at et israelsk helikopter og ubemannet drone svevde over Qana under angrepet, og må ha vært vitne til angrepet.
Reaksjoner.
25. april 1996 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som karateriserte Israels handlinger under Operasjon Grapes of Wrath som «grove brudd på internasjonal lov som beskytter sivile under krig.»


Ok (fjell).
Ok er et 1198 meter høyt fjell på Island. Ok ligger vest for Langjökull og på toppen var det en isbre som nå har forsvunnet. Fjellet ble til i et vulkanutbrudd i siste istid.
Ok
Ok


Niqab.
Niqāb eller Nikab er et hodeplagg som dekker ansiktet helt. Plagget bæres av noen muslimske kvinner som en del av en heldekkende hijab. Plagget brukes mye i Midtøsten, men kan også finnes brukt i Nord-Afrika, Sørøst-Asia og det Indiske subkontinent.
Opprinnelse.
Det blir av og til hevdet at ansiktsløret opprinnelig var en del av kvinnens bekledning i noen klasser i det bysantinske imperiet og at det så ble tatt inn i muslimsk kultur etter den arabiske erobring av Midtøsten. Imidlertid, selv om bysantinsk kunst før islam vister kvinner med tilslørt hode/hår, så viser den aldri kvinner med tilslørt ansikt. Den greske geografen Strabo, som skrev i det første århundret, refererer til noen persiske kvinner som dekket ansiktet og den kristne forfatteren Tertullian som levde i det tredje århundret, refererer i stitt verk "Tilsløringen av jomfruer" to hedenske kvinner i "Arabia" som bærer et slør som dekker hele ansiktet. Disse tidlige kildene viser at det fantes bruk av ansiktslør blant kvinner i Arabia og Persia lenge før islam.


Slien.
Slien eller Schlei er en fjord i Sør-Slesvig i Slesvig-Holsten. Hedeby og Slesvig ligger ved Slien.


Det indiske subkontinent.
Det indiske subkontinent er en halvøy på det eurasiske kontinent som ligger på den indiske plata og videre ut over Indiahavet.
Den indiske plata var opprinnelig et frittstående kontinent som skilte lag fra Madagaskar for rundt 90 millioner år siden og drev langsomt mot Asia. Det møtte den eurasiske plata for mellom 50 og 55 millioner år siden, et møte som skapte det tibetanske platået og fjellkjeden Himalaya. Den indiske plata driver fortsatt nordøstover med en fart på 5 cm i året. Siden den eurasiske plata bare driver nordover med farten 2 cm i året, blir Himalaya-fjellene fortsatt presset høyere.
Regionen er kjent som et subkontinent fordi dets geografi og geologi er forskjellig fra resten av kontinentet. Området inkluderer Bhutan, India, Nepal, deler av Afghanistan, Bangladesh, Pakistan og vanligvis andre sørøstasiatiske land.


Mikroskopisk.
Mikroskopisk (av gresk μικρο, mikro – liten) betegner i dagligtale lengdeskalaer som er for små til å være synlige med det blotte øye, dvs. mindre enn 1 mm.
I fysikken er betydningen mer knyttet til metode enn direkte lengdeskala. Mikroskopisk betyr at stoff "ikke" er kontinuum, dvs. stoff endrer karakter når en endrer lengdeskala. Mikroskopisk fysikk er typisk alle grener av kvantemekanikk, slik som atomfysikk, partikkelfysikk og kjernefysikk. Mikroskopisk fysikk er typisk for lengdeskalaer mindre enn 1 nm.


Chinese crested.
Chinese crested (FCI #288), eller kinesisk nakenhund som mange kaller den, er en miniatyrhund som man mener har oppstått i Kina, men som har en rasestandard som stammer fra Storbritannia. Den finnes i to varianter, kalt "chinese crested"(hårløs) og "chinese crested powderpuff" (med pels), som har samme rasestandard.
Opprinnelse og alder.
Chinese crested powderpuff, 3,5 mnd. valp
Man vet svært lite om opphavet til denne hunderasen, selv om mange hevder at den er svært gammel og trolig har oppstått i Kina. Det finnes imidlertid de som også mener den har oppstått i Afrika, og atter andre som hevder den må være et resultat av kryssavl mellom enten mexikansk nakenhund eller peruviansk nakenhund (eventuelt også en av variantene khala og boliviansk nakenhund) og chihuahua.
Assosiasjonene til Kina blir av noen også hevdet å gå tilbake til det 13. århundre, men det finnes ingen dokumentasjon som kan plassere denne hunden i Kina på den tiden. Imidlertid finnes det også en nakenhund i Mansjuria som er nærmest identisk. Den kalles mansjurisk nakenhund, men man vet ikke om det er snakk om en variant eller en egen hunderase. Konklusjonen må derfor bli at både tidsrom og opphav er ukjent og usikkert, selv om europeiske handelsmenn på 1700-tallet kunne rapportere om en nakenhundtype de så i kinesiske havnebyer under sine besøk til landet. Man har imidlertid ingen holdepunkter for å hevde at dette var samme hund, men det er sannsynlig at rasen oppsto i Kina. Det skal også nevnes at det er gjort arkeologiske funn i Kina som kan tyde på at det fantes nakenhunder der alt for omkring 10 000 år siden, men disse bevisene kan på ingen måte tas til inntekt for verken chinese crested eller mansjurisk nakenhund.
Rasestandarden er britisk, og de første hundene skal ha kommet til øyene like etter midten av 1800-tallet. Der ble den først registrert av The Kennel Club (KC) i 1881, men det skulle gå omkring hundre år før KC anerkjente den i 1982. Den behårede varianten ble først anerkjent i 1984. I 1987 ble rasen også anerkjent av FCI. American Kennel Club anerkjente den først i 1991, men de første hundene kom til USA alt i 1880-årene. Det var også amerikanske hunder som i 1966 ble sendt fra USA til Storbritannia for å danne grunnlaget i moderne britisk avl av rasen. Til Australia kom rasen først i 1973, der den nasjonale kennelklubben anerkjente den to år senere.
Utseende, anatomi og fysikk.
Chinese crested finnes i to varianter, kalt "hårløs" (hårløs) og "powderpuff" (behåret). Ved første øyekast kan disse to variantene se ut som to forskjellige raser. Både den nakene og den pelsbekledde varianten er bærer av det recessive powderpuffgenet, men bare den hårløse varianten er bærer av hårløsgenet. Dette innebærer at det ikke er mulig å parre vekk powderpuffvarianten og begge variantene kan opptre i samme kull. Det hårløse genet er det dominante og dersom to hårløse individer parres får man statistisk sett 67% hårløse valper. Parrer man en hårløs med en powderpuff, vil man statistisk sett få 50% behåret og 50% hårløse, og parrer en to powderpuffer får man alltid 100% behårende valper.
Kroppen er rektangulær og smidig. Brystkassen skal være bred og dyp, men ikke tønneformet. Brystbenet skal ikke være overdrevent fremtredende. Brystkassen går ned til albuene, og smalner av mot en pent opptrukket buklinje. Lendet skal være stramt og kraftig. Ryggen skal være rett. Hodet har en lett rundet og langstrakt skalle med glatte, tørre og renmeislete kinn som avsmalner mot mot snutepartiet. Ørene er store, oppadstående (hos powderpuff kan de henge) og lavt ansatte.
"Chinese crested" har glatt pelsløs kropp med pels bare på potene, hodet og halen. Disse håransamlingene kan best beskrives som "hårtufser", i det behåringen, som er myk, lett og luftig, på disse stedene er relativt lang.
"Chinese crested powderpuff" har en kropp som er dekket med myk, lett og luftig pels som gir den et helt annet utrykk en hårløsvarianten.
Begge variantene finnes også i to ulike typer: En smekker og spebygget med fin benstamme, kalt "deer type", og en tettere og tyngre, kalt "cobby". Sistnevnte har noe kraftigere benstamme.
Hannene blir noe større enn tispene. Standarden spesifiserer en idealhøyde mellom 28 og 33 cm for hanner, og 23-30 cm for tisper. Vekten varierer ganske mye etter type og kjønn, men skal helst ikke overstige 5,5 kg. Det er ingen nedre vektgrense, men hunden skal være harmonisk bygget.
Bruksområde.
Chinese crested er på alle måter en typisk liten selskapshund med utmerkede familiehundegenskaper. Den har også blitt stadig mer populær som utstillingshund. Som brukshund har den først og fremst mange gode egenskaper innen ulike former for hundesport.
Lynne og væremåte.
Chinese crested regnes som en atletisk, snill, våken og intelligent hund som har en stor grad av personlighet og passer godt inn i de fleste familieforhold. Den sies å være utpreget sosial og meget lojal, og den skal normalt gå godt sammen med andre kjæledyr. Den kan være noe reservert ovenfor fremmede, men ikke utpreget og aldri fiendtlig. Hårløsvarianten trenger imidlertid noen hensyn når den ferdes ute i naturen, siden den på grunn av sin manglende behåring har lettere for å få rifter og skader i huden.
Annet.
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Genfeilen som gjør at hunden er naken kan også påvirke tannstatus og en naken Chinese Crested kan derfor mangle tenner. Den behårede skal ha normalt tannsett.
Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild sjampo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Nakenhunder er ikke allergivennlige. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.
Helse.
Chinese crested har noen arvelige belastninger med hensyn til sykdommer, men ikke mer enn andre miniatyrraser. Den kan derfor regnes som en normalt sunn småhund.
Man bør sjekke rasen for patellaluksasjon (løse kneskåler), keratoconjunctivitus sicca (tørre øyne) og øyelyse regelmessig. Rasen kan også ha andre øyesykdommer, men disse er mindre utbredt. Man bør derfor bare kjøpe valp etter foreldre som har blitt øyenlyst og funnet frie i løpet av de siste tolv månedene.
I senere tid er det oppdaget flere tilfeller av PRA på rasen i Norge og Sverige. I Skandinavia vet man fortsatt lite om hvor utbredt arvelige øyensykdomer er og hvor mange hunder som er bærere. Man regner imidlertid med at antallet tilfeller vil øke når øyenlysning og gentesting blir mer vanlig.


Bolibompa.
"Bolibompa" er navnet på Sveriges Televisions (SVT) barne-TV, og ligner i stor grad på NRKs barne-tv. Programmet har forandret form gjennom årene, men dragen i vignetten er en klassiker som har vært med siden starten. I programmet vises mange barneserier, for eksempel "Pingu" og "Babar".
Tittelen Bolibompa har forekommet i tittelmelodien siden 31. august 1987, men det var ikke før i 1999 at Bolibompa ble brukt som tittel på programmet. På samme tid fikk barneprogrammene en fast sendetid fra klokken 18.00 til 19.00, og man begynte med direktesendinger. Fredrik Berling var programleder for den første direktesendingen. Til og begynne med stavet man programnavnet "Bollibompa", noe som senere ble endret til dagens Bolibompa. Høsten 2005 fikk Bolibompa en ansiktsløftning, og programmet begynte å sende fra ett nytt og større studio. Samtidig begynte Bolibompa å sende på morgenen i Barnkanalen.
Sendetider.
Programmet ble fra begynnelsen sendt under samlingsnavnet "Barnprogram" og sendte i SVT1 fra klokken 17.30 til 18.00, da "Aktuellt" startet. Noen år senere ble Bolibompas sendetid endret til å starte klokken 18.15. I 1997 ble Aktuellt flyttet fra SVT1 til SVT2 og Barnprogram endret sendetiden til å starte klokken 18.00. Fra og med 25. august 2008 sender Bolibompa kun i Barnkanalen, unntatt lørdager klokken 18.15, da programmet sendes i SVT1, og søndager klokken 8.00, da programmet sendes i SVT2.
Den klassiske Bolibompa-sangen.
Tittelmelodien har i senere tid blitt endret.


Wilhelm von Siemens.
Wilhelm von Siemens (født 1855, død 1919) var en tysk industrileder, sjef for Siemens-konsernet fra 1890 til 1919.
Sammen med sin bror Arnold von Siemens overtok Wilhelm Siemens-konsernet i 1890, da faren Werner von Siemens trakk seg tilbake.
Siemens, Wilhelm von
Siemens, Wilhelm von


Schwansen.
Svans eller Schwansen er en halvøy i den nordligste delen av Slesvig-Holsten i Tyskland. Det ligger mellom Slien og Eckernförde.


Fianarantsoa.
Plassering av Fianarantsoa på Madagaskar
Fianarantsoa er hovedstaden i provinsen Fianarantsoa sørøst på Madagaskar. Byen ligger på ca. 1200 meters høyde, og har 144 225 innbyggere (folketelling i 2001).
Fianarantsoa betyr «God utdannelse» på gassisk.


Nordfrisland.
Nordfrisland (tysk: "Nordfriesland", frisisk: "Nordfraschlönj") er et landskap i den nordligste delen av Schleswig-Holstein (Sør-Sleswig) i Nord-Tyskland. Det ligger nord for Eideren. Største by er Husum.


Kvantesammenfiltring.
Kvantesammenfiltring (eng. quantum entanglement) er et kvantemekanisk fenomen, hvor to eller flere kvantemekaniske objekter må beskrives som en helhet, selv om de flyttes til ulike steder i rommet. Denne sammenkoblingen fører til en ikke klassisk korrelasjon mellom observerbare fysiske kvaliteter i avstandsliggende systemer, som ofte blir referert til som ikke-logiske korrelasjoner. Fysikeren Albert Einstein var opptatt av disse fenomenene i sin senere forskning i USA.
For å lage en sammenfiltret tilstand må objektene ha en felles fortid og det kan dermed ikke spontant oppstå sammenfiltring mellom objekter som allerede er lang fra hverandre. Sammenfiltringen ødelegges veldig lett av vekselvirkninger og støy fra omgivelsene. Forsøk må dermed gjøres svært raskt eller ved lave temperaturer, ned mot det absolutte nullpunkt.
Eksempler på sammenfiltrede systemer er spinnet til de to nye atomkjernene fra en spaltet kjerne, eller polarisasjonsretningene til lys som splittes i en polarisator. Kvantesammenfiltring kan utnyttes på flere måter, blant annet til kvanteteleportasjon, kvantekryptering og kvantedatamaskiner.
Kvantesammenfiltring er viktig for tolkning av kvantemekanikken. F.eks. blir det brukt i Alain Aspects berømte test av Bells ulikheter, som viste at det ikke finnes skjulte variable i kvantemekanikken.


Pasteurellose.
Pasteurellose også kalt akutt enzootisk pneumoni, er en bakteriesykdom som kan angripe sau. Den er en av de vanligste sykdommene hos sau i Norge. Mer generelt brukes 'Pasteurellose' om infeksjoner hos dyr og mennesker som skyldes bakterier i slekten Pasteurella
Forekomst.
Sjodogg har en resistensnedsettende effekt som kan disponere for pasteurellose. Derfor ser man flest utbrudd i slutten av mai og begynnelsen av september. Sykdommen er mest vanlig hos unge dyr, en norsk undersøkelse fant at 90% av diagnostiserte tilfeller var dyr som var under ett år gamle. Pasteurellose er vanlig i Norge og en av de mest tapsbringende sykdommene i britisk saueindustri.
Årsak.
Forårsakes av flere varianter av bakteriene "Pasteurella trehalosi" og "Mannheimia haemolytica" som begge tidligere var kjent under navnet "Pasteurella haemolytica". Disse er vanlig forekommende i øvre luftveier hos friske sauer og smitter raskt til nyfødte lam, uten å nødvendigvis gi symptom. Imidlertid kan bakterien slå til ved svekkelse og stress av dyret. Man tror at giftstoffer fra bakterien får blodplatene til å klistre seg sammen. Dette skaper infiserte blodpropper som setter seg fast i blodkarene i lungene. Herfra spres bakterien til hele kroppen.
Symptom.
De indre organene til en søye viser tegn til blodforgiftningstypen av pasteurellose
Hos lam helst en generell blodforgiftning, men kan også vise akutt lungebetennelse. Andre former også beskrevet, som jurbetennelse, hjerne og hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Ved blodforgiftning er det vanligst å finne bakterien "P. trehalosi", mens "M. haemolytica" er vanligst ved lungebetennelse. I Norge opptrer blodforgiftningsformen særlig som følgesykdom etter Sjodogg. Hos lam pleier lungebetennelsen å opptre før de er tre måneder gamle og blodforgiftning før fylte seks måneder. For voksne dyr er lungebetennelse den vanligste formen, med tre av fire tilfeller under innefôringsperioden fra desember til april.
Obduksjon viser fortetting i tre av lungens lapper
Lam som stryker med er ofte store og i godt hold. Det er nødvendig med obduksjon for å skille denne sykdommen fra pulpanyresyke. For lungebetennelseformen er det vanlig å finne tette partier i fremre deler av lungene. Uten tydelige symptom på lungene kan det vere vanskelig å stille diagnosen.
Ytre symptomer kan vere hoste, hurtig pust, dårlig appetitt og forhøyet kroppstemperatur. Renning fra nese og øyne kan opptre hos alvorlig syke dyr og sluttstadiet kjennetegnes oftest med skum fra kjeften.
Forebygging.
Vaksinering av flokker der pasteurellose er et problem, isolering av syke dyr og god ventilering i fjøset. Dersom man vaksinerer søyene, vil lammene være trygge i 4-6 uker. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, må også lammene vaksineres, da i to omganger. Det finnes også kombinasjonsvaksine mot pasteurellose, pulpanyresyke og bråsott. Problemer med vaksinering er at dyrene kan få bakterie-varianter som ikke inngår i vaksinen og vaksinering har dårligere effekt hvis dyrets immunsystem har en pågående sjodogginfeksjon.
Stressfaktorer som kan disponere sauen for sykdommen kan inkludere uheldige værforhold, utilfredsstillende miljø i fjøset, transport, drivinger, parasittbehandling og vaksinasjon. Overgang fra "tørt og kjølig" til "varmt og fuktig" miljø har vist seg å kunne øke antallet bakterier i neseslimhinnen hos kalver, noe som trolig også vil gjelde for sau. Forebygging ved å hindre stress kan i mange tilfeller vere et økonomisk bedre alternativ enn vaksinering.
Observasjoner ved Institutt for Småfeforskningtyder på at få dager gamle lam som bukker under på grunn av pasteurellose, i enkelte tilfelle har vært svake fra fødselen av.
Behandling.
Terramycin har ofte blitt brukt. Imidlertid har undersøkelser fra Storbritannia vist at P. haemolytica stammer av type A er følsomme for penicillin. Et penicillin som også er baktericid kan derfor være av interesse. Her er det viktig at behandlingen ikke er for kortvarig. For lungeinfeksjoner/pneumonier generelt bør behandlingen gå over minst fem dager. Behandlingen må starte så raskt som mulig og ikke avsluttes for tidlig.
Se også.
Lungebetennelse hos sau


Afrikansk nakenhund.
Afrikansk nakenhund kalles også abyssinsk sandterrier og er en mellomstor terrierlignende hund som primært har vært brukt som jakthund på rotter og andre små skadedyr, men den lever helst som pariahhund og er ikke nødvendigvis en terrier. Rasen anerkjennes av "Continental Kennel Club", men ikke av noen andre stambokregistere.
Opprinnelse og alder.
Intet er kjent omkring denne hundens opphav, annet enn at navnet peker mot en opprinnelse fra Etiopia eller strøk som tidligere lå under det abissiske riket vi i dag kjenner som Etiopia. Noen har hevdet at den kan være en slektning av chinese crested, men dette er høyst uvisst. Kan hende er den også en nær slektning av den nå antatt utdødde egyptisk nakenhunden, som av noen også ble kalt nubisk nakenhund og hårløs pyramidehund. Kanskje er det til og med snakke om at de er varianter av samme type.
Utseende, anatomi og fysikk.
Afrikansk nakenhund kan minne om en blanding mellom chinese crested og små peruvianske nakenhunder, men dette er kun en visuell betraktning. Den skal finnes i en rekke fargevarianter, både uten og med behåring (trolig i forholdet 2:1).
Bruksområde.
Afrikansk nakenhund brukes i sitt naturlige habitat som jakthund på rotter og andre små skadedyr. Trolig er den også en habil vakthund og familiehund, men svært lite er kjent om dens brukshundegenskaper.
Lynne og væremåte.
Intet kjent, men den sies å være svært primitiv.
Annet.
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.


Stivsyke.
Stivsyke er en sykdom hos sau.
Forekomst.
Lam mange steder i landet der seleninnholdet i gress og fôr er lavt. Vanligvis har lammene stivsyke fra fødselen av eller den oppstår etter 2-8 uker. Eldre lam kan også få sykdommen.
Symptom.
Lammene har stive bevegelser og vanskelig for å reise seg. En svak muskulatur gir en spesiell holdning: Føttene langt fra hverandre, hodet lavt, skulderbladene ut fra kroppen og brystkassen ned mellom skulderbladene. Skjelving i musklene er ikke uvanlig. Lammene har god appetitt og er villige til å suge.
Årsak.
En stoffskiftesykdom, i hovedsak grunnet mangel på selen og/eller vitamin E. Dette gir forandringer i skjelettet og noen ganger også i hjertemuskulaturen.
Forebygging.
Dagens kraftfôr og mineralnæring er tilsatt selen så andre forebyggende tiltak bør ikke vere nødvendig. Selenerit og Tokosel er to fôrtilskudd preparat.


Grethe Kleggetveit.
Grethe Kleggetveit (født 22. juli 1979) er en norsk friidrettsutøver innen spydkast og kule. Hun er fra Iveland i Aust-Agder og har trent spyd med Tomm Thorkildsen.
Grethe Kleggetveit er utdannet førskolelærer og har arbeidet i Fjordsyn barnehage på Tau. Nå bor hun i Lyngdal og arbeider i Eiken barnehage som pedagogisk leder.


Tijuana.
Tijuana er en by i delstaten Baja California i Mexico. Byen ligger ved kysten av Stillehavet, umiddelbart sør for grensen mot den amerikanske delstaten California. I nord ligger San Diego County i California, i øst ligger kommunen Tecate og i sør kommunene Playas de Rosarito og Ensenada. Mot vest ligger Stillehavet. Kommunen har en utstrekning på, inkludert øyene Islas Coronado utenfor kysten. Valgspråket lyder «Aquí empieza la patria», eller «Her begynner fedrelandet».
Navnet.
Navnet Tijuana er uavklart. I følge en historie er det avledet av "Tia Juana", «Tante Johanne», navnet på en ranch i området. Mer sannsynlig er det at navnet kommer fra yumana-språket som en gang ble snakket her, og en mulig betydning kan være «Nær havet». Navnet uttales Tiho'ana, med en litt raspende, hard h. Norske utveklingsstudenter har tatt med seg den feilaktige, amerikanske uttalen Tidsju'ænæ. I California omtales byen av og til som TJ.
Tijuanas historie.
Tijuanas opprinnelige innbyggere var urbefolkningsgruppen "kumiai", av og til stavet k'miai. Den første europeeren som seilte forbi Tijuana, var Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. I 1769 ble området besøkt av Fray Junípero Serra, grunnleggeren av misjonsstasjonen i San Diego rett nord for Tijuana.
I 1829 mottok nybyggeren Santiago Argüello et stort stykke land, ca., som ble kalt Rancho Tia Juana. I 1848, som følge av den meksikansk-amerikanske krigen, ble plutselig Tijuana en grenseby da California ble erobret av USA.
Året 1889 regnes nå som året for bygrunnleggelsen, fordi lokale krefter da gikk sammen om ideen om å utvikle en by ved grensa. Snart utviklet byen seg som et underholdnings- og handelssentrum med blikket rettet mot de amerikanske storbyene i nord. I 1911, under den meksikanske revolusjonen, ble revolusjonære opprørstropper nedkjempet av meksikanske regjeringsstyrker i byen. I 1916 fant det sted en stor utstilling i San Diego, og Tijuana benyttet anledningen til tiltrekke seg mange av de tilreisende gjestene ved å friste med handel og underholdning. Dermed var Tijuana etablert som reisemål.
Det store gjennombruddet kom imidlertid med forbudstida i USA. Dermed kom amerikanere i store mengder over grensa for å drikke og gamble i kasinoer som Agua Caliente Casino. Dette fortsatte også etter at forbudstida hadde opphørt, og mellom 1940 og 1950 steg innbyggertallet fra 21 971 til 65 364. På 1950-tallet begynte imidlertid veksten å flate ut, og byen omstruktererte sine tilbud for å tilpasse seg et bredere og mer familieorientert publikum.
I 1994 ble presidentkandidaten for regjeringspartiet PRI, Luis Donaldo Colosio, skutt og drept under et folkemøte. Drapsmannen ble arrestert og dømt, men ennå vet man ikke hvem som sto bak.
I dag er grensestasjonen Tijuana-San Ysidro den travleste av alle grensestasjoner i verden. Det meste av dette er turister, men på grunn av økende økonomisk integrering mellom USA og Mexico på grunn av den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA utgjør forretningsreisende en stadig større andel.
Kultur.
Byen har en rekke høyskoler, deriblant innen klassisk musikk, dans, skulptur og gastronomi. Byen huser også en profesjonelt teater, et universitetsteater, en opera, en rekke kinoer, to tyrefekterarenaer og en rekke festivaler gjennom året.
CECUT, Tijuanas kultursenter, består av et teater, forelesningsrom, videorom, et bibliotek, utstillingsarealer, et planetarium and restaurant. Fra 1992 har CECUT huset Baja Californias symfoniorkester, OBC, Senteret for scenekunst i nordvest (CAEN), og det spansktalende Amerikas senter for gitar (CHG), og besøkes årlig av ca. 1 million mennesker, noe som gjør det til det viktigste kultursenteret i Baja California.
I La Casa de la Cultura (Kulturhuset) finnes det en skole, teater og et offentlig bibliotek, og det undervises i dans, bildende kunst, musikk, skulptur og språk. "Instituto Municipal de Arte y Cultura" (Det kommunale institutt for kunst og kultur), Voksmuseet og El Trompo-museet er andre viktige kulturinstitusjoner.
Tijuana har også en viktig kunstnerkoloni, som har vakt internasjonal oppsikt og gjort at Tijuana har blitt et viktig kunstsentrum. Kunstgruppa bulbo er blant de mest kjente, sammen med Murcof som spesialiserer seg på elektronisk musikk.
Underholdning og turisme.
Tijunas store turistattraksjon er Avenida Revolución, hvor US-amerikanere kommer for å drikke (spesielt fordi man må være 21 for å drikke i California, mens man kan være 18 i Mexico), kjøpe billigere medisiner samt å kjøpe billige merkevarer. Nattelivet er også svært omfattende.
Plaza Fiesta-området er mindre preget av amerikanerne, og har flere lokale gjester.
La Coahuila-området, ofte kalt Zona Norte, er Red Light-distriktet. Her finnes det en stor mengde strippebarer, og her arbeider 1200 gateprostituerte, noe som gjør La Coahuila-området til et av verdens største sentra for sex-handel.
Shopping er også viktig, og Plaza Río-kjøpesenteret få minutter fra grensen er det største kjøpesenteret.
Sport.
Tijuana har to profesjonelle basketballag. Dragones de Tijuana spiller i den amerikanske ligaen mot lag fra USA, og består for det meste av amerikanske spillere. Galgos de Tijuana spiller i den meksikanske ligaen, og består for det meste av meksikanske spillere. Begge spiller i Auditorio Municipal.
Økonomi.
US-dollaren er i bruk i mange butikker i Tijuana. Spesielt tiltrekkes ungdom mellom 18 og 21 til Tijuana, siden aldersgrensen for å drikke alkohol er 18 år i Mexico, mens den er 21 i California.
Tijuana ligger svært nært de amerikanske storbyene Los Angeles og San Diego. Samtidig har byen stor tilgang på billig arbeidskraft fra de fattigere delene av Mexico. Dermed er det etablert såkalte maquiladoras, eller fabrikkanlegg eid av amerikanere som produserer for det amerikanske markedet med meksikansk arbeidskraft. Dette har ført til en strøm av mennesker fra sør til Tijuana. Det finnes imidlertid også firma innen høyteknologi og telefonsalg som har etablert seg, noe som representerer bedre betalte jobber.
Uoffisielt er også Tijuana et sentrum for smugling av kokain fra Sør-Amerika inn i USA, det såkalte Tijuana-kartellet er hjernen bak denne omfattende virksomheten.
Befolkning.
I 2000 rundet innbyggertallet i følge INEGI (Mexicos statistisk sentralbyrå) halvannen million mennesker, og her er den uregistrerte befolkningen, som for det meste er mennesker som venter på en mulighet til å krysse grensa til USA, ikke tatt med. Dermed er Tijuana Mexicos femte største by. Dersom veksten fortsetter, kommer Tijuana i framtida til å være blant Mexicos største byer.
Det er i tillegg til meksikanere et stort antall innvandrere fra Mellom-Amerika og en mindre andel mennesker fra USA, Italia, Kina, Japan og Korea i byen.
Ymse.
Cæsarsalat, den kjente salaten med bladsalat, brødkrutonger og parmesanost, ble oppfunnet i Tijuana i 1924 av den italienske kokken Cesare Cardini.
Omtrent 300 000 mennesker krysser grensa mellom San Diego og Tijuana daglig.


Fulla.
Fulla var i norrøn mytologi en åsynje. I mytene opptrer hun som tjenerinnen til gudinnen Frigg, som er gift med Odin. Hennes spesielle oppgaver er å bære Friggs skrin og stelle hennes skotøy. Fulla går alltid med utslått hår og gyllent hodebånd. Uttrykket «Fullas hodebånd» var derfor i tidligere tider et uttrykk for gull.


Mordbrann.
En mordbrann er en påsatt brann som er av en slik art at den lett kan medføre tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av eiendom. Det er altså ikke nødvendig at noen omkommer for at en brann skal regnes som mordbrann. Jf. straffeloven §148.


Boranhund.
Boranhund ("Mha Bangkaew") er et paraplynavn for tre ulike varianter av asiatisk dingo (som denne hunden også kalles) som lever fritt i et begrenset område av Sørøstasia. Boranhunder må ikke forveksles med thai ridgeback, som har oppstått fra en av variantene.
Opprinnelse og alder.
Det er svært usikkert om boranhunder kan klassifiseres som "Canis lupus dingo". De regnes som pariahunder, hunder som livnærer seg i tilknytning til mennesker. Forskere mener imidlertid at det også finnes reelle stamformer av denne hunden som fortsatt lever i ubefolkede strøk i Sørøstasia. Dette kan være ekte urhunder som kan klassifiseres som asiatisk dingo.
Boranhunden oppsto trolig som type for omkring 6 000 år siden eller mer, noe arkeologiske funn har bekreftet. I dag mener mange forskere at ekte asiatisk dingo kun overlever i større antall i Thailand og små deler av Myanmar (Burma). Små grupper kan dessuten overleve i begrensende antall noen få andre steder i Sørøstasia, blant annet i Vietnam, Laos, Kambodsja og i Kina.
Det eksisterer også mindre populasjoner av urhunder i Malaysia, Indonesia og Filippinene, inkludert på de store øyene Borneo og Sumatra. Disse kan imidlertid ikke kalles boranhunder, og det er uklart om de kan klassifiseres som dingoer.
Det eldste beviset man har for urhunder i Sørøstasia stammer fra arkeologiske funn gjort i Thailand og Vietnam, og daterer seg ca. 5 500 år tilbake i tid. Det er imidlertid gjort en rekke funn i Sørøstasia som dateres omkring 5 000 år tilbake i tid. Man kan derfor fastslå at stamformen for dingo oppsto i Sørøstasia. Stamformen av australsk dingo må derfor har blitt bragt til Oseania fra det asiatiske fastlandet (trolig med migrerende asiatiske folkeslag for omkring 3 500 år siden) på et senere tidspunkt, noe som forsåvidt støttes av arkeologiske funn gjort i Australia.
Beskrivelse.
Boranhunder som kan klassifiseres under den vitenskapelige benevnelsen "Canis lupus dingo" (renraset dingo/urhund) vil vise anatomiske forskjeller, blant annet i kraniet. Hunder som ikke viser slike forskjeller er uekte og klassifiseres som pariahunder.
Boranhunder, i alle tre varianter, skiller seg fra oppdrettet thai rideback gjennom å være generelt mindre og ganske mye slankere bygget, noe som skyldes moderne avls ønske om å gjøre thai rideback tyngre og kraftigere enn stamformen.
Boranhunder er i langt større grad egnet som jakthunder enn oppdrettsformen, som for en stor del må kunne sies å ha mistet mye av sitt opprinnelige atferdsmønster og særpreg da andre hundetyper ble krysset inn for å gjøre rasen mer troverdig som vakthund.
Boranhunder viser større variasjon i utfarging enn oppdrettet thai ridgeback gjør. De har dominante arveanlegg for pelstype, hvilket forklarer at visse populasjoner enten blir hårløse eller får en mothårskam på ryggen.
Varianter.
Den thailandske stamformen av asiatisk dingo kalles "boranhund" og eksisterer eller har eksistert som tre genetiske varianter.
Phu Quoc hunden ble oppdaget på øya Phu Quoc (som den har fått navn etter), ei øy aom ligger utenfor vestkysten av Vietnam og er vietnamesisk territorium. Der og på øyene rundt finnes det fortsatt slike hunder, men man antar at disse ikke er like rene i dag som da de ble oppdaget. Det er blant annet oppdaget at hundene har fått større variasjon med hensyn til utfarging enn tidligere, noe som gjerne er et tegn på kryssavl.
Forskere er også rimelig sikre på at Phu Quoc hunden verken har oppstått på Phu Quoc eller øyene rundt, men trolig er ført dit av thailandske fiskere fra fastlandet. Noen forskere mener også at det fortsatt kan finnes små grupper av denne hunden på fastlandet, som er ekte.
På Phu Quoc har turismen tatt seg opp som følge av Phu Quoc hunden. Det er også satt i gang systematisk avl av hunden på øya.


Vevkjerringer.
Vevkjerringer (Opiliones) tilhører edderkoppdyrene. De er helt harmløse og ufarlige.
Det er beskrevet over 6 300 arter i verden. Vevkjerringer kan ha mange lokale navn på norske dialekter, særlig vanlig er "langbein". De navneforveksles ofte med tovinge-gruppen stankelbein. Det offisielle norske navnet peker på at de ofte føler seg fram ved å bevege det andre beinparet fram og tilbake foran seg, med en bevegelse ikke ulik en vever som sender en skyttel fram og tilbake gjennom veven.
Det er funnet fossiler som regnes å være 400 millioner år gamle. De viser at vevkjerringer ikke har gjennomgått store anatomiske endringer siden den gang.
Utseende.
a>. Foran har vevkjerringer kraftige kjever.
Vevkjerringer synes å ha bare ett ovalt rundt, kroppsavsnitt. Dette skiller dem fra edderkopper som har to tydelig adskilte avsnitt. Men vevkjerringene har egentlig to kroppssegmenter som er svært sammenvokst og det ser ut som om kroppen er ett segment. Det er ett hode-bryst stykke ("cephalothorax") og en bakkropp ("abdomen"). Bakkroppen har ialt ti tett sammenvokste ledd.
Hos noen arter er de første leddene på bakkroppen vokst til et lite ryggskjold ("scutum").
Beina er gjerne svært lange i forhold til kroppen, og tynne. Det andre beinparet er ekstra lange og fungerer som følere eller antenner. Beina er ofte tydelig piggete, i noen tilfeller ekstremt.
Vevkjerringer har to øyne, midt foran på hodet, og kan se til hver side fra kroppen. Øynene sitter gjerne på en knøl (tuberkel) midt oppe på hodet. Under og foran øynene er det et par kraftige chelicerer («giftklør»), disse ender i en tang som ligner en liten krabbeklo. Ulikt edderkopper har vevkjerringene hverken giftkjertler eller kjertler som produserer silke.
Vevkjerringer er gjerne lys brune, gråbrune eller litt mørkt farget. Flere arter har mørkere tegninger eller mønster. Fargene varierer etter leveviset, en kan generelt si at de dagaktive artene er lysere farget. Noen er sterkere farget i orange eller grønt.
Vevkjerringer puster med trakéer, slik som insekter, og ikke med boklunger som de fleste edderkopper. Hjertet er plassert i det første lange segmentet på beinet (femora). Derfor fortsetter beinet å bevege seg selv om vevkjerringen mister det. Dette kan vare noen minutter eller opptil en time. En regner med at dette er nyttig for vevkjerringer, som et middel for å komme seg bort fra farer, som angrep av rovdyr. Vevkjerringen som ikke beveger seg veldig rask har dermed en mulighet å stikke seg bort og unnslippe.
Som andre edderkoppdyr har de en primitiv form for indre skjelett mellom tarmen og nervesystemet, en ansamling kompakt bindevev som danner et bruskaktig materiale som vokser i takt med dyret, og tjener som feste for visse muskelgrupper. Hos noen arter av vevkjerringer foregår det en kalsifisering av dette vevet.
Levevis.
De fleste arter har en ettårig livssyklus. Om dagen er de som regel litt gjemt i vegetasjonen, men noen er dagaktive. De fleste arter er aktive i mørke (nattaktive).
Noen arter kan utsondre en ubehagelig duft dersom de blir skremt.
De fleste vevkjerringer har et allsidig kosthold, alt fra andre mindre dyr, plantedeler og sopp inngår i menyen. Noen arter lever også av døde dyr (råtnende kjøtt) og dyreavføring. De kan ikke spinne eller lage fangstnett. Maten kommer de tilfeldig over. For å spise kommer de kraftige kjevene til nytte. Men, de har ikke gift som edderkopper, og er derfor helt ufarlige.
Forplantning.
Mange arter leddyr har indirekte overføring av sæden til hunnen, det vil si at hannen avsetter en sædpakke hunnen plukker opp. Men slik er det ikke hos vevkjerringer, de har direkte overføring av hannens sæd til hunnen (sammenkobling). For å få til dette har hannen utviklet en meget lang og fleksibel penis.
Hunnen legger egg. Noen arter har ynglepleie.
Mange navn på norsk.
Vevkjerringer kan ha ulike navn i de norske dialektene, som "spindelkjerringer", "spinnkjerringer", "langbein", "kongero", "kongle", "langfot-kongle" og "kingelor". Noen kaller dem også "stankelbein".
Systematisk inndeling.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter som tar for seg enkelte små grupper av leddyr. Heftene har bestemmelsesnøkkel for å finne navn på de enkelte artene. Et av heftene tar for seg vevkjerringene (se kilde).
Vevkjerringer (Opiliones) deles vanligvis i fire delgrupper (underordener). De er nærmest i slekt med midder (Acari).


Frankenstein (1992).
"Frankenstein" er en amerikansk TV-film fra 1992 basert på romanen "Frankenstein" av Mary Shelley, regissert av David Wickes.


Mandsjurisk nakenhund.
Mandsjurisk nakenhund ("tai-tai"), sies å være en nær slektning av chinese crested, men om den er en variant eller en egen rase er usikkert. Svært lite er kjent om denne hunden i vesten, men den skal være småvokst. Det opprinnelige navnet tyder på at denne hunden eller hunderasen har tilhørt eliten, siden "tai-tai" henviser til folk med mye fritid, sladder og velstand på kinesisk. Det kan imidlertid også henvise til en velstående manns (en tai-pan) førstekone, dersom han har flere enn en kone.


Bandoneon.
Bandoneon eller bandoneón er en type trekkspill som ble konstruert i 1846 av den tyske instrumenthandleren og musikklæreren Heinrich Band (1821–1860) og som ble oppkalt etter ham.
Utbredelse, produksjon og utøvere.
Bandoneonet, og den nær beslektete tyske konsertinaen, ble raskt populære i Tyskland, og det ble dannet tallrike "Bandoneonverein", bandoneonorkestre med amatører som gjerne spilte populære sanger. De fleste orkestrene forsvant imidlertid under og like etter 2. verdenskrig.
I 1880-årene kom også bandoneonet med tyske sjøfolk og innvandrere til Buenos Aires i Argentina og Montevideo i Uruguay, og fikk i løpet av kort tid en sentral rolle i tangomusikken, som på den tiden var i ferd med å bli skapt nettopp i disse byene.
Den mest kjente bandoneonfabrikken var Arnold-fabrikken i Carlsfeldt sør-øst i Tyskland. Den ble grunnlagt av Ernst Luis Arnold (1838–1910), og videreført av hans tre sønner Hermann (1859–1946), Paul (1866–1952) og Alfred (1878–1933). I 1911 startet Alfred og Paul sin egen bandoneonproduksjon, og det ble begynnelsen til det berømte AA-bandoneonet (AA står altså for Alfred Arnold), som er det eneste instrumentet dagens profesjonelle utøvere vil spille på. Da Alfred Arnold døde i 1933 produserte 100 arbeidere på fabrikken hans over 600 instrumenter i måneden. På det tidspunktet ble 85% av bandoneonene eksportert til Argentina og Uruguay.
En av de fremste utøvere og komponister av bandoneon-musikk var argentineren Ástor Piazzolla (1921–1992). Men det har vært og er en rekke andre glimrende bandoneonister i Argentina. Også Per Arne Glorvigen fra Dovre er en internasjonalt anerkjent bandoneonist.


Donkey Kong (videospill).
"Donkey Kong" er et plattformspill utviklet og utgitt av Nintendo i 1981 til en rekke konsoller. Mario og Donkey Kong debuterte begge i dette spillet
Gameplay.
I spillet skal Jumpman (Mario) prøve å redde Pauline fra Donkey Kong gjennom forskjellige baner. I de tre første banene er målet kun å nå toppen av banen mens man unngår fiender og forskjellige gjenstander Donkey Kong kaster, før man på den fjerde banen må få stillaset DK står på til å kollapse ved å rive ut de åtte boltene som holder det oppreist. I det originale arkadespillet, var spillet oppdelt i flere forskjellige sekvenser bestående av to til fire baner, men i hjemmeportene var det kun en sekvens som inkluderte alle banene som gjentok seg selv igjen og igjen i stadig vanskelige format. Grunnet minnekapasitet ble ofte en eller to baner kuttet fra spillet i hjemmeportene.
Arv.
NES-porten av dette spillet ble senere utgitt i spillserien NES Classics til Game Boy Advance, samt på Virtual Console til Wii. En oppdatert versjon av spillet ble gitt ut til Game Boy i 1994 og det heter også "Donkey Kong". Det ble også sluppet et Game & Watch-spill løst basert på den første av spillets fire baner. Der må man som Mario unngå tønner på veien mot en heisekran som man så må svinge seg i for å rive bort en av blokkene som støtter plattformen Donkey Kong står på. Etter å ha revet bort en blokk, vil man returneres til begynnelsen av banen, hvor man så må gjenta dette. River man bort den siste blokken, vil man se Donkey Kong falle i bakken og deretter belønnes man med en stor poengbonus. Deretter bygges plattformen opp igjen og man blir sendt tilbake til begynnelsen av banen for å gjenta det hele i jakten på en stadig høyere poengsum.


Ecuadoriansk nakenhund.
Ecuadoriansk nakenhund er en hårløs hund som mange kynologer mener opprinnelig var en krysning mellom peruviansk nakenhund og mexikansk nakenhund, men dette har ikke blitt dokumentert.
Ecuadoriansk nakenhund skal være blant de hunderaser som produserer flest hårløse avkom. Den er langbent og har en gyllenbrun hud.


Tamagotchi.
Tamagotchi.Tamagotchi er en minicomputer med innebygget programvare som simulerer et kjæledyr, i Norge best kjent som "datadyr". Tamagotchi ("tom-ah-got-chee") er altså et virtuelt kjæledyr som lever hele sitt liv på en LCD skjerm i en nøkkelring. «Tamagotchi» er en sammensetning av det japanske ordet «たまご» (tamago) som betyr «egg», og det engelske «watch» (klokke).
Beskrivelse.
Dyret har mange ulike funksjoner, det blir først klekket, så vokser det og forandrer seg en gang i døgnet. Det leker, sover, og spiser omtrent som et slags dyr. Den har både fysiske og psykiske egenskaper. Den ler når den er glad, gråter når den er lei seg og roper på eieren når den blir sulten. Som et vanlig dyr dør den eller blir syk hvis eieren ikke tar vare på den.
Tamagotchi ble solgt i 1996 av leketøyskonsernet Bandai i Japan. Bandai skapte også leketøysserien Power Rangers. Oppfinneren av datadyret er en japansk kvinne som het Aki Maita som har jobbet i Bandai siden 1990. Hun gjorde undersøkelser på hva barn og unge foretrekker av egenskaper blant venner og kjæledyr, og basert på denne undersøkelsen skapte hun Tamagotchi.
Den første versjonen Tamagotchi kom ikke til Norge før våren 1997. Denne typen var forholdsvis enkel, uten infrarød og med begrensede egenskaper. Tamagotchiene var veldig dekorative der de danset rundt i sine små, pyntede dataegg.
Tamagotchi versjon 2 kom ut i 1999. Disse hadde infrarød kommunikasjon, som gjorde at datadyrene fikk en ny og meget avgjørende egenskap: De ble i stand til å formere seg. Infrarødstrålen sendte informasjon om det ene vesenet i det ene «egget» til det andre, og den andre skapningen ville materialisere seg på skjermen til den andre. Slik kunne de gradvis bli bedre venner, til de parret seg og eieren fikk en ny «generasjon» Tamagotchier.
Tamagotchi versjon 3 har i liten grad blitt importert til Norge, men i høy grad blitt solgt i utlandet. Dette vesenet har også infrarød, men grafikken er blitt bedre. Dyrene har fått mer utviklet personlighet, og piper ikke så ofte som de eldste typene. Det ble opprettet et nettsted for disse, en viruell verden der man kan leke med dem i fellesskap, Tamagotchi Town.
I tillegg til Tamagotchi blir det produsert en rekke avleggere.


Yakuza.
Yakuza (やくざ eller ヤクザ) er navnet som brukes på japanske grupper som bedriver organisert kriminalitet. Begrepet kan også brukes for å beskrive medlemmene av en slik gruppe; man sier at vedkommende "er" en yakuza. Ofte omtales yakuzaen i vesten som "japansk mafia", selv om begrepet mafia opprinnelig brukes for å beskrive grupper som opererer i Italia, eller har italiensk opphav. Yakuzaen er i dag blant de mest betydningsfulle eksponentene for organisert kriminalitet i verden.


Dumme hvite menn.
"Dumme hvite menn...og andre dårlige unnskyldninger for nasjonens tilstand" (engelsk originaltittel: "Stupid White Men...and Other Sorry Excuses for the State of the Nation!") er en satirisk og politisk bok av Michael Moore. Den er oversatt til norsk av Alexander Leborg og utgitt av Aschehoug forlag. Den ble utgitt i 2001 i USA og kom på norsk i 2003.
Selv om forlaget var overbevist om at boken ville bli avvist av det lesende publikumet i USA etter angrepene den 11. september 2001 tilbrakte den 50 sammenhengende uker på bestselgerlisten i "New York Times". Åtte uker på førsteplass. Den har blitt gjenopptrykket utallige ganger og huskes hovedsakelig ved sin korttittel, "Dumme hvite menn". Boken er meget kritisk av den nyere amerikanske politikken generelt og i særdeleshet til politikken til Bush-administrasjonen. Moores satiriske bønn, «A Prayer to Afflict the Comfortable» («En bønn for å plage de komfortable») ble først publisert i denne boken.
Utgivelse.
Moore fullførte Dumme hvite menn kort tid før 11. september 2001. Hans utgiver, HarperCollins, nektet først å utgi boken da det fryktet dårlig publisitet i kjølvannet av terrorangrepene til tross for forskudd på trykking av 50 000 kopier.
HarperCollins ønsket at Moore skrev om halvparten av boka for å tone ned kritikken av presidenten. De ønsket også å endre tittelen til "Michael Moore: The American", fjerne tre kapitler: «Kill Whitey!», «Dear George», og «A Very American Coup», og insisterte på at Moore selv skulle betale for kostnadene av den reviderte boken, noe som ville koste rundt 100 000 dollar. Om han ikke føyde seg ville de ganske enkelt avstå fra å utgi boken og heller utgi billigutgaver av hans tidligere utgivelser. I denne boken foreslo Moore å antyde at Rupert Murdoch, eieren av News Corporation og HarperCollins, hadde «avslått» denne beslutningen.
Den 1. desember gjorde Moore en presentasjon i New Brunswick i New Jersey. Han fortalte sitt publikum om striden med å få sin bok utgitt og at de eneste kopiene som eksisterte ville snart bli resirkulert og ville antagelig komme tilbake som bøker utgitt av Rush Limbaugh eller Bill O'Reilly. Moore leste om de første kapitlene fra boken, og i publikumet den dagen satt Ann Sparanese, en bibliotekar fra Englewood i New Jersey. Hun sendte ord ut på ulike epostlister, inkludert «Social Responsibilities Round Table» («Rundbordet for sosial ansvarlighet», SRRT) og «Library Juice», hvor hun forklarte Moores knipe. Hun uttrykte at «denne striden er ikke bare en manns strid med et forlag, men er en strid for å bevare ytringsfriheten og for å stoppe sensur». Moore var ikke oppmerksom på dette grasrotopprøret før han mottok en rasende telefon fra forlaget to dager etter presentasjonen.
Til tross for HarperCollins' bedømmelse og, i henhold til Moore, forlagets bevist begrensete promotering av boken, ble den likevel en enorm suksess og havnet på bestselgerlisten for faglitteratur i 2002 ved betydelige bokhandlere som Barnes & Noble og Amazon.com, og okkuperte førsteplassen i både USA og Storbritannia, Tyskland, Irland og andre steder.
Boken ble kritisert i en annen bok, utgitt med støtte fra den amerikanske regjering, og med den lite originale tittelen "Michael Moore Is a Big Fat Stupid White Man" ("Michael Moore er en stor feit dum hvit mann"). HarperCollins utga også denne boken.


Nektar (saft).
Nektar er et drikkeferdig blandingsprodukt med råsaft av frukt, grønnsaker eller bær, sukker og vann. Nektar er tilsatt sukker. Ernæringsmessig er nektar et dårligere produkt enn juice, spesielt når det gjelder vitaminer.
I Norge skal nektar ifølge forskrift inneholde minst 50 % råsaft.


Erik Lundesgaard.
Erik Lundesgaard (født 10. juli 1980) er en norsk statsviter, forlegger, lokalpolitiker og samfunnsdebattant. Lundesgaard er oppvokst på Høvik utenfor Oslo, men bor nå i Oslo. I 2005 ga han ut boken "Skikk og bruk" på J.W. Cappelens Forlag. Lundesgaard etablerte i 2006 Lundesgaard Forlag AS etter hjemkjøpet av sin egen bok. Bakgrunnen for hjemkjøpet var misnøye med kontraktsforholdene i forlagsbransjen, og Lundesgaard ledet i pressen an kravene om å høyne forfatternes inntekter.
Lundesgaard er medlem av Høyre, og varamedlem i Oslo bystyre. Som lokalpolitiker har Lundesgaard spesielt engasjert seg i oppgaver knyttet til kriminalitet, byutvikling, samferdsel og kultur. Han har blant annet kritisert politiet i Oslo for å ikke rydde opp i gatekriminaliteten i byen, og tatt til orde for at Oslo må videreutvikle sin musikknæring. Som samfunnsdebattant har han blant annet bemerket seg som en kritiker av alternativ medisin.
Erik Lundesgaard er sønn av Stortingets direktør Ida Børresen.


Nesjestranda.
Nesjestranda er et tettsted i Molde kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordbredden av Langfjorden, cirka en kilometer fra Sølsnes.
Møbelfabrikken Nesje ligger her. Nesje produserer eksklusive møbler, og har blant annet levert til den japanske keiserfamilie og Det hvite hus.


Glenfiddich.
Glenfiddich er et destilleri som produserer flere slag single malt whisky i Dufftown, Speyside i Skottland.
Destilleriet eies av William Grant & Sons.
Historie.
Glenfiddich ble etablert som det første destilleriet til William Grant i 1886, etter at han kjøpte et jorde like ved Balvenie Castle i 1886. William Grant ble født i 1839 i Dufftown og gikk i lære som kontorist hos Mortlach Destilleri og lærte whiskyfaget der.
Fem år etter opprettelsen av Glenfiddich ble Balvenie etablert i 1892. Familiefirmaet gikk godt og de solgte mye av sine blends (whiskyblanding som består av flere typer whisky), deriblant blandingen som bærer familienavnet "Grant's Family Reserve".
I 1963 kom Glenfiddich i konflikt med DLC (Distiller Company Ltd, nå endel av Guinness under navnet United Distillers) som kuttet tilførselen av grainwhisky som brukes i blends. Løsningen på problemet var banebrytene. De tok en åtte år gammel whisky fra Glenfiddich og tappet den over på en grønn, trekantet flaske og solgte den som singel malt. Dette hadde ikke vært gjort tidligere, så man kan si at kategorien "singel malt" ble født i 1963 av Glenfiddich.
Glenfiddich er en av de mestselgende single malt whisky i verden.
Produksjon.
Glenfiddich har et relativt stort anlegg, med elleve wash-stills for destillasjon av sats (wash = sats) og 18 spirit-stills for destillering av rå-spriten. De har to meskekar som hver rommer ti tonn med vann og kornblanding. Glenfiddich benytter seg for det meste av bourbonfat til lagring, men også noe sherryfat. Det er til enhver tid rundt fat til modning. Vannet som brukes kommer fra kilden Robbie Dhu. Destilleriet har en kapasitet på liter pr. år.


Hovdenakken.
Hovdenakken er et tettsted i Molde kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Skålahalvøya ved Karlsøyfjorden omtrent 16 kilometer øst for Molde sentrum. Stedet har noe industri, blant annet Bussbygg, en større karosserifabrikk.


Hjernebarksår.
Hjernebarksår er en sykdom hos sau. Den forekommer oftest hos lam, men kan også ramme voksne sauer. Sykdommen kan inntreffe hele året, men rammer helst om vinteren når sauene er i fjøs.
Symptom.
Sykdommen kjennetegnes ved at dyrene får dårlig matlyst, de går formålløst omkring – gjerne i sirkel. De kan også bli stående urørlig. Synsevnen minker gradvis og de blir blinde. Etter en stund får dyrene dårlig balanse og ustødige bevegelser og skrever gjerne med føttene for å holde balansen. Hodet trekkes oppover og bakover, øynene kan gå rytmisk fra side til side. De blir straks verre og går overende. Kropp og føtter stivner som om dyret har krampe. Sterk lyd eller håndtering av dyret vil utløse travende bevegelser i føttene.
Årsak.
Sykdommen skyldes mangel på vitamin B1 (tiamin), trolig på grunn av en feil i fordøyelsesprosessen i vommen. Vitaminmangelen fører til vevsdød i deler av hjernen. Lite er ellers kjent om denne sykdommen.
Behandling.
Thiamin gis i store doser, helst rett i blodet. Dette kan berge sauen tidlig i sykdommen. Senere vil hjernevevet vere så ødelagt at skaden er varig.
Forebygging.
Unngå brå endringer i fôringen. Hvis flere dyr blir syke bør en vurdere vitamintilskudd til hele flokken.


Santo Trafficante jr..
Santo Trafficante jr. (født 15. november 1914, død 19. mars 1987) var en sentral skikkelse i den såkalte Tampa-mafiaen i Florida. Han var sønn av Santo Trafficante senior (sr.) som døde i 1954. På begynnelsen av 1940-tallet slo faren seg sammen med Lucky Luciano, Frank Costello og Meyer Lansky og videreutviklet mafiaens kontroll over gambling på Cuba. Etter farens død overtok Trafficante jr. hele virksomheten til Tampa-mafiaen.
I 1953 ble Trafficante jr. sendt til Cuba for å styre noen av Tampa-mafiaens kasinoer i Havanna. President og diktator Fulgencio Batista mottok $25 000 for hver kasino-lisens og 50 % av fortjenesten fra spillemaskinene ("one armed bandits").
Trafficante jr. ble fengslet da Fidel Castro kom til makten i januar 1959, men ble løslatt og utvist til USA etter noen måneder. I september 1960 møttes mafiabossene Johnny Roselli, Sam Giancana og CIA-sjefen Allen Welsh Dulles som var broren til utenriksminister John Foster Dulles. Temaet for møtet var å finne en måte de kunne ta livet av Fidel Castro og reversere revolusjonen på Cuba. I 1961 ble Trafficante jr. og Meyer Lansky deltakere i gruppen som planla å drepe Castro. Sistnevnte tilbød også en million dollar i belønning til den som myrdet Castro.
Det antas at Trafficante var involvert i mordet på president John F. Kennedy. Warren-kommisjonen som ble oppnevnt for å etterforske mordet på Kennedy, kunne imidlertid ikke finne noen direkte kontakt mellom Trafficante og Jack Ruby, og konkluderte derfor med at Lee Harvey Oswald stod alene bak mordet på Kennedy. Trafficante fortsatte å arbeide for CIA mens han samtidig ivaretok Tampa-mafiaens «forretninger». Trafficante jr. var også involvert i Iran-Contras-skandalen under USAs president Ronald Reagan.
Den 14. januar 1992 skrev New York Post at Trafficante jr., Jimmy Hoffa og Carlos Marcello hadde vært involvert i mordet på president Kennedy. Det antas også at Trafficante jr. stod bak mordet på sin rival innen mafiaen, Albert Anastasia.


Arvid Fladmoe.
Arvid Emil Fladmoe, (født 8. mai 1915 i Oslo, død 18. november 1993) var en norsk dirigent og fiolinist. Utdannet i Norge, Danmark, England og Italia. I England studerte han med Carl Flesch. Fladmoe debuterte som fiolinist i 1933, som dirigent i 1945. Han var konsertmester i Musikkselskabet Harmonien fra 1939-1939, kapellmester ved Nationaltheateret fra 1946 til 1959, unntatt sesongene 1947-1948, da han var dirigent i Trondheim Symfoniorkester. Fra 1958 til 1961 var Arvid Fladmoe musikalsk leder for Musikkselskabet Harmonien i Bergen. I 1961 tiltrådte Fladmoe musikksjefstillingen ved Den Norske Opera i Oslo der han ble i 12 år. Fra 1973 var han førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og fra 1983 fikk han professorstillingen i direksjon.


Svein Erik Sogge.
Svein Erik Sogge (født 3. august 1938 i Harstad) er en tidligere skøyteløper som var aktiv på 1950- og 60-tallet. Sogges beste mesterskap var NM i 1963 på Hamar der han ble nummer 8 sammenlagt med 42,9 på 500-meteren og 2.16,0 på 1500-meteren. Han var uheldig på 10 000 m, der han falt og ble klokket inn på 17.32.1. Han deltok i alle NM- all round mesterskap fra og med 1959 til og med 1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959, 1962-64), Oslo Skøyteklubb (1960–1961)og Tromsø Skøyteklubb (1965).


Undervannsrugby.
thumb
Undervannsrugby er en sport og lagidrett som utspiller seg under vann i et basseng. Spillet har to lag med seks aktive spillere i vannet samt seks innbyttere på land og tre reserver. Spillet går ut på å plassere en ball i et mål på enden av motspillerens banehalvdel. Målet står på bunnen av bassenget. En kamp er normalt delt opp i to omganger på opp til 15 minutter hver.
Sportens historie.
Det første undervannsspillet med ball ble funnet opp av et medlem – Ludwig von Bersuda – av den tyske undervannsklubben DUC Köln i 1961. Han fylte en vannpoloball med saltvann slik at den ville synke i vanlig vann.
Bersuda spente opp et nett i midten på bunnen av bassenget, likt et volleyballnett, men lot det stoppe en meter over bunnen. To lag spilte nå mot hverandre hvor det angripende laget måtte få ballen over til den andre siden og legge den i en bøtte. Grunnlaget for spillet var nå på plass og DUC Köln brukte dette som oppvarming før vanlig trening. Andre lag så dette og begynte med dette de også.
DUC Köln fikk etter flere års forsøk lov til å vise fram sporten – kalt "Köln disiplinen" – som en konkurransesport ved de nasjonale spillene i 1963. Det var dessverre ingen interesse i dette spillet.
Det var derimot innsatsen til en tannlege ved navn Dr. Franz Josef Grimmeisen fra dykkeklubben DUC Duisburg som klarte å tenne interessen for dette ballspillet. Han tok kontakt med DLRG Müllheim og arrangerte den første undervannsrugbykampen mellom DLRG Müllheim og DUC Duisburg den 4. oktober 1964 som endte 5-2 til Duisburg. Media ble oppmerksom på denne "premieren" og skrev en halvsidens rapport med to bilder i sin neste utgave av "Essener Tageblatt".
Videre klarte Dr. Grimmeisen å arrangere den første undervannsrugbyturneringen den 5. november 1965 i Hallenbad Süd, Müllheim/Ruhr. Seks klubber sendte sine lag til denne turneringen; DUC Bochum, DUC Düsseldorf, DUC Duisburg, DUC Essen og TSC Delphin Leudenscheid.
Den opprinnelige versjonen som ble spilt i Köln ble ikke videreført og Köln-laget har selv gått over til undervannsrugby.
I et forsøk på å få spillet kjent internasjonalt, gikk Dr. Grimmeisen til de da to største medlemmene av CMAS: Frankrike og USSR. Interessen derfra ble ikke stor, men de skandinaviske landene ble derimot tent og tok spillet til seg iløpet av relativt kort tid.
Lagoppsett.
De enkelte posisjonene på laget deles gjerne mellom to aktive spillere for å sikre at "funksjonen" kan være ivaretatt selv om en spiller må opp til overflaten for å trekke pusten.
I tillegg kan laget ha inntil fem innbyttere (på land, oppholder seg i innbytterfeltet) og fire reserver (utenfor spilleområdet).
Kommunikasjon under vann mellom spillere er utfordrende, og derfor er den taktiske delen av spillet veldig viktig. Det finnes mange taktiske muligheter for bruk av spillerene, men her er en generell oversikt over lagets posisjoner og deres oppgaver/funksjoner.
Spiss.
Spissene har den frieste rollen men skal hele tiden være i aktivitet. Under angrep skal de hele tiden gå inn i mottaksposisjoner for å stresse forsvaret til det andre laget. De skal alltid ligge i sentringsposisjoner og er en viktig del av taktikken.
Under forsvar skal de alltid ligge ute blant angriperene til det andre laget og prøve å få tak i ballen.
Back.
Backene har en mer restriktiv rolle da de har posisjoner de skal forsvare. Under angrep skal en av backene jobbe som en spiss og playmaker. Den andre backen skal ligge litt tilbaketrukket og alternere med den aktive backen. Under forsvar skal begge backene tilbake til forsvarsposisjon hvor en ligger foran bøtta og forsvarer mens den andre er i overflaten og hviler for så å bytte. Backen i hvileposisjon skal selvsagt følge med på spillet og gå inn aktivt dersom man ser en åpning.
Venstre.
Venstre-begrepet er et gammelt begrep som ble benyttet da man kun hadde én målvakt. Venstre-spilleren var da en ren angrepsspiller når eget lag var i angrep, og assisterte målvakten ved forsvarsspill. Idag blir "Venstre" benyttet på samme måte som "Keeper".
Keeper.
Målvakten har til oppgave å forsvare målet sitt. Dette gjøres generelt ved å ligge med ryggen oppå bøtta og dekke inngangen som et lokk. Dette kalles å "ligge på lokk". Under angrep skal keeper alltid ligge mellom motspillerene og sitt eget mål. Som en generell "regel" ligger keeper opptil halvdelen av banen og venter på motangrep. Keeper har nå mulighet til å alternere i angrep med den andre keeperen (venstre).
Spilletid.
De internasjonale reglene tilsier at en kamp skal vare i to omganger på 15 minutter hver. Under nasjonale kamper og turneringer er spilletidene veldig variable. Det er kun under A-NM og finalekamper at man eksklusivt benytter disse tidene. Andre tider som benyttes kan være 2x8, 2x10, 2x12, 1x15, 1x20. Dette avhenger av kampoppsettene og arrangøren.
Tekniske mål.
Spillebanen skal være mellom 12 og 18 meter lang og mellom 8 og 12 meter bred. Vanndybden skal være mellom 3,5 og 5 meter. Spilleområdet består i tillegg av innbytterområder på hver ende av spillebanen og på den ene langsiden.
Målkurvene skal plasseres i hver sin ende av spillebanen og være 450 mm høye og åpningen på toppen skal ha en diameter på 390-400 mm.
Ballen skal enten være rød eller svart og hvit i et rutemønster. Den skal være fylt med en saltoppløsning som gjør at den synker 1 til 1,25 meter i sekundet. Omkretsen skal være 52-54 cm for menn, og 49-51 cm for kvinner.
Dommere.
Det er tre dommere involvert i en kamp
Vanndommerene ligger på hver sin side av spilleområdet og følger langs med langsiden av området. Landdommeren står på den ene langsiden av spilleområdet og følger med hele tiden langs kanten. Landdommeren har ansvar for å følge med på det som skjer i overflaten samt innbyttinger, reservebytter, spilletid og utvisninger. Vanndommerene kan begge være neddykkede, men i praksis ligger den ene, som kalles overflatedommer, alltid i overflaten og dykker kun ned når situasjoner tilspisser seg.
Landdommeren har det endelige ordet i enhver avgjørelse, men hver av dommerene har utøvende makt. Hoveddommeren vil i praksis aldri gå imot en avgjørelse fra en vanndommer da landdommeren ikke har den samme oversikten som vanndommerene over spillet.
Lydsignaler.
Da spillet foregår under vann benyttes det lydsignaler for å kommunisere en endring i spillestatusen fra dommerene til spillerene. Disse lydsignalene består av følgende;
Det tekniske lydanlegget som benyttes er som regel et par bilhorn som er nedsenket i bassenget samt ett eller to på land. I tillegg kan det benyttes lyssignaler. Hver dommer har en bryter med seg som aktiverer lydsignalene på kommando. Bryteren er en enkel trykkbryter som vil aktivere lydsignalet så lenge bryteren er nedtrykket. På denne måten blir det opp til dommeren selv å bestemme lengde på og antallet lydsignaler som gis.


Caldecotte Lake.
Caldecotte Lake sett fra Bletcham Way
Caldecotte Lake er en kunstig innsjø med en omkrets på omkring 4,2 km i Milton Keynes i England. Den ble anlagt i 1982 for å hindre oversvømmelser da man bygde ut områder langs elven Ouzel.
Sjøen har navn etter landsbyen Caldecotte, som har blitt erstattet av nyere bebyggelse.
Store deler av området rundt sjøen er en park, drevet av Milton Keynes Parks Trust. Den inngår i Ouzel Valley Park. Innsjøen har også et senter for vannsport, og Premier Lodge driver serveringsstedet Lakeside Family Pub der. Det alternative skoleprosjektet Caldecotte Project holder også til der, og driver utdanning i friluft for ungdom.


Lungebetennelse (sau).
Lungebetennelse hos sau er en sykdom eller et symptom på flere forskjellige sauesykdommer.
Forekomst.
Lungebetennelse er en utbredt sykdom hos sau, også i Norge. Akutt lungebetennelse er mest vanlig i beiteperioden mens den kroniske formen oftest er knyttet til innemiljøet i fjøset.
Sykdommen er vanligst forekommende utover høsten og vinteren. Det at sauer lever store deler av livet utendørs gjør at de er mye mindre utsatt for luftveissykdommer enn andre husdyr. Et unntak fra denne trenden er lungebetennelse som skyldes den vanlige sykdommen Pasteurellose, denne forekommer mest på våren og tidlig høst, både fordi den ofte angriper lam og fordi den flåttbårne sykdommen Sjodogg disponerer dyrene for Pasteurellose.
Symptom.
Man skiller tradisjonelt mellom akutt og kronisk lungebetennelse. For den akutte formen kan man finne lam døde uten at de har vist tegn på sykdom tidligere. Andre viser tydelige symptom som høy feber, ingen matlyst, rennende nese, vanskelig for å puste og tørr hard hoste. Akutt lungebetennelse kan gi høy dødelighet hvis ikke dyrene behandles raskt.
Ved kronisk lungebetennelse blir ofte voksne dyr syke en tid etter at det er blitt satt inn om høsten. sykdommen starter hos ett dyr og sprer seg slik at de fleste etter en tid viser symptom. Sykdomstegn er moderat temperaturstigning, intens hoste og noe rennende nese. Matlyst og trivsel lite påvirket. Få dyr stryker med og de fleste kommer seg etter 2-3 måneder.
I angrepne flokker kan en del lam bli syke rett etter lamming og noen kan stryke med av den akutte typen. Den kroniske formen ser man vanligvis i innefôringsperioden, hos lam som er under ett år gamle. En del av det andre lammene kan utvikle den kroniske formen, med nedsatt tilvekst og dårlig trivsel.
En sikker diagnose krever undersøkelse av lungevevet, da mer eller mindre tette områder i lungene vil vise seg ved slakting eller obduksjon. Misetenker man lungeorm kan en laboratorieundersøkelse av avføringsprøver gi svar.
Årsak.
Lungebetennelse kan skyldes bakterier, parasitter og fysiske skader på lungene. Bakterier som kan forårsake lungebetennelse hos sau inkluderer "Mannheimia haemolytica" som er involvert i Pasteurellose, "Corynebacterium pyogenes", "Actinobacillus lignieresi" og "Staphylococcus aureus" som også er involvert i Mastitt. Den kroniske formen er oftest forårsaket av Mykoplasma bakterier. En norsk undersøkelse av saueslakt fant bakterien Mycoplasma ovipneumonie i 95% av sauelunger med såkalte fortetninger, eller faste områder i lungen.
Fysiske skader kan skyldes feil bruk av doseringspistol når sauen får f.eks ormemiddel oralt, såkalt 'kapsling'. Ved feil bruk kan røret sende væske ned i sauens luftrør, noe som kan føre til kvelning, drukning, eller hvis sauen overlever, til lungebetennelse.
Pusteproblemer kan også skyldes lungeorminfeksjon og væskeansamlinger i lungeregionen, som ved sykdommen cowdriosis. Sykdommer som gir kronisk lungebetennelse inkluderer Mædi-Visna, Jaagsiekte og Lungeadenomatose.
Behandling.
Rask behandling er viktig. Oftest bredspektret antibiotika eller sulfa men dette kommer an på årsaken til lungebetennelsen, noe som bør avgjøres av veterinær.
Forebygging.
Gode miljøforhold slik at flokken blir lite utsatt for påkjenninger. Et godt innemiljø med god ventilasjon men uten trekk, lav dyretetthet, og god hygiene hjelper på miljøet. Man bør også begrense mengden støv og unngå at luftfuktigheten blir for høy. Gode miljøbetingelser er spesielt viktig utover høsten. Det finnes pasteurellavaksine som kan brukes for å øke resistensen hos det enkelte dyr, med overføring av antistoff til lam via råmelk. Her er imidlertid effekten usikker.
Eldre dyr kan vere bærere av Mykoplasma, her kan et mulig tiltak vere å unngå å blande unge og gamle dyr i fjøset.
Dersom lungebetennelse er et problem i flokken, bør dette drøftes med veterinær.
Differensialdiagnose.
Flere tilstander kan gi lignende symptomer uten å innebære lungebetennelse. Blant annet mellomgolvsbrokk.


Tyringham.
Tyringham er en landsby i Milton Keynes i England. Den ligger omkring 2 km nord for Newport Pagnell.
Navnet er av angelsaksisk opprinnelse, og betyr «Tirs hjem». I "Domesday Book" (1086) er stedet nevnt som "Tellingham". På et tidspunkt hadde Tyringham bare to hus, men var allikevel en "village" og ikke en "hamlet", fordi det var en sognekirke der. I 1639 ble sognet slått sammen med Filgrave til Tyringham and Filgrave.
På flyfoto har man funnet spor etter et gravsted fra bronsealderen i Tyringham, men dette har pr 2006 ikke blitt gravd ut av arkeologer.


Ravenstone (Milton Keynes).
Ravenstone er en landsby i Milton Keynes i England. Den ligger ved distriktet nordlige grense, omkring 4 km vest for Olney og 6,5 km nord for Newport Pagnell.
Navnet er av angelsaksisk opprinnelse, og betyr «Hrafns gård».
I 1255 ble det opprettet et kloster der for augustinerkanniker av Henrik III. Det ble i 1525 tatt over av kardinal Wolsey, og deretter beslaglagt av Kronen sammen med resten av hans eiendommer i 1544. Etter å ha skiftet eier flere ganger ble bygningene revet, og det finnes ikke synlige spor etter dem.
Sognekirken i Ravenstone er viet til alle helgener.
Stedet hadde et postkontor og en pub, men begge ble nedlagt i 1990-årene. Det eneste offentlige tilbudet der er et forsamlingshus.


Revy.
Revy er en teaterforestilling som er sammensatt av flere numre, eksempelvis sketsjer, monologer, stand-up eller sanger, som regel med aktuelle temaer. Revytradisjonen stammer fra midten av 1800-tallet, men har hatt litt forskjellig utvikling i Frankrike, England, Tyskland og USA, mens den i de skandinaviske landene har vært nokså lik. Tidligere var revy den viktigste arenaen for norske komikere, og den har gitt oss stjerner som Leif Juster og Arve Opsahl. Revyene har parallelt og seinere utviklet seg til blant annet musikalske show, litterære og politiske kabareter, stand up-komikk og teatersport.
De viktigste profesjonelle teatrene for revy i Norge har blant annet vært Chat Noir, Edderkoppen teater/ABC-teatret, Dizzie Showteater, Latter og Stavangeren.
Historikk.
Skandinavisk revytradisjon har sin opprinnelse i fransk 1800-tallsrevy, da med inspirasjon både fra den litterære kabareten og den mer storslåtte utstyrsrevyen som slo igjennom med opprettelsen av Folies-Bergère i Paris 1869. Fra siste halvdel av 1800-tallet ble det sporadisk satt opp revyer i Oslo, men det var først da Victor Bernau i 1917 tok over Bokken Lassons litterære kabaret på Chat Noir at Norge fikk sitt første faste revyteater.
Amatørrevyer.
Amatørrevyene har en sterk lokal forankring i Norge, og det finnes en stor mengde revyer knyttet til lokalsamfunn, bedrifter, skoler og universiteter. Revyen fungerer som folkets talerstol med en satirisk snert.
En del av amatørrevyene møtes annet hvert år til konkurranse på Norsk Revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag, der også Norsk Revyfaglig Senter ligger. I mellomår arrangeres det regionale revyfestivaler, der et nummer blir kvalifisert til NM på Høylandet. De regionale festivalene som arrangeres i 2010 er: Oslofjorden revyfestival arrangeres annethvert år i Horten i Vestfold for revyentusiaster fra hele Østlandet, Humorfestivalen i Hemne, Gapskrattfestivalen i Tresfjord, Nordnorsk revyfestival på Ørnes, Berre Galskap på Fitjar, Stavanger Revyfestival og Fylkesrevyfestivalen i Finnmark, som arrangeres i Lakselv.
Skolerevyer.
Skolerevy er betegnelsen på revyer satt opp av skoleelever, ofte blir en av skolens gymsaler eller auditorier brukt som scene. Skolerevyene har vært springbrettet for mange av Norges mest kjente skuespillere og komikere. De har en høyere stjerne og er ofte mer gjennomarbeidet enn russerevyer, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at de holder et høyere nivå.
Skolerevy står spesielt sterkt i Oslo og Akershus. Aftenposten Aften anmelder samtlige revyer, og konkurransen er hard og budsjettene store. Skolerevyene i Oslo er viktig for rekrutteringen til norsk komikk, og har vært utgangspunktet for komikere som Odd-Magnus Williamson (Nordstrandrevyen), Anders Bye og Jon Niklas Rønning (Nissenrevyen), Thomas Giertsen (Persbråtenrevyen), Linn Skåber (Grefsenrevyen), Sven Nordin (Grefsenrevyen), Alex Rosén (Grefsenrevyen), Espen Eckbo (Ullernrevyen), Henrik Elvestad (Persbråtenrevyen), Trond-Viggo Torgersen (Persbråtenrevyen), Åsleik Engmark (Grefsenrevyen), Kristopher Schau (Ulsrudrevyen), Egil Hegerberg (Ulsrudrevyen), Øyvind Blunck (Grefsenrevyen), Steinar Sagen (Nordstrandrevyen), Sigrid Bonde Tusvik (Fagerborgrevyen), Henriette Steenstrup (Fossrevyen) og Kristian Ødegård (Lambertseterrevyen). Dessuten har en rekke produsenter, tekstforfattere, regissører og andre i underholdningsbransjen i Norge erfaring fra Oslo- og Akerhus' skolerevyer.
Skolerevyene i Oslo og Akershus møtes etter hver sesong til en Revykavalkade hvor hver revy viser sitt beste nummer. Her deler også Aftenposten ut Revyprisen til årets revy.
Andre byer har også skolerevytradisjon. Eksempelvis er det også et stort skolerevymiljø i Tromsø, og i Bergen fant Peter Brandt Ylvis-brødrene da de spilte skolerevy på Fana videregående skole. En del skoler andre steder i landet arrangerer dessuten russerevyer.
Blant Norges eldste skolerevyer er Fagerborgrevyen i Oslo (første premiere 1922) og Bragiaden i Tromsø (første premiere 1930).
Studentrevyer.
Studentrevyene har lange tradisjoner i Norge, både Studentersamfundets Theater i Oslo og Elevforeningene ved NLH (nå UMB) i Ås og Trondhjems Tekniske Læreanstalt i Trondheim satte opp revyer og cabareter allerede fra midten av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet skjedde imidlertid en forandring, da revyene gikk fra å være små, interne arrangement til å bli de store inntektsmaskinene for studentsamfunnene og elevforeningene. Blant de store revyer fra denne tiden, er revyen "Maxis!" fra Oslo i 1909 en av de mest kjente. Denne revyen spilte først for 25 fulle hus i Oslo, før den reiste på sin kystturné, blant annet til Bergen, og til slutt endte opp med å bli satt opp av det nyopprettede Studentersamfundets Teater (senere Studentersamfundets Interne Teater) ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1913. Den spilte også i Trondheim for fulle hus, og reddet med dette Samfundet fra økonomisk kollaps.
Studentrevyen fikk med dette god grobunn i Trondheim, og i 1917 ble UKErevyen, den lengste sammenhengende revytradisjonen i Norge, innstiftet. Revyen "Baccarat", satt opp og skrevet av Studentersamfundets Teater ved Studentersamfundet i Trondhjem, spilte for fulle hus en uke høsten 1917, og var sentrum i den første "Studenteruken".
I dag finnes Studenteruker i en eller annen form ved de aller fleste læresteder i landet, og ved mange av dem er fremdeles en "UKErevy" sentral. De største av disse revyene er i dag UKErevyene ved UKA i Trondheim, UKA i Ås og UKEN i Bergen. Alle disse UKErevyene trekker over 10 000 mennesker, og er med sine inntekter i millionklassen meget viktige for å sikre den videre driften av sine respektive studentsamfunn og elevforeninger.
Utenom UKErevyene, arrangeres det også utallige foreningsrevyer ved de ulike lærestedene. I Trondheim har for eksempel mange av Linjeforeningene en revy, og i Ås arrangerer sangkorene og foreningene tilknyttet Studentsamfunnet i Ås sine revyer hvert år.
Hver høst i partallsår møtes norske studentrevyer til NM for studentrevy, som arrangeres under UKA i Ås. Alle norske studentrevyer kan melde seg på, og vinneren herfra går videre til NM i revy på Norsk revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag.
Lokalrevyer.
Det finnes en rekke lokalrevyer i Norge som har innslag med lokal, regional og nasjonal tematikk, disse er som regel drevet av lokale entusiaster og settes ofte opp med faste mellomrom. Et eksempel på en slik gruppe er Lillestrøm Teaterselskab. Gruppen stammer fra Romerike Teater som var aktiv på 70-tallet. Fra 1995 drev gruppen med familieteater, musikaler og farser, og det er først de siste 10-12 årene at de har utviklet seg til Lillestrøm's eget revyteater: Lillestrømrevyen.
Flere komikere har sin bakgrunn fra lokalrevyer, blant annet Arthur Arntzen.
Kjente revyartister og -grupper.
Det er en lang rekke sangere, skuespillere, komikere, tekstforfattere, musikere og komponister som har blitt kjent gjennom populære revyer, kabareter og show. Disse revyene har ofte blitt formidlet til et større publikum gjennom turneer, fjernsynsopptredener, radioinnslag og plateutgivelser.


Lyr.
Lyr ("Pollachius pollachius") er en fiskeart i gruppen torskefamilien.
Beskrivelse.
Lyren kan bli inntil 130 cm lang og 10 kg. Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er mørk og tydelig. Den buer markant nedover under første ryggfinne og dette kan brukes til å skille lyren fra sei som har en rett og lys sidelinje.
Utbredelse og habitat.
Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra nord i Marokko til Finnmark i Norge og Island. Den er mest tallrik rundt De britiske øyer. Lyren er også registrert sør i Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.
Lyren finnes fra overflaten og ned mot 200 meters dyp og er bentopelagisk. Liker seg best over hard bunn gjerne i nærheten av land.
Adferd.
Lyren lever hovedsakelig av andre fisker. Den kan også ta krabber og reker. Lyren samles i stimer i gytetiden. Gytingen skjer om våren eller tidlig på sommeren.


Kulvert.
En kulvert er en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av for eksempel vann, trafikk, tekniske installasjoner eller kombinasjoner av disse. Kulverter kan også regnes som små bruer.
Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes, i motsetning til tunneler som graves, sprenges eller fullprofilbores gjennom terrenget. De aller fleste kulverter bygges i betong, gjerne som prefabrikkerte betongelementer. Enkelte kulverter bygges av korrugerte stålrør som fylles over med løsmasser.
De fleste kulverter er relativt små konstruksjoner. En typisk kulvert er en undergang under en vei og er laget for at kryssende trafikk skal kunne passere under veien. Større kulverter bygges mest i bymessige strøk hvor selve veien legges i kulvert over en lengre strekning for å spare nærmiljøet for støy og annen forurensning fra trafikken. I slike tilfeller blir arealet oppå kulvertlokket utnyttet til f.eks. veier, plasser, en park eller til å plassere bygninger på. Kulverter blir også brukt til å lage viltoverganger, blant annet er det brukt kulverter på Gardermobanen for å skape trygg overgang for elg. Dette er gjort ved at det er bygd opp en kunstig haug som man har laget tunnel gjennom. Videre er det vanlig med kulvertforbindelser mellom bygninger på større bygningsmessige anlegg, som industrianlegg, sykehus, kontorkomplekser etc.
Små kulverter som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger kalles stikkrenner. I det norske dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som bruer. I dagligtale skilles det imidlertid ikke skarpt mellom de ulike begrepene.


Den siste Fleksnes.
"Den siste Fleksnes" er en norsk filmkomedie fra 1974. Den er basert på den populære TV-serien "Fleksnes fataliteter" som ble skapt av Ray Galton og Alan Simpson. Hovedrollene ble spilt av Rolv Wesenlund, Aud Schønemann og Finn Mehlum. Filmen ble regissert av Bo Hermansson og produsert av Norsk Film og EMI Produksjon.
Handling.
Fleksnes forsøker å finne seg en make og går blant annet på Homansbyens sjarmskole.


PDCS.
Performance Data Computer System (PDCS) er en datamaskin som ble utviklet av Lear Seigler i samarbeid med Boeing. PDCS-en kan regne ut ønsket skyvekraft for motorene automatisk etter flyets vekt og rullebanens lengde, noe som fører til lavere bensinforbruk. Maskinen regner også ut optimal flyhøyde ut fra flyets vekt.
Etter en ni måneders testperiode i 1978 ble det regnet ut at en Boeing 727-200 fikk 3,94 % lavere bensinforbruk med en PDCS installert. En Boeing 737-200 fikk 2,95 % lavere bensinforbruk. Dette førte til at PDCS ble standardutstyr i alle nye fly som Boeing leverte.
Da autothrottle ble levert som standardutstyr i 1982 ble PDCS-en kobla opp mot denne, slik at motorene ble styrt automatisk fra denne datamaskinen. Fra 1984 kom en mer omfattende datamaskin for styring av fly, kalt Flight Management Computer.


WarioWare.
WarioWare, Inc. (Wario Company i Japan) er et fiktivt firma som eies av Nintendo-figuren Wario.
I 2003 kom det første WarioWare-spillet. Det var begynnelsen på en ny spillserie fra Nintendo. Alle WarioWare-spillene inneholder en samling av mange «mikrospill», disse er som oftest korte og lette. Alle mikrospillene varer rundt 5 sekunder og må klares innen tiden ellers mister du et liv. Flere av spillene vil øke i hastighet og vanskelighetsgrad etterhvert som spilleren klarer dem.
Det siste WarioWare-spillet er utgitt til Wii og heter WarioWare: Smooth Moves.


Festiviteten i Kristiansund.
Festiviteten i Kristiansund er en bygning som brukes som byens fest- og teaterlokale. Bygget er oppført i jugendstil, og er bygget av stein hentet fra «Klubba» i Kristiansund. Bygget sto ferdig i 1914.
Festiviteten i Kristiansund er berømt som lokalet for den årlige operauken hver februar. er kjent for å benytte lokale amatører i tillegg til profesjonelle operasangere, og har i dag status som ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Operavirksomheten har hatt en egen post på statsbudsjettet siden 1980.
Årlig produseres forestillingene Donna Bacalao, Sundbåten Syver, Nøtteknekkeren og Operafestukene.
Historie.
Planene for et kulturhus i Kristiansund daterer seg tilbake til da byen nådde sin topp hva gjelder klippfiskproduksjon. Det ble stiftet en organisasjon ved navn «Kristiansund Klubselskap», hvor de største forkjemperne for å danne et kultursenter i byen var samlet. Medlemmene av denne organisasjonen var også blant de mest innflytelsesrike menn i regionen, og hadde opparbeidet sin posisjon primært på grunn av klippfiskhandel. Dette var også hovedgrunnen til at det finansielle ved byggingen av Festiviteten kom på plass, og i 1910 ble byggingen satt i gang. Man valgte å oppføre bygget i stein, som ble hentet fra det nærliggende området «Klubba». Festiviteten i Kristiansund ble innviet sommeren 1914.
I 1919 ble Kristiansund Symfoniorkester stiftet av Edvard Bræin. Dette skulle bli starten for en stadig eskalerende utvikling for aktiviteten i bygget. Operaen i Kristiansund ble dannet i 1928, da Festiviteten huset byens første operaoppsetning. Operaen i Kristiansund opplevde en enorm popularitet i årene som fulgte, og stadig flere operaforestillinger ble satt opp.
Under 2. verdenskrig ble Festiviteten, i likhet med resten av Kristiansund, sterkt skadet av tyske bombeangrep. Bygget ble nærmest totalskadd, men ble raskt gjenoppbygd av tyske styrker for å bli brukt som fengsel og politistasjon. I tillegg ble det også opprettet en kinosal og en kafé i Festiviteten. Politistasjonen ble værende der helt fram til 1970 da den fikk nye lokaler. I 1971 begynte man igjen å sette opp operaforestillinger i Festiviteten, noe som førte til dannelsen av Operafestukene som i dag er en årlig kulturbegivenhet i regi av Operaen i Kristiansund.
9. desember 2009 ble den kjente bloggeren Regine Stokke begravet fra Festiviteten.
Modernisering.
Da bygget ble oppført var det et av Norges flotteste lokaler for framføring av konserter, teater og til selskap og fest. I dag er lokalet svært slitt, og trenger oppgradering av scene, orkestergrav og garderobeplass for aktørene for fortsatt å kunne huse virksomheten til Operaen i Kristiansund.
En arkitektkonkurranse har vært utlyst for utbygging av Festiviteten, og forslagene ble vurdert av en jury bestående av Olav Grytnes, tidligere operasjef i Kristiansund; Ingar Warvik, virksomhetsleder i Kristiansund kommune; Arne Andresen, ved kommunens tekniske etat, og Georg Øie, arkitekt i Surnadal. I september 2006 valgte juryen utkastet «Dance With A Stranger» fra Medplan og BGO arkitekter AS i Oslo. Forslaget ble lagt fram for bystyret i Kristiansund i slutten av september 2006, og det ble da vedtatt å sette i gang med et forprosjekt for utbygging og ombygging.
Fakta om Festiviteten i Kristiansund.
Adresse: Kong Olavs Vs gate 1, Kirkelandet


PAL.
PAL er en forkortelse for phase-alternating line, "phase alternation by line" eller "phase alternation line". Det er et fargekodesystem brukt i TV-kringkastingssystemer i store deler av verden. Andre vanlige analoge TV-systemer er SECAM og NTSC. PAL-formatet ble for første gang introdusert i 1967. I mange i-land vil PAL-systemet bli byttet ut med det digitale DVB-standarden i årene fremover.
Fordeler.
Sammenlignet med f.eks NTSC-systemet har PAL betydelige fordeler, særlig i kupert terreng med mye fjell og signalreflekser på veien mellom sender og mottaker. I slike områder vil en kunne få signalreflekser fra terrenget og fargeforskyvninger med NTSC, mens det i PAL er kun mindre og ofte umerkelige forskyvninger i fargemetning, dvs. fargeintensitet.
Det kan man se på at hårfarge f.eks. ikke skifter fra brunt til grønt i PAL systemet pga. signalreflekser i terrenget, mens det meget lett kan skje i NTSC-systemet. Derfor hadde alle NTSC TV-mottakere tidligere en knapp som het TINT der en kunne korrigere for fargeforskyvninger mellom grønt og magenta hvis situasjonen med fargetoneendring oppstod. Konstruksjonen av PAL og SECAM systemene tok sikte på å eliminere denne svakheten, et mål som også ble oppnådd.
Svakheter.
PAL er det systemet som i størst utstrekning bevarer de opprinnelige fargene i bildet fra sender til mottaker. Svakheten er imidlertid fargebærebølgens plassering i frekvensspekteret på det modulerte billedsignalet, noe som også er et problem i de andre systemene. Det kommer av at en måtte finne en måte å bake inn fargeinformasjon i et allerede etablert svart/hvitt kringkastingssystem. Her ble 4,43 MHz valgt som bærebølge for fargeinformasjonen i PAL.
Det fører til at hvis man sender bilder som inneholder striper med noen millimeters avstand, vil dette av mottakeren tolkes som fargeinformasjon selv om bildet i virkeligheten er et slips med svarte og hvite striper og i utgangspunktet er fargeløs billedinformasjon. En får da likevel fargeflimmer i alle mulige farger rundt kantene på disse stripene fordi stripenes billedinformasjon må bruke fargebærebølgens frekvens på 4,43 MHz for å komme igjennom.
Effekten av dette kan lett sees i et av stripefeltene på standard prøvebilde som alltid inneholder fargeflimmer. I vanlige sendinger kan det merkes lett på bilder av folk som går i stripete klær der kombinasjonen av avstand til kamera og avstanden på stripene blander seg opp i fargebærebølgens posisjon i frekvensspekteret på 4,43 MHz.


Mausoleum.
Et mausoleum er en bygning hvor ett eller flere avdøde mennesker er stedt til hvile. Ordet kommer fra den persiske satrapen Mausolos, som fikk bygget en monumental grav for seg selv, kjent som mausoleet i Halikarnassos.
De jordiske restene kan ligge i sarkofager, under gulvet eller i nisjer i vegg, eller det kan være urner som er satt inn i et columbarium.


Ritchie Jones.
Richard «Ritchie» Jones, (født 26. september 1986 i Manchester) er en engelsk fotballspiller. Han er midtbanespiller (vanligvis sentral midtbane) og har spilt på Hartlepool sidens sommeren 2008.
Jones spilte for Manchester Uniteds akademi fra han var ni år gammel. Jones var kaptein for Uniteds Youth Cup-lag og var en del av Uniteds reservelag som vant fire titler i 2004/05 og tre titler i 2005/06. Dette var forøvrig første gang et United-reservelag klarte å forsvare en tittel.
Jones fikk sin førstelagsdebut den 26. oktober 2005 i en Ligacup-kamp. Jones satt også som innbytter i en Champions League-kamp borte mot det franske laget Lille. Dette ble fulgt opp med en plass på benken mot Aston Villa i ligaen før han igjen fikk en opptreden i bortekampen mot Birmingham i Ligacupen.
Hans neste opptreden var i en svært følelsesladet kamp mot West Bromwich Albion på Old Trafford. Han fikk spille de siste 30 minuttene som innbytter og var nær ved å score et mål i kampen som var dedikert til den nylig avdøde fotballegenden George Best.
I 2004-05-sesongen spilte Ritchie for Uniteds reservelag i både Pontins League og Premier Reserve League. Laget vant begge titlene. Ritchies mål hjalp United til finaler i 2 cuper.
Jones spilte i Ligacupen for Manchester United i en kamp United vant takket være et mål av ham. Ritchie ble lånt ut til Manchester Uniteds samarbeidsklubb, den belgiske andredivisjonsklubben Royal Antwerpen, for å få førstelagserfaring. Etter bare 4 kamper i Antwerpen-trøya ble hans lån avsluttet grunnet skadeproblemer på Uniteds midtbane.
Ritchie har spilt for på U15-, U16-, U17- (scoret vinnermålet for laget i Nordic Championship-finalen in Sverige), U18-, U19- og U20-nivå. Han var en del av Englands U-19-lag som nådde finalen i U-19-EM i juli 2005. Der tapte laget hans mot Frankrike. Han har også vært kaptein under flere kamper på aldersbestemte landslag.
Før låneoppholdet i Royal Antwerpen hadde Jones trøye nummer 49 på førstelaget til Manchester United.
Den opprinnelige kontrakten hans med Manchester United gikk ut den 30. juni 2006. Jones signerte senere en ny toårskontrakt som gjorde at han ble i klubben til sommeren 2008.
Den 27. oktober 2006 ble Jones lånt ut Colchester United i en måned. Den kriserammede klubben fikk dispensasjon fra FA til å låne spilleren.
Ritchie returnerte igjen til Manchester United i slutten av november 2006.
Han ble så lånt ut igjen, denne gang til Barnsley. I mai 2007 returnerte han til Old Trafford og United. Han ble utlånt til Yeovil i august 2007, og returnerte til Old Trafford i desember. 30. juni 2008 ble han frigitt av United etter at han ikke fikk fornyet kontrakt. 4. juli ble han klar for Hartlepool.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Wellingborough.
Wellingborough er en markedsby i Northamptonshire i England, omkring 18 km fra Northampton. Den er administrasjonssenter for distriktet Wellingborough.
Byen ligger på nordsiden av elven Nene, med den eldste delen i åsen over sletten elven renner over. Den ble grunnlagt i det 6. århundre, og er i "Domesday Book" (1086) nevnt som "Wendelburie". Navnet betyr «Wendels folks by». I 1201 fikk den markedscharter.
Det lå et mindre kloster der, som var et anneks til Croyland Abbey omkring 5 mil lenger ned langs elven. Bydelen hvor klosteret lå heter nå Croyland.
På Elizabeth Is tid var sir Christopher Hatton "Lord of the Manor" i Wellingborough. Han var en av sponsorene for sir Francis Drakes ekspedisjoner.
Under den engelske borgerkrigen var det bare et mindre sammenstøt i byen, men dette fikk noe oppmerksomhet fordi sognepresten, Thomas Jones, ble tatt med til Northampton av parlamentarianerne. Etter borgerkrigen oppsto det en betydelig koloni av "Diggers" der.


English Partnerships.
English Partnerships (EP) er et fornyelsesbyrå for England, som utfører en lignende rolle på nasjonalt plan som Regional Development Agencies på regionalt nivå. Det består juridisk sett av to etater, Commission for New Towns og Urban Regeneration Agency. Byrået har ansvar for anskaffelse av eiendom og utvikling av større prosjekter, alene eller sammen med private utviklere.
EP er særlig aktivt der større områder skal utvikles, som Thames Gateway og Milton Keynes, hvor regjeringen har fratatt lokale myndigheter planmyndighet og overlatt dette til byrået.
Byrået er ikke departementsstyrt, men finasieres gjennom Samfunns- og lokalstyredepartementet (Storbritannia). Det ble tidligere finansiert av Office of the Deputy Prime Minister.
Den eldste delen av byrået, Commission for New Towns, ble opprettet i oktober 1961 med ansvar for oppfølging av New Towns Act 1959. Urban Regeneration Agency ble opprettet i 1993.


Milton Keynes Parks Trust.
Milton Keynes Parks Trust er en stiftelse med ansvar for å bestyre parker og naturmiljøet i Milton Keynes. Den ble opprettet av Milton Keynes Development Corporation i april 1992.
Den er opprettet som en veldedig stiftelse, noe som er nesten unikt i Storbritannia i en slik sammenheng. Parkene i byen eies av Milton Keynes Council, men stiftelsen har fått overdratt råderetten over dem i 999 år. Finansieringen kommer fra investeringer, blant annet i næringseiendom i byen.


Skálholt.
Skálholt om vinteren.Minnestein ved Skálholt.Skálholt (norrønt "Skálaholt") er en gård og et historisk sted mellom elvene Hvítá og Brúará i dalen Biskupstungur syd på Island.
Skálholt består kun av en relativt stor kirke og noen få hus, men har uansett hatt en stor betydning for Islands historie. Siden 1056 og fram til 1785 var Skálholt det ene av to bispeseter på øya. Det andre setet var Hólar som ble grunnlagt i 1106 for nordlige Island. Stedet Skálholt overlevde reformasjonen i 1550, men ikke den siste katolske erkebiskopen, Jón Arason av Hólar, som ble henrettet på Skálholt sammen med sine to sønner. Etter 1796 ble bispesetet flyttet til Reykjavík.
Biskop Gizurr Ísleifsson (1082–1118) skjenket i år 1096 sin fedregård til kirken som det første bispesete og hans forfedre, Teitr Ketilbjarnarson, var den første nybygger der. Ætten ønsket kristendommen velkommen da den ble akseptert på Alltinget i år 1000 og bygde Islands første kirke samme år.
På 1100-tallet bygde biskop Klængr Þorsteinsson en stor kirke eller katedral på Skálholt. Det var en overdådig byggverk, reist i tømmer som ble skaffet fra Norge. I århundrer var Skálholt et sentrum læring og kultur på Island, en status som varte helt fram til reformasjonen. I en periode var Skálholt betraktet som Islands hovedstad.
I 1630 brant den opprinnelige gården ned. Den første skolen på Island ble grunnlagt på Skálholt, og i perioden 1553–1785 var det en latinskole der hvor det nå er en bondegård.
Adam av Bremen som skrev sin krønike rundt år 1075 beskrev "Scaldholz", som han kalte Skálholt, som «den største byen» på Island.
Den moderne kirken som ble reist mellom 1956 og 1963 er 30 meter lang, og kan synes lang etter islandske standarder, men noen tidligere kirker var faktisk lengre, opptil 50 meter. Alle de nordiske landene Norge, Danmark og Sverige har bidratt til reisningen av kirken og det nåværende interiøret.
I 1954, to år før kirken ble reist, gravde arkeologer i fundamentet til den gamle kirken og fant en sarkofag som man mener er etterlatenskapene til Páll Jónsson, en av de mest betydningsfulle biskoper ved Skálholt. Hans sarkofag, sammen med andre relikvier som ble funnet på stedet, er plassert i en underjordisk kammer i nærheten av den nye kirken.
Skálholt blir i dag besøkt for den nye kirken, for dens gravkammer med avdøde biskoper, museet og for dens samling av gamle manuskripter. Det er også en allmenn skole på Skálholt og om somrene blir bygningene benyttet som ungdomsherberge.


Liste over biskoper ved Skálholt.
Liste over biskoper ved Skálholt, som var Islands første bispesete, opprettet i 1056, og varte fram til reformasjonen i 1550, hvor det ble omgjort til et luthersk sete som varte fram til 1796 da det ble flyttet til Reykjavík.
Lutherske biskoper.
Bispedømmet ble sammenslått i 1801 og er i dage en del av bispedømmet på Reykjavik. Det er fortsatt en biskop av Skálholt som i dag er en visebiskop.


Kurvpil.
Kurvpil ("Salix viminalis") tilhører pilefamilien ("Salicaceae"). Kurvpil er en busk eller et lite tre som kan bli opptil 10 meter høyt. Grenene er lys brun av farge og lange, jevnt tynne. De har blitt brukt til kurvfletting, og herav kommer navnet kurvpil. Sammen med mandelpil kan den danne hubriden flettepil. Disse skilles fra hverandre ved kurvpilens karakteristiske krusete / bølgete bladkant.
Kurvpil er en inntil 6 meter høy busk, med meget smale, inntil 14 cm lange blader som er kruset eller bølget i lengderetningen. Bladet har utpregede bladnerver og kan være litt bøyd ytterst mot spissen. Kvistene er opprette og ofte litt lodne, mørk grønne eller brun-olivengrønne. Raklene har brune skjell og inntil 7 mm lang kapsel som er hvitlodden. Hannblomstene er typisk gulaktige pga den klart gule støvbæreren («gåsunger»).
Kurvpil vokser langs veikanter i skog og kratt, på fuktig steder, gjerne litt ut i vannet, langs elver og bekker. Den er varmekjær og trives best med kalkrik eller næringsrik jord. Den er plantet mange steder for bruk til kurvfletting.
Utbredelsen er i Europa. I Norge er den plantet, men er funnet forvillet på Østlandet. Hageeiere kan også få kjøpt den som hengepil.


Douglasgran.
Douglasgran ("Pseudotsuga menziesii") eller kystdouglasgran tilhører douglasgranslekten innenfor furufamilien (Pinaceae).
Douglasgran er et nåletre som kan bli opptil 120 meter høyt. I Europa rundt 50 meter og i Norge (Vestlandet) over 30 meter høyt. Den finnes også i plantet i andre deler av landet, blant annet rundt Trondheim.
Douglasgran er varmekjær og vokser helst i halvskygge. Douglasgran tåler ikke sterk frost. Den trives best litt sur, leirholdig sandjord, på dypt jordsmonn. Den er ofte plantet i parker.
Utbredelsen er vestlige Nord-Amerika, og treet er ellers utplantet i Europa, New Zealand og Sør-Amerika. I Norge trives den på Sør- og Vestlandet, og kan nå høyder over 30 meter. Enkelte steder i Europa kan arten bre seg ganske mye og fortrenge andre arter.
Douglasgran er nasjonaltreet i staten Oregon i USA. Engelske navn i bruk i USA omfatter
«Douglas-fir», «Common Douglas-fir» og noe mer sjeldent «Oregon Douglas-fir», «Douglas Tree», eller «Oregon Pine». I Chile kalles det «Piño Oregon».
Det vitenskaplige tilnavnet "menziesii" kommer av «Archibald Menzies», en skotsk lege og naturviter som først dokumenterte arten på Vancouver Island i Canada i 1791.
Douglasekorn spiser mye kongler av arten. Flekkugle "(Strix occidentalis)" og arter av storfugl er også hyppige bofaste i eller rundt treet, sistnevnte spiser nålene. Om vinteren spiser hulepinnsvin barken av unge individer.


Shigeru Miyamoto.
(født 16. november 1952) er en japansk spilldesigner og er skaperen av spillseriene "Donkey Kong", "Mario", "Pikmin" og "The Legend of Zelda" for Nintendo. Han er en av verdens mest kjente spilldesignere og kalles faren av moderne videospill.
Han begynte å jobbe for Nintendo (som var leke/kortspill-firma) i 1980 hvor han fikk oppdraget å designe et av deres første arkadespill. Resultatet ble "Donkey Kong" som var en stor suksess og spillets hovedfigur, Jumpman, som senere fikk navnet Mario, ble Nintendos «maskot». Miyamoto ble raskt Nintendos stjerneprodusent og lagde mange store titler for firmaet.
Shigeru Miyamoto har to barn med hans kone, Yasuko Miyamoto, som var "General Manager" for Nintendo i Japan i 1977. Selv om begge foreldrene har jobbet for Nintendo har ikke noen av barna vist noen interesse for å gjøre som foreldrene.
For tiden er Miyamoto "Director" og "General Manager" for Nintendo Entertainment Analysis and Development (EAD).
Biografi.
Shigeru Miyamoto ble født i Sonobe (nå Nantan), Kyoto, Japan. Som en ung gutt elsket Miyamoto å tegne, male, og utforske landskapet rundt hjemmet sitt. I 1977 ble han designer og klarte å arrangere et møte med Hiroshi Yamauchi som var en venn av hans far og lederen av Nintendo i Japan. Yamauchi ansatte Miyamoto som "staff artist".
I 1980 så Nintendo of America etter muligheter for å bli med i det voksende arkademarkedet.
Etter en stor flopp med spillet Radar Scope var Nintendo of America desperate etter et bra spill. Hiroshi Yamauchi ga Miyamoto (som var den eneste personen ledig) oppgaven med å lage et spill som måtte gi firmaet suksess. Nintendos skjebne var i Miyamotos hender.
Etter å ha oppsøkt noen av firmaets ingeniører (Miyamoto hadde ingen tidligere erfaring i programmering), og laget musikken selv på et lite keyboard, "Donkey Kong" ble til. Brikkene som inneholdt det nye spillet ble sendt til USA og Nintendos ansatte jobbet så fort de kunne med å konvertere maskinene som inneholdt "Radar Scope" til Donkey Kong. Det var flaks for Nintendo at de hadde så mange maskinerer klare, fordi Donkey Kong ble en stor suksess, og ikke bare reddet den firmaet med det var også starten på en karakter som mer enn noen andre vil identifiseres med Nintendo.
Miyamoto er som oftest listet som produsent i Mario-spillene, men det er noen unntak som for eksempel "Super Mario Land"-serien til Game Boy, som han ikke hadde noe å gjøre med.
I 2012 ble Miyamoto tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.


Liste over spill laget av Shigeru Miyamoto.
Dette er en liste over alle Nintendo-spillene laget av Shigeru Miyamoto.
Til dags dato har Shigeru Miyamoto laget 73 spill, derav 52 som produsent, fem som regissør, fem som produsent/regissør, fire som oppsynsmann, tre som designer, to som generell produsent og én som assisterende regissør.


Showgirls.
"Showgirls" er en film fra 1995, regissert av Paul Verhoeven. Den handler om «Nomi» som kommer til Las Vegas, og klatrer den sosiale stigen fra stripper til showgirl. Filmstudioet og skuespillerne hadde store forhåpninger til filmen, men den ble en fiasko i kinosalene rundt om i verden, og fikk generelt dårlige kritikker. Den inneholder store mengder sex og nakenhet, og det ble slått stort opp at den var den første filmen med 17-årsgrense i USA som hadde en så stor lansering på de fleste normale kinoene.
Sitatlinje: "Leave your inhibitions at the door. The show is about to begin."
Handling.
Den sexy og mystiske Nomi (Elizabeth Berkley) haiker til Las Vegas, men alt hun eier blir stjålet av sjåføren. Mens Nomi kaster opp ved siden av en annen bil, kommer bilens eier, Molly, bort til henne. Etter å ha snakket sammen, og Nomi har avslørt at hun ikke har noen familie, tar Molly seg av henne, og hjelper henne med å få jobb som stripper på Cheetah Club. En kveld blir Nomi med Molly bak scenen på "Goddess", et show på Stardust Resort & Casino i Las Vegas, der Molly har ansvaret for kostymene. Nomi møter Cristal Conners (Gina Gershon), den sære stjernen i showet. Da Nomi forteller Cristal at hun også er en danser, sier Cristal at det Nomi gjør kan sammenlignes med prostitusjon.
Den neste kvelden besøker Cristal Cheetah Club sammen med kjæreste Zach (Kyle MacLachlan), der de betaler Nomi 500 $ for en lap dance. Det viser seg at Cristal er biseksuell, og Nomi vil ikke danse for henne da hun er redd for at det vil bevise at det hun gjør faktisk "kan" sammenlignes med prostitusjon. Nomi oppdager senere at Cristal har arrangert en audition til henne på "Goddess". Da Nomi må ta av seg BH-en sin på auditionen, blir hun opprørt, selv om hun vet at det er en audition til et toppløst show. Da Nomi får jobben, slutter hun som stripper. Snart flørter hun med Zach, og etter hvert blir Cristal så sjalu at hun dytter Nomi ned en trapp, og påfører henne så mye skade at hun ender på sykehus. Til slutt ender Zach og Nomi opp sammen likevel, og Nomi tar over hovedrollen i showet etter Cristal.
På premierefesten blir imidlertid Molly brutalt voldtatt av den berømte musikeren Andrew Carver, og hans to sikkerhetsvakter. Da Nomi konfronterer Zach om hendelsen, sier han at de vil gi Molly litt penger til å «åpne en liten kjolebutikk», og dermed holde kjeft. Det viktigste er at den høyprofilerte kjendisen ikke får problemer. Zach forteller siden at han har oppdaget Nomis fortid som prostituert, og at hun har vært arrestert flere ganger. Nomi, som blir redd, rømmer fra Las Vegas til Los Angeles.


Start-avtalene.
START-avtalene (eng: Strategic Arms Reduction Treaty) er tre avtaler om atomvåpenreduskjon inngått mellom Sovjetunionen, senere Russland, og USA.
START I-avtalen.
START I-avtalen ble underskrevet 31. juli 1991 mellom USAs president George H.W. Bush og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov.
Avtalen tok mer enn 9 år å forhandle frem, den reduserte hver av partene sine strategiske atomvåpen med mer enn 35% over 7 år. Sovjetunionen sine landbaserte ballistiske raketter vil redusert med 50%. Det er den første store våpenreduksjonsavtalen mellom USA og Sovjetunionen siden Salt-avtalene, signert i 1972 og 1979, som også begrenser antallet langtrekkende atomvåpen.
START I-avtalen gikk også lenger, med å forplikte supermaktene til å redusere ned deres arsenal av atom-raketter og bombefly, enn å bare begrense seg til å hindre videre ekspansjon.
START II-avtalen.
START II-avtalen ble underskrevet 3. januar 1993 mellom Russlands president Boris Jeltsin og USAs president George H.W. Bush. Avtalen ble ratifisert av den amerikanske kongressen i 1996 og av det russiske parlamentet i 2000.
START II-avtalen inneholdt en avtale om å skrape ytterligere 3000-3500 atomstridshoder, den største reduksjonen i atomvåpen noensinne. I tillegg vil sjøbaserte atomvåpen bli redusert til 1750 (for hver av partene) og alle atomvåpen med multiple atomstridshoder vil bli fjernet.
Som en del av avtalen overførte Hviterussland, Ukraina og Kasakhstan alle sine atomstridshoder på sine territorium til Russland, og rakettene ble etterpå ødelagte.
I 1997 ble den amerikanske presidenten Bill Clinton og Russlands president Boris Jeltsin enige om å utvide START II-avtalens deadline til 2007, samt å begynne forhandlinger på en START III-avtale for fremtidige reduksjoner.
Moskva-avtalen.
I 2002 ble START I- og START II-avtalene erstattet av en avtale som ble signert av begge partene 24. mai 2002. USAs president George W. Bush og Russlands president Vladimir Putin signerte da SORT-avtalen (eng: the Strategic Offensive Reductions Treaty), bedre kjent som Moskva-avtalen. Avtalens mål er en reduksjon av atomstridshoder innen 2012 på hver side, fra mellom 6000-7000 ned til mellom 1700 og 2200 atomstridshoder. Start II-avtalens innhold om å ødelegge måter å levere atomvåpen på, som bombefly, undervannsbåter og andre ramper, ble ikke berørt i Moskva-avtalen.
START III-avtalen.
START III hadde som mål å redusere antallet atomvåpen på hver side til mellom 2000 og 2500. Det ville medført en 30-45% reduksjon fra antallene i START II. Avtalen skulle etter planen innføres innen desember 2007, og ville inkludert bl.a. avtaler og metoder å kontrollere ødeleggingen av atomstridshoder. Avtalen ble imidlertid aldri signert.
New START.
Presidentene Barack Obama og Dmitrij Medvedev underskrev avtalen New START 8. april 2010.
Gjennomføringen av START-avtalene.
Reell gjennomføring av de to første avtalene begynte ikke før desember 1994, og målene i START I-avtalen ble ikke nådd før i 2001.


Dean Cain.
Dean Cain i Irak, 2005.
Dean George Cain (født 31. juli 1966) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som Superman i TV-serien ', der han spilte sammen med kommende "Frustrerte fruer"-stjerne Teri Hatcher.
Cain ble født Dean George Tanaka i Mount Clemens i Michigan. Hans mor var skuespillerinnen Sharon Thomas, og hans far Roger Tanaka arbeidet i det amerikanske forsvaret. Foreldrene tok ut skilsmisse før Cain ble født, men moren giftet seg senere med filmregissøren Christopher Cain, og de to flyttet til Malibu i California.
Cain gikk på Santa Monica High School, og var god i idrett. Da han ble uteksaminert i 1984 avslo han 17 idrettsstipender for å gå på Princeton University, der han ble kaptein på volleyballaget. Han gikk ut med skuespillerinnen Brooke Shields en periode. Cain ble uteksaminert fra universitetet i 1988 med en bachelor i historie.
Etter universitetet spilte Cain amerikansk fotball i Buffalo Bills, før en kneskade under trening gjorde slutt på fotballkarrieren før den hadde startet. Han begynte deretter som manusforfatter og senere skuespiller, og var med i en rekke reklamefilmer før han opptrådte i populære TV-serier som "Grapevine", "A Different World" og "Beverly Hills, 90210". I 1993 fikk han hovedrollen i TV-serien ', en rolle han beholdt fram til 1997.
I 1998 startet han produksjonsselskapet Angry Dragon Entertainment, som produserer TV-serien "Ripley's Believe It or Not!". Han har også medvirket i flere filmer, inkludert ' (2000), "Out of Time" (2003) og "Bailey's Billion$" (2004).


Flukten fra Dyreskogen.
"Flukten fra Dyreskogen" (engelsk "The Animals of Farthing Wood", nynorsk "Flukta frå Dyreskogen") var en animert TV-serie som ble laget av Den europeiske kringkastingsunionen mellom 1992 og 1995. Serien var basert på barnebøkene til Colin Dann, og ble i Norge vist på NRK. Det ble laget 39 episoder fordelt på tre sesonger. Serien ble senere gitt ut på VHS, og det ble laget fargebøker og lekefigurer av figurene. I Norge ble serien fortalt på nynorsk.
Serien følger en flokk dyr på vei til Hjorteparken ("White Deer Park" på engelsk) der de er trygge fra menneskene som blant annet har ødelagt det tidligere hjemmet deres, Dyreskogen. Reisen ledes av dyrene "Rev" og "Grevling", og de bruker "Padde" som guide.
Etter hvert kom det to sesonger til: "Dyra i hjorteparken" og "Dyra frå hjorteparken". Vi får se fortsettelsen, fra sekundet dyra ankommer Hjorteparken, til Rev gir sin lederrolle til sønnesønnen Modig.
Norske stemmer var bla. Hallvard Lydvo (Rev), Harald Mæle (Grevling), Åsleik Engmark (Muldvarp), Unn Vibeke Hol (Røyskatt), Liv Bernhoft Osa og Trond Brænne (Padde).


Air New Zealand.
Air New Zealand er et flyselskap fra New Zealand som er medlem av Star Alliance. Selskapet ble etablert den 26. april 1940 og navnet var da TEAL (Tasman Empire Airways Limited). Selskapet var i begynnelsen delvis eid av australske interesser. I 1961 kjøpte den newzealandske regjeringen hele selskapet og i 1965 ble det omdøpt til Air New Zealand. Selskapets hovedkontor ligger i Auckland.
Setefordeling og kjønn.
I november 2005 ble det offentlig kjent at Air New Zealand (i likhet med Qantas og British Airways) praktiserer et regelverk som forbyr voksne mannlige passasjerer å sitte ved siden av mindreårige passasjerer. Dette førte til anklager om kjønnsdiskriminering.


Diego Velázquez de Cuéllar.
Diego Velázquez de Cuéllar (født 1465, død ca 12. juni 1524) var en spansk conquistador. Han ledet Spanias erobring av Cuba, ble Spanias første guvernør på øya og stod bak folkemordet på Cubas indianske befolkning. I tillegg bidro han indirekte, via Hernán Cortés, til Spanias erobring av Mexico og utslettelsen av Aztekerriket i Mexico.
Velázquez ble født i Cuéllar, i nærheten av Segovia i Spania, og døde i Santiago de Cuba.
Hispaniola.
Velázquez deltok som mannskap på Christofer Columbus reise til Hispaniola der han bosatte seg i 1493. I løpet av få år underla han seg store landområder på øya, og ved hjelp av indianske slaver ble han snart en av Hispaniolas rikeste. I 1511 og med tillatelse fra Hispaniolas guvernør, Diego Columbus la Velázquez ut fra Hispaniola for å kolonialisere Cuba med tre skip og vel 300 soldater. Med seg hadde han også sin militære nestkommanderende, Pánfilo de Narváez, og presten Bartolomé de Las Casas. Sistnevnte skulle bli en av de fremste til å dokumentere conquistadorenes barbariske framferd mot den indianske befolkningen.
Cuba.
Diego Velázquez' restaurerte hus i Santiago de Cuba Erobringen av Cuba bød ikke på store problemer. Indianerne var fredelige og tok stort sett godt imot Velázquez’ conquistadorer. Bortsett fra høvding Hatuey, som hadde flyktet fra spanjolenes brutale regime på Hispaniola, møtte Velázquez og Naváez liten motstand. I løpet av fire år hadde de underlagt seg Cuba, massakrert gjenstridige indianerstammer og satt resten i slavearbeid, dels i landbruket og dels i sølv- og gullgruver. I 1515 hadde Velázquez og hans håndlangere grunnlagt byene Baracoa (1511), Bayamo (1513), Puerto Príncipe (1514), Sancti Spíritus (1514), Havanna (1515) og Santiago (1514).
Velázquez bosatte seg i Santiago og gjorde byen til Cubas første hovedstad. Han ga sine venner forskjellige territorier på øya og ga dem rett til å bruke indianerne i området som slaver. I tillegg arbeidet han for å øke innvandringen av spanske nybyggere til Cuba. En av Velázquez nære venner var Hernán Cortés som i 1518 var blitt en av de rikeste conquistadorene på Cuba.
Velázquez, som selv lå i toppen på velstandsskalaen, arbeidet også for at det spanske kongehuset skulle utnevne han til militærguvernør ("adelantado"). Privilegiene som fulgte med denne tittelen ville gjøre Velázquez til øverste leder for områdene han erobret eller beordret erobret. Fram til nå hadde han vært underlagt guvernør og "adelantado" Diego Columbus på Hispaniola. I 1519 fikk Velázquez denne tittelen, og ga han ytterligere motivasjon til å erobre nye områder.
Mexico.
I 1517 og i 1518 sendte Velázquez ut skip for å undersøke beretningene om fastlandet i vest. Etter at skipene returnerte kunne mannskapet fortelle om et land av gull, styrt av en indianerfolk som ble kalt Aztekere. En av skipene hadde med seg 75 kilo gull som de hadde handlet til seg fra indianerne. Dette fikk Velázquez til å gå i kompaniskap med Hernán Cortés i 1518 og i løpet av året fikk de organisert en styrke på 450 soldater som var villige til å dra til Mexico i jakten på rikdom og ære. Ingen av soldatene forlangte lønn, ettersom de alle ville få andeler i byttet som hæren erobret.
Vel framme i Mexico grunnla Cortés byen Veracruz i 1519. På samme måte som Velázquez ikke hadde ønsket å tjene Diego Columbus, ønsket heller ikke Cortés å tjene Velázquez. Cortés senket derfor skipene som hadde ført dem til Mexico, og markerte for samtlige i følget at det nå ikke fantes noen vei tilbake. Velázquez sendte en ny hær med Pánfilo de Narváez i spissen for å arrestere Cortés. Narváez ble imidlertid overrasket av troppene til Cortés og selv arrestert. De øvrige i følget hans fikk tilbud om å slutte seg til Cortés. Stilt overfor utsiktene om den rikdom som Cortés forespeilet dem, sluttet omtrent hele hæren seg til Cortés.
Velázquez raste over forræderiet til Cortés, men siden Cortés like etter erobret hele Aztekerriket og ufattelige mengder gull, støttet det spanske kongehuset Cortés. Velázques fikk på sin side klar beskjed om å holde seg vekke fra Mexico. Ironisk nok ble dermed Velázques store rikdomshunger og hans forræderi mot Diego Columbus, overgått i både landareal og rikdom av Hernán Cortés.
Diego Velázquez de Cuéllar døde i 1524 av noe som kan ha vært hjerneslag.
Litteratur.
Velázquez de Cuéllar, Diego
Velázquez de Cuéllar, Diego
Velázquez de Cuéllar, Diego
Velázquez de Cuéllar, Diego
Velázquez de Cuéllar, Diego


The Fellowship Foundation.
The Fellowship Foundation, også kjent som The Fellowship, The International Foundation eller The Family, er en omstridt kristen amerikansk organisasjon bestående av mange amerikanske og utenlandske politikere.
The Fellowhip Foundation har hatt forbindelser i Norge siden 1969. Blant annet har tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hatt kontakt med organisasjonen.
Historie.
The Family ble startet i Seattle i 1935 av den norske emigranten og metodistpresten Abraham Vereide som var redd for at sosialistiske politikere skulle overta bystyret. Organisasjonen arrangerte bønnefrokoster der temaene var kommunist- og fagforeningsfiendtlige. Innen 1941 hadde organisasjonen flyttet til Washington, DC. I 1944 ble navnet forandret til International Christian Leadership'", for å bli fornadret til The Fellowship Foundation i 1972. På den tiden bestemte lederne for organisasjonen å desentralisere lederskapet for å dempe publisiteten rundt organisasjonen.
Den nasjonale bønnefrokosten.
Den nasjonale bønnefrokosten er en årlig frokost med opptil 3000 deltagere. Frokosten er den eneste utadrettede virksomheten organisasjonen bedriver. Det er vanlig at den amerikanske presidenten holder tale ved frokosten. Frokosten har blitt arrangert årlig siden 1953.
Kontroverser.
Organisasjon har fått tildels mye kritikk i forbindelsene med flere uttalelser til organisasjonens leder Douglas E. Coe. På 1980-tallet uttrykte han sterk beundring for diktatorer som Hitler, Mao og Lenin og uttalte blant annet av «Jesus ba disiplene om å ha en visjon for verden. Lenin hadde det. Hitler hadde det. Vi har i USA i dag ingen visjon for de unge i dag». Ifølge en kommende bok av medredaktør i Rolling Stone, Jeff Sharlet, «"The Family: The Secret Fundamentalism at the Heart of American Power"», har stiftelsen siden starten hatt tett kontakt med fascister i USA, hjulpet nazister i Tyskland etter krigen og pleid forholdet til en rekke diktatorer verden over. I 1966 skrev organisasjonens første leder, Abraham Vereide, at det var på tide «å skjule det institusjonelle bildet» av stiftelsen.. Noe som styrker mistanken om at organisasjonen ikke tåler offentlighetens lys.
Ifølge opplysninger fra Dagbladet mener Coe var det fra Jesus at Hitler, Mao og Lenin fikk ideen om hvordan en elite av dedikerte menn kan forandre verden. I følge samme avis holdt Coe en tale på slutten av 80-tallet der han bruker Hitler, Goebbels og Himmler som eksempler, der han uttalte at «Disse ubetydelighetene fra ingensteds, fanger rett fra gata, med følelsesmessige problemer... de forpliktet seg til samhold og enighet og døde sammen. To år før de gikk inn i Polen, laget de en nøyaktig plan, satte den ned på papiret, for hvordan de skulle utrydde hele den polske befolkningen og ødelegge hvert eneste hus og bygning i Warszawa, deretter resten av Polen, helt ned til den minste detalj! De drepte faktisk seks og en halv millioner polakker, disse tre menn, av sin beslutning alene.».
Coe var på audiens hos Kong Harald i april 2008. Kongen tok imot ham i audiens også for ti år siden. Slottets kjennskap til Fellowship-stiftelsen går helt tilbake til 1946, da Doug Coes forgjenger, nordmannen Abraham Vereide, møtte kong Haakon.
Dagbladet avslørte høsten 2004 at en rekke KrF-topper i tiår har pleid kontakt med stiftelsen, deriblant Kjell Magne Bondevik, som i 2001 holdt et møte med justisminister John Ashcroft skjult for offentligheten. Avias beskrev organisasjonen som hemmelig nettverk styrt av høyrevridde kristne i USA.


Sverre Løberg.
Sverre Offenberg Løberg (født 4. april 1905 i Skien, død 30. juli 1976 i Skien), var en norsk typograf, motstandsmann og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra Telemark for Arbeiderpartiet i årene 1945 til 1969.
Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.
Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet allerede i 1945. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «"Quisling — Prophet without Honour"» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969 og bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett, men saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.
I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.


Unown.
Unown er en Pokémon-type som først dukket opp i spillene Pokémon Gold og Silver. Unown finnes i 28 forskjellige former, hvorav 26 er basert på bokstavene i det engelske alfabetet, pluss en form for "?" og en for "!".
Unowns navn er avledet fra det engelske ordet «unknown», som betyr «ukjent». Unown kan bare bruke angrepet «Hidden Power».
Unown er nr. 201 i National Dex.


Rømø.
Fra stranda vest på Rømø
Rømø (frisisk: Rem, tysk: Röm) er en dansk øy som ligger i Vadehavet 10 kilometer fra vestkysten av Jylland, helt syd mot grensa til Tyskland.
Rømø har 850 innbyggere og var tidligere en del av Skærbæk Kommune, men er etter strukturreformen i 2007 en del af Tønder kommune.
Rømø er flat, langstrakt i nord-syd-retning og Danmarks tiende største øy med et areal på 129 km². Øya er i syd forbundet til fastlandet av en demning med bilvei oppå. Det er 2 byer på Rømø, Lakolk, og Havneby. Syd for Rømø ligger den litt større tyske øya Sylt (dansk: Sild). Det går bilferge mellom Rømø og Sylt.
Vestkysten av Rømø er en enormt bred sandstrand. Lengst i sør er den størst og flatest. Der kan man kjøre strandbuggy, enten med seil eller drage. Den midtre delen kan fortone seg som rene ørkenen med store sandbanker langs midten (se bildet). Foruten bilveien, kan man kjøre bil fra sør til nord og omvendt langs den indre delen av stranda. Skog er det mest av øst på øya, der den er høyere.


Pikachu.
Pikachu er den mest kjente Pokémonen. Mange ser på den som maskoten til Pokémon-spillene. I National Dex er den nummerert som 25.
Pikachu er fra førstegenerasjonen av Pokémon, og er av typen electric (elektrisk). I Pokédexen beskrives den som «elektrisk mus Pokémon». Utseendemessig har den gul, glatt pels, en lynformet hale, mørke striper på ryggen, svarte ørespisser og røde kinnsekker, der elektrisiteten blir lagret.
Ash Ketchum, hovedpersonen i Pokémon-animeen, fikk Pikachu som sin første Pokémon av Professor Oak, etter å ha ønsket seg alle de andre Pokémonene charmander, squirtle og bulbasaur først. Alle var tatt, og derfor ble det til at han fikk, ja nettopp, Pikachu. Pikachu har etter det vært med i alle hans eventyr, inkludert i alle Pokemon-filmene.
Navnet Pikachu er sammensatt av «pikapika», som er et japansk onomatopoetikon for gnistre, og «chuchu», som er et japansk onomatopoetikon for «pip» (lyden som mus lager).
Pikachu kan utvikles til Raichu ved å bruke thunderstone (tordenstein). Pichu utvikler seg til Pikachu ved at man maksimerer «friendship» (vennskap). Pikachu kan fanges på alle de håndholdte spillene, men kan være vanskelig å finne.
Stemmen som blir brukt i animeen, er fra seiyūen Ikue Otani.


Recessiv.
Recessiv stammer fra latin og betyr vikende. Uttrykket brukes ofte i biologisk sammenheng, spesielt når det snakkes om arveegenskaper i genetikken. Recessiv genvariant er den genvarianten som ikke er bestemmende for fenotypen til et individ før den opptrer i homozygot form. Recessive gener blir skrevet med liten bokstav i krysningsskjemaer.


Allel.
Alleler er varianter av samme gen (arveanlegg) med en bestemt plass (locus) i kromosomet. De blir derfor også kalt genvarianter.
Hos de fleste organismer som ikke har ukjønnet formering opptrer kromosomene parvis (ett fra hver av foreldrene), slik at individet har en mulighet til å få to allele utgaver (varianter) av et gen og bli heterozygot (dvs. at to ulike/heterogene alleleutgaver av genet er til stede). Derom samme allel opptrer i begge kromosomer, er individet homozygot (dvs. at to like/homogene alleleutgaver av et gen er til stede).
I en diploid celle er det to kopier av hvert gen, ett fra far og ett fra mor. Det kan være små forskjeller i DNA-sekvensen til de to genene og de kalles da alleler. Enkelte egenskaper hos organismer skyles bare et gen (ett allelpar) mens andre egenskaper uttrykkes av flere gener (flere allelpar).
Kombinasjonen av allelvariantene er individets genotype, mens egenskapene/utseende som kommer til uttrykk er individes fenotype (framtoningspreg, utseendetype). Fenotypen avhenger av om genotypen uttrykkes i dominant og recessiv arv, ufullstendig dominans, kodominans, epistasi eller pleiotropi.


Pokémon Diamond og Pearl.
"Pokémon Diamond" og "Pearl" er de første Pokémon-spillene laget til spillkonsollen Nintendo DS. De ble utgitt 28. september 2006 i Japan. Man kan koble disse spillene til "Pokémon Battle Revolution", som er et spill som kom ut til Wii i desember 2007.
Sinnoh er navnet på den nye regionen til "Diamond" og "Pearl", og er helt forskjellig fra Kanto, Johto og Hoenn, som man besøkte i tidligere Pokémon-spill.
"Pokémon Diamond" og "Pearl" introduserer noen nye Pokémon, i tillegg til å beholde noen av Pokémonene fra tidligere spill. De nye Pokèmonene er de tre starterne Turtwig, Chimchar og Piplup. Og i tillegg Munchlax, Lucario, Bonsly, Mime Jr., Weavile, Manaphy, Chatot, Buizel, Mantyke, Dialga, Palkia,Giratina, Pachirisu, Magmortar, utviklingen til Magmar,Electivire, utviklingen til Electabuzz og Riolu (utvikles til Lucario).
Et nytt trekk med disse spillene er Voice chat via Nintendo Wi-Fi Connection. Man kan også sette sine Pokémon inn på en «bytteliste» der en over Wi-Fi connection eller Nintendo WFC trader sine pokemon med andre trenere over hele verden.
Det har kommet mange nye funksjoner, blant annet konseptet med natt og dag, fra Pokemon gull og sølv. Konseptet virker slikt at spillet bruker dag og natt etter klokkeslettet som er innstilt. Et apparat som kalles Poketch introduserer klokken som er innstilt etter din tid med mange forskjellige funksjoner som for eksempel: skrittteller, kalkulator, kalender. den viser også hvis du har noen pokemon på oppdretts sentret i Solaceon Town, og hvordan det går med dem.
Man kan overføre Pokémon fra "Pokémon Ruby", "Sapphire", "Emerald", "FireRed" og "LeafGreen" på Game Boy Advance til "Pokémon Diamond" og "Pearl", men ikke tilbake igjen, ved å sette spillet du vil bytte fra i SLOT-2. Denne funksjonen kalles Pal Park og er tilgjengelig etter at man har fått nasjonal pokedex


Pokédex.
Pokédex er et hjelpemiddel i Pokémon-spillene som viser en liste over ulike Pokémoner, deres data, lokaliteter og annen informasjon om dem. Navnet er et teleskopord av «Pokémon» og ordet «index». En Pokédex ligner mest på en liten bok, eller en klapptelefon. Den har flere skjermer, en på forsiden, og to inni. Den har også flere taster, som på en telefon, og en knapp som kan brukes til å organisere laget av Pokémon treneren har med seg. Den inneholder også en sensor som gjenkjenner Pokémon, og bare ved å rette sensoren mot en Pokémon, vil Pokédexen lese opp informasjon om den. Videre info er tilgjengelig ved noen tastetrykk. Infobiten som leses opp er kort, i og med at lyden kan røpe trenerens posisjon for ville Pokémon, og da er det i mange tilfeller nødvendig å løpe. Enten fordi Pokémonen prøver å komme seg unna, eller fordi den vil angripe.
En Pokédex brukes av Pokémon-trenere til å katalogisere Pokémon, gjenkjenne dem, lagre data, og den er også godkjent som ID-kort. Pokédexer er koblet opp til et stort nettverk som også kontrollerer Pokéballer. Dette systemet sørger for at trenere ikke kan ha mer enn seks Pokémon med seg av gangen, men brukes også til å lagre innsamlede data om Pokémon.
De er svært solide, vanntette, tåler elektriske støt og sterk varme. Dette er i hovedsak på grunn av at selv om Pokémon-angrep ikke skader mennesker, kan de gjøre stor skade på utstyr. Og en trener må regne med å få mer enn ett angrep rettet mot seg før eller siden, og da er det greit om det mest uunnværlige hjelpemiddelet hans/hennes tåler det.
Pokédexen ble funnet opp av Professor Samuel Oak, Professor Westwood den femte, og Professor Elm. Stemmen til Pokédexen er lest opp av Pokémon-kokurranse-dommeren Dexter (Dexter er for så vidt også navnet på programvaren). Pokédex finnes i flere varianter, men alle er røde, har flere skjermer og solide deksler.


Dominans.
Dominans stammer fra det latinske uttrykket "dominari", som betyr å "herske" eller "råde". Det motsatte av dominans er underdanighet. Dominans er stabile relasjoner mellom individer oppnådd gjennom tvang, aggresjon og underkastelse for å avgjøre hvem som har prioritert tilgang til ressurser. Det være seg retten til å reprodusere (sex), mat, jaktområde, leke, soveplass, territorium eller lignende.
Et dominansforhold oppstår først da en av partene trekker seg til fordel for den andre, i en situasjonen som omfatter ønsket om å råde over en ressurs. Et dominansforhold kan endre seg, avhengig av partenes ønske om og behov for å råde over en ressurs.


Erik Otto Larsen.
Erik Otto Larsen (født 26. november 1931 i Hvidovre, Danmark, død januar 2008) var en dansk maler, grafiker og forfatter.
Larsen debuterte som billedkunstner på den danske høstutstillingen, Kunstnernes Efterårsudstilling, i 1965. I 1988 utga han sin første bok, kriminalromanen "Pondus siste sag". Hans roman "Masken i spejlet" (1994) ble belønnet med Skandinaviska Kriminalsällskapets pris Glassnøkkelen i 1995.
Danmarks Radio filmatiserte i 1994 romanen "Manden der holdt op med at smile" som en TV-serie i fire deler under navnet "Frihedens skygge".


Emilio Jacinto.
Emilio Jacinto (født 15. desember 1875 i Tondo i Manila på Filippinene, død 16. april 1899) var en filippinsk frihetskjemper og nær medarbeider av Filippinenes første president, general Andres Bonifacio. Han døde av sine sår etter et sammenstøt i Majayjay i Laguna under under den filippinsk-amerikanske krig.
Hans far, Mariano Jacinto, døde før Emilio var ferdig med sin skolegang, men moren Josefa Dizon, som var jordmor, tok på seg mer arbeid for å sørge for at han kom seg gjennom studiene. Senere ble han nødt til å bo sammen med sin onkel Don Jose Dizon, som fikk ham inn på kollegiet "San Juan de Letran" i Manila. Derfra gikk veien videre til Santo Tomas-universitetet der han studerte jus. Man han avbrøt studiene da han mot sin nors og onkels ønske sluttet seg til Katipunan-brodrskapet da den filippinske revolusjon brøt ut i 1896. Han var da bare 19 år, men ble en av Katipunans dyktigste ledere. For Andres Bonifacio var han rådgiver, sekretær og regnskapsfører. Han redigerte avisen "Ang Kalayaan", som beskrev Katipunans mål og virksomhet for folket, og forfattet den såkalte "Kartilya ng Katipunan" som gav en innføring i Katipunans regler og forordninger. Dessuten hadde han ansvaret for fremstillingen av krutt.
Jacinto var også dikter, med pennenavnet «Dimas-Ilaw». Hans fremste dikt var "A La Patria", inspirert av Jose Rizals "Mi Ultimo Adios".
Under en av bataljene i Majayjay i provinsen Laguna ble Emilio Jacinto tilført dødelige sår. Han døde den 16. april 1899 i en alder av 24 år.
Jacinto, Emilio
Jacinto, Emilio


Raufoss Fotball.
Raufoss Fotball har i mange år vært Opplands beste og spiller i 2012 i 2. divisjon avdeling 1. Laget spilte på øverste nivå i 1964, 1973 og 1974 og har spilt en årrekke på nest øverste nivå, blant annet i perioden 1998 til 2004. Laget kom på fjerdeplass både i 2000 og 2003, på femteplass i 2001 og på sjetteplass i 2002. I 2004 rykket klubben ned til andre divisjon. I 2006 rykket klubben opp igjen til Adeccoligaen, der de i 2007 endte på 11. plass. De fikk imidlertid ikke fornyet lisensen for sesongen 2008, og ble dermed det første norske laget som ble tvangsdegradert fra Adeccoligaen til 2. divisjon.
Laget kom til semifinale i cupen i 1977. I kvartfinalen spilte laget uavgjort mot Moss både på hjemme- og bortebane, før det ble seier 2-1 på nøytral bane på Ullevaal stadion. I semifinalen ble det hjemmetap 1-3 mot Lillestrøm, som vant cupen det året. Senere har Raufoss spilt kvartfinale i både 1999 og 2003, begge gangene ble det bortetap mot Tromsø. I 2006 måtte Rosenborg ha ekstraomganger for å slå laget på Lerkendal i 3. runde i cupen.
Opp igjennom årene har mange kjente fotballspillere trukket på seg den gule og sorte drakten. Sommeren 2011 hadde man en større avstemming om hvem som er de aller største. Topp25-listen ble som følger, fra nr 1 og nedover: Svein Grøndalen, Bente Nordby, Roy Strandbakke, Knut Dahlen, Espen Haug, Dag Oppjordsmoen, Svein Bredo Østlien, Erik Østeng, Tom Løkken, Christian Johnsen, Stein Kollshaugen, Kai Breiskallbakken, Bjørnar Ottesen, John Mair, Kai Erik Moen, Petter Senstad, Johan Arneng, Tommy Fyhn, Erik Langedal, Torfinn Østeng, Knut Befring, Pål Strand, Helge Magne Øvstetun, Jarl Andre Storbæk og Rickard Claesson.
Andre kjente spillere er blant annet: Dime Jankolowski, John Anders Bjørkøy, Remond Mendy, Christian Hemberg, Adem Güven, Marino Rahmberg, Andreas Anderson, Mathias Andersson, Jesper Ljung, Haralddur Ingolfsson.
Følgende Raufosspillere har landskamper: Knut Dahlen, Svein Bredo Østlien, Roy Strandbakke, Svein Grøndalen og Bente Nordby.


Aamodt bru.
Aamodt bru er en gangbro over Akerselva på Grünerløkka i Oslo.
Broen gikk tidligere over Drammenselva, nær utløpet av elva Simoa ved Åmot i Modum. Broen ble bygget i 1851–1852, og var Norges andre kjedebro av støpte jernkjeder (av i alt tre), støpt på Nes jernverk. De totale utgiftene til broen over Åmotsund var på over speciedaler, nesten fire ganger det beløpet som Modums kommunerepresentanter i sin tid ga samtykke til.
Broen ble senere avløst av en ny bjelkebro, og i 1952 ble den gamle demontert og flyttet bit for bit til Akerselva for å bevares til det påtenkte tekniske museet. Dette var planlagt bygget ved Seilduksdammen ved Akerselva, og her ble broen satt opp i 1962. Den påtenkte tomten til museet var imidlertid for liten for det nye museet, som i stedet fikk lokaler i et nytt bygg på Mustadtomta ved Kjelsås stasjon i 1985.
I siste verset av sin sang fra 1971, «"Far har fortalt"», refererer Lillebjørn Nilsen til Aamodt bru-teksten.
De gamle brokarene står fremdeles på Modum ved siden av den nye broen. Da broen ikke ble brukt til det egentlige formålet, inngangsparti til Teknisk museum, var det tidlig på 1990-tallet en lokal organisasjon som ivret for å få broen tilbake til sin gamle plass. Den arbeidet under mottoet "Brua himat".


FN SCAR.
SCAR (fra navnet på utviklingsprogrammet: Special Operations Forces Combat Assault Rifle) er en serie automatgeværer fra belgiske FN Herstal, tatt fram for amerikanske spesialstyrker. SCAR skal erstatte fem forskjellige våpen som er i bruk i dag (2006).
Geværet kommer i to versjoner: En heter SCAR-L (for "light", engelsk for "lett") og bruker 5,56 × 45 mm NATO-ammunisjon og én heter SCAR-H (for "heavy", engelsk for "tung") og bruker 7,62 × 51 mm NATO-ammunisjon.
Bakgrunn.
FN Herstal har tatt fram våpenet sammen med amerikanske spesialstyrker, og SOCOM har fremhevet dette som det første amerikanske geværkjøpet som har vært fullstendig åpent for konkurranse siden innkjøpet av M1 Karabin i 1941.
SCAR-serien skal erstatte M4A1, Close Quarters Battle Rifle og Mk 12 skarpskyttergevær i 5,56 mm, samt Mk 11 Stoner Rifle (SR-25) og M14 i 7,62 mm. Mangler med de eksisterende våpnene og et ønske om å ha mer felles deler var utslagsgivende for å kjøpe inn et nytt våpen.
SCAR-programmet ble godkjent i september 2003, med en konkurranse som varte fra januar 2004 og ti måneder fram.
Teknisk.
Foreløpig så kommer geværet i to versjoner: Mk 16 SCAR light (SCAR-L) som bruker 5,56 × 45 mm NATO-ammunisjon og Mk 17 SCAR heavy (SCAR-H) som 7,62 × 51 mm NATO-ammunisjon. De to versjonene har 90% felles deler. Løpslengden kan hurtig tilpasses ved å bytte løp til et som passer til bruksområdet, fra karabin til skarpskyttervåpen.
Mekanismen er gassdrevet med et stempel, lignende det som finnes i AK-47 og M14.
Eksterne lenker.
SCAR


Mastodon.
Mastodon er et teknisk progressiv/groove metal-band som ble stiftet i 1999 i Atlanta, Georgia, USA.
Biografi.
Mastodon ble dannet av de tidligere Today Is the Day- og Lethargy-medlemmene Brann Dailor og Bill Kelliher, samt de tidligere Four Hour Fogger-medlemmene Troy Sanders og Brent Hinds. I 2000 spilte de inn demoen "The 9 Song Demo" som de solgte på konserter. Denne demoen var spilt inn av daværende vokalist Eric Saner, som forlot bandet noen måneder senere. Etter å ha spilt inn en selvtitulert 7" for Reptile Records, fikk de platekontrakt med samme selskap.
Mastodons første offisielle utgivelse var EP-en "Lifesblood" fra 2001, som ble godt mottatt av både anmeldere og publikum. I 2002 kom debutalbumet "Remission" som solgte til gull i USA.
Deres andre album "Leviathan" fra 2004, som er et konseptalbum basert på Herman Melvilles "Moby Dick", symboliserer Mastodons virkelige gjennombrudd. Det ble veldig godt mottatt, og ble «The Album of the Year» i både "Revolver", "Kerrang!" og "Terrorizer".
I februar 2006 kom samlealbumet "The Call of the Mastodon" med sanger fra EP-en "Lifesblood" og den selvtitulerte 7" og DVDen "The Workhorse Chronicles" med en dokumentar, konsertmateriale og musikkvideoer.
Mastodon har kontrakt med plateselskapet Warner Music.


Heterogenitet.
Heterogenitet betyr ulikhet eller uensartethet og stammer fra de to greske uttrykkene "heteros", som betyr "ulik", og "genos", som betyr "slag" eller "art". Det motsatte av heterogenitet er homogenitet.
Matematikk.
I matematikken brukes ulikhetstegn som det motsatte av likhetstegn, da den ene siden av en ulikhet har ulik verdi, sammenlignet med den andre siden av ulikhetstegnet. Ulikhetstegnet ser slik: >, eller slik ut:  3 og 2 matematikk er det mye brukt at barna ser på ulikhetstegnet som et "krokodillegap", der tanken bak er at en krokodille alltid vil foretrekke det største "byttet". Ulikheter har omtrent samme regnerregler som likninger, utenom at en må snu ulikhetstegnet når en ganger eller deler begge sider av ulikhetstegnet med et negativt tall. Dette må man også gjøre når man "flytter over" et ledd fra den en siden av ulikhetstegnet til den andre. Begrunnelsen for dette forklares enkelt ved følgende eksempel: 3  3.
Zoologi.
I zoologien kan man eksempelvis snakke om "heterogene arter", "underarter" og "raser". Man mener da at individene gir et "uensartet" eller "ulikt" utrykk, noe som betyr at de er forskjellige fra hverandre eller ulike å se på. På sammen måte kan man innen biologien snakke om en "heterogen familie", "gruppe", "delgruppe" o.l. Snakker man om en "heetrogen folkegruppe" kan det for eksempel bety at de har svært ulike synspunkter og meninger eller det kan være snakk om biologiske ulikheter.


Eragon (film).
"Eragon" er en fantasy-/eventyrfilm basert på romanen "Eragon" av Christopher Paolini. Filmen hadde internasjonal premiere 15. desember 2006. Produksjonsselskapet er 20th Century Fox.
Filmen er regissert av Stefen Fangmeier. Filmen er hans første i regissørstolen, men han har tidligere arbeidet innen visuelle effekter i filmer om "Lemony Snicket's En serie uventede hendelser" og "Master & Commander". Manusforfatteren er Peter Buchman, som er mest kjent for å ha skrevet manuset til "Jurassic Park 3". Innspillingen begynte på "Mafilm Fot Studios" i Ungarn den 1. august 2005.
Handling.
"Eragon" handler om en bondegutt ved navn Eragon, som bor i landsbyen Karvahall i den fiktive verdenen Alagesia. Som 17-åring finner han et drageegg. Egget klekker, og en rekke påfølgende hendelser snur livet hans opp ned.
En vis historieforteller ved navn Brom slår seg sammen med ham, og Eragon tar opp arven etter de legendariske dragerytterne. Han lærer seg magi, sverdkamp og drageriding for å forberede seg på sin hevn mot de som var ansvarlige for familiens død.
Etter hvert slår han seg sammen med Varden, en gruppe rebeller som har som mål å frata kong Galbatorix makten. Innbyggerne i Alagesia lider under denne onde kongens makt.
Kong Galbatorix forstår at en ny drageridder har blitt født. Etter hvert finner han ut at drageridderen heter Eragon. Han befaler sine undersåtter å gjøre alt for å drepe den nye drageridderen. Til tross for mange forsøk, mislykkes han med dette, og Eragon allierer seg med Varden. Sammen tar de opp kampen mot ondskapen...
Videospill.
Videospillet, basert på handlingen i filmen, ble lansert 17. november 2006. Spillet er tilgjengelig for følgende plattformer: Microsoft Windows, Xbox 360, Xbox, PlayStation 2, PlayStation Portable, Nintendo DS & Nintendo Game Boy Advance. Utviklerne er "Stormfront Studios" og "Amaze Entertainment". Utgiveren av videospillet er "Vivendi Universal Games".


Ventrilo.
Ventrilo er en populær applikasjon som brukes for å for prate gratis over internett (Voice over IP).
Programmet er oftest brukt blant klaner som kommuniserer effektivt når de spiller dataspill, men kan fint brukes blant bedrifter, familie og venner.
Programmet finnes for Microsoft Windows og Mac OS X. Det er også planlagt en klientversjon for Linux-operativsystemet. Sistnevnte er mest brukt på serversiden. Programmet krever at brukerne har en klientversjon av Ventrilo installert og at de kobler seg opp mot en server som kjører Ventrilos serverversjon. Klientversjonen er gratis, mens serverversjonen er gratis inntil 8 brukere. Skal man ha over 8 brukere tilkoblet må man leie en Ventriloserver fra et autorisert firma.
Det er best å bruke høretelefon med mikrofon (hodetelefoner), men vanlig høyttaler og mikrofon kan også brukes. Lydkvaliteten kan justeres fra nær CD-kvalitet til dårlig mobiltelefon. Beste kvalitet krever større båndbredde.


Fane.
Finsk militær fane for Gardesjägarregementet.
Fane er et spesielt forseggjort tøystykke permanent festet til en stang, og som forekommer i ett, unikt eksemplar, gjerne rikt dekorert. Faner skiller seg fra flagg, som er utformet til heising i stang, flaggspill eller på skipsmast og som lages i store serier med identisk utforming. Blandingformer kan likevel forekomme, da slik at det som vanligvis er et flagg, gjerne et nasjonalflagg, festes til stang og får fanens form. I høytidelig sammenheng omtales gjerne flagg som faner. I vexillologisk sammenheng skilles det derimot nøye mellom faner og flagg.
Betegnelsen fane brukes også på de typer flagg som ble brukt i tiden før de vanlige nasjonalflaggene, statsflaggene og lignende som brukes idag. For denne typen henvises til merke (fane) og gonfanon. Vår tids faner minner om tilsvarende faner som var festet til en tverrstang, og som ble brukt av kristne kirker i middelalderen og senere, ofte kalt "kirkefane" og gonfalon.
Bruk.
Fanen har stor symbolverdi som unikt samlingsmerke og er gjerne innviet, vigslet eller formelt overrakt. En fane brukes i opptog, prosesjoner, demonstrasjoner og lignende. Faner brukes blant annet av mange forskjellige slag skoler, samt av buekorps, arbeiderbevegelsen, de frilynte ungdomslagene, foreninger, laug og lignende. Slike faner er det som blir båret i tog 17. mai (grunnlovsdag) og 1. mai.
Fanens utforming.
Faneduken kan være av silke, ull, bomull eller andre materialer, med motiver og skrift påført duken ved broderi, applikasjon, intarsia, maling eller trykk, eller ved kombinasjoner av disse teknikker. Faneduken er i farger og bærer normalt symboler og tekst. Symbolene kan være gamle og internasjonale, eller nye og skapt for den enkelte fanen. Teksten kan bestå av navnet på eieren av fanen, og noen faner har også annen tekst (blant annet forskjellige typer fyndord eller motto) og årstall.
Fanene kan være malt, brodert og sydd på flere måter. Faneduken kan være både kvadratisk eller rektangulær, og i de tilfeller der faneduken er montert på tverrstang, kan duken i nedre kant ha splitter eller fliker, og også kappe i overkant under tverrstangen.
Den vertikale fanestangen er gjerne av edeltre, polert og besatt med metall, og kan være delt i to stykker for å lette oppbevaring av fanen. Tverrstangen kan også være av metall, særlig i kombinasjon med vertikal fanestang. Faner med både vertikal og horisontal stang kan videre være dekorert i vinkelen opp mot fanespydet.
Faner utstyres gjerne med tilleggsutstyr i form av plastiske figurer, kalt fanespyd, fanespir eller toppemblem, på toppen av stangen, gjerne også denne med symbolinnhold. I militære faner kan kongemonogrammer forekomme som toppemblem. Videre kan forekomme fanebånd (banderole, kravat) eventuelt med innskrift, frynsekanter, snorer og dusker. I tillegg kommer ofte bandolær til å bære banen og føre den i prosesjon, samt eventuelt tilpasset etui til oppbevaring når den ikke er i bruk.
Betegnelsen "fanebærer" brukes om den som bærer fanestangen, men brukes også i overført betydning om en som framstår som spesiell talsperson for en sak, en aksjon, en organisasjon og lignende.


King James Version.
King James Version (KJV) er en engelsk bibeloversettelse som begynte i 1604 og ble fullført i 1611 av Den engelske kirke. Den ble trykket av kongens trykker, Robert Barker. Dette var den tredje offisielle oversettelse til engelsk. Den første var "Den store Bibel" ("Great Bible") bestilt av Den engelske kirke under regimet til kong Henrik VIII, og den andre var "Biskopenes Bibel" ("Bishop's Bible") i 1568. I januar 1604 kalte kong Jakob I av England inn til en konferanse ved Hampton Court hvor den nye engelske versjonen ble mottatt som svar på de problemer som ble oppfattet av de tidligere oversettelser bemerket av puritanerne, en fraksjon innenfor Den engelske kirke.
Kongen utvalgte 54 personer til å arbeide med oversettelsen. De holdt på i syv år. Oversettelsen kom ut første gang i 1611. Den ble deretter sett på som standardutgave i Storbritannia i flere århundrer. Siden har det kommet ut nye utgaver hvor språket har blitt modernisert. Den første utgaven omfattet også de deuterokanoniske bøker, men siden 1800-tallet har de vanligvis blitt utelatt.
Denne bibeloversettelse fikk stor innflytelse på utformingen av det engelske språk og engelsk litteratur, og særlig Herman Melville og William Wordsworth var dypt påvirket av den. Den har et poetisk språk som kan oppleves som gammeldags for dagens lesere, men "King James Version" er fortsatt en av de mest solgte bibeloversettelsene blant engelsktalende.


Sverre Riisnæs.
Sverre Parelius Riisnæs (født 6. november 1897 i Vik i Sogn, død 21. juni 1988 i Oslo) var norsk jurist og statsadvokat, og var justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under andre verdenskrig. Som justisminister var Riisnæs ansvarlig for tilpasningen av de norske domstolene og det norske lovverket som ga rettsgrunnlaget for de ulike tiltakene tiltakene under NS-styret og forfølgelsen av dem som ikke ville innordne seg disse og de tyske okkupantene. Landssviksaken mot ham ble stanset på grunn av at han var angivelig psykisk syk. Riisnæs var innlagt på Reitgjerdet sykehus fra 1948 til 1960. I 1974 var han i Sicilia i Italia en lengre periode, før han emigrerte til Wien. Han kom tilbake til Oslo i 1985, der han bodde på aldershjem til sin død tre år etter.
Bakgrunn.
Sverre Riisnæs var født inn i en vestnorsk nasjonalistisk familie, hvor «norskhetsbevegelsen» stod sterkt og det rene norske flagg uten «Sildesalaten» tidlig ble heist. Riisnæs' far sørget også for svulstige 17. mai-taler. Den germanske orienteringen førte også til en tyskorientering, mot «frendefolket i sør». Denne ble ikke mindre da keiser Wilhelm på en av sine mange Norgesbesøk stoppet utenfor porten til familien Riisnæs sommeren 1910 og hilste høflig. Sverre ønsket å melde seg til krigstjeneste i den keiserlige tyske hær for Tyskland under den første verdenskrig, men ble avvist av formelle grunner. Faren hadde angivelig proklamert for familien at «"no i denne stund er vår stamme truet og det står i kamp for livet"» og både ordvalg og innhold illustrerer hvilke perspektiver som rådet i hjemmet og i samtiden.
Faren var først sakfører, og fra 1918 politimester. Det ble viktig for dem begge at Sverre karrieremessig skulle nå langt og helst lenger enn faren. Etter middelskole i Bergen og landsgymnas i Volda, tok Riisnæs en laudabel juridikum i Kristiania høsten 1919, giftet seg i 1920 og fikk i 1927 en sønn. Etter eksamen fikk han jobb som fullmektig for sorenskriveren i Luster og meldte seg inn og ble også et aktivt medlem av Arbeiderpartiet. For Riisnæs var sosialismen viktig, så lenge den ikke kom i konflikt med det nasjonale. Riisnæs gjorde seg positivt bemerket i jobben som politifullmektig i Kristiansund i perioden 1922 til 1931 hvor kampen mot spritsmuglingen i forbudstiden var intens. Han skrev også en rekke faglige artikler.
Statsadvokat.
I 1931 fikk han et vikariat som statsadvokat i Telemark og var da landets yngste statsadvokat. Han hadde allerede da, i en alder av bare 34 år, nådd lengre karrieremessig enn faren. Riisnæs fikk imidlertid Menstadslaget rett i fanget, og for den forsiktige Riisnæs var dette en stor belastning. Som statsadvokat var Riisnæs aktor i den etterfølgende rettssaken.
En av hans advokatmotstandere i både denne og senere rettssaker var Viggo Hansteen, en annen var Trygve Lie. Forsvarsminister Vidkun Quisling viste stor interesse for saken og merket seg Riisnæs' innsats. Både denne saken og andre saker Riisnæs arbeidet med på denne tiden, var politisk befengte, og tanken på at han fikk farlige motstandere plaget ham.
Men Riisnæs avanserte; fra 1934 var han statsadvokat i Buskerud og Oppland, utnevnt fast i embetet i 1936. Her fikk han blant annet oppgaven med å være aktor i saken mot Per Imerslund og de andre unge nasjonalsosialistene som hadde begått innbrudd hos Trotskij høsten 1936, og i en sak hvor en gruppe sosialister hadde angrepet et torvmøte arrangert av Nasjonal Samling på Gjøvik under valgkampen samme år. Den opphetede politiske stemningen gjorde at disse politisk befengte sakene plaget Riisnæs og forsterket følelsen av å være omgitt av stadig flere motstandere fra ulike politiske miljøer.
Men Riisnæs var ambisiøs og viste i hele denne perioden en stor faglig interesse, produserte stadig nye artikler og opparbeidet seg en god kompetanse i forholdet jus/rettsmedisin. Blant annet var han i dype faglige diskusjoner med den kjente rettsmedisinske kapasiteten Gabriel Langfeldt, som i forordet til en av sine bøker før krigen takket Sverre Riisnæs for verdifulle innspill. Da boken kom ut i nytt opplag etter krigen var imidlertid denne takken fjernet.
Justisminister i okkupasjonsstyret.
Da andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, opplevde Riisnæs den følgende politiske tilspissingen som angstfylt og truende, med fremmede agenter overalt. Etter det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 var Riisnæs lettet da Administrasjonsrådet overtok etter Quislings kuppregjering fra aprildagene. Han følte at han fortsatt hadde mange fiender i NS-miljøet etter at han hadde vært aktor i Trotskij-saken og «"torvslaget på Gjøvik"». Han vendte derfor tilbake til sine oppgaver som statsadvokat. Utover sommeren forholdt han seg til temaet å være "«en god nordmann med ansvarsfølelse»", et uttrykk som ofte ble brukt i agitasjonen for å samarbeide med okkupantene. Tysklandsvennen, men også NS-skeptikeren Riisnæs snudde om, og etter inspirasjon fra tyske og norske venner, blant dem barndomsvennen Gulbrand Lunde, meldte han seg 6. juli inn i Nasjonal Samling. Noe som unektelig var ganske opportunt – han var fra sine tyske kontakter klar over at Hitler var mer velvillig innstilt til NS enn hva mange andre representanter for tyske myndigheter var. Men ren opportunist var han nok ikke, han beholdt sin særegne politiske tilnærming.
Belønningen kom allerede samme høst da rikskommissær Josef Terboven utnevnte sin regjering med såkalte kommissariske statsråder, hvor Riisnæs ble justisminister. Da Vidkun Quisling etter «statsakten» 1. februar 1942 overtok regjeringen og ledet denne med tittelen ministerpresident, var Riisnæs blant dem som fikk fortsette som minister. Den ambisiøse Riisnæs arbeidet også nå, som tidligere, lange dager og sparte seg ikke.
Som justisminister var Riisnæs ansvarlig for tilpasningen av de norske domstolene og det norske lovverket som ga rettsgrunnlaget for de ulike NS-tiltakene og forfølgelsen av dem som ikke ville innordne seg disse og de tyske okkupantene. Slik sett tilrettela han for undertrykkingen, forfølgelsene, torturen og drapene. Men det er også riktig å se at Riisnæs var presset mellom en intervenerende okkupasjonsmakt med Terboven i spissen, og de sivile norske myndighetene, hvor okkupasjonsmakten satt med både den fysiske og reelle makten. Dette ble tydelig i saken om Gunnar Eilifsen, hvor Riisnæs måtte spille en sentral rolle, og han visste nok at denne saken ville kunne bli brukt mot ham senere.
Han var i 1941 blant pådriverne bak opprettelsen av først Norges SS og året etter Germanske-SS Norge som en del av Waffen-SS sammen med sin kollega, politiminister Jonas Lie. Dels var dette motivert ut fra ønsket om å skaffe en maktbasis utenfor både den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Riisnæs var kjent som alle frontkjemperes venn og troppet eksempelvis personlig opp ved Per Imerslunds sykeseng da han kom skadet hjem fra Finland, og de ble forsonet etter sine ulike roller i Trotskij-saken.
Sammen med Jonas Lie var han en periode med Waffen-SS i Leibstandarte SS Adolf Hitler på Balkan, hvor Riisnæs arbeidet som krigskorrespondent for NRK radio og avisen Fritt Folk. Men han gjorde seg flid med å bli kompis med gutta: Til tross for sin høye rang deltok han i «orgingen» av ekstra forsyninger, han stjal ved en anledning en høne, men ble tatt av det tyske militærpolitiet. Riisnæs' humoristiske sans kom tydelig fram over den store gleden han hadde av å fortelle om ansiktsuttrykket til den tyske «feldwebel» da han kommenterte «Stakkars Norge!» etter at han fikk høre at arrestanten var norsk justisminister. Riisnæs var også i Finland en periode, sammen med bl.a Karl Marthinsen.
For sin innsats som SS-Sturmmann (visekorporal) i Waffen-SS, samt sin politiske innsats fikk den militært uskolerte Riisnæs æresgraden SS-Standartenführer, som tilsvarer oberst i Allgemeine SS. Det var uvanlig å tildele så høye grader til ikke-militært personell; han hadde avtjent verneplikten i Norge kun som menig. Men dette kan forstås dit at SS-Hauptamt, SS' hovedkontor, hadde stor tillit til Riisnæs. Han ble også tildelt krigsfortjenestekorset med sverd. Riisnæs var uniformsopptatt og gikk under krigen ofte i uniform med tilhørende høye lærstøvler, enkelte ganger i hirduniform, men som regel i Germanske-SS Norge-uniformen. Blant enkelte hirdmedlemmer kunne dette vekke en viss irritasjon, da Riisnæs før krigen var kjent som en NS-skeptiker, men fra 1941 hadde Riisnæs også oppgaven med å være hirdens juridiske rådgiver, og slik sett hadde han en rolle også i hirden.
Galskap.
Riisnæs viste hele livet enkelte tegn på psykisk ubalanse. Det er også flere tilfeller av psykiatriske lidelser og eksentrisk oppførsel tidligere i familien. Hans kone sa i ettertid at dette var en grunn til at hun ikke ønsket å få flere barn med ham. Sverre Riisnæs viste også mange tilfeller av uvanlig oppførsel og fascinasjoner, både før og under krigen, og han var plaget av paranoide drømmer og forestillinger. I tillegg hadde han et betydelig alkoholkonsum i årene før og under krigen.
Det er for ettertiden ikke lett å vite hvor mye av dette som var reelt i sin samtid, og hvor mye som kom opp som påstander i forbindelse med landssviksaken. Men også under krigen ble det bemerket, både fra nasjonalsosialistiske miljøer og fra motstandsiden, at Riisnæs hadde sine spesielle sider. Blant slike episoder som blir trukket fram, var hans rolle ved represaliene etter at vennen, statspolitisjef Karl Marthinsen, var drept av motstandsbevegelsen 8. februar 1945. I tråd med hva tyskerne også gjorde i andre okkuperte områder, skulle motstandere henrettes. Disse ble plukket ut blant arresterte som hadde en tiltale som ville kunne føre til dødsdom og allerede dødsdømte som satt på Akershus. I tillegg ble fire nordmenn som var mistenkt for motstandsvirsomhet også arrestert. Riisnæs troppet selv opp under henrettelsen av de ti som ble skutt og var angivelig opphisset. I følge Helge Nyfeldt Wiig, løytnant i Statspolitiet, skjøt han med sin tjenesterevolver sammen med eksekusjonspelotongen på de ti fangene.
Fred og rettsoppgjør.
Riisnæs ventet i usikkerhet i sitt hjem på Abbediengen i Aker da sammenbruddet kom, mens kone og sønn evakuerte til slektninger. 7. mai ble han hentet av SS-Hauptsturmführer Olaf T. Lindvig og kjørt til Skallum gård i Bærum. Lindvig forsvant for å hente et kompani fra SS-skijegerbataljon Norge for å styrke posisjonen ved Skallum, men disse var allerede dimittert, og Lindvig ble arrestert. De øvrige på Skallum gård, inkludert Egil Reichborn-Kjennerud som disponerte denne, kledde seg i sivil og reiste natten til 8. mai med buss og ni personbiler forbi hjemmefrontsmennene som hadde forskanset seg rundt gården, mens Henrik Rogstad, Jonas Lie og Riisnæs ble igjen. 11. mai 1945, etter tre slitsomme dager med forsøk på forhandlinger om overgivelse, skjøt Rogstad seg selv, mens Lie døde uten ytre skader, antakelig av stress og stort alkoholkonsum. Da Riisnæs oppdaget at han var alene, gikk han ut med et hvitt tøystykke i hendene til hjemmefrontsoldatene og ble kjørt til fengselet i Møllergata 19. Han satt også på Ilebu og var til observasjon på Gaustad sykehus. Det er grunn til å tro at han her spilte ut all sin virkelige eller simulerte galskap til legene Ørnulv Ødegård og Jon Leikvam.
Det ble åpnet landssviksak mot Riisnæs 3. juni 1947, men rettsforhandlingene måtte oppgis 9. juni på grunn av hans sinnstilstand. Han viste en bisarr oppførsel i fengselet og ikke minst i retten, med skriking, roping, latter, dyriske hyl, grimaser og høylydte kommentarer, særlig til dommeren, og han måtte iblant holdes fast av fire betjenter. Innimellom kunne han komme med knivskarpe resonnementer, godt forsvar og elegante formuleringer, for etterhvert å gå over i skrik og roping. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.
Tiden etter krigen.
a> i ti år, fram til sommeren 1958
Retten bestemte at Riisnæs skulle til ny psykiatrisk observasjon, og han ble derfor i august 1947 sendt til Reitgjerdet sykehus i Trondheim. Der var det fullt, slik at han ble sittende tre måneder på det gamle Kriminalasylet fra 1895 i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy.
På Reitgjerdet utspilte Riisnæs sin galskap videre, han var jo til ny observasjon. Han mente at han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. I juni 1948 uttaler legen på Reitgjerdet at han er sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg.
I 1957 var de siste landssvikdømte løslatt, på prøve, men Riisnæs satt fortsatt innesperret på Reitgjerdet. Etter ti år på Reitgjerdet ble Riisnæs på forsommeren 1958 utplassert på et lite småbruk på Fosen i Trøndelag, hvor han bistod familien i det daglige virke. Han ble der i 1 1/2 år, hvorpå han dro tilbake til Reitgjerdet for formelt å bli utskrevet fra sykehuset i februar 1960. Han ble riktignok ikke friskmeldt, da kunne saken mot ham bli gjenopptatt. Han ble nå sendt til en gård i Solør, hvor broren hadde ordnet en plass til ham. Alt ble gjort med den største diskresjon, offentlig oppmerksomhet rundt sin person tok han ikke sjansen på.
Etter flere mer eller mindre gode løsninger utover sommeren 1960 fikk Riisnæs lov til å flytte inn på et meget enkelt og primitivt lite småbruk i Oppåsen i Hof-Åsa, tidligere Hof kommune, nåværende Åsnes kommune Solør. Han fikk materialer av skogeieren og pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient. Han ble glemt av alle, bortsett fra den nærmeste familien. Men han hadde ikke glemt sin bakgrunn, småbruket ble kalt «Ørneredet», og det kom stadig tidligere frontkjempere på besøk.
Gjennom sønnen fikk Riisnæs kontakt med noen tidligere østerrikske venner fra før krigen, og han ønsket å reise for å besøke dem, men kunne ikke få pass før han ble friskmeldt. Da risikerte han samtidig at saken mot ham ble gjenopptatt. Etter en del byråkratisk fram og tilbake fikk den 76-årige Riisnæs melding 12. august 1973 om at saken mot ham var foreldet, og han fikk tilbake de statsborgerlige rettighetene. Han hadde hatt en viss kontakt med sin kone fram til dette.
Våren 1974 reiste Riisnæs til Italia, hvor han hadde fått plass i et kloster på Sicilia. Her konverterte han til katolisismen. Bare avbrutt av en liten tur tilbake til Norge, ble han her til sent på høsten 1975. Han dro til bekjente i Wien og bodde hos enken etter en venn. Noe som var tenkt å være et kort besøk, varte imidlertid helt fram til februar 1985, da han brakk lårhalsen og måtte reise hjem til Norge. Han ble lagt inn på Hovseterhjemmet i Oslo og bodde her til sin død 21. juni 1988, 90 år gammel. Han ble bisatt på Ullern kirkegård i Oslo 24. august 1988.
Riisnæs viste sent i livet få symptomer på den galskapen han viste under rettsforhandlingene, særlig etter at saken var foreldet. Det er derfor blitt påstått at han simulerte gal for å redde livet. Riisnæs var på sine eldre dager selv inne på dette og viste til de gode skuespilleregenskaper som han utvilsomt var i besittelse av. Denne forklaringen er også blitt antydet å kunne være et utslag av skam knyttet til den besynderlige oppførselen og galskapen han viste under rettssaken.
Biografi.
Ringdal, Nils Johan: "Gal mann til rett tid", Aschehoug, ISBN 82-03-16110-3


Lukas.
Lukas'", ("fra romersk Lukanus eller Lukius"), er et vanlig mannsnavn i den kristne verden. Det har sin bakgrunn i evangelisten Lukas, som nevnes i Det nye testamente og tillegges forfatterskapet av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas er billedkunstnernes, artistenes, bryggernes og legenes skytshelgen.
Lukas har navnedag 18. oktober.
Utbredelse.
Variantene "Łukasz" i Polen, "Lukáš" i Tsjekkia og "Luka" i Slovenia er blant de mest brukte navnene i befolkningen i de to respektive landene. "Lukas" i Litauen og Østerrike, "Lucas" i Sverige, Danmark, Frankrike og Belgia, "Luka" i Slovenia, "Lukáš" i Tsjekkia og "Luke" i Irland var på begynnelsen av 2000-tallet svært populære som navn på nyfødte gutter i de respektive landene.
I 2005 var det 614 personer i Norge som hadde "Lukas" som første fornavn og 436 personer som eneste fornavn. Samme året hadde 417 personer Lucas (en variasjon av navnet) som første fornavn og 248 med "Lucas" som eneste "fornavn". Lukas er rangert på 365. plass blant de mest populære guttenavn i Norge.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Lukas, og varianter av dette, i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Salme 151.
"Salme 151" er et apokryfisk verk skrevet innenfor det Gamle Testamentes tros- og tekstunivers. Verket finnes i Septuaginta – den greske oversettelsen av Salmenes bok, men mangler i den hebraiske versjonen.
Teksten er kort, bare sju vers, og presenterer seg som en tekst av David etter tvekampen med Goliat. Det er vanskelig å datere den, men det er funnet ulike tekstfragment av ulike deler av salmen blant Dødehavsrullene, og dette kan tyde på at salmen «kan være en forkortet gresk versjon av to hebraiske salmer.»
Salmen regnes ikke som en del av Bibelens kanon; men den «nyter stor anseelse i de ortodokse kirker», og er tatt med i det norske bibelselskaps utgave av apokryfene i 1988..
Eksterne lenker.
151


Judits bok.
"Judits bok" er en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. Teksten kan karakteriseres som en «historisk novelle» og er lagt til en periode som er kjent og sentral i Israels historie, da Nebukadnesar II angrep og erobret Jerusalem i år 597 f.Kr. og de etterfølgende årene. Fortellingen skildrer hvordan den fromme enken Judit først frister/forfører og siden dreper hærføreren Holofernes. Budskapet i fortellingen er at «Gud vil berge sitt folk dersom det trofast overholder Moseloven».
Teksthistorie.
Fortellingen er antagelig skrevet på hebraisk i løpet av 200-tallet f.Kr., og er bare bevart i greske oversettelser.
I senere jødedom har teksten særlig blitt brukt i forbindelse med den årlige Hanukkafesten, den såkalte tempelinnvielsesfesten eller lysfesten.
Handling.
Novellen har to hoveddeler. I de første sju kapitlene av teksten fortelles det om hvordan Holofernes leder et effektivt angrep på jødenes land. I den siste halvdelen, som utgjør kapittel 8–16, fortelles det om Judit: hvem hun er, hvordan hun forbereder seg, hvordan hun møter Holofernes og vinner hans tillit, hvordan hun dreper ham, og hvordan drapet skremmer assyrerne på flukt.
Judit oppsøker assyrernes leir under påskudd av å ville hjelpe dem. Hun gjør inntrykk på hærføreren, og den fjerde dagen holder han et gjestebud for henne. Judit pynter seg til gjestebudet, og «Holofernes ble opphisset da han så henne. Han brente av begjær og ønsket bare å få ligge med hennes; helt siden den dagen han første gang så henne hadde han ventet på en anledning til å forføre henne». Da han i beruset tilstand hadde fått henne med seg inn på et rom, drepte hun ham med hans eget sverd. Assyrernes angrep ble dermed stoppet. Fortellingen avsluttes med at Judit vinner folkets respekt, hun får alle verdiene etter Holofernes når israelittene plyndrer assyrernes leir, og hun avslutter fortellingen med en lovsang til Herren.
I senere kunst.
Kombinasjonen av sensualitet og brutal død innenfor en bibelsk kontekst har appellert til mange kunstnere og kunst-bestillere gjennom tidene, på samme måte som fortellingen om Johannes Døperen og Salome.
Donatello laget en skulptur av Judit og Holofernes ca 1455. Andre renessansekunstnere som skildrer paret er Botticelli, Giorgione, Titian og Paolo Veronese. De gjenfinnes også i Michelangelos fresker i det sixtinske kapell. Lucas Cranach den eldre er bare en av flere tyske renessansekunstnere som avbilder Judit. Av barokkmalere som har brukt motivet kan nevnes Caravaggio, Leonello Spada, Bartolomeo Manfredi, Rembrandt, Peter Paul Rubens og Eglon van der Neer. Artemisia Gentileschi avbilder seg selv i rollen som Judit. Fra nyere tid har både Jean Charles Cazin, Franz von Stuck og Gustav Klimt brukt motivet.
Historien nevnes i «Munkens fortelling» i Geoffrey Chaucers "Canterbury-fortellingene", og Holofernes er også til stede i i Dantes "Den guddommelige komedie". Litterære framstillinger har ofte utnyttet fortellingens potensial for allegori, og kroaten Marko Marulić (1450–1524) oppfattet historien som en parallell til kroatenes kamp mot ottomanene, mens briten Gregory Martin (1542–82) så sitt snitt til å legge inn et hatbudskap mot protestantene i sitt dikt om (den for anledningen katolske) heltinnen Judit.
Den russisk-jødiske dramatikeren Abraham Goldfaden skrev et drama over historien, mens Vivaldi, Scarlatti, Mozart, Francisco António de Almeida og Arthur Honegger skrev oratorier og Jacob P. Adler skrev en operette over temaet.


Mornington Crescent undergrunnsstasjon.
Mornington Crescent undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjenes av Northern-linjens vestre rute gjennom det sentrale London ("Charing Cross-grenen"). Den østre ruten (som går via Bank), ligger kun et par hundre meter bortenfor stasjonen, men har ikke egne plattformer her.
I Storbritannia er stasjonen kjent fra tulle-spillet Mornington Crescent i BBCs radioprogram "I'm Sorry I Haven't a Clue".


Evangelisten Lukas.
Lukas på prekestolen i Alstadhaug kirke i Skogn
Lukas ("fra romersk Lukanus eller Lukius", levde i det 1. århundre. Lukas (לוקא, gresk: "Loukas") nevnes i Det nye testamente som lege og som Paulus' medarbeider og reiseledsager. I 2. Timoteusbrev nevnes Lukas som den som er hos Paulus til det siste.
I kirkelige tradisjon tillegges han forfatterskapet av Lukasevangeliet ('Evangeliet etter Lukas') og Apostlenes gjerninger. Kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea forteller at Lukas traff Paulus rundt år 50, og ble med han på misjonsreisene.
I den sene oldtid og tidlige middelalder oppsto legenden, at Lukas skulle være maler, og ha malt det første ikonet, et bilde av Jomfru Maria, den såkalte Sorte Madonna av Częstochowa. Det finnes forøvrig ingen belegg for denne antagelsen.
Noen hevder at Lukas til øyenvitne til Jesus, og han har blant noen kirkefedre blitt satt i forbindelse med de 72 disiplene Jesus utsendte som beskrevet i Lukasevangeliet, kapittel 10. Denne tradisjonen finnes det ikke belegg for.
Lukas' evangelistsymbol er en bevinget okse fordi evangeliet etter ham begynner med Sakarjas offer i tempelet. Oksen var et vanlig offerdyr.
Eksterne lenker.
Lukas
Lukas


Ønskekonserten.
"Ønskekonserten" er et radioprogram på NRK P1 som hver uke siden starten i 1950 har spilt radiolytternes plateønsker. Programmet er det mest populære faste radioprogram i Norge noensinne.
Historikk.
"Ønskekonserten" hadde ifølge Norsk Gallup en lytterandel på opptil 75 % av landets befolkning i radioens gullalder på 1950-tallet. Da sendte anslagsvis 200 000 mennesker inn sine musikkønsker til programmet hvert år sammen med en pengegave til Radiogavefondet. Fondet samlet inn penger til radio- og fjernsynsapparater for trengende, det vil si syke, gamle og fattige, fram til 1992. Forfatteren og visedikteren Alf Prøysen har beskrevet innsamlingsiveren til Radiogavefondet og populariteten til "Ønskekonserten" i sin barnesang "Basarvise".
Helt siden første sending under navnet "Radiolytternes ønskekonsert" 28. januar 1950 har "Ønskekonserten" formidlet gratulasjoner og hilsener mellom slekt og venner i Norge ledsaget av en ønskeplate. Selv om fjernsynet kom til på 1960-tallet, flere radiokanaler på 1980-tallet og andre musikk- og medietilbud siden, er fremdeles "Ønskekonserten" et begrep for flere generasjoner og sendes hver uke som en oppegående radioklassiker.
"Ønskekonsertens" kjenningsmelodi har i alle år vært "Bojarenes inntogsmarsj" av Johan Halvorsen.


KNM «Tyr».
KNM «Tyr» (N 50) er et spesialfartøy for dype undervannsoperasjoner i sjøforsvaret og del av den nasjonale ubåtredningsberedskapen.
Offisiell betegnelse på fartøyet er minekontrollfartøy.
Historie.
Fartøyet ble bygget som MS «Standby Master» i 1981 og var i bruk som standbyfartøy i Nordsjøen før sjøforsvaret kjøpte det i 1993. Fartøyet gjennomgikk så en omfattende ombygging og modernisering i 1994, og 7. mars 1995 heiste sjøforsvaret kommando på fartøyet som nå var døpt KNM «Tyr».
Under ombyggingen ble bro utvidet og modernisert, nye thrustere ble installert, det ble bygget en minehangar på aktre hoveddekk, taktisk system ble installert samt et anlegg for en ROV Scorpion 21.
Oppgaver.
Oppgavene til KNM «Tyr» går ut på bl.a. kontroll av minefelt, søk og recovery av miner og torpedoer, søk etter personer eller gjenstander, vrakleting og filming samt en del sivile oppdrag.
Utenom Sjøforsvaret er instanser som Tollvesenet, Politiet, Statens forurensningstilsyn, Havforskningsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt eksempel på oppdragsgivere som ofte benytter fartøyet.
Kjente oppdrag og oppdagelser.
KNM «Tyr» har vært delaktig i mange oppdagelser, rednings- og leteaksjoner. Listen under er ikke fullstendig.


Odd Bakkerud.
Odd Bakkerud (født 1931, død 1989) var en norsk spelemann fra Rukkedalen ovenfor Nesbyen i Hallingdal.
Bakkerud ble først opplært av spelemennene Jørgen Husemoen fra Nes og Kristian Øvrevollseie fra Hol, og ble tidlig lagt merke til som dansespelemann. Han gikk også i lære hos Truls Ørpen fra Krødsherad, og kom med tida til å polere spillestilen sin, for å kunne markere seg som en fremragende konsertspelemann. På dette feltet blir han regnet i samme posisjon som Kjetil Løndal og Torleiv Bolstad. I 1950-årene spilte han sammen med dem i Laget for Folkemusikk i Oslo.
Bakkerud hadde en kunstnerisk topp i 1960-årene, og vant landskappleiken i 1968 med bravurnummeret Fanitullen. Hans form av slåtten er siden den som er mest brukt. Det er hans form som ble spilt inn av Christiania Fusel & Blaagress under ledelse av Øystein Sunde, en innspilling som i mange år var kjenning for Norsktoppen.
Kappleikene inspirerte Odd Bakkerud til å yte sitt beste. Han var alltid nøye med å forberede seg, både han sjøl og fela var skikkelig oppspilt. Fela fikk en klangfull, ren og sterk tone, og han spilte klart, presist og elegant med en spenstig og fengende rytme. Han var opptatt av at spillet skulle ha danseappell.
Odd Bakkerud lærte opp flere unge spelemenn, og den fremste av disse i dag er Øyvind Brabant fra Nes i Hallingdalen.
Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1980.


Kristian Øvrevollseie.
Kristian Øvrevollseie (født 1910, død 1973) var en norsk spelemann fra Hol i Hallingdal.
Kristian vokste opp i Hovet i Hol, og ble boende der hele sitt liv. I ungdommen lærte han slåttespell av Sevat Sataøen fra Ål, Tor Grimsgard fra Nes, og Helleik Kvanneberg fra Hol.
Kristian Øvrevollseie var kjent som en uttrykksfull og drivende god dansespelemann. I ungdommen gikk det gjetord om spellet hans, og det ble sagt at det var like før han hadde fått bord og stoler til å danse. Han hadde en flokete spillestil med mange dobbeltgrep, og han spilte i tillegg mye på løs streng. Når han var riktig i gang, spilte han gjerne på alle fire strengene samtidig.
Kristian kom til å bli en viktig inspirasjon for Odd Bakkerud og Magne Myhren. Han hadde en topp som spelemann i 1950-årene, men trakk seg tilbake fra spelemannslivet etter 1960. Han døde i 1973.


David av Israel.
David (hebraisk:, "dɔwið", «elsket»/«onkel») var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til "Bibelen". Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i "Salmenes bok". David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i "Samuelsbøkene" og "Første krønikebok". I "Andre Samuelsbok" fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.
David er således en av de viktigste personene i Israels historie. I "Det gamle testamente" brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge "Det nye testamente" tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».
Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. "Samuelsbøkene" er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».
Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David ("Dawood") en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i "Det gamle testamente". Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.
David blir valgt til konge.
Beretningene om David begynner i "Første Samuelsbok 15-28" med å beskrive hvordan kong Saul mistet Guds gunst, og hvordan Gud flyttet sin velsignelse og sitt nærvær over til David. Det angis flere grunner til at Saul mistet Guds velsignelse. Han lot være å fullføre bannlysningen mot amalekittene, han tok taktisk ukloke beslutninger i krigen mot filistrene, han var deprimert og oppfarende, og han gikk mot slutten av sin tid til en åndemanerske for å søke råd. I disse avsnittene er Saul presentert som en motsatt type av Gideon, som en anti-Gideon. Saul bad Gud om å være stille. Senere da Saul forsøkte å snakke med Gud fikk han ikke svar.
Gud sendte en ond ånd for å plage Saul og hans tjenere foreslo at han sendte bud på David som kunne spille på harpe: «en sterk og djerv kriger og god til å tale for seg. Han er en staselig kar, og Herren er med ham.» Saul gjorde så og fikk David utnevnt som en av hans våpensveiner. Når den onde ånden kom over Saul spilte David for ham og han følte seg bedre.
David og Goliat.
Fortellingen om David og Goliat i "Første Samuelsbok 17" er et litterært mesterstykke, skjønt det er også knyttet flere spørsmål til teksten. Ifølge fortellingen brakte David mat til sine eldre brødre som slåss for Saul. I fortellingen utfordrer filisterkjempen Goliat fra Gat israelittene til å sende deres egen kjempe for å avgjøre krigen i en tvekamp. Svært mange av enkeltelementene i fortellingen har flere lag med symbolikk knyttet til seg.
Da ingen av israelittene hadde mot til å møte Goliat gikk David til Saul og sa at han ville møte kjempen for han hadde drept «både løve og bjørn». David insisterte på at han kan beseire Goliat ettersom kjempen hadde begått blasfemi og således fortjente å dø.
Saul lar ham til sist få kjempe og forsøkte å gi David sin egen rustning, men David tok ikke imot. Isteden valgte han en stav, slyngen og fem steiner for å møte Goliat. David traff Goliats hode med en stein fra slyngen. Filisterne flyktet i skrekk og israelittene vant en stor seier. David skar av Goliats hode og tok det med seg til Jerusalem.
Blant de spørsmål som er knyttet til denne fortellingen er at Saul ikke synes å vite hvem David er. Saul spurte: «Hvem er du sønn av, gutt?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.» Men i kapittelet før er det beskrevet hvordan David har fungert som musiker ved Sauls hoff. Dette tyder på at "Første Samuelsbok 16:14-23" opprinnelig har tilhørt et annet litterært sjikt enn "Første Samuelsbok 17". Videre skildres det i "Andre Samuelsbok 21:19": «Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom». Riktignok hevdes det i "Første Krønikebok 20:5" at det var Goliats "bror" som ble drept av betlehemitten Elkanan, men de fleste bibelforskere mener her at tradisjonen om hvordan David drepte filisterkjempen er bygget på en eldre beretning om hvordan betlehemitten Elkanan beseiret en kjempe.
Kong Saul og David.
Etter denne seieren gjorde kong Saul David til hærfører over en av sine hærer og tilbød ham sin datter Mikal som ektefelle. David gjorde det svært bra i mange slag, og kvinnene som møtte soldatene på vei hjem fra slag sang jublende: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.» Etterhvert vekket Davids popularitet Sauls frykt: «Nå mangler det bare at han får kongedømmet.» Med ulike strategier søkte den sjalu kongen Davids død, men sammensvergelsene var fånyttes. Sauls sønn Jonatan «sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.» For å unngå Sauls raseri, og advart av nettopp Jonatan flykter David inn i villmarken.
I villmarken samlet David sammen en gruppe av tilhengere, omtrent som den senere Sverre Sigurdsson og birkebeinerne gjorde i Norge, og David ble lederen for de utstøtte blant israelittene samtidig som han unngikk Sauls forfølgelser. Han aksepterte den filistiske kongen Akisj i Gat som sin overherre, men fortsetter i hemmelighet å ta israelittenes parti. Når Akisj fører krig mot Saul, ble David fritatt fra deltagelse da filisternes adel ikke stolte på hans lojalitet.
Mikal blir ført til sin nye ektemann Palti, "Maciejowski-bibelen", blad 37, fra 1240-tallet.
Mens David rømte for sitt liv ga Saul sin datter Mikal videre til Paltiel, en sønn av Lajisj fra Gallim, men David på sin side tok til seg flere hustruer, blant annet Abigajil og Akinoam fra Jisre’el Senere da David ble konge av Judea, og mens Isjbosjet, en bror av Mikal og en sønn av Saul, styrte de nordlige stammene av Israel, krevde David at Mikal ble levert tilbake ham slik at freden ble bevart. Isjbosjet gjorde det og lot Mikal reise til David, til tross for de høylytte protestene til Paltiel.
Lenge etter, og lenge etter at Mikal var blitt gitt tilbake, kritiserte hun David for at han danset, delvis uten klær, da han førte Paktens ark til det nylig erobrede Jerusalem i en ekstatisk religiøs prosesjon. Mikal døde uten å ha født barn sammen med David, noe som "Andre Samuelsbok" antyder var hennes straff for å kritisere ham. Hun hadde imidlertid trolig oppdratt de fem sønnene til sin søster Merab. David overleverte i sin regjeringstid disse sønnene til gibeonittene for at de skulle bli drept som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen.
a>, til høyre, gir råd til kong David, maleri av Matthias Scheits, 1672.
Saul og Jonatan ble drept i løpet av et slag mot filisterne ved Gilboafjellet. David sørget over deres død og gikk deretter opp til Hebron hvor han ble salvet som konge over Judea; i nord forsøkte Sauls sønn Isjbosjet å herske over Israels nordlige stammer. Det brøt deretter ut krig mellom David og Isjbosjet som varte fram til Isjbosjet ble snikmyrdet. Snikmorderne førte hodet til David i håp om en belønning, men David lot dem bli henrettet for deres forbrytelse mot en som Herren har salvet. Dog med dødsfallet til sønnen av Saul kom de eldre til Hebron og salvet den 30 år gamle David til konge over både Israel og Judea.
Davids tid som konge.
Etter at David hadde vært konge i Hebron noen år, erobret han Jebus, jebusittenes festning som nå kalles for Jerusalem, og gjorde dette stedet til sin hovedstad og kalte den for Davids-byen. «Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømmermenn og steinhoggere; de bygde et hus for David,» forteller "Andre Samuelsbok". David førte Paktens ark til Jerusalem med den hensikt å bygge et tempel. Gud som talte via profeten Natan, som la ned forbud og sa at tempelet må vente til en framtidig generasjon. Men Gud gjorde en pakt med David, og lovte at han ville etablere Huset David og at hans ætt ville vare evig: «Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid.» David gjorde sitt for at hans ætt skulle kunne greie seg: «Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, Elisjama, Eljada og Elifelet.»
Davids erobringer.
David, konge over hele Israel, bibelkort fra USA, 1896.
a>s krig mot israelittene, nevner antagelig «Davids hus» i teksten.
David begynte sine erobringer med filisterne vest for hans eget rike. Han tok «Metheg Amma» fra dem, noe som antagelig betyr «bisselet til moren» eller «moderbyen», og ved å kontrollere "bisselet" kontrollerte han også nasjonen. Dette stedet kan ha vært Gat. Han undertrykte moabittene i øst, og vendte seg deretter mot nord for å bekjempe Bar Hadad II av Damaskus-riket (arameerne), etablerte en garnison i Damaskus; før han endelig erobret edomittene sør for seg. Denne erobringen utvidet billedlig sett hans erobringer til å dekke jordens fire hjørner og utvidet også hans rike til det lovede land som ble gitt til Abraham i "Første Mosebok".
Moabittene betalte skatt til David, og han tok gullskjoldene fra Bar Hadad II og bronse fra hans byer. En annen lokal hersker, Tou i Hamat i Syria, hørte om Davids erobringer i Hamat og sendte tributter til David for å redde seg fra Bar Hadad II. Den bronsen som var blitt erobret ble siden brukt i byggingen av Salomos tempel, i særdeleshet i støpingen av Bronsehavet som satt bak de tolv oksene, som representerte nasjonenes sjø, født av Israels tolv stammer.
David og Batseba.
Senere i Davids regime begikk han utroskap med den vakre Batseba, hustruen til hetitten Uria, mens hennes ektemann var unna i krigen mot ammonittene der hvor den israelittiske hæren beseiret disse festning ved Rabba. Davids utroskap forbrøt seg mot et klart bud i "Tora", jødedommens grunnleggende juridiske og etiske tekst, ved «dette har gitt Herrens fiender grunn til å spotte»...og således kastet «Israel inn i politiske opprør som var langt mer ekstremt enn noe som skjedde under regimet til Saul.»
Batseba var «datter av Eliam», en av Davids «tretti» Eliams far, Batsebas bestefar, var Akitofel fra Gilo, en av Davids fremste rådgivere. Gilo var en by i Judea og Batseba var således fra Davids egen stamme. Akitofel kom stille seg på parti med Davids sønn Absalom i dennes mislykte opprør mot sin far, noe som ville ha gjort Absalom til konge om det hadde lyktes framfor Akitofels barnebarn, Batsebas sønn med David, Salomo. Absalom ble drept av Davids hærfører Joab og hans menn, mens Akitofel begikk selvmord ved å henge seg.
Etter at Davids utroskap ble Batseba gravid og David sendte bud på Uria slik at han kunne sove med sin hustru og dermed skjule identiteten på barnets far. Uria nektet å gå til sin hustru mens hans venner fortsatt var ved slagmarken. David sendte ham da tilbake til Joab med beskjed om å sette «Uria lengst framme, der striden er hardest, og dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» Selv teksten er noe uklar synes det som om Joab unnlot å gjøre hva David krevde og plasserte Uria «på et sted hvor han visste det stod noen kraftige karer. Mennene i byen drog ut og kom i kamp med Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, og hetitten Uria mistet også livet.» Joabs beskjed til David er uimotståelig i den forhold at Joab faktisk advarte budbringer om hva han skal si dersom David ble rasende om at Joab har kommet nær Rabbas murer, indikerte at han gjort et angrep mot fiendens murer framfor ganske enkelt etterlate Uria ved tilbaketrekning. Om Joab hadde adlydt kongens kommando ville det ikke være noe grunn til å bli harm, men det synes som om Joab har vært ulydig og forutså Davids raseri ved å fortelle budbringeren hva han skal si om kongen blir sint: «Fienden fikk overtaket på oss og gjorde et utfall mot oss på åpen mark, men vi trengte dem tilbake helt til byporten. Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.»
a>s utgave av motivet, «Batseba med Davids brev», 1654
David giftet seg med Batseba og hun fødte hans barn, men «det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne» slår "Andre Samuelsbok" fast og profeten Natan konfronterte David ved å spørre: «Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne.» Natan beskyldte David for både utroskap og mord, og straffen for begge var at profeten erklærte at Gud ville forbanne kongen med et vanskelig regime, preget av voldelig uro og intriger. Om ikke David selv skulle dø ville barnet som Batseba født bli straffet: «den sønnen du har fått, ikke få leve». Herren lot en hard sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. David ba for gutten, fastet strengt og sov på gulvet, men gutten døde uansett. David reiste seg da opp og begynte å spise igjen, og han beholdt kongeriket som han nær hadde mistet.
Davids sønn Absalom gjør opprør.
«Absalom henger i treet», tilskrevet Faith Robinson Trumbull, ca. 1770
Absalom, Davids sønn, gjorde opprør gjentatte ganger mot sin far, og han drepte sin bror Amnon som hadde voldtatt deres felles søster Tamar. David ble rasende over drapet, men tok til sist Absalom til nåde igjen. Likevel gikk Absalom senere ut og påberopte seg kongstittelen, og da det samlet seg stadig flere om ham ble David nødt til å flykte til Jerusalem. David må som under Saul flykte ut i villmarken mens Absalom tar farens etterlatte hustruer til sengs for å markere sin rett.
David fikk etterhvert samlet hæren, og den dro uten ham for å møte Absaloms hær i Efraim-skogen. Etter stort mannefall er det Davids hær som står seirende igjen. Absalom red på et muldyr og satte hodet fast i de tette greinene til ei eik, og her ble han funnet av Davids hærfører Joab som drepte ham. Når nyheten om seieren kommer til David gledet han seg ikke over den, men jamret seg over sønnens død: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»
Den aldrende David.
Da David ble gammel og sengeliggende fikk han den unge og vakre Abisjag til å ligge hos ham og holde ham varm. Samtidig erklærte Adonja, hans eldste overlevende sønn og naturlige arving, seg selv som konge. Batseba, David ynglingshustru, og Natan, profeten, fryktet at de ville bli drept av Adonja. De gikk til David og framførte argumentet at Salomo burde bli konge. Siden fikk Salomo den eldre broren drept.
Den tradisjonelle graven til David.
Det er til Salomo som David gir sine siste instruksjoner, inkludert hans løfte at hans og Salomos slektslinje skulle arve Judeas trone for evig tid, og har påbud om at Salomo skulle drepe hans gamle fiender på hans vegne. David døde etter å ha hersket i 40 år over Israel, 7 i Hebron og 33 år i Jerusalem. Han ble gravlagt i David-byen, det vil si det smale forberget bak den sørlige enden av Jerusalems Tempelhøyde og det som i dag kalles Gamlebyen.
David som poet og musiker.
I flere bibelsk avsnitt er David referert til som «helten i Israels sanger», den som trøster Saul med musikk, og grunnlegger av tempelsangen. I en av Dødehavsrullene ("11QPsa") tilskrives David 3600 "tehilim" (lovsanger) foruten andre komposisjoner. 73 av de 150 salmene i "Bibelen" er tilskrevet David. Det mest gjennomgående tema i "Salmenes bok" er Jahves kongedømme, enten det er i lovprising eller i bønn, antyder de et forhold mellom Jahves kongemakt og hans evner til å fri salmisten ut fra farer og vanskeligheter. I henhold til "Midrasj Tehillim", en jødisk tekst fra omkring 1000-tallet e.Kr., var kong David guddommelig inspirert til å skrive salmene av Den hellige ånd.
Det har tradisjonelt vært populært i førmoderne salmetolkning å relatere disse og mange flere salmer til episoder i Davids liv. En særlig kjent diskusjon blant rabbinerne har vært hvorvidt David bad Salme 22 da han sent i sin karriere flyktet fra Absalom eller om han bad den før han ble konge, da han var på flukt fra Saul. I nyere salmeforskning regner man David heller som en "dramatisk figur" som man har benyttet for å ordne de poetiske tekstene i fortellingsenheter. Det har forøvrig vært påpekt at de salmetekstene som er blitt tilskrevet David egner seg til å se i sammenheng med situasjoner i Davids liv. Man finner forfølgelse, ville dyr, krigere, redning fra store vansker og lovprisning. Man finner også Davids poetiske og musikalske ferdigheter gjensidig bekreftet både i fortellingsstoffet og i salmene som er tilskrevet ham.
Det er vanskelig å si i hvilken grad den historiske David var poet og musiker. Men et polemisk utsagn mot de religiøse i Israel fra "Amosboken" 6:5 forutsetter en tradisjon om David som musiker: «De skråler til harpetoner og finner opp instrumenter slik som David gjorde». Den historiske Amos skal ha levd i midten av det åttende århundret, før nord-rikets fall, slik at hvis dette utsagnet stammer fra en av denne profetens disipler, bekrefter det at tanken om David som musiker er gammel. Det er følgelig ikke usannsynlig at det finnes en kjerne av historisitet i dette. Men det regnes som nokså sikkert at beretningen om David som Sauls hoffmusiker i "Første Samuelsbok" 16:14-23 er av yngre dato, og at ihvertfall de fleste av salmeoverskriftene skal tilskrives senere tradisjoner.
David i jødedommen.
Davids regime representerer dannelsen av et sammenhengende jødisk kongedømme sentrert i Jerusalem, og institusjonen av et evig kongelig dynasti; svikten til dette «evige» davidske dynastiet etter rundt fire århundrer førte til den senere utdypningen av konseptet Messias, i førstningen en menneskelig etterkommer av kong David som ville overta tronen av et gjenopprettet kongedømme, senere en apokalyptisk figur som ville anvise plass i tidens slutt.
I dagens jødedom er det faktum at Davids etterkommer også nedstammer fra en konvertitt, "Ruts bok", sett på som et bevis på viktigheten av konvertitter innenfor jødedommen. Foruten den ungdommelige og heroiske David, inneholder hans sammensatte fortelling tragisk elementer, som hans overtagelse av Batseba og tapet av sønnen.
«Davids fromhet var så stor at hans bønner var i stand til føre ting fra Himmelen og ned på jorden. Det var en av hans inderligste ønsker å bygge tempelet, men Gud sa at Tempelet ville være uforgjengelig om det ble bygd av David, men det var Guds ønske at Tempelet skulle bli ødelagt for Israels synder, og av den grunn kunne ikke David bygge det. Hans synd mot Batseba hadde også en guddommelig mening da det skjedde for å vise angerens makt.»
I henhold til Midrasj oppga Adam 70 år av sitt liv for Davids liv, og i henhold til Talmud Yerushalmi ble David født og døde på den jødiske helligdagen Sjabuót, den jødisk pinse.
Mange legender har vokst opp rundt David-figuren, og en av nyere dato er Davidstjernen. Dette emblemet som i dag er blitt det bærende symbolet på den moderne staten Israel er direkte knyttet til kong David. Davidstjerne i dens geometriske form som et heksagram har samme symboltyngde for jøder som det eldre Menorá. Hvor gammel tradisjonen med Davidstjernen er uvisst. I "Siddur", den jødiske bønnebok, inngår begrepet «Davids skjold», og en legende mener at Davidstjernen var Davids skjold, men det finnes ingen kilder som støtter denne antagelsen. Den eldste anvendelsen av Davidstjernen som er avdekket er fra rundt 1000-tallet e.Kr. (se bilde), men et antatt utgave av «Davids skjold» er nylig blitt funnet på en jødisk gravstein i Taranto i sørlige Italia som kan muligens dateres så tidlig som 200-tallet e.Kr. Likeledes har en stein med tilsynelatende dette skjoldet blitt funnet på en synagoge i Galilea fra mellom 200- og 300-tallet e.Kr. Disse funnene kan tyde på at Davidstjernen som jødisk symbol er langt eldre enn tidligere antatt.
David i kristendommen.
a>) for kongen som er «plaget av en ond ånd».
Ifølge tradisjonell kristen bibelteologi var David opprinnelig en jordisk konge som hersket ved guddommelig utnevnelse («den salvede» slik Messias’ tittel var). Den jødiske «sønn av David» hadde de to siste førkristne århundrene utviklet seg til en apokalyptiske og guddommelig skikkelse som ville forløse Israel og etablere et nytt kongedømme. Dette ble også utgangspunktet og bakgrunnen for tanken om Messias i den tidlige kristendommen som tolket livet og handlingene til Jesus «ved virkemidlene av titlene og funksjonene gitt til David i mystikken av den sionistiske kult hvor han tjente som en prestekonge og hvor han var formidler mellom Gud og menneske». Den tidlige kirke trodde at «livet til David var et typologisk forbilde for Jesu liv. Betlehem var fødestedet for dem begge; hyrdelivet til David peker til Kristus som den gode hyrde, de fem steinene valgt for å drepe Goliat er typiske for de fem sårene; sviket til hans betrodde rådgiver, Akitofel, og kryssingen av bekken Kedron minner oss om Kristus hellige pasjon. Salmenes bok er det enkeltskrift i Det gamle testamentet som oftest siteres i Det nye testamente. Disse salmene tolkes oftest som Davids profetier om Jesus, eller om beskrivelser av hendelser i Davids liv, som også skjedde med Jesus.
I middelalderen presenterte Karl den store seg som en ny David, en tradisjon som ble videreført av mange av de europeiske kongelige fra hans tid. Å knytte David til jordiske kongedømme ble reflektert i senere middelalderske glassmalerier i katedralvinduer over hele Europa ved innretningen ‘Isais tre’ hvor dens grener demonstrert hvordan det guddommelige kongedømmet utgikk fra Isai gjennom hans sønn David til Jesus. David har også et ekko i forestillingen om den hellige kongen i overgangen til kristendommen i Norden, skjønt denne forestillingen (med europeiske elementer til blant annet Karl den store) hadde også lokale hedenske tilknytninger.
De vestlige kirker, den romersk katolske og lutherske, feirer Davids festdag på den 29. desember, de østlige kirker den 19. desember. Den ortodokse kirke og Orientalske katolske kirker feirer festdagen av «Den hellige rettvise profet og kong David» på søndag for De hellige forfedre (to søndager før den store festen for Kristi fødsel) hvor han blir feiret sammen med andre forfedre av Jesus. Han blir også feiret på søndagen etter "Natividade" (Kristus fødsel), sammen med Josef, Jesu fosterfar, og Jakob, Jesus’ bror.
David i islam.
a>". David blir nevnt 16 ganger i "Koranen".
I islam er David kalt "Dawood" (eller "Daud, Daoud, Dawud", arabisk داوود,) fremstilles som en utpekt profet og budbringer («Rasul») av Allah, og som den rettmessige konge av Israel. Muslimene antar at David levde til han ble riktig gammel, mellom 70 og 106 år. "Koranen" forteller om hvordan han beseiret kjempen Jalut ("Goliat") og at Allah ("Gud") senere ga ham visdom og et rike.
Dawood er nevnt ved navn 16 ganger i "Koranen". Han er blant de av profetene til Allah som mottar en bok om åpenbaringer, "Zabur". Han er husket for sin veltalenhet og sin vakre gjengivelse av Guds ord.
«Profeten David», avbildet med turban og harpe, illustrasjon ved Nikolaos Doxaras, 1700-tallet.
"Koranens" fortelling om David og Batseba er ganske forskjellig fra den bibelske. Muslimer tror at David, som kalles "Dawud", ikke begikk utroskap eller konspirerte for å drepe Uria. Den eneste referansen til Batseba, som aldri nevnes med navn, er en kort passasje i "sura xxxviii. 20-25".
Teksten, som er en parafrase over profeten Natans fortelling i "Det gamle testemente", er dunkel, men i sin enkleste tolkning handler den om en som begjærer noe som tilhører en annen, og Gud irettesetter ham ved denne lignelsen. Den kan forstås som at menn kan be sine venner om å få deres hustru(er), noe som kan skje av ulike årsaker, og ettersom Uria sto David nær, ville David be Uria om å gi ham Batseba. Ettersom David er konge, og Uria hans undersått, ville det bli tolket som en bydende ordre, noe som ville gjøre det vanskelig for Uria å si nei. De to stridende partene ble sendt til David av Gud som et tegn på at det var en feiltagelse å be Uria om hans hustru. Så snart som David har bedømt saken mellom de to innså han at den ikke var ulik hans egen, og derfor angret han og Gud tilga ham. Mord og utroskap tilhører derfor ikke til "Koranens" gjengivelse av fortellingen, eller rett og slett omgår det.
Tel Dan-stelen.
En inskripsjon fra rundt 850-835 f.Kr. på en stele som ble funnet ved Tel Dan («Dans høyde») i nordlige Israel kan inneholde frasen «Davids hus» (). «Om lesningen av [«Davids hus»] på Tel Dan-stelen er korrekt...da har vi solid bevis på at en arameisk konge på 800-tallet f.Kr. ble betraktet som grunnleggeren av et jødiske dynasti til å være noen ved navnet [David].» Mesha-stelen fra Moab, datert tilnærmet til den samme perioden, kan også inneholde navnet David, men lesningen er usikker. Arkeologen Kenneth Kitchen har foreslått at en inskripsjon fra rundt 945 f.Kr. av den egyptiske farao Sheshonk I nevner «Davids høyland», men dette synet er ikke gjennomgående akseptert av det øvrige akademia, heller ikke at Sheshonk I kan være den «Sjisjak» som er nevnt i Den hebraiske Bibelen.
Tolkningen av de arkeologiske bevisene i henhold til Jerusalem og jødedommens utstrekning og vesen på 900-tallet f.Kr. har til tider skapt en heftig debatt. Israel Finkelstein og Ze'ev Herzog fra Universitetet i Tel Aviv er av den oppfatning at de arkeologiske nedtegnelsene ikke bekrefter oppfatningen at Israel i oldtiden var en betydelig statsmakt, men isteden var et lite stammekongedømme, skjønt de begge aksepterer at David og Salomo var virkelig konger av Judea i tiden rundt 900-tallet f.Kr. De hevder at undersøkelser av overflatefunn med den målsetting å spore bosetningsmønstre og befolkningsendringer har vist at mellom 1500-tallet og 700-tallet f.Kr., en periode som også omfatter de bibelske kongedømmene til David og Salomo, besto hele befolkningen på høylandet i Judea av ikke flere enn rundt 5 000 mennesker, de fleste av dem omvandrende gjetere, og hvor hele det urbane området besto av rundt tyve små landsbyer.
I henhold til Ze'ev Herzog var «det forente monarkiet til David og Salomo, som i Bibelen er beskrevet som en regional statsmakt, var på det meste et lite stammekongedømme». Omvendt har eksempelvis William G. Dever, i sin bok "What Did the Biblical Writers Know and When Did They Know It?", holdt fast ved at arkeologiske og antropologiske bevis har støttet i hovedsak den bibelske redegjørelse for en jødisk stat på 900-tallet f.Kr.
Davidsbyen.
Bronsealderen og jernalderens levner av Davids by, den opprinnelige urbane kjerne i Jerusalem, identifisert med regimene til David og Salomo, har i omfattende grad blitt utgravd og undersøkt på 1970- og 1980-tallet under ledelse av Yigael Shiloh ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, men klarte i å avdekke betydelige funn av bosetning fra 900-tallet f.Kr. I 2005 fant arkeologen Eilat Mazar en større steinstruktur som hun hevdet kunne være kong Davids palass. Denne steinstrukturen refereres til som «Large Stone Structure».
Spørsmålet om den historiske David.
Den bibelske redegjørelse av David er å finne i "Samuelsbøkene", og "Krønikebøkene". Selv om bortimot halvpartene av salmene i "Salmenes bok" har titlene «En bønn av David» er disse titlene vanligvis betraktet som senere tillegg, og ingen av salmene kan tilskrives David absolutt sikkerhet. "Krønikebøkene" gjenforteller hovedsakelig stoff fra "Samuelsbøkene" fra en annen teologisk synsvinkel, og inneholder lite unik informasjon. Så de bibelske tekstene fra "Første Samuelbok 16" til "Første Kongebok 2" er eneste historiske kilder som beskriver David.
Spørsmålet om den historiske David er derfor et spørsmål om datering, tekstmessig integritet og helhet, forfatterskap og hvor pålitelige "Første" og "Andre Samuelbok" kan sies å være. Siden den tyske forskeren Martin Noth fremmet sin analyse av historien fra "Femte Mosebok" til "Første Kongebok "(«Det deuteronomistiske historieverk») har bibelforskere i hovedsak akseptert at disse bøkene fremmer en del av en fortløpende og uavbrutt Israels historie, satt sammen ikke tidligere enn slutten av 600-tallet f.Kr. Men i dette verket har det blitt inkorporert bruddstykker av tidligere verker. Samuelsbøkenes beretninger om David «synes å ha gjennomgått to adskilte redaksjonelle omskrivninger. De opprinnelige skribentene viser en sterk uvilje mot Saul, og favoriserer David og Salomo». Mange år senere har en gruppe som kalles deuteronomistene og som relateres til språk og teologi i Femte Mosebok, redigert materialet på en måte som har fremmet deres religiøse budskap og satt inn tekster og anekdoter som har styrket deres monoteistiske lære. En del av materialet som er funnet i "Første" og "Andre Samuelsbok", særlig listene av offiserer, embetsmenn og distrikter er antatt å være svært gammelt, muligens fra David og Salomos tid. Disse dokumentene var sannsynligvis i hendene på deuteronomistene da de begynte å sette sammen materialet tre århundrer senere.
Innen denne hovedfortolkningsmønsteret, er en rekke posisjoner kjent blant forskere. De karakteriseres gjerne ved sine ytterligheter som regnes å være den «maksimalistiske» posisjon til eksempelvis bibelforskeren John Bright på den ene siden og de «minimalistiske» forskerne, eksempelvis Thomas L. Thompson på den andre siden. Der John Bright tilskriver materialet stor historisk troverdighet, som måler Thompson Samuelsbøkene opp mot arkeologiske bevis og konkluderer at dette er «en uavhengig historie av tidsepokene jernalder I og jernalder II (det vil si perioden som dekker Davids liv og regime) har lite spillerom for historiseriende lesninger av fortellingene i "Første" og "Andre Samuelsbok" og "Første Kongebok".» Innenfor denne skalaen har flere interessante studier av David blitt skrevet. Baruch Halpern har beskrevet David som en livslang vasall av den filistiske kongen Akisj i Gat; Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman har identifisert de kapitlene som beskriver David som den karismatiske lederen av en gruppe fredløse som erobrer Jerusalem og gjør den til sin hovedstad som de eldste og mest pålitelige seksjonene av "Samuelsbøkene". Steven McKenzie, førsteamanuensis i "Den hebraiske Bibelen" ved Rhodes College og forfatter av boken "King David: A Biography", beskriver David som en «ambisiøs og hensynsløs» opportunist fra en rik familie og en tyrann som myrdet sine motstandere, inkludert sine egne sønner.
Genealogi.
I henhold til "Ruts bok" er David tiende generasjon etterkommer fra Juda, den fjerde sønnen av patriarken Jakob (også ved navn "Israel"). Slektslinjen går som følgende: Juda → Peres → Hesron → Ram → Amminadab → Naksjon → Salmon → Boas (ektemann av Rut) → Obed → Isai → David.
Forfatteren av Matteusevangeliet sporer Jesus’ farsslekt tilbake til David og Abraham med tre blokker av fjorten «generasjoner» som er tilsvarende skjematisk. I oldtidens verden hadde hver bokstav i alfabetet en tallverdi, verdien for navnet «David» var fjorten: den fjortende «generasjonene» har således understreket og framhevet Jesus’ farsslekt tilbake til David og hans identitet som den forventet Messias. Denne tilknytningen forutsetter at Josef var far til Jesus.
Davids familie.
«Den triumferende David», maleri av Matteo Rosselli, 1620
David ble født i Betlehem i området til den israelittiske stammen Juda. Han far er navngitt som Isai. Hans mor er ikke navngitt i "Bibelen", men "Talmud" har identifisert henne som Nitzevet, datter av Adael. David hadde syv brødre og var den yngste av dem alle. Han hadde åtte navngitte hustruer: Mikal, den andre datteren av kong Saul, Akinoam fra Jisre'el, Abigajil fra Karmel, Ma’aka fra Gesjur, Haggit, Abital, Egla og Batseba.; og Abigajil hadde tidlige vært hustruen til Nabal av Karmel; Ma’ak var datteren til Talmai, kongen i Gesjur, og Batseba var tidligere hustruen til Uria, en hettitter.
"Første Krønikebok" lister Davids sønner som fikk med sine forskjellige hustruer og elskerinner. I byen Hebron fikk han seks sønner: Amnon med Akinoam; Daniel med Abital; Absalom med Ma’aka; Adonja med Haggit; Sjefatja med Abital; og Jitream med Egla. Med Batseba fikk han sønnene Sjima; Sjobab; Natan; og Salomo. Hans sønner som ble født i Jerusalem av ulike kvinner var Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, Elisjama, Eljada og Elifelet. I henhold til "Andre Krønikebok 11:18": «Jerimot, Davids sønn», er ikke nevnt i noen av de andre slektslistene. I henhold til "Andre Samuelsbok" adopterte David sønnen Jonatan, Mefibosjet, som sin egen. «Mefibosjet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.»
David hadde minst en datter, Tamar med Ma’aka, som ble voldtatt av sin halvbror Amnon. Voldtekten førte til Amnons død ved at hans halvbror Absalom, fullbror av Tamar, ventet i to år før anledning bød seg: han sendte sine tjenere for å drepe Amnon ved fest hvor han hadde inviterte alle sønnene av kongen, i henhold til "Andre Samuelsbok 13".
Etterkommere av David.
a>, var blant de som hevdet å nedstamme fra kong David.
Litteratur.
Donatellos "David" ved museet i Bargello.
Film.
Gina Lollobrigida i rollen som dronningen av Saba, 1959.


Sevat Sataøen.
Sevat Sataøen (født 1892, død 1962) var en norsk spelemann fra Ål i Hallingdal.
Sevat Sataøen ble lært opp av spelemennene Ola A. Strand, Ola Dekko og Myreguten fra Ål, og Tor Grimsgard fra Nes. Ved siden av Olav Sataslåtten regnes han som den fremste spelemannen i Ål, enn si i Hallingdal i sin generasjon.
Sevat livnærte seg som urmaker i Ål, og var også en dyktig skytter. Han var formbevisst, og svært nøye på at elevene hans skulle lære seg slåttene riktig. Han pleide å gi elevene sine en svenneprøve, og mestret de den, godtok han dem og tok dem i lære. Han ble regnet som en streng læremester og en god dansespelemann.
Slåttene etter ham er svært faste i formen. Han hadde en utbrodert forsiringsteknikk det kan være vanskelig å gjengi, og ofte ganske vanskelige kast med buen, noe få i dag gjør ham etter.
De som nok lærte mest av ham, er Kristian Øvrevollseie og senere Magne Myhren.


Sigurd Einbu.
Sigurd Einbu (født "Enebue" 5. november 1866 på Lesjaskog, død 10. mai 1946) var en norsk selvlært astronom, kjent for funnet av en nova i stjernebildet Gemini i 1912.
Einbu gikk på lærerskole på Hamar, og arbeidet som lærer i Øyer, Vågå og Sel før han vendte hjem til Dombås. Han ble tidlig interessert i astronomi, men kunne ikke ofre seg fullt for den astronomiske virksomheten før han ble utnevnt til statsstipendiat i 1908. Han var initiativtager til Norsk Novaselskap. Han fikk opprettet og drev en magnetisk målestasjon på Dombås fra 1916.
Barndomshjemmet "Einbustugu" er flyttet fra Lesjaskog til Dombås, og er et museum om ham.


Tor Grimsgard.
Tor Grimsgard (født 1853, død 1934) var en norsk spelemann fra Nes i Hallingdal.
Grimsgard var elev av Gudbrand Skjellerud, og utvekslet også spell med samtidige spelemenn i Krødsherad. Han kom til å sette preg på en lang rekke låtter i hjembygda, og skal også ha diktet noen. Han er sentral for utviklingen av slåttespelet i søre Hallingdal. Han lærte blant annet opp Jørgen Husemoen og Sevat Sataøen, og påvirket spillet oppover i dalen gjennom jevnlig kontakt med Ola Dekko fra Ål.
Da Bergensbanen skulle åpnes 27. november 1909, var det Tor Grimsgard som spilte for Haakon 7.. Låtten han spilte har siden vært hetende "Kongelåtten".


Første Makkabeerbok.
"Første Makkabeerbok" er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. Den forteller om de historiske begivenhetene knyttet til Judas makkabeeren og makkabeernes opprør mot Selevkid-dynastiet, og omfatter perioden fra 175 f.Kr. til 134 f.Kr.
Boken ble etter alt å dømme opprinnelig skrevet på hebraisk, trolig ca 100 f.Kr.. Den er bare kjent i greske oversettelser. Forfatteren ser ut til å ha hatt de historiske bøkene i GT som forbilde, særlig Kongebøkene og Krønikebøkene. Boken er skrevet «i en nøktern stil, og regnes som en god historisk kilde».
Innhold.
Boken første kapittel forteller om Alexander den stores erobringer, og om de rikene som oppsto etter hans død. Videre fortelles det om angrepet som Antiokus IV Epifanes rettet mot Judea hvor tempelet ble vannhelliget og troende judeere ble forfulgt.
I det andre kapitlet fortelles det om makkabeerne, og om at presten Mattatja og hans fem sønner reiser et opprør mot Antiokus. Kapittel 3–9 forteller om vellykkede kamper under ledelse av Judas makkabeeren, en av Mattatjas sønner. Kapittel 9–12 forteller om politiske forhold og kriger under ledelse av Judas' bror Jonatan, mens de siste kapitlene (13–16) forteller om krigshandlinger ledet av den yngste broren, Simeon.
Gjeninnvielsen av tempelet, som det fortelles om i kap 4, v 59, er utgangspunkt for jødenes hanukkafeiring.
Teksten veksler mellom en episk framstilling, innskutte bønner og salmer, og avskrifter av «en rekke brev og offentlige dokumenter, som i hovedsak må anses for ekte». Forfatterens intensjon er å vise at Gud beskytter og hjelper den som viser troskap mot Moseloven.


Døde menn går på ski.
Døde menn går på ski er en roman av Knut Nærum og regnes som hans første roman etter parodisamlingen "Å" fra 2000 og «fagboken» "Norsk litteraturhistorie, fritt etter hukommelsen" fra 2001. Romanen ble meget raskt populær, dette kom blant annet av oppbyggingen som minte om mange andre kjente krimromaner, samt sammenblandingen av satire og spenning. I 2004 kom NRK radioteatrets hørespill av romanen, dette gjorde romanen enda mer populær. "Døde menn går på ski" regnes som en hyllest til André Bjerke samtidig som romanen er en parodi på de gamle krimromanene.
Handling.
Milliardæren og playboyen Sverre Hartkorn inviterer syv av sine nærmeste venner; krimforfatteren Kjell Nilsen, den politiske fakiren Ursula Wang, politikeren Hilde Hartkorn-Pervaiz, orientaleren Omar Pervaiz, trend- og kulturredaktør Gina Ledders, professoren Bernard Enerød og TV-underholderen Per Terje Bjørnhagen, til å tilbringe påskeferien sin på hytta hans, bedre kjent under navnet Blåkamhytta. Her utfordrer han sine venner til å delta under hans mordlek, der de skal prøve å finne ut hvem morderen er. Den personen som klarer å finne "morderen" uten å bli "myrdet", vil bli 5 millioner kroner rikere. En psykoanalytiker, Konrad Stang, blir også invitert som observatør over det som skal skje på hytta. Men leken tar en brå slutt når en etter en blir funnet død. Kan disse mordene ha noe med sagnet om den tidligere eieren, morderen Ulvar Mørkli, som sies å gå igjen, eller hva med noen av personenes tilknytting til Rüdner-saken?
Tolkning.
"Døde menn går på ski" blir tolket som en hyllest til Bernhard Borge/André Bjerke der forfatteren kopier sitt forbildes fortellerstil, spenningskurve og elementer fra hans to mest kjente romaner, "De dødes tjern" og "Døde menn går i land". Romanen er dessuten en parodi på gamle krimromaner fra første halvdel av 1900-tallet.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 2002 på Cappelens forlag. Romanen er dessuten gjort om til hørespill og sendt på NRK Radio som påskekrim i 2004. Denne serien ble utgitt på cd samme år.
Oppfølger.
I 2008 utgav Knut Nærum en slags oppfølger til boken da han publiserte De dødes båt, der Kjell Nilsen fortsatt er hovedperson.


Det liguriske hav.
Det liguriske hav eller Liguriahavet (italiensk: "mar Ligure"; fransk: "mer Ligure" eller "mer Ligurienne") er navnet på den delen av Middelhavet som ligger mellom Korsika og kysten av det italienske landskapet Liguria, dvs. området omkring Genova. Den nordligste, kystnære delen av Liguriahavet kalles Genovabukta. Øst for Korsika går Liguriahavet over i Det tyrrenske hav.
Liguriahavet er på sitt dypeste 2850 meter, nordvest for Korsika.


Wilhelm Sorteberg.
Wilhelm Sorteberg (født 1839, død 1912) var en norsk spelemann fra Krødsherad i Buskerud.
Sorteberg lærte først og fremst tradisjonen sin av eldre spelemenn i samme bygd, men kom til å utveksle mange slåtter med spelemannen Gudbrand Skjellerud fra Nes. Han drev skyss-stasjon ved Krøderen, og kom til å ta imot mange spelemenn som var på gjennomreise fra Kongsberg til Drammen.
I 1860-årene gikk en pietistisk vekkelse over midtre Buskerud, satt i gang av Kari Heie eller Vis-Kari fra Flå, og mange spelemenn la felene sine bort etter at hun hadde prekt om spel og fortapelse for dem. Sorteberg spilte ikke fele på 20 år etter det. Han begynte på nytt etter 1890, og begynte å dra på Kappleiker, noe som hadde vokst fram i mellomtiden. Santidig begynte han å legge seg etter det store spelet fra Øst-Telemark, og lærte seg nye slåtter av Torkjell Haugerud og andre spelemenn fra den kanten. Han la også om takta, slik at det kom en ny telemarksrytme inn i kryllingspelet. Dette førte til at han nok glemte mange av de opprinnelige stedsegne kryllingslåttene. Truls Ørpen som gikk i lære hos Wilhelm Sorteberg i disse åra, mente at de nye impulsene forløste ham som kunstner. Samtidig mente Ørpen at det var et "skaeverk" at Sortebergen samtidig glemte bort mange av de gamle slåttene han hadde kunnet før.
Wilhelm Sorteberg var en kjempekar, og svært sterk. Han spilte med "varm og djup klang i fela", fortalte Ørpen senere. Han døde noen få dager før Ola Mosafinn i 1912.


Galil.
Galil er et israelsk automatgevær fra IMI.
Geværet er utviklet videre fra AK-47 men bruker 5,56 x 45 mm NATO ammunisjon.
Galil ble utviklet i 1972 og ble basert på det finske automatvåpenet Rk 62 som igjen er basert på AK-47. Det ble senere eksportert til Colombia (som produserer dem på lisens), Estland og Filippinene. Galil har også vært inspirasjonskilde til den sørafrikanske riflen R4. Galils hovedproblem er vekten, den veier ifra 3,75 kg.


Tarkjell Våkråk.
Tarkjell Våkråk (død 3. april 1694) var en spelemann fra Nore i Numedal.
Tarkjell Våkråk var sønnesønn av lagrettemannen Tarkjell Ro, og mest husket fordi han skulle dømmes for drap på en gårdsgutt i 1693. Før han kom så langt, var han bedt om å spille i bryllup i Villand, Hovet i Hol. Her kom han i trette med en Per Hermansson, som stakk ham ned mens han spilte til maten. Han døde av blodtap samme dag.
Tarkjell Våkråk regnes som den første navngitte fele-spelemann i Numedal. Det er ingen opplysninger om hva slags fele han kan ha brukt. Det hevdes at han kan ha fått instrumentet gjennom kontakt med gruvesamfunnet på Kongsberg.


Integrert krets.
a> bygget i en integrert krets
En integrert krets eller en mikrobrikke er en elektronisk krets som består av mange komponenter bygget inn i en enkel blokk. Halvleder-teknologi muliggjør millionvis av transistorer samlet på en knappestor brikke.
Eksempler på integrerte kretser er mikroprosessorer og operasjonsforsterkere.
I kretser som ikke er integrerte, men hvor hver komponent er bygget inn i sitt eget hus, kalles komponentene for "diskrete komponenter".
Jack Kilby som var ansatt i Texas Instruments, laget den første integrerte kretsen i 1958. For denne oppfinnelsen ble han tildelt nobelprisen i fysikk i 2000.


Joniske øyer.
Joniske øyer markert i gult
De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, "Ionia nisia"; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, "Ionioi Nēsoi"; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas. Øyene er oppkalt etter Io, prestinnen som Zevs forvandlet til en kvige for å skjule sin utroskap for Hera. Som kvige flyktet Io fra Lilleasia etter å ha blitt stukket av en klegg, og passerte De joniske øyene på svømmeturen til Egypt. Zevs, som hadde forvandlet seg til en okse, svømte derfra med avkommet deres, Europa, til verdensdelen som er oppkalt etter henne.
De joniske øyer (med unntak av Kythira, som hører inn under prefekturet Pireus og følgelig distriktet Attika) utgjør et eget distrikt (periferi).
Forskning.
Zakynthos preges redusert grunnvannskvalitet på grunn av forsaltning, store kalksteininnslag og reduksjon av grunnvannsnivået. Kildene til forurensningen skyldes sjøvannsinntrengning pga overforbruk av vann i de kystnære områdene, gjødsel fra landbruket, deponering av ubehandlet avfall og en mangelfull håndtering av kloakk. Dessuten har man sett en kvalitetsreduksjon av overflatevannet som i hovedsak skyldes ukontrollerbare utslipp av ubehandlet avfall fra olivenpressene. I den forbindelse er det etablert et gresk-norsk samarbeid knyttet til vann- og avfallsproblematikken. Samarbeidet kalles Science Park Zakynthos, og formålet er å legge til rette for forskning, undervisning og formidling av kunnskap om vann og biologisk avfall på øya. Partnere i dette samarbeidet er Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Technological Educational Institute of the Ionian Islands (TEI), greske myndigheter og næringsliv.
Science Park Zakynthos er fysisk lokalisert på den økologiske gården Therianos Family Farm /Therianos Villas på Zakynthos, hvor det skal installeres et teknologisk demonstrasjonsfelt for kildeseparering innen vann og avløp til bruk i undervisning, forskning og formidling innen bærekraftig infrastruktur og separasjonsteknikk.


Kjevik flystasjon.
Kjevik flystasjon er en av Luftforsvarets nedlagte flystasjoner, beliggende på Kjevik 15-20 minutter fra Kristiansand. Flyplassen er videreført som sivil flyplass under navnet Kristiansand lufthavn. Luftforsvarets skolesenter Kjevik er også lokalisert ved flyplassen.


Deadwood.
Deadwood er navn på blant annet tre forskjellige tettsteder USA. Av disse er Deadwood i South Dakota mest kjent. Denne byen har også gitt navn til den TV-serien "Deadwood" fra 2004–2006.
Byen i South Dakota.
Deadwood er en liten by i South Dakota i USA som ble anlagt under gullrushet. Wild Bill Hickok døde i Deadwood 1876, som da var endel av territoriet Dakota. I år 2000 hadde byen 1 380 innbyggere.
TV-serien.
Deadwood er også en TV-serie laget av den amerikanske betal-TV-kanalen HBO. Serien handler om det lovløse livet i gullgraverbyen Deadwood på 1870-tallet og baserer seg delvis på historiske personer og hendelser. Tre sesonger av serien er spilt inn. Disse ble vist i 2004, 2005 og 2006 i USA. Alle er utgitt på dvd med norsk tekst.


John Prescott.
John Leslie Prescott, baron Prescott, (født 31. mai 1938 i Prestatyn, Wales) er Storbritannias visestatsminister, "First Secretary of State" og parlamentsmedlem for Hull East for det britiske Arbeiderpartiet. Han har vært nestleder i partiet siden han tapte ledervalget i 1994, og visestatsminister siden 1997.
Han har tidligere arbeidet til sjøs og vært aktiv i fagforeningsarbeid, og regnes som en representant for arbeiderklassen i New Labour. Prescott har i likhet med de fleste andre i partiledelsen universitetsutdannelse.
Prescott er velkjent for de mange tabber han har begått, og mange husker ham fremst for å ha slått en gårdbruker under valgkampen i 2001 etter at han selv hadde blitt truffet av et egg.
Prescott ble i 2010 utnevnt til livstidspeer og adlet med tittelen baron Prescott.


Kretahavet.
Kretahavet ligger nord for Kreta
Kretahavet (gresk: Κρητικό Πέλαγος – Kritiko Pelagos) ligger nord for den greske øya Kreta i Middelhavet og sør for Egeerhavet og Kykladene.


Kommandolinje.
En kommandolinje (også kjent som CLI, fra engelsk "Command line interface") er et brukergrensesnitt hvor brukeren kommuniserer med et dataprogram eller operativsystem ved å skrive kommandoer på et tastatur, og få tilbakemeldinger i form av tekst på en skjerm.
Ved bruk av kommandolinje ligger grensesnittet mellom menneske og maskin nærmere maskinen enn ved bruk av grafiske brukergrensesnitt. Dette oppleves ofte som tungvint for uerfarne brukere, men gir større uttrykkskraft enn ved å peke og klikke med musen. Avanserte brukere foretrekker derfor å bruke kommandolinjen i sammenhenger hvor grafisk brukergrensesnitt virker hemmende.
Det finnes flere populære kommandolinje-grensesnitt eller skall for Unix som gir muligheter for avansert bruk. Windows kommer med en annen form for kommandolinje, som blant annet kan startes ved å skrive codice_1 eller codice_2 (sistevnte kun for NT) i Kjør-boksen. Mange kjenner også til kommandolinjer i forskjellige typer DOS. De aller fleste operativsystemer har en kommandolinje. Dette gjelder også operativsystemer som har grafiske brukergrensesnitt. Et unntak er blant annet Apples Mac OS 9 og tidligere.


National Bowl.
National Bowl er en konsertarena med 65 000 plasser i Milton Keynes i England. Den ligger i et tidligere leirtak som ble fylt igjen og hevet.
Arenaen åpnet i 1979, med Desmond Dekker og Geno Washington som de første som opptrådte der. Den fikk sitt nåværende navn i 1992, da Sony/Pace kjøpte den og konstruerte en ny scene. På grunn av lav fortjeneste trakk de seg ut i 1996, og i 2000 ble arenaen kjøpt av English Partnerships. Den blir pr. 2006 leid ut til Live Nation UK og Gaming International.
Det er planer om å øke kapasiteten til 75 000, hvilket vil gjøre National Bowl til den fjerde største konsertarenaen i Storbritannia.


Otrantostredet.
Otrantostredet forbinder Adriaterhavet med Joniske hav, og har fått sitt navn etter den italienske byen Otranto.


Milton Keynes Museum.
Milton Keynes Museum er lokalmuseet for Milton Keynes i England. Det dekker historien til både den nye byen og de eldre byene og landsbyene som er innlemmet i den. Museet ligger i Wolverton
Museet ble åpnet i 1973, med en samling av gjenstander fra gårder og fabrikker som forsvant under utviklingen av Milton Keynes. Man fant lokaler på Stacey Hill Farm, og museet hadde frem til 1989 navn etter denne gården. Samlingen vokste, og i 1989 bestemte man seg for å endre navnet til det nåværende.
1. januar 1996 ble to bevaringsverdige bygninger som tilhørte museet ødelagt av brann. Mange gjenstander som befant seg i dem gikk også tapt. Det ble gjenreist kopier av bygningene i løpet av 1997.
Museet drives av en stiftelse, og eies av distriktsmyndighetene.


Genovabukten.
Genovabukten (italiensk "Golfo di Genova") er navnet på bukten som ligger i den nordlige delen av Liguriske hav. Bukten er 125 km lang og strekker seg mellom de italienske byene Imperia i vest og La Spezia i sørøst. Bukten har fått navn etter buktens største by, Genova.


Tilbud og etterspørsel.
Innen økonomifaget beskriver begrepet tilbud og etterspørsel relasjonene mellom potensielle selgere og kjøpere av et økonomisk gode i et marked med fullkommen konkurranse. Teorien om prisdannelsen i markeder en en sentral del av mikroøkonomisk teori.
Klassiske økonomer som Adam Smith beskriver "tilbud og etterspørsel" som avgjørende for markedsprisen til en vare, mens varens reelle verdi (naturlige pris) er bestemt av produksjonskostnadene.
Marginalistiske økonomer som Stanley Jevons så på nytteverdien som avgjørende for varens verdi, og mente at denne lot seg fastslå gjennom å finne likevektsprisen når "tilbud og etterspørsel" var i balanse.
Alfred Marshall forente disse perspektivene i nyklassisk økonomi, som et forsøk på å forklare og forutse forandringer i prisdannelsen i markedsøkonomien. Her bestemmer "tilbud og etterspørsel" den kortsiktige prisdannelsen, mens produksjonskostnaden bestemmer den langsiktige prisdannelsen.


Sidrabukten.
Sidrabukten eller Store Syrte er en bukt utenfor det afrikanske landet Libya. Den utgjør Middelhavets sørligste del.
Under andre verdenskrig ble det utkjempet sjøslag i Sidrabukten mellom den italienske marinen (Regia Marina) og britiske marinen (Royal Navy)


Andrej Volokitin.
Andrej Aleksandrovitsj Volokitin, ukrainsk Андрій Волокітін – Andrij Volokitin(født 18. juni 1986) er en ukrainsk sjakkspiller.
Han ble verdensmester for spillere under 12 år i 1998, og fikk stormestertittelen i 2001, da han var 15 år gammel. I 2004 kom han inn på FIDEs liste over verdens 100 fremste spillere, og ble ukrainsk mester i 2004.
Eksterne lenker.
Volokitin, Andrej
Volokitin, Andrei
Volokitin, Andrei


Epitaksi.
Epitaksi er en spesialisert teknikk for å produsere tynne filmer. Epitaksi (av gresk «epi» «lik» og «taxis» «på ordnet måte») beskriver ordnet vekst av en krystall på et substrat. Når vekstmaterialet er det samme som substratet kalles det homoepitaksi, når de er forskjellige kalles det heteroepitaksi.
Epitaksi er viktig i materialteknologi, halvlederteknologi og nanoteknologi siden det er mulig å lage filmer av svært høy kvalitet, dvs. noen få atomlag tykke og med få krystalldefekter.


Schaliach.
Schaliach var et norsk melodisk death metal-band. Tekstene deres omhandler kristendom.
Historie.
Schaliach ble opprettet som et sideprosjekt med Ole Børud fra Extol og Peter Dalbakk, som senere ble medlem av Black-Metalbandet Vardøger. De gav ut kun en plate, Sonrise, i 1996 med Petroleum Records. Plata ble senere gitt ut i en remastered-utgave med Momentum Scandinavia. Denne versjonen kom med et ekstra spor, Purple Filter. Schaliach sin musikk på Sonrise er en kombinasjon av Progressiv melodiøs death metal og doom metal.


Gabèsbukten.
Kart som viser Gabèsbukten (avmerket som "Golfe de Gabes")
Gabèsbukten eller Vesle Syrte (arabisk: خليج قابس) er en bukt ved det afrikanske landet Tunisias østkyst i Middelhavet. Bukten er 100 km lang, med Kerkennaøyene i nordøst og øya Djerba i sørøst. Gabèsbukten har fått sitt navn etter den tunisiske byen Gabès.


Bombabukten.
Bombabukten ligger mellom byene Darnah og Tobruk
Bombabukten er en bukt utenfor Libya i Middelhavet. Bukten ligger mellom byene Darnah og Tobruk.


David Husvik.
David Husvik (født 1977) er en norsk trommeslager som har spilt i metallbandene Extol, Absurd2, Twisted Into Form og Insection samt Aperture, et jazz og akustisk rockeprosjekt. David Husvik var med på å starte Pirates N' Thieves i 2007.


John Robert Mjåland.
John Robert Mjåland (født 20. juni 1977) er en norsk musiker. Han er bassist i de kristne metalbandene Extol, Ganglión, Lengsel og Espe.
Lengsel.
Mjåland, John Robert
Mjåland, John Robert


Tor Magne Glidje.
Tor Magne Glidje (født 27. september 1977) er gitarist i Extol, Ganglion(oppløst) og Lengsel, hvor han også er vokalist. Han blir også regnet som en av grunleggerene til bandet Benea Reach. Spiller nå i bandet Mantric. Mantric slipper platen "the descent" i april 2010 på Prosthetic Records. Tor Magne er gift med Henriette (Akerholdt) som har trommet for Umbrella og The Loch Ness Mouse.
Mantric.
Glidje, Tor Magne
Glidje, Tor Magne


Ole Halvard Sveen.
Ole Halvard Sveen (født 10. oktober 1977) er en norsk sanger, gitarist og trommeslager. Han har spilt i mange band, blant annet Finnegans Wake, Extol og Ganglion – hvor han spiller gitar, samt at han spiller trommer i Lengsel og Happy Dagger. Nå aktiv som vokalist, gitarist og låtskriver i Mantric, og sammen med sin bror Håkon Audun i Tims Familytree, der han spiller mange forskjellige akustiske instrumenter.


Stig Johansen (ishockeyspiller).
Stig «Myggen» Johansen (født 8. mars 1970 i Oslo) er en tidligere ishockeyspiller som spilte for VIF i elitedivisjonen, også 1989-1991 1997-1998 i Storhamar, Stjernen og Frisk Asker.
Han har hatt 230 A-lagskamper for VIF i sin aktive periode og spilte på herrelandslaget sesongen 1995/96. Myggen var med på lagene som tok NM-gullet i 1987, 1988, 1992 og 1993. I etterkant har han vært en del av trenerteamet hos VIF.
Hans karriere ble hemmet av en mystisk nakkeskade, men han presterte meget bra da Storhamar tok sjansen på å skrive kontrakt med ham i 97/98 sesongen, i det som ble hans andre opphold i Hamar-klubben. I 1998 spilte han for Stjernen.
Den 9. juni 2006 ble Myggen ansatt som leder for "bredden" hos VIF.
Myggen er lillebror til tidligere ishockeyspiller Tom Johansen.


Veneziabukten.
Kart som viser Veneziabuktens plassering (avmerket som Golfo di Venezia)
Veneziabukten (italiensk: Golfo di Venezia) er en bukt nordvest i Adriaterhavet, mellom den kroatiske halvøyen Istria og elvedeltaet til den italienske elven Po. Flere elver renner ut i bukten, blant annet Tagliamento og Piave.
Innerst i bukten ligg Venezialagunen og byen Venezia. Her ligger også ferieøya Albarella.


Nürburgring.
Nürburgring (alternativ stavemåte: "Nuerburgring", men aldri «Nurburgring») er en motorsportsbane i landkreis Ahrweiler i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Banen ble åpnet i 1927, og består av to deler, "GP-Strecke", hvor det blant annet blir arrangert Formel 1-løp, og den eldre og lenger "Nordschleife", som er en 20,8 km lang bane som ofte blir brukt til testing av nye bilmodeller, men som også er åpen for publikum for en avgift per runde. Det blir også kjørt noen løp hvor begge banene blir slått sammen til én stor. Det mest kjente av disse løpene er det årlige 24-timersløpet.
Nordschleife ble døpt «Det Grønne Helvetet» av den tidligere verdensmesteren i Formel 1 Jackie Stewart, og ansees som en av de tøffeste og mest utfordrende racerbanene i verden.
1927–39: «Nürburg-Ring».
Nürburgring med både "Nordschleife" og F1-banen
Tidlig på 1920-tallet ble løp kalt "ADAC Eifelrennen" arrangert på offentlige veier i Eifel-fjellene. Dette ble raskt ansett som både upraktisk og farlig, og for å løse dette problemet, samt skaffe arbeidsplasser og lokke turister til området, ble det foreslått å bygge en dedikert racerbane, med inspirasjon fra Italias Monza og Berlins AVUS, men allikevel av en helt annen karakter. Banens løp i fjellene minnet om løypa som ble brukt i Targa Florio, et av de aller viktigste billøpene på 1920-tallet. Den originale Nürburgring var ment som en presentasjon av tysk bilindustri og racingtalent, og ble bygget for begge formål. Det var arkitektfirmaet "Eichler Architektbüro" fra Ravensburg (eid av arkitekt Gustav Eichler) som hadde designet banen, og byggingen startet i september 1925.
Den gang var det én enkelt 28,265 km lang bane med en gjennomsnittlig bredde på 8 til 9 meter, og totalt 174 kurver, som kunne deles i to: "Südschleife" («Sydsløyfen»), som var 7,747 km lang, og "Nordschleife" («Nordsløyfen»), som var 22,810 km lang. Begge strekningene delte to rettstrekninger (én av dem var start/mål-strekningen). I tillegg ble det bygget en liten bane rundt målområdet (2,292 km lang) som kunne brukes til treninger eller små arrangementer.
Banen sto ferdig våren 1927, og "ADAC Eifelrennen"-løpene fortsatte der. Det første verdensmesterskapet i sykling ble arrangert den 19. juni 1927, og det første tyske Grand Prix én måned senere. I tillegg ble banen åpnet for publikum på kvelder og i helger, mot betaling.
Den komplette Ringen ble i 1929 brukt i sitt siste store racingarrangement, da Grand Prix-løpene ble flyttet til kun Nordschleife. Motorsykkelløp og mindre løp brukte vanligvis den kortere og sikrere Südschleife. Mange minneverdige billøp fant sted på banen før krigen, med talentene til de tidlige "Ringmeistere" som Rudolf Caracciola, Tazio Nuvolari og Bernd Rosemeyer.
1947–70: Det Grønne Helvete.
Etter 2. verdenskrig startet billøpene igjen på 1950-tallet, og Nürburgrings Nordschleife ble igjen hovedsetet for det tyske Grand Prix, som en del av verdensmesterskapet i Formel 1 (med unntak av 1959, da løpene ble kjørt på AVUS i Berlin). En ny gruppe "Ringmeistere" dominerte løpene – Alberto Ascari, Juan Manuel Fangio, Stirling Moss, Jim Clark, John Surtees, Jackie Stewart og Jacky Ickx.
Den 5. august 1961, under trening til det tyske Grand Prix, ble Phil Hill den første person som kjørte en runde på Nürburgrings Nordschleife på under ni minutter, med en rundetid på 8 m 55,2 s i en Ferrari 156 «Sharknose» Formel 1-bil. Selv 40 år senere vil de aller krafigste gatebilene ha problemer med å komme under en rundetid på åtte minutter, med mindre det sitter en profesjonell sjåfør eller noen som er ekstremt kjent rundt banen bak rattet.
Flere runder av det tyske Grand Prix for motorsykler ble også avholdt, for det meste på den 7,7 km lange Südschleife, men Hockenheimring og Solituderennen var hovedbanene for motorsykkelløpene.
I 1953 ble "ADAC 1000km Nürburgring" arrangert for første gang, et utholdenhetsløp som var med i "World Sportscar Championship" i flere tiår. Løpet 24 Hours Nürburgring kom til i 1970.
Sent på 1960-tallet ble Nordschleife og flere andre baner stadig farligere for siste generasjons Formel 1-biler. I 1967 ble en sjikane lagt til før målstrekningen, kalt "Hohenrain", for å redusere hastigheter ved inngangen til serviceområdet. I 1970, etter den fatale ulykken til Piers Courage på Zandvoort-banen bestemte Formel 1-sjåførene seg for å boikotte Ringen med mindre store forandringer ble gjort, slik det ble gjort på Spa-banen et år tidligere. Endringene var ikke mulig å gjennomføre på kort varsel, og det tyske Grand Prix ble flyttet til Hockenheimring, som allerede var bygget om.
1971–83: Endringer.
Etter Formel 1s krav ble Nordschleife bygget om ved å fjerne noen humper og ved å installere autovern rundt banen. Banen ble også gjort rettere, noe som reduserte det offisielle antallet kurver. Det tyske GP kunne igjen arrangeres på Ringen, i tre år, mellom 1971 og 1973. Sikkerhet ble senere ytterligere forbedret, for eksempel ved fjerning av hoppene på den lengste rette strekningen, og ved å gjøre den bredere. En ny serie med 3 Formel 1-løp ble holdt frem til 1976, men stadig høyere sikkerhetskrav fra Formel 1-førerne og FIA ble for dyre eller umulige å gjennomføre. Derfor ble løpet i 1976 dømt til å bli det siste Formel 1-løpet på Nordschleife, selv før det var kjørt.
Banens ekstraordinære lengde på over 22 kilometer og det faktum at det var dårlig med plass fordi banen lå helt inntil fjellene gjorde at Ringen ikke klarte å møte de stadig strengere sikkerhetskravene. Dessuten var banen ikke passende for den stadig voksende TV-industrien. Niki Lauda, regjerende verdensmesker og den eneste personen som noen sinne har kjørt alle Nordschleifes 22 835 meter på under syv minutter (6.58,6, "1975"), foreslo for de andre førerne at banen skulle boikottes i 1976 på grunn av sikkerhetskravene. De andre førerne stemte mot idéen, og løpet ble arrangert. Ironisk nok var det Lauda som krasjet i sin Ferrari, sannsynligvis på grunn av feil med understellet. Bilen tok fyr, og fordi ulykken skjedde allerede i andre runde var den full av bensin. Niki Lauda ble kraftig forbrent og svevde mellom liv og død lenge. Han overlevde takket være den raske innsatsen til førerkollegene Arturo Merzario, Guy Edwards, Brett Lunger og Harald Ertl, som var først på ulykkesstedet. Ulykken beviste også at distansene ble for store for vanlige brannbiler og ambulanser, selv om det tyske motorsportforbundet var utstyrt med en Porsche 911 redningsbil, merket (R). For Formel 1 betydde denne ulykken en foreløpig slutt på Nürburgring som arena. Tysklands Formel 1 Grand Prix ble flyttet til Hockenheimring i 1977.
I 1980 ble det tyske Grand Prix for motorsykler arrangert for siste gang på Ringen, før det ble flyttet til Hockenheim. Et år senere, i 1981, startet arbeid på en ny bane, 4,5 km lang, som ble bygget på og rundt det gamle serviceområdet. På samme tid ble det bygget en snarvei på Nordschleife som kuttet ned banen til 20 832 meter, og med en ekstra, smal servicefil kunne banen igjen brukes til billøp i 1983, som utholdenhetsløpet "1000km Nürburgring", samtidig som veiarbeid pågikk i nærheten. Under trening til nevnte løp satte Stefan Bellof rundetidsrekorden på den 20,8 km lange Nordschleife i sin Porsche 956, en rekord som fortsatt står: 6.11,13, over 200 km/t i gjennomsnittsfart. Mye av grunnen til at denne rekorden fortsatt står er nok at det ikke har blitt arrangert noe løp på Nordschleife alene siden 1984.
Südschleife hadde ikke blitt bygget om i 1970/71, og ble droppet noen få år senere til fordel for den oppgraderte Nordschleife, Südschleife er i dag for det meste borte (mye på grunn av byggingen av den nye banen), eller bygget om til normal, offentlig vei, men den er ikke helt glemt: det eksisterer en fan-webside, og et lite billøp ble arrangert i 2005.
1984: Den nye Grand Prix-banen.
Den nye Nürburgring ble ferdigstilt i 1984, og fikk navnet "GP-Strecke". Denne banen ble bygget for å møte de strengeste sikkerhetskrav, men ble ansett som en skygge av den eldre banen. Noen fans, som måtte sitte mye lenger unna banen, kalte banen "Eifelring", "Ersatzring" eller liknende, fordi de mente banen ikke fortjente navnet Nürburgring.
I tillegg til andre store løp ble det igjen kjørt Formel 1-løp på ringen i 1984, da det europeiske Grand Prix ble avholdt der, etterfulgt av det tyske Grand Prix året etter, den eneste gangen tysk GP har blitt avholdt på den «nye» Nürburgring. Fordi F1 forsvant ble andre løp høydepunktene på banen, som lastebil-racing, veteranbilløp og til og med "Rock am Ring"-konsertene.
Etter Michael Schumachers suksess og første verdensmestertittel blir et andre tysk F1-løp arrangert på ringen hvert år (siden 1995), kalt Europa Grand Prix eller Luxembourg Grand Prix.
I 2002 ble banen endret, ved å bytte ut den tidligere «Castrol-sjikanen» mot slutten av målstrekningen med en skarp høyresving, for å lage en forbikjøringsmulighet. I tillegg ble en annen, roligere banedel bygget der den tidligere gokart-banen lå. Dette utvidet GP-banen fra 4500 m til 5200 m, mens Hockenheimring på samme tid ble kortet ned fra 6800 m til 4500 m.
De senere årene har løp på både Ringen og Hockenheimring tapt penger på grunn av stadig høyere lisensavgifter til Bernie Ecclestone, som eier rettighetene til Formel 1, og på grunn av lave publikumstall på grunn av høye billettpriser. Derfor har begge baner diskutert å dele et enkelt løp mellom seg i fremtiden.
Ringen har beholdt sin assosiasjon til tragiske hendelser. Til tross for de høye standardene har noen få sjåfører blitt lammet eller drept i ulykker. I F1 traff Ralf Schumacher broren i 1997, noe som kan ha kostet Michael verdensmestertittelen. I 1999 klarte Johnny Herbert å hale i land den eneste seieren for teamet som tidligere verdensmester Jackie Stewart eide. Ett av høydepunktene i 2005-sesongen var Kimi Räikkönens spektakulære avslutning, da understellet hans gav etter i siste runde etter å ha blitt rundjult i flere runder på grunn av et flatt dekk som ikke hadde blitt byttet.
Racing på Nordschleife i dag.
Det arrangeres fortsatt løp på Nordschleife, enten på den enkle 20,8 km lange versjonen, eller på en kombinert 24,4 km lang bane som bruker deler av den moderne F1-banen pluss F1-banens gigantiske serviceområde.
Det årlige høydepunkt er "24 Hours Nürburgring"-helgen, som vanligvis avholdes i midten av juni. Her deltar 220 biler (alt fra små, 100 hesters biler til 700 hk turbo-Porsche eller 500 hk fabrikksbiler fra BMW, Opel, Audi med fler), over 700 sjåfører (både amatører og profesjonelle) og opp til 220 000 tilskuere. Flere norske team har også deltatt i dette løpet opp gjennom årene. De norske førerne som har kjørt flest 24-timersløp på Nürburgring er Håkon Schjærin og Roger Sandberg. I 2005 fikk de følge av Atle Gulbrandsen og opprettet Audi-teamet Olrud Mobil 1 Racing.
I tillegg til det årlige 24-timersløpet kjøres det også et eget mesterskap med langdistanseløp (VLN) på Nürburgring Nordschleife. Her har det også vært norsk deltakelse fra mange team, deriblant Olrud Mobil 1 Racing.
Det er en offisiell rundetidsmåling for produksjonsbiler på Nordschleife.
Nordschleife - offentlig tilgang.
Nordschleife har vært en offentlig tilgjengelig vei i nesten 80 år. Med den noe reduserte lengden 20.8 km, uten "GP-Strecke", blir Nordschleife ofte stengt for testformål, treningsrunder eller racingarrangementer. Ellers er banen åpen for såkalt "Touristenfahrten", det vil si for alle med en gateregistrert bil eller motorsykkel, og til og med turistbusser, campingbiler og biler med henger. Nürburgring er en populær attraksjon for entusiaster fra hele verden, delvis på grunn av sin historie, og på grunn av utfordringen banen fortsatt representerer. Mangelen på møtende trafikk og kryss skiller den fra vanlige veier, og mangelen på fartsgrense på nesten hele banen er en ekstra attraksjon, hovedsakelig for turister. Ulykker er relativt vanlige, og de som vurderer å besøke Nordschleife burde lære seg reglene, samt skikk og bruk på banen, på forhånd.
Kommersiell bruk.
Fordi banen er svært krevende blir Nordschleife ofte brukt av bilfabrikker som testbane for prototyper. Noen av de mest hyppige er BMW, Porsche, Mercedes-Benz, Audi, Nissan, Lexus og General Motors.
De siste årene har Nürburgring fått sin debut i videospill. Det startet i 1998 med Sierras PC-baserte racingspill Grand Prix Legends.
Siden 1985 har Nürburgring vært arena for "Rock am Ring", Tysklands største rockefestival, som trekker nesten 100 000 rockefans hvert år.


TV Vest.
TV Vest (TV Aftenbladet i perioden 5. januar 2009 – 31. januar 2010) er en kommersiell TV-stasjon med konsesjon til å dekke sør-Rogaland. Kanalen startet opp under navnet TV Vest i Stavanger i april 1996 og ble senere kjøpt opp av Stavanger Aftenblad. 5. januar 2009 byttet kanalen navn til TV Aftenbladet. 29. oktober samme år bestemte Stavanger Aftenblad seg for å avvikle TV-satsningen. De ansatte fikk tilbud om å overta stasjonen, og 1. februar 2010 startet stasjonen på nytt sendingene under navnet TV Vest.
TV Vest sendes via Get, Altibox/Lyse og Riks-TV. er redaktør for TV-stasjonen mens er daglig leder.
Historie.
TV Vest ble startet i april 1996 med to ansatte. De hadde i starten noen enkle lokaler på Ullandhaug i Stavanger. Staben vokste til 18 personer i mars 1997.
De første sendingene i april 1997 besto av en halv time sport og ble sendt to ganger i uken. 1. august 1997 utvidet TV Vest til å ha daglige sendinger. Disse gikk på luften mellom 17.25 og 17.55 og inneholdt nyheter, magasin og vær.
I april 1999 var det klart for å flytte inn i nye lokaler på Åsen i Stavanger. Flyttingen forgikk i en helg slik at sendingene kom på luften i nye lokaler fra mandags morgen. Ut på høsten samme år ble sendeskjemaet utvidet til å sende en time hver lørdag med Frokostblanding der Ingvill Bjorland og Øystein Merkesvik var programledere. Ingvill Bjorland var fast programleder i Frokostblanding med ulike makkere; Morten Nesvik, Jørund Kopren og lokale profiler som gjesteprogramledere. Programleder Jorunn Hodne leverte egne magasiner til Frokostblanding sammen med fotograf Ola Petter Steinsland som "Helg", "Parodis", "Jorunn Rundt" og "Ein du bør hilsa på". Frokostblanding fikk ny innpakning og nytt navn "Sidesprang" høsten 2008.
Sportsprogrammet "Serierunden" kom på luften i 2000 og markerte at TV Vest skulle satses på sport. Programmet sendte utdrag fra fotballkamper som ble spilt på Viking FK og Bryne FK sine hjemmebaner. Serierunden ble sendt på søndag kveld mellom 23.15 og 23.45.
Alt i 2001 ble sendeskjemaet endret nok en gang. TV Vest sendte daglig et program bestående av nyheter, kulturnytt ("Panorama"), været og sport. På lørdag og søndag ble det sendt "Frokostblanding".
Foran kommune- og fylkestingsvalget i 2003 sendte TV Vest politisk reklame for Pensjonistpartiet. Det ble sendt ut tre ulike reklamefilmer som alle besto av en sekvens hvor representanter fra Pensjonistpartiet diskuterte ulike aktuelle saker for valget. Statens medieforvaltning gav advarsel til TV Vest for sin reklame for pensjonistpartiet og TV 2 for en reklame for Fremskrittspartiet, men TV Vest valgte å ignorere denne. De ble bøtlagt med henholdsvis 35 000 og 70 000 kroner. TV Vest gikk så til sak og tapte i Oslo Tingrett og i Høyesterett. Høyesterett mente at boten ikke var i strid med Grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjon. Med disse reklamefilmene ble TV Vest den første TV-stasjonen i Norge som sendte politisk reklame.
Våren 2004 ble en avtale mellom TV Vest og Lyse inngått. TV Vest skulle produsere et ukentlig fotballmagasin med Viking FK. Fotballmagasinet, "Mål-tid", ble sendt i en kortversjon hver fredag i det daglige sendeskjemaet til TV Vest og hele magasinet ble lagt ut på Lyses bredbåndsportal (mulighet for å se programmet når man selv ønsker det dersom man er kunde av Lyse Bredbånd).
"Frokostblanding" ble TV Vest sitt mest sette program i 2004.
Våren 2006 startet ungdomsprogrammet "Triplet" med sendinger hver ukedag klokken 17. Dermed ble programtilbudet fra TV Vest doblet. "Triplet" var et samarbeidsprosjekt mellom lokal-tv i Stavanger, Trondheim og Bergen. Stavanger Aftenblad hadde også egne "Triplet"-sider hver lørdag. Programledere for "Triplet" på TV Vest var Lene Klovning og Kjartan Salvesen.
Fra 1. juni 2007 ble TV Vest oppløst som eget selskap, men bestod som merkenavn fram til navnet ble endret til TV Aftenbladet i januar 2009. TV Aftenbladet var en avdeling i Aftenbladet Multimedia, som ellers inkluderer aftenbladet.no, Nettradioen og Aftenbladet 100.5, altså alt utenom papiravisen. Fra januar 2008 begynte kanalen å sende over det digitale bakkenettet og fikk daglig sendetid fra klokken 18:00 til midnatt hvor dagens sendinger ble sendt i repriser.
29. oktober 2009 bestemte Stavanger Aftenblad seg for å legge ned TV-stasjonen fra nyttår 2010. Den 29. november ble det kjent at avisen og en gruppe ansatte hadde underskrevet en intensjonsavtale som innebar at de ansatte skulle overta TV-kanalen og fortsette driften som et eget selskap. Kanalen endret samtidig navn tilbake til TV Vest og startet sendingene igjen 1. februar 2010.


Triestebukten.
Triestebukten (italiensk: Golfo di Trieste, slovensk: Tržaški zaliv, kroatisk: Tršćanski zaljev) er en bukt nordøst i Adriaterhavet, og er en del av Veneziabukten. Bukten avgrenses av den italienske øyen Grado i vest, via byene Trieste (Italia), Koper og Piran (Slovenia) til Savudrija i Kroatia.
Bukten har fått sitt navn etter den italienske byen Trieste.


Tiriltunge.
Tiriltunge ("Lotus corniculatus") er en staude i erteblomstfamilien, og er kommuneblomst i Fredrikstad kommune.
Tiriltunga har en nedliggende til oppstigende vekstform, og blir 5-20 cm høy, men stengelen kan bli 50 cm lang hvis den blir holdt oppe av andre vekster. Bladene er spredte og trekoblete, og har en eggformet utseende med en spiss tupp. Begge sider er glatte med en gressgrønn farge.
Nærbilde av tiriltunge, sent i juni, Oslo.
Blomstene har en gul farge, men som regel med et anstrøk av oransje eller rødt. De 3-7 blomstene er samlet sammen i skjermer på hodet av stengelen. Tiriltunga blomstrer fra juni til august. Etter bestøvning og avblomstring vokser fruktlegemene ut. Disse kalles belger, og det er i de frøene sitter. Belgene er i begynnelsen grønne, men går over til en mer rødlig tone og er brune når frøene er helt modne. Belgene spretter fra hverandre og vrir seg slik at frøene spretter langt bort. Belgen som er igjen har vridd seg rundt sin egen akse og ser ut som noen antilopehorn. Det er mest sannsynlig at tiriltunga har fått sitt vitenskapelige navn på grunn av av hornene. "Corniculatus" betyr små horn.
Tiriltunga lever i symbiose med en bestemt bakterieart, "Rhizobium leguminosarum", som vokser i ertestore knoller på rotsystemet. Denne bakterien har evnen til å binde opp nitrogen fra lufta, og nitrogenet er til nytte for tiriltunga. Til gjengjeld får bakterien vann og mineralnæring.
Arten hører hjemme i Europa, Nord-Afrika og i tempererte områder i Asia. I Norge er den vanlig til Troms, men sjelden nordenfor. Tiriltunga vokser fortrinnsvis i næringsfattig jord, på solåpne lokaliteter som heier, veikanter, skrenter og enger.
Tiriltunga har hatt flere bruksmål i gamle tider. Blant annet i folkemedisinen ble tiriltunga tørket og enten lagt på brennevin eller brukt i te, denne brennevinen og teen ble brukt som magemedisin. Rota har blitt brukt som et blodrensende middel. Dessuten ble tiriltunga lagt rundt jurene på kyrne for det var bra mot jurbetennelse. Planten skal også gi en meget pen gul farge ved farging av garn.


Stormaskin.
Stormaskin er en kategori av datamaskin som beskriver datamaskiner konstruert med visse kjennetegn.
Det viktigste kjennetegnet på en stormaskin som skiller det fra andre maskiner blir ofte regnet for å være graden av prosessor-avlastning av I/O-operasjoner; stormaskiner er optimalisert for transaksjonsbehandling, med kraftige, selvstendige kontrollere (ofte kalt "kanaler") for disker ol.
Stormaskin" som begrep stammer fra 1960-tallet, da to forskjellige designfilosofier var i tydelig utvikling - mellom mer transaksjonsorienterte systemer og mindre, mer interaktive systemer som etterhvert fikk navnet minimaskiner. Etterhvert kom også begrepet mikromaskiner som beskrev datamaskiner basert på mikroprosessorer.
En bruker eller programmerer var nesten aldri i direkte kontakt med en stormaskin. Vanligvis var det en luke ved maskinrommet der operatører tok imot data og programmer på hullkort eller magnetbånd, og gav tilbake resultatene, printet ut på listepapir.
Etterhvert som interaktiv databruk ble vanlig, ble det også laget transaksjonsorienterte terminaler. Den svært vanlige IBM 3270-terminalen fungerte i praksis ved å motta skjemaer fra den sentrale datamaskinen, og returnere det brukeren fylte inn - en mekanisme svært lik HTML-skjemaer.
Det er fordeler og ulemper ved å dele en sentral maskin. Fordelene er blant andre administrative og driftsmessige. Det er også enklere å sikre maskinen og lageret fysisk enn hvis data og maskiner er spredt, for eksempel i et kontorlandskap.


Jørn Jamtfall.
Jørn Jamtfall (født 24. juli 1966) er en tidligere fotballkeeper, i dag keepertrener for Rosenborg. Han var førstekeeper for Rosenborg fra 1995 til 1999, og spilte én A-landskamp.
Da han var yngre spilte han blant annet for klubbene National og Strindheim, mens han på tampen av fotballkarrieren hadde et kort opphold i Sogndal.
Han er far til den lovende Rosenborgspilleren Michael Kleppe Jamtfall, og Cecilie Kleppe Jamtfall.
Jørn Jamtfalls moderklubb var Fevåg.


Suezbukten.
Suezbukten (arabisk: خليج السويس – Khalyj as-Suways) er en bukt i nordlige del av Rødehavet som leder til Suezkanalen.


Carmot.
Vitenskapsmenn i dag tror ikke elementet carmot eksisterer lenger. I historien var carmot det stoffet de fleste alkymister trodde var viktigst i framstillingen av de vises stein. Man trodde stoffet hadde en mørk rød tone.


Javasjøen.
Kart som viser Javasjøens beliggenhet mellom øyene Java og Borneo
Javasjøen er en 310 000 km² sjø i sørlige Stillehavet, beliggende mellom de indonesiske øyene Java i sør, Borneo i nord, Sumatra i vest og Sulawesi i øst. I nordvest forbinder Karimatastredet Javasjøen med Sørkinahavet.
Under andre verdenskrig ble et stort sjøslag, Slaget i Javasjøen, utkjempet i Javasjøen fra februar til mars 1942. Slaget førte til store tap for Australia, Nederland, Storbritannia og USA, som prøvde å forsvare øya Java fra japanske angrep.


Karimatastredet.
Kart over Karimatastredet (avmerket som "Selat Karimata"
Karimatastredet er et strede som forbinder Sørkinahavet med Javasjøen, mellom øyene Sumatra og Borneo i Indonesia.
Stredet er 150 km bredt på det smaleste, målt fra Borneo til øya Belitung utenfor Sumatra.


Frankenstein Sings.
"Frankenstein Sings" er en film fra 1995 hvor blant annet «Dr. Frankenstein» fra romanen "Frankenstein" av Mary Shelley opptrer, i tillegg til «Grev Dracula» og Elvis. Filmen er regissert av Alec Sokolow og Joel Cohen.
Filmen er også kjent under tittelen "Monster Mash: The Movie".


Det joniske hav.
Joniske havs beliggenhet i Middelhavet
Det joniske hav (gresk: Ιόνιο Πέλαγος, italiensk: Mare Ionio, albansk: Deti Jon) er den delen av Middelhavet som ligger mellom Italia, Albania og Hellas.
I nord går Joniske hav over i Adriaterhavet ved Otrantostredet, og i sør avgrenses det mot selve Middelhavet mellom sørspissen av Peloponnes og Sicilias sørspiss.


Makedonia (Hellas).
Makedonia (gresk: Μακεδονία [makedo'ni.a] eller "Gresk Makedonia"), er den største og nest mest folkerike regionen i Hellas. Sammen med regionene Thessalia og Thrakia blir det ofte uoffisielt kalt Nord-Hellas.
Området dekker det meste av det gamle Kongeriket Makedonia, fødselstedet til Aleksander den store. Navnet har senere vært nyttet om en større del av Balkan bare kalt Makedonia, der Makedonia utgjør 52,4 % av arealet og 52,9 % av folketallet. Det var en del av Det osmanske riket fram til 1912. I 1913 var det meste av det osmanske området i Europa (inkludert Makedonia) delt mellom de omliggende landene Hellas, Serbia, Bulgaria, Albania og Montenegro.
Historie.
Kart over Aleksander den store sitt rike.
"Utdypende artikler: Hellas' historie, Antikkens Hellas, Kongeriket Makedonia, Makedonia, Aleksander den store og Den romersk provins Makedonia
Navn.
Makedonia er et gresk navn, Μακεδονία, og betyr antagelig «høy», eller «de høye».
Geografi.
Makedonia dekker et areal på 34 231 km² og utgjør den nordlige delen av det greske fastlandet. Hovdstaden i Makedonia er Thessaloniki. Makedonia grenser til Albania, Republikken Makedonia og Bulgaria i nord, til Thraki i øst, Epirus i vest og Thessalia i sør.
Periferiene og prefekturene.
Det hvite tårnet i Thessalonika
Makedonia inndeles i 3 periferier som ytterligere inndeles i 13 prefekturer (νομοί, "nomí", entall νομός, "nomós") og den autonome klosterstaten Athos.


Robert Rodríguez.
Robert Anthony Rodríguez (født 20. juni 1968 i San Antonio i Texas) er en amerikansk regissør, produsent og manusforfatter. Han er kjent for å lage lønnsomme og populære filmer med relativt lave budsjetter og kort produksjonsskjema i forhold til Hollywood standard. Han er av meksikansk avstamning og bruker ofte Texas og Mexico i sine filmer.
Oppvekst.
Rodriguez ble interessert i film i en alder av sju, da faren hans kjøpte en av de første videospillerne, som ble solgt med ett kamera. Han brukte kameraet til å lage kortfilmer med brødrene og søstrene sine som skuespillere. Han hadde ni søsken og samarbeidet med dem i det tidlige stadiet av hans utvikling som filmregissør. De tidlige kortfilmene la fundamentet og førte til Rodriguez sin utvikling som filmkunstner.
Mens Robert var elev ved St. Anthony Catholic High School, fikk Rodriguez jobb med å lage videopptak av skolens fotballkamper. Ifølge en av søstrene hans ble han sparket kort tid etter fordi han filmet kampene i en cinematografisk stil. Han filmet klipp av foreldrenes reaksjoner og ballen mens den fløy gjennom luften istedet for mer konvensjonell filming av kamper.
Etter videregående skole studerte Rodriguez ved University of Texas hvor han også utviklet seg i å lage tegneserier. Karaketerene hans var ikke gode nok til å skaffe ham adgang til skolens filmstudier. I stedet utviklet han en daglig tegneserie som het «Los Hooligans» der mange av rollene var basert på søsknene hans – spesielt en av søstrene, Maricarmen. Tegneserien ble ganske populær og ble publisert i tre år i studentavisen "The Daily Texan" mens Rodriguez fortsatte å lage kortfilmer.
Rodriguez begynte med å lage action og skrekk kortfilmer på video, og redigerte filmene på to videospillere. Høsten 1990 deltok han i en lokal filmfestival med en kortfilm. Denne kortfilmen overbeviste universitet at han var kvalifisert til å studere film. I universitetets filmstudieprogram lagde han en prisbelønt 16mm kortfilm som het «Bedhead». Filmen skildrer de komiske begivenheter i livet til en jente som har en eldre bror med utrolig flokete hår som hun ikke kan tolerere. Resten av filmen er en komisk historie om hvordan jenta prøver å fikse håret til broren da hun oppdager at hun har telekinetiske evner. Allerede på dette tidlige stadiet ser man Rodriguez sin karakteristiske stil med hurtige klipp i redigeringen, dramatisk bruk av zoom og raske kamerabevegelser som er brukt med en sans for humor som balanserer filmens action scener.
Karriere.
Roberts første film var Bedhead i 1991, men hans virkelige debut kom med filmen "El Mariachi" året etter. El Mariachi hadde et minimalt budsjett på kun $7000 som Rodriguez finansierte ved å selge seg selv som frivillig medisinsk forsøkskanin. El Mariachi hadde sin debut på Sundance Film Festival der han traff Quentin Tarantino. Dette møtet med Tarantino ble begynnelsen på ett vennskap og profesjonelt samarbeide som har vart i mange år og pågår fortsatt.
Rodriguez' gjennombrudd kom derimot med filmen "Desperado" i 1995. Desperado, oppfølgeren til El Mariachi var hans første med et romsligere budsjett. Det førte til at han fikk blant annet Salma Hayek og Antonio Banderas på rollelisten. To skuespillere som han kommer til å jobbe mye med i årene som kommer.
I 1996 samarbeidet han med Quentin Tarantino om å lage "From Dusk Till Dawn", filmen fikk senere 2 oppfølgere hvor Robert er kreditert som medprodusent. Hans neste film var "The Faculty" som kom to år etter.
Filmen "Spy Kids" ble i 2001 Rodriguez' første Hollywood hit. "Spykids" ble etterhvert en trilogi hvor den siste ble filmet i et 3D format. 2 år etter i 2003 fullførte han "Mariachi" trilogien med filmen "Once Upon a Time in Mexico".
Samarbeid.
Robert samarbeider ofte med Quentin Tarantino, de referer ofte til hverandre som brødre. Når de jobber for hverandre, er den faste godtgjørelsen på en dollar. Salma Hayek, Antonio Banderas og Danny Trejo er skuespillere han bruker ofte. Danny Trejo og Robert er også fettere.
Privatliv.
Robert Rodriguez giftet seg med Elizabeth Avellán 9. juli 1990. De fem barn sammen: Rebel, Rocket, Rogue, Racer, og Rhiannon. I april 2006 kunngjorde Rodriguez offisielt at han og kona Elizabeth Avellán hadde separert etter 16 års ekteskap.


Satoru Iwata.
Satoru Iwata (岩田 聡, Iwata Satoru), født 6. desember 1959 er Nintendos fjerde president. Han tok over etter Hiroshi Yamauchi i 2002 som hadde vært president i hele 53 år.
Satoru Iwata hadde ansvaret for en stor del av Nintendos strategi før og under utgivelsen av GameCube i 2001, noe som ga Nintendo en økning på 41% i salg i slutten av 2002.
Biografi.
Iwata ble født i Sapporo i Japan. Han viste interesse for å lage videospill ganske tidlig, og lagde elektroniske spill hjemme mens han gikk på skole ("high school" som er det 10 til 12 året). Alle de enkle tallspillene Iwata lagde, som var laget ved hjelp av en elektronisk kalkulator, delte han med sine skolekamerater.
Etter "high school" startet han på Tokyo Institute of Technology hvor han studerte informatikk. Mens han gikk der ble hans kunnskap og lidenskap for videospill oppdaget som gjorde at han fikk seg en halvtidsjobb som spillprogrammerer hos HAL Laboratory.
I 1982, etter han var ferdig å studere ble han ansatt på fulltid hos HAL Laboratory. Han ble firmaets koordinator for programvareproduksjon i 1983. Noen av spillene han hjalp til med å lage mens han jobbet der var Ballon Fight, EarthBound, og Kirby-spillene. Iwata ble etter hvert president for HAL i 1993.
Iwata tok over som president for Nintendo etter Hiroshi Yamauchi trakk seg tilbake pga alder den 31. mai 2002. Det sies at Iwata fortsatt jobber som en artist for HAL, hvor han hjelper til med tegninger av Kirby-karakterer. Hans siste prosjekt var Wii.


Aqua vitae.
Aqua vitae (Livets vann) er et gammelt navn for en konsentrert vannløsning av etanol. Aqua vitae var vanligvis fremstilt ved destillasjon av vin, og er noen ganger kalt «Vinens sjel» i engelske tekster. «Vinens sjel» er et spesifikt navn på brandy, destillert gjentatte ganger.
Navnet er familiært tilknyttet til de ledende folkelige brennevinsarter fra spesielle regioner. Altså whisky (fra gælisk språk «usquebaugh», «Livets vann») i Skottland og Irland, «Eau de vie» (fransk for «Livets vann») i Frankrike og Akevitt i Skandinavia. Når uttrykket brukes i England, referer det oftest til fransk brandy.


Hawthorneeffekten.
Hawthorneeffekten dokumenterte at det å bli undersøkt, i seg selv frembringer endringer (som fordunster
Termen henspiller på de erfaringer man fikk i forbindelse med "Hawthornestudiene" i USA i 1920-årene.
Det at mennesker vet at de er forsøkspersoner i et eksperiment har (positiv) innvirkning på resultatet.
Etter Taylorisme (er Hawthornestudiene de studier som har hatt størst betydning for videre "utvikling av organisasjonsteori og ledelsesteori". Studiene viste at produksjon/produktivitet ikke bare er avhengig av rett fordeling av arbeid, men også "psykologiske faktorer" og "den uformelle strukturen i organisasjonen".
Bakgrunn.
I perioden 1924 – 1933 ble det gjennomført en rekke produktivitetsstudier ved Hawthorne Works of the Western Electric Company, Cicero, Illinois, USA. Elton Mayo tok del i studiene fra 1927 og ønsket å se nærmere på "hvilken effekt forandringer i det fysiske arbeidsmiljø/omgivelser hadde på produktivitet". Foran hvert eksperiment forandret forskerene én variabel, f.eks. lysstyrken i arbeidsrommet. Man opererte med en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Det underlige var at uansett hvilken variabel man forandret på, så økte eksperimentgruppa produksjonen. Og ikke nok med det, produksjonen hos kontrollgruppa økte også! Lysstyrken ble redusert, arbeidsdagen forlenget og man gikk ned på antall hvilepauser, men produksjonen fortsatte å øke! Arbeiderne visste at de var under observasjon, og denne vissheten var nok til at de jobbet hardere.
Forskerne forandret så metoder. Man gikk bort fra "arbeidsforhold" som en nøkkelfaktor i forholdt til produksjon, og rettet fokus mot holdninger, sosiale forhold og ledelsesstrategi. Man anbefalte å fokusere på utvalg og trening av ledere. For første gang samlet man opplysninger om holdninger, moral, uformelle arbeidsgrupper og sosiale forhold. Produksjon var ikke lenger en funksjon av den formelle organisasjons struktur og design. Man måtte også ta hensyn til arbeiderens holdninger, evner og persepsjoner.
Hawthorne studiene markerte begynnelsen på Human Relations bevegelsen i industrien.


Håvard Lilleheie.
Håvard Lilleheie (født 1. februar 1973 i Rosendal, oppvokst på Stord i Hordaland) er en norsk skuespiller, programleder og komiker. Han debuterte i programserien "U" på NRK i 2000 etter å ha jobbet som standupkomiker. Her laget han, sammen med manusforfatter og regissør Magnus Martens, liksomdokumentariske episoder fra sitt eget liv.
Sammen med blant andre Steinar Sagen hadde han programmene "Munn til Munn" og "Onkel Happy" på NRK Petre. Etter dette ledet han talkshowet "Håvard Lilleheie Show" på Metropol TV.
I 2003 hadde han hovedrollen i suksessfilmen "United" der han ble gjenforent med regissør Magnus Martens. Han har siden dette blant annet hatt opptredener i program som "Rikets Røst", TV 2s "Påskenøtter" og "Senkveld". Han spilte i 2004 i forestillingen "Smuget Show" sammen med blant andre Bjarte Hjelmeland og Pernille Sørensen og hadde i 2006 forestillingen "Frustrerte Fyrer" sammen med Steinar Sagen.
Han var fra høsten 2006 frem til våren 2009 programleder for det satiriske humorshowet "Manshow" på TV 2 Zebra sammen med Morten Ramm.
29. september 2009 var det premiere på Lilleheies humortalkshow "Showman". Dette programmet gikk i starten hver tirsdag, men etter noen måneder ble sendetiden utvidet til tre dager i uken. Pr. september 2010 var Showman inne i sin tredje sesong, og ble sendt hver tirsdag, onsdag og torsdag klokken 22.30 på TV 2 Zebra. I 2011 sluttet han i Showman, og ville konsentrere seg om andre ting.
Trivia.
Lilleheie er lidenskapelig Strømsgodset-supporter og har laget låta "Samma for meg (bare Godset vinner)".


Terminal.
En terminal er en elektronisk eller elektromekanisk maskinvareenhet som brukes til å mate inn og presentere data til og fra en stormaskin eller et databehandlingssystem. Vanligvis kobles terminalen til med en serieport.
Historie.
Tidlige terminaler var vanligvis elektromagnetiske teleskrivere (TTYer), som for eksempel ASR 33 Teletype. Disse var for langsomme for de fleste bruksområder.
Tidlig på 1970-tallet innså mange produsenter at en videoterminal med overkommelig pris kunne erstatte de vanlige hullkortmaskinene og gi en mer interaktiv brukeropplevelse.
Problemet var at mengden minne man trengte for å lagre en side med tekst, tilsvarte omtrent minnet som var tilgjengelig i datidens minidatamaskiner.
En annen utfordring var vanskelighetene med å presentere tekstinformasjon i videohastigheter, og at den nødvendige kontrollogikken krevde store mengder integrerte kretser.


Panacea.
Panacea, som har navn etter den greske gudinnen for helbredelse, Panakeia (lat. "Panacea"), var trodd å være et middel som kunne kurere alle sykdommer og forlenge livet på ubestemt tid. Den var søkt av alkymister som en forbindelse til Livseliksiren og De vises stein.


Dicuil.
Dicuil eller "Dicuilus" var en irsk munk og geograf som ble født en gang i andre halvpart av 700-tallet. Vi vet ikke kjent når han døde. Ca 825 skrev han boken "De mensura Orbis terrae" – "Om jordklodens utstrekning". I boken nevnes blant annet «Thule», som antakelig refererer til Island, og er derfor en av de første skriftlige kildene som nevner denne øya mellom Norge og Grønland. Boken nevner også bl.a. ferskvannskanalen mellom Nilen og Rødehavet.
Det har vært forsøk på å identifisere forfatteren med en viss "Dicuil" eller "Dichull" som var abbed av Pahlacht, født en gang rundt 760, men dette er ikke bevist. Livet til Dicuil vet vi derfor lite om annet at han tilhørte ett av de tallrike irske klostrene i det frankiske kongedømmet, og gjennom egne erfaringer kjente til øyene rundt England og Skottland, det vil sannsynligvis si Hebridene, Orknøyene og Shetlandsøyene: «Jeg har levd på noen av disse øyene,» skriver han, «gått i land på noen andre, jeg har i det minste sett noen flere av dem, og lest om de andre.»
Mellom 814 og 816 skrev han et astronomisk verk, og i 825 et geografisk verk. Hans grammatikalske verk har derimot gått tapt. Det astronomiske verket består av fire bøker i både prosa og vers, overlevert i kun et eneste manuskript som tilhører klosteret Saint-Amand, og blir i dag oppbevart ved Valenciennes.
Mest kjent er hans "De mensura Orbis terrae", et geografisk sammendrag som gir presis informasjon om flere land. Arbeidet er basert på en «Mensuratio orbis» som ble satt sammen på bestilling fra den østromerske keiseren Theodosius II i 435. Dette er en avskrift av et manuskript som hadde funnet veien til det karolingiske hoffet. Godescale hadde allerede dratt nytte av denne kopien (781-783) i fremstillingen av hans "Evangelistarium". Dicuil bruker også opplysninger fra Plinius den eldre, Gaius Julius Solinus, Orosius, Isidor av Sevilla, og andre forfattere, foruten sine egne undersøkelser.
De ni seksjonene behandler i tur og orden Europa, Asia, Afrika, Egypt, og Etiopia, områdene på jordens overflate, de fem store elvene, bestemte øyer, lengden og bredden av Tyrrenhavet (mellom Sardinia og Sicilia), og de seks høyeste fjellene.
Selv om dette hovedsakelig er en kompilert samling, har verket stor verdi. Dicuil er vår eneste kilde til detaljert informasjon om de vitenskaplige oppdagelsene som ble utført under Theodosius II. Dicuils sitater, som generelt regnes som korrekte, har interesse for tekstkritikkere av de forfattere som nevnes i verket. Tilsvarende interesse har også de få rapportene som han fikk fra reisende i sin tid, for eksempel fra munken Fidelis som kanskje i 762 reiste langs kanalen mellom Nilen og Rødehavet som da enda eksisterte, inntil den ble blokkert for godt i 767.
For nordboere er hans rapporter fra munker som bodde på Island i en seks måneders periode av stor interesse. Fra 1. februar til 1. august 795 besøkte irske eremitter «Thule», det vil si Island, «hvor der ikke var noe mørke som hindret en i å gjøre det en ville». Disse eremittene seilte nordover fra Island den første isfrie dagen inntil de etter hvert møtte en isvegg.
Den mest kuriøse informasjonen som vitner om den diplomatiske kontakten mellom Midtøsten og Europa var at Harlin al-Rashid i 801 sendte en levende elefant til Karl den Store.
Dicuils manuskript var kjent av Welser, Isaac Vossius, Claudius Salmasius, Jean Hardouin, og Schopflin. Det ble først trykket som "Dicuili Liber de mensura orbis terrae ex duobus codd. mss. bibliothecae imperialis nunc primum in lucem editus a Car. Athan. Walckenaer" (Paris, 1807). Den siste og beste utgaven er JJ Tierney, "Diculi: Liber de Mensura Orbis Terrae," (Dublin 1967).


Espen Nystuen.
Espen Nystuen (født 19. desember 1981 i Kongsvinger) er en norsk fotballspiller som kan både spille sentral midtbane og midtstopper. Han spiller for øyeblikket for Lillestrøm. Nystuen startet sin karriere i Kongsvinger IL der han ble tatt opp i a-stallen i 2000.
Etter å ha blitt betegnet som Kongsvingers større spillere i mange år, ble han rett i forkant av 2006-sesongen solgt til Stabæk. Under oppkjøringen til 2008 sesongen solgte Stabæk han videre til Sandefjord. Espen har U-landskamper for Norge.
Espen ble i 2010 kåret til årets spiller i Sandefjord.
Espen er sønn av tidligere Kongsvinger-spiller Erik Nystuen.


Slemsrud.
Slemsrud (også brukt Vangsås) er et tettsted i Hamar kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger cirka ti kilometer nordøst for byen Hamar. Øvre Vang kirke ligger på Slemsrud. Fotballaget Fart har også tilholdssted her.
Tettstedet er også kjent som "Wik", på grunn av butikken som ligger der.


Andreas Strand (fotballspiller).
Andreas Strand (født 10. juni 1978 i Trømborg i Eidsberg kommune i Østfold.) er en norsk fotballspiller. Han startet sin karriere i Rakkestad, men gikk til 3. divisjonslaget Frogn, hvor han spilte i fire sesonger før han i 2006 gikk til Follo FK. Follo hadde det året rykket opp til andre divisjon, og Strand ble klubbens toppscorer i sin første sesong. Han spilte to sesonger for Follo før han ble hentet til eliteserielaget Stabæk i 2007-sesongen. Han fikk lite spilletid i Stabæk og ble utlånt til Moss FK. Før sesongen 2008 ble han hentet tilbake til Follo FK. I 2009 dro Strand tilbake til gamleklubben Drøbak Frogn, men laget rykket ned 3. divisjon. Før sesongen 2010 signerte han for Mysen IF, og blir dermed en av 3.divisjon Østfolds store profiler, sammen med blant andre Raymond Kvisvik. Han tilbrakte sin tid som guttespiller og juniorspiller i Skeid og Lyn.


Gjøvik og Toten Flyklubb.
Gjøvik og Toten Flyklubb ble opprettet i 1938 som Gjøvik Flyklubb. Klubben er medlem i motorflyseksjonen i Norges Luftsportforbund. Klubben har egen flyplass ved Gotterud i Vestre Toten. Plassen ligger langs vegen fra Raufoss mot Hov (tettsted)/Fall. Reinsvoll flyplass, ENRV, har nytt klubbhus (telefon 61198088), flybensinanlegg (100LL), 2 store hangarer og grusbane på 630m retning 16-34, høyde 1380 ft, frekvens 123,5MHz. Det er ikke landingsavgift på Reinsvoll flyplass.
Klubben har våren 2006 kjøpt ny Cessna 172-S, LN-AGT. Denne avløser 1979 modell Cessna 172 LN-RAI som er solgt til Værnes. Det er flere private fly i klubben.
Mange av klubbens medlemmer har opprettet ett sameie som har kjøpt godkjent aerobatikkfly American Champion Super Decathlon, SE-LCU/LN-LCU og et annet sameie som har kjøpt Piper Super Cub LN-KAD.
Klubbflyet med klubbhytta og rullebanen i bakgrunnen.
Klubben har egen flyskole som utdanner medlemmene til privatflygersertifikat, sjøflysertifikat, akrobatikkutsjekk, halehjulsutsjekk og typeutsjekk på flytyper.
Klubben er aktiv i skogbrannovervåkningen i Oppland i samarbeide med Valdres Flyklubb. Våren 2012 inngås samarbeide med Norske Redningshunder for å bidra til at hundene med fører kan komme fort fram til steder hundene skal utføre søk, gjerne til steder i landet med færre godkjente hunder tilgjengelig.
Onsdag kveld er klubbkveld da det ofte er mange i klubbhytta og gjerne litt flyging.
En av de første helgene i juni arrangeres flydag i samarbeide med Lions Club Vestre Toten. Da inviteres mange grupper som klubbene ønsker skal få en flytur over Toten og Gjøvik. På slike dager kan det flyes 110-130 passasjerer. Antallet flybevegelser den dagen kan konkurrere med Gardermoen.
I månedskiftet juli-august arrangerer klubben vanligvis treff for sjøfly og landfly på Husodden flyplass på halvøya Husodden i Randsfjorden ved Fluberg.


Seilflyklubben Mjøsa.
Seilflyklubben Mjøsa het tidligere Toten og Gjøvik Seilflyklubb er medlem i seilflyseksjonen i Norges Luftsportforbund.
Klubben har instruktører og utdanner til seilflysertifikat (flygebevis seil).
Klubben disponerer Blanik 23L LN-GPR som er toseters seilfly som brukes mye til instruksjon, samt to ensetere.
Klubben hadde tidligere eget slepefly, Socata Rallye 180T, LN-LFG, men flyet er sommeren 2008 solgt til Sandefjord.
Klubben har egen flyplass på Bøverbru i Vestre Toten. 600m lang gressbane, retning 18-36, frekvens 123,5 MHz. Se Vestre Toten flyplass, Bøverbru.


Milton Keynes Central stasjon.
Milton Keynes Central stasjon er en jernbanestasjon i det sentrale Milton Keynes. Den betjener West Coast Main Line, med intercity-tog fra Virgin Trains og lokaltog fra London Midland og Southern.
Stasjonen er en av fem i byen. På Bletchley stasjon er det mulig å skifte til Marston Vale Line for tog mot Bedford.


The Computer Party.
The Computer Party (TCP) er et rusfritt datatreff for ungdom som blir arrangert 2 ganger i året (vinterferien og høstferien) på Haugalandet. TCP blir drevet av Tysvær dataforening, en gruppe frivillige ungdommer fra området.
TCP ble arrangert første gang i 1997 av en dataklubb som het Scenen Dataklubb, og holdt til i huset til Haugesunds KFUM (KM-huset), midt i Haugesund sentrum. I hovedsak ble det arrangert som en motreaksjon på de andre, mer etablerte datatreff i området. Treffet satte seg fore å være mer strukturert og ha en rimeligere inngangsavgift enn andre treff i området, og lyktes med det. Første gang (TCP 99) kom det 90 folk med datamaskin, noe som var mye på denne tiden. Scenen Dataklubb hadde et samarbeid med Norwegian Linux Community og leide datautstyr for å drifte datanettverket for en rimelig penge. Etter noen år skaffet klubben selv til veie dette utstyret, og TCP ble da selvforsynt.
Fra og med TCP11 (år 2002) ble arrangementet flyttet fra KM-Huset til Tysværtunet i nabokommunen. Etter TCP13 (år 2003) har Tysvær Dataforening overtatt navnet, og har arrangert TCP i Tysværtunet inntil nylig. Nå blir det holdt på Skåredalen Ungdomsskole, besøkstallene var da sist rundt 300 personer.
Internett og lan.
I sin spede barndom kunne TCP bare skilte med en dobbel ISDN-linje (128kbps opp og ned) og en felles IP-adresse. Flittig bruk av web-proxy og maskerering gjorde likevel linja anvendelig. LANet var i starten 10Mbit TP koblet i stjerne med 10Mbps hubber, som var bra den gang.
Serverene som ble brukt på TCP99 til og med TCP6


Bletchley stasjon.
Bletchley stasjon er en jernbanestasjon i Bletchley i den sørlige delen av Milton Keynes. Den betjener West Coast Main Line mellom London og Glasgow og Marston Vale Line mellom Bletchley og Bedford. På begge linjer kjøres togene av London Midland, på Marston Vale Line i tillegg av Southern.
På Milton Keynes Central stasjon er det mulighet for overgang til intercity-tog mot London eller Glasgow.


Lillo.
Lillo er en liten tettbebyggelse i Østre Toten. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til Lena, men Lillo var fra ca. 1880 til tidlig på 1900-tallet et av de største tettstedene på Toten. Etter at det på 1880-tallet ble bygd nye «chausseer» i retning Minnesund, Reinsvoll, Kapp og Gjøvik, ble Lillo et svært viktig vegkryss. I Lillos glansperiode var det flere butikker, kafeer og håndverkere her. Stedet hadde også legekontor, meieri, poståpneri, apotek og lensmannskontor, i hovedsak bygd på garden Alstads grunn. Alt fra 1720-åra hadde det imidlertid vært et landhandleri ved Lillo, først i Kuskestuggua, fra ca. 1800 på Kremmerbakken.
Nå (2007) er det kun en kjolebutikk, et advokatkontor og en liten verktøyforretning igjen på Lillo. Stedet ble svekka da stasjonsbyen Lena ble bygd opp, fra 1902. Lillo fikk ingen stasjon på den nye Skreiabanen. Langs vegnettet beholdt Lillo imidlertid sin sentrale plassering. Riksvei 33 fra Minnesund til Gjøvik passerer igjennom tettstedet. I rundkjøringa ved Lillo begynner motorvegparsellen i retning Gjøvik. Lillo har også god bussforbindelse, med holdeplass for Ringruta og ekspressbuss til Gardermoen og Oslo.
Pilegrimsleden går dessuten gjennom tettstedet, som ligger bare 500 meter fra Hoff kirke. Det er også et gammelt rettersted på Lillo, Alstadhaugen.
Stedsnavnet Lillo er fra slutten av 1800-tallet. Det er nevnt i 1875-folketellinga som navn på et landhandleri. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden Lillo i Aker. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa deLillos. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren Paul Lillo-Stenberg, var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av sitt etternavn.
I 2011 har Østre Toten kommune innført veinavn og husnummer i hele kommunen, så det er mange som har nytt veinavn og nummer, og ikke bare "Lillo" som adresse i tillegg til 2850 LENA.


Silverlink.
Silverlink Trains var et regionalt jernbaneselskap i Storbritannia, med ruter i Londons forsteder og mellom London og Northampton. Det var eid National Express Group.
Selskapet ble grunnlagt i 1997 som North London Railways. Det drev North London-linjen mellom Richmond og North Woolwich. Etterhvert som selskapet ekspanderte tok det over West London-linjen, Watford DC-linjen og ruten mellom London og Northampton på West Coast Main Line. Navnet passet da heller dårlig, og ble endret til Silverlink.
Det var to hovedavdelinger i selskapet: Silverlink Metro for ruter innenfor forstedene, og Silverlink County for ruter utenfor London. Førstnevnte er nå overført til Transport for London, og trafikkeres som en del av jernbanenettverket London Overground, mens sistnevnte er overført til det nye selskapet London Midland.


Ben Foster.
Benjamin Anthony Foster (født 3. april 1983 i Leamington) er en engelsk fotballspiller. Han er målvakt og spiller for West Bromwich Albion FC.
Foster ble kjøpt fra Stoke City til Manchester United og har tidligere spilt for Racing Club Warwick, Tiverton Town, Bristol City, Kidderminster Harriers og Wrexham. Han ble oppdaget av Manchester Uniteds manager Sir Alex Ferguson da sistnevnte skulle se sin sønn, Darren Ferguson, spille i LDV Vans Trophy-finalen i 2005, en kamp Wrexham vant. Manchester United hadde i mange år forsøkt å erstatte keeperlegenden Peter Schmeichel uten hell. Etter at den siste som prøvde seg, Tim Howard, ikke imponerte, valgte Sir Alex å gå for unge Ben Foster. Selv om Foster aldri hadde gjort en førstelagsopptreden for Stoke, betalte United £1 million for den engelske målvakten. Ferguson hadde et håp om at Foster en gang kan fylle hullet Peter Schmeichel etterlot seg.
Foster ble utlånt til Championship-laget Watford. Han hjalp laget med å rykke opp til Premier League da laget slo Leeds United 3-0 i playoff-finalen.
Den 26. mai 2006 ble han satt på stand-by-listen for Englands VM-tropp. Grunnen var at Robert Green skadet seg i en "B"-kamp mot Hviterussland.
Den 10. august 2006 ble det klart at Foster skal lånes til Watford også hele 2006/2007-sesongen.
Sommeren 2007 returnerte han igjen til Old Trafford og Manchester United.
Den 15. mars 2008 fikk Ben Foster sin debut for Manchester United i en 1-0-seier over Derby County.
Den 1. mars 2009 spilte Ben Foster ligacupfinale for Manchester United mot Tottenham kampen endte 0-0 og Ben Foster ble den store helten etter straffesparkkonkurransen der han kun slapp inn et straffespark.
Første halvdel av 2010 sesongen var Edwin van Ser Sar ute med skade og alt lå til rette for at Ben Foster skulle få sjansen til å vise seg frem. Denne sjansen klarte han ikke å gripe og mistet plassen som Uniteds reservekeeper.
19. mai 2010 skrev han under for Birmingham City, etter mange spekulasjoner.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 15. oktober 2009"


Endtime Productions.
Endtime Productions er et svensk plateselskap etablert i 1987, som i hovedsak produserer kristen metal. Endtime Productions har hjulpet frem band som Antestor, Extol, Drottnar, Crimson Moonlight, Vardøger og Vaakevandring. Selskapet har også et tett samarbeid med den norske nettbutikken Nordic Mission.


Husodden.
Husodden er en halvøy i Randsfjorden, på vestsiden, like sør for Fluberg bru. Det er gjort mange jernalderfunn og rester av bosetninger på halvøya. På Husodden ligger Husodden flyplass. Det er flere fine sandstrender der.


Solid State Records.
Solid State Records er et plateselskap fra USA, etablert i 1997, da som Tooth & Nail records.
Selskapet har blant annet signert Extol, Norma Jean og Underoath. Idag kan Solid State-signerte band bli sett over alt, fra Headbangers Ball til turneer i USA.


Insekteter.
Insekteter er en kjøtteter med en diett som består av insekter og lignende små dyr.
Eksempel på insektetere er sørnattergal, jordulv, maurpinnsvin, svaler, frosker, øgler, flaggermus og edderkopper. Enkelte insekter er også insektetere, eksempler: øyenstikkere, geithams, marihøner og knelere.


Century Media.
Century Media Records er et hard rock/heavy metal-plateselskap, som har hovedkvarteret sitt i USA og Brasil, og kvarter i Tyskland, Australia, Frankrike, Italia, Sverige og England. Century Media ble opprettet i 1988 og gav ut innflytelsesrike plater med kjente band som Nevermore, Blind Guardian, Cryptopsy, Iced Earth, Cro-Mags, Lacuna Coil og Shadows Fall. De har spesialisert seg i power metal, death metal og black metal, i tillegg til noen under-sjangere. Century Media er sammen med Nuclear Blast de to største uavhengige plateselskapene til å utgi melodisk metal.
Labelens to største band er Lacuna Coil og Shadows Fall. Lacuna Coils album fra 2002, Comalies, ble Century Medias første utgivelse som holdt seg på Billboard Top 200-lista hele 2 år etter utgivelsen. Shadows Falls album fra 2004, The War Within, ble også en ny milepæl i selskapets historie, da plata kom seg opp på Topp20-lista over debutplater på Billboard Top 200, og plata solgte 250 000 kopier etter sin utgivelse. Lacuna Coil's. Andre kjente artister som har gitt ut plater med Century Media som også har vært på Billboard-listen er Angelus Apatrida, Arch Enemy, Children of Bodom og God Forbid.
Century Black.
Century Black er et underprosjekt av Century Media Records fra midten til slutten av 1990-tallet til 2000 som tar for seg black metal. Underprosjektet har senere gått over i andre prosjekter som «Century Family».


Julius Hougen.
Julius Hougen (født 7. november 1906 i Kristiansand, død 19. desember 1993 samme sted) var en norsk journalist. Han var programredaktør og leder for NRKs avdelingskontor i Kristiansand 1967–76.
Hougen tok juridisk embetseksamen i Oslo i 1930. Da Kringkastingsselskapet åpna sitt sørlandskontor samme år, ble han en av de få medarbeiderne der. Noen år senere ble han leder for kontoret, samtidig som han var dommerfullmektig. I 1933 overtok NRK kontoret, og Hougen fortsatte sin tilknytning til radioen, kombinert med ymse stillinger i politiet.
Etter krigen jobba han en tid ved NRK i Oslo. Blant annet rapporterte han fra kong Haakon VIIs hjemkomst til hovedstaden 7. juni 1945. Hougen vendte imidlertid snart tilbake til hjembyen, der han virka ved distriktskontoret fram til pensjonsalderen, først som programsekretær, seinere som sjef. Han var kjent for sin levende reportasjestil og for sin evne til å komme innpå mennesker fra alle lag. Han gikk under navnet «Stemmen fra Sørlandet».
Under andre verdenskrig var Hougen aktiv i motstandsbevegelsen gjennom "Kampgruppe 3" under ledelse av Arne Laudal. Da gruppa blei sprengt mot slutten av 1942, havna Hougen på Grini, først på dødscelle, seinere i vanlig fangenskap fram til januar 1945.
Hougen var aktiv i det norske visemiljøet, blant annet som en av initiativtakerne til Visens venner. Han redigerte visebøker og skreiv og komponerte en del sanger. Han er også kjent som underholdningsartist, bl.a. som pensjonist Tobias Tønnesen (sammen med Odd Børretzen).
Hougen er far til musikeren Frik Hougen.


Biler (film).
"Biler" (originaltittel "Cars") er en Oscar-nominert dataanimert film produsert av Pixar i samarbeid med Walt Disney fra 2006. Filmen er regissert av John Lasseter. Filmen handler om Lynet McQueen ("Lightning McQueen"), en nybegynner-racerbil på vei til et mesterskap. På veien til mesterskapet møter han andre biler som lærer han at ikke alt handler om å vinne. Filmen hadde premiere i USA den 9. juni 2006 og den 25. august 2006 i Norge. Filmen ble nominert til to Oscar i kategoriene «beste animasjonsfilm» og «beste originale filmlåt» («Our Town» av Randy Newman). Det er også laget et dataspill med samme navn som filmen, der handlingen foregår etter handlingen i filmen.
Handling.
Filmen handler om «Lightning McQueen», en snakkende NASCAR-bil på vei fra North Carolina til California for å være med på et løp. På Route 66 havner han i klørne på sheriffen i «Radiator Springs», som jager etter ham. McQueen tror sheriffens smell i eksospotten er pistolskudd, og stikker av. Under flukten ødelegger McQueen veien i byen.
Den neste morgenen våkner McQueen i en inntauingstomt for biler. Etter å ha pratet litt med slepebilen "Bill", havner han for retten, der han blir kommandert til å reparere veien. McQueen er ikke så fornøyd med avgjørelsen, da hans største ønske er å komme seg ut av byen og rekke løpet sitt.
Til slutt drar han til løpet i California, og han tar med seg flere av bilene fra landsbyen som sitt nye mannskap. Han vinner ikke løpet, fordi "Harry Knøl" må ty til juks og krasjer inn i den tredje konkurrenten – "Kongen" – bakfra. McQueen velger å hjelpe Kongen fremfor å kjøre i mål som nr. 1, og dermed vinner Harry løpet. Publikum er imidlertid ikke så fornøyd med hendelsen, og piper ut vinneren, og jubler for McQueen isteden.
Lydspor.
Ni av sangene på lydsporet er av populære artister, mens de siste elleve er instrumentaler komponert av Randy Newman. Albumet ble gitt ut den 6. juni 2006, av Disney Records.


«Graf Zeppelin» (1938).
«Graf Zeppelin» under bygging, 21. september 1938.
Bildet tatt under byggingen, 22. mars 1939.
«Graf Zeppelin» var et hangarskip fra Kriegsmarine, oppkalt etter grev ("Graf") Ferdinand von Zeppelin. Det var Tysklands eneste hangarskip under den andre verdenskrig. Skipet ble beordret bygget 16. november 1935 og kjølen ble lagt ned 28. desember 1936 hos Deutsche Werke i Kiel. Det ble sjøsatt 8. desember 1938, men ble aldri ferdigstilt eller tatt i bruk.
Ved krigens slutt ble skipet senket av tyske kommandosoldater, for at det ikke skulle falle i fiendens hender. Men russerne klarte å heve skipet, og tauet det til Sovjetunionen hvor det etter en stund ble senket og ødelagt, som treningsmål for ubåter.
I juli 2006 ble antageligvis vraket funnet av arbeidere fra det polske oljeselskapet Petrobaltic.


Latvias forsvar.
Latvias forsvar (latvisk: "Latvijas Nacionālie bruņotie spēki") består av 5910 personer i uniform.
Latvia har etter frigjøringen fra Sovjetunionen hatt mobiliserbart vernepliktforsvar med noen vervede soldater. Forsvaret består av en hær med lett infanteri, et luftforsvar og en marine. I tillegg til disse har man hatt et heimevern, kalt "zemessardze", bestående av 13 890 personer. Latvia er i ferd med å gå over til et profesjonnelt forsvar, og fra 1. januar 2007 skal det ikke være flere vernepliktige igjen. Forsvarsbudsjettet ligger på rundt 1,5% av statsbudsjettet.
Latvia samarbeidet med Estland og Litauen om en felles infanteribataljon kalt BALTBAT og en marineskvadron kalt BALTRON som de stiller med i fredsbevarende oppdrag.
Fra 29. mars 2004 har Latvia vært medlem av NATO. Latvisk luftrom er for tiden beskyttet av NATO-fly, da Latvia ennå ikke har kapasitet til å gjøre dette selv.


Viljens triumf.
a>s årlige massemønstring. Filmen hadde premiere året etter.
"Viljens triumf", eller på tysk "Triumph des Willens", er en tysk dokumentar- og propagandafilm fra 1935. Filmen er regissert av filmskaperen Leni Riefenstahl og skildrer det tyske nazistpartiet NSDAPs store partikongress, den årlige rikspartidagen ("Reichsparteitag"), i Nürnberg i september 1934: Rikspartidag for enhet og styrke. Filmen er også en skremmende effektfull hyllest til partiføreren Adolf Hitler, rikskansler og diktator i det nazistiske Tyskland.


Leif Davidsen.
Leif Davidsen (født 25. juli 1950 i Otterup på Fyn i Danmark) er en dansk journalist og forfatter.
Davidsen ble utdannet journalist fra Danmarks Journalisthøjskole i 1976. I perioden 1984–88 var han Danmarks Radios korrespondent i Moskva. Han arbeidet senere i DR-TV som utenriksjournalist og programredaktør. Siden 1999 arbeider han som freelance-journalist.
Utenfor Danmark er Davidsen mest kjent som thrillerforfatter. Hans bøker er oversatt til en rekke språk, inkludert engelsk, tysk og fransk.


Politivedtekter.
Politivedtekter er lokale vedtekter for en kommune som er vedtatt av kommunestyret eller bystyret, og godkjent av justisdepartementet.
Lovhjemmelen for å fastsette slike vedtekter finnes i «Lov om politiet» "(politiloven)" av 4. august 1995, § 14.
Politivedtekter omhandler gjerne regler for ro og orden i kommunen, gatesalg, utendørs tilstelninger, reklameskilt, plakater, tilgrising, snørydding, strøing og lignende.
Overtredelse av vedtektene, eller av pålegg gitt i medhold av vedtektene, kan straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.


Pamela-prosjektet.
Pamela-prosjektet – Pamela Project "Process for Advanced Management of End of-Life-Aircraft" er en virksomhet som er etablert av Airbus i Syd-Frankrike som har som mål å gjenvinne flydeler.
Prosjektets fremste mål er å ivareta miljøet. Istedet for å la eldre passasjerfly som er tatt ut av bruk ruste og gå til grunne i utkanten av flyplasser skal flyene bli demontert og alt gjenvinnes eller brukes på nytt.
Det er beregnet at mer enn 4 000, eller omtrent 200 passasjerfly årlig vil bli tatt ut av bruk mellom år 2004 og 2023 og at mellom 85 % og 95 % av komponentene lett kan gjenvinnes eller brukes på nytt.
Utstyr og produkter som elektroniske komponenter, og f.eks dekk, batterier, hydraulikkvæske vil bli gjenstand for en kontrollert gjenvinning og betryggende ført tilbake i systemet.


LZ 127 «Graf Zeppelin».
Bakkemannskap holder «Graf Zeppelin» nede på bakken.
«Graf Zeppelin» i Berlin 1930.
LZ 127 «Graf Zeppelin» var et tysk luftskip, oppkalt etter grev Ferdinand von Zeppelin. Med en lengde på 236,6 meter og et volum på 105 000 kubikkmeter var det datidens største luftskip. Det fløy første gang 18. september 1928.
«Graf Zeppelin» ble til å begynne med brukt til eksperimentelle formål, men fløy samtidig post og passasjerer for å holde omkostningene nede. I oktober 1928 fløy skipet på sine første langtur, til Lakehurst utenfor New York i New Jersey.
I august 1929 tok luftskipet av fra Lakehurst for å legge ut på nok et vågestykke: Verdens første tur jorden rundt med luftfartøy. Den økende populariteten til "luftens gigant" gjorde det lett for Zeppelin-selskapet å finne sponsorer utenfor Tyskland. Størstedelen av midlene kom fra den amerikanske mediemagnaten William Randolph Hearst, som krevet at turen offisielt skulle starte fra Lakehurst. Passasjerene var noen få prominente gjester bl.a. polfareren Hubert Wilkins samt fotografer og journalister som rapporterte fra turen. Hearst hadde fått med to av sine egne journalister: Karl H. von Wiegand og engelske Grace Marguerite Hay Drummond-Hay (som var eneste kvinne ombord). Grace Marguerite Hay Drummond-Hay ble dermed den første kvinne til å reise jorden rundt med luftfartøy. Fra Lakehurst fløy «Graf Zeppelin» til Friedrichshafen (hjembyen til Zeppelin-selskapet) ved Bodensjøen i Tyskland, så over deler av Sibir som hittil hadde vært ukjent, til Tokyo i Japan, videre fløy det over Stillehavet som første luftfartøy uten mellomlanding, til Los Angeles på den amerikanske vestkysten og tilbake igjen til Lakehurst. Over Stillehavet kom luftskipet ut i et forrykende uvær og fikk en del skader. Etter uværet reparerte mannskapet disse så godt det lot seg gjøre mens luftskipet lå i ro like over vannflaten. Det var savnet i to døgn. Hele turen jorden rundt tok 21 døgn 5 timer og 31 minutter. Inkludert turen på forhånd fra og turen etterpå tilbake til Friedrichshafen, fløy luftskipet. Den nederlandske regissøren Ditteke Mensink laget i 2009 filmen, "Farewell", satt sammen av dokumentaropptak om denne turen og Grace Marguerite Hay Drummond-Hays dagboksnotater og avisartikler.
I 1930 fløy «Graf Zeppelin» flere ruter i Europa og til Syd-Amerika. Etter dette ble det bestemt at det skulle opprettes faste, transatlantiske flyvninger. Året etter fløy «Graf Zeppelin» over Arktis i forskningsøyemed.
Etter Hindenburgkatastrofen i 1937 ble hydrogenfylte luftskip vurdert som farlige. En måned etter ulykken ble «Graf Zeppelin» tatt ut av drift og gjort om til et museum. I 1940 ble alle gjenværende tyske luftskip destruert. Aluminiumet fra skrogene ble brukt i krigsindustrien.


Senter.
Senter kan henvise til flere artikler. Se også "sentrum".


Reitgjerdet sykehus.
Reitgjerdet sykehus var tidligere et psykiatrisk sykehus på Reitgjerdet/Brøset i Trondheim for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn. Sykehuset var en del av kriminalomsorgen og ble åpnet i 1923 og lagt ned 1987.
Sykehuset ble formelt slått sammen med Kriminalasylet (opprettet i 1895) i 1961 og lagt til Reitgjerdet. Overføringen av pasientene skjedde ved åpningen av et nybygg for disse pasientene 28. januar 1963. Kriminalasylet hadde vært en institusjon for de som både var sinnssyke og kriminelle. Reitgjerdet var beregnet på den samme pasientgruppen, i tillegg til de særlig vanskelige. Sammenslåingen og den store utbyggingen i 63 førte til at sykehuset fikk 260 plasser, noe som senere ble sterkt kritisert. Kapasiteten ble senere redusert til 220. I perioden 1975 til 1978 ble antall plasser ytterligere redusert til 180. Fra høsten 1978 og i årene som fulgte var Reitgjerdet sykehus gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. I september 1980 kom pålegg om inntakstopp av pasienter, og i april 1982 var antall pasienter redusert til 25.
Fra 1978 ble Reitgjerdet gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. Det var særlig bruken av ulovlig tvang på institusjonen som ble kritisert.
Etter vedvarende kritikk mot forholdene på sykehuset utover på 1980-tallet, ble det lagt ned 1. juli 1987. Da hadde en granskingskommisjon med høyesterettsdommer Knut Blom som formann uttalt seg sterkt kritisk både til sykehuset og til sentrale helsemyndigheter. Det senere Erstatningsutvalget førte til utbetalinger av store erstatningsbeløp til pasienter som hadde vært innlagt i institusjonen.
I behandlingen av St prp nr 130 (1980–81) og St prp nr 116 (1981–82) "Om nedleggelse av driften av Reitgjerdet sykehus", jf. Innst S nr 215 (1981–82), sluttet Stortinget seg til at driften av sykehuset skulle avvikles innen fem år fra 1. juli 1982. Det ble gjennomført en gradvis tilbakeføring av de fleste pasientene til hjemkommunene i årene 1980-87. Mange av pasientene hadde levd på Reitgjerdet i mange tiår og ønsket ikke å flytte derfra. Overfor disse pasientene var overføringen det siste og største "overgrepet". Mange av disse pasientene fikk det vanskeligere dit de kom sammenlignet med hvordan de hadde hatt det på Reitgjerdet.
Den regionale sikkerhetsavdelingen ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (Brøset) ble opprettet 1. juli 1987, samme dag som Reitgjerdet ble avviklet. Denne delen av psykiatrien skulle nå desentraliseres. Egne sikkerhetsavdelinger ved fylkessykehusene, og fire regionale sikkerhetsavdelinger for særlig vanskelige og/eller farlige sinnslidende ble opprettet som erstatning for kriminalasylet.
Opprinnelig var Reitgjerdet en pleiestiftelse for spedalske fra 1860-årene. Arkitektene Schirmer og von Hanno tegnet den store murbygningen med rom for hele 250 pasienter. Etter at Armauer Hansen oppdaget leprabasillen, ble slike pleieinstitusjoner for spedalske etter hvert overflødige, og sykehuset ble ombygget til psykiatriformål i årene 1919-23. Mellom 1957 og 1963 ble det oppført en ny sykehusfløy og funksjonærboliger, tegnet av Roar Tønseth.


En himmel full av stjerner.
En himmel full av stjerner er en roman av Knut Nærum. Romanen handler om det største TV-fenomenet de siste årene, realitybølgen, som nøye blir beskrevet av både vanlige mennesker som har lyst å bli rik og berømt og av mediene. Romanen ble ikke så godt mottatt i samme grad som de andre bøkene hans da den kom ut i 2004.
__TOC__
Handling.
Ut fra to vanlige personers ide og drømmen om å bli kjendis, danner de broderskapet Furore der alle kan bli kjendis på liksom. Alle medlemmene i broderskapet inntar alle rollene som utgjør alt fra kjendiser til journalister og fans som dukker opp under deres lek. Etter hvert som broderskapet vokser og reglene blir strengere og strengere, får media vite om gruppen og begynner helvete når den virkelige verden lokke medlemmene i broderskapet med virkelig oppmerksomhet.
Tolkning.
"En himmel full av stjerner" er tolket som en parodi på mange av dagens menneskers behov å bli noe stort, rik og berømt gjennom å delta på reality-programmer. Romanen setter også en del spørsmålstegn ved denne "reality"-kulturen og medienes rolle rundt realitybølgen der de er opptatt å skape A, B og C kjendiser for å tjene penger til deres virksomhet.
I Norge.
I Norge ble romanen første gang utgitt i 2004 på Cappelen forlag.
Annet.
I januar 2007 avstedskom denne boka et teaterstykke med samme tittel.
Romanens tittel "En himmel full av stjerner" er lånt fra Lillebjørn Nilsens sangtekst


Formidlingssenter.
a> er et eksempel på et formidlingssenter som anvender moderne formidlingstiltak
Et formidlingssenter er en institusjon for effektiv spredning av kunnskap om vår felles natur- eller kulturarv. Formidlingssenter er besøkssenter som fortolker kunnskapen tilknyttet historiske steder, monument, eller naturfenomen.
Et formidlingssenter skiller seg fra tradisjonelle museer ved at formidling alene står i sentrum og at man ikke driver gjenstandsinnsamling, oppbevaring og forskning internt på senteret. Arbeid tilknyttet konservering og forskning blir gjerne utført av innleid personell som er spesialisert innen det aktuelle fagområdet. Formidlingssenter har ofte ikke egne samlinger eller permanente utstillinger med artefakter eller spesimen og utstilte objekter er derfor ofte lånt inn fra etablerte museer.
Som mer spesialiserte museer, anvender formidlingssentrene ulike kommunikasjonsmidler for å øke forståelsen for natur- og kulturarven og for å stimulere publikums intellektuelle og følelsesmessige tilknytning til denne. For å få et større nedslagsfelt blant publikum og for effektiv spredning av informasjon, har formidlingssenter ofte brukervennlige, interaktive utstillinger og multimedieforestillinger. Mange formidlingssenter har også temporære utstillinger for å understøtte en kontinuerlig oppdagelse av natur- og kulturarven og for gi liv til monumentet eller stedet.


Valacar.
Valacar (1194 – 1432 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard.
Han var den 20. kongen av Gondor og sønnen av den tidligere kongen Rómendacil II, som han etterfulgte ved dennes død i 1366 T.T..
Valacars komme skapte stor uro blant Gondors folk, for hans far hadde sendt han som ambassadør til Rhovanion for at han skulle bli kjent med "Nord-mennene". På denne reisen giftet han seg med Vidumavi, datteren til Vidugavia, kongen av Rhovanion. Fordi Nord-mennene var middelmenn, var Dúnedain i Gondor redde for at dette giftermålet kunne ødelegge det rene Númenoreanske blodet i Kongenes slekt.
Valacars kone døde tidlig, noe som var vandlig blant "Nord-mennene", men før hun døde gav hun kongen en sønn, Eldacar.
Da Valacar ble gammel, gjorde provinsene ved kysten opprør. I år 1432 T.T., gjorde Valacars død at dette opprøret ble til en blodig borgerkrig som ble kjent dom "Ættefeiden" (se Gondor). Kaoset varte i hele femten år før sønnen Eldacar sikret seg sin fars trone.
Valacar regjerte i Gondor i 66 år, og ble etterfulgt av Eldacar i 1432 T.T.


Krig!
"Krig!" er en roman av Knut Nærum og er hans andre roman. Den tar for seg hva som ville kunne skje om Norge angrep et alliert land, eksempelvis et medlem av NATO, og hvordan det politiske maktspillet under en slik konflikt ville foregå. Et nederlandsk filmteam har hatt planer om å lage en film basert på romanen.
Handling.
Under EM på skøyter i 2005 faller Norges gullhåp og drar med seg sin nederlandske rival i fallet. Dette liker nederlenderne dårlig og responderer med å legge fram en påstand om at Johann Olav Koss brukte dop under OL på Lillehammer i 1994. Dette faller ikke i smak hos nordmennene, som føler at nasjonens ære er krenket. Stemningen mellom Norge og Nederland blir mer og mer spent, helt til USA som støtter Norge, angriper Nederland og sprenger dikene deres slik at de oversvømmes.
Tolkning.
"Krig!" kan tolkes som en allegori på Vestens krig mot terror, vår tids øst-vest konflikt. Men romanen tar også opp viktige samfunnsspørsmål, eksempelvis hva som får en nasjon til å erklære krig mot en annen, og hvordan den nasjonale ledere og politikere vil oppføre seg under en slik konflikt.
I Norge.
I Norge ble romanen utgitt første gang i 2003 på Cappelen forlag.


Øyområder.
Et øyområde er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen De nederlandske Antillene. Det kan sammenlignes med en kommune. Et øyområde har delvis selvstyre i lokale saker.
Øyområdets "bestuurscollege" (kan sammenlignes med formannskapet i norske kommuner) ledes av en "gezaghebber" som er en slags ordfører, og et antall "gedeputeerden" (folkevalgte) som også sitter i De nederlandske Antillenes parlament. Formannskapet faller under "øyrådet" (eilandsraad), som velges hvert fjerde år.


Fanitullen.
En spelemann som sikkert har spilt Fanitullen (OBS! Dette er et fotografi av storspillemannen Knut Dahle (1834-1921), kilde til Edvard Griegs opus 72!)
"Fanitullen" er en kjent slått som finnes i varianter i Hallingdal og Telemark. Navnet betyr egentlig «Fandens trall». Fanden var svær til å tralle, eller tulle som det heter i en del dialekter. Han var også en dugelig spelemann, noe som blant annet går fram av det historiske sagnet knytta til slåtten. Fanitullen fra folkemusikktradisjonen bør ikke forveksles med den slåtten som Johan Halvorsen lagde til Sigurd Eldegards skuespill Fossegrimen, og som særlig er blitt kjent gjennom Alfred Maurstads spill. Halvorsen lot seg inspirere av kjente slåttemotiver, først og fremst Førnesbrunen.
Sagnet.
Den overleverte fortellingen er knyttet til et bryllup i Hovet i Hol i 1724, der to unge gutter, Ådne Sindrol og Levord Haga, kom i trette og deretter i slagsmål. Levord ble drept, mens Ådne, under trussel om dødsstraff, flyktet over fjellet til Numedal. Hendelsen er referert i samtidige rettsdokumenter fra tingskriveren i Ål.
Slåtten som er knyttet til fortellingen, skriver seg etter sigende fra kjøgemesteren i gildet, som var på vei ned i kjelleren for å fylle en kanne med øl. Mens han var der nede, så han en mann sitte på øltønna med ei fele og spille en slått han ikke hadde hørt før. Mannen holdt fela motsatt vei, med halsen inn mot bringa, og slo takta på tønna med en hestehov i stedet for med venstre foten. Det var tydelig at dette var djevelen. Kjøgemesteren sprang opp igjen, og fant at den ene av slåsskjempene lå død på tunet.
En annen variant legger sagnet til Hemsedal.
Diktet.
Denne fortellingen var så fengende at Jørgen Moe skrev en versjon av den på vers i 1850-årene, mens nasjonalromantikken var på sitt mest intense. Her foregår handlingen i et bryllup i Hemsedal, og Jørgen Moe har lagt til ekstra dramatiske effekter, som beltespenning, selv om det ikke er dokumentert at de to slagsbrødrene sloss på den måten. Moe har trolig også hatt tilgang på andre kilder og fortellere.
sad løst i hans Slir, –
hvor Leg og Dands var tystnet
Nu skal han ned at tappe,
Men da han stod i Kjældren,
han saa i et blaaligt Skin
og gav sig til at stryge,
Det klang som vred Mands Ord,
ned ad Ryggen paa ham krøb.
Han svared: «Det er det samme,
han sprang i Stuen op –
Slåtten.
Slåtten det her er snakk om, spilles vanligvis på "trollstilt", altså A-E-A-Ciss. Dette gir en egen eiendommelig melodisk følelse. En variant fra Hallingdal har stemmingen A-E-A-E. Den spilles vanligvis som halling, men i Telemark utføres den mest som lydarlått, og denne formen legger mer vekt på det tragiske elementet i slåtten.
Den formen som i dag er mest brukt, skriver seg fra spelemannen Odd Bakkerud, som vant Landskappleiken med denne slåtten i 1968. Han hadde bygd den ut på grunnlag av en eldre og knappere variant. Slåtten regnes i dag som et bravurnummer på hardingfele og brukes ofte til lausdans. En annen kjent variant av slåtten skriver seg fra Alfred Maurstad, som brukte den som signaturslått når han spilte hardingfele. Felles for begge formene er at de legger vekt på villskapen i fortellingen.
Tradisjonen rundt slåtten tilsier allikevel at man skal være varsom med å bruke den, fordi den egger til slagsmål. En teori går ut på at slåtten er svært gammel og ble brukt rituelt. Spelemannen tok fram Fanitullen når han skjønte det ikke lenger var håp om fredelig løsning på en trette. I motsatt fall spilte man gjerne gangaren "Meglaren". Slåtten skriver seg dermed fra en tid da spelemannen hadde flere rituelle funksjoner enn bare å spille til dans.
På landskappleiken på Lillehammer i 1968 framførte komponisten Odd Bakkerud en versjon av Fanitullen som inspirerte Øystein Sunde som var til stede i salen. Sunde spilte denne inn på plate med Christiania Fusel & Blaagress i 1972. Denne innspillingen var kjenningsmelodien til Norsktoppen i radio i en årrekke.


Spesimen.
I biologi, spesimen er originale artseksemplar av et individuelt dyr, en individuell plante eller mikroorganisme som blir brukt som representant for å studere egenskapene til hele populasjonen for denne arten.


Tyrogue.
Tyrogue er 2.generasjons Pokémon. Den er av typen Fighting (kamp) Pokémon.
Navnet er et teleskopord: "Tyro" betyr "nybegynner", som hentyder at denne Pokémon er første utviklingsstadium. "Rogue" betyr "kjeltring/skøyer".
Tyrogue er nr.236 i National Dex.
- Hvis Attack>Defense utvikler den seg til Hitmonlee.
- Hvis AttackHitmonchan.
- Hvis Attack=Defense utvikler den seg til Hitmontop.


Hitmonlee.
Hitmonlee er 1.generasjons Pokémon. Den er av typen Fighting (kamp) Pokémon.
Navnet er et teleskopord, bestående av tre ledd: "Hit" som betyr slå, "mon" som kommer fra ordet monster og "lee", som kommer fra navnet til den kinesisk-amerikanske kampsportmesteren Bruce Lee.
Hitmonlee er nr.106 i National Dex.
Hitmonlee utvikler seg fra Tyrogue ved Level 20.


Hitmonchan.
Hitmonchan er 1.generasjons Pokémon. Den er av typen Fighting (kamp)Pokémon.
Navnet er et teleskopord, bestående av tre ledd: "Hit" som betyr "slå", "mon" kommer fra ordet monster og "chan" kommer fra navnet til den velkjente Hongkong-skuespilleren Jackie Chan.
Hitmonchan er nr.107 i National Dex.
Hitmonchan har utviklet seg fra Tyrogue ved Level 20.


Sint Maarten.
Sint-Maarten er et land i Kongeriket Nederlandene som består av den sørlige delen av øyen Saint Martin. Den nordlige delen tilhører Frankrike. Fra 1954 til 2010 tilhørte Sint-Maarten De nederlandske Antillene, men ble 10. oktober 2010 et separat land innen det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene.
Folketallet på Sint Maarten var ved inngangen til 2009 beregnet til 40 917.
Politikk.
Sint Maarten var, som en del av De nederlandske Antillene, styrt av et folkevalgt øyråd på elleve medlemmer. Øyen har videre hatt et utøvende organ. En administrator har representert De nederlandske Antillene.
Etter overgangen til et eget, sidestilt land er riksfellesskapet representert ved en guvernør. Eugene Holiday er utpekt til den første guvernør av Sint Maarten.
Sint Maarten har som eget land en lovgivende forsamling på 15 representanter valgt i allmenne valg. Regjeringen utgår fra den lovgivende forsamling.
Før overgangen til selvstyre som eget land ble det i september 2010 avholdt valg til ny lovgivende forsamling. National Alliance ble største parti med sju av femten seter. United People's Party fikk seks mandater og Democratic Party to. United People's Party og gikk sammen om "Country St Maarten Accord" og ble enige om å danne koalisjonsregjering. Sarah Westcot-Williams fra Democratic Party ble utpekt til statsministerkandidat.
Appellretten, som tidligere dekket De nederlandske Antillene og Aruba, skal etter oppløsningen av De nederlandske Antillene omdannes til Fellesretten for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, og for Bonaire, Sint Eustatius og Saba. Saker fra lavere rettsinstanser kan ankes hit.


Hitmontop.
Hitmontop er 2.generasjons Pokémon. Den er av typen Fighting (kamp) Pokémon.
Navnet er et teleskopord, bestående av tre ledd: "Hit" som betyr "slå", "mon" kommer fra ordet monster og "top" som betyr "topp/snurrebass".
Hitmontop er nr.237 i National Dex.
Hitmontop utvikler seg fra Tyrogue ved Level 20.


West Coast Main Line.
West Coast Main Line (WCML) er en av de viktigste jernbanelinjene i Storbritannia. Den går mellom London og Glasgow, en strekning på omkring 642 km.
Blant andre byer som betjenes av linjen finner man Milton Keynes, Northampton, Rugby, Nuneaton, Coventry, Birmingham, Wolverhampton, Stafford, Stoke-on-Trent, Macclesfield, Crewe, Warrington, Wigan, Stockport, Manchester, Liverpool, Preston, Lancaster, Carlisle og Edinburgh.
Historie.
Linjen ble bygget i etapper mellom 1830-årene og 1870-årene. Det eldste stykket er Grand Junction Railway mellom Warrington og Birmingham, og linjen mellom London og Birmingham, som begge stod ferdige i løpet av 1830-årene. I 1846 ble de knyttet til Liverpool and Manchester Railway, North Union Railway og Manchester and Birmingham Railway, under navnet London and North Western Railway (LNWR). Nord for Carlisle hadde man Caledonian Railway, som fortsatt var uavhengig, og som i 1849 utvidet sin linje frem til Glasgow. North Staffordshire Railway, som i 1848 åpnet en linje fra Macclesfield til Colwich, med tilknytning til LNWR i Manchester, forble også uavhengig inntil 1923, da en sammenslåing ble tvunget gjennom.
For å unngå å hisse opp for mange jordeiere langs traséen ble linjen lagt slik at den unngikk store eiendommer og småbyer. For å redusere konstruksjonskostnadene ble den også lagt slik at den i størst mulig grad fulgte naturlige konturer. Dette resulterte i en linje som er svært svingete. Linjen går gjennom noe områder med mye åser, som Chiltern Hills, Watford Gap, opplandet til Northampton og Trent Valley, fjellene i Cumbria og Leadhills i Lanarkshire. Maksimumshastigheten på linjen har derfor vært lav i forhold til East Coast Main Line. Hovedløsningen på dette har vært å innføre krengetog, først Britisk Rails APT, som ikke var vellykket, og deretter Virgin Trains' Pendolino i 2003.
Ruten til Skottland ble markedsført som "The Premier Line". Samkjøringen av de forskjellige linjene var komplisert, spesielt fordi det ble brukt to forskjellige bremsesystemer: LNWR brukte en vakuumbrems mens Caledonian brukte en Westinghouse-luftbrems. Tog som betjente hele strekningen måtte derfor utstyres med begge systemer, og var kjent som "West Coast Joint Stock". Etter den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923, ble linjen underlagt London, Midland and Scottish Railway, og vakuumbremsen ble raskt standard.
I 1948 ble jernbanen nasjonalisert, og ble underlagt British Railways London Midland og Skottland jernbaneregion. Det var på dette tidspunkt det nåværende navnet for linjen offisielt ble tatt i bruk. Det er ikke et spesielt treffende navn, ettersom det bare er på en liten strekning nord for Lancaster at traséen faktisk går langs kysten.


Virgin Trains.
Virgins tog "City of Stoke-on-Trent"
Virgin Trains er et britisk jernbaneselskap. Det eies av Virgin Group (51 %) og Stagecoach Group (49 %).
Selskapet ble opprettet etter privatiseringen av den britiske jernbanen i 1990-årene. Virgin Trains vant budrundene for to ruter: Ekspresstog på West Coast Main Line (WCML) mellom London Euston og Skottland, som betjenes av Virgin West Coast (VWC) og langdistansetog mellom det sørlige og sørvestlige England og Skottland via Birmingham, som betjenes av Virgin Cross-Country (VXC). De to avdelingene er juridisk og praktisk sett to selskaper, men arbeider under samme varemerke.


Edward Speleers.
Edward Speleers (født 21. desember 1987 i Chichester i England) er en engelskmann som hadde hovedrollen i filmen "Eragon", filmversjonen av Christopher Paolinis fantasyroman med samme tittel.
Speleers var en vanlig skolegutt uten skuespillererfaring utenom amatøroppsetninger ved skolen. Han ble imidlertid tildelt rollen som Eragon i konkurranse med 180 000 andre håpefulle.


Frankfurt Hauptbahnhof.
Frankfurt Hauptbahnhof er Frankfurts sentralstasjon, den ble åpnet i 1888 som "Centralbahnhof Frankfurt". Den er en av Tysklands viktigste jernbaneknutepunkter med daglig rundt 350 000 reisende. Den har like stor persontrafikk som München Hauptbahnhof, bare Hamburg Hauptbahnhof har mer trafikk.


Stieg Larsson.
Stieg Larsson (født 15. august 1954 i Skelleftehamn i Västerbottens län, Sverige, død 9. november 2004 i Stockholm), døpenavn "Karl Stig-Erland Larsson", var en svensk forfatter, journalist og redaktør.
Liv og virke.
Larsson arbeidet i 20 år som nyhetsgrafiker og journalist i Tidningarnas telegrambyrå. I sitt virke som journalist og sakprosaforfatter var han særlig kjent for sitt engasjement mot høyreekstremisme og rasisme. Han var en av initiativtagerne til stiftelsen eXpo med formål å «studere og kartlegge antidemokratiske, høyreekstreme og rasistiske tendenser i samfunnet». De siste årene av sitt liv arbeidet han som sjefredaktør for stiftelsens tidsskrift "Expo". Larsson var én av Sveriges og Europas fremste eksperter på høyreekstremisme og nynazisme.
Før han begynte å skrive kriminalromaner, manifesterte Larssons interesse for sjangerlitteratur seg først og fremst gjennom at han tidlig i livet utga science fiction-fanziner. Han satt lenge i styret for og ble tilsist (1980) formann i Skandinavisk förening för science fiction.
På 2000-tallet forfattet Larsson kriminalromaner under samlenavnet "Millennium-serien", med en handling vevd rundt det umake paret Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. Ingen av bøkene var utgitt før Larssons død, men da den første ("Män som hatar kvinnor", 2005) kom et år etter dødsfallet ble den en øyeblikkelig bestselger. Romanen ble belønnet med Skandinaviska Kriminalsällskapets pris Glassnøkkelen. En fjerde bok i serien var påbegynt da Larsson døde brått av hjerteinfarkt, men familien har blitt enige om at den ikke vil bli publisert.
Kampen om millionene.
28. mai 2008 sendte SVT1 dokumentaren «Uppdrag granskning: Milleniummiljonerna». Det handlet om Larsson og konflikten i familien etter hans bortgang. Grunnet drapstrusler fra svenske nynazister og behovet for å holde seg skjult, giftet Stieg Larsson og arkitekten Eva Gabrielsson seg aldri. Ettersom de ikke var gift, var ikke Gabrielsson arveberettiget. Hun fikk kun halvparten av leiligheten som paret hadde bodd i.
Faren og broren fikk rettighetene til Larssons litteratur. Innen sin død rakk Larsson nesten å bli ferdig med en fjerde bok i Millennium-serien. Etter å ha kranglet lenge om rettighetene, har familien og Gabrielsson blitt enige om ikke å utgi boken.
Bibliografi.
Sammenlagt har krimbøkene "Män som hatar kvinnor", "Flickan som lekte med elden" og "Luftslottet som sprängdes" solgt 4,6 millioner eksemplarer per 29. mai 2008. 750 000 av dem bare i Norge.
To filmer og to Tv-serier, som er basert på bøkene, er underveis.
Oversettelser til norsk.
Alle bøkene har blitt oversatt av Elisabeth Bjørnson, og gitt ut av Gyldendal-forlag.


Den Norske Arbeiderforening.
Den Norske Arbeiderforening var Norges første erklært sosialdemokratiske forening. Den Norske Arbeiderforening ble stiftet 1. juli 1874 og forsvant i løpet av høsten samme år. Christian "Streike-Hagen" var organisasjonens siste leder.
Bakgrunn.
På begynnelsen av 1870-tallet vokste det fram en lønnsbevegelse for høyere lønn. Spesielt blant håndverkersvennene i Drammen og Kristiania var det streiker.
I Europa var den første Internasjonales storhetstid. Da den danske avdelingen ble knust våren og sommeren 1873 dro enkelte medlemmer til Kristiania der de som regel fikk jobb. To av disse var snekkersvennen J.O. Ljungdahl og salmakersvennen Marius Jantzen. De fikk tidlig kontakt med Olaus Fjørtoft en av lederne i Framkretsen.
Sosialistmøtene.
Disse tre begynte å avholde sosialistmøter. Det første ble avholdt i Rasmussalen på Grønland i september 1873. Etter det fulgte tre friluftsmøter på Tjuvholmen som ble forstyret av bråk fra fulle folk og politiske motstandere. Møtene på Tjuvholmen fikk mye oppmerksomhet i avisene, men ikke tatt spesielt alvorlig.
Arbejderens Røst og Demokraten.
Marius Jantzen opprettet «Arbejderens Røst, Et socialdemokratisk Hefteskrift» da han oppholdt seg i Drammen, med Ljungdahl som «ansvarshavende». Drammens Haandværkersvendeforening utga Arbejderens Røst. I hefteskriftet polimiserte de mot datidens dannelses- og selvhjelpsforeninger, og oppfordret arbeidere til å stifte sosialdemokratiske arbeiderforeninger. Seinere ble bladet flyttet til Kristiania og byttet navn til Demokraten
Politikken.
De utviklet også etterhvert et program inspirert av Karl Marx, Ferdinand Lassalle og Internasjonale. Det inneholdt også konkrete krav som alminnelig stemmerett, normalarbeidsdag, fri og felles barneskole, opprettelse av produksjonsforeninger med statstøtte og innskrenking av barn og kvinners arbeid i fabrikkene.
Kilder: Arbeiderbevegelsens Historie i Norge, bind 1, av Edvard Bull


Humanisterna.
Humanisterna (tidligere "Human-Etiska Förbundet") er en svensk humanistisk livssynsorganisasjon, og søsterorganisasjon til Human-Etisk Forbund i Norge.
Livssynssamfunnet oppgir å ha rundt 1 900 medlemmer. Det mest kjente medlemmet er antakelig Björn Ulvaeus.
Blant aktivitetene er "humanistisk konfirmation", bistand ved gravferd og lobbyarbeid for at den obligatoriske svenske skolen skal være ikke-konfesjonell, dvs. ikke ha religiøst formål. De arbeider også for å gi livssynshumanismen like mye tid i media som religionene.
Humanisterna er medlem av International Humanist and Ethical Union. De gir ut tidsskriftet "Humanisten" seks ganger årlig.
Humanisterna opprettet i 2005 prisen "«Kristallkulan»" med det formål å motvirke pseudovitenskap. Prisen på, som bygger på en idé av James Randi, tildeles den som kan demonstrere en paranormal eller overnaturlig hendelse uten vitenskapelig forklaring. Forutsetningen er at fenomenet kan demonstreres under tilfredsstillende kontrollerte testformer.
Livssynssamfunnet ble etablert i 1979 under namnet "Human-Etiska Förbundet", men byttet navn i 1999. Humanisterna har lokale avdelinger i Stockholm, Göteborg, Umeå, Uppsala, Malmö og Jönköping. De har ca. 5 200 medlemmer.


Atopisk allergi.
Atopisk allergi kalles også IgE-avhengig allergi og omfatter derfor alle IgE-avhengige allergier, eksempelvis pelsdyrallergi, pollenallergi og ulike former for IgE basert matintoleranse, der spesielt nøtteallergi kan være livstruende. Uttrykket "atopisk" kommer av «atopi», som henspiller på noe som er «annerledes», i dette tilfellet en annerledes reaksjon.
Forskjellige familier av antistoffer har forskjellige oppgaver og forskjellige arbeidsmåter. Familien IgE reagerer spesielt og på en slik måte at det oppstår allergi. Det er således forsvarsmekanismene i immunsystemet som utløser skadevirkningen.
Atopiske allergier er for det meste såkalte "straksallergiske reaksjoner", noe de kalles fordi de ofte kan fremkalles i løpet få minutter. Det er også typisk for alle immunreaksjoner og allergier at de er spesifikke, altså rettet mot helt bestemte molekyler. Molekylene som utløser atopisk allergi består av proteiner, og den allergiske reaksjonen får gjerne navn etter hva som utløser den.
De viktigste atopiske sykdommene er høysnue og annen allergisk rhinitt, allergisk elveblest, allergisk astma og allergiske reaksjoner på mat med tarmsymptomer. Også ved atopisk eksem kan slike straksreaksjoner virke forverrende.
Atopi hos dyr.
Også dyr kan få atopisk allergi, noe eksempelvis såkalt "schäferkløe" er et bevis for. Navnet har denne lidelsen fått fordi den er ganske vanlig hos hunderasen schäferhund, men også andre dyr kan få denne lidelsen. Dette er en arvelig belastet kronisk kløe som kan utvikle seg til atopisk eksem, og i ytterste fall bli så ekstrem at dyret må avlives på grunn av plagene.


Kvadratrotsformelen.
Kvadratrotsformelen eller Economic order quantity (EOQ) som den opprinnelig heter er en modell som definerer optimal mengde å bestille som minimerer totale variable omkostninger som trengs for å ha ett gitt lagernivå.
Modellen ble opprinnelig utviklet av F. W. Harris i 1915, selv om R. H. Wilson er kreditert for hans i dybden-studier av modellen.
Formel.
formula_8.
Deriverer vi begge sider av ligningen og setter lik null, får man
formula_9.
formula_10.
formula_11
formula_12
formula_13.
Utvidelser.
Flere utvidelser kan gjøres til EOQ-modellen, inkludert bl.a. flere enheter.


Svein Eikeseth.
Svein Eikeseth (født 30. april 1960) er en norsk psykolog. Han er professor i psykologi ved Høgskolen i Akershus. Eikeseth har graden Ph.D. fra University of Kansas og har vært postdoktor ved University of California, Los Angeles. Han har blant annet levert viktige bidrag til utforskningen av autisme, og leder større forskningsprosjekter på området. Eikeseth har publisert en rekke vitenskapelige artikler og har redigert boken "Anvendt atferdsanalyse: Teori og praksis" (2003, med Frode Svartdal).


20. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
20


19. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
19


Striptease (film).
"Striptease" er en erotisk filmkomedie fra 1996 med Demi Moore, Burt Reynolds og Ving Rhames i hovedrollene. Filmen ble regissert av Andrew Bergman, og handler om en stripper som blir involvert i en barnevernssak og politiske korrupsjoner.
Handling.
"Striptease" handler om Erin Grant (Moore), en mor og tidligere sekretær i FBI som mister foreldreretten til datteren sin. Hun trenger penger for å anke rettssaken, og skaffer seg jobb som stripper på nattklubben Eager Beaver. Kongressmann David Dilbeck (Reynolds) går på strippeklubben i forkledning en kveld, og blir veldig betatt av Erin. En av de andre tilskuerne gjenkjenner Dilbeck, og presenterer Erin med en plan for å presse ut kongressmannen, slik at hun får nok penger til å få tilbake datteren. Utpressingen går ikke helt etter planen, siden kongressmannen har veldig mektige forretningspartnere som ønsker å sikre hans plass i kongressen. Vanligvis blir alle som forsøker å presse ut Dilbeck tatt livet av. I mellomtiden kidnapper Erin datteren sin fra eks-mannen.
Dilbecks personlige interesse i Erin avtar imidlertid ikke, og han inviterer henne til en privat opptreden ombord i yachten sin. Han spør henne om hun vil bli elskerinnen hans, og senere frir han til henne, selv om de nærmeste medarbeiderne hans er bekymret for at hun vet for mye og kan ødelegge sjansene hans for gjenvalg. En krangel oppstår om hvorvidt de skal ta livet av Erin, eller enkelt og greit få henne til å holde kjeft ved å true med å ta fra henne datterein igjen. Erin på sin side begynner å mistenke Dilbeck for å stå bak en del mord, og får med seg en politimann på en plan for å føre ham for retten. Hun lurer ham til å innrømme sine feil på lydbånd, og snart blir han arrestert.
Produksjon.
"Striptease" er basert på boken "Strip Tease" av kriminalforfatteren Carl Hiaasen fra Florida. Filmen mottok relativt dårlige kritikker, og da den ble lansert ble det reklamert stort med nakenscenene i filmen. Filmen vant hele seks Razzie-priser under utdelingen i 1997.


Cochran County.
Cochran County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Bailey County i nord, Hockley County i øst og mot Yoakum County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Cochran Countys totale areal er 2 008 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 730 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Morton. Fylket har fått sitt navn etter Robert E. Cochran.


Rock Furore.
Rock Furore er en norsk musikkavis som kom ut første gang i mai 1988 og deretter kom ut en gang i kvartalet til den ble nedlagt i 1994. Utgiver var Norsk Rockforbund. Avisen skrev i begynnelsen bare om norsk rock og pop, men senere dekket den også utenlandsk musikk. Øyvind Ihlen var ansvarlig redaktør, han ble senere etterfulgt av Kristian Ruud, Kim Hjardar og Knut Bjørheim.
Fra første nummer av bladet ble den redaksjonelle linjen som var skapt på de siste utgavene av fanzinen Absolute Musique, videreført. Redaktør Ihlen hadde vært redaktør på de to siste utgavene av Absolute Musique, hvor flere av de som kom til å skrive i Rock Furore også hadde vært med. Siste utgave av Absolute Musique kom ut i mai 1988, samme måned som første nummer av Rock Furore så dagens lys.
Til å begynne med ble Rock Furore gitt ut i berlinerformat, men senere gikk den over til A4-format. I berlinerformat fulgte det med en flexisingel med et norsk band med hvert nummer. Disse ble også gitt ut i 50 nummererte eksemplarer med cover. Da A4-formatet ble introdusert begynte man å legge ved en CD, først bare med mer eller mindre kjente norske artister, men senere også med utenlandske artister.


Andre Makkabeerbok.
a>er for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke». Anonymt russisk ikon ca 1525.
"Andre Makkabeerbok" er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. Den forteller om de historiske begivenhetene knyttet til Judas makkabeeren og makkabeernes opprør mot Selevkid-dynastiet, og omfatter perioden fra ca 180 f.Kr. til 161 f.Kr., et noe kortere tidsrom enn Første Makkabeerbok.
Teksten er egentlig en sammenfatning av et større historieverk i fem bind, skrevet på koinégresk av jøden Jason fra Kyrene ca 100 f.Kr. Forfatteren av sammendraget er ikke kjent, men han ser ut til å være mer inspirert av samtidens greske historikere enn av de historiske bøkene i GT.
Innhold.
Den første delen av teksten (kapittel 1–7) forklarer bakgrunnen for makkabeeropprøret mot den syriske kong Antiokus IV Epifanes og gjør rede for begivenhetene før opprøret brøt ut. Den siste halvdelen av boken (kapittel 8–15) dekker de samme hendelsene som første makkabeerboks kapittel 3–7: et vellykket opprør ledet av Judas makkabeeren.
Boken tolker historien teologisk: folkets ulykke skyldes ulydighet mot Gud, og Guds inngripen – gjennom flere mirakuløse hendelser – er viktigere enn helter som Judas Makkabeeren.
Bokens kapittel 6–7 som har flere fortellinger om martyrer, har hatt stor betydning for den kristne kirke, og her nevnes for første gang i de jødiske/kristne hellige tekstene troen på de dødes oppstandelse og evige liv. I kapittel 7; vers 28 nevnes (og det for første gang i et gammeltestamentlig skrift) at Gud skapte verden "av intet".


Elizabeth Swann.
Elizabeth Swann er en fiktiv figur som første gang ble introdusert i Walt Disney-filmen fra 2003, '. Elizabeth opptrer også i oppfølgerfilmen fra 2006, ', og i den tredje filmen fra 2007.
Den vakre Elizabeth er en opprørsk og sjørøverbesatt datter av guvernør Weatherby Swann. Hun er portrettert fra hun blir forelsket i figuren Will Turner, en smed og en barndomsvenn av henne. Elizabeth blir spilt av den britiske skuespilleren Keira Knightley. Den unge Elizabeth blir spilt av Lucinda Dryzek.
Knightley har selv Ganske treffende oppsummert figuren i følgende ord: «Hun er på en måte en moderne jente plassert på 1700-tallet.» Elizabeth, essensielt, har muligheten til å opptre med oppførselen og oppveksten til en adelskvinne, eller med vidd og snarrådighet som ei sjørøverjente. Elizabeth ønsker ofte mer uavhengighet enn hva som normalt vil bli tiltenkt en kvinne av hennes klasse på 1700-tallet.


Finn Benestad.
Finn Benestad (født 30. oktober 1929 i Kristiansand, død 30. april 2012 samme sted) var en norsk musikkforsker. Han ble mag.art. i 1953 på en avhandling om Johan Svendsens fiolinkonsert. Deretter var han lærer noen år, i gymnas og lærerskole, før han i 1960 ble ansatt som lektor i musikk ved Universitetet i Oslo. I 1961 tok han doktorgraden i musikkvitenskap på en avhandling om Johannes Haarklou hvor han både har en biografi over Haarklou og en gjennomgang av alle hans komposisjoner.
Fra 1965 til 1998 var Benestad professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om musikk, foruten at han har vært en av redaktørene for "Aschehougs musikkverk for grunnskolen". Størst innsats har Benestad gjort for Edvard Grieg og hans musikk. Fra 1980 hadde han hovedansvaret for utgivelsen av "Edvard Griegs samlede verker" i 20 bind, en serie som ble fullført i 1995.
Benestad var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Agder Vitenskapsakademi og Academia Europaea. I 1981 ble han tildelt den prestisjetunge Grieg-prisen. I 1996 ble han tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.
Han er far til Øivind Benestad.


Bailey County.
Bailey County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Parmer County i nord, Lamb County i øst og mot Cochran County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Bailey Countys totale areal er 2 143 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 594 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Muleshoe. Fylket har fått sitt navn etter Peter James Bailey.


Parmer County.
Kart over Texas der Parmer County er markert med rødt
Parmer County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Deaf Smith County i nord, Castro County i øst, Lamb County i sørøst og mot Bailey County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Parmer Countys totale areal er 2 293 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 016 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Farwell. Fylket har fått sitt navn etter dommeren Martin Parmer.


Yoakum County.
Yoakum County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Cochran County i nord, Terry County i øst og mot Gaines County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Yoakum Countys totale areal er 2 071 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 322 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Plains.


Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.
Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap er det norske selskapet som fungerer som avdeling for det amerikanske selskapet "Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania". Dette selskapet er et lovformelig religiøst selskap som benyttes av Jehovas vitner.
Korporasjoner.
To andre viktige korporasjoner er "Wachtower Bible and Tract Society of New York, Inc." og "The International Bible Students Association". Førstnevnte ble opprettet da hovedkontoret flyttet fra Pennsylvania til New York og het i begynnelsen "People's Pulpit Association". Sistnevnte ble opprettet i forbindelse med de religiøse aktivitetene i Storbritannia. Disse selskapene innehar de juridiske rettighetene til litteratur som er utgitt av Jehovas vitner og ivaretar trossamfunnets interesser på forskjellige måter. Det fins også flere andre korporasjoner rundt om i verden, og i år 2000 ble det opprettet noen nye korporasjoner i USA. Den mest kjente publikasjonen de utgir er tidsskriftet "Vakttårnet", som sammen med det andre tidsskriftet "Våkn opp!" i høy grad er viktig for Jehovas vitner egen bruk av publikasjoner, og også spiller en stor rolle i evangeliseringsarbeidet.
Grunnleggelse.
Før navnet «Jehovas vitner» ble valgt ble vitnene som gruppe kalt «de internasjonale bibelstudenter» eller bare «bibelstudentene». Den 16. februar 1881 opprettet bibelstudentene selskapet Zion’s Watch Tower Tract Society (Sions Vakttårns traktatselskap), med W. H. Conley som president og Charles Taze Russell som sekretær og kasserer. I 1884 ble Zion’s Watch Tower Tract Society offisielt registrert, da med Charles Taze Russell som president.
Selskapets presidenter.
"Navn (født – døde) – tjente som president"


Vakttårnet – Forkynner av Jehovas Rike.
Et tidlig nummer av "Vakttårnet"
"Vakttårnet – Forkynner av Jehovas rike" er det mest leste blad som utgis av Jehovas vitner gjennom Vakttårnets bibel- og traktatselskap. Bladet ble til da Charles Taze Russell og hans medarbeidere bestemte seg for å utgi et tidsskrift i 1879. Russell inngikk en avtale med utgiveren av et kristent tidsskrift som het "The Last Trumpet", som ikke lenger kunne ta hånd om utgivelsen av tidsskriftet sitt, og dermed fikk bladet Watch Tower overta Trumpets 5000 abonnenter.
Bladet ble den første tiden kalt "Zion's Watch Tower and Herald of Christ's Prescence". Senere skiftet det navn til "The Watch Tower and Herald of Christ's Prescence", og i dag kalles det "The Watchtower Announcing Jehovah's Kingdom" ("Vakttårnet – Forkynner av Jehovas Rike").
Bladet kommer ut to ganger i måneden. Det inneholder artikler med et tydelig bibelsk teologisk og historisk preg. Bladets artikler er også ment å gi den viktigste oppdateringen av Jehovas vitners teologi fra offisielt hold. Det andre bladet som Jehovas vitner utgir, er "Våkn opp!"
"Vakttårnet" blir trykket to ganger i måneden på 195 språk (inkludert punktskrift-utgaver og videoutgaver på tegnspråk) hvert nummer kommer i et opplag på. Over 195 av disse språkene blir publisert samtidig. Fra og med 1. januar 2008 har "Vakttårnet" forskjellig fokus i det første og det andre nummeret hver måned. Nummeret som blir utgitt den første dagen i hver måned, fokuserer på religiøse artikler som kan tilbys publikum utenfor Jehovas vitner. Nummeret som blir utgitt den femtende dagen i hver måned, inneholder studieartikler for menigheten og saker som angår organisasjonen internt. Dette nummeret distribueres til medlemmene og andre interesserte via de lokale menighetene, men det tilbys ikke aktivt til allmennheten, slik tilfellet er med det første nummeret.


Deaf Smith County.
Deaf Smith County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Oldham County i nord, Randall County i øst, Castro County i sørøst og mot Parmer County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Deaf Smith Countys totale areal er 3 880 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 561 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hereford.


IgE basert matintoleranse.
IgE basert matintoleranse kalles også matallergi og regnes som en atopisk allergi, der spesielt nøtteallergi kan være livstruende.


Nina Grieg.
Nina Hagerup Grieg (født 24. november 1845 i Bergen, død 9. desember 1935 i København) var en norsk sopran.
Nina var kusine til Edvard Grieg, og de to giftet seg 11. juni 1867 i København. Ekteparet opptrådte ofte sammen på konserter i Europa, og fikk svært gode kritikker. Nina ble dessuten anerkjent som en svært sensitiv tolker av mannens sanger. Den engelske komponisten Frederick Delius dediserte to sett med sanger til henne i årene 1888–1890.
Nina Griegs stemme er bevart på to voksruller med meget dårlig teknisk kvalitet, innspillingene er utgitt på platemerket Simax.
Etter Griegs død i 1907 bosatte hun seg i Danmark.


Joseph Franklin Rutherford.
Joseph Franklin Rutherford (8. november 1869—8. januar 1942) var Selskapet Vakttårnets andre president, selskapet som Jehovas vitner bruker som lovformelig religiøst selskap. Charles Taze Russell tjente som president før ham, og han ble etterfulgt av Nathan Homer Knorr.
Rutherford kom fra Morgan County i Missouri. Familien var baptister og eide en stor gård. Rutherford fikk liten støtte fra familien til sin juridiske utdannelse. Men med tiden ble han advokat, og fortsatte siden utdannelsen. Han fikk stillingen fredsdommer. Rutherford arbeidet på et tidspunkt som dommer i Fourteenth Judicial District of Missouri. På grunn av hans bakgrunn innen lov og rett ble han ofte omtalt som «Dommer Rutherford».
Han ble interessert i de internasjonale bibelstudenters lære i 1894, etter at han og hans kone hadde lest tre av bøkene til Russell. Han ble døpt som en bibelstudent i 1906, og i 1907 ble hans deres juridiske rådgiver. Han ble valgt som president for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap i 1916, etter Russells død. Rutherford tjente som selskapets president inntil han døde i 1942.
Det syvende bindet av "Studier i Skriften" (som hadde tittelen "The Finished Mystery") inneholdt sterk kritikk av presteskapet. Dette førte til en bølge av forfølgelse av bibelstudentene og gjorde at mange prester ønsket sanksjoner mot deres arbeid. I 1918 ble Rutherford og syv andre i Vakttårnselskapets styre idømt en fengselsstraff for angivelig å ha brutt "Selective Service Act" og "Espionage Act of 1917". De ble satt i fengsel i Atlanta i Georgia. Den 14. mai 1919 ble imidlertid dommen omstøtt av apellretten i New York. Rutherford og de andre ble derfor fullstendig frikjent. Et tegn på dette var at han fikk fortsette å ha sin stilling som jurist til sin død. Fra 1939 til 1942 var han med på fjorten rettssaker, deriblant "Schneider v. State of New Jersey" 1939 og "Minersville School District v. Gobitis" i 1940.
Mens han var i fengselet pådrog han seg en lungesykdom dels på grunn av den dårlige luftsirkulasjonen. Dette ble han aldri helt frisk av. Derfor oppholdt han seg mye i San Diego i California, spesielt på den kalde tiden av året.
I San Diego ble det oppført en bygning til bruk for Rutherford i 1929. Et bidrag var gitt spesielt til dette formål. Bygningen ble kjent som Beth-Sarim («Fyrstenes hus»). Rutherford hadde en forståelse at flere av fortidens trofaste skulle få en oppstandelse før enden. Det ble sagt at noe av formålet med huset var at det skulle være et synlig bevis på at det levde noen mennesker som trodde at disse skulle komme tilbake til Jorden og overta ledelsen av Guds arbeid og være «fyrster».
Det ble holdt en rekke stevner hvor forskjellige temaer ble tatt opp og ny forståelse av bibelske spørsmål ble kunngjort. Rutherford gjorde seg bemerket som en kraftfull taler. En rekke taler ble tatt opp på grammofon og spilt for personer som bibelstudentene oppsøkte i evangeliseringsarbeidet. Rutherford kom med kraftig kritikk av kirkene i sine taler og skrifter. Kritikken var ofte spesielt rettet mot den katolske kirke.
Det at Rutherford hadde utdannelse i lov og rett kom godt med i forbindelse med de mange rettssaker som ble ført på den tiden. Mange steder ble bibelstudenter arrestert og forsøkt stoppet i sitt evangeliseringsarbeid. De forsvarte seg effektivt ved domstolene både i og utenfor USA og vant frem sin rett til å drive sitt forkynnelsesarbeid.
Rutherford gjennomgikk behandling for kreft i begynnelsen av 1940-tallet og ble etterhvert sykere. Han oppholdt seg i Beth-Sarim i San Diego den siste tiden, der han døde i 1942.
Beth-Sarim ble senere solgt, og forståelsen om at noen skulle få en oppstandelse før enden, ble endret i 1950.
I løpet av den tiden Rutherford var president fant det sted en omfattende utvikling. Man antok en 'teokratisk' organisasjon med personer som var utnevnt istedenfor å være organisert under forstandere valgt ved avstemning. Læren gjennomgikk også en rekke endringer. Hans tid som president gjør seg bemerket for forsterkelsen av oppfordringen om å «forkynne om Kongen og hans Rike». I 1931 antok bibelstudentene navnet Jehovas vitner i forbindelse med et stevne som ble holdt i Columbus i Ohio. I hans tid ble det også i en uttalelse kunngjort at Jehovas vitner så hen til Jesus som sin leder, og ikke et menneske, slik det ble påstått noen hadde gjort i forbindelse med Russell.
Rutherford skrev selv mange av de bøkene som samfunnet brukte på den tiden, deriblant "The Harp Of God" (1921), "Deliverance!" (1926), "Creation" (1927) og "Government" (1928). I hans tid begynte man også å utgi bladet "The Golden Age", som siden utviklet seg til det nåværende "Våkn opp!"
Eksterne lenker.
Rutherford, Joseph Franklin
Rutherford, Joseph Franklin
Rutherford, Joseph Franklin
Rutherford, Joseph Franklin
Rutherford, Joseph Franklin


Allergen.
Allergener er antigener som forårsaker allergi. De fleste allergener som reagerer med IgE- og IgG-antistoffer er proteiner, ofte med karbohydratholdige sidekjeder. Det er imidlertid påstått at rene karbohydrater under visse omstendigheter kan fungere som allergener. I sjeldne tilfeller kan småmolekylære kjemikalier, som isocyanater og anhydrider i form av haptener, fungere som allergener i forhold til IgE. Ved allergisk kontakteksem er småmolekylære substanser som krom, nikkel og formaldehyd eksempler på klassiske allergener som kan reagere med T-lymfocytter.
Blant allergener kan nevnes noen tungmetaller, hvor især nikkel og krom er sterkt allergifremkallende. Likeledes kan proteiner i fødevarer og pollen fremkalle allergi, på samme måte som dyrehår og husstøvmidder kan det.


Virgulino Ferreira da Silva.
Virgulino Ferreira da Silva (født 4. juni 1898, død 28. juli 1938), også kjent som Lampião, var en de mest kjente bandittene i Brasils historie.
Opprinnelse til kallenavnet.
Opprinnelsen til kallenavnet skal ha vært som følger; under et nattlig angrep i åpent landskap avfyrte han så mange skudd med rifla si at løpet tok fyr og lignet på en oljelampe. Lampião hadde modifisert rifla til å virke semiautomatisk, noe den ikke var konstruert for. Ettersom dette skjedde flere ganger, ble han kjent som «Mannen med oljelampa», eller bare Lampião (oljelampe).
Oppveksten.
Lampião ble født på gården «Passagem das Pedras» i Vila Bela (nå Serra Talhada) i innlandet av Pernambuco i 1898.
Virgulino Ferreira da Silva var tredje sønn i en rekke med barn av José Ferreira da Silva og Maria Lopes. Han ble født i 1898 ifølge dåpsattesten. Hele rekkefølgen av Ferreira-barna var som følger; Antônio Ferreira dos Santos, Livino Ferreira da Silva, "Virgulino Ferreira da Silva", Virtuosa Ferreira, João Ferreira dos Santos, Angélica Ferreira, Ezequiel Ferreira, Maria Ferreira (kjent som Mocinha) og Anália Ferreira.
Barndommen til Virgulino foreløp helt normalt uten å være noe forskjellig fra de andre barna han levde sammen med. Den eneste "store" forskjellen var at han lærte alfabetet av Domingos Soriano og Justino de Nenéu sammen med noen få andre unger hvor han deltok i undervisningen i kun tre måneder, nok til å lære de første bokstavene og kunne skrive og svare på brev, noe som var mer undervisning enn mange fikk iløpet av hele sitt liv i disse omgivelsene.
Livsoppholdet til familien kom fra dyrehold, rydningen som faren og de eldre brødrene jobbet med samt transporttjenester. Transporttjenesten var ansvaret til Livino og Vigulino og bestod i å transportere andre personers produkter i salvesker på en flokk av familiens esler. Da hentet de varer på noen få steder og distribuerte til steder angitt av arbeidsgiverene, ved forskjellige villaer og småsteder i innlandet. Denne inngående kjennskapen til disse områdene var, uten tvil, verdifull for banditten Lampião noen år senere.
Familiefeidene.
Hvordan det hadde seg at Virgulino trådte inn i bandittenes rekker har blitt fortalt i mange former, men alle er enige om at det var en familiefeide mellom Ferreira-familien og nabofamilien ledet av José Saturnino som var den utløsende faktoren. Det begynte med en geit som Ferreira mente naboen hadde stjålet. Politisjefen som var en slektning av Ferreira ble sendt over til naboen og dermed ble Saturnino grovt fornærmet og forbød Ferreira-familien å nærme seg hans eiendommer.
Den dårlige stemningen mellom de to familiene resulterte i voldsomheter. I desember 1916 ble en av brødrene såret av et skudd etter at brødrene hadde kommet for nær Saturnino sitt hus. Faren til Virgulino, José Ferreira, besluttet seg for å prøve å rydde opp i situasjonen og dro sammen med lokale sjefer og andre innflytelsesrike for å møte José Saturnino og hans familie i et forsøk på å unngå mere voldeligheter. Dette endte med at Ferreira måtte flytte fra gård og grunn og bosette seg i småbyen Nazaré i Floresta jurisdiksjonen.
Nazaré.
Etter en fredelig tid på et par måneder fikk Virgulino og en onkel se Saturnino og Nogueira (en slektning) i byen og ville hamle opp med ham der og da. De utførte istedet et bakholdsangrep senere på kvelden som ikke førte til noen skader. Dagen etter ble den nye gården angrepet av Saturnino med 15 menn, men ingen var hjemme og Virgulino og onkelen var forberedte. Etter denne dagen besluttet Virgulino og brødrene å bevæpne seg. De kledte seg som cangaceiros og lot ikke våpnene slippe ut av synet. Sebastião «Sinhô» Pereira, den da største cangaceiroen, var forbildet deres.
Virgulino og brødrene begynte nå å forstyrre freden i Nazaré og kom i konflikt med førsteborgerene i forhold til sedvanen med å ikke bære våpen i byen. Ferreira-brødrene ville ikke slippe våpnene, mens byen sendte politiet på de. Hele byen var i konstant spenning hver gang de fikk vite at Sebastião Pereira var i nærheten og en av disse dagene ble Virgulino og broren Antônio mottatt med et kuleregn da de ble forvekslet med cangaceiroene. Broren Levino ble arrestert men løslatt etter at faren, José, lovte at hele familien skulle flytte igjen. De flyttet to ganger og endte opp på en gård kalt Olho D'Água utenfor Água Branca jurisdiksjonen.
Água Branca.
Saturnino sendt nå melding til autoritetene i Água Branca om at Ferreira-familien var banditter. Dette ble for mye for Ferreira-brødrene så de dro tilbake til Nazaré og angrep Saturnino sine gårder, satte fyr på hus og gjerder samt avfyrte skudd mot alle som nærmet seg. Etter dette angrepet banket politiet på døra til Ferreira, men de hadde allerede gjemt seg.
En av brødrene som ikke hadde vært med på angrepet, João Ferreira, måtte til byen for å kjøpe medisiner til søskenbarnet sitt, men ble der arrestert under mistanke for å kjøpe ammunisjon til brødrene sine. De andre brødrene kom til unnsetning men ble holdt i et bakholdsangrep av politiet nær huset deres. João ble senere løslatt under trussel av at Ferreira-brødrene ville sette fyr på byen.
Moren dør.
Det var nå ikke mulig for familien å bli værende i Água Branca, så José besluttet seg for å flytte igjen. Nå var helsen til kona hans veldig dårlig på grunn av alle vanskelighetene og flyttingene og José hadde prioritert sønnene sine. Han besluttet å sende bort de eldste sønnene og dro selv sammen med kona og João mot Mata Grande. På veien tok de inn hos en venn, Senhô Fragoso hvor Maria døde. José og João besluttet nå å vente på at andre skulle komme tilbake.
Angrepet mot Pariconhas.
Den 9. mai 1921 gikk Virgulino og brødrene i samarbeid med den kjente cangaceiroen Antônio Matildes til angrep mot stedet Pariconhas på grunn av vennskapet mellom delegadoen i Pariconhas og politisjefen i jurisdiksjonen, Amarilo Batista. Batista hadde vært ansvarlig for fengslingen av João Ferreira og beslagleggingen av huset til Ferreira etter tumultene.
Faren dør.
Ni dager senere ble José Ferreira drept av soldater under ledelse av politisjefen Amarilo Batista og sersjant José Lucena fra statspolitiet. Så snart Virgulino og brødrene fikk nyheten om dette dro de tilbake til gården til Senhô Fragoso hvor de fant faren død. Virgulino erklærte her at han ville kjempe til sin egen død for å hevne sin fars død. Han anklagde politiet også for å ha forårsaket sin mors død som skjedde kort tid før.


HELLP-syndrom.
HELLP syndrom er en sjelden komplikasjon som oppstår før, eller i forbindelse med fødsel. Det er forkortelse for Hemolysis, Elevated Liver enzymes Low Platelet count (sprengning av røde blodlegemer, økede nivåer av leverensymer og få blodplater). Sykdommen opptrer som en manifestasjon ved svangerskapsforgiftning.
Ved et nytt svangerskap hos kvinner som har hatt denne lidelsen, angis risikoen for HELLP-syndrom å være 3-4 %. Ved tidlig start i svangerskapet, før 32. svangerskapsuke, er det funnet gjentakelsesrisiko på 42 % i neste svangerskap.


65 (tall).
65 ("sekstifem") er det naturlige tallet som kommer etter 64 og kommer før 66.
65 er atomnummeret til Terbium.
65 er LXV i romertall.


Serra Talhada.
Serra Talhada er en by og kommune i delstaten Pernambuco i nordøstregionen av Brasil.
Historie.
Byen ble tidligere kalt «Villa Bella.» Navnet Serra Talhada betyr «Kløyvd fjell» og kommer av et fjell i nærheten som ser ut som det er delt i to av en øks. Byen er også fødeby for den myteomspunnede banditten Lampião.


Vækerø gård.
Vækerø er en gammel gård i Oslo, i tidligere Aker kommune, som i dag har adressen Drammensveien 250 og ligger i strøket Vækerø, oppkalt etter gården. Gården tilhørte i nyere tid familien Løvenskiold, men mesteparten senere ble solgt til Norsk Hydro. De åpnet sitt hovedkontor her i 1985.
Gården var tidligere en del av den større godseiendommen knyttet til Bærums verk (hvor Løvenskiold-familien fremdeles bor), Bogstad gård som på 1800-tallet ble skilt fra godskomplekset, og Nordmarka. Familien Løvenskiold arvet Vækerø, Bærums verk og Nordmarka etter inngifte, fra slektene Wedel-Jarlsberg og Anker. Konsernet Løvenskiold-Vækerø, hvor Carl Otto Løvenskiold (1953) er eneeier, har sitt navn fra dette. Datterselskapet Maxbo holder fremdeles til på Vækerø, mens et annet datterselskap, Bærums Verk (bedrift), naturlig nok holder til på stedet det ga navn til.
Dagens bebyggelse er i mur, mens den tidligere var i tre.


OhmyNews.
OhmyNews (오마이뉴스) er en sørkoreansk nettavis grunnlagt i 2000.


Christoffer Dahl.
Christoffer «Doffen» Dahl (født 8. januar 1984) er en tidligere norsk fotballspiller, som spilte for Hønefoss, KFUM Oslo, Lyn, og var også lånt ut til Manglerud Star i 2006. Dahl spilte som sentral midtbanespiller. Han spiller også for futsallaget til KFUM, og regnes som en av Norges beste futsalspillere.
Før 2012-sesongen signerte han for Hønefoss. 16. august samme år, bestemte han seg for å legge opp som profesjonell fotballspiller, i en alder av 28 år.
Dahl har gjort seg bemerket for sine rusfrie holdninger.


80 (tall).
80 ("åtti") er det naturlige tallet som kommer etter 79 og kommer før 81.
80 er LXXX i romertall.
80 er 1010000 i totallsystemet.


78 (tall).
78 ("syttiåtte", ofte uttalt «søttiåtte») er det naturlige tallet som kommer etter 77 og kommer før 79.
78 er atomnummeret til platina.
78 er LXXVIII i romertall.


Dong Fangzhuo.
Fangzhuo Dong (董方卓) (født 23. januar 1985 i Dalian, Kina) er en kinesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Legia Warszawa.
Profesjonell karriere.
Han ble kjøpt av Manchester United fra Dalian Shide FC i 2004. Handelen var verdt £3,500,000 og Dong ble den første kinesiske spilleren i Manchester United. Transfersummen er også den største innen kinesisk fotball noensinne.
Dongs posisjon er spiss. Grunnet den manglende arbeidstillatelsen ble Dong, umiddelbart etter at han kom til United, lånt ut til Royal Antwerpen for å få førstelagserfaring. I 2005/2006-sesongen ble Dong toppscorer for Royal Antwerpen med 17 mål.
På Uniteds Asia-tur i 2005 fikk Dong sin førstelagsdebut i en treningskamp mot Hongkong. Han scoret ett mål i 2-0-seieren.
På Uniteds Sør-Afrika-tur scoret Dong vinnermålet i 1-0-seieren mot Kaizer Chiefs. Sir Alex Ferguson uttalte at Dong hadde fart og fysikk nok til å spille for United og at han håpet at Dong ville kvalifisere for arbeidstillatelse i januar 2007. Og Fergusons håp ble virkelighet da Dong fikk arbeidstillatelse ved årsskiftet. Han returnerte til Manchester United i håp om førstelagsspill, og han spilte i showkampen mellom united og "europa XI" i 2007.
Sesongen 2007/2008 ble Fangzhuos siste sesong i Manchester United. 28. august 2008 gikk han gratis til sin tidligere klubb Dalian Shide FC.
I starten av 2010 gikk Fangzhuo til den polske klubben Legia Warszawa.
Landslaget.
Dong var en del av det kinesiske juniorlandslaget som deltok i Junior-VM i 2005. Han kom inn som innbytter i 3 av de 4 kampene Kina spilte.
Dong scoret for i 4-1-tapet mot Sveits. Kampen var en privatlandskamp i forkant av Fotball-VM i 2006.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Shar pei.
Shar pei 沙皮 (FCI #309) kalles også kinesisk kamphund og er en kompakt, mellomstor molosser med kamphundrøtter som stammer fra Kina. Det finnes imidlertid også en liten variant (ca. 7,5 kg) av rasen, men denne blir ikke anerkjent av FCI for øyeblikket.
Opprinnelse og alder.
Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i "Science" den 21. mai 2004. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.
Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hongkong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.
Utseende, anatomi og fysikk.
Shar pei er en kompakt og kraftig molosserhund med en kvadratisk profil, kraftig lend, kort pels og masser av løshud og hudfolder på framparten av kroppen og hodet. Hodet er forøvrig massivt og typisk molosser. Ansiktet er fullt av hudfolder, slik at øynene av og til kan være vanskelige å se – spesielt hos valper. Ørene er små og høyt ansatte, ganske tykke, og hengende. Halsen er kraftig, men hudfolder som kan strekke langt ut på ryggen, som er kort. Den har meget kraftig benstamme og kompakte labber. Halen er middels lang og bæres som regel i en oppreist bue over ryggen.
Pelsen er svært kort og føles ekstremt stiv ved berøring. Kun ensfargede hunder anerkjennes, i fargene sort, tan, brun, beige og gulbrun (ostebrun). Idealhøyden er 44-51 cm målt på skuldrene. Hannene er gjerne litt større enn tispene, men standarden sier ingen ting om vekten. Det er imidlertid vanlig at shar pei veier ca. 18-25 kg.
Bruksområde.
Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.
Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.
Annet.
På grunn av de mange hudfoldene trenger rasen ettersyn jevnlig (også for øregangene), slik at det ikke oppstår eksem som ikke blir behandlet. Det er også kjent at rasen kan ha stoffskiftesykdommer og bittfeil.


Mesmerized.
"Mesmerized" er den andre utgivelsen til det norske black/thrash/death-bandet Extol. Plata ble utgitt i 1999 og er lisensiert Solid State Records og Endtime Productions. Mini-CD-en inneholder en ny sang etter «Burial», «Enthralled», samt tre industrielle remixer av sanger fra Burial, blant andre «Renhetens elv» og «Burial».


Peter Espevoll.
Peter Espevoll (født 2. oktober 1979) er en norsk musiker.
Han er vokalist i heavy metal-bandet Extol og hardrock-bandet Ganglion, samt gitarist og vokalist i bandet Aperture. Han er bosatt i Oslo.


Coup de grâce.
Coup de grâce, eller noen ganger "coup de grace", betyr "slag av nåde"/"nådestøt" på fransk. Uttrykket har sin opprinnelse fra dueller, slag og krig, men brukes i dag også for å beskrive et barmhjertighetsdrap, som når man dreper noen som lider for å ende lidelsen.


Henrik Rogstad.
Henrik Daae Rogstad (født i Trondheim 1916, død på Skallum gård, Bærum 10. mai 1945) var fylkesfører i Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig.
Han var en kort tid med i NS’ ungdomsfylking i 1936, men kom ikke aktivt med i partiet før sommeren 1940, men ble snart fylkesfører for Sør-Trøndelag på initiativ av NS' generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang. Han ble ansett for å ha en meget sosial profil, ved at han blant annet lånte ut leiligheten sin til bostedsløse ved noen anledninger.
Rogstad ble regnet blant de mest tyskvennlige blant de norske nazistene og ble kritisert, også innad i NS, for å hjelpe tyskerne i Trondheim med å sette opp gissellisten ved unntakstilstanden i 1942. Etter likvideringen av Karl Marthinsen 8. februar 1945 ble også Rogstad øverste leder av Hirden.
Da nederlaget nærmet seg vinteren og våren 1945 tilhørte Rogstad de mest stridbare og kampinnstilte i NS, sammen med blant andre Jonas Lie. I februar 1945 ble han utnevnt til leder for Hirden, og startet forberedelse på å kunne omdanne denne til en militær enhet i tysk tjeneste dersom det ble en alliert invasjon. Helt uten politibakgrunn og trass sterke protester fra politiet ble Rogstad i april 1945 også ansvarlig for Statspolitiet.
I maidagene 1945 forskanset en liten gruppe seg på Skallum gård i Bærum sammen med ham, Jonas Lie og Sverre Riisnæs — inntil de ble oppfordret til å forlate gården. Alle, bortsett fra Rogstad, Lie og Riisnæs forlot gården. 10. mai skjøt Henrik Rogstad seg i spisestuen på Skallum gård. Jonas Lie døde, sannsynligvis av stress og stort alkoholkomsum. Sverre Riisnæs overga seg til slutt alene som eneste gjenværende.
Rogstad hadde giftet seg 4 dager før sin død, og hadde nylig blitt far. Han er begravd i Trondhjem.


Spisepinner.
a>, en liten bordstøtte for spisepinner
Spisepinner holdes med én hånd og brukes som en pinsett eller klype. Se forklaring i brødtekst
Spisepinner er det tradisjonelle og det vanligste spiseredskapet i Sørøst- og Øst-Asia og brukes ved alle måltider der maten er i fast form. Skikken kommer opprinnelig fra Kina for over tre tusen år siden.
Spisepinner består av to like, rette pinner, omkring 25 cm lange, som blir gradvis tynnere i den ene enden. Spisepinner fungerer som en klype og erstatter både gaffel og kniv fordi rettene vanligvis serveres i biter. Spisepinner kan også brukes til suppe ved at en fører suppebollen mot munnen og pisker suppa inn i munnen med pinnene. Suppe serveres også ofte med skje, gjerne av porselen. Grovere spisepinner brukes for håndtere maten ved matlaging.
Bruk.
Et tips er å holde spisepinnene i den tjukkeste enden omtrent en tredel inn på pinnen. Da blir det bedre balanse og lettere å bruke pinnene. For å få lengre pinner som kan nå mat som er litt unna, kan en holde pinnene i enden isteden.
Med øvelse kan trinn nummer en og to gjøres samtidig, det vil si ved at en kan plukke opp begge spisepinnene med én hand i én, sammenhengende bevegelse. Gripetaket kan justeres hvis det føles nødvendig.


Finn-Erik Vinje.
Finn-Erik Vinje (født 6. mars 1936) er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Etter examen artium studerte Vinje filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand. philol. i 1961. Han var lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet 1962–67 og ble fil. lic. der i 1966 med avhandlingen "Den norske landsloven i svensk målform". Fra 1967 til 1971 var han universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved UiO. Han ble i 1971 utnevnt til professor i moderne norsk språk ved Universitetet i Trondheim, og i 1975 til professor i moderne nordiske språk ved UiO. Vinje gikk av med pensjon i 2006.
Vinjes faglige arbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie og språknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager i offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og har vært NRKs språkkonsulent for bokmål (1971–1993) og medarbeider i NRKs radioprogram "Språkrøret" (1974–1989). Vinje har dessuten hatt språkspalte i "Arbeiderbladet", "Programbladet" og "Skole-fokus". På 1970-tallet ble Vinje engasjert av Forbrukerdepartementet til å lage kurs i praktisk språkbruk, og har siden den gangen holdt en rekke kurs, som han også har skrevet lærebøker til. På oppdrag fra Stortinget har Vinje også gått gjennom språket i Grunnloven.
Vinje er juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris (2006–) og ble innvalgt i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 2005. Han var medlem av Norsk språkråd fra opprettelsen i 1972, var med på liberaliseringsvedtaket og satt i det såkalte særutvalget som forberedte rettskrivningen av 1981. Han ble i 1992 hedret av UiO med Det historisk-filosofiske fakultets pris for populærvitenskapelig formidling.
I språkdebatten var Vinje samnorsktilhenger på 1960- og 1970-tallet, men ble på 1980- og 1990-tallet i større grad talsmann for usus-prinsippet. Han er i dag riksmålsmann, og bidrar med artikler i Riksmålsforbundets tidsskrift "Ordet". I 1999 skrev Finn-Erik Vinje i en kronikk i "Aftenposten" at «når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane».
Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk, og gått inn for å avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at nynorsk etterhvert vil dø ut.
Vinje kommenterte i 2009 navnene til barna til Märtha Louise og Ari Behn, og kalte dem «bisarre og utidige».
Vinje ble norgesmester i bandy for Stabæk i 1955, og han er far til den tidligere roeren Vetle Vinje.
Utvalgte verker.
nynorsk utgave "Skrivereglar", 7. utg. 2009 (1. utg. 1975, 2. utg. 1981, 3. utg. 1987, 4. utg. 1991, 5. utg. 1997, 6. utg. 1999)


MSN Music.
MSN Music er en nettbutikk som selger musikk i form av datafiler. Tjenesten ble lansert av Microsoft i 2004 for å konkurrere med iTunes Music Store. Butikken har et utvalg på 1 million enkeltsanger og ca. 100 000 album.
For å bruke MSN Music er minimumskravene Windows XP og Internet Explorer. Man kan bruke et gratis innplugginsprogram til Internet Explorer for å kjøpe, streame og spille av musikk. Man kan også bruke Windows Media Player som gir bedre kontroll over musikken. Dersom man kjøper musikkfiler kan man ikke lytte til disse på Apples iPod, verdens mest populære mp3-spiller.
Prising.
Pr august 2006 koster en sang 8 kr, mens et helt album koster 80 kr. De tilbyr også ubegrenset streaming for 79 kr mnd.
Sammenlikning med andre musikkbutikker på nettet.
iTunes Music Store tilbyr ca. 3 millioner enkeltsanger, nærmere tre ganger så mange som MSN Music.
Begge tjenestene bruker proprietære, DRM-beskyttede filer. iTMS bruker.aac /.m4p, og MSN-M bruker.wma. MSN Music kan kun brukes med Windows XP, mens iTMS kan brukes med XP og OS X.
Andre tilsvarende tjenester som ikke bruker DRM finner man i Russland. Musikken er også mye lavere priset. Eksempler kan være og.


Fosterbrødrenes saga.
Fosterbrødrenes saga (norrønt "Fóstbrœðra saga" eller "Þorgeirs saga Hávarssonar ok Þormóðar Kolbrúnarskálds") er islendingesaga fra tidlig på 1200-tallet. Sagaen handler om dådene til de to edsvorne brødrene Torgeir og Tormod tidlig på 1000-tallet både på Island og ikke minst i Norge.
Torgeir Hávarsson er særdeles dyktig og dumdristig kriger. Han dreper folk både for bagateller og for sin egen skyld.
Tormod Bersasson, kjent som Tormod Kolbrunarskald, er en mer komplisert figur. Han er kriger, havner lett i sammenstøt, er glad i kvinner og ikke minst er han skald. Han fikk tilnavnet for at han diktet et lovkvad til ei kvinne som på grunn av sine mørke øyenbryn ble kalt for "Kolbrun". I sagaen fortelles det om en drøm han har om sin tidligere elskerinne Kolbrun. I drømmen berører hun øynene hans, og han våkner opp med smerter i dem. Smerten forsvinner først når han aksepterer at kjærlighetskvadet som han har diktet i virkeligheten er om henne, og ikke om hans andre elskerinne Tordis Grimsdatter. Dette kvadet har dessverre gått tapt. Fosterbrødrenes saga inneholder flere kvad som er blitt tilegnet ham, inkludert deler av et kvad om hans blodsbror.
Sagaen er blitt etterlatt i flere ulike versjoner og det har i mange år vært en til dels heftig debatt mellom filologene om hvilke av de ulike manuskriptene som representerer den mest opprinnelige versjonen. Spesielt har debatten fokusert på flere uvanlige hendelser i sagaen som ikke så lett lar seg plassere innfor den konvensjonelle sagastilen.
Tormod Kolbrunarskald er også en betydningsfull figur i avslutningen av "Olav den helliges saga" hvor han sammen med kongen, den senere Olav den hellige dør i slaget på Stiklestad. "Fosterbrødrenes saga" ble også benyttet som grunnlag for Halldór Laxness’ bemerkelsesverdige sagaparafrase "Gerpla" fra 1952.
Sagaen er oversatt til bokmål som "Sagaen om fosterbrørne" (Anne Holtsmark, 1927; i nyere utgaver kalt "Fostbrødrenes saga") og til nynorsk som "Fostbrørane Tormod Kolbrunarskald og Torgeir Haavardsson" (1902) og som "Soga um fosterbrørne" (Olav Røkke, 1933 og Jan Ragnar Hagland, 1978) Den tilknyttede "Tormodståtten" er i noen utgaver skrevet sammen med sagaen, og i noen utgaver medtatt separat.


Ski- og Ballklubben Drafn.
Ski- og Ballklubben Drafn (Norrønt: Drǫfn) er en norsk idrettsforening stiftet i Drammen 15. september 1910. Drafn må regnes blant landets betydelige idrettsforeninger. Klubben er tidenes mestvinnende i norsk bandy med 19 norgesmesterskap og var tapende cupfinalist i fotball i 1927. Klubben har spilt 9 semifinaler i NM i fotball. Kjente medlemmer er blant andre skikongen Thorleif Haug, skiløperbrødrene Henry og Oscar Gjøslien, skihopperen Hans Bjørnstad og bandy- og ishockeyspilleren Einar «Bror» Andersen, samt Johan Støa, vinner av Egebergs ærespris.
Klubben spiller i grønne trøyer med hvit besetning, hvite bukser og sorte strømper med hvit nedbrett. Hjemmebane er Marienlyst stadion i Drammen (siden 1924).
Stiftelsen.
Drafn ble stiftet 15. september 1910 ved en sammenslåing av Ulf (stiftet 7. juni 1905) og Njord (stiftet 6. juni 1906). I 1916 ble Drammens Skiklubb (stiftet 1. mars 1881) sammensluttet med Drafn. Selve navnet "Drafn" er det gamle, norrøne navnet på Drammen.
Fotball 1910–2012.
Drafn har drevet med fotball helt siden stiftelsen i 1910. Klubbens beste resultater i denne idretten skriver seg fra stiftelsen fram til krigsutbruddet i 1940. I perioden 1914–1916 var de som ett av seks lag med i prøveligaen, det første forsøket på organisert seriespill i Norge. Drafn kom til finalen i Norgesmesterskapet i 1927, men tapte 0–4 for Ørn, Horten. I tillegg tapte klubben åtte semifinaler fra 1914 til 1939. De var også finalist i junior-NM i 1960, men tapte der 0–1 for Fredrikstad FK etter omkamp.
På slutten av sekstitallet opplevde klubben igjen en viss suksess. Sesongen 1969 vant Drafn 3. divisjon avdeling Østland/Nordre og rykket opp i 2. divisjon. Drafn vant avdelingen på målforskjell, da både Lillestrøm SK og Strømmen IF endte på samme poengsum.
Fra 1997 til 1999 var Drafn i 2. divisjon, mens nå skal klubben spille i 4. divisjon, etter opprykk fra 5. divisjon i 2012.
Snuoperasjon i Cupen.
Da Drafn fikk besøk av Nidelv i cupen i 1964, sto de for noe som ligner på tidenes snuoperasjon. I første omgang ble hjemmelaget rundspilt og lå under 1–4 til pause. Med 20 minutter igjen av 2. omgang, scoret hjemmelaget sitt andre mål. På overtid utliknet de til 4–4, og fikk dermed ekstraomganger. Der scoret Drafn ytterligere fire ganger og vant kampen 8–4.
Damefotball 1977–1986.
Da NFF startet opp med seriespill for damer i 1977, startet Drafn opp med damelag. Laget vant 14–0 over Skiold i første kamp, og var til slutt ett mål fra kretsmesterskap (0–1 i siste kamp mot Loesmoen). Høsten 1979 spilte laget kvalifisering for den nyopprettede 1. divisjon. Det ble uavgjort 0–0 mot Trosvik på Jordal Kunstgress, og omkamp uken etter. Det sto fortsatt 0–0 et par minutter før full tid i omkampen, da laget satte alt inn på å få en avgjørende scoring. Eget innkast ble spilt i retning keeper som var på vei ut, og midtstopperen forlenget ballens bane. 0–1 på selvmål og drømmen om eliteseriespill var knust.
Laget ble kretsmester i Buskerud 1980, og kvalifiserte seg for den nyopprettede 2. divisjon. Laget spilte noen sesonger i 2. divisjon, men måtte gi tapt for manglende rekruttering i 1987.
Klubben gjorde nok et forsøk på damefotball på 90-tallet, men også dette forsøket ble skrinlagt i 2005.
Bandy 1912–1997.
Drafn var en av de ni klubbene som gikk sammen for å stifte Norges Bandyforbund i 1920. Dette gjorde de sammen med Drammens Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Drafn etablerte seg raskt som den ledende norske klubb innenfor sporten. De nådde sin første NM-finale i 1924 og tok sitt første norgesmesterskap i 1926. Sitt siste mesterskap tok de i 1991. Drafn er tidenes mestvinnende norske bandyklubb med 19 NM i seniorklassen. På grunn av sviktende rekruttering gikk klubben gikk inn i Drammen Bandy i 1997, men fram til det hadde Drafn holdt seg i den øverste divisjonen helt fra man startet med landsomfattende seriespill i 1932.
Fire viktige profiler for Drafn i bandy er Rolf Langeland, som med sine 65 landskamper er den drammenseren som har spilt mest på landslaget, Roar Løwer Nilsen, som dominerte på klubb- og landslag på 1960- og 70-tallet, Per Waage, som under flere VM ble kåret til verdens beste målvakt, samt Einar «Bror» Andersen som tok 11 norske mesterskap med 23 år mellom første og siste kongepokal. 46 spillere har representert Drafn på det norske landslaget.
Damebandy 1979–1988.
Klubben meldte på seks spillere til damelandslaget høsten 1979, og spilte et par kamper på ettervinteren 1980 mot Løren og Star, begge med suksess. Sesongen 1980/81 ble det spilt serie med seks lag, og Drafn sikret andreplassen bak Vålerengen. Laget var hele tiden nest best i Norge, men måtte gi tapt for manglende rekruttering i 1987.
Ishockey 1952–1960.
Drafn startet med ishockey i 1952 og spilte seg på kortest mulig tid fra 4. divisjon til toppserien. De ble nummer 4 i toppserien i 1954, og var i eliteserien i tre sesonger. Klubben trakk seg fra ishockey i 1960, ettersom det var bandyspillerne som også spilte ishockey.
Curling.
Drafn tok på generalforsamlingen i 2012 opp curling på sitt program. Tidligere i klubbens historie har det vært forsøk med volleyball, innebandy og landhockey på uoffisiell basis.
Ski 1910–2012.
Thorleif Haug som vant tre gull under de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 representerte Drafn i hele sin karriere. I 1946 reiste klubben en statue av ham, og siden 1966 har Drafn arrangert turrennet Thorleif Haugs Minneløp til minne om skikongen. Holmenkollvinnerne i langrenn Henry Gjøslien (1927) og Oscar Gjøslien (1935), samt verdensmesteren i hopp i 1950 Hans Bjørnstad representerte også alle Drafn.
Hoppbakken.
Drafnkollen ble innviet i 1939, og ble nedlagt i 1970. Bakkerekorden er på 90,5 meter og innehas av Gudtorm Heldal, Strømsgodset (senere Drafn). Drafnkollen er nå navnet på en vei som fører fra Austadveien opp til boligområdet ovenfor hoppbakken. Sletta i bakken er nå fotballbane, den eneste banen i verden der det var en barnehage under den ene corneren.
Klubbhus.
Tidligere lå det to hytter på nedsiden av sletta. Den ene var selskapslokale med et lite kjøkken, den andre garderobe, dusj, badstue og peisestue. Disse ble i 1980 revet for å gi plass til et nytt klubbhus, som inneholder garderobe, dusj, badstue, selskapslokaler, kontorer, kjøkken, kiosk samt en hybel.
I 1991 ble det bygget barnehage under «Corneren», men denne er nå revet og en ny barnehage er oppført i 2010. I samband med ombyggingen ble det en betydelig renovering av klubbens parkeringsplass.
Klubben har siden 2006 arbeidet med å opparbeide en kunstfrossen skøytebane i flerbrukshall ved siden av fotballbanen.
Idretten er fargeblind.
1. januar 1996 satte Drafn i gang antirasisme- og integreringsprosjektet «Idretten er fargeblind». Dette hadde bakgrunn i at klubbens primære nedslagsfelt i de senere år, Fjell, består av en betydelig andel personer med fremmedkulturell bakgrunn. Drafns uttalte målsetning var: «utvikling av idrettsarbeidet i Drafns lokale nedslagsfelt, med sikte på å forbedre flerkulturell integrasjon og fjerne fremmedfrykt gjennom målrettet informasjon, nye aktivitetstiltak og bedrede sportslige tilbud» I praksis var tiltakene klubben satte i verk blant annet idrettskoler, fotballturneringer og informasjonsarbeid.
Drafn fikk både mye goodwill og støtte i form av kroner og øre etter hvert som «Idretten er fargeblind» ble etablert. I 2001 ga Kulturdepartementet 500 000 kroner til Norges Fotballforbund øremerket Drafns prosjekt og to andre tilsvarende prosjekter, og i 2002 mottok klubben en plakett fra det europeiske fotballforbundet (UEFA). Utover 2000-tallet viste det seg imidlertid å bli vanskelig å opprettholde aktiviteten på prosjektet.
Sportslig nedgang.
Sportslig har klubben i de senere år slitt med å leve opp til sine store meritter. Man har slitt med manglende rekruttering gjennom flere år, og i 2008 hadde ikke klubben aldersbestemte lag overhodet. Lokalavisa Drammens Tidende rettet dette året et kritisk søkelys mot klubben. De kalte «Idretten er fargeblind» en flopp og hevdet at klubbens største problem var at foreldre med fremmedkulturell bakgrunn generelt manglet dugnadsånd. Drafn imøtegikk kritikken ved blant annet å forsøke å mobilisere klubbens mange sympatisører og tidligere medlemmer til å ta ansvar for klubbens fremtid. Kortsiktige tiltak var å sette i gang fotballskole og et mer aktivt samarbeid med naboklubbene. Drafn har per dags dato om lag 200 medlemmer.


John Langdon (kunstner).
John Langdon er en amerikansk kunstspesialist eller typograf som har spesialisert seg i å lage ambigrammer. Langdon fikk hans bachelonargrad i engelsk fra Dickinson College. Han er mest kjent for ambiagramene han designet i Dan Browns roman Engler og Demoner. Som en heder til John Langdon ble hovedpersonen kalt Robert Langdon.
Langdon jobbet som en reklamelogodesigner i 1980-åra i Philadelphia og New York. Han er nå en professor i typografi. Han jobber både med ambigram, maling, finere kunst, fremmedspråk og filosofi.
Langdom har også skrevet boka ' (ISBN 0-7679-2075-9) (2005) som inneholder et forord av Dan Brown.
Eksterne lenker.
Langdon, John


Radio Midt-Østerdal.
Radio Midt-Østerdal – tidligere Radio Åmot.
Radio Åmot hadde oppstart i 1989. Radioen ble etablert i 1991 som en lokalradio for Åmot kommune. 1. mai 1993 flyttet radioen inn i nye lokaler i Stallgården i Rena sentrum. Her var basen inntil radioen flyttet inn i Åmot kulturhus, hvor radioen i dag disponerer svært gode lokaler. Radioen har i mange år hatt egne sendinger og dekket Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet.


Sum 41.
Sum 41 er et kanadisk punkrockband fra Ajax, Ontario. Bandet ble dannet av medlemmer fra flere high-school-band sommeren 1996. Bandet består av Deryck Whibley (a.k.a. Bizzy D (hoved vokal, gitar, keyboard/piano), Jason McCaslin (a.k.a. Cone (bass og bakgrunnsvokal), og Steve Jocz (a.k.a. Stevo32 (trommer og bakgrunnsvokal). Etter å ha skrevet under på en kontrakt med Island Records i 1999, har bandet utgitt 6 studioalbum, 2 live album, 2 live DVD-er, 1 EP, og over 15 singler. Tilsammen har de solgt over 10 millioner album. Deres mestselgende album er All Killer No Filler, utgitt 2001. Albumet fikk 3x platina i Canada og platina i USA. Albumet inneholdt singelen Fat Lip, som nådde 1. plass på Billboard i sjangeren Modern Rock, noe som gjør den til den bandets mest kjente sang. En annen singel fra albumet var In Too Deep, som nådde 10. plass på Billboard i Modern Rock.
Bandet har blitt kjent for sine lange verdensturneer, hvor de ofte opptrer over 300 ganger i løpet av et år. Så langt har alle Sum 41-albumene fått platina i Canada. Deres siste album, «Screaming Bloody Murder» ble sluppet i 2011.
Starten og deres første album.
Sum 41 ble dannet 31. juli 1996, 41 dager inne i sommerferien, noe som førte til deres navn Sum 41 (Summer 41 dager). I 1998 laget bandet en kassett med noen sanger de hadde laget, som de sendte til forskjellige plateselskaper i håp om å få en kontrakt med dem. Kassettene de sendte inn er i dag verdt svært mye og er de eneste med deres originale bassist Richard ”Twitch” Roy.
Sum 41 ga ut sitt første album 27. juni 2000, med navnet Half Hour of Power. Den første singelen som ble gitt ut fra albumet var Makes No Difference, som hadde to forskjellige musikkvideoer.
All Killer No Filler og Does This Look Infected? (2001-2003).
All Killer No Filler er det andre albumet til Sum 41 og det aller mest suksessfulle. Albumet ble gitt ut 8. mai 2001 og hadde singelen Fat Lip, som skulle vise seg å bli den aller mest kjente sangen utgitt av bandet til dags dato. Etter ”Fat Lip” ble to nye singler gitt ut, In Too Deep og Motivation. ”In Too Deep” hadde en humoristisk musikkvideo av bandet som hadde stupekonkurranse mot nord-amerikanske sportspersoner.
26. november 2002 ga Sum 41 ut sitt tredje album, Does This Look Infected?. Kjente sanger fra dette albumet er “Still Waiting”, “The Hell Song”, “Over My Head”.
Dave gir seg og Underclass Hero (2006 -).
11. mai 2006 uttalte Dave Baksh at han skulle forlate Sum 41 for å jobbe med sitt nye band, Brown Brigade. Det sies at han trakk seg fordi han hadde en større interesse for å spille mer klassisk metal. Dagen etter at Dave trakk seg, sa Deryck at de ville hente inn en ny gitarist, men han vil ikke være i videoer, bilder, albumer og vil ikke ha noe ”makt” i bandet.
24. juli 2007 ble Underclass Hero gitt ut. Albumet klatret opp til 7.plass i USA sin ”U.S. chart”, noe som er det høyeste noe gang for Sum 41. Bandet startet en turné oktober 2007 rundt i Canada med et annet band, Finger Eleven som startet alle Sum 41 konsertene. Under turnéen fikk Whibley skiveprolaps, noe som førte til at de måtte stoppe hele turnéen. Etter at Whibley var igjen friskmeldt fortsatte bandet turnéen igjen i mars 2008.
7. august 2008 ble det annonsert på bandets offisielle hjemmeside at bandet skulle ta en pause for å gjøre andre ting. McCaslin skulle jobbe med sitt andre album med sitt prosjekt The Operation M.D. Jocz ville dra på turnéer for The Vandels, og Whibley dro på turnè med sin kone, Avril Lavigne.
Nå er bandet tilbake igjen og jobber med sitt nye album som kommer ut i 2010, og Whibley sier på bandets hjemmeside at det nye albumet vil bestå av noe hardere rock enn deres forige album, Underclass Hero.


Sandnes kulturhus.
Sandnes kulturhus er kulturhus i Sandnes i Rogaland. Kulturhuset ble offisielt åpnet nyttårsaften 1999 og ligger på Mauritz Kartevoldsplass i Vågen. I forkant var det en lang debatt om hvor kulturhuset skulle ligge i byen. Valget falt til slutt på tomten til Kamgarnspinneriet som ligger innerst i Vågen. Huset har blitt tegnet av arkitektene Knut Hoem og Ole Tonning. Ole Lislerud har stått for den kunstneriske utsmykningen.
Kulturhuset inneholder to saler, kurs- og konferanselokaler, bibliotek, restaurant og gjestehavn. I tillegg finnes det en foajé på 400 m² som brukes til konserter, selskaper og utstillinger.


Keith Moon.
Keith John Moon (født 23. august 1946 i Alperton, Brent, London, død 7. september 1978 i London) var en engelsk musiker og er mest kjent som trommeslager i rockebandet The Who.
Innflytelse og spillestil.
Samtidige trommeslagere og perkusjonister, som Neil Peart, Mitch Mitchell, Ringo Starr, John Bonham og senere vår egen Michael Krohn holder fram Keith Moon som en viktig inspirasjonskilde. Han spilte som om menneskehetens framtid avhang av hans prestasjoner der og da. Han hadde en sjelden energisk teknikk, nærmest hyperaktiv og anarkistisk og tilsynelatende ute av kontroll. Spillestilen gjorde ham til et viktig visuelt punkt i The Whos opptredener, noe som er sjelden for perkusjonister.
Bakgrunn.
Keith Moon vokste opp i Wembley i Middlesex. Som barn var Keith Moon svært hyperaktiv og rastløs og viste tegn på det vi idag kaller ADHD. Han var ikke akkurat noen mønsterelev på skolen, men allerede i ung alder vakte hans musikalske evner oppmerksomhet blant lærerne.
Moon har selv fremhevet at på den tid han gikk inn i musikken, tidlig på 1960-tallet, var han i motsetning til de fleste andre inspirert av West Coast-musikk og The Beach Boys, mens miljøet for øvrig var mer opptatt av amerikansk rock and roll. Som så mange i sin samtid, fremhever han Brian Wilsons måte å skrive musikk, særlig bruken av harmonier mer enn melodiene. Surfesanger sto tross alt ganske langt unna for en gutt oppvokst i Londons arbeiderstrøk.
I 1964, i en alder av 17 år, var Moon på en konsert med The Who. Bandet og plateselskapet hadde på dette tidspunktet funnet ut at de trengte en annen trommeslager, og sagt opp sin daværende trommeslager Doug Sandom. I mellomtiden ble rekkene fylt opp med en studiomusiker. Moon kontaktet bandet etter konserten og hevdet at han var en bedre trommeslager enn hva de hadde med på konserten. Han hoppet opp på scenen, improviserte en audition ved å overta trommesettet og hamret løs i senere kjent stil slik at pedalen til stortrommen brakk. Han fikk jobben.
I The Who.
Moon ble kalt «Moon the Loon» og fungerte som gruppens muntrasjonsråd, og det manglet aldri på sprø innslag. Særlig var dette viktig i de periodene forholdet mellom Daltrey og Townshend var på det mest anspente. The Whos spillestil var så full av improvisasjoner og hans primære oppgave var ikke å sørge for at bandet holdt takten, som så ofte ellers for trommeslagere. Slik fikk også Moon som musiker anledning til å utvikle sin egen stil i bandet. I stedet for å følge John Entwistles bassgang (for eksempel ved å slå på 2 og 4 i 4/4-takt) kan man høre at han ofte i stedet følger vokalen, noe som er sterkt medvirkende til å skape den hamrende rytmen. Slik sett er det hevdet at Moon mer spilte den rollen som keyboardet tradisjonelt spiller i en gruppe. Dette særlig tydelig på for eksempel mot avslutningen av "A Quick One, While He's Away" («"You are forgiven"-seksjonen») fra konsertalbumet "Live at Leeds", da bandet slår over til 6/8-takt og dette bæres tydelig og sikkert av Entwistles bass, slik at Moons trommer i stedet kan bygge opp og utløse nummerets klimaks sammen med Roger Daltreys vokal og Pete Townshends sologitar. På sangen «Happy Jack» er Moons trommer i stor grad hovedstemmen.
Moon startet først med et enkelt trommesett, for senere å spille på et dobbelt sett. Tidlig i bandets karrière utviklet de stilen med å knuse instrumentene mot slutten av enkelte, store konserter, og her viste Moon særlig gode evner. Hans destruktive stil gikk også utover hotellrom, egne og venners hjem. Etter hvert gikk hans destruktive livsstil, som også inkluderte misbruk av alkohol og andre rusmidler, utover hans musikalske prestasjoner, og han trengte stadig mer tid på å «spille som Keith Moon» igjen. Da bandet tok pause i årene 1975–1978 la han betydelig på seg.
Utenfor The Who.
Keith Moon sies på denne tiden å være opphavsmann til navnet Led Zeppelin. Under en samtale med vennen Jimmy Page i forbindelse med oppstarten av bandet, antydet Moon at de kom til å mislykkes. Advarselen som ble fremført lød: «You should call the band 'Lead Zeppelin', because it will go down like a lead balloon.» (Du bør kalle bandet 'Lead Zeppelin' (bly-luftskip), fordi det kommer til å gå i bakken som en blyballong.)
I 1974 ga han ut sitt eneste soloalbum, en samling pop covers "Two Sides of the Moon". Merkverdig nok sto Moon på dette albumet mest for vokalen, med sin svært begrensede stemme, mens trommespillingen blir på bortsett fra to låter overlatt til venner som Ringo Starr og studiomusikeren Jim Keltner.
Han spilte noen mindre roller i flere filmer, blant annet i rockoperaen "Tommy" og i Monty Pythons Life of Brian.
7. september 1978 hadde han vært sammen med sin svenske venninne og spist middag og deltatt i et større selskap hos Paul McCartney og kona Linda. Han døde sovende den påfølgende natten av en overdose med Clomethiazole, et medikament han tok mot sitt alkoholmisbruk. Det ble slått fast at dette ikke var selvmord, snarere «"accidential misadventure"», altså at han mistet oversikt over hvor mange piller han hadde tatt.
Selv om The Who fortsatte etter Keith Moon, blir det hevdet, også av de gjenværende medlemmene, at mye av The Who døde med Keith Moon.
Film.
29. september 2005 ble det klart at komikeren og skuespilleren Mike Myers skal spille hovedrollen i en kommende filmbiografi om Moon. Filmen har tittelen '. Filmen er planlagt lansert i 2009 og vil bli produsert av Roger Daltrey, Nigel Sinclair, og Paul Gerber.


John Myung.
John Ro Myung (uttales My-ung) (født 24. januar 1967 i Chicago, USA) er bassist i progressiv metal bandet Dream Theater.
John er også bassist i gruppa The Jelly Jam. Han anses for å være en av verdens dyktigste bassister.
Bakgrunn.
Født i Chicago av koreanske foreldre, John vokste opp i Kings Park på Long Island i New York. Han spilte fiolin fra han var fire år, frem til han ble spurt om å spille bassgitar i et lokalt band når han var 15. Etter high school begynte han og kameraten John Petrucci på Berklee College of Music, hvor de møtte Mike Portnoy. De dannet bandet «Majesty», sammen med kameratene Kevin Moore (keyboard) og Chris Collins (vokal). Bandet byttet senere navn til Dream Theater.


Les Claypool.
Leslie Edward «Les» Claypool (født 29. september 1963 i Richmond, California, USA) bassist og sanger.
Hovedsakelig kjent for sin eklektiske og funky spillestil gjennom arbeidet med det alternative rockebandet Primus.
Han prøvde seg på audition som bassist for bandet Metallica. Leslie er barndomsvenn med gitaristen Kirk Hammet, men bandet synest han var litt for «funky». James Hetfield, vokalisten i Metallica, har også uttalt seg om at Les Claypool rett og slett var «for flink», og burde prøve seg på et eget prosjekt.


Aubrey/Maturin-serien.
Aubrey/Maturin-serien er en serie på 20 ferdigstilte og én uferdig historiske romaner av Patrick O'Brian (12. desember 1914 – 2. januar 2000). Handlingen er lagt til Napoleonskrigene fra 1800 til ca. 1815. Den er sentrert rundt vennskapet mellom Kaptein Jack Aubrey i den britiske marinen og hans skipslege og spion Stephen Maturin. Bøkene er usedvanlig detaljrik i sin beskrivelse av datidens marineliv. O'Brian har også forsøkt å bruke datidens engelsk.
Seriens bøker.
Kun de ni første bøkene i serien er foreløpig oversatt til norsk.
Film.
Filmen "Master and Commander: The Far Side of the World" fra 2003 ble laget med Russell Crowe som Jack Aubrey og Paul Bettany som Stephen Maturin. Filmen baserer seg hovedsakelig på stoff fra boken "The Far Side of the World", men har også dratt inn deler av "Desolation Island (Den ødeste øy)" og "Master and Commander (Første kommando).


Marston Vale Line.
Marston Vale Line er en jernbanelinje mellom Bletchley og Bedford i England, med den offisielle betegnelsen Network Rail rute MD 140. Den er siste åpne del av den gamle Varsity Line mellom Oxford og Cambridge. Tidligere gikk toget videre fra Bletchley til Bicester over Winslow, men denne delen av linjen er nedlagt.
Passasjertogene opereres av Silverlink med 1 dieseltog.


Hólar.
Distriktet Skagafjörður hvor Hólar ligger.Et klassisk trehus er rekontruert i Hólar. Bygget er gjort mulig ved hjelp av økonomisk støtte fra Norge.Hólar er et lite samfunn eller en landsby, Hólar í Hjaltadal, med rundt 100 beboere som er lokalisert i distriktet Skagafjörður i nordlige Island, omtrent 379 km fra Reykjavík.
Historie.
Hólar ble grunnlagt som et bispedømme i 1106 av biskop Jón Ögmundsson og ble snart det ene av Islands to ledende læresteder. Hólar spilte en viktig del i den islandske politikken i middelalderen, og var setet til biskop Gudmund Arasson (1161–1237) i hans kamp med de islandske høvdingene. Under biskop Jón Arason (1484–1550) ble Hólar det siste gjenværende festningen for den katolske troen på Island under reformasjonen. Under reformasjonen gikk Skálholt over til protestantismen mens Hólar forble katolsk. Den religiøse konflikten ble brutalt løst i 1550 da Hólars siste katolske biskop Jón Arason ble ført til sør på Island og ble halshogd på Skálholt sammen med sine to sønner.
Den best kjente lutherske biskopen ved Hólar var Guðbrandur Þorláksson.
Den første trykkerimaskinen ble introdusert ved Hólar i 1530. Hólars landbrukshøyskole ble grunnlagt i 1882. Høyskolen ble omdøpt til Hólar universitetshøyskole i 2003.


Tom Jones.
Sir Thomas John Woodward (født 7. juni 1940), best kjent under sitt artistnavn Tom Jones, er en walisisk Grammy-belønnet sanger som er særlig kjent for sin kraftige stemme. Han ble født i Treforest, ikke langt fra Pontypridd i søndre del av Wales.
Tom Jones startet sin karriere på midten av 1960-tallet og siden kommet med en rekke hitsanger. Han benyttet mange stilarter; country, rock, pop, og i de senere år også disco, og har alltid klart å være mer eller mindre populær. Spesielt tidligere hadde han et sterkt seksuelt image.
Jones slo igjennom i 1965 med sangen «It's Not Unusual». Siden fulgte hitsanger som «Thunderball», (tittelsang til James Bond-filmen av samme navn), «What's New, Pussycat» (tittelsang til Woody Allen-filmen av samme navn), «Green, Green Grass of Home», «Delilah», og «She's A Lady».
Tom Jones er en av pophistoriens store fortolkere med en meget karakteristisk vokal. Han har gjennem hele sin karriere hatt dramatiske sanger som sitt varemerke og er sammen med Elvis Presley den sanger som oftest blir imitert.
Tom Jones har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han mottok Order of the British Empire i 1999 og ble gjort til Knight Bachelor i 2006.


Semic Press.
Semic Press var lenge Sveriges største tegneserieforlag, en markedsstilling som ble oppnådd gjennom oppkjøp av Centerförlaget i 1969 og Williams förlag i 1975. I dag har forlaget imidlertid kun bokutgivelser under navnet Bokförlaget Semic.
Forlaget, som er en del av konsernet Bonnier, ble grunnlagt i 1950 som datterselskap av Åhlén & Åkerlunds förlag. Navnet på forlaget var i begynnelsen Serieförlaget, og blant de første titlene som ble gitt ut var "Fantomet", "Blondie" og "Tarzan". På midten av 50-tallet ble navnet endra til "Åhlén & Åkerlunds Ungdomstidninger", før det på midten av 60-tallet ble endra til sitt nåværende navn, Semic Press – ordet «Semic» var en sammenskriving av det svenske ordet "serier" og det engelske "comic".
I 1997 solgte Bonnier sin serieutgivning til Egmont, og Semic ble gjort om til et rent bokforlag innen Bonnierkonsernet med navnet Bokförlaget Semic.


Wolverton stasjon.
Wolverton stasjon er en jernbanestasjon i Wolverton i det nordlige Milton Keynes.
Stasjonen betjenes av London Midlands lokaltog mellom Northampton og London på Northampton Loop, som er en del av West Coast Main Line.
"Wolverton Bend" er en beryktet sving rett utenfor stasjonen, som oppstod da stasjonen ble flyttet østover i 1885 for at jernbanefabrikken og -verkstedet ved siden av skulle kunne utvides. British Rails Advanced Passenger Train, et tidlig krengetog klarte ikke denne svingen. Et tiår senere bestod Virgin Trains' italienske Pendolino prøven. Disse togene stopper ikke ved stasjonen, men intercityruten går forbi Wolverton.


Molukkene.
Molukkenes plassering i lysegrønt, Indonesia i grønt
Molukkene (tidligere kjent som Krydderøyene, indonesisk: "Maluku") er en øygruppe på omkring 1000 øyer i østre Indonesia, mellom Sulawesi, Timor og Ny-Guinea. Øyene har et totalt areal på 74 500 km² og 2,1 millioner innbyggere (2004). Store deler av øygruppen inngår i den indonesiske provinsen med samme navn. Øya Buru tilhører Molukkene.


Pulsjet.
Pulsjetmotor.
Pulsjetmotor er en resonansmotor uten stempel. Hovedprinsippet i virkemåten er slik: Luft blir sugd inn gjennom ventilen på grunn av vakuum fra forrige forbrenning. Luften blandes med drivstoff i forbrenningskammeret og antennes av flammerester som blir returnert tilbake til brennkammeret pga vakuum fra forrige forbrenning, ventilen vil da lukkes av forbrenningstrykket slik at forbrenningsgassene tvinges ut gjennom et snevrere rør bak som blir kalt resonansrør. På grunn av farten og massen av gassen som beveger seg ut bakenden av røret vil det skapes et undertrykk i forbrenningskammeret som suger inn neste ladning.
Pulsjetmotoren blir startet opp ved hjelp av trykkluft som blir blåst forbi ventilen inn til brennkammeret og blandingen blir antent av tennpluggen. Siden går den av seg selv uten tennpluggen fordi blandingen som kommer inn i brennkammeret blir antent av flammerester i resonansrør som ble returnert tilbake til brennkammeret pga vakuum fra forrige forbrenning.
Lengden av resonansrøret er nøye avstemt slik at flammen må ikke blåse ut av resonansrøret for at flammen skal returneres tilbake til brennkammeret for å antenne ny blanding i brennkammeret. Pulsjetmotoren i et modellfly kan pulsere opptil 250 pulser per sekund mens pulsjetmotoren i en V1 flyvende bombe pulserer opptil 45 pulser per sekund.
Pulsjetmotoren har noen ulemper: Høyt drivstofforbruk. Kort levetid pga brente ventiler fra høy forbrenningstemperatur. Kan ikke monteres inn i flyet pga sterk varmeutvikling rundt pulsjetmotor.
Ventilløs pulsjetmotor.
Den ventilløse pulsjetmotoren har ingen bevegelige deler og dermed god holdbarhet. Dette er den enkleste jetmotoren som er laget. Den ble produsert på 60-tallet.
Den ventilløse pulsjetmotor er ikke virkelig ventilløs — Den bruker luftmassen i inntaksrør som om den var en ventil, i en erstatning av en mekanisk ventil
Historie.
Martin Wiberg (1826–1905) utviklet den første pulsjetmotor i Sverige.


Bandasjøen.
Kart som viser Bandasjøen. Avmerket som "Banda Sea"
Bandasjøen (indonesisk: Laut Banda) er en sjø utenfor Indonesia, som avgrenses av Molukkene i nord, Sulawesi i vest og av Timor i sør. Bandasjøen grenser mot Arafurasjøen i øst, Timorsjøen i sør, Floressjøen i vest og Molukksjøen og Seramsjøen i nord.
Bandasjøen er ca. 1000 km fra øst til vest og 500 km fra nord til sør. Sjøens totale areal er på ca 740 000 km², og det dypeste punktet er på ca. 7200 m. Bandasjøen regnes som en del av Stillehavet.


Arafurasjøen.
Kart som viser Arafurasjøens plassering. Avmerket som "Arafura Sea"
Arafurasjøen (indonesisk: Laut Arafura) er et randhav til Stillehavet, beliggende øst for Indonesia, sør for Ny-Guinea og nord for Australia. Mot vest grenser Arafurasjøen til Timorsjøen og Bandasjøen, og mot øst danner Torresstredet passasje mot Korallhavet. Mot sør danner Arafurasjøen den brede Carpentariabukta mellom Arnhem Land og Kapp York-halvøya.
Arafurasjøen er 1290 km lang og 560 km bred. Havet er et grunt sokkelhav med dyp på mellom 50 og 80 m.


Indianerkrigene.
Indianerkrigene er betegnelsen brukt av amerikanske historikere for å beskrive en rekke konflikter mellom USA og indianerne i Nord-Amerika. Vanligvis inkluderes også kolonitidens kriger med innfødte amerikanere som fant sted før USA ble opprettet.
Krigene som varte fra kolonitiden til massakren ved Wounded Knee og «lukkingen» av det amerikanske grenseområdet i 1890, førte kollektivt sett til erobringen av de amerikanske indianske folkene og deres nedgang i antall, assimilering eller tvungen flytting til indianerreservater. Mer enn 40 indianerkriger fra 1775 til 1890 skal ha tatt livet av rundt 45 000 indianere og 19 000 hvite. Dette er et grovt antall basert på tallene fra et overslag fra United States Census Bureau i 1894 og inkluderer kvinner og barn, siden ikke–stridende ofte ble drept i grensekrigene.
Selv om begrepet "indianerkriger" grupperer indianere under en overskrift, var (og forblir) amerikanske indianere forskjellige folkeslag med sin egen historie. Gjennom krigene var de ikke et enkelt folkeslag – på samme måte som europeerne ikke var det. De levde i samfunn som var organisert på forskjellige måter. Indianerne tok beslutninger om krig og fred på lokalt nivå, selv om de noen ganger kjempet som del av en kompleks allianse som irokeserføderasjonen, eller i midlertidige konføderasjoner inspirert av ledere som Tecumseh.
Noen historikere legger nå vekt på at å se på indianerkrigene som en rasekrig mellom indianere og «hvite» forenkler komplekse historiske realiteter i stridføringen. Indianere og hvite kjempet ofte side om side, indianere kjempet ofte mot andre indianere. Selv om for eksempel slaget ved Horseshoe Bend ofte omtales som en «amerikansk seier» over creek–indianere, var seierherrene en kombinert styrke av Cherokeere, Creekere og Tennessee–milits ledet av Andrew Jackson. Fra et bredt perspektiv dreide indianerkrigene seg om erobringen av de innfødte folkeslagene i USA, men ved nærmere undersøkelse var det sjeldent fullt så enkelt.
Kolonitiden (1622–1774).
Dette er kriger som ble utkjempet av indianere mot kolonimaktene i det fremtidige territoriet til USA før uavhengighetserklæringen.
Øst for Mississippi (1775–1842).
Dette er krigene som ble utkjempet mellom indianere hovedsakelig mot det nylig etablerte USA frem til kort tid før den mexicansk-amerikanske krig.
Den amerikanske uavhengighetskrigen.
Den amerikanske uavhengighetskrigen var i all vesentlighet to parallelle kriger. Mens krigen i øst var en kamp mot britisk styre, var krigen i vest en «indianerkrig». Det nylig proklamerte USA konkurrerte med britene om støtte hos indianernasjonene øst for Mississippi-elven. Britene ønsket å opprettholde freden og hadde derfor lagt ned forbud om videre vestlig ekspansjon. Amerikanerne ønsket derimot fortsatt vestlig ekspansjon, og dette var da også en av grunnene til krigen. De fleste indianerne som sluttet seg til krigen gikk inn på britisk side i håp om å bruke krigen til å stanse koloniekspansjonen inn i indianernes land. Revolusjonskrigen var «den mest omfattende og ødeleggende» indianerkrigen i USAs historie.
Mange innfødte samfunn var delt i synet på hvilken side de skulle støtte i krigen. For irokeserkonføderasjonen resulterte revolusjonskrigen i borgerkrig. Cherokeere ble splittet i nøytrale (eller USA-vennlige) fraksjoner og de antiamerikanske Chickamaugaene ledet av Dragging Canoe. Mange andre samfunn var på lignende vis delt.
Krigføringen i grenseområdene var særdeles brutale og tallrike ugjerninger ble utført på begge sider. Ikke–stridende på begge sider led fryktelig under krigen, og landsbyer og matforsyninger ble jevnlig ødelagt under militære ekspedisjoner. Den største av disse ekspedisjonene var Sullivan-ekspedisjonen i 1779 som ødela mer enn 40 irokeserlandsbyer for å nøytralisere irokesernes angrep nord i delstaten New York. Ekspedisjonen oppnådde ikke den ønskede effekten, og motstanden til indianerne ble etter dette bare enda mer innbitt.
Indianerne var sjokkerte da de oppdaget at da britene inngikk fred med amerikanerne i fredsavtalen i Paris, hadde de gitt et stort område av indianernes territorium til USA uten å informere sine indianske allierte. USA behandlet innledningsvis indianerne som hadde kjempet med britene som et erobret folk som hadde mistet sitt land. Da dette viste seg umulig å gjennomføre siden indianerne hadde tapt krigen på papiret, ikke på slagmarken, ble denne politikken oppgitt. USA var ivrig etter å ekspandere og den nasjonale regjeringen forsøkte i begynnelsen å gjøre dette ved å kjøpe indianernes land gjennom traktater. Statene og bosetterne var ofte i konflikt med denne politikken, og mer krigføring fulgte.
Nordvestre indianerkrig.
Northwest Ordinance organiserte offisielt Northwest Territory i 1787 for hvit bosetning. Amerikanske bosettere begynte å strømme inn i regionen. Voldeligheter brøt ut da indianere motsatte seg denne tilraningen av land, så derfor sendte administrasjonen til president George Washington en væpnet ekspedisjon inn i området for å slå ned den innfødte motstanden. Men i den nordvestre indianerkrigen, knuste en tverrstammelig konføderasjon ledet av Blue Jacket (Shawnee), Little Turtle (Miami), Buckongahelas (Lenape) og Egushawa (Ottawa) arméene ledet av generalene Josiah Harmar og Arthur St. Clair. General St. Clairs nederlag var det alvorligste tapet som noen gang ble påført en amerikansk hær av indianerne. Amerikanerne forsøkte å fremforhandle en avtale, men Blue Jacket og den Shawnee–ledede konføderasjonen insisterte på en grense som amerikanerne ikke kunne godta, og derfor ble en ny ekspedisjon ledet av general Anthony Wayne sendt. Waynes hær beseiret indianerkonføderasjonen i slaget ved Fallen Timbers i 1794. Indianerne hadde håpet på britisk assistanse, men da den ikke kom var indianerne tvunget til å signere Greenville-avtalen i 1795 som avstod Ohio og deler av Indiana til USA.
Tecumseh, creek-krigen og krigen i 1812.
USA fortsatte å skaffe seg indianernes land etter Greenville-avtalen i et tempo som alarmerte de indianske samfunnene. William Henry Harrison ble guvernør i Indiana–territoriet i 1800, og under rettledning fra Thomas Jefferson førte han en aggressiv politikk for å skaffe seg rettigheter til indianernes land. To Shawnee–brødre, Tecumseh og Tenskwatawa, organiserte en ny tverrstammelig motstand mot amerikansk ekspansjon. Tecumsehs mål var å få indianerlederne til å stoppe å selge land til USA.
Mens Tecumseh var i sør for å forsøke å rekruttere allierte blant creeker, cherokeer og choctawer, marsjerte Harrison mot indianerkonføderasjonen, og beseiret Tenskwatawa og hans tilhengere i slaget ved Tippecanoe i 1811. Amerikanerne håpet at seieren ville gjøre slutt på den militære motstanden, men Tecumseh valgte å åpent alliere seg med britene som snart var i krig med amerikanere i den britisk-amerikanske krig.
På samme vis som revolusjonskrigen var krigen i 1812 også en massiv indianerkrig på den vestlige fronten. Oppmuntret av Tecumseh, ble creek-krigen (1813–1814) som begynte som en borgerkrig innen creeknasjonen, del av den større kampen mot amerikansk ekspansjon. Selv om krigen mot britene var preget av stillstand, hadde USA mer suksess på den vestlige fronten. Tecumseh ble drept av Harrisons hær i slaget ved Thames, noe som endte motstanden i det gamle nordvest. Creekene som kjempet mot USA ble beseiret og endte med overføringen av Florida til USA i 1819.
Som i revolusjonskrigen og den nordvestre indianerkrigen, overlot britene etter den britisk-amerikanske krigen sine indianske allierte til amerikanerne. Dette viste seg å være et betydelig vendepunkt i indianerkrigene og markerte siste gang at indianerne ville vende seg til en fremmed makt for assistanse mot USA.
Krigene i fordrivningstiden.
Et av resultatene av disse krigene var godkjenningen av Indian Removal Act i 1830 som president Andrew Jackson signerte til lov samme år. Removal Act beordret ikke fjerningen av indianerne, men den autoriserte presidenten til å fremforhandle avtaler som ville bytte stammeland i øst mot land i vest som hadde blitt skaffet gjennom Louisiana-kjøpet. Ifølge historikeren Robert V. Remini, fremmet Jackson denne politikken primært for den nasjonale sikkerheten, da han så at Storbritannia og Spania hadde rekruttert og væpnet indianere innenfor USAs grenser i krigene med USA.
Et antall Indian Removal-avtaler ble signert. De fleste indianerne gikk nølende, men fredelig med på betingelsene i fjerningsavtalene, ofte med bitter resignasjon. Men noen grupper gikk til krig for å motsette seg innføringen av disse avtalene. Dette resulterte i to korte kriger – Black Hawk-krigen i 1832 og Creek-krigen i 1836 – i tillegg til den lange og dyre andre seminolekrigen (1835–1842).
Vest for Mississippi (1861–1890).
Som i det østlige USA førte ekspansjon inn på slettene og fjellene av gruvearbeidere, ranchere og bosettere til økte konflikter med den innfødte befolkningen i vest. Mange stammer, fra utene i Great Basin til Nez Percene i Idaho, kjempet mot de hvite på et eller annet tidspunkt. Men siouxene fra den nordre prærien og apasjene i sørvest sørget for den betydeligste motstanden mot tilraningen av stammeland. Ledet av resolutte, militante ledere som Red Cloud og Crazy Horse, var siouxene dyktige i rask krigføring til hest. Sioxuene var relativt nyankommet prærien, da de tidligere hadde de vært bofaste bønder i Great Lakes-regionen. Da de hadde lært seg å fange og ri hester, flyttet de vestover. Apasjene var godt tilpasset til å kjempe i sitt miljø av ørken og daler.
Den hvite konflikten med prærieindianere fortsatte gjennom borgerkrigen.
Et av de mest beryktede hendelsene fant sted i 1864 – Sand Creek-massakren. En lokalt sammensatt milits angrep en fredelig landsby av cheyenner og arapahoer i det sørøstlige Colorado og drepte og lemlestet rundt 150 indianere, i hovedsak gamle menn, kvinner og barn, mens mennene var ute på jakt på prærien.
Indianerne ved Sand Creek hadde blitt forsikret av den amerikanske regjeringen om at de ville være trygge i territoriet som de var bosatt i, men anti-indianske følelser blant de hvite bosetterne var sterke. Indianerne hadde selv følt seg utrygge, og hadde slått leir ved det lokale militære fortet for å be om beskyttelse. En ny kommandant hadde beordret indianerne til å forlate området. Deretter gikk det ikke lang tid før en milits ledet av styrker fra det samme fortet som hadde forsikret dem om deres trygghet gikk til angrep på indianernes ubeskyttede leir. Senere undersøkelser utført av kongressen førte til et kortlivet amerikansk offentlig krav mot slakting av indianerne.
George Armstrong Custer, kavalerikommandanten i den amerikanske hær i slaget ved Little Bighorn.
Den siste alvorlige siouxkrigen brøt ut i 1876 da gullrushet i Dakota rammet Black Hills. Den amerikanske hæren holdt ikke gullgravere borte fra siouxenes (Lakota) jaktmarker, slik en avtale som skulle gjelde "så lenge gresset grodde" som var inngått 10 år tidligere, påla de amerikanske myndigheter. Istedenfor ble det beordret tiltak mot grupper av siouxer som bedrev jakt i fjellområdet, og hæren gikk til iherdige tiltak. (Se Black Hills-krigen)
Etter flere uavklarte sammenstøt, fant general George Custer i 1876 hovedleiren til lakotaene og deres allierte ved Little Bighorn. Custer og hans menn som ble separert fra deres hovedstyrke, ble alle drept av de langt mer tallrike indianerne, ledet av Sitting Bull.
Et siste fluktforsøk i desember 1890 av en gruppe på 350 lakotaindianere fra reservatet de var blitt plassert i, førte til et de ble tatt under arrest og avvæpnet ved Wounded Knee, South Dakota, i 1890. Her ble de først avvæpnet, før et vådeskudd førte til at soldater som var bevæpnet med kraftige granatkanoner beskjøt leiren og drepte rundt 150 indianere –. Rundt 25 soldater som døde ble stort sett drept av «friendly fire» i løpet av "slaget", som i realiteten var en massakre av ubevæpnede mennesker. 150 av de resterende indianerne kunne ikke gjøres rede for. De hadde sannsynligvis flyktet ut på den frosne prærien og bukket under der. Hendelsen blir sett på som avslutningen av "indianerkrigene".
Lenge før dette hadde livsgrunnlaget og samfunnene til den innfødte befolkningen på Prærien blitt ødelagt av nedslaktingen av buffalo som ble drevet til utrydning i tiåret etter 1870 av hensynsløs jakt. Imens fortsatte apasjenes raid mot landsbyene i sørvest fram til Geronimo, den siste viktige høvdingen, overga seg i 1885.
Soldater i USAs hær og som deltok i Indianerkrigene mellom 1865 og 1891 ble tildelt Indian Campaign Medal.


Celebessjøen.
Kart som viser Celebessjøens plassering. Avmerket som "Celebes Sea"
Celebessjøen (indonesisk: Laut Sulawesi) er et randhav til Stillehavet, beliggende sør for Filippinene og nord for den indonesiske øya Sulawesi (Celebes). Makassarstredet forbinder Celebessjøen med Javasjøen i sørvest. Sjøen er 675 km fra nord til sør og 837 km fra øst til vest. Samlet areal er 280 000 km² og dypeste punkt er 6200 meter.


Bow Brickhill stasjon.
Bow Brickhill stasjon er en jernbanestasjon i Bow Brickhill i Milton Keynes. Den betjener London Midlands lokaltog på Marston Vale Line.
Stasjonen åpnet i 1900-årene, langt senere enn de fleste andre stasjoner på linjen. Den var bemannet frem til 1980-årene, men har siden da kun hatt to sikkerhetskameraer. Frem til 2004 var den unik blant engelske jernbanestasjoner ved at den har to plattformer som ikke ligger side ved side. Årsaken til dette er at det skal være mulig å ha to tog stående der uten at biltrafikken i plankrysset stoppes. Fra 2004 har en rekke andre stasjoner på linjen også fått tilsvarende plattformer.
Plankrysset er også spesielt, ved at det ligger en rundkjøring på Brickhill Street fra Milton Keynes rett utenfor jernbanelinjen. Dette fører ofte til trafikkorker som er svært vanskelige å løse opp når rundkjøringen fylles opp fordi bommene er stengt.


Fenny Stratford stasjon.
Fenny Stratford stasjon er en jernbanestasjon i Fenny Stratford i Milton Keynes. Den betjener London Midlands lokaltog på Marston Vale Line mellom Bletchley og Bedford.
Stasjonen er ikke betjent, og stasjonsbygningen er nå i privat eie. Frem til 1960-årene var det to plattformer, men den ene har blitt fjernet. Stasjonsbygningen er vernet (Grade II).


Floressjøen.
Floressjøen (indonesisk: Laut Flores) er havområdet sør for den indonesiske øya Sulawesi, mot Flores og Sumbawa. Mot vest går Floressjøen over i Javasjøen og Balisjøen; mot øst i Bandasjøen.
Floressjøen har et areal på 240 000 km². Den regnes som en del av Stillehavet, og har forbindelse med Indiahavet mellom Flores og Sumbawa.
På en av øyene i Floressjøen ligger vulkanen Batu Tara.


Gudmund Arasson.
Gudmund Arason, norrønt "Guðmundr Arason", (født 1161, død 16. mars 1237) var en innflytelsesrik islandsk biskop på 1100- og 1200-tallet som bidro til at den katolske kirke fikk økt makt og innflytelse på middelalderens Island. Gudmunds historie er blitt fortalt i flere manuskripter, mest kjent er "Prestssaga Guðmundar góða", en kristen saga. Han blir ofte referert til som Gudmund gode ("Guðmundr góði"), det vil si Gudmund den lærde.
En islandsk Thomas Becket.
Monument av Gudmund Arason ved Hólar.
Gudmund ble født som et barn utenfor ekteskap i 1161 i Grjótá i Hörgárdalur på Island. Han ble ordinert som prest i 1185 i alder av 24 år. Et tiår senere hadde han blitt en av de mest betydningsfulle prester på Island, noe som kulminerte med at han ble valgt som biskop av Hólar, Islands nordlige bispesete, i 1203.
Han tjenestegjorde for en tid som husprest for den islandske høvdingen Kolbeinn Tumason. I sine år som en enkel prest viste han liten interesse for å styrke kirken som institusjon, og søkte heller ikke rikdom eller gods, men han fikk et rykte som en from og pietistisk mann, også som en gjorde mirakler.
Da han inntrådte sin posisjon som biskop hadde han forpliktet seg til å fortsette sine forgjengeres arbeid, hvilket betydde å styrke kirkens makt og posisjon. Isteden gikk utviklingen i motsatt retning. Gudmund var blant de prester som prekte om saligheten av fattigdom og mente at kirken hadde blitt ledet på villspor i streben etter rikdom. Både hans samtidige og hans etterfølgere sammenlignet Gudmund med engelske Thomas Becket.
Gudmund var sjenerøs med kirkens jord og ganske snart bosatte en stor gruppe fattige seg i områdene rundt Hólar for å skaffe seg et utkomme av jorda. Denne sjenerøsiteten hisset opp lokale jordeiere og høvdinger, og spenningen økte hastig og ledet til krangel om bispesetets legale makt. Gudmund ville at bispesetet skulle være uavhengig av høvdingene som hadde valgt ham, og gjorde det første dokumenterte forsøket på Island for å behandle juridisk kirkens makt av sine medlemmer.
Konflikt med høvdingene.
Kolbeinn Tumason, høvding for Ásbirningarætten, spilte en betydelig rolle i valget av Gudmund som biskop, men i 1205 steg det opp kraftige motsetninger mellom ham og biskopen. Grunnen til krangelen var et gebyr som Kolbeinn forlangte av en prest som skylte ham penger. I henhold til kirkens regler hadde kirken eksklusive juridisk makt i slike saker. Høsten 1208 reiste Kolbeinn med en gruppe menn til Hólar for å arrestere en prest som hadde forgrepet seg på en kvinne og gjort henne gravid. Kolbeinns menn kom i sammenstøt med tilhengere av biskopen i det som siden er blitt kjent som "Víðinesbardagi" – Víðines-slaget. Kolbeinn og flere av mennene hans ble drept i stridighetene som biskopen gikk seirende ut av. I 1209 var Gudmunds posisjon blitt uholdbar og han ble tvunget til å flykte fra sitt bispesete.
Menn som bærer Gudmunds hellig kiste, sannsynligvis er innholdet Gudmunds levninger.
Årene 1214 til 1218 tilbrakte Gudmund i Norge på ordre av erkebiskopen i Nidaros og da han til slutt kom tilbake til Island opptrådte han mye mer forsiktig. Likevel varte det ikke lenge før en ny stor gruppe fattige levde på kirkens velgjørenhet. Arnór Tumason, Ásbirningsættens nye leder, reiste til Hólar og spredde og fordrev biskopens fattige tilhengere. Gudmund forble Arnórs fange i over et år før han reiste rundt på Island i tre år sammen med sine tilhengere. Da Arnór døde ble Tumi Sighvatsson den nye lederen i Skagafjörður og krevde Hólar som sin egen eiendom. I 1222 drepte biskopens menn Tumi og Gudmund ble tvunget til å flykte til Grímsey hvor han ble tatt til fange igjen. Atter ble han sendt til Norge for å møte erkebiskopens vrede. Han kunne først returnere tilbake til Island som en gammel mann og spilte siden ingen betydelig rolle i Islands politikk inntil han døde i 1237.
Helliggjøring.
Fortellingen om Gudmund var til kirkens fordel Hans heftige krangel med høvdingene forsvant hurtig fra den kollektive hukommelsen, men hans fromhet og sjenerøsitet forble og vokste til legendariske proporsjoner. Gudmund ble omtalt som en hellig mann eller tilogmed som en helgen. I 1315 ble hans fysiske etterlatenskaper tatt vare på i en storslått seremoni. Gudmund ble uoffisielt opphøyd til en nasjonal helligdom, men inntil denne dag har den katolske kirke ikke anerkjent hans helliggjøring. Grunnen til at kirken motsatte seg kan være at Gudmund i henhold til Islands kirkeregler ikke trengte å leve i sølibat og således hadde flere barn.
I Norge.
I forbindelse med Gudmunds mange år i Norge ble den en viss form dyrkelse av hans hellighet også her, selv etter reformasjonen. På Gardermoen var det et katolsk kapell under navnet «Hellige Gudmunds kapell». Antagelig er det det samme kapellet som nevnes i "Biskop Eysteins jordebok" («Den Røde Bok») fra 1393. Det nevnes også i "Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseopptegnelser" (1577).
Kapellet brant sannsynligvis ned siste gang i 1732, da på ordre av den protestantiske sognepresten, Jonas Rist. Sigrid Undset opprettet "St. Gudmunds legat" i 1928 for ubemidlede kvinnelige katolske elever og studenter. I forbindelse med nye katolske kirken på Jessheim i Øvre Romerike er Gudmund blir foreslått som navn.


Mikhail Botvinov.
Mikhail Botvinov (russisk: Михаил Ботвинов, tysk: Mikhail Botwinov; født 17. november 1967 i Lidinka, Russland) er en tidligere russisk, i dag østerriksk langrennsløper.
Karriere.
Den russiskfødte løperen startet for hjemlandet til og med sesongen 1995/96, men etter uenighet med det russiske skiforbundet gikk han over til det østerrikske landslaget og ble østerriksk statsborger. Fra 1997 kunne han konkurrere internasjonalt for Østerrike.
Botvinovs første store trium var gullmedaljen på 4 x 10 km stafett under VM 1999 sammen med Christian Hoffmann, Alois Stadlober og Markus Gandler. I samme mesterskap tok han bronse på 50 km klassisk.
Karrierens høydepunkt kom under OL 2002, da han tok sølv på 30 km fri teknikk bak landsmannen Christian Hoffmann. Under OL 2006 i Torino fikk han bronse på 50 km fellesstart, bak Giorgio di Centa og Jevgenij Dementjev.


Woburn Sands stasjon.
Woburn Sands stasjon er en jernbanestasjon i Woburn Sands i Milton Keynes. Den betjener London Midlands lokaltog mellom Bletchley og Bedford på Marston Vale Line.


Xscape Dome.
Xscape Dome sett fra den andre siden av Secklow Gate
Xscape Dome er en stor bygning i Milton Keynes. Den ligner er formet som en åsrygg med én rett side, og kan sees helt fra Olney, omkring tretten kilometer unna. Med fjorten etasjer er den byens nest høyeste bygning.
Bygningen inneholder en skibakke med ekte snø, et kinokompleks med seksten saler, butikker og serveringssteder og en klatrevegg.


Transit (satellittbasert navigasjonssystem).
TRANSIT, også kjent som NAVSAT (som står for "Navy Navigation Satellite System"), var det første satellittbaserte navigasjonssystemet som ble tatt i bruk. De første testene av systemet ble gjort i 1960. Systemet ble brukt primært av den amerikanske marinen for blant annet å gi nøyaktige posisjoner til undervannsbåter. Systemet ble også brukt til meteorologiske formål. Systemet ble avviklet i 1996 til fordel for NAVSTAR Global Positioning System (omtales kort som «GPS»), et mer moderne system som gir mer nøyaktig posisjonering.


Edward Furlong.
Edward Furlong (født Edward Walter Torres den 2. august 1977 i Glendale i California) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som unge John Connor i "Terminator II – Dommens dag".
Karriere.
Furlong startet filmkarrieren sin som John Connor i "Terminator II – Dommens dag", en rolle han mottok en MTV Movie Award for, for beste gjennombrudd, og en Saturn Award for beste unge skuespiller. Han ble oppdaget til rollen av rollebesetningsansvarlig for filmen, da Furlong var på Boys and Girls Club i Pasadena i California.
De neste filmrollene han fikk hadde bare moderat suksess, selv om han spilte sammen med skuespillere som Meryl Streep og Liam Neeson i "Før og etter", Tim Roth i "Little Odessa" og en del andre. I 1998 hadde han sin neste viktige rolle, da han spilte i "American History X" sammen med Edward Norton.
Han skulle også gjenta sin rolle som John Connor i "Terminator 3 - Rise of the Machines", men kunne ikke medvirke på grunn av rettslige problemer grunnet hans misbruk av alkohol og narkotika. I dag påstår han at dette er en av de tingene han angrer mest på, fordi han føler at han skuffet mange av Terminator-seriens fans, som likte opptredenen hans i "Terminator II", og ønsket at han skulle komme tilbake i "Terminator 3".
Hans siste rolle er i direkte-til-video-lanseringen "The Crow: Wicked Prayer", der han spiller sammen med David Boreanaz, Tara Reid, Dennis Hopper og Macy Gray.
I 1993 var han med i Aerosmiths musikkvideo til «Living on the Edge».


Thomas H. Cook.
Thomas H. Cook (født 1947 i Alabama, USA)
Cook har 6 ganger vært nominert Mystery Writers of Americas høythengende Edgar-pris. Han har også vært nominert for britiske Crime Writers' Associations prestisjefulle Dagger-pris.


Terrorangrepet i Bologna 2. august 1980.
Bologna massakren, også kjent i Italia som "Strage di Bologna", var et terroristangrep mot sentralstasjonen i Bologna, Italia 2. august 1980, der 85 mennesker ble drept og mer enn 200 ble såret. Den høyreradikale terroristorganisasjonen «Ordine Nuovo» ble anklaget for angrepet, mens bl.a. to italienske etterretningsagenter ble dømt for å ha hindret etterforskningen.
Kl 1025 (lokal tid) eksploderte en tidsinnstilt bombe plassert i en koffert inne i et venterom på stasjonen. Bomben var laget av TNT og T4. Eksplosjonen ødela mesteparten av hovedbygningen og rammet også Ancona-Chiasso-toget som stod på den første plattformen. Eksplosjonen ble hørt mange kilometre unna.
På denne sommerlige lørdagsmorgenen var stasjonen full av turister og byen var helt uforberedt på en slik hendelse. Det var derfor ikke nok ambulanser, så taxier og busser ble brukt for å frakte de sårede til sykehusene.
Den italienske regjeringen, ledet av Francesco Cossiga, og politiet trodde først at eksplosjonen kunne skyldes en ulykke, før skylden ble lagt på terrorgruppen Røde Brigader. Det var talløse forsøk på å avspore og hindre etterforskningen i ettertid. Dette ga grobunn for mange konspirasjonsteorier rundt hendelsen.
Minnetavlen over ofrene for terrorangrepet
Til dags dato er ingen av de ansvarlige bak terroraksjonen eller motivene for den kjent.
2. august blir markert som en minnedag for terrorangrepet. Byen Bologna sammen med foreningen for de etterlatte organiserer hvert år en internasjonal konkurranse som ender med en konsert i byens torg, Piazza Maggiore.
Området i stasjonen der bomben gikk av har blitt rekonstruert, men som et minne om handlingen har golvet og en sprekk i hovedveggen blitt beholdt som det er. Likeledes står stasjonens klokke for alltid på tidspunktet 1025, da bomben gikk av.
Eksterne lenker.
Terrorangrepet i Bologna 19800802


Hartley County.
Kart over Texas der Hartley County er markert med rødt
Hartley County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Dallam County i nord, Moore County i øst og mot Oldham County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Hartley Countys totale areal er 3 790 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 537 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Channing. Hartley County har fått sitt navn etter lovgiverne og advokatene Oliver C. Hartley og Rufus K. Hartley.


Dallam County.
Dallam County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Sherman County i øst og mot Hartley County i sør. Det har også grense mot delstatene Oklahoma i nord og New Mexico i vest.
Dallam Countys totale areal er 3 899 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 222 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dalhart. Dallam County har fått sitt navn etter advokaten og avismannen James Wilmer Dallam.


Lars E. Hanssen.
Lars Erik Folkvord Hanssen (født 26. mai 1949) er en norsk lege, direktør for Vitenskapskomiteen for mattrygghet fra 2012 og professor, dr. med..
Utdannelse og yrkeskarriere.
Lars E. Hanssen er godkjent spesialist i indremedisin (1986), fordøyelsessykdommer (1986) og endokrinologi (1989) og var knyttet til Rikshospitalet fra 1984. Han har publisert et par hundre vitenskapelige arbeider.
Fra 1994 arbeidet han i Statens helsetilsyn, fra 2001 til august 2012 som direktør, til og med 2006 med tittel helsedirektør. Fra 1994 til 2001 var han assisterende helsedirektør under Anne Alvik. Han kom da fra stillingen som sjefslege og professor ved Rikshospitalet. I august 2012 tiltrer han stillingen som direktør for sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
Lars E. Hanssen var styreleder for WHOs International Agency for Research on Cancer (IARC) en periode fra 2006. Han har vært redaktør for Scandinavian Journal of Gastroenterology og områdestyreleder for Medisin og helse i Norges forskningsråd.
Hanssen gjennomførte kandidatstudiet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo i 1989, pedagogikk for universitetslærere i 1990, Forsvarets høgskole i 1995 og NATO Defence College i Roma i 1999-2000. Han er professor II i medisin (Biotechnology in Public Health) ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.


Anders Baasmo Christiansen.
Anders Baasmo Christiansen (født 29. januar 1976 i Hamar) er en norsk skuespiller, som fikk sitt gjennombrudd med en rolle i den norske filmen "Buddy", som han også vant en "Amanda"-pris for.
__TOC__
Christiansen er utdannet ved Teaterhøgskolen 1997-2000 og startet sin skuespillerkarriere på Trøndelag Teater våren 2000. Hans første rolle var som studenten Trofimov i Anton Tsjekovs "Kirsebærhaven". Deretter tolket han hele sju roller i "Peer Gynt", før han agerte Mozart i Peter Schaffers "Amadeus", som han også mottok Teatrets Venners kunstneriske pris for. Forestillingen vant i 2001 Heddaprisen for Landets beste forestilling. Han har siden 2002 jobbet ved Det Norske Teatret. Der har han blant annet hatt roller i stykker som "Andejakt" av Aleksandr Vampilov og "Seie-Seiarens song" av Daniel Danis. I 2003 spilte han kongen i det tradisjonsrike "Spelet om Heilag Olav" på Stiklestad. Senere i 2003 overtok han hovedrollen som Petter Dass i "Herr Petters Lovsang", etter en ukes lynlesing etter at Bjørn Sundquist ble syk. I 2007 var han å se i hovedrollen i Riksteatrets oppsetning av "Hamlet", en rolletolkning som ble belønnet med Heddaprisen i 2008, samt at han igjen hadde hovedrollen i "Herr Petters Lovsang" under Nordland Musikkfestuke.
Med Heddaprisen ble han den første som har vunnet alle de tre store skuespillerprisene i Norge, Heddaprisen, Amandaprisen og Gullruten.
Han filmdebuterte i 2002 Stefan Faldbakkens kortfilm "Anolit". Året etter hadde han en sentral rolle i den kjente spillefilmen "Buddy", en rolle som gav ham en Amandapris. I 2006 spilte han hovedrollen som Henrik Ibsen i NRKs storsatsing "En udødelig mann". For rollen fikk han Gullruten 2007 i klassen beste mannlige skuespiller. I 2008 var han å se i en birolle i den svensk-norske filmen "Arn - Tempelridderen". Christiansen spilte også rollen som Jomar i filmen "Nord" som hadde premiere i februar 2009. Dette var hans første hovedrolle på film, og han høstet tildels glitrende kritkker for innsatsen, også i utlandet. I 2010 spilte han Benedict i den TV 2-sendte serien "Dag", en rolle som han også fikk Gullruten-prisen for, i kategorien beste mannlige skuespiller. Videre spilte han rollen James i Riksteaterets suksessoppsetning Lang dags ferd mot natt, som han også ble nominert til Heddaprisen for.
I 2011 spilte han i dramaserien "Koselig med peis" på NRK, også for denne rollen ble han Gullruten-nominert i kategorien beste mannlige skuespiller. Høsten samme år dukket han opp igjen som Benedict i sesong 2 av "Dag".
I 2012 portretterte han Herman Watzinger i spillefilmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen til gode anmeldelser. Hans tolkning av rollen ble også kritisert av etterkommere av Watzinger for å ikke ligne nok på den virkelige personen. Samme høst spilte han Sir Robin i musikalen Spamalot, basert på filmen Monty Python og ridderne av det runde bord, på Folketeatret i Oslo, og fikk meget gode kritikker, blant annet fra opphavsmannen Eric Idle.
Annet.
Baasmo Christiansen er en svoren fan av Ham-Kams fotballag, og i 2005 var han med i dokumentarfilmen "Viktigere enn fotball" som fulgte Ham-Kam gjennom en hel sesong. Filmen ble vist på TV 2 14. februar det året. Hans karakter i Buddy var også Ham-Kamtilhenger.
I 2004 la Baasmo Christiansen på seg flere kilo for å kunne spille hovedrollen i filmatiseringen av Morten Tyldums "Fatso". Filmen ble imidlertid utsatt, og Baasmo Christiansen hadde lagt på seg forgjeves. Han har uttalt at det ikke vil bli aktuelt for ham å legge på seg så mye igjen, hvis filmen på et senere tidspunkt skal produseres. Det ble høsten 2007 gjort kjent at hovedrollen gikk til Nils Jørgen Kaalstad.
I januar 2002 fikk han prisen for Årets scenegjennombrudd av Adresseavisen. I 2001 spilte han Jørgen Tesman i Radioteatrets versjon av "Hedda Gabler".
På midten av 1990-tallet var han med i antirasismebevegelsen «Brumunddal på nye veier». Bevegelsen ble startet etter at Arne Myrdals «Norge Mot Innvandring» hadde møter i Brumunddal i 1991.


Maskinoversettelse.
Maskinoversettelse er en automatisk oversettelse fra ett språk til et annet.
I regelbasert maskinoversettelse styres oversettelsen av en rekke kompliserte lingvistiske grammatikker og regler. På grunnlag av setningenes syntaks og semantikk sikter man mot å oppnå en oversettelse som både er korrekt (dvs. setningenes oppbygning/syntaks er i orden) og bevarer betydningen av den opprinnelige setningen.
I statistisk maskinoversettelse brukes store mengder med tekst til å lage språkmodeller og oversettelsesmodeller. Førstnevnte gir f.eks. sannsynligheten for at et visst ord følger et annet, mens oversettelsesmodellen gir sannsynligheten for at et visst ord oversettes av et annet (eller at en viss frase oversettes av en annen, i frasebasert statistisk maskinoversettelse).
Oftest er det ikke en-til-en-forhold mellom forskjellige språk, noe som kan gi utfordringer, og gjør at det er behov for manuell redigering av maskinelt oversatt tekst.


Albansk.
Albansk er et indoeuropeisk språk og det offisielle språket i Albania. Språket er også i bruk i tilgrensende områder, samt i Tyrkia og Italia (der det kalles arabëresh). Språket deles i to hoveddialekter: gegisk nord for elva Shkumbin og toskisk på sydsiden. Man har antatt at albansk er en utvikling av de gamle illyrernes språk. Språket er 4000 år gammelt. Man antar at de eldste formene for albansk oppstod rundt år 2000 f.Kr.


Vesterøy.
Vesterøy er den nest største øya i Hvaler kommune, og den første øya langs «Fastlandsveien» riksvei 108 fra Fredrikstad. Vesterøy ligger mellom Spjærøy i øst og Papper i vest og har broforbindelse til begge. I Ødegårdskilen på på øya ligger det et bredt utvalg av butikker. Vesterøy har mange større hytteområder, både på Hvatunet og i Utgårdskilen. Vesterøy har også egen skole, Åttekanten skole på Hauge. Mesteparten av sørsida av Vesterøy er regulert til friluftsområde, men lite hytter. Øya hr også mange badestrender, blant annet Kuvauen og Guttormsvauen.


Central Western Daily.
"Central Western Daily" er ei australsk lokalavis som utgis i Orange-distriktet i New South Wales. "Central Western Daily" kom først ut i 1945, og fokuserer på samfunnsnyheter, alt fra lokalt til verdenshendelser. Den er ogs kjent for sin gode dekning av lokal sport. Avisa har et gjennomsnittsopplag på 6 000.


King Features Syndicate.
King Features Syndicate er det største amerikanske syndikatet for tegneserier, eid av The Hearst Corporation. Syndikatet ble grunnlagt i 1915 og gir i tillegg til tegneserier også ut avisspalter og annet avismateriale til tusener av aviser verden over. I Norge er syndikatet representert ved Bulls Press.


Rundtomrask.
"Rundtomrask" (engelsk "Roverandom") er upretensiøs barnebok av den engelske forfatteren J.R.R. Tolkien, som er bedre kjent for romanen "Hobbiten" og romantriologien "Ringenes herre". Boka ble opprinnelig skrevet som en barnefortelling til sønnen Michael Tolkien som hadde mistet sin favorittlekehund i 1925. Den var i lang tid tenkt som en fortsettelse av "«Hobbiten»", men ble lagt til side til fordel for "«Ringenes herre»".
Handling.
En dag, når Rask leker med ballen sin i hagen, kommer trollmannen Artaxerxes på besøk. Han tar i fra Rask ballen sin slik at Rask blir sur og bitter. Dermed forvandler Artaxerxes ham til en lekehund, noe som forandrer livet hans helt. I tillegg til dette fører trolldommen til at Rask får møte mange rare personer, blant annet trollmennene Psamathos og månemannen.
Bakgrunnshistorien.
I 1925 ble J.R.R. Tolkien utnevnt til professor i angelsaksisk ved Universitetet i Oxford
og skulle i et års tid overlappe denne jobben min sin gamle stilling ved Universitetet i Leeds. For å feire dette, bestemte familien Tolkien å ta en uventet ferieopphold ved byen Filey i Yorkshire. Ferieoppholdet var egentlig ment som en oppladning til det tøffeåret som ventet Tolkien, men planen ble forandret da hans fem år gamle sønn Michael Tolkien mistet sin favorittlekehund. Tapet av lekehund var en stor påkjenning for sønnen og Tolkien bestemte seg for å finne opp en forkaringshistorie til sønnen. Resultatet ble historien om Rask som handlet om en virkelig hund som ble forvandlet til en lekehund og senere mistet av eieren for å reise på sine eventyr til månen og havet. Til tross for at Michael fikk den forklaringen han trengte, fortsatte Tolkien å fortelle historien om Rover for barna. I perioden etter ferien til 1936 skrev og malte Tolkien en rekke malerier basert på Rundtomraskromanen. Planen var at romanen skulle gis ut etter suksessen med "«Hobbiten»", men ble ikke utgitt før 60 år etter at romanen var ferdig skrevet.
Rundtomrask og Tolkiens legendarium.
For de mange som har lest bøkene tilknyttet Tolkiens legendarium, hovedsakelig «"Silmarillion"», «"Hobbiten"» og «"Ringenes herre"», vil legge merke til likhetstrekkene til opplevelsene, stedene og personene Rask møter med opplevelsene, stedene og personene som personene fra Midgard opplever, ser og møter. Et tydelig eksempel på dette er trollmennene Artaxerxes, Psamathos og månemannen som skal være forbildene til Galdalv i Midgardsverden.
Omslagbildene.
Omslaget til den norske utgaven består av to malerier malt av Tolkien selv.


Lofthus (Ullensvang).
Lofthus er et tettsted i Ullensvang kommune i Indre Hardanger i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Sørfjorden. Riksvei 13 går gjennom bygda. Ullensvang kirke ligger på Lofthus, det samme gjør Hardanger tingrett.
På 1880-tallet bygde Edvard Grieg sin komponisthytte her som han kalte Komposten. Rundt i Hardanger fikk han mye inspirasjon fra naturen til sin musikk.
Lofthus er ei av de største fruktbygdene i Norge. Det dyrkes særlig mye moreller.
Under Morellfestivalen på Lofthus blir det hvert år arrangert NM i morellsteinspytting.
En utflytter fra Lofthus har også gitt navnet til bydelen i Oslo med samme navn.


Й.
Й (minuskel: й) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet som består av den kyrilliske bokstaven И og en breve.
Й er den ellevte bokstaven i det russiske alfabetet, og på russisk blir den kalt И краткое ("I kratkoje" eller "kort I").
Det er den tiende bokstaven i det bulgarske alfabetet og blir kalt И кратко ("I kratko" eller "kort I") på bulgarsk. Det er den fjortende bokstaven i det ukrainske alfabetet og på ukrainsk blir den kalt Йот, ("Jot") eller Ий ("Ij"). Det er også den ellevte bokstaven i det hviterussiske alfabetet, men bokstaven И brukes ikke i hviterussisk.
I serbisk og makedonsk, representerer bokstaven Ј den samme lyden.
HTML-kodene er codice_1 eller codice_2 for stor bokstav, og codice_3 eller codice_4 for liten bosktav.
I


Australian Woman's Mirror.
"Australian Woman's Mirror" var et australsk ukeblad for kvinner, utgitt av Bulletin Productions fra 1924 til 1961. "Australian Woman's Mirror" var den første publikasjonen i Australia som ga ut tegneserien "Fantomet", fra og med 1. september 1936, til bladet gikk inn i 1961.


Knut Lurås.
Knut Lurås (født 1782, død 1843) var en spelemann fra Tinn i Telemark.
Knut Lurås var fra garden Lurås i Tinn Austbygd, av en slekt som fremdeles teller mange begavede musikere. Han var en av tre brødre, Knut, Øystein og Thomas, som alle spilte fele og i tillegg drev med rosemaling. Lurås-stilen er i dag et begrep langt utenfor Tinn.
Knut var en av de første som reiste på lengre spelferder, og møtte spelemenn i Hardanger og Valdres. Han ble regnet som den viktigste spelemannen i sin tid, og var en sentral stilskaper før Myllarguten, som er elev av Luråsen. I Valdres møtte han Jørn Hilme og byttet spell med denne, og kom også til å legge igjen sentrale spor i Valdres-tradisjonen, som spelemann og rosemaler. Han var også i kontakt med Guttorm Grimelid fra Krødsherad.
"Lurås-spelet" regnes i dag som en egen retning av spel-tradisjonen i Telemark. Knut likte Gangar-formen, og flere slåtter i 6/8-takt er preget av ham. Rikard Berge hevder Knut Lurås var den første som riktig hevet bygdespelet opp på et høyt nivå, og satte standard for utviklingen av hardingfelemusikken inn på 1800-tallet. Luråsen var kjent for bitende karakteristikker av andre spelemenn, og skarpe replikker som festet seg. Noen ganger førte dette ham opp i problemer.
Knut Lurås skal ha mistet livet i et slagsmål på Kongsbergmarken i 1843. Han ligger begravet under skytterbanen på Kongsberg.


Anders Roslund.
Anders Roslund (født 1961) er en svensk forfatter og journalist.
Roslund arbeidet i 15 år for Sveriges Television, blant annet som nyhetsjournalist og som sjef for "Kulturnyheterna". I 2004 utga han sammen med Börge Hellström kriminalromanen "Odjuret" som fikk stor oppmerksomhet i hjemlandet og ble belønnet med Skandinaviska Kriminalsällskapets pris Glassnøkkelen. Roslund er fra 2005 forfatter på heltid.


CNBC.
CNBC (frem til 1991 en forkortelse for "Consumer News and Business Channel") er en gruppe TV-kanaler med hovedbase i USA, eid og drevet av NBC Universal, som igjen er eid av GE (General Electric Group).
Den første kanalen ble opprettet 17. april 1989. CNBCs hovedfokus har i alle år vært næringsliv, børs, investering og finans. Alle sendinger på dagtid karakteriseres av to striper nederst på skjermen som presenterer de siste børsnoteringene løpende.
CNBC kan sees i mer enn 400 millioner hjem over hele verden.
I tillegg til CNBC Asia Pacific drives egne kanaler for Tyrkia ("CNBC-e"), Forente Arabiske Emirater ("CNBC Arabiya"), Japan ("Nikkei CNBC"), India ("CNBC-TV18" og "CNBC Awaaz") og Pakistan ("CNBC Pakistan"). For det amerikanske markedet finnes i tillegg til hovedkanalen CNBC, også "CNBC World", som har et større fokus på internasjonale markeder.
I dag er CNBC Europe tilgjengelig i flere kabel-TV-nett i Norge. I Italia finnes i tillegg til CNBC EUrope, også "Class CNBC".
På kveldstid skifter CNBC Europe fokus til underholdning og generelle nyheter, og sender flere av det amerikanske TV-nettverket NBCs produksjoner, som The Tonight Show with Jay Leno, Later with Conan O'Brien og NBC Nightly News.
CNBC Europe utgir også et papirbasert magasin, kalt CNBC European Business, med et opplag på 120 000 og 411 000 lesere. Distribusjonen er fokusert rundt VIP-lounger og seter hos flyselskapene.


Börge Hellström.
Börge Hellström (født 1958) er en svensk forfatter.
Hellström har arbeidet med kriminelle og misbrukte barn, og han var en av stifterne av organisasjonen Kriminellas Revansch i Samhället. I følge ham selv er han tidligere rusmisbruker, og han skal selv ha blitt seksuelt misbrukt som barn.
I 2004 utga Hellström sammen med Anders Roslund kriminalromanen "Odjuret" som tok opp problematikken omkring pedofili, barnemord og hevndrap. Boken fikk stor oppmerksomhet i hjemlandet og ble belønnet med Skandinaviska Kriminalsällskapets pris Glassnøkkelen. Hellström er siden 2005 forfatter på heltid.


The Dark Knight.
"The Dark Knight" er en amerikansk film fra 2008 basert på tegneseriefiguren Batman fra DC Comics. Filmen er oppfølgeren til "Batman Begins", filmen som førte Batman tilbake i rampelyset etter åtte år i dvale. Christopher Nolan, regissøren av "Batman Begins", regisserte også oppfølgeren og skrev manuset i fellesskap med sin bror, Jonathan. Christian Bale gjentar sin rolle som Bruce Wayne / Batman.
Tidlige rykter.
I et intervju i "Premiere magazine" i juni 2005 uttalte manusforfatter David S. Goyer «I neste film får Batman hjelp av [James] Gordon (Gary Oldman) og [Harvey] Dent til å overvinne Jokeren (Heath Ledger)… men uten å drepe ham. I den tredje filmen skulle Jokeren for retten, hvor han vansirer Dent.»
Filmens handling.
Det har gått ett år siden Batman reddet Gotham fra Ra's Al Ghul. En bank blir ranet av en gjeng maskerte tyver. Men når alt kommer til alt er det kun én mann som står igjen som vinneren – den gale The Joker (Heath Ledger), som gjerne vil se hele verden gå under for sine føtter. Batman/Bruce Wayne (Christian Bale) vil først overse ham for å ta toppene i mafiaen, men oppdager snart at linken mellom mafiaen og Joker er skummelt tett. Han slår seg dermed sammen med førstebetjent Gordon (Gary Oldman) folkets nye helt Harvey Dent (Aaron Eckhart) for å fakke Joker og "vennene" hans. Men Bruce har sine egne demoner å kjempe mot. Ikke bare er politimannen Dent byens nye redningsmann, men han er også sammen med Bruces store kjærlighet, Rachel (Maggie Gyllenhaal). Det viser seg også at Joker ikke er en helt enkel mann å forutse, og Bruce innser at han kanskje må bryte grenser og moralske såvel som lovlige regler for å stoppe mysteriet The Joker.
Figurer som tidlig ble bekreftet kommer tilbake etter forrige film.
Christian Bale, Michael Caine, og Gary Oldman gjentok alle sine roller som henholdsvis Batman, Alfred Pennyworth og James Gordon.
Bekreftede nye figurer.
Den 31. juli 2006 annonserte Jeff Robinov, presidenten ved produksjon i Warner Bros., at Heath Ledger skal ha rollen som Jokeren.
Omsetning.
Per i dag The Dark Knight har en omsetning på NOK 1,6 milliarder i USA og Canada og NOK 652 millioner i 37 andre land som utgjør globalt omsetning på NOK 2,289 milliarder.


Keith Chatto.
Keith Chatto (født 1924, død 1992) var en australsk tegneserietegner. Chatto studerte kunst i Sydney før han ble med i Royal Australian Air Force (RAAF) under andre verdenskrig. I 1947 var Chatto ansatt i "The Australian Sunbather", et nudistmagasin. Her hadde han forskjellige oppgaver relatert til bilder og illustrasjoner, og tegna også to tegneserier, en kalt «John and Mary Moore» og en kalt «Pages from a Nudist Diary». I 1949–1950 fikk Chatto i oppdrag av Atlas Publications å lage en western-serie. Serien ble kalt «The Lone Wolf», og var den første hele tegneserien Chatto tegna selv. På midten av 1950-tallet gikk Chatto over til til tegning av plateomslag og forsider til kiosklitteratur. Han tegna så seriene «The Twilight Ranger» og «El Lobo, the Man from Nowhere» for Cleveland Publishing, før han på 60-tallet gikk over til fotografi og film.
Blant de siste tegnerarbeidene Chatto gjorde var tre "Fantomet"-historier for FREW i Australia, alle skrevet av "Fantomet"-redaktøren, Jim Shepherd. Chatto var dermed første australier som tegna en "Fantomet"-historie. Chatto tegna også forsider til disse historiene. Chatto døde 68 år gammel i 1992.


Jan Tro.
Jan Tro (født 28. juli 1948 i Kirkenes) er en norsk jazzmusiker (bass), komponist og førsteamanuensis i akustikk.
Som ung spilte han bass og piano i Kirkenes-bandet "Icebeats" som vant Det Nye's nasjonale talentkonkurranse (1965).
Etter flytting til Trondheim for musikkstudier ved NTH (1972)
medvirket han på Knutsen og Ludvigsens utgivelser (debutalbum 1970, "Brunost no igjæn" 1972, "Tut" 1974) og med Stig Nilsson på hans
"Brunost og sirup og brö" (1978). Samtidig var han musiker og komponist i jazzorkesteret Bodega Band, der han blant
annet samarbeidet mye med medstudent Per Husby. Etter ferdigstilt siv.ing. samme sted (1973) var Tro tilsatt som forsker innen akustikk ved SINTEF (1974-86). Ved Institutt for musikk (NTNU) var han ivrig i storband-sammenheng, deriball som musiker i Bodega Band og som medarbeider ved etableringen av, og undervisningen ved jazzlinja (NTNU). Han er i dag amanuensis ved Institutt for teleteknikk og akustikk ved NTNU (1987-). Etter en tid som gjesteforsker i USA (1990-91) var han
tilbake som president i Norsk Akustisk Selskap (1992–94), samt med
under etableringen av Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk der han var styremedlem (1995–99). Boken "Ny musikkteknologi: en nøkkel til forståelse" (1990) har bidrag fra Tro, som i sin forskning har arbeidet med hvordan musikk og lyd kan påvirke mottakeren. Han var gjesteforsker i Italia (2004–05).


Kappleik.
Kappleik er et annet ord for konkurranse og brukes i denne betydning i flere dialekter. Tevling er enda et ord med samme betydning.
Ordet kappleik er i tillegg en vanlig betegnelse på en musikalsk konkurranse innenfor norsk folkemusikk. Kappleikene fungerer som møteplass, vurderingsarena og utvekslingsarena for spelemenn, dansere og andre folkemusikere.
Den første organiserte kappleiken ble avholdt i Bø i 1888, og det var stort sett spelemenn fra Telemark som deltok. Vinner av kappleiken var Lars Fykerud. Fra da av har det knapt vært et år uten en eller flere kappleiker, bortsett fra kanskje under andre verdenskrig. Med tida kom Landskappleiken til å bli den største og mest sentrale av disse tevlingene, som ofte utvikler seg til rene stevner over mange dager. De fleste kappleikene avholdes årlig til faste tider. Det er stort sett de lokale spelemannslagene som står for arrangeringen av de lokale kappleikene, og et lag tildeles årlig arrangeringen av landskappleiken, som er et stort organisatorisk løft.
Kappleiker i dag.
På alle kappleiker blir det i tillegg avholdt konserter, og kveldene medfører oftest mye dans, i alle tradisjoner som er holdt ved like.
Klasser i kappleikene.
I tillegg tevles det i felebygging, spesielt på landskappleiken.
Klasseinndeling.
Det er dømmingen på landskappleiken som er utslagsgivende for utøverens posisjon i klasse på alle andre kappleiker.
Bedømmelse.
I hver klasse tilsettes det tre dommere, som arbeider ut fra bestemte kriterier, knyttet til de forskjellige kategoriene. På de mindre kappleikene slås ofte flere kategorier sammen i ett dommerpanel. På landskappleiken har alle så mye å holde styr på at det ikke kommer på tale å fordele dommerne på mer enn en kategori.
Dommerne arbeider utfra en maksimal poengsum, og trekker fra ettersom de mener at utøverne greier seg. Det samlede resultatet legges fram etter kappleiken, og vanligvis premieres en tredjedel av utøverne innenfor en og samme klasse.


Alfabetiseringskampanjen.
Alfabetiseringskampanjen ble gjennomført på Cuba i perioden desember 1960 til 22. desember 1961 med Fidel Castro og Che Guevara som sentrale pådrivere.
Bakgrunn.
Etter diktator Fulgencio Batistas flukt 1. januar 1959, flyktet også mange Batista-tilhengere fra Cuba og fortrinnsvis til Miami i Florida. Blant disse var også mange høyt utdannede som for eksempel leger og ingeniører. Dermed økte Cubas underskudd på høyt utdannet arbeidskraft, især innen teknisk sektor. I tillegg hadde den nye revolusjonære regjeringen allerede satt som mål å fjerne analfabetismen på Cuba. I en tale i FN, september 1960, erklærte derfor Fidel Castro at analfabetismen på Cuba skulle fjernes. Vel en million av Cubas 4 millioner innbyggere var analfabeter. Anslagene gikk på at 41,7 % av landsbygdsbefolkningen var analfabeter mens byene lå på vel 11 % (Jeffries 1967, Supko 1998).
Kampanjen.
Brigadistene bodde sammen med familiene som trengte opplæring, arbeidet sammen med dem på jordene om dagen og lærte dem å lese og skrive om kveldene (Bohla 1984, Supko 1998). I august 1961 hadde i alt 707.212 mennesker lært å lese og skrive. Analfabetismen var med andre ord blitt redusert fra vel 26,3 % til 3,9 % på vel 11 måneder. For å få en oversikt over hvor mange som hadde lært å lese og skrive, skrev hver tidligere analfabet et personlig brev til statsminister Castro. Alle brevene finnes i dag på ’’Museo Nacional de la Campaña de Alfabetización’’ i Havanna.
42 brigadister døde under kampanjen og regnes i dag blant Cubas revolusjonsmartyrer. Av disse hadde 33 en naturlig død (uhell, alder, sykdom) mens 9 brigadister ble myrdet av Batista-tilhengere eller mennesker som var motstandere av Fidel Castro og 26. juli-bevegelsen.
FN om Cuba.
«Cuba's achievements in social development are impressive given the size of its gross domestic product per capita. As the human development index of the United Nations makes clear year after year, Cuba should be the envy of many other nations, ostensibly far richer. [Cuba] demonstrates how much nations can do with the resources they have if they focus on the right priorities – health, education, and literacy.»
-- Kofi Annan, Secretary General of the United Nations, 11. april 2000


Glasskår.
Glasskår kan, i tillegg til den konkrete betydningen, bety


Glasskår (roman).
"Glasskår" er en roman av Harald Rosenløw Eeg og er hans debutroman om hvordan det var å vokse opp i Tønsberg på 80-tallet. Romanen skildrer ungdomstiden store problemer, som ikke skyldes seg helt ut fra tidligere og senere år, og hovedpersonens egne private problemer. Forholdet mellom hovedpersonen og hans storebror har blitt betegnet som en av de flotteste forholdene i norsk litteratur.
For romanen mottok Eeg Tarjei Vesaas' debutantpris og Kulturdepartementets debutantpris.
Handling.
"Glasskår" handler om 12 år gamle Viktor og hans kameratgjengen under ungdomstiden i Tønsberg på 80-tallet. De er i ferd med å bevege seg inn i den voksnes verden, der de inngår en pakt gjennom å bli blodsbrødre. Sammen opplever de bønnemøter, drømmen om en egen band gjennom første med heavyrocken, første leirskolesamling med både gutter og jenter, ishockey kamper, møt med kjærligheten, konfirmasjon og turen til Køben. På personlig plan følger man Viktor sine personlige kriser da hans storebror og helt Ole Henrik, populært kalt OK, blir dødssyk og som tvinger Viktor til å se på livet på nye måter.


Phil Lynott.
Philip Parris Lynott (født 20. august 1949, død 4. januar 1986) var en irsk sanger, bassist og låtskriver, kjent som frontfigur i hardrockbandet Thin Lizzy.
Oppvekst.
Han var født ved Hallam Hospital (som nå heter Sandwell General Hospital) i West Bromwich, Staffordshire, i England. Hans mor var irske Philomena «Phyllis» Lynott, som fikk Phil med Cecil Parris, som var i det Amerikanske militæret stasjonert i England på slutten av 40 tallet.]. Faren forlot Phyllis bare tre uker etter Phils fødsel, noe som ikke skapte noen enkel situasjon for den unge kvinnen. Å være alenemor med et farget barn på denne tiden i Irland var ingen enkel situasjon. Som «utstøtt» måtte hun reise rundt å ta strøjobber i England en periode for å brødfø sitt barn. Phil bodde da delvis hjemme hos sin bestemor, Sarah i Irland og «Moss Side» i Manchester før Phyllis etterhvert klarte å etablere seg i Crumlin i Dublin. Phil møtte ikke faren før på slutten av 70-tallet.
Låtskriveren Lynott.
Lynott er kjent for å ha skrevet låter som «The boys are back in town» og «Dancing in the Moonlight». Hans låter var gjerne mer enn det man forbinder med klassisk hardrock og heavy metal. Hans irske bakgrunn og interesse for irsk folkemusikk farget ofte låtene med keltisk-inspirerte motiver og temaer. Gjennom 70-tallet ble Lynott ofte sammenliknet med Bruce Springsteen, og tekstene hans er også publisert i bokform. ("A song for while I'm Away" 1974 og "Philip" 1977). Som tekstforfatter var Lynott anerkjent., og like etter hans død proklamerte Bob Dylan at Lynott «was a fucking genius». Spennet i Lynotts låtskriving er stort. Fra metal (Cold Sweat), til calypso (Jamaican Rum), via reggae ("Solo in Soho") til disco (Together). Etter Thin Lizzys split i 1983, skrev Lynott en rekke sterke låter ment til et tredje soloalbum. Noen er å finne på Lynotts post-Lizzy band Grand Slams repertoar. Kun to av låtene er kommersielt utgitt. Låta «Military Man» finnes på Gary Moores "Run for Cover" fra 1985, samt Lynott egen solosingel «Nineteen». Et tjuetalls andre låter rakk ikke Lynott å gjøre noe kommersielt med før han døde.
Bassisten Phil Lynott.
Lynott startet sin karriere på midten av 60-tallet som sanger i Crumlinbandet "The Black Eagles". Bandet hadde en kort karriere, og Lynott fikk etterhvert jobben som vokalist i Brush Shields Irske superband Skid Row, der også Gary Moore var stasjonert som gitarist. Lynott fikk problemer med halsen, og fikk sparken fra Skid Row. Men ikke uten at bassist Shiels hadde gitt ham noen basstimer først. Dermed forsvant Lynott ut på egenhånd, og Thin Lizzy ble født. Lynott spilte både på Rickenbackere og andre basser før han fant det som skulle bli hans varemerke. Den sorte "Fender Precision" bassen, med speil-plekterbrett. Lynott var kjent for å kunne drive kompet alene sammen med trommene. Dette med fravær av et annet akkordinstrument, som for eksempel gitar eller keyboard, mens begge gitaristene spilte to-stemte melodilinjer. Dette konseptet er senere adoptert av blant andre Iron Maiden, Judas Priest og Metallica. Lynotts største inspirasjonskilde sies å være gitarlegenden Jimi Hendrix.
Tragedien.
Phil Lynott ble akutt syk ved juletider i 1985 og døde kort tid etter på nyåret 1986, grunnet organsvikt fra årevis med alkohol- og narkotikamisbruk. Han ble 36 år gammel. Bestevennen Gary Moore dedikerte sin plate "Wild Frontier" til minne om Phil Lynott.


Logitech.
Logitech International S.A. (SWX:,), med hovedkvarter i Romanel-sur-Morges, Sveits, er eierselskapet til Logitech Group, et av de ledende industriselskapene innenfor personlig teknisk tilleggsutstyr til datamaskiner. Logitech har en omfattende samling produkter for flere plattformer, inkludert PC'er og spillkonsoller. Utvalget omfatter blant annet datamus, tastatur, høytalere, hodetelefoner for mobiltelefoner, webcams, og lignende.


Cocker spaniel.
Cocker spaniel (FCI #005) er en mellomstor spaniel som hører inn blant de apporterende hundene. I Norge kalles den også i all enkelhet bare cocker, mens den mange andre steder i verden gjerne benevnes som engelsk cocker spaniel, fordi det også finnes en amerikansk cocker spaniel.
Opprinnelse.
Akkurat når cocker spaniel oppsto er litt uklart, men det skjedde med stor sikkerhet i England. Trolig har den et opphav som inkluderer, gjennom andre spaniels, den spanieltypen som alt fantes i Storbritannia på 1400-tallet. Cocker spaniel eksisterte der på 1700-tallet, men rasen ble nok ikke endelig utformet før mot slutten 1800-tallet. Cocker spaniel og engelsk springer spaniel ble før denne tid regnet som varianter av samme hunderase, men så ble rasen av vektmessige årsaker delt i en stor (springer) og en mindre type (cocker). I 1840 kan man lese i "Encyclopedia of Rural Sports" at cockeren veide mellom 5,4 kg og 9 kg. På denne tiden var det heller ikke uvanlig at cocker spaniel og springer spaniel ble født i et og samme kull.
Som de fleste spaniels er også cocker spaniel en ypperlig jakthund, og det var for slike formål den opprinnelig ble avlet. Det kan imidlertid se ut som at spanielrasene utelukkende ble benyttet som kortjagere før 1850, for det finnes ingen referanser til at de fungerte som apporterende hunder. Senere på 1800-tallet dukket det også opp en rekke andre spaniels, med blodslinjer fra denne linjen. Etter at den britiske spanielklubben ble dannet i 1885 ble "cocker" og den nye "spirngeren" til å begynne med bedømt i showringen etter samme rasestandard, men etter hvert fikk de hver sin standard, da The Kennel Club i 1893 delte typene i to ulike raser, og i dag er det mye mer en størrelsen som skiller cocker og springer. I England ble "The Cocker Spaniel Club" dannet i 1902, etter at vektgrensen ble opphevet. I USA ble også amerikansk- og engelsk cocker separert som egne raser av American Kennel Club i 1946.
Akkurat når rasen kom til Norge er ukjent, men det var relativt tidlig. Norsk Spaniel Klub ble dannet alt i 1935. I Norge er cocker spaniel den mest kjente av spanielrasene, men i den siste tiden har cavalier king charles spaniel vært mer populær. På verdensbasis er imidlertid cockeren den mest populære av spanielene. Etter hvert som årene har gått har rasen blitt stadig mer «forfinet», og det har oppstått noen ekstremiteter og defekter som følge oppdretterens selektering i avlen.
Beskrivelse.
Cocker spaniel gir i dag et kompakt og svært feminint uttrykk, på grunn av den lange, ofte svakt bølgete (fall) pelsen og de ekstremt lange ørene. Hodet er langt og skallen velutviklet og utmeislet. Markert stopp og et kvadratisk snuteparti med sterke kjever. Halsen er måtlig lang, muskuløs og uten løshud. Kroppen er sterk og kompakt, og brystkassen velutviklet med godt buende ribben. lendet er kort og bredt. Krysset er bredt og muskuløst. Halen skal være lavt ansatt, i nivå med ryggen. Rasen ble tidligere halekupert, men kupering er ikke lenger tillatt i en rekke land, blant annet Norge. Bena er muskuløse og relativt korte og ender opp i runde, tette labber med tykke poter.
Pelsen er lang og skal være slett og silkeaktig (aldri stri, bølget eller krøllet, selv om såkalt "fall" er normalt), men ikke for rikelig. Behåringen skal danne såkalte "faner" på kroppen og benas baksider. Alle farger og kombinasjoner er tillatt, men hos ellers ensfargede individer er hvitt kun tillatt i brystet.
Hannene skal i følge FCI være omkring 39-41 cm i skulderhøyde, mens tispene skal være ca. 38-39 cm høye. Vekten skal ligge på ca. 12,5-14,5 kg. Det skal imidlertid påpekes at den britiske standarden sier hannene kan være 38-43 cm og tispene 38-41 cm i skulderhøyde, og at vekten ligger på ca. 12-15 kg. Det er således en viss forskjell mellom FCI og The Kennel Club.
En veldig fin hund hvis du har lyst til å drive med lydighet.
Bruksområde.
Cocker spaniel ble i utgangspunktet avlet som jakthund fugl og småvilt, opprinnelig i samband med såkalt "nettjakt". Den ble opprinnelig regnet som en kortjagende settertype, men den blir i dag regnet som en kortjagende apporterende jakthund med ypperlige egenskaper i kupert terreng. Søket er hva jegere gjerne kaller "hardt drivende", som regel 10-15 meter fra jegeren. Den har også ypperlige egenskaper som vannapportør.
Cocker spaniel har imidlertid også en rekke andre flotte egenskaper som brukshund, ikke minst på grunn av rasens utmerkede luktegenskaper. Mange steder brukes den da også som tjenestehund, både som både ettersøkshund og narkotikahund. Den hendige størrelsen tatt i betraktning, er det nærmest bare fantasien som kan sette grenser for hva denne energiske hunden kan brukes til. Den er som kjent også en populær familiehund og utstillingshund.
Atferd.
Cocker spaniel er full av energi og regnes som en svært aktiv, iherdig og livlig hunderase, så som familiehund gjør den seg absolutt best i en aktiv, turglad familie. Gjerne en der mor eller far også er jeger og kan ta med hunden på jakt. Cockeren er glad og leken, men også viljesterk og selvstendig, så den trenger dressur. Den passer bra i en familie som også har barn, og den kan tilpasses et liv i en leilighet i bystrøk, bare den får nok mosjon. I så måte bør den mosjoneres daglig. Såkalte «innehunder» kan klare seg med at pelsen stelles skikkelig et par ganger om uken, men er den mye ute bør man regne med mer.
En studie av Podberscek og Serpell (1996) avdekket at ensfarga cocker spaniel oftere var aggressive enn partyfarga. Blant ensfarga var røde oftere aggressive enn sorte individer.
Annet.
Rasen trenger et utvidet pelsstell som må tilpasses de behov denne tildels langhårede rasen har. Det er også kjent at cocker er tildels arvelig belastet med problemer som omhandler ører og øyne (PRA), samt AA og HD. På generelt grunnlag kan imidlertid rasen regnes som normalt sunn.


Trondheim Voices.
Trondheim Voices (etablert 2001 i Trondheim) er en norsk vokalgruppe, mest kjent for sine improviserte fremføringer, mye fra jazzgenren. Det statsstøttede ensemblet har hatt opptil femten sangere. Idag teller ensemblet åtte-ni sangere, og både besetning og kunstneriske ledere varierer fra prosjekt til prosjekt. Bl.a har Live Maria Roggen, Eldbjørg Raknes, Tone Åse og Cirka Teater hatt kunstnerisk ledelse for prosjekter.
Live Maria Roggen,
Eldbjørg Raknes,
Anita Kaasbøll,
Kirsti Huke,
Tone Åse,
Siri Gjære,
Solveig Slettahjell,
Julie Dahle Aagård,
Benedicte Swendgaard,
Heidi Skjerve,
Torunn Sævik,
Mirella Pendolin,
Marita Røstad,
Siri Gellein,
Sissel Vera Pettersen,
Ingrid Lode og
Helene Dybdahl.
Til Trondheim Kammermusikkfestival 2004 fremførte de verk av Roggen/Raknes (kringkastet på P2).
De opptrådte ved Moldejazz 2003, og igjen i 2006 i oppsetningen "Norwegian Sanctus" (av Terje Bjørklund) i samspill med TrondheimSolistene, Arve Henriksen og Stian Westerhus.
De uroppførte på Olavsfestdagene 2008 forestillingen «Bingo» med tekst av Siri Gjære, musikk av Elin Rosseland, Ståle Storløkken og Live Maria Roggen, og scenografi/koreografi/produksjon ved Cirka Teater.
I 2010 utkom deres første plate.


Eremitasjen.
 Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg, Russland. Det er et av de største og eldste museer for kunst- og kulturhistorie i verden. Den enorme eremitasjesamlingen strekker seg over seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er den mest kjente. Kunstsamlingen inneholder blant mye annet arbeider av Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rubens, Rembrandt, Monet, Rodin, Renoir, van Gogh, Gauguin, Picasso og Matisse.
De russiske kronjuvelene har også sin plass i samlingen sammen med Fabergés berømte juvelkunst. Eremitasjen inneholder også verdens største samling av gammelt gull fra Øst-Europa og Vest-Asia.
Samlingen i Eremitasjen består av mer enn 3 millioner gjenstander. I 2009 hadde museet besøkende.
Bygningene.
Fire av bygningene – Vinterpalasset, den lille eremitasjen, og den gamle og den nye eremitasjen – er delvis åpne for publikum. De siste to er eremitasjeteateret og reservehuset.
Opprinnelig var samlingen plassert i én bygning, den lille eremitasjen. I 1787-92 tegnet arkitekt Giacomo Quarenghi en fløy som da ble reist langs vinterkanalen. Denne fløyen var en etterligning av loggiaen i Vatikanpalasset i Roma, som var tegnet av Donato Bramante og dekorert med fresker av Rafael.
Nikolaj I ga den nyklassisistiske, tyske arkitekten Leo von Klenze i oppdrag å tegne en bygning til den offentlige delen av museet. Selve byggingen pågikk i 1842-51 under ledelse av Vasilij Stasov og Nikolaj Jefimov og tok opp i seg Quarenghis fløy med de rafaelske loggiaene.
Eremitasjen sett fra den andre siden av elven Neva. Fra venstre til høyre Eremitasjeteatret, den gamle eremitasjen, den lille eremitasjen og Vinterpalasset.
Samlingene.
Den vesteuropeiske kunstsamlingen består av malerier, skulpturer og brukskunst fra det 13. til det 20. hundreåret. Verkene er utstilt i rundt 120 rom i første og andre etasje i de fire bygningene. Tegninger og trykk blir vist frem i skiftende utstillinger.
Italiensk renessanse.
Blant kunstnere fra den italienske renessansen som er representert, finner man Giorgione, Tizian, Paolo Veronese og verk som «Madonna Benois» og «Madonna Litta», som begge har vært tilskrevet Leonardo da Vinci eller hans lærlinger. Andre verker fra renessansen er malerier, skulpturer, majolica og gobeliner fra Italia på 1400- og 1500-tallet, blant dem «Conestabile Madonna» og «Madonna med den skjeggløse St. Josef» av Rafael.
a>s «Danaë» fra 1636Olje på lerret185 × 203 cm15. juni 1985 ble maleriet angrepet av en person som kastet svovelsyre på lerretet og skar det opp med kniv. Restaureringen startet umiddelbart og var ferdig i 1997. Maleriet henger nå bak panserglass.
Italiensk og spansk malerkunst.
Blant malerier fra det 16. til det 18. hundreåret malt i Italia og Spania finnes arbeider av blant andre Paolo Veronese, Tintoretto, Diego Velázquez, Bartolomé Esteban Murillo og El Greco. Michelangelo er representert med «Smiskende gutt».
I tillegg finnes verker av Caravaggio, Annibale Carracci, Luca Giordano, Salvatore Rosa, Gianmaria Crespi, Tiepolo og Francesco Guardi.
Nederlandsk gullalder og flamsk barokk.
Maleriene fra den nederlandske gullalderen og den flamske barokken på 1600-tallet består av store samlinger med Anthonis van Dyck, Rubens og Rembrandt. Det er også flere malerier av Jan Brueghel den eldre, Jacob van Ruysdael, Frans Snyders, Gerard Terborch, Paulus Potter, Jan Van Goyen, Ferdinand Bol og Gerard van Honthorst.
Tysk, fransk, britisk og sveitsisk kunst.
En samling med tysk kunst er fra 1500-tallet. Fransk kunst fra det 15. til det 18. hundreåret er representert med blant annet malerier av Nicolas Poussin, Claude Lorrain og Antoine Watteau. Her er også en samling med fransk dekorativ kunst og brukskunst fra 17.-18. hundreår.
Britisk brukskunst og malerkunst fra tidsrommet 1500-1900 er representert ved verker av Thomas Gainsborough og Joshua Reynolds. Tysk romantisk kunst fra 1800-tallet er representert med flere arbeider av Caspar David Friedrich, Anton Mengs, Hans Thoma, Anselm Feuerbach, Franz Stuck og Heinrich Campendonck. Det er også malerier av de sveitsiske malerne Angelica Kauffmann, Alexandre Calame, Arnold Böcklin og Ferdinand Hodler.
Nyklassisistisk, impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst.
Samlingen av fransk nyklassisistisk, impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst består blant annet av verker av Auguste Renoir, Claude Monet, Vincent van Gogh og Paul Gauguin. Andre kunstnere fra omtrent samme tidsperiode er Henri Matisse, André Derain og andre fauvister, Picasso, Vasilij Kandinskij, Giacomo Manzù og Rockwell Kent.
Russisk kunst.
De russiske samlingene består av kunst fra det 11. til det 19. hundreåret.
Antikke verk og gjenstander.
Venus fra Tauris fremstiller Afrodite. Skulpturen er 1,67 meter høy og er oppkalt etter Taurispalasset (Tavrichesky) i St. Petersburg, hvor den ble oppbevart frem til den kom til Eremitasjen. Peter I kjøpte skulpturen i Roma i 1719.
Samlingen med orientalsk kunst inneholder gjenstander fra Kina, India, Mongolia, Tibet, Sentral-Asia, Bysants og den nære Østen.
En samling av egyptiske antikviteter har gjenstander fra det tidlige Egypt til det 12. hundreåret før Kristus. En mindre samling består av gjenstander fra kulturene i det antikke Mesopotamia, blant annet flere assyriske relieff fra Babylon, Dur-Sharrukin og Nimrud.
Gulvet på det som kalles Athena-rommet er dekorert med autentisk mosaikk fra det fjerde hundreåret, utgravd i 1854 fra en kristen basilika i Chersonesos.
Samlingen med gjenstander fra antikken inneholder gresk håndverk fra det tredje tusenåret til det femte hundreåret før Kristi fødsel. Blant annet er her gresk keramikk og gjenstander fra de greske koloniene ved Svartehavet, hellenistisk skulptur- og smykkekunst, medregnet graverte edelstener og kaméer som den kjente Gonzaga-kameen, italiensk kunst fra det 9. til det 2. hundreåret før Kristus, romerske marmor- og bronseskulpturer og brukskunst fra det 1. til det 4. hundreåret før vår tidsregning. Et høydepunkt i samlingen er Venus fra Tauris, som ifølge nyere forskning er en original hellenistisk skulptur og ikke en romersk kopi, slik man har trodd.
Førhistorisk kunst.
Museet har store samlinger av førhistoriske kulturgjenstander fra Kaukasus. Gjenstander fra steinalderen til jernalderen er gravet ut over hele Russland og andre deler av det tidligere Sovjetunionen og det russiske imperiet. Blant samlingene er en samling av kunst etter nomadestammer i Altai fra Pazyryk og Bashadar, inkludert det eldste bevarte knyttede ullteppet i verden. Teppet og en stridsvogn av tre er begge mellom 4000 og 6000 år gamle. I den kaukasiske utstillingen finnes en samling Urartu-gjenstander fra Armenia og det østlige Tyrkia.
Smykkekunst og dekorativ kunst.
Samlingen inneholder klassiske antikviteter, herunder vestlig smykkekunst fra det fjerde hundreåret før Kristi fødsel til tidlig 1900-tall. Det finnes også edle skatter som består av smykkekunst fra de pontiske steppene, Kaukasus og Asia, særlig av skytisk og sarmatisk gull.
En utstilling viser vesteuropeiske dekorativ kunst og brukskunst fra det 12. til det 15. hundreåret og malerkunst fra Nederland fra 14-1500-tallet. Her er en samling mosaikker og et forgylt gjøkeur laget av James Cox.
En samling av vest-europeiske våpen og rustninger er fra det 15.-17. hundreåret.
Historie.
Samlingen i Eremitasjen ble påbegynt i 1764, da Katarina den store kjøpte mer enn 250 malerier i Europa. Russiske ambassadører i utlandet fikk beskjed om å kjøpe inn de beste samlingene som ble lagt ut for salg, og Katarinas samling vokste seg etterhvert meget stor. Hun kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitasje», ettersom svært få mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette»
Katarina den stores første store innkjøp fant sted da hun i 1764 kjøpte malerier av den tyske kunsthandleren Johann Ernst Gotzkowsky i Berlin.Han hadde kjøpt opp malerier for kunstsamlingen til Fredrik II av Preussen, men denne avslo å kjøpe den. Gotzkowsky forsynte i stedet den russiske kronen med 225 malerier, i hovedsak flamske og nederlandske, deriblant cirka 90 av ukjent opphav. Samlingen besto av 13 malerier av Rembrandt, 11 malerier av Rubens, syv av Jacob Jordaens, fem av Anthonis van Dyck, fem av Paolo Veronese, tre av Frans Hals, blant dem «Portrett av en ung mann med en hanske», to malerier av Rafael, to av Hans Holbein, samt et maleri hver av Tizian, Jan Steen («Dagdriverne»), Hendrick Goltzius, Dirck van Baburen, Hendrick van Balen og Gerrit van Honthorst.
I 1764 ga Katarina arkitekt Jurij Felten i oppdrag å forlenge Vinterpalasset mot øst, et byggearbeid som ble fullført i 1766. I årene 1767–69 sto den franske arkitekten Jean-Baptiste Vallin de la Mothe for et påbygg i motsatt ende av palasset, langs breddene
av Neva. Bygningen i nyklassisistisk stil er i dag kjent som den lille eremitasjen.
Katarina skaffet seg de beste samlingene som var til salgs etter rike samlere. Heinrich von Brühls samling, som besto av over 600 malerier og en mengde trykk og tegninger, ble kjøpt i Sachsen i 1769. Pierre Crozats samling av malerier ble kjøpt i Frankrike i 1772 ved hjelp av Denis Diderot. Samlingen med 198 malerier som hadde tilhørt Robert Walpole ble kjøpt inn i London i 1779. I 1781 ble det kjøpt inn en samling på 119 malerier fra grev Baudouin.
I Katarinas levetid ble det kjøpt inn 4 000 malerier av gamle mestre, 38 000 bøker, 10 000 graverte edelstener, 10 000 tegninger, 16 000 mynter og medaljer pluss en naturhistorisk samling.
Byggverket i klassisistisk stil sto ferdig i 1787 og er i dag kjent som den gamle Eremitasjen. Katarina ga også privatteatret sitt til Eremitasjen. Dette ble reist rett ved mellom 1783 og 1787 og er tegnet av den italianske arkitekten Giacomo Quarenghi. I London kjøpte Katarina i 1787 en skulptursamling som for det meste var i marmor og skrev seg fra den romerske antikken.
Aleksander I kjøpte 38 malerier fra arvingene etter Joséphine de Beauharnais. En stor del av disse maleriene hadde franskmennene røvet i Kassel under napoleonskrigene.
I 1850 kjøpte museet Cristoforo Barbarigo-samlingen, herunder fem oljemalerier av Tizian.
Etterhvert ble samlingen utvidet, blant annet med arkeologiske utstillinger, og det ble for liten plass til de enorme samlingene til tsar-familien. Nikolai I engasjerte derfor en tysk arkitekt, og i 1852 ble "Den nye eremitasjen" åpnet.
Under revolusjonen ble Eremitasjen erklært offentlig eiendom, og samlingene ble utvidet ytterligere da private samlinger ble nasjonalisert. Ytterligere kunst ble også kjøpt inn, deriblant bilder av Paul Gauguin og Pablo Picasso. Dårligere tider ble det under Stalin, som på grunn av høye vedlikeholdsutgifter bestemte at deler av samlingen skulle selges til utlandet. Dette kapitlet i Eremitasjens historie sluttet i 1945, da det som kompensasjon for kunsttapene ble overført en del kunst fra den røde armes plyndringer under andre verdenskrig.
Den dag i dag har Eremitasjen den største Rembrandtsamlingen i verden, og museet ekspanderer stadig. Det har nå underavdelinger i Amsterdam og Kazan.


Chikorita.
Chikorita er en av starter-Pokémonene i 2. generasjon. Den er av typen Grass (gress) Pokémon.
Navnet kommer av det engelske ordet «chicory», som betyr «sikori». Sikori er en blomst.
Chikorita er nr. 152 i National Pokédex.
Chikorita utvikler seg til Bayleef og til slutt til Meganium.


David Andersen.
David Andersen (født på plassen Krabysanden i Østre Toten, Oppland den 25. mai 1843, død 3. august 1901) var en norsk gullsmed.
Etter at David Andersen var konfirmert i 1859 begynte han i lære hos gullsmed Jacob Tostrup i Christiania. Sin første utenlandsreise tok han etter endt utdannelse. I 1864–1865 reiste han til Preussen og Østerrike. På grunn av krig dro han så til Stockholm sommeren 1866. Samme år vendte han tilbake til Christiania for arbeide for Jacob Tostrup. I 1869 fikk David Andersen statens reisestipend for å lære seg metallstøpning i London og Paris. Her ble han i syv år.
I London giftet han seg med Sophia Gott (1848–1905) i 1873. I 1875 fikk de sønnen Arthur. I 1876 flyttet familien til Norge, og David Andersen startet sin egen gullsmedforretning i Christiania.
De første årene var vanskelige for firmaet. Men i løpet av 1880- og 1890-årene opplevde firmaet stor vekst. To måneder etter firmaets 25-års jubileum døde David Andersen, 58 år gammel.


Deoxys.
Deoxys er en legendarisk Pokémon fra 3. generasjonen av Pokémon-spillene. Den er av typen Psychic (psykisk) Pokémon.
Navnet er en forkortelse for Deoksyribonukleinsyre, eller DNA.
1. Nøytral-form i Pokémon Ruby, Sapphire og Colosseum.
2. Attack-form i Pokémon FireRed.
3. Defense-form i Pokémon LeafGreen.
4. Speed-form i Pokémon Emerald.
I Pokemon spillene Diamond, Pearl og Platinum kan man forandre Deoxys til hvilken form man vil ved hjelp av meteorene i Veilstone By
Om man stokker om på forbokstavene til disse fire formene får man «DNA» og S.
Deoxys er nr. 386 i National Dex.
Den eneste måten å fange den på er å få lastet ned «Aurora Ticket» i spillene fra ulike Pokémon Events. Får man gjort det, kan man finne Deoxys på Birth Island.
Spesielle evner.
Deoxys er en av de få Pokémon som kan forandre fasong. I spillene bestemmes dette av hvilket spill den er på, i seriene bestemmer den dette selv ut fra situasjonen. Selve Deoxys er bare en lysende stein på størrelse med en fotball, kroppen lager den av atomer den tar fra omgivelsene. På denne måten kan den regenerere seg selv med en gang dersom deler av kroppen skulle bli revet av. I Pokémon-film nummer sju ble selve steinen truffet av et usedvanlig kraftig Hyperstråle-angrep på en halv meters avstand. Dette angrepet var det Rayquaza som brukte. Dette var kraftig nok til å slå den helt ut i fire år, men den tok ingen langvarige skader av det.
I angrepsform er Deoxys svært rask og kan bruke ekstremt kraftige angrep, men den er ytterst sårbar. I forsvarsform er den treg og svak offensivt, men den kan blokkere ethvert angrep, og lage kraftfelt som spenner over store områder. I fartsform er den ekstremt rask, og balansert offensivt og defensivt. I normalform er den jevnt over sterk på alle områder, men utmerker seg ikke i noen av dem.
Deoxys kan ikke se normalt, synet dens blir forstyrret av elektrisitet og andre skapninger. Til gjengjeld ser den rett igjennom hindringer hvis det ikke er noe som forstyrrer den.


Nisse Sandström.
Nils (Nisse) Sandström (født 13. mars 1942) er en svensk jazzmusiker (tenorsaksofon), kjent fra flere utgivelser.
Han var mottaker av Gyllene Skivan 1972 for utgivelsen "The Painter".
Med norske Egil Kapstad og Terje Venaas bass, spilte han i flere år med Jan Erik Volds dikt; Red Mitchell og Chet Baker deltok også. Under navnet N. S. Kvartett (med Roger Johansen trommer) har de samme musikerne turnert Norge de senere år, bl.a. i samarbeid med Rikskonsertene og Norsk jazzforum. Med Bernt Rosengren og Krister Andersson har han i hjemlandet fremført «Summit Meeting» ved flere festivaler.


Charles Bronson.
Charles «Bronson» Dennis Buchinsky (født 3. november 1921 i Ehrenfeld i Pennsylvania, død 30. august 2003 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, kjent fra Death Wish-filmene (1974–1994). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Arthur David-Andersen.
Arthur David-Andersen (født i London den 21. april 1875, død 25. desember 1970) var en norsk gullsmed.
Arthur David-Andersen var sønn av gullsmed David Andersen og ledet firmaet David-Andersen i mer enn 50 år.
Arthur David-Andersen ble først utdannet siselør og korpusarbeider på farens verksted. I 1893 ble han uteksaminert ved Statens Haandverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Året etter dro han på studietur til San Francisco, og til Berlin i 1895–1896. Fra 1896 til 1899 var Arthur David-Andersen i Wien. Her var han både elev ved «Kunstgewerbeschule», (dagens «Universität für angewandte Kunst Wien»), og arbeidet hos gullsmedfirmaet J. C. Klinkosh. I 1899 dro han videre til Paris for å gå på Académie Julian. Under verdensutstillingen Exposition Universelle (1900) i Paris første han tilsyn med farens utstilling. Arthur David-Andersen ble med returen av utstillingen til Kristiania. I 1901 avla han svenneprøve bestående av en sølvkanne i art nouveau-stil. Dette svennestykke regnes som noe av det fineste norske sølvarbeid i denne stilarten. Samme året døde faren og Arthur måtte med broren Alfred overta ledelsen av firmaet.
I 1902 giftet Arthur David-Andersen seg Helene Sofie Hirschholm Bentzen (1881–1966). Året etter fikk de sønnen Ivar. I 1905 forandret Arthur etternavnet Andersen til David-Andersen.
I 1946 ble sønnen Ivar David-Andersen kompanjong i firmaet. Arthur David-Andersen overlot ledelsen til sønnen i 1952. Det førte til at han i en alder av 77 år kunne begynne med skapende virksomhet igjen. I 1950- og 1960-årene skapte han en rekke gjenstander i formspråket kalt Scandinavian Design. 91 år gammel fikk Arthur David-Andersen Norsk Designråds «Merket for God Design» for en serviettring i sølv.
David-Andersen, Arthur
David-Andersen, Arthur
David-Andersen, Arthur


David-Andersen.
David-Andersen er et etternavn som nordmannen Arthur Andersen (1875–1970) fikk innvilget i 1905. Arthur David-Andersen var annengenerasjon gullsmed i Kristiania og sønn av David Andersen (1843–1901).


Montenegros flagg.
Montenegros flagg består av en rød duk med gule kanter med landets riksvåpen i midten av flaggduken. Riksvåpenet viser en gul dobbeltørn som holder et gult septer i høyre klo og et blått rikseple i venstre. Ørnen har et hjerteskjold som er blått med grønn skjoldfot og der det står en gull løve i det blå feltet. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2. Riksvåpenet skal utgjøre to tredeler av flaggets bredde. De gule kantene skal utgjøre en tjuedel av flaggets bredde.
Flagget ble innført av parlamentet i Montenegro 12. juli 2004. En ny lov om nasjonalsymbolene, der flagget fastsettes i paragraf fem, ble da vedtatt som et ledd i forberedelsene til full selvstendighet. Motivet i riksvåpen og flagg ble i denne sammenheng forklart med at en gull dobbelthodet ørn var Montenegros riksvåpen under Danilo II (1851–1860), som regnes som grunnleggeren av den montenegrinske staten. Flagget ble første gang offisielt heist 15. juli 2004. Det fortsatte å være Montenegros nasjonalflagg etter at landet brøt ut av unionen med Serbia og erklærte selvstendighet 3. juni 2006.
Tidligere flagg.
I tiden da Montenegro var fyrstedømme var det vanligste armefanen et rødt flagg med en gylden ramme og et kors i midten. Korset representerte St. Georg, skytshelgenen til Montenegro. Fyrsten førte et flagg bestående av en hvit dobbelthodet ørn med en gul
løve under på rødt felt innrammet i hvitt. Dette flagget var gitt gule frynser, noe som kan være opphavet til de gule kantene i dagens flagg.
I 1880 innførte Montenegro et eget handelsflagg, en trikolor i de panslaviske fargene rødt over blått over hvitt. I midten av den blå stripen var det plassert et kronet monogram med de kyrilliske initialene HI, for Nikolai I. Med unntak av monogrammet var flagget identisk med Serbias flagg, noe som også har vært tilfelle i senere perioder. I kommunisttiden var Montenegros flagg identisk med Serbias, men trikoloren fikk da tillegg av den jugoslaviske stjernen, en gulkantet rød stjerne.
Først i 1993 innførte Montenegro eget flagg, og for å skille flagget fra Serbias valgte man en lyseblå farge i Montenegros flagg. Størrelsesforholdene ble forandret til 1:3. Likheten mellom Montenegros og Serbias trikolorer er en forklaring på valget av et helt annet motiv for flagget av 2004.
Litteratur.
Montenegro


NATT&DAG.
NATT&DAG (N&D) er en annonsefinansiert gratisavis som kommer ut elleve ganger per år i fem lokale varianter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes og Hamar/Gjøvik/Lillehammer. NATT&DAG har lokale redaksjoner i alle byene de dekker. Hoveddekningsområdene er film, musikk, uteliv, mote og samfunnsstoff.
NATT&DAG ble stiftet i 1988 som en gratisavis produsert etter modell av den svenske Nöjesguiden. Det første året ble avisen ledet av en kollektiv norsk redaksjonsledelse, inntil Jan Carsten Bjerkfelt ble NATT&DAGs første norske redaktør i 1989.
Etter en konkurs i 2008 fortsatte Innovation Media AS driften som før.
I 2010 ble Andreas Tylden utgiver av NATT&DAG. Selskapet startet i den forbindelse lokale redaksjoner i Trondheim, Stavanger/Sandnes og Hamar/Gjøvik/Lillehammer. Christian Forsberg ble ansatt som ny sjefredaktør. Håvard Nyhus, Marie-Alix Isdahl Voisin, Kari Kristensen og Erik Sæter Jørgensen er redaktører for de forskjellige byene Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger.


Anambasøyene.
Kart som viser Anamasøyenes plassering. Avmerket som "Kepulauan Anambas"
Anambasøyene (indonesisk: "Kepulauan Anambas") er en liten øygruppe tilhørende Indonesia, beliggende i det sørlige Sørkinahavet, mellom Øst- og Vest-Malaysia. Den tilhører provinsen Kepulauan Riau.
Det utvinnes store mengder naturgass her, den blir eksportert til Singapore og Malaysia. Øya Matak er hovedbase for oljeleitinga i området.


Tasmanhavet.
Kart som viser Tasmanhavets plassering.
Tasmanhavet (engelsk: "Tasman Sea") er havområdet mellom Australia og New Zealand, og utgjør den sørvestligste delen av Stillehavet. I nord trekkes grensa mot Korallhavet ved 30°S, og i sør trekkes grensa mot Stillehavet langs ei linje mellom den newzealandske Aucklandøya til sørspissen av Tasmania.
Tasmanhavet har fått navnet etter den nederlandske oppdageren Abel Janszoon Tasman, den første europeer som oppdaget New Zealand og Tasmania. Den britiske oppdageren James Cook utforsket Tasmanhavet på sin første oppdagelsesferd i 1770-årene.


Final Fantasy XI.
er det første spillet i "Final Fantasy"-serien som spilles online, et såkalt MMORPG.
Hovedtrekk.
Handlingen i Final Fantasy XI foregår i verdenen Vana'diel. Når du starter å spille velger du en figur du vil være. Deretter får du valg angående utseende, navn og hjemby. Etter denne prosessen er ferdig blir du automatisk flyttet til en av serverne, hvis du kjenner noen som allerede spiller kan du imidlertid få en kode, et såkalt «world pass» som kan plassere deg i den du kjenner sin server.
I forhold til de tidligere "Final Fantasy"-spillene er ikke historien det mest sentrale. Det er sentralt, men på grunn av at spillet er et MMORPG, må historien gå litt til side for andre ting som samarbeidet.
Betaling.
Siden dette spillet utvikles hele tiden, er du nødt til å betale en månedlig pris for å spille, €12.95 for første karakter, deretter €1.00 for de neste.
Tilleggspakker.
Ettersom tiden har gått har flere tilleggpakker til Final Fantasy XI kommet ut. Disse er fra og med 16. mai 2011 alle inkludert i en kolleksjon: "FINAL FANTASY XI: Ultimate Collection Abyssea Edition". Denne kolleksjons pakken inkluderer; "Rise of the Zilart", "Chains of Promathia", "Treasures of Aht Urhgan", "Wings of the Goddess", "A Crystalline Prophecy: Ode of Life Bestowing", "A Moogle Kupo d’Etat: Evil in Small Doses" og "A Shantotto Ascension: The Legend Torn, Her Empire Born". I tillegg i denne kolleksjonen følger de ekstra kamp områdene introdusert i 2010: "Vision of Abyssea", "Scars of Abyssea", og "Heroes of Abyssea". Spillene finnes i Norge til Xbox 360 og PC, i Japan og USA kan du også få spillet til PlayStation 2.


Korallhavet.
Kart som viser Korallhavets plassering, avmerket som "Coral Sea"
Korallhavet er den delen av Stillehavet som omkranses av Vanuatu, Ny-Caledonia, østkysten av Australia og sørøstkysten av Ny-Guinea. I sør trekkes grensa mot Tasmanhavet ved 30°S. Korallhavet har fått sitt navn etter verdens største korallrev, Det store barriererevet (Great Barrier Reef).
Under andre verdenskrig ble Slaget i Korallhavet utkjempet her.


Timorsjøen.
Timorsjøens beliggenhet, avmerket som "Timor Sea"
Timorsjøen (indonesisk: "Laut Timor", portugisisk: "Mar Timor", engelsk: "Timor Sea") er et randhav til Indiahavet, beliggende nord for Australia og sør for øya Timor. Sjøområdet i øst er Arafurasjøen, som er en del av Stillehavet. Den australske byen Darwin er den eneste store byen ved Timorsjøen.
Timorsjøen er 480 km bred, og dekker et område på 610 000 km². Dypeste punkt ligger i nordlige deler av sjøen, og er på 3300 meter.
Under Timorsjøen ligger det store olje- og gassforekomster. Australia og Øst-Timor er uenige om rettighetene til å utvinne peteroleumsforekomstene, da man ikke har kommet til enighet om en delelinje i Timorsjøen.


Olaf Lange.
Olaf Helliesen Lange (født 1875 i Stavanger, død 1965 samme sted) var en norsk maler og grafiker.
Lange er mest kjent for sine ni fargeraderinger i en stil preget av symbolisme og kontinental jugendstil. Han ga en betydelig mengde verker som testamentarisk gave til Stavanger Faste Galleri, det nåværende Rogaland Kunstmuseum.
Oppvekst.
Olaf Lange var sønn av lege Emil Lange (1821–1904) og Marie Helliesen (1840–1916). Han var enebarn i farens andre ekteskap. Faren var fetter til Christiane Lange Kielland, som igjen var mor til maleren Kitty Kielland og forfatteren Alexander Kielland. Tekstilkunstneren Frida Hansen var en kusine.
Olaf interesserte seg tidlig for maling og billedkunst, og både tegninger og akvareller er bevart fra hans ungdomstid. En tegning «"Piken og Døden"» er datert 1893.
I 1895 fullførte Olaf latinartium ved Kongsgård skole i Stavanger, og han fortsatte deretter som student ved Universitetet i Oslo. Etter to år avla han andreeksamen, men han var imidlertid ikke tiltrukket av studiene.
Sammen med slektningen Kitty Kielland var i 1897 på Jæren for å male. Et resultat «"Sommernatt på Jæren"» ble presentert som debutarbeid på Høstutstillingen året etter. Både Kitty Kielland og Frida Hansen var viktige inspiratorer for den unge Olaf.
Paris-studier.
Høsten 1897 dro Olaf til Paris for å studere billedkunst. Ved Akadémi Julian studerte han under Toni Rubert-Fleury og Jules Lefebvre. Slektningen Kitty hadde vært elev ved samme akademi i 1879. Undervisningen her var tradisjonell, med akttegning som det sentrale.
I Paris ble Lange også kjent med den nye kunstretningen symbolisme.
I Tyskland.
I 1901 reiste Lange til Tyskland, og slo seg ned i Dachau, en middelalderby med en aktiv kunstnerkoloni.
På Høstutstillingen i 1901 deltok Lange med tre maleri, «"Fattigpige"», «"Landskap"» og «"Gammel park"».
Samme år fikk han tredje premie i et konkurranse om en tapetdesign for Vallø Tapetfabrikk, mens Frida Hansen fikk førstepremien.
De første årene i Tyskland var Lange opptatt med fargeraderinger, en svært arbeids- og tidkrevende teknikk. Lange uttalte selv at det tok ham ett år å lage raderingen «"Ropet"», også kalt «"Revolusjonen"». Det er ikke kjent hvor Lange lærte seg raderingsteknikken. Ingen av raderingene er daterte, og de kan være påbegynt i Paris. De første fire raderingene ble vist på Høstutstillingen i 1905. Formspråket har et viss slektskap til den erotiske symbolismen til Edvard Munch, men raderingene representerte likevel noe helt nytt for det norske publikummet. Motivene er hentet fra mytologi, bibelhistorie og litteraturen.
I 1906 deltok han også i en frimerkekonkurranse, og fikk førstepremie for et utkast med flygende måker til et 3-øres merke. Frimerket kom imidlertid ikke i produksjon. Samme år malte han også et selvportrett der han fremstår som en arrogant, selvbevisst ung mann.
To nye raderinger ble vist på Høstutstillingen i 1906. Fram mot 1912 arbeidet han med ytterlige flere raderinger, blant annet hans kanskje mest kjente radering «"Tang"». Dette motivet overførte han også til temperamaleri. I alt laget han ni raderinger.
For sine radering mottok Lange flere internasjonale priser, blant annet æresmedaljen ved Verdensutstillingen i San Francisco i 1915.
I Norge og Danmark.
Lange vendte tilbake til Norge da første verdenskrig brøt ut. Professor Johan Nordhagen ved Statens kunst- og håndverksskole sørget for at Lange ble jurymedlem og montør ved grafikkavdelingen ved jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. Samtlige ni fargeraderinger ble vist på utstillingen.
Tilbake til Norge fortsatte Lange med malervirksomheten, og han hadde flere separatutstillinger. På en utstilling i Stavanger i 1915 viste han fram atten oljemaleri med motiv fra hjembyen.
I perioden 1915-1920 oppholdt Lange seg i København, blant annet for å få en kur mot tuberkolose. Denne sjukdommen var imidlertid ikke rett diagnose. I København arbeidet han med overføring av raderinger til tempera.
Utstilling på Blomqvist.
I 1920 arrangerte Lange sin største og viktigste separatutstilling, hos Blomqvist. Mange hadde vansker med å forstå Langes kunst, men han fikk også gode kritikker. Arnulf Øverland var blant dem som skrev omtale av utstillingen, i Verdens Gang.
Senere leveår.
Etter første verdenskrigs slutt vendte Lange tilbake til Dachau. Han fortsatte å male landskapsbilder og blomsterbilder. Ved siden av malerarbeidet livnærte has seg også som skribent.
I 1944 ble han utvist fra Tyskland, og han bosatte seg da først på Tau i Rogaland, dertetter på Stord i Hordaland. Fra cirka 1950 var han bosatt i Stavanger, og der ble han boende fram til sin død i 1965.


Gisløya.
Gisløya er ei øy i Øksnes kommune i Nordland med areal på 5,4 km². Øya ligger på vestsiden av Gavlfjorden. Øya er flat og myrlendt, med Ramnhaugen som høyeste punkt, bare 37 moh. Gisløya er forbundet med Langøya med veifylling og ei kort bru.
Sørsiden av Gisløya er bebodd. I 2001 hadde øya 91 innbyggere. Det er bussforbindelse mellom Gisløya og Myre.
En del av Gisløya og gruntvannsområdet mellom Gisløya og Langøya er del av Grunnfjorden naturreservat.


Cranfield.
Cranfield er en landsby i Bedfordshire i England, mellom Bedford og Milton Keynes.
Like utenfor landsbyen ligger Cranfield University og Cranfield Airport. Universitetets teknologipark er hjemstedet til NCSL Networked Learning Group, som er Storbritannias ledende organisasjon innen nettverksbasert læring og samarbeid.
Flyplassen var opprinnelig en treningsbase for Royal Air Force, og ble etter krigen brukt av College of Auronautics. Den største brukeren er nå Cabair School of Flying, men flyplassen brukes også av privatpersoner og firmaer, ikke minst firmaer med lokaler i Milton Keynes.


Hudson's Bay Company.
Hudson's Bay Company (HBC) er det eldste aksjeselskapet i Canada (og Nord-Amerika). Det ble opprettet 2. mai 1670 og er dermed også et av de eldste i verden, som fremdeles er aktivt.
Fra det mangeårige hovedkvarter i York Factory ved Hudsonbukta kontrollerte selskapet i flere hundre år pelshandelen i store deler av britisk-kontrollerte Nord-Amerika. Det fungerte som en «de facto-regjering i mange områder på kontinentet, før de første bosettinger i større stil ble etablert.
Selskapets oppkjøpere og pelsjegere kom tidlig i kontakt med mange grupper av indianere, og selskapets nettverk av handelsstasjoner utgjorde grunnstammen for de senere offisielle myndigheter i store deler av det vestlige Canada og USA (før USA ble et land og etterpå). På slutten av det 19. århundre ble det enorme territorium selskapet kontrollerte brorparten av det nydannede Dominion of Canada, hvor selskapet var den største private eiendomsbesitteren. Med nedgangen av pelshandelen utviklet selskapet seg til en merkantil virksomhet, som solgte livsviktige varer til bosetterne i det vestlige Canada. I dag er selskapet best kjent for sin varehuskjede i Canada.


Eevee.
Eevee er en Pokémon fra 1. generasjon. Den er av typen Normal Pokémon.
Navnet spiller på det engelske ordet «evolution», som betyr evolusjon/utvikling. Dette henspiller til de mange utviklinger Eevee kan gå gjennom.
Eevee kalles for en utviklingspokemon fordi han kan utvikles til hele 7 forskjellige pokemon.
Pokemon fire og fem er fra 2.generasjon, da man hadde en dag/natt-funksjon innprogrammert i spillene.
De to siste pokemon er fra generasjon fire, som er med i spillene diamant og perle.
Eevee har nr. 133 i National dex.


John Rutsey.
John Howard Rutsey (født 14. mai 1953, død 11. mai 2008) var en av grunnleggerne av det kanadiske progressive rockebandet Rush sammen med Jeff Jones og Alex Lifeson. Han var bandets trommeslager fra våren 1968 til juli 1974. Rutsey spilte trommer på bandets første singel «Not Fade Away» og bandets første album "Rush". Han sluttet i bandet grunnet mangel på lyst til å turnere, samt på grunn av problemer med sin diabetes. Rutsey døde 11. mai 2008 av et hjerteinfarkt.


Birmingham internasjonale lufthavn (England).
Birmingham internasjonale lufthavn (IATA: BHX, ICAO: EGBB) er en lufthavn som ligger på grensen mellom Birmingham og Solihull i England.
Den er Storbritannias femte travleste lufthavn, med ni millioner passasjerer i året pr. 2005. Det er avganger innenriks, til kontinentet, India, Midtøsten og Nord-Amerika.
Lufthavnen ligger ved motorveien M42 og hovedveien A45. Den er også en egen jernbanestasjon, Birmingham International stasjon, på linjen mellom Birmingham og London.
Historie.
Den første flyplassen på stedet ble åpnet 8. juli 1939, og ble drevet av Birminghams byråd. Under andre verdenskrig ble den tatt over av Air Ministry, og ble brukt av Royal Air Force. I juli 1946 ble den levert tilbake til sivil bruk, men var fortsatt under regjeringens kontroll.
I en periode etter krigen ble flyplassen brukt til luftstevner og konkurranser. I 1960 tok Birminghams myndigheter igjen over, og i 1974 ble den overdratt til grevskapsrådet i West Midlands. Den ble gradvis ekspandert til en moderne lufthavn. I 1984 ble en ny terminal med kapasitet på tre millioner passasjerer i året åpnet. Nok en terminal ble åpnet 26. juli 1991. Denne terminalen, kalt "Eurohub", var angivelig den første i verden som kombinerte innenriks- og utenrikspassasjerer. Den opprinnelige terminalen fra 1939, i art deco-stil, og det første kontrolltårnet, er bevart vest for hovedrullebanen.
Lufthavnen ble privatisert i 1983; lokale myndigheter eide allikevel 49 % av aksjene i selskapet. Den 1. april 1987 ble den overført til Birmingham International Airport Ltd., et offentlig selskap som eies av de syv distriktsrådene i West Midlands.


Interaktivitet.
Ordet interaktivitet er satt sammen av "inter", (av latinsk 'inter': blant, mellom, tverr-) og "aktiv" (av latinsk 'activus': virksom, preget av handling) og betegner et veksel- eller samspill med noe eller noen. Innen feltene informasjonsvitenskap, kommunikasjon og industridesign er det debatt om hva interaktivitet betyr.
Innen "sosialvitenskapene" brukes begrepet interaktivitet når to eller flere individer er i kontakt med hverandre og påvirker hverandre i en vekselvirkende handling. Interaktiviteten kan hende umiddelbart eller formidlet via medier som telefon, e-mail eller chat. De vekselvirkende handlingene omtales som interaksjoner.
Innen "IKT" og "media" er begrepet interaktivitet særlig brukt om samspillet mellom en bruker og programvare, når et menneske "interagerer" med et datasystem. En interaktiv programvare har egenskaper i henhold til å gi brukeren mulighet til å gripe inn i programmets utførelse og til å styre den.
Interaktivitet tilsvarer graden av respons, og anses som en kommunikasjonsprosess hvor hver melding henger sammen med tidligere utvekslede meldinger, og til sammenhengen mellom de meldingene og meldingene før dem. For at interaktivitet skal kunne sies å ha inntruffet må meldingene føre til en påvirkning av hverandre, som ikke ville ha skjedd uten interaksjonen mellom dem. Et eksempel på "ikke interaktiv"-, "reaktiv"- og "interaktiv" kan være at noen gir en beskjed som passivt kan mottas (ikke interaktiv), og eventuelt svares på (reaktiv) og hvor svaret fører til en endring av opprinnelig beskjed (interaktiv handling). Interaktivitet er en viktig del av oppbygging av dataspill, internett og webtjenester, hvor digital samhandling er en vesentlig bestanddel.
Interaktive læringsressurser.
Ved utvikling av multimediale læringsressurser som bygger på konstruktivistiske læringsteorier legges det vekt på å designe interaktivitet som stimulerer til aktivitet og konstruktivitet. En skiller her mellom ulike former for interaktivitet. "Kontroll- eller styringsaktiviteter" er relatert til navigasjon i læringsressursen og gir kontroll over visning av og veien gjennom den. "Didaktisk interaksjon" tilbyr kontekstrelatert dialog på brukerens initiativ, f.eks. relatert til spørsmål og tilbakemelding, til å kunne foreta innstillinger eller å bli stilt overfor ulike valg som vil influere på presentasjon av innhold, behandling av data, valg av modell m.m..


Mesterligaen 2006/2007.
Mesterligaen 2006/2007 ble arrangert av UEFA. Mesterligaen er Europas mest prestisjetunge turnering for klubblag.
Norge stilte med ett lag, Vålerenga, som kom inn, og ble slått ut, i 2. kvalifiseringsrunde.
Nummer én og to i det innledende puljespillet går til åttendedelsfinaler. Nummer tre i hver pulje går direkte inn i tredje runde av UEFA-cupen.
En egen rangering, hvor Norge for denne sesongen ligger på 20. plass, ligger til grunn for når lag fra de forskjellige ligaer kommer inn i denne turneringen (og i UEFA-cupen). Av UEFAs 52 medlemsland er det kun Liechtenstein, Andorra og San Marino som ikke deltar med lag i turneringen. 16 lag, inklusive tittelholderen, er direkte kvalifisert til gruppespillet, de øvrige 58 lagene kommer inni kvalifiseringsrunder og kjemper om de øvrige 16 plassene til gruppespillet.
Kvalifisering.
I rundene er laget som har hjemmekamp i det første oppgjøret nevnt først. Ved uavgjort etter to oppgjør vinner laget med flest mål på bortebane.
Første runde.
Den første kvalifiseringsrunden ble spilt 11. og 12. juli med returkamper 18. og 19. juli
Andre runde.
Den andre kvalifiseringsrunden ble spilt 25. og 26. juli med returkamper 1. og 2. august
Tredje runde.
Den tredje kvalifiseringsrunden ble spilt 8. og 9. august med returkamper 22. og 23. august
Gruppe A.
Levski Sofia – Chelsea 1–3
Gruppe F.
Benfica - FC København 3-1
Gruppe H.
AC Milan – Lille 0–2
Sluttspill.
Trekningen av åttendedelsfinalene fant sted 15. desember i UEFAs hovedkvarter i Nyon, Sveits. Kampene ble spilt 20./21. februar og 6./7. mars 2007. Alle utslagsrundene ble spilt over to kamper, bortsett fra finalen. Toerne fra hver gruppe begynte hjemme og avsluttet borte.
Kvartfinaler.
Kvartfinalene blir trukket 9. mars i Athen. Kampene spilles 3. og 4. april og returkampene 10. og 11. april.
Semifinaler.
Semifinalene spilles 24. og 25. april og returkampene 1. og 2. mai.
Finale.
Finalen spilles den 23 mai på Olympiastadion i Athen


Cranfield lufthavn.
Cranfield Airport er en flyplass rett utenfor landsbyen Cranfield i Bedfordshire. Den ble opprinnelige opprettet som flybasen RAF Cranfield.
Den brukes mest til opplæring, med Cabair School of Flying som største bruker. Det foregår også mye forskning i regi av Cranfield University, som eier flyplassen og ligger rett ved siden av. I tillegg betjener den små privatfly og helikoptre. Firmaer som holder til i området, spesielt i Milton Keynes og Bedford, bruker den en del til sine firmafly. Flyplassen ligger 5 km fra M1, hvilket gjør at reisetiden til Milton Keynes blir svært kort.
Hovedrullebanen er lang nok til å håndtere store passasjerfly, men flyplassen mangler infrastruktur til å håndtere slik trafikk. Nærmeste lufthavn med passasjertrafikk er London Luton Airport.


Gulliver's Land.
Gulliver's Land er en fornøyelsespark i Milton Keynes i England. Den er bygget opp omkring historien fra romanen "Gullivers reiser". Parken åpnet i 1999 og er den tredje temaparken knyttet til trilogien om Gulliver. De to andre er Gulliver's World (åpnet i 1978), og Gulliver's Kingdom (åpnet i 1989).
Parken drives av en familie som kjenner en families behov. Den er ganske liten, men er delt i sju ulike avdelinger. Hver avdeling har aktiviteter og attraksjoner, men også show, restauranter og butikker. Målet er å holde aktive barn mellom 2 og 13 år i ånde en hel dag. Parken legger også opp til at skoleklasser kan besøke parken på en skoletur.
I 2007 åpnet Gulliver's Eco-Park like ved siden av Gulliver's Land.


Liste over operativsystemer.
Operativsystemer


Hadron.
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker. Det finnes to typer hadroner: Mesoner som består av én kvark og én anti-kvark, og baryoner som består av tre kvarker.
Andre kombinasjoner kan eksistere, slik som tetrakvarker (eksotiske mesoner) og pentakvarker (eksotiske baryoner), men pr. 2010 finnes det ingen beviser for at disse eksisterer.
De best kjente mesonene er pioner og kaoner, mens de mest kjente baryonene er protoner og nøytroner.


Sabbat (band).
Sabbat er et engelsk thrash metal-band som ble startet i 1985, oppløst i 1991 og gjenforent i 2006.
1985–1987: Hydra.
Sabbat ble stiftet under navnet Hydra av Martin Walkyier og Fraser Craske i 1985. De fikk med seg Andy Sneap, Mark Deley og Adam Ferman, men gitaristen Mark Deley og trommeslageren Adam Ferman forlot Hydra fort og inn kom trommeslageren Simon Negus. Hydra skiftet så navn til Sabbat.
1987–1991: Gullalderen.
Etter å ha gitt ut noen demoer, vakte de manges interesse, både musikkmagasiner og plateselskaper var imponerte. I 1987 skrev de en kontrakt med det tyske plateselskapet Noise Records. De kunne ikke undertegne kontrakten før da, fordi Andy Sneap ikke hadde fylt 18 år, og dermed ikke var myndig. De reiste så til Hannover og spilte inn debuten, "History of a Time to Come" som ble gitt ut i 1988. Den ble veldig godt mottatt av musikkmagasinene, og den ble etterfulgt av "Dreamweaver" i 1989 som også ble en suksess. Etter hvert oppsto det konflikter mellom bandmedlemmene, bl.a. pga Martin Walkyiers ønske om mer 'folk'-elementer i musikken, noe Andy Sneap var totalt uinteressert i. Dette kommer også frem i et intervju med Sneap som er lagt ut på YouTube. Konfliktene førte til slutt til at Martin sammen med det andre opprinnelige medlemmet, Fraser Craske, forlot bandet. Walkyier slo seg sammen med folk metal-bandet Skyclad som delte hans ideologi. Andy Sneap og Simon Negus samlet sammen noen andre medlemmer og ga ut ett nytt album, "Mourning Has Broken" i 1991, men det ble ingen like stor suksess som forgjengerne. Bandet ble deretter oppløst samme år. Sneap startet opp bandet Godsend med Sabbats siste bassist Wayne Banks, men bandet ble oppløst etter å ha gitt ut bare ett album. Han er nå en anerkjent produsent.
2001–2002: Return to the Sabbat.
Bandet hadde en kort gjenforening i perioden 2001-2002 under navnet "Return to the Sabbat". Dette ble da under ledelse av Walkyier og ble uten Sneap og Negus.
2006–d.d.: Gjenforeningen.
Sabbat ble gjenforent i 2006, og 17., 18. og 19. desember samme år spilte Sabbat tre konserter i England som support for Cradle of Filth. Det var meningen at Sabbat skulle spille på Inferno-festivalen i 2007, men bandet ble nødt til å kansellere sin opptreden her. Sabbat spilte derimot på Hole in the Sky-festivalen i Bergen i august 2007.


Akustisk bassgitar.
Akustisk bassgitar er et strengeinstrument som er bass-versjonen av en gitar, eller den akustiske versjonen av en (elektrisk) bassgitar. Den har vanligvis fire strenger.
Den omtales først på 1970-tallet og sies å være inspirert av elektrisk bassgitar og det mexikanske instrumentet guitarron.
I likhet med en vanlig, elektrisk bassgitar, har den akustiske i utgangspunktet fire strenger, stemt E A D G. Dens kropp er en stor kasse med lydhull, i likhet med en akustisk gitar. Den har vanligvis tverrbånd, men det finnes en type uten, kalt "fretless". Denne har ingen bånd (frets) og fungerer på samme måte som en fiolin og kontrabass. Fretless bassgitar er ofte brukt i jazz og en akustisk bassgitar gir en bedre klang enn el-bassgitar i noen tilfeller.
Akustiske bassgitarer har sjeldent mer enn fire strenger, men i likhet med el-bassgitarer forekommer de også med fem og seks strenger, eller enda flere.


Guitarrón.
Guitarrón er et mexicansk strengeinstrument. En guitarrón er stor og kan ligne en gitar, men er avrundet bak og har ikke tverrbånd. Den er vanligvis stemt A D G c e A.


Maffei 1 galaksehopen.
Maffei 1 galaksehopen (også kjent som IC 342 gruppen) er den nærmeste galaksehopen til vår lokale gruppe. Den var trolig en gang en del av den lokale gruppen, men som følge av at Andromedagalaksen for 5-10 milliarder år siden slukte en mindre satellittgalakse ble Maffei 1 slynget ut til utkanten av gruppen. Den dominerende galaksen i hopen er IC 342 som fikk sitt navn etter den gigantiske elliptiske galaksen Maffei 1 som sammen med Maffei 2 ble oppdaget ved hjelp av Infrarøde plater i 1968 av den italienske astronomen Paolo Maffei. Begge galaksene ligger nær ekvator i stjernebildet Kassiopeia og har store mengder synelig støv og gass i det visuelle Fargespekteret. Maffei 2 er en gjennomsnittlig spiralgalakse med medium størrelse og lysstyrke cirka 16 millioner lysår unna. mens Maffei 1 er rundt 10 millioner lysår. Andre galakser i gruppen er Dwingeloo 1 og dens satellittgalakse Dwingeloo 2 samt noen mindre systemer med to mulige satellitter til Maffei 1 (MB1 og MB2)


Norsk Resirk.
Norsk Resirk A/S er et aksjeselskap som eier panteordningen for drikkevareemballasje i aluminium, stål og plast (PET) i Norge. Selskapet ble etablert i 1999, og eies av bedrifter og organisasjoner innen industri og handel. Selskapets mål er å sikre høyest mulig retur av pantebelagt gjenvinningsemballasje for drikkevarer til lavest mulig kostnad og miljøbelastning. Administrerende direktør for Norsk Resirk er Kjell Olav A. Maldum. Selskapets administrasjon holder til på Skøyen i Oslo.
Alle dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner og andre utsalgssteder som selger pantebelagt drikkevare er pliktig til å ta imot tom drikkevareemballasje og utbetale pant. Norsk Resirk har ansvar for å hente inn drikkevareemballasjen og bearbeide den. Anleggene for bearbeiding ligger på Alnabru, som tar imot tomemballasje fra hele Østlandet. Et anlegg i Bjerkvik, tre mil nord for Narvik, mottar tomme bokser og plastflasker fra pantemottak nord for Saltfjellet. Ved begge disse anleggene blir boksene og flaskene sortert, talt og presset i bunter for salg til materialgjenvinner. Materialet blir kun solgt til bedrifter som kan dokumentere videresalg. Resirk har også mottaksanlegg i Trondheim, Bergen og Stavanger.
Pressede aluminiumsbokser klare til eksport.
Innsamlet PET blir i dag sendt til Sverige og Danmark, mens all aluminium sendes med båt til Frankrike for gjenvinning.
Om panteordningen.
"§ 6-7 Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning. Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning har plikt til å ta i retur rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan pantebeløpet kreves utbetalt kontant."
Totalt finnes det over 660 forskjellige produkter på boks, og nær 900 forskjellige produkter på gjenvinningsflasker med pantemerke. Panteautomatene aksepterer i tillegg nærmere 2 600 forskjellige utenlandske bokser og flasker. Dette betyr at boksene og flaskene tas imot og gjenvinnes, men at det ikke utbetales pant for dem. I Norge blir det samlet inn 93 prosent av alle kjøpte bokser og 94 prosent av alle kjøpte flasker med pantemerke. I 2011 ble det pantet 380 millioner bokser og 126 millioner flasker med pantemerke. Det ga 5 800 tonn aluminium til nye bokser og 4 100 tonn plast til nye flasker og andre plastprodukter.
Avgiftssystemet.
Bakgrunnen for Resirk og panteordningen er det norske avgiftssystemet for drikkevareemballasje, som belønner systemer med høy returandel. Dette fungerer slik at bokser og flasker er belagt med en miljøavgift, som reduseres i takt med returandelen. Jo høyere returandel, jo lavere avgift. Miljøavgiften fjernes helt når det er oppnådd 95 prosent returandel. I tillegg til miljøavgift, har myndighetene lagt en grunnavgift på alle bokser og gjenvinningsflasker. Denne er i dag på kr 1,06.
Høyverdig gjenvinning.
Nesten alt innsamlet pantegods går til gjenvinning. Når bokser gjenvinnes til nye bokser brukes det kun 5 prosent av energien i forhold til å produsere nye bokser. Gjenvinning av 1 kilo plast sparer 2 kilo olje. I tillegg sørger effektiv logistikk for å redusere miljøbelastningen. Panting bidrar også til å holde prisene på drikkevarer nede, fordi høy retur belønnes med lavere avgifter
. Samtidig gir panting forbrukerne sine egne penger tilbake.
Fargede flasker kan ikke brukes som materiale i nye flasker, men disse gjenvinnes til andre produkter, som plastemballasje og stroppebånd. Klima- og forurensningsdirektoratet godkjente i 2009 at også pantemerkede flasker og bokser som går til energigjenvinning skal telles som en del av Resirks returprosenter. Andelen som går til energigjenvinning utgjør cirka 4 prosent av den totale returprosenten for bokser og cirka 8 prosent for gjenvinningsflasker.


Open University.
Open University er et britisk universitet og digitalt bibliotek. Det ble opprettet i 1969 som et åpent lærested, hvor de fleste av studentene får sin utdanning gjennom korrespondanse, fjernsyn eller internett. Administrasjonen er lagt til Walton Hall i Milton Keynes, og det er tretten andre regionale kontorer i Storbritannia. Universitetet tildeler grader på alle nivåer.
Med mer enn 180 000 studenter pr. 2005 er Open University Storbritannias største utdanningsinstitusjon. 25 000 av studentene befinner seg i utlandet. Bare et svært lite antall, noen hundre, er på campus til daglig. Siden opprettelsen har mer enn tre millioner studenter vært innom universitetet. I en undersøkelse blant studenter i 2005 ble Open University kåret til landets beste i forhold til hvor fornøyd studentene var med tilbudene.


Thor Granlund.
Thor Granlund (født 19. desember 1951 i Rana) er en norsk kristenleder (også kjent under navnet Abraham) som særlig var aktiv på 1980- og 1990-tallet.
Granlund fikk sin Åndsdåp som 19-åring i en pinsemenighet i Mo i Rana mens han var ungdomsarbeider i Norges Kristelige Ungdomslag.
Han gikk på 1970-tallet, for en kort periode før han innså hva deres lære besto i, til møter hos "Children of God". Ble så rundt 1980 leder for en kristen bevegelse ved navn "Exodus" (senere omdøpt til "Jesu Småfolk" eller bare "Småfolket").
Denne kristne disippelflokken levde i kollektiv, der de som gikk med dem ut på gaten for å forkynne Evangeliet i samsvar med Jesu Ord i Matteus Evangelium 28:18-20 og Lukas 14:25-33, ble tildelt eller valgte seg ut bibelske navn etter at de ble med. Grunnen til "navnebyttet" var enkel: Et nytt liv – Et nytt navn..
Endetidsprofetier var særlig markant hos denne gruppen, men også opplæring i de Bibelske grunnsannheter og praktisk kristenliv. Gruppen som sådan gikk mer eller mindre i oppløsning på 1990-tallet.
Gruppen hadde aldri særlig mange medlemmer på en gang, men de som var med har i de fleste tilfeller vist seg å ha beholdt sin kristne tro, og mange har også fortsatt som arbeidere i andre kristne sammenhenger.
Gruppen har også gått under navn som "Gospel Road" og "Jesus-revolusjonen", som ikke må blandes sammen med eller har noen som helst tilknytning til dagens "Jesus Revolution", som har sitt utspring i den såkalt "Ny-karismatiske Trosbevegelsen" og Anne og Stephan Christiansen og deres virksomhet i Oslo.
"Exodus", eller "Jesu Småfolk" må regnes som en del av Jesusbevegelsen som hadde sitt utspring i USA på sent 1960-tall, hadde sin største utbredelse på 1970-tallet og som etterhvert spredde seg til Europa.
Bosatt på Ås.


Kombinatorikk.
Kombinatorikk er et område innen matematikken som går ut på å telle kombinasjoner av objekter i mengder som deles etter gitte regler. Kombinatorikken inngår i den diskrete matematikken og er nært beslektet med sannsynlighetsteorien i og med at man trenger en metode å finne antall mulige utfall, og antall måter et bestemt utfall kan opptre, for å beregne sannsynligheten for det nevnte utfallet.
Typiske kombinatoriske spørsmål kan være om hvor mange mulige måter det er å stokke en kortstokk, hvilket er 52! (52 fakultet), som er 80 658 175 170 943 878 571 660 636 856 403 766 975 289 505 440 883 277 824 000 000 000 000, eller noe over 80 undesillioner. Et noe mer håndgripelig problem kan være antall mulige lottorekker, som kan beregnes ved binomialkoeffisienten formula_1 = 5 379 616.
Permutasjoner og kombinasjoner.
Ved opptelling av permutasjoner og kombinasjoner, er det generelt to sett av regler. Man snakker ofte om trekninger med eller uten tilbakelegging og der rekkefølgen av trekningen er vesentlig eller uvesentlig, eller utvalget er "ordnet" eller "uordnet", henholdsvis permutasjon og kombinasjon. Det hele kan illustreres ved norske pengespill. Lotto er et spill der trekningen foregår uten tilbakelegging (et tall kan bare trekkes én gang) og rekkefølgen er uvesentlig. Vi snakker om 5 379 616 forskjellige "kombinasjoner uten repetisjon". Tipping er derimot et spill der de tre utfallene for hver kamp kan repeteres et vilkårlig antall ganger, men der rekkefølgen av utfallene er høyst vesentlig. En tippekupong har 531 441 forskjellige "permutasjoner med repetisjon".
Permutasjoner med repetisjon.
Et "ordnet" utvalg med repetisjoner kan beskrives ved en trekning med tilbakelegging der rekkefølgen er vesentlig. Antall permutasjoner der man foretar "k" trekninger og det er "n" elementer å velge mellom hver gang er
Hvis man tar for seg tippekupongen, er det for hver kamp tre mulige utfall – H, U og B. Det er tolv kamper. For første kamp har du tre muligheter, for andre tre muligheter og så videre tolv ganger. Multipliserer man mulighetene man har for hver «trekning», får man antall permutasjoner.
Permutasjoner uten repetisjon.
Ser man for seg en urne med baller, der man trekker én og én og ikke legger dem tilbake etterhvert, og rekkefølgen er vesentlig, vil antall muligheter reduseres med én for hver trekning. Har man "n" baller og trekker utfører "k" trekninger, er antall permutasjoner
Skal du for eksempel velge tre personer blant fem, vil du første gang ha 5 å velge mellom, så 4 og deretter 3, det vil si 5!/(5-3)! = 5!/2! = 5×4×3=60.
Dersom "n" = "k" vil antall permutasjoner være lik "n"!, fordi "n"!/("n"-"n")! = "n"!/0! = "n"!/1 = "n"!. Skal du for eksempel stille opp tre mennesker i kø, kan du gjøre det på 3!=3×2×1=6 måter. For den første plassen har du 3 valg, for den andre 2 og for den siste bare 1. Multipliserer man dette sammen, får man antall permutasjoner.
Kombinasjoner uten repetisjon.
Dersom rekkefølgen ikke betyr noe og man skal trekke ut "k" elementer blant "n" uten tilbakelegging, er antall kombinasjoner lik binomialkoeffisienten
Dette kommer av at om man trekker "k" elementer fra "n", får man "n"P"k" (se ovenfor) muligheter. Men dette tallet inkluderer alle mulige rekkefølger å arrangere de "k" elementene på, som er "k"!. Ved å dele "n"P"k" på k!, får man da "n"C"k", eller antall kombinasjoner av "k" elementer blant "n".
Antall mulige kombinasjoner i Lotto er 34C7 = 5 379 616, og i Viking-Lotto 48C6 = 12 271 512.
Kombinasjoner med repetisjon.
Dersom rekkefølgen ikke betyr noe og man skal trekke ut "k" elementer blant "n" med tilbakelegging, er antall kombinasjoner
Skal du for eksempel kjøpe tre smultringer og det er ti typer å velge mellom, er antall mulige kjøp (10 + 3 − 1)! / 3!(10 − 1)! = 220.
For å komme frem til dette kan en ta utgangspunkt i en trekning der vi ikke tar hensyn til rekkefølgen ballene trekkes i, men vi skal legge ballene tilbake i urnen etterhvert. Det sentrale er derfor hvor mange ganger hver av de "n" ballene har blitt trukket ut. Hvis, for eksempel, "n" = 3 og "k" = 5, er ett mulig resultat at vi trekker ball nummer 1 to ganger, ball nummer 2 tre ganger, og ball nummer 3 ingen ganger.
Vi kan se for oss dette på en annen måte. Vi har "k" identiske baller, og "n" nummerte beholdere, og vi skal plassere de "k" ballene i beholderne. Det viktige er ikke hvilke baller som havner i hvilke beholdere, men "hvor mange" baller som havner i beholder 1, hvor mange som havner i beholder 2, og så videre.
Her representerer sirkelen en ball, mens de vertikale strekene representerer skilleveggen mellom beholderne. På samme måte vil for eksempel
innebære at beholder 1 inneholder én ball, mens beholder 2 og 3 inneholder to baller hver.
Man ser da at antall uordnede utvalg når man trekker "k" baller ut av en urne med "n" baller med tilbakelegging, er det samme som antall måter man kan arrangere "k" sirkler og "n"-1 vertikale streker på en linje. Svaret på dette er
Enumerativ kombinatorikk.
Det mest elementære innen "kombinatorikk" er å beregne antall måter bestemte mønster kan formes. La "S" være en mengde med "n" elementer. Kombinasjoner og permutasjoner av "k" elementer fra "S" vil utgjøre delmengder av "k" elementer fra denne mengden er delmengder av "S" vil utgjøre delmengder med "k" elementer fra "S". Permutasjoner av "k" elementer fra denne mengden vil utgjøre sekvenser av "k" forskjellige elementer fra "S". Formler for å beregne antall mulige permutasjoner og kombinasjoner er tilgjengelige og viktige innen kombinatorikken.
"Enumerativ kombinatorikk" søker etter forskjellige måter å beskrive en tellefunksjon, "f"("n"), som gitt en samling endelige mengder, typisk indeksert med naturlige tall, teller antall elementer i "S'n" for enhver "n".
De enkleste slike funksjoner er "lukkede formler", som kan uttrykkes ved sammensetning av enkle funksjoner som fakulteter, eksponenter og så videre. For eksempel er antall mulige forskjellige rekkefølger i en kortstokk med "n" kort "f"("n") = "n"!.
der formula_8, eller det gyldne snitt. Men nå har det seg sånn at vi ser på en tellefunksjon, og tilstedeværelsen til formula_9 i en slik anses gjerne som uestetisk. Et alternativ som viser tydelig at "f"("n") er et positivt heltall, kan "f"("n") i stedet uttrykkes som "rekursjonsrelasjonen"
men betingelsen "f"(1) = 1 og "f"(2) = 1.
der "g"("n") er en kjent funksjon og "f"("n") nærmer seg "g"("n") når "n" går mot uendelig. I noen tilfeller vil en asymptotisk formel være å foretrekke fremfor en horribelt komplisert lukket formel som ikke sier noe om oppførselen til de talte objekter. For eksempelet ovenfor vil en asymptotisk formel være
"f"("n") kan også uttrykkes som en "genererende funksjon", som vanligvis enten er en vanlig genererende funksjon
Har man kommet frem til en genererende funksjon, kan man ved hjelp av den være i stand til å hente ut all informasjon gitt av de tidligere nevnte tilnærmelsene. I tillegg gir de naturlige operasjonene på en genererende funksjon, addisjon, multiplikasjon, derivasjon etc. muligheter til å bruke resultatene fra et kombinatorisk problem til å utlede løsninger for andre.


Dassault Rafale.
Dassault Rafale, tidligere "Avions de Combat Expérimentaux (ACX)". Fransk forsvarsprosjekt. Valgt av den franske regjeringen da Frankrike trakk seg fra Eurofighter-prosjektet i 1985.
Dassault Rafale er et multirolle jagerfly. De første serieproduserte flyene ble levert Frankrike desember 1998.
Operativ tjeneste.
Rafale fikk sin ilddåp 28. mars 2007 da en Rafale M F2 fra hangarskipet «Charles de Gaulle» slapp to GBU-12 Paveway II laserstyrte bomber for nærstøtte for nederlandske tropper i Afghanistan. Rafale debuterte med Armée de l'Air 1. april, da et fly slapp én GBU-12 mot mål i fjellområdene 200 km øst for Kabul.
Eksterne lenker.
Marinens M-versjon på et hangarskip


74 (tall).
74 ("syttifire", ofte uttalt «søttifire») er det naturlige tallet som kommer etter 73 og kommer før 75.


72 (tall).
72 ("syttito", ofte uttalt «søttito») er det naturlige tallet som kommer etter 71 og kommer før 73.
72 er atomnummeret til hafnium.
72 er LXXII i romertall.


70 (tall).
70 ("sytti", ofte uttalt «søtti») er det naturlige tallet som kommer etter 69 og kommer før 71.
70 er atomnummeret til ytterbium.
70 er LXX i romertall.


68 (tall).
68 ("sekstiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 67 og kommer før 69.
68 er atomnummeret til erbium.
68 er LXVIII i romertall.


66 (tall).
66 ("sekstiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 65 og kommer før 67.
66 er atomnummeret til dysprosium.
66 er LXVI i romertall.


Bradwell Abbey.
Bradwell Abbey var et kloster i Bradwell Abbey i Milton Keynes. Det ble opprettet av Meinfelin av Wolverton for Benediktinerordenen omkring 1154. Klosteret ble oppløst i 1528, og bare mindre ruiner er bevart. Klosterets eiendom lå mellom Watling Street i vest, Loughton Brook i øst og Stacey Brook i nord. Ruinene ligger nå på Milton Keynes City Discovery Centres eiendom.
Bradwell var først et anneks til Luffield Priory i nærheten av Silverstone, og ble så selvstendig i 1189. Det er gjort funn av lokal keramikk fra det 12. århundre i ruinene.
I 1524 ble det bestemt at det skulle nedlegges, og klosteret ble gitt til kardinal Wolsey. Han fikk undersøkt bygningene i 1526, og fikk det formelt overdratt i 1528.


Løiten Brænderi (tettsted).
Løiten Brænderi (også kjent som Brenneriroa) er et tettsted i Løten kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger langs riksvei 25 før Løten sentrum. Løten kirke ligger ved tettstedet. Det samme gjør Løiten Brænderi og Løiten Lys. På Løiten Brænderi går forestillingen "En akevisitt", som er Norges mest spilte teaterforestilling med over 3 900 forestillinger per desember 2005.


Cranfield University.
Cranfield University er et britisk universitet med fokus på doktorgradsstudier. Hovedcampus ligger i landsbyen Cranfield i Bedfordshire. Studiene ved det mindre campuset Silsoe ble flyttet til hovedcampus i 2007.
Universitetet ble opprettet i 1946 som College of Aeronautics på flybasen RAF Cranfield, nå Cranfield Airport. Cranfield Institute of Technology ble innlemmet ved kongelig charter i 1969, og institusjonen kunne dermed dele ut egne grader. Senere har National College of Agricultural Engineering i Silsoe også blitt innlemmet. Universitetet fikk sitt nåværende navn i 1993.
Cranfield er det eneste universitetet i Storbritannia som eier en flyplass. Cranfield Airport brukes mye i forskningen, og til opplæring.
Samarbeid med Forsvarsakademiet.
Cranfield Defence and Security (CDS) i Shrivenham, Oxfordshire drives som et samarbeid mellom Cranfield University og Defence Academy of the United Kingdom. Colleget driver forskning innen ingeniørfag, ledelse og samfunnsvitenskap. Det tilbyr doktorgrader, masterstudier og andre høyeregrads studier for militære og sivile studenter fra mange land.
CDS het inntil 2002 Royal Military College of Science, og har røtter tilbake til 1772. Samarbeidet mellom Forsvarsakademiet og Cranfield University ble innledet i 1984.
Avdelinger.
Den nye avdelingen, 'Cranfield Health' under bygging; utsikt fra biblioteket juni 2007.


Jonny Evans.
Jonathan Evans (født 2. januar 1988 i Belfast, Nord-Irland) er en britisk fotballspiller. Han spiller for Manchester United, og er midtstopper. Evans er bror til Hull City spilleren Corry Evans
Evans debuterte for Manchester United i Ligacup-kampen mot Coventry City den 26. september 2007. Dessverre endte kampen med 0–2-tap.
Evans var utlånt til Sunderland i to perioder, fra desember 2006 og ut sesongen, og fra januar 2008 og ut den sesongen. Her gjorde han sakene svært bra. I 2008/09-sesongen var han en viktig spiller da Manchester United ble ligamestere.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 18. mars 2012"


Den blå grotte.
Den blå grotte ("Grotta Azzurra") er en kjent hule på kysten av den italienske øya Capri.
Grotten har en åpning som ligger delvis under vannflaten, som andre grotter på øya. De Romerske keisere som hadde villaer på øya brukte den blå grotte som sitt private bad. I dag er grotten en stor og populær turistattraksjon som turistene beøker med båt.
Avhengig av tidevannet og bølgene som slår mot åpningen vil båtførerene be sine passasjerer om å legge seg ned i bunnen av båten mens de drar båten inn i selve grotten med en lenke som er pemanent montert i inngangen. Inne i grotten er vannet smult og den virker opplyst fra sjøbunnen med en vakker fluoruserende blå farge, derav navnet
Eksterne lenker.
Blå grotte


Christian Spering.
Christian Spering (født 1963) er en svensk jazzmusiker (bass), kjent fra en rekke utgivelser.
Under sine studier ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (1983–87) var han
med i Fredrik Noréns band (86-88) og Gustavo Bergallis kvintett.
Hans eget band «Encore» (1987–) bestod av
Jonas Knutsson,
Magnus Gran,
Max Schultz og
Anders Persson.
Senere etablerte han sin egen C. S. Quintet som ga ut
Mest kjent er han kanskje fra trioen «BKS» der han siden 1996 har spilt med
Bernt Berger trommer og Jonas Knutsson saksofon. Samarbeidet har avstedkommet har en rekke utgivelser,
"Live at Glenn Miller Café" (Amigo, 2001), "Live at Moseback" (Amigo, 2001),
"See you in a minute – Memories of Don Cherry" med Cherrys musikerbarn Eagle-Eye og Nanah Cherry (Country & Eastern forlag, 2003), og "Up close" live på La Buissonne (2006). De ga også ut live-CD med
den finske sangerinne Mirja Mäkelä (2003), og har lenge vært fast husband på jazzklubben Mondo.
Ellers har Spering vært fast i Bobo Stenson Trio og Joakim Milder Quintet, samt figurert på en rekke utgivelser med enkeltartister som Jeanette Lindström og Viktoria Tolstoy.
Spering underviser tidvis ved Kungliga Musikhögskolan.


Gennadij Spirin.
Gennadij Spirin (født 25. desember 1948 i Orekhove-Zujevo i Russland) er en russisk illustratør. Han er særlig kjent for sine vakre og detaljerte akvareller til billedbøker, blant annet med russiske folkeeventyr. Han har illustrert mer enn 30 barnebøker, deriblant Ann Keay Beneduces gjenfortelling av "Gullivers reiser" og Madonnas "Jakov og de syv tyvene" fra 2004.
Gennadij Spirin ble født i en liten by utenfor Moskva, der han seinere fikk sin utdannelse ved Surikov kunstskole og Strogonov kunstakademi. Han kom til USA i 1991 der han i dag bor sammen med kone og tre barn i Princton i New Jersey.
Eksterne lenker.
Spirin, Gennadij


Ola Brenno.
Ola Brenno (født 1865, død 1957) var en langeleikspelemann fra Sør-Aurdal, Valdres.
Ola Brenno vokste opp på plassen Brenno, av fattige folk. Familien hadde spilt langeleik i fire generasjoner, og det var naturlig at Ola også tok tak i instrumentet. Han lærte instrumentet av blant andre Inger Lybekk, Halvor Fuglehaug og Berit på Pynte, og bygde sin første langeleik selv.
Ola Brenno var den første som reiste ut med leiken sin og gjorde tradisjonen kjent utenfor Valdres. Han spilte ofte på Maihaugen, og ble venn av Eivind Groven i Oslo. De to samarbeidet, og spilte inn for NRK, samspill mellom langeleik og seljefløyte i 1938.
Ola Brenno spilte mye i radio før krigen, og måtte tåle mye skyts fra Oslo-borgere som ikke forsto spillestilen eller instrumentet. Han ble også parodiert, blant annet av Alfred Maurstad. Men Ola Brenno ble respektert for arbeidet sitt, og fikk med tida statsstipend for å kunne formidle kunnskapen sin. Når han var på ferd, undersøkte han ofte om kirkeklokkene hang rett i de kirkene han kom til, og arbeidet for at de skulle klinge så godt og reint som mulig.
Ingeborg Refling Hagen udødeliggjorde Ola Brenno i to noveller fra 1930-årene. Tradisjonen etter ham ble videreført av datteren Ragna Brenno Frydenberg.
Brenno, Ola
Brenno, Ola
Brenno, Ola


Organisasjonen for islamsk samarbeid.
Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC'", arabisk:, engelsk:, fransk:) er en mellomstatlig organisasjon med 57 medlemsland, noe som gjør den til den nest største mellomstatlige organisasjonen i verden etter FN.
OIC ble stiftet i Rabat, Marokko den 25. september 1969, i etterkant av angrepet på Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem den 21. august 1969. Organisasjonen arbeider for å beskytte muslimers interesser, og for å være et felles talerør for muslimer ("Ummah"). Offisielle språk i OIC er arabisk, engelsk og fransk. Organisasjonen byttet navn 28. juni 2011 fra Den islamske konferanse (arabisk:; engelsk:; fransk:) til det nåværende navnet. OIC har en permanent delegasjon til FN.
Referanser.
Islamske konferanse


Utbedring.
Utbedring er istandsettelse, modernisering eller forbedring av teknisk standard. Begrepet ble innført av Husbanken og Kommunaldepartementet som et boligpolitisk uttrykk.
Innen byfornyelse er utbedringsbegrepet ofte et mer dekkende ord enn rehabilitering og brukes derfor i denne sammenheng.


Vedlikehold (bygningsvern).
Vedlikehold er rutinemessig pleie av en bygning for at den ikke skal forfalle, eller rette på mindre skader som allerede er oppstått.


Reparasjon.
Reparasjon er istandsettelse etter skade eller forfall. Formålet er å sette for eksempel en bygning i stand slik at bruksverdien kan bevares.


Restaurering.
a>s Barcelonapaviljong ble i sin helhet gjenoppbygget som kopi i 1986.
Restaurering er helt eller delvis å tilbakeføre og rekonstruere en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand.
En replika skal ikke avvike fra originalen, inkludert patina. Form og overflater skal også etterlignes.
En kopi gir hovedsakelig de samme informasjoner som originalen. Overflateinformasjon og patina vil mangle.
Et duplikat har mindre krav til nøyaktighet, men den må kunne brukes på samme måte (funksjonell likhet). Da vil overflateinformasjon, patina og form kunne avvike fra originalen.
En parafrase er noe man lager når man ikke har god dokumentasjon om originalen. En replika laget etter lignende bygning eller modell er også en parafrase.
"Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder", kalt Veneziacharteret, har siden 1965 fungert som rettesnor for restaureringsarbeid. Restaureringen av Damsgård hovedgård er et karakteristisk eksempel på en restaurering som har fulgt disse prinsippene.
Det vide restaureringsbegrepet.
Tradisjonelt har begrepet "restaurering" vært brukt med en videre betydning enn definisjonen over innebærer, som et tilnærmet synonym for "reparasjon", "istandsettelse" og "utbedring", eller endog "modernisering". Fremdeles brukes det i denne betydningen i vanlig dagligtale. Fagfolk innen kulturminnevern vil som regel ikke bruke ordet med et like omfattende betydningsinnhold, men også blant disse er det innarbeidet som en samlebetegnelse for en lang rekket tiltak og inngrep som foretas på et kulturminne eller kunstverk under faglig tilsyn. En restaurering i videste forstand kan derfor både omfatte elementer av tilbakeføring, konservering og rekonstruksjon. I tillegg har også frie arkitektoniske tilføyelser og «gjendiktninger» inngått i mange «restaureringer», særlig gjennom 1800-årene og første halvdel av 1900-talllet. I nyere tid forsøker mange fagfolk å unngå dette vide restaureringsbegrepet, eller reservere det for omtale av historiske restaureringer.


Bygningsvern.
Bygningsvern er et overordnet begrep som både omfatter administrativt og opinionsdannende arbeid, samt den fysiske siden, bygningspleien.
Dette omfatter beskyttelse, rehabilitering og pleie av bygninger som har antikvarisk verdi. Vern av antikvariske bygninger er underlagt lovfestede retningslinjer, primært nedfelt i kulturminneloven og forskrifter til denne.
Det finnes om lag 3800 fredede bygninger i Norge, der anslagsvis 2300 er i privat eie. I tillegg kommer et stort antall bygninger med status som bevaringsverdige.
Av 276 profane middelalderbygninger er 21 bygd i stein, resten er av tre. 85 prosent av dem er restaurert, de fleste på gårder. Det finnes 70 ruiner av klostre, befestninganlegg og bygninger fra middelalderen. Det er 154 steinkirker fra middelalderen. I tillegg er Norge i den unike situasjonen at det er det landet i verden som har flest tømmerhus fra middelalderen.


Konservering.
Konservering er et annet ord for «bevaring» eller den prosessen som leder fram til bevaring, og betyr å utsette nedbrytning og aldring.
Ordet "konservering" kommer opprinnelig fra latin og er i slekt med ord som "konservativ", "konservator" og "konservatorium".
Konservering av kulturminner.
Konservering er en måte å bevare kunstverk, bygninger og arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander og steder. Som faguttrykk innen kulturminnevernet betyr det at man ved behandling av objektene tar sikte på å bevare den historiske kildeverdi ved gjøre et minimum av endringer og å hindre, stanse eller forsinke nedbrytningsprosesser.
Zoologi og botanikk.
Konservering i zoologi og botanikk omfatter bevaring av dyr, organer og celler, blomster og planter.
Konservering av matvarer.
Matkonservering er et fellesbegrep som omhandler ulike måter og metoder for å gjøre fersk mat holdbar over lengre tid.
I tiden før moderne maskiner og konserveringsmidler gjorde sitt inntog på markedet, hadde man i realiteten kun noen få metoder til å konservere mat med. Den mest grunnleggende var å ta i bruk naturlige forhold som skapes i naturen, som kulde, vind, vann, sol og varme. En annen metode var å tilføre råstoffene konserverende stoffer, som salt og syre, som på forskjellig vis hemmer vekst av uønskede mikroorganismer og derigjennom gjør maten holdbar over lengre tid. En tredje metode var å nyttegjøre seg bestemte eksisterende mikroorganismer og enzymer i konserveringen, for derigjennom å hindre vekst av uønska mikroorganismer. En fjerde metode var å konservere gjennom å hindre oksidering. Man stoppet tilgangen på luft, gjennom å gravd godt emballerte råstoffer ned i jorda, og på den måten gjøre dem holdbare over lengre tid.


Fredning (kulturminnevern).
Fredning er vern av et kulturminne i medhold av lov om kulturminner eller bygningsfredningsloven av 1920. Innen kulturminnevernet er fredning det sterkeste juridiske virkemiddelet og anvendes for å sikre langsiktig vern av bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal interesse. I november 2008 var nærmere 5600 bygninger fredet i henhold til kulturminneloven.
Automatisk fredete kulturminner.
Automatisk fredete kulturminner er faste kulturminner som er fredet direkte etter lov uten særskilt vedtak (legalfredning). Både kjente og ukjente kulturminner fra tiden før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet. Alle stående byggverk fra perioden 1537-1649, skipsfunn eldre enn 100 år og samiske kulturminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet. På Svalbard gjelder fredning alle kulturminner eldre enn 1945.
Vedtaksfredning.
Kulturminner som ikke er automatisk fredet kan fredes av Riksantikvaren gjennom vedtak etter kulturminneloven og Svalbardmiljøloven. Vedtaksfredning kan omfatte båter, kulturmiljøer, bygninger og anlegg yngre enn 1649 av nasjonal interesse. Hva som er av nasjonal verdi skal vurderes av kulturminneforvaltingen på bakgrunn av en skjønnsutøvelse forankret i kulturhistorisk kunnskap. Vedtaksfredete kulturminners nasjonale interesse blir vurdert gjennom en fredningsprosess.
Kulturmiljøfredning.
Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan man frede et kulturmiljø utfra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet er fredningsverdige i seg selv. Dette gjelder både kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark. Vedtak om kulturmiljøfredning fattes av Kongen i statsråd. Havråtunet i Hordaland var det første kulturminne i Norge som ble fredet som kulturmiljø.
Midlertidig fredning.
Midlertidig fredning av enkeltobjekter og områder rundt disse kan vedtas om et kulturminne er truet eller om man vil evaluere kulturminnet med tanke på permanent fredning. Et vedtak om midlertidig fredning kan oppheves dersom kulturminne ikke lenger er truet og kulturminnemyndigheten ikke vil følge opp saken med permanent fredning. Om kulturminnemyndigheten tar sikte på permanent fredning vil vedtaket om midlertidig fredning bli stående til nytt vedtak om permanent fredning er fattet. Midlertidige fredete kulturminner blir forvaltet etter kulturminneloven likt vedtaksfredete kulturminner, det vil si at alle endringstiltak skal godkjennes av kulturminnemyndigheten.
Fredning av båter.
Ved en lovendring av Kulturminneloven 3. mars 2000 § 14, ble det også åpnet for fredning av båterog andre sjøgående fartøyer. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi. I 2006 ble de to første fartøyene fredet av Riksantikvaren: hjuldamperen Skibladner (1856) og bilfergen MF «Skånevik» (1967).
Forskriftsfredning og landsverneplaner.
Da Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920, ble statens bygninger ikke formelt fredet. Et utvalg av statens kulturhistoriske bygninger ble presentert i Fortidsminneforeningens årbøker fra 1933 til 1934, og disse bygningene ble "administrativt fredet". Praksisen med administrativt vern viste seg å være vanskelig, og fra år 2000 ble det innført en ny paragraf i kulturminneloven (kml § 22a) som ga mulighet til å frede statens eiendommer ved forskrift. Ved forskriftsfredning ble selve fredningsprosedyren forenklet. Det er miljøverndepartementet som vedtar forskrift om fredning. Forskriftsfredninger brukes i sammenheng med landsverneplaner, som for eksempel Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. I landsverneplanene skal alle statens kulturhistoriske eiendommer dokumenteres og deres kulturminneverdier identifiseres.
Listeførte kirker.
Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet og et fåtall kirker er vedtaksfredet. Alle de rundt 300 kirkene oppført mellom 1650 og 1850 betraktes som verneverdige og listeførte. En rekke kirker bygget etter 1850 er også listeført. Saker som angår de listeførte kirkene blir behandlet av Riksantikvaren etter kulturminneloven, før det fattes vedtak av kirkelig myndighet etter kirkeloven. I praksis betyr det at de listeførte kirkene behandles som om de var fredet.
Endringer på fredete kulturminner.
At et kulturminne er fredet innebærer at alle endringer som går utover vanlig, jevnt vedlikehold må godkjennes av vedkommende myndighet etter kulturminneloven. Avgjørelser i slike saker er delegert til fylkeskommunenene. Eiere kan søke om dispensasjon fra fredningen, og kulturvernmyndighetene vil på denne bakgrunn beslutte om tiltaket vil være forenlig med fredningens formål eller ikke. Det må også søkes om tillatelse til gjennomføring av alle tiltak som på en eller annen måte kan virke inn på eller forandre kulturminnet.


Arnfinn Moland.
Arnfinn Moland (født 25. august 1951 i Kvinesdal) er førsteamanuensis i historie og leder for Norges Hjemmefrontmuseum. Han har skrevet en rekke fagbøker om Hjemmefronten i Norge under den andre verdenskrig.
Cand. philol. (1977) fra Universitetet i Oslo med fagkretsen engelsk, tysk og historie (hovedfag). I 1978 ble Moland ansatt ved Norges Hjemmefrontmuseum som forsker. I 1991 ble han også amanuensis der (førsteamanuensis fra 1997), før ham i 1995 ble leder for museet. Hans første større bokutgivelse var «Hjemmefront», sjette bind i åttebindsverket «Norge i krig», skrevet sammen med hans kollega Ivar Kraglund og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken «Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945-1970», skrevet sammen med Olav Riste. I 1994 var han dessuten manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om Gunnar Sønsteby, «Rapport fra nr. 24.»
Etter at Egil Ulateigs bok fra 1996, «Med rett til å drepe», vakte kontroverser som følge av forfatterens udokumenterte påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, påtok Moland seg å skrive den første historiefaglige behandlingen av temaet. Resultatet forelå i 1999, med «Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945», en kritikerrost bok som siden har blitt stående som standardverket om temaet. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det hittil offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge, som Moland var faglig konsulent for, måtte antallet drepte oppjusteres til 83.
Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet Journalisten hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt «usanne påstander» om Hjemmefronten og Milorg. Harald Stanghelle beskrev utspillet som «ufyselig tilsmussing av norsk offentlig debatt». Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt av pressen.
Moland har siden fortsatt med å utgi bøker og regnes idag som en av Norges aller fremste eksperter på Norge under Den andre verdenskrig og har hyppig opptrådt i offentlige sammenhenger som sakkyndig, kommentator og debattant.
Arnfinn Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i idrettslaget Vestar i en periode på åttitallet.


Church of Christ (Temple Lot).
Church of Christ (Temple Lot) er et trossamfunn og en retning innen Siste Dagers Hellige. De har noen ganger blitt populært omtalt som "Hedrickitter".
Samfunnet ble til rundt en gruppe som anså visse av åpenbaringene til Joseph Smith som sanne, men forkastet andre. De fulgte etterhvert Granville Hedrick som sin åndelige leder og hevdet å motta egne åpenbaringer. De etablerte seg i Missouri der de la planer om å bygge et stort tempel.
Samfunnet ledes ikke av en profet og har ikke noe presidentskap. Deres øverste organ er et råd av tolv apostler. De anser Bibelen og Mormons bok som hellige skrifter, men anerkjenner ikke alt i Lære og pakter.


Verneverdig.
Begrepet verneverdig er et synonym for bevaringsverdig'". Et verneverdig kulturminne har så stor verneverdi at det bør vernes og bevares. De fleste verneverdige eller bevaringsverdige kulturminner er ikke formelt vernet, men tas allikevel vare på fordi de oppfattes som verdifulle.
De mest verneverdige kulturminnene er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kulturminner av nasjonal verdi er enten automatisk fredet eller vedtaksfredet etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som vurderer vern av slike kulturminner. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven kan bygninger eller miljøer reguleres som hensynssone bevaring.
En annen måte å signalisere verneverdi på er listeføringer. Eksempler på slike lister er Byantikvaren i Oslos "gule liste", Riksantikvarens fartøyvernliste, landsverneplaner eller listen over statens kulturhistoriske eiendommer.


Halvor Nestegard.
Halvor Nestegard var en anerkjent langeleikspelemann fra Hol i Hallingdal.
Halvor Nestegard levde på 1600-tallet, og ble mye brukt som dansespelemann i sin tid. Han var også lensmann i Ål i 1641, og drev skyss-stasjon og gjestgiveri i Hol i mange år. Han var altså en framtredende mann i Hol og Ål på den tida. Han spilte til dans så sent som i 1663.
Halvor Nestegard er et eksempel på hvor sentral langeleiken var i norsk bygdeliv før fela slo gjennom.
Nestegard, Halvor


Antikvarisk verdi.
Antikvarisk verdi er de verdier som kan tillegges en bygning eller et anlegg, som i regelen er gammelt. I forbindelse med kulturminneloven kommer denne verdien tydelig til uttrykk. For eksempel er alle før-reformatoriske (1527) kulturminner automatisk fredet. Alle stående byggverk fra perioden 1537-1649 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet. På Svalbard gjelder fredning alle kulturminner eldre enn 1945.


Siri Gellein.
Siri Beathe Gellein (født 1. oktober 1966) er en norsk musiker (vokal) og journalist, kjent fra flere utgivelser, grupper og fjernsynsprogram.
Hennes eget «Siri's Svale Band» (etablert 1987) fremfører cool jazz (sval) musikk, i blanding med soul. De andre medlemmene er John Pål Inderberg saksofon, Odd Magne Gridseth elbass, Carl Haakon Waadeland trommer, og Bjørn Alterhaug bass. Kvintetten ga ut "Blackbird" (1990) og "Necessarily So..." (2001) på Sonor Records. Begge høstet internasjonal berømmelse, spesielt grunnet lydmessig kvalitet i opptakene.
I utgivelsen "Baby Blue – Absolutely live" fra Moldejazz (1991) spiller hun med Geir Tosaunet gitar.
Med Bjørn Willadsens musikk og bandbidrag, ga hun ut visejazz-platen "Sånn vil du ha meg" (1999) med tekster av Inger Hagerup.
Ellers deltok hun på Dumdum Boys ("Splitter pine", 1989). Hun deltok i den norske Grand Prix semi-finalen 1988 med sangen "Nå" (melodi av Nissa Nyberget, og tekst av Idar Lind). På 1990-tallet ble hun kjent som leder av Sommeråpent. I 2002 var hun gjest i Rundt et Flygel. Hun har også sittet i styret for Trondheim Jazzfestival. I 1993 startet hun som journalist i NRK (TV/radio) før hun startet i Adresseavisen som skrivende journalist, radio og fjernsynsreporter i mai 2004. Hun ble med i den nyoppstartede Arbeideravisa i desember 2007, men sluttet der 1. juni 2008 for å jobbe som frilansjournalist og musiker.


Amos.
Profeten Amos (ca 800 – ca 750 f.Kr) var en profet i Bibelen som har gitt navn til Amos' bok. Amos ble født i Tekoa i Juda rike, og levde der som hyrde før han fikk profetkall. Han regnes til de 12 «små profeter» i Bibelen. I Amos-boka i Bibelen heter det at han fremsatte sine syner da Ussia var konge i Juda (786 – 746 f.Kr) og Jeroboam II konge i det daværende Israel, altså Nordriket (783 – 743 f.Kr).
Rundt år 752 f.Kr mottok Amos sitt profetkall, som tvang ham til Betel som lå i Nordriket. Han stormet inn i Betels gamle helligdom og avbrøt den pågående seremonien med sin dommedagsprofeti. Begge rikene var på høyden av sin materielle makt, rikfolk hadde både sommerhus og vinterhus, mens fattigfolk led nød. Amos var den første av profetene som fokuserte på sosial rettferd og barmhjertighet. Hos Amos låner Jahve stemme til de fattige og undertrykte: «Hjelp den farløse til hans rett, og ta dere av enkers sak!» I første linje av første profeti brøler Jahve som en løve av avsky over elendigheten han ser, og jødene er ikke bedre enn "goyim" (= hedningene): «Hendene deres er fulle av blod! Vask dere, gjør dere rene!» Jahve innskjerper at han ikke griper inn i historien for å forherlige Israel, men for å sikre sosial rettferd. Det er dette historien dreier seg om for Gud, og han truer med å bruke Assyrias hæren som straff mot sitt eget folk: «Bare dere vil jeg kjennes ved blant alle folk på jorden. Derfor krever jeg dere til regnskap for alle syndene dere har gjort.»
I denne situasjonen fremstod Amos som en domsprofet. «Gjør deg rede til å møte din Gud» er budskapet hans under den store høstfesten i Betel. Øverstepresten i Betel, Amasja, truet ham til å slutte med sine profetier, og Amos ble også beskyldt for å ville styrte kong Jeroboam.
Eksterne lenker.
Amos


Totodile.
Totodile er en av starterne i annengenerasjon Pokémon. Den er av typen Water (vann) Pokémon.
Navnet er sammensatt av «tot» som betyr smårolling, som henspiller på at den er en Basic Pokémon, og «crocodile» som betyr krokodille.
Totodile utvikles til Croconaw, som deretter blir Feraligatr.
Totodile er nr. 158 i National Dex.


Fornminne.
Fornminne er et synonym for fortidsminne. I norsk lovgivning og forvaltning er begrepet i dag erstattet med "automatisk fredet kulturminne" (som også kan innbefatte naturhistoriske forekomster) fra steinalderen til middelalderen, det vil si fra tiden før reformasjonen i 1537. Slike minner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og det er dermed ikke nødvendig med særskilt fredningsvedtak for disse. Typiske, faste fornminner er gravhauger, rydningsrøyser, helleristninger, fangstgroper og hustufter.
Automatisk fredede kulturminner studeres hovedsakelig innenfor fagfeltet arkeologi.
Gjenstander som skriver seg fra førreformatorisk tid, dvs. såkalte "løse kulturminner" er Statens eiendom. Det påligger finneren plikt til å overlevere slike gjenstander til vedkommende myndighet, dvs. fylkeskonservatoren eller et av de fem arkeologiske landsdelsmuseene. Finneren har krav på finnerlønn.
En gryende bevissthet om disse tingenes kulturelle verdi kom første gang formelt til uttrykk i Norge i lov om kirker og kirkegårder som ble vedtatt i 1893. En rekke stavkirker og steinkirker fra middelalderen som var ansett som gamle og ubrukelige var da revet.
Den første, norske fredningsloven, Lov om Fortidsminder, som omfattet forhistoriske og middelalderske monumenter, gjenstander og bygninger kom i 1905. I 1912 ble institusjonen Riksantikvaren opprettet. I 1920 ble loven av 1905 supplert med en lov som også omfattet enkelte bygninger fra etter reformasjonen. I 1927 ble det vedtatt lovforbud mot å føre bygninger og gjenstander som var eldre enn 100 år eller som hadde særlig historisk interesse ut av landet. Disse fredningsbestemmelser ble så føyd sammen i lov av 29. juni 1951 om fornminner. Denne loven ble siden erstattet av lov om kulturminner av 9. juni 1978. Denne er senere revidert (2001). Dagens lovbestemmelser omfatter faste kulturminner, løse kulturminner, skipsfunn og arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifulle byggverk og anlegg.


Olga Dugina.
Olga Dugina (født 5. september 1964 i Moskva) er en russisk illustratør og maler. Sammen med ektemannen Andrej Dugin har hun illustrert en rekke bildebøker, blant annet Madonnas "Abdis eventyr" fra 2005, med surrealistiske og nitid detaljerte akvareller og akrylmalerier.
I 1989 flyttet kunstnerparet til Tyskland der de bor og arbeider i dag.


Andrej Dugin.
Andrej Vjatsjeslavovitsj Dugin (russisk: Андрей Вячеславович Дугин; født 3. november 1955 i Moskva) er en russisk illustratør og maler. Sammen med ektefellen Olga Dugina har han illustrert en rekke bildebøker, blant annet Madonnas "Abdis eventyr" fra 2005, med surrealistiske og nitid detaljerte akvareller og akrylmalerier.
I 1989 flyttet kunstnerparet til Tyskland der de bor og arbeider i dag.


Urim og Tummim.
Urim og Tummim var ifølge Bibelen noen lodd som ble kastet av ypperstepresten ved visse anledninger. På den måten kunne man få svar fra Gud på visse spørsmål.
Det sies at presten bar dem i den spesielle brystduken. (2. Mosebok 28:30) Det forklares ikke hvordan de så ut.
Bruken av Urim og Tummim omtales ikke lenger etter fangenskapet i Babylon.
Hos Siste Dagers Hellige har Urim og Tummim fått en spesiell betydning. Der hevdes det at Joseph Smith kom i besittelse av loddene og brukte dem.


Cyndaquil.
Cyndaquil er en av starterne i andregenerasjons Pokémon. Den er av typen Fire (ild) Pokémon.
Navnet er sammensatt av en forvrengnig av ordet «cinder» som betyr glo (eventuelt «cinders» som betyr aske) og «quill» som betyr pigg/fjærpenn.
Cyndaquil utvikler deg til Quilava,som igjen utvikler seg til typloshyon.
Cyndaquil er nr. 155 i National Dex.


Bjørn Willadsen.
Bjørn Willadsen (født 1962) er en norsk jazzmusiker (piano), låtskriver og administrator.
Han er opprinnelig fra Harstad og har vært bosatt i Trøndelag siden 1982.
Utdannet siv.ing. fra Industriell Økonomi NTNU i 1989. Diplomoppgaven var en ringvirkningsanalyse av Festspillene i Nord -Norge. Har i tillegg en master i musikk (NTNU -1992). Hovedoppgaven hadde tittelen: "Standards Live. Keith Jarrett, Jack DeJohnette, Gary Peacock. En analyse av stil, struktur og samspillteknikk" (1991).
Willadsen har skrevet musikk for kor,korps, TV mm. Ga ut fire CDer under eget navn og på eget selskap (BWM records). Har undervist ved NTNU – Musikkvitenskapelig Institutt og Trondheim Katedralskole.
Willadsen har siden 2000 vært daglig leder for Midtnorsk Jazzsenter og administrerer prosjekter som Trondheim Jazzorkester og Trondheim Voices.


Spesialområde bevaring.
Spesialområde bevaring er en tidligere bestemmelse i plan- og bygningsloven som innebærer at et større natur og/eller kulturmiljø er regulert til spesialområder med formål bevaring, jf. Plan- og bygningsloven § 25 nr 6.
«Hensikten med reguleringsformålet med tilhørende bestemmelser er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette områdets opprinnelige karakter og uttrykk. Tiltak som virker skjemmende og som kommer i konflikt med planens målsetting skal ikke tillates.»
I gjeldende plan- og bygningslov har bestemmelsene knyttet til hensynssone bevaring erstattet "spesialområde bevaring".


University of East Anglia.
University of East Anglia (UEA) er et universitet i Norwich, England. Det ble grunnlagt i 1963 som en del av den britiske regjeringens "New University" program, og har akademisk sett vært et av de mest suksessfulle universitetene fra 1960-tallet i Storbritannia. I 2005 tok universitetet tredjeplassen i en nasjonal studentundersøkelse, og endte i 2009 på en delt tredjeplass i sin undersøkelse over studenttilfredshet. 2009 plasserte også UEA på topp for både, og helhetlig sett. Universitetet er også anerkjent som et av Storbritannias beste universiteter på forsknings- og undervisningskvalitet, noe som reflekteres i resultatene av den siste utført i 2008. Evalueringen annså nærmere 90% av all forskning gjort ved UEA for å være av “international excellence.” Over 50% av disse er regnet som verdensledende. Blant de universitetene som har forsket på miljø- og biovitenskap det siste tiåret, endte UEA på en tredjeplass på verdensbasis, kun slått av Harvard og Princeton. Norwich, takket være UEA, er også det fjerde mest siterte byen i Storbritannia innenfor forskning.
Mer enn 300 studier tilbys gjennom 23 institutter ved fire fakulteter (Arts and Humanities, Health, Sciences og Social Sciences).
I tillegg til de akademiske meritter er UEA også kjent for sin arkitektur, særlig er studenthyblene Norfolk og Suffolk Terrace kjent for sin ziggurat-stil. Universitetet er tegnet av Denys Lasdun og har vunnet flere priser. Ellers ligger UEA i et frodig og grønt parkområde like utenfor Norwich sentrum. På campus finner du også et stort kunstsenter, samt Englands største innendørs sportssenter.
UEA har over 14 500 studenter, av disse er ca. 2500 fra land utenfor EU, og rundt 20 fra Norge. Det finnes mange aktiviteter å ta del i for studentene ved UEA, og har, som nevnt, blitt kåret til Storbritannias beste. Den sørger for å holde i gang flere butikker, spisesteder og andre fasiliteter på campusområdet, samt støtter drift av diverse. Et eksempel på et "society" er som arrangerer fester, turer og sammenkomster for internasjonale studenter. I tillegg til disse aktivitetene, driver blant annet kino i forelesningssalene, og sørger for ukentlige temakvelder på universitetets klubb, the LCR, samt et rikt utvalg av konserter og underholdning både på og av campus (se).
Både Universitetet i Tromsø og NTNU i Trondheim har utvekslingsavtaler med UEA.
a>. Tog til London tar i underkant av to timer.
Universitetet i Bergen (UiB) har hver høst fra 2006 sendt et kull med farmasistudenter til UEA for å ta fag innen galenisk farmasi og klinisk farmasi. Grunnen for denne utvekslingen er at galenisk farmasi krever investeringer i kostbart laboratorieutstyr og kompentent undervisningspersonell. Farmasistudiet i Bergen er relativt nytt og har ennå ikke investert i slikt utstyr.
Eksterne lenker.
East Anglia


Torchic.
Torchic er en av starterne fra tredjegenerasjonen av Pokémon. Den er av typen Fire (ild). Torchic er nr. 255 i National Dex.
Av utseende ligner den en litt forvokst kylling. Det er denne Pokémonen som May, en av hovedpersonene i sesong 6 og utover av Pokémon-animéen, fikk av Professor Birch da hun begynte som Pokémontrener.
Navnet kommer av de engelske ordene «torch» som betyr fakkel og «chick» som betyr kylling.


Brittany Murphy.
Brittany Anne Murphy (født Brittany Bertolotti den 10. november 1977 i Atlanta i Georgia, død 20. desember 2009 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespillerinne og musiker.
Tidlig liv.
Murphy ble født i Atlanta i Georgia. Foreldrene hennes ble skilt kort tid etter fødselen, og hun vokste opp i Edison i New Jersey, og i Burbank i California sammen med sin mor. Da hun var ni år gammel fikk hun en syngende rolle i musikalen "Les Misérables", og innen hun fylte tretten hadde hun en kontrakt med en manager.
Karriere.
Murphy opptrer på et show ombord i USS «Nimitz»
Murphy fikk sin første jobb i Hollywood da hun var fjorten år gammel, med rollen som «Brenda Drexell» i TV-serien "Drexell's Class". Senere fikk hun rollen som «Molly Morgan» i den kortlivede serien "Almost Home". Hun var også vokalist i bandet "Blessed With Soul" tidlig på 1990-tallet.
Siden den gang har hun medvirket i flere suksessrike filmer, inkludert "Clueless" (1995), "8 Mile" (2002) og "Uptown Girls" (2003). Hun har også opptrådt i flere TV-serier, blant annet "Sister, Sister", "Boy Meets World", og som stemmen til «Luanne Platter» i den populære animerte TV-serien "King of the Hill".
Hennes seneste roller er i filmene "Little Black Book" (2004), som ble en fiasko både blant kritikerne og publikum, og den kritikerroste "Sin City" (2005).
Våren 2006 lanserte Paul Oakenfold singelen «Faster Kill Pussycat» i samarbeid med Brittany Murphy. Sangen ble en populær hit på nattklubbene i USA, og kom med på Billboards «Hot Dance Club Play chart». Den kom også på syvendeplass på den britiske singellisten.
I forbindelse med utgivelsen av filmen "Happy Feet" gjorde hun sin utgave av The Queens sang «Somebody to Love» og Earth, Wind & Fires «Boogie Wonderland».
Privatliv.
Murphy har tidligere vært knyttet til skuespilleren Ashton Kutcher, og var forlovet med talentspeideren Jeff Kwatinetz i 2004. I desember 2005 forlovet hun seg med Joe Macaluso, en produksjonsassistent hun møtte mens hun arbeidet på settet til "Little Black Book".
Død.
Britanny Murphy døde etter å ha fått hjertestans 20. desember 2009. Hun ble funnet bevisstløs i dusjen av sin mor, som tilkalte en ambulanse. Det ble forsøkt gjenoppliving på stedet, og videre hele veien til sykehuset, uten at skuespillerinnen responderte. Murphy ble erklært død to timer etter at ambulansen ble tilkalt. Rettsmedisineren i Los Angeles opplyste i februar 2010 at dødsfallet skyldtes lungebetennelse, og ifølge BBC skal reseptbelagt medisin også hatt en medvirkende faktor.
Den avsluttede rapporten viser at Murphy ikke hadde spor av verken alkohol eller dop i blodet. «Det viser ingen historie av alkohol eller dopmisbruk», står det i rapporten lagt ut av TMZ.
Videre kan man lese at hun hadde høye nivåer av Vicodin i blodet, et Opioid som brukes mot moderate til sterke smerter. Det var også spor av andre piller i blodet hennes.
Det har vært spekulasjoner om Brittany hadde spiseforstyrrelser da hun døde, men også dette blir tilbakevist.
«Kroppen hennes fremstår som sunn. Den var velutviklet, normalt muskuløs og slank, men ikke for slank. Hun var 165 cm høy og veide 52 kilo da hun døde, noe som er helt normalt», står det.
Ifølge rapporten var det en lungebetennelse som tok livet av den prominente skuespillerinnen, og de mener også at døden kunne vært unngått om hun hadde kommet seg til legen tidligere.
- Murphy hadde planlagt å dra til legen, men dessverre døde hun før hun rakk det. Dette er et tilfelle der et sykt menneske, som hadde både lungebetennelse og blodfattighet, tok smertestillende når hun egentlig skulle fått behandling på sykehuset, sier assisterende lege Ed Winter til People.


Treecko.
Treecko er en av starter Pokémonene i tredjegenerasjon av Pokémon-serien. Den er av typen Grass (gress) Pokémon.
Navnet er sammensatt av "tree" som betyr tre og "gecko" som betyr gekko. Gekko er en slags liten øgle.
Treecko er nr. 252 i National Dex.


Dragonair (Pokémon).
Dragonair er fra førstegenerasjon Pokémon. Dragonair av av typen Dragon (drage) Pokémon.
Navnet er sammensatt av «dragon» som betyr drage og «air» som betyr luft.
Dragonair er nr. 148 i National Dex.


Anne Alvik.
Anne Alvik (født 7. mai 1937 i Namsos) er norsk lege og tidligere helsedirektør.
Hun tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1962. Hun ble Master of Science i Community Medicine vedLondon School of Hygiene and Tropical Medicine 1980. Anne Alvik har lederopplæring ("Solstrandkurset") ved Administrativt forskningsfond 1983-84, og er spesialist i samfunnsmedisin fra 1985.
Etter turnustjenesten var hun sykehuslege i to år, og arbeidet deretter i en årrekke i ulike legestillinger i primærhelsetjenesten.
Fra 1977 til 1982 var hun assisterende overlege i Helsedirektoratet og fra 1982-85 assisterende fylkeslege i Akershus. Anne Alvik ble utnevnt til medisinalråd/assisterende helsedirektør i 1985. Hennes overordnede, Torbjørn Mork, døde brått i 1992, og Alvik overtok for ham som konstituert helsedirektør og leder for Helsedirektoratet (fra 1. januar 1994 Statens helsetilsyn), og ble formelt utnevnt til embetet i august 1993. Hun fratrådte i 2000 etter mediekritikk i den såkalte Bærum-saken som gjaldt en lege ved Bærum sykehus som hadde anvendt terminal sedering. Det ble påstått at saken var et eksempel på aktiv dødshjelp. Anne Alvik utga i 2010 en bok om denne saken og sin avgang. Hun ble etterfulgt av Lars E. Hanssen.
Fra 2000 til 2007 var hun seniorrådgiver ved Senter for helsetjenesteforskning (HELTEF) og Universitetet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin.
Anne Alvik var delegat til Verdens helseorganisasjon (WHO) 1990-2000 og styremedlem i WHO 1997-2000. Hun var delegat til Public Health Committee under Europarådet 1988-92.
Hun har vært medlem i flere offentlige råd og utvalg, blant annet Hovedkomitéen for norsk forskning, Grøholtutvalget om forskningsrådsstrukturen og områdestyret for Medisin og helse i Norges forskningsråd. Fra 1986 til 1992 var hun leder av aksjonskomitéen ved atomulykker. Anne Alvik var medlem i kommunestyret i Ås og fylkestinget i Akershus for Det Nye Folkepartiet 1975-79, og gruppesekretær for partiet i Stortinget 1975-76. Hun hadde sentrale tillitsverv i Den norske lægeforening 1981-85.


Melkisedek.
Melkisedek var ifølge Bibelen en konge som levde på Abrahams tid.
Melkisedek omtales som konge og prest i Salem, som senere ble til Jerusalem. Han gav Abraham en velsignelse etter seieren over fire konger som hadde tatt Lot til fange.
I det nye testamente sies det at Jesus skal være prest «på Melkisedeks måte». (Heb. 7:13-17)
Hos Siste Dagers Hellige kalles en del av organisasjonen "Melkisedeks prestedømme". Melkisedeks prestedømme regnes for prestedømmet etter Guds sønns orden som israelittene ikke fikk del i, men som har blitt gjenopprettet for de kristne. Alle verdige menn innvies til det etter først å ha vært innviet til "Arons prestedømme".


Dratini.
Dratini er en førstegenerasjons Pokémon. Den er av typen Dragon (drage) Pokémon. De kan enten bare fanges i Safari Zone, og i enkelte av spillene må man bytte dem til seg.
Navnet er sammensatt av "dragon" som betyr drage og en forvrengning av ordet "tiny/teeny" som betyr bitte liten.
Dratini er nr. 147 i National Dex.


Southern Baptist Convention.
Southern Baptist Convention ("Sørstatsbaptistene") er verdens største evangelikale kirkesamfunn. Sørstatsbaptistene ble organisert som kirkesamfunn i 1845. Dette skyldtes en splittelse i bevegelsen av baptister i USA. Hovedsaken i denne splittelsen var forholdet til Bibelen, men også synet på slaveriet – som splittet både nasjonen og ulike kirker. På denne tiden forsvarte sørstatsbaptistene slaveriet, et syn man har forlatt i dag. En stadig større andel av medlemmene i kirkesamfunnet har nå afro-amerikansk og latin-amerikansk bakgrunn. Ved etableringen befant medlemmene seg hovedsakelig i det sørlige USA, derav navnet. I dag finnes det menigheter tilsluttet sørstatsbaptistene over hele USA. Kirkesamfunnet driver utstrakt misjon over hele verden, og har også støttet arbeid i Norge. Den daglige ledelse for sørstatsbaptistene har presidenten, som velges for ett år.
Sørstatsbaptistene holder frem Bibelen som Guds ufeilbarlige ord, og som den fullstendige åpenbaring til menneskene. Sosial orden og familieliv vektlegges. En grunntanke er at kristne skal oppfordre til fred og unngå krig.
På 70-tallet forsøkte krefter innenfor sørstatsbaptistene å forandre læren i mer liberal retning. Dette resulterte i en motreaksjon fra den konservative «bibeltro» hovedfløyen i kirkesamfunnet. Over noen år var det derfor uro mellom disse fløyene, men man har i dag vendt tilbake til røttene, og gjennom en urokkelig tro på Bibelen som Guds ord inspirerer kirkesamfunnet såkalte bibeltro baptister over hele verden. Noen år tilbake forlot sørstatsbaptistene World Baptist Alliance fordi man mente at denne organisasjonen formidlet liberale tanker og holdninger.
Samfunnet har i dag internasjonal utbredelse og oppgir å ha 16 millioner medlemmer. Det er det største ikke-katolske kristne samfunnet i USA.
Kjente medlemmer.
Billy Graham, kjent verdensevangelist.
Jimmy Carter, tidligere president i USA.
Bill Clinton, tidligere president i USA.
Al Gore, tidligere visepresident i USA.


Sherman County (Texas).
Kart over Texas der Sherman County er markert med rødt
Sherman County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hansford County i øst, Dallam County i vest og mot Moore County i sør. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Sherman Countys totale areal er 2 391 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 186 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stratford. Dallam County har fått sitt navn etter Sidney Sherman.


Odd Magne Gridseth.
Odd Magne Gridseth (født 27. april 1959 i Ørsta) er en norsk musiker (bass), kjent fra Trondheims musikkmiljø.
Han var fast bassist i «Soundtrip» med Ove Bjørken gitar,
Ernst-Wiggo Sandbakk trommer og Jan Gunnar Hoff keyboard; et samarbeid som ble
videreført i «Trondheim Bop-service» som innbefattet.
Ernst-Wiggo Sandbakk trommer, Odd André Elveland tenorsaksofon, Ove Bjørken gitar,
Torgeir Andresen trompet og Kåre Kolve altsaksofon.
Han var også med i Kjersti Stubø Band, og oppnådde internasjonalt ry gjennom å være del av Siri Gelleins Svaleband (1987–), samtidig som han utdannet seg ved Jazzlinja (NTNU).
Ellers var han tidvis med i«Brand new sisters» (1984–88).
Han har også deltatt på utgivelser med Hans Rotmo ("Herberget sannheten" 1987), med Dumdum Boys ("Blodig Alvor (NaNaNaNa)" 1988; "Splitter pine" 1989; "Pstereo" 1990), med Frode Fjellheim ("Sangen vi glemte", 1991), med Henning Sommerro ("Vårsøg", 1991),
med D.D.E. ("Rai rai", 1993), Gunnar Andreas Berg ("The music machine", 1996),
med Ove Bjørken ("Landstryker", 1996).
Gridseth, Odd Magne


Jerry Rice.
Jerry Lee Rice (født 13. oktober 1962) er en tidligere amerikansk fotballspiller. Hans posisjon var "wide receiver". Rice ble valgt som nummer 16 i den første runden av NFL-draftet i 1985, han ble valgt av San Francisco 49ers. Lite visste man da om hvor stor innflytelse Rice ville ha på hele NFL de kommende årene. Rice sin karriere varte i 15 år med San Francisco, der var favorittmålet til Hall Of Fame-quarterbackene Joe Montana og Steve Young.
Rice var i hele sin tid som spiller en av de farligste offensive spillerne i hele NFL. Han receivde for 22,895 yards, hadde 197 touchdown-mottak og scoret totalt hele 208 touchdowns. I løpet av sin karriere med San Francisco spilte han i tre Superbowls (vant alle) og ble kåret til MVP ("Most Valuable Player") i den ene Superbowlen (1988). I 2000 forlot Rice San Francisco, men ble plukket opp av Oakland Raiders. Igjen kom han til Superbowl, men denne gangen ble de knust av Tampa Bay.
Rice la opp som spiller i 2004 etter nesten 20 år i NFL.


Hansford County.
Kart over Texas der Hansford County er markert med rødt
Hansford County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Ochiltree County i øst Roberts County i sørøst, Hutchinson County i sør og mot Sherman County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Hansford Countys totale areal er 2 384 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 369 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Spearman. Hansford County har fått sitt navn etter dommeren og kongressmannen John M. Hansford.


Buhølen.
Buhølen et lite tettsted i Lindesnes kommune i Vest-Agder, som er plassert ca. 5 kilometer fra kommunesenteret Vigeland. Buhølen var tidligere utskipningssted for tønnestav fra gårdene i Audnedalen, som her ble omlastet til elveprammer som tok lasten ned langs Audna. Buhølen var et aktivt sentrum tidligere med blant annet butikker, slakter, bakeri, sybutikk og telefonsentral.
Vigeland er det nærmeste større tettstedet sørover, med vel ett tusen innbyggere, og Vigmostad er et mindre tettsted nordover.
Litteratur.
Nøkland, Gunlaug: Buhølen og heiene omkring (2 bind), Lindesnes kommune 2009


Ochiltree County.
Kart over Texas der Ochiltree County er markert med rødt
Ochiltree County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Lipscomb County i øst Roberts County i sør og mot Hansford County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Ochiltree Countys totale areal er 2 378 km² hvorav 1 km² er vann. I 2005 hadde fylket 9 385 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Perryton. Ochiltree County har fått sitt navn etter William Beck Ochiltree.


Lipscomb County.
Kart over Texas der Lipscomb County er markert med rødt
Lipscomb County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hemphill County i sør, Roberts County i sørvest og mot Ochiltree County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord og øst.
Lipscomb Countys totale areal er 2 414 km² hvorav 0 km² er vann. År 2000 hadde fylket 3 057 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lipscomb. Lipscomb County har fått sitt navn etter dommer Abner Smith Lipscomb.


Anekdoteverdi.
Anekdoteverdi knytter seg til minnet om bestemte hendelser eller personer. Ankdoteverdi knyttes ofte til privatpersoner eller lokalhistoriske hendelser. Anekdoteverdier ivaretas gjerne gjennom jevnt vedlikehold.


Hemphill County.
Kart over Texas der Hemphill County er markert med rødt
Hemphill County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Lipscomb County i nord, Wheeler County i sør og mot Roberts County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i øst.
Hemphill Countys totale areal er 2 362 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 351 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Canadian. Hemphill County har fått sitt navn etter dommer John Hemphill.


Verneverdier.
Verneverdier eller kulturminneverdier er de verdier som legges til grunn når et kulturminne vurderes med henblikk på vern. Vurderingen av et kulturminnes bevaringsverdi bygger på et samlet inntrykk av kulturminnets kvalitet og fremtoning. De ulike verdiene fungerer både som utvelgelseskriterier for vern og som retningslinjer for hvordan kulturminner skal behandles slik at deres verdier beskyttes og forsterkes. Ulike kulturminneverdier kan være motstridende og vektingen av verdiene kan endre seg over tid. Utviklingstendensene i kulturminneforvaltningen har de siste 150 år har gått fra et fokus på arkitekturhistoriske enkeltmonumenter som stavkirkene og objekt knyttet til embetsmannskulturen (bonde- og bykulturen), til mer representativ dokumentasjon av vår felles, bygde historie. Verdier knyttet til immaterielt kulturvern og handlingsbåren kunnskap har også vært i fokus de senere årene.
Verdigrunnlag.
Et verdigrunnlag kan være de kriterier for vern som er brukt i kulturminnevernet.
Viktig i denne sammenheng er "Dag Myklebusts" artikkel: "Verditenkning en arbeidsmetode i bygningsvern". Han tar for seg Alois Riegl (1858–1905). Hans minnesmerkefilosofi er et viktig bidrag til kulturminnevernet. Han mente at alle overleverte vitnesbyrd om menneskelige gjerninger har historisk verdi. Kunstviljen endrer seg i tid og rom. Et hovedpoeng er at den kunstneriske smaken forandrer seg og at målestokken for kunstverdien er i hvilken grad kunstverket samsvarer med betrakterens smak. Betegnelsen minnesmerke er subjektiv og tatt i bruk av oss. Minnesmerket har også en erindringsverdi. Dets historiske verdi ligger i at det representerer et trinn i utviklingen av den menneskelige skapervirksomhet. Historikerens oppgave blir å konservere minnesmerket i den tilstand det er overlevert og deretter sørge for vedlikehold. Minnesmerkepleien må leve i konfliktfylt sameksistens med hensynet til bruksverdien.
Konflikten er ikke stor, menneskenes bruk er en del av naturkreftenes levende spill. Minnesmerker som vi er vant til å se befolket ville virke forstemmende dersom de lå øde.
Verdisystem.
Kulturminnevernet må også ta hensyn til at det som tas vare på må ha en viss autentisitet.
Chartre og konvensjoner.
UNESCOs konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven (1978) vektlegger steder med «fremragende universell verdi» sett fra et historisk, estetisk, naturvitenskapelig, etnologisk eller antropologisk perspektiv. Verdensarvkonvensjonen understreker videre behovet for ivaretakelse av kulturminnets eller kulturmiljøets integritet (helhet og tilstand) og autentisitet (ekthet). Nedfelt i Veneziacharteret fra 1964 er målsetningen med konservering og restaurering av kulturminner å «bevare både kunstverket og det historiske vitnesbyrdet». I Burracharteret (1979, revidert 1999) vektlegges det at kulturell betydning omfatter både estetiske, historiske, vitenskapelige, sosiale og åndelige verdier for tidligere, nåværende og fremtidige generasjoner. For å bevare slike verdier anbefales en "forsiktig tilnærming" og et minimum av inngrep.


Beaver Island.
Beaver Island er den største øya i Lake Michigan. Den dekker 188 km². Den tilhører Charlevoix county.


Francois Roca.
Francois Roca eller François Roca (født 1971) er en fransk illustratør som særlig har arbeidet med bildebøker. Illustrasjonene er ofte utført som vakre akrylmalerier med avstemte farger, tydelige former og dramatiske komposisjoner. Bøkene er oversatt til en rekke språk.
Francois Roca har kunstutdannelse fra Paris og Lyon.


Thomas Hopkins Gallaudet.
Thomas Hopkins Gallaudet (født 10. desember 1787 i Philadelphia i Pennsylvania i USA, død 9. august 1851 i Hartford i Connecticut) var en pioner innen bevegelsen for døves utdannelse.
Han kom inn på Yale-universitetet, der han fikk bachelorgrad i 1805 og mastergrad i 1808. Han ville gjøre mange ting, som bl.a. å studere loven og sette seg inn i handelsreglene.
En dag møtte han Alice Cogswell, den seksårige, døve datteren til en av naboene sine, Mason Cogswell. Han lærte henne mange ord ved å skrive dem med en kjepp i grusen. Deretter spurte Cogswell om Gallaudet ikke kunne reise til Europa for å studere døveskolenes undervisningsmetoder – spesielt den som Braidwood-familien i England praktiserte. Gallaudet fant ut at Braidwood-familien var uvillige til å dele sin kunnskap om deres oralkommunikasjons-metode. Samtidig var Gallaudet skeptisk til at denne metoden kunne fremvise optimale resultater. Mens han fortsatt var i England, møtte han Abbé Sicard, rektor ved Institution Nationale des Sourds-Muets i Paris, og to av skolens døve ansatte, Laurent Clerc og Jean Massieu. Sicard inviterte Gallaudet til Paris, slik at han kunne studere metodene deres, som gikk ut på å lære de døve tegnspråklig kommunikasjon. Clerc og Massieu var de ansvarlige tegnspråklærerne, og begge var høyt utdannet ved den samme skolen.
Etter å ha overtalt Clerc til å bli med ham tilbake til USA, dro de to mennene rundt i New England og samlet inn penger som skulle gå til den første skolen for døve i Hartford, som senere ble kjent som den Amerikanske skolen for døve. Unge Alice Cogswell var en av de syv første studentene.
Det første universitetet for døve.
Gallaudets sønn, Edward Miner Gallaudet (1837–1917) grunnla i 1857 i Washington D.C. den første høyskolen for døve, som i 1864 ble Gallaudet University. Universitetet tilbyr også undervisning for de som går i barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Primærspråket som brukes på Gallaudet Universitet er Amerikansk tegnspråk (engelsk: "American Sign Language").


Kooikerhund.
Kooikerhund (FCI #314) er en mellomstor apporterende hund av spanieltype og hollandsk opprinnelse. Den kalles også i noen grad hollandsk spaniel.
Opprinnelse og alder.
Det er uvisst når kooikerhund oppsto, men det finnes eksempler på lignende hunder/typer i Holland tilbake til det 17. århundre, blant annet på malerier gjort av den kjente hollandske kunstneren Johannes Vermeer (1632–1675). Kooikerhund kan således godt stamme fra slike hunder, men det finnes ingen dokumentasjon som kan støtte denne teorien.
Man kjenner imidlertid navnet på rasen fra 1800-tallet, og trolig har typen blitt formet på denne tiden, men den må kunne sies først å ha blitt formet som en egen rase av "baronessen av Hardenbroek van Ammerstol". Før den tid var den mer variert, spesielt i størrelse. Det skjedde først et godt stykke innpå 1900-tallet, en jobb hun startet for alvor fra 1939 og utover. Den 18. juni 1966 ble en midlertid rasestandard godkjent av "Raad van Beheer", og man kan således hevde at baronessen hadde fått fram nok en «kronjuvel» blant de hollandske hunderasene. Rasen ble offisielt anerkjent av den nasjonale kennelklubben i Holland i 1971.
De første hundene kom til Skandinavia i 1987, nærmere bestemt til Danmark. Til Norge kom den først i 1994, der raseklubben, "Norsk Kooikerklubb", ble dannet i 1997.
Utseende, anatomi og fysikk.
Kooikerhund er en svakt rektangulær hund med rikelig pels og frie og ledige bevegelser. Den er gjerne svært utholden og hardfør, men allikevel meget hurtig til spaniel å være.
Hodet er ganske bredt og har lett hvelvet skalle. Skallen og snutepartiet er like lange, ubetydelig markert stopp og pannefure. Godt utfylt snuteparti, særlig under øynene, og sort nesebrusk. Ørene er ganske små og høyt ansatt, og de ligger tett inntil kinnene. De skal være dekket av langt hårbeheng. Halsen er rett og muskuløs. Kroppen har rett rygg, rommelig bryst med velutviklede bakre ribben. Halen skal nå til hasespissen, være rikelig behåret og forsynt med en vakker fane. Den bæres i høyde med rygglinjen eller oppoverbøyd. Rette forben, med faner på baksiden, og velvinklede bakben med bukser.
Pelsen er middels lang, tett eller svakt bølget. Frynser på ørene, «bukser» på bakbena og rikelig fane på halen. Kort pels i ansiktet, på forsiden av forbena og haseleddet på for- og bakben. Pelsfargen er hvit i grunnfarge med klare lys oransje/røde flekker på kroppen og på hver side av hodet som også dekker ørene. Ørefrynsene er sorte nederst og kalles «øreringer» («oorbellen»). Hvitt bliss i ansiktet og pannen. Fanen på halen er hvit.
Rasestandarden fra FCI sier skulderhøyden skal ligge på ca. 35-40 cm, men den nevner ingen ting om forskjeller mellom hanner og tisper. Den nevner heller ingen ting om vekten, men det normale er at disse hundene veier omkring 10-15 kg. Det er allikvel viktigere at hunden er harmonisk bygget.
Bruksområde.
På 1800-tallet var denne hunden primært en arbeidshund, en jakthund på vadefugl og ender. Den er således en ypperlig svømmer. Første verdenskrig var imidlertid en katastrofe for typen, som nærmest forsvant. Etter gjennoppbyggingen av rasen har den en rekke flotte egenskaper som brukshund, ikke minst på grunn av rasens utmerkede luktesans. Jaktegenskapene ligger også latent, og, med litt trening, fungerer den godt som både apporterende hund og kortjager den dag i dag. Den hevder seg også godt i en rekke former for hundesport, der det spesielt utmerker seg som en glimrende hund innen agility og lydighet. Den er dessuten en spennende utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Det sies at rasen er blid, leken, hengiven og svært lojal mot de den kjenner og er glad i, men ofte litt reservert (tilbaketrukken) overfor fremmede. Den er meget hardfør og tåler godt både kulde og regn, og den elsker å bade. Den er glad i å mosjonere og trenger jevnlig mosjon, gjerne daglig. Den trives også svært godt med å få psykiske utfordringer, som eksempelvis å gå spor. Dressur bør skje etter milde prinsipper og med tålmodighet. Pelsen bør også børstes jevnlig, gjerne daglig eller annenhver dag. Behovet for pelsstell vil være avhengig av hvor hunden ferdes.
Annet.
Kooikerhund regnes som en normalt sunn rase, selv om det er kjent at den har noen arvelig belastede lidelser. Blant annet epilepsi og katarakt.


Hutchinson County (Texas).
Kart over Texas der Hutchinson County er markert med rødt
Hutchinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hansford County i nord, Roberts County i øst, Carson County i sør og mot Moore County i vest.
Hutchinson Countys totale areal er 2 318 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 857 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stinnett. Hutchinson County har fått sitt navn etter Andrew Hutchinson.


Historisk verdi.
Historisk verdi knytter seg til objektets bidrag som kilde til historisk kunnskap. Historiske gjenstander eller bygninger er uunnværlige som supplement til skriftlige og muntlige overleveringer. Graden av autentisitet har stor betydning for verdien som historisk kilde. Historisk verdi ivaretas gjennom konservering.


Hans de Beer.
Hans de Beer (født 1957 i Muiden i Nederland) er en nederlandsk illustratør og barnebokforfatter. Han er særlig kjent for en rekke populære bildebøker om dyreunger.
Hans de Beer studerte historie og illustrasjon ved Rietveld Kunstakademi i Amsterdam. Han tegnet i forskjellige barneblader før han debuterte med sin første billedbok om den lille isbjørnen i 1987. Bøkene er oversatt til en lang rekke språk, deriblant norsk.


Bruksverdi.
a> og alt som minnet om tidligere funksjon er borte
Bruksverdi er et begrep knyttet til et kulturminnes økonomiske verdi. Bruksverdi er i seg selv ikke et vernekriterium. Når en skal vurdere brukspotensialet skal man både vurdere den nære og noe mer fjerne fremtid. For å opprettholde en bygnings bruksverdi må man i mange tilfeller tilpasse bygget til en ny funksjon som dagens samfunn setter betingelser for. Tilpasning til en ny funksjon står ofte i konflikt til andre verneverdier.
Gjenbruk og miljø.
Bruksverdien er også knyttet til bærekraftig utvikling gjennom at bruken av eksisterende bygg og anlegg har langsiktige og positive effekter for miljøet. Miljøbelastning vil som regel være mindre ved å tilpasse et eldre bygg en ny funskjon enn ved å rive og bygge nytt. Produksjon og transport av materialer må også regnes med ved nybygg.


Øyvind Storesund.
Øyvind Storesund (født 9. mars 1974) er en kontrabassist fra Bø i Telemark.
Han spiller i bandet Cloroform, Kaizers Orchestra og i Frode Gjerstad Trio frijazz / improvisert jazz i tillegg til andre besetninger med friimprovisert musikk. Han spilte også kontrabass i Kaada og i sigøynerpunkbandet Wunderkammer. Han har gitt ut en rekke plater med alle disse bandene.


Avdelingsmerke.
Avdelingsmerke er en betegnelse på et kjennetegn for en militær avdeling, utformet med farger (tinkturer) og figurer, til bruk blant annet på uniformer, skilt og skip.
Norske avdelingsmerker ble først tatt i bruk på 1900-tallet, men fra tidligere finnes fanemerker, symboler på uniformer og lignende kjennetegn.
Militære faner har ikke avdelingsmerker, men den norske løve i forskjellige tinkturer og sammensetninger.
Hærens avdelingsmerker hadde tidligere nokså naturalistisk form og var i en rombeformet innramming (skjold). Dette ble kritisert blant av den kjente heraldiske eksperten, førstearkivar Hallvard Trætteberg. Fra siste del av 1900-tallet er avdelingsmerkene blitt endret slik at de nå følger heraldiske regler og står i trekantede skjold. De fleste av disse nyere avdelingsmerkene for Hæren er konstruert og utformet av generalmajor Thorbjørn Bergersen. Han har også tegnet militære faner.
Avdelingsmerker i Sjøforsvaret følger heraldiske regler, de har skjold med taukrans rundt, navneplate og kongekrone. Luftforsvarets avdelingsmerker er en del påvirket av tilsvarende britiske merker; de er i sirkelrunde skjold med omskriftsbånd og kongekrone.
Militære fellesinstitusjoners våpenmerker har heraldiske skjold og kongekrone.
På militære uniformer er det brukt forskjellige andre merker som ikke er avdelingsmerker, så som de såkalte "bransjemerkene".


Kunstnerisk verdi.
Kunstnerisk verdi er en verneverdi som omfatter kunstnerisk og arkitektonisk verdi og knytter seg til menneskets estetiske behov og søken etter opplevelser av skjønnhet.
Det legges vekt på form, struktur, materialvalg og detaljutforming i forhold til en kunstnerisk idé og fullførelsen av den. Estetiske vurderinger er sentrale i denne sammenhengen.
Kunstnerisk verdi er et abstrakt begrep som er knyttet til betydningen (verdien) av et kunstverk. Et kunstverk er i denne sammenheng et meget bredt begrep, det kan omfatte såvel noe håndfast som for eksempel et maleri, en skulptur eller et byggverk, som noe abstrakt som en opera eller et musikkstykke. Dets verdi vil være avhengig av for eksempel sosiale faktorer eller bakgrunnen til den som definerer om et verk har «kunstnerisk verdi».


Pichu.
Pichu er fra 2.generasjon. Den er av typen Electric (elektrisk) Pokémon.
Navnet er en forkortelse av Pikachu, og er sammensatt av de samme ordene.
Pichu er nr. 172 i National Dex.
Pichu utvikler seg til Pikachu ved at man maksimerer "Friendship" (vennskap)!


Kontroll på Kontinentet.
«Kontroll på Kontinentet» er en single fra studioalbumet "Ompa til du dør" av Kaizers Orchestra. Singelen ble utgitt i 2002 og kun distribuert i Danmark.


Raichu.
Raichu er av 1. generasjon og er en videreutvikliking av Pikachu. Den er av typen Electric (elektrisk) Pokémon.
Navnet er sammensatt av det japanske ordet "rai", som betyr torden, og "chuchu" som er et japansk onomatopoetikon for "pip" (den lyden mus lager).
Raichu er nr. 26 i National Dex.


Arkitektonisk verdi.
Arkitektonisk verdi er en verneverdi som man finner i bygninger eller anlegg med arkitektonisk kvaliteter. Arkitektonisk kvalitet kan knyttes til noe som utfolder seg i tre dimensjoner som har en praktisk og kunstnerisk side.
Det legges vekt på form, struktur, funksjonelle og bygningstekniske kvaliteter, materialvalg og detaljutforming i forhold til en kunstnerisk idé og fullførelsen av den. Estetiske vurderinger er sentrale i denne sammenhengen.


Tony Ross.
Tony Ross (født 10. august 1938 i London) er en britisk illustratør og barnebokforfatter.
Han har skrevet og tegnet egne bildebøker og samarbeidet med en rekke forfattere, blant andre Roald Dahl, Paula Danziger, Michael Palin og Francesca Simon. Siden debuten i 1976 har han utgitt over hundre barnebøker. Tegnestilen hans er lett og ledig i en rufsete vitsetegnerstil.
Eksterne lenker.
Ross, Tony


Død manns tango.
"Død manns tango" er en EP av Kaizers Orchestra, utgitt i 2002. Den ble spilt inn på Lydriket i Bergen i desember 2001, og er én av to EP-er som ble utgitt av selskapet BroilerFarm.


Identitetsverdi.
Identitetsverdi er nært forbundet med symbolverdi og knytter seg til en bygnings evne til å styrke fornemmelsen av kontinuitet, tilhørighet og slektskap. Som kilde til kunnskap eller objekt for opplevelse kan bygninger fungere som identitetsskapende element i miljøet. Bygninger med anekdoteverdi, knyttet til viktige hendelser eller personer, vil gjerne også bli tillagt identitets- eller symbolverdi. For etniske minoriteter kan den kollektive identitetsverdien være en svært viktig verdi.


Emanuel Swedenborg.
Emanuel Swedenborg (født 29. januar 1688, død 29. mars 1772) var en svensk naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker. Han skrev mange bøker i løpet av sitt liv hvor han fremmet sine tanker. Da han var omkring femti år, opplevde han en personlig åndelig krise. Dette fikk ham til å tenke over religiøse spørsmål. Han hevdet så at han mottok åpenbaringer og at han talte med både engler og djevler. Etter hans død vakte hans tanker interesse hos mange, og ble til det som er kjent som swedenborgianisme.
Tidlige år.
Swedenborg var sønn av biskop Jesper Swedberg (1653–1735) og Sara (f. Behm) (1666–1696), datter av borgemesteren og assessoren Albrekt Behm († 1679).
Swedenborgs far Jesper Swedberg kom fra en enkel bakgrunn, men ble etter teologiske studier og reiser utenlandsk prest. Gjennom sine prekner som regimentsprest i Stockholm fikk han kong Karl XIs gunst og ved Swedenborgs fødsel var han hovedpredikant. I 1692 flyttet familien til Uppsala der faren fikk stilling som professor i teologi ved Uppsala universitet. I 1692 døde Swedenborgs mor, og året etter giftet faren seg med Sara Bergia. I 1702 ble faren utnevnt til biskop i Skara.
Faren interesserte seg for pietismen, et vekkelseopprør blant lutheranere som blant annet ville skille kirken fra staten og som poengterte det hellige i å kommunisere med Gud i stedet for å bare henvises til ren tro. Jesper hadde også den mer ukonvensjonelle troen på ånder og englenes nærhet i det daglige livet.
Emanuel fullførte sine studer ved universitetet i Uppsala, og i 1710 gjennomførte han sin Grand tour, som var i bruk på denne tida, gjennom Nederland, Frankrike og Tyskland, frem til han kom til London, hvor han oppholdt seg de neste fire årene. På denne tiden var London Europas sentrum for filosofiske diskusjoner, ytringsfrihet, vitenskapelige ideer og oppdagelser. Emanuel studerte fysikk, mekanikk og filosofi, samt at han leste og skrev poesi. Han skrev til sin velgjører og svoger Erik Benzelius d.y. at han trodde at han kunne være forutbestemt til å bli en stor vitenskapsmann. I et av sine brev skrev han ned en liste på en rekke oppfinnelser som han påstår seg å ha laget. Listen inkluderte blant annet en ubåt, slusekonstruksjonen, dampmaskin, maskingevær, universalmusikkinstrument, et fly og en brannsprøyte.
Årene som vitenskapsmann.
I 1715 vendte Swedenborg tilbake til Sverige, hvor han i de kommende tjue årene henga seg til naturvitenskap og utvikling av ulike maskiner. Et av de første stegene var hans møte med Karl XII i Lund i 1716. Oppfinneren Christopher Polhem, som kom til å bli en av Swedenborgs nærmeste venner, var også til stede. Swedenborgs tanke med møtet var å overtale kongen til å finansiere et observatorium i nordlige Sverige. Den krigsfokuserte kongen anså ikke prosjektet som tilstrekkelig viktig, men utnevnte Swedenborg som assessor ved Bergskollegium i Stockholm. I den nærmeste tiden arbeidet han under Polhem med ulike større ingeniørprosjekter rundt om i Sverige, blant annet ved bygginga av ovner for saltverk i Bohuslän, sluser for Polhems sluser i Trollhättan og en tørrdokk i Karlskrona.
Fra 1716 til 1718 publiserte Swedenborg et vitenskapelig tidsskrift ved navn "Daedalus Hyperboreus" ("«Den nordiske Daedalus»"), som var en oversikt over mekaniske og matematistiske oppfinnelser og oppdagelser. I 1716 tegnet han også tegningene til en «Machine att flyga i wädret», altså noe som skulle ha kunnet blitt et fly.
I november 1718 lot Karl XII Ulrika Eleonora d.y. adle Swedenborg og hans søsken. Det var på 1600- og 1700-tallet vanlig i Sverige å adle biskopens barn som heder for biskopens arbeid under kongen. Ved dette tilfelle ble etternavnet endret fra Swedberg til Swedenborg. Etter kongens død foretok han en reise til Sachsen og Ungarn på oppdrag fra Bergskollegium, først og fremst for å studere ulike tekniske løsninger rundt malmbryting, og kom tilbake til Sverige i 1722.
I 1724 ble han tilbudt stilling som professor i matematikk ved Uppsala universitet, men avslo fordi han fremdeles arbeidet med geometri, kjemi og metallurgi som sin karriere. En annen grunn var at han på grunn av stamming ikke anså seg som en som kunne holde forelesninger. Det er beskrevet hvordan han alltid snakket langsomt og forsiktig, og det er ikke noen kilder på at han noen gang snakket offentlig.
1729 ble han innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala, og i 1734 som medlem av det keiserlige russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg.
Nye studieretninger.
På 1730-tallet ble Swedenborg mer interessert i åndlige spørsmål, og var fast bestemt på å finne en teori som kunne forklare forbindelsen mellom ånd og materie. I 1735 publiserte han i Leipzig tre utgaver som han kalte "Opera philosophica et mineralis" ("«Filosofiske og mineralogiske arbeid»"), der han forsøkte å føre filosofi og metallurgi sammen. Verket fikk først og fremst oppmerksomhet rundt kapittelet med analysen av å smelte jern og kobber, og det var dette verket som ga ham oppmerksomhet internasjonalt.
Samme år publiserte han også manuskriptet "de Infinito" ("«Om uendeligheten»"), der han forsøker å forklare hvordan det åndelige er i forhold til det uåndelige, og hvordan sjelen er i forhold til kroppen. Dette var hans første manuskript der lignende spørsmål ble tatt opp. Han visste at sine syn kunne kollidere med de vanlige teologiske oppfattingene da han argumenterte for at sjelen var skapt av materie.
I løpet av 1730-tallet gjennomførte han en rekke studier i anatomi og fysiologi. På samme tid studerte han denne periodens store filosofer som John Locke, Christian Wolff og Leibniz, men også tidligere filosofer som Platon, Aristoteles, Plotinos, Augustinus, Descartes med flere.
Vitenskapelige oppfatninger.
Swedenborg framsatte en mengde vitenskapelige ideer, både før og etter sin åndelige krise. Som ung beskrev han i et brev til sin svoger Erik Benzelius, i 1718, om sin ambisjon om å presentere en ny idé hver dag. Rundt 1730 hadde han endret oppfatning og mente i stedet at høyere kunnskap ikke er noe man kan skaffe seg uten at det helt eller delvis bygger på inngivelser. Etter krisen i 1745 var han av den oppfatning at hans kunnskap ble gitt til ham spontant av engler.
En av de pseudovitenskapelige ideene som anses som viktige for å forstå hans teologi er hans tanker rundt det han kalte for "korrespondenser". Disse tankene presenterte han allerede før sin krise, i første utgave av "Regnum Animale", som omhandler menneskesjelen.
Korrespondensteorien bygger på en idé om at det er en sammenheng mellom naturen («materien»), det åndlige og himmelriket. Grunnlaget for denne ideen kan spores tilbake til nyplatonismen og filosofen Plotin. Med utgangspunkt i dette scenario tolket Swedenborg Bibelen og mente at den minste trivielle detalj kunne inneholde den dypeste åndelige sannheten.
Teologi.
Swedenborg mente at hans teologi var en åpenbarelse av den sanne kristne religionen, som han mente hadde blitt formørket gjennom århundrende av teologi. Han refererte likevel aldri til sine skrifter som teologi, ettersom hans ideer var basert på egne opplevelser, til forskjell fra teologi. Han ville heller ikke talle det for filosofi, da han i 1748 beskrev filosofi som noe som «formørker sinnet, forblinder oss, og helt forkaster troen»
Grunnlaget for Swedenborgs teologi finnes i "Arcana Caelestia" ("Himmelska hemligheter"), utgitt i åtte utgaver fra 1749 til 1756. Mesteparten av verket består av bibeltolkninger, og han fokuserer på hvordan Bibelen beskriver menneskenes forvandling fra materie til åndelig tilstedeværelse. Han begynner med å skissere en teori om hvordan skapelsesberetningen ikke var en beskrivelse av hvordan jorden ble skapt uten en beskrivelse av hvordan menneskene ble «født på ny» i seks faser. I følge Swedenborg kunne alt som var relatert til menneskene relateres til Jesus og hvordan Kristus befridde seg fra materiens fengsel.
Ekteskapet.
Et aspekt av Swedenborgs tekster som ofte diskuterer er hans ideer rundt giftemål. Han var selv ugift hele livet, selv om han i en kort periode rundt 1718-tallet var forlovet med Polhems 15-årige datter Emerentia. Dette hindret ham imidlertid ikke fra å skrive en mengde skrifter om ekteskapet. I boken "Äktenskapliga kärleken och dess motsats" fra 1768 skriver han at et rettferdig ekteskap må være en kontinuerlig åndelig utvikling for begge partner, og dette forbundet kom til å fortsette i livet etter døden.
Swedenborg mente og kjempet for å fremme at grunnlaget for ekteskapet var visshet, fysisk representert i mannen, og kjærlighet, fysisk representert av kvinnen. Denne form for dualitet forekommer gjennom alle Swedenborgs skrifter. Han skriver blant annet at «Tro er en forening mellom fornuft, som representeres av mannen, og intensjonen, som representeres av kvinnen».
Treenigheten.
Swedenborg mente at den kristne doktrinen som fremstiller treenigheten som tre personer – Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd – var feilaktig. I alle sine åndelige verker fremhevet han at treenigheten var tre aspekter av Gud, og at guddommeligheten ikke var delbar. Swedenborg argumenterte for at muslimer, jøder og mange andre personer med annen tro enn den kristne motsatte seg kristendommen på grunn av denne feilaktige tolkningen av treenigheten. Han mente at denne feiltolkningen stammet fra Det første konsilet i Nikea (325) og den athanasianske trosbekjennelse fra ca. 500.
Sola fide ("Gjennom troen alene").
Swedenborg motsatte seg også en av grunnsetningene i Martin Luthers lære kalt "Sola fide", hvilket innebar at man ble frelst gjennom troen alene, uten hensyn til hva personen har gjennomført i livet. Swedenborg mente at frelse oppnås gjennom en kombinasjon av tro og velgjerninger, og at meningen med tro var at denne skulle lede menneskene til et rettferdig liv, som innebar at vedkommende utfører velgjerninger og har kristen menneskekjærlighet. Han mente også at velgjerninger måtte komme av viljen til å utføre godhet der det er mulig.
Kjetteriprosess.
I 1768 ble en rettsgang innledet for kjetteri mot Swedenborgs skrifter, samt Gabriel Beyer og Johan Rosén, som førte frem Swedenborgs ideer. Rettsgangen handlet hovedsakelig om hvorvidt Swedenborgs teologiske skrifter var forenelige med den kristne lære. En kongelig forordning i 1770 forklarte at Swedenborgs skrifter var «klart feilaktige», og ikke skulle læres videre, selv om hans teologiske tankesystem aldri ble gjennomgått. Swedenborg ba kongen om nåde og beskyttelse i et brev fra Amsterdam. En ny undersøkelse mot Swedenborg førte ikke frem, og ble til slutt lagt ned i 1778.
Ettermæle.
Swedenborgs kropp ble begravet i Uppsala domkirke, mens hans hode og hjerte ble overført til et museum i London. På 1980-tallet ble kraniet på professor Clas-Olof Selenius' initiativ overført til Uppsala. Graven ble åpnet og kraniet ble lagt sammen resten av kroppen.
I forbindelse med 250-årsminnet over Swedenborgs fødsel ga det svenske postverket ut en frimerkeserie med hans portrett.
Emanuel Swedenborgs samling, som ble donert til Kungliga Vetenskapsakademien etter hans død, ble i 2005 satt opp på UNESCOs Verdensminneliste over dokumenter med kulturarvbetydning.
Swedenborg var fra en side sett forankret i et eksplisitt kristent samfunn og univers, men «hans romantiske nytolkninger, hans himmelske samtaler og hans kreative omgang med kristendommen har gjort ham til en viktig forløper for den nye religiøse utviklingen som begynte på 1800-tallet og kulminerer med den moderne New Age-bevegelsen». Utdrag fra hans bok "Om himmelen og helvete" er utgitt i antologien "New Age", 2007.
Eksterne lenker.
Swedenborg, Emanuel
Swedenborg, Emanuel
Swedenborg, Emanuel


Symbolverdi.
a> fått stor symbolverdi i norsk historie og for den norske, nasjonale identiteten.
Symbolverdi er den verneverdien eller betydningen noe har som symbol for noe annet. Symbolverdi er nært forbundet med identitetsverdi og knyttes gjerne til en konkret gjenstand, bygning, handling og annet som representerer en abstrakt idé som er viktig for en sosial eller etnisk gruppe, en ideologi, religion eller et avgrenset geografisk område, som en by eller en nasjon. Eksempler på norske objekter med høy symbolverdi, er St. Olavs skrinet, Kongebjørka og Eidsvollbygningen.


Donots.
Donots er et punkband fra Tyskland, som ble stiftet i Ibbenbüren, 1993.
Navnet på bandet ble til ved at Jan-Dirk Poggemann fikk lyst til å kalle opp bandet etter en bakevare han stod og spiste. Denne bakevaren kalles donuts, men Jan-Dirk skrev navnet feil.
De andre medlemmene i bandet likte navnet, fordi de mente at de fant filosofien sin i det (dontots = do nothing, like slackers/gjør ingenting, som slappfisker), så de valgte å beholde navnet.
Veldig sjelden hender det at bandet kaller seg selv «Ibbtown Rockers».
Medlemmer.
Ingo Knollmann (Vokalist) – siden 1993
Guido Knollman (Gitar) – siden 1993
Jan Dirk Poggemann (Bass) – siden 1993
Eike Herwig (Trommer) – siden 1995
Alex Siebenbiedel (Gitar) – siden 1996


Raikou.
Raikou er en av de legendariske pokémon i 2. generasjon. Den er av typen Electric (elektrisk) Pokémon.
Raikou sies å være personifiseringa av lynet.
Navnet kommer kanskje av det japanske ordet for lyn.
Raikou er nr. 243 i National Dex.


Entei.
Entei er en av de Legendariske Pokémon i 2
.generasjon. Den er av typen Fire (ild) Pokémon.
Entei sies å være personifiseringa av vulkanen.
Navnet kommer antakeligvis fra det japanske ordet "enten", som betyr "flammende varme", og det japanske ordet "teii", som betyr "keiserlig majestet".
Entei er nr. 244 i National Dex.


James Jesse Strang.
James Jesse Strang (født 21. mars 1813, død 9. juli 1856) var en religiøs leder som grunnla den grenen av Siste Dagers Hellige som er kjent som strangitter.
Strang var født og oppvokst som baptist. Han var advokat og arbeidet også som journalist og var tilknyttet Smithsonian University. Han hadde begynt å helle over til filosofisk skeptisisme da han ble kjent med Joseph Smiths forkynnelse og ble medlem i hans kirke. I kirken fylte han flere verv.
Da Joseph Smith ble myrdet i 1844 hevdet Strang at han hadde fått et brev hvor Smith hadde utpekt ham til sin etterfølger. Han hevdet også å ha mottatt åpenbaringer som bekreftet utvelgelsen. Flere slektninger av Smith skal for en tid ha støttet hans påstander.
Strang ble snart utestengt fra kirken av Brigham Young, men han samlet seg en tilhengerskare som etterhvert kom til å telle flere tusen. Mange av hans tilhengere ble med ham til området rundt Lake Michigan. Her slo de seg ned, og på Beaver Island grunnla de et senter.
Strang hevdet å motta egne åpenbaringer og han hevdet også å ha funnet noen metallplater med innskrifter på som han klarte å tyde ved mirakuløs hjelp. Han dannet et samfunn som han hevdet var den sanne fortsettelsen av kirken som Smith hadde grunnlagt. Dette samfunnets tilhengere praktiserte polygami. Strang fikk seg fem koner.
I 1847 lot Strang seg utrope til konge og kalte seg James I. Han ble innsatt med en kroningsseremoni. Dette førte til at han ble anklaget for forræderi. Imidlertid klarte han å forsvare seg mot anklagene og ble et medlem i den lovgivende forsamlingen i Michigan.
Imidlertid oppstod det opptøyer og Strang ble på et tidspunkt angrepet fysisk og truffet av flere skudd. Det har vært flere påstander om de nøyaktige omstendighetene rundt angrepet. Han ble dødelig såret, men levde i flere dager etter angrepet. Han utropte ikke noen etterfølger, da han trodde det måtte en åpenbaring til det. Etter hans død ble flere av tilhengerne drevet bort fra området. Mange av tilhengerne ble senere medlemmer av Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Men noen holdt fast ved forkynnelsen til Strang, og de fortsetter å være et samfunn den dag i dag.


Oksalsyre.
Oksalsyre er en sterk organisk dikarboksylsyre med strukturen (HOOC-COOH'"). På grunn av forbindelsen mellom to karboksylsyregrupper, så er den en av de sterkeste organiske syrene. Saltene til oksalsyre kalles oksalater.
Oksalyre finnes naturlig i mange planter, men er giftig og bør ikke spises i større mengder av gangen. Oksalsyre finnes fortrinnsvis i gjøksyre ("Oxalis acetosella" som har gitt navn til syren), meldestokk, rabarbra og spinat. Dødelig dose av ren oksalsyre (5-13 g) fører til alvorlige betennelser i fordøyelseskanalen med oppkast og diaré, nyreskader, krampetrekninger og død på grunn av hjertestans. Den maksimale dosen av ren oksalsyre som kan inntas er angitt til 0,3 g i form av enkeltdoser, eller maks. 1 g daglig.


Forekomstverdi.
Forekomstverdi knytter seg antallet av forekomsten av ulike bygningstyper. Det kan gjelde både sjeldne og vanlige bygningstyper. Er forekomsten høy av en type kulturminner, er det vanlig at man freder det beste, mest representative og autentiske eksemplaret. Forekomstverdi er knyttet til målsettingen om å sikre et representativt utvalg av bygninger på landsbasis. Representativitet vurderes i forhold til geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde.
Kirkebygninger.
Stavkirkene er et eksempel på en bygningstype som var vanlig i middelalderen, men idag er det bare 28 stavkirker igjen.


Suicune.
Suicune er en av de Legendariske Pokémon i 2.generasjon. Den er av typen Water (vann) Pokémon.
Suicune sies å være personifiseringa av nordavinden.
Fysiologi.
Suicune er en ganske stor Pokémon som ligner en hund, katt, panter eller lignende. Som et kompromiss i denne debatten er den fra offisielt hold kalt et "legendarisk beist". Den er lyseblå med en enorm lilla manke, og to hvite bånd som henger som løse tømmer fra nakken. Den har to horn som står ut på toppen av hodet, og som etter hvert vokser sammen igjen så de former en ring.
Spesielle evner.
I følge legendene i Pokémon-verdenen kan Suicune renske all slags forurenset vann, noe man kan se i den fjerde Pokémon-filmen "Pokémon 4Ever – Skogens stemme". Suicune kan også fremkalle voldsomme vinder, nordlys og isstormer. Suicune er en av de aller raskeste løpende Pokémonene, og kan løpe så fort at den kan løpe på vann. Den er også i stand til å hoppe nesten en halv kilometer bortover i et eneste sprang. Et av Suicunes mest fryktede angrep er Sheer Cold, som fryser ned et lite område til det absolutte nullpunkt, noe som ofte resulterer i at et område på størrelse med en fotballbane blir frosset til is, med sentrum i dette punktet. Den kan, som de fleste vannpokémon, også fremkalle flodbølger. Suicune tilbringer det meste av tiden sin løpende rundt i verden. Varsler om at den er på vei er plutselige temperaturfall, tidlig solnedgang, plutselig skyfri himmel og et strålende nordlys.
Navnet kommer av det japanske ordet "sui", som betyr vann, og "kun", som betyr mester.
Suicune har nr. 244 i National Dex.


Davy Jones (Pirates of the Caribbean).
Davy Jones er en fiktiv karakter som opptrer i filmen og også i oppfølgerfilmen Pirates of the caribbean at world's end. Han er hovedskurken i film nummer to, og en av skurkene i film nummer tre, og blir spilt av skuespilleren Bill Nighy.
Han er kaptein på et spøkelsesaktig og fryktet skip i sjøfartens legender, «Den flygende hollender». I filmen må Jack Sparrow betale tilbake gjelden sin – i form av hans egen sjel – til Davy som følge av at han hevet "The Black Pearl" fra havets dyp. I 13 år fikk "Pearl" seile bekymringsløst på de syv hav, men nå har altså tiden kommet til å betale tilbake gammel gjeld.
Hovedplottet i filmen tar for seg Sparrows flukt fra gjelden og forsøket på å unnslippe den ved å tilby Jones ett hundre sjeler i bytte mot Sparrows frihet.
Det kommer også fram at Davy Jones har «Støvlestropp Bill» Turner under sin kontroll, da han gav sin egen sjel i bytte mot livet (og 100 år foran masten).
Davy Jones et kallenavn som primært har blitt brukt av sjømenn på det som kunne være Djevelen.


Liste over bygningstyper.
Arkitektoniske former eller bygningstyper er en betegnelse på en bygning definert i en byggeoppgave.
En mengde mennesker står utenfor noen brakker.
Rekkehus bygd i murstein i Fishpool Street, St Albans, England
Stabbur, tegning fra Eilerts Sunds bok «Bygnings-skikken paa Landet», 1862
Semperoperaen i Wien med rytterstatue av kong Johann
Stupa ved Samye Ling-klosteret i Skottland


Tibia (dataspill).
Tibia er et av de eldste, lengst eksisterende grafiske online rollespillene gjennom tidene. Spillet ble utviklet så tidlig som i 1997, og er fremdeles i utvikling. CipSoft GmbH, som er basert i Regensburg, er Tibias utvikler og operatør.
Starten på Tibia.
Tibia startet som et ikke-kommersielt programeringsekspriment av tre tyske dataingeniør-studenter, disse er kjent som tibias «guder». Deres spillnavn (og ekte navn) er Steve (Stephan Vogler), Durin (Ulrich Schlott) og Stephan (Stephan Börzsönyi). Spillet startet som kjørende på et universitets komputersystem i 1997, med mye av grafikken lånt fra det klassiske «single-player-spillet "Ultima VI". Tibia trengte i starten frivillige til å være administratorer, samt å lage brukegrensesnitt. Siden har spillet utviklet seg til å bli et profesjonelt kommersielt foretaksomhet.
Endringene i spillet har over de 9 årene spillet nå har kjørt utviklet seg gradvis heller enn radikalt. Selv om «Tibia»s veldig enkle pseudo-3D grafikk (som er ganske uvanlig med tanke på dagens standarder) og mangelen på lydeffekter har ikke hatt noen negativ effekt på spillets stødige vekst i antall spillende.
"Tibia"s suksess kan være grunnet at store deler av spillet, som kan lastes ned fra spillets offisielle hjemmeside, fortsatt er gratis. Dette er en kontrast til de større, mer kjente online-rollespillene, som må kjøpes i butikken, og som kun inneholder en kort periode der du får spille gratis.
For et månedlig sum penger, kan spillere oppgradere til «premium account», som låser opp områder og muligheter som spillet har (f. eks. lettere reiser ved hjelp av båt, og flere klesdrakter). Disse spillerne har også førsterett når det gjelder pålogging til tjenere som det er for mange spillere på. tjenerene til «Tibia» er lokalisert i USA og Tyskland.
Selv om tjenerne er lokalisert i «USA» og «Tyskland», spilles spillet av personer fra hele verden, særlig mange spillere kommer fra Brasil. Tibia har blitt omtalt i mange brasilianske aviser, samt på tv, og har blitt et av favorittspillene å spille på LAN.
Hvordan spillet fungerer.
Spillere bruker mesteparten av sin tid online på å trene deres spillers «skills» (eller nivå) innen de forskjellige feltene man kan utvikle seg på. I tillegg til å trene «skills» er det populært å «hunte» (eller jakte) på store mengder dyr, med forskjellige våpner og magiske ferdigheter. I tillegg til trening og jakting går store deler av spillet ut på å snakke og handle med andre spillere. Den beste sjansen man har for å få gode våpner og beskyttelse i form av armor og skjold er å kjøpe og selge objekter. Det er også viktig i spillet å skaffe seg venner for å kunne gå sammen å jakte på de virkelige «skumle» vesnene på spillet. For å kunne jakte på farlige monstre er det lurt å være medlem av en «guild». En «guild» fungerer som en slags klubb der man gjerne deler et felles, stort hus, og går på jakt med hverandre. En «guild» kan også gi deg beskyttelse. Enkelte tjenere er kjent for sine «guildkriger» der forskjellige «guilder» går til angrep mot hverandre for å vise hvem som hersker over tjeneren.
De fleste av tjenerne fungerer slik at spillerne kan angripe hverandre, men for å begrense spesielt fiendtlige handlinger finnes det et slags «ryktesystem» som holder alt under kontroll. Det finnes også varianter av tjenere der det ikke går an å angripe hverandre, og det finnes også dervere der det er restriksjoner på det.
Før store oppdateringer blir tatt i bruk er det vanlig med en «test-tjener». Disse er først og fremst åpne for spillere med posisjoner som tutor, seniortutor, og gamemaster. Test-tjeneren åpnes gjerne for vanlige spillere etter dette. Mange ser på test-tjener som en eldig artig del av spillet, hvor alle spillere, fra alle tjenere samles på en tjener hvor man kan slåss og få tak i legendariske våpner lett. Allikevel er ikke «test-tjeneren» på for å underholde folk, men derimot for å finne feil i spillet, såkalte «bugs». Det du gjør på en «test-tjener» får ikke innvirkning på spilleren på din vanlige tjener.
Etter å ha lært hvordan spillet fungerer på en introduksjons-øy, "Rookgaard", som er reservert for nye spillere, kan spillerne velge hvilken av de fire forskjellige "raser" de vil være. Valget står mellom «Knight»; en kriger som er god i nærkamp, «Paladinen»; hovedsakelig en kriger som er best litt på avstand fra fienden (skyter gjerne med pil og bue), «Druiden»; en magiker som har spesialisert seg på «healing», og «Sorcereren», en mer aggressiv magiker med triks som for det meste omfatter angrep.
Hovedforskjellen på spillerne er i hvilken grad spillernes nivåer stiger. For eksempel, en «knight» vil forbedre sitt angrepsnivå fortere enn de andre «rasene». Mens for en «druid» eller en «sorcerer» vil magi-nivået stige fortere enn de andre nivåene.
Monstrene spillerne møter i spillet varierer fra ikke aggressive «hunder» og «rådyr», til lette-å-drepe «rotter», farlige «orcer» og veldig farlige «drager» og «demoner».
Knight.
«Knight» er den rasen som er best når det kommer til slåssing i nærkamp.(tank) De avanserer fortere enn de andre rasene når det kommer til angreps-nivåene.(sword,axe,club,shield) Som avstandskrigere er «knighten» ganske gjennomsnitts, mens som magiker duger de ikke noe særlig.(7.6) «Knighter» trener ofte, og er den «rasen» som er mest populær.(ikke etter at "hotkeys" kom) Inntil nylig ble «knighter» sett på som den svakeste «rasen»
Paladin.
«Paladin» er den rasen som er best på ikke-magisk avstandskriging. Avstandskriging nivået deres stiger fortere enn for de andre tre rasene, men er ikke en særlig god nærkampskriger grunnet lite trening innen dette feltet. «Paladiner» kan bruke en god del magi, og produsere noen hjelpfulle runer. De må hele tiden kjøpe ny ammunisjon (piler og bolter), men kan trene med spyd.
Sorcerer.
«Sorcerer» er den rasen som er best når det kommer til kriging med magi. De kan lage mange forskjellige runer, og kan bruke magi til å angripe fiender. De har også litt kjennskap til defensiv magi, som healing. Deres nivåer når det kommer til nærkamp- og avstandskriging er sjeldent høye. I begynnelsen er en «sorcerer» vanskelig og dyr å bruke, men jo mer du avanserer i level og magiclevel, jo sterkere blir du. Å være av en magisk rase koster mye, og mye av tiden din på spillet går med til å spise mat og lage runer. Mye av livet som tibianer vil gå med til å jakte på lette monstre som «rotworms» i nærkampsbekjemping uten magi for å skaffe penger.
Druid.
«Druider» kan lære mye defensivt, men også noen aggressiv magi. De kan også produsere (og selge) healing-runer. Det er ganske enkelt for en «druid» å bli rik grunnet etterspørselen etter healing-runer. (Men i den siste oppgraderingen har etterspørselen etter healing-runer blitt mindre, siden det ble innført healing-eliksirer.)
Magi.
«Knighter» har færrest magiske triks å kjøpe, «paladiner» har noe fler, mens «sorcerer» og «druid» har store mengder av dem å kjøpe. Noen av dem kan kun kjøpes på øyer for «premium account»-spillere. For noen av triksene behøves det også å ha en spiller som er «oppgradert» fra vanlige spillere. Disse oppgraderingene går fra de vanlige rasene til «master sorcerer», «elder druid», «elite knight» og «royal paladin». Oppgradering kan kjøpes for 20,000 gold (gp) av «Kong Tibianus» av «Thais», eller «Dronning Eloise» av «Carlin», hvis du har en betalt bruker og en spiller som er level 20 eller høyere.
Support og regler.
Premium Account-spillere som oppfyller visse formelle krav i ekspertise og som ikke har brutt noen av «Tibias» lover i nær fortid kan bli «tutor». En «tutor» support til andre spillere i en egen chattekanal i spillet. «Tutorer» rapporterer også om navn som bryter direkte til «Tibias» kundesupport. «Tutorer» kan oppgraders til «seniortutorer» etter tre måneders tjeneste for «Tibia».
En «Senior-Tutor» har muligheten til å direkte rapportere et lovbrudd til en «GameMaster», og vil da få raskere respons. En vanlig spiller må derimot vente i opp til 6 timer for å få svar, hvis det kommer svar i det hele tatt.
Tibia har også et visst antall «GameMastere» (GM) som er utstyrt med spesielle verktøy som for eksempel kan lokalisere en person og teleportere seg til han eller henne, eller gjøre seg selv usynlig. «GameMastere» forfølger og straffer personer som bryter tibias regler. Alle de tre gruppene med folk som passer på at ting fungerer som de skal overvåkes av konsument-supporten, ansatt av CipSoft, spillets utviklere.
Det er også CM de er i et høyere stadium enn GM. Cm's Jobber i Tyskland ved lokalene
Engelske fansider.
multiplayer online roleplaying game (English and Deutsch)


Darron Gibson.
Darron Gibson (født 25. oktober 1987 i Derry, Nord-Irland) er en fotballspiller. Han er midtbanespiller og kom til Manchester United som junior. Han spiller også for s U19-landslag. I 2005 bestemte han seg for å ikke spille for landet han tidligere hadde representert, Nord-Irland. Han ville heller få sin "drøm oppfylt" ved å representere Irland på internasjonalt nivå.
For øyeblikket spiller Gibson i Everton FC. Den 28. oktober 2005 fikk han sin første kamp på a-laget da United spilte en Ligacup-kamp. Han er tidligere elev ved St. Columb's College i Derry.
Gibson blir sett på som en sterk og atletisk midtbanespiller som både kan angripe og forsvare. I mai 2006 ble han kåret til årets unge spiller i Manchester United.
I oktober 2007 ble Gibson utlånt til Wolves, og var der resten av sesongen.
I januar 2012 signerte Gibson en fire og et halv år kontrakt med Everton. Han skårte sitt første mål for Everton mot Manchester City 31. januar 2012. Målet førte til at Manchester United sto likt med antall poeng med Manchester City, Sir Alex Ferguson uttalte at det hele var en del av planen hans, som i referanse til at Gibson ble solgt fra Manchester United til Everton.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. januar 2012"


Dragonite.
Dragonite er en førstegenerasjons Pokémon. Den er av typene Dragon (drage) og Flying (flyger) Pokémon.
Dragonite er en stor (2 – 3.5 meter høy), oransje drage, med runde former, et par små vinger der skulderbladene skulle vært, og et mildt lynne. Den er en av de aller raskeste flygende Pokémon, da det sies at den kan fly jorden rundt på 16 timer. Dette ville gitt den en gjennomsnittsfart på omtrent 2500 km/t, gitt at det er vår jord det snakkes om. Dessverre er den ikke så god til å bremse, og på grunn av den store vekten og farten kan en feilslått landing bety betraktelige skader på omgivelsene. Ikke desto mindre brukes Dragonite mye som postbud. Dragonite er ganske klumsete på bakken, så det at den vanligvis prøver å rette opp skadene den forårsaker, er ikke alltid en god ting. Den er også regnet som en veldig smart Pokémon, og feiltolker sjelden beskjeder.
Dragonite har en mengde spesielle evner, hovedsakelig det at den kan forandre været på alle tenkelige måter. Den kan i tillegg bruke diverse energiangrep, og fremkalle jordskjelv.
Dragonite er sterkest på fysiske angrep, som slag og taklinger, skjønt den kan bruke spesialangrep fra nesten alle elementtyper.
Navnet kommer "dragon", som betyr drage, og enten "knight" (ridder) eller "night" (natt). Navnet kan også komme fra "draconite", som betyr noer slikt som "drakonitt", som var en mytisk dragestein.
Dragonite er nr. 149 i National Dex.


Eileen Davidson.
Eileen Davidson (født 15. juni 1959 i Artesia i California) er en amerikansk skuespiller, hovedsakelig kjent fra såpeoperaer.
Davidson ble for alvor et kjent fjes da hun spilte den ledende rollen som «Ashley Carlton» i "The Young and the Restless" fra 1982 til 1989. Senere spilte hun i "Santa Barbara", før hun ble skrevet inn i legendariske "Days of our lives", i Norge kjent som "I gode og onde dager". Her spilte hun rollen som «Kristen Blake» fra 1993 til 1998, og senere også fire andre karakterer som lignet på «Kristen». Etter å ha forlatt serien gikk hun tilbake til "The Young and the Restless", men i 2007 fikk hun sparken av Lynn Marie Latham. Rolefiguren hun spilte i Y&R ble overført til "Glamour" ("The Bold and the Beautiful"). Davidson har vært gift tre ganger, og er nå gift med skuespilleren Vince Van Patten, som hun i 2003 fikk sønnen Jesse Thomas med.


Jazmin Grace Rotolo.
Jazmin Grace Rotolo, også kjent som Jazmin Grace Grimaldi (født 4. mars 1992 i Palm Springs, California, USA) er datter av fyrst Albert II av Monaco og den amerikanske servitrisen Tamara Rotolo. Hun er født utenfor ekteskap, og har derfor verken prinsessetittel eller arverett til den monegaskiske tronen. Fyrsten offentliggjorde farskapet 1. juni 2006.


Jirachi.
Jirachi er en legendarisk Pokémon i 3. generasjonen av Pokémon-spillene. Den er av typene Steel (stål) og Psychic (synsk) Pokémon. Jirachi er kjent i myter og legender for å sove i tusen år, for deretter å være våken i en uke før den sovner igjen. Denne ene uken har den evnen til å oppfylle alle ønsker, som til gjengjeld må skrives ned på lappene den har festet til hodet. Jirachi er derfor et yndet mål for skattejegere, men det er så å si ingen som gidder å prøve å finne den, siden selv om man gjør det, kommer den sannsynligvis til å være sovende uansett, og er derfor ubrukelig. I likhet med Abra vil den også fra tid til annen manipulere objekter i nærheten med overskuddstankekraft, så selv om man bruker den som trofé og setter den i stua, er det stor sjanse for at den vil rive ned huset selv om den sover.
Fysiologi.
Jirachi er en liten, hvit, fe-aktig Pokémon med et stort, gult hode og svært korte armer og bein. Hodet har tre store, trekantede utvekster, noe som gir den en karakteristisk stjerneform. Ned fra disse utvekstene henger det lapper. Disse kan man skrive ønsker på, som vil bli oppfylt når Jirachi våkner. Slemme ønsker vil derimot blir slettet fra lappene så snart de er ferdig nedskrevne. Selv om Jirachi har to øyne i hodet, er det det tredje øyet midt på magen den kan se mest med. Dette øyet er sjelden åpent, og kan se fortid, fremtid, drømmer, følelser og alternative virkeligheter, samt gjennom hindringer. Forskere debatterer hvorvidt øyet kan se når øyelokket er lukket eller ikke. Jirachi er omtrent tretti centimeter høy.
Spesielle evner.
Jirachi er den eneste kjente Pokémon som kan lære angrepet Doom Desire. Dette angrepet går ut på å sende voldsomme mengder energi opp i atmosfæren, der angrepet samler sollys og kommer til bake noen minutter senere med voldsomt ødeleggende kraft. Jirachi har også flere helbredende krefter, og den kan se inn i fremtiden. Som de fleste psykiske Pokémon har den evnen til å manipulere objekter med tankene, og som de fleste stål-Pokémon er huden dens hard som stål. Hvis Jirachi blir angrepet i søvne, vil den kjempe uten å våkne.
Navnet kommer fra det russiske ordet «zhelat» som betyr «å ønske seg» eller «å begjære». Utseendemessig kan Jirachi minne litt om en stjerne (som i ønskestjerne, derav navnet).
Jirachi har nr. 385 i National Dex.


Rayquaza.
Rayquaza er en legendarisk Pokémon i 3. generasjon av Pokémon-spillene. Den er av typene Dragon (drage) og Flying (flyger) Pokémon. Den er en gigantisk, grønn, flygende slange som lever høyt oppe i atmosfæren. Som vist i filmen "Destiny Deoxys", er den ekstremt territorial, og har et vanvittig temperament. Den flyr svært fort selv om den ikke har noen vinger, og til tross for den strømlijede formen skaper den et kraftig vakuum etter seg når den flyr (kraftig nok til å rive opp lyktestolper og suge ut vinduer).
I filmene og spillene gir ikke Rayquaza inntrykk av å være like kraftig som Groudon og Kyogre, men da den nærmet seg en storby i Pokémon-film nummer sju, ble hele byen evakuert uten nøling.
Rayquaza har mange kraftige angrep til disposisjon, og den bruker dem uten en tanke på hva som blir truffet hvis den bommer. Blant disse er Hyper Beam (energistråle), Dragon Pulse (eksplosiv kule som blir skutt ut), Ice Beam (isstråle som fryser alt den treffer), ExtremeSpeed (takleangrep) og Outrage (Skader motstanderen hardest mulig ved å gå berserk mot den).
Rayquaza spiller en større rolle i Pokémon Emerald, enn i forgjengerne Pokémon Ruby og Sapphire. Den er der en slags megler mellom to andre legendariske Pokémon, Groudon og Kyogre. Derfor er den avbildet på coveret til Emerald.
Rayquaza er basert på det beistet Ziz fra hebraisk mytologi.
Navnet kommer av ordene «ray», som betyr stråle, og «quasar» som betyr kvasar.
Rayquaza har nr. 384 i National Dex.


Groudon.
Groudon er en legendarisk Pokémon i 3. generasjonen av Pokémon-spillene. Den er av typen Ground (jord) Pokémon.
Den er basert på Behemot, og er en diger, rød, tungt pansret dinosaur, med hvit mage og hvite pigger langs ryggen. Den har merkelige kanaler i panseret, disse lyser opp når Groudon er opphisset.
Groudon er til dags dato en av de aller kraftigste Pokémon. Den har evne til å lage voldsomme jorskjelv, få vulkaner til å bryte ut, lage vulkanutbrudd selv der det ikke er vulkaner, konsentrere solskinn til ødeleggende stråler, og den kan sprute flammer som er flere titalls tusen grader varme. I følge legenden var den i evig kamp mot Kyogre en gang før Pokémon-verdenen var laget. Der Kyogre oversvømmet landområder, rev Groudon opp jordskorpa og fremkalte store mengder magma som fordampet havene. Groudons spesialevne gjør at den alltid slåss i sterkt solskinn, og den fremkaller tørke der den er. Solskinnet gjør også at den kan fyre av sitt SolarBeam-angrep uten å lade først, og at elektriske angrep sjelden treffer (ikke at Groudon trenger å bry seg om elektriske angrep, den er immun). Groudon har også visse telepatiske evner, som den kan kommunisere med. Den kan også ta over små Pokémon, som var tilfelle med Ash's Pikachu en gang.
Groudon bruker mye tid på å vandre rundt i jordens indre, nå som den har sluttet fred med Kyogre.
Navnet kommer antakelig av ordene «ground», som betyr jord, og don, som er en spansk adelstittel. Med andre ord «herren over jorda».
Groudon har nr. 383 i National Dex.


Kyogre.
Kyogre er en av de Legendariske Pokémon i 3.generasjon. Den er av typen Water (vann) Pokémon.
Navnet kommer av det japanske ordet "kai", som betyr hav, og ordet "orca", som er det vitenskapelige navnet for spekkhogger.
Kyogre er utseendemessig løst basert på en spekkhogger. Den er blå på ryggen og hvit på magen, med gule øyne og en rød stripe langs siden. Flere steder på kroppen har den merkelige symboler og markeringer, som lyser opp når den er opphisset.
I følge legenden var Kyogre en gang i evig kamp mot Groudon, før livet begynte å utvikle seg. Groudon skapte kontinenter ved å rive opp jordskorpa så magma fløt ut, Kyogre sendte kjempebølger over land for å utvide havene.
Alt i alt er Kyogre en av de aller sterkeste Pokémonene, med kraft til å fullstendig utslette et hvilket som helst landområde på kort tid. På grunn av dens spesielle evne, "Drizzle", er det konstant regnvær hvor enn den er, og den har både kraft og vilje til å gjøre det langt dårligere dersom det skulle være nødvendig. På kort tid kan den fremkalle voldsomme tornadoer, virvle opp vann til et brølende inferno, fremkalle ekstreme lynnedslag, lage isstormer, blåse ut vannstråler fra munnen, og hovedangrepet, den kan lage gigantiske (over 40 meter høye) tsunamier. Uten noe til å roe den ned (som Groudon, Rayquaza eller visse typer musikk), vil en rasende Kyogre lett utslette et kontinent. Til gjengjeld er det veldig vanskelig å gjøre Kyogre sint, da den tilbringer mesteparten av tilværelsen sovende i huler under vann. Bare en spesiell rød kule skal kunne kontrollere den, men denne skal visstnok nå være tappet for krefter eller ødelagt.
Legenden om Groudon, Kyogre og Rayquaza er basert på Bibelens fortelling om Leviatan, Behemot og Ziz.
Kyogre har nr. 382 i National Dex.


Latias.
Latias er en av de Legendariske Pokémon i 3.generasjon. Den er av typene Dragon (drage) og Psychic (psykisk) Pokémon.
Navnet kan antakeligvis komme fra det latinske ordet "lateo", som betyr skjult. Suffiksen -as i navnet dens "kan" indikere at det er en hunn. latias kan ta form av en menneskejente, og gjøre seg usynlig
Latias har nr. 380 i National Dex.


Latios.
Latios er en av de Legendariske Pokémon i 3.generasjon. Den er av typene Dragon (drage) og Psychic (psykisk) Pokémon.
Navnet kan antakeligvis komme fra det latinske ordet "lateo", som betyr skjult. Suffiksen -os i navnet dens "kan" indikere at det er en hann.
Latios har nr. 381 i National Dex.


CipSoft GmbH.
CipSoft GmbH, eller CIP, er et firma basert i Regensburg, Tyskland, som produserer videospill. Firmaet er mest kjent for online-spillet "Tibia", som de også har laget en mobiltelefonversjon av.


Første anglo-powhatan-krig.
Første anglo-powhatan-krig var krigen mellom engelske kolonister som var basert i Jamestown, Virginia og indianere fra Powhatankonføderasjonen mellom 1609 og 1613.
I løpet av denne krigen introduserte Thomas West, 3. Baron De La Warr «irske taktikker» hvor troppene hans plyndret landsbyer, brente ned hus, konfiskerte provisjoner og satte kornåkre i brann. Men pamunkey-krigerne ledet av Opechancanough slo tilbake og beleiret fortet ved Jamestown. Han og krigerne hans lyktes nesten i å drive engelskmennene ut av Jamestown–området da kaptein John Smith, en viktig mellommann mellom bosetterne og indianerne, ble skadet i et uhell, en krutteksplosjon, og seilte tilbake til England i desember 1609. Britiske forsterkninger ankom og hevet beleiringen, tok tilbake initiativet og ledet et ødeleggende raid mot pamunkeyene.
En fredsavtale gjorde slutt på krigen i 1614 og den ble beseglet med ekteskapet mellom Pocahontas og kolonisten John Rolfe. Dette var det første kjente ekteskapet på tvers av folkeslagene i Virginia og hjalp til med å forbedre forbindelsene mellom indianerne og nykommerne.
Se også.
Andre anglo-powhatan-krig


Andre anglo-powhatan-krig.
Andre anglo–powhatan–krig begynte i 1644 som et siste forsøk av indianerne på å slå tilbake bosetterne i Virginia.
De ble beseiret for andre gang, første gang var i første anglo-powhatan-krigen. Resultatet var at indianerne i regionen Virginia Tidewater nesten ble utryddet. Fredsavtalen i 1646 gjorde slutt på etthvert håp om å assimilere indianerne i Virginias samfunn eller å leve fredelig side om side med dem. Den fordrev de innfødte fra deres land og adskilte indianernes land fra bosetternes områder, en tidlig utgave av reservatsystemet.


Sandnes idrettspark.
Sandnes idrettspark ligger på Trones i Sandnes i Rogaland. Sandnes idrettspark er eid av Sandnes kommune og blir brukt av Sandnes Ulf (fotball) og Sandnes Idrettslag (friidrett). Parken består av Sandnes stadion for friidrett og fotball, Giskehallen idretts- og svømmehall, tennisanlegg, kunstgrasbaner, treningsbaner med gras, flomlysbaner med grus, rullebrett-område, samt diverse turveier og joggestier.
Fotballbaner.
- Sandnes Idrettspark hovedbane 1: 105x67m, VIP-rom med høyttaleranlegg samt tribune med kapasitet til ca. 1 500 personer. Ni garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark, et sett store fotballmål
- Sandnes Idrettspark Giskefelt 1: 103x64m, garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark, to sett store fotballmål.
- Sandnes Idrettspark Giskefelt 2: Garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark.
- Sandnes Idrettspark hovedbane 2 (kunstgress): 106x67 m, garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark, to sett store fotballmål.
- Gymnasbanen (grus): 95x55 m, garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark, et sett store fotballmål.
- Flomlysbanen (grus): 94x60 m, garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark, et sett store fotballmål.
Dagens prosjekter ved Sandnes idrettspark.
KunstgressbanenI 2006 fikk Sandnes idrettspark kunstgressbane. Kunstgressbanen sto klar i starten av oktober 2006, mens offisiell åpning av banen gikk av stabelen onsdag 1. november 2006. Kunstgressbanen hadde en kostnad på 10,5 millioner kroner og måler 106 x 67 meter. I utgangspunktet skal kunstgressbanen benyttes året rundt, med unntak av når det er snø og is på banen. Banen vil ikke måkes for snø da dette gir unødvendig slitasje, blant annet ved at gummikulene blir "fraktet" av banen i snøen. Med godt vedlikehold håpes det at banen skal holde i 12 år.
Kunstgressbanen er en del av et utbyggingsprosjekt på Sandnes idrettspark. I dette prosjektet inngår den nevnte kunstgressbanen, utbygging av Ulf-huset, parkeringsplass like ved kunstgressbanen, utbygging av treningsfeltet samt bedre fasiliteter rundt Sandnes idrettspark.
Det foreligger planer om å bygge fotballhall på Sandnes idrettspark. Planene om selve hallen er klare, men det er tomten som er det store spørsmålet. Man ønsker at hallen skal ligge nærmest mulig Sandnes idrettspark. Næringslivsmannen Tore Christiansen har lovet å stille opp med 15-20 millioner kroner om Sandnes kommune stiller med tomt.
I slutten av mai 2007 ble det også klart at Sandnes Ulf vurderer et nytt stadion med tanke på et eventuelt opprykk til 1. divisjon. Ettersom dagens stadion ikke tilfredsstiller kravene Norges fotballforbund stiller til 1. divisjonsspill, blir Sandnes Ulf tvunget til å se etter andre alternativer. Foreløpig er det foreslått en ny arena på Brueland med en kapasitet på rundt 3 000 tilskuere.


Pequotkrigen.
Pequotkrigen var en væpnet konflikt i 1637 mellom en allianse av Massachusetts Bay og Plymouth-koloniene og allierte indianere (narragansett og mohegan-indianere) mot pequot-indianere. Krigen utryddet pequotene som en samlet enhet i det som i dag er det sørlige New England.
Hundrevis ble drept og hundrevis ble tatt til fange og solgt som slaver til Karibien. De som overlevde og klarte å unngå fangenskap ble spredt. Det ville ta pequotene mer enn tre og et halvt århundre før de fikk tilbake sin tidligere politiske og økonomiske makt i sitt tradisjonelle hjemland langs Pequot (dagens Thames) og Mystic-elvene i det som nå er det sørøstlige Connecticut.
Bakgrunn.
Pequotene og deres tradisjonelle fiender, mohegaene, var en gang en sosio-politisk enhet. Antropologer og historikere fastholder at en gang før kontakten med de puritanske engelskmennene, ble pequotene splittet i to grupper. De tidligste historikerne om pequotkrigen har også spekulert i om pequotene migrerte fra øvre Hudson-dalen mot det sentrale og østlige Connecticut en gang rundt 1500 og dominert eller eliminert indianerne der.
Debatten eksisterer fremdeles blant historikere som nevner den kun som en teori. Teorien kan spores tilbake til pastor William Hubbard som i 1677 hevdet at pequotene hadde invadert regionen en gang før etableringen av kolonien Plymouth. I etterspillet av kong Philips krig, hadde Hubbard forsøkt i sin "Narrative of the Troubles with the Indians in New-England" å forklare intense fiendtligheten som New Englands indianere hadde møtt engelskmennene med. Religiøse puritanere fra koloniene som Hubbard kan ha overført sin egen oppførsel til pequotene ved å definere dem som «utlendinger» i regionen, ikke invaderere fra en annen kyst, men «fra det indre av kontinentet» som «med makt tok stedet nær havet og ble terror for alle deres naboer.»
Mange av de arkeologiske, lingvistiske og nedskrevne bevisene som nå er tilgjengelige viser tydelig at i motsetning til Hubbards målrettete krav, var ikke pequotene invaderere i Connecticut-dalen. De var faktisk den opprinnelige befolkningen. Samtidig med etableringen av kolonien Plymouth og Massachusetts Bay hadde pequotene allerede skaffet seg en politisk, militær og økonomisk dominans i det som nå er det sentrale og østlige Connecticut. De okkuperte kystområdene mellom Niantic-elva i dagens Connecticut og Wecapaug-elva i det vestlige Rhode Island. Pequotene bestod av rundt 16 000 mennesker i den tettest befolkede delen av det sørlige New England.
I 1630-årene var Connecticut-dalen i omveltning. Pequotene arbeidet aggressivt med å utvide sin kontroll over et stadig større område i alle retninger på bekostning av wampanoagene i nord, narrangansettene i øst, algonquianene og moheganene i vest og algonquianene i dagens Long Island i sør som igjen konkurrerte om dominansen og kontrollen over den europeiske handelen. Nederlenderne og engelskmennene konkurrerte også om å utvide sitt handelsområde i de indre områdene for å skaffe seg overtaket i den fruktbare regionen. Engelskmennene og nederlenderne dro nytte av at indianerne satt kraftig tilbake av en rekke epidemier av kopper i de foregående tre tiårene som reduserte deres befolkning. Dette førte til et maktvakuum i regionen.
Nederlenderne hadde befestet sin handelspost innen 1636 og engelskmennene hadde bygget et handelsfort ved Saybrook. Puritanere fra Massachusetts Bay og Plymouth hadde bosatt de nylig etablerte elvelandsbyene Windsor, Hartford og Wethersfield.
Opptakt.
Før krigen brøt ut ble det gjort forsøk på å kontrolle adgangen til pelshandelen som resulterte i en rekke eskalerende hendelser og angrep som økte spenningen å¨begge sider. Den politiske avstanden mellom pequotene og moheganene økte da de allierte seg med forskjellige handelspartnere, moheganene med de puritanske engelskmennene og pequotene med nederlenderne. Pequotene angrep en gruppe mattabesic-indianere som hadde forsøkt å handle med Hartford. Spenningen økte også da Massachusetts Bay begynte å produsere wampum, et produkt pequotene hadde kontrollert frem til 1633.
John Stone, en smugler, kaperfarter og slavehandler, og syv av hans mannskap ble i 1634 drept av de vestlige niantikene som var skattepliktige til pequotene, som hevn for grusomhetene utført av nederlenderne og, nyligere, av Stone. En høyerestående pequot, Tatobem, bordet et nederlandsk fartøy for å handle. Istedet for å handle, tok nederlenderne pequoten og krevde en betydelig løsepenge for ham. Pequotene sendte raskt en last med wampumer og fikk liket av Tatobem i retur.
Stone, sjørøveren, var fra de vestindiske øyer og hadde blitt forvist fra Boston. Han satte seil fra Boston og møtte sin skjebne nær munningen av elva Connecticut mens han kidnappet kvinner og barn fra de vestlige niantikene for å selge dem som slaver i kolonien Virginia. Embetsmenn i Massachusetts Bay protesterte på drapene. Peguotlederen Sassacus avslo koloniens krav om at de vestlige niantikene som var ansvarlig for Stones død skulle overleveres.
20. juli 1636 ble en respektert handelsmann som het John Oldham angrepet på en handelsreise til Block Island. Han og flere av hans mannskap ble drept og hans fartøy ble plyndret. Til denne dag er det uklart hvem som var ansvarlig for Oldhams død. I etterspillet av pequotkrigen fikk pequotene ansvaret handelsmannens død. Puritanske embetsmenn fra Massachusetts Bay, Rhode Island og Connecticut, og til og med venn narrangansettenes venn, Roger Williams, mente at narangansettene var de mest sannsynlige gjerningsmennene i ukene som fulgte hendelsen. Puritanske embetsmenn visste at indianerne på Block Island var allierte med de østlige niantikene, som igjen var allierte med narrangansettene. Engelskmennenes svar på Oldhams død, den siste hendelsen i en rekke eskalerende hendelser, har tradisjonelt blitt regnet som begynnelsen av pequotkrigen.
Kampene.
Nyhetene om Oldhams død ble et tema i prekenene i Massachusetts Bay. Guvernør Vane endte i august John Endicott for å påføre indianerne på Block Island hevn. Endicotts styrke bestod av rundt 90 menn som seilte til øya og angrep en niantik–landsby der. De fleste av niantikene flyktet, men 14 ble drept mens to av Endicotts menn ble skadet. Den puritanske militsen brente ned landsbyen. Avlingene som niantikene hadde lagret for vinteren som engelskmennene ikke klarte å ta med seg, ble også brent. Endicott reiste så til Fort Saybrook.
Puritanerne ved Saybrokk likte ikke raidet, men gikk med på at noen av dem skulle slutte seg til Endicott som guider. Endicott seilte langs kysten til en pequot–landsby hvor han gjentok kravet fra året før om betaling for Stones død og mer for Oldham. Etter noen diskusjoner konkluderte Endicott med at pequotene trakk ut tiden og angrep. Pequotenes uthaling virket riktignok og de klarte å flykte inn i skogene. Den tidligere puritanske guvernøren i Massachusetts Bay måtte igjen nøye seg med å brenne en indiansk landsby og dens avlinger før han seilte hjem.
Endicotts styrker hadde dratt hjem, men puritanerne i Connecticut måtte ta seg av sinnet til pequotene. Pequotene forsøkte å samle sine allierte, rundt 36 landsbyer som skattet til dem, men lyktes bare delvis. De vestlige niantikene sluttet seg til dem, men de østlige forble nøytrale. De tradisjonelle fiendene til pequotene, moheganene og narrangansettene sluttet seg åpent til engelskmennene. Narrangansettene hadde kriget med og mistet territorium til pequotene i 1622. Nå oppmuntret deres venn Roger Williams dem til å slutte seg til engelskmennene.
Gjennom høsten og vinteren var Fort Saybrook i praksis beleiret. Alle som gikk utenfor ble drept. Da våren ankom i 1637, intensiverte pequotene sine raid på landsbyer i Connecticut. Under et raid på Weathersfield 12. april drepte indianerne ni menn og kvinner, et antall kveg og hester og tok to jenter som gisler. Totalt mistet landsbyen rundt 30 bosettere.
Elvebyene ved Connecticut-elva møttes i mai i Hartford, satte sammen en milits og satte den under John Masons kommando. Mason dro ut med 90 militsmenn og 70 mohegankrigere under Uncas for å hevne seg på pequotene. Ved Fort Saybrook sluttet John Underhill og 20 menn seg til Mason. De fortsatte til pequotenes viktigste sete, nær dagens Groton, men pequotene valgte å forsvare sin befestede landsby. Mason var for dårlig utstyrt til å ta den, seilte østover og stoppet ved landsbyen Misistuck (Mystic).
Pequotenes leder Sassacus trodde at engelskmennene hadde returnert til Boston og tok flere hundre av sine krigere for å utføre et nytt raid på Hartford. Men Mason hadde bare reist for å besøke narragansettene som sluttet seg til ham med flere hundre krigere. Flere allierte niantikkrigere sluttet seg også til Masons grupper. 26. mai 1637 angrep Mason Misistuck overraskende med rundt 400 menn. Han anslo at «seks eller syv hundre» pequoter var der da hans styrker overfalt palisaden. Rundt 150 krigere hadde slått følge med Sassacus, derfor var innbyggerne hovedsakelig kvinner og barn. Mason omringet palisaden og beordret at den skulle settes i brann. Mason sørget også for at dersom pequoter skulle forsøke å flykte fra flammene, skulle også de drepes. Av de 600–700 pequotene i Mystic den dagen, ble bare syv tatt til fange, mens syv andre klarte å flykte i skogene.
Narragansett og mohegan-krigerne som kjempet sammen med Mason og Underhills milits var forferdet over handlingene og «måten engelskmennene kjempet på...fordi den er for rasende, og dreper for mange menn». Rystet av den «totale krigs»–taktikken til puritanerne og grusomhetene de bevitnet, dro narragansettene hjem.
John Mason satte også kursen hjemover da han anså oppdraget som utført. Militsen gikk seg midlertidig vill, men siden han gjorde dette, unngikk han såvidt pequotindianerne som satte etter de puritanske styrkene da de så hva som hadde skjedd.
Neslaktningen ved Mystic knuste pequotene og frarøvet dem deres allierte. Tvunget til å oppgi sine landsbyer, flyktet pequotene, for de meste i små grupper, for å søke tilflukt hos andre sørlige algonguianske folk. Mange ble innhentet av krigere fra moheganene og narragansettene. Den største gruppen, ledet av Sassacus, ble nektet hjelp av Metoac (Montauk eller Montaukett) fra dagens Long Island. Sassacus ledet rundt 400 krigere vestover langs kysten mot nederlenderne ved New Amsterdam og deres innfødte allierte. Da de krysset Connecticut-elva, drepte pequotene tre menn som de møtte nær Fort Saybrook.
Mason dro ut fra Saybrook med 160 menn og 40 speidere fra moheganene under Uncas i midten av juni. De tok igjen flyktningene ved Sasqua, en mattabesik–landsby nær dagens Fairfield, Connecticut. Omringet i en nærliggend sump, nektet pequotene å overgi seg. Flere hundre, for det meste kvinner og barn, fikk forlate området med mattabesikene. I det påfølgende slaget klarte Sassacus å bryte seg løs med rundt 80 krigere, men 180 pequoter ble drept eller fanget.
Sassacus og hans tilhengere hadde håpet å søke tilflukt blant mohawkene i dagens New York. Men mohawkene hadde sett engelskmennenes maktdemonstrasjon og valgte istedet å drepe Sassacus og hans krigere. De sendte Sassacus sin skalp til Hartford som et symbolsk offer for mohawkenes vennskap med Connecticut. De puritanske embetsmennene fortsatte å tale for nådeløs jakt på det som var igjen av pequotene i flere måneder etter at krigen tok slutt.
Etterspill.
De seirende moheganene og narragansettene møttes i september ved domstolen i Cobbecticut og ble enige om fordelingen av pequotene og deres land. Avtalen, kjente som den første Hartford-traktaten, ble signert 21. september 1638. Pequotene som hadde overlevd krigen og folkemordet ved Mystic ble distribuert som slaver til moheganene, narragansettene og metoakene. Videre beslagla kolonistene pequotenes land ved å hevde en «rettferdig krig» og forsøkte å fjerne pequotene ved å erklære dem utryddet og gjorde det til en kriminell handling å nevne navnet pequot. De få pequotene som klarte å unngå døden, slaveri på de vestindiske øyer eller slaveri i puritanske hjem i Massachusetts Bay, Plymouth eller Connecticut, ble senere hentet fra fangenskap fra moheganene og gitt reservater i Connecticut.
Dette var det første tilfellet hvor algonguianfolkene i det som nå er det sørlige New England møtte europeisk krigføring. Idéen og realiteten av total krig var helt ny for dem. Etter pequotkrigen representerte de nervøse allierte koloniene Plymouth, Connecticut og Massachusetts Bay slik en makt at ingen innfødte samfunn kunne stå imot dem i den neste generasjonen. En relativt lang fredelig periode tok slutt i 1675 med kong Filips krig.


Miljøverdi.
Miljøverdi kan betegne en enkeltbygnings betydning for omgivelsene eller den samlede verdien av et helhetlig bygningsmiljø.
Kulturmiljø med variasjon eller ensartethet.
Miljøverdi kan knyttes til kulturminnets plassering i landskapet. Et kulturminne som er plassert i et område med mange andre kulturminner får økt verdi. Dette styrkes ytterligere ved variasjon eller ensartethet i bygningstyper og tid.
Opplevelsen av ensartede bygningsmiljø som bryggen i Bergen, bergstaden Røros, jugendstilbyen Ålesund eller Birkelunden på Grünerløkka i Oslo kan lett ødelegges hvis sammenhengen i bygningsmiljøet brytes.


Pedagogisk verdi.
a> i Oslo. Eksempel på bindingsverk med murfylling. Bindingsverket er synlig i gavlen, mens det i første etasje er forblendet og pusset for å illudere solid murverk
Pedagogisk verdi er et objekts evne til å forklare noe. Dette er en verdi som ikke fungerer isolert, men forutsetter at objektet også representerer andre primære verneverdier.
Opplevelsesverdi.
Pedagogisk verdi kan knyttes til kulturminners opplevelsesverdi. Kulturminner kan ha en umiddelbar opplevelsesverdi gjennom sine estetiske kvaliteter og som konkrete spor etter tidligere menneskers liv og virke. Opplevelsesverdien knyttes dermed til den historiske konteksten – om hva som har foregått, hvordan de ulike bygg og anlegg har fungert, om driftsformer og dagligliv. Kulturminner kan også fremstå som noe fremmed og dermed en kilde til nye opplevelser og ny erkjennelse.
Narrativt vern.
Pedagogisk verdi kan også knyttes til såkalt narrativt vern, som framhever det konkrete, taktilt historiefortellende i en by, og hvor bevaringsarbeidet ikke rettes mot helheten, men mer mot det ufullstendige og fragmenterte.
En slik vernestrategi har også blitt kalt ”anekdotisk vern”, fordi man framstiller byens historie som et sett av


Lawrence Taylor.
Lawrence Julius Taylor (født 4. februar 1959) er en tidligere amerikansk fotballspiller, hans posisjon var linebacker. Han spilte hele sin profesjonelle karriere (1981–1993) hos New York Giants.
Taylor er den mest sackende spilleren i NFLs historie med 132. Han har også utført 1.088 taklinger. Taylor regnes som en av de beste linebackerne i NFLs historie.
Han ble medlem av Pro Football Hall Of Fame i 1999. Lawrence har i løpet av karrieren vært utestengt to ganger for brudd på dopingbestemmelsene.


Forth (programmeringsspråk).
Forth er et programmeringsspråk og utviklingsmiljø utviklet av Charles Moore på slutten av 1960-tallet/begynnelsen av 1970-tallet. Språket er sentrert rundt bruken av en stack, og er kanskje mest kjent for sin postfiks-notasjon – også kalt polsk baklengsnotasjon (reverse polish notation). Forth bruker en blanding av kompilering og sanntidstolkning, og er i stand til å kompilere seg selv til en ny kompilator (såkalt metakompilering).
Den grunnleggende enheten som kan utføres eller kjøres i et Forth-system er et ord. Ord er organisert i ordlister (dictionaries), og man kan enkelt lage nye ord ved hjelp av eksisterende ord. Ord skilles med mellomrom, noe som gjør tolkning av språket enkelt.
Programmeringsspråket ble tatt opp som en ANSI standard i 1994, og kalles i den varianten for ANS Forth. Det har imidlertid vært tidligere defacto standarder i form av FORTH-79 og FORTH-83, satt ned av Forth Interest Group (FIG) i hhv. 1979 og 1983. Det er også et initiativ på gang for å oppgradere den aldrende ANS Forth standarden, i form av Forth 200x.
Hello world eksempel.
Dette definerer et nytt ord hello, som vil skrive ut et linjeskift (CR – carriage return) etterfulgt av teksten «Hello World!» når det kjøres.
Parentesene regnes som kommentarer og viser en vanlig konvensjon for å angi hvilken innvirkning det definerte ordet vil ha på stacken når det kjøres. I dette tilfelle vil ikke stacken endres, noe vi angir med en parentes hvor kun skillet mellom før og etter kjøring er listet opp. Forth skriver ut «ok» etterfulgt av linjeskift når den er klar til å motta en ny kommando.
Kjøremiljø.
Kjøremiljøet til et Forthsystem er svært enkelt. En kommandolinje hvor hvert ord som skrives inn tolkes som et Forth-ord. I "Hello World"-eksemplet ovenfor er: (kolon) et ord som i Forth betyr «definér et nytt ord.» Det nye ordet kan kalles som en rutine i andre språk, og navnet er det neste ordet på linjen.
Det neste ordet som blir tolket er ((parentes) som betyr «ignorer alt som kommer etter inntil vi finner en sluttparentes eller input slutter.» Altså en måte å lage kommentarer på. De resterende ordene utgjør selve rutinen, og; (semikolon) avslutter definisjonen.
Forth er i utgangspunktet et tolket språk, men har også en "kompileringssemantikk" som brukes i definisjonen av nye ord. Ord som kun har definert en kompileringssemantikk kan kun brukes i definisjonen av nye ord, mens andre ord kan utføres direkte ved å skrive ordet på kommandolinjen.
Stacken.
Forth er sentrert rundt en stack. De fleste ord manipulerer denne på en eller annen måte. Stacken kan litt forenklet visualiseres som en stabel, hvor man til enhver tid kun ser det øverste elementet i stabelen. Som en stabel av tallerkner hvor hver tallerken er påskrevet et tall.
Tall er i seg selv ord som legger sin egen verdi øverst på stacken. Operatorer som +,-,*,/ er definert som Forth-ord som henter to verdier fra stacken, og legger resultatet av operasjonen øverst.
Her legges verdien 4 på stacken, og dupliseres. Stacken vil nå inneholde to elementer, begge med verdien fire.
Her legges verdien 4 på stacken etterfulgt av verdien 5. 5 ligger nå øverst på stacken og 4 nederst. swap bytter om på de to, så 4 ligger øverst og 5 ligger nederst.
Trekker 5 fra 4 og skriver ut resultatet (-1).
Trekker 4 fra 5 og skriver ut resultatet (1).
Ord og ordlister.
Det nye ordet «square» vil hver gang det kalles utføre operasjonen «dup *», som vil si å duplisere det øverste elementet i stacken, multiplisere de to og legge resultatet tilbake øverst på stacken. Resultatet vil bli at det øverste elementet i stacken har blitt kvadrert.
Legg forøvrig merke til mellomrommene mellom «:» og «square» og mellom uttrykket og «;». Både «:» og «;» er egne ord i Forth.
Forth skriver ut resultatet og «ok» på samme linje idet vi trykker enter-tasten. (Noen versjoner vil skrive svaret på neste linje i stedet.)
Både ord som er ferdigdefinerte fra Forth sin side, og ord du definerer selv lagres i en ordliste. Samme ord kan lagres flere ganger. Den nye definisjonen av ordet vil da gjelde for all bruk etter det er definert, men vil ikke endre definisjonen til andre ord som bruker den gamle definisjonen. Man kan glemme definisjonen av et ord ved å bruke ordet forget. Forget vil få Forth til å glemme det ordet du ber den om "i tillegg til alle ord som er definert etter dette".
Forth kan operere med med flere ordlister, og kan veksle mellom dem.
Interpreter.
Forth er et utviklingsmiljø like mye som et programmeringsspråk. Miljøet er ganske enkelt en kommandolinje som tolker det som blir skrevet på den som Forth-ord. Interpreteren er i seg selv et Forth ord, og kan benyttes i interaktive Forth-programmer.
Å utvikle programmer i Forth består tradisjonelt for en stor del av å lage nye ord, og teste dem nesten øyeblikkelig på kommandolinjen. Dette gir en veldig interaktiv utviklingsmodell, og oppfordrer til utvikling i små inkrementelle skritt.


Britisk Somaliland.
Skissemessig kart over Britisk Somaliland, som også viser områdets beliggenhet i Afrika
Britisk Somaliland var et britisk protektorat i den nordlige delen av Afrikas horn, senere en del av Somalia og i dag (den ikke anerkjente) republikken Somaliland.
Egypt dominerte området i 1870-årene, men trakk seg ut i 1884, hvoretter britene etablerte et protektorat. Under andre verdenskrig ble Britisk Somaliland okkupert av Italia i august 1940, men ble gjenerobret av britene i mars 1941.
Protektoratet fikk uavhengighet som staten Somaliland 26. juni 1960, men bare noen dager senere gikk den sammen med Italiensk Somaliland og dannet en ny somalisk republikk (Somalia) 1. juli 1960.
Etter at Somalias sentralregjering brøt sammen i 1991, erklærte det tidligere området Britisk Somaliland seg uavhengig i mai 1991, som republikken Somaliland.


Sanlúcar de Barrameda.
Sanlúcar de Barrameda regnes som fiskerhavnen til Andalucia i Spania. Byen ligger ved utløpet til elven Guadalquivir, som går hele veien opp til byen Sevilla, og passerer gjennom blant annet våtmarksområdet Doñana.
Sanlucar de Barrameda er en del av det såkale sherry-trianglet sammen med Jerez de la Frontera og El Puerto de Santa Maria. I Jerez de la Frontera og El Puerto de Santa Maria kalles den tørre sherryen Fino, mens i Sanlucar de Barrameda er navnet Manzanilla. Smaken er i hovedsak den samme, men på grunn av byens nærhet til havet mener ekspertene at Manzanilla er litt friskere i smaken enn Fino.


Mercury Records.
Mercury Records er et plateselskap som har hovedkvarter i Storbritannia. Det ble stiftet i 1945 i Chicago, Illinois av Irving Green, Berle Adams og Arthur Talmadge.
I 1962 ble Mercury Records oppkjøpt av Philips som fra før hadde selskapet Phonogram Records, og i 1972 fusjonerte de med Deutsche Grammophon og dannet PolyGram. I 1981 fusjonerte Mercury med Polydor, RSO og Casablanca Records og dannet PolyGram Records. Dermed samlet de i 1982 store artister og band som for eksempel Kiss, Donna Summer, Scorpions, Rush, Bon Jovi og Def Leppard under samme «label».
I 1998 ble PolyGram oppkjøpt av Seagram, og Mercury gikk så inn under Universal Music Group. Etter en omorganisering ble Mercurys pop-artister nå distribuert av Island Records. I 2007 valgte Island Records å «gjenopplive» Mercury Records som egen «label».


Atlantic Records.
Atlantic Records (Atlantic Recording Corporation) er et amerikansk plateselskap som eies av Warner Music Group. Det ble stiftet i 1947 av Ahmet Ertegün og Herb Abramson. Plateselskapet er mest kjent for sin satsing hovedsakelig innen musikksjangere som rhythm & blues, rock 'n' roll og jazz, men har også flere artister i sjangerene rock, pop, hard rock og progressiv rock. Atlantic Records var lenge en av USAs viktigste og største uavhengige plateselskap, men er i dag en del av Warner Music Group, som slo sammen Atlantic Records og Elektra Entertainment Group til Atlantic Records Group i 2004.


Turistattraksjon.
Turistattraksjon er steder, gjenstander og hendelser som har spesiell interesse for turister og som disse derfor oppsøker. Dette kan for eksempel være historiske steder, monumenter, dyreparker, muséer og kunstgallerier, byggverk (slott, skyskrapere, broer), nasjonalparker eller fornøyelsesparker. En turistattraksjon er typisk en stedbundet gjenstand eller hendelse, men kjente periodiske hendelser kan også ha egenskap av en turistattraksjon. Slike er for eksempel Eurovision Song Contest og Olympiske leker.
I nærheten av turistattraksjoner er det gjerne en høy konsentrasjon av servicetjenester rettet mot turistene slik som hoteller og andre overnattingssteder. Populære turistattraksjoner kan ha en positiv effekt på næringslivet i området, selv om turisme kan være svært sesongpreget. For eksempel vil det i mange typiske vintersportsområder slik som Beitostølen være liten aktivitet i sommerhalvåret, mens det omvendte gjelder for områder med sommeraktivitet slik som Hvaler kommune. Preikestolen i Forsand er et eksempel på et punktmål som er sterkt sesongpreget og tilnærmet utilgjengelig på vinteren, mens Bryggen i Bergen er et eksempel på et turistmål som er tilgjengelig hele året.
Det byr på problemer å lage en autorativ oversikt over turistattraksjoner, ikke minst på et globalt nivå. En slik oversikt er «Verdensarven» (UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder). Dette er en liste over natur- og kultursteder som har en særlig betydning for menneskeheten. Lista er ikke over "turistattraksjoner", men en liste av områder som representerer unike kultur- eller naturhistorisk miljøer som forteller noe om jordens eller menneskenes historie. Det er UNESCO fører denne listen, og de stiller krav om at områdene skal vernes.
Mange turistattraksjoner gir besøkende en minneverdig opplevelse, og mange av dem er av en slik art at opplevelsen er gratis eller svært billig mens andre kan ha adgangsbegrensninger og høy pris. Fordi det gjerne er en stor tilstrømming av turister så kan slitasjen på severdighetene være stor, noe som forringer opplevelsen, eller adkomst kan være overpriset. Turiststrømmen kan også tiltrekke seg selgere av mat, suvenirer og lignende og dette kan også forringe opplevelsen. Når slikt tar overhånd så blir gjerne turistattraksjonene omtalt som «turistfeller».


3. serierunde i Premier League 2006/07.
26. august 2006
27. august 2006
28. august 2006


David Byron.
David Byron (født David Garrick 29. januar 1947 i Epping, død 28. februar 1985 i Reading) var en engelsk musiker. David Byron var kjent for sin fantastiske sangstemme og sin karismatiske sceneopptreden i bandet Uriah Heep.
Starten på karrieren hans innen musikken var i det kort-eksisterende bandet Stalkers. Sammen med gruppens gitarist Mick Box dannet han gruppen Spice, starten på Uriah Heep. Fra 1967 til 1969 eksisterte "Spice", før det gikk over til å bli "Uriah Heep". Byron var med "Uriah Heep" fra 1969 til 1976 da han ble erstattet med John Lawton.
I 1975 utga "Byron" sitt første solo-album; "Take no Prisoners". Et år senere, etter hele 10 utgivelser med Uriah Heep ble "Byron" avskjediget fra bandet grunnet sine alkoholproblemer. Etter dette skapte han Rough Diamond, sammen med Humble Pie gitarist Clem Clempson og ex-Wings trommeslager Geoff Britton. Gruppen utga en selvoppkalt LP før de la opp i 1977. Dette etterla "Byron" til å fortsette sin solokarriere. Hans andre utgivelse, "Baby Faced Killer", ble ikke noen særlig suksess. Hans karriere endte i "The Byron Band" sammen med gitarist Robin George.


First Capital Connect.
First Capital Connect (FCC) er et jernbaneselskap i England, som begynte med persontrafikk på det britiske jernbanenettet 1. april 2006. Det eies av First Group og drifter trafikken på pendelruten Thameslink mellom Bedford og Brighton via London, kombinert med strekninger på East Coast Main Line fra King's Cross og Moorgate til Peterborough, Cambridge og King's Lynn. Disse strekningene ble tidligere driftet av Wagn.


Bureau of the Public Debt.
Bureau of the Public Debt er en føderal amerikansk etat underlagt Finansdepartementet som låner penger som behøves for å drive den føderale regjeringen og føre regnskap for den påfølgende gjelden. Lån utføres ved å selge statsobligasjoner av varierende type. Etaten utbetaler renter til investorer og løser inn investorenes verdipapirer. Totalt lånes det for rundt 2 billioner dollar hvert år.


Anthony Browne.
Anthony Browne (født 11. september 1946 i Yorkshire) er en britisk illustratør og bildebokforfatter.
Anthony Browne har siden debuten med "Through the magic mirror" i 1976 utgitt over 30 titler, hvorav de fleste er oversatt til språk over hele verden. Hans surrealistiske og detaljrike malerier, blant annet av gorillaer i menneskelige hverdagsmiljøer, og enkle, men åpne og rike historier har vært nyskapende innenfor bildeboksjangeren.


Economic Cooperation Organization.
Map of the ECO member states
ECO-landene – Economic Cooperation Organization (norsk: «Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for muslimske land») er en overnasjonal internasjonal organisasjon. Det er en felles plattform for å diskutere måter å forbedre utvikling og fremme handel og investeringmuligheter. Organisasjonen omfatter disse landene: Afghanistan, Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan. ECO har sitt hovedkvarter i Teheran, Iran.
Historie og betydning.
EOC ble grunnlagt i 1985 av Iran, Pakistan og Tyrkia for å fremme en sosio-økonomisk utvikling av de første medlemslandene. Det var en etterfølger av organisasjonen RCD «Regional Cooperation for Development», som ble grunnlagt i 1962, og avsluttet sin virksomhet i 1979. Høsten 1992, ekspanderte ECO ved å omfatte ytterligere syv nye medlemsland, nemlig Afghanistan, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, og Usbekistan.
ECOs status og makt er voksende. Likevel møter organisasjonen mange utfordringer. Viktigst er det at medlemslandene mangler nødvendig infrastruktur og institusjoner. Det er disse som organisasjonens søker å utvikle for å gjøre full nytte av de tilgjengelige ressursene i regionen og skaffe varig utvikling for medlemslandene.
Eksisterende organer.
To kontorer og to regionale institutter under ledelse av generalsekretariatet.
Samarbeid med andre organisasjoner.
Alle ECO-landene er også medlemmer av Den Islamske konferanse (OIC), mens ECO har observatørstatus i OIC siden 1995.


Bill Bryson.
William «Bill» McGuire Bryson (født 8. desember 1951i Des Moines, Iowa, USA) er en bestselgende amerikansk forfatter. Han har bodd det meste av sitt voksne liv i England.
Bryson er mest kjent for sine humoristiske reiseskildringer, men har også skrevet en del bøker om det engelske språket. Han har også skrevet en bok om vitenskap, ambisiøst nok kalt "En kort historie om nesten alt". Karakteristisk for Brysons bøker er humoren, som til tross for at den gjennomsyrer alt ikke står i veien for formidlingen av kunnskap.


Den kinesiske kalender.
Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalender, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festival og Månefestival. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.
I Kina kalles den tradisjonelle kalender for «jordbrukskalenderen» (tradisjonell kinesisk: 農曆; forenklet kinesisk: 农历; pinyin: "nónglì").
Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 29. januar 2006 begynte hundens år, og 18. februar 2007 startet grisens år. 7. februar 2008 gikk vi inn i rottens år, og 26. januar 2009 startet oksens år. 14. februar 2010 gikk vi inn i tigerens år før vi 2. februar 2011 gikk inn i harens år. 23. januar 2012 startet dragens år, som varer frem til slangens år starter 10. februar 2013.
Regelverk.
De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvervene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstand mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.
Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gang at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì men som likevel ikke er skuddmåneder ("tilsynelatende skuddmåneder").
Sekstisyklusen.
Årenes, månedenes og dagenes 60-syklus kombineres med den syklus på ti himmelstammer (天干 "tiāngān") og tolv jordgrener (地支 "dìzhī"), bedre kjent som de tolv dyretegn. Sektidagerssyklusen går tilbake i hvertfall til det 13. årh f.Kr., likeså er sekstimånedssyklusen gammel. Men sekstiårssyklusen går bare tilbake til det 3. årh., da den ble innført under Han-dynastiet. I dag er 60-års- og 12-års-syklusen bare av interesse innen kinesisk astrologi.
De ti himmelstammer.
De ti himmelstammer er en kombinasjon av de fem forvandlingsfaser og Yin og Yang.
De tolv dyretegn.
De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen "wŭqián" (午前, jap. "gozen" = før hesten) holdt seg som "formidddag", og "wŭhòu" (午後, jap. "gogo" = etter hesten) som ettermiddag.
De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19. februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.
Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.
De 60 kombinasjoner.
Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 "gānzhī"). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar.
Årets 24 stasjoner.
Året er fininndelt i 24 stasjoner, de 24 "Jiéqì" (節氣), som deler inn solåret i 24 nesten like store deler. Klimatisk passer beskrivelsene bedre for Nord-Kina enn for Sør-Kina. Fra og med Yǔshuǐ (雨水) er annenhver stasjon en Zhōngqì (中氣). På grunn av skuddmånedene og andre avvik er tilpasningen til datoer fra den gregorianske kalender ikke helt nøyaktig.


Lunisolarkalender.
Lunisolarkalender (fra latin "luna" (måne), og "sol") er en kalender som er basert på både månens og solens omløp. Oftest er det et krav om at et år skal ha et helt antall måneder, noe som har den konsekvens at de fleste år har 12 måneder, mens hvert annet eller tredje år har 13 måneder.
Den kinesiske kalender er et eksempel på en lunisolarkalender.
Det samme gjelder den jødiske kalender, og dette er grunnen til at påskedag (og dermed enkelte andre helligdager) ikke faller på en fast dato hvert år, men er avhengig av månens faser.


Ambovombe.
Plassering av Ambovombe på Madagaskar
Ambovombe er en en by i provinsen Toliara på Madagaskar. Byen har 63 032 innbyggere (2005).


Den Derre med Di Derre.
"Den derre med Di Derre" er det første albumet av den norske gruppa Di Derre, og ble utgitt i 1993. Albumet ble produsert av Geir Sundstøl og Kai Robøle. Etter at bandet fikk sitt gjennombrudd med album nummer to: "Jenter & sånn", ble albumet relansert under navnet "Den forrige med Di Derre" i 1995.


Jesusbevegelsen.
Jesusbevegelsen (The Jesus Revolution) var en radikal kristen bevegelse som hadde sitt utspring i hippie-bevegelsen på slutten av 1960-tallet i USA. Hippie-bevegelsen representerte et politisk og kulturelt brudd med det etablerte samfunnet. Når de ble kristne, tok de med seg hippie-kulturen inn i kristendommen. I Norge hadde derimot Jesusbevegelsen mindre appell i hippie-miljøet enn i USA.
Bevegelsen begynte for alvor å utbre seg på 1970-tallet og kom også etterhvert til Europa og Norge. Kristne ungdomsbevegelser ble influert og mange av de mer karismatiske miljøene (som f.eks. Aril Edvardsens Sarons Dal) ble påvirket. Jesusbevegelsen førte med seg en iver og et engasjement hos store deler av datidens kristne ungdommer. Jesus-bevegelsen kan vel sies å være en slags motkulur mot det materialistiske Vesten.
I Norge.
Norske grupper som var preget av Jesusbevegelsen var Guds Fred med base i bokollektivet "Fredens bolig" i Bærum, og Ung Visjon/Ny Visjon i Molde. Visegruppa Kari Hansa og Gregers Hes hadde utspring i Guds Fred-miljøet, mens jazzrockgruppa Kainos kom fra Molde.
Ole Bjørn Urne etablerte et arbeid blant rusmisbrukere i Oslo i 1970, kalt "Ten Center".


Herbjørn Skogstad.
Herbjørn Skogstad (født 18. januar 1946) er en norsk avistegner. Han er særlig kjent for sine poengterte kommentartegninger og raske, men sikre karikaturer under signaturen «HERB»' i Oppland Arbeiderblad på Gjøvik og for A-pressen. Han har også tegnet for avisa Dagningen på Lillehammer og illustrert flere bøker. Mange av avistegningene hans har blitt utgitt samlet som årskavalkader.


National Hockey Stadium.
National Hockey Stadium er et idrettsstadion i Milton Keynes i England, med kapasitet på omkring 9000 seter. I tillegg til å være den nasjonale arenaen for landhockey har fotballklubben Milton Keynes Dons holdt til der siden 2003, og vil være der inntil klubbens nye stadion, Denbigh Stadium, er klart.
Stadionet ble bygget tidlig i 1990-årene som nasjonal landhockeyarena, med en syntetisk bane. Da MK Dons flyttet inn ble det lagt en gressbane, hvilket betyr at arenaen ikke kan brukes til landhockey. Sporten har fortsatt sitt hovedkvarter på stadionet, men kampene må spilles på andre steder inntil videre. Det er uklart hva som vil skje når MK Dons flytter ut, ettersom stadionet ikke har blitt brukt så mye som England Hockey hadde regnet med. Situasjonen blir også ytterligere komplisert av byggingen av et nytt landhockeystadium i Stratford i London i forbindelse med Sommer-OL 2012.
National Hockey Stadium ligger rett ved Milton Keynes Central stasjon i byens sentrum.


Michael Frederick Tombs.
Michael Frederick Tombs (født 13. august 1940 i Coventry i England) er en britisk-norsk avistegner. Han er særlig kjent under signaturen «Mike».
Mike Tombs er utdannet ved Coventry College of Art. Han kom til Norge i 1966 og begynte å tegne i Sunnmørsposten. Siden 1975 har han tegnet fast for Fædrelandsvennen i Kristiansand. Hans enkle, poengterte kommentartegninger og karikaturer har vunnet flere internasjonale priser. Mike Tombs har også illustrert flere bøker og vært frilansmedarbeider i Punch, New Statesman og Observer.


Milton Keynes College.
Milton Keynes College er en høyskole i Milton Keynes. Den har to campuser, en i Bletchley og en i Leadenhall rett utenfor sentrum. Høyskolen tilbyr lavere grader på universitetsnivå.
Høyskolen er knyttet til University of Luton, og mange av studentene tar sitt siste år i Luton. Dette har ført til problemer ettersom en rapport viste at Lutons akademiske standard er tvilsom.


Denbigh (Milton Keynes).
Denbigh er et område i byen Milton Keynes, rett ved Bletchley.
I Denbigh North ligger fotballstadion for Milton Keynes Dons, med kapasitet på 22 000 tilskuere. Stadionet ble åpnet i 2007.
Denbigh School er en privatskole på ungdoms- og videregående nivå. Den tilbyr spesialisert utdanning innen en rekke fag og har strenge opptakskrav.


Children of God.
Children of God eller «Guds Barn» er forløperen til «The Family of Love», deretter «The Family», fram til dagens «The Family International» (TFI), og var/er en ny-religiøs bevegelse grunnlagt av amerikaneren David Brandt Berg, populært kjent som «Moses David». Bevegelsen har regelmessig figurert i nyhetsbildet siden begynnelsen av 1970-tallet.
Berg skal ha sagt «Djevelen hater sex – men Gud elsker det» og «Det er overhodet ingenting galt med sex, så lenge det er praktisert i kjærlighet...».
I løpet av 1970-tallet fikk sekten på verdensbasis mange tusen medlemmer – et anslag er 15 000 – og spredte seg til alle verdensdeler. Organisasjonen er nå (2008) aktiv i over 100 land. I Norge skal det ha vært flere hundre medlemmer.
Medlemmene i «Guds Barn» som først levde nærmest i sølibat, bortsett fra de av medlemmene som var gift, ble siden kjent for å ha et radikalt syn på seksualitet. De praktiserte fri sex og bodde sammen i kollektiver. Dette førte senere til anklager om seksuell omgang med mindreårige.
I senere tid har nyhetene omhandlet Ricky Rodriguez, som var adoptivsønnen til grunnleggeren Berg. Ricky endte med å ta livet av et medlem av den nåværende «The Family International» før han på tragisk vis endte sitt eget liv.


David Berg.
David Brandt Berg (født 18. februar 1919 i Oakland, California, død 1. oktober 1994 i Portugal) var en omstridt kristen sektleder som i 1968 grunnla den kristne sekten Children of God. I 1976 ga han sektens kvinner i oppdrag å verve nye medlemmer gjennom sex. «Flirty Fishing» var navnet på oppdraget. Jentene kalte seg «hookers for Jesus». Bergs lederskap var basert på karismatisk autoritet og han var ansett som en profet innad i sekten. Han ble flere ganger beskyldt for å drive med hjernevask.
Berg var også kjent under navnene Moses Berg, King David, Mo, Moses David, Father David, Dad, eller Grandpa.
Flere kvinner, inkludert to av hans døtre, har anklaget Berg for å ha utnyttet dem seksuelt. Hans eldste datter Deborah Berg har skrevet en bok hvor hun sier at han misbrukte henne og søsteren da de var barn. Berg forfektet også antisemittiske holdninger.
Berg kom med spådommer om dommedag flere ganger. En av hans mest kjente profetier var at en komet skulle ødelegge USA i 1974. Han kom også med profetier om at California skulle falle i havet og at Jesus skulle komme tilbake i 1993. Spådommen om California var årsaken til at Berg og hans tilhengere forlot delstaten i 1968 og la ut på en flere måneder vandring gjennom USA. Denne vandringen var en hovedårsak til sektens sterke vekst på begynnelsen av 1970-tallet.


Pekebok.
a> påvirker ungene og kan gi dem sterke leseropplevelser
En pekebok er en bildebok beregnet på de yngste barna, ofte uten ord og med bilder som er spesielt tydelige. Mange pekebøker inneholder verken tekst eller en klar fortelling, bare forenklede tegninger, for eksempel av dyr og gjenstander fra barnets hverdag. Siktemålet er da gjerne pedagogisk, det vil si at bøkene er tenkt brukt som samtale- eller aktivitetsbøker der barnet blar, ser og peker og lærer grunnleggende ord og begreper.


Vinifikasjon.
Vinifikasjon er læren om hvordan man dyrker druer og lager vin. Det som skjer under prosessen er at druene blir høstet og sendt bort til produksjonslokalet. På veien dit blir de dårlige druene raskt tatt bort, og hvor nøye dette gjøres er ut ifra hvor nøye vinprodusenten er. Deretter kan produksjonen deles i flere deler, du har produksjon av rødvin, hvitvin og rosevin.
Vinproduksjon.
Ved rødvinproduksjon blir de blå druene presset, stilken og skall blir fjernet ved hjelp av en maskin som er konstruert for dette. Mens ved hvitvinsproduksjonen blir stilker og skall fjernet i en litt mer skånsomt enn førstnevnte. Her brukes også grønne druer. Resultatet etter druene er presset er saften som man kaller most. I produksjonen av rosèvin er det flere forskjellige måter den kan framstilles på, men ofte er den lagd av blå druer, uten drueskall. Dette er fordi det ligger en del fargestoffer i skallet.
Et viktig begrep her er maserasjon. Maserasjon betyr «uttrekk» og vil si at mosten trekker farge, smak og tannin fra skallene. Maserasjon gjør det også mulig å lage hvitvin av blå druer, fordi man avbryter prosessen tidlig. Om man avbryter prosessen senere vil man få en rødvin.
For å få alkohol i prosessen må mosten først og fremst gjæres. Denne prosessen kalles fermentering og dette skjer da mosten taes over i gjæringstanker, og denne er som oftest i rustfritt stål. Her omdannes sukkeret i mosten sammen med gjærsoppen i skallet til gjær, og slik skjer forvandlingen fra most til vin. Ved hvitvinsproduktsjon blir stilker, skall og steiner fjernet før mosten er kommet i gjæringstankene. Mens gjæringen pågår sjekkes temperatur og forhold nøye. Slik at gjæringen går etter planen. Hvor lenge gjæringen pågår med stilker, skall og steiner er gjort forskjellig, alt ettersom hvilken vin som lages.
Når vinen har oppnådd ønsket alkoholinnhold drepes gjærsoppen. I denne delen er vinen uklar, grumsete og enda ikke drikkeklar.
Det kommer så en prosess, hvor den væskens som er i gjæringstankene blir silt ut, og deretter plassert i fat, for mer lagring,- eller filtrert og tappet på flasker klare for salg. Kvalitetsvin vil ofte bli lagret lengre på fat, for deretter å bli filtert og tappet på flasker.


Alkoholinnhold.
Alkoholinnhold er mengden alkohol i forhold til en væske. Alkoholinnhold blir oppgitt i prosent for drikke og promille for blod.
Alkohol i drikke.
For å kjøpe drikke med en alkoholprosent på over 22 % må man være fylt 20 år. For å kjøpe drikke under dette må man ha fylt 18 år.
Alkohol i kropp.
Alkohol i kroppen regnes i promille av blodet. 1 promille vil si 1 gram alkohol per kilo blod.
I Norge er det ikke lov å kjøre hvis man har en promille på 0,2 eller høyere.
Referanser.
Alkoholholdige_drikker


LyX.
LyX er et grafisk brukergrensesnitt for LaTeX lisensiert under GNU General Public License. Det finnes i flere språk, bl.a. norsk.
LyX er et system for produksjon av dokumenter. Det oppfordrer til å skrive dokumenter basert på struktur (WYSIWYM) heller enn på utseende (WYSIWYG). LyX er en front-end til LaTeX, som er et system for å lage pene og strukturerte dokumenter. LaTeX er bygget over tanken at alle tilpassinger av utseende skal gjøres i stiler. LyX hjelper deg med dette, slik at du lettere kan velge stiler som gir deg et pent resultat.
LyX har veldig god integrering av innholdsfortegnelser, stikkordlister, figurer, interne og eksterne henvisninger og bibliografi. Det skulle passe ypperlig til å skrive forskningsrapporter, oppgaver og avhandlinger, samt artikler og annet forskningsmateriell.


Beleiringen av Taganrog.
Beleiring av Taganrog under Krimkrigen (1853–1856) var en serie militære angrep for å gi de britiske å franske styrkene adgang til Rostov-na-Donu, som var en viktig by for det russiske militærets operasjoner i Kaukasus.
Innledning.
Våren 1855 bestemte britisk-fransk koalisjon å okkupere Kertsj sund og havn på Azovhavet og undergrave med det russiske forbindelser og mat/militær forsyning til russiske tropper i Krim. Det viktigste i denne operasjonen var det å okkupere Taganrog, som hadde vesentlig matforråd, bortsett fra det byen åpnet en vei to Rostov-na-Donu, knyttepunkt for transportering av russiske tropper til kaukasisk krig. Krigsstilling var erklært i Taganrog i februar 1854. Taganrogs guvernør, greven Nikolaj Adlerberg overleverte sin regjering til ny guvernør-general Jegor Tolstoj i mars 1854.
Beleiringen.
Monument til beskyttere av Taganrog i 1855. © TaganrogCity.Com
I mai 1855 engelsk-fransk korps bestående av 16 tusen mennesker kom inn Kertsj sund, tok byene Kertsj og Enikale, ødela kystbatteri av Kamyshevaja bukt og kom inn Azovhavet. Fra slutt av 18 århundre Taganrog holdt opp å være en militær festning og hadde verken fortifikasjoner eller artilleri lenger. Byens forsvar besto av to avdelinger av Don Troppen og en garnison (i alt 630 mennesker inklusive 7 offiserer). Omtrent 250 innbyggere av Taganrog gikk i krigen frivillig og dannet en avdeling av ”hjemme gardesoldater”.
22 mai i 1855 engelsk-fransk flotilje av 17 dampbåter og 20 kanonbåter dukket opp nær Taganrog. Byens regjering fikk en ultimatum og forslag å overgi byen med alt statseiendom og alle reserver uten kamp. Guvernør-general Jegor Tolstoj svarte:”Russere aldri gir byene sine over”. Etter dette svaret fulgte første bombardering av byen, som varte i 6,5 timer og en landoperasjon ”Gammel steintrapp” i sentrum av Taganrog. Engelsk-franske tropper var kastet tilbake av Don Troppen og de frivillige. Den fiendske flotiljen forlot Taganrog sund og gikk sør-vest.
I juli 1855 ble det dannet 16 avdelinger av Don Troppen for forsvar av russiske byer på kysten av Azovhavet. I juli 1855 engelsk-fransk flotilje forsøkte å gå gjennom Taganrog til Rostov-na-Donu ved å komme inn Don oppover Mius-elven. 7 juli i 1855 engelsk-fransk flåte begynte andre bombardering av Taganrog som varte i 3 uker. 12 juli i 1855 var det gjort en ny forsøk å gå til Don og ble stanset av dampfartøy ”Taganrog” og to kanonbåter. Den samme dagen gikk det fiendsk fartøy ”Jasper” gikk på grunn nær Taganrog takket være en snartenkt fisker. Kosakker tok som bytte våpen, to britiske flagg, flere kasser med granater og eksploderte fartøyet.
Forsøk av tredje beleiring var gjort 19-31 august i 1855, men byen allerede fikk fortifikasjoner og den fiendske flotiljen klarte ikke komme nært nok for landsoperasjon. Fiendsk flåte forlot Taganrog sund 2. september 1855, men mindre krig operasjoner langs Azovhavets kysten fortsatte til 23 oktober i 1855.
Krigsstilling i Taganrog ble opphevd 21 juni i 1856. Krigshandlinger kostet for byen mer enn million rubler, 207 bygninger og andre anlegg var revet ned og 188 var ødelagt. 28 oktober i 1856 tsar Aleksander II underskrev en offisiell dokument som ga til byen tredje grad blant byer som led under Krimkrigen og fritok byens innbyggere for alle statsskatter for 1857. I alt fikk 163 innbyggere av Taganrog medaljer og ordener.
a> fra flåter i løpet av det andre forsøket av beleiringen.© TaganrogCity.Com


Billy Bob Thornton.
Billy Bob Thornton i 2007
Billy Bob Thornton (født William Robert Thornton den 4. august 1955) er en Oscar-belønnet amerikansk skuespiller, manusforfatter, og også i enkelte tilfeller regissør, skuespillforfatter og sanger.
Tidlig liv.
Thornton ble født i Hot Springs i Arkansas. Hans far var irsk-amerikaner, og hans mor hadde anglosaksiske og italienske røtter. Thornton vokste opp i Alpine i Arkansas, Malvern i Arkansas, og hos sin bestefar i en liten hytte i skogen
Karriere.
Sent i tyveårene dro Thornton til Los Angeles for å bli skuespiller sammen med sin framtidige forfatterpartner Tom Epperson. I likhet med mange andre skuespillere var det vanskelig for Thornton å få suksess som skuespiller, og han måtte ta flere jobber innen telefonsalg, salg av hurtigmat og en del andre strøjobber for å kunne tjene til livets opphold mens han ventet på det store gjennombruddet. Han fikk hjertemuskelbetennelse (myokarditt) på grunn av at han levde utelukkende på poteter en periode, siden det var det eneste han hadde råd til. Senere, mens han arbeidet som kelner på en næringsmesse, serverte han mat til filmregissør Billy Wilder. Thornton innledet en konversasjon med filmlegenden, og fikk råd om at siden han ikke hadde utseendet til en filmstjerne, burde han vurdere å bli manusforfatter i tillegg til skuespiller slik at han kunne utnytte både utseendet og ferdighetene sine.
Delvis kjendis ble Billy Bob først da han fikk en rolle i CBS' situasjonskomedie "Hearts Afire" sammen med John Ritter og Markie Post. Hans rolle som skurk i "One False Move" gjorde at filmkritikerne fikk øynene opp for ham. I tillegg hadde han små roller i filmer som "Uanstendig forslag", "På farlig grunn" og "Tombstone".
I 1996 skrev, regisserte og medvirket Thornton i den uavhengige filmen "Sling Blade", en utvidelse av en kortfilm med tittelen "Some Folks Call It a Sling Blade". Filmen handler om «Karl Childers», en mentalt tilbakestående mann. "Sling Blade" mottok internasjonal anerkjennelse, mens Thronton vant en Oscar-pris for beste tilpassede manus (i tillegg til en nominasjon for sin opptreden i filmen), og førte til at han ble stjerne over natten. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Personlig liv.
Etter suksessen i Hollywood, bestemte Thornton, som har elsket musikk hele livet, at han skulle begynne som sanger og sangforfatter. Resultatet ble den mørke og personlige platen "Private Radio", lansert i 2001. Han har senere lansert flere album, det kritkerroste "The Edge of the World" i 2003, og "Hobo" i 2005.
Thornton har uttalt flere ganger at han har flere tvangstanker. Han er kjent for diverse sære egenskaper, veldokumenterte i intervjuer med skuespilleren. Blant disse er en fobi for antikke møbler, noe han deler med figuren «Dwight Yoakam» i "Sling Blade", i tillegg til Thorntons figur i filmen "Bandits" fra 2001. I tillegg har han uttalt at han er redd for spesielle typer sølvbestikk, en egenskap som ble lagt til figuren han spilte i "Monster's Ball".
Thornton bor i Los Angeles. Han har vært gift fem ganger, det mest kjente ekteskapet med skuespillerinnen Angelina Jolie. Han er far til fire barn; Amanda Spence med sin første kone Melissa Gatlin, William Langston og Harry James med sin fjerde kone Pietra Cherniak, og Bella med sin nåværende kjæreste Connie Angland.
Arbeider.
Thornton har medvirket i flere filmer, i tillegg til å ha gitt ut tre soloalbum.
Discografi.
Thornton var også vokalist i et blues- og rockeband ved navn Tres Hombres. De kalte seg også Doin' Nothin', og Billy Gibbons har omtalt bandet som «Det beste lille coverbandet i Texas». Thornton har en tatovering med bandets navn på


Eystein Eggen (1886–1973).
Eystein Eggen (født 1886, død 1973) var en norsk forfatter, lokalhistoriker, journalist og handelsmann. Han var far til lyrikeren Arnljot Eggen, og farfar til forfatterene Eystein Eggen, Jo Eggen og Torgrim Eggen. Eggen vokste opp i bondebygda Vingelen i Tolga i nordre Østerdalen i Hedmark fylke og tilhørte slekta Eggen fra Vingelen. Han begynte som journalist i Fjell-Ljom på Røros i 1907, og ble syv år senere bestyrer av forbruksforeningen i hjembygda. 1931 ble han handelsmann i Ålen i Sør-Trøndelag fylke.
Eggen skrev tre diktsamlinger, fire bygdebøker og en mengde kulturpolitiske artikler.
Litteratur.
Arnljot Eggen: "Eystein Eggen og skriftkulturen i fjellregionen", 1996


Hov i Ålen.
Hov i Ålen er en gård i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Det har vært skyss-stasjon, kirke, gilde og tingsted på gården, som er det gamle senteret i rørosregionen. Mønstringsplass for gamle "Ålen kompani", en av våre eldste militæravdelinger.Store felt med gravhauger, der det under krigene med Sverige fra 1537 til 1814 ble bygd skanser. En del av gårdens gamle stavkirke står i dag på Trøndelag Folkemuseum i Trondheim. i Gården ble senter for Ålen kommune i 1854, og har i dag avgitt grunn til skole- og adminstrasjonssenteret for Holtålen kommune, med adresse Hovsletta.


Baron.
Baron er en adelstittel, i noen land den laveste høyadelige tittel. Kvinner tituleres "baronesse".
Tittelen kommer fra gammelfransk "baron", som igjen er avledet av gammelhøytysk og latin (liber) "baro", som betyr «(fri) mann» eller «(fri) kriger». Ordet falt etterhvert sammen med sin gammelengelske kognat "beorn", som betød «adelsmann».
I Sentral- og Nord-Europa har tittelen blitt brukt vekslende og ofte synonymt med den lignende adelstittelen friherre. Den rang både baroner og friherrer har, kalles "friherrelig stand". Baron blir også brukt som tiltaleform for personer som har tittelen friherre.
I middelalderen betegnet baron en vasall. I Tyskland ble den etterhvert brukt om friherrer, dvs. adelige som stod umiddelbart under keiseren. I England ble den senere brukt om Overhusets verdslige medlemmer.
I Norge ble tittelen baron innført av Magnus Lagabøte i 1277, da lendmennene ble gitt denne tittelen. Håkon V avskaffet tittelen sammen med lendmannsverdigheten i 1308, men de som allerede hadde tittelen fikk beholde den til sin død.
I Danmark ble tittelen innført sammen med grevetittelen i 1671, da Christian V innførte en klasse av betitlet høyadel (den gamle danske adelen var ubetitlet). Tittelen kunne tildeles alle som eide nok jord. Et særtrekk ved det danske systemet er at det ble skilt mellom titler som var knyttet til bestemte len og titler som ikke var det. Dersom tittelen var knyttet til et len ble den kalt lensbaron eller lensgreve. Det fantes også titulære baroner og grever. Det var bare slektens hovedmann som arvet tittelen som lensbaron (eller lensgreve); andre slektsmedlemmer (dvs. agnatiske etterkommere) ble baroner eller baronesser. I tillegg var danske adelspatenter for grever bestemt slik at bare slektens hovedmann var greve og hans hustru grevinne, mens andre slektsmedlemmer var baroner og baronesser (med unntak av døtre av grever, som fikk tittelen komtesse). Det ble bare tildelt en lensbarontittel knyttet til et norsk len (baroni), Rosendal. Barontittelen er personlig og kan, som andre danske adelstitler, og adelskap i seg selv, bare arves agnatisk. Tittelen kan ikke selges, eller arves av andre enn agnatiske slektsmedlemmer.
Baroner tilhører ikke nødvendigvis en høyere klasse av adel enn ubetitlet adel; det legges ofte større vekt på hvor gamle slektene er og om de tilhører det som gjerne betegnes som uradel eller «eldgammel adel» enn hvilke titler de har.
I korrekt skriftlig omtale plasseres tittelen på dansk, norsk og tysk mellom for- og slektsnavnet, uten komma (Fornavn baron Slektsnavn). På svensk plasseres den oftere foran navnet (baron Fornavn Slektsnavn).
Det finnes rangkrone for friherre/baron, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.
Andre språk.
Tittelen var vanlig i de fleste europeiske land, men med enkelte lokale variasjoner. Denne listen viser den mannlige og kvinnelige formen og hva det geografiske området ble kalt. Imidlertid behøver det ikke, særlig for den alternative friherre-tituleringen, å høre til noe faktisk geografisk område, men kommer av at bruken av denne tittelen mer er en tilpasning til internasjonale former.


Tine Asmundsen.
Tine Asmundsen (født 8. april 1963 i Kongsberg) er en norsk jazzmusiker (bass).
Hennes karriere startet i Kongsberg, med byens storband og Kongsberg Jazzfestival. Hun er utdannet ved Østlandets Musikkonservatorium og University of Wisconsin-Madison, bl.a. under Richard Davis. I Oslo ble hun med i Jazz Police (1990). En tid var hun også med i bandet «Alibi» med bl.a. Maria Kannegaard.
Hun ble kjent i bandet «Girl Talk» med Bodil Niska og Elizabeth Walker ("Talkin' Jazz", 1996).
I 2000 etablerte hun plateselskapet "Hazel Jazz". I 2002 etablerte hun
kvintetten "Lonely Woman" som har gitt ut flere plater.
I 2006 har Asmundsen vært med i strykeensemble med Jon Balke komposisjoner og piano, Kenneth Karlsson piano, Lise Strandli Pedersen fiolin, Vladimir Stoyanov fiolin, Renata Norcia bratsj, Tanja Orning cello.


Lendmann.
Lendmann er en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til adelen i Norge. Under Magnus Lagabøte fikk de norske lendmennene tittelen baron.
Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong Sverre var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.
Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før slaget på Kalvskinnet i 1179, sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.


Poço Redondo.
Poço Redondo er en by og kommune i delstaten Sergipe i nordøstregionen av Brasil. Byen ligger i det indre av delstaten, om lag 190 km. fra delstatshovedstaden Aracaju. Den myteomspunnede banditten Lampião ble skutt i Poço Redondo i 1938.


Skysstasjon.
En skysstasjon var en offentlig subsidiert gård der gamle dagers reisende kunne få hest eller vogn for sin videre ferd, ofte kombinert med et gjestgiveri for mat og overnatting. Skyssvesenet i Norge går langt tilbake i tid, og ble opphevet ved lov av 25. mai 1951. Skysstasjonene fantes over hele Sør-Norge, men enkelte ble særlig berømte som samlingssted for engelske og andre reisende – som Tofte kongsgård og Hjerkinn på Dovrefjell.
På 1800-tallet var det graderte skyssgårder: "Faste skysstasjoner" hadde hester klare kontinuerlig som i Sverige, mens "tilsigelses"-stasjoner måtte ut til bønder og skaffe hester når reisende ankom, ofte med to-tre timers ventetid. Ofte var det mer enn en dagsreise mellom de faste stasjonene, til de reisendes irritasjon. Man kunne klage skriftlig på skysstasjonen i dens postbok, men klager ble sjelden fulgt opp med særlige sanksjoner, i motsetning til i Sverige.


Regirock.
Regirock er en av de Legendariske Pokémon. Den er av typen Rock (stein) Pokémon.
Navnet dens kommer av det latinske ordet "regi", som betyr konge, og "rock", som betyr stein.
Etter å ha løst skriftgåten i en undervannsgrotte på Route 134, finner man den i Desert Ruins, som ligger i ørkenen på Route 111. Her venter nok en gåte. Løs den og du finner Regirock!
Regirock har nr. 377 i National Dex.


Havtore Jonsson.
Havtore Jonsson (født 1275, død 1320) var en norsk adelsmann og lendmann av Sudreimsslekten (Sørum) på Romerike. Han var sønn til ridderen "Jon Raude Ivarsson" (død 1312) og ble gift med Håkon Magnussons utenomekteskapelige barn Agnes og dermed kongens svigersønn, noe som ga han politisk innflytelse. Etter kongens død i 1319 satt han i formynderregjeringen til han selv døde året etter.
Hans to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som "Havtoresønnnene" spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter.
Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
Havtore Jonsson


Regice.
Regice er en av de Legendariske Pokémon. Den er av typen Ice (is) Pokémon.
Navnet dens kommer av det latinske ordet "regi", som betyr konge, og "ice", som betyr is.
Regice er formet som en sylindrisk isbit, med to korte armer og bein. Regice's evner går stort sett ut på å skyte diverse stråleangrep (Hyper Beam, Ice Beam, Flash Cannon) på motstanderen, noe den villig gjentar til motstanderen er nede for telling. Hvis motstanderen er i stand til å svare på angrepet, er Regice defensiv nok til å kunne ta det i mot uten å ta alt for mye skade av det.
Regice har en veldig metallisk og høyfrekvent stemme, noe som får den til å høres veldig sint og opphisset ut hele tiden. Som et siste utvei-angrep, kan den utføre angrepet Explosion – blåse seg selv i luften, for så å sette seg sammen igjen. Dette bruker den all sin energi på, så den svimer av med en gang angrepet er utført.
Etter å ha løst skriftgåten i en undervannsgrotte på Route 134, finner man den i Island Cave, som ligger langs vannruten på Route 105. Her venter nok en gåte. Løs den og du finner Regice!
Regice har nr. 378 i National Dex.


Registeel.
Registeel er en av de Legendariske Pokémon. Den er av typen Steel (stål) Pokémon.
Navnet dens kommer av det latinske ordet "regi", som betyr konge, og "steel", som betyr stål.
Etter å ha løst skriftgåten i en undervannsgrotte på Route 134, finner man den i Ancient Tomb, som ligger i på Route 120. Her venter nok en gåte. Løs den og du finner Regirock!
Regirock har nr. 379 i National Dex.


Crime Writers' Association.
Crime Writers' Association (CWA) er en britisk forening for krimforfattere. Foreningen ble grunnlagt av forfatteren John Creasey i 1953, og hadde i 2006 over 450 medlemmer.
Medlemskap i CWA er åpent for forfattere som har publisert minst en kriminalroman på et etablert forlag, eller etter innstilling fra foreningens medlemskapskomite. Fullt medlemskap er begrenset til forfattere bosatt i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
Foreningen arrangerer også skriveverksted, festivaler og litterære møter med forfattere. Sammen med Mystery Writers of America er CWA antagelig verdens mest kjente forening for krimforfattere.
Dagger-prisene.
CWA er kanskje mest kjent å utdele de årlige Dagger-prisene, som sammen med Mystery Writers of Americas Edgar-pris regnes for verdens mest prestisjefulle kriminallitterære priser.


Celebi.
Celebi er en av de Legendariske Pokémon i 2. generasjon. Den er av typene Psychic (synsk) og Grass (gress) Pokémon.
Navnet dens er antakeligvis forkortelse for «celestial being», som betyr «himmelsk vesen». Celebi er muligens basert på alver, feer eller dryader.
Celebi har nr. 251 i National Dex.
Celebi kan bare fanges ved nedlasting av en type Ticket fra en Pokémon Event.


Arad (Romania).
Arad er en by i Transilvania i Romania, nær grensen mot Ungarn, ved elva Mures. Den er administrasjonsentrum i fylket Arad. Byen ble grunnlagt i 1156, og tilhørte Tyrkia fra 1552 til 1685. Etter 1685 tilhørte byen Ungarn som måtte gi fra seg byen til Romania i 1918. I dag er byen en industriby, men produserer mest kjemiske produkter og tekstilprodukter.


Quilombo.
Quilombo (fra Kimbundu: "kilombo") var betegnelsen på bosetninger av hovedsakelig rømte slaver i Brasil. Bosetningene var økonomisk og styringsmessig selvstendige.
Den mest kjente quiliboen var Palmares som var en uavhengig og selvstendig bosetning i det indre av Pernambuco (i dag Alagoas). Palmares ble etablert rundt 1600 og på det største hadde den over 30 000 innbyggere fordelt på flere bosetninger. Quilomboen var flere ganger under angrep fra hollandske og portugisiske koloniherrer og falt etter et portugisisk artilleriangrep i 1694.


Geir Sverre Braut.
Geir Sverre Braut (født 16. januar 1955) er en norsk lege og assisterende direktør i Statens helsetilsyn, fra 21. august 2012 som konstituert direktør etter at Lars E. Hanssen fratrådte.
Braut var assisterende fylkeslege i Rogaland fra 1985 til 1994 og fylkeslege i Rogaland fra 1994 til 2001, avbrutt av et engasjement i Sosial- og helsedepartementet (1999). Han fungerte som fylkeslege i Telemark (2001). Han har fast stilling som assisterende direktør i Statens helsetilsyn fra 1. april 2002, etter å ha vært konstituert i et halvt år (2001–02).
Braut er cand. med. fra Universitetet i Oslo (1980) og godkjent spesialist i samfunnsmedisin (1997). Han har folkehelseutdanning fra Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) i Göteborg (1991). Han har hatt deltidsstilling som lektor (helseadministrasjon) ved NHV og er førstelektor II ved Haugesund (helse- og tryggleiksfag).


Soferim.
Soferim (hebraisk:) var en gruppe skriftkyndige avskrivere som laget avskrifter av hebraiske skrifter. Navnet "soferim" kommer fra flertallsformen av det hebraiske ordet "sofer" som kommer fra et rotord som betyr «å telle». "Sofer" blir i norske bibler oversatt med «skriver», «riksskriver», «sekretær» eller «avskriver». "Soferim" blir oversatt med bl.a. «skriverne» eller «skriftlærde». Det siktes i alle tilfeller til lærde personer. Disse avskriverne laget sine avskrifter med den største omhu.
Avskrivere av de hellige skrifter.
Det hebraiske "sofer" blir enkelte ganger i Det gamle testamente brukt om personer som arbeidet med å lage avskrifter av de hellige skrifter, spesielt Moseloven. Tre menn som i Det gamle testamente blir omtalt som avskrivere er "Sjafan", "Sadok" og presten "Esra" (Jer. 36:10; Ne 13:13; 12:26,36).
Det var på presten Esras tid (400-tallet f.Kr.) at de skriftkyndige avskriverne trådte fram som en egen gruppe, kalt "soferim". Jødene var blitt spredt over flere land, og det var stort behov for avskrifter av de hellige skrifter til de forskjellige forsamlingslokalene som jødene kaller synagoger.
Nøyaktighet.
"Soferim" skal ha vært pinlig nøyaktige, og gjorde alt de kunne for å unngå feil. De talte alle ord som de skrev av, og etter hvert gikk de så langt som til å telle også hver eneste bokstav som de skrev av (de levde dermed opp til sitt navn som kommer fra et rotord som betyr «å telle»). Hvis de oppdaget en eneste liten feil, så ble hele avsnittet skåret ut og erstattet med en ny, feilfri avskrift. De skal ha lest hvert ord høyt før de skrev det. Det var ikke tillatt å skrive ett eneste ord etter hukommelsen, alt skulle kopieres fra originalen, ord for ord.
Men selv om de var veldig nøye med å unngå utilsiktede feil, så begynte de etter hvert å gjøre visse endringer i teksten. I 134 skriftsteder endret de Guds navn JHWH til "Herre" eller "Gud". Disse endringene skyldtes overtro knyttet til Guds navn. I atten andre skriftsteder gjorde de også endringer. I disse skriftstedene mente man at den opprinnelige ordlyden kunne oppfattes som mangel på respekt for Gud eller hans representanter. Ett eksempel på en slik endring er i 1. Mos. 18:22, der det stod i den opprinnelige hebraiske teksten «JHWH ble fremdeles stående foran Abraham». På hebraisk kunne uttrykket «å stå foran» oppfattes som å tjene. "Soferim" syntes det var blasfemisk at noen kunne tolke teksten dit hen at Gud tjente Abraham, så de endret ordlyden til «Abraham ble fremdeles stående foran JHWH». Alle disse endringene ble gjort i avskrivernes beste hensikt, og skyldtes overtro. De foretok etter egen mening ikke noen endringer som endret budskapet i Bibelen.
De avskriverne som etterfulgte "soferim", og som levde noen hundre år etter Jesu tid, ble kalt masoretene. De var enda mer nøyaktige enn "soferim" når de lagde avskrifter, og i tillegg så bemerket de alle endringene i teksten som "soferim" hadde gjort. En del moderne bibeloversettelser tar hensyn til disse bemerkningene, slik at teksten de oversetter fra blir mest mulig korrekt.


Stian Westerhus.
Stian Westerhus (født 2. april 1979 i Jådåren ved Steinkjer) er en norsk musiker (gitar), kjent for sin eksperimentelle spillestil.
Han har bachelorgrad i jazzstudier fra Middlesex University under Stuart Hall, samt mastergrad fra Jazzlinja (NTNU) (2005). Westerhus er sentral på en rekke plateutgivelser.
Diskografi.
Med Puma (band)
Med Eldbjørg Raknes og Eirik Hegdal
Med Terje Isungset
Med Jaga Jazzist
Med Nils Petter Molvær
__NOTOC__


Lugia.
"Lugia er en av de Legendariske Pokémon. Den er av typene psycic (telepatisk) og Flying (flyger) Pokémon.
Navnet har tre mulige forklaringer: Enten kommer det fra latinske ordet "lutetium", som er det vitenskapelipe navnet på sølv. Eller det kan komme fra ordet "lugeo", som betyr "å ligge og sove/å ligge i dvale", som hentyder til det at Lugia ligger på bunnen av havet. Den siste forklaringa kan komme fra prefiksen "lu-", fra ordet "luna", som er det latinske ordet for måne.
Lugia har nr. 249 i National Dex.
I Pokémon FireRed og LeafGreen, og Pokémon Emerald, finner man Lugia på Navel Rock, en øde, gold øy midt blant Sevii-øyene, sammen med Ho-Oh. For å komme til Navel Rock må man ta Seagallop Ferry, ved hjelp av Mystic Ticket. Mystic Ticket får man på en Pokémon Event.


Ho-Oh.
Ho-Oh er en av de Legendariske Pokémon. Den er av typene Fire (ild) og Flying (flyger) Pokémon.
Navnet er en engelsk omskrivning av det japanske ordet "hoo", som betyr Fugl Føniks.
Ho-Oh har nr. 249 i National Dex.
I Pokémon FireRed og LeafGreen, og Pokémon Emerald, finner man Ho-Oh på Navel Rock, en øde, gold øy midt blant Sevii-øyene, sammen med Lugia. For å komme til Navel Rock må man ta Seagallop Ferry, ved hjelp av Mystic Ticket. Mystic Ticket får man på en Pokémon Event.


Atomvinter.
Atomvinter er det populære navnet på et scenario der storstilt bruk av atomvåpen fører til global nedkjøling.
Scenariet ble første gang presentert i tidsskriftet Ambio i 1982. Et spesialnummer om mulige miljøvirkninger av atomkrig inneholdt en artikkel om virkninger på atmosfæren, skrevet av Paul Crutzen og J. Birks. De beregnet at inntil 70% av ozonlaget kunne bli brutt ned og pekte for første gang på virkningen av de forventede store mengdene av røyk (støv) som ville bli utløst.
Slik det ble observert i Hiroshima, Nagasaki og tyske byer i 1945, gir antennelsen av store byer en intens varme som igjen fører store mengder sot og partikler opp i jordens stratosfære. Der vil partiklene blokkere for solinnstrålingen, og vil forbli i stratosfæren over en tidsskala av år. Vindene vil effektivt utbre partikkellaget i retning øst-vest, og ville i scenariet dekke den nordlige halvkule nord for 30°. De tykke svarte skyene ville stenge ute alt sollys over flere uker, slik at temperaturen ved bakken ville synke med mellom 20°C og 40°C i perioden.
Kombinasjonen av mørke, drepende frost og høye doser av radioaktiv stråling fra atomnedfall ville skade all plantevekst.
En noe tilsvarende situasjon som atomvinter ville oppstå ved tilstrekkelig store meteornedfall eller ved utbruddet av en supervulkan.


Drammen Bandy.
Isforhold og dermed også rekruttering var på denne tiden blitt uholdbare. For å redde bandybyen fra å bli helt uten bandy, gikk skøyte- og isfolket i byen i samarbeid med den nye klubben og kommunen inn for arbeidet med et kunstisanlegg. Flere tidligere prosjekter hadde strandet, men i 2002 kunne Marienlyst kunstis åpnes for bruk. Den nye banen har i 2005 og 2006 arrangert både internasjonalt mesterskap (gutter og junior), samt alle NM-finalene (smågutt, gutter, junior, senior og damer). I februar 2010 ble Dame-VM arrangert på kunstisen.
Banen ligger parallelt med Marienlyst «Gamle Gress» og deler garderobefasiliteter med denne. Banen har kunstgress for sommerbruk.
Den nye klubben slet en periode med å oppnå eliteseriestatus, men ser nå ut til å ha stabilisert seg blant de bedre i Norge, og fikk sin første sluttspilldeltakelse i februar 2006. Klubben spilte i 2008 sin andre semifinale.
Klubbens drakt er hvite trøyer, blå bukser og hvite strømper.


Amnesti.
Amnesti er beslutningen der et lands regjering eller parlament, eller andre myndigheter, vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger. Ordet har samme rot som amnesi, som betyr glemsel eller hukommelsestap.
Amnestiets nedre grense.
For at det skal være snakk om amnesti må beslutningen ha en form for tilbakevirkende kraft. Det er ikke amnesti når fartsgrensen blir satt opp fra 60 til 80 km/t, fordi denne beslutningen kun har rettslig virkning fremover i tid. Dette er ikke amnesti fordi de som tidligere har kjørt i sonen i 75 km/t fortsatt kan straffeforfølges.
Grensen mellom amnesti og benådning.
Benådning innebærer, i Norge, en fritakelse for konsekvensene av dommen -- man slipper å sone straff. Et amnesti innebærer ikke bare fritakelse for straff, men også anser det underliggende lovbruddet ugjort eller glemt. En benådning vil vanligvis ikke utslette dommen, bare (i Norge) føre til en anmerkning i Strafferegisteret om at personen er benådet.
Et amnesti kan inneholde elementer av benådning, hvis det også innebærer at den som er dømt for forholdet det innføres amnesti for skal løslates.
I Norge.
I Norge er kun benådningsmyndigheten nevnt spesifikt i Grunnloven, og denne myndigheten er lagt til Kongen. Retten til å gi amnesti faller under den generelle myndigheten til å gi lover, og hører derfor under Stortinget.
Justisdepartementet har imidlertid antatt at for mindre amnestier, som f.eks. våpenamnesti, kan den samme effekt oppnås ved at Kongen i statsråd eller Riksadvokaten instruerer påtalemyndigheten om at straffeforfølgelse ikke skal skje.


Smeargle.
Smeargle er fra 2.generasjon. Den er av typen Normal Pokémon.
Navnet er sammensatt av orden «smear», som betyr «smøre (utover)», og beagle, en hunderase.
Smeargle kan kun lære angrepet Sketch, som kan brukes kun én gang hver gang den lærer det. Dette skjer ved Lv.11, 21, 31, 41, 51, 61, 71, 81 og 91. Dette angrepet gjør den i stand til å lære det angrepet som rettes mot den akkurat da.
Smeargle har nr. 235 i National Dex.


Aliança Renovadora Nacional.
Aliança Renovadora Nacional (ARENA) var et konservativt poitisk parti i Brasil som eksisterte i årene 1965 og 1979. Det var det offisielle regjeringspartiet under militærdiktaturet i Brasil i årene 1964 til 1985.
I 1964 ble president João Goularts regjering kastet i et militærkupp. I motsetning til andre Latin-Amerikanske diktaturer fjernet imidlertid ikke militærjuntaen parlamentet i Brasil. Istedet innførte man i 1965 et forbud mot alle tidligere partier og opprettet et topartisystem. De fleste av politikerne fra de tidligere partiene PSD og UDN gikk inn i regjeringspartiet ARENA mens flesteparten av politikerne fra partiene PTB og PSD dannet det offisielle opposisjonspartiet "Movimento Democrático Brasileiro" (MDB).
ARENA var i begynnelsen et viktig instrument for militærstyret. De første årene var ikke MDB i en slik posisjon at de kunne foreslå eller hindre at lovforlag ble vedtatt. Ved valgene i 1966 og 1970 vant ARENA majoriteten av plassene i parlamentet. Ved valget i 1974 vant imidlertid MDB flere plasser enn forventet og var nær ved å få majoriteten i parlamentet. Militærdiktaturet reagerte med å vedtat en lov som reduserte makten til opposisjonen.
I 1979 vedtok militærstyret en slutt på topartisystemet. Hensikten var å splitte opposisjonen. ARENA ble da omdøpt til PDS.


Knut Smistad.
Knut Smistad (født 5. mai 1938 ved Narvik) er en norsk forfatter, journalist og filolog, kjent for sine humorbøker. Var programleder i Radio Nordlys 1984–95 og bidragsyter til fjernsynsserien Du skal høre mye.
Utgivelser.
For dette fikk han Tromsø kommunes kulturpris 2005.


FF «Harry Borthen».
«Harry Borthen» ved Kjølelageret på Brattøra, 04.08.06
FF «Harry Borthen» var inntil 2006 NTNUs forskningsfartøy i Trondheimsfjorden. Båten ble våren 2006 erstattet av nybygget FF «Gunnerus», et fartøy mer tilpasset universitetets nåværende behov.
«Harry Borthen» ble bygget i 1962 ved Ørens Mekaniske Verksted på Bakklandet i Trondheim, og var da spesialbygget til forskningsformål. Fartøyet ble bygget for Vitenskapsmuseets avdeling Trondhjem biologiske stasjon, og vesentlig finansiert fra Norges forskningsråd. Fartøyet har opp gjennom årene blitt brukt av universitetets forskjellige avdelinger til både tradisjonell forskning og undervisning, og har også vært utleid til eksterne brukere i forsknings- og utviklingsøyemed. Driften var underlagt Trondhjem biologiske stasjon frem til stasjonen ble en del av Institutt for biologi i 2001. Siden da ble fartøyet administrert av Teknisk avdeling under Seksjon for bygningstjenester til det ble solgt i 2006.
Fartøyet er 65 fot (20 meter) og har et deplasement på 50 brt. Servicefart er ca 8,5 knop og maksfart er 9 knop. Drivstoffkapasitet på 2 m2 gir fartøyet en rekkevidde på 750 nautiske mil (NM).


Autentisitet (kulturminnevern).
Autentisitet (fra gresk αυθεντικός, authentikós, «ekte») betyr "ekthet" eller "opprinnelighet"; det motsatte av en kopi eller forfalskning. Uttrykket brukes om "originale" bygninger som er "uberørte" eller lite endret. Ved bedømmelse av et objekts verneverdi vil dets opprinnelighet og ekthet være knyttet til en bestemt tid, bruk eller lignende. I utgangspunktet ble begrepet brukt i betydningen "materiell autentisitet", men det er senere også utvidet til å omfatte "prosessuell autentisitet", se nedenfor.
Verneverdi.
Autentisitet knytter seg særlig til kunstfeltet, og det representerer en primær verdi i tilknytning til et kulturminne. Autentisitet henger nøye sammen med antikvarisk verdi og historisk verdi (kildeverdi). Graden av autentisitet vurderes i det matrielle kulturminnevernet ut fra opprinnelighet i "form, konstruksjon, materiale, overflatebehandling, bruk og miljøsammenheng".
Originalitet er også avhengig av hvor godt objektets opprinnelige fremtoning er bevart. Men kulturminner kan betraktes som autentiske også dersom originaltilstanden er forandret ved «tidens tann» eller menneskers inngrep, dersom slike forandringer er skjedd som følge av bruk knyttet til opprinnelig funksjon og kontekst. Autentisiteten vil derimot bli svekket ved en restaurering. Ved nedbrytning av et kulturminne vil viktig informasjon forsvinne, og bare i noen grad kan dette erstattes av rekonstruksjoner (kopier).
Autentisk rekonstruksjon.
I forbindelse med begrepet autentisk rekonstruksjon snakker man om "prosessuell autentisitet", noe som betyr at kulturhåndverkere anvender opprinnelige håndverksteknikker, verktøy, tilvirkningsmåter og materialer. Dette er en metode som brukes både for å lære mer om selve kulturminnet og for å ivareta håndverkskompetansen, slik at en bedre kan ta vare på lignende bygninger eller konstruksjoner. Mye av denne håndverkskompetansen er ikke dokumentert og må læres gjennom praktisk arbeid, såkalt handlingsbåren kunnskap.
Prosessuell autentisitet er også nært beslektet med eksperimentell arkeologi. Vikingeskibsmuseet i Roskilde, Danmark bygget f.eks. mellom år 2000–2004 «Havhingsten fra Glendalough» som er en rekonstruksjon av «Skuldelev 2»-skipet.
Verdensarv.
En forutsetning oppføring på verdensarvlisten er at kulturminnet er av universell betydning, samt at det tilfredstiller UNESCOs krav til integritet og autentisitet. I følge ICOMOS' 'Nara Document on Authenticity' (1994), vil autentisitet komme til uttrykk gjennom 'form and design; materials and substance; use and function; traditions and techniques; location and setting; spirit and feeling; and other internal and external factors.'


Ligue 1.
Ligue 1 (eller fr. "«Championnat de France de football»", "«Det franske mesterskapet i fotball»") er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932.
Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Inklusive sesongen 2007–08 har Lyon vunnet syv ganger på rad.


Gangspill.
Gangspill (eller capstan) er en roterende, vertikal trommel som brukes til å heve eller flytte tunge gjenstander. Den fungerer ved at man legger løkker av tau/kabel/trosse over trommelen som låses av i seg selv.


Anita Kaasbøll.
Anita Kaasbøll (født 1978 i Trondheim) er en norsk sanger og jazzvokalist, kjent for sin elektroniske tilnærming til sangkunsten.
Kaasbøll har mastergrad ved Jazzlinja (NTNU) (første kull, 2006). Hun er kjent fra støyrockbandet Bladed () med Stian Westerhus og Martin Langlie. Bladed ga i mai 2009 ut sitt debutalbum "Mangled Dreams" på indielabelet Crispin Glover Record. I tillegg er hun med i Trondheim Voices.
Det lengste samarbeidet er dog med Michael Francis Duch bass, som hun siden 1997 har spilt med i ulike grupperinger. Bl.a. i trioen «Feathered Friends» med Stig Rennestraum trommer, og nå senest i trio med Nikos Veliotis cello, som avstedkom "The sea looks green when the sky is grey" (Sofamusic, 2006).
Kaasbøll har virket som adjunkt ved Heimdal videregående skole, og underviser i sang bl.a. på jazzlinja ved Universitetet i Stavanger.
Kåsbøll, Anita
Kåsbøll, Anita


Ove Vanebo.
Ove André Vanebo (født 2. mai 1983) er en norsk politiker (Frp). Han var formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 2008 til 2012.
Han kommer opprinnelig fra Hokksund i Øvre Eiker kommune. Han meldte seg inn i Fremskrittspartiets Ungdom i 1999 og var formann i Buskerud FpU 2001–2003 og FpUs 1. nestformann 2004–2008, og fra 2008 til 2012 var han formann i ungdomspartiet. Vanebo er medlem av Buskerud fylkesting, var medlem av Øvre Eiker kommunestyre fra 2003 til 2011, og var 2. vararepresentant til Stortinget fra Buskerud 2005–2009. Vanebo ble suspendert fra ungdomspartiet i én måned etter å ikke ha passet nok på da mindreårige ble skjenket alkohol på FpUs kontor i Drammen valgnatten 2005. Vanebo landet også i medienes søkelys igjen da han 27. juni 2007 ble omtalt etter å ha lagt ut meldingen «Ove A. Vanebo is fucking bored in the kommunestyremøte» på det sosiale nettverksnettstedet Facebook under et kommunestyremøte i Øvre Eiker 20. juni 2007.
Vanebo er regnet som en del av den liberale fløyen i Fremskrittspartiet, og har markert seg ved blant annet å kjempe for kjønnsnøytral ekteskapslov. Lokalavisen "Drammens Tidende" skrev på lederplass 25. juli 2008 at Vanebo «er en politiker som vi kommer til å høre mer fra. Han er en ekte intellektuell liberalist.» De senere årene har Vanebo vært en del av miljøet rundt Minerva (norsk tidsskrift), hvor han sitter i redaksjonsrådet. For tiden er han tilknyttet den liberale tankesmien Civita for å lage en rapport om kommunesammenslåing. Tidligere har han laget en rapport for tankesmien om rettighetsfesting av velferdsgoder.
Vanebo er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo fra 2008. Masteravhandlingen hans handlet om avskjæring av utilbørlig ervervede bevis i sivile saker.


Ernest Howard Shepard.
Ernest Howard Shepard (født 10. desember 1879 i London, død 24. mars 1976) var en britisk billedkunstner og bokillustratør. Han ble særlig kjent for illustrasjonene til barnebøkene "Det suser i sivet" av Kenneth Grahame og "Ole Brumm" av A. A. Milne.
E. H. Shepards varme og humørfylte pennetegninger og hans menneskeliknende dyreskikkelser la blant annet grunnlaget for Disney-konsernets visuelle framstilling av Ole Brumm og vennene hans. Shepards illustrasjoner er i dag like klassiske som bøkene.
E. H. Shepard tegnet ellers blant annet karikaturer og vitsetegninger for vittighetsbladet Punch fra 1907 til 1953. Shepard skrev dessuten to selvbiografier, "Drawn from Memory" (1957) og "Drawn From Life" (1962).


Antropomorfisme.
Antropomorfisme (fra gresk ἄνθρωπος ("ánthrōpos") «menneske» og μορφή ("morphē") «skikkelse» eller «form») er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Dette gjelder særlig det guddommelige og naturen, men kan også gjelde beskrivelser av døde gjenstander. Krefter i tilværelsen kan således framstilles som menneskelige vesener, altså bli personifisert, eller dyr kan få menneskelige trekk.
Bilder og symboler med referanser til mennesket appellerer direkte til vår egne liv og erfaringer og virker dermed sterkere, og antropomorfisme brukes både i mytologi og moderne populærkultur.


Prosopopeia (tidsskrift).
"Prosopopeia" er navnet på et litterært tidsskrift som blir utgitt av mastergradsstudenter
tilknyttet Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. Tidsskriftet ble startet i 1993 og kommer ut med fire nummer i året. Tidsskriftet blir gitt ut med støtte fra Norsk Kulturråd og Studentsamskipnaden i Bergens kulturstyre.
Målsettingen for tidsskriftet er å skape debatt i de akademiske og intellektuelle miljøene. "Prosopopeia" tar imot tverrfaglige bidrag, anmeldelser, intervjuer, artikler, essays, debattinnlegg og skjønnlitterære bidrag.


FC Girondins de Bordeaux.
FC Girondins de Bordeaux er en fransk fotballklubb fra Bordeaux, grunnlagt i 1881. De spiller ("2006–07") i Ligue 1.
Bordeaux har vunnet det franske ligamesterskapet seks ganger, sist i 2009.
Eksterne lenker.
Bordeaux
Bordeaux


Deplasement.
Skisse som viser fortrenging, stenen som senkes ned i sylinderen til høyre får nivået til å stige
Deplasement (fra fransk "déplacer" som betyr "flytte") er et mål for massen av det væskevolumet som et legeme fortrenger når det flyter i en væske. Begrepet blir benyttet som et av flere mål for skipstonnasje og etter Arkimedes prinsipp svarer det til totalvekten av skip med last.
Måleenhetene som blir benyttet er metriske tonn eller engelske tonn ("long tons"). Når deplasementet blir oppgitt som dødvekt, mener en lastevekt eller deplasementet minus vekten av selve skipet.
En oppgir deplasementet til et skip, enten som massen av det fortrengte væsken, vektdeplasement (Δ), eller som volumet av det fortrengte væsken, volumdeplasement (∇)


Thomas Tellefsen.
Thomas Dyke Acland Tellefsen (født 26. november 1823, død 6. oktober 1874) var en norsk pianist og komponist.
Thomas Tellefsen ble født i Trondheim, hvor han studerte under sin far, organisten Johan Christian Tellefsen, samt med Ole Andreas Lindeman. Thomas ga sin første offentlige konsert i sin hjemby våren 1842. I det påfølgende år reiste han til Paris, hvor han ble elev av Charlotte Thygeson, og senere Friedrich Kalkbrenner. I årene 1844 til 1847 ble han periodisk undervist av Frédéric Chopin, som også ble hans personlige venn. Chopin hadde stor påvirkning på Tellefsens musikalske stil.
Etter en svært vellykket debut i Paris i 1851, ble Tellefsen snart ansett som en av de største pianister i sin samtid. Spesielt ble han sett på som en dyktig tolker av Chopins musikk. Da Chopin døde i 1849, tok også Tellefsen over noen av dennes elever, inklusive Jane Stirling. På 1850- og 1860-tallet gjorde Tellefsen stor suksess, og var bl.a. på flere turneer i England, Sverige og Norge. Tellefsen døde i Paris i 1874, og er gravlagt ved Cimetière d´Auteuil.


Tellefsen.
Tellefsen er et norsk etternavn.


Meningokokksepsis.
Meningokokksepsis er en generell infeksjon med meningokokkbakterier. Meningokokksepsis kan gi blødninger i huden. Dette viser seg som et utslett med røde prikker på størrelse med et knappenålshode eller større, eller blåmerker, i huden. Hvis man presser siden av et gjennomsiktig drikkeglass mot utslettet vil ikke prikkene eller blåmerkene blir borte eller blekne som ved andre typer utslett.


Bruttotonn.
Bruttotonn (BT) (bruttotonnasje) er mål for volumet av alle benyttede, innelukkede rom i et fartøy etter Skipsmålingskonvensjonen av 1969 uttrykt i tonnasjeenheter, forkortet TE eller TU (Tonnage Units). 1 registerronn tilsvarer 100 engelske kubikkfot, 2,83 m³.
Bruttotonnasje BT = (0,2+0,02•logV)•V, der V er volumet i kubikkmeter av skipets lukkede rom.


Søby (Ærø).
Søby er den nordligste byen på Ærø. Byen har 656 innbyggere (2007), og tilhører Ærø kommune.
Industri.
Søby er en aktiv verfts- og fiskeriby med skipsverft, handelsliv, ferjedrift og fiskerihavn. Her ligger Ærøs fiskerflåte, bestående av mindre garnbåter og ståltrålere. Ståltrålerne er kun «hjemme» en del av året.
Søby Værft bygger blant annet orlogsfartøyer til sjøforsvaret. Verftet har to reparasjonsdokker som kan ta imot fraktskip på opptil 2000 tonn, og er øyas største arbeidsplass med over 100 ansatte. En ny, større dokk er i ferd med å bli bygget.
Trafikk.
Det er daglig ferjetrafikk til Mommark på Als og Faaborg på Fyn. I 1979 kjøpte et nystarta Søby-rederi palleskipet «Østbornholm», bygd i 1966. Det gjennomgikk en større ombygning på Søby Værft, ble omdøpt til «Søby-Færgen» og innsatt på Søby–Fåborg-ruta. Denne turen tar litt over én time, og passerer underveis Bjørnø og Avernakø. 1. januar 1995 overtok Det Ærøske Færgetrafikselskab drifta av ruta.


Nettotonn.
Nettotonn (NT) er mål for volumet av et skips lasterom etter Skipsmålingskonvensjonen av 1969.


Liste over Østfolds fylkesmenn.
Liste over Østfolds fylkesmenn omfatter også amtmenn i Smaalenenes amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919.
Fylkesmannsembetet har sete i Moss.
Eksterne lenker.
Østfold, fylkesmann i


Aso.
Aso, eller filippinsk aso og filippinsk pariahhhund som noen kaller den, er en typisk pariahhund som finnes på Filippinene. Den har trolig en rekke likhetstrekk med blant annet borneohund og balihund, men svært lite er dessverre kjent om denne hunden, som av type minner mest om en spisshund.
Opprinnelse og alder.
Aso lever i en pariahtilværelse på Filippinene, i nær tilknytning til mennesker. Den formerer seg fritt og lever gjerne at rester menneskene mått etterlate seg. Som type er denne hunden svært gammel, men ingen vet når den oppsto. Det er imidlertid klart at aso har et felles opphav med thaihund (asiatisk dingo), men den har også blandet seg med lokale hundetyper på Filippinene. Den kan derfor ikke klassifiseres som en dingo.
Per dags dato har det ikke blitt gjort vitenskapelige undersøkelser om denne hunden, men med den interesse som finnes omkring slike hunder i dag, kan man kanskje regne med at det vil skje i nær framtid.


Johan Kleven.
Johan Kleven (født 1859, død 1944) var en spelemann fra Krødsherad i Buskerud.
Johan Kleven var en læremestrene til Truls Ørpen, og var regnet som lokal spelemann i den forstand at han ikke fór stort på spelferd. Han spilte mest på lokale fester og brylluper. Ellers livnærte han seg som skomaker.
Truls Ørpen kom i lære hos Johan Kleven da han var sju år gammel, og ble Ørpens viktigste kilde for slåtter fra Krødsherad. Han hadde lært mesteparten av spellet etter faren, Ole Helgeson Kleiva eller «Gamle-Kleven». Johan Kleven var en god danser, og instruerte på kurs i Kryllingspringar i 1920-årene.


Ole Helgeson Kleiva.
Ole Helgeson Kleiva eller "Gamle-kleven" (født 1815, død 1888), var en spelemann fra Krødsherad i Buskerud.
Gamle-Kleven var regna som en god spelemann alt i unge år. Han lærte spell av Knut Fosslia, Kittil Langebakke og Hans Hagen, også fra Krødsherad, men kom til å bli påvirket av spellet til Gudbrand Skjellerud fra Nes i Hallingdal. Han livnærte seg som skredder. Han drev gard på Sokna, deretter i Krødsherad, og en en tid ovenfor Drammen.
Gamle-Kleven var en av de første spelemennene i Norge som fór utenlands, etter Myllarguten. Sammen med et danselag fra Krødsherad turnerte han i Sverige, Danmark og England i 1869 Tradisjonen etter ham gikk videre til sønnen Johan Kleven og deretter til Truls Ørpen.


Gudbrand Skjellerud.
Gudbrand Skjellerud (født 1819, død 1901) var en spelemann fra Nes i Hallingdal.
Gudbrand Skjellerud hadde mye av tradisjonen sin etter Harald Langåker, og formet også en del slåtter selv. Han kom til å bli en sentral kilde for hardingfeletradisjonen i nedre Hallingdal, og var den viktigste læreren til Tor Grimsgard. Skjelleruden fór ofte nedover dalen og spilte sammen med Ole Helgeson Kleiva, og utvekslet også spell med Ola A. Strand og Myreguten fra Ål.
Det finnes flere slåtter som er knyttet til ham, spesielt hallingen "Skjelleruden", eller "fyken".
Skjellerud, Gudbrand
Skjellerud, Gudbrand
Skjellerud, Gudbrand


Guttorm Grimelid.
Guttorm Olsson Grimelid (født 1757, død 1820) var en norsk spelemann fra Krødsherad i Buskerud.
Guttorm Grimelid er den første kjente spelemann på hardingfele i Krødsherad, og opphavet til en lang tradisjonslinje der. Spillet etter ham ble ført videre i Krødsherad av Ole Helgeson Kleiva, og ble hentet til Numedal og Telemark, blant andre av Knut Lurås.
Springaren "Grimeliden" som har navn etter ham, kan regnes som en av de eldste i landet, og finnes i en rekke former i og utenfor Telemark, der de mest kjente formene er i tradisjon etter Gunnulv Borgen og Olav Groven og omformet i Bøheringstradisjon.


TAP Portugal.
TAP Portugal (Transportes Aéreos Portugueses) er det nasjonale flyselskapet i Portugal med base i Lisboa. Selskapet ble etablert i 1945 og har om lag 9&nbsp,800 ansatte. Selskapet ble medlem av Star Alliance i 2005. Selskapet har et omfattende rutenett mellom Portugal og Brasil. I nord-Europa har TAP Portugal flygninger mellom Lisboa og blant annet Oslo, Stockholm og København.


Lars Fykerud.
Lars Fykerud (født 5. april 1860, død 1902) var en norsk spelemann fra Sauherad i Telemark.
Lars Fykerud regnes som den mest stilskapende spelemannen i sin generasjon. Han var den første som virkelig skjønte verdien av konsertframføringer, og ble en foregangsmann på dette feltet. Fykerud hadde lært av far sin, Hans Fykerud, og sto ellers i Myllartradisjon, men utviklet spellet på sin egen måte.
Fykerud var også den første som diktet lyriske slåtter, rene konsertstykker, og ga nye og mer romantiske navn til eldre slåtter. Gangaren "vårlengt" er et typisk eksempel på dette. Han var også opptatt av fremtoning, og var derfor den første spelemannen som valgte å stå under framføring i stedet for å sitte. Han hadde tatt lærdom av Ole Bull. Fykerud konstruerte også sin egen spesielle konsert-bunad.
Fra 1890 til 1898 turnerte han i USA, og møtte mange spelemenn som hadde utvandret. Han døde av Lungebetennelse i 1902. Tradisjonen etter ham kalles "fykerudspel", og holdes i hevd spesielt av spelemenn fra Øst-Telemark.


Arne Hanssen.
Arne Harald Hanssen (født 6. februar 1944) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte det meste av karrieren i Glimt. Arne Hanssen spilte spiss, hans største kvalitet i denne posisjonen var en kombinasjon av sterk fysikk og en presis og knallhard skuddfot. Om Hanssen blir det sagt at hvis han først fikk ballen i beina i og rundt 16-meteren, ble det mål. Hanssen var en mester i å skjerme ballen lenge nok til å bruke skuddfoten. Samtidig var hurtighet og fart Hanssens svakhet.
Gullperioden i Glimt.
Bodø/Glimt hadde sin første storhetstid på 1970-tallet. Sammen med spillere som Harald Johan «Dutte» Berg og Terje Mørkved var Hanssen med å skape et vinnerlag. Hanssen var med da Glimt vant sin første cupfinale i 1975 mot Vard hvor han scoret ett av de to målene.
Arne Hanssen spilte to perioder for Glimt. Den første perioden var da han slo gjennom på 1960-tallet. Han hadde stor suksess, men nordnorske lag hadde ikke anledning til å rykke opp i toppdivisjonen før 1970-tallet. Hanssen valgte derfor å takke ja til en overgang til Rosenborg. I Trondheim ble han toppscorer i 1972.
Hanssen returnerte til moderklubben Bodø/Glimt omtrent samtidig som Terje Mørkved og Harald Berg vendte tilbake til hjembyen. Sammen dannet de mye av den kreative kraften som som gjorde Bodø/Glimt til en toppklubb i Norge på 1970-tallet.
Hanssen har trolig scoret over 600 mål for Bodø/Glimt, noe som også er klubberkord.


Zeelands nasjonalsang.
Den nederlandske provinsen Zeelands nasjonalsang ble skrevet i 1919 som en reaksjon på Belgias planer om å annektere landområder. At Belgia hadde slike planene kom fram under den første verdenskrig. Mange belgiere mente at Nederland hadde stilt seg på Tysklands side under krigen ved at landet hadde holdt seg nøytralt. Som kompensasjon for de enorme skadene og lidelsene som Belgia hadde blitt påført ville dets regjering annektere to nederlandske områder: Zuid-Limburg på grunn av kullgruvene og Zeeuws-Vlaanderen for at Antwerpen skulle få tilgang til Nordsjøen over eget landområde.
Det belgiske ønsket om å annektere deler av Nederland ble enda tydeligere i 1919, og en stor gruppe mennesker i Zeeland følte behov for å vise at provinsen var knyttet til Nederland og Oranje. D.A. Poldermans, overlærer i 's-Gravenpolder, skrev teksten som J. Morks (en dirigent fra Middelburg) satte musikk til. Den zeeuwse nasjonalsangen ble tilegnet dronningens kommissær, mr. H.J. Dijckmeester. Sangen viste seg være mer enn en døgnflue, den brukes ved flere ulike tilstelninger, som for eksempel ved Provinsstyrets nyttårsmottakelse.
Denne nasjonalsangen brukes mest nord for Westerschelde. På sørsiden, i Zeeuws-Vlaanderen, bruker man oftest den Zeeuws-Flamske nasjonalsangen.


Liste over medlemmer i UEFA.
Liste over nasjonale fotballforbund som er medlemmer i UEFA. År for innmelding i UEFA i parentes.


Fraizer Campbell.
Fraizer Campbell (født 13. september 1987) er en engelsk fotballspiller. Han spiller spiss, og spiller nå for Sunderland.
Campbell har til nå spilt mye for Manchester Uniteds akademi. Han fikk spille på førstelaget da han kom inn som innbytter i Roy Keanes testimonial den 9. mai 2006.
Fraizer Campbell var utlånt til Uniteds farmerklubb Royal Antwerpen hele 2006-07-sesongen.
I oktober 2007 ble han utlånt til Hull City, og bidro der sterkt til Hulls opprykk til Premier League. Han hadde stor suksess, og det ble spekulert i at han skulle forlenge lånet etter 2007-08-sesongen. Campbell returnerte til Old Trafford foran 08-09-sesongen for å prøve å kjempe seg til en førstelagsplass, men ble allerede tidlig i 08-09 sesongen lånt ut til Tottenham, i den mye omtalte Berbatov-saken. Låneavtalen strekker seg over et år, og skapte blandete reaksjoner blant Tottenhams tilhengere – da mange mener at det å fostre opp talenter for toppklubbene, samtidig som klubben ønsker å ta steget opp blant de store, er helt feil signal å sende. Manager Alex Ferguson har imidlertid uttalt at Fraizer inngår i Uniteds fremtidsplaner.
Den 11. juli 2009 skrev han under en fireårs kontrakt for Sunderland.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 1. januar 2012"


Barskog.
Innlands barskog med furu i Polen.
Kystbarskog i Hurum, med gran (venstre), einer (foran) og furu (bak og høyre).
Barskog er betegnelsen på skog som for det alt vesentlige består av eviggrønne bartrær, som beholder nåler og klorofyll i nålene om vinteren. Barskogen er et viktig biom som gir næringsgrunnlag for enkelte hjortedyr, f.eks elg, som kan fordøye skudd av bartrær vinteren igjennom. Men generelt er det biologiske mangfoldet lavt i barskogen. Spesielt granskog er svært tett og slipper lite lys ned til bakken – med den følge at bakken under ofte preges av lite vegetasjon og lavt biologisk mangfold.
Norsk barskog.
I Norge skiller vi mellom innlandsskog og kystbarskog, som er mer sjelden og utsatt for utbyggingspress i strandsonen. Det har også i tidligere nyere tid blitt plantet mye barskog, ikke minst gran, i hogstfelt og på øyer helt nord til Troms.
Norsk barskog dekker store deler av lavlandet på Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge opp til Rana. Hos oss finnes furu også på Vestlandet, mens den sent "innvandrede" grana ennå ikke har vandret over Langfjella til Vestlandet. Sørlandet og Vestlandet er i større grad dekket av løvskog med lauvtrær, det hører til det tempererte løvskogsbeltet som strekker seg gjennom Europa, Russland og Nord-Amerika.
Barskogens økologi.
Furuskogen slipper til mye lys og har normalt frodigere skogbunn enn granskogen.
Granskogen slipper til lite lys og har ofte mer livløs skogbunn enn furuskogen.
Barskogene domineres av grantre og furutre. Generelt kan en si at furua dominerer på tørr og næringsfattig jord, for eksempel på tørre sand- og grusmoer. Fordi furua har det meste av sitt rotsystem nær overflata, klarer den seg godt på grunnlendt mark. Grana dominerer på djup jord med god tilgang på fuktighet. Grana er en nyinnvandra art i norsk flora, og har ennå ikke naturlig nådd over Langfjella og Saltfjellet i Nordland. I Nord-Norge går grana til Rana, med spredte lokaliteter i Salten, Troms og i Finnmark.
Økologisk har norsk barskog svært ulik funksjon. Furuskog slipper til mye sollys, og har frodig skogsbunn med mye innslag av blåbær, hvitveis, lyng og gress. Til sammenlikning slipper granskog til ekstremt lite lys, og skogbunnen er mere "død". Ofte er det ikke annen vegetasjon enn mose, tidvis også med skogsnelle eller gaukesyre, og bakken kan være overstrødd av visne barnåler og kongler. I økologisk forstand er planting av gran i stor skala svært negativt for det biologiske mangfoldet i skogen.
Furuskogen.
Bærlyng-blandingsskogen fins i de noe kjøligere og fuktigere delene av landet, der jordsmonnet er tjukkere og humusinnholdet større. Denne skogen kan ha innslag av gran og bjørk. I feltsjiktet dominerer blåbær, blokkebær og røsslyng, sammen med lavarter og mer fuktighetskrevende moser.
Røsslyng-skinntryte-furuskog forekommer i høgereliggende strøk, og har innslag av fjellbjørk.
Furumyrskogene er glissen furuskog på fuktig mark tett opp til myrer. Feltsjiktet består av arter som blokkebær, torvull og molte. Bunnskiktet har moser som krever konstant fuktighet, som torvmoser.
Kalkfuruskoger er sjeldne i Norge, og fins bare på spredte lokaliteter som tørre kalksteinsrygger eller andre kalkrike bergarter som olivin eller fyllitt. Her kan liljekonvall være en vanlig art.
Granskogen.
Blåbær-småbregne-granskogen har størst utbredelse. Feltsjiktet er dominert av blåbær og småbregner som fugletelg og hengeving, men kan ha tydelige innslag av tyttebær og smyle. I bunnsjiktet dominerer moser som etasjemose, furumose, kammose og sigdmoser – særlig der tresjiktet er tett og stenger lyset ute. Mange steder kan også gaukesyre og hvitveis forekomme i betydelige mengder.
Lågurtgranskogen finner en på forholdsvis tørr og næringsrik grunn, helst i lavlandet i sør. Karakteristiske arter i feltsjiktet er fingerstarr, blåveis og hengeaks. Lågurtgranskogen har ofte brunjordsprofil.
På svært næringsrike lokaliteter med god fuktighet – særlig der grunnvatn trenger opp i overflata – utvikles høgstaudegranskog, med turt, tyrihjelm og større bregner som ormetelg som karakteristiske arter. Innslaget av bjørk og rogn kan være betydelig.
Gransumpskogen vokser på fuktig mark tett opp til myrer, gjerne noe mer næringsrik enn i furumyrskogene. Foruten torvmoser i bunnsjiktet og blåbær i feltsjiktet finner en arter som skogsnelle. Sumpbarskogene har gjennom 1900-tallet blitt utsatt for grøfting for å øke tilveksten.


Hans Augusto Rey.
Hans Augusto Rey, kjent som H. A. Rey (født 16. september 1898, død 26. august 1977) var en tysk-amerikansk illustratør og barnebokforfatter. Sammen med kona Margaret Rey skapte han flere bildebøker for barn. Særlig kjent ble de for serien om apekatten Nysgjerrige Nils ("Curious George"). H. A. Rey underviste ellers i astronomi.


Bjørn Dahl (1978).
Bjørn Dahl (født 17. april 1978) er en norsk tidligere fotballspiller, som har spilt for blant annet Viking og Brann.
Dahl spilte for Viking fra 1998. Han spilte 171 eliteseriekamper for Stavanger-klubben. Han var de siste sesongene i klubben en nøkkelspiller for Viking, og han var nærmest fast inventar på Viking de fem siste årene. Han ble cupmester i 2001. Dahl spilte primært høyreback i forsvaret, og han har også én A-landskamp for, samt fire U-landskamper.
Han kom fra Viking til Brann i mars 2006, som en del av overgangen til Ragnvald Soma. Den 12. august 2009 ble han utlånt til Hønefoss og var med på å spille klubben opp til Eliteserien. Etter sesongen gikk han til Løv-Ham, og var visekaptein i klubben.
Dahl har tidligere også spilt for Øy-glimt, Jadakameratane og Os Turn. Etter 2011-sesongen la Dahl opp som fotballspiller.


Margret Rey.
Margret Elizabeth Rey, (født Margarete Elisabeth Waldstein 16. mai 1906, død 21. desember 1996) var en tysk barnebokforfatter. Sammen med mannen H. A. Rey skapte hun flere bildebøker for barn. De ble særlig kjent for serien om apekatten Nysgjerrige Nils ("Curious George").


Kolofonium.
Kolofonium er en gulbrun, sprø harpiks, det stoff som blir tilbake ved destillasjon av terpentin, harpiks fra tallolje eller furukvae. Brukes til å smøre fiolinbuer med, samt i lakk, ferniss og papirlimindustrien, og som flussmiddel.


Nysgjerrige Nils.
Apekatten Nysgjerrige Nils er hovedpersonen i en rekke bildebøker av det tyske kunstnerparet H. A. Rey og Margret Rey. Den første boka het "Curious George" og ble utgitt i New York i 1941. Vanligvis var det H. A Rey som stod for de ferdige illustrasjonene, mens Margaret stod for teksten.
Engelske originaltitler og utgivelsesår.
Nysgjerrige Nils heter "Curious George" på engelsk, "Nicke Nyfiken" på svensk og "Peter Pedal" på dansk. Fra 1980-tallet er det utgitt en lang rekke nye titler med de samme figurene og i den samme stilen som de opprinnelige.
Spillefilmen.
4. august 2006 hadde den amerikanske animasjonfilmen "Nysgjerrige Nils" norsk kinopremiere. Regien er ved Matthew O'Callaghan og filmselskapet er Universal Pictures. Filmen varer 1 time og 27 minutter og er tillatt for alle.


Sira-Kvina Kraftselskap.
Sira-Kvina Kraftselskap er et energiproduksjonsselskap som eies av Lyse Produksjon AS (41,1 %), Statkraft (32,1 %), Skagerak Kraft AS (14,6 %) og Agder Energi Produksjon AS (12,2 %).
Samlet produksjon ca 6 TWh med en installert effekt 1 760 MW.
Selskapet har driftssentral på Tonstad i Sirdal.


Dieselelektrisk.
Dieselelektrisk, henviser til et system hvor en dieselmotor er koblet til en generator, som produserer elektrisitet.
Anvendelsesområder for aggregater av denne typen.
I forbindelse med fremdriftsmaskineri har dieselelektrisk drift vist seg å være svært kostnadsbesparende på grunn av lavere drivstofforbruk, enklere og billigere vedlikehold samt at man også ser miljømessige gevinster i med tanke på lavere forurensende utslipp til luft. I tillegg kan maskineriet plasseres uavhengig av lange drivlinjer da elektrisiteten kan føres i kabler fra generatoren til elektromotoren, og man får store plassbesparelser.
Et stadig mer aktuelt alternativ til motorløsning er en hybrid ordning, som er en kombinasjon av mekanisk fremdriftssystem og dieselelektrisk drift. Investeringskostnadene blir betraktelig høyere, men drivstofforbruket blir optimalisert og avgass-utslippene ned mot det minimale.


David Garrick.
David Garrick (født 19. februar 1717, død 20. januar 1779) var en engelsk skuespiller, skuespillforfatter, teatersjef og teaterprodusent. Han hadde innflytelse på nesten alt som hadde med skuespill å gjøre på 1700-tallet, han var også venn og elev av Samuel Johnson. Amatørteater ble hans første arbeid på scenen, og det var ikke før han hadde hovedrollen i Shakespeares «Richard III» at publikum ble oppmerksom på den talentfulle engelske skuespilleren.
Med suksessen fra «Richard III» og mange andre roller, ble "Garrick" engasjert av Charles Fleetwood på Theatre Royal Drury Lane. Han arbeidet for Drury Lane-selskapet i 5 år.
Tidlig liv.
"Garrick" ble født inn i en familie med røtter fra Bordeaux regionen i Frankrike. Navnet "Garrick" stammet fra "Garric" eller "Carrique", et navn familien tok til seg da de flyktet fra Frankrike mot slutten av 1600-tallet. Da David ble født bodde familien i byen Hereford, ikke lenge etter fødselen flyttet de til Lichfield, hjemmet til Carricks mor. Garricks far, "Kaptein Peter Garrick" var militær, og var i det meste av unge Davids barndom utstasjonert i Gibraltar.
I en alder av 19 år ble David, som hadde blitt utdannet ved «Lichfield grammar school», innrullert ved "Samuel Johnsons": «Edial Hall School». "Garrick" viste en entusiasme for teater veldig tidlig, og han ble med i skoleproduksjoner omtrent på denne tiden i rollen som «Sersjant Kite» i George Farquhars «The Recruting Officer». "Johnsons" skole stengte etter omtrent 1 og ½ år. "Garrick" og "Johnson", som hadde blitt venner, reiste til London sammen for å søke lykken. Da Garrick kom frem i 1737 ble han og hans bror partnere i vin-bransjen. Firmaet deres holdt på i Lichfield og London, David fikk ansvaret for London-delen. Det gikk dessverre ikke så bra for bedriften, noe som kan ha hatt en sammenheng med Davids arbeid med amatørteater.
Plakat fra "Garricks" debut som «Richard III».
5 år etter "Davids" ankomst i London begynte han å opptre profesjonelt ved å spille små roller på Goodman’s Fields Theatre, under ledelse Henry Giffard. Han opptrodde her under scenenavnet «Lyddal». Selv om han gjorde det bra, og var populær under ledelse av "Giffard", ville ikke ledelsen av «Drury Lane og Covent Garden» ha noe med han å gjøre. 19. oktober 1741 opptrådte "Garrick" som «Richard III» i Shakespeares stykke med samme navn. a>, 1792. Han ble trent i denne rollen av skuespiller og skuespillforfatter Charles Macklin, og hans naturlige fremførelse, som var annerledes enn den vanlige i denne perioden, gjorde han kjent i London. Ettersom han fortsatte å komme med gode prestasjoner skrev "David" et brev til sin bror, hvor han ba om å trekkes ut av partnerskapet i vin-bransjen, for å kunne helt og holdent satse på teateret. Etter suksessen med rollen som «King Richard III» fortsatte Garrick med en rekke andre roller som «King Lear», «Aboan» i Thomas Southernes «Oroonoko» og «Pierre» i Thomas Otways «Venice Preserv'd». Garrick hadde også morsomme roller som «Bayes» i George Villiers «The Rehearsal». Garrick hadde 18 roller i løpet av de første 6 månedene av hans karriere. Hans suksess var så stor at Alexander Pope uttalte at, «that young man never had his equal as an actor, and he will never have a rival».
Fremførende på Drury Lane.
Garrick hadde en veldig suksessfull debut sesong på «Goodman's Fields Theatre». Men nå hadde også sjefene på «Drury Lane og Covent Garden» fått øynene åpne for den talentfulle skuespillern. «Drury Lane og Covent Garden» fikk ordnet det slik at de hadde enerett på å drive teater i London, noe som gjorde at Goodman's Field, teateret der "Garrick" hadde jobbet måtte stenge. "Garrick" ble ansatt av "Charles Fleetwood" til å spille på «Theatre Royal, Drury Lane», men før sesongen startet spilte "Garrick" mot skuespillerinne Mrs. Woffington, som han også hadde et forhold til, i Dublin på «Theatre Royal, Smock Alley». Det var her han først spilte rollen som «Abel Drugger» i Ben Johnsons stykke «The Alchemist». Som i London gjorde "Garrick" også suksess i "Dublin". Tilbake i "London" åpnet "Garrick" på «Drury Lane» med "Otways" «The Orphan».
5 år etter at han begynte å jobbe på «Drury Lane» reiste "Garrick" på nytt til Dublin i en sesong for å styre å lede «the Smock Alley Theatre» sammen med "Richard Brinsley Sheridan". Etter dette returnerte han til London hvor han i en periode spilte på «Covent Garden» under "John Rich".
Styrende på Drury Lane.
Med slutten av sesongen 1746–1747 gikk Fleetwoods patent på Drury Lane sammen med "James Lacy" ut. Dette medførte at "Garrick" tok over teatret i april 1747. Teatret hadde opplevd en nedgang de siste årene, men samarbeidet mellom "Lacy" og "Garrick" førte til suksess.
Slutten på David Garrick.
Garrick var ikke en særlig stor mann, stemmen hans var heller ikke særlig høy. Men fra hans første fremføring forlot Garrick den bombastiske stilen som hadde vært ganske populær, og heller valgte å følge en mer avslappet, naturalistisk stil som biografiforfatter "Alan Kendall" fastlo at «would probably seem quite normal to us today, but it was new and strange for his day». Denne nye stilen brakte med seg akklamasjoner: Alexander Pope uttalte, «he was afraid the young man would be spoiled, for he would have no competitior». "Even James Quin", en skuespiller av den gamle stilen sa, «If this young fellow be right, then we have been all wrong».
Garrick styrte «Theatre Royal, Drury Lane» helt frem til han trakk seg tilbake fra det å styre teater i 1776.
"Garrick" forsøkte å portrettere karakterer som ekte personer, istedenfor melodramatiske karikaturer. Han oppfordret medskuespillere til å spille som de ville oppført seg i det ekte liv.
«I am disappointed by that stroke of death that has eclipsed the gaiety of nations, and impoverished the public stock of harmless pleasure».
En gravert sten-medaljong, en meter eller mer i diameter, som viser Garrick, er mulig å se i «Birmingham Central Library».
Major works.
"Lethe: or, Aesop in the Shades" (1740)
"Miss in Her Teens; or, The Medley of Lovers" (1747)
"The Male Coquette; or, Seventeen Fifty Seven" (1757)
"The Enchanter; or, Love and Magic" (1760)
"The Farmer's Return from London" (1762)
"A Peep Behind the Curtain, or The New Rehearsal" (1767)
"The Meeting of the Company; or, Bayes's Art of Acting" (1774)
"Bon Ton; or, High Life Above Stairs" (1775)
"May-Day; or, The Little Gypsy" (1775)


Lille Lørdag.
"Lille Lørdag" var et TV-program som gikk på NRK i tidsrommet 1995–1996, med skaperne Harald Eia og Bård Tufte Johansen i fremtredende roller.
Mye av serien parodierer gamle NRK TV-produksjoner og stjerner, som Erik Bye. I det andre året var det en seksjon «Min Drømmeserie», med handling fra Arendal (rutebilstasjonen m.v.).
Duoen (Eia & Tufte Johansen som hhv "Jan-Tore Kvålsvik" og "Vidar Stangenes") ga også ut en singel, "Min Drømmesang" under navnet "Vidar & The Jan-Tores". Denne ble en landeplage sommeren 1996. (Deres andre singel "Sørlandets delfin" ble ikke fullt så populær). "Min Drømmeserie" introduserte begrep som idag er velkjent over hele Norge, eksempel på dette er "blandings" – en blanding av ketsjup og sennep som man skal ha på sine "ruglede pomm frit".
Personer i serien.
Serien gikk på onsdager, og navnet på serien henspiller på at onsdag ofte har blitt kalt «lille lørdag». Dette er et uttrykk som henger igjen fra den gangen mange hadde egen hushjelp. Hushjelpene hadde som regel fri på onsdag kveld og kunne dermed gå ut "på byen" disse hverdagskveldene, slik de evt også kunne gjøre det på en vanlig lørdagskveld.


Du (Unix).
codice_1 (forkortelse for disk usage) er et Unix-program som viser diskforbruket i en katalog eller på et filsystem.
På Linux er codice_1 en del av GNUs coreutils-pakke.
codice_1 oppsto med versjon 1 av AT&T UNIX.
Eksempel.
-k-flagget viser størrelser i blokker à 1k, fremfor default, som er 512 bytes.


Germanske-SS.
Offiserer i Germaansche-SS in Nederland
Germanske-SS (tysk: "Germanische-SS") var fellesnavnet på ikke-tyske SS-grupper i det okkuperte Europa mellom 1939 og 1945.
Germanske-SS drev virksomheten i erobrede land og territorier, og besto av medlemmer som drev virksomheten på deltid. De drev med lokal sikkerhet og nasjonalsosialistisk indoktrinering. Danmark og Belgia var de største medlemslandene innen Germanske-SS, men også i Norge. Medlemmer av Germanske-SS hadde egne modifiserte SS-titler og symboler. Alle avdelingene i Germanske-SS ble administrert fra hovedkontoret til SS i Tyskland.
En nasjonalsosialistisk undergrunnsorganisasjon eksisterte også i Sveits, som ble kalt "Germanische SS Schweiz". Den hadde imidlertid ganske få medlemmer og ble aldri ansett å ha noen innflytelse på myndighetene.
I Frankrike lyktes det ikke å opprette noen Germanske-SS gruppe, men politistyrkene i Vichy-regimet bistod i stor grad lokale SS-myndigheter. Det britiske frikorps ble først ansett for å være en del av Germanske-SS, men ble senere en del av Waffen-SS.


Oslogjengen.
Oslogjengen var en sabotasjeenhet med norske deltagere under britisk kommando som var aktive under andre verdenskrig. Enheten ble fra oktober 1943 ledet av Gunnar Sønsteby. Gruppens navn ble gitt av sjefen for SOEs norske avdeling som «The Oslo Detachment» og deretter oversatt.
Operasjoner.
Oslogjengens første operasjon gikk ut på å sabotere (sprenge) hullkortmaskiner og bygninger som ble brukt til innkalling av norsk ungdom til Arbeidstjenesten. Gruppen stod for flere større aksjoner i sluttfasen av krigen. Blant annet gjennomførte de sabotasjeaksjonene mot Bjølsenhallen 14. august 1944 og Kongsberg Våpenfabrikk 17. september 1944. De utførte også likvideringer, mest kjent er aksjonen mot Karl Marthinsen.
Etter krigen.
I juni 1945 hadde Oslogjengen vakttjeneste for den hjemvendte kongefamilien.


Jungelkatt.
Jungelkatt (vitenskapelig navn "Felis chaus") er et kattedyr i slekten småkatter, som også tamkatten tilhører. Den blir større enn andre arter i slekten. Den blir 50-94 cm lang med en hale på 23-31 cm og veier 4-16 kg. Den lever i det sydvestlige og sydøstlige Asia samt i det nordøstlige Afrika.
Utseende.
De spisse ørene og de lange beina får jungelkatten til å ligne på en liten gaupe (på engelsk kalles den da også «swamp lynx», «sumpgaupe»). Voksne individer mangler gjerne flekkene som er typiske for gaupa. Potene er dessuten forholdsvis små. Voksne jungelkatter er gjerne brunaktige, ofte sandfarget, men som hos mange andre kattedyr forekommer sorte individer. Jungelkatten hører hjemme i skog og lever i det sydvestlige og sydøstlige Asia samt i det nordøstlige Afrika.
Levevis og ernæring.
Jungelkatten er gjerne aktiv om dagen. Som hvilested bruker den ofte en hule. Den lever av alle slags mindre dyr den kan rå med og kan hente sitt bytte til lands og til vanns – og også i luften; heller ikke flyvende fugler er trygge for denne spenstige, langbente katten. Den tar fugler og pattedyr i alle størrelser opp til fasaner, påfugl og hare – og også hulepinnsvin. Også frosk og slanger står på menyen – likeså fisk, da den er en god svømmer.
Reproduksjon.
Lengst nord i utbredelsesområdet parer jungelkattene seg sent på vinteren; lenger sør foregår paring når som helst på året. I paringstiden kan hannene bjeffe, nærmest som en stor hund. Hunnen går drektig i åtte ukers tid (trolig noen dager kortere enn hos andre Felis-arter) og føder 1-6 unger. De dier i ca. åtte uker og følger moren i 5-6 måneder. I fangenskap har en observert at også hannene – mer enn hos andre kattedyr – passer ungene. Disse blir kjønnsmodne etter ca. 1½ år.


Sandkatt.
Sandkatt (vitenskapelig navn "Felis margarita") er et kattedyr. Den lever i ørkener og andre tørre områder i Nord-Afrika, Arabia, Iran og Pakistan. Mer enn noe annet kattedyr er den tilpasset ørkenklimaet, med sterk og tørr hete, store temperatursvingninger og mangel på vann. Sandkattens nærmeste slektning er i følge Carlos A. Driscoll med flere villkatten.
Beskrivelse.
Sandkatten er liten, på størrelse mellom en svartfotkatt og en tamkatt. Den veier normalt 1,5-3,5 kg(snitt 2,7 kg) og blir omkring 45-57 cm lang og har dertil en hale på 28-35 cm. Pelsen er sandfarget til gråaktig med mørkere striper, som kan være nærmest usynlige. Hodet er forholdsvis bredt. Ørene er uvanlig store og kan vris i alle retninger. Dette gir den en meget skarp hørsel, desto mer fordi også det indre øret er større enn vanlig hos så små katter. Derfor kan den bl.a. høre gnagere i gangene deres, i tillegg til at den lettere kan krype gjennom trange ganger og hulrom ved å legge ørene bakover. De store ørene bidrar kanskje også til å øke fordampningen og forhindre at den blir overopphetet.
Utbredelse og habitat.
Sandkatten har sin utbredelse fra Marokko, Algerie og Niger i det nordlige Afrika til Kasakhstan, Pakistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan i det sørvestre Asia, der den er kjent fra fem atskilte områder. Vi vet ikke hvorvidt og i så fall når den har hatt en sammenhengende utbredelse. Den trives i sandholdig og steinet ørken med spredt vegetasjon.
Atferd.
Sandkatten tåler temperaturer mellom –5 og +52 oC, og potene er dekket av lange hår som gjør at den kan gå i den glohete ørkensanden. Den er nattaktiv og kan grave seg ned i sanden for å unngå heten om dagen. Av virveldyr tar den mest smågnagere, småfugl, og små reptiler – samt unger av større arter. Også insekter står på spiseseddelen. Den drikker gjerne, men klarer seg godt uten vann ved å utnytte byttedyrenes vanninnhold. Derfor behøver den ikke å oppsøke oaser og andre vannkilder for å drikke, noe som gjør den mindre utsatt for fiender.
Sandkatter er dårlige klatrere og hoppere, men dyktige gravere. Katten er kjent for å grave ut grunne huler i bakken for å slippe unna den verste varmen i ørkenmiljøer. Slike hulder deles ofte med andre individer av arten, men ikke samtidig.
Sandkattens farligste fiende er mennesket – ikke bare ved fangst og ved å ødelegge habitater, men også ved å føre med eller etterlate tamme eller forvillede katter og hunder. Andre fiender er bl.a. sjakaler, slanger og rovfugler. Utenom paringstiden er sandkatten solitær (enslig), men den forsvarer ikke eget territorium.
Underarter.
Spørsmålet om underarter er uavklart. Fire varianter av sandkatt har blitt beskrevet, men det har vært vanlig å akseptere kun tre av disse som egne underarter. Dette er "F. m. margarita" som finnes i Nord-Afrika (inkludert Sinai og den arabiske halvøy); "F. m. scheffeli" som finnes i Pakistan; og "F. m. thinobia" som finnes i området fra Iran til Kaspihavet. Den fjerde er "F. m. harrisoni", som eventuelt utgjør bestanden i Sinai og på den arabiske halvøy.
Status.
Bestandenes størrelse er ukjent, men IUCN 3.1 regner sandkatten som nær truet (NT). I deler av utbredelseområdet lar muslimene sandkatten i fred fordi de tror den var profeten Mohammeds følgesvenn. Ellers er den fredet i noen land.


Pantergaupe.
Pantergaupe ("Lynx pardinus"), også kalt iberisk gaupe og spansk gaupe, er et kattedyr som tilhører gruppeen av ekte gauper. Arten regnes nå som verdens mest trua rovpattedyr. Om den forsvinner vil arten være den første kattearten som går tapt siden "Smilodon" forsvant for omkring 10 000 år siden.
Beskrivelse.
Pantergaupa er svært lik gaupe, men den er fysisk mindre. Pelsen er dessuten ofte blekere i utfargingen og har tydeligere flekker.
Arten har et relativ lite hode, lange lemmer, og en svært kort hale med sort haletipp. Ansiktet har et butt og kort snuteparti og er flankert av et karakteristisk langt kinnskjegg (spesielt hos hannene). Ørene er triangulære og ender opp i karakteristiske sorte hårtufser. Labbene er store og runde og har inntrekkbare klør.
Hannene veier i snitt cirka 12,8 kg, men kan veie mer enn 26 kg på sitt største. Hunnene veier i snitt cirka 9,3 kg.
Atferd.
Pantergaupa er en svært spesialisert kjøtteter. Dietten består i 80-100 prosent tilfellene av kanin ("Oryctolagus cuniculus"), selv om den unntaksvis også nedlegger andre dyr. Pantergaupa dreper også andre rovpattedyr, som rødrev og viltlevende huskatter, men den spiser dem ikke. Den spesialiserte dietten gjør pantergaupa svært sårbar. Den hurtige nedgangen i populasjonen av kanin regnes derfor som en hovedårsak til at pantergaupa nå er kritisk truet av utryddelse.
Klassifisering.
Pantergaupa ble tidligere regnet som en underart av eurasisk gaupe ("Lynx lynx"), men anerkjennes nå som en egen art, både genetisk og morfologisk.
Utbredelse.
Pantergaupa finnes nå kun med sikkerhet i små isolerte områder i Sørvest-Spania. Det er usikkert om den fortsatt også eksisterer i Portugal. I Spania er det kun to levedyktige populasjoner, der bestanden i en periode kun utgjorde omkring 84-143 voksne individer i følge IUCN. Av disse befant 24-33 av dyra seg i Coto Doñana området og 60-110 i Andújar-Cardeña i det østre Sierra Morena. I senere år har imidlertid populasjonen igjen økt. I 2009 rapporterte lokale myndigheter i Andalusia at det nå fantes 220 viltlevende individer der (inkludert årets kull), mot 209 året før. I 2004 var tallet 154 individer. Populasjonen i Sierra
Morena er størst og stabil og teller omkring 160 individer, mens den i Doñana teller omkring 60 individer.
Lokalt er det igangsatt et program for å redde pantergaupa. Dette har i senere år hatt en viss suksess, slik at prosjektet fra desember 2009 kunne gå igang med å sette ut gauper i naturen. I alt ble seks radiomerkede gauper (tre hanner og tre hunner) parvis reintrodusert i Guadalmellato-distriktet i det nordre Andalusia. Til å begynne med vil gaupene være sikret av fire hektar store inngjerdinger og TV overvåkning. Senere blir de sluppet fri i nærområdene av inngjerdingene. Det foreligger også planer om i 2010 å reintrodusere gauper i Guarrizas-distriktet i det østre Andalusia.
Habitat.
Pantergaupa trives i skog med tett underskog og krattskog, der hvor det finnes gjemmeplasser og beiteland innimellom. Habitatet inkluderer for det meste fjellstrøk.


Sneasel.
Sneasel (ニューラ) "Nyūra" på japansk, "Sniebel" på tysk og "Farfurey" på fransk) er en karakter fra den animerte serien Pokémon.
Utseende.
Sneasel minner litt om en katt, og er basert på en (røys)katt, eller kamaitachi fra japansk mytologi. Den har skarpe klør. Kroppen er svart og kattelignende, med tre rosa haler, et stort rosa venstreøre, og to gule ovaler, en i pannen og en på brystet.
Biologi.
Sneasel venter i mørket på at et byttedyr skal komme forbi, og trekker ut klørne for å skremme fienden. Den stjeler egg fra Pidgey-reir når foreldrene er borte. Den er nattdyr og bor i fjellet.


Kaffegata.
Kaffegata er hovedgata i sentrum av Flisa og distriktets største handlegate. Kaffegata er vel 1 kilometer lang og er en del av riksvei 206. Den ble i 1997-98 omgjort til miljøgate. Navnet "Kaffegata" kommer av alle kafeene som tidligere lå langs gata.


Karakal.
Karakal ("Caracal caracal") kalles også ørkengaupe og er et mellomstort kattedyr i slekten "Caracal", som er en av mange slekter i underfamilien med mindre kattedyr (Felinae). Ny forskning viser at karakalen er nært beslektet med afrikagullkatt og serval.
Karakalen finnes i tørt og semitørt klima over store deler av Afrika, Midtøsten og nære strøk av Asia.
Beskrivelse.
Karakalen minner om ekte gauper og har skiftevis vært klassifisert i slekten gauper ("Lynx") og småkatter ("Felis"). Ny DNA-forskning viser at den er en nærmere slektning av den afrikanske servalen og afrikagullkatten. Den går også under navn som "persisk gaupe" og "afrikansk gaupe".
Karakalen har en høyreist, slank bygning og relativt lange ben. Bakbena er tydelig lenger en frambena. Den blir gjennomsnittlig noe større (helst tyngre) enn servalen og veier typisk 13-20 kg (16 kg i snitt). Et typisk karaktertrekk ved karakaler er de lange hårduskene som vokser ut fra øretuppene og gir den et gaupelignende uttrykk. Ørene i seg selv er også relativt store. Kroppslengden er ca. 60-105 cm fra snuten til haleroten. I tillegg kommer en relativt kort hale som gjerne måler ca. 20-35 cm. Skulderhøyden ligger helst i området 40-51 cm. Hannene er ca. 25% større enn hunnene.
Pelsen er kort og minner om pumaen hva farger angår. Vanligvis er den rødbrun, fra lys rødbrun i buken til mørkere rødbrun over ryggen. Rundt øynene og fremst på snutepartiet er den nærmest hvit. I pannen, over innsiden av hvert øye, har den to loddrette mørkere streker. Baksiden av ørene har et grislet innslag av sort i det rødbrune, og virker derfor mørkere. Det siste, som er mest utpreget hos unge dyr, har gitt den navnet katakal (av tyrkisk karakulak, sortøre). I Israel er den mer grå i grunnfargen. I Turkmenistan har dyra innslag av mer stri tufset behåring på labbene. Det skal også finnes eksempler på helt sorte individer.
Utbredelse og habitat.
Karakalen finnes i sørlige, sørøstlige og nordlige områder av Afrika, samt i deler av Midtøsten og nære strøk av Asia til og med det vestlige India (herunder også trolig spredte individer i Tyrkia og Usbekistan). Den trives i tørt og semitørt klima, herunder på i tørr krattskog, gresskledt savanne, stepper og sparsomt bevokst steinørken, men ikke i rene sandørkener. En nyttig tilpasning til tørt klima er karakalens evne til å utnytte kroppsvæsken i dyrene den fortærer i en slik grad at den kan klare seg lenge uten vann.
Atferd og reproduksjon.
Karakalen er helst nattaktiv, men i de kaldeste strøkene av utbredelsesormådet er den ofte mer døgnaktiv. De lever en solitær (enslig) tilværelse utenom paringstiden. Hannene danner territorier som gjerne overlapper en eller flere hunders territorium. Hannenes territorium varierer etter tilgangen på føde, men omkring 98-352 km² regnes som normalt. Hunnenes territorium er mindre, normalt ca. 2-112 km² stort.
Karakalen er usedvanlig hurtig og regnes faktisk som det hurtigste av alle kattedyrene, om man legger størrelsen til grunn. Den er også dyktig til å klatre, både i trær og berg. Den kan ta med byttet opp i trær, slik leoparden gjør, ofte for å unngå løshunder og andre konkurrenter i matfatet. Når den hviler, søker den gjerne tilflukt i høyt tett gress eller trange bergsprekker o.l.
Karakaler parer seg året rundt, og hunnen kan i løpet av paringstiden ha flere partnere. Som regel vil hun velge partner etter størrelse og alder. Hun går drektig i ca. elleve uker og føder vanligvis to unger, som regel i et forlatt piggsvin- eller jordsvinhi. En uke gamle åpner de øynene, og like etter begynner de å utforske nærmiljøet. Etter at ungene har blitt en måned gamle, vil gjerne mora flytte ungene daglig, for å unngå andre rovdyr. Omkring 45 dager gamle vil de starte med å spise fast føde, som mora bringer. Omkring seks måneder gamle er de gamle nok til å forlate mora og etablere sitt eget territorium. Hannen vil som regel vandre minst 90 km vekk, mens eventuelle hunner trlog vil etablere seg nærmere (ofte i overlappende territorier med mora).
I vill tilstand er det forventet at karakalen kan leve til den blir omkring 12 år gammel, mens den kan nå 17 år i fangenskap.
Matvaner.
Karakalen er en svært smidig og hurtig jeger, som kan gi seg på byttedyr mye større enn den selv. Den bruker bl.a. sin ypperlige hørsel til å lokalisere byttet, for så å snike seg så nær som mulig før den angriper. Det er ikke kjent at den spiser kadaver den ikke selv har drept, men den bringer ofte et bytte med opp i trær, dit den kan komme tilbake og spise av skrotten flere ganger.
Klippegrevlinger utgjør gjerne omkring halvparten av dietten, men den tar også pattedyr som piggsvin, smågnagere, haredyr, mungo, dvergantilope, dik-dik, rød fjellbukk, bushantilope og andre antiloper og kuduer, impalaføll m.m. Også fugler som ørkenrapphøne står på menyen, og som servalen kan den fange fugler i flukt. Den kan også ta bufe, eksempelvis geiter, og større dyr som gaseller. Likeledes spiser den et utvalg av gress og frukt, spesielt druer.
Annet.
Karakalen er i henhold til IUCN ikke truet som art, men lokale bestander kan være det. Dette gjelder spesielt den nordligste av underartene, * "C. c. michaelis". Arten står dessuten oppført på CITES Appendix I i Asia og Appendix II i Afrika.
Karakaler kan temmes og har lange tradisjoner som jaktkatter, blant annet i Iran og India. I mange land (blant annet i USA) er den populær som kjæledyr, fordi den lett tilpasser seg et liv sammen med mennesker. Karakalen lar seg også krysse med tamkatt og kan gi levedyktige hybrider som avkom. I andre land, spesielt visse steder i Sørafrika, regnes den som et skadedyr, fordi den tar buskap.


Serval.
Serval ("Leptailurus serval") er et mellomstort kattedyr som klassifiseres som en av tre nålevende art i slekten. Tidligere ble den klassifisert i slekten "Leptailurus", men ny forskning har endret på dette. Slekten er en av flere i underfamilien av mindre kattedyr (Felinae). Servalen hører hjemme i Afrika.
Beskrivelse.
Servalen er en mellomstor katt som kjennetegnes gjennom sin leopardlignende pels og sine lange ører. Den har en høyreist, lang og slank kroppsbygning og er meget langbent til katt å være. Arten har faktisk de lengste ørene og bena av alle kattedyr, sett i forhold til totalstørrelsen. Servalene veier normalt 8-18 kg og kroppen måler ca. 67-100 cm fra snutespissen til haleroten. I tillegg kommer en relativt kort hale, som gjerne måler 24-45 cm. Skulderhøyden er normalt ca. 54-62 cm (40-65 cm som ytterpunkt).
Pelsen har normalt en gul grunnfarge, som varierer fra nærmest hvit i buken og brystet til mørkere rødgul over ryggen, med sorte, runde flekker, som i nakke- og mankeregionen går over i korte striper. Halen har et ringlet mønster. Fremst på snutepartiet er pelsen kort og lys, nærmest hvit eller hvetefarget. På baksiden av ørene har den skrå hvite og sorte båndmarkeringer. Det har også blitt observert helt sorte servaler, helst i tilknytning til Kilimanjaro og Mount Kenya i Østafrika.
Utbredelse og habitat.
I Nordafrika finner man servaler i to isolerte populasjoner, en i grensestrøkene mellom det nordøstre Algerie og det nordvestre Tunisia og en i det nordøstre Marokko (som strekker seg opp mot nordgrensen til Algerie). De største populasjonene av servaler finner man imidlertid fra Sahel og sørover i Afrika, men ikke i ørken- og regnskogområdene, og heller ikke i de sørvestre områdene i Sørafrika. Nord for Sahara regnes arten som kritisk truet av utryddelse regionalt. Den virker imidlertid å være utryddet fra Kapp i Sør-Afrika.
Servalene trives i tørt og middels fuktig klima i områder med relativt høyt gress og rikelig tilgang på vann. Dette inkluderer gressrike savanner, åpent gressland, gresskledte skogsområder og fjellskråninger, samt områder som grenser inn mot regnskogene. Man finner den imidlertid ikke i regnskogen og regulære ørkenområder.
Atferd og reproduksjon.
Servalens atferd er ikke fullt ut kjent. Den lever normalt i en solitær tilværelse og regnes som mest aktiv i grålysningen om morgenen (i 4-5 tiden) og etter solnedgang om kvelden (i 22-23 tiden). Små grupper av voksne hanner har blitt observert på dagtid mens de hviler sammen.
Servalene danner territorier som de markerer med urin og sekret. Hunnen vil normalt etablere et territorium på ca. 2-9 km² i størrelse. Hannens er omtrent dobbelt så stort og overlapper flere hunners. Konflikter mellom dyr kan oppstå om et annet kommer inn på servalens territorium (i overlappende territorier), men dette hender sjelden. Servalen kommunisereerr også med skarpe, skingrende lyder, høyfrekvente skrik, knurring, og purrelyder. Servalen føler seg hjemme i vann og er en dyktig svømmer. Den er også usedvanlig spenstig og atletisk, selv til katt å være. Det er kjent at den kan hopp omkring 3 meter rett opp i luften. Denne hoppeteknikken bruker servalen aktivt når den jakter.
Lite er også kjent omkring servalens reproduksjonsatferd. Brunsttiden er imidlertid ikke sesongpreget. Under selve brunsten vil hannen og hunnen både jakte og hvile sammen i dagevis. Hunnen går drektig i 65-75 dager og føder gjerne et kull som består av 2-3 unger i snitt. Ungene har doblet fødselsvekten i løpet av elleve uker og de blir avvendt når de er omkring fem måneder gamle. Mora vil i denne tiden jakte og bringe mat til ungene. For hannene i kullet vil hun bare jakt til de kan klare seg selv, mens hun vil tolerere hunner noe lenger. Begge har forlatt mora før de blir ett år gamle, for å etablere sine egne territorier.
Ernæring og matvaner.
Servaler er kjøttetere som helst jakter på byttedyr i tusmørket, rett før lyset enten forsvinner eller kommer. Den tilhører dessuten de mest effektive rovdyrene når den jakter. Statistisk vil servalen lykkes i 40% av tilfellene i dagslys, og i hele 59% av tilfellene når det er mørkt. Om den ikke lykkes med et angrep, vil den i de fleste tilfeller forlate byttet og søke etter et nytt.
Servalen benytter først og fremts den ypperlige hørselen når de jakter. Den vil forsøke å snike seg så langt inn på et bytte at den kan benytte sin karakteristiske hoppteknikk for å fange det. Når byttet blir synlig hopper servalen opp i luften og lander på byttet med framlabbene. Denn har også evenen til strekke de lange bena ned i hull for å fange byttet med de skarpe klørne på labbene, og det er dessuten kjent at servalen kan fange bytte i vann. Når et bytte er fanget vil servalen gjerne leke med det en stund, før den dreper og spiser det.
Servalen spiser helst haredyr, smågnagere, krypdyr, fugler (ofte flamingoer) eller unge antiloper. Det er imidlertid også kjent at servalen spiser mineralholdig gress. Det er ikke kjent om servalen spiser kadaver.
Underarter.
Underarten som listes opp nedfor har nødvendivis ikke internasjonal tilslutning blant forskere. Om ikke alle, så må sikkert flere (trolig de fleste) av de derfor regnes som lokale varieteter.
Annet.
Servalens navn stammer fra det latinske ordet «"cervus"», som betyr hjort eller hjorteaktig. Slektsnavnet "Leptailurus" er et sammensatt ord som stammer fra gresk språk. Første del av ordet («lepta») betyr "liten", mens andre del («ailur») betyr "katt". Det vitenskapelige navnet ("Leptailurus serval") kan således oversettes som "liten hjortelignende katt".
Den er beslektet med karakal.


Afrikagullkatt.
Afrikagullkatt (vitenskapelig navn "Caracal aurata") er et kattedyr.
Den er nært beslektet med karakalen og servalen.
Fargen på pelsen varierer. Den er vanligvis kanelfarget eller rødbrun, men det finnes også svarte eller grå fargevarianter. Pelsen kan være flekkete hos noen, mens andre individer har ensfarget pels.
Kroppslengden varierer mellom 61 og 100 cm. Halen er 16-46 cm lang, og skulderhøyden er rundt 38-55 cm. Hanner veier 11-14 kg, mens den eneste hunnkatten som er veid, hadde en vekt på 6,2 kg.
Den ligner på caracalen, men har kortere ører.
Afrikagullkatt lever i ca. 15 år i fangenskap.
Den kan klatre, men jakter primært på bakken. De jakter på gnagere, fugler og aper. De kan også jakte på antiloper i gruppen Cephalophinae og til og med skogssvin. På grunn av dens bortgjemte levemåte, vet man ikke mye om denne katten.
Afrikagullkatt ligner på asiagullkatt, men studier indikerer at dette er på grunn av konvergent evolusjon.


Fiskerkatt.
Fiskerkatt (vitenskapelig navn "Prionailurus viverrinus" eller "Felis viverrinus") er et kattedyr som lever i Sør- og Sørøst-Asia. Arten er den største blant asiatiske småkatter. Den er olivengrå med svarte flekker og kort hale. Den er noe større enn en vanlig tamkatt og kan bli opptil 85 cm lang; hertil kommer halen på 25-35 cm. Normalvekt 8-14 kg. De største eksemplarene er kjent fra India. Som hos mange andre kattedyr er hannen størst. I forhold til jevnstore kattedyr (f.eks. jungelkatten og asiagullkatten) er fiskerkatten kraftig og kortbent, med stort hode og store poter.
Levevis.
Fiskerkatten lever hovedsakelig i våtområder som elver, innsjøer og myrer, men også i mangrovesumper. Hovedbyttedyrene består av fisker, frosker, slanger, vanninsekter, krabber, kreps og skalldyr. Den tar også vannfugler, mus og andre små landlevende pattedyr. Et ettårig studium av ekskrementer i Keoladeo-nasjonalparken i India viste at fisk utgjorde 76 % av dietten, fugl 27 %, insekter 13 %, og smågnagere 9 % (Haque og Vijayan 1993).
Reproduksjon.
Hunnen går drektig i ca. 63 døgn. Et kull består vanligvis av 2-3 unger. De begynner å spise kjøtt etter ca. 60 dager, men er ikke avvent før etter seks måneders tid. Ungene er utvokst etter ca. 8½ måned. I fangenskap er fiskerkatter blitt opptil 15 år.
En truet art.
Iflg. IUCN er fiskerkatten en truet art, og bestanden kan ha blitt redusert med minst 50 % i perioden 1990-2007. På grunn av avhengigheten til biotoper i og nær vann er bestanden svært utsatt når disse områdene berøres av drenering, jordbruk, bebyggelse og forurensning – noen steder også overfiske.
I likhet med sin mindre slektning leopardkatten holdes fiskerkatter av og til som kjæledyr, da de kan bli svært tamme hvis de fanges mens de er små.
Eksterne lenker.
M.Haque og V. Vijayan. 1993: Food habits of the fishing cat Felis Viverrina in Keoladeo National park Bharatpur, Rajasthan. Journal of Bombay Natural Historical Society, 90: 498-500.


Svartfotkatt.
Svartfotkatt ("Felis nigripes") tilhører småkattene og er blant de minste nålevende kattedyr. Den finnes i det sørlige Afrika.
Beskrivelse.
Hos denne lille katten veier hanner og hunner henholdsvis 1,9 og 1,3 kg i snitt. Den er 36–52 cm lang fra snutespiss til halerot, og halen måler 13-20 cm. Skulderhøyden er ca. 25 cm. Hodet er forholdsvis stort. Pelsen har sorte flekker og striper på lysere bunn, med karakteristiske sorte føtter.
Utbredelse og habitat.
Svartfotkatten hører hjemme i det sørlige og sørvestlige Afrika, primært i Sør-Afrika og Namibia. Utbredelsen i Zimbabwe og det sørligste Angola er marginal. Den har vært funnet i Botswana, men ikke i senere år.
Arten lever i tørre strøk – på savanne og gresstepper, i Karoo (halvørken), og i Namibørkenen og Kalahari (dog ikke i de tørrste og mest sandholdige delene). Den er funnet opp til 2 000 moh.
Atferd.
Atferden er på mange måter typisk for små kattedyr, men har også enkelte særtrekk. Som mange andre kattedyr er svartfotkatten et nattdyr. I tillegg er den sky, og forholdsvis sjelden. Atferdsstudiene er fåtallige, og basert på få individer.
Om dagen holder svartfotkatten seg skjult i huler, ganger etter springharer eller muldvarper, uthulte termittuer osv. Det siste har gitt den det zoologisk ikke helt korrekte tilnavn «miershooptier» («maurtuetiger») enkelte steder i Sør-Afrika.
Som mange andre kattedyr er arten solitær utenom paringstiden. Den har territorier, som i gjennomsnitt er på henholdsvis ca. 25 og 10 km² for hanner og hunner. Territoriet til én hann overlapper 1–4 hunnlige territorier. På kattevis markerer de territoriene ved hjelp av urin, og ved å klore opp eller gni seg inntil passende gjenstander – men også med avføring.
Motsatt mange kattedyr er svartfotkatten en dårlig klatrer. Derimot er den glad i å gå. Den er oppgitt å tilbakelegge gjennomsnittlig 5 km pr. natt på jakt etter bytte (Armstrong, 1977). En annen undersøkelse viste gjennomsnittlig 8,42±2,09 km pr. natt, mot 5,1±3,35 km for den afrikanske villkatten selv om sistnevnte er betydelig større.
Artens skrik er uvanlig kraftig for en så liten katt, og artsfrender kan høre skriket på lang avstand. Som andre kattedyr har den også en rekke andre lydytringer.
Som andre små katter har svartfotkatten – også de voksne – en del naturlige fiender: Større rovdyr (større kattedyr, villhunder osv.), store rovfugler og slanger.
Ernæring.
Svartfotkattens spiseseddel og jaktteknikk er typisk for små kattedyr. Den pleier å smyge seg innpå byttet, men kan også ligge og lure utenfor en gnagergang. Av fugler er bakkerugende arter mest utsatt, men svartfotkatten kan også ta fugler i flukt.
Den beskjedne størrelsen gjør at svartfotkatten hovedsakelig tar små dyr. Menyen varierer likevel mye, avhengig av hva som finnes på stedet, trolig også av individuelle vaner og ferdigheter. På spiseseddelen står først og fremst små pattedyr, dernest småfugl. En undersøkelse viste at gnagere og spissmus utgjør 55 % av dietten, og småfugl 20 %. Et 6-års feltstudium av 17 individer i Sør-Afrika viste at av 1725 byttedyr, fordelt på 55 arter, utgjorde små pattedyr (5–40 g) 39 % av biomassen, småfugl (hvitskafttrappe og kapphare - men dette synes å forekomme nokså sjelden. En legende som hevder at den kan drepe giraffer ved å kutte halspulsåren på dem, tilhører de mindre troverdige innen sjangren, men sier noe om svartfotkattens ry for mot og villskap. Kanskje historien har opphav i at noen har sett en slik katt ved et giraffkadaver. Den kan iallfall spise av kadavere. Sikkert er det at den forsvarer seg kraftig hvis det trengs. Fysiske lover gjør dessuten at en liten katt under ellers like forhold er kjappere enn en stor, og at den derfor kan virke hissigere – og at den trenger relativt mer mat. Svartfotkatten er da også kjent som en storspiser; en hann kan spise opptil 450 g på ett døgn, selv om gjennomsnittet er beregnet til 250 g (Sunquist & Sunquist 2002). Den store matlysten kan delvis ha sammenheng med at arten (i likhet med sandkatten) helt eller nesten klarer seg uten vann ved å utnytte vanninnholdet i maten. Dette er en ypperlig tilpasning til tørre strøk, i tillegg til at katten er mindre utsatt for fiender ved vannhullene.
Reproduksjon og levetid.
Små pattedyr har ofte raskere livssyklus og kortere levetid enn større, men svartfotkattens utvikling er ikke raskere enn hos de større artene i slekten. Hunnen går drektig i ca. 65 dager, omtrent som andre småkatter. Hun yngler om sommeren (oktober–mars) og får 1–4 unger, oftest to. Kullene er gjennomgående mindre enn hos de fleste andre kattedyr. Til gjengjeld er ungene relativt større, for med en fødselsvekt på 60–90 gram er de 2–3 ganger så tunge som f.eks. nyfødte sandkattunger. Hunnen får av og til to kull i løpet av sommeren.
Som andre kattunger blir ungene født blinde og hjelpeløse. De kan gå innen to uker, begynner å ete fast føde etter en måneds tid og er avvent etter ca. to måneder. Etter fem måneder kan de klare seg selv, men kan følger moren litt til. Kjønnsmodne blir de først etter ca. 20 måneder.
Svartfotkatten kan bli opptil 13 år.
Systematikk.
Det er beskrevet to underarter: Den mindre og blekere nominatformen "F. n. nigripes" i den nordlige delen av utbredelsesområdet, og den litt større og mørkene "F. n. thomasi" i de sørøstlige områdene.
Bestandsstørrelse og status.
Svartfotkatten synes å være forholdsvis sjelden, og IUCN vurderer arten som sårbar. Bestanden er anslått til færre enn 10 000 kjønnsmodne individer og ser ut til å avta. Arten er fredet i Sør-Afrika og Botswana. Den er likevel utsatt for feller og gift beregnet på andre dyr. En farligere trussel er – som for de fleste ville kattedyr – tap av habitat.
Litteratur.
A.Sliwa, 1994. "Black-footed cat studies in South Africa". Cat News 20: 15–19.
J. Armstrong, 1977. The development and hand-rearing of black-footed cats, s. 71–80 i Eaton, R. L. "The World's cats; the proceedings of an International Symposium." Vol. 3 nr. 3. Winston Wildlife Safari, Oregon.
Sunquist, M. & Sunquist, F., 2002): Wild cats of the World. Chicago: University of Chicago Press. s. 76–82. ISBN 0-226-77999-8.


Afrikansk villesel.
Afrikansk villesel ("Equus africanus"), også kalt esel og villesel'", er et hovdyr i hestefamilien som har vært i utstrakt bruk som husdyr, siden det ble domestisert for omkring 6 000 år siden. Man skiller imidlertid mellom villesel og tamesel ("E. asinus"). Sistnevnte er egentlig ikke en egen art, men kun en underart av "E. africanus". Det afrikanske villeslet er i følge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.
Eselets viktigste kjennetegn er at det til forskjell fra det som er vanlig for hester har en kort, stri man, lengre ører, og at halen bare har strie hår i en dusk nederst. Eselet har små skarpe hover som gir det den fordel at det kan ta seg frem i vanskelig terreng.
Det anerkjennes to underarter av afrikansk villesel; nubisk villesel ("E. a. africanus") og somalisk villesel ("E. a. somalicus"). Groves nevner i 2002 en tredje underart i Sahara, men det knytter seg usikkerhet til om disse var ekte villesler.I tillegg regnes alstå tamesel som en underart av afrikansk villesel.
Utbredelse.
Naturlige forekomster av afrikansk villesel finnes nå med sikkerhet kun i Eritrea, Etiopia, og Somalia. Det kan være forekomster av arten også i Djibouti, Sudan og Egypt, men det finnes ikke dokumentasjon som kan bekrefte det.


Flathodekatt.
Flathodekatt (vitenskapelig navn "Prionailurus planiceps") er et kattedyr.


Fjellkatt.
Fjellkatt (vitenskapelig navn "Leopardus jacobitus") er et kattedyr.
Fjellkatt er en sjelden katt som holder til i de høye Andesfjellene. Den er på samme størrelse som en gjennomsnittlig huskatt, selv om hannen kan bli litt større. Fjellkatten har sølvgrå pels med brune eller orasje flekker. Pelsen er tykk, og gjør så katten er godt egnet til å tåle det kalde været som forekommer i denne høyden. Fjellkatten har blitt observert så høyt som 5000 meter over havet.


Ozelot.
Ozeloten ("Leopardus pardalis") er den største av de små, flekkede kattedyrene. Pelsfargen varierer fra kremfarget til blek gul og rødgrå, alle med hvit underside, striper og flekker. Denne gruppen av katter har flere underarter.
Kroppslengden er på 90–150 cm fra hode til halespiss. Vekten er fra 7 til 16 kg. Hanndyrene er størst.
Ozeloten finnes i den syd-vestlige delen av USA, Sentral-Amerika og videre nedover i Sør-Amerika til Argentina. Selv om ozeleoten kan finnes høyt til fjells, foretrekker den å ferdes i områder hvor den lett kan gjemme seg, som i regnskogen og ved overgrodde elvebredder. Den er meget sky for mennesker og holder seg langt unna bebodde områder.
Som andre katter hviler ozeloten om dagen – gjerne sovende i et tre. Om natten starter jakten på mat. Kosten er svært variert og kan blant annet være fugl, kaniner, slanger, reptiler, insekter og fisk. Ozeloten er en dyktig svømmer.
Drektighetstiden er mellom 70–80 dager. Kullet er 1–4 unger som veier rundt 250 gram. Hannen forlater hunnen før ungene er født.


Bromelia.
"Bromelia" er en amerikansk planteslekt i ananasfamilien som er oppkalt etter den svenske botanikeren Olaf Bromelius.
Mange arter er parasitter som vokser høyt oppe i trær. De samler vann mellom baldene, som sitter i kranser.
Spesielt bemerkelsesverdig er det at noen av dem blir oppsøkt av frosker som klatrer opp i trærne og legger sine egg i vannet som er oppsamlet. Her utvikler yngelen seg.


Kodkodkatt.
Kodkodkatt, eller Kodkod, (vitenskapelig navn "Leopardus guigna") er et kattedyr. Arten finnes i fjellområder i sørlige og sentrale Chile. Kodkokatten er meget sky og det finnes få observasjoner av dyret i det fri. Det er derfor liten kunnskap om dyrets naturlige adferd.


Nattkatt.
Nattkatta (vitenskapelig navn "Leopardus geoffroyi") er trolig den vanligste ville kattearten i Sør-Amerika. Kroppen måler, fra snutespiss til halerot omtrent 60 cm, og halen er i tillegg omtrent 30 cm lang. Pelsen har svarte flekker, men bakgrunnsfargen varierer, i nord er den beige og i sør er den grå, men helt svarte nattkatter forekommer også.
Nattkatta er på topp i næringskjeda, og ernærer seg først og fremst på gnagere, små øgler og insekter, men av og til også på frosker og fisk.
Forsøk på domestisering og parring med huskatter har ikke ført fram.
Navnet.
Oncifelis geoffroyi er oppkalt etter den franske zoologen Etienne Geoffroy Sait-Hilaire, som identifiserte den som en egen art på 1800-tallet.


Sjøpinnsvin.
Sjøpinnsvin eller "kråkeboller" er en klasse av pigghuder.
De opptrer i mange farger og former. De mer alminnelige regulære sjøpinnsvinene ser nærmest ut som runde boller, ofte med kortere eller lengre pigger, og ti rader med plater fra pol til pol hvor fem av dem er utstyrt med sugeføtter. Munnen er på undersiden og endetarmsåpningen på toppen.
Sjøpinnsvin er særkjønnede. Et hunnindivid kan produsere et stort antall egg på en gang som slippes ut i vannet, i noen tilfeller flere millioner.
Tidligere ble sjøpinnsvinene delt i regulære og irregulære sjøpinnsvin. De regulære var de symmetriske og runde sjøpinnsvinene, mens de irregulære var de flate og potetformede som oftes lever nedgravd i sanden. De irregulære sjøpinnsvinenen har utviklet seg fra regulære forfedre, slik at de regulære sjøpinnsvinene utgjør en parafyletisk gruppe. En alternativ indeling er å dele sjøpinnsvinene inn i de svært primitive blyantkråkebollene og deres fossile slektninger i underklassen Perischoechinoidea på den ene siden, og alle øvrige sjøpinnsvinene (regulære og irregulære) i underklassen Euechinoidea.
Flere arter finnes ved Norges kyst. En vanlig slekt er "Echinocardium". Noen av kråkebollene er av interesse som mat. Noen steder i verden er også eggene deres av interesse som mat.
Utenfor Nord-Norge har kråkeboller fortært mye av stortaren.
Eksterne lenker.
Kråkeboller i Skipsfjorden ved Nordkapp


Maurice Sendak.
Maurice Bernhard Sendak (født 10. juni 1928, død 8. mai 2012) var en amerikansk illustratør og barnebokforfatter. Sendak skrev bøker og illustrerte mange andre forfatteres tekster. Han er særlig kjent for bildeboken "Til Huttetuenes land" ("Where the Wild Things Are") som først kom i 1963, og siden er oversatt til mange språk. Den handler om den ulydige gutten Max som blir sendt til sengs uten kveldsmat av mammaen sin, men fantaserer seg bort til uhyrenes land, der han blir sjefen.
Sendak mottok mange prestisjefylte priser for bøkene sine, blant annet H. C. Andersen-medaljen, Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren og Caldecott-medaljen.


Pekingand.
Pekingand (北京烤鸭; pinyin: "Běijīng kǎoyā") er en klassisk kinesisk rett som består av en hel and som tilberedes med hodet på. Den tilberedes som regel av arten Pekinand "(Anas platyrhynchos domestica)".
Retten har røtter tilbake til Kina på 1200-tallet, og var en favoritt av Ming-familien under Ming-dynastiet på det tidlige 1400-tallet. Den serveres i dag over hele verden, og er en av de kjente kinesiske rettene.
Naveeformen Peking-and ble innarbeidet på norsk før romaniseringen Beijing ble tatt i bruk i Norge.


Lutt.
Lutt (av arabisk العود, dvs "al-ʿūd" = «treet») er et klimpreinstrument med en pæreformet resonanskasse og gripbrett. I snevrere forstand brukes "lutt" om den europeiske varianten med opphav i arabisk korthalset "oud". Instrumentet kom til Europa på 900-tallet fra det arabiske kulturområdet via maurerne i Spania. Lutten var et meget populært instrument i middelalderen og renessansen, men instrumentets popularitet falt sterkt i senbarokken da tasteinstrumentene vant fram.
En lutt har flere strengepar («kor») som hver er stemt unisont eller i oktav. "Chanterellen", dvs det høyeste «koret», var vanligvis en enkeltstreng. Tidlig på 1500-tallet var lutten et relativt enkelt instrument med seks strengekor, men ble etter hvert mer komplisert, og i barokktiden fantes det varianter med opp til 13 kor. Barokkgitaren med fem strenger og den senere sekstrengede romantiske gitaren fortsatte å utvikle seg etter at lutten var blitt umoderne.
Lutten varierte betydelig i utforming, antall strenger, stemning og bruk. Det finnes ingen standardmodell, og utøvere er i dag henvist til å velge blant et stort antall forskjellige instrumenter avhengig av musikken som skal fremføres.
Luttlignende musikkinstrumenter var antagelig de første instrumentene som spilles på en måte hvor man "avkorter" strengene.


Jaguarundi.
Jaguarundi ("Puma yagouaroundi") eller oterkatt er et mellomstort kattedyr som finnes i deler av Amerika og minner om en liten puma. Den har siden 1996 vært klassifisert i slekten "Herpailurus", men er fra 2008 omklassifisert til slekten pumaer ("Puma").
Beskrivelse.
Jaguarundi er trolig i forholdsvis nær slekt med puma, men altså ikke så nær som man tidligere trodde. Den er heller ikke i særlig nær slekt med andre småkatter på det amerikanske kontinentet. Tilnavnet "oterkatt" har jaguarundien fått fordi den ligner mye på en oter.
Den har et nærmest perfekt rundt hode, små semirunde ører, og et et butt snuteparti. Pupillene er runde, som hos store kattedyr. Den veier normalt omkring 4-9 kg og har en kroppslengde på ca. 55-77 cm. I tillegg kommer en lang, slank hale, som gjerne utgjør omkring 45-55 cm. Den lange kroppen er utstyrt med fire korte, men kraftige ben.
Den korte, tette pelsen er normalt enten mørk grålig eller rødbrun i fargen, helt uten flekker og markeringer. De rødbrune eksemplarere kalles "jaguarundi", mens de mørk grå gjerne kalles "eyra". Innfødte bruker ofte betegnelsen "eyra" om begge variantene. Den er således et av kun få kattedyr som er blottet for slikt. På grunn av de to distinkte fargevariantene trodde man lenge at det fantes to separate arter av dette dyret, men så er ikke tilfellet.
Evolusjon.
Ny forskning har avdekket at jaguarundien tilhører samme slekt som pumaen. Disse kattene har trolig et felles opphav med gepard.
Utbredelse og habitat.
Jaguarundi er utbredt fra det sørlige Texas i USA, via kysten av Mexico og hele Mellom-Amerika, sør til det nordvestre Argentina, Peru, og Paraguay i Sør-Amerika.
Jaguarundien trives i lavereliggende områder, med sumplandskap, savanne, skoger og krattskog. Så langt det er mulig vil den søke å unngå åpent jordbruksareal og beitemark. Den finnes og i Amazonas regnskoger, men den er langt mer sjelden i slike strøk. Den er også svært sjelden å finne i høyder over 2 000 moh.
Atferd.
Jaguarundien jakter på dagtid, i motsetninger til de fleste andre kattedyr. Den spiser i hovedsak fugler, gnagere, haredyr, krypdyr, virvelløse dyr og litt frukt. Den vil jakte på bufefugl om anledningen byr seg, og om den blir jaget kan den være svært hurtig.
Jaguarundien er relativt lett å temme, noe de innfødte i Sør-Amerika har benyttet seg av gjennom århundrer. Den er en effektiv jeger som holder bestanden av skadedyr nede i landsbyene. Jaguarundien etablerer store territorier. Hannens territorium kan være opp mot 88-100 km² stort, mens hunnen er ca. 13-20 km². Innenfor territoriet forflytter de seg nærmest konstant, og blir sjelden særlig lenge på et sted. Mest aktive er de i grålysningen og skumringen. Jaguarundien er helst terrestrial, men det er kjent at den kan klatre i trær. Man tror at denne katten er solitær som voksen, men både par og mindre grupper har blitt observert.
Jaguarundien har ikke en bestemt paringstid, men kan formere seg året rundt. Paringer er imidlertid mest vanlig i perioden september-november. Hunnen føder 2-4 unger i løpet av ca. 10 ukers drektighet. ungene vokseer hurtig og har forlatt mora før de blir to år gamle.


Baykatt.
Baykatt (vitenskapelig navn "Pardofelis badia") er et kattedyr. Den finnes bare på øyen Borneo i Østasia. Svært lite er kjent om den, den ble første gang fotografert levende i 1998.


Asiagullkatt.
Asiagullkatt (vitenskapelig navn "Pardofelis temminckii") er en mellomstor villkatt som lever i Sørøst-Asia. En typisk asiagullkatt er 90 cm lang. Halen i seg selv har en lengde på 50 cm. Katten veier fra 12 til 16 kg. Pelsen er vanligvis rød eller gyllenbrun, men svarte og grå fargevarianter finnes også.
Katten har en utbredelse i områdene omkring Himalaya, samt Burma, Malaysia og på Sumatra. Den er påtruffet opp til 3 000 moh.
Lite er kjent når det gjelder levevaner, men dyrene ser ut til å foretrekke revirer med knauser, hvor de kan ligge på lur og fange byttedyr. Katten kan klatre, men foretrekker å jage på bakken. Den spiser alt fra fugl (etter å ha fjernet fjærene), til matsøppel og åtsel.
Katten er ettertraktet som pelsdyr. Knoklene er etterspurt i kinesisk folkemedisin, noe som har ført dyret inn på listen over dyrearter i fare for utryddelse. Dette skyldes nok også at habitatene endrer seg på grunn av jungelrydding og jordbruk. Den har i mindre grad vist evne til å formere seg i fangenskap.


Kinesisk fjellkatt.
Kinesisk fjellkatt eller kinesisk ørkenkatt ("Felis silvestris bieti") er en villkatt som er endemisk for et lite område i grensestrøkene mellom det veste Kina, Tibet og Mongolia. Den ble tidligere klassifisert som en egen art (ref. betegnelsen "Felis bieti"). I følge Carlos A. Driscoll med flere er imidlertid denne katten en underart av villkatt, men klassifiseringen er ikke endelig avgjort. Moderne forskning med DNA viser også at den oppsto fra asiatisk villkatt. Den er imidlertid fysisk større enn sin nærmeste slektning.
Den kinesiske fjellkatten, i Kina kalt "Huāngmòmāo" (荒漠貓), er utbredt på det tibetanske platået i vestlige strøk av Kina, der den trives i høyder mellom 2 500 og 5 000 moh. Det er også kjent at denne underarten holder til på grensen mot Taklamakanørkenen, men den ferdes normalt ikke i ørkenen. Lite er kjent omkring økologien og trusselbildet, men den regnes som sjelden. IUCN oppfører katten som sårbar og bestanden som synkende.
Beskrivelseshistorie.
Pels av kinesisk fjellkatt ble for første gang samlet for forskningsøyemed av den franske ekspedisjon ledet av prins Henri av Orléans og Gabriel Bonvalot som krysset Sentralasia i 1889. Pelsene ble kjøpt på markedsplasser i den kinesiske provins Sichuan. På grunnlag av disse pelsene ble arten vitenskapelig beskrevet i av den franske zoologen Henri Milne-Edwards i 1892. De benyttede felleksemplarene befinner seg i dag i Musée d'Histoire Naturelle i Paris.


Gasspjeld.
Et gasspjeld er spjeldet som sitter i luftinntaket til en bensinmotor og reguleres trinnløst med gasspedalen. På motorer med forgasser sitter gasspjeldet som regel rett bak forgasseren, og regulerer mengden bensin-luft-blanding som slipper inn. På injeksjonsmotorer er det bare luftstrømmen som reguleres av gasspjeldet, bensinen sprøytes inn i inntaksmainfolden rett etter.
Innsprøytning.
Gasspjeldet er plassert mellom luftinntaksfilteret og inntaksmanifolden. Gasspedalen er koblet til gasspjeldet via en wire eller kabel. Når du slipper gasspedalen, lukker du spjeldet, hvilket skaper et vakuum i inntaksmanifolden. Det blir så mindre oksygen i forbrenningskammeret, og mindre drivstoff blir forbrent. Lambdasonden vil oppdage at oksygennivået i avgassen er lav, og motorstyringsenheten vil så redusere mengden drivstoff som blir sprøytet inn.
De fleste systemer har et potensiometer tilkoblet spjeldet som fungerer som en posisjonssensor. Motorstyringsenheten kan så justere drivstoffmengden med en gang du rører gasspedalen. En slik korrigering basert på viten om en endring før endringen er målbar, er et kybernetisk prinsipp som kalles foroverkobling. Det er lurt, men ikke nødvendig.
Forgasser.
Spjeldet i forgasseren på eldre motorer blir gjerne også kalt gasspjeld. Man kan tenke seg at dette systemet er ganske likt som overnevnte, men her justerer spjeldet mengden gass, bestående av luft og bensindamp, som slippes inn i manifolden.


Myklevatnet.
Myklevatnet er et vann som ligger i Valle kommune i Aust-Agder, ved Brokke.


Tigerkatt.
Tigerkatt (vitenskapelig navn "Leopardus tigrinus") er et kattedyr.


Kanadisk gaupe.
Kanadisk gaupe ("Lynx canadensis") er et kattedyr som tilhører slekten ekte gauper. Arten er utbredt i det nordlige USA, det meste av Canada og i store deler av Alaska. Den minner mye om eurasisk gaupe, men er fysisk mindre.
Kanadisk gaupe har tett sølvgrå/brun pels som kan ha sorte markeringer. Gjennomsnittsvekta er cirka 11 kg. Kroppslengden er normalt 80-105 cm og skulderhøyden cirka 60 cm hos voksne dyr. Hannen blir større enn hunnen.
Underarter.
Det er vanlig å akseptere tre underarter. Såkalt Newfoundlandgaupe ("L. c. subsolanus") er fysisk større enn de to innlandsgaupene. Såkalt arktisk gaupe ("L. c. mollipilosus") skiller seg fra vanlig kanadisk gaupe ("L. c. canadensis") gjennom at pelsen er brunere, tettere, mykere og mer ullen. Skallen er dessuten smalere, høyere og noe mer buet.


St. Eysteins menighet (Bodø).
St. Eysteins menighet er Den katolske kirkes menighet i Bodø. Den er underlagt Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, Rødøy, Meløy samt øyene Værøy og Røst.
Menighetens navn kommer fra den hellige Eystein, erkebiskop av Nidaros 1157–1188.
Mariakloster.
Kirken har knyttet til seg nonner fra dominikanerordenen gjennom Mariaklosteret. Nonnene i klosteret har siden opprettelsen i 1953 bidratt til samfunnsutviklingen i Bodø med blant annet ballettskole og ungdomsklubb (og da spesielt etter at den profesjonelle danseren søster Ruth kom til byen i 1958).
Opprinnelig huset Mariaklosteret søstre fra "Stone-kongregasjonen". Denne kongregasjonen var i klosteret i drøye femti år før de forlot menigheten. I 2005 ankom dominikanersøstre fra den filippinske bispedømmekongregasjonen "Dominican sisters of Our Lady of Remedies". Disse fikk i 2007 eneansvar for dominikanerklosteret.
Nonnene deltar i den daglige aktiviteten i menigheten og St. Eystein skole som er tilknyttet menigheten.


Pampaskatt.
Pampaskatt ("Leopardus colocolo") er et kattedyr som tilhører gruppen med amerikanske flekkede småkatter. Arten er endemisk for Sør-Amerika og trives i gresskledte landskap i Andesfjellene fra Ecuador og sørover, på pampasen sør i Brasil og i Patagonia.
Pampaskatten varierer mye i utfarging, fra nesten sort til grå og gulaktig i grunnfargen. Kroppen blir omkring 70 cm og halen cirak 30 cm. Voksne individer veier normalt cirka tre kilo, men den kan bli større i fangenskap. Arten regnes som nattaktiv og livnærer seg hovedsakelig av gnagere og fugler.
Systematikken for denne arten har vært omstridt, men den regnes nå inn i slekten "Leopardus". Det er beskrevet flere varianter, men det er usikkert om disse er underarter eller lokale varianter.


Pallaskatt.
Pallaskatt ("Otocolobus manul") eller manul er et lite kattedyr som tilhører gruppen av asiatiske flekkede småkatter. Den er klassifisert som eneste nålevende art i slekten steppekatter ("Otocolobus"). Tidligere ble arten klassifisert sammen med småkatter ("Felis") under navnet "Felis manul", men ny viten har ført til omklassifisering. Nyere forskning viser nemlig at "Otocolobus" er en søsterslekt til "Prionailurus".
Beskrivelse.
Pallaskatt er på størrelse med en alminnelig huskatt og veier gjerne ca. 2-5 kg, men det gir et helt annet uttrykk. Noen mener den minner om perserkatt, og mange har hevdet at den er en forfar til denne, men det er ikke tilfellet.
Pallaskatten har et bredt og kort hode med svært små, runde ører som er ansatt lavt på skallesidene. Øynene er store og gulaktige i fargen. Kroppen er tung og lemmene kraftige og relativt korte. Pelsen er lengst hos alle ville kattedyr og gir denne katten et meget karakteristisk utseende. Pelsfargen varierer fra gråbeige til gråbrun med hvite hårtupper som gir den et gir et frossent uttrykk. Det er små sorte flekker over kroppen og hodet. På kinnene har den to sorte streker som starter under øynene og renner nedover og bakover mot bakkinnene og gir den et gaupelignende uttrykk.
Utbredelse og habitat.
Pallaskatten er å finne fra området rundt Kaspihavet til det sørlige Sibir i Russland, Kasakhstan, Iran, Mongolia, Tibet og Kina. Den største populasjonen holder trolig til på de gresskledte steppene i det sentrale Mongolia.
Pallaskatten trives i tørt klima på de steinete steppene som finnes i disse områdene, i høyder opp mot 4 000 moh. Den er imidlertid sjelden i områder der snøfallet blir mer enn 10 cm og i sandørken.
Atferd og matvaner.
Pallaskatten er mest aktiv i tusmørke, da det demrer, men den har også blitt observert i aktivitet på dagtid. Når den hviler tar den gjerne tilhold i små steinhuler og revner, men det heder også at den overtar ei hule etter et annet dyr. Paringsskrikene minner om ei hornugle.
Dietten består for det meste av pipehare og andre smågnagere, men den spiser også fugler, små krypdyr og insekter.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.
Taksonomi og underarter.
Denne katten ble først oppdaget og beskrevet av Peter Simon Pallas, i området rundt Kaspihavet i 1776. Den er derfor oppkalt etter han, men noen kaller den også «"manul"». Lenge trodde man at pallaskatt var en av de to eldste artene i slekten småkatter ("Felis"), som oppsto for omkring 10-12 millioner år siden. Den ble derfor skattet for å være verdens eldste nålevende art blant småkattene, men ny viten har ført til full revidering av denne klassifiserringen. Den er nå plassert i en egen slekt: steppekatter ("Otocolobus"). I øyeblikket er det beskrevet tre underarter, men disse aksepteres ikke nødvendigvis internasjonalt.
Annet.
Pallaskatten jaktes av mennesker på grunn av den tykke pelsen.


Margaykatt.
Margaykatt (vitenskapelig navn "Leopardus wiedii") er et kattedyr som holder til i Syd-Amerika.
Beskrivelse.
Margaykatten ligner på en liten ozelot. Den er på størrelse med en vanlig tamkatt, men bena er lengre og kroppen slankere. Kroppsbygningen gjør at den er en perfekt treklatrer; smidig kropp, brede poter og en lang hale som hjelper den til å holde balansen. Den er en av de to kattedyrene som kan klatre ned av et tre med hodet pekende nedover (den andre er den asiatiske treleoparden). Pelsen er gullaktig med sorte flekker.
Habitat.
Den lever oppe i trærne i regnskogen i Mellom- og Syd-Amerika.
Reproduksjon.
Kattene lever alene, som mange andre kattedyr. De møtes kun i paringstiden. Det er mødrene som tar seg av ungene. De får som oftest bare en unge. Ungen blir født i et rede, ofte i et hult tre, der den holder seg til den er fem uker gammel og den er klar til å bli med moren ut på jakt.
Ernæring.
Margaykatten er et rovdyr som spiser nesten alt den kan finne i trærne som små pattedyr, fugler, egg osv.
Truet.
Margaykatten er en truet dyreart. Det skyldes at den har en fin pels. I dag er det ulovlig å jakte på den, men det skjer ulovlig fangst. Også regnskogen blir mer og mer hogget ned, og leveområdene dens forsvinner.


Qiryat Shemona.
Qiryat Shemona (hebraisk קִרְיַת שְׁמוֹנָה) er en by i Norddistriktet i Israel. Den ligger i vesthellingen av Hula-dalen nær grensen til Libanon. Navnet betyr «de åttes by», etter de åtte (deriblant Joseph Trumpeldor) som døde i 1920 mens de forsvarte Tel Hai.
Ved utgangen av 2004 hadde byen 22 000 innbyggere.
Den jødiske befolkning som dominerer i byen har for det meste bakgrunn fra Nordafrika eller Midtøsten.
Qiryat Shemonas økonomi er basert på industri og jordbruk.
Eksterne lenker.
Panorama over sentrale Qiryat Shmona


Ole Nordhaug.
Ole Nordhaug (født 3. februar 1925 på Bolsøy) var den første biskop i Møre bispedømme. Han ble vigslet til biskop 18. september 1983 og gjorde tjeneste som biskop fram til 17. november 1991.
Nordhaug er cand. theol. fra Det teologiske Menighetsfakultet (1951) og har innen Den norske kirke hatt stillinger som sekretær i Den norske kirkes Presteforening og Oslo bispedømmeråd fra 1965 til 1969, som residerende kapellan i Onsøyfra 1969 til 1977 og som domprost i Fredrikstad fra 1977, inntil han ble biskop i Møre i 1983.
Ole Nordhaug var gift med salmedikteren Liv Nordhaug, og er far til Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin bispedømme.


Joakim Austnes.
Joakim Rune Austnes (født 20. februar 1983) er en norsk fotballspiller som er spillende trener for HaNo FK.
Han kom til Aalesund høsten 2000, som 17 åring, og spilte der helt til han ble solgt til Viking etter 2007-sesongen. Etter 2010-sesongen gikk han fra Viking til moderklubben HaNo FK.


South Cambridgeshire.
South Cambridgeshire er et administrativt distrikt i Cambridgeshire i England. Administrasjonssenteret er siden 2004 Cambourne; tidligere ble distriktet administrert fra Cambridge.
Distriktet omringer Cambridge, som styres som et eget distrikt. Siden Herefordshire ble opprettet som eget distrikt 1998 er South Cambridgeshire det eneste distriktet i England som fullstendig omslutter et annet.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at landdistriktene Chesterton og South Cambridgeshire ble slått sammen.


Bar Hill.
Bar Hill er en planlagt landsby i Cambridgeshire. Den ble bestemt opprettet på slutten av 1950-årene for å lette på boligmangelen i South Cambridgeshire. De første innbyggerne flyttet inn i 1967.
Landsbyen har et kjøpesenter med en Tesco-hypermarked som hovedforretning. Landsbykirken er økumenisk.


Little Gransden.
Little Gransden er en landsby i Cambridgeshire i England.
Little Gransden Airfield, kjent for et årlig fly- og bilstevne, ligger rett utenfor landsbyen, på Fuller's Hill Farm. Flyplassen har to gresstriper, og ligger ved siden av Gransden Lodge Gliding Site, som var en aktiv base for Royal Air Force under andre verdenskrig.


Bartlow.
Bartlow er en landsby og et verdslig sogn i Cambridgeshire i England, omkring to mil sørøst for Cambridge.
Sognekirken Bartlow St. Mary er en av de to bevarte rundtårnkirkene i Cambridgeshire; den andre finnes i Snailwell.


Frank Mathiesen.
Frank Mathiesen (født 13. februar 1969) er en tidligere keeper som har spilt for Aalesunds fotballklubb. Han gikk over i rollen som keepertrener etter å ha lagt opp etter Aalesunds FKs nedrykk fra Tippeligaen i 2003. Han har tidligere spilt i klubber som Ørskog og Vålerenga.


Herman Ekeberg.
Herman Ekeberg (født 14. mars 1972) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte i forsvaret i Aalesunds fotballklubb 1997–2006.
Ekeberg la opp etter sesongen 2006, og er i dag markedskonsulent for nett i Aafk. Han er også admin på nettforumet Speakers Corner.
Ekeberg var spilleren som scoret det siste målet i opprykkskampen i 2002 mot Sandefjord, i et oppgjør som endte 5–1 til Aalesund.
Ekeberg, Herman
Ekeberg, Herman
Ekeberg, Herman


Joakim Alexandersson.
Joakim Alexandersson (født 27. januar 1976 i Borås) er en svensk fotballspiller som spiller for Mjällby AIF.
Han har tidligere spilt for Dalstorps IF og IF Elfsborg (1994-2005), Aalesunds fotballklubb (2006-2008) og Skeid fotball (på lån i 2007).


Chittering (Cambridgeshire).
Chittering er en liten landsby i Cambridgeshire i England, ved Ely Road (A10) omkring 13 km nord for Cambridge. Den tilhører det verdslige sognet Waterbeach.
City of Cambridge Brewery ligger i landsbyen.


Thomas Gjørtz.
Thomas Gjørtz (født 7. juni 1984) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manglerud Star.
Han var lenge uten kontrakt etter at Aalesund ikke forlenget kontrakten de hadde med ham. Gjørtz sin posisjon på banen er forsvarsspiller, han kom til Aalesund i 2003.
Sesongen 2007 var Gjørtz utlånt til Løv-Ham fra Aalesund FK. Han har også tidligere spilt for Hødd.
Gjørtz fikk brudd i to nakkevirvler da han spilte for Skarbøvik den 16. mai 2009 i Kristiansund. Selv om skaden kunne vært meget alvorlig ble ikke Gjørtz lammet og det antas at han blir restituert.
Høsten 2009 signerte Gjørtz for Manglerud Star Toppfotball.


Bjørn Erik Melland.
Bjørn Erik Melland (født 29. september 1974) er en tidligere forsvarsspiller for Skarbøvik IF Aalesunds fotballklubb, Byåsen Fotball, Steinkjer FK og Sprova.
Melland var med på å rykke opp med Aalesund for første gang i 2002 og hadde kallenavnet «Mellis». Han ga seg i Aalesund i 2007.
Melland er utdannet fysioterapeut, og jobber nå som fysioterapeut i Aalesund. Han har også tatt jobben som trener på Hessa IL og har gjort stor fremgang med Hessa G16.


Thomas Pedersen.
Thomas Pedersen (født 11. april 1986) er en norsk fotballspiller som tidligere spilte i Aalesunds fotballklubb.I 2007 var han på utlån til rivalene Hødd. Han har tidligere spilt på SPK Herd.
Pedersen fikk ikke fornyet kontrakt med Aalesund etter sesongen 2008.


Kristoffer Tollås.
Kristoffer Tollås (født 21. februar 1985) er en norsk fotballspiller som spilte midtbane for Asker. Han har tidligere spilt for Aalesunds fotballklubb og Skeid Fotball.
Han var utlånt til Hødd en sesong der han utmerket seg som lagets toppskårer, hvor han sesongen etter ble hentet tilbake til Ålesund. Under Ivar Morten Normark fikk han lite spilletid og spilte i 2007 og 2008 i Skeid, før han gikk til Asker


Stian Johnsen.
Stian Johnsen (født 1. november 1981) er en norsk fotballspiller som spiller på venstreving for FK Mjølner. Han har tidligere spilt for bl.a FK Haugesund, Fredrikstad og Aalesund


Waterbeach.
Waterbeach er en stor landsby i Cambridgeshire i England, nord for Cambridge. Landsbyen er sentrum for et verdslig sogn som omfatter flere mindre landsbyer, med et areal på 23,26 km²
Waterbeach stasjon betjener linjen mellom Kings Cross i London og King's Lynn; en del innbyggere pendler til London. Den ligger også rett ved hovedveien A10. Det er regelmessige bussforbindelser til Cambridge og andre byer.
I den nordlige delen av landsbyen ligger Waterbeach Barracks, som opprinnelig ble åpnet i 1940 som base for Royal Air Force.
Det ligger to fornminner i sognet: Denny Abbey, som nå er et museum, og ruinene av Waterbeach Abbey ved sognekirken.


Zelzal-2.
Zelzal-2 (betyr «Jordskjelv-2» på farsi) er en automatisk styrt iransk 610 mm tungt artillerirakett som kan bære et 600 kg stridshode over en anslått distanse på 210 km. Missilet skal være basert på det sovjetiske FROG-7 missilet og ble utviklet fra 1990 og framover.


Fajr-5.
Fajr-5 (Arabisk: "morgen", eller "soloppgang") er en artillerirakett utviklet av Iran i begynnelsen av 2006. Systemet er en del av Fajr serien med raketter.


Babraham.
Babraham er en landsby og et verdslig sogn i Cambridgeshire i England. Den ligger omkring 10 km sørøst for Cambridge, ved A1307.
Babraham Institute, en bioteknologisk forskningsinstitusjon, ligger i landsbyen.


Kiwi (dagligvarekjede).
Kiwi er et norsk kjedekonsept innen dagligvarer som ble startet i Hokksund i 1979, og som i dag er Norges nest største dagligvarekjede målt i omsetning og landets største målt i antall butikker. Kiwi er en del av Norgesgruppen, og består pr februar 2011 av 500 butikker i Norge og 71 butikker i Danmark. I juli 2011 ble Jan Paul Bjørkøy tildelt stillingen som konstituert Kiwi-sjef, etter at den mangeårige lederen Per-Erik Burud omkom i en båtulykke på Tjøme.
Navnet på butikkkjeden kommer fra etternavnet til gründerne Tor Kirkeng, Henning Kirkeng og Svein Wike, hvor de to første bokstavene i etternavnene Kirkeng og Wike danner Kiwi.
Butikkjedens omsetningsvekst kan knyttes til flere ulike, kontinuerlige kampanjer, hvor noen var planlagt å være kortvarige, men har blitt utvidet til faste kampanjer.
Holdbarhetsgaranti, kvalitetsgaranti på frukt og grønt, bleieavtale, «momskutt» på frukt og grønt og tre, definerte prisnivå (med et varemerke som Gilde, lavprismerker som "Eldorado" og "Slaktern" samt Norgesgruppens private varemerke, "First Price"). I 2009 lanserte kjeden kampanjen «Go'Helg», som også ble en permanent ordning.
Kiwi åpnet i løpet av 2008 sine første butikker i Danmark. Ved lanseringen var det strid om navnet, da den danske dagligvarekjeden Netto mente de var først ute i landet med å registrere «Kiwi» som varemerke.


Alliance of Small Island States.
AOSIS-landene–Alliance of Small Island States er en gruppering av land som omfatter små øyer og lavtliggende kystland. Organisasjonen ble grunnlagt i 1990. Formålet med alliansen er å konsolidere disse små øystater og utviklingslands interesser i kampen mot klimaforandringene og den globale oppvarmingen. AOSIS har 43 medlemsland og observatører (39 medlemmer og fire med observatøtstatus) fra hele kloden. De representerer disse områder og regioner: Karibien, Det indiske hav, Middelhavet, Stillehavet og Sørkinahavet. 37 av landene er medlemmer av De forente nasjoner. Alliansen representerer 28 % utviklkingslandene, 20 % av FNs totale medlemsland og 5 % av verdens befolkning.


Litani (elv).
Litani eller Leontesfloden (arabisk: نهر الليطاني, "Nahr al-Lytany") er en viktig elv i det sørlige Libanon. Den har sine kilder vest for Baalbek i den fruktbare Bekaadalen og munner ut i Middelhavet nord for Tyr, en av Libanons største byer. Den er over 140 km lang, og er den lengste og viktigste elven som har hele sitt løp innen Libanons grenser.
Etter å ha rent sørover parallelt med grensen mot Syria i retning det nordlige Israel og Golanhøydene, gjør elven en krapp sving vestover. Nær denne svingen er Litani kun fem km fra Hasbanielven og fire km fra grensen til srael.
Den delen av elven som renner vestover til havet kalles også Qasimiyeh. Her er elven grensen mellom øvre Galilea i sør og Libanonfjellene i nord. Qasmieh-Ras-el-Aïn-regionen rundt elvens utløp er et av Libanons største irrigerte områder med mange kanaler med vann fra Litani. Det er på 3264 hektar, og dyrkingsområde særlig for citrusfrukt og banan. Under omtrent hele sin lengde er Qasimiyeh-sektoren av Litani omtrent parallelt med den israelske grense (som er gjsn 18 km mot sør).


Aham Okeke.
Aham Okeke (født 19. august 1969) er en norsk-nigeriansk sprinter. Han har vunnet NM på 100 meter seks ganger, og mottok kongepokalen i 2003.
Okeke er tatt for doping to ganger tidligere, og 5. august 2006 hevdet Antidoping Norge at Okekes testosteronverdier lå 20 ganger over tillatt høyeste nivå utfra en prøve avgitt 7. juli. Hans tidligere dopingsaker gjaldt forhøyede verdier av henholdsvis pseudoefedrin og testosteron. De to foregående gangene han ble tatt fikk han henholdsvis 1 måneds og 2 år og seks måneders utestengelse.
11. desember 2006 kunngjorde Domsutvalget i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité at Okeke ble utestengt av all idrett for livstid.


Charniguehund.
Charniguehund er en podenco som også kalles fransk podenco, men de fleste kynologer regner den i realiteten som en fransk varietet av podenco ibicenco. Det er imidlertid klare forskjeller mellom disse, siden den franske varianten nærmest utelukkende har vært avlet for sine egenskaper som jakthund. Fysisk er den også noe mindre og lettere.
Charniguehunden stammer fra områdene Languedoc-Roussillon og Provence-Alpes-Côte d'Azur langs kysten av Middelhavet i det sørlige Frankrike, der denne hunden først og fremst har vært benyttet til hetsjakt på småvilt. Den anerkjennes ikke som en egen hunderase utenfor Frankrike, der den imidlertid har vært svært populær til tider.


Radio Rjukan.
Radio Rjukan er en lokalradio som ligger ved Rjukan stasjon i Tinn kommune i Telemark fylke. Ansvarlig redaktør er Ole Jon Tveito. Radioen sender på FM 104.1-105-106.5 og 107, samt på 101 på kabelnett.
Historie.
Radioen ble grunnlagt 1. september 1987 av Odd Tangen og Erling Zappfe. Ole Jon Tveito har vært ansvarlig redaktør fra 1989, og daglig leder fra 1992, med unntak av to år fra 1999-2001, da Ragnar Øhrn hadde vervet. Odd Tangen var første redaktør i 1987, før Øystein Haugan overtok i 1988, Året etter overtok Lisbeth Østmo Bjervøy, som da ble gift og tok navnet Bula, før Tveito overtok 1. desember 1989. Lokalradioen ble omorganisert fra andelslag (A/L) til AS i 2001, da Radio Vest-Telemark gikk inn som hovedaksjeeier.
Radioen holdt fra 1987-1992 til i Sam Eydesgate 110, og flyttet 1. september 1992 til Rjukan stasjon, der stasjonen fortsatt holder til.
RadioAnarkiet.
RadioAnarkiet er navnet på et direktesendt radioprogram på Rjukan, og er en del av radiostasjonen Radio Rjukan. Radioprogrammet spiller digital musikk, og ledes som regel av én eller flere radioverter. Programmet sendes med frekvensmodulering (FM), samt digitalt over direktesendte lyd -og bildesignaler på internett. RadioAnarkiet regner seg selv som en anarkistisk radio, derav navnet.


Phonak.
Phonak er en produsent av høreapparater. Startet under navnet «AG für Elektroakustik» i Belgia i 1947.
Utvidet etterhvert til Tyskland og Frankrike på 60-tallet. Firmaet tok navnet «Phonak Holding Ltd» i 1985. Firmaet sponser båten Alinghi i America's cup 2007. Firmaet sponset også et sykkelteam, men etter mange dopingskandaler ble sykkelteamet oppløst i 2006


Olav Sataslåtten.
Olav Sataslåtten (født 1891, død 1972) var en norsk spelemann fra Ål i Hallingdal.
Olav vokste opp i Satakroken nedafor selve Ål og lærte spell av blant andre Ola Dekko og sønnen hans, Knut Dekko. Han var også i kontakt med andre eldre spelemenn i bygda. Han var kjapp til å fange opp slåtter og spilte dem oftest etter eget hode. Olav oversatte også spell fra Telemark og inkorporerte det i hallingtradisjonen.
Olav Sataslåtten hadde en enestående teknikk. Han var kjent for et umåtelig godt dansespell. Olav var den første som spilte inn for NRK, alt i 1936. En av innspillingene hans inspirerte Eivind Groven til gangaren i orkesterverket "Symfoniske slåttar".
Olav var i mange år leder for Torpo Spelemannslag og ble en stor inspirasjon for yngre folkemusikkutøvere i Hallingdal. I sin levetid ble han ofte stilt opp mot Sevat Sataøen, og de ble regnet som jevnbyrdige, selv om de nok kunne ha hver sin fanklubb.
Sataslåtten var æresmedlem i Landslaget for Spelemenn fra 1969.
I 1988 ble kassetten "Olav Sataslåtten, hardingfele" gitt ut.
I 1995 ga NRK i samarbeid med Grappa ut ein serie med 10 CD-er frå NRK sitt arkiv. Bortsett frå den første av CD-ene, er disse geografisk ordna. Olav Sataslåtten er inkludert på CD 1: "Dei fyrste åra på radio (1934–39)", med låta «Skinntrøya».
Han er også inkludert på CD-en "Gjenklang - Folkemusikk gjennom 100 år" (4 CD) med springaren «Grimelien». Den ble også spilt inn av Anund Roheim, hardingfele, i Oslo i august 1949. Springaren ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3027.
På CD-en "Hallingtimen", utgitt i 2007 på selskapet Ta-lik, fremfører Pål Eilevstøle «Springar etter Olav Sataslåtten».


Sulake Corporation.
Sulake Corporation er et multimedieselskap med hovedkontor i Helsingfors i Finland. Sulake er et finsk ord som betyr «sikring» på Norsk.
Sulake ble startet av gründerne Sampo Karjalainen og Aapo Kyröläi i 2000. I dag (2009) har Sulake over 300 medarbeidere over hele verden.
Karjalainen og Kyröläi arbeider ennå i Sulake, som henholdsvis kreativ sjef og sjefsforsker.
Slagordet til Sulake er: «Everyone can play» eller på norsk «Alle kan spille». Dette er noe de satser sterk på med ny tenking og nysatsing på flere områder verden over. De ønsker å satse på å introdusere spill med inneholder moro, sosial og ikke voldelige konsept som inspirerer til kreativitet til yngre sjeler verden over.
Firmaets første prosjekt var kalt mobiles disco og skulle promotere rocke bandet mobiles. Nettsidens popularitet fikk eierne på ideen at dette kunne bli en finansiell suksess. De bestemte seg for å selge ideen til tele giganten i finland Elisa Oyj gjennom reklame firmaet Taivas.
Hotell Kultakala (Hotel Gullfisk) var lansert I august 2000 som en del av Elisa’s portal.
Sulake er i dag eid av Sulake Taivas Group (Finsk reklame byrå), 3i Group, Elisa Corporation (Finsk telefon selskap), Benchmark Capital og Sulakes ansatte.
Sulake var nylig med å laget «Disney's Virtual Magic Kingdom» Som kan ligne litt på selve Habbo Hotel. Men dette spillet blir drevet av Walt Disney og ikke Sulake.
Sulake har laget mange suksessfulle spill som Habbo Hotel og Coke Music.


Beringhavet.
Kart som viser Beringhavets plassering. Avmerket som "Bering Sea"
Beringhavet er et havområde i nordlige del av Stillehavet, beliggende mellom Sibir i vest, Alaska i øst og Aleutene i sør. Beringhavet dekker et areal på 2 315 000 km², og er et av de rikeste fiskeområdene på jorden.
Beringhavet forbindes med Nordishavet gjennom Beringstredet. Både havet og stredet har fått sitt navn etter den danske polarforskeren Vitus Jonassen Bering, som utforsket havområdet i russisk tjeneste i 1728 og 1741.


Aleutene.
Kart som viser Aleutenes plassering
Aleutene (engelsk: Aleutian Islands) er en øyrekke på mer enn 300 øyer i det nordlige Stillehavet som strekker seg fra Alaska i USA mot Kamtsjatkahalvøya i Russland. Øygruppen skiller Beringhavet fra Stillehavet. Totalt landareal er 17 666 km² og strekker seg over et område på 1 900 km. Det er 57 aktive vulkaner i øygrupen og det forekommer ofte jordskelv i området. Befolkningen, alëuter, som står eskimoerne nær, lever av fiske samt virksomheter tilknyttet fiskeindustrien.
De fleste øyene bærer tydelig preg av å være av vulkansk opprinnelse. Det er mange vulkanske topper på nordsiden av øyene, noen er fortsatt aktive, som Mount Redoubt. Andre steder finnes kalderaer. En av de største kaldera i verden, Mount Aniakchak ligger her.
Under andre verdenskrig var det kamphandlinger om øygruppen, da en japansk styrke okkuperte de to ytterste øyene Attu og Kiska og dette var den første invasjon av amerikansk territorium siden 1812 under Den britisk-amerikanske krig.
Se også: Liste over øyer på Aleutene


Kings Cross (London).
Kings Cross er et område i bydelen Camden i London, omkring 2,5 km nord for Charing Cross. Et lite område som ligger innenfor Islington regnes også gjerne med til Kings Cross.
Historie.
Området var tidligere kjent som "Battle Bridge", en referanse til Broad Ford Bridge over elven Fleet. Tradisjonen hevder at det stod et stort slag mellom romerne og icenerne under Boadicea. Den opprørske dronningen skal etter legenden være gravlagt under plattform 9 på King's Cross stasjon.
Det nye navnet kom fra et monument til Georg IV som ble satt opp i krysset mellom Gray's Inn Road, Pentonville Road og New Road (nå Euston Road) i 1835. Monumentet var ikke populært, og ble tatt ned etter ti års tid, men området beholdt sitt nye kallenavn. Monumentet stod der jernbanestasjonen nå ligger. Den åpnet i 1852, som erstatning for en provisorisk stasjon i nærheten som var opprettet for Crystal Palace-utstillingen.
Før andre verdenskrig var området fattig, men allikevel et travelt område på grunn av jernbanestasjonen hvor store deler av vareleveransene til London kom inn. Etter krigen var det meste av industrien borte, og området var i stor grad forlatt. Frem til 1990-årene var det beryktet for prostitusjon og narkotikamisbruk og -handel. Jernbanen trengte mindre områder enn tidligere, og det ble derfor mange ledige tomter i Kings Cross. På grunn av stedets dårlige rykte var disse billige, og blant de som benyttet seg av dette var flere kunstere og designere. I 1990-årene ble King's Cross Partneship opprettet for å finansiere fornyelsesprosjekter. I 2000 begynte arbeidet med Channel Tunnel Rail Link, og dette dro med seg også andre investeringer i Kings Cross.


Attika (arkitektur).
Attika (arkitektur) betegner et oppbygg eller veggsone over hovedgesims. Attika er særlig forbundet med gresk- og romersk arkitektur. Attika kan også være en lav toppetasje («attikaetasje») og denne kan innholde en bolig («attikabolig»).


Hauk Henrik Johnsen.
Hauk Henrik Johnsen (født 1948 i Ibestad kommune), er en norsk lokalpolitker i Vadsø. Han var ordfører for Arbeiderpartiet mellom 2003-2007. Johnsen har sittet i kommunestyret i tre perioder, fra 1995-2007. Han var leder i Administrasjonsutvalget, leder i Havnestyret, nestleder i Plan og Næring samt leder i Vadsø Arbeiderparti innenfor tidsperioden 1995-2003.
Hauk var også, fra 2003-2007 representant for Finnmark Arbeiderparti i Finnmark Fylkesting. Han satt også i styret i Finnmark Ap på slutten av 1990-tallet.
I tillegg har Hauk vært aktiv innen idretten, spilt fotball, og administrert idrett. Han var leder i en rekke utvalg i Vadsø Turnforening (VTF) samt hovedleder i foreningen i 1983-85. Var også leder i Finnmark Fotballkrets fra 1991-1996.
Hauk Johnsen har militær bakgrunn, med 35 års yrkeserfaring som sivil i Forsvaret.


Ballistisk kortdistansemissil.
SRBM er et militært akronym for Short-range ballistic missile som heter ballistisk kortdistansemissil på norsk. Dette er ballistiske missiler med en rekkevidde på opptil 1000km. I regionale konflikter blir disse benyttet på grunn av korte distanser mellom noen land. Missilene er så billige og enkle å få tak i at nesten enhver stat med liten eller middels inntekt kan anskaffe de. Presisjonen til denne type missiler er høyst unøyaktig men det er veldig vanskelig å forsvare seg mot.


Gesims.
«Østbanestasjonen» i Oslo har hovedgesims, tre båndgesimser og sokkelgesims "Foto John Erling Blad"
Gesims er et synonym til "korniss" og betegner et framspringende, horisontalt fasadeledd. En takgesims, også kalt hovedgesims eller krongesims, danner overgangen mellom tak og vegg. Hvis en gesims deler inn en fasade kalles den en båndgesims (også kalt gørdelgesims eller gurtgesims). Hvis en sokkel markeres med en gesims, kalles det en sokkelgesims.


Helene Weigel.
Helene Weigel (født 12. mai 1900 i Wien, død 6. mai 1971 i Berlin) var en tysk skuespillerinne og sjef for Berliner Ensemble.
Faren var prokurist, moren var leketøyshandler, hennes foreldre var begge jødiske. Etter skuespillerutdannelse i Wien slo hun seg 1919 ned i Frankfurt am Main og 1922 i Berlin. Der studerte hun dramaturgi under Max Reinhardt, og fikk sine første roller ved Volksbühne og Deutsches Theater Berlin, hvor hun etablerte seg som skuespillerinne. I et tiår spilte hun store roller i store dramaer, bl.a. «Meroe» i Heinrich von Kleists "Penthesilea", «Marie» i Georg Büchners "Woyzeck", «Pauline Piperkarcka» i Gerhart Hauptmanns "Die Ratten", «Lucinde» i Molières "Le Médecin malgré lui". Hun spilte også verker av Sofokles, Shakespeare, Nestroy, Ibsen, Georg Kaiser og Ernst Toller.
I 1923 ble hun kjent med Bertolt Brecht. Deres felles sønn Stefan ble født 1924. Fem år senere ble de gift, og i 1930 fikk de datteren Barbara.
Kvinneskikkelsene i Brechts verker er påvirket av Helene Weigel, og hun har spilt nesten alle. Ved urfremføringen av stykket "Die Mutter" i 1932 spilte hun tittelrollen, og det samme gjorde hun ved urfremføringen av "Die Gewehre der Frau Carrar" fem år senere i Paris. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen levet ekteparet Brecht i eksil. Tross store anstrengelser klarte Weigel ikke å få arbeid som skuespillerinne. I 1938 spilte hun for første og siste gang på en dansk scene sammen med tyske amatørskuespillere som også hadde emigrert. Senere reiste hun til Sverige, Finland og deretter USA. Gjennom de neste femten årene var hun overhodet ikke aktiv som skuespillerinne.
Etter at hun kom tilbake fra USA i 1948 spilte hun tittelrollen i Brechts "Die Antigone" i Chur i Sveits. Samme år reiste ekteparet til Øst-Berlin, hvor premièren på "Mutter Courage und ihre Kinder" innledet en ny teateræra. I 1949 ble Weigel sjef for Berliner Ensemble og Brecht kunstnerisk leder. Under deres felles ledelse oppnådde ensemblet verdensberømmelse. I 1954 gjestet det Paris, hvor ensemblet fikk førstepris ved «Nasjonenes teaterfestival» for sine tre oppførelser av "Mutter Courage" i Théâtre Sarah Bernhardt.
I 1950 hørte Helene Weigel til grunnleggerne av Deutsche Akademie der Künste i Øst-Berlin, i 1954 lot hun seg «innvelge» i Øst-Berlins bystyre for SED og tre ganger mottok hun DDRs nasjonalpris. I 1956 døde mannen Bertolt Brecht. Weigel ble i 1960 utnevnt til professor og fikk 1965 Vaterländischer Verdienstorden i sølv. Warszawa-pakt-landenes invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 fikk henne til å fortvile over DDR. Hennes siste opptreden fant sted 6 uker før hennes død den 3. april 1971 i Nanterre ved Paris i sin «paradarolle» som "Die Mutter" i stykket av samme navn.
Hun ble begravet på Dorotheenstädtischer Friedhof i Berlin ved siden av sin mann.


Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden.
Dorotheenstädtisch-Friedrichswerderscher Friedhof (kort: "Dorotheenstädtischer Friedhof") er en gravlund i Berlin-Mitte. Den er av stor kunsthistorisk og kulturell betydning. Umiddelbart ved siden av gravlunden ligger Französischer Friedhof, bygget 1780 for Berlins fransk-reformerte menighet.
Historie.
Dorotheenstädtisch-Friedrichswerderscher Friedhof ble anlagt 1763 utenfor Berlins tollmur, og i årene frem til 1826 flere ganger utvidet. Inngangen til gravlunden ligger i Chausseestraße 126.
En rekke kunstnere, forfattere, musikere og andre historiske personligheter er begravet på gravlunden, og gravskulpturene gir et godt overblikk over billedhuggerkunsten i Berlin i det 19. århundre.


Harald Adolfsen.
Harald Adolfsen (født 20. mai 1953) er en norsk politiker fra Høyre. Han er ordfører i Værøy kommune. Han sitter for Felleslista (Høyre m.fl.). Adolfsen ble valgt til ordfører ved kommunevalget i 2003 og gjenvalgt i 2007 og 2011.


Steinar Torstensen.
Steinar Torstensen (født 1951) er en norsk politiker (Ap). Han sitter i kommunestyret i Værøy kommune. I forrige periode (fram til valget i 2003) var han varaordfører i kommunen. Men da Arbeiderpartiet gikk sterkt tilbake, ble det Felleslista for Værøy som overtok ledervervene i kommunen.


Konservator.
Konservator (fra latin "conservare", å bevare, å konservere) kan referere en rekke yrkesstillinger innen museum og kulturminnevern.
Konservator har i Norge gjerne vært synonymt museumsansatte med utdanning innen humaniora som arbeider i faglige stillinger – vanligvis arkeologi, etnologi, historie eller kunsthistorie – og forvalter samlinger ved museer eller lignende institusjoner. De senere år har den yrkesgruppen som arbeider med konservering i økende grad gjort krav på tittelen.
Den beskyttede yrkestittlen «konservator NMF» autoriseres av Norges Museumsforbund. 
Den beskyttede tittelen «konservator NKF-N» er i bruk av medlemmer av Nordisk konservatorforbund – den norske seksjon.
Konservatortittelen er ved en del museer nå utelukkende i bruk av ansatte som har utdanning innen og arbeider med konservering. Ved Nasjonalmuseet er tittelen konservator nå i bruk av konserveringsfaglig personale, mens de som tidligere benyttet tittelen konservator nå bruker «kurator» (fra latin "curare", «ta hånd om») som tilsvarer det franske "conservateur"). Kurator tilsvarer på disse institusjonene det som før het konservator- eller førstekonservatorstillinger. Overgangen fra konservator til kuratortittel har vært omstridt, siden konservator er en akademisk tittel, mens kuratortittelen har blitt tildelt personer uten samme vitenskapelige kompetanse.
Teknisk konservator.
Tittelen teknisk konservator har vært brukt om ansatte med konserveringsutdanning, som arbeider fysisk med å konservere og restaurere kulturminner. Inspirert av fransk tradisjon, innførte Jens Thiis i 1907 benevnelsen «teknisk konservator» først ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Da faget ikke kun består i å ha tekniske kunnskaper og ferdigheter, samt at medlemmene mener det er naturlig at tittelen konservator er i bruk av den faggruppen som har utdanning innen og arbeider med konservering, anbefaler Nordisk Konservatorforbund – Norsk Seksjon at man ikke lenger bruker denne tittelen i Norge. Medlemmer blir i stedet oppfordret til å bruke f.eks fagpersoner med konserveringsfaglig kompetanse, samt å spesifisere sin materialegruppe (papirkonservator, tekstilkonservator, kulturhistorisk konservator, malerikonservator etc).


Kuban.
Kuban (russisk: Куба́нь) er ei elv i Nord-Kaukasus-regionen i Russland. Den renner gjennom republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia, Stavropol kraj, Krasnodar kraj og republikken Adygia.
Elva er 870 km lang og renner mot nord og vest fra sine kilder ved fjellet Elbrus i Kaukasus, og munner ut i Azovhavet. Nedslagsfeltet er på 57 900 km². Den er seilbar langs mesteparten av sitt løp nedenfor Kaukasus-fjellene.
Byer langs Kuban er Karatsjajevsk, Tsjerkessk, Nevinnomyssk, Armavir, Ust-Labinsk, Krasnodar og Temrjuk. Slavjansk-na-Kubani ligger egentlig ikke ved Kuban-elva, men ved dens nordlige forgrening Protoka.
Kubans elvedelta er det nest største i Europa etter Volga, etterfulgt av Donaudeltaet.


Spirometri.
Funksjonsskisse med tyske forklaringer på eldre spirometer.
Et moderne spirometer der mesteparten av funksjonen er PC-basert.
Utskrift fra et moderne PC-basert spirometer.
Spirometri er en medisinsk undersøkelse av en persons lungefunksjon. Ved hjelp av et apparat måles mengden av- og hastighetene på luften som pustes inn og ut. Vanligvis gjøres undersøkelsen ved forsert respirasjon, det vil si at vedkommende som testes forsøker å puste så mye og så kraftig som mulig.
Resultatene kan angis som absolutte mål, som for eksempel det totale antallet liter luft personen klarer å puste inn og ut (også kalt forsert vitalkapasitet, FVC), samt flere hastighetsmål på utåndingsluften. Verdiene blir ofte også utregnet og vist som prosent av forventet verdi justert for rase, alder, høyde, vekt og kjønn.
Mange spirometere viser en kurve med lufthastighet mot tid, eller med Volum-hittil mot tid. Formen på disse kurvene kan si endel om tetthet i luftveiene og grad av emfysem.
Eldre spirometere var rent mekaniske med en plate med papirark der en kurve ble skrevet på arket når pasienten blåste.
Noe nyere spirometre har mulighet for å stille inn alder, kjønn og høyde. Svarene kan gis på en utskrift av termofølsomt papir som både viser ønsket kurve, de registrerte målene, og hver enkelt verdi omregnet til prosent av forventet normalverdi.
De nyere spirometerene besår av et enkelt rør med en strømningsføler som er tilkoblet en PC med tilpasset program. Alle aktuelle verdier blir regnet ut av programmet og det lages kurver på skjerm eller papir som tilsvarer de som ble tegnet av de gamle spirometerene. Resultatene og kurvene kan lagres i de fleste databaserte pasientjournalsystemene med enkel kobling til pasientens journal.
Spirometer må ikke forveksles med PEF-måler som er et enkelt, og billig apparat som måler toppfarten lufta har igjennom røret under en utblåsning, målt i liter pr. minutt.
Reversibilitetstest.
"Reversibilitetstest" er en spesiell spirometri-undersøkelse hvor undersøkelsen først gjøres uten medisiner, før det gis medisin som skal utvide luftveiene. Testen gjentas så etter fastsatt tid. Poenget er primært å se om medisinen har noen effekt, og sekundært å gi et mål på medisinens effekt.
Reversibiltetstest brukes også til å skille mellom astma og KOLS, ved at en pasient med KOLS normalt sett vil ha mindre effekt av medisinene, og dermed en lavere grad av endring i målte verdier mellom de to undersøkelsene enn det man forventer hos en pasient med astma.
Provokasjonstest.
"Provokasjonstest" er på mange måter det motsatte av en reversibilitetstest, hvor det først tas en spirometri-undersøkelse for å bestemme pasientens "normale" funksjon, før en forsøker å provosere frem en tetthet i luftveiene og gjenta målingen. Denne typen spirometri-undersøkelse brukes særlig ved utredning av astma, hvor man mistenker at pasienten reagerer med tetthet på ulike stimuli. Eksempler på slike stimuli som hos enkelte kan provosere frem en tetthet er fysisk aktivitet, kulde eller kjemiske stimuli som metacholin eller histamin. Disse stoffene frigjøres ved allergiske reaksjoner og gir virkningene som finner sted og oppleves under astmaanfall.
Parametre.
Det er FVC og FEV1 og dermed også forholdet FEV1/FVC som i praksis brukes mest til å karakterisere en person lungefunksjon, særlig i forhold til diagnostikk av sykdommer som astma og KOLS.
Nøyaktighet.
Å gjennomføre en spirometri slik at den blir så korrekt som mulig krever en god teknikk. Vanlige feilkilder er at pasienten ikke trekker pusten maksimalt inn, ikke blåser maksimalt ut eller ikke tar i alt hun kan når luften skal blåses ut. Det kan også være vanskelig å holde leppene helt tett rundt røret en puster igjennom eller unngå at noe luft lekker ut gjennom nesen.
Prøven forutsetter at pasienten kan forstå og følge instruksjoner, og er derfor lite egnet hos små barn eller pasienter med nedsatt kognitiv funksjon.
Ved endel legekontorer og lungeavdelinger læres sykepleiere, hjelpepleiere, helsesekretærer eller andre opp til å utføre spirometrien på pasientene.


Cambourne.
Cambourne er en landsby i Cambridgeshire i England, omkring 14 km vest for Cambridge. Den består av tre deler. Great Cambourne, Lower Cambourne og Upper Cambourne, som i praksis fungerer som selvstendige landsbyer. Siden 1. april 2004 har Cambourne vært et verdslig sogn og administrasjonssenter for distriktet South Cambridgeshire.
Stedet er en planlagt landsby, grunnlagt for å lette på boligmangelen i området. Konstruksjonen startet i 1998 på det som tidligere var jordbruksområder. Landsbyen skulle opprinnelig hete Monkfield, men dette ble endret til Cambourne etter Cambridge / elven Cam og landsbyen Bourn som ligger i nærheten. Det er planlagt at innbyggertallet skal nå 10 000.


Loose Change.
Loose Change er en amerikansk dokumentarfilm om Terrorangrepet 11. september 2001, skrevet og regissert av Dylan Avery.
Filmen er av kontroversiell art, da den går i mot de offisielle beretningene om terroraksjonen. Filmen hevder bla. at det ikke var et terrorangrep, men et iscenesatt angrep av den amerikanske regjering. Filmen er en oppsummering av flere konspirasjonsteorier rundt hendelsene den 11. september, 2001.


Französischer Friedhof.
Französischer Friedhof (den franske gravlunden) er en gravlund i Oranienburger Vorstadt i Mitte i Berlin. Det er av stor kunsthistorisk betydning, og ligger i umiddelbar nærhet av Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden. Den franske gravlunden utgjør sammen med Dorotheenstädtisch-Friedrichswerderscher Friedhof det viktigste gravlundskomplekset fra 1700-tallet i Berlin som fremdeles er i bruk.
Historie.
Den første franske gravlunden ble anlagt i 1780 med et areal på 6 800 m² for den fransk-reformerte menigheten (hugenottene) i Berlin. Inngangen ligger i Chausseestraße 127.


Bronkodilatator.
Bronkodilatatorer er en samlebetegnelse på medikamenter som alle påvirker luftveiene slik at disse utvider seg og/eller holdes så åpne som mulig. Det finnes i hovedsak tre hovedgrupper bronkodilatorer, nærmere bestemt beta-agonister, acetyl-kolin antagonister og glukokortikoider.


Abington Piggotts.
Abington Piggots er en landsby i Cambridgeshire i England.
Sognekirken er viet til erkeengelen Mikael. Landsbyen har også en pub med et navn som reflekterer den engelske forkjærligheten for ordspill, "The Pig and Abbot".


Impington.
Impington er en landsby i Cambridgeshire, omkring 4 km nord for Cambridge.
Village College er en vernet bygning ("Grade I") tegnet av Walter Gropius og Maxwell Fry. En gammel vindmølle i landsbyen har blitt reparert av eieren
Den kjente filantropen Michael Dixon bodde i Impington.


Dag Hareide.
Dag Hareide (født 24. februar 1949) er en norsk forfatter, humanist, nødhjelpsarbeider, naturvernforkjemper og organisasjonsleder. Han er rektor ved Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi (fra 2006).
Dag Hareide er utdannet mag.art. i sosiologi i 1990, og har tidligere tatt agronomkurs (1975) og studert mediekunnskap og kristendom. Tidligere har han vært bl.a. lærer i ungdomsskole, ledertreningssekretær, lærer og rektor i folkehøgskoler, kateket og vikarprest, leder av Namibiaforeningen i Norge, rehabiliteringskoordinator for FN under hungersnøden i Etiopia (1985–88), forsker på beredskapsystemer mot hungersnød, generalsekretær i Norges Naturvernforbund (1990–95), koordinator av nasjonal beredskapsplan mot hungersnød for den etiopiske regjeringen (1996–98), generalsekretær i Kirkens Bymisjon (1998), konsulent for utvikling av konflikthåndtering i læreplan for Politihøgskolen og leder av Nordisk Forum for Megling og Konflikthåndtering.
Hareide var initiativtager til protetsbevegelsen "Alternativ Jul" på slutten av 1960-årene og var sentral i starten på "Forum for kristne sosialister" og Chileaksjonen. Han var initiativtager til Miljøheimevernet, nå: Grønn Hverdag, og første styreleder i Regnskogsfondet og Blekkulfs Miljødetektiver, nå: Miljøagentene. Han var initiativtager til prosjektet "Go On" som støttet ungdom som forlot religiøse sekter. Hareide var nestleder i Verdikommisjonens råd og medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som lagde forslag til ny formålsparagraf i skolen og barnehagen (det såkalte Bostad-utvalget).
I boken "Hva er humanisme", i Universitetsforlagets «Hva er»-serie, gir Hareide en definisjon av humanisme slik begrepet er brukt i Norge i dag. Han tar utgangspunkt i menneskeverdet for å utlede en samlende definisjon av humanismen.
Han er sønn av Bjarne Hareide.


Saab 39 Gripen.
Saab JAS 39 Gripen er et svensk multirollejagerfly som er produsert av Saab AB. Flyet er i tjeneste hos det svenske flyvåpenet, Tsjekkia, Ungarn, Sør-Afrika og Thailand, og er også bestilt av Sveits.
Utvikling.
Gripen har blitt konstruert med hovedfokus på jageroppdrag som stiller høye krav til ytelse, fleksibilitet, effektivitet og gode overlevelsesevner i luftkamp. JAS står for "Jakt" (jager), "Attack" (angrep) og "Spaning" (rekognosering), noe som gir en god indikasjon på hvilke roller Gripen er ment å fylle. Ordet "gripen" er for øvrig bestemt form av fabeldyret griff. Kombinasjonen av deltavinge og canardvinge gir Gripen gode ytelser ved avgang og landing. I tillegg er flyet naturlig ustabilt, noe som gir svært gode manøvreringsegenskaper, men dette medfører samtidig at flyet er avhengig av at canardvingen styres av datamaskin.
Gripen er langt mer fleksibel enn tidligere generasjoner svenske kampfly, og driftskostnadene er kun rundt 2/3 av det som gjaldt Saab 37 Viggen. Flyet er også billigere å produsere, og ny teknologi gir det langt bedre ytelse enn eldre fly.
Gripen har innebygget elektronikk for elektronisk krigføring, noe som gjør det mulig å øke lasten uten å miste disse egenskapene til selvforsvar.
Muligheten for å kunne benytte små flyplasser er viktig for det svenske flyvåpenet, som har brukt mange riksveistrekninger som beredskapsflyplasser med bemanning fra lokalområdet. Kravene til Gripen var at flyet skulle klare å ta av fra, og lande på 800 meter lange rullebaner. Tidlig under utviklingen ble alle flygninger fra Saabs flyplass i Linköping utført innenfor et 9 × 800 meter startområde som var malt på rullebanen. Bremseavstanden blir kraftig redusert som følge av at canardvingene kan vippes framover og nedover, noe som fungerer som luftbremser og skaper turbulens som reduserer hovedvingenes løft, og dermed øker bremseeffekten for hjulene.
Under designstudiene ble flere skrogtyper studert. Saab bestemte seg til slutt for et naturlig ustabilt design med canardvinger, for best mulig ytelse. Ustabiliteten ivaretas av datamaskiner som hele tiden justerer canardvingeflatene slik at flyet holder seg i ønsket stilling. Et problem med denne konfigurasjonen er at flyet ikke kan fly uten hjelp av datamaskiner. Flyet er derfor utstyrt med en rekke reservesystemer, som kan ta over hvis hovedsystemet skulle svikte. Canardvingene gir mulighet for krappere svinger. I tillegg reduserer de luftmotstanden, noe som gjør flyet raskere, gir det lenger rekkevidde og gjør det mulig å ta større last. Canardvingene beholder egenskapene i overlydshastighet bedre enn tradisjonelle ror.
Gripen er allerede i operativ drift i det svenske flyvåpenet, som har bestilt 204 fly (inkludert 28 tosetere). Tsjekkias og Ungarns flyvåpen har bestilt 14 fly hver. Disse to landene er de første innenfor NATO til å benytte Gripen. Sør-Afrika har bestilt 28 fly. I tillegg er Gripen et av mange fly som blir brukt av Empire Test Pilots' School, som en avansert jetplattform til bruk av testpiloter over hele verden.
BAE Systems.
I 1995 ble Saab Military Aircraft og British Aerospace (nåværende BAE Systems), enige om et samarbeid. De startet et joint ventureselskap som ble kalt Saab-BAe Gripen AB, som hadde som formål å tilpasse, produsere, markedsføre og støtte Gripen på det internasjonale markedet. Samarbeidet skulle dra fordel av BAes globale markedserfaring. BAe konstruerte også en forbedret vinge som de selv produserte, og de har også produsert rundt 45 prosent av eksport-flyskrogene. BAe så også Gripen som et produkt som passet godt inn i porteføljen deres, som inkluderer BAe Hawk, Panavia Tornado og Eurofighter Typhoon. Dette samarbeidet ble utvidet i 2001, da de stiftet det nye selskapet Gripen International for samme formål.
I desember 2004 ble SAAB og BAE enige om at SAAB skulle ta over hele ansvaret for markedsføringen av Gripen fra januar 2005, grunnet SAABs økte muligheter til markedsføring til eksportmarkedet.
Spesifikasjoner (JAS 39 Gripen).
En svensk Gripen tar av.
Ulykker.
Gripen har vært utsatt for relativt få ulykker. I alle ulykkene har pilotene overlevd ved å skyte seg ut. Noen av de tidlige ulykkene fikk mye oppmerksomhet siden de ble tatt opp av fjernsynskameraer.


Hypoksi.
Hypoksi er i medisin et begrep som beskriver en mangel på oksygen i vevet. Surstoffmangel kan ofte betegnes som ischemi når det forårsakes av for tette blodårer, som ved angina pectoris eller hjerteinfarkt. Cyanose er surstoffmangel der det finnes mye oksygenfattig hemoglobin, som ser blåere ut igjennom huden. Ved episoder med fullstendig bortfall av oksygentilførsel, bruker man gjerne betegnelsen anoksi. Hypoksemi er mangel på oksygen i blodet.
Hypoksi kan forårsakes av svak lungefunksjon, eksempelvis hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Det kan også oppstå som følge av sirkulasjonsforstyrrelser, for eksempel av ulike hjertefeil.
Ved flyging uten trykkabin eller tilførsel av oksygen over ca. 10 000 fot, kan surstoffmangelen bli et problem. Over 20 000 fot kan bevisstløshet inntre hurtig. Derfor er det viktig å få på seg surstoffmaske hurtig dersom trykket faller i en flykabin. Dette er bakgrunnen for at man ifølge sikkerhetsinformasjonen i rutefly skal ta på egen maske før man hjelper andre dersom masken faller ned.
Symptomene på hypoksi er redusert konsentrasjonsevne. Man blir mer likeglad og ser ikke behovet for å ta tak i alvorlige problemer. Helt enkle regnestykker blir umulig å løse. Synsfeltet blir innsnevret. Fargesynet blir dårligere. Etterhvert kan man besvime. Dersom man får surstoff reverseres symptomene hurtig.
Det er mulig å oppleve hypoksi i trykkammer.
Fallskjermhoppere blir vanligvis fløyet opp til 12 000 fot der de hopper ut og starter fallet, siden de da er så kort tid over 10 000 fot at det ikke blir nevneverdig hypoksi av det.
Oksygeninnholdet i blodet kan måles på mange forskjellige måter, blant annet ved pulsoksymetri, hvor en får et mål på hvor stor andel av hemoglobinet i de røde blodlegmene som inneholder oksygen (hos friske ca. 98%). Det er verdt å merke seg at dette egentlig ikke sier så veldig mye om total mengde oksygen i blodet.
Et mer nøyaktig mål kan finnes ved en såkalt blodgassanalyse, hvor man, blant annet, får bestemt partialtrykket av oksygenet i blodet (PaO2).


Hyperkapni.
I medisin en betegnelse som betyr at det er for høy mengde karbondioksid i blodet, objektivt målt ved hjelp av en blodgassanalyse. Motsatt av hypokapni.
Hyperkapni kan oppstå av en rekke årsaker, hvor svikt i organismens gassutveksling (respirasjon) er hyppigste årsak.


Hypokapni.
I medisin et begrep som betyr at det er for liten mengde karbondioksid i blodet, objektivt målt ved en blodgassanalyse. Motsatt av hyperkapni.


Northampton.
Northampton er en stor markedsby og et administrativt distrikt i England. Den er administrasjonssenter for Northamptonshire. Distriktet har en befolkning på 194 800 (2004), hvorav 189 474 bor i byområdet. Northampton er det høyest befolkede distriktet i England som ikke er en enhetlig myndighet.
Tradisjonelt har Northampton vært et sentrum for produksjon av sko og andre lærvarer. Det er lite igjen av dette, bortsett fra bygningene som kan sees langs bakgatene; små skofabrikker med arbeiderboliger ved siden av. Det er nå distribusjon og finans som er viktigste næringsveier. Blant selskaper som har store anlegg i byen finner man Barclaycard, Panasonic, Travis Perkins, Coca Cola, Schweppes Beverages Ltd og Carlsberg.
Befolkningstallet økte kraftig etter 1960-årene, for det mest på grunn av planlagt ekspansjon styrt av Commission for New Towns. Faktorer som spiller inn er god jernbaneforbindelse til London, samt at motorveien M1 som også går mot London går rett ved. Både med bil og tog er det omkring halvannen times reisevei til hovedstaden. Boligprisene har også spilt inn, ettersom de lå betraktelig lavere enn i London, og fortsatt holder seg noe lavere.
Historie.
Det er gjort funn fra jernalderen i Northamptonområdet. Man mener at en landsby ble grunnlagt der omkring det 7. århundre. Innen det 8. århundre hadde stedet blitt et administrasjonssenter for Mercia. Den pre-normanniske byen var nokså liten, og var kjent som "Hamtun".
I det 11. århundre økte byens betydning da normannerne bygde bymur og et stort slott. Linjen muren fulgte er bevart i gatenettet (Bridge Street, The Drapery, Bearward Street og Scarletwell Lane). Byen vokste raskt. I "Domesday Book" (1086) er det registrert omkring 1500 innbyggere fordelt på 300 hus.
Northampton fikk sitt første charter og dermed rett til å holde marked i 1189, noe man stolt minner om på markedsplassen.
Rikard Løvehjerte gav byens dens første charter i 1189. I 1215 ble William Tilly godkjent som byens første borgermester av Johan uten land. Han beordret også at det skulle oppnevnes et råd bestående av «…tolv av de bedre og mer diskrete» borgerne for å assistere Tilly.
Northampton hadde en av Englands største jødiske befolkninger i det 13. århundre. De var særlig konsentrert rundt Gold Street. I 1277 ble 300 jøder henrettet, angivelig for å ha klippet mynt, og resten ble fordrevet.
Et universitet ble opprettet i byen i 1261, av akademikere som hadde flyktet fra Cambridge. Det gikk bra en tid, men i 1265 ble det oppløst av Henrik III fordi det utgjorde en trussel mot Oxford.
Det første slaget ved Northampton fant sted ved Northampton Castle i 1264. Henrik IIIs styrker seiret da over Simon de Montfort. I 1460 stod det andre slaget ved Northampton ved Delapre Abbey. Dette var et avgjørende slag under Rosekrigene, og Henrik VI ble etter slaget tatt til fange av yorkistene i byen.
I mai 1328 ble Northamptontraktaten signert. Edvard III av England anerkjente med det Robert the Bruce som konge av Skottland, og Roberts sønn ble forlovet med kongens søster Joanna.
Det er bevart en rekke tunneler fra middelalderen i byens sentrum.
Under borgerkrigen støttet Northampton parlamentarianerne. På grunn av dette ble bymurene og slottet senere revet av Karl II som straff. Jernbanestasjonen står der slottet var, og ble på grunn av det tidligere kalt "Northampton Castle stasjon".
Byen ble ødelagt av brann i 1516 og 1675. Etter siste bybrann ble den gjenoppbygget etter en nøye uttenkt plan. Skoindustrien som byen ble kjent for kom i det 18. århundre, og ble styrket under Napoleonskrigene, da det var stor etterspørsel etter soldatstøvler. Daniel Defoe beskrev byen i "A tour through the whole island of Great Britain" som «…den peneste ("handsomest") byen i hele denne delen av England».
I det 19. århundre skjøt veksten igjen fart, først på grunn av Grand Union Canal som nådde byen i 1815, og senere jernbanen. Den første jernbanelinjen, åpnet i 1845, var en gren fra hovedlinjen mellom London og Birmingham, som gikk mellom Blisworth og Peterborough via Northampton. Deretter kom en linje til Market Harborough i 1859 og en til Bedford i 1872. På slutten av 1870-årene ble Northampton Loop anlagt; dette er en sløyfe i West Coast Main Line som går inn til Northampton.
Guildhall ble reist under vekstperioden i viktoriansk tid.
Etter 1850 begynte byen å vokse utover området som lå innenfor de gamle bymurene. I 1800 var det omkring 7000 innbyggere, og hundre år senere hadde tallet vokst til omkring 87 000. Byen fikk i denne perioden et rykte for politisk radikalisme, spesielt fordi den radikale Charles Bradlaugh ble valgt som parlamentsmedlem for byen flere ganger.
Etter 1900 var veksten lavere, særlig på grunn av stagnasjon i skoindustrien. Det gikk sent å tiltrekke annen industri for å erstatte de nedlagte fabrikkene.
I mellomkrigstiden var det boligmangel i Northampton, og flere nye boligområder ble opprettet. Distriktsgrensen ble utvidet i 1900, og igjen i 1932. Innen 1961 hadde befolkningstallet nådd 100 000, og i 1971 130 000. I 1968 ble Northampton definert som en "New Town"; i motsetning til de planlagte byene som ble grunnlagt på denne tiden var Northampton en gammel by, men problematikken i forhold til å ta av befolkningsoverskudd i andre områder var den samme som for de planlagte byene. Northampton Development Corporation ønsket å doble byens størrelse, med 230 000 innbyggere i 1981. Veksten var langt lavere, med 156 000 innbyggere i 1981 som fasit, men man fikk i de 20 årene prosjektet pågikk bygget 20 000 nye boliger, og befolkningstallet vokste med 40 000.
Grensene ble igjen endret i 1974, da nye områder ble lagt til i forbindelse med reformen av lokalstyret i England.
Ved årtusenskiftet søkte Northampton om status som "city". Det ble ikke innvilget, og slik status ble for Midlands istedet gitt til Wolverhampton.
University of Northampton fikk full universitetsstatus i 2005.
Ifølge en kontroversiell rapport er den Englands tredje verste by, etter Leeds og Bradford, i forhold til kriminalitet der skytevåpen blir brukt.
Idrett.
Northampton Town FC, kalt "The Cobblers" («Skomakerne»), spiller i Football League One. Deres hjemmebane er Sixfields Stadium.
Rugbyklubben Northampton Saints spiller i Guinness Premiership, med hjemmebane på Frankkin's Gardens.
Collingtree Golf Club var vertskap for British Masters i 1995.
Kommunikasjon.
Northampton ligger ved kryss 15, 15a og 16 på motorveien M1. Hovedveiene A45 og A43 går gjennom byen, mens A14 ligger litt nord for Northampton.
Northampton stasjon ligger på Northampton Loop, en del av West Coast Main Line. Det er regelmessige tog til London og Birmingham, kjørt av Silverlink (London) og Central Trains (Birmingham). Virgin Trains stopper noen få ganger daglig med intercitytog mellom London og Nord-England.
Nærmeste flyplass er Sywell Aerodrome; de nærmeste med regulær passasjertrafikk er Birmingham International Airport og London Luton Airport.
Severdigheter.
Northamptons eldste bevarte bygning er kirken The Holy Sepulchre, som også er en av de største og best bevarte rundkirkene i England. Den ble bygget i 1100 av Simon de Senlis, 1. jarl av Northampton, som nettopp hadde kommet hjem fra første korstog. Kirken er basert på Gravkirken i Jerusalem.
Skipet i All Saint's Church.
All Saint's Church ble bygget der en stor normannisk kirke, All Hallows, stod inntil den ble ødelagt i bybrannen i 1675. Bare tårnet og krypten ble bevart, men allerede i 1680 stod den nye kirken ferdig etter at man hadde fått donasjoner fra hele England. Karl II gav 1000 tonn tømmer.
Guildhall ble bygget i 1860-årene i viktoriansk gotisk stil. Den ble utvidet i 1990-årene. Hallen står der det gamle rådhuset engang stod.
Derngate 78 har interiør designet av Charles Rennie Mackintosh. Dette er hans eneste større arbeid utenfor Skottland. Huset er åpent for publikum etter avtale.
Express Lift Tower er et 127,45 meter høyt tårn bygget for testing av heiser i 1978. Selskapet Express Lift ble tatt over av Otis i 1997, og tårnet har siden ikke vært i bruk. Dets fremtid er usikker, men det er et sterkt lokalt ønske om å bevare det.
Av Northampton Castle er bare en gjenoppbygget bakport bevart. Slottet var i lang tid et av de viktigste i landet, og parlamentet var samlet der en rekke ganger. Thomas Becket var fengslet der, men klarte å rømme. Slottet ble revet etter borgerkrigen.
Eleanorkorset er ett av bare tre slike kors som er bevart. Det var opprinnelig tolv av dem, reist på de stedene hvor dronning Eleanors båre stoppet for natten under ferden fra Harby til London.
Delapre Abbey var et nonnekloster for benediktinere av Cluny. Etter nedleggelsen ved reformasjonen har det vært privatbolig og grevskapets arkiv. Andre slag ved Northampton stod ved klosteret.


Danny Simpson.
Daniel (Danny) Simpson (født 4. januar 1987 i Salford, Manchester) er en engelsk fotballspiller som spiller høyreback for Newcastle United.
Simpson er et produkt av Manchester Uniteds ungdomssystem. Han har gått alle gradene i United og kronet det med å bli tatt opp i reservelagstroppen i 2005, men fikk ikke sin førstelagsdebut i obligatorisk kamp den gang. I januar 2006 ble han sendt på lån, sammen med tre andre United-juniorer, til den belgiske andredivisjons-klubben Royal Antwerpen for resten av sesongen. Dette ble gjort for at spillerne skulle få førstelagserfaring.
Den 18. juli 2006 fikk Simpson sin førstelagsdebut i en treningskamp mot sørafrikanske Kaizer Chiefs. United vant kampen 1-0 og Sir Alex Ferguson hadde bare gode ord å si om Simpson etter kampen.
Den 1. januar 2007 returnerte Simpson til Old Trafford, før han den 25. januar ble lånt ut igjen, denne gang til Sunderland. Simpson returnerte til Old Trafford sommeren 2007 og fikk sin debut for Uniteds a-lag høsten 2007, men ble i mars 2008 lånt ut til Ipswich. Han kom tilbake til Old Trafford igjen sommeren 2008. Simpson var siden på lån i Blackburn Rovers og Newcastle United. I Newcastle var han på lån i seks måneder før han signerte en permanent avtale med klubben.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Blodgassanalyse.
Blodgassanalyse er en medisinsk prøve, hvor arterielt blod tas fra egnet sted, og analyseres for å bestemme blodets pH, og mengden av oksygen, karbondioksid og bikarbonat. I tillegg vil ofte blodets innhold av elektrolytter kunne bestemmes.
Prøvetagning og analyse.
Blodgassanalyse krever arterielt blod, i motsetning til «vanlige» blodprøver som tas i venøst blod. Vanligvis brukes radialis-arterien (puls-arterien på håndleddet) eller arterien i lysken. Prøven tas med en spesiell sprøyte som inneholder heparin, slik at blodet ikke koagulerer, og bør analyseres med en gang.
Prøven analyseres ved en maskin som bestemmer pH, partialtrykket av oksygen (pO2) og karbondioksid (pCO2), samt bikarbonat (HCO3-) og oksygenmetningen. Enkelte maskiner kan også bestemme mengden laktat, natriumioner (Na+) og kaliumioner (K+) i prøven.
Tolkning.
Ved bestemmelse av pH ser en om pasienten har en acidose (lav pH) eller alkalose (høy pH).
Partialtrykket av karbondioksid (pCO2) brukes gjerne som et estimat av lungenes funksjon. For høyt pCO2 kan indikere at pasientens lungefunksjon ikke er tilstrekkelig, mens for lav pCO2 for eksempel ses når testpersonen hyperventilerer. Kombinasjonen lav pH (pH respiratorisk acidose, mens høy pH (pH > 7,45) og lav pCO2 kalles respiratorisk alkalose.
Bikarbonatunderskudd eller -overskudd kalles henholdsvis metabolsk acidose og metabolsk alkalose. Ofte brukes den målte verdien omregnet til "base excess" (BE), hvor den målte verdien av bikarbonat angis som et relativt overskudd (BE > 3) eller underskudd (BE  7,45 og BE > 3.
Siden respirasjonen hos mennesket hovedsakelig styres av mengden CO2 i blodet, er vurderingen av partialtrykket til oksygen (pO2) ofte av liten interesse, selv om det selvfølgelig kan si noe om pasienten har for lite oksygen (hypoksi). For pasienter som trenger oksygentilskudd er det viktig å bestemme pO2, både som mål på at pasienten for nok oksygen, men også for å unngå at vedkommende får for mye.
Referanseområder.
Dette er de vanligste referanseområdene ved blodgassanalyse i Norge, men det er verdt å merke seg at normalområdet kan variere mellom ulike analysemetoder.


Federigo Barocci.
«Bebudelsen» (1592-96). Olje på lerret, "Santa Maria degli Angeli", Perugia.
Federigo Barocci eller Federico Barocci (født 1528 eller 1535 i Urbino, Italia; død 30. september 1612 samme sted) var en italiensk maler under manierismen og barokken, som på sin egen tid var høyt verdsatt og hadde stor innflytelse. Han var virksom i Urbino og Roma.
Læretid.
Den første opplæringen fikk Barocci av sin far Ambrogio, som var billedhogger. Onkelen, arkitekten Bartolommeo Genga i Pesaro, så hans talent etter at han hadde lært tegning hos Francesco Manzocchi, og satte ham i lære hos maleren Battista Franco, som da hadde tjeneste hos fyrst Guidobaldo II i Urbino. Han studerte også perspektiv hos sin onkel og kopierte malerier av Titian hos ham.
Tjue år gammel dro han til Roma og fortsatte utdannelsen, blant annet ved å kopiere Raphael, som også var fra Urbino. Han malte helst religiøse motiver, og allerede som ung fikk han en viss berømmelse gjennom å male store altertavler. Han fikk derfor i oppdrag å utsmykke takfresken i pave Pius IVs "Casino" i Vatikanets bakgård i Roma. Mens han holdt på med det, fikk han en matforgiftning som holdt på å ta livet av ham. Han returnerte derfor til Urbino i 1563 og ble værende der resten av livet, merket av forgiftningen, noe som gjorde at han bare kunne male få timer daglig.
Moden kunstner i Urbino.
Francesco Maria II della Rovere, fyrsten i Urbino, ble hans velgjører i hjembyen. Derfor er fyrstens slott ofte å se i bakgrunnen på hans bilder.
Fire år etter at Barocci returnerte til Urbino, opplevde han delvis helbredelse for sin sykdom etter å ha vært i bønn til jomfru Maria. Dette preget ham senere: Han identifiserte seg med Motreformasjonen, noe som ble gjensidig fruktbart ved at han kom i kontakt med Filippo Neri, grunnleggeren av oratorieordenen. Neri bestilte bilder av Baroccio til ordenens bygninger.
Barocci etterlot seg over studier av detaljer i sine altertavler. De viser gester, figurer, lysvirkninger, studier av perspektiv, farger og natur. På denne måten kunne han arbeide fortere når verket skulle fullføres. Likevel er penselstrøkene levende og frie og han klarer å formidle et nesten forklaret lys i sine bilder. Barocci malte i hovedsak religiøse motiv, men også portretter. Han påvirket 1700-tallets franske malere.
Baroccimotiv i norske kirker.
Tidligere riksantikvar Stephan Tschudi–Madsen forteller at det også er fire kirker i Danmark som har samme motiv: Gunderslev (1640), Nakskov (1646), Næstved (1660) og Kimmerslev (1670-årene).


Tsjekkias riksvåpen.
Tsjekkias riksvåpen er kvadrert og viser våpnene til den bøhmiske krones land. Kjernelandet Bøhmens våpen, i rødt en hvit løve med dobbel hale, forekommer to ganger, i 1. og 4. felt. I 2. felt er Mährens våpen, i blått en hvit-rød-rutete ørn. I 3. felt er Schlesiens våpen (en liten del av Schlesien kjent som Østerriksk Schlesien forble del av det habsburgske riket etter Den første schlesiske krig og er nå del av Tsjekkia).
Tsjekkias våpen oppstod i 1993 da Den tsjekkiske republikk ble dannet.


Utedass.
Utedo på setervollen. Skogsseter i Hedrum i Larvik.
a> fotografert av en tysk turist i Norge.
Utedass, utedo eller privét er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Oftest er utedoen i et separat skur i nærheten av bolig, skole eller arbeidsplass. Utedasser er, i motsetning til et vannklosett, ikke tilkoblet vann og kloakk, og avfallet samles opp i en kum, kammer, binge eller bøtte som vanligvis avgir sjenerende lukt.
I Norge er utedoen i det alt vesentlige avskaffet i vanlige boliger, og erstattet av vannklosett tilknyttet et system for «brunvann» med tilhørende renseanlegg. Utedo benyttes fortsatt en del ved hytter og områder langt fra offentlig vann og avløpssystem. Også under slike forhold erstattes utedoen mer og mer av "innedo" basert på moderne tørrklosett der bio-teknologi sørger for at avfallet ikke avgir sjenerende lukt.
Utedoens innredning.
Det sentrale element i utedoen er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender. Benkehøyde og hullstørrelse kunne variere i størrelse slik at barna kunne bruke doen uten å falle i. Hullene ble gjerne profilert etter hovedbrukeren og det ble snekret lokk med knott. Herav uttrykket «Knuppen på dolokket». Antallet seter kunne variere. På en større gård med mange beboere kunne der være både 4 og 5 huller i varierende størrelse og benkehøyde ved siden av hverandre. Til dopapir ble gjerne brukt gammelt papir (innpakning, aviser og ukeblad) Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Det ga brukeren noe å gjøre mens vedkommende ventet på å bli ferdig med sitt ærend. Mange utedoer var rikt utsmykket med veggene fulle av gamle utklipp. Utklipte bilder av kongefamilien fra aviser og ukeblader ble som regel hengt opp istedet for å bli brukt som dopapir, da en slik bruk ble betraktet som respektløst.
På eiendommer med husdyr var det vanlig at utedoen var et rom i uthuset, gjerne ved siden av fjøset, slik at doen kunne ha nedløp til møkkakjelleren som vanligvis var under fjøset. Der man ikke hadde mulighet for noe annet, ble utedoen frittstående. Det gjorde det nødvendig med fjerning av møkk. Mange satte under en gammel tomtønne.
Etymologi.
Før vannklosett eller innedo ble vanlig, var det en selvfølge at doen var en utedo. "Utedass" og utedo er relativt nye ord som forutsetter at det også finnes en "innedo". De opprinnelige ordet er "dass" og "do".
Ordet "dass" kommer fra en tysk eufemisme, "das Häuschen", det vil si «lillehuset», der kun det første ordet, den bestemte artikkelen "das", «det», ble beholdt i norsk og svensk. "Do" er på samme måte avledet av det nedertyske "Donhaus", et hus for å "gjøre" noe.
Doen hadde mange navn. I Ynglingesagaen måtte Fjolne ut "et visst sted". Middelalderkilder bruker betegnelsen "heimlihus", i nyere litteratur "hemmeligeheten".
"Locum privatus" ble til både "locum" og "privet", begge er brukt på norsk.
Les ellers om etymologi for toalett og do.
Moderne utedass.
Utedasser er fortsatt vanlige i rurale strøk, spesielt på hytter som ikke er en del av moderne feltutbyggging, og selv om bruken er sporadisk i urbane strøk så finnes det fortsatt. De medfører imidlertid hygieniske problemer og bruken i urbane strøk blir mer og mer uvanlig. Der man har tilgang til rennende springvann brukes i steden septiktank (slamavskiller) i kombinasjon med f.eks biologiske renseprosesser. Disse løsningene er blitt bedre og mere teknisk avanserte de seneste tiår. Regelmessig service og tømming er nødvendig. Vanligvis blir da utedassen nedlagt, og huset får et våtromstilbygg i stedet.
Hvor sofistikert dette byggverket er varierer med byggerens smak eller forutsetninger. Generelt er standarden på et relativt "lavt" og enkelt nivå. Hytteeiere utover landet har visst å ta vare på tradisjonen med hjerteformet vindusglugge i døra (hjerterommet) og godt vedlikehold. Oppsamling av avfall er blitt endret. Der er også flere typer tørrklosetter og kjemikaliedoer på markedet, samt løsninger for bruk i felt produsert i papp og plast.
En utedo med riktig konstruksjon og romslig oppsamlingsrom trenger sjelden eller aldri tømming. Ved kompostering og selvsterilisering av innholdet, blir det minimale masser igjen.
Latrine.
I motsetning til utedoen er latrina er "et midlertidig avtrede", uten en fast bygning. En latrine er ganske enkelt et hull eller en grøft i jorda. Over ble det plassert et sitte- eller ståarrangement, vanligvis av trestokker. Skjerming mot innsyn og regn ble laget etter behov. Når leiren forlates, graves latrina igjen. En latrine brukes først og fremst under feltforhold eller i leirer, f.eks. speiderleir eller militærleir.
I militære reglementer fantes bestemmelser som sa at en latrine av helsemessige grunner skulle være to meter dyp. Lengde etter antatt behov.
I dag brukes vanligvis flyttbare tørrklosetter istedenfor latriner.
Biologi og hygiene.
Utedo (eller vannklosett?) Magerøya, Nordkapp kommuneAvføring inneholder nesten bare bakterier. Den vanligste typen er e-coli bakterie. Ved flere sykdommer kan avføringen inneholde store mengder smittefarlige bakterier og virus. For noen sykdommer kan pasienten etter sykdommen bli bærer som over mange år gjør avføringen meget smittefarlig. God håndhygiene med håndvasking etter toilett- eller utedass-besøk er det viktigste tiltaket for å hindre spredning av slike sykdommer.
Spredning av fersk avføring til drikkevannet gir lett epidemier. Aktuelle sykdommer er kolera, tyfus, hepatitt / gulsott og mange andre.
En godt konstruert utedass med stort rom for avføringen, sikret mot adkomst for dyr, og en tørr beliggenhet som hindrer spredning med vann, er en god beskyttelse mot smitte.
Kompostmassen fra utedass har stor næringsverdi som gjødsel. Dette illustreres med ønsket fra gamle tiders minnebøker: «Gid lykken for deg vil gro, som gresset bak do». Brennesle, en næringskrevende plante, var ofte å finne bak utedoer.


Globus.
En globus er en modell av en jordklode, et tredimensjonalt kart over planeten, med all dertil hørende geografisk navngivning og kommentarer på plass. Det er vanlig at både byer, landegrenser, hav, fjell og elver samt ekvator, lengde- og breddegrader er oppført på globuser.
Beskrivelse.
Selv om globus mest brukes om en modell av jordkloden kan en globus også være en tre-dimensjonal modell av et rundt himmellegeme, slik som en planet, stjerne eller måne.
En globus er den eneste kartfremstilling som viser jorden uten fortegninger. Når kloder, slike som jorden skal fremstilles, projiseres på et flatt kart, vil det alltid bli en eller annen form for fortegning. Avhengig av projeksjon vil et kart tilnærmelsesvis enten vise landenes riktige areal, eller vise den omtrentlig riktige avstanden mellom enkeltpunkter på kartet. En typisk globus viser jorden i forholdet ca. 1:40 millioner.
Jorden er den mest populære globus, men det finnes globus av solen, månen og andre himmellegemer inklusive fiktive himmellegemer. En globus kan også vise en oversikt over stjernehimmelen.
Den tidligste globus vi kjenner var «Nürnberg Terrestrial Globe», som ble laget 1490-1492 av en tysk kartogtaf, Martin Behaim. En annen tysk kartograf og globusmaker var Johannes Schöner
En globus monteres vanligvis på et stativ som viser jordens riktige helningsvinkel (23° 66' 22"] i forhold til de elliptiske bane rundt Solen og enkelte globuser har forhøyninger som viser topografien. På en jordglobus er disse forhøyningene sterkt overdrevet, ellers ville de knapt vært merkbare.
De fleste globuser viser lengde- og breddegrader slik at en kan finne den omtrentlige posisjon for et spesielt punkt på jordens overflate.


Danserfjella.
Danserfjella utgjør et stort fjellparti og med sine 129 moh. er det det høyeste punkt i Råde. Danserfjella ligger vest for øvre deler av Slangsvold. På den andre siden av fjellene Vetaåsen og Danserfjella, er Vansjø.


Ry Tanindraza nay malala ô.
Ry Tanindaizanay malala ô! har siden 1958 vært den gassiske nasjonalsang, og tittelen kan oversettes med «Å, vårt elskede fedreland.» Musikken er skrevet av Norbert Raharisoa og teksten er av Pasteur Rahajason.


Vetaåsen.
Vetaåsen beliggende i Slangsvold i Råde kommune, har en stor militærhistorisk interesse som forsvarsanlegg. I 1902 ble anlegget oppført med kanoner og ett 45 meter langt brystvern. Navnet Vetaåsen kommer av at det i eldre tid ble tent varde (vete) for å varsle ufred, siden beliggenheten er utmerket for sikt til Solli, Råde.


Kristi legeme.
Kristi legeme er Jesu Kristi kjødelige kropp. Denne skal i følge "Bibelen" ha blitt spikret til et kors av Pontius Pilatis menn.
At det finnes organisk materiale etter Jesus, har vært anerkjent innen den katolske kirke gjennom relikvier i kirker. Blant annet hadde Stavanger domkirke en linklut med blod fra Jesus.


Årets Peer Gynt.
Årets Peer Gynt, Peer Gynt-prisen eller Peer Gynt-statuetten er en hedersbevisning som deles ut til personer og institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt: «Statuetten deles ut til personer eller institusjoner som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og som har gjort Norge kjent i utlandet.» Prisen er oppkalt etter hovedpersonen i Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867. Den har møtt kritikk for å fremme et feilaktig bilde av Ibsens Peer Gynt-skikkelse, som i diktet blir framstilt som en umoralsk egoist.
Prisen ble delt ut første gang i 1971 da den gikk til Einar Gerhardsen for hans innsats som statsminister i gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Utdelingen skjer under Peer Gynt-stemnet på Vinstra i Nord-Gudbrandsdalen, et stevne som har blitt arrangert siden 1967. Peer Gynt-stemnet selv, stortingsrepresentanter og tidligere vinnere av Årets Peer Gynt-prisen kan foreslå kandidater til prisen. Vinneren stemmes fram av enkelte stortingsrepresentanter, og prisen deles også ut av en stortingsrepresentant. Det synlige beviset på utnevnelsen til årets Peer Gynt er en bronsefigur av Peer Gynt på bukken, laget av kunstsmed Karl Bilgrei.


Kjødets synd.
Kjødets synd er et begrep som fra tid til annen har vært brukt innen kristendommen. Henrik Wergeland benytter det en gang i verket Mennesket – Et digt.
Begrepet finnes ikke i Bibelen, men har trolig bakgrunn i Paulus' bruk av ordet «kjøtt» eller «kjød» (gr. "sarx"). Paulus' hensikt er her ikke å betegne menneskets kropp som syndens egentlige utgangspunkt. Som "kjøttets/kjødets gjerninger" teller han også synder av ren åndelig art. Når han stiller opp "kjøttet" og "ånden" mot hverandre, er det ikke motsatsen mellom det sanselige og åndelige i menneskets vesen han tenker på, men motsatsene i menneskenes nåværende vesen: preget både av "synden" og av "ånden" (som er det guddommelige livsprinsippet). "Kjøttet" kan i sammenhengen ses som et arkaisk begrep synonymt med materie eller, kanskje mer eksakt, materialisme og betegne alt på jorden som har vendt seg bort fra Gud, ved å avvise det høyere livsprinsipp – altså "ånden". Det ligger heri også en henvisning til sanseligheten som den siden av menneskevesenet hvor den syndige utviklingen finner sitt «angrepspunkt». Paulus' egen terminologi har på dette punktet vist tendenser til hellenistisk innflytelse.
Den gresk-ortodokse kirkens oppfatning av synden har klare likhetstrekk med denne, hvor de oppfatter synden som en svakhet eller sykdom. I den romersk-katolske kirken har man en større vekt på den personlige viljen bak synden, og dermed på skyldbegrepet.
En skribent i Den lutherske bekjennelseskirkes medlemsblad har brukt begrepet om selvopptatthet, stolthet og egeninteresse.


Spytt.
Spytt er en fordøyelsesvæske som produseres i spyttkjertlene, som sitter i forbindels med munnhulen. Hos mennesker produserer kjertlene normalt ca. 1-2 liter spytt i døgnet.
Spyttet blandes med mat gjennom tygging og tungens bevegelser, slik at maten kan fordeles i passelig store klumper (bolus) og svelges ned i svelget og spiserøret.
Spytt inneholder et slimliknende stoff kalt mucin, et såkalt glukoprotein som virker smørende, samt enzymet amylase, som spalter stivelse (et polysakkarid) til enklere karbohydrater (disakkarider og monosakkarider).


Stuping.
Stuping er en sport hvor man utfører akrobatiske stup eller fall ned i vann. Stuping er en internasjonalt anerkjent sport som er en del av de Olympiske leker. I tillegg er stuping en vanlig form for rekreasjon på steder hvor svømming er populært, da i sin mer ustrukturerte form utenfor konkurranse.
Selv om sporten ikke har veldig mange deltakere, er stuping en av de mer populære olympiske øvelsene blant tilskuerne. De framgangsrike utøverne deler mange av de samme egenskapene som gymnaster: styrke, fleksibilitet og kinestetisk bedømmelse.
Internasjonalt arrangeres det VM og EM annethvert år, samt OL og rankingstevner (Grand Prix). Nasjonalt arrangeres NM innendørs og utendørs hvert år.
Den britiske skuespilleren Jason Statham, kjent fra blant annet Mean Machine og Snatch var på det britiske stupe-landslaget i 10 år.
Disipliner.
Det konkurreres i 1 m svikt, 3 m svikt og tårnstup. I internasjonale mesterskap stupes kun 10 m i tårnstup, mens i mindre konkurranser kan man også stupe fra 5 m og 7,5 m.
I tillegg konkurreres det i synkro på 3 m og tårn (10 m).
Stuptyper og konkurranseprogram.
Hver deltager skal i konkurranser stupe en serie som på forhånd er meldt inn til arrangøren. Denne serien skal avhengig av konkurranseklasse inneholde et visst antall stup og tilfredsstille visse kriterier.
Seniorserier (18år-).
Serien består av tilsammen seks(6) valgfrie stup, hvorav minst ett stup fra hver av gruppene 1-5.
Serien består av fem(5) valgfrie stup, ett stup fra hver av gruppene 1-5.
Serien består av seks(6) valgfrie stup, ett stup fra hver av gruppene 1-5.
Serien består av fem(5) valgfrie stup fra forskjellige stupgrupper.
Den valgfrie delen har ingen øvre (eller nedre) begrensning på vanskelighetsgraden, men det skal maksimalt være ett stup fra hver stupgruppe, unntatt i 3 m herrer, hvor man må ha to stup fra en av gruppene.
Fra og med 2006 stupes kun den valgfrie serien i mesterskap.
Juniorserier (-18år).
På grunn av bestemmelsene om barneidrett i Norge har barn ikke lov til å konkurrere i nasjonale stevner før det året de fyller 13.
Gutter.
Serien består av tilsammen ti(10) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 5 valgfrie.
Serien består av tilsammen ni(9) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 5 valgfrie.
Serien består av tilsammen ni(9) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 4 valgfrie.
Serien består av tilsammen ni(8) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 4 valgfrie.
Serien består av tilsammen åtte(8) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 3 valgfrie.
Serien består av tilsammen syv(7) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 3 valgfrie.
Jenter.
Serien består av tilsammen ni(9) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 4 valgfrie.
Serien består av tilsammen åtte(8) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 4 valgfrie.
Serien består av tilsammen åtte(8) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 3 valgfrie.
Serien består av tilsammen syv(7) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 3 valgfrie.
Serien består av tilsammen syv(7) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 2 valgfrie.
Serien består av tilsammen sek(6) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 2 valgfrie.
Den obligatoriske serien skal bestå av maks ett stup fra hver gruppe, og maksimalt gjennomsnittlig vanskelighetsgrad på 9.0 på 1m og 9.5 på 3m og 7.6 på tårn.
Den valgfrie delen har ingen øvre (eller nedre) begrensning på vanskelighetsgraden, men det skal maksimalt være ett stup fra hver stupgruppe.
Vanskelighetsgrad og poengberegning.
Hvert stup har en egen vanskelighetsgrad, som er regnet ut fra en spesiell. Vanskelighetsgraden er fra 1,0 og oppover. Det vanskeligste stupet som noensinne er gjort i en internasjonal finale har vanskelighetsgrad 4,1 (409c, 10m). Det er laget en med oversikt over alle aktuelle stup med vanskelighetsgrad på de forskjellige høydene.
Vanligvis er det fem dommere som gir karakterer fra og med 0 til og med 10, med halvkarakterer. Den laveste og høyeste karakteren strykes, og de resterende tre karakterene summeres og multipliseres med vanskelighetsgraden. I internasjonale konkurranser brukes sju dommere, hvor de to laveste og to høyeste karakterene strykes.
Eksempel: En stuper gjør 3 1/2 forlengs i knekk fra 10 m og får 10 poeng av alle dommerne. Det gir 30 poeng som multipliseres med vanskelighetsgraden på 3,0 og en poengsum på 90 poeng.


Det moderne gjennombrudd.
Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med de berømte forelesningene Georg Brandes holdt fra 1871, der han insisterte på at kunstnere fra nå av skulle «sette problemer under debatt».


Cradle of Filth.
Cradle of Filth er et ekstrem metal-band fra England.
Cradle of Filth ble grunnlagt i Suffolk i England i 1991. Etter hvert har bandet gradvis endret seg fra rå gothic/black metal, til en renere og bedre «produsert» ekstrem gothic metal-stil.


Tsjekkias flagg.
Tsjekkias flagg er identisk med flagget som ble brukt av det tidligere Tsjekkoslovakia. Under oppløsningen av Tsjekkoslovakia beholdt Tsjekkia dette flagget mens Slovakia fikk sitt eget flagg.
Flagget har de røde og hvite fargene som stammer fra Tsjekkias gamle riksvåpen, men fordi flagget var nesten identisk med Polens flagg og hadde de samme fargene som Østerrikes flagg ble det lagt til en blå trekant i 1920.
Flagget i sin nåværende form ble offisielt godkjent av Tsjekkoslovakias nasjonalforsamling 30. mars 1920, og har, med unntak av årene under 2. verdenskrig, vært i uavbrutt bruk siden da.


Ekebergsletta.
Deler av Ekebergsletta under Norway Cup i 2009, sett mot øst.
Ekebergsletta er et område som ligger på Ekebergplatået i Oslo. Ekebergsletta benyttes i dag først og fremst til idrett og er del av Oslos største parkområde, som også omfatter Brannfjell, Ballsletta og Ekebergskogen.
Sletta var opprinnelig jorder til Ekeberggårdene, hovedsakelig til Stamhuset Ekeberg, men også til Lille Ekeberg gård og til plasser under nevnte eiendommer. På 1600-tallet ble den delen av Ekebergveien som skjærer tvers over sletta anlagt etter forordning fra Christian IV. Veien kom i 1703 inn under definisjonen den Frederikshaldske Kongevei.
I den nordre delen av sletta ligger Stamhuset Ekeberg og Ekeberg Camping. Videre mot øst ligger Ekeberg hageby, Lille Ekeberg, Ekeberg skole, Brannfjell, Brannfjell skole, KFUM-Hallen, Ekeberghallen og EKT Rideskole før man er tilbake på campingplassen.
Midt ute på sletta ligger Park og Idretts utstyrsområde. På denne plassen lå tidligere plassen Smedstua.
Like ved Ekeberg skole ser man fortsatt restene av ankringsmasten som luftskipet Norge ble ankret opp i på sin vei mot Nordpolen.
Ekeberg skole er sekretariat for Norway Cup. Ekebergsletta er også hovedarena for Norway Cup.


Helvetia.
Helvetia var den romerske betegnelsen for platåregionen i sentral-Europa, mellom Alpene og Jurafjellene. Området korresponderer grovt sett med de vestlige delene av dagens Sveits.
Sveits bruker fremdeles det latinske navnet: "Confœderatio Helvetica". Helvetia er i dag i bruk på blant annet frimerker, mynter og som Nasjonalt toppnivådomene (.ch).


Årets spisested.
Årets spisested er en pris som utdeles til norske spisesteder som utmerker seg med å servere god norsk mat basert på lokale tradisjoner. NRK Reiseradioen promoterer konkurransen. Bak prisen står Norges Bygdekvinnelag, Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge, NHO Reiseliv og Norsk Bygdeturisme og gardsmat. Blant tidligere vinnere kan nevnes Byrkjedalstunet.


Johannes Schöner.
Johannes Schöner (født 16. januar 1477, død 19. januar 1547) var en tysk astronom og kartograf.
Han hadde sitt eget trykkeri og utga mange kart og globus. Den aller første globus av himmelen ble trykket i hans trykkeri i 1515.
Han laget en annen globus i 1520, som viser Antarktis, lenge før dets eksistens ble kjent av noen oppdagere, som Piri Reis kart, som ble tegnet i 1513, som også viser Antarktis.


Waitakere Ranges.
Waitakere Ranges er en kjede av åser som strekker seg hovedsakelig 25 km fra nord til sør om lag 25 km vest for Auckland på New Zealand. Den høyeste av åsene er 474 meter høy.
Det opprinnelige maorinavnet på Waitakere Ranges og områdene rundt, var Te Wao nui a Tiriwa'".
Topografi.
Den vestlige kystlinjen består av over 300 meter høye klipper og med strender innimellom. Den taggete og oppreiste topografien er dannet av vulkansk konglomerat og lavastrømmer som har motstått erosjonen. Åsene er kledd av naturlig skog og busker som for en stor del er i en ettervokst fase etter utstrakt hogst og landbruk i midten og slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet.
Landskapsvern.
I 1894 ledet Sir Algernon Thomas, den første professoren i geologi og botanikk ved University of Auckland, og en stor talsmann for å ta vare på Waitakere Ranges som et naturvernområde, en deputasjon til byrådet i Auckland City, og bad om at rådet måtte overtale styresmaktene til å sette av 3 500 acres (14 km²) i Nihotupuområdet. Regjeringen støttet forslaget, og i 1895 ble dette området, og flere mindre områder i Waitakere Ranges vernet som: «Reservat for bevaring av den opprinnelige floraen og faunaen». Det vernede området ("The Waitakere Ranges Regional Parkland") er nå 28 km² stort.
Vannforsyning.
I 1900 ble det første av mange vassreservoar for vannforsyningen til Auckland bygd. Åsene får gjennomsnittlig mer enn 2 000 mm nedbør årlig, mens nedbørmengden i selve Auckland sentrum ligger under det halve av dette.. Når værsystemene kommer inn fra Tasmanhavet, blir de løftet såpass opp over åsene at det er tilstrekkelig til at de gir fra seg nedbør.
Dyr og fugler.
Lion Rock («Løveklippen») ved PihastrandenOmrådet er tilholdssted for kaurisnegler, ildfluer og innfødte langhalede flaggermus. Langhalede og korthalede flaggermus er de eneste landbaserte pattedyrene på New Zealand. Ved Otakamiro Point, helt i nordenden av åsrekken, ligger en av de få hekkekoloniene til havsuler på hovedøyene i New Zealand.
Friluftsliv.
I området ligger fire av de mest populære strendene for surfing i Auckland: Muriwai, Te Henga (Bethells), Piha og Karekare. Strendene er typiske for strendene på vestkysten nord for Taranaki på den måten at de alle er strender med svart sand. Dessuten er det et utbredt nettverk av ruter for fotturer og villmarksturer og utsiktssteder med utsikt over kystene på øst- og vestsiden og østover mot bysentrum. En vei, naturlig nok kalt «Utsiktsveien» (Scenic Drive) går langs etter en stor del av åsene fra Titirangi til Swanson. Det ligger et informasjonssenter nær Titirangi.


Vexillologi.
Flagget til "Fédération internationale des associations vexillologiques"
Vexillologi er studiet av flagg. Ordet ble satt sammen av amerikaneren Dr. Whitney Smith i 1958. Opprinnelig ble vexillologi sett på som en gren av heraldikken, noen vil fortsatt plassere studiet der. Andre igjen ser studiet som en gren av semiotikkstudiet. Den formelle definisjonen i konstitusjonen til den internasjonale vexillologiforeningen "Fédération internationale des associations vexillologiques" (FIAV) sier at studiet er «dannelsen og utviklingen av en kunnskapsbase om alle typer flagg, deres form og funksjon, og vitenskapelige teorier og prinsipper basert på denne kunnskapen.»
En person som studerer vexillologi er en "vexillolog", og som en forlengelse av dette kalles av og til en som designer eller tegner flagg en "vexillolograf".
Ordet "vexillologi" er en syntese av det latinske ordet "vexillum", som beskriver et flagglignende objekt brukt i romertiden, og suffikset "-logi" som betyr "læren om" eller "studiet av".
Organisert vexillologi.
Studiet av flagg er organisert internasjonalt gjennom "Fédération internationale des associations vexillologiques" (FIAV), en sammenslutning av nasjonale og regionale organisasjoner og institusjoner som har til formål å fremme læren om flagg. Under FIAVs ledelse avholdes det annet hvert år internasjonale flaggkongresser. I Norge og Norden er den organiserte vexillologi siden 1973 organisatorisk samlet i Nordisk Flaggselskap.
Internasjonale flaggkongresser.
I 2009 arrangeres kongressen i Yokohama i Japan, mens den i 2011 avvikles i Washington DC, USA.


Barbershop.
Barbershop er en vokal musikksjanger fra 1800-tallets USA. Barbershop-musikk framføres vanligvis av en mannskvartett, men også av firestemt kor som synger a cappella. På verdensbasis er herresiden av barbershopkvartetter og kor organisert i "Barbershop Harmony Society". I Norden heter organisasjonen SNOBS. Barbershop synges også av kvinner. Verdensorganisasjonen heter "Sweet Adelines" og den nordiske "Nordic Light". Sjangeren stammer opprinnelig fra 1600-tallets musisering på offentlige steder i Europa (derav navnet "barbershop"), men ble særlig utbredt i USA fra 1800-tallet, særlig i perioden før første verdenskrig. I Norden har Barbershop flest utøvere i Sverige.
De fire mannsstemmene i barbershop kalles tenor, lead, baryton og bass, der tenor er lysest og bass dypest. Melodien ligger som hovedregel i den nest lyseste stemmen lead (også kalt annentenor i tradisjonelle kor).


Håkon Austbø.
Jon Håkon Austbø (født 22. oktober 1948) i Kongsberg er en norsk klassisk pianist. Han er sønnesønn av Johan Austbø og svoger til Pål Steigan.
Utdannelse.
Håkon Austbø var elev hos Hildegunn Reuter, og han hadde opptredener med Musikselskabet Harmoniens Orkester i 1963. Hans debutkonsert i Universitetets Aula i 1964 vakte stor oppsikt. Austbø studerte i Paris i årene 1966-71, fra 1969 til 1971 med komponisten og organisten Olivier Messiaen. I 1971 vant han den åpne franske Messiaen-pianokonkurransen. Siden studerte han ved Julliard School of Music i New York og Staatliche Hochschule für Musik i München.
Kunstnerisk virksomhet.
Håkon Austbøs debutkonsert i Universitetets Aula i 1964 vakte stor oppsikt. Han studerte i Paris i perioden 1966–71, fra 1969 til 1971 med komponisten og organisten Olivier Messiaen. I 1971 vant han den åpne franske Messiaen-pianokonkurransen. Siden studerte han ved Julliard School of Music i New York og Staatliche Hochschule für Musik i München. I 1970-årene ble han blant annet kjent som kammermusiker gjennom Trio du Nord sammen med Ole Bøhn og Hege Waldeland.
Austbø har vunnet flere internasjonale priser, og var fra 1974 bosatt i Nederland, hvor han var dosent ved musikkonservatoriet i Utrecht. Han underviste siden med musikkonservatoriet i Amsterdam. Fra januar 2007 er han professor ved Universitetet i Stavanger, institutt for musikk og dans. For sitt mangeårige arbeid med komponisten Aleksandr Skrjabins musikk er han gitt vervet som visepresident i det internasjonale Skrjabin-selskap i Moskva.
Austbø er særlig kjent for sine tolkninger av Olivier Messiaen og Aleksandr Skrjabin. I 1998 vant han Edison-prisen for sin innspilling av Messiaens "Catalogue d'oiseaux" og "Petites Esquisses d'oiseaux".
Han vant Kritikerprisen i 1989, og har dessuten mottatt Spellemannprisen tre ganger. For soloalbumene "Skrjabin – piano sonater" og "Messiaen – Vingt Regards" vant han klassen klassisk musikk/samtidsmusikk henholdsvis under Spellemannprisen 1989 og Spellemannprisen 1994. Sammen med Truls Mørk vant han klassen kammermusikk under Spellemannprisen 1991 for "Verker av Franck, Chausson, Debussy, Poulenc".


Inspirasjon.
Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.


Ekspirasjon.
Ekspirasjon kommer fra latin "exspiratio" i betydningen utånding, men også å utgå eller å forfalle.


Einar Steen-Nøkleberg.
Einar Steen-Nøkleberg (født 25. april 1944 i Østre Toten) er en norsk klassisk pianist. Han vant Spellemannprisen 1976 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet "Norsk barokk og galanterier" og Gammleng-prisen i klassen klassisk i 1996.
Kjent internasjonal pianist.
Steen-Nøkleberg har studert hos Nicolai Dirdal og Hans Leygraf. Han har gjort mer en 50 plateinnspillinger og er blant annet kjent for sine Grieg-tolkninger. Han er også kunstnerisk leder for Oslo Griegfestival.
Fra 1975 til 1981 var Steen-Nøkleberg professor i klaver på Staatliche Hochschule für Musik i Hannover, Tyskland. Han har en internasjonal karriere som solist og har spilt i London, Paris, Berlin, Tokyo, Moskva, Mexico by, New York, Hamburg og København og vært på turne i USA og det tidligere Sovjetunionen flere ganger.
Einar Steen-Nøkleberg har mottatt St. Olavs orden for sin innsats som musiker.


Sigurd Slåttebrekk.
Sigurd Slåttebrekk (født 1968 i Stavanger) er en norsk klassisk pianist. Han vant Spellemannprisen 1997 i klassen klassisk musikk for albumet "Maurice Ravel: Musikk for piano". I 2012 fikk han Fartein Valen-prisen.


Martin Behaim.
Martin Behaim med sin glob
Martin Behaim, også Martin Bohemus, födt 6. oktober 1459 i Nürnberg, død 29. juli 1507 i Lisboa, var en tysk astronom og kartograf.
Den globus som han fikk laget i 1492, kalt "Erdapfel", er den eldste som ennå finnes bevart.


Hundens sanser.
Hundens sanser består av syn, hørsel, lukt, smak og følelse, noe som er på linje med sansene hos mennesket. Det er imidlertid stor forskjell i kapasiteten for den enkelte sans mellom hund og menneske.
Sanseorganene.
Sanseorganene er organer som omsetter sanseinntrykk fra omverdenen til impulser som via nervebaner ledes til f.eks. muskler, kjertler eller bevissthetssenteret i hjernen. Sanseorganene er bygd opp av sanseceller, celler som er mottagelige for fysiske eller kjemiske påvirkninger, som lukt, lyd, lys, smak, temperatur, trykk osv.
Synssansen.
Synssansen hos hunder har gjennom årene vært livlig diskutert, men det er nå allment akseptert at hunder både har fargesyn og bedre nattsyn enn mennesket. Fargesynet er imidlertid dårligere utviklet enn hos mennesker, og man vet fortsatt ikke særlig mye om fargesynet hos hunder. Hunder har imidlertid kun to typer tapceller, i motsetning til mennesket som har tre. Man kan derfor tenke seg at hundens fargesyn kan minne om en fargeblinds (rød-grønn) fargesyn. Nattsynet er derimot bedre, fordi synscellene (tapetum lucidum) som sitter i netthinnen hos hunder på en bedre måte konsentrer (projiserer) innkommende lys. Derfor «gløder» hundens øyne når de blir belyst i møket.
Hunder oppfatter lett bevegelse på avstand, men har problemer med å skille ut faste objekter på samme avstand. Dette fenomenet adapteres av alle mynder, og i en viss grad også pariahhunder og podencoer og noen få spisshunder og individuelle hunderaser.
Den visuelle vinkelen varierer mellom ulike raser og hundegrupper, som regel etter hvilke formål rasen opprinnelig ble avlet for. Gjeterhunder trenger for eksempel et så bredt synsfelt som mulig, slik at de kan se bevegelser i ytterkantene av synsfeltet. Derfor er gjerne øynene hos gjeterhunder plassert ut på sidene av hodet. Jakthunder trenger et mer konsentrert syn og har derfor som oftest et smalere synsfelt. Derfor er øynene som regel plassert på den framre delen av hodet.
Et nytt forsøk viser også at snutelengden kan ha en viss sammenheng med synet hos hunder, om enn ikke direkte. I forsøket ble det avdekket at hunder med lange snuter har et bedre breddesyn en hunder med korte snuter. Dette ga seg blant annet utslag i raskere reaksjonstid i en del tilfeller, eksempelvs i jaktsammenheng. Hunder med korte snuter hadde imidlertid bedre nærsyn og var flinkere til å fokusere blikket på bestemte ting, eksempelvis ei leke. Forsøkene er fortsatt på et tidlig stadium og bare deler av det har blitt publisert.
Hørselssansen.
Hørselssansen hos hunder er langt bedre utviklet enn hos mennesket. Man regner med at hunder hører omtrent dobbelt så godt. Dessuten kan hunder oppfatte frekvenser som ligger omkring 2,5 ganger høyere (40-50 kilohertz) enn det mennesket kan oppfatte (ca. 18 kilohertz). Hunder kan således høre det vi kaller ultralyd.
Man antar at forskjellige raser og hundergrupper kan ha forskjellig hørsel. Man regner således med at hunder med stående spisse ører har bedre hørsel enn hunder med hengende ører. Best hørsel har nok de ville canidene, som ulv, prærieulv, dingo og lignende. Dernest regner man med at mange pariahhunder også har en svært godt utviklet hørsel, men også mange vanlige hunderaser har en høyt utviklet hørselssans. Trolig er det slik at hunder med hengende ører opprinnelig ikke har hatt det samme behovet for å bruke dette sanseapparatet i samme grad, og derfor har ørebrusken kanskje myknet med tiden, med den fordel at ørene slik både gir mindre luftmotstand (mynder) og bedre beskyttelse mot støv og smuss når hunden løper.
Luktesansen.
Luktesansen, som må kunne hevdes å være hundens viktigste sans, er særdeles godt utviklet hos hunder, selv om det finnes tildels store forskjeller mellom ulike raser og hundegrupper. Sammenlignet med mennesket er luktesansen hos hunder omkring en million ganger bedre. Hunden har i gjennomsnitt førti ganger så mange hjerneceller involvert ved utskilling av duftstoffer enn mennesket. Hos hunder utgjør i gjennomsnitt lukteorganet en flate som tilsvarer ca. 150 cm² (60-200 cm², avhengig av rase). Til sammenligning har mennesket kun 2-3 cm² å rutte med. Antallet luktceller hos hunder er ca. 70-220 millioner (avhengig av rase), mot menneskets 5-20 millioner.
Hunder bruker luktesansen til mange flere oppgaver enn vi mennesker gjør. Den er viktig ved jakt, for å finne, for å gjenkjenne, for å kommunisere, og for smaken hos hunder.
Hundens evne til å oppfatte dufter er avhengig av duftstoffenes kjemiske sammensetning, fuktighetsgrad og molekylvekt. Tunge vannløslige molekyler oppfattes best. Foruten ville canider, som ulv, prærieulv og dingo m.fl., har også pariahhunder og støvere som regel en fantastisk god luktesans, men også en rekke andre hundegrupper og enkeltraser har fremragende luktesans.
Smakssansen.
Smakssansen hos hunder er dårlig utviklet sammenlignet med menneskets, men hunder bruker i langt større grad luktesansen til å forsterke smaksinntrykkene. En hund som ikke liker lukten av noe, eksempelvis mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det. Om den derimot liker lukten vil den smake på maten, og bare i ytterste fall spytte den ut igjen. Dette er årsaken til at hunder aldri går lei en bestemt type mat, og derfor kan spise den samme maten hele livet ut. Det er faktisk å anbefale, forutsatt at kostholdet er fullverdig. Dvs. at maten inneholder alle de næringsstoffer og vitaminer hunden trenger.
Sammenlignet med mennesket har hunder ca. tolv ganger færre sensoriske smaksceller i alt. Når det gjelder antallet smaksløker har mennesket har omkring 9000 stykker, mens hunden kun har omkring 1700 smaksløker.
Følelsessansen.
Følelsessansen hos hunder er viktig for flere ting. Varme, berøring og smerte kjennes gjennom huden, i form av et tett nettverk av nerver som er ansluttet til ryggmargen og hjernen. Disse nervene er uregelmessig spredt utover hele kroppen.
Hunder oppfatter hete og kulde ulikt. Kulde oppfattes mer intensivt enn hete, og leder til en refleksmessig reaksjon som kan få pelshårene på kroppen til å reise seg. Hunder skjelver også refleksmessig for å unngå underkjøling og for å holde muskulaturen varm og rede. Slik skjelving blir ofte misforstått som frykt. Hete fører til økt respirasjon, slik at overskuddsvarme (svette) kan avdunste som damp fra hundens tunge. Når hunden peser, som man ofte sier, kvitter den seg altså med overskuddsvarme. Det betyr altså at den ikke nødvendigvis er sliten.
Hunder har også følighet i hårrøttene, men alle hårstrå er ikke like følsomme. Mest følsomme er de såkalte værhårene, lange hårstrå som sitter på sidene fremst på snutepartiet, men også hårene i øyenbrynene og på kinnene er svært følsomme.


David Nielsen.
David Nielsen (født 1. desember 1976) er en dansk fotballspiller som er trener i Nest-Sotra. På toppnivå spilte han senest for norske Brann og la opp som profesjonell fotballspiller etter 2010-sesongen.
Etter at han la opp har han vært spiller og trener i Fyllingen, assistenttrener i Løv-Ham, før han ble trener i Nest-Sotra sommeren 2011.
Karriere som spiller.
Nielsen startet karrieren i Skagen på aldersbestemte lag. Angriperen har spilt en rekke aldersbestemte landskamper for Danmark.
Fra høsten 2006 til sommeren 2007 spilte Nielsen for. Etter dette gikk han til Odense Boldklub før han ble lånt ut til Strømsgodset for 2008-sesongen.
SK Brann.
Den 26. januar 2009 ble det klart at Nielsen hadde signert en halvannet års kontrakt med Sportsklubben Brann. Branns spiss Demba-Nyrèn signerte for OB og Odense betalte et beløp som i pressen ble hevdet å være mellom 7 og 8 millioner kroner. I avtalen lå også en overgang for David Nielsen. David Nielsen spilte med draktnummer 10 i Brann.
Under en hjemmekamp mot Stabæk den 22. mars 2009 kolliderte Nielsen med medspiller Karadas, og ble liggende blødende på banen. Episoden skapte litt kontrovers, da Nielsen ville tilbake på banen og Branns leger tillot dette, selv om dansken endte på sykehus etter kampen.
Utenomsportslig.
På starten av 90-tallet var David Nielsen forsanger i rockbandet Concrete Puppet Frog, som senere ble til moi Caprice. Nielsen har i sine tidligere klubber vært innblandet i en del bråk. Han har blitt siktet av Politiet for å ha slått ned Viking-spilleren Allan Gaarde i 2004, under en trening hvor de begge spilte sammen i Aalborg
Høsten 2008 skapte han stor kontrovers med sin selvbiografi "Sorte svin" der han blant annet innrømmer at han med vilje forsøkte å tape en kamp mot FC København. Tap i den kampen ville føre til at FCK ble seriemestere og Nielsens klubb Aalborg ville sikres en plass i UEFA-cupen som følge av at de hadde tapt den danske cupfinalen for FCK samme sesong. David Nielsen var etter eget utsagn i pengeproblemer på denne tiden og en plass i UEFA-cupen ville gitt ham en bonus på 300 000 danske kroner. Disse innrømmelsene førte blant annet til at hans klubb Odense ikke ønsker ham tilbake etter utlånet i Strømsgodset og Nielsens karriere var i fare.
David Nielsen jobber nå også i fotballekstra i TV2 som kommentator.


Syn.
Syn er en sans og kalles derfor også synssans. De fleste organismer som har en evne til å se, bruker spesialiserte organer til denne oppgaven. Disse organene kalles øyne. Mange høyerestående organismer, deriblant også mennesket, har i tillegg utviklet en evne til å oppfatte og skille mellom farger gjennom fargesyn og dybdesyn / stereoskopi.
Synssansen brukes for å registrere elektromagnetisk stråling, mer spesifikt lys, det vil si et begrenset elektromagnetisk spektrum som kan variere fra organisme til organisme. Mennesker kan oppfatte elektromagnetisk stråling som har en bølgelengde på omtrent 400–700 nanometer, og de fleste andre organismer med en høyt utviklet synssans kan oppfatte omtrent det samme spekteret, selv om sanseorganene kan være svært forskjellige fra menneskets. Mange fugler og insekter kan for eksempel oppfatte ultrafiolett lys, det vil si lys med en bølgelengde på omtrent 325–400 nm, i tillegg til det vi mennesker kaller synlig lys.
Hos noen dyr, for eksempel øgler, er synssansen utvidet til et slags tredje øye, et såkalt parietaløye, som sitter på toppen av hodet. Her finnes det sanseceller som reagerer på lys.
Historisk sett har det vært svært vanskelig å definere hvordan synssansen virker. Sammenhengen mellom øyet og objektet man ser på, har vært vanskelig å forklare, og dette var noe av det som greske filosofer i antikkens Hellas var opptatt av. Etter hvert som vår forståelse av hva lys var økte, økte også vår forståelse for hvordan synssansen virker. Selv i dag har vi vansker med å forstå de psykologiske prosessene bak den visuelle persepsjonen. Studier av optiske illusjoner har bedret vår kunnskap også på dette feltet.


Hørsel.
Hørsel er en sans og kalles derfor også hørselssans. Den registrerer lydbølger, og selve sansecellene for dette sitter hos mennesket i sneglehuset som ligger i det indre øret.
Øret (spesielt Cortis organ) har evne til å omsette mekanisk energi (trykkbølger) til nerveimpulser. Disse ledes via hørselsbanene til auditiv cortex. Der gjenkjennes nerveimpulser med ulike karaktertrekk av forskjellige spesialiserte nevrongrupper som lyd i en eller annen form (toner, støy, språklyder, naturlyder).
Men samtidig sendes nedstigende impulser fra auditiv cortex tilbake til kjerner (filter) i hørselsbanene (det corticofugale system). På den måten kan cortex selv til en viss grad velge ut, på basis av ønskede karaktertrekk ved impulstrafikken, hva som skal slippe gjennom til cortex.
Lydinformasjonen passerer dermed en rekke nivåer med ulike funksjoner fra øret og frem til hjernebarken (cortex).
Noe over halvparten av informasjonen krysser over til kontralateral hemisfære, men dette merkes aldri i dagliglivets situasjoner. Først når ørene settes i konkurranse ved dikotisk stimulering (to ulike stimuli samtidig i hvert øre) fremtrer denne forskjellen tydelig. Høyre øre får da en fordel hos 94% av befolkningen når det gjelder språk (fordi venstre hemisfære normalt prosesserer språk), og venstre øre får en fordel for musikk.
En persons høreterskler på ulike frekvenser kan måles ved audiometri.
Øret.
Dette er den mekaniske delen av hørselssystemet. Øreknoklene virker etter vektstangsprinsippet, slik at svingningene som overføres fra trommehinnen til det ovale vindu forsterkes. Dette er en fordel da energien nå overføres til væsken i coclea (sneglehuset). Trykkbølgen løper videre gjennom hele kanalen i sneglehuset og frem til det runde vindu. I mellomtiden omdanner Cortis organ den mekaniske bølgeenergien til nerveimpulser.
Hørselsbanene.
Stria acustica og Lemniscus laterale m.fl. fører impulsene fra Cortis organ (oppover) og helt frem til auditiv cortex. På veien passerer informasjonsstrømmen innom fem ulike kjerner som bearbeider lydinformasjonen på forskjellig måte. Alle disse kjernene sender dessuten nedstigende impulser til nivåene under for å kontrollere den oppstigende informasjonsstrømmen.
Fra hvert øre vil et større antall nervefibre transportere informasjonen oppover kontralateralt enn ipsilateralt. Dikotisk lyttetest kan klart demonstrere dette.
Auditiv cortex.
Hechl's gyrus (det transverse gyrus) er det første corticale området som mottar signalene, men på dette nivået er informasjonen ikke gnostisk (bevisst). Bevissthet og gjenkjenning skjer først når informasjonen overføres til nevrongrupper i Planum Temporale og videre til andre nevronale substrat i det Øvre Temporale Gyrus.
Også cortex sender nedstigende impulser til nivåer nedenfor (det cortico-fugale system), spesielt Thalamuskjerner, for å facilitere eller hemme impulstrafikken.


Smak.
Smak er en av de fem sansene, og henviser til evnen å kjenne smaken av mat. Smak er basert på den kjemiske sammensetningen av objektet som smakes.
Smak er en sansefunksjon knyttet til sentralnervesystemet. Cellene som registrerer smak ("smaksløkene") hos mennesker er plassert på tungens overflate, og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene.
Grunninndeling av smaker.
Som en generell regel er smak delt i de grunnleggende smakene "søtt", "surt", "bittert", "salt" og "umami". Plasseringen av smaksløkene på tungen er ikke viktig, til tross for den vanlige misoppfatningen om at det finnes et «smakskart» hvor forskjellige smaker korresponderer med ulike områder på tungen.
I virkeligheten er de forskjellige typer smaksløker, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordelt over tungen, dog ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer "søtt", mens den bakre mer "bittert". Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon. Hvis, for eksempel, halve tungen er blokkert fra å sende signaler til hjernen vil det psykisk oppfattes som en dobling av hver smak, i stedet for en halvering.


Bibeloversettelse.
Bibeloversettelse omhandler ikke bare det å oversette "Bibelen" til forskjellige språk, men også forskjellige oversettelser til et bestemt språk. På mange språk eksisterer det flere utgaver som er laget for å vise flere muligheter for gjengivelse av teksten.
Oversetting av "Bibelen".
Bibelen ble skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. Det gamle testamentet ble hovedsakelig skrevet på hebraisk, men noen få deler ble skrevet på arameisk. Det nye testamentet ble skrevet på gresk. Enkelte oldkirkelige kilder antyder at Matteusevangeliet først ble skrevet på hebraisk, slik at den eksisterende greske "grunnteksten" ville være en oversettelse i seg selv, men moderne forskere tviler på at dette er korrekt (Matteus synes å bruke Markus-evangeliet som kilde, og det siste er utvilsomt en original gresk komposisjon). Noen har holdt frem at også andre deler av NT opprinnelig kan ha blitt skrevet på hebraisk eller arameisk.
Antagelig mer enn noe annet litterært verk har Bibelen blitt oversatt og oversettelsene blitt diskutert. Forskjellige lesere har vært opptatt av hva som er den mest korrekte måten å oversette på og hva som er det riktige inntrykket som teksten skal gi. Derfor kan det være tildels store forskjeller mellom hvordan forskjellige bibeloversettelser gjengir deler av teksten.
Bibeloversettelse har blitt et sterkt debattert tema blant teologer. Også spørsmålet om hva det egentlig stod i grunnteksten er det forskjellige meninger om. Gamle bibelhåndskrifter er noen ganger forskjellige på visse punkter. Det har også hatt betydning for bibelutgaver. Iblant har det også vært spurt om oversettelser har vært preget av oversetternes eget teologiske ståsted.
Historie.
Den første omfattende oversettelsen av Det gamle testamente som vi kjenner til, var den oversettelsen som kalles "Septuaginta". På 200-tallet f.Kr. gikk judeere i gang med å oversette sine hellige skrifter fra hebraisk til gresk. Dette fant sted i Alexandria i Egypt. Det fortelles at syttito personer deltok, seks fra hver stamme. Navnet "Septuaginta" betyr «de syttis verk».
Tidlige oversettelser.
Det ble laget oversettelser til syrisk og flere andre språk i århundrene etter vår tidsregning. Den syriske oversettelsen som er kjent som "Peshitta" ble laget kanskje så tidlig som det andre århundre. Mange håndskrifter av denne oversettelsen er bevart.
På et tidlig tidspunkt ble det laget oversettelser til koptisk. Etterhvert ble det laget utgaver av Bibelen på flere koptiske dialekter, viktigst er sahidisk og bohairisk.
Det ble laget noen tidlige latinske oversettelser, som er kjent som "Vetus Latina". Disse oversettelsene var utbredt i Europa og det nordlige Afrika og er kjent fra en rekke eksemplarer. En kjent oversettelse til latin ble utført av Hieronymus, sekretæren til pave Damasus I. Den ble gjort ferdig omkring 405. Denne oversettelsen av både GT og NT til latin er kjent som "Vulgata" («folkets bok»). Den blir fortsatt brukt innen den katolske kirke.
En gotisk oversettelse ble foretatt av misjonsbiskopen blant goterne, Wulfila på 300-tallet. Denne oversettelsen er ikke bevart i sin helhet, men den blir sett på som viktig for språkforskere den dag i dag når det gjelder det gotiske språket.
Middelalderske oversettelser.
Bibelen ble oversatt til armensk på 400-tallet takket være Mesrop Mashtots og andre oversettere.
På 500-tallet ble det laget en oversettelse til georgisk. Fra rundt 1100-tallet stammer "Vanievangeliene".
Oversettelser til arabisk ble trolig utarbeidet fra og med 600-tallet, men den eldste man med sikkerhet vet om er fra 700-tallet. Saadia Gaon, en jødisk lærd, laget en oversettelse av det gamle testamentet på 900-tallet.
I tidlig middelalder var det få eller ingen omfattende oversettelser av Bibelen. Deler av Bibelen ble dog oversatt. Flere av dens bøker ble oversatt til angelsaksisk, som engelsk har utviklet seg fra. Beda den ærverdige var med på å oversette deler av Bibelen. Trolig fantes det også oversettelser til gammeltysk. Bibeltekster som ble lest ofte, fantes antagelig på flere språk. Dette ble lest opp i kirken når prestene holdt prekener.
Kyrillos og Methodios oversatte Bibelen til gammelslavisk på 800-tallet. De oppfant også det glagolittiske alfabetet. Det ble senere til det nåværende kyrilliske alfabetet.
I 1079 kunngjorde pave Gregor VII en erklæring om at Bibelen ikke skulle oversettes. Snart ble det straffbart flere steder om man gjorde det, eller om man kom i besittelse av en Bibel på sitt morsmål. I den følgende tid var det mange som oversatte Bibelen i skjul med fare for straff.
På 1170-tallet var det en gruppe personer i det sydlige Frankrike og nordlige Spania som gikk ut av kirken og dannet et eget samfunn. Lederskikkelsen for denne gruppen var Petrus Valdéz, og de ble kjent som Valdensere. Valdez sørget for at Bibelen ble utgitt på provencalsk.
John Wycliff var en engelsk prest på 1300-tallet som kritiserte prestenes oppførsel, og han er kjent som «reformasjonens morgenstjerne». Han sørget også for at NT ble oversatt til engelsk.
Senere oversettelser.
På 1400-tallet levde en tsjekkisk religiøs tenker, Jan Hus. Han regnes som en tidlig reformator. Han sørget også for at det ble laget en moderne tsjekkisk Bibel.
Under reformasjonen ble det laget en rekke oversettelser, og noen ganger fikk det dramatiske følger for dem som laget dem. Martin Luther laget en tysk oversettelse. Denne oversettelsen ble snart populær i Tyskland. Samtidig var det folk som ønsket å oversette Bibelen til andre språk, og mye av trykkingen fant sted i Antwerpen. En av de mest kjente oversetterne var den engelske presten William Tyndale. Han og hans medhjelpere oversatte Bibelen og opplevde kraftig motstand. Man foretok undersøkelser og beslaglegninger i trykkeriene, og mange bibler ble brent. Tyndale selv ble til sist arrestert. Han ble henrettet ved kvelning og deretter brent på bålet. Men ikke lenge etterpå ble oversettelsen godtatt.
Men snart ble bibeloversettelse en meget utbredt foreteelse, og Bibelen kom snart ut på de fleste store språk. På flere språk har Bibelen vært den første boken som har blitt skrevet. Flere misjonærer innsats med bibeloversettelse, gjorde at språk som ikke tidligere hadde litterære tradisjoner, fikk skriftspråk.
De forente Bibelselskaper.
Flere Bibelselskaper har blitt dannet i de siste århundrene, og de har hatt som hovedoppgave å utgi Bibelen og å lage oversettelser. De har også revidert, det vil si å fornye språket, i eldre bibeloversettelser.
Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land. Disse samarbeider i fellesskapet De forente Bibelselskaper, med målsetningen: Visjon 2025, som har målet, at alle verdens språk har deler av Bibelen på sitt eget språk innen år 2025.
I årsrapporten fra De forente Bibelselskaper for år 2005, framgår det at Bibelen fins på 2 403 språk, enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. Oversettelser med utdrag av betydningsfulle bibelsitater finnes på enda flere språk.
Ved utgangen av 2006 var Bibelen i sin helhet oversatt til 429 språk, mens deler av den var oversatt til hele 2 426 språk. Det finnes over 6 500 språk i verden, men i følge De forente Bibelselskaper kan 95 prosent av jordens befolkning nå teoretisk lese bibelen på et språk de forstår.
Noen bibeloversettelser.
Mange bibeloversettelser har blitt særlig godt verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.


Mošovce.
Mošovce er en landsby i sentral-slovakia med 1 380 innbyggere. Landsbyen har mange historiske minnesmerker, og er fødestedet til den kjente slovakiske dikteren Ján Kollár.


Abraham Jacobi.
Abraham Jacobi (født 6. mai 1830, død 10. juli 1919) var en tysk barnelege, som regnes som pediatriens far. Han åpnet den første barneklinikken i USA.
Jacobi ble født i Hartum i Westfalen, og fullførte studiet i medisin ved universitetet i Bonn i 1851. Han sluttet seg kort etter til den revolusjonære bevegelsen, og ble dømt for forræderi og fengslet, før han flyktet i 1853. Han reiste da til England og så videre til New York.
Fra 1861 var han professor i barnesykdommer ved New York Medical College, og fra 1867 til 1870 ledet han det medisinske fakultet ved universitetet i New York. Han underviste ved Columbia-universitetet fra 1870 til 1902.
Jacobi deltok i grunnleggelsen av "American Journal of Obstetrics".
Hans kone, Mary Putnam Jacobi, var også lege. Hun var den første kvinnelige student ved L'École de Médecine i Paris.
Jacobi var en venn av Carl Schurz.
Jacobi, Abraham
Jacobi, Abraham
Jacobi, Abraham
Jacobi, Abraham
Jacobi, Abraham


Svein Roger Dahlen.
Svein Roger «Svenna» Dahlen (født 1. august 1974) er en fotballspiller som i sesongen 2006 ble hentet inn som tredjekeeper for Odd Grenland fra 3. divisjonsklubben Herkules etter at førstekeeper Rune Jarstein pådro seg en suspensjon. Han har også spilt for Eik-Tønsberg og Pors Grenland, og var i flere sesonger reservekeeper for Odd. Han fikk totalt for Skiens-klubben.


Birger Braadland.
Birger Olsen Braadland (født 26. januar 1879 i Idd i Østfold, død 15. januar 1966) var en norsk hæroffiser, skogeier og politiker (B). Han var utenriksminister i Norge i perioden 1931–1933 samt stortingsmann 1934–1936.
__NOTOC__
Bakgrunn og yrkeskarrière.
Han ble født inn i en middelklassefamilie som sønn av kemner Olaus Olsen (1834–1897) og hustru Sofie Hansen (1851–1934). Mor og sønn tok navnet på familiefarens barndomshjem på Braadlandskansen ved Fredriksten festning som familienavn i 1901. Birger Braadland ble i 1902 gift med godseierdatteren Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972), og var far til diplomat og stortingsmann Erik Braadland (1910–1988).
Birger Braadland hadde studentereksamen fra Fredrikshalds skole fra 1897, eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling fra 1900, eksamen fra Den Militære Høiskole fra 1903 og et kort studieopphold i Frankrike. Han var fastlønnet offiser i Hæren 1900–1919, herunder aspirant i Generalstaben 1905–1906, kaptein og kompanisjef fra 1911 samt adjutant hos kong Haakon VII 1915–1918. I 1930 ble han forfremmet til ulønnet major.
I 1904 overtok han skogeiendommen Torgalsbøen i Idd fra svigerfaren Andreas Stang (1842–1923), og kjøpte dessuten naboeiendommen Ør i 1908, og eide tilsammen 27 000 dekar skog. Som skogeier engasjerte han seg også som formann i Østfold skogselskap 1925–1950, styremedlem 1930–1938 og formann i representantskapet 1949–1950 i Det norske Skogselskap samt viseformann i styret i A/S Borregaard 1938–1951. Av hans offentlige verv kan nevnes medlem av Hvalrådet 1936–1957, medlem av Norges Banks representantskap 1936–1953 (formann 1947–1953) og medlem av Den norske Industribanks representantskap fra 1939.
Politisk arbeid.
Braadland begynte sin politiske løpebane som medlem av Idd herredsstyre og formannskap 1914–1922, først som representant for Høyre, og meldte seg inn i Bondepartiet i 1920-årene. Han var et ubeskrevet blad i rikspolitikken da han ble utnevnt til utenriksminister i Peder Kolstads regjering den 12. mai 1931. Årsaken til valget av nettopp Braadland var, ifølge historiker Fredrik Fagertun, at «Bondepartiet hadde få politikere og diplomater med bred utenrikspolitisk erfaring i sine rekker, og Braadlands militære bakgrunn borget trolig for en viss utenrikspolitisk innsikt. Dessuten var han relativt språkmektig og hadde et elskverdig og vinnende vesen og evne til å komme overens med andre mennesker.»
Som utenriksminister oppholdt Braadland seg mye i Genève, hvor han ledet Norges delegasjon til Folkeforbundets råd 1931–1932. Han tilhørte de mer moderate i Grønlandssaken, og førte en forhandlingslinje overfor Danmark sammen med statsminister Peder Kolstad. De forsøkte igjen med forhandlinger for å unngå statlig okkupasjon da den private okkupasjonen av Øst-Grønland var et faktum i juni 1931. Forhandlingene mislyktes, og man følte seg tvunget til å utstede en norsk okkupasjonserklæring. Kolstad ble sykemeldt den 1. februar 1932, og døde etter seks uker. Braadland var fungerende statsminister fra 1. februar til 29. februar og på nytt fra 10. mars til 13. mars, og Nils Trædal var fungerende utenriksminister. Den 14. mars ble Jens Hundseid statsminister, og Braadland fortsatte som utenriksminister i hans regjering. Braadland var lojal mot sine regjeringssjefer, og støttet Hundseid i å fjerne forsvarsminister Vidkun Quisling høsten 1932. Av politiske årsaker lyktes man ikke med dette, men Braadland stod sentralt i utformingen av kompromisset mellom Hundseid og Quisling.
Etter Hundseid-regjeringens avgang den 2. mars 1933 fortsatte Braadland som medlem av Folkeforbundets råd inntil utgangen av 1934. Høsten 1933 ble han innvalgt på Stortinget fra Østfold for perioden 1934–1936, og var medlem av Stortingets finans- og tollkomité. Hans interesse for økonomiske og statsfinansielle spørsmål førte også til utgivelsen av boken "Fra krig til fred" (1945) om økonomiske og finansielle problemer i etterkrigstiden. Han var ellers medlem av Nobelkomiteen fra 24. juni 1937 til 31. desember 1943 og 25. juni 1945 til 31. desember 1948. Braadland ble vraket av Stortinget som medlem for en ny periode.
Utmerkelser.
Han ble tildelt storkors av den luxembourgske Eikekroneordenen og den portugisiske Kristusordenen, og var ridder av en rekke andre utenlandske ordener.


Benjamin Kowalewicz.
Benjamin Kowalewicz under en konsert
Benjamin Kowalewicz (bedre kjent som Ben Kowalewicz) ble født i Montreal, Canada, 16. desember 1975 og er i dag vokalist i det alternativ rock/rock-bandet Billy Talent nettopp fra hjemlandet. Hans lett gjenkjennelige stemme og energiske opptredener på konserter har blitt et av varemerkene til det voksende bandet. Ben står også bak de følsomme sangene du finner på Billy Talent og Pezz' til sammen tre albumer (2006), blant annet «Nothing To Lose» inspirert av et offer for mobbing som senere begikk selvmord hvor han gjør et opprør mot det miserable. Den til tider ekstreme og samtidig rolige sangeren møtte bandmedlemmene og startet Pezz (Billy Talents tidligere navn) på skolen han gikk på, «Our Lady of Mount Carmel Catholic Secondary School» på et talentshow. Senere kom Ben med bandnavnet «Billy Talent» som han fikk fra boken og filmen «Hard Core Logo», etter problemer med et annet band kalt Pezz.
Bens etternavn kommer av hans polske ætt. Han bor i dag i Toronto, Canada etter et tidligere opphold i Mississauga, Ontario, men bruker det meste av tiden på å turnere rundt om i Nord-Amerika og Europa.


Strangitter.
Strangittene er en gren av Siste Dagers Hellige som utgjør et ganske lite samfunn i dag. Offisielt kaller de seg Church of Jesus Christ of Latter Day Saints.
Strangittene ble til som en gruppe rundt forkynnelsen til James Jesse Strang. Han påstod å ha fått et brev fra Joseph Smith hvor det ble fortalt at han var sett ut til å være den neste lederen. Han hevdet også å motta forskjellige åpenbaringer. Strangs etterfølgere den første tiden kom til å telle flere tusen personer. De dannet et samfunn med et hovedsete på Beaver Island i Lake Michigan. Strang ble utropt som deres konge. Det oppstod imidlertid opptøyer etter en stund, og Strang ble skutt ned og døde av skadene. Mange forlot samfunnet etter dette, men noen fortsatte å tro på Strangs budskap.
Kirkens nåværende hovedvarter er i nærheten av Burlington, Wisconsin. I tillegg til Bibelen, Mormons bok og Lære og pakter forholder kirken seg også til åpenbaringer som Strang skal ha mottatt. Kirken praktiserer forskjellige innvielsesseremonier. Tilhengerne praktiserer dåp for døde, men bare for døde som antas å ha tatt i mot budskapet. Kirken holder fast ved læren om evige ekteskap. Kirken forkynte polygami før i tiden og Strang selv hadde flere koner, men i dag har man sluttet å praktisere det.


Bjørg Lødøen.
"Rituell Dans", Akryl, 81x81cmBjørg Lødøen, 2002.Bjørg Lødøen (Oslo, 7. desember 1931 - Oslo, 5. mars 2009) var en norsk billedkunstner. Hun viste tidlig en naturlig begavelse som tegner og maler. Da familien flyttet tilbake til Oslo i 1945 kom hun gjennom sin far i kontakt med maleren Xan Krohn. Fra 1951 til 1954 studerte hun ved SHKS, senere som elev av av maleren Alexander Schultz, ved Statens kunstakademi fra 1957 til 1961. Med sine bilder, og med sitt musikksamarbeid med Rolf Aamot til hans filmer for kino og fjernsyn ga hun form til den sansede virkelighets usynlige energi. Lødøens malerier er preget av en sjeldent intens og variert bruk av farger, lydbildene av et tilsvarende register.


Annemarta Borgen.
Annemarta Borgen, født Evjenth, (født 17. februar 1913 i Gildeskål, død 20. desember 1988) var en norsk forfatter, gift med Johan Borgen.


Team United Bakeries.
Team United Bakeries (etablert 2006) er et norsk privatfinansiert semi-profesjonelt idrettslag med utøvere i terrengsykling og langrenn.
Historikk.
Sykkelgruppen ble etablert i 2006 av Rune Høydahl som Team Høydahl. Høydahl var tidligere profesjonell rytter med sponsoravtale med Giant Manufacturing, og syklistene benyttet sykler av dette merket gjennom en avtale med den norske importøren. Før 2007-sesongen fikk laget ny hovedsponsor i den norske hjelmprodusenten Etto, og navnet ble endret til "Team Etto Høydahl".
Skilaget ble etablert sommeren 2008 etter initiativ av Remi Goulignac, eieren av United Bakeries, og Thomas Henriksen.
Før 2009-sesongen inngikk sykkelgrupppen sponsoravtale med United Bakeries, og navnet ble endret til "Team United Bakeries".


Klo.
a>".T - leggen (Tibia)1 - 1. fotledd (1. tarsi) 2 - 2. fotledd (2. tarsi) rød farge - 3. fotledd (3. tarsi) gul farge - 4. fotledd (4. tarsi) grønn farge - 5. fotledd er kloleddet (5. tarsi)K - de to klørne (chela)
Klo (flertall "klør") er betegnelsen på landlevende virveldyrs negler. Klør, som således er homologiske til menneskets negl, bygges opp av molekyler som består av keratin. Det samme materialet som også danner horn, hover, hår, klover, nebb og pels hos mange arter.
Leddyr.
Klør finnes normalt hos leddyr. Kloleddet hos leddyr kalles "chela" (plural chelae) på latin. Det er det ytterste leddet på foten. Et bein med et kloledd heter "chelipeds". Her er normalt et par klør "unguiculus". Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos lusefluene. Hos noen (fluer), finnes det to små puter (pulvilli) og hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt «pute» (empodium) eller en «hårbørste» ("arolium"). Hos enkelte arter er kloleddet lite, mens andre har kraftige klør. Det kan være tilbakedannet eller lite utviklet. Særlig arter som graver i jorden har ofte velutviklede kloledd, ofte i kombinasjon med utvekster på beina. Slik som hos enkelte biller i gruppen skarabider
Begrepet benyttes også om gripeorganene til enkelte leddyr, som kloreker, krabber og skorpioner.


Scud.
Scud er et populært navn på taktiske ballistiske missiler produsert av Sovjetunionen under den kalde krigen og som ble eksportert til flere andre land, blant annet Irak. Navnet skriver seg tilbake til NATO-kallenavnet på SS-1 Scud, men ble senere brukt av media også om andre sovjetiske ballistiske missiler og kopier av disse.
Scudmissilet ble spesielt kjent for verden under Gulfkrigen (1991). Under krigen brukte Saddam Hussein Scudmissiler til å beskyte Israel, i håp om at de skulle bli med i krigen slik at koalisjonen som USA hadde bygget opp ville slå sprekker. For å motvirke dette utplaserte USA patriotmissiler i Israel, for å skyte ned innkommende Scudmissiler.


Labb.
En labb er den delen av foten pattedyr, som ikke er hovdyr, trår ned på, enten de er tågjengere eller sålegjengere.
Labbene hos dyr er som regel utstyrt med et antall tær, som kan være utrustet med klør. I noen tilfeller, hos noen kattedyr, kan klørne trekkes inn i et hylster som beskytter de nå de ikke er i bruk.
Tågjengerenes labber sitter et stykke nedenfor hælen (bakben) eller albuen (framben) og er ustyrt med støtdempende tråputer på undersiden, som kalles "poter". Eksempler på tågjengere er kattedyr og hundedyr.
Sålegjengerne trår ned på hele foten, fra hæl til tåspiss, og tråputen kalles en "fotsåle". Eksempler på sålegjengere er bjørner og halvbjørner. Primater er også sålegjengere, men de har føtter i stedet for labber.


Pote.
En pote er en støtdempende tråpute som finnes på undersiden av labbene til pattedyr som regnes som tågjengere. En labb har flere poter.


I dag.
I dag eller idag er tidsperioden fra siste midnatt til neste midnatt. I dag er dagen etter i går og dagen før i morgen. I dag kan også brukes i betydningen "nå for tiden", altså med et tidsbegrep som inkluderer mer enn dagen i dag.
Ortografi.
Legg merke til at "i dag" skrives som to ord på norsk bokmål og nynorsk. På riksmål er det tillatt å skrive både "i dag" og "idag". På engelsk heter det "today", på tysk "heute", på fransk "au jour d'hui", på italiensk "oggi", på spansk "hoy" og på japansk "kyoo".
Fakta om dagen i dag.
I dag er det .. ()
Det er den dagen i uke, og den dagen i år. Datoen i dag skrives ISO 8601 på ISO 8601-ukeformat.
Bruk av uttrykket "i dag".
I boktitler blir uttrykket ofte brukt i sammensetninger som illustrerer tidsforløp: I går, i dag, i morgen. Det kan også brukes i betydningen "nå for tiden", altså med et tidsbegrep som inkluderer mer enn dagen i dag.


Tågjenger.
En tågjenger eller digitigrad (zool.) er en betegnelse som omhandler pattedyr, som når de går bare berører marken med den fremste delen av foten, enten på tærne, eksempelvis rovpattedyr i kattefamilien og hundefamilien, eller bare med tåspissen, eksempelvis hovdyr som hester og krøtter.
Tågjengere har en modifisert fot som gir bedre demping mot trykkbelastning når dyret løper. Tågjengere er derfor hurtigløpende dyr.


Våningshus.
Våningshus er en benevnelse for beboelseshus som mest er brukt utenfor byer.
Ordet «våning» finner vi i tysk «Wohnung» og verbet «Wohnen» som betyr å bo.Våningshusene varierte i størrelse og form, og avspeilet vanligvis gårdens rikdom. Form etter lokal byggeskikk.
En trolig grunn til at vi har fått ordet inn i språket, er at matrikkelen var et virkemiddel for beregning av skatt til kongen av Danmark-Norge, som hadde mange rådgivere av tysk opphav gjennom årene.


Kårbolig.
En kårbolig er et ekstra bolighus på gården.
Ved generasjonsskifte i landbruket er det tradisjon at avtroppende generasjon fikk kår hos overtakeren, som flyttet inn i hovedbygningen.. Kåret var gjerne kontraktsfestet, og fri bolig var en vesentlig del. De eldre overtok kårboligen, alternativt en del av hovedbygningen. Man sa de levde "på kår".


Vedbod.
En vedbod er et rom i en bygning. Rommet er for oppbevaring av ved samt for saging og kløyving til passe format til å gå i ovnen. I byene var vedboden ofte liten og trang, og man måtte ordne kløyvingen før man lagret. På landet hadde man veden utenom våningshuset.
I skogrike områder av landet ble oppvarmingen besørget med at man brente ved – mest av løvtrær. Den ble saget i passe lengder (opprinnelig 1 alen) og kløvd for å bedre tørkingen. Lagring foregikk ofte ute i vedlag – men forbruksklar ved og lager for snødype vintre var i vedskjul. Vedskjulet kunne være et utbygd tak med levegger hengt utapå ett av de andre gårdshusene, et åpent kjellerrom under et annet hus eller frittstående, alt etter hensiktsmessighet og plass på tunet. Vedskjulet måtte ha litt svingerom: Før veden kunne brennes i vedovnen, måtte den sages i passe lengder. Dette foregikk for hånd med vedsag på sagkrakk. Opptenningsved måtte i tillegg kløyves til fingertykkelse. Øks og hoggestabbe var derfor også på plass.
Vedfyring er pr. 2006 i ferd med å få en renessanse. Nyere eneboliger blir igjen planlagt med vedbod.
Tilsvarende arrangementer for bruk av torv. Torv var mere plasskrevende, slik at det oftere var nødvendig med eget torvhus for å oppbevare den tørt.


Byrkjedalstunet.
Byrkjedalstunet er et spisested, lysstøperi og overnattingsted i Byrkjedal som ligger i Gjesdal kommune i Rogaland. Spisestedet har blitt godt kjent i Rogaland og internasjonalt da det serverer god tradisjonsrik norsk mat basert på lokale tradisjoner. Spisestedet har blitt veldig populært de siste årnene. I 2006 var det 116 000 besøkende (mot 104 609 i 2005).
I 1999 ble Byrkjedalstunet kåret til Årets spisested. Like ved Byrkjedalstunet ligger Gloppedalsura som er Nord-Europas største steinrøys.


Utløe.
Uteløe på Moneslåtten på Øynaheia i Froland i Aust-Agder.
En utløe eller uteløe er et mindre lagerbygg i landbruket for høy fra utslåtter, det vil si grasvekster som blir slått og tørket på lokaliteter i utmarka for så å hentes inn til gården senere, vanligvis på vinteren. Også på engarealer som lå i utkanten av innmarka kunne gårdene ha små løer.
Historikk.
Utløene var en viktig del av det førindustrielle jordbruket der innmarka hovedsakelig ble brukt til korndyrking og husdyra hovedsakelig beitet i utmarka, der en også sanket det meste av vinterforet. Utløer ble brukt de fleste steder der det var store utmarksarealer. I vår tid brukes ikke lenger utløer. De fleste forfaller; noen restaureres som kulturminner.
Utløene ble plassert ved slåttemark som lå så uveisomt til at høyet ikke kunne taes direkte inn i løa hjemme på gården. Vanligvis ble graset slått med ljå, tørket og ført inn i utløa. På vinteren kunne høy fra utløene føres hjem til gården med hest og slede, noen steder på kysten ble høyet ført hjem i båt.
Som et alternativ til utløe kunne høyet settes i stakk.
Konstruksjon.
Ei utløe skulle, i likhet med andre løer aldri ha helt tette vegger. Det måtte ikke dannes kondens i ei løe. Høyet måtte ikke skjemmes av mugg. Løer skulle selvfølgelig holde nedbør og vann ute, men de skulle ikke ha tett kledning. Litt trekk måtte det være gjennom gulv og vegger.
Utløer fra 1900-tallet er oftest av saget plank, med bordkledning og tekket med bølgeblikk. Eldre utløer kunne være laftet i tømmer, eller grindabygde. Løer bygd av stein fantes også. Taktekking kunne være av tre eller bjørkenever, dekket med torv. Uteløer kunne være av materialer som ble funnet på stedet, eller av utrangerte bygningsmaterialer fra gården.


Listeriose hos sau.
Listeriose er en sykdom som blant annet kan angripe sau. Den forårsakes av listeriabakterier, vanligvis Listeria monocytogenes. Listeriose kan også smitte til mennesker, det vil si at Listeriose er en zoonose. Se også Listeriose hos mennesker
Forekomst.
Først påvist blant sau her i landet i 1942. En av de mest tapsbringende sykdommene, med forekomst i 2000-2500 besetninger i Norge hvert år. Ifølge data fra sauekontrollen er listeriose relativt vanlig hos norske sauer, særlig i alderen opp til og med 2 år.
Det er flest tilfeller om vinteren, med topp i desember–januar. Færrest tilfeller i juni–juli. I Storbritannia har sykdommen økt i utbredelse de siste tiårene. Økningen i utbredelse settes i sammenheng med økt bruk av silofôr, dette, sammen med nedsatt immunforsvar under lamming kan også forklare sesongvariasjonen.
Lam og ungdyr som blir syke om høsten overlever lettere enn drektige søyer som blir syke før lammingen. Dyrene blir ellers gjerne syke ved en påkjenning som brå overgang i fôring, stort temperaturskifte eller foring med skjemmet fôr.
Årsak.
Dyrene har trolig blitt infisert gjennom foret. Listeriabakterien trenger gjennom slimhinnene i munnhulen, svelg og tarm. Sår i munnhulen grunnet grovt eller frosset fôr kan trolig vere en risikofaktor. Tannfellingen hos unge sauer bidrar til at denne aldersgruppen er ekstra utsatt. Derfra tar den seg fram til hjernen. Bakterien er svært hardfør og kan finnes i vegetasjon, silo, jord og vann, men hemmes i veksten ved pH under 5.4. Både friske og syke sauer kan skille ut bakterien i melk og avføring. Gjødsel på eng er derfor en smittekilde. Kaniner og gnagere kan også vere en kilde til bakterien. Forhøsteren rasker med seg gjødselrester, torv og jord og dette ender i siloen. Der surhetsgraden ikke blir lav nok overlever bakterien. På grunn av dette bryter sykdommen oftere ut i flokker som fores med silo enn med høy. Av denne grunn er sykdommen på Island kjent som votheyveiki (silosyke). Det antydes også at siloforet i seg selv, samt hormonelle endringer kan gi svekket motstandskraft hos sauen. Inkubasjonstid er ca 3 uker.
Symptom.
Skeiv stilling på nakke og hode som følge av hjerneformen av listeriose
Både abort, blodforgiftning og øyebetennelse kan bli resultatet av listeriose, men for sauer på vinterfôring er det hjerneformen som er mest aktuell.
Sauens forsvarsmekanismer kan skade hjernevevet, noe som gjør at sykdomsbildet er preget av symptom knyttet til nervesystemet. Det første symptomet er sløvhet. Det ene øyelokket og øret på samme side kan henge ned. Etterhvert holder dyret hodet skjevt. Sauen blir svak i beina og går ofte i ring eller trykker hodet mot en vegg eller annet stengsel. Ofte er halve ansiktet lammet slik at dyret sikler og ikke kan få i seg føde ved egen hjelp. Sauen faller overende og blir liggende, av og til med krampe. De fleste stryker med etter få dager. Særlig i tiden rundt lamming kan symptomene anta en "stille form" der sauen bare blir liggende uten å vise skjevhet i hodet.
Særlig høydrektige dyr kan ha et annet sykdomsbilde, preget av nedtrykthet og sløvhet som ved melkefeber. Kan gi kasting (abort). De fleste listeria-aborter kommer 40-50 dager før lamming men kan sje når som helst etter de første 3 månedene av graviditeten. Foster og fosterhinne bør fjernes og graves ned og stedet det har ligget bør desinfiseres for å hindre smitte.
En tredje form hos unge lam arter seg som blodforgiftning, da via bakterier i melken. De fleste lammene dør av dette, men noen kan overleve en høy feber i 24 timer.
Diagnosen er vanskelig, både hjernebarksår og fosterforgiftning kan minne om denne sykdommen. Har en ønske om å få stilt diagnosen sikkert, kan hodet av sauen sendes til laboratoriegransking. Merk at på grunn av overvåkningstiltak for skrapesyke, skal alle sauer som dør eller blir avlivet på grunn av hjernesykdom, meldes til Mattilsynet.
Behandling.
Store mengder antibiotika eller sulfa. Tidlig behandling er svært viktig. Selv når de første symptomene vises kan skaden på hjernevevet vere så stor at behandling er nytteløst.
Dyrlegen har valget mellom flere typer antibiotika, eventuelt kombinert med kortikoider og vitaminer. Behandling med Longamid-tabletter var tidligere utbredt, men det viste seg vanskelig å få høy nok konsentrasjon av legemiddelet i dyrets hjerne. et problem som også gjelder for andre antibiotika.
Det er viktig å gi dyrene drikke, da det ofte ikke kan ta til seg væske selv. Sauen kan ha svelglammelse, bruk da sonde for å unngå at sauen får væske i lungene. Vomstimulerende middel kan brukes når antibiotika forstyrrer vomfunksjonen. Det kan gå dager og uker før man ser tydelig bedring. Mange dyr får varig men og bør avlives.
Forebygging.
Unngå brå fôr og klimaskifte og andre stressfaktorer. Ved surfôr av dårlig kvalitet, eksempelvis høy pH eller det lenge har hatt tilgang til oksygen, bør topplaget i siloen kastes og rester av gammelt fôr fjernes før neste fôring. Siloen bør vere frostfri.
Ver oppmerksom på at det tar to til tre uker fra smitte til sykdommen bryter ut. Et sykt dyr indikerer at de andre dyrene i flokken allerede kan vere smittet fra det samme fôret. Det blir da ekstra viktig å redusere stressnivået i flokken. Selv om endring i fôrtype er en stressfaktor kan det selvsagt vere hensiktsmessig å gå over til fôring med høy viss silofôret er infisert.
Smitte til mennesker.
Upasteurisert melk og oster laget av denne utgjør en risiko. Man har også sett hudinfeksjoner hos veterinærer og bønder som har tatt ut listeria-kastete fostre. Gravide bør generelt ikke delta i fødselshjelp i fjøset når det har forekommet aborter i besetningen.
Se også Listeriose hos mennesker.
Immunitet.
Dyr som har hatt listeriose har en viss immunitet mot senere angrep. I flokker med årlige utbrudd blir derfor eldre dyr sjeldnere syke. En vaksine ble utviklet og ga dyrene en viss immunitet, men denne er ikke lenger tilgjengelig på markedet.
Lignende sykdommer.
Andre sykdommer som kan forårsake hjerne eller hjernehinnebetennelse er inkluderer Hjernebarksår, hjernemargsår og louping ill. Den stille formen kan forvekslast med melkefeber, forgiftning, fosterforgiftning og den klassiske formen av skrapesyke.


Fundamentalkraft.
Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.


Jon Lord.
Jon Douglas Lord (født 9. juni 1941 i Leicester, død 16. juli 2012 i London) var en engelsk keyboardist, mest kjent som medlem av hard rock-bandet Deep Purple. Lord har også vært medlem av Whitesnake, Paice, Ashton & Lord, Artwoods og The Flower Pot Men. Han var en av de første som kombinerte rock og klassisk musikk.
I 1968 var Lord med på å starte Deep Purple, bandet han er mest kjent fra. Lord og trommeslageren Ian Paice var fra starten i 1968 til Lord forlot bandet i 2002 de to eneste som aldri forlot bandet, sett bort i fra bandets opphold mellom 1976 og 1983. Han forlot Deep Purple etter deres britiske turné i 2002, og ble erstattet av Don Airey.
Lord hadde vurdert å forlate bandet en god stund på grunn av de tidkrevende turneene. En måned i 2001 vikarierte Don Airey for ham etter en kneskade. Dette fungerte bra, så Lord bestemte seg for å slutte i 2002.
Lord var respektert for sin virtuositet på hammondorgel. Han ble gjerne kalt «Lord of the Hammond», og i hans 34-årige karriere med Deep Purple kan man høre hans særegne soloer i mange av deres klassiske låter.
Lord døde 16. juli 2012 av lungeemboli, etter å ha slitt i lang tid med bukspyttkjertelkreft.


Torvtak.
Torvtak betegner et tak som er tekket med torv på en vanntett undertekking, i eldre tid som regel av bjørkenever. Tak har vært tekket med torv siden forhistorisk tid i Skandinavia og enkelte andre regioner. I mange norske bygder ble de fleste tak tekket med torv på never til langt inn på 1800-tallet, og enkelte steder helt fram til omkring 1950, men slik taktekking legges nå mest på hus i friluftsmuseene og på verneverdige hus som er fredet eller regulert til spesialområde bevaring. Arbeidskrevende torvtekking ble etterhvert fortrengt av andre tekkemåter, men torvtak på undertekking med moderne materialer har fått ny aktualitet i senere år, særlig på hytter. I enkelte områder har kommuner krav om torvtak på hytter, som ved Eidsbugarden.
Torvtak var tidligere også i utstrakt bruk i byene, men på grunn av den store faren for smittebrann i tett trebebyggelse ble de etterhvert forbudt i lokale bygningslover.
De fleste eldre torvtak besto av et undertak av bord, taktroet; på dette et lag med overlappende flak av bjørkenever; og øverst ett eller to lag torv. Nå brukes mest plastplater med knaster («platonplast») som tettesjikt, istedenfor bjørkenever.
Torv på bjørkenever.
a>. "Torvvolen" er borte, men kroken den var festet med er i behold.
Stabbur i Nordland nytekket med never og torv etter restaurering.
Det innarbeidede navnet «torvtak» kan få en til å tro at torven er den viktigste delen av taket, men torven er bare det ytterste synlige laget. Bjørkeneveren under er vel så viktig. De to lagene har hver sin funksjon. Neveren gjør taket relativt vanntett, slik at ikke taktroet og mønestokken råtner. Innholdet av fenoler i neveren gjør at den holder seg i årevis, selv om den er mer eller mindre konstant våt. Torven over holder neveren på plass og fungerer som isolasjon. På varme dager vil fukten fra torvtaket sørge for at det ikke blir for varmt inne. Neveren var i eldre tid den viktigste delen av torvtaket, og noen tak ble lagt med bare never, eller med staur eller stein for å holde den på plass.
Selv om bjørkenever var en helt nødvendig forutsetning for torvtak i gamle dager, er "utseendet" for de fleste poenget ved et torvtak i dag. Denne måten å tenke på har åpnet for alle slags moderne erstatningsmaterialer under torven. Et vanlig alternativ til never er såkalt «platonplast», flak av plast med centimeterhøye knaster som står opp og forhindrer torva i å skli ned av taket. Dersom glatt plastdekke brukes, kan en legge netting over for at torven skal sette seg bedre.
Det vitner om neverens betydning at ordet ’tak’ betyr "never" i dialektene både i Setesdal og Ryfylke, mens det som i riksspråket kalles "tak", heter ’toke’ begge steder. Et tak med never og torv kalles der ’taktoke’ eller ’rett tak’, til forskjell fra andre tekkemåter.
Never er varig, vanntett, motstandsdyktig og tilgjengelig overalt i Norge – et nesten ideelt materiale på tak. Men etter at det er flekket av bjørkestammen, vil et neverflak snart krølle seg motsatt vei. Det måtte tynges ned for ikke å krølle seg eller blåse bort. Både trevirke og stein har vært brukt til formålet, men torv var særlig godt egnet. Torv finnes overalt, krever ingen pengeutlegg, og isolerer forholdsvis bra mot både kulde og varme. Men torvens primære oppgave er å holde neveren på plass, slik at denne kan oppfylle sin misjon som den egentlige taktekkingen.
Torvtakets historie.
Tak kan ha vært tekket med never og jord i uminnelige tider. Jordgammer er essensielt sett never og torv over et reisverk. Antagelig ble langhusene fra forhistorisk tid vanligvis tekket slik, i hvert fall etter at klimaet ble kaldere i eldre jernalder, omkring 500 f.Kr. Strå, lyng og andre vekster kan også ha vært anvendt, buntet sammen i tykke lag. Da lafteteknikken ble importert østfra i vikingtiden og snart fortrengte stavverk som dominerende byggemåte, førte det neppe til endringer i så måte. Gjennom middelalderen fortsatte de fleste hus å være tekket med torv. Tak som var for bratte, slik som på kirker og naust, ble helst tekket med bord eller spon, mens skifer kunne bli brukt til fjells, og bly på noen få kirketak. Men torvtak med never var regelen.
I bygdene var torvtak nesten enerådende til langt inn på 1700-tallet, med bordtak som et alternativ, særlig etter at oppgangssager kom i bruk. Bare i sentrale flatbygder nær byene fikk tegltak en viss utbredelse. Først omkring 1900 fulgte fjellbygdene og andre utkantstrøk etter, men da var alternativene flere, og ofte var det skifer, bølgeblikk, flis eller papp som erstattet torvtekking. Også i byene hadde bolighus vanligvis torvtak i middelalderen og de neste 100-200 årene. På det eldste kobberstikket av Bergen fra omkring 1580 avbildet Hieronymus Scholeus småfe beitende på mange hustak, og det tyder på at både disse og mange andre tak må ha vært tekket med torv.
På 1600- og 1700-tallet fant importert teglstein veien til byenes tak, mest på rike borgeres hus og på offentlige bygninger. I Christiania ser det ut til at kong Christian IVs påbud om tegltekking ble konsekvent håndhevet allerede rett etter at byen ble flyttet i 1624, men i Trondheim hadde nær 30 % av bolighusene torvtak ved branntakseringen i 1766. Valg av tekkemåte var tydelig et spørsmål om økonomi og sosial posisjon; det var stort sett bare småkårsfolk i små hus med lav takst som bodde under torv- eller bordtak. Ennå et stykke inn på 1800-tallet var mange småhus der og i andre byer tekket med torv eller bare bord. Større utbredelse fikk tegltakene først da norske teglverk for alvor ble etablert på slutten av 1700-tallet.
Bygder som ennå brukte torvtak ved inngangen til 1900-tallet gikk etter hvert over til andre tekkematerialer, men overgangen tok tid. I Hornindal var det ennå i 1933 torv på ¾ av alle tak. Etter hvert ble skifer, spon og flis eller stikker mer utbredt, deretter bølgeblikk og papp, og så fulgte betongtakstein, bølgeeternitt og nye platematerialer av metall eller plast.
Men nettopp mens torvtak som en dagligdags foreteelse var i ferd med å bli borte, fikk skikken et brått oppsving. Nasjonalromantikken omkring 1900 åpnet to nisjer for overlevelse. Den ene var friluftsmuseene og kulturminnevernet med de fredede husene, den andre var hyttene som byfolk med begeistring for natur og friluftsliv skaffet seg.
Omkring 1950 var kontinuiteten i den eldgamle torvtakstradisjonen brutt. Nye tak ble knapt lagt med torv på alminnelige bruksbygninger, selv om noen ble holdt ved like. Men på hus vernet som kulturminner ble torvtakene ansett som viktige, og det samme syntes mange hytteeiere. Mange av de tidligste fjellhyttene var dessuten bygdefolks avlagte stuer som byfolk kjøpte og flyttet, som en lettvint måte å skaffe seg husvære i naturen. Fra særtilfellene kulturminner og hytter begynte torvtakene å finne veien tilbake til den alminnelige husbyggingen. I de seneste tiårene er de blitt stadig mer vanlige på nye boliger og bruksbygninger, også i byene.
Takvinkel.
Torvtekking ble brukt både på sperretak, åstak og mønsåstak. Rene sperretak bruktes i nyere tid mest på Vestlandet, og med forholdsvis bratt takvinkel av, gjerne omkring 33°. Bratte tak sikret god avrenning av regnvann og reduserte sidetrykket mot langveggene. Tømrerne brukte to forskjellige formler for å oppnå ønsket vinkel. Sperrelengden fra mønet til utsiden av veggen kunne utgjøre 3/5 av husets bredde. Ofte ble det lagt til 1–3 tommer ekstra på sperrelengden. Eller de gjorde sperrene så lange som 2/3 av husbredden. I begge tilfeller fikk de omtrent den takvinkelen som i mange bygder ble kalt «triungsraust», hvor høyden i gavltrekanten er 1/3 av husbredden. Slakere sperretak ville gi for stort sidetrykk på langveggene, og i strøk med mye vind vil slakere tak bli mer utsatt for sugkrefter, slik at torven kan blåse vekk. Men med brattere tak enn triungsraustet på 33,5° var det fare for at torven ville sige.
Rene åstak var vanlige over mesteparten av Østlandet og Trøndelag, og siden de ikke ga sidetrykk på veggene, kunne takene gjøres slakere. Der ble snøen liggende, og det var en fordel i kalde innlandsstrøk. Takvinkelen var ofte bundet til formelen «fjordungsraust», omkring 27°. Regelen var da at høyden i gavltrekanten utgjorde ¼ av husbredden. Helt faste regler for takvinkelen er det vanskelig å påvise. Arkitekturhistorikeren Erling Gjone oppgir at det var skikken i Gudbrandsdal å legge en håndsbredd til mønehøyden på store hus og trekke fra en håndsbredd på små. I Hallingdal og Valdres ser det ut til at folk foretrakk brattere tak enn i Gudbrandsdal og Østerdalen. I de østligste dalførene forekom takvinkler helt ned til 22°, såkalt «femtungsraust». Lokalklimaet og nedbørsmengden kan ha påvirket byggeskikkene. Mønsåstaket, eventuelt med to sideåser, som i nyere tid var svært utbredt i fjelldalene på Østlandet, fikk ofte en takvinkel omkring 30°. Denne vinkelen var også vanlig i Trøndelag og Nord-Norge. Formelen var her «fjordungs og tommen på alna», ifølge bygningshistorikeren Jon Bojer Godal.
Undertak.
Underlaget for never og torv var vanligvis et forholdsvis plant bordtak, "taktroet". Med telgjet yte eller grov skurflate ble troet ujevnt nok til at neveren fikk godt feste. I Setesdal og noen andre steder skulle bordene etter tradisjonen legges litt glissent, slik at noen neverflak kunne gripe fatt i bordkantene. På åstak ble det lagt "reistro" fra mønet til raften, på sperretak "langtro" parallelt med mønet.
Med reistro blir store takutstikk for svake. Takutstikket, som er mest utsatt for råteskade, kan vanskelig utbedres uten å skjøte bordene på første ås. Ren reistro fantes derfor mest på små og enkle bygninger. På større og mer forseggjorte hus med åstak gikk reistroet bare ned til langveggen. Troet utenfor besto av langsgående bord eller "troer" – "fortro", "ringved", "dråppåbord" eller "bruntro" – båret av korte "raftsperrer" (i Gudbrandsdal bare kalt "rafter") fra takkanten til første ås. Raftsperrene var gjerne telgjet slik at de ble tynnere oppover. De var naglet til åsen, men lå løst i en "skore" i "raftlegja", den øverste stokken i veggen. Om de var festet her, kunne veggene bli presset utover hvis åsene bøyde seg.
Bordtykkelsen kunne variere mellom 1" og 2", og var helst over 1 ½" (3,5 cm) for å tåle egenlasten av torvlaget, ca. 3kN/m². I uthus eller på mørkeloft ble det i eldre tid brukt ukantede bord, som regel med vankantene ned. Kantene ble bare grovtelgjet for å få bort de største sprekkene. I stuer og loft med åpne rom oppunder taket ble bordene mer nøyaktig tilpasset. Bordene ble i eldre tid festet til sperrer eller åser med trenagler, i nyere tid med spiker. I nyere tid er også pløyde bord blitt brukt til taktro.
Bordtak var ikke helt enerådende i gamle dager. Andre utførelser som kan gå tilbake til forhistorisk tid, har noen steder overlevd lenge, mest under enkle forhold og i uthus og utmarkshus. Undertak av kløvd virke ("skived", "farved") eller staur (i Gudbrandsdal «rundhællingo») er eksempler. Ordet ’tro’ er antagelig i slekt med ’trøe’ (gammelnorsk "tróða"), som i noen dialekter fremdeles betegner en stang eller en staur. Det gir grunn til å anta at undertak med staur eller skier var det vanligste langt tilbake i tid. Det er sannsynlig at bordtak bare ble brukt på særlig fine hus den gang hvert bord måtte telgjes med øks fra en kløvet stokk, før oppgangssager gjorde bord rimeligere. Til uthus ble det ofte valgt mindre kostbare og arbeidskrevende utførelser. Det finnes også opplysninger om bruk av einerkvister eller sammenbuntet småkvist som undertak i eldre tid, antagelig på en form for "lekter" eller "tilfarere" av staur eller skier.
Never.
Bjørk finnes nesten overalt i Norge, og neveren lar seg lett flekke av til riktig årstid, når sevjen går, eller «bjørka svar». Tiden før og omkring Jonsok ble mange steder ansett for den beste, avhengig av lokalt klima og høyde over havet. I mange fjellbygder kan never flekkes helt til midten av august. Never blir tatt fra trær med diameter fra 8 til 25 cm, mest mulig rettvokste, glatte og fri for kvister og sår. Med en skarp kniv skjæres et loddrett snitt, men ikke gjennom bastlaget og inn i veden. Hvis stammen er krumvokst, må snittet legges på ryggen eller «krylen», den konvekse siden. Hvis den har småkvister eller sår, legges snittet slik at hullet havner i kanten av neverflaket. Det blir så bredt som snittlengden og så langt som omkretsen på stammen. Til tekking kan alle formater brukes, fra nesten meterlange flak til små lapper på størrelse med en håndflate. Men idealet er jevnstore flak med bredde og lengde fra 30 til 50 cm. Flak som viser tendens til å sprekke er det best å dele med en gang.
Treet tar ingen skade hvis bastlaget får være i fred. Men for resten av livet får treet et arr i form av nydannet svart bark som beskytter sårflaten. Etter 7-8 år kan også denne nye neveren flekkes av. Den er tykkere og stivere enn førstegangsproduktet. I mange bygder bruktes slik "kartnever" til de mest utsatte delene av taket, bl.a. som bærelag for utstikkende neverkanter ved gavlen eller raften (takkanten).
Etter få timer vil neverflaket begynne å krumme seg motsatt av retningen på trestammen. Snart vil det krølle seg sammen til en tett rull med «innsiden» ut. Nyflekket never blir derfor lødd i stabel ("lad") og lagt til tørk under press på et plant underlag av bord, hvert lag med fiberretningen på tvers av foregående. Øverst legges en lem som tynges ned med stein. I Setesdal målte en slik «takkost» vanligvis 60 cm x 80 cm og var 25 cm høy. Det tilsvarte «ei lest» eller en vanlig bør.
Tekkjedugnad.
Taktekking var ofte dugnadsarbeid, som hele bearlaget ble invitert til å delta i. Da skulle torv og never være brakt på plass av husbonden og gårdsfolket. Det var gjerne noen erfarne eldre karer som sto for selve leggingen på hver sin teig, mens de yngre spadde torv og langet never. Takflaten ble delt i teiger fra "ufse" til møne, med en eller to erfarne karer på hver teig – like mange som takets lengde i alen. Tekkingen burde fullføres i løpet av én dag, men om nødvendig måtte de ta natten til hjelp.
Legging av never.
Never ble alltid lagt med den gule, grønne eller etter hvert brune innsiden opp og ut. Da vil kanten bøye seg nedover, slik at vannet renner lettere av. Innsiden er også mest vannavvisende. Fargen vil snart blekne til hvitt. Bare ved takkantene er det noen steder tradisjon for å legge det underste neverlaget med utsiden opp for å styrke og understøtte den utstikkende kanten.
Neveren ble lagt direkte på taktroet nedenfra (fra "ufsen") og oppover, i overlappende skikt eller "flo" med noen tommers avstand. Fire til seks lag har etter tradisjonen vært det vanlige i mange bygder, men opptil 16 lag er nevnt som et ideal. Da skulle taket vare i 80 til 100 år. Det må være et slikt tak Rikard Berge refererer til når han skriver om Telemark: «Paa troi la dei daa næveri og det so tykt at den nemnde aarestoga fraa Hestehaga hadde ein halv aln tykt næverlag. Med det same eit slikt tak var lagt, tottest næveri stande paa ende, so tykt var laget».
Gammel never var en verdifull ressurs som helst ble brukt om igjen. Gammel og ny never ble brukt sammen, med flak av god ny never mellom gamle. Små og dårlige neverflak ble brukt til utfylling. Ifølge Hjelmeland (1993) skilte vestlendingene mellom ulike kvaliteter til ulike formål, som møningsnever, yfsinganever eller korpenever (til nedre kant av taket), lågnever eller slettnever (til generell bruk) og røytenever (gammel never til utfylling).
Neveren ble aldri stiftet til undertaket. Friksjonen mot taktroet og tyngden av torven var nok til å holde den på plass. Derfor kunne det bare arbeides med små felter av gangen før torven ble lagt på. Øverst måtte neverflakene være så lange at de kunne brettes over mønet.
Nederst ved raften (ufsen) ble det første laget lagt med god overlapp sideveis og med et utstikk på 2–3" utenfor bordkanten. Neveren skulle krølle seg pent rundt bordkanten så det dannet en dryppnese. De neste lagene stakk også utenfor kanten for å gjøre den mest mulig solid og kompakt. Denne «rullen» som avslutter taket er det tydeligste visuelle uttrykket for et tradisjonelt torvtak.
"Torvvolen" som holdt torven på plass nederst langs takkanten ble også som regel kledd med never på oppsiden og inn mot torven. Under tre- eller jernkrokene som holdt torvvolen ble det også lagt neverflak, mens den egentlige nevertekkingen ble lagt oppå krokene.
På gavlene var mange ulike løsninger i bruk, varierende med tid og sted. De eldste takene hadde neppe vindskier, eventuelt bare «krossflak» over mønet. Senere ble det i noen bygder festet vindskier under eller inntil taktroet på åstak. De stakk sjelden høyere opp enn bordtaket, og da kunne neveren legges som på tak uten vindskier. Mange steder ble neveren langs kanten lagt som ellers på taket, men med et par tommers utstikk. Andre steder ble den ytterste raden med never lagt på tvers så den krøllet seg rundt takkanten. Kanten kunne også forsterkes ved først å legge en rad never på tvers og opp-ned, for å motvirke nedbøyning. Med tiden ble det vanlig med oppstikkende vindskier, kanskje påvirket av tegltak, og ofte når det ble lagt «åved» eller bordtak oppå torven. Neveren måtte da brettes opp mot vindskiene, og et dekkbord ble lagt oppå.
Torvvol.
Snitt av tradisjonelt torvtak med "torvvol" festet med selvgrodde trekroker og med "røytestokk" innenfor.
Snitt av torvtak i Gudbrandsdal med "torvvol" festet med "kolver" naglet til "raftene".
Torven ble holdt på plass på den skrå takflaten av en kraftig stokk eller planke langs takkanten (raften, ufsen). Dialektene har forskjellige navn, som "torvvol" (Gudbrandsdal), "torvhald" (kanskje en litterær form av torvvol), "moldvar" eller "ringved" (Nord-Østerdal). Den gammelnorske betegnelsen var "torfvölr".
Lokalt fantes uendelig mange former og festemåter for torvvolen.
Den enkleste utgaven er en rund stokk av furu med diameter fra 10 til 20 cm. Rundstokker har vært i bruk til alle tider når det ble stilt små krav til kvalitet, for eksempel på uthus.
Mer forseggjorte hus fikk torvvoler av firhogne bjelker eller planker, noen ganger med et særskilt utformet tverrsnitt. Hogne torvvoler hadde ofte tettstilte V-formede hakk i underkanten til drenering av torven. De ble som regel kledd med never på tre sider, men ikke på den synlige utsiden. Neveren måtte være lang nok til å gripe fatt i og krølle seg rundt forkanten, slik at den dannet en sammenhengende dryppkant. For å gi den utsatte torvvolen lengre liv ble det noen ganger lagt en ekstra stokk eller planke innenfor mot torven, som et «offerskikt». Kjente betegnelser er "torvemat" og "røytestokk".
Gavl-løsninger.
Torvvolen var absolutt påkrevet ved takfoten for å holde torven på plass. En tilsvarende kant var ikke like nødvendig på gavlene, men i mange strøk ble kanten av torvlaget beskyttet mot uttørking og erosjon forårsaket av vind og vann.
Mest utbredt var skikken å kante torven med en steinrad. Mange slags stein har vært brukt til "yfsingestein". Rundslipt morenestein egner seg dårlig fordi telen kan skyve den ut av stilling og utfor kanten. Steinene må være så tunge at de ligger fast og støtt. Helst bør de være rektangulære, og i hvert fall ha én flat side å ligge på.
En annen gammel skikk er kanting med rundtømmer eller tilhogne stokker. Særlig fra Numedal kjennes avslutningen med en halvkløvning der et stykke av veden er teljet bort for å danne en overgang til selve troet. Dermed får undertaket en naturlig oppkant å avslutte torven mot. I Hallingdal og andre bygder var det vanlig å avslutte gavlkanten med firhugne stokker, "krossflak", som ble sammenbladet i kryss over mønet. Slike kantstokker på gavlene kunne også kalles "sviller" eller "ringved", og i Etne kaltes de "verlæsingar" (av "lås") fordi de stengte for vær og vind. I noen vestlandsstrøk, og kanskje flere steder langt tilbake, ble de oppstikkende endene skåret til i form av horn – antagelig en skikk med utspring i magiske forestillinger. Slike løsninger kan ha vært forløpere for egentlige vindskier i form av tynnere bord, som ble vanlige i nyere tid.
"Vindskier" av ett eller flere bord festet til åsender, gavlsperrer eller krossflak er antagelig en nokså ny foreteelse. Oftest har de mest en estetisk funksjon, som i Gudbrandsdal og Setesdal, hvor brede vindskier ble festet med overkanten i samme nivå som taktroet. Vindskier omtalt i kilder fra middelalderen var antagelig planker som hang på "kolver" utenfor kanten av bordtaket, omtrent som torvvoler. Etter at sagskårne bord ble tilgjengelige, ble det vanligere å trekke vindskiene opp foran torvskiktet, ofte med flere bord i høyden, det ene utenpå det foregående. Overgang fra kantsteiner til vindskier skjedde nokså sent i Hornindal, ifølge Melheim: «I seinare tid har det istaden for steinar vorte spikra på bord-listor på sidekantane av taket slik at dei laga ei slir kring torv- og never-kanten, vindskeid eller vindskide».
I Gudbrandsdal kunne torvtekkingen stå helt uten beskyttelse langs gavlkantene, men da ble det ytterste partiet med torv særlig omhyggelig lagt. Torvstykkene kunne bli stablet på høykant for å forsterke kanten.
Torv.
Torvlaget var gjerne fra 12 til 20 cm tykt, med 15 cm som et gjennomsnitt. Idealet skal etter den allment kjente tradisjonen ha vært to lag torv, nederst med gresset ned og øverst med gresset opp. I stor utstrekning ble oppskriften forenklet til ett tykt lag «med grassvorden ned mot nevra og molda upp», som så ble jevnet og utfylt med løs jord.(Melheim 1933) Ved omlegging av gamle tak ble den gamle toven mellomlagret i hauger på taket. Den ble lagt ut igjen som en blanding av torvklumper og løs jord.
Det var best å bruke godt gressbundet torv for å hindre uttørking, siging og erosjon. Men ellers spriker tradisjonsstoffet og litteraturen med hensyn til hva slags torv som ble foretrukket. Myrtorv har vært anbefalt som mindre aggressiv mot neveren, mens annen torv, særlig i fjellstrøk, sies å tære bort neveren raskt. Men myrtorv vil krympe ved tørking og danne sprekker som må etterfylles. Sandrik morenejord ble av mange regnet som den beste taktorven. Det vanlige har nok vært å stikke torv på nærmeste eng eller voll, uten å ta spesielle hensyn til jordarten. Uppstad forteller at torv ble tatt på selve tuften når et nytt hus ble satt opp, og at man ellers hentet torv «her og der», gjerne god matjord. Det er kjent fra Hornindal at torv «vart ikkje teke på serleg turre plassar, men heller ikkje på våte myrer». Fra Nordfjord refererer Hjelmeland at «torven ble tatt på tørrmark, helst var det lyngtorv; myrtorv dudde ikke».
Bygningsforskeren Jon Bojer Godal har ved å undersøke gamle tak funnet at det var vanlig mange steder å legge et beskyttende skikt nederst mot neveren, deretter et lag mineraljord med mye stein, og øverst et lag torv. Det nederste verneskiktet kunne bestå av husmose (Hylocomium splendens). Mosen inneholder garvesyre som gjør den motstandsdyktig mot råte, og den beskytter neveren mot skade på grunn av skarp stein i jordlaget over. Som verneskikt ble også brukt råhumus fra fjellfuruskog, som både drenerte og beskyttet mot mekanisk skade.
Torvene ble stukket i omtrent kvadratiske stykker, opptil 30–40 cm på hver kant. De måtte ikke være tyngre enn et rimelig løft, og størrelsen måtte avpasses etter fastheten, slik at de ikke smuldret opp under transport og håndtering. Tykkelsen avhang av jordart og gress-slag, og avgjorde dermed om det trengtes ett eller to lag. 7–10 cm var ideell tykkelse. Legging av torv måtte foregå i takt med nevertekkingen, nedenfra og oppover. Første lag torv måtte raskt på plass før neveren kom i ulage. Stykkene ble lagt kant i kant, og sprekker ble fylt med jordklumper og løs jord. Enten det var et ordnet torvlag øverst, eller mest løs jord med torvklumper, var det tilstrekkelig med røtter og frø til at stedegen vegetasjon raskt etablerte seg og dannet fast torv.
Stedlige engvekster fulgte med og overlevde på taket. Men langvarig tørke kunne svekke vegetasjonen slik at jorden tørket og smuldret opp, for så å bli erodert av vind og regn. Til sikring mot tørke og erosjon har det noen steder vært plantet inn særlig seiglivede vekster som "fjellkaur" eller "rosenrot" (sedum roseum), "smørbukk" (sedum maximum), "svenskeløk" (allium fistolosum) eller "takløk" (sempervivum tectorum). Den praktiske betydningen var kanskje mindre viktig enn de magiske forestillingene som knyttet seg til de spesielle takplantene, for eksempel at de kunne forhindre brann og lynnedslag. Melheim undersøkte takfloraen i Hornindal og fant bare Sedum roseum utplantet på takene, men til gjengjeld alltid plantet, og på svært mange tak. «Når han var planta i det heile på 15 våningshus og berre 2 andre hus, so syner det kva hus som var mest vyrde. Eg spurte alltid etter kvifor dei hadde planta 'Systergras' (som planten ålment vert kalla i Hornindal) på taket; men det var ingen som vilde vera ved nokon grunn. Sume sa det var fordi planten var so vakker, sume fordi gamle-bestefar hadde ynskt det, sume ogso fordi grannen hadde det slik. Mange trudde dei synte meg noko reint uvanleg; 'for den har eg henta nord i fjella'».
Vegetasjonen på torvtak.
Torvlaget bør være 150 mm tykt. Som torv kan brukes vanlig stukket gresstorv med tett rotsystem. Mange gartnerier og gårdbrukere har nå spesialisert seg på å levere torv til tak. Den kan leveres i ruller som heises opp på taket og rulles ut. Man kan også få veksttorv i nettingsekker tilsatt gressfrø som bare legges utover taket og vannes. Eller man kan bruke plastkassetter som fylles med veksttorv, besåes og får spire på bakken, for deretter å bli utplassert på taket. Kassetter kan brukes i hellinger opp til 35 grader.
Når torven flyttes fra marken til taket får den helt andre vekstbetingelser, og taket som biotop gjennomgår en forandring. Jordsmonnet blir mye grunnere og mer utsatt for uttørking. I mange tilfeller vil takhellingen gjøre plantene mer eksponert for solstråling enn på opprinnelig voksested. Torvtaket vil derfor gjennomgå en forandring og tilpasse seg de nye forholdene. Noen plantearter forsvinner og erstattes av andre. I overgangstiden kan det være nyttig med litt vanning for å gi tid til denne forandringen. Det kan da lønne seg å hente hardføre gressorter som f. eks. svingel, som tåler grunt jordsmonn og uttørking bedre enn de fleste andre gressorter. Man kan også sette ut ville stemorsblomster (viola tricolor), som trives utmerket på torvtak. Det lønner seg å sette plantene ut på den delen av taket som vender mot fremherskende vindretning, slik at plantene frør seg med vinden.
En utvikling tidlig i takets levetid mot skrinnere tak med dominerende innslag av mose er normalt og kan sees langs alle våre dalfører hvor torvtak er i utstrakt bruk.
Torvtak og snølast.
Torv (tung tekking) utgjør den betydeligste delen av den totale konstruksjonsvekten. Man skulle derfor anta at torvtak var mer utsatte for snøvekt/snølast siden snøen ikke siger av, men blir liggende snøperiodene igjennom. I virkeligheten forholder det seg motsatt. Under dimensjoneringen av den bærende del av konstruksjonen må man ta hensyn til dette. Den skal bære seg selv + tekkingen + forventet snølast. I tillegg til dette skal der legges inn en sikkerhetsreserve. Den er satt til 100 %. Erfaringsmessig varierer snømengdene sterkt i de ulike deler av landet og derfor varierer kravene til konstruksjonsstyrke tilsvarende. Tak med lett tekking og tak med tung tekking skal i prinsippet tåle samme snølast. Men på grunn av byggeforskriftenes krav til sikkerhetsmargin, som er innebygget i beregningsreglene, vil torvtaket tåle en del mer.
Torvtak og brannfare.
Tradisjonell torvtakkonstruksjon, lett modifisert med moderne tettesjikt i stedet for nevertekking. Isdannelse ved raftet kan skje i perioder under null grader fordi vannsiget i torven ikke lenger mottar varme innenfra når det passerer ytterveggen.
Isolert og luftet torvtak på moderne bindingsverkshus. Her unngås isdannelse ved raftet, mineralullisolasjonen gir bedre gjennomlufting på kalde dager og beskytter mot gjennombrenning.
Tørt gress på torvtak med røykpipe gir en litt øket risiko for brann. Ifølge byggeforskriften skal taktekking på brennbart underlag være utført i klasse Ta. Torvtak tilfredsstiller ikke dette kravet. Torvtak tillates likevel når faren for smittebrann er liten, som i områder med minst 8 m mellom husene.
Tradisjonelt var det vanlig å sette ut planter med saftfulle blader nær skorsteinen for å unngå at gnister skulle fatte i gresset på taket. Vanlige planter som ble benyttet var rosenrot ("Rhodiola rosea") og taklauk ("Sempervivum tectorum"). I følge folketradisjonen ble dette etterhvert til forestillingen om at de også beskyttet mot lynnedslag.
Vanninntrenging i torvtak.
Om sommeren har klassiske torvtak med torv og never vist en god evne til å holde tett. Om vinteren kan en imidlertid oppleve at vann renner på innsiden av langveggene. Årsaken er at et torvtak er et «varmt tak». Det innebærer at varmen fra oppholdsrom under trenger opp i torven og smelter snø som ligger på taket. Smeltevannet renner nedover i torven og følger neverskiktet mot langveggen. Når vannet passerer veggen blir taket kaldt og utenfor veggen fryser vannet i toven og danner en isvoll. Over langveggen danner det seg en dam og når denne blir høy nok finner den vei opp under neveren og inn. Denne egenskapen ved torvtak har ført til mye råte og reparasjoner. Disse problemene er betydelig redusert i moderne torvtak med mineralullisolasjon og grunnmurplater som tetteskikt.
Torvtak med mineralullisolasjon.
Torvtak binder bygningene til terrenget. Ål i Hallingdal.
Siden begynnelsen av 1980-tallet tok man i Norge mange steder i bruk isolert torvtak på luftet taktro. Torven ble brukt på samme måte som enhver annen tekking og bygget opp av en vanntett membran underst mot taktroen, deretter et lag med 5 cm fast mineralullisolasjon og deretter et lag torv.
Restaurering av torvtak, med eller uten never?
Torvtak gikk ut av den vanlige byggeskikken på 1900-tallet, men var fortsatt etterspurt av kulturminnevernet, friluftsmuseene og hytteeiere. De la størst vekt på utseendet og glemte at et ekte torvtak egentlig er et nevertak. Never var dyr og vanskelig å skaffe, og nevertekking arbeidskrevende. Mange så den mest som et nødvendig onde som det gjaldt å erstatte med noe mer praktisk. Derfor ble det lett etter materialer som kunne gi et tett underlag for torven til rimeligere pris. Også museene og kulturminnevernet gikk over til å vedlikeholde torvtak med erstatningsmaterialer.
Undertekking med tjærepapp ble tidlig tatt i bruk, men viste seg mindre holdbar enn never. Asfaltpappen som avløste tjærepapp på 1900-tallet, var enda dårligere egnet, ettersom den sure torven raskt brøt ned asfalten. Mange nye og «vedlikeholdsfrie» materialer ble prøvd med vekslende hell. Bølgeplater av eternit ble vanlige i etterkrigstiden og var vanntette nok, men var utsatt for frostsprengning og siging. Norsk produksjon opphørte i 1978 på grunn av helsefarlig asbestinnhold. Tynne plastfolier ble forsøkt og forkastet, mens grunnmurplast har vist seg anvendelig. Dette ble nesten enerådende fra 1970-årene, også på fredede hus og museumshus. Det varierte imidlertid hvorvidt man la never langs kantene for å skape et tradisjonelt utseende.
Mot slutten av 1980-årene ble museumsfolk og antikvarer klar over at det ikke var nok å ivareta utseendet, men at de også måtte ta vare på kunnskapene om hvordan ting ble gjort – såkalt "handlingsbåren kunnskap". Riksantikvaren har siden 1990 gjennomført et program for vern og istandsetting av middelalderhus, der torvtakene systematisk er reparert med never. Også de ledende friluftsmuseene har gjennom 1990-årene gjenopptatt tradisjonen med nevertak for å holde kunnskapene ved like og formidle autentiske torvtak.


Toksoplasmose hos sau.
Toksoplasmose er en sykdom som kan angripe sau. Den skyldes en parasitt som også kan smitte til mennesker og Toksoplasmose er derfor å regne som en zoonose. Se også Toksoplasmose hos mennesker. Hovedvert for parasitten er tamkatt, ingen andre enn kattedyr gir fra seg parasitteggene.
Forekomst.
Skader av denne parasittinfeksjonen er påvist hos mennesker, pattedyr, fugler og krypdyr. Hos menneske er denne katteparasitten årsak til minst 29 aborter eller alvorlig hjerneskade hvert år, tamkatt er derfor det dyret som indirekte forårsaker flest dødsfall i Norge. I Norge er skadene spesielt vanlig hos sau men også hos gris og mange andre pattedyr. Infeksjon hos sau er vanligere i lavtliggende og nedbørsrike områder enn tørrere høyereliggende. Den er også mer utbredd i milde enn i kalde strøk.
I en undersøkelse av norske lam på 90-tallet fant man at 18% av lammene testet positivt for antistoffer mot parasitten. Slike lam ble funnet i 44% av besetningene. Til sammenlikning fant man bare antistoffer hos 2% av slaktegriser.
Symptom.
En svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau. Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet. Andelen søyer i flokken som kaster samme år grunnet Toksoplasmose kan variere sterkt. Kastingen skjer hovedsakelig 3-4 uker før lamming, selv ved tidlig infeksjon. Ved tidlig infeksjon kan også fosteret dø, gå i oppløsning og bli tatt opp (resorbert) i sauen. Derfor kan infeksjon i flokken også vise seg som at mange av søyene tilsynelatende har gått lamtomme.
Andre symptom er at etterbyrden ikke slipper og byrd-betennelse.
Årsak.
Parasitten Toxoplasma gondii. Har dyr i katteslekten som naturlig vert. Parasitteggene finnes i kattens avføring. Denne avføringen på beite eller i fôr er trolig viktigste smittekilde for sau. Smittekimet kan holde seg opptil 1,5 år i fuktig miljø. Tåler også nedfrysing til -20C over kortere tidsrom.
Behandling.
Når aborteringen tar til, er dette oftest så sent i drektighetsperioden at skaden allerede har skjedd. Samtidig vil søyer som på dette tidspunktet blir infisert, være kommet så langt at infeksjonen ikke vil ha skadevirkninger på fosteret.
Forebygging.
Det er ikke nødvendig med nedslakting av søyer som har hatt toksoplasmose, da tidligere sykdom gir immunitet. Smittefaren er større på beite nær gårdstun med katt. Hvis flokken er delt omkring parring av fôringsårsaker, bør de eldste søyene være de som beiter nærmest tunet. De yngste søyene kan også få redusert smittefaren ved å bruke høy i steden for silo.
Smittefaren er størst om vinteren, som kan skyldes at sauene da ofte slippes ut nærmere gårdstunet. Katter bør ikke slippe inn i sauefjøset.


Vibriose.
Vibriose er en sykdom hos sau som i våre dager er sjelden.
Vibriose kan også knyttes til sykdommer på fisk som er forårsaket av Listonella (Vibrio) anguillarum – klassisk vibriose eller Vibrio salmonicida – kaldtvannsvibriose, også kjent som hitrasjuke.
Symptom.
Kan gi kasting (abortering) hos søyer. Kastingen kommer helst den siste måneden før lamming. Søyene viser få sykdomstegn før kasting. Av og til kan de være nedstemte, kjønnsåpningen kan være oppsvulmet og med utflod i dagene før kasting. Etterpå kan noen av søyene få byrdbetennelse, men vanligvis kvitter søyene seg raskt med infeksjonen.
På fisk gir bakterien en hemorragisk septikemi med ekstensive innvendige blødninger som fører til alvorlig anemi. Dette er alvorlige infeksjoner som angriper mange ulike fiskearter.


Onkel Toms hytte.
"Onkel Toms hytte" (engelsk: "Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly") er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.
Hovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.
"Onkel Toms hytte" var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet – den mest solgte boken etter "Bibelen" – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».
Boken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i "Onkel Toms hytte" i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».
Kilder til romanen.
Interiør fra den «ekte» Onkel Toms hytte, nemlig Riley House i Bethesda i Maryland. Her bodde slaven og predikanten Josiah Henson som inspirerte Harriet Beecher Stowe til å skrive sin berømte bok.
Harriet Beecher Stowe (1872), basert på et oljemaleri av Alonzo Chappel.
Stowe, en Connecticutfødt lærer ved Hartford Female Academy og aktiv abolisjonist, skrev romanen som et svar på Fugitive Slave Act som ble vedtatt i 1850 og som straffet dem som hjalp rømte slaver og reduserte rettighetene både for rømte og frigitte svarte. Boken ble hovedsakelig skrevet i Brunswick der hennes mann, Calvin Stowe, underviste ved sitt alma mater, Bowdoin College.
Stowe fikk inspirasjon til å skrive romanen fra Josiah Hensons selvbiografi. Josiah Henson var en svart mann som levde og arbeidet på en 14,8 km² stor tobakkplantasje i North Bethesda, Maryland, eid av Isaac Riley. Henson rømte fra slaveriet i 1830 ved å flykte til Øvre Canada (nå Ontario) og ble værende der for å hjelpe andre rømte slaver med å komme seg dit og bli selvforsørgende. Der skrev han også sine memoarer.
Harriet Beecher Stowe sa senere at Hensons memoarer inspirerte henne til "Onkel Toms hytte". Da Stowes bok fikk oppmerksomhet, gav Henson på nytt ut sin bok med tittelen "The Memoirs of Uncle Tom" og reiste mye rundt i Europa og Amerika. Stowes roman «lånte ut» navnet til Hensons hus – Onkel Toms hytte, en historisk plass nær Dresden, Ontario – som siden 1940 har vært et museum. Den faktiske hytten som Henson bodde i som slave finnes fremdeles i Montgomery County, Maryland.
"American Slavery As It Is: Testimony of a Thousand Witnesses", en bok skrevet av Theodore Dwight Weld og søstrene Grimké, identifiseres også som en kilde til en del av materialet. Stowe sa også at hun baserte boken på et antall intervjuer hun gjorde med rømte slaver da hun bodde i Cincinnati, Ohio, på den andre siden av Ohioelven fra slavestaten Kentucky. I Cincinnati hadde Underground Railroad abolisjonistsympatisører og hjalp rømte slaver med å flykte fra sør.
I boken "A Key to Uncle Tom's Cabin" fra 1853 forteller Stowe om hvordan hun ble inspirert til boken og hvilke kilder hun brukte. Hun skrev denne faktaboken for å støtte opp under påstandene sine om slaveriets ondskap. Senere forskning har imidlertid vist at hun faktisk leste mange av bøkene hun siterte der først etter at hun publiserte romanen.
Utgivelse.
"Onkel Toms hytte" ble først publisert som en 40-ukers serie i "National Era", et abolisjonistisk tidskrift, med start 5. juni 1851. På grunn av seriens popularitet ble Stowe kontaktet av John Jewett, bokens senere utgiver, med forespørsel om å lage en bok av fortellingen. Stowe stilte spørsmål om noen virkelig ville lese romanen som en bok, men gikk til slutt med på forslaget.
Overbevist om at boken ville bli populær, tok Jewett den på den tiden uvanlige beslutningen om å la seks helsides illustrasjoner av Hammat Billings graveres i den første utgaven. Da romanen ble publisert i bokform den 20. mars 1852, ble hele opplaget raskt utsolgt. Flere andre versjoner ble raskt trykt opp – inklusiv en spesialversjon med 117 bilder av Billings.
Det første året etter at boken ble gitt ut, solgte den eksemplarer. Den ble senere den mest solgte romanen i verden på 1800-tallet – mest solgt etter "Bibelen" – med oversettelser til alle de store språkene. Romanen ble også oversatt til dansk og norsk flere ganger, til norsk allerede i 1853 under tittelen "Onkel Toms hytte eller Negerlivet i de amerikanske Slavestater". Et antall av de tidlige opplagene hadde en introduksjon skrevet av James Sherman, en prest fra Kongregasjonalistkirken i London, som var kjent for sine abolisjonistiske synspunkter.
"Onkel Toms hytte" hadde like stor suksess i England som i USA. Det første opplaget i London kom i mai 1852 og ble solgt i eksemplarer. I løpet av noen år sirkulerte over 1,5 millioner eksemplarer av boken i England. De fleste av dem var imidlertid piratkopier, noe som også skjedde i USA.
Eliza rømmer med sin sønn, Tom selges «nedover elven».
Illustrasjon fra første utgaven som viser da Eliza ble solgt og forteller til Tom at hun har tenkt å flykte.
Boken begynner med bonden Arthur Shelby, fra Kentucky, som er i ferd med å miste gården sin på grunn av gjeld. Til tross for at han og hans kone, Emily Shelby, synes de er vennlige mot slavene sine, bestemmer Shelby seg for å samle sammen de pengene han trenger ved å selge to av slavene – Onkel Tom, en middelaldrende mann med kone og barn, og Harry, sønnen til Emily Shelbys rengjører Eliza – til en slavehandler. Emily Shelby misliker dette ettersom hun hadde lovet Eliza at sønnen aldri skulle selges. Emilys sønn, George Shelby, vil ikke se Tom bli solgt, ettersom han ser på Tom som en gammel venn og mentor.
Tom blir slått av Simon Legree
Da Eliza overhører herr og fru Shelby diskutere planene om å selge Tom og Harry, bestemmer hun seg for å rømme sammen med sitt barn. Ikke på grunn av at hun har blitt utsatt for mishandling, men av frykt for å miste sitt eneste overlevende barn – hun hadde allerede mistet to i spontanaborter. Eliza forsvinner samme natt og etterlater en lapp til fru Shelby med bønn om tilgivelse.
Samtidig som alt dette skjer, plasseres Onkel Tom på en elvebåt som setter kurs nedover Mississippielven. Mens Tom er ombord treffer han, og blir venn med, en ung hvit jente som heter Eva. Da Eva ramler overbord redder Tom henne fra å drukne, og i takknemlighet kjøper jentas far, August St. Clare, Tom og tar ham med til deres hjem i New Orleans. I løpet av denne perioden blir Eva og Toms forhold dypere på grunn av den kristne troen de begge deler.
Elizas familie jages, Toms liv hos St. Clare.
Mens Eliza er på flukt, treffer hun mannen sin, George Harris, som også nylig hadde rømt. Sammen bestemmer de seg for å prøve å ta seg til Canada, men en slavejeger ved navn Tom Loker tar opp jakten på dem sammen med sitt mannskap. Etter en stund lykkes Loker og hans menn å fange Eliza og familien hennes, noe som får George til å skyte Loker. Eliza blir redd for at Loker kanskje skal dø, og overbeviser George om å ta ham med til en nærliggende kvekerbosetting for å få medisinsk hjelp.
I New Orleans debatterer Augustine St. Clare slaverispørsmålet med sin nordlige kusine Ophelia, som samtidig som hun er imot slaveriet, har fordommer mot de svarte. St. Clare tror derimot ikke at hun har fordommer, men at hun er slavejeger. I et forsøk på å overtale Ophelia om at hennes syn på svarte er feil, kjøper hun Topsy, en ung svart slave, og ber Ophelia utdanne og oppfostre slaven.
Når Tom har bodd hos familien St. Clare i to år, blir Eva veldig syk. Før hun dør, opplever hun en visjon fra himmelen som hun deler med dem hun har rundt seg. Som en følge av jentas visjon og død bestemmer de andre personene seg for å forandre livene sine. Ophelia lover å kvitte seg med sine fordommer, Topsy sier hun vil oppføre seg bedre, og St. Clare lover å sette Tom fri.
Tom selges til Simon Legree.
Cassy, en annen av Legrees slaver prater med Tom, etter at han har blitt pisket.
Før St. Clare kan oppfylle løftet sitt blir han knivstukket til døde da han forsøker å stanse en krangel. St. Clares kone svikter hans løfte og selger Tom til den onde plantasjeeieren Simon Legree på en auksjon. Legree, som ikke er innfødt sørstatsmann, men innflytter fra nord, tar Tom med til Louisianas landsbygd der han møter Legrees andre slaver, deriblant Emmeline som ble kjøpt samtidig som Tom.
Legree begynner å hate Tom da han nekter å piske sine slavekamerater. Tom blir kraftig mishandlet og Legree bestemmer seg for å ødelegge troen hans på Gud. Tom nekter å slutte å lese "Bibelen" og trøster de andre slavene så godt han kan. Mens han er på plantasjen treffer han Cassy, en annen av slavene, som tidligere hadde blitt skilt fra sine to barn da de ble solgt. Da hun ikke orket å få enda et barn solgt, dreper hun sitt tredje barn.
På dette tidspunktet kommer Tom Loker tilbake i fortellingen, og han har forandret seg etter å ha fått medisinsk hjelp av kvekerne. George, Eliza og Harry har også fått sin frihet gjennom å krysse grensen til Canada. I Louisiana dukker Onkel Tom nesten under i håpløshet da troen på Gud prøves av vanskelighetene på plantasjen. Han får imidlertid to visjoner – én fra Gud og én fra Eva – som fornyer beslutningen hans om å fortsette å være en trofast kristen, til og med inn i døden. Han oppmuntrer Cassy til å rømme, noe hun gjør sammen med Emmeline.
Når Tom nekter å fortelle Legree hvor Cassy og Emmeline har forsvunnet, beordrer Legree mennene sine til å drepe Tom. Den døende Tom tilgir så mennene som hadde slått ham så brutalt. Begge mennene blir ydmyke av personligheten til personen de akkurat har slått ihjel, og blir kristne. Rett før Toms død kommer Arthur Shelbys sønn, George Shelby, for å kjøpe Tom fri, men han kommer imidlertid for sent.
Slutten.
Under båtreisen mot friheten treffer Cassy og Emmeline George Harris' søster, og sammen slår de følge til Canada. Da de har kommet dit, oppdager Cassy at Eliza er hennes forsvunne datter som ble solgt som barn. Nå, når deres familie er samlet, reiser de til Frankrike og senere til Liberia, et afrikansk land som ble opprettet for å ta hånd om tidligere slaver. Der traff de også Cassys bortkomne sønn som også hadde blitt solgt som barn. George Shelby returnerer til Kentucky og frigir alle sine slaver. Han ber dem huske Toms offer og hans tro på kristendommens sanne mening.
Hovedpersoner i "Onkel Toms hytte".
Onkel Tom prater med Eva
Onkel Tom.
Onkel Tom, som er hovedpersonen, ble innledningsvis sett på som den edle, tolerante, kristne slaven. I de senere år har navnet hans blitt et epitet brukt mot afroamerikanere som anklages for å selge seg til de hvite. Stowe ville uansett at Tom skulle være en «edel helt» og en beundringsverdig person. Gjennom hele boken lar han seg ikke utnytte og han står opp for sin tro, og til og med hans fiender beundrer ham med misunnelse.
Eliza.
Eliza er slave og personlig renholder hos fru Shelby. Etter at hun har blitt solgt til slavehandleren Haley, flykter hun nordover med sin femårige sønn. Hennes ektemann, George, finner etter hvert Eliza og Harry i Ohio og emigrerer sammen med dem til Canada, så Frankrike og til slutt Liberia.
Stowe fikk inspirasjon til karakteren Eliza blant annet av en historie som ble fortalt av John Rankin ved Lane Theological Seminary i Cincinnati til mannen hennes Calvin, som var professor ved skolen. I følge Rankin hadde en ung slavekvinne med et barn i armene flyktet over den frosne Ohioelven til byen Ripley og bodd i huset hans på sin vei nordover.
Eva.
Eva, hvis egentlige navn var Evangeline St. Clare, er datter av Augustine St. Clare. Hun kommer inn i fortellingen når Onkel Tom blir fraktet med dampskip til New Orleans for å bli solgt, og han redder den fem-seks-årige jenta fra å drukne. Eva ber sin far om å kjøpe Tom, noe han gjør, og Tom blir senere førstekusk på St. Clares plantasje. Han tilbringer imidlertid det meste av sin tid med den engleaktige Eva.
Eva snakker stadig om kjærlighet og tilgivelse. Hun overbeviser til og med den hardnakkede jenten Topsy om at hun trenger kjærlighet. Hun lykkes til og med å røre hjertet på den sure tanten Ophelia (hennes fars kusine). Enkelte mener at Eva er prototypen til den arketypiske figuren Mary Sue.
Med tiden blir Eva syk. Før hun dør, gir hun en hårlokk til hver og en av slavene og forteller at de må omvende seg til kristendommen slik at de kan treffes i himmelriket. På dødsleiet overbeviser hun sin far om å frigi Tom, men på grunn av omstendighetene blir ikke det han lover virkelighet.
Simon Legree.
En skurkaktig og ond slaveeier – født i nordstatene – hvis navn har blitt synonymt med grådighet. Legrees mål er å demoralisere Tom og ødelegge hans religiøse overbevisning. Romanen avslører at som ung mann hadde han forlatt sin sykelige mor for et liv på sjøen, og at han hadde ignorert brev fra henne hvor hun ba ham om å treffe ham én siste gang på dødsleiet. Han utnytter Cassie seksuelt og setter sitt preg på Emmeline.
Hovedtema.
«Rømlingen er trygge i et fritt land.» Illustrasjon av Hammat Billings for første utgave av "Onkel Toms hytte". Bilde viser George Harris, Eliza, Harry, og Mrs. Smyth etter at de flyktet til frihet.
"Onkel Toms hytte" domineres av ett tema: slaveriets ondskap og umoral, men Stowe vever og inn andre tema som moderskapets moralske myndighet og de muligheter til frelse som gis av kristendommen. I teksten betoner hun koblingene mellom disse og slaveriets grusomhet. Stowe trakk frem temaet med det umoralske i slaveriet på nesten hver side av romanen, og noen ganger endret hun også historiens stemme slik at hun kunne gi en «preken» mot den destruktive naturen ved slaveri (slik som da en kvinne på dampbåten som frakter Tom sørover uttaler at «den verste delen av slaveriet, for meg, er dens onder av følelser og kjærlighet – splittelsen av familier, for eksempel.».) En måte Stowe viste det onde ved slaveriet var hvordan denne «merkelige institusjonen» splittet familier fra hverandre med tvang.
Fordi Stowe så på morsrollen som den «etiske og strukturelle modellen for alt amerikansk liv,» og også mente at kun kvinner hadde den moralske autoriteten til å redde USA fra slaveriets demon, var den moralske kraften og helligheten til kvinner et annet stort tema i romanen. Gjennom karakterer som Eliza, som rømte fra slaveriet for å redde sin unge sønn og til slutt blir gjenforent med hele familien, eller lille Eva, som blir sett på som den «ideelle kristne», viser Stowe hvordan hun mente kvinner kunne redde de rundt seg fra den verste urettferdigheten. Der senere kritikk i kontrast har bemerket at Stowes kvinnelige karakterer ofte er nasjonale klisjeer istedet for realistiske kvinner, ble «betydningen av kvinners innflytelse bekreftet» i romanen, og hjalp til med å bane vei for kvinnerettighetsbevegelser i de etterfølgende tiår.
Stowes puritanske religiøse tro dukker opp i romanens avsluttende og overordnede tema, som er en utforskning av kristendommens natur og viser hvordan hun føler at kristen teologi er fundamentalt uforenlig med slaveri. Dette temaet er mest synlig når Tom oppfordrer St. Clare til å «se bort til Jesus» etter døden til Clares elskede datter Eva. Etter at Tom dør, lovpriser George Shelby Tom ved å si «hvilken ting det er å være kristen.» Fordi kristne tema spiller en så stor rolle i "Onkel Toms hytte" – og fordi Stowes hyppige bruk av direkte autorære interjeksjoner på religion og tro – tar romanen ofte «form av en preken».
Stil.
Eliza krysser den isete elven. Plakat fra 1881.
"Onkel Toms hytte" er skrevet i den sentimentale og melodramatiske stilen som var vanlig i 1800-tallets herregårdsromaner. Verk av denne typen var populære på Stowes tid og hadde en tendens til å vise til kvinnelige hovedpersoner, med en stil som fremmet sympati og følelser hos leseren. Selv om Stowes roman skiller seg fra andre sentimentale romaner gjennom å fokusere på et tema som slaveri, og gjennom å ha en mann som hovedperson, vil hun fremdeles fremkalle spesielt sterke følelser hos leseren, som å få leseren til å gråte over Evas død.
Styrken i disse litterære trekkene kan bedømmes gjennom hvordan samtidens lesere reagerte. Georgiana May, en venn av Stowe, konstaterte i et brev: «Jeg var oppe i går natt etter klokken ett og leste ferdig "Onkel Toms hytte". Jeg kunne ikke forlate boken mer enn jeg kunne forlate et døende barn.» En annen leser beskrives som besatt av boken hele tiden og vurderte å døpe om sin datter til Eva. Tydeligvis påvirket Evas død mange mennesker på denne tiden, for i 1852 ble hele 300 nyfødte jenter i Boston døpt Eva.
Til tross for den positive responsen fra leserene, har litterære kritikere i årtier avvist stilen i "Onkel Toms hytte" og andre sentimentale romaner, ettersom disse bøkene var skrevet av kvinner og så fremtredende behandler «kvinners følelsesladde følelser». En litteraturkritiker uttalte at om romanen ikke hadde handlet om slaveriet hadde «det bare vært enda en sentimental roman», mens en annen beskrev boken som «hovedsakelig en ikke-original dusinroman». George Whicher setter nesen i været i sin bok "Literary History of the United States" gjennom å si at det var «søndagsskolefortellinger» og bestod av «brede uttenkte melodramaer, humor og pathos».
Jane Tompkins forandret imidlertid dette synet på "Onkel Toms hytte" i 1985 med sin bok "In Sensational Designs: The Cultural Work of American Fiction". Tompkins berømmet den sentimentale stilen som mange kritikere tidligere hadde avvist og skrev at sentimentale romaner viser hvordan kvinners følelser har kraft til å forandre verden til noe bedre. Hun mente også at de populære herregårdsromanene fra 1800-tallet, deriblant "Onkel Toms hytte", var merkverdige for sin «intellektuelle kompleksitet, ambisjon og snarrådighet»; og at "Onkel Toms hytte" tilbyr en «kritikk mot det amerikanske samhodet langt mer ødeleggende enn noen levert av bedre kjente kritikere som Hawthorne og Melville.»
Til tross for det forandrede synet på stilen i "Onkel Toms hytte" kan dagens lesere se bokens prosa som litt uforståelig, overdrevet og «til og med latterlig», ettersom boken er skrevet så annerledes sammenlignet med mange moderne romaner.
Reaksjoner på romanen.
"Onkel Toms hytte" har hatt en innflytelse «lik få andre romaner i historien». Da romanen ble publisert gikk det en løpeild av protester fra alle forsvarere av slaveriet, som skrev flere bøker som svar på "Onkel Toms hytte", mens den samtidig fremkalte lovord fra abolisjonister. Ettersom boken var en bestselger, kom den til å påvirke senere tiders lignende protestlitteratur som blant annet "Villmarken" av Upton Sinclair.
Samtidens reaksjoner – i USA og ellers.
Umiddelbart etter publiseringen ble mennesker i sørstatene opprørte over romanen. Boken ble også åpent kritisert av de som støttet slaveriet.
Den bejublede sørstatsforfatteren William Glimore Simms forklarte at verket var fullstendig feilaktig, mens andre kalte romanen kriminell og ærekrenkende. En bokhandler i Mobile, Alabama, ble tvunget til å forlate byen etter å ha solgt romanen og reagerte med å sende truende brev til Stowe, inkludert en pakke med et avskåret øre i. Mange sørstatsforfattere, som Simms, skrev snart egne bøker som reaksjon mot Stowes roman.
Noen kritikere framhevet Stowes mangel på egne erfaringer med livet i sørstatene, noe som, etter deres synsvinkel, ledet til at hun skildret regionen feilaktig. For eksempel hadde hun aldri satt sin fot på en sørstatsplantasje. Imidlertid sa Stowe alltid at karakterene i hennes bøker baserte seg på hendelser fortalt av slaver i Cincinnati, Ohio, der Stowe bodde. Det har blitt fortalt at: «Hun observerte flere førstehånds-hendelser, noe som ledet henne til å skrive [den] kjente anti-slaveromanen. Scener hun observerte på Ohioelven, inkludert å se en kone og mann selges fra hverandre, såvel som aviser, tidsskrifter og intervjuer var materialer som bidro til den kommende handlingen.»
Som svar på denne kritikken publiserte Stowe "A Key to Uncle Tom's Cabin" ("En forklaring til Onkel Toms hytte") som et forsøk på å dokumentere sannheten bak romanens fremstilling av slaveriet. I boken diskuterer Stowe alle større karakterer og forteller om deres motparter fra det virkelige livet samtidig som hun også fordyper sin kritikk av slaveriet ytterligere. Akkurat som romanen, ble "A Key to Uncle Tom's Cabin" også en bestselgende bok. De bør imidlertid bemerkes at samtidig som Stowe mente at "A Key to Uncle Tom's Cabin" dokumenterte hennes tidligere etterspurte kilder så leste hun mange av sine siterte kilder først etter at hun publiserte "Onkel Toms hytte".
Til tross for disse antatte og faktiske mangler i Stowes forarbeid og faktagrunnlag, og til tross for angrep fra de som forsvarte slaveriet, har romanen likevel fascinert mange amerikanere. I følge Stowes sønn spurte Abraham Lincoln, da han traff henne i 1862, «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?» Historikere er uenige om hvorvidt Lincoln faktisk sa dette, og hun nevner ingenting om at Lincoln hadde sagt dette i et brev hun skrev til sin mann et par timer etter møtet. Siden da har mange forfattere verdsatt romanen for dens rolle for å fokusere på nordstatenes uro rundt slaveriets urettferdighet og hjulpet abolisjonistbevegelsen. Nordstatsgeneralen og politikeren James Weaver sa at "Onkel Toms hytte" overbeviste ham om å bli aktiv i abolisjonistbevegelsen.
"Onkel Toms hytte" fikk stor oppmerksomhet i England. Den første Londonutgaven kom ut i mai 1852 og ble solgt i eksemplarer. Interessen for romanen i England kom også på grunn av den antipatien mot USA som fantes der. En fremgangsrik forfatter forklarte: «Den onde lidenskapen som Onkel Tom ble belønnet med i England var ikke hat eller hevn [for slaveriet], men nasjonal sjalusi og nasjonal forfengelighet. Vi har lenge smertes av Amerikas selvforhøyelse – vi er lei av å høre på hennes skryt om at hun er det frieste, mest opplyste landet som verden noensinne har sett. Vårt presteskap hater det frivillige systemet – våre konservative politikere tories (politisk parti) hater hennes demokrater – våre whigs (politisk parti) hater hennes parvenyer (oppkomlinger) – våre radikale hater hennes prosesslyst, hennes frekkhet og hennes ambisjon. Alle partier hyllet fru Stowe som en opprører fra fienden.»
Charles Francis Adams, den amerikanske ambassadøren i Storbritannia under den amerikanske borgerkrigen, hevdet senere at: «"Onkel Toms hytte; eller Livet blant negrene i Nordamerikas slavestater", publisert i 1852, utøvde gjennom tilfeldige omstendigheter en mer umiddelbar, betydelig og dramatisk verdensinnflytelse enn noen bok som noensinne hadde blitt trykt tidligere.»
Boken har blitt oversatt til mange språk, inkludert kinesisk og amharisk. Boken var så mye lest at psykologen Sigmund Freud rapporterte et antall pasienters sadistiske tendenser, som han trodde kom etter å ha lest om piskede slaver i "Onkel Toms hytte".
Litterær betydning og kritikk.
Som den første bredt leste politiske romanen i USA påvirket boken utviklingen av ikke bare den amerikanske litteraturen, men også protestlitteratur generelt. Senere bøker som har "Onkel Toms hytte" å takke er for eksempel "Villmarken" av Upton Sinclair og "Stille vår" av Rachel Carson.
Til tross for den ubestridte betydningen er den populære oppfatningen av "Onkel Toms hytte" «som en blanding av barns fabler og propaganda.» Romanen har også blitt avvist av et par litteraturkritikere som «bare en sentimental roman», mens kritikeren George Whicher konstaterte at «Nothing attributable to Mrs. Stowe or her handiwork can account for the novel's enormous vogue; its author's resources as a purveyor of Sunday-school fiction were not remarkable. She had at most a ready command of broadly conceived melodrama, humor, and pathos, and of these popular cements she compounded her book.» («Ingenting som kan tillegges til fru Stowe eller hennes arbeid kan redegjøre for romanens enorme mote; forfatterens ressurser som en leverandør av søndagsskolefiksjon var ikke bemerkelsesverdig. Hun hadde høyest en tilgjengelig kontroll over et bredt ekteavlet melodrama, humor, og patos, og av disse populære bindeverkene komponerte hun sin bok»)
Andre kritikere har imidlertid hyllet romanen. Edmund Wilson hevdet at «Å oppdage sin egen modenhet til "Onkel Toms hytte" kan [...] vise seg å være en skremmende opplevelse.» Jane Tompkins hevdet at romanen er en av USAs klassiske verk og lurer på om ikke mange litterære kritikere avfeier boken på grunn av at den helt enkelt var for populær på sin tid.
I løpet av årene har forskere lagt frem en rekke teorier om hva Stowe forsøkte å si med romanen, bortsett fra de åpenbare temaene, som å fordømme slaveriet. Stowe, som var en hengiven kristen og aktiv abolisjonist, uttrykte eksempelvis mange av sine religiøse forestillinger i romanen. Enkelte forskere har ment at Stowe med sin roman fremstilte et forsøk på å løse de moralske og politiske dilemmaene som plaget mange slaverimotstandere: hvorvidt man var berettiget til å utføre forbudte handlinger om disse var ment for å motarbeide noe ondskapsfullt. Var bruk av makt for å motvirke slaveriet moralsk forsvarlig? Hvilken av Stowes karakterer burde man forsøke å etterligne, den passive Onkel Tom eller den trassige George Harris? Stowes løsning lignet på Ralph Waldo Emersons: Guds vilje fulgte man om hver enkelt person oppriktig undersøkte sine prinsipper og handlet i tråd med disse.
En del litteraturforskere har også hevdet at romanen uttrykker «Free Soil-bevegelsens» verdier og idéer. I følge den tolkningen personifiserer George Harris det frie arbeidets prinsipper, mens den komplekse karakteren Ophelia representerer de nordstatene som fordømte alle kompromisser om slaveriet. Dinah utgjør sammen med sin lidenskap en skarp kontrast til Ophelia. I løpet av romanens gang forvandles Ophelia, akkurat som det republikanske partiet (tre år senere) forklarte at nordstatene måtte forvandle seg selv og stå opp for sine anti-slaveri-prinsipper.
Man kan også skille ut en del feministisk teori i Stowes bok, der romanen fungerer som en kritikk av slaveriets patriarkale natur. For Stowe utgjorde slektskapsrelaterte snarere enn paternalistiske relasjoner mellom herre og slave familiens grunn. Stowe betraktet videre nasjonal solidaritet som en utstrekning av en persons familie; nasjonalitetsfølelser stammer derfor fra at man tilhørte samme rase. Hun talte således for afrikansk kolonisering for befridde slaver fremfor integrering i det amerikanske samfunnet.
Boken har også blitt tolket som et forsøk på å omdefinere maskulinitet som et nødvendig steg mot avskaffelsen av slaveriet. I følge dette synspunktet hadde abolisjonistene begynt å motsette seg idealet med aggressive og dominante menn som 1800-tallets erobrings- og koloniseringånd hadde oppmuntret til. For å forandre oppfatningen om mannlighet, slik at man kunne motsette seg slaveri uten å risikere sitt eget selvbilde eller stilling i samfunnet, tok en del abolisjonister til seg prinsipper fra suffragettbevegelsen og, kristendommen, og hyllet menn for samarbeid, medfølelse og medborgerlig ånd. Andre personer innen abolisjonistbevegelsen talte den mer konvensjonelle, aggressive mannlige linjen. Alle mannlige karakterer i Stowes roman representerer en av disse mannstypene.
Stereotyper blir skapt og popularisert.
Sam, en annen av St. Clares slaver
I de senere tiårene har forskere og lesere kritisert boken for det de oppfatter som rasistiske beskrivelser av bokens svarte figurer, spesielt med hensyn til disses opptreden, tale og oppførsel, såvel som Onkel Toms passive tilbøyelighet hvor han aksepterer sin skjebne. Bokens innføring og bruk av vanlige stereotyper av afro-amerikaner er viktig fordi "Onkel Toms hytte" var verdens mest solgte roman på 1800-tallet. Som et resultat av dette har boken, såvel som dens illustrasjoner og tilhørende dramatiseringer, hatt en stor rolle i prosessen med å innprente disse stereotypene i den amerikanske bevisstheten.
I de senere tiårene har disse negative assosiasjonene i stor grad overskygget "Onkel Toms hytte"s historiske betydning som et «avgjørende anti-slaveri-verktøy». Denne forandringen i synet på boken har sine røtter i en tekst av James Baldwin med tittelen «Everybody's Protest Novel». I denne teksten kaller Baldwin "Onkel Toms hytte" for en «veldig dårlig roman» som er rasistisk uintelligent og estetisk grov.
På 1960- og 1970-tallet angrep Black Power og Black Arts Movement boken og hevdet at Onkel Tom var involvert i «rasemessig forræderi» som gjorde at enkelte betraktet Tom som verre enn de verste slaveeierne. På samme tid ble også kritikken av andre stereotyper i boken intensivert.
Senere har forskere som Henry Louis Gates jr. begynt å revurdere "Onkel Toms hytte" og hevder at den er et «sentralt dokument i de amerikanske raserelasjonene og en viktig moralsk og politisk undersøkelse av disse relasjonenes karakter».
Under afroamerikanernes frigjøringskamp på 1950- og 1960-tallet, var «Uncle Tom» et skjellsord som de aktivitisk innstilte brukte om dem de oppfattet som servile overfor de hvite.
Anti-Tom-litteratur.
Som en reaksjon på "Onkel Toms hytte" publiserte forfattere fra det sørlige USA en rekke bøker for å rakke ned på Stowes roman. Denne såkalte «anti-Tom-litteraturen» hadde i allmennhet en positiv innstilling til slaveriet og hevdet at de forhold som Stowes bok inneholder er overdrevne og feilaktige. Romaner i denne genren har en tendens til å inneholde en godhjertet, hvit, patriarkalsk herre og en kysk kone, som begge hersker over barnelignende slaver på en god plantasje som fungerer som en forlengelse av familien. Romanene har implisitt eller åpent hevdet at afro-amerikanere er et infantilt folkeslag som ikke klarer å leve sine liv uten direkte tilsyn fra hvite mennesker.
Blant de mest velkjente anti-Tom-bøkene er "The Sword and the Distaff" av William Gilmore Simms, "Aunt Phillis's Cabin" av Mary Henderson Eastman og "The Planter's Northern Bride" av Caroline Lee Hentz. Hentz var nær venn med Stowe mens de begge bodde i Cincinnati. Simms bok ble utgitt noen måneder etter Stowes', og den inneholdt en rekke avsnitt og diskusjoner som bestrider Stowes bok og hennes syn på slaveri. Hentzs roman fra 1854, som ble leste av mange i sin tid, men som i dag stort sett er glemt, gir et forsvar for slaveriet fra en nordstatskvinnes perspektiv, en kvinne som er datter til en abolisjonist og som gifter seg med en slaveeier fra sør.
I tiåret mellom publiseringen av "Onkel Toms hytte" og begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen ble det publisert mellom 20 og 30 «anti-Tom-bøker». Blant disse finnes også to romaner med tittelen "Uncle Tom's Cabin As It Is", én av W.L. Smith og én av C.H. Wiley, og en bok av John Pendleton Kennedy. Over halvparten av disse bøkene ble skrevet av hvite kvinner, og Simms kommenterer ved ett av tilfellene den «tilsynelatende poetiske rettferdighet[en] i at nordstatskvinnen (Stowe) besvares av en sørstatskvinne».
Dramatiseringer.
Plakat fra 1886 for «Stetson's "Uncle Tom's Cabin».
«Tom-showene».
Selv om "Onkel Toms hytte" var den romanen som solgte best på hele 1800-tallet, var det langt flere amerikanere som på den tiden så på fortellingen som et skuespill og en musikal enn som en bok. Eric Lott anslår i sin bok "Uncle Tomitudes: Racial Melodrama and Modes of Production" at minst tre millioner mennesker så disse skuespillene, noe som er ti ganger så mange som antall bøker som ble solgt de første årene.
På grunn av de svake lovene om opphavsrett begynte sceneproduksjoner som baserte seg på "Onkel Toms hytte" å vises allerede da fortellingen ble publisert. Stowe nektet, på grunn av sin puritanistiske mistillit til teatrene generelt, å gi tillatelse til disse dramatiseringene selv om hun etter hvert gikk for å se George Aikens versjon, og ifølge Francis Underwood var «glad» i Caroline Howards portrettering av Topsy. Stowes avslag førte til at «feltet var åpent» for en rekke andre dramatiseringer, noen utført av politiske grunner og andre av rent kommersielle formål.
Alle «Tom-showene» synes å ha inneholdt elementer av melodrama og «mørkhudete» narrer. Disse oppsettingene skilte seg enormt politisk sett – visse reflekterte Stowes egen anti-slaveri-innstilling, mens andre var nøytrale eller til og med for slaveriet. Mange av produksjonene inneholdt nedsettende, rasistiske karikaturer av svarte mennesker, og en rekke av produksjonene inneholdt sanger av Stephen Foster, deriblant «My Old Kentucky Home», «Old Folks at Home» og «Massa's in the Cold Ground». De mest velkjente «Tom-showene» var de som ble skrevet av George Aiken og H.J. Conway.
De mange sceneproduksjonene av "Onkel Toms hytte" «dominerte den nordre populærkulturen [...] i flere år» på 1800-tallet og skuespillene ble fremdeles fremført på begynnelsen av 1900-tallet.
Filmer.
Det har blitt laget flere filmeversjoner av "Onkel Toms hytte". De fleste ble laget under stumfilmæraen – på den tiden var "Onkel Toms hytte" den mest filmede fortellingen. At den ble mye filmet i denne perioden kom av bokens og stykkenes vedvarende popularitet, noe som gjorde at publikum alt kjente til handlingen, som igjen gjorde det enklere for filmene å bli forstått uten tale.
Den første filmversjonen av "Onkel Toms hytte" var en av de tidligste filmene i «full lengde», selv om «full lengde» på den tiden betydde mellom 10 og 14 minutter. Denne filmversjonen fra 1903, regissert av Edwin S. Porter, brukte hvite skuespillere med «blackface» (svertede ansikter) til de fleste rollene og svarte skuespillere bare som statister. Den var tydelig lik mange av Tom-stykkene fra tidligere årtier og presenterte et stort antall svarte stereotyper, som å la slavene danse i nesten alle sammenhenger, inklusiv på en slaveauksjon.
a>s 1903-versjon av "Onkel Toms hytte", som var en av de første filmene i full lengde. Stillbildet viser Eliza som forteller Onkel Tom at hun har blitt solgt og at hun flykter for å redde barnet.
I 1910 regisserte Vitagraph Studios en tre-rullers produksjon av J. Stuart Blackton som ble bearbeidet av Eugene Mullin. I følge avisen "The Dramatic Mirror" innebar denne filmversjonen et fremskritt for filmkunsten og det var, i følge avisen, første gang at et amerikansk selskap ga ut en dramatisk film på tre ruller. Til da hadde filmer i «full lengde» vart i 15 minutter, og hadde bare inneholdt én filmrull. Filmen hadde skuespillere som Florence Turner, Mary Fuller, Edwin R. Phillips, Flora Finch, Genevieve Tobin og Carlyle Blackwell sr.
I løpet av de følgende to tiårene ble ytterligere minst fire filmtolkninger produsert. Den siste stumfilmversjonen kom i 1927 og ble regissert av Harry A. Pollard, som hadde spilt Onkel Tom i en versjon av "Onkel Toms hytte" fra 1913. Filmen var to timer lang, tok over ett år å spille inn og var den tredje dyreste stumfilmen noensinne med sine kostnader på 1,8 millioner dollar. Den svarte skuespilleren Charles Glipin hadde opprinnelig hovedrollen, men ble avskjediget ettersom studioet anså hans portrettering som «for aggressiv». James B. Lowe tok deretter over Toms rolle.
Noe som skiller denne filmen fra romanen, er at Tom, etter at han dør, vender tilbake som en hevnlysten ånd og konfronterer Simon Legree før han styrter slaveeieren til døde. De mediekanalene som ble styrt av svarte amerikanere hyllet filmen, men studioet var redd for den dårlige mottakelsen blant hvite mennesker i det sørlige USA og klipte derfor om visse kontroversielle scener. Blant de bortklipte scenene var åpningsscenen, der det pågår en slaveauksjon, og en scene der et barn med vold blir tatt i fra sin mor. Handlingen ble skrevet av Pollard, Harvey F. Thew og A.P. Younger, med tekstskilt av Walter Anthony. Blant skuespillerne var James B. Lowe, Virginia Grey, George Siegmann, Margarita Fischer, Mona Ray og Madame Sul-Te-Wan.
Flere tiår etter stumfilmæraens slutt ble innholdet i Stowes roman ansett for å være for sensitivt til å kunne utgjøre grunnlaget for flere filmtolkninger. I 1946 overveide Metro-Goldwyn-Mayer å lage en film av boken, men la ned produksjonen etter protester fra National Association for the Advancement of Colored People.
I 1965 dukket en tyskspråklig versjon opp, regissert av Géza von Radványi. Filmen ble introdusert i USA av eksploateringfilmfiguren Kroger Babb. Den foreløpig siste filmatiseringen ble sendt på TV i 1987, regissert av Stan Lathan, skrevet av John Gay og med skuespillere som Avery Brooks, Phylicia Rashad, Edward Woodward, Jenny Lewis, Samuel L. Jackson og Endyia Kinney.
Utover tradisjonelle filmatiseringer har "Onkel Toms hytte" også figurert i en rekke tegnefilmer, som blant annet Walt Disneys "Mickey's Mellerdrammer" fra 1933, som inneholder den klassiske disneykarakteren med svartmalt ansikt og overdrevne oransje lepper; Bugs Bunny-figuren "Southern Fried Rabbit" fra 1953, der Bugs forklarer seg selv til Onkel Tom og synger "My Old Kentucky Home" for å kunne passere Mason-Dixon-linjen; "Uncle Toms Bungalow" fra 1937, en tegnefilm av Warner Brothers ledet av Tex Avery; "Eliza on Ice" fra 1944, en av de tidligste Mighty Mouse-filmene, produsert av Paul Terry; og "Uncle Tom's Cabaña fra 1947, en åtte minutter lang tegnefilm regissert av Tex Avery.
"Onkel Toms hytte" har også påvirket en rekke filmer, deriblant "Birth of a Nation". Denne kontroversielle filmen fra 1915 brukte med viten og vilje en hytte som lignet Onkel Toms hjem i filmens dramatiske klimaks, der flere hvite sørstatsfolk møter sine tidligere fiender (nordstatsfolk) for å forsvare sin «ariske fødselsrett». I følge moderne forskere var bruken av en slik velkjent hytte noe som datidens publikum kunne forstå.
Blant andre filmer som ble påvirket eller benyttet seg av "Onkel Toms hytte", finnes "Dimples", en film fra 1936, med Shirley Temple, "«Uncle Tom's Uncle»", en film fra 1926 i serien "Rakkerungene" ("Our Gang"), "Rodgers and Hammerstein"–musikalen "The King and I", der en ballett fra "Small House of Uncle Thomas" føres opp i tradisjonell siamesisk stil, og "Gangs of New York", der Leonardo DiCaprio og Daniel Day-Lewis' figurer går og ser en påfunnet oppsetting av "Onkel Toms hytte".


DragonForce.
__NOTOC__
DragonForce er et britisk power metal-band. Bandet ble opprettet i London i 1999 under navnet DragonHeart.
Bandet startet karrieren sin ved å laste opp sanger til MP3.com. Her spredte statusen seg fort og i løpet av noen få måneder hadde sangen «Valley of the Damned» over 500 000 nedlastninger.
Steve Williams og Steve Scott, to av de originale medlemmene, valgte så å forlate DragonHeart. Sammen startet de power metal-bandet Power Quest. I 2001 valgte DragonHeart å skifte navnet til DragonForce for å ikke skape forvirring med det brasilianske power metal-bandet med samme navn.
I senere tid har DragonForce vokst seg enormt store med sin unike stil og blir av mange kalt «verdens raskeste power metal-band». DragonForce blander tradisjonell power metal med blast beat-tromming og bruker to gitarister for å kunne lage doble harmonier og ekstra lydeffekter med gitaren. I 2011 byttet de vokalist til Marc Hudson.


Carson County.
Carson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hutchinson County i nord, Roberts County i nordøst, Gray County i øst, Armstrong County i sør, Potter County i vest og mot Moore County i nordvest.
Carson Countys totale areal er km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Panhandle. Carson County har fått sitt navn etter Samuel Price Carson.


Jernbane i Storbritannia.
a> ble åpnet i 1890, og er fortsatt i bruk
Jernbanen i Storbritannia er verdens eldste. Den består av omkring 16 536 km spor, hvorav 3 062 km er elektrifisert.
Historie.
De tidligste kjente jernbanene i Storbritannia er dokumentert i 1676, da man fraktet kull fra gruver til elven ved Newcastle-upon-Tyne. De primitive treskinnene som ble brukt ble fornyet i 1793, da Benjamin Outram innførte L-formede skinner i støpejern.
Den første hestetrukne passasjerbanen, Oystermouth Railway, kom i 1807. To år tidligere, i 1805, hadde et lokomotiv blitt kjøpt inn til en av kullbanene, men det kunne ikke tas i bruk fordi banen fortsatt hadde treskinner. I 1813 ble lokomotivet "Puffing Billy" konstruert, og året etter forbedret George Stephenson designet. Den første linjen med dampdrevet lokomotiv, med Stephenson som ingeniør, ble åpnet 27. september 1825.
Utbygging av jernbanen ble høyt prioritert, og mange byer og landsbyer i Storbritannia fikk nye glansdager da jernbanen kom. Det ble utført en rekke arbeider som var imponerende i forhold til datidens redskaper, som byggingen av Forth Bridge i 1890 og omleggingen av 285 km skinnegang fra bredspor til normalspor i løpet av én helg i mai 1892.
Disse selskapene (også kalt "de fire store") sto for jernbanedriften frem til 31. desember 1947.
Nasjonalisering.
I 1920- og 1930-årene tok veitransport over mye for jernbanen, og inntektene dalte. Under andre verdenskrig fikk selskapene felles ledelse. Etter krigens slutt var jernbanen i dårlig stand, ettersom vanlig vedlikehold hadde måttet vente. For å få jernbanen tilbake til før-krigs standard var nasjonalisering igjen aktuelt.
Fra 1. januar 1948 var jernbanen nasjonalisert i selskapet British Railways (BR), senere British Rail, som ble styrt av British Transport Commission. En fornyelsesprosess ble satt igang, og var ferdig i 1954. Fra midten av 1950-årene ble diesel- og elektriske lokomotiver innført.
Omstrukturering.
Beechings rapport og motrapporten fra jernbanearbeidernes fagforening
I midten av 1960-årene førte store underskudd til en gjennomgang av jernbanestrukturen. Komiteen som gransket nettverket var splittet i synet på hva som måtte gjøres. Sir Ivan Stedeford og hans fløy var tilhenger av en konsensustilnærming med et langsiktig syn, men til slutt fikk et annet medlem, dr. Richard Beeching, i oppgave å reorganisere jernbanen. 15. mars 1961 leverte han sin rapport «The Reshaping of British Railways» ("omstruktureringen av britiske jernbaner") der han anbefalte å legge ned en tredjedel av jernbanestasjonene og fjerne 70 000 stillinger i løpet av en 3-års periode. Rapporten ble kjent som "the Beeching Axe", og resulterte i at mange sidebaner, stasjoner og fraktdepoter ble nedlagt, med den konsekvens at enda mer transport gikk over til veinettet. I befolkningen var nedleggelsene meget upopulære, og er det fortsatt. Det pågår mange steder kampanjer for gjenåpning av linjer som ble nedlagt som følge av Beechings rapport.
Privatisering.
a> togsett på høyhastighetsstrekningen Channel Tunnel Rail Link
I perioden 1994–1997 ble jernbanen igjen privatisert. Sporene og infrastrukturen ble overdratt til Railtrack, mens passasjerbefordring ble overlatt til private selskaper, opprinnelig i 25 forretningsoperasjoner. Fraktkontraktene ble solgt i seks porsjoner, hvorav fem ble kjøpt av ett selskap. Kvalitetsendringen man hadde håpet på har uteblitt, men det er flere passasjerer i ti år etter privatiseringen enn det var i årene rett før. En rekke ulykker etter omstillingen har ført til minsket tillit til sikkerheten på jernbanen.
Etter Hatfieldulykken ble fartsgrensene for tog drastisk redusert, og det var store forstyrrelser i trafikken i flere måneder. Railtrack holdt på å gå konkurs på grunn av de enorme kostnadene for nytt sikkerhetsutstyr, og selskapet ble i praksis re-nasjonalisert da kontrollen over spor og infrastruktur ble overlatt til Network Rail den 3. oktober 2002.
De fleste av selskapene som driver passasjerbefordring er tungt subsidisert. Pr. 2006 var subsidiene totalt på omkring 6,5 milliarder pund. I pressen og allmennheten er det et klart flertall som ser på privatiseringen som en fiasko, men regjeringen har blankt avvist nasjonalisering. En hovedårsak til dette er at regjeringen da tar på seg fullt ansvar for Network Rails gjeld på 9,6 milliarder pund, samt at de private selskapene må kjøpes ut.
Renessanse for jernbanen.
Jernbanen i Storbritannia har hatt en jevn økning med passasjerer, de siste 13 år har antallet reisende økt jevnt og i 2007 fraktet jernbanen flere passasjerer enn noen gang før i fredstid (1943-45 var rekordhøyt pga troppetransporter). I 2007 åpnet den 108 kilometer lange dobbelsporede Channel Tunnel Rail Link fra St. Pancras stasjon i London til Kanaltunnelen. Dette var Storbritannias første høyhastighetsbane, og tillot hastigheter opp til 300 km/t. Linjen kostet 5,8 milliarder pund, og kortet ned reisetiden fra Paris til London med omkring 40 minutter. En ny høyhastighetsbane er også planlagt fra London til Birmingham.
Museumsjernbaner.
Mange av banestrekningene som ble nedlagt som følge av Beechings rapport på 1960-tallet, drives i dag videre som museumsjernbaner. De fleste er basert på dugnadsarbeid, og kjører veterantog i sommerhalvåret. Nedlagte sidebaner dominerer, men også dobbelsporede (tidligere) hovedbanestrekninger er restaurert og gjort om til levende muséer. Museumsbanene er både normalsporet og – spesielt i Wales – smalsporet. Enkelte korte strekninger med bredspor er også rekonstruert. Flere av museumsjernbanene arbeider med forlengelse av linjene sine. I tillegg til National Railway Museum i York, finnes mange mindre jernbanemuséer som er åpne for publikum.
Et stort antall lokomotiver er også bevart og restaurert til kjørbar stand – både damp og diesel. I 2008 gjennomførte det første nybygde damplokomotivet siden 1960 sin jomfrutur. Lokomotivet heter «Tornado» og er et rekonstruert LNER Peppercorn klasse A1 med akselrekkefølge 4-6-2 (Pacific). Lokomotivet har toppfart omkring 160 km/t, men er sertifisert for 121 km/t (75 mph) på det nasjonale jernbanenettet.


Collingsworth County.
Collingsworth County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Wheeler County i nord, Childress County i sør, Hall County i sørøst og mot Donley County i vest. Det grenser også mot delstaten Oklahoma i øst.
Collingsworth Countys totale areal er 2 371 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 206 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wellington. Collingsworth County har fått sitt navn etter James Collinsworth.


Gray County (Texas).
Kart over Texas der Gray County er markert med rødt
Gray County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Roberts County i nord, Wheeler County i øst, Donley County i sør og mot Carson County i vest.
Gray Countys totale areal er 2 407 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 744 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pampa. Gray County har fått sitt navn etter advokat Peter W. Gray.


Moore County (Texas).
Kart over Texas der Moore County er markert med rødt
Moore County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Sherman County i nord, Hutchinson County i øst, Carson County i sørøst, Potter County i sør, Oldham County i sørvest og mot Hartley County i vest.
Moore Countys totale areal er 2 356 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 121 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dumas. Moore County har fått sitt navn etter Edwin Ward Moore som var kommandør for Texas Navy i republikken Texas.


Potter County (Texas).
Kart over Texas der Potter County er markert med rødt
Potter County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Moore County i nord, Carson County i øst, Randall County i sør og mot Oldham County i vest.
Potter Countys totale areal er 2 388 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 113 546 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Amarillo. Potter County har fått sitt navn etter politikeren Robert Potter.


Wheeler County (Texas).
Wheeler County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hemphill County i nord, Collingsworth County i sør og mot Gray County i vest. Det grenser også mot delstaten Oklahoma i øst.
Wheeler Countys totale areal er 2 371 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 284 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wheeler. Wheeler County har fått sitt navn etter Royal Tyler Wheeler.


Oldham County (Texas).
Kart over Texas der Oldham County er markert med rødt
Oldham County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Hartley County i nord, Moore County i nordøst, Potter County i øst og mot Deaf Smith County i sør. Det har også grense mot delstaten New Mexico i vest.
Oldham Countys totale areal er 3 889 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 185 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vega. Oldham County har fått sitt navn etter senator Williamson Simpson Oldham.


Roberts County (Texas).
Kart over Texas der Roberts County er markert med rødt
Roberts County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Ochiltree County i nord, Lipscomb County i nordøst, Hemphill County i øst, Gray County i sør, Carson County i sørvest, Hutchinson County i vest og mot Hansford County i nordvest.
Roberts Countys totale areal er 2 394 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 887 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Miami. Roberts County har fått sitt navn etter texasguvernørene Oran M. Roberts og John S. Roberts.


Donley County.
Donley County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Gray County i nord, Collingsworth County i øst, Hall County i sør, Briscoe County i sørvest og mot Armstrong County i vest.
Donley Countys totale areal er 2 408 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 828 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clarendon. Donley County har fått sitt navn etter advokat Stockton P. Donley.


Bård Kvalheim.
Bård Kvalheim (født 17. september 1973) er en norsk friidrettsutøver. Han er mellomdistanseløper med 1500 meter som sin sterkeste distanse (personlig rekord: 3.40,12). Han representerte Idrettsklubben Tjalve i Oslo.
Han deltok på 1500 m under EM i friidrett 2006 i Göteborg. Han har NM-gull fra 2005, sølv fra 2003 og 2006 og bronse fra 2002.
Bård Kvalheim er sønn av friidrettsutøveren Knut Kvalheim.


Armstrong County (Texas).
Armstrong County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Carson County i nord, Gray County i nordøst, Donley County i øst, Briscoe County i sør, Swisher County i sørvest, Randall County i vest og mot Potter County i nordvest.
Armstrong Countys totale areal er 2 367 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 148 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Claude.


Bjørnar Ustad Kristensen.
Bjørnar Ustad Kristensen under Bislett Games 2011.
Bjørnar Ustad Kristensen (født 26. januar 1982) fra Sandnes er friidrettsutøver, med 3000 meter hinder som spesialøvelse. Ustad Kristensens personlige rekord er 8.16.75 (per 3. august 2007). I Norge er det bare Jim Svenøy som har løpt raskere.
Han deltok under EM i friidrett 2006 i Göteborg, og kvalifiserte seg for VM 2007 i Osaka. Han var tatt ut til VM i friidrett 2009. I EM i friidrett 2010 i Barcelona fikk han en niendeplass med tiden 8:27.89. I gleden over å kvalifisere seg til finalen der, farget han håret blått før konkurransen.
Han er medlem av Sandnes Idrettslag i Sandnes og fikk i 2006 SI-bragden. Trener er Eric O. Toogood.


Randall County.
Randall County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Potter County i nord, Armstrong County i øst, Swisher County i sør, Castro County i sørvest og mot Deaf Smith County i vest.
Randall Countys totale areal er 2 389 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 104 312 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Canyon. Randall County har fått sitt navn etter general Horace Randal.


Kent County (Texas).
Kart over Texas der Kent County er markert med rødt
Kent County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Dickens County i nord, Stonewall County i øst, Fisher County i sørøst, Scurry County i sør og mot Garza County i vest.
Kent Countys totale areal er 2 339 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 859 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jayton. Kent County har fått sitt navn etter Andrew Kent som døde i slaget ved Alamo.


Kent County (Michigan).
Kent County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger i de sentrale delene på den sørlige halvøya av staten og det grenser mot Allegan County i sørvest, Barry County i sørvest, Ionia County i øst, Montcalm County i nordøst, Muskegon County i nordvest, Newaygo County i nord og mot Ottawa County i vest.
Kent Countys totale areal er 2 259 km² hvorav 41 km² er vann. I 2004 hadde fylket 593 898 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grand Rapids. Kent County har fått sitt navn etter James Kent.


Harald Kujat.
Harald Kujat (født 1. mars 1942 i Mielken, Vestpreussen) er en pensjonert tysk general. Han var generalinspektør (dvs. forsvarssjef) i Tyskland fra 2000 til 2002 og formann for NATOs militærkomité fra 2002 til 2005.
Han begynte sin militære karrière i 1959 og ble i 1965 befordret til løytnant. I 1968 ble han premierløytnant og i 1971 kaptein. Fra 1972 var han ordonansoffiser hos forsvarsministeren. Han ble forfremmet til major i 1974 og ble stabsoffiser og adjutant hos forsvarsministeren i 1977. Året etter ble han sekretær i føringsstaben for stridsskreftene og i 1979 befordret til oberstløytnant. I 1980 ble han sekretær for sikkerhetspolitikk og strategi i Kanzleramt i Bonn, og fra 1985 var han kommandør for det 2. Luftwaffeutdannelsesregimentet.
Han ble tatt opp ved NATOs Defense College i Roma i 1988 og ble samme år befordret til oberst. Fra 1989 var han avdelingsleder hos den tyske militære representanten i NATOs militærkomité i Brussel og ble så avdelingsleder i føringsstaben for stridskreftene med ansvar for atomrustningskontroll. I 1992 ble han stabssjef og stedfortreder for den tyske militære representanten i NATOs militærkomité. Han ble samme år utnevnt til brigadegeneral og i 1995 til generalmajor. Det året ble han også stabsavdelingsleder for militærpolitikk i føringsstaben for stridskreftene og overtok i 1996 ledelsen av IFOR-koordineringssenteret ved NATO-hovedkvarteret i Mons i Belgia. Fra oktober samme år var han visedirektør for NATOs internasjonale militære stab i Brussel. I november 1998 ble Kujat befordret til generalløytnant og leder for planlegningsstaben i det tyske forsvarsministeriet.
Etter Hans-Peter von Kirchbachs avgang som generalinspektør (generalstabssjef) for det tyske forsvaret i 2000, ble Kujat hans etterfølger og befordret til full general. Han var generalinspektør frem til 2002, da han ble formann for NATOs militærkomité. I 2005 ble han æret med en "Zapfenstreich" og pensjonert.


.45 ACP.
.45 ACP (Automatic Colt Pistol) er en amerikansk patron for pistol, som ble utviklet av våpendesigneren John Moses Browning i 1905 for en prototype fra våpenfabrikanten Colt. Denne prototypen utviklet seg senere til pistolen Colt M1911, som ble tatt i bruk av den amerikanske hæren i 1911. Patronen har blitt en av de mest populære, både til militært og sivilt bruk, og er senere brukt i en lang rekke maskinpistoler og korte karabiner.
Flere norske militære tjenestegrener har benyttet pistoler og maskinpistoler i dette kaliber, blant annet Marinen (MTB-skvadronen) og kommandoavdelinger utdannet i Storbritannia under andre verdenskrig. Den Norske Kongsberg Colt (M1914) som var standardpistolen til det Norske Forsvaret ifra 1914 til 1980, er en lisensiert M1911 kopi kamret i.45 ACP.
Patronen leveres i flere varianter til det sivile marked, men på grunn av internasjonale konvensjoner (Haag-konvensjonen, som setter begrensninger for ammunisjon brukt i krig) benyttes kun én variant i det militære.
Den mest utbredte varianten til militært bruk (USA) er 45 Ball, som leveres ladet med en 230 grains kule (15,9 gram) med en utgangshastighet fra løpet på rundt 860 fot/sek (ca 260 meter/sekund).


Hill County (Montana).
Hill County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Liberty County i vest, Chouteau County i sør og mot Blaine County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Hill Countys totale areal er 7 553 km² hvorav 51 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 673 innbyggere og administrasjonssenterett ligger i byen Havre. Hill County har fått sitt navn etter James J. Hill.


Londons pendlerbelte.
Londons pendlerbelte (engelsk London Commuter Belt, også kjent som London Metropolitan Area) er et navn på området rundt Stor-London.
Grensene for beltet er ikke fastsatt, og ettersom reisetiden blir kortere og kommunikasjonsmidler forbedres har det blitt mulig å pendle fra et større område. Pendlerbeltet dekker pr. 2006 store deler av Sørøst-England og en del av Øst-England, herunder grevskapene Kent, Surrey, Berkshire, Buckinghamshire, Hertfordshire og Essex. Området hadde ved folketellingen i 2001 13 945 000 innbyggere, hvilket utgjør det største urbane området i Europa ved siden av Moskva.
Administrative distrikter.
Ringveien M25 går gjennom flere av disse distriktene, og Londons undergrunnsbane betjener Epping Forest og Three Rivers. Noen av dem var tidligere betjent av Metropolitan Police Service, inntil politiets grenser ble tilpasset til Stor-Londons grenser.
Steder i pendlerbeltet.
Listen over steder er ikke uttømmende, og er ment som en pekepinn om hvilke områder som regnes med til pendlerbeltet.


Monolog.
Monolog, som er det motsatte av dialog, betyr enetale. Ordet kommer fra gresk "μόνο" ("mono"), som betyr «en, alene» og "λόγος" ("logos"), som betyr «tale, fornuft, lære».
Bruksområder generelt.
Ordet er særlig knyttet til teateret, hvor det betegner en tekst som framføres alene, i motsetning til en dialog, hvor to personer samtaler.
Monologen kan være en lengre del av et skuespill hvor skuespilleren taler med seg selv og fremfører et resonnement eller legger grunnlaget for noe som blir viktig for den øvrige handlingen. Men det kan også være skuespill hvor det bare er en skuespiller på scenen og vedkommende fremfører hele skuespillet alene.
Mens skuespilleren i samspill med andre får pauser og stikkord i dialog og handling, må den som spiller en monolog stå for hele spillet alene. En monolog er derfor en svært krevende form for teater.
Monologen er en vanskelig sjanger å fremføre. En god tekst er ikke nok. Stemmebruk, pustetekknikk, uttale, blikkontakt, kroppsspråk, tempo og riktig plassering av pauser (på engelsk snakker vi om timing) – alt dette bør spille sammen om monologen skal bli vellykket.
Drama og film.
I drama og film trenger ikke skuespilleren være alene på scenen når monologen blir fremført. Men ingen av de andre skuespillerne taler. Monologen kan være en "ytre monolog" hvor skuespilleren holder sin enetale til en person som ikke er på scenen. Noen ganger kan den også rettes mot publikum. "Indre monolog" får vi når rollefiguren snakker til seg selv om sine tanker og ønsker. Dermed kan publikum bli kjent med forutsetningene vedkommende har for utviklingen av dramaet.
Shakespeare, Samuel Beckett og franske Jean Racine er forfattere som har brukt monologen som virkemiddel i klassiske drama.
Ulegemlig monolog.
Monolog i film kan også legges med "voiceover". Noen ganger er stemmen allvitende "(Guds stemme)" men den andre ganger er kun kommenterende. I fiktiv film brukes dette for å gi et inntrykk av at vi hører hovedpersonens tanker. I dokumentarfilm brukes det til å gi fakta og forankre bildene som blir vist. Når flere personer samtaler, kaller vi det dialog, selv om "multilog" hadde vært mer korrekt.
Dikt.
I dikt hvor det ikke er noen som svarer, kan poeten bruke monologen til å forme kunstferdige tekster med flere lag. Robert Browning utviklet dette til stor kunst i England, for eksempel i diktet
Opera.
I utgangspunktet ble arier og resitativer brukt for å gi sangerne mulighet til å briliere på scenen. Men Mozarts librettoforfatter Lorenzo da Ponte ga ariene mer dramatisk styrke, og denne tendensen utviklet Richard Wagner videre i Ringen-operaene. Det samme gjorde Giuseppe Verdi blant annet i Falstaff og Otello.
Skjønnlitteratur.
Indre monolog har blitt en vanlig del av skjønnlitteraturen. Her er den utviklet til "stream of consciousness" noe som særlig James Joyce er blitt kjent for i "Ulysses" og "Finnegans Wake"
Revy og stand-up.
I stand-up og revy er det vanlig med en morsom åpningsmonolog. Dette finner vi også i "The Tonight Show" på TV. Noen av de mest kjente amerikanske monologskuespillere er Bill Cosby, Jay Leno og Jerry Seinfeld. Mange norske skuespillere har også dyrket denne formen, for eksempel Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund
Oversatte.
Monolog


Potters Bar-ulykken.
Potters Bar-ulykken var en togulykke som inntraff 10. mai 2002 i Potters Bar i Hertfordshire, England, da et nordgående tog sporet av i høy fart. Syv omkom og elleve ble alvorlig skadd.
Ulykken.
Toget fra West Anglia Great Northern forlot King's Cross stasjon i London kl. 12.45, med King's Lynn i Norfolk som mål. I en fart på omkring 160 km/t krysset det en pens rett før Potters Bar stasjon kl. 12.55. Da den siste vognen kjørte over pensen sporet den av og snudde seg 90 grader. Den skled inn på stasjonen, hvor den for opp på plattformen i rett vinkel og stoppet under plattformtaket. Den ene enden av vognen traff siden på en bro, og vrakgods ble da slengt ned på veien nedenfor.
Seks av de omkomne var passasjerer på toget, mens den syvende ble drept av fallende vrakgods.
Etterforskning.
En rapport fra Health and Safety Executive (HSE) ble publisert i mai 2003. Den konkluderte med at pensen var dårlig vedlikeholdt, og at dette var hovedårsaken til ulykken. Boltene som holdt svilleene hadde løsnet eller manglet fullstendig, noe som førte til at det var bevegelse i pensen mens toget kjørte over. Pensen hadde blitt sjekket 1. mai av et arbeidsteam fra det private selskapet Jarvis, og det hadde blitt foretatt en visuell kontroll dagen før ulykken, uten at problemer hadde blitt rapportert.
Rett etter ulykken hevdet Jarvis at pensens tilstand var et resultat av sabotasje, og at det ikke var vedlikehold som var problemet. Ingen beviser for sabotasje har blitt funnet. HSEs rapport fant også at andre penser i området ved Potters Bar hadde lignende defekter, dog ikke like alvorlige. I rapporten het det at det dårlige vedlikeholdet «antagelig oppstod på grunn av manglende forståelse for designen og sikkerhetskravene».
Etterspill.
Ulykken utløste en stor debatt om hvorvidt private vedlikeholdsfirmaer var for lite opptatt av opplæring og sikkerhet. I 2003 annonserte Network Rail, som eier sporene og infrastrukturen i den britiske jernbanen, at alt vedlikehold av sporene ville bli gjort av selskapet selv. Bruken av private entreprenører er dermed avsluttet med unntak av større utviklingsprosjekter.
28. april 2004 sendte Jarvis et brev til ofrenes pårørende hvor selskapet innrømte ansvar for ulykken, og forklarte at de ville akseptere økonomiske krav innenfor lovens rammer. 3 millioner pund ble satt av til kompensasjoner. Selskapets direktør ba også om unnskyldning for de svarene som var gitt rett etter ulykken.
Ofrene.
Forfatteren Nina Bawden ble alvorlig skadet, og hennes mann, Austen Kark, omkom.


Liste over togulykker i Storbritannia.
Listen over togulykker i Storbritannia er sortert kronologisk.
Eksterne lenker.
Togulykker i Storbritannia


Kikkert.
En kikkert er et optisk instrument for å vise fjerne objekter med forstørret synsvinkel, slik at de opptrer som om de er nærmere.
Kikkerten består vanligvis av to speilvendt symmetriske teleskoper, ett for hvert øye.
Bildet forstørres av okularet, som er linsen nærmest øyet.
Kikkerter kan fås med forstørrelse fra ca. 2–20×. Forstørrelsen angir i hvilken grad avstanden til objektet man observerer fortoner seg i kikkerten i forhold til observasjon med det blotte øyet. Ser du f.eks en fugl på 200 meters avstand, vil det gjennom en kikkert med 10x forstørrelse fortone seg som om den sto 20 meter unna. Kikkerter kan fås både som monokulære (for ett øye) og binokulære (for to øyne) og som håndholdte eller brillemonterte (kikkertbriller). Felles for alle kikkerter er at de må fokuseres for den avstanden de skal brukes på. Ved bruk av kikkert kreves det at den holdes stabil, et krav som forsterkes jo høyere forstørrelse kikkerten har. Kikkerter med forstørrelse på mer enn 10× er vanskelige å bruke uten stativ.
Bruksområder.
Kikkerter brukes primært for å se på noe på lang avstand, og brukes gjerne under jakt, på sjøen, eller av fuglekikkere. Kikkerter kan også brukes som lesehjelpemiddel og gir da lengre leseavstand enn en lupe. Fordelen med lengre leseavstand tapes imidlertid gjennom mindre synsfelt og dårligere lysstyrke. Det er derfor sjelden at kikkerter blir valgt som lesehjelpemiddel.


Swisher County.
Kart over Texas der Swisher County er markert med rødt
Swisher County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Randall County i nord, Armstrong County i nordøst, Briscoe County i øst, Floyd County i sørøst, Hale County i sør og mot Castro County i vest.
Swisher Countys totale areal er 2 333 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 378 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tulia. Swisher County har fått sitt navn etter James G. Swisher.


Castro County.
Castro County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Deaf Smith County i nord, Randall County i nordvest, Swisher County i øst, Hale County i sørøst, Lamb County i sør og mot Parmer County i vest.
Castro Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dimmitt. Castro County har fått sitt navn etter Henri Castro.


Briscoe County.
Briscoe County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Armstrong County i nord, Donley County i nordøst, Hall County i øst, Motley County i sørøst, Floyd County i sør og mot Swisher County i vest.
Briscoe Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Silverton. Briscoe County har fått sitt navn etter Andrew Briscoe.


Paddevegen (Sveio).
Paddevegen (Kommunal veg 29) er en over 150 år gammel grusvei i Sveio kommune. Veien tar av fra riksvei 541 ved Mølstre Nordre og går til Fjellstad der den møter fylkesvei 6. Veien ble bygd for å frakte gods som kom med dampskip til Mølstrevåg, innover distriktet. Før Paddevegen kom var det stort sett bare tråkk og stier man kunne gå på i kommunen.
Området paddeveien ligger på har mange naturområder og stier, blant annet en sti som går til et område i nærheten av Hokla, nær Fjellstad. Denne delen av Sveio har mange mellomstore åser og hauger; den største Kattabergsfjellet på 89 moh., nær Furuvatnet.


Hall County (Texas).
Kart over Texas der Hall County er markert med rødt
Hall County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Donley County i nord, Collingsworth County i nordøst, Childress County i øst, Cottle County i sørøst, Motley County i sør og mot Briscoe County i vest.
Hall Countys totale areal er 2 342 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 782 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Memphis. Fylket har fått sitt navn etter Warren D. C. Hall.


Lie fra Storlien.
Lie fra Storlien er en norsk slekt med navn etter en liten brattlendt gård i Ålen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. En arbeidsulykke gjorde slekten kjent. Stamfaren Mons Lie brakk som gutt den ene armen. Den ble aldri helt sterk igjen, og han var derfor ikke skikket for tungt kroppsarbeide. Han ble sendt til Røros på skole, dro derfra til Trondheim, der han ble politimester. I 1814 ble han regnet som byens mest innflytelsesrike mann. Han skrev seg for Mons Lie. Hans to sønnesønner ble stamfedre for to hovedlinjer: Til den første hører forfatteren Jonas Lie den eldre (1833–1908), forfatteren og NS-politiministeren Jonas Lie (1899–1945) og forfatteren Erik Lie, til den andre blant andre den norsk-amerikanske maleren Jonas Lie (1880-1940).


Childress County.
Childress County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Collingsworth County i nord, Hardeman County i øst, Cottle County i sør og mot Hall County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nordøst.
Childress Countys totale areal er 1 848 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 688 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Childress. Fylket har fått sitt navn etter George Campbell Childress.


Hardeman County (Texas).
Kart over Texas der Hardeman County er markert med rødt
Hardeman County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Wilbarger County i øst, Foard County i sør, Cottle County i sørvest og mot Childress County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Hardeman Countys totale areal er 1 805 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 724 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Quanah. Fylket har fått sitt navn etter advokatene og lovgiverne Bailey Hardeman og Thomas Jones Hardeman.


Wilbarger County.
Wilbarger County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Wichita County i øst, Baylor County i sør, Foard County i sørvest og mot Hardeman County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Wilbarger Countys totale areal er 2 533 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 676 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vernon. Fylket har fått sitt navn etter de to nybyggerne Josiah Pugh Wilbarger og Mathias Wilbarger.


Sveio Skulekorps.
Sveio skulekorps er et skolekorps i Sveio kommune. Korpset ble stiftet etter vedtak i Sveio skulestyre i 1962. Antall medlemmer har gjennom de fleste årene stort sett vært mellom 20-24.
Historikk.
På denne siden av tusenårsskiftet har medlemstallet i hovedkorpset stort sett vært omkring 30-35 musikanter og det totale medlemstallet i korpset med aspiranter og juniorer vært rundt 40-50.
Den siste vanskelige perioden hadde korpset i 1998. Manglende rekruttering gjennom flere år samtidig som mange gikk av for aldersgrensen, medførte store vanskeligheter for organisasjonen.
Etter flere år hvor korpset enten ikke evnet å stille i NM, eller måtte ta til takke med jumboplasseringer i laveste divisjon, ble det laget en strategiplan for å få korpset opp i øverste divisjon.
I 2001 tok Sveio skulekorps steget opp i 2. divisjon og fikk nest siste plassering. Året etter fortsette oppturen og korpset havnet på 5. plass i samme divisjon. I 2003 gjekk Sveio Skulekorps helt til topps i divisjonen, med 96 av 100 oppnåelige poeng – den høyeste poengsummen oppnådd i samtlige divisjonar det året.
Etter seier i 2. divisjon, så korpset det som naturlig å ta steget videre opp i første divisjon, der de etterhvert har etablert seg, uten å nå helt til topps.
Drift.
Sveio skulekorps arrangerer to arrangementer årlig for å finansiere innkjøp av instrumenter og drift: Sveiomarknaden og en årlig brasskonkurranse.
Sveiomarknaden.
Sveiomarknaden har blitt arrangert av Sveio Skulekorps hvert år fra 1989 til 1993, og annenhvert år fra og med 1995. Gjennom dette arrangementet mønstrer en kunst og håndverk, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner for å presentere Sveio for bygdefolk og Haugalandet/Sunnhordland. Til Sveiomarknaden hører også tivoli, underholdning, politikk og musikk. Sveiomarknaden samler 4–5 000 og er det største arrangementet i Sveio kommune.
Årlig Brasskonkurranse.
Sveio Skulekorps arrangerer hvert år i november en korpskonkurranse i Festiviteten i Haugesund. Tradisjonelt har dette vært en korpskonkurranse med en skolekorpsklasse (Brass) og en amatørkorpsklasse. Konkurransen har de siste årene blitt utvidet med flere skolekorpsklasser, der skolekorps janitsjar har blitt en egen klasse.
Dommerne er fra det norske korpsmiljøet, med god erfaring fra konkurransedømming.
De tre første i hver klasse og divisjon får pokal. Vandrepokal blir tildelt korpset med høyest poengsum, og den beste solisten får også pokal. Alle korps får diplom og en skriftlig vurdering av dommerene.
Se også.
Liste over norske musikkorps


Wichita County (Texas).
Wichita County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Clay County i øst, Archer County i sør og mot Wilbarger County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Wichita Countys totale areal er 1 626 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 131 644 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wichita Falls.


Erkeengel.
Det bibelske uttrykket erkeengel betyr «den øverste engel», eller «overengelen». Uttrykket forekommer kun i Det nye testamente i Bibelen, og selv der bare to ganger, i begge tilfeller i bestemt form entall: «erkeengelen». Det er bare én engel som blir direkte omtalt som "erkeengel" i Bibelens kanon – nemlig erkeengelen Mikael.
Teologiske synspunkter.
De fleste kristne retninger har imidlertid tradisjoner for at flere av englene som omtales i bibelen og andre religiøse skrifter også er erkeengler. Forskjellige syn har gjort seg gjeldende. "The Anchor Bible Dictionary" sier: «Muligens fins det en enkelt overordnet engel og/eller en liten gruppe av erkeengler (sedvanligvis fire eller syv).» Verket "The Imperial Bible–Dictionary" sier at Mikael er erkeengelen og at det har vært forskjellige oppfatninger om ham: «Enten er han Herren Jesus Kristus, Guds sønn, eller også er han en av de såkalte syv erkeengler.»
Enkelte trosretninger som mener at De deuterokanoniske bøker hører til Bibelens kanon, viser til den deuterokanoniske boken Tobit som
nevner «de sju engler som trer fram for Herren i hans herlighet og tjener ham» og mener at disse «sju engler» sikter til erkeengler.
Tre engler regnes som erkeengler i mange tradisjoner: Mikael, Gabriel og Rafael. Det er disse tre som omtales ved navn i Bibelens kanon i tillegg til De deuterokanoniske bøker.
Den pseudepigrafiske Enoks bok kaller de fire siste erkeenglene Uriel, Raguel, Sariel og Jerahmeel, mens fra andre apokryfiske kilder har vi variantene Jophiel, Izidkiel, Hanael og Kefrael.
I jødedommen snakkes det noen ganger om at det er syv erkeengler: Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Sariel, Raguel og Remiel. De tre førstnevnte blir gjerne sett på som de høyere erkeengler.
Noen kristne samfunn (deriblant Den norske statskirke) mener også at det er flere erkeengler. I den katolske kirkes tradisjon er det fire erkeengler: Mikael, Gabriel, Rafael og Uriel. Den ortodokse kirke snakker man tradisjonelt om syv erkeengler, og de omfatter i tillegg til disse, Selafiel, Jegudiel og Barakiel.
I islam snakker man om fire erkeengler, Mikael, Gabriel (arab. "Jibril"), Izrail (Azrael) og Izrafil. Sistnevnte ses vanligvis på som identisk med Rafael i den kristne tradisjon. Gabriel gav profeten Koranen, Mikael beskyttet israelittene, Izrail er dødens engel og Izrafil skal blåse i hornet på den ytterste dag.
Innen protestantismen er det mange som mener at det bare er én erkeengel, Mikael. Noen av disse har også holdt frem at erkeengelen Mikael er den samme som Jesus Kristus og at derfor Jesus er den som er erkeengel. Andre går til dels kraftig imot det syn at Jesus og Mikael skulle være den samme, siden de mener at det vil være feil å betrakte Jesus som en engel.
Englenes hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius" som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.


Montague County.
Montague County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Cooke County i øst, Wise County i sør, Jack County i sørvest og mot Clay County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Montague Countys totale areal er 2 431 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 117 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montague. Fylket har fått sitt navn etter Daniel Montague.


Cooke County.
Cooke County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Grayson County i øst, Denton County i sør, Wise County i sørvest og mot Montague County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Cooke Countys totale areal er 2 328 km² hvorav 65 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 363 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gainesville. Fylket har fått sitt navn etter William Gordon Cooke.


Arken.
Arken Steen & Strøm kjøpesenter er et tidligere kjøpesenter i bydelen Åsane, 10 kilometer nord for Bergen. Senteret ble åpnet i 1985 og hadde på det meste 45 butikker.
Like ved siden av Arken lå Åsane Senter. I 2007 slo disse to sentrene seg sammen under navnet Åsane Storsenter.


Grayson County (Texas).
Kart over Texas der Grayson County er markert med rødt
Grayson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Fannin County i øst, Collin County i sør, Denton County i sørvest og mot Cooke County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Grayson Countys totale areal er 2 536 km² hvorav 118 km² er vann. I 2000 hadde fylket 110 595 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sherman. Fylket har fått sitt navn etter Peter Wagener Grayson.


Fannin County (Texas).
Kart over Texas der Fannin County er markert med rødt
Fannin County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Lamar County i øst, Delta County i sørøst, Hunt County i sør, Collin County i sørvest og mot Grayson County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Fannin Countys totale areal er 2 329 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 242 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bonham. Fylket har fått sitt navn etter James Fannin.


Lars Gullin.
Lars Gullin (født 4. mai 1928 på Gotland, død 17. mai 1976) var en svensk jazzmusiker (piano, klarinett, bariton-saksofon), komponist og bandleder, kjent fra et titalls utgivelser, og far til jazzmusikeren Peter Gullin.
Hans karriere startet som ung trekkspiller med vaudeville-preget musikk i eget band med Nisse Lind, før han ble med i militærband (1941) og jazzband i Visby, som Benny Goodman-inspirert klarinettist. Utdannelsen ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (1947–1951) avstedkom pianorolle i Charles Redlands orkester (47-48), overgang til bariton-saksofonist i Seymour Österwall-bandet (49-51) med bl.a. Rolf Blomqvist saksofon og Jack Norén trommer. Flere utgivelser resulterte, og han var også med i Thore Erlings storband.
Første soloutgivelse var "Yellow Duck" (1950) med Gunnar Almstedt bass og Zoot Sims. Med Rolf Ericson etablerte han kvintett (1950) med Mats Olsson piano, Bengt Wittström bass, Nils-Bertil Dahlander trommer. Gullin var også med i Nalenbandet, og gjorde flere innspillinger med Chet Baker. Hans mest kjente melodi er "Danny’s dream" (1954), og viser hans skandinaviske cool jazz-tilnærming som ga ham internasjonalt ry. For denne fikk han Gyllene Skivan 1954, som han også fikk i 1964 for "a Portrait of my Pals".
Gullin samarbeide endel med Lee Konitz, og foretok utover 1960-tallet flere utgivelser bl.a. med Harry Bäcklund altsaksofon og Rolf Billberg. I tiltakende grad komponerte han selv. Etter hans tidlige død er der utgitt "The Music of Lars Gullin, 75 compositions." (forlaget Stim), samt etablert «Lars Gullin-sällskapet». Selskapet gir, i samarbeid med
Gotlands kulturavdeling og Orkesterjournalen, ut
den årlige «Lars Gullin Prize» deles ut til jazzmusikere som har virket i Gullins ånd.
Siden 2003 har «The Lars Gullin Tribute» vært å finne på norske jazzfestivaler, et verk initiert av Nordnorsk jazzsenter, med musikerne Lars Sjösten piano (i sin tid med-musikant av Gullin), John Pål Inderberg baritonsaksofon, Hallgeir Pedersen gitar, Ole Morten Vågan bass, Knut Starheim trombone, Roger Johansen trommer, Tore Johansen trompet, Atle Nymo og Jukka Perko saksofon.


Lamar County (Texas).
Kart over Texas der Lamar County er markert med rødt
Lamar County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Red River County i øst, Delta County i sør og mot Fannin County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Lamar Countys totale areal er 2 415 km² hvorav 41 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 48 499 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Paris. Fylket har fått sitt navn etter Mirabeau Buonaparte Lamar som var Republikken Texas tredje president.


Red River County.
Red River County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Bowie County i øst, Morris County i sørøst, Titus County i sør, Franklin County i sørvest og mot Lamar County i vest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Red River Countys totale areal er 2 739 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 314 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clarksville.


Bowie County.
Bowie County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger øst i staten og grenser mot Cass County i sør, Morris County i sørvest og mot Red River County i vest. Det har også grense mot delstatene Oklahoma i nord og Arkansas i øst.
Bowie Countys totale areal er 2 390 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket 89 306 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Boston. Det har fått sitt navn etter James Bowie som døde i slaget om Alamo.


Cass County (Texas).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Bowie County i nord, Marion County i sør og mot Morris County i vest. Det har også grense mot delstatene Arkansas i nordøst og Louisiana i sørøst.
Cass Countys totale areal er 2 487 km² hvorav 60 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 438 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Linden. Det har fått sitt navn etter senator Lewis Cass.
I en periode på ti år, mellom 1861 og 1871, het fylket Davis County og var oppkalt etter Jefferson Davis, president i amerikas konfødererte stater.


Marion County (Texas).
Kart over Texas der Marion County er markert med rødt
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Cass County i nord, Harrison County i sør, Upshur County i vest og mot Morris County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Marion Countys totale areal er 1 089 km² hvorav 101 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 941 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jefferson. Det har fått sitt navn etter Francis Marion som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen.


Harrison County (Texas).
Kart over Texas der Harrison County er markert med rødt
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Marion County i nord, Panola County i sør, Rusk County i sørvest, Gregg County i vest og Upshur County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Harrison Countys totale areal er 2 370 km² hvorav 42 km² er vann. I 2000 hadde fylket 62 110 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marshall. Det har fått sitt navn etter advokat Jonas Harrison.


Vidar Sandem.
Vidar Sandem (født 19. februar 1947 i Trøgstad) var teatersjef på Det Norske Teatret i perioden 1997-2010. Han fikk sin første åremålsstilling der i august 1997, da han etterfulgte Otto Homlung, og den ble fornyet i 2005 med 4 nye år. Selv om det var 15 søkere til stillingen den gang, begrunnet styret fornyelsen med at teatret under Vidar Sandems ledelse har vært veldrevet både kunstnerisk og organisatorisk og at den økonomiske driften har ført til innsparing uten konflikter.
Han er far til dramatiker Erlend Sandem og skuespiller Audun Sandem.
Skuespiller.
Vidar Sandem gikk på Teaterskolen fra 1968 – 1972, og han debuterte i "Hår" på Den Nationale Scene i 1970.
Mester Olof i "Mester Olof" av August Strindberg, Fjernsynsteatret
Lennie i "Mus og Menn" av John Steinbeck, Det Norske Teatret
Peer Gynt i "Peer Gynt" av Henrik Ibsen, Teatret Vårt
Tom i "Glassmenasjeriet" av Tennesse Williams, Teatret Vårt
Matti i "Puntila og drengen hans Matti" av Berthold Brecht, Det Norske Teatret
Lee i "Rett Vest" av Sam Shepard, Det Norske Teatret
Julius i "Ungen" av Oskar Braaten, Det Norske Teatret
Circus i "Spill" av Odd Selmer, Den Nationale Scene
Max i "Stiftelsen" av Antonio Buero Vallejo, Det Norske Teatret
Martin i "Anne Pedersdotter" av Wiers Jenssen, Det Norske Teatret
Moris i "Kontrakten" av Slawomir Mrozek, Det Norske Teatret
Tor i Svend Wam & Petter Vennerøds "Adjø solidaritet" ()
Jens Falch i Sølve Skagens "Brun bitter" ()
Hovedroller i Odd Selmers "Løperne" og Jan Bulls "Læregutter".
Forfatterskap.
Vidar Sandem har skrevet en rekke skuespill og hørespill som har vært framført på teater og i NRK.
"Klaar... En... Too... Kjøør", Det Norske Teatret 1989, Fjernsynsteatret 1990
'B'eruset mann alene i stort rom", Radioteatret 1991
"Jakob Sande og Jon Eikemo, trur eg", Det Norske Teatret 1991, Den Nationale Scene 1992
"Blomar av det sjuke", Det Norske Teatret 1992
"Rått og rote skal med rotom rivast", Dei Nynorske Festspela i Ørsta og Teatret Vårt, 1993
"No skin det sol", Teatret Vårt, Det Norske Teatret og Riksteatret 1995
"Kvinnen og den svarte fuglen", Teatret Vårt 1996
"Det kom ein enge"l, Sogn og Fjordane Teater 1998


Panola County (Texas).
Kart over Texas der Panola County er markert med rødt
Panola County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Harrison County i nord, Shelby County i sør og mot Rusk County i vest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Panola Countys totale areal er 2 127 km² hvorav 53 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 756 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carthage. Det har fått sitt navn etter de innfødtes ord for bomull.


Shelby County (Texas).
Kart over Texas der Shelby County er markert med rødt
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Panola County i nord, Sabine County og San Augustine County i sør, Nacogdoches County i sørvest og mot Rusk County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Shelby Countys totale areal er 2 161 km² hvorav 105 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 224 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Center. Shelby County har fått sitt navn etter soldaten Isaac Shelby.


Sabine County.
Sabine County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Shelby County i nord, Newton County i sør, Jasper County i sørvest og mot San Augustine County i vest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Sabine Countys totale areal er 1 493 km² hvorav 224 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 469 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hemphill. Sabine County har fått sitt navn etter elven Sabine River.


Hybridbil.
En hybridbil er en bil som bruker både en forbrenningsmotor og en elektrisk motor som kraftkilde. Forbrenningsmotoren er som regel en bensin- eller dieselmotor. Normalt veksler bilen på å benytte motorene som kraftkilde, motorene kan også kjøre samtidig dersom bilen trenger mye kraft. Vekslingen mellom motorene skjer normalt automatisk. Den elektriske motoren drives av batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, eller når bilen bremser ned.
Når bilen kjører sakte framover benyttes den elektriske motoren til framdrift. Under slike forhold har forbrenningsmotoren dårlig virkningsgrad. Når bilen står stille stoppes forbrenningsmotoren helt dersom det ikke er behov for lading av batteriene.
Hybridbilens fordeler.
Seriehybrid er utstyrt med en effektiv forbrenningsmotor som driver en generator som leverer strøm. Fremdrift besørges av en elektromotor. Det eksperimenteres med å sette en elektromotor i hvert hjul. Dette prinsippet er brukt i bl.a. hybridbusser (se "Toyota Coaster Hybrid)". Med denne løsningen kan kompleksiteten og vekten av drivkjenden reduseres.
Parallellhybrid er utstyrt med elektrisk motor og forbrenningsmotor som kan brukes samtidig eller hver for seg. Elektromotoren fungerer også brukt som generator, noe som gjør at en parallellhybrid ikke kan lade batteriene dersom elektromotoren brukes til fremdrift. Denne løsningen markedsføres bl.a. i Honda Insight Hybrid.
Serie-parallellhybrid er den mest avanserte form for hybriddrift. Kalles også "fullhybrid". Da fungerer hybridbilen som en parallellhybrid, men er utstyrt med en ekstra generator som gjør det mulig å lade batteriene selv om elektromotoren brukes til fremdrift. Det er denne typen hybridsystem som befinner seg i bl.a. "Toyota Prius".
Plug-in hybrid.
En plug-in hybrid skiller seg fra en andre hybridbiler ved at batteriene kan lades fra strømnettet i tillegg til at de lades av bilens generator. "Plug-in" er neste generasjon og er i dag (2009) ikke tilgjengelig på markedet. Lading fra strømnettet kan redusere utslippet fra bilen ytterligere, særlig ved kortere turer som kan kjøres uten at forbrenningsmotoren starter. Miljøeffekten avhenger imidlertid av hvordan strømmen produseres.


Gnumeric.
Gnumeric er et regneark lisensiert under GNU General Public License. Det finnes i flere språk, bl.a. norsk.


AbiWord.
AbiWord er et tekstbehandlingsprogram som faller inn under betegnelsen «åpen programvare», det vil si lisensiert under GNU General Public License. Navnet AbiWord kommer fra det spanske ordet "abierto", som betyr «åpen», og det engelske ordet "word", som betyr «ord». Programmet kjører under Linux, Mac OS X, Microsoft Windows, ReactOS, BeOS, AmigaOS 4.0 (gjennom Cygnix X11 motoren) og andre operativsystemer.
AbiWord ble opprinnelig grunnlagt av SourceGear Corporation som den første delen av AbiSuite. Dette var en del av et prosjekt som gikk ut på å lage en fullstendig kontorpakke som skulle være åpen programvare, men etterhvert kom SourceGear på kommersielle tanker, og i dag er AbiWord et prosjekt som drives av en frivillig gruppe med utviklere.
I prosjektet One laptop per child på MIT blir AbiWord brukt som standart tekstbehandlingsprogram på 100-dollars-datamaskinene. I en planlagt samproduksjon på 100–200 millioner laptoper vil dette programmet bli brukt av barn i utviklingsland.
Filformater.
AbiWord kan importere og eksportere flere formater. HTML, Microsoft Word (DOC), Office Open XML (DOCX).


Orange County (Texas).
Kart over Texas der Orange County er markert med rødt
Orange County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Jasper County og Newton County i nord, Jefferson County i sør og vest og mot Hardin County i nordvest. Det har også grense lengs med Sabrine River mot delstaten Louisiana i øst.
Orange Countys totale areal er 983 km² hvorav 60 km² er vann. I 2000 hadde fylket 84 966 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Orange.


Deksametason.
Deksametason er et syntetisk glukokortikoid. Legemiddelet brukes for å dempe betennelse i en rekke organer, men i Norge er det bare registrert preparater til bruk på øyet.
Virkningsmekanisme og bivirkninger: Se artikkel om "glukokortikoider".


Valp.
En valp (på riksmål skrevet hvalp) er en benevnelse man helst bruker om avkom etter hundedyr, bjørner, rødpanda og halvbjørner. Valpestadiet varer til valpen kan kalles et ungdyr, noe som varierer både mellom og innad i artene.
Avkom etter andre pattedyr har andre benevnelser, som for eksempel lam (sau), killing (geiter), kalv (drøvtyggere), føll (upartåede hovdyr) eller rett og slett unge.


Kinney County.
Kart over Texas der Kinney County er markert med rødt
Kinney County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Edwards County i nord, Uvalde County i øst, Maverick County i sør og mot Val Verde County i vest. Det har også grense mot Mexico i sørvest.
Kinney Countys totale areal er 3 536 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 379 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brackettville. Fylket har fått navn etter nybyggeren Henry Lawrence Kinney.


Maverick County.
Kart over Texas der Maverick County er markert med rødt
Maverick County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Kinney County i nord og mot Zavala County og Dimmit County i øst. Det har også grense mot Mexico i sør og vest.
Maverick Countys totale areal er 3 346 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 47 297 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eagle Pass. Fylket har fått navn etter kvegoppdretteren og lovgiveren Samuel Maverick.


Alfa (biologi).
Alfastatus antyder topp ranking i et slags hierarki. Alfastatus oppnås vanligvis gjennom dominans eller genetisk arv. Hos sosiale dyr er alfahannen og/eller alfahunnen det individet i gruppen som leder de andre medlemmene. Når en hann og en hunn utfyller denne rollen sammen, omtales de som et alfapar. I noen grupper er alfahannene og -hunnene overrepresentert i genene til en populasjon hvis de er de eneste som får formere seg. Alfabegrepet er imidlertid omdiskutert i mange sammenhenger.
Sjimpanser viser ettergivenhet overfor alfaene med ritualiserte gester som bukking, å la alfaen gå først i rekken, eller å trekke seg vekk når alfaen utfordrer.
Verken hos hund eller ulv finnes alfaer (se Alfabegrepet), men lederdyr i en sosial gruppe som ofte kalles for familie. Det kan godt finnes flere lederdyr, både hanner og hunner, men rollene er ikke fast og kan variere fra situasjon til situasjon. Det er heller ikke uvanlig at flere lederpar i en gruppe parer seg.
Ofte brukes 'alfa' og 'dominans' ifm. familierhunder, men er en av de vanligste feiltakelser som finnes. En hundeeier kan ikke dominere en familiehund og være alfa, for da måtte en parre seg med hunden.
Hos noen svært sosiale arter som bonobo og menneske, kan en utfordrer bruke mer indirekte metoder, som politiske allianser, for å fortrenge alfaen og ta plassen selv.
Beta og omega.
I makthierarkiet hos mennesker er to andre roller også definert og navngitt. Først, beta-hannen, som er utfordreren. Betahannen underretter seg alfahannen, men kun etter å ha testet styrke. Betaene fungerer som nestsjefer og kan enten være avsatte alfaer, eller fremtidige alfaer hvis de fortsetter å utfordre den sittende alfaen.
Termen omega(formula_1) er et antonym som ofte brukes nedsettende eller selvnedsettende som referanse til et medlem på bunnen av den sosiale rangstigen.
I sammenheng med mennesker, blir termene «alfa» og «beta» i denne bruken ofte forvekslet med de gamle psykologiske termene "type-alfa" og "type-beta" personligheter, nå mest kjent som "type-A" og "type-B".
Alfabegrepet.
Begrepet alfa innen ulveforskning oppsto da R. Schenkel i 1947 antydet at "selvstendige ville ulver kom sammen og dannet flokker når vinteren begynte". Schenkel hevdet at "alfa antyder topp-ranking innen et slags hierarki, slik at alfaulven per definisjon var den høyest rangerte ulven i flokken". Videre hevdet han at "mellom ulver i fangenskap var hierarkiet kjønnsbasert, slik at det var både en alfahann og en alfahunn". I dag vet vi at dette ikke stemmer og at alfabegrepet er tvilsomt når man snakker om både ulv og hundedyr generelt. Tidlig forskning på ulv ble imidlertid som regel utført på ynglende dyr i fangenskap. Flokkene ble gjerne sammensatt av individer som ikke var i slekt, og derfor fikk den en en annen sosial struktur enn det som gjelder i naturen. Alt i 1944 antydet imidlertid A. Murie at ulveflokken egentlig var en sosial familiestruktur, men det skulle gå lang tid før forskningen kunne underbygge denne teorien.
Nyere forskning viser nå at såkalte alfaer (i den biologiske betydningen) ikke forekommer naturlig i flokker der individene er nære slektninger. Begrepet brukes heller ikke lenger innen ulveforskningen, og den kjente ulveforskeren L. David Mech tar kraftig avstand fra bruken av ordet i forbindelse med ulv.
Også flere andre forsker som Bloch (siden 1991 i Banff nasjonalpark, Kootenay nasjonalpark, Yoho nasjonalpark og Spray Lakes Provincial Park i Canada under ledelse av Dr. Paul Paquet) og Radinger (siden 1995 i Yellowstone nasjonalpark med gruppen rundt Rick McIntyre) fant ut at adferd av frittlevende ulv ikke samsvarer med det man trodde tidligere. Mye, men ikke alt, kan overføres på hundens adferd, allikevel er det fortsatt mange hundeeiere og hundeskoler som tar feil ved bruk av begrepene "alfa" og "dominans".


Konservatorium.
Konservatorium er et offentlig eller privat høyere læreanstalt til utdannelse i musikk.


Dimmit County.
Dimmit County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Zavala County i nord, Frio County i nordøst, La Salle County i øst, Webb County i sør og mot Maverick County i vest.
Dimmit Countys totale areal er 3 456 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 248 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carrizo Springs. Fylket har fått navn etter Philip Dimmitt.


Webb County.
Webb County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Dimmit County og La Salle County i nord, Duval County i øst, Jim Hogg County i sørøst, Zapata County i sør og mot Maverick County i nordvest. Det har også grense mot Mexico i vest.
Webb Countys totale areal er 8 743 km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket 193 117 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Laredo. Fylket har fått navn etter den føderale dommern James Webb.


Erkeengelen Mikael.
Erkeengelen Mikael er den eneste av englene som i Bibelen klart omtales som erkeengel. Av alle englene som er omtalt i Bibelen så er kun to nevnt ved navn i Bibelens kanon – Mikael og Gabriel.
Teologi.
Ut i fra det som står i Judas 9 og Daniel 12:1 identifiserer mange Mikael med den engelen som ledet israelittene gjennom ødemarken.
I 1. Tessaloniker 4:16 snakkes det om Guds sønn, Jesus Kristus, og det sies at han skal rope «med en erkeengels røst». I Matteus 28:18 sier Jesus selv: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden». Dette gjør at noen trosretninger trekker den slutning at engelen Mikael er identisk med Jesus Kristus. Kristendommens hovedstrømmer vil imidlertid avvise et slikt syn, siden Kristus heller blir ansett som én av tre personer innen selve guddommen, helt adskilt fra englene.
Syvendedagsadventistene mener at Mikael er den samme som Jesus. De mener at Mikael var den samme som «Ordet» i Johannesevangeliet kapittel 1, som alle ting ble skapt ved. De mener imidlertid at han er en del av treenigheten og derfor ikke en engel i vanlig forstand.
Jehovas vitner identifiserer også Mikael med Jesus. De peker på at navnet betyr «øverste engel», og at uttrykket aldri finnes i flertall i Bibelen. Selv om ordet bare forekommer to ganger i bibelteksten, mener de at dette antyder at det kun finnes én erkeengel. De henviser til Daniel 10,13,20, Daniel 12,1 og Judas 1,9, som de mener identifiserer Mikael som erkeengel. I Matteus 28,18 sier Jesus: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.» Dette gjør at Jehovas vitner trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.
Merkedag.
Den 29. september minnes hvert år St. Mikael etter gammel skikk på Mikkelsmess som også var høsttakkedag. Fram til 1770 var dette en helligdag.


Aldosteron.
Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det er det sterkeste naturlige mineralkortikoidet. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen.
Virkningsmekanisme og regulering.
"Se artikkel om steroidhormoner for generell virkningsmekanisme.
Aldosteron virker på mineralkortikoidreseptorer i nyrenes samlerør, og bidrar til at natrium (Na+) holdes tilbake, samtidig som kalium (K+) og H+-ioner i større grad skilles ut. Aldosteronets oppgave kan populært sies å være å opprettholde nivået av salt (NaCl), som en del av Renin-angiotensin-alsosteron-systemet for å opprettholde blodtrykket. Utskillelse av aldosteron stimuleres av tørst, hypovolemi, blodtrykksfall, manglende gjennomblødning til nyrene, lavt natrium (hyponatremi) og høyt kalium (hyperkalemi).
Sykdommer.
Årsakene til sykdom deles inn i primære og sekundære. Primær årsak vil si at feilen ligger i selve binyrene. Det er enten en hormonproduserende svulst i binyrene (Conns syndrom), eller en for stor vekst av selve binyren. Sekundær årsak vil si at grunnen til overproduksjonen ikke sitter i binyrene, men skyldes en annen feil i kroppen. Eksempler på dette kan være leversvikt, svekket nyrefunksjon, hjertesvikt eller som et resultat av feilslått diuretikabehandling ("vanndrivende medisiner"). Primær hyperaldosteronisme er den dominerende årsaken til hyperaldosteronisme.
Av de primære årsakene vil Conns syndrom utgjøre 75%. Denne svulsten er i 98% av tilfellene godartet. Vanlig behandling er å fjerne svulsten ved operasjon.
Medikamenter.
Aldosteronantagonistene spironolakton ("Aldactone", "Spirix") og eplerenon ("Inspra") brukes i behandling av høyt blodtrykk. De virker diuretisk (vanndrivende), men i motsetning til andre diuretika (tiazider og slyngediuretika) gir de ikke kaliumtap, og de kalles derfor også kaliumsparende diuretika. Aldosterontantagonistene brukes som regel i kombinasjon med andre antihypertensiva, og har dokumentert gunstig effekt på dødelighet ved hjertesvikt.


Bostonfelttoget.
Bostonfelttoget var del av den amerikanske uavhengighetskrigen. Den inkluderte slagene ved Lexington og Concord, beleiringen av Boston og endte med evakueringsdagen 17. mars 1776.
Bakgrunn.
Den militære okkupasjonen av Boston startet i oktober 1768. Spenninger førte til massakren i Boston den 5. mars 1770 og teselskapet i Boston 16. desember 1773.
Krigen begynner.
"Hovedartikkel: Powder Alarm og slagene ved Lexington og Concord"
Med Massachusetts styresmaktslov av 1774, avskaffet det britiske parlamentet i praksis den provinsielle styresmakten i Massachusetts. Generalløytnant Thomas Gage som allerede var øverstkommanderende av de britiske troppene i Nord-Amerika, ble også utnevnt til guvernør i Massachusetts og ble instruert av konge Georgs regjering til å tvinge gjennom kongelig autoritet i den problematiske kolonien. Men folkelig motstand tvang de nylig utnevnte kongelige embetsmennene i Massachusetts til å gå av eller søke tilflukt i Boston. Gage kommanderte fire regimenter av regulære britiske soldater (rundt 4000 menn) fra sitt hovedkvarter i Boston, men landsbygda var i hendene på de revolusjonære.
Britiske soldater konfiskerte krutt og andre militære forsyninger i et overraskende raid nær Boston 1. september 1774. Denne ekspedisjonen alarmerte landsbygda og amerikanske patrioter mobiliserte, da de fryktet at krigen var i gang. Selv om det viste seg å være falsk alarm, førte denne hendelsen kjent som "Powder Alarm" til at alle var mer forsiktige i dagene som kom, og gav patriotene en «mobiliseringsøvelse» for hendelsene syv måneder senere.
Natten til 18. april 1775 sendte general Gage 900 menn for å ta ammunisjon lagret av den koloniale militsen ved Concord. Flere ryttere, inkludert Paul Revere, alarmerte landsbygda, og da britiske tropper gikk inn i Lexington morgenen 19. april, fant de 75 minutemen som samlet seg ved fellesarealene i landsbyen. En skuddveksling startet, og britene beveget seg videre mot Concord hvor det ble flere kamper. Innen «rødjakkene» (som de britiske soldatene ble kalt) begynte turen tilbake, hadde flere tusen militsmenn samlet seg langs veien. En kamp fulgte, og den britiske avdelingen led store tap. Med slagene ved Lexington og Concord, «skuddet som hørtes verden rundt», hadde krigen begynt.
Beleiringen av Boston.
"Hovedartikkel: Beleiringen av Boston og slaget ved Bunker Hill"
Etterpå strømmet tusenvis av militsmenn til Boston og sperret britene inne i byen. Sent i mai mottok Gage forsterkninger på rundt 4500 menn og en trio av generaler som skulle spille viktige roller i krigen: William Howe, John Burgoyne og Henry Clinton. De formulerte en plan for å bryte ut av byen.
Britiske soldater i Boston.
De britiske regulære soldatene i Boston ble ofte like mye hatet av den lokale sivilbefolkningen som av sine egne kommandanter. Vinteren 1774–75 hadde vært lang og hard, og mangel på mat førte til at general gage satte sine menn på saltrasjoner. Noe av deres forsyninger av ferskvann ble dårlig den vinteren og stinket. Flere regulære soldater døde av alkoholforgiftning. Flere andre solgte sine musketter for rom med visshet om at straffen for å bli tatt var 500 piskeslag. Desertering var nokså vanlig, men langt sjeldnere enn det som kunne forventes med tanke på vanskelighetene mennene var i. Gage fordoblet vakten rundt byen, mer for å holde på sine egne menn enn å forhindre bevegelsene til "whigene". Whig–lederne lovet 1,2 km² med land i New Hampshire til deserterende soldaten, men nesten alle de regulære forble lojale til sine våpenkamerater mens de hatet både sine kommandanter og befolkningen i Boston.
De regulære knyttet sterke bånd med hverandre og snakket sin egen dialekt. Måneder med kjedsommelighet i Boston ble bare avløst av drilling to ganger hver dag. De var desperate etter andre tjenester eller i det minste aktiv kamp. Den britiske hær regnet seg med rette som den best trente kampstyrken i verden, men disse mennene var innestengt og forhindret fra kampene de var trent for.
Bunker Hill.
Britiske styrker under general Howe tok Charleston–halvøya i slaget ved Bunker Hill den 17. juni 1775. Slaget var teknisk sett en britisk seier, men tapene var så harde at angrepet ikke ble fulgt opp, og general Gage ble snart erstattet av general Howe som den britiske øverstkommanderende.
Beleiringen tar slutt.
Den nylig utnevnte general Washington ankom Boston for å ta ledelsen over de koloniale styrkene i juli 1775. Stillstanden fortsatte gjennom høsten og vinteren. Tidlig i mars 1776 ble tunge kanoner som ble tatt i erobret av de revolusjonære ved Fort Ticonderoga flyttet til Boston, en vanskelig handling gjennomført av Henry Knox. Da kanonene ble plassert på Dorchester Heights som så ut over de britiske posisjonene, ble Howes situasjon uhåndterlig. Britene evakuerte byen 17. mars 1776 og seilte for midlertidig tilflukt i Halifax, Nova Scotia. Den lokale militsen spredte seg, og i april tok Washington det meste av den kontinentale arméen for å befeste New York City.


Cannabis (medisin).
"Cannabis sativa" fra "Wiener Dioscorides", 512
Cannabis i sine forskjellige former har en lang tradisjon som medisinsk urt. Ulike cannabispreparater inngår i indisk ayurvedisk medisin og i kinesisk tradisjonell medisin.
I Europa var uttrekk av planten, "Extractum cannabis", og spritoppløsning, "Tinctura cannabis", i medisinsk bruk på 1800-tallet og tidlig 1900-tall og er tatt med i en rekke farmakopéer. Planten ble da brukt som smertestillende og beroligende middel. Cannabis har også vært utprøvd i øyendråper og mot bivirkninger som følge av kreftterapi.
De medisinske virkningene av cannabis utnyttes til å redusere ubehag ved grønn stær og til å motvirke kvalme og øke matlysten hos AIDS-pasienter. Videre brukes cannabis til å redusere spasmer og smerter hos pasienter med Multippel Sklerose og andre nervelidelser.
Cannabis i Norge.
a>" underart "indica") ekstrakt, American Druggists Syndicate, pre-1937.
Frem til 1965 ble cannabis solgt lovlig på norske apotek som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter og er i dag reseptbelagt.
På begynnelsen av 80-tallet ble en forsøksgruppe med kreftpasienter på cellegiftbehandling gitt cannabinol-olje for å dempe kvalmen forårsaket av cellegiften. RiT (nå St. Olavs Hospital) og flere andre universitetssykehus var med på disse forsøkene som viste at cannabis virket kvalmedempende, men forsøkspersonene opplevde bivirkninger i form av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Man må understreke at cannabisolje er mye sterkere enn røykbar cannabis.
Det har etter disse forsøkene ikke kommet noen legemidler på det norske markedet som inneholder noen form for cannabis. Det foregår ingen forskning i Norge på bruk av cannabis som legemiddel, men man følger med på hva de utenlandske forskningsresultatene vil vise. Norske politikere er innstilte på å få til mer forskning på dette feltet.
Cannabis har også vist seg å kunne påvirke kroppens aktiviteter i immunforsvaret samt temperaturregulering.
Cannabis i utlandet.
I seinere år har røyking av cannabis blitt tatt i bruk mot en lang rekke lidelser, herunder for demping av kvalme og stimulering av matlyst under kreftbehandling. Det rapporteres også om lindring av symptomer ved Multipel Sklerose, og andre nervelidelser. Medisinsk bruk av cannabis er forbudt i mange land, og slik selvmedisinering rammes derfor av straffeforfølgelse.
I flere byer i California og andre amerikanske delstater er det opprettet egne utsalg for cannabis til medisinsk bruk på grunnlag av resept fra lege. Mange steder beskyttes slike "cannabisklubber" av lokale politiske vedtak, 11 delstater og en rekke byer har vedtatt lover som legaliserer bruk av cannbis som medisin, men kan likevel møte sanksjoner fra det føderale politiet. Også leger som skriver ut resepter på cannabis har blitt truet med føderale sanksjoner.
Flere farmasøytiske konsern har utviklet patenterte legemidler som inneholder syntetisk THC eller andre syntetiske cannabinoider, under navn som "Marinol". Disse medisinene er vanligvis basert på peroralt inntak, mens de fleste pasientene foretrekker å røyke cannabis, da det er lettere å kontrollere effekten ved denne inntaksmåten. Det blir nå arbeidet for å utvikle spray-varianter.
Et hovedproblem ved utviklingen av cannabisbasert medisin er å unngå uønskede bivirkninger. Se Cannabis (rusmiddel) for mer informasjon om disse.
Canada har i de senere år vært et land i fronten når det gjelder medisinsk cannabis. Frontfiguren Marc Emery har lenge kjempet for cannabis til denne bruken. Dette har skapt forargelse fra nabolandet USA. De har krevd Emery utlevert for behandling i USAs rettssystem. En av hovedsakene Emery er anklaget for er salg av cannabisfrø. Emerys arbeid i Canada har ført til cannabis som et lovlig legemiddel og dette har åpnet for bruk og forskning rundt preparatet.
Graviditet.
Det finnes flere folkegrupper, blant annet på Jamaica, som har lange tradisjoner med å benytte cannabis mot kvalme, redusert matlyst under svangerskapet og som et lett bedøvelsesmiddel under selve fødselen. Kliniske studier har funnet en stor mengde cannabinoidreseptorer i skjeden og dette sammen med at kroppen selv produserer fire ganger så mye anandamid som under en fødsel kan forklare hvorfor dette har en positiv effekt.
Multippel sklerose.
Det finnes anekdotiske beskrivelser av pasienter som ved sykdommer med spastisitet har opplevd symptomlindring. Pasienter med Multippel sklerose har i forsøk brukt Cannabis for å se om dette påvirker nervecellenes tilbakemeldingssystem. Slike pasienter har en smertefull tilstand som kalles spastisitet. Dette ytrer seg iblant som smertefull muskelstivhet, som skyldes sviktende kontroll i det sentrale nervesystemet. Det er ikke klarlagt nøyaktig hvordan stoffet virker i ryggmargen.
Ryggmargsskader.
En liten studie(25 pasienter) viste i 2006 at inntak av THC hadde meget god effekt for å redusere spastisitet. Spasisitet ble målt og selvrapportert. Studien viste en gjennomsnittlig halvering av spastisitet etter 43 dager.
Hiv/aids.
Hiv-/aids-pasienter har i en rekke land brukt cannabis i håp om at det kan hjelpe enten ved å direkte stoppe/stagnere sykdommen eller ved å lindre symptomer som følge av sykdommen eller medisineringen. I enkelte undersøkelser har det vist seg at opp mot 43 % av pasientene selvmedisinerer seg med cannabis
og at cannabis kan redusere smerter i opp til 30 % av tilfellende pasientene.
Det er ikke funnet økt virusmengde i blodet på cannabisbrukende hiv-pasienter, noe som angir om sykdommen er under utvikling, og at pasientene økte i vekt og at antall T-lymfocytter økte. Vektøkningen var fett og ikke muskelmasse.
Nevronvekst.
En kanadisk studie viser at det syntetiske cannabinoidet HU-210 oppfordrer nevronvekst i voksne rotters hippocampus ved kronisk høy dosering.
Hjernesvulst.
«Bruk testes ut hvor hjernesvulst «sultes til døde»


Gunnel Mauritzson.
Gunnel Mauritzon (født i Havdhem på Gotland) er en svensk folkemusiker (vokal og obo), kjent fra en rekke utgivelser og sine forsøk på å kombinere mot andre musikkformer, bl.a. jazz.
Hun ble tidlig kjent i «Gunnfjauns kapell».
Hennes egen trio er «Nåra» (etablert 1997) der hun spiller tradisjonell
Björn Ståbi fiolin og Bengan Janson trekkspill ("Nåra", 1999).
Hans Kennemark fiolin
Roger Tallroth gitar og Rickard Åström piano. Kvartetten
"Psalmer i 2000-talet", "Åter" (2001) og
I «Orientexpressen» er utvalget Balkan-preget.
I bandet «Mirare» er Stefan Wingefors med på bass.
Hun har siden 1995 fremført musikk av Lars Gullin og derfor vært tildelt Lars Gullin-prisen (2001). Hun arbeider tidvis ved
Kungliga Musikhögskolan i Stockholm.


Zapata County.
Zapata County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Webb County i nord, Jim Hogg County i øst og mot Starr County i sør. Det har også grense mot Mexico i vest.
Zapata Countys totale areal er 2 740 km² hvorav 159 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 182 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Zapata. Fylket har fått navn etter Antonio Zapata.


Svend Aspås.
Svend Aspaas (født 1736 i Ålen, død 1816 på Røros) var en norsk byggmester, arkitekt og kirkebygger.
Svend Aspaas kom tidlig til Røros der han hadde sitt virke ved kobberverket. Som 17-åring kom han i lære som smiegutt og senere ble han underbyggmester og fra 1803 overbyggmester for kobberverket. Han ble sendt til Kongsberg i 1769 for å få videre opplæring i gruvebygging, og til Falun i 1784. Der lærte han seg bruk av slaggstein som byggemateriale.
Aspaas må ha vært en teknisk begavet mann, og med stor kunnskap om mekanikk og håndverk. Han konstruerte et vannpumpesystem som lenge var i bruk ved flere bergverk. Han skal ellers ha konstruert en veimåler og en garnvinne, og skal ha virket som byggmester ved oppføring av bolighus. Blant annet bygget han for direktør Peder Hiort ved Røros kobberverk gården Engan.
Ved siden av sitt virke ved kobberverket var Aspaas med sin tekniske innsikt ofte brukt til å løse tekniske vanskelige oppgaver. For generalveimester nordenfjelds, oberstløytnant Nicolai Frederik Krohg konstruerte han flere broer, og han bygget damanlegg i Bymarka ved Trondheim for Ila mølle.
Aspaas er mest kjent som kirkebygger og var lenge en myteomspunnet mann i norsk kirkearkitektur. Riksantikvar Harry Fett så i Aspaas bygdegeniet som fra en enkel bakgrunn utviklet seg til den store arkitekten som skapte flere av 1700-tallets storverk i norsk kirkearkitektur, med Røros kirke som hovedverket. Han fikk æren for en lang rekke åttekantkirker oppført i perioden 1780 til 1834, flere av dem oppført mange år etter hans død. Dette synet har holdt seg lenge i norsk arkitekturhistorie. I lokalhistorisk forskning på Røros har man imidlertid lenge vært klar over at Aspaas sin rolle som kirkearkitekt har vært overdrevet. Ved byggingen av Røros kirke i 1779-84, kom han i 1780 med som leder av murerarbeidet, etter at arbeidet var påbegynt av murmester Mohr fra Trondheim. Aspaas synes ikke å ha hatt noen innvirkning på utformingen av kirken eller dens interiør.
Aspaas ledet oppføringen av Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen i perioden 1786-92. Kirken var en åttekantet steinkirke. Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur, men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Aspaas sin innsats ved oppføringen har trolig vært begrenset til funksjonen som utførende byggmester, mens andre har hovedæren for formgivingen. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas ”for Froens Hovedkirkes hældige Bygning”.
Vang kirke ved Hamar ble bygget i 1806-10. Kirkens arkitekt var sognets egen sogneprest Abraham Pihl. Han var et barn av opplysningstiden, og var svært opptatt av framskritt i tiden. Pihl måtte dra på et lengre oppdrag for kongen, og Aspaas var det naturlige valget for å overta Pihls oppgave som utførende byggmester i hans fravær.
Den eneste kirken som Aspaas sikkert har vært både arkitekt og byggmester for er Stor-Elvdal kirke. Han leverte tegning og modell til kirken i 1807 og ledet selv arbeidet, som imidlertid ikke ble fullført før Aspaas døde. Kirken er i sin hovedform en sterkt forenklet utgave av Røros kirke, eller snarere med Tynset kirke som forbilde, men med sentraltårn slik som Sør-Fron kirke. Enkelte arkitektoniske misforståelser røper at det ikke var en faglært arkitekt som har formet kirken. Interiøret ble også laget med Tynset kirke som forbilde, påvirket av Røros kirkes prekestolalter, men langt enklere. Aspaas var nok ikke å regne som noen nyskapende arkitekt, hans styrke innen kirkebygging lå i de tekniske ferdigheter som utøvende byggmester.
Svend Aspås var tremenning av politimester Mons Lie, som ble stamfar for slekten Lie fra Storlien.
Svends datter ble gift med hyttearbeider Ole Bakken på Røros, som ble stamfar til slekten Bachke og bestefar til bergmester Anton Sophus Bachke.


Mineralkortikoid.
Mineralkortikoider er kortikosteroider, steroidhormoner produsert i binyrebarken som spiller en vesentlig rolle i elektrolytt- og vannbalansen i kroppen.
Mineralkortikoidene virker ved å øke reabsorpsjonen av natrium i nyrenes distale tubuli, samtidig som utskillelsen av kalium øker. Vannutskillelsen følger natrium, og mineralkortikoidene øker på denne måten vanninholdet i kroppen, og opprettholder dermed blodtrykket.
De viktigste naturlige rene mineralkortikoidene er aldosteron og desoksykortikosteron. Det så langt eneste syntetiske mineralkortikoidet er fludrokortison som i enkelte tilfeller brukes ved primær binyresvikt og Addisons sykdom. I tillegg har alle glukokortikoider i større eller mindre grad mineralkortikoid effekt, noe som kan bidra til bivirkningene.


Starr County.
Kart over Texas der Starr County er markert med rødt
Starr County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Jim Hogg County i nord, Brooks County i nordøst, Hidalgo County i øst og mot Zapata County i vest. Det har også grense mot Mexico i sør.
Starr Countys totale areal er 3 184 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 53 597 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rio Grande City. Fylket har fått navn etter James Harper Starr.


Hidalgo County (Texas).
Kart over Texas der Hidalgo County er markert med rødt
Hidalgo County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Brooks County i nord, Kenedy County i nordøst, Willacy County og Cameron County i øst og mot Starr County i vest. Det har også grense mot Mexico i sør.
Hidalgo Countys totale areal er 4 099 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 569 463 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Edinburg. Fylket har fått navn etter den presten Miguel Hidalgo y Costilla.


Sagaen om Darren Shan.
"Sagaen om Darren Shan" (kalles for "The Cirque Du Freak Series" i USA) er en rekke på tolv romaner skrevet av Darren Shan for ungdom som handler om vampyrer. Den første boken, "Skrekkens sirkus", kom ut i januar 2000 og fikk stor oppmerksomhet, spesielt da filmrettigheten ble kjøpt av Warner Bros. Pr 2006 har bøkene om Darren Shan blitt solgt over hele verden i 33 land og oversatt til over 20 språk.
Handling.
Den første, boken "Cirque Du Freak", handler om en helt vanlig skolegutt som heter Darren Shan. Han bor sammen med moren, faren, og lillesøsteren sin Annie. Han har tre gode venner på skolen, Steve Leonard, Alan Morris og Tommy Jones. En dag finner Alan et flygeblad som reklamerer for et sirkus. Sikuset heter «Cirque Du Freak», og det er uvanlige mennesker, såkalte freaks, som opptrer. Darrens bestevenn, Steve Leonard(også kalt Steve Leopard), ordner billetter og det blir til at han og Darren skal gå. Darren blir selvfølgelig glad, men det han ikke vet er at dette kommer til å forandre livet hans for alltid. Til det verre!
På sirkuset opptrer Herr Crepsley med en nydelig edderkopp, Madam Octa, og Darren som forguder edderkopper bestemmer seg for å stjele edderkoppen. Når Darren har fått tak i Madam Octa leker han og Steve med henne. Madam Octa har et lammende bitt, hun biter Steve, og Herr Crepsley redder han på kun "en" betingelse, at Darren blir med ham som vampyrassistent. Dette går Darren med på, desperat som han er, og blander blod med Herr Crepsley. Darren får et middel som gjør at pulsen blir så svak at det ikke kan oppfattes av mennesker. Da han kommer hjem, går han opp på rommet sitt og Herr Cresley slipper han ut av vinduet. Dette får det til å se ut som han har falt ut av vinduet ved et uhell, og dødd. Det var en nabo som oppdaget dette og sa ifra til foreldrene til Darren. Etter begravelsen kommer Herr Crepsley og graver ham opp, og imens Herr Crepsley graver igjen hullet, tar Darren seg en tur for å strekke ut musklene igjen etter å ha ligget så lenge i kisten. På kirkegården møter han Steve som sverger på at han en dag skal finne Darren og drepe ham, for å ha tatt hans plass som vampyrassistent (etter sirkuset prøvde Steve å overtale Herr Crepsley til å la han bli vampyrassistenten hans, men Herr Crepsley sendte gutten ut igjen med en anklage om 'ondt blod'). Steve sverger på dette ved blodet sitt, tar opp en kniv fra lommen og skjærer inn et kors i håndflaten sin. Så forsvinner han med en ekkel latter hengende bak seg. Darren går tilbake til Herr Crepsley og sammen legger de i vei på en spennende reise inn i natten. Til slutt, siden Darren blir så ensom, bestemmer de seg for å slå seg til "Cirque du Freak" og reise rundt med sirkuset.
På sirkuset møter vi Hans med Henda, Truska, Ulvemannen, Rhamus, Evra og mange fler. Men Darren blir spesielt god venn med Evra, siden de to må dele telt sammen. Evra er en slangegutt. Dvs. alt hele kroppen hans er dekket av grønne, blå og gulaktige skjell. Han har store slangeøyne, langt grønnblått hår med et skjær av gull, og han er bare et par år eldre enn Darren, som er rundt 14 på den tiden.
Det første og største problemet Darren Shan møter på er at vampyrer må drikke menneskeblod for å overleve, alle vet det. Men å drikke blod fra et medmenneske er det siste han vil, så han holder seg til å drikke dryeblod, som går bra en stund, men så begynner Herr Crepsley å bli beskymret for Darren ettersom gutten blir svakere og svakere for hver dag som passerer.
Til slutt må Herr Crepsley prøve å tvinge blodet ned halsen hans mens han sover. Men til ingen nytte, Darren nekter å drikke blod, og prøver derfor å holde seg så mye som mulig unna Herr Crepsley. Etterhvert får Darren og Evra seg en venn, Sam Grest. Sam hjelper ofte til med oppgaver som skal utføres på sirkuset, og drømmer om å bli med dem en gang. Darren later som om han er entusiastisk til idèen, men inne i seg vet han at for at Sam skal kunne få bli med, må Sam også bli en vampyrassistent. Darren kunne aldri tillate seg selv å la Herr Crepsley fovandle Sam også, som har hele sitt liv foran seg.
Likevel, må en eller annen ironisk måte, dør Sam, og det første blodet Darren drikker, er Sam Grest sitt. Men bare for å drikke han ren, dvs å drikke alt blodet i kroppen hans, for å redde noe av sjelen hans, så sjelen lever videre inne i Darren.
Vampanene (en rase som stammer fra Vampyrene) drikker folk rene for blod. Dette gjør likevel ikke Darren til en vampan, ettersom vampyrene tømmer sine ofre for blod bare for å bevare noe av sjelen til offeret. Vampanene drikker opp alt blodet hver gang de drikker, fordi de har mistet kontrollen. Derfor er det lett å skille mellom en Vampyr og en Vampan, fordi Vampaner har fiolett hud, røde negler, røde lepper og rødt hår, som en ettervirkning av alt blodet de drikker. I Vampyrenes syn, er Vampanene som brødre på villspor, og det er en regel som sier at ingen Vampyr eller Vampan skal blande seg opp i en annens sak, med mindre det er personlig.
Det er nettopp det som skjer i bok 3, Tuneller av blod.
Trilogiene.
De tolv bøkene i Sagaen om Darren Shan, kan deles inn i fire trilogier. Den første filmen av Darren Shan-serien ("Cirque du Freak") bygger på den første trilogien Vampyrblod.
Film.
Historien om Darren Shan er omformet til manus og er under filming i disse dager. Filmen (ved navn "Cirque du Freak") produseres av Donners' Company og Universal Pictures og skal publiseres av sistnevnte. Chris Massoglia har rollen som Darren, han er tidligere sett som "Chris J. Kelly" i filmen "A Plumm Summer" og i tv-seriene "Wanted" og "Medical Investigation". Det ryktes at filmen skal inneholde handling fra de tre første bøkene i serien, og hvorvidt resten av bøkene skal filmes er uvisst. Lanseringsdato er enda ukjent, men i følge imdb skal den lanseres i USA mot slutten av 2008. Lanseringsdato i Norge er satt til 25.Oktober 2009.


Arvid Martinsen.
Arvid Einar Martinsen (født 20. april 1951) er en norsk jazzmusiker (trombone), kjent for sitt virke innen storband-jazz. Han er bosatt i Hemnes kommune.
Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole (1981), og var i studietiden med i Oslos jazzmiljø, herunder Radiostorbandet og Kringkastingsorkesteret. Derpå var Martinsen engasjert i Forsvarets distriktsmusikkorps Nord Norge (Harstad, 1981-94), og etablerte samtidig eget storband (utgivelse 1981).
Han har bidratt på en rekke utgivelser ellers, blant annet på Halvdan Sivertsens "Utsikt minus innsikt" (1975), Lars Erik Drevvatnes debut "keysonandoff" (2000), samarbeidet med Willy Andresens band, vært deltaker i Big Band Nor, såvel som i soulgruppa «Corny Horns» (1994).
I «Syncopated Bunch» har han den senere tid spilt, med Jan Gunnar Hoff piano, Erik Smith trommer og Per Mathisen bass. Han har komponert meget og virket i ledelsen for NOPA, MFO og TONO.
Våren 2006 som dirigent for Mo Hornmusikk.


Powder Alarm.
Powder Alarm («kruttalarmen») var en massiv folkelig reaksjon på et raid utført av britiske soldater under kommandoen til general Thomas Gage, den kongelige guvernør i Massachusetts, kort tid før den amerikanske uavhengighetskrigen. 1. september 1774 konfiskerte britiske soldater krutt og andre militære forsyninger i et overraskende raid nær Boston. Denne ekspedisjonen alarmerte landsbygda, og amerikanske patrioter mobiliserte i frykt for at krigen var nær forestående. Selv om det viste seg å være falsk alarm, førte Powder Alarm til at alle som var innblandet gikk mer forsiktig frem de neste dagene, og gav patriotene en «mobiliseringsøvelse» før slagene ved Lexington og Concord syv måneder senere.
Ekspedisjon.
General Gage hadde ansvaret for å gjennomføre den svært upopulære Intolerable Acts og forsøkte å hindre krigsutbruddet og å holde fred mellom flertallet av amerikanske patrioter (whigs) og minoriteten lojalistene (tory). Han trodde at måten å gjøre dette på, var å ta militære forsyninger lagret i Massachusetts.
Tidlig om morgenen den 1. september 1774 ble en styrke på rundt 260 britiske regulære soldater rodd fra Boston opp Mystic-elva til et landgangssted nær Winter Hill i dagens Somerville. På den tiden var området del av byen Charlestown som var en separat enhet fra Boston. Fra der av marsjerte de rundt 1,6 km til krutthuset som fremdeles står på "Powder House Square", Somerville, hvor det største lageret av krutt i Massachusetts ble holdt. Sheriffen gav kongens tropper nøklene til bygningen, og etter soloppgang fjernet de alt kruttet. De fleste av soldatene returnerte til Boston samme vei som de kom, men en liten kontingent marsjerte til Cambridge, fjernet to feltkanoner og tok dem til Boston til fots over Great Bridge og opp Boston Neck.
Reaksjon.
Denne handlingen utløste en avbrutt marsj mot Boston den neste dagen av tusenvis av irregulære soldater, mange fra landsbyer i New England utenfor Massachusetts, som hadde hørt falske rykter om væpnet konflikt og fortsatte britiske troppeforflytninger. Etter at de fikk korrekt etterretning, returnerte denne militsen til sine hjem. En folkemengde av rasende patrioter forfulgte noen få lojalister ut av Cambridge og fikk sheriffen som overrakte nøklene til bygningen til å signere en ed om at han aldri ville håndheve "Intolerable Acts" eller adlyde Gage sin kommando.
Den rasende reaksjonen til befolkningen overrasket Gage, og en annen planlagt ekspedisjon ble avlyst. Gage konsentrerte sine tropper i Boston, og sendte bud etter forsterkninger fra London.
Etterspill.
Etter Powder Alarm, var militsstyrker i New England mer forsiktige med sine forsyninger og mer bestemt på å skaffe seg opplysninger om Gage sine planer og troppeforflytninger. Paul Revere spilte en betydelig rolle i å distribuere denne informasjonen på grunn av hans geografiske posisjon i Boston, hans sosiale posisjon som håndverker fra middelklassen i kontakt med alle sosiale klasser og hans politiske posisjon som velkjent patriot som organiserte og drev med propaganda.
Patriotledere i New England møttes i Worchester 21. september 1774 og oppfordret landsbymøter til å organisere en tredjedel av militsen til spesialkompanier av minutemen som alltid skulle være klar til å marsjere. De innførte også et system av ekspressryttere og alarmer som skulle vise seg å bli avgjørende i Lexington og Concord. Den tidligere lovforsamlingen i Massachusetts møttes i oktober på tross av "Massachusetts Government Act" og erklærte seg som den første provinsielle kongress. Den opprettet en sikkerhetskomité modellert etter et organ med samme navn under den engelske borgerkrig og den anbefalte at en fjerdedel av militsen skulle brukes som minutemen.
Lagre av krutt, vanligvis henvist til av lojalistene som «kongens krutt» og av patriotene som «militsens krutt», ble båret vekk fra fortene i Newport og Providence i Rhode Island og New London i Connecticut og distribuert til militsene i landsbyer langt borte fra kysten. Fort William and Mary i Portsmouth i New Hampshire, bevoktet av seks britiske soldater, ble overtatt av irregulære soldater fra New Hampshire den 15. desember etter en kort skuddveksling uten alvorlige skader og forsyningene der led en lignende skjebne.
En styrke på rundt 240 britiske soldater ble sendt for å konfiskere våpen i Salem i Massachusetts søndag 27. februar 1775. De ble stoppet av en liten folkemengde som hevet en bro på deres bro og ertet dem mens andre flyttet kanonen i sikkerhet og sendte etter hjelp fra nærliggende landsbyer. Til slutt ble broen senket og den britiske hær fikk undersøke festningen hvor kanonen hadde vært. De returnerte til sine skip mens de ble mobbet av en voksende styrke av irregulære soldater som marsjerte i takt ved siden av dem.
Disse blodløse konfliktene om militærforsyninger virket, både for deltagerne og historikere som kan se på saken i etterkant, som veien til uunngåelig åpen krigføring. Men det må huskes at var det ikke for disse hendelsene som akselererte ut av kontroll i viktige øyeblikk, kunne også slagene ved Lexington og Concorde den 19. april 1775 også ha vært en ny Powder Alarm-marsj uten omkomne eller sårede.


Steinlandsfjorden.
Mot Gullvika i Steinlandsfjorden, juli 2006
Steinlandsfjorden er en fjord på vestsiden av Langøya i Vesterålen. Fjorden ligger i Øksnes kommune.
Vestsiden av fjorden er i dag ubebodd og veiløs. Det har imidlertid vært spredt bosetning der tidligere.Der gården Gullvik var en av storgårdene i fjorden. På østsiden av fjorden går riksvei 821 mot Myre, og på den siden er det også en del bebyggelse. Fjorden er omkranset av høye fjell og har derfor relativ liten bosetting.Mellom gårdene Steinland og Åsen ligger Snykolla, som er det høyeste fjellet på Langøya. Stedet Steinland, som har gitt navn til fjorden, ligger på østsiden.
De plassene som det fremdeles er bosetting på er Lønnskog, Bollvåg, Stranda, Steinland, og det som betegnes som Fjorden, som er botten av fjorden og består av flere tidligere større gårder som har gitt navn til de forskjellige plassene her. Denne delen av Steinlandsfjord, hadde postadresse Elvenestrand tidligere, mens bygdene ytterst i fjorden hadde Steinland. Begge plassene hadde tidligere både postkontor og butikk. Skolen lå på Steinland og var opprinnelig en internatskole. Dette endret seg etter at veien ut langs fjorden ble ferdigstillet.
Frem til slutten av 70-tallet var det drift ved de fleste småbrukene i bygdene i fjorden, men en etter en måtte de legge ned pga liten lønnsomhet og fraflytting. Bygdene langs fjorden har aldri hatt mange arbeidsplasser, og innbyggerne har alltid pendlet til de større stedene Myre og Sortland. Her har særlig fiskeindustrien vært en viktig inntektskilde for bygdefolket, men dette har endret seg i de senere år og det er vel de færreste av bygdas befolkning som er engasjert innenfor primærnæringer i dag. Etter at skole, post og butikk ble lagt ned i bygda, har det vært en negativ utvikling for bygda, mht bosetting og folketall. En periode på 90-tallet var d i all hovedsak eldre innbygger i bygda. Dette har endret seg og i de siste årene er det flere yngre som har bosatt seg i de fleste bygdene i fjorden.
På Flatholmen i Steinlandsfjorden finnes en gravplass som sannsynligvis stammer fra vikingtida. Gravplassen har 15 graver, hvorav 8 båtformede. Det finnes også flere tufter etter samisk bosetting, både på gården Elvenes og i Strompedalen.
Det er ikke mange innbyggere i fjorden, men her er en god del folk til en så liten bygd å være. Det er kommet flere og flere barn hit med årene, og er nå ei bygd med ca. like mange eldre og unge. Skolen finner sted på Myre og barna må ha transport til skolen.


Galveston County.
Kart over Texas der Galveston County er markert med rødt
Galveston County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Harris County i nord, Chambers County i nordøst og mot Brazoria County i vest.
Galvestone Countys totale areal er 2 261 km² hvorav 1 229 km² er vann. I 2000 hadde fylket 277 563 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Galveston.


Cienfuegos.
22°08′54.4″N, 80°25′51.3″WCienfuegos er en havneby på sørkysten av Cuba. Den ble grunnlagt i 1819, ligger 250 km. sør for Havanna, har rundt 150 000 innbyggere og er provinshovedstaden i provinsen Cienfuegos. Byen regnes som en av Cubas vakreste med sine mange praktbygninger i spansk kolonistil. Smijernarbeidet på noen bygninger er blant det beste innen spansk smijernstradisjon, og det sier ikke så rent lite. I 2005 ble en stor del av byen fredet av UNESCO og ble erklært for å være det beste eksemplet på tidlig spansk byggeskikk og byplanlegging i den nye verden.
På Cuba kalles byen gjerne «Sydens Perle» ("Perla del Sur") eller «Havets By» ("Ciudad del Mar"). Oversatt til norsk betyr "Cienfuegos" de «hundre lys».
Historie.
Jagua-festningen, bygd i 1745Da spanjolene kom til området tidlig i det 16. århundre kalte de området "Cacicazgo de Jagua" (Jaguas maktområde), trolig oppkalt etter indianerne som bodde der. De gode havneforholdene, logistiske behov i forbindelse med plyndringen av Aztekerne i Mexico samt behovet for å beskytte gullfrakten tilbake til Spania mot sjørøvere, gjorde at spanjolene i 1745 bygget festningen "Castillo de Nuestra Señora de los Angeles de Jagua".
I 1819 var det vokst fram en landsby ved festningen, i hovedsak befolket av franske innvandrere fra Louisiana og Frankrike. Landsbyen ble kalt "Fernardina de Jagua", oppkalt etter den spanske kongen Ferdinand VII. I 1829 hadde landsbyen utviklet seg til en småby og i 1880 fikk den bystatus. Byen endret da navn til "Cienfuegos", oppkalt etter en spansk general og guvernør på Cuba.
I nyere historie spilte Cienfuegos en rolle i oppstanden mot diktatoren og presidenten Fulgencio Batista. Den 5. september 1957 gikk en gruppe yngre marineoffiserer til væpnet opprør mot Batista. Opprøret ble knust og de gjenlevende flyktet opp i Escambray-fjellene i Las Villas der de i september 1958 sluttet seg til styrkene til Che Guevara og Camilo Cienfuegos.
Næringsliv.
Tilnavnet «Havets By» tilsier at Cienfuegos står sterkt innenfor fiske og fiskeforedling. Varmtvannsreker, languster (hummer) og et variert antall fiskesorter bringes i land og foredles ved industribedrifter der hygiene og renhold står i høysetet. Her slipper man ikke inn i produksjonslokalene uten desinfiserte sko, hvit frakk og hodeplagg. Som en av Cubas viktigste havnebyer, står byen også sentralt i skipstrafikk, bunkring, handel og eksport av særlig sukker, kaffe og tobakk. Turismen er relativt godt utviklet og byens hoteller står på ingen måte tilbake for hotellene i Havanna når det gjelder standard og service.
I likhet med Havanna og Santiago de Cuba har Cienfuegos mange dyktige kunstnere, og så vel billedkunst som skulpturell treskjæring synes å ha et godt miljø. I musikklivet har byen utmerket seg ved Benny Moré som er en av Cubas fremste musikere og komponister.


Holberg-suiten.
"Holberg-suiten" ble skrevet til ære for Ludvig Holberg
"Fra Holbergs tid", med undertittelen "Suite i gammel stil", opus 40, (best kjent som "Holberg-suiten"), er et musikkverk skrevet for klaver av Edvard Grieg i 1884. Suiten ble skrevet i anledning av 200-års jubileet for forfatteren Ludvig Holberg.
Samtidig som han skrev suiten for klaver skrev han også et arrangement for strykeorkester.
Grieg har benyttet barokkens suitestil og formprinsipper for å gjenskape stemninger fra Holbergs tid, samtidig som han evner å la musikken gjennomsyres av sin egen personlige stil. Det har blitt hevdet at han fikk inspirasjonen til dette verket i Lofthus i Hardanger. Grieg skal spøkefullt ha omtalt suiten som et «parykkstykke».
Suiten er tilegnet fru Erika Lie-Nissen.


Bayamo.
Bayamo er provinshovedstaden i provinsen Granma på Cuba, og er en av de største byene i den gamle provinsen Oriente.
Byen ble grunnlagt av spanske kolonialister 5. november 1513 på bredden av "Bayamo" elven. Bayamo fikk bystatus i 1827. Værmessig påvirkes byen av en kraftig innlandsvind i deler av året.


Drevsjø.
Drevsjø er det største tettstedet i Engerdal kommune i Hedmark. Drevsjø ligger rett ved innsjøen Drevsjøen, som er langgrunn. Innsjøen blir mye brukt til bading om sommeren.
Stedet har næringsvirksomhet innen dagligvarehandel og fungerer som et sentrum for Engerdal. Det er også tennisbane, fotballbane og bilcrossbane på stedet. Et par kommunale og statlige institusjoner finnes også der, som sykehjem, helsesenter og asylmottak. Det gamle lageret til samvirkelaget (COOP) har blitt et nytt bibliotek og ungdomshus. Samfunnshuset «Fjellvang» er scene for bl. a. «Drevsjørevyen» og den lokale bingoen. Kommunens største sagbruk, Drevsjø Trelast, befinner seg også på Drevsjø. Drevsjø kirke befinner seg på toppen av «kirkebakken», midt i Drevsjø sentrum. Den er også den eldste kirka i kommunen.
Kulderekord.
Drevsjø innehar kulderekorden for Hedmark fylke på -47,0 °C, satt den 10. januar 1987.


Stokmarknes sykehus.
Stokmarknes sykehus ligger på Stokmarknes i Hadsel kommune i Nordland. Sykehuset er lokalsykehus for kommunene i Vesterålen: Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes og Andøy. Sykehuset har vært en del av Hålogalandssykehuset HF, men det ble fra 1. september 2006 del av Nordlandssykehuset HF under navnet "Nordlandssykehuset Vesterålen". Sykehuset har kirurgisk og medisinsk akuttberedskap og fødeavdeling. Sykehuset har cirka 400 ansatte. Bygging av nytt sykehus startet i oktober 2010, og det nye sykehuset er forventet ferdigstilt i april 2014.
Den felles legevaktsentralen for Vesterålen ligger på Stokmarknes sykehus.


20 år med oss – Vem é dé du vill ha.
"20 år med oss – Vem é dé du vill ha" er et musikkalbum fra 2002 utgitt av Kikki, Bettan & Lotta.
Vem é dé du vill ha.
'Vem é dé du vill ha" er en sang på svensk, skrevet av og Calle Kindbom og framført av Kikki, Bettan & Lotta i Melodifestivalen 2002.


Liberty County (Montana).
Liberty County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Toole County i vest, Pondera County i sørvest, Chouteau County i sør og mot Hill County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Liberty Countys totale areal er 3 748 km² hvorav 45 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 158 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chester.


Caibarien.
Caibarién er en mindre havneby som ligger på Cubas nordkyst i provinsen Villa Clara. Byen har vel 40 000 innbyggere og var i tiden før revolusjonen i 1959 en viktig utskipningshavn, hovedsakelig for sukker og frukt til USA. Etter at USA i 1962 innførte handelsblokade av Cuba, har byen mistet sin betydning og preges av tilbakegang.


Toole County.
Toole County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Glacier County i vest, Pondera County i sør og mot Liberty County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Toole Countys totale areal er 5 040 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 267 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shelby. Fylket har fått sitt navn etter Montanas første guvernør, Joseph K. Toole.


Souleymane Mamam.
Souleymane Mamam (født 20. juni 1987 i Lomé) er en togolesisk fotballspiller. Han er en offensiv midtbanespiller.
Mamam kom til Manchester United i august 2003. På grunn av problemer med arbeidstillatelse ble han straks utlånt til den belgiske andredivisjons-klubben Royal Antwerpen. Etter 2007-sesongen fikk han ikke fornyet kontrakt med United, og undertegnet derfor en ny ettårskontrakt med Royal Antwerpen.
Sommeren 2008 gikk kontrakten med Antwerpen ut. Mamam har siden vært på prøvespill i flere britiske klubber, men har pr. oktober 2008 ikke noen ny, fast klubb.
I mai 2001 ble han i følge FIFA den yngste spiller som noensinne har spilt i en VM-kvalifiseringskamp, da han spilte for mot i en alder av 13 år og 310 dager. Andre kilder oppgir imidlertid Mamams fødelsår til 1985, noe som tilsier at han i såfall var 15 år og 310 dager da han debuterte.


Glacier County.
Glacier County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten der det har grense mot Canada. Det grenser mot Flathead County i vest, Pondera County i sør og mot Toole County i øst.
Glacier Countys totale areal er 7 866 km² hvorav 110 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 247 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cut Bank som også er fylkets største by.


Dataassistert konstruksjon.
Dataassistert konstruksjon, ofte forkortet DAK eller med den engelske betegnelsen CAD ("Computer Aided Design"), er konstruksjon og teknisk tegning som utføres ved hjelp av datamaskinbaserte programvarer og redskaper. Slike programmer brukes av ingeniører, arkitekter og andre designere innen ulike industrier og fag, som for eksempel kjemikalie- og oljeindustrien og innen bygg og anlegg.
Det finnes noen store kjente aktører innenfor CAD-programmer, blant annet Microstation fra Bentley Systems. Dette programmet har stor utbredelse i oljebransjen i Norge.
ArchiCAD som selges av Graphisoft har vært på markedet i 25 år med fokus på byggebransjen. Mer enn 50 % av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD. Det siste året har mer enn 1500 studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler tatt i bruk ArchiCAD i forbindelse med sin utdannelse.
Gjennom tidene er nok Autodesks program AutoCAD det mest utbredte, de passerte for noen år siden 45 millioner solgte lisenser. Autodesk Inventor er et moderne 3D-system fra Autodesk for mekanisk design som har blitt svært utbredt i Norge etter at det ble lansert så sent som i 1999.
DDS-CAD-løsningene fra Data Design System er kjent i byggebransjen. DDS er også aktive i buildingSMART-initiativet.
Det mest solgte norsk-språklige CAD-programmet blant norske arkitekter er Vectorworks.
Der det tidligere var tilfredsstillende med programvare som kunne fremstille todimensjonale tegninger, kreves det i dag ofte tredimensjonale modeller. Man skiller derfor mellom de tradisjonelle CAD-systemene som erstatter tegnebrettet og de mer moderne CAD-systemene som primært er modellbaserte. Forskjellige tegninger og presentasjoner (snitt, oppriss, isometrisk, perspektivisk, fotorealistisk osv.) er i praksis noe man høster etter behov fra modellene.
Innenfor bygg kaller man ofte denne type modeller for Bygg-Informasjons-Modeller (BIM) da det ligger i betegnelsen at det er mer fokus på "informasjon" enn tradisjonelle "tegninger".


Carlos Eduardo de Castro Lourenço.
Carlos Eduardo de Castro Lourenço, kjent som "Rincón" (født 31. mai 1987), er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Empoli i italiensk Serie A.
Rincón var tidligere eid av Manchester United, som han kom til i 2003, men var utlånt til det brasilianske laget São Paulo. Avtalen mellom São Paulo og Manchester United innebar også at Rincon ville bli utlånt til Sporting Lisboa i Portugal etter to år i den brasilianske klubben. Fra juli til august i 2006 var han i Manchester United, før han gikk til Empoli.


Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques.
Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques (CMAS) er verdens undervannsføderasjon. CMAS er en internasjonal paraplyorganisasjon for dykkeskoleorganisasjoner. Den ble opprettet i Monaco den 10. januar 1959. I Norge er CMAS representert ved Norges Dykkeforbund.
CMAS sine kurs inneholder teori og praksis, og involverer mellom annet fysikk, anatomi og teknologi.
Kvalifikasjoner og sertifiseringer.
De forskjellige nivåene innen fridykking sier noe om oppnådde krav i forhold til praksis og teorikunnskap.


Slagene ved Lexington og Concord.
Slagene ved Lexington og Concord var de første slagene i den amerikanske uavhengighetskrigen. De ble utkjempet 19. april 1775 i Middlesex County i provinsen Massachusetts Bay i byene Lexington, Concord, Lincoln, Menotomy (Arlington) og Cambridge nær Boston. Slagene markerte utbruddet av væpnet konflikt mellom Storbritannia og hennes tretten kolonier på fastlandet i det britiske Nord-Amerika.
Rundt 800 regulære soldater fra British Army under oberstløytnant Francis Smith ble beordret til å ta et militærlager som var rapportert lagret av Massachusetts milits ved Concord. Patriotene hadde fått etterretning uker tidligere om ekspedisjonen som advarte om en forestående britisk leteaksjon og flyttet nesten alle forsyningene i sikkerhet. Kolonistene hadde også fått detaljer om de britiske planene natten før slaget og informasjonen ble raskt gitt til militsen.
De første skuddene ble avfyrt i en trefning ved Lexington under fremrykningen til den britiske hæren. Militsen var tallmessig underlegen og flyktet. andre patriotsoldater ved North Bridge i Concord kjempet mot tre kompanier av kongens tropper. Den britiske hær brøt rekkene og flyktet fra minutemen etter et slag i åpent terreng.
Flere minutemen ankom i de følgende timene og påførte de britiske soldatene som returnerte fra Concord tunge skader. Smiths ekspedisjon ble reddet da de nådde Lexington av forsterkninger under Hugh, Lord Percy, senere 2. hertug av Northumberland. Denne kombinerte styrken på rundt 1900 marsjerte tilbake til Boston under tung beskytning i en vellykket taktisk tilbaketrekning og nådde til slutt sikkerhet i Charlestown.
Britene mislykktes i å holde operasjonen hemmelig og i å holde farten som krevdes til å foreta et vellykket anslag i fiendtlig territorium, de tok ikke betydelige våpen. De fleste britiske soldatene returnerte til Boston uskadet. Militsens okkupasjonen av omkringliggende områder den kvelden markerte begynnelsen på beleiringen av Boston.
Slagene er kjent som «skuddene som hørtes verden rundt», beskrevet i Ralph Waldo Emersons "Concord Hymn".
Bakgrunn.
British Army (ofte kalt «rødjakker» av kolonistene) hadde okkupert Boston siden 1768 og blitt styrket av marinestyrker og Royal Marines for å gjennomføre "Intolerable Acts". Generalguvernør Thomas Gage hadde fremdeles kontroll over Massachusetts utenfor Boston hvor Massachusetts Government Act hadde øket spenningene mellom majoriteten patriotene og minoriteten lojalistene. Gages plan var å unngå konflikt ved å fjerne militærforsyninger fra patriotmilitsen ved å bruke små, hemmelige og raske anslag. Denne kampen for forsyninger førte til en britisk suksess og så til flere patriotiske suksesser i en rekke av nesten ublodige konflikter kjent som Powder Alarm. Gage regnet seg som venn av friheten og forsøkte å separere sine plikter som guvernør over kolonien og som general av en okkuperende styrke. Edmund Burke beskrev Gage sitt konfliktfylte forhold med Massachusetts ved å si i Storbritannias parlament at «en engelskmann er det minst egnede personen på jorda til å argumentere en annen engelskmann inn i slaveri.»
De stridende partene blir beskrevet i minutemen (milits) og britiske styrker i Boston (vinteren 1774–75).
Dartmouths instruksjoner og Gages ordrer.
Gage fikk instruksjoner fra Earl of Dartmouth, som da var britisk utenriksminister, den 14. april 1775 til avvæpne befolkningen og arrestere og fengsle opprørslederne. Dartmouth gav Gage diskresjon i hans ordrer.
Morgenen 18. april, dagen før slaget, beordret Gage en patrulje til hest på rundt 20 menn under kommandoen til major Mitchell i det 5. regimentet i det omkringliggende området for å avskjære budbringere som kunne være til hest. Denne patruljen oppførte seg annerledes fra patruljer som tidligere ble sendt ut fra Boston, holdt seg ute etter at det ble mørkt og spurte reisende om hvor Samuel Adams og John Hancock var. Dette hadde en uønskede effekten i å alarmere mange innbyggere og øket deres forberedelser. Særlig militsen i Lexington begynte å samles den kvelden, timer før de hadde hørt noe fra Boston. En bonde trodde denne patruljen var hans landsmenn etter at det ble mørkt og spurte dem: «Har dere hørt noe om når soldatene kommer ut?». Han ble slått i hodet med et sverd.
Oberstløytnant Francis Smith fikk ordrene fra Gage ettermiddagen 18. april med instruksjoner om at han ikke skulle lese dem før hans tropper var på vei. De skulle ta avgårde fra Boston «raskt og hemmelig til Concord, hvor dere skal ta og ødelegge alle militære lagre. Men du må sørge for at soldatene ikke plyndrer innbyggerne eller skader privat eiendom.» Gage brukte tydeligvis sin diskresjon og utstedte ingen skriftlige ordrer for arresteringen av opprørslederne.
Vellykket patriotisk etterretning.
Opprørernes ledere, med unntak av Paul Revere og Joseph Warren, hadde alle forlatt Boston innen 8. april. De hadde fått beskjed om Dartmouths hemmelige instruksjoner til general Gage fra kilder i London lenge før de hadde nådd Gage. Samuel Adams og John Hancock hadde flyktet fra Boston til Hancock-Clarke-huset, hjemmet til en av Hancocks slektninger i Lexington hvor de trodde de ville være trygge.
Militsen i Massachusetts hadde virkelig samlet seg et lager av våpen, krutt og forsyninger ved Concord, men patriotene fikk beskjed om at britiske offiserer hadde blitt observert mens de undersøket veiene til Concord. 8. april instruerte de beboerne i landsbyen om å fjerne lagrene og distribuere dem mellom andre landsbyer i nærheten.
Patriotene var også klar over det forestående oppdraget 19. april til tross for at det ble skjult for alle britiske soldatene og papirene, og til og med fra offiserene som fikk oppdraget. Der er betingede spekulasjoner om kildene for denne etterretningen var Margaret Gage, general Gages amerikanskfødte kone som hadde sympatier med den amerikanske sak og et vennlig forhold med Warren.
Mellom klokken ni og ti på kvelden den 18. april, fortalte Joseph Warren William Dawes og Paul Revere at kongens tropper skulle til å gå ombord i båter med kurs for Cambridge og veien til Lexington og Concord. Warrens etterretning foreslo at det mest sannsynlige objektivet til britenes bevegelser den natten ville bli å ta Samuel Adams og John Hancock til fange. De bekymret seg mindre for muligheten for at soldatene marsjerte til Concord. Forsyningene der var tross alt trygge, men de trodde at deres ledere i Lexington ikke var klar over den potensielle faren den natten. Revere og Dawes ble sendt ut for å advare dem og gjøre patriotene i de nærliggende landsbyene klar over dette.
Militsen blir advart.
Dawes krysset den sørlige landruten til hest over Boston Neck og over Great Bridge til Lexington. Revere gav først instruksjoner om å sende beskjed til Charlewtown (se Old North Church for faktaene bak denne berømte fortellingen) og da han reiste han langs den nordlige vannveien. Det var forbudt å krysse på dette tidspunktet av dagen, men Revere kom seg trygt i land ved Charlestown og red til lexington, unngikk den britiske patruljen og advarte senere nesten hvert hus langs veien. De advarte mennene og patriotene i Charlestown sendte ytterligere ryttere mot nord.
Etter at de ankom Lexington, diskuterte Revere, Dawes, Hancock og Adams situasjonen mens militsen samlet seg der. De trodde at styrkene som forlot byen var for store for kun å arrestere to menn og at Concord var hovedmålet. Mennene i Lexington sendte ryttere i alle retninger (unntatt mot sør til Waltham av ukjente grunner), og Revere og Dawes fortsatte langs veien til Concord. De ble møtt av Samuel Prescott rundt klokka 01.00. I Lincoln traff disse tre på en britisk patrulje ledet av major Mitchell i det 5. regimentet og bare Prescott klarte å advare Concord. Ytterligere ryttere ble sendt ut fra Concord.
Revere og Dawes utløste et fleksibelt kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystem som hadde blitt nøye utviklet i månedene etter Powder Alarm. I tillegg til andre ekspressryttere som leverte deres budskap, ble klokker, trommer, alarmkanoner og en trompet brukt for rask kommunikasjon fra landsby til landsby og gav patriotene i dusinvis av landsbyer i det østlige Massachusetts beskjed om at de skulle samle sine militser på grunn av at regulære soldater forlot Boston. Disse tidlige advarslene spilte en avgjørende rolle i å samle nok irregulære soldater til å påføre den britiske hæren tung skade senere på dagen. Samuel Adams og john hancock ble til slutt flyttet i sikkerhet, først til det som nå er Burlington og senere til Billerica.
Den britisk hær rykker ut.
Rundt morgengry sammenkalte general Gage et møte bestående av alle hans øverste offiserer i hans hær i Province House. Han informerte dem om at ordrene fra lord Dartmouth hadde ankommet, og at disse beordret ham å sette i verk tiltak mot kolonistene. Han fortalte dem også at den øverste obersten i hans regiment, oberstløytnant Smith skulle kommandere, med major Pitcairn som hans utøvende offiser. Møte ble hevet rundt 08.30. Etter møtet blandet Lord Percy seg med byens innbyggere på Bostons fellesområder forkledd som en vanlig innbygger. Ifølge en beretning, vendte diskusjonen til de uvanlige bevegelsene til de britiske soldatene i byen. Da Lord Percy spurte videre, svarte han: «Vel, britene vil bomme på sitt mål.» «Hvilket mål?» spurte Percy. «Kanonen ved Concord,» var svaret. Da han hørte dette, returnerte Percy raskt til Province House og gav denne informasjonen til general Gage. da han hørte dette, gav Gage ordre om å bevæpne hele den første brigade slik at de var klar til å marsjere klokka 04.00.
De britiske soldatene, 800 mann sterke, var satt sammen fra 21 elitejeger og grenader-kompanier i Gages ti okkuperende regimenter.
Britene begynte å vekke sine tropper rundt klokka ni på kvelden den 18. april og samlet seg ved vannkanten i den vestlige kanten av fellesområdet i Boston innen ti. Britene marsjerte til og fra Concord var et forferdelig opplevelse fra start til slutt. Båtene som ble brukt var marinefartøy som var så overfylt at der ikke var rom til å sette seg ned. Da de gikk i land ved Phipps Farm i dagens Cambridge, var det i vann som rakk dem til låret ved midnatt. Etter en lengre stopp for å laste av sitt utstyr, begynte de 800 soldatene sin 27 km lange marsj til Concord rundt klokka 2 om natten. Mens de ventet fikk de ekstra ammunisjon, kald salt grisekjøt og hard marinekjeks. De ble beordret å bære sine tunge ryggsekker, musketter og utstyr i ukomfortable sko og våte klær. Ettersom de marsjerte gjennom Menotomy, fortalte lyder på landsbygda de få offiserene som visste hva deres oppdrag var, at overraskelsesmomentet var tapt. Rundt klokka tre sendte oberst Smith major Pitcairn foran med ti kompanier med lett infanteri som var beordret til rask marsj mot Concord. Rundt klokka fire, gjorde han den smarte, men for sene, beslutningen med å sende bud tilbake til Boston etter forsterkninger.
Lexington.
Da den britiske hærs styrker under Pitcairn gikk inn i Lexington ved soloppgang den 19. april, dukket 75 militsmenn ledet av kaptein John Parker opp fra Buckman Tavern og ventet på britene, og et antall tilskuere (noe mellom 40 og 100) stod langs veien og så på. Parker kom da med en uttalelse som nå er gravert inn i stein på slagstedet: «Stå fast, ikke skyt uten at dere blir skutt på, men dersom de ønsker en krig, la den begynne her.»
Fremfor å ta til venstre mot Concord, bestemte løytnanten Jesse Adair i ledelsen for de to fremste kompaniene seg på egen hånd for å beskytte flankene til sine tropper ved første å vende til høyre og så lede de to kompaniene mot patriotene. Disse mennene løp mot Lexington–militsen mens de skrek «Huzzah!» for å danne en slaglinje. Major Pitcairn ankom bakfra og ledet sine tre kompanier til venstre og stoppet dem. De gjenværende fem kompaniene lå bak landsbyens møtehus på veien tilbake til Boston. Pitcairn red så fremover mens han veivet med sverdet sitt og ropte "«spre dere opprørere, fordømt, kast ned deres våpen og spre dere!»" Kaptein Parker ba sine menn spre seg, men noen hørte ham ikke, noen trakk seg svært sakte tilbake, men ingen la ned sine våpen. Både Parker og pitcairn beordret sine menn om ikke å skyte, men et skudd ble avfyrt av ukjent kilde.
Noen vitner blant de regulære soldatene rapporterte at det første skuddet ble avfyrt av en amerikansk tilskuer bak en hekk eller rundt hjørnet på et gjestehus. Noen militsmenn rapporterte at en britisk offiser til hest skjøt først. Begge sider var vanligvis enige i at det innledende skuddet ikke kom fra mennene på marken som stod ovenfor hverandre. En usannsynlig legende oppstod om at en mann kalt Salomon Brown skjøt det første skuddet fra innsiden av gjestehuset. En falsk legend oppstod også om at britene ble beordret å skyte en «varselsalve» som skremte Lexington–styrkene til å skyte. Nyere spekulasjoner har fokusert på mulighetene for et vådeskudd eller flere, muligens uten relasjon til hverandre, «første skudd» fra begge sider.
Vitner til scenen beskriver flere skudd som ble avfyrt fra begge sider før linjene av regulære soldater begynte å skyte salver uten å motta ordre om å gjøre dette. Noen få militsmenn trodde med en gang at soldatene skjøt uten kuler, men de så innså de virkeligheten og mange av dem skjøt tilbake. Pitcairns hest ble truffet to steder. Soldatene angrep fremover med bajonetter. Kaptein Parker var vitne til at hans fetter Jonas løp gjennom. Åtte militsmenn ble drept og ti ble såret mot bare en britisk såret soldat. De åtte amerikanske døde, de første til å dø i uavhengighetskrigen var John Brown, Samuel Hadley, Caleb Harrington, Jonathon Harrington, Robert Munroe, Isaac Muzzy, Jonas Parker og Ashahel Porter. Harrington var dødelig såret av en britisk kule, men han klarte å krype tilbake til sitt hjem der han døde ved sin dør.
Infanteriet under Pitcairn var utenfor sine offiserers kontroll. De skjøt i forskjellige retninger og forberedte å gå inn i private hjem. Da han hørte lyden av musketter, red oberst Smith fremover fra grenaderernes kolonne. Han fant raskt en trommeslager og fikk kalt troppene tilbake. Grenadererne ankom kort tid etter og det lette infanteriet fikk så skyte en seierssalve før kolonnen ble dannet på nytt og marsjerte mot Concord.
Concord.
Militsen i Concord hadde ikke bestemt seg for om de skulle vente til de kunne bli forsterket av styrkene fra landsbyene i nærheten, om de skulle bli værende og forsvare landsbyen eller flytte seg østover og møte britene fra overlegent terreng. Da soldatene nærmet seg, gjorde de alt dette. Minutemen så på fra en høyde da Smith satte inn lett infanteri mot dem. De begynte en rekke marsjretretter inn i landsbyen. Noen hadde okkupert en høyde i landsbyen og kranglet nå om hva de skulle gjøre, mens andre nærmet seg med soldater bak seg. Militsen fra Lincoln ankom og sluttet seg til debatten. Forsiktighet vant, og oberst Barrett omringet Concord og ledet sine menn over Old North Bridge til en høyde rundt 1,6 km nord for byen hvor de kunne fortsette å se på britenes bevegelser.
Soldatene følger Gages ordrer.
Smiths tropper delte seg i flere styrker for å følge Gages ordrer. Det 10. regimentets jegerkompani sikret South Bridge under kaptein Pole, mens syv jegerkompanier under kaptein Parsons sikret Old North Bridge nær Barretts styrke. Parsons tok fire kompanier 3 km oppover veien forbi broa for å lete etter Barretts eiendom, to kompanier (fra de 4. og 10. infanteriregimentene) ble sendt over broa for å sikre deres retrettrute og et kompani (fra det 43. infanteriregimentet) ble værende og bevoktet selve broa.
Grenaderkompaniene gjennomsøkte landsbyen for militære forsyninger. Da grenaderne ankom Wright Tavern, fant de døren forskanset og vertshuseieren nektet å åpne. Ifølge rapporter fra lokal lojalister, visste Pitcairn at kanonen hadde blitt begravet på eiendommen. Han truet verthuseieren med våpen og beordret ham å vise ham hvor kanonen var gravd ned. Grenadererne satte fyr på noen kanonvogner de fant i landsbyens møtehus, og da ilden spredte seg til selve huset hjalp både soldatene og innbyggerne til med å redde huset i en bøtterekke. Nesten hundre tønner med krutt og 550 pund med kuler ble kastet i mølledammen. Alle de skadede kanonene ble reparert dagen etter, og alle kulene og alt kruttet ble også reddet.
Noen uker før hadde Barretts hus vært et arsenal, men få våpen var igjen, og disse ble raskt grav ned i furer slik at det så ut som om det var avling som var blitt plantet. Kompaniene som var sendt dit, marsjerte mer enn noen andre tropper den dagen, og de fant ingenting hos Barret med unntak av frokosten som noen ba om fra fru Barrett.
Old North Bridge.
Old North Bridge i "Minute Man National Historical Park"
Da oberst Barretts styrker så røyken fra landsbytorget og de bare så noen få kompanier rett under seg, ble de enige om å marsjere ned mot en flat høydetopp rundt 250 meter fra broa. Denne området tilhørte major John Burrick som ledet minutemen under Barrett. Det var også deres sennepsåker. To britiske kompanier holdt denne posisjonen, men de marsjerte bakover mot broa og oppgav høyden til Barretts menn.
Fem hele kompanier med minutmen og fem med annen milits okkuperte denne høyden sammen med grupper av andre menn som strømmet til. Totalt var de 500 menn mot jegerkompaniene fra de 4., 10. og 43. regimentene under kaptein Laurie, en styrke på rundt 115 menn. Barrett beordret mennene til å danne en lang linje med to i bredden som gikk parallelt med elva, så kalte han sammen til en ny konsultasjon.
I dette øyeblikket så han røyk stige fra de brennende kanonvognene i Concord og mange tenkte at soldatene hadde begynt å brenne ned landsbyen. Oberst Barrett beordret mennene til å lade sine våpen, men ikke skyte uten at de ble skutt på. Så beordret han fremrykning. Begge de britiske kompaniene brukt som vakter fikk ordre om å trekke seg tilbake over Old North Bridge og mange begynte å dra opp planker. Major Buttricks begynte å rope på disse soldatene om å slutte å ødelegge broa. De stod på hans land, og han følte antagelig at broa tilhørte ham og hans familie. Militsen rykket fremover i formasjon mot jegerne slik en regulær hær ville gjort. Deres fløytespiller spilte «The White Cockade», en populær Jakobittone, i motsetning til hanoveriske kong Georg III.
a>s "The Minute Man" som avbilder Isaac Davis
Kaptein Laurie foretok så en katastrofal taktisk manøver. Han beordret sine menn til å danne posisjoner for «gatekamper» bak broa i en linje som gikk vertikalt mot elva. Denne formasjonen var passende for å sende et stort volum av ild inn i en trang gate mellom bygningene i en by, men ikke i en åpen sti bak en bro. Soldatene var forvirret mens de trakk seg over broa, forsøkte å unngå og sluttet seg til gatekampsformasjonen til sine egne styrker. En løytnant bak i formasjonen så Lauries tabbe og beordret at flanker skulle sendes ut, men han var fra et annet kompani enn mennene under hans kommando og bare tre soldater adlød ham. Resten forsøkte å følge ordrene til den høyeste offiseren. Motstanderne stod ovenfor hverandre som to linjer i en stor T der den øverste horisontale linja representerte patriotene og den vertikale linja representerte både broa og Lauries britiske styrker.
Et skudd gikk av og denne gang er det sikkert på begge sider at det var fra de britiske rekkene. To andre regulære soldater skjøt og så åpnet den trange gruppen i fronten en salve før Laurie kunne stoppe dem. To av minutemennene fra Acton, Abner Hosmer og kaptein Isaac Davis som var i sentrum av linjen bak broa ble truffet og døde momentant, mens fire ble såret. Men militsen fortsatte å rykke frem i regulær formasjon og holdt igjen sin ilde til de mottok ordre. Ordren ble gitt av major Buttrick da linjene ble separert av Concord-elva og avstanden bare var 50 meter. Fire av de åtte britiske offiserene på slagmarken ble såret av salven. Minst tre menige (Thomas Smith, Patrick Gray og James Hall) ble drept og ni skadet. Soldatene fant seg fanget i en situasjon der de både var tallmessig underlegne og utmanøvrert. De trosset sine offiserer, forlot sine sårede og flyktet.
Etter kampen.
Patriotene var lamslått av sin suksess. Noen rykket frem, noen trakk seg tilbake, minst en gikk hjem. En mann knuste hodet på en britisk soldat, blottla hjernen hans og skalperte ham, men uten å drepe ham. Barrett begynte til slutt å få tilbake kontrollen og valgte å dele sine styrker. Han flyttet militsen tilbake til høyden 300 meter borte og sendte Buttrick med minutemenn over broa i en defensiv posisjon på en høyde bak en steinmur.
Oberstløytnant Smith, den britiske ekspedisjonens leder, hørte skuddvekslingen fra sin posisjon i landsbyer bare øyeblikk etter at han mottok ønsket om forsterkninger fra Laurie. Smith samlet to kompanier av grenaderer som han selv edet mot Old North Bridge. Da disse troppene marsjerte, møtte han de brutte styrkene til tre kompanier som løp den andre veien. Smith var bekymret for de fire kompaniene som hadde vært ved Barretts. Deres trygge vei tilbake var borte. Han så da minutemenn bak deres mur og han stoppet de to kompaniene og gikk fremover kun med sine offiserer for å se nærmere etter.
En av mennene bak muren skrev: «Dersom vi hadde skutt, er jeg sikker på at vi kunne drept nesten alle offiserene som var der fremme, men vi hadde ikke ordre om å skyte.» Under denne spente stillstanden på rundt 10 minutt, gikk en galning gjennom begge sider og solgte sider. Smith trakk seg tilbake til landsbyen med sine grenaderer og håpet det beste for de gjenværende fire kompaniene.
Disse mennene skyndte seg tilbake fra Barretts i frykt for å bli avskåret. De passerte uskadd under Barretts milits og gjennom den tidligere slagmarken, så sine døende skalperte kamerat på broa og passerte så uskadd under Buttricks minutemenn. De regulære hadde alle returnert til landsbyen innen 11.30. Selv etter et lite feltslag og med tallmessig overlegne styrker, skjøt fremdeles ikke kolonistene (på dette tidspunktet av dagen) uten at de ble skutt på, og på dette tidspunktet gjorde soldatene ingenting som kunne provosere dem. Den britiske hæren forlot Concord rundt tolv.
Tilbaketrekningen.
Retretten fra Concord og Percys redningsaksjon (US National Park Service).
Concord til Lexington.
Smith sendte ut flankestyrker som skulle følge en kant og beskytte styrkene fra de rundt 1000 amerikanerne i felten. Denne kanten endte nær Meriams Corner, et kryss og en liten bro rundt 2 km utenfor Concord. For å krysse den smale broa måtte den britiske kolonnen stoppe, sette opp sin linje på nytt og slutte sine rekker på kun tre soldater i bredden. Da den siste av de britiske kolonnene marsjerte over broa, skjøt en amerikaner. Britene snudde seg og avfyrte en salve og amerikanerne returnerte ilden. To britiske soldater ble drept og kanskje seks såret uten amerikanske sårede. Smith sendte sine flanketropper ut igjen etter at de krysset den smale broa.
Nesten 500 militsmenn samlet seg i skogene ved Brooks Hill rundt 2 km forbi Meriams Corner. Smiths ledende styrker angrep opp høyden for å drive dem vekk, men amerikanerne trakk seg ikke tilbake. Imens fortsatte hovedstyrken til Smith langs veien til Brooks Tavern hvor de støtte sammen med et enkelt militskompani og drepte og såret flere av dem. Smith trakk tilbake sine menn fra Brooks Hill og beveget seg over nok en liten bro inn i Lincoln.
"The Lexington Minuteman" som viser John Parker
Snart ble de møtt vei en sving («The Bloody Curve») av 200 menn som hadde plassert seg bak trær og murer for et vellykket bakholdsangrep. Ytterligere militsmenn sluttet seg til fra den ansre siden av veien, fanget britene i kryssild og et nytt regiment ankom og angrep bakfra. Her mistet britene 30 omkomne og sårede mot to amerikanere. Britene unnslapp ved å sette i gang springmarsj, en fart amerikanerne ikke kunne holde gjennom skogene og myrene ved siden av veien. Amerikanske styrker på selve veien bak britene var for tettpakket og uorganisert til å gjennomføre et angrep.
De amerikanske styrkene var nå på rundt 2000, og Smith sendte igjen ut flankestyrkene. Da tre av militsens kompanier la et bakholdsangrep mot de fremre rekkene av hovedstyrken ved Hartwells Farm, trakk flankestyrkene inn og fanget militsen bakfra. Flankestyrkene fanget også militsen fra Lincoln etter et vellykket bakholdsangrep nær grensen mellom Lincoln og Lexington, men de britiske tapene var stigende fra disse sammenstøtene og fra stadige skudd fra langt hold.
På Lexingtons side av grensen, ventet kaptein John Parker på en høyde med den på nytt samlede Lexington-militsen, noen av dem bandasjert etter dagens første kamper. Disse mennene utløste ikke sin felle før oberst Smith kom i syne. Smith var såret i låret og hele den britiske kolonnen ble stoppet i dette bakholdsangrepet kjent som «Parkers Revenge». Major Pitcairn sendte infanterienheter opp høyden for å drive bort Parkers menn.
Royal Marines sikret ytterligere to høyder, «The Bluff» og «Fiske Hill», og tok noen treff fra bakhold. Pitcairn falt av sin hest under bakholdsangrepet på Fiske Hill og skadet armen. Nå var begge de øverste lederne av Concord-ekspedisjonen skadet. Mennene var trette, tørste og var i ferd med å gå tom for ammunisjon. Noen få overgav seg. De fleste brøt opp og løp. Deres organiserte tilbaketrekning hadde forandret seg til flukt. En høyde, «Concord Hill», stod igjen foran Lexington Centre, og noen få uskadde offiserer snudde seg og truet sine egne menn med bajonetter for å få dem til å danne rekker. Amerikanerne hadde kjempet i store, systematiske formasjoner minst åtte ganger fra Concord til Lexington og ville være den dominerende amerikanske taktikken senere på dagen.
Bare en britisk offiser forble usåret i de fremste tre kompaniene. Han vurderte å overgi seg med sine menn da han hørte dem jublende foran seg. En full brigade med artilleri på rundt 1000 menn under kommandoen til Hugh Percy hadde ankommet for å redde dem. Dette var rundt 14.30.
Percys redningsaksjon.
General Gage hadde gitt ordrer om at forsterkninger skulle samle seg i Boston klokka 04.00, men i hans maniske forsøk på å holde ting hemmelige, hadde han bare sendt en kopi av ordrene til adjutanten i den 1. brigade viss tjenere lot konvolutten ligge på et bord. Rundt 05.00 ankom Smiths anmodning om forsterkninger og ordrer ble sent om at 1. brigade som bestod av linjekompaniene (infanteri) og en bataljon med Royal Marines skulle samle seg. Men igjen ble bare en kopi av ordrene sendt til hver kommandant, og ordrene til Marines ble levert på skrivebordet til major Pitcairn som var ved Lexington på dette tidspunktet. Etter disse forsinkelsene, forlot Percys brigade Boston rundt 08.45. Hans styrker marsjerte til tonene til Yankee Doodle for å latterliggjøre innbyggerne i byen. Innen slaget ved Bunker Hill mindre enn to måneder senere, hadde sangen blitt en populær kjenningsmelodi for de amerikanske styrkene.
Percy tok landveien over Boston Neck og over Great Bridge. Han kom over en lærer ved Harvard College og spurte ham om veien til Lexington. Mannen viste ham den riktige veien uten å tenke seg om, og han ble senere tvunget av lokalbefolkningen til å forlate landet for å ha støttet fienden. Percys tropper ankom Lexington rundt 14.00. De kunne høre skudd i det fjerne da de satte opp kanonene sin og kamprekkene på et høyereliggende område med god oversikt. Oberst Smiths menn ankom som en flyktende folkemengde med et helt regiment av milits i samlet formasjon i hælene. Percy beordret sitt artilleri om å åpne ild på ekstrem avstand, og militsen spredte seg. Smiths menn kollapset av utmattelse da de nådde sikkerheten bak vennligsinnede rekker.
Mot rådet til sin kommandant, forlot Percy Boston uten ekstra ammunisjon for sine menn eller for de to kanonene de tok med seg. Han mente at de ekstra vognene ville forsinke ham. Etter at Percy forlot byen, sendte Gage to ammunisjonsvogner bevoktet av en offiser og tretten menn etter dem. Denne konvoien ble avskåret av en liten avdeling av eldre patrioter på «alarmlisten» som ikke kunne slutte seg til militskompaniene på grunn av at de var over 60 år. Disse menn la seg i bakholdsangrep og krevde at vognene skulle overgis, men soldatene ignorerte dem og førte hestene videre. De eldre mennene åpnet ild, skjøt de fremste hestene, drepte to sersjanter og skadet offiseren. De overlevende løp for livet, og seks av dem kastet sine våpen i en dam før de snublet inn i en fattig gammel kone som grov opp grønnsaker fra en forlatt mark for å ha noe å spise. De overgav seg til henne, og hun ledet dem til huset til den lokale militskapteinen og fortalte dem på veien at «dersom dere lever til å komme tilbake, fortell kong Georg at en gammel kone tok seks grenaderer til fange.» Hver mann i Percys brigade hadde nå rundt 36 runder, og hver kanon hadde bare noen få runder igjen med ammunisjon.
Lexington til Menotomy.
Percy tok kontroll over de kombinerte styrkene på rundt 1900 menn og lot dem hvile seg, ete, drikke og fikk behandlet deres sår ved hans felthovedkvarter (Monroe Tavern) før deres siste marsj for dagen. De forlot Lexington rundt 15.30.
Brigadegeneral William Heath tok kommandoen over Massachusetts styrker ved Lexington. Tidligere på dagen, reiste han først til Watertown for å diskutere taktikk med Joseph Warren (som forlot Boston den morgenen) og andre medlemmer av Massachusetts sikkerhetskomité. Heath og Warren svarte på Percys artilleri og flankestyrker ved å beordre militsen til å unngå tette formasjoner som kunne tiltrekke seg artilleri-ild. istedet omringet de Percys marsjerende firkant med en bevegelig ring av trefninger på avstand for å påføre maksimale skader med minimal risiko for det enkelte militsmedlemmet.
Militsmenn til hest på veien steg av hesten, skjøt på soldatene som nærmet seg, steg opp på hesten igjen og galloperte fremover for å gjenta taktikken. Militsen til fots skjøt ofte fra avstand. Jaktriflen til den vanlige amerikanske bonde var et bedre våpen på avstand enn den britiske musketten til dette formålet. Sårede soldater red på kanonene og ble tvunget til å komme seg av når den ble avfyrt på måfå mot militsen. Percys menn ble ofte omringet, men de hadde den taktiske fordelen med indre linjer. Percy kunne endre sine enheter lettere dit de trengtes, mens amerikanerne måtte bevege seg på utsiden av hans formasjoner. Percy gav ordre om at Smiths menn ville utgjøre midten av kolonnen, mens linjekompaniene fra det 23. regiment fikk oppgaven i å være kolonnens vakt bak. På grunn av informasjon gitt av Smith og Pitcairn om hvordan amerikanerne angrep, gav Percy ordre om å bytte ut vaktene bakerst rundt hver 1,6 km slik at troppene kunne hvile seg for en kort tid. Flankekompaniene gikk på begge sider av veien, og en sterk styrke av Marines ville fungere som den fremre vakten til å rydde vei fremover.
Percy skrev om den amerikanske taktikken at «...opprørerne angrep oss svært spredt på irregulært vis, men med bestemthet, de våget heller ikke å danne en regulær formasjon. De visste virkelig hva som var riktig i å gjøre dette. Dem som ser på dem som en irregulær folkemengde, vil oppdage at de tar svært feil.» Heath lyktes i å opprettholde en flytende sirekl med bevisste spredte styrker ved å sende offiserer på kompaninivå i felten og sende ordrer til fjerne enheter som marsjerte mot dem. Heath og Warren valgte også ofte å lede disse trefningene selv. Scenen for slaget har ofte urettmessig blitt beskrevet som en katotisk amerikansk kommandostruktur.
kampene ble mer intense da Percys styrker krysset fra lexington inn i Menotomy (dagens Arlington). Nylig ankommet milits skjøt inn i de britiske rekkene fra avstand, og individuelle huseiere begynte å kjempe fra sine egne eiendommer. Noen hjem ble også brukt som posisjoner for snikskyttere. Jason Russell bønnfalte sine venner om å kjempe sammen med ham for å forsvare sitt hus ved å si at «en engelskmanns hjem er hans borg.» Han ble værende og ble drept i sin inngangsdør. Hans venner unnslapp til kjelleren etter å ha skutt soldatene som forsøkte å følge etter dem ned trappen. Jason Russel House står fremdeles og har skuddhull fra denne kampen. En militsenhet som forsøkte et bakholdsangrep fra Russells åker ble tatt av flankestyrkene og elleve menn ble drept etter at de hadde overgitt seg.
Percy mistet kontrollen over sine menn og britiske soldater begynte å begå grusomheter for å hevne skalperingen ved Old North Bridge og for deres egne tap for en fjern, ofte usynlig fiende. Basert på ordene til Pitcairn og andre sårede offiserer fra Smiths kommando, fant Percy ut at minutemennene brukte steinmurer, trær og bygninger for å skjule seg og skyte på kolonnene. Percy fortsatte å gi ordre til flankekompaniene om å rydde amerikanerne ut fra slike steder. Mange av de lavere offiserene i flankene misforstod ordren og klarte ikke å stoppe sine menn fra ransakelser, nedbrenninger og drap av alle de fant i disse bygningene. To uskyldige fulle personer som nektet å skjule seg i kjelleren i et vertshus ble drept fordi de var mistenkt for å være involvert i dagens hendelser. Mange av vertshusene ble ransaket og spriten ble stjålet av troppene som i noen tilfeller ble fulle selv. Kirkens sølv ble stjålet, men ble senere funnet etter at det ble solgt i Boston. En innbygger i Menotomy, Samuel Whittemore, drepte tre soldater før han ble angrepet av en britisk kontingent og etterlatt død. Langt mer blod ble utgytt i Menotomy enn i noen annen landsby. Amerikanerne mistet 25 omkomne og ni ble såret, mens britene hadde 40 omkomne og 80 sårede. På begge sider tilsvarte dette halvpartene av tapene denne dagen.
Menotomy til Charlestown.
De britiske styrkene krysset grensen inn i Cambridge og kampene ble stadig mer intense. Nye militsmenn ankom i tett formasjon istedet for den spredte formasjonen, og Percy brukte artilleriet sitt og flankestyrkene mot et kryss kalt Watsons Corner og påførte dem stor skade.
Tidligere på dagen hadde Heath beordret at Great Bridge skulle settes ut av spill. Percys brigade var i ferd med å nærme seg den nedbrutte broa og elvebredden som var full av milits da Percy ledet sine styrker ned en smal vei (nær dagens Porter Square) og opp på veien til Charlestown. Militsen (som talte 4000 menn) var ikke forberedt på denne bevegelsen og ildsirkelen ble brutt. En amerikansk styrke flyttet seg for å okkupere Prospect Hill (i dagens Somerville) som dominerte veien, men Percy flyttet sin kanon til fronten og spredte dem med sin siste salve med ammunisjon.
En stor militsstyrke ankom fra Salem og Marblehead. De kunne ha avskåret Percys rute til Charlestown, men disse mennene stoppet ved nærliggende Winter Hill og lot britene unnslippe. Noen anklaget kommandanten av disse styrkene, oberst Timothy Pickering, for å ha latt kongens styrker passere fordi han fremdeles håpet å unngå krig ved å forhindre soldatenes totale nederlag. Pickering hevdet senere at han hadde stoppet på Heaths ordre, men Heath benektet dette. Det var nesten mørkt da Pitcairns Marines forsvarte et siste angrep på Percys bakre del idet de gikk inn i Charlestown. Soldatene inntok solide posisjoner på høydene. Noen av dem hadde vært uten søvn i to dager og hadde marsjert i 21 timer, åtte av dem under ild. Men nå holdt de høyereliggende områder ved solnedgang som var støttet av tungt artilleri fra HMS Somerset. Gage sendte raskt over to uthvilte linjekompanier for å okkupere høydene i Charlestown og bygge festningsverk. Selv om de var påbegynt, ble befestningene aldri fullført og ville senere bli et utgangspunkt for militsens arbeid to måneder senere før slaget ved Bunker Hill. General Heath studerte posisjonene til den britiske hær og bestemte seg for å trekke militsen tilbake til Cambridge.
Etterspill.
Om morgenen våknet Thomas Gage og fant Boston beleiret av en stor militsarmé som hadde marsjert fra hele New England. Denne gangen, i motsetning til Powder Alarm, var ryktene om blodsutgytelser sanne, og uavhengighetskrigen hadde begynt. Hæren av irregulære soldater fortsatte å vokse ettersom de omkringliggende koloniene sendte menn og forsyninger. Den kontinentale kongress ville adoptere og sponse disse mennene inn i den gryende kontientale armé. Selv nå etter at åpen krigføring hadde startet, nektet Gage fremdeles å innføre unntakstilstand i Boston. Han overtalte byens "selectmen" til å overgi alle sine private våpen mot løftet om at enhver innbygger kunne forlate byen.
Med tanke på hva som ble oppnådd og tapene, var ikke dette et betydelig slag. Men med tanke på å støtte den politiske strategien bak Intolerable Acts og den militære strategien bak Powder Alarm, var slaget en betydelig britisk fiasko på grunn av at ekspedisjonen førte til kamper som den var ment å forhindre og fordi få våpen ble konfiskert.
De faktiske kampene ble fulgt av en krig om britisk politisk støtte. Innen fire dager etter slaget, hadde Massachusetts prvinsielle kongress samlet mengder med vitneforklaringer under ed fra militsmenn og fra britiske fanger. Da det lekket ut etter en uke etter slaget at Gage sendte sin offisielle beskrivelse om hendelsene til London, sendte den provinsielle kongressen over 100 av disse detaljerte beskrivelsene på et raskere skip. De ble gitt til en sympatiserende embetsmann og gitt ut av pressen i London to uker før Gage sin rapport ankom. Gage sin offisielle rapport var for vag i detlajene til å ha innflytelse på opinionen. Selv George Germaine, som ikke var noen venn av kolonistene, skrev at «folket i Boston har rett til å gjøre kongens styrker til aggressorene og kreve seieren.» Politikere i London hadde en tendens til å legge skylden på Gage for konflikten i stedet for på sine egne politikker og instruksjoner.
De britiske styrkene i Boston la også ofte skylden for Lexington og Concord på Gage. Det samme området som gav soldatene sikkerhet på slutten av slaget skulle utfordres to måneder senere under slaget ved Bunker Hill. Både dr Joseph Warren og major John Pitcairn ble drept ved Bunker Hill. Navnet til dr Warrens informasjonskontakt om Concord-ekspedisjonen gikk tapt sammen med hans liv.
På amerikansk jord var det ikke lenger mulig for enhver intelligent mann i noen koloni å sitte på gjerdet. John Adams forlot sitt hjem i Braintree for å ri langs slagmarkene dagen etter kampene. Han ble overbevist om at «terningen er kastet, Rubicon er krysset.» Thomas Paine i Philadelphia hadde tidligere tenkt på kranglingen mellom koloniene og hjemlandet som «en slags anmeldelse,» men etter at nyhetene om slaget nådde ham, «avviste (han) den forherdede, surmulende faraoen i England for alltid.» George Washington mottok nyhetene på Mount Vernon og skrev til en venn at «de en gang glade og fredelige slettene i Amerika vil enten bli dekket av blod eller bli bebodd av slaver. Triste alternativ! Men kan en driftig mann nøle i sine valg?» En gruppe jeger ved grenseområdene navnga sin leir Lexington da de hørte nyhetene om slaget i juni. Deres leir ble til slutt byen Lexington, Kentucky som (per 2000) hadde åtte ganger så mange innbyggere som byen i Massachusetts.
Senere historiske bilder.
Det var viktig for den tidlige amerikanske styresmakten at bildet om britenes skyld og amerikansk uskyldighet ble opprettholdt for dette første slaget i krigen. Historien om patriotenes forberedelser, etterretning, faresignaler og usikkerhet om det første skuddet ble sjelden diskutert i det offentlige i flere tiår. Avhandlinger som nevnte disse aktivitetene ble ikke publisert og ble returnert til de involverte. Malerier viste Lexington–kampen som en urettmessig slakt.
Spørsmålet om hvilken side som hadde skylden forsvant i løpet av det 19. århundre, og Lexington og Concord inntok en nesten mytisk kvalitet i den amerikanske bevisstheten. En fullstendig endring skjedde og patriotene ble portrettert som aktivt kjempende for sin sak fremfor som lidende uskyldige. Malerier av Lexington–trefningen begynte å vise militsen stående og kjempende tilbake i tross.
Etter 1860 lærte flere generasjoner av skolebarn Longfellows dikt "Paul Revere's Ride" utenatt.
Anglofili i USA rundt overgangen til det 20. århundre førte til en mer balansert tilnærming til historien til slaget. Under første verdenskrig ble en film om Paul Reveres ferd tatt under "Espionage Act of 1917" for å promotere spenninger mellom USA og Storbritannia.
Taktikkene og strategien til British Army ved Lexington og Concord har ofte blitt sammenlignet med de amerikanske styrker brukte i Vietnamkrigen. Under den kalde krigen, portretterte høyresiden i USA minutemennene som frihetssymboler på frie markedskrefter mens venstresiden portretterte dem som anti–imperialister. I dag blir slaget ofte sitert av begge sider av våpenpolitikken og saker rundt det andre tillegget i USA.
Forfatteren Howard Fast publiserte i 1961 "April Morning", en beretning om slaget fra en tenkt 15–årings perspektiv som siden ofte har blitt brukt i ungdomsskoler i USA. En filmversjon ble produsert for fjernsyn i 1988 med Chad Lowe og Tommy Lee Jones.
Patriot's Day feires i Massachusetts, Maine og Wisconsin til ære for slaget.
Primære kilder.
Lexington og Concord


Gretl.
gretl er en statistikkpakke lisensiert under GNU General Public License.


Apné.
Apné (Engelsk (am): "Apnea", Engelsk (br): "Apnoe", Gresk "απνοια", fra "α-", nektende, "πνεειν", å puste) er et teknisk begrep for suspensjon av ekstern pusting.
Apne, eller apnoea, betyr "ikke pust" og brukes i medisinsk terminologi om grader av pusteproblemer, særlig om søvnapne, ufrivillig pustestopp under søvn, men omfatter teknisk sett alle typer pustestopp, også når man frivillig «holder pusten», ved inntak av medikamenter, mekanisk (ved kvelning), som en konsekvens av neurologisk sykdom eller traume eller at luftveiene tetter seg av annen årsak.
Ved en sentral apné brukes ingen av pustemusklene og volumet av lungene forblir uforandret. Avhengig av luftveienes tilstand kan det enten være flyt av gasser mellom lungene og og blodet. Gassutveksling internt mellom lungene og blodet samt cellepusting er ikke påvirket.
Ved en obstruktiv apné arbeider musklene kraftig i et forsøk på å puste, som regel med dårlig resultat.


Apnea.
Apnea benyttes som navn på en fridykkerdisiplin som går ut på å holde pusten så lenge som mulig. Ordet apnea er et engelsk ord for å ikke puste og brukes hyppig særlig innen søvnmedisin hvor man opererer med 3 typer apneas, apneer, eller pustepauser. Det er obstruktiv, sentral og blandet. Har man mange apneer kan man ha en sykdom som kalles søvnapnesyndrom Den vanligste er obstruktivt søvnapnesyndrom.
Innen dykking er prestasjonene i internasjonale konkurranser forbløffende. Sikkerhetsfokuset meget sterkt og sertifiserte dommere skal godkjenne alle dykk. Har utøveren for eksempel nedsatt bevissthet på grunn av at vedkommende har holdt pusten for lenge, blir vedkommende diskvalifisert.


Adnan Hajj.
Adnan Hajj er en libanesisk freelancefotograf som jobber i Midtøsten. Han har jobbet for Reuters i over ti år.
Han er kjent for et antall dramatiske fotografier fra Midtøsten-konflikten, og et antall av disse har det blitt stilt spørsmålstegn ved etter at minst to har vist seg å være manipulert før de ble utgitt. Det andre av disse bildene hadde også feil bildetekst, da det kalte israelske bluss missiler.
6. august 2006, etter det første fotografiet ble avslørt i flere blogger, erklærte Reuters at de ville stoppe alt samarbeid med Hajj. Reuters hevdet at Hajj hadde forsøkt å fjerne støv fra bildet, og at de dårlige lysforholdene hadde gjort at han gjorde feil. Kritikere av denne forklaringen påpeker at dette er usannsynlig, da det resulterende bilde hadde en helt ny røyksøyle, kopier av bygninger og viste et gjentagende mønster som avslørt at minst 18 kopi-operasjoner hadde blitt foretatt på bildet.
Etter å ha fått påvist minst ett til manipulert bilde fra Hajj bestemte Reuters seg 7. august for å fjerne alle 920 fotografier av ham fra deres database.
Andre spørsmål som stilles ved Hajjs fotografier inkluderer bilder av samme sted publisert på forskjellige datoer
, en kvinne som tilsynelatende har mistet sitt hjem to ganger på to forskjellige steder og til forskjellige tidspunkter og to broer som gis samme navn.


NATO Response Force.
NATO Response Force (NRF) er en multinasjonal militærstyrke underlagt NATO som ble vedtatt opprettet under NATOs toppmøte i Praha i november 2002. Styrken ble imidlertid ikke formelt opprettet før 15. oktober 2003. Den består av cirka 24 000 soldater, og skal være «en langt mer moderne og fleksibel styrke enn NATO’s tidligere reaksjonsstyrker som Land (AMF/L)» .


Ondoher.
Ondoher (1787 – 1944 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han etterfulgte sin far, Calimehtar, i året 1936 av det tredje tidevervet som den 31. kongen av Gondor. Hans datter Fíriel giftet seg med prins Arvedui av Arthedain.
I 1944 tredje tideverv invaderte "Vognrytterne" Gondor fra øst mens deres allierte, Haradrim, invaderte Gondor fra sør. Ondoher og hans eldste sønn Artamir ledet hovedarmeen like opp til Morannon (den svarte port) hvor de støtte på "Vognrytterne" og kjempet mot dem. den venstre flanken av Ondohers hør ble ledet av "Adrahil", prinsen av Dol Amroth. Høyre flanke ble ledet av "Minothar", kapteinen av Gondors armeer, og senteret av hæren ble ledet av Ondoher selv.
I det følgende slaget ble Ondoher drept sammen med sin eldste sønn og arving Artamir, og Gondors hær ble beseiret. En del av hæren forsvarte Ithilien mens Adrahil fikk hjelp av general Eärnil som hadde overvunnet Haradrim.
Selv om Eärnil til slutt beseiret "Vognrytterne" ble det kjent av også Ondohers andre sønn "Faramir" (som ikke må forveksles med Faramir, bror av Boromir) ble drept med sin far selv om loven egentlig sa at minst en arvtaker skulle ha blitt igjen.
Ingen med gyldig krav til tronen kunne bli funnet, og Arvedui av Arthedain gjorde derfor krav på tronen. Selv om Arvedui hadde et sterkt krav til tronen på grunn av at hans kone Fíriel (Ondohers datter), som etter de gamle Númenoreanske lovene nå skulle ha blitt den regjerende dronningen. Dette skjedde ikke, og tronen ble gitt til general Eärnil av Gondors Riksforstander Pelendur, og da Eärnil ble konge ble han kjent som Kong Eärnil II.
Ondoher var kalt "Ondohir" i den første utgaven av "Atter en konge".


Reisamat.
Reisamat AS er en bedrift i Nordreisa kommune som produserer og selger matprodukter basert på lokale tradisjoner og råvarer.
Blant sortimentet finnes diverse siruper fra bær (tyttebær, blåbær, multe og krekling), samt produkter basert på kjøtt, laks og brød.
Produktene selges i gavepakninger som er fremstilt av rustikke materialer som furu og hamp, og finnes i utvalgte butikker over hele landet.


Voltmeter.
Et voltmeter er et apparat som brukes til å måle elektrisk spenning.
Likespenning.
Det enkleste voltmeteret måler høyere spenninger og kalles et elektroskop. Funksjonen baserer seg på at like ladninger frastøter hverandre. Spenningen tilføres en metallstav som det er festet tn viser til. Viseren er svært lett og blir utsatt for en kraft som stiger ulineært med den ladningen som spenningen setter opp på både stav og viser. Elektroskopet trenger ingen målestrøm ettersom det er rent kapasitivt. Referansen (den andre polen) kobles til et ledende hus med vindu som omslutter staven, og som er isolert fra dette. Elektroskopet angir ikke spenningens polaritet.
Et annet enkelt voltmeter baserer seg på et potensiometer i en målebro. En kjent spenning tilføres potentiometret, som består av en motstand med et fritt innstillbart tappepunkt. Spenningen fra tappepunktet sammenlignes med målespenningen ved hjelp av en nulldetektor i målebroen. Tappepunktet flyttes slik at brospenningen blir 0 V, og ut fra tappepunktets posisjon kan spenningen beregnes. Den kjente spenningen må være høyere enn målespenningen. Nulldetektoren forstyrrer ikke målingen siden det går null strøm gjennom den ved avlesning.
Dreiespoleinstrument prinsipp. Strømmen går gjennom spolen (rød). Fjæra (grønn) stiller spolen tilbake. Det er en fjær på hver side. De utgjør i praksis som regel tilledningene til spolen.
Et annet svært praktisk voltmeter baserer seg på dreiespoleinstrumentet, som i prinsippet er en strømmåler ("strømmen" setter opp magnetfeltet som flytter viseren). For å måle spenning settes en motstand med passende verdi i serie med dreiespoleinstrumentet. Når motstandsverdien er kjent, kan spenningen leses av som utslaget på dreieinstrumentet. Skalaen er da tilpasset seriemotstandens verdi.
En grovere og tidligere utgave av dreiespolen er dreiejerninstrumentet, som trekker en fjærbelastet jernbit inn i en spole. Siden begge polariteter av påtrykket trekker inn jernbiten, kan dette instrumentet også brukes til måling av vekselspenning.
Voltmeter er også ett av instrumentene som inngår i et digitalt multimeter, som vist på bildet. Det finnes også digitale voltmetre uten andre oppgaver.
De fleste eldre voltmetere trenger energi for å flytte viseren. Denne energien tas fra målespenningen og belaster kretsen som måles, slik at målespenningen kan synke noe i absolutt verdi, avhengig av målepunktets indre resistans, eller kilderesistans.
For voltmetere som baserer seg på dreiespoleinstrumentet eller dreiejerninstrumetet, økes motstandsverdien for høyere spenningsområder. Målestrømmen for fullt utslag er alltid den samme, men blir oftest ikke angitt. I stedet brukes den inverse verdien Ohm per Volt (per Volt full-skala er underforstått) for å karakterisere instrumentets belastning av spenningen som skal måles. 20 kOhm per V er en vanlig verdi for dreiespoler (tilsvarer 50 uA), verdien er lavere for dreiejern. Sannsynligvis ble det vanlig å benytte Ohm per V fordi instrumentets motstandsverdi ved det valgte måleområdet ble funnet ved meget enkel hoderegning og kunne sammenholdes med den målte kretsens følsomhet for belastninger. For eksempel vil et 20 kOhm per V-instrument satt til 10 V fullskala utgjøre en motstand på 200 kOhm når det kobles inn i en krets.
For ikke å belaste måleobjektet har elektroniske forsterkere vært i bruk siden trioden ble oppfunnet og forsterkere kunne bygges. Slik ble begrepet "rørvoltmeter" synonymt med et ikke-belastende voltmeter før 'alle' voltmetere fikk forsterkerfunksjon.
Ved hjelp av elektroniske forsterkere kan også svært små spenninger måles.
Digitale instrumenter utnytter på dette viset elektroniske forsterkere for avtasting av målespenningen og tilbyr oftest en fast verdi på 10 eller 11 MOhm belastning, uavhengig av det valgte måleområdet.
Vekselspenning.
Måling av et spenningssymmetrisk firkantsignal med 1 V amplitude ved 50 Hz med et "true RMS" (venstre) og et vanlig voltmeter (høyre). Det vanlige instrumentet viser her ca. 11 % for mye.
Måling av vekselspenning utgjør en prinsipiell utfordring: Med vekselspenning menes effektivverdien (eng: RMS-verdien) hvis ikke annet er sagt. Effektivverdien av en vekselspenning er per definisjon en likespenningsverdi som ville tilført en resistans samme energimengde som den aktuelle vekselspenningen. I og med at det er denne likespenningsverdien som anvendes i de fleste beregninger, er det denne vi ønsker å måle. Problemet består i at både dreiespole- og dreiejerninstrumentet og de vanlige digitale instrumentene reagerer på, eller følger, gjennomsnittsverdien av (den likerettede) vekselspenningen. For et sinussignal med 1 V amplitude (maksimalverdi) er effektivverdien formula_1 mens den likerettede gjennomsnittsverdien er formula_2.
Den praktiske løsningen har vært å "forfalske" skalaen til instrumentet og angi effektivverdien for et sinussignal i stedet for gjennomsnittsverdien, eller i digitale instrumenter å vise en for høy verdi (0.7071/0.6366 = 1.111 ganger for mye). Denne omkalibreringen virker utmerket for sinussignaler, mens signaler med andre former gir forfalskede verdier. Bildet "Sann RMS" viser et eksempel med et firkantsignal. For firkantsignaler er amplitudeverdien lik effektivverdien, som igjen er lik (den likerettede) gjennomsnittsverdien.
Hvor forskjellig signalet er fra en sinusform, angis av den såkalte crestfaktoren (spisshetsfaktoren kunne den kalles på norsk), som er definert som forholdet mellom maksimalverdien og effektivverdien. For sinussignaler er crestfaktoren formula_3.
For å måle den virkelige RMS- eller effektivverdien må signalet gå gjennom den prosessen som skjuler seg bak bokstavene RMS: (Root of Mean of Squares): S (Square)) kvadrering, M) midling (av kvadratverdiene) og R (Root)) kvadratrottrekking av midlet. Dette kan gjøres både analogt og digitalt, men det er komplisert, og dermed kostbart. Instrumenter som er i stand til å gjennomføre slike målinger, er gjerne merket med "True RMS" (= "Sann RMS"). Viktig her er den øvre grensefrekvensen som instrumentet kan behandle.
En alternativ måte å måle RMS-verdier på er å måle hvilken effekt signalet (eventuelt redusert eller forsterket) gir en motstand i form av varme. For å oppnå presisjon brukes en målebro med to like elementer der temperaturene gjøres like ved hjelp av tilbakekobling og det sekundære DC-påtrykket blir måleverdien. Ettersom frekvensen ikke spiller noen større rolle for varmedannelsen, kan denne målemetoden noenlunde enkelt benyttes for RMS-måling ved høye frekvenser. Instrumentet i bildet "Sann RMS" (klassiske Fluke 8920A) er av denne typen.
Spenninger som endrer seg.
Dreiespoleinstrumentet er lettere å lese eller forstå enn digitalinstrumenter når spenningen stadig endrer verdi. Hvis spenningsendringer skjer hurtig, kan viseren til et dreiespoleinstrument ikke henge med. En er da henvist til et oscilloskop for å visualisere spenningen over tid.
Analog-til-digital-omvandler.
En analog-til-digital-omvandler (ADC) med spenningsinngang er også et voltmeter. Måleresultatet presenteres som en digital tallverdi som et signal på utgangen. Verdien kan plukkes opp av en mikroprosessor og lagres i et minne. Å finne en måleverdi kalles å ta et sample (en punktprøve) av inngangsspenningen. Oftest tas målinger fortløpende med en jevn frekvens som kalles sampleraten. Måleverdien holdes ofte fast i en såkalt sample-and-hold-krets så lenge målingen varer. De lagrete tallene beskriver spenningens tidsforløp, altså hvordan den varierte over tid. En ADC får oftest tilført en nøyaktig, kjent, fast likespenning utenfra (fra en såkalt spenningsreferanse) som den bruker til å sammenligne inngangsspenningen med.
Musikken fra CD-plater stammer eksempelvis fra slike samplete tall. Der er hvert sample representert med 16 bits, og det tas 44100 sampler per sekund for hver kanal når musikken digitaliseres. Like fort går det andre veien, når CD-platens tall omformes til varierende spenninger (i en DAC, digital-til-analog-omformer) som så går til forsterker og høyttalere.
Et annet eksempel er det digitale voltmeteret som er nevnt over. Det inneholder en ADC, og utgangstallene presenteres på skjermen i klartekst, som regel uten å lagres. Denne ADC-en tar bare noen få sampler per sekund. Noen instrumenter lagrer maksimums- og minimumsverdier.
Det finnes en rekke andre voltmetere for spesielle anvendelser.
Det som bestemmer prisen på et voltmeter, er som regel dets presisjon (antall sifre som er pålitelige). Voltmetre med 3 1/2 og 4 1/2 sifre kan kalles vanlige, mens de med 6 1/2 sifre ganske dyre, med 8 1/2 sifre er de nesten ubetalelige. Det halve sifferet kommer av at det første ikke er 10 i verdi, men heller maksimalt 2 eller 4, og variasjon fra 0 til 4 utgjør ikke et helt siffers spennvidde.


Stempel.
Et stempel er en del av enhver stempelmotor. Stempelet beveger seg i en sylinder, og er i en firetaktsmotor koblet til veivakselen via en råde. Med unntak av den dobbeltvirkende stempelmotoren har man alltid ett stempel for hver sylinder.
Stempelet har en eller flere pakninger som skal hindre at trykket på den ene siden av stempelet lekker over på den andre. Disse kalles stempelringer.
Stempler brukes også i en type kompressor.


338 skvadron.
Et F-16 AM fra 338 skvadron
338 skvadron er en jagerflyskvadron i det norske Luftforsvaret.
Da Norge ble medlem av NATO i 1949, gikk det to år før Stortinget vedtok å gjøre Ørland hovedflystasjon til en permanent flystasjon i henhold til NATO-standard. I 1954 var arbeidet kommet så langt at den kunne taes i bruk, og den 31. mai landet den første jagerskvadronen på Ørlandet. I oktober samme år flyttet 338 skvadron fra Sola til Ørland, og har siden hatt sitt faste tilholdssted på stasjonen. Oppsetningen var da på 5 piloter, 15 teknikere og 5 F-84 Thunderjet. Fra 1960 til 1966 var skvadronen oppsatt med F-86F Sabre. I 1966 ankom F-5 Freedom Fighter. Primæroppgaven var luft-til-bakke operasjoner. F-5`ene regjerte helt frem til i 1985, da F-16 Fighting Falcon kom.
1. august 2001 ble 338 Norges nye offisielle Tigerskvadron, og trener jevnlig sammen med tigerskvadroner fra hele verden. Fra 1. oktober 2002 til 31. mars 2003 deltok Norge og 338 skvadron (og begge skvadronene i Bodø) med 6 F-16 AM, og til sammen rundt 120 personer i kampen mot terrorisme ut fra Manas AB i Khirgisistan. Oppdraget var tilstedeværelse og støtte for bakkestyrker i Afghanistan (CAS), og resulterte i flere skarpe leveringer av våpen for skvadronens flygere.
14. juni 2012 vedtok Stortinget at 338 skvadron skal legges ned.


Fíriel.
Fíriel er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard.
Som datter av kong Ondoher av Gondor ble Fíriel giftet bort til prins Arvedui av Arthedain i år 1940 T.T., i den tiden da Arveduis far kong Araphant inngikk en allianse med Fíriels far kong Ondoher. Denne alliansen viste seg fruktesløs siden ingen av sidene kunne sende hjelp til den andre da begge kongerikene var under angrep: Arnor av Angmar og Gondor av "Vognrytterne".
I løpet av "Slaget ved leiren" ble Ondoher og begge sønnene Artamir og Faramir ble drept, noe som betydde at ifølge Númenors gamle lover så skulle Fíriel nå bli den regjerende dronningen av Gondor. Arvedui brukte dette, i tillegg til det faktum at han selv var direkte etterkommer av Isildur, som et argument i hans krav til Gondors trone, men dette kravet ble avvist. Istedenfor var det Eärnil II som ble konge.
Fíriel ble igjen med sin mann i nord, og da Arthedain ble ødelagt og oppløst av Angmar flyktet han antakeligvis med sin sønn Aranarth til Lindon.


Kvantetunnelering.
Tunnelering er et kvantemekanisk fenomen som gjør at partikler kan trenge gjennom barierer som er
klassisk ugjennomtrengelige, dvs. at partikkelen egentlig ikke har nok energi til å trenge gjennom.
Innen mesoskopisk fysikk og nanoteknologi er en viktig konsekvens av tunnelering at elektroner kan komme gjennom tynne isolatorer og dermed gi elektrisk strøm gjennom isolatoren.


Tyttebær.
Tyttebær ("Vaccinium vitis-idaea") er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær.
Den blir ca. 10 cm høy.
Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.
Utbredelse.
Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. De er ekstremt hardføre, og tåler -40 °C eller mindre, men de vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder (rhizomer).
Anvendelsesområder.
Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen. Fruktene (egentlig falske bær) er røde og syrlige på smak og blir modne på sensommeren og høsten. Villhøstede tyttebær er en populær frukt i Nord-Europa og den karelske delen av Russland, hvor de er tilgjengelige i naturen. Fruktene har stor holdbarhet om de oppbevares riktig.
Tyttebærene blir ofte kokt og tilsatt søtstoff før de brukes enten i form av tyttebærsyltetøy, kompott, saft eller sirup. Et populært alternativ til koking er rørte tyttebær. Da røres tyttebærene med søtstoffet uten koking, men prosessen reduserer holdbarheten. Rørte tyttebær kan imidlertid fryses.
Tyttebær er et populært tilbehør til mat av svin og viltkjøtt. I Norge serveres også ofte reinkjøtt med tyttebær. Tyttebær brukes dessuten også i desserter, som trollkrem og tyttebær med ris.
Ristede tyttebærblader kan brukes til å lage en søt te.
Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner.
Annet.
Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark.


Kvantisering (fysikk).
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system. Resultatet av kvantiseringen er at størrelser ikke lenger kan ha vilkårlige verdier, men bare spesielle verdier som avhenger av Plancks konstant. Utgangspunktet for kvantisering er som regel et klassisk system formulert med analytisk mekanikk.
Kvantisering kan deles i førstekvantisering og annenkvantisering. Førstekvantisering vil si at energi, impuls, og tid er kvantisert, mens bølgefunksjonen og felter er klassiske. Schrödingerteori og alt eldre enn
den er førstekvantisert. Annenkvantisering vil si at også felter og kraftutvekslinger er kvantisert og resultatet av en annenkvantisering kalles en kvantefeltteori. Kraftutvekslinger er i annenkvantisert formalisme utveksling av virtuelle partikler. Diraclikningen, statistisk kvantemekanikk, samt all partikkelfysikk er eksempler på annenkvantiserte teorier.
Det finnes flere skjemaer for kvantisering. De vanligste er


Lamb County.
Kart over Texas der Lamb County er markert med rødt
Lamb County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Castro County i nord, Hale County i øst, Hockley County i sør, Bailey County i vest og mot Parmer County i nordvest.
Lamb Countys totale areal er 2 636 km² hvorav 4 km² er vann. År 2000 hadde fylket 14 709 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Littlefield. Lamb County har fått sitt navn etter George A. Lamb.


Hatfield-ulykken.
a> ligger en minnehage for de omkomne og skadede i ulykken
Hatfield-ulykken var en togulykke i Storbritannia. Den inntraff 17. oktober 2000 i Hatfield i Hertfordshire. Fire personer omkom og omkring 70 ble skadet. Selv om ulykken ikke er blant de som har krevd flest menneskeliv, fikk den svært mye oppmerksomhet, fordi den satte søkelyset på problemer i forhold til privatiseringen av Storbritannias jernbane.
Ulykken.
Intercitytog 225 fra Great North Eastern Railway forlot King's Cross stasjon i London kl. 12.10, med Leeds som endestasjon. I en fart på omkring 185 km/t sporet det plutselig av sør for Hatfield stasjon kl. 12.24.
Etterforskning.
Etterforskerne kom til at en skinne hadde sprukket opp da toget kjørte over den, antagelig på grunn av mikroskopiske sprekker i skinnen. Dette førte til at det umiddelbart ble innført midlertidige fartsbegrensninger på store deler av det britiske jernbanenettverket. Mange linjer ble satt ut av funksjon mens sporene ble undersøkt. Man fant ut at forekomsten av sprekker i skinner var alarmerende høy over hele landet.
Railtrack, selskapet som eide jernbanesporene, satte igang utskifting av skinner. Kostnadene for dette førte til en utvikling som endte med at firmaet holdt på å gå konkurs, og tilslutt ble erstattet av Network Rail.
Rettssak.
I 2003 ble seks personer og to selskaper tiltalt for blant annet uaktsomt drap. Network Rail ble tiltalt som etterfølger til Railtrack, mens en avdeling av Balfour Beatty hadde hatt ansvaret for vedlikehold på strekningen. De seks tiltalte var ledere i de to selskapene. Deler av tiltalen ble frafalt i september 2004. I januar 2005 begynte saken. Dommeren, Mr Justice Mackay, advarte om at den kunne ta opptil et år. Den 14. juli var prosessen klar, og dommeren instruerte juryen om å frifinne alle de tiltalte for tiltalepunktet uaktsomt drap. Noen dager senere endret Balfour Beatty sin erklæring om skyldsspørsmålet, og erkjente seg skyldig i brudd for helse- og sikkerhetslover. Den 6. september ble Network Rail funnet skyldig i det samme. Alle de seks enkeltpersonene som var tiltalt ble frifunnet.


Motley County.
Kart over Texas der Motley County er markert med rødt
Motley County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hall County i nord, Cottle County i øst, Dickens County i sør, Floyd County i vest og mot Briscoe County i nordvest.
Motley Countys totale areal er 2 564 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 426 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Matador. Motley County har fått sitt navn etter Junius William Mottley som døde i slaget om San Jacinto.


Cottle County.
Cottle County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Childress County i nord, Hardeman County i nordøst, Foard County i øst, King County i sør, Motley County i vest og mot Hall County i nordvest.
Cottle Countys totale areal er 2 335 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 904 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Paducah. Cottle County har fått sitt navn etter George Washington Cottle.


Nysgjerrige Nils (film).
"Nysgjerrige Nils" er en animasjonsfilm, basert på den klassiske barnehistorien "Nysgjerrige Nils" av H.A. og Margret Rey. Den ble lansert i Norge den 4. august 2006. I den originale versjonen har Will Ferrell stemmen til «Ted, mannen i den gule hatten». Matthew O'Callaghan regisserte filmen. Filmen var under utvikling ved Imagine Entertainment i flere år, minst siden 1992 (og muligens flere år før det igjen). Manus ble skrevet av Michael McCullers, Dan Gerson, Rob Baird, Joe Stillman og Karey Kirkpatrick.
Handling.
Mens han er på besøk i Afrika adopterer Ted, som har på seg en gul hatt, ved en tilfeldighet den klumsete, rampete og nysgjerrige sjimpansen Nils, og tar ham med seg tilbake til USA. Ted oppdager snart at Nils, som er søt "mesteparten" av tiden, kan være mer enn nok å holde styr på hvis Ted snur ryggen til, eller forlater huset. Nils' nysgjerrighet får ham opp i de merkeligste situasjoner.
Forskjeller mellom filmen og de opprinnelige bøkene.
I bøkene hadde ikke mannen med den gule hatten noe fornavn, ei heller noen form for romantiske interesser. De opprinnelige bøkene fokuserer kun på Nils' eventyr, og at mannen får ham ut av problemene han steller til.
Lydspor.
Lydsporet til filmen heter "Sing-A-Longs and Lullabies for the Film Curious George", og inneholder sanger av Jack Johnson. Den første uken etter lansering kom albumet på førsteplass på den amerikanske hitlisten, det første albumet til Jack Johnson som nådde så høyt, og det første albumet med filmmusikk som nådde så høyt siden lydsporet til "Bad Boys II" i august 2003.


Foard County.
Kart over Texas der Foard County er markert med rødt
Foard County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hardeman County i nord, Wilbarger County i øst, Baylor County i sørøst, Knox County i sør, King County i sørvest og mot Cottle County i vest.
Foard Countys totale areal er 1 833 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 622 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crowell. Foard County har fått sitt navn etter Robert Levi Foard.


King County (Texas).
Kart over Texas der King County er markert med rødt
King County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Cottle County i nord, Foard County i nordøst, Knox County i øst, Stonewall County i sør og mot Dickens County i vest.
King Countys totale areal er 1 833 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 356 innbyggere, det tredje minste antall innbyggere av USAs alle fylker, kun Loving County i Texas og Kalawao County på Hawaii har færre. Administrasjonssenteret ligger i byen Guthrie og King County har fått sitt navn etter William Philip King.


Floyd County (Texas).
Floyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Briscoe County i nord, Motley County i øst, Crosby County i sør, Hale County i vest og mot Swisher County i nordvest.
Floyd Countys totale areal er 2 571 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 771 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Floydada. Floyd County har fått sitt navn etter Dolphin Floyd.


Chambers County (Texas).
Chambers County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Liberty County i nord, Jefferson County i øst, Galveston County i sørvest og mot Harris County i vest.
Chambers Countys totale areal er 2 258 km² hvorav 706 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 031 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anahuac. Fylket har fått navn etter advokat Thomas Jefferson Chambers.


Jefferson County (Texas).
Kart over Texas der Jefferson County er markert med rødt
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørøstlige delen av staten. Det grenser mot Hardin County i nord, Orange County i nordøst, Chambers County i sørvest og mot Liberty County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Jefferson Countys totale areal er 2 878 km² hvorav 538 km² er vann. I 2000 hadde fylket 252 051 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beaumont. Det har fått sitt navn etter president Thomas Jefferson.


Newton County (Texas).
Kart over Texas der Newton County er markert med rødt
Newton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den østlige delen av staten. Det grenser mot Sabine County i nord, Orange County i sør og mot Jasper County i vest. Det har også grense mot delstaten Louisiana i øst.
Newton Countys totale areal er 2 433 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 072 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newton. Fylket har fått sitt navn etter soldaten John Newton.


Clay County (Texas).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Montague County i øst, Jack County i sør, Wichita County i nordvest og mot Archer County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i nord.
Clay Countys totale areal er 2 891 km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 006 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Henrietta. Fylket har fått sitt navn etter senator Henry Clay.


Dickens County.
Dickens County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Motley County i nord, King County i øst, Kent County i sør og mot Crosby County i vest.
Dickens Countys totale areal er 2 344 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 762 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dickens. Fylket har fått sitt navn etter J. Dickens som døde i slaget om Alamo.


Lucian Freud.
Lucian Freud (født 8. desember 1922 i Berlin, Tyskland – død 20. juli 2011) var en britisk, figurativ maler.
Han var kjent for sine virkelige, groteske maleri av nakne mennesker. Han malte bilder som er mange meter i lengde og høyde. Hans mest kjente verk er selvportrettet «Reflection», maleri av den britiske dronningen og bilder av den nakne menneskekropp som for eksempel «Naked girl asleep». Han har også malt en del bilder av sin egen mor.
Lucian var kjent for å bruke tykk oljemaling på lerret og nesten overdramatisere de grove og uskjønne detaljene ved menneskene han malte. Han valgte å ikke male profesjonelle modeller fordi han mente at de da ikke kunne oppføre seg som et naturlig menneske, men automatisk gikk inn i en annens rolle. Lucian Freud var kjent for å være et egoistisk menneske som kun gjorde ting dersom det kom noe godt ut av det for hans del. Han hadde intet ønske om berømmelse som person, kun for sine bilder som han selv refererte til som mesterverk.
Biografi.
Lucian Freud kom fra en jødisk familie som bodde i Berlin, og familien flyttet til England for å slippe unna det nazistiske styret. De bosatte seg der i 1933, og i 1939 fikk Lucian britisk statsborgerskap. Han bodde i Devon i seks år. I 1939 begynte han på Central School of Art i London. Her gikk han et år, men mistrivdes. Han begynte derfor på Cedric Morris's East Anglian School of Painting and Drawing i Dedham, Essex. Her trivdes han bedre, men gikk også her i bare ett år. Han tjenestegjorde i konvoy på et handelsskip i 1941, men ble sykeavmønstret før ett år var gått.
I 1944 hadde Lucian Freud sin aller første alene-utstilling ved Lefevre Gallery i London. Sommeren 1946 dro han til Paris, og så til Italia. Etter disse reisene bodde og arbeidet han i London. Han arbeidet også som lærer ved Slade School of Fine Art, University College i London, perioden 1949-54.
Lucian Freud fikk mange barn både i og utenfor ekteskap. (Minst 13, hevder en biograf.) Han var gift to ganger – først med Kathleen Epstein og deretter med forfatteren Caroline Blackwood.
Etter debututstillingen, gle han mere i bakgrunnen for offentlig oppmerksomhet. Han var flittig deltaker i en kunstnergruppe med base i Colony Club, Soho, som bl.a. hadde Francis Bacon som toneangivende. Utagerende livsførsel gjorde ham til tider både forkommen og forgjeldet. Det gikk nesten tyve år før han begynte å bli anerkjent for alvor.
Da Lucian begynte å male seriøst, så han mer på malingen som et trassig medium på veien til å utvikle et bilde enn dekorasjon og pynt til lerretet. Det var faktisk en mann ved navn Francis Bacon som lærte ham å male. Bacon var en impulsiv og gløgg lærer. Han lærte Lucian å male med veldig gode resultater. Men Lucian utviklet seg videre på egenhånd. Han ble en maler som man kunne tolke på forskjellige måter og lagde flere forskjellige typer malerier.
Bestefaren til Lucian var forøvrig den kjente nevrologen og filosofen Sigmund Freud. Freud utviklet en verdenskjent psykoanalyse som gikk ut på skille mellom det bevisste, det underbevisste og det som lå mellom. Han hadde teorier om at det vi opplever som barn er med på å påvirke og styre psyken vår som voksne. Disse teoriene preget Lucian da han malte, og han tenkte mye og gikk inn i seg selv, i underbevisstheten, for å søke inspirasjon.
Utmerkelser.
Freud ble i 1983 utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour. I 1993 ble han tildelt Order of Merit. Freud var også kommandør av Order of the British Empire.


Jonathan Parr.
Jonathan Parr (født 21. oktober 1988) er en norsk fotballspiller, som i mars 2007 signerte for Aalesunds Fotballklubb. 3-årskontrakten ble forlenget februar 2010, og gjelder ut sesongen 2011. I 2007 spilte han fem seriekamper fra start til mål samt fjorten som innbytter. Parr scoret ett mål (mot Sandefjord Fotball). Han var i 2006-sesongen hospitant hos Fotballklubben Lyn fra NTG, og hadde flere innhopp etter sin tippeligadebut mot Stabæk på Ullevaal Stadion den 30. april 2006. Parr kommer opprinnelig fra Holmlia, men har også spilt for KFUM og Hauger før han gjennom Norges Toppidrettsgymnas ble tatt opp i Fotballklubben Lyn-stallen. Han har dessuten 14 kamper for det norske U18/U19 og har til nå 18 kamper for U21-landslaget. I TL har han spilt 121 kamper og scoret 8 mål. Parr har spilt totalt 110 kamper i TL for AaFK. Den 16 juli 2011 ble han tilbudt kontrakt fra den engelske fotballklubben Crystal Palace. Kontrakten (3 år) ble signert den 18. juli etter at Parr besto den medisinske testen. Parr er Crystal Palace spiller fra og med den 25. juli 2011. Parr fikk drakt nr 4 av manager Dougie Freedman. Parr har til nå spilt 49 league (2 mål) og 6 cup league.
Meritter.
Norgesmester for AaFK i 2009 og 2011. 29. mai 2010 debuterte Parr på det norske landslaget mot, og han ble med det AaFK sin første spiller som har startet en a-landskamp. Parr har til nå 7 kamper for Drillos.


Kunstig vagina.
thumb
En kunstig vagina, også kalt «sjømannsbrud», er et sexhjelpemiddel som er utformet som det kvinnelige kjønnsorgan.


Crosby County.
Crosby County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Floyd County i nord, Dickens County i øst, Garza County i sør og Lubbock County i vest.
Crosby Countys totale areal er 2 335 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 762 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crosbyton. Fylket har fått sitt navn etter Stephen Crosby.


Kreklingslekta.
Kreklingslekta ("Empetrum") er en liten slekt med eviggrønne planter i lyngfamilien. De trives typisk i myrområder, hedemark, høyfjell og i furuskog. Fruktene (som i dagligtalen kalles bær) er spiselige, men regnes gjerne ikke som spesielt attråverdige grunnet de bitre steinene i bærets kjerne. Bærets saft i seg selv er derimot søtlig.
Krekling "(Empetrum nigrum)" er vanlig i Norge.
Sørlig krekling "(Empetrum rubrum)" vokser i Chile, Andesfjellene og Tristan da Cunha.
I Norge er det to taksoner krekling ("Empetrum nigrum") og fjellkrekling. Den første er mest utbredt. Den vokser også på den danske øyen Fanø samt over hele Island. I Nord-Norge er bærene til krekling kjent som "krøkebær" eller "krykkjebær".
I nord har inuiter og samer brukt krekling som et viktig tilskudd av C-vitamin til kosten i århundrer. Dena'ina-folket i Alaska høster og lagrer dem som vinterforråd. Amerikanske indianere har tilsvarende blandet dem med blåbær.
Arten "Empetrum rubrum" er utbredt i tempererte strøk på den sørlige halvkule.


Krekling.
Krekling ("Empetrum nigrum") eller krøkebær er en liten, eviggrønn plante i kreklingslekta, lyngfamilien. Den trives typisk i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog. Fruktene er blåsorte "bær" (botanisk sett er de steinfrukter med mange "steiner" per frukt). Fruktene ("bærene") er spiselige, men fordi de er steinfruker er frøene omgitt av noe harde skall, og kreklingbær har vært mindre utnytta enn blåbær og tyttebær.
Krekling "(Empetrum nigrum)" er vanlig i store deler av Norge.
Planten sprer seg utover i tepper, 10-25 cm høye og med mørk grønn grunnfarge. Grener og stengler ligger nede eller bøyer seg litt oppover i endene. Bladene er små, glatte og typisk erikoide. Bladstillingen veksler mellom kransstilling og alternerende langs stengelen. De nyeste skuddene er litt rødaktige.
Blomstene er små med dypt røde til purpurfarga kronblader og tre gulgrønne begerblad.
Det er to taksa av krekling i Norge; den mest utbredte rasen er særbu ("Empetrum nigrum" ssp. "nigrum"), mens den andre i hovedsak er hermafroditt med tokjønna blomster (fjellkrekling, "Empetrum nigrum" ssp. "hermafroditum"). Hvorvidt disse to typene oppfattes som arter eller underarter varierer. Tokjønna blomster gir mulighet for sjølbefruktning og gir sikrere fruktsetting på steder der pollinering er usikker. Det har vist seg at den tokjønna fjellkreklingen har dobbelt så mange kromosomer som lavlandsformen (polyploidi).
I Norge er krekling svært utbredt, helt opp til 1.800 moh. I fjellstrøk er det den tokjønna varianten, fjellkrekling, som er dominerende. At det fantes tre typer av kreklingbusker var, i følge "Våre Ville Planter" kjent blant barn på Færøyene (hvor bærene i stor grad ble samlet) lenge før botanikeren Martin Vahl beskrev tokjønna krekling i 1787. Når man plukker krekling i fjellstrøk vil man oppdage at noen busker ikke har noen bær (hannplanter), noen har få bær (hunnplanter) og noen har mange bær (tokjønna fjellkrekling).
I Nord-Norge er bærene til krekling kjent som "krøkebær" eller "krykkjebær". Bærene smaker ikke mye, men egner seg godt til saft eller gele.


Washington County.
Washington County er navnet på 31 fylker i USA. Det er landets vanligste fylkesnavn.


Lubbock County.
Kart over Texas der Lubbock County er markert med rødt
Lubbock County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Hale County i nord, Crosby County i øst, Lynn County i sør og mot Hockley County i vest.
Lubbock Countys totale areal er 2 333 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 242 628 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lubbock. Fylket har fått sitt navn etter oberst og Texas Ranger Thomas Saltus Lubbock.


Finduilas av Dol Amroth.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Finduilas av Dol Amroth (2950 – 2988 Tredje tideverv) søsteren av Prins Imrahil av Dol Amroth.
Hun hadde fått navn etter Finduilas, en alvejente av det første tidevervet. Finduilas av Dol Amroth var datteren av prins Adrahil II, og hadde en eldre søster ved navn Ivriniel i tillegg til hennes bror Imrahil.
I 2978 fødte hun sønnen Boromir, som ble elsket høyt av sin far. I 2983 fødte hun igjen, sin andre sønn Faramir, men etter denne fødselen ble hun svakere. Faramir ble oversett av sin far, og derfor gjorde hun sitt beste for å oppfostre han på egenhånd.
I 2984 døde plutselig Ecthelion II, og Denethor ble Gondors riksforstander. Fru Finduilas helse ble ytterligere svekket, og bare fire år etter dette døde hun som en svært ung kvinne i en alder av trettiåtte (med hensyn til hennes avstamning som en av Dúnedain). Denethor giftet seg aldri på ny, og ble barskere og tausere enn før. Det var ikke lenge etter hennes død at han "kunne sitte lenge i dype tanker i sitt tårn; og han forutså at Mordors angrep ville komme i hans tid". Han begynte å bruke Minas Tiriths palantír, og fortvilelse som slik kom til han førte til hans galskap og selvmordet trettien år etter.


Hockley County.
Kart over Texas der Hockley County er markert med rødt
Hockley County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Lamb County i nord, Lubbock County i øst, Terry County i sør og mot Cochran County i vest.
Hockley Countys totale areal er 2 353 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 716 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Levelland. Fylket har fått sitt navn etter George Washington Hockley.


Terry County.
Kart over Texas der Terry County er markert med rødt
Terry County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Hockley County i nord, Lynn County i øst, Dawson County i sørøst, Gaines County i sør og Yoakum County i vest.
Terry Countys totale areal er 2 308 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 761 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brownfield. Fylket har fått sitt navn etter oberst Benjamin Franklin Terry.


Lynn County.
Kart over Texas der Lynn County er markert med rødt
Lynn County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Lubbock County i nord, Garza County i øst, Borden County i sørøst, Dawson County i sør og mot Terry County i vest.
Lynn Countys totale areal er 2 314 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 550 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tahoka.


Liberty County (Texas).
Kart over Texas der Liberty County er markert med rødt
Liberty County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Polk County i nord, Hardin County i øst, Jefferson County i sørøst, Chambers County i sør, Harris County i sørvest, Montgomery County i vest og mot San Jacinto County i nordvest.
Liberty Countys totale areal er 3 046 km² hvorav 43 km² er vann. År 2000 hadde fylket 70 154 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Liberty.


Domeneparkering.
Beskrivelse.
Domeneparkering betyr at et domenenavn er reservert, uten at det er satt opp egne internettsider i tilknytning til dette.
Den som registrerer og parkerer domenenavnet vil dermed få den juridiske eiendomsretten til domenenavnet, slik at ingen andre kan registrere dette. Hensikten med domeneparkering er å sikre framtidig bruk av domenenavnet.
Å sikre seg rettigheter til et domenenavn, kan være aktuelt for utenlandske bedrifter som på et senere tidspunkt ønsker å markedsføre sine tjenester/ varer i Norge, og virksomheter som er i en etableringsfase og som ikke har utarbeidet egne internettsider.
Når en virksomhet ønsker å ta et parkert domenenavn i bruk, er det en enkel prosess å aktivisere domenet med egne internettsider og e-post.
Dersom en gjør oppslag på et domenenavn som er parkert, vil en ofte få opp en internettside hvor det informeres om at det aktuelle domenenavnet er parkert, og hvilken registrar som er benyttet.
Et domenenavn kan være parkert, så lenge som den årlige vedlikeholdsavgiften for å opprettholde domenenavnet blir betalt. I Norge blir den årlige vedlikeholdsavgiften betalt til Norid via en registrar.
Betalt domeneparkering.
Som et alternativ til domeneparkering, tilbyr enkelte internettleverandører betalt domeneparkering. Betalt domeneparkering, vil si at det knyttes betalte annonser til domenenavnet i den perioden dette ikke er i aktivt bruk. Inntektene på betalt domeneparkering vil være avhengig av antall treff på domenenavnet, og hvor mange av treffene som gir uttelling i form av klikk på annonsene.
For å få annonser i tilknytning til et domenenavn som er parkert, vil det være nødvendig å endre navnetjenerene, DNS, til en internettleverandør som tilbyr denne annonsetjenesten.
Rettighetene til domenenavnet vil fortsatt være hos den som har reservert domenenavnet.


Georg Hille.
Georg Hille (født 28. desember 1923 i Varteig) er en norsk, luthersk teolog og kirkelig administrator tilhørende Den norske kirke. Han var biskop i Hamar bispedømme fra 1974 til 1993. Georg Hille er sønn og sønnesønn av tidligere biskoper (Henrik Hille og Arnoldus Hille) i samme bispedømme. Selv har han levd som ugift hele livet, slik at rekken med biskoper fra familien Hille naturlig nok slutter med ham.
I 1955 ble Hille sekretær i Presteforeningen. Han ble også sekretær i Bibelselskapet, vikarierende kapellan i Korskirken i Bergen, kallskapellan i Oslo Domkirke (1956–63), og sogneprest i Lom fra 1963.
Hille var deretter direktør for Kirkerådet fra 1970 til 1974. Han har deltatt i en rekke offentlige utredninger. Han ledet blant annet Kirkelovutvalget, hvor han tok over formannsposten etter fylkesmann Bue Fjermeros. Utvalgets innstilling ble lagt fram i 1989.
Da Hille gikk av som biskop i 1993, ble han hedret med et festskrift om statens rolle i fremtidens kirke i: "Kirken i tiden, troen i folket". I perioden 1943 til 1948 var Hille beboer ved Studenterhjemmet i Oslo. Georg Hille var ansatt i Det norske Bibelselskap i 1953 til 1955, og var senere styreformann i Bibelselskapet. Han var senere teologisk konsulent da bibelselskapet i 1998 spilte inn hele Det Nye testamentet på CD/kassett.


Henrik Hille.
Henrik Greve Hille ble født i 1881 på Vang i Hedmark og døde i 1946. Henrik G. Hille var utdannet teolog. Han var sønn av tidligere biskop i Hamar Arnoldus Hille, og far til Georg Hille (f. 1923) som i 1974 ble biskop i Hamar.
Han ble utnevnt til biskop i Hamar i 1934, men ble fjernet av nazistene i 1942. Hille var med i ledelsen av Den midlertidige kirkeledelse (DMK) som var ledet av biskop Eivind Berggrav.
DMK ble opprettet i juli i 1942 og i alle landets kirker ble dette opplyst 26. juli, noe som førte til den endelige splittelsen mellom statskirken og nazistene.
Da Hille ble fjernet i 1942 utnevnte Nasjonal Samling prosten i Solør Georg Christian Falck-Hansen til fungerende biskop i Hamar, noe han var fram til 1943. Deretter overtok Sigurd Haga som fungerende biskop fra 1943 til 1945. Krigsåra hadde tatt på Henrik Hille, og i mai 1946 døde han kort tid etter å ha forrettet ved vennen Ronald Fangens bisettelse i Ringsaker kirke.


Dar-es-Salaam.
Dar-es-Salaam (fra arabisk "Dār as-Salām"), tidligere Mzizima, var Tanzanias hovedstad fram til 1996 da hovedstaden offisielt ble flyttet til Dodoma. Dar-es-Salaam ligger ved kysten av Indiahavet. Byen hadde 2 698 651 innbyggere i 2005. Dar-es-Salam ligger i regionen Pwani. Tredjedelen av all industri i Tanzania er plassert her. Dar-es-Salaam har blant annet tekstilindustri, skoindustri, sementindustri, tobakkindustri, bryggerier og oljeraffinerier. Byen ble grunnlagt i 1862 av sultanen av Zanzibar. Byen er hovedstaden i Dar-es-Salaam-regionen.
Historie.
I det 19. århundret var Mzizima (swahili for «sunn by») en fiskerlandsby i periferien av indiahavshandelen. I 1865 eller 1866 begynte sultan Majid bin Said av Zanzibar byggingia av en ny by i nærheten av Mzizima og kalte den Dar-es-Salaam. Navnet oversettes vanligvis med «fredens havn» eller «fredens hjem», basert på det persiske/arabiske ordet "bandar" («havn») eller arabiske "dar" («hus») og arabisk "es salaam" («av fred»). Dar-es-Salaam forfalt etter Majids død i 1870, men blei gjenoppliva i 1887, da det tyske østafrikakompaniet etablerte en stasjon der. Byens vokste mye som administrativt og kommersielt senter i Tysk Østafrika, og industriell utviding på grunn av jernbanelinja som blei bygga tidlig på 1900-tallet.
St. Josefs katedral blei oppført mellom 1897 og 1902.
Tysk Østafrika blei inntatt av britene under første verdenskrig, og fikk navnet Tanganyika. Dar-es-Salaam blei beholdt som hovedstad i det nye territoriet. Under britisk indirekte styre blei separate europeiske (f.eks. Oyster Bay) og afrikanske (f.eks. Kariakoo og Ilala) områder grunnlagt i utkanten av byen. Byens befolkning inkluderte også mange av sørasiatisk opprinnelse. Etter andre verdenskrig hadde Dar-es-Salaam en periode med rask vekst.
Politisk utvikling, inkludert danninga og veksten av Tanganyika African National Union, førte til at Tanganyika blei uavhengig i desember 1961. Dar-es-Salaam fortsatte å fungere som hovedstad, også etter at Tanganyika og Zanzibar slo seg sammen og danna Tanzania i 1964. I 1973 blei det imidlertid beslutta å flytte hovedstaden til Dodoma, som ligger mer sentralt i landet. Flyttingsprosessen er ennå ikke fullført, og Dar-es-Salaam er fortsatt den viktigste byen i Tanzania.
Klima.
Klimaet er fuktig og varmt, med en gjennomsnittlig dagtemperatur på 30°C. De varmeste månedene er november til februar/mars. I perioden juni til oktober er det noe svalere når den sørvestlige monsun bringer med seg kaldere og tørre vær. Den lange regntida er fra midten mars til midten av mai og i den er det kraftige regnskyll ofte med torden, men regnet varer vanligvis ikke hele dagen. Den korte regntida er vanligvis fra andre halvdel av oktober til midten av desember.
Transport.
Julius Nyerere internasjonale lufthavn er flyplassen i Dar-es-Salaam, og er den største i Tanzania. Den er oppkalt etter landets første president.
Sentralbanen er en jernbanelinje som går fra Dar-es-Salaam via Dodoma til Kigoma ved Tanganyikasjøens bredder. TAZARA-jernbanen binder Dar-es-Salaam sammen med Kapiri Mposhi i Zambia.
Det meste av offentlig transport innad i byen foregår med minibusser kalt dalla dallaer. Ellers er autorickshawer, kalt "bajaj" (etter firmaet som produserer dem) et meget vanlig framkomstmiddel.


Tomás Estrada Palma.
Tomás Duque de Estrada y Palma, (født 9. juli 1835, død 4. november 1908) var cubansk general i Tiårs-krigen i den cubanske uavhengighetskrig, opprørspresident på Cuba i årene 1876 – 1877 og president fra 1902 til 1906.
Estrada Palma, Tomas
Estrada Palma, Tomas
Estrada Palma, Tomas
Estrada Palma, Tomas
Estrada Palma, Tomas


Juan Bautista Spotorno.
Juan Bautista Spotorno (født 13. september 1832, død 29. oktober 1917)
var opprørspresident på Cuba i perioden 1875 – 1876.
Bautista Spotorno, Juan
Bautista Spotorno, Juan
Bautista Spotorno, Juan
Bautista Spotorno, Juan
Bautista Spotorno, Juan


Salvador Cisneros Betancourt.
Salvador Cisneros Betancourt (født 10. februar 1928, død 28. februar 1914) var opprørspresident på Cuba i perioden 1873 – 1875 og i perioden 1895 – 1897.
Cisneros Betancourt, Salvador
Cisneros Betancourt, Salvador
Cisneros Betancourt, Salvador
Cisneros Betancourt, Salvador
Cisneros Betancourt, Salvador


BRD.
BRD er en uoffisiell forkortelse for "Bundesrepublik Deutschland", det tyske navnet på Forbundsrepublikken Tyskland. Det ble brukt som nedsettende betegnelse på «klassefienden» i vest av DDR fra 1968.
Historie.
I de første årene etter 1949 ble forkortelsen noen ganger brukt i Forbundsrepublikken Tyskland uten noen spesielle konnotasjoner. DDR brukte først navnet «Vest-Tyskland» ("Westdeutschland", forkortet "WD") på Forbundsrepublikken Tyskland. Fra 1950-årene begynte imidlertid kommunistregimet å kalle Forbundsrepublikken Tyskland for «Den tyske forbundsrepublikken» ("Deutsche Bundesrepublik", forkortet "DBR"), fordi de ikke ville tillate Forbundsrepublikken Tyskland å bruke navnet Tyskland, da de mente de selv var en del av Tyskland. Forbundsrepublikken Tysklands regjering insisterte på å være den eneste lovlige tyske regjering og på å representere alle tyskere.
DDRs praksis ble endret da kommuniststaten fikk ny forfatning i 1968. Med den nye forfatningen gav DDR avkall på målet om tysk gjenforening, og definerte seg som en separat stat. Navnet "BRD" ble introdusert som propagandistisk motbegrep til "DDR", for å uttrykke statenes likeverdighet. I Forbundsrepublikken Tyskland ble derfor "BRD" fra 1968 ansett som kommunistjargon.
For å distansere seg fra forkortelsen "BRD" brukte Forbundsrepublikken Tyskland offisielt forkortelsene "BR Deutschland," "BR Dt.", "BRDt.", "BR Dtld." eller simpelthen "Dtld." frem til den tyske gjenforeningen. Etter at DDR opphørte å eksistere brukes "Tyskland" alltid som offisielt kort navn. Forkortelser brukes ikke.
Bruken av forkortelsen "BRD" var og er offisielt uønsket. For eksempel erklærer en forordning av 4. oktober 1976 fra delstaten Schleswig-Holsteins utdannelsesmyndigheter at regjeringssjefene i Tyskland og delstatene anser forkortelsen "BRD" for å ikke være "wünschenswert", «ønsket». Forordningen ber lærerne vise aktsomhet for å sørge for at forkortelsen ikke brukes i undervisningen. I mange skoler ble bruken av betegnelsen "BRD" behandlet som skrivefeil.
"BRD" har dermed blitt en symbolsk grense. Gjennom bevisst bruk av betegnelsen eller unngåelse av den vil man tilkjennegi sitt syn på DDR og kommunismen.
Enkelte høyreekstreme grupper omtaler også Tysklands myndigheter som "BRD", for å uttrykke sitt syn om at Forbundsrepublikken Tysklands regjering ikke er den lovlige tyske regjeringen.
Etter at den kalde krigen var over, og i og med den tyske gjenforeningen, forsvant mye av striden omkring bruken av forkortelsen BRD, ettersom navnet Tyskland alltid brukes som kort navn og det ikke er nødvendig å bruke et annet navn for å skille mellom to stater. For eksempel har Duden siden 1990-årene omtalt «BRD» som forkortelse for «Bundesrepublik Deutschland». Under den kalde krigen ble forkortelsen omtalt som en «uoffisiell forkortelse» også i Duden. BRD brukes likevel mest i venstreekstreme og høyreekstreme kretser, og har ingen offisiell status.
Et lignende ideologisk spørsmål var hvilket navn som ble brukt om den vestlige delen av Berlin. Bystatens offisielle navn var Berlin, og det offisielt foretrukne navnet var "Berlin (West)". Betegnelsen "West-Berlin" ble likevel meget brukt. DDR kalte Vest-Berlin for «Den selvstendige politiske enheten Vestberlin». Hvilket navn som ble brukt om DDR var også kontroversielt. I Vest-Tyskland ble først betegnelsene «Midt-Tyskland» og «SBZ» (forkortelse for "Sowjetische Besatzungszone", «Den sovjetiske okkupasjonssonen») benyttet. Dette endret seg under Willy Brandt, da Vest-Tyskland begynte å bruke det offisielle navnet, DDR. Navnet ble likevel ofte skrevet i anførselstegn, bl.a. av avisene i det konservative Springerkonsernet.


EverQuest.
EverQuest er et nettrollespill (MMORPG) som ble utgitt 16. mars 1999 av Sony Online Entertainment. Spillet baserer seg i oppbygging og regelsett på det etterhvert klassiske rollespillet Dungeons & Dragons.
Spillopplevelsen.
Spillet foregår i en fantasiverden med middelaldertema, med trollmenn, riddere og skumle monstere i massevis. EverQuest har et 3D basert grensesnitt.
Man kan velge mellom 16 spillbare raser, som f.eks. troll, dverger, alver, mennesker. Man har 16 forskjellige klasser å velge mellom, hvor hver enkelt har sine styrker og svakheter. Disse valgene bestemmer hvilke oppgaver man er best egnet til å løse.
Verdenen.
Spillet har over 375 soner, med varierende størrelser, som man kan bevege seg mer eller mindre fritt imellom.
Progresjon.
Som mange andre MMORPG så er spillopplevelsen veldig fri, og spillerne behøver ikke følge noen lineær historie, men står fritt til å plukke det innholdet som passer best. Det mest normale er å følge den oppsatte progresjonen med å gå opp i nivå (level). For å komme seg opp i nivå må man samle erfaringspoeng. Dette gjøres ved å drepe monstre i spillet eller gjennomføre oppdrag.
Spillet har stor grad av kompleksitet og variasjon. Mye er imidlertid gjort fra utviklernes side for å gjøre spillet lettere og læringskurven mindre bratt. Det foregår kontinuerlig utvikling av spillet, med stadige utvidelsespakker (18 til nå) og modifisering av innhold.
Grafisk bærer spillet tildels preg av at det faktisk er fra 1999, spesielt er dette fremtredende i endel av de eldre sonene. Underveis har imidlertid grafikkmotoren til spillet blitt byttet ut, og støtter nå DirectX 9c. De nyeste sonene står ikke særlig tilbake for nyere spill. Eldre soner blir gradvis modernisert etterhvert. Figurene, har også fått en ansiktsløfting.
Interaksjon med andre spillere.
I utgangspunktet baserer spillet seg på PvE (Player versus Environment), spillere mot omgivelsene. PvP (Player versus Player), spiller mot spiller, støttes bare i begrenset grad. etter avtale mellom spillerne, og i spesielle områder (Arena).
Grunntanken i spillet er samarbeid. Mesteparten av innholdet er laget for å passe til større eller mindre grupper av spillere, 2-3 opptil 72 eller flere (72 er maks antall i den største taktiske enheten "Raid"). En basisgruppe består av 6 spillere.
Spillere, spesielt på høyere nivåer, organiserer seg ofte i laug(engelsk: "Guilds") som er spillerdrevne organisasjoner med egne verktøy tilgjengelig for organisering og effektivisering)
F2P.
Den 16. mars 2012 ble det mulighet for å spille gratis med noen begrensninger.
Utvidelsespakker.
1. The Ruins of Kunark (April 2000)
2. The Scars of Velious (Desember 2000)
3. The Shadows of Luclin (Desember 2001)
4. The Planes of Power (Oktober 2002)
5. The Legacy of Ykesha (Februar 2003)
6. Lost Dungeons of Norrath (September 2003)
7. Gates of Discord (Februar 2004)
8. Omens of War (September 2004)
9. Dragons of Norrath (Februar 2005)
10. Depths of Darkhollow (September 2005)
11. Prophecy of Ro (Februar 2006)
12. The Serpent's Spine (September 2006)
13. The Buried Sea (Februar 2007)
14. Secrets of Faydwer (November 2007)
15. Seeds of Destruction (Oktober 2008)
17. House of Thule (Oktober 2010)
18. Veil of Alaris (November 2011)
19. Rain of Fear (Kommer November 2012)


Francisco Javier de Jesús.
Francisco Javier de Jesús de Céspedes y del Castillo (født 3. desember 1821, død 27. juli 1903) fungerte i en interimsrolle som opprørspresident på Cuba i perioden 19. oktober 1877 til 13. desember 1877.


Vicente García y González.
Vicente García y González (født 23. januar 1833; død 4. mai 1886) var opprørspresident på Cuba i perioden 1877 – 1878.


Manuel de Jesús Calvar.
Manuel de Jesús Calvar y Odoardo (født 1832, død 1895) fungerte som opprørspresident på Cuba fra 16. mars til 28. mai 1878. Han undertegnet fredsavtalen (Pacto de Zanjón) med den spanske kolonimakten i Camagüey, 10. februar 1878, etter ti års krig mellom Spania og uavhengighetsbevegelsen, Los Mambies. Fredsavtalen ble sterkt imøtegått av general Antonio Maceo i Oriente.


Eschede-ulykken.
Eschede-ulykken var en togulykke som fant sted den 3. juni 1998 i nærheten av den nedersaksiske landsbyen Eschede i Celle kommune. Ved ulykken omkom 101 mennesker og 88 ble sterkt skadet. Det var den verste hurtigtogulykken i historien.
Onsdag den 3. juni 1998 var ICE 884 «Wilhelm Conrad Röntgen» på vei fra München til Hamburg. Ved landsbyen Eschede var hastigheten omkring 200 km/t. Cirka 2 km før Eschede brøt en defekt hjulring på forreste vogns tredje aksel sammen, og ved en etterfølgende sporveksel ved innkjørselen til Eschede sporet toget av kl. 10.49. Det forreste lokomotivet ble revet løs fra resten av toget og fortsatte nesten uskadet gjennom Eschede, før det automatisk ble bremset.
Togets tredje vogn støtte sammen med bropilarene på en veibro, og dette sammenstøtet fikk den fjerde vognen til å løfte seg og treffe broen på en måte som fikk den til å bryte sammen.
Brodekket falt ned over bakerste del av femte vogn og knuste denne fullstendig, og de etterfølgende vognene, 6 til 12, ble presset sammen sidelengs mot broen og ble svært skadet, mens det bakerste lokomotivet sporet av og kjørte inn i vrakhaugen.
Ulykken førte til at myndighetene i flere europeiske land så nærmere på flere tog. I Tyskland ble alle lignende toghjul skiftet ut i løpet av et par uker, mens i Frankrike ble det innledet en undersøkelse av TGV-togene, som ICE-teknologien er inspirert av.


Intensivmedisin.
Overvåkingsutstyr benyttet ved intensivmedisinsk behandling
Intensivmedisin er en betegnelse på den del av medisinsk fagutøvelse som omfatter behandling og overvåking av pasienter med akutt svikt i vitale kroppsfunksjoner. "Intensivavdelinger" er spesialutstyrte sengeavdelinger som er spesielt innrettet mot å ivareta pasienter med samtidig svikt i flere organsystemer.
Historikk.
Det intensivmedisinske fagfeltet fikk sin fødsel i København under polioepidemien i 1952-1953. Mange pasienter utviklet respirasjonssvikt fordi åndedrettsmuskulaturen ble lammet av virusinfeksjon. Det var en alminnelig oppfatning blant infeksjonsmedisinerne at tilstanden skyldtes overveldende virusinnhold i hjernen, og at tilstanden var uhelbredelig. 27 av 31 pasienter døde i løpet av de tre første ukene epidemien varte.
Anestesilegen Bjørn Ibsen (1915–2007) så imidlertid klare fellestrekk mellom slike pasienter og pasienter som ble gitt kuraremidler i forbindelse med narkose. Han forselo derfor at poliopasientene kunne overtrykksventileres via en åpning i luftrøret. Med ryggen mot veggen aksepterte infeksjonsmedisinerne at det ble gjennomført et klinisk forsøk, og den 27. august 1952 ble 12-årige Vivi den første som ble behandlet etter Ibsens anestesiologiske prinsipper. Dette paradigmeskiftet medførte en reduksjon i dødelighet fra ca. 90% til 25% ved slutten av epidemien.
Lungesvikt og respiratorbehandling kjennetegner fortsatt dagens intensivmedisin, og allerede på Ibsens tid ble behandlingen organisert i egne behandlingsavsnitt. Dagens intensivmedisin omfatter også behandling av pasienter med livstruende svikt i flere andre organsystemer.
Flerorgansvikt.
Dette er et begrep som brukes for å beskrive en situasjon der flere organer svikter samtidig eller etter tur. Flerorgansvikt er en svært dramatisk tilstand med høy dødelighet.
Behandlingen vil være preget av at pasientene er omgitt av mye maskinelt utstyr.
Den vanligste formen for flerorgansvikt er en kombinasjon av lunge- og nyresvikt, evt. også med sirkulasjonssvikt. En slik pasient vil være tilkoblet respirator, dialyse- eller hemofiltrasjonsmaskin og får medikamenter for å understøtte sirkulasjonen. Pasienten vil også være tilkoblet mye overvåkingsutstyr for å veilede behandlingen.
Akutt lungesvikt.
Kroppens organer er avhengig av oksygen som vi får via lungene. Ved akutt lungesvikt mister lungene evnen til å ta oksygen opp fra luften vi puster inn. Dette er en livstruende situasjon.
Akutt lungesvikt er oftest forårsaket av betennelsesprosesser som følge av infeksjoner, skader eller forgiftninger. Også stor kirurgi kan utløse akutt lungesvikt. Hos noen pasienter er lungesvikten en konsekvens av hjertesvikt. Da vil væskeinnholdet i lungene forhindre oksygenopptaket. Pasienter med kroniske lungesykdommer kan utvikle akutt lungesvikt som tillegg til den kroniske lungesykdommen.
Ikke alle pasienter som er tilkoblet respirator har akutt lungesvikt. Det kan være andre årsaker til at pasienten må hjelpes til å puste, for eksempel etter store kirurgiske inngrep i hodet eller etter stor kirurgi i buk- og brysthule.
Akutt nyresvikt.
Akutt nyresvikt i intensivavdelingen er oftest en følge av at nyrene er påvirket av betennelsesstoffer i kroppen og at blodstrømmen til nyrene har vært, eller er, for liten i forhold til behovet.
Ved akutt nyresvikt reduseres nyrenes evne til å skille ut vann og mineraler. Konsekvensen er at væske hoper seg opp i kroppen, og at konsentrasjonen av mineraler og avfallsstoffer øker til farlige nivåer.
Akutt hjertesvikt / akutt sirkulasjonssvikt.
Hjertet pumper oksygenrikt blod til kroppens organer. Ved akutt hjertesvikt er pumpefunksjonen svekket pga sykdommer i hjertet, for eksempel etter akutt hjerteinfarkt, hjertebetennelse eller etter stor hjertekirurgi. I slike tilfeller trenger kroppen ro for å redusere behovet for oksygen og andre næringsemner.
Noen ganger medfører tilstanden at vannmengden i lungene øker slik at pasienten må tilkobles respirator. Hjertet vil oftest være i behov for hjelp av medikamenter som letter hjertets arbeid eller som kortvarig stimulerer hjertets pumpefunksjon.
Noen ganger er det nødvendig å bruke mekaniske hjelpemidler for å lette hjertets arbeid. Det vanligste er aortaballongpumpe som er en oppblåsbar hylse som plasseres i pasientens hovedpulsåre, og som har to hovedfunksjoner: For det første sørger pumpen for at blodgjennomstrømningen i hjertets egne blodårer blir bedret, og for det andre reduserer pumpen motstanden mot blodstrømmen fra hjertet. Pumpen styres fra en maskin som plasseres ved pasientens sengeende.
En sjelden gang vil man koble pasienten til mekaniske pumper som helt eller delvis overtar hjertets pumpefunksjon. I siste omgang kan en pasienten med alvorlig hjertesvikt måtte få et nytt hjerte gjennom en hjertetransplantasjon.
Pasienter som er innlagt etter hjertestans vil i tillegg behandles med nedkjøling i 24 timer i håp om å begrense skade i hjernen som følge av sirkulasjonsstans.
Sirkulasjonssvikt kan også oppstå fordi sykdommer ellers i kroppen gjør at mengden sirkulerende blod blir for liten i forhold til behovet. Dette ser vi bla. ved svært alvorlige infeksjoner, og pasientene må da tilføres medikamenter og store mengder væske og blodprodukter for å imøtekomme behovene.
Akutt leversvikt.
Leveren har svært mange ulike funksjoner, og kan skades av virusinfeksjoner, forgiftninger og stoffskiftesykdommer. Ved akutt leversvikt mister leveren bla. evnen til å danne stoffer som er nødvendig for blodets evne til å stivne (koagulere), og leveren blir heller ikke i stand til å håndtere en del ulike avfallstoffer som normalt nedbrytes i eller skilles ut fra leveren.
Akutt leversvikt kjennetegnes ved at pasientene utvikler blødningstendens, og at avfallsstoffer hoper seg opp i kroppen, bla. hjernen. Slike pasienter vil kunne utvikle en hevelse i hjernen som er livstruende. Slike pasienter blir gjerne tilkoblet respirator og får behandling som tar sikte på å redusere hevelsen i hjernen.
Dersom leverfunksjonen ikke kommer seg av seg selv, kan det bli nødvendig med en levertransplantasjon. Ved akutt leversvikt kan noe av funksjonen til leveren gjenvinnes ved at pasientens blod passerer gjennom spesielle filtre. Dette kalles MARS-behandling, og er kun en støttebehandling i påvente av spontan bedring eller transplantasjon.
Akutt svikt i sentralnervesystemets funksjon.
Ved akutte sykdommer i hjernen vil pasientene ofte ha nedsatt bevissthet, og mange funksjoner som styres av hjernen (for eksempel åndedrettet) vil være satt ut av spill.
Pasientene har ofte økt trykk innenfor kraniets vegger, noe som kan true blodforsyningen til hjernen. Slike pasienter vil gjerne være tilkoblet en pustemaskin og til utstyr som måler trykket i hodet. Behandlingen tar da sikte på å gi pasienten ro, samt medikamenter og andre tiltak som bidrar til å redusere hevelsen i hjernen. Det er ofte aktuelt med gjentatte røntgenundersøkelser av hjernen for å følge utviklingen.


Smertebehandling.
Smertebehandling er en av anestesiologiens spesialområder.
Vanskelige, sammensatte smertetilstander er en stor utfordring for helsevesenet, og fordrer som oftest en tverrfaglig tilnærming fra helsevesenets side. Disse pasientene henvises gjerne til egne spesialavdelinger, smerteklinikker, som har høy kompetanse på å håndtere problematiske smertetilstander.
Alle større sykehus i Norge har slike egne smerteklinikker, da enten i form av en smerteseksjon/enhet ved anestesiavdelingen, eller som en egen tverrfaglig klinikk tilknyttet denne eller andre relevante kliniske avdelinger.


Vegetasjon.
Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område.
De fleste planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper.
Norske vegetasjonsgrupper.
Vegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».
Bokstavkoder er hentet fra boken, "Vegetasjonstyper i Norge."


Utrykningskjøretøy.
Et utrykningskjøretøy er et spesialbygd kjøretøyer beregnet for bruk hos nødetater, eller andre som er berettiget, for å bedre hurtighet og fremkommelighet i trafikken. Utrykningskjøretøyer er gjerne utstyrt med sirene og varsellys.
Reglene for utrykningskjøretøyer varierer sterkt fra land til land. Noen land har strengere regler for slike kjøretøy enn andre. Norge er et eksempel på et land med strenge regler. I USA har man mye friere regler. Der kan for eksempel politiet ha lov til å gjøre sine private kjøretøy til utrykningskjøretøy. Vaktselskaper har også samme rett.
Utrykningskjøretøy i Norge.
Alle utrykningskjøretøyer skal være godkjent av Regionvegkontoret etter gjeldende forskrift og de tekniske bestemmelsene som gjelder for slike kjøretøy.
2. "politimesteren eller sjefen for de sentrale politiorganene" når kjøretøyet eies, leies eller leases av Staten og disponeres innen vedkommende politidistrikt eller av vedkommende organ.
4. "politimesteren" når kjøretøyet disponeres av kommunal brannsjef eller hans nærmeste stedfortreder og vedkommende regelmessig må være i beredskap uten fast vaktsted.
5. "vedkommende militære myndighet" når kjøretøyet tilhører Forsvaret og registreres etter den spesielle ordningen med gule kjennemerker, eller er kjøretøy som disponeres av Forsvaret.
6. "Direktoratet for sivilt beredskap" når kjøretøyet tilhører Sivilforsvaret og ikke går inn under nr. 3.
7. "politimesteren ved Oslo politidistrikt" når kjøretøyet disponeres av Regjeringens biltjeneste eller Stortinget.
8. "politimesteren" i andre tilfelle.


Whigfield.
Sannie Charlotte Carlson (født 11. april 1970 i Skælskør), kjent under artistnavnet Whigfield, er en dansk kvinnelig sanger som er best kjent for sangen «Saturday Night» som var en kjempepopulær singel sommeren 1994. Hun tilbrakte flere år i Afrika som barn før hun returnerte til Danmark. Hennes berømmelse kom da singelen «Saturday Night» ble sommerens store hit i 1994 takket være omfattende spilling på nattklubbene i middelhavsområdet og det faktum at den hadde en dans mange fant lett å lære. Hun ble den første ikke-britiske artist noensinne som entret UK Top 40 på førsteplass. Musikken hennes har også vært svært populær i Brasil, Spania, Canada, Australia, Frankrike og Norden omkring 1994s eurodance-fenomen.
Det eneste sted der hun ennå ikke har slått igjennom er USA (selv om både «Saturday Night» og «Another Day» plasserte seg på Billboards Club Play-liste i 1995, hvor førstnevnte fikk sin høyeste plassering på 19. plass mens oppfølgeren nådde 21. plass).
Senere singler inkluderer «Think of You», «Close to You», «Last Christmas», «Gimme Gimme» og «Sexy Eyes».
I likhet med Milli Vanilli ble Whigfield beskyldt for ikke å synge sine egne sanger. Grunnen var at hun lip-synchet alle sine live-opptredener, og hun har en lys stemme på de innspilte sporene. «Saturday Night» var produsert av Larry Pignagnoli og Davide Riva, to italienske produsenter kjent for en rekke ulike eurodance-prosjekter som vanligvis jobbet med vokalister som Daniella Galli (bedre kjent som Dhany), Annerley Gordon (alias Ann Lee) og Sandy Chambers. Det faktum at Galli skrev teksten til «Saturday Night», og at et annet Pignagnoli-prosjekt, Ally & Jo presenterte en liknende vokal som Whigfields men forskjellige ansikter på CD-coveret, førte til beskyldningene.
Saturday Night-dans.
Slutten av syklusen markeres med et klapp og etterlater kroppen med front 90 grader i forhold til begynnelsen.
Album.
Singlene hun har utgitt er i alfabetisk rekkefølge «Amazing and Beautiful», «Another Day», «Baby Boy», «Be My Baby», «Close To You», «Doo Whop», «Gimme Gimme», «Givin' All My Love», «Gotta Getcha», «Much More», «No Tears To Cry», «Saturday Night», «Sexy Eyes», «Think Of You», «Waiting For Saturday» og «Was A Time». Over tjue remikser av «Saturday Night» er laget.
Artisten Black Duck spilte inn sangen «Whiggle In Line» som lånte tungt fra «Saturday Night». «Whiggle In Line» hadde en viss popularitet i USA og finnes der på mange kompileringer med dancemusikk.
I 2005 var Sannie medvirkende på Benassi Bros-albumet "Phobia" der hun skrev og sang vokal på to låter, «Feel Alive» og «Rocket In The Sky». Sannie valgte å spille inn disse under navnet "NAAN" og brukte dette også til innspillingen av «Yes U Are» sammen med DJ "Favretto". Sannie skrev også teksten til «It's Summertime» framført av den spanske sangeren Katla og som ble utgitt i Oktober 2005.
Sannie er fremdeles stadig opptatt med skriving, produsering og innspilling. Senest skrev hun teksten til hiten «Whos Your Daddy» framført av Benny Benassi. «Feel Alive» ble også utgitt våren 2006, imidlertid var vokalen på den utgitte versjonen fremført av Sandy.


Kortikosteroid.
Kortikosteroider (også binyrebarkhormoner eller kortikoider'") er en gruppe bestående av ca. 50 steroidhormoner som produseres i binyrebarken ("cortex glandulae adrenalis"), hvorav navnet. Begrepet brukes også om syntetiske forbindelser med lignende effekt, disse brukes i behandlingen av et vidt spekter medisinske tilstander. Kolesterol er utgangspunktet for syntese av de naturlige kortikosteroidene, og progesteron utgjør grunnstrukturen.


Mayon.
Mayon er en 2 462 meter høy aktiv vulkan på Filippinene. Den ligger sentralt i provinsen Albay i landsdelen Bicol på Luzon. Den har en nesten fullkomment symmetrisk konisk form, og anses av mange filippinere som deres motstykke til vulkanen Fuji i Japan, om ikke vakrere. Mayon klassifiseres av vulkanologer som en stratovulkan (sammensatt vulkan). Dens symmetriske koniske form er blitt til ved retningsalternerende pyroklastiske strømmer og strømmer av lava.
Byer i nærheten.
Noen få km sør for den vulkanen ligger provinsens hovedstad Legazpi City. I alt ligger åtte by- og landkommuner møtes i et felles grensepunkt på toppen av vulkanen: Legaspi City, Ligao City, Tabaco City, Camalig, Daraga, Guinobatan, Malilipot og Santo Domingo. Dette er det eneste stedet i verden der åtte politiske enheter møtes i et felles grensepunkt. Om lag 50 000 mennesker bor i en åtte kilometers radius rundt vulkanen.
Utbrudd.
Mayon har hatt 47 utbrudd i nedtegnet historie, og er dermed Filippinenes mest aktive vulkan. I august 2006 ble det forventet et større utbrudd etter at det den 7. august var fem eksplosjoner i den i løpet av 40 minutter. Det kom en fontene av lava fra krateret. Vulkanen hadde hatt unormal aktivitet siden februar samme år, men startet først å spy ut mørk røyk og aske i midten av juli.
De første nedtegnede utbrudd var i 1616, og det siste (før 2006) var i juni 2001 da en beskjeden lavastrøm kom. Det mest destruktive utbruddet fant sted 1. februar 1814, da byen Cagsawa ble ødelagt og 1.200 mennesker omkom. I dag står kun sognekirkens klokketårn tilbake.
I 1984 var det et utbrudd hvor ingen omkom, takket være evakuering av mer enn 73 000 mennesker etter anbefaling fra Det filippinske institutt for vulkanologi og seismologi.
Under et utbrudd i 1993 omkom 79 mennesker. Utbruddet hadde kommet brått på; ved et tidligere større utbrudd ni år tidligere var det ingen dødsofre, takket være en storstilt evakuering.
I desember 2009 ble rundt 50 000 av beboerne i nærheten av vulkanen evakuert da det begynte å strømme lava ut av vulkanen, og buldrelyder kunne høres 15 km unna.
Filippinsk folklore om vulkanen.
En filippinsk legende i to versjoner forteller om en vakker prinsesse som hadde en onkel ved navn "Magayon". Han var så eiekjær at han ble rasende på enhver ung mann som ville gjøre kur til niesen. En en dag lyktes det en ung og kraftfull kriger å klatre inn vinduet i slottet, og fikk prinsessen til å unnfly med ham.
Men Magayon fant snart ut hva som var i ferd med å skje, og fulgte etter. Paret anropte gudene, og de begravde mannen med et enormt jordras. Men Magayons raseri lever ennå, og av og til bryter det gjennom med styrke og spyr ut sin ødeleggende kraft.
En variant av legenden vil at det i virkeligheten var prinsessen som het Magayon, og at hun aldri fikk sin unge mann. Hun døde og ble begravet, og etterhvert oppstod fjellet over graven, og det ble oppkalt etter henne (navnet ble senere forkortet). Når vulkanen har utbrudd, er det prinsessens sorg og raseri som kommer til uttrykk.
Aktive vulkaner på Filippinene.
Mayon er en av de 22 aktive vulkaner på Filippinene: Babuyan Claro, Banahaw, Bulusan, Mount Biliran, Bud Dajo, Cagua, Camiguin de Babuyanes, Didicas, Hibok-Hibok, Iraya, Mount Iriga, Mount Kanlaon, Leonard Kniaseff, Makaturing, Matutum, Mayon, Musuan, Mount Parker, Pinatubo, Ragang, Smith Volcano, Taal.


Daraga.
Daragas plassering i AlbayDaraga er en kommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i år 2000 hadde den 101 031 innbyggere.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Byen/stedet ble først kalt Budiao, men fikk ca 1587 navnet Cagsawa og ble litt etter tilknyttet landsbyen Camalig. I 1814 ble den fullstendig lagt øde av et utbrudd av Mayon. Byen ble gjenoppbygd, men gjennomgikk stadige navneskifter, fra Cagsawa til Salcedo (1872), så til Daraga (før 1892), så til Locsin (1959), og så til Daraga igjen i 1967. Den var en gang vedtatt inkorporert i Legazpi City, men vedtaket ble aldri fulgt opp.
Barangays.
Daraga er politisk inndelt i 54 barangays.


Camalig.
Map of Albay showing the location of Camalig
Camalig er en kommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i 2000 hadde den 58.141 innbyggere.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Barangays.
Camalig er politisk inndelt i 50 barangays.


Guinobatan.
Map of Albay showing the location of Guinobatan
Guinobatan er en kommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i 2000 hadde den 71.071 innbyggere.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Guinobatan er fødestedet til general Simon Arboleda Ola, den siste filippinske general til å overgi seg til amerikanerne etter den filippinsk-amerikanske krig.
Barangays.
Guinobatan er politisk inndelt i 44 barangays.


Knut Værnes.
Knut Værnes (født 1. april 1954 i Trondheim) er en norsk jazzmusiker (gitar), kjent fra flere innspillinger i jazzrock-genren. Knut Værnes vokste opp på Bøler i Oslo, hvor han allerede mens han gikk på ungdomsskolen bemerket seg som en dyktig gitarist.
Han spilte blant annet i pop- og rock-band som «Salt & Pepper», «Shimmy», samt fusion-bandet «Vanessa» ("City Lips" 1975), før studier i Oslo og Bergen brakte ham inn i jazzmiljøet, bl.a. med Jon Eberson ("Anatomy of the guitar" 1979), Nils Petter Molværs funkband «Punktum» og
Håkon Grafs «Graffiti». Midt på 80-tallet studerte han med John Scofield og ved Manhattan School of Music.
I hans egen K.V.Trio og Kvartett figurerte
Morten Halle saksofon,
Edvard Askeland bass
Frank Jakobsen trommer. Kvartetten ble videreført som Cutting Edge (fire utgivelser).
Selskapet Curling Legs har siden 1986 vært Værnes' utgiver.
I duo med Terje Gewelt bass utkom "Admission for guitars and basses" med egne komposisjoner (1992).
Hans egen Trio (med Kim Ofstad trommer og Frode Berg bass) ga ut "Jacques Tati" (1995), og med Danny Gotlieb istedenfor Ofstad, "8:97" samt "Super Duper" (1999).
K.V. Band (Halle, Molvær, Rune Arnesen og Gewelt) ga ut "Roneo" (1993).
I gitarkvartett med Knut Reiersrud, Bjørn Klakegg og Frode Alnæs utkom «4G» (2000).
Værnes har medvirket på en rekke innspillinger ellers, bl.a.
Geirr Lystrup ("Songen om kjærleika" 1980),
med Sidsel Endresen og Jonas Fjeld ("Etterlatte sanger" 1986),
Jan Eggum ("E.G.G.U.M." 1995, "Stilig" 1986),
Di Derre ("Gym" 1997).
I 2001 ble han tildelt Gammleng-prisen (jazz).
Hans nyeste utgivelse er "A night in the cassis", med hans tidligere musikk arrangert for Vertavo-kvartetten (2004). K.V. Trio opptrer på Trondheim Jazzfestival 2006.
Han er medeier i musikkbedriftene Curling Legs og Musikkoperatørene. Værnes er med i FONO, satt som styreformann i Foreningen for norske jazzmusikere en periode, og var leder i komiteen for Spellemannprisen. Han underviser også ved Nordisk Institutt for Scene og Studio.


Santo Domingo (Albay).
Map of Albay showing the location of Santo Domingo
Santo Domingo er en kommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i 2000 hadde den 27.392 innbyggere.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Barangays.
Santo Domingo er politisk inndelt i 23 barangays.


Legazpi City.
Map of Albay showing the location of Legazpi
Legazpi City er hovedstad i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i 2000 var befolkningen på 157.010.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Legazpi ble oppkalt etter den spanske conquistador Miguel López de Legazpi som erobret de filippinske øyer i 1565. Hans slektsnavn var i sin tur fra byen Legazpia i det baskiske området Guipuzcoa i Spania.
Barangays.
Legazpi City er politisk inndelt i 70 barangays.


Malilipot.
Map of Albay showing the location of Malilipot
Malilipot er en kommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketelligen i 2000 hadde den 29.541 innbyggere.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Barangays.
Malilipot er politisk inndelt i 18 barangays.


Washington County (Texas).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørøstlige delene av staten. Det grenser mot Brazos County i nord, Grimes County i nordøst, Waller County i øst, Austin County i sør, Fayette County i sørvest, Lee County i vest og mot Burleson County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 1 609 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 373 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brenham. Fylket har fått sitt navn etter USAs første president, George Washington.


Ligao City.
Map of Albay showing the location of Ligao City.
Ligao City er en bykommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i 2000 hadde den 90.603 innbyggere.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Barangays.
Ligao City er politisk inndelt i 55 barangays.


Nordre Skøyen hovedgård.
Hovedhuset på Nordre Skøyen hovedgård
Nordre Skøyen hovedgård er en gård i Oslo i Østensjø bydel.
__NOTOC__
Gården.
Gården ligger på et høydedrag mellom strøkene Høyenhall, Bryn og Godlia, og avgrenses av Thygesons vei, Petter Aas' vei og Skøyen allé. Promenaden og Skøyenbakken går inn i parken. Gården har, sammen med Søndre Skøyen gård noen hundre meter lenger syd, gitt navn til strøket Skøyenåsen.
Hovedbygningen er på en og to etasjer i panelt tømmer, med klokketårn og værhane med initialene «"I.C"», og hadde opprinnelig en sørfløy som imidlertid ble revet i 1840. Omtrent på samme tid ble stabburet bygget, også i panelt tømmer.
Gården eies av Oslo kommune og brukes som samfunnshus og selskapslokale, drevet av kommunen og noen organisasjoner.
Parken.
Av gårdseiendommen er 135 mål bevart som park, for det meste store plener med trær i randen mot skog og bebyggelse rundt. På høyderyggen går en lang lindeallé bak og parallelt med gårdsbygningen. Flere trær i alleen ble tatt av uvær i juli 2010.
Parken er mye brukt til blant annet korpsstevner, og omtales da også som "Skøyenparken" (se Skøyenparken i bydel Ullern).
I hellingen ned mot Høyenhall finnes et minnesmerke over 24 krigsofre fra Bryn- og Østensjødistriktene. Minnesmerket er utført i granitt og bronse av Joseph Grimeland, avduket i 1946, og inneholder relieffer og mannsfigur. Nord for gården står bronseskulpturen «Ung mann planter et tre» av Astrid Noack, utført i 1952 og avduket på nåværende plassering i 1972.
Historie.
Gården var klostergods i middelalderen. Blant eierne som klostergods var både Oslo bispestol og Nonneseter kloster. Deler av grunnmuren til hovedhuset er datert tilbake til 1250-tallet.
Nordre Skøyen ble tatt av kongen til krongods etter reformasjonen i 1537, og solgt til private i 1663 for å finansiere kongens dyre kriger. Etter å ha pantsatt gården ved en rekke anledninger, solgte kongen gården til assessor (dommer) Knut Franssøn.
Den rike sagbrukseieren Jess Carlsen kjøpte gården i 1750 og anla det gårdsanlegget vi i hovedsak kan se i dag. Eieren på denne tiden var den politisk aktive stiftsamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson, venn av blant mange andre prins Christian Frederik og søskenparet Henrik Wergeland og Camilla Collett. I Thygesons tid hang ett av den hollandske maleren Jan van Huysums blomstermalerier på gården. Det var her Henrik Wergeland så det. Wergeland skapte ett av sine vakreste diktverk inspirert av dette maleriet: «Jan van Huysums Blomsterstykke» som han tilegnet den svenske dikteren Fredrika Bremer.
Søndre Skøyen gård ble skilt ut da Thygeson ble nødt til å selge gården i 1842.
Nordre Skøyen hovedgård ble overtatt av det daværende Aker kommune i 1910, etter at det var foretatt en del tomteutskillelser for boligbygging. Det ble imidlertid rask konflikt om områdets verdi som park og rekreasjonsområde, og storstilte utbyggingsplaner ble stoppet.
Under andre verdenskrig ble gården rekvirert av byens NS-ordfører som bolig og det ble foretatt en del lite vellykkede ombygginger inne i hovedhuset, til tross for at huset var fredet allerede i 1924. Fra 1953 har gården hatt nåværende bruk.
Kulturminne.
Nordre Skøyen hovedgård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. I 2012 skal hele anleggets eksteriør totalrehabiliteres.


Tabaco City.
Map of Albay showing the location of Tabaco City.
Tabaco City er en bykommune i provinsen Albay på Filippinene. Ved folketellingen i 2007 hadde den en befolkning på 123 513 personer.
Den er en av åtte kommuner som grenser mot den aktive vulkanen Mayon.
Barangayer.
Tabaco City er delt opp i 47 barangayer.


Austin County.
Austin County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørøstlige delene av staten. Det grenser mot Washington County i nord, Waller County i øst, Fort Bend County i sørøst, Wharton County i sør, Colorado County i vest og mot Fayette County i nordvest.
Austin Countys totale areal er 1 700 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 590 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bellville. Fylket har fått sitt navn etter Stephen F. Austin kjent som "Texas Far".


Hans Bjørnstad.
Hans Bjørnstad (født 18. mars 1928 i Lier, død 24. mai 2007) var en norsk skihopper. Han representerte Ski- og Ballklubben Drafn, og ble verdensmester i hopp i 1950 i Lake Placid.
Bjørnstad født på Sandaker Gård i Lier. Allerede som 11-åring tok han flere premier i lokale hopprenn i 1940. Etter krigen var han tilbake i 1946 som junior. Det året tok han 5 førstepremier, han ble nummer tre i junior-NM og nummer 5 i Holmenkollen. Året etter ble han nr. 6 i NM. I 1948 vant han fem skirenn, bl. a. kretsmesterskapet, og han tok en sjetteplasss i Holmenkollen. Det viktigste som skjedde i 1949 var at han ble med i uttagningsrennet til VM i Lake Placid. Men han gjorde seg også bemerket ved å vinne hopprenn i både Drafnkollen og Skuibakken. Han ble nr. 6 i Holmenkollen det året.
Verdensmester.
Ved juletider 1949 reiste han inn til Skuibaken for å trene med landslaget. Hansteen Johansen, som var den sentrale skilederen da, hadde oppfordret ham til å dra dit. Det endte med at Bjørnstad kom med i hopptroppen til VM i Lake Placid som sjuendemann på laget! Etter noen oppvarmingsrunder i OL-bakken var det ingen tvil om at han måtte få starte i selve VM-hopprennet. Hans Bjørnstad presterte over evne i konkurransen, og den eneste som var i nærheten av å true ham, var svensken Thure Lundgren. Men Bjørnstad var klart best til slutt og han ble verdensmester i hopp 1950! Han hadde de to lengste hoppene i konkurransen (68 m og 68,5 m) og vant med seks poeng over Lundgren. På bronseplasss kom Arnfinn Bergmann.
"Siden det likevel var så mange gode nordmenn med, besluttet jeg meg for å sette alt på et brett. Alt klaffet for meg i dag"...
Det var strålende solskinn og om lag åtte kuldegrader da rennet tok til. Bakken, som hadde fått et lag av nysnø oppå den pulveriserte isen fra isknusemaskinene, var imidlertid vanskelig å mestre. Forholdene innbød i det henseende til forsiktighet, noe som kom tydelig til uttrykk i Petter Hugsteds hopp. Petter satte utfor som førstemann, og 61,5 meter i første omgang var usedvanlig beskjedent av den vanligvis dristige olympiamester av 1948. – Det var at det var de unge hopperne som gjorde den største innsatsen. Arnfinn Bergmann, Chr. Mohn, Thorbjørn Falkanger var våre tre beste etter Bjørnstad, og de tilhører alle den unge garde som i mange år fremover vil kunne være med på å forsvare de norske farver. Det var liksom veteranene Petter Hugsted, Georg Thrane, Lindboe-Hansen og Asbjørn Ruud savnet den nødvendige dristighet til å kunne hevde seg i dagens konkurranse. Alle fire gjennomførte sine hopp i vakker stil, men lengdene ble for små.
- United Press forteller at Trygve Lie var blant tilskuerne da Birger Ruud åpnet rennet med et hopp på 61,5 meter. Dommere var Rolf Børde, Robert Faure, Holger Carlsson og amerikaneren Guttorm Paulsen."
127 meter.
Samme år som Bjørnstad tok VM-gull, ble han også nummer to i Holmenkollen og fikk sølvmedalje i NM. Men selv om han fortsatte å hoppe godt utover på 50-tallet, klarte han ikke å kvalifisere seg for flere VM eller OL. Han viste imidlertid sin klasse da han slo til med 127 meter og ble bestemann under et kvalifikasjonsrenn i Oberstdorf 27. februar 1952. Dette hoppet var det lengste han gjorde i sin karriere. Tiden rundt Bjørnstads gjennombrudd var en brytningstid i internasjonal hoppsport. Hans Bjørnstad prøvde nye teknikker. Bl.a. prøvde han ut en ny type sats som senere ble kalt «fartssats». Dessuten hadde han lett for å ligge litt skjevt gjennom svevet. Men mange år senere så vi at hele vedenseliten hoppet på denne måten.


Fort Bend County.
Kart over Texas der Fort Bend County er markert med rødt
Fort Bend County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørøstlige delene av staten. Det grenser mot Waller County i nord, Harris County i nordøst, Brazoria County i sørøst, Wharton County i sørvest og mot Austin County i nordvest.
Fort Bend Countys totale areal er 2 295 km² hvorav 30 km² er vann. I 2005 hadde fylket 463 650 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Richmond.


Sven Westerberg.
Sven Westerberg (født i 1945 i Vänersborg, Sverige) er en svensk forfatter.
Westerberg har skrevet to serier kriminalromaner. De fem første bøkene har avdelingssjef Lennart Brask i den militære svenske etterretningstjenesten som hovedperson, med en handling sentrert omkring saker som angår rikets sikkerhet. Fra og med "Det gåtfulla mordet i Partille" (1998) overtar rettspsykiater Hanna Skogholm som hovedperson, og motivet skifter til psykiske sykdommer og virkelighetsforståelse.
Sven Westerberg er oppvokst i Partille utenfor Göteborg, hvor han igjen bosatte seg med sin norskfødte hustru etter å ha bodd 16 år i Norge. Bøkene hans er oversatt til flere språk, men foreløpig ikke utgitt i Norge.


Bachke.
Bachke er en norsk slekt som stammer fra hyttearbeider Ole Halvorsen Bakken (*1769). Han arbeidet i 1801 ved Røros smeltehytte, var svigersønn av byggmester Svend Aspås.
Oles sønn Halvor (1800–1853) ble lensmann på Røros, senere hytteskriver i Meråker i Nord-Trøndelag, og forandret navnet til Bachke. Av hans barn kan nevnes Halvor Bachke og Fritz Bachke, som grunnla det store handelshus H & F. Bachke i Trondheim, bergmester Anton Sophus Bachke og statsråd Ole Andreas Bachke.


Rubber Soul.
"Rubber Soul" er det sjette albumet fra The Beatles, utgitt i desember 1965. Dette er det albumet som gav dem en politisk musikkstil, inspirert av blant andre Bob Dylan. Albumet ble i USA utgitt i en noe annerledes versjon enn i Europa.
I 2003 kom "Rubber Soul" på 5. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album».
Bakgrunn.
Tittelen skyldes en svart jazzmusiker som på spottende vis karakteriserte Mick Jagger som «plastic soul». En kan også høre Paul McCartney rope «Plastic soul, man, plastic soul» under opptakene. «Plastic» ble altså endret til «Rubber».
Innspillingene av "Rubber Soul" tok ikke mer enn en måned, og ble ikke avsluttet i studio før i midten av november, men ble mixet og gjort ferdig på rekordtid for å rekke julesalget. Albumet ble faktisk sluppet på samme dag som dobbeltsingelen «We Can Work It Out» / «Day Tripper» henholdsvis 3. desember (UK) og 6. desember 1965 (USA), som også ble spilt inn i begynnelsen av november. Til tross for hastverket regnes utgivelsen av "Rubber Soul" for å være en av de mest musikalske og best gjennomførte album.


Brazoria County.
Brazoria County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Harris County i nord, Galveston County i nordøst, Matagorda County i sørvest, Wharton County i vest og mot Fort Bend County i nordvest.
Brazoria Countys totale areal er 4 137 km² hvorav 547 km² er vann. I 2000 hadde fylket 241 767 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Angleton. Brazoria County har fått sitt navn etter elven Brazos River som flyter gjennom fylket.


Bør Langeland.
Bør Langeland (1732–1821) var en norsk klokkemaker i Ålen i Holtålen i Sør-Trøndelag fylke. Han lagde henimot 400 veggklokker, hvorav flere fremdeles går. Dagboka hans fra 1761 til 1800 er en historisk kilde, benyttet blant annet av forfatteren Johan Falkberget, som i 1932 talte ved avdukingen av Børs bauta i hjembygden.


Kirsti Birkeland.
Kirsti Birkeland (født 14. oktober 1930) er en norsk lyriker og forfatter av barnebøker.
Hennes debut var novellesamlingen "Naturen" (1976), etterfulgt av diktsamlingen "Vent, dommer, vent!" (1977), "Kom skal vi dikte ei grend og en gård" (1980) og "Fille-frans og følget hans" (1985). Interessen for sørsamisk kultur er reflektert i barneboken "Bygutt i sørsame-fjell" (1982) og eventyrsamlingen "Staloer tror at månen er et bål. Sørsamiske eventyr", illustrert av Alfhild Vekterli (Cappelen 1986), også utgitt i Sverige og Danmark (1987); ny utgave 2002. Senere utkom diktsamlingen "Ved kilden" (1993), "Gutten som ble Hellig-Olav" (Damm, 1997), gjendikting av Henrik Wergelands "Juleaften: fem dikt" (1999) og biografien "Juleliljen" (Suttung forlag, 2000). På forlaget Samlaget har hun den senere tid bidratt til bokserien "Sju-ni-tretten" (1998) og "Under påskemånen" (2000).
For sitt virke mottok Kirsti Birkeland i 2001 Statens arbeidsstipend for eldre fortjente kunstnere.


Cirkus Arnardo.
Cirkus Arnardo er et norsk sirkus som ble etablert i 1949 av sirkusartisten og tryllekunstneren Arne «Arnardo» Lorang Andersen.
Blant de årlige tradisjonene til Cirkus Arnardo er opptreden i Ålesund på Norges nasjonaldag, 17. mai.
Fra 1975 fikk Arnardo konkurranse fra Norges andre omreisende sirkus, Cirkus Merano.


Den arabiske ligas flagg.
Den arabiske ligas flagg er et grønt banner som viser Ligaens våpen. De tyve lenkene i kjeden representerer de tyve medlemsland på den tiden da ligaen ble opprettet. Inskripsjonen gir navnene på organisasjoen «League of Arab States».


Komorenes flagg.
Komorernes flagg ble tatt i bruk 2003. Det har fire horisontale bånd i gult, hvitt, rødt og blått og et grønt triangel på venstre side. I trianglet er det en hvit halvmåne og fire hvite femtakkede stjerner. Både de horisontale båndene og stjernene representerer landets fire hovedøyer: Mwali, Njazidja, Nzwani og Mayotte. Den sistnevnte tilhører Frankrike, men Komorene gjør krav på på den. Halvmånen, stjernene og den grønne fargen er tradisjonelle symboler for islam.
Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.
Fra 1978 til 2001 var Komorenes flagg helt grønt med halvmånen og de fire stjernene. Flagget forekom i en rekke varianter, sist med påskrift en «Allah» og «Muhammed» i hvitt. I årene 1975-1978 var flagget delt i rødt over grønt med halvmånen og stjernene i kantonen.


BIBSYS.
BIBSYS er et statlig forvaltningsorgan og er en sentral leverandør av produkter og bibliotektjenester primært til institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren og Nasjonalbiblioteket, samt institusjoner i andre sektorer. Produktene og tjenestene BIBSYS leverer er utviklet etter behov og i samarbeid med institusjonene. BIBSYS sørger for enkel tilgang til bibliotekenes ressurser gjennom flere søkemuligheter og enkle låne- og bestillingsfunksjoner.
Organisasjon.
BIBSYS er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. BIBSYS er administrativt organisert som en avdeling ved NTNU, med kontorer i Teknobyen i Trondheim, men har et eget styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og fungerer som en selvstendig enhet styrt av brukerne.
BIBSYS startet i 1972 som et samarbeidsprosjekt mellom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek, Norges Tekniske Høgskoles Bibliotek og Regnesenteret ved NTH. Formålet med prosjektet var å automatisere interne bibliotekrutiner.
Siden 1972 har BIBSYS utviklet seg fra å være en leverandør av et biblioteksystem for to bibliotek i Trondheim, til å utvikle og drifte et nasjonalt biblioteksystem for norske fag- og forskningsbibliotek. Målgruppa har også utvidet seg til å omfatte bibliotekenes kunder, ved å gi disse enkel tilgang til bibliotekenes ressurser.
BIBSYS er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet og administrativt organisert som en enhet under Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet.
I tillegg til BIBSYS Biblioteksystem, består produktporteføljen av BIBSYS Ask, BIBSYS Brage, BIBSYS Galleri. All drift av applikasjoner og databaser blir gjort sentralt hos BIBSYS. BIBSYS Emneportal ble lagt ned 1. januar 2011.
Produkter.
BIBSYS Biblioteksystem – Felles "husholdningsprogram" for fag- og forskningsbibliotek. BIBSYS Biblioteksystem ivaretar alle interne rutiner ved et bibliotek som utlån, registrering, innkjøp, heftekontroll, budsjettkontroll, søking osv. Bibliotekenes samlinger registreres i en felles database, Bibliotekbasen. Bibliotekbasen inneholder opplysninger om mer enn 4,3 mill titler og 13 mill eksemplarer
BIBSYS Ask – BIBSYS Ask er et søkeredskap som er fritt tilgjengelig for alle. BIBSYS Ask brukes for å søke etter dokumenter i BIBSYS sine databaser: Bibliotekbasen, ForskDok publikasjoner, ForskDok prosjekter og BIBSYS Emneportal. BIBSYS Ask gir også tilgang til oversikter over egne lån og bestillinger, og til å fornye lån.
BIBSYS Brage – BIBSYS Brage er et felles system for elektronisk publisering for en sammenslutning (konsortium) av BIBSYS-deltakere og fungerer som et institusjonelt arkiv.
BIBSYS Galleri - BIBSYS Galleri er et verktøy for publisering og indeksering av bilder, og brukes blant annet til bildebasen
BIBSYSx – BIBSYSx lager lenke fra eksterne databaser slik at brukerne kan lokalisere og bestille dokumenter fra BIBSYS Bibliotekbase.


Ella Holm Bull.
Ella Holm Bull (født "Joma" 12. oktober 1929 i Snåsa, død 21. september 2006 samme sted) var en samisk lærer og forfatter, kjent for sitt engasjement for det sørsamiske språk.
Hun var lenge tilsatt som lærer ved sameskolen i Snåsa. Sammen med professor Knut Bergsland utarbeidet hun "Bergsland-Bull-rettskrivingen", den sørsamiske rettskriving i 1974.
Da hun døde var hun nylig engasjert til å skrive "Den samiske historien i Røyrvik og omegn", med tilskudd fra fylkestinget i Nord-Trøndelag.


Magical Mystery Tour (film).
"Magical Mystery Tour" er en film av The Beatles som Paul McCartney fikk idéen til i USA, hvor hippiene kjørte rundt i grønne busser. I Liverpool var det populært å dra til andre byer med familie og venner i busser for å more seg. Han tok derfor med seg mange kjendiser og skuespillere i en buss og kjørte ut på landet.
Filmen hadde premiere i England den 8. desember 1967. Tross liten handling fikk filmen dårlig kritikk. Den er i ettertid sett på som et av The Beatles største feiltrinn.


Grasmobanen.
Tegning av banen etter beskrivelse. Møteplasser er markert med halvsirkler
Grasmobanen eller "Sootbanen" var en hestejernbane som lå i Aurskog-Høland kommune Jernbanen ble bygd på grunneiendommen (gården) Grasmo, derav navnet Grasmobanen.
Historie.
Den var en del av transportsystemet som Engebret Soot bygde i årene 1847–1849 for å få tømmeret fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet Sootkanalen. Det var ikke bare en kanal, men et helt system med kanaler, sluser, tømmerrenner og hestejernbane. Grasmobanen var en del av Sootkanalen, en hestejernbane som ble bygget mellom vannene Mortsjølungen og Tvillingtjern.
Over den 2,5 km lange Mortsjølungen ble tømmeret, i flaker, trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37 meter. En mindre bekk renner ut i kanalen. Det var mulig å bygge sluser, men Engebret Soot trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga. Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane.
I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.
Den 1,5 km lange hestejernbanen var ens- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en tømmerrenne ned til innsjøen Setten.
Arbeidsdeling.
Et skift besto av to beiter. Et beite besto av tolv mann med to hester hver. Hvert hestespann hadde tre vogner å trekke oppover. Et beite kjørte tre vendinger, deretter hvilte de mens det andre beitet tok over. Sommerstid var det flere skift i døgnet. I 1871 passerte 6000 tylfter Grasmobanen.
Modernisering og nedleggelse.
Hestedriften tok slutt i 1918. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor. Tømmervognene ble trukket opp med vaiere.
Grasmobanen var i drift fram til 1938.


Bartolomé Masó.
Bartolomé de Jesús Masó Márquez (født 21. desember 1830; død 14. juni 1907) var opprørspresident på Cuba i perioden 30. oktober 1897 til 7. november 1898. Under hans presidentperiode gikk USA til krig mot Spania, og 25. april 1898 brøt den spansk-amerikanske krig ut.
Den 11. august 1898 kapitulerte Spania overfor USA, til tross for at Los Mambies ved USAs krigserklæring i april 1898, hadde kontrollert store deler av Cuba.
Kapitulasjonen var likevel et faktum og 1. oktober 1898 innledet USA og Spania fredsforhandlingene i Paris. På denne bakgrunn sammenkalte president Masó 24. oktober 1898 lederene av Los Mambies. På møtet ble det besluttet å oppløse «Den andre krigsførende republikk» og oppnevne et utvalg som skulle forhandle med USA, siden USA ikke hadde tillatt Los Mambies å delta ved fredsforhandlingene med Spania i Paris (se Paris-avtalen). Utvalget skulle ledes av Mambi-general Domingo Méndez Capote ikke minst fordi den mest selvskrevne forhandlingslederen, Mambi-general Calixto Garcia, hadde utviklet et dårlig forhold til USA på bakgrunn av USA-generalenes dårlige behandling av Los Mambies.
Fotnoter.
Masó y Márquez, Bartolomé
Masó y Márquez, Bartolomé
Masó y Márquez, Bartolomé
Masó y Márquez, Bartolomé
Masó y Márquez, Bartolomé


Dukat.
Gulldukat fra 1665 (Fredrik III). Advers til venstre. Revers til høyre
En dukat var opprinnelig en venetiansk gullmynt, innført i 1284. Dukaten ble snart en populær myntenhet i flere land i Europa. Vekten var 3,494 gram, og finheten (gullinnholdet) var 986/1000. Etter gullprisen i 2006, tilsvarer gullinnholdet en verdi på ca. kr. 470,-
Dukat i Norge.
Første norske dukat ble preget i Christiania i 1660-årene under Fredrik III. Dukater ble også preget under Christian V.
Valører: 4 dukat, 3 dukat, 2 dukat, dukat, 1/2 dukat.
Som en kuriositet, lot kronprins Fredrik (senere Fredrik VI), i forbindelse med sin reise til Norge i 1788, slå en 20-dukat i gull som reisemynt.


Bodil Niska.
Bodil Aileen Niska (født 21. august 1954 i Vadsø) er en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent for godtselgende utgivelser av standardlåter innen jazz.
Hjemme i Hammerfest lærte hun av faren, trekkspiller Aksel Niska, samt studerte under Kjell Bartholsen, og drev jazzklubben «Montenegro» (1979–89). Etter flytting sørover (1990) deltok hun siden 1992 i trioen «Girl Talk», der hun med Tine Asmundsen og Elizabeth Walker ga ut "Talkin' Jazz" (1996) som solgte meget. I B.N. Kvartett finner vi Per Husby (piano), Stig Hvalryg (bass) og Roger Johansen (trommer) (Oslo Jazzfestival; Nordlændingernes Forenings kulturaften 2005).
Hun er også kjent for sitt samarbeid med Pete Brown trio, Scott Hamilton og Harry Allen.
Hun har etablert jazzbutikken «Bare Jazz» i Oslo, samt plateselskap av samme navn. For sitt virke mottok hun i 2005 Statoils Sildajazzpris og Oslo Jazzfestivals utmerkelse «Ella»-prisen i 2009.


Edvard Askeland.
Edvard Askeland (født 10. desember 1954 i Bergen) er en norsk musiker (bass), kjent fra plateutgivelser i varierte genre.
Utdannelsen har han fra Bergen Pedagogiske Høgskole, samt Universitetet i Oslo (mellomfag i musikk). I Bergen spilte han med Dag Arnesen og Bergen Blues Band (1974–80). Etter flytting til Oslo 1980 var han med i Country Team (1980–82) og diverse jazzgrupper, Eim, Søyr og Frode Thingnæs storband. Arbeidet i den kjente Cutting Edge ga på 1980-tallet fire utgivelser i samarbeid med Knut Værnes, Morten Halle, Rune Klakegg, Frank Jakobsen og Stein Inge Brækhus.
I 2004 etablerte han og Stein Erik Tafjord bass-ensemblet BassoNova, og har ellers medvirket på turne med Morten Halle Kvartett.
I andre sjangere har han medvirket til bl.a. Jan Eggums "Alarmen går" (1982),
Ole Paus' "Fra nei til ja" (1994).
Dikt av Hans Børli ble utgitt med Katja Medbøe ("Prøv å sette vinger på en stein", Kirkelig Kulturverksted, 1996). Han var sentral i Kjell Habbestads "Noahs draum" (1998). Tekster av Olav H. Hauge fikk musikk av Askeland i utgivelsen "Under stjernone" (2005), der Hildegun Riise leser, Per Jørgensen trompet, Eivind Aarset gitar og Paolo Vinaccia bidrar forøvrig; materialet ble urfremført på Vossajazz 2005.
Askeland fikk Gammleng-prisen i klassen studio i 1993, og er fra april 2007 daglig leder for Oslo Jazzfestival.


Di. 5.
V60 i tjeneste hos Bahnhof Großräschen
Di. 5 var et diesellokomotiv brukt av NSB i skiftetjeneste. Midt på 1980-tallet var NSBs eldste Di. 2 lokomotiv nedslitt og man så seg om etter nyere materiell. Man fikk en rekke tilbud fra europeiske lokomotivfabrikker, men valgte et tilbud på brukte skiftelokomotiver fra Deutsche Bundesbahn. Loktypen som ble Di. 5 het i Tyskland før 1968 V60 (senere type DB V 260), et treakslet dieselhyraulisk skiftelok.
Over 900 lok ble bygget i Tyskland, de veide 54 tonn, med en MTU 12 sylindret motor på 650 hk. Toppfarten var 30/60 km/t, henholdsvis for skifte og linjetjeneste. NSB fikk sine første Di 5 lok i 1985 og i 1988 fikk man de siste. Det ble 16 lok, et ble reservedelsforråd. De ble hugget opp 1996-1998. Di 5 gikk for det meste rundt Trondheim.


Marcos Senna.
Marcos Antonio Senna da Silva (født 17. juli 1976 i São Paulo i Brasil) er en brasilianskfødt spansk fotballspiller som spiller for Villarreal. Hans posisjon er på midtbanen.
Senna spiller for Villarreal CF og har, siden han kom fra brasilianske Sao Caetano i 2002, hjulpet laget så langt som til semifinalene i Champions League. Han fikk spansk statsborgerskap i 2006, og var del av det laget som deltok i 2006-VM. Han ble også europamester for Spania under EM i fotball 2008.
Den 29. juli 2006 skrev den spanske avisa AS at Villarreal hadde blitt enig med Manchester United om en overgang for den brasilianskfødte spanjolen for en ukjent sum. Flere andre spanske aviser har også skrevet at de to klubbene er enige om en overgang. Senna ble imidlertid værende i Villarreal
Marcos er for øvrig fetter med Marcos Assunção, også han fotballspiller.


Theresianische Militärakademie.
Theresianische Militärakademie ("MilAk") er et krigsakademi for utdannelse av offiserer i Østerrike. Det har sete i borgen i Wiener Neustadt.
Historie.
Theresianische Militärakademie ble grunnlagt av keiserinne Maria Theresia den 14. desember 1751. Keiserinnen gav den første kommandanten, feltmarskalk grev Leopold Josef Daun, oppdraget «"Mach' er mir tüchtige Officirs und rechtschaffene Männer darauß"». Det er det eldste militærakademiet i verden. Opprinnelig tok det opp 100 adelige og 100 borgerlige hvert år. Alle offiserer i Østerrike-Ungarn ble utdannet her frem til 1918. Betegnelsen «militærakademi» fikk institusjonen da den ble slått sammen med kadettenes planteskole i 1769. Utdannelsestiden var dengang elleve år, som siden gradvis er redusert til tre.
Den berømte steiriske prinsen erkehertug Johann var i 44 år overdirektør for militærakademiet, fra 1805 til 1849.


Matagorda County.
Kart over Texas der Matagorda County er markert med rødt
Matagorda County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørøstlige delene av staten. Det grenser mot Brazoria County i nordøst, Calhoun County i sørvest, Jackson County i vest, Wharton County i nordvest og mot Mexicogulfen i sørøst,
Matagorda Countys totale areal er 4 176 km² hvorav 1 289 km² er vann. I 2000 hadde fylket 37 957 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bay City.


El. 10.
El 10 var et elektrisk lokomotiv som ble brukt av NSB rundt 1950 ettersom man i Norge begynte å få flere store jernbanestasjoner med elektrisk drift. NSB valgte sist på 1940-tallet på bestille den vellykkede svenske lokomotivtypen Ub, og i 1949 fikk NSB sin variant, kalt El 10 fra svenske ASEA.
Med 17 stk El 10 fikk man redusert røykplagen fra damplokene, for de store seriene med diesellok for skiftetjeneste kom først på begynnelsen av 1960-tallet. Foruten statsbaneselskapene NSB og SJ, hadde Norsk Jernverk og malmselskapene TGOJ og LKAB lok av type El 10 i tjeneste. El 10 hadde først nummerserie fra 2077, men dette ble endret til 2504 og oppover da den store serien med El 11 ble levert fra 1951.
Rundt 1990 ble de siste El 10 tatt ut av bruk. To lok gikk noen år til for «Sesamtoget».
Eksterne lenker.
El 10


Calhoun County (Texas).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørlige delen av staten og det grenser mot Jackson County i nord, Matagorda County i øst, Aransas County i sørvest, Refugio County i vest, Victoria County i nordvest og mot Mexicogulfen i sørøst.
Calhoun Countys totale areal er 2 673 km² hvorav 1 346 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 647 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Lavaca. Fylket har fått sitt navn etter John Caldwell Calhoun som var USAs sjuende visepresident.


Sjøliljer.
Sjøliljer er en klasse av pigghuder.
Anatomi.
De fleste har stort sett fastsittende ungdomsstadium og frittlevende voksent stadium. Sjøliljer fester seg permanent til substratet med en stilk. Den festede enden til stilken bærer en flat skive som er festet til substratet. Skiveliknende ossicler til stilken er stablet oppå hverandre, og blir holdt sammen av sammenhengende vev, som gir et leddet utseende. Stilken har vanligvis cirri.
Den enden av sjøliljen som ikke er festet, er kalt for kronen. Enden til kronen fester seg til stilken og blir støttet av et sett med ossicler, kalt for calyx. Fem armer fester seg også til calyx. Disse armene er grenede, støttet at ossicler og har igjen mindre grener, som gir dem et fjærliknende utseende. På hver arm er det tubeføtter i doble rekker. Veien som leder til munnen er en dekket vei langs armene, som blir kalt for ambulacralfelt. Den ligger på utsiden av radialkanalene hos kråkeboller, sjøpølser og sjøliler. Munnen og anus åpnes ved den orale overflaten.
Fjærsjerner er ganske lik sjøliljer, bare at de mangler stilk, og er svømmende og krypende dyr. Enden av kronen bærer en ring av rotliknende cirri, som holder den fast når dyret hviler på et substrat. Fjørstjerner svømmer med å løfte og senke armene, og de kryper over substratet ved å løfte tuppen av armene.
Vedlikeholdsfunksjoner.
Sirkulasjon, gass utveksling og utsondring er lik som hos andre pigghuder. Men når det gjelder fødning bruker de fjærede utstrekte armer til å fange byttet sitt.
De mangler nerveringen som finnes i de aller fleste pigghuder. Istedet har de en koppformet nervemasse under calynx, som gir opphav til radiale nerver som forlenges gjennom hver arm, og kontrollerer tubeføttene og arm muskulaturen.


Aransas County.
Aransas County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørlige delen av staten. Det grenser mot Mexicogulfen i sørøst, Calhoun County i nordøst, Nueces County i sør, San Patricio County i vest og mot Refugio County i nordvest.
Aransas Countys totale areal er km² hvorav 715 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rockport.


Nueces County.
Kart over Texas der Nueces County er markert med rødt
Nueces County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørlige delen av staten. Det grenser mot San Patricio County i nord, Kleberg County i sør, Jim Wells County i vest og mot Mexicogulfen i øst.
Nueces Countys totale areal er 3 021 km² hvorav 856 km² er vann. I 2000 hadde fylket 313 645 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Corpus Christi. Nueces County har fått sitt navn etter elven Nueces River som renner gjennom fylket.


Kleberg County.
Kart over Texas der Kleberg County er markert med rødt
Kleberg County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørlige delen av staten. Det grenser mot Nueces County i nord, Kenedy County i sør, Brooks County i sørvest, Jim Wells County i vest og mot Mexicogulfen i øst.
Kleberg Countys totale areal er 2 824 km² hvorav 568 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 549 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kingsville. Kleberg County har fått sitt navn etter nybyggeren Robert Justus Kleberg.


Linn.
Linn er et kvinnenavn som brukes mye i Norge og Sverige. Navnet har flere mulige opphav. Det kan være en kortform av navn som Linnea, Linda, Malin, osv, en variant av navnet Lina, eller det kan være dannet av det norrøne ordet "lind" eller det gammelhøytyske ordet "linta" som begge henviser til tresorten «lind». Selve navnet på tresorten stammer fra det urgermansk ordet "linþia", som betyr «mild».
Navnet Linn kan også være en fornorskning av det engelske navnet Lynn, som har opphav i et etternavn dannet av det keltiske ordet "llyn" som betyr «innsjø».
"Linn" og "Lin" er også burmesiske personnavn.
Linn har navnedag 13. mai i Norge og Sverige og 15. april i Finland.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Linn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Linn var et populært navn på jentebarn født i Norge på 1980- og 1990-tallet.


Cornelis Evertsen den gamle.
Cornelis (Kees) Evertsen den gamle (4. august 1610 – 11. juni 1666) var en nederlandsk admiral som levde i det 17. århundre.
Kees Evertsen var kommandør Johan Evertsens yngste sønn, og sønnesønn av vanngeusen Evert Heindricxzen, som er mer kjent under navnet "Jan de Kapitein" (Kaptein Jan). Ved Johan Evertsen død i 1617 ble alle hans sønner uten unntak forfremmet til løytnant av Zeelands admiralitet. I 1626 begynte hans karriere for admiralitetet, først som kaper, som den gang var et ærlig yrke, og fra 25. august 1636 som kaptein. I 1639 entret han en gallion under slaget ved Downs ("Battle of the Downs").
Under den første engelsk-nederlandske krig var han kommandør, og fra 1. mai 1652 fikk han midlertidig rangen schout-bij-nacht som senere tilsvarer "kontreadmiral". Under krigens siste slag, slaget ved Ter Heijde (1653), sank skipet hans, og Kees Evertsen ble holdt som krigsfange i tre måneder. 14. mars 1654 ble den midlertidige forfremmelsen gjort varig, Evertsen ble utnevnt til "schout-bij-nacht". Under den nordiske krigen (1655–1661) i tjente han under Michiel Adriaenszoon de Ruyter og var med da Nyborg ble tatt tilbake fra svenskene i 1659. Fra midten av 1661 og frem til januar 1663 tjente han fremdeles under de Ruyter. Han var den tredje høyeste offiseren i middelhavsflåten under aksjonene mot Tunis og Alger.
Under forberedelsene for den annen engelsk-nederlandske krig ble Evertsen forfremmet til vise-admiral av Zeelands admiralitet 16. desember 1664. Etter slaget ved Lowestoft fulgte forfremmelsen til løytnant-admiral 15. juli 1665. Denne forfremmelsen fikk han isteden for sin eldre bror, Johan Evertsen, som uriktig ble ansett for å være den som forårsaket at slaget ble tapt.
Kaptein Cornelis Evertsen den yngste, Kees' sønn, fulgte i hans fotspor og under det firedagers sjøslaget (11. – 14. juni 1666) førte Kees Evertsen kommandoen over flåten fra sønnens skip «Walcheren». Den 11. juni, slagets første dag, angrep «Walcheren» det engelske skipet «Henry» som var under "Rear-Admiral" Harmans kommando og satte det i brann. Da Kees Evertsen tilbød Harman at han kunne overgi seg, avviste Harman dette, slukket brannen og unnslapp. Det siste skuddet som ble avfyrt fra «Henry» traff og drepte Kees Evertsen.
Kees Evertsen ble gravlagt i den gamle kirken (Oude kerk) i Middelburg sammen med broren Johan. Det tok flere år før admiralitetet og familien hadde blitt enige om hvordan graven skulle se ut, men resultatet er fremdeles synlig. I sitt første ekteskap hadde Kees åtte barn, og han gifet seg igjen i 1659. Etterkommerne arvet 45 000 gylden. Bortsett fra sønnen som hadde blitt oppkalt etter ham, hadde Kees en sønn til, Geleyn Evertsen. Begge hans sønner nådde graden løytnant-admiral, og alle tre, Kees, Cornelis den yngre og Geleyn, var kjent for å ha en hard og sta karakter og et hett temperament.
Evertsen, Cornelis den gamle
Evertsen, Cornelis den gamle
Evertsen, Cornelis den gamle
Evertsen, Cornelis den gamle


Lepsøya.
Lepsøy eller Løvsøya er en øy i Haram kommune. Den er den sørligste øya i øygruppen Nordøyane, som ligger nord for Ålesund på sunnmørskysten
mellom Haramsfjorden og Vigrafjorden. Øya har et areal på. Høyeste punkt er Goaldet.
Øya har 333 innbyggere pr 01.01.2012. Her er en større hjortestamme og mange fuglearter.
Øya har barnehage, skole og butikk. Øya er forbundet med ferge til fastlandet over Lepsøyrevet og hurtigbåt til Ålesund (ca 40 min.)
I likhet med de andre øyene i området er Lepsøya bratt mot nord og vest, mens den i øst og sør er slak.
Her finnes flere såkalte "hellere", der det har bodd folk i eldre jernalder, da sjøen stod mye høyere.
På nordsiden fins et par mindre huler, "Sætshellerne".
På sørøstsiden av øya ligger gården Rønstad, hvorfra man kan etter litt gange mot nord, finner to mindre hellere, så "Duhelleren",
før man vel 170 meter opp i terrenget finner "Rønstadhelleren", også kalt "Storhelleren" som er vel 76 meter lang innover.
Biskop Jacob Neumann besøkte helleren under en bispevisitas.
Den ble i 1870-årene undersøkt av geologen Hans Reusch, senere av arkeologen Anders Lorange som fant en slags gruvegang med bein fra hest, fisk og fugl, samt en kam av bein fra eldre jernalder.


Dalmatiner.
Dalmatiner (FCI #153) er en stor hunderase som flere mener kan stamme fra provinsen Dalmatia i Kroatia, men en slik opprinnelse er omdiskutert, selv om den aksepteres av FCI. Dalmatiner har kort hvit pels som er besatt med karakteristiske sorte eller mørk brune flekker.
Opprinnelse.
Dalmatinerens opprinnelse har vært omdiskutert. Den synes imidlertid å være en gammel rase. En av teoriene omkring dalmatinerens opprinnelse har vært at den ble ført til vesten med romanifolket, i sammenheng med dette folkets utvandring fra Asia. Indiske forskere og kynologer har også lansert en teori om at Dalmatiner og Rajapalayamhund er nært beslektet. Disse teoriene har manglet vitenskapelig forankring.
Nylig er det imidlertid oppdaget at dalmatiner har en sjelden glucose-fosfat-isomerase allel B (GPI-B), som foruten hos afrikanske pariahunder (bush- og senjihunder) og mynderasene azawakh og sloughi og en håndfull sjeldne asiatiske hunderaser (for det meste japanske) bare opptrer hos afrikanske rever, sjakaler og italienske ulver. Tilstedeværelsen av GPI-B antyder en urgammel differensiering av dalmatiner fra andre populasjoner av hunder nær opprinnelsen av hundens familietre (der ulv og hund skiller lag). Oppdagelsen støtter dermed et ikke-europeisk opphav.
Dalmatineren kom til Frankrike og England på midten av 1700-tallet, og ble et fast tilbehør for datidens hesteekvipasjer, derav navnet «coach dog». Til å begynne med var de vakthunder som passet på hester og eierens eiendeler på reiser, men senere ble også denne spesielle hunden en slags dekorasjon for fintfolks kjøretøyer. Behovet for vognhunder har forlengst forsvunnet, men det hevdes at dalmatineren har bevart sin «kjærlighet» til hester.
Beskrivelse.
Velbalansert, tydelig flekket, sterk, muskuløs og livlig hund. Velproporsjonert, ikke grov eller tung. Skal kunne bevege seg raskt med stor utholdenhet. Dalmatineren er åpen og vennlig, ikke sky eller tilbakeholdende, og uten nervøsitet og aggressivitet.
Flat skalle som er ganske bred mellom ørene, velformet ved tinningene. Lett pannefure. Helt rynkefri. Moderat, men tydelig stopp. Sort nesebrusk hos den sortflekkete variant, brun hos den brunflekkete. Kraftige kjever. Jevne og hvite tenner. Saksebitt.
Moderat innbyrdes avstand mellom øynene som er middels store, runde, klare og funklende med et intelligent og våkent uttrykk. Mørk brune øyne hos den sortflekkete variant, mellombrun til ravfarget hos den brunflekkete. Høyt ansatte ører, middels store og temmelig brede ved basis. Ligger inntil hodet. Smalner gradvis til en avrundet spiss. Tynne og myke, tegningene godt oppbrutt, foretrekkes godt flekket.
Helt rette forben, med kraftig og rund benstamme helt til potene. Kraftige, muskuløse og tørre bakben. Sett bakfra er bakbena rette og parallelle. Godt vinklede. Runde og faste poter med godt hvelvede tær (kattepoter).
Rett og kraftig rygg. Meget lett fallende kryss. Godt markert forbryst sett i profil.Godt opptrukket underlinje mot lenden. Halen rekker omtrent til hasene. Kraftig ved ansatsen og gradvis tynnere mot spissen, aldri grov. Ansatt verken for lavt eller for høyt. I hvile bæres hengende og svakt oppoverbuet i nederste tredjedel. Under bevegelse bæres litt høyere enn rygglinjen, men aldri rett opp eller ringlet. Flekker ønskelig.
Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena.
Pelsen til en dalmatiner skal være kort, hard, tett, glatt og glansfull. Grunnfargen er ren hvit. Dypt sorte flekker hos sortflekkete hunder, leverbrune hos brunflekkete. Flekkene skal ikke flyte sammen, men være runde, klart avgrensede og godt fordelt. De skal være 2 – 3 cm i diameter, men mindre på hodet, halen og lemmene. Tegningene på ørene godt oppbrutt, foretrekkes godt flekket.
Mankehøyde: Hannhunder: 56-61 cm., tisper: 54-59 cm
Bruksområder.
Dalmatiner er nært beslektet med støvere og regnes som en hund med drivende jaktegenskaper. Luktesansen er godt utviklet og rasen har gode egenskaper som søkshund. Den regnes også som en god familiehund og vakthund. Den har dessuten egenskaper som både kjerrehund og kløvhund, men den er tynnpelset og tåler ikke godt kulde. Om vinteren kan den derfor trenge tildekking mot kulden.
Atferd.
Dalmatiner er en aktiv hunderase som passer for aktive mennesker som har erfaring med hund fra før. Rasen er flokkorientert og trenger en tydelig lederstil for å bli harmonisk som familiehund. Den er normalt kjælen, tilpasningsdyktig og dressurvennlig. Rasen trenger utfordringer og daglige utløp for sin energi, uten at den derved er spesielt mosjonskrevende. Hundetypen er hurtig og utholdende, en ypperlig turkamerat i skog og mark. Siden pelsen ikke har underull trenger denne hunden varmedekken når det blir kaldt. Rasen regnes som en god hund for barnefamilier, men eventuelle barn bør ikke være for små.
Annet.
Rasen regnes som sunn. Hofteleddsdysplasi og en mange andre arvelige sykdommer forekommer sjelden hos dalmatiner. Av hudsykdommer og allergier er forekomsten som gjennomsnitt hos andre raser. Arvelig døvhet, som finnes hos dalmatiner, har blitt mindre vanlig med årene.


Kenedy County.
Kenedy County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørlige delen av staten. Det grenser mot Kleberg County i nord, Willacy County i sør, Hidalgo County i sørvest, Brooks County i vest og mot Mexicogulfen i øst.
Kenedy Countys totale areal er km² hvorav km² er vann. I 2000 hadde fylket 414 innbyggere, det fjerde laveste antall innbyggere av samtlige USAs fylker. De er kun Loving County, Texas, Kalawao County, Hawaii og King County, Texas som har færre innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i Sarita. Kenedy County har fått sitt navn etter rancheieren Mifflin Kenedy.


Admiralitet.
Admiralitetet er betegnelsen på overkommandoen i flere lands mariner. Det har samme funksjon som en generalstab, og setter politiske mål ut i livet gjennom militær planlegning og handling.
Admiralitet i Nederlandene.
I tiden rundt Republikken de syv forente Nederlandene var det fem admiraliteter i landet. Zeelands i Middelburg, Frieslands i Harlingen (inntil 1645 i Dokkum), den vest-frisiske eller nordkvarterets i Hoorn og Enkhuizen, Amsterdams og Rotterdams (den siste kaltes også "Admiraliteit van de Maze"). Admiralitetene hadde ansvar for å utstyre og bemanne skip.
Stattholderne var både flåtenes øverstkommanderende (admiral-general) og formann for provinsenes styrer. I periodene der en provins ikke hadde en stattholder, hadde Admiralitetet stor frihet i å utnevne offiserer. Utnevnelse av løytnant-admiral og vise-admiral ble foretatt av Admiralitetet selv. Først i 1795 lyktes det å sentralisere Admiralitetene ved at de ble byttet ut mot en sentral komité. Alle tidligere forsøk på det samme var mislykket.
I begynnelsen ble skip leid inn eller fordret fra rederiene. Senere, i det 17. århundre, ble stadig oftere skip bygget for permanent tjeneste. Johan de Witt var en av drivkreftene bak dette.
De fleste av flåtens kommandører kom fra Holland, da denne provinsen hadde mer å si innen republikken enn de øvrige. Da Michiel de Ruyter i august 1665 ble forfremmet fra vise-admiral i Amsterdams Admiralitet til kommandør av flåten, fant dette ikke sted uten diskusjoner. Johan de Witt stod bak forfremmelsen av offiseren fra Zeeland. Dette førte også senere til flere diskusjoner blant kommandantene, blant annet Cornelis Tromp. Johan Evertsen fra Zeeland ble passert i 1654, noe som også antas å ha sin årsak i at han var meget pro-oranje.
Admiralitet i Storbritannia.
Embetet "Admiral of England", senere "Lord Admiral" og "Lord High Admiral" ble opprettet omkring 1400. I 1546 opprettet Henrik VIII et "Council of the Marine", senere "Navy Board", for å føre tilsyn med flåten, men Lord High Admiral beholdt operativ kommando. Han var en av de ni "Great Officers of State".
I 1628 gjorde Karl I om embetet, slik at kontrollen gikk over til en komité, "Board of the Admiralty". Embetet Lord High Admiral bestod, men var oftest ikke besatt. Frem til 1709 ble det flere ganger utnevnt en Lord High Admiral for kortere perioder, men etter det året har det bare vært ytterst få tilfeller, og den siste var den fremtidige Vilhelm IV på begynnelsen av det 19. århundre.
Medlemmer av komitéen ble kjent som "Lords Commissioners of Admiralty", og var en blanding av militære, kalt "Naval Lords" eller "Sea Lords" og sivile, gjerne politikere. Lederen fikk tittelen "First Lord of the Admiralty", og var medlem av regjeringen.
Siden 1806 har First Lord of the Admiralty alltid vært sivil, mens øverstkommanderende for marinen fikk den nye tittelen "First Sea Lord". I 1831 ble Navy Board avskaffet, og dets oppgaver ble underlagt Admiralitetet.
Admiralitetet ble i 1964 innlemmet i Ministry of Defence sammen med War Office og Air Ministry. Innenfor departementet er disse delt i tre komitéer, Admiralty Board, Army Board og Air Force Board, som alle ledes av "forsvarsministeren.
Admiralitet i Tyskland.
I Tyskland ble det første gang i 1853 opprettet et admiralitet for den prøyssiske marine. Den første sjefen for Admiralitetet var den daværende statsministeren Manteuffel. I 1859 ble Admiralitetet oppløst, og delt i "Marineforvaltningen" og "Marineoverkommandoen".
Etter rikssamlingen ble det i 1872 opprettet et nytt keiserlig admiralitet for Den keiserlige marine. Admiralitetet hadde sammen med Marineministeriet ansvaret for å lede marinen. Etter at Vilhelm II tiltrådte som keiser i 1888 ble Admiralitetet igjen oppløst, og delt i Marineoverkommandoen og Riksmarinekontoret. Mellom 1914 og 1918 ble så Admiralitetet gjenopprettet, som erstatning for det oppløste Riksmarineministeriet.
I dag er admiralitetsoppgavene lagt til Flåtekommandoen.


Den tyske forbundsrepublikken.
«Den tyske forbundsrepublikken'"» («"Deutsche Bundesrepublik"», DBR) var en av de nedsettende betegnelsene brukt av kommunistregimet i DDR for å referere til Forbundsrepublikken Tyskland fra 1950-tallet frem til 1968. Årsaken var at DDR ikke ville tillate Forbundsrepublikken Tyskland å ha «Tyskland» i navnet sitt, fordi de så på seg selv som en like legitim representant for den tyske staten (noe Forbundsrepublikken Tyskland bestred, med begrunnelsen at DDR var et sovjetisk marionettregime og illegitimt diktatur styrt fra Moskva). Etter at DDR fikk ny forfatning som innebar at DDR sluttet å se på seg selv som en del av staten Tyskland begynte kommunistregimet å bruke forkortelsen BRD for å referere til Forbundsrepublikken Tyskland.


LAN Airlines.
LAN Airlines S.A. (Tidligere "LAN Chile". IATA-kode: LA, ICAO-kode:LAN) er et flyselskap fra Chile med hovedkontor i Santiago de Chile. Selskapet er for tiden et av de største flyselskapene i Sør-Amerika og flyr til 57 destinasjoner nasjonalt og internasjonalt med en flåte på 76 fly. Dette omfatter flytyper som Boeing 737, Boeing 767, Airbus A318, Airbus A319, Airbus A320 og Airbus A340. LAN Chile er medlem i selskapsalliansen OneWorld.
Historie.
Selskapet ble grunnlagt i 1929 under navnet «Línea Aeropostal Santiago-Arica». I 1932 forandret det navn til LAN Chile (Línea Aérea Nacional Chile). Selskapet var statlig eid frem til 1989 da selskapet ble privatisert og fikk blant annet SAS inn på eiersiden. I 2000 gikk LAN Chile inn i alliansen OneWorld. Selskapet kjøpte seg inn i LAN Peru i 2002 og etablerte samme år selskapet LAN Ecuador. LAN Chile skiftet navn til LAN Airlines i 2004. I 2005 etablerte LAN datterselskapet LAN Argentina.


Hjuksebø-ulykken.
Hjuksebø-ulykken inntraff den 15. november 1950 klokken 10.50.33, da nordgående ekspresstog (Et 72, "Sørlandsekspressen") fra Kristiansand kolliderte med to løpske godsvogner ved km 139,53 mellom Holtsås og Hjuksebø stasjoner i Telemark fylke. Ekspesstoget ble fremført med et motorvognsett av type 66 (populært kalt "Lyntog").
Ekspresstogets styrevogn som gikk lengst nord i togsettet ble totalødelagt i ulykken. Det var totalt 20 passasjerer i denne vognen da sammenstøtet inntraff, og elleve av passasjerene samt lokomotivføreren omkom umiddelbart. Åtte passasjerer var hardt skadet, og to av disse døde senere av skadene. Det totale antallet omkomne etter ulykken var altså 14 personer.
Årsaken til ulykken var at det foregikk skifting på Hjuksebø stasjon. Skiftelokomotivet kjørte inntil en rekke godsvogner som i strid med forskriftene ikke var innbyrdes sammenkoblet. De ytterste vognene i rekken ble dermed gitt fart mot fallet. En av de løpske vognene var lastet med impregnerte telefonstolper, noe som gjorde at ødeleggelsene på det lettbygde motorvognsettet vognene kolliderte med ble spesielt store.


Mellom gentlemenn.
"Mellom gentlemenn" (orig. "Gentleman's Agreement") er en amerikansk spillefilm fra 1947 om en journalist (spilt av Gregory Peck) som fremstiller seg som jøde for å granske antisemittisme i New York City og den velstående forstaden Darien. Filmen var i sin tid kontroversiell, i likhet med en lignende film om samme tema, "Crossfire", som ble sluppet samme år og som også ble nominert til Oscar for beste film.


Forspilte dager.
"Forspilte dager" (orig. "The Lost Weekend") er en Oscarbelønnet amerikansk dramafilm fra 1945 regissert av Billy Wilder med Ray Milland, Jane Wyman og Phillip Terry i hovedrollene. Filmen er basert på en roman av Charles R. Jackson og handler om en forfatter som drikker på grunn av frustasjon over anklager om at han hadde et forhold til en av sine mannlige venner da han gikk på college. Filmen var en av de første til å bruke musikkinstrumentet theremin for å skape en følelse av sykdommen alkoholisme.
Filmen ble belønnet med Oscar for beste film.
Om filmen.
noe som gjenspeiles i at den har fått % på Rotten Tomatoes (2012) og % på Metacritic. >


Weeds.
"Weeds" er en amerikansk dyster komiserie om en fiktiv californisk forstad og dens innbyggere, hvorav en håndfull er involvert i omsetning og forbruk av cannabis ("weed" betyr ugress og er et slanguttrykk for marihuana). Den første sesongen besto av ti episoder. Det var betal-TV-kanalen Showtimes mest populære serie i 2005. Serien startet på norsk TV3 14. august 2006 og ble vist på mandager. Den andre sesongen startet samme dato sin premierevisning på amerikansk TV.
Synopsis.
Serien utspiller seg i det fiktive vesle nabolaget Agrestic («agrestic» er et engelsk ord som betyr "karakteristisk for jorder og landet").
Den tilsynelatende fredelige California-forstaden utenfor Los Angeles er hjem for Nancy Botwin (Mary-Louise Parker) hvis ektemann plutselig dør. Nancy begynner å omsette marihuana til lokalbefolkningen i forstaden hun bor i for å spe på husholdningen samtidig som hun opprettholder en øvre middelklasses fasade utad. Agrestic har en offentlig skole der Nancys barn Silas (Hunter Parrish) og Shane (Alexander Gould) går. Mrs. Botwin, sammen med sin skjønnhetsfikserte venninne Celia Hodes (Elizabeth Perkins) er medlem i skolens foreldreforening, der Celia er president. Heylia James som blir assistert av sin nevø Conrad, forsyner Nancy med marihuana. Andy Botwin, bror til Nancys avdøde mann, er familiens sorte får og er en stadig kilde til ugagn.


Koboltblå.
Koboltblå er en kjølig, lett blek blåfarve, som historisk ble utvunnet fra mineralet kobolt. Blaafarveværket i Norge var under Benjamin Wegners ledelse i første del av 1800-tallet verdens største produsent av koboltblått. Farven ble meget brukt i glass- og porselensmaling og i papirindustrien (til bleking av papir). Allerede på 1700-tallet ble den eksportert til Kina og Japan av Blaafarveværket. Koboltblått brukes dessuten meget av kunstnere. Farven er svært stabil. I folketro er kobolt ofte knyttet til det underjordiske og dverger som bor i fjell og undergrunnen.


North Hertfordshire.
North Hertfordshire er et administrativt distrikt i Hertfordshire i England. Administrasjonssenteret er Letchworth.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Baldock, Hitchin, Royston og Letchworth samt Hitchin landdistrikt ble slått sammen.
Østfra og med klokken grenser distriktet mot East Hertfordshire, Stevenage, Welvyn Hatfield, St. Albans, South Bedfordshire, Luton, igjen mot South Bedfordshire, Mid Bedfordshire og South Cambridgeshire.


Svorsk.
Svorsk (på svensk svorska) er en humoristisk, litt nedsettende betegnelse på en blanding av svensk og norsk talespråk, særlig norsk iblandet svenske ord, eller nordmenns forsøk på å snakke svensk. Svorsk dukker ofte opp i TV- og radioprogram med deltagere fra både Sverige og Norge der norske og svenske ord eller språklige blandingsformer blir brukt om hverandre i samme setning for å gjøre det lettere å forstå for publikum. Svorsk brukes vanligvis bevisst, ikke sjelden i et forsøk på å være morsom, men kan også opptre ubevisst. Ordet "svorsk" er et teleskopord trukket sammen av "svensk-norsk".
Den norske programlederen Fredrik Skavlan bruker en egen «lett» variant av svorsk i sitt TV-program Skavlan som retter seg mot både svenske og norske seere. Han snakker i hovedsak norsk, men bytter ut enkelte ord med svenske for å lette forståelsen for svenske tilskuere. Uttalen av disse enkeltordene er en slags tilpasset norsk.
Svenske lånord og uttrykksmåter i norsk eller andre språk kalles ellers svesismer.
Svensk påvirkning i norsk populærkultur.
Begrepet "svorsk" har sin opprinnelse på 1960- og 1970-tallet og skyldes en sterk påvirkning fra Sverige i norsk populærkultur. Store deler av befolkningen på Østlandet fulgte fast svenske kringkastningssendinger og lærte dermed svensk fra de var små. Den samme effekten hadde svenske familiefilmer vist på norsk fjernsyn, deriblant de populære barneseriene "Vi på Saltkråkan" og "Pippi Langstrømpe" skrevet av Astrid Lindgren. I en tid da begge land hadde kringkastingsmonopoler med stor gjennomslagskraft i samfunnet, dannet dessuten flere fellessendinger, ofte med Norge som den ivrigste part, et kulturelt samarbeid som styrket språkforståelsen mellom landene. Et tidlig eksempel på slike fellesprogram var Lennart Hylands og Randi Kolstads radioprogram "Over alle grenser" fra 1959 og framover. De konstruerte svorske begreper som Morokulien, et grenseområde mellom Eidskog i Hedmark og Eda i Sverige, blant annet til minne om langvarig fred mellom de tidligere unionslandene.
Flere norske og svenske musikere og artister har også hatt et publikum og marked i begge land. De har opptrådt på både svenske og norske scener og derfor utviklet et funksjonelt blandingsvokabular som kan betegnes som "svorsk". Komikeren Rolv Wesenlund ble gjennom sin Fleksnes-rolle på 1970-tallet også svært populær i Sverige, der han og hans språk kom til å bekrefte mange svenskers syn på nordmenn som naive og latterlige. Litt seinere spilte Jon Skolmen i svenske suksessfilmer som "Selskapsresan" og andre, filmer der han igjen representerte den morsomme nordmannen. I rollen som Ole snakket Jon Skolmen svorsk, det vil si norsk med svært mange svenske ord, men med vanlig norsk uttale. Dette opplevde de fleste svensker som norsk. Også den norske oppdagelsesreisende Thor Heyerdahl snakket svensk med norsk uttale som tidvis minnet om svorsk, blant annet i innleste kommentarer til TV-serier om hans reiser.
Svensk påvirkning i ungdoms- og avisspråk.
Påvirkningen fra svensk har også vært tydelig i avis- og mediespråket i Norge, særlig i sportsjournalistikken, og blant unge. Svenske mote- og slangord som fjortis og kjendis, som i dag er etablert i Norge, er eksempler på det.
Den samme interessen for nabofolket og språket deres har imidlertid ikke vært til stede hos svenskene. De fleste svensker forstår derfor norsk dårlig i forhold til hvor godt mange voksne nordmenn forstår svensk.
Fra slutten av 1980-tallet, da mediemonopolene ble oppløst og nye teknologier med internasjonal underholdning etterhvert kom inn, har engelsk i stor grad erstattet svensk språk som det utenlandske statusspråket i massekulturen i Norge.
Tidlig svorsk.
En slags svorsk ble tidligere også brukt som et arbeidsspråk blant de såkalte rallarene i Norge, svenske og norske anleggsarbeidere som anla jernbane og industri i Norge rundt forrige århundreskifte. På 1950-tallet oppstod det dessuten et samtalespråk i SAS basert på dansk, norsk, svensk og engelsk som humoristisk ble kalt Sasperanto. Dette språket var preget av forståelige mellomformer og har i forskjellig grad blitt brukt helt til i dag, også overfor de reisende,
Svensk-norsk.
Begrepet "svensk-norsk" brukes ofte om svensker som snakker norsk med svensk aksent og uttale, for eksempel den svenske musikeren og artisten Benny Borgs språk. Den svensk-norske sangeren Elisabeth Andreassens norsk har større innslag av svenske ord og former og kan beskrives som " norsk med svorske innslag". Også den norske skuespilleren Liv Ullmann, som har hatt et tett forhold til svensk og amerikansk filmindustri siden 1960-tallet, snakket lenge et norsk språk preget av svensk. Mange svenske gjestearbeidere i Norge, særlig ungdom i varehandelen og utelivsbransjen, snakker i dag svensk uten forsøk på å lære seg norsk.


Beleiringen av Boston.
Beleiringen av Boston (19. april 1775–17. mars 1776) var åpningsfasen på den aktive amerikanske uavhengighetskrig. Som beleiring var den bare delvis vellykket, men den spilte en viktig rolle ved at den førte til opprettelsen av en reell kontinental armé og til å fremme samholdet blant koloniene. Den formet også holdningene og karakterene til deltakerne på begge sider. Den viktigste enkelthendelsen under beleiringen var slaget ved Bunker Hill.
Beleiringen startet om kvelden etter slagene ved Lexington og Concord da amerikanske styrker forfulgte britene tilbake til Boston og okkuperte den smale landstripen som går ut til halvøya der byen lå.
Til å begynne med hadde general Artemas Ward ansvaret over beleiringsstyrken som leder av militsen i Massachusetts. Han satte opp hovedkvarteret sitt i Cambridge og plasserte styrker ved Charlestown Neck, Roxbury og Dorchester Heights. Innledningsvis stod 6000–8000 opprørere mot 4000 britiske regulære soldater under general Thomas Gage.
Etter tradisjonelle begreper var ikke britene "beleiret"ettersom Royal Navy kontrollerte havnen og og kunne bringe inn forsyninger til garnisonen. Likefullt manglet byen og hæren rasjoner. Salt grisekjøtt var det vanlige, og prisene eskalerte raskt. En annen faktor var at de amerikanske styrkene stort sett hadde god informasjon om hva som skjedde inne i byen, mens general Gage ikke hadde effektiv etterretning om opprørernes aktiviteter.
Gage fikk forsterkninger da 4500 menn med tre nye generaler ankom den 25. mai 1775. De tre generalene var generalmajor William Howe, John Burgoyne og Henry Clinton. Gage begynte da planleggingen et utbrudd fra byen.
Sikkerhetskomitéen fikk høre om hans planer den 15. juni om å angripe Dorchester Heights og basen på Charlestown-halvøya. De sendte beskjed til general Ward om å befeste Bunker Hill og høydene. Ward gav oberst William Prescott ansvaret for Bunker Hill.
Britiske styrker under general Howe tok 17. juni Charlestown-halvøya i slaget ved Bunker Hill. De klarte å nå sitt mål, men maktet ikke å bryte ut på grunn av at amerikanerne holdt området ved foten halvøya. De britiske tapene var så tunge at der ikke var flere direkte angrep på amerikanske styrker. Fra dette punktet av, ble beleiringen i praksis en stillstand.
George Washington ankom 3. juli for å ta over den nye kontinentale arméen. Styrker og forsyninger kom inn fra så langt borte som Maryland. Skyttergraver ble anlagt ved Dorchester Neck og strakte seg mot Boston. Washington tok tilbake Bunker Hill og Breeds Hill uten å møte motstand. Men disse aktivitetene hadde liten effekt på den britiske okkupasjonen.
Vinteren 1775–76 brukte Henry Knox og hans ingeniører sleder til å hente 60 tonn med tungt artilleri som var blitt erobret ved Fort Ticonderoga. De ankom Cambridge den 24. januar 1776 etter å ha fraktet artilleriet på den frosne Connecticut–elva. Uker senere, i en enestående bedrift i avledning og mobilitet, flyttet Washington artilleriet og flere tusen menn i løpet av en natt for å ta Dorchester Heights. Nå sluttet den britiske flåten å være en verdifullt bidrag for britene siden den lå til anker i en grunn havn med begrensete manøvreringsmuligheter og under de amerikanske kanonene på Dorchester Heights som general John Thomas hadde befestet.
Beleiringen var over da britene satte seil for Halifax den 17. mars. Militsen dro hjem, og i april tok Washington med seg det meste av styrkene i den kontinentale armé for å befeste New York City.
Siden 1941 har Suffolk County i Massachusetts feiret 17. mars som en feriedag kjent som evakueringsdagen.
Boston


Hundens anatomi.
Hundens anatomi varierer i stor grad fra hunderase til hunderase, kanskje mer enn hos noen annen dyreart, vill eller domestisert. Allikevel finnes det grunnleggende fysiske likheter som er identiske mellom alle hunder, fra den bitte lille chihuahuaen til den gigantstore irske ulvehunden.
Hundekroppen.
Hundekroppen kan anatomisk bli studert ved enten "regional tilnærming" eller en "systemisk tilnærming".
Kroppsregioner.
Den mest sentrale strukturen i hundens skjelett er den lange ryggsøylen. Søylen, som er bygget opp av virvler og mellomvirvelskiver med små ledd i utvekstene på virvelbuene som gjør den fleksibel, kan sies å starte der hodet er festet og slutte ytterst på halespissen. Søylen er delt inn i seksjoner og underseksjoner.
Hodet.
Kraniets knokler er forbundet med sømaktige ledd uten bevegelsesmulighet.
Hoderegionen.
Hodeskallen, som er festet til første halsvirvel, består av kraniet med underkjeve og tungebenet. Kraniet er satt sammen av en rekke flate knokler som er sammenvokst i sømlignende ledd. Hodeskallen beskytter hjernen og flere viktige sanseorganer, og gir dessuten feste for tennene. Hulrommene i kraniet gjør skallen lettere. Hos kortskallede hunderaser er ansiktet flatt og har et forkortet kjeve- og snuteparti.
Hals-, rygg- og brystregionene.
Hos hunden er ryggsøylen, som deles inn i seksjoner med virvler, betydelig forlenget i begge ender (hals og hale). De har normalt 7 halsvirvler, 13 brystvirvler, 7 lendevirvler, 3 korsbensvirvler (som er sammenvokst) og 20-24 halevirvler. Hver virvel består av et virvellegeme med en overliggende benbue. Virvelbuene danner en tunnel der ryggmargen ligger. Mellom virvellegemene ligger det en skive, mellomvirvelskive, som består av en ytre bruskaktig ring og en bløt elastisk kjerne. Denne fungerer som ryggens støtdemper.
Til hver brystvirvel er det knyttet et ribbenspar, 13 i alt. Ribbenas nederste del består av brusk. De første 9 parene står i forbindelse med et sylinderformet brystben, mens de bakerste danner den bakre begrensingen av brystkassen – ribbenskurvaturen.
Ledd.
Ledd utformes etter hvilken funksjon de har. Foruten den bevegelige ryggsøylen forbindes knoklene i skjelettet med ledd for å gi rom for bevegelse, enten i form av at knokkelenden omdannes til et leddhode eller ei leddskål (og motsatt for den knoklen som den festes til), eller eventuelt omdannes til et rulleledd/hengsleledd.
Et typisk kuleledd er skulderleddet, et ledd som gir bevegelse i alle retninger. Albueleddet er et typisk hengsleledd, et ledd som i all vesentlighet brukes til strekk og bøyfunksjoner.


North Norfolk.
North Norfolk er et administrativt distrikt i Norfolk i England. Administrasjonssenteret er Cromer.
Distriktet ble oppretttet 1. april 1974 ved at bydistriktene Cromer, North Walsham, Sheringham, Wells-next-the-Sea og landdistriktene Erpingham, Smallburgh og Walsingham.


Felbrigg.
Felbrigg er en liten landsby rett sør for Cromer i Norfolk, England.
Stedsnavnet er av dansk opprinnelse, og betyr «plankebro».
Historikere mener at landsbyen opprinnelig lå samlet rundt sognekirken, på eiendommen til Felbrigg Hall, en jakobittisk herregård fra det 17. århundre omkring halvannen kilometer fra stedet hvor landsbyen nå ligger.
I kirken er det bevart messinggravmonumenter fra det 14. århundre som viser sir Simon de Felbrigge, stedets første "Lord of the Manor", og hans kone.


Slaget ved Bunker Hill.
Slaget ved Bunker Hill fant sted 17. juni 1775 som del av beleiringen av Boston i den amerikanske uavhengighetskrigen. Det er regnet av ett av de blodigste slag i krigen. General Israel Putnam hadde ledelsen over de revolusjonære styrkene, og generalmajor William Howe ledet de britiske styrkene. Oberst William Prescott, de revolusjonæres nestkommanderende, er kjent som offiseren som sa: «Ikke skyt før dere ser det hvite i øynene deres!»
Selv om slaget er kjent som «Bunker Hill», skjedde det meste av kampene på Breeds Hill i nærheten. I deres tredje angrep angrep overvelmet de britiske styrkene de amerikanske revolusjonæres befestede jordverk på Breeds og Bunker Hill. Slaget var en pyrrhosseier for britene som hadde mer enn 1000 omkomne og sårede. Howes umiddelbare mål var nådd, men angrepet demonstrerte amerikanernes vilje til å stå fast i et feltslag og det forandret ikke statusen på beleiringen. Etter slaget bemerket den britiske generalen Henry Clinton i sin dagbok at «"noen få slike seiere ville helt sikkert ha gjort slutt på britisk herredømme i Amerika"».
Bakgrunn.
Siden mai 1774 hadde provinsen Massachusetts Bay vært under unntakstilstand under general Thomas Gage. Etter at den væpnede konflikten med kolonistene startet 19. april 1775 i slagene ved Lexington og Concord, hadde Gages styrker vært beleiret i Boston av 8000 til 12 000 mann sterk milits ledet hovedsakelig av general Artemas Ward. I mai ble den britiske garnisonen forsterket med ankomsten til rundt 4500 menn og generalmajor Howe. Admiral Samuel Graves ledet flåten i havnen.
General Gage startet arbeidet med sine nye generaler med å planlegge utbruddet fra beleiringen av Boston. De ville bruke et amfibisk angrep for å fjerne amerikanerne fra Dorchester Heights eller å ta deres hovedkvarter ved Cambridge. For å forhindre disse planene, gav general Ward ordre til general Putnam om å befeste Bunker Hill.
Slagmarken.
Et kart fra 1775 over slaget av John Humfrey
Charlestown-halvøya var trang i nordvest og den strakte seg 1,6 km mot sørøst inn i havnen til Boston. På sitt nærmeste, skilte bare 300 meter den fra Boston-halvøya. Bunker Hill er en høyde nord på halvøya, og Breeds Hill ligger nær Boston-siden, mens byen Charlestown okkuperte flaten i den sørlige enden.
Slaget.
Om kvelden den 16. juni ledet den amerikanske obersten William Prescott 1500 menn inn på halvøya. Til å begynne med var Putnam, Prescott og deres ingeniøroffiser, kaptein Richard Gridley, uenige om hvor de skulle lokalisere sitt forsvar. Breeds Hill ble sett på som lettere å forsvare, og de bestemte seg for å legge sin ytre forsvarslinje der. Prescott og hans menn brukte Gridleys markeringer og begynte å grave en befestning som var 50 meter lang og 25 meter bred med skyttergraver og jordvoller. De utvidet mot Charles-elva til høyre og begynte å forsterke et gjerde som gikk til venstre.
Tidlig i gryningen, rundt 04.00, ble det nye festningsverket oppdaget fra HMS "Lively". Skipet åpnet ild og stoppet midlertidig amerikanernes arbeid. Admiral Greeves som var ombord på sitt flaggskip, HMS "Somerset", våknet irritert av skuddene han ikke hadde beordret. Han beordret at ilden skulle opphøre, bare for å trekke ordren tilbake da han kom opp på dekk og så arbeidet. Han beordret at alle de 128 kanonene i havnen skulle åpne ild mot den amerikanske posisjonen. Bredsidene viste seg å være stort sett ineffektive, siden skipene ikke klarte å heve kanonene nok til å nå festningsverkene.
På den andre siden av den trange kanalen, i Boston, stod general Gage, hans stab og lojalisten Abijah Willard. Han så sin svigerbror oberst Prescott gjennom et teleskop. «Vil han kjempe?» spurte Gage. «Jeg kan ikke snakke for hans menn,» svarte Willard, «men Prescott vil kjempe mot deg til helvetes porter.»
Prescott levde opp til Willards ord, men hans menn var ikke like resolutte. Da en ung menig fikk side hode revet av av en kanonkule, gav Prescott ordre om å begrave mannen raskt og i stillhet, men istedet gav en stor gruppe menn ham en skikkelig begravelse og flere av dem deserterte kort tid etterpå.
Det tok nesten seks timer å organisere en infanteristyrke, samle dem og inspisere mennene. General Howe skulle lede hovedangrepet, drive rundt amerikanernes venstre flanke og ta dem i ryggen. Brigadegeneral Robert Pigot på den britenes venstre flanke skulle lede frontalangrepet på de fremre forsvarsposisjonene. Major John Pitcairn ledet flanken eller reservestyrken. Det tok flere turer i langbåter å samle Howes styrker i det nordvestlige hjørnet av halvøya, kjent som Moultons Hill. På en varm dag med ulljakker og full feltoppakning på rundt 30 kg, var britene endelig klar rundt klokka 14.00.
Amerikanerne så denne aktiviteten og hadde også bedt om forsterkninger. Den eneste troppene som kom seg til de fremre posisjonene var to regimenter fra New Hampshire på 200 menn under John Stark og James Reed. Starks menn plasserte seg langs gjerdet til venstre, den nordre enden av den amerikanske posisjonen. Siden lavvann åpnet et gap langs Mystic-elva, forlenget de raskt gjerdet med en kort steinmur i nord som endte ved vannkanten på en liten strand. Gridley eller Stark plasserte en stake rundt 30 meter foran gjerdet og beordret at ingen skulle skyte før soldatene passerte den. Men menig John Simpson fulgte ikke ordren og skjøt så snart han hadde klart sikte, og han startet dermed slaget.
General Howe satte inn både jegerkompaniene og grenadererne til alle regimentene som var tilgjengelige. Langs den smale stranden på sin høyre flanke, plasserte Howe sitt lette infanteri. De stilte opp fire i dybden og flere hundre i bredden ledet av offiserer i røde jakker. Bak den røffe steinmuren stod Starks menn. I midten av de britiske linjene stod Reeds menn og resten av Starks regiment fra New Hampshire ved gjerdet mellom stranden og skyttergravene. Mot disse stilte Howe opp alle grenaderene fra flankekompaniene i første linje og støttet dem med 5. og 52. regimentenes linjekompanier. Angrepet på selve festningsverket ble ledet av brigadegeneral Robert Pigot som ledet de 38. og 43. linjekompaniene, sammen med Marines.
Prescott mistet jevnt og trutt menn. Han mistet svært få i selve beskytningen, men måtte ha ti frivillige til å bære hver såret mann tilbake. Andre dro nytte av forvirringen og sluttet seg til tilbaketrekningen. To generaler sluttet seg til Prescotts styrke, men begge nektet å kommandere og kjempet som individer. En av disse var dr Joseph Warren, presidenten av rådet og fungerende leder for Massachusetts revolusjonære styresmakt (hans forfremmelse til generalmajor var ennå ikke tredt i kraft). Den andre var Seth Pomeroy. Innen slaget startet var antallet forsvarere på rundt 1400, og de stod ovenfor 2600 regulære soldater.
Det første angrepet på både gjerdet og festningsverket ble møtt med samlede salver på kort hold og slått tilbake med tunge britiske tap. Reservene som var samlet rett nord for byen, ble også skadet på grunn av rifleskudd fra et kompani i byen. Howes menn samlet seg på nytt på marken og gjorde et nytt mislykket angrep på muren.
Amerikanerne hadde mistet all ilddisiplin. I tradisjonelle slag i det 18. århundre, skjøt, ladet og flyttet mennene i kompaniene seg på spesifikke ordrer, slik de ble opplært til. Etter sin innledende skuddsalve, kjempet amerikanerne som individer, og hver mann skjøt så raskt som han kunne lade og finne et mål. Britene trakk seg tilbake nesten til sin opprinnelige posisjon på halvøya for å samle seg. Marinen, sammen med artilleriet fra Copps Hill på Boston–halvøya, skjøt brannskudd inn i Charlestown. Alle de rundt 400 bygningene og havnen ble fullstendig nedbrent, men snikskytterne trakk seg uskadet ut.
Det tredje britiske angrepet tok festningsverket på grunn av en rekke faktorer. Britiske reserver var inkludert i dette angrepet og begge flankene konsnetrerte seg om festningsverket. Amerikanerne gikk også tom for ammunisjon, noe som reduserte slaget til en kamp med bajonetter, men de fleste amerikanske soldatenes musketter hadde ikke bajonetter.
Etterspill.
Britene hadde tatt høyden, men med en stiv pris. 1054 ble skutt (226 døde og 828 sårede) og et uproporsjonalt høyt antall var offiserer. De amerikanske tapene var bare rundt 450, og av disse var 140 omkomne (inkludert Joseph Warren) og 30 var tatt til fange (20 av disse døde). De fleste amerikanske tapene kom under tilbaketrekningen. Major Andrew McClary var den høyeste amerikanske offiseren som døde i slaget. Han ble minnet gjennom at "Fort William and Mary" ble omdøpt til Fort McClary.
Britiske døde og sårede inkluderte de fleste av deres offiserer. Av hele general Howes feltstab, var han den eneste som ikke ble truffet. Major Pitcairn var død, og oberst James Abercrombie var dødelig såret. Den amerikanske tilbaketrekningen og den britiske fremrykningen sveipet gjennom hele halvøya, Bunker Hill i tillegg til Breeds Hill. Men antallet amerikanere som stod i de nye posisjonene som raskt ble opprettet av Putnam på fastlandet på slutten av dagen, og utmattelsen til hans tropper, fjernet enhver sjanse Howe hadde om å rykke frem mot Cambridge og bryte beleiringen.
Holdningen til britene hadde endret seg radikalt, både individuelt og som styresmakt. Thomas Gage ble snart kalt tilbake og ble erstattet av general Howe. Howe mistet motet han hadde utvist ved Luisbourg og var forsiktig gjennom resten av sin tjeneste. Gage sin rapport til regjeringen gjentok hans tidligere advarsler om at «"en stor hær må settes inn over lengre tid for å kue disse folkene"» og ville kreve «"innleiing av utenlandske styrker."»
Den kjente ordren «ikke skyt før dere ser det hvite i øynene deres» ble folkeliggjort gjennom fortellinger om Bunker Hill. Men det er usikkert om hvem som sa det, siden forskjellige forfattere tilskriver den til Putnam, Stark, Prescott og Gridley.
Det er også usikkert om hvilken rolle afroamerikanere hadde. Det er sikkert at noen var involvert i slaget, men deres nøyaktige antall er ukjent. En av diise var Salem Poor som ble hedret for mot og viss handlinger på festningsverket reddet Prescotts liv, men beretningene som gav ham æren for Pitcairns død er svært tvilsomme. Andre afroamerikanere som var tilstede var Peter Salem, Prince Whipple og Brazillari Lew. Mulatten Phillip Abbot fra Andover ble drept i slaget.
Blant de kolonielle frivillige i slaget var James Otis, Henry Dearborn, John Brooks, William Eustis, Daniel Shays, William Barton og Israel Potter. Blant de britiske offiserene var general Henry Clinton, general John Burgoyne og lord Francis Rawdon.
Eksterne lenker.
Bunker Hill


Willacy County.
Willacy County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørlige delen av staten. Det grenser mot Kenedy County i nord, Cameron County i sør, Hidalgo County i vest og mot Mexicogulfen i øst.
Willacy Countys totale areal er 2 031 km² hvorav 486 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 082 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Raymondville. Fylket har fått sitt navn etter senator John G. Willacy.


Cameron County (Texas).
Cameron County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i lengst sør i staten. Det grenser mot Willacy County i nord, Hidalgo County i vest, Mexico i sør og mot Mexicogulfen i øst.
Cameron Countys totale areal er 3 306 km² hvorav 960 km² er vann. I 2000 hadde fylket 335 227 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brownsville. Fylket har fått sitt navn etter kaptein Ewen Cameron.


Brooks County (Texas).
Brooks County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Jim Wells County i nord, Kleberg County i nordøst, Kenedy County i øst, Hidalgo County i sør, Starr County i sørvest, Jim Hogg County i vest og mot Duval County i nordvest.
Brooks Countys totale areal er 2 444 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 976 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Falfurrias. Fylket har fått sitt navn etter Texas Ranger og lovgiver James Abijah Brooks.


Jim Hogg County.
Jim Hogg County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Duval County i nord, Brooks County i øst, Starr County i sør, Zapata County i vest og mot Webb County i nordvest.
Jim Hogg Countys totale areal er 2 943 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 281 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hebbronville. Fylket har fått sitt navn etter guvernøren James Stephen Hogg.


Duval County (Texas).
Duval County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i i den sørlige delen av staten. Det grenser mot McMullen County i nord, Live Oak County i nordøst, Jim Wells County i øst, Brooks County i sørøst, Jim Hogg County i sørvest og mot Webb County i vest.
Duval Countys totale areal er 4 651 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 120 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Diego. Fylket har fått sitt navn etter soldaten Burr H. Duval som døde i Goliad-massakren under den texanske revolusjonen i den meksikanske staten Texas.


Jim Wells County.
Jim Wells County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Live Oak County i nord, San Patricio County i nordøst, Nueces County og Kleberg County i øst, Brooks County i sør og mot Duval County i vest.
Jim Wells Countys totale areal er 2 249 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 326 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alice. Fylket har fått sitt navn etter politiker James Babbage Wells Jr..


San Patricio County.
Kart over Texas der San Patricio County er markert med rødt
San Patricio County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Bee County og Refugio County i nord, Aransas County i nordøst, Nueces County i sør, Jim Wells County i sørvest, Live Oak County i nordvest og mot Mexicogulfen i øst.
San Patricio Countys totale areal er 1 831 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 138 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sinton.


Aloe vera.
"Aloe vera" er en flerårig, sukkulent plante i aloëfamilien bestående av tykke, lansettformede og taggede blader som vokser i en rosett og med en inntil 90 cm høy blomsterstand. Planten vokser naturlig i tropisk klima og blomstrer om vinteren eller tidlig på våren.
Saften og fruktkjøttet fra bladene brukes blant annet som medisin og i kosmetikk. Planten har vært brukt i Egypt siden antikken.
Medisinske egenskaper.
Det klare, geleaktige fruktkjøttet i aloe vera-bladene virker rensende, betennelsesdempende, lokalbedøvende og kløestillende. Den friske geleen kan derfor brukes utvortes mot psoriasis, eksem, solbrenthet, insektstikk, kviser, byller, stråleskader, brannsår og brenning fra brennmaneter og brennesle.
Det blir også solgt saft og drikke tilsatt aloe vera.
Historikk.
Eldgamle opptegnelser viser at de gode egenskapene til aloe vera har vært kjent i årtusener. Kunnskapen om aloens terapeutiske virkning og legende egenskaper har eksistert i 5000 år. I 1962 oppdaget George Ebers, på egyptisk papyrus fra 1500 f. Kr., hvor gammel denne kunnskapen var. Greske og romerske medisinere brukt planten som legemiddel for å lege sår. Det gamle Egypts dronninger forbandt bruken av planten med søken etter skjønnhet, mens den på Filippinene ble brukt sammen melk som middel mot nyreinfeksjoner.
Gjennomskåret blad av aloe vera


Cromer.
Cromer er en kystby og verdslig sogn i Norfolk, omkring 40 km nord for Norwich. Byen er administrasjonssenter for distriktet North Norfolk.
Sognekirken for Sankt Peter og Sankt Paulus i Cromer. Kirketårnet er 48 meter høyt.
Cromer er ikke nevnt i "Dommedagsboken" fra 1086, men to andre bosteder i området, Shipden-juxta-mere («ved havet») og Shipden-juxta-Felbrigg («ved Felbrigg») står der. Det antas at Cromer ligger der Shipden-juxta-Felbrigg engang lå, rundt sognekirken viet til apostlene Peter og Paulus. Den andre Shipden-landsbyen lå omkring 400 meter nordøst for enden av piren i Cromer, et sted som nå ligger under havet. Det var tidligere markert av holmen Church Rock, som ble sprengt bort etter at et skip gikk på den i 1888.
I begynnelsen av det 1800-tallet ble Cromer et feriested for rike familier fra Norwich. I 1883 kom journalisten Clement Scott dit, med støtte fra Great Eastern Railway som hadde lagt jernbane dit i 1877, og begynte å skrive om området. Hans artikler i rikspressen og jernbanelinjen førte til at det begynte å komme mange besøkende til byen. Scott kalte en del av kystlinjen for "Poppyland" («Valmuelandet»), en referanse til store mengder valmuer som vokser der. Blomstene man finner i dag er fjerne etterkommere av opiumsvalmuene som engang ble dyrket kommersielt i Norfolk.
Den gamle bygningen for Cromer livbåtstasjon.
I 1887 kom enda en jernbanelinje, og stedet ble dermed tilgjengelig for flere. Cromer High stasjon er nedlagt, men Cromer Beach stasjon er fortsatt i drift under navnet Cromer. Det var tidligere direkte tog fra London, Manchester, Leicester, Birmingham, Leeds, Peterborough og Sheffield. I dag er det bare et pendlertog til Norwich som er i drift. Blant besøkende til byen var den fremtidige Edvard VII, som likte å spille golf der. På Royal Cromer Golf Club spiller man fremdeles om "Prince of Wales Cup" til minne om kronprinsen.
Byen er berømt for Cromerkrabben ("Cancer pagurus"), som er viktigste inntektskilde for de lokale fiskerne. Langt inn i det 20. århundre foregikk det helårsfiske i Cromer, med krabbe- og hummerfiske om sommeren, og for det meste torsk om vinteren. Senere har man gått over til å fokusere bare på krabbe og hummer. Det er fire butikker i byen som selger ferske krabber når båtene kommer inn.
Cromer livbåtstasjon ble åpnet i 1804 som den første i Norfolk. Flere av byens fiskere utmerket seg som mannskap på de to livbåtene, blant annet Henry Blogg som hele tre ganger fikk RNLIs gullmedalje for heltemot. I 1920-årene ble en ny stasjon anlagt på enden av piren, slik at en livbåt med motor kunne settes ut utenfor brenningene og dermed komme langt raskere frem. Flere kjente redningsoperasjoner mellom 1917 og 1941 gjorde byen kjent i hele Storbritannia og mange steder utenfor landet. Stasjonen dekker en lang bit av kystlinjen, og er fortsatt svært aktiv.
Den lille fotballklubben Comer Town FC, som spiller i Anglian Combination Premier Division, som er det 11. nivået i det engelske ligasystemet, kan miste hjemmebanen Cabbell Park i 2012. En klausulen i avtalen som ga klubben rett til å bruke Cabbell Park som ble mottatt i gave av Evelyn Bond-Cabbell i 1922, til minne om bysbarna som døde i den første verdenskrig. Klausulen i leiekontrakten presiserte at avtalen ville gå ut 21 år etter at dronning Victorias sist gjenlevende arving døde. Kong Olav V av Norge var oldebarnet til den britiske dronningen og i 2012 er det 21 år siden han gikk bort i 1991.


Skifting.
Skifting er flytting av jernbanemateriell (lokomotiver og/eller vogner) internt på en jernbanestasjon – altså innenfor det som er definert som stasjonsgrensen, eller på et sidespor. Skifting kan normalt ikke foregå på fri linje mellom stasjoner. Normalt innebærer dette at man bruker et lokomotiv for å flytte vogner for lossing eller lasting, eller for å klargjøre vognene for et tog ved å koble dem sammen i riktig rekkefølge.
Når det er nødvendig kan skifting også foregå uten lokomotiv, ved at materiellet slippes fritt nedover et fall og bremses manuelt der det skal stoppe ("firing"). Når et lokomotiv trekker materiell som skal inn på et annet spor enn lokomotivet, kobles lokomotivet fra det øvrige materiellet under fart, slik at sistnevnte kan ledes inn på et annet spor ved hjelp av en sporveksel ("napp").
Til skifting av vogner brukes det ofte egne skiftelokomotiver (skiftetraktorer), som er enkelt oppbygde lokomotiver, normalt dieseldrevne, som ikke er beregna på å trekke tog langs linja. I Norge brukes flere forskjellige skiftelokomotiver, der CargoNets Skd 226 er den vanligste typen. Et par andre vanlige skiftelokomotiver i Norge er Skd 220 og Z71.


Hila Bronstein.
Hila Bronstein (født 26. juli 1983 i Tel Aviv, Israel) er en tysk popsanger og låtskriver. Hun ble kjent som medlem av R&B/popgruppen Bro'Sis. Hun er nå soloartist.
Bakgrunn.
Bronstein ble født i Israel som datter av en israelsk trommeslager, Amir Bronstein, og hans afrikanske kone, sangeren Mary-Christine. I 1985 flyttet familien til Amsterdam, og året etter til Frankfurt am Main i Tyskland. Selv om hun er oppdratt jødisk og vokste opp nær jødiske institusjoner, gikk hun og søsteren Karen på offentlige skoler.


Space age pop.
Space age pop, direkte oversatt som "romalderpop", er en samlebetegnelse på den amerikanske lounge-musikken på 1950- og 1960-tallet som utmerket seg ved original og til tider eksperimentell arrangering av instrumentene, og en sound hvor strykere og perkusjon i særlig grad gjorde seg gjeldende. En videre klargjøring av musikkens kjennetegn byr derimot på vanskeligheter. Musikktypen lar seg vanskelig kategoriseres på samme måte som f.eks. jazz eller rock kan. Musikken kan ikke begrenses til en enkelt sjanger, men bør deles opp i en rekke underkategorier, hvorav ytterpunktene knapt har noe med hverandre å gjøre.
Kategorisering.
Exotica - eller "eksotisk pop" - betegner den delen av space age pop som henter inspirasjon - ofte på grensen til imitasjon og satire - fra polynesisk, afrocubansk og hawaiiansk musikk. Komponistene innen denne sjangeren brukte lydeffekter fra jungelen, som dyr og fuglelyder, for å prøve å gjenskape et eksotisk lydbilde. En sentral komponist på dette feltet var Les Baxter.
Space Age Bachelor Pad Music - betegner stilen Juan Garcia Esquivel utviklet, og som ble imitert av en rekke komponister i ettertiden. Musikken kjennetegnes ved hyppige skifter i instrumentasjonen, humoristiske vendinger i melodiføringen og uvante lydbilder, ofte med distinkt bruk av paning, d.v.s. føring av stereolyd fra høyre til venstre.
Jet Set Pop – brukes for å betegne den delen av lounge-musikken som ofte ble (og fremdeles blir enkelte steder) benyttet som heismusikk, muzak og ventemusikk. Jet Set Pop'en er som oftest instrumental. Den kanskje best kjente utøveren og komponisten innen dette feltet, er Herp Alpert – også kjent som han som framfører kjenningsmelodien til Fjernsynskjøkkenet på NRK. Sangen heter "A Walk in the Black Forest", er komponert av Horst Jankowski, og spilles av Herb Alpert & The Tijuana Brass. Den ble først utgitt på albumet "Going Places" i 1965. På dette albumet finner du også andre store klassikere, som "Tijuana Taxi" og "Spanish Flea".
Cocktail – denne musikken var ofte ledet av et eller flere piano. Stilen er ofte langsommere enn de øvrige artene, og har et større preg av jazzformen. Irving Fields blir ofte sagt å være kongen av cocktail-musikken.


Kaare Amdam.
Kaare Oddvar Amdam (født 19. desember 1911, død 10. mai 2008 i Trondheim) var en mangeårig speiderleder i Trondheim, og mottok for 75 års speiderinnsats Kongens fortjenstmedalje i sølv, Sør-Trøndelag fylkes kulturpris, Svenca Scoutrådets "Rådsliljan" og Norsk Speidergutt-Forbunds høyeste utmerkelse "Sølvulven".
Som speiderleder var Amdam kretsleder i tolv år, satt i forbundsstyret, og grunnla "3. Strinda speidergruppe". Han hadde på 1930/40-tallet en fast "speider-spalte" i Adresseavisen. Et stort arbeide for speidersaken i Jämtland var medvirkende til at han fikk den svenske speiderprisen. Amdam ble utnevnt til "æreskretsleder" for Sør-Trøndelag krets av Norsk Speidergutt-Forbund i 1968.
Amdam deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og ble fengslet 29. september 1944. Han satt på Misjonshotellet i Trondheim, i Vollan krigsfengsel fra 21. november, og på Grini fra 16. mars 1945 til krigens slutt.
I det sivile liv var Amdam kasserer, etterhvert hovedkasserer i Fosen Trafikklag. Han begynte i "Frosta Dampskipsselskap" i 1926, og fulgte selskapet inn i fusjonen som i 1958 dannet Fosen Trafikklag. Han var aktiv orienteringsløper, deltok i marsjkonkurranser, representerte Høyre i Strinda kommunestyre og var frimurer.


Susan Sideropoulos.
Susan Sideropoulos (født 14. oktober 1980 i Hamburg) er en tysk skuespiller, sanger og fjernsynsprogramleder.
Hennes far er gresk, mens moren er født i Israel av tysk-jødiske foreldre.


Inger Aufles.
Aufles har også VM-sølv i stafett fra Oslo 1966.
I 1968 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris, samme år som hun ble Norgesmester på 10 km og sølv på 5 km. Aufles vant 5 km i NM og fikk kongepokalen for damer i 1969.


Olav Bjaaland.
Olav (Olavson) Bjaaland (født 5. mars 1873 i Morgedal, død 8. juni 1961) var en norsk langrennsløper og polfarer. Han var en av de første fem som nådde Sydpolen på Roald Amundsens ekspedisjon i 1911.
Liv og virke.
Omkring århundreskiftet var Bjaaland blant Norges fremste skiløpere. Han representerte Morgedals IL i Telemark. I 1902 vant han kombinert i Holmenkollen, og fikk Kongepokalen. Han er også bokført som vinner av kombinert i klasse B i 1894. I 1909 ble Bjaaland sammen med fem andre invitert til Frankrike for å konkurrere med Europas fremste skiløpere. På denne turen møtte han Roald Amundsen som inviterte Bjaaland med på sin planlagte polarekspedisjon.
Bjaaland var en dyktig tømrer og handverker. Han stod bak en ombygging av sledene brukt på ekspedisjonen fra 88 til 22 kilo uten særlig svekking av styrke og bærekraft. I løpet av ekspedisjonen ble Bjaaland flere ganger brukt i forkant som leder for hundene. På grunn av sin skiteknikk etterlot han nær perfekt rette spor gjennom terrenget.
Bjaaland var ikke med på sydpolsbildet. Han var fotografen
Amundsens ekspedisjon nådde Sydpolen den 14. desember 1911. Bjaaland er likevel ikke med på de originale fotografiene av gruppen på polpunktet, ganske enkelt fordi han var fotografen. Bjaaland ble tildelt Sydpolsmedaljen.
Bjaaland takket nei til å være med på Amundsens nye ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen.
Etter sin hjemkomst fra Sydpolen ble Bjaaland i 1912 tildelt Holmenkollmedaljen. Senere returnerte Bjaaland til Telemark og startet egen skifabrikk med penger han fikk låne av Amundsen. Bjaaland døde 8. juni 1961 som siste gjenlevende av de fem som nådde Sydpolen den 14. desember 1911. Han ble gitt begravelse på statens bekostning.
Bjaalands skifabrikk i Kviteseid inngår idag som en del av museumsanlegget og opplevelsessentret Norsk skieventyr i Morgedal.
Mount Bjaaland.
I november 1911 kom ekspedisjonen forbi et fjellmassiv med flere topper. Amundsen navngav en fjelltopp Mount Bjaaland, etter Olav Bjaaland. Toppen av fjellet er nakent fjell, og den ligger 2675 meter over havet. Toppen ligger i den sørøstre delen av Amundsenbreen i Dronning Mauds Fjell. Flere av toppene i massivet har senere fått navn etter medlemmene på Amundsens ekspedisjon.
Toppen ligger på koordinatene 86°33|S og 164°14|V


Aslaug Dahl.
Aslaug Magna Dahl (født 23. mars 1949 i Nesseby) er en tidligere norsk langrennsløper som konkurrerte i 1970-årene. Hennes eneste internasjonale medalje var bronsemedaljen på 3 x 5 km stafett under OL i Sapporo 1972.


Sasperanto.
Sasperanto (sammensatt av "SAS" og "esperanto") er en humoristisk ordkonstruksjon oppfunnet av ansatte i det skandinaviske flyselskapet SAS på 1950-tallet grunnet den faktiske situasjon at man ofte brukte et (uoffisielt) talespråk; en blanding av norsk, svensk, dansk og engelsk, fordi SAS er en sammenslåing av det norske DNL, det danske DDL, det svenske ABA og at konsernspråket er engelsk. Dette var – og er kanskje fremdeles – et levende faktum, på samme måte som svorsk er en humoristisk betegnelse på sammenblandingen av svensk og norsk.


Arado Ar 196.
Arado Ar 196 var et tysk maritimt observasjonsfly. Flyet ble bygget av Arado Flugzeugwerke, Warnemünde og fløy første gang i mai 1938. Flyet var i aktiv tjeneste hos Luftwaffe under den andre verdenskrig fra 1939 til 1945. Det ble bygget i fem varianter.
Ar 196 i norsk tjeneste.
En enslig Arado Ar 196A-2 tjenestegjorde med Marinens flygevåpen etter at den ble erobret fra tyskerne den 9. april 1940. Flyet, som opprinnelig var stasjonert på krysseren «Admiral Hipper» (1937), fikk påmalt norske striper på haleroret og ble brukt av flygruppen på Møre frem til det ble fløyet til Shetland 18. april.
Arado Ar 196 i dag.
Et av de to Arado Ar 196 ombord på «Blücher» ble tatt opp i 1994 og senere gitt til Flyhistorisk Museum, Sola ved Stavanger.
I det bulgarske luftfartsmuseet ved flyplassen i Plovdiv finnes et eksemplar av Ar 196 som var i bulgarsk tjeneste under andre verdenskrig.


King's Lynn and West Norfolk.
King's Lynn and West Norfolk er et administrativt distrikt i Norfolk i England. Administrasjonssenteret er byen King's Lynn.
Distriktet ble opprettet i 1974 ved at bydistriktene King's Lynn, Hunstanton og Downham Market samt landdistriktene Docking, Downham, Freebridge Lynn og Marshland ble slått sammen. Det het først West Norfolk, og tok sitt nåværende navn i 1981.


Kalkuner.
Kalkuner (Meleagridinae) er en familie med hønsefugler som hører til gruppen med fasaner og består av to arter.
Hunnen er mindre enn hannen, og alltid mye mindre fargerik.
Med et vingespenn på 1,5 – 2 meter, er kalkunene de største fuglene i sitt habitat, og blir sjelden forvekslet med andre arter.
De to artene er den kalkun ("Meleagris gallapavo") som lever i Nord-Amerika og den mellomamerikanske kalkunen flekkalkun ("Meleagris ocellata"). Sistnevnte finnes kun på Yucatán-halvøya, i Mexico og i Petén-regionen i Guatemala.
Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere.
Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.
I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.


Dersingham.
Dersingham er en landsby og et verdslig sogn i Norfolk i England. Den ligger omkring 12 km nord for King's Lynn, ut mot The Wash.
Sandringham House, som er et yndet feriehjem for dronning Elizabeth II, ligger rett sør for Dersingham, i landsbyen Sandringham.
Dersingham Bog naturreservat, som bestyres av English Nature, omfatter myrlandskap, hei og skog, og er hjem for en rekke fuglearter.


King's Lynn.
King's Lynn er en havneby i Norfolk i England. Den har tidligere hett Bishop's Lynn og Lynn Regis, og kalles lokalt bare Lynn. Byen er administrasjonssenter for distriktet King's Lynn and West Norfolk.
Byen ligger ved elven Great Ouse, nær stedet hvor den renner ut i The Wash, omkring 55 kilometer nordøst for Peterborough og 70 km vest for Norwich. Elven er omkring 200 meter bred ved King's Lynn, og siden det 17. århundre har den vært systematisk drenert slik at myrområdet The Fens har oppstått.
Historie.
Byen het opprinnelig Bishop's Lynn, fordi den tilhørte herregården til biskopen av Norwich i det 12. århundre. Innen det 14. århundre var den rangert som Englands tredje viktigste havn. To havnebygninger som tilhørte hansaen som faktori og var i bruk mellom 15. og 17. århundre er bevart.
Da Henrik VIII oppløste klostrene i 1538 ble byen og herregården kongelig eiendom. Den fikk navnet Lynn Regis, og ble snart også kalt King's Lynn. I det 17. århundre hadde den stor fremgang på grunn av korneksport over havnen. Tollhuset ble bygget i 1683, og er tegnet av den lokale arkitekten Henry Bell.
Senere kom nedgangstider, og det var jernbanen som igjen fikk byen på fote. Den kom i 1847, først med Great Eastern Railway og Midland and Great Northern Joint Railway. Sistnevnte selskap hadde sitt hovedkvarter i byen, og en viktig stasjon i South Lynn, som nå er revet.
Etter andre verdenskrig ble byen definert som en ekspansjonsby for London, og befolkningen ble nesten doblet da mange ble flyttet dit for å bøte på boligmangelen man led under i hovedstaden etter bombeangrepene.
Den moderne byen.
Det meste av byen ligger på østbredden av Great Ouse, med en liten del kjent som West Lynn på den andre siden. Andre bydeler er sentrum, North Lynn, South Lynn, Gaywood, North Wooton, South Wooton og Fairstead.
I sentrum finner man Guildhall, en laugshall fra 1421, og rådhuset fra 1895. Begge ligger ved Saturday Market Place, som var byens opprinnelige knutepunkt. Ved denne markedsplassen ligger også kirken St Margaret's, og ved den nyere markedsplassen Tuesday Market Place ligger St. Nicholas's Chapel. Sistnevnte markedsplass regnes av mange som en av de vakreste offentlige plasser i England. Langs veien mellom de to plassene finner man en rekke andre historiske bygninger.
I 1988 ble King's Lynn den første byen i Storbritannia som installerte TV-overvåking i sentrumsgatene.
King's Lynn har alltid vært et sentrum for fiskeri- og sjømatindustrien, spesielt i forhold til reker og muslinger. Tidligere ble det også produsert glass og dampmotorer, men i dag er det, ved siden av fiskeriet, spesielt industri knyttet til landbruket man finner i byen. Byen er også et viktig importsenter.
King's Lynn stasjon er endestasjon for Fen Line, med forbindelser til Ely, Cambridge og King's Cross i London. Hovedveiene A47 og A10 går gjennom byen.
College of West Anglia har en campus i byen.
Det er to store festivaler i King's Lynn hver sommer: King's Lynn Festival og Festival Too. Sistnevnte, som holdes på Tuesday Market Place, er en av de største gratisfestivalene i Europa, og har trukket mer enn 12 000 tilskuere, med opptredener fra blant annet Midge Ure, Deacon Blue, Suzi Quatro, Gerry and the Pacemakers, Mungo Jerry og The Human League. King's Lynn Festival fokuserer på klassisk musikk, og arrangeres i forskjellige historiske bygninger i byen. Det er også mindre festivaler for poesi og literatur.
Pr. 2006 gjennomgår byen en større fornyelse. Et nytt handleområde har blitt opprettet i sentrum, som erstatning for Vancouver Centre fra 1960-årene. Nord for byen bygges et nytt, stort boligområde på mark som har ligget brakk. Området skal også inneholde en næringspark, grøntarealer, en skole og butikker. En ny marina med 250 plasser samt leiligheter, et hotell, butikker og spisesteder er også planlagt.


Aage Hauken.
Aage Hauken O.P. (født 2. september 1947 i Bergen) er en norsk katolsk prest, teolog og forfatter. Han har siden 2005 vært statsstipendiat.
Biografi.
Hauken ble presteviet av biskop John Willem Gran 25. april 1976. Han var fra juli 1977 til august 1994 tilknyttet St. Dominikus kloster i Oslo, de siste fire årene som prior. Han var deretter rektor for Lunden kloster frem til 2004, og har siden vært kapellan for St. Franciskus Xaveriussøstrene på Voss og rektor for St. Olavs kapell der.
Han er utdannet som organist under Trygve Præsttun, Kjell Flem, Colin Walsh og Nikolay Apollyon, og har i tillegg til å virke som organist også skrevet 30 verker innen orgel-, kor- og klavermusikk.
Hans bror Tor Hauken er dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger siden 2005.
Akademisk karriere.
Etter examen artium fra latinlinjen med gresk på Bergen katedralskole i 1966 studerte han ved Universitetet i Bergen (latin, egyptologi), Universitetet i Oslo (gammelgresk) og Blackfriars, University of Oxford (teologi). Han begynte der også på et doktorat i teologi som ikke ble fullført. I 1992 tok han doktorgraden med avhandlingen "The Greek Vocabulary of the Roman Imperial Cult and the New Testament" ved det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas ("Angelicum") i Roma.
Fra 1968 til 1969 underviste han i latin på latinlinjen ved Fana gymnas.
Fra 1980 til 1990 var han professorvikar på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. I årene 1980–1985 oversatte han "De deuterokanoniske bøker" for Bibelselskapet. 1985–1990 hadde han er professorat i nytestamentlig teologi og historie ved Det pavelige universitet San Tommaso in Urbe i Roma, og pendlet mellom Oslo og Roma.
Teologiske fagbøker.
deler publisert av Pontificia Universita S. Tommaso (Roma)
Skjønnlitteratur.
Hauken har også redigert et utvalg av G.K.Chesterton: "Fader Brown: historier i utvalg".


Else-Britt Nilsen.
Else-Britt Nilsen O.P. (født 5. september 1946) er en norsk domikaner og teolog. Hun har siden 2001 vært statsstipendiat.
Nilsen trådte inn på Katarinahjemmet i 1971, samme år som hun tok magistergrad i sosiologi. I 1978 avla hun evige løfter i ordenen. Hun tok en lisensiatgrad i teologi i 1982 og doktorgrad i samme fag i 1990.
Hun har vært priorinne for Katarinahjemmet to ganger, 1985–1991 og 1994–2000, og har siden 9. mai 2003 vært generalpriorinne for kongregasjonen Notre-Dame de Grâce, som Katarinahjemmet er underlagt.
Hun har hatt en flere forskningsoppdrag, blant annet ved Universitetet i Oslo, og har siden 1999 vært forsker på deltid ved Institutt for systematisk teologi ved Det teologiske fakultet.
Bøker, avhandlinger og artikler.
Nilsen, Else-Britt
Nilsen, Else-Britt
Nilsen, Else-Britt


Lockheed Lodestar.
Lockheed 18 Lodestar var et militært transportfly fra andre verdenskrig.
Historie og utvikling.
Prototypen, som hadde sin første flyvning i 1939, ble konstruert fra en Lockheed L-14 Super Electra som var blitt returnert til fabrikken fra Northwest Airlines etter en serie med havarier med selskapets andre L-14. Skroget ble forlenget med 1,5 m, noe som muliggjorde installasjon av ytterligere to seterader, noe de håpet ville gjøre det til et mer lønnsomt fly. Til tross for dette valgte de fleste amerikanske flyselskaper å kjøpe Douglas DC-3, og Lockheed fant det vanskelig å selge Lodestar på det amerikanske markedet.
Eksportsalget gikk imidlertid noe bedre og totalt ble det bygget 625 Lodestars av ulike varianter med Pratt & Whitney eller Wright Cyclone motorer.
Da USA bygget opp sitt flyvåpen i perioden 1940–41, ble en rekke varianter av Loadstar bygget for US Army og US Navy, og under Låne- og leieavtalen ble en rekke fly levert til allierte lands flyvåpen i New Zealand, Australia, Canada, Sør-Afrika, Brasil, Nederlandsk Øst-India og Norge.
Lodestar i norsk tjeneste.
Norge fikk i perioden 1941–1943 tildelt 12 Lodestar som ble satt inn på den såkalte Stockholmsruten, en kurérrute mellom Stockholm og Leuchars i Skottland. Av hensyn til det nøytrale Sverige kunne ikke disse flyene operere som militære fly. De fikk sivil, engelsk registrering og ble formelt drevet som en av BOACs ruter, fløyet av lokalkjente norske flyvere, i selskapets uniform og utstyrt med engelske pass. I pakt med BOACs navnsetting av Lodestar fikk også disse «Loch-navn», men etter norske innsjøer; som "Loch Lesja" og "Loch Losna".
I 1945, etter frigjøringen, ble No. 20 Transport Squadron opprettet på Fornebu. 15. august 1946 ble denne videreført som 335 skvadron (Transportskvadronen). I årene 1945–1950 disponerte skvadronen 7 Lodestar-fly.


Bee County.
Bee County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av delstaten. Det grenser mot Karnes County i nord, Goliad County i nordøst, Refugio County i øst, San Patricio County i sørvest og mot Live Oak County i vest.
Bee Countys totale areal er 2 280 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 359 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beeville. Fylket har fått sitt navn etter Barnard E. Bee sr. som var statssekretær i Republikken Texas.


Refugio County.
Kart over Texas der Refugio County er markert med rødt
Refugio County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Victoria County i nord, Calhoun County i nordøst, Aransas County i sørøst, San Patricio County i sør, Bee County i vest og mot Goliad County i nordvest.
Refugio Countys totale areal er 2 120 km² hvorav 125 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 359 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Refugio.


Klüwer.
Klüwer er en norsk militærslekt. I 1670 kom Johan Wilhelm Klüwer som offiser fra Kurland til Trøndelag, hvor slekten slo rot og fostret mange dyktige offiserer. Særlig kjent ble Lorentz Diderik Klüwer (1790–1825), også kalt «antikvaren».
Slektsvåpen.
Klüwers slektsvåpen er i gull skjold en sort bjørnelabb. Hjelmtegnet er en globe og på den en søyle med tre strusefjær på toppen og dette mellom fire henholdsvis tre splittflagg.
Sagnet sier at en bjørn angrep kongen av Polen, slektens stamfar hogg snarrådig bjørnelabben av og han fikk derfor sitt våpen av kongen selv.
Den opprinnelige tyske stavemåten var Clüver, som på norsk har blitt både Klüwer og Klüver. Slekten er opprinnelig tysk, men spredt i dag til en rekke land.


Goliad County.
Kart over Texas der Goliad County er markert med rødt
Goliad County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot DeWitt County i nord, Victoria County i nordøst, Refugio County i sørøst, Bee County i sørvest og mot Karnes County i nordvest.
Goliad Countys totale areal er 2 226 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 928 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Goliad.


Lorentz Diderik Klüwer.
Lorentz Diderik KlüwerFra Trondheim Byarkiv
Lorentz Diderich Klüwer (født 1790, død 1825) var en norsk offiser og antikvar. Han ble født på gården Bunes i Verdal i Nord-Trøndelag, der Klüwerfamilien hadde en sterk stilling som yrkesmilitære. Han ble løytnant i 1808 og major i 1823. Han ble kalt «antikvaren» for å skille ham fra den øvrige slekt. Med støtte fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, senere Vitenskapsmuseet ved NTNU, reiste han rundt, tegnet og beskrev historiske minnesmerker i tillegg til å tegne kart med innfelte bautasteiner og gravhauger. Klüwer var en dyktig militær kartograf, og det var i forbindelse med militærkartografi at han fikk øyet opp for forhistorie og lokaltopografi. Klüwers opptegnelser ble særlig verdifulle for senere arkeologi. Til forskjell fra Gerhard Schøning (1722–1780) hadde han et langt mer moderne og vitenskapelig syn på forhistorien, men også på nær historie; i 1824 laget han et kart over de ennå synlige restene av Skånes skanse (1643–1747) i Levanger.
Han var dog ingen arkeolog; man må skille mellom antikvarisme og den moderne disiplinen arkeologi som utviklet seg i løpet av 1800-tallet innenfor det som i vitenskapshistorien omtales som det moderne epistemet (se Michel Foucault). Tross sin korte levetid rakk han å bli svært anerkjent av sin samtid, og fikk sitt gravsted rett utenfor Nidarosdomens alter.


Jackson County (Texas).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Colorado County i nord, Wharton County i nordøst, Matagorda County i sørvest, Calhoun County i sør, Victoria County i sørvest og mot Lavaca County i nordvest.
Jackson Countys totale areal er 2 220 km² hvorav 71 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 391 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Edna. Fylket har fått sitt navn etter USAs president Andrew Jackson.


Halvor Bergan.
Halvor Bergan (født 8. august 1931 i Skien) var biskop i Agder fra 1983 til 1998. Han har teologisk embetseksamen fra Det teologiske Menighetsfakultet fra 1957 og deretter tok han praktisk teologisk eksamen i 1958.
Tjeneste.
Han ble ordinert av biskop Karl Marthinussen til tjeneste som hjelpeprest i Håland prestegjeld i Stavanger bispedømme i 1958 og hadde denne tjenesten til 1966, da han ble utnevnt til hjelpeprest i Solum prestegjeld. Fra 1971 var han den første sokneprest i Nenset. Samtidig var han sykehusprest ved Telemark sentralsykehus. I 1980 ble han sokneprest i Sauherad. Tjenesten her ble ganske kort, for i 1983 ble han nominert til biskop i Agder, og etter en avstemming hvor han fikk overveldende flertall i alle instanser, ble han utnevnt til biskop etter Erling Utnem.
I 1980 tok han doktorgraden i kirkehistorie med en avhandling om skriftemålet i Den norske kirke fra reformasjonstiden til i dag. Dette var et engasjement han også hadde i sin tjeneste som biskop, hvor han også var opptatt av å styrke relasjonen mellom kirke og skole. Bergan har også lagt ned et stort arbeid i økumenisk arbeid mellom Den norske kirke og Den katolske kirke.
Bergan ble pensjonist i januar 1999 og bosatte seg på Melum i Skien. Han ble etterfulgt av Olav Skjevesland som biskop i Agder.
Tillitsverv.
Bergan har vært medlem av en rekke nemnder og utvalg, blant annet


Karnes County.
Kart over Texas der Karnes County er markert med rødt
Karnes County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Gonzales County i nordøst, DeWitt County i øst, Goliad County i sørøst, Bee County i sør, Live Oak County i sørvest, Atascosa County i vest og mot Wilson County i nordvest.
Karnes Countys totale areal er 1 952 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 446 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Karnes City. Fylket har fått sitt navn etter soldaten Henry Wax Karnes.


The Hærmætti Tysland Band.
The Hærmætti Tysland Band er et trøndersk parodi-band som skriver og framfører låter i Terje Tyslands ånd.
I 2006 ga bandet ut CD-en "Ørli Mornings", med slagere som «Rosali», «Homo no igjen» og «Øl over heile mæ».
Fiktiv historie.
The Hærmætti Tysland Band består av «brødreflokken» Tarjei Tysland (Frode Sander Øien), Tore Tysland (Lars Lien), Tony Tysland (Even Granås), Trond Tysland (Truls Lorentzen), samt «søskenbarnet» Truls Tysland (Erlend Smalås). På grunn av frykt for kemneren ble Tyslandbrødrene – og søskenbarnet – nødt til å hive seg inn i musikkbransjen. Spelekvinnen Turid Laila er også med på årets sommerturne rundt om i landet. Bandet hadde mange spillejobber denne sommeren, blant annet i Steinkjer der Turid Laila er født og oppvokst.
Tyslandbrødrene kommer fra den urtrønderske bygda Tyslandsvika i Proppdal kommune. Selv om navnet tilsier at gjengen er i familiær tilknytning med selveste Terje Tysland, er det ingen blodsbånd mellom Tyslandene. Brødrene fra Proppdal har selv uttalt at slektskapet «sitter i magen og ryggen, da Terje Tysland har vært innom alle stilarter og er ryggraden i all fin musikk».
Eksterne lenker.
Hærmetti Tysland Band
Hærmetti Tysland Band


Live Oak County.
Kart over Texas der Live Oak County er markert med rødt
Live Oak County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Karnes County i nordøst, Bee County i øst, San Patricio County i sørøst, Jim Wells County i sør, Duval County i sørvest, McMullen County i vest og mot Atascosa County i nordvest.
Live Oak Countys totale areal er 2 794 km² hvorav 110 km² er vann. År 2000 hadde fylket 12 309 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen George West.


McMullen County.
Kart over Texas der McMullen County er markert med rødt
McMullen County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Atascosa County i nord, Live Oak County i øst, Duval County i sør, Webb County i sørvest, La Salle County i vest og mot Frio County i nordvest.
McMullen Countys totale areal er 2 959 km² hvorav 77 km² er vann. I 2000 hadde fylket 851 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Tilden. Fylket har fått sitt navn etter John McMullen.


Drektighet (maritim).
Drektighet brukt i maritim sammenheng er det offisielle mål for størrelsen av handelsskip, og angis i enheten registertonn. 1 registertonn = 100 kubikkfot = 2,83 kubikkmeter(m³), altså et rent volummål. Bruttodrektigheten angir skipets størrelse i totalt innvendig volum, mens nettodrektigheten er ment å angi skipets evne til å bringe fortjeneste/last. Nettodrektigheten er avledet av bruttodrektigheten ved at blant annet maskinrom, navigasjonsrom og mannskapsrom er fratrukket.


La Salle County (Texas).
Kart over Texas der La Salle County er markert med rødt
La Salle County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Frio County i nord, Atascosa County i nordøst, McMullen County i øst, Webb County i sør og mot Dimmit County i vest.
La Salle Countys totale areal er 3 870 km² hvorav 14 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 5 866 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cotulla. Fylket har fått sitt navn etter den franske oppdageren René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle.


Frio County.
Kart over Texas der Frio County er markert med rødt
Frio County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Medina County i nord, Atascosa County i øst, La Salle County i sør, Dimmit County i sørvest og mot Zavala County i vest.
Frio Countys totale areal er 2 938 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 252 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pearsall. Fylket har fått sitt navn etter elven Frio River.


Haldor Røyne.
Haldor Røyne (født 10. september 1908 i Øystre Slidre, død 1979) var en spelemann fra Valdres.
Haldor kom fra den største folkemusikk-slekta i Øystre Slidre, og var sønn av Torstein Røyne og Rangdi Haldorsdotter Rudi. Han begynte å spille da han var rundt ti år gammel, og lærte mye av Ola Okshovd. Røyne holdt i live spellet etter Okshovd resten av livet, og kalte ham gjerne en «spelemann av Guds nåde».
Han gikk to år på Storhove Landbruksskole, og i 1938 tok Røyne eksamen ved Landbrukshøyskolen på Ås. Han arbeidet noen år ved Valdres landbruksskole på Leira. Han var knyttet til landbrukshøyskolen på Ås store deler av livet.
Haldor Røyne var regnet som en viktig kilde til opplysninger om eldre spelemenn i Valdres, og hadde flere radioprogrammer for NRK.
"Haldor Røynes ærespris" deles ut på Jørn Hilme-stemnet annethvert år, til en utøver som har gjort seg bemerket innenfor folkemusikkformidling i Valdres.


Zavala County.
Zavala County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Uvalde County i nord, Frio County i øst, Dimmit County i sør og mot Maverick County i vest.
Zavala Countys totale areal er 3 371 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 600 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crystal City. Fylket har fått sitt navn etter Lorenzo de Zavala som var republikken Texas første visepresident.


May-Irene Aasen.
May-Irene Aasen, født 3. november 1963 i Oslo, er en norsk billedkunstner og musiker.
Hun har fotografisk utdannelse fra Sogn videregående skole 1983–1984 og Fatamorgana Danmarks fotografiske Billedkunstskole 1992, København.
Aasen har hatt separatutstillinger i Oslo, Malmö, Trondheim, Vega, Sande i Vestfold, Sørvågen, Svelvik, Moss, Stavanger, Skåtøy (Kragerø) og Kristiansand.
I Norge har hun deltatt på utstillinger i blant annet Oslo, Høvikodden, Trondheim, Porsgrunn, Drammen, Harstad, Vardø, Bergen og Toten; samt to ganger ved Østlandsutstillingen. I utlandet har hun vært representert på utstillinger i København, Hamburg, Paris, Arles og Barcelona.
Hennes bilder er kjennetegnet av lyssettingen og stemninger, ofte i sort/hvitt. Hun oppdaget tidlig fotografiet som et eget visuelt kommuniserende språk gjennom arbeidene av Christer Strömholm, Robert Frank, Berenice Abbott, August Sander og Arnold Newman.
Kunsten hennes er kjøpt inn av Oslo kommune, VGs kunstforening og NBBLs kunstklubb. Hun har også arbeidet som frilansfotograf, illustratør til plakater, covere og tidsskrifter, samt laget to videoer for Universitetets kulturhistoriske museer. Hun fotograferte blant annet platecoverne for Joachim Nilsens utgivelser (bortsett fra Trygge Oslo) etter Jokke & Valentinerne. Aasen har undervist ved VGs fotoklubb, foredrag 2002; Merkantilt Institutt Oslo, illustrasjonslinjen – foto workshop, 2000–2001 og Kunstuka, Svelvik kommune – trommeworkshop 1999 – 2006.
Hun er medlem av Norske Billedkunstnere, TONO og Gram Art, og har fått stipend fra NBK, Billedkunstnernes vederlagsfond, Vega kommune, TONO og Norsk Kassettavgiftsfond.
Aasen har også gjort seg bemerket som musiker og var med å danne Jokke & Valentinerne i 1982, og var bandets trommeslager frem til aller siste konsert 23. desember 1998 (på rockeklubben Mars i Oslo). Hun spilte senere i Vera Cruise (1989–1991) med Helle Stensbak (vokal) Martin Caspersen (gitar) og Arne Ertnes (bass); og var vokalist i Sunshine Kids med Guttorm Nordø (gitar), Petter Pogo (bass) og Wenke Simensen (trommer).
I 2011 ble Aasen og Jokke & Valentinerne innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Wenche Myhre og Alf Prøysen.
Plateutgivelser.
Med Jokke & Valentinerne
Hun fikk Spellemannprisen 1991 for "Frelst!"
Med Sunshine Kids
Bokutgivelse.
GUTTA – "På veien med Jokke & Valentinerne", Damm 2005- Fotografier av "May-Irene Aasen".- Tekster av "Mode Steinkjer", "Guttorm Nordø" og "Anders Giæver" ISBN 82-04-11133-9


Uvalde County.
Kart over Texas der Uvalde County er markert med rødt
Uvalde County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Real County i nord, Bandera County i nordøst, Medina County i øst, Zavala County i sør, Kinney County i vest og mot Edwards County i nordvest.
Uvalde Countys totale areal er 4 037 km² hvorav 5 km² er vann.I 2000 hadde fylket 25 926 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Uvalde. Fylket har fått sitt navn etter Juan de Ugalde.


Kivlemøyane (sagn).
Kivlemøyane er et kjent sagn fra Kivledalen ovenfor Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad. Ivar Aasen har også en tidlig nedtegning.
"Kivlemøyane" handler om tre unge jenter som var ute og gjette midt i kirketida. Mens de holdt på, begynte de å blåse i lurene sine. Dette kunne høres inn i kirken. Presten gikk ut og forbannet jentene som straks ble til stein. De tre steinene står i Kivledalen den dag i dag.
Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som bygdevise, blant annet sunget av Aslak Brekke. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro.
Fortellingen er forøvrig knyttet til slåttekrinsen "Kivlemøyane". Disse "Kivleslåttene" eller "Systerslåttene" som de også kalles, blir gjerne spilt som en hardingfelesuite på tre stykker: en gangar, en springar og en lyarslått. Flere av "Kivleslåttene" spilles på trollstilt fele. En Kivleslått er overlevert på seljefløyte.


Medina County (Texas).
Kart over Texas der Medina County er markert med rødt
Medina County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Bandera County i nord, Bexar County i øst, Atascosa County i sørøst, Frio County i sør og mot Uvalde County i vest.
Medina Countys totale areal er 3 456 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 304 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hondo. Fylket har fått sitt navn etter elven Medina River.


Fanteladda.
Fanteladda eller "Vesle Kari Rud" er navnet på en slått med et tilhørende sagn, som finnes i varianter fra Valdres til Telemark. Jenta heter fanteladda i Valdres og Telemark, men Kari Rud i Hallingdal. En variant med det navnet finnes også i Valdres.
Fortellingen er om ei jente som var altfor glad i å danse, og som til slutt ble budt opp av en fremmedkar som danset med henne til hun lå død på gulvet. Sagnet forteller at spelemannen sluttet å spille, men fela låt selv om han la den ned i feleskrinet. Sagnet har et åpenbart moralsk budskap – fremmedkaren er ingen andre enn djevelen.
Slåtten er spilt på Langeleik i Valdres, og stevet som er knytta til slåtten har her flere vers. Hardingfele-slåtten er noe annerledes bygd opp. Slåttene fra Hallingdal og Telemark hører til andre variantgrupper enn den i Valdres.
Et beslektet sang fra England handler om et helt gjestebud som danser på tross av helligdagsfreden, og blir straffet av en fremmed spelemann som spiller slik at alle blir tvunget til å danse til de ligger som døde. Denne spelemannen er også djevelen. Etterpå blir alle gjort til stein.


Atascosa County.
Atascosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Bexar County i nord, Wilson County i nordøst, Karnes County i øst, Live Oak County i sørøst, McMullen County i sør, La Salle County i sørvest, Frio County i vest og mot Medina County i nordvest.
Atascosa Countys totale areal er 3 200 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 628 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jourdanton. Fylket har fått sitt navn etter elven Atascosa River.


Wharton County.
Wharton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sørøstlige delene av staten. Det grenser mot Austin County i nord, Fort Bend County i nordøst, Brazoria County i øst, Matagorda County i sørøst Jackson County i sørvest og mot Colorado County i nordvest.
Wharton Countys totale areal er 2 835 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 188 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wharton.


Fredrik Norén.
Fredrik Norén er en svensk jazzmusiker (trommer), kjent fra en rekke utgivelser.
På 60-tallet var han aktiv i Gyllene Cirkeln-miljøet og spilte med besøkende storheter som
Ben Webster og Dexter Gordon.
På 70-tallet var han med i Lars Gullins band.
Hans eget F.N. Band (1978) har fostret en rekke unge jazztalent og
gitt ut en mengde innspillinger, den første "Jazz in Sweden" (1980).
På hans eget plateselskap fortsatte man med
"City Sounds", live fra Fasching jazzklubb i Stockholm (1991),
"One day in May" med vokalist Lina Nyberg (1995),
og "Live at Glenn Miller Café".
Besetningen har variert noe, nå senest
Lars Ekman bass, Peter Fredman altsaksofon, Calle Bagge/Jonas Östholm piano og Nils Janson trompet.
Med Joakim Milder, Bobo Stenson og Palle Danielsson ga han ut "Sister Majs blouse" (1993) som ga Grammis – senere utkom "Epilogue" med musikk av Börje Fredriksson (1998).
I trio med Christian Spering og Joakim Milder utkom "Associations".
I kvartett med Bernt Rosengren, Lars Sjösten og Palle Danielsson ga han ut "Late date" med musikk av Lars Gullin.
Selv ga han ut "Sweden Bahia connection – Coneccão Suecia Bahia" innspilt i Brasil med brasilianske artister (2004).
Han mottok Lars Gullin-prisen (2006) og Lars Färnlöf-prisen (2006).
Han driver også eget plateselskap, Mirrors.
En annen Fredrik Norén er en svensk jazztrompetist, leder av Stockholm Jazz Orchestra.


Colorado County.
Colorado County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Austin County i nordøst, Wharton County i sørvest, Jackson County i sør, Lavaca County i sørvest og mot Fayette County i nordvest.
Colorado Countys totale areal er 2 522 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 390 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Columbus. Fylket har fått sitt navn etter elven Colorado.


Lavaca County.
Kart over Texas der Lavaca County er markert med rødt
Lavaca County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Fayette County i nord, Colorado County i nordøst, Jackson County i sørøst, Victoria County i sør, DeWitt County i sørvest og mot Gonzales County i nordvest.
Lavaca Countys totale areal er 2 513 km² hvorav 1 km² er vann. År 2000 hadde fylket 19 210 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hallettsville. Fylket har fått sitt navn etter elven Lavaca River.


Fri Flyt (magasin).
Fri Flyt er et norskspråklig sportsmagasin, med fokus på fartsfylt friluftsliv, skisport, klatring og vannsport. Magasinet ble etablert av Anders Waage Nilsen og Eivind Eidslott i 1998. Erlend Sande har siden 2004 vært ansvarlig redaktør for magasinet. Selskapet Fri Flyt AS gir også ut magasinet Terrengsykkel, "Ute" og "Klatring".
Terrengsykkel.no.
Fri Flyt eier og driver nettavisen og diskusjonsforumet terrengsykling.no. Avisen ble etablert av tidlig på 2000-tallet og har over 15 000 registrerte brukere.


Fjellfilmfestivalen.
Fjellfilmfestivalen er en årlig filmfestival som nylig er flyttet til Gjendesheim i Jotunheimen. Festivalen fokuserer på friluftsliv og fjellkultur.
Arrangementet ble etablert i 2003 etter et initiativ av avdøde Ole Berge Drægni, daværende eier av Turtagrø Hotell. Fjellfilmfestivalen arrangeres av Stiftelsen Fjellkultur, som er opprettet av Fri flyt og Den Norske Turistforening, vanligvis i midten av september.
I 2008 ble det satt ny deltakerrekord med 700 betalende deltakere. Det var også første gang det var filmvisning på Fannaråken


Gonzales County.
Kart over Texas der Gonzales County er markert med rødt
Gonzales County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Fayette County i nordvest, Lavaca County i øst, Dewitt County i sørøst, Karnes County og Wilson County i sørvest Guadalupe County i vest og mot Caldwell County i nordvest.
Gonzales Countys totale areal er 2 771 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 628 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gonzales.


Guadalupe County (Texas).
Kart over Texas der Guadalupe County er markert med rødt
Guadalupe County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Hays County i nord, Caldwell County i nordøst, Gonzales County i sørøst, Wilson County i sør, Bexar County i sørvest og mot Comal County i nordvest.
Guadalupe Countys totale areal er 1 850 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 80 023 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Seguin. Fylket har fått sitt navn etter elven Guadalupe River.


Lina Nyberg.
Lina Nyberg (født 1970 i Stockholm) er en svensk jazzvokalist, kjent fra en rekke samarbeid og utgivelser.
Hennes debut kom i duo med Esbjörn Svensson piano ("Close", 1990). Derpå tok hun utdannelse ved Kungliga Musikhögskolan (1991–93), samtidig med at hun drev egen L.N. Kvintett (1990–), bestående av Per Johansson saksofon, Esbjörn Svensson piano, Dan Berglund bass og Mikel Ulfberg trommer. De ga ut "When the smile shines through" (1995) som ga Grammis.
Med Jacob Karlzon piano kom "Temper" (1997). Hun ga også ut "OPEN" (1998) og "Smile" (2000) i trio med Palle Danielsson bass og Anders Persson piano. Med Anders Jormin bass utkom "Brasilien" (2001). I trio med Anders Persson piano og Yasuhito Mori bass utkom "A songbook" (2003). Hun leder nytt band med Mathias Landaeus piano, Torbjörn Zetterberg bass og Sebastian Notini trommer. Gruppen ga ut den brasilinspirerte "Time" med hennes egne komposisjoner (2003) og "Saragasso" (2004).
Nyberg mottok Jazzkannan 2002 og var i Norge på Kongsberg Jazzfestival 2004.


Eggen.
Eggen er et gårdsnavn, etternavn og slektsnavn. Uttales gårdsnavnet med tostavings tonelag, ligger gården helst på flatbygdene i Trøndelag, med enstavings på en egg eller en bratt kam i det østlige Norge.


Bexar County.
Bexar County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Kendall County og Comal County i nord, Guadalupe County i nordvest Wilson County i sørøst, Atascosa County i sør, Medina County i vest og Bandera County i nordvest.
Bexar Countys totale areal er 3 255 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 392 931 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Antonio. Fylket har fått sitt navn etter Presidio San Antonio de Béxar.


Bandera County.
Bandera County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Kerr County i nord, Kendall County i nordøst, Bexar County i sørøst, Medina County i sør, Uvalde County i sørvest og mot Real County i vest.
Bandera Countys totale areal er 2 066 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 645 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bandera. Fylket har fått sitt navn av det spanske ordet for flagg.


Real County.
Kart over Texas der Real County er markert med rødt
Real County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Edwards County i nord og vest, Kerr County i nordøst, Bandera County i øst og mot Uvalde County i sør.
Real Countys totale areal er 1 813 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 047 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Leakey.


Eggen fra Vingelen.
Eggen fra Vingelen er en norsk slekt med mange forfattere. Navnet er fra Vingelen i Tolga i nordlige Østerdalen i Hedmark fylke. Slekten kan trolig føres tilbake til «Østen Ås», som bodde i Vingelsåsen i 1528. De første av etterkommerne hans som tok slektsnavn, skrev seg for Skogstad. Den første forfatteren var Ola Vangen, som først på 1700-tallet skrev den bekjente vise "En bondemand på isen går, den sorte kuld at kjøre". Etternavnet Eggen ble først skapt da bureiseren Embret Eggen (1847–1897) flyttet gården sin bort i slåttelia i Vingelen, og stamfarens gamle fornavn ble i restaurert form tatt i bruk av hans sønn Eystein Eggen (1886-1973), som skrev bygdebøker og ble stamfar til flere andre forfattere.


Kerr County.
Kart over Texas der Kerr County er markert med rødt
Kerr County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Kimble County i nord, Gillespie County i nordøst, Kendall County i øst, Bandera County i sør, Real County i sørvest og mot Edwards County i vest.
Kerr Countys totale areal er 2 869 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 653 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kerrville. Fylket har fått sitt navn etter kongressmannen James Kerr.


Frans Naerebout.
Frans Naerebout (født 1748 i Veere, død 23. august 1818 i Goes) var en berømt nederlandsk los og redningsmann.
Naerebout ble født i en fattig fiskerfamilie i Veere i den nederlandske provinsen Zeeland. Han reiste tidlig med sine brødre på fiske ved kysten av Zeeland. Frans Naerebout, fiskerbåten hans og de fire medlemmene av besetningen ble ansatt som los av staten i 1781. Det var naturlig å kombinere fiske og losarbeid, som fisker hadde han lært hvor alle sandbankene langs den zeelandske kysten lå. To år senere, i 1783, ansatte VOCs kammer i Zeeland ham også som los for deres skip.
Redningsdåden 23. juli 1779.
Han ble kjent da han reddet samtlige mennesker fra den strandede VOC-fregatten «Woestduyn» 23. juli 1779. Fregatten, som vendte tilbake fra Batavia med mange kvinner og barn blant passasjerene, hadde tatt ombord en los i den engelske kanalen. Losen, som kom fra Texel, en av de frisiske øyene, hadde angitt at han var godt kjent i Zeeland og planla å lose «Woestduyn» til Vlissingens havn via en renne kalt «Deurloo». Underveis merket kapteinen at losen ble nervøs, men han bekreftet overfor kapteinen at han var godt kjent i området. Været var dårlig, med sterk vind og sent på ettermiddagen samme dag grunnstøtte fregatten på en sandbanke.
Et av VOC's egne redningsskip ble bedt om å dra ut og berge menneskene fra den grunnstøtte fregatten, de nektet på grunn av det dårlige været og stormkastene. Været stoppet ikke Frans Naerebout, hans bror Jacob og seks andre menn fra Vlissingen. Med Frans' fiskerbåt la de fra land klokken to om natten, tidevannet hadde ikke gjort det mulig å fare ut tidligere. Mens de ventet hadde vinden økt til full storm, og fregatten hadde kappet master og rigg.
De to brødrene og mennene fra Vlissingen klarte i løpet av tolv timer å redde 71 av de 88 som var ombord på det nå synkende skipet, da tidevannet tvang dem til å seile tilbake til Vlissingen. 17 ble igjen på vraket mens de øvrige ble bragt til lands. Da Frans Naerebout ville dra ut igjen på ettermiddagen etter de siste 17, måtte han først overtale resten av bemanningen til å bli med. I svært dårlig vær, og igjen med fare for egne liv, ble de siste 17 hentet inn til Vlissingen etter det andre toktet på tolv timer.
To år senere, i 1781, ble Frans Naerebout med fiskerbåten og fire besetningsmedlemmer ansatt som los av staten, og i 1783 ble han også ansatt av VOCs kammer i Zeeland som los.
Redningen av «Zuiderburg» i 1788.
På slutten av 1788 forlot VOC-skipet «Zuiderburg» Rammekens havn med 400 mennesker, handelsvarer og 500 000 gylden ombord via den samme rennen som «Woestduyn» hadde seilt inn ni år tidligere. Underveis i «Deurloo» ble roret skadd, og man ble liggende for anker og vente på reparasjon. Dette var umulig, langs kysten av Zeeland var Nordsjøen dekket av isflak, og havnene var frosset til.
Det siste håpet man hadde var Frans Naerebout, som hadde blitt kjent for å være en tapper, modig, oppfinnsom mann som var glad i mennesker. Etter flere forsøk lyktes han i å passere isflakene slik at han kom seg ut i åpen sjø til «Zuiderburg». Sammen med kapteinen ble det bestemt at man skulle fortøye losskipet bak VOC-skipet, og bruke dette som et provisorisk ror. «Zuiderburg» fant en isfri havn i Plymouth etter en uvanlig seilas.
Karriéren videre.
En av toktene hans som los endte med en reise til Kaapstad og tilbake. Frans Naerebout skulle den gangen lose skipet «Voorland» ut i rom sjø, da dårlig vær forhindret ham i å gå fra borde og reise tilbake til Vlissingen. Kapteinen bestemte seg for å ta ham med som passasjer til Kaapstad i dagens Sør-Afrika, og det tok mer enn et år før Naerebout så Vlissingen igjen.
Han var en velsett mann, som også mottok flere utmerkelser i løpet av karriéren, for eksempel ble han utnevnt til "Broeder" i "Orde van de Nederlandsche Leeuw" (Bror i Den nederlandske løves orden) 31. oktober 1816. Ettersom de politiske problemene med England tiltok, avtok handelen og kontakten med landet og behovet for Naerebouts losing med det. Han bøtte på de dårlige tidene blant annet ved å drive rekefiske. Senere ble han ansatt som fyrlykt-tenner på øst-Beveland, og fra 1812 til sin død i 1818 arbeidet han som slusevokter ved Sas van Goes.
Han ble begravet i den store (eller Maria Magdalena) kirken i Goes, gravferden og gravstenen ble betalt av det "Goesse Departement tot Nut van het Algemeen". På gravstenen står det "Hier rust de beroemde zeeman en edele mensenvriend" – «her hviler den berømte sjømannen og edle menneskevennen».
På sokkelen til statuen i Vlissingens havn er gravert: «Frans Naerebout 1748-1818 / Modig redningsmann av skipbrudne / uredd los / Woestduyn 1779 / Zuiderburg 1788 / Voorland 1795».
Ekstern lenke.
Naerebout, Frans
Naerebout, Frans
Naerebout, Frans


Kimble County.
Kart over Texas der Kimble County er markert med rødt
Kimble County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Menard County i nord, Mason County i nordøst, Gillespie County i øst, Kerr County i sørøst, Edwards County i sørvest og mot Sutton County i vest.
Kimble Countys totale areal er 3 240 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 468 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Junction. Fylket har fått sitt navn etter George C. Kimbell som døde i slaget om Alamo.


Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji.
Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji Norway er sihkenes trossamfunn i Norge. Trossamfunnet har et gurdwara (tempel) på Alna i Oslo, og har rundt 3000 medlemmer.
Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji er medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.


Menard County (Texas).
Menard County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Edwards County i sørvest og mot Concho County i nord, McCulloch County i nordøst, Mason County i øst, Kimble County i sør og mot Schleicher County i vest.
Menard Countys totale areal er 2 337 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 360 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Menard. Fylket har fått sitt navn etter Michel Branamour Menard.


Måkevingedører.
Måkevingedører er en betegnelse som blir brukt for å beskrive bildører som er hengslet i taket. De har fått dette navnet fordi de, når de står åpne, ser ut som vingene til en måke. Konvensjonelle bildører er typisk hengslet i den fremste enden av døren, og gjør at døren svinger utover fra bilens karosseri.
De mest kjente eksemplene på biler med måkevingedører er Mercedes-Benz 300SL fra 1950-tallet, Bricklin SV-1 fra 1970-tallet og DeLorean DMC-12 fra 1980-tallet.
Praktiske forskjeller.
Til tross for den vanlige oppfatningen om at måkevingedører eksisterer mest for utseendets skyld, er det en meget praktisk design. Fordelen er at når dørene er korrekt designet og balansert (for eksempel hos DeLorean) har de et svært lite plassbehov sideveis for å kunne åpnes (omkring 27,5 cm i DeLorean), og tillater en mye enklere inntreden enn konvensjonelle dører. Dette er spesielt viktig for biler som DeLorean, hvor bilens bredde sørger for at konvensjonelle dører ville blitt svært upraktiske ved parkering på en normal parkeringsplass.
Designutfordringer.
Måkevingedører har et noe dårlig rykte på grunn av tidlige modeller av Mercedes og Bricklin. 300SL benyttet seg av et uvanlig chassisdesign, som krevde en høy terskel og som tvang dørene til å være mindre enn optimalt. Bricklin hadde mer normal størrelse på dørene, men systemet som løftet dørene var problematisk ved daglig bruk. I tillegg var det også bekymringer om at døren ikke var tilstrekkelig trygg ved en sidekollisjon, fordi man ønsket å lage dørene så lette som mulig.
DeLorean løste disse problemene ved å benytte seg av en stålbjelke i dørene, som var i full størrelse, og benyttet seg deretter av normale gassdempere for å løfte dørene og dempe bevegelsene.
Andre ulemper ved systemet var ikke like enkle å gjøre noe med. For eksempel gjør måkevingedesignet det umulig å lage en cabriolet-versjon av bilen, fordi dørhengslene må plasseres så nær midten av bilen som mulig for optimal effektivitet. Dette var aldri noe problem for DeLorean, som ikke planla noen cabrioletversjon av bilen (selv om det gikk rykter om en firedørs familiebil med plass til fire passasjerer).
Det sørger også for at det blir vanskeligere å forsegle bilen mot vannlekkasjoner, på grunn av formen og bevegelsene i døren selv. Mange DeLorean-eiere rapporterer om lekkasjoner når de kjører gjennom automatiske bilvaskeanlegg, på grunn av høyt trykk på vannet, selv om tettingen er mer enn tilstrekkelig i normalt regnvær.
Liknende løsninger.
I tillegg til de tradisjonelle måkevingedørene finnes det også andre, og like uvanlige, dørmekanismer – særlig blant eksotiske og dyre biler. Lamborghini benytter seg av en design som er en mellomting mellom konvensjonelle dører og måkevingedører, som generelt referes til som "saksedører" eller "Lamborghini-dører". Her er dørene fortsatt hengslet i front, men svinger oppover fra bilen mens de holder seg parallelt langs kanten.
McLaren F1 og Mercedes-Benz SLR benytter seg av en variant av dette systemet, kalt sommerfugldører. Dørene blir hengslet i front, som saksedørene, men flytter seg også ved at bunnen av døren beveger seg ut fra bilen. Dette øker mulighetene for at døren forflytter seg utover, og dermed vekk fra passasjerene, for å lette inn/utsteg.
Koenigsegg benytter seg av et system som kombinerer de fleste fordelene ved alle løsningene, men også er langt mer avansert.


Åse Wentzel.
Åse Carola Wentzel Larsen (Pikenavn: Åse Carola Helmersen) (født 2. januar 1924 i Trondheim, død 30. august 2009), var en norsk sangerinne, kjent som «Valsedronningen», og mor til jazzmusikeren Magni Wentzel.
Etter oppveksten på Frol og Svartlamoen, flyttet hun med Odd Wentzel-Larsen til Oslo og ble engasjert av Einar Rose i hans Rosekjelleren (1946–53). Nær hundre plater ble så utgitt (1949–62), den første med Reidar Andresen på "Minner fra Hawaii", fra 1950 var hun tilknyttet Odeon.
Wentzel spilte også inn tredve suksessfulle duetter med Thor Raymond.
Hun sang jazz med Spotlights på Hotel Viking (1952–56), i Robert Normanns besetninger, i orkestre ledet av Øyvind Bergh / Leiv Flisnes / Carsten Klouman / Rolf Syversen, turnerte med Leif Juster og Kringkastingsorkesteret og forekom ofte i riksdekkende radio, f.eks. "Ønskebrønnen" og "Husker du?".
Hennes siste single for Odeon var «Midnattstango» (duett med Jan Høiland)/«Hvite roser fra Athen».
Samleplaten "Syng & le – de beste fra 1952–62" (EMI, 2004) ble hennes siste utgivelse. Siden opptrådte hun med Terje Dyrud kvartett, og hadde turne med Håvard Stensrud på trekkspill.
Heder.
Hun mottok Gammleng-prisen 1985 i klassen «veteran» og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2001.


Ola Vangen.
Ola Vangen (1699–1739) var en norsk lyriker. Han var født på Østvangen i Vingelen i Tolga i Hedmark, og kjørte som de fleste andre bønder i distriktet kull for kobberverket på Røros.
Hans vise fra denne beskjeftigelse, "En bondemand på isen gaar, den sorte kuld at kjøre", ble svært kjent. Den ble omdiktet til en slags folkevise, sunget på bygdemål med refrenget "Ei kjørd i fjor, ei kjør i år, ei ska te åres fill kjøre".
Ola Vangen var fetter av Tore Skogstad, som ble stamfar for slekten Skogstad.
Litteratur.
Eystein Eggen: "Vingelen. Sogeminner frå heimbygda", 1943.


Concho County.
Concho County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Runnels County i nord, Coleman County i nordøst, McCulloch County i vest, Menard County i sør og mot Tom Green County i vest.
Concho Countys totale areal er 2 574 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 966 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Paint Rock. Fylket har fått sitt navn etter elven Concho River.


Runnels County.
Kart over Texas der Runnels County er markert med rødt
Runnels County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Taylor County i nord, Coleman County i øst, Concho County i sør, Tom Green County i sørvest, Coke County i vest og mot Nolan County i nordvest.
Runnels Countys totale areal er 2 738 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 495 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ballinger. Fylket har fått sitt navn etter lovgiveren Hiram G. Runnels.


Coke County.
Coke County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Nolan County i nord, Runnels County i øst, Tom Green County i sør, Sterling County i vest og mot Mitchell County i nordvest.
Coke Countys totale areal er 2 403 km² hvorav 76 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 864 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Robert Lee. Fylket har fått sitt navn etter guvernør Richard Coke.


Tom Green County.
Kart over Texas der Tom Green County er markert med rødt
Tom Green County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Coke County i nord, Runnels County i nordøst, Concho County i øst, Schleicher County i sør, Irion County og Reagan County i vest og mot Sterling County i nordvest.
Tom Green Countys totale areal er 3 990 km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket 104 010 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Angelo. Fylket har fått sitt navn etter general Thomas Green.
Byer.
San Angelo


Schleicher County.
Kart over Texas der Schleicher County er markert med rødt
Schleicher County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Tom Green County i nord, Menard County i øst, Sutton County i sør, Crockett County i vest og mot Irion County i nordvest.
Schleicher Countys totale areal er 3 395 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 935 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eldorado. Fylket har fått sitt navn etter politiker Gustav Schleicher.


Sutton County.
Kart over Texas der Sutton County er markert med rødt
Sutton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Schleicher County i nord, Kimble County i øst, Edwards County i sør, Val Verde County i sørvest og mot Crockett County i vest.
Sutton Countys totale areal er 3 767 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 077 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sonora. Fylket har fått sitt navn etter John S. Sutton.


Edwards County (Texas).
Edwards County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Sutton County i nord, Kimble County i nordøst, Kerr County i øst, Real County og Uvalde County i sørøst, Kinney County i sør og Val Verde County i vest.
Edwards Countys totale areal er 5 491 km². I 2000 hadde fylket 2 162 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rocksprings. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Haden Edwards.


Irion County.
Irion County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Tom Green County i nord og øst, Schleicher County i sørøst, Crockett County i sørvest og mot Reagan County i vest.
Irion Countys totale areal er 2 724 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 771 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mertzon. Fylket har fått sitt navn etter Robert Anderson Irion.


Hundens hud.
Hundens hud danner en beskyttende barriere som forhindrer uttørking og beskytter mot mekaniske skader, temperaturendringer, bakterier, kjemikalier og lignende utenfra. I huden finner man svettekjertler, hårsekker med hårdannelse og talgkjertler, men i motsetning til mennesket, svetter ikke hunden gjennom huden. Svettekjertlene er derfor svært små hos hundefamilien.
Hud (lat. "cutis") består av hudvev i form av overhud ("epidermis") og underhud ("dermis"), som inneholder fire cellelag som hviler på en basalmembran (et basalt lag der det foregår celledeling) som skiller overhuden fra underhuden. Epidermis produserer forhornete celler som danner et beskyttende lag. Underhuden hos hunder består de fleste steder av svært løst bindevev, noe man kan erfare ved å dra den i nakkeskinnet, der huden er svært tøyelig. Andre steder er det mindre underhud, som gjør huden mindre tøyelig, eksempelvis på hodet og halen. Hos overvektige hunder blir underhuden erstattet av et fettlag, unntatt på de stedene der det finnes svært lite underhud.


Reagan County.
Reagan County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Glasscock County i nord, Sterling County i nordøst, Tom Green County og Irion County i øst, Crockett County i sør og mot Upton County i vest.
Reagan Countys totale areal er 3 046 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 326 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Big Lake. Fylket har fått sitt navn etter senator John Henninger Reagan.


Vingelen kirke- og skolemuseum.
Vingelen kirke- og skolemuseum er et museum nær kirken i Vingelen i Tolga i nordre Østerdalen i Hedmark fylke. Museet er fra 1980-tallet, og er bygd opp rundt gjenstander fra bygdas gammelkirke (1653–1882) og gamle Vingelen skole (1840–1958). Ei gammel østerdalsstue fra 1697, Eggenstua, er fortsatt i bruk som samlingssted for ymse kulturell virksomhet, opplesning og visekvelder.


Upton County.
Kart over Texas der Upton County er markert med rødt
Upton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av delstaten. Det grenser mot Midland County i nord, Reagan County i øst, Crockett County i sør, Crane County i vest og mot Ector County i nordvest.
Upton Countys totale areal er 3 216 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 404 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rankin. Fylket har fått sitt navn etter brødrene John C. og William F. Upton som begge hadde rang som oberst.


Ane Dahl Torp.
Ane Dahl Torp (født 1. august 1975 i Bærum) er en norsk skuespiller. Hun er datter av professor i nordisk språk Arne Torp og lektor Berit Helene «Bitte» Dahl.
Dahl Torp har sin bakgrunn i Bærum Barneteater og ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole i årene 1996–1999. Etter utdannelsen har hun bla. arbeidet ved Teatret Vårt i Molde til hun i 2002 ble ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo. Hun har innehatt flere filmroller, sist i rollen som «Nina Skåtøy» i Hans Petter Molands film "Gymnaslærer Pedersen". For sin rolle som «Trude Eriksen» i fjernsynsserien "Svarte penger...hvite løgner" ble hun i 2004 tildelt Amanda-prisen i kategorien «Årets kvinnelige skuespiller». Den samme prisen vant hun i 2006 for sin rolle i "Gymnaslærer Pedersen". I 2004 ble hun også tildelt Folkets filmpris.
Ane Dahl Torp har også spilt i mange andre roller, både i TV-serier og på film. Hun hadde en stor rolle i filmen "Uro" fra 2006, en film som høstet god kritikk. Dahl Torp har vært involvert i alle runder av den norske TV-serien "Kodenavn Hunter". I 2009 har hun arbeidet med to helt ulike teatrale uttrykk, som flyvertinnen Greta i farsen "Boeing Boeing" på Dizzie, og som barnemorder i stykket "Drapene i Aalst" for POS Theatre Company.


Crane County.
Crane County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de vestlige delene av delstaten. Det grenser mot Ector County i nord, Upton County i øst, Crockett County i søevest, Pecos County i sør og mot Ward County i vest.
Crane Countys totale areal er 3 035 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 996 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crane. Fylket har fått sitt navn etter William Carey Crane.


Arne Torp.
Arne Torp (født 14. oktober 1942 i Holt i Aust-Agder) er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Torp har skrevet flere lærebøker, både for universitets- og høgskolesektoren og for videregående skole. Arne Torp var i flere år medlem av Norsk Språkråd og har deltatt i en rekke radio- og fjernsynsprogram, bl.a. i Typisk norsk på NRK.
I 2008 deltok Arne Torp i en serie radioreklamer for dagligvarekjeden Joker, der han sier hvor de forskjellige butikkene ligger, etter å ha hørt dialektene til de lokale driverne som leser opp ukens tilbud.
Arne Torp var leder i Landslaget for språklig samling (LSS) fra 1989 til 1993. Fra 1993 til 2003 var han redaktør av bladet Språklig samling. Han har skrevet mange bøker om språk, blant annet "R – ei urokråke i språket", som er en hel bok om lyden R.
Arne Torp er far til skuespillerinnen Ane Dahl Torp.


Curling Legs.
Curling Legs Productions A/S (etablert 1992 i Oslo) er en norsk bedrift som produserer musikkutgivelser (LP, CD, DVD). I 1993 overtok de rettighetene til plateselskapet til Norsk jazzforbund, Odin Records, og fortsetter målsettingen om å publisere norsk jazz.
Det eies av Knut Værnes, Morten Halle og Helge Westbye.
Musikken distribueres gjennom bedriften Musikkoperatørene.
Bedriften er med i FONO.


Ector County.
Ector County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de vestlige delene av delstaten. Det grenser mot Andrews County i nord, Midland County i øst, Upton County i sørøst, Crane County i sør, Ward County i sørvest og mot Winkler County i vest.
Ector Countys totale areal er 2 335 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 121 123 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Odessa. Fylket har fått sitt navn etter general Mathew Ector.


IDF Achzarit.
Achzarit (på hebraisk, "grusom kvinne") er et tungt pansret personellkjøretøy, produsert det israelske forsvaret.
Achzarit er basert på sovjetisk-bygde T-55 stridsvogner. De første ble modifisert av vogner erobret fra arabiske arméer under kriger i regionen. Tårnet på disse ble fjernet, og det ble laget et mannskapsrom og en bakovervendt dør. Den opprinnelige dieselmotoren ble fjernet, og en mer kompakt moderne motor ble installert. Reaktivt panser ble lagt til.
Vognenen er bevæpnet med et antall 7,62 mm mitraljøse, hvorav én er fjernstyrt fra inne i kjøretøyet. Den fjernstyrte våpenstasjonen leveres av Rafael.
Achzarit er i tjeneste med Golan-brigaden, som er stasjonert nær grensen mot Libanon og den nordre delen av Vestbredden.


Eggenstua.
Eggenstua er ei norsk bondestue fra 1697. I dag står den på Vingelen kirke- og skolemuseum i Tolga i nordre Østerdalen i Hedmark fylke.
Opphavlig stod stua på gården Oppigard Røe like ved museet, senere ble den nytta av folk som ikke hadde noe hjem. I 1943 ble stua kjøpt av lyrikeren Eystein Eggen (1886-1973), flyttet og satt opp igjen på skoggrunn. Eggen bodde da i Ålen.De første som bodde på den nye plassen var sønnen Egil med kone og barnebarnet forfatteren Eystein Eggen. Senere flyttet Eggen eldre sjøl inn. Der i stua skrev han blant annet bygdebøkene for Bardu i Troms og Tylldal og Tolga i Hedmark. Etter Eggens bortgang ble den benyttet av to nye generasjoner lyrikere: sønnen Arnljot Eggen og sønnesønnen Jo Eggen, for så å bli innkjøpt av museet, som arrangerer lyrikkaftener og visekvelder i stua.


Leger Uten Grenser.
Leger Uten Grenser ("Médecins Sans Frontières, MSF") er en nøytral og uavhengig, medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Organisasjonen hjelper de som har størst behov for medisinsk hjelp uavhengig av politisk, etnisk og religiøs tilhørighet.
Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre mennesker som ikke har tilgang til helsetjenester. Organisasjonen varsler om overgrep og glemte kriser, for å redde liv og lindre nød. Leger Uten Grenser driver prosjekter i mer enn 60 land, og hjalp i 2009 over 16 millioner mennesker.
Leger Uten Grenser forholder seg nøytrale i konflikter. Befolkningers rett til og behov for humanitær hjelp og organisasjonens rett til å gi slik hjelp er de eneste føringene for organisasjonens arbeid. Millioner av mennesker verden over mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester på grunn av krig, konflikter, naturkatastrofer eller fattigdom. Det er disse menneskene Leger Uten Grensers arbeid retter seg mot.
Leger Uten Grenser er mest kjent for sitt arbeid i katastrofeområder, men driver også langsiktig arbeid blant befolkningsgrupper som lever i kroniske krisesituasjoner.
Private givere sørger for rundt 85% av midlene, mens resten er tilskudd fra statlige institusjoner eller større selskap. Dette sikrer organisasjonen uavhengighet.
Varsling om overgrep og urett.
Det medisinske nødhjelpsarbeidet er én del av Leger Uten Grensers mandat. Den andre er prinsippet om å varsle om overgrep og urettferdighet. Både offentlig og privat snakker organisasjonens feltarbeidere ut om situasjonen til befolkninger i nød som Leger Uten Grenser jobber for. Formålet er å forbedre deres liv og helse og beskytte deres grunnleggende menneskerettigheter.
Varslings-prinsippet har vært en sentral del av Leger Uten Grensers virksomhet siden starten: En gruppe franske leger fra Røde Kors var vitne til grusomhetene i Nigeria under Biafra-krigen. De ønsket å arbeide for en medisinsk nødhjelpsorganisasjon som også ga dem muligheten til å påkalle verdens oppmerksomhet til overgrep lik dem de hadde vært vitne til i Nigeria. Sammen med en gruppe journalister startet de i 1971 Leger Uten Grenser for både å kunne yte medisinsk nødhjelp og få fram lidelsene og overgrep mot mennesker i fare.
Nobels fredspris.
I 1999 ble Leger Uten Grenser tildelt Nobels fredspris for organisasjonens "banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter". Under overrekkelsen trakk Nobel-komitèen fram at Leger Uten Grenser har "bidratt til å skape en opinion mot maktmisbruk og overgrep".
Retten til medisiner.
Gjennom Leger Uten Grensers kampanje for tilgang til livsviktige medisiner jobber organisasjonen for å sikre at befolkninger i nød har mulighet til å få medisiner og vaksiner de trenger for å overleve.
Grunnleggende medisinsk behandling.
De fleste av Leger Uten Grensers prosjekter retter seg inn mot de vanligste sykdommene i et gitt område, for eksempel malaria, luftveissykdommer, diarésykdommer og infeksjoner.
Mobile klinikker.
Mange steder driver Leger Uten Grenser omreisende klinikker for å nå mennesker på avsidesliggende steder som mangler tilgang til helsetjenester.
Vaksinering.
Epidemier oppstår ofte i akutte nødssituasjoner, hvor mennesker lever tett sammen under elendige sanitære forhold.
Leger Uten Grenser prioriterer vaksinering blant annet i flyktningsituasjoner og under epidemier av sykdommer som meslinger, gulfeber, hjernehinnebetennelse, stivkrampe, polio, difteri og hepatitt.
Behandling av underernæring.
Leger Uten Grenser behandler underernærte barn med terapeutisk ferdigmat. Med slik mat kan foreldre selv behandle underernærte barn i hjemmet.
Dermed kan langt flere barn få behandling enn om alle måtte legges inn på ernæringssentre. Leger Uten Grenser legger nå kun inn de underernærte barna som også har andre komplikasjoner.
Katastrofeberedskap.
Alle Leger Uten Grensers prosjekter opprettholder også beredskap til å respondere raskt på epidemier, sykdomsutbrudd, ernæringskriser eller andre kritiske og omfattende situasjoner som måtte oppstå.
I flyktningsituasjoner og etter naturkatastrofer deler organisasjonen ut nødhjelpsartikler som vannbeholdere, telt, pledd og plastpresenning til beskyttelse mot vær og vind.
Hiv/aids.
Leger Uten Grenser har siden år 2000 behandlet aidspasienter med livsforlengende bremsemedisiner i en rekke prosjekter, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Behandlingen går hånd i hånd med smitteforebygging og informasjonsarbeid.
Forsømte sykdommer.
Utviklingen av nye medisiner for mange sykdommer som først og fremst rammer den fattige delen av verden, er svært begrenset. Leger Uten Grenser må ofte behandle disse glemte sykdommene med gamle medisiner som er langt fra optimale, og som kan ha alvorlige bivirkninger.
Leger Uten Grenser jobber for å påvirke legemiddelbransjen, internasjonale organisasjoner, politikere og andre aktører med makt og innflytelse, for å øke tilgangen på medisiner til glemte sykdommer gjennom forskning og utvikling.
Mental helse.
Traumatiske opplevelser er hyppige i flyktningsituasjoner og naturkatastrofer. Leger Uten Grenser har integrert psykiske helsetjenester i mange av sine prosjekter, hvor psykologer utfører individuelle samtaler og gruppeterapi sammen med lokale rådgivere.
Vann- og sanitærprosjekter.
Rent drikkevann og gode sanitærforhold er avgjørende for å forebygge epidemier. Organisasjonens vann- og sanitærspesialister graver brønner, legger rør, setter opp vanntanker, transporterer vann og bygger latriner i alle prosjekter hvor det er behov.
Smittekontroll.
Malaria, sovesyke og kala azar er noen av sykdommene som smitter via insektbitt. Leger Uten Grenser jobber mye med å redusere slik smitterisiko, blant annet gjennom utdeling av myggnett, spraying med insektmiddel, hygieniske tiltak og opplæring.
Utdanning, opplæring og informasjon.
Lokalt helsepersonell er viktige for tilgangen på medisinsk hjelp. Leger Uten Grenser gir opplæring på ulike områder, som grunnleggende helsetjenester, diagnostisering, medisinsk behandling og psykososial bistand.
Leger Uten Grenser driver også rådgivning og sprer informasjon i lokalmiljøet, blant annet om hygiene, forebygging av malaria og muligheter for aidsbehandling
Leger Uten Grensers oppbygning.
Siden starten i 1971 har Leger Uten Grenser blitt verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjon. Organisasjonen har prosjekter i ca. 65 land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Hvert år sender Leger Uten Grenser frivillige på 3400 oppdrag i felt som jobber sammen med over 26 000 nasjonalt ansatte.
Den norske seksjonen av Leger Uten Grenser ble etablert i 1996 og er medeier i det operasjonelle senteret i Belgia. Seksjonen legger rammene for den operasjonelle virksomheten sammen med seks andre seksjoner, deriblant de skandinaviske. Seksjonen har nå 21 ansatte på kontoret og sender feltarbeidere på rundt 70 oppdrag hvert år.
Leger Uten Grenser består av totalt 19 seksjoner som er knyttet til fem operasjonelle sentre. Disse operasjonelle sentrene ligger i Brussel, Paris, Amsterdam, Barcelona og Genève. De operasjonelle sentrene styrer prosjektene i landene organisasjonen jobber i, det vil si at de disponerer og sender de frivillige ut i felt. Alle seksjonene i Leger Uten Grenser driver rekruttering, informasjonsarbeid og innsamling.
Leger Uten Grenser har seksjoner i Belgia, Frankrike, Holland, Spania, Sveits, Norge, Danmark, Sverige, Hongkong, Italia, Tyskland, Storbritannia, USA, Australia, Canada, Japan, Østerrike, Luxembourg og Hellas. I tillegg ligger det internasjonale kontoret i Sveits.
Nordmannen Morten Rostrup var president for den internasjonale organisasjonen fra 2000–2003.
MSF er en paraplyorganisasjon. Seksjonene er medlemsorganisasjoner hvor medlemskap oppnås ved at man har jobbet i felt eller på kontoret (frivillig eller lønnet). Reglene varierer noe fra seksjon til seksjon. Dette gir organisasjonen en relativt liten medlemsmasse i forhold til virksomheten sin og gjør den avhengig av mange bidragsytere/givere.
Den nåværende lederen for Leger Uten Grenser er legen Unni Krishnan Karunakara.
Den norske seksjonen.
Den norske seksjonen av Leger Uten Grenser ble etablert 18. november 1996
Økonomisk uavhengighet.
Om lag 80 prosent av Leger Uten Grensers inntekter er bidrag fra privatpersoner, og det er disse bidragene som sikrer oss vår økonomiske og politiske uavhengighet. De resterende 20 prosentene av organisasjonens budsjett dekkes av institusjoner som EU og FN og ulike lands regjeringer, deriblant den norske.
Leger Uten Grensers historie.
Frivillige, ikke-statlige organisasjoner stiftet med det formål for øye å tilby nødhjelp i kriserammede områder eksisterte lenge før Leger Uten Grenser ble stiftet i 1971.
Dette gjaldt blant annet britiske Oxfam, som allerede under andre verdenskrig arbeidet med å sende matforsyninger til det da tyskokkuperte Hellas.
Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, etablert i 1863, var forut for opprettelsen av Leger Uten Grenser den viktigste aktør i det internasjonale arbeidet med å tilby medisinsk krisehjelp til nødrammede mennesker i krigs- og katastrofeområder.
I kjølvannet av andre verdenskrig ble det fra flere hold rettet kraftig kritikk mot Røde Kors’ tilsynelatende mangelfulle respons på Holocaust. Bernard Kouchner, en av Leger Uten Grensers stiftere, har beskrevet Røde Kors’ nøytralitetsprofil som en klamp om foten i krisesituasjoner.
Biafra.
I løpet av den nigerianske borgerkrigen fra 1967 til 1970 erklærte separatister i det sørøstlige Nigeria unilateralt opprettelsen av den nye republikken Biafra.
Den nigerianske regjering svarte med en knallhard militær blokade og ødeleggelse av biafranske jordbruksområder.
Kun fire land anerkjente den nye staten, og av disse var Frankrike den eneste stormakten. Storbritannia, USA og Sovjetunionen støttet alle den nigerianske regjeringen, og som et resultat var forholdene innenfor blokaden for det meste ukjent for det internasjonale samfunn.
Det franske kapittel av Røde Kors sendte en rekke frivillige franske leger til det beleirede Biafra for å bistå ved de lokale sykehusene; blant disse var også Bernard Kouchner.
Røde Kors krevde at alle deres frivillige først måtte underskrive en avtale som stipulerte flere betingelser for legenes arbeid, med det formål å skulle opprettholde organisasjonens nøytralitet.
Dr. Kouchner og hans støttespillere så på avtalen som en form for munnkurv, men følte seg like fullt presset til å skrive under.
I løpet av sitt opphold i landet ble de franske frivillige, sammen med lokale biafranske helsepersonell og sykehus, utsatt for angrep fra det nigerianske militæret.
Legene ble i tillegg vitner til både overgrep, drap og utsultning av sivilbefolkingen utført av troppene som utgjorde blokaden.
Ved sin hjemkomst til Frankrike gikk Kouchner offentlig ut med kritikk både mot de nigerianske myndigheter og den tilsynelatende apatiske oppførselen til Røde Kors.
Med støtte og hjelp fra andre i den franske legestanden var Kouchner i stand til å rette medias søkelys mot Biafra, og appellerte til det internasjonale samfunn om et inngrep.
Ledet av Kouchner bestemte denne ad hoc forsamlingen av engasjerte leger seg for å opprette en ny nødhjelpsorganisasjon. Den nye organisasjonen skulle overse både politiske og religiøse skillelinjer, og kun ta hensyn til ofrenes behov.
Etableringen i 1971.
"Groupe d'Intervention Médicale et Chirurgicale en Urgence" ("Nødhjelpsgruppen for medisinsk og kirurgisk intervensjon") ble dannet i 1970 av franske leger med bakgrunn fra frivillig arbeid i Biafra. Gruppen satte seg som mål å tilby hurtig hjelp til trengende, men de skulle og understreke fokuset på ofrenes behov fremfor å opprettholde nøytralitet.
Omtrent samtidig hadde Raymond Borel, redaktør i det medisinske tidsskriftet "TONUS", etablert en gruppe kalt "Secours Médical Français" ("Fransk medisinsk nødhjelp"), som respons på at over 500,000 mennesker omkom da en syklon rammet Bhola (i dagens Bangladesh).
Gruppen ble stiftet med det formål å kunne organisere medisinsk hjelp til ofrene for denne og andre naturkatastrofer.
20. desember 1971 slo Borel, Kouchner, og deres kolleger sine to grupper sammen og dannet dermed "Médecins Sans Frontières".
Det første oppdraget til Leger Uten Grenser som en uavhengig organisasjon var å bringe nødhjelp til den nicaraguanske hovedstaden Managua, etter at er jordskjelv 23. desember 1972 ødela det meste av byens infrastruktur og drepte mellom 10 000 og 30 000 mennesker.
Skjønt organisasjonen i dag er kjent for sin hurtige respons ved humanitære kriser, ankom representanter fra MSF først etter at Røde Kors hadde iverksatt sin hjelpeaksjon i Managua.
18. og 19. september 1974 forårsaket Orkanen Fifi store oversvømmelser i Honduras, og førte til at tusenvis av mennesker omkom. Nødhjelpsarbeidet så ut til å bli både omfattende og langsiktige, og det første langvarige nødhjelpsnærvær i regi av Leger Uten Grenser ble opprettet.
I perioden 1975 og 1979, etter at Sør-Vietnam hadde falt til Nord-Vietnam, flyktet millioner av kambodsjanere til Thailand for å unnslippe Røde Khmers regime.
I kjølvannet av dette oppførte MSF sine første flyktningleirer i Thailand.
Etter at Vietnam trakk seg ut fra Kambodsja i 1989, iverksatte MSF en langsiktig hjelpeaksjon for å hjelpe overlevende etter massedrapene i Kambodsja og gjenoppbygge landets helsevesen.
Selv om hjelpearbeidet i Thailand for å hjelpe krigsofre i Sørøst-Asia kan anses som organisasjonens første operasjon i en krigssone, opplevde MSF for første gang aktiv krigføring, inkludert fiendtligsinnet ildgivning, i 1976.
MSF gikk da inn i Libanon, og opprettholdt et nærvær der i ni år. I løpet avden libanesiske borgerkrig assisterte helsepersonell fra MSF ved sykehus i flere byer i landet, og etablerte et ry som nøytrale og villige til å arbeide i farlige situasjoner.
Begge parter i borgerkrigen, både de kristne militser og shia-muslimske soldater mottok medisinsk assistanse på like vilkår.
Ettersom situasjon i Libanon ble forverret i 1984 kunne man ikke lenger sikre hjelpearbeidere, og MSF valgte derfor å trekke ut sine frivillige.
Nytt lederskap.
Claude Malhuret ble i 1977 innvalgt som den nye lederen av Leger Uten Grenser, og like etter ble organisasjonen kastet ut i en langvarig intern debatt om sin fremtidige kurs.
I særdeleshet var Malhuret og hans støttespillere uttalte motstandere mot det tidlige prinsippet om "témoignage" ("vitnesbyrd"), som omhandlet organisasjonens plikt til å gjøre omverdenes oppmerksom på den lidelsen MSF-personell var vitne til fremfor å forholde seg stille.
Malhuret mente at organisasjonen ville være vel tjent med å unnlate å kritisere myndighetene i de landene som de var engasjerte i. Kouchners syn var at ved å dokumentere og spre informasjon om den lidelsen de var vitne til, kunne problemene de sto ovenfor løses langt mer effektivt.
I 1979, som følge av den da fire år lange flyktningstrømmen fra Sør-Vietnam og de omkringliggende landene, appellerte Kouchner og en gruppe andre franske intellektuelle gjennom "Le Monde" om "En båt for Vietnam"; et prosjekt som skulle bringe medisinsk nødhjelp til flyktningene.
Skjønt majoriteten av MSF ikke støttet opp om dette prosjektet klarte Kouchner like fullt å chartre er skip kalt "L’Île de Lumière" ("Lysets Øy"), og seilte sammen med leger, journalister og fotografer til Sørkinahavet og tilbød medisinsk hjelp til tusener av båtflyktninger.
Selv om oppdraget viste seg å være en stor suksess klarte Kouchner like fullt ikke å få støtte til videre prosjekter fra resten av MSF, og i protest forlot han organisasjonen i 1979. Sammen med 15 andre franske leger stiftet han i mars 1980 en ny gruppe kalt "Médecins du Monde" ("Leger av Verden").
Kouchners nye nødhjelpsorganisasjon har utviklet seg til å bli meget like det moderne Leger Uten Grenser, og de to gruppene operer ofte i samme områder og land.
MSF utvikler seg.
I 1982 forbedret Leger Uten Grenser sin finansielle selvstendighet ved å innføre muligheten for donasjoner via brevpost.
1980-tallet var en aktiv periode for MSF, og operasjonelle seksjoner ble opprettet i Belgia (1980), Sveits (1981), Nederland (1984) og Spania (1986).
MSF-Luxembourg, den første rene støtteseksjonen, ble opprettet i 1986, og var ensom i sin rolle frem til begynnelsen av 90-tallet.
Det var i denne perioden av størsteparten av dagens støttesekjoner ble opprettet; i Hellas og USA i 1990, Canada (1991), Japan (1992), Storbritannia og Italia (1993), Australia (1994), og i Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Hongkong og Norge i 1996. (MSF-senteret i De forente arabiske emirater ble opprettet først på 2000-tallet).
Malhuret, og hans etterfølger Rony Brauman, ledet MSF i en ny retning etter at Kouchner hadde forlatt organisasjonen.
I desember 1979, etter den sovjetiske invasjonen av Afghanistan ble det umiddelbart satt i gang prosjekter for å tilby medisinsk nødhjelp til mujahedin-krigere, og i februar 1980 fordømte MSF offentlig Røde Khmer.
Under den etiopisk hungersnøden i 1984-1985 satte MSF opp matforsyningsprogrammer i landet, men ble utvist av myndighetene i 1985 etter at de offentlig kritiserte misbruk av nødhjelp og tvangsflytting av sultrammede.
Organisasjonen var også aktiv i å sette opp vannrenseanlegg i San Salvador, El Salvadors hovedstad, etter at byen ble rammet av et kraftig jordskjelv 10. oktober 1986.,
Sudan.
I 1979 satte MSF opp feltprosjekter som skulle hjelpe den sultende sivilbefolkingen i borgerkrigsrammede Sør-Sudan.
Frivillige som arbeidet for MSF har i ettertid fortalt personlige beretninger om de grusomheter de ble vitne til, slik som tortur, massehenrettelser, kannibalisme, hungersnød og sykdom i stor skala.
Arbeidet i Sudan var farefullt og krevende for MSF-personellet, og i 1989 ble to frivillige drept da flyet deres ble skutt ned.,
MSF har opprettholdt sitt nærvær og tilbudt nødhjelp i Sudan i over 25 år, trass i jevnlige problemer med myndighetene, arrestasjoner av flere av MSFs frivillige,
nær konstant krigføring og massakrer av sivile. Problemene som rammer lokalbefolkingen, som bl.a. hungersnød, tørke, dårlige sanitetsforhold, og utbrudd av sykdommer som tuberkulose, Ebola, hepatitt E, polio, kolera, og malaria. Alle disse sykdommene har et epidemisk potensial, og representerer også farer for MSF-personellet som jobber i landet.
Leger Uten Grenser appellerer jevnlig til media og det internasjonale samfunnet om hjelp og støtte, men situasjonen i Sudan har vært konsekvent underrapportert i vestlige medier.
90-tallet.
I løpet av det tidlige 1990-tallet opprettet MSF, som tidligere nevnt, en rekke nye nasjonale seksjoner, og etablerte seg samtidig i noen av de mest farefulle territoriene organisasjonen hadde vært i frem til da.
I 1990 gikk MSF inn i Liberia for å gi støtte til sivilbefolkningen og flyktninger fra den liberiske borgerkrig.
Konstante kamphandlinger gjennom hele 90-tallet, og den 2. liberiske borgerkrig har ført til et permanent nærvær av frivillige fra MSF som tilbyr matrasjoner, helsetjenester og massevaksinasjoner. I tillegg har MSF rettet søkelyset mot angrep mot sykehus og matforsyningsstasjoner, i særdeleshet i hovedstaden Monrovia.
I 1991 ble det satt i verk feltarbeid for å tilby nødhjelp til kurdiske flyktninger som hadde overlevd den irakiske Al-Anfal massakren, der så mange som 180,000 kurdere kan ha blitt drept.
Samme år startet den somaliske borgerkrigen, og MSF startet i 1992 med feltprosjekter for å bekjempe den storstilte sult- og sykdomskatastrofen som somaliske sivile sto ovenfor.
Mislykkede forsøk på militær intervensjon i regi av FN førte til en eskalering av voldshandlingene, og MSF fordømte i 1993 FN-operasjonene, men fortsatte gjennom sine frivillige arbeidere å tilby helsetjenester og matforsyninger.
Etter at de Forente Nasjoner forlott Somalia, har voldsspiralen i landet fortsatt utemmet, og MSF er en av få organisasjoner som fremdeles yter hjelp til sivilbefolkningen via gratisklinikker og sykehus..
MSF begynte i 1993 sitt arbeid i Srebrenica (i Bosnia og Hercegovina) som del av en FN-konvoi, ett år etter at Bosnia-krigen hadde startet.
Byen var blitt omringet av den bosnisk-serbiske hær under ledelse av general Ratko Mladić, og var blitt en enklave for omkring 60,000 bosnjaker kun forsvart av en kontingent av FNs fredsbevarende styrker, UNPROFOR.
MSF var den eneste organisasjonen som sørget før medisinsk hjelp til den beleirede sivilbefolkningen, og av frykt for å bli utvist fra landet avholdt de seg fra å fordømme handlingene til den bosnisk-serbiske hæren; skjønt de fordømte at andre nødhjelpsorganisasjoner ble hindret adgang til byen.
MSF ble tvunget til å forlate området i 1995, etter at de bosniske serberne inntok byen, deporterte mesteparten av innbyggerne, og drepte om lag 8,000 mennesker.
I 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia uten at det forelå et vedtak om inngripen fra de
MSFs greske avdeling ble ekskludert fordi den sendte leger til Serbia under krigen i Kosovo.
TV-aksjonen 2006.
Leger Uten Grenser er blitt tildelt "TV-aksjonen 2006". Aksjonen slo den tidligere rekorden for TV-aksjoner, som var på 177 millioner i 1997. På selve innsamlingsdagen 22. oktober 2006 kom det inn over 190 millioner, et beløp som ventes å vokse i tiden etter aksjonen ettersom kontoen er åpen i flere måneder.
Organisasjonen ble i forkant av aksjonen positivt omtalt for lave omkostninger, noe som fører til at en høy andel av de innsamlede midlene når frem til prosjekter.
Virksomhet.
Land markert med mørkegrønn viser hvor Leger uten grenser har projekter
Feltarbeid.
Leger Uten Grenser har prosjekter i mer enn 60 land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Hvert år sender Leger Uten Grenser frivillige ut på 4 744 oppdrag i felt, som jobber sammen med over 20 000 nasjonalt ansatte i prosjektlandene. Organisasjonen er mest kjent for sitt arbeid i katastrofeområder, men driver også langsiktig arbeid blant befolkningsgrupper som lever i kroniske krisesituasjoner.
Organisasjonen er i store deler av verden kjent under sitt franske navn, eller ganske enkelt som MSF, men blant annet i Skandinavia og USA brukes vanligvis direkte oversettelser.
Informasjon.
Leger Uten Grenser slår alarm om urettferdighet og overgrep. Dette brukes som siste utvei om det betyr at organisasjonen vil bli oppfattet partisk og ikke lengre kan jobbe i landet.
Leger Uten Grenser jobber for å informere om "De glemte krisene" som er en fellesnevner for svært mange av stedene organisasjonen jobber. Målet er at økt fokus på en krise vil bidra til mer midler og aller helst en varig løsning.
De fokuserer også på «De glemte sykdommene» som er en fellesnevner for mye av det Leger Uten Grenser arbeider med ute i felt. Sykdommene som ressurssvake mennesker blir rammet av er ofte svært uvanlige i vesten, noe som gjør at det ikke utvikles nye medisiner. Mange medisiner er også svært dyre.
Hvert år utgir Leger Uten Grenser en omfattende internasjonal rapport om sitt arbeid, og om "verdens tilstand" for arbeidsområdet.
Leger Uten Grenser utgir også en årlig liste over de ti mest underrapporterte humanitære krisene. Leger Uten Grenser vil med denne lista øke oppmerksomheten om disse krisene.
Innsamling av midler.
Om lag 80 % av Leger Uten Grensers inntekter er bidrag fra privatpersoner, noe som sikrer organisasjonen økonomisk og politisk uavhengighet. De resterende 20 prosentene av organisasjonens budsjett dekkes av institusjoner som EU og FN samt ulike lands regjeringer, deriblant den norske.
Leger Uten Grenser skiller seg fra mange andre internasjonale organisasjoner ved at lønninger til organisasjonens ansatte på alle nivåer holdes på et minimumsnivå (med unntak av de nasjonalt ansatte i prosjektlandene).
Organisasjonen er også kjent for sin kritiske holdning til mange av de store bistandsorganisasjonene, blant annet FN.
Faremomenter for frivillige.
Ved siden av å være utsatt for skader og til og med dødsfall forbundet med streifskudd, miner og sykdom, blir MSF-frivillige av og til angrepet eller kidnappet av politiske eller kriminelle årsaker. I enkelte land med krig og uro, blir humanitære organisasjon er av og til sett på som partiske, særlig hvis de har et sterkt fokus på eller utelukkende hjelper bare ofre fra den en av partene i konflikter. I forbindelse med Krigen mot terrorisme har forholdene for humanitære hjelpere forverret seg. I land okkupert av USA har enkelte grupper begynt å se på ikke-statlige frivillige organisasjoner slik som MSF, som del av okkupasjonen. Siden USA har begynt å å bruke de frivillige organisasjonenes spåkbruk og uniformering (de bruker hvite landcruisere, de kaller operasjonene sin for "humanitarian actions") i Irak-krigen og i Afghanistan, har frivillige organisasjoner blitt tvunget til å begrense sine operasjoner eller trekke seg helt ut. Usikkerhet i Afghanistan og Irak økte drastisk i etterkant av USAs operasjoner der, og MSF har derfor erklært det for farlig å bistå med nødhjelp i de to landene
Arrestasjoner og kidnappinger forekommer også i politisk ustabile områder, og enkelte tilfeller har MSF-baser blitt bortvist fra områder og land. Arjan Erkel, operasjonsleder i Dagestan i nord-Kaukasus, ble kidnappet og holdt fanget på ukjent sted av ukjente kidnappere fra den 12. august 2002 til den 11. april 2004. Paul Foreman, leder av MSF-Holland, ble arrestert i Darfur, Sudan i Mai 2005 for å nekte å overlevere dokumenter med innsamlet materiale om voldtekter, begått av den regjeringsstøttede Janjaweed militsen i Darfur. Foreman viste til de voldtatte kvinnenes rett til anonymitet, og MSF påsto at den sudanske regjering hadde arrestert ham fordi de mislikte den negative oppmerksomheten som ville følge med rapporten


Heidi Skjerve.
Heidi Skjerve (født 24. juli 1979 i Rennebu) er en norsk jazzmusiker (vokalist) og komponist,
utdannet i jazz og musikkteknologi ved Jazzlinja (NTNU) (1998–2002) med studieopphold ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm.
Hun har medvirket i Trondheim Voices i flere år, såvel som vært solist i
Trondheim Jazzorkester, deltatt i det svenske improvisasjons-ensemblet «Northern Alliance» (2001), medvirket på The Sources "of Christmas" (2002) og folkemusikerne «Flukt» ("Spill", 2002) og bidratt i
Barramundi/Lina Langendorf Kvartett, samt Ståle Storløkkens «S. Møller» ("Blokk 80", 2002)
Hun har ledet egen kvartett Kjetil Eide piano, Ole Morten Vågan bass og Truls Rønning trommer (Vossajazz 2002).
Med egen kvintett har hun gitt ut to plater, den består
av Espen Reinertsen saksofon, Erlend Slettevoll piano, Roger Arntzen bass og Truls Rønning trommer.
Hun mottok Geir Digernes minnepris (2008).


Bjørn Kjos.
Bjørn Kjos (født 18. juli 1946 på Sokna i Ringerike) er en norsk jurist, flyger og næringslivsleder. Han var med da flyselskapet Norwegian ble etablert i 1993, og har vært administrerende direktør siden 2002. Her har han bygget opp "Norwegian Air Shuttle" til å bli hovedkonkurrenten til SAS i Norden, en posisjon Norwegian inntok etter få års konkurranse.
Kjos har i ti år vært advokat med skipsfart som spesialfelt, og har variert bakgrunn som både forretningsadvokat og næringslivsleder. Han debuterte som forfatter i 2006 med spionthrilleren "Murmanskaffæren".
Bladet Kapital vurderte formuen hans i 2006 til 545 millioner kroner, opp fra 260 millioner kroner i 2005. Nettavisen e24 vurderte aksjeformuen til Bjørn Kjos i oktober 2007 til over én milliard (1 068 millioner kroner), noe som gjør ham til en ny norsk milliardær.


Malakoff Rockfestival.
Malakoff Rockfestival er en årlig musikkfestival som foregår på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Festivalen ble i 2004 og 2005 kåret til årets festival av Norsk Rockforbund. Rockefestivalen blir i 2012 arrangert 20. og 21. juli og festivalsjef er Arnt Ivar Naustdal.
Artister.
Artister som har besøkt festivalen er blant annet: Turboneger, Span, Bigbang, Animal Alpha, Robert Post, Marit Larsen, Datarock, The School, Skambankt, Briskeby, Kaizers Orchestra, The Wombats og Kvelertak


Åke Edwardson.
Åke Edwardson (født i 1953 i Eksjö, Småland i Sverige) er en svensk forfatter.
Edwardson er utdannet som og har arbeidet som journalist innen- og utenlands. Han har vært presseoffiser for FN i Midtøsten, har skrevet lærebøker i journalistikk og undervist i faget på universitetsnivå i Sverige og India.
I 1995 debuterte Edwardson som romanforfatter med kriminalromanen "Till allt som varit dött", og mottok Svenska Deckarakademins debutant-diplom. I 1997 introduserte han sin senere faste hovedperson, kriminalkommissarie Erik Winter, i romanen "Dans med en ängel". Denne romanen fikk Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman.
Bøkene om Erik Winter er filmatisert som TV-serie med Johan Gry som hovedrolleinnehaver. De er oversatt til mer enn 20 språk.


Sterling County.
Kart over Texas der Sterling County er markert med rødt
Sterling County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Mitchell County i nord, Coke County i øst, Tom Green County i sør Reagan County i sørvest, Glasscock County i vest og mot Howard County i nordvest.
Sterling Countys totale areal er 2 392 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 393 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sterling City. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren W. S. Sterling.


Birgit Strøm.
Birgit Målfrid Strøm Lyng (født 9. august 1931 i Oslo, død 11. januar 2007) var en norsk skuespiller og dukkefører som særlig forbindes med Titten Tei og Bamsen Teodor. Hun var særlig kjent for flere populære dokketeaterfigurer i NRK og stemmeroller i radio og på plateinnspillinger. I plateinnspillingen av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen i 1966 var hun stemmene til Klatremus, Bakergutten og Stabbursmusa. Birgit Strøm har blant annet skapt dokkefigurene Kalle Kra, Triola da Gamba, Titten Tei, Bamsen Teodor og Smula.
Etter å ha studert dokketeater i Praha i Tsjekkoslovakia fra 1952 til 1953, ble Birgit Strøm ansatt ved Folketeatrets dokketeater. Der spilte, dramatiserte, instruerte, oversatte og skrev hun en rekke forestillinger fram til 1959. Hun begynte siden ved Oslo Nye Teaters dokketeater, der hun var kunstnerisk leder fra 1965. Fra 1970 ble hun fast engasjert i barne- og ungdomsavdelinga i NRK, Fjernsynet, hvor hun blant annet samarbeidet med Rolf Kirkvaag. Hun har ellers deltatt aktivt i dokketeaterorganisasjoner i Norge og utlandet og mottatt en rekke priser for arbeidet sitt. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk barnekultur. I 1997 opprettet hun selv en figurteaterpris, Tyrihansprisen, sammen med UNIMA Norge.
Det var Birgit Strøm som skrev den norske teksten til «The Perfect Nanny» fra filmen Mary Poppins. Den norske versjonen bærer tittelen «Den perfekte barnepike» og det var Strøm selv som spilte den inn på singlen Nor-Disc NOR 119 i 1965. Sangen er komponert av Robert M. Sherman og Richard B. Sherman.
Birgit Strøm var datter av dokketeaterpionéren og skuespilleren Julian Strøm (1901–1992), som hun samarbeidet med både ved Folketeateret og Oslo Nye Teater.


Hamningberg.
Vær og vind har satt sitt preg på bebyggelsen
Hamningberg (tidligere "Havningberg") (nordsamisk: "Hámmanbirgi") er et fraflyttet fiskevær i Båtsfjord kommune, ytterst på Varangerhalvøya i Finnmark. Stedet ligger vakkert til, og er spesielt i finnmarkssammenheng med sin intakte bebyggelse fra 1800-tallet. Her var det tidligere stor aktivitet, men i dag har stedet ingen helårsbosetting. Hamningberg hadde i sine glansdager mange fiskebruk med drift hele året og noen med drift kun i sommermånedene. Hamningberg har alltid hatt et variert næringsliv og aldri hatt noen enerådende væreier.
Hamningberg blir i dag benyttet flittig av hus- og hytteeiere året rundt. Selv om veien stenges om vinteren, er det mulig å komme fram med snøscooter og båt. Om sommeren er det et yrende folkeliv på stedet, med mange tilreisende.
Fraflytting.
Etter 2. verdenskrig kjempet lokalbefolkningen for å få bygd opp et nytt fiskebruk, og det sto omsider ferdig i 1953. Dette skapte optimisme, men innbyggerne trengte også en ny og bedre havn, med nye moloer. Denne ble aldri anlagt, og det var hovedårsaken til at det ble bestemt at Hamningberg skulle fraflyttes i 1965.
Bygninger.
Store deler av Finnmark ble brent og helt ødelagt under krigen. Det er derfor spesielt at Hamningberg har fått beholde en stor del av bygningsmassen fra før 2. verdenskrig, der noen av bygningene er fra 1800-tallet. De fleste av de i alt 65 bygningene er i dag verneverdige. De består blant annet av det sentralt beliggende Hanssenhuset, rorbuer, pakkhus og russiske, prefabrikkerte, laftede hus. De siste er fra pomortiden (ca. 1720–1917), da mange russere kom for å fiske fra sine stasjoner i området. De satte opp sine egne hus, og deres lafteteknikk var litt annerledes enn den norske. I denne perioden var det stor aktivitet, og i 1900 var Hamningberg et av de største fiskeværene i Øst-Finnmark, med ca. 250 innbyggere. Hamningberg var et av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.


Ole Rikard Høisæther.
Ole Rikard Høisæther (født 9. august 1956) er en norsk forlagssjef, generalkonsul og forfatter og designskribent.
Ole Rikard Høisæther har magistergradsutdannelse i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Han har vært forlagssjef i Dreyer, Grøndahl, Faktum og Orfeus forlag, N.W.Damm & Søn.
Høisæther er generalkonsul for El Salvador i Norge. Han leder konsulatet fra kontor i Oslo. Han har ellers flere verv i organisasjonslivet, blant annet som styreleder for Stiftelsen Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg siden 1992.
Ole Rikard Høisæther bor på Tjøme i Vestfold.


Glasscock County.
Kart over Texas der Glasscock County er markert med rødt
Glasscock County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Howard County i nord, Sterling County i øst, Reagan County i sør, Midland County i vest og mot Martin County i nordvest.
Glasscock Countys totale areal er 2 392 km². I 2000 hadde fylket 1 406 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Garden City. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren George Washington Glasscock.


Midland County (Texas).
Kart over Texas der Midland County er markert med rødt
Midland County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Martin County i nord, Glasscock County i øst, Upton County i sør, Ector County i vest og mot Andrews County i nordvest.
Midland Countys totale areal er 2 336 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 116 009 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Midland. Fylket har fått sitt navn ettersom det ligger mitt mellom Fort Worth og El Paso på jernbanen Texas and Pacific Railway.


Sverre Nordbø.
Sverre Nordbø (født 1965) er en TV-produsent.
Han har tidligere bakgrunn fra teater.


Jens Nilssøn.
a>s samling, er gjengitt en rekke steder med påstand om at det forestiller Jens Nilssønn. Førsteantikvar Bernt C. Langes undersøkelser tyder på at dette er feil, og at det i stedet må antas å forestille Jens Nilssønns etterfølger i bispestolen; Anders Bendssøn Dall. Se eget avsnitt nedenfor.
Jens Nilssøn (latin "Joannis Nicolai", også kjent som Jens Nilsen eller Jens Nilsson'", født 1538 i Oslo, død 1600) var en norsk biskop ("superintendent") i Oslo, dikter og forfatter. Han var en av Oslohumanistene, en krets av menn som levde og virket på Østlandet i siste halvdel av 1500-tallet og gjennom sine lærde studier representerer humanismens gjennombrudd også i Norge.
Jens Nilssøn vokste opp i Oslo, studerte i København, og ble tidlig utnevnt til biskop Frants Bergs medhjelper i Oslo og Hamar stift, før han i 1580 etterfulgte ham på bispestolen. Som biskop avsluttet han reformasjonsverket i sitt stift og gjennomførte en administrativ nyordning av kirkestyrelsen.
Han utga i sin levetid flere latinske og danske bøker og sto i brevveksling med en rekke av samtidens fremste personligheter i Danmark-Norge, blant andre Tycho Brahe. Dessuten har han etterlatt seg en rekke skrifter på latin og dansk som gjør at han er den personligheten blant alle nordmenn før 1600 som man kjenner best. Særlig er han berømt for sine "Visitasbøker" som han lot «drengen» Oluf Børgessøn nedskrive under sine mange visitasreiser over hele Østlandet, og som danner et enestående tidsbilde fra 1500-tallets Norge. Han skrev også latinsk poesi, dyrket naturvitenskapene, særlig astronomien, og var levende interessert i Norges forhistorie. Han har bevart flere middelalderhåndskrifter for ettertiden, for eksempel "Jǫfraskinna".
Skolegang og studier.
Man kjenner ikke alle detaljene i Jens Nilssøns liv, men livshistorien hans er likevel bedre kjent enn de fleste 1500-tallsmenneskers i Norge. Han var født i Oslo i 1538 (fødselsdagen er ukjent) som sønn av en dansk mann, Nils Jørgenssøn, og en norsk kvinne, Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Faren døde allerede i 1549. Moren tok ham da med til Danmark, hvor han gikk på skole i København og Roskilde. I 1551 var han tilbake i Oslo og fortsatte studiene her, før han i 1554 igjen ble sendt til København for å avslutte skolegangen. Han ble student i 1556 og studerte antakelig ved universitetet i København et par år.
I 1558 var Jens Nilssøn tilbake i fødebyen der han ble ansatt som hører ved skolen under rektor Rasmus Hjort ("Erasmus Cervinus"). Mellom disse to utviklet det seg et mangeårig vennskap. Jens Nilssøn vendte imidlertid allerede året etter tilbake til København for å fortsette studiene ved universitetet. I denne perioden sluttet han vennskap med Tycho Brahe, som også var student der i byen. Han tok graden "baccalaureus" i 1562 og ble året etter utnevnt til Rasmus Hjorts etterfølger som rektor i Oslo.
Rektor i Oslo.
Man vet ikke så mye om Jens Nilssøns år som rektor ved skolen, men det er kjent at han underviste en rekke dyktige prester og skolefolk som siden tilhørte kretsen av «Oslohumanister», blant andre forfatteren Hallvard Gunnarssøn.
Det var under Jens Nilssøns rektorat at svenskene i 1567, under syvårskrigen, angrep Oslo. Innbyggerne brente byen for at den ikke skulle falle i fiendens hender og flyktet. Jens Nilssøn gjenfinnes på denne tiden i Sannidal utenfor dagens Kragerø, og man vet at han benyttet denne ufrivillige fritiden til å ta en kopi av et gammelt middelalderhåndskrift, "Jǫfraskinna". Da svenskene hadde forlatt Oslo, vendte borgerne etter hvert tilbake, men det er tvilsomt om skolen kom igang igjen i de første årene etter byens ødeleggelse, siden skolebygningen sannsynligvis også var brent ned. Jens Nilssøn siktet imidlertid høyere enn rektoratet, og dro i 1571 inn igjen til København for å ta magistergraden, som var nødvendig for å få et høyt kirkelig embete. Han skaffet seg også prestevielse.
Biskopens medhjelper.
Etter å ha fått graden, fratrådte Jens Nilssøn som rektor. Trolig begynte han da som biskop Frants Bergs (død 1591) medhjelper. Han hadde i 1564 giftet seg med biskopens datter Magdalena (1546–1583) og hadde dermed som biskopens svigersønn en meget nyttig forbindelse. I alle fall fikk han kongens stadfestelse som biskopens medhjelper i 1574. Etter reformasjonen var de gamle bispedømmene Oslo og Hamar slått sammen til ett stift, slik at den gamle Frants Berg ikke kunne rekke over alt alene. Spesielt kunne han ikke oppfylle plikten til å visitere prestene i det vidstrakte stiftet. Som medhjelper påtok Jens Nilssøn seg nå å gjennomføre visitasreisene, og besøkte i løpet av de neste årene nesten hele stiftet.
Som biskopens medhjelper arbeidet Jens Nilssøn i nært samarbeid med stattholderen i Norge, Povel Huitfeldt. Sammen med ham ble han av og til innblandet i statlige affærer, som da han i 1576 deltok i avgjørelsen av tiendestriden i Stavanger stift, og i den anledning foretok en reise til Skien, hvor han antakelig møtte Peder Claussøn Friis, den lærde presten fra Agder, som hadde mange interesser til felles med Jens Nilssøn.
Biskop.
Da den gamle biskopen trakk seg tilbake i 1580, var det selvsagt at Jens Nilssøn ville etterfølge ham på bispestolen. For å innvies i det nye embetet, foretok han samme sommer en ny reise til Danmark, hvor han traff kong Fredrik II på Koldinghus og ble «retteligen udvalgt og kaldet til at være superintendent» i Oslo og Hamar stift. På samme reise besøkte han også biskopene i Ribe og Roskilde, og ble 2. juli innviet til biskop i Vor Frue kirke i København.
Jens Nilssøns liv som biskop i Oslo er ikke rikt på begivenheter, men året 1589 dannet et uventet unntak ettersom det dette året ble holdt kongelig bryllup i byen. Prinsesse Anna av Danmark, Christian IVs søster, var forlovet med kong Jakob VI av Skottland, men ble på grunn av stormer hindret på veien over til Skottland. Hun søkte derfor inn til Oslo, hvor også kong Jakob innfant seg for å holde bryllup så snart som mulig. Som byens biskop var Jens Nilssøn en sentral person ved det kongelige besøket. Han holdt en latinsk tale under bryllupet, ble mottatt i personlig audiens hos kong Jakob, og er en av de mest fremtredende personlighetene i en gammel beretning om bryllupet, trolig skrevet av dronning Annas hoffpredikant. Han var naturligvis også til stede ved kong Christian IVs hylling på Akershus i 1591.
Som biskop bodde han på Vålen utenfor Oslo, som da var en gård under bispestolen, det nåværende Vålerenga. Han fortsatte å dra på visitasreiser, og man vet at han foretok en reise så sent som i 1598. Han døde i 1600, men man vet ikke hvilken dag det skjedde, og heller ikke hva han døde av.
Familie.
I sitt ekteskap med Magdalena Berg hadde Jens Nilssøn ni barn, men ikke mange av dem vokste opp. Da datteren Cathrine døde omkring tre år gammel i 1581, skrev han det latinske sørgediktet "Elegidion" (se under). I 1583 døde så Magdalena i barselseng. Tre år senere giftet Jens Nilssøn seg igjen med den 32 år yngre Anna Glad, datter av borgermesteren i Oslo Oluf Glad. Hun er omtalt i et av biskopens dikt: "Nympha pudica pijs prognata parentibus ANNA" («Anna, den ærbare nymfen, født av fromme foreldre»), og fra brullypet deres er det bevart et latinsk "epithalamium" skrevet av rektoren ved skolen i Vang på Hedmarken, Jakob Hvid. I dette ekteskapet fikk han fem barn, men minst tre av disse døde i ung alder.
Blant Jens Nilssøns overlevende barn ble datteren Anna (født 1566) i 1585 gift med en av hans etterfølgere som rektor i Oslo, Jakob Volf. Sønnen Kristoffer (født 1572) studerte først i København, og siden i Rostock og i Skottland og under Tycho Brahe på Uranienborg. Han ble sogneprest i Stange i 1595. Datteren Hilleborg (født 1579) giftet seg med borgermester Erik Olufssøn i Oslo, og en sønn, Evert ("Everhardus", født 1581), vet man at gikk på skolen i Vang på Hedmarken.
Det har vært fremsatt en teori om at Laurits Nilssøn (Klosterlasse), som konverterte til katolisismen og ble jesuitt, skulle være en bror av Jens Nilssøn, men denne teorien blir avvist av Yngvar Nielsen som grunnløs.
Jens Nilssøns geistlige virksomhet.
Reformasjonen ble innført ganske brått i Norge, og det gikk mange år før kirkelivet var fullstendig reformert. Den gamle biskopsverdigheten ble avskaffet, i stedet ble det innsatt superintendenter med mindre makt enn de gamle biskopene. Betegnelsen «biskop» ble likevel fortsatt brukt. I Norge ble gamle Hamar bispedømme slått sammen med Oslo bispedømme til et nytt «Oslo og Hamar stift». Jens Nilssøns store virkeområde strakte seg altså fra Lesja til Gøta elv og fra Serna til Vinje. Valdres var derimot på denne tiden ikke en del av stiftet.
Etter reformasjonen var kirken i Norge lenge temmelig uensartet ettersom de ulike landsdelene og bygdene i forskjellig grad innførte de nye skikkene. Jens Nilssøn ivret for at Palladius' alterbok skulle innføres overalt i stiftet og formante allmuen til å forkaste gamle skikker som han anså som overtro, slik som feiringen av kjørmesse. På de mange visitasreisene sine hadde han god anledning til å følge med på hvordan det sto til ute i bygdene.
En av de nye superintendentenes viktigste oppgaver var nemlig å reise på visitasreiser i stiftene. Jens Nilssøn var på reise nesten hvert eneste år i tiden som biskopens medhjelper og biskop, og gjennomreiste det store stiftet fra nord til sør og fra øst til vest. I de foregående årene hadde antakelig visitasreisene vært forsømte; for eksempel vet man at Jens Nilssøn var den første som visiterte Tynset på hundre år. Han har etterlatt seg inngående beskrivelser av flere av disse reisene i de såkalte «visitasbøkene» (se under). Reisene foregikk til hest eller til båts, både om sommeren og om vinteren, med overnattinger på prestegårdene. Prestene var forpliktet til å komme ham i møte og følge ham på reisen gjennom deres sogn.
I kirkeordonansen av 1539 var det pålagt stiftene å utarbeide oversikter over alt kirkens jordegods i hvert enkelt stift, men denne oppgaven var enda ikke blitt utført i Oslo og Hamar. Jens Nilssøn og Povel Huitfeldt utførte arbeidet i fellesskap i årene 1574–1577, og utarbeidet "Povel Huitfeldts stiftsbok".
Etter ødeleggelsen av Oslo i 1567 ble det Jens Nilssøns oppgave å gjenreise domkirken (Hallvardskirken), bispegården, skolen og kannikgården. Med dette arbeidet gikk det sakte. Først i 1589 var arbeidet på bispegården ferdig. Det var antakelig også Jens Nilssøn som tok initiativet til gjenoppføringen av Oslo hospital.
Oslohumanistene.
Jens Nilssøn utgjorde midtpunktet i den kretsen som har blitt kalt «Oslohumanistene». Dette var «en liden udvalgt, humanistisk dannet kreds, der paa een gang dyrkede studiet af fædrelandets historie saavelsom af naturen og i en ikke ringe udstrækning sysselsatte sig med den latinske digtekunst i datidens smag». Oslohumanistene var påvirket av den italienske renessansen, men indirekte, gjennom reformasjonen i Tyskland, og det åndelige senteret deres var Rostock, hvor også Jens Nilssøn fikk bøkene sine trykt. Mange av medlemmene i kretsen var prester og elever av ham fra skolen i Oslo. Med disse sto han i brevveksling, og besøkte dem på prestegårdene deres under sine visitasreiser.
Frants Berg var en ivrig foregangsmann for lærdommen i Norge, slik hans etterfølger også ble, og humanistene ble dessuten støttet av stattholderne Povel Huitfeldt og Axel Gyldenstierne. Blant de andre som regnes til kretsen, er Jens Nilssøns svoger Rasmus Hjort ("Erasmus Cervinus") i Tønsberg, Jakob Hvid ("Jacobus Albus") i Vang, Claus Berg, en annen svoger, og Hallvard Gunnarssøn. Humanistene skrev ofte på latin, gjerne spekket med greske og hebraiske ord. De hadde også en nyvekket interesse for Norge og spesielt norsk historie.
Jens Nilssøns forfatterskap.
Det aller meste av det Jens Nilssøn skrev, ble ikke trykt før i moderne tid. Selv utga han bare den nevnte skoleboken, noen prekener og noen latinske dikt.
Latinsk forfatterskap.
I tiden som rektor ved skolen i Oslo utga Jens Nilssøn en latinsk skolebok, trolig den første som ble skrevet av en nordmann, nemlig "Επίδειγμα seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum" («"Epideigma" eller eksempel på kommentar over og studium av de hellige skriftene»), hvor han gjennomgikk 1. mosebok, men også innføyet digresjoner om astronomi, geografi, zoologi og botanikk.
I 1586 utga han det lange diktet "Idyllion", som fremstiller de farene og fristelsene mennesket møter i verden. Til slutt må det nevnes at han skrev et latinsk skrift "De portentoso cometa, qvi anno MDLXXVII. apparuit" («Om den merkverdige kometen som viste seg i året 1577» (Rostock, 1577). Han skriver om en komet som viste seg i Oslo i november 1577, og fortsetter med en betraktning om hva kometen kunne innevarsle. Skriftet må ha vært populært, for det kom i et nytt opplag allerede året etter. Den samme kometen ble for øvrig beskrevet av Tycho Brahe og flere tyske forfattere. Emnet var typisk for tiden, som gjerne festet seg ved uhyggelige tegn og varsler. «1570–80-årenes Oslo synes i en ganske usedvanlig grad å ha vært hjemsøkt av slike foreteelser som ga vekkelsespredikantene velkomne emner», skriver Francis Bull.
Prekener og bønner.
Noen av Jens Nilssøns likprekener ble utgitt på dansk i København i forfatterens levetid, men de fleste prekenene ble liggende utrykte helt til 1917 ("To og tredive Prædikener holdt i Aarene 1578–86"). Prekenene er gjerne strengt skjematiske «mønsterprekener», men Francis Bull finner at når man trenger «inn i selve prekenene, vil man snart finne at Jens Nilssøns tale er full av liv og varme. Han er en typisk og god representant for den «trosoptimisme» som hører den eldre lutherske tid til».
Historiske skrifter.
Jens Nilssøn lot avskrive en gammelnorsk kongerekke, kalt "Konnunga ætth", som er en av bare to bevarte kongerekker på gammelnorsk. Han har også avskrevet lister over de norske erkebiskopene og biskopene, og lagt til en del opplysninger om de siste biskopene i Oslo. Som nevnt skrev han dessuten av det gamle sagahåndskriftet "Jǫfraskinna" (deler av "Heimskringla"), og reddet dermed innholdet for ettertiden, ettersom originalen forsvant i brannen i København i 1728.
I 1591 lot Jens Nilssøn utføre et "Register paa alle sogner, hoffuidkircker oc annexer i Oslo oc Hammers sticter", som er en oversikt over den kirkelige inndelingen av Oslo og Hamar stift, og dessuten inneholder opplysninger om eldre kirker som ikke lenger var i bruk på hans tid.
Visitasbøkene.
a>s utgave av visitasbøkene inneholder også flere andre av Jens Nilssøns skrifter, samt en detaljert beskrivelse av bispens liv og virksomhet.
Disse håndskriftene omtales samlet som «Jens Nilssøns visitasbøker», men er ikke skrevet av ham selv. Håndskriftene er ført i pennen av biskopens «dreng» Oluf Børgessøn (død 1643 som sogneprest i Aurskog). Det er likevel klart at det har vært biskopen som har bestemt hva som skulle skrives.
I tillegg kommer mange opplysninger som gjør visitasbøkene til et vindu til 1500-tallets Norge. Opplysningene forteller også mye om hva biskopen interesserte seg for under reisene: Ikke bare blir reiseruten beskrevet, men det gis også plass til andre geografiske opplysninger. For eksempel beskriver biskopen gjerne løpet til elvene som passerers. Han interesserer seg også for meteorologi, og anfører ofte hvordan været var på en gitt dag ("constitutio aërea"). For hver kirke som besøkes gir han gjerne en kort beskrivelse av kirken og en oppramsing av de tilhørende anneksene.
Til sammen er visitasbøkene en viktig kilde til små kulturhistoriske opplysninger idet det fortelles om mat og drikke, gårdsnavn, sagn og overtro, og mye annet. Dessuten fordi de gir en detaljert beskrivelse av veinettet på Østlandet på 1500-tallet. Beskrivelsene er desto mer verdifulle fordi dette enda neppe hadde forandret seg mye siden middelalderen. Språket i "Visitasreisene" er stort sett ført i en ganske tørr stil, og er dansk, men av og til sniker det seg inn et og annet rent norsk ord. Manuskriptene oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København.
Ettermæle.
Siden de fleste av Jens Nilssøns skrifter var utrykte, var de lenge bare kjent av dem som hadde direkte tilgang til håndskriftene. Etter hans død må håndskriftene med visitasbøkene ha blitt værende i Oslo, men biskop Peder Hersleb tok dem med seg til Danmark, hvor de senere ble solgt på auksjon og etter hvert kom i Otto Thotts eie. Flere danske historikere har brukt dem som kilder. En samlet trykt utgave kom ikke i stand før Yngvar Nielsens i 1885. Andreas Brandrud sørget for at de danske prekenene ble utgitt i 1917, og i 2004 kom en utgave av de latinske skriftene ved Egil Kraggerud.
I dag huskes Jens Nilssøn mest for «visitasbøkene», som er en viktig kilde for historikere, folklorister, språkhistorikere og kanskje spesielt lokalhistorikere. Som reiseskildrer appellerte han til H. O. Christophersen, som fulgte i bispens fotspor i flere av turskildringene sine fra 1960- og 1970-tallet. I 1951 fikk han en gate, Biskop Jens Nilssøns gate, oppkalt etter seg på Etterstad i Oslo.
Portrettmaleri av Jens Nilssøn.
Et portrettmaleri er gjengitt en rekke steder med påstand om at det forestiller Jens Nilssøn. Bildet inngår i Oslo Domkirkes samling av portretter av biskoper og andre fremtredende geistlige. For en del av bildene er identiteten til de avbildete personene usikker. Mange av bildene sitter i rammer som er påført navnet til den som skal være portrettert. På et eller annet tidspunkt i årenes løp er bildene tatt ut av sine rammer. Da bildene ble satt tilbake i rammene havnet en rekke av dem i feil rammer. Noen av rammene og bildene er også blitt beskåret. Bernt C. Lange, (1922-1992), førsteantikvar hos Riksantikvaren, gjorde på 1970- eller 1980-tallet en del undersøkelser av domkirkens portretter. Det angivelige bildet av Jens Nilssøn ble da renset. I den forbindelsen framkom en påskrift som bl.a. forteller at maleriet ble laget flere år etter Jens Nilssøns død. Basert på sin etterforskning konkluderte Lange med at dette bildet må antas å forestille Jens Nilssøns etterfølger i bispestolen; Anders Bendssøn Dall. På 1920-tallet, eller noe tidligere, ble det også foretatt undersøkelser av bildene. Det var på basis av disse man valgte å hevde at det er det nevnte maleriet som forestiller Jens Nilssøn. Forut for dette, og siden uminnelige tider, hadde et annet av domkirkens malerier blitt sagt å skulle gjengi Jens Nilssøn. Etter Langes mening var dette bildet igjen blitt det mest sannsynlige alternativet. (Skrevet på basis av opplysninger fått direkte av Bernt C. Lange i privat samtale omkring 1990).
I Aftenposten 28. februar 1927 står det at det var den tyskfødte maleren Daniel Schieffer (Schiæffer/Schäffer) som på begynnelsen av 1800-tallet fikk i oppdrag å restaurere portrettene og deres rammer. Angivelig er det han som er ansvarlig for den skjødesløse behandlingen av bildene. I samme artikkel fortelles det at omidentifiseringen av en del portretter er basert på undersøkelser gjort av professor Carl W. Schnitler, publisert i tidsskriftet St. Hallvard.


Sunndalsøra flyplass, Vinnu.
Sunndalsøra flyplass, Vinnu er en flyplass som ligger på Øver Vinnavollhjellen i Sunndalen et par kilometer fra Sunndalsøra i Sunndal kommune. Rullebanen er 620 m × 30 m og har gressdekke. Rullebaneretninger er 10 og 28. Høyde over havet er 246 ft. Flyplassen drives av Sunndal Flyklubb (det tidligere Indre Nordmøre flyklubb).


Kleivaprisen.
Kleivaprisen er en pris som ble opprettet av Hans Hyldbakk fra Surnadal for å kunne gi en påskjønning til lag, organisasjoner og enkeltpersoner som har gjort eller gjør en innsats for kultur på ulønnet basis jf. Kleivafondets målsetning om å «fremje kulturelle og lokalhistoriske føremål, unnateke fotball og stjerneidrett». Kleivafondet administreres av Surnadal kommune. Prisen og fondet har navn etter Hans Hyldbakks hjemsted, Kleiva.
Kontroversielle tildelinger.
Kleivaprisen ble i 2011 tildelt Dordi Skuggevik Tande. Henning Sommerro overrakte prisen under kulturfestivalen Vårsøghelga og beskrev Skuggevik Tande som en "uredd forslagsstiller i kulturelle og religiøse saker". I motsetning til tidligere år var tildelingen ikke basert på et enstemmig vedtak i formannskapet i Surnadal. Ordfører Mons Otnes og formannskapet i Surnadal diskuterte den 27.7.2011 hvorvidt prisen skulle trekkes tilbake. Politikerne ble enige om å "ta skarp avstand" fra prisvinnerens uttalelser om massakren på Utøya.


Jørgen Gravvold.
Jørgen Alfred Gravvold (født 16. september 1930, død 9. mars 2005) var en dikter fra Bøverdalen i Surnadal kommune på Nordmøre og var en kjent kulturpersonlighet i kommunen. Han bidro blant annet med tekster til flere lokale revyer. Noen av hans kjente tekster er «Ita kvitløk», «Eg trur eg vil døy ei vårnatt» og «Bøverdalsrock». Jørgen Gravvold ble i 2001 tildelt Kleivaprisen. I 2006 gav Surnadal Heimbygdlag ut boken "Ville blomstra" med rundt hundre av de beste visene hans – rundt halvparten med noter, noen av Gravvold selv, andre av bl.a. Henning Sommerro. Det ble planlagt en musikal til hans ære på hans 75-årsdag, men han døde før han ble 75, så musikalen ble istedenfor en minneforestilling.


«Aaron Manby».
«Aaron Manby» er verdens første dampdrevne stålskip. Det ble bygd i England i 1821, ved Rotherhithe på Themsen. Offiseren Charles Napier hadde en visjon om en rekke dampdrevne skip på elva Seinen. Han iverksatte byggingen av skipet, og «Aaron Manby» var det første av i alt 6 slike skip som trafikkerte Seinen på 1800-tallet. Formålet ved turene på Seinen var i all hovedsak av kommersiell art, enten det var frakt av passasjerer eller rene fornøyelsesturer. Det har blitt hevdet at skipet var det første dampdrevne skip til å krysse Den Engelske Kanal. Dette er feilaktig, siden flere dampdrevne trebåter hadde gjort den samme bragden før «Aaron Manby». Skipet var derimot det første stålskip til å seile ut i åpen sjø.
Skipet var en kjempe på den tiden, med en vekt på 116 tonn og en lengde på 120 fot. Motoren og padlehjulene var designet av Henry Bell, en oppfinner og ingeniør som hadde skaffet seg berømmelse etter designen av den dampdrevne trebåten «Comet». Padlehjulene var 12 fot i diameter.
Etter at Charles Napier gikk konkurs i 1827, fikk skipet franske eiere og fraktet til elva Loire, hvor den seilte frem til 1855.


DeWitt County (Texas).
DeWitt County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Lavaca County i nordøst, Victoria County i sørøst, Goliad County i sør, Karnes County i sørvest og mot Gonzales County i nordvest.
DeWitt Countys totale areal er 2 358 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 013 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cuero. Fylket har fått sitt navn etter Green DeWitt.


Victoria County (Texas).
Kart over Texas der Victoria County er markert med rødt
Victoria County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Lavaca County i nord, Jackson County i nordøst, Calhoun County i sørøst, Refugio County i sør, Goliad County i sørvest og mot DeWitt County i nordvest.
Victoria Countys totale areal er 2 302 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 84 088 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Victoria.


Wilson County (Texas).
Wilson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den sørlige delen av staten. Det grenser mot Guadalupe County i nord, Gonzales County i nordøst, Karnes County i sørøst, Atascosa County i sørvest og mot Bexar County i nordvest.
Wilson Countys totale areal er 2 094 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 408 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Floresville. Fylket har fått sitt navn etter James Charles Wilson.


Ulf Findeisen.
Ulf Findeisen (født 2. mars 1962 i Zschopau) er en tysk skihopper som representerte DDR. Han ble blant annet DDR-mester i normalbakke i 1985 og stor bakke i 1983 og 1984. I 1984 var han med på DDR-laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen (stor bakke) i verdensmesterskapet.
Findeisen deltok i verdenscupen mellom 1982 og 1990. Hans beste sesong i verdenscupen var 12. plass sammenlagt i 1987. Det året ble han også nummer 3 i den tysk-østerrikske hoppuka. Han vant 2 renn i verdenscupen, i Oberwiesenthal i 1986 og i Štrbské Pleso i 1987.
Under VM i skiflyging 1986 var han blant flere hoppere som skadet seg stygt i fall i Kulm. Findeisen fikk hjertestans, men ble reddet av Røde Kors-personell på stedet.


Ab absurdo.
Ab (Ex) absurdo er latin og betyr "fra det uriktige". Uttrykket gjør seg gjeldende i argumentasjonsteori, hvor det vil si å bevise en påstands riktighet ved å bevise at det strider mot fornuften å benekte dens riktighet. Dette er såkalte indirekte bevis.
Eksempel: Om du påstår at regn ikke gjør meg våt – hvorfor blir jeg da våt av å spasere ut i regnet?


Astasi.
Astasi (gr. "astatos", ustabil, eller nektende "a" og "histanai", stående stilling) er svikt i koordinasjonsevnen som umuliggjør stående stilling. Astasi brukes oftest sammen med abasi for å betegne manglende evne til å stå og gå, uten at det finnes organiske sykdomstegn.
Denne sykdomsformen ble først beskrevet av Jean-Martin Charcot og ble antatt å stå i sammenheng med hysteri.


Anmer.
Anmer er en liten landsby og verdslig sogn i Norfolk i England, omkring 19 km nordøst for King's Lynn.
Anmer Hall var tidligere residensen til hertugen og hertuginnen av Kent.


Wilh. Wilhelmsen.
Wilh. Wilhelmsen (WW) () er en global, maritim industrigruppe. Selskapet tilbyr logistikk- og maritime servicetjenester gjennom et nettverk som omfatter 13 000–14 000 medarbeidere fordelt på i overkant av 330 kontorer i 72 land. Når deleide selskap inkluderes, teller gruppens ansatte nærmere 18 800 fordelt på nærmere 450 kontorer i 75 land.
WW-gruppen omsetter årlig for rundt USD 2,7 milliarder og er notert på Oslo Børs. Selskapet, som ble grunnlagt 1. oktober 1861 i Tønsberg av Wilhelm Wilhelmsen, er i dag blant Norges mest globale virksomheter. Hovedkontoret på Lysaker utenfor Oslo.
Shipping.
WW driver avansert, industriell shipping og er markedsledende innen transport av rullende last. Sammen med partnere kontrollerer WW 162 bilskip og roll-on roll-off skip, som opererer i et globalt rutenett, samt fire skip i ordre. På kundelisten står produsenter av biler samt anleggs- og jordbruksmaskiner. Årlig frakter WWs shippingselskaper samlet nærmere 5,3 millioner biler til sjøs og 2 millioner biler på land. I tillegg kommer tung, rullende last samt statisk last.
WW både eier og leier inn skip, som settes inn i flåtene til datterselskapene Wallenius Wilhelmsen Logistics (WWL), EUKOR Car Carriers og American Roll-on Roll-off Carrier.
Den 18. juni 2008 offentliggjorde selskapet at deler av den skipseiende virksomheten skulle flyttes ut av Norge og til Malta, grunnet «usikkerhet knyttet til forutsigbarhet og forventet levetid» for den nye skatteordningen for norske rederier. Selskapet ble ikke med i den nye norske rederiskatteordningen.
Logistikktjenester.
I tilknytning til sjøtransporten tilbyr WW ulike typer logistikktjenester på land: terminaltjenester, tekniske tjenester, innlandstransport og styring av transporttjenester for kjøretøy (supply chain management). I tillegg til logistikktjenester som tilbys gjennom WWL, har WW-gruppen aktiviteter i koreanske Glovis og de to amerikanske logistikkselskapene American Auto Logistics og American Logistics Network.
Sammen med svenske Wallenius er Wilh. Wilhelmsen størst i verden på frakt av biler.
Maritime tjenester.
WW har også vært involvert i oljeboring i Nordsjøen, og kontraherte plattformer på 1980-tallet for boring også i Norskehavet i arktiske strøk. WWs heleide datterselskap Wilhelmsen Maritime Services (WMS) tilbyr idag et bredt utvalg av produkter og tjenester til en stor del av handelsflåten gjennom sitt nettverk. WMS tilbyr også tjenester til verftsindustrien. Gjennom Wilhelmsen Ships Service blir skip betjent i rundt 2 200 havner i 115 land. I 2007 håndterte dette forretningsområdet 195 000 produktleveranser til 20 000 skip i tillegg til å håndtere 54 000 havneanløp. Selskapets bemannings- og driftsselskap, Wilhelmsen Ship Management, drifter 310 skip og har en mannskapsbase på 8 600 sjøfolk.
I WMS inngår også forretningsområdene Wilhelmsen Ships Equipment, som tilbyr maritime systemer og miljøtilpassede løsninger, mens det nyetablerte Wilhelmsen Marine Engineering er en uavhengig leverandør av elektroteknikk, automasjon og oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg til marin- og offshoremarkedene.
Kompetanseutvikling.
Medarbeidere tilbys muligheter til å utvikle både seg selv og til å kunne bidra til utviklingen av WW-gruppen. Målet er å motivere ansatte samt å sikre virksomhetens omstillingsevne og markedsposisjon. WWs egen utdannelsesinstitusjon, WW Academy, er ett av flere utviklingsverktøy som benyttes internt. WW Academy arrangerer forretningsrelaterte program og ledelseskurs for multikulturelt sammensatte grupper.
Innovasjon.
WW har et særlig fokus på å utvikle innovative løsninger, basert på selskapets ambisjon om å være en global leverandør av maritime tjenester og å være i forkant på miljøtilpasset skipsdrift.


Befestningen av Dorchester Heights.
Befestningen av Dorchester Heights var en avgjørende handling tidlig i den amerikanske uavhengighetskrigen som førte til britisk evakuering av Boston, Massachusetts, som avsluttet beleiringen av Boston.
På kvelden den 4. mars 1776 snek general George Washington sine tropper opp på toppen av Dorchester Heights, som ligger over Boston. Dette dristige trekket ble gjort mulig av Henry Knox' idé om å skaffe kanonene fra den nylige erobringen av Fort Ticonderoga. Ved hjelp av disse kanonene hadde troppene god kontroll over høyden.
I løpet av natten førte troppene 59 kanoner og defensive barrierer som ble bygd med tanke på dette opp på høyden. Denne posisjonen gav kolonistene fordelen av å kunne angripe britene som var stasjonert i byen og havnen nedenfor. Washington hadde håpet at troppene enten ville flykte eller forsøke å ta høyden.
Tidlig om morgenen den 5. mars hauset Washington opp troppene ved å minne dem om årsdagen for Boston-massakren. Innledningsvis tok Howe åtet og beordret et angrep på høyden som antagelig ville ha minnet om Bunker Hill. Men en snøstorm kom inn over byen og stanset muligheten for slag. Innen stormen gav seg, hadde Howes rådgivere overbevist ham om problemene med et slikt angrep.
Istedet valgte Howe å evakuere byen og reise til Halifax, Nova Scotia. Han sendte beskjed til kolonistene om at byen ikke ville bli brent til grunnen dersom de fikk evakuere uhindret. Til slutt evakuerte de britiske styrkene den 17. mars og satte kursen for Halifax og tok mange lojalister med seg. Dette var general Washingtons første seier i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Eksterne lenker.
Dorchester Heights


Three Rivers (distrikt).
Three Rivers er et administrativt distrikt i Hertfordshire i England. Administrasjonssenteret er Rickmansworth.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Rickmansworth og Chorleywood ble slått sammen med deler av Watford landdistrikt. Navnet kommer fra de tre elvene som renner gjennom distriktet: Chess, Gade og Colne.
Den eneste jernbanestasjonen i distriktet er Carpenders Park, som ligger på London Overgrounds jernbanelinje mellom Euston i det sentrale London og Watford Junction.


Kjersti Tysse Plätzer.
Kjersti Tysse Plätzer (født 18. januar 1972 i Søfteland, Os kommune, Hordaland) er en norsk kappgjenger. Hun har vunnet 45 NM-titler og 8 kongepokaler. Hun tok sølv under OL i Sydney 2000 og kom på en tolvteplass i sommer-OL 2004 i Athen. Hun tok også sølv under OL i Beijing i 2008.
Hun tok fjerdeplass på 20 km kappgang under EM i Göteborg 8. august 2006, og fikk samme plassering i Friidretts VM i Osaka i August 2007.
Hun er gift med tyske Stephan Plätzer, som trener Kjersti og hennes yngre bror kappgjengeren Erik Tysse.


Patriot (Den amerikanske revolusjon).
Patrioter (også kjent som partisaner eller opprørere) var britiske kolonister som gjorde opprør mot det britiske monarki under den amerikanske uavhengighetskrigen og etablerte statene som ble Amerikas forente stater. Patriotene utviklet og brukte den politiske filosofien «republikanisme» og var også påvirket av John Locke og det engelske landspartiet. De ble også kalt whiger, kongressmenn eller, på grunn av dere lojalitet til det nye Amerikas forente stater, bare amerikanere.
Som gruppe bestod patriotene av vdt forskjellige politiske synspunkt og sosiale posisjoner, fra college-studenter som Alexander Hamilton via plantere som Thomas Jefferson til vanlige bønder som Daniel Shays. Deres motstandere blant kolonistene var lojalistene som forble lojale til den britiske krone. Lojalistene fordømte sine motstandere med betegnelsen «forrædere».
Mange patrioter var aktive før 1775 i grupper som Sons of Liberty. De mest prominente lederne av patriotene blir den dag i dag kalt "Founding Fathers of the United States" («USAs landsfedre») av amerikanere.


Bremsekraftforsterker.
Bremsekraftforsterker brukes på biler for at det ikke skal være så hardt å bremse. Den er en sylinder med diameter omtrent som en tilitersbøtte, og sitter rundt et stempel på den stanga som går fram og tilbake når man bremser og som trykker på de stemplene som komprimerer bremsevæske.
Bremsekraftforsterkeren er forbundet med slange og tilbakeslagsventil til bensinmotorens innsug, slik at den alltid er undertrykk vakuum. Siden dieselmotorer ikke har gasspjeld, har biler med dieselmotor egen vakuumpumpe. Når man bremser, fylles den halvdelen som er nærmest bremsepedalen med atmosfærisk lufttrykk, slik at stempelet bidrar til å presse stanga innover. Når bremsepedalen slippes, fylles den andre halvdelen med luft også.


Sylvester Sivertson.
Sylvester Sivertson (født 12. september 1809 i Skjåk, død 6. desember 1847 i Drammen) var en norsk dikter og redaktør.
Liv.
Han var sønn av bonden Syver Sylfestsen og Anne Olsdatter Hørven (nå: Hyrve i Skjåk). Faren var en streng haugianer, og sønnen kom også til å utgi et verk om haugianismens historie (1833). Den første utdannelse ble gitt ham av stortingsmann og kirkesanger Lars Jensen fra Hedemarken. Omkring 1828 kom han til Trondheim, hvor han begynte i handelslære hos kjøpmann Ole H. Dahl, men han fant fort ut at dette yrket ikke passet ham, og ved blant andre stortingsmann Michel Grendahls hjelp fikk han råd til å studere. Så fikk han undervisning hos sogneprest N. B. Flood i Kvikne og hos adjunkt A. H. Kaurin i Trondheim, og kunne i 1835 ta artium med haud.
Samme år begynte han å publisere dikt i avisene og å ta del i offentlig diskusjon, blant annet med et anonymt innlegg i «Demringsfeiden». Fra nå av til sin død levde han av sin penn. I Kristiania var han formann i Studentersamfundet, og medarbeider i «Statsborgeren». Senere var han redaktør for «Lillehammer Tilskuer (1841–42) og «Drammens Adresseefterretninger» (1845–47).
Diktergjerning.
Som dikter foretok Syvertson en oversettelse av Tegnérs "Svea" (1835), og offentliggjordet en rekke dikt under pseudonymet «Urdsongis». Etter hans død lot broren Ole Sivertson i 1848 trykke et utvalg av diktene sammen med en biografi over dikteren. Han huskes kanskje best for sine dikt om Polens sak: «Polonia», «Grevinde Platers Kampsang» og «Grevinde Platers Kampbøn».
Trivia.
Sylvester Sivertson har fått «Sylvester Sivertsons gate» i Trondheim oppkalt etter seg.


Lojalister (amerikanske revolusjon).
Lojalister var britiske kolonister i Nord-Amerika som forble lojale undersåtter av Storbritannias krone under den amerikanske uavhengighetskrigen. De ble også kalt "torier", kongens menn eller rojalister. De lojalistene som forlot landet og slo seg ned i Canada kalte seg "United Empire Loyalists". Deres kolonielle motstandere som støttet den amerikanske revolusjon, ble kalt patrioter, whiger, kongressmenn eller, på grunn av dere lojalitet til det nye Amerikas forente stater, bare amerikanere.


Nordfjord Nærradio.
Nordfjord Nærradio er en lokalradio som dekker kommunene Eid og Gloppen. Den startet i 1987. Det sendes fra Eid og Sandane annenhver uke.
Programmer.
Nærradioen sender bingo på onsdager. Fredager er det "Kanodå?" (hva nå da?) med programleder Rasmus Torvik. Deretter er det "smånytt" fra kommunene, før et underholdningsprogram, med åpne telefonlinjer og utdeling av premier avslutter sendingen.
Av og til har Nordfjord nærradio sendinger fra arrangement som skjer på Nordfjordeid. Det kan være sendinger fra kommunestyremøter, eller lokale arrangement som "Eidadagane", "Båtmessa", eller større sportsstevner.


Kremmergaarden.
Kremmergaarden er et kjøpesenter i Ålesund med over 35 butikker. Senteret som er lokalisert i Rådhuskvartalet ble første gang åpnet i 1980, og ble senere utvidet i 1998. Butikkutvalget er variert og inneholder flere kjente kjeder som blant annet Big Bite Submarines, Narvesen, Tilbords, og Vinmonopolet. I tillegg til flere lokale kjeder.


Nokia N70.
Nokia N70 er en mobiltelefon i Nokias N-serie. Mobilen er utstyrt ned et symbian-operativsystem og 2 megapixel kamera.


Kåre Tveter.
Kåre Tveter (født 25. januar 1922 i Sør-Odal, død 21. mars 2012 i Lillestrøm) var en norsk maler, ofte karakterisert som «lysets maler», og kjent for sine malerier med nyanser av hvitt.
Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole som elev av Olav Mosebekk, ved Bjarne Engebrets malerskole i tre år og endelig som elev ved Statens Kunstakademi under Per Krohg og Alexander Schultz 1954–57. Han debuterte i 1957, hadde sin første separatutstilling i 1959, og sitt gjennombrudd i 1965. Han er representert i de fleste offentlige gallerier i Norge.
Han er kjent for å ha malt landskaper, gjerne høst- og vinterstemninger i duse avtoninger og med minimal fargebruk.
Tveter besøkte Svalbard for første gang i 1982, og var siden bergtatt av svalbardlyset. Han verken malte, fotograferte eller tok skisser mens han var på Svalbard. Han samlet istedet sine inntrykk og hentet disse fram når han kom hjem til sitt atelier.
Etter et slagtilfelle i 1998 kunne ikke Tveter lenger male.
Eilert Munch Lunds dokumentarfilm "Kåre Tveter – erindringer" hadde premiere i 2005.
Faste gallerier.
Tveter mottok i 1995 Nittedal kommunes kulturpris og i 2005 Sør-Odal kommunes kulturpris. I 2002 ga han 128 egne arbeider til Stiftelsen Lyshuset Billedsamling i hjemkommunen. Stiftelsen Lyshuset Billedsamling ble etablert den 19. mars 2002. Samlingen ble åpnet av HKH dronning Sonja i oktober 2002.
Kåre Tveter hadde 1995-2000 atelier på Rotnes Bruk i Nittedal. Malerier og en del av hans effekter finnes utstilt i brukets selskapslokaler "Tveterstuen", som ble åpnet våren 2004.
I 1995 donerte Tveter 40 av sine arbeider som grunnlag for "Stiftelsen Kåre Tveter Samlingen" i Longyearbyen, Svalbard. Bildene er nå en del av Galleri Svalbard.


Micky Droy.
Micky Droy (født 7. mai 1951 i Highbury, London) er en tidligere engelsk fotballspiller.


Hamiltonmekanikk.
Hamiltonmekanikk er en formulering av klassisk mekanikk introdusert av William Rowan Hamilton i 1833. Sammen med lagrangemekanikk kalles dette også analytisk mekanikk. Formuleringen er mer abstrakt enn newtonsk mekanikk og beskriver fysiske systemer ved hjelp av hamiltonfunksjonen, som er et funksjonal av generelle variable og deres konjugerte impuls. Bevegelseslikningene i hamiltonmekanikk kalles Hamilton-Jacobi-likninger.
En av hamiltonmekanikkens store fordeler er at en kan jobbe med generaliserte koordinater, mens newtonsk mekanikk i hovedsak fungerer i ikkeakselererte koordinatsystemer. Ved hjelp av kanoniske transformasjoner kan man uten videre bytte koordinater og på denne måte jobbe med større klasser av problemer. Spesielt klassisk astronomi og celest mekanikk bruker hamiltonmekanikk på denne måten.
Spesielt viktig er hamiltonmekanikk idet den forbinder klassisk fysikk og kvantemekanikk. Koordinater og deres konjugerte impulser går da over fra å være vanlige parametere til å bli kvantemekaniske operatorer. Hamiltonfunksjonen går da over til å bli en hamiltonoperator.
Matematisk formulering.
Hamiltonmekanikk utledes som regel fra lagrangemekanikk. Lagrangefunksjonen
er en funksjon av tiden "t" samt de "n" kanoniske koordinatene formula_2 og deres tidsderiverte, altså totalt formula_3 variabler. Her er "T" kinetisk energi og "V" potensiell energi.
I Hamiltonmekanikk beholder man de kanoniske koordinatene "q", men bytter ut koordinatenes tidsderiverte formula_4 til fordel for konjugert impuls "p". Den konjugerte impulsen til "q" er definert som
I kartesiske koordinater er konjugert impuls det samme som bevegelsesmengde og konjugert impuls er dermed en generalisert bevegelsesmengde.
Ved hjelp av en Legendre-transformasjon defineres hamiltonfunksjonen
hvor "T" er kinetisk energi og "V" er potensiell energi, og hamiltonfunksjonen representerer da total
mekanisk energi.


Hjertesykdom.
Hjertesykdom er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer på hjertet. En mer utbredt kategorisering er hjerte- og karsykdommer som også inkluderer sykdommer i blodkar utenfor hjertet.


Invasjonen av Canada (1775).
Invasjonen av Canada i 1775 var det første betydelige militære initiativet av USA under den amerikanske uavhengighetskrigen. To separate ekspedisjoner ble satt i gang som sluttet sammen styrkene og ble beseiret i slaget ved Quebec i desember 1775. Britene satte så i gang en motoffensiv i 1776 og drev amerikanerne tilbake til Fort Ticonderoga. Slutten på kampanjen satte scenen for Saratogafelttoget i 1777.
Bakgrunn.
Våren 1775 startet den amerikanske uavhengighetskrigen med slagene ved Lexington og Concord. Kort tid etter var konflikten i stillstand med den britiske hær innestengt i beleiringen av Boston. Under denne lange stillstanden lette den amerikanske kontinentale kongress etter en måte å ta initiativet andre steder.
Kongressen hadde tidligere invitert kanadianere til å slutte seg til den amerikanske revolusjon som den fjortende koloni, men dette lyktes ikke. Derfor ble en plan utformet for å drive det britiske imperiet fra den hovedsakelig frankofone kolonien Quebec som bestod av dagens Quebec og Ontario. To ekspedisjoner ble satt sammen.
Kongressen autoriserte general Philip Schuyler, kommandanten av det nordlige departementet til å sette i gang en invasjon for å drive britiske styrker ut av Canada. Han sendte general Richard Montgomery nordover med en invasjonsstyrke. General George Washington sendte også Benedict Arnold mot Québec by med en støttestyrke.
Montgomerys ekspedisjon.
16. september 1775 marsjerte general Montogmery nordover fra Fort Ticonderoga med rundt 1700 militsmenn, beseiret britene ved beleiringen av Fort St. Jean den 3. november og gikk inn i Montreal uten motstand den 13. november. General Guy Carleton, guvernøren i Canada, flyktet til Québec by. Montgomery rykket så frem mot Québec by.
Arnolds ekspedisjon.
Den andre ekspedisjonen ble ledet av Benedict Arnold. I 1775 adopterte den kontinentale kongressen Arnolds plan for invasjonen av Canada, men Arnold ble ikke inkludert i kommandostrukturen i forsøket. Dermed returnerte Arnold til Cambridge, Massachusetts, og oppsøkte Washington med idéen om å støtte den østlige invasjonsstyrken med mål om å ta Québec by. Siden det var lite som skjedde ved Boston etter slaget ved Bunker Hill i juni, kjedet mange enheter seg med garnisonslivet og var ivrige etter å kjempe. Washington gikk med på Arnolds forslag. Han forfremmet Arnold til oberst og sammen besøkte de hver enhet for å spørre etter frivillige.
Arnold valgte til slutt ut en styrke på 750 menn. Washington gikk gladelig med på å legge til Daniel Morgans kompani og noen andre soldater. Pionérerne fra Virginias og Pennsylvanias villmark var bedre skikket til kamp i villmarken enn til å være med på beleiringen.
Planen krevde at mennene skulle dekke de 290 km fra Kennebec-elva til Quebec på 20 dager. De forventet å finne relativt lett forsvar siden den britiske kommandanten, sir Guy Carleton, ville være opptatt med å ta seg av Schuylers styrker ved Montreal. Arnold sendte beskjed frem til Fort Western (i dagens Maine) til å ha forsyninger og bateauer klar for hans styrke. Ekspedisjonen beveget seg sjøveien og brukte fem dager ved Fort Western til å gjøre klar forsyninger og båter.
Mennene forventet å dra opp Kennebec-elva og så stige ned Chaudiere til Quebec. Etter å ha vært ved Colburns Shipyard i Gardinerston, hvor Reuben Colburn bygget bateauene på Washingtons ønske på bare 15 dager, og de satte av gårde fra Fort Western den 25. september. Problemene begynte mesten umiddelbart.
Bateauene ble bygget av grønne, furuplanker på grunn av mangel på tørket tømmer på den tiden av året, og de var egentlig bare flate slåter med bunn som ikke kunne ros, men påles mot strømmen. Colburn reiste med hæren og reparerte bateauene ettersom de sprakk, men ved å hale dem oppover elva og senke dem ned Chaudiere, mistet en mye forsyninger og noen menn. Regn og kraftige stormer ødela mer. Oberstløytnant Roger Enos snudde sammen med sin divisjon, han tok med seg 300 menn og mer av forsyningene.
Kartene som ekspedisjonen startet med var feil, ettersom britene ofte tillot publisering av feilaktige kart for å forvirre fremtidige fiender. Reisen var på 600 km, ikke 290. Etter at ekspedisjonen gikk tom for forsyninger, begynte de å ete hva som helst, inkludert sine egne hunder, sko, esker, lær, mose og trebark. 6. november nådde ekspedisjonen den sørlige bredden av St. Lawrence-elva. Arnold hadde 600 av sine opprinnelige 1100 menn.
Arnold trodde de fremdeles kunne ta byen. Forsvarerne hadde rundt 100 regulære soldater under oberstløytnant Allen Maclean, støttet av en milits på flere hundre dårlig organisert menn. Dersom amerikanerne kunne spre militsen med presis ild, kunne de overvelme de tallmessig underlegne soldatene. Da de til slutt nådde Abrahams-slettene den 14. november, sendte Arnold en forhandler med et hvit flagg for å kreve deres overgivelse, men uten suksess. Amerikanerne, uten kanoner, stod ovenfor en befestet by. Da frigatten "Lizard" gikk inn i elva for å avskjære ryggen deres, var de tvunget til å trekke seg tilbake til Pointe aux Trembles.
Til slutt kom Montgomey ned elva fra Montreal med 300 menn og førte med seg britiske forsyninger og vinterklær de hadde kapret. De to styrkene sluttet seg sammen og de var klar for et angrep på byen.
Slaget ved Quebec.
Angrepet på Canada i Quebec skjedde den 31. desember, men de ble kraftig beseiret av Carleton. Montgomery ble drept, Arnold såret og mange menn ble tatt til fange, inkludert Daniel Morgan og Ethan Allen. Da general John Thomas ankom for å ta over kommandoen, fant han hæren kraftig svekket av marsjen nordover, kopper og den harde canadiske vinteren. Han begynte umiddelbart tilbaketrekningen.
Carletons motoffensiv.
De britiske styrkene i Canada ble i 1776 styrket av tropper under general John Burgoyne og hessiske leiesoldater. Et nytt forsøk ble gjort på å rykke frem til Quebec, men dette slo feil i Trois-Riviéres den 8. juni 1776. Den nye amerikanske kommandanten general Thomas døde av kopper.
Carleton satte så i gang sin egen invasjon og beseiret Arnold i slaget ved Valcour Island i oktober. Arnold trakk seg så tilbake til Fort Ticonderoga hvor invasjonen av Canada hadde begynt. Invasjonen av Canada endte som en katastrofe for amerikanerne, men Arnolds improviserte marine på Champlainsjøen klarte å forsinke et britisk angrep i full skala til Saratogakampanjen i 1777. Carleton ble kraftig kritisert i London for ikke å forfølge den amerikanske retretten mer aggressivt, derfor ble kommandoen over offensiven i 1777 gitt til general Burgoyne.


Big Bite Submarines.
Big Bite Submarines er en norsk hurtigmat-kjede som primært selger smørbrød og salater. Big Bite-butikkene selger såkalte «subs», en mellomting mellom en baguette og en landgang. Kjeden ble etablert i 1997.
Priser og utmerkelser.
Kjeden ble i 2005 kåret til «Entrepreneur of the Year» av Ernst & Young i Region Nord, og drives av Trond Stavne og Roar Stjern


Det befriede Europa 1831.
«Det befriede Europa 1831» er et langt dikt Henrik Wergeland skrev til sin diktsamling "Digte. Anden Ring". Det er skrevet høsten 1831 og bør sammenholdes med diktet «Republikanerne» av Johan Sebastian Welhaven.
Diktet er langt og komplisert, og er delvis i fri prosa, dels på vers med rim. Ettersom det er skrevet under inntrykkende av samtidens situasjon, inneholder det en rekke referanser til nær og fjern historie.
Diktet oppsummerer den politiske situasjonen etter opprøret i Polen i 1831, og refererer også til frihetskampen i Belgia, til Napoleon, den franske revolusjon, den hellige allianse, Metternich, og dessuten opprøret på Java.
Dikteren begynner med at frihetsdrømmene mistet retning og falt til jorda etter 1815 og Napoleons nederlag. Han sier at menneskeheten i lang tid har vært ført blind i ring av den hellige allianse, og at dette har ført til en drøm om den greske antikken heller enn en oppmerksomhet rettet mot samtidens problemer. Så hører han plutselig at det runger fra Paris, og blir vekt av Julirevolusjonen, og dermed blir han samtidsoppmerksom igjen. Han registrerer hvordan en rekke opprør rundt i Europa fra Paris via Belgia til Polen er i ferd med å velte de siste årenes tvangspolitikk, og bryter ut i en ren revolusjonsode – der det beskrives hvordan blodet nærmest oversvømmer byene og de gamle katedralene, «lasternes bolsted». Sentret for dette er atter en gang Frankrike, og dikteren håper dette er et tegn på en ny og bedre tid.
Selv om diktet kan karakteriseres som et av Wergelands mest blodige, ønsker han likevel forsoning, og at de falne fyrstene skal gå i seg selv. Karakteristisk nok favner han videre enn en ren politisk revolusjon, og erklærer at frihet er himmelens sak: "Var englen ei fri, da i himmelen oppstand!"
Diktet er interessant på mange måter, fordi det sier en god del om Wergelands politiske holdning. Tidvis foregriper han det kommunistiske manifest.
For Wergeland på denne tiden er det friheten som er det ultimate gode, og dikteren ser for seg hvordan menneskeheten, gjennom blant annet kamper og ofre, vinner større og større frihet.
Eksterne lenker.
Befriede


Andrés Domingo Morales y del Castillo.
Andrés Domingo Morales del Castillo
Andrés Domingo y Morales del Castillo (født 1892; død 1979) var doktor i jus, minister i president Fulgencio Batistas regjering og en av hans nærmeste rådgivere. Batista gjennomførte et statskupp mot Carlos Prío Socarrás i 1952 og prøvde i 1954 å gjennomføre en «valgkamp» som kunne legitimere hans rolle som president. Mens Batista drev valgkamp, ble Domingo innsatt som president på Cuba 14. august 1954 til Batista igjen overtok presidentembetet 24. februar 1955. Selv om Domingo satt formelt med makten i denne perioden, var Batista den reelle presidenten.


Thorgal.
Thorgal er en fransk-belgisk tegneserie, skrevet av Jean Van Hamme og tegnet av Grzegorz Rosinski.
Serien ble for første gang trykt i Tintin.
Her i norge dukket han for første gang opp på norsk i to album trykt av Semic da under navnet «Torgeir».
I Norge blir Thorgal trykt i «Fantomet» som en biserie.
I 2002 kom det offisielle Thorgal-spillet ut.
Litt om Thorgal.
Serien omhandler Thorgal Ægirsson som lever på vikingenes tid.
Han er gift med høvdingdatteren Aaricia og er far til tre barn; Jolan og Ylva som han har med Aaricia og Aniel som han har med Kriss fra Valnor.
Han er ikke av nordisk opprinnelse selv om han blir sett på som en viking.
Faren og moren var folk fra en annen planet eller muligens fremtiden.
Jolan og Ylva eier psykiske krefter som de har arvet fra Thorgal, Thorgal selv har ikke psykiske krefter. Jolan har muligheten til å få ting til å oppløse mens Ylva kan snakke med dyr.


Republikanerne (dikt).
«Republikanerne» er et av Johan Sebastian Welhavens mest kjente dikt, skrevet i 1832.
Diktet behandler den politiske situasjonen umiddelbart etter Slaget ved Ostrołęka, der russerne knuste det polske opprøret. Handlingen utspiller seg på en kafé i Paris, hyppig besøkt av de unge, revolusjonære studentene.
En av disse reiser seg for å holde en flammende tale om det polske opprøret da en ukjent mann reiser seg og minner om slaget ved Ostrolenka, der han var med. Hans bitterhet demper de unge idealistene, som til slutt lar champagnen stå urørt på bordet.
En vanlig tolkning av diktet er at det er ment som et angrep på Henrik Wergeland og hans krets, og at den bitre soldaten er et bilde på Welhaven selv. Det har ellers vært sett som en generell kritikk av idealister og deres manglende virkelighetssans.
Bør sammenlignes med Wergelands dikt Det befriede Europa 1831.


Slaget ved Ostrołęka.
Slaget ved Ostrołęka var et av de største slagene under Det polske opprøret 1830-31. Slaget sto 26. mai 1831 mellom polske styrker under ledelse av Jan Skrzynecki som forsvarte byen Ostrołęka, og russiske styrker under ledelse av Hans Karl von Diebitsch. På tross av at de polske styrkene fremdeles holdt selve byen på slutten av dagen og de russiske og polske tapene var omtrent like store, har slaget i ettertid blitt sett på som et polsk nederlag. De russiske styrkene hadde tilnærmet uendelige forsyninger av personell, mens den polske hæren ikke var i stand til å erstatte sine tap.
Slaget ble et symbol for det feilslåtte opprøret og er sentralt i Johan Sebastian Welhavens dikt "Republikanerne".
Ostolenka
Ostrolenka


Easington (distrikt).
Easington er et administrativt distrikt i Durham i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Easington.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktet Seaham ble slått sammen med det meste av Easington landdistrikt.
Easington hadde ved folketellingen i 2001 den laveste andelen innbyggere født utenfor Storbritannia, bare 1,2 %.


Rideskole.
En rideskole tilbyr rideopplæring for barn, ungdom og/eller voksne. Tilbudet varierer mye fra rideskole til rideskole, men de fleste tilbyr opplæring i grunnleggende dressur og sprang. Noen tilbyr i tillegg terapiridning, feltritt, kjøreopplæring, stellekurs, leie av hest på timebasis eller fóravtale. De fleste rideskoler har også private oppstallører som betaler en månedlig leie for å ha hesten sin oppstallet på rideskolen og få tilgang til stedets fasiliteter.
Mange av rideskolens beste rekrutter er jenter fra 11 år og opp som er blitt «hestegale». Mange av disse får billige ridetimer ved å delta i stellet og ikke minst møkkingen. Pennyklubben er et annet tilbud til disse.


Estelmo.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Estelmo en følgesvenn av Isildurs eldste sønn Elendur, som ble slått ned og etterlatt for å dø av orker i overfallet av Isildurs følge ved Sverdliljevollene. Faktisk kom han seg etter dette og var en av de tre mennene som overlevde overfallet som drepte Isildur og gjorde at den ene ringen gikk tapt (de andre to var Ohtar og hans følgesvenn (som ikke er navngitt) som brakte bruddstykkene av Narsil til Kløvendal).


Herbert Hupka.
Herbert Hupka (1975)Dr. Herbert Hupka (født 15. august 1915 i Diyatalawa, Sri Lanka, død 24. august 2006 i Bonn) var en tysk journalist og politiker. Han var først medlem av SPD, men ble meldte i protest mot Willy Brandts østpolitikk overgang til CDU.
Herbert Hupka ble født i en engelsk konsentrasjonsleir på Ceylon (dagens Sri Lanka) som sønn av en jødisk mor og en tysk professor. Han vokste opp i Ratibor i Øvre Schlesien, og ble oppfostret alene av moren etter at faren døde under hjemreisen fra Ceylon.
Etter å ha tatt sin Abitur studerte han germanistikk, historie og geografi i Halle og Leipzig. Under krigen ble han først innkalt, deretter ble moren sendt i konsentrasjonsleiren Theresienstadt og han selv ble etter en krigsrett dømt til en fengselsstraff og så sendt tilbake til Ratibor. Moren overlevet oppholdet i konsentrasjonsleiren, og mor og sønn ble gjenforent i Theresienstadt etter krigen. Etter den polske fordrivelsen fra Schlesien slo de seg ned i München, hvor Herbert Hupka ble journalist i bayersk kringkasting.
Fra 1969 til 1987 var Hupka medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Hans politiske arbeid konsentrerte seg om de fordrevne. Fra 1968 til 2000 var han president for Landsmannschaft Schlesien, organisasjonen som organisererer den fordrevne befolkningen fra Schlesien. Hupka var også formann for Ostdeutscher Kulturrat og visepresident for Bund der Vertriebenen.
Hupka var en av de mest markante motstanderne av Willy Brandts "Ostpolitik". Det han så som Brandts forræderi mot ofrene for fordrivelsen førte til at han meldte seg ut av SPD og ble medlem av CDU. Han avviste Brandts anerkjennelse av polsk anneksjon av østtysk territorium som «faktisk». Herbert Hupka gikk inn for å arbeide for å gjeninnlemme disse territoriene i en tysk stat. I en tale i 1984 uttalte han: "Das deutsche Reich existiert fort. [...] Ostdeutschland umfaßt nicht nur Ostdeutschland jenseits von Oder und Neiße, also den heute unter polnischer und sowjetischer Herrschaft stehenden Teil des Deutschen Reiches, sondern auch das Sudetenland und die deutschen Siedlungsgebiete zwischen Ostsee und Schwarzem Meer." På Schlesierdagen i 1986 hadde han planlagt at arrangementet skulle ha mottoet "Schlesien bleibt unser!". Etter press fra Helmut Kohl ble dette endret til "Schlesien bleibt unsere Zukunft in einem Europa freier Völker".
I Folkerepublikken Polens kommunistpropaganda var Hupka et sentralt fiendebilde, og ble fremstilt som en ledende tysk revansjist.
På 1990-tallet gikk Hupka inn for polsk-tysk forsoning, og ble utnevnt til æresborger av hjembyen Ratibor/Racibórz i Schlesien.


Easington (Durham).
Easington er en by i Durham i England. Den er administrasjonsby for og har gitt navn til distriktet Easington.
Kullgruvedrift var tidligere hjørnestensindustrien i Easington, og etter at gruven stengte i 1993 har byen slitt med stor arbeidsløshet.
Easington er det eneste stedet langs kysten i Storbritannia hvor man finner magnesiumholdige kalksteinsklipper.
Filmen "Billy Elliot", hvor handlingen utspant seg i den fiktive byen Everington, ble for det meste spilt inn i Easington. Unntaket er scener fra en gruve, som man måtte til Ellington i Northumberland for å filme.


Kongsvinger stasjon.
Kongsvinger stasjon er en stasjon langs Kongsvingerbanen og første stasjon på Solørbanen. Den ble åpnet samtidig med Kongsvingerbanen i 1862 og ligger 148,1 meter over havet. Alle bussene i Kongsvinger kommune stopper ved stasjonen og det går busser hver time til og fra Oslo (med forbindelse til Gardermoen), Elverum og Arvika.
Stasjonsbygningen ble bygget i sveitserstil av Johan Heinrich Günther Schüssler, en innflyttet tysker som også oppførte andre viktige bygg i byen. Arkitektene var, som for andre stasjonsbygninger langs Kongsvingerbanen, Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Stasjonen ble offisielt åpnet 3. oktober 1862, med Karl IV tilstede.
Passasjertrafikken på Kongsvingerbanen har blitt redusert og på Solørbanen har den for lengst opphørt. Det er ikke lenger eget billettutsalg på stasjonen, men som på mange andre stasjoner er det mulig å kjøpe billetter i stasjonens Narvesen-kiosk.
Stasjonen har en stor plass for omlasting av tømmer på Norsenga. Med 430 000 kubikkmeter i året var den Norges største tømmerterminal målt i transportvolum i 2010.


Inga Abitova.
Inga Eduardovna Abitova (russisk Инга Эдуардовна Абитова, født 6. mars 1982 i Novokujbysjevsk) er en russisk langdistanseløper.


Statens kunstnerlønn.
Statens kunstnerlønn var en ordning for lønn fra den norske staten til norske kunstnere. Ordningen ble opprettet i 1863 og varte i hundre år. Den ble også kalt "diktergasje", men det var ikke bare diktere som fikk den. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Da ordningen ble avviklet, fikk de som allerede hadde fått innvilget Statens kunstnerlønn, beholde ordningen.
Ordningen ble avløst av Statens æreslønn i 1963. Også æreslønn tildeles av Kulturdepartementet og Stortinget gjennom vedtak i Statsbudsjettet. Fra 1983 deles det også ut Statens æresstipend. Pr 2006 utgjør både æresstipend og æreslønn 200 000 kr, og ordningene varer livet ut (i motsetning til ordningen med statsstipendiater, som opphører ved fylte 67 år). Æreslønn er skattefri, mens æresstipend regnes som skattbar inntekt.
Etterhvert har disse ordningene i økende grad fått preg av "hedrende utmerkelse", og har mistet sin betydning som finansiering av kunstnerisk virksomhet. Fra 1960-tallet ble ordningen i økende grad supplert med åremålsbaserte kunstnerstipendier gjennom Norsk kulturråd og kunstnerorganisasjonene.


Jan Fitschen.
Jan Fitschen (til høyre) under tysk mesterskap på 10 000 meter i 2006.
Jan Fitschen (født 2. mai 1977 i Nordhorn) er en tysk langdistanseløper. Han vant gull på 10 000 meter under EM 2006 i Göteborg med tiden 28.10,94, som var ny personlig rekord.
I U23-EM 1999 ble han nr. 5 på 5000 m. Han ble tysk mester på 5000 m i 2001, 2002, 2005 og 2006 og på 10 000 meter i 2005 og 2006.


Bostad-utvalget.
Bostad-utvalget er et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utarbeide ny formålsparagrafene for skole og barnehage. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juni 2007 og er oppkalt etter sin leder, Inga Bostad, som er viserektor ved Universitetet i Oslo. Etter en bred høring fremla utvalget i 2007 en enstemmig innstilling om ny formålsparagraf. Behandlingen av saken ble utsatt til over sommeren. Stortingshøringen begynte i september 2008.
Utvalget skal se på alle sider ved formålene, både med tanke på et mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen, og skal vurdere behovet for en modernisering for at formålene skal være tilpasset dagens virkelighet.
Kritikk mot Norge.
Spesielt på grunn av kristendommens plass i opplæringens formål har Norge møtt kritikk bl.a. fra norske livssynsminoriteter. FNs menneskerettighetskomité har kritisert Norge for KRL og fagets tilknytning til skolens kristne formål.
Formålet i lovteksten.
I Lov om barnehager (barnehageloven) sier §1 Formål: «"Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier."»
Regjeringens initiativ.
Regjeringen Stoltenberg II varslet i Soria Moria-erklæringen at den vil gjennomgå skolens kristne formålsparagraf. Også barnehagene ses nå i større grad som en frivillig del av utdanningsløpet, og regjeringen ønsker å se formålene for skole og barnehage i sammenheng.
Kritikk mot utvalget.
Elevorganisasjonen har klaget til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at ingen elever er oppnevnt til utvalget, og de har bedt departementet oppnevne ett nytt medlem til utvalget, en elevrepresentant.
Utvalgets medlemmer.
Utvalget består av representanter fra utdanning, tros- og livssynssamfunn, minoriteter, menneskerettsmiljøer og av personer som har engasjert seg i verdispørsmål.
Utvalgets felles forslag til verdiparagrafer.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på naturen og hverandre. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane med tillit og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.


Andrew Howe.
Andrew Howe (født 12. mai 1985 i Los Angeles, USA) er en italiensk friidrettsutøver. Han har nå spesialisert seg i lengdehopp. I junior-VM 2004 vant han både 200 m og lengdehopp. Hans gjennombrudd på seniornivå kom i innendørs-VM 2006 der han tok bronse i lengde. Han vant gull i lengdehopp under EM i Göteborg 2006.


Mercyful Fate.
Mercyful Fate er et dansk heavy metal-band som ble startet i 1981.
Bakgrunn.
Da Kim Bendix Petersen ble med i punk metal bandet "Brats" ville han ikke synge punk, så de ble enige om å skrive mer heavy materiale. Bandet hadde kontrakt med CBS og hadde allerede gitt ut ett musikkalbum, men plateselskapet syntes nå at musikken var for heavy og nektet å gi ut plate nummer to. To av medlemmene sluttet i bandet, og de gjenværende bestemte seg for å starte bandet Mercyful Fate i mars 1980.
Den originale band-oppsettingen bestod av Kim Bendix Petersen (King Diamond) som vokalist, Carsten Van Der Volsing og Hank Shermann på gitar. Bandet drev å spilte inn sin første demo, og de traff på Michael Denner som de tidligere hadde spilt sammen med i Brats, og som Volsing hadde erstattet i bandet, og resten av Denners nye band. De ble enige om å slå bandene sammen, og den nye oppsetningen ble Petersen, Shermann, Denner, Kim Ruzz på trommesett, og Timi «Grabber» Hansen på bassgitar. Da ga så ut sin første offisielle utgivelse, som var den selvtitulerte EP-en Mercyful Fate. Albumet er også kjent under navnet "Nuns Have No Fun", og ble gitt ut på det nederlandske selskapet "Rave On Records" (ikke forveksles med amerikanske Rave-On Records).
Mercyful Fate ga ut de to musikkalbumene Melissa (1983) og Don't Break the Oath (1984) før de ble oppløst i 1985. Albumene er kåret som #2 og #1 på Metal-Rules.com liste over «Top 50 Extreme Metal Albums». Gitaristen Hank Sherman var lei av at temaene hele tiden skulle dreie seg om satanisme og okkultisme og det var intern strid i bandet om hvilken stil bandet skulle ha. Det endte med at King Diamond bestemte seg for å forlate bandet, og 12. april 1985 ga han beskjed til de andre, 13. april var det offisielt, bandet var oppløst. Sherman startet bandet Fate, med en mer hard rock-orientert stil, mens King Diamond, Michael Denner og Timi Hansen bestemte seg for å fortsette i den samme stilen og dannet bandet King Diamond.
Bandet var en stor inspirasjonskilde for musikksjangeren black metal, og har selv tatt del i det som ble kjent som «den første bølgen av black metal». Mercyful Fate har en egen sound som er ganske forskjellig bandene i den første og den andre bølgen av black metal, og deres image og tekster med satanistiske og okkulte temaer var helt nytt for publikum.
I 1992 bestemte Michael Denner og Hank Shermann seg for å gjenforene Mercyful Fate, etter at King Diamond hadde fått høre materiale fra deres nye band "Zoser Mez". Etter gjenforeningen har Mercyful Fate spilt inn flere studioalbum, og turnert når King Diamond (bandet) har hatt «pause».


Opeth.
Opeth er et progressiv metal-band fra Sverige. Bandet ble startet i 1990. Mikael Åkerfeldt er det eneste gjenværende medlemmet fra starten. Peter Lindgren forlot Opeth våren 2007, etter å ha vært fast medlem siden 1991. Hans erstatning ble Fredrik Åkesson, tidligere medlem av blant annet Arch Enemy.
Selv om Opeth har en solid forankring i skandinavisk death metal, har de også innarbeidet innflytelse av progressiv musikk, folk, blues rock og jazz i sine komposisjoner. Mange komposisjoner inkluderer intro- mellomspill eller outroer spilt med akustisk gitar, og sterke dynamiske skift i form av hyppig og uforutsigbar veksling mellom akustiske partier og tunge riff. Vokalen veksler mellom såkalt growling og ren vokal.
Opeth har utgitt ni studioalbum, to konsertalbum, to samlebokser, og to DVD-er. Bandet kom med sitt debutalbum "Orchid" i 1995, men fikk ikke oppleve global kommersiell suksess før 2003-utgivelsen Damnation som debuterte i nummer 192 på Billboard 200. Opeths niende studioalbum, "Watershed", ble utgitt 3. juni 2008 og gikk inn på Billboard 200 som nummer 23.
Opeth blir dannet.
Opeth ble opprinnelig etablert som et death metal-band i 1990 i Stockholm, Sverige, av vokalist David Isberg. Isberg spurte tidligere Eruption-medlem Mikael Åkerfeldt å bli med i bandet som bassist. Da Åkerfeldt dukket opp på bandøvingen dagen etter Isberg inviterte ham, var det klart at Isberg ikke hadde fortalt bandmedlemmene, inkludert daværende bassist, at Åkerfeldt skulle bli med. Den påfølgende krangelen førte til alle medlemmene, bortsett fra Isberg og Åkerfeldt, forlot bandet for å jobbe på et eget prosjekt. Bandet fikk navn etter ordet «Opet», tatt fra Wilbur Smith-romanen "Sunbird". I denne romanen er Opet navnet på en by på Månen.
Isberg og Åkerfeldt rekrutterte trommeslageren Anders Nordin, bassisten Nick Doring og gitaristen Andreas Dimeo. Doring og Dimeo forlot bandet etter første opptreden, misfornøyd med bandets langsomme fremgang, og ble erstattet av gitaristen Kim Pettersson og bassisten Johan DeFarfalla. Etter neste show forlot DeFarfalla Opeth og reiste til Tyskland av personlige årsaker, og ble erstattet av Åkerfeldt venn, bassisten Peter Lindgren. Hovedgitarist Pettersson forlot bandet etter neste øving og Lindgren byttet til gitar. Isberg sluttet i 1992 for å bli med i Liars in Wait.
Med tre medlemmer i bandet overtok Åkerfeldt rollen som vokalist, og trioen brukte de neste årene på å skrive og øve inn nytt materiale. Gruppen begynte å fokusere mindre på harde riff, aggresjon og typiske death metal-trekk, og inkorporerte akustiske gitarer og jazz-, prog- og blues-inspirerte partier i musikken, og det var i denne perioden utviklet «kjerneideen» i sitt lydbilde. Bandet fikk i 1994 platekontrakt med Candlelight Records, og jobbet med debuten fram til 1995. Tidligere bassist Johan DeFarfalla spilte som sessionmusiker i denne perioden, men ble ikke tatt opp som et fast medlem igjen.


Herbert Czaja.
Herbert Czaja (født 5. november 1914 i Teschen (Østerriksk Schlesien), død 18. april 1997 i Stuttgart) var en tysk politiker (CDU). Han var gjennom 37 år medlem av Forbundsdagen. Fra 1970 til 1994 var han president for Bund der Vertriebenen.
Bakgrunn og utdannelse.
Han ble født i en katolsk familie i det daværende Østerrike-Ungarn. Da han var fire år ble Teschen en del av Polen, og han ble polsk statsborger. Czaja studerte germanistikk, historie og filosofi i Wien og Kraków, og var deretter vitenskapelig assistent ved universitetet i Kraków, hvor han tok doktorgraden i 1939. Hans vegring mot å melde seg inn i NSDAP etter utbruddet av annen verdenskrig førte til at han mistet sin stilling ved universitetet. Fra 1940 arbeidet han som gymnasiallærer i Zakopane og Przemyśl. Han fikk tysk statsborgerskap, og ble innkalt til krigstjeneste i 1943. Ved slutten av krigen ble han sterkt skadet på Østfronten. I 1945 ble han fordrevet fra Schlesien, og slo seg ned i Stuttgart, hvor han arbeidet i skolevesenet.
Politisk virke.
Czaja var fra 1933 først aktiv i senator Eduard Pants tyske kristeligdemokratiske parti i Polen, og engasjerte seg for den tyske minoritetens rettigheter.
Etter krigen ble han medlem av Junge Union og CDU, og hørte til grunnleggerne av Union der Heimatvertriebenen in der CDU, som han ble leder for i Nord-Württemberg i 1952. Fra 1947 til 1953 var han medlem av bystyret i Stuttgart, og fra 1953 til 1990 var han medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Han var formann for "Gruppen av flyktninger og fordrevne" i CDU/CSU-fraksjonen fra 1980.
Czaja var også fra 1948 medlem av Zentralkomitee der deutschen Katholiken, og han var en av grunnleggerne av "Hjelpeorganisasjonen for fordrevne" i Stuttgart og aktiv i ledelsen av den såkalte Ackermann-menigheten.
I 1969 ble han valgt til talsmann for Landsmannschaft der Oberschlesier, og fra 1970 til 1994 var han president for Bund der Vertriebenen, paraplyorganisasjonen som representerer flere millioner tyske flyktninger og fordrevne. Han overtok dette vervet under Willy Brandts "Ostpolitik", som han var en markant motstander av.
Czaja mente at gjenforeningen av Forbundsrepublikken Tyskland og DDR ikke var noen fullstendig tysk gjenforening, slik som forutsatt av den tyske grunnloven av 1949, ettersom østområdene ikke var inkludert. Den 12. juni 1990 stemte han sammen med flere CDU/CSU-fraksjonskolleger «av folkerettslige grunner og på grunn av krenkelsen av det tyske folks selvbestemmelsesrett» mot å anerkjenne Oder-Neisse-linjen som tysk østgrense. 5. september 1990 stemte han sammen med fraksjonskolleger mot loven om å forberede et «fellestysk valg», fordi tyske statsborgere på den andre siden av Oder og Neisse ikke ble tildelt noen stemmerett og fordi det derfor ikke dreide seg om et fellestysk valg. 20. september 1990 stemte han sammen med fraksjonskollega Gerhard Dewitz mot gjenforeningstraktaten, med begrunnelsen at den skapte «forfatningsstridig forfatningsrett». 5. oktober 1990 stemte han sammen med Dewitz mot «2+4-traktaten» som avsluttet annen verdenskrig, fordi traktaten ikke tok hensyn til østtyskernes selvbestemmelsesrett. I september 1990 forsøkte han sammen med fraksjonskolleger å få den tyske forfatningsdomstolen til å stanse gjenforeningsprosessen fordi grunnloven av 1949 som foreskrev gjenforening i grensene fra 1937 ble krenket.
Czaja var formann for Kulturstiftung der Deutschen Vertriebenen.
Familie.
Herbert Czaja var gift med Eva Maria Czaja, og hadde ni barn. Hans datter Christine er nestleder for Landsmannschaft der Oberschlesier, og offentliggjorde i 2003 en biografi over faren.
Æresbevisninger.
Dr.-Herbert-Czaja-Weg i Stuttgart-Zuffenhausen, hvor han bodde, er oppkalt etter ham.


Folk metal.
Folk metal er en undersjanger av heavy metal. Rundt 1990 begynte band å blande folkemusikk med heavy metal i sterkere grad enn tidligere. Før var eventyr og myter kun enn del av sangtekstene blant enkelte band, men nå skulle det skapes en helt ny sjanger som tok i bruk folkeinstrumenter som fele, trekkspill og fløyte i musikken, i tillegg til å danne et lydbilde som kan assosieres med eventyr, bygdemusikk og til dels klassisk musikk. Folk metal blandes ofte med andre sjangere, spesielt black metal og viking metal.
I Norge ble Glittertind playlisted med låta Går min eigen veg på NRK P1 da deres andre full-lengder Landkjenning entret VG-lista topp 30 norsk på 20 plass i mai 2009.
Band som Korpiklaani, Finntroll og Trollfest har oppnådd popularitet ved å lage fengende, humoristiske låter.


Arch Enemy.
Arch Enemy er et melodisk gothenburg death metal-band fra Sverige, dannet i 1996 av brødrene Michael og Christopher Amott. Angela Gossow står for vokalene, og er en av de få kvinnene som benytter seg av growl vokaler.


Jeff Blankfort.
Jeffrey Blankfort er en amerikansk radioprodusent av jødisk opphav som gjennom en rekke artikler har gjort seg markert gjennom sin krasse kritikk mot Israel og sionismen. Han har vært og er sentral i flere organisasjoner og kampanjer for palestinerne, og i 2002 vant han en rettssak mot Anti-Defamation League etter at denne ble kjent skyldig i å ha spionert mot ham og flere andre politiske aktivister.
I tekstene sine gjør Blankfort seg til talsperson for en enstatsløsning der hele det historiske Palestina gjøres til en stat med like statsborgerlige rettigheter uavhengig av religion, kultur og nasjonalitet. Han har også gjort seg bemerket ved å kritisere Noam Chomsky, som av mange vurderes som en sterk Israel-kritiker, for i realiteten å forsvare Israels rett til å eksistere som en rasistisk stat og for å ignorere Israel-lobbyens makt i USA.


Bathory (band).
Bathory var et black/viking/thrash metal-band fra Stockholm i Sverige, som ble stiftet i 1983 av Thomas «Quorthon» Forsberg. Navnet på bandet har han hentet fra «blodgrevinnen» Elizabeth Báthory, den mest kjente seriemorderen i ungarsk og slovakisk historie. Elizabeth Báthory var en adelskvinne som likte å bade i blodet til unge kvinner. Quorthon var bare 17 år gammel da han stiftet Bathory.
Bathory, Venom, Mercyful Fate og Hellhammer var de de viktigste bandene i den første bølgen black metal. Mens Venom fikk æren av å døpe den nye sjangeren, var det Bathory som har fått æren for å være det viktigste bandet i utviklingen av black og viking metal. Quorthon tok utgangspunkt i thrash metal med sataniske tekster, lavkvalitetsproduksjon grunnet lite penger, samt en skjærende stemme som alt ville bli kjennetegn på black metal i nyere tid.
Medlemmene.
Selv spiller Quorthon alle instrumenter i bandet, med noen få unntak. På debut-albumet "Bathory" (1984) var Jonas Åkerlund trommeslager og Fredrick Hanoi bassist. Det andre albumet, "The Return", inneholdt også noen opptak av Fredrick Hanoi på bass. På senere album spilte Quorthon selv bass og brukte trommemaskin, med unntak av "Blood Fire Death", hvor Bathory startet viking metal-perioden sin. Dette var det siste albumet hvor Bathory bestod av andre medlemmer (Vvornth og Kothaar) som spilte bass og trommer. Alle de fem første albumene brukte også den samme avslutningssangen.
Quorthons død.
Den 7. juli 2004 blir Quorthon funnet død i sin leilighet, bare 38 år gammel. Han hadde tidligere hatt problemet med hjertet, og det så ut til å være hjertesvikt som var årsaken til dødsfallet.
Black Mark Production.
Plateselskapet Black Mark Production ble stiftet av Quorthon selv, men etter hans død har faren, Börje «Boss» Forsberg, tatt over selskapet.


Eduard Pant.
Dr. Eduard Pant (født 29. januar 1887, død 20. oktober 1938) var en kristeligdemokratisk politiker i Polen og ledende representant for tyske katolikker i Polen i mellomkrigstiden.
Han var polsk senator, og grunnla partiet "Deutsche Christliche Volkspartei" og den katolsk-konservative ukeavisen "Der Deutsche in Polen" (1934–1939), som raskt utviklet seg til et viktig organ for kristelige emigranter, opposisjonen mot nasjonalsosialismen og minoriteter i det østlige Sentraleuropa.


Deicide.
Deicide er et amerikansk death metal-band og ble stiftet i Tampa, Florida i 1987.


Death.
Death var et progressivt death metal-band fra USA som startet i 1983 under navnet Mantas. Før de i det hele tatt fikk gitt ut deres første demo ønsket Death å spille i stil med Venom og Celtic Frost. I løpet av 1983 og 1984 lagde Mantas 10 demoer, før de skiftet navn til Death på slutten av 1984. De ønsket nå å være med å utvikle den nye stilarten death metal. De ga så ut 16 nye demoer før deres første studio-album, "Scream Bloody Gore", kom i 1987. Til å starte med handlet tekstene til Death stort sett om drap og lemlesting (derav bandnavnet Death), men etter hvert skiftet Chuck Schuldiner ut tekstene med mer filosofiske tekster.
På 90-tallet utviklet Death også en mer og mer progressiv stil, og deres siste utgivelse, "The Sound of Perseverance", har de gått mer eller mindre helt bort fra death metal-sjangeren. Dette er det eneste «rene» progressiv metal-album av Death. Mange av låtene på dette albumet var ment for Shuldiners nye hjertebarn, Control Denied, men kontrakten med Nuclear Blast tvang han til å først utgi enda et Death album.
Vokalist, gitarist, låtskriver, frontfigur og eneste medlem gjennom alle 16 år, Chuck Schuldiner, oppsøkte lege etter å føle stikkende smerter i nakken. 13. mai 1999, på bursdagen sin, fikk han vite at han hadde en svulst på hjernen. I 2001 ble DVD-en "Live In L.A. (Death & Raw)" utgitt for å danne et økonomisk grunnlag for Chuck i hans kamp mot kreften. 13. desember 2001 døde han av sykdommen.


Carcass.
Carcass er et britisk grindcore/melodic death metal-band som ble stiftet i Liverpool, England i 1985. Til å begynne med het de Disattack og spilte hardcore punk, men skiftet både navn og stil etter en kort periode. De er kjent for å være en stor inspirasjon på både grindcore og death metal. Debutalbumet ble sluppet i 1988 og heter "Reek of Putrefaction". I 1990 får Carcass en ekstra gitarist, Michael Ammott, senere kjent fra Arch Enemy og Spiritual Beggars. Etter å ha gitt ut to nye album slutter Michael Ammott i bandet. Mike Hickey tar over rollen som gitarist i en periode før Carlo Regadas. Deres siste album får navnet "Swansong" for å markere slutten på bandet. Carcass ble splittett opp i 1995. I et med Jeffrey Walker datert januar 2006 diskuterer han mulighetene for en eventuell gjenforening av Carcass.
Musikalsk stil.
Bandet startet som et grindcore band. Debuten Reek of Putrefaction og oppfølgeren Symphonies of Sickness er i hovedsak grindcore. Begge to ses på som klassikere innen grindcore-stilarten. Sangene preges av raske riff, aggressiv tromming, dårlig produksjon og lite melodiøsitet. Sammen med Necroticism - Descanting The Insalubrious er dette den første lyriske epoken til Carcass.
Fra Necroticism - Descanting The Insalubrious og fremover ble lydbildet utviklet og forandret. Stilen endres til en mye mer sofistikert death metal stil. Produksjonen og musikken generelt gjør bandet mer tilgjengelig for allmennheten Bandet er tydeligvis inspirert av band som Death og At the Gates.
Lyrikk.
De første tre albumene preges av kompleks medisinsk terminologi, som var en ide eks-trommeslager Ken Owen kom med på bakgrunn av hans fars medisinpraksis. Titler som «Lavaging Expectorate of Lysergide Composition» & «Feast on Dismembered Carnage» vakte provokasjon og mye oppmerksomhet rundt bandets utgivelser. Den unike lyriske stilen har vært til inspirasjon for etterfølgende grindcore band. B. Florida-bandet Death hadde sin egen dødstematikk som bidro til Carcass sin unike lyriske stil.


Turid Farbregd.
Turid Farbregd (født 8. mars 1941) er en norsk filolog, leksikograf og oversetter. Hun har vært statsstipendiat siden 1995.
Etter utdanning i nordisk og finsk ved Universitetet i Oslo arbeidet Farbregd som norsklektor ved Helsingfors universitet fram til hun ble statsstipendiat. På 1970-tallet oversatte hun også bøker fra finsk til norsk. Fra og med 1980-tallet har hun særlig arbeidet med estisk og med estlendernes situasjon. Særlig i tiden før Estlands selvstendighet utgjorde Farbregd en kulturinstitusjon i seg selv, gjorde situasjonen i Estland kjent i Norden, og oversatte skjønnlitteratur fra estisk til norsk.
Hun fikk Bastianprisen i 1989 for en oversettelse fra estisk.
Som leksikograf har Farbregd grunnlagt leksikografien mellom norsk og finsk og mellom norsk og estisk. Hun står som forfatter eller medforfatter av samtlige nyere ordbøker mellom disse språkene.
Utmerkelser.
Farbregd er innehaver av tredje klasse av den estiske Terra Mariana-korsets orden.


Michael Amott.
Michael Amott (født 1970 i Halmstad) er gitaristen i det svenske melodiske death metal-bandet Arch Enemy, og i rockebandet Spiritual Beggars. Han var også medlem i Candlemass, Carcass og Carnage før Arch Enemy. Han er bror til Christopher Amott.


Mehdi Baala.
Mehdi Baala (født 17. august 1978 i Strasbourg) er en fransk mellomdistanseløper. To ganger har han blitt europamester på 1500 meter, og har i tillegg VM-sølv og OL-bronse på samme distanse.


Krisiun.
Krisiun er et brasilliansk brutalt death metal-band. Bandet ble stiftet i Porto Alegre, Rio Grande do Sul i 1990. Bandet flyttet i 1992 til São Paulo.
Alle medlemmene i bandet er brødre, men Alex Camargo bruker sin mors etternavn, i motsetning til de andre, som bruker sin fars etternavn. De tre brødrene har vært med siden bandet startet. Krisiun prøvde seg en kort periode med en ekstra gitarist, men bestemte seg for å gå tilbake til en gitarist.
Navnet Krisiun kommer av Mare Crisium, et av kratrene på månen.


Alvin Jensvold.
Alvin Jensvold (født 3. mai 1954 i Kirkesdalen i Målselv) er en norsk kunstner og grafisk designer. Han vokste opp i Bardu, men bor og arbeider i dag i Gratangen, der han driver firmaet Gulo Design. Galleri Jensvold ble åpnet sommeren 2008. Galleriet viser ca. 50 av Jensvolds arbeider.
Jensvold har hatt over 30 separatutstillinger med sine bilder. Hans arbeider er innkjøpt av blant andre Norsk kulturråd, Statoil og Forsvarsmuseet. Han bidro også under OL på Lillehammer i 1994. Jensvold har utformet logoer til mer enn 50 bedrifter og offentlige institusjoner.
Alvin Jensvold har i tillegg hatt oppdrag med utsmykking av offentlige bygninger, illustrert bøker, laget multimediaproduksjoner og plakatkunst.


Hans Christian Printz.
Hans Christian Printz (født 13. april 1817 på Fredrikshald, død 1910) var en norsk lege, meteorolog og botaniker, også kjent som en stor samler.
Han var sønn av kjøpmann Peter Printz (1785–1849) og Johanne Cathrine Petronelle Bay (1789–1860) og bror av maleren Christian August Printz. Han ble student med haud fra Fredrikshalds latinskole 1838, studerte i lengre tid botanikk, og tok i januar 1848 medisinsk embetseksamen med haud. 11. august 1848 ble han utnevnt som fattig- og kommunelege i Land, før han 22. oktober 1864 ble utnevnt til distriktslege i Nordre Valdres. Her slo han seg ned på gården Granheim i Vestre Slidre.
Alt fra studenterårene foretok Printz botaniske undersøkelser i forskjellige områder i Norge. I 1870 anla han en meteorologisk målestasjon på gården i Valdres, og leverte siden daglige iakttagelser til Meteorologisk institutt. Han skrev også daglig om iakttagelsene i «Morgenbladet» frem til 1909. Hans botaniske avhandlinger skaffet ham ry også utenfor Norges grenser. I tillegg var han en ivrig samler. Sitt store herbarium skjenket han Universitetet i Kristiania, og hans store eggsamling havnet i de zoologiske samlinger ved Universitetet i Bergen. Fra 60-årsalderen begynte han for alvor å samle autografer og segl. Ved hans død besto samlingen av ca. 6 000 navnetrekk fra fremtredende personer i inn- og utland, samt 60 000 segl. Samlingen befinner seg idag i Riksarkivet. Printz oppdaget dessuten helleristninger og den berømte runestenen på Einang i Valdres.
Printz ble gift 9. september 1850 med Elisabeth Cathrine Meinich (f. 1824). Deres sønn var Carl Printz, norsk konsul i Toronto.


Titten Tei.
Titten Tei André von Drei er navnet på en marionettedokke som opptrådte i en rekke TV-programmer for barn sendt på NRK fra 1971 til 1990.
Titten Tei-dokka ble lagd av den tsjekkisk-norske teatermannen Karel Hlavaty i 1970 på oppdrag av skuespilleren og programmedarbeideren Birgit Strøm, som også førte figuren og gav den stemme. Titten Tei hadde siden innslag både i Barne-TV, under programtittelen "Sjokedorisei", og lørdagsunderholdninga, ofte i samtale med programlederen Rolf Kirkvaag («Sjonkel Rolf»). Titten Tei fikk sitt navn etter en navnekonkurranse for barn i regi av NRK. Han ble svært populær og kjent i norske hjem på 1970- og 1980-tallet, blant annet etter å ha sunget duett med Kronprinsesse Sonja under en direktesending fra Momarkedet på Mysen i 1976. Sammen med Rolf Kirkvaag ledet også Titten Tei programserien «Hva med framtiden?», en serie om miljøutfordringene i verden, på 1980-tallet.
Titten Tei og Sjonkel Rolf ble introdusert for første gang på TV i barne-programmet "Vil du være med, så heng på" høsten 1971.
Titten Tei hadde vanligvis rollen som det undrende barnet som i et enkelt språk stiller de voksne vanskelige spørsmål. På den måten kunne Birgit Strøm kommentere samtidige fenomener på en direkte, men uangripelig måte og formidle egne synspunkter og ofte «politisk korrekte» meninger.


Erobringen av Fort Ticonderoga.
Erobringen av Fort Ticonderoga var en hendelse tidlig i den amerikanske uavhengighetskrigen. Den 10. mai 1775 overrasket og fanget Ethan Allen og Benedict Arnold den lille britiske garnisonen på Fort Ticonderoga. Kanoner som ble erobret på fortet ble etterpå dratt avgård og brukt til å befeste Dorchester Heights og bryte stillstanden i beleiringen av Boston.
Bakgrunn.
Selv før skuddvekslingen i den amerikanske uavhengighetskrigen startet, var amerikanske revolusjonære bekymret for Fort Ticonderoga. Fortet var viktig av to grunner. Først av alt holdt det et antall kanoner, noe amerikanerne var i mangel av. For det andre lå fortet i den strategiske Champlain–dalen, ruten mellom de opprørske tretten koloniene og de britisk–kontrollerte canadiske provinsene. Etter at krigen startet i slagene ved Lexington og Concord den 19. april 1775, bestemte amerikanerne seg for å ta fortet før det kunne forsterkes av britene som kunne bruke fortet til å iverksette angrep på amerikanerne bakfra. Det er uklart om hvem som først foreslo å ta fortet. Idéen har blant andre blitt kreditert John Brown, Benedict Arnold og Ethan Allen.
Ticonderoga var ikke den festningen den hadde vært i 1758 da franskmennene klarte å holde den fra et britiske angrep. Etter franskmennene avstod sine nordamerikanske territorier til britene i 1763, var ikke fortet lenger på grensen til de to store imperiene. Den hadde forfalt, garnisonen bestod av bare to offiserer og 46 menn, mange av dem var «invalide» (soldater med begrensede plikter på grunn av funksjonshemninger eller sykdom). 24 kvinner og barn bodde også der. På grunn av sin tidligere betydning, hadde Fort Ticonderoga fremdeles et rykte som «porten til kontinentet» eller «Amerikas Gibraltar», men i 1775 var det ifølge historikeren Christopher Ward «mer som en bakgårdslandsby enn et fort.»
Kampanjen.
To uavhengige ekspedisjoner for å erobre Ticonderoga, en fra Massachusetts og den andre fra Connecticut, ble organisert. Ved Cambridge, Massachusetts fortalte Benedict Arnold Massachusetts sikkerhetskomité om kanonene og andre militære lagre ved det lett befestede fortet. Den 3. mai gav komitéen Arnold tittelen oberst og autoriserte ham til å ta kommandoen over et hemmelig oppdrag for å ta fortet.
Imens hadde Silas Deane og andre i Hartford, Connecticut, organisert en egen ekspedisjon. Ethan Allen samlet over 100 av sine "Green Mountain Boys", rundt 50 menn som ble samlet av James Easton i Pittsfield, Massachusetts, og ytterligere 20 frivillige menn fra Connecticut. Denne styrken på rundt 170 samlet seg den 7. mai ved Castleton, Vermont. Ethan Allen ble valgt til oberst, med Easton og Seth Warner som hans løytnanter. Samuel Herrick ble sendt til Skenesboro og Asa Douglas til Panton med avdelinger for å sikre båter. Imens rekognoserte kaptein Noah Phelps fortet forkledd som handelsmann. Han så at murene var i dårlig forfatning og fikk vite av garnisonskommandanten at de britiske soldatenes krutt var vått. Han returnerte og rapporterte dette til Ethan Allen.
Den 9. mai ankom Benedict Arnold i Castleton og insisterte på at han skulle ta kommando over operasjonen, basert på sine ordrer og sin kommisjon fra Massachusetts sikkerhetskomité. Mange av Green Mountain Boys protesterte og insisterte på at de ville dra hjem fremfor å tjene under noen andre enn Ethan Allen. Arnold og Allen kom til enighet, men ingen dokumenter eksisterer som viser hva avtalen gikk ut på. Ifølge Arnold ble han gitt delt kommando over operasjonen. Noen historikere har støttet Arnolds krav, mens andre mener at han kun ble gitt retten til å marsjere ved siden av Allen.
Crown Point og Fort St. Johns.
Seth Warner tok med seg en avdeling langs sjøen og tok Fort Crown Point som var befestet med kun ni menn. Den 12. mai sendte Allen fangene til Connecticuts guvernør, Jonathan Trumbull, med bemerkningen «"Jeg gir deg en major, en kaptein og to løytnanter til det regulære establishment til Georg den tredje"».
Arnold tok en mindre skonert og flere bateauer fra Skenesboro nordover med 50 frivillige. Den 18. mai tok de nok en garnison ved Fort St. Johns sammen med "Enterprise", en sloop på sytti tonn. De var klar over at flere kompanier var stasjonert 19 km lenger nedover elva ved Chambly, og de lastet de mer verdifulle forsyningene og kanonene, brente båtene slik at de ikke kunne tas tilbake og returnerte til Crown Point.
Ethan Allen og hans menn returnerte hjem. Arnold ble værende sammen med noen erstatninger fra Connecticut som kommandant ved Ticonderoga. Til å begynne med ønsket den kontinentale kongressen at mennene og fortet skulle returneres til britene, men den 31. mai gav de etter for press fra Massachusetts og Connecticut og gikk med på å beholde dem. Connecticut sendte et regiment under oberst Benjamin Hinman for å holde Ticonderoga. Da Arnold fikk vite at han var underordnet Hinman, sa han opp sin kommisjon og reiste hjem.
Etterspill.
Selv om Ticonderoga ikke lenger var en viktig militær post, hadde erobringen av den flere viktige resultater. Opprørernes kontroll over området betydde at kommunikasjonen og forsyningslinjene over land mellom de britiske styrkene i Quebec og Boston var svekket, og britiske krigsplanleggere i London gjorde justeringen i sine kommandostrukturer. Kommandoen over de britiske styrkene i Nord-Amerika som tidligere var under en kommandant, ble delt mellom to kommandanter. Sir Guy Carleton ble gitt uavhengig kommando over styrkene i Quebec, mens general William Howe ble utnevnt til kommandant over styrkene langs Atlanterhavskysten, en ordning som hadde fungert godt mellom generalene Wolfe og Amherst i syvårskrigen. Men i denne krigen skulle samarbeide mellom de to styrkene vise seg å bli problematiske og ville spille en rolle i den mislykkede Saratogafelttoget i 1777.
Mer umiddelbart flyttet Henry Knox kanonene på Tconderoga til Boston vinteren 1775–76 for å støtte beleiringen av Boston. Kanonene ble plassert på Dorchester Heights innen rekkevidde til Boston, Boston havn og de britiske skipene, noe som førte til at britene evakuerte Boston. Skipene som ble tatt under Ticonderoga-ekspedisjonen ble brukt av Benedict Arnold i slaget ved Valcour Island i 1776 for å forhindre britenes forsøk på å ta tilbake fortet. Britene tok tilbake fortet til slutt under Saratoga-kampanjen, men oppgav det etter overgivelsen ved Saratoga.
Eksterne lenker.
Fort Ticonderoga


Marionett.
Marionett eller marionette er en spesiell type figurteaterdokke som har bevegelige ledd og som blir styrt ovenfra med snorer eller staver, til forskjell fra for eksempel hånddokker eller skyggeteaterdokker. Marionettdokker er vanskelige å føre, men kan til gjengjeld bevege seg mer realistisk og framstå som mer levende enn andre dokker.
I overført betydning kan ordet «marionett» også brukes om en person som ikke har en egen vilje, men lar seg styre og bruke av andre som er mektigere, altså med samme betydning som det norske «nikkedokke». Ordet brukes da ofte i sammensetninger som marionettregjering eller marionettregime.
Etymologi.
Ordet «marionett» kommer av det franske "Marionette", det vil si «Lille Marion», som var navn på den unge Jomfru Maria som ble framstilt ved hjelp av dokker i flere populære kirkespill i Frankrike i middelalderen.


Hoylake.
Hoylake er en kystby i Merseyside, like vest for Liverpool i det vestlige hjørnet av halvøya Wirral der elven Dee renner ut i Irskesjøen.
Byen vokste frem i det 19. århundre som en fiskerlandsby. På grunn av gjenmudringen av Deefjorden foregår det lite fiske der idag, men byen har en permanent redningsstasjon og en seilklubb. Hoylake fungerer nå mest som en soveby, med lite lokal industri.
Inntil 1974 hadde Hoylake et eget distriktsråd og borgermester, men ble ble da innlemmet i distriktet Wirral i det nyopprettede grevskapet Merseyside. En del av innbyggerne er lite fornøyd med dette, og har drevet en kampanje for å igjen tilhøre Cheshire, uten at de har fått gehør for dette.
Byen er hjemstedet til Royal Liverpool Golf Club, som har vært vertskap for flere store turneringer som The Open Championship og Walker Cup. Klubben kalles på grunn av sin beliggenhet ofte for "Hoylake". I 2006 var den igjen vertskap for Open; det var da førti år siden sist. Hoylake har også en aktiv rugbyklubb.
På sandbankene omkring halvannen kilometer utenfor Hoylake ligger et av de fremste stedene for sandseiling i Storbritannia. Byen skal være vertskap for Europamesterskapet i 2007.
Det er to jernbanestasjoner i byen: Hoylake og Manor Road.
Blant kjente personer fra byen finner man den tidligere skuespilleren og parlamentsmedlemmet Glenda Jackson, James Bond-skuespilleren Daniel Craig, Julian Lennon (John Lennons første kone Cynthia bodde i Hoylake i mange år) og medlemmene i bandet The Coral.


Sunnhordland museum.
Sunnhordland museum på Stord ble stiftet under navnet «Sunnhordland Folkemuseum og sogelag» i 1913.
I begynnelsen ble samlingene oppbevart i Ådlandsstova, en årestue fra ca. 1400 som stod på gården Ådland. Museet fikk sitt eget bygg i Vidsteenparken på Leirvik i 1938, og etter hvert vokste det frem et tun av eldre hus fra hele Sunnhordland i parken.
Utenom samlingene og tunet på Leirvik drifter Sunnhordland museum også Stord maritime museum. I tillegg har museet ansvar for åtte tun og samlinger ellers i Sunnhordland.


Sprellemann.
Sprellemann er ei dokke med arm- og bein-ledd som «spreller» når en trekker i en snor som de er festet til. Sprellemenn er ofte flate, lagd av papp eller trefinér og brukes som leketøy eller veggdekorasjoner. Varianter av sprellemenn og mekaniske leker med bevegelige ledd ble brukt allerede i oldtidens Egypt. I Tyskland, Tsjekkia og andre steder er det også lange tradisjoner med marionettedokker, nøtteknekkere og forskjellige slags treleker utformet som menneskefigurer. I Danmark skal sprellemenn ha blitt brukt som julepynt fra 1850.
Ordet «sprellemann» kan også brukes i overført betydning om en mann eller et barn som har et livlig kroppsspråk, er vilter og ustyrlig (men ufarlig). Sprellemann kan også betegne en viljeløs «nikkedokke» som dirigeres av andre, på samme måte som en marionettedokke.


Alcohol and Drugs History Society.
Alcohol and Drugs History Society (ADHS) er en akademisk organisasjon hvis medlemmer studerer historien til et stor spekter av illegale, kontrollerte og uregulerte droger slik som opium, alkohol og kaffe. ADHS som ble organisert i 2004 er etterfølgeren til et selskap med smalere virkefelt, "Alcohol and Temperance History Group", som eksisterte i 25 år. Den siste ATHG-president og den første ADHS-president var Ian R. Tyrrell fra Australia. I juli 2006 ble han etterfulgt av en amerikaner, W.J. Rorabaugh. Selv om de fleste ADHS-medlemmer er engelsktalende, er det noen få medlemmer i Skandinavia, Tyskland og andre steder. ADHS finansierer utgivelsen av "The Social History of Alcohol and Drugs: an Interdisciplinary Journal", som utkommer såvel i trykt som i elektronisk format, et nettsted som tilbyr bibliografiske nyheter og aktualiteter samt en epostliste. ADHS er tilknyttet American Historical Association og sponser sesjoner ved AHAs januarmøter. ADHS planla en internasjonal konferanse i Canada i august 2007 med Guelph University i Ontario som vertskap.


Gunnar Skirbekk.
Gunnar Skirbekk (født 11. april 1937) er norsk filosof.
Han tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1956. Han studerte så ved Universitetet i Oslo, i Paris og i Tübingen. Han ble tilknyttet Universitetet i Bergen i 1979, og fra 1987 også Senter for vitenskapsteori, Universitet i Bergen der han ble styrer. Han er nå professor emeritus. Han har publisert en rekke bøker om eksistensfilosofi, sannhetsteori og diskursteori. Særlig tyskspråklige filosofer som Martin Heidegger, Ludwig Wittgenstein, Karl-Otto Apel og Jürgen Habermas står Skirbekk nær. Hans egen filosofiske posisjon er en type praxeologi, der studier av handlingstyper er sentralt.
Skirbekk studerte ved Universitetet i Oslo fra 1957 til 1959, i Paris 1960-61 og i Tübingen 1961 til 1962. Research assistant for Herbert Marcuse og Avrum Stroll ved California-universitetet i San Diego (UCSD) 1966-67; dr.philos. ved Universitetet i Bergen i 1970; forskningsopphold ved UCSD 1979-80, 1983, og 1991. Hjelpelærer ved Filosofisk institutt ved Universitet i Bergen i 1962, universitetslektor i 1964, professor i vitenskapsfilosofi i 1979. Grunnlegger av Senter for vitskapsteori (1987) og styrer i 1987-1991, 1995-1997 og 2001-2003.
Medredaktør for Norsk filosofisk tidsskrift 1979-1983; redaksjonsmedlem for Praxis International 1980-1993, for Social Science Studies 1988-1994, utenlandsk redaksjonssmedlem for Chinese Social Sciences Quarterly fra 1994, redaksjonsmedlem for Redescriptions. Yearbook of Political Thought and Conceptual History frå 2004. Medlem i styret for Nordisk institut for filosofi 1981-1998. Styremedlem i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1987-89. Medlem av Ytringsfrihetskommisjonen 1996-1999.
Grunnlegger på norsk side for “Marco Polo” (1994), et program i komparative studier av kulturell modernisering i Europa og Øst-Asia, med Universitetet i Bergen og East China Normal University i Shanghai; ansvarlig på norsk side 1994-2005.
Professeur invité ved Université de Nice – Sophia Antipolis, våren 1997. Professor ved det filosofiske institutt ved Freie Universität Berlin, vintersemesteret 2000-2001. Advisory professor ved East China Normal University, Shanghai, fra 1998. Kurator ved Hans-Jonas-Zentrum i Berlin fra 1998. Kurator ved Centro filosofico internazionale Karl-Otto Apel fra 2006. Hans bøker er oversatt til mer enn 20 språk.
Priser og hedersbevisninger.
Lauritz Meltzers Høyskolefonds Ærespris i 1996 for “særlig fremragende vitenskapelig virksomhet ved Universitetet i Bergen i løpet av siste 5-års periode”.
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.


Hjördis Nerheim.
Hjördis Nerheim (født 20. juni 1940) er professor emerita i filosofi ved Universitetet i Tromsø.
Hun har studert matematisk logikk, filosofi og germanistikk i Oslo, Paris og Tübingen. Nerheim disputerte ved Universitetet i Oslo i 1986 og ble således nordens første kvinnelige dr. filos. i filosofi. Hun har vært professor siden 1994, og var den første kvinnelige professor i Norden i fagfeltet noensinne. Hun er gift med filosofiprofessor Viggo Rossvær. Hennes fagfelt er Kant, etikk, politisk filosofi, estetikk og vitenskapsfilosofi. Hun holder på med et forskningsprosjekt om Immanuel Kant som politiker, Estetikk og politikk, på sporet av en politisk dømmekraft for vår tid.


Wirral (distrikt).
Wirral er et administrativt distrikt i Merseyside i England. Det omfatter den nordlige delen av halvøya Wirral-halvøya. I likhet med de andre distriktene er det en "Metropolitan Borough", som er selvstyrt. Distriktet grenser mot Liverpool på den andre siden av Mersey mot øst, Irskesjøen mot nord og elven Dee i vest.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at Birkenhead, Wallasey (som er administrasjonssenter), Bebington, Hoylake og Wirral bydistrikt ble slått sammen. Området tilhørte inntil opprettelsen av grevskapet Merseyside Cheshire.


Søren Berg.
Søren Berg (født 15. juni 1976) er en dansk fotballspiller. Han spiller i angrepet til AGF.
Han kom til Viking fra den danske klubben Odense Boldklub sommeren 2006, og i 2. serierunde i Tippeligaen 2007 scorte han det første seriemåletmålet på Sør Arena i åpningskampen der mot Start, en kamp som endte 1-1. Etter oppholdet i Viking vendte tilbake til Danmark og Randers FC etter 2007-sesongen.


Torger Motland.
Torger Motland (født 26. mars 1985 på Hommersåk) er en norsk fotballspiller. Han spiller nå for Randaberg. Han har tidligere spilt i Viking,Stavanger IF, Riska F.K., Sandnes Ulf, Bryne (utlån 2005-2006) og Mandalskameratene (utlån 2007). Han kom til Vikings juniorlag i 2003, som vant cupfinalen for junior mot Tromsø 8-0 samme år.


The Monroes.
The Monroes er en norsk popduo som var populære på 1980-tallet. Bandet besto av gitarist Eivind Rølles og vokalist Lage Fosheim, som begge hadde spilt i Broadway News.
Duoen ga ut sitt første album "Sunday People" i 1983. Det solgte 130 000 eksemplarer i Norge. For albumet ble de kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1983 og vant i tillegg klassen pop. Oppfølgeren "Face Another Day" som kom ut i 1985, solgte hele 250 000 eksemplarer i Norge. I 1987 vant de Gammleng-prisen i klassen pop. De ga ut fire plater og en samle-CD frem til 1993.
I 2005 samarbeidet Rølles og Fosheim med Ravi og DJ Løv om en ny og sterkt omarbeidet versjon av The Monroes' låt «Cheerio» fra 1985. Den nye versjonen fikk navnet «Tsjeriåu».
Monroes var i begynnelsen svært inspirert av det engelske bandet Madness, men gikk etter den første plata i retning av glattere popmusikk.
Eksterne lenker.
Monroes, The
Monroes, The


Erika Steinbach.
Erika Steinbach (født 25. juli 1943 i Rahmel, Vest-Preussen (nå Rumia, Polen)) er en tysk politiker (CDU). Hun har fra 1990 vært medlem av Forbundsdagen og fra 1998 vært president for Bund der Vertriebenen. Steinbach er medlem av Forbundsdagens komité for menneskerettigheter og humanitærhjelp, og er CSU-fraksjonens talskvinne for menneskerettigheter og humanitærhjelp. Fra 2000 har hun vært medlem av CDUs føderale styre ("Bundesvorstand").
Liv.
Erika Steinbach ble født i 1943 som datter av en Luftwaffesersjant fra Hanau, med schlesiske røtter, som var stasjonert i Rahmel. Moren stammet fra Bremen. I januar 1945 flyktet moren med Erika og hennes tre måneder gamle søster fra Rahmel til Schleswig-Holstein. Etter å ha tilbragt fem år i en flyktningleir klarte familien i 1950 å dra til Hanau i 1950, hvor Erika Steinbach vokste opp.
Etter privat musikkstudium (fiolin) arbeidet hun som musiker i konsertorkestre, før hun studerte informatikk og forvaltningsvitenskap, og jobbet som prosjektleder for automatiseringen av bibliotekene i Hessen.
I 1974 ble hun medlem av CDU, og fra 1977 til 1990 var hun fraksjonsassistent for CDUs fraksjon i bystyret i Frankfurt. I 1990 ble hun innvalgt i Forbundsdagen, det tyske parlamentet, over landslisten i Hessen. Hun ble gjenvalgt i alle etterfølgende valg, og er nå en av to direktekandidater valgt fra Frankfurt.
I 2000 ble hun innvalgt i CDUs føderale styre. Hun er også medlem av styret i "Landsmannschaft Westpreußen" og ZDF-fjernsynsrådet. Fra 1994 har hun vært medlem av Goethe-Institut.
Et av hennes viktigste politiske mål er oppførelsen av et Zentrum gegen Vertreibungen i Berlin. Hun er leder for stiftelsen av samme navn, som ble grunnlagt i september 2000 sammen med den fremtredende SPD-politikeren Peter Glotz.
Steinbach har vært gift med dirigenten Helmut Steinbach siden 1972. Hun er protestantisk og tilhører den såkalte gammellutherske kirken, dannet i protest mot sammenslåingen av den lutherske og kalvinistiske kirken.
Sammen med Peter Glotz tok hun i 2003 initiativ til opprettelsen av Franz Werfels menneskerettspris, hvor hun er jurymedlem, sammen med bl.a. Otto von Habsburg, Klaus Hänsch og Otto Graf Lambsdorff. Prisen deles ut annethvert år og gikk i 2009 til Herta Müller.
9. juli 2009 ble hun tildelt Den bayerske fortjenstorden av statsminister i Bayern Horst Seehofer, for sitt arbeid for rettighetene til ofrene for fordrivelsen.


Peter Glotz.
Peter Glotz (født 6. mars 1939 i Eger, Sudetenland, død 25. august 2005 i Zürich, Sveits) var en tysk politiker (SPD) og intellektuell.
Han var sønn av en tysk forsikringsagent og en tsjekkisk mor. I 1945 ble familien fordrevet fra Bøhmen, og kom som flyktninger til Bayern. Han studerte journalistikk, filosofi, germanistikk og sosiologi ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Universität Wien, og tok doktorgraden i 1968. Året etter ble han prorektor for Ludwig-Maximilians-Universität.
I 1970 ble han innvalgt i Bayerns landdag (parlament), og fra 1972 til 1977 var han medlem av Forbundsdagen. Mellom 1974 og 1977 var han statssekretær i det føderale utdannelses- og forskningsministeriet. Deretter var han fra 1977 til 1981 senator i Berlin. Han var igjen medlem av Forbundsdagen fra 1983 til 1996. Fra 1981 til 1987 var han generalsekretær for SPD.
I 1996 ble han rektor for Universität Erfurt, og fra januar 2000 til sin død var han professor i medier og samfunn ved universitetet i St. Gallen i Sveits. I 2002 var han representant for den tyske kansleren til Det europeiske konventet. Sammen med Erika Steinbach var han initiativtager og formann for Zentrum gegen Vertreibungen fra september 2000 til sin død. Fra 2004 til sin død var han også medlem av presidiet i Deutsch-Arabische Gesellschaft.


Olov Svedelid.
Olof Arvid Svedelid (født 26. august 1932 i Stockholm, Sverige, død 22. september 2008 i Stocksund) var en svensk forfatter og dramatiker.
Svedelid debuterte i 1964 med kriminalromanen "Döden tystar mun". Han var i sin levetid trolig nordens mest produktive krimforfatter. I tillegg til kriminallitteratur skrev han historiske romaner, ungdomsbøker og lærebøker i historie. Svedelid kombinerte ofte genrene, og skrev like gjerne historiske kriminalromaner, kriminalromaner eller historiske romaner for ungdom – eller til og med historiske kriminalromaner for ungdom.
I 1972 kom "Anmäld försvunnen", den første boken i Svedelids lange serie om kriminalinspektør Roland Hassel. Boken vant avisen Expressens Sherlockpris. Serien ble svært populær i forfatterens hjemland, og bøkene er oversatt til flere språk. På 1980- og 1990-tallet ble flere av bøkene filmatisert som ti fjernsynsfilmer for Sveriges Television og en kinofilm med Lars-Erik Berenett i hovedrollen.
En annen langlivet serie forfattet av Svedelid er ungdomskrimserien om "Betongrosene", påbegynt med "Betongrosorna och de falska nycklarna" i 1977. Sammen med Leif Silbersky skrev Svedelid en tredje serie kriminalromaner med den aldrende jødiske advokaten Rosenbaum som hovedperson.
Svedelid skrev også drama. På 1980-tallet opprettet han Senior-Teatern i Stockholm, hvor han i tre og et halvt år var teatersjef.
Hans siste bok, "Riden av maran, besatt av demoner, helad av änglar" (2008), var en selvbiografisk skildring av Svedelids møte med det svenske helsevesenet etter at han ble rammet av kreft i underkjeven.
Oversettelser til norsk.
I 1982 mottok Jo Ørjasæter det norske Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur for "Mor er inga heks", norsk oversettelse av Svedelids'Mor är ingen häxa" (1979).


Østgaard.
Østgaard er en norsk slekt med navn etter gården av samme navn i Dalsbygda i Os kommune nordligst i Østerdalen i Hedmark. Slektens to mest kjente medlemmer er forfatterne Nicolai Ramm Østgaard og Johan Falkberget.


Nicolai Ramm Østgaard.
Nicolai Ramm Østgaard (født 21. april 1812, død 3. januar 1873) var en norsk jurist, embedsmann og forfatter.
Han var født i Trondheim, men vokste opp på Tynset. Kom som ung jurist i Christiania med i den nasjonalsinnede diskusjonsklubb "Tollekniven".
Den beskjedne Ramm fant at han bidro for lite, og han skrev derfor en stubb om «Bjønnbinna paa Langkloppmyra». Det ble opptakten til boken "En Fjeldbygd, Billeder fra Østerdalen". Den kom oppunder jul 1851, slo ned som en bombe i hovedstadens litterære liv. For første gang fikk man en norsk bondefortelling. Boken er Ramms oppveksterindinger. Balansen mellom forfatterens beretning på datidens bokspråk og replikkene på tynsetmål, gir boken en enestående sjarme. Den ble beundret og forbilde for mange verk i samme genre. Fra 1859 til 1872 var Ramm fogd i Søndre Østerdalen. Han døde i Elverum i 1873.
Debutboken er senere gjenutgitt flere ganger, også på nynorsk, og har vært grunnlag for en musikal med tekst av Ola Jonsmoen og musikk av Ellef Røe, utgitt i bokform i 1979.


Liste over pansrede personellkjøretøyer.
Liste over pansrede personellkjøretøyer, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Pansrede personellkjøretøyer


Liste over landemerker i Tysvær.
Liste over større kjente landemerker i Tysvær kommune i Rogaland.


Liste over kampkjøretøyer.
Etter andre kriterier.
Kampkjøretøyer


Runde.
Øya Runde med brua til Remøy til høgre.
Runde er ei øy i øygruppa Sørøyene i Herøy kommune på Sunnmøre. Runde er internasjonalt kjent for fuglefjellet, men har også mye besøk fra skattejegere som ønsker å finne gull- og sølv-mynter etter «Akerendam»-forliset ved øya på 1700-talet. I 2009 ble det internasjonale forsknings- og besøkssentert Runde Miljøsenter etablert på Runde.
Geografi.
Runde har et areal på 6,2 km². Øya ligger nordvest i kommunen med bosetning i aust, og nord. Garden Runde ligger på austsida, mens Goksøyr ligger på nordsida. På Kvalneset helt nordvest på øya, ligger Runde fyr, oppretta i 1767 som et av de første i Norge og satt i ubemanna drift i 2002. Det høgste punktet er Varden med sine 332 meter over havet søraust på øya, men Rundabranden er lettere å se siden fjellet stiger 294 meter nesten rett opp fra havet i vest. Vegen til Runde har komme over Rundebrua fra Remøy siden 1982. Før den tid var sjøvegen eneste måten å komme seg til Runde.
a> i flukt ved fuglefjellet på Runde.
Fuglefjellet ligger på vestsida av Rundefjellet og er heim til om lag 500 000 fugl, blant anna lundefugl, havsule, krykkje, alke og lomvi. Skarveura ligger på nordsida av øya, og her fins en av verdas største kolonier av toppskarv. I de bratte grasbakkene på nord- og austsida er det et stadig voksende tall med havhest.
Grunnkretsen Runde hadde 115 innbyggere per 01.01.2012. Innbyggerne her står også bak innsamlingsprosjektet Herøy Village. Næringslivet på Runde omfatter et gartneri, fiskeri, jordbruk, campingturisme med tilknytta servicebedrifter, guida turer både på sjøen og til lands og en leirskole. Med opprettelsen av forskningsstasjonen Runde Miljøsenter trekker øya til seg ulike internasjonale kunnskapsarbeidsplasser og har skaffet øya et moderne kurs-, konferanse-,og overnattingssted med hotellstandard.
I 1982 blei Runde tilknytta resten av kommunen med veg da Rundebrua blei ferdigstilt.
Historie.
Runde har ei lang historie med mange dramatiske hendelser knytta til været. Flere forlis, noen bare nevnt i sagn, andre med store skatter som er berga, førte til oppføringa av Runde fyr. Seinere, i 1880, tok ei dramatisk ulykke med mange øynevitne livet av 8 personer der de fleste var fra Runde.
«Akerendam».
Det går sagn om at et skip i den spanske flåten, «Castillo Negro», forliste ved Runde på slutten av 1500-tallet. Den nederlandske østindiafareren Akerendam gikk i alle omstendigheter ned nord av øya like etter at det ble bygget i 1725. Skipet skulle egentlig til Batavia (nåværende Jakarta i Indonesia), men ble drevet ut av kurs av en storm i Nordsjøen. Hele mannskapet på 200 døde, og en mengde gull- og sølvmynter forsvant i havet. Vrakrester og lik ble vasket opp på Runde. Sommeren 1725 hentet man ut en del av lasten, men arbeidet ble snart gitt opp. Nå og da fant rundebuene mynter fra vraket, og disse kan ha gitt opphavet til sagnene om det forliste spanske armadaskipet.
I 1972 fant sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dal igjen vraket. Året etter ble stedet undersøkt av Bergen Sjøfartsmuseum. De fant rundt 57 000 mynter, 6 600 av de av gull. En del av disse ble tatt med til sjøfartsmuseet, en annen til Myntkabinettet i Oslo, mens de tre dykkerne fikk to tredjedeler av skatten. 7% av funnet gikk til den nederlandske staten. Funnet fra Akerendam førte til en lovendring som gjorde alle vrak eldre enn 100 år automatisk fredet. Funnet i 1972 er også omtalt som Rundeskatten.
«Arisan».
I 1992 blei fuglebestanden trua da malmskipet MS «Arisan» lakk flere tonn med tungolje etter å ha gått på grunn på skjæret Geitmaren.
«Runde Miljøsenter».
1. oktober 2009 ble den internasjonale miljøforskningsstasjon Runde Miljøsenter offisielt åpnet på Runde. Miljøsenteret er en forskningsstasjon, et formidlingssenter og et sted for kurs, seminar og konferanser, og tilbyr overnatting og aktiviteter til turister og bedrifter.
Christineborg leirskoleanlegg.
Christineborg er en leirskoleanlegg bygd i 1979 på. Leirskolen hatt over 50 000 elever siden starten.


Vingelsåsen.
Vingelsåsen er en gård i Vingelen i Tolga i Hedmark. Gården ligger på grensen til Tynset, på en jordrygg vest for Glomma, godt synlig fra jernbane og E3. Den ble solgt av stattholder Gyldenløve til oppsitterne for en billig penge i 1668. Gården ble snart skueplassen for en århundrelang strid om skogen mellom de gamle åsinger og Røros bergverk, særlig om Telneset. Rørosverket anla i 1666 smeltehytte på gårdens grunn. Rundt denne hytta vokste tettstedet Tolga fram. I 1905 ga staten en del skog, den såkalte «Tolgen kronskog» tilbake, en del hadde gården beholdt. Gården har mange gamle hus, og flere stabbur fra 1600-tallet.


Bryan «Pop» Robson.
Bryan Stanley «Pop» Robson (født 11. november 1945 i Hetton-le-Hole, Tyne and Wear) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Klubbkarriere.
Totalt 674 ligakamper + 9 innbytter, 265 ligamål.
I sin siste sesong (1983–84) ble han innkalt for å redde Sunderlands plass i divisjonen. Han var 38 år og scoret sesongen og lagets aller siste mål, det målet som reddet plassen.


Hilde Marie Kjersem.
Hilde Marie Kjersem (født 27. april 1981 i Ålesund) er en norsk jazzvokalist, kjent fra egne band og utgivelser.
Som 14-åring begynte hun å turnere med Rikskonsertene, og som 16-åring spilte hun med rocke- og rap-band i San Jose. Under Jon Eberson og Solveig Slettahjell studerte hun jazz ved Norges Musikkhøgskole (2000–03). Studietiden avstedkom bandet Subtonic (2002–03), samt TUB Quartet med Andreas Hessen Schei på piano, Pål Hausken på trommer og Magne Vestrum på bass. De ga ut jazzalbumet "Red Shoes Diary" med egne omposisjoner (Curling Legs, 2004). I «TUB Duo» reiste hun i 2006 på tur sammen med Schei til Nepal og Jazzmandu i Katmandu finansiert av Rikskonsertene. I 2010 forlot hun Rune Grammofon og gikk til sitt eget
Brødr. Recordings og eget lydstudio Wazzup Records.


Hadelandstrioen.
Hadelandstrioen var en populær betegnelse på skøyteløperne Ivar Ballangrud (1904–69; aktiv ca. 1920–48), Michael Staksrud (1908–40) og Hans Engnestangen (1908–2003; aktiv ca. 1925–44), som dominerte norsk og internasjonal skøytesport på 1930-tallet. Mellom 1929 og 1938 vant de tre til sammen sju NM-, seks EM- og sju VM-gull. Ballangrud vant i tillegg de tre lengste distansene under vinter-OL 1936.
Alle de tre var født og oppvokst på Hadeland, men representerte byklubber i den viktigste delen av karrieren.


Tylldal.
Tylldalen er både et dalføre og ei fjellbygd i Tynset kommune i Nord-Østerdalen, Hedmark. Bygda ligger ikke så langt fra «bergstaden» Røros, helt øverst i Tylldalen, og har omlag 500 innbyggere. Tylldalen har både skole, barnehage, nærbutikk, kirke, flere grendehus, og noen bedrifter..
Geografi.
Dalføret dannes av elva Tysla, som er ei tilførselselv til elva Rena. I øst ligger fjellmassivet Fonnåsfjellet, i vest det majestetiske fjellet Tronsfjellet (Tron) på 1666 moh.. Bygda ligger langt oppe i Tysla, som renner sørover fra bygda og inn i Rendalen kommune, til Lomnessjøen og Storsjøen. Jutulhogget ligger sørvest for bygda, på andre sida av Tylldalen og går gjennom fjellet til Østerdalen og Glomma i vest.
Næringsliv.
De fleste som bor i Tylldalen arbeider på Tynset, som er regionsenteret i fjellregionen. Jordbruk er en viktig næringsvei i Tylldalen. Tylldalens hovedfartsåre er fylkesvei 30, og rutebusser mellom Tynset og Rena/Koppang kjører daglig på denne veien.
Historie.
Bygda har mange minner fra katolsk tid, da Tynset sognet til Nidaros. Gården "Sørgård" er som første gård i Nord-Østerdal nevnt i et gammelnorsk diplom fra 1381. Dette er den historiske bakgrunn for Olsokspelet i Tylldalen. Dette er et av de eldste historiske friluftsspillene i Norge; i 2007 feiret det 30-årsjubileum. Tylldalen var også den første bygda som ble bosatt i Nord-Østerdalen.
Kultur.
Tylldal Idrettslag kommer fra bygda, og det finnes både skytebane, hoppbakke, lysløype og fotballbane i Tylldalen. Tylldalen er også kjent for det tradisjonelle «olsokspelet», som arrangeres hvert år på Tylldalen bygdetun. Tylldalen er rik på natur og friluftsopplevelser. Det finnes muligheter for overnatting i campinghytter, telt, eller i medbrakte campingvogner på Tysla camping, som ligger litt sør for Tylldalen inn i Rendalen kommune, eller på Tron ungdomssenter, som ligger midt i mellom Tylldalen og Tynset, rundt 10 kilometer nord for Tylldalen.


Liste over stormpanservogner.
Liste over stormpanservogner, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Stormpanservogner


Stargate (film).
Stargate er en science fiction/action-film fra 1994 med Kurt Russell i hovedrollen. Filmen la grunnlaget for TV-seriene "Stargate SG-1" og "Stargate Atlantis". Det er også utgitt 2 Rett-Til-DVD-filmer.


Jørgen Tjønnstaul.
Jørgen Tjønnstaul (født 1894 på Seljordshei, død 1985 i Rauland) var en legendarisk spelemann fra Telemark.
Jørgen var sønn av Olav Tjønnstaul og kona Ingebjørg, og vokste opp med en eldre søster. Faren spilte hardingfele, og Jørgen tok ved fela tidlig. Da han var fire år, døde mora og søsteren, og Olav døde da Jørgen var 16.
Jørgen var kjent som en fremragende dansespelemann, men også for "villspel", det vil si at han diktet sammen på stående fot og spilte ulikt fra gang til gang. Alt i alt er det bare noen få slåtter som har festet seg etter ham, først og fremst "Førnesbrunen". Jørgen hadde en evne til å skape på stedet som få kunne gjøre ham etter, og var kjent for gode historier, fortellerglede og treffende replikker. Replikkene etter Jørgen Tjønnstaul regnes i dag som mer sitert enn Henrik Ibsen i øvre Telemark. Unge folkemusikere har også gjengitt risper etter Jørgen på samme måte som ungdommer i andre miljøer gjengir Monty Python.
Jørgen Tjønnstaul var kanskje en av de mest karakteristiske spelemennene i sin generasjon, lett gjenkjennelig som han var, radmager og med et underlig blikk. Minnesmerket over ham finnes på Rauland.
En replikk etter Jørgen Tjønnstaul går slik: "Det finst ingen djævel, det er berre noko kvinnfolki hev funne på for å skræme konn"."
Tjønnstaul, Jørgen
Tjønnstaul, Jørgen
Tjønnstaul, Jørgen


Førnesbrunen.
Førnesbrunen er et sagn fra Vinje i Telemark. Sagnet er tidfestet til Svartedauden, og stedfestet til området rundt Rauland og Møsstron. Det er og en slått i tilknytning til sagnet.
Sagnet.
Da Svartedøden kom til Norge i 1349, kom den også til Telemark. Der ble pesten skildret som en kvinne som brått kom på folk ned fra fjellet. Kvinnen gikk i mørkeblå stakk, hadde svart hår og svarte øyne. Under armen hadde hun en stor bok med navnene til alle som skulle dø. Om kvinnen satte seg ned og bladde i boken, var det ikke noe levende igjen når hun for, men der hun for raskt avgårde, kunne noen heldige overleve.
En av de første plassene hun kom til i Telemark, var Møsstrond, som ligger helt oppe mot Hardangervidda. Det var det stort samfunn der da hun kom, men da hun dro var det så godt som folketomt.
En av de mektige mennene i området bodde på Førnes. Han hadde den flotte hingsten Førnesbrunen.
Førnesbrunen var en usedvanlig hest. Den var stor og strek, og samtidig klok langt utover det vanlige. Da svartedøden kom til Møsstrond, var det ikke kirke der. Alle de som døde måtte fraktes tl Rauland kirke, og gravlegges der. Veien var lang, og likene var mange, og det var Førnesbrunen som måtte frakte dem dit. Det ble mange turer, og Førnesbrunen så hvordan livet døde ut litt etter litt. Til slutt ble også eieren syk. Hesten så at det ikke var noen levende rundt dem, og han la da ut på tur med eieren. Han ville legge den døende eieren sin, som hadde stelt så godt med han i alle år, i vigslet nå når han skulle dø. Hesten hadde gått veien så mange ganger før, at han kunne gå den på egen hånd.
Men det var midt på hardeste vinteren og terrenget var ulendt. I en intens kamp slet Førnesbrunen seg nok en gang over Falkeriset og helt til Rauland kirke. Der sto det noen karer – som vanlig klare til å ta i mot de siste ofrene fra Møsstrond. De lempet av bonden, som hadde sovnet inn på ferden, og ga Førnesbrunen et klapp bak for å signalisere at han på ny kunne dra hjem og hente de neste som måtte fraktes. Men for første gang var hingsten motvillig – han ville ikke reise tilbake, vel vitende om at det ikke lenger var noe å komme hjem til. Men karene på Rauland hadde ikke fått nyss om det, og truet gampen til å komme seg av sted. En god stund senere hørte de et veldig vrinsk oventil fjellene. Noen kloke hoder skjønte alvoret og hvem som trolig kalte på dem. De fór oppover etter faret til hesten, og fant han til slutt på Falkeriset. Der sto han bergende fast og nedsnødd, med ene foten godt sunket ned i den dype snøen. Han hadde mistet den ene trugen, og ikke engang den kraftige hingsten kunne hjelpe seg selv ut av nøden.
Karene fra Rauland hjalp hesten opp, men Førnesbrunen var tydelig redusert etter at han hadde kavet i snøfokket. Da oppdaget de at Møsstrond nå lå stille og øde, og de vendte om og tok Førnesbrunen med seg.
Førnesbrunen var utslitt og han hadde også skadet seg. Da de kom tilbake til Rauland kyrkje, sank han helt utmattet sammen ute på kirkegården og sovnet inn. Den harde dødskampen og de mange tunge takene, hadde lett for mye på den gjeve gampen – og med det tok den svartkledde kvinnen knekken også på ham. Stedet Førnesbrunen la seg ned på, har etter dette hett Hestedøkkji, til minne om den edle hesten.
Etterhvert bosatte det seg nye folk på Møsstrond. På gården Førnes fant de, noen hundreår etter, en uvanlig stor hestesko. Den var et kvart alen bre mellom hakene, og det er trolig at denne tilhørte Førnesbrunen, da det ikke hadde vært hest der på gården siden hans tid. Fortellingen om Førnesbrunen var like sterk som hesten selv, og historien rørte ved Telemarksfolket. Slik ble det etterhvert diktet en slått om ham. Minnet om Førnesbrunen ble først spit på langeleik, bukkehorn og munnharpe, og senere overført til hardingfele.
I denne vemodige gangeren, hører en ferden til Førnesbrunen; Pinslene han kjempet seg gjennom, nøden han opplevde på ferden, dødskampen i snøfokket og vrinskene som nådde helt til Torvetjønn på Rauland. Og i enden hører ein kirkeklokker som kalte både befolkningen og Førnesbrunen selv til sin siste hvile.


Emilio Mola.
Emilio Mola Vidal (9. juni 1887 – 3. juni 1937) Spansk offiser i hæren, som var en av lederne av 1936-opprøret som startet den spanske borgerkrig.
Mola ble født på Cuba som da var en spansk koloni, hvor hans offiser-far var stasjonert. Han døde i en flyulykke under Guipúzcoafelttoget.


Telneset.
Telneset er ei lita grend ved Glomma nord i Tynset kommune, deler av grenda ligger i Tolga. På Telneset finnes en av to broer som krysser Glomma på strekningen mellom Tynset og Tolga. På vestsiden av Glomma går riksvei 30, og på østsida går fylkesvei 681. Jernbanen går mellom Glomma og fylkesveien på østsida av Glomma.
Historie.
Telneset ble først ei egen grend da Rørosbanen kom i 1877. Det ble bygd egen stasjon på Telneset med kontor, venterom, pakkhus og leilighet for stasjonsmesteren. Telneset stasjon lå på 498 moh. Det var to sidespor på stasjonen, og trafikken var stor. Postkontoret lå også i stasjonsbygningen, og Telneset hadde postnummer 2520. Det vokste raskt fram et lite samfunn rundt stasjonen. Det kom landhandel tvers overfor stasjonen. Sagbruket Tela Sag startet i 1887, og hadde flust opp å gjøre med materialer til husbygging og sviller til jernbanen. Det ble startet betongstøperi som leverte takstein, rør og kantstein. På den tiden var det det eneste mellom Hamar og Trondheim. Det ble også startet opp snekkerfabrikk som lagde vinduer, dører og møbler. Det var eget ungdomslag i grenda fra 1889, sangkor fra 1890 og idrettslag fra 1902. Fra å være et bondesamfunn ble det også et arbeidersamfunn, og både 1. mai og 17. mai ble feiret.
24. april 1940 skjedde den mest dramatiske hendelsen i bygdas historie. Tyskerne kom oppover Østerdalen, og et tog med norske soldater var på retrett. Toget ble beskutt og måtte stanse på Telneset stasjon, tyske fly kom og slapp 13 bomber mot toget og ødeleggelsene var store. Seks unge nordmenn ble drept under angrepet, og 50 år etter ble en bauta og minnelund for de falne anlagt på Telneset. Jernbanen krysser elva Tela like nord for stasjonen. Denne brua ble sprengt en vinternatt under krigen. Det var tyske soldater forlagt på Telneset for å vokte jernbanen fram til freden kom i 1945. Stasjonen ble bygd opp igjen.
På forsamlingshuset Folkvang ble det arrangert fester, det ble brukt til møter av alle slag. Det ble spilt bridge og det øvelser med sangkoret. Bygdekinoen kom også innom og viste film for det lokale publikum. Skolen i grenda het Øian skole.
Nåtid.
I dag er mye av dette borte. Grenda er igjen ei jordbruksgrend, og arbeidsplassene utenom jordbruket er stort sett på Tynset eller Tolga. Sagbruket består, og det er en privat barnehage i grenda. Idrettslaget Gå-På eksisterer fortsatt, og det samme gjør forsamlingshuset Folkvang. Skolebarna går på skole enten på Tynset, Tolga eller i Vingelen. I oktober 2007 begynte barkhuset på Tela Sag og Høvleri å brenne. Det var en trommel som ble brukt til å tørke bark i, som ble for varm. De ansatte prøvde å kjøle den ned, men til ingen nytte. Plutselig kom det et skikkelig smell som hele bygda kunne høre. Da var hele bygget antent. De som var til stede på Tela ringte brannredningsmannskapet på Tynset, men de kom altfor sent. Bygget sto i fyr og flamme, og alle som bodde innen en radius på ca. 6 km kunne se at det brant. Heldigvis ble ingen skadet.


Solveig Slettahjell.
Solveig Slettahjell (født 2. april 1971 i Bærum) er en norsk jazzvokalist, kjent fra flere utgivelser.
Biografi.
Etter oppveksten på Steinkjer og Orkanger, samt musikkskolering ved Heimdal videregående skole, tilkom hun Oslos jazzmiljø og inngikk et lengre samarbeid med Håkon Hartberg, samt deltok i bandet «Squid» ("Super", Forward Records, 1997), på en tid da hun også oppnådde hovedfag i vokalpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole på avhandlingen "Det Rytmiske Aspekt Ved Frasering".
Hun etablerte sitt «Slow Motion Orchestra» (1997) med Mats Eilertsen bass, Per Oddvar Johansen trommer, Sjur Miljeteig trompet og Morten Qvenild piano; kvintetten ga ut "Slow Motion Orchestra" (Curling Legs, 2001), etterfulgt av standardlåter på "Silver" (2004) som ga Spellemannprisen 2004 i klassen jazz. Året etter kom"Pixiedust" med tekster av Peder Kjellsby (2005). En kondensert variasjon er hennes «Slow Motion duo», der hun med Sjur Miljeteig (trompet) høsten 2006 turnerte bl.a. England. Samme år kom platen "Good rain", som også ga henne et kommersielt gjennombrudd. Høsten 2007 slapp hun solodebuten "Domestic Songs", spilt inn hjemme hos henne selv, og med eget pianospill som viktigste instrumentakkompagnement.
I vokalgruppen Kvitretten ("Voices" 1996, "Everything turns" 1999, "Kloden er en snurrebass som snurrer oss" 2001) sang hun med Eldbjørg Raknes, Kristin Asbjørnsen og Tone Åse.
Slettahjell har også medvirket med Sigurd Køhn/Nils-Olav Johansen sekstett, med Sidsel Endresen, på utgivelser med Rob Waring/Carl Morten Iversen/Frank Jakobsen ("Synchronize your watches", 2001).
Slettahjell har også fremført samtidsmusikk, i vokaltrioen «vonDrei» med Ellen Aagaard og Astrid Kvalbein, samt på Ny Musikks initierte juleplate med gruppa Poing ("Jazzid", 2001), som består av Frode Haltli trekkspill, Rolf-Erik Nystrøm saksofon og Håkon Thelin kontrabass.
I Finland fremførte hun med Pori Sinfonietta på PoriJazz 2002.
Solveig fikk våren 2007 en sønn. Dette er hennes første barn, og i 2009 skrev hun bestillingsverket
til Vossajazz som ble til platen "Tarpan Seasons".


Vandreslåtter.
Vandreslåtter er betegnelsen på slåtter som finnes i varianter over hele hardingfeleområdet, noen ganger også utenfor, i Gudbrandsdalen, Østerdalen og enda lenger.
De fleste vandreslåttene er spilt på oppstilt bass, og er klare dur-slåtter. I et tilfelle finnes også varianter i moll, spilt på vanlig fele eller sjøfløyte. Dette trekket kan peke mot at slåtten har eksistert i landet svært lenge, og blitt assimilert inn i nye tonearter. En variantgruppe finnes på flere felestiller, mens de fleste er å finne på et bestemt.
Hardingfeleverket dokumenterer opptil 20 varianter av en og samme vandreslått.
Springar.
Variantene kan være ulike i lengde og oppbygning, men kjennetegnes ved felles sentrale vek. Navnene på slåttene varierer fra bygd til bygd. Her er det valgt ut navn som bæres av flere varianter. Det er også viktig å huske at den samlede mengden nedskrifter var større enn den som ble redigert i hardingfeleverket, slik at antallen oppgitte varianter av en og samme slått ikke nødvendigvis er representativt for tradisjonstilfanget. Mange av disse slåttene er knyttet til bestemte sagn, eller har en flora av stev knyttet til seg.


Jon Grunde Vegard.
Jon Grunde Vegard (født 15. november 1957 i Tønsberg) er en tidligere norsk stuper og trener. Han har i alt 68 NM-titler, og er dermed den stuperen i Norge som har flest NM-titler (per 2007). Han ble nummer 11 i 10 m tårnstup i OL i Los Angeles i 1984. Han konkurrerte for Tønsberg Svømmeklubb og Hamar Idrettslag.
Bakgrunn.
Jon Grunde Vegard er sønn av stuperen og treneren Grunde Vegard. Han vokste opp i Tønsberg i Vestfold, der han stupte for Stupklubben Spinn, og Tønsberg Svømmeklubb fram til 1986. Da byttet han til Hamar Idrettslag (HIL) og stupte for den klubben til han ga seg i 1992.
Etter fire år med studier i "computer science" ved University of Texas i Austin i USA og ett år i militæret, flyttet Jon Grunde Vegard til Hamar der han trente frem blant annet Iren Dahl, Kamilla Gamme, Kim Toril Kristiansen, Siri Hafnor, Cathrine Nordli og Evy Nergård. Sterke stupnavn blant guttene er Tom Inge Jensen og Halvor Hirkjølen.
Annet.
Jon Grunde Vegard er også opphavsmannen til det redskapet som stuperne tørker seg med mellom stupene. Han kjøpte sitt første syntetiske pusseskinn på en Texaco-stasjon i Tønsberg, og tok det med til University of Texas i 1976. Derfra spredte bruken seg til de amerikanske toppstuperne og resten av verden.


Roger Johansen.
Roger Johansen (født 29. juli 1972 i Bodø) er en norsk jazzmusiker (trommer) og storebror til jazztrompeteren Tore Johansen.
Musikalsk miljø.
Roger Johansen vokste opp på Tverlandet 18 km utenfor Bodø, der han veldig tidlig var en del av et aktivt musikkmiljø. Fra starten med skolekorps, senere aktiv i det grunge-aktige rockebandet Fresh Fruit i Bodø, via dansebandene Sunrise og Jesper, samt andre løse konstellasjoner, ble interessen for jazz vekket for alvor da Johansen møtte Jan Gunnar Hoff, Terje Venaas og trommeslageren Finn Sletten som 16 åring i 1988. Disse tre tok Johansen under sine vinger og etterhvert begynte ballen å rulle for alvor, først med vikarjobber og senere fastere engasjementer sammen med de fremste nordnorske jazzmusikerne, som Henning Gravrok, Konrad Kaspersen, Jørn Øien, Marit Sandvik og Øystein Norvoll for å nevne noen.
Tidlig karriere.
Hans tidligere karriere var spillejobber bl.a. med Jan Gunnar Hoff, Terje Venaas, Kåre Garnes, Per Husby, Putte Wickman, Marit Sandvik, Marie Bergman og Knut Riisnæs. Han var også med i Øystein Norvoll Band og som landsdelsmusiker i gruppa "Link" (Scene Finnmark) i Hammerfest fra 1994. Link bestod på denne tiden ellers av bassist Andreas Fliflet og pianist Jon Willy Rydningen først, senere tok BergensmusikerErik Halvorsen over. Link gjorde turneer og samarbeid med artister som Frode Alnæs, Ole Paus, Erik Bye, Mari Boine, Ailo Gaup, samt en rekke andre, og turnerte over hele Skandinavia. Sammen med Erik Halvorsen og bassisten Dag Erik Pedersen fra Hammerfest, jobbet han også med Jazztrioen "Voyage", som gjorde festivaljobber og turneer med folk som Helge Sunde, Henning Gravrok, Frode Nymo, Cæcilie Norbye og Eckhard Baur for å nevne noen. I perioden 1997 – 99 arbeidet han som landsdelsmusiker i jazztrioen FAR EAST sammen med Bergensmusikeren Knut K.K. Kristiansen og bassisten Svein Folkvord. Sammen gjorde disse turneer i inn- og utland med musikere som Hector Bingert, Gustavo Bergalli, Kevin Dean, Ailo Gaup og en rekke andre. Johansen spilte samtidig i Marit Hætta Øverli Band (1994–98)og turnerte med henne både i Sverige, Finland, USA og Canada, og gjorde også enkelte TV-jobber med henne både for NRK, SVT/YLE og CNN. Han begynte som frilansmusiker i Stavanger i 1998 der han arbeidet med artister som Britt Synnøve Johansen, Mia Gundersen, Didrik Ingvaldsen, Ove Hetland, Gjertrud Økland og Randi Tytingvåg for å nevne noen, og flyttet videre til Oslo i 2001, hvor han i dag fremstår som en av landets mest allsidige trommeslagere.
Utgivelser.
Johansen platedebuterte på CD som 20-åring i 1992 i Bodø på en lokal EP/studentutgivelse, men har senere spilt på en rekke CD-plater, blant annet med Tore Johansen: "Windows", 2001 og Like That(Gemini Records, 2005) med Tore Johansen og Karin Krog, han medvirket også på rap-gruppa Tungtvanns spellemannprisnominerte utgivelse "Folket Bak Nordavind" fra 2004.
Han har vært med i Jørn Øien trio som ga ut plata ("Short stories", Resonant Music 2004),
Tore Johansen «Nordic Quintet»,
Nisse Sandström kvartett, Staffan William-Olsson band, Bodil Niska kvartett,
og fra 2002 til 2005, i The Staffan William Olsson Trio, samt i Olssons 9-mannsband Sharp 9 som ga ut CD-en No:Network (Real Records) i 2004, også den spellemannsnominert. I 2004 og 2005 turnerte han med Lars Gullin Tribute, sammen med Tore Johansen, Lars Sjøsten (SWE), Hallgeir Pedersen, Atle Nymo, Jukka Perko, Knut Starheim, John Pål Inderberg og Ole Morten Vågan. Som frilanser i hovedstaden har han jobbet med de fleste norske jazzartister, som f eks Live Maria Roggen, Petter Wettre, Vigleik Storaas, Knut Riisnæs, Ivar Antonsen, Dag Arnesen for å nevne noen, og han har også spilt med en rekke av norges fineste jazzsangerinner, som Karin Krog, Magni Wentzel, Kjersti Stubø, Randi Tytingvåg, Christina Bjordal, Laila Dalseth, Marit Sandvik og Inge Stangvik.
Internasjonal.
Johansen har medvirket i en rekke konstellasjoner med amerikanske musikere på turne og festivaljobber, som f eks trompetlegenden Kenny Wheeler, trombonistene Slide Hampton og Juan Pablo Torres, gitaristen Randy Johnston, sangerinnen Barbara Morrison, pianistene Hal Galper og Larry Vuckovich, saksofonistene Bob Mintzer, George Garzone, Herb Geller og Scott Robinson. Av andre utenlandske musikere han har spilt med kan nevnes den engelske pianisten John Taylor, saksofonisten John Surman, samt en rekke andre. Johansen har i løpet av sin karriere vært med på turnéer i utlandet, herunder bl.a USA, Canada, India, Malaysia og Russland.
Bandleder, produsent og komponist.
Hans eget band, Roger Johansen Group har gitt ut to plater med Johansens egne komposisjoner på utgivelsene "Evening songs" (Taurus Records, 2005), der han har med musikerne Jon Eberson gitar, Atle Nymo saksofon,Ole Morten Vågan bass,Marit Sandvik vokal, og World Of Emily fra 2007 på hans eget selskap Inner Ear, med Jon Eberson gitar, Atle Nymo saksofon, Helge Lien, piano Sondre Meisfjord bass, og Marit Sandvik vokal.
Inner Ear.
Han startet sammen med sin bror Tore plateselskapet "Inner Ear" i (2007), og de har til nå gitt ut tre innspillinger, Tore Johansens "Rainbow Session", Vigleik Storaas, "Now", samt sin egen utgivelse "World Of Emily". Se for øvrig www.innerear.no for mer info.


Tjoarvekrajgge.
Tjoarvekrajgge (også kalt Čoarvvekraigi og Tjorve) er Norges lengste og nest dypeste grotte. Den ligger i Bonådalen i Sørfold kommune i Nordland.
Kalksteinsgrotten er 500 m dyp (høydeforskjell fra høyeste til laveste punkt i grotten) og lengden ble målt til minst 22 535 m i 2009.
Historikk og utforskning.
Grotten ble funnet så sent som i 1993 av de svenske grotterne Torbjörn Doj og Johannes Lundberg, som også utforsket grotten i 1994. I 1993 ble den "klassiske inngangen" oppdaget. Samme år ble inngangen "Stalluoksa" oppdaget, men ikke ytterligere utforsket. I 1995 inviterte de andre til videre utforsking, og det ble en internasjonal samling sensommeren 1995. Etter samlingen i 1995 var det kartlagt vel 2200 meter med grottelengde, og det var klart at det var ytterligere et stort potensial. I 1995 ble det også gjort en del utforskning i "Stalluoksa", og enda en ny inngang "Østdøren" ble funnet samme år, og det ble startet utforskning i den. Det ble tidlig klart at de ulike inngangene representerte ulike deler av grottesystemet, men det tok mange år før de ble knyttet sammen.
Siden 1995 har det blitt arrangert årlige utforskningssamlinger på sensommeren, og enkelte år også utforskning om vinteren. I 1997 ble Stalluoksa knyttet sammen med resten av grottesystemet. I 2000 ble Østdøren knyttet sammen med resten av grotten. Det ble det samme året lagt en stor innsats i kartlegging, og den totale kartlagte grottelengden økte da til 12 479 meter, og ble med det Norges og Skandinavias lengste grottesystem. I 2008 økte lengden til totalt 21 814 m.
Totalt har vel 70 stykker deltatt i kartleggingen og utforskningen av grotten, og det har vært et utpreget internasjonalt prosjekt. Utforskningen er organisert i "Tjorvekraiggeprosjektet" som består av de mest aktive utforskerene. Det er publisert 3D-skisser, men enda ingen fullverdige grottekart.
Geologi.
Grotten er en klassisk karstgrotte som er dannet ved at vann har passert gjennom sprekker i fjellet og løst opp den omliggende marmoren. Grotten ligger i et nedbørsrikt område langs kysten av Nordland. Hele grotten ligger i en nokså smal marmorstripe (mektighet på ca 50m). Marmorstripen strekker seg fra bunnen av Bonådalen, og opp mot et karstplatå på høyfjellet mot vest. Geografiske forhold gjør at nokså store mengder med vann har blitt kanalisert mot en smal marmorstripe. Marmorstripen har et fall på 30-50°.
Innen den nevnte marmorstripen ligger over 90% av grotten i et enkelt plan som følger marmorens fall, mens de resterende 10% av grottelengden utgjøres av ganger i et noe høyere lag i marmorstripen. De fleste inngangene ligger i det høyere laget, noe som fører til vertikale utfordringer for utforskerne da det vanligvis er stup og sjakter for å komme inn i hovedplanet.
Grotten er en utpreget labyrintgrotte, og vanskelig å ta seg frem i da det er vanskelig å finne veien i labyrinten. Grotten har minimalt med stalaktitter og stalagmitter og grotten er ikke spesielt estetisk da det er mye gjørme og mudder i grotten. Gangdimensjonene er svært varierende, fra så trange at en bare så vidt får presset kroppen gjennom, til enorme fjellhaller. Norges nest største naturlige fjellhall ligger sannsynligvis i grotten.
Grottens alder er vanskelig å anslå sikkert, men det er ingen tvil om at grottens historie strekker seg over flere mellomistider.
Nomenklatur.
Grotten ble først kalt Čoarvvekraigi, som betyr "reinsdyrhorngrotten" eller "hornhullet" på lulesamisk. Navnet ble dels tatt ut i fra den geografiske nærheten til Horndalsvatnet som på lulesamisk heter Čoarvvekjávri. Navnet ble senere endret til Tjoarvekrajgge i tråd med revisjon i lulesamisk rettskrivning. Ofte blir forkortningen Tjorve brukt. Tjoarvekrajgge blir både brukt som navn på den "klassiske inngangen", og som navn på hele grottesystemet. "Stalluoksa" er lulesamisk og betyr løst oversatt "Trolldøren". Navnet henspeiler på "Trolldalen" hvor flere av inngangene ligger og på den mytologiske Stallo-skikkelsen fra samisk folketro.
Videre utforskning.
Tjorvekrajgge er fortsatt under utforskning, og Tjoarvekrajggeprosjektet håper at lengden vil øke de neste årene. Tjorvekrajggeprosjektet legger ned et stort arbeid i utforskning, kartlegging og dokumentasjon.


Slaget ved Longue-Pointe.
Slaget ved Longue-Pointe ble utkjempet 24. september 1775 under den amerikanske uavhengighetskrigen og var en britisk seier. En avdeling av general Montgomerys hær under Ethan Allen ble beseiret av Quebec–militsen utenfor portene til Montreal.
Allens mål var å sikre bredden til St. Lawrence-elva og å forhindre britenes general Carleton i å forsøke å skaffe seg hjelp fra Fort St. Jean under beleiringen av Montgomery. Amerikanerne handlet på dårlig etterretning og bestemte seg for å angripe selve Montreal.
De ble møtt på slagmarken av en styrke av milits og britiske soldater. Allens menn som ble truffet av skuddsalver, brøtt nesten umiddelbart sammen. Allen overgav seg og ble tatt til fange.
Dette mislykkede angrepet på Montreal førte til full mobilisering av den lokale militsen som snart talte 2000 menn. Men Carleton nektet fremdeles å organisere hjelp fra Fort St. Jean. Militsen var oppgitt og oppløste seg snart for å ta seg av innhøstningen, og Carleton trakk seg tilbake til Québec by. I november okkuperte Montgomery Montreal uten et skudd.
Longe-Pointe
Longe-Pointe


The Hanson Brothers.
The Hanson Brothers er et kanadisk punk-band som kan sees på både som en hyllest til og en parodi over The Ramones. Navnet er tatt fra de tre ishockeyspillere i Slap Shot fra 1977 som går under navnet "Hanson Brothers", og bandets image er da også sterkt preget av ishockeykultur, både i forhold til klesdrakt og tekster. I likhet med Ramones benytter også medlemmene samme etternavn. Flere av sangene til Hanson Brothers er også basert på kjente Ramones-sanger; «Blitzkrieg Bop» blir eksempelvis i Hanson Brothers' tapning «Blitzkrieg Hops», og åpningslinjen «Hey, ho, let's go» blir til «Hey, you, let's brew».
Bandet ble startet i 1991 av No Means No-medlemmene John «Johnny Hanson» Wright (vokalist), Rob «Robbie Hanson» Wright (bass) og Tom «Tommy Hanson» Holliston (gitar) samt DOAs trommeslager Ken «Kenny Hanson» Jensen. Etter at sistnevnte omkom i en brann i 1995 ble han for en periode erstattet av Ken «Kenny Hanson II» Kempster, før Ernie «Ernie Hanson» Hawkins fra Removal overtok.
Musikken er i all hovedsak tregreps punk a'la Ramones, men det er samtidig lett å høre at musikerne, særlig Robbie og Tommy, til vanlig spiller mer avansert musikk. Til tider spiller også Hanson Brothers mer eksperimentiell punk enn det Ramones noensinne gjorde. Deres kanskje mest kjente sang er imidlertid en versjon/parodi av No Means Nos «Dad», men der originalen tar for seg et alvorlig tema som incest, dog med et ironisk tilsnitt, handler «Brad» om en gutt som vurderer å rømme hjemmefra fordi broren hele tiden bruker dataspillene hans.
Hanson Brothers er først og fremst et sideprosjekt, og dets aktivitet varierer derfor alt etter hva først og fremst No Means No, men også Removal, driver med.
Diskografi.
I tillegg ga Hanson Brothers konsert-DVDen "Would We Be... Live?" sammen med No Means No i 2004.
Hanson Brothers, The


Marit Hætta Øverli.
Marit Hætta Øverli (født 12. januar 1964 i Masi) er en samisk sangerinne.
Hun var med i «Masijentene» (1974), og begynte en lang musikkarrière, der hun vant Samisk Grand Prix (1991) og ble Finnmarks vinner i NRKs «2000-årslåta».
Etter promoplaten "Golle Máze / Goahtoeanen" (1995) kom hennes første egne langspillplate, "Ohcame" (Iđut, 1995). Musikere var; Hans Fredrik Jacobsen, Kåre Kolve, Rune Arnesen og Svein Dag Hauge.
Musikk av Andreas Fliflet ble utgitt av gruppen «Jienat» på "Daja Jienat" (2001),
sammen med musikerne André Ferrari, Fredrik Gille og Mikael Nilsson perkusjon,
Andreas Fliflet vokal og bass, samt Bjørg Ludvigsen Furnes vokal.
Hennes eget band deltok også ved Márkomeannu-festivalen i Evenes
og på Nordlysfestivalen 2006 var hun festivaljoiker med Klemet Andres Buljo.
Hætta Øverli ble i 2005 utnevnt til leder av investeringsselskapet Origo kultur, og har vært politisk aktiv for Finnmarkslista.


Høvikodden.
Henie Onstad kunstsenter fra sjøsiden.
Høvikodden er et sted i Bærum kommune i Akershus som er kåret til kommunens tusenårssted.
Betegnelsen brukes ofte som betegnelse på Henie-Onstad Kunstsenter, som ble åpnet i 1968 og plassert i eget bygg tegnet av Jon Eikvar og Sven Erik Engebretsen på odden.
Det Norske Veritas ligger på østsiden av Høvikodden.
Høvikodden er et populært friluftsområde med blant annet en park med gangvei, Kyststien, langs Oslofjorden. På sørsiden er en badestrand.
Odden har et gravfelt med røyser som er fredet.


Liste over ISO-standarder.
Dette er en delvis liste over noen ISO-standarder.
Noen av standardene produsert av ISO/IEC JTC1 har blitt gjort.


Beleiringen av Fort St. Jean.
Beleiringen av Fort St. Jean (engelsk: St. John) var en beleiring utført av den amerikanske general Montgomery på den britiske byen og fortet Saint-Jean-sur-Richelieu under den amerikanske uavhengighetskrigen. Beleiringen varte fra 21. august til 3. november 1775.
Fort St. Jean voktet den avgjørende inngangen til Canada ved Richelieu-elva ved den nordlige enden av Champlainsjøen. Ved begynnelsen av fiendtlighetene med de tretten koloniene, var Canada nesten blottet for tropper. Fort St. Jeans garnison på 300 infanterister under major Charles Preston gjorde den til den tyngst befestede byen i kolonien.
Et amerikansk forsøk på å storme byen ble slått tilbake 31. august med noen trefninger utenfor fortet. Den neste uken omgrupperte Montgomery sine menn og begynte forberedelsene til en lang beleiring.
Preston holdt ut i påvente av forsterkninger fra general Carleton som lå i leir i Montreal med så mange som 2000 menn. Men Carleton var ikke villig til å sette sikkerheten til Québec by i fare og nektet blankt å risikere sin hær. Denne feilen ville koste ham Montreal og, ironisk nok, ble han selv beleiret i Quebec.
20. september tok amerikanerne den lille britiske utposten ved Fort Chambly og skar av Preston fullstendig. St. Jean var underlagt daglig bombardering, og forholdene inne i fortet ble daglig verre. Preston fortsatte likefullt å klamre seg til bittert til fortet.
Uten håp om hjelp og med ønsket om å spare befolkningen i byen fra flere vanskeligheter i den kommende vinteren, overgav britene seg i november etter en ti uker lang beleiring. Montgomery gikk inn i Montreal den 13. november.
Tapene på begge sider var lette, men amerikanerne hadde mistet 900 menn i sykdom i løpet av beleiringen. Den lange beleiringen betydde at amerikanerne måtte rykke frem mot Québec by mens vinteren satte inn, siden amerikanernes innrullering ver nær å gå ut ved årets slutt.
Fort St. Jean


Vikdalen.
Vikdalen er ei bygd i Vefsn kommune i Nordland, på sørsiden av Vefsnfjorden. Vikdalen har fergeforbindelse til Mosjøen.


Liv Hatle.
Liv Kristin Hatle (født 26. februar 1936 i Kirkenes) er en norsk kardiolog og forsker. Hun var en pioner innen bruk av Doppler- og ultralydteknikk til hjertediagnostikk og har publisert over 125 vitenskapelig artikler og bøker innen dette emnet.
Liv Hatle fikk i 1996 Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning. I 1997 fikk hun Anders Jahres medisinske pris og ble samme år også æresdoktor ved NTNU. I 2008 fikk hun sammen med Bjørn Angelsen Nasjonalforeningens Hjertepris for sitt bidrag til å utvikle kardiologisk ultralyddiagnostikk. Prisen ble delt ut av kong Harald.
Liv Hatle er bosatt i Trondheim.


Samariaravinen.
Samariáravinen er et juv og en nasjonalpark på Kreta og er en av de største turistattraksjonene på øya. Juvet ligger sørvest på Kreta og ble dannet av en elv som rant mellom fjellene Lefká Óri og Volakias. Kløfta er 18 km lang og regnes som en av de lengste i Europa. Den nordlige inngangen ligger 1250 moh. mens den sørlige utgangen er på havnivå, ved landsbyen Agia Roumeli.
Portes - Den smaleste delen


Den stortyske løsning.
Jublende revolusjonære etter gatekampene 19. mars 1848 i Berlin. Den stortyske bevegelsens farver var sort-rød-gull, og symboliserte en liberal og demokratisk nasjonalisme.
Den stortyske løsning ("Großdeutsche Lösung") eller stortysk er betegnelsen på en av to politiske strømninger i det 19. århundre, som hadde som mål å danne en tysk nasjonalstat bestående av alle medlemmene i Det tyske forbund. Denne bevegelsen stod i motsetning til den lilletyske løsning, som hadde som mål å danne en nasjonalstat uten Østerrike, og dermed under prøyssisk ledelse.
Den stortyske bevegelsen hadde størst støtte i de sydtyske statene (Baden, Württemberg, Bayern, Østerrike), og dens tilhengere var stort sett politisk liberale eller nasjonalliberale.
Under Marsrevolusjonen i 1848 gikk tilhengerne inn for en tysk nasjonalstat som omfattet alle tyskspråklige områder i Det tyske forbund og av historiske og kulturelle grunner dessuten det delvis tyskspråklige Bøhmen og de østerrikske provinsene Krain og Küstenland ved Adriaterhavet. Dette ville imidlertid bare være mulig gjennom en deling av Østerrike-Ungarn.
Begrepet «stortysk» ble første gang brukt av presidenten for nasjonalforsamlingen i Frankfurt i 1848, Eduard von Simson. Den stortyske bevegelsens farver har tradisjonelt vært sort-rød-gull.
Da Tyskland ble samlet som nasjonalstat i 1871 ble den lilletyske løsning valgt. I Østerrike og sydtyske stater fortsatte likevel den stortyske løsningen å ha oppslutning i brede lag av folket. Etter første verdenskrig krevde det østerrikske parlamentet at de tyskkulturelle områdene i Østerrike-Ungarn skulle forenes med Det tyske rike, og da seierherrene nektet dem dette tok den østerrikske republikken navnet "Republikken Tysk Østerrike", noe som de senere også ble tvunget til å endre. Da Østerrike likevel under "Anschluss" ble innlemmet i Tyskland i 1938, ble det fra nasjonalsosialistisk side argumentert med at de hadde skapt en stortysk løsning.


Länsväg 336.
Länsväg 336 i Sverige går fra svensk-norske grensen ved Åbo i Nord-Trøndelag til Järpen.
Den møter norske riksvei 72 i vest, og E14 i øst.


Den lilletyske løsning.
Den lilletyske løsning ("Kleindeutsche Lösung") er navnet på en modell for en tysk nasjonalstat, og det ene av to alternativer som ble diskutert av nasjonalforsamlingen i Frankfurt i 1848. Den innebar en samling av medlemsstatene i Det tyske forbund, bortsett fra Østerrike, til en nasjonalstat under ledelse av kongen av Preussen. Den lilletyske løsning stod i motsetning til den stortyske løsning, som søkte å inkludere de tyskkulturelle områdene i Habsburgerriket. Den lilletyske løsning ble realisert etter de tyske samlingskrigene i 1871 da dagens tyske nasjonalstat ble dannet med kongen av Preussen som tysk keiser.


Behov.
Behov er noe som er nødvendig for organismer å leve et sunt liv. Behov skiller seg fra ønsker fordi en mangel på de vil føre til et klart negativ utfall slik som dysfunksjon eller død. Behov kan være objektiv og fysisk slik som mat eller de kan være subjektive og psykologiske som for eksempel behovet for selvaktelse. På et sosialt nivå er behov noen ganger kontroversielle. Å forstå behov og ønsker er et problem innen politikk, samfunnsvitenskap og filosofi.
Behov i markedsteori.
Et behov er en følt mangel som en gjerne vil avhjelpe, basert på grunnleggende markedsteori. Kjøpere av produkter og tjenester i et marked er enkeltmennesker, husholdninger, bedrifter, private institusjoner og det offentlige, ifølge grunnleggende handelsteori. Avhengig av behov og disponibel kjøpekraft gjøres individuelle kjøpsvalg som har betydning for konkurransen mellom forskjellige leverandører.


Zionist Occupation Government.
Zionist Occupation Government (ZOG) eller Jewish Occupation Government (JOG) er en antisemittisk konspirasjonsteori som brukes av visse høyreekstreme grupper til å hevde at jødene kontrollerer regjeringen i et gitt land.
Betegnelsen brukes særlig av høyreekstremister i USA, Russland (f.eks. Pamjat), Polen (se også Żydokomuna) og Sverige. I denne sammenhengen brukes ordet «sionist» som dysfemisme for jøde for å fremstille jøder som konspiratorer som forsøker å kontrollere verden.
ZOG hevder at den internasjonale jødiske okkupasjonsregimet, som blant annet ledelsen i FN, USA og Israel er støttespillere av, planlegger totalt verdensherredømme. Målet til ZOG skal være å spre perversjon, ondskap og ødeleggelse. Hovedsetene ligger ifølge teorien i Washington DC og Tel Aviv og jødene skal etter denne erobre verden ved å styre dens internasjonale økonomi utifra en 2000 år gammel plan. Dermed skal de kunne ta direkte kontroll over hver enkelt betydningsfull nasjon gjennom frimurerordenen, der samtlige medlemmer, uvitende om sine lederes planer, tjener ZOG og frivillig arbeider for å feste ZOGs grep om verdensmakten. Hollywood anses også som del av dette systemet, der det benyttes for at folk skal få mest mulig sympati for jøder og glemme deres angivelige forbrytelser mot menneskeheten og forsøk på verdensherredømme. Filmene skal også fremme forakt og hat mot den hvite rase for dens påståtte forbrytelser mot den øvrige verdensbefolkningen.
Teorien oppsto hos den amerikanske bevegelsen "White Arian Resistance", og videreførte nasjonalsosialistiske konspirasjonsteorier fra 1930 og 40-tallet. Det er en slags hemmelig lære som kun skal være tilgjengelig for de spesielt innvidde.


Żydokomuna.
Żydokomuna (polsk nyord for «jødisk kommunisme») var en propagandabetegnelse brukt av enkelte i Polen om
Betegnelsen skulle uttrykke det syn at jødene var ansvarlige for kommunismen eller støttet den i vesentlig høyere grad enn den polske befolkningen, og forstørret jødenes deltagelse og betydning i den kommunistiske bevegelse. Jakub Berman, Mendel Kossoj (Wacław Komar), Anatol Fejgin, Natan Grinszpan-Kikiel (Roman Romkowski)...
Zydokomuna


Indriði Sigurðsson.
Indriði Sigurðsson (født 12. oktober 1981) er en islandsk fotballspiller som spiller for Viking FK. Indriði kom fra KR Reykjavik (KR) hvor han hadde også startet sin karriere. Derfra gikk han til Lillestrøm SK i 2000, deretter til KRC Genk i Belgia i 2003. Han gikk tilbake til KR i slutten av juli 2006, men etter en kort stopp reiste han til Lyn. Etter tre år på Oslos vestkant signerte han 3. august 2009 for Viking. Han har også spilt 50 A-landslagskamper for det islandske landslaget og scoret to mål (pr 12. november 2009).
Referanser.
Indridi Sigurdsson
Indridi Sigurdsson


Pamjat.
Pamjat (ru. "Память") er en russisk ultranasjonalistisk, antisemittisk organisasjon. Den beskriver seg som «folkets nasjonal-patriotiske ortodoks-kristne bevegelse». Organisasjonen hevder at jøder og frimurere står bak en konspirasjon mot Russland, og at dette er den viktigste grunnen til det russiske folkets dårlige situasjon, landets økonomiske problemer, alkoholisme, «denasjonalisering av russisk kultur» og den økologiske krisen. «Sionistene» blir også beskyldt for å stå bak revolusjonene i 1905 og 1917, millionene av døde i den russiske borgerkrigen og Stalins personkult.
Pamjats politiske overbevisning bunner i Sions vises protokoller.


Hans Krüger.
Hans Krüger (født 6. juli 1902 i Neustettin, Hinterpommern, død 3. november 1971 i Bonn) var en tysk jurist og politiker (CDU).
Fra 1958 til 1964 var han president for Bund der Vertriebenen, og fra 1963 til 1964 var han føderal minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre.
Bakgrunn, utdannelse og yrke.
Krüger ble født i en protestantisk pommersk familie, og studerte fra 1922 jus i Jena, Greifswald og Bonn, hvor han 1927 tok den første og 1931 den andre juridiske statseksamen. Deretter arbeidet han som dommer i Pommern. I 1938 ble han utnevnt til "Landgerichtsrat" i Stargard og i 1940 til "Oberamtsrichter" i Konitz. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han som offiser i hæren. Fra 1957 arbeidet han som advokat og notar i Olpe i Nordrhein-Westfalen.
Arbeid for fordrevne.
Etter annen verdenskrig kom han som flyktning til Westfalen, hvor han ble aktiv i "Bund der vertriebenen Deutschen". I 1950 ble han lokallagsleder i organisasjonen og i 1954 nestleder i delstaten Nordrhein-Westfalen. Fra 1958 til 1964 var han så president for Bund der Vertriebenen.
Politisk karrière.
I 1923 deltok Krüger i Ølkjellerkuppet. Han ble så medlem av NSDAP, og andre tilsluttede organisasjoner, bl.a. Reichsbund Deutscher Beamter, NS-Rechtswahrerbund og Volksbund für das Deutschtum im Ausland. I 1943 ble han lokallagsleder for NSDAP i Konitz.
Etter krigen ble han medlem av CDU. Fra 1952 var han medlem av kommunestyret i Olpe, og fra 1957 til 1965 var han medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Han var nestleder for utvalget for fordrevne fra 1961 til 1963.
17. oktober 1963 ble han medlem av det føderale kabinettet under Ludwig Erhard som minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre, en stilling han beholdt til 7. februar 1964.


Konsistoriet mars 1973.
Konsistoriet mars 1973 var det fjerde konsistorium hvor pave Paul VI kreerte kardinaler. Det ble holdt 5. mars 1973 i Vatikanet.
Det ble kreert 30 kardinaler, hvilket brakte det totale antall kreert av Paul VI til 118.
Konsistoriet 1973


Tysklands ministerium for fordrevne, flyktninger og krigsofre.
Tysklands ministerium for fordrevne, flyktninger og krigsofre ("Bundesministerium für Vertriebene, Flüchtlinge und Kriegsgeschädigte") var et tysk føderalt ministerium som eksisterte fra 1949 til 1969.
Ministeriets oppgave var hovedsakelig å ta seg av de ca. 15 millionene tyske ofre for fordrivelse gjennom etnisk rensning fra Øst-Tyskland og det øvrige Øst-Europa ved slutten av annen verdenskrig, og alle forhold som angikk flyktningene og integrasjonen av dem. I mange år bodde store antall flyktninger i flyktningleire. Da ministeriet ble oppløst i 1969 var de fleste flyktningene vel integrert i samfunnet i sitt nye hjemland. Ministeriets gjenværende oppgaver ble da fordelt på andre ministerier.


Foretrukne tall.
Foretrukne tall (også kalt foretrukne verdier) er standardanbefalinger for å velge eksakte produktdimensjoner med slike begrensninger. I industridesign kan produktutviklere velge mange forskjellige lengder, diametre, volum og andre karakteristiske kvantiteter. Selv om alle disse valgene er begrenset av funksjonalitet, brukervennlighet, kompatibilitet, sikkerhet eller omkostninger, er det vanligvis et stort spillerom for valg av eksakte dimensjonsvalg.
Renardtall.
Den franske hæringeniøren Charles Renard foreslo i på 1870-tallet et sett med foretrukne tall brukt sammen med det metriske system.
Detaljistforpakning.
I noen land begrenser forbruker-lovgivningen antallet forskjellige forbrukerpakninger(f-pak) et gitt produkt kan selges i, slik at det skal være lettere for forbrukeren å sammenligne priser.
Et eksempel på en slik regulering er EU-direktivet som behandler væsker (75/106/EEC). Direktivet begrenser antallet forskjellige vinflaskestørrelser til 0,1, 0,25 (2/8), 0,375 (3/8), 0,5 (4/8), 0,75 (6/8), 1, 1,5, 2, 3, and 5 liter. Tilsvarende lister finnes for mange andre typer produkt.


Slaget ved Québec (1775).
Slaget ved Québec var et forsøk, den 31. desember 1775, fra amerikanske revolusjonære, på å erobre den canadiske byen Québec og rekruttere fransk-canadisk støtte for den amerikanske uavhengighetskrigen. Benedict Arnold og Richard Montgomery var de to øverste amerikanske kommandantene i det mislykkede angrepet. Slaget var klimakset i den amerikanske invasjonen av Canada og gjorde slutt på alle håp om at det franske Canada skulle slutte seg til opprøret med amerikanerne.
Bakgrunn.
I et forsøk på å dra Canada inn i revolusjonen, satte amerikanske kommandanter ut for å ta byen Québec, som ble holdt av en liten garnison på 100 britiske soldater, under kommandoen til Guy Carleton, guvernøren i Canada, og oberst Allen Maclean. Britene ble støttet av hundrevis av dårlig utrustede militsmenn, som hovedsakelig brukte musketter og noen få bajonetter. Byens festninger var i forfall og supplert av trebarrikader som ble reist i de urbane distriktene.
To ekspedisjoner ble satt i gang mot Québec. Brigadegeneral Montgomery kom opp via Champlainsjøen, mens general Benedict Arnold tok sin armé gjennom baklandet til Maine. General Washington manøvrerte i mellomtiden sine arméer for å blokkere britene fra å sende forsterkninger nordover. Sent i oktober 1775, kom de amerikanske styrkene nær nok til å se byen Québec. Arnold tok sine styrker over St. Lawrence-elva i november og inn på Abrahams-slettene, hvor han oppfordret byens garnison til å komme ut og kjempe. Under syvårskrigen hadde general Montcalm gjort nettopp dette, og ble beseiret. Arnold bestemte seg for å angripe da han ikke fikk noen respons.
Slaget.
Angrepet begynte klokka 04.00 på nyttårsaften. Arnold delte sin hær i to angrepskolonner. Han ville lede sin egen gruppe på rundt 600 menn for å angripe den nordlige delen av muren rundt byen, mens en annen kolonne på 300 menn ledet av Montgomery skulle angripe den sørlige delen av byen. De to angrepskolonnene skulle møtes ved St. Lawrence-elva og bevege seg inn i selve byen. Men festningsverkene viste seg å være for sterke for styrken. Kombinert med en plutselig snøstorm som begynte før morgengry, var angrepet dømt til å mislykkes før det startet. Montgomerys styrke rykket frem langs elvas bredde under Cape Diamond-bastionen hvor de kom til en mursteinsbarrikade ved Près-de-Ville som var bemannet av 30 canadiske milits. Da de åpnet ild, ble Montgomery drept i den første salven i tillegg til rundt et dusin andre drepte og sårede. Ute av stand til å skyte tilbake med sine musketter som var ubrukelige i snøstormen, trakk amerikanerne seg tilbake langs elvebredden.
Uvitende om Montgomerys død og hans mislykkede angrep, rykket Arnold frem med sin hovedstyrke mot de nordlige barrikadene hvor de ble skutt på av britisk og lokal milits som bemannet byens murer. Da de nådde en gatebarrikade ved en gate kalt Sault au Matelot, ble Arnold såret i den venstre ankelen av en muskettkule og ble tatt bakover. Med Arnold ute av kampen, tok hans nestkommanderende, Daniel Morgan, over kommandoen og erobret den første gatebarrikaden. Men mens de avventet nærmere ordrer, ble amerikanerne angrepet i gaten og de omkringliggende rekkehusene av hundrevis av menn fra militsen. Et britisk motangrep tok tilbake den første barrikaden og fanget Morgan og hans menn i de trange gatene av byen. Uten noen mulighet for retrett og under kraftig beskytning, overgav alle Morgan sine menn seg, og innen 10.00 var slaget over da Morgan overgav seg og den siste lommen av amerikansk motstand i byen.
Etterspill.
Av mennene under Arnolds kommando, ble over 30 mann drept. Det ble funnet ytterligere 20 da snøen smeltet og flere druknet mens de krysset den frosne elva. 426 ble tatt til fange sammen med Morgan. Minst 12 amerikanere ble også drept eller skadet sammen med Montgomery på den sørlige elvebredden etter angrepet. Den britiske kommandanten, Guy Carleton, rapporterte sine tap som en britisk marineoffiser og fem fransk-canadiere, mens fire britiske soldater og 15 militsmenn ble såret.
Arnold nektet å gi opp, og til tross for å være tallmessig underlegen med tre til en, la han Québec under beleiring, til tross for temperaturen under 0°C og massedeserteringer blant sine menn etter at deres forpliktelser utløp 1. januar 1776. Innen mars 1776 ankom de første amerikanske forsterkningene som hevet antallet til 2000 menn. Men ute av stand til å fornye et angrep på byen, fortsatte beleiringen til over 8000 britiske forsterkninger ankom den 6. mai som tvang den amerikanske hæren til å trekke seg tilbake sørover og tilbake til kolonien New York.
Med den britiske seieren ved Québec og den senere tilbaketrekningen til amerikanerne fra Canada, var der aldri igjen noe seriøst forsøk på å føre canadierne inn i den amerikanske revolusjonen mot britene.
Eksterne lenker.
Quebec
Quebec


Antialiasing.
Antialiasing eller kantutjevning er en gjengivelsesprosess og -måte innen datagrafikk og bildebehandling for å gi inntrykk av større oppløsning og finere detaljer i det digitale bildet enn det det egentlig er. Teknikken blir mye brukt i dataspill, simulatorer og typografiske dataprogrammer. Den går ut på at kanter blir gjort uklare og gjengis i en fargetone mellom hovedfigurens og bakgrunnens, slik at kantene ser mindre hakkete og ujevne ut.


Asfalt.
Asfalt (gresk "άσφαλτος" ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en brunsvart, seig masse. Ordet benyttes ofte som synonym for asfaltbetong, blandingen av asfalt med sand- og steinmateriale til bruk som vegdekke.
Asfalt er viskøst, løses ikke i vann og har stor motstandsdyktighet mot kjemisk påvirkning.
__NOTOC__
Forekomst.
Asfalt finnes sammen med råolje og dannes trolig ved en oksidasjonsprosess når denne kommer i kontakt med luft. Rene asfaltforekomster finnes også, hvor asfalten har lekket gjennom jordskorpen og mer flyktige bestanddeler har fordampet. Naturlig råasfalt inneholder omtrent 40 % bitumen, 30 % aske og 30 % vann.
Den største naturlige forekomsten er asfaltsjøen (en. "Pitch Lake") på Trinidad, og det finnes også store forekomster i Utah, USA, i Sveits, Syria, Venezuela og på Cuba.
Det finnes også asfaltsteinforekomster, eksempelvis i Sveits og Tyskland, men asfalt fra slik kalkstein er av dårligere kvalitet enn annen asfalt.
Mengden bitumen i råolje er svært varierende, fra 75–80 % i forekomster i Venezuela til 5–10 % på norsk sokkel.
Framstilling.
Asfalten som brukes på veier, parkeringsplasser og andre arealer fremstilles i asfaltfabrikker. Rundt 95 prosent av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen av oljeproduktet bitumen.
Bruk.
Asfalt benyttes mye som bindemiddel i vegdekke, men også til takpapp, rustbeskyttelse, impregnering og isolasjon.
Asfaltbetong i betydningen veidekke er en nøyaktig blanding av velgraderte steinmaterialer og bindemiddel i forhold 90–95 vektdeler stein respektive 10–5 vektdeler bindemiddel. På 1930-tallet var bindemidlene destillat fra steinkull kjent som tjære, men sent på 1940-tallet ble det mest benyttet destillasjonsresten fra jordolje, bitumen, som er sortfarget. Fra 1960 er kun bitumen brukt som bindemiddel i veibygging i Norge.
Hullete asfaltvei lappet med asfalt
Historikk.
Asfalt ble brukt i Irak fra 3. årtusen f.Kr.. Den første asfalterte vegen ble bygget i Babylon 6. århundre f.Kr..
Egypterne brukte asfalt i pyramidenes gravkamre, til balsamering. Det persiske ordet for asfalt er "mumiya", hvilket kan være opphavet til ordet mumie.
Asfaltering av veger i moderne tid tok til på slutten av 1800-tallet, men først med tjære som bindemiddel i stedet for bitumen.
Asfalt i populærkulturen.
Sangen «Asfalt» av Bare Egil Band er ifølge artisten en hyllest til dette trauste og tidligere ubesungede materialet.


Konsistoriet februar 1946.
Konsistoriet februar 1946 var det første konsistorium hvor pave Pius XII kreerte kardinaler. Det ble holdt 18. februar 1946 i Vatikanet.
Konsistoriet 1946


Ole Hermann Borgan.
Ole Hermann Borgan (født 10. oktober 1964 i Drammen) er en norsk fotballdommer som har dømt for Drafn, Vestfossen og Strømsgodset. Han ble kjent da han ble avbildet i Drammens Tidende i Barcelona-drakt foran mesterliga-finalen i mai 2006. På grunn av bildet mistet han oppgaven som assistentdommer i finalen. Da måtte Arild Sundet overta.
Borgan har vært FIFA-dommer (assistentdommer) siden 1996. Internasjonalt har han vært en del av en fast dommertrio sammen med Terje Hauge (hoveddommer) og Steinar Holvik. Ole Hermann Borgan har vært assistentdommer i to norske cupfinaler.
Våren 2009 var Ole Hermann Borgan deltaker i programmet Puls på NRK1, der han sammen med tre andre deltakere skulle leve sunnere, og trene målrettet. Programmetserien ble avsluttet med at deltakerene løp Sentrumsløpet i Oslo 4. mai.
Borgan har også vært brukt som fotballregel-ekspert i TV2-programmet «Golden Goal».
Borgan driver sportsforretningen Joggen i Drammen.


Arbeid.
Etymologi.
Ordet arbeid kommer fra germansk "arba", som betyr "knekt". Det gammelslaviske ordet "raba" er nært beslektet, på polsk heter en arbeider "robotny" (arbeid heter "praca").


Tønsbergfjorden.
Tønsbergfjorden er en fjord like sør for Tønsberg i Vestfold. Fjorden strekker seg i retningen nord-sør mellom øyene Tjøme og Nøtterøy i øst og Sandefjord og Stokke i vest fra ytre Oslofjord i sør mot Tønsberg havn i nord. Fjorden er ca. 25 km lang. Den er merket som seilingsled for kystfarten, og har forbindelse til Oslofjorden gjennom Vrengensundet og Kanalen i Tønsberg. Innseilingen til Tønsbergfjorden markeres av Tønsberg tønne, sørligst og ytterst på Østerøya i Sandefjord kommune. Det ligger flere kjente øyer i Tønsbergfjorden: Hudø eller Hui, Veierland og Håøya er de mest kjente. Der fjorden deles i to av Veierland heter det Tjømekjæla mot øst, og Vestkjæla mot fastlandet i vest.
Ytterst i fjorden ligger to større friområder for fritidsflåten, Stauper i Sandefjord kommune, og Lindholmen i Tjøme.
Den del av Tønsbergfjorden som ligger vest for Nøtterøy kalles også for Vestfjorden.


John Bale.
John Bale (født 21. november 1495, død november 1563) var en engelsk teolog og dikter.
Han ble født i Cove, nær Dunwich i grevskapet Suffolk. Han gikk i kloster fra ung alder, og i klosteret i Cambridge ble han særlig påvirket av Thomas Cranmer. Han ble protestant, og giftet seg. Etter at Thomas Cromwell ble henrettet, flyktet Bale til Flandern, men kom tilbake da Edvard VI ble konge, og i 1552 ble han biskop av det irske bispesetet Ossory. Han rømte igjen landet da den katolske Maria I ble dronning, og oppholdt seg i Frankfurt og Basel. Da Elisabeth I tok over, kom han igjen tilbake. I 1560 fikk han et prebende i Canterbury, hvor han døde i 1563.


Cannock Chase.
Cannock Chase er et administrativt distrikt i Staffordshire i England. Det dekker deler av skogen Cannock Chase. Administrasjonssenteret er Cannock.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Cannock og Rugeley samt Brindley Heath i Lichfield landdistrikt ble slått sammen.


Ultimate Green Goblin.
Ultimate Green Goblin er en versjonen av superskurken Green Goblin fra Spider-Man-tegneseriene. Ultimate-tegneseriene er nye versjoner av Marvel Comics klassiske tegneserieeventyr.
Figurens biografi.
Norman Osborn er en korrupt industrimagnat og forsker som forsøker å lage en eleksir (som kalles OZ) som kan jgøre soldater om til supersoldater, for S.H.I.E.L.D. Han bryr seg ikke mye om kona og sønnen Harry Osborne. Da en edderkopp som har blitt infisert med OZ, biter Peter Parker (som grunnet dette blir Spider-man, skjer det en ulykke og Osborn får en dose av OZ blandet med sitt eget DNA. Norman blir til et groteskt monster, mens sønnen Harry og forskeren Otto Octavius blir skadet.
For å fjerne alle bevis for hans eksistens, dreper Norman sin egen kone og forsøker å drepe harry, som klarer å løpe fra det brennende herskapshuset. Neste dag, angriper han skolen som Green Goblin, der Harry og Peter går, men han blir stoppet av Spider-man og faller til slutt ned i elven under en høy bro.
Norman overlevde og flyttet tilbake til Manhattan sammen med Harry. En gang mens Peter er der, forteller han ham at han må gi opp livet som Spider-man og jobbe for ham. Ellers vil en av han nære dø. Osborn sier at Peter skal drepe S.H.I.E.L.D´s leder Nick Fury, men da Peter nekter, kidnapper Norman Mary Jane Watson, Peters kjæreste, og tar henne med til den samme broen han tidligere falt ned fra. Spider-man klarer og redde Mary-Jane og Green Goblin følger etter ham tilbake til Osborns kontor i "Oscorp Building". Der tar Harry en ødelagt vinduskarm og stikker i farens rygg for å hjelpe Peter. Norman blir seg selv og blir tatt hånd om av S.H.I.E.L.D.
I "Ultimate Six -- the limited series" legger Osborn og hans gamle assistent Otto Octavius en plan for å rømme fra fengsel med hjelp fra Green Goblins krefter. De rømmer og kidnapper Spider-man, og truer ham til å samarbeide med dem. Norman mener også at Peter må bli hans egentlige og riktige sønn.
Under en kamp mellom "The ultimates" og "Sinister six" utenfor Det Hvite Hus, bruker Nick Fury Harry Osborn som et ess i ermet. Harry sier til Norman at han må stoppe, og Osborn begynner å bli seg selv igjen, mens Iron Man angriper ham bakfra, så han faller bevvistløs om. Da dette skjer, stopper utviklingen tilbake til menneske, og Osborn er en skremmende blanding av Goblin og mann. Han blir igjen satt i fengsel.
I "The ultimate Spider-man -- The video game", bryter The Beatle Osborn ut av fengsel for å samarbeide om å lage supersoldater. Osborn ramponerer rundt i New York før han blir konfrentert med Spider-man utenfor UN Conference Buildning, og stoppet.


Friområde.
Friområde er i Norge et geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen (eller en ideell organisasjon) til friluftsliv i henhold til Plan- og bygningsloven. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder. Det gjelder spesielt områder som egner seg for badeliv, sportsfiske, lek og turgåing til fots og på ski. Arealene kan ligge på privat grunn, eller de kan være i offentlig eie, eller av (halv)offentlige organisasjoner som Oslofjordens Friluftsråd.
I mange tilfelle er friområder utstyrt med offentlige toaletter og tilrettelagt adkomst, f.eks. brygger for småbåter.
Nøtterøy er den kommune i Norge som har størst del av sitt areal tilgjengelig som friområde.


Ashfield.
Ashfield er et administrativt distrikt i Nottinghamshire i England. Administrasjonssenteret er Kirkby-in-Ashfield mens den største byen er Sutton-in-Ashfield.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Hucknall, Kirkby-in-Ashfield og Sutton-in-Ashfield samt deler av Basford landdistrikt ble slått sammen.


Jens Tvedt.
Jens Tvedt i "Norsk aarbok", 1935
Jens Tvedt (født i 14. juni 1857 på gården Tveito i Omvikdalen, Kvinnherad, død 3. september 1935 i Stavanger) var en norsk lærer og forfatter.
Bakgrunn.
Jens Tvedt var sønn av fanejunker Johannes Johannesson Tvedt fra Tveito (1817–1918) og Kristi Jensdotter Lund (1819–85) fra Øye på Snilstveitøy.
Under ufredsårene i 1807–14 ble Jens Tvedts farfar utkommandert til å ligge vakt på svenskegrensa, og mens han var der forelsket han seg i ei jente fra grenseområdene. Ekteskap forutsatte at foreldrene gav sitt samtykke, men farfarens foreldre ville ikke ha ei østlandsjente i hus, til tross for at hun kunne vise fram en vandelsattest fra presten i Håbøl som attesterte at "«Pigen Martha Larsdatter […] har stedse udmerket sig ved en sedelig og ærbar Vandel, […]»" Da farfaren likevel giftet seg med henne, tok foreldrene fra ham odelsretten og overlot gården til den yngre broren, Nils.
Jens Tvedts far tok underoffiserskolen. I årene 1848–82 var han ved Hardanger bataljon og bodde i Omvikdalen. Han hadde to barn med sin første hustru, Anne Oldsdotter, men hun og den lille datteren deres omkom den 10. august 1848 i et steinras som knuste hjemmet. Et overhendig regnvær hadde utløst flere ras i de bratte dalsidene, og faren slapp unna fordi han var gått for å hjelpe til på en husmannsplass som var rammet av ras som gikk tidligere på dagen. Kona var ennå i live da han kom hjem, og før hun utåndet rakk hun å fortelle hvor de skulle lete etter sønnen. Han ble funnet på det angitte stedet i god behold under ei steinhelle. Denne gutten, Johannes J. Tvedt – som altså var Jens Tveds halvbror – ble senere lensmann i Tysnes. Jens Tvedt ble selv vitne til steinras i Omvikdalens rasutsatte fjellsider, og "«han bar på skredestøkken i seg så lenge han levde.»"
Etter ulykken bygde faren et nytt og forholdsvis stort hus nærmere hovedbygningene på Tveitogården. I 1850 giftet han seg med enken Kristi Jensdotter Lund som hadde to barn med sin første ektemann. Begge foreldrene til Jens Tvedt var gode fortellere. Moren var en nokså streng vestlandskristen av den gamle skolen og forbudene var mange, for eksempel mot plystring, dansing og kortspill. Streng, fordømmende vestlandskristendom hersket ennå i bygda under Jens Tvedts oppvekst.
Faren hadde flere verv i hjembygda: han var herads-, skole- og sognekasserer, sparebankrevisor, takstmann og overformynder og mye annet. Som en av de første i bygda abonnerte han på tidsskrift og kjøpte bøker. Han var en konservativ trotjener av svenskekongene fra Karl XIII og framover, og tålte ikke å høre at noen nevnte navnet på partiet Venstre. Jens Tvedt diskuterte derfor aldri politikk med faren, og for å ikke såre ham beholdt han navnet Tvedt istedet for å ta tilbake det egentlige familienavnet "Tveit".
Oppvekst og utdanning.
Omvikdalen. Deler av Tveito kan skimtes som en av de øverste gårdene helt i venstre billedkant
Jens Tvedts farfar og farmor døde relativt tidlig – farfaren etter et fall fra en bristende snøskavl – men den yngre broren Nils, som overtok Tveitogården, var en god erstatter. Han var en klok og arbeidsom haugianer som var flink til å fortelle sagn og eventyr. En av hans inntekstkilder var bokbinding, og han lærte gutten denne kunsten slik at han var i stand til å tjente sine første skillinger som bokbinder for presten og «baronen» i Rosendal.
Siden faren ikke livnærte seg som bonde, slapp Jens Tvedt unna det daglige gårdsslitet. Tida han hadde til overs brukte han blant annet til å skrive småhistorier. I 1872 fikk han inn eventyret «Hvorledes bjørnen ble stubbrumpet» i bladet "For hjemmet og skolen", senere også fortellinger i bladene "Vårblomsten" og "Børnenes blad". Han skrev også egne, håndskrevne blad som han til å begynne med delte ut gratis. Bladene er interessante selv i dag fordi de forteller om livet på landsbygda i andre halvdel av 1800-tallet. Etterhvert ble han nokså uvøren i omtalen av personer og forhold i dalen, så faren la ned forbud mot mer publikasjonsvirksomhet. Istedet krevde han at sønnen hjalp til med regnskap og skriving, og tok han med seg på utskiftingsreiser. Om kveldene gikk han på en skole som en halvstudert bondesønn holdt for dalens ungdom, og kom kom senere inn på «baron» Rosencrones ungdomsskole. For å tjene noen slanter arbeidet han på handelslaget i Rosendal og ble senere kontorist hos lensmannen, futen og skriveren.
I 1876 begynte den nitten år gamle Jens Tvedt på Stord seminar. Medelevene var bondegutter, blant dem personligheter som Lasse Trædal, Absalon Taranger og Oddmund Vik. Sistnevnte stiftet et mållag, og Tvedt gikk snart over fra å skrive bokmål til å bli en ivrig nynorskmann. De to årene han gikk her var han redaktør for den håndskrevne «Gjengangeren».
Lærer.
Høsten 1878 ble han ansatt som vikar ved folkeskolen i Fana og første halvåret 1879 i Mauranger. På denne tiden traff han Knut Hamsun, som den gang var en ukjent forfatter med bare "Den gaadefulde" bak seg. Tvedt forteller at Hamsun leste høyt fra det som var hans yndlingsforfatter på den tiden, Magdalene Thoresen, for å forsøkte å overbevise den tvilende Tvedt om at hun var «tilbedelse verd». Tvedt så spiren til Hamsuns psykologiske diktning i argumentene han framførte til fordel for hennes diktning: "«Hun ville ingen ting. Hun diktet ikke for diktningens skyld. Hun fortalte ikke merkverdige hendelser, men om de fine rørelser i menneskesjelen, mens sprog og form og tone smeltet sammen til et stemningsrikt dikt.»"
Høsten 1879 fikk Tvedt lærerstilling i hjembygda Omvikdalen. Han stiftet et samtalelag for bygda som holdt en rekke møter med ganske utførlige referater. Bare titlene på debatt-temaene forteller mye om hva man var opptatt av på den tiden: «Prylestraff i skolen», «Gymnastikk i skolen», «Dødsstraff eller ikke», «Kongedømme og republikk», «Kortspill og dans», «Jenteskolene» etc. Når det gjaldt jenteskoler var nesten samtlige mot. Jens Tvedt hadde ønsket å renske ut en del gammelt tankegods i bygda, men det satt for godt fast i folkesjela, og til slutt gav han opp. I 1882 ble han ansatt som lærer ved Storms mellomskole i Stavanger, og først nå gikk det opp for bygdefolket hvilken lærer de hadde hatt. Spesielt skoleungene tok det tungt at den avholdte og milde læreren sluttet; "«ungane gret som dei skulle vera dengde,»" sa en av tilsynsmennene som var tilstede under avskjedsmøtet med elevene.
Også i Stavanger kom Tvedt godt ut av det med elevene. Korporlig avstraffing unngikk han så sant mulig i en tid da politiet kunne sende beskjed om at den og den skulle ha pryl for et eller annet lovbrudd. Straks han hadde begynt ved Storm skole gikk han i gang med å starte opp bladet "Heimdal" som hadde voksen ungdom som målgruppe. Han fikk med seg noen yngre lærere, blant annet Karen Sundt som medarbeidere. I begynnelsen skrev han omtrent en tredjedel av innholdet, etterhvert falt medarbeiderne fra og etter et halvt år satt Tvedt alene med arbeidet. Likevel holdt han det gående i to og et halvt år til.
1. juni 1884 gifta Jens Tvedt seg med Gudrun Gjøstein, søster av politikeren Ole Georg Gjøsteen.
Jens Tvedt var lærer fram til 1899. Han ble ansatt ved Stavanger bibliotek i 1885, og ble i 1901 sjefsbibliotekar, en stilling han hadde livet ut.
Forfatterskap.
Omslaget til "Assalbær" fra 1917
I 1885 kom den første boka, novellesamlingen "Inn i fjordarne", deretter fulgte "Skuggar og solglytt" (1886), "Kjærleik" (1887) før gjennombruddsboka "Nybrot" (1888). "Vanheppa" (1891) regnes som en av hans viktigste. Fram til da hadde han gitt ut bøkene selv, men "Vanheppa" kom ut på Mons Litlerés forlag. Tvedt gikk nå inn i sin beste periode som forfatter, blant annen med "Madli und' apalen" (1900) og "Djup jord " (1904), den siste med handling som utspiller seg på første halvdel av 1800-tallet og som var hans eneste historiske roman.
Totalt skrev han 25 bøker, alle på det som omtales som klassisk, elegant nynorsk. Selv om han bodde 50 år i Stavanger er miljøet hentet fra fjordlandskap som minner om han barndoms Sunnhordland. Bøkene er godt fortalte, velskrevne, i en stil full av lun humor.
Fra 1919 fikk Tvedt statens forfatterlønn, en ære han satte stor pris på.
Det har vært diskutert om Tvedts diktning skal kalles heimstaddiktning. Professor Idar Stegane hevder i etterordet til «Guds løn» som kom ut på Samlaget i 1980 at Tvedt var en av de fremste representantene for denne litterære sjangeren. Andre hevder at Tvedts forfatterskap er realistisk.
Jens Tvedt ble ikke rik av forfatterskapet. Selv skrev han: "«Pengar har eg støtt hatt lite av, dei treivst ikkje i lag med meg. Dei vanvyrde skrivingi mi over all måte.»" Arne Espeland forteller at Jens Tvedt ble tilkalt til Gyldendal hvor han fikk spørsmål om han hadde lyst til å bli rik. Tvedt kunne ikke nekte for at det fristet, men lurte på hvordan det skulle gå til. Svaret var at om han skrev på bokmål var Gyldendal villig til å gi ut bøkene hans og lovet dem aktiv markedsføring. Espeland skriver: "«Då reiste Jens Tvedt seg frå stolen, knappa frakken, bukka stivt og gjekk rak i ryggen ut gjennom døra.»" Flertallet av Norges befolkning leste ikke nynorsk, så Tvedts prinsippfasthet kostet ham dyrt i form av tapt inntekt, en skjebne han delte med andre nynorskforfattere som for eksempel Arne Garborg.
Ettermæle.
I dag står bysten ved inngangen til Stavanger kulturhus. Sambygdingene i Omvikdalen finansierte en kopi av bysten og satte den opp ved bygdas ungdomshus; avdukingen skjedde 31. juli 1953.
En gate på Kampen i Stavanger er oppkalt etter Jens Tvedt. Han var Årets Stavanger-forfatter 2005, kåret av Stavangerbokens venner.


Mary Bryant.
 Mary Bryant .
Mary Bryant (født 1765) var en kornisk straffange som ble deportert til Australia. Hun ble en av de første fangene som lyktes å flykte fra straffekolonien.
Hun ble født i Fowey i Cornwall, England, som datter av William Broad og Grace Symons Broad, en fiskerfamilie. Etter at hun reiste hjemmefra for å få jobb i Plymouth ble hun involvert i småtyverier. Hun ble arrestert og dømt for landeveisrøveri etter å ha stjålet et silketørkle, smykker og noen få mynter, og ble dømt til syv års deportasjon til Australia. I mai 1787 ble hun sendt med fangeskipet «Charlotte».
Under reisen fødte hun en datter, som hun kalte Charlotte etter skipet, og gav etternavnet Spence, etter en av medfangene, David Spencer, som muligens var faren. Da hun kom til Australia ble hun gift med William Bryant den 10. februar 1788. Bryant var dømt for smugling, og kom med «Charlotte» sammen med Mary. De fikk sønnen Emanuel den 6. mai 1792.
William Bryant var også fra Cornwall, og hadde jobbet som fisker. I kolonien Sydney Cove fikk han ansvaret for å vedlikeholde fiskebåtene. Da det ble oppdaget at han solgte fisk til medfanger, ble han pisket hundre ganger. Sammen med Mary la han en plan for å flykte, og fikk en hollandsk kaptein til å gi ham noe seileutstyr og ventet til alle båter som kunne forfølge dem hadde seilt ut. Den 28. mars 1791 stjal William og Mary Bryant, hennes barn og syv andre mann en av guvernørens båter.
Etter en reise på 5 000 kilometer som tok 66 dager nådde båten Kupang på Timor. Denne ekstraordinære reisen gikk inn i sjøfartshistorien, og har ofte blitt sammenlignet med William Blighs reise i åpen båt to år tidligere, etter mytteriet på Bounty. Blighs reise endte også på Timor. Reisen gikk gjennom ikke kartlagte havområder, som Det store barriererevet og Torres-stredet.
Timor var på det tidspunktet under hollandsk kontroll. Ekteparet Bryant og mannskapet hevdet å være skibbrudne. Senere ble det avslørt at de var rømte britiske straffanger, antagelig etter at William ble full og tilstod alt. De ble sendt tilbake til Storbritannia for å stilles for retten. De reiste med et hollandsk skip sammen med bl.a. overlevende fra et britisk skip som hadde forsøkte å fange mytteristene på «Bounty». Under reisen døde Mary Bryants mann og barn av feber.
Da Mary Bryant kom tilbake til Storbritannia kunne hun vente å bli hengt. Isteden ble hun fengslet for et år i Newgate Prison. Takket være støtte fra den innflytelsesrike James Boswell fikk hun opinionens sympati, og i mai 1793 ble hun benådet. Boswell gav henne en årlig sum på 10 pund, men fra hennes senere liv er ingenting kjent.


Ricardo Arjona.
Edgar Ricardo Arjona Morales, bedre kjent som bare Ricardo Arjona [Utt.: / arhona /] (født 19. januar 1964 i Jocotenango, Antigua Guatemala) er en guatemalansk artist som tar del i hele prosessen med å komponere musikken og å skrive tekstene.
Biografi.
Ricardo Arjona er en megastjerne både i USA og Latin-Amerika, men de færreste i Norge og Skandinavia har hørt om ham! Ricardo Arjona har ikke så mange fans i Nord-Europa. Til sammen har 44-åringen solgt over 13 millioner plater, men allikevel er han ukjent for de fleste i Europa.
Ricardo Arjona er en sanger, komponist og låtskriver som ble født i Antigua Guatemala den 19. januar, 1964. Da han var tre år gammel flyttet han og familien hans til Guatemala by.
Det sies at når han var åtte år gammel kunne han spille gitar.
I motsetning til Shakira, for eksempel, så gjorde Arjona ikke suksess i hjemlandet. Han måtte til utlandet. I Mexico gjorde han suksess i begynnelsen av 1990-tallet, så i hele Latin-Amerika og det spansktalende USA.
Før han begynte å synge på ordentlig, jobbet han som lærer på en grunnskole i Guatemala. Han var glad i å spille basketball. Han var så dyktig at han spilte basketball for Guatemalas landslag.
Året 2000 var han på turné i Latin-Amerika: «Galeria Caribe tour». 12 måneder varte turnét. To og en halv millioner mennesker presset seg sammen foran scenen og sang sammen med Ricardo Arjona. Tre gigantiske turneer har han hatt siden han ble kjent internasjonalt: 1) «Animal Nocturno tour», 2) «Galeria Caribe tour» og 3) «Santo Pecado tour».
Den guatemalanske popstjernen Ricardo Arjona kom med ny plate «Adentro» (Sony BMG Norte) i USA og Latin-Amerika den 6. desember, 2005. Den er en kritikerrost CD. "Adentro" inneholder 16 låter man ikke blir skuffet av.
Music Awards.
Ricardo Arjona har vunnet mange priser.
The Billboard Latin Music Awards.
Arjona var nominert til The Billboard Latin Music Awards 2006, for best Latin Pop Album of the Year, «Adentro». Tidligere i vinter 2006 var han nominert til en grammypris, som tilsvarer spellemannprisen i Norge. I kategorien «Beste pop latino plate» vant han ikke, men den italienske sangerinen Laura Pausini.
I september 2006 ble han nominert til 4 grammypriser.
Latin Grammy Awards - Grammypris.
Ricardo Arjona høstet en pris på en forrykende fest i New York den 2. november, 2006. Den guatemalanske megastjernen håvet inn trofeet for beste mannlige pop-album
Grammy Awards 2006 - Grammypris.
Grammy-trofeene betraktes som de mest prestisjetunge utmerkelsene musikere kan motta. Innenfor 108 kategorier, som springer fra gospel til polka, årets musikere ble kåret.
Det var Guatemala som også kunne triumfere under Grammy-utdeling i Los Angeles den 11. februar (2007): Ricardo Arjona.
Den guatemalanske popstjernen tok med seg en grammy hjem etter utdelinga natt til mandag (12. feb – norsk tid). Han var nominert til «Beste latin pop plate», og endte med trofeet. Han måtte imidlertid dele det gjeve trofeet med meksikaneren Julieta Venegas. Begge ble belønnet med trofeet for beste latin pop album, Ricardo Arjona med hans kritikerroste album «Adentro» og Julieta Venegas med albumet «Limon y Sal».
«Adentro» tar for seg den betente saken til ulovlige immigranter i USA, som gjør den til en kritikerrost plate.
Det er første gang en artist fra Guatemala har hentet med seg et grammy-trofé.
Grammy-prisene regnes som musikkverdenens svar på filmbransjens Oscars, og til sammen deles det ut priser i 108 kategorier fordelt på 20 forskjellige sjangre. Navnet «Grammy» er egentlig en forkortelse for Gramophone Awards, «Grammofonutmerkelsene», som første gang ble delt ut i 1959.
Årets priser ble delt ut i Los Angeles natt til mandag (12. feb) norsk tid.
Ricardo Arjonas turné.
Ricardo Arjonas nye intens latinamerikanskturné, i 2006 og 2007, het «Adentro tour». Det begynte i Toluca, Mexico den 4. mai, 2006 og fortsatte helt til oktober 2007. Responsen var enorm. Bare i Argentina solgte han hele 34 konserter ved den mest kjente stadion, Luna Park, og dette skjedde tre og to måneder før hans ankomst til Maradonas land. Arjona holdt konserter i Argentina både i september og oktober, 2006. Ikke engang verdens mest populære rockeband, U2 (Vertigo tour), eller The Rolling Stones, klarte å selge så mange konserter på argentinsk jord.
Den guatemalanske artisten solgte over en million album av den nyeste plata «Adentro» på knapt 3 måneder og totalt har han solgt mer enn enn 12 millioner plater og hatt flere nummer én-singler enn Juanes, den colombianske sangeren som var i Norge i desember 2005 i anledning Nobel Fredspriskonsert.
Ricardo Arjonas «Adentro»-turné går for fulle hus både i Latin-Amerika og i USA, og i Argentina har Arjona slått knock-out både på Rolling Stones og U2.
Ricardo Arjonas stil.
Ricardo Arjona synger pop, rock, guaracha, bachata, merengue og salsa. Arjona har gitt ut 13 album siden 1985.
Ricardo Arjona er ingen Latino-popens førsteelsker, men sangene hans er til ettertanke. Han gjør akkurat det motsatte av Julio Iglesias, nemlig IKKE lage sensuell pop for å forføre lytteren. Siden debuten midt på 80-tallet har Ricardo Arjona skrevet kun på spansk. Det er mange latinamerikanske pop-stjerner som gradvis har beveget seg bort fra den latinske tradisjonen og skrevet bare engelsktalende låter, for eksempel, Shakira, Enrique Iglesias, m.fl., men ikke Ricardo Arjona.
Hans første plata het "Déjame Decir Que Te Amo" ['La meg fortelle deg at jeg elsker deg']. Den ga han ut i 1985. Han var 21 og forelsket. Andre plater som ble gitt ut seinere inneholder noen rolige ballader, men ikke fartsfylte låter. Han tar sterkt avstand fra den første plata han ga ut da han opptrådte som en smørsanger. Han mener den er den verste han noen gang har gitt ut.
Arjona fikk sitt endelige gjennombrudd i 1993 med plata "Animal Nocturno" og nå er han en av de helt store i Latin-Amerika.
Om religionen.
Han skriver helt enestående tekster som av og til er til og med profetiske. Omkring et år før katastrofen i New York (11. september 2001) utga han en sang hvor han nesten ord for ord forteller den tragiske historien. Hans sanger har ofte vært veldig kontroversielle, fordi han eksempelvis ikke står tilbake fra å angripe de tusenvis religiøse sekter som finnes i Latin-Amerika: "Jesus er mer enn en gruppe av damer med meget dårlig samvittighet som forsøker å komme til himmelen med velgjørenhet. Hvis du vil være et aktivt medlem, skal du først vise bestyrelsen din sveitsiske bankkonto og dine offisielle forbindelser". Eller litt seinere i samme sang: "I denne verden er det flere religioner enn lykkelige barn" og "Jesus, kom ikke tilbake! forbli i himmelen".
USA står også under kniven: "Når du er 18 er du et barn når det gjelder om å få en drink på en pub. Men du er allerede en voksen mann når det gjelder om å gå i krig og å slå i hjel. Viva Vietnam y que viva Forrest Gump. Viva Wall Street y que viva Donald Trump. Viva el Seven Eleven”.


Slaget ved Les Cèdres.
Slaget ved Les Cèdres (engelsk: "the Cedars") skjedde under den amerikanske uavhengighetskrigen, 15.–16. mai 1776 ved Fort Cedars, 48 km vest for Montreal, Canada.
Den amerikanske garnisonen ble vanligvis ledet av oberst Timothy Bedel, men som i tidspunktet for slaget var syk og var borte fra sin post for å bli frisk ved Lachine. Under slaget ble den amerikanske styrken ledet av major Butterfield. Den amerikanske styrken var på rundt 400 menn og overgav seg til styrke fra British Army som bestod av det 8. fotregimentet og allierte irokesere som totalt var på 650 menn, og av disse var rundt 500 irokesere.
Til å begynne med ble skylden for nederlaget lagt på Bedel av Benedict Arnold. Resultatet var at Bedel ble fjernet fra sin post. Men etter at Arnold hoppet av til britene, ble Bedel gjeninnsatt og fikk til slutt tittelen som generalmajor og ledet New Hampshires milits.
Etter overgivelsen av Cedars ble noen amerikanske fanger raskt utvekslet mot britiske soldater som ble tatt i beleiringen av Fort St. Jean. Men et antall krigsfanger fra Connecticut ble fengslet på britiske fangeskip som var ankret opp i Wallabout Bay, New York Harbor. Majoriteten av disse troppene tjente i et regiment ledet av oberst Charles Burrall. Disse fangene ble holdt i mer enn et år før de ble utvekslet. Dødsratene ombord i disse skipene var nærmere 40% og ble fremprovosert gjennom lite eller ingen mat, forferdelige forhold og sykdom (blant annet kopper dysenteri).
Ekstern lenke.
Cedars
Cedars


Diego Columbus.
Diego ColumbusDiego Columbus (født 1479/1480; død 23. februar 1526) var sønn av Christofer Columbus og visekonge over de Vestindiske øyer.
Diego fikk arbeid som tjener ved det spanske hoffet da hans far satte ut på sin første reise i 1492. Han brukte størstedelen av sitt voksne liv på å få tilgang til de titler og privilegier som faren hadde blitt lovet – og deretter fratatt i 1500 – for sine erobringer. Han fikk stor hjelp i disse bestrebelsene gjennom sitt ekteskap med María Álvarez de Toledo, niese av hertugen av Alba, som var Kong Ferdinands fetter.
I 1508 ble Diego utnevnt til guvernør av Vestindia, en tittel som faren tidligere hadde hatt. Han fortsatte å kjempe for de resterende deler av farens titler og ble utnevnt til visekonge av Ostindia i mai, 1511. Han fortsatte å kjempe for å få samtlige av farens resterende privilegier og reiste til Spania både i 1515 og i 1523 uten å oppnå støtte.
Etter hans død ble et kompromiss inngått i 1536. Det førte til at hans sønn, Luis, ble utnevnt til admiral av Ostindia, at han skulle få en årlig betaling på 10 000 dukater, få Jamaica som len, en eiendom på 25 kvadratmil på "Isthmus av Panama" og tittelen Hertug av Veragua og Marki av Jamaica. Til gjengjeld måtte han frasi seg alle andre krav.
Colombus, Diego
Colombus, Diego
Colombus, Diego
Colombus, Diego


WordPerfect.
WordPerfect (original skrivemåte Word Perfect) er et tekstbehandlingsprogram. På høyden, sent i 1980-årene og tidlig i 1990-årene, var WordPerfect det klart mest utbredt tekstbehandlingsprogrammet, men ble senere forbigått av Microsoft Word. Selv om DOS- og Windows-versjonene er de best kjente, har programmet blitt utviklet for en rekke datamaskiner og operativsystemer, blant annet Mac OS, Linux, Unix, VMS, Data General, 370, AmigaOS, Atari ST, 2 og NeXTSTEP.
WordPerfect for DOS.
WordPerfect ble opprinnelig utviklet av amerikanerne Bruce Bastian og Alan Ashton, som grunnla selskapet Satellite Software International i Orem i Utah. Senere endret selskapet navn WordPerfect Corporation. Tekstbehandlingsprogrammet ble for alvor populært da man lanserte WordPerfect 4.2 i 1986.
I 1989 lanserte WordPerfect Corporation programmets mest solgte versjon, WordPerfect 5.1 for DOS. Nytt i denne versjonen var blant annet rullegardinmenyer og støtte for tabeller med regnearklignende funksjoner.
WordPerfect brukte nesten alle mulige tastekombinasjoner med Ctrl-, Alt- og Skift-tastene.
WordPerfect for Windows.
WordPerfect var sent ute med en Windows-versjon. Sent i 1991 ble WordPerfect 5.1 for Windows lansert, på et tidspunkt Microsoft Word for Windows versjon 2 var kommet.
Windows-versjonen av WordPerfect fikk en kjølig mottakelse i markedet, og WordPerfect greide aldri å gjenvinne posisjonen som markedsleder.
WordPerfect ble solgt til Novell i juni 1994, og deretter til Corel i januar 1996.
Filformat.
.WPD (WordPerfect Dokument) filer har proprietær format, som med kodene sine ligner XML meget. Først er et prefiks som inneholder global data og det for OLE, osv. – slikt som innlemmede grafiske bokser, o.l. Resten er selve dokumentformatet. Programmet har et vindu som kan åpnes for å se og redigere teksten og disse kodene direkte ved å dobbeltklikke på disse siste, som gjør det meget lettere å redigere og kontrollere dokumentformatet på detaljert vis, enn Word. Det kan også eksportere Adobe .pdf filer meget bra.


Kriger.
En afrikansk kriger.En kriger er en person som har som livsstil å involvere seg i krig.
I stammelignende samfunn der man driver med endemisk krigføring, er det vanlig at krigere former
sine egne klaner eller klasser for seg selv. I føydalisme, former vasallene en militær eller kriger klasse,
og selv om det skulle være i virkelig krig kunne bønder også bli innkalt.
Profesjonelle krigere er mennesker som blir betalt for å engasjere seg i militære kampanjer, og
disse kommer under to kategorier: Soldater; når det må kjempes på vegne av deres egen stat, eller leiesoldater; når de legger frem deres tjenester kommersielt og ubeslektet til deres egen nasjonalitet.
Klassifiseringen av en person som er involvert i en hvilken som helst form for vold er et spørsmål om perspektiv, og det kan oppstå uenigheter om denne personen er en bølle, en gangster, en terrorist, en rebell, en fredskjemper, en leiesoldat eller en soldat.
Krigerkode.
I mange samfunn hvor en spesialisert krigerklasse eksisterer, finnes det spesielle koder for oppførsel for å forsikre seg om at kriger klassen ikke utgjør en trussel mot resten av samfunnet. Kriger koder har ofte vanlige trekk og verdsetter høyt slike ferdigheter som lojalitet, mot og ære. Bushido og ridderlighet er to eksempler på krigerkoder.


Ambatolampy (distrikt).
Ambatolampy er et distrikt i regionen Vakinankaratra på Madagaskar. Distriktet har 270 648 innbyggere (2005) fordelt på 1628 km².
Distriktets hovedstad heter også Ambatolampy.


Johan Wissman.
Johan Lukas Wissman (født 2. november 1982 i Helsingborg) er en svensk friidrettsutøver. Han er sprinter, og konkurrerer på 200 og 400 meter.
Wissmans fremste meritter er sølvmedaljen på 200 meter under innendørs-VM i friidrett 2004, og sølvmedaljen på 200 m under EM i friidrett 2006 i Göteborg.


Pánfilo de Narváez.
Pánfilo de Narváez (født 1470, død 1528) var en spansk conquistador i Karibien, eller Vestindia som navnet var etter Christofer Columbus første reise i 1492. Narváez ble født i Castilla i Cuellar. Han kom til Santo Domingo i 1502 med sin velgjører Diego Velázquez de Cuéllar. I 1504 deltok han i massakren i Jaragua og den etterfølgende "pasifiseringen" av det vestlige Hispaniola under ledelse av Velasquez, der alle indianerne i området ble tatt til fange og encomendert til spanjolene. I 1511 deltok han i erobringen av Cuba som nestkommanderende under den samme Velásquez de Cuéllar, som ble guvernør av Cuba. Narvaez ledet i 1513 en ekspedisjon gjennom det indre av Cuba, der også Bartolomeo de las Casas deltok som feltprest. Han beskrev senere i sine skrifter massakrer og bestialiteter mot fredelige indianerne som sjokkerte ham. Etter at Hernán Cortés var blitt sendt til Mexico for å erobre Aztekerriket i 1519 på vegne av Velásquez, og det kom for en dag at Cortés hadde overtatt prosjektet på egne vegne, ble Narvaez sendt til Mexico som leder for en ny, godt utstyrt ekspedisjon med 1000 mann for å straffe Cortés. Cortés lyktes imidlertid i å utmanøvrere Narvaez og få alle over på sin side. Siden deltok Narvaez under Cortéz i erobringen av Aztekerriket. Han er deretter kjent som leder av Narváez-ekspedisjonen fra 1527. Hensikten var å erobre Florida for den spanske tronen. På samme måte som Cortéz forrådte han Velasques ved å la seg utrope som guvernør av Florida etter at de hadde gått iland på vestkysten av Florida i april 1528. Ekspedisjonen var imidlertid mislykka, bare fire av de rundt 600 deltakerne overlevde, etter mange og harde prøvelser. Narvaéz var ikke blant dem. Han døde da båten han var i ble knust i en storm utenfor Galveston, Texas i et forsøk på å nå Mexico.


Barnsley (distrikt).
Barnsley er et administrativt distrikt i South Yorkshire i England. Administrasjonssenteret er byen Barnsley. Siden South Yorkshire i 1986 avskaffet grevskapsrådet er distriktet selvstyrt, på linje med en enhetlig myndighet.
Distriktet ble opprettet i 1974 ved av bydistriktene Barnsley, Cudworth, Darfield, Darton, Dearne, Dodworth, Hoyland Nether, Penistone, Royston,Wombwell og Worsborough samt Penistone landdistrikt, og deler av Hemsworth og Wortley landdistrikter ble slått sammen.
Motorveien M1 går rett gjennom distriktet. Den vestlige delen er for det meste landsbygd, mens den østlige er urban og industrialisert. Omkring ni tideler av befolkningen bor i den østlige delen. 9 % av distriktet tilhører nasjonalparken Peak District.


Ricky Bruch.
Björn Rickard «Ricky» Bruch (født 2. juli 1946 i Örgryte, død 30. mai 2011) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal.
Bruch fikk sitt store gjennombrudd på midten av 1960-årene. Han konkurrerte i kulestøt og diskos, der han havnet i den ypperste verdenseliten på begynnelsen av 1970-årene. Bruch var verdens beste på trening, men lyktes aldri helt i de store mesterskapene. Karrierens høydepunkt kom i 1972, da han først tangerte verdensrekorden med et kast på 68,40 i Stockholm. Senere i sesongen tok han bronsemedalje under OL i München. Ved siden av idrettskarrieren spilte Bruch i flere filmer, og han hadde en birolle, som "Labbas", i filmen "Ronja Røverdatter".
Etter noen stille år på begynnelsen av 1980-tallet kom han igjen i rampelyset da han i 1984, 38 år gammel, presterte toppresultater med flere kast over 70 meter. Det lengste kastet (71,26 i Malmö, november 1984) er per 2011 fortsatt gjeldende svensk rekord, og per 1. mai 2011 nummer 9 i verden gjennom alle tider.
Bruch var etter avsluttet karriere åpen på sitt forhold til bruk av doping gjennom ulike anabole steroider og andre preparater.
Filmen "Själen är större än världen" viser Ricky Bruch som seg selv i kampen for å kvalifisere seg til 1984 års Sommer-OL i Los Angeles. Denne filmen vant Children's Film Prize of the Nordic Film Institutes under Lübeck Nordic Film Days i 1985.
I 1990 gav Bruch ut selvbiografien "Gladiatorens kamp".


Patrik Bodén.
Lars Patrik Bodén (født 30. juni 1967 i Fryksände) er en tidligere svensk friidrettsutøver, tidligere verdensrekordinnehaver i spydkast.
Bodéns personlige rekord og daværende verdensrekord lyder på 89,10 m, som han kastet i Austin, Texas 24. mars 1990.
Bodén ble svensk mester sju ganger og deltok i tre VM-finaler og to OL. Hans fremste internasjonale mesterskapsresultat var bronsemedaljen fra EM 1990 i Split, Jugoslavia. Bodén ble ofte nevnt blant favorittene foran de store mesterskapene, men han lyktes aldri i å nå helt opp.


Bushido.
Bushidō (武士道) er navnet på den strenge morallæren og livsstilen som gjaldt for de japanske samuraiene. Bushido kan oversettes med «the way of the warrior» på engelsk, eller «krigerens vei» på norsk. Bushido går ut på at en kjenner livet i hvert åndedrag en tar, i hver kopp med te, i hvert vindpust, i kirsebærtreet og i hvert liv en tar.


Tønsberg tønne.
Tønsberg tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og opprinnelig var det en påle med en tønne som markerte stedet. I dag er det en steinvarde som utgjør sjømerket. Tønsberg tønne ligger helt sørøst på Østerøya i Sandefjord kommune. Farvannet er grunt og trangt, og her kan det oppstå grov sjø selv ved moderate vindforhold.


Rocky III.
"Rocky III" er en film fra 1982 og den tredje filmen i den kjente "Rocky"-serien. I filmen møter «Rocky Balboa» (spilt av Sylvester Stallone) «Clubber Lang» (spilt av Mr. T). Clubber Lang vinner World Heavyweight Championship-tittelen fra Rocky, men Rocky vinner tittelen tilbake i en omkamp. Den kjente fribryteren Hulk Hogan var også med i filmen som fribryter under aliaset Thunderlips. Thunderlips (som var World Champion i fribryting) møtte Rocky (som var World Champion i boksing) i en «bokser vs. fribryter»-kamp som endte uavgjort.


Anders Gärderud.
Anders Gärderud (født 28. august 1946 i Stockholm) er en svensk tidligere friidrettsutøver. Han vant 3000 meter hinder under OL 1976 i Montreal.
Gärderuds første store mesterskap var OL 1968 i Mexico by, der han ble slått ut i forsøksheatene på 800 og 1500 meter. I de følgende årene konsentrerte Gärderud seg om 3000 m hinder, og var blant de største favorittene foran OL 1972 i München. Han var imidlertid plaget av en forkjølelse, og ble igjen slått ut i forsøket. Det samme skjedde på 5000 meter, men bare en uke senere satte han ny verdensrekord på 3000 meter hinder med tiden 8.20,8.
Under EM 1974 ble Gärderud slått på målstreken av polakken Bronisław Malinowski i hinderløpet. Året etter forbedret han verdensrekorden to ganger, først til 8.10,4, og bare seks dager senere til 8.09,8.
Karrieren kulminerte under OL 1976, da han stod øverst på seierspallen etter et spennende oppgjør med Malinowski og Frank Baumgartl. Gärderud vant på ny verdensrekord, 8.08,02. For den bedriften ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje sammen med syklisten Bernt Johansson.


Klyngetun.
Klyngetun er en betegnelse på et tradisjonelt vestlandsk gårdstun, med mange bruk, og husene til de ulike brukene plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre, slik at det er vanskelig å finne et regulært mønster.
Typiske eksempler på klyngetun er Havrå på Osterøy, Agatunet i Hardanger, Henjum på Hermansverk, Tyssedalen i Fjaler kommune, samt gjenværende deler av tunet Larsbakken.
Klyngetunene oppsto ved bruksdeling gjentatte ganger. Delingen skulle skje rettferdig, og hver enkel åkerteig ble derfor delt. Teigene ble derfor stadig mindre, og den enkelte bruker fikk en stadig mer komplisert eiendom å forholde seg til.


Anne Margrethe Hausken.
Anne Margrethe Hausken Nordberg (født 23. januar 1976 i Haugesund, oppvokst på Karmøy) er en norsk orienteringsløper. Hausken er bosatt på Kringsjå i Oslo, og hun er farmasøyt av yrke. Hausken løper for Halden skiklubb. Tidligere har hun representert Bækkelagets SK, og har bl.a. vunnet seks NM-gull i stafett med klubben.
I 2005 tok hun VM-sølv på sprintdistansen og på stafetten. Samme år kom hun på tredje plass i sammendraget i verdenscupen. I 2008 tok hun sine første gull i internasjonale mesterskap med EM-gull i både sprint og langdistanse. På VMs åpningsdag gikk hun til topps i sprinten. I 2009 løp hun for det norske laget som vant VM-gull i stafett.
I 2006 ble hun valgt til leder i Olympiatoppens utøverkomité etter skiskytteren Halvard Hanevold. Hun var den første utøveren fra en ikke-olympisk idrett som bekledde dette vervet.
Hausken er medlem av Olympiatoppens utøverkomité samt ambassadør for Right To Play.
Hun er gift med orienteringsløperen Anders Nordberg. Den tidligere friidrettsutøveren Veslemøy Hausken er hennes eldre søster.
Andre idretter.
Hausken drev tidligere også med skiorientering og friidrett. I 1996 deltok hun på den norske laget som tok stafett-gull i junior-VM i skiorientering sammen med Kristin Uggen og Stine Kirkevik. Hun tok også en individuell sølvmedalje på den klassiske distansen samme år, samt stafett-sølv i 1994.
På friidrettsbanen har hun bl.a. sølv (3000 m) og bronse (1500 m) fra junior-NM. Hun deltok også på Tjalves vinnerlag i Holmenkollstafetten i 2003 og 2005.


Neslesommerfugl.
Neslesommerfugl ("Nymphalis urticae" eller "Aglais urticae") tilhører dagsommerfuglene, og er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten.
Utseende.
Vingespennet er mellom 4 og 5 cm. Fargene er orange, rødbrune og den har noen markerte mørke flekker i framkanten av vingene. Langs bakranden, og særlig på bakvingene, har den noen blå flekker omkranset av svart. Undersiden av vingene er mørkt brun svarte.
Levevis.
Neslesommerfugl overvintrer som voksen, i uthus og garasjer, på loft i hus. Den tåler noen kuldegrader dersom temperaturendringen skjer over litt tid. Straks den første vårsolen varmer, er den på vingene, og er gjerne den «første» dagsommerfuglen om våren.
Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Tidlig om våren legger de sommerfuglene som har overvintret egg på neslplanten (brennesle), straks den begynner å spire.
Larvene lever på nesleplanten. Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Den velger ofte et stivt strå eller en gren, men like gjerne en bergvegg eller en mur. Puppestadiet varer bare noen uker.


New Super Mario Bros..
er et Gullstikka-belønnet plattformspill utviklet og utgitt av Nintendo til Nintendo DS. Spillet er en fornyet og forbedret versjon av "Super Mario Bros."-spillene. Du kan velge mellom å styre enten Mario eller Luigi (som må låses opp) gjennom 80 baner fordelt på åtte verdener i Mushroom Kingdom. Spillet har en oppfølger som heter New Super Mario Bros. Wii.


Servas.
Servas Open Doors er en internasjonalt, ikke-statlig organisasjon fredsorganisasjon som er tilstede i over 125 land og blir drevet av frivillige.
Organisasjonen ble stiftet av Bob Luitweiler og hans venner som en fredsbevegelse i 1949. Den drives uten økonomisk vinning verden over og består av et kulturelt nettverk med det mål å føre mennesker sammen for å bygge gjensidig forståelse, toleranse, respekt, gjestfrihet og verdensfred. Som andre fredsorganisasjoner fremmer den verdensfred ved å oppmuntre til at enkeltpersoner blir kjent med hverandre.
"Servas" betyr «å tjene» i betydning «tjene freden», på språket esperanto. Organisasjonen var opprinnelig kalt for «Peacebuilders», fredsbyggere. "Open Doors" er engelsk og betyr «Åpne dører».
Organisasjonen fungerer gjennom et nettverk av verter verden over som er gjestfrie og villige til åpne sine dører for reisende fra andre deler av verden, og via fordomsfrie reisende som ønsker å lære om det landet de besøker fra innsiden. Besøkende og verter er vanligvis intervjuet når søker organisasjonen. Reisende skriver et brev for de presenterer seg selv i en bestemt form og som er gyldig. Denne blir overrakt verten ved ankomst.
Det er over 16 000 «åpne dører» tilknyttet Servas spredt rundt i bortimot hvert eneste land i verden, men har en overvekt i den rike delen av verden. Servas har ikke vokst tilsvarende de senere år sammenlignet med andre tilsvarende organisasjoner ettersom Internett brukes i liten grad og ettersom organisasjonen har et konservativt grunnlag. For tretti år siden hadde Servas rundt 8000 medlemmer verden over, og således bare fulgt den generelle befolkningsøkningen i hvert land. Det finnes dog ingen offisiell statistikk, men for Italia alene var gjennomsnittsalderen for medlemmene 52 år og med en viss overvekt av kvinner.


Andreas Fliflet.
Andreas Fliflet (født 19. mars 1965 i Bergen) er en norsk musiker (bass og sag) og komponist. Han er utdannet ved Berklee og New England Conservatory i Boston og er basert i Hammerfest.
I 1994 etablerte han Hammerfest-bandet LINK med Sverre Gjørvad og Tor Egil Braseth (Barentsjazz 2006). Han ledet ellers bandet Jienat ("Jienat", 2000).
Fliflet har representert Norge i Nordkalottmesterskapet i sagspill (4. plass, 2003). På sin bror Gabriel Fliflet/Ole Hamres utgivelse "Eine kleine kraftmusik" spilte han sag og fremførte bjeffjoik. Hans seneste bidrag er til Geggen Maunos plate "Ensom Ulv" (Bølgeblækk, 2005) der han også spiller sag.
Han er medforfatter på "Trollstilt" (Gyldendal, 1998), et læreverk i tradisjonsmusikk, og er i dag førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, musikkonservatoriet. I tillegg har han vært landsdelsmusiker i Finnmark, sittet i Nordnorsk Kulturråd og vært hovedtillitsvalgt for Musikernes Fellesorganisasjon i organisasjonen Scene Finnmark.


Øystein Alme.
Øystein Alme i Kathmandu, mens han promoterer Voice of
Øystein Alme (født 10. august 1960) er en norsk forfatter og Tibet-forkjemper.
Øystein Alme har, sammen med Morten Vågen, skrevet boken "Silenced - China’s Great Wall of Censorship" som ble utgitt på forlaget Amaryllis i mai 2006. Boken forteller og informerer om menneskerettigheter, ytringsfrihet og sensur i Kina og Tibet. Ifølge pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders: «this book takes the reader on a fascinating and disturbing trip behind China’s Great Wall of Censorship. It also tells the story of Voice of Tibet, the radio station China couldn’t silence.»
Boken er siden utkommet på flere språk, blant annet på Kinesisk og på Polsk.
Øystein Alme er også daglig leder i radiostasjonen Voice of Tibet.


Allmänna Idrottsklubben.
Allmänna Idrottsklubben (AIK) er Nordens største idrettsklubb og er basert i Solna, nord for Stockholm og i Stockholm. AIK konkurrerer nå innenfor fotball, ishockey, bowling, bandy, håndball, boule og innebandy. Fotballaget spiller i Allsvenskan og har elleve seriemesterskap (1900, 1901, 1911, 1914, 1916, 1923, 1932, 1937, 1992, 1998, 2009) og åtte cup-gull (1949, 1950, 1976, 1985, 1996, 1997, 1999, 2009).
Historie.
AIK ble grunnlagt 15. februar 1891 av Isidor Behrens. Navnet Allmänna Idrottsklubben ble valgt fordi klubben var åpen for alle, og den viktigste idretten var friidrett, som på den tiden ble kalt «allmän idrett» på svensk. De første ti årene konkurrerte AIK i mange idretter som fekting, skøyter, sykkel, bryting, friidrett, turn og dragkamp! I 1896 spilte AIK fotball for første gang, og alt i 1900 vant klubben sitt første svenske mesterskap i fotball.
AIK begynte å spille bandy i 1905, og vant sitt første svenske mesterskap fire år senere. Bowling ble startet i 1910. De første forsøkene med ishockey ble gjort i 1921, men bare to kamper ble spilt om våren før isen smeltet. Det første svenske mesterskapet ble vunnet i 1934. Siden «Allsvenskan» startet i 1924 har AIK vært en av Sveriges mest fremgangsrike klubber, og AIK har spilt i Allsvenskan alle år utenom fire.
1930-tallet var AIKs mest fremgangsrike tiår. Fotballaget ble svenske mestere i 1932 og 1937, og ishockeylaget ble svenske mestere i 1934, 1935 og 1938. I 1940-, 50- og 60-årene var det derimot de mindre grenene i AIK som håndball, kunstløp, bowling, badminton og tennis som var de mest fremgangsrike med mange svenske mesterskap.
1970-tallet var kvinnenes tiår i AIK. AIK opprettet damelag i fotball, bandy og bowling. 1974 ble Sveriges konge, Carl XVI Gustaf, AIKs beskytter og første æresmedlem. Ishockeylaget vant to nye mesterskap i 1982 og 1984, mens fotballaget vant Allsvenskan (men ikke det svenske mesterskapet, som ble avgjort i et sluttspill) og den svenske cupen i 1985. I 1992, etter 55 lange år, ble AIK endelig svenske mestere i fotball igjen. I 1996, 1997 og 1999 vant AIK den svenske cupen og i 1998 ble AIK igjen svenske mestere. AIK-laget som hevdet seg best på 1990-tallet er likevel damenes bandylag, som har vunnet fem svenske mesterskap.


Morten Vågen.
Morten Vågen (født 1975) er en norsk forfatter. Han har skrevet, sammen med Øystein Alme, boken
«Silenced – China’s Great Wall of Censorship» som ble utgitt på forlaget Amaryllis i mai 2006.
Boken «Silenced - China’s Great Wall of Censorship» forteller og informerer om menneskerettigheter, ytringsfrihet og sensur i Kina og Tibet. I følge pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders: «this book takes the reader on a fascinating and disturbing trip behind China’s Great Wall of Censorship. It also tells the story of Voice of Tibet, the radio station China couldn’t silence.»
Boken er siden utkommet på flere språk, blant annet på Kinesisk og på Polsk
Morten Vågen har også skrevet flere artikler, samt det eksperimentelle prosa-arbeidet «Anekdoter om Karkov», som ble publisert i Gyldendals Vinduet, i Go Ape-prosjektet i 2003.
Våren 2012 ga forlaget Kolon ut tekstsamlingen Gruppe 12, her har Morten Vågen med to tekster: "Forord" og "Det røde kapittel."
Ifølge forlaget: «Gruppe 12» samler «tekster under arbeid» fra skribenter som vil prege framtidens norske skjønnlitteratur.»


Silenced.
"Silenced – China’s Great Wall of Censorship" er en bok skrevet av nordmennene Øystein Alme og Morten Vågen. Boken ble utgitt på forlaget Amaryllis i mai 2006.
Boken forteller om menneskerettigheter, ytringsfrihet og sensur i Kina og Tibet. Pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders sier følgende om boka: «this book takes the reader on a fascinating and disturbing trip behind China’s Great Wall of Censorship. It also tells the story of Voice of Tibet, the radio station China couldn’t silence.»
I følge forlagssentralens informasjonstjenester handler boken om media, sensur og menneskerettigheter i Kina og Tibet. Den forteller om hvordan sensurinstansene opererer i Kina, om hvorfor ikke kinesiske myndigheter tolererer kritiske stemmer, og om hvorfor de i stor grad slipper unna internasjonal fordømmelse. Boken tar for seg de nye utfordringene sensurregimet i Kina står overfor, ikke minst med tanke på ny teknologi og kommunikasjonsmidler som mobiltelefoni og Internett.
Boken har siden kommet ut på flere språk, blant annet på Kinesisk og på Polsk.


Hallgeir.
Hallgeir eller Halgeir er et norrønt mannsnavn. I likhet med mange andre navn fra denne tidsperioden har navnet en gitt betydning: «hall» betyr "stein" eller "helle", eller "hus, heim", lik gl.eng «hall» som betyr "gods" – mens «geir» betyr "spyd". Trolig kan det oversettes «en som beskytter heimen med spydet sitt»
Utbredelse.
Hallgeir er i dag et sjeldent navn. Det er lite brukt utenfor Norge.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Hallgeir i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Serafer.
Serafer er en kategori engler som er omtalt i Bibelen. Det hebraiske ordet "serafim" (hebraisk:) er et substantiv i flertall som er avledet av verbet "saraf" som betyr «å brenne».
Bibelens beskrivelse.
Serafene er ifølge Jesajas bok 6:2 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.
Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. Jesaja 6:3 sier at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.
Englenens hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius" som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.
Kultur.
Serafer blir brukt som symbol og motiv i allegorier, emblemer og våpenskjold. De har gitt navn til den svenske Serafimerordenen som har serafer i ordenskjedet.


Tone Åse.
Tone Åse (født 24. februar 1965) er en norsk sanger fra Bergen, kjent fra norsk korliv og jazz.
Etter endt lærerutdanning studerte hun klassisk sang ved Trøndelag Musikkonservatorium i Tromsø, og tok hovedfag ved Jazzlinja (NTNU) (2007).
Hun ble med i Kvitretten (1991) som ga ut to plater, og med Eldbjørg Raknes har hun fortsatt samarbeidet derfra. Åse overtok Sosialistisk Kor i Trondheim (1994), er også delaktig i Trondheim Voices, samt har opptrådt med Trondheim Jazzorkester. I Live Maria Roggens «Liveband» har hun medvirket (2006), og med Ingrid Storholmen fremførte hun «Samtalen» på Olsokdagene 2006.
Hun leder kvartetten BOL med ektemannen Ståle Storløkken (piano), Tor Yttredal (saksofon) og Tor Haugerud (trommer) ("Silver sun", Curling Legs, 2001); i ny trioform (Yttredal forlatt) laget de bestillingsverk til Trondheim Kammerfestival 2003. Senest opptrådte de på Varangerfestivalen 2006.


Leviatan.
Leviatan, også skrevet "Livjatan" og "Leviathan", er i den jødisk-kristne mytologien et kjempestort sjøuhyre som ofte framstilles som en mellomting mellom en slange og en drage. Ordet forekommer seks ganger i Bibelen, og det har vært framholdt at det kan vise til flere store sjødyr.
Leviatan i "Jobs bok" 41:1-34 har alminnelig vis vært identifisert med krokodillen. I Salmenes bok 74,14 sies det at Leviatan ble styrtet i sjøen («Du knuste Livjatans hoveder og gav dem som føde til havets fisk»). Her mener mange at det er snakk om egypterkongen som ble styrtet i Rødehavet. Også i Jobs Bok 40,25 – 41,26 finnes kampmotivet der Jahve spør Job om han kan kjempe på samme måte som Jahve mot Leviatan.
Franske forskere har funnet et 12-13 millioner år gammelt fossil av en spermhval i en ørken i Peru i Sør-Amerika, som de har gitt navnet "Leviathan melvillei". Dyret var 17 meter lang og hadde enorme huggtenner, og har mest sannsynlig jaktet på delfiner og andre hvaler. Hvalen har det største bittet av alle kjente hvaler.


Behemot.
Behemot er betegnelsen på et dyr som nevnes i Jobs bok 40:15. Det omtales som et fryktinngytende og uovervinnelig vesen. Det har alminneligvis vært holdt frem at det her siktes til flodhesten.
Ifølge en jødisk legende er behemot, leviatan og fuglen ziz noen uhyrer som skal spille en rolle på dommens dag. Da skal de til slutt bli drept og servert som mat.
I romanen "«Mesteren og Margarit»", av Michail Bulgakov, heter katten "Behemot"


Jean Cocteau.
Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (født 5. juli 1889, død 11. oktober 1963) var en fransk multikunstner; novellist og poet, skuespillforfatter, maler, designer og filmskaper og samtidig en av de mest gåtefulle skikkelsene i den parisiske avant-garden i 20 – og 30-årene. Cocteau ble født i småbyen Maisons-Lafitte i nærheten av Paris. Han var en sentral person i kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet, og vanket sammen med størrelser som Marcel Proust, André Gide, og Maurice Barrès. Han skrev både lyrikk, romaner og dramaer. Han var også designer, filmprodusent og boksemanager.
Etter å ha skrevet dikt i unge år, oppnådde Cocteau sin første triumf med sitt utkast for balletten Parade med musikk av Erik Satie og scenedekorasjoner og kostymer av Pablo Picasso. Under og etter første verdenskrig skrev Cocteau flere dikt, deriblant boken «Le Cap de Bonne-Esperance» (Kapp det gode håp 1919), romaner med blant annet «Svindleren Thomas» (1923) og «Les Enfants terribles» (1929) og skuespill med blant annet «Bryllup under Eiffeltårnet» (1923), et intrigeløst og oppløst surrealistisk verk som først ble fremført i 1923. I senere stykker gjorde han bruk av gamle myter på samme, surrealistiske måte, og brukte myten om Orfeus i «Orfee» (1926), førstegangsoppført i (1927), «Ødipus i helvetesmaskinen» (1934) og «Antigone» (1927).
Cocteau var kronikør for og venn med mange store forfattere, og behersket modernismen i alle kunstarter og forsvarte blant annet den atonale musikken til Igor Stravinskij. Hans velkjente filmer, for det meste basert på hans romaner og drama, innbefatter «Le Sang d'un Poete» (en dikters blod) (1932), og den fantasifulle «La Belle et la Bete (Skjønnheten og udyret) og «les Parents Terrible» (film 1948) og «Intime forbindelser» (1962). Han var også en sterkt visuell kunstner og han er verdsatt for din grafikk, tegninger av andre kunstnere og freskene som han utførte i offentlig bygninger og kapeller.


Nanduer.
Nanduer (Rheiformes) er en gruppe med flygeudyktige strutsefugler. Det fins to arter, stornandu ("Rhea americana") og fjellnandu ("Rhea pennata"). Begge artene er endemiske for Sør-Amerika.
Beskrivelse.
Dette er store flygeudyktige fugler med gråbrun fjærdrakt, lange bein og lang hals, de likner strutser. Hanner av stornandu kan bli 1,50 meter høye, og veie opptil 40 kg. Vingene er store til strutsefugl å være og vingene blir spredt ut imens de spring, som seil. I motsetning til de fleste andre fuglegrupper, har nanduer bare tre tær. Tarsen har horisontale plater på framsida. De lagrer også urin separat i ei utviding av kloakken.
Atferd.
Nanduer er for det meste stille fugler, unntakene er når de har unger eller når hannen søker en make. Utenom hekkesesongen kan de danne flokker på mellom 10 og 100 fugler, fjellnanduen ofte mindre flokker enn dette. Når de kjenner fare flykter de i ei sikksakkretning, samtidig som de bruker vekselvis høyre og venstre vinge som ror. Under hekketida bryter flokkene opp.
De er altetende og foretrekker å ete av planter med breie blad, men vil også ete frø, røtter, frukt, øgler, biller, grashopper og kadaver.
Nanduer er polygame, med hanner som oppvarter mellom to og tolv hunnfugler. Etter paring, byggjer hannen et reir, der hver hunn legger egga sine. Reiret består av ei grunn grop i bakken, fora med gras og løv. Hannfuglen ruger 10-60 egg. Hannen vil bruker en lokketaktikk og plasserer noen egg utenfor reiret som offer til rovdyr, slik at de ikke vil prøve å komme inn i reiret. Hannen kan bruke en annen underordna hann til å ruge egga sine, imens han samler et anna harem for å starte et neste kull. Ungene blir klekt innen 36 timer etter hverandre. Hunnene kan i mellomtida gå videre og parre seg med andre hanner. Mens de har omsorg for ungene, vil hannene regne alt som nærmer seg som trusler, også andre nanduer av hunnkjønn. Ungene når full voksen størrelse etter omtrent seks måneder, men vil ikke hekke før de når to år.


Omar Gooding.
Omar Gooding (født 19. oktober, 1976 i Bronx i New York City i New York) er en amerikansk filmskuespiller. Han ble først kjent etter å ha spilt komedien "Ghost Dad". Siden den gang har han spilt i en "Baby Boy", "The Ernest Green story", og "Smart Guy".
Bakgrunn.
Gooding ble født i The Bronx i New York City. Faren hans Cuba Gooding er også skuespiller slik som hans bror, Cuba Gooding jr., som blant annet har spilt i "MacGyver".
Personlig liv.
Gooding ble i 1995 arrestert for pistolbesittelse. Han ble da sittende inne i 18 måneder. Han spilte rollen som "Sweet Pea" i filmen "Baby Boy" (2001). Skuespilleren Angell Conwell spilte kjæresten hans, Kim. Da filmingen av "Baby Boy" var ferdig, ble de samboere. Han har en pitbull som heter «Xeena».
Gooding, Omar


Hans Mathisen.
Hans Mathisen (født 27. juli 1967 i Sandefjord) er en norsk jazzgitarist, utdannet ved Jazzlinja (NTNU) (1988–90) og kjent for sine Pat Metheny- og Wes Montgomery-inspirerte fremførelser. Han er bror til jazzmusikerne Per Mathisen, Nils Mathisen og Ole Mathisen.
Han spilte på Brinck Johnsens "Lover man" (1995).
I bandet Quarternion spilte han med Jarle Vespestad trommer, Finn Guttormsen bass og Arve Henriksen trompet ("Timbuktu", Turn Left 1997).
Han medvirket i duo med Halvard Kausland på dennes "Good bait" (2003), samt laget musikk til Bent Hamers film "Salmer på kjøkkenet" (2003). Bidrag har han også gitt på Kåre Conradis "La det sne" med Nora Brockstedt (2004), samt Conradis egen "God Dag" (2005).
Mathisens første egne utgivelse er "Quiet Songs" (Curling Legs, 2005) med egne komposisjoner. Denne ga gode kritikker og Spellemannprisen 2005 i klassen jazz. Musikerne var Johannes Eick bass, Per Oddvar Johansen og Gary Husband trommer. I tillegg spilte hans brødre, Ole Mathisen saksofon og Per Mathisen bass.
I Hans Mathisen Kvartett medvirker Olga Konkova piano, Per Mathisen bass, Per Oddvar Johansen trommer.
Ellers leder han Sandefjord Storband og underviser ved musikklinjen på Sandefjord videregående skole. Med Espen Rud trommer og Jens Fossum bass har han reist for Rikskonsertene med forestillingen «Vi improviserer».


Östen Warnerbring.
Östen WarnerbringÖsten Warnerbring (født 22. november 1934 i Malmö, død 18. januar 2006 i San Augustin på Gran Canaria) var en svensk jazzmusiker (klarinett og saksofon) og vokalist, kjent som «Östen med rösten».
Blandet med annet arbeid var han aktiv i Nalenbandet, debuterte på plate med "Sweet Lorraine" (1951), samt drev eget danseband, før han ble heltids profesjonell (1963). Med Eva Rydberg fremførte han duoen «Curt og Majken» i en årrekke, og var ofte å se på «Berns och Hamburger Börs» i Stockholm. Han representerte Sverige i Eurovision Song Contest 1967 med "Som en dröm" som fikk 8. plass. På 70-tallet turnerte han med Cornelis Vreeswijk, Berndt Egerbladh og Ernst Hugo Järegård
Hans siste av nærmere tretti plateutgivelser var "Musik vi minns" (2001), "18 bästa" (2002), og til sist, med Jan Andren trio, "Piraten, Bombi Bitt och jag" med tekster av Fritiof Nilsson Piraten (2003).


Sune Nordgren.
Sune Nordgren (født 8. mars 1948 i Lund) er en svensk museumsmann. Han var direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 2003–2006. Han har tidligere bl.a. vært direktør ved Baltic Centre for Contemporary Art i Gateshead i England.
Nordgren ble født i Lund, men vokste opp i Åhus i Skåne. Mellom 1970 og 1974 utdannet han seg ved Grafikskolan Forum i Malmø og arbeidet i nærmere ti år som kunstner, formgiver og illustratør. I 1975 startet han sammen med sin kone Marianne kunsttidsskriftet "Kalejdoskop" og tre år senere, i 1978, Kalejdoskop Förlag. Han har også arbeidet som kunstkritiker for "Sydsvenskan", "Dagens Nyheter" og i radiokanalen P1 for Sveriges Radio. Fra 1986 til 1989 ledet han flere kunstprogrammer for Sveriges Television. I 1990 ble han så sjef for Malmö konsthall, og seks år senere, i 1996, direktør for "International Artists' Studio Program in Sweden" i to år. I 1998 ble han sjef for og fikk ansvaret for å bygge opp Baltic Centre for Contemporary Art i Gateshead. Han ble utnevnt til direktør for det norske Nasjonalmuseet i 2003, og fikk ansvaret for sammenslåingen av Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillingene til en felles institusjon.
Nordgrens tid som direktør for Nasjonalmuseet har vært omdiskutert, på samme måte som hans tid i Baltic Centre var det. I norske aviser er han blitt anklaget for manglende kunstfaglig kompetanse, spesielt for å kunne lite om norsk kunsthistorie. Han er dessuten blitt kritisert for store underskudd, for samarbeidsproblemer, og for å ta all kritikk personlig. En av Nasjonalmuseets utstillinger måtte stenge på grunn av bemanningssituasjonen. En av hans fremste kritikere har vært tidligere kulturminister Lars Roar Langslet. Nordgren ga senere til kjenne at han ikke visste at Langslet hadde vært kulturminister.
Da han annonserte sin avgang, uttalte Nordgren selv til Aftenposten at «kritikken har vært sterk og til tider så personrettet at jeg av og til har følt meg demonisert, men dette er ikke grunnen til at jeg har valgt å si opp stillingen.»


Gjør døren høy.
"Gjør døren høy" er en kjent salme.
Teksten er inspirert av det som står i Salmenes bok 24:7. Teksten beskriver Jesus som verdens konge og frelser. Salmen brukes mye til jul.
Den er opprinnelig tysk og kalles på tysk «"Macht hoch die Tür, die Tor macht weit"». Teksten ble skrevet av Georg Weissel og ble offentliggjort i 1647. Den norske versjonen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad.


Joost van Trappen Banckert.
Joost van Trappen Banckert (født ca 1597 i Vlissingen, død 12. september 1647) var en nederlandsk admiral som levde i det 17. århundre.
Banckert ble født i 1597 eller -99, og trådte i tjeneste for Zeelands admiralitet. Tidlig i karriéren stred han mot kaperne i Dunkirk, og ble i 1624 forfremmet til kaptein. Han ble i zeelands Admiralitets tjeneste frem til 1624 og igjen mellom 1636-'45, mens han var i det nederlandske Vestindiske kompanis (WIC) tjeneste i periodene 1624-1636 og 1645-'47 (for zeelands kammer). Mens han seilte for WIC foretok han flere seilaser der han brakte nederlandske kolonister til koloniene i Karibien.
I en del bøker blir Joost van Trappen Banckert forvekslet med sønnen Adriaen, men det er Joost og ikke Adriaen som er den "Bankert" som den zeelandske nasjonalsangen refererer til. Av enkelte historikere kalles Jost van Trappen Banckert "Joost Banckert de Oude" (den gamle) for å unngå at han forveksles med sin eldste sønn ved samme navn. Opprinnelig var etternavnet kun "van Trappen", Banckert skal ha vært et kallenavn som gikk over til å bli en del av etternavnet hans. Det er kjent at "Banckert" staves på ulike måter, "Bankert" og i engelskspråklig litteratur brukes av og til formen "Banckers".
1624 - 1636.
I disse årene var Banckert i det nederlandske Vestindiske kompanis tjeneste. Han deltok på Piet Heins ekspedisjoner, blant annet deltok han under angrepet og beseiringen av den portugisiske kolonien Salvador i Bahia, Brasil i 1624.
I 1628 var han, som vise-admiral, tilstede på «Neptunus» og deltok i tilfangetagelsen av den spanske sølvflåten under slaget ved Matanzas i 1628. Denne overvinningen ga ham en belønning på sytten ganger månedslønnen på nitti gylden ekstra.
Mellom 1630 og 1635 deltok han aktivt i raids mot portugisernes kolonier i Brasil, som for eksempel da den portugisiske kolonien Pernambuco (Recife) ble overtatt av nederlenderne. Takket være slike overvinninger ble han kjent som «Maranernes svøpe» ("Maraner" var et skjellsord som på den tiden var synonymt med spanjolene generelt) og «portugisernes skrekk». Banckert var kjent for å være en herdet marinemann.
1636 - 1645.
En spansk galeas fra armadaen
Fra i 1636 gikk Banckert tilbake til tjeneste innen det zeelandske Admiralitetet. Det var ingen automatisme bygget inn at når man skiftet fra WIC til Admiralitetet eller omvendt fikk man beholde rangen man hadde, det betød at Banckert ved overgangen til Admiralitetet fikk en lavere rang enn han hadde hatt i WIC.
Sammen med Johan Evertsen tvang han kaperen Jacob Colaert fra Dunkirk til å overgi seg 18. februar 1636. 3. mai 1637 fikk han et æreskjede, en posisjon som kommandør og forfremmelse til schout-bij-nacht for sin innsats. Mellom 1. oktober 1637 og 11. januar 1638 hadde han midlertidig vise-admirals rang.
I 1639, under Slaget ved Downs (under Åttiårskrigen), tjente han under admiral Jacob Willekens, vise-admiral Piet Hein og admiralløytnant Maarten Harpertszoon Tromp som schout-bij-nacht. Under den første trefningen med den store spanske flåten i den engelske kanalen (16. – 18. september 1639) og det påfølgende slaget forsterket han Tromps flåte med de tolv skipene han hadde under sin kommando. 20. september oppdaget han at den spanske armada hadde ankret opp bak sandbankene ved Downs, beskyttet av de engelske fortene. Banckert gikk da til det skritt å blokkere havnen i Downs mens han ventet på forsterkninger for den lille nederlandske flåten.
1646 - 1647.
Da han trådte i tjeneste for WIC igjen 10. desember 1646, var det som midlertidig vise-admiral. I 1647 reiste han tilbake til Pernambuco i Brasil med forsyninger til den nederlandske kolonien der. Denne seilasen ble hans siste, på tilbakereisen ble han plutselig syk. Den 12. september døde han i rom sjø.


Ziz.
Ziz er et mytisk vesen i form av en stor fugl. Den omtales i noen jødiske legendetradisjoner.
Det snakkes noen ganger om at ziz er et vesen som ble skapt for å verne om alle fugler. Denne kjempefuglen beskrives i legendene som et uhyre som sammen med leviatan og behemot skal bli drept på dommens dag. Deretter skal de bli servert som mat på den store festen som blir holdt for de rettferdige.


Foreningen norske jazzmusikere.
Foreningen for norske jazzmusikere (1979–1997) var en norsk interesseorganisasjon, etablert av Norsk jazzsenter for å gi musikerne en representasjon og motvekt til det mer generelle Norsk jazzforbund. Foreningen fikk statsstøtte (1981), og arrangerte flere arrangement, bl.a. ved Oslo Jazzhus, bl.a. bestillingsverk av Jan Gunnar Hoff (1987) samt årlige sommerkurs i jazz ved Toneheim folkehøgskole.
Til 10-årsjubileet arrangerte de et 12-timers «åpent hus» med 15 band samme sted, den 20. mai 1989.
Det delte ut prisen "Årets jazzmusiker", som ble gitt til
En annen pris var "Åretz jazzklubb", gitt til
New Orleans Workshop i 1991,
Oslo Jazzhus i 1992, Bergen jazzforum i 1993 og
Av ledere kan nevnes Carl Morten Iversen (1979-81, 89-93), Per Husby (1983–85), Erik Balke, Jan Gunnar Hoff og til sist Kari Rolland.
I 1997 ble den slått sammen med Norsk jazzforbund, i det nye Norsk jazzforum.


Emmanuel-Joseph Sieyès.
David - Emmanuel Joseph Sieyès
Emmanuel-Joseph Sieyès (født 3. mai 1748 i Fréjus, død 20. juni 1836) var en fransk prest og revolusjonær. Sieyès evnet å tilpasse seg de skiftende maktforholdene i revolusjonens forskjellige faser, og beskrev kort sin karriere da han ble spurt, slik: «Jeg har overlevd.» ("J'ai vécu.")
Biografi.
Sieyès studerte ved Saint-Sulpice i Paris og ble prest i 1774. Han tok aktivt del i den franske revolusjon fra begynnelsen, med publikasjonen av hans "Hva er tredjestanden?" i 1789, til slutten, Napoléon Bonapartes statskupp 18. brumaire, år VIII (9. november 1799).
I 1789 ble han valgt til Stenderforsamlingen, og det var han som 17. juni foreslo å omdanne tredjestandens kammer til nasjonalforsamling. Han skrev "Ballsalseden" og arbeidet med grunnloven.
Sieyès var blant flertallet som stemte for dødsstraff for den avsatte kongen, borger Louis Capet.
I 1795 avslo han en plass i Direktoriet. I 1798 ble han sendt som ambassadør til Berlin. 1799 bestemte han seg for å gå inn i Direktoriet, og forberedte siden statskuppet 18 brumaire-kuppet og var president i Senatet under det første keiserdømmet. Fra 1815 til 1830 var han i eksil i Brussel som kongemorder. Han kom tilbake til Frankrike i 1830.


Gottfried John.
Gottfried John (født 29. august 1942 i Berlin) er en tysk skuespiller.
Han ble internasjonalt kjent for rollen som «General Oumorov» i James Bond-filmen "GoldenEye" fra 1995. Av stor betydning var også hans rolle som «Reinhold Hoffmann» Rainer Werner Fassbinders filmatisering av "Berlin Alexanderplatz", en av de lengste filmer som er lavet. Han har også spilt i en rekke andre Fassbinder-filmer.
I 2000 spilte han rollen som «Julius Cæsar» i den fransk-tyske filmen "Asterix & Obelix møter Cæsar", og mottok for rollen den bayerske filmprisen.
I august 2006 har han rollen som «Jonathan Jeremiah Peachum» i Klaus Maria Brandauers oppsettelse av Bertolt Brechts "Tolvskillingsoperaen" i Berlins Admiralspalast.


Trygve Gulbranssen.
Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt "Trygve Emanuel Gulbrandsen"; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.
Han er kjent for å ha skrevet Bjørndalstrilogien; "Og bakom synger skogene" (1933), "Det blåser fra Dauingfjell" (1934) og "Ingen vei går utenom" (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.
Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet "Idrætsliv", som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for "Idrætsliv" og "Aftenposten" under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.
Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.
I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.
Bakgrunn og oppvekst.
"Se også Gulbranssens stamtre for detaljert oversikt."
Trygve Gulbranssens foreldre før den økonomiske knekken; Alette Gulbrandsen til venstre og Christen Gulbrandsen i midten.
Trygve Gulbranssen ble født i Molstadgården i Enebakkveien, Vålerenga i Kristiania i 1894. Hans foreldre var Christen Gulbrandsen (1863–1943) og Alette Gulbrandsen, opprinnelig Alette Antonsdatter Dahl (1863–1941). Han hadde to eldre brødre, Birger og Alfred, og tre yngre søstre, Camilla, Ragnhild Margrethe og Tora Elvira.
Faren Christen var sønn av bonde og snekkermester Johan Gulbrandsen (1826–1871) og Petrine Pedersdatter Nøklebye (1828–1909), som begge hadde opphav i bondeslekter fra Trøgstad i Østfold.
Moren Alette fikk sin oppvekst på gården Vestre Dahl i Skogbygda i Frogn. Hun var datter av bonde og frakteskipper Johan Anton Jørgensen Strandengen (død 1899) og Bolette Olsdatter, født Skau. Gjennom morsslekten fikk Gulbranssen tilknytning til bygdene i Follo.
Christen Gulbrandsen, som var snekkermester og byggmester, livnærte familien og gjorde gode penger på å kjøpe bygårder, pusse dem opp, for så å selge dem videre. Boligmangel førte til stigende priser i Kristiania, men i 1899 sprakk boligboblen i det som siden har blitt kjent som Kristianiakrakket. Gulbrandsen hadde forsøkt å spre risikoen gjennom å sette formuen sin i flere banker og gjennom å kjøpe gården Solberg i Trøgstad, dette hjalp likevel ikke mye, da bank etter bank gikk overende. Med nesten ingen nye byggeprosjekter og tap av all eiendom og oppsparte penger, ble dette et hardt slag for ham. Siden forsøkte han seg som eiendomsmegler, men kom aldri over den plutselige skiftningen i livet.
Familien gikk raskt fra å være nokså velstående til å ha nok med å få endene til å møtes. Paradoksalt nok skiftet de til stadig «finere» adresser ettersom økonomien ble dårligere, noe som antageligvis kom av at de flyttet med noen av farens forskjellige innredningsprosjekter. Med bakgrunn i farens geskjeft ble det altså mange flyttinger, noe som førte til at Gulbranssen ble ensom og mistet kontakt med kameratene. Han skriver selv: Gulbranssens bestefars gård i Vestre Dahl i Frogn.
Dette notatet og mange andre notater om barndommen ble skrevet av Gulbranssen med tanke på en bok om den harde oppveksten og om Kristiania-miljøet rundt 1900. Disse planene kom aldri lenger enn til tankestadiet.
I 1901 døde Gulbranssens to år gamle søster, Ragnhild Margrethe, av dysenteri hun hadde fått gjennom infisert brønnvann.
Da morfarens gård Dahl ble solgt i 1906, kom det ene faste punktet i Gulbranssens ellers uforutsigbare byliv ut av slekten. Dette var noe som både Gulbranssen og de andre barna tok svært tungt. Interessen for det østlandske bondelivet var altså tilstede allerede fra tidlig alder. Men det var da han kom over bønneboken "D. Jens Dinnysøn Jersins Tvende Opbyggelige Skrifter", under en av familiens mange flyttinger, at han virkelig fikk interessen for gamle slekter, og de første tankene rundt innholdet i de senere bøkene kom. Bønneboken, som hadde vært i tippoldefaren Ole Christophersen Biørnebecks eie, fikk ham til å spørre sin mor om opphavet, og det moren – som var en flink forteller – hadde å berette ble flittig notert av den unge Gulbranssen, og skulle senere gi inspirasjon til mange av historiene i bøkene hans.
Inn i ungdommen og ut i arbeidslivet.
Trygve Gulbranssen som barn i 1906.
Gulbranssen fikk etter hvert en tøff oppvekst og familien hadde ofte nok med å få penger til mat på bordet. Han måtte derfor tidlig ut i arbeid for å hjelpe til med familiens økonomi. Som niåring begynte han som visergutt og gikk ærender, først for privatpersoner og familie, senere for kortevarehandlere, slaktere, skomakere, meierier, fiske- og kullhandlere og mange andre forskjellige butikker og forretninger i Kristiania.
På et ærende i 1906 skulle han levere mat fra en delikatesseforhandler til Henrik Ibsens hjem i Arbins gate. Mens han var der, ble han spurt om han ikke ville se den avdøde dikteren på sin dødsseng, men dette våget han ikke og løp ned trappene.
Til tross for den harde jobben som visergutt gjorde han det meget godt på skolen. Han gikk på Uranienborg skole på Briskeby, arbeidet hardt og fikk gode karakterer, gode skussmål og gjennomførte handelsskolen med toppkarakterer. Den harde viserguttilværelsen gjorde at skolearbeid og spesielt lesing ble en frihavn hvor han kunne drømme seg bort. Enhver anledning ble brukt til lesing; i smug under skolepulten, gående på gaten, mens han hogget ved eller løp ærender.
Tegning.
Gulbranssen ved tegnebrettet i 1915.
Gulbranssen viste tidlig et talent for tegning og gikk på flere tegneskoler, første gang som 12-åring. I 15-årsalderen laget han flere vitsetegninger som han sendte til danske vittighetsblader og fikk dermed en liten biinntekt. Han begynte på Den Kongelige Norske Kunst- og Haandværksskole høsten 1909. Dette var en kveldsskole, og bortsett fra et avbrekk i 1911 gikk han der frem til 1916. I 1914 ble hans tegning av en hest plukket ut til å være med på Norges Jubilæumsutstilling på Frogner. En av hans professorer sa til han en gang mens Gulbranssen forstørret en tegning: «Ta livet i sin sanne proporsjon, det er vanskelig nok som det er. Ved å omforme det, finner en små gleder og store sorger. Følg det akkurat som det er, fest Dem ved det som er viktig, forbli enkel. Jeg anviser Dem en vesentlig sannhet: enkelhet er livets største kunst». Dette rådet hadde Gulbranssen god nytte av under utformingen av bøkene.
Den senere kjente tegneren Trygve M. Davidsen, som hadde gått på kunstskole sammen med Gulbranssen, bemerket da han fikk høre at Gulbranssen ikke hadde noe vitnemål fra tegneskolen: «Det var da rart, du fikk finere karakterer du enn jeg!» Senere, i februar 1955, mottok så Gulbranssen et diplom som Davidsen hadde laget med Gulbranssens karakterer undertegnet av daværende rektor Jacob Tostrup Prytz. Gulbranssen hadde blant annet fått 1,1 og 1,5 i frihåndstegning.
Fast arbeid ved Excelsior Limfabrik.
a>, hvor Gulbranssen arbeidet fra 1908 til 1916. Ettersom familien ikke hadde råd til å sende Gulbranssen på middelskole, ble det med de sju folkeskoleårene. En måned etter at folkeskolen var over, 31. mars 1908 var han alt i gang som kontorist ved Actieselskapet Excelsior Limfabrik, knapt 14 år gammel. Han begynte som ekspeditør, en jobb han hadde de første fem årene.
Mens han jobbet ved Excelsior tok han flere kurs og kveldsskoler, blant annet to-årig handelskurs ved Christiania kommunale fortsættelsesskole for gutter i perioden 1910-1913, samt tilleggskurs i bokføring og engelsk. Kursene bestod han med glans og fikk 1 i alle fag. Han ble da også forfremmet til bokholder og kasserer og jobbet som dette de siste tre og halvt årene. Til sammen jobbet Gulbranssen åtte år ved Excelsior og forlot arbeidet med de beste attester og uten sykdomsforfall.
Tiden ved Excelsior ga Gulbranssen livserfaring og lærdom i tillegg til alle kunnskapene han tok med seg. Fabrikken drev animalsk limproduksjon, hvor råmaterialet var kadaver og dyreknokler, og det skjedde flere stygge ulykker og tragedier som nok gjorde inntrykk på den unge Trygve Gulbranssen. Han tilbrakte mesteparten av tiden ved kontoret, men var ofte nok ute på fabrikkområdet til å lære om vanlige menneskers slitsomme levekår, en lærdom som kan ha vært viktig under arbeidet med skildringene av nettopp menneskers slit i bøkene sine.
Dagligliv i Brugata 1.
Trygve Gulbranssens familie i 1914.
Familien Gulbranssen flyttet til Brugata 1, høsten 1908. Her lå flere bondehandelsgårder og flertallet av Kristianias fellberedere og garvere holdt også til her. Stedet var ikke blant de beste strøkene, men Gulbranssen hadde god utsikt fra leiligheten i femte etasje og kunne observere livet i bondehandelsgården i Brugata 6, på den andre siden av gaten. Synet av bønder som kom inn til byen for å kjøpe og selge varer var nyttig i for å kunne gi en realistisk skildring handelen mellom bygdene og byen og livet i en av handelsgårdene han beskriver. Han bodde sammen med familien i Brugata til han giftet seg i 1928.
Veien gikk ofte til Deichmanske bibliotek, men familien måtte abonnere på de nyutgitte bøkene som Gulbranssen ikke hadde tilgang til på Deichmanske. De mottok ett kapittel av gangen og bandt bøkene inn selv. Gulbranssens søster fikk gå middelskolen og tok i 1913 eksamen, samme år som Gulbranssen ble forfremmet til bokholder. Dette var mulig fordi familiens økonomi bedret seg etter hvert som Gulbranssen og brødre kom ut i arbeid. For ikke å være en belastning for brødrene valgte hun å ikke utdanne seg til lege, noe en lærer oppfordret henne til, men søkte heller en god stilling i et forsikringsselskap, hvor hun ble frem til hun giftet seg i 1921.
Broren Alfred døde i 1913, 23 år gammel. Dette dødsfallet gikk hardt innpå den unge Gulbranssen, og han laget et minnealbum som inneholdt samtlige bilder som var tatt av Alfred.
Kveldssamtalene med moren etter travle arbeidsdager brukte Gulbranssen til å få henne til å fortelle historier som han noterte ned. Notatene han gjorde kom senere til å utgjøre basisen for utkastene som siden ble til trilogien.
Fra Gulbrandsen til Gulbranssen.
Gulbranssen ble født «Trygve Emanuel Gulbrandsen» og skrev navnet «Gulbrandsen» på konvensjonell måte med en «d», etter navnet Gulbrand og endelsen «sen», som betyr «sønn». Navnet betyr dermed «sønn av Gulbrand» og kommer sannsynligvis av at en av Gulbranssens forfedre på farssiden har hatt navnet Gulbrand. Som vanlig på begynnelsen av 1900-tallet, valgte også denne familien å holde seg til dette etternavnet og å ikke ta fornavnet til den neste i slektsrekken til etternavn, som er vanlig i patronymikontradisjon. I takt med økende selvtillit foretok Gulbranssen i 1912 en navnerettelse, for på den måten å skille seg ut, og skrev siden navnet med to s-er, uten d. Dette var et personlig valg Gulbranssen gjorde etter at han hadde fylt 18 år og resten av familien fortsatte å skrive familienavnet på vanlig måte. Navneendringen har overlevd gjennom Gulbranssens to barn.
Familie og eget hjem.
a>.Lilly Haneborg i 1923.Trygve Gulbranssen med barna Ragna og Per i 1935.
Den 30. november 1928 giftet Trygve Gulbranssen seg med Lilly Ragna Haneborg i Trefoldighetskirken i Oslo, i samme kirke han sto til konfirmant i 1909. Feiringen ble holdt på Hotel Bristol. Lilly Haneborg kom fra gården Lie i Øymark i Østfold og var datter av brukseier Petter Asbjørn Aarnes Haneborg (1873–1955) og Ragna Slang (1879–1965). I en alder av 34 flyttet Gulbranssen fra foreldrene til en toroms-leilighet på Damplassen ved Ullevål Hageby.
Våren etter flyttet de videre til en treroms leilighet i Tyrihansveien 22, den gang Vestre Aker, for å ha bedre plass til kommende barn.
Det var her han begynte å samle notater og arbeider fra ungdommen til de tre bøkene. Arbeidet var tidkrevende og han sa etter hvert fra seg alle verv i idretten og i journalistikken.
I 1930 kom parets første barn Ragna, og tre år senere ble sønnen Per født. Med små barn og forretninger å passe, måtte Gulbranssen ta kveldene og nettene i bruk for å skrive. Denne måten å arbeide på fulgte ham livet ut.
Da salget av bøkene begynte å ta av, flyttet familien til en villa i Eventyrveien 40 på Blindern, i 1935. Her fikk Gulbranssen første gang innfridd sin mangeårige drøm om et eget arbeidsværelse, et rom som var låst og som ingen andre fikk tilgang til.
Krigsutbrudd.
Etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 evakuerte Gulbranssen med familie til svigerfarens gård Lie i Marker. Den 13. april reiste de videre med hest til en jakthytte ved Frønesjøen i Marker før de vendte tilbake til Lie den 18. april. Etter at situasjonen hadde roet seg, vendte de tilbake til Oslo. Gulbranssen solgte seg ut av tobakksforretningen så fort som mulig, da han innså at de store importhindringene som fulgte i krigens kjølvann ville gjøre det vanskelig å fortsette i tobakksbransjen.
Kjøp av gård.
Livet på bestefarens gård var Gulbranssens barndomsparadis, og han hadde i flere år vært på jakt etter en passende bondegård hvor han kunne gjenskape forfedrenes liv. Nå intensiverte han dette arbeidet, og kjøpte til slutt storgården Hobøl i Eidsberg, dit familien flyttet julen 1940. Gulbranssen satte alt inn på å drive et mønsterbruk, noe et vell av notater om innkjøp og generell drift vitner om. Gården trengte restaurering, og spesielt hovedbygningen fra 1909 var ikke bygget for de kalde krigsvintrene. Til dette arbeidet hadde Gulbranssen arkitekter og håndverkere gående i nær sagt alle hus og rom en god stund.
Selv om Gulbranssen var aktivt med i gårdsdriften, deltok han aldri direkte i det daglige virket, så for å få satt alle planene han hadde for Hobøl ut i livet sysselsatte gården sveiser, agronom, husholderske, kokke, tjenestejente og to gårdsgutter.
Spørsmål om hjelp fra flere hold.
Selv om han nå hadde bosatt seg på landet var likevel ikke hovedstaden langt unna. Flere ganger fikk han brev, telefoner og besøk fra den tyske okkupasjonsmakten som ville han skulle stille opp på ulike publisitetsarrangementer, foredrag eller om ikke man kunne bruke bøkene hans til å få de tyske soldatene nærmere «det norske sinnelag» som det ble sagt.
Han avslo så godt han kunne, noe som ble vanskeligere for hver gang, og dette ble en påkjenning for Gulbranssen som ikke hadde noe til overs for den nasjonalsosialistiske ideologien.
I tillegg til disse henvendelsene, kom det stadig folk som led under tyskerne, eller som slet på annet vis og og ønsket hjelp fra Gulbranssen, som hjalp til så godt han kunne. Blant annet ble han spurt etter penger, tobakk og dyr, og hjalp også hjemmefronten.
Gulbranssen og Max Tau.
Da humanisten og litteraten Max Tau i 1939 flyktet fra det nasjonalsosialistiske Tyskland til Norge med hjelp av Tore Hamsun, var Trygve Gulbranssen en av de første som åpnet sitt hjem for ham. Det innledet et livslangt vennskap.
Etter at Tau i 1950 ble den første vinneren av de tyske bokhandleres fredspris, valgte han å bruke prispengene på å innstifte et Fredsbibliotek.
Fredsbibliotekets første bokutgivelse, "Fremtiden i dine hender", av A. den Doolaard og fotograf Cas Oorthuys, kom ut i Norge og Nederland samtidig. Men da første steg på ferden ut i verden – utgivelse i Tyskland – skulle forseres, stoppet prosessen opp.
Tau oppsøkte uten hell forlegger etter forlegger, og vendte seg så til Gulbranssen med bønn om hjelp.
Gulbranssen brukte sitt kjente navn og skrev en anmeldelse av "Fremtiden i dine hender". Anmeldelsen fenget godt i Tyskland og Tau fikk til slutt skrevet kontrakt med en tysk forlegger.
Etter krigen.
Under krigen levde Gulbranssen med et konstant press fra styresmaktene og fikk forespørsler om nye bøker fra Aschehoug. Til tross for dette, var mangelen på kontakt med utlandet og hans utenlandske forleggere, i tillegg til den generelle mangelen på radio og frie aviser med på å isolere ham.
Frigjøringen av landet, den 8. mai 1945, utløste også for Gulbranssen noen helt spesielle følelser, som blant annet kommer til uttrykk i diktet "17. mai 1945". Siden Gulbranssen var bonde rådde han over ressurser som på denne tiden var mangelvare, men han var ikke uvillig til å dele med seg, noe som kom til uttrykk da han gav Den norske Forfatterforeningen en hel okse slik at de kunne gjennomføre en planlagt freds- og jubileumsfest.
Etter krigen gikk mye av tiden med til å gjenoppta kontakten med forleggere og å skjøtte bokforretningene, som han hadde vært avskåret fra under krigen. En del saker måtte ryddes opp i, for eksempel var romanene blitt utgitt i utlandet uten Gulbranssens samtykke, og uten at han hadde fått vederlag. I forbindelse med dette foretok han og datteren i 1950 en reise hvor han besøkte flere av de europeiske forlagene.
I 1958 ble hele gårdens besetning solgt på auksjon og Gulbranssen ble i likhet med mange andre bønder i Østfold nødt til å utelukkende satse på kornproduksjon. Gulbranssen hadde arbeidet hardt for å skape et mønsterbruk, dyrene var avlet frem til å bli blant de beste i Eidsberg og han hadde flere premiekuer, så skuffelsen over å måtte legge ned husdyrdriften og melkeproduksjonen var stor. Med besetningen forsvant lydene av liv på gården. Siden en av grunnene til å kjøpe gården var å gjenskape det barndomsparadiset han hadde hatt i bestefarens gård, var det ikke å undres over at dagen da stillheten inntok gården skal ha vært en av de sørgeligste i Gulbranssens liv.
Mot slutten av livet skrantet helsen; hørselen ble dårligere og han slet med neseblødninger. Den 10. oktober 1962 døde Trygve Gulbranssen 68 år gammel. Den tilkalte legen konstaterte lungebetennelse og ville legge ham inn på sykehus. Gulbranssen ønsket å snakke med barna først og fikk en penicillinsprøyte før han gikk og la seg. Datteren Ragna var bortreist, men sønnen Per kom så fort han kunne, bare for å finne faren død i sengen.
Forretninger.
Trygve Gulbranssen på en av sine forretningsreiser i 1920-årene.
Gulbranssen ble ansatt som kalkulatør ved British-American Tobacco Co. (Norway) Limited 20. desember 1916, men sa opp stillingen allerede 12. september 1917 for å bli avdelingssjef ved H. Petterøe Tobakfabrik, en stilling han hadde frem til 15. september 1918. Begge bedriftene gav ham de beste skussmål. Etter å ha vært fabrikkbestyrer ved tobakksfabrikken W. Hartog & Co. A/S, fratrådte han 31. desember 1919 for å starte egen virksomhet. Forretningsmannen Harald Hansen hadde flere ganger oppfordret Gulbranssen om å bli med og starte et engrosfirma og de hadde siden våren 1919 arbeidet med utenlandske tobakksfabrikker for å skaffe agenturer og enerettigheter. 1. januar 1920 startet Harald Hansen & Co opp i Solligaten 5. Firmaet skiftet i 1934 navn til Tobakkcompaniet A/S, og i kompaniskap med Birger Ryder-Larsen fortsatte de sin virksomhet fra Fredensborgveien 11.
Under Gulbranssens 21 år lange ledelse gjorde han og kompanjongene engrosfirmaet til Norges største i sitt slag. De importerte tobakk av høy kvalitet, sigarer og sigaretter, franske og engelske piper og annet pipeutstyr, og hadde et eget reparasjonsverksted. Gulbranssen og Birger Ryder-Larsen drev i tillegg en egen fabrikk, A/S Tobakkindustri, som produserte sigaretter av råvarer fra kjente utenlandske tobakksfabrikker, eksempelvis Dunhill og Parker. Den 5. august 1935 fikk Gulbranssen patentert en såkalt «Anordning ved tobakkspiper» i «Norsk tidende for industrielle rettsvern». Som forretningsmann ble det mange utenlandsreiser og Gulbranssen sendte ofte hjem brev fra steder som Leipzig og Wien. Tobakksvirksomheten utgjorde en stor del av Gulbranssens liv i denne perioden, men rik ble han ikke av det.
Idrett.
Hekkeløperen Michael Blegen fikk Gulbranssen med i Kristiania Idrætsforening (KIF) i 1912 eller 1913. KIF ("Oslo Idrettslag" fra 1926) holdt til på Gamle Frogner stadion, og her ble han etterhvert en aktiv 100 meterers løper og kulestøter. Gulbranssen drev som andre unge gutter i hovedstaden på den tiden ulike former for idrett og lek på «løkka», men etter hvert fant han sin plass som administrator og fremmet idretten på den måten.
I 1915 ble han formann i lagets friidrettsavdeling og medlem av klubbstyret, og i 1918 ble han tildelt klubbens fortjenestemedalje i sølv. Den 27. desember 1919 ble han tatt opp i Oslo Idrettslags Liga, et forum for eldre medlemmer som hadde fremmet idrettslaget på en særskilt måte. Han ble tatt opp som nummer 41 og opptaket viser hvor verdifullt Gulbranssens medlemskap og arbeid ble vurdert. Gulbranssen virket i tillegg som visepresident i Norges Fri-idrettsforbund fra 1919 til 1927.
Etter hvert ble han redaktør for klubbens medlemsblad, i tillegg til å organisere stevner, konkurranser og å følge aktivt med i medlemmenes trening. Den første illustrerte hjemmetreningstabellen skal, ifølge Helge Løvland, også være hans gjerning.
Gulbranssen ivret for å få barn og ungdom, spesielt på bygdene, til å drive idrett og arbeidet for å opprette skoleidrettsstevner landet over.
Fra "Aftenposten" fikk han via et brev, 14. juni 1954, takk for hans «mangeårige strev med Holmenkollstafetten» og «de mange utmerkede artikler».
«Norges landsforbund for idrett» takket også via brev den 3. oktober 1938. Denne gang for innsatsen Gulbranssen gjorde da han satt i «Idrettsmerkeutvalget» fra 1920 til 1938.
Gulbranssen dro over til Stockholm sammen med Nils Dahl, da man etter hvert fikk høre om en ny sport som man drev med der. Som representanter for Norges Fri-idrettsforbund innhentet de nødvendige opplysninger, for så å være med på å arrangere det første orienteringsløpet i Norge, i 1925. Løpet fant sted på Hurumlandet og Gulbranssen fikk Norges Orienteringsforbunds plakett i 1959 for sitt arbeid for idretten.
Journalistikk.
Et kort referat av et terrengløp arrrangert av Stabæk Idrætsforening ble Gulbranssens første signerte artikkel i bladet "Idrætsliv". Artikkelen kom på trykk i 1916. Under P. Chr. Andersen lærte Gulbranssen mye om journalistikk og produserte etter hvert en mengde idrettsartikler. Gulbranssens artikler markerte en ny tid for norsk idrettsjournalistikk og sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff ble han etter hvert medeier i "Idrætsliv".
Theatercafeen i Oslo. Ved de tre herrenes faste bord innerst til høyre i Theatercafeen kunne idrettsledere på jakt etter et godt råd stikke innom og trioen ble regnet for å være blant det aller beste når det gjaldt kunnskap og innflytelse i idrettens verden. Mange oppfattet Gulbranssens artikler for å være oppskriften på den gode idrettsartikkelen, dette til tross for at Gulbranssen kun hadde skrivingen som hobby.
Som oftest refererte Gulbranssen stevner og begivenheter på samme måte som andre samtidige idrettsjournalister, men i enkelte artikler gikk han mye grundigere til verks i beskrivelsen av både personer og prestasjoner enn det som var og er vanlig.
Gulbranssen var ikke først og fremst opptatt av den som vant, men den som hadde en spesiell evne til ikke å gi opp. Eksempelvis hans begeistrede omtale av Eugen Borchgrevink, den eneste norske deltaker i et svensk terrengløp, som fullførte løpet selv om den ene skoen var ødelagt og foten ble skadet.
I det hele var Gulbranssen mest opptatt av utøverne og var ikke redd for å påpeke urett selv om den var begått av bevilgende myndigheter, idrettens egne organisasjoner, dommere eller samfunnet generelt. Regelverket var i hans øyne rammen og grunnlaget for rettferdig konkurranse og rettferdige avgjørelser. Regelverket skulle ikke tolkes kun for reglenes skyld, men de skulle tilpasses slik at de tjente den rettferdige idretten best og slik at rettferdigheten seiret.
Et eksempel finner vi i en reportasje fra «Kristianiamesterskapet i fri idræt 1918». En juniorløper ble diskvalifisert under et 100-meters løp fordi han hadde krysset over i en annen løpebane hvor han løp uten å forstyrre den andre løperen. Diskvalifikasjonen opprørte Gulbranssen som mente at banen var dårlig oppmerket og at en mildere reaksjon hadde vært på sin plass.
Gjennom sine mange artikler kom også temaet om norsk friidretts plass blant andre idrettsnasjoner opp. Blant annet om Norges lillebror-posisjon i Norden og i resten av verden.
Gulbranssen la også vekt på at de fysiske forutsetningene ikke alene er nok for å utøve idrett. Han fastslo flere ganger at man måtte ha hodet med for å kunne utøve de store idrettsprestasjonene.
De olympiske leker.
Ved de olympiske leker i Antwerpen i 1920 var Gulbranssen norsk dommer på indre bane, i tillegg til å være OL-reporter for "Idrætsliv", sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff.
Under den olympiske øvelsen i tikamp var den norske tikjemperen Helge Løvland nær ved å miste sitt olympiske gull på grunn av en regnefeil. Gulbranssen var en av dommerne, og oppdaget at amerikaneren Brutus Hamilton hadde mottatt for mange poeng i diskos.
Trygve Gulbranssens jurymedlemdiplom fra Antwerpen-OL.
righta> er blant annet brukt som omslagsbilde på senere utgivelser av "Og bakom synger skogene".
Norge var ikke en av friidrettens stormakter og Løvlands gull var nok ikke ventet. Derfor hadde heller ikke arrangementskomiteen skaffet til veie verken den norske nasjonalsangen eller det norske flagg. Gulbranssens kollega Einar Staff hentet derfor ned et «lite norsk flagg» til seiersmasten.
OL i Berlin.
Gulbranssen rapporterte til "Idrætsliv" også fra OL i Paris i 1924, Amsterdam i 1928 og under Los Angeles-lekene i 1932.
Ved lekene i Berlin i 1936 skulle han gjenta de suksessfulle artiklene fra de forrige olympiadene, denne gang med "Aftenposten" som arbeidsgiver. Det var P. Chr. Andersen som hadde invitert ham, men artiklene ble ikke de hyllestene til den olympiske tanke, som mange av de andre hadde vært. I stedet skrev han kun to artikler som bleknet i forhold til tidligere skildringer.
Hos andre samtidige journalister, som P. Chr. Andersen, ble Berlin-lekene holdt frem som en av de aller største, særlig med tanke på arrangement og vertsnasjonens tilretteleggelse. Men Gulbranssen viste ikke den samme entusiasmen som ved tidligere anledninger, og han mislikte spesielt at den rene idretten ble utnyttet til fordel for den rådende politikk i det nasjonalsosialistiske Tyskland.
Leif H. Henrichsen beskriver dette i et brev: «Den siste av de store idrettsbegivenheter jeg var sammen med Gulbranssen ved som utsendte medarbeidere, var Berlinerolympiaden i 1936. Det han så der av Hitler-regimets propagandavirksomhet og demonstrasjoner, likte han ikke mye av.»
I utgangspunktet hadde han vært avventende til å i det hele tatt dekke lekene og Gulbranssen hadde egentlig sluttet å skrive om idrett. Rett før lekene skulle starte mottok Gulbranssen et brev fra «Der Führer und Reichskanzler», hvor Hitler inviterte ham som sin personlige gjest til Berlin. Brevet sluttet med: «Romanen "Und ewig singen die Wälder" er eneste bok som jeg har på mitt nattbord.» Med hjelp fra Albert Theile, en tysk politisk flyktning, som hadde kommet i kontakt med Gulbranssen etter å ha begeistret lest bøkene hans, svarte Gulbranssen at han ikke kunne ta i mot innbydelsen fordi han var opptatt med å skrive en ny roman, noe som faktisk var riktig, og at Hitler sikkert ville ha forståelse for dette. Hitler forstod og svarte raskt: «Invitasjonen gjelder fortsatt.»
Få dager senere ankom Gulbranssen Berlin, men unnlot å besøke Hitler. Propagandaminister Joseph Goebbels holdt i forbindelse med lekene en mottakelse for de tilreisende utenlandske journalistene. Gulbranssen var til stede på dette møtet og stod i fjerde rad da Goebbels begynte sin velkomsttale hvor han, vendt mot de skandinaviske journalistene, snakket om sin beundring av Selma Lagerlöf fra barndommen av og hvordan «Der Führer» kun hadde én bok på sitt nattbord, Trygve Gulbranssens "Und Ewig singen die Wälder". Før Goebbels var ferdig med sin tale, hadde Gulbranssen allerede forlatt lokalet.
Første gang på trykk, 1921.
Egne notater og nedskrivninger av historier, og annet fra foreldrene, lå lenge og modnet inntil høsten 1920. "Aftenposten" utlyste dette året en novellekonkurranse til sitt julenummer, og Gulbranssen samlet derfor sammen noen av notatene, renskrev dem, og sendte dem inn. På grunn av at det ble sendt inn svært mange bidrag ble ikke Gulbranssens novelle "Prestebud" vurdert. Året etter valgte man ut tre nye noveller av de mange innsendte, etter at fjorårets konkurranse hadde vært en stor suksess. Gulbranssens novelle ble alt første dagen plukket ut av en av redaksjonens nye medlemmer som mente han hadde gjort høstens funn. To dager senere ble samme mann innkalt på sjefredaktørens kontor som undret seg på hvorfor han ikke hadde fått denne novellen året før, for novellen var kanskje best av alle de innsendte, og ble trykket i "Aftenposten" den 24. desember 1921.
Bøkene blir til, og utgis.
Gulbranssen hadde, ifølge senere forlagssjef Arthur Holmesland, de første utkastene til bøkene klare allerede i 1914. Etter en intensivert arbeidsperiode fra våren 1929, hvor Gulbranssen satte alt inn på å gjøre et helt livs notater om til et samlet bokverk, var manuskriptet "Manns plikt" klart. Dette manuskriptet ble så, tidlig i 1932, sendt inn til Aschehoug. Boken ble avvist der, etter at konsulentene Vilhelm Krag og Eugenia Kielland hadde gitt noe reserverte innstillinger, og siden hos Gyldendal etter å ha vært til vurdering av Harald Grieg.
Gulbranssen gjorde etter dette noen endringer i manuset, og sendte det på nytt til Aschehoug, hvor A.H. Winsnes fikk i oppgave å vurdere materialet. Winsnes kom ikke til noen endelig avgjørelse, og Gulbranssen ble kalt inn til forlagsdirektør Georg Møller.
"Og bakom synger skogene" ble fort en salgssuksess i Norge, selv om det ifølge Arthur Holmesland først var i Sverige suksessen kom. "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom", resten av trilogien, ble på løpende bånd utgitt i 1934 og 1935. Disse bindene fulgte opp og utgjorde en av datidens største internasjonale suksesser, samtidig som Gulbranssen selv ble den absolutt mestselgende norske forfatter i sin samtid. Dette illustreres ved at trilogien en gang før krigen kapret fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker.
I 1938 ble de amerikanske oversettelsene "Beyond Sing the Woods" og "The Wind from the Mountains" valgt ut til å inngå i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Gulbranssen var den eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatteren på listen. Med stadig godt salg opp igjennom årene, er det i dag solgt rundt 12 millioner eksemplarer.
Valg av tittelen «Og bakom synger skogene».
Tittelen «Og bakom synger skogene» ble ifølge pastor Olaf W. Haaje valgt av Gulbranssen på bakgrunn av gamle navn på grendene ved svenskegrensen i Østfold. I Håkon Håkonssons saga står navnene Aursmork (Rødenes), Øymork (Øymark) og Aremork (Aremark) nevnt, den gang kalt Markir (Marker).
Inspirasjon.
Gulbranssens «klassiske firkløver», Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.
Trygve Gulbranssen som forfatter og forteller fikk inspirasjon fra flere hold. Hans mor og far kom fra bondeslekter og hadde med seg mange fortellinger og historier fra generasjoner tilbake, og enkelte av personene og hendelsene i Gulbranssens bøker har klare likhetstrekk med personer og hendelser som Gulbranssen fikk vite om gjennom sine foreldre.
I et intervju ved utgivelsen av "Og bakom synger skogene" i 1933, forteller Gulbranssen at han også har vært rundt om i landet og snakket med gamle folk som har gitt ham fortellinger eller «siigelser», som han selv kaller dem.
Det var da Gulbranssen fant bønneboken "D. Jens Dinnysøn Jersins Tvende Opbyggelige Skrifter" at han ble nysgjerrig på forfedrene og fikk moren til å fortelle. Morens fortellinger ble flittig notert og kom til bruk under arbeidet med bøkene. Albert Theile, en tysk politisk flyktning, møtte Gulbranssen i 1936. I et radiointervju fra 1982 fortalte han fra møtet at Gulbranssen så på sin mors bondefortellinger og sin fars opplesning fra bondekrøniker som viktige kilder og at Henrik Ibsen, som han hadde et stort bilde av plassert sentralt i bokhyllen sin på Hobøl, og Thomas Mann var blant hans litterære forbilder.
I samme samtale fortalte Gulbranssen at Jonas Lie og spesielt Alexander Kielland hadde hatt innflytelse på ham, han nevnte videre de fire store og sa at Lie og Kielland sammen med Bjørnson og Ibsen «danner det klassiske firkløveret for envher nordmann.».
I et intervju med Gulbranssen fra 1954 fortalte han at Nordahl Rolfsens lesebok påvirket ham stort i barndommen, særlig fordi man på denne tiden i livet er svært mottakelige for inntrykk.
Trygve Gulbranssen-biograf Tore Hoel peker på det harde bylivet og den tøffe barndommen Gulbranssen opplevde. Farens økonomiske undergang og søsterens og brorens tidlige død gjorde at han fra tidlig alder av fikk innsikt i «de enkle livssannhetene» og tankene om «arbeidsslitets foredlende virkning på menneskene», som senere går igjen i hans bøker. Hoel mener også at Gulbranssen var opptatt av mennesket som et ledd i en lang slektskjede, og at mennesket ikke forsvinner med døden, men at de lever videre i slekten.
Litterært program.
Trygve Gulbranssen ville gi leserne mer enn bare underholdning, og særlig ønsket han at ungdommen skulle
få tilbake noen idealer som ifølge ham var viktige for all menneskelig utvikling. Målet var å motvirke litteraturen etter første verdenskrig, som han mente var normoppløsende gjennom å oppfordre til fri seksualutfoldelse og å forkaste kristen-humanistiske verdier.
Gode anmeldelser i Norge.
De fleste av hans norske kritikere var i stor grad positive til den første boken, og mange roste Gulbranssen for skrivemåten og de romantiske skildringene. Blant kritikere som fant mye positivt i boken og som hadde flere lovord å komme med, var personligheter som Barbra Ring, Kristian Elster og Carl J. Hambro.
Andre, som Andreas Fleischer, sparte heller ikke på de rosende ordene. Tore Hoel forteller at av 65 anmeldelser av "Og bakom synger skogene" var, i motsetning til det mange siden har ment, kun én av dem skrevet slik at man kan kalle det slakt.
Bøkene dras inn i bitter norsk og svensk kulturdebatt.
Den ene av de 65 anmeldelsene som kan karakteriseres som slakt var Paul Gjesdahls anmeldelse i "Tidens Tegn" den 14. oktober 1933. Til tross for at Gjesdahl mente boken var velskrevet, kritiserte han den for å være umoderne og for å skildre en kunstnerisk og falsk versjon av virkeligheten i en periode preget av modernisme og kulturradikalisme. Videre fulgte en politisk basert kritikk av Gulbranssen, som i sin tur ble kraftig imøtegått av mange av hans forsvarere. Motstanderne så på hans romantiske diktning som en fiende av den nye mellomkrigslitteraturen, mens forsvarerne hevdet boken var langt bedre skrevet enn det motstanderne ville ha det til. Til sist tilspisset debatten seg slik at man fra forlagets side så seg nødt til å minne om alle de overveiende positive anmeldelsene bøkene hadde fått.
Da trilogien høsten 1934 ble gitt ut i Sverige, mottok de også her gode anmeldelser. Men da det vinteren 1935 ble opprettet en egen litteraturnemnd av kristne svensker, nedsatt for å gi bokomtaler til bøker svenskene gjerne burde lese, ble det rabalder.
Bakgrunnen for opprettelsen av nemnden var et ønske om å bekjempe en modernistisk litteratur som de mente forkastet de gamle kristne verdiene. Mange kulturpersonligheter og også den jevne bokleser i Sverige mente at kvaliteten på samtidslitteraturen, som var preget av sosialisme som gav såkalt «arbeiderklasselitteratur», i tillegg til seksuell frigjøring inspirert av Sigmund Freud, hadde blitt dårlig. Mange av dem brukte derfor Gulbranssens bok som et eksempel på hvordan en god bok burde være i den pågående debatten og i kampen mot den moderne litteraturen, som ifølge dem hadde gitt kast på viktige normer og verdier.
Dette førte blant annet til at den kjente kritikeren Sven Stolpe tok den svenske samtidslitteraturen i forsvar ved å harselere med den nye nemnden og også ved å sette likhetstegn mellom den og "Och bortom sjunga skogarna" (Og bakom synger skogenes svenske tittel).
Til tross for dette, solgte bøkene stadig bedre og toppet salgsstatistikker gjennom vinteren og våren 1935. Den svenske kulturstriden anført av Sven Stolpe ble gjenfortalt i norske aviser, samtidig som nyheten om det gode svenske salget nådde Norge. Den stadig økte interessen for Gulbranssens bøker resulterte i enda større innsats fra Sven Stolpe for å dra litteraturnemnden og bøkene ned i søla.
Den kjente svenske sportsjournalisten Torsten Tegnér hadde også sterke meninger om litteratur og grep enhver sjanse til å ta Gulbranssen i forsvar mot Sven Stolpes og andres angrep. Han sendte også flere brev til kjente svenske kulturpersonligheter, hvor han oppfordret dem til å lese Gulbranssen.
Nok en gang ble debatten, som i Norge, etter hvert nærmest hatsk. Men salget gikk stadig bedre og de få kritiske stemmene fikk liten negativ innvirkning, men bidro heller til å holde interessen oppe. Og ifølge Tore Hoel kan det være at det gode svenske salget og all oppmerksomheten Gulbranssen fikk, også innvirket på det norske salget, som Arthur Holmesland antydet i bladet "Aktuell".
Utenlandske utgivelser.
Tittelbladet på en fransk oversettelse av "Og bakom synger skogene". Tittelen ble på fransk hetende "Là-bas... chante la Fôret".
Gulbranssens første bok ble alt høsten 1934 gitt ut i Sverige, under tittelen "Och bortom sjunga skogarna". I 1935 inngikk han samarbeid med forlag i Danmark, Finland, Nederland, Storbritannia og Tyskland, i tillegg til lisensutgaver i Sveits og Østerrike. Han inngikk samarbeid med et amerikansk forlag i 1936 og fikk kontrakter med forlag i Frankrike i 1938, i Italia i 1940 og Spania i 1947. Siden er bøkene gitt ut i østeuropeiske, afrikanske og sør-amerikanske land. Alt i alt over 30 (32?) forskjellige språk.
Kritikerros fra Europa og USA.
Da bøkene kom ut i utlandet, var anmelderne i stor grad positivt innstilt, utenom noen ganske få som først og fremst trakk bøkene med seg i en større kulturstrid, mellom modernismen og de gamle verdier. I Sverige og Danmark ble det lagt vekt på Gulbranssens store fortellerevne. I Storbritannia ble boken, som mange andre steder, snart en bestselger og i USA ble den alt ved utgivelsen månedens bok i «The Literary Guild». Både i Storbritannia og i USA la man vekt på at boken gikk i dypet av menneskene den skildret, det var lite «blood and thunder» (blod og torden), som anmelderen i "The New York Times Book Review" bemerket.
Begeistring i Tyskland.
Da Gulbranssens bøker ble utgitt i Tyskland i 1935 og i 1936 under titlene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" fikk de en svært god mottakelse både av anmeldere og av lesere. "Und ewig singen die Wälder" ble i juli 1935 valgt til månedens bok i Deutscher Buch-Club, Hamburg og frem til 1954 hadde bøkene solgt 3,1 millioner eksemplarer og var med det en stor suksess. De tyske anmelderne var ikke i tvil om at dette var et dikterisk mesterverk, som viste at Trygve Gulbranssen var av de aller ypperste nordiske forfattere, en forfatterstand som på denne tiden var anerkjent.
Det siste bindet "Das Erbe von Björndal" inneholdt både "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom", men for å binde handlingen mer sammen valgte man å ta bort Gulbranssens skildring av en gammel arbeidskar som hadde havnet på legd, det vil si at han ble regnet som uegnet til å utføre arbeid lenger. Denne skildringen ble i 1952 utgitt som en egen fortelling under tittelen "Heimkehr nach Björndal " og mottok flere gode tyske anmeldelser. Utelatelsen av Gulbranssen beskrivelse ble også gjort i andre oversettelser, blant annet den engelskspråklige, hvor den senere ikke ble utgitt.
a> i 1937.a> og Oslo i 1939.
Da krigen var over i 1945 ble Gulbranssens tyske forlag Langen Müller Verlag ilagt sanksjoner, sammen med andre tyske forlag som ble ansett for å ha sympatisert med nasjonalsosialistene under krigen. Dette førte til at Gulbranssen, som blant annet hadde nektet å delta på en foredragsturné i Tyskland under krigen, ble satt i sammenheng med nasjonalsosialistisk tankesett og den såkalte Blut und Boden-ideologien etter krigen.
Gulbranssen likte selv dårlig nasjonalsosialistenes tilstedeværelse i Norge og sympatiserte ikke med den nasjonalsosialistiske ideologien. Med tanke på at store deler av bøkene var klare allerede i 1920 er det ifølge Tore Hoel vanskelig å se hvordan en, på den tiden, betydningsløs Adolf Hitler skulle ha hatt noen påvirkningskraft på den norske forfatteren. Uansett er det liten tvil om at denne sammenblandingen skadet Gulbranssens rykte som forfatter.
...og ikke minst i Nederland.
I Nederland ble bøkene utgitt i tre bind, "En eeuwig zingen de bosschen", "Winden waaien om de rotsen" og "De weg tot elkander", i henholdsvis 1935 og sommeren og høsten 1936. Også i Nederland ble bøkene en opplagssuksess og Gulbranssen ble i sin tid Nederlands mest solgte forfatter med god margin. Hos bokhandlere fikk bøkene de beste vindusplassene og ble reklamert for som «bøkene om Norge». Da en intervjuer fra "Bergens Aftenblad" dro til Nederland for å dekke denne suksessen fikk han blant annet høre beskrivelser som «Griegs tonebilleder av Norge omsatt i ord».
Gulbranssens bøker ble blant annet planlagt omgjort til både skuespill og hørespill og en egen «Gulbranssen-bil» ble satt i stand i samband med en bokuke. En luksusutgave ble i 1939 laget i forbindelse med åpningen av en ny flyrute mellom Amsterdam og Oslo og den nederlandske forleggeren, Adrian M. C. Stok, fløy over for å overrekke prakteksemplaret til Gulbranssen og hans norske forleggere på Fornebu.
Nederlandsk avhandling over trilogien.
I 1937 kom det i tidsskriftet "Stemmen des tijds" en avhandling om Gulbranssens suksess og om trilogiens verdi. Studien ble gjort av Dr. C. Tazelaar og bar tittelen "Over de beteekenis van de Gulbranssen-romans", som på norsk ble oversatt, av Bjørn Braaten, til «Om betydningen av Gulbranssens romaner.» Her konkluderer Dr. Tazelaar med at mye av grunnen til bøkenes suksess ligger i at de bryter med den samtidige litteraturen. Ifølge ham er Gulbranssen nøktern i sin skildring, der hvor andre beskrivelser blir «utbrodert i det vide og brede». Han legger vekt på selvoppofring og ikke selvhevding, særlig for å få kjærlighetsforhold til å fungere. Der hvor døden i andre bøker skildres som noe mørkt og dystert noe, er det hos Gulbranssen en «forutsetning for å vinne frem til fred i livet».
Etter utgivelsene.
Etter at det første oppstusset rundt trilogiens suksess hadde lagt seg kom spørsmålene om nye bøker. Media som intervjuet ham forventet at trilogien kun var starten på en stor forfatterkarriere. Forleggere fra inn og utland nærmest bønnfalt ham, etter hvert, om ikke de ikke kunne få se på noen av hans manuskripter. Gulbranssen var unnvikende og sendte aldri noen manuskripter, selv om han både skrev og hadde ideer. Korrespondansen fortsatte langt inn i femti-årene og det samme gjorde Gulbranssens bokplaner og skrivevirksomhet. Hans forleggere fikk stadig nytt håp fra flere nye bokideer, selv om det aldri kom noe mer ut av dem enn manuskripter som ble lagt vekk. I starten funderte han på en fortsettelse av trilogien og hadde flere ideer til dette. Planene gikk ut på å føre historien videre til sin egen tid, men dette arbeidet ble lagt bort under krigen.
Da krigen var over i 1945 var det å sette i gang korrespondanse med utenlandske forlegger og lignende, og å skjøtte bøkene som virkelig hadde blitt en forretning. Som andre ble Gulbranssen skattet dobbelt. Først ble salgsinntektene fra bøkene skattet i utlandet og så i Norge når pengene ble sendt til ham. Dette ble ikke ordnet opp i før det hadde gått flere år etter krigen og en internasjonal avtale om fellesbeskatning kom i havn.
Bøkene kom stadig i nye opplag. Under krigen hadde det vært vanskelig med papirmangel og skinnmangel så det hadde ikke vært trykt noe opplag siden 1941, som ifølge Aschehoug hadde blitt «revet bort». De kunne også melde, ved den nye utgivelsen i 1948, at det ikke hadde gått en dag uten at de hadde fått forespørsler om nye utgaver.
Ettersom tiden gikk, ble Gulbranssen tilbakeholden når det gjaldt offentlighet og gav nødig intervjuer. Utover i femti-årene pleiet han kun kontakten med nære venner og forfatterkollleger i Den norske Forfatterforening, hvor han var medlem fra 1938.
Med den eventyrlige suksessen Gulbranssen opplevde, har flere undret seg på hvorfor han avsluttet sin forfatterkarriere nesten før den var kommet i gang. Ragna Gulbranssen, datteren, peker på det at Gulbranssen måtte bruke all sin tid på forretninger i 1930-årene og et ønske om å bli godtatt av kritikken i Norge, som faktorer som kan ha spilt inn på mangel på senere utgivelser. Tore Hoel viser til at Gulbranssen under krigen og noen år etter la all skriving bort og at han hadde mer enn nok med å holde nasjonalsosialistene unna. Etter krigen og utover i femti-årene gikk også mye tid med på å komme i kontakt med utenlandske forleggere og å få orden i bokforretningene, sammen med filmene som ble en hodepine for ham. I tillegg lå gårdsdriften der hele tiden, med alt det den krevde.
I noen av de få intervjuene Gulbranssen gav mot slutten av livet, kommer han også selv inn på dette. I 1957 gjorde NRK ved Arthur Klæbo er sjeldent intervju med Gulbranssen, der Alfred Maurstad i tillegg leste utdrag fra bøkene. I intervjuet nevner Gulbranssen at han i starten savnet livet i Oslo, og at han ofte angret de første årene etter at han flyttet til Eidsberg. Han følte seg utenfor det aktive livet han hadde hatt i hovedstaden, men denne lengten tilbake ble med årene svakere, ettersom vennene der ble færre. Lite kontakt med disse vennene kan ha isolert ham og skadet inspirasjonen, til tross for at det var nettopp inspirasjon og nærhet til bondelivet han søkte ved å flytte ut på landet.
Film.
Så fort bøkene var vel utgitt kom det forespørsler om filmrettigheter. Fra Sverige viste Ivar Johansson interesse i 1936 og Anders Sandrew tok kontakt gjennom Aschehoug. Hollywood var interessert i 1936-1937, men heller ikke dette valgte Gulbranssen å slå til på. Gulbranssen avventet dels fordi de som henvendte seg til Gulbranssen ikke ville betale royalties, men heller gjøre opp for rettighetene én gang, og dels fordi han ønsket å spare filminntektene til senere, som en slags pensjon for seg og sin familie.
I 1954 skrev Gulbranssen kontrakt med det østerrikske filmselskapet Wiener Filmgesellschaft og filmingen skulle settes i gang våren 1955. Disse opptakene ble det ikke noe av, og filmingen ble utsatt til sommeren 1956, men det viste seg etter hvert at det aldri kom til å bli noen film fra dette selskapet. Kommunikasjonen mellom Wiener Filmgesellschaft og Gulbranssen var mangelfull og Gulbranssen følte han ble oversett og at han hadde skaffet seg dårlige partnere. Dette kommer frem i et brev Gulbranssen skrev til Aschehoug-sjef Arthur Holmesland i 1958: «En gang får det bli slutt på denne pina, som har kostet meg en masse tid og strev.» I et intervju i 1955 uttalte han blant annet også at «det haster med alt.» Bakgrunnen for dette hastverket var sannsynligvis den dårlige økonomiske situasjonen i filmselskapet.
Und Ewig singen die Wälder.
Da det ble klart at Wiener Filmgesellschaft ikke var i stand i å gjennomføre filmskapingen, falt denne oppgaven over på de østerrikske filmselskapene Saschafilm Wien og Wiener Mundus-Film, og det tyske selskapet Deutsche Film Hansa Co. i Hamburg. Filmingen kom i gang sommeren 1959 blant annet i Åndalsnes, Trollstigen og Romsdal. Raumaelven, Olden i Nordfjord, Lillehammer, Bjølstad gård i Heidal i Sel i Gudbrandsdalen og Folkemuseet på Bygdøy var noen av opptaksstedene. Annet enn svenske Maj-Britt Nilsson var alle hovedrolleinnhaverne tyske.
Filmen "Und ewig singen die Wälder" kom ut høsten og våren 1959-1960. Kritikere og kinogjengere var kritiske til filmversjonen av Gulbranssens første verk. Naturbildene var god turistreklame, men tolkningen av hovedpersonene ble sett på som misvisende og som et brudd med bøkene. «En alminnelig kinogjenger» skriver i "Lillesandposten" 18. oktober 1960: «Etter Gulbranssens fremstilling av gamle Dag, fikk en inntrykk av en verdig, sindig og tenksom mann med gammel god bondekultur, men ble fremført som en brautende, brølende tyskertype.». Gulbranssen skrev selv: «Jeg er grenseløst skuffet over filmen, Wienerne og meg selv. Mer tap enn vinning». Til tross for dette, ble filmen en stor publikumssuksess, og hadde i slutten av september 1960 blitt sett av mer enn 7 millioner tyske kinogjengere. Den mottok også «Kassenschimmel»-utmerkelsen i 1961 for å ha spilt inn mest penger i Tyskland i 1959/1960-sesongen, og en Bambi-pris for å ha vært den kommersielt sett mest vellykkede filmen i 1960.
Das Erbe von Björndal.
a>.Etter den første filmen, fryktet Gulbranssen hva filmskaperne videre hadde i tankene. Og alt i 1960 var en ny film klar, under tittelen "Das Erbe von Björndal", som var navnet Gulbranssens to siste bøker fikk, da de ble utgitt i ett bind i Tyskland. På norsk ble tittelen hetende "Arvingen til Bjørndal". Denne gangen var opptakene i Gausdal, på Voss, i Lærdal og på Jotunheimen. Den blandede kritikken mot den første filmen ble gjentatt, god turistreklame, men innholdet stod om mulig enda fjernere fra bøkene den dro veksler på, enn det den første hadde gjort. På grunn av at den forrige filmen hadde plukket litt og her og litt der fra hele trilogien, måtte man lage et helt et nytt skriftlig materiale til denne, som naturligvis gjorde at filmen i enda større grad enn den første kun representerte Gulbranssens bokverk i navnet.
Videre planer.
Med bakgrunn i suksessene de to filmene utgjorde, ønsket filmselskapet å lage en tredje film som de vissnok skulle sy over «en eller annen amerikansk roman de har i baklommen». Denne filmen kom aldri i stand og Per Schwenzen (norsk), som hadde skrevet filmmanuset til "Das Erbe von Björndal", kritiserte filmselskapet for likegyldigheten i forvaltingen av Gulbranssen filmrettigheter, i et brev til sistnevnte. Gulbranssen hadde blant annet satt som forutsetning til Wiener Filmgesellschaft at filmene skulle legges så tett opptil bøkene som mulig, noe som det etter hvert viste seg at de nye filmskaperne ikke hadde noen planer om å følge opp.
Myten om kritikerslakt.
Ettertidens omtale av Gulbranssen og hans bokverk har vært preget av myter. Det har blitt skrevet og sagt at bøkene var elsket av publikum og slaktet av kritikerne, hvert fall de vettige. At bøkene var store publikumssuksesser bærer opplagstallene vitne om, men at bøkene hovedsakelig ble negativt mottatt stemmer ikke.
I "Norges litteraturhistorie" skriver Philip Houm at kritikerne slaktet Gulbranssens bøker, og dette har siden preget omtalen av forfatterskapet.
Houms feilaktige beskrivelse av kritikken av forfatterskapet baserer seg i hovedsak på de meget hatske skriverier som verserte i den svenske litteraturstriden.
Der ble Gulbranssen bøker omfavnet av en kristen litteraturnemnd som hadde som formål å motvirke det de så på som moralsk bedervende moderne litteratur om sex og egoisme. Forsvarere av de nye litterære strømningene angrep litteraturnemnden sterkt, og siden litteraturnemnden hadde trykket Gulbranssen til sitt bryst, ble det viktig å også rakke ned på ham.
Til tross for den store striden var det første og fremst tre personer som slaktet Gulbranssen; Paul Gjesdahl i Norge,Sven Stolpe i Sverige og Tom Kristensen i Danmark.
Myten om fascistiske tendenser.
Særlig den germanistiske retningen innen nasjonalsosialismen omfavnet litteratur om bondestand og nærhet til jorden, og dermed også Trygve Gulbranssens bøker. I Tyskland preget dette den litteraturhistoriske vurderingen av Gulbranssen, til tross for at bøkene solgte godt også etter krigens slutt. Det var viktig i etterkrigstidens Tyskland å ta oppgjør med nasjonalsosialismen og dermed også det nasjonalsosialistene applauderte, noe som førte til at Gulbranssens litteratur ble slått i hartkorn med det nasjonalsosialistiske litteratursynet og dermed også den nasjonalsosialistiske ideologien.
Nils-Aage Sørgaard tar i boken "Fire forfattere og norsk fascisme" (1973) utgangspunkt i to idrettsartikler Gulbranssen skrev i forbindelse med Sommer-OL i Berlin i 1936, og mener at Gulbranssen ved å unnlate å skrive om nasjonalsosialismen i artiklene indirekte gir sin støtte til det tyske nasjonalsosialistiske styre. Videre setter Sørgaard dette påståtte fascistiske synet inn i Gulbranssens bokverk. Forskere som Thor Steinar Fjeldstad og Tore Hoel tilbakeviser at dette er annet enn en tendens til nasjonalfølelse og individualistisk tankegang.
Willy Dahl plukket opp tråden fra Sørgaard og publiserte i 1973 en artikkel under tittelen «Og bakom synger fascismen». I artikkelen gjentar han Sørgaards synspunkter og innlemmer disse standpunktene i bind 2 av "Norges Litteratur", selv om han der har kommet frem til at Gulbranssen var «klar anti-nazist.»
Også i boken "Nazismen og norsk litteratur" fra 1975 ble Gulbranssen omtalt, og Bjarte Birkeland skriver blant annet at forfatteren aldri tok stilling til nasjonalsosialismen på prinsipielt politisk grunnlag og han henviser også til Sørgaards påstander, som han i mener er noe urettferdige. Gulbranssens datter Ragna Gulbranssen tilbakeviser i boken "Manns plikt/Veslas egen beretning" både Sørgaards og Birkelands påstander, og skriver: «For det første hadde far tatt klar stilling "imot" nazismen. For det andre kunne jeg selv ikke finne noe nazivennlig i reportasjene. [...] men nå vet vi jo at det var det far "ikke" skrev, som gjorde han nazi-vennlig, etter Sørgaards mening.»
Stamtre.
Petrine Pedersdatter Nøklebye (1828-1909). Trygve Gulbranssens farmor.
Ole Christophersen Biørnebeck – tippoldefar på morsiden.
Noveller og fortellinger.
I tillegg en rekke artikler i "Idrætsliv", 1916-1930.
Han skrev også om "Idrættens ansvar" i "Idrætsboken".


Morihei Ueshiba.
Morihei Ueshiba (植芝盛平, født 14. desember 1883, død 26. april 1969) var en berømt japansk kampkunstner og grunnlegger av kampformen aikido. Han blir ofte omtalt som Kaiso (grunnlegger) eller O Sensei (翁先生, «Store mester»).
Ueshiba sensei behersket flere tradisjonelle japanske kampformer. Hans egen, aikido, skiller seg fra annen kampkunst ved at den møter aggresjon med harmoni og ikke-vold.
Ueshiba, Morihei
Ueshiba, Morihei


Admiralspalast.
Admiralspalast er et tradisjonsrikt forlystelsessted i Friedrichstrasse 101/102 i Berlin. Det ble gjenåpnet sommeren 2006 etter omfattende oppussingsarbeider.
Historie.
Admiralsgartenbad ble bygget i 1873 over en saltkilde av arkitektene Walter Kyllmann og Adolf Heyden.
I 1910 ble bygningen revet, og etter planer av Heinrich Schweitzer og Alexander Diepenbrock ble det bygget et ispalass. Året etter ble huset åpnet under navnet Admiralspalast, og ble et av de store forlystelsesstedene i Berlin. I tillegg til en isarena og badeanlegg i en sidebygning inneholdt Admiralspalast en stor kafé og et lystspillteater. De rikt utsmykkede badene var åpne dag og natt. På isarenaen ble det oppført «isballetter», som var komponert av sjefen for husorkesteret, Julius Einödshofer, selv.
Omkring ti år senere ble konseptet for huset endret. Etter ombyggelser ble Admiralspalast under ledelse av Hermann Haller et revyteater. Det ble åpnet med revyen "Drunter und drüber", som Walter Kollo komponerte musikken for. Frem til 1931 ble det oppført en rekke revyer der. Senere ble det hovedsakelig oppført operetter. Johannes Heesters spilte her «Danilo» i "Die lustige Witwe". I 1939 ble Admiralspalast slått sammen med Metropol-Theater i Behrenstraße, og i 1944 ble teateret stengt.
Etter annen verdenskrig tok Deutsche Staatsoper midlertidig i bruk bygningen, som stort sett var uskadet. Etter at operaen i 1955 flyttet tilbake til sin gjenoppbyggede bygning i Unter den Linden, ble Admiralspalast sete for Metropol-Theater. Frem til stengningen i 1997 ble det oppført operetter og musikaler av et fast husensemble i den store salen, med 1 400 plasser.
Den politiske kabareten "Die Distel" har fra 2. oktober 1953 blitt oppført i et forhus til Admiralspalast.
Etter å ha stått tomt i noen år overtok Falk Walter i 2005 bygningskomplekset, og igangsatte en større restaurering. Admiralspalast skulle gjenoppstå i gammel glans med teater, luksusbad, kafé, restaurant og nattklubb. Ved restaureringen ble det brukt originale marmorfliser, som hadde vært lagret i et depot i Lichtenberg.
Gjenåpningen fant sted 11. august 2006 med oppførelsen av "Tolvskillingsoperaen", regissert av Klaus Maria Brandauer.


Franz Josef Strauß lufthavn.
Franz Josef Strauß lufthavn (IATA: MUC, ICAO: EDDM) er en lufthavn 28 km. nord for München, som ble åpnet 17. mai 1992, etter at den gamle Flughafen München-Riem var blitt for liten.
Lufthavnen er en av Lufthansa og Star Alliance sine viktigste baser og derfor av stor internasjonal betydning. Etter Flughafen Frankfurt am Main er det den nest største lufthavnen i Tyskland, og den syvende største i Europa.
Den er oppkalt etter den tidligere statsministeren i Bayern, Franz Josef Strauß (CSU).
Terminaler.
Det finnes to terminaler på flyplassen terminal 1 og terminal 2.
Terminal 1.
Terminal 1 huser stortsett ikke-Star Alliance selskaper og har 60 oppstillingsplasser, 19 flybroer og 14 ombordstigningsstasjoner. Avgangshallene er nummerert A-F (F er nærmest teminal 2, og er et sikkerhetsområde for Israel flyvninger). Terminal 1 ble åpnet 17. mai 1992 og har en kapasitet på 20 millioner passasjerer/år. På våværende tidspunkt blir terminalen renovert for å gi plass til ytterligere butikker.
Hall F.
Hall F er en høy-sikkerhethall som brukes av israelske selskaper. Fra denne delen busses passasjerene ut til en fjernparkering med væpnet sikkerhetspoliti.
Terminal 2.
Terminal 2 lystavlen i Terminal 2
Terminal 2 brukes av alle Star Alliance-selskapene, i tillegg til Lufthansas handling-partnere. Den har to avgangshaller, hall G og hall H (for flyvninger til Schengen-land. Terminalen har flyoppstillingsplasser, 24 med flybroer, 4 for mindre fly (eks CRJ-700 og BAe 146, og 47 ombordstigningsstasjoner. Terminal 2 ble åpnet 29. juni 2003 og har en kapasitet på 20-25 millioner passasjerer/år.


Klaus Wolfermann.
Klaus Wolfermann (født 31. mars 1946 i Altdorf bei Nürnberg) er en tysk spydkaster.
Han vant gull under OL 1972 i München, og ble tysk mester seks år på rad (1969–1974).
5. mai 1973 satte han ny verdensrekord i spydkast med et kast på 94,08 m i Leverkusen.


Rethymno (prefektur).
Rethymno (gresk "Ρέθυμνο", IPA) er et prefektur på øya Kreta i Hellas. Dets hovedstad er Rethymno.
Den viktigste næringen i området er turisme. Landsbygden baserer seg også på landbruk og gjeterdrift. Landsbyen Anogia rapporteres å ha den høyeste fertilitetsrate i EU-området. Tre andre kjente steder i Rethymno prefektur er Plakias, Spili og Agia Galini.


Marlon Devonish.
Marlon Devonish (født 1. juni 1976 i Coventry) er en engelsk friidrettsutøver (sprinter).
Karrierens foreløpige høydepunkt kom under OL 2004 i Athen, der Devonish var med på å ta gull på 4 x 100 m stafett sammen med Jason Gardener, Darren Campbell og Mark Lewis-Francis. I finalen slo de storfavorittene USA med ett hundredels sekund, med tiden 38,07.
Under EM i friidrett 2002 i München tok Devonish bronse på 200 meter, en meritt han gjentok fire år senere under EM i Göteborg.


Slaget ved Trois-Rivières.
Slaget ved Trois-Rivières ble utkjempet den 8. juni 1776 i den amerikanske uavhengighetskrigen. En britisk hær under guvernøren i Quebec, Guy Carleton, forfulgte en amerikansk styrke og beseiret et motangrep ledet av John Sullivan.
Den amerikanske hæren i Canada led et alvorlig tap i det katastrofale angrepet på Quebec by på nyttårsaften i 1775. En stor flyt av forsyninger og forsterkninger gjorde at amerikanerne klarte å opprettholde et nærvær i nærheten av Quebec i 1776, men overlegent britisk artilleri umuliggjorde en beleiring. Sykdom tynnet ytterligere ut hæren.
En unnsetningsskvadron fra Royal Navy seilte i mai inn i Quebec havn. Carleton la fem regimenter sammen med tyske tropper fra Braunschweig til sin kommando og seilte ut mot amerikanerne. Sullivan var allerede i ferd med å trekke seg tilbake mot Montreal.
Carleton satte etter dem og Sullivan satte i gang et motangrep ved Trois-Rivières, rundt halvveis til Montreal. Selv om hans menn ble kraftig beseiret av det profesjonelle britiske infanteriet, klarte nesten hele Sullivans beseirede hær å unnslippe til Montreal av den overforsiktige Carleton.
Men dette gav bare midlertidig trygghet. Britiske avdelinger hadde operert i utkanten av Montreal hele våren, lyktes i å få okkupantene i kamp og tok nesten 500 fanger ved Les Cèdres og Vaudreuil. Ute av stand til å kontrollere området, forlot general Arnold Montreal den 15. juni etter å ha forsøkt å brenne byen. Hans brev til Sullivan sa at «"la oss slutte...og sikre vårt eget land før det er for sent."»
Trois-Rivières
Trois-Rivières


Thomas Frydenlund.
Thomas Frydenlund (født 24. mars 1961) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent som butler Blom i Hotel Cæsar


Oksywie.
Oksywie er en bydel i byen Gdynia i Polen. Oksywie var tidligere en egen by og er eldre enn byen som den nå inngår i. Byen var tidligere den første havnebyen (basen) for den polske marinen.


Det tyske rikes forfatning av 1871.
Det tyske rikes forfatning ("Verfassung des Deutschen Reichs") var forfatningen i Tyskland fra 1871 til 1919. Det ble etterfulgt av forfatningen av 1919 av samme navn, bedre kjent som Weimarforfatningen.
Det tyske rikes forfatning av 1871 var i realiteten en traktat mellom signaturstatene, som bestod av Det nordtyske forbund og fire sydtyske stater, som gjorde de fire statene til medlemmer av forbundet og gav det utvidede forbundet en ny identitet som "Det tyske rike". Forfatningens tekst var basert på Det nordtyske forbunds forfatning og var utformet av Otto von Bismarck. Den foreskrev et føderalt konstitusjonelt monarki, ledet av en keiser, men der medlemsstatene også beholdt sine egne styreformer og statsoverhoder og utstrakt grad av suverenitet. Mens Tyskland på føderalt nivå var et monarki fantes det dermed innenfor den føderale staten både monarkier og republikker.
Signaturstater.
Forfatningen ble signert av kongen av Preussen, i egenskap av forbundspresident for Det nordtyske forbund, kongene av Bayern og Württemberg og storhertugene av Baden og Hessen. Hessen nord for Main var allerede medlem av Det nordtyske forbund, og gjennom forfatningen ble også de sydlige delene innlemmet.
Medlemmene av Det nordtyske forbund som ble del av Det tyske rike var Preussen, Mecklenburg-Schwerin, Sachsen-Weimar, Mecklenburg-Strelitz, Oldenburg, Braunschweig-Lüneburg, Sachsen-Meiningen, Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha, Anhalt, Schwarzburg-Rudolstadt, Schwarzburg-Sondershausen, Waldeck-Pyrmont, Reuss (eldre linje), Reuss (yngre linje), Schwarzburg-Lippe, Lippe, Lübeck, Bremen og Hamburg.


Gnarls Barkley.
Gnarls Barkley er en duo mellom DJ og produsent Danger Mouse (Brian Burton) og vokalist Cee-Lo (Thomas Callaway).
Deres første album, St.Elsewhere, ble sluppet av Warner Music den 24. april 2006 i England og den 9. mai i USA av Atlantic/Downtown Records.
«Crazy».
Deres første singel, «Crazy» er samplet fra låten «Nel Cimiterio Di Tuscon» (1968) av Gianfranco Reverberi.
Den ble en kjempehit da den først ble spilt på BBC Radio 1 av DJ. Zane Lowe. Duoen er blitt kjent for sine kostymer, de opptrådte på MTV Music Awards 2006 i Star Wars-kostymer, inkludert en gruppe med Opprører-piloter, Imperiekrigere, Stormtroppere, Chewbacca, Jango Fett, Obi-Wan og Cee-Lo som en umaskert Darth Vader.


Boris Henry.
Boris Henry (født 14. desember 1973 i Völklingen) er en tidligere tysk friidrettsutøver. Han var i flere år blant verdens ledende spydkastere, og fikk to ganger bronsemedalje i VM i friidrett.


T.R. Knight.
Theodore Raymond Knight (født 26. mars 1973 i Minneapolis i Minnesota) er en amerikansk skuespiller. Han har rollen som George O'Malley i den populære TV-serien Grey's Anatomy. Han er åpent homofil.


Murray Bookchin.
Murray Bookchin (født 14. januar 1921, død 30. juli 2006) var en amerikansk anarkist (tidligere marxist) som hadde stor innflytelse på amerikansk radikal bevegelse i 1960-årene og senere. Særlig bidrog han til miljøbevegelsens fremvekst med teksten Our synthetic Enviroment (1962). Det særegne med Bookchin er at han kombinerer økologisk tankegang med anarkistisk filosofi. Denne retningen ligger også på sett og vis til grunn for Green Party (USA). Bookchins tanker har heller ikke vært uten innflytelse på det norske Miljøpartiet De Grønne. Her i landet var Bookchin opprinnelig en de viktigste inspirasjonskildene for den grønne anarkistiske organisasjonen Sosial-økologisk prosjekt i Grenlandsområdet. Med bakgrunn i hans tanker gikk de vekk fra å kalle seg anarkister, og kalte seg istedenfor «kommunalister» på slutten av 90-tallet. Da byttet de navn til Demokratisk Alternativ.


Saalforste.
Saalforste er en del av den bayerske statsskogen, og ligger i Pinzgau i delstaten Salzburg i Østerrike. Skogen på 18 000 hektar har fra 1228 vært i Wittelsbachfamiliens og senere Bayerns eie. Skogen ligger likevel på østerriksk territorium. Skogen har historisk vært gjenstand for stridigheter, og bruken av den ble første gang regulert i 1529 gjennom den såkalte Mühldorf-traktaten og igjen i 1781 gjennom det såkalte "Salinenhauptvertrag". Da Salzburg ble en del av Østerrike klarte Ludwig I av Bayern gjennom Salinerkonvensjonen i 1829 å sikre Kongeriket Bayerns forstrettigheter for alltid. Den østerrikske keiseren erklærte at "Die Saalforste gehören auf unwiderrufliche Zeiten zu Bayern" og gav nabostaten enkelte andre rettigheter. Saalforste forvaltes av de bayerske forstmyndighetene i Sankt Martin bei Lofer som bayersk eiendom.


Ivan Gašparovič.
Ivan Gašparovič (født 27. mars 1941 i Poltár i Banská Bystrica-provinsen) er en slovakisk politiker, og president i Slovakia siden 15. juni 2004. Han representerer partiet Hnutie za demokraciu ("Bevegelsen for demokrati"), som han var med å stifte i 2002, etter å ha forlatt tidligere president Vladimír Mečiars parti Hnutie za demokratické Slovensko ("Bevegelsen for et demokratisk Slovakia"). Han ble valgt med 59,9 % av stemmene med Mečiar som motkandidat i andre runde av presidentvalget, etter å ha kommet på andreplass i første runde med 22,3 % av stemmene.
Han stilte til gjenvalg ved presidentvalget i 2009, og fikk 55,53% av stemmene i andre valgomgang. Hans motkandidat var Iveta Radičová.
Gašparovič mottok i 2010 storkors av St. Olavs Orden. I 2009 ble han tildelt Den hvite ørns orden av Polens president.


Konsistoriet april 1969.
Konsistoriet april 1969 var det tredje konsistorium hvor pave Paul VI kreerte kardinaler. Det ble holdt 28. april 1969 i Vatikanet.
Det ble kreert 34 kardinaler, hvilket brakte det totale antall kreert av Paul VI til 88. En av de 34, Stepán Trochta, ble kreert "in pectore", og annonsert ved konsistoriet mars 1973.
Egentlig ble også en 35. kardinal utnevnt ved dette konsistoriet. Iuliu Hossu, biskop av Cluj-Gherla for rumenerne, ble reservert "in pectore". Ettersom han døde i fangenskap den 28. mai 1970, før dette var avslørt, ble han formelt aldri kardinal. Utnevnelsen ble avslørt under konsistoriet mars 1973, uten av denne annonseringen hadde noen tilbakevirkende kraft.
Konsistoriet 1969


Dromedar.
Dromedar ("Camelus dromedarius") tilhører slekten kameler ("Camelus") og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang hals, lange lemmer og en enkelt ryggpukkel. Arten ble domestisert for omkring 4 500 år siden, trolig i Arabia. Dromedarens nærmeste nålevende slektning er baktriakamelen ("Camelus bactrianus"), som har to visuelle ryggpukler.
Beskrivelse.
Dromedaren kan bli omkring 230 cm høy og kan veie opp mot 520 kg. Den kan bli 40-50 år gammel. Dromedaren er som alle kameldyra tågjenger og passgjenger. Arten er tilpasset ørkenens golde og ugjestmilde landskap. Dromedar forveksles ofte med baktriakamel, som har to visuelle pukler på ryggen. Dromedaren har kun en synlig pukkel. Anatomien skjuler imidlertid en andre pukkel, men denne utvikles ikke hos dromedaren. Dromedaren har også mindre pels enn baktriakamelen. Andre kjennetegn er hårete ører, kraftige øyenbryn og lange øyevipper. Disse beskytter mot sand og solens hete.
Utbredelse.
Dromedaren har en naturlig utbredelse i Nord-Afrika og deler av Midtøsten, men arten finnes også Sørøstasia til India. Dromedaren ble innført til en rekke andre steder, blant annet Kanariøyene, Balkan og Australia. I dag finnes dromedaren bare som tamdyr, med unntak for Australia, der den har forvillet seg igjen.
I Australia lever det i dag horder med forvillede dromedarer, etter arten ble importert dit på 1800-tallet. På den tiden var det et stort behov for transportdyr i et land med svært vanskelige klimaforhold for andre arter. Da det etter hvert ikke lenger var behov for transportegenskapene til kamelene som var importert, ble dyra sluppet fri og fikk fritt formere seg i et landskap og under klimaforhold arten trivdes godt med. Resultatet er omkring 1 million (2010) forvillede dromedarer i et land der arten ikke finnes naturlig.
Atferd.
Dromedaren eter alt den kommer over i ørkenen. Arten tygger drøv, men er ikke en drøvtygger i taksonomisk forstand.
Forplantning.
Kjønnsmodne hunner blir brunstige en gang om året, og hun går drektig i cirka 13 måneder. Fødselen legger den taktisk til regntiden, da hun normalt vil ha god tilgang på mat. Selve parringsakten skjer liggende, noe som ellers er uvanlig for så store dyr. Avkommet blir uavhengig av moren når den er omkring fire år gammel.
Kultur.
Dromedarer var meget viktige for handelen i Saharaørkenen. Transporten ble gjennomført med karavaner av dromedarer, som ble oppfettet i et vist antall måneder enten i Maghreblandene eller i Sahelområdet, før de ble samlet til en karavane. Ifølge den vidt bereiste Ibn Battuta (1304 – 1368), som fulgte én av karavanerne, bestod de gjennomsnittlig av ca. 1 000 dromedarer, men noen kunne være så store som 12 000.
Melken og kjøttet kan inntas av mennesket, samtidig som hårene brukes til å lage tepper og ryer av.


Slaget ved Valcour Island.
Sjøslaget ved Valcour Island, også kjent som slaget ved Valcour Bay'", fant sted den 11. oktober 1776 på Champlainsjøen i et trangt strede mellom fastlandet til New York og Valcour Island. Dette slaget regnes vanligvis som det første sjøslaget som ble utkjempet av United States Navy. De amerikanske skipene under Benedict Arnolds kommando ble stort sett ødelagt, men kampanjen forsinket det britiske forsøket på å skjære koloniene i to med et helt år, og det førte til slutt til den britiske militære katastrofen ved Saratoga i 1777.
Champlainsjøens strategiske viktighet.
Etter den mislykkede amerikanske invasjonen av Canada, satte britene i gang en motoffensiv som var ment å skaffe kontroll over Hudson-elvedalen som strakte seg sørover fra Champlainsjøen. Kontroll over øvre Hudson ville gjøre det mulig for britene å få forbinde de canadiske styrkene med de i den britisk-okkuperte New York City og dermed dele de amerikanske koloniene i New England fra de i sør og i midten.
Tilgang til elvas kilde var beskyttet av amerikanske befestninger ved Crown Point og Fort Ticonderoga, og eliminering av disse forsvarsverkene var påkrevd for å transportere styrker og forsyninger fra den britisk-kontrollerte St. Lawrence-dalen 150 kilometer mot nord. Veier var enten ufarbare eller eksisterte ikke, noe som gjorde transport over Champlainsjøen til den eneste muligheten, men de eneste skipene på innsjøen var i amerikanske hender, og selv om de var lett bevæpnet, kunne de transportere tropper og forsyninger som var umulig for britene. De to partene satte derfor i gang med å bygge flåter, britene ved St Johns i Quebec og amerikanerne i den andre enden av innsjøen ved Skenesborough (nå Whitehall, New York). Britene hadde nok forsyninger, dyktige arbeidsmenn og prefabrikkerte skip transportert fra England, inkludert et krigsskip på 180 tonn som de tok fra hverandre og satte sammen igjen på innsjøen. Totalt hadde den britiske flåten på 30 skip dobbelt så mange skip og dobbel så kraftig ildstyrke som amerikanernes 16.
Slaget.
Arnold kom fra en sjømannsfamilie fra Connecticut. Han valgte å tvinge britene til å angripe hans mindre styrker i et trangt, steinete området mellom kysten og Valcour Island hvor den britiske flåten ville få problemer med å utnytte sin overlegne ildstyrke og hvor det underlegne sjømannskapet til amerikanerne ville få minimal effekt.
Den britiske flåten inntok posisjoner ved middagstid 300 meter foran den amerikanske slaglinjen med de små kanonbåtene i front og de fem hovedskipene rundt 50-100 meter bak kanonbåtene. Britene åpnet så en enorm salve mot de amerikanske skipene som fortsatte de neste fem timene. I løpet av skuddvekslingen ble "Revenge" hardt skadet. "Philadelphia" ble også alvorlig skadet og sank rundt kl. 18.30. "Royal Savage" gikk på grunn og satt i brann av mannskapet for å forhindre at skipet falt i britiske hender. "Congress" og "Washington" ble alvorlig skadet, og "Jersey" og "New York" fikk også stygt skadet. På den britiske siden begynte også skader å melde seg. HMS "Carlton" ble truffet da den forsøkte å borde "Royal Savage" som var gått på grunn og ble tvunget til å trekke seg tilbake under tungt beskytning. En mindre kanonbåt, ledet av løytnant Dufais, eksploderte og sank av et enkelt treff. De fleste av de mindre kanonbåtene ble også truffet, noe som tvang dem til å trekke seg tilbake og gjenopprette sin slaglinje 700 meter fra den amerikanske linjen. To av kanonbåtene ble så hardt skadet at de måtte skrotes etter kampene.
Men slaget gikk ikke så godt for amerikanerne da solen gikk ned den 11. oktober. De fleste av de amerikanske skipene var skadet eller i ferd med å synke og mannskapene rapporterte om rundt 60 omkomne og sårede. Britene rapporterte om rundt 50 omkomne og sårede på sine skip. Klar over at han ikke kunne beseire den britiske flåten, bestemte Arnold seg for å trekke seg tilbake. Arnold klarte å snike flåten sin forbi (og gjennom) den britiske flåten i løpet av natten og forsøkte å søke dekning fra kystbatteriene som lå ved det amerikanske fortet ved Crown Point i den sørlige enden av innsjøen. Dessverre samarbeidet ikke værforholdene, og amerikanerne ble tatt igjen ikke langt fra sitt mål. Etter å ha seilt bare 13 km den 12. oktober, drev Arnold "Providence" på land i det grunne vannet i Buttonmold Bay utenfor Schuyler Island hvor de tyngre britiske skipene ikke kunne følge etter dem, og amerikanerne fjernet så alle kanoner, krutt og alt annet som kunne brukes. "New Jersey" gikk også på grunn mens mannskapet fra "Lee" gjorde det samme. Den 13. oktober tok den britiske flåten igjen den amerikanske utenfor Split Rock hvor "Washington" ble erobret og "Congress" sank i forsøket på å flykte. Arnold ledet rundt 200 menn fra de tapte skipene til fots til Crown Point hvor resten av skipene, "Trumbull", "Enterprise", "Revenge", "New York" og "Liberty", endelig nådde sikkerhet. Arnold ble tvunget til å brenne sine gjenværende skip og trakk seg tilbake mot Ticonderoga. De amerikanske tapene ble rapportert til over 80 omkomne mens 120 ble tatt til fange, mange av dem såret. Bortsett fra de 40 rapporterte døde og sårede, så der ikke ut til å ha vært noen britiske tap i de to dagene etter kampene den 11. oktober.
Etterspill.
Selv om britene hadde ryddet innsjøen for amerikanske skip og etablert kontrollen til sjøs, var snøen allerede i ferd med å falle idet Arnold og hans menn nådde Tconderoga den 20. oktober. Den britiske kommandanten Guy Carleton hadde ingen andre valg enn å avstå fra angrepene på Crown Point og Fort Ticonderoga og trekke seg tilbake til en vinterleir i Canada tidlig i november, en avgjørelse med alvorlige konsekvenser. Det neste året ville en bedre forberedt amerikansk hær til slutt klare å stoppe den britiske fremrykningen ved Saratoga og bringe Frankrike inn i krigen på amerikansk side.
Eksterne lenker.
Valcour Island


Lorraine (band).
Lorraine er et norsk band fra Bergen. Trioen består av Pål Myran Håland, Ole Gunnar Gundersen og Anders Winsents. Trioen flyttet fra Bergen til London tidlig i 2006 og de har spilt sammen siden 2000, da alle tre bodde i Bergen. Bandet ga ut sitt første album, "The Perfect Cure", i 2003
Lorraine har varmet opp for store artister som a-ha og Pet Shop Boys, og har skrever en coverversjon av låten "Heaven" av bandet The Psychedelic Furs som ble plukket opp av Hollywood.
Bandet har skiftet navn til Black Room.


Arne Heli.
Arne Heli (født 17. september 1924, død 9. august 2006) var en norsk sosionom og homopolitisk aktivist, som var sentral i dannelsen av Det norske forbundet av 1948. Var i perioden 1949–1966 samboer med Øivind Eckhoff som i 1957 ga ut "Vi søm føler annerledes. Homoseksualiteten og samfunnet" under pseudonymet Finn Grodal. Boka var Norges første sakprosaverk om homofili. Heli utgav i 2006 boken "Åpen om det forbudte", der han beskriver tiden fra han ble oppmerksom på sin seksuelle orientering på 1940-tallet til han sto fram som homofil i Studentersamfundet i 1965.


Herbert von Bose.
Carl Fedor Eduard Herbert von Bose (født 16. mars 1893 i Strassburg, Elsass, død 30. juni 1934 i Berlin) var en tysk embedsmann og politisk sekretær for Franz von Papen.
Familie.
Han tilhørte en gammel katolsk saksisk adelsslekt og var sønn av den keiserlige regjeringsråden "Fedor von Bose" (1856–1919), avdelingssjef i den keiserlige generaldireksjonen for jernbanen i Elsass-Lothringen, og hans første kone "Johanna Dill" (1859–1888).
Bose ble 7. oktober 1919 gift i Kassel med "Therese Kühne" (født 10. november 1895 i Jüterbog, Brandenburg, død 4. desember 1963 i Schopfloch i Schwarzwald), datter av infanterigeneralen "Viktor Kühne" og "Maria von Eschwege".
Liv.
Bose var først kongelig prøyssisk kaptein. Som politisk sekretær for visekansler Franz von Papen ble han sjef for visekanslerens presseavdeling. I denne funksjonen var han en av forfatterne av Marburgtalen, som tydelig formulerte den konservative kritikken mot nasjonalsosialismen. Som resultat av denne talen ble han skutt og drept av SS ved sitt skrivebord i 1934 i forbindelse med de lange knivers natt.
Litteratur.
Bose, Herbert von
Bose, Herbert von
Bose, Herbert von
Bose, Herbert von


Max Power.
Max Power'" er et britisk bilmagasin som dekker stoffområdene styling og tuning av bil, samt miljøet rundt disse. Mot slutten av 1990-tallet ble magasinet det mestselgende bilmagasinet i England.
I tillegg til England gis magasinet ut i Hellas og Sør-Afrika. Det har tidligere blitt utgitt i Norge og Danmark, samt under navnet «"ADDX"» i Frankrike. Magasinet ADDX kommer fortsatt ut i Frankrike, men etter at det britiske forlaget EMAP solgte sin virksomhet i Frankrike er det et selvstendig magasin, og ikke en lisensiert utgave av Max Power.
Norsk utgave.
Frem til november 2007 gav forlaget Bonnier Media ut en norsk utgave av magasinet. Det kom ut med første nummer den 13. juni 2005, og var Norges første magasin som dedikerte seg til stoffområdene styling og trimming av bil. Magasinet kom ut månedlig, og det ble utgitt 30 nummer av magasinet før det gikk inn.


Erich Klausener.
Erich Klausener (født 25. januar 1885 i Düsseldorf, død 30. juni 1934 i Berlin) var en tysk jurist, embedsmann, katolsk politiker og antinazist.
Liv.
Klausener ble født i et strengt katolsk hjem, og studerte jus i Bonn, Berlin og Kiel. I 1906 tok han den første juridiske statseksamen og i 1910 den andre. Med avhandlingen "Das Koalitionsrecht der Arbeiter" tok han den juridiske doktorgrad i 1911 i Würzburg.
Han arbeidet først i forvaltningen, og fikk en stilling i Neustadt i Oberschlesien. I 1913 ble han ansatt som regjeringsassessor i det prøyssiske handelsministerium i Berlin.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han som ordonnansoffiser i Belgia og Frankrike, før han ble sendt til Østfronten. I 1914 fikk han Jernkorset 2. klasse og i 1917 Jernkorset 1. klasse.
1917 ble Klausener dimittert, og arbeidet som sjef for kommuneforvaltningen (rådmann) i Adenau ved Eifel. Knappe to år senere ble han utnevnt til samme stilling i Recklinghausen, den dengang største landkommunen i Preussen.
Klausener var på grunn av sin kristelige bakgrunn sosialt engasjert, noe som gav ham oppnavnet "roter Landrat" og førte til uoverensstemmelser med enkelte høyreorienterte og liberalistiske kretser. Under Ruhrokkupasjonen ble Klausener dømt til to måneders fengsel av okkupantene, og tidvis forvist fra Ruhrområdet.
Han hadde tette forbindelser til ledende representanter for katolisismen i sin tid, bl.a. Franz Xaver Münch, abbed Ildefons Herwegen fra Maria Laach og Erich Przywara. Klausener ble innvalgt i styret i Katholischer Akademikerverband Deutschlands.
I 1924 ble han utnevnt til ministerialdirektør og avdelingsleder for ungdoms- og arbeidsløsforsorgen i det prøyssiske velferdsministeriet. I 1926 ble han sjef for politiavdelingen i det prøyssiske innenriksministeriet, som skulle besettes med en person fra Det katolske sentrumspartiet. I denne funksjonen engasjerte han seg særlig for å stanse nasjonalsosialistenes utskeielser før 1933. I 1928 ble Klausener også leder for Katholische Aktion i Berlin, og arbeidet mot antikirkelige grupperinger, bl.a. nasjonalsosialistene og kommunistene.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen ble Klausener forflyttet til det føderale Forsvarsministeriet, hvor han ble leder for skipsfartsavdelingen. Tross nasjonalsosialistenes nye maktstilling fortsatte han sin antinazistiske virksomhet, og provoserte de nye makthaverne med demonstrative lojalitetsbekjennelser til kirken. Under katolikkdagen holdt Klausener, som var en dyktig taler, den 24. juni 1934 en lidenskapelig tale, hvor han gikk mot nasjonalsosialistenes utestengelse av mennesker med andre verdensanskuelser. Denne talen førte til drapet på ham seks dager senere.
30. juni 1934 ble Klausener i forbindelse med de lange knivers natt skutt på sitt kontor. Offisielt ble dødsårsaken oppgitt å være «selvmord». På en pressekonferanse kalte Göring drapet en «beklagelig feil». Fra katolsk side var reaksjonene sterke. Det ble reist en erstatningssak mot den tyske stat og mot den prøyssiske stat, men saken ble vanskeliggjort av politisk undertrykkelse. Bl.a. ble advokatene som arbeidet med saken, Werner Pünder og Erich Wedell, arrestert og satt i såkalt "Schutzhaft".
Eksterne lenker.
Klausener, Erich
Klausener, Erich


Wilhelm Maybach.
Wilhelm Maybach (9. februar 1846 – 29. desember 1929) var en tysk motordesigner og industrimann. På 1890-tallet var han kjent i Frankrike, datidens sentrum for bilproduksjon, som «kongen av konstruktører».
Fra sent på 1800-tallet utviklet Wilhelm Maybach, sammen med Gottlieb Daimler lette forbrenningsmotorer som egnet seg for bruk både på land, i vann og i luften. Disse motorene ble blant annet brukt i verdens første motorsykkel og motorbåt, og etter Daimlers død også i en ny bilmodell, introdusert sent i 1902, nemlig Mercedes, bygget etter spesifikasjonene til Emil Jellinek.
Maybach ble teknisk sjef hos Daimler Motoren Gesellschaft, også kjent som Daimler Motor Company, men han kom ikke godt overens med styret i selskapet.
Maybach forlot Daimler i 1907 for å starte Maybach-Motorenbau GmbH sammen med sønnen Karl. Selskapet skulle produsere motorer for luftskip. Luftskipet «Norge» var utstyrt med Maybach-motorer. Senere produserte de også store luksusbiler under merket Maybach.
Den 1. mai 1924 inngikk Daimler en avtale med Karl Benzs selskap Benz & Cie, som var gyldig frem til år 2000. De ble enige om å fortsette å produsere og selge hvert sitt bilmerke, men i 1926 fusjonerte de to selskapene til Daimler-Benz. Denne gangen ble de enige om å starte et nytt bilmerke, Mercedes-Benz, for alle sine produkter. Dette selskapet ble senere til dagens DaimlerChrysler etter nok en fusjon med Chrysler-konsernet, og tok igjen frem navnet "Maybach" som luksusmerke i 2002.
Tidlig liv og karriere (1846 til 1869).
Wilhelm Maybach ble født i Heilbronn i 1846, og var sønn av en snekker og hans kone, "Luise". Han hadde fem søstre. Da han var åtte år gammel flyttet familien fra Löwenstein nær Heilbronn til byen Stuttgart. Moren døde i 1856, mens faren døde i 1859.
Maybach studerte på Stuttgarten Anzeiger, og instituttets stifter, Gustav Werner oppdaget raskt Maybachs tekniske evner. Da han var femten år gammel var Maybach på vei mot en karriere som industridesigner, og tok ekstra timer i fysikk og matematikk på den offentlige skolen i Reutlingen.
Innen han fylte nitten år var han en fullt kvalifisert designer, jobbet med motorer og ble oppdaget av verkstedlæreren sin, Gottlieb Daimler. Daimler var en arbeidsnarkoman industridesigner, den gangen 29 år gammel, og frem til sin død i 1900 brukte han Maybach som sin hovedassistent.
Daimler og Ottos firetaktsmotor (1869 til 1880).
I 1869, da Maybach var 23 år gammel, fulgte han Daimler til Maschinenbau-Gesellschaft Karlsruhe AG i Karlsruhe, en produsent av tunge lokomotiver. Daimler satt i styret, og brukte lange nattetimer på å diskutere nye design for motorer og pumper.
I 1872 begynte Daimler å arbeide for Deutz-AG-Gasmotorenfabrik i Köln, datidens verdens største produsent av gassdrevne motorer. Nikolaus Otto, en av deleierne, og Daimler fokuserte sammen på motorutvikling sammen med Maybach som sjefsdesigner.
I 1876 patenterte Nikolaus Otto firetaktsmotoren, en forbrenningsmotor med innsug, kompresjon, forbrenning og eksostakter. Senere ble Ottos patent på denne motoren bestridt og trukket tilbake.
Samme år ble Maybach sendt for å vise frem "Deutzs motorer på en messe i Philadelphia, USA. Da han returnerte til Köln i 1877, 31 år gammel, konsentrerte han seg om å forbedre firetaktsmotoren, for å gjøre den klar til kommersiell lansering.
I 1878 giftet Maybach seg med Bertha Wilhelmine Habermass, en venn av Daimlers kone, Emma Kunz. Hennes familie var landeiere i Maulbronn, og drev også et postkontor. Den 6. juli 1879 ble Karl Maybach født, den første av deres tre sønner.
Gottlieb Daimler og Nikolaus Otto var svært uenige om en rekke ting, noe som resulterte i at Daimler forlot Deutz-AG i 1880. Daimler mottok 112.000 tyske mark i Deutz-AG-aksjer som kompensasjon for patenter han hadde tatt sammen med Maybach. Kort tid etter forlot også Maybach selskapet, og gikk sammen med sin venn Daimler for å stifte et nytt selskap i Cannstatt.
Daimler Motors: raske og små motorer (1882).
I 1882 flyttet Maybach, 36 år gammel, til Sør-Tyskland, nærmere bestemt Taubenheimstrasse i Cannstatt, Stuttgart, hvor Daimler hadde kjøpt et hus med 75 000 av de tyske markene han fikk i kompensasjon da han forlot Deutz. I hagen bygget de et anneks til det eksisterende huset, som ble til verkstedet.
Aktivitetene deres forstyrret naboene, som mistenkte at de drev med forfalskning, og politiet gjennomsøkte huset uten å finne annet enn motorer.
I 1884 ble Maybachs andre sønn, Adolf, født.
Bestefarsklokke-motoren (1885).
Daimler døpte motoren Bestefarsklokke (Standuhr) på grunn av likheten til en gammeldags pendelklokke.
I november 1885 installerte Daimler en mindre versjon av motoren på en sykkel av tre, og hadde dermed laget den første motorsykkelen (Patent 36-423), og Maybach kjørte den tre kilometer fra Cannstatt til Untertürkheim i en hastighet på 12 km/t.
Den 8. mars 1886 smuglet oppfinnerne inn en vogn i huset, og fortalte naboene at det skulle være en gave til Fru Daimler. Egentlig hadde de planlagt å installere motor i den, og Maybach sto for installasjon av en større utgave av Bestefarsklokke-motoren, som denne gangen utviklet 1.5 hk. Denne ble kjent som "Reitwagen", og kunne kjøre i 15 km/t.
I 1887 lisensierte de sine første patenter til utlandet, og Maybach representerte selskapet på den store verdensutstillingen i Paris.
Den første Daimler-Maybach-bilen (1889).
Salget økte, mest på grunn av båten Neckar. I juni 1887 kjøpte Daimler en eiendom i Seelberg, Cannstatt. Verkstedet var et stykke fra byen, fordi Cannstatts borgermester nektet å la verkstedet holde til i sentrum. Det var 2903 kvadratmeter stort, og kostet 30200 tyske mark. Fra starten var det 23 ansatte, mens Daimler tok seg av kommersielle saker og Maybach design.
I 1889 bygget de sin første bil fra grunnen av, i stedet for å bygge om en vogn til bil. Den ble presentert av begge oppfinnerne i Paris i oktober 1889.
Damler's «pakt med djevelen», DMG og Phoenix-motoren (1890 til 1900).
Økonomien til bedriften ble stadig dårligere, og verken salg av motorer eller inntektene fra patenten og lisensene genererte nok penger. Frisk kapital ble skutt inn fra investorene Max von Duttenhofer og William Lorenz, i samarbeid med Killian Steiner, eieren av en stor, tysk investeringsbank. I denne prosessen ble aksjene i selskapet offentlige.
I 1890 stiftet Daimler og Maybach Daimler Motoren Gesellschaft, DMG, som skulle konstruere små forbrenningsmotorer for land, vann og luft. Maybach ble sjefsdesigner, og etter å ha diskutert i lange tider om hvilket drivstoff som var best i bruk på Ottos firetaktsmotor, som vanligvis ble kjørt på gass, bestemte de seg for å bruke bensin, som frem til da hovedsakelig hadde blitt brukt som rensemiddel, og kun ble solgt på apoteker.
Det nye selskapet ble stiftet den 28. november 1890. Mange tyske historikere har beskrevet dette som en «pakt med djevelen», fordi det etterfølgende tiåret var kaotisk for Daimler og Maybach. DMG fortsatte å utvide, og solgte motorer over hele verden samtidig med at produksjonstakten økte. Investorene trodde fortsatt ikke bilproduksjon kunne bli lønnsomt, og de planla å slå sammen "DMG" og "Deutz-AG", til tross for Daimlers langvarige uoverenskomst med Nikolaus Otto.
Daimler og Maybach ville fortsette å produsere biler, og var dypt uenige med Duttenhofer og Lorenz. Maybach, som nå var 45 år gammel, ble avvist som medlem i styret, og forlot selskapet den 11. februar 1891. Han fortsatte utviklingsarbeidet hjemmefra, finansiert av Gottlieb Daimler, og fra sent i 1892 også fra ballsalen i det tidligere "Hermann Hotel", hvor han ansatte tolv ansatte, hvorav fem av dem ble lønnet av Daimler.
Noen av disse bilene fikk førsteplass i bensinklassen i verdens første billøp, fra Paris til Rouen i 1894.
Maybachs produkter blir ansett som noen av de beste i andre halvdel av det 19. århundre. Hans oppfinnelser ble kritiske for alle modeller fra alle bilprodusenter i verden, og han ble ansett som ryggraden til Frankrikes tidlige bilindustri, hvor han ble hyllet som "Kongen av konstruktører".
Daimler ble tvunget ut av stillingen som teknisk direktør hos DMG, og sluttet i 1893, noe som skadet DMGs rykte. I 1894 kjøpte en britisk industrialist, Frederick Simms, rettighetene til Phoenix-motoren for 350 000 tyske mark, og stabiliserte dermed selskapets økonomi. Samtidig satte Simms den betingelse at Daimler ble ansatt igjen. I 1895 monterte DMG sin 1000. motor, og Maybach kom også tilbake som sjefsingeniør. I forbindelse med nyansettelsen av Maybach fikk han aksjer verdt 30 000 mark, gjennom hans opprinnelige kontrakt med Gottlieb Daimler.
Maybach fortsatte å patentere stadig fler biloppfinnelser, blant annet
På samme tid led Maybach to tilbakefall. Hans andre sønn, Adolf, ble rammet av schizofreni, og tilbragte resten av livet på forskjellige mentalinstitusjoner, mens Gottlieb Daimler døde av en hjertesykdom i 1900.
Daimler-Mercedes-motoren (1900).
I 1900, mellom april og oktober, utviklet Maybach en helt ny type bil, inspirert av racing, som da den ble lansert i 1902 fikk navnet Mercedes 35 hp. Denne bilen hadde lang akselavstand, bred sporvidde, lav høyde og hittil uante krefter med sin 35 hestekrefters motor, noe som gjorde det mulig å oppnå over 60 km/t. Motoren ble døpt Daimler-Mercedes etter Mercedes Jellinek, datteren til Emil Jellinek, en østerriksk forhandler og racerfører fra den franske rivieraen som beundret Maybachs arbeid. Jellinek hadde lovet å kjøpe 36 bilmodeller for 550 000 tyske mark hvis Maybach, nå 54 år gammel, designet en racerbil for ham etter hans spesifikasjoner.
Jellinek bestemte også at motoren skulle hete Daimler-Mercedes, og DMG sa seg enig fordi deres eksisterende motornavn allerede var i bruk i Frankrike av Panhard.
Prototypen sto ferdig i desember 1900, og vant en rekke billøp i 1901. Den europeiske overklassen kjøpte også bilen i store antall, noe som gjorde den til selskapets største kommersielle suksess, og det som overbeviste selskapets styre om at det var en fremtid i bilproduksjon. Produksjonen økte betraktelig, og DMG økte i størrelse og antall ansatte. DMG registrerte varemerket Mercedes i juni 1902.
Igjen ble han degradert til det ubetydelige "Inventors Office" i DMG, og han forlot igjen selskapet i 1907, 61 år gammel. DMG erstattet ham med Paul Daimler.
Luftskip-motorer (1908).
I 1900 hadde Maybach sin første samtale med Grev Ferdinand von Zeppelin, som ville forbedre motorene i sitt Zeppelin-LZ1 luftskip. Maybach bygget noen motorer for ham basert på skisser av en 150 hestekrefters motor laget av sønnen, Karl, mens han jobbet for DMG.
I 1908 forsøkte Grev Zeppelin å selge sine modeller "LZ3" og "LZ4" til myndighetene, men "LZ4" ble utsatt for en katastrofe den 5. august da motorene sviktet, og luftskipet eksploderte i noen trær i et forsøk på å nødlande. Dette var langt fra slutten på luftskip-prosjektet, det ble donert 6.25 millioner tyske mark til videreutviklingen, og Zeppelin stiftet "Luftschiffbau Zeppelin GmbH", som skulle fortsette utviklingen av Zeppelin-luftskipene.
Maybach hadde fått tilbud om å bli med i det nye selskapet, men hadde ventet fordi han fortsatt var i forhandler med DMG. Derfor tok Karl hans plass, men den 23. mars 1909 ble en kontrakt signert, og en motor-underavdeling av "Luftschiffbau Zeppelin" ble stiftet, Wilhelm Maybach var teknisk assistent, mens sønnen Karl var teknisk sjef. Deres første utviklinger klarte 20 meter i sekundet.
Wilhelm Maybach flyttet selskapet til Friedrichshafen, og ga det navnet "Luftfahrzeug-Motoren-GmbH", med 20 % av aksjene eid av far og sønn. De fortsatte å levere motorer til "Zeppelin", men jobbet samtidig med andre luftbaserte motorer. I 1912 tok selskapet navnet "Maybach-Motorenbau GmbH". Under krigen, i 1916, utviklet de en flymotor på 160 hk, som ble solgt i et antall på 2000 før konflikten var over.
Maybach-biler (1922).
Etter den 1. verdenskrig forbød Versailles-avtalen fra 1919 produksjonen av luftskip i Tyskland, så Maybach ble tvunget til å produsere dieselmotorer for båt og jernbane, og bensinmotorer for biler, men ikke komplette biler.
Mange av de små bilprodusentene i Tyskland bygget sine egne motorer av kostnadshensyn, og kun nederlandske Spyker var interessert i å kjøpe Maybach-motorer. Wilhelm Maybach, nå 74 år gammel, takket nei til avtalen fordi det ikke ble oppnådd enighet rundt betingelsene. I stedet valgte han å bygge komplette biler, og fra 1921 startet fabrikken produksjon av luksusbilene Maybach.
Den første modellen, "Maybach W3", ble presentert på bilutstillingen i Berlin i 1921. Bilen hadde en sekssylindret motor, bremser på alle fire hjul, en helt nyutviklet girkasse og en toppfart på 105 km/t. Den ble produsert frem til 1928, og solgte i 300 eksemplarer, hvorav de fleste var sedan-utgaver. Det ble også produsert en sportsligere versjon med to seter, men denne hadde ikke særlig suksess. "Maybach W5" fulgte, med en toppfart på 135 km/t, og solgte i 250 eksemplarer mellom 1927 og 1929.
Deretter produserte Maybach sin V12-modell. Dette var den første tyske bilen med en 12-sylindret motor, og hadde en aluminiumsmotor med stempler i aluminium og et sylindervolum på 7 liter. Motoren leverte 150 hestekrefter ved 2800 o/min. Kun noen få eksemplarer ble solgt på grunn av den økonomiske krisen i Tyskland etter krigen. I 1930 var etterfølgeren, "DS7-Zeppelin", også utstyrt med en 12-sylindret motor på 7 liter.
I august 1929 brukte Grev Zeppelin en Maybach-V12-motor på 550 hk i sitt nye luftskip.
DMGs siste år (1924-1929).
I 1924 slet DMG med økonomien, på grunn av den økonomiske krisen i Tyskland etter krigen. Selskapet ble presset av bankene, og prosessen som skulle ende med en sammenslåing med Karl Benzs "Benz & Cie." begynte. I 1926 slo de to selskapene seg sammen, og ble til Daimler-Benz AG.
Wilhelm Maybach døde i Stuttgart den 29. desember 1929 i en alder av 83 år.
External Internetlinks.
Maybach, Wilhelm
Maybach, WIlhelm


Lee-Enfield.
Lee-Enfield er en serie med britiske rifler med boltmekanisme.
Riflen ble designet og produsert hos Royal Small Arms Factory (RSAF) i Enfield, og var standardrifle i den britiske hæren fra 1895 til 1956. Den erstattet den britiske Lee-Metford riflen. Den var også i bruk i flere samveldeland, slik som Australia, Canada og India. Rifla er i kaliber .303 British og har en magasinkapasitet på 10 patroner, som ble ladet ned i magasinet ovenfra i klips på fem. I 1956 ble den erstattet med L1A1 SLR, men den er fortsatt i bruk, sivilt og militært, blant annet hos både regjeringsstyrkene og de maoistiske opprørerne i Nepal og hos Canadian Rangers.
Lee-Enfield har en mekanisme der bolten låses av låseklakker i bakkant av bolten (i motsetning til for eksempel Mauseren). Låseklakkene ligger nær hånden som holder kolben, noe som gir en glatt mekanisme. Skytteren trenger heller ikke heve hodet, noe som gjør det mulig å skyte uvanlig hurtig, til en boltrifle å være. Ulempen er at den er noe svakere enn mekanismer med låsklakkene framme på bolten. British Expeditionary Force brukte Enfieldens mulighet for hurtigskyting under slaget ved Mons for å kompensere for mangelen på maskingevær. På tross av den teoretiske svakheten, er Enfielden regnet som en uvanlig sterkt og solid rifle, og den ble brukt av britiske styrker i begge verdenskriger og fram til den ble faset ut til fordel for automatgeværet FN FAL rundt 1960.
Det er produsert over 17 millioner eksemplarer, noe som gjør det til verdens nest mest produserte rifle (etter den russiske 30).
Norsk bruk.
Lee-Enfield No.1 Mk IIILee-Enfield No.4 Mk ILee Enfield (både SMLE No. 1 Mk III og No. 4 Mk I) ble tatt i bruk av den norske brigaden i Skottland under krigen og var standardvåpen i hæren og Tysklandsbrigaden frem til 1952 da man gikk over til amerikanske våpen. De ble også sluppet i fallskjermdropp til Milorg under krigen.
Modell 1914/US M1917.
Enfield P14 og M1917 er ikke med i oversikten. Riflene er bygget på Mauser Gewehr 98, og ikke på Lee mekanismen, og er derfor ikke er en del av Enfield-familien selv om de er designet av RSAF.


Sparre Olsen.
Carl Gustav Sparre Olsen (født 25. april 1903, død i 1984) var en norsk fiolinist og komponist.
Studier.
Sin første musikkundervisning fikk han av Herman van der Vegt i Oslo. Deretter studerte han med Fartein Valen fra 1926 til 1930, da han reiste til Berlin og studerte med Max Buttin ved musikkhøgskolen der. I 1936 var han i London og studerte med Percy Grainger.
Arbeid.
I seks år fra 1934 underviste Sparre Olsen ved Musikk-konservatoriet i Bergen. I denne tiden dirigerte han også Bergens arbeiderforenings sangforening. Før dette hadde han også erfaring som orkestermusiker. Han var også musikkritiker i Bergens Tidende fra 1939 til 1940. Sparre Olsen mottok Statens kunstnerlønn fra 1936 og ble Ridder av St. Olavs orden i 1968.
Komponisten.
Sparre Olsen har et særpreget tonespråk som avspeiler kjærlighet til norsk natur, men også religiøse lengsler og følelser. Han har spesielt hatt betydning for norsk korsang, idet han komponerte svært mange vokalverk for kor til tekster av blant annet Olav Aukrust, Jan-Magnus Bruheim, Tor Jonsson, Inge Krokann og Tore Ørjasæter.
Annet.
Sparre Olsen omtales som en på egne vegne svært beskjeden mann. Han søkte om kunstnerlønn allerede i 1934, men da han fikk vite at også Fartein Valen søkte om dette, trakk han sin egen søknad for ikke å stå i veien for Valen.
Sparre Olsen-konkurransen.
Gjøvik kunst- og kulturskole arrangerer en landsdekkende musikk-konkurranse for barn og unge inntil 19 år. Det deles ut en første pris i hver av de fire aldersbestemte klassene, pluss en Ærespris til den deltaker som uansett klasse gir den beste helhetlige og kunstneriske tolkning av sitt program. Programmet skal bestå av et verk av Sparre Olsen eller en annen nyere norsk komponist, en sats fra et syklisk verk (sonate, konsert) og et selvvalgt stykke. Programmet bør til sammen ikke ta mer enn 20 minutter.


Sophia Naturalization Act.
a> og hennes kjødelige etterkommere, «issue of her body», rett til engelsk statsborgerskap
"Act for the Naturalization of the Most Excellent Princess Sophia, Electress and Duchess Dowager of Hanover, and the Issue of her Body" var en lov vedtatt av Englands parlament i 1705.
Gjennom "Act of Settlement" var det i 1701 bestemt at kurfyrstinne Sophia av Hannover og hennes etterkommere hadde arverett til den britiske tronen.
Sophia, som var tysk, ble imidlertid ikke ansett som engelsk, og loven naturaliserte henne og «the issue of her body» som engelske undersåtter. Naturalisering ble likevel begrenset til de av protestantisk tro.
En hvilken som helst etterkommer av Sophia kunne gjøre krav på å være «issue of her body» og kreve å bli naturalisert, altså få engelsk (senere britisk) statsborgerskap. Loven ble brukt etter annen verdenskrig da den tyske statsborgeren prins Ernst August IV av Hannover klarte å oppnå britisk statsborgerskap etter en omfattende rettssak. Prinsen var overhode for huset Hannover, eldste etterkommer etter kong Georg III av Storbritannia og gjorde dessuten gjorde krav på tittelen prins av Storbritannia som han hadde fått tildelt av kong Georg V av Storbritannia kort etter sin fødsel i 1914. I henhold til "Titles Deprivation Act 1917" hadde han også rett til å få gjenopprettet den britiske tittelen "hertug av Cumberland og Teviotdale" og dermed få sete i Overhuset hvis han gav avkall på sine tyske titler, noe han likevel ikke gjorde.
Sophia Naturalization Act ble opphevet gjennom "British Nationality Act 1948".


Lindon.
I J. R. R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Lindon landet som ligger bortenfor Ered Luin i nordvestre delen av Midgard. Det er det vestligste landet på det kontinentet. Lune gulfen deler den inn i Forlindon (Nord Lindon) og Harlindon (Sør Lindon).
Lindon er et navn som har overlevd fra det første tidevervet, da det ble gitt til Ossiriand etter at dette landet ble bebodd av Laiquendi eller Grønn alver. Lindon betydde "Sangernes land", etter det gamle navnet "Lindar" (sangerne) for Telerialvene.
Lindon er det siste av landene som var igjen etter Beleriands undergang etter Vredens krig på slutten av det første tidevervet, mens resten av landene ble ødelagt og sank i havet. Det er ikke helt sikkert men det blir antatt at Lindon var større før Númenors fall enn det det var i det tredje tidevervet.
Mange av alvene fra Beleriand dro til Lindon på begynnelsen av det andre tideverv, hvor de ble styrt av Gil-galad. Noldoene holdt for det meste til i Forlindon, mens Sindaene (og de overlevende Laiquendi) bodde i Harlindon. Sammen bygget de Mithlond (Gråhavnene) i lunegulfen, og mange alver reiste derfra til Valinor. Lindon var et av de to kongerikene som Noldoene hadde i det andre tidevervet (det andre var Eregion), helt til Gil-galad ble drept av Sauron i krigen med den Siste alliansen mellom alver og menn. Etter det dro de fleste av Noldoene endelig tilbake til Valinor, og Lindon ble bebodd av langt færre enn før, og nå ble det styrt av Gil-Galads løytnant, Sinda-alven Círdan Skipsbyggeren, som fortsatte å bygge skip for de alvene som reiste fra Midgard for godt.
I litteraturen dukker Lindon for det meste opp som et sted hvor de "Uvillige" alvene holdt til før de dro for alltid fra Midgard.


Slaget ved Khafji.
Slaget ved Khafji var den første store landtrefningen under Gulfkrigen. Det foregikk i den saudi-arabiske havnebyen Khafji fra 29. januar til 1. februar 1991. Slaget begynte da irakiske styrker uventet angrep byen Khafji. Styrker fra Saudi-Arabia og Qatar, støttet av amerikanske luftstyrker og artillerienheter rykket inn i byen, fordrev de irakiske styrkene og befridde to beleirede rekonoseringsenheter fra US Marines.
Slaget.
Det irakiske angrepet overrasket koalisjonsstyrkene og skapte de første timene stor forvirring. Flere enheter fra US Marines og amerikanske spesialstyrker ble overrent av den irakiske offensiven. Khafji ble inntatt med liten motstand. To lag fra U.S. 3rd Marine Regiment ble beleiret i selve byen. At disse var fanget inne i byen gjorde gjenerobringen vanskeligere, selv om disse gav etterretning om irakiske stillinger og dirigerte flere luftangrep. Etter et intenst motangrep ble byen gjeninntatt.
Fra irakisk side var angrepet mest sannsynlig et forsøk på å sinke det kommende koalisjonsangrepet mot det irakisk-okkuperte Kuwait og for å teste koalisjonsstyrkene. Den irakiske hæren og spesielt Republikanergarden var ansett som den beste militærstyrken i Persiagulfområdet, særlig på grunn av Iran-Irakkrigen. Dessuten var det tvil om hvordan det amerikanske militæret ville fungere i strid, siden det ikke hadde deltatt i en større militæroperasjon siden Vietnamkrigen, nesten 20 år tidligere.
Slaget avslørte at den irakiske hæren ikke var i stand til å gjennomføre større operasjoner. USA måtte angripe Irak med 33 andre land og derfor klarte de å få ut Irak ut av Kuwait, noe som medvirket til at koalisjonsstyrkene la om sine planer for å kunne håndtere store mengder krigsfanger.


Bølgeblikk.
Bølgeblikk er en tynn jernplate som er valset ut i langsgående bølgemønster og deretter forsinket. Dette skjer ved at man legger på et tynt belegg med sink ved hjelp av elektrolyse eller varmgalvanisering.
Bølgeblikk ble oppfunnet i 1840-årene. Det ble tidlig utbredt på de britiske øyer og i USA, Canada, Australia og britiske kolonier. Til Norge kom import av bølgeblikk i gang på slutten av 1800-tallet. Bølgeformen øker bøyemotstanden vesentlig og gjør platene egnet til taktekking og veggkledning på lette skjelettkonstruksjoner. Platene har liten vekt, er vanntette, rustbestandige, forholdsvis lette å skjære til, og lett transportable. De ble snart meget populære på uthus og lagerskur, ikke minst for landbruket, industrien og for militære formål. Ved å la platebølgene overlappe kunne store flater beskyttes mot regn. Kjent, men mindre vanlig, var skur i hel bølgeblikk. Bølgeblikk ble også forsøkt brukt som kledning på flyskrog, men ble raskt avløst av bølget aluminium, som var lettere.
Bølgelengden har variert, men er vanligvis rundt 3" eller 7,5 cm. Bølgene må ha helt ensartet form i hele lengden for at platene skal kunne stables og skjøtes problemfritt. Skruer eller spiker for feste til bærekonstruksjonen plasseres alltid på en bølgetopp for å hindre vanninnsig, og hullene vanntettes som regel ytterligere med egne pakninger. Platetykkelsen er vanligvis 0,5 til 0,6 mm.
Bølgeblikk til militærbygg.
"The Nissen hut" var en prefabrikkert brakke av bølgeblikk som ble bøyd (på tvers av bølgeretningen) til en halvsylinder og anbrakt på bakken med horisontal akse, så den fikk form som et tønnehvelv. Gavlveggene ble oppført av murverk. Konstruksjonen ble skapt for det britiske forsvar i 1916 av kanadieren Peter Norman Nissen. Utallige Nissen huts ble utplassert for militært bruk under slutten av første verdenskrig. I andre verdenskrig fikk de enda større anvendelse hos de allierte.
Den amerikanske marine utviklet under 2. verdenskrig Nissen huts videre under navnet "The Quonset Hut", også den bestående av tak og vegger av bølgeblikk i en tunnelbue, med flate endevegger. Størrelser fra hytte til hangar med tilsvarende dører. «Hytta» var svært anvendelig og passet like godt i alle slag klima fra Antarktis til tropene. De menige klaget over varme eller kulde til man fikk isolasjonen på plass.
Dagens utgave er kledt med glassfiberarmert plast eller gummi (populært kalt Rubb- hall).
Den store innvendingen var at det var omtrent umulig å lage bygg i bølgeblikk som var pene å se på. Akustikken var så som så. En haglbyge på blikktak var hørbart. Akustikken er blitt utnyttet b.a. av Trinidad & Tobago Association of Steelbandsmen i en del innspillinger omkring 1960.


Slaget ved Fort Cumberland.
Slaget ved Fort Cumberland resulterte i nederlaget til en amerikansk armé som forsøkte å invadere og inspirere til opprør i den britiske kolonien Nova Scotia under den amerikanske uavhengighetskrigen. Det vellykkede forsvaret av Fort Cumberland i november og desember i 1776 gjorde at britiske autoritet vant i de territorielle kravene til sine maritime områder. Nova Scotia forble lojalistisk gjennom hele krigen.
Nova Scotia var generelt dårlig befestet i de tidlige stadiene av konflikten med de tretten koloniene, og uro i de østlige regionene fremprovoserte frykt for et amerikansk-ledet opprør. Selv om forsterkninger hadde begynt å nå Halifax i 1776, var de østlige regionene bare marginalt beskyttet da amerikanerne slo til.
Fort Cumberland var i lignende forfallen tilstand. Det ble tatt fra franskmennene i 1755, men ble forlatt på slutten av syvårskrigen og forfalt til ruiner. Oberst Goreham og hans garnison av lojalister ankom i august 1776 og gjorde hva som kunne gjøres for å gjenopprette det til en tilstand der det kunne forsvares, og brukte til og med gammelt fransk utstyr fra den tidligere krigen. Men Goreham var ikke godt nok utstyrt og hans menn manglet alt fra forsyninger til uniformer.
500 amerikanere under Jonathan Eddy nådde området den 22. november. Amerikanerne manglet artilleri og stormet fortet den 13. desember, men ble slått tilbake. Nattangrep den 22. og 23. desember gjorde at de lyktes i å erobre og brenne ned flere bygninger, men Goreham stod fast, og invasjonsstyrken ble igjen tvunget ut. Den 28. desember dukket HMS "Vulture" opp i Fundybukta med en kontingent av canadiske regulære soldater og marinesoldater. Fort Cumberland var forsterket og invasjonsstyrken ble spredt.
Økt tilstedeværelse av den britiske marine frustrerte også amerikansk kaperfart i regionen. Amerikanerne hadde tidligere foretatt raid langs St. Lawrence-bukta rimelig uhindret, og plyndret og ødela flere landsbyer inkludert dagens Charlottetown, Prince Edward Island. Ved siden av tapet av Liverpool i 1778, unnslapp Nova Scotia krigen uten videre skader.
Fort Cumberland
Fort Cumberland


Claus Helberg.
Claus Urbye Helberg (født 31. januar 1919 på Rjukan, død 6. mars 2003 samme sted) var en norsk fjellfører og under andre verdenskrig sersjant i Kompani Linge. Han var mest kjent for å ha vært med på tungtvannssabotasjen på Vemork og sitt livslange engasjement i Den Norske Turistforening (DNT).
Utdannelse.
Helberg var utdannet ved Bergen Handelsgymnasium. Han ble ansatt i Den Norske Turistforening i 1938, og arbeidet for denne organisasjonen resten av livet. Etter at han ble pensjonert fortsatte han som spesialmedarbeider.
Motstand under invasjonen av Norge.
Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok Helberg i kampene i Haugsbygd før han ble tatt som krigsfange. Han rømte i 1940 til Sverige, hvor han kom i kontakt med britiske SOE. I 1940–41 utførte han flere etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm. Han ble to ganger fengslet av svenskene for sin aktivitet. Etter det siste fengselsoppholdet ble han i januar 1942 sendt til Storbritannia, hvor han ble opptatt i Kompani Linge.
Vemork-aksjonen.
19. oktober 1942 ble Helberg sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen («Operasjon Grouse»). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, «Operasjon Freshman», ble iverksatt en måned senere men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne. «Grouse» måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge («Operasjon Gunnerside»). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å trenge inn Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann.
«Operasjon Sunshine».
Helberg tok seg tilbake til Storbritannia, men ble i oktober 1944 igjen sluppet over Telemark som deltaker i «Operasjon Sunshine». Denne operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg som blant annet skulle beskytte norske industrianlegg og kraftverk i tilfelle tyskerne i krigens siste fase besluttet å bruke den brente jords taktikk også i Sør-Norge.
Etterkrigstiden.
Etter krigen ble Helberg sentral i oppbyggingen av DNT'". Han var også en mye brukt produsent av årbøker, håndbøker og annet materiale for foreningen, og skrev historiebøker om fotturismens historie i Norge. Han ble en ettertraktet foredragsholder, og var også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark.
I 1948 spilte han seg selv en film om tungtvannsaksjonen ("Kampen om tungtvannet").
Utmerkelser.
Helberg mottok mange dekorasjoner for sin krigsinnsats, deriblant St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett, amerikanske Medal of Freedom med bronsepalme, britiske Military Medal, franske Croix de Guerre og den sovjetiske Minnemedaljen for oktoberrevolusjonens 80-års jubileum (den siste i 2000). Han ble i 1986 for sin innsats for norsk friluftsliv utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, ridder av Dannebrogordenen, innehaver av Kong Haakon VIIs minnemedalje og innehaver av Den franske æreslegionen.
I 2009 ble det opprettet en egen utmerkelse som har fått navn etter Helberg, Claus Helbergs minnepris. Prisen, som deles ut årlig, er opprettet for å gjøre ære på mennesker eller organisasjoner som på en særlig beundringsverdig måte har bidratt til bevaring og synliggjøring av kulturminner i skog og fjell.


Paul Gascoigne.
Paul John Gascoigne (født 27. mai 1967 i Dunston i Gateshead), ofte omtalt som Gazza, er en tidligere engelsk fotballspiller.
Innledningsvis i karrièren spilte «Gazza» for den lokale klubben Redheugh Boys Club. Under oppholdet i denne småklubben var han på prøvespill i Ipswich FC, Middlesbrough FC og Southampton FC, men uten at noen av disse klubbene ville tilby han kontrakt.
I løpet av karrièren spilte han for Newcastle United, Tottenham, SS Lazio, Middlesbrough, Everton, Burnley og Rangers. I tillegg spilte han 57 landskamper for, og scoret ti mål i perioden fra 1988-98. Gascoignes talent gjorde ham til en av landets største idrettskjendiser i 1990-årene.


Knut Haugland.
Knut Magne Haugland (født 23. september 1917 i Tinn, død 25. desember 2009 i Oslo) var en norsk offiser, oppdager og museumsbestyrer. Under andre verdenskrig gjorde han tjeneste i Kompani Linge og deltok i Vemork-aksjonen mot den tyske produksjonen av tungtvann på Rjukan. Han var med på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947.
Andre verdenskrig.
Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole. Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik som sjef for radiotroppen til
Fra desember 1940 til august 1941 var Haugland praktikant ved Høvding Radiofabrikk i Oslo samtidig som han tok skipsradiosertifikat. Han var allerede da involvert i motstandsarbeidet. 7. august 1941 ble han arrestert av Statspolitiet, men greide å flykte. Han tok seg til Storbritannia via Sverige og ble innrullert i Kompani Linge.
19. oktober 1942 ble Haugland sammen med Claus Helberg, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen (operasjon Grouse). Haugland var da fenrik og Grouses radiomann. Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, operasjon Freshman, ble iverksatt en måned senere, men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet, ble kort etter henrettet av tyskerne. Grouse måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge (operasjon Gunnerside). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å ta seg inn Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela tungtvann.
Etter aksjonen mot Vemork-anlegget oppholdt Haugland seg i to måneder på Hardangervidda, før han tok seg til Oslo for å trene opp radiotelegrafister for Milorg. I august 1943 tok han seg via Sverige til London for å skaffe radiodeler. Samtidig tok han nye kurs i radiotelegrafi ved brigaden i Skottland, hvor han møtte Thor Heyerdahl. Det var her han først fikk høre om Heyerdahls teorier rundt polynesisk migrasjon og planen om å krysse Stillehavet i en båt laget av balsatre. Den 18. november returnerte han til Norge sammen med Gunnar Sønsteby.
Haugland ble arrestert av Gestapo på Kongsberg. Han ble utsatt for hard mishandling, men klarte å unnslippe og ta seg til Oslo, hvor han gjenopptok sitt arbeide med å utdanne radiooperatører og opprette radiostasjoner. Haugland opererte selv en radiostasjon på loftet over Kvinneklinikken på Rikshospitalet for Milorg. Stasjonen ble peilet av tyskerne, som 1. april 1944 omringet bygningen. I ildstrid med tyskerne der fire tyskere ble skutt klarte Haugland mirakuløst å unnslippe, og tok seg igjen til Storbritannia via Sverige.
Etterkrigstiden.
Etter krigen ble Haugland adjutant for Generalinspektøren for Hærens Samband. I 1947 fikk han permisjon for å delta som radiotelegrafist på Kon-Tiki-ekspedisjonen. I perioden 1948–49 var han nestkommanderende for Tysklandsbrigadens samband. Deretter var han tilknyttet Forsvarsstaben. I 1952 ble han overført til Luftforsvaret, hvor han inntil 1963 var sjef for elektronisk etterretning i Nord-Norge. Haugland ble i 1977 utnevnt til oberstløytnant.
Haugland var bestyrer for Kon-Tiki Museet i Oslo fra 1949 til 1960, og for Norges Hjemmefrontmuseum fra 1963 til 1983.
Biografien om Haugland, "Operatøren", utkom september 2008, ført i pennen av ham selv og Svein Sæter. Denne er utgitt på Cappelen Damm forlag.
Utmerkelser.
For sin krigsinnsats ble Haugland i 1943 tildelt Krigskorset med sverd. I 1944 ble han tildelt Krigskorset med sverd for andre gang. Han ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Haugland ble hedret med det britiske Military Cross i 1943 og Distinguished Service Order i 1944. Han ble tildelt den franske Æreslegionen i 1948, Croix de Guerre i 1947, Croix de Guerre avec Palme i 1948 og Médaille commémorative de la guerre 1939–1945. Av USA ble han dekorert med Frihetsmedaljen med bronsepalme. I 1985 ble Haugland tildelt den sovjetiske Medaljen for førtiåret for seieren i Den store fedrelandskrigen.
I 1988 ble Haugland utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som museumsbestyrer. Han mottok også Forsvarsmedaljen med tre stjerner.
I forbindelse med «Kon-Tiki» og statsbesøk i etterkrigstiden ble Haugland tildelt en rekke utenlandske ordener. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av Vasaordenen, ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen og ridder av Den islandske falkeorden. Han ble tildelt fortjenstkors av første klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, ble utnevnt til kommandør av den belgiske Leopoldsordenen og 4. klasse (følgesvenn) av Thailands krones orden. Han var offiser av den iranske Homayounordenen, mottok stort ærestegn i gull av det østerrikske Ærestegnet for fortjenester og den peruanske Ordenen for utmerkede tjenester.


Skittles.
Skittles er en type godteri som produseres av Mars, Incorporated. Opprinnelig var det dragépastiller med fruktsmak, men i dag finnes også mange andre smaker, samt tyggegummi. Skittles er ikke tilgjengelig for vanlig salg i butikker og kiosker i Skandinavia, utenom i speisalforretninger, tax-free og særlig store supermarkeder. Skittles solgt i Nord-Amerika er tilsatt gelatin, noe de ikke er i Europa, smaken vil derfor være litt forskjellig.
Ulike Skittles-typer.
Solbær er byttet ut med drue i USA og Canada.


Myntherre.
Myntherre kalles den som har rett til å la prege mynter (og trykke pengesedler) i en stat. Myntherrens navn er vanligvis preget på den ene siden av mynten.
Myntherrer i Norge.
Helt fra den første norske mynten ble preget under Olav Tryggvason i 995, har regjerende konge vært myntherre i Norge. I perioden fra 1222 til innføringen av reformasjonen (1536), var også erkebiskopen myntherre.


Slaget ved Mount Tumbledown.
Slaget ved Mount Tumbledown var et slag under Falklandskrigen mellom britiske styrker og argentinske styrker. Mount Tumbledown lå i veien for den britiske fremrykkingen mot Stanley på Falklandsøyene. Slaget foregikk natten mellom 13. juni – 14. juni 1982 og endte i britisk seier.
Den britiske styrken besto av 2. bataljon, Scots Guards, bombekasterstøtte fra 42 Commando, Royal Marines, artilleristøtte fra HMS «Active», 7th Duke of Edinburgh's Own Gurkha Rifles og en pansertropp fra Blues and Royals.
Den argentinske styrken besto av Batallón de Infantería de Marina 5, samt ingeniør-, artilleri-, luftvernstyrker og et maskingeværkompani fra hovedkvarteret. De argentinske styrkene var nesten på størrelse med en liten brigade.
Under slaget benyttet britene seg blant annet av bajonettangrep.


Millon Wolde.
Millon Wolde (født 17. mars 1979) er en etiopisk langdistanseløper. Han vant gull på 5000 meter under OL 2000 i Sydney. Allerede som junior utmerket han seg ved en rekke gode løp. Som 17-åring ble han nr. 6 under junior-VM 1996 i Sydney på 3000 meter hinder. I 1998 vant han gull under Junior-VM i Annecy, Frankrike på 5000 meter.


Den norske friluftslivprisen.
Den Norske Friluftslivprisen er en pris som deles ut til personer eller organisasjoner/sammenslutninger som har gjort en ekstraordinær innsats for norsk friluftsliv. Prisen gis av


Jan Wiese.
Jan Wiese (født 4. mars 1928 i Bærum) er en norsk forfatter og forlagsmann. Han var elev ved Oslo katedralskole og er utdannet siviløkonom, og var fra 1973 til 1988 administrerende direktør i J.W. Cappelens Forlag. Wiese var også formann i Den norske Forleggerforening i perioden 1975–1978.
Han debuterte med en samling fortellinger i 1979: Jeg skal til Katnosa i kveld.
I 1990 utkom romanen Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, som fikk gode kritikker og vant et stort publikum. Romanen er oversatt til 15 språk.


Hedgehog.
Hedgehog (engelsk for piggsvin) var et britisk anti-ubåtvåpen fra den andre verdenskrig. Det fungerte ved at det avfyrte bomber på en måte som tilsvarer mortarer. Disse eksploderte ved kontakt, i motsetning til dypvannsbomber som måtte innstilles på ønsket dybde. Dette gav Hedgehog en fordel overfor dypvannsbombene.
En annen faktor med denne typen bomber er at vanlige dypvannsbomber er tyngre og har større sprengkraft. Konseptet med Hedgehog er å bruke mindre bomber i større antall for å øke treffsikkerheten. I 25 % av tilfellene var angrepene vellykkede og satte målet ut av spill under andre verdenskrig, i motsetning til 7 % som gjaldt for standard dypvannsbomber.
Hedgehog fikk navnet sitt fordi utskytningsplattformen, uten bomber, lignet piggene på pinnsvin.


Tia Hellebaut.
Tia Hellebaut (født 16. februar 1978 i Antwerpen) er en belgisk friidrettsutøver. Hun har tidligere konkurrert i sjukamp, men de siste årene har hun spesialisert seg i høydehopp. Ganske overraskende vant hun gull under EM 2006 i Göteborg med høyden 2,03 m som ble belgisk rekord og mesterskapsrekord.
I 2007 brøt hun sin egen belgiske innendørsrekord i høydehopp med høyden 2,05 i EM i Birmingham. I begynnelsen av 2008 vant hun femkampen under VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia. Under OL i 2008 i Beijing klarte hun å slå forhåndsfavoriten Blanka Vlašić med 2,05 m som hun tok i første forsøk mens Vlašić trengte to forsøk.
Siden det har Hellebaut fått to døtre, men deltok likevel under Sommer-OL 2012 i London. Hellebaut var flaggbærer under åpningen av sommerlekene i London.


Bassetlaw.
Bassetlaw er et administrativt distrikt i England. Administrasjonssenteret er Worksop, mens den eneste andre byen er Retford. Ellers består distriktet av landsbygd med landsbyer av varierende størrelse.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Worksop og Reford samt det meste av Retford landdistrikt ble slått sammen. Det har navn etter et historisk "wapentake", Bassetlaw.


Georg Weissel.
Georg Weissel (født 1590, død 1635) var en tysk salmedikter.
Wiesel studerte teologi ved universitetet i Köningsberg. I 1623 ble han ordinert som prest.
Hans mest kjente salme er "Gjør døren høy" (Originaltittel på tysk "Macht hoch die Tür"). Den finnes i alle nåværende kristelige salmebøker.
Eksterne lenker.
Weissel, Georg
Weissel, Georg


Naturalisering.
Naturalisering betegner at en person frivillig og aktivt blir undersått eller statsborger i et land som ikke er hans eller hennes fødeland. Uttrykket brukes også når en utenlandsk adelsmann blir anerkjent som medlem av adelen i et nytt land.


Ernst August IV av Hannover.
Ernst August IV av Hannover (født 18. mars 1914 i Braunschweig, død 9. desember 1987 i Schulenburg (Leine)) var eldste sønn av Ernst August III av Hannover, regjerende hertug av Braunschweig og hertug av Cumberland og prinsesse Victoria Louise av Preussen. Fra sin fødsel var han prins av Hannover, arvehertug av Braunschweig, og ble ved "Royal Warrant" den 17. juni 1914 utnevnt til prins av Storbritannia og Irland med tiltaleformen "Høyhet" av kong Georg V av Storbritannia. Gjennom "Titles Deprivation Act" ble hans familie i 1917 fratatt sine britiske titler, men hans far tildelte igjen medlemmene av sin familie disse titlene i egenskap av overhode for kongehuset Hannover i 1931.
Ernst August ble gift i 1951 med prinsesse Ortrud av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1925–1980), og hadde etterkommere. Han ble gift på nytt i 1980 med grevinne Monika av Solms-Laubach (f. 1929).
Han var tysk statsborger, og oppnådde også britisk statsborgerskap i henhold til Sophia Naturalization Act. Han hadde rett til å få sine forfedres britiske titler (bl.a. hertug av Cumberland og Teviotdale) gjenopprettet hvis han gav avkall på sine tyske titler, men gjorde ikke dette. Som prins av Hannover brukte han tiltaleformen "Kongelig Høyhet". Han var overhode for huset Hannover fra sin fars død i 1953 til 1987.
Hans eldste sønn er Ernst August V av Hannover.


Miruts Yifter.
Miruts Yifter også "Muruse Yefter" (født 1. januar 1938 eller den 15. mai 1944 i Adigrat, provinsen Tigray) er en tidligere etiopisk friidrettsutøver (langdistanseløper).
Yifters talent som løper ble oppdaget mens han avtjente verneplikten i det etiopiske luftvåpenet. Under OL 1972 i München fikk Yifter bronse på 10 000 meter. Under OL 1976 i Montreal deltok ikke Yifter, på grunn av de afrikanske landenes boikottaksjon.
Under OL 1980 i Moskva opplevde Yifter stor suksess. Først vant han 10 000 meter etter en fantastisk sluttspurt. 300 meter fra mål løp han fra det øvrige feltet og vant med 1,6 sekunder foran Kaarlo Maaninka fra Finland. Fem dager senere gikk han til topps på 5000 meter 0,6 sekunder foran Suleiman Nyambui fra Tanzania.
Han vant både 5000 og 10000 meter under det første Afrikamesterskapet i friidrett 1979 i Dakar.


Sant Antoni de Portmany.
Sant Antoni de Portmany (på katalansk også bare "Sant Antoni", eller på spansk "San Antonio Abad") er den nest største byen og kommunen på Ibiza, en øy som i lang tid har blitt sett på som clubbernes hovedstad. Den ligger ved den store bukta "Cala de Sant Antoni" på øyas vestkyst.
Sant Antoni var en liten fiskelandsby i to tusen år inntil den på slutten av 1950-tallet begynte å vokse da mange hoteller og turistsamfunn ble bygget som en del av det massive turistinitiativet som fant sted i Spania i denne perioden.
På 1980-tallet hadde Sant Antoni fått rykte på seg som det foretrukne reisemål for britiske hooligans, noe som medførte en nedgang i turismen i området. På midten av 1990-tallet gjenvant stedet imidlertid på ny sin popularitet da Ibiza gjenvant sitt ry – særlig i Storbritannia – for å ha de beste nattklubbene og DJene i verden.
Unge britiske clubbere utgjør det overveldende flertall av besøkende til dette området, i stor grad tiltrukket via slike programmer som "Ibiza Uncovered"-serien som ble vist på Sky TV samt den sløye Ibiza-livsstilen. Ibiza er hjem for noen av verdens største nattklubber, inkludert Pacha, Privilege, Space, Amnesia og Eden og Es Paradis – de to sistnevnte beliggende i Sant Antoni.
Egget.
Egget i havna i Sant Antoni
Egget er det beste kjente landemerke i San Antonio der det står midt i hovedrundkjøringen ved innkjøringen til byen.
Egget er en statue som ble reist tidlige på 1990-tallet til minne om den lokale tradisjon som hevder at dette var Christofer Columbus' fødested (det er også en liknende hevd som sier at Hannibal ble født i dette området). Statuen er formet som et egg, og i sentrum av den befinner det seg en modell av hans skip «Santa Maria».
Valget av et egg kommer av fortellingen om Columbus som da han søkte sponsing av sin vestlige rute til India og ble fortalt at det var en umulighet, angivelige spurte om det var umulig å få et egg til å stå oppreist, og da han ble fortalt at det var det, knuste han bunnen på egget slik at det kunne stå oppreist, og slik fikk han sin sponsor. Se Columbi egg.
Passeig de ses Fonts.
En del av Sant Antonis strandpromenade, Passeig de ses Fonts er et område som ble utviklet tidlig på 1990-tallet for å forbedre byens utseende. Det er mange planter, inkludert palmetrær og gummiplanter, og dessuten gedigne fontener som er opplyst om natten. På den andre siden av plassen er et mylder av restauranter og kaféer med utsikt over Sant Antoni-bukta. Dette er også det beste stedet dersom en skal beskue det enorme fyrverkeriet ved festen til ære for Sankt Bartolomeus den 24. august.
West End.
"West End" er sentrum for Sant Antonis natteliv. Området dekker et par gater i bredde; hovedgaten C/Santa Agnes med en myriade av barer og små klubber, alt fra dance- og housemusikken Ibiza er så kjent for og til rock- og indie-musikk. Langs kysten i vest er den berømte «Sunset Strip» der en rekke barer inkludert Café del Mar og Café Mambo befinner seg. Den vestvendte stripa langs kysten gjør det mulig for besøkende å nyte Ibizas legendariske solnedganger.


Queensway, London.
Queensway er en gate i Bayswater i London. Den preges av restauranter, for det meste med kinesisk-, arabisk- og middelhavsmat, puber og kjedebutikker.
I nærheten av nordenden av gaten ligger kjøpesenteret Whiteleys, som i 1867 ble åpnet av William Whiteley som Londons første butikksenter. Den ble utnevnt til kongelig hoffleverandør av dronning Victoria i 1896. Den nåværende bygningen er fra 1911.
Området langs Queensway ble utviklet som et boligområde i Londons utkant på begynnelsen av det 19. århundre. Den sørlige enden av veien er langt eldre, og var opprinnelig en landevei. På gamle kart kan man finne Black Lion Lane, som omtrentlig følger Queensways trasé. Veien ble omdøpt til Queen's Road til ære for dronning Victoria, som ble født i Kensington Palace like i nærheten. Man var ikke helt fornøyd med dette navnet, og endret det senere til Queensway.
Både Bayswater undergrunnsstasjon og Queensway undergrunnsstasjon ligger på Queensway.


RIAS.
RIAS (forkortelse for "Rundfunk im amerikanischen Sektor") var et kringkastingsselskap i Vest-Berlin drevet av amerikanske myndigheter (mesteparten av tiden United States Information Agency) fra 1946 til 1993. RIAS ble startet som motvekt mot den sovjetkontrollerte Berliner Rundfunk, og kalte seg «en fri stemme fra den frie verden». Det spilte en viktig rolle under den kalde krigen, og var også en viktig kulturell institusjon.
RIAS drev to radiokanaler, RIAS 1 og RIAS 2, og en TV-kanal (1988–1992).
Det statlige kringkastingsselskapet i Vest-Berlin var Sender Freies Berlin, grunnlagt i 1954.


RIAS Kammerchor.
RIAS Kammerchor er et profesjonelt kammerkor i Berlin.
Det ble grunnlagt i 1948 som en del av radiostasjonen RIAS. Det er nå en del av Rundfunk Orchester und Chöre GmbH Berlin.


Sender Freies Berlin.
Sender Freies Berlin (SFB) var en offentligrettslig kringkastingsorganisasjon i Vest-Berlin som eksisterte fra 1954 til 2003, da den ble en del av Rundfunk Berlin-Brandenburg (RBB). Navnet viste til det «frie» Vest-Berlin, som motsetning til det sovjetokkuperte Øst-Berlin og den kommunistkontrollerte kringkastingen der.


John Henry.
John Henry er en afroamerikansk, mytisk folkehelt, født trolig i 1840-årene i Alabama.
Han utfordret «den hvite mann»s inntog med maskineri.
Under byggingen av en jernbanetunnel igjennom Allegheny-fjellene i West Virginia, fra 1870–73, ble boremaskiner tatt i bruk for å erstatte mennesket, noe John Henry motbeviste. Mens en bormaskin boret ett hull på 2,70 meter, så hadde han boret to hull på 2,10 meter. Han døde med hammeren i sin hånd under ett hjerteinfarkt. Mange sanger, historier, ballader og noveller er blitt til om John Henrys liv.


Pelle Hultén.
Pelle Hultén er en svensk jazzmusiker (trommer), kjent fra en lang rekke plateinnspillinger.
I hjemlandet deltok han bl.a. på Putte Wickmans "Live at the Pawnshop" (Dragon Records 1969).
På Barney Kessels "Just friends" (Sonet, 1973) finner vi ham med Sture Nordin bass, i liveopptak fra Stockholm. I Dexter Gordon Quintet var han med på "After Hours", "After Midnight" (live på Gamlingen) og "Swedish Nights" (Steeplechase).
I en årrekke spilte han med Ove Lind, i hans kvartett, på Bob Wilber og Linds "Vital Wilber & Lilting Lind" (Steeplechase 1997). På forlaget Opus3 medvirket han på
Lars Erstrand/Ove Lind Quartet "A tribute to Benny Goodman" (1986), på Erstrands "Two sides of L.E." (1983) og "Four brothers" (1984).
Med norske artister kan nevnes spill på Rowland Greenberg plate (1970), i Totti Bergh Quintet "Major Blues" (1990), "I'm getting sement all over you" (1991) og "Night birds" (1997); alle Gemini Records. Nå senest deltok han med Bodil Niska på "Blue", Bare Jazz (2004).


Stig Hvalryg.
Stig Hvalryg (født 15. juli 1960) er en norsk jazzmusiker (bass), kjent fra flere orkestre og innspillinger, sentral i Oslo's jazzmiljø de senere år.
Han spiller i Bodil Niska kvartett, Rickard Badendyck kvartett, i Willy Andresen kvartett, Frode Thingnæs kvartett, Michael Block trio, Tore Sandnæs trio, med Inge Stangvik/Eivin Sannes, samt er med i Eivin Sannes sitt «Dexter Gordon project».
Per Høglend Quintet (2001) og Septett ("Psychiatri meets jazz" og "Mind and Music", 2003),
Ingar Kristansens "The Sinatra songbook" (2001),
Anne Landes "Largoland" (2005) og
Per Husby/Anne Lande's "Sakte sanger".
Med Sture Janson, Jens Fossum og Kåre Garnes har han spilt i «Fire bassister», som fremførte på hyllesten til Erik Amundsen (2006).
På Oslo Jazzfestival 2006 var han med i Majken Christiansens kvartettoppsetning «Tribute to Ella Fitzgerald».


Knut Erik Sundquist.
Knut Erik Sundquist (født 23. oktober 1961 i Tromsø) er en norsk musiker (kontrabass), internasjonalt kjent som en av de fremste, og i den senere tid kjent som en improviserende «standup-bassist».
Etter noen tid med jazz, studerte han i Wien. Senere har han vært med i ulike klassiske orkestre, som Bergen Filharmoniske Orkester (1986–89), Det Norske Kammerorkester, Norsk Barokkorkester, Ensemble Modern i Frankfurt, Mahler Chamber Orchestra i Berlin, og Luzern Festival Orchestra.
I mindre grupper kan nevnes Susanne Lundengs «Midnight sun trio». Med musikere som Martha Argerich, Claudio Abbado, Arvid Engegård og Leif Ove Andsnes turnerte han verden over. Han har vært engasjert av «Musikk i Finnmark» på tangoturné´med Live Weider Ellefsen (piano), Anna Rostrup (klarinett) og Per Arne Glorvigen (bandoneon).
I 2006 mottok han Nordlysprisen, var med på Charlottesville kammerfestival 2006, Festspillene i Nord-Norge med Ola Bremnes, og på Nordland Musikkfestuke med pianisten Steinar Pedersen. Han er bosatt i Harstad, og var 1993-2008 ansatt i Divisjonsmusikken, Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, der han var løytnant. Nå er han førsteamanuensis ved musikkonservatoriet, Universitetet i Tromsø, og i tillegg ansatt som landsdelsmusiker i Kultur i Troms.


Sidney Govou.
Sidney Govou (født 27. juli 1979 i Le Puy-en-Velay) er en fransk fotballspiller. Han er angriper for Évian og.
Govou har spilt alle sine kamper som profesjonell for Olympique Lyonnais. Han debuterte i den franske ligaen den 15. januar 2000.
Landslaget.
Govou har spilt 19 landskamper for Frankrike og scoret 3 mål.
Han ble opprinnelig ikke tatt ut i troppen til VM 2006, men han sluttet seg til troppen da Djibril Cissé ble skadet noen dager før mesterskapet startet. Han ble også tatt ut i den franske troppen til VM 2010.


VisiCalc.
VisiCalc var det første regneark for datamaskiner, som på begynnelsen av 1980-tallet forvandlet datamaskiner fra å være en hobbygjenstand for entusiaster til et effektivt verktøy.


Josh Groban.
thumb
Joshua Winslow Groban (født 27. februar 1981 i Los Angeles, California, USA) er en amerikansk sanger.
Josh Groban's karriere startet i 1999, da han sang «The Prayer» med Celine Dion under øvelsene til Grammy-utdelingen. Etter dette var han gjest på flere TV-programmer, inkludert Rosie O'Donnell, Oprah, Senkveld med Thomas og Harald og The Tonight Show med Jay Leno. Han spilte også rollen som Malcolm Wyatt i to episoder av "Ally McBeal".
De første årene.
Groban har jødisk-amerikansk far (av polsk-russiske immigranter) og norsk-amerikansk mor. Hans norske tippoldemor kom fra Toten. Faren konverterte til kristendommen da han giftet seg med moren hans. Josh debuterte med sang i 7. klasse, men satte karrieren på vent for å forbedre karakterene sine.
Han har opptrådt på Oscar-utdelingen, avslutningsseremonien i vinter-OL i Salt Lake City, Live 8 og Nobels Fredspriskonsert. Han har turnert over hele verden, og har en stor fanskare som kaller seg selv «Grobanites».
Til sammen har Josh Groban solgt over 15 millioner musikkalbum. Han har sunget duetter med store artister som Sissel Kyrkjebø, Celine Dion, Lara Fabian, Sarah McLachlan, Sarah Brightman, Charlotte Church, Faith Hill og Beyoncé.


Røkt laks.
Røkt laks er laks som er konservert ved røyking, kaldrøyking eller varmrøyking.
Røyking av fisk og kjøtt har vært en av hovedmåtene å konservere mat på i tusener av år. I dagens samfunn kan man kjøpe røkt laks i nesten hver eneste dagligvarebutikk.
Røyking foregår i et røkeri, med en vedovn. Bjørkespon eller annen spon antennes og holdes glødende. Røyksmaken kan forsterkes ved å tilføre fersk einer eller fersk pors i ovnen.


Tilstand (fysikk).
Tilstand brukes til å betegne fysiske egenskaper et system har for øyeblikket. Hva slags egenskaper som betegnes kommer an på systemet.


Benedict Arnold.
Benedict ArnoldBenedict Arnold (født, død 14. juni 1801) var general i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han er mest kjent for å ha stått bak et komplott for å overgi det amerikanske fortet ved West Point i New York, til britene under uavhengighetskrigen. Arnold hadde fremstått som en helt tidligere i krigen ved Fort Ticonderoga i 1775 og i slaget ved Saratoga i 1777. Arnold var sterkt i mot å danne en allianse med Frankrike da han hadde opplevd et bittert nederlag i krigen mot franskmenn og indianere (1754–1763).
Han var skuffet over den kontinentale kongressen og militæret, var under økende personlig gjeld og stod ovenfor korrupsjonsanklager fra de sivile myndighetene i Pennsylvania. Arnold var også under press hjemme fra sin unge andre kone, en britisk lojalist. Han la sin plan i 1780. Dersom den lyktes, ville britiske styrker kontrollere Hudson-dalen og dele de tretten koloniene i to. Komplottet ble oppdaget, men Arnold klarte å flykte til de britiske styrkene i New York hvor han ble belønnet med tittelen brigadegeneral i British Army sammen med en redusert belønning på £6000. I USA forblir Arnolds navn synonymt med forræderi.


Guy Carleton.
Guy Carleton, 1. baron Dorchester.
Guy Carleton, 1. baron Dorchester (Strabane 3. september 1724–10. november 1808 Stubbings, Maidenhead), ofte kjent som sir Guy Carleton, var en britisk soldat som to ganger tjente som guvernør i provinsen Quebec. fra 1768–1778 (samtidig som han var generalguvernør i Canada) og fra 1785–1795. Han ledet britiske styrker i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Oberst Carleton deltok i James Wolfes angrep på Québec by under slaget ved Abrahamslettene. General Carleton slo tilbake det amerikanske angrepet på Québec by i 1775. Han drev amerikanerne forbi Trois-Rivières og ledet de britiske marinestyrkene i slaget ved Valcour Island i 1776 og eliminerte de amerikanske skipene. Hans bror, Thomas Carleton, og hans nevø, Christopher Carleton, tjente begge i hans stab under denne kampanjen.
Etter slaget ved Yorktown og kapituleringen til generalløytnant Charles Cornwallis i 1782, ble sir Guy Carleton utnevnt til øverstkommanderende i Nord-Amerika over Henry Clinton. General John Campbell etterfulgte Carleton som øverstkommanderende i 1783.
Carleton University var oppkalt etter ham.


GM Daewoo.
GM Daewoo (지엠대우) er et bilmerke som blir produsert av selskapet GM Daewoo Auto & Technology (GMDAT) i Sør-Korea. GM Daewoos solgte bilmerket sitt til General Motors i 2002 på grunn av finanskrisen i Asia. GM har siden markedsført Daewoo-biler som billigbiler for mange andre merker, inkludert Chevrolet.


Andres.
Andres var katolsk biskop i Oslo 1267–1287. Som Oslo-biskop var Andres deltaker ved flere sentrale begivenheter, blant annet ved andre konsil i Lyon i (1274). Det heter videre at Andres i 1285 kom hjem med brev fra paven, hvilket kan tyde på at han har vært i Vatikanet.
Biskop Andres gjorde seg bemerket ved at han sammen med erkebiskop Jon Raude og biskop Torfinn av Hamar frontet kampen for kirkens selvstendighet overfor de verdslige myndigheter. Ved den såkalte «sættargjerden» i Tønsberg i 1277 oppnår de en avtale med Magnus Lagabøte, men da han dør i 1280 går formynderregjeringen som styrer i den 12 år gamle kongens navn tilbake på Mangus' løfter, etter adelens ønsker. Striden gjaldt både bispevalg og at de verdslige myndigheter ville kreve inn skatt fra geistligheten og forgrep seg på kirkegodset. I 1282 utviste formynderregjeringen erkebiskop Jon Raude, biskop Andres og biskop Torfinn av Hamar fra landet.
Andres dro med Jon Raude til Sverige, hvor Jon Raude døde rett etter. Andres reiste til Roma, sannsynligvis sammen med Torfinn av Hamar som i mellomtiden hadde vært i et cistercienserkloster i Belgia. De får nok pavens støtte i Roma, men aller viktigst var at kong Eirik II i mellomtiden fyller 14 år og blir myndig. Han bryter med den tidligere kirkefiendlige politikken som formynderne hadde ført, og garanterer kirkens eiendommer fram til ny biskop blir valgt. Andres vendte tilbake til bispestolen i Oslo med pavebrevet i 1285.
Biskop Andres hadde St. Hallvard i sine segl.
Andres, biskop


Diego Luna.
Diego Luna (født "Diego Luna Alexander", 29. desember 1979 i Mexico by, Distrito Federal, Mexico) er en meksikansk skuespiller.
Biografi.
Hans mor, Fiona Alexander, døde i en bilulykke da han bare var to år gammel. Faren, Alejandro Luna, er Mexicos fremste teater-, opera- og filmsettdesigner. Gjennom faren hadde Diego tidlig nær kontakt med teatermiljøet. Han har en søster som heter María.
Diego begynte i ung alder å spille i TV-serier, såkalte telenovelas, og hans første tv-serie het «"El Último Fin de Año"», som direkte oversatt betyr «Siste formål for år». Hans neste serie het «"El Abuelo Y Yo"», «Bestefar og jeg», der hans bestevenn Gael García Bernal hadde hovedrollen. De spilte igjen sammen Diego Lunas første film, «"Y Tu Mamá También"» («Og mora di også»). Karakteren hans het Tenoch.
Diego jobber for å få fotfeste i filmbransjen i USA. I 2002 spilte han i Oscar-vinneren «"Frida"», sammen med landskvinnen Salma Hayek. Første gang han nådde et ungt publikum var i 2004, da han spilte Javier i filmen «"Dirty Dancing: Havana Nights"» («Dirty Dancing 2»). Filmen er en ny versjon av "Dirty Dancing" som kom ut på 1980-tallet. I 2004 spilte han i filmene «"The Terminal"» («Terminalen») mot Tom Hanks, og i filmen «"Criminal"» mot John C. Reilly.
Trivia.
Diego har gått sammen med bestevennen Gael García Bernal om å starte deres eget produksjonsfirma i hjemlandet Mexico. Barndomskameratene og «Y Tu Mamá También»-skuespillerne ønsker å hjelpe meksikanske filmskapere til å produsere filmer utenfor Hollywoods kommersielle begrensningen. Ifølge Gael er hensikten å gi regissørene en mulighet til å gjøre ting slik de ønsker det selv, uten å måtte inngå kompromisser for å få penger til å lage filmer.
Utvalgt filmografi.
Luna, Diego
Luna, Diego
Luna, Diego


Felttogene i New York og New Jersey.
Felttogene i New York og New Jersey var viktige hendelser tidlig i den amerikanske uavhengighetskrigen. Med landgangen til britene på Staten Island den 3. juli 1776, skaffet britene seg kontroll over New York City og de omkringliggende områdene.
Det tidlige felttoget var et betydelig strategisk og taktisk suksess for britene og et klart nederlag for den kontinentale armé. De britiske marinestyrkene, ledet av admiral lord Richard Howe, og British Army, ledet av hans bror general William Howe, tok kontroll over New York City, dens havn og de omkringliggende jordbruksområdene. De kom til å holde byen og Long Island i syv år, til 1783.
Amerikanerne, ledet av general George Washington, tapte en rekke slag, led betydelige tap, mistet viktige forsyninger og ble drevet over New Jersey og inn i Pennsylvania. Men Washington klarte å trekke tilbake kjernen i sin hær og unngikk avgjørende konfrontasjoner som kunne ha gjort slutt på krigen. Sent i 1776 krysset han Delaware-elva og satte i gang et raskt og effektivt motangrep, et forsøk som ble et viktig moralsk løft for amerikanerne.
Felttoget i New York.
Britene hadde trukket seg tilbake fra Boston etter en mislykket felttog og fokuserte nå på å erobre New York City. General Howe med hjelp fra sin bror, admiral lord Howe, begynte å samle troppene på Staten Island i juli 1776. General Washington hadde en mindre armé på rundt 20 000 menn og var usikker på hvor Howe-brødrene hadde tenkt å slå til. Han brøt en kardinalregel i krigføring da han delte sin styrker i to like store styrker foran en sterkere motstander mellom Long Island og Manhattan. Dermed gav han Howe-brødrene muligheten til å møte halvparten av den mindre kontinentale hæren om gangen.
Sent i auguts transporterte Howe–brødrene rundt 22 000 menn (inkludert 9000 «hessere» til Long Island. I slaget ved Long Island den 27. august 1776 gjennomførte britene på mesterlig vis en overraskende flankemanøver og drev amerikanerne tilbake til befestningen ved Brooklyn Heights. General Howe begynte så å beleire festningsverkene, men Washington klarte å evakuere gjennom sin ubevoktede rygg over East River til Manhattan.
Etter å ha tatt Long Island, beveget britene seg for å ta Manhattan. 15. september gikk rundt 12 000 menn i land på nedre Manhattan og tok raskt kontroll over New York City. Amerikanerne trakk seg tilbake til Harlem Heights hvor de braket sammen dagen etter, men de klarte å stå i mot angrepet.
Da Howe beveget seg for å omringe Washingtons hær i oktober, trakk amerikanerne seg igjen tilbake, og slaget ved White Plains ble utkjempet den 28. oktober. Igjen trakk Washington seg tilbake, men Howe returnerte til Manhattan og tok Fort Washington i midten av november istedet for å forfølge tilbaketrekningen. Der tok han nesten 3000 menn til fange. Fire dager senere ble Fort Lee på den andre siden av Hudson-elva fra Fort Washington også tatt.
Felttoget i New Jersey.
General lord Cornwallis fortsatte å forfølge Washingtons hær gjennom New Jersey helt til amerikanerne trakk seg tilbake over Delaware-elva inn i Pennsylvania tidlig i desember. Britene gikk da i vinterleir siden felttoget tydeligvis var ferdig for året. Men selv om Howe hadde gått glipp av flere muligheter til å svekke opprørshæren, hadde han drept eller tatt til fange mer enn 5000 amerikanere. Han kontrollerte store deler av New York og New Jersey, og var i en god posisjon til å gjenoppta operasjonene til våren. Nå hadde han også opprørshovedstaden Philadelphia innen rekkevidde.
Fremtiden til den kontinentale hæren, og dermed også selve revolusjonen, så mørk ut. «Dette er tidene som tester menns sjel,» skrev Thomas Paine som var med hæren i tilbaketrekningen. Hæren hadde skrumpet inn til færre enn 5000 stridsdyktige menn og ville reduseres til 1400 etter at kontraktene gikk ut på slutten av året. Stemningen var laber, den folkelige støtten vaklet og kongressen oppgav Philadelphia i fortvilelse.
Washington svarte med å gå på offensiven. Han krysset Delaware i stillhet julaften og tok nesten 1000 hessere til fange i slaget ved Trenton den 26. desember 1776. Cornwallis marsjerte for å ta tilbake Trenton, men ble utmanøvrert av Washington som lyktes i å angripe baktroppene til britene ved Princeton den 31. januar 1777. Washington la seg så i vinterkvarter ved Morristown etter å ha tatt det meste av kolonien tilbake fra britene.


Sættargjerden i Tunsberg.
Sættargjerden i Tønsberg kalles det konkordat som ble inngått etter mange års forhandlinger i 1277, hvor kongemakten ved Magnus Lagabøte og den katolske kirken ved erkebiskop Jon Raude ble enige om en grensedragning mellom den verdslige og kirkelige myndighetsområde. Blant annet avsto begge parter fra å blande seg inn i valg hos hverandre, dvs kongevalg og bispeutnevnelser. Kirken fikk medhold i at erkebiskopen skulle ha myntrett, domsrett, herunder bøtlegging, og kirken fikk innvilget skattefrihet.
Bakgrunnen for dette konkordatet var utviklingen av Magnus Lagabøtes landslov som løp parallelt, og lovarbeidet styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner, særlig fra kirken som fikk behov for å avklare grensedragningen mellom kirkelig og verdslig makt.
Sættargjerden kan, med slik kongelig godkjent formalisering av rettigheter, forståes som et høydepunkt for kirkens makt og selvstendighet i Norge og har derved en sentral plass i norsk historie. Avtalen ble skrevet på kirkens egen språk latin og utarbeidet i traktats form (latin: "compositio"), og var et eksempel på hvordan kongen inngikk en avtale på like fot med en annen makt innen eget territorium, og slik understreket likestillingen mellom kongen og kirke. Et slik konkordat var nytt i Norge, men ikke ellers i Europa.
Da kong Mangus Lagabøte døde i 1280, forsøkte adelen i formynderregjeringen til den 12 år gamle Eirik II Magnusson å gå tilbake på avtalen, blant annet ved å konfiskere kirkegods. I striden landsforviste de i 1287 erkebiskop Jon Raude og biskopene Andres av Oslo og Torfinn av Hamar.
Etter to år med stridigheter løste dette seg ved at kongen nådde myndighetsalderen på 14 år og bestemte at avtalen skulle respekteres, dog uten at den ble gjenopprettet som et rettsgyldig dokument. Dette kom som en kongelig forordning og ikke i form av en traktat mellom likebyrdige parter som "sættargjerden".
Innhold.
I innledningen til Sættargjerden slås det fast at det nylig hadde oppstått en tvist mellom kong Magnus Håkonsson og erkebiskop Jon og dette var bakgrunnen for møtet og konkordatet.
Etter gammel sedvane hadde verdslige dommere behandlet saker som etter kanonisk rett skulle dømmes av kirkelige domstoler. Kirken hadde akseptert dette stilltiende for å unngå strid, men erkebiskopen ønsket å få dette tilbake til kirkelige organer. Videre ønsket kirken å ta i bruk privilegier som etter hvert hadde blitt beskåret på grunn av manglende bruk. Dette gjaldt spesielt privilegiet gitt av en viss Magnus Erlingsson, etter sigende Norges konge, om kroneofring og underkastelse. Her kom det en særskilt henvisning til at kong Magnus skulle love å ofre seg og sitt rike ved å ofre hans og alle hans etterfølgeres krone til St. Olav i katedralen i Nidaros. Kirken hadde også en innsigelse på en forordning som tilsa at den norske kongen skulle velges. Til slutt la erkebiskopen frem et krav om at ved kongevalg skulle erkebiskopen og bispene ha de første stemmer blant de øvrige velgerne.
1. Det første kravet gikk på at erkebiskopen oppga enhver rett, hvis han hadde noen, på kongevalg, underkastelse og på kroneofring. Men om det likevel ikke fantes noen kandidat til tronen, skulle erkebiskopen og biskopene få de første og viktigste stemmene blant rikets andre velgere. De måtte da sverge på at de skulle finne den best skikkede tronkandidaten.
2. Kongen ga avkall på å dømme i alle saker som angikk kirken. Kirkelige dommere skulle dømme fritt i slike saker. Dette gjelder følgende saker: klerkemål, ekteskap, fødsel, patronatsrett, tiende, hellige løfter, testamenter, vern for pilegrimer som skulle besøke St. Olav eller andre norske katedraler, saker om kirkens eiendommer, helligbrøde, mened, åger, simoni, kjetteri, frilleliv, ekteskapsbrudd, blodskam og alt annet som måtte høre til under det kirkelig forum. Kongen fikk imidlertid medhold i at i enkelte saker hvor det fremdeles var sedvane eller landets lov, skulle det betales i pengebøter til ham.
3. Erkebiskopen og bispene fikk tillatelse til å tilsette folk i kapeller grunnlagt av kongen. Det var ikke nødvendig å presentere eller få kongens samtykke til slike utnevnelser.
4. Kongen skulle ikke ha noen innflytelse i abbed- og bispevalg. Før valget skulle kandidaten likevel presenteres for kongen.
5. Biskoper, abbeder og andre geistlige skulle være fritatt fra leidangsferder eller betale leidang. Biskopen kunne likevel vurdere den enkelte situasjon og gi dispensasjon for geistlige til å yte disse pliktene.
6. Det skulle ikke være tillatt for kongen å endre landets lover og pengebøter slik at det ble til tap for kirken.
7. Erkebiskopen fikk tillatelse til å kjøpe falker.
8. Kongen skulle betale tiende av sitt jordegods, etter kanoniske regler.
9. Erkebiskopen fikk rett til inntektene fra 30 lester mel som ble fraktet til Island.
10. Erkebiskopen fikk rett til toll av ett skip fra Island årlig.
11. Alle pilegrimer skulle ha beskyttelse. De som skadet dem, skulle dømmes for en kirkelig domstol.
12. Erkebiskopen fikk hundre (hundre eller smalhundre?) eller smalk av sine menn fritatt fra leidangsferd, krigstog, mønstringer, skipdrått og fra leidang.
13. Hver av biskopene i fastlandsnorge skulle ha leidangsfritak for 40 av sine menn.
14. Hver sogneprest skulle være fritatt for leidangsskatt. Prestene fikk også leidangsfritak for to av sine menn, og en ifra husholdet skulle, etter prestens utpekning være fri for kongelige krigstog.
15. Dersom noen av erkebiskopens hundre menn skadet hverandre i hans gård eller i hans skip, skulle erkebiskopen dømme. Dersom de skadet hverandre et annet sted kunne de selv velge mellom kongelig eller kirkelig domstol; boten skulle deles mellom kongen og erkebiskopen.
16. Erkebiskopen, biskopene og klerker fikk unntak fra handelsforbud.
17. Erkebiskopen fikk rett til å slå mynt.


Ulrika Eleonora av Danmark.
Ulrika Eleonora den eldre (født 11. september 1656, død 26. juli 1693) var svensk dronning. Datter av Frederik III av Danmark og Sophie Amalie. Gift 6. mai 1680 med Karl XI. Mor blant annet til Karl XII og Ulrika Eleonora d.y.
Eksterne lenker.
Ulrika Eleonora d.e.
Ulika Eleonora d.e.


Fra Fysikkens Verden.
"Fra Fysikkens Verden" er et norskspråklig tidsskrift med artikler om norsk og internasjonal fysikk. Artiklene har en populær form og omhandler både historiske, aktuelle og biografiske temaer fra fysikken, skrevet av norske fysikere.
Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året og er medlemsblad for Norsk Fysisk Selskap.


Madagassisk ariary.
Ariary (valutakode MGA) er myntenheten på Madagaskar. Ariary er, sammen med den mauriske myntenheten Ouguiya, den eneste myntenheten som ikke er desimalbasert. Én ariary tilsvarer 5 "iraimbilanja".
Navnene "ariary" og "iraimbilanja" stammer fra myntenhetene som ble brukt før kolonitiden. Også da var iraimbilanja verdt 1⁄5 ariary.
Overgang til ariary.
Ariary erstattet den tidligere valutaen, gassisk franc (valutakode MGF, også kjent under sitt franske navn, "franc malgache") den 1. januar 2005. Én gassisk ariary ble verdsatt til 5 franc, dermed ble én iraimbilanja verdt 1 franc.
Myntene og pengesedlene har blitt benevnt både i offisielle franc og de halvoffisielle ariary og iraimbilanja siden 1961. Tidligere var benevnelsen franc den viktigste. I 1992 ble mynter med høyere verdi tatt i bruk, i begynnelsen fra 5 til 50 ariary. Disse myntene var benevnt i bare ariary. I 1993 ble nye 500 ariary–2500 franc-sedler og 5000 ariary–25000 franc-sedler tatt i bruk, der benevnelsen ariary var mer dominant. På sedler som ble tatt i bruk etter 31. juli 2003, var benevnelsen ariary den viktigste, mens franc bare ble trykket i små bokstaver. Mynter med lavere verdier har også blitt erstattet, men med hovedutformingen intakt.


Norsk Fysisk Selskap.
Norsk Fysisk Selskap (NFS) er en norsk organisasjon som ble offisielt grunnlagt i 1953. Formålet er å fremme forskning, opplysning og samarbeid på fysikkens områder.
Medlemsbladet til NFS er Fra Fysikkens Verden.
Ekstern lenke.
Fysisk


Kulturelt Perspektiv.
Kulturelt Perspektiv var et norsk tidsskrift som ble utgitt av Liberalt forskningsinstitutt mellom 1988 og 2001.
Redaktør var professor Jan Brøgger.


Ioan Gruffudd.
Ioan Gruffudd (født 6. oktober 1973 i Cardiff, Wales, Storbritannia) er en walisisk skuespiller.
Biografi.
Navnet uttales Yo-wahn Griff-ith. Foreldrene, Peter og Gillian, er lærere. Han har en bror, Alun og en søster, Siwan.
Gruffudd startet skuespillerkarrieren sin i den walisiske serien «"Pobol y Cwm"» som betyr "«Folket av dalen»". Senere da han var 18 år, kom han inn på The Royal Academy of Dramatic Art, den mest vel ansette dramaskolen i England. Han spilte Oscar Wildes homofile elsker i filmen "Wilde", der også Orlando Bloom hadde sin første filmrolle. Senere har han spilt hovedrollen i TV-serien "Hornblower".
Han måtte lære seg Jiddisch, et germansk-jødisk språk, da han spilte den jødiske gutten Solomon i "Solomon and Gaenor".
Senere har han spilt i filmer som "King Arthur" og "Fantastic Four", og han låner også stemmen sin til den amerikanske tegnefilmserien "American Dad".
Trivia.
Ioan har bodd i Los Angeles siden 2002 sammen med forloveden, Alice Evans som han møtte under innspillingen av "102 Dalmatinere", der han spilte Kevin og hun spilte Chloe. Han er 180 cm. Kallenavnet hans er Yo-Yo, og han foretrekker det. Skuespillerne fra "King Arthur" ga ham kallenavnet Sir-Lash-A-Lot, etter at de tok ham på fersk gjerning mens han krøllet øyenvippene sine i sminkevogna på settet.
Eksterne lenker.
Gruffudd, Ioan
Gruffudd, Ioan


Røkt fisk.
Røkt fisk er fisk som har blitt konservert ved hjelp av røyking.
Laks er fiskeart som egner seg spesielt for røyking, ofte ved kaldrøyking, men også andre fiskarter egner seg, da gjerne ved varmrøyking, slik som sik, sild, ørret, makrell og andre. Røkt fisk er vanlig i Norge og Russland, og er vanlig også i jødisk matrett foruten flere land i Øst-Europa.
Røyking av fisk.
Røyking av fisk er ikke bare en konservering, men betraktes som en videreforedling.
Et røykeri kan man bygge selv av enkle midler. Man bygger et lite hus med en ovn på ca 3 meters hold. Ovnen skal stå i underkant av gulvet, røykrøret skal være så langt at røyk blir avkjølt. Innmaten ut av et kjøleskap kan også benyttes i steden for et eget hus.
Fisken skal saltes og sukres i ca et døgn. Som salt benyttes saltlake eller havsalt. Blandingsforholdet bør være 2 deler salt 1 del sukker. Fisken skal tørkes i ca 3 timer. Deretter skal den henges eller legges i røkeriet. Temperaturen skal være på ca 15-18 grader maksimum og den skal røykes i rundt 18 timer. Spon fra bjørk og einer anbefales. Til slutt tørkes fisken 1 til 3 døgn etter eget ønske.


Elementærladning.
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel. Dette er lik ladningen til et proton og motsatt ladning av et elektron. Elementærladningen er en fundamental fysisk konstant og symbol er "e". SI-enhet er Coulomb.
hvor verdien er CODATAs verdi fra 2002 og tallene i parentes er standardavviket til de to siste sifrene.
Alltid bundne partikler kan ha ladning som er mindre enn elementærladning, slik som kvarker som har ladning i enheter av e/3. Kvasipartikler kan også ha ladning mindre enn elementærladningen.


Leif Silbersky.
Leif Silbersky (født 8. mars 1938 i Malmö, Sverige) er en svensk advokat og forfatter.
Silbersky er en av Sveriges mest kjente advokater. Han har siden 1970-tallet hatt befatning med mange av de mest profilerte sakene i samtidig svensk rett, som forsvarer i kriminalsaker og som advokat ved private søksmål. Han er også mye benyttet av svensk presse som juridisk ekspertkommentator. I året 2005 var han i følge statistikk publisert i fagtidsskriftet Legally Yours den mest omtalte advokat i svensk presse.
I 1974 debuterte Silbersky som krimforfatter med romanen "Mord bäste broder", skrevet sammen med Olov Svedelid. Dette ble begynnelsen på en lang serie kriminalromaner med den aldrende jødiske advokaten Rosenbaum i hovedrollen.
Utover kriminalromaner har Silbersky forfattet juridisk sakprosa, debattbøker og en selvbiografi.


Coulombs konstant.
Coulombs konstant er en fysisk konstant som opptrer i Coulombs lov (og kun der). Symbol er ofte "k" og enhet er N m2 C-2.
hvor formula_2 er den elektriske konstanten (permittiviteten til vakuum).


Vinduet.
Vinduet er et skjønnlitterært tidsskrift grunnlagt i 1947 av Nic. Stang. Tidsskriftet utgis av Gyldendal Norsk Forlag. Redaktør siden 2008 er Audun Vinger.


Gamlebyen (Oslo).
Kart over Gamlebyen fra 1900. Den stipla grenselinja mot sør og øst tilsvarer Kristianias bygrense av 1878.
Gamlebyen er et strøk i indre by i Oslo og hører til Bydel Gamle Oslo.
Det eldste byområdet innenfor dagens hovedstadsarealer. Oslos gamleby var etablert med bystruktur rundt år 1000 og ble Norgesveldets hovedstad i 1314. Gamlebyen ligger mellom Kongshavn, Bjørvika, Grønland, Galgeberg og Kværner, og strekker seg et stykke oppover Ekebergs nord- og vesthellinger. Området er i dag splittet i en sørlig og en nordlig del med Bispegata og jernbanefeltet i Lodalen som splintrende sentrumsakse. Søndre Gamlebyen er dertil gjennomskåret av det gamle sporet for Østfoldbanen ("Klypen"), mens Nordre Gamlebyen er gjennomskåret av Hovedbanen.
Gamlebyens kjerneområde (dvs. den sørlige og den sentrale delen av Gamlebyen) har flere ruiner i stein og tegl liggende framme i dagen, og store mengder fredede kulturlag under bakken. Kjerneområdet har også noe fredet 1700-talls bebyggelse. Innover mot Ekebergskrenten og videre oppover ligger en del 1700- og 1800-talls trehusbebyggelse som er regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven. Forøvrig har Gamlebyen mange fireetasjes murhus fra slutten av 1800-tallet, samt noen verneverdige jernbanebygg fra ulike epoker.
Gateløpene er for en stor del gamle, særlig i kjerneområdet og oppover Ekeberg, jf. Kanslergata ("Clemensallmenningen"), Saxegaardsgata ("Østre Strete"), Bispegata ("Bispeallmenningen"), Ekebergveien og Konows gate. Nordre del av Gamlebyen er generelt preget av nyanlagte gateløp fra slutten av 1800-tallet, da bydelen ble oppslukt av den raskt voksende hovedstaden Kristiania. Oslo gate, som går tvers gjennom nordre Gamlebyen, er imidlertid gammel og følger traseen for middelalderens "Nordre Strete" mellom Schweigaards gate og Oslo torg. Oslo gate sør for torget er anlagt etter at byen brant i 1624 og ble gjenoppbygget på vestsida av Bjørvika. Ellers tilsvarer St. Hallvards gate, som løper nordøstover Galgeberg og Vålerenga, middelalderens "Gatene". «Gatene» var i middelalderen en forlengelse av middelalderbyens "Østre strete".
Etymologi.
"Gamlebyen" refererer til at dette var området for den opprinnelige byen. Da Christian IV anla Christiania på vestsiden av Bjørvika i 1624, fortsatte det gamle byområdet å hete "Oslo". Da man 300 år seinere erstattet navnet «Christiania» med «Oslo» 1. januar 1925, ble Gamlebyen det offisielle navnet på hovedstadens opprinnelige arnested. Ifølge middelalderhistoriker Tore Vigerust oppsto Gamlebyen som navn allerede rundt år 1627. I eventyr og sagn som Asbjørnsen hørte i Svingen i Ekebergskrenten som barn, brukes stadig «Gamlebyen» om det opprinnelige byområdet.
Gamlebyens eldste historie.
a> «aust i Oslo», var det sannsynligvis Snorres måte å formidle at Harald vant herredømme over det østlige området av strand- og elveslettene mellom høydedragene rundt Oslogryta. Den vesle byen under Ekeberg ble videreutvikla under norsk herredømme fra Harald Hardrådes tid og fram til Håkon V Magnussons død i 1319.
Arkeologiske utgravninger tyder på at det vokste opp bybebyggelse på elvesletta innunder Ekebergåsen allerede fra 900-tallet. En mer planlagt bystruktur ser ut til å ha startet i området hvor dagens Clemenskirkeruin befinner seg, dvs. på Sørenga sørvest for Geitabru.
a>), og representerer området for Oslos eldste sentrum.
Minnet om at området ved Clemeskirken var det opprinnelige sentrumet kommer blant annet fram gjennom middelalderbyens gatenavn: Den eldste allmenningen i øst/vest retning het Clemensallmenningen. I vest gikk denne sentrumsgata ned til Bjørviksstranda. I øst krysset den Alnaelva over Geitabru og fortsatte over «lykkjun»» og videre opp gjennom Ekebergskrenten (dagens Ekebergveien). Vestre strete var tverrgata vest for Clemenskirka, mens Østre strete var tverrgata øst for Clemenskirka. Nord for Clemensallmenningen kom parallellgata Bispeallmenningen (Bispegatas forløper). På nordsida av Bispeallmenningen gikk Vestre strete over i Nordre strete.
a> «Strandgata», og Nordre Gamlebyen slik vi kjenner den i dag med mer kvadraturmessige gateløp og 1800- talls murbebyggelse, er enda ikke anlagt
a> 72 i Gamlebyen. Gata gård fra Grønland og opp gjennom det nordre området av Gamlebyen.
St. Halvardshjemmet, St. Hallvardsgt 28
To maktsentra.
Byen var under rask utviding. Allerede fra tidlig høymiddelalderen var Gamlebyen etablert med to maktsentra: Kongens residens lå ytterst på øra ved Alnaelvas utløp, mens bispens residens lå i området nord for Oslo torg, der Bispeallmenningen – Østre strete og Vestre strete falt sammen (dagens kryss Bispegata – Oslo gate).
To bydeler.
Fra 1100-tallet kan byen sies å være delt i to bydeler beliggende på hver sin side av Bispealmenningen, med hver sin sognekirke: Oslos søndre bydel sognet til Clemenskirken, mens Oslos nordre bydel sognet til Korskirken. Det samlende sentrummet for de to kirkesognene var Bispealmenningens utløp i øst: Oslo torg (dagens kryss Bispegata – Oslo gate) med byens første domkirke reist på begynnelsen av 1100-tallet: den imponerende Halvardskatedralen som velkjent landemerke. I dag er middelaldertorget borte under Bispegatas østre forlengelse. Bispegatas forlengelse dekker også søndre del av St. Halvardskirkeruinen og kirkegården sør for denne.
Gamlebyen etter 1624.
Etter den store bybrannen i 1624 ble en ny by anlagt inntil murene på Akershus Festning, og branntomtene i den gamle byen ble ryddet og utlagt til landbruksområde. Her finner vi minnet om de to kirkesognene gjemt i jorbruksbetegnelsene Sørenga og Nordenga. Fortsatt bodde folk som ikke var fine nok til å være borgere i Oslo, eller som av ren stahet ville bo i Gamlebyen. I området rundt Oslo Hospital bodde det like velstående folk som i de rikeste delene av Christiania.
1700-tallsbebyggelse.
Gamlebyen har noe bebyggelse fra 1700-tallet, bl.a.
Det er også noe eldre trehusbebyggelse som skriver seg fra tiden før Gamlebyen ble innlemmet i Christiania i 1859.
Murgårdsbebyggelse.
Ettersom Gamlebyen ble del av hovedstaden i 1859, ble murtvangen gjeldende også i dette området. Hoveddelen av Gamlebyens bebyggelsen stammer fra byggeboomen på slutten av 1800-tallet. Da ble det også anlagt mange nye gateløp som bryter klart med den mer alderdommelige samferdselstrukturen. Av nyere gateløp i Nordre Gamlebyen kan nevnes Schweigaards gate og Arups gate.
Jernbane og ruiner.
I forbindelse med anleggelse av "Smålensbanen" (senere Østfoldbanen) ble det i 1860-årene startet arkeologiske utgravninger, som avslørte et betydelig antall ruiner fra middelalderen, blant annet Hallvardskatedralen, bispeborgen, kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken. I tillegg fant en gateløp med rester etter byborgernes trehus og gårder, samt dagliglivets avfall. Deler av utgravningsområdene med middelalderruiner er på 1900-tallet utlagt som parker: Minneparken ble åpnet i 1932 og Middelalderparken i 2000.


3121.
"3121" (uttales «thirty one, twenty one») er det 31. studioalbumet av Prince. Albumet ble utgitt den 21. mars 2006 i USA, gjennom Universal Records.
Albuminformasjon.
Albumets første singel, «Te Amo Corazón» ble gitt ut i USA den 13. desember 2005, og debuterte på 20. plass på VH1 sin toppliste. Den andre singelen, «Black Sweat», ble gitt ut den 2. februar 2006.
Det ble spekulert i om navnet på albumet var en referanse til adressen hvor Prince leide et hus i Los Angeles. Eieren av huset (NBA-spilleren Carlos Boozer) saksøkte Prince, og adressen viste seg å være 1235 Sierra Alta Way. Prince har derimot ofte referert til eiendommen som nr. 3121, og i søksmålet kommer det frem at han hadde malt disse tallene på en av veggene, og i selve omslaget på albumet nevnes det at platen ble spilt inn i «Paisley Park Studios og 3121».
Andre har spekulert i om albumets tittel er en referanse til et vers i bibelen (Salmenes bok 31:21). «Blessed be Jehovah (God/Yahweh), For he has rendered wonderful loving-kindness to me in a city under stress.» Prince refererte til dette under en fremføring av albumets tittelspor under BET Awards i 2006; «Where's the real party at? Shake your tambourines! BET read Psalms; that's where it is.»
Innspillingen av albumet begynte i november 2004, da sangen «3121» ble spilt inn sammen med Michael Bland og Sonny T.
I enkelte av albumet følgte det med en lilla billett, som var en inspirasjon fra "Charlie og Sjokoladefabrikken". Om man fant en slik billett fikk man en betalt reise til Prince sitt hus i Los Angeles, hvor Prince ville holde en intimfest med de heldige og en håndfull andre kjendiser.
"3121" forsterket Prince sitt store comeback etter utgivelsen "Musicology" i 2004. Den ble det første Prince-albumet som debuterte på første plass, etter å ha solgt 183 436 kopier den første uken. Den presterte å slå lydsporet til "High School Musical" ned fra førsteplassen, og ble dermed det første albumet fra Prince som toppet lister siden "Batman" i 1989. Platen solgte etter hvert til en gullplate, med over 500 000 solgte kopier.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Prince, med mindre annet er notert.


Polakker.
Polakker er en folkegruppe som snakker det vest-slaviske språket polsk. 98 % av befolkningen i Polen (som totalt er på 38 635 144) er polakker. Polsk tales også i Vilnius fylke i Litauen. Det bor også rundt 20 millioner polske statsborgere utenfor Polens grenser, primært som arbeidsinnvandrere i andre EU- og EØS-land i kortere eller lengre perioder.
I senere år har mange polakker innvandret til Norge. Det ble i 2011 ble anslått å være i alle fall 120,000 fastboende polakker i Norge
Eksonym.
Dete norrøne ordet for Polakker, betyr «Leasir»;.
fragment av Sagaen "...Tryggvi ok Tvívívill höfðu komit 12 skipum: Læsir hafði skeið ok alla skipaða með köppum "


Ekebergskråningen.
Ekebergskråningen eller Ekebergskråninga er et naturområde på cirka 800 dekar (mål) i tilknytning til Oslo indre by. Skråningen ligger dels i bydel Gamle Oslo, dels i bydel Nordstrand og utgjør den solfylte vesthellinga av Ekeberg, som skråner ned mot Oslofjorden og Bjørvika. Skråningen er for en stor del skogkledt, og ligger nær Oslo sentrum. Nedre del av skogen, dvs. omtrent det området som ligger innenfor bygrensa av 1878, kalles gjerne Byskauen. Andre benevnelser er «Byens grønne byvegg» og «Oslos riviera». Byskauen eller Byskogen, som den også kalles, er en del av Ekebergskogen
Skråningen er et viktig tur- og rekreasjonsområdet for beboerne i indre by øst og bydel Nordstrand. Her befinner seg også Osloområdets eldste registrerte kulturminner. Et sammenfall av særegne topografiske, geologiske og klimatiske forhold utgjør grunnlaget for et stort biologisk mangfold, og et rikt dyreliv. Fredag 27. juni 2008 ble 387 dekar av Ekebergskråningens mer utilgjengelige og brattkupperte deler vedtatt vernet av Kongen i statsråd som Ekebergskråningen naturreservat. Mesteparten av reservatet ligger nedenfor Kongsveien, men noe befinner seg øst for banelegemet for Ekebergbanen, mellom stoppestedene Sjømannsskolen og Jomfrubråten.
a>. Mot Ekebergsletta finnes et gravfelt fra jernalderen og andre fortidsminner. Lenger nede ligger et helleristningsfelt fra steinalderen. Bygningen på fotografiet er Ekebergrestauranten.
Historikk og kulturminner.
Mange av fortidsminnene i Ekebergskråningen er såkalte oldtidsminner. De eldste skal i følge Riksantikvaren være rundt 10 400 år gamle. Mest kjent er et helleristningsfelt fra steinalderen. Hovedstadens tidligste bosetningsplasser er funnet i tilknyting til Ekebergskråningen og Ekebergplatået. Området er ellers omtalt i sagalitteraturen og i andre Middelalderskrifter.
Forhistorisk tid.
Ekeberg antas å være Oslos eldste bosetningsområde. Ekebergskråningen kan skilte med hovedstadens største antall steinalderlokaliteter, de eldste er datert til rundt 8400 før Kristus – 2000 år yngre enn de eldste steinalderlokalitetene vi kjenner til fra Norge som helhet.
Like sørøst for Sjømannsskolen, ligger hovedstadens eneste veidesristningsfelt. Da disse helleristningene ble gjort for 5-6000 år siden, stod havet rundt 50 meter høyere enn i dag. Kollen Sjømannsskolen er reist på, det såkalte Åsberget, lå under havoverflaten; mens hellen steinalderristningene ble hugget inn i var en klippe ved strandkanten. Like ved hellerestningsfeltet er det funnet en flere tusen år gammel bosetningsplass.
Fra bronsealderen og den påfølgende jernalderen finnes det bevart en rekke fortidsminner på sletta og i skråningen mot fjorden: blant annet er det registrert ca. 230 skålgroper og ca. 60 gravhauger som i dag er fredet. Det er også avdekket hustufter på rundt 3000 år i tilknytning til hovedbølet på Ekeberg gård i det nordvestre hjørnet av Ekebergplatået.
Middelalderen.
I middelalderen tilhørte Ekebergskråningen etter alt å dømme Middelalderbyen Oslos takmarker – et området utlagt til allmenning for byens befolkning, der bufeet kunne beite og byborgerne sanke ved og mose til husholdningen. Jamfør Oslos takmarker slik de er beskrevet i pergamenthåndskrifter fra middelalderen, med referanse til Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-tallet. Delelinjen mellom Oslos takmarker og gårdene lenger øst ser ut til å ha strukket seg fra området ved dagens Lodalsbruer, oppover nordskrenten av Ekeberg (Ekebergskrenten) og ned vestskråninga (Ekebergskråningen) til Bunnefjorden ved «vagen»/«Threllaborghar». I følge middelalderhistoriker Tore Vigerust viser «vagen» til Alnaelvas utløp i Bunnefjorden, mens «Threllaborghar» lå like ved Alnautløpet.
Etterreformatorisk tid.
I øvre delen av skråningen ligger en svakt hellende, vestvendt slette der man har antatt at den blodige kampen der svenskene slo nordmennene/danskene i 1567 utspilte seg – som en del av sjuårskrigen. Sletta går under navnet Svenskesletta på folkemunne. Om kampen virkelig stod på Svenskesletta, er man usikker på.
På 1600-tallet ser Ekebergskråningen ut til å komme innunder den gården som omtales i kildene som Munkehagen, nærmere bestemt Søndre Munkehagen. Mot slutten av 1600-tallet eller tidlig på 1700-tallet ble Ekebergskråningen utskilt fra (Søndre) Munkehagen, i og med fradelingen av rydningsplassen som i skriftlige kilder nevnes Jomfrubraaten fra og med 1732 (tidligere på 1700-tallet Braaten). Hvem jomfruen(e) var, vites ikke. Kongshavn og Sjursøya fulgte Jomfrubråten. Sjursøya ble utskilt fra Jomfrubråten i 1741, mens Kongshavn ble utskilt i 1747. Svenskestua, husmannsplass med navn etter før nevnte Svenskesletta, dukker opp i kildene fra 1881 som en plass under Jomfrubråten.
Nyere tid.
I 1917 ble Sjømannsskolen reist, Ekebergskråningens (og hele Ekebergåsens) iøynefallende landemerke. Samme år åpnet Ekebergbanen med sporveisrute fra Kristiania, gjennom Grønland, tvers gjennom det opprinnelige Oslo (dagens Gamlebyen), forbi Gamlebyen kirke og Oslo hospital, og derfra på skrå opp langs Ekebergskråningen og frem til Sæter som ligger godt innpå det langstrakte Ekeberg-/Nordstandplatået.
I årene 1927-1929 ble Ekebergrestauranten bygget. Restauranten er i dag Norges eldste eksisterende funkisbygg, og ved siden av Ingierstrand bad landets mest typiske funksjonalistiske anlegg.
I 1940-45 var Svenskesletta og området ovenfor – den såkalte Ridesletta – tysk gravlund, derav tilnavnet Tyskerkirkegården. Trappeanlegget/alteret mellom de to slettene er nokså intakt. Her ble det utøvet sermonielle handlinger i forbindelse med gravlegging av tyskere. Da tyskergravene (litt under 3000 lik) ble flyttet til Alfaset i 1952, ble slettene ovenfor og nedenfor tyskertrappene frigjort til rekreasjon. Den nedre sletta, Svenskesletta, ble tatt i bruk av hundeeiere. På denne sletta er det ikke båndtvang, og hundene kan springe fritt omkring; derav tilnavnet Hundesletta. Den øvre sletta ble tatt i bruk som rideslette, for rideskolen på Ekeberg opprettet 1964. Her avholdes jevnlig turneringer.
Arbeid for vern.
I 1889 ble Jomfrubråtens marker kjøpt opp av Kristiania kommune av dødsboet til konsul Lorenz Meyer, for å sikre Ekebergskråningen som friluftsområde for befolkningen, og som en grønn profil mot byen og fjorden. Kjøpet av det 800 dekar store området ble fattet av formannskapet med 8 mot 6 stemmer, for å få et område «...hvori Byens befolkning kan søge hen for at nyde frisk luft og Adspredelse i en smuk Naur.» I begrunnelsen for kjøpet heter det også at man vil hindre at «... Skogen bliver ganske uthugget og bedækket med en uskjønn Bebyggelse.» Ekebergskråningen bærer i sin helhet gårdsnummer 152 (Jomfrubråten).
Siden begynnelsen av 1990-tallet har det pågått et målrettet arbeid for å gi Ekebergs rike natur- og kulturområder et strengere vern. Sentrale aktører i dette arbeidet har vært Ekebergutvalget og i senere år Eikabergtinget. Nevnes bør også Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening (BLF). Personer som har vært med på å løfte opp bevisstheten om Ekeberg er blant andre geologen Elen Roaldset, høyrepolitiker Reidar Rasch, lokalhistoriker Dag Jarnøy, svilarkitekt Jens Treider, biolog Jan Wesenberg og lokalhistoriker Gunnar Pedersen.
At deler av Ekebergskråningen 27. juni 2008 ble vernet til naturreservat – strengeste kategori for områdevern etter naturvernloven – anses som et viktig skritt for beskyttelse av Ekebergområdet.
Naturvernforbundet med flere går inn for at den delen av Ekebergskråningen som grenser til reservatet blir «hensynssone», det siktes spesielt til det foreslåtte planområdet for den såkalte Ekeberg skulptur- og kulturminnepark (255 dekar).
Usikker framtid.
Forslaget har møtt kritikk fra flere hold. Kritikerne mener at dersom forslaget realiseres vil Ekebergskråningen nedbygges i langt større grad enn dette området kan tåle. Man er skeptiske til skulpturer, servicebygg, gondolbane inklusive master, belysning, gruslagte stier med mer, i dette sårbare området. Flere har påpekt at en gjennomføring av forslaget er i konflikt med klausulene fra 1889 (se over). Naturvernforbundet mener forslaget er i strid med Naturmangfoldloven, og har varslet at de vil påklage et eventuelt vedtak til Fylkesmannen. Det kunstfaglige miljøet er kritisk til ideen i seg selv, og til mangel på kunstfaglighet i prosessen. De har etterlyst et kunstfaglig råd. Det er også reist kritiske røster mot saksbehandlingen – at den ikke er nøytral all den tid den er finansiert av Christian Ringens. Ringnes eier flere eiendommer i og i grenselandet til området, blant annet Ekebergrestauranten og Konows gate 1-3.
Kongshavn ved foten av skråningen, ser ut til å gå tapt tross pågående innsats for å øke bevisstheten om dette særpregede natur- og kulturområdet av hovedstaden. Det gamle Kongshavn, i sagalitteraturen nevnt som "Eikabergstøa", ofres sannsynligvis i samband med anlegging av veier tilknyttet ny containerhavn som en del av utviklingen av Fjordbyen. I så fall vil Ekebergområdets «Enerhaugbebyggelse» som skriver seg fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, bli en saga blott.


Mariakirken i Oslo.
Grunnriss av Mariakirken, fra utgravningene på 1860-tallet
Mariakirken i Oslo (i norrøne middelalderkilder som oftest skrevet "Mariu kirkiu", "Marie kirke" og "Marikirke") var en kirke i middelalderens Norge. Den var det kongelige kapell og hadde en viktig funksjon i riksstyret ettersom Mariakirkens prost fra 1314 som fast ordning også var Norges rikes kansler og oppbevarer av rikets segl. Kansleren var den eneste faste institusjon i riksstyret med sete i Norge, og fungerte som en statsadministrasjon i middelalderens Norge, særlig på det rettslige området.
Kirken ble antakelig reist først som en liten trekirke rundt 1000-tallet. Rundt 1100-tallet ble det bygget en enskipet steinkirke med kor og apsis. Den fikk etter hvert et vesttårn. En større ombygging på 1200-tallet gav kirken et nytt gotisk kor, og etter den store ombyggingen på 1300-tallet ble den bygget opp i tegl, hvor skipet var utvidet vestover og med to store tårn mot vest og et nytt og stort korsformet kor.
Kirken ble stukket i brann av svenskene i forbindelse med angrepet i 1523. Etter reformasjonen ble den så forfallen at den ikke kunne repareres og ble derfor revet i 1542. Senere, da byen ble flyttet etter bybrannen 1624, ble området tildekket og brukt som jordbruksareal. Utgravninger i 1867 under ledelse av Nicolay Nicolaysen, i 1935 under ledelse av Gerhard Fischer og i 1961–1963 under ledelse av Håkon Christie.
Kirken kan i dag sees som ruin i Middelalderparken.
Kulturminne.
Mariakirken er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Matanzas.
Matanzas er hovedstaden i provinsen Matanzas. Byen ligger vel 90 kilometer øst for Havanna og 40 km vest for for turistmeteropolen Varadero.
Antallet innbyggere i byen var på 136 718 i 2004
Oversatt til norsk betyr Matanzas «massemord» eller «massakre». En fortolkning går ut på at navnet slyldes utryddelsen av indianerne som conquistadorene stod bak. Den andre (og eldste) fortolkningen går ut på at en gruppe spanjoler ble massakrert her, og at indianerne stod bak massakren. Midt i Matanzas har cubanerne reist en statue av høvding Hatuey til minne om urbefolkningen som den spanske kolonimakten utryddet.
Fra en gate i Matanzas Byen ligger i et delta med tre større elver ("Rio Yumuri", "San Juan y Canimar" og "La Atenas de Cuba") og har flere broer som krysser disse elvene på ulike steder. Av denne grunn kalles også byen «Broenes by».


Land der Berge, Land am Strome.
"Land der Berge, Land am Strome" (instrumentalversjon)
Land der Berge, Land am Strome er Østerrikes nasjonalsang.
Den ble offisielt anerkjent 22. oktober 1946.
Melodien ble, så vidt det fremgår, skrevet av musikeren Johann Holzer, men inngikk i komposisjonen "Freimaurerkantate" av Wolfgang Amadeus Mozart.
Teksten er skrevet av Paula von Preradovic.
Tekst.
Et folk velsignet ved det skjønne.


Rolf Hofmo.
Rolf Halvdan Hofmo (født 10. august 1898, død 11. mai 1966) var en norsk idrettsmann og politiker for Arbeiderpartiet. Han var en av initiativtakerne til dannelsen av Arbeidernes idrettsforbund i 1924, hvor han var sekretær fra 1931 og formann i året før krigen. Under krigen ble han arrestert og sendt til Sachsenhausen. Ved idrettssammenslutningen etter krigen ble han nestformann i det nye Norges idrettsforbund.
Hofmo ble i 1946 ansatt som kontorsjef (leder) ved det nyopprettede Statens idrettskontor (fra 1950 "Statens ungdoms- og idrettskontor", STUI) og arbeidet der fram til sin død.
Ved hans død i 1966 ble en gate på Kampen i Oslo oppkalt etter ham. Øst for gata ble det 2009 ferdigstilt noen blokker som ble til Rolf Hofmos borettslag. I 2011 ble et åpen areal mellom blokkene vedtatt hetende Rolf Hofmos plass.


Hide.
Hideto Matsumoto (japansk 松本 秀人 "Matsumoto Hideto", stort sett omtalt som hide, født 13. desember 1964, død 2. mai 1998) var en japansk musiker. Han ble berømt som gitarist i bandet X Japan og hadde senere også suksess i bandene "Zilch", "hide with Spread Beaver" og som soloartist.
Biografi.
Hideto Matsumoto ble født i St Joseph's Hospital, Midorigaoka, Yokosuka, 13 desember 1964. Han studerte engelsk i 3 år, etterfulgt av en innmelding i Yokosuka Tokiwa Junior High School. Han ble interessert i rock and roll da han var 15 år gammel gjennom albumet "Alive!" av "Kiss". Samme året fikk han sin første elektriske gitar av bestemoren sin, en Gibson Les Paul Deluxe.
2. mai 1998 ble hide funnet død i sin egen leilighet, hengende i et håndkle som var bundet fast i et dørhåndtak. Det antas at han begikk selvmord, 33 år gammel. Medlemmene i X-Japan benektet denne teorien ved grunnlaget at det ikke var noe selvmordsbrev. 3 fans begikk "Copycat Suicides" også kallt Werther-effekt, og blant de 50,000 som deltok i begravelsen hans ble nesten 60 innlagt på sykehus og rundt 200 mottok medisinsk behandling.


Międzyrzec Podlaski.
Międzyrzec Podlaski er en by ved elven Krzna i det østlige Polen, ikke langt fra grensen til Hviterussland.
Historie.
Den første offisielle anerkjennelsen av Miedzyrzec Podlaski som by fant sted i år 1477. I det sekstende århundre hadde byen en stor jødisk befolkning. I 1795 ble byen besatt av Østerrike, og tilhørte Hertugdømmet Warszawa fra 1809 til 1815, da byen ble en del av Kongressen Polen (et polsk lydrike under Russland). I 1867 ble byen knyttet til det polske jernbanenettet. Mot slutten av 1930-årene var tilnærmet 12 000 av innbyggerne, eller 3/4 av befolkningen jødisk.
I september 1939 ble byen okkupert av den sovjetiske Røde hær, men i oktober samme år overga Sovjetunionen byen til Tyskland som en del av Molotov–Ribbentrop-pakten. Etter overgivelsen forlot rundt 2 000 av byens jøder byen for den Sovjetisk besatt sonen. Tyskerne opprettet en transittgetto i byen med inntil 20 000 fanger. Den 17. juli 1943, ble den gettoen utslettet, de siste 160-200 beboere ble skutt og byen ble offisielt erklært fri for jøder. Færre enn 1 % av den jødiske befolkningen i byen overlevde den tyske okkupasjonen.
Severdigheter.
Markedet fra den 15 århundre og St. Nicholas kirke som ble bygget i året 1477. Det lokale sykehus ble reist mellom årene 1846 og 1950, og jernbanestasjonen kom til byen i 1867.
Økonomi.
Av byens om lag 4 900 arbeidstakere er om lag 36 % ansatt i industrien, 19 % i handel, og 11 % i undervisning. Arbeidsløshetsraten i byen var 22 % i oktober 2005.


Islands historie.
Islands historie er kort i forhold til den til mange andre europeiske land, idet den først starter mot slutten av 800-tallet e.Kr., men også i geologisk forstand er Island en ung øy. Island ble dannet for rundt 20 millioner år siden av en serie vulkanske utbrudd i den undersjøiske fjellryggen som kalles for Den midtatlantiske ryggen. Den eldste steinprøven som er funnet dateres tilbake til ca. 16 millioner år.
Islands forhistorie.
Island, en øy mellom Norge og Grønland, forble lenge en av de største øyer på jorda som ikke var befolket av mennesker. Island er blant de områder som har blitt antatt å være det land som den greske oppdager Pytheas fra Massalia kalte for «Thule», men det er ikke sannsynlig ettersom Pytheas beskrev et befolket jordbruksland med melk, honning og frukt. Det skal dog huskes at klimaet var annerledes, og det er forskere som mener at navnet Grønland faktisk kan avpseile datidens virkelighet. Den nøyaktige datering for de første mennesker på Island er usikker.
I 1904, 1923 og 1933 ble det gjort funn av tre romerske mynter på Island fra 200-tallet e.Kr. Myntene ble preget under keiserne Aurelian, Probus og Diokletian. Disse ble høyst sannsynlig fraktet dit på et langt senere tidspunkt.
Det foreligger litterære bevis for at irske munker bosatte seg på Island før det kom et stort antall nordmenn med samme formål fra slutten av 800-tallet. Det er derimot ikke funnet arkeologiske spor fra irske bosettere. Den irske geografen Dicuil nevner i boken "De mensura Orbis terrae" ("Om jordklodens utstrekning", ca. 825) et land ved navn «Thule». Han kan her sikte til enten nordlige delen av Norge, som Hålogaland, eller Island. Det er således en av de aller første skriftlige kilder som nevner Island, eller et land tilsvarende som Island, hvor «mørket regjerte i løpet av vinteren, men at sommeren var lys nok til å plukke lus fra klærne».
Den islandske forfatteren Are Torgilsson Frode skrev i "Islendingabok" på begynnelsen av 1200-tallet at de første norske bosetterne fant små klokker da de kom, tilsvarende den type som irske munker brukte, men arkeologiske spor har ikke bekreftet dette.
Landnåmstiden (874–930).
Den første siden fra Sagaen om Ramnkjell Frøysgode fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet som nå blir oppbevart på Árni Magnússon instituttet "AM 156 fol".
Den første norrøne bosetningen av Island ble i tillegg til i Islendingabok også beskrevet i "Landnåmabok" (ca. slutten av 1100-tallet). På midten av 800-tallet reiste nordmenn fast til de ytre øyene som Shetland og Færøyene. Noen av disse drev ut av kurs og nådde da den ukjente øya Island. Den første som blir oppgitt å ha satt sine bein på Island var en nordmann fra Agder ved navn Naddodd, men som kun ble på øya en kort tid. Da han dro tilbake til Norge kalte han øya for «Snølandet» ("Snæland"). Det navnet som øya til slutt ble kjent under, Island, ble gitt av nordmannen Floke Vilgerdsson, også kjent som "Ravn-Floke". Han overvintret på Barðaströnd ved Breiðafjörður.
Den første permanente bosetningen ble ifølge Landnåmaboka opprettet ved Reykjavík (= Røykvik) i år 874 ved Ingolf Arnarsson på samme sted hvor Islands hovedstad ligger i dag. Arkeologiske spor bekrefter at det var en bosetning her på 870-tallet. I løpet av de nærmeste årene fulgte en rekke nordmenn etter. Det er vanskelig vite hvorfra i Norge, men man kan at først og fremst Vestlandet som lett tilgjengelig, og fra Hålogaland i nord. Eksempelvis tyder ting på at den siste høvdingene på Borg var Olav Tvennunbrunni. Den siste høvdingen på Borg i Lofoten, dro med hele sin familie til Island på 900-tallet. Deretter også fra de norrøne bosetningene i Irland, Skottland, nordlige England og delvis også fra Shetlandsøyene, Orknøyene og Færøyene. Kanskje var det også noen fra de øvrige nordiske landene som Sverige og Danmark, men sannsynligvis i langt mindre antall.
De som kom fra de britiske øyene hadde muligens med seg treller og tjenestefolk av irsk og gælisk opprinnelse. Genetiske studier av den islandske befolkningen synes å bekrefte dette, og viser at den både er av skandinavisk og irsk opprinnelse. Et studium av Y-kromosomer som ble publisert i år 2000, fant at 41.4% tilhørte haplogruppe 1, 34.2% haplogruppe 2 og 23.8% haplogruppe 3. Studiet viste også at genene fra haplogruppe 1 hadde gælisk/irsk opprinnelse, mens 2 og 3 syntes å ha skandinavisk opprinnelse. Dette betyr at mellom 20% og 25% av islandske menn hadde irske forfedre. Et studium av mtDNA, viser at stam-mødrene til dagens islandske befolkning hovedsakelig kommer fra Skandinavia og de britiske øyer, men også har innslag fra samer, og sentral-europeiske befolkningsgrupper.
I følge Islendingaboka ble hele Island bosatt i løpet av 60 år. Antagelig var antallet innbyggere i 930 kommet opp i rundt 20 000 mennesker.
De første høvdingene tok det meste av jorda, og senere innflyttere måtte få jord tildelt av disse. Klimaet var mindre barskt enn det senere ble, og i tillegg til kveg- og sauedrift drev man også fiske, hval- og seljakt. Matressursene var svært knappe. I 1118 kom det 35 skip, hvorav bare åtte kunne returnere til Norge. At 27 skip måtte overvintre på Island, var nok til å skape matmangel i mange deler av landet.
Masseinnflytningen av nordmenn har blitt forklart med overbefolkning, men samtidskildene nevner også misnøye med dannelsen av det norske kongedømmet, spesielt Harald Hårfagres, hvilket også er akseptert som historisk korrekt ved at det brøt opp det lokale selvstyret og høvdingdømmet.
Alltinget.
Nybyggerne organiserte seg i tingkretser hvor en jordeier ble akseptert som gode (den som ledet blotet) og tingleder. Jordeiernes selvstendighet var stor, og felles beslutninger ble fattet på lokale ting. I år 930 ble representanter fra alle tolv tingkretser, hver bestående av tre godord, samlet ved et felles ting, kalt Alltinget (norrønt "Alþingi") ved Tingvoll ("Þingvellir") for å fastsette lover, avgjøre tvister og dømme lovbrytere. Lovene var ikke nedskrevne, men memorert av lovsigemannen ("logsogumaðr"). Ulvljot ble valgt som den aller første lovsigemannen og satt i tre år. Han hadde på forhånd blitt sendt til Norge for å utarbeide en felles lov for hele Island, «Ulvljots lov» som ble vedtatt i 930, og var bearbeidet etter den norske Gulatingsloven.
Det ble opprettet to institusjoner på Alltinget, en lovgivende forsamling som ble kalt for «lagrett» og en felles domstol som ble kalt for «alltingsdomstolen». Disse ble holdt strengt fra hverandre. Lagretten besto av de 36 godene, senere 48 godene, og av bisitterne som hver gode valgte to av. Det årlige Alltinget som varte i to uker besto således av 108, og senere av 144 representanter utenom lovsigemannen.
Med tiden ble store og folkerike fylker inndelt i flere godord, det område en gode representerte. Flere fylker kunne også gå sammen om et felles ting i det som da ble kalt for et tingslag.
Den islandske fristaten var en aristokratisk rettsstat. Ettersom det ikke eksisterte noen form for sentralmyndighet som kunne tvinge dommen igjennom, var det opp til den enkelte å gjøre dommen gyldig ved hjelp av sin egen ætt. Rettergang var basisen for alt offentlig liv. Gjennom denne nådde den islandske retten en selvstendig utvikling, basert på de samnordiske rettsinstanser. Islands selvstendige regler merkes spesielt på ættens gjennomgripende betydning, ikke bare i sivilretten, men også i kriminalretten. Her ble det, spesielt ved drap, utmålt en bot som ble beregnet etter slektsforholdene til partene i saken. Det ble også vist hensyn til den personlige æresfølelsen, blant annet ved bestemmelsen av straff. En rettstvist var en åpen kamp hvor retten var et middel framfor våpen mellom frie og myndige menn under påsyn og medvirkning av samfunnsmedlemmene. Ingen autoritetsperson opptrådte som partenes veileder. Lovsigemannen ledet forhandlinger, ble kun rådspurt om hva som var lov og hadde ingen myndighet utover dette. Ved en rettergang ble det krevd nærvær av et stort antall tingsmenn som fungerte dels som vitner, dels som dommere, dels som medlemmer av kviðr, den nemnd som skulle avgjøre den anklagedes skyld eller uskyld, dels også som voktere av orden ved tinget. Derfor var også en niendedel av tingsmennene i godordet pliktig til følge goden eller høvdingen til tinget.
Ættestridenes tid (930–1030).
Torshammeren Mjølner er et symbol på hedendommen før Island gikk over til kristendommen år 1000.
Usikkerheten om Alltingets domstolsmyndighet utløste blodige strider, til og med på selve tinget, og som en følge av disse ble det i år 965 besluttet, etter forslag av Tord Gell ("Þord Gellir"), at landet skulle inndeles i fire fjerdinger med hvert sitt fjerdingsting. Inndelingen av fjerdinger var gyldig ennå på 1900-tallet. Fjerdingene var sørlendingenes (Sunnlendingafiórðungr) mellom Jökulsá på Solheimasand under Eyjafjöll og Hvalfjorden; vestfjordingenes (Vestfirdingafiórðungr) til Bitrufjorden; nordlendingenes (Norðlendingafiórðungr) til Langanes samt østfjordingenes (Austfirðingafióðungr). I hver fjerding ble det også holdt tre herredsting, unntatt i den nordlige hvor det ble holdt fire.
Inndelingen var dog ikke fullstendig basert på landområde. Hver bonde kunne når som helst stille seg inn under en hvilken som helst gode eller høvding og således slutte seg til en annen fjerding enn den han bodde i. På samme tid ble tidsregningen ordnet. Hittil hadde islendingene regnet året i 364 dager (12 måneder med tretti dager hver og fire skuddager, "aukanætr"), men på forslag fra Torstein Surt ble det i tillegg besluttet at skudduke skulle settes inn for hvert syvende år. Denne tidsregningen, med senere rettelser, ble beholdt ved siden av den romerske tidsregningen helt inn på 1900-tallet.
Under de stadige ættestridene, som har gitt materiale til den rike sagalitteraturen, tvang det seg fram en stats- og rettsutvikling. Perioden da Skapte Toroddsson var lovsigemann (1003–1030) var en urolig tid, men ved dens slutt hadde utviklingen av forfatningen gjort Island til en fristat. Det siste leddet i rettsforfatningen ble avgjort i 1004 da en femte domstol ble opprettet på Alltinget som en høyesterett (overdomstol eller kassasjonsdomstol). I tillegg ble holmgang avskaffet i 1006. Samtidig ble lovrettens former for å sette lover fastlagt.
Islendingene hadde på denne tiden en aktiv kontakt med utlandet. De deltok som vikinger og hærmenn, som kjøpmenn og skalder, tok tjeneste i hirden hos konger og høvdinger i hele Norden, men kanskje først og fremst i Norge, men også på de britiske øyene og til og med i Normandie, Gardariket og Miklagard. Som nasjon hadde Island ingen kontakt med andre land eller herskere. Kong Olav Haraldsson av Norge, den senere Olav den hellige, gjorde et mislykket forsøk på å lokke islendingene til å overlate Grimsøy til ham. Før Olav den hellige hadde Olav Tryggvason av Norge truet islendingene til å gå over til kristendommen.
Velmaktstiden (omkring 1030–1200).
Kristendommen kom først til Island med islendinger som ble omvendt i utlandet. En slik var Torvald den vidfarne ("Þorvaldr viðforli") fra Skagafjord som hadde med seg en biskop fra Sachsen ved navn Fredrik, men uten å lykkes med noen misjonsvirksomhet. En annen, Stefnir Thorgilsson, seilte til Island på oppfordring av Olav Tryggvason i 996–997, men heller ikke han hadde større hell med seg i å få islendingene til å oppgi det de trodde på. Kong Olavs neste sendebud var den tyskfødte stridsmannen Tangbrand ("Þangbrandr") som oppnådde å få en høvding fra det islandske østlandet, Hall Torsteinsson, til å ta dåpen, og senere også en rekke andre stormenn. Samtidig begikk Tangbrand en rekke drap i sin misjonsiver, noe som fikk andre islendinger til å gjøre motstand.
I 999 måtte Tangbrand forlate Island. En av hans omvendte, Hjalte Skeggesson, ble også landsforvist da han hånte gudene på Alltinget med et niddikt mot Frøya. Hjalte dro til Norge hvor han kort tid etter ble fulgt av trosfrenden Gisurr. Det påfølgende året dro de tilbake til Island da Alltinget var samlet og lyktes med Halls hjelp å få religionsspørsmålet avgjort. Avgjørelsen ble tatt av lovsigemannen, en høvding fra nordlige Island, Torgeir fra Ljósavatn ("Þorgeir Ljósvetningagoði"), og både hedninger og kristne måtte rette seg etter hans råd. Han forkynte som lov at alle skulle la seg døpe, og at bloting kun skulle skje i det private. Kristendommen ble således lovfestet år 1000 på Island, delvis på grunn av trusselen fra Olav Tryggvason, som tilfeldigvis døde samme år i slaget ved Svolder.
Først etter ættefeidenes avslutning vant til slutt kristendommen også sinnene. Godene og andre jordeiere bygde kirker på sine gårder og ble enten selv prester eller holdt prester ved dem. Det hedenske godesystemet gikk sømløst over til det nye systemet. Det kom også utenlandske prester til øya. Are Torgilsson Frode nevner 11 stykker, blant dem flere fra Irland. Island fikk sin egen biskop i år 1056, Isleiv Gisursson (død 1080). Hans sønn og ettertreder, Gisurr Isleivsson (1082–1118) fikk ved hjelp av presten og høvdingen Sæmund Frode på Oddi og lovsigemannen Markús Skeggesson drevet igjennom den kirkelige skatten tiende i 1096, og skjenket i tillegg sin fedregård Skálholt til Islands første bispesete.
Med dennes hjelp ble det andre bispesetet opprettet for nordlige Island, Hólar. Den første biskopen her var Jón Ögmundsson (1106–1121). Ved begge bispesetene ble det opprettet presteskoler. Omkring 1120 grunnla biskop Jón det første klosteret, benediktinerklosteret Thingeyri ved Húnaflói, som ble innvigd i 1133. Senere ble det opprettet fire augustinerklostre for munker og ett for nonner. Gudstjenesten ble holdt på vanlig romersk-katolsk vis med latinsk sang, men prekenen ble oftest holdt på morsspråket. Så vel presteskolene som klostrene ble betydningsfulle for kirkelig lærdom, hvor spesielt biskop Thorlákr Thorhallsson på Skálholt (1177–1193) må nevnes. På slutten av 1100-tallet fikk Island sin egen helgen, Thorlákr (1198), landets fremste helgen, og Jón Ögmundsson (1200).
Den islandske kirken var fra år 1104 underordnet erkebiskopen i Lund, men fra 1152 erkebiskopen i Nidaros i Norge. Island fulgte den europeiske utviklingen, men beholdt en del særegne trekk, spesielt sitt folkelige preg. Sølibat ble ikke praktisert og kirker og prestegårder var på private hender. Valget av biskoper ble gjort av prestene, men disse var underlagt kirkeeierne, det vil si de lokale høvdingene. Kirkeretten ble tillempet etter den nasjonale retten. Biskopens domsrett var innskrenket til kirkelige tjenestesaker, og ingen kirkerettslige bestemmelser var gyldige før de ble godkjent av lagretten hvor dog også biskopene hadde sete på embetets vegne.
Gjennom sin overlegne personlige status kunne biskopene, «kongene på Island» som Adam av Bremen kalte dem, likevel øve stor innflytelse på samfunnsutviklingen. Under kristendommens innflytelse hersket det fred på Island, en tilstand som kom dit tidligere enn i andre nordiske land. Farlige tvister på tinget var sjeldne. Mens Bergthórr Hrafnsson var lovsigemann (1118) ble lovene nedskrevet. Dette arbeidet ble gjort ferdig i løpet av den første halvdelen av 1100-tallet. Islands materielle kultur, spesielt jordbruket nådde sitt høydepunkt og befolkningsantallet var kanskje på rundt 100 000 mennesker på begynnelsen av 1100-tallet.
Oppløsningstiden eller Sturlungatiden (omkring 1200–1264).
Gjennom arv og oppkjøp ble flere godord samlet og begrenset på stadig færre menns og ætters hender. Da ble også stabiliteten i den islandske samfunnsstrukturen forstyrret. De øvrige bøndene måtte bøye seg for de få mektige stormennene og loven måtte vike for makten. I kirken ble det hierarkiske systemet dominerende, hvilket har blitt beskrevet som at kristendommens fredsbevarende ånd ble minsket. Følgen var forvirring og moralsk oppløsning. Periodens historie vrimler av troløshet, brudd på inngåtte eder og avtaler, ulykkelige tilstander, ekteskap inngått og oppløst av politiske årsaker, og blodige strider ble utkjempet. Stridene var ikke begrenset til et tyvetalls menn som under ættestridenes tidsalder, men omfattet bondehærer på opptil 1 000 mann eller mer. Denne oppløsningens tid la grunnen for og påskyndet den islandske fristatens undergang. Tiden fikk navn, Sturlungatiden – "Sturlungaöld", etter både den mest begavede og samtidig mest stridslystne av Islands stormannsætter, sturlungerne.
Det første varslet om en ny ufredstid var Hvamm-Sturlas tvist med Jón Loftsson i 1181. I løpet av den påfølgende menneskealderen kom det så til hendelser som blant annet Gudmund Dyres strid og den store Önundarbrenna i 1197, drapene av Kolbeinn Tumason 1208, Hrafn Sveinbjørnsson i 1213 – og av biskop Gudmund Arasson på Hólar (1202–1237), som voldet ufred i mange år som de eiendomsløses leder mot bøndene og høvdingene.
Snorre Sturlasson.
I mellomtiden hadde Hvamm-Sturlas sønner – Tord Sturlasson, Sigvart Sturlasson og Snorre Sturlasson – blitt mektige menn som etter hvert kom i stadig økende strid med andre stormenn, og i tillegg med hverandre. En tvist mellom sturlungerne og oddimennene førte nesten til åpen kamp på Alltinget i 1216, men ble avverget av biskopen i Skálholt. Senere oppsto det sammenstøt stadig oftere og de ble stadig blodigere. Oddaboerne og Haukadalsboerne havnet i arvestrid hvor menn fra den første ætten drepte haukdalingen Bjørn Torvaldsson i 1221. Snorre Sturlasson støttet først Oddiætten, men da disse senere greide å fornærme ham knyttet han i stedet bånd til Haukadalsætten i 1225. Haukadalsætten under Snorres måg Gisurr Torvaldsson hevdet sin makt over det sydlige Island. Samtidig havnet Sturlungaene i intern strid ved at Snorre og hans sønn Órækja kom i konflikt med broren Sigvart og dennes sønn Sturla. Disse stridene, som også den tredje broren Tord og mange andre høvdinger ble dratt inn i, førte til at Snorre ble fordrevet fra sin gård Reykholt i 1236 og til slutt også fra Island ved at han dro til Norge i 1237.
Gisurr kjempet deretter med Sigvart og Sturla som til slutt ble nedkjempet i 1238 ved Örlygsstaðir. Året etter kom Snorre tilbake til Island til tross for at kong Håkon Håkonsson av Norge hadde gitt forbud mot det, og havnet således også i uvennskap med norskekongen. Ved at Snorre var den nærmeste til å hevne sin drepte bror og nevø ble han også fiende av svigersønnen Gisurr. Denne gjorde seg til alliert med norskekongen, og på dennes oppfordring om å bringe Snorre til Norge overfalt Gisurr Snorre i 1241 og drepte ham.
Island inn under Norge.
For å forhindre et norsk hærtog mot Island hadde Snorre i 1229 lovet å bidra til at islendingene la seg frivillig inn under Norgesveldet, men han gjorde likevel ingenting med denne saken. Deretter hadde så vel Sturla Sigvartsson som Gisurr gitt kong Håkon lignende løfter. Etter Snorres død fortsatte de indre stridighetene, hvor også Sigvarts andre sønn Tord, den eldre Tords sønn Sturla og dennes nevø Torgils Skarði trådte i forgrunnen. Etter Tords død i 1257 og Torgils fall i 1258 sto omsider Gisurr igjen som seierherre.
Gisurr ble i 1258 kong Håkons mann og jarl og maktet med både vold og overtalelser å få Islands bønder til å gi seg inn under Norges konge (1262–1264). Gjennom denne overenskomsten ("sáttmáli") ble det bestemt at Norges konge skal være Islands overherre og kreve skatt av landet, men ikke at Island skulle være en del av Norgesveldet. Kongen ga islendingene fri ankomst til Norges havner for den handel som de var avhengig av, og lovte samtidig at minst seks skip skulle årlig seile fra Norge til Island. Ved Gisurrs død i 1268 forsvant jarlverdigheten og deretter ble Island styrt av kongelige sysselmenn, noe som betydde at tinglovsinndelingen ble avskaffet og sysselinndelingen ble innført.
Alltinget fortsatte å være domstol og med makt til å innstifte lover, men både den dømmende og lovstiftende myndigheten ble utøvd av lovretten hvor dommerne besto av 36 stemmeberettigede. Dette var menn utnevnt av sysselmannen og som ordførende ble det ikke valgt en lovsigemann, men en kongelig embetsmann som etter norsk skikk ble kalt lagmann. Den første lagmannen ble Sturla Tordsson i 1272.
Tord hadde sluttet seg til kong Magnus Lagabøte og blitt dennes skald og sagaskriver. De gamle lovene ble også endret i henhold til den omfattende moderniseringen av lovverket som kong Magnus hadde startet. Det første forslaget, lovboken Járnsíða (1272), ble forkastet ettersom det gjenspeilte norske forhold i altfor stor grad. Da ble en ny lov, Jónsbók, stadfestet av kongen og godkjent på Alltinget under lagmannen Jón Einarssons ledelse. Med unntak av mindre tillempninger var forordningen gyldig i de neste 500 år. Visse forskrifter fra Jónsbók gjelder den dag i dag.
Biskopsveldets tid (1264–1550).
Den myndige biskopen på Skálholt, Arne Torláksson (1269–1298), også kalt for Prestgårds-Arne ("Staða-Arne"), lyktes i 1275 å drive igjennom en «kristenrett». Det innebar en betydelig utvidelse av biskopenes makt. Ved hjelp av ren vold og trusler om kirkens straff ble prestegårdene ("staðir") og kirkene overgitt fra bøndenes eie til kirken selv. For samme mål arbeidet også biskopen i Hólar, Jörund (1267–1313), i sitt stift, og omkring 1300 var forandringen gjennomført over hele landet. En følge av dette var at prestevalget ble underlagt biskopene. Videre drev Arne gjennom et forbud mot at prester skulle kunne gifte seg. Avslutningsvis strakte kirkens domsmakt seg ikke bare til det som angikk kirkens egne menn og gods, men også til alle ekteskaps- og sedelighetsbrudd. Da kirken til stadighet straffet med høye bøter ble denne domsretten tillempet med dispensasjoner og avlat (innført 1275) – noe som ble en betydelig kilde til kirkens rikdom.
En tid blomstret det kirkelige livet – i romersk-katolsk mening – under delvis gode biskoper, framfor alt under den fromme og lærde Laurentius i Hólar (1324–1330). To nye klostre ble grunnlagt og Island fikk sin tredje helgen, Gudmund Arasson. Over tid ble likevel kirken stadig mer verdsliggjort og årbøkene ble fylt med beretninger om kirkelige prosesser, samt om usedeligheter og griske biskoper. Disse var generelt utlendinger, som den tyskfødte Jöns Gerekesson ("Jón Gerreksson") som tidligere var blitt fordrevet fra Uppsala i Sverige. Under de ytterst herskelystne biskopene Olaf (1459–1499) og Gottskálk (død 1520) i Hólar samt Stefan i Skálholt (1491–1519) nådde misbruket sitt høydepunkt, og et forsøk fra lekmenn på å begrense deres makt ble mislykket da 23 nord-vestlandske bønder fattet den såkalte Leiðarholmsbeslutningen i 1517, men ikke fikk få støtte fra det øvrige folket eller fra kongens ombudsmann.
Selv den verdslige styringen ble korrumpert. Overenskomsten med kongen ble fornyet flere ganger, både i 1302 og 1319, hvor islendingene fikk aksept for at lagmenn og sysselmenn skulle være islandske, at ingen ny skatt skulle pålegges og at kongen årlig skulle sende seks skip til Island med livsnødvendigheter. Dessverre ble disse vilkårene ikke overholdt: skipene uteble ofte, og sysselmenn og lagmenn var ofte utlendinger. Kongens skatteinndrivere og befalingsmenn, de såkalte hirdstyrere ("hirðstjórar") var også ofte utlendinger og kunne dessuten være korrupte og drev utpresning. Enkelte ætter kunne stundom samle seg store formuer, eksempelvis Vatnsfirðingaætten med Bjørn Jorsalafare, Lopt Guttormsson og Bjørn Thorleivsson (død 1467), men disse synes å ha gjort felles sak med kongens embetsmenn.
En viktig årsak til Islands store tilbakegang i løpet av denne perioden var de stadige naturkatastrofene som jordskjelv, vulkanutbrudd, avlingssvikt og farsotter, framfor alt svartedauden ("svartidauði") i årene 1402–1404, noe som rev vekk 2/3 av befolkningen, omtrent som i Norge. Befolkningstallet sank antagelig ned til knappe 25 000–30 000 mennesker. I løpet av 1400-tallet vokste befolkningen på nytt, men minsket så igjen under den store pesten ("plágan mikla") i 1493–1494. Under slike katastrofer og en dårlig regjering måtte gammel velstand og materiell kultur gå under. Med forfallet i skipsfarten kom også all handel på fremmedes hender, samtidig som kongene begynte å betrakte all handel som «skattland» og trakk alle fordeler av den. På begynnelsen av 1400-tallet havnet den islandske handelen på Hansaens hender. I tillegg til tapet av handelen tapte Island også fisket da Hansaen rundt 1500 anla anlegg på Island og lot islendere være dårlig lønnede arbeidsfolk.
Reformasjonens tid (fra 1550).
a>, islandsk oppdager og filolog, som druknet i 1768.
Den romersk-katolske kirken hadde – tross sin undertrykkelse – dype røtter i islendingenes sinn. Biskopene, når de var innfødte, var i egenskap av de mest betydningsfulle makthaverne, en motstand mot de utenlandske embetsmennene. Reformasjonen støtte derfor på sterk motstand fra folk flest. De første tegnene på reformasjonen på Island var Jón Einarssons preken i Skálholts kirke ca 1530, at Oddur Gottskálksson i hemmelighet oversatte Det nye testamentet, og den hemmelige protestanten Gisurr Einarssons tilbakekomst fra Hamburg. Ögmundur Pálsson i Skálholt, som var blind, utpekte i 1536 Gisurr som sin etterfølger og sendte ham til Norge for å bli vigslet, men Gisurr kom tilbake til Island som evangelisk «overoppsynsmann». Han kunne derimot ikke utrette noe med lekmennenes og prestenes motstand. De siste ble ledet av biskopene Ögmundur og Jón Arasson i Hólar.
Da et dansk krigsskip kom til Island i 1541 lot Gisurr den blinde Ögmundur bli overlevert til danskene, som førte ham som fange til Danmark. Gjennom Gisurrs arbeid ble reformasjonen gjennomført i hans stift. Ved hans død i 1548 valgte stiftets prester en luthersk biskop, Marteinn Einarsson. Da Marteinn ble vigslet i Danmark forsøkte Jón Arasson å gjenopprette den romersk-katolske kirken og bryte hirdstyremakten, og var således et par år eneveldig hersker på Island. Men i 1550 ble han sammen med sine to sønner tatt til fange og halshugget. Ved hjelp av danske soldater fikk den nye hirdstyreren Otte Stigssøn bønder og embetsmenn til å sverge troskapsed til den danske kongen, og en evangelisk biskop, Ólafur Hjaltason (død 1569), ble innsatt ved Hólar i 1552.
Ólafur ga Island en evangelisk kirkehåndbok og salmebok i 1555, og gudstjenesten ble holdt i henhold til den protestantiske praksis. Fullstendig gjennomført ble reformasjonen først ved biskop Guðbrandur Torláksson i Hólar (1571–1627), støttet av de lærde Skálholtbiskopene Gísli Jónsson (1557–1587) og Oddur Einarsson (1588–1630). Island fikk en fullstendig bibeloversettelse i 1584, salmebok i 1589, og graduale i 1594. Som kirkelov gjaldt først den danske ordinanten av 1539, deretter den norske av 1607. Den verdslige styringen og lovstiftningen fortsatte i henhold til de gamle formene.
Den danske monopolhandelens tid (1602-1786).
Et satellittbilde fra NASA viser den karrige konturen av Island om vinteren. Fra 1400-tallet ble Island utsatt for store naturkatastrofer.
For å bryte Hansaens handelsdominans lot den danske regjeringen handelen bli overtatt av danske kjøpmenn. Det skjedde i 1602 da borgere i København, Helsingør og Malmö fikk monopol på all handel med Island mot en mindre avgift til kronen. Islendinger som selv handlet med fremmede skip ble straffet hardt. Ved at handelen ble forpaktet til selskaper (1619, 1684, 1733, 1743, 1763), og deretter drevet for kongelig regning (1757–1763, 1774–1786) ble ikke situasjonen forbedret. Et par ganger ble det gjort forsøk på å hjelpe islendingene til en egen handelsflåte (1758, 1670), men begge gangene strandet forsøkene. I 1627 gjennomførte pirater fra Algerie flere angrep på kystsamfunn på Island og bortførte rundt 400 mennesker som slaver til Algerie, mens flere hundre ble drept.
Monopolsystemet medførte stadig større fattigdom for landet som ble økt med store naturkatastrofer: jordskjelv, vulkanutbrudd, harde vintrer, avlingssvikt og farsotter. Tre ganger på 1700-tallet hadde Islands befolkning økt til rundt 50 000, men sank igjen til 18 000, nær 10 000 og deretter litt over 10 000, siste gangen under de forferdelige vulkanutbrudd ved Skaptá i 1783.
Allerede på 1700-tallets begynnelse hadde håndskriftsinnsamleren Árni Magnússon og lagmannen Páll Vídalín undersøkt landet for å opprette en ny jordbok. De fant rundt 1200-1300 øde gårdsbruk og ble overbevist om at handelen måtte frigjøres for å redde Island. Senere ble denne tanken fremmet oftere. I 1786 ble handelen på Island endelig fri for alle kongens undersåtter, og statens handelsselskaper, varelager og skip ble solgt til frie kjøpmenn til langt under deres reelle verdi.
Islands statsrettslige forhold til Norge hadde formelt ikke blitt endret siden 1264 da øya ble norsk skattland, men i virkeligheten hadde Island blitt forvandlet til en dansk koloni for utbytting og ble styrt fra København. Eneveldet ble innført på Island i 1662, ikke på lovlig vis, men tvunget fram ved hjelp av trussel om bruk av våpenmakt i Kópavogur slik at også lovstiftningen kom på kongens hender. Island forble like fullt et eget lovstiftingsområde hvor norsk eller dansk lov ikke uten videre var gyldig. Fra 1685 ble den lokale styringen utøvet av amtmenn, som regel dansker, en for hvert amt eller «fjerding», og hvor den fremste av disse var stiftsamtmannen (som alltid var dansk) i Bessastaðir.
Det gamle lovstiftingsordningen ble beholdt med unntak av at den årlige sammenkomsten av lovretten ved Öxará – som siden 1691 holdt sine sesjoner innendørs – kunne velges til høyesteretten i København. Dansk og norsk rett begynte å tillempes og fortrengte stadig den gamle islandske. Kjøpmennene, hvor flertallet var dansker, hadde den egentlige makten i landet og misbrukte den på den mest skamfulle måte.
Selvstendighetstankens tid (1786–1918).
På begynnelsen av denne perioden forsvant de siste rester av fortidens selvstendighet da Alltinget ble opphevet i 1800 og ble erstattet av «landsoverrett» med tre medlemmer. År 1801 ble bispesetet i Hólar opphevet. Skálholt var allerede i 1796 blitt flyttet til Reykjavík. Således ble Island redusert til kun en biskop, samtidig som regjeringen solgte de betydelige bispegårdene, og lovte, men uten å følge opp, at statskassen skulle overta utgiftene til undervisning.
Under Danmarks krig mot Storbritannia i 1807–1814 ble Island overlatt til seg selv. Da lot en dansk kaperkaptein, Jørgen Jørgensen, seg i juni 1809 utrope til «Islands beskytter og øverste befalshavende til sjøs og til lands», holdt en livvaktstyrke på åtte menn og besatte sitt hovedkvarter ved Reykjavík. Han ble tatt til fange allerede i august samme år av britiske styrker og ble fraktet vekk fra Island. Ved freden i Kiel 1814 ble Island uttrykkelig overført til Danmark fra Norge, som kong Fredrik VI overga til den svenske kongen Karl XIII. Dermed ble den siste rest av at Island formelt sett hadde ligget under Norge fjernet. Derimot hadde Island i løpet av krigen erfart fordelene med fri samferdsel og handel med Storbritannia.
I løpet av 1800-tallet endret klimaet seg til det verre og resulterte blant annet i en storstilt emigrering til Amerika, spesielt til Manitoba i Canada. Samtidig vokste en ny nasjonal bevissthet på Island, ledet av Jón Sigurðsson, inspirert av nasjonalromantiske strømninger i Europa. Etter freden begynte islendingene stadig høyere å kreve at handelen skulle frigjøres helt. Et allting som rådgivende representasjon ble innrettet i 1843. Dette krevde at alle lover som angikk islandske forhold skulle rådføres før de ble innført.
I sammenheng med eneveldets sammenbrudd i Danmark fikk selvstendighetsbevegelsen stadig fastere former. På et folkemøte i august 1848 på Tingvollen ved Öxará ble det sendt et krav til kongen i København der man krevde en egen islandsk nasjonalforsamling ("Þjóðfundur") for å legge grunnlag for en islandsk forfatning, og hvor man uttalte håpet om at ingenting måtte besluttes som angikk Islands forhold til Danmark uten en slik forsamlings samtykke. Regjeringen holdt dog fast ved at Island var en del av Danmark.
Eget land under den danske kronen.
I 1874 ble Island innvilget en viss form for selvstyre av Danmark, og dette ble utvidet i 1904. Forfatningen, skrevet i 1874, ble revidert i 1903, og en minister for islandske anliggender ble plassert i Reykjavík og ble gjort ansvarlig overfor Alltinget. Unionsloven av 1. desember 1918 i enighet med Danmark anerkjente Island som en suveren stat, men forent med Danmark under en felles konge: Christian X av Danmark. Island tok i bruk sitt eget flagg, men Danmark krevde fortsatt å ha råderetten over utenrikspolitikken og militærvesenet.
Den andre verdenskrigen.
Den 9. april 1940 ble Danmark okkupert av Tyskland, og kommunikasjonene mellom Island og Danmark brøt sammen. Som et resultat valgte Alltinget den 10. april å ta egen kontroll over utenrikspolitikken. Det ble valgt en egen guvernør, Sveinn Bjørnsson, som senere ble valgt til Islands første president.
I løpet av den andre verdenskrigen fulgte Island en konsekvent nøytralitetspolitikk, og motsatte seg både at Tyskland og Storbritannia brøt nøytralitetslovene. Den 10. mai 1940 seilte britiske styrker likevel inn i havnen i Reykjavík og invaderte deretter landet og okkuperte det i strid med nøytralitetslovene. Okkupasjonen varte krigen ut, og Storbritannia har hevdet at okkupasjonen var en nødvendighet for å forhindre at Tyskland gjorde det.
Den islandske regjeringen protesterte mot okkupasjonen, men landet hadde ikke egne militærstyrker og landets politistyrke var på en treningsleir utenfor hovedstaden. På okkupasjonsdagen talte statsministeren i radioen og ba islendingene behandle okkupantene som de ellers ville behandle gjester. I forholdet til okkupantene utviklet Regjeringen hurtig en samarbeidspolitikk som var til forveksling lik den Danmark benyttet under Tysklands okkupasjon.
Da den britiske okkupasjonen var på sitt høyeste hadde Storbritannia rundt 25 000 menn stasjonert på Island. De fleste var stasjonert i nærheten av Reykjavík og på andre strategiske steder. I juli 1941 ble ansvaret for forsvaret av Island overgitt til USA og under en amerikansk-islandsk enighet. Britene trengte alle de militære styrkene de hadde andre steder. Amerikanerne hadde på det meste opp til 40 000 soldater i landet, hvilket var flere enn Islands mannlige befolkning i samme alder. Islands totale befolkning besto da av rundt 120 000 mennesker.
Som en følge av en folkeavstemning ble Island formelt en uavhengig republikk den 17. juni 1944. Ettersom Danmark fortsatt var okkupert av Tyskland var det mange i Danmark som følte seg sveket av at islendingene valgte dette tidspunktet til å bryte båndene med Danmark. Til tross for disse følelsene sendte den danske kongen, Christian X, sine gratulasjoner til det islandske folket.
Etterkrigstidens Island.
Island blomstret i løpet av den andre verdenskrig og samlet betydelige valutareserver i utenlandske banker. Regjeringen, ledet av en usannsynlig majoritet av tre partier, de konservative (Sjálfstæðisflokkurinn), sosialdemokratene (Alþýðuflokkurinn) og sosialistene (Sameiningarflokkur alþýðu - Sósíalistaflokkurinn), besluttet at kapitalen skulle plasseres i fond som skulle gå til å fornye fiskeriflåten, byggingen av fiskeri- og ferdiggjøringsfabrikk, og en generell modernisering av jordbruket. Denne politikkens hensikt var å bevare Islands generelle levestandard på det nivå den hadde fått under krigen.
Regjeringens fiskeripolitikk var konsekvent keynianisme, og målet var å skape den nødvendige industrielle infrastruktur for et velstående industrialisert samfunn. Det ble betraktet som nødvendig å holde arbeidsledigheten nede på et absolutt minimum og beskytte eksportindustrien, det vil si fiskeindustrien, ved å styre valutaen og med andre midler. Ettersom Island var fullstendig avhengig av et ustabilt fiske og utlandets behov for fiskeprodukter forble Islands økonomi ustabil til godt inn på 1990-tallet da landets økonomi i stor grad ble forgrenet utenlands.
I oktober 1946 ble de islandske og amerikanske regjeringene enige om å avslutte USAs ansvar for å forsvare Island, men USA beholdt Keflavík for å kunne ha en betydelig militær tilstedeværelse i Atlanterhavssonen. Til tross for betydelig uenighet over hele Island og store demonstrasjoner utenfor parlamentshuset ble Island medlem av NATO den 30. mars 1949, men med den reservasjon at landet aldri ville delta i offensive militære handlinger mot en annen nasjon. Etter utbruddet av krigen i Korea i 1950 og forspørsmål fra NATO ble USA og Alltinget enige om USA igjen skulle ha kontrollen over Islands forsvar. Denne avtalen ble signert den 5. mai 1951 og stadfestet det kontroversielle amerikanske militære nærværet på Island, noe som varte helt fram til 2006.
I mars 2006 informerte USA om at de aktet å trekke tilbake mesteparten av styrkene som utgjorde Islands forsvar; "Icelandic Defence Force". Den 12. august 2006 forlot de siste fire jagerflyene F-16 det islandske luftrommet. USA har gjort det klart at de vil nedlegge Keflavík-basen i løpet av midten av september 2006.
Island er det eneste NATO-land som ikke har en fullstendig militærstyrke. Landet har en politistyrke som inkluderer en egen spesiell våpenenhet, og en kystvakt med en mindre flåte av lette, armerte skip. Island har også eskadroner av bevæpnete fredsbevarende styrker i militæruniformer som har blitt utstasjonert i Bosnia og Afghanistan.
Island etter den kalde krigen.
I 1991 dannet Davíð Oddsson, lederen av det konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet), en koalisjonsregjering med sosialdemokratene (Alþýðuflokkurinn). Denne regjeringen hadde en markedsorientert politikk og privatiserte et antall store og små bedrifter. På samme tid stabiliserte den islandske økonomien seg og den tidligere kroniske inflasjonen ble dramatisk redusert. Island ble medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i 1994.
I 1995 dannet Davíð Oddsson en koalisjonsregjering med Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet – tilsvarer det norske senterpartiet), og denne regjeringen fortsatte den frie markedspolitikken, privatiserte to forretningsbanker og det statseide Iceland Telecom. Inntektsskattene ble redusert til 18 % (fra rundt 50 % på begynnelsen av tiåret), arveavgiften ble sterkt redusert og formueskatt avskaffet. Et system som gjorde det mulig å overføre individuelle fiskekvoter, første gang introdusert på slutten av 1970-tallet, ble utviklet videre.
Koalisjonsregjeringen forble ved makten etter gode valg i 1999 og 2003, men i 2004 gikk Davíð Oddsson av som statsminister etter 13 år i posisjonen og ble utenriksminister for en kort stund og trakk seg deretter helt fra politikken i 2005. Halldór Ásgrímsson, lederen av Fremskrittspartiet overtok som statsminister fra 2004 til 2006, fulgt av Geir H. Haarde, Oddssons etterfølger som leder av Selvstendighetspartiet.
Regjeringen sprakk etter alltingsvalget 2007 da Fremskrittspartiet trakk seg etter et sviende valgnederlag. Selvstendighetspartiet etablerte deretter en ny koalisjonsregjering sammen med det sosialdemokratiske Samfylkingin, som ble etablert som en valgallianse i 1998 nettopp for å være en motvekt til Selvstendighetspartiets dominans i islandsk politikk.
Etter en midlertidig konjunkturnedgang tidlig på 1990-tallet var den økonomiske veksten betydelig, omtrent 4 % årlig fra 1994 og Island ble nå ett av de mest velstående land i verden i følge statistikk publisert av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Regjeringene på 1990-tallet og 2000-tallet har holdt fast ved den kontroversielle, men stabile proamerikanske utenrikspolitikken, gitt nominal (symbolsk) støtte til NATOs militære aksjoner i Kosovokrigen og deltok som en del av koalisjonen som støttet USA i invasjonen av Irak i 2003. Island var det første landet som anerkjente suvereniteten til de tidligere Sovjetrepublikkene i Baltikum; Litauen, Latvia og Estland, samt den tidligere jugoslaviske republikken Montenegro.
Finanskrisen i 2008.
Det oppsto store folkelige protester på Austurvöllur i november 2008 på grunn av den islandske krisen. En del av protestantene hadde svarte flagg, noen hadde plakater med budskap på engelsk.
I oktober 2008 kollapset det islandske banksystemet og førte til at Island måtte søke om store lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og vennligsinnede land. Omfattende protester på slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 førte til at regjeringen Geir Haarde måtte gå av og ble erstattet 1. februar 2009 av en koalisjonsregjering ledet av Samfylkingin ("Sosialdemokratene") og Vinstrihreyfingin – grænt framboð ("Venstrebevegelsen – de grønne"). Samfylkingins Jóhanna Sigurðardóttir ble utpekt til statsminister, og ble samtidig verdens første åpent lesbiske regjeringsoverhode i moderne tid. Det ble holdt valg i april 2009 og fortsatt koalisjonsregjering bestående av Samfylkingin og Vinstrihreyfingin – grænt framboð ble etablert tidlig i mai 2009.
Den islandske sentralbanken henvendte seg i november 2008 til Norge og de øvrige nordiske land og ba om bidrag til et større langsiktig lån. I begynnelsen av juli 2009 ble det bekreftet at Danmark, Finland, Norge og Sverige har gått sammen om et langsiktig lån på totalt 1,775 milliarder euro, noe som tilsvarer rundt 16 milliarder norske kroner. Norges andel av lånene utgjør 480 millioner euro, noe som tilsvarer rundt 4,3 milliarder kroner. Lånet skal støtte opp under Islands økonomiske stabiliseringsprogram som er etablert sammen med Det internasjonale pengefondet


Länsväg 322.
Länsväg 322 i Sverige går mellom den svensk-norske grensen ved Sandvika i Nord-Trøndelag og Duved.
Den møter norske riksvei 756 i vest, og E14 i øst. Riksvei 756 møter riksvei 72 500 m fra grensen.
Dette var hovedveien mellom Jämtland og Trøndelag fra vikingtiden til år 1958, da veien over Meråker/Storlien be åpnet.


SS «Normandie».
SS «Normandie» var en fransk transatlantisk passasjerbåt, som seilte fra England og Frankrike til USA. Sjøsatt i 1932 og brant i 1942 i forbindelse med ombygging til troppetransportskip. Skipet hadde plass til 848 passasjerer på første klasse, 670 på turist klasse, og 454 på tredje klasse. Vinteren 1935-1936 ble skipet ombygd og ommålt til 83 423 bruttoregistertonn. Tok fyr og kantret ved Pier 88, "New York Passenger Ship Terminal", i 1942; vraket ble liggende på samme sted og ble solgt som skrap 3. oktober 1946
Normandie vant Atlanterhavets Blå Bånd på jomfruturen både østover og vestover.


Leif Nilsen.
Leif-Arne Bergvin Nilsen (født 2. mars 1961) er en norsk musiker og låtskriver fra Stavanger. Han var i perioden 1978 til 1982 trommeslager i Mods fra Stavanger. I 1985 startet han Leif & Kompisane hvor han er vokalist og gitarist. Leif & Kompisane har gitt ut 8 plater.
Nilsen har komponert de fleste av låtene til Leif & Kompisane med tekster av blant andre Per Inge Torkelsen, Svein Tang Wa, Pål Mangor Kvammen, Gunnar Roalkvam, Bjørn Kallevig, Espen Hana, Torfinn Nag. I tillegg har han komponert flere sanger for blant annet Viking Fotballklubb: "Vikingtiå e tebage", "På vei mod Ullevål", "Tar seieren i år" og "Høvdingane – Di kvide å di blå" og for Klepps elitedamer innen fotball.


Leibstandarte-SS Adolf Hitler.
1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler eller 1st SS Division Leibstandarte-SS Adolf Hitler, forkortet Leibstandarte Adolf Hitler (tysk for «Adolf Hitlers livvaktregiment»), LAH, LSSAH eller bare Leibstandarte, var en tysk militær enhet innen de nasjonalsosialistiske elitestyrkene Waffen-SS fra 1933 til 1945. Som sikkerhets- og kampenhet kjempet Leibstandarte både på Østfronten og vestfronten under andre verdenskrig.
Formasjonen ble opprinnelig opprettet i 1933 under navnet "SS-Stabswache Berlin". Da Waffen-SS økte utover 1930-tallet og inn i krigsårene, ble Leibstandarte-SS Adolf Hitler etterhvert en ordinær panseravdeling, og stod alltid nær Hitlers oppmerksomhet. Slik utviklet avdelingen seg fra å være gatesoldater til en av de mest kjente militære avdelinger under andre verdenskrig. Avdelingen var en av de siste som gikk i oppløsning under sammenbruddet i 1945.
Sjef for avdelingen var fra starten den beryktede SS-generalen Sepp Dietrich.
Norges SS opprettet en livvakt for Vidkun Quisling etter mønster av Leibstandarte Adolf Hitler.
Se også.
1


Arathorn II.
Arathorn II, sønn av Arador av Valandils hus, er en fiktiv karakter fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han var den femtende Høvdingen av Dúnedain.
Som sine forfedre før han, var han blitt oppfostret av Elrond i Kløvendal mens hans far Arador holdt til i villmarken. Arathorn ba om Gilraens hånd i en svært ung alder. Og selv om hennes far, Dírhael, satte seg imot dette giftermålet til å begynne med, fordi han forutså at Arathorn kom til å få et kort liv, men hans kone Ivorwen fikk overtalt han til å gå med på giftet likevel. De giftet seg i 2929, og i 2931 fikk de sønnen Aragorn.
Arathorn ble Høvding av Nordens Dúnedain i år 2930 T.T., da hans far ble fanget av troll. Han styrte i bare tre år, fram til 2933, da han selv ble drept av en pil mens han jaktet på orker. Arathorn II ble ikke mer enn 60 år gammel (noe som er svært lit for en av Dúnedain). Han ble etterfulgt av sin sønn, Aragorn II, som da ennå bare var et spedbarn, som også var kjent som Elessar Telcontar, og som tok opp igjen Gondors krone.


Jari Isometsä.
Jari Isometsä (født 11. september 1968 i Nedertorneå) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte fra 1990 til 2006. Han har vunnet tre olympiske bronsemedaljer på 4 x 10 km på stafett (1992, 1994 og 1998).
Isometsä vant også fire medaljer i Ski-VM med to sølv (4 x 10 km stafett i 1995 og 1997) og to bronse (4 x 10 km i 1991 og på jaktstarten i 1995). I tillegg vant han 4 verdenscuprenn i perioden 1993 til 2005.


Benny Moré.
Benny Moré (født 24. august 1919; død 19. februar 1963) regnes av mange som Cubas beste sanger noensinne. Han ble døpt som "Bartolomé Moré" men endret senere navnet til Benny Morè. Av tilhengerne fikk han tilnavnet «El Bárbaro del Ritmo» (rytmenes barbar). Til forskjell fra mange andre cubanske sangere som gjerne spesialiserte seg i én musikkform, mestret han de fleste stilarter i tradisjonell og nyere cubansk musikk, heriblant guaracha guajira, mambo, bolero, cha cha cha, afro, canción og guaguancó.
Bakgrunn.
Han ble født og vokste opp i "Santa Isabel de las Lajas", en innlandslandskommune noen få mil nord for Cienfuegos. Allerede i barndommen viste han stor musikalsk begavelse, men siden han kom fra en fattig, farget familie fikk han verken musikalsk eller annen utdannelse. Han lærte heller aldri noter, men mot slutten av sin karriere var det han som arrangerte de ulike musikkstykkene.
Veien mot toppen.
På begynnelsen av 1930-tallet kjøpte han seg en akustisk gitar, opptrådte gratis på ulike restauranter i Havanna og livnærte seg på det han fikk i drinks. På midten av 1930-tallet dro han til Mexico. Her fikk han seg jobb som sanger i et storband og opptrådte også i en meksikansk film.
I 1940 dro han tilbake til Havanna, opptrådte i noen radioprogram og fikk fast jobb som vokalist i gruppen ”Cauto conjunto” som ble ledet av Mozo Borgellá. I 1944 kom han i kontakt med Trio Matamoros og jobbet fast sammen med dem, trolig fram til høsten 1945 (eller 1947) da han hoppet av under en turne til Mexico. Da han kom tilbake til Cuba på slutten av 1950-tallet, var han en kjent sangstjerne i Mexico, Panama, Colombia, Brasil og Puerto Rico, men så godt som ukjent på Cuba. Han spilte inn noen singler og spilte sammen med et par forskjellige band mens populariteten hans økte. Det store gjennombruddet kom da han i 1954 etablerte sitt eget storband, Banda Gigante. Fram til sin død i 1963 ledet han storbandet, reiste rundt på Cuba og turnerte i en rekke land i Latin-Amerika.
Sortí.
Moré førte et rimelig hardt liv med mange kvinner og store mengder alkohol, og døde av skrumplever i 1963, bare 43 år gammel. Hvert år i september arrangeres det en festival i Cienfuegos til hans minne.


Interreligiøsitet.
Interreligiøsitet er en betegnelse for samtale eller samarbeid mellom forskjellige religioner.
Forskjellige dialoger har blitt arrangert mellom religioner mange ganger i historien, og særlig siden begynnelsen av 1900-tallet. Konferansen Verdensreligionenes parlament som ble holdt første gang i 1893 regnes som et viktig gjennombrudd for moderne interreligiøsitet.
En kjent begivenhet fant sted i Assisi i Italia sommeren 1986, da pave Johannes Paul II inviterte mange betydningsfulle skikkelser fra forskjellige religioner til å be om fred.


Ferdinand VI av Spania.
Ferdinand VI (født 23. september 1713, død 10. august 1759) var konge av Spania fra 1746 og frem til sin død. Han var sønn av Filip V og Maria Louisa av Savoia.


Sverre Sollie.
Sverre Sollie, (født 12. september 1910 på Røros, død 1989), var møbelsnekker i NSB, men ble kunstner og fikk Statens kunstnerlønn.
Solli utdannet seg til møbelsnekker, men alt fra guttedagene hadde han vært interessert i å lage bilder av tre. I NSB begynte han å lage bilder i intarsia, og selv om det var vanskelig å arbeide med denne teknikken under 2. verdenskrig, utviklet han teknikken så langt at han fikk antatt et bilde på en utstilling i Trondheim i 1946. I 1952 sendte hovedstyret i NSB ham på studietur til Danmark. Han dro også på studiereiser til Sverige og Italia. Noen av bildene hans er bygget opp av 40 til 50 ulike tresorter.


Guajira.
Guajira (uttales: góa_hira) er en cubansk musikkstil som kan spores tilbake til 1700-tallet, og som har sine musikalske røtter i kvegområdene på Sentral-Cuba, dvs. først og fremst provinsene Matanzas, Villa Clara, Sancti Spíritus, Ciego de Avila og Camagüey. Av denne grunnen omtales ofte musikkstilen som cubansk countrymusikk. Sammenlignet med musikkstiler som for eksempel conga, rumba og merengue som har tydelig afrikansk opphav, sies røttene til "guajira" å være forankret i spansk musikk fra Andalusia i det 16. århundre.
Besetning.
Besetningen i "guajira" bestod tradisjonelt av lutt (idag: akustisk gitar) og rytmeinstrumentene claves (to trestykker av et hardt treslag) og güiro (ofte kalt «banan» blant norske musikere) og/eller bongotrommer. Calves og güiro håndteres som regel av vokalisten. Vanligvis 3 til 5 musikere inklusive vokalisten.
Tekstene i "guajira" synes noen ganger å være viktigere enn rytmene, og "guajira" blir derfor ofte foretrukket av låtskrivere med poetiske ambisjoner. Stilen er imidlertid lite bundet og det å improvisere regnes for å være et viktig trekk ved musikkstilen.


Intarsia.
Intarsia. De mørkere fargetonene i kronbladene fremkommer ved at finérbitene er dyppet forsiktig ned i glovarm sand. Dette gir dybdevirkningen i blomstene.
Intarsia er en håndverksteknikk og en kunstform hvor man legger 1 millimeter tynne finérark fra ulike typer tre sammen for å skape mønster på et møbel. Det kan også brukes til å lage frittstående bilder. Ved å skjære gjennom parvise lag (minst 2) med ulik finér får man de innvendige og utvendige bitene som så legges sammen fra annenhvert lag. Dette medfører at man alltid får minst 2 ulike "bilder", det ene motsatt av det andre hva gjelder farge og/eller tresort. Disse bildene av sammenlagt finér fineres ned på underlaget på faglig måte av snekkeren.
Marketeri/Marquetry (markering) heter den tilsvarende teknikken som brukes til å felle metall eller perlemor inn i tre, og ved tremosaikk.
Parquetry heter teknikken hvor det kun brukes langsgående finér. Men også her brukes tremosaikk og dekorbånd. Jf. dagens parkettgulv.
En spesialist på intarsia kalles dekupør. Intarsia kan også utføres av en ebenist (kunstsnekker), eller en møbelsnekker.
Teknikkene er svært gamle og stammer fra Orienten og Egypt og de har vært mye brukt i møbler i de ulike stilperiodene i Europa fra og med barokken.


Foulsham.
Foulsham er en landsby i Norfolk i England.
Stedet fikk en del oppmerksomhet i 1990-årene for sin overdådige julebelysning. Dette førte til så mange besøkende at det ble kaos på veien, og lysene måtte fjernes.
Under andre verdenskrig var basen RAF Foulsham vertskap for No. 100 Group RAF, en spesialenhet under RAF Bomber Command som drev elektronisk krigføring.


Sildajazz.
Haugesund International Jazz Festival (Sildajazz) er en årlig jazzfestival i Haugesund i Rogaland som startet i 1987 med fire band, og har siden vokst til å involvere rundt 70 band og bortimot 400 norske og utenlandske musikere fordelt på ca. 200 arrangementer.


Den midtatlantiske ryggen.
Den midtatlantiske ryggen er en undersjøisk fjellkjede (midthavsrygg) som går midt gjennom hele Atlanterhavet, fra Nordishavet til Sørishavet. Den omfatter den vulkanske midtsonen i en riftsal som oppstod da Afrika og Sør-Amerika drev fra hverandre for 100–200 millioner år siden.
Ryggen ble til for rundt 55 millioner år siden og vokser fortsatt, slik at Amerika og Afrika/Europa fjerner seg fra hverandre. Vulkanaktivitet langs fjellkjeden har skapt Jan Mayen, Island, Asorene og Penedos de São Pedro e São Paulo nord for ekvator og Ascension Island, Tristan da Cunha, Gough Island og Bouvetøya sør for ekvator.
Oppdagelse.
Furen under Atlanterhavet ble første gang dedusert av amerikaneren Matthew Fontaine Maury i 1850 og ble oppdaget i løpet av den vitenskapelige Challengerekspedisjonen i 1872. En gruppe forskere ombord, ledet av Charles Wyville Thomson, oppdaget en stor forhøyning i midten av Atlanterhavet mens de undersøkte det framtidige området for en transatlantisk telegrafkabel. Eksistensen av slik rygg ble bekreftet med sonar i 1925.
I løpet av 1950-tallet ble bunnen av jordens hav kartlagt av Bruce Heezen, Maurice Ewing, Marie Tharp og andre som avslørte at den midtatlantiske ryggen hadde en merkelige batymetri av daler og høyder, med dens sentrale dal som seismologisk aktiv og et episentrum av mange jordskjelv. Ewing og Heezen avdekket at ryggen var en del av en 40 000 km lang i hovedsakelig kontinuerlig verdensomspennende fjellryggsystem, noe som førte til teorien om at havbunnen spredde seg og en generell aksept om Alfred Wegeners teori om kontinentaldrift.


Joey Jordison.
Joey Jordison (født Nathan Jonas Jordison 26. april 1975), også omtalt med sitt artistnavn #1, er en amerikansk trommeslager og gitarist fra Des Moines i Iowa.
Han er kjent som trommeslager i nu metal-bandet Slipknot. Han spiller også gitar i bandet Murderdolls. I tillegg spilte han trommer i bandet Korn i perioden 19. april til 19. september da den egentlige trommeslageren David Silveria hadde skadet hånden. Han har også spilt for det norske black metal-bandet Satyricon på en turne i USA da bandets trommeslager Frost (Kjetil Haraldstad) ikke kunne spille. Den 16. august spilte han trommer for bandet System of a Down.


Konsistoriet mai 1706.
Konsistoriet mai 1706 var det andre konsistorium hvor pave Klemens XI kreerte kardinaler. Det ble holdt 17. mai 1706 i Vatikanet.
Det ble kreert 20 kardinaler, hvilket brakte det totale antall kreert av Klemens XI til 21.
Fotnoter.
Konsistoriet 1706-1


Ingolf Arnarsson.
Ingolf Arnarsson (norrønt "Ingólfr Arnarson"), fra den lille bygda Rivedal i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, er anerkjent som den første norrøne bosetteren på Island.
Nordmannen Ingolf var ikke den første fra Norden som besøkte og levde på Island. "Landnåmaboka" hevder at den første norrøne mann som satte sine bein på Island var en nordmann fra Agder ved navn Naddodd, men som kun ble på øya en kort tid, og da han dro tilbake til Norge kalte han øya for «Snølandet» ("Snæland"). En tid etter kom en svenske, Gard Svavarsson, en gang rundt 860 da en storm blåste skipet hans så langt nord at han nådde den østlige kysten av Island.
Ingolf bosatte seg sør for Reykjavík, i henhold til "Íslendingabok", i år 874. Det markerte begynnelsen på Landnåmstiden som varte til rundt år 930, en periode hvor store mengder norrøne menn og kvinner bosatte seg på Island.
Da Ingolf nådde den ubebodde øya kastet han ættestolpene over bord og på det sted hvor de ble skyllet i land av bølgene bestemte han seg for å bo, noe som markerte den første permanente bosetningen på Island.


Joseph Bonaparte.
Joseph Bonaparte (født 7. januar 1768 i Corte på Korsika, død 28. juli 1844) var konge av Spania fra 1808 til 1813. Han var eldre bror til Napoléon Bonaparte, som gjorde ham til konge av Napoli (1806–1808) og senere konge av Spania.


Íslendingabók.
Íslendingabók, eller "Libellus Islandorum" eller "Boken om islendingene", er et historisk arbeid som omhandler Islands tidligste historie. Forfatteren er den islandske lærde Are Torgilsson Frode som skrev den en gang tidlig på 1100-tallet. Boken eksisterte i to ulike versjoner, men kun den yngste har overlevd. Den eldre inneholdt også informasjon om de norske kongene, noe senere sagaskribenter dro nytte av.
Presten Jón Erlendsson i Villingaholt (død 1672) som i tjeneste hos biskop Brynjólfur Sveinsson gjorde to kopier av Íslendingabók (nå merket som "AM 113 a fol" og "AM 113 b fol" på Árni Magnússon instituttet), den siste utgaven ettersom biskopen var misfornøyd med den første kopien. Originalen som teksten ble kopiert fra er antatt å gå tilbake til rundt 1200. Den ble tapt i løpet av 1600-tallet, og da Árni Magnússon lette etter den var den forsvunnet uten et spor.
Stil og kilder.
Íslendingabók er et meget omfattende arbeid. Den omhandler de viktigste hendelsene i Islands tidligste historie, skrevet i en knapp prosa, den som siden er blitt karakterisert som sagastil. Da forfatteren hadde kun muntlige fortellinger å forholde seg til var han meget oppmerksom på å oppgi sine kilder ved navn. Are Frode unngår overnaturlig materiale og kristne fordommer. Forordet til boken uttaler uttrykkelig at hva som enn måtte være feil i boken må bli korrigert til «det som kan bli bevist til å være mest mulig sant». På grunn av disse kvalitetene og på den tid den ble skrevet betrakter dagens historikere boken for å være den mest pålitelige kilden til Islands første historie.
1. Islands bosetning.
Island ble bosatt på den tiden da Harald Hårfagre regjerte av utflyttere fra Norge. Den første bosetteren, Ingolf Arnarsson, bosatte seg i Reykjavík. Tidligere innbyggere, noen få irske munker, forlot øya da de ikke ville leve sammen med hedninger. Etter hvert som de første bosetterne kommer til Island er øya skogkledd «fra kysten til fjellene».
2. Innføringen av loven fra Norge.
Da Island i stor grad hadde blitt bosatt ble en mann ved navn Ulvljot den første mannen som brakte et lovverk til Island fra Norge. En annen mann, Grim Geitesko, undersøker hele Island før Alltinget ("Alþingi") kan bli etablert. Forfatteren er noe uklar på dette punktet. Antagelig utforsket Grim landet for å finne et egnet sted for tinget.
3. Etableringen av Alltinget.
Alltinget blir etablert på Tingvollene ("Þingvellir") og som blir felles eiendom. Etter 60 år er bosetningen av Island fullstendig. Ulvljot blir den første lovsigemann.
4. Endringen av kalenderen.
De klokeste menn på Island oppdager at kalenderen er i ferd med å bli usynkron i forhold til årstidene. Problemet beror på det faktum at kalenderen som var i bruk benyttet 52 uker på året, det vil si kun 364 dager. Etter hvert kom folk til den konklusjon at selv om året manglet en dag likte de ikke å benytte et år som ikke hadde likt antall uker. En man ved navn Torstein Surt ("Þorsteinn surtr") kom opp med en sinnrik løsning – en hel uke skulle bli lagt til for hvert syvende år. Forslaget ble godtatt som lov av forsamlingen på Alltinget.
5. Inndelingen av Island i fjerdinger.
Systemet med sporadiske lovsamlinger ble uhåndterlig og det oppsto et behov for å standardisering. En mann ved navn Tord Gell ("Þórðr gellir") beskrev for Alltinget hans nylige vanskeligheter med å rettsforfølge en spesiell sak i det lokale tinget. Han forslo at landet skulle inndeles i fire fjerdinger med hvert sitt fjerdingsting. I hver fjerding ble det også holdt tre herredsting, unntatt i den nordlige hvor det ble holdt fire, ettersom nordboerne ikke kunne enes om de tre.
6. Oppdagelsen og bosetningen av Grønland.
Grønland ble oppdaget og bosatt av folk fra Island rundt 985. Eirik Raude ga landet dets innbydende navn for å oppmuntre folk til å flytte dit. De norrøne bosetterne fant spor av tidligere menneskelig aktivitet og sluttet av det at de som hadde levd der var i slekt med skrælingene ved Vinland.
7. Island går over til kristendommen.
Den norske Kong Olav Tryggvason sendte den misjonerende presten Tangbrand ("Þangbrandr") til Island for å konvertere beboerne til kristendommen. Han hadde en del hell med å døpe et par høvdinger, men møtte også motstand og endte opp med å drepe to eller tre mann som hadde diktet et niddikt om ham. Han drar så tilbake til Norge etter ett eller to år med en oppramsing av trivielle klager og forteller kongen at han har liten tro på at landet kan bli konvertert. Kongen blir rasende av å høre dette og truer med å fengsle eller drepe alle islendere i Norge. To av de islandske høvdinger som var blitt konvertert av Tangbrant møter kongen og lover å hjelpe til å få landet konvertert.
Sommeren 999 eller 1000 når spørsmålet om religion et kritisk punkt ved Alltinget. Den kristne fraksjonen og den hedenske fraksjonen vil ikke dele de samme lovene. De kristne velger en ny lovsigemann for kun dem selv, Hallr á Síðu. Han oppnår en avtale med Torgeir Ljósvetningagoði, den hedenske lovsigemannen, ved at Torgeir skal komme opp med et kompromiss som alle kan godta.
Torgeir går til sin leir og forblir i teltet for resten av dagen og den påfølgende natten. Dagen etter taler han ved Lögberg. Han sier at det er bare en måte å beholde freden i landet og det er at alle har de samme lovene og den samme religionen.
Noen år senere blir disse unntakene forbudt.
Ekstern lenke.
Islendingabók
Islendingabók


Luigi's Mansion.
er et eventyrspill utviklet av Nintendo Entertainment Analysis and Development og utgitt av Nintendo til Nintendo GameCube. Det ble utgitt i Japan 14. september 2001, i Nord-Amerika 18. november 2001 og i Europa 3. mai 2002. Spillet var en lanseringstittel for GameCube, den første store Nintendo-konsollen med en lanseringstittel uten Mario i hovedrollen.
Spillet foregår i et hjemsøkt herskapshus hvor Luigi leter etter sin bror Mario. For å hjelpe Luigi på sin søken har en gammel professor ved navn Elvin Gadd utstyrt ham med «Poltergust 3000», en støvsuger brukt for å fange spøkelser, og en «Game Boy Horror», et apparat brukt for å kommunisere med Gadd.
"Luigi's Mansion" ble relativt godt mottatt av spillanmeldere, til tross for å bli kritisert for lengden. Spillet har solgt over 2,5 millioner kopier, og er det femte bestselgende spillet til Nintendo GameCube. Det var også ett av de første spillene som ble gitt ut på nytt som en Player's Choice-tittel.
Handling.
Luigi har vunnet et herskapshus i et lotteri. Mario stikker i forveien for å se huset, men når Luigi ankommer huset er Mario borte. Luigi blir angrepet av et spøkelse, men blir reddet av Professor E. Gadd som er utstyrt med en støvsuger kalt «Poltergust 3000». Etter Luigi og Gadd har snakket sammen, blir de enige om at Luigi tar ansvaret for å redde Mario. Professor E. Gadd overrekker Luigi Poltergust 3000, som Luigi må bruke til å suge opp forskjellige spøkelser og en rekke Boo.


Marie Munk.
Marie Munk (født 4. juli 1885 i Berlin, død 17. januar 1978 i Cambridge, Massachusetts, USA) var en tysk jurist, og Tysklands første kvinnelige dommer.
Liv og virke.
Marie Munk tilhørte en juristfamilie av jødisk opprinnelse. Etter den høyere skolen ble hun tatt på Helene Langes lærerinneseminarium, og fra 1907 studerte hun jus, filosofi, psykologi og logikk i Berlin, Freiburg im Breisgau, Bonn og Heidelberg. I 1911 tok hun den juridiske doktorgrad med en avhandling om § 123 i Bürgerliches Gesetzbuch.
Ettersom dengang bare menn kunne bli dommere og advokater begynte Munk å arbeide som assistent ved et advokatkontor og som juridisk rådgiver for kvinner. Under første verdenskrig arbeidet hun for Røde Kors, for sosialkontoret i Berlin og for den nasjonale kvinnetjenesten.
Etter at kvinner fikk anledning til å ta de juridiske statseksamina i 1919 tok hun disse, og ble sekretær for den føderale justisministeren. Som første kvinne i Tyskland noensinne ble hun i 1924 utnevnt til dommer, først ved amtsretten i Berlin-Charlottenburg og fra 1930 ved landretten i Berlins kammerrett.
I 1920 var Marie Munk en av grunnleggerne av Deutscher Juristinnenverein, som hun var nestleder for fra 1923 til 1933. Fra 1930 til 1933 var hun dessuten president for "Deutscher Verein berufstätiger Frauen" og medlem av "International Federation of Business and Professional Women".
Marie Munk regnes som en av de viktigste familierettsjuristene i Tyskland på 1920-tallet.
I 1933 ble hun avskjediget fra justistjenesten fordi hun var jødisk. Hun besøkte USA flere ganger, og arbeidet for ungdomshjem og i ungdomsfengsler. I 1936 forlot hun Tyskland for godt og slo seg ned i USA.
Etter å ha blitt amerikansk statsborger ble hun i 1943 gjesteprofessor og i 1953 professor ved Harvard-universitetet. Hun arbeidet også som advokat.
I 1945 utgav hun selvbiografien "Reminiscences of a Pioneer Woman Judge in Pre-Hitler-Germany".
Eksterne lenker.
Munk, Marie
Munk, Marie
Munk, Marie


University of Warwick.
University of Warwick er et av de ledende universitetene i England, stiftet i 1965. Det ligger fem km sørvest for Coventry, altså ikke i Warwick slik navnet antyder, men i grevskapet Warwickshire.
Warwick, Oxford, University of Cambridge, London School of Economics og Imperial College London er de eneste universitetene som ikke har vært utenfor topp 10-tabellene for høyere utdanning i Storbritannia, utarbeidet av engelske aviser.
Warwick


Thomasine Lie.
Thomasine Henriette Lie (født 26. desember 1833, død oktober 1907 i Stavern) giftet seg med sin fetter Jonas Lie i 1860 og påvirket hans forfatterskap gjennom hele livet.
Thomasine Lie var datter av prokurator Michael Strøm Lie og Ingeborg Birgitte Møinichen, og grandtante til maleren Jonas Lie (1880-1940). Hun vokste opp i Dahlmanngården i Øvrebyen på Kongsvinger. Hun var søsteren Erika (gift Nissen) sin første pianolærerinne.


Steve Bennett.
thumb
Stephen Graham Bennett (født 17. januar 1961 i Farnborough i Kent, England) er en engelsk fotballdommer som til daglig dømmer i FA Premier League. Bennett har vært dommer siden 1984 og siden 1995 har han dømt i de forskjellige engelske ligaene. Noen år før dette var han assistentdommer (linjemann). Siden 1999 har han dømt i Premier League. I 2001 ble han oppnevnt som FIFA-dommer.
Utenom å dømme fotball er Bennett lærer. Han dømmer for Orpington i Kent.
I 2005 dømte han Ligacupfinalen mellom Chelsea og Liverpool.
Han dømte FA-cupfinalen mellom Chelsea og Manchester United på nye Wembley Stadium 19. mai 2007. Han var assistentdommer i 1995 og 4. dommer i 2001.
Bennett har dømt 254 kamper i Premier League.


Mark Clattenburg.
Mark Clattenburg (født 13. mars 1975) er en engelsk fotballdommer. Han dømmer for Birtley og har vært FIFA-dommer siden 2006. Clattenburg var den yngste dommeren i 07. Han dømte sin første kamp i Premier League 21. august 2004. Clattenburg er Newcastle-supporter og dømmer derfor ikke kamper som involverer Newcastle.
Clattenburg har har flere ganger vært involvert i kontroversielle episoder i Premier League. I 2004 dømte han Manchester United mot Tottenham, hvor han og assistentdommeren overså, i siste sekund av andre omgang, at ballen var en meter over mållinja og Tottenham ble snytt for et klart mål.
I 2007 dømte han Merseysidederbyet mellom Everton og Liverpool. Clattenburg idømte Liverpool to straffespark, et soleklart og et mer diskutabelt. Everton fikk to spillere utvist og burde fått minst ett straffespark. I tillegg mener flere, blant andre tidligere toppdommer Graham Poll, at Liverpools tomålsscorer Dirk Kuyt skulle hatt rødt kort etter en tofotstakling i knehøyde, men Clattenburg gav gult kort. Clattenburg ble suspendert for å dømme kamper helga etter.
I august 2008 ble Clattenburg utestengt fra dømming i åtte måneder på grunn av problemer med gjeld.
Han har dømt 132 kamper i Premier League.


Martin Atkinson.
Martin Atkinson (født 31. mars 1971) er en engelsk fotballdommer som tilhører blant UEFAs elitedommere. Han dømmer for Leeds. Han har dømt siden 1986. I 2003 ble han tatt opp på lista over nasjonale dommere, og fra 2005 har han dømt i Premier League. Hans første kamp i Premier League var mellom Manchester City og Birmingham City i sesongen 05.
13. august 2006 dømte Atkinson FA Community Shield-kampen mellom Liverpool og Chelsea hvor Liverpool vant 2–1.
Siden 2006 har Atkinson vært FIFA-dommer. Høsten 2008 dømte han sin første Champions League-kamp BATE Borisov – Juventus 2–2.
Han har dømt 144 kamper i Premier League.


Mike Dean.
thumb
Michael Leslie Dean (født 2. juli 1968) er en engelsk fotballdommer i FA Premier League. Han dømmer for Heswall, Wirral.
Dean skulle egentlig ha dømt FA-cup-finalen mellom Liverpool og West Ham i 2006, men fikk ikke lov fordi han bodde for nær Merseyside (hvor Liverpool ligger). Alan Wiley dømte finalen i stedet. Wiley dømte også Ligacupfinalen dette året.
Mike Dean har dømt playoff-finalen i The Championship en gang. Det var i 2006 da Watford og Leeds møttes. Watford vant kampen og rykka opp til Premier League. Tre år etter, 25. mai 2009, skal han igjen dømme playoff-finalen. Lagene som møtes er Burnley og Sheffield United.
Og i 2004 dømte han FA Community Shield-kampen mellom Arsenal og Manchester United hvor Arsenal vant 3–1.
17. mai 2008 dømte Dean FA-cupfinalen mellom Cardiff og Portsmouth på Wembley. Assistentdommerne i denne kampen var Martin Yerby og Trevor Massey. Chris Foy var fjerdedommer.
Dean har dømt 223 kamper i Premier League.


Anne Grimdalen.
Bygningen på Grimdalstunet hvori Anne Grimdalen vokste opp
Anne Marie Grimdalen (født 1. november 1899, død 1961) var en norsk billedhugger. Hun er mest kjent for sine mange dyreskulpturer, og for rytterstatuen av Harald Hardråde, på Oslo Rådhus.
Hun var født på Grimdalen, en fjellgård på Skafså i Telemark. I 1922 reiste hun til Oslo for å søke seg inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Her studerte hun fra 1923 til 1926. Deretter gikk hun på Kunstakademiet, hvor hun studerte under Wilhelm Rasmussen.
I 1927 fikk hun et arbeid antatt på Vårutstillingen, det var "Gaupe", som ble kjøpt av Otto Valstad fra Asker etter at hennes inspirator Henrik Sørensen hadde gjort ham oppmerksom på skulpturen. Valstad gav henne også den første bestilling, "To lekende bjørneunger". Som kunstnere flest hadde hun i perioder dårlig råd, og i en periode først på 30-tallet fikk hun bo hos Valstad, som også senere kjøpte flere arbeider av henne.
Fra 1928 ble hun også antatt på Høstutstillingen. Ti år senere vant hun konkurransen om utsmykkingen av Oslo Rådhus. Arbeidene til dette ble først ferdig etter krigen.
Hele livet var Anne Grimdalen opptatt av å lære. Hun dro på studiereiser til Danmark, Tyskland, Italia, Hellas, Frankrike, England og Spania og deltok på Verdensutstillingen i Paris i 1937. Allerede i 1940 hadde hun en retrospektiv utstilling i Nasjonalgalleriet. Hun fikk Statens kunstnerlønn fra 1959.
Grimdalstunet i Tokke (på veien mellom Dalen og Setesdal) er et museum over Anne Grimdalens kunst.
Eksterne lenker.
Grimdalen, Anne
Grimdalen, Anne
Grimdalen, Anne


Liste over episoder av Weeds.
En liste over episoder av amerikanske Showtimes TV-serie "Weeds".
Eksterne lenker.
Weeds


Pescetarianisme.
Pescetarianisme er et kosthold hvor en spiser fisk og annen sjømat, men ikke annet kjøtt.
Noen kaller pescetarianere for pesco-vegetarianere, men dette er feil; pescetarianisme er ikke en form for vegetarianisme, noe både Norsk Vegetarforening, the International Vegetarian Union, the Vegetarian Society og andre lignende organisasjoner er enige om .


Platons hulelignelse.
Hulen; man skal forestille seg at fangerne sitter nedenfor av en avsats og ser på skyggen av individet som står i huleåpningen.
Platons hulelignelse (eller bare hulelignelsen) er kanskje den mest kjente blant hans mange metaforer og lignelser. Denne lignelsen finnes i bok VII av Platons "Staten".
Hulelignelsen illustrer Platons idélære ved å vise at det som menneskene oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten: ideenes verden. Den er kanskje enklest å forstå slik Platon selv gjorde det, ved å fortelle den som en historie og deretter forklare den.
Lignelsen.
Man må forestille seg en flokk fanger som har vært lenket fast dypt inne i en hule siden deres barndom. Ikke bare fangenes hender, men også deres hoder er holdt fast av lenkene slik at deres øyne er rettet mot bakveggen. Bak fangene er det et stort bål, og mellom fangene og bålet går det en opphøyd vei hvor noen bærer «alle slags gjenstander, som rager opp over muren, og menneskelige figurer og dessuten dyr, laget av stein og tre og allslags materialer. Det er lett å tenke seg, at noen av bærerne snakker, og andre tier stille». Man kan tenke seg at når en av dem snakker så gjør ekkoet fra bakveggen det slik at det virker som figurene som snakker. Fangene ser kun skyggebildene og hører lydene av de som snakker, og dette er det eneste som fangene kan sanse.
Anta videre at en av fangene blir frigjort og tvunget til å reise seg og vende om. Øynene vil bli blendet av lyset fra bålet, og figurene som passerer forbi vil se mindre ut i virkeligheten enn deres skygger på bakveggen. Nå vil han ikke tro sine egne øyne. Og det tar tid før han skjønner at skyggene på veggen er mindre virkelige enn figurene og bålet.
Denne del av lignelsen svarer nøye til Platons sollignelse, som finnes nær slutten av "Staten".
Den nå opplyste, frigitte fangen vil uten tvil ønske å kunne vende tilbake til hulen for å befri sine medfanger og forklare for dem hva som er grunnen til, at det er solen som er den grunnleggende årsaken. Problemet er dog at de ikke har lyst til å bli frigitt. Når han stiger ned i hulen igjen må hans øyne først tilpasse seg, og for en tid vil han være dårligere enn de andre med å gjenkjenne formene av skyggene på bakveggen. De vil ikke høre på ham - de vil ikke få sin oppfatning av hva som er virkelig rokket ved, og dreper ham. Dette kan tolkes som et bilde på Sokrates' skjebne.
Platons egen fortolkning.
En annen skjematisk illustrasjon av skyggene av virkeligheten og solen som er årsaken til alt.
Platon er ikke tilfreds med bare å antyde tingene, fortolker også lignelsen: «Dette bilde, hulelignelsen, må vi bruke i dets helhet overfor alt hva som er sagt.» Det vil si at den kan brukes til å fortolke de forgående sider i "Staten" som dreier seg om to lignelser, sollignelsen og lignelsen om den delte linje. I særdeleshet sammenligner Platon «området som avsløres ved synets hjelp», det vil si de mest alminnelige gjenstander omkring oss
Vi ser alt gjennom våre fordommer, og kan ikke frigjøre oss fra dem uten å stå i fare for å miste vår forstand. Det er derfor et meget dristig prosjekt å innse hva som er de sanne fordommer for alt, nemlig det Platon kaller det godes idé, og som sola her er et symbol på. Sollignelsen sier at slik sola er det grunnliggende prinsipp for alle sansbare ting og slik også for menneskets evne til å se disse tingene, slik er det godes idé det prinsipp som gjør de enkelte tings idéer mulige. Det godes idé gjør det også mulig for menneskets tenkeevne å tenke idéen, slik sola gjør det mulig for menneskets syn å se det sansbare.
Den strålende sol utenfor hulen står for det Godes vesen, og i denne som i andre passasjer kan man få det inntrykk at Platon betrakter dette som en skapende Gud. Vi holdes normalt fanget og ser kun skygger av bestemte figurer som ikke engang selv er den ekte ting, som kun kan finnes «utenfor hulen» i en forståelig verden av former som gjenkjennes av fornuften og ikke av de relativt «tåkete» sanser.
Dessuten er man tilbøyelig til å vise seg som en ynkelig figur når man er vendt tilbake til menneskenes sørgelige elendighet etter å ha gjennomtenkt det guddommelige,
Her kan Platon kanskje ha tenkt på (eller minnet leseren forsiktig om) rettssaken mot Sokrates.
Tolkning av Platons hensikt.
a>) etter et maleri av Cornelis Corneliszoon van Haarlem.
Det er viktig å merke seg at disse tre lignelser nevnt over er lignelser og ikke teori. I Platons skrifter veksler framstilling mellom dialogisk argumentasjon og lignelser. For Platon er det en grense for hva vi kan komme fram til gjennom dialogisk argumentasjon. Der hvor de filosofiske spørsmål støter mot logikkens ytterste grenser forsøker Platon å hjelpe oss til innsikt gjennom lignelser.
Den veiledning vi trenger for å komme opp av hulen er altså av to typer. Dels den dialogiske argumentasjon, hvor vi gjennom å utspørre hverandre vurderer holdbarheten av våre fordommer. Dels lignelsene, hvor Platon gjennom litterære bilder forsøker å få oss til å innse de alternativene til våre fordommer som den dialogiske argumentasjonen leder oss henimot, men ikke evner å føre oss helt fram til.
Det kan se merkelig ut at i samme åndedrag som han «vende tilbake etter å ha gjennomtenkt det guddommelige», er Platon i gang med å beskrive idealstaten, styrt av filosofkonger, en betegnelse som betyr at de har regelmessig kontakt med det godes vesen. I virkeligheten motsier han ikke seg selv da poenget i "Staten" er at noen, nemlig de som kjenner filosofien, er bedre egnet til å styre, mens andre igjen kan tjene staten ved å være soldater og resten må gjøre forskjellig arbeid i det som de er best egnet til.
Det er altså forbehold noen enkelte å vite bedre enn andre. Disse få blir satt til å lede samfunnet til alles beste. Det må bemerkes at demokratiet ikke var den styreform som Platon foretrakk, men heller et styre bestående av en form for aristokrati av de som vet bedre, nemlig filosofene.


Båtstø (båt).
Båtstø er en benevnelse på en enkelt småbåtfortøyning (båtplass/båtfeste) med oppbygde sidekanter og landfeste. Primært i bruk fra Oslofjorden til Mørekysten. I områder med store flo- og fjæreforskjeller kan slike ikke fungere. Sikring av båt foregår da på andre måter.
Båtstø brukes også om større felles fortøyningshus med flere innganger og fortøyningsplasser, samt om småbåtfortøyning under større sjøhus.
I Nord-Norge, hvor forskjellen mellom flo og fjære er for stor til at båter kan fortøyes i båtstø, er begrepet brukt om landingsplassen hvor man kommer inn med fiskefangsten. Båten kan ikke bli liggende ved land, men legges på svai utenfor støa.
En kjent løsning er å legge skinner ned i sjøen og trekke båten over flomålet og inn i et båthus. En slik løsning er ikke et båtstø, men en slipp. Det er mange eksempler på slike slipper langs Agderkysten, og nesten alle ender utendørs, uten å gå til et naust.
"1." En "vei" opp fra sjøen, en del av en strand som er ryddet for store stein og jevnet ut slik at den er slett og fin til å dra båter på. På tvers i støa ligger trestammer, "lunner", som båten kan gli på. For å gjøre lunnene glatte kan man bruke "grakse", olje fra leverrester av fisk. Man kan også bruke grønnsåpe (lukter atskillig bedre enn grakse!)
På den ene eller begge sidene av støa er det oftest en "vorr", stein lagt til rette slik at de er noenlunde lette å gå på, men ikke så forseggjort og oppbygd som en kai. Ofte er vorrene brukt til å sette fast lunnene, ved at de er lagt over endene på dem.
Støa kan ligge alene, eller lede opp til et naust. Ofte ligger mange støer ved siden av hverandre i strender som egner seg spesielt godt for å landsette og sjøsette båter. På vanskelige steder kan støa gjøre en sving på seg, slik at den øvre delen av støa er mer parallell med sjøkanten enn den nedre delen. Slike støer kalles "krokstø".
Stø er i bruk langs hele norskekysten (mange nordlandsbåter ble tidligere bygd med kjølrennen i en spunning i kjølen for å tåle slagene når man landet i støa i sjøgang).
"2." I vestlige Vest-Agder er tidevannsforskjellen liten, og det er derfor vanlig å dra rosjekta opp på lunner i stranda under et sjøhus. Etterhvert er ordet "stø" gått over til å betegne selve sjøhuset, og det har beholdt denne betegnelsen også der hvor sjøhuset er bygd ut over et ganske dypt stykke sjø. Slik kan man kjøre motorbåt på sjøen inn i selve "båtstøa", og la den ligge på sjøen der, ja, der er til og med eksempler på at slike båtstøer er bygd inntil bolighus, med dør fra støa og rett inn på husets kjøkken!


Arve Solstad.
Arve Solstad (født 15. november 1935 i Orkdal) er en tidligere redaktør i Dagbladet. Han tok artium på Orkdal landsgymnas i 1955 og ble deretter student ved Universitetet i Oslo og freelancemedarbeider i Dagbladet. Han var formann i Studenttinget 1960-1961 og studerte året etter ved Universitet i Lund. Solstad ble magister i statsvitenskap i 1964 og året etter ble han fast ansatt i Dagbladet, der han i 1973 ble ansvarlig redaktør. Under Solstads ledelse ble avisa styrt med hard hånd. Dagblad-profilen Halvard C. Hanssen uttalte at «Det var ikke bare hyggelig å arbeide under ham. Her hersket en personalpolitikk hinsides enhver arbeidsmiljølov.»
Arve Solstad var i vide kretser en ansett redaktør. Da han gikk av som ansvarlig redaktør i 1990 gikk han over i stillingen som politisk redaktør som han var til 1995. I 1994 ble han professor II ved Universitetet i Oslo på institutt for medier og kommunikasjon. Han har fra 1993 til 2003 vært leder av Norsk Pressehistorisk Forening.


St. Georg (Hamburg).
St. Georg er en sentralt beliggende bydel i området midtre Hamburg. Bydelen har 10 245 innbyggere (2004) og dekker en flate på ca. 1,8 km². Bydelen har et stort mangfold av butikker og forretninger med et vidtfavnende sortiment. Den er dessuten kjent som Hamburgs lesbe- og homosekvartal. På den ene side eksklusiviteten ved Alster, med praktfulle hoteller så vel som kostbare boliger, og på den andre siden narkotikahandelen og de narkomane ved Steindamm, Hansaplatz og Hauptbahnhof. Mellom disse polariserte områdene er Lange Reihe med sin livlige aktivitet. Tidligere en veibane, har der Lange Reihe nå blitt en innkjøpsmil med kafeer og kneiper.
Boligområdet.
Formodentlig avskrekkes mange nyrike fra å bo i bydelen av narkoscener og prostutisjonen, som hører til like mye som Alster. Tendensen med stigning av leiekostnader og forvandlingen av gamle leiegårder på eiendommene i St. Georg bringer en strukturell forandring like så mye som en beboerforandring med seg, og her finner man morsomt krimskrams fra forskjellige deler av verden i mangfoldige butikker, samt restauranter som tilbyr både eksotiske og hjemmehørende retter. Innvandrertallet er med sine 40 % særdeles høyt i St. Georg, og her står også Hamburgs største moské. Allikevel foregår det her brokete, tolerant og multikulturelt for seg, skriver Hamburgs tyske nettside over ().
Omkring jernbanestasjonen.
Omkring jernbanestasjonen finner man mye kultur, som das Deutsche Schauspielhaus direkte overfor jernbanestasjonen ved der Kirchenallee eller das Museum für Kunst und Gewerbe, som hører til de mest populære statlige museer i Hamburg. Som kjent trekker en jernbanestasjon i en storby hele tiden til seg kriminalitet, narkotikascener og prostitusjon, også i Hamburg, og dette er et lite tiltalende image som St. Georg har kjempet med opp til i dag, men med forsøkssteder for narkotikaavhengige forsøkes å få bukt med problemet.
Alster-bebyggelsen.
Går man fra jernbanestasjonen gjennom St. Georg i retning Alster, skal man visstnok tydelig kunne kjenne igjen bydelens to høyst forskjellige historier. Ved der Alster preger praktfull bebyggelse bybildet, og istedenfor den brokete bydelskulturen kan man støte på grønnkledde pikkoloer som viser veien for velhavende besøkere inn i Hotel Atlantic. På grunn av sin sentrale beliggenhet ved jernbanestasjonen, finnes det tallrike hoteller og pensjonater der, også for mindre budsjetter.
Travelhet, trafikk og forretning.
Som følge av gunstig beliggenhet har flere internasjonale konserner sine hovedkvarterer der, og das Algemeine Krankenhaus St. Georg, Hamburgs eldste sykehus, sysselsetter mer enn 1800 arbeidsplasser. Florerende med S-Bahn-, U-bahn- og busstopp, er St. Georg optimal å komme seg til, og med jernbanestasjonen i nærheten har man tilslutning til et stort antall retninger og steder. Bydelen er et meget trafikkert område, og bydelens urbane preg går på bekostning av grønne områder. Der Lohmülenpark tilbyr likevel en liten tilflukt for rekreasjon, og ved der Alster er det visstnok særlig vakkert ved solnedgang.


Løe.
a> ble bygget ut i 2006
Løe er en bygning til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir tresket. Fra gammelt av var det mange løer på en gård, hver med sitt formål. I dag kan begrepet løe brukes om et rom til å lagre for i en større driftsbygning, og det kan brukes som navn på hele bygningen.
Å lø betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.
Kornløer, forløer og uteløer.
I det førindustrielle jordbruket hadde gården mange hus, og det kunne være mange løer i et tun og på en gård. Den store løa i gårdstunet var først og fremst for å lagre kornnekene fram til treskinga. "Kornløa" kunne den også kalles. Bare i den grad det var plass ble denne løa også brukt til å lagre for. Det var som regel egne "forløer" – noen plassert i tunet, andre var "uteløer" og plassert vidt omkring i gårdens utmark, på setra, i skogen eller på fjellet. I tunet kunne det være spesielle løer for høy hestene skulle ha i våronna.
Løa og låven.
Det er i dag vanlig å forveksle betegnelsen løe med låve. Låven var først og fremst stedet man tresket korn. Låven kunne også være et eget hus. I nyere tid har både løa og låven blitt rom i gårdens store driftbygning, og denne bygningen kan kalles både uthus, løe, låve eller fjøs.
Gresset ble slått og tørket ute og transportert til løa som tørrhøy med hest og kjerre eller på rygg.
Sulteforing og forrasjonering.
I nyere tid ble løa plassert lett tilgjengelig for den som skulle hente høy til dyra. Slik var det ikke nødvendigvis i eldre tid. Mange steder i landet var sulteforing av dyra i vintersesongen en realitet. Uansett gjaldt det å rasjonere høyet ut i passelige porsjoner. "Nappekroken" var et viktig redskap i løa; den ble brukt til å dra høyet løs, og høystålet skulle hele tiden ha loddrett kant. På den og den dato skulle man ha kommet så og så langt av høyavlingen. Det gjaldt å ha kontroll om foret skulle vare til dyra kunne slippes ut.
Nye typer husdyrfor.
Bruken av tørrhøy har minsket i norsk landbruk de siste 50 år. Etter krigen ble det etterhvert vanlig med "ensilering", dvs. nedlegging av utørket høy blandet med silosyre i et rørformet loddrettstående bygg som kalles en "silo".
Etter ca 1990 er siloene avløst av "rundballene " som består av nyslått gras (høy) som rulles i plast sammen med silosyren. Rullen tettes og lagres ute til senere bruk.
Løa i nordisk kulturlandskap.
Norge er et land der tilnærmet alt husdyrhold var basert på innsamling av vinterfor og inneforing av dyra. Derfor var lagerrom til for en nødvendighet, og løene ble en dominerende bygningstype i det norske kulturlandskapet. Det gjaldt både de små forløene og de store driftsbygningene.
I dag forfaller både store og små løer fordi det ikke lenger er bruk for dem. Det gjelder enten gården fremdeles drives, eller den er nedlagt. Gamle løer er å betegne som kulturminner, og de forteller en historie om hvordan bønder og andre skaffet vinterfor til husdyra.
Løe og låve finnes i mange ulike varianter med hensyn til arkitektur og konstruksjonsteknikk overalt hvor korndyrking og/eller husdyrhold dominerer i jordbruket.


DS «Oster».
DS «Oster» er et dampskip som ble bygd i 1908 ved Christianssands Mek. Værksted for Indre Nordhordlandske Dampskibsselskab. Den gikk i fast rute mellom Osterfjorden og Bergen som kombinert passasjer- og lastebåt. I 1963 skrev den bergenske døvepresten Ragnvald Hammer diktet «Dar kjem dampen» til ære for rutebåten. Ivar Medaas satte senere melodi til dette diktet.
Ut av vinterisolasjon.
Det var Modalen kommune som i 1906 sendte en anmodning til styret i Indre Nordhordlandske Dampskibsselskab om å bygge en ny rutebåt som kunne forsere isen som ellers la kommunen i vinterisolasjon. Styret i INDS gjorde året etter vedtak om å bygge en båt med kraftig motor og et sterkt skrog. Det var Christianssands Mek. Værksted som fikk i oppdrag å bygge båten i begynnelsen av 1908. Samme år ble båten levert og den fikk navnet DS «Oster». Båtens egenskaper som isbryter innfridde alle forventningene folk hadde. Den første kapteinen ble Tobias Andersen Hordvik, født i 1867, som hadde hatt fartstid som kaptein fra han var 19 år.
Okkupasjonsårene.
Under andre verdenskrig ble DS «Oster» rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og omdøpt til «Marder». Båten gikk i tysk patruljetjeneste helt til den tyske kapitulasjonen i mai 1945.
Da okkupasjonen tok slutt, fikk båten et større vedlikehold etter krigsslitasjen og manglende vedlikehold fra tysk side. DS «Oster» ble så atter en gang satt inn i passasjertrafikk.
MS «Vaka».
I 1964 utløp «Oster»s passasjersertifikat. Båten var nå blitt Norges siste kullfyrte lokalbåt og det var ikke aktuelt å fornye sertifikatet. Det ble diskutert å bevare båten som veteranbåt allerede da. Det var i denne forbindelse at Ivar Medaas skrev melodi til diktet «Dar kjem Dampen». Prisen på 50 000 kroner ble for høy for verneinteressene. I april 1964 ble «Oster» derfor solgt til Berge Sag & Trelastforretning / v. Br. Berge i Ølensvåg i Sunnhordland for å bygges om til fraktefartøy av eieren selv. I Ølensvåg ble dampmaskinen demontert og en 300 bhk Caterpillar dieselmotor fra den kondemnerte snurperen «Bjørkevær» montert. Det meste av overbygget ble demontert, kun aktre del med båtdekk ble beholdt. Oppå dette ble et brukt styrehus montert. Midtskips fikk båten lasterom, og forut ny rigg med lossebom. Som MS «Vaka» kom fraktefartøyet så i kystfart i 1966. I juni 1974 ble «Vaka» solgt videre til Oddmund Tjoflot, Vikebygd i Sunnhordland som benyttet den i lokal sandfart på Sørvestlandet. I august 1988 ble den solgt videre til partrederiet Kristoffersen & Gundersen / v. Thor Åge Kristoffersen, Flekkerøy ved Kristiansand. Dette partrederiet benyttet skipet i kystfart, -typisk med sement i sekk. På denne tiden var «Vaka» en av flere svært gamle fraktefartøy i fart langs norskekysten. Fortsatt røpet de slanke skroglinjene fortiden som rutebåt.
Restaurering til opprinnelig stand.
Etter 30 år som MS «Vaka» ble båten kjøpt av ildsjeler i Nordhordland Veteranbåtlag i 1996. Planen var å restaurere båten tilbake med dampmaskin slik den var opprinnelig. Båten fikk først navnet «Gamle Oster», men fikk så det opprinnelige navnet DS «Oster» i 2000. Den nåværende motoren er en oljefyrt dampmaskin fra 1927, bygd av Alexander Hall, Aberdeen.
Den 11. juni 2005 ble DS «Oster» høytidelig erklært ferdig restaurert ved en seremoni i Bergen. Seremonien fant sted ved «Skur 11», samme sted som rutebåten tidligere hadde lagt til kai.


Den katolske kirkes rolle i å forårsake, behandle og forebygge krisene i presteskapet.
"Den katolske kirkes rolle i å forårsake, behandle og forebygge krisene i presteskapet",
("The Role of the Church in the Causation, Treatment and Prevention of the Crisis in the Priesthood", Franciscan Press, 1972) er en rapport som ble oversendt biskopsynoden i Roma i 1971 av Conrad Baars, en nederlandskfødt psykiater fra Minnesota og var basert på en studie av 1500 prester.
I rapporten heter det at opplæringen som det katolske presteskapet tilbys på presteseminarene ikke gir dem tilstrekkelig trening som kan forberede dem på et livsverk i sølibat. De fleste geistlige hadde «psykoseksuelle» problemer som fikk utløp i alkoholmisbruk og både heteroseksuell og homoseksuell aktiviteter. Rapporten anbefalte spesifikke korrektive strakstiltak, men den ble ikke fulgt opp med noen gjennomføringer i følge funn og anbefalinger. Rapporten ble publisert på Franciscan Herald Press i 1972 og ventes å bli utgitt på nytt igjen i 2006 av St. Paul's/Alba House som del av en essaysamling om presteskap og religiøst liv.
Selv om rapporten peker på nødvendighet av strakstiltak, og en av de mest aktive i synoden den gang var Karol Wojtyła senere mest kjent som pave Johannes Paul II, så kom det ingen tiltak basert på anbefalingene.


Denis Forde.
Denis Forde (født i 1932) er en romersk-katolsk prest fra Irland som ble ordinert til prest i Dunmanway, Cork.
Den 22. mai 2006 ble han dømt for fire ulike tilfeller av seksuelle overgrep mot den unge kvinnen Mary Morgan. Hendelsene skjedde da hun var sammen med sin mor for å hjelpe til i sakristiet i kirken "Church of the Incarnation at Grange", Douglas Co Cork.
Han fikk ett års betinget fengselsdom og skal være listet på listen over overgripere i fem år.
Forde unngikk fengsel fordi han hadde rent rulleblad fra tidligere og fordi han hadde tjent kirkesamfunnet gjennom hele sitt liv. Men han verken beklaget eller uttrykte anger for ugjerningen som han ble dømt for.


Barry Ryan (katolsk prest).
Barry Ryan (født i 1949) er en romersk-katolsk prest fra USA som sent i desember 2004 ble funnet skyldig i gjentatte ganger å ha antastet en seks år gammel gutt. Han ble idømt to års fengselstraff.
Etter at Ryan var ordinert til katolsk prest i 1976, arbeidet han i et prestegjeld i Brooklyn, New York fram til han sluttet seg til militæret som fengselsprest i U.S. Air Force i 1984. Han forlot denne posten i 1995 etter påstander om upassende seksuell adferd mens han var stasjonert i byen Mobile i Alabama. I tillegg ble Ryan da suspendert fra prestegjerningen.
Fram til våren 2003 var han en bibliotekmediaspesialist ved en videregående skole Suart, i perioden ble han også ble utnevnt til «årets lærer i USA» i 2001. Han tok sykepermisjon i kjølvannet av nye rapporter om at han kunne ha vært involvert i upassende seksuell adferd da han fremdeles var i U.S. Air Force. Etterpå fikk han også en leverkreftdiagnose. Rett etter dette begikk Barry Ryan overgrepet som han ble dømt for i et hjem i Long Island, hos en familie som han var til venns med.


Stall.
Stall er et bosted for hester. På Norske gårder var stallen vanligvis et avskjermet område i fjøsdelen av en låve, fordi folk sjelden hadde mange nok hester til å gi dem et eget hus. Da posten gikk med rytter til hest, fantes såkalte postbønder som hadde plikt til å holde hestebytte for landeveisfarende. Hesteholdet ble dermed mere omfattende, samt at man ofte kunne tilby losji og mat.
Ordet "stall" brukes også som benevnelse for et stutteri (hesteoppdrett) eller en rideskole.
Se også Stall hastighet


Brendan Smyth.
Brendan Smyth (1927–1997) var en romersk-katolsk prest fra Nord-Irland og en barnemishandler som utnyttet sin posisjon i Den katolske kirke til å oppnå tilgang på ofrene sine. Han var medlem av norbertineordenen.
Fr. Brendan Smyth, c. 1965
I et av de mest sjokkerende eksempler på barnemishandling avslørt i et katolsk presteskap begikk Smyth systematisk voldtekt av hundrevis av barn i prestegjeld i Belfast, Dublin og i USA.
Nobertinerne som Smyth hadde sluttet seg til i 1945, var klar over Smyths legning og kriminelle framferd så tidlig som på slutten av 1940-tallet, men de unnlot å rapportere han til det irske og nordirske politiet. I stedet ble han flyttet fra prestegjeld til prestegjeld og mellom bispedømmer så fort det kom opp anklager mot ham. I enkelte tilfeller gjorde ikke norbertineordenen noe for å rapportere internt til biskoper i Irland eller USA om at Smyth hadde en forhistorie som seksualmishandler av barn og at han derfor skulle holdes vekke fra kontakt med barn.
Arrestasjonen av Smyth ledet til et sammenbrudd av den irske koalisjonsregjeringen i 1994 da en inkompetent behandling av en utleveringsanmodning fra det nordirske politiet førte til en ytterligere forsinkelse på flere måneder for rettssaken mot Smyth. Et prisbelønt fjernsynsprogram «Counterpoint» på Ulster Television (UTV) av journalisten Chris Moore, tok for seg skandalen og anklaget ledelsen av nobertinerne og erkebiskopen av Armagh for å ha feilhåndtert saken og anklaget nobertinerne for å holde tilbake opplysninger om Smyth sine lenge pågående barnemishandlinger, noe som la til rette for at Smyth fritt kunne drive med seksuelt misbruk av barn i over førti år. Fjernsynsprogrammet ble også fulgt opp med en bokutgivelse.
Da Smyth døde i fengsel i 1997 holdt nobertinerne begravelsen en tidlig morgen og dekket over graven med betong for å hindre vandalisme. I kjølvannet av skandalen er det observert at oppslutningen om de katolske messer i Irland sank fra 68 % til 48 % på mindre enn et tiår. Mange mennesker kobler denne nedgangen, i det minste delvis, til pedofiliskandalen som brøt ut etter at Smyths kriminalitet kom fram i lyset.
Den 27. oktober 2005 lyktes et av ofrene for Smyth sine barnemishandlinger i å fjerne tiltaleformen «ærverdig» fra gravsteinen hans..


Fëanors sønner.
De reiste sammen med sin far og ledet Noldoene fra Valinor til Beleriand i forfølgelsen av Morgoth, dom hadde stjålet Fëanors største skatter og arbeid, Silmarillene, og hadde drept Fëanors far Finwë. Siden Fëanor døde i et av de tidlige slagene, var det hans sønner som var den pågående makten bak de følgende krigene mot Morgoth. Deres heltemot var stort og de var mektige ledere og fiender av Morgoth, men på grunn av Fëanors ed (som de også hadde sverget) ble deres handlinger også omgjort til det onde.
Bare en av dem overlevde det første tidevervet. P.g.a. edens natur – at de ikke skulle la "noe" andre ha Silmarillene, noe som opprinnelig var ment som Morgoth men som ble til at heller ikke andre alver eller valaene kunne ha dem – var deres døde ikke en følge av slagene mot Morgoth, men heller i desperate forsøk (drevet av eden) på å ta tilbake silmarillene fra andre alver. De eneste tre som ikke ble drept på denne måten var Amras, som ble drept ved et uhell da hans far beordre at Teleriskipene skulle brennes, Maedhros, som drepte seg selv på slutten av det første tidevervet, og Maglor, som som den eneste av Fëanors sønner overlevde men som siden vandret trist og alene langs Midgards kyster.


Emulsjon.
A Ingen emulsjon. To ikke-blandbare væsker, den letteste vil flyte oppå den andre.B De to væsken sammenblandet i en emulsjon.C De to separeres ved at dråpene, som har lavere tetthet en den kontinuerlige fasen, flyter til toppen og ved at dråper koaleserer.D Emulsjon med stabilisator på grenseflaten mellom dråpene og den kontinuerlige fasen.
Emulsjon er en blanding av to væsker som ikke er fullstendig løselige med hverandre. Den ene væsken er fordelt som dråper i den andre væsken.
Stabilitet.
Med unntak av mikroemulsjoner er emulsjoner ikke termodynamisk stabile. Det vil si at de to væskene over tid vil separeres til to distinkte faser. Tilstedeværelsen av en stabilisator kan imidlertid gjøre at emulsjonen er stabil over lang tid. Emulsjonen er da kinetisk stabil.
En stabilisator befinner seg på grenseflaten mellom de to væskene. Stabilisatoren hindrer to dråper å koalesere (smelte sammen) med hverandre når de kolliderer. Dermed tar det lenger tid før alle dråpene er smeltet sammen til en fase.
Emulgator.
En emulgator reduserer energien som kreves for å lage en emulsjon. Dette skjer fordi emulgatoren er overflateaktiv og reduserer grenseflatespenningen mellom de to væskene. Emulgatorens oppgave er også å fungere som stabilisator (se ovenfor).
Vann og olje.
Vann og olje er to væsker som aldri vil blande seg. Tilsettes en emulgator til disse væskene når de er samlet, vil de holde sammen ved at den væsken det er mindre av, vil fordele seg som dråper i den andre. Dette kan bare skje hvis emulgatoren inneholder en polar og en upolar del. Den polare delen (f.eks. OH-gruppe eller oksygenatom) i emulgatormolekylene vil da trekke mot de polare vannmolekylene, mens den upolare delen (hydrokarbonkjede i organiske molekyler) vil trekke mot de upolare oljemolekylene.
F.eks. kan etanol brukes som emulgator for en blanding av vann og olje.


Berg-og-dal-bane.
Illustrasjon av en typisk berg-og-dal-bane.
En berg-og-dal-bane er en populær attraksjon utviklet for fornøyelsesparker. Den første berg-og-dal-banen ble patentert allerede i 1885 av LaMarcus Adna Thompson.
Berg-og-dal-banen er et spor lagt etter spesielle mønster i oppover- og nedoverbakke for å gi passasjerene en følelse av fart og spenning. Sporene trenger ikke nødvendigvis å være lagt i en komplett sløyfe, selv om noen entusiaster mener at en sann berg-og-dal-bane skal være det. De fleste berg-og-dal-baner har vogner for to, fire eller seks passasjerer i hver, og noen ganger er disse vognene koblet sammen til tog.
Forskjellige typer.
Berg-og-dal-baner deles opp i to hovedgrupper, baner av tre og baner av stål. Trebanene gir gjerne en røffere opplevelse med flere rystelser og flere negative g-krefter, mens stålbanene kjennetegnes ved glatte bevegelser og designvariasjonene som gjør det mulig med looper, inverteringer, korketrekkere med mere.
Variasjonene innen stålbanedesign er mange. I tillegg til at elementene på banen varierer er det også forskjellige måter å sitte i vognen som alle gir en helt egenartet opplevelse.
En gulvløs berg-og-dal-bane i "Movie World Madrid"
Det er også variasjoner i kjøreretning og om banen kjører en sløyfe eller følger sitt eget spor tilbake til stasjonen. Det kan legges inn vannhinder og noen ganger kjører to vogner på parallelle spor for å simulere en kappkjøring.
I tillegg til dette har man varianter som er nært beslektet med berg-og-dal-banen, men som ikke kan sies å være ekte vare. Eksempler på dette er forskjellige utgaver av tømmerrenna, hvor man sitter i en slags båt i en berg-og-dal-banelignende løype med rennende vann, og bobsled-baner hvor man sendes utfor en bakke på et spor eller i en «tube» i en slede utstyrt med bremser.
Mekanikk.
Vognene på en typisk berg-og-dal-bane er ikke selvgående. Vognene trekkes isteden opp av en kabel eller kjetting til den første toppen på berg-og-dal-banesporet. Den potensielle energien blir til kinetisk energi når vognene setter utfor den første nedoverbakken. Kinetisk energi konverteres tilbake til potensiell energi idet vognene beveger seg oppover den neste bakken mot den andre toppen. Denne energien er nødvendigvis noe mindre ettersom en del blir tapt som følge av friksjon. Vognene fortsetter så ned igjen, og opp, og så videre.
En godt designet berg-og-dal-bane vil ha nok kinetisk energi til å fullføre en hel runde for så å bli bremset helt opp og dyttet inn på stasjonen på slutten.
Ikke alle berg-og dalbaner fungerer på denne måten. På noen baner blir vognene 'skutt' ut av stasjonen (f.eks. ved hjelp av hydraulikk eller trykkluft), andre blir heist opp av kabler eller kjetting og så sluppet ned igjen samme vei som de ble heist opp. Disse banen går gjerne fram og tilbake i samme spor isteden for å gjøre en runde rundt en komplett sløyfe.
Blokker.
De fleste større berg-og-dal-baner har muligheten til å kjøre to eller flere tog samtidig. Disse banene bruker et blokksystem som forhindrer togene fra å kollidere. I et slikt system er banen delt inn i flere seksjoner eller blokker. Kun et tog om gangen kan komme inn på en blokk. På enden av hver blokk er det en seksjon hvor vognene kan stoppes om nødvendig (enten ved å hindre at et tog forlater stasjonen, ved å skru på bremser eller ved å stoppe en heis). Sensorer ved enden av hver blokk oppdager at et tog passerer slik at datamaskinen som styrer berg-og-dal-banen vet hvilke blokker det er tog på. Hvis datamaskinen oppdager et tog som er på vei inn i en blokk hvor det er et tog fra før bruker den de metoder den har til disposisjon for å hindre at det skal kunne komme inn på denne seksjonen.
Dersom styringsenheten skulle hindre et tog vil det føre til en kjedeeffekt når flere tog må stoppe på slutten av hver blokk. For å unngå dette problemet følger operatørene faste prosedyrer for når et nyoppfylt tog skal slippes ut av stasjonen. Et vanlig mønster, brukt på berg-og-dal-baner med to tog er å holde tog 1 (som nettopp har fullført runden) rett utenfor stasjonen, slippe tog 2 (som er fylt opp mens tog 1 tok runden), for så å slippe tog 1 inn for å slippe av passasjerene.
Sikkerhet.
Berg-og-dal-baner er ment å føles «farlige», men statistisk sett er de svært trygge. Det amerikanske "Consumer Product Safety Commission" anslo at 134 fornøyelsesparkgjester ble brakt til sykehus i USA i 2001 som følge av skader de pådro seg på attraksjoner i fornøyelsesparker. I gjennomsnitt omkommer to mennesker per år. Ser man dette i lys av at ca 319 millioner mennesker besøkte fornøyelsesparker i 2001 (i følge en undersøkelse bestilt av fornøyelsesparkselskapet "Six Flags") er sjansene små for å bli alvorlig skadet. Undersøkelsen konkluderte med at sjansen er en til en og en halv milliard for å omkomme som følge av en tur i en berg-og-dal-bane. Skadetallene for barnevogner, tyggegummi, golf og hagemøbler er større enn for attraksjonene i fornøyelsesparker. Det er faktisk større risiko for å bli skadet i trafikken på vei til en fornøyelsespark en i en av attraksjonene i parken. Og det er ikke uvanlig at fornøyelsesparkene betaler høyere forsikringspremie for karusellene enn for berg-og-dal-banene.
Likevel skjer det ulykker av og til. I mange av tilfellene skyldes ulykkene at enten passasjerer eller ansatte ikke følger sikkerhetsrutinene, men en sjelden gang kan også mekaniske feil være årsaken. Et eksempel på dette var da et rustent ledd i en kjedelås brøt av i den første oppoverbakken på Lisebergsbanan og et togsett raste tilbake til stasjonen hvor et annet togsett var i ferd med å slippe av passasjerene.
I Norge er det Park- og tivolitilsynet som stiller vilkår og kontrollerer sikkerheten på berg-og-dal-banene og andre attraksjoner i fornøyelsesparkene. Virksomheten utøves av det private selskapet Det Norske Veritas på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet.
Historie.
De tidligste forløperne til berg-og-dal-bane vi kjenner til er de russiske sledeturene som om vinteren ble kjørt over spesialbygde snøhauger vinterstid, spesielt rundt St. Petersburg. Disse snøhaugene ble vanligvis bygd mellom 20 og 25 meter høye, og med en 50 graders fall.
Mot slutten av 1700-tallet var dette så populært at driftige sjeler andre steder begynte å kopiere idéen, men i en utgave tilpasset litt varmere forhold. Det ble nå brukt vogner med hjul dratt langs skinner. Et selskap som med hell forsøkte seg på dette var "Les Montagnes Russes à Belleville" som drev et slikt spor i Paris fra 1812. Det første sporet med en loop ble sannsynligvis også bygd i Paris etter engelsk design i 1846. En slede med hjul med plass til en person gikk gjennom en loop med en diameter på ca fire meter. Ingen av disse banene gikk i sløyfe, men var spor med begynnelse og slutt. Den dag i dag bruker franskmennene begrepet "montagnes russes" (russiske fjell) når de refererer til berg-og-dal-baner (se artikkelen på fransk Wikipedia).
De første berg-og-dal-banene i USA dukket opp i 1880-årene og var basert på sikksakktog, og ble drevet av togselskap i helgene når passasjertallene ellers var lave på de vanlige togene. De første berg-og-dal-banene med en komplett sløyfe kom i 1884, og i 1885 introduserte Phillip Hinkle konseptet med en «heisbakke» ("lift hill").
Etter hvert som populariteten til berg-og-dal-banene økte tok også eksperimenteringen med banenes dynamikk av. Så tidlig som i 1880-årene utforsket man konseptet med en vertikal loop, og i 1895 så den første av sitt slag dagens lys i "Sea Lion Park" i Brooklyn, New York. Like etter kom "Loop-the-Loop" i Columbus, Ohio. Disse banene var utrolig farlige, og mange passasjerer fikk nakkeslengskader. Begge ble relativt raskt demontert, og det skulle gå et halvt århundre før berg-og-dal-baner dukket opp igjen. Vel å merke i en litt tryggere utgave.
Hjulene på en berg-og-dal-banevogn. Underfriksjonshjulene er på undersiden. Tre par hjul låser vognen fast til skinnene.
I 1912 ble den første underfriksjonsbanen utviklet. Underfriksjon vil si at det er et sett med hjul også på undersiden av skinnene, noe som gjør at vognen ikke hopper av sporet (se bilde). Økt sikkerhet bidro til enda større popularitet, og snart var det berg-og-dal-baner over hele USA og resten av verden.
Alle de tidlige berg og dalbanene ble laget av tre, og mange av banene fra tidlig på 1900-tallet er fortsatt i drift i dag. Den eldste banen som fortsatt går er "Leap the Dips" i "Lakemont Park" i Pennsylvania, bygget i 1902.
Den store depresjonen markerte slutten på den første gullalderen for berg-og-dal-banene. Fornøyelsesparker over hele verden gikk inn i en mørketid som skulle vare helt fram til 1972, da "The Racer" ble bygd i "Kings Island" i Ohio. Denne banens umiddelbare suksess regnes av mange som starten på berg-og-dal-banenes andre gullalder, som fortsetter helt fram til i dag.
I mellomtiden introduserte Disneyland i 1959 en helt ny type berg-og-dal-bane med "The Matterhorn Bobsleds". Som den første berg-og-dal-bane konstruert i stål var den et gjennombrudd i berg-og-dal-baneteknologi. I motsetning til de gamle trebanene kunne en bane i stål bøyes i alle retninger, og plutselig kunne designerne legge inn looper og korketrekkere og mange andre detaljer når de designet berg-og-dal-baner. De fleste moderne berg-og-dal-baner som bygges i dag er laget av stål, men trebaner bygges også innimellom.
Matterhorn Bobsleds, fotografert i 1977
Teknologiske framskritt og ønsket om å ha den største, raskeste eller villeste berg-og-dal-banen gjør at grensene den dag i dag stadig flyttes for berg-og-dal-banene som produseres.
I dag er det i underkant av 2500 berg-og-dal-baner i verden hvorav de aller fleste er stålbaner. Det er kun 5% av banene som er klassifisert som trebaner. Asia er det kontinentet som i dag har flest berg-og-dal-baner, særlig etter at Kina siden år 2000 har bygget en rekke store parker. Tett etterfulgt av Asia er Nord-Amerika og Europa. I Afrika, Australia og Sør-Amerika er det "kun" rundt 150 baner tilsammen. USA er det landet som har flest berg-og-dal-baner med rundt 1/4 av alle verdens baner.
Berg-og-dal-baner på ulike språk.
Navnet «Berg-og-dal-bane», som beskriver formen på banen, brukes kun i Norge og Sverige. I Danmark og på Island brukes rutsjebane, som viser til at det i de opprinnelige banene var tyngdekraften som drev banen framover – man rutsjet. På engelsk brukes ordet «Roller Coaster», som man mener at stammer fra veldig tidlig design hvor sleder uten hjul rullet over roterende/rullende stokker. Mange land i Asia sier også Roller Coaster eller Rolling Coaster, skrevet fonetisk med eget tegnspråk.
Gresk: Καταδυόμενο τρενάκι [Katadiomeno trenaci] (Stupende lite tog)
Hebraisk: רכבת הרים [Rakevet harim] (Fjellbane)
Japansk: ローラーコースター (Japansk uttale av Roller Coaster – bruker også ordet Jetcoaster)
Koreansk: 롤러코스터 (Koreansk uttale av Roller Coaster)
Mandarin/Kinesisk: 过山车 [Guo shan che] (Bil/vogn over fjell)
Russisk: Американские горки [Amerikanskie gorki] (Amerikansk fjell)
Taiwan/Kinesisk: 雲霄飛車 (Rask flygende vogn/Flygende vogn i skyene)
Berg-og-dal-baner i Norge.
I Norge er det fem parker som kan skilte med berg-og-dal-baner.
Tusenfryd.
Etter at "SpeedMonster" åpnet på Tusenfryd i april 2006 kan denne parken tilby 6 forskjellige berg-og-dal-baner. De varierer i lengde og fart fra "Den aller minste", som Tusenfryd selv påstår er verdens minste berg-og-dal-bane, til "Thundercoaster", som er en av Europas største berg-og-dal-baner i tre.
Kongeparken.
De hadde også en berg-og-dal-bane med loop som het "Grizzly", men denne var bare i drift i 2004.
Omreisende tivolier.
Av de omreisende tivoliene i Norge, er det kun Lunds Tivoli, Thomas Tivoli og Hugos Tivoli som har berg-og-dal-bane-attraksjoner.
I tillegg kommer andre skandinaviske tivolier innom Norge av og til...
Høyeste berg-og-dal-baner i stål.
Dette er de høyeste berg-og-dal-banene i stål med en komplett sløyfe. Årstallene i parentes indikerer når banen var den høyeste.
Høyeste berg-og-dal-baner i tre.
Dette er de høyeste berg-og-dal-banene i tre med en komplett sløyfe.
Raskeste berg-og-dal-baner.
Dette er verdens raskeste berg-og-dal-baner. Parentesene angir når de var raskest.
Baner med flest looper.
Det er tilsammen rundt 500 baner som har minst én loop i verden. Tilsammen er det over 1400 looper på verdens berg-og-dal-baner.
Berg-og-dal-baneklubber.
I mange land finnes det berg-og-dal-baneklubber. Formålet med klubbene er å samle folk som har felles interesse i berg-og-dal-baner, ofte kalt berg-og-dal-baneentusiaster, og flere av klubbene arrangerer årlig både korte og lengre turer til ulike fornøyelsesparker over hele verden.
Den største berg-og-dal-baneklubben er (ACE) med over 7000 medlemmer, hovedsakelig fra USA. De utgir bladene "ACE-News" og "RollerCoaster!", og arrangerer minst én lengre utenlandstur årlig, samt flere helgeturer til parker i USA.
I Europa er (ECC) den største berg-og-dal-baneklubben, og samler over 2000 berg-og-dal-baneentusiaster fra hele Europa. ECC utgir bladet "First Drop", og arrangerer minst én lengre utenlandstur årlig, samt flere helgeturer, hovedsakelig i Storbritannia. Annethvert år går turen til ulike deler av USA, mens det i de øvrige årene arrangeres turer til store berg-og-dal-banedestinasjoner som Japan, Kina, Tyskland, Frankrike, Italia og Skandinavia.
Det finnes også en rekke mindre nasjonale berg-og-dal-baneklubber, bl.a. i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Spania, Italia, Canada og Japan.
Ved siden av klubbene arrangerer (TPR) flere turer årlig til fornøyelsesparker over hele verden, og har etterhvert blitt verdens største uoffisielle berg-og-dal-baneside på nettet. "Theme Park Review" lager ofte filmer fra turene, og gir disse ut på DVD.
NM i berg-og-dal-banekjøring.
I 2007 arrangert Tusenfryd i samarbeid med Radio 1 Norgesmesterskap i berg- og- dalbanekjøring. I en uke konkurrerte 8 deltakere fra Norges 4 største byer om tittelen som Norgesmester i berg og dalbane. Da seieren ble avgjort hadde de to seigeste finalistene gjennomgått
Vinneren ble Odd-Ivar Østlund Donjem fra Trondheim
Det ble også arrangert NM i berg-og-dal-banekjøring på Tusenfryd i 2008, og den som holdt ut lengst da var Lars Iversen fra Trondheim.


Dispersjon.
Dispersjon kommer fra latin, "dispersio", og er «en fin spredning», «fordeling» eller en «oppdeling». Begrepet kan ha flere betydninger.
Lys eller fargespredning.
Fargespredning av spektralfargene, når lys skinner gjennom et prisme.
Dispersjon ble brukt i optikken som betegnelse på fargespredning av spektralfargene, når lys skinner gjennom et prisme. Farger har ulik svingetall (frekvens) eller bølgelengde. Lyset blir spredt i prismet på grunn av dets brytningsindeks.
Stoff eller væsker.
Dispersjon er når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.
I vannbaserte malinger er bindemiddelet "dispergert" i form av mikroskpiske kuler i vann. Bindemiddelet og vannet har ulik polaritet.
Dispergering.
Dispergering er å finfordele et finknust uløselig fast stoff i en væske. Som å blande pigment inn i et bindemiddel for å lage maling. Pigmentet er mikroskopiske korn av et fargestoff, for å få en fin maling må disse blandes (dispergeres) jevn i bindemiddelet. Blandingen gir en homogen væske eller krem.


Floke Vilgerdsson.
En ravn tilsvarende som Floke Vilgerdsson hadde med seg. Ravnen hadde stor symbolverdi for de førkristne nordmenn.Floke Vilgerdsson (norrønt "Flóki Vilgerðarson"), også kjent som «Ravn-Floke» ("Hrafna-Flóki"), var en av de aller første nordboere som fant Island, som da var en ubebodd øy mellom Norge og Grønland. Hans reise er dokumentert i "Landnåmabok".
Floke satte seil for finne Gardarsholm ("Garðarshólmi") og tok med seg tre ravner til hjelp for å finne vegen. Derav hans kallenavn Ravn-Floke. Med seg på reisen hadde Floke blant en bonde ved navn Torolf ("Þórólfur") og to menn ved navn Herjof og Faxe ("Herjólfur" og "Faxi"). I nærheten av Færøyene satte han fri ravnene. Den første ravnen fløy tilbake til skipet, den andre fløy opp i luften og deretter tilbake til skipet, men den tredje fløy foran skipet. Denne ravnen fulgte de til Island.
Etter å ha seilt vest forbi Reykjanes kom de til en stor bukt. Faxe sa da: «Det ser ut som det er et stort land vi har oppdaget her.» Siden da har denne bukta blitt kalt for Faxafjord ("Faxaflói"). Floke satte opp vinterleir ved Bardastrand ("Barðaströnd"). Våren var ganske kald og Floke dro opp til toppen av et fjell. Fra der kunne han se en stor dal som var full av is. Det synet fikk ham til å kalle landet for Island, noe det har hett siden.
Da Floke og andre menn dro tilbake til Norge ble de utspurt om det nye landet. Floke mente at det var verdiløst. Herjof mente at landet hadde både gode og dårlige verdier. Torolf mente at smøret var smurt på hvert eneste strå på det landet de hadde funnet. Torolf ble siden kalt for Torolf Smør på grunn av den uttalelsen.


Calenardhon.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Calenardhon navnet på det landet som siden ble kjent som Rohan.
Calenardhon var en region med sletter og rullende åser i den nordre delen av det gamle Gondor, og det var aldri tett befolket i de tidligere delene av det tredje tideverv på grunn av dets avsidesliggende plassering. Da Gondor ble styrt av riksforstander Cirion, ble Gondor møtt av en serie med angrep av Balchoth, og Calenardhon ble overtatt. Cirion sendte ut budbærere for å be om hjelp til Gondors gamle allierte, deriblant folket Éothéod, for at de skulle hjelpe Gondor i forsvaret av landet.
Eorl Unge, lederen for Éothéod, svarte på denne kallelsen, og han red med noen av sitt folk for å hjelpe Gondor i slaget ved Celebrants mark. Som takk for hjelpen ga Cirion hele Calenardhon øst for elva Jarna til Éothéod.
Etter at Éothéod bosatte seg i Calenardhon ble landet kjent som Rohan eller Riddermarken, og Éothéod ble kjent som Rohirrim.


Warwick.
Warwick (utt. //) er administrasjonsbyen i Warwickshire i England. Den er også administrasjonssenter for distriktet Warwick. Byen ligger ved elven Avon, omkring 18 km sør for Coventry.
Warwick Castle sett fra sognekirkens tårn
Byen er mest kjent for Warwick Castle, som ble grunnlagt i 1068. Slottet er godt bevart, og tiltrekker store antall turister. Sentrum i byen har også bevart mye av sin historiske arkitektur, med bygninger fra Tudortiden og det 17. århundre.
Warwick School er en privatskole for gutter som hevder å være den tredje eldste skolen i England som er i drift. Grunnleggelsesåret er ukjent, men 914 blir nevnt som en mulighet. Det som er sikkert er at det allerede var en skole der før normannernes invasjon i 1066. Den lå da på et annet sted; den nåværende skolebygningen er fra 1879.
Byen er også kjent for Warwick Racecourse, en veddeløpsbane som ligger rett utenfor vestporten.
Historie.
Ifølge tradisjonen ble Warwick grunnlagt i 914 da Ethelfleda, søsteren til kong Edvard den eldre, anla forsvarsverker mot danskene der. I 1016 invaderte danskene Mercia og brente ned det meste av Warwick, inkludert et nonnekloster som stod der St. Nicholas' kirke står i dag.
På grunn av festningsverkene ble Warwick raskt et viktig administrativt senter for Mercia. I det 11. århundre ble England delt inn i administrative områder, "shires", og det området som ble styrt fra Warwick fikk navnet Warwickshire. Da "Domesday Book" ble skrevet ned i 1086 var byen en "royal borough".
Senere i middelalderen ble Warwick kontrollert av jarlen av Warwick, og fikk en bymur. Av denne er det bare vest- og østporten som er bevart. På tross av at stedet var et administrasjonssenter og hadde bymur var det først i 1545 at Warwick fikk bystatus.
Under den engelske borgerkrigen kontrollerte parlamentarianerne byen. Sir Edward Payto ledet garnisonen der under en to uker land beleiring, og klarte å beholde kontroll over byen. Senere oversikter viser at det 1644 til 1646 var en garnison på omkring 350 mann der, under oberst Purefoy og major John Bridges.
I 1694 ble store deler av byen ødelagt av brann, og det er på grunn av dette at man finner et stort antall bygninger fra siste del av det 17. og første del av det 18. århundre. Brannen ødela også det meste av den store sognekirken St. Mary, men både koret og Beauchamp-kapellet overlevde. Sistnevnte har navn etter Richard de Beauchamp, 13. jarl av Warwick, som er gravlagt der.
Kommunikasjon.
Warwick ligger nær M40 og hovedveien A46. Byen har også gode jernbaneforbindelser, med direkte linjer til London, Birmingham og Stratford-upon-Avon med Chiltern Railways og Central Trains fra Warwick stasjon og Warwick Parkway stasjon.
Grand Union-kanalen renner gjennom byen.
Kultur.
J.R.R. Tolkien ser ut til å ha blitt påvirket av Warwick og dens rolle innen kongedømmet Mercia. Han kjente byen godt, og giftet seg der. Lynn Forest-Hill presenterte i "Times Literary Supplement" overbevisende argumenter for at to viktige steder hans bøker var basert på Warwick: Edoras på den eldre, angelsaksiske byen og Minas Tirith på den normanniske byen med slottet. Det er også aspekter i plittet i "Ringenes herre" som har paralleller i romansen "Guy of Warwick".
Det historiske sentrum i byen har vært bakgrunn i en rekke TV-serier, som "Dangerfield", "Pride and Prejudice, Tom Jones (TV-serie) og Moll Flanders.


Val d'Orcia.
Val d'Orcia er et område i Siena (Toscana, Italia). Området ble laget som en sammenslutning av kommunene Pienza, Radicofani, Castiglione d'Orcia, San Quirico d'Orcia, og Montalcino med formål å ta vare på naturen, kulturlandskapet og områdets kunstneriske arv. Området ble i 2004 satt på UNESCOs liste over verdensarven.
Området omfatter både kalkområder hvor lite kan gro og områder med rikelig vekstgrunnlag. Det omfatter vindistriktet Montalcino hvor Brunello di Montalcino, en av Italias mest kjente viner, kommer fra. Oliven er et annet viktig produkt. Navnet Val d'Orcia er registrert som et varemerke. "Pecorino" ost, vin, olivenolje, honning og safran selges idag under dette varemerket.


Cardolan.
Cardolan er et fiktivt land fra J.R.R. Tolkiens verden Midgard.
Cardolan var et av Dúnedains riker som ble til etter Arnors fall. Etter kong Eärendur døde delte hans sønner Arnor inn i tre nye kongeriker: Arthedain, Rhudaur og Cardolan.
Cardolans grenser gikk ved elva Baranduin (Brennvina) i vest og elva Mitheithel (Rimila) i øst og elva Gwathló (Gråflåma) i øst og i sør. Den nordre grensen var den Store østaveien, men Cardolan gjorde også krav på Blåsteråsene, som var under Arthedains kontroll, for blant dem var den gamle befestningen Amon Sûl (Blåstertopp) med dens verdifulle palantír. Med den samme grunne gjorde også de andre to rikene krav på stedet. Denne krangelen fortsatte helt til Rhudaur ble en vasall for Angmar etter at linjen av Dúnedains konger gikk tapt der.
Da kongeriket Angmar dukket opp i det nordre Eriador, ble Cardolan den viktigste allierte for Arthedain. De måtte slåss både mot Angmars og Rhudaurs sammenslåtte styrker. Det viste seg snart at Cardolan ikke kunne stå imot Angmars styrker, og i de siste årene holdt folkene der seg samlet rundt hovedområdet, Tyrn Gorthad (Dyssehaugene). Dette stedet ble uholdbar etter at Angmar sendte onde ånder for å bo i dyssene (Haugvetter). Arthedain kunne ikke sende stor hjelp, siden det selv var under angrep. Rundt år 1409 T.T. ble Cardolan ødelagt, og dets tidligere innbyggere aksepterte Kongen av Arthedain som sin herre. Arthedain klarte å ta igjen landet for en kort stund, men få folk ønsket å bo der på grunn av Haugvettene, og derfor ble Cardolan ikke bebodd på ny på mange lange århundrer.
Etter Arnors endelige fall, og etter at Angmar ble slått i Slaget ved Fornost, ble Cardolan et ubebodd område helt til det nordre kongeriket nok en gang ble bygget opp under kong Elessar på slutten av det tredje tideverv.
Navnet Cardolan later til å være en dialekt av Sindarin for "Rød Ås Land".


Sortland Idrettslag.
Sortland Idrettslag er et idrettslag på Sortland i Nordland. Klubben var tidligere et fleridrettslag med blant annet ski, friidrett og volleyball, men den er i dag en ren fotballklubb.
Historie.
Klubben ble stiftet 5. november 1916 som Sortland Turn- og Idrætslag. 1. mars 1920 ble navnet endret til Turn- og Idrætslaget «Fram». De første årene var det særlig turn, ski, friidrett og fotball som ble drevet. Ei gruppe medlemmer brøt ut og stiftet Sortland Skilag i 1925, men slo seg sammen med hovedklubben igjen i 1929. Det samlede idrettslaget tok navnet Idrettslaget Fram, og skiftet igjen navn til Sortland Idrettslag 15. februar 1930.
Fotballbanen på Sortland tilfredsstilte ikke kravene for kretskamper, og fotballgruppa ble nedlagt alt i 1922. Fotballklubben Varg ble stiftet i 1933. Etter navneskifte til Sportsklubben Varggutten gikk klubben inn i Sortland Idrettslag i 1935. Sortland IL opprettet ei fotballgruppe og deltok i kretsserien fra 1937.
Sortland Arbeideridrettslag, organisert i Arbeidernes Idrettsforbund, ble stiftet i 1935. Arbeideridrettslaget drev blant annet med turn og ski. Aktiviteten stoppet opp ved utbruddet av 2. verdenskrig, og laget ble oppløst etter krigen, da Arbeidernes Idrettsforbund og Landsforbundet for Idrett gikk sammen til Norges Idrettsforbund.
Et viktig tilskudd til idrettene i Sortland Idrettslag var volleyball. På begynnelsen av 1970-tallet brukte friidrettsjentene i klubben volleyball til innetrening. Etter at Sortlandshallen ble bygd i 1973, ble det seriespill, med bedre og bedre resultater. I 1976 tok damelaget 4. plass i cupen, og i 1979 vant de den nordnorske 2. divisjonen og rykket opp til øverste divisjon etter kvalifisering. Laget vant cupen i 1983, og fulgte opp med å bli seriemestre året etter. Sortland IL fikk i denne perioden også flere spillere på landslaget. Klubben holdt seg i øverste divisjon til 1988, da de trakk damelaget fra divisjonen på grunn av dårlig økonomi.
Etter økende uenighet mellom hovedlaget og undergruppene om fordeling av utgifter og tilskudd, sprakk Sortland Idrettslag som fleridrettslag i 1989. Den uavhengige Sortland Friidrettsklubb ble stiftet alt 21. januar 1988, og de andre gruppene i fleridrettslaget brøt ut året etter. Av administrative årsaker ble ikke Sortland Idrettslag nedlagt, men fikk bestå som navnet til fotballgruppa.
I dag.
Sortland IL har et herrelag i 3. divisjon. I perioden 2000–2005 hadde overbygningsklubben FK Vesterålen Sortlands plass i 2. og 3. divisjon. Overbygningsklubben ble imidlertid nedlagt høsten 2005, og fra og med sesongen 2006 var Sortland IL tilbake i serien igjen. Klubben har også et damelag i 2. divisjon, herrelag i 4. divisjon og flere lag i aldersbestemte klasser for jenter og gutter.
Sesongen 2008 ble Sortland IL nummer 4 (av 10 lag) i 3. divisjon avdeling 22 for menn, mens B-laget ble nummer 5 (av 12 lag) i 4. divisjon Hålogaland avdeling 2. Kvinnelaget vant 2. divisjon avdeling 8, men ble for andre år på rad slått ut i kvalifiseringen til 1. divisjon.
Hjemmebane for Sortland IL er Sortland idrettspark (siden 1989) og Blåbyhallen (siden 2007). Sesongen 2008 spilte A-laget for menn 6 av 9 kamper i Blåbyhallen, mens kvinnelaget spilte 6 av 7 kamper i Sortland idrettspark. Tidligere har klubben også spilt enkelte hjemmekamper på andre baner når Sortland Idrettspark ikke har vært brukbar. Blant annet har det vært spilt på banen Folkvang på Steiro, grusbanen ved Kleiva landbruksskole, gamle Sortland stadion (klubbens gamle hjemmebane, fremdeles grusbane) og Maurnes gressbane.


Ski- og Fotballklubben Ajaks.
Ski- og Fotballklubben Ajaks er et idrettslag på Kleiva i Sortland kommune i Nordland. Klubbens hovedidretter er som navnet tilsier ski og fotball, i tillegg til andre trimtilbud. Klubben har egen lysløype ved Kleiva, og klubben disponerer fotballbane, idrettshall og svømmehall på landbruksskolen på Kleiva. SFK Ajaks ble stiftet 26. oktober 1969 som en videreføring av tidligere Sørbygda Idrettslag.
Fotball.
SFK Ajaks hadde sist seniorlag i fotball for menn i 2000. Da klubben hadde seniorlag på nivå 5 og 4, spilte klubben hjemmekampene på fotballbanen på landbruksskolen på Kleiva (grusbane), Folkvang på Steira og Sortland idrettspark. Herrelagets beste sesong var 1991, da laget ble nummer 2 i 3. divisjon (nivå 4), etter Sortland IL. Klubben har nå flere lag i aldersbestemte klasser i fotball.
Draktfargen til SFK Ajaks er helhvitt.


Moderparti.
Et moderparti er i politisk terminologi det partiet som for eksempel et ungdomsparti eller en kvinneorganisasjon støtter. Betegnelsen er allikevel mest brukt om forholdet et ungdomsparti har til det politiske partiet det støtter.
Arbeidernes ungdomsfylking(AUF) har for eksempel Arbeiderpartiet som moderparti, men er likefullt en selvstendig organisasjon.
Forholdet mellom moderparti og ungdomsparti.
Forholdet mellom ungdomsparti og moderparti reguleres gjennom vedtektene til en eller begge organisasjoner, og involverer ofte representasjonsrett i moderpartieiets valgte organer og besluttende møter (f.eks års- og landsmøter) og i prosesser rundt nominasjon eller programskaping. Med unntak av Fremskrittspartiets Ungdom(FpU) er norske ungdomsorganisasjoner helt selvstendige organisasjoner som samarbeider med sitt moderprati, men som vedtar egen politikk helt uten formell innblanding fra moderpartiet. Unge Venstre slår for eksempel fast i sine vedtekter at det er en "selvstendig organisasjon som samarbeider med Venstre"


Bente Lind.
Bente Lind er en norsk sangerinne, født i Arendal i 1948 og tilbrakte sine barne- og skoleår der. Hun bodde en tid i Finland og ble oppdaget på en talentkonkuranse på Park Hotell i Moss høsten 1964. Sammen med orkesteret "The Lunicks" (tidligere: The Upstarts) ble hun invitert til å spille inn plater for MANU records i Oslo, av direktør Per Gunnar Jensen i duoen "Bjørg og Per Gunnar".
Hennes debutplate ble arrangert av Thor G. Norås, som også skrev alle hennes innspillinger for MANU. Debutplaten, "Goodbye Jimmy, goodbye" var en homage (hyllest til en avdød) til "Gentleman"-Jim Reeves, som da nylig var omkommet i en flyulykke hvor han selv førte flyet. Denne platen ble straks en stor slager i hele Skandinavia og med hennes bakgrunn ble den også utgitt i Finland. På finsk ble "You cannot hurt me" titulert som "Yksinen oon" (I'm alone) fordi den åpner med ordene: "So now I'm alone again, you cannot hurt me".
I USA ble platen utgitt på "de Ville Records". Den finnes også på en samling som heter "Girls in Garage Band". Sammen med sitt orkester, The Lunicks og Nina & Patzy, The Dandy Girls, Sully Ann (Gunn Støa), Toril Støa, "Green Onions", Roy Scott, Jørn Are m.fl., gjorde de en stor innsats i de to norske rocke-filmene, Equilibrium og Broder Gabrielsen.
Bente Lind lå på Ti i skuddet i 1965 som første norske artist med sangen "Goodbye Jimmy, goodbye".
Hun toppet Norsktoppen i 1982 i åtte uker med "Vil du følge med meg", som ble årets mest populære plate på Norsktoppen det året. Hun var også en av deltagerne i Melodi Grand Prix 1990 hvor hun kom på en delt sjetteplass med sangen «Ciao Amore».
Bente Lind har blitt kalt norsktoppdronning, men hun har også sunget mye countrymusikk. Hun har til og med opptrådt på canadisk TV med country. Ellers har hun hatt mange andre TV-opptredener, både i Norge og i Sverige, blant annet i Hylands Hörna. Hun har dessuten deltatt på et utall samlekassetter, hvorav flere har solgt til gull og andre troféer. Bortsett fra ”Vil du følge med meg” og ”Goodbye, Jimmy, goodbye”, er ”Comment ca va”, ”Driver dugg, faller regn” og "Da lyser en sol" andre melodier som forbindes med Bente Lind.
Hun er portrettert i nr. 26 av det amerikanske rocke-magasinet "Ugly-Things".
Diskografi (utvalg).
Bente Lind har også medvirket på følgende album.


Anne-Karine Strøm.
Anne-Karine Strøm (1976)Anne-Karine Strøm (født 15. oktober 1951) er en norsk sangerinne som har representert Norge tre ganger i Eurovision Song Contest, henholdsvis 1973, 1974 og 1976. Debuterte som barnestjerne i 1963. Slo igjennom som voksen med "Regndråper faller i mitt hår" i 1970. Var på 70-tallet vokalist i Finn Eriksens orkester og Bendik Singers.
Hun har tidligere vært gift med Frode Thingnæs og Ole Paus, og er mor til komponisten Marcus Paus. De siste 20 årene har hun jobbet som journalist i magasiner og ukepresse. Hun har også utgitt seks bøker og fem soloalbum. I tillegg har hun medvirket i revyer, kabareter og show. Hun er også utdannet cand. philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i musikk.
Melodi Grand Prix.
Strøm deltok seks år på rad i Norsk Melodi Grand Prix og gikk videre tre ganger til den internasjonale finalen.
Film.
Strøm filmdebuterte i en dramatisk birolle i 1970 og medvirket senere i to filmatiseringer av revyer.


Zaria av Oranien-Nassau, jonkvrouwe van Amsberg.
Zaria, grevinne av Oranien-Nassau, jonkvrouwe van Amsberg (Joanna Zaria Nicoline Milou) (født 18. juni 2006 i London) er andrefødte datter av prins Johan Friso og prinsesse Mabel av Oranien-Nassau, og barnebarn av Nederlands dronning Beatrix og prins Claus. Hun har en eldre søster, grevinne Luana.
Ettersom faren ga avkall på sin arverett til tronen da han giftet seg, har heller ikke grevinne Zaria arverett.
Fødselen.
Zaria ble født 04:12 den 18. juni 2006, fødselsvekten var 3700 gram.


Høyerestående fluer.
a>. Frontalsuturen er en opp-ned U-formet spalteåpning som går like over antennefestet.
De høyerestående fluene (Cyclorrhapha), er en delgruppe av fluene. Den andre delgruppen er de laverestående fluer.
Felles for alle de høyerestående fluer, er at de har en opp-nede, U-formet, spalteåpningen i ansiktet, kalt "Frontalsuturen". Bak denne spalteåpningen finnes en «pose» eller «ballong» som fluene blåser opp og bruker når de skal ut av puppehylsteret. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten, og denne «ballongen» er derfor også nyttig for å frigjøre en vei helt fra jorden.
De er små til middels store fluer, mrd kroppslengde fra 2 mm til ca. 40 mm. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis, fra planteetere og vedborere til parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere.
Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen. Puppens hud er hudskjelettet fra siste larvestadie. Den revner med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Litt enkelt forklart skjer dette ved at den blåser opp en «ballong» eller «pose», foran på hodet. Puppeskallet revner og den unge nyklekte fluen kommer krypende ut. Posen faller tilbake etterpå.
Systematisk inndeling.
Slektskapsforholdene mellom tovingenes delgrupper er avklart i ulik grad.


Zack de la Rocha.
Zack de la Rocha (født 12. januar 1970 i Long Beach, California) er musiker, poet og aktivist. Han er mest kjent som vokalisten i Rage Against the Machine, et politisk-inspirert band som har vært et av de mest innflytelsesrike rockeband i nyere musikkhistorie.
Tidlig Liv.
Zack de la Rocha er sønnen til Roberto "Beto" de la Rocha, en kjent meksikansk-amerikansk maler, som var aktiv i å promotere Chicano-kultur i USA. Moren er puerto ricansk. Han vokste opp i et overveldende hvitt nabolag. Dette gjorde at han falt utenfor de normale sosiale gruppene i nabolaget. Dette førte de la Rocha ut i en identitetskrise, og han ble etterhvert interessert i punk og hardcore.
Musikkarriere.
Zack De la Rocha startet bandet sitt første viktige band, Inside Out, i 1991. Bandet fikk en del fans i lokalområdet, men gav bare ut en singel, "No spiritual Surrender" på Relevation Records før de ble oppløst i 1991.
Fra 1991 ble han frontfiguren i Rage Against the Machine, fram til de ble oppløst og de la Rocha fokuserte mer på soloprosjekter.
Rocha, Zack de la
Rocha, Zack de la
Rocha, Zack de la
Rocha, Zack de la


Margot Fonteyn.
a> (t.v.) og Margot Fonteyn under innøvelse av "Le Spectre de la Rose"
Margot Fonteyn (født 18. mai 1919, død 21. februar 1991) var en engelsk ballettdanser og moteskaper. Hun ble født 18. mai 1919 i Reigate, Surrey, England. Navnet hennes var da Magaret Hookham. En del av hennes barndom ble tilbrakt i Kina. Etter at familien flyttet tilbake gjorde hun audition for Vic-Wells Ballet (som senere ble Sadler-Wells og til slutt Royal Ballet). Hun debuterte på scene da hun var bare 15 år, som en snøfnugg i Nøtteknekkeren. Allerede som 16-åring var det mange som kommenterte hennes talent.
I 1939, da 2. verdenskrig brøt ut, hadde hun allerede danset mange av de «klassiske» rollene: Odette/Odile i Svanesjøen, Giselle i Giselle og «Aurora» i "Tornerose". Ikke minst hadde hun vært en stor inspirasjon for koreografen Frederick Ashton. Gjennom hele 2. verdenskrig reiste hun sammen med the Royal Ballet.
Etter krigen danset hun blant annet som «Askepott», «Chloe», og «the Firebird». Hennes status som internasjonal stjerne ble sikret etter en forestilling i New York City i 1949. Hun ble i 1956 utnevnt til kommandørdame av Order of the British Empire og derved adlet. Hun fikk derved rett til å føre tiltaleformen "dame" foran sitt navn.
I 1956 giftet hun seg med Roberto de Arias. I 1960 gikk det rykker om at hun skulle pensjonere seg, men overraskende nok startet hennes største epoke i 1961, med et samarbeid med Rudolf Nurejev.
Samarbeidet med Nurejev.
Nurej og Fonteyn hadde det mest kjente dansepartnerskap i historien. De debuterte 1. mars 1962 i "Giselle". Fonteyn var nesten 20 eldre, men det stoppet ikke dem. Nurejev sa i en dokumentarfilm at de danset med «en kropp, en sjel». Det ble lagde en del balletter til dem, som "Margueite" og "Armand", og Kenneth Macmillians versjon av "Romeo og Julie". I 1967 ble paret arrestert på en fest i San Francisco da politiet kom for å lete etter dop. Paret lagde også filmer av "Svanesjøen", "Romeo og Julie", "Les Sylphides" og «slave pas de deux»-en fra "La Corsaire". Dessverre ble filmene lagd for seint i Fonteyns karriere til å vise hvor dyktig hun egentlig var.
I 1971 gjorde Fonteyn sin siste opptreden og flyttet til Panama for å bo sammen med sin mann. Roberto hadde blitt skutt av en politisk rival, og hun passet på ham til hans død i 1989. I 1979 fikk hun tittelen Prima Ballerina Assoluta av the Royal Ballet. Mellom 1981 og 1990 jobbet hun som kansler på University of Durham. I 1991 døde Margot Fonteyn av kreft.


Giselle.
"Giselle" er en ballett i to akter med koreografi av Jules Perrot og Jean Coralli. Musikken er komponert av Adolphe Adam. Balletten hadde urpremiere på Paris-operaen den 28. juni 1841. "Giselle" ble laget spesielt for den italienske ballerinaen Carlotta Grisi.
Historien.
Balletten handler om ubesvart kjærlighet og svik, men også om forsoning. Den unge uskyldige bondepiken "Giselle" er glad i å danse til tross for at hun lider av et svakt hjerte. Hennes mor "Berthe" vokter nøye over henne. "Hilarion", en skogvakter, er vanvittig forelsket i Giselle.
Giselle er en fattig jente som arbeider på et herberge i et fjellandskap sammen med sin mor Berthe. Grev Albrecht er forelsket i Giselle, og kommer for å besøke henne. Skogvokteren Hilarion, en annen som elsker Giselle, kommer og slåss med Albrecht. Giselles mor forteller henne om «wilisene», åndene til jomfruer som blir forlatt før de gifter seg. Wilisene går rundt om natten og tvinger alle menn å danse til døden. Bathilde, Albrechts forlovede kommer og Giselle forteller Bathilde om hennes forlovelse med Albrecht. Men Giselle finner ut at Albrecht er forlovet med Bathilde, og i sin sorg dreper hun seg selv.
Om kvelden kommer wilisene frem, ledet av Myrtha. Giselle kalles frem og Albrecht kommer. Giselle prøver å trøste Albrecht. Hilarion blir tatt av wilisene og drepte av Myrtha. Albrecht skal egentlig også dø, men Giselle beskytter han til morgenen kommer og wilisene makt er over. Giselle og Albrecht sier farvel en siste gang og Giselle forsvinner.


Bournonville.
Bournonville er en skole innenfor klassisk ballett. Den blir også kalt dansk ballett, og ble utviklet av August Bournonville, som jobbet for den Den Kongelige Ballet i Danmark. Bournonville-teknikken er veldig forskjellig fra andre ballettmetoder. Armene blir holdt i lave, enkle posisjoner, og føttene gjør raske bevegelser. Piruetter gjøres med foten ved ankelen istedenfor ved kneet.


Vaganova.
Vaganova er en metode innenfor klassisk ballett. Den ble utviklet av Agrippina Vaganova fra Russland. Vaganova lagde en bok som beskrev nøye hvordan ballett skulle utføres, læres bort, når det skulle læres bort, hvor lang treninger burde være, osv. I russisk ballett er det stor fokus på armene, og mindre på føttene.


Balanchine.
Balanchine er en metode innenfor klassisk ballett. Balanchine-metoden blir ofte kalt amerikansk ballett, og er en mer moderne versjon de gamle teknikkene. Den ble funnet opp av koreografen George Balanchine som jobbet for the New York City Ballet. Balanchines stil er full av veldig raske bevegelser, ofte med utradisjonelle armer og føtter. Stilen ble oppfunnet på 1920-, 30- og 40-tallet.


Anna Pavlova.
Anna Pavlovna Pavlova (født, død 23. januar 1931) var en berømt ballettdanserinne tidlig på 1900-tallet.
Pavlova ble født i St. Petersburg i Russland. Foreldrene hennes var fattige, og det er mulig hun ble født utenfor ekteskap. Da hun var 10 år ble hun akseptert på den Keiserlige Ballettskolen, og studerte der til 1899, da hun ble 17. Hun danset deretter for den Keiserlige Balletten, og fikk soliststatus i 1906. I 1911 dannet hun sitt eget ballettkompani, og den reiste rundt i verden; Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika, Afrika og Asia.
På slutten av 1800-tallet var teknikk viktig i ballett, og derfor skulle danserne ha mye muskler. Pavlova forandret dette. Hun hadde vært mye syk som barn, og var veldig tynn og lett som voksen. Derfor passet hun perfekt til roller som for eksempel Giselle. Pavlova forandret også tåspisskoene. Hun hadde fotproblemer, og derfor forsterket hun sine tåspissko med en skinnbit på sålen og en flatere tåboks. Siden dette var unormalt, redigerte hun alle fotografiene som ble tatt av henne slik at du ikke ser den store tåboksen. I dag er imidlertid dette standard størrelse på tåboksen i ballettsko.
Pavlovas mest kjente rolle var Døende Svane koreografert av Michel Fokine, men hun danset også i Giselle, Svanesjøen, Les Sylphides, Don Quixote og Coppelia. I 1925 pensjonerte hun seg, og hun døde i 1931 av pleuritt (lungehinnebetennelse). Dagen etter at hun døde skulle det egentlig være en forestilling av Døende Svane. Under denne forestillingen spilte de bare musikk på en tom scene, av respekt for Anna Pavlova.
Den australsk/newzealandske desserten Pavlova er oppkalt etter Anna Pavlova.


Archibald Wavell.
General Archibald Wavell (født 5. mai 1883, død 24. mai 1950) var en britisk krigsveteran med erfaring fra den andre boerkrigen i 1903. Under første verdenskrig fikk han ødelagt det ene øyet, men han fortsatte sin militærtjeneste, og da andre verdenskrig brøt ut, var han sjef for de britiske styrkene i Midtøsten.
Han maktet å nedkjempe de italienske styrkene i Afrika, men måtte gi opp da Italia og Tyskland angrep Hellas og han måtte avgi styrker for å kjempe der. Han ble siden flyttet til India, hvor han hadde gjort tjeneste før, og da Japan erklærte krig, fikk han ledelsen av ABDA-kommandoen i 1941. Han fikk imidlertid ikke nok tropper og måtte se Japan erobre Britisk Malaya, Singapore, og Burma. I 1943 ble han visekonge over India, en oppgave han skjøttet med stor forståelse for Indias behov. Han var imot delingen av landet, men da dette ble britisk politikk, la han så godt grunnlag som mulig for å gjennomføre det. I 1947 ble han erstattet av Lord Mountbatten. Han trakk seg da tilbake og bodde i England til han døde i 1950.


Rudolf Nurejev.
Rudolf Nurejev fotografert i 1973
Rudolf Khametovitsj Nurejev (født 17. mars 1938, død 6. januar 1993) var en sovjetiskfødt danser som ofte regnes som en av det 20. århundrets beste mannlige dansere.
Barndom og ungdom.
Nurejev ble født i en tatarfamilie på et tog nær byen Irkutsk. Han kom et par dager for tidlig, og var den yngste av 4 barn. Han vokste opp under 2. verdenskrig i et lite hus i byen Ufa, og familien hans var fattig. Han ble mobbet på skolen fordi han måtte gå i søsterens gamle jakke og fordi han ikke hadde sko. Nurejev så sin første ballett på nyttårsaften 1945. Det var da han bestemte seg for at han ville bli danser.
Til å begynne med danset han bare folkedanser, men etterhvert ble han oppdaget av ballettlærere som så hans talent. De mente han burde begynne på Leningrad Ballettskole, men faren hans forbød ham å danse. Heldigvis fikk han hjelp av sin mor til å snike seg ut av huset. Da han ble 15, jobbet han som ekstradanser på det lokale operahuset. Da han begynte å tjene penger, kunne han betale for timer med ballettkompaniet. Etterhvert fikk han danset med "corps de ballet" og var med på en turne fordi en annen danser hadde skadet seg. Han fikk soloen fordi han var den eneste som kunne dansen. Nurejev kunne lære seg kombinasjoner og danser bare ved å se på dem en gang. I 1955 begynte han endelig på Leningrad Ballettskole.
Danser i Sovjetunionen.
Over de neste tre årene jobbet han kjempehardt for å ta igjen de andre på sin alder. Det ga resultater, men han fikk rykte som en bråkmaker, fordi han nektet å følge regler som han synes var teite. Etter at han var ferdig med danseutdanningen ble han tatt opp i Kirov Ballet som soloist. Han jobbet der i 3 år og danset 15 roller med alle damene i kompaniet.
I 1961 dro Kirov på sin første utenlandsturne til Paris. Nurejev dro ut om nettene med franske dansere, noe som ikke var lov. Hans egenrådighet og holdninger førte til frykt hos det kommunistiske regimet i Kreml for at han ville hoppe av til vesten, og dermed påføre regimet et propagandanederlag. Da Kirov-turneen skulle videre fra Paris til London, forsøkte den sovjetrussiske ambassade, under forskjellige påskudd, å få sendt Nurejev direkte tilbake til Russland fra flyplassen i Paris. Til tross for et stort oppbud av sovjetisk ambassadepersonell på flyplassen le Bourget, maktet Nurejev, ved hjelp av venner og det franske politiet på flyplassen, å hoppe av til vesten under utropet: «Jeg vil være fri!»
Danser i Paris.
Han stakk til Paris og ble medlem av et ballettkompani i Paris, men sluttet etter et par måneder fordi han var misfornøyd med koreografen. Deretter begynte han samarbeidet med the Royal Ballet og Margot Fonteyn.
Frem til 1970-tallet var han ansatt ved the Royal Ballet, men danset med mange andre kompanier. Han danset mange av de klassiske ballettene på sin egen måte, og danset over 100 nyere balletter med 40 koreografer, der noen kjente er L’Apres Midi en Faune (Faunens Ettermiddag) og Le Spectre de La Rose (Rosens Ånd). Han danset både klassisk ballett og moderne dans. I dag er dette vanlig, men han var en av de første som danset begge teknikkene.
Nurejev er opphavsmannen til École française.
Skuespiller.
På 1980-tallet var han med i flere filmer, men han hadde ikke nok talent til å fortsette med dette som en karriere. I 1983 ble han direktør i Paris Opera, og i 1989 besøkte han Russland og sin døende mor for første gang siden 1961.
Siste år.
Nurejev hadde gjennom hele livet sitt et indre konflikt om sin seksualitet. Han var homoseksuell, og hans store kjærlighet var danseren Erik Bruhn. Tidlig på 1980-tallet en gang fikk han HIV-viruset, og han ble dødelig syk i 1990. Hans siste forestilling var La Bayadere i 1992, og han døde av AIDS 6. januar 1993 i Paris.


Vatslav Nizjinskij.
Vatslav Fomitsj Nizjinskij (russisk Вацлав Фомич Нижинский, polsk Wacław Niżyński), (født 12. mars 1890 i Kiev, død 8. april 1950 i London) var en polsk-russisk danser og koreograf, og regnes av mange som den fremste danseren i ballettens historie.
Han ble født i Kiev i en russifisert polsk familie av omreisende dansere. I 1900 begynte han på den keiserlige ballettskolen i St. Petersburg, hvor han utdannet seg hos Nikolaj Legat og Pavel Gerdt. Han debuterte på Marinskij-teateret i St. Petersburg i 1907 i balletten "Le Pavillon d’Armide" av Mikhail Fokin. Allerede i en alder av 18 år danset han de ledende partier i mange balletter, blant annet "Giselle", "Svanesjøen", "Tornerose", "Ivanotschka" og "Chopiniana" ved Marinskij-teateret. Han var partner for de store ballerinaer Matilda Ksjesinskaja, Olga Preobrasjenskaja, Anna Pavlova og Tamara Karsavina.
Fra 1907 til 1911 danset han med fenomenal suksess alle de ledende partier ved Marinskij-teateret i St. Petersburg og Bolsjojteateret i Moskva, hvor han var gjestedanser. Kort etter sin debut ble han stjernedanser hos Djagilev i Ballets Russes, hvor han danset i blant annet "Le Spectre de la rose", "Petrusjka", "Le Dieu bleu", "Daphnis et Chloë", "Cléopâtre", "Narcisse", "Le Carnaval" og "Schéhérezade". I 1909 danset han i kompaniets første sesong i Paris i Mikhail Fokines "Les Sylphides", og ble verdensberømt. Han oppnådde raskt status som Europas fremste danser.
I 1912 debuterte Nizjinskij som koreograf med "L’après-midi d’un Faune", som grunnet "erotisk dristighet" ble en skandale. Både den og hans moderne og sensuelle koreografier av "Jeux" og "Le sacre de printemps" (hvis premiere 1913 i Théâtre de Champs-Elysées i Paris skapte opptøyer blant publikum) er i ettertid blitt sett på som banebrytende.
I 1913 reiste Ballets Russes på turné til Sør-Amerika, og i Buenos Aires giftet Nizjinskij seg med den ungarske grevinnen Romola de Pulszky-Lubocy-Cselfalva. Dette fikk Djagilev til å fjerne ham fra dansekompaniet da han kom tilbake til Europa. Etter skillet med Ballets Russes opptredet Nisjinskij med sitt eget kompani i London, Madrid, Wien, Budapest og USA. Samarbeidet med Djagilev ble forsøkt gjenopptatt i 1916, da Nisjinskij koreograferte og danset i "Till Eulenspiegel" for Ballets Russes. Frem til 1917 hadde Nizjinskij opptredet over hele Europa, i USA og i Sør-Amerika. Han ble kalt "le dieu de la danse" (Dansens Gud).
I 1919, i en alder av 29 år, gjorde et nervesammenbrudd (som ble diagnostisert som schizofreni) slutt på hans eventyrlige dansekarriere. Resten av livet tilbrakte han i ulike sanatorier og sykehus og skrev dessuten en dagbok. Han døde i 1950 og ble gravlagt på Montmartre i Paris.
Nizjinskij var den fremste danseren i sin epoke, med en fremragende teknikk, dansekvalitet og hittil ukjent ekspressivitet, som kunne oppnå en perfekt og fullstendig innlevelse i den utøvde rollen. Nisjinskij ble spesielt kjent for sine hopp. Han kunne hoppe høyt og lett uten å ta noe synlig fart på forhånd. Han var også en av datidens få mannlige dansere som kunne danse en pointe (på tåspiss). Hans kraftfulle, men likevel grasiøse teknikk - hans usedvanlige hopp, virtuositet og dramatiske uttrykk gjorde ham til en legende mens han ennå var i virksomhet, og han har siden vært forbilde for mange ballettdansere.
Nizjinsky
Nizjinsky


Nasjonalballetten.
Nasjonalballetten i den Norske Opera er Norges sentrale ballettkompani. Den ble stiftet i 1958 som den Norske Operas Ballett og gikk i mange år under navnet Operaballetten. Den skiftet navn til Nasjonalballetten i 1993.
Nasjonalballetten består av 52 dansere hvorav halvparten er fra Norge. Kompaniet er delt inne i 13 solister og corps de ballet på 49 dansere. De turnerer både i Norge og i utlandet.
Espen Giljane har vært ballettsjef siden 2001.
En betydelig del av Nasjonalballettens repertoar er basert på klassiske balletter. De danser imidlertid også mer moderne verk av norske koreografer som Kjersti Alveberg og Ingun Bjørnsgaard og internasjonale koreografer som Jiri Kylian, William Forsythe, Nacho Duato og Paul Lightfoot. I sesongen 2005–2006 danset kompaniet blant annet Tornerose, Onegin og Nøtteknekkeren. Nasjonalballetten har også en skole for barn og tenåringer som har lyst å bli dansere. Der holder de audition hver høst.


Geitmyrsveien (Oslo).
Geitmyrsveien (1-75, 20-76) er en gate i Oslo som ligger i bydel St. Hanshaugen.
Gaten er ca 1,6 km lang. Den går fra Ullevålsveien på St. Hanshaugen, langs (gatenr. 1-33), og er nord for parken grense mellom strøkene Lovisenberg og Valleløkken (gatenr. 34-54/63A), og senere mellom Lindern og Lovisenberg frem til Kirkeveien / Griffenfeldts gate (ring 2) der gaten ender.
Bebyggelsen i Geitmyrsveien langs parken St. Hanshaugen er boliggårder og en rekke fine byvillaer. Nr. 33 er gårdsanlegget Nicolailøkken med våningshus i sveitserstil oppført 1836 og intakt tun med driftsbygninger. Nr. 44-48 tilhører Frølichbyen. I nr. 69-71 ligger Det odontologiske fakultet (tidl. Tannlegehøyskolen) og i nr. 75 Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Gaten har fra 1879 navn etter Geitmyra gård i Tåsenveien 2. I dag kalles området med kolonihager og skolehager mellom Griffenfeldts gate (krysset med Geitmyrsveien), Uelands gate og Kierschows gate for Geitmyra.
Busslinje 37 (Helsfyr – Nydalen) går i Geitmyrsveien mellom Colletts gate og Kirkeveien. Fra 1899 gikk det trikk (linjen Sagene – Akersgata, senere bl.a. Sagene ring) i Geitmyrsveien mellom Colletts gate og Kirkeveien. Trikkelinjen ble nedlagt i 1961.


Arne Gallis.
Arne Gallis (født 29. november 1908 i Andebu, død 1997), professor, dr. philos., var språkforsker (slaviske språk).
Arne Gallis ble dr. philos. i 1947. Han arbeidet som førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1951–1957, ble dosent i slaviske språk ved Universitetet i Oslo 1957, professor samme sted fra 1967–1975. Han utga en rekke undersøkelser over slaviske språk, flere bibliografiske arbeider, f. eks. bind 4 av "Nynorsk bokliste" for tidsrommet 1926–1935 (utgitt 1942), "Jugoslavia-Norge, en bibliografi" (utgitt 1953) og "Slavistikkens historie i Norge" (utgitt 1982). Han oversatte flere bøker, blant annet Boris Pasternaks monumentale roman om Sovjetunionen, "Doktor Zhivago", til norsk (utgitt 1958, samme år som Pasternak får Nobelprisen i litteratur).
Arne Gallis var redaktør for "Andebu bygdebok" (1975–1982) og skrev selvbiografien "Fra Vestfold til Balkan" (1991).


Hans Holmen.
Hans Holmen (født 1878 på Holmen i Hedrum, død 1958) var en norsk maler og billedhugger.
Hans Holmen utdannet seg ved Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899–1900 og ved Zahrtmanns malerskole i København de to følgende år. Han debuterte på Statens kunstutstilling 1902 med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han stort sett i hjembygdas skog- og jordbruk, og han fikk etter hvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettoppdrag bragte ham til England og Frankrike hvor han særlig studerte skulptur i museene. Han gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å gi slipp på malingen. Etter første verdenskrig slo han seg ned i Sandefjord, der hans skulptur av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928. Det var første gang en offentlig statue var hugget i norsk hardstein. Sammen med "Myllarguten" (1940) på Nordagutu (nærmere bestemt ved Nordagutu stasjon), Ulabrand-monumentet i Ula (1933) og bysten av Harald Sohlberg på Røros, regnes den til hans hovedarbeider. Han har også formet minnesmerker over de falne 1940-1945 ved Bommestad i Hedrum og i Stokke.
Særegne er mange av de gravstøtter, gravplater og relieffer, nærmere 60 i tallet, som smykker kirkegårder mange steder i landet. De fleste er hugget i stein, noen få er utført som relieffer i bronse. Et par smijernsarbeider foreligger også etter Holmens tegninger.
Til hans tidlige produksjon hører en rekke illustrasjoner til noen av Lorens Bergs bygdebøker. Holmen sto også for utsmykningen i Kodal kirke, men disse arbeidene er fjernet ved restaurering av kirken.
Holmen har også laget støtten av Lorens Berg ved Gallisvannet i Kodal.


Mikal Urheim.
Mikal Urheim (født 17. mai 1932) er en samisk lærer og forfatter og læstadianerpredikant fra Tysfjord i Nordland. Urheim har vært sentral i arbeidet med å fremme lulesamisk språk, han satt blant annet i språknemnda som laget den gjeldende lulesamiske rettskrivinga, og han satt som lulesamisk representant i Samisk utdanningsråd.
Urheim ble utnevnt til statsstipendiat i 1993.
Barneboka "Tre samiske fortellinger" (1991) er utgitt på norsk, svensk og lulesamisk


Warwick (distrikt).
Warwick er et administrativt distrikt i Warwickshire i England. Det har navn etter byen Warwick, men administrasjonssenteret er Leamington Spa, mens Warwick er administrasjonssenter for grevskapet.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at distriktene Leamington Spa, Warwick, Kenilworth og Warwick landdistrikt ble slått sammen.


Øygardstølen.
Øygardstølen (eller Ørneredet) er en støl rett over Lysebotn som er gjort om til et spisested. Stedet er også utgangspunkt for turer til Kjerag og er kun åpent på sommertid siden veien fra 1984 er vinterstengt. Øygardstølen har utsikt til Lysebotn og utover fjorden. I 2006 hadde Kjerag/Øygardstølen 27 375 besøkende.
Stølen er utgangspunkt for sauesanking i området. Etter 1984, da veien fra Lyse til Sirdalen ble åpent, har også turismen i området økt. Mellom annet har Kjerag blitt et turistmål.


Ljå.
a> og ljå er gamle landbruksredskap for å kutte gress og høste korn.
Ljå med langt skaft, to håndtak, langt skjæreblad og bøyle.
Ljå er et landbruksredskap som særlig brukes til å slå eller kutte gress med, men kan også brukes til å høste korn.
Typer, bruk og historikk.
En ljå består av et skaft (et «orv») av tre og et langt skjæreblad smidd av jern som er festet vinkelrett på enden av skaftet. Bladet er smidd slik at det blir liggende i skjærevinkel mot graset og er lett bøyd oppover for å hindre at det skal skjære seg ned i bakken og sløves. En ljå med kort skaft kalles «kortljå» eller «stuttorv», en med langt skaft kalles «langljå» eller «longorv».
Det var viktig å ha en skarp ljå for at arbeidet skulle gå lettest mulig. Med rett teknikk kan en skarp ljå kutte langt gress svært effektivt. Ljåbladet måtte derfor være av god kvalitet; en god ljåsmed hadde høy status.
En ljå må slipes og brynes regelmessig. Den gang da slåttonna var ljåslått, ble ljåene vanligvis slipt en gang hver dag. Ljåen ble også brynet med jevne mellomrom, flere ganger hver dag. Slåttekaren bar ofte brynet med seg i ei slags slire. For sikkerhets skyld kunne en ta med seg flere ljåblad, dersom slåtten lå litt langt unna, og enga var steinet slik at eggen kunne bli haksete.
Det krever trening å bruke en ljå riktig. Overkroppen må «svinges» og følge ljåen i bevegelsen.
Stuttljåen var et godt barneredskap for opplæring, men den kom også til sin rett i bratte bakker og på steinete mark.
Sigd, lauvkniv og ljå kom i bruk i jernalderen, og muliggjorde en mer effektiv kornskurd og innhøsting av vinterfor til husdyra. Ljåkulturen var trolig på sitt høyeste nivå på 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet kom hesteslåmaskinen, og den vant fort innpass på alle større gårder. Men ljåen var fortsatt et viktig redskap midt på 1900-tallet til slått på steder der slåmaskinen ikke kom til.
Kunsten å slå med ljå er bl.a. viktig i forbindelse med kulturlandskapspleie. Det arrangeres årlig mesterskap i ljåslått.
Symbolikk.
Mannen med ljåen er et kjent symbol for Døden i folkediktninga. Han «høster» menneskeliv med sin lange ljå.
Alf Prøysen var en dikter som kjente godt til både ljå og slåttonn. I Slipsteinsvalsen er ljå og slipestein blant hovedmotivene.
Litteratur.
Ragnar Pedersen: "Ljåen – en gjenstandsanalyse" i Norveg, 1975.


LaMarcus Adna Thompson.
LaMarcus Adna Thompson (født 8. mars 1848, død 8. mai 1919) fra Ohio, USA, var både søndagsskolelærer og moralist, men er nok best kjent for sitt arbeid med utvikling av berg-og-dal-baner.
Thompson blir av og til kalt 'gravitasjonens far', og i løpet av sitt liv tok han ut over 30 ber-og-dal-banerelaterte patenter. Han var riktignok ikke den første som tok ut patent på en berg-og-dal-bane, den æren må gå til John G. Taylor. Men Thompsons patent nr. 310,966, tatt ut 20. januar 1885, skulle bli den første berg-og-dal-banen med kommersiell suksess.
Thompsons "Switchback Railway" åpnet på Coney Island i 1884 var den første berg-og-dal-banen i USA drevet av gravitasjon. Den var inspirert av Mauch Chunk Switchback Railway, en kullgruvebane som lå i det som nå er Jim Thorpe i Pennsylvania. En tur med Thompsons bane kostet den gang 5 cent.
Han fortsatte med berg-og-dal-baner, og i løpet av fire år hadde han skapt over 50 berg-og-dal-baner over hele USA og i Europa.
Kilder.
Thompson, La Marcus Adna
Thompson, La Marcus Adna
Thompson, La Marcus Adna


Ashow.
Ashow er en landsby og et verdslig sogn i Warwickshire i England, like øst for Kenilworth. Den sørligste delen av landsbyen ligger ved elven Avon, og den når via veien B4115.
Den tidligste referansen til Ashow finnes i "Domesday Book" fra 1086, der stedet kalles "Asceshot".


Galatasaray.
Galatasaray Spor Klubü er en tyrkisk sportsklubb fra Istanbul, mest kjent for sin fotballavdeling.
Galatasaray ble stiftet av Ali Sami Yen og studiekamerater på Galatasaray Lisesi 17. oktober 1905. Galatsaray har vunnet den tyrkiske ligaen 17 ganger, og i 2000 vant de UEFA cup og Super cupen. I 2001 ble Galatasaray kåret til en av verdens beste fotballklubber av International Federation of Football History & Statistics (IFFHS). Galatasaray er et av tre lag som vant UEFA cupen uten å tape en eneste kamp. Ved å vinne over Arsenal ble Galatasaray det første tyrkiske laget som vant UEFA cupen, og ved å vinne over Real Madrid 2-1 vant de Europas super cup.
Galatasaray har tre stjerner, dette vil si at de har vunnet den tyrkiske ligaen minst 15 ganger. I Galatasaray museum kan man finne blant annet 14 tyrkisk cup-trofeer og andre private cuper.
Historie.
Galatasaray ble stiftet høsten 1905 som fotballklubb av noen idrettsgutter som gikk på Galatasaray videregående skole i Istanbul. Ali Sami Yen var første klubbpresident.
De forelsket seg i fotball etter å ha sett utenlandske spillere spille i Istanbul. Deres plan var å møte en gang i uka for å spille fotball.
Da laget ble opprettet, hadde de tenkt å kalle laget "Gloria eller Audace". Navnet ble til Galatasaray etter en av de første kampene, hvor de tapte for et utenlandsk lag. Alle Tyrkere begynte å rope "Dere er Galata's Herrer" ("Galata Sarayı efendileri"). Etter dette kalte de klubben for Galatasaray.
Da laget ble opprettet var fargen på drakten rød og hvit, men de fikk ikke lov til å bruke disse fargene etter det ottomanske rikets politikk. Ali Sami Yen ville at fargene skulle være rød og gul, "som flammer som gikk fra seier til seier".
Türk Telekom Arena.
Galatasaray spiller sine hjemmekamper på Türk Telekom Arena som har en tilskuerkapasitet på ca 53000(seyrantepe). Denne ble åpnet 15/1 2011 og erstattet Ali Sami Yen Stadion.
Innenlands.
"Det fantes ingen profesjonell tyrkisk liga før på 1960-tallet. Turneringene under er ikke anerkjent av det tyrkiske fotballforbundet."


Låve.
Låve er enten en selvstendig bygning eller det er et rom i en større driftsbygning på en gård, eller det er midtrommet i løa. Den store moderne driftsbygningen på en gård kan også kalles låve, selv om bruken ikke lenger har mye med den opprinnelige låven å gjøre.
Låven har sammenheng med korndyrkingen. Slik det beskrives i litteraturen var låven i første rekke "rommet" hvor man tresket korn. Huset der man oppbevarte kornnekene etter innhøstingen, der kornstålet ble stablet, ble kalt løa. Da er løa et hus først og fremst til å lagre kornnekene, og bare i den grad man har plass brukes løa i tunet til lagring av fôr til husdyra. Da hadde man egne fôrløer til lagring av fôr.
Å lø betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.
I førindustriell tid var kornet selve gudslånet. I skuronna ble kornet slått med sigd, en krøp på knærna bortover marka, det var viktig at hvert aks kom med. Et passelig knippe ble bundet sammen til et kornnek, som så ble tredd på staur og sto til tørk en stund før de ble båret inn på låven eller i løa. Nå skulle kornstålet stables, og det ble gjort slik at mus og rotter skulle ha vanskelig for å komme til. Nekene ble lagt med halmstubbene ut, og stålet ble lagt så tett som mulig. Treskingen var det neste arbeidsoperasjon, og den kunne gjerne foregå i kuldegrader, for da løsnet kornet lettere fra akset.
Før treskemaskinene ble innført foregikk treskingen på låvegulvet med et redskap som ble kalt sliul eller tust (Det har mange navn fra ulike steder i Norge). Låvegulvet var en gulvplatting på noen kvadratmeter, laget av plank som var drevet godt sammen. Noen steder var det bare dette gulvet som ble kalt for låve.
Noen steder i Norge var kornlåven et eget hus som sto på stabber slik som et stabbur.


Martins pub.
Martins pub er et utested i Lillestrøm. Utestedet åpnet for første gang 16. mai 1991, da i lokaler i Storgata 27, men på grunn av brann i disse lokalene flyttet utestedet til Storgata 11. Puben er fast samlingssted for Lillestrøm sportsklubbs supportere Kanarifansen før hjemmekampene.
Martins byr også på konserter og viser fotballkamper på storskjerm.


Routing Information Protocol.
Routing Information Protocol, forkortet RIP, er en protokoll som blir brukt av rutere for å tilpasse seg endringer i nettverkstilkoblingene ved å sende informasjon om hvilket nettverk hver ruter kan nå og om avstanden til nettverkene.


Eggert Ólafsson.
Koppergravering som minnes Eggert Ólafsson og hans hustru Ingibjørgs tragiske drukningsdød i 1768.
Eggert Ólafsson (1726–1768) var en islandsk filolog, forfatter, naturforsker, og oppdager. Hans dikt påvirket islandsk poesiskriving i lang tid. Han var tidlig representant for opplysningstiden på Island og i tillegg til praktiske emner som jordbruksteknikk huskes han for sine bidrag for å bevare det islandske språket og for sin tragiske død i en alder av 42 år.
En filologisk familie.
Eggert Ólafsson var sønn av en bondeslekt fra Svefneyjar i Breidafjord ("Breiðafjörður"). Han var sønn av Ólafur Gunnlaugsson og Ragnhildur Sigurðardóttir. Eggerts bror var Jón Ólafsson (1731–1811), også kalt for «den lærde», var som faren også oldtidsforsker og som broren filolog. I København studerte Jón teologi og «østerlandske» språk. Eggerts andre søsken var Magnús (1728–1800), Guðrún (1732–1801), Rannveig (1734–1814) og Jón «den yngre» (c. 1738-1775).
Selv viste Eggert evner over gjennomsnittet og ble elev ved Skálholt skole i 1746 og reiste deretter til Danmark for å studere på Københavns Universitet hvor han studerte og tok eksamen i en rekke fag, naturvitenskaper, filosofi, filologi, matematikk, jus og jordbruksfag foruten også studier av klassikerne.
I København studerte han også islandske oldtidsskrifter, tiltrakk seg positiv oppmerksomhet for sin kunnskap, og ble Arnamagnæansk stripendiat. I 1749 utga han avhandlingen "De Islandia natura et constitutione".
På kryss og tvers over Island.
I 1750 dro Eggert Ólafsson dro på en forskningsreise rundt om på Island sammen med den eldre medstudenten Bjarni Pálsson (som senere skulle bli Islands medisinaldirektør) og besøkte mange islandske steder, og med den informasjonen de samlet inn utformet de praktiske forslag på hvordan landet kunne forbedres. Han samlet også gamle manuskripter og naturvitenskapelige objekter. Sammen med Pálsson gjorde han den første dokumenterte bestigningen av fjellet Hekla, noe som islenderne mente var uhørt ettersom fjellet var «inngangen til helvete», men for Eggert var bestigningen en symbolsk seier for opplysningstanken og fornuften.
Ólafsson og Pálsson tilbrakte i alt seks år på utforske Island på langs og på tvers i årene 1752–1757 på vegne av Det kongelige danske vitenskapsakademi, en reise som ble rundhåndet finansiert av den danske krone. Reisen ga anledning til å undersøke naturforhold og naturmerker, likeledes befolkningens forhold, dens levevis og skikker, – og alle økonomiske forhold overhode. Begge mennene skrev utførlige dagbøker som ble sendt til København sammen med prøver og andre materialer.
Den lange reisen munnet i en monumental bok, "Rejse igjennem Island", den første helhetsvurdering av Islands befolkning og mineralforekomster, hovedsakelig ført i pennen av Eggert Ólafsson. Boken ble ferdigstilt i 1766, men først utgitt på dansk i Sorø 1772 under tittelen "Vicelavemand Eggert Ólafsson's og Landphysici Bjarni Pálsson's Reise igjennom Island, foranstaltet af Videnskabernes Selskab i København og beskreven af forbemeldte Eggert Ólafsson". Den var ledsaket av 51 kobberstikk av fugler, natur, redskaper og annet foruten detaljerte kart. Bokverket ble senere oversatt til en rekke språk, som tysk og fransk, og ble først utgitt på islandsk i 1943, året før Islands selvstendighet, i to bind, "Ferðabók Eggerts Ólafssonar og Bjarna Pálssonar I-II".
Revitaliserte språket.
Ólafsson skrev om mange emner og fortsatt er ikke alt han skrev utgitt. Han bidro til å revitalisere det islandske språket og betraktes som en av de mest betydningsfulle islandske filologer som har bidratt til å bevare det islandske språket på 1700-tallet. Han skrev blant annet en avhandling om den islandske rettskrivningen hvor han fremmet grammatikalske prinsipper, men benyttet samtidig en arkaisk islandsk rettskrivning som er svært forskjellig fra den som benyttes i dag. Dessuten var han ikke selv fremmed for å benytte danske ord og vendinger.
Som opplysningsmann var formålet hans å vekke sine landsmenn til ettertanke og dåd. Den samme vekkelsen var også formålet for hans diktning hvor en samling ble utgitt i 1832 under tittelen "Kvæði". Diktene er for en stor del belærende, enten moraliserende eller satirske. Blant hans mest kjente dikt står "Búnaðarbálkur" ("Jordbruksbolken", 1783) sentralt. Et lengre dikt med den bastante tittelen "Island" forteller om den allegoriske fjellpiken som gir et overblikk over sin historie og beskriver sin elendighet. Tilsvarende beskriver "Om Islandskens Sygdom og Død" i humoristiske vendinger tilstanden til det islandske språket. I tillegg var han forfatter av flere læredikter og en del lyriske dikt og skjemtevers. Hans patriotisme var nok ofte større enn hans dikterkall, men hans dikt blir fortsatt lest av islendingene.
En norsk gjendiktning finnes i "Islandske dikt frå Sólarljóð til opplysningstid" (1977) ved Ivar Orgland.
Drukningsdøden.
Fra 1760 levde Ólafsson for det meste i Sauðlauksdalur i det nordvestlige Island med sin kommende svoger Björn Halldórsson som drev en bemerkelseverdig innovativ gård. Ólafsson var meget imponert av Halldórssons jordbruksmodell og skrev begeistret om den i sitt diktverk "Búnaðarbálkur" som var en rousseauansk hyllest til den islandske idealbonden.
Høsten 1767 ble han gift med sin kusine Ingibjørg Guðmundsdóttir i et overdådig bryllup i et forsøk på å gjenoppvekke de gamle islandske bryllupsseremonier. Den kommende våren dro han sammen med sin hustru til sin egen gård ved Hofsstaðir under fjellet Snæfell. Den 30. mai 1768 seilte de fra nordsiden av Breidafjord i to åpne båter som var tungt overlastet, blant annet av mange av Eggert Ólafssons upubliserte manuskripter. De styrte direkte sørover på tvers av fjorden og inn i et dårlig vær og ble aldri sett igjen.
Eggert Ólafssons tragiske død da han var midt i livet og nylig gift sjokkerte hele Island. Matthías Jochumsson skrev et minnedikt kalt for "Eggert Ólafsson" i hans ære, og samme år som ekteparet druknet ble det gjort en allegorisk kobbergravering (se bilde) av hendelsen. I 1998 ble det avduket en minnestein i to deler, en for Ólafsson og en for Ingibjørg Guðmundsdóttir, av skulptøren Páll Guðmundsson ved Ingjaldshóll hvor Ingibjørg ble født og vokste opp og ikke minst hvor hun og Eggert møttes da han studerte der som en ung mann.
Eksterne lenker.
Eggert Olafsson


Otto von Brentano di Tremezzo.
Otto Rudolf von Brentano di Tremezzo (født 9. desember 1855 i Darmstadt, død 21. juli 1927 ibid) var en tysk politiker (Det katolske sentrumspartiet).
Bakgrunn, utdannelse og yrke.
Brentano di Tremezzo, som tilhørte en adelsslekt av italiensk opprinnelse, studerte fra 1874 til 1877 jus i Giessen og München. Han arbeidet så som advokat i Friedberg, og i 1891 flyttet han sitt kontor til Offenbach am Main. I 1900 ble han også notar, og i 1902 ble han utnevnt til justisråd og i 1913 til geheimejustisråd.
Hans sønn Heinrich von Brentano di Tremezzo var tysk utenriksminister fra 1955 til 1961. Sønnen Clemens von Brentano di Tremezzo var ambassadør til Italia, og sønnen Bernard von Brentano var forfatter.
Politisk karrière.
Brentano di Tremezzo var medlem av bystyret i Offenbach am Main gjennom flere år. Fra 1897 til 1918 var han medlem av det hessiske andrekammeret for valgkretsen Bingen-Land. I 1919 og 1920 tilhørte han Weimar-nasjonalforsamlingen, og deretter var han frem til 1924 riksdagsmann for Det katolske sentrumspartiet. Fra 1919 til 1927 var han også medlem av den hessiske landdagen. Mellom 1918 og 1927 var han dessuten hessisk justisminister og fra 1921 til 1927 også hessisk innenriksminister.


Oslo byleksikon.
Oslo byleksikon er et leksikon som dekker Oslo og omegn. Leksikonet er utgitt på Kunnskapsforlaget. Målsettingen fra første utgave har vært at «Boka skal inneholde det en osloboer bør vite om den byen og den omegnen han jamlig ferdes i».
Leksikonet kom ut første gang i 1938 og hadde geograf Aksel Arstal som redaktør. Annen utgave kom i 1966 med Carl Just som redaktør. Tredje utgave kom i 1987 i samarbeid med Oslo Byes Vel med Reidar Hanssen som redaktør og hadde 4700 artikler.
Fjerdeutgaven utgitt i 2000 inneholder 5600 artikler og hadde Knut Are Tvedt som redaktør. Leksikonet inneholder alle Oslos gater, veier, plasser, mange parker, torg, broer og kaier, samt alle byens skoler, kirker, kirkegårder, museer, sykehus, teatre og kinoer. Fjerdeutgaven hadde i november 2007 vært utsolgt siden starten av 2005 med et førsteopplag på 13 000 eksemplarer, før et nytt opplag kom.
Femte utgave kom ut i september 2010. Denne nye utvidede utgaven inneholder over 6000 artikler og «beskriver en by i støpeskjeen. Fjordbyen, Bjørvika-utbyggingen, nye anlegg på Bislett og Holmenkollen, Pilestredet park, Ringnes Park og Nydalen, museer og sykehus som flytter og bytter navn, en økende befolkning, et religiøst mangfold og en flerkulturell by».


Goy.
Goy (flertall: goyim) er et hebraisk ord som betyr nasjon eller folkeslag. Ordet opptrer 550 ganger i den hebraiske versjonen av Bibelen og benyttes i dag både religiøst og sekulært. Ordet brukes som betegnelse på mennesker som ikke er jøder.


Brüssel-Rundschau.
"Brüssel-Rundschau" er en tyskspråklig belgisk avis. Den ble grunnlagt i begynnelsen av 1996, og har siden vokst jevnt.


Budapester Zeitung.
"Budapester Zeitung" er en tyskspråklig ungarsk avis i Budapest. Avisen utgis av Jan Mainka, som ser seg i en brobyggerrolle mellom ikke-ungarsktalende utlendinger og resten av landet.
Se også.
Tyskspråklige aviser utenfor Tyskland


Páll Guðmundsson.
Páll Guðmundsson, født 1959 på Húsafell i det vestlige Island hvor han fortsatt bor, er en islandsk skulptør og kunstner.
Guðmundsson har blant annet sin utdannelse fra Universitet for kunst i Köln i Tyskland, "Kölner Hochschule für Angewandte Kunst". Guðmundsson skulpturer direkte ut fra berg som han finner rundt sitt hjemsted Húsafell. Han har blant lagt skulpturer av ansiktene til den tyske komponisten Johann Sebastian Bach, den islandske og internasjonale popstjernen Björk og den islandske forfatteren Þór Vilhjálmsson. Han gjorde også minnemonumentet over det tragiske dødsfallet til den islandske opplysningsforfatteren og filologen Eggert Ólafsson og hans hustru Ingibjørg Guðmundsdóttir som ble avduket i 1998 utenfor Ingjaldshóll.
Guðmundsson har også en karriere som musiker med sitt spesielle instrument som er en harpe lagd av steiner, og har med det turnert med det islandske bandet Sigur Rós.
Eksterne lenker.
Pall Gudmundsson


Nonsens.
Nonsens er en sammensetning av «non» (ikke) og «sense» (fornuft). Det er synonymt med vrøvl og vås og betegner en uttalelse eller påstand uten fornuftig mening.
Når noen i en diskusjon anser at en ytring ikke er logisk eller er i overensstemmelse med en viss (ofte subjektiv) ideologi kan ordet nonsens bli brukt i nedsettende og fornærmende argumentasjonsteknikk.
Vitenskap.
Filosofisk og vitenskapelig stilles imidlertid strengere krav til hva som kan anses å være nonsens, og det kan være meget vanskelig å definere noe som nonsens uten inngående analyse. Nonsens anses å være kjernen i kritikken av pseudovitenskap og kvasifilosofi.
Et eksempel på dette ble åpenbart da overlege ved kreftavdelingen på Radiumhospitalet, Jon Sudbø, ble avslørt med å ha bløffet seg til internasjonal anerkjennelse ved hjelp av godt skjult nonsens i form av fabrikkerte fakta om sin forskning.
Da Albert Einstein lanserte sin relativitetsteori ble den av mange betraktet som stridende mot fornuften og til og med forkastet av nazistene av rasepolitiske grunner som jødisk nonsens.
Poesi.
a>s «Book of Nonsense» fra 1846. Hans tøysevers og limericker dannet mønster for en hel sjanger.
Omvendt kan det som overflatisk sett betraktes ved nærmere analyse vise seg å være fornuft. Dikteren Emily Dickinson skrev at «mye galskap er den guddommeligste fornuft for det skarpe øye» (fritt oversatt).
Nonsensdikt kan være et mer uskyldig uttrykk for «ikke-fornuft» og av og til ha til konstruktiv hensikt å utfordre logikk og etablerte forestillinger. Fra dette perspektiv er «det fornuftige» en mulig hindring for fantasien. Et eksempel på dette er diktet Jabberwocky av Lewis Carroll.
Den britiske tegneren og forfatteren Edward Lears populære «Book of Nonsense» ble opprinnelig utgitt i 1846. Den inneholder humoristiske tøysevers og limericker som minner om barneregler, og anses som opphav til nonsenssjangeren i engelsk litteratur.


Merlene Ottey.
Merlene Joyce Ottey (født 10. mai 1960 i Hanover, Jamaica) er en friidrettsutøver. Ottey representerte tidligere Jamaica, men siden 2002 har hun løpt for Slovenia, der hun også bor. Hun har fortsatt verdens 4. beste tid på 100 meter, og verdens 3. beste tid på 200 meter.
Hun er verdens eldste VM-medaljør i friidrett, og var også verdens eldste VM-vinner med 35 år (VM i friidrett 1995) inntil Jelena Nikolajeva fra Russland ble verdensmester i 20 kilometer kappgang i 2003. Hun har også flest VM-medaljer, 14 i alt.
Biografi og sprintkarriere.
Ottey har 6 søsken, og er selv nr. 4 i rekken. Hun vokste opp i Cold Spring i Hanover på Jamaica. Det var hennes mor som fikk henne til å begynne med sport, og hun kjøpte henne en bok om friidrett. Da hun tok sin utdanning på "Rusea's Technical high school" og "Vere Technical high school", der hun samtidig konkurrerte barfot i lokale konkurranser.
Radiosendingene fra Sommer-OL 1976 var en stor inspirasjon for Merlene Ottey, der hennes landsmann, sprinteren Donald Quarrie vant OL-gull på 200 meter. Da var hun 16 år gammel. Hennes karriere skjøt fart da hun flyttet til USA og startet på University of Nebraska i 1979, der hun ble med på skolens friidrettslag. Hun representerte Jamaica i de panamerikanske lekene i 1979, der hun vant bronse på 200 meter. Hun fikk sin Bachelorgrad, og giftet seg med en annen friidrettsutøver, Nathaniel Page i 1984. De ble senere skilt.
I Sommer-OL 1980 ble Merlene Ottey den første kvinnelige engelsktalende karibiske idrettsutøveren som vant en olympisk medalje. Da hun kom tilbake til Jamaica fikk hun utmerkelsen "Officer of the Order of Nation" og æresmedalje for sine bragder innen sport.
I Samveldelekene 1982 vant hun gull på 200 m og sølv på 100 m. I de samme lekene i 1990 vant hun begge øvelsene. Hun utnevnt til ambassadør for Jamaica etter at hun vant gull på 200 m i VM i friidrett 1993. Hun har fått utmerkelsen Årets kvinnelige idrettsutøver på Jamaica 15 ganger mellom 1979 og 1997.
Gjennom sin karriere har hun vunnet 8 OL-medaljer, som er det meste noen kvinne har vunnet. Hun har tre sølvmedaljer og fem bronsemedaljer, men ingen OL-gull. Mellom 1983 og 1997 vant hun 14 VM-medaljer, dette er mer enn noen annen utøver. Men siden hun vant ganske få gull i internasjonale konkurranser fikk hun tilnavnet «bronsedronningen» i løpekretser. Hun vant til sammen 3 gull, 3 sølv og 8 bronsemedaljer på distansene 4 x 100 m stafett, 100 m og 200 m. Hun ble utnevnt til "Ambassador at Large" av Jamaicas regjering i 1993.
I juli 2010, ble det klart at Ottey, i en alder av 50 år, skulle delta i Europamesterskapet i Barcelona. Hun ble tatt ut på stafettlaget som skulle løpe 4 x 100 meter for Slovenia. Ottey viste samme sommer at hun fortsatt var rask, og hun oppnådde tider som var sesongbeste for 50-åringer på både 100 og 200 meter.
Kontroverser.
I 1999, under et stevne i Luzern i Sveits, ble det forbudte anabole steroidet nandrolon funnet i hennes urinprøve. B-prøven inneholdt også høyere verdier enn det som var normalt. IAAF utestengte henne derfor fra å delta i det kommende Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun trakk seg fra VM i friidrett 1999 i Sevilla.
Ottey kjempet imidlertid for å renvaske seg, og hevdet at anklagene var feilaktige, og at hun var uskyldig i å ha inntatt steroider med vitende vilje. Sommeren år 2000 ble hun frikjent av både IAAF og Jamaicas Friidrettsforbund, samtidig som laboratoriet som hadde testet urinprøven hennes fikk sterk kritikk.
På Jamaica, ved uttaket til OL, kom Ottey på en skuffende fjerdeplass. Ifølge regelverket til Jamaicas Friidrettsforbund var det kun de tre beste som kunne bli tatt ut til å delta. Hun var derfor kun kvalifisert til å løpe 4 x 100 m stafett. Ottey ba imidlertid om å overta plassen til en annen på laget, og mellom kvalifiseringen og OL besluttet Jamaicas Friidrettsforbund å erstatte Peta-Gaye Dowdie med Ottey på 100 m. Den offisielle begrunnelsen for byttet var at Dowdie ikke hadde trent godt nok etter uttaket. Dette skapte en del kontroverser. De andre på laget og mange på Jamaica trodde hun hadde presset seg inn på laget. Hun ble framstilt som en aldrende stjerne som forsøkte å beholde sin posisjon ved å skvise ut en yngre utøver. 400 m-løperen Gregory Haughton ledet en protest mot Ottey, denne protesten stanset ikke før IOC truet med å sende hjem hele laget med mindre lagledelsen greide å kontrollere anklagene.
I Sommer-OL 2000 kom hun på fjerdeplass på den 100-meteren hun hadde kjempet for å delta i. Hun ble slått av sin lagkamerat Tanya Lawrence. På 4 x 100 m vant Jamaica sølv. Dette ga Ottey hennes åttende medalje, det meste en kvinnelig utøver har vunnet. Etter at Marion Jones innrømmet dopingbruk i forkant av OL, ble hun fratatt alle medaljer, inkludert gullmeldaljen på 100 m. Dette førte til at Ottey rykket opp på bronseplass – hennes niende OL-medalje.
På grunn av denne kontroversen bestemte Ottey seg for å ikke løpe mer for Jamaica, fordi hun følte at jamaicanerne forsøkte å presse henne ut av sporten, mens hun ønsket å bevise at selv om hun var 40 år kunne hun løpe fort.
Slovenia.
I 1998 flyttet Ottey til Slovenia, og begynte å trene med den slovenske treneren Srdjan Djordjevic. Hun representerte da fortsatt Jamaica. I mai 2002 ble hun slovensk statsborger, og begynte så å representere Slovenia. Hun bor fortsatt i Ljubljana.
Under sommer-OL 2004 i Aten stilte hun for Slovenia på 100 m, der hun nådde semifinalen i en alder av 45 år. Under EM i friidrett 2006 deltok hun på 100 m, 46 år gammel. Hun nådde semifinalen, men ble der nummer 5 med tiden 11,46, og nådde ikke finalen.
I 2010 skapte Ottey overskrifter verden over, da hun ble tatt ut i den slovenske EM-troppen til EM i friidrett 2010 i en alder av 50 år. Hun ble tatt ut på stafettlaget på 4 x 100 meter for Slovenia. Der løp hun 4 x 100 meter sammen Tina Murn, Sabina Veit og Kristina Žumer, men tiden deres på 44,30 var ikke god nok til å gå videre fra kvalifiseringsheatet.
Hun deltok også ved EM i friidrett 2012, der Slovenia løp 4 x 100 meter på 44,28 sekunder, og de gikk ikke videre til finalen.


Polar Zoo.
Polar Zoo er en dyrepark i Bardu kommune i indre Troms. Den åpnet 18. juni 1994, og baserer seg på å vise fram dyr i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at hver art får mye plass å boltre seg på; med 1100 mål fordelt på bare 12 innhegninger har parken verdens største areal per dyr. I tillegg til denne rekorden er Polar Zoo verdens nordligste dyrepark.
Parken har nylig søkt om tillatelse til å holde isbjørn som den første dyreparken i Norge.
Dyr i Polar Zoo.
Ulv fotografert ved Polar Zoo


Marie Taglioni.
Marie Taglioni (født 23. april 1804 i Stockholm, Sverige, død 24. april 1884 i Marseille) var en av romantikkens viktigste dansere og den første danseren som brukte tåspissko. Hun ble kjent i 1832 da faren hennes, Filippo Taglioni, koreograferte balletten Sylfiden til henne. Det var i dette stykket hun først brukte tåspissko.
I 1837 ble hun medlem av Marjinsky-balletten i Russland. Etter hennes siste forestilling i Russland, i 1842, mens populariteten hennes var på topp, ble et par av hennes gamle tåspissko solgt for to hundre rubler, visstnok for å bli kokt, servert med saus og spist av en gruppe tilhengere.
Taglioni sluttet som profesjonell danser i 1847. Etter det bosatte hun seg i Venezia i Italia. Hun var med på å innføre et strengere regime ved operaen i Paris, og var jurymedlem i den aller første corps de ballet-konkurransen. Senere lærte hun bort sosial dans, og hadde noen få ballettelever. Den mest kjente er Emma Livry. Taglioni koreograferte sitt eneste verk, «Le Papillion», til Livry, men Livry omkom i 1863 da hennes kostyme ble antent av en gasslampe.
Johann Strauss komponerte "Marie Taglioni Polka" til Taglioni.


Cecchetti-metoden.
Cecchetti-metoden er en form for ballettinstruksjon som ble utviklet Enrico Cecchetti (1850–1928). Metoden består av et treningsystem med særlig oppmerksomhet på anatomi innenfor teknikkene av klassisk ballett, og søker å utvikle de vesentligste karakterstikker for dans gjennom et strengt treningsregime. Hensikten er for studenten å lære og danse ved å studere grunnleggende prinsipper for bli selvstendig framfor å etterligne bevegelsene som blir utført av instruktøren.
Metoden skiller seg fra andre typer klassisk ballett ved at den redusere danserens trening til mer presis tilnærming. Metoden består av et fast regime med bestemte øvelser for hver dag i uken. Dette sikrer at ulike trinn blir øvet på i planlagte sekvenser og at hver del av kroppen jobber like mye. Hver øvelse er utført både til høyre og til venstre, man starter med en side den en uke og den andre siden den neste uke. Som med alle teknikker lærer metoden elevene å koordinere bevegelse for føtter, ben, armer og hode, og ikke oppdelt, men i relasjon til hele kroppen, for å utvikle en følelse av grasiøse linjer. For Cecchetti-metoden er det viktig trinn ble gjort og utført korrekt én gang framfor ti slurvete ganger.
Cecchetti-metoden er klassisk i sitt fokus på linjer uten ekstravaganse eller masete bevegelser. Metoden inkluderer et fullt vokabular av bevegelser, nærmere førti "adagioer", laget av Cecchetti for å utvikle og vedlikeholde danserens ferdigheter. Den er spesielt kjent for sine åtte "port de bras".


Royal Academy of Dance.
Royal Academy of Dance er en ballettskole i England som har en egen stilart og metode. Den ble grunnlagt i 1920 av en gruppe profesjonelle dansere. Royal Academy of Dance har over 15 000 medlemmer i 82 land. Det finnes flere trinn i systemet som bestemmer om en danser er flink nok til å lære bort RAD metode, eller er profesjonell danser.


École française.
École française er den franske ballettmetoden. Den ble grunnlagt av danseren og koreografen Rudolf Nurejev. Det som da brukes mest er det Nureyev var flink til, blant annet raske bevegelser som gjør at musikk må ofte spilles sakte. Fransk ballett har alltid vært kjent for ren teknikk.


Nøtteknekkeren.
"Nøtteknekkeren og musekongen" ("Nussknacker und Mausekönig") er et eventyr skrevet av den tyske romantiske forfatteren E. T. A. Hoffmann i Berlin i 1816. Alexandre Dumas' versjon av historien fra 1844 ble i 1892 gjort til en ballett av Peter Tsjajkovskij og originalt koreografert av Marius Petipa og uroppført i St. Petersburg. "Nøtteknekkeren" er en av verdens mest kjente balletter og appellerer både til barn og voksne, og oppføres rundt juletider på teater- og operascener i hele verden.
Handling.
Balletten handler om en rik familie, Stahlbaum, som har en fest på julaften.
Det er julekveld. Herr Drosselmeyer, onkelen til Stahlbaum-barna, sitter i dukkeverkstedet og arbeider med gave­ne han skal ha med seg til julefest hos Stahlbaum. Han er særlig fornøyd med Nøtteknekkerdukken, som er en gave til Stahlbaums datter Clara. Med tryllesta­ven sin får han sceneteppet til å gå opp, så vi kan se inn i stuen hos familien Stahlbaum.
Her forbereder man seg til å motta gjestene. Lille Clara, som er så spent at hun nesten ikke kan vente, prøver å titte inn i stuen hvor juletreet blir pyntet, men hun forstyrres og må gjemme seg bak en stol. Herfra ser hun Drosselmeyer som kommer og forteller hennes mor om den spesielle gaven han har med til Clara – men fra gjemmestedet sitt kan hun ikke se hva det er. Fru Stahlbaum gleder seg også til julefesten fordi da får hun anledning til å danse. Herr Stahl­baum er stresset og nervøs for at de ikke skal rekke å bli ferdige til gjestene kommer.
Da de voksne er ute av syne, våger Clara seg fram fra skjulestedet, men nå forstyrres hun av broren Fritz. Han vil også se hva som foregår i stuen, og de ryker nesten i tottene på hverandre, men stoppes av Dadda, som får beroliget dem akkurat i tide, for nå åpner herr og fru Stahlbaum stuedøren. og Clara får se juletreet for første gang.
I stuen venter også besteforeldrene til Clara og Fritz med gaver. Clara får en ballerinadukke og Fritz en tinnsoldat. Og så begynner alle gjestene å komme til julefesten. Herr Stahlbaum ønsker velkommen, og fru Stahlbaum arrangerer en dans for alle barna. Clara og Fritz viser frem gavene sine mens de voksne drikker et velkomstglass, og så fortsetter dansen helt til Herr Drosselmeyer plutselig står i stuen med tryllestaven sin. Clara forgår nesten av spenning, for hun vet at Drosselmeyer har en spesiell gave til henne.
Men først deler Drosselmeyer ut gavene til alle de andre barna og underholder bade barn og voksne med sine mekaniske dukker og overraskende tryllekunster. Clara må vente helt til fru Stahlbaum serverer kaffe for de voksne og hovmesteren deler ut søtsaker til alle barna. Men endelig roper Drosselmeyer på henne og avslører hva han har gjemt under kappen: Nøtteknekkerdukken.
Clara taper straks hjertet til denne spesielle dukken, og Fritz blir misunnelig og prøver å ta den fra henne. Det lykkes, men han mister dukken i gulvet, og den går i to deler. Clara er utrøstelig, men Drosselmeyer vet igjen råd og reparerer Nøtteknekkerdukken med et håndkle. Roen forstyrres av en mus som har forvillet seg inn i stuen og skremmer alle gjestene. Hovmesteren får jaget den bort, og for å avlede tankene fra denne hendelsen, oppfordrer herr Stahlbaum alle de voksne til en felles dans.
Når den er slutt, er klokken blitt mange. Det er tid for oppbrudd, og gjeste­ne tar farvel. Lille Clara og Fritz bringes til sengs, lysene slukkes, og herr og fru Stahlbaum er enige om at det var en vellykket julefest. De går til ro, og alt er stille.a>
Men nå skjer det noe uventet: Drossel­meyer kommer ut fra den store klokken i stuen og rører med tryllestaven sin ved Nøtteknekkerdukken, som Clara har glemt. Nå kan han ta bort handkleet, og dukken er hel igjen. Clara kommer listende tilbake til stu­en og leter etter Nøtteknekkerdukken. Hun finner den og oppdager til sin overraskelse at den er så god som ny igjen. En liten mus dukker frem under bordet og skremmer Clara. Og mens klokken slår tolv, myldrer det frem den ene musen etter den andre. De omringer Clara og vil ha tak i Nøtteknekkeren. For å redde den, kaster Clara ballerinadukken sin til dem og besvimer av skrekk.
Nå dukker Drosselmeyer opp igjen og setter fart i begivenhetene. Juletreet vokser og vokser – og Fritz går i søvne og blir forvandlet til soldat. Musene holder på å organisere seg, og soldaten sammenkaller troppene sine for å kjempe mot dem.
Det kommer til et kjempeslag mellom mus og soldater, og først ser det ut som om soldatene vil vinne. Men da dukker Musekongen og Musedronningen opp, og kamplykken snur seg. Nå blir solda­tene jaget på flukt, og Musedronningen har tatt Claras ballerinadukke til fange.
Clara prøver å få den tilbake, men blir tatt av Musekongen. Men ut av leketøyskapet kommer Nøtteknekkeren som en reddende engel. Han er forvandlet til stor størrelse og redder Clara ut av Musekongens klør. Deretter utfordrer han Musekongen til duell. Skrekkslagen ser Clara at Musekon­gen får tak i et sverd og at Nøtteknekkeren er i vanskeligheter. Med skoen sin slår hun Musekongen i ett av hans mange hoder og greier å forstyrre ham slik at Nøtteknekkeren kan uskadeliggjøre ham.
Clara segner om på gulvet av sinnsbevegelse. Det siste hun ser er Nøtteknekkeren som bukker for henne. Da hun slår øynene opp igjen, er det Drosselmeyer som vekker henne, og hun oppdager at hun er blitt til en ung dame.
Drosselmeyer presenterer henne nå for Nøtteknekkeren, som er blitt forvandlet til en ung, vakker prins. Clara danser med Nøtteknekkerprinsen, men de avbrytes av Snedronningen som skiller dem fra hverandre og kaller inn alle snefnuggene. Gjennom snøen prøver Clara og Nøtteknekkerprinsen å finne hverandre igjen, og til slutt får de Snedronningens velsignelse til å dra videre på sin ferd.
Drosselmeyer og to små nisser kom­mer inn med sleder som skal føre Clara og Prinsen til «Landet fullt av søtsaker». Snedronningen og alle snefnuggene ønsker dem lykke på reisen.
Drosselmeyer vekker alle blomstene til live i vinterlandskapet. De bringer ham til Limonadeelven som renner til «landet fullt av søtsaker». Bak elven vokter Musedronningen over ballerinadukken, som nå er blitt til en virkelig, levende ballerina, Sukkerfeen. Hun lengter etter a bli befridd fra sitt fangenskap, men de små musene holder henne fast.
Nøtteknekkerprinsen og store Clara kommer på sleden, og ved hjelp av Drosselmeyers tryllestav lykkes det Prinsen å beseire Musedronningen, som nå føres bort av Limonadeelven. Dermed er Sukkerfeen befridd. I takknemlighet inviterer hun sine redningsmenn inn til «Landet fullt av søtsaker». Her blir Clara og Nøtteknekkerprinsen underholdt med en rekke danser.
Hvis man ser godt etter, vil man oppdage at det faktisk er Claras mor, fru Stahlbaum, som dukker opp igjen i Claras drøm, nå som arabisk kaffedamp ut av en kjempestor kaffekanne. Hovmesteren er blitt til Mme. Bonbonnière (Mor Sukkergodt), med en musse søtsaker i forkleet. Den kinesiske og russiske sprellemannen er blitt levende, og små marsipanpiker danser med det røde båndet til marsipangrisen. Sukkerfeens kavalerer oppvarter Clara, mens Sukkerfeen byr Nøtteknekkerprinsen opp til dans. Sammen danser de den store pas de deux med Clara som beundrende tilskuer.
Men alle drømmer – både onde og gode – tar en slutt. Drosselmeyer bringer Clara tilbake til Stahlbaums stue og virkeligheten. Clara våkner opp tidlig juledags morgen med dukkene, Nøtteknekkeren og ballerinadukken, i armene og tenker tilbake på en fantastisk drøm.


Liste over kjente personer fra Trondheim.
a>, biskop i Osloa>, politiker.a>, politikera>, musikera>, forfattera>, skuespillera>, skøyteløper
Liste over kjente personer fra Trondheim.
Handel, idrett og andre.
Kjente personer fra Trondheim


Synkronsvømming.
Kanadiske synkronsvømmere under en konkurranse i Finland i 2005.
Synkronsvømming er en vannsport som forener trekk fra svømming, ballett og turn, og vektlegger styrke, kontroll, smidighet og kondisjon. På høyere nivå stilles det svært høye krav til utøvernes motorikk og koordinasjon, og de må ha eksepsjonell pustekontroll.
Synkronsvømming ble en olympisk øvelse for kvinner i 1984, men selv om menn ikke har adgang til å konkurrere i de olympiske leker finnes det andre internasjonale konkurranser som er åpne for menn.
Synkronsvømming er organisatorisk en gren innenfor det internasjonale svømmeforbundet (FINA), og alle offisielle regler for sporten kan finnes på.
Historie.
Selv om det kan finnes bevis på at svømmere utførte ballettaktige bevegelser i vann i oldtiden, må opprinnelsen til synkronsvømmingen som sportsgren dateres tidlig 1900-tall. I 1920-årene utviklet en gruppe kanadiske kvinner, ledet av vannpolospiller og stuper Margaret Sellers, det de kalte 'ornamentsvømming' ut fra livredningsteknikker og svømmeteknikker.
I 1907 tiltrakk australske Annette Kellerman seg internasjonal oppmerksomhet da hun opptrådte på the New York Hippodrome som verdens første undervannsballerina i en glasstank. I 1915 eksperimenterte Katherine Curtis med forskjellige stupeteknikker i vann, og i 1923 startet hun en vannballettklubb kalt The Modern Mermaids ved universitetet i Chicago.
Kellerman var en inspirasjon for en kvinne som etterhvert skulle komme til å bli en legende i Hollywood, Esther Williams. Denne olympiske utøveren portretterte Kellermans liv i musikalen "Million Dollar Mermaid", og fortsatte med en rekke 'vannmusikaler' på 40- og 50-tallet. Hennes suksess inspirerte mange unge jenter over hele verden til å begynne med synkronsvømming.
I Norge ble synkronsvømming tidligere kalt kunstsvømming, og det ble arrangert norgesmesterskap for damer og herrer fram til 1930. Sporten ble så tatt opp igjen i 1954, men der det tidligere bare hadde vært enkle formasjoner kombinert med svømming ble det nå stilt større krav til utførelse og drakter. I tillegg ble nå musikk lagt til som et ekstra element. Kongens pokal ble utdelt for første gang i 1992.
Konkurranse.
I synkronsvømming konkurreres det i tre disipliner: solo, duett og lag (4-8 svømmere). Solo stiller de største kravene til svømmerens evne til å utnytte musikken og bruke teknikkene. Duett er den mest utbredte disiplin og utøves av 2 svømmere, mens lagdisiplinen gir utrolig mange muligheter for kreativitet. Konkurransene består av en teknisk og en fri del. Den tekniske delen er enten obligatoriske øvelser eller et teknisk musikkprogram. De obligatoriske øvelsene er en rekke posisjoner og bevegelser satt sammen på mange forskjellige måter og i mange forskjellige vanskelighetsgrader. De utvalgte øvelsene utføres av svømmerne en av gangen. Et teknisk musikkprogram minner mye om isdans. Det er et antall elementer som skal utføres i et visst tidsrom og i en bestemt rekkefølge. Musikken bestemmer svømmeren selv.
Et fritt musikkprogram er den andre halvdelen av alle konkurranser. Her kan svømmerne innenfor et fastsatt tidsrom selv bestemme musikk og bevegelser.


Sosialistisk Kor.
Sosialistisk Kor eller Sos-Kor er sangkor der reportoiret er av sosialistisk profil.
I Trondheim ble Sos-Kor (rundt 30 sangere) etablert 1975, og har bl.a. utgitt "I all vår nakenhet" med tekster av Arild Nyquist og Lars Martin Myhre (1998), medvirket på Arild Nyquists "I sans og samling" (1999), samt med sin dirigent Tone Åse på 1990-tallet i større grad forsøkt et improvisatorisk uttrykk.
Sos-Kor i Oslo ble etablert samtidig (1975). De rundt 60 sangere har som sitt høydepunkt, fremførelsen av Pablo Neruda sitt verk, Canto General (1944). I 2004 satte de opp Bertol Brechts "Forandre verden, den trenger det – Brecht i vårtid", med tekster av Kurt Weill og Hanns Eisler. Dirigent er Per Arne Olsen.
I Oslo finner man også «Vestkanten Sosialistiske Kor», etablert 1979.
Tromsø Sosialistiske kor eksisterte i perioden 1993-1997.


Biafra.
Biafra, offisielt Republikken Biafra, var en utbryterstat i sørøstlige Nigeria som eksisterte fra 30. mai 1967 til 15. januar 1970, og var oppkalt etter Biafrabukta. Innbyggerne var for det meste igboer som ledet løsrivelsen på grunn av økonomiske, etniske, kulturelle og religiøse spenninger blant de forskjellige folkene i Nigeria. Opprettelsen av staten var en av flere komplekse grunner til utbruddet av den nigerianske borgerkrigen, også kalt biafrakrigen.
Land of the Rising Sun var landets nasjonalsang, og staten ble formelt anerkjent av Gabon, Haiti, Elfenbenskysten, Tanzania og Zambia. Andre nasjoner som ikke offisielt anerkjente landet, men ga det støtte og bistand, var Israel, Frankrike, Portugal, Rhodesia, Sør-Afrika og Vatikanstaten. Biafra mottok også bistand fra ikke-statlige aktører som Joint Church Aid, C.S.Sp. i Irland, Caritas, MarkPress og amerikanske Catholic Relief Services.
Etter to og et halvt år med krig, hvor rundt én million sivile mistet livet i krigshandlinger eller hungersnød, ble Biafra enige om en våpenhvile med Nigerias regjering, og Biafra ble gjeninnlemmet i Nigeria.


Hønsehus.
Hønsestige med høns og en perlehøne
Hønsehus er en liten gårdsbygning beregnet på å beskytte høns mot vinterkulde og snø, samt angrep fra mindre rovpattedyr (rødrev, mår, røyskatt). Vanligvis utstyrt med en lukkbar luke litt oppe på veggen og en "hønsestige" ut til "hønsegården" – et inngjerdet område hvor hønsene kunne gå fritt.
Innvendig var der rugekasser, der det både var meningen at alle hønene skulle legge eggene sine,og rugehøs skulle ligge på kyllingegg. Der ble vanligvis lagt fram en rund stein i passe størrelse, eller et egg av porselen for å lokke hønsene til å legge flere ekte egg i det kunstige reiret. Frittgående høns la imidlertid eggene der det passet dem. Barna på gården hadde som daglig plikt å lete opp eggene, slik at de ikke skulle bli for gamle. «Nattparkeringen» var på "vaglet": en vannrett stang eller flere på tvers over rommet som surrogat for villhønsenes overnatting på greiner.
I nyere tid er hønsehus blitt fabrikkbygg med spesialisert produksjon av enten egg eller kyllinger. Frittgående høns finnes nå kun i sammenheng med småbruk der eggene enten er til eget forbruk, selges som «gårdsegg» eller økologiske egg.
Noen steder i landet klarte man seg uten eget hus til hønsene. Høner og sauer trives godt sammen, og hønsene kan bo i sauefjøset.


Småfe.
Begge arter er nøysomme i kosten og spiser vekk mange spirer til busker og trær. I beste fall bidrar de til vedlikehold av gammelt kulturlandskap. I verste fall holder de tilveksten så lav at de etterlater seg en ørken. Dette er en av mange teorier vedrørende utbredelsen av Sahara.
En avisnyhet sommeren 2006 var at NSB ville ansette noen geiter til å begrense vegetasjonen ved jernbanelinjene.


Julie Dahle Aagård.
Julie Dahle Aagård (født 30. desember 1978 i Flatanger) er en norsk sanger, utdannet sangpedagog ved Jazzlinja (NTNU) i 2002.
Hun har også vært aktiv i scenefaget, først i hennes egen kabaret, "Julie, heilt ålein" (1998), senere i "Lady Arbuthnott" på Sunndalsøra, "Mack & Mabel" på Hedmark Teater og "Havet legg aldri stilt" (Norveg). Hovedrolle på Det Norske Teatret i oppsetningen "Piaf" (2005) og i juni 2010 som trellen Anna i det historiske spillet Håkon og Kark (Korsvikaspillet) på Lade i Trondheim.
Første utgivelse var soloplaten "Det klaraste lyset", laget av Åge Aleksandersen, og urfremført under ski-VM 1997 i Trondheim (Norske Gram, 1997). Hun ga også ut "Goodnight stranger" (Jo Vestly Produksjon, 2001). Hun er med i Ketil Gutviks Gutvik 5, bandet Cannonballs, samt Reggae Kings.
Hun var frontfigur i kvintetten Subtonic fra 2003, der hennes tekster figurerer på utgivelsen "In this house". I noen år har hun turnert med Trondheim Voices. I 2009 kom hun ut med albumet "Stumpin' Feet" som ble nominert til Spellemannprisen 2009 i kategorien kvinnnelig artist.


Fjærkre.
Fjærkre (også fjærfe) er et fellesnavn for tamme fugler i landbrukssammenheng, buskap med fjær. Opprinnelig var der bare høns og kanskje noen ender og gjess som ble omtalt som fjærkre. I den senere tid har det også blitt mere vanlig med oppdrett av kalkun, og struts.
"Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt" arbeider med markedsføring og informasjon på vegne av bransjen i Norge. Arbeidet finansieres av en såkalt omsetningsavgift og disse midlene administreres av Statens Landbruksforvaltning. Opplysningkontoret hadde tidligere navnet "Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt". Kontoret definerer "hvitt kjøtt" som kjøttprodukter fra kylling og kalkun.


Rudiment.
Rudiment er et bygningstrekk ved kroppen som ligger igjen fra en tidligere periode, og som ikke lenger har noen funksjon. Haleben, store hjørnetenner (spesielt røttene) og at avstanden mellom stortå og "peketå" er noe større enn mellom de andre tærne (fra da vi hadde gripetær) er eksempler på rudimenter. Vi finner også rudimenter hos dyr. F.eks har både hvaler og kvelerslanger rester av hofteben og baklemmer.


George Armstrong Custer.
George Armstrong Custer (født 5. desember 1839, død 25. juni 1876) var amerikansk kavalerioffiser og general i den amerikanske borgerkrigen og oberstløytnant i indianerkrigene. Han var gift med Elizabeth Clift Bacon.
Custer var utdannet ved West Point, hvor han ble uteksaminert i 1861, rett etter at borgerkrigen brøt ut. Han avanserte raskt, og ble general allerede 23 år gammel. Han var en fargerik og pågående militær leder gjennom flere av slagene under borgenkrigen. Han var kjent for sitt mot, og tidvis dumdristighet, da han i front ledet sine menn og nærmest hev dem inn i kamp. Custer gikk tilbake til sin gamle grad av oberstløytnant da borgerkrigen var over.
Han ble slått og selv drept av en sammensatt indiansk styrke, ledet av Crazy Horse og Sitting Bull under Slaget ved Little Bighorn.
Hans ettermele har i ettertid blitt problematisk på grunn av massakre mot både kvinner og barn.


Luino.
Luino er en liten by nær grensen mot Sveits på den østlige bredden av Lago Maggiore i Provinsen Varese (Lombardia, Nord-Italia). I 2004 var innbyggertallet 14.179.
Historie.
Luino er velkjent for det ukelige markedet sitt, som finner sted om onsdager og sies å være det største i Europa. Rundt byen er det også et imponerende landskap, og Luino er dermed en populær turistdestinasjon, spesielt blant turister fra Sveits, Tyskland og Nederland.
Jernbanestasjonen i byen er også historisk viktig siden det står på banen som en gang var den eneste ruten mot St. Gotthard-tunnelen. Stasjonen blir fremdeles brukt både av den italienske og den sveitsiske statsbanen.
Økonomi.
Før slutten av 1800-tallet var Luino blitt en industriby. Tekstilindustrien var særlig sterk her på grunn av de mange vassdragene som kunne brukes for å produsere kraft til maskineriet. Mange tekstilfabrikker ble grunnlagt av sveitsiske industrimenn. Selv om noen tegn på dette tidligere næringslivet forblir i gate- og villanavn i Luino og andre byer i området (f.eks. Villa Hussy i Luino og via Stehli i nabokommunen Germignaga), aktiviteten i sektoren er nå betydelig redusert.
Et fenomen som er svært utbredt her er grensearbeidet, dvs. folk som bor i Luino og omegn og reiser til arbeidet i Sveits hver dag (på italiensk heter disse arbeiderne "frontalieri"). Slik er Luino og nabokommunene blitt sovebyer til en viss grad.
Berømte innbyggere.
Folk fra Luino har bidratt mye til italiensk 1900-talls litteratur. Både forfatteren Piero Chiara og dikteren Vittorio Sereni var født her.
Dramatikeren og mottakeren av Nobelprisen i litteratur i 1997 Dario Fo tilbrakte også en del av ungdommen her og i Porto Valtravaglia, som ligger noen kilometer sør for Luino.


Jo Vestly.
Jo Vestly (født 1948) er en norsk journalist, regissør, arrangør og plateprodusent, sønn av Johan og Anne-Cath Vestly.
Han var lenge regissør i NRK, og filmskaper med regiansvar for "The show must go home" med Benny Borg og Grethe Kausland (1987). Da Vestly i 1987 etablerte seg som "eventarrangør" var han en av de første som etablerte seg i bransjen. Hans firma Jo Vestly Produksjon var ansvarshavende for seiersseremoniene ved Vinter-OL 1994 og åpningsseremonien under Ski-VM 1997.
Han driver også plateselskapet; Jo Vestly Produksjon Records; som hovedsakelig har utgitt lydbøker av Anne-Cath Vestlys bøker.


Billy Bremner.
William «Billy» John Bremner (født 9. desember 1942 i Stirling, Skottland, død 7. desember 1997 i Doncaster, England) var en skotsk fotballspiller. Han ble i 1970 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year.
Han var lagkaptein for det legendariske laget til Leeds United på 1960- og 70-tallet. Bremner er valgt inn i både skotsk og engelsk fotballs Hall of Fame.
Han ble under en avstemning blant Leeds-supportere valgt til den beste Leeds-spilleren gjennom tidene.
Bremner var kaptein for under Fotball-VM i Tyskland i 1974.


Carl Cederström.
Cederstrøm på Etterstad i 1910
Carl Gustav Alexander Cederström (født 5. mars 1867 i Stockholm, død 29. juni 1918 ved Åland) var en svensk friherre og flypioner som også ble kalt "flyverbaronen".
Han ville egentlig bli skuespiller, men ble av familien sendt på landbruksskole i stedet, hvor han ble uteksaminert som agronom i 1890. Han dro senere til USA, hvor han forsørget seg som sauehandler og varietésanger. Han vendte tilbake til Sverige mot slutten av 1890-tallet og arbeidet ved sin fars landbrukseiendom. Dette ble han snart lei av og startet i stedet Sveriges første bilfirma i 1907 hvor han leide ut luksusbiler.
På denne tiden ble han også interessert i fly og reiste til Paris våren 1910 for å få utdanningen på "aeroplanet". Han fikk sitt sertifikat fra Blériots flyskole og ble den første svenske med flysertifikat og dermed Sveriges første flyver. Ved hjemkomsten til Sverige fløy han 24. august 1910 over Øresund og året etter stiftet han "Skandinaviska Aviatikk Aktiebolaget".
Carl Cederström med «Nordstjernan», 1911
I 1910 hadde han flyoppvisning i Norge og landet på Etterstad i Oslo. Dette var de aller første flyvningene i Norge. Den 14. oktober fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum.
Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mistet herredømmet over flyet da det skulle ta av, og «Nordstjernan» skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte «Nordstjernan» sendes til Frankrike for reparasjon.
Han omkom 29. juni 1918 da han var passasjer i et fly som ble ført av Carl Gustaf Krokstedt styrtet i sjøen ved Åland.
Han var gift mellom 1900 og 1906 med den svenske forfatterinnen Maria Stiernstedt og med kunstnerinnen Minna Poppius i sitt andre ekteskap.


Glenurquhart.
Glenurquhart (Skotsk gælisk: Gleann Urchardain) er en dal som fører vestover fra landsbyen Drumnadrochit i Highland-regionen i Skottland. Dalen strekker seg fra Loch Ness ved Urquhart Bay i øst mot Corrimony og hinsides i vest. Enrick-elva renner gjennom hele dalen og gjennom innsjøen Loch Meiklie.
Landsbyen Balnain finner en ca. 8 kilometer fra Drumnadrochit.
Fjellveggene på sørsida av dalen blir brukt mest for skogbruk. Bakkene på den andre sida er dekket av en blanding med lauvtrær, gårder og skogbruk.
En gang var Glenurquhart en del av eiendommene til klan Grant.
På Corrimony finns det ei viktig prehistorisk steinrøys.


Sjekksum.
En sjekksum (fra engelsk "checksum") er en kort kode som brukes til å sjekke integriteten av data, eller den matematiske funksjonen av dataene, algoritmen, som genererer koden. Informasjon i sjekksummen kan ikke brukes til å rette eventuelle feil i dataene; da er den i så fall en feilrettende kode. Lengden av sjekksummer er vilkårlige konstanter, uavhengig av inndata, og kan dermed brukes der feilrettende koder ville tatt for stor plass.
Prinsipp.
I stedet for å lagre eller overføre, og så sammenlikne to kopier av dataene, blir en kortere sjekksum generert fra dataene, lagret og overført sammen med dataene, og så sammenliknet med en sjekksum generert på nytt fra de lagrede eller overførte dataene. Hvis dataene har endret seg, vil sjekksummen svært sannsynlig ikke stemme med det nye innholdet; hvis den likevel gjør det, kalles det en kollisjon.


Ketil Gutvik.
Ketil Gutvik (født 4. juli 1972 i Ålesund) er en norsk jazzmusiker (gitar), kjent fra Oslos jazzmiljø siden 1992.
Han medvirket i gruppa «Presence» med Vidar Johansen, samt i Marvin Charles trio der han med Mats Eilertsen bass og Marvin Charles vokal, utga Nat King Cole-låter på "The Marvin Charles Trio" (Hot Club Records, 1998).
Han ledet trioen «plushtree» (1996–) med Paal Nilssen-Love trommer og Eivind Opsvik bass, som i kvintettformasjon (med Bjørnar Andresen bass og Carl Magnus Neumann saksofon) ga ut "The Quintet" (1998).
Han etablerte Jazid Jazzklubb (2000) der han stod bak liveserien «Drazztic Acoustic».
Gruppen «Walkie Talkie» oppstod (2000) med Frode Nymo saksofon,
Per Oddvar Johansen trommer og Per Zanussi bass.
Han duetterte også med Kjetil Møster en tid, samt hadde kvartett med
Paolo Vinaccia, Christian Wallumrød og Håkon Kornstad.
I hans Gutvik F E M (2003–) spiller
Atle Nymo/Håkon Kornstad og Klaus Ellerhusen Holm saksofon, Ole Morten Vågan bass og Andreas Bye trommer. Gutvik spiller sin frijazz også i kvartett med Niklas Korssell trommer, Johan Berthling bass og nevnte Møster saks.
Gutvik nevner Jim Hall, Jimi Hendrix, Derek Bailey og John Abercrombie som viktige input i sin frijazz.
Han etablerte sommerkonsertene «Gutvik Ukentlig» (2003–), og ble nylig ansatt som produsent for samtidsmusikk-organet Ny Musikk (2007).


Skogskirkegården.
Skogskirkegården, svensk: "Skogskyrkogården" ligger i Enskede sør i Stockholm. Den ble anlagt mellom 1919 og 1940 av arkitektene Gunnar Asplund og Sigurd Lewerentz etter å ha vunnet en stor internasjonal arkitektkonkurranse som ble utlyst i 1915.
På en furukledd ås anla de et sakralt landskap med flere mindre kapell plassert i naturen. Anlegget regnes som en av de viktige i moderne arkitektur, og det formspråk arkitekturen søkte før og etter andre verdenskrig, hvor det moderne samfunnet krevde både vakre, men også funksjonelle løsninger.
Vinnerutkastet tok utgangspunkt i det eksisterende landskapet, hvor Lewerentz konsentrerte seg i første rekke om selve landskapet, samt det klassiske Oppstandelseskapellet fra 1926. Asplund arbeidet i første rekke med de øvrige bygningene, der særlig krematoriet fra 1934-1940 har en sentral plass. Aspelund og Lewerentz utviklet hele komplekset, fra hele landskapet til den minste detalj. Skogskirkegården ble ferdigstilt i 1940 som en harmonsk enhet mellom natur og arkitektur.
Oppdraget stilte store krav også med hensyn til å løse de praktiske funksjonene, blant annet skulle anlegget baseres på kremasjon i stedet for begravelse. Krematoriet med de tre seremonirommene Troens, Håpets og Det hellige korsets kapell ligger i nærheten av Skogskirkegårdens store inngangsparti, hvor også et stort granittkors er fritt plassert på gressplenen.
Selve gravplassene er ordnet i felter inne i furuskogen, hvor det også er en minnelund. I den søndre del området er det en permanent utstilling om anlegget og de to arkitektene.
Av de mange kjente svensker som er begravet her, finner vi blant andre Greta Garbo, Lennart Skoglund, Ivar Lo-Johansson, Gunnar Asplund, Birgit Cullberg, Lars Gullin, Jan Johansson og Gunnar Wiklund.
Skogskirkegården ble ført inn på verdensarvlisten i 1994 med følgende begrunnelse: «"Skogskirkegården er et fremstående eksempel på hvordan arkitektur og et formgitt kulturlandskap fra vårt århundre smeltes sammen til en kirkegård. Denne skapelsen har hatt en stor innflytelse på utformningen av kirkegårder i hele verden."».


Aagot Tveter.
Aagot Tveter (født 1883, død 1972) var en norsk lærer. Hun arbeidet som adjunkt på Foss høyere skole i Oslo.
Hun var den yngste av døtrene til Haakon Tveter. Sammen med sine søstre overtok hun Østensjø gård etter sin far da han døde i 1936. Den ble da drevet som sameie med søsteren Valborg som bestyrer. Da Valborg døde i 1954, ble Aagot bestyrer av sameiet, noe hun gjorde til hun døde. I hennes tid sluttet de med dyr på Østensjø gård. Aagots vei på Oppsal er oppkalt etter henne.
Eksterne lenker.
Tveter, Aagot
Tveter, Aagot


Jack Bauer.
Jack Bauer er navnet på hovedrollefiguren og helten, selve protagonisten, i den amerikanske TV-serien "24" der han framstilles som feltagent i CTU ("Counter Terrorist Unit") i Los Angeles i California, et fiktivt statlig organ som overvåker og forebygger terrorisme rettet mot USA.
Jack Bauer er i serien nøkkelperson i CTU og har forhindret flere større terrorangrep mot USA. Han presenteres som den beintøffe, men følsomme actionhelten som alltid handler under et ekstremt tidspress og ofte i sterk konflikt med personlige interesser når fienden truer familien og nære venner. Han sparer ingen og tyr ofte til tortur dersom det tjener «det godes sak», det vil si USAs maktpolitiske interesser.
Skuespilleren Kiefer Sutherland spiller Jack Bauer og har i 2006 underskrevet kontrakt som tilsier ytterligere tre sesonger av "24", slik at det totalt blir 8 sesonger av serien.
Biografi.
Jack Bauer er i følge serien født den 18. februar 1966 i California som sønn av Phillip Bauer og ei mor med ukjent navn. Etter High School tok han bachelorgrad i engelsk litteraturhistorie ved Universitetet i California, og deretter mastergrad i juss. Etter å ha studert og seinere blitt en dreven soldat i den amerikanske hæren, ble han spurt om å bli med i den amerikanske spesialstyrken Delta Force og siden tilbudt en plass i den hemmelige spesialstyrken "Coral Snake" som er oppdiktet i serien.
Seinere jobbet Jack Bauer et medlem av et SWAT-team i Los Angeles og deretter en stund i det stalige organet CIA før han endte opp i CTU. Mens han arbeidet i CTU fant Bauer bevis som tydet på at tre CTU-agenter aksepterte bestikkelser, noe som førte til at han mistet tillit blant kolleger.
Jack var gift med Teri Bauer og paret fikk ei datter; Kim Bauer. Etter at kona Teri ble drept av CTU-medarbeider og dobbeltagent Nina Myers, vokste det en mur mellom Kim og Jack som varte i 18 måneder. Jack mistet også kontakt med faren kort tid etter Teris begravelse.
Gjennom de seks sesongene av serien "24" har Jack Bauer blitt offer for sin egen bakgrunn fire ganger. Første gang var i sesong 1 da Jack i lag med senator David Palmer og Robert Ellis var mål for Drazen-familiens jakt på hevn. Andre gang var i tredje sesong hvor Jacks tidligere kollega og tidligere MI6-agent og SAS-soldat, Stephen Saunders, forsøkte å spre et ekstremt farlig virus i USA. Den tredje gangen fant sted i femte sesong hvor Jack ble kidnappet, og senere torturert, av kinesiske myndigheter som et resultat av Jacks rolle i en hemmelig operasjon mot den kinesiske ambassaden i sesong 4. Fjerde og siste gang var i sesong 6 hvor terrorist Abu Fayed forlanger Jacks død som hevn for at Jack torturerte og drepte Fayeds bror i Beirut under en operasjon i 1999.
Kritikk.
Den populære underholdningsserien "24" har fått sterk kritikk fra flere avhørseksperter for at den stadig viser Jack Bauer som bruker brutale avhørsmetoder for å presse fienden i vanskelige situasjoner. Kritikerne mener serien med sine konstruerte situasjoner og forenklede løsninger kan villede unge mennesker som ikke skiller mellom fantasi og virkelighet, og inspirere amerikanske soldater og uerfarne avhørsledere til overdrevne handlinger og tortur.


Dan Andersson.
Dan Andersson, egentlig "Daniel Andersson" (født 6. april 1888 i Skattlösberg i Dalarna, død 16. september 1920 i Stockholm) var en svensk forfatter og poet. Han giftet seg 19. juni 1918 med lærerinnen Olga Turesson som var søster av trubaduren Gunnar Turesson. Han brukte også pseudonymet «Black Jim».
Dan Andersson er idag best husket for sine dikt. Det er blitt satt musikk til mange av dem og de er blitt framført av flere store visesangere. Blant de mest kjente visene er " Jungmann Jansson", "Jag väntar", "Spelmannen" og "Helgdagskväll i timmerkojan".
Dan Andersson døde ved et uhell av cyanidforgiftning på Hotel Hellman i Stockholm i 1920, bare 32 år gammel.
Mange svenske rockere har brukt tekster av Andersson, og sangen Om Black Jim av Joakim Thåström er en hyllest til ham. Den norske rockeren Åge Aleksandersen ga i oktober 2006 ut et album med tekster av Dan Andersson. Albumets tittel er Snöharpan. Den norske visesangeren Alf Cranner redigerte i 1976 Andersson: Dikt i utvalg (Den norske bokklubben)


Jabberwocky.
Jabberwocky er tittelen på et vers av Lewis Carroll (1832–1898) som etter alt å dømme handler om et monster med samme navn. Diktet, som fins i "Through the looking-glass" (oppfølgeren til "Alice i eventyrland"), er ved sitt fantasirike og friske språk en favoritt blant oversettere. Mange ord i diktet er nydannede for diktet, og gir i beste fall assosiativ mening.
Diktet kan betraktes som et rent nonsens-dikt eller et som åpner for erfaringer utenfor fornuftens begrensninger.
Norske oversettelser ved bl.a. Zinken Hopp ("Dromeparden", 1946), Henning Hagerup ("Jabbervakken"), Karin Gundersen ("Javraljaussir") og Knut Johansen ("Kvadet om Jabberokk")


Venstrekommunistisk Ungdomsfylking.
Venstrekommunistisk Ungdomsfylking var forløperen til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon fra Norges Kommunistiske Ungdomsforbund fulgte Norges Kommunistiske Parti ut av Arbeiderpartiet i 1923. Det nystiftede Venstrekommunistiske Ungdomsfylkning var Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon frem til det ble sammenslått med Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund og skiftet da navn til Arbeidernes ungdomsfylking i 1927. Blant medlemmene var Haakon Lie, Oscar Torp og Einar Gerhardsen. Sistnevnte har i sine memoarer skrevet at navnet ble valgt for å vise at Arbeiderpartiet sto minst like langt til venstre som de Komintern-tro kommunistene.


Hilmar Alexandersen.
Hilmar Alexandersen (født 1903 i Steinkjer, død 1993) var en norsk felespiller og komponist.
Han var kjent for sine taterviser, såvel som tradisjonell folkemusikk, og hadde en rekke utgivelser, bl.a. serien med P. A. Røstad, "Gammeldanstreff".
Han var mottaker av «Torkjell Haugeruds Minnefond» (1975), var æresmedlem i Landslaget for Spelemenn 1978, samt mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 1987. Han var også fram til 2001 den eneste i tillegg til Sigbjørn Berhoft Osa som har mottatt feleknappen i gull som æresbevisning fra Noregs Ungdomslag.
«Hilmarfestivalen» i Steinkjer ble etablert i 2003.
Hans musikk ble utgitt på "Hjartespel", i serien «This is music from Norway».
Gjermund Larsen stod bak bestillingsverket til Telemarkfestivalen 2006, der Alexandersens musikk var hovedtema.
Hilmarprisen ble opprettet i 1991, og deles ut i hans navn, i et samarbeid mellom Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, for fremme av interesse for folkemusikk.


Övelgönne.
Övelgönne (også Oevelgönne) er en promenade/turvei som går fra Museumshafen Oevelgönne vestover langs elven Elbe. Bebyggelsen består i stor grad av gamle fiskerhus med forhager som går over i en strand langs elven. Veien er i dag en del av Hamburgs bydel Othmarschen.


Bonanno-familien.
Bonnano-familien er en av de fem familiene, det vil si en av de fem store kriminelle familiene av den italiensk-amerikanske mafiaen som har dominert den tradisjonelle organiserte kriminaliteten i New York.
Formasjonen av familien.
Castellammarese krigen mellom Joe Masseria og Salvatore Maranzano var de som førte til dannelsen av de fem familiene. Etter å ha spilt på begge sider for å fremme sine egne mål, fikk Charles «Lucky» Luciano begge drept med seks måneders mellomrom for å restrukturere mafiaen, fjerne posisjonen «"capo di tutti capi"» (Sjef over alle sjefer) beæret av Maranzano, og stifte kommisjonen for å regulere affærene til familiene. En av de fem grenene som ble stiftet var ledet av Joe Bonanno.
Bonanno var den gang det yngste overhodet av de fem familiene, bare 26 år gammel. Han dirigerte familien inn i den populære organiserte kriminaliteten som involverte gambling, lånehai-virksomhet og pengeutpressing.
Bonanno`s trygge standpunkt i kommisjonen var at han hadde tette bånd til Joseph Profaci, overhodet i en av de andre familiene. Ett av disse sterke båndene var Bonanno`s sønn Salvatore («Bill») giftet seg med Profaci`s niese Rosaline i 1956. Hvis noen av de andre familiene hadde tanker om å presse ut Bonanno så fikk de sterke båndene til Profaci-familien (som senere ble Colombo-familien) dem til å tenke seg om to ganger.
Men da Joseph Profaci i 1962 døde, ble Bonannos posisjon truet.
The Banana War («Banankrigen»).
Mange menn i Bonannos familie klaget over at han aldri var i nærheten. Etter hvert bestemte kommisjonen at Joe Bonanno ikke lengre fortjente sin plass som overhode, og gjorde Bonannos caporegime Gaspar DiGregorio til familiens nye overhode. Hvis kommisjonen hadde regnet med at Bonnano ville akseptere dette, tok de feil.
Småslåssingen som da fant sted mellom DiGregorios tilhengere og Bonanno`s trofaste, som var ledet av Frank Labruzzo og Bonanno`s sønn Bill, ble kjent som ”«the banana war»”.
Alt eksploderte i et hus i Brooklyn hvor et fredsmøte skulle holdes mellom de partene. DiGregorios menn ankom med planer om å utslette fienden og en stor skuddveksling fant sted. Likevel ble ingen drept.
Videre fredsforslag kom fra begge sider, men ble avvist og familiens problemer fortsatte. Kommisjonen ble omsider lei av dette og skiftet DiGregorio ut med Paul Sciacca, men slåssingen fortsatte likevel, mens begge sider mistet flere menn.
Krigen sluttet da Bonanno, som fremdeles levde i skjul, etter et hjerteinfarkt annonserte sin permanente abdikasjon i 1968 (han ble 97 år, og døde i Arizona i 2002).
Begge partene kom sammen under Sciaccas lederskap, men han ble fengslet for narkotikalovbrudd i 1971 og ble skiftet ut med Natale «Joe Diamonds» Evola som Bonannos familieoverhode. Hans ledelse ble kort, han døde av naturlige årsaker i 1973. Dette førte Phillip «Rusty» Rastelli til tronen.
Avvist av kommisjonen.
Grunnet de problemene innad i Bonanno familien, ble de fjernet fra sin plass ved kommisjonen. Rastelli tok så ledelsen av den tilsynelatende hjelpeløse familien. Rastelli`s tidligere venn Carmine Galante ble en mektig og farlig frafallen.
Etter å tidligere ha fungert som ett hovedpunkt i importen av heroin til USA via Montreal, satt Galante seg ut på å "rense" familiens narkotika trafikk operasjoner. De lukrative avtalene han klarte å lande, tjente familien en formue. Men med de andre fire familiene holdt utenfor, lagde Galante ett rep for sin egen nakke.
Når åtte medlemmer av Genovese familien ble myrdet på Galantes ordre for å prøve å tvinge seg inn på hans narkotika operasjoner, bestemte de andre familiene seg for at han hadde gjort sitt. 12. juli 1979 ble Galante skutt og drept av tre maskerte menn på en restaurant i Brooklyn.
Rastelli tok over igjen, men familiens interne triver var lagt ifra over. Tre frafallne capos – Philip ”Philly Lucky” Giaccone, Alphonse ”Sonny Red” Indelicato og Dominick ”Big Trin” Trinchera – Begynte åpenlyst å stille spørsmål ved Rastelli's ledelse og tilsynelatende planlegge å underkaste han. Med de andre familienes velsignelse, fikk Rastelli de tre mennene drept i et slag som ble arrangert av fremtidens leder Joseph ”Big Joe” Massino.
Donnie Brasco.
To av de tre mennene som var involvert i drapene på de tre frafalne var Benjamin «Lefty Guns» Ruggiero og hans capo Dominick «Sonny Black» Napolitano. Han hadde blitt god venn med en mann som kalte seg Donnie Brasco og hadde foreslått han som fullbyrdig medlem av familien, men ukjent for Napolitano var at Brasco faktisk var FBI-agenten Joe Pistone.
Mangfoldige anklager ble rettet mot medlemmer av familien, etterfulgt av bevisene og forklaringene fra Joe Pistone. Både Ruggiero og Rastelli fikk lange dommer og døde i fengsel på 1990-tallet.
Napolitano fikk en verre skjebne – 17. august 1981 ble han skutt og drept i Ron Filocomo's kjeller av Filocomo og Frank «Curly» Lino.
Familien omgrupperes.
Etter Rastellis død i 1991 kom Joseph «Big Joe» Massino til makten. Endelig hadde familien fått en mann som kunne snu om på lykken. I tillegg til å fokusere på narkotika handel, noe som var blitt nødvendig for en mafia boss, fokuserte han også mye på andre deler som pengeutpressing, hvitvasking av penger, og lånehai-virksomhet. Ting som ikke tiltrakk like mye oppmerksomhet av politiet.
Resultatet av dette var at når de andre overhodene befant seg i konstant søkelys av politiet for narkotika saker. Greide Massino å holde skjorten ren, helt til drapet på Napolitiano plutselig dukket opp igjen.
Massino og hans under leder Salvatore Vitale ble tiltalt for forbrytelsen i 2003, da vendte to capo`er om og vitnet mot dem. Vitale, som heletiden hadde hvert helt lojal valgte også å vitne mot Massino etter at Vitale fikk enda en draps anklage. Massino ble dømt livstid i fengsel. Men i 2004 ble Massino den første tjenende mafia boss som skiftet over til å bli informant for å spare seg den strengeste straffen
Nåværende tilstand i familien.
Det er trolig at Massino har gitt politiet informasjon om Vincent Basciano som angivelig er den nåværende mafia sjef i Bananno familien. Før massino ble informant for politiet, var hans stedfortredende sjef på utsiden Anthony ”Tony Green” Urso.
Men hans ansettelsesforrhold ble kort, siden han også ble fengslet på flere anklager som led til at Basciano tok kontrollen. Basciano ble nylig siktet for punkter av konspirasjon til drap, draps forsøk og illegal gambling. Basciano`s dom faller 22. september 2006
Fungerende mafia sjef Michael Mancuso er også på tiltale for mord.
Familiens Bosser igjennom tidene.
Med fungerende boss menes en slags «vikar» for familiens overhode, som foreksempel hvis familiens boss er fengslet og styrer familien derifra, utnevner han en boss på utsiden som styrer familien etter hans ønsker.


Lewis Gordon Pugh.
Lewis Gordon Pugh (født 5. desember 1969 i Plymouth) er en engelsk langdistansesvømmer og eventyrer. Han har blant annet svømt utenfor Nordkapp, Svalbard, Arktis og Antarktis, og han har svømt Sognefjorden på langs.
Pugh bodde sine første 10 år i England, men flyttet så med familien til Sør-Afrika. En måned etter at han hadde hatt sin første skikkelige svømmetime som 17-åring, svømte han fra Robben Island til Cape Town. Ikke lenge etter svømte han også over den engelske kanal. Han studerte juss ved universitetet i Cape Town og Jesus College i Cambridge, og jobbet så som advokat i London, før han for alvor begynte med langdistansesvømming i kalde og vanskelige farvann.
Pugh er innehaver av den sørafrikanske Ikhamanga-ordenen i gull.


Nukleærmedisin.
Nukleærmedisin er en egen spesialitet innenfor medisin som handler om bruk av åpne radioaktive stoff for diagnostikk og terapi.
Nukleærmedisin anvender tracerprinsippet: Når en bruker bare spormengder av et merket substans (eng. «"tracer"») kan en måle eller avbilde metabolske prosesser uten å påvirke dem. Hensikten er å fremstille og avbilde metabolske prosesser (eng. «"functional imaging"»), ikke nødvendigvis anatomiske strukturer som i vanlig radiologisk diagnostikk. Ofte fører sykdomsprosesser til endringer i stoffskiftet før en kan påvise endringer i organets størrelse eller struktur.
Konvensjonell nukleærmedisin.
Konvensjonell nukleærmedisin er basert på gammakamera som måleinstrument. Radiofarmaka blir merket med nuklider som emitterer gammastråling. Den består av fotoner og ligner dermed røntgenstråling. De aller fleste radiofarmaka i rutinemessig bruk er merket med radioaktiv technetium-99m: Tc-99m har nesten ideelle egenskaper for bildediagnostikk med gammakamera, og er samtidig meget kostbesparende, fordi det kan leveres i form av en molybden-99/technetium-99m generator. Vanlige scintigrafiske metoder er scintigrafi av skjelett, hjerte, lunge, hjerne, skjoldbrukskjertel og av forskjellige tumorer.
Positronemisjonstomografi.
Positronemisjonstomografi (PET) er i motsetning basert på positronemitterende nuklider. Positronet er elektronets antipartikkel. Når et positron kolliderer med et elektron i vevet oppstår en spesiell fotonstråling som registreres med en PET-skanner. Sammenlignet med konvensjonell nukleærmedisin er PET en meget kostbar metode, fordi de fleste radiofarmaka er svært kortvarig og må produseres på nytt hver dag. Fordelene av PET er den høye oppløsningen på få millimeter og at det er mulig å merke små molekyler med positronemitter uten at de taper sine vanlige biokjemiske egenskaper.
Terapi.
For terapeutiske anvendelser brukes betaemitterende radionuklider. Betastråler er hastige elektroner. Disse har en rekkevidde i vevet på få millimeter. Når en sykdomsprosess tar opp et radioaktivt merket legemiddel kan denne brukes som ”målsøkende” terapi. Et godt eksempel er bruk av radioaktiv jod-131 for behandling av sykdommer av skjoldbruskkjertelen, særlig hyperthyreose og skjoldbruskkjertelkreft. Et annet eksempel er samarium-153-EDTMP for smerteterapi av skjelettmetastaser.


Carputer.
Carputer er en betegnelse som brukes på en datamaskin installert i en bil. En carputer kan brukes til blant annet navigering, avspilling av film og musikk, eller brukes til å surfe på internett som en vanlig pc.
Software.
Ett alternativ er å benytte Microsoft Windows XP som operativsystem der man installerer et front-end som f.eks MediaCar, RoadRunner eller Frodoplayer som er gratisvare. Også på det kommersielle markedet finnes flere aktører, som for eksempel og. Et front-end i programmet erstatter Explorer i Windows og styrer navigasjon, musikk og hva man ellers trenger i bilen. Menyene har store knapper tilpasset berøringsfølsomme skjermer.
Hardware.
Hardwaren i en carputer er stort sett den samme som i en vanlig stasjonær (eller i noen tilfeller bærbar) PC. Carputer-kabinetter er små og bruker ofte Nano-ITX-hovedkort, i tillegg har mange modeller strømforsyning med 12 volt inn, på denne måten slipper man unødvendig tap i omformingstrinn.
Kjente DC-DC Carputer-strømforsyninger er M1-ATX og M2-ATX, disse har også funksjoner som hindrer bilens batteri i å tømmes.
er en nettside som spesialiserer seg i blant annet PC til bil - Carputer. Nettstedets webshop produserer 12 volts strømforsyninger som M1-ATX og M2-ATX.


Strykekvartett.
En strykekvartett er et kammermusikkensemble som består av fire strykeinstrumenter, vanligvis to fioliner, bratsj og cello, eller et "musikkverk" skrevet for denne besetningen.
Musikk skrevet for to fioliner, bratsj og cello har vært den viktigste kammermusikalske formen fra wienerklassisismen til i dag, og de fleste store komponistene fra sent 1700-tall av har skrevet strykekvartetter. Joseph Haydn skapte formen rundt 1760, og etter at han etter mange års arbeid fant en mønstergyldig form, ble den videreutviklet av de to andre store wienerklassisistene, Mozart og Beethoven.
I romantikken sto strykekvartetten ikke like mye i fokus som i Wienerklassisismen. Men med få unntak har de fleste romantiske komponister også skrevet strykekvartetter. Med henholdsvis 15 og 14 strykekvartetter markerer Franz Schubert og Antonín Dvořák ytterpunktene i utviklingen. Modernistiske komponister som for eksempel Arnold Schönberg, Paul Hindemith og Béla Bartók leverte også betydelige verk i formen.
Enkelte strykekvartetter fra nyere tid utviser ekstreme utslag: I Karlheinz Stockhausens "Helikopterkvartett" sitter musikerne i hvert sitt helikopter, og Morton Feldmans kvartett fra 1983 tar det fem timer å oppføre.
Opprinnelse.
Rundt 1750-tallet utviklet strykekvartetten seg fra den barokke triosonaten, i italiensk musikk fra den tidlige symfonien, sonaten og concerto grossoen og i tysk/østerriksk musikk fra kvartett-divertimentoen. En fjerde kilde for strykekvartetten som genre kan ha vært den engelske consort musikken som opplevde sin siste blomstringstid under Henry Purcell.
I barokkmusikken hadde celloen stort sett en rent akkompagnerende funksjon som generalbassinstrument, og mellomstemmen ble ofte bare improvisert av bratsjisten. Etterhvert fikk disse instrumentene tildelt solistiske passasjer og firstemmig sats bredte seg gjennom den tiltakende likeverdigheten mellom stemmene. I tidens løp førte dette til en forskjell mellom den orkestrale og den kammermusikalske tonesatsen.
Georg Philipp Telemann og Matthias Georg Monn skrev i første halvdel av 1700-tallet noen verk for fire strykere – uten at betegnelsen strykekvartett ble brukt. Den egentlige strykekvartettformen skapte Joseph Haydn og Luigi Boccherini i årene rundt 1760. Boccherini publiserte sine kvartetter i Paris 1767, og de opplevde raskt stor popularitet. Men siden verken Boccherini selv eller andre samtidige utviklet stilen videre, ble den etter hvert fortrengt av den stadig mer dominerende Haydn-stilen.
Gjennom systematisk arbeid fra kvartett-divertimenti op. 1 og 2 utviklet Haydn strykekvartetten til den med opus 33 (1782) fikk sin utforming som mønstergyldig form. Starten var en tilfeldighet: Haydn fikk rundt 1755–57 forespørsel fra baron Carl von Joseph Edler von Fürnberg om å lage musikk som kunne oppføres av amatører i hjemmet. Fürnberg hadde i tankene to fiolinister, en bratsjist og en cellist som hadde lyst å spille sammen. Den unge Haydn grep sjansen til å prøve sammensetningen, og han fikk så mye positive tilbakemeldinger at han ble oppmuntret til å fortsette. Med op. 1 og 2 ble satsfølgen "hurtig − menuett − adagio − menuett − hurtig" en norm med yttersatsene som små sonatesatser. Samtidig prøvde han ut de senere så viktige elementene i formen, motivisk arbeid og instrumentenes likeverdighet.
Til tross for den store suksessen Haydn hadde med verkene han komponerte etter sin nye modell, var han tilsynelatende ikke fornøyd. Med op. 9 (1769–1770) og op. 17 (1771) skapte han en ny firesatsig norm, stort sett på formen "moderato − menuett − adagio − presto". Allerede året etter, med op. 20, opplevde denne nyformulerte stilen en «krise»; dette vises ved at nesten alle finalesatser er utformet som fuger med flere temaer, en komposisjonsform som i utgangspunktet tilhørte en svunnen epoke, nemlig barokken. Haydn klinger nå mye mer ekstrem og eksperimenterende. Følelsespråket intensiveres, og kontrastene innen satsene utarbeides sterkere. Opus 33, som kom 10 år senere, unngår ekstremene fra op. 20, og for Haydns samtidige ble dette strykekvartettens definitive klassiske mønster. Mozart reagerte raskt ved å komponere sine egne seks kvartetter, som han dediserte til Haydn.
Blomstringstid.
Strykekvartetten hadde sin blomstringstid under wienerklassisismen. Fra Haydns kvartetter etter op. 33, de sene Mozart-kvartettene og Beethovens tidlige kvartetter utviklet det seg et syn på strykekvartetten som kammermusikkens mest krevende musikkform. Ut over som en ren talemåte ble dette synet støttet av komposisjonslærens forestillinger om «den firstemmige satsens fullkommenhet». Strykekvartetten ble sett på som en test på en komponists ferdigheter, dels fordi musikken står mer på egne bein enn med fullt orkester – fordi musikken kan skjules litt bak orkesterets rikere klangfarge – dels pga. den innebygde kontrapunktiske tendensen i musikk skrevet for fire like instrumenter.
Wolfgang Amadeus Mozarts «Haydn-kvartetter» drev utviklingen videre, spesielt med den siste, «Dissonanskvartetten». Ludwig van Beethoven loddet med sine sene kvartetter de største følelsesmessige dybder og satte en ny målestokk for alle etterfølgende komponistgenerasjoner. Med sin (delvis fremdeles) avantgardistiske form og uttrykksmessige dristighet tok Beethoven et endelig farvel med kvartetten som ren underholdningsform. Og mens strykekvartetten opprinnelig var en besetningsform for amatørmusikere, utløste Beethovens siste kvartetter en tiltakende profesjonalisering.
Strykekvartetten i romantikken.
a> kvartett nr. 13 i a-moll
Det ble skrevet et større antall strykekvartetter også i romantikken. Franz Schuberts produksjon av strykekvartetter er like omfangsrik som Beethovens, og hans tre siste kvartetter («Der Tod und das Mädchen», «Rosamunde», G-Dur-kvartetten) er like betydningsfulle og populære som Beethovens verk.
Felix Mendelssohn-Bartholdy regnes som den komponist som førte Beethovens arv direkte videre. Hans kvartetter WoO 125, op. 12 og op. 13 vitner om en utstrakt og dyptloddende kunnskap til Beethovens siste kvartetter. Hans op. 13 kan også ha vært inspirasjonskilde til Edvard Griegs strykekvartett op. 27.
Mens strykekvartetten hos Robert Schumann heller står i periferien, utgjør den hos Johannes Brahms sammen med hans annen kammermusikk for strykere en sentral del av komponistens virksomhet. Samtidig strekker Brahms strykekvartetten til kammermusikkens yttergrenser.
I utgangen av romantikken står Bedřich Smetana, Giuseppe Verdi og Antonín Dvořák. Smetana beskrev i "Strykekvartett nr. 1" «Fra mitt liv» sine tinnitus-plager akustisk, mens det er de siste kvartettene (nr. 12-14) som gjelder som de mest betydningsfulle i Dvořáks store kvartettproduksjon. Verdi skrev sin eneste strykekvartett i 1873 under forberedelsene til en framføring av operaen Aida i Napoli. Etter sigende skal Verdi ha skrevet kvartetten nærmest som tidsfordriv etter at en av operasangerne ikke kunne møte opp til prøvene.
Griegs strykekvartetter.
Edvard Grieg (1843-1907). Foto fra 1890 da han skrev strykekvartetten i F-dur.
Anton Webern (1883-1945) brakte tolvtoneteknikken inn i strykekvartetten. Foto fra 1912.
Béla Bartók (1881-1945) skrev seks strykekvartetter. Foto fra 1927.
Edvard Grieg skrev i alt tre strykekvartetter, men bare nr. 2 i rekken, op. 27 i g-moll, er både ferdigstilt "og" utgitt. En første kvartett fra studietiden er tapt; Grieg hevdet at han byttet den mot et partitur av Schumanns pianokonsert. Op. 27 regnes derfor ofte som strykekvartett nr. 1. Kvartetten gjelder i dag som Griegs mest betydelige kammermusikkomposisjon. Den er pekt ut som en av de mest bemerkelseverdige strykekvartetter i hele romantikken som inspirerte både Niels Wilhelm Gade, Carl Nielsen og Claude Debussy.
Griegs strykekvartett nr. 3 i F-Dur fra 1890/91 er ufullført. Griegarkivet i Bergen Offentlige Bibliotek oppbevarer to satser i renskrift, samt utkast til to satser til. Disse utkast er blitt publisert i bind 20 av Edvard Griegs Samlede Verker. Dessuten finnes det en rekke skisser til flere kvartettsatser, uten at det med sikkerhet kan sies at disse er relatert til F-Dur-kvartetten.Kvartetten ble utgitt i 1908 i en bearbeidelse av Griegs venn, den nederlandske pianisten og komponisten Julius Röntgen. En urtext utgave ble publisert ikke før i 2002.
Utvikling i første halvdel av 1900-tallet.
I ettertid virker etterromantikkens bidrag til strykekvartettlitteraturen som en konsistent videreutvikling. Maurice Ravels og Claude Debussys enkeltverk, Leoš Janáčeks to programmatiske strykekvartetter, Arnold Schönbergs fem, Béla Bartóks seks og Paul Hindemiths syv kvatetter uttrykker alle essensen av den enkelte komponists tonespråk. I Bartóks og Hindemiths tilfelle kan man tydelig kjenne igjen tonespråket fra hver av skaperperiodene hans.
Mens Debussys og Ravels kvartetter er framtidsrettet når det gjelder klanglig differensiering og motivisk utvikling, pløyer kvartettene til Bartók og komponistene i den andre wienerskolen (Schönberg, Berg, Webern) harmonisk og dels formalt ny jord: I to av satsene i sin strykekvartett nr. 2 føyer Schönberg en sopranstemme til de fire instrumentene, og i nr. 3 og 4 forlater han den harmonisk-tonale komposisjonsmåten, som hadde preget strykekvartettens tonale forløp helt fra formens begynnelse: Stefan Georges tekst som tonesettes i 4. sats lyder nesten programmatisk: «Jeg føler luft fra andre planeter [...] jeg løser meg opp i toner, kretsende, vevende». Det avgjørende skrittet i "atonalitet" (et begrep Schönberg tok avstand fra, men som likevel har festet seg) tar derimot Anton Webern med sine tre strykekvartetter, og utvikler dermed musikalske former som er avledet av tolvtoneteknikken. Men først med den dodekafone strykekvartett op. 28 referer han også i navnet til formtradisjonen: Komposisjonene fra op. 5 heter bare "«Sätze»" (satser) for strykekvartett, op. 9 er overskrevet med "«Bagatellen»". Begge verkene er komponert fritt atonalt, men det finnes likevel en og annen treklang og andre vage assosiasjoner til tonalitet. Tittelen "Bagatellen" er nok ikke Weberns, men heller forlagets verk. Utgangspunktet for op. 9 er en tresatsig strykekvartett fra 1911, som i 1913 ble utvidet med to yttersatser: Sammen med en midtsats med sangstemme danner de et avsluttet verk, men Webern publiserte bare yttersatsene med op. 9 – midtsatsen fra 1913 forble upublisert i Weberns levetid. Den kompositoriske fortettingen av uttrykket som er så typisk for Webern, finnes senere igjen i de tre strykekvartettene til den ungarske komponisten György Kurtág, som i sin strykekvartett "Officium breve" (1988/89) ganske bevisst refererte til Webern med et sitat og opustallet 28.
Schönbergs svoger og venn Alexander Zemlinsky komponerte fire strykekvartetter som hver avspeiler tidens komposisjonstekniske «state of the art»: Den første kvartetten i D-dur fungerer som et overspill av Brahms musikkspråk som han krysser med Wagnersk harmonikk, i den andre kvartetten op. 15 siteres Schönbergs temaer, motiver, formmodeller og toneartsdisposisjoner (i partituret kan man se fortegnene som viser tonearten fiss-moll, dette minner om Schönbergs andre strykerkvartett: Schönberg sprenger tonearten i satssyklusen, mens Zemlinsky så godt som aldri når den). Den tredje (op. 19) og fjerde kvartetten (op. 25) fungerer som en vareopptelling over det tilgjengelige «musikalske materialet» på den tiden verket ble skrevet: uoppløste dissonanser, diatonikk, temaer som består av nærmest alle tolv tonene, rytmisk-metriske tålmodighetsspill, ostinati, senromantiske uttrykksoverspill og nybarokke formspråk side om side, omdannet gjennom den typiske Zemlinsky-«dåmen».
Igor Stravinskij unngikk betegnelsen «strykekvartett», og satte sammen løse satser for besetningen, mens Alban Berg oppløste formen på en lignende måte idet han utstyrte sin "Lyrische Suite" med seks satser i stedet for de vanlige fire, og tok verkets kammermusikalske element gjennom en orkestrering. Bartók føyde til folkemusikalske elementer, skrev en ensatsig kvartett (nr. 3) og utviklet nye spilleteknikker for de fire strykerne, blant annet den såkalte «Bartók-pizzicato», en spesielt lydsterk pizzicato hvor strengene slippes vertikalt på gripbrettet (jfr. slap-bass). Komposisjoner av Bernhard Sekles, Erich Wolfgang Korngold og Philipp Jarnach vender ryggen til formen, men ikke til besetningen. Mot dem står verker av Paul Hindemith og Dmitrij Sjostakovitsj fra den samme tiden, som står fjernt fra å ta farvel med tradisjonen, men ønsker å videreutvikle arven etter Beethoven og Brahms.
Nyere utvikling.
Mens de første strykekvartettene gjerne besto av etablerte orkestres "principaler" fra de respektive instrumentgruppene, etablerte det seg utover andre halvdel av 1900-tallet stadig flere uavhengige kammermusikkensembler. De mest kjente strykekvartettene i vår tid arbeider som freelancere, riktignok i tiltakende grad som «quartet in residence» etter en amerikansk modell, hvor strykekvartetten for en tid ansettes ved en utdanningsinstitusjon for å undervise og delta i skolens musikkliv.
Selv om fragmenteringen av formforestillingene ved 1900-tallets begynnelse i første omgang så ut til å føre til en krise for strykekvartetten, viste komponistene senest fra 1960-tallet igjen en økende interesse for formen. Det stilistiske mangfoldet er like stort som antallet komponister. Viktige bidrag leverte Witold Lutosławski (1964), György Ligeti (1968, 2. strykekvartett) og Luigi Nono (1979/1980). Et framstøt i støylandskapet finner man hos Krzysztof Penderecki, og Karlheinz Stockhausen oppnår sirkusaktige ekstremer ved å plassere de fire musikerne i hvert sitt helikopter ("Helikopterkvartetten"). Helmut Lachenmann utforsker støyens klanglighet i sine tre bemerkelsesverdige bidrag til strykekvartettformen.
En helt egen vei, uavhengig av den europeiske tradisjonen, går de amerikanske komponistene John Cage, Steve Reich, Terry Riley og framfor alt Morton Feldman. Sistnevntes andre strykekvartett (1983) tar det fem timer å framføre, og den sprenger dermed all tradisjonell oppføringspraksis.
I generasjonene etter finner man noen komponister som med bevissthet om en ny start og et brudd med streng strukturalistisk tankegang har skapt strykekvartetter fra 1970-årene av. Til disse hører Wolfgang Rihm, med tolv kvartetter så langt, Michael Denhoff med ni, og Jörg Widmann, som begynte å skrive strykekvartetter i 1997. Widmann tenker – for første gang siden Beethoven – ut over verksgrensene og betrakter sine kvartetter 1 til 5 som deler i en stor kvartettsyklus; et arbeid som ble avsluttet i 2005.


Musikalsk ensemble.
Et musikalsk ensemble er en gruppe på to eller flere musikere som samles for å fremføre musikk.
Det fins en rekke typer ensembler, med varierende størrelse og sammensetning av musikkinstrumenter, deriblant musikkorps og orkestre.


Tomasz Kuszczak.
Tomasz Miroslaw Kuszczak (født 20. mars 1982 i Krosno Odrzańskie i Polen) er en polsk fotballspiller. Han er målvakt og spiller for Brighton & Hove Albion. Han er også landslagsspiller for det.
Han har tidligere spilt for Śląsk Wrocław i Polen og for de tyske lagene KFC Uerdingen 05 og Hertha BSC Berlin, før han i 2004 gikk til engelske West Bromwich Albion. Sommeren 2006 gikk han til Manchester United etter en god sesong for West Brom i Premier League.
Han er mest kjent for sin fantastiske opptreden etter å ha kommet inn som innbytter for West Brom, mot nettopp Manchester United i 2004-05-sesongen. Han var til stor hjelp da West Brom tok et svært viktig ligapoeng i den mirakuløse sesongen. Hadde det ikke vært for Kuszczaks opptreden i denne kampen ville laget hans ha tapt, noe som ville ha ført til nedrykk fra Premier League.
Kuszczak har spilt 14 ganger for s U21-landslag. Han har ti landskamper for seniorlandslaget.
Spillerkarriere.
Kuszczak hadde gått til Hertha Berlin i 2001, og hans kontrakt med Bundesliga-klubben hadde gått ut da han ble kjøpt av West Brom-manager Gary Megson den 14. juli 2004. Han hadde på denne tiden allerede spilt to landskamper. Hans debut på landslaget kom 11. desember 2003 mot. Polen vant bortekampen 0-4. Han fikk sin debut for West Brom Albion den 18. september 2004 i Premier League-kampen mot Fulham på The Hawthorns. Kampen endte 1-1. Han spilte så i Ligacup-kampen mot Colchester United den 21. september 2004. Albion tapte 1-2.
Kuszczak hadde bare spilt én kamp i Premier League før West Broms kamp mot Manchester United, den nest siste i 2004-05-sesongen. West Bromwich kjempet i disse tider en hard kamp mot nedrykk. Men Kuszczak gjorde en fantastisk opptreden i denne kampen. Polakken kom inn som innbytter etter at førstekeeper Hoult måtte gi seg med skade i første omgang. West Brom klarte å klamre seg fast til et 1-1-resultat. Kuszczaks opptreden i denne kampen gjorde at han fikk sin første Man of the Match-pris i Premier League. I den neste kampen, sesongens siste kamp mot Portsmouth, gjorde Kuszczak nok en imponerende kamp. Han holdt buret rent for første gang og hjalp West Brom nok til at laget hans vant 2-0. Dermed hadde Tomasz og laget hans unngått nedrykk.
I 2005/2006-sesongen var det ventet at Kuszczak skulle være reservekeeper bak Chris Kirkland. Kirkland ble imidlertid skadet, og Kuszczak fikk sin første Premier League-kamp for sesongen den 30. oktober 2005. Han kunne ikke forhindre at Newcastle United vant 3-0. Siden da har den polske keeperen bare blitt bedre. Han ble etter hvert belønnet med å bli førstevalg på keeperplassen i West Brom. Selv da Kirkland returnerte fra skade fortsatte Kuszczak å stå fast i mål.
Den 15. januar 2006 gjorde Kuszczak en svært god opptreden mot Wigan Athletic. Han gjorde en matchvinnerredning på en avslutning fra Jason Roberts. West Brom vant kampen 1-0. Redningen ble kåret til "sesongens redning" av BBC-programmet Match of the Days seere. Hans imponerende spill for West Bromwich Albion, på tross av at klubben rykket ned, gjorde at han ble kalt opp til s 23 mann store tropp som skulle delta i fotball-VM 2006. Han var reservekeeper bak Artur Boruc i turneringen og fikk ikke spille.
Den 7. juli 2006 bekreftet West Bromwich Albion-manager Bryan Robson at Manchester United hadde lagt inn et bud på 2 millioner pund for Kuszczak. Den 3. august 2006 avslo West Bromwich Albion et bud på 2.5 millioner pund fra Manchester United for Kuszczak. West Brom krevde å få Uniteds stortalent Giuseppe Rossi motsatt vei på lån.
«Tomasz vil være Manchester United-spiller de neste fire årene», uttalte han. «Hans første år i klubben vil være på utlån, mens han blir permanent vår i juli 2007».
«Vi ville aldri ha vært interessert i å låne en spiller, ikke en gang en spiller av Tomasz' kaliber. Vi håper at Tomasz vil være Manchester United-spiller i mange år».
Tomasz var det første året på lån før han signerte permanent for Manchester United etter det. Kuszczaks permanente overgang fra West Bromwich til Manchester United ble offisielt bekreftet 2. juli 2007.
Annet.
Under en privatlandskamp i forkant av 2006-VM mellom Polen og den 30. mai 2006, slapp Kuszczak inn et merkelig og spektakulært mål direkte fra motstanderens keeper, Luis Enrique Martínez.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 18. mai 2011"


Gilton.
Gilton er et etternavn som opprinnelig stammer fra Tipperary i Irland. Det er ikke et vanlig etternavn i Norge, men svært mange har etternavnet pr i dag i USA. I 2006 hadde bare 6 nordmenn Gilton som etternavn.
Joseph Fitzwilliam Gilton kom til Norge fra Irland i 1957 og det er etterkommere etter han som har etternavnet i Norge.
Joseph døde forøvrig i mars 2007.


Nelson Frazier jr..
Nelson Frazier jr. (født 14. februar 1972 i Memphis, Tennessee), best kjent som Big daddy V eller Viscera, er en fribryter i World Wrestling Entertainments "ECW".
Da Nelson først kom til WWF (WWE senere) var han i tag teamet «Men on a Mission» med Mo. Etter han vant "King of the Ring"-finalen i 1995 brukte han navnet King Mabel. Han ble kidnappet og hjernevasket av Undertaker, og ble dermed medlem av Ministry of Darkness. Hans nye Tag Team Partner var Val Venis. Nå er Big daddy V i ECW.


Idrettslaget Holmgang.
Idrettslaget Holmgang er et idrettslag i Hognfjord-Maurnes-området i Sortland kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball, gang- og turmarsj og skøyteløp.
IL Holmgangs draktfarger er helblått. Klubben har bane for skøyteløp (Holmen stadion, naturis) på Holmen ved Hognfjorden.


Kya (Frøya).
Kya er et tidligere fiskevær i Frøya kommune i Sør-Trøndelag, sørvest for Sula. Været ble valgt til Frøya kommunes tusenårssted. Kya eies i dag av advokat Harald Krogstad.
Kya består av to lave holmer, kun 6 meter over havet, som er delt av ei smal keil som går fra nord til sør. Selve Kya med bebyggelse ligger i øst og Vesterålen i vest. Før moloen ble bygd var havna i denne keila. Båtene sto da tett i tett inni keila. De som fisket etter skrei med større garnbåter holdt heller til i Humlingsvær siden det var bedre havneområder der, tross av at det da ble lengre vei til fiskebankene.
I 1906 stengte de keila i nordenden med molo. Senere ble det bygget molo til Ringskjæret på nordøstsida. Slik at man fikk et havneområde på østsida av Kya for større båter. Stein ble frakta fra Vågøya, som ligger 13 km øst for Kya. Moloen sto ferdig i 1913. På midten av 1960-tallet ble det også bygget en molo sørøst på Kya. De brukte dynamitt til å sprenge berget i keila på Vesterålensida, og frakta steinen med kran og vagger på skinnegang. Det ble også bygget en betongmolo nesten helt rundt selve Været. Storbårene opp igjennom årene har flere steder slått hull på moloen, som senere har blitt fikset. Under ekstremværet Berit november 2011 ble flere kampesteiner flyttet på land og ødela gangveier.
Navnet Kya kommer trolig fra det gammelnorske ordet «"Þjó» (=revball)", ordet er antagelig flertallsform slik at Kya betyr sannsynligvis «"Revballan".»
I 1978 brant brygga og mesteparten av rorbuene på Kya ned. Kun tre av rorbuene overlevde brannen. Kya har også brent ned tidligere, i 1862 brant nesten alle buene ned med unntak av tre buer på Røsten, en liten forhøyning sør for lykta.
I begynnelsen av 1900-tallet var det omkring 20 rorbuer og to større losjihus, ca 400-450 sengeplasser tilsammen, på Kya. Mange av rorbuene hadde «humoristiske» navn som; Helvete, Markbolet, Flira, Merraræva, Slaveriet, Fjøset, Kammerset, Skygglappen, Fausken ("fausk = råttent treverk"), Litlsorret og Storsorret ("sorr = isskorpe eller blanding av is og vann").


Öxará.
Öxará er en elv på Island i Þingvellir nasjonalpark. Elven ender i fossen Öxarárfoss.
Öxará er islandsk for øks-elv.


Kent Johanssen.
Kent Johanssen (født 30. juni 1970 i Oslo) er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Bækkelagets Sportsklub.
Kometen.
Johanssens erfaring i store internasjonale hopprenn var i 1989 stort sett begrenset til deltakelse i Junior-VM i Østerrike året før hvor han var med å ta sølv for Norge i lagkonkurransen. Overraskelsen var derfor stor da han debuterte i verdenscupen med å bli nr. 3 i Holmenkollen 5. mars 1989, kun slått av Jens Weissflog og Jon Inge Kjørum.
En drøy uke senere ble Johanssen juniorverdensmester på hjemmebane på Vang i Hedmark, i tillegg til at han reist hjem med bronse i lagkonkurransen. Helgen etterpå konkurrert han i Planica i verdenscupen, og endte på 2.plass.
Nedturen.
Om 1989 ble et komet-år for Johanssen, ble den påfølgende 1989/1990-sesongen en eneste lang nedtur. I de fleste av rennene klarte han ikke å kvalifisere seg til finaleomgangene, og hans beste plassering den sesongen ble en beskjeden 8.plass fra svenske Örnsköldsvik.
VM i Val di Fiemme.
Foran VM i Val di Fiemme i 1991 var det knyttet små forventninger til Johanssen ettersom 1990/1991-sesongen hadde startet like beskjedent som den foregående. Like overraskende som i 1989 var det da at han gikk hen og tok sølv i normalbakken, kun slått av østerrikske Heinz Kuttin. Resten av sesongen ble imidlertid en kopi av historien, med meget beskjedne plasseringer.
De neste 3 sesongene var Johanssen ute av landslaget med kun enkeltopptredener i verdenscupen, før han i mot slutten av 1995 ble tatt inn i varmen igjen og hoppet verdenscup både i 1995/1996 og 1996/1997. Han havnet imidlertid aldri på pallen igjen i verdenscup-sammenheng, og med unntak av enkelte plasseringer blant de 10 beste, utmerket han seg aldri på samme måte igjen.
Det berømte nedslaget.
Han ble verdenskjent for én dag da han i 1996 mistet et ski under landing på 110 meter under NM i Kløvsteinbakken i Meldal og klarte å holde seg stående på den gjenværende skien til over fallgrensa. Klippet av kunststykket gikk verden rundt, og var bl.a. «Play of the Day» på CNN.


Petanque.
a>.Petanque «(peta:nk)» er et boulespill, som spilles med stålkuler på grus. En kamp går til 13 poeng. Målet med en kamp er å komme nærmest «grisen», som vi ofte kaller målkulen, slik at du til slutt oppnår de nødvendige 13 poeng. På lik linje med curling, teller man poeng når alle kulene er kastet. Det antallet kuler du har nærmere «grisen» enn motstanderen gir deg poeng. Har du tre kuler nærmere «grisen» enn motstanderen får du tre poeng. Petanque er ikke det samme som boccia. En forskjell er f.eks. at Boccia spilles med trekuler på hard og slett sand. De fleste aviser som skriver om Petanque, bruker feil ord på spillet. Slik viser et bilde av en petanquekule og kaller det boccia.
Petanque spilles ofte i parker, og er mest utbredt i Sør-Frankrike. Petanque spilles 3 mot 3, 2 mot 2 eller 1 mot 1. En klassisk kamp er 3 mot 3. Likevel finnes det mange varianter av spillet, basert på om det er konkurranse eller «parkspill». I tillegg til kamper der man spiller mot hverandre, finnes det varianter som skytekonkurranse, leggekonkurranse osv.
Det spilles internasjonale mesterskap i petanque. Blant annet deltar norske lag i VM, EM og Nordisk mesterskap. Norske lag er ikke i verdenstoppen, men har en 5. plass i VM i åpen klasse og 4. plass i dameVM.
Petanque er organisert i Federation International de Petanque et Jeu Provencal, og i Norge av Norges Fleridretsforbund.
Ordet petanque stammer fra «pied=fot» og tangere. Altså føtter som tangerer hverandre (petanque kjennetegnes gjennom at man står i en ring og holder begge føttene på bakken når man kaster). Dette i motsetning til hvor man tar fart, og Boccia (hvor man står bak en strek).
Det finnes få profesjonelle petanquespiller, ett eksempel på en som lever av og for petanque er Marco Foyot.
La Fanny.
Fanny (bakdelen på en kvinne) er når et lag taper 13-0. Det tapende laget må da kysse. Det seirende laget kan spandere en Pastis på sine motstandere.
Kulemerker.
I følge skal kulene veie 650-800 g og være 70,5-80 mm i diameter. Hardhet på minst 110 Kg/mm². Personalisere kulen med f.eks. ditt navn på inntil 15 bokstaver. Fra 0 til 10 stries (riller – for bedre grep). Du har rustfrie kuler og kuler som ruster (sistnevnte gir bedre grep «ikke ensbetydende med bedre spill»).


Warwick Castle.
Slottet sett fra elven Avon
Warwick Castle er et slott i byen Warwick i England, ved elven Avon. Slottet har tradisjonelt vært knyttet til jarlen av Warwick, som er en av de eldste jarletitler i England. Det er i dag et populært turistmål.
Tidlig historie.
«Ethelfleda's Mound», hvor man finner rester av den eldste befestningen på stedet
Tradisjonen forteller at de første befestningen på stedet skal ha blitt reist av Ethelfleda, søsteren til kong Edvard den eldre, i 914. Antagelig var det en eldre trepalisade som ikke hadde vært nok til å hindre danene i å plyndre Warwick, som dengang var en liten landsby. Befestningen av stedet var en del av et større nettverk av festninger for å beskytte Mercia. Rester av den tidlige festningen kan sees på haugen i den sørlige enden av borggården, kalt «Ethelfleda's Mound».
Vilhelm Erobreren utnevnte i 1088 Henry de Beaumont som første jarl av Warwick, og han bygde en festning av "motte and bailey"-typen.
Slottet blir til.
Slottet sett fra sognekirken i Warwick
I 1264 ble festningen tatt av Simon Montforts styrker. Han fengslet William Maudit, 8. jarl av Warwick og grevinnen i Kenilworth inntil løsepenger hadde blitt betalt for dem.
Etter William Maudits død gikk slottet til William de Beauchamp, 9. jarl av Warwick, og i de neste syv generasjonene stod Beauchamp-slekten for det meste av utvidelsen fra en mindre festning til et stort slott.
Etter at den siste Beauchamp i direkte linje, Anne de Beauchamp, 15. grevinne av Warwick, døde i 1449 gikk slottet og tittelen til Richard Neville, 16. jarl av Warwick, kjent som "The Kingmaker". Han hadde rett til tittelen fordi han hadde giftet seg med søsteren til den siste jarlen, og Warwick-tittelen var uvanlig i den forstand at den også kunne arves gjennom kvinnelig ledd.
I moderne tid.
a> avfyres to ganger om dagen rett utenfor slottet
Warwick Castle er ikke lenger i jarlens eie. Det ble i 1970-årene medlem av Treasure Houses of England, en sammenslutning av ti av de fremste standsmessige hjem i England som fortsatt var i privat eie. I 1978 ble det solgt til The Tussauds Group. Selskapet har utført omfattende reparasjoner, og har satt igang akvititeter som bueskyting, daglige avfyringer av en trebuchet, oppvisning av jaktfalker og ridderturnerninger, samt at de har lagd attraksjoner inne i slottet for å tiltrekke flere turister.


Sortland stadion.
Sortland stadion er en grusbane for fotball på Sortland i Nordland. Banen var Sortland ILs hjemmebane før banene Folkvang på Elvenes og Sortland idrettspark ble åpnet i henholdsvis 1981 og 1989. Sortland stadion har også senere hatt obligatoriske seniorkamper når Sortland idrettspark ikke har vært klar (særlig om våren).
I forbindelse med byggingen av en storhall for fotball ved Sortland idrettpark har Sortland IL vedtatt at Sortland stadion skal selges til boligbyggingsformål. Dette er imidlertid mange beboere ved grusbanen imot, siden banen fremdeles blir mye brukt av barn og ungdom.


Barðaströnd.
Barðaströnd markert på et kart over VestfirðirBarðaströnd er et område av historisk interesse i det nordvestlige Island og består av kysten mellom Vatnsfjörður og Sigluneshlíðar i området sydlige Vestfirðir. Dette er det stedet hvor nordmannen Floke Vilgerdsson, også kalt for Ravn-Floke, satte leir for vinteren en gang på siste halvdel av 800-tallet.
De islandske fylkene Vestur- og Austur-Barðastrandarsýsla har sine navn etter Barðaströnd.


Sigerfjord Idrettslag.
Sigerfjord Idrettslag er et idrettslag i Sigerfjord i Sortland kommune i Nordland. Klubben har blant annet avdeling for fotball, og stiller lag i aldersbestemte klasser.


Kjøreseddel.
Manipulert versjon av en kjøreseddel
En kjøreseddel er en bekreftelse på at en sjåfør oppfyller særskilte krav til vandel og helse. Denne bestemmelsen gjelder sjåfører som, mot vederlag, fører drosje, selskapsvogn, turvogn, rutevogn og motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport for funksjonshemmede. En kjøreseddel kommer i tillegg til førerkort. Bestemmelsen om kjøreseddel finnes i yrkestransportlovens kapittel 7A.
Søknad.
Søknad om kjøreseddel sendes politiet i sjåførens lokale politidistrikt og må vedlegges legeattest ikke eldre enn 6 måneder. I enkelte politidistrikter er det krav om kjentmannsprøve for å bli godkjent som fører av drosje. I tillegg må politiet kunne innvilge sjåføren vandelsattest.
Vilkår.
En kjøreseddel krever at søkeren er over 20 år og har en slik vandel at politiet mener søkeren ikke er uskikket som fører. En kjøreseddel er som standard gyldig i 10 år av gangen; for personer over 60 blir kjøreseddelen utstedt for 5 år av gangen, men ikke til personer over 75 år. Aldersgrensen ble utvidet fra 70 til 75 år fra 1. juli 2009. Dersom spesielle helseforhold tilsier det, kan kjøreseddelen utstedes for kortere perioder.


Steven Dale Green.
Steven Dale Green (født 2. mai 1985) er en amerikansk krigsforbryter og tidligere soldat som deltok i krigen i Irak.
Green vokste opp i Seabrook, Texas og flyttet til Midland, Texas som 14-åring. Han droppet ut av videregående skole i 2002, men oppnådde «high school equivalency» i 2003. I 2005 ble han innrullert i den amerikanske hæren. Han var stasjonert i Irak mellom september 2005 og april 2006. I mai 2006 forlot han hæren på grunn av en antisosial personlighetsforstyrrelse.
Green er den første eks-soldaten dømt etter en amerikansk lov som gir anledning til å sivilrettslig forfølge forbrytelser begått av amerikanske soldater i utlandet. Normalt skal slike forbrytelser fremmes for en militær domstol.
Green ble arrestert av FBI 30. juni 2006. 10. juli samme år ble fire andre soldater arrestert for den samme forbrytelsen. Medsoldatene Paul E. Cortez, James P. Barker, Jesse V. Spielman og Bryan L. Howard ble dømt til lange fengselsstraffer. Green ble dømt 7. mai 2009 for å ha deltatt i en gjengvoldtekt av Abeer Qassim al-Janabi, en 14 år gammel irakisk jente, for deretter å ha drept henne, og for å drept jentas mor, far og fem år gamle søster, samt satt fyr på huset deres, mens han gjorde tjeneste i landsbyen Mahmudiyah i Irak. De forkledde seg som irakere for at mistanken skulle kastes på opprørerne. Påtalemyndigheten ba om dødsstraff, men juryen kunne ikke bli enige, så han ble dermed dømt til livsvarig fengsel.
Filmen Redacted er basert på drapene.


Storvik (Gildeskål).
Storvikbukta sett fra utkikkspunkt i Storviksskaret
Spesiell benk på Storvik rasteplass
Broen til sandstranden i Storvik
Storvik er en bygd i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Den ligger like ved Storvikskaret, hvor riksvei 17 gikk før. Nå går veien i den 3118  meter lange Storvikskartunnelen gjennom skaret. I Storvik har RV17 en pentopparbeidet rasteplass, med butikk og sanitæranlegg for bobiler.
Det bor rundt 80 personer i Storvik, og totalt 180 i Storvikbukta som inkluderer Finnes, Mevik og Grimstad. Storvikbukta
er idyllisk og har en god andel hytter og fritidshus.
I Storvik finnes Storvik Oppvekstsenter, en delt barneskole og barnehage.
Bygda har ellers ei meget flott sandstrand.


Colombo-familien.
Colombo-familien er en av de fem familiene, det vil si en av de fem store kriminelle familiene av den italiensk-amerikanske mafiaen som har dominert den tradisjonelle organiserte kriminaliteten i New York.
Joe Profaci.
En av de fem familiene var ledet av Joe Profaci. En mann som var hatet av mange av hans underordnede for hans stramme knyttnever og høye skatter for familiemedlemmer. Under Profacis kommando fortsatte den Brooklyn-baserte familien de vanlige mafiaforetagende med utpressing, gambling, kidnapping, lånehai-virksomhet osv. Senere gjorde de som mafia flest, hev seg på narkotikahandel, og da i all hovedsak import av heroin.
Til tross for hans skatter og avgifter er det ganske overraskende at Profaci ikke møtte særlig utfordring til hans ledelse før sent på 1950 tallet. Mange gamle mafialedere hadde blitt drept da Luciano reorganiserte mafiaen på 1930-tallet. Men Profaci holdt hodet lavt, også takket være hans sterke bånd til lederen av Bonanno familien, Joe Bonanno.
Gallo-Brødrene.
Omsider kokte det over for noen av Profacis underordnede, og den seriøse konflikten som vil plage familien i tiår fremover oppstår. Larry Gallo, Joey og Albert Gallo, tre brødre som drev pengeutpressing, var lei av at Profaci tok store pengesummer av deres fortjeneste.
Enda verre ble det da Profaci ga ordre om å drepe Gallos gjeng medlem Frank Abbatemarco, kun fordi han var illojal og viste lite respekt ovenfor Profaci. Februar 1961 kidnappet Gallos flere fremstående medlemmer av familien, inkludert undersjef Joseph Magliocco og capo Joe Colombo. For å slippe dem løs krevde brødrene endringer i måten fortjenesten ble fordelt mellom bemanningen. Og til å begynne med virket det som om Profaci sa seg enig, følgende forhandlinger mellom kidnapperne og Profacis consigliere, Charles ”The Sidge” Lociceno.
Men Profaci var kun ute etter å utsette tiden før han tok hevn på Gallos. Gallos mannskap Joseph ”Joe Jelly” Gionelli ble drept av Profacis menn i september, og et forsøk på å ta Larry Gallos liv ble avbrutt av politimenn på en bar i Brooklyn. Brødrene satte da i gang og angripe Profacis menn over alt, og full krig brøt ut mellom partene.
Profacis Død.
Etter mye press fra de andre familiene (unntatt Bonanno-familien) i 1961/62 om at Profaci burde trekke seg fra sin sjefstilling for mafiaens beste. Hadde han hjertetrøbbel, og den 6. juni 1962 tapte han kampen mot kreft. Hans stilling som boss over familien ble erstattet med Magliocco, en mann som var veldig lik Profaci. Dette falt ikke i god jord hos Gallo-brødrene som ikke hadde noen intensjoner om å stoppe krigingen bare fordi Profaci var død.
En del av Gallo-medlemmene var dømt for pengeutpressing, to andre var blitt drept av Magliocco som gjengjeldelse. Joey Gallo var selv i fengsel og kunne ikke reorganisere hans mannskap.
Maglioccos Forræderi.
Når Gallo-brødrene var unna veien, klarte Magliocco å befeste posisjonen hans og konsentrere seg på å styre familiens forretninger. Imidlertid hadde Joe Bonanno en plan om å drepe overhodene av de tre andre familiene noe Magliocco bestemte seg for å være med på. Joe Colombo ble satt til å organisere det hele, men da han merket hvor sannsynlig det var at ting kom til å skli ut, tystet han isteden på sin boss og informerte Gambino og Tommy Lucchese om planene.
Monanno og Magliocco ble innkalt foran kommisjonen, for å få sin rettferdige bestrafning. Den tidlige bossen rømte men Magliocco møtte foran kommisjonen for det han hadde gjort. Kommisjonen skjønte at han hadde fulgt Bonannos planer, og slapp unna med en bot på 50 000 dollar. Han ble også tvunget til å si fra seg sin stilling som boss i familien. Han døde kort etter dette av naturlige årsaker.
Colombos Tidsalder.
Kommisjonen bestemte så at Joe Colombo skulle lede familien, på grunn av hans ærlighet ovenfor dem, og fordi de mente de kunne kontrollere han. Han trådde så inn i rollen som den yngste mafiaboss noen gang, 41 år gammel.
Februar 1971 ble Joey Gallo løslatt fra fengsel, fire måneder senere ble Joe Colombo skutt og etterlatt med alvorlige hodeskader. Gjerningsmannen var en ung svart mann ved navn Jerome Johnson – som selv ble skutt av et medlem av Colombo-familien. Joey Gallo ble med en gang beskyldt for å ha ordnet angrepet. Mye på grunn av at han imot andre mafias ønsker menget seg med det kriminelle svarte brorskapet i Harlem, og ville ha dem med i mafiaen.
Gallo ble selv skutt og drept ved Albertos Clam House på Mulberry Street, 7. april 1972.
Under Persicos ledelse.
Siden Joe Colombo ikke lenger kunne styre familien, falt lederskapet over på Thomas DiBella. Colombo døde i 1978 og DiBella trappet ned på grunn av sin helse i 1977.
Carmine Persico hadde vokst i gradene innad i familien og det var hans tur til å ta over. Men Persico hadde hvert ut og inn av fengsel så mange ganger, at det var uklart om han kunne være i den posisjonen. Likevel drev han familien fra bak murene med Gennaro "Jerry Lang" Langella som han gatesjef. Helt til begge ble dømt 100 år i fengsel etter RICO-rettssaken i 1987.
Fremdeles drev han familien fra fengselet og utnevnte Victor "Little Vic" Orena til å drive organisasjonen på utsiden. Men Orena ønsket å lede familien permanent, og kampen for kontroll brøt løs blant dem som støttet Orena inkludert Gambino-familiens leder John Gotti, og de som var lojale mot Persico. Ett forsøk på å ta Orenas liv feilet, og Orena forventet reaksjoner fra kommisjonen.
Da det viste seg å ikke komme noen reaksjon fra kommisjonen, ble Persicos capo Greg Scarpa angrepet av Orena støttende 18. november 1991, mens han kjørte med sin familie. Men de kom fra det hele uten skader. Orenas supportere tok så livet av Henry "Hank The Bank" Smurra. Etter hvert kom politiet inn i bildet for å sette en stopper for all drepingen, ble Orena, hans capo Pasquale "Patty" Amato og en stor mengde lojale fra begge sider sendt til fengsel. Persico krevde så seier, og fortsatte å styre familien fra fengselet.
Nåværende tilstand i familien.
Carmine Persico er angivelig fortsatt den som styrer den svekkede Colombo-familien. Hans sønn Alphonse "Allie" Persico var den som skulle ta over ledelsen, men var under konstant oppsyn fra autoritetene så han valgte å leve ett liv borte fra mafia-virksomheten.
John "Sonny" Franzese er angivelig Persicos underboss med Thomas "Tommy Shots" Gioeli som styrer affærene på gateplan.
Familiens Bosser gjennom tidene.
Med fungerende boss menes en slags «vikar» for familiens overhode, som foreksempel hvis familiens boss er fengslet og styrer familien derifra, utnevner han en boss på utsiden som styrer familien etter hans ønsker.


Botanisk have i Padova.
Orto Botanico di Padova (eller "Botanisk have i Padova") er en botanisk have i Padova (Veneto, Italia), som er den eldste i verden som fortsatt befinner seg der den ble opprettet. I 1997 satte UNESCO den på listen over verdensarven.
Ved universitetet i Padova (opprettet 1222) var det flere viktige forskere innen botanikk. Francesco Bonafede arbeidet for opprettelsen av et eget anlegg, og ved et dekret 29. juni 1545 ble Orto Botanico opprettet av republikken Venezia. Orto Botanico har blitt mønsterdannende og har helt fra starten blitt brukt til studiet av medisinske planter, og området kan godt ha vært brukt til det også tidligere ettersom området ble overtatt fra en benediktinsk orden.
I anlegget finnes et historisk viktig bibliotek med 50 000 bøker og manuskripter, en protrettsamling som starter i det 13. århundre og et herbarium med 416 500 tørkede planter. En palme fra 1585 er det eldste leverden treet som er kjent som Goetes palme ettersom han omtalte den i et essay.


Matthew Oakley.
Matthew Oakley (født 17. august 1977 i Peterborough, Cambridgeshire, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for flere engelske fotballklubber. Han spiller nå for Exeter City.
Oakley, som er midtbanespiller, har spilt 4 U-21 kamper for.
Biografi.
Matthew Oakley startet sin profesjonelle fotballkarriere i Southampton i 1994, og han debuterte for "The Saints" i en kamp mot Everton den 6. mai 1995. Den neste sesongen spilte han 10 kamper for klubben i Premier League før han i 1996/97-sesongen etablerte seg som førstelagsspiller for klubben fra Hampshire med 28 ligakamper i Englands øverste divisjon. I denne sesongen scoret Oakley også sitt første ligamål, og det skjedde den 23. september 1996 da Southampton tapte 3-1 på bortebane mot Wimbledon.
Den 17. mai 2003 spilte Matt Oakley for Southampton i den engelske cupfinalen der motstander Arsenal til slutt ble for sterke og vant finalen 1-0. På lagets vei mot finalen gjorde Oakley seg bemerket i turneringens 4. runde. Etter først å ha spilt 1-1 mot Millwall vant Southampton den 5. februar 2003 omkampen 2-1 der Oakley laget begge Southamptons mål.
Etter å ha spilt over 300 klubbkamper for Southampton gikk han i august 2006 gratis til Derby County. Han hadde fått tilbud om en ny ett års-kontrakt i Southampton, men ønsket nye utfordringer og da falt valget på klubben fra Derbyshire. Derbys manager, Billy Davies, utnevnte Oakley til lagets kaptein, en jobb han også hadde hatt på slutten av sin tid i Southampton. Oakley debuterte for Derby mot Stoke City 8. august 2006, og han scoret sitt første mål for "the Rams" den 12. august 2006 i en ligakamp mot Hull City. Totalt scoret Oakley 6 ligamål på 37 kamper for Derby County i 2006/07-sesongen.
Etter å ha spilt 62 obligatoriske kamper, og scoret 9 mål for Derby, ble Oakley solgt til Leicester City for £500 000 den 11. januar 2008. Han debuterte for "the Foxes" den 12. januar 2008 i en ligakamp mot Coventry City.


Homs.
Homs (arabisk: ') er en by i guvernementet Homs, sentralt i Syria, like nord for Libanons nord-østre grense.
Den ligger ved elva Orontes og historien går tilbake til 2300 f.Kr., da byen ble kalt Kadesh. I romersk tid ble den kalt Emesa. Den romerske keiseren Heliogabalus kom fra denne byen.
Ved folketellingen i 2004 hadde byen innbyggere. Litt nord for byen ligger den militære flyplassen Abu Ad Duhur.
Vinteren 2012 ble byen hardt rammet av artilleri-beskytning fra syriske regjeringsstyrker. Det gikk særlig hardt utover bydelen Baba Amr. Angrepene kom som et svar på Opprøret mot Assad-regimet, som hadde sterk støtte i Homs. Den syriske regjeringen møtte internasjonal fordømmelse for angrepene.


Samuel Holdheim.
Samuel Holdheim (født 1806, død 1860) var en tysk rabbiner og forfatter, og en av grunnleggerne av reformjødedom.
Eksterne lenker.
Holdheim, Samuel
Holdheim, Samuel
Holdheim, Samuel
Holdheim, Samuel


Jernbaneselskaper som trafikkerer norske spor.
Jernbaneselskaper som trafikkerer norske spor er en liste over jernbaneoperatører som fremfører tog på norske spor. Siden det tidligere NSB ble splittet til Jernbaneverket og NSB BA (senere NSB AS) i 1996 har det statlige jernbanenettet vært tilgjengelig for alle. "Kilde: Jernbanemagasinet 2/2009"


Ryan Smith.
Ryan Smith (født 10. november 1986 i Archway, London, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for fire engelske fotballklubber. Han spiller nå for Millwall i Football League One.
Klubblag.
Ryan Smith startet sin profesjonelle fotballkarriere i Arsenal, og han debuterte for denne klubben da han var 16 år og 11 måneder. Det skjedde i en ligacupkamp mot Rotherham United den 28. oktober 2003. Totalt fikk han med seg tre cupkamper i 2003/04-sesongen, og blant disse kampene var den første semifinalen i ligacupen mot Middlesbrough. Denne kampen ble spilt på Highbury den 20. januar 2004 og resultatet ble 1-0 til Middlesbrough. I 2004/05-sesongen fikk Smith også bokført tre obligatoriske kamper for Arsenal, og også i denne sesongen var alle ligacupkamper.
I september 2005 skrev han under på en låneavtale med Leicester City, og hans første kamp for "The Foxes" var 1. oktober 2005 i en ligakamp mot Derby County. Den 26. november 2005 scoret han sitt første ligamål da Leicester slo Sheffield United 4-2. I mars 2006 returnerte han tilbake til Arsenal etter å ha spilt 17 ligakamper og to cupkamper for klubben fra Leicestershire.
I august 2006 ble Smith solgt for £500 000 til Derby County der han skrev under på en 3-års kontrakt med klubben. Han debuterte for Derby 6. august 2006 i en ligakamp mot Southampton. Den første perioden i Derby figurerte han ofte i startoppstillingen, mens han senere i 2006/07-sesongen ble mer benyttet som innbytter. For å få mer spilletid signerte han på en låneavtale med Millwall i mars 2007, og han spilte sin første kamp for Millwall den 24. mars 2007 da laget tapte 2-0 for Port Vale. Smith startet den kampen som innbytter, og ble byttet inn i det 57. spilleminutt. Den 31. mars 2007 spilte han sin første kamp fra start for "the Lions" da de slo Swansea City 2- 0 i en ligakamp. Totalt spilte Smith 6 ligakamper for Milwall før han vendte tilbake til Derby i mai 2007. For Derby spilte han 15 ligakamper og 5 cupkamper i 2006/07-sesongen.
Den 5. juli 2007 skrev Smith under på en 2-års kontrakt med Millwall som betalte Derby £150 000 for spilleren.


Madlandsvatn.
Madlandsvatn er et vann som ligger i Gjesdal i Rogaland. Vannet ligger 250 over havet. Vannet sitt nedbørsfelt er på 55 km². Flere små sidevassdrag forenes i Madlandsvatn. Fra vannet renner hovedelven ca. 5 km mot nordvest og ut i Oltedalsvatnet som ligger 111 meter over havet. Madlandsvatn tilhører en del av vassdraget som gir grunnlaget for kraftproduksjon ved Oltedal kraftverk. Vannet er derfor regulert. I følge Jæren friluftsråd finnes det ørret i vannet. Det er tillatt å fiske med stang i Madlandsvatn.


Skiftetraktor.
En Skiftetraktor er et trekkagregat brukt av jernbanen for svært lette skifteoperasjoner. Ofte kreves ikke like avansert utdanning for å føre en skiftetraktor som et lokomotiv.
Skiftetraktorer i Norge.
Skiftetraktorens gullalder i Norge gikk fra 1950-årene til 1980-årene. De fleste stasjoner hadde sin egen skiftetraktor stasjonert for å utføre enkle skifteoperasjoner. I dag er de fleste skiftetraktorene borte, og brukes kun på stasjoner med veldig stor trafikk.


Bekkekvern.
Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten
Bekkekvern er ei kvern som drives av vannkraft fra en såkalt kvernkall. Selve kverna er montert i et kvernhus. Bekkekverna brukes til å forvandle korn til mel, et omfattende arbeid i eldre tid. Selve kverna består av to kvernsteiner, en over- og en understein, montert i en benk. Understeinen er fast montert i benken, oversteinen løftes en smule opp og settes i rotasjon direkte forbundet med kvernkallen som er montert på en loddrett aksel rett under kverna.
Bekkekverner måtte plasseres i direkte tilknytning til et vannfall, en liten foss eller stryk. Ofte plasseres kvernhuset på steiner over bekken, eller den lille elva, eller over et mindre sideløp av en større elv. En foss kunne gi plass til mange bekkekverner, de kunne stå på rad og rekke nedover. Bekkekverna ble gjerne benyttet om høsten og våren, det gjaldt å passe tida når det var vann. Noen elver eller bekker hadde kvernvann bare i flomtida, og bekkekverner med slik drivkraft kalles gjerne "flomkverner".
Vannet ble ledet mot kvernkallen i en renne av tre. En rasjonell utnytting av vannet krevde oftest en liten demning, en stem, slik at vannet kunne reguleres.
Bekkekverna er av form som ei håndkvern, men større. Ei bekkekvern forveksles ofte med ei mølle, i det begge benytter vannkraft og stein til å male korn. Ei mølle er større, og drives av vesentlig større vannhjul, og dette er montert på en horisontal aksling. Ei bekkekvern kan høre til og eies av en gård, eller den kan være sameie for flere gårdbrukere.
I Hyllestad i Ytre Sogn er der kvernsteinsbrudd som har vært drevet siden jernalderen (700-tallet). Sandsteinen derfra var nokså grov og ga små sandpartikler i melet. Produksjonen stoppet etterhvert opp. Bruddet er i dag museum, hvor man kan se hele produksjonen fra fjell til ferdig stein. Et skip lastet med kvernsteiner fra Hyllestad forliste i Alverstraumen nord for Bergen. Kvernsteinene ligger der fremdeles.
Bekkekverna ble innført i Norge i siste del av middelalderen, og den var mange steder i utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950.


Det Liberale Folkepartiet (1992–).
Det Liberale Folkepartiet er et norsk registrert politisk parti. Partiet er et liberalistisk parti, som bygger på opplysningstidstradisjonen, den sekulære vestlige kulturarven og Vestens verdier. Partiet arbeider for en minimumsstat med oppgave å sørge for politi, forsvar og rettsvesen. Partiet ønsker ikke at staten skal regulere økonomien eller andre samfunnsområder. Partiet ble gjenopprettet i 1992 av personer som var sentrale i det DLF som ble nedlagt i 1988. Utover 1990-tallet endret partiet karakter og ble mer og mer liberalistisk.
Organisasjon.
Partiet har fylkeslag i tre fylker: Oslo, Hordaland og Nord-Trøndelag. Ved stortingsvalget 2009 stilte partiet lister i Oslo, Hedmark og Rogaland og fikk til sammen 350 stemmer.
I 2004 opprettet DLF et ungdomsparti ved navn Det Liberale Folkepartiets Ungdom. Ved det konstituerende landsmøtet i 2005 ble det vedtatt av navnet skulle endres til Liberalistisk Ungdom.
Partiet gir ut det liberalistiske «Tidsskriftet LIBERAL» fire ganger i året.
I 2001 forsøkte en gruppe ekskluderte og utmeldte medlemmer av Fremskrittspartiet, med Vidar Kleppe, Fridtjof Frank Gundersen og Dag Danielsen i spissen, å overta partiet, etter sigende til prisen av en kopp kaffe. Overtakelsen ble imidlertid kjent ugyldig. Denne kretsen var i 2002 sentrale i forbindelse med stiftelsen av Demokratene.
Politikk.
DLF hevder å være konsekvent liberalistisk, og i løpet av 90-tallet fanget partiet opp flere medlemmer fra Fremskrittspartiet. I denne prosessen utviklet det seg til å bli et radikalt liberalistisk parti. På landsmøtet i 2001 ble det vedtatt et prinsipprogram som var konsekvent liberalistisk, og alle valgprogram etter dette var i samsvar med prinsippet om laissez-faire-kapitalisme.
Valg.
Partiets eneste kommunestyrerepresentant har vært Ole Martin Moen, som ble valgt inn som representant for Fremskrittspartiet i Øvre Eiker. Han meldte overgang til DLF i november 2004 på grunn av påståtte homofiendtlige uttalelser av Frp-formann, Carl I. Hagen, og Moen gikk da over til å representere DLF i kommunestyret. Han forlot posten i 2005 på grunn av flytting.
Ved stortingsvalget 2009 stilte DLF i tre fylker: Oslo, Rogaland og Hedmark. I Hedmark oppnådde DLF 58 stemmer, i Rogaland 122 stemmer og i Oslo 170 stemmer.
Ved kommunevalget 2011 stilte partiet liste kun i Oslo og fikk 247 stemmer. Dette utgjorde 0,1 prosent av avgitte stemmer.


Skd 220.
Skd 220 er en skiftetraktor brukt på jernbanen i Norge.
Skd 220 ble laget i tre underserier, a, b og c. B-typen har strømavtaker på taket, noe A-typen ikke har. C-typen skiller seg utseendemessig mer fra de andre typene, da denne er vesentlig kortere.
I dag er fortsatt noen Skd 220c i drift.


Mitt hjerte alltid vanker.
«Mitt hjerte alltid vanker» er en skandinavisk julesalme og julevise skrevet og komponert av den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Den ble første gang trykt i "Nogle Jule-Psalmer" 1732, og deretter i "Troens rare Klenodie" 1739. Den kom inn i godkjente salmebøker ved Landstads "Kirke-Salmebog. Et Udkast" 1861.
"Kom, la min sjel dog finne"
Den brukes både som julesalme, julevise, i menighetssammenhenger og under gudstjenester i de skandinaviske land. I Landstads salmebok er det oppgitt at den synges som "Jeg vil mig Herren love". I Koralboken betyr det en melodi komponert av H.O.C. Zinck i 1801. Nå synges salmen oftest til en folketone som først ble skrevet opp i Västergötland i Sverige, og som finnes i varianter både i Norge og Sverige.


TÅGAB.
TÅGAB eller Tågåkeriet i Bergslagen AB er et svensk jernbaneselskap som har hovedbase i Kristinehamn. Det ble startet i 1994 og kjører tog i både Sverige og Norge. I Norge har de kjørt oppdrag for Jernbaneverket, samt at de har egne transporter av tømmer og papir. Ukentlig kjøres det papirtog til Ranheim utenfor Trondheim.
I 1999 ble to lokomotiver (av typen T43 og TMY) fra selskapet malt om til fargene av Great Northern Railway i USA for å delta i Lars von Triers film Dancer in the Dark, som utspiller seg i USA men som ble spilt inn i Sverige.


K. Arne Blom.
Karl Arne Blom (født 22. januar 1946 i Nässjö i Sverige) er en svensk journalist, forfatter og oversetter.
Blom arbeidet som journalist i Sydsvenska Dagbladet inntil han i 1976 ble forfatter og oversetter på heltid.
Han er mest kjent som krimforfatter. Han debuterte i 1974 med kriminalromanen "Någon borde sörja" under forfatternavnet K. Arne Blom, som siden er blitt hans faste signatur i alle litterære sammenhenger. Utover kriminalromaner har han skrevet ungdomsbøker, historiske romaner og sakprosa, særlig om Skåne og Lunds historie. Bøkene hans er oversatt til et tyvetalls språk.
I 1972 var Blom med på å grunnlegge Skånska Deckarsällskapet, og i 1990 Svenska Deckarakademin. Han har vært formann i begge disse foreningene, president i Asociación Internacional de Escritores Policíacos, formann i Författarcentrum Riks og styremedlem i Sveriges Författarförbund. Han har også vært redaktør i Sydsvenska Författarförbundets tidsskrift "Sydförfattaren".
Sammen med Jenny Berthelius og Jean Bolinder har han utgitt kriminalromaner under pseudonymet Bo Lagevi.


TMY.
TMY er en diesellokomotivtype bygget av Nohab.
TMY er den svenske litraen for ex DSB MY-lok. Lokene er temmelig like våre egne Di. 3, spesielt Di 3b. Flere svenske jernbaneselskaper opererer TMY-lok, blant annet TÅGAB, Svensk Tågteknik og Innlandsgods


Utumno.
Utumno (også kjent som Udun, som betyr "helvete") er et fiktivt sted fra J.R.R. Tolkiens bok "Silmarillion" og var en festningsborg som Morgoth hogde ut i Jernfjellene i Beleriand langt mot nord i Midgard under den første krigen mellom ham og valaene. Denne enorme festningen ble hult ut under jorden og inneholdt utallige huler og kamre som strakte seg dypt under bakken. På denne måten ble det vanskelig å oppdage alle festningens hemmeligheter. Det var herfra han førte sin krig mot valaene for første gang, før tidsregningen i verden begynte. Utumno ble ødelagt under en lang og stri beleiring av valaene som endte med at Morgoth led sitt første nederlag og ble ført som fange til Valinor. Utumno ble siden aldri gjenoppbygget.
Da Morgoth vendte tilbake til Midgard tok han i stedet tilhold i sin andre festning, Angband, som lå mer mot vest i Jernfjellene. Denne festningen var blitt holdt klar for ham av Sauron, som hadde tjent som Angbands øverstkommanderende. For selv om valaene også angrep denne borgen under beleringen av Utumno, ødela de den ikke fullt og helt, de klarte heller ikke å finne Sauron, som hadde skjult seg der. Derfor kunne Morgoth gjenoppbygge og forsterke Angband, og det var i Angband han holdt til i de resterende årene av krigen.


Dissenter.
En dissenter er en person som har en egen mening eller er uenig i noe i henhold til flertallet (jamfør latin "dissentire" som betyr «uenighet, være av en annen mening»). Betegnelsen er særlig blitt brukt om kristne som har en tro som avviker i forhold til den dominerende i et land, og er brukt blant annet i England og Wales, men også i Norge. Hvis et politisk parti i en koalisjonsregjering går imot et vedtak de resterende partiene i koalisjonen er for, heter det at partiet legger inn dissens.
Dissentere i Norge.
Ifølge den norske dissenterloven fra 1845, da det for første gang ble lov å danne uavhengige kirkesamfunn, var en dissenter et medlem av et kristent samfunn utenfor statskirken. Loven ble erstattet av lov om trossamfunn («Lov om trudomssamfunn og ymist anna») i 1969. Da fikk alle rett til å danne egne trossamfunn og begrepene dissenter og statskirken gikk ut av bruk i norsk rett. Ordet dissenter ble isteden erstattet av «trossamfunn eller menigheter utenfor Den norske kirke».
Fra 1891 ble jødiske trossamfunn anerkjent som det første ikke-kristne dissentersamfunn. Den andre var Broderskabets Kirke, forgjengeren til Den norske unitarkirke. Stortinget godkjente dette kirkesamfunnet som et ikke-kristent dissentersamfunn i 1897 fordi samfunnet ikke aksepterte Jesus som gud.
Seinere dissentersamfunn er for eksempel Brunstad Christian Church, Jehovas vitner og ulike pinsemenigheter.


Befehlshaber der U-Boote.
Befehlshaber der U-Boote (BdU, øverstkommanderende for ubåtene) var en posisjon og en myndighet i Den tyske marine fra 1939 til 1945. Kontreadmiral Karl Dönitz var øverstkommanderende for ubåtene fra 1939 til 1943, da han ble utnevnt til øverstkommanderende for Den tyske marine. Hans etterfølger som BdU var admiral Hans-Georg von Friedeburg.


Maedhros.
Maedhros:(Også kjent som Maedhros den Høye) er en fiktiv fra person fra J.R.R Tolkiens bok "Silmarillion".
Maedhros var eldste sønn av noldofyrsten Feanor og hans hustru Nerdanel, og ble født i Valinor under Valinors glanstid. Han var kjent som den sterkeste og tapreste av alle Feanors sønner.


Ludwig von Friedeburg.
Ludwig von Friedeburg (født 21. mai 1924 i Wilhelmshaven, død 17. mai 2010 i Frankfurt am Main) var en tysk sosiolog og politiker.
Han er sønn av admiral Hans-Georg von Friedeburg, som var øverstkommanderende for ubåtene fra 1943 og øverstkommanderende for den tyske marine fra 1. til 23. mai 1945.
Ludwig von Friedeburg deltok selv som marineoffiser, og knapt over tyve år gammel var han Tysklands yngste ubåtkommandant i krigstid, på U 155 og U 4710.
Fra 1947 til 1951 studerte han psykologi i Kiel og Freiburg im Breisgau, og tok hovedfag i 1951. I 1952 tok han doktorgraden i Freiburg med avhandlingen "Die Umfrage als Instrument der Sozialwissenschaften". Mellom 1951 og 1954 arbeidet han ved Institut für Demoskopie Allensbach, og i 1955 ble han tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt. Han habiliterte seg i 1960 under Theodor W. Adorno. Fra 1969 til 1974 var han kulturminister i Hessen i Albert Osswalds regjering. Hans utdannelsesreformer var omstridte.
Mellom 1975 til 2001 var han direktør for Institut für Sozialforschung.


Queen's Park FC.
Queen's Park Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Glasgow. Klubbens hjemmebane er Hampden Park, som også er hjemmebane for. Queen's Park ble stiftet i 1867, og er den eneste amatørklubben i den skotske ligaen. Sesongen 2009/10 spiller klubben i Third Division (nivå 4).
Historie.
Queen's Park var blant foregangsklubbene innen fotball, og utviklet sine egne regler. Den første offisielle landskampen mellom Skottland og England i 1872 ble organisert av Queen's Park og spilt med deres regler. Det skotske laget besto av bare spillere fra Queen's Park, og spillerne spilte i skjortene til klubblaget, som var mørkeblå. Senere ble det draktfargen til det skotske landslaget. I 1873 skiftet Queen's Park til svarte og hvite striper, lik dagens drakter.
I 1879 spilte Queen's Park en oppvisningskamp i Irland, og det ga støtet til at den første irske fotballklubben ble stiftet, nemlig Cliftonville FC i Belfast.
Queen's Park deltok i den engelske FA-cupen i sesongene 1871/72, 1872/73, og i 1877–1887. De ble nummer 2 i 1884 og 1885. Begge gangene tapte de finalen mot Blackburn Rovers.
Klubben har hele tiden vært motstandere av profesjonalisering, og lenge tillot ikke klubben at tidligere profesjonelle spillere fra andre klubber kunne spille for dem. Da den skotske fotballigaen startet opp i 1890, valgte Queen's Park å stå utenfor. De fryktet at ligaen ville dominere fotballen og ødelegge for mindre klubber. I 1900 ble Queen's Park imidlertid med i ligaen likevel, direkte innvalgt til 1. divisjon. Der var de den eneste amatørklubben, og var beskyttet mot å rykke ned helt fram til 1922. Klubbens beste ligasesong kom i 1928/29, da de ble nummer 5. Etter 2. verdenskrig har klubben hatt relativt liten suksess. De har ikke vært i øverste divisjon siden 1958.
Først på 1990-tallet tillot klubben at tidligere profesjonelle spillere spilte for dem, selv om klubben fremdeles er en amatørklubb. Queen's Park fikk sin første heltidsansatte trener i 1998.
Økonomiske problemer etter ombygningen av Hampden Park i 1999 førte til at klubben frivillig ble satt under administrasjon i januar 2000. I mars samme år var klubben nær ved å gå konkurs. Men klubben ble reddet, og det kom i stand en avtale om at det skotske fotballforbundet skulle leie Hampden Park i 20 år (med opsjon på 20 år til), mens klubben beholdt eierskapet til banen.
Hjemmebane.
De første årene hadde ikke Queen's Park noen fast hjemmebane. I 1873 innviet klubben sin første hjemmebane, som fikk navnet Hampden Park. Klubben måtte imidlertid finne et nytt hjem i 1883, da ei jernbanelinje ble planlagt rett over baneområdet. Etter en sesong med spill midlertidig på Clydesdale Cricket Clubs bane i Kinning Park, åpnet Queen's Park en ny Hampden Park i oktober 1884. Klubben fikk imidlertid ikke kjøpe denne banen, bare leie, og klubben så seg etter hvert om etter et nytt område å bygge bane på. Klubbens nåværende bane, (tredje) Hampden Park, ble åpnet i oktober 1903. Etter at Queen's Park flyttet ut, ble andre Hampden Park overtatt av Third Lanark AC og omdøpt til (New) Cathkin Park.
Hampden Park er nå modernisert, men med sine 52 500 sitteplasser er den enorm for et lag som i dag bare trekker rundt 500 tilskuere på hver kamp.


Sky du Mont.
Sky du Mont (født 20. mai 1947 i Buenos Aires, Argentina; egentlig "Caetano Neven DuMont") er en tysk skuespiller og forfatter.
Liv.
Sky du Mont tilbragte skoletiden i England og Sveits. Etter å ha gått på skuespillerskolen i München fikk han fra 1971 sine første teater- og fjernsynsroller. Han spilte i en rekke fjernyns- og spillefilmer, som "Das Boot", "Otto - Der Film" og "Der Schuh des Manitu". Han spilte også i Stanley Kubricks "Eyes Wide Shut" sammen med bl.a. Tom Cruise og Nicole Kidman.
I 2003 publiserte han romanen "Prinz und Paparazzi".
Frem til 2000 var Sky du Mont gift med skuespillerinnen Cosima von Borsody.


Fingon.
Fingon var en alv fra J.R.R. Tolkiens litterære legendarium om Midgard. Han var en av Noldoene, den eldste sønnen av Fingolfin, og eldre bror til Turgon, Aredhel og Argon. Navnet hans er en Sindarin versjon av Quenya navnet Findekáno ("fin"="ferdighet", "káne"="helt").
Biografi.
Fingon gikk med sin far og de fleste av de andre Noldoene, som forfulgte Morgoth, fra Aman til Midgard på begynnelsen av det første tidevervet. Han oppnådde stor heder allerede kort tid etter sin ankomst ved å redde sin slektning Maedhros, som var blitt tatt til fange av Morgoth, fra Thangorodrim. Etter denne handlingen sa Maedhros fra seg sine rettigheter til å bli Noldoenes høykonge etter sin far, og denne æren gikk da over til Fingolfins hus. Fingolfin gav Fingon et landområde i Dor-lómin, i vest av Hithlum, hvor han også kjempet godt under Beleiringen av Angband; han beseiret orkene som prøvde å gå rundt landet til for å angripe Hithlum fra vest, og senere ble også Fingon den første til å slåss mot dragen Glaurung da han for første gang viste seg og kom fram fra Angband.
Fingon ble Høykonge da Fingolfin døde i tvekamp med Morgoth etter Dagor Bragollach. Syv år senere invaderte Morgoths tropper Hithlum, og Fingon ble hard presset og var underlegen i styrke, men ble reddet av Círdan og hans folk fra Falas, som kom opp gjennom "Drengistfjorden" med skipene sine.
I Slaget Nirnaeth Arnoediad, vant Fingon nesten en stor seier; men på slutten av slaget ble han drept av Gothmog Herre av Balrogene.
Hans bror Turgon ble Noldoenes Høykonge etter Fingons død, men etter slaget trakk han seg tilbake til sin hemmelige by Gondolin.
Andre framstillinger av legendariet.
I den utgitte versjonen av "Silmarillion", redigert av Christopher Tolkien, er Fingon satt som faren til Gil-galad, men dette er bare hentet fra en lite brukt ide som Tolkien hadde og er ikke satt opp slik i noen andre tekster. Christopher Tolkien har selv omtalt dette som en redigerings feil. I andre skrifter står det at Fingon hadde verken kone eller barn. Argon er heller ikke blitt tatt med i "Silmarillion" i det hele tatt.


«U 96».
«U 96» var en ubåt i den tyske krigsmarine under annen verdenskrig, bygget i 1940 i Kiel. Båten tilhørte den 7. ubåtflottille, stasjonert i St. Nazaire.
«U 96» ble verdensberømt gjennom romanen og filmen "Das Boot" av Lothar-Günther Buchheim. Løytnant Buchheim deltok som krigskorrespondent på ubåtens syvende tokt fra 26. oktober til 7. desember 1941. Ombord på «U 309» deltok han også på to andre tokt. «U 96» ble senket av et amerikansk bombefly 30. mars 1945 i Wilhelmshaven uten tap av besetning.


Heinrich Lehmann-Willenbrock.
Heinrich Lehmann-Willenbrock (født 11. desember 1911 i Bremen, død 18. april 1986 i Bremen) var en tysk ubåtkommandant under annen verdenskrig (på skipet U 96) og senere kaptein for atomskipet «Otto Hahn». Han er blitt kjent som ubåtkommandanten, «den gamle», i Lothar Günter Buchheims roman og Wolfgang Petersens film "Das Boot".


Matthew Bloom.
Matthew Jason Bloom (født 14. november 1972 i Peabody, Massachusetts), best kjent som Albert eller A-Train, er en fribryter best kjent for sine opptredener i World Wrestling Entertainment. Nå arbeider han for New Japan Pro Wrestling som Giant Bernard.
World Wrestling Federation/Entertainment 1999-2004.
Bloom debuterte på WWF fjernsyn den 11 april 1999 som Prince Albert.
I mars 2000 ble Bloom, kjent som Albert, rekruttert av Trish Stratus til å danne et tag team med Test. Test og Albert var kjent som T & A, de var tag team gjennom hele 2000, de var i feide med diverse tag team som Dudley Boyz og Acolytes Protection Agency (APA). I desember 2000 skilte de lag etter at Bloom angrep Test under ordre av Stephanie McMahon Helmsley.
I slutten av 2001 vedtok Albert kallenavnet "The Hip Hop Hippo" og begynte å samarbeide med Scotty 2 Hotty. Ved innføringen av Brand Extension, ble både Bloom og Hotty frakt over til SmackDown!. De ble oppløst 4. april 2002 da Albert angrep Scotty etter de ble beseire Billy og Chuck for WWF Tag Team Championship.
Etter det tilbrakte han mye av sin tid i Velocity inntil desember 2002, da han slo seg sammen med Paul Heyman og The Big Show, og ble han kalt A-Train av Heyman. A-Train og Big Show tapte mot The Undertaker på WrestleMania XIX. A-Train fortsatte sin feide med Undertaker og han tapte mot Taker i kamp på SummerSlam 2003. Han kjempet mot Chris Benoit på No Mercy, og på Survivor Series var han med på Brock Lesnar's lag i en 10-man Survivor Series kamp. Han konkurrerte i 2004 Royal Rumble kampen, men ble eliminert av Chris Benoit.
Mens Bloom jobbet for selskapet han var kjent for å ha et hår-dekket ryggen og brystet, og fansen ville gjerne synge "Shave Your Back!" ved Bloom i løpet av hans kamper.
All Japan Pro Wrestling 2005-2006.
I mars 2005 begynte Bloom for det japanske All Japan Pro Wrestling (AJPW) da han byttet navn til Giant Bernard.
Varierende feider.
I januar 2006 forlot Bloom AJPW og kom til rivalen New Japan Pro Wrestling (NJPW). I april 2006 var han med i New Japan Cup og beseiret Yuji Nagata i finalen, og på grunn av det fikk en tittel når som helst om IWGP Heavyweight Championship. Han tapte mot IWGP Heavyweight Champion Brock Lesnar den 3. mai 2006 i Tenjin, Fukuoka.
I juli 2006, etter en ferie med IWGP Heavyweight Championship med Lesnar ble Bloom med i en turnering om tittelen. Bloom tapte mot Hiro Tanahasi i finalen. I august 2006 tok ble han med i 2006 G1 Climax turnering, og han tapte for Hiroyoshi Tenzan i semifinalen.
Bloom og Travis Tomko vant IWGP Tag Team Championship mot Manabu Nakanishi og Takao Omori den 11. mars 2007 i Nagoya. I februar 2008 tapte de tittlene mot Togi Makabe og Toru Yano.
Bloom var medlem av NJPW helt til det ble nedlagt i 2009.
Returns to WWE 2012.
Bloom returnete til WWE med sitt nye "navn" Lord Tensai, den 2. april 2012 i en episode av RAW. Han første kamp var mot Alex Riley og vant kampen.


YKK.
YKK (egentlig Yoshida Kōgyō Kabushiki-gaisha) er et japansk firma som hovedsakelig er kjent for sine glidelåser. YKK ble startet i 1934 av Yoshida Tadao i Nihonbashi, Tokyo.


Pytheas fra Massalia.
Pytheas fra Massalia (ca 380 f.Kr.-ca 310 f.Kr.) var en gresk handelsmann, geograf og oppdager fra den greske kolonien Massalia (dagens Marseille i Frankrike). Han gjorde sjøreise for å utforske det nordvestlige Europa rundt år 325 f.Kr. Han seilte rundt det meste av de britiske øyer.
Pytheas er den første som vi kjenner som har gitt skriftlige opptegnelser om midnattssolen, nordlyset og polarisen, og den første til nevne navnet Britannia og germanske stammer. Det land han i nord han kom til kalte han «Thule», og som sannsynligvis var Norge. Hvor langt nord han kom i Norge er umulig å vite, men enkelte har ment at han må ha seilt til Hålogaland for å kunne beskrive nordlyset. Dønna og Træna er blant de øyene i Nordland som da peker seg ut.
En omdiskutert Periplus.
Pytheas beskrev sin reise i en periplus med tittelen "På sjøen" (Περι του Ωκεανου) som dessverre har gått tapt i historiens gang, bortsett fra utdrag, sitater og parafraser gjort av senere forfattere. Noen av dem, som historikerne Polybios og Strabo, beskyldte Pytheas for å ha dokumentert en fiktiv sjøreise, men dagens historikere mener at Pytheas’ reise er både mulig og sannsynlig.
Reisen kan ha bli støttet av rik beskytter – det har blitt spekulert om Alexander den store var en av dem – på leting og utforsking av de ukjent vestlige og nordlige regionene av den verden grekerne kjente til. Pytheas beregnet omkretsen på Storbritannia som er innenfor 2,5 % av moderne beregninger. Det er noen bevis på at han benyttet polarstjernen for å navigere i henhold til breddegraden og dessuten forsto forholdene med månefasenes flo og fjære. I nordlige Spania studerte han tidevannsbevegelsene og kan ha knyttet årsaken til månen. Denne oppdagelsen var kjent hos den greske stoiske filosofen Poseidonios.
Pytheas var ikke den første til å seile opp i Nordsjøen og rundt de britiske øyer. Handelen mellom Gallia (Det galliske Frankrike) og Storbritannia var allerede godt etablert, fiskere og andre seilte til Orknøyene og sydlige Norge. På 300-tallet f.Kr. nevner den romerske forfatteren Avienus en tidlig gresk sjøreise som kanskje ble gjort på 500-tallet f.Kr.
Fra Marseille til Hålogaland.
En hypotetisk rekonstruksjon av Pytheas’ sjøreise beregner at han dro fra Marseille og enten rundt Pyreneerhalvøya, eller over landgjorda i Frankrike og til Bordeaux, deretter sjøvegen til sydspissen av England, Plymouth, opp Irskesjøen, passerte Man, Hebridene, Orknøyene, Shetlandsøyene og krysset Nordsjøen til Norge og fulgte norskekysten oppover i seks dager, kanskje så langt nord som i nærheten av Polarsirkelen, og noen av de ytre øyene i Hålogaland som Træna eller Dønna, – det land som han kalte for Thule. Et sitat forteller at han så deler av sola over synsranden ved midnatt. Deretter returnerte han sørover samme veg langs norskekysten, men over mot Danmark, Helgoland og gjennom den engelske kanalen og tilbake til Bordeaux.
Det har vært spekulert om Pytheas istedenfor Norge seilte til Island ettersom han mente at Thule var en øy. Denne teorien har få tilhengere. For det første er sjøreisen fra Shetland til Island betydelig lengre, og for det andre at Island var ubebodd inntil nordmenn oppdaget Island på midten av 800-tallet, og Pytheas forteller at han møtte et jordbruksfolk i Thule, og fortalte at de spiste frukter og tresket kornet i hus, og istedenfor vin laget beboerne seg en drikk av korn og honning, det vil si en form for mjød. Romerske krønikere nevner rundt år 100 f.Kr. et land langt mot nord ved navn «Dumna» som har blitt tolket som Dønna. Det tyder på et ekko av Pytheas’ skildring, blant i begrunnelsen at Thule i henhold til Pytheas var en øy.
Hvor langt Pyteas nord kom er det ingen som vet, og nettopp derfor har Thule blitt et generelt begrep for «veldig langt mot nord». Antagelig nådde han Thule eller Hålogaland på ettersommeren og ble der over vinteren. Det stemmer overens med beskrivelsen av issørpa og havskodda som var ukjent og merkelig for en sjøfarer fra Middelhavet.
På jakt etter tinn.
Begynnelsen på Pytheas' reise er ukjent. Kartagerne hadde stengt Gibraltarstredet for alle skip fra andre nasjoner. Noen historikere mener derfor at han må ha reist over land til elvemunningen av Loire eller Garonne. Andre mener at han for å unngå kartagernes blokade kan ha holdt seg tett mot land og kun seilt om natten. Det er også mulig at han dro fordel av en midlertidig fravær av blokaden som er kjent for ha funnet sted i det tidsrommet Pytheas reiste.
Cornwall på de britiske øyer var viktig ettersom stedet var den viktigste stedet for utvinnelse av tinn. Pytheas studerte produksjonen der. I løpet av hans seiling langs de britiske øyer oppdaget han at tidevannet gikk svært høyt der. Han nedtegnet det lokale navnet på øyene i gresk som "Prettanike", noe som Diodorus senere tolket som "Pretannia". Dette støtter teorien om at kystbefolkningen av Cornwall kan ha kalt seg selv for "Pretani" eller Priteni, noe som gir gjenklang om det skotske folket piktere som romerne kalte for "Picti". Pytheas er også blitt sitert på at referere til de britiske øyer som «øyene til pretaniene».
Beskrive det ubeskrivelige.
Begrepet «vann-lunge» (engelsk «marine lung») betyr egentlig manet, og moderne forskere mener at Pytheas forsøkte å forklare formasjonen av issørpe som blir dannet på utkanten av drivis, hvor sjøen og snøslaps blir dekket av tåke.
Den øya det her er snakk om kan ha vært Helgoland, Zeeland i dagens Nederland, men også østkysten av Danmark, skjønt noen forskere har kommet opp med andre fantasifulle steder hvor arkeologene har funnet rav, som Gdansk og ved kysten av Polen, men det er lite sannsynlig selv dette var rike områder for rav.
Litterær innflytelse.
Pytheas’ skriv var en sentral kilde for informasjon for senere oldtidsforfattere og historikere tidlig i middelalderen, og sannsynligvis den "eneste" kilde om nordområdene. Den astronomiske forfatteren Geminus av Rhodos nevner en «Beskrivelse av havet». Marcianus, en lærd på Apollonius på Rhodos, nevner en «periodos ges» ("en stripe rundt jorda") eller «periplus» ("seile rundt"). Det som er felles for oldtidstekstene er at en uendelig rekke av titler kan representere en eneste kilde. Det kan komme av at tittelen referer til kun en seksjon av flere i en bok enn hele boken. Enten det er én bok eller flere har Pytheas’ egen tekst gått tapt, og opptegnelsene av hans sjøreise er kun videreført i tekstene til Strabo, Diodorus av Sicilia og Plinius den eldre.


Genovese-familien.
Genovese-familien er en av de fem familiene, det vil si en av de fem store kriminelle familiene av den italiensk-amerikanske mafiaen som har dominert den tradisjonelle organiserte kriminaliteten i New York.
Familiens opphav.
Det er trolig at denne familien stammer helt tilbake til 1890 tallet. Da Ignazio «Lupo the Wolf» Saietta kom til USA ifra Sicilia. Den var en blanding av medlemmer fra «Black Hand Gang» som allierte seg med andre sicilianske utvandrere. Disse ble kalt Morello-gjengen. Saietta ble fengslet i 1910, så overtok hans svigersønn Nick Morello makten.
Da også Nick Morello ble drept, og gjengens aktiviteter ble tatt over av Ciro Terranove og Morellos bror Peter. Men etter hvert mistet de mer og mer kontroll da Joe «the Boss» Masseria tok styringen over gjengen.
Lucky Luciano og Castellammarese krigen.
Masseria ble videre utfordret av Salvatore Maranzano som var en gammel karriere kriminell sicilianer, som ønsket kontroll over gjengens svindelforetak. Etter som denne konflikten utfoldet seg, utviklet bråket seg til det som kalles for Castellammarese krigen. En ny type mafia begynte å klekke ut planer om hvordan svindelforetakene kunne ordentlig organiseres, dette betydde at de gamle mafiosiene måtte tas ut av spill.
Både Masseria og Marzano ble drept på ordre fra Charles «Lucky» Luciano. De fem familiene ble stiftet og Luciano tok over den største og mest lønnsomme gruppen i de fem familiene.
Luciano ble ikke lenge etter dette satt ut av spill, da han ble dømt 30 til 50 års fengsel i 1936 på grunn av prostitusjons saker. Han fortsatte å styre familien fra innad i fengslet, og overlot Frank Costello som fungerende boss.
Costello-tiden.
Frank Costello var kjent for hans måte å komme over ens med politikere og medlemmer av det rettslige. Dette var til stor fortjeneste for familien, han ble da kjent som «The Prime Minister». Det sies også at Costello angivelig skal ha klart å få FBI direktør J. Edgar Hoover på sin side, ved å fikse hesteløp i Hoovers favør.
Costello fikk familien med i den lukrative pengeautomatforretningen med stor suksess. Men hele tiden mens Costello fremmet familien inn i nye forretninger, og knyttet flere bånd til politiske makter, mente Vito Genovese at han var familiens rette leder. Genovese var tvungen til å flykte til Italia for å unnslippe drapssiktelser i 1937. Men etter den andre verdenskrig kom han tilbake.
Genovese tar over.
Etter Genovese lange ergrelse over at han ikke var leder over familien la han til rette for å få Costello drept. 2. mai 1957 ble Costello skutt i lobbyen til leilighet bygget hans, angivelig av fremtiden familie boss Vincent Gigante og en annen fremtidig boss, Tommy Eboli som kjørte flukt bilen.
Costello overlevde drapsforsøket, men bestemte seg for å trekke seg fra sin posisjon som sjef over familien. Etter dette hadde Genovese planer om å drepe de andre familie bossene ved Apalachin-møtet slik at han kunne ta over. Selv om dette møtet ikke gikk som planlagt, greide Genovese å overta familien som nå tok hans navn.
Narkotika og Genovese-familien.
Det ble store debatter på rundt 1950 tallet, angående mafiaens involvering i narkotika. Noen mente at dette ville skade organisasjonen, ved å føre til ett sterkere søkelys mot mafiaen. Andre, inkludert Vito Genovese mente at det var for mye penger å tjene på narkotika, slik at det ikke kunne avslås.
Charles Luciano som fremdeles var den egentlige lederen av familien strevde for å holde Genovese i tøylene. Da bestemte Luciano og han medarbeider Meyer Lansky, Gambino-familiens boss Carlo Gambino og en hevngjerrig Frank Costello å legge tilrette slik at Genovese ble siktet for narkotika handel hvor han fikk 15 års fengsel. Dommen falt 17. april 1959. De klarte dette ved å bruke en narkotika langer som var blitt informant for politiet, til å informere en del falskheter om Genovese.
Genovese fortsatte å styre familien ifra fengselet. Og laget planer for å hevne seg på de som hadde medvirket til hans nedfall. Men før han rakk dette døde han av ett hjerteinfarkt 14. februar 1969.
Gambino styrer.
Imens Genovese var i fengsel, erklærte han Tommy Eboli som hans fungerende boss. Men tre år etter Genoveses død ble Eboli drept av fem kuler i ansikt og bryst mens han satt i sin bil i Brooklyn 1. Juli 1972
Siden Gambino var den som «bak gardinene» styrte affærene i familien, fikk han det til at Frank «Funzi» Tieri overtok som boss over familien. Genovese og Gambino-familien vokste sterkere sammen, samtidig som Gambin- familien snek til seg en del av Genoveses svindelforetak. Helt til Tieri ble den første mafia-boss som ble tatt under RICO loven i 1981. Han ble dømt til 10 års fengsel, men døde av naturlige årsaker før han fikk påbegynt sin straff.
En annen fra Gambino familien ble utnevnt som boss over Genovese familien, Anthony «Fat Tony» Salerno. Men også han ble tatt under de nye RICO lovene i 1987.
Autoritetene ble nå oppmerksom på om lederstillingene til Eboli, Tieri og Salerno bare var bosser som ble brukt for å dekke over familiens egentlige struktur. Det viste seg at han som egentlig styrte familien var Philip «Benny Squint» Lombardo, og at de andre bare hadde frontet som ledere. Lombardo styrte da familien etter Genoveses ønsker fra fengselet helt til Lombardo døde i 1981. Da ble angivelig Salerno satt til styringen. Men han døde selv av ett slag det samme året. Etter det steg Vincent Gigante til toppen og ble familiens overhode.
Nåværende tilstand i familien.
Gigante fikk etter hvert en dom på å sone 12 års fengsel. Han døde så der grunnet hjerte sykdom den 19. Desember 2005. Dominick «Quiet Dom» Cirillo skal angivelig ha hvert den fungerende bossen imens Gigante var i fengsel. Han ble dømt til 46 måneders fengsel den 3. mars 2006 tiltalt for pengeutpressing, medvirkende til mord og lånehai-virksomhet. Veldig mange av Genovese familien ble fengslet etter de nye RICO lovene. Så familien er i dag veldig svekket.
Vincent Gigantes bror Mario er den som tar var på familien mens den er under angrep fra føderale tiltalemyndigheter. Men selv han avventer en dom. Nestkommanderende Venero «Benny Eggs» Mangano skal løslates ifra fengsel imot slutten av 2006, det er mulighet for at han tar over familien, i en alder av 85 år.
Familiens bosser gjennom tidene.
Det er mye usikkerhet angående hvor korrekt denne listen er, så ikke betrakt den som en fasit
Med fungerende boss menes en slags «vikar» for familiens overhode, som foreksempel hvis familiens boss er fengslet og styrer familien derifra, utnevner han en boss på utsiden som styrer familien etter hans ønsker.


Avon (Warwickshire).
Avon er en elv som renner gjennom eller er grenseelv til Gloucestershire, Leicestershire, Northamptonshire, Warwickshire, Worcestershire i Midlands i England. Den er også kjent som "Upper Avon", "Warwickshire Avon" (etter grevskapet den har hoveddelen av sitt løp i) eller "Shakespeares Avon" (fordi den renner gjennom Stratford-upon-Avon hvor Shakespeare ble født. Navnet er en anglifisering av det walisiske "afon", som betyr «elv». Avon er 137 kilometer lang, med et nedbørfelt på.
Elveløpet.
Avon har sitt utspring nær Naseby i Northamptonshire. De første kilometrene, fra Welford til Dow Bridge ved Watling Street, er den grenseelv mellom Northamptonshire og Leicestershire. Den har på denne strekningen blitt demmet opp i Stanford Reservoir.
Elven renner så videre mer eller mindre i vest-sørvestlig retning, rett nord for Cotswold Edge og gjennom Vale of Evesham. Den passerer Welford, Rugby, Wolston, Leamington Spa, Warwick, Stratford-upon-Avon, Welford-on-Avon, Bidford-on-Avon, Evesham og Pershore. Avon renner så ut i Severn ved Tewkesbury.
Bielvene til Avon inkluderer Leam, Stour, Dene, Arrow, Swift, Alne, Isonbourn, Sherbourne og Swilgate, samt en rekke mindre bekker.


Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick.
Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick (født ca. 1048, død 20. juni 1123) var en engelsk adelsmann. Han var også kjent som Henry de Neubourg eller Henry de Newburg etter slottet hvor han ble født nær Looviers i Normandie.
Han var en yngre sønn av Roger de Beaumont og Adeline av Meulan, datter av Waleran III, greve av Moulan. Henry arvet La Neubourg i Normandie, men etter at han hjalp til med å slå ned 1088-opprøret i England ble han belønnet av Vilhelm Rufus med tittelen jarl av Warwick.
Henry de Beaumont er nevnt i listen over riddere som kom til England sammen med Vilhelm Erobreren i 1066, men det ser ikke ut til at han kjempet i slaget ved Hastings. Størsteparten av livet tilbragte han i Normandie, og han er på grunn av dette heller ikke nevnet i "Domesday Book" (1086). Han hadde da allerede eiendom i England; i 1068 ble han constable for Warwick Castle, og kort tid senere ble slottet, på den tid en enkel festning, gitt til ham sammen med området rundt.
I 1081 tok han en ledende rolle i å gjenforene Vilhelm Erobreren med sønnen Robert Curthose, og han sto derfor høyt i kurs hos kongen. Han var også en nær venn av Henrik I, og da baronene ble splittet ved valget av etterfølger etter Vilhelm Rufus' død i 1100 var Henry de Beaumonts rådgivning avgjørende for at Henrik I ble valgt. Da de fleste av baronene året etter var illojale mot Henrik II var Henry og hans bror blant de få som forble ved kongens side.
Henry valgte en bjørn ved en knudrete stokk som sitt våpen, etter den store helten Guy som hadde kjempet mot danene. Dette våpenet har siden blitt brukt av etterfølgende jarler. Odericus nevner ham som en som «fortjente denne ære for sitt mot og sin lojalitet», mens Robert Wace nevner ham som «en modig mann». I 1079 ble han rådgiver for kongen, og den 12. april 1080 Baron of the Exchequer i Normandie.
I 1099 kjempet han mot waliserne, og bygde et slott ved Abertavy. Det ble angrepet, uten hell, av waliserne i 1113. Han tok også kontroll over Gower-halvøya i det sørlige Glamorganshire, og i 1120 bygde han slott i Penrhys, Llandhidian og Swansea. På et tidspunkt mellom 1106 og 1116 fikk han tittelen til Gower i Wales.
Av sinn var han stille og tilbaketrukken, og ble ofte overskygget av sin eldre bror Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, som skal ha vært en av Englands mest fremtredende menn.
Henry døde 20. juni 1123, og ble gravlagt i klosteret i Preaux.
Familie.
1-01
Beaumont, Henry de


Una Line Ree Hunderi.
Una Line Ree Hunderi (født 25. august 1971) er en norsk fotograf som har hatt en rekke utstillinger i Norge.
Hunderi ble født i Wellington, New Zealand, men hun vokste opp på Ugla i Trondheim. Selv om hun allerede i tiden ved Trondheim katedralskole viste stor interesse for fotografering forsøkte hun seg som akademiker ved NTNU (den gang AVH) i Trondheim et par år, før hun i 1992 flyttet til Bergen og begynte å studere fotografi ved Kunsthøgskolen. I 1998 fullførte hun hovedfag i fotografi der. I 2002 fikk hun også en "Master of arts"-grad innen film og TV fra Universiteit van Amsterdam.
Hunderi har hatt en rekke utstillinger, både gruppeutstillinger og separatutstillinger. Mest oppmerksomhet fikk hun for utstillingen "Sun City" på Galleri Brandstrup i Oslo hvor hun viser bilder av urbane rom. Bilder fra denne utstillingen er blant annet blitt vist på Oslo S i forbindelse med NSBs statsning 'Rom for kunst' og på TV 2 som kunstvignett før og etter reklamepausene.


Google Video.
Google Video er en gratis tjeneste fra det amerikanske selskapet Google der hvem som helst kan laste opp sin egen video. Videoene kan avspilles (streames) direkte fra hjemmesiden, eller lastes ned til brukerens datamaskin eller personlige hjemmeside.
Tjenesten blir i første omgang brukt til amatørfilm, internettvideo, reklamefilmer og filmtrailere, men er tilrettelagt for distribusjon av profesjonelt innhold mot betaling gjennom Google Video Store.


Styving.
Styving er et norsk jordbruksuttrykk for lauving som er både verb og substantiv og stammer fra småbruk på Vestlandet hvor vinterforet til sau og geit ble supplert med grener av løvtre. Både ask og selje har vært brukt, avhengig av hva som vokste på gården.
a>et. Slike trær har ulike navn i landsdelene.
Treet ble kuttet ned til lagelig arbeidshøyde, inklusive avkorting av tykke grener. Treet ble en "styving". Istedenfor å gro ut ny stamme og tykke grener, vokste det ut mange smågrener. Disse kunne man da høste av. Til det bruk var lauvkniv god å ha.
Høstingen var om våren mens saft og sevje var på topp. Grenene ble kuttet ned og enten liggende på stedet eller lagt fram til sauene. Fortilskuddet er svært populært og verdifullt spesielt for drektige dyr. Skikken har trolig vært mer utbredt før, men finnes fortsatt per 2006.
Styvinger er ofte rart formet og får «personlighet» i årenes løp. Kunstnerisk anlagte bønder har nok av og til sett på utforming og uttrykk som en del av gjøremålet. Den mest kjente styvingen i norsk kunst finner vi i tresnittet "Seljekall" av vestlandsmaleren Nikolai Astrup. Styvinger er en viktig del av det tradisjonelle norske kulturlandskapet.


Norges Skiforbund.
Norges Skiforbund (stiftet 21. februar 1908) er Norges nest største særforbund innen idrett etter Norges Fotballforbund, og organiserer aktivitet innenfor alpint, freestyle, kombinert, langrenn, skihopp og telemarkskjøring.
Forbundet er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Det internasjonale skiforbundet (FIS).
Norges Skiforbunds leder har siden 1964 hatt tittelen president.
Skikretser.
Forbundet er inndelt i 16 skikretser, og er en sammenslutning av 1132 klubber med rundt 161 000 medlemmer totalt.
Eksterne lenker.
Ski
Norges Skiforbund


Ab und Zu.
Ab und Zu (etablert 1987) er en norsk jazzgruppe, opprinnelig Anne Marie Giørtz kvintett (1982–1987).
Kvintetten bestod av søskenparet Anne Marie Giørtz vokal og Ole Henrik Giørtz piano,
Vidar Johansen saksofon, Audun Kleive trommer og Olaf Kamfjord bass.
Deres første var "Breaking out" (Hot Club Records, 1983).
Deres andre plate var "Tigers of pain" (Odin Records,1985), med Finn Sletten inn på
trommer. Dette var første utgivelse i en rekke som har tekster av Fran Landesman
Gruppen endret navn i 1987, ga ut "Ab und Zu" (1989) med Paolo Vinaccia trommer
og Eivind Aarset gitar.
Til Molde Jazzfestival fremførte de bestillingsverkene:"Den akustiske skyggen" (1993) og "Skrapjern og silke" (1999), begge med tekst av Lars Saabye Christensen.
Kim Ofstad trommer har tilkommet gruppen på utgivelsen "Totally" (1996).
Deres seneste er "Spark of life" (Curling Legs, 2002).
Med storbandet Prime Time Orchestra fremførte de bestillingsverket "Rhymes at midnight" til Sandvika Storbandfestival (2004), også her med tekster av Fran Landesman.
Besetningen er her noe endret, med Kenneth Ekornes trommer og Tore Brunborg saksofon.


Bo Lagevi.
Bo Lagevi er et felles pseudonym brukt av de svenske krimforfatterne Jenny Berthelius, K. Arne Blom, Jean Bolinder, Kjell E. Genberg, Sture Hammenskog og Jan Moen.
Navnet er et anagram for "Bolag e vi".
Bibliografi.
Lagevi, Bo
Lagevi, Bo


Budapest Sun.
"Budapest Sun" er en engelskspråklig avis som utgis i Budapest.
Budapest Sun ble grunnlagt tidlig på 1990-tallet som "The Budapest Post". Den amerikanske journalisten Jim Michaels kjøpte avisen i 1993 og endret navnet til The Budapest Sun. Han solgte senere avisen til Westcliff Newspapers.


Lawrence of Arabia.
"Lawrence of Arabia" er en Oscar-belønnet britisk drama- og krigsfilm fra 1962 og er regissert av David Lean. Filmen er basert på T. E. Lawrences liv og Lawrence blir spilt av Peter O'Toole og kan beskrives som et biografisk krigsdrama.
Handling.
Filmen skildrer hvordan den unge britiske offiseren Lawrence, under første verdenskrig, fikk i oppdrag å drive rekognosering i den arabiske ørkenen, men som til alles forbauselse gjorde det alle trodde var umulig: Han samlet det arabiske folk og slo tyrkerne ut av landet.
Om filmen.
"Lawrence of Arabia" er en av de mest omtalte og prisbelønnede filmer fra det 20 århundre. Den ble tildelt et titalls av de aller gjeveste og meste kjent filmprisene da den kom. Filmen huskes også for sin karakteristiske musikk komponert av den prisbelønnede komponisten Maurice Jarre. Filmen har fått meget gode kritikker og har blant annet oppnådd så mye som 98% på filmsiden Rotten Tomatoes. og hele 100% på Metacritic. Den ligger (per mai 2008) som nr. 32 på IMDbs "Top 250"-liste over de mest likte filmene.
I 1991 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.


Knut Kristiansen (musiker).
Knut Kristiansen (født 14. april 1946 i Bergen) er en norsk komponist og jazzmusiker (piano), kjent fra Bergens jazzmiljø primært, og også for sine mange tolkinger av musikken til Thelonious Monk.
I hjembyen spilte han med Mette Rongved vokal, Sture Janson bass, etablerte flere jazzgrupper (bl.a. Bergen Big Band), komponerte for Den Nationale Scene, holdt en rekke kurs og seminar, og fikk for dette Hordaland fylkes kulturpris i 1978
I 1983 mottok han Buddyprisen, bl.a. for bidrag til world music gjennom Norwegian Friendship Orchestra (utgivelse, 1982), latinjazz-gruppen Son Mu (1981) som ga ut "Son Mu" (1985) og gruppen «Night and Day» (1986).
Samtidig var han sentral på Vossajazz.
Han ledet «Monk Memorial»-serien på Kongsberg Jazzfestival (1987) og Nattjazz (1989), samt ledet en rekke musikere på platen "Monk Moods".
Han fremførte forestillingen «A tribute to Monk» ved Oslo Jazzfestival 1997.


Trondheim Energi Kraft.
Trondheim Energi Kraft AS var før 2009 er ett av fem datterselskaper i konsernet Trondheim Energi, med røtter tilbake til Trondheim Elektricitetsverks dannelse i 1901. Etter å ha gått under forskjellige navn opp gjennom årene, bl. a. som "Produksjonsavdelingen" og "Energidivisjonen", ble enheten stiftet som eget aksjeselskap 1. januar 1999 med navn Trondheim Energiverk Kraft AS. Navnet ble i 2007 endret til Trondheim Energi Kraft AS.
Kraftproduksjonen forgikk ved selskapets 15 kraftstasjoner i Nea/Nidelva og 5 deleide kraftstasjoner i Orkla/Grana (KVO), hvor Trondheim Energi Kraft hadde en eierandel på 48,6%. Samlet ytelse i kraftstasjonene ca. 800 MW og midlere årsproduksjon ca. 3 200 GWh.
Virksomhetens kjerneområder omfattet planlegging, bygging, drift og vedlikehold av produksjonsanleggene. Produksjonsplanlegging, prissikring og engroshandel med kraft.
Høsten 2008 stod Leirfossene kraftverk ferdig. Kraftverket erstattet selskapets eldste stasjoner, Øvre Leirfoss og Nedre Leirfoss, fra henholdsvis 1901 og 1910. Ved denne utbyggingen økte selskapets totale produksjon med ca. 45 GWh. De gamle kraftverkene vil fortsatt bestå, men bygges om til småkraftverk basert på konsesjonsgitt minstevannføring (10 m3/s) på elvestrekningen mellom fossene.
Trondheim Energi Kraft er fra 1. januar 2009 fullstendig innlemmet i Statkraft Energi AS og eksisterer således ikke lenger som eget selskap. Kraftverkene til tidligere Trondheim Energi er hos Statkraft samlet i en enhet som benevnes Kraftverksgruppe Trondheim og styres og overvåkes fra driftssentralen i Gaupne.


Bmi British Midland.
bmi British Midland, tidligere kjent som British Midland, er det nest største flyselskapet i Storbritannia. Det flyr til destinasjoner i Europa, USA og India. Selskapet ble grunnlagt i 1938. I dag har SAS 20% eierandel i bmi.
Selskapet har daglige flygninger fra Heathrow til Stavanger og Bergen.
Det tyske flyselskapet Lufthansa som eide bmi, undertegnet avtale om å selge sitt tapsbringende datterselskap til International Airlines Group den 20. april 2012. Det sistnevtne er moderselskapet til British Airways.
Flåte.
bmis flåte inneholder følgende fly mai 2010
I mars 2006 var gjennomsnittsalderen på flyene 4,9 år


Verla tresliperi og pappfabrikk.
Verla tresliperi og pappfabrikk ligger i landsbyen med samme navn i Jaala kommune i det sørøstlige Finland, ca 30 km fra Kouvola og 160 km fra Helsingfors. Verla er idag et komplett museum med gjenstander og utstyr fra den tidlgere driften og gir et fullstendig inntrykk av driften slik den var ved nedleggelsen.
Verla ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1996, med begrunnelse av at Verla tresliperi og pappfabrikk er et unikt og uskadet fabrikkmiljø fra skogindustriens begynnelse både i Finland og på hele den nordlige jordklode. Det fullstendige fabrikkmiljøet kompletteres av arbeiderboliger, kraftverket, inklusive fossmiljøet og den forhistoriske bergkunsten som forteller om bosetninger på området for flere tusen år siden.
1872: Hugo Neuman.
Hugo Neuman grunnla tresliperiet i Verla i 1872 på bakgrunn av den gode tilgangen på trevirke. Produksjonen ble for det meste solgt til Russland. Neuman måtte imidlertid legge ned da han ikke hadde midler til å utvide og etter en brann i 1876 stoppet produksjonen.
1882: Nytt tresliperi og pappfabrikk.
Østerrikerne Gottlieb Kreidl og Louis Haenel grunnla i 1882 et nytt og større tresliperi og med det også en pappfabrikk. En av hovedaksjonærene var konsul Wilhelm Dippell, en rik forretningsmann fra Viborg. Også denne fabrikken ble bygget i tre, men etter en ny brann i 1892 ble dagens bygninger i tegl ført opp. Disse ble anlagt av arkitekt Eduard Dippel, konsulens bror. Fabrikkbygningene er i rød tegl med spir og tårn og kan minne om kirkebygg.
1906: Aksjeselskap.
Da Wilhelm Dippell døde i 1906 ble Verla et aksjeselskap med navnet "A.B. Verla Träsliperi och Pappfabrik". Driften fortsatte uforandret fram til 1920, da anlegget ble kjøpt av Kissakoski, et tresliperi og pappfabrikk fra Hirvensalmi.
1922: Kymi overtar.
I 1922 ble aksjene overtatt av Kymi (dagens UPM-Kymmene Corporation). Anlegget forsatte driften som før i ennå 40 år, selv om produksjonen langsomt ble redusert. Ny dam ble anlagt i 1920-årene og et større vannkraftverk åpnet i 1954.
1964: Slutt.
Verla dør en naturlig død, for da de siste arbeiderne går av med pensjon eller flytter fra stedet, slåes anlegget av og forlates intakt 18. juni 1964. Samme dag filmes produksjonslinjene som en dokumentasjon for hvordan produksjonen foregår, og denne filmen gir et levende tidsbilde for hvordan det ble arbeidet ved Verla.
Kraftverket forsyner fortsatt området med elektrisk strøm.


Dermot Gallagher.
Dermot J. Gallagher (født 20. mai 1957 i Dublin) er en tidligere engelsk fotballdommer som dømte i FA Premier League. Gallagher var den eldste dommeren i 07.
Han begynte å dømme i FA Premier League i 1992. Hans første kamp var mellom Coventry og Tottenham den 19. august 1992. I 1995 dømte han FA Community Shield-finalen mellom Everton og Blackburn.
I fotball-EM 1996 dømte han en kamp; Frankrike – Bulgaria. Samme år dømte han FA-cupfinalen mellom Liverpool og Manchester United.
I Premier League dømte han for Banbury, Oxfordshire. I samme liga har han dømt 151 kamper. Gallagher dømte sin siste kamp i Premier League 13. mai 2007.


Phil Dowd.
Phil Dowd i kampen mellom Middlesbrough og Chelsea 18. oktober 2008
Philip Dowd (født 26. januar 1963) er en engelsk fotballdommer som dømmer i FA Premier League. Han dømmer for Stoke-on-Trent. Han kom inn i ligasystemet i 1997. Sesongen 09 er hans 8. år som dommer i Premier League.
28. februar 2010 dømte Dowd ligacupfinalen mellom Aston Villa og Manchester United på Wembley.
Han har dømt 176 kamper i Premier League.


Joe Masseria.
Giuseppe «Joe The Boss» Masseria (født 1879 i Marsala, Italia, død 15. april 1931 i New York, USA) var mafiaboss og leder for det som senere ble Genovese-familien i New York fra 1922 til han ble drept under Castellammarese-krigen.
Masseria immigrerte til USA i 1903 for å unngå drapssiktelser på Sicilia, og ble raskt et medlem av Morello-gjengen som holdt til på New Yorks østkant. Etter hvert opparbeidet han seg full kontroll over gjengen ved å gjennomføre flere drap, og var dens overhode fra 1922 til sin død.
15. april 1931 ble Joe Masseria drept i restauranten Scarpato's Nuova Villa Tammaro på Coney Island. Angivelig skal Masseria ha spist et måltid med Charles «Lucky» Luciano, der Luciano etter hvert skal ha unnskyldt seg med at han måtte på toalettet. Da stormet Vito Genovese, Bugsy Siegel, Albert Anastasia og Joe Adonis inn og skjøt Masseria til døde.
Dermed kunne Luciano ta over Masserias gjeng uten problemer.


Rundstykke.
Rundstykker er en type gjærbakst som har mange former og fasonger. Disse kan være grove, fine, med frø, med korn, med grønnsaker, og med krydder. Grunnoppskriften baserer seg på mel, gjær, vann, matolje og salt, og siden blir de tilsatt eventuelle andre ingredienser for å endre egenskapene til produktet. Etter at deigen har blitt knadd, stått til heving, og baket ut, blir rundstykkene formet, satt til en ny runde heving, for så å bli stekt. Formingen består tradisjonelt sett i at man triller små runde deigklumper, størrelsen avhengig i hvor store man ønsker at resultatet skal bli, men i gjennomsnitt ca 5-10 cm i diameter. Men det finnes utallige andre former for rundstykker, og i dagens moderne samfunn, har rundstykkene også blitt påvirket av impulser fra andre kulturer. Typiske andre former for rundstykker er: Horn, tebriks, trekant, ciabatta, brytebrød og flette.
Rundstykker blir også brukt til mange formål, men i hovedsak som en erstatning for brød. Før i tiden ble rundstykker brukt til finere tilstelninger hvor man ønsket å gjøre stas på sine gjester. Men i dagens samfunn er rundstykker nærmest hverdagskost, og ofte har eksotiske brødtyper overtatt rundstykkerollen i selskapsammenheng.
Rundstykker blir ofte servert ferdig påsmurt som snitter, og som tilbehør til forskjellige retter. Eksempler på dette er: frokostbord, koldtbord, supper, forretter, salater, gryteretter, pastaretter, og ovnsretter.
Ved mange taffel benyttes rundstykker og som kuvertbrød med smør som tilbehør.


PH-prisen.
PH-prisen ble stiftet i 1967 av PH-fondet ved Inger Henningsen og firmaet Louis Poulsen & Co.
Det er en pris som ble utdelt årlig på dagen d. 9. september til ære for Poul Henningsen og for at minne hans fødselsdag.
Prisen ble gitt til personer eller institusjoner, som yter innsats innen områder som lå PH nært som arkitektur, kunst, kunstindustri, teater og musikk.
Prisen ble sist utdelt i 1987.


Castellammarese-krigen.
Castellammarese-krigen "(1926 – 1931)" betegner en intern maktkamp mellom to deler av den italiensk-amerikanske mafiaen. Den resulterte i at Salvatore Maranzano fikk tittel som "«capo di tutti capi»" (sjef over alle sjefer) inntil han selv ble drept og kommisjonen med de fem familiene med lik makt ble etablert.
Navnet har sammenheng med at den ene siden i begynnelsen bestod av immigranter sendt av den mektige, sicilianske mafiosoen Don Vito Cascio Ferro ifra området ved byen Castellammare del Golfo på Sicilia. Denne delens leder var Salvatore Maranzano, og inkluderte Joseph Bonanno, Stefano Magaddino, Joe Profaci og Joe Aiello. Motstanderdelen var ledet av Joe "The Boss" Masseria, og inkluderte Al Capone, Lucky Luciano, Albert Anastasia, Vito Genovese, Alfred Mineo, Willie Moretti, Joe "Joey A" Adonis og Frank Costello.
Spenninger mellom de to partene oppstod allerede fra 1924 i forbudstiden i USA, da den ene siden ofte kapret den andres alkoholtransporter. 26. februar 1926, ble Gaetano "Tommy" Reina drept på ordre fra Luciano, slik at det ville se ut som Masseria hadde gjort det, fordi Masseria ville ha kontroll over Reinas is-distribusjonssystem i New York, (en svært verdifull virksomhet siden de fleste hjem den gang ikke var utstyrt med elektriske kjøleskap). Dette førte til at de som var lojale mot Reina, inkludert fremtidens sjefer, Thomas Gagliano og Thomas "Tommy Brown" Lucchese, gikk imot Masseria.
Etter at Reina var drept, ble Joseph Pinzolo utnevnt til å ta over is-distribusjonsforetaket av Masseria. Men 9. september 1930 ble Pinzolo skutt og drept av Reinas tidligere underordnede. Etter disse drapene gikk Reinagruppen formelt inn sammen med Maranzano. Gruppen led ett tap da Joe Aiello ble drept den 23. oktober 1930 i Chicago, trolig på ordre fra Al Capone, men på grunn av Lucky Luciano og hans gjeng som også var kjent som "The Young Turks", endte krigen med at begge partenes sjefer ble drept, begge på ordre fra den raskt-stigende Luciano. Det var først etter at både Masseria og Maranzano ble drept, at man forstod hvem som hadde startet det hele og vunnet alt. Nemlig Lucky Luciano.
Luciano var kjent for å ha byttet side før, men nå var det annerledes. Castellammarese-krigen var ikke lønnsom for noen og Luciano var den første som forstod det, og utnyttet det. Han sendte sine "Turks" som blant annet omfattet Meyer Lansky, Benjamin «Bugsy» Siegel, Joseph "Joey A" Adonis, Thomas "Tommy Brown" Lucchese, Albert "Mad Hatter" Anastasia, Vito "Vitone" Genovese og Frank Costello, også kjent som "The Prime Minister", (statsministeren). Siegel, Anastasia, Adonis og Genovese drepte først Masseria på en italiensk restaurant, 15. april 1931, på ordre fra Luciano. Luciano hadde invitert Masseria dit for å spise middag med ham, da Luciano plutselig unnskyldte seg og gikk på toalettet, samtidig som "De Fire", som de er blitt kalt, løp inn og skjøt Masseria. Dette var etter at Luciano hadde snakket med Maranzano om at han hadde Masseria i sin hule hånd. Nøyaktig tre uker senere, ble Salvatore Maranzano kåret til "Capo di tutti Capi", og innsatte Luciano som sin "nestsjef". Men Luciano visste at hans tidligere møter med Maranzano bare hadde resultert i vold og drap, og det var like før han kunne blitt drept av Maranzano, så han sendte sine "Fire" igjen for å drepe Maranzano på sitt kontor 6 måneder senere. På denne måten ble Luciano automatisk satt på toppen av underverdenen i New York, og skapte den nye Kommisjonen, en ledelse med alle mafiabossene som skulle prøve å finne så mange løsninger på problemene som mulig, og forhindre kriger. Slik skulle de stemme rettferdig framover, og den første handlingen var å stemme for at Luciano skulle bli overhode, og den viktigste og mektigste personen i "Kommisjonen", nemlig Gudfar. Dette var vellykket. Mafiadrap forekom sjeldnere og underverdenen drev sin virksomhet i fred i over 30 år. Slik ble også de fem familiene etablert, med lik makt i New York. Lucky Luciano etablerte mafiaen slik den fremdeles eksisterer i dag.


Westamaran.
Westamaran er en type hurtigbåt utviklet av Westermoen Hydrofoil i 1973. Båttypen ble meget populær, og introduserte en ny æra for transport langs Norskekysten og andre steder.
På ruten fra Bergen til Stavanger eksisterte det allerede fra tidlig på 1960-tallet en hurtigbåtforbindelse med hydrofoil. De første Westamaranene gikk saktere enn hydrofoilene, men de var mer komfortable, og bedre likt av publikum. Plassforholdene var bedre, og disse båtene gikk adskillig mykere i urolig vær. De var også mer driftssikre og hadde ikke behov for spesielle gangveier etc. ved anløpsstedene.
Westamaranen hadde asymmetriske skrog, der innsiden var nærmest flat, og tunnelen mellom skrogene var rektangulær i tverrsnitt. Profilen var ganske lik en Storm-klasse torpedobåt delt i to, og konstruksjonen av Westamaranen var basert på erfaringene fra denne båttypen.


Trondheim Energi Fjernvarme.
Trondheim Energi Fjernvarme AS er et datterselskap av Trondheim Energi, som produserer og distribuerer fjernvarme til kunder i Trondheim og Klæbu kommuner. Fjernvarmenettet har i dag (2007) en utstrekning på 140 km, fra Heggstamoen i sør til Lade/Tunga i nord. Trondheim Energi Fjernvarme leverer fjernvarme til over 5 000 boliger og 450 bedriftskunder, og dekker med dette 30% av oppvarmingsbehovet i Trondheim/Klæbu.
Det ble foretatt en større utbygging av anleggene i 2006/2007, hvor særlig kapasiteten på forbrenning av avfallsenergi, og distribusjon, ble utvidet. Etter denne utvidelsen kan avfallet fra store deler av Midt-Norge forbrennes ved anlegget på Tiller. Trondheim er ledende på utvikling av vannbåren varme og er nest størst på fjernvarme i Norge, etter Oslo.
Selskapets målsetting er å utvikle og tilby kundene et fleksibelt energiforsyningssystem basert på forskjellige fornybare energikilder. Varmesentralen har nå kapasitet til å motta 170000 tonn søppel og ca 75% av produsert energi blir gjenvunnet fra søppel-/avfallsforbrenning. I tillegg benyttes bioenergi, varmepumper, deponigass, naturgass (LNG), propan/butan (LPG), strøm og litt fyringsolje.


Svein Gundersen (1946).
Svein Gundersen (født 9. mars 1946 i Molde) er en norsk manusforfatter, regissør, scenograf og skuespiller. Han er også førsteamanuensis i drama og teater ved Høgskolen i Oslo og medlem av Norske Dramatikeres Forbund.
Bakgrunn.
Gundersen har bakgrunn fra tekst- og skuespillerarbeid revy- og teatermiljøene i Molde på 1960-tallet, der han skapte revyskikkelser, stand-up show, og roller som Kandestøperen i "Den lokalpolitiske Kandestøper."
Svein Gundersen og Suttungteatret.
Suttungteatret var en studiescene, med fast tilholdssted på Tangen på Hedmark. Teatret fikk årviss støtte fra stat, fylke og kommune, hadde et tverrkunstnerisk preg. Svein Gundersen kom inn i virksomheten i 1966, og jobbet i mange år full tid ved teatret, først som skuespiller og teatersnekker, senere også som regissør og scenograf. Gjennom ti år var han administrativ leder for teatret, med ansvar for blant annet planleggings-, informasjons- og søknadsarbeid, og for teatrets regnskaper. På slutten av hans engasjementstid var Suttungteatret inne som fast post på statsbudsjettet. I perioden fra 1966 til 1989 var han med i nærmere 50 av teaterets produksjoner.
Gundersen deltok på denne tiden ellers aktivt i Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid, og drev i i årene 1970-85 Suttung forlag. "Eventyr og historier fra Mostua I-VI" av Ingeborg Refling Hagen var blant utgivelsene. Men først og fremst var satsingen det teaterfaglige arbeidet.
Hedmark teater.
Svein Gundersen var en periode ansatt ved Hedmark teater, skapte der blant annet forestillingen "Vet vi hva frihet er" (1990) til 50 års-markeringen av krigsutbruddet. Han hadde regi for "Olsokspelet på Malungen" ("Arnljot Gelline" av Bjørnstjerne Bjørnson), forestillingen "Langs Glomma med Chess", flere revyer og musikaler.
Freelancearbeid.
Svein Gundersen jobbet i mange år freelance i Hedmark, og hadde regioppdrag for blant annet Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Hamar Bispedømme, Hedmarksmuseet, Stiftelsen Kvinneuniversitetet, Høgskolen i Hedmark, Hedmark Kunstnersenter (nå Kunstbanken) – og for kor, teater- og dansegrupper over store deler av østlandet. Nevnes må de nyskapende landskapsteaterforestillingene, "Laterna magica" før og under OL på Lillehammer (1991–1994), "Sten i glass" - åpningsverket til Hamardomen på Domkirkeodden (1998), den stemningsrike vandreforestillingen "Heksenatt" for Kvinneuniversitetet (1999), vandreforestillingen "Tidløs vandring – Middelaldernatt" (1999), skapt til Hamars byjubileum, og tusenårsforestillingen "Skund dekk å skund dekk" på Nes i Hedmark. Han har levendegjort arbeiderkvinnenes historie langs Akerselva med forestillingen "Jenter langs elva", regisserte fra 2004-08 Maridalsspillet, og fra 2011-12 Kristinspelet, med forestillingen "Kristin Lavransdatter på Jørundgård", som for første gang bygget på hele Sigrid Undsets romantrilogi.
Klomadu teater.
Svein Gundersen har vært tilknyttet Klomadu teater som tekstforfatter, regissør, scenograf og skuespiller siden 1991. Klomadu teater er drevet av Nina Engelund og Karen Høie, og arbeider ofte med en «blandingsform», der skuespillerne opptrer i samspill med dukker, skygger, masker, objekter og andre visuelle uttrykksmidler.
Teaterforum.
Svein Gundersen var med å starte og drive "Teaterforum", som sto for et utstrakt kulturarbeid på Hamar på 90-tallet. Teaterforum fikk gjestespill til Hamar – og senere, under paraplyen "Teater for barn", månedlige gjestespill til flere kommuner på Hedemarken. Teaterforum arrangerte foredragsrekker og seminarer, drev fast "Jazz- og lyrikk-kro" og "Litterær kafé", og skapte stunt-teater og åpne kulturdager på Hamar torg. Under OL ble "Kvadkvarteret" etablert – der distriktets politikere daglig ble utfordret i idrettssgrenen kappkveding fra en scene på torget.
Annet kulturarbeid.
Svein Gundersen har drevet barne- og ungdomsteatergrupper på Tangen, Espa og Stange, og et privat kunstgalleri "Vårt Galleri" (forløper for Stange Kunstforening), med utstillinger av bl.a Olav Starheim, Ingrid Book, Olav Bjørgum, Grethe Schei, Petr Klastersky, Inger Kvarving.
Svein Gundersen har hatt diverse styre- og utredningsverv på kommunalt og fylkeskommmunalt plan i Hedmark fylke. Han har vært styremedlem i Hedmark teater, Black Box Teater, Ny Musikk avd. Hedmark, Danse og Teatersentrum, og sto blant annet som initiativtaker og faglig ansvarlig for et seminar om dansk barneteater for norske deltakere ved Schæffergaarden i København, "Teater i Øjenhøjde" (1997).
I perioden 2004-2012 var han leder for Unima Norge, og hadde ansvaret for gjennomføringen av foreningens jubileumsfestival i Oslo i 2004. Arbeidet ble videreført gjennom "Fri Figur" - nasjonal biennale for norsk figurteater, som siden har blitt arrangert i Oslo med ham som kunstnerisk leder i 2006, 2008 og 2010. Festivalen er et samarbeid mellom Unima Norge, Oslo Nye Dukketeatret, Bydel Sagene, og har vært støttet av Riksteatret, Fritt Ord, Oslo kommune, Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere. Festivalen har fokus på norsk figurteater, men har også funnet plass til internasjonale gjestespill, seminarer, og musikk med mer i festivaltelt. I UNIMA International har han vært medlem av The European Commitée, The Research Commitée og Professional Training Commitée.
Svein Gundersen arbeider som førsteamanuensis på Høgskolen i Oslo og Akershus, institutt for estetiske fag, og har initiert og leder halvtårsstudiet i figurteater ved instituttet.
Kulturproduksjoner.
Svein Gundersen har fra 2000 samlet sin virksomhet under navnet Kulturproduksjoner. Ved siden av å produsere egne forestillinger, tar Kulturproduksjoner andre oppdrag, som foredrag, opplesings- og konferansieroppgaver, men først og fremst manus, skuespiller, scenografi eller regioppdrag. Av større produksjoner nevnes "Jenter langs elva" (2001–2002) for kvinnebevegelsen i Ap, "Lux – Opus Dei" (2003) til Hamar Bispedømmes 850års-jubileum, engasjementet i "Maridalsspillene" fra 2004-2008, "Vandrespill på Blaker Skanse" (2009), og forestillingen "Kristin Lavransdatter på Jørundgard" (2010), som bygget på alle tre bind i Undsets trilogi.


Maud (navn).
Maud er en variant av kvinnenavnet Matilda.
"Maud" har norsk navnedag den 22. juni.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Egil Sinding-Larsen.
Egil Sinding-Larsen (født 8. september 1931, død 10. august 2000), var en aktivist innenfor kulturminnevern, især arkitektur og bygningsvern, og ble utnevnt til statsstipendiat i 1994.
Han var utdannet cand.mag., og begynte sitt arbeide i kulturminnevernet som arkivassistent hos Riksantikvaren i 1957. Han fikk stilling som "hovedsekretær" i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, i 1960, og tok i 1961 initiativ til den tydeliggjøring av skille mellom foreningen og riksantikvarembedet som ble utredet og drøftet gjennom hele 1960-tallet, og ble gjennomført ved foreningens opprettelse av eget sekretariat i 1969 og ved en organisasjonsutredning i 1973.
I 1973 sluttet Sinding-Larsen i foreningen, og ble ansatt i Norsk Kulturråd med arbeidsopppgaver innen kunst og arkitektur. Han ble utnevnt til leder for Utsmykkingsfondet for offentlige bygg da dette ble opprettet i 1976, og hadde stillingen til han i 1994 ble utnevnt til statsstipendiat. Som statsstipendiat arbeidet han bl.a. med å kartlegge Oslos fasadeutsmykning.


Kenneth Rosén.
Kenneth Rosén (født 16. september 1951, død 27. desember 2004) var en svensk fotballspiller og trener. Rosén var keeper i Örebro SK fra 1974 til 1976. Før han begynte sin trenerkarriere i Laxå IF i 1977, fortsatte senere i Karlsunds HFK fra 1977 til 1978, og deretter i Örebro SK fra 1980 til 1982. Han har siden vært trener for flere norske klubber. Før han fikk trenerjobben i Gefle i 2003. Rosén bidrog til lagets andreplass i Superrettan i 2004 og førte dermed Gefle til seriespill i 2005. I Norge er han mest kjent for sin tid som trener i Bryne FK, (1997–2000). Han førte jærklubben til opprykk til Eliteserien i 1999. Var også innom Kongsvinger, Raufoss og Hønefoss under sin tid i Norge.


Sveaborg.
Sveaborg (finsk: "Suomenlinna"; "Finlands borg" og tidligere, "Viapori") er en større kystbefestning på øyene utenfor Helsingfors.
Anlegget er et av verdens største kystfort, og er blitt kalt Nordens Gibraltar. Anlegget omfatter flere øyer i innseilingen til Helsingfors, påbegynt av Sverige i 1748 som Sveriges mest kostbare forsvarsanlegg gjennom tidene. I dag bor det på Sveaborg i underkant av 1 000 personer i den historiske bygningsmassen og har blant annet en egen barneskole. Bolighusene ble i hovedsak opprinnelig bygget for russiske offiserer og høyere funksjonærer.
Anlegget er er et museum underlagt det finske Undervisningsministeriet, og den finske sjøkrigskolen er stasjonert på Sveaborg.
Sveaborgs historie er tett knyttet sammen med både Finlands og Østersjøens historie, og festningen har vært en forutsetning for at byen Helsingfors kunne utvikle seg. Anlegget må ses som et svar på at Peter den store hadde anlagt St.Petersburg innerst i Finskebukta.


Ingor Ánte Áilo Gaup.
Ingor Ántte Áilu Gaup (Iŋgor Ántte Áilu Gaup) (født 25. mars 1960 i Kautokeino) er en samisk artist, skuespiller, komponist, dikter, fløytist og folkemusiker (joik). Han er også kjent under artistnavnet Áillos.
Samisk rockehelt og Beaivváš.
Gaup var på 70-tallet med i den samiske rockegruppen Ivnniiguin, som etter sin offisielle oppløsning i 1980 bl.a. arrangerte dikt av Ailo Gaup, og som senere endte opp i musikalen "Min Duoddarat – Våre vidder" på Beaivvaš sámi teahter i Kautokeino og under Festspillene i Nord-Norge. Dette avstedkom en teater-interesse som ledet til etableringen av Beaivváš Sámi Teahter, der han har vært tilknyttet siden 1983.
Ivnniiguin var det aller første samiske rockebandet. De var aktive fra 1978 til 1980. På denne tiden oppnådde de høy popularitet i de samiske områdene gjennom radiospilling og konserter, turneer og TV. I 1997 spilte de sammen igjen for første gang på 17 år, og spiller i dag (2008) fortsatt sammen. Áilu er fortsatt vokalist i bandet.
"Veiviseren".
"Ingor Ántte Áilu Gaup" var en pionér, som alt på slutten av 70-tallet eksperimenterte med tradisjonell samisk musikk (joik), og blandet dette med andre stilarter. Denne formen for musikalsk uttrykk kaller vi i dag for: "World Music". Som skuespiller er han velkjent for sin rolle i Nils Gaups filmklassiker Veiviseren. Han har også hatt mindre roller i norsk film ("Brødrene Dal og Legenden om Atlant-is" 1994) samt reklameinnslag for TV.
Med Jan Garbarek.
Som musiker er han også kjent for sitt bidrag på Jan Garbareks album: "I took up the runes" (1990). Med Nils-Aslak Valkeapää ga han ut "Sápmi lottážan" (1993). Gaup deltok som en av hovedartistene på Riddu Riđđu-festivalen i 2003 bl.a med gitaristen Hallgeir Pedersen. Siden 1993 har han vært med i trekkspilleren Gabriel Fliflets Fri Flyt, som i samarbeid med Knut Reiersrud turnerte landet med jazzjoik-forestillingen "Saman i gaman" (bl.a. Moldejazz 2004). Han har i den senere tid laget forestillingen «Jasat» med Samiska teatern i Kiruna og Sør-samisk teater. Gaup mottok Nordlysprisen 2003, og deltok på Nordlysfestivalen 2004 med Solveig Kringlebotn. Med Kristin Mellem utga han "Jeđđehus" (2004), som ble nominert til Edvard-prisen 2005.
Hans nyeste plate er med musikerne Svein Schultz, Kenneth Ekornes og Stein Austrud. Ingor Ánte Áilo Gaup er bror til politiker og professor Ole Henrik Magga og kunstneren Josef Halse.


Yrkestransportloven.
Yrkestransportloven (egentlig Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy) av 1. januar 2003, har som formål å sikre kvaliteten på personer som driver med yrkestransport og prosessen firmaer bruker til yrkestransport.


Tillandsia.
se liste på engelsk Wikipedia
"Tillandsia" er en planteslekt i ananasfamilien som omfatter mer enn 400 arter.
Plantene danner ofte små, iøynefallende blomster. De vokser enten som epifytter, eller på fjellvegger og stener. Noen har tykke blader, andre har tynne.
Det vitenskapelige navnet "Tillandsia" er hentet fra navnet på den finske vitenskapsmannen Elias Tillandz.


Dean Leacock.
Dean Leacock (født 10. juni 1984 i Croydon, Stor-London, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for tre engelske fotballklubber. Han spiller nå for Derby County i Premier League.
Klubblag.
Dean Leacock startet sin fotballkarriere i Fulham, og 4. desember 2002 debuterte han for klubben i en ligacupkamp mot Wigan Athletic. Hans første ligakamp for Fulham var mot Blackburn Rovers den 28. september 2003, og totalt spilte han fire ligakamper og en ligacupkamp for "the Cottagers" i 2003/04-sesongen.
I september 2004 ble Leacock lånt ut til Coventry City, og 11. september 2004 debuterte han for Coventry i en ligakamp mot Leeds United. Han returnerte til Fulham i november etter å ha fått med seg åtte ligakamper og en cupkamp for "the Sky Blues". Kun to måneder senere, i januar 2005, ble han lånt ut for annen gang til Coventry City. I hans andre låneopphold for klubben fra West Midlands fikk Leacock med seg fem ligakamper og to cupkamper.
17. desember 2005 fikk Dean Leacock bokført sin første ligakamp for Fulham på over to år da klubben hans slo Blackburn Rovers 2-1. Totalt fikk han med seg fem ligakamper i 2005/06-sesongen, og i tillegg fikk han med seg to kamper i ligacupen.
11. august 2006 kjøpte Derby County Leacock for £375 000, og hans første kamp for Derby var 12. august 2006 i en ligakamp mot Hull City. Med unntak av en periode på høsten i 2006 der han var skadet har Dean Leacock vært fast i Derbys startoppstilling i 2006/07-sesongen. Totalt spilte han 38 ligakamper og 4 andre obligatoriske kamper for "the Rams" i hans første sesong for denne klubben.


Dingodile.
Dingodile er en av figurene i Crash Bandicoot-serien, en spillserie for Gameboy og PlayStation. Han er en av de mest fremtredende hjelperne til Crash' nemesis, Dr. Neo Cortex. Dingodile er ikke "bare" en følgesvenn, men faktisk en av de smartere i hæren på tross av at han er en blanding av hunderasen dingo og en krokodille. Han har australsk aksent og elsker å lese Shakespeare og spille krokket. Han har så godt som alltid med seg sin trofaste følgesvenn, flammekasteren.
Team Racing og Nitro Cart.
I de aller fleste av disse spillene opptrer Dingodile som «boss» eller en annen slags hindring på veien. Men i to av spillene: Crash Team Racing og Crash Nitro Kart er Dingodile en spillbar figur.
I begge spillene kjører Dingodile en kart som er forbeholdt proffene; med stor fart på rett slette, men han tar ganske drøye svinger. Dingodile forandrer seg ofte fra spill til spill, blant annet ved at han noen ganger bytter bukser.


Håkon Vestly.
Håkon Vestly (født 1957) er soloklarinettist i Stavanger Symfoniorkester, en stilling han har hatt siden 1977.
Vestly har studert hos Richard Kjelstrup i Oslo og hos T. Friedli, Sveits. Ved siden av arbeidet i SSO underviser Vestly i klarinett hovedinstrument og kammermusikk ved Universitetet i Stavanger. Vestly er også en aktiv kammermusiker og har vært medlem av Stavanger Samtidsensemble siden det ble stiftet i 1991.
Olav Berg har komponert en klarinettkonsert som er tilegnet og uroppført av Vestly. Verket er innspilt med Vestly som solist. Vestly har også deltatt på flere andre innspillinger med SSO, har mottatt Shellprisen, vært festivalmusiker under Stavanger internasjonale kammermusikkfestival og hatt flere solistoppdrag.
Han er sønn av Johan og Anne-Cath. Vestly og bror av Jo Vestly. Han er nevø av Mentz Schulerud og fetter av Ingrid Schulerud.


Liste over stridsvogner.
Liste over stridsvogner, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Stridsvogner


Sigd.
Sigd er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad. Sigder brukes til å skjære gress og høste korn for hånd. Det buede skjærebladet skjærer og samler stråene på en gang.
Historikk.
En kjenner sigder av stein fra steinalderen i Norge for fem tusen år siden. I jernalderen, det vil si fra rundt år 500 før kristus, ble imidlertid sigder og ljåer smidd av jern, noe som gjorde engslåtten mer effektiv. I moderne landbruk har slåmaskiner og skurtreskere overtatt arbeidet.
Et blad som har blitt brukt til å skjære kornslag som inneholder silisiumdioksid, får et spesielt skinn av dette. Dette særpreget kan arkeologer bruke til å se om eldgamle steinredskaper har blitt brukt til jordbruk.
Mytologi og symbolikk.
I gresk mytologi brukte Kronos og Persevs sigden som våpen.
Det er blant annet en sigdformet «halvmånekniv» i seglene til skomakerlaugene i Bergen og Oslo (Christiania) fra 1600-tallet. Der er dette et redskap som også er brukt av salmakere og andre som behandlet lær.
Innen kommunismen ble hammer og sigd et symbol på arbeidere og bønder. Dette symbolet ble blant annet brukt i det sovjetrussiske flagget og riksvåpenet.


PH Kongle.
PH Kongle er en designerlampe produsert av Louis Poulsen. Lampen ble designet av Poul Henningsen i 1958 og fikk da navnet "PH Kogle".
Lampen er designet som en 360-graders blendefri lampe laget av 72 blad som ligner en kongle eller artisjokk (begge brukes som navn på forskjellige språk). Navnene er tilpasset de forskjellige språk av produsenten. Lyskilden/pæren kan ikke sees direkte, og lyset styres og reflekteres i bladene slik at hele konglen lyses opp.
I dag leveres PH Konglen i kobber, hvit eller stål i tre forskjellige størrelser. Bladene er laserskåret stål for å produsere dens designformer. Lampen som kan veie opp til 22,5 kg holdes oppe av en stålwire.
Navn.
Det norske navnet har den antagelig fått fra en kongle. I dag heter den PH Kongle.
På dansk heter den i dag PH Kogle ("kongle"), på engelsk PH Artichoke ("artisjokk") og på tysk PH Zapfen ("kongle").


Israel Jacobson.
Israel Jacobson (født 17. oktober 1768 i Halberstadt, død 14. september 1828 i Berlin) tilhørte den jødiske reformbevegelsen, og spilte en viktig rolle innen pedagogiske reformer og gudstjenestereformer i tysk liberal jødedom.
Liv.
Jacobson kom fra enkle kår. Da utdannelsen ved den offentlige skolen i Halberstadt var utilstrekkelig, gikk han hovedsakelig på jødiske religiøse skoler, og tilegnet seg kunnskaper på egenhånd. 19 år gammel forlovet han seg med Philip Samsons barnebarn. Samson grunnla Samsonskolen i Wolfenbüttel, hvor bl.a. Leopold Zunz og Isaak Markus Jost var utdannet. Han reiste til Braunschweig, der han tjente en betydelig formue, og i 1801 åpnet han en skole i Seesen hvor 40 jødiske og 20 kristne barn fikk fri kost og fri undervisning sammen. Jacobsons skole ble fort berømt, og flere hundre elever fikk i årenes løp sin undervisning ved den. I de hundre årene skolen eksisterte hørte den til de fremste innen alle områder av sitt pedagogiske arbeid.
Kort etter grunnleggelsen av skolen fant Jacobson det nødvendig å gi ungdommene muligheten til dypere religiøse opplevelser. I 1810 bygget han en synagoge på skoleområdet, og utrustet den med et orgel, noe som innenfor jødedommen var nytt. Ved siden av hebraiske bønner innførte han også bønner og prekener på tysk. Etter opprettelsen av kongeriket Westfalen med Napoleons bror Jérôme som konge, ble Jacobson, som hadde slått seg ned i residensbyen Kassel, utnevnt til president for det jødiske konsistorium. I denne egenskap fortsatte han med øket kraft sine reformbestrebelser: Han åpnet et gudshus i Kassel med en ritus tilsvarende den i Seesen, og finansierte et seminar for utdannelse av jødiske lærere.
Etter at Napoleon ble styrtet i 1815 flyttet Jacobson til Berlin, og fortsatte der sitt reformarbeid. Han åpnet et bønnerom i sitt eget hus, hvor det ble holdt prekener av bl.a. Zunz og Berthold Auerbach. Den prøyssiske regjeringen, som ikke hadde glemt Jacobsons franske sympatier og dessuten fikk stadig flere klager fra ortodokse jøder på Jacobsons virksomhet, gav ikke tillatelse til videreføring av de reformerte gudstjenestene.
Jacobson gikk inn for å fremme forståelsen mellom jøder og kristne, og støttet trengende av begge konfesjoner. Takket være hans innflytelse ble den århundregamle «jødeskatten», "Leibzoll", avskaffet i 1823 i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg.
Han døde i 1828 i Berlin, og ble begravet på den jødiske gravlunden i Schönhauser Allee.
Eksterne lenker.
Jacobson, Israel
Jacobson, Israel


Salme (sang).
Salmer er sanger med religiøst innhold som blir sunget ved gudstjenester og oppbyggelser. Salmer autoriseres til bruk ved gudstjenester ved at de blir tatt med i offentlig godkjente salmebøker.


El Gran Carlemany.
"El Gran Carlemany" er nasjonalsangen til Andorra. Den har tekst av samfyrste og biskop Juan Bautista Benlloch y Vivó til melodi av Enric Marfany.


Joe Profaci.
Joe Profaci (født 2. oktober 1897, død 7. juni 1962) var en av New Yorks mafiabosser. Han startet og ledet Profaci-familien (som senere ble og nå er kjent som Colombo-familien) fra 1931 helt til han døde av hjerteproblemer i 1962.
Han var mislikt av mange, mye på grunn av at han innførte et «fond» hvor alle medlemmene i Colombo-familien måtte betale et månedlig beløp på 25 dollar som visstnok skulle gå til et fond som ville hjelpe mafiamedlemmers familie hvis mafiaen kom i fengsel. De som nektet å betale ble som regel drept, det samme gjaldt de som var uenig med Profaci på andre områder også. Men disse pengene ble bare satt inn sammen med de andre enorme mengdene med penger som kom inn fra andre mafiaaktiviteter. Joe Profaci levde et luksuriøst liv da han var på sitt høyeste. Profacis hjem var bygd på en 13 300m² tomt "(13,3 daa)", med hans egen private flyplass.
Som de fleste andre mafiosoer drev Profaci også lovlige foretak, som import av olivenolje, noe som gjorde at han ble kalt for «Olive Oil King» "(Olivenoljekongen)".
Colombo-familiens aktivitet var basert i Brooklyn. Det kan også nevnes at Profaci var en hengiven katolikk som donerte en god del penger til katolske veldedighet.
Colombo-familien gjennomgikk en intern krig i 1960, da de tre Gallo-brødrene ledet av Joe Gallo prøvde å ta over familien. Likevel klarte Profaci å beholde makten til han døde i 1962. Mer om dette i artikkelen om Colombo-familien.


Verdens historie.
Verdens historie, eller menneskehetens historie fra de tidligste tider og fram til i dag over hele Jorden. Det har levd mennesker på Jorden i mer enn 2 millioner år, men det er kun et øyeblikk i jordklodens samlede historie som strekker seg over et enormt stort tidsrom på bortimot 4700 millioner år. Kun i de siste 5000 år har menneskene etterlatt seg skriftlige nedtegnelser om seg selv. Kun arkeologi kan fortelle om den kompliserte utviklingsprosess som førte fram til skapelsen av menneskearten, "homo sapiens", som befolker bortimot hele Jorden i dag.
Verdens historie utgjør studiet av skriftlige nedtegnelser fra historisk tid og framover, foruten informasjon og kunnskap samlet fra andre kilder, som arkeologi som strekker seg i lengre tid tilbake enn historisk tid. Oldtidens nedtegnede historie begynner med oppfinnelsen av skriftsystemer, men røttene til den menneskelige sivilisasjon går tilbake til perioden før skriften — til menneskehetens historie i paleolittisk tid, eller tidlig steinalder. Senere, i neolittisk tid, eller jordbrukssteinalderen, begynte overgangen fra samfunn bestående av jegere og samlere til samfunn bestående av jordbruk (en gang i tiden mellom 8000 og 5000 f.Kr.) i området den fruktbare halvmåne i Midtøsten. Jordbruket spredte seg til de fleste mennesker levde som bønder i faste bosetninger. Den relative trygghet og økte produktiviteten i bondesamfunnene gjorde det mulig for disse å ekspandere i stadig større enheter, parallelt i evolusjonen med stadig bedre transportmuligheter.
Jordbruk basert på korn, som trengte lagring mellom vekstsesongene, fremmet deling av arbeidet, vekst av en overklasse, og utvikling av byer og urbane sentre, og med dette også sivilisasjon. Den økende kompleksitet i samfunnene førte til nødvendigheten av systemer med regnskap som igjen førte til skriftsystemer og bokføring. Sivilisasjoner utviklet seg først i elvesamfunn, på breddene av elver og innsjøer hvor vannet kunne utnyttes til overrisling av åkrene. Ved 3000 f.Kr. hadde de oppstått i Midtøstens Mesopotamia, langs elven Nilen i oldtidens Egypt, og i Induskulturen langs elven Indus i den vestlige delen av det indiske subkontinent. Tilsvarende sivilisasjoner utviklet seg antagelig langs de store elvene i Kina, men de arkeologiske bevisene for omfattende urbane konstruksjoner er mindre utvetydig her.
Vesten historie (den gamle verden), Europa i særdeleshet, men også Midtøsten og nordlige Afrika, er vanligvis inndelt i antikken og senantikken (opp til 476 e.Kr.), middelalderen, fra 400-tallet og fram til 1400-tallet, inkludert islams gullalder (ca 750-ca 1258), og renessansen og tidlig moderne tid fra 1400-tallet til slutten av 1700-tallet, inkludert opplysningstiden; og sen moderne periode fra den industrielle revolusjon til i dag, inkludert samtidshistorie. I vestens historie har forutsetning «Romas fall» i 476 e.Kr. vanligvis blitt sett på som slutten på antikken og begynnelsen på middelalderen, men i østlige Europa var det en gradvis overgang fra Romerriket til det bysantinske rike som ikke gikk under før langt senere. En gang rundt året 1300 framsto den europeiske renessanse. Johann Gutenbergs oppfinnelse av den moderne trykkepresse med løse typer kom til å revolusjonere kommunikasjon og kunnskap, og førte middelalderen mot sin slutt, og fremmet den vitenskapelige revolusjonen. Ved 1700-tallet hadde akkumuleringen og ansamlingen av kunnskap og teknologi, særlig i Europa, nådde en kritisk mengde som førte med seg den industrielle revolusjon.
Andre steder i verden, som oldtidens Midtøsten, oldtidens Kina, og oldtidens India, er de historiske tidslinjer oppfattet annerledes. Mest kjente eksempler er Kinas fire store oppfinnelser, den islamske gullalder, og indisk matematikk. Ved 1700-tallet, grunnet den omfattende verdenshandelen og koloniseringen, kom historiene til verdens sivilisasjoner til å bli nært sammenknyttet. I de siste århundrene har veksten i kunnskap, teknologi, handel, og krigens potensielle ødeleggelser økt, skapt muligheter og farer som møter alle menneskelige samfunn på planeten.
Jordens skapelse.
a> for ca. 90 millioner år siden.
På midten av 1600-tallet bekjentgjorde den britiske erkebiskop James Ussher at i henhold til hva han hadde utledet fra "Bibelen" skapte Gud Jorden i år 4004 f.Kr. Rektor ved Universitet i Cambridge, John Lightfoot, støttet erkebiskopen, og tilføyde at det skapelsen ikke bare skjedde i 4004 f.Kr., men den 23. oktober klokken ni om morgenen.
Selv med vitenskapen til hjelp har det ikke vært mulig å gi en slik nøyaktig datering eller oppnå fullstendig enighet om jorden og solsystemets tilblivelse. Den enkle forklaringen er at antagelig begynte solsystemet som en urtåke, en masse av gass og støv som roterte og ble fortettet av tyngdekraften. Den varme som oppsto frambrakte en sol. I nærheten av solen ble tyngre grunnstoffer fortettet og dannet planeter, blant dem jorden. Jorden innledet sin tilblivelse som en masse av gassarter ved høy temperatur, rundt 4000 grader, og for rundt 4700 millioner år siden ble den nedkjølt såpass at gassartene ble flytende, og ved ytterligere nedkjøling begynte faste partikler å dukke opp på overflaten. Ved 700 grader var jordskorpen på rundt ti km. Atmosfæren dannet nedbør som fylte havene og eroderte landjorden. Avkjølt av vannet sank jordens temperatur til i nærheten av dagens, rundt 20-30 grader. For rundt 3000 millioner år siden ebbet regnet ut. Atmosfæren besto av kulldioksid, vanndamp, metan og ammoniakk. Intet liv eksisterte på jordskorpen og havet var kun saltvann. Stråling og elektriske utladninger førte til en blanding som ble jordens første primitive atmosfære. Aminosyrer, maursyre (eller metansyre) og urstoff ble dannet og skyllet i havet. I løpet av ytterligere noen millioner av år ble det dannet en kompleks kjemisk blanding som inneholdt alle de nødvendige bestanddeler som inngår i levende organismer.
I denne blandingen oppsto en tilfeldig kombinasjon av kjemikaler som frambrakte sammensatte molekyler som inngikk forbindelser med hverandre og dannet strukturer som var i stand til å formere seg. I løpet av ytterligere 500 millioner år hadde disse enkeltcellene delt seg i to hovedtyper, alger og bakterier. Fra algene skjedde en fotosyntese som avga oksygen, og således ble atmosfæren dannet ved oksygen skapte ozon som skapte et beskyttende skjold som førte til at ulike livsformer kunne leve.
For rundt 1500 millioner år siden førte disse prosesser til at jorden ble en beboelig planet. For mer enn 1200 millioner år siden fantes det organismer med mer enn en enkelt celle. For 450 millioner år siden lyktes det første planter å fotfeste på landjorden. Deretter kom de første fisker med finner som krøp på land og som utviklet luftåndende lunger. For omkring 325 millioner år siden kom krypdyrene sammen med de første insektene. I denne periode var klimaet varmt og tørt. For 150 millioner år siden var luften fylt av flyveøgler og på landjorden streifet de store dinosaurer.
Vannmassene i verdenshavene har ikke endret seg, men kontinentene har forandret seg ved at de langsomt beveger seg på jordens overflate, en prosess som pågår fortsatt. Man antar at en gang utgjorde jordens landmasse et enkelt kontinent, som først brakk i to, og deretter i de kontinentaldelene som er kjent i dag.
For 100 millioner år siden var de store krypdyr dominerende i forhold til alle andre dyrearter, men blant de andre eksisterte en dyreart med vekselvarme, primitive pattedyr. For 70 millioner år siden forsvant kjempeøglene litt etter litt, og pattedyrene overtok det tomrom disse etterlot seg. Pattedyrene var langt mer allsidige og tilpasset seg omgivelsene bedre enn øglene. De utviklet større hjerne og hadde følgende syklus: hun-pattedyr fødte levende avkom som diet inntil de var store nok til å klare seg selv. Ganske raskt utviklet det seg et mangfold av ulike pattedyrarter. Noe forsvant igjen mens andre har levd videre. For rundt 70 millioner år siden kom de antagelig første skritt i retning av menneskets opprinnelse. Først utviklet en gruppe pattedyr som søkte tilflukt i skogene lemmer egnet for å klatre i trær. For rundt 40 millioner år siden dukket det opp en art primater som kan kalles menneskets felles forfedre og førte til de store aper og mennesket. De første spor etter disse menneskelignende skapninger, datert til rundt 5 millioner år siden, er funnet i Afrika, er det alminnelig enighet om at mennesket har sin opprinnelse i Afrika og derfra fylt de fleste steder i verden.
Tidlige mennesker.
Genetiske undersøkelser indikerer at apeslekten som ledet til homo sapiens avvek fra slekten som førte til sjimpanser (den nærmeste levende slektning til moderne mennesker) rundt fem millioner år siden. Det er antatt at slekten australopithecina, som sannsynlig var den første aper som gikk oppreist, til sist ga kilden til menneskeslekten. Anatomiske moderne mennesker oppsto i Afrika for rundt 200 000 år siden, og nådde modernitet for rundt 50 000 år siden.
Moderne mennesker spredte seg raskt fra Afrika til de frostfrie sonene i Europa og Asia for rundt 60 000 år siden. Menneskehetens raske ekspansjonen til Nord-Amerika og til Oseania skjedde ved klimakset til den siste istiden da temporate regioner av i dag var meget lite gjestemilde for mennesker. Dog hadde mennesker bosatt seg i bortimot alle isfrie deler av kloden ved slutten av istiden, rundt 12 000 år siden. Andre menneskeslekter som homo erectus hadde benyttet seg av enkle redskaper av tre og stein for et tusen år, men etter hvert som tiden gikk ble redskaper stadig mer forfinet og komplekse. Ved et tidspunkt begynte mennesket å benytte ild for varme og for tilberede mat ved koking og steking. De utviklet også språk i den paleolittiske periode og et begrepsmessig repertoar som omfattet systematiske gravleggelse av sine døde og utsmykning av de levende. Tidlige kunstneriske uttrykk kan bli funnet i form av grottemalerier, helleristninger og skulpturer som ble gjort fra tre og bein. I løpet av denne perioden levde alle mennesker som jegere og samlere, og var generelt nomadiske. Det betydde at de jaktet og sanket for mat, og bevegde seg jevnlig fra sted til sted.
Sivilisasjonenes framvekst.
a> — den tidligset kjente skriftsystem.
Den neolittiske revolusjon, som begynte rundt 8 000 f.Kr. i området den fruktbare halvmåne da jegere- og samlerkulturen gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold. Jordbruk gjorde det mulig med en langt større og kompakt befolkning som over tid ble organisert i samfunn og stater. Jordbruk skapte et også et matoverskudd som kunne støtte mennesker som ikke direkte var engasjert i matproduksjon, eksempelvis spesialiserte håndverkere. Utviklingen av jordbruk førte også til de første byene. I disse oppsto det sentra for handel, produksjonsenheter (som av tekstiler og keramikk) og en ansamling av politisk makt. Byene etablerte også en symbiose og samspill med sine omliggende rurale områder, tok til seg jordbruksprodukter og til gjengjeld kunne avsette fabrikkerte varer og tilby ulik grad av militær kontroll og beskyttelse.
Utviklingen av byer var synonymt med sivilisasjonens framvekst. Tidlige sivilisasjoner oppsto første i nedre Mesopotamia (3500 f.Kr.), fulgt av den egyptiske sivilisasjon langs Nilen (3300 f.Kr.), og Induskulturen langs Induselven i området tilsvarende dagens Pakistan (3300 f.Kr.). Disse samfunnene utviklet et antall av samlede fellestrekk, inkludert en sentral regjeringsmakt, en kompleks økonomi, og sosial struktur, sofistikert språk og skrivesystemer, og særskilte kulturer og religioner. Skriving var en annen vesentlig utvikling i menneskehetens historie da den blant annet gjorde administrasjonen av byer og uttrykte ideer langt enklere.
Etter hvert som komplekse sivilisasjoner oppsto, det samme gjorde komplekse religionsystemer. Livløse enheter som Solen, Månen, Jorden, himmelen og havet ble ofte guddommeliggjort. Helligdommer ble utviklet og som utviklet seg til tempeletableringer. Mange av disse fikk et kompleks hierarki av prester og prestinner og andre funksjonærer. Typisk for den neolittiske tid var tendensen til å dyrke antropomorfiske (menneskelignende) guddommer. En del av de tidligste bevarte religiøse skrifter er Pyramidetekstene, skapt av oldtidens egyptere og hvor de eldste er datert til mellom 2400 og 2300 f.Kr. En del arkeologer har antydet, basert på pågående utgravninger av et tempelkompleks ved Göbekli Tepe i det området som i dag er sørlige Tyrkia, datert til rundt 11 500 år siden, at organisert religion gikk forut jordbruksrevolusjonen framfor å følge i dens kjølvann som man tidligere hadde antatt.
Sivilisasjonens krybbe.
Bronsealderen er en del av en historisk epokeinndeling (steinalder, bronsealder, jernalder) som for en del av verden er en hendig måte å beskrive den tidlige historie til den menneskelige sivilisasjon. I løpet av denne tiden oppsto det bystater i de mest fruktbare områdene i verden. Disse var konsentrert langs fruktbare elvedaler: Tigris og Eufrat i Mesopotamia, Nilen i Egypt, Indus i India, og de store elvene Chang Jiang («Den lange elv») og Huang He («Den gule elv») i Kina.
Sumer, lokalisert i Mesopotamia, den første kjente komplekse sivilisasjon, utviklet bystater i løpet av 3000-tallet f.Kr. Det var i disse byene at de tidligste kjente skriftsystemene, kileskrift, oppsto i samme tidsrom. Kileskrift begynte som et system av piktogrammer. Disse billedsymbolene ble deretter forenklet og mer abstrakte. De var skrevet på leirtavler, hvor symbolene ble tegnet med en stump rør brukt som en nål. Skriving gjorde administrasjonen av en stor stat langt enklere.
Transport ble nyttegjort langs elvene og i havet. Middelhavet ved skjøten mellom tre kontinenter, fostret militærmakter, utveksling av varer, ideer og oppfinnelser. Dette området fikk også nye landbaserte teknologier som hestebasert kavaleri og hestestridsvogner, noe gjorde at militære tropper kunne bevege seg raskere og samtidig få større slagkraft.
a> i dagens Mexico, 1200 – 800 f.Kr.
Disse utviklingene førte også til framveksten av kongeriker. De omfattende sivilisasjonene brakte med seg fred og stabilitet i store områder. Det første riket som kontrollerte et stort område med mange byer, utviklet seg i Egypt ved foreningen av Nedre og Øvre Egypt en gang rundt 3100 f.Kr. I løpet av de nesten tusen år oppsto det kongeriker i andre elvedaler. På 2300-tallet f.Kr. oppsto det akkadiske rike i Mesopotamia. En gang rundt 2200 f.Kr. kom Xia-dynastiet til makten i Kina, det første dynasti beskrevet i kinesiske historieskrifter.
I løpet av den følgende tusenårsperiode ble utviklet sivilisasjoner over hele verden. Handelen ble i økende grad en kilde til makt for stater med tilgang på viktige ressurser eller som kontrollerte betydningsfulle handelsveger. En gang rundt 2500 f.Kr. utviklet kongeriket Kerma seg i det som i dag er Sudan, sør for Egypt. I Anatolia kontrollerte hettittene et stor rike og ved 1600 f.Kr. begynte det mykenske Hellas å utvikle seg. I India var dette den vedisk periode som la grunnlaget for hinduismen og andre kulturelle aspekter for det tidlige indiske samfunnet, og endte på 500-tallet f.Kr. Fra rundt 550 f.Kr. var det mange uavhengige kongedømmer og republikker kjente som mahajanapadaer som etablerte seg over hele det indiske subkontinentet.
Etter hvert som komplekse sivilisasjoner oppsto på den østlige halvkule, forble de mest stedegne samfunn i Amerika relativt enkle for en tid, fragmentert i ulike regionale kulturer. I løpet av den formative tid i Mesoamerika i tiden mellom 1500 og 500 f.Kr., begynte mer komplekse og sentraliserte sivilisasjoner å utvikle seg, hovedsakelig i hva som i dag er Mexico, Sentral-Amerika, og Peru. De omfattet sivilisasjoner som mayaer, zapotekere, Mochekulturen, og Nazcakulturen. De utviklet jordbruk med nyttevekster som mais og andre som var unike for Amerika, og skapte en særegen kultur og religion. Disse stedegne oldtidssamfunnene ble derimot i katastrofal grad påvirket og gikk under i møtet med europeere i tidlig moderne tid.
Aksetiden.
Fra og med 600-tallet f.Kr. begynte den såkalte «aksetiden», som betegner en rekke banebrytende og samfunnsendende religiøse og filosofiske ideer, å utvikle seg, hovedsakelig uavhengig og hver for seg på mange forskjellige lokaliteter. I løpet av 500-tallet f.Kr. ble kinesisk konfucianisme, indisk buddhisme og jainisme, persisk zoroastrisme, og jødisk monoteisme utviklet. På 400-tallet f.Kr. la Sokrates, Platon og Aristoteles grunnlaget for antikkens greske filosofi.
I øst var det tre tankeskoler som dominerte kinesisk tenkning fram til moderne tid. Disse var taoisme, legalisme, og konfucianisme. Den konfusiske tradisjonen, som fikk størst oppslutning, så etter politisk moral som ikke lå lovens makt, men i makten og eksempelet som lå i tradisjonen. Konfucianisme kom senere til å spre seg til den koreanske halvøy og til Japan.
I vest kom den greske filosofiske tradisjonen, representert ved Sokrates, Platon, og Aristoteles, til spre seg ut over Europa og til Midtøsten på 300-tallet f.Kr. ved erobringene til Aleksander den store.
Regionale riker.
Tusenåret fra 500 f.Kr. til 500 e.Kr. besto av en rekke riker som utviklet seg til en uovertruffen størrelse. Godt trente profesjonelle hærer, samlende ideologier, og avanserte byråkratier gjorde det mulig for herskere å styre over store riker hvor dens befolkning kunne bestå av opp til ti millioner av undersåtter.
En del områder erfarte en langsom, men stødig teknologisk framgang med viktige utviklinger innenfor blant annet stigbøyler for hester og velteplogen. Det var en del regioner som hadde en langt raskere teknologisk framgang. Viktigst var kanskje Middelhavsområdet under den hellenistiske perioden hvor flere hundre nye teknologier ble oppfunnet. "Se Teknologiens historie". Slike perioder ble som regel etterfulgt av en periode med teknologisk forfall, som med Romerrikets tilbakegang og til sist sammenbrudd, og den påfølgende tidlige middelalderperioden.
De store rikene var avhengig av militær erobring av områder og ved opprettelser av befestede bosetninger som kunne bli jordbrukssentra. den relative freden som rikene førte med seg, oppmuntret til internasjonal handel, mest merkbart var de store handelsrutene i Middelhavet som hadde utviklet seg hellenistisk tid, og Silkeveien til og fra Østen.
Rikene fikk derimot problemer med å opprettholde store hæravdelinger og understøtte et sentralt byråkrati. Disse kostnadene falt tungt på bondestanden mens landeiere og magnater i økende grad unngikk sentralisert kontroll og dens kostnader. Folk utenfor riket, karakterisert som barbarer, som presset mot grensene, økte også den indre oppløsning. Kinas Han-dynastiet havnet i borgerkrig i år 220 e.Kr. mens dets romerske motpart ble økende desentralisert og oppsplittet på omtrent samme tid.
I vest hadde grekerne (og senere romerne) etablert deres egne kulturer, og deres skikker, kultur og lovverk ble betraktet som grunnleggelsen av den samtidige vestlige sivilisasjon. Fra og med 200-tallet f.Kr. begynte romerne å ekspandere deres område gjennom erobring og kolonisering. Ved styret til eneherskeren Augustus på slutten av 100-tallet f.Kr., kontrollerte Roma alt land som grenset til Middelhavet. Fra styret til keiser Trajan, tidlig på 100-tallet e.Kr., kontrollerte romerne det meste av landområdene fra England til Mesopotamia.
På 200-tallet f.Kr. var det meste av sørlige Asia forent i det indiske Mauryariket til Chandragupta Maurya og blomstret under Ashoka den store. Fra 200-tallet e.Kr. var det Guptariket som var ledende i den perioden som er blitt referert til som oldtidens Indias gullalder. Riker i sørlige India omfattet de til Chalukyadynastiet, Rashtrakuta-dynastiet, Hoysalariket, Chola-dynastiet og Vijayanagarariket. Vitenskap, teknologi, ingeniørkunst, kunst, litteratur, astronomi, og filosofi blomstret i tiden under disse kongene.
a>-statue fra indiske Pandya, ca 700-tallet.
I mellomtiden hadde den kinesiske Han-dynastiet fått en vekst i Øst-Asia som var lik makten og innflytelsen til Romerriket i den andre enden av Silkevegen. Mens romerne konstruerte et enorm militærapparat av en størrelsesorden som verden ikke hadde sett tidligere, konsentrerte Han-Kina seg om å utvikle avansert kartografi, skipsbygging og navigasjon. I øst ble det oppfunnet masovner og var i stand til å skape finurlige instrumenter av kobber. Han-dynastiets Kina var en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst. Myntene som utstedt av myndighetene i 119 f.Kr. forble standard mynt i Kina fram til Tang-dyanstiet på begynnelsen av 600-tallet e.Kr. For å betale for militære erobringer av grenseområder nasjonaliserte myndighetene private salt- og jernindustrier i 117 f.Kr. Vitenskap og teknologi hadde betydelig framgang, inkludert papirproduksjon, bruken av negative tall i matematikk, relieffkart, nautiske styreror, og hydraulikk-styrt armillarsfære for astronomi, og annet.
Ved 100-tallet e.Kr. hadde det etiopiske kongeriket Aksum etablert seg selv som et betydelig handelsrike, dominerte sine naboer i sørlige Arabia og Kusj og kontrollerte handelen i Rødehavet. De preget sine egne mynter og reiste voldsomme monolittiske steler somobelisken i byen Aksum for å markere deres keisergraver.
Fra 300- til 500-tallet e.Kr. var nordlige India styrt av Guptariket mens det oppsto tre dravidiske kongedømmer i sørlige India: Cherariket, Cholariket og Pandyariket. Den påfølgende stabiliteten bidro til den såkalte gullalderen for hindukulturen på 300- og 400-tallet.
Suksessfull regionale riker etablerte seg også i Amerika som begynte fra rundt 2000 f.Kr. I Mesoamerika ble store førkolumbiske samfunn bygget, det mest kjente er mayaene og aztekerne. Da moderkulturen til olmekerne gradvis fikk tilbakegang, fikk mayaenes store bystater økt vekst, antall og betydning, og mayakulturen spredte seg over hele Yucatán og de øvrige områdene rundt. Det senere riket til aztekerne ble bygget på nabokulturene og var påvirket av erobrede folk som toltekerne.
På 1300- og 1400-tallet fikk inkakulturen vekst og framgang i Sør-Amerika. Inkariket, med hovedstad i Cuzco i innlandet i dagens Peru og på 3400 meter over havet, var det største av alle førkolumbiske riker og strakte seg langs hele fjellryggen til Andesfjellene. Inkaene hadde en framgangsrik og avansert sivilisasjon, kjent for sitt utmerkede vegsystem og enestående bygg- og murarbeid.
Nedgang og sammenbrudd.
Han-dynastiets Kina ca 87 f.Kr. Kjerneområdene i brunt.
De store rikene i Eurasia var alle lokalisert på sletter ved kysten i tempererte soner. Fra de sentralasiatiske steppene dominerte hestebaserte nomader som mongoler og tyrkere en stor del av kontinentet. Utviklingen av stigbøyle og avl av hester som var sterke nok til å bære en godt utrustet bueskytter, gjorde disse nomadene til en fast trussel mot de bosatte sivilisasjonene.
Det gradvise sammenbruddet til Romerriket, strakte seg over flere århundrer etter 200-tallet, og var sammenfallende med spredningen av kristendommen vestover fra Midtøsten. Det vestlige Romerriket havnet inn under herredømmet til germanske stammer på 400-tallet, og det som var Vest-Romerriket ble gradvis brukket opp til en rekke krigførende kongedømmer, alle tilknyttet den katolske kirke på den ene eller den andre måten. De gjenværende delene av Romerriket, det som lå i den østlige delen av Middelhavet, var Østromerriket, gjerne kalt for det bysantinske rike med sentrum i gresktalende Konstantinopel. Århundrer senere ble en begrenset enhet bli gjenopprettet i vestlige Europa ved etableringen av Det tysk-romerske rike i 962, bestående av et antall stater i hva som i dag er Tyskland, Østerrike, Sveits, Belgia, Italia og deler av Frankrike.
I Kina var det tilsvarende herskerdynastier som steg og falt. Etter at det Østlige Han-dynastiet og avslutningen på de tre kongedømmer, begynte nomadiske stammer fra nord å invadere landet på 300-tallet, og til sist erobret områder i nordlige Kina og dannet flere mindre kongedømmer. Sui-dynastiet forente Kina på nytt i 581, og under det påfølgende Tang-dynastiet (618–907) gikk Kina inn i en såkalt gullalder. Tang-dynastiet ble imidlertid også fliset opp og etter et halv århundre med uro gjenforente det nordlige Song-dynastiet Kina i 982. Fortsatt press fra nomadiske riker i nord ble økende påtrengende. Nordlige Kina gikk tapt til jursjenerne i 1141, og Mongolriket hele Kina i 1279, foruten bortimot hele landmassen i Eurasia, bortsett fra sentrale og vestlige Europa, og det meste av sørøstlige Asia og Japan.
Middelalderen.
a> med biskoper, livvakter og hoffmenn.
Middelalderen er betegnelse på den tiden som kom i mellom senantikken og renessansen, og er tradisjonelt betraktet som en nedgangs- og forfallstid. Den vanlige oppfatningen er at begynnelsen på middelalderen begynt med sammenbruddet til Vestromerriket, den vestlige delen av det en gang så enorme Romerriket, spå 400-tallet og deretter fragmenterte i tallrike kongeriker. Østromerriket (det bysantinske rike) overlevde til sent i middelalderen. Perioden sammenfaller også med de islamske erobringer, og den påfølgende islamske gullalder, og begynnelsen og ekspansjonen på den arabiske slavehandelen, fulgt av de mongolske invasjoner i Midtøsten og Sentral-Asia. Det kinesiske rike hadde en rekke dynastier som etterfulgte hverandre, Sui, Tang, Liao, Yuan og Ming-dynastiene. Handelsrutene til og fra Midtøsten langs Indiahavet og Silkeveien gjennom Gobiørkenen førte til begrenset økonomisk og kulturell kontakt mellom de asiatiske og europeiske sivilisasjonene. Mens middelalderen hersket i Europa, fortsatte sivilisasjonene i Amerika, inkaene, mayaene og aztekere å blomstre i oppgangstider (før de senere gikk under på ulike tider).
Islamsk vekst.
a>ene fikk økonomisk vekst og framgang ved å kontrollere handelsrutene fra øst til Midtøsten, og fra Midtøsten til vest.
Muslimene begynte sin ekspansjon i senantikken og i tidlig middelalder. De kom til å erobre det meste av Midtøsten, Nord-Afrika, og deler av Europa, inntil de ble stoppet av det kristne Frankerriket. Kunnskapen og dyktigheten i antikkens Midtøsten, i Hellas og i Persia trakk til seg kunnskap fra muslimene i middelalderen. Muslimene tok til seg en del nye og viktige nyvinninger fra andre kulturer, som produksjonen av papir fra Kina og desimal posisjonssystem (tallsystem) fra India. Mye av denne kunnskapen og utviklingen kan bli knyttet til geografi. Selv før islams tilstedeværelse hadde byen Mekka fungert som et handelssenter i Arabia, og Muhammed var en handelsmann i utgangspunktet. Med den nye tradisjonen "hajj", pilegrimsreisen til Mekka, ble byen i enda større grad en sentrum for utveksling av varer og ideer. Dominansen som muslimske handelsmenn hadde over den afrikansk-arabiske og arabisk-asiatiske handelsrutene var enorm. Som et resultat vokste islam og ekspanderte på grunnlag av sin handelsøkonomi, i kontrast til de kristne europeere, indere og kinesere som baserte sine samfunn på et adelskap som eide jordbruksland med livegne. Handelsmenn brakte sine varer og sin religiøse tro til Kina (et resultat at det i dag er rundt 37 millioner kinesiske muslimer, hovedsakelig etniske tyrkiske uighurer), India, sørøstlige Asia og vestlige Afrika.
Middelalderens Europa.
Europa var under den tidlige middelalder karakterisert av avbefolkning, avurbanisering og invasjoner fra fremmede folk, de såkalte barbarer, men tendensene og drivkreftene hadde allerede begynt i senantikken. De barbariske invasjoner opprettet sine egne kongeriker i levningene til Vest-Romerriket. På 600-tallet ble Nord-Afrika og Midtøsten, underlagt muslimene og gjort islamsk etter erobringer ved Muhammeds etterfølgere. Selv om det var betydelige endringer i samfunnet og de politiske strukturer, var sammenbruddet slett ikke så ekstremt som tidligere historikere har fremmet. Middelalderen var ikke utelukkende «en mørk tid». Mange av de nye kongedømmene tok til seg mange av de eksisterende romerske institusjonene som de kunne, og i mange tilfeller så på seg selv som etterfølgere av det tidligere Romerriket. Kristendommen spredte seg over det meste av det vestlige Europa og det ble opprettet klostre og bygd kirker i kjølvannet av misjoneringen. Klostrene var ikke bare senter for tro, men var også drev også nyvinninger innenfor jordbruksteknikker og ble sentre for økonomisk vekst. Flere byer vokstre opp rundt klosterinstitusjonene. På 600- og 700-tallet etablerte frankerne ved karolingernes dynasti et rike som dekket det meste av Vest-Europa. Det varte fram til 800-tallet da det ble rystet under presset fra nye invasjoner og herjinger fra vikinger fra nord, madjarere fra øst, og sarasenere (muslimer) fra sør.
I løpet av høymiddelalderen i tiden etter 1000-tallet, vokste befolkningen i Europa betydelig grunnet ny teknologi og nyvinninger innen jordbruket som fikk handelen til å blomstre og bedre produktivitet i avlingen. Manorialisme eller jordeiere (i motsetning til selveiere), en sammenslutning av bønder i landsbyer som leide jord og skyldte arbeidstjeneste til adelen, og føydalisme, den politiske strukturen hvor riddere og lavadelen skyldte militær tjeneste til deres overherre i gjenytelse for å leie og forpakte jordgods og herregårder, var to av de måtene i vestlige og sentrale Europa som middelalderens samfunn var organisert på og som ble utviklet under høymiddelalderen. Kongedømmene ble mer sentralisert etter den desentraliserende tendensen etter at det karolingske rike hadde brutt opp og fraksjonert. Korstogene, som det først ble holdt prekener for i 1095, var et forsøk fra kristne i Vesten til å få kontroll over det hellige land fra muslimene, og lyktes lenge nok til å etablere en del kristne stater i Midtøsten. Det intellektuelle liv var markert av skolastikken og opprettelsen av universitetene, mens byggingen av gotiske katedraler var et av de mest framstående kunstneriske og byggteknologiske prestasjoner i tidsalderen.
Senmiddelalderen var markert av en rekke vanskeligheter og katastrofer. Sult, pest og krig tynnet ut befolkningene i Vest-Europa. Svartedauden alene drepte rundt beregnet en tredjedel av befolkningen mellom 1347 og 1350. Mer i enkelte land som eksempelvis Norge, og mindre i andre land som Polen. Denne pesten var en av de dødeligste pandemier i menneskelig historie. Den begynte i Asia, sykdommen nådde Middelhavet og Vest-Europa i løpet av slutten av 1340-tallet, og drepte utallige millioner europeere i løpet av seks år, mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen.
I middelalderen skjedde den første vedvarende urbaniseringen i nordlige og vestlige Europa. Mange moderne europeiske stater skylder deres opprinnelse til hendelser som utfoldet seg i middelalderen; dagens europeiske politiske grenser er, på mange vis, resultatet av de militære og dynastiske hendelsene som skjedde i denne urolige tiden. Middelalderen varte fram til begynnelsen av tidlig moderne tid på 1500-tallet, markert av framveksten av nasjonalstatene, delingen av den organiserte vestlige kristendommen i form av reformasjonen, framveksten av humanisme i den italienske renessansen, og begynnelsen på den europeiske oversjøiske ekspansjon i det som kalles for oppdagelsestiden, noe som førte til den columbianske utveksling og den store slavehandelen.
Afrika sør for Sahara i middelalderen.
Middelalderens Afrika sør for Sahara hadde en rekke ulike sivilisasjoner. Kongeriket Aksum fikk nedgang på 600-tallet da islam isolerte riket fra dets kristne allierte og dets folk flyttet lengre inn på det etiopiske høylandet for å beskytte seg. De ga til sist rom for Zagwedynastiet som er kjent for deres arkitektur som ble hogget ut og nedover i fjellet ved Lalibela. Zagwe kom til å falle for det salomske dynasti, en kongeslekt som hevdet opprinnelse hos Bibelens kong Salomo og de aksumittiske herskerne, og de kom til å styre i Etiopia fram til midten av 1900-tallet. I Vest-Afrikas Sahelregion oppsto det flere islamske riker, slik som Ghanariket, Maliriket, Songhairiket og Kanemriket. De kontrollerte transsaharisk handel mellom middelhavsland og Vest-Afrika i gull, elfenbein, salt og slaver.
Sør for Sahel oppsto det sivilisasjoner i kystområdene ved de store skoger hvor hester og kameler ikke kunne leve. Det omfattet jorubafolkets by Ife, kjent for sin naturalistiske kunst, og Oyoriket, Beninriket til edofolket sentrert i det som er dagens by Benin, igbofolkets kongedømme Nri (i dagens Nigeria), som produserte avansert bronsekunst ved Igbo-Ukwu, og akanfolket som er kjent for deres intrikate arkitektur.
I hva som i dag er Zimbabwe utviklet det seg flere kongedømmer fra kongeriket Mapungubwe i dagens Sør-Afrika. De blomstret ved handel med swahilifolket på Afrikas østkyst. De bygde store forsvarsverker i stein uten mørtel som Store Zimbabwe, hovedstaden i kongeriket Zimbabwe, Khami, hovedstaden i kongeriket Butua og Danamombe (Dhlo-Dhlo), hovedstaden i Rozwiriket. Swahilifolket var bosatt langs Afrikas østkyst fra Kenya til Mosambik og drev omfattende handel med asiater og arabere, sistnevnte konverterte dem til islam. De bygde mange handelsbyer som Mombasa, Zanzibar, og Kilwa Kisiwani, sistnevnte var kjent for kinesiske seilere under Zheng He og muslimske geografer.
Nord- og Sør-Amerika.
I denne perioden var det vekst i Mississippikulturen i midtvesten og sørøstlige USA en gang 800-tallet som blant annet konstruerte store, pyramideformede jordhauger. Aztekere kom til å dominere det meste av Mesoamerika på 1300- og 1400-tallet, og Inkariket kom til å dominere Andes på 1400-tallet. I Mesoamerika falt sivilisasjonen i Teotihuacán sammen og Mayakulturen fikk også et sammenbrudd.
Sørøst-Asia.
Ved begynnelsen av middelalderen i Sørøst-Asia falt kongedømmet Funan for et annet kongedømme, Chenla, som fikk makten over det som i dag er Kambodsja, Thailand og sørlige Vietnam. Chenlariket ble senere erstattet av Khmerriket. Hovedstaden Angkor i Khmerriket var den største byen i verden fram til den industrielle tidsalder og hadde over et tusen templer, det mest berømte er Angkor Wat. Sukhothairiket og Ayutthayariket ble betydelig statsmakter for thailandske folket, men var påvirket av Khmerrikets innflytelse. Paganriket vokste fram i den regionen som i dag er Burma. Det var i løpet av denne perioden at islam spredte seg til Indonesia.
Moderne tid.
a>», en studie over menneskekroppens proporsjoner.
Moderne tid reflekterer den historie som følger etter middelalderen og hovedsakelig fram til i dag (eventuelt fram til rundt 1900), selv om en mellomepoke som fulgte umiddelbart etter middelalderen gjerne refereres til som tidlig moderne tid eller renessansen (se under). Samtidshistorie som begrep utgjør derimot de historiske hendelser som er umiddelbart relevant for dagens tid (som den første og den andre verdenskrig). Den dekker menneskehetens historie fra rundt 1900 og fram til i dag.
Tidlig moderne tid.
Tidlig moderne tid er en betegnelse som historikere benytter for å referere til epoken i Vest-Europa og de første europeiske kolonier som strakte seg over århundrene mellom middelalderen og den industrielle revolusjon, løselig sett mellom 1500 og 1800. Tidlig moderne tid er karakterisert av vitenskapens framvekst og betydning, og stadig økende vekst og framgang i teknologiske nyvinninger, sekularisert sivil politikk, og nasjonalstatens oppbygging og monarkiets stadig minskede betydning. Kapitalistiske økonomier begynte sin framvekst, i begynnelsen i nordlige italienske republikker som Genova. I tidlig moderne tid kom også en vekst og dominans for merkantilist økonomisk teori. Som sådan representerer tidlig moderne tid nedgangen og til sist opphevelsen av føydalismen i det meste av Europa (unntatt i østlige Europa som Russland), det samme med livegenskap og den katolske kirkes makt over de fleste delene av samfunnet. Perioden omfatter også de siste tiårene av den protestantiske reformasjonen, den katastrofale tredveårskrigen, oppdagelsestiden, den europeisk kolonisering av Amerika og toppen og slutten på de europeiske hekseprosessene.
Denne perioden så en nedgang i mange av de afrikanske sivilisasjonene og en framgang hos mange andre. Etiopia gikk i epoken "Zemene Mesafint" («prinsenes tidsalder») i 1790 da keiseren ble en gallionsfigur og landet ble styrt av krigsherrer, skjønt landet kom tilbake igjen under keiser Tewodros II. Swahilikysten fikk en nedgang etter at portugisere og de arabiske omanifolket tok kontroll. Songhairiket falt for en marokkansk invasjon med skytevåpen i 1591. Kongedømmet Zimbabwe ga veg for mindre kongedømmer som Mutapa og Butua. Andre sivilisasjoner i Afrika vokste fram på denne tiden; Oyoriket i dagens Nigeria fikk sinn gullalder, det samme fikk kongedømmet Benin. Ashantiriket i Vest-Afrika vokste fram til en viss betydning i hva som er dagens stat Ghana i 1670. Kongoriket hadde også en blomstringstid i denne epoken. Europeisk utnyttelse av Afrika nådde samtidig sitt høydepunkt på denne tiden.
Renessansen.
Europas renessansetid som begynte på 1300-tallet besto av en gjenoppdagelse av antikken og den klassiske verdens vitenskapelige bidrag og dens kunst. Renessanse betyr gjenfødelse og henspiller på gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur i motsetning til det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen. Renessansen som tidsepoke betydde også en økonomisk og sosial vekst i Europa, men var i seg selv en intellektuell drivkraft og nysgjerrighet, sammen med oppfinnelsen av Gutenbergs trykkemaskin som tillot spredning av litteratur, tanker og kunnskap, til humanisme og den vitenskapelig revolusjon. Selv om det var en sosial og politisk hevning og nyvinninger i mange intellektuelle bestrebelser, er renessansen kanskje best kjent for dens kunstneriske utvikling og bidrag, eksempelvis universalgeniene som Leonardo da Vinci og Michelangelo, noe som inspirerte til betegnelsen "renessansemenneske".
Den europeiske ekspansjon.
a>, 1570, med de nye europeiske oppdagelsene.
a> med bevegelige typer ble oppfunnet på midten av 1400-tallet. 50 år senre var ni millioner bøker i trykk.
I løpet av denne perioden kom de europeiske statsmaktene til å dominere det meste av verden. En teori på hvorfor dette skjedde er at Europas geografi spilte en betydelig rolle for kontinentets suksess. Midtøsten, India og Kina er alle store landområder omringet av fjell og hav, men bortenfor disse ytre barrierene er det hovedsakelig flatt. I kontrast går det en rekke fjellkjeder gjennom Europa i flere strekninger: Pyreneene, Alpene, Apenninene, Karpatene, og andre fjell. Kontinentet er også oppdelt av flere hav. Dette ga Europa en viss grad av beskyttelse fra farene fra invasjoner fra Sentral-Asia. Før tidsalderen med skytevåpen var disse fiendtlige nomadene militært overlegen til jordbruksstatene i utkanten av Eurasia, og da disse hordene, som de ble kalt, klarte å trenge inn på slettene i nordlige India eller dalene i Kina, var de bortimot ustoppelige. Disse invasjonene var ofte tilintetgjørende. Islams gullalder ble avsluttet av mongolenes herjinger av Bagdad i 1258. India og Kina ble herjet av periodiske invasjoner, og Russland tilbrakte et par århundrer under undertrykkelsen av mongolene og tartarene som isolerte landet fra resten av Europa. Sentrale og vestlige Europa lå lengst unna hjertet av Sentral-Asia og var således mindre sårbare for disse truslene.
Geografi og lokalisering bidro til viktige geopolitiske forskjeller. For det meste av deres historie hadde Kina, India og Midtøsten hver for seg vært forent under en enkeltstående dominerende makt som ekspanderte inntil den nådde de omliggende fjell og ørkener. I 1600 kontrollerte det osmanske rike det meste av Midtøsten; Ming-dynastiet hersket over Kina; og Mogulriket hadde kontroll over India. Som kontrast var Europa bortimot hele tiden inndelt i en rekke stridende stater. Felleseuropeiske riker, med det kjente unntaket av Romerriket, tenderte til å falle sammen kort tid etter at de var blitt opprettet. En annen utvilsomt viktig geografisk faktor for Europas framvekst og blomstring var Middelhavet ved at det i flere millennier hadde fungert som en mektig maritim motorveg som fremmet utveksling av varer, mennesker, ideer, kunnskap og oppfinnelser.
Bortimot samtlige jordbrukskulturelle sivilisasjoner har blitt begrenset av deres miljø. Produktiviteten har forblitt lav og klimaendringer førte lett til sykluser av stor vekst og stort fall (på engelsk, «boom-and-bust») som førte til sivilisasjoners vekst, framgang og dertil fall og sammenbrudd. Rundt 1500 var det derimot en kvantitativ endring i verdens historie. Teknologisk framgang og rikdom generert av handel førte gradvis til en økning og utvidelsene av nasjonenes muligheter. Flere historikere har også argumentert for at Europas institusjoner gjorde det mulig for å utfolde seg, at beskyttelsen av eiendomsretten og en økonomi basert på frie markeder var langt sterkere i Europa enn andre steder i verden grunnet et frihetsideal som var særskilt for Europa. I nyere år har imidlertid en del forskere, eksempelvis som Kenneth Pomeranz, utfordret dette synet, skjønt en revisjonistisk tilnærming til verdenshistorien har blitt møtt med kritikk for systematisk undervurdering av den europeiske drivkraften og dominansen.
Europas maritime ekspansjon var hovedsakelig knyttet til kontinentets geografi ved at de hovedsakelig lå langs Atlanterhavet: Portugal, Spania, England, Frankrike, Nederland og til dels også Norge, sistnevnte var til tross for lave folketall, en betydelig sjøfartsnasjon, om enn av langt mindre betydning enn de først nevnte. Innledningsvis var de portugisiske og spanske rikene de dominerende erobrere og deres dynastiske forening resulterte i den iberiske union (1580–1640), det første globale rike hvor «solen aldri gikk ned». Ikke lenge etter begynte England, Frankrike og Nederland å dominere Atlanterhavet. En rekke europeiske kriger ble utkjempet på 1600- og 1700-tallet som kulminerte i Napoleonskrigene og hvor Storbritannia til sist sto fram som den store vinneren og den nye verdensmakten.
Denne tiden i europeisk kultur var også epoken med opplysningstiden som førte fram til den vitenskapelige revolusjon, men også til den franske revolusjon med alle dens sosiale endringer og kullkasting av gamle privilegier tilhørende kirken, adelen og monarkiet, hvilket igjen ble drivkraften for romantikken og den gryende nasjonalfølelsene på 1800-tallet.
Moderne tid.
Den industrielle revolusjon i Manchester, England («Cottonopolis»), avbildet 1840 og viser en mengde fabrikkpiper.
«Ung trekkhjelp», barn som trekker kullkar i trange gruver. Barnearbeid var et av de store sosiale problemene av den industrielle revolusjon. Først i 1842 og 1844 kom det lover i Storbritannia som bedret arbeidsforholdene i kullgruvene.
Den vitenskapelige revolusjonen endret menneskehetens forståelse av verden og førte til den industrielle revolusjon, en enorm og betydelig omforming av verdensøkonomien. Den vitenskapelig revolusjon på 1600-tallet hadde liten umiddelbar innvirkning på den industrielle teknologi; kun på den andre halvparten av 1700-tallet fikk vitenskapelig framgang betydning ved praktiske nyvinninger. Den industrielle revolusjon begynte i Storbritannia og benyttet nye og mer effektive produksjonsmetoder — fabrikker, masseproduksjon og mekanisering. Det betydde at en rekke varer og produkter kunne framstilles langt raskere og langt billigere og med mindre manuelt arbeid enn tidligere. Opplysningstiden førte også til begynnelsen på de moderne demokratier på slutten av 1700-tallet med de amerikanske og franske revolusjoner. Demokrati og republikanisme fikk stadig spredning og en gjennomgripende innflytelse på verdens hendelser og på livskvaliteten til mange mennesker
Etter at europeerne hadde oppnådd innflytelse og kontroll over Nord- og Sør-Amerika, vendte de imperialistiske aktivitetene seg mot øst og Asia. På 1800-tallet hadde de europeiske statene en åpenbar sosial og teknologisk fordel overfor landene i øst. Storbritannia fikk kontroll over det indiske subkontinent, Egypt og halvøya Malaysia; Frankrike tok Indokina; mens Nederland sementerte sin kontroll over Nederlandsk India. Britene kontrollerte også Australia, New Zealand og Sør-Afrika med et stort antall britiske kolonister som utvandret for bosette seg i disse koloniene. Russland koloniserte store områder for prosjektering av jordbruk i Sibir. På slutten av 1800-tallet hadde de europeiske statsmaktene fordelt resten av Afrika mellom seg. Innenfor Europa selv hadde økonomiske og militære utfordringer skapt et system av nasjonalstater, og etnisk-lingvistiske grupperinger begynte å identifisere seg selv som særskilte nasjoner som ønsket kulturell og politisk selvstyre. Norge var et av disse landene. Denne nasjonalismen kom også til å bli en viktig politisk strømning til mange folkeslag over hele verden på 1900-tallet.
I løpet av den industrielle revolusjonen ble verdensøkonomien avhengig av kull som brensel, som ny metode for transport i form av jernbane og dampskip, noe som effektivt gjorde verden mindre og mer tilgjengelig. I mellomtiden hadde forurensning og miljøødeleggelser fra den stadig voksende industrien, som faktisk begynte i sin tid med oppdagelsen av ilden ved sivilisasjonenes begynnelse, akselerert dramatisk.
Den framgang som Europa hadde utviklet ved midten av 1700-tallet var todelt: et foretaksklima, og rikdommene som ble framskaffet ved atlanterhavshandelen (inkludert slavehandelen fra Afrika). Ved slutten av 1500-tallet hadde stor import av sølv fra Amerika utgjort grunnlaget for Spanias rikdommer. Profitten fra slavehandelen og plantasjene i Karibia utgjorde rundt 5 prosent av den britiske økonomien ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen. Mens en del historikere har konkludert at arbeidsproduktiviteten i 1750 i de mest utviklede regionene av Kina var fortsatt på linje med den i Europas atlanterhavsøkonomien, har et annet syn hevdet at produktiviteten per hode i Vest-Europa ved slutten av Middelalderen overgikk alle andre steder på jorden.
1900-1945.
a>s statiske krigføring i skyttergraver i vestlige Europa.
20. århundre eller 1900-tallet begynte med et Europa ved et høydepunkt av sin rikdom og makt, og mye av resten av verden var under direkte europeisk kontroll eller ved indirekte herredømme. Det meste av verden var påvirket av tunge nasjoner som var preget av europeisk innflytelse eller tenkemåte: USA og Japan. I løpet av århundret ble det globale system dominert av rivaliserende makter som var preget av alvorlige motsetninger og til sist gikk over til en mer flytende struktur av uavhengige nasjoner organisert på vestlige modeller.
Denne endringen ble utløst av en rekke kriger uten sidestykke angående utstrekning og ødeleggelser. Den første verdenskrigen tilintetgjorde mange av Europas riker og monarkier, og svekket Storbritannia og Frankrike. I denne krigens kjølvann sto det fram mektige endringer og nye politiske ideologier. Den russiske revolusjon i 1917 skapte den første kommuniststaten som raskt utviklet seg til å bli totalitær, særlig fra og med Josef Stalin, mens det på 1920- og 1930-tallet utviklet seg militaristiske fascistiske diktaturer som tok kontroll over Italia, Tyskland, Spania og andre steder.
De pågående nasjonale stridighetene, skjerpet og forverret av den økonomiske uroen under den store depresjonen, bidro til å utløse den andre verdenskrigen. De militaristiske diktaturene i Europa og Japan forfulgte en til sist nederlagsdømt kurs av imperialistisk ekspansjonisme. Deres nederlag åpnet opp for at kommunismen spredte seg inn i Sentral-Europa, Jugoslavia, Bulgaria, Romania, Albania, Kina, Nord-Vietnam og Nord-Korea. Etterkrigstidens Europa ble delt i to: Vest-Europa og Øst-Europa, og med det som ble kalt for et jernteppe i mellom, symbolisert med den høyst reelle Berlinmuren.
1945-2000.
Etter at den andre verdenskrigen ble avsluttet i 1945 ble De forente nasjoner grunnlagt med det håp om forhindre konflikter mellom nasjonene og forhindre framtidige kriger. Verdenskrigen hadde utløst de første atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945, noe som viste en skremmende visjon for framtidige kriger. Krigen hadde etterlatt to nasjoner, karakterisert som supermakter, USA og Sovjetunionen, med makt til å lede internasjonale affærer. Drakampen og mistenksomheten mellom disse, og frykten for en global spredning av enten det ene landets eller det andres politisk-økonomiske modeller, førte til den kalde krigen. Det var en periode på førti år stillingskrig mellom USA og Sovjetunionen og deres respektive allierte. Med utviklingen av kjernefysiske våpen og den påfølgende våpenkappløpet, var hele menneskeheten i fare for en atomkrig mellom de to supermaktene, noe som ble demonstrert under Cubakrisen i 1962. En slik ødeleggelseskrig ble likevel sett på som skremmende for begge parter, og en drakamp ble isteden resultatet, samtidig som begge landene motsatte seg at kjernefysiske våpen ble spredt til andre nasjoner, særskilt i den tredje verden.
Den kalde krigen varte fram til begynnelsen av 1990-tallet da Sovjetunionens kommunistregime begynte å vakle innenfra og til sist raste sammen, hovedsakelig ved at det ikke var i stand til å konkurrere økonomisk med USA og Vest-Europa. Sovjetunionens satellittstater i Øst-Europa sikret seg nasjonalt selvstyre, og i 1991 var Sovjetunionen selv oppløst og et nytt Russland oppsto i dets sted og som brått åpnet seg for det kapitalistiske system. USA ble for øyeblikket værende som den eneste gjenværende supermakten i verden. Etter 1970-tallet og fram til i dag, 2012, har det likevel blitt mulig å stille spørsmål ved USAs status som supermakt da landets økonomiske overlegenhet begynte å vise tegn på slitasje.
I de første årene etter verdenskrigen hadde de afrikanske og asiatiske koloniene til Belgia, Storbritannia, Nederland, Frankrike og resten av de vesteuropeiske rikene greid å frigjøre seg og vinne sin formelle uavhengighet. Mange av disse nye nasjonene sto derimot med utfordringer i form av nykolonialisme, fattigdom, sult, analfabetisme og endemiske tropiske sykdommer. Mange nasjoner i Europa dannet gradvis et politisk og økonomisk fellesskap, Den europeiske union, som ekspanderte østover for inkludere de tidligere vasallstatene til Sovjetunionen.
Det var en enorm vekst og framgang i vitenskap og teknologi på 1900-tallet, og befolkningens forventede levealder økte og den generelle levestandard økt med generell rikdom i samfunnet, særlig i Vesten. Etter hvert som industrilandene endret fra en kullbasert til en petroleumsbasert økonomi, ny transportteknologi, sammen med begynnelsen på informasjonstidsalderen, førte til økt globalisering. Utforskningen av verdensrommet nådde ut over solsystemet i utviklingen av romfarten. DNA-strukturen, livets byggeklosser, ble oppdaget, og menneskelig genom ble sekvensert, et betydelig gjennombrudd i forståelsen av menneskelig biologi og behandlingen av sykdommer. Lese- og skrivekyndighet verden over fortsatte gradvis å øke, mens andelen av verdens arbeidsstokk som det var behov for å produsere mat fortsatte å synke.
Teknologier for innspilling av lyd og musikk, film, radio og fjernsynssendinger produserte et fokus på populærkultur og underholdning. I løpet av det siste tiåret på 1900-tallet kom det en rask og intens bruk av personlige datamaskiner. Et globalt nettverk ble fremmet i form av Internett som førte til at mennesker over hele verden ble knyttet sammen, og en innsamling og generering av informasjon og kunnskap kom i gang som aldri tidligere hadde vært mulig, blant annet i form av Wikipedia, verdens største leksikon. På dette viset gikk massemedia med envis-kommunikasjon til individuell og samtidig kollektiv kommunikasjon på et vis som har blitt karakterisert som en endring fra den fjerde til «den femte sivilisasjon».
1900-tallet møtte også utviklingen av menneskeskapte globale trusler, inkludert spredning av kjernevåpen til flere nasjoner, globale klimaendringer, enorm avskoging, overbefolkning, og nedgang i tradisjonelle globale energiressurser, særskilt fossilt brensel.
Det 21. århundre.
Det 21. århundre, 2000-tallet, og er det første århundre i det 3. millennium. Det har vært markert av økonomisk globalisering med en følgende risiko ved sammenkjedet økonomier, det vil si at alle lands økonomier har innvirkning på hverandre. For folk flest har det vært preget av en enorm ekspansjon i kommunikasjon med Internett og ikke minst med mobiltelefoner. Mange mennesker i den tredje verden har ikke tilgang til personlig datamaskin, men svært mange har mobiltelefon. Etterspørsel og konkurranse for ressursene har steget grunn voksende befolkningstall og industrialisering, hovedsakelig i India, Kina, og Brasil. Det har ført til økende nivåer av miljøødeleggelser og en stadig voksende trussel av global oppvarming. Det har igjen sporet til utviklingen av alternative eller fornybare kilder på energi, blant annet solenergi og vindkraft, forslag for renere teknologier for fossilt brensel, og betydelig økning i bruken av kjernekraft, men det sistnevnte fikk et tilbakeslag grunnet jordskjelvet ved Tōhoku 2011 som førte til stenging av atomanlegg.
Etter George W. Bushs presidentperiode var det amerikanske statsbudsjettet preget av underskudd som skadet den amerikanske økonomien. Samtidig har Kina i økende grad stått fram som den nye supermakten i løpet av tiåret. I Europa var flere EU-stater preget av dårlig økonomi, særlig Hellas, og krevde støtte fra EU, grunnet den finansielle krisen på 2000-tallet. Også andre land som Italia og Spania er fortsatt i faresonen.


Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick.
Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick (født 1102, død 12. juni 1153), også kjent som Roger de Neubourg, var eldste sønn av Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick og hans hustru Marguerite. Han arvet tittelen jarl av Warwick etter sin far i 1123.
Han ble regnet som en gudfryktig og trofast mann, og i en samtidig krønike, "Gesta Regis Stephani", omtales han som «en mann av mild innstilling». Han åpnet "Hospital of S. Michael", et leprosarium i Warwick, og finansierte dette ved å overføre tienden fra Wedgnock og annen eiendom. Han gav også donasjoner til tempelriddernes hus utenfor Warwick. Under kong Stefan grunnla han også et kloster viet til St. Kenned ved Llangennilth i Glamorgan. Klosteret var tilknyttet St. Taurinus' kloster i Evreux i Normandie.
Roger besøkte Det hellige land flere ganger, og deltok i andre korstog. Det ser også ut til at han sluttet seg til Konrad III av det tysk-romerske rikes ekspedisjon etter beleiringen av Lisboa.
Familie.
1-02
Beamont, Roger de
Beaumont, Roger de


Walter Benjamin.
Walter Bendix Schönflies Benjamin (født 15. juli 1892 i Berlin, død 27. september 1940 i Portbou) var en tysk marxistisk litteraturkritiker, filosof og oversetter. Tidvis ble han knyttet til Frankfurtskolen, og var også inspirert av Bertolt Brecht og Gershom Scholems jødiske mystisisme.
Liv.
Han ble født i en jødisk familie i Berlin, og gjennom sitt liv var han kjent som essayist, oversetter og litteraturkritiker. Etter at en første utgave av hans samlede skrifter ble utgitt i 1955, har han vært gjenstand for stor interesse. Som sosiologisk- og kulturkritiker kombinerte han idéer fra jødisk mystisisme med historisk materialisme. Han oversatte også tekster av Marcel Proust og Charles Baudelaire, og Benjamins essay "Oversetterens oppgaver" er en av de mest kjente tekster om oversettelsesteori.
Han begikk selvmord på flukt etter at situasjonen i Frankrike var blitt helt uholdbar under okkupasjonen.
Eksterne lenker.
Jon Børge Hansen "Benjamins død – og Anders Behring Breiviks kamp mot «kultur-marxismen»"
Benjamin


Ungarns herrelandslag i fotball.
Ungarns herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Ungarn, og dette landslaget blir administrert av Ungarns fotballforbund. Det ungarske fotballforbundet ble stiftet i 1901, og de ble medlem av FIFA i 1906. Landet har deltatt i ni VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Puskás Ferenc-stadion i Budapest.


Abraham-Geiger-Kolleg.
Abraham-Geiger-Kolleg er et rabbinerseminar i Potsdam i Tyskland, som ble grunnlagt i 1999. Det er reformjødisk og er åpent for både kvinner og menn. Seminaret er oppkalt etter Abraham Geiger, en av grunnleggerne av den reformjødiske retning innen jødedommen, og ble etablert av rabbinerne Walter Jacob og Walter Homolka. Homolka er dets rektor. Det har vært tilknyttet World Union for Progressive Judaism fra 2001, og fra 2005 er dets kandidater også godkjent av Central Conference of American Rabbis. Det første studiekullet ble ordinert som rabbinere den 14. september 2006.
Utdannelsen ved kollegiet tar fem år, og Abraham-Geiger-Kolleg samarbeider med "Kollegium Jüdische Studien". Det er et «tilknyttet institutt» ved Universität Potsdam. Kandidatene får magistergrad i jødiske studier.
Seminaret finansieres av den føderale regjeringen, Zentralrat der Juden in Deutschland og Leo Baeck-stiftelsen.
Hvert annet år utdeler seminaret Abraham-Geiger-prisen for «fortjenester for jødedommen i sin mangfoldighet» ("«Verdienste um das Judentum in seiner Vielfalt»").


Ansvar.
Ofte brukes ordet "ansvar" i dagligspråket uten at det blir klargjort hva meningen er – eventuelt om avgiver sikter til flere av betydningene. Særlig forekommer dette i utsagn om at en person "bærer ansvaret" eller "har ansvaret" for en handling, unnlatelse, tilstand og lignende.


Petar Preradović.
Petar Preradović (født 19. mars 1818 i Grabrovnica (daværende Stor-Østerrike), død 18. august 1872) var en kroatisk og tyskspråklig forfatter.
Han vokste opp i den serbisk-ortodokse kirke, men gikk senere over til katolisismen. Han var bestefar til Paula von Preradovic, som bodde i Østerrike.
Preradovic, Petar
Preradovic, Petar


Desimalgrader.
Desimalgrader brukes ofte innen geografiske informasjonssystemer (GIS), kartprogrammer for web, som Google Maps samt GPS-mottakere for å uttrykke koordinater med breddegrad og lengdegrad uten å bruke minutter og sekunder. En posisjon angitt med desimalgrader består av to desimaltall, der det første er bredden og det andre er lengden. For den sydlige halvkule brukes negative breddegrader; og for den vestlige halvkule brukes negative lengdegrader.
En bredde eller lengde angitt med grader, minutter og sekunder, som f.eks. "x"°"y"′"z"″, kan konverteres til desimalgrader med formelen "x" + "y"/60 + "z"/3600. Deretter endres fortegnet til − (minus) hvis det er den sydlige eller vestlige halvkule det refereres til. For eksempel, de geodetiske koordinatene «38°53′23″ N  077°00′32″ V» uttrykkes i desimalgrader som «38,8897  −77,0089» (sentrum av Washington DC).
De fleste håndholdte GPS-mottakere oppgir desimalgrader med fem desimalers nøyaktighet (dvs.), f.eks. 61,63643° N  8,31249° Ø (WGS 84), som er et punkt på toppen av Galdhøpiggen. Selve posisjonsangivelsen har da en maksimal usikkerhet på ca. 56 cm i nord–syd-retning og ca. 26 cm i øst–vest-retning (hvilket er mange ganger bedre enn posisjonsnøyaktigheten til alle håndholdte GPS-mottakere).
Alle slags vinkler kan selvfølgelig også angis i desimalgrader, f.eks. 1⁄32 sirkelbue (én strek) er det samme som 11,25°.
Se også.
Grad (vinkel)


Ustekveikja.
Ustekveikja er en elv. Den har sitt utspring i Ustekveikvatnet (1260 moh) i Ulvik kommune i Hordaland, på Hardangervidda, rett nord for Hardangerjøkulen. Elven renner sørøstover, ned til det regulerte Finsevatnet (1215–1212 moh) ved Finse og derfra videre sørøstover gjennom en rekke regulerte og uregulerte vann, blant andre Nygardsvatnet (995–984 moh) i Hol kommune i Buskerud, Sløddfjorden (985–970 moh) og Ustevatn (985–968 moh) ved Ustaoset, også det i Hol.
Etter Ustaoset skifter elven navn til Ustedøla og renner nordøstover til Ustedalsfjorden ved Geilo. Etter dette skifter elven navn igjen til Usteåne og renner nordøstover gjennom Ustedalen til tettstedet Hol i Hallingdal, der elven renner sammen med elven nord fra Holsfjorden og blir til Hallingdalselva.
Ustekveikja har gitt navn til Utsekveikja Energi AS, et energiselskap fra Geilo.


Sigbjørn Heie.
Sigbjørn Heie (født 25. januar 1945 på Tysnesøy i Sunnhordland) er en norsk forfatter.
Heie bor på Frekhaug i Meland kommune. Han har skrevet en rekke romaner, noveller og barnebøker. Fra 1978 til 1979 var han redaktør i Norsk Barneblad. Han er utdannet lærer.
Sammen med Ragnar Hovland, Per Olav Kaldestad og Einar Økland skrev Sigbjørn Heie under pseudonymet John Donner Sommerset-serien, en nynorsk krimserie for ungdom. Serien bestod i alt av 13 bøker.
Heie har også bidratt i mange antologier og tidsskrift.


Norsk Barneblad.
"Norsk Barneblad" er et blad for barn på nynorsk. Det kommer med 12 nummer i året, men ikke i sommerferien og er beregnet på barn fra åtte år og oppover
Bladet ble grunnlagt av Kristen Stalleland i 1887 og ble i begynnelsen kalt "Sysvorti" (dialektord for svarttrost), men ble omdøpt til "Norskt Barneblad" i 1891. Svarttrosten er fremdeles i bruk som maskot i bladet. Norsk Barneblad gir også ut juleheftene "Juletre", "Tuss og Troll" og "Smørbukk".
Tegneseriefiguren Smørbukk har vært fast inventar i Norsk Barneblad siden 1938.
Nana Rise-Lynum er redaktør (2005). Blant tidligere medarbeidere kan nevnes Inger Hagerup og Aslaug Låstad Lygre. Vidar Lund (Noregs Ungdomslag) er styreleder i Norsk Barneblad. Kristian Fjellanger (Noregs Ungdomslag) er ordfører i rådet for Norsk Barneblad.


Sunndal Flyklubb.
Sunndal Flyklubb ble stiftet som "Indre Nordmøre Flyklubb" den 11. juli 1968. Flyklubben driver Vinnu flyplass i Sunndalen.


Medinah Country Club.
Medinah Country Club er en golfbane i den amerikanske delstaten Illinois. Golfklubben ble grunnlagt i 1925 og disponerer et anlegg på 180 hektar, som inkluderer tre mesterskapsbaner. Medinah er best kjent for bane nr. 3, en bane på 6865 meter som har vært arena for US Open tre ganger (1949, 1975 og 1990) og PGA-mesterskapet to ganger (1999 og 2006). I 2012 skal Ryder Cup arrangeres på Medinah.
Mange golflegender har spilt på bane nr. 3, og Byron Nelson, Cary Middlecoff og Tiger Woods har vunnet turneringer på banen. Tommy Armour var "head pro" på Medinah i flere år.
I tillegg til den berømte nr. 3-banen, har Medinah to andre baner i et 54-hulls anlegg. Alle tre er tegnet av Tom Bendelow.


Klomadu teater.
Klomadu teater er et turneteater på Hamar i Hedmark. Teatret hadde sin første premiere på Hamar i 1983, og har siden spilt forestillingene sine over hele landet.
Virksomhet.
Klomadu teater er først og fremst kjent for sine teaterproduksjoner for barn og unge. Teatret har imidlertid stått for store teaterbegivenheter og kulturarrangement i Hamarregionen. Nevnes må "Laterna magica"-forestillingene før og under OL på Lillehammer i 1994, og engasjementet i "Teaterforum".
Klomadu teaters forestillinger har vært invitert til festivaler, blant annet til Finland og Sverige, sist med "Koffertene" under Feministfestivalen i Stockholm (2000). "Sampo Lappelill" deltok i finalen "Beste barneteater" (1992), "Sampo Lappelill", "Koffertene" og "Kan den fly" har deltatt på Assitejfestivalen i Kristiansand. Teatret har gjestespilt på Teatret Vårt, Hedmark Teater og Det åpne teater, turnert for Riksteateret, Hordaland Teater, Haugesund Teater, Agder Teater, Turneorganisasjon for Hedmark, Norsk scenekunstbruk, Nordland Dukketeaterverksted (nå FiN), utallige kulturhus – og for fylker, kommuner, bibliotek, skoler og barnehager.
Teatret har mottatt støtte fra offentlige instanser som Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Hedmark fylke, Hamar kommune, Fond for frilansere.
Ledelse.
Cand.mag., Teater for barn mellomfag, teaterutdanning fra kurs og
seminarer. Høgskolelektor i drama. Engasjement ved Det åpne teater og Hedmark teater.
Leder av teaterskolen og regioninstruktør i Hedmark teater.
Førstelelektor i drama, kulturutdanning fra Ingeborg Refling Hagens studiested, flere
års teaterutdanning fra seminarer og kurs. Freelanceskuespiller,
oppdrag blant annet for Teaterverkstedet i Oslo, Hedmark teater, Sogn og Fj. teater,Haugesund teater, Maridalsspillet.
Eksterne fagfolk.
I tillegg hyrer teatret inn andre fagfolk etter behov. Kunstnere som har hatt oppdrag i Klomadu teater er
Omtaler.
Anmeldelser av forestillingene kan fås ved henvendelse til teatret.
Eksterne lenker.
Klomadu teater
Klomadu teater
Klomadu teater


Waleran de Beaumont, 4. jarl av Warwick.
Waleran de Beaumont, 4. jarl av Warwick (født 1153, død 12. desember 1204), også kjent som Waleran de Neubourg var en yngre sønn av Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick og Gundred de Warenne.
Ved farens død i 1153 arvet den eldre broren William tittelen jarl av Warwick. Han døde i 1184 uten å ha fått en sønn, og tittelen gikk da videre til Waleran. Det oppstod problemer i forbindelse med dette, ettersom en svindler utgav seg for å være William, og gjorde det vanskelig for Waleran å opprettholde sitt krav på tittelen.
I motsetning til sine forfedre ser han ikke ut til å ha vært en særlig aktiv soldat; han betalte "scutage" for å slippe å tjenestegjøre i Wales. Som jarl av Warwick hadde han allikevel en fremtredende posisjon ved hoffet, og han bar det høyre statssverdet ved kroningen av Johan uten land den 27. mai 1199.
Han var sjenerøs med støtte til "Hospital of S. Michael", et leprosarium i Warwick som faren hadde grunnlagt, og han gav også nonnene ved Pinley en eiendom i Claverdon og nonnen ved Wroxall en eiendom i Brailes.
Familie.
1-04
Beaumont, Waleran de
Beaumont, Waleran de


Kusma.
Kusma (parotitis epidemica) er en barnesykdom uten utslett. Sykdommen kalles også noe upresist bare parotitt, men dette er egentlig et samlenavn på alle typer betennelser / infeksjoner i ørespyttkjertelen (parotis = ørespyttkjertel, itis = betennelse). Kusma heter mumps på engelsk. Kusma forårsakes av kusmaviruset og medfører en infeksjon i spyttkjertler, men også andre vev kan rammes. Den gir feber og hovne ørespyttkjertler. Kusma er også en reisesykdom. Det er økt risiko for å få barnesykdommen ved reising.
Kusma er en typisk barnesykdom som vanligvis ikke medfører utslett. Det skyldes kusmaviruset og barnet får hovne kjertler, særlig spyttkjertelene i kinnene men også testikler og andre kjertler. Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi komplikasjoner kan være alvorlige med hjernehinnebetennelse som i verste fall fører til døvhet eller andre varige skader. Hvis det rammer testiklene, setter det fruktbarheten i fare.
Forekomst.
Etter at kusma-vaksine er blitt innført i barnevaksinasjonsprogrammet (MMR-vaksine) er kusma blitt en sjelden tilstand. Men spredte utbrudd finnes fortsatt.
Tilstanden.
De fleste barn blir vaksinert. Viruset smitter ved hjelp av dråper (dråpesmitte), gjennom direkte kontakt med slim eller spytt. Sykdommen opptrer i dag oftest som sporadiske tilfeller. Barnet er mest smittsomt 4-7 dager før og 7-10 dager etter hevelsen bryter ut (så lenge hevelsen varer). Gutter som smittes etter puberteten får ofte infeksjon i testikler eller bitestikler. Dette kan medføre nedsatt fertilitet (befruktningsevne), og i sjeldne tilfeller sterilitet.
Historie.
Kusma var, før kusmavaksinen ble introdusert, den hyppigste årsaken til viral hjernehinnebetennelse hos barn. Denne alvorlige komplikasjonen rammet inntil 10 %. Dette er et høyt tall for det som tidligere ble regnet som en "uskyldig" barnesykdom.
Tegn.
Det er ikke uvanlig at sykdommen forløpet nesten uten symptomer, og 30 % får ikke spyttkjertelhevelse. Det vanligste symptomet er smertefull hevelse i spyttkjertlene bak ett eller begge ører
2–3 uker etter smitte starter sykdommen med feber i noen dager før barnet får vondt når det tygger. Da har infeksjonssykdommen angrepet spyttkjertelen som ligger inne i kinnet. Hevelsen er lettest å se foran øret. Det begynner vanligvis på en side, og i 80 % av tilfellene sprer det seg etter få dager til begge sider. Det kan også spre seg til spyttkjertlene under tungen og ved kjeven. Kjertelinfeksjonen gjør vondt, og hevelsen består vanligvis rundt 10 dager.
Undersøkelser.
Hevelsen i kinnet er typisk og sykehistorien klassisk. Men en endelig diagnose stilles ved at såkalte antistoffblodprøver. I land der de fleste er vaksinerte tas alltid blodprøver ved mistanke om kusma. Dette gjøres som en del av vaksineovervåkningen. Og siden sykdommen er sjelden vil diagnosen bli sikrere med blodprøver. Dette er unødvendig i land hvor sykdommen er vanlig. Ved mindre lokale utbrudd holder det å ta blodprøver av noen få.
Det finnes såkalte EIA-metoder for påvisning av antistoffene IgG og IgM mot kusma virus, det finnes også såkalte PCR-metoder for påvisning av selve kusmaviruset. For å fange opp viruset eller antistoffene viser det seg at man i tillegg til å ta antistoffblodprøver (serum / serumpar) også kan ta prøver fra munnsekret til den som er syk. Ved mistanke om kusma er det anbefalt at sykehusleger (som vanligvis er de som kommer i kontakt med denne sjeldne sykdommen i dag) tar munnsekretprøve i tillegg til serumprøve. Prøvene av munnsekret analyseres av Folkehelseinstituttet som også har mer informasjon om det praktiske rundt denne prøvetakningen.
Antistoffundersøkelser av munnsekret som nevnt over kan også benyttes ved meslinger og røde hunder.
Tiltak.
De fleste får kusmavaksine som effektivt forhindrer sykdommen, MMR-vaksinen (Mumps, Measles, Rubella) / (Kusma, meslinger, røde hunder) gis som del av vaksinasjonsprogrammet for småbarn ved helsestasjoner i Norge. De hyppige komplikasjonene i testiklene hos unge gutter er en av årsakene til at vaksine anbefales. Gravide skal ikke ha vaksine. De som rammes av sykdommen skal ikke ha spesiell behandling hvis det ikke inntreffer komplikasjoner med andre hudinfeksjoner. Hvis det dukker opp et enkelt tilfelle av sikker kusma kan andre uvaksinerte i omgivelsen oppnå en viss beskyttelse ved at vaksine gis så fort som mulig.
Ved utenlandsreiser til de fleste land bør det vurderes en reisevaksine mot kusma. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Særlig hvis en skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis en skal til områder med mye kusma.
Ettervirkninger.
Kusma er som regel en ufarlig sykdom men kan i enkelte tilfeller ha alvorlige komplikasjoner.
De vanligste komplikasjonene er serøs hjernehinnebetennelse forårsaket av viruset, såkalt kusma-hjernehinnebetennelse, denne tilstanden blir alle friske av, men noen blir varig døve. Noe får også infeksjon i bukspyttkjertelen, med smerter i magen. Noen får infeksjon i testiklene, med smerter. Hvis begge sider angripes (sjelden) kan gutten få nedsatt befruktningsevne.


Malmedy.
Malmedy er en by og en kommune i Ardennene, i Vallonia i provinsen Liège i Belgia. Kommunen har 11 829 Innbyggere (2006). Byens navn ble tidligere stavet med en apostrof: «Malmédy», men denne ble lagt til den perioden byen av en del av Preussen og Tyskland. Byens offisielle navn er nå uten denne apostrofen. Byens språk er vallonsk.
Kommunen har stor grad av selvstyre og er som en del av Eupen-Malmédy og sammen med Waimes og de tysktalende belgiske kommunene i øst.
Malmedy har siden 1700-tallet vært et sentrum for papirindustri og skinnvareindustri.
Deler av Circuit de Spa-Francorchamps går gjennom kommunen.
Historie.
Byen er kjent allerede fra 648, da det ble anlagt et kloster her.
Byen har tradisjonelt vært en del av provinsen Liège, men ble i 1815, etter Napoleonskrigene overført til Preussen. Etter første verdenskrig ble det avholdt folkeavstemning i Malmedy og Eupen for å avgjøre om dette området skulle skilles ut fra Tyskland og overføres til Belgia, noen som ble resultatet, og disse kommunene ble overført til Belgia 5. mars 1925.
Byen er kjent fra Ardenneroffensiven under andre verdenskrig for Malmedymassakren den 17. desember 1944 da SS-soldater fra Kampfgruppe Peiper (bestående av elementer fra 1. SS-panserdivisjon og 3. fallskjermdivisjon) under major Diefenthal angrep en amerikansk kolonne fra 258th Field Artillery Observation Batalion. 120 amerikanske soldater som overga seg ble ført ut på et nærliggende jorde hvorpå SS-soldatene åpnet ild mot dem med automatvåpen. Noen amerikanere klarte å flykte mens andre berget livet ved å spille døde, men totalt ble 85 amerikanske soldater drept.
Til tross for at byen på dette tidspunktet var under amerikansk kontroll, ble den utsatt for omfattende bombing av United States Army Air Force i dagene 23. – 25. desember 1944 og rundt 200 sivile ble drept.


Karen Høie.
Karen Høie (født 17. januar 1952 i København) er en norsk skuespiller og tekstforfatter.
Høie har bakgrunn fra Suttungteatret i Hedmark, der hun var med i 50 produksjoner. Hun er medlem av Norsk Skuespillerforbund og Norske Dramatikeres Forbund, og har kompetanse som førstelektor i drama.
Høie har arbeidet ved flere av regionteatrene i Norge. Hun har vært med å drive Klomadu teater og Kulturproduksjoner i Hamar.


Oradour-sur-Glane.
Oradour-sur-Glane er en kommune i departementet Haute-Vienne i regionen Limousin sentralt i Frankrike, omtrent 20 km nordvest for Limoges.
Massakre.
Byen er kjent fra andre verdenskrig for massakren som fant sted den 10. juni 1944 da soldater fra 1. bataljon i SS-Panzergrenadier-Regiment 4 «Der Führer», 2. SS-divisjon «Das Reich» massakrerte 642 menn, kvinner og barn, under ledelse av Sturmbannführer Adolf Diekmann. Tyskerne brente landsbyen ned til grunnen som represalier for sabotasje fra Den franske motstandsbevegelsen.
Bakgrunnen for massakren var at Diekmann hadde fått informasjon om at Sturmbannführer Helmut Kämpfe, som var fra samme divisjon, ble holdt fanget i Oradour-sur-Vayres av motstandsbevegelsen. Diekmann omringet feil by, og samlet alle innbyggerne og andre tilstede i byen, på torget. Kvinnene og barna ble så låst inne i kirken, mens mennene ble ført til seks andre skur/låver. De ble så skutt og satt fyr på, 190 menn døde. Kirken ble satt fyr på, og alle som prøvde å unnslippe ble skutt. 247 kvinner og 205 barn døde. Det var kun fem overlevende fra massakren.
Landsbyen ble etter krigen ikke gjenoppbygd, men omgjort til et minnesmerke med kirkegård, museum og monument. Dagens landsby ble bygd like ved siden av ruinene av den opprinnelige. Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig" fra 1973.


Nina Engelund.
Nina Engelund er en norsk skuespiller som var med å starte Klomadu teater i 1982 som hadde sin første produksjon i 1983.
Hun er utdannet lærer fra Hamar Lærerhøgskole, har antropologi grunnfag fra Universitetet i Oslo, og mellomfag i Teater for Barn" fra Høgskolen i Oslo. Hun har lektorstatus i drama og teater.
Hun er medlem av Norsk Skuespillerforbund og har vært med å drive Klomadu teater en årrekke. Hun har også arbeidet ved Hedmark Teater, i Teaterforum, og i flere enkeltstående teaterprosjekt.
Engelund, Nina


Drektighetsforgiftning hos sau.
Drektighetsforgiftning eller ovine pregnancy toxaemia er en sykdom som kan ramme sauer. Årsaksforholdet er det samme som for ketoacidose hos mennesker, og kan også ramme storfe etter kalving.
Forekomst.
Drektighetsforgiftning oppstår i de siste to måneder av drektighetstiden, og er vanligst hos søyer med flere fostre.
Symptom.
Diagnosen er vanskelig å stille. Normal kroppstemperatur, manglende matlyst. Mage/tarm-funksjoner stopper opp. Søyen vil ikke flytte seg og har et «sløvt» uttrykk. Hodet blir holdt i en unaturlig stilling, ofte til en side og enten svært høyt eller svært lavt. Eventuelle bevegelser er stabbende, og søyen kan synes blind. Den reagerer lite på mennesker og dyr. Noen har skjelving i lepper, nesebor og ører. Etterhvert blir dyrene liggende og dør etter 1 til 6 dager.
Årsak.
Ved lavt energiopptak kan stoffskiftet komme i ulage. I siste del av drektighetsperioden trenger søyen jevn god fôring. Hvis ikke, må søyen tære på egne sukkerreserver. Disse tar snart slutt og blodsukkeret synker. Fettet er da neste energikilde. Dette brytes ned i leveren i en prosess kalt ketose og produksjonen av giftige ketonlegemer øker da over det normale. Dette leder til ketoacidose der blodets pH synker. Sammen med lavt blodsukker leder dette til symptomene.
Hos storfe kan ketoacidose slå til i det første ukene etter kalving. Her er de det store energibehovet ved melkeproduksjon som gjør utslaget. Hos storfe kan sykdommen gjenkjennes på en aceton-aktig lukt i ånden, melk og urin.
Behandling.
Det finnes ingen effektiv medisin, det beste er om søyen blir kvitt fosteret. Dette kan framprovoseres med store mengder dexamethason (20 ml Vorenvet) eller ved keisersnitt. Glukose rett i blodet kan hjelpe, samt Ewolyt.


Kulturproduksjoner.
Kulturproduksjoner er en teatervirksomhet på Hamar opprettet i 2000 av teatermannen Svein Gundersen. Kulturproduksjoner produserer egne forestillinger som har turnert over store deler av Norge. Forestillingene er blitt støttet av Hedmark fylke, offentlige fonds og andre.
Hovedsatsingen er produksjoner for barn og unge. Kulturproduksjoner er opptatt av å formidle den gode historien i et formmessig sanselig og vakkert uttrykk, å kunne kommunisere med barn og unge av i dag, også med tung tematikk. Kulturproduksjoner går inn i samproduksjoner med andre grupper.
Samarbeidsgrupper.
Kulturproduksjoner
Kulturproduksjoner


Charles Le Brun.
Maleri av Charles Le Brun
Charles Le Brun (født 24. februar 1619 i Paris – død 12. februar 1690) var en fransk maler. Han var en av barokkens betydelige malere. Han studerte hos Simon Vouet og senere i Roma der han særlig ble inspirert av Nicolas Poussin. Han ble hoffmaler for Ludvig XIV fra 1662. Han ble direktør for Gobelinfabriken i 1663 og beskyttet av finansminister Colbert ledet han kunstlivet i Frankrike til langt inn på 1680-tallet. Le Brun var også en av grunnleggerne av Académie Royale de Peinture et Sculpture i Paris og ble senere direktør der. Han har gitt et betydelig bidrag til den kunstneriske utsmykkingen av slottet i Versailles. Han malte i samme akademiske tradisjon som Pierre-Jacques Cazes (1676–1754) og Charles de Lafosse (1636–1716).
Le Brun, Charles
Le Brun, Charles
Le Brun, Charles


Ray Traylor.
Raymond «Ray» Traylor (født 2. mai 1962 i Marietta, Georgia, død 22. september 2004 i Paulding County, Georgia), best kjent som Big Boss Man, var en fribryter best kjent i World Wrestling Federation (World Wrestling Entertainment senere). Ray døde 42 år gammel av hjertestans.


Turgon.
Turgon var en alv fra J.R.R. Tolkiens litterære legendarium om Midgard. Turgon "den vise" var en av Noldoalvenes konger. Han var den andre av Fingolfins sønner, og bror til Fingon, Aredhel og Argon. Han ble etterhvert konge og hersker over den bortgjemte byen Gondolin. Navnet Turgon er en Sindarinisert form av hans Quenya navn "Turukáno", som antakelig betyr noe slikt som "Tapper herre".
Selv om Turgon opprinnelig var imot at Noldoene reiste fra Aman, ble han likevel med på ferden. Etter at Fëanor og hans sønner hadde forlatt resten av Noldoene og tatt de eneste skipene de hadde, var han med på å ledet folket over det farlige Helcaraxë med sin far Fingolfin. Han mistet sin kone, Elenwë i overfarten til Midgard, og slo seg ned ved Vinyamar i Nevrast. Der ble han herre over et blandet folk, både Noldoer og Sindaer.
Mens han ferdedes sammen med sin fetter Finrod Felagund langs elva Sirion, sendte Ulmo dem begge en drøm om at de skulle se etter et hemmelig skjulested, hvor de kunne være trygge for Morgoths kraft. I det følgende året åpenbarte Ulmo seg også direkte for Turgon og ledet ham til til dalen Tumladen i Echoriath (De omkransende fjell). Dit flyttet Turgon senere i all hemmelighet, og brakte med seg en tredjedel av den opprinnelige hærskaren som hadde fulgt hans far Fingolfin, og mange av Sindaene, og de forlot Nevrast, og bygget byen Gondolin. Det at så mange av deres folk plutselig forsvant ledet mange alver til å lete etter Turgons "Bortgjemte by".
Turgon og folket hans forble i Gondolin i mange år, og Turgons datter, Idril, giftet seg men mannen Tuor etter at denne hadde blitt ledet inn i landet av drømmer sendt av Ulmo. Tuors komme hadde lenge vært forutsett av Ulmo, som også hadde gitt Turgon instrukser om å la det bli igjen en rustning i Nevrast til en framtidig budbringer, som viste seg å være Tuor. Tuors advarsler om fare ble avvist av Turgon, som stolte fullt og helt på at hans kongerike var en hemmelighet, og at hans alliertes, ørnenes, vaktsomhet skulle beskytt hans land mot alle Morgoths inntrengere eller spioner.
Turgon døde mens han forsvarte Gondolin da det på grunn av forræderi fra hans nevø Maeglin ble angrepet og plyndret av en av Morgoths hærskarer.


Kalvskinnet.
Kart over Kalvskinnet fra 1898.
Kalvskinnet er en bydel i Trondheim. Bydelen utgjør den sørvestre delen av Trondheim sentrum, eller av "midtbyen", som man gjerne sier i Trondheim. Navnet forekommer først i 1556 og skyldes sannsynligvis at området var verdsatt til et kalveskinn i landsskyld. I Sverres saga benevnes området som "akeren".
Kalvskinnet er fra historien kjent som stedet hvor slaget mellom kong Sverre og Erling Skakke stod i 1179. Denne «grønne» delen av Trondheim sentrum er i dag et ettertraktet boligområde med mange karakteristiske bygårder fra tiden omkring forrige århundreskifte. Forøvrig er det her mange statlige bygg knyttet til NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Også mange større og mindre kirkesamfunn og menigheter har sine kirker og forsamlingslokaler her. Bydelen er spesielt kjent for sin gamle institusjonelle bebyggelse innenfor helsevesenet.
Den vestligste delen er kjent som "Skansen", den eneste landfaste tilgangen til Trondheims sentrum. Området har vært brukt av militæret i flere hundre år inntil hæren la ned sin aktivitet her på 1990-tallet.


Yasukuni-helligdommen.
Yasukuni (japansk 靖国神社 Yasukuni-jinja, bokstavelig: «det fredelige landets jinja») er en shintōhelligdom i bydelen Chiyoda i Tokyo, Japan. Her æres sjelene til de japanske soldater som falt i kamp i borgerkrigene etter Meijirestaurasjonen på keiserlig side eller i Japans kriger i Asia og mot USA som "kami" og "heltesjeler" (英霊 "eirei").
Historie.
Yasukuni-helligdommen oppstod i 1869 under navnet "Tōkyō Shōkonsha" (東京招魂社) i Chiyoda rett nord for keiserpalasset i den nye hovedstaden Tokyo. Helligdommen skulle minnes alle som falt for keiseren i borgerkrigene. Senere ble dette utvidet til falne i andre konflikter, som Saga-urolighetene i februar 1874 og Taiwan-ekspedisjonen i mai-desember samme år. I 1879 bestemte keiseren at tempelet skulle være "Bekkaku-kanpeisha", spesiell rikshelligdom, og gav det navnet "Yasukuni". Navnet er et sitat fra "Zuo Zhuan" (en eldgammel kinesisk klassisk tekst fra Vår- og høstannalenes tid). Samtidig ble helligdommen direkte underlagt innenriks-, hær- og marineministeriets felles forvaltning, noe som dengang var uvanlig.
Det finnes ingen døde begravet i eller ved selve Yasukuni-anlegget; i shintō regnes gravlunder som urene. Helligdommen inneholder bare et "sjeleregister", en liste over falne som æres der.
Etter annen verdenskrig ble det japanske statsskikken "sekularisert", ved at det ble opprettet formelle skiller mellom staten og religiøse organer. Derfor er helligdommen i dag en uavhengig religiøs stiftelse (独立宗教法人 "dokuritsu shūkyō hōjin"). Konservative grupper ønsker å gjøre helligdommen til nasjonalminnesmerke. De viser til at slike «helteminnesmerker» er normalt i USA og mange andre land, og at også det offisielle Japan bør ære sine falne på denne måten.
Helligdommen besøkes årlig av seks millioner japanere, særlig etterlatte, de innflytelsesrike veteranforeningene og nasjonalistiske grupper. Den japanske statsministeren frem til september 2006, Junichiro Koizumi, besøkte regelmessig tempelet, noe som har vært kontroversielt i noen av landene Japan var i krig med under annen verdenskrig, særlig Folkerepublikken Kina og Korea. Tempelet ble første gang besøkt av statsminister Takeo Miki i 1975. På 1980-tallet besøkte statsminister Nakasone Yasukiro helligdommen offisielt den 15. august hvert år, dagen for kapitulasjonen. Siden har nesten alle statsministre besøkt tempelet, men stort sett lagt besøket til andre datoer enn 15. august. I 2006 besøkte Koizumi helligdommen den 15. august. På samme dato året før besøkte et stort antall LPD-parlamentarikere demonstrativt Yasukuni.
Derimot har verken keiser Hirohito eller hans etterfølger keiser Akihito besøkt tempelet etter at det i 1978 ble avslørt gjennom massemediene at noen få personer som anklages for krigsforbrytelser av landene Japan var i krig med under annen verdenskrig er innskrevet på et at helligdommens sjeleregistre, men keierhoffet har likevel latt seg representere ved seremovier der ved emissærer.


Martin County (Texas).
Kart over Texas der Martin County er markert med rødt
Martin County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Dawson County i nord, Howard County i øst, Glasscock County i sørøst, Midland County i sør, Andrews County i vest og mot Gaines County i nordvest.
Martin Countys totale areal er 2 371 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 746 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stanton. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Wylie Martin.


Pukkverk.
Pukkverk er anlegg som produserer stein i spesifiserte kvaliteter. Kvalitetskravene kan gå på kornstørrelse, kornform og egenskaper ved selve steinen. Pukk produseres enten av naturgrus (sand) der de største steinene siktes ut og knuses ned, eller av berg som sprenges til råvare. Det ble produsert 52,3 millioner tonn pukk i Norge i 2008.
Pukkverk deles inn i to hovedtyper: stasjonære og mobile steinknuseranlegg. Stasjonære benyttes gjerne ved større uttak over flere år, mens mobile anlegg typisk flyttes inn for kortere perioder. Mobile benyttes også ofte på større anlegg der man produserer pukkprodukter av stedlig berg under anleggets driftstid.
Prosessen starter med fjerning av skog og vegetasjon med hogstmaskin eller motorsag, deretter fjernes jordlaget av fjellet med gravemaskin og så kan en borrigg bore hull som man fyller med sprengstoff. En vellykket sprengning er svært viktig, da mye av knusingen allerede kan være gjort. Dels skal det unngås stein som er for stor til å gå i knuseren (blokk), og dels skal det ikke produseres for mye finstoff i sprengningen.
Pukkverk kan bearbeide stein i ett eller flere trinn. Første knusing av steinen kalles førstetrinn, deretter kommer andretrinn, tredjetrinn etc avhengig av hvilket produkt man ønsker. Ved bare ett-trinns knusing fås grove flisige produkter som maskinkult og samspukk. Ved å sikte disse og kjøre dem gjennom flere trinn kan man få bedre kvaliteter og flere fraksjoner.
I vanlig pukkverksdrift er som oftest førstetrinnet en kjeftknuser, der to plater arbeider mot en annen og knuser stein som en kjeft. Vanligvis er da trinnene etter konknusere der steinen tippes ned mellom to koner som maler steinen ned til mindre størrelse. Andre vanlig typer er spindelknuser, som er lik konknuser men har en slankere senterkon, eller slagknusere som er en hurtiggående aksel som slår mot en ambolt.
Pukkverk består ellers av sikter som splitter materiale, transportbånd, siloer/buffer og matere.
Pukkverk i Norge.
Omkring 20% av pukken eksporteres mens resten går til hjemmemarkedet.


Sinsen stasjon.
Sinsen stasjon er en T-banestasjon som ligger rett vest for Sinsenkrysset i Oslo. Stasjonen ble åpnet 20. august 2006 av Kronprins Haakon som den så langt nyeste stasjonen på T-banen i Oslo. Sinsen stasjon er en del av T-baneringen sammen med Nydalen stasjon og Storo stasjon.
Plassering og betjening.
Stasjonen ligger parallelt med Rv150 (Ring 3). Det er innganger fra begge sider av Trondheimsveien, som krysser T-banelinjen sør for stasjonen, og en inngang fra Hans Nielsen Hauges gate i nord.
Terrengmessig er dette i fortsettelsen av Torshovdalen, og innenfor bydel Sagene, og sånn sett egentlig utenfor strøket Sinsen. Dette gjør at stasjonen betjener sørøstlige Sandaker og nordøstlige Torshov (eller Åsen) like bra som nordvestlige Sinsen.


Howard County (Texas).
Kart over Texas der Howard County er markert med rødt
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Borden County i nord, Mitchell County i øst, Sterling County i sørøst, Glasscock County i sør og mot Martin County i vest.
Howard Countys totale areal er 2 342 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 627 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Big Spring. Fylket har fått sitt navn etter kongressmedlemmet Volney E. Howard.


Kirschwasser.
Kirschwasser eller Kirsch er et klart brennevin framstilt ved dobbelt destillering av gjæra saft av små, svarte kirsebær. I dag brukes både søte og sure kirsebær, men opprinnelig ble kirsch framstilt av sure moreller av en type som vokser i og omkring Schwarzwald i Tyskland, som anses for kjerneområdet for kirschproduksjonen. Brennevin av kirsebærmesk er ellers kjent fra Sveits og Frankrike. Kirschwasser som produseres for salg er som regel utblanda til en alkoholstyrke på 40%. Til framstilling av ei helflaske kirsch går det med ca. 10 kg kirsebær.
Til forskjell fra kirsebærlikører er kirshwasser klart og usukra. Tradisjonelt er det blitt servert avkjølt i små glass som en aperitiff eller etter måltidet. Et godt kirschwasser har en behagelig smak og aroma av kirsebær, og kan godt drikkes temperert.
Kirsch er en nødvendig ingrediens i sveitsisk ostefondue og i Schwarzwälder Kirschtorte. Det brukes også i enkelte drinker, som Lady Finger, Florida Cocktail og Black Forest.


Mitchell County (Texas).
Kart over Texas der Mitchell County er markert med rødt
Mitchell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Scurry County i nord, Nolan County i øst, Coke County i sørøst, Sterling County i sør, Howard County i vest og mot Borden County i nordvest.
Mitchell Countys totale areal er 2 372 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 698 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Colorado City. Fylket har fått sitt navn etter nybyggerne og soldatene Asa og Eli Mitchell.


Nolan County.
Nolan County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Fisher County i nord, Taylor County i øst, Runnels County i sørøst, Coke County i sør og mot Mitchell County i vest.
Nolan Countys totale areal er km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sweetwater. Fylket har fått sitt navn etter handelsmannen Phillip Nolan.


Taylor County (Texas).
Kart over Texas der Taylor County er markert med rødt
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Jones County i nord, Callahan County i øst, Coleman County i sørøst, Runnels County i sør og mot Nolan County i vest.
Taylor Countys totale areal er 2 381 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 126 555 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Abilene. Fylket har fått sitt navn etter de tre brødrene Edward Taylor, George Taylor og James Taylor som alle døde i slaget om Alamo.


Coleman County.
Coleman County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Callahan County i nord, Brown County i øst, McCulloch County i sør, Concho County i sørvest, Runnels County i vest og mot Taylor County i nordvest.
Coleman Countys totale areal er 2 381 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 235 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coleman. Fylket har fått sitt navn etter soldaten Robert M. Coleman.


McCulloch County.
Kart over Texas der McCulloch County er markert med rødt
McCulloch County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Coleman County i nord, Brown County nordøst, San Saba County i øst, Mason County i sør, Menard County i sørvest og mot Concho County i vest.
McCulloch Countys totale areal er 2 780 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 205 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brady. Fylket har fått sitt navn etter general Benjamin McCulloch.


Mason County (Texas).
Kart over Texas der Mason County er markert med rødt
Mason County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot McCulloch County i nord, San Saba County i nordøst, Llano County i øst, Gillespie County i sør, Kimble County i sørvest og mot Menard County i vest.
Mason Countys totale areal er 2 414 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 738 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mason.


Obstler.
Obstler er et fargeløst brennevin som er framstilt ved destillasjon av en mesk av epler og/eller pærer. Også kirsebær og plommer kan inngå. Obstler er avleda av tysk "Obst" – «frukt» – og brukes fortrinnsvis i Tyskland. I Østerrike kalles brennevin framstilt på tilsvarende måte for trebern, i Sveits batzi og i USA applejack. Perry er en pærebrandy.
Frukten høstes godt moden for å få høyest mulig sukkerinnhold til gjæringa. Deretter blir den vaska for å unngå feilgjæring. Frukten blir knust i ei fruktpresse og tilsatt gjær. Syrer og ensymer tilsettes for å befordre gjæringsprosessen og dempe oppvekst av uønska mikroorganismer. Gjæringa foregår i lukka beholdere ved ca 20 °C. Alt etter fruktslag og art varer gjæringa i to til tre uker.
Ved destillasjonen bringes en del av smaks- og aromastoffene i mesken sammen med alkoholen over i det ferdige produktet. Deretter følger en lagringsperiode på 4-8 måneder ved 10-15 °C i glass- eller stålbeholder. Under lagringa foregår en rekke kjemiske prosesser som mildner smaken av råsprit og utvikler smaks- og aromastoffene.
Etter avslutta lagring blir spriten filtrert og blanda ut til drikkestyrke, dvs. ca 40%. Til uttynning brukes helst destillert vann, ettersom vanlig drikkevann kan inneholde salter og sporstoffer som kan føre til flokking som gjør produktet uklart.


Murrayfield Stadium.
Murrayfield Stadium (vanligvis bare kalt Murrayfield) er et rugby-stadion i Edinburgh, Skottland. Stadionet er Skottlands nasjonalstadion for rugby. Med en kapasitet på 67 500 er det i dag Skottlands største stadion.
Skottland mot Romania 11. november 2006. Kampen endte 44-6.
Historie.
Fra 1897 hadde Scottish Football Union (det skotske rugby-forbundet) eid en bane i Inverleith. Den banen ble etter hvert både for liten og for dårlig, og forbundet så seg om etter et nytt område å bygge bane på. I 1922 kjøpte forbundet et område i Murrayfield, og den nye banen ble innviet med landskamp mot England 21. mars 1925. Imens hadde forbundet skiftet navn til Scottish Rugby Union. 70 000 tilskuere så åpningskampen.
Under 2. verdenskrig brukte den britiske hæren banen som forsyningsdepot. Rugbyforbundet spilte sine kamper midlertidig på Inverleith fram til Murrayfield ble tilbakeført til forbundet i 1944.
Etter krigen ble stadionet reparert og opprustet. Banen fikk undervarme i 1959. Undervarmeanlegget ble skiftet ut i 1991. I 1964 flyttet rugbyforbundet sin administrasjon til Murrayfield Stadium, etter at den tidligere hadde holdt til i Coates Crescent i Edinburgh. Dette medførte utbygging av kontorfasilitetene på stadionet.
I 1975 så 104 000 tilskuere landskampen mellom Skottland og Wales på Murrayfield. Det var da verdensrekord for en rugby union-kamp. Publikumstilstrømningen til kampen var så stor at mange ikke slapp inn, selv om de hadde gyldige billetter. Etter denne kampen ble det bestemt at publikumstallet ved landskamper skulle begrenses til 70 000.
Mellom 1992 og 1995 ble stadionet ombygd og modernisert i stor grad, slik at det nå er et moderne stadionanlegg som er tilpasset alle sikkerhetsregler som i dag gjelder for slike anlegg.
Nåværende bruk av stadionet.
Murrayfield Stadium brukes til de fleste av Skottlands landskamper i rugby union. To kamper under VM i rugby union i 2007 ble spilt på banen. Stadionet blir ofte brukt til konserter. I 2006 spilte fotballklubben Heart of Midlothian sine Mesterliga-kamper på Murrayfield, i håp om å trekke flere tilskuere enn de kunne gjort på sin egen, mindre bane.


Pienza.
Pienza er en liten by i provinsen Siena i Toscana i Italia. Byen ble skapt av pave Pius II som den ideelle renessanse-by. Den står idag på UNESCOs liste over verdensarven.
Pienza ble bygget i perioden 1459–1462 på stedet, "Corsignano" hvor "Enea Silvio Piccolomini" ble født. Kort tid etterat han ble utpekt til pave ga han Bernardo Rossellino i oppgave å utforme den nye byen som noe senere ble omdøpt til Pienza etter sin kjente sønn.
Mest kjent er den sentrale plassen, "Piazza Pio II", som dannes der byens hovedgate passerer domkirken. Ved siden av domkirken ligger "Palazzo Piccolomini", og på den andre siden av hovedgaten ligger "Palazzo Comunale" med en åpen loggia på gateplan. Bak kirken åpner landskapet seg. Landskapet er en del av Val d'Orcia som selv er satt på vardensarvlisten.


ØIF Arendal.
ØIF Arendal (stiftet i 1929) er en håndballklubb fra Arendal i Aust-Agder og tilhører Øyestad Idrettsforening. Håndballgruppa har lag og spillere fra G/J 8-9 år helt opp til senior nivå.
Herrer Elite.
ØIF Arendal har lang fartstid i norsk herrehåndball, hovedsaklig i 1. og 2. divisjon.
Laget rykket ned fra 1. divisjon, til 2. divisjon etter 2006/2007.
I sesongen 2007/08 vant klubben 2.divisjon og rykket opp.
Før sesongen 2008/09 ble laget forsterket med blant andre tidligere landslag- og Sandefjordspiller Preben Vildalen. Laget ble etter å ha slått Herulf 28-26 i Mossehallen for første gang klar for eliteserien i håndball for menn. Laget gjorde sin debut 26. september 2009, og slo Sandefjord 27-24 på hjemmebane.
Etter dette har laget spilt 3 sesonger i Postenligaen, som har endt med 2x4 plass (2010 og 2011) og en 6.plass (2012). I sluttspillet har laget spilt seg frem til semifinale to ganger, men tapt mot henholdsvis Fyllingen (2010) og Elverum (2011).
I sesongen 2012/2013 flytter laget fra Nedeneshallen til nye Sør Amfi, som kan ta imot over 2000 tilskuere


Gillespie County.
Kart over Texas der Gillespie County er markert med rødt
Gillespie County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Llano County i nordvest, Blanco County i øst, Kendall County i sørøst, Kerr County i sørvest, Kimble County i vest og mot Mason County i nordøst.
Gillespie Countys totale areal er 2 749 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 814 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fredericksburg.
Fylket har fått sitt navn etter soldaten Robert Addison Gillespie som døde i slaget om Monterey in Nuevo Leon, Mexico.


San Juan del Sur.
Gate i San Juan del Sur
Solnedgang over Stillehavet i San Juan del Sur
San Juan del Sur er en by i Nicaragua. Byen har 18 000 innbyggere. Den ligger ved Stillehavet.
Historie.
Spanjolen Andrés Niño var den første europeer som nådde Bahía de San Juan del Sur i 1523 da han forsøkte å finne en sjøvei inn i Nicaraguasjøen. Gullfeberen i California fra 1849 av førte til stor trafikk fra østkysten av USA opp Río San Juan til Nicaraguasjøen og videre over eidet forbi Rivas til San Juan del Sur. Herfra seilte gullgraverne over Stillehavet til San Francisco. Blant de mange som passerte, var den kjente forfatteren Mark Twain.
Økonomi.
Opprinnelig var dette en fiskerlandsby, og fremdeles ligger fiskebåtene ute i bukta. Imidlertid har San Juan del Sur utviklet seg til å bli Nicaraguas ledende badested. Blant trekkplastrene er den flotte stranda midt i byen, de mange skjermede strendene like ved byen, de flotte solnedgangene over Stillehavet og mulighetene for å surfe.
Byen er et obligatorisk stopp for ryggsekkturister på vei sørover i Amerika. Det finnes imidlertid også stadig flere middelklasse- og luksushoteller. Byen er også en stadig mer populær havn for cruiseanløp. Mange hoteller, barer og restauranter drives av utlendinger, først og fremst kanadiere og folk fra USA.


Kendall County (Texas).
Kart over Texas der Kendall County er markert med rødt
Kendall County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Gillespie County i nord, Blanco County i nordøst, Comal County i sørøst, Bexar County i sør, Bandera County i sørvest og mot Kerr County i vest.
Kendall Countys totale areal er 1 717 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 743 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Boerne.
Fylket har fått sitt navn etter journalisten George Wilkins Kendall.


Tiller-raset.
Den gamle kirkegården på Tiller ved raskanten.
Tiller-raset var et ras i bygda Tiller utenfor Trondheim 7. mars 1816. Raset tok med seg 500 daa jordmasse, 15 personer og et ukjent antall husdyr rett i Nidelva. Raset tok våningshuset på en av de omliggende gårdene, og gårdbrukeren med. Bygdas kirke gikk også dukken under raset som drastisk forandret grendas geologi. Elva ble demt opp, og flesteparten av de omkomne døde av flodbølgen som oppstod da leirdemningen brast. Årsaken til raset regnes å være at saltet i leirgrunnen ble utvasket, slik at det ble kvikkleire. Denne leira lå på sandgrunn, og seilte dermed langs denne ned mot elva. Øyenvitner skal ha sett knyttnevetykke vannårer fosse ut av rasskrenten.


Kendall County (Illinois).
Kart over Illinois der Kendall County er markert med rødt.
Kendall County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Det ligger i de nordlige delene av staten. Det grenser mot Kane County i nord, DuPage County i nordøst, Will County i øst, Grundy County i sør, La Salle County i vest og mot DeKalb County i nordvest.
Kendall Countys totale areal er 836 km² hvorav 5 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 54 544 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Yorkville. Fylket har fått sitt navn etter Amos Kendall.


Hardin County (Texas).
Kart over Texas der Hardin County er markert med rødt
Hardin County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Tyler County i nord, Jasper County i øst, Orange County i sørøst, Jefferson County i sør, Liberty County i sørvest og mot Polk County i nordvest.
Hardin Countys totale areal er 2 324 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 073 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kountze.


Tyler County (Texas).
Kart over Texas der Tyler County er markert med rødt.
Tyler County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Angelina County i nord, Jasper County i øst, Hardin County i sør og mot Polk County i vest.
Tyler Countys totale areal er 2 423 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 871 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodville. Fylket har fått sitt navn etter John Tyler, USAs tiende president.


Liste over USAFs aktive fly.
Liste over USAFs aktive fly omfatter luftfartøyer i bruk i United States Air Force (inkludert Air National Guard og Air Force Reserves) per 2011.
Referanser.
Air Force
USAFs aktive fly


Polk County (Texas).
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Angelina County i nord, Tyler County i øst, Hardin County i sørøst, Liberty County i sør, San Jacinto County i sørvest og mot Trinity County i nordvest.
Polk Countys totale areal er 2 874 km² hvorav 136 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 133 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Livingston. Fylket har fått sitt navn etter James Knox Polk, USAs 11. president.


Cliftonville FC.
Cliftonville Football Club er en fotballklubb i Belfast i Nord-Irland. Klubben ble stiftet i 1879 og er Irlands eldste fotballklubb. Klubbens hjemmebane er Solitude. Cliftonville spiller i IFA Premiership (tidligere Irish Premier League) (nivå 1). Klubben har blitt seriemestre 3 ganger og cupmestre 8 ganger.
"* Legg merke til at Irland i 1921 ble delt mellom republikken Irland og Nord-Irland. Flere instanser som før delingen gjaldt for hele Irland, gjaldt etter delingen kun for Nord-Irland, selv om navnet på instansene ikke ble endret."
Historie.
Cliftonville FC ble stiftet 20. september 1879, inspirert av at den skotske klubben Queen's Park hadde spilt en oppvisningskamp i Irland. Initiativet til å stifte klubben kom fra forretningsmannen John McAlery. Han var også blant stifterne av det irske (senere nordirske) fotballforbundet, Irish Football Association, året etter.
Den første irske cupfinalen ble spilt på Cliftonvilles daværende bane 9. april 1881. Cliftonville tapte finalen 0-1 mot Moyola Park. I 1890 innviet Cliftonville banen Solitude, og samme år var de en av åtte klubber som stiftet den irske fotballigaen, Irish Football League.
Cliftonville ble cupmestre for første gang i 1883, da de slo Ulster 5-0 i finalen. I 1906 ble de ligamestre for første gang, da de delte mesterskapet med Distillery. Cliftonville ble ligamestre for andre gang i 1910.
Cliftonville var helamatører fram til begynnelsen på 1970-tallet, og klubben hadde liten suksess i mange år. I 1979 tok klubben endelig sitt 8. cupmesterskap, da de slo Portadown 3-2 i finalen. Etter dette gjorde de det også noe bedre i serien. I 1998 vant Cliftonville endelig sitt tredje ligamesterskap, 88 år etter det forrige.
I 1999 spilte Cliftonville seg fram til cupfinalen igjen. Men cupfinalen ble avlyst og Cliftonville diskvalifisert fordi de hadde brukt en spiller som ikke var spilleberettiget i semifinalen mot Linfield. Portadown ble dermed cupmestre på walk-over.
I årene etter har Cliftonville igjen vært nærmere nedrykk enn mesterskap. Men våren 2007 ble de nummer 3, den høyeste plasseringen siden de vant ligaen i 1998.


Kvedar.
Kvedar er et nordisk folkemusikkensemble som framfører ballader. Gruppa har deltatt på Dei nynorske festspela i Ørsta, Førde Internationale folkemusikkfestival, Medeltidsfestivalen på Gotland, og hatt konserter i Nordens Hus på Færøyene og på Island.


Trinity County (Texas).
Kart over Texas der Trinity County er markert med rødt
Trinity County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Angelina County i nordvest, Polk County i sørøst, San Jacinto County i sør, Walker County i sørvest og mot Houston County i nordvest.
Trinity Countys totale areal er 1 849 km² hvorav 55 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 779 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Groveton. Fylket har fått sitt navn etter elven Trinity River.


Gerhard Mercator.
Gerhard Mercator (egentlig "Gerard De Kremer", latinisert "Gerardus Mercator") (født 5. mars 1512 i Rupelmonde, Flandern, død 2. desember 1594 i Duisburg) var en belgisk matematiker og kartograf. Allerede i sin levetid ble han kjent som «sin tids Ptolemæus».
Mercator så seg mer som en vitenskapelig kosmograf enn en som tjente til sitt livsopphold ved å produsere kart. Hans produksjon var ikke spesielt stor, kun et globuspar, fem veggkart og en ufullendt kosmografi er kjent, og de fleste av hans verker er utstilt i byen Duisburgs kultur- og byhistoriske museum.
Mercator var født i Flandern av foreldre fra hertugdømmet Jülich i dagens Tyskland, og bodde fra 1552 i Duisburg. Han tegnet det første Europakartet (1562) og det første samlekartverket, atlaset ("Atlas sive Cosmographicae Meditationes de Fabrica Mundi et Fabricati Figura").
Illustrasjon til Atlas Minor fra 1500-tallet
Universitetet i Duisburg var frem til det ble slått sammen med universitet i Essen kjent som "Gerhard-Mercator-Universität".
Mercator, Gerhard
Mercator, Gerhard


Dallas County (Texas).
Dallas County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Collin County i nord, Rockwall County i nordøst, Kaufman County i øst, Ellis County i sør, Tarrant County i vest og mot Denton County i nordvest.
Dallas Countys totale areal er 2 353 km² hvorav 75 km² er vann. I 2004 hadde fylket 2 294 706 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dallas. Fylket har fått sitt navn etter George M. Dallas, USAs 11. visepresident.


Roy Miller.
Roy Miller Hernández (født 24. november 1984) er en costarikansk fotballspiller som spiller for Red Bull New York.
Miller har spilt i Norge siden 2005, da han kom til Glimt fra C.S. Cartaginés sammen med landsmannen Randall Brenes. Han ble solgt til Rosenborg den 28. februar 2008, men ble lånt ut til Örgryte i den svenske Allsvenskan i 2009. I januar 2010 ble han solgt til amerikanske Red Bull New York.
Miller debuterte for s landslag som innbytter mot i 2005. Han har siden da fått med seg 8 landskamper. Dessverre for Miller ble han vraket til VM i 2006, men han fikk spille kamper for landslaget igjen i september.


Randall Brenes.
Randall Brenes Moya (født 12. august 1983) er en costarikansk fotballspiller. Han er angrepsspiller og spiller for C.S. Cartaginés i Costa Rica.
Brenes bærer kallenavnet «Chiqui» fikk sitt store gjennombrudd i C.S. Cartaginés hvor han ble toppscorer i Costa Ricas eliteserie med hele 23 mål. I 2005 dro han sammen med Roy Miller til Glimt.
Han fikk sin debut for som innbytter i 2005 mot hvor han scorte to mål. Hittil har han spilt tre landskamper.
Brenes slet med spilletid sesongen 2005, men i 2006 spilte han mange kamper og gjorde seg bemerket med sin målteft, fart og gode teknikk. Han ble førstevalg som spiss etter at Håvard Sakariassen ble solgt fra Bodø/Glimt til Bryne midt i sesongen. Han ble toppscorer for Glimt i 2006 sesongen med 13 mål.
Høsten 2008 ble han lånt ut til Kongsvinger, før han ved juletider samme år endelig ble kjøpt av sistnevnte. Etter 2009-sesongen ble klubben og Brenes enige om å avslutte kontrakten og Brenes flyttet hjem til Costa Rica av familiære grunner.


Snæfell.
Satellittfoto over Island. De permanente isbreene vises tydelig mot de vulkanske fjellformasjonene rundt. Den største, Vatnajökull, ligger på toppen av tre aktive vulkaner.
Snæfell er navnet på tre vulkaner på Island. Det berømte fjellet Snæfellsjökull med dens isbre på toppen ligger i det vestlige Island (1 446 m).


John Dudley, 1. hertug av Northumberland.
thumb
John Dudley (født 1501, henrettet 22. eller 23. august 1553) var en engelsk adelsmann. Han var hertug av Northumberland og jarl av Warwick. Ettet å ha blitt dømt for høyforræderi under Maria I ble han henrettet.
Slekten.
Hans bestefar var ridder av Hosebåndsordenen og forstander for Henrik V. Moren Elizabeth Grey var "suo jure" baronesse Lisle, og var tipp-oldebarn av Richard de Beauchamp, 13. jarl av Warwick. Faren Edmund Dudley var minister under Edmund. John var den eldste av sønnene; de andre brødrene het Jerome, Oliver, William og Andrew.
Tidlig liv.
I 1510, da John var ni år gammel, ble faren henrettet for forræderi, antagelig mer fordi han var upopulær ved hoffet enn fordi han faktisk hadde begått en forrædersk handling, selv om det nok hadde vært noen pengetransaksjoner som ikke tålte dagens lys. Sir Edward Guilford, en av farens forretningspartnere, ble verge for gutten, og sannsynligvis også for broren Andrew som senere ble admiral for Nordsjøen.
Innen to år, i 1512, hadde Guilford klart å overtale Henrik VIII til å trekke tilbake dommen mot faren. En dom for forræderi fikk også følger for familien, siden det betød inndragelse av eiendom og status. Dudley fikk dermed en status som åpnet for at han giftet seg med Edwards datter Jane Guilford i 1520. I 1523 deltok han som løytnant i et felttog i Frankrike under kongens svoger Charles Brandon, hertug av Suffolk, og ble slått til ridder for tapperhet under kryssingen av Somme. Han ble snart kjent for sine talenter med å oppføre krigsspill ved hoffet, og som protege av kardinal Wolsey sluttet han seg til en gruppe som hadde som oppgave å more kongen. Dudley var med Wolsey og kongen til Frankrike i 1527 og til Field of the Cloth of Gold i 1532.
I 1532 eller 1533, omtrent samtidig som Dudley femte sønn ble født, ble han "Master of the Armoury" i Tower of London. Han hadde da rykte på seg for å være den beste kommandant til lands og til vanns som hadde tjent under huset Tudor. Dette bidro til en rehabilitering av Dudley-navnet. Ved kroningen av Anne Boleyn i 1533 ble han invitert til å bære kalken, og han ledet prosesjonen ved prinsesse Elizabeths dåp.
Arv fra Guilford.
Da Edward døde i 1534 hadde han ingen mannlig arving og intet testamente. Det oppstod derfor strid om arven mellom Dudley, som hadde et krav gjennom sin kone som var Dudley eneste barn, og Guilfords nevø John. Dudley krevde å få herregården i Halden og eiendommer i Kent og Sussex. John Guilford hevdet på sin side at onkelen hadde ment at han skulle arve alt. Etter fem år solgte Dudley herregården til Thomas Cromwell, som var hans mentor etter Wolseys fall.
Under Henrik VIII.
Fra 1536 ser det ut til at Dudley fikk problemer som førte til at han overlot mye av sin arv til sin fetter John Sutton, 3. Lord Dudley. Han gjorde så store oppkjøp av eiendommer i Staffordshire og myrlandskapene i Wales. I tillegg fikk han flere herregårder av kongen, inkludert Halesowen Abbey som han fikk etter oppløsningen av klostrene.
Dudley ble valgt til sheriff av Staffordshire i 1536 etter å ha deltatt i å slå ned et opprør i nord. I 1537 ble han sendt på oppdrag til Spania, og begynte sin kontakt med Admiralitetet. Kommandoene han fikk tildelt derfra fra 1542 av brakte ham i rampelyset i kongens siste år.
I januar 1542 tok han sete i House of Commons som en av ridderrepresentantene for Staffordshire. Ved stefarens død ble han viscount Lisle og Lord Admiral for livstid. Neste dag gikk han inn i House of Lords, og deltok regelmessig der resten av sesjonen.
Som Lord Admiral jagde han franskmennene ut av Den engelske kanal, og stormet Boulogne-sur-Mer. For dette fikk han Hosebåndsordenen, og den 23. april 1543 ble han tatt inn i regjeringen, "Privy Council". Han fortsatte å lede flåteoperasjoner, og hans tredje sesjon i Parlamentet ble derfor noe forkortet. I 1544 ble han også guvernør av Boulogne, og samme år fulgte han sin fremtidige rival Edward Seymour, jarl av Hertford for å innta og brenne Edinburgh.
Dudley deltok i den første parlamentssesjonen i 1545, og ledet deretter flåten ved slaget ved Solent, som stoppet et planlagt fransk angrep på Portsmouth og Wight. Han deltok i ambassaden til Frankrike som ratifiserte fredsavtalen mellom de to landene i 1546.
Etter å ha vendt tilbake til England var han fraværende fra regjeringsmøter på grunn av helseproblemer; den keiserlige ambassadøren hevdet dog at den egentlige grunnen til fraværet var en konflikt med biskop Stephen Gardiner, som Dudley hadde angrepet i et regjeringsmøte. Før kongen døde vendte han tilbake. I 1547, Henrik VIIIs dødsår, var han "Liuetenant General", det vil si øverstkommanderende i felt, for Englands væpnede styrker.
Under Edvard VI.
Dudley var blant de seksten regentene som var utpekt av Henrik VIII til å styre mens sønnen Edvard VI var mindreårig. Den unge kongens onkel, Edward Seymour, så bort fra dette, og utnevnte seg selv til eneprotektor rett før kroningen. Samme år søkte Dudley om rett til å bære jarlen av Warwicks våpen, og fikk innvilget dette. Tittelen hadde blitt inndratt i 1499, men Dudley hadde et svakt krav på den gjennom sin mor.
Innen utgangen av 1549 var det meste av kongens råd, inkludert Thomas Cranmer, Thomas Arundel, Paulet og William Cecil, forent bak Dudley som var villig til å lede rådet i et kupp mot Edward Seymour, som nå var hertug av Somerset. Dudley ledet palasskuppet samme år, og styrte også omstendighetene rundt fengslingen av Somerset og hans henrettelse i 1552.
Han vant også en stor politisk sier mot opprørere i Norfolk som forsøkte å få fjernet systemet med allmenninger. Blant befolkningen generelt var han populær, ikke bare for sin dyktighet og sitt mot, men også for at han alltid var villig til å vise nåde mot krigsfanger. Dette var også en periode hvor det var betydelig færre religiøst motiverte henrettelser i England enn i tiden før og etter, og landet ble en periode faktisk et fristed for forfulgte fra andre land.
Etter Somersets fall sørget Dudley først for å bringe en slutt på krigene med Frankrike og Skottland som hertugen hadde startet. Han kapitulerte i den beleirede byen Boulogne-sur-Mer, noe som svekket Englands posisjon i Frankrike og muligens første til Maria Is tap av Calais, og han trakk tilbake de engelske garnisonene i Skottland.
I motsetning til Somerset tok han ikke tittelen "Lord Protector", men oppfordret istedet Edvard VI til å erklære seg som myndig og formelt ta kongemakten. Like fullt styrte han i praksis landet som president for "Privy Council" og som "Great Steward" for kongens hushold. Han hadde så stor innflytelse over den unge kongen at Edvard VI var villig til å fremstille Dudleys idéer som sine egne. Om det er fortjent eller ikke er usikkert, men Dudley fikk et rykte på seg for å være en tyrann, og ble noen ganger kalt «bjørnen fra Warwick» (Warwicks våpen er en bjørn ved en knudrete stokk).
I 1551 fikk han tittelen hertug av Northumberland.
Lady Jane Grey og Dudleys fall.
Da Edvard var døende lagde han sammen med Dudley et dokument som hindret både Elizabeth og Maria fra å ta tronen, til fordel for Jane Grey, som var gift med Dudleys yngste sønn Guilford.
Dudley ble tvunget til å overgi seg til Maria I, og i 1553 ble han arrestert og henrettet for høyforræderi. Alle hans sønner ble også arrestert, men bare Guilford ble henrettet sammen med ham. Til tross for at henrettelsen normalt skulle ført til at alle titler ble inndratt fikk den eldste sønnen arve tittelen jarl av Warwick.
Familie.
Dudley var gift med Jane Guilford, og de fikk fem sønner og flere døtre.
Blant døtrene er Mary mest kjent. Hun giftet seg med Henry Sidney, og de fikk blant annet sønnen Philip Sidney, en kjent soldat og dikter, og datteren Mary Sidney, som var den første kjente kvinnelige dikter i England.
Northumberland 1-01
2-01
Dudley, John
Dudley, John
Dudley, John
Dudley, John


Stian Theting.
Stian Lyngheim Theting (født 21. oktober 1976 i Sandnessjøen) er en norsk fotballspiller.
Han kom til Glimt i 2004 fra Skeid og spiller på midtbanen, men han kan også spille i forsvar. Før dette spilte han på Kjelsås og på Sandnessjøen IL. Den 26. mars 2010 ble han enig med Glimt om å avslutte kontraktsforholdet. Theting spiller nå i klubben Sandnessjøen IL. Han redebuterte for SIL med scoring i 2-0 seieren over Tverlandet i 3 divisjon avdeling Nordland.


Zonta.
Zonta er en verdensomspennende organisasjon av kvinner som ble stiftet i 1919 i Buffalo, New York, USA. Organisasjonen skulle være et motstykke til de klubber som bare var for menn. Formålet med organisasjonen er å tilknytte seg kvinner i stillinger med selvstendig ansvarsområde, med det formål å fremme kvinners status spesielt i yrkeslivet.
Pr. 31. mai 2002 var medlemstallet på 33 000 fordelt på 1251 klubber i 69 land.
I Norge ble den første Zontaklubben stiftet i Oslo i 1947. Det finnes 12 klubber i Norge.


Twickenham Stadium.
Twickenham Stadium er et rugby-stadion i Twickenham i bydelen Richmond upon Thames i London, England. Stadionet er Englands nasjonalstadion for rugby union. Med en kapasitet på 82 000 er det i dag Storbritannias nest største stadion. Kun Wembley Stadium er større.
Historie.
Det engelske rugby union-forbundet, Rugby Football Union, kjøpte området i 1907. Den første kampen på banen var et oppgjør mellom Harlequins og Richmond den 2. oktober 1909. Den første landskampen ble spilt på banen den 15. januar 1910, mellom England og Wales. På det tidspuktet var tilskuerkapasiteten 20 000.
I 1991 ble finalen i VM i rugby union spilt på Twickenham. Australia slo England 12-6.
Twickenham Stadium har blitt ombygd flere ganger, senest i 1981 og 1995. I dag huser stadionet flere restauranter og butikker, et rugby-museum og kontorene til det engelske rugby union-kontoret. I tillegg til rugby blir stadionet også brukt til konserter.


Jonas Kolstad.
Jonas Ueland Kolstad (født 21. september 1976) er en norsk fotballspiller som spiller for Glimt. Han har tidligere spilt for Stålkameratene, Drøbak/Frogn, Kjelsås, Ørvol, og Florida Atlantic University. Sistnevnte er en universitetsklubb i USA.
Han kom til Glimt foran 2003 sesongen og spilte fem kamper. I 2004 spilte han bare én kamp og i 2005 fikk han sin hittil siste tippeligakamp mot Lyn. Dette var i siste serieomgang, hvor Glimt tapte hele 6-0.
Bodø/Glimts førstekeeper Tor Egil Horn var skadd hele 2006 sesongen og da Ole Arvid Langes pådro seg en alvorlig skade i juni, fikk Kolstad betalt for sin tålmodighet og voktet buret i storparten av sesongen.
Etter å ha reddet en straffe på overtid i en viktig kamp, samt å ha vært matchvinner i en rekke kamper, fikk han bære kapteinsbindet i en kamp mot Hødd. I 2009 sto han hele 16. mai-kampen mot Tromsø og da sto han frem som en matchvinner med flere matchvinner redninger. Han fikk ny kontrakt på nyttårsaften.


Julian Berntzen.
Julian Berntzen (født 2. februar 1981) er en norsk musiker fra Bergen. Han er barnebarnet til Rolf Johannes Berntzen.
For albumet "Waffytown" fikk han Spellemannprisen 2003 som årets nykommer og ble nomimert til mannlig popsolist samme år. Han har dessuten to Alarmpris-nominasjoner.


Ylvis.
Ylvis er en norsk revygruppe bestående av brødrene Bård Ylvisåker (f. 1982) og Vegard Ylvisåker (f. 1979). De musikalske brødrene har sitt opphav fra Sogn, men har vokst opp i Bergen, Afrika og Bodø.
Brødrene debuterete profesjonelt den 19. oktober 2000 på Ole Bull Teater i Bergen med forestillingen "Ylvis – en kabaret". I forbindelse med forestillingen ble sangen «Rumour says» spilt inn, trykket som CD-singel og solgt under forestillingen, men ble aldri lagt ut for vanlig salg.
Etter norgesturné med "Ylvis – en kabaret", framførte Ylvis i 2001 konserten "Ylvis Goes Philharmonic" sammen med Bergen Filharmoniske Orkester i Grieghallen i Bergen. Samme år debuterte Bård og Vegard på TV som faste gjester i Rune Larsens "Absolutt norsk" på NRK. Året etter bidro de med faste innslag i Trond-Viggo Torgersens TV-program "TVT", også det på NRK. I 2003 var Ylvis gjesteartister på den svenske vokalgruppen The Real Groups jule-CD "Julen er her".
Sommeren 2004 solgte de billetter for 4,8 millioner til forestillingen "Ylvis – En konsert" som gikk i Tønsberg. I denne forestillingen gjorde Ylvis en versjon av Ole Ivars-sangen «I kjempeform». Sangen ble populær blant publikum og spilt inn som musikkvideo. Da roeren Olaf Tufte vant OL-gull under sommer-OL 2004 i Athen hyllet han Ylvis og sang «Jeg er i kjempeform, jeg er i kjempeform!» under seiersdansen. Duoen var programledere for programmet "O-fag" på NRK P3 sommerene 2006 og 2008.
Forestillingen "Ylvis III" hadde premiere 27. januar 2007 på Ole Bull Teater i Bergen. Duen satte dessuten opp forestillingen i Oslo og turnerte med den i flere omganger i fram til 2009. Siste forestilling ble spilt i Odda Kino 5. desember 2009. Innholdet i forestillingen beskrives som utfordrende og surrealistiske musikalsk humor. Vegard og Bård skriver selv store deler av tekstene og musikken de fremfører. Med seg på både "Ylvis- en kabaret" og "Ylvis III" har de hatt regissør Arvid Ones og koreograf Hilde Sol Erdal. 3. desember 2008 ble "Ylvis III" utgitt på DVD av Walt Disney Studios Home Entertainment Norge og var Ylvis sin første egne utgivelse i åpent salg.
Høsten 2007 presenterte Bård og Vegard en egen serie på TVNorge som het "Norges herligste" en norsk utgave av det svenske programmet "100 höjdare". "Norges Herligste" hadde premiere i november 2007, ble siden sendt på svensk TV og gitt ut på DVD i Norge 15. oktober 2008.
Ylvis var lagledere i tv-programmet "Ylvis møter veggen", som er en norsk versjon av et japansk tv-konsept, kjent som "Human tetris" eller "Hole in the wall". Den japanske originalen "Brain Wall" var en del av et større gameshow som het "Tonneruzu no Minasan no Okage deshita" og ble sendt på Fuji TV network første gang 27 July 2006.
"Ylvis møter veggen" ble sendt høsten 2008 på TVNorge med høye seertall. I 2009 var de faste deltakere i programmet "Hvem kan slå Ylvis" på TVNorge, hvor den norske befolkningen kunne prøve å slå dem, klarte de det kunne de vinne 250 000 kr, 500 000 kr, 750 000 kr eller 1 000 000 kr.
Våren 2010 hadde de programmet "Nordens herligste" på TVNorge. En ny versjon av "Norges herligste", men denne gangen i hele med personer fra hele Norden. 20. januar 2010 hadde de premiere på forestillingen "Ylvis 4" på Ole Bull Scene i Bergen. Forestillingen ble senere satt opp i Oslo.
Høsten 2011 hadde duoen premiere med talkshowet "I kveld med Ylvis" på TVNorge. De var selv programledere, og hadde i tillegg med Calle Hellevang-Larsen som medprogramleder. Programmet ble kåret til beste forestilling – TV/Film under Komiprisen 2012.


Jón Ögmundsson.
a> (krumstav) og en bok i en illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1800-tallet.Jón Ögmundsson (1052–1121) var en islandsk katolsk biskop som i 1106 grunnla det første bispesete ved Hólar i det nordlige Island og var biskop der inntil sin død.
Jón var en religiøs purist som gjorde det til sin livsgjerning å fjerne alle spor av hedendommen. Dette inkluderte i å forandre navnene på ukedagene. Derfor ble "óðinsdagr" (= onsdag, Odins dag) til "miðvikudagr", «midtukedag», og dagene for Ty og Tor ble de prosaiske «tredjedag» og «femte dag». Denne navnendringen var spesiell for Island. De øvrige nordiske landene Norge, Sverige og Danmark og delvis også England fikk beholde sine spor fra førkristen praksis i navngivingen av ukedagene.
Jóns navngiving for ukedagene er fortsatt i bruk på dagens Island, men til tross for suksessen med denne kosmetiske reformen synes det ikke som Jón maktet å fjerne eller rense minnet om hedenske guder. Mer enn en århundre etter sin død skrev Snorre Sturlasson "Edda" og videreførte kunnskapen om tidligere tider og dens myter og poesi.
Jón ble gjort til en lokal helgen ved dekret ved Alltinget i 1200. Hans liv og virke er beskrevet på hagiografisk vis i biskopsagaen "Jóns saga helga". I "Tåtten om Gisl Illugesson" holder Jón en tale til forsvar for Gisl.
Ekstern lenke.
Jon Øgmundsson


Spline.
En spline er i matematikk en funksjon definert stykkevis av polynom.
Innen data, databasert design og datagrafikk refererer spline til en delvis parametrisk polynomfunksjon. Innen disse feltene er spline en populær måte å representere kurver på, på grunn av dens enkle konstruksjon, som likevel gir mulighet å gjennomføre komplekse en design ved hjelp av kurvetilpassing.
Terminologien spline kommer fra utstyr brukt av skipsbyggere og tegnere for å tegne glatte og jevne former. Utstyret var et langt stivt bånd festet på forskjellige punkter for å gi en ønsket form.
Skjøter.
Alle de formula_5 skjøtene formula_6 samles i en skjøtevektor
Hvis avstanden mellom skjøtene er spredd jevnt i intervallet formula_8, sier vi at splinen er uniform, ellers ikke-uniform.
Splinens grad.
Hvis alle polynomene formula_9 har grad n, sier vi at splinen er av grad formula_10
Glatthet formula_11 og glatthetsvektor.
Hvis formula_12 befinner seg i nabolaget til formula_6, sies splinen å være av glatthet (minst) formula_11 ved formula_6. Dette betyr at de to delene formula_16 deler felles deriverte fra orden null (funksjonsverdi) og opp til orden formula_17.
er slik at splinen har glatthet formula_11 ved formula_6 for formula_21 kalles en
Eksempler.
Anta at intervallet ["a","b"] er [0,3], og delintervallene
er [0,1), [1,2), og [2,3]. Anta at de stykkvise polynomene er av
grad 2, og stykkene [0,1) og [1,2) må møtes i verdi og 1.derivert. (her må
de altså møtes ved t=1). Stykkene [1,2) og [2,3) møtes i verdi t=2.
Dette definere en type spline formula_22 hvor
vil være medlem av den typen, og
vil også være medlem av typen.
Skjøtvektoren til denne typen av spline er her
Den enkleste splinen har grad 0, og den er en stegfunksjon.
Den nest enkleste splinen har grad 1, og er også kalt en lineær spline.
En vanlig brukt spline er den naturlige kubiske spline som har grad 3 og kontinuitet
formula_28.
"Naturlig" betyr i denne sammenhengen at splinen velges slik at den andrederiverte av splinepolynomene er null på endepunktene av interpoleringens intervall
Dette tvinger splinen til å være en rett linje utenfor intervallet og at kurven alle steder er glatt.


Sug (roman).
"Sug" er en roman av Cecilie Løveid, utgitt på Gyldendal i 1979. Med dette verket avslutta Løveid sitt prosalyriske forfatterskap for seinere å konsentrere seg om til dramasjangeren. "Sug" er en kort roman; den fyller bare 100 sider med mye luft mellom kapitlene. "Sug" er som Løveids tidligere prosaverk utradisjonell og modernistisk i formen; den kan karakteriseres som en punktroman bestående av korte tekstfragmenter. De lengre tekstene forteller brokker av en historie, mens mange av de kortere er lyriske og kan karakteriseres som prosadikt eller dikt.
I "Sug" forekommer to kvinnestemmer – Kjerstis og Monikas – som skifter på å føre ordet. Kjersti Gilje er den samme som også er hovedperson i "Alltid skyer over Askøy". Hun innleder et forhold til en gift mann, som viser seg å ikke kunne bryte opp fra kona. Etter hvert blir forholdet uutholdelig, og det kommer til et brudd. Kjersti går inn i en krise, og flytter for ei tid inn hos vennen Monika. I romanens del II har Monika ordet. Synet av den medtatte Kjersti framkaller refleksjoner hos Monika over hennes eget forhold til menn.
"Sug" tematiserer menns og kvinners seksualitet, og viser hvordan mannen godt kan pendle mellom to kvinner, mens kvinnene trenger varig forpliktende forhold og lider under et slikt arrangement. For Kjersti spøker også sporene fra fortida – hun er vokst opp med en mor som ble svikta av en sjømann. Mannen framstilles som en kjærlighetens landstryker. Samtidig er seksualiteten et ugjendrivelig behov også hos kvinnen, og i romanens tredje del prøver Kjersti på nytt å innlede et forhold til Mats under «mannlige forutsetninger».
Det ser ut til å ende med at hun tar et oppgjør med den mannlige flyktigheten, både i det foreliggende forholdet til Mats og med den fascinasjonen hun alltid har følt for den fraværende sjømannsfaren.


Beaivváš Sámi Teáhter.
"For «British Summer Time» (Britisk sommertid), se GMT".
Beaivváš Sámi Teáhter (BST) (etablert 1981 i Kautokeino) er et norsk teater, det eneste i landet med samisk som utøverspråk. BST er faktisk den eneste profesjonelle institusjonen i Norge med samisk som scenespråk, men turnerer også i de samiske områdene i nabolandene. Årlig har teateret ca. 70-80 reisedøgn, og turnerer over en strekning på ca. 6000 km.
Teatret var opprinnelig en uavhengig frigruppe, men har siden 1991 vært statsstøttet, siden 2002 via Sametinget.
Det har hatt kunstnerisk og utdanningsmessig samarbeid med Samisk høgskole, teaterhøgskolen i Luleå, Scene Finnmark, Samiska Teatern i Kiruna, Åarjelhsaemien Teatere i Mo i Rana og Tärnaby, samt Hålogaland Teater.
I 2005 turnerte de norden med oppsetningen "Skuolfi".
Teatret har i 2007 teatersjef Haukur J. Gunnarsson, fire fast ansatte skuespillere og seks teknisk-administrativt ansatte.
Det ventes snarlig flytting fra Kautokeino kulturhus til nybygg.


Hengebro.
Hengebro eller hengebru er en bro som er opphengt i kjettinger eller kabler som er utspent mellom høye pilarer eller tårn på hver side. Lengden måles i spenn mellom pilarene.
Prinsipp med hengebro.
Bildet viser et oppriss av en typisk hengebro.
Før dekket kommer på plass, spennes kablene kun etter sin egenvekt. Deretter monteres vertikale kabler direkte fra hovedkabelen og ned på dekket. Kablene utsettes for strekk og holdes tilbake i forankringene. Slike kabelanordinger har kun en primær last-bære funksjon for brodekket.
Den store spenningen i hovedkabelen krever at det er god innfestning til grunnen på begge sider. Oftest er kablene forankret direkte til fjell på begge sider, eller til en annen massiv konstruksjon.
Historie.
Hengebroer er en type bro som har vært bygd helt fra begynnelsen av vår tidsregning. Det er da snakk om enkle gangbroer over juv og elver, basert på en eldgammel inka-taubro. Dette er en enkel bro som er spent fast i begge ender, hvor selve brobanen henger ned som en bue på midten.
Frem mot vår tidsalder, med krav til å kjøre tyngre kjøretøyer og jernbane over broene, ble denne brotypen forandret betraktelig. Det ble blant annet bygd store tårn hvor kablene ble tredd igjennom og mot et solid feste på begge sider av broen. Brobanen ble siden hengt opp i vertikale stag som ble koblet til kablene.
De aller første av disse «moderne» hengebroene var Menai- og Canvoy-broene i Nord-Wales, åpnet i 1826. Siden kom Hammersmith bro i 1827 i London.
Hengebrokabelen forankres ved begge endene av broen, da all belastning av broen vil forplante seg som strekk av hovedkablene. Kablene føres videre ned mot dekkenivå og ender i fast forankring på begge sider av brobanen. Et unntak er Royal Albert bro 1859, hvor ankeret erstattes med en bue mellom tårnene.
Panoramabilde av "Royal Albert Bridge" og "Tamar Bridge".
Konstruksjonen.
Kraftoverføringene i en hengebro er strekk i hovedkablene og trykk mot tårnene.
Siden pilarene stort sett tar opp vertikale trykkrefter, kan de, da de får god støtte fra hovedkablene, være ganske slanke – som f.eks. i Severn bridge, i nærheten av Bristol i England.


Henie Onstad kunstsenter.
Henie Onstad kunstsenter fra sjøsiden
Henie Onstad kunstsenter er et kunstmuseum på Høvikodden i Bærum sørvest for Oslo. Det ble åpnet av skøytedronninga Sonja Henie og hennes mann, skipsreder Niels Onstad i 1968. Deres private samling av samtidskunst, ialt 110 bilder, samt penger til bygging og drift av senteret, ble gitt som gave av ekteparet i 1961, da Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser ble opprettet. Bærum kommune gav samtidig tomta til senteret.
Henie Onstad kunstsenter arrangerer utstillinger og forestillinger. Kunstsenteret blir besøkt av rundt 100 000 mennesker hvert år. Det rommer også Sonja Henies premiesamling. Donatorene er gravlagt på området. Senteret feiret sitt 40-års jubileum i 2008 med utstilling, seminar, bok, konsert og film med titelen "Høvikodden LIVE".
Badeplass.
Ved kunstsenteret er det en populær badeplass.


Øyvind Berg (skihopper).
Øyvind Berg (født 10. mars 1971 i Løken) er en tidligere norsk skihopper. Under VM 1993 i Falun var Berg med på det norske gullaget i lagkonkurransen. Hans beste verdenscupplassering er en tredjeplass fra Trondheim i 1991.


Helge Brendryen.
Helge Brendryen (født 20.april 1974) er en tidligere norsk skihopper. Under VM 1993 i Falun tok Brendryen gull med det norske laget i lagkonkurransen. I tillegg fikk han en femteplass i storbakken.


Bjørn Myrbakken.
Bjørn Myrbakken (født 15. august 1972 i Fannrem) er en norsk tidligere skihopper. Under VM 1993 i Falun var Myrbakken med på gulllaget i lagkonkurransen. Hans beste verdenscupplassering er to tredjeplasser fra Sapporo i 1992 og fra Engelberg i 1993.


Gammelnorsk sau.
Gammelnorsk sau, også kalt austevoldssau, utegangersau, steinaldersau, ursau og villsau, er en norsk sauerase som er bygget opp igjen på restene av den opprinnelige landrasen som eksisterte i Norge og i deler av Europa forøvrig. Rasen tilhører de såkalte "korthalesauene" og er relativt liten av vekst.
Beskrivelse.
Gammelnorsk sau er en primitiv og svært gammel sauetype. Værene veier ca. 43 kg i snitt, mens søyene gjerne veier omkring 32 kg. I følge "Breed og Livestock" skal sauer fra Bergensdistriktet ha blitt estimert å være etterkommere etter sauer som har eksistert her i mer enn 3 000 år.
Gammelnorsk sau er lettbeint og hurtig sammenlignet med annen sau. Den kan gå ute hele året. Ulla er fin og varierer i farge fra nærmest hvit via gråe og brune nyanser og mønstre til nær sort. Om ulla får vokse fritt, faller den av tidlig i juli. Den blir normalt ikke samlet inn, og det er sjelden noen bruker den til strikking eller veving, siden garnet gjerne blir grovt.
Søyene får ett til to lam, avhengig av tilgangen på næring i tiden før bedekking og i løpet av vinteren. Ved dårlig tilgang på mat om vinteren, kan det være stor forskjell på lammene om det kommer to og søya avviser i de fleste tilfeller det minste. Ved fødsel veier lammene ca 3 kg. Søyene har godt morsinstinkt og står gjerne i ro i opp til 3 dager, mens de blir kjent med lammet og det blir sterkere og stødigere på beina. Deretter følger hun flokken, som er med på å beskytte avkommet hennes også.
Alle værene samt ca. 10% av søyene utvikler horn. Søyene får relativt små, geiteaktige horn, mens værene utvikler kraftige, muflon-lignende horn. Hornene utvikles i løpet av det første leveåret og vokser deretter mest om sommeren.
Atferd.
Gammelnorsk sau har en unik fluktatferd sammenlignet med annen sau. Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig blir det nesten aldri registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne sauen heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil bruke samme fluktatferd ovenfor denne. Resultatet er at hundene gjerne kommer tilbake med kun få dyr. Sauene vil også legge på svøm for å unngå å bli fanget.
Annet.
Siden Norsk Villsaulag ble stiftet i 1995 har antallet gammelnorsk sau- og villsau-bønder vokst ganske hurtig.


Torleif Kippersund.
Torleif Kippersund (født 16. oktober 1942) er en norsk skuespiller og regissør.
Torleif Kippersund var gjennom en årrekke skuespiller og regissør i Suttungteatret på Tangen i Hedmark, og hadde stor betydning for teatret. Han arbeidet også noen år ved Det norske teatret, har hatt oppdrag ved Sogn og Fjordane teater, Norsk Litteraturfestival, lest inn lydbøker med mer. De senere årene har han engasjert seg i Veteranteatret på Hamar. Torleif Kippersund er bosatt på Tangen.
Skuespiller- og regioppgaver ved Suttungteatret.
Torleif Kippersund har spilt en rekke større roller i Hans E. Kincks skuespill. Han spilte hovedpersonen "Vraal" i "Driftekaren" og i oppfølgeren "Paa Rindalslægeret", "Pietro Aretino" i "Den sidste Gjest" og "Agilulf" i "Agilulf den vise".
"Driftekaren" er spilt i sin helhet to ganger av Suttungteateret, begge ganger med Kippersund i hovedrollen. Kinckforskeren, professor Edvard Beyer så forestillingen i begge oppsetningene. Etter å ha sett den første i 1968, berømmet han i "Dagbladet" forestillingen som helhet og ikke minst Kippersunds prestasjon under overskriften «Driftekaren – en teateropplevelse»
Regioppgavene har også vært mange og omfattende. Bl.a. har han regissert "Barnemordersken" og "Venetianerne" av Henrik Wergeland, "Driftekaren" og "Mot Karneval" av Hans E. Kinck.
Ungdomsteatret på Tangen.
Ved siden av arbeidet i Suttungteatret, har han og konen Anne-Gry Kippersund drevet Ungdomsteatret på Tangen – en virksomhet som gjennom 30 år har hatt store ringvirkninger. Mange barn og unge som har trådt sine sko i Ungdomsteatret, gjør seg nå gjeldende i norsk samfunnsliv.
Novellesalongen.
Torleif Kippersund arrangerer månedlige samlinger i Oslo og på Hamar, der han formidler Kincks novellekunst for et interessert publikum. Han har gitt ut en CD med et utvalg av Kincks noveller, vært fast gjest under Kinck-dagene i Strandebarm, og konsulent når "Driftekaren", et av Han E. Kincks hovedverk, nå oversettes til Strandebarmdialekt.


Billard um halb zehn.
"Biljard klokken halv ti" (tysk: "Billard um halb zehn") er en roman av den tyske forfatteren Heinrich Böll, utgitt på forlaget Kiepenheuer & Witsch i Köln i 1959. Romanen kom i norsk oversettelse ved Morten Ringard året etter.
"Biljard klokken halv ti" er et av hovedverkene i Bölls oppgjør med etterkrigstyskland og dets manglende vilje til å ta et oppgjør med nazitida.
Handling.
Romanen skildrer tre generasjoner av familien Fähmel, med hovedvekt på mellomgenerasjonen, de som var unge under krigen. Da nazistene begynte å gjøre seg gjeldende i gatene på 1930-tallet, var Robert Fähmel i tenåra, og måtte som sine klassekamerater ta stilling til om han skulle «ete av bøffelens sakrament», eller om han ville kjempe for humanistiske verdier. Han velger det siste, og må etter hvert gå under jorda. Han blir avslørt, og redder seg ved å gå inn i Wehrmacht. Her utdanner han seg til sprengningsekspert, og under krigens siste dager gjennomfører han sin hevn over regimet ved å sprenge det høyt verdsatte klosteret St. Anton i lufta foran framrykkende amerikanske styrker.
Abbediet St. Anton er et omdreiningspunkt i romanen; det ble i sin tid tegna av faren Heinrich Fähmel, og gikk for å være hans hovedverk som arkitekt. Robert sprengte det i 1945, og på romanens nåtidsplan er sønnen Joseph engasjert i den planlagte gjenoppbygginga av abbediet. På nåtidsplanet beveger romanen seg fram mot feiringa av Heinrich åttiårsdag og et sjeldent møte mellom far, sønn og sønnesønn. Samtidig tas vi med på lange historiske tilbakeblikk som gir dyp innsikt i Tysklands historie gjennom 1900-tallet.
I utkanten av det forestående møtet mellom tre generasjoner Fähmel nærmer også to viktige bipersoner seg, begge gamle klassekamerater av Robert – Nettlinger og Schrella. Nettlinger var av de første som slutta seg til nazismen, og har mange overgrep på samvittigheten. Nå, på romanens samtidsplan, har han gjort politisk karriere og befinner seg blant samfunnstoppene. Schrella valgte motsatt side, og har måttet bøte for det med mange års landflyktighet og internering i utlandet. Når han nå velger å komme tilbake til Tyskland, uten penger og uten framtid, opptrer den opporturnistiske Nettlinger som velgjører. Spørsmålet for Schrella blir om han skal hate, og i tilfelle hvem og hva han skal hate.
Tittelen henspiller på Roberts daglige runde biljard med seg sjøl på hotell Prinz Heinrich, i selskap med den unge hotelltjeneren Hugo. For Hugo kan han til en viss grad åpne seg og snakke om fortida. Robert kjenner en påfallende samhørighet med Hugo, sterkere enn med sine egne barn, noe han til slutt tar konsekvensen av ved å tilby den foreldreløse Hugo adopsjon.


FN MAG.
MAG er et maskingevær fra belgiske FN Herstal i kaliber 7,62 x 51 mm NATO.. Det ble utviklet på 1950-tallet, kom i produksjon i 1958 og er i utstrakt bruk. MAG står for "Mitrailleuse d'Appui General", fransk for «maskingevær til generelt bruk».
Brukere.
Våpenet er i bruk i over 80 land, og er lisensprodusert i USA, Storbritannia, Argentina, Egypt, India og Singapore.
Teknisk.
MAG bruker kaliberet 7,62 × 51 mm NATO. Mekanismen i våpenet er likt det som brukes i Browning Automatic Rifle og andre, tidligere våpen John Moses Browning utviklet under sin tid i Belgia. Sluttstykket driver beltematingen, og er av en type som ligner tyske MG42, som igjen har brukt tidligere modeller som inspirasjon. I motsetning til MG42 bruker MAG bruker standard NATO-belter og lenker, en egenskap som ble innført senere i MG3, avtageren til MG42. Avtrekkersystemet er også avledet av MG42.
Løpet kan byttes svært raskt: Et trent mannskap bruker rundt 3 sekunder på å bytte løp, noe som skal gjøres rundt hvert 100 skudd ved høy ildtakt.
Andre varianter.
FN MAG er i bruk verden rundt, og i Storbritannia og USA er en mengde varianter av det originale FN-våpenet tatt fram.
Eksterne lenker.
MAG


Svein Gundersen.
Det er flere personer med denne navnet


Angela Bassett.
Angela Bassett (født 16. august 1958) er en Oscar og Emmy-nominert amerikansk skuespillerinne.


Rochus Misch.
Rochus Misch (født 29. juli 1917 i Oppeln) var SS-Oberscharführer i Leibstandarte-SS Adolf Hitler og arbeidet som kurer, vakt og telefonoperatør for Adolf Hitler i tiden 1940 til 1945.
Bakgrunn.
Misch ble tidlig foreldreløs og vokste opp hos besteforeldrene. Etter å ha vært i malerlære, meldte han seg i 1937 til SS. Under Felttoget i Polen i 1939 ble han skadet ved et skudd i lungen, men da ble frisk, meldte han seg med de aller beste anbefalinger fra sin sjef til ny tjeneste for SS-Obergruppenführer Julius Schaub, Hitlers sjefsadjutant, og ble ansatt.
Hitlers livvakt.
Som medlem av Hitlers faste stab reiste han med den tyske toppledelsen til de ulike bunkrene hvor de til enhver tid oppholdt seg. 16. januar 1945, etter at tyskerne hadde tapt slaget ved Bulge, flyttet Misch med resten av Hitlers personlige stab inn i Førerbunkeren i Berlin, som han stort sett ikke forlot før sammenbruddet 2. mai. Misch tok hånd om alt direkte samband til og fra bunkeren og var den eneste i bunkeren som var bevæpnet utover vaktene ved inngangen.
Etter Hitlers selvmord 30. april 1945 og ekteparet Josef og Magda Goebbels den 1. mai 1945, utvekslet Misch og Johannes Hentschel, de to siste gjenværende i bunkeren, brev til hverandres ektefeller i tilfelle noe skulle hende med dem. Hentschel kjørte aggregatene som leverte strøm, luft og vann, også til sykehuset under Rikskanselliet, og ble tatt av russerne da de kom.
Fangenskap.
Misch ble tatt av russerne på Stettiner Bahnhof senere samme dag da han flyktet fra bunkeren 2. mai 1945, rett før russerne tok bunkeren. Han ble tatt med til Moskva, der han ble avhørt og angivelig torturert. Han satt i sovjetisk fangenskap i fangeleire i Kasakhstan og Ural fram til 1954.
Tilbake til Berlin.
Misch vendte hjem til Berlin og sin ektefelle Gerda etter at han ble løslatt fra fangenskapet. Han tok opp sitt tidligere yrke som maler og bor nå som pensjonist bare 2 km fra Førerbunkeren.
Da Berlinmuren falt i november 1989, ble også Førerbunkeren gjenoppdaget. Misch gikk da offentlig ut og ba om at den ikke måtte bli fjernet da den er et viktig krigsminne.
Misch kom igjen i overskriftene i mai 2005 da han foreslo at det skulle reises en plakett for de drepte Goebbelsbarna og han ble beskyldt for å sverte Holocaustsofrenes minne.
Etterat Bernd Freytag von Loringhoven døde i 27. februar 2007 er Misch det siste gjenlevende vitnet fra Førerbunkeren.
I april 2006 ble det sendt en dokumentarfilm om ham i den tyske TV-kanalen MDR, under tittelen «Der letzte Zeuge – Rochus Misch», ("Det siste vitnet – Rochus Misch"), og samtidig ble også hans memoarer utgitt i Frankrike: «J'etais garde du corps d'Hitler», ("Jeg var Hitlers livvakt") som straks gikk inn på 10. plass på den franske bestselgerlisten. Boken er også gitt ut i Sør-Amerika, Japan, Spania, Polen og Tyrkia; og vil bli gitt ut i Tyskland høsten 2007 med tittelen "Ich war Hitlers Leibwächter".


Frederik Prytz.
Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (født 14. februar 1878 i Kristiania (Oslo), død 19. februar 1945), var offiser, politiker og forretningsmann i Norge og Russland.
Frederik Prytz var sønn til presten Anton "Frederik" (Fritz) Winter Jakhelln Prytz (1853–1937), Oslo, og ektefellen Milda Dorothea Olsen fra Nordland. Gullsmed, arkitekt og statsråd Torolf Prytz, var Frederik Prytz farbror. Slekten Prytz hadde tilknytning til Nordland og kom fra bergverksfolk på Røros.
Frederik Prytz ble en nær venn av Vidkun Quisling under oppholdet i Russland før den russiske revolusjon i 1917. Han drev skogbruk i Russland i stor skala, noe han tjente gode penger på. Flyttet på 1920-tallet tilbake til Norge for godt, fortsatte som forretningsmann og kjøpte Storfosen gods i Trøndelag.
Frederik Prytz engasjerte seg i Norge i politikken og holdt en klar avstand til kommunismen. Prytz var angivelig med og påvirket Quislings nazistiske ideer. Prytz var sentral i Nasjonal Samling fra etableringen i 1933.
Under den andre verdenskrig var Frederik Prytz fylkesmann i Sør-Trøndelag og sjef for Finansdepartementet i perioden 1942–1945. Han døde av kreft før freden i 1945, etterlot seg enke og barn samt har flere etterkommere.
Prytz mottok en revidert utgave av Storkorset av St. Olavs orden fra Quisling personlig på sitt dødsleie. Quisling tildelte under krigen ordener med modifiserte ordensinsignier. Dette var rivaliserende tildelinger til de som kong Haakon foretok fra London. Tildelingen til Prytz er senere ikke offisielt godkjent. Prytz er begravd i Oslo.


Mr. & Mrs. Smith.
"Mr. & Mrs. Smith" er en amerikansk actionkomedie fra 2005, regissert av Doug Liman og skrevet av Simon Kinberg.
Handling.
Forstadsekteparet John og Jane Smith oppdager at ektefellen er en leiemorder og at de selv har fått i oppdrag å drepe den andre.


Harris County (Texas).
Kart over Texas der Harris County er markert med rødt
Harris County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Montgomery County i nord, Liberty County i nordøst, Chambers County i øst, Galveston County i sørøst, Brazoria County i sør, Fort Bend County i sørvest og mot Waller County i nordvest.
Harris Countys totale areal er 4 604 km² hvorav 127 km² er vann. I 2005 hadde fylket 3 693 050 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Houston.
Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren John Richardson Harris.


Montgomery County (Texas).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Walker County i nord, San Jacinto County i nordøst, Liberty County i øst, Harris County i sør, Waller County i vest og mot Grimes County i nordvest.
Montgomery Countys totale areal er 2 789 km² hvorav 85 km² er vann. I 2000 hadde fylket 293 768 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Conroe.
Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Andrew Montgomery.


Cherokee County (Texas).
Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Smith County i nord, Rusk County i nordøst, Nacogdoches County i øst, Angelina County i sørøst, Houston County i sørvest, Anderson County i vest og mot Henderson County i nordvest.
Cherokee Countys totale areal er 2 750 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 46 659 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rusk. Det har fått sitt navn etter Cherokee-indianerne.


Limes.
Limes (lat. "Grense") var forskjellige grenseanlegg som ble opprettet av romerne i løpet av de første tre århundrene etter Kristus. I tillegg til at de ble brukt som militære overvåkningsanlegg var de også tollgrenser. Ved grenseovergangene oppsto derfor markeder.
I Tyskland strekker limes seg 548 kilometer fra Rheinbrohl i Rheinland-Pfalz i sørvestlig retning til Regensburg i Bayern.
Limes i Tyskland ble 15. juli 2005 oppført i UNESCOs liste over verdens kulturarv.


HIM.
a> i Finland i 1999HIM er en finsk Love Metal-gruppe, som ble dannet i 1991 av vokalist Ville Valo, gitarist Mikko Viljami «Linde» Lindström og bassist Mikko Henrik Julius «Mige» Paananen. HIM er det første og eneste finske rockebandet som har solgt til gull i USA.
Bandet kalte seg His Infernal Majesty i begynnelsen, men det var aldri alvorlig ment. De kalte seg også HER i USA en stund ettersom et annet band allerede het HIM i USA.
Biografi.
HIM startet som et coverband av artister som Type O Negative, KISS, Danzig, Black Sabbath og Depeche Mode. Etter mange forandringer i besetningen og at flere i bandet hadde militærtjeneste i tiden 1991–1995, består bandet nå av de the opprinnelige medlemmene pluss
keyboardist Janne Johannes «Burton» Puurtinen og trommeslager Mika Kristian «Gas» Korppinen.
Den første EP'en ("666 Ways To Love") kom ut i 1996 i Skandinavia. Det første albumet kom ut i 1997 ("Greatest Lovesongs 666"). Det andre albumet ("Razorblade Romance") kom ut 2000 og med dette albumet gjorde bandet det større, spesielt i Tyskland. Låta «Join Me» ble brukt i filmen "The Thirteenth Floor". Det tredje albumet kom ut 27. august 2001. 14. april 2003 kom det fjerde albumet ut ("Love Metal"). Dette var det første albumet som Ville ikke var avbildet på coveret. Isteden var heartagrammet på coveret. I 2004 kom samleplata ("And Love Said No") ut. Det femte albumet ("Dark Light") kom ut i 2005, og i 2007 var det klart for album nummer 6 ("Venus Doom")
Sjangeren til HIM er Love Metal som er en blanding av litt gotiske kjærlighets tekster og en litt saktere versjon av metal.
Heartagram.
"Heartagram" er navnet på symbolet til HIM. Det er en krysning mellom et hjerte og et pentagram som symboliserer den perfekte kontrasten av balansen mellom liv og død eller kjærlighet og hat. Eller tilogmed kjærlighet og død sammen. Valo har sagt at «Heartagrammet står for HIM, for selve bandet og for Love Metal».
Mange fans av bandet har tatovert heartagrammet eller andre ting som forbindes med bandet (som det lille hjertet på Valos håndledd). Ville Valos nære venn, Bam Margera, bruker også heartagrammet som et varemerke. Ville har gått med på å dele det med han.


Anderson County (Texas).
Anderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Henderson County i nord, Cherokee County i øst, Houston County i sør, Leon County i sørvest og mot Freestone County i vest.
Anderson Countys totale areal er 2 792 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 109 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Palestine. Fylket har fått sitt navn etter Kenneth Lewis Anderson som var visepresident i republikken Texas.


Matthías Jochumsson.
Matthías Jochumsson (11. november 1835–18. desember 1920) var islandsk journalist, poet, dramatiker og oversetter. Han er mest kjent for sin lyriske poesi og for å ha skrevet teksten til Islands nasjonalsang, "Lofsöngur", i 1874.
Matthías ble født i Skógar, Thorskafjördur som sønn av en fattig bonde i en stor familie. Han gikk ikke på skole før sent og da med støtte fra folk som var imponert over hans evner. I Reykjavík studerte han teologi i en alder av 30 år før han reiste til kontinentet. Etter å ha vært ordinert som prest i sentrum av Reykjavík trakk seg fra posisjonen i 1873 grunnet mentalt stress etter å ha mistet sin andre kone. Han gikk inn i en periode plaget av religiøs kamp mens han samtidig var redaktør for Islands eldste ukeavis. Han ble igjen prest og holdt to stillinger inntil 1900 da han som den første islending fikk dikterlønn fra Alltinget, noe han beholdt i de neste tyve årene.
Han fikk et godt ry for sine oversettelser av William Shakespeare, Byron og Henrik Ibsen. Selv om han ble en grunnlegger av det moderne islandske drama med poetiske skuespill som "Útilegumennirnir" ("De fredløse") i 1864 er det som poet han er mest kjent. Hans poesi er karakterisert som forfinet og elegant, men tildels ujevn. Han gjenoppvekket med hell de gamle norrøne metrikkene (versemålene) og han tok ofte opp temaer fra den norrøne litteraturen til poetisk behandling, eksempelvis den fredløse Grette Åsmundsson fra "Grettes saga". Han skrev også minnediktet for Eggert Ólafsson med samme navn til hans ære.
Som Islands ledende romantiske poet og med en rik humanisme skrev han lyrikken til Sveinbjörn Sveinbjörnssons melodi som ble Islands nasjonalsang i 1874. Selv om dette er hans mest profilerte arbeid er det ikke hans beste som poet. Hans selvbiografi, "Sögukaflar af sjálfum mér" ("Fortelligner fra mitt liv") ble utgitt i 1922.
Matthías døde i Akureyri på Island den 18. desember 1920 med en ubestridt posisjon som Islands nasjonalpoet. Hans hus i Akureyri, Sigurhæðir, som ble bygget i 1903, er restaurert til hans minne og åpen for publikum. Hans minnestiftelse fungerer også som forskningssted for vitenskap og for poeter i kreativ skriveprosesser. Leksjoner, forelesninger og spesielle litterære utstillinger blir også holdt.
Eksterne lenker.
Matthias Jochumsson
Matthias Jochumsson


Bjarte Flem.
Bjarte Flem (født 30. mars 1958) er tidligere målvakt for Tromsø IL.
Bjarte Flem var anerkjent som en jevnt over god målvakt med mange gode sesonger i Tromsø IL bak seg. Han ble Cupmester med klubben i 1986, en kamp Tromsø IL vant 4-1 over Lillestrøm. Han gjorde også en avgjørende redning på straffespark tre minutter før slutt i en kvalifiseringskamp mot Moss FK i 1985, som betydde opprykk og toppseriestatus for Tromsø IL, på bekostning av Moss FK som rykket ned. Radiosendingen ble senere gitt ut som spor nr.1 på Tromsø IL sin kassett-utgivelse i 1987, hvor man kan høre kommentatorens ekstatiske rop: «Keeperen redder! Bjarte Flem redder! Liggende på streken! Bjarte Flem redder!»
Selvmålet.
Han er dessverre aller mest kjent for en tabbe han gjorde i en kamp mot Sogndal den 4. september 1988, da han kastet ballen i eget mål. Fotballkampen ble sendt direkte på NRK TV. Tromsø ledet 1–0, men Flems tabbe sørget for at kampen endte 1–1. Naturligvis ble dette forsidestoff i avisene dagen etter, og vist på TV-kanaler verden rundt. Siden har tabben også dukket opp i utallige tabbevideoer på Internett. Lørdag 14. april 2007 ble selvmålet kåret til tidenes største norske idrettstabbe i TV-programmet "Topp 10" på NRK1. Bjarte Flem flyttet senere til Bergen, og spilte to sesonger for Fyllingen Fotball, før han returnerte til Tromsø i 1991.
Etter fotballkarrieren.
I dag jobber Bjarte Flem som salgssjef i Westcoast, et firma som blant annet eksporterer sild til Ukraina.


Houston County (Texas).
Houston County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Anderson County (Texas) i sørøst, Walker County i sør, Madison County i sørvest og mot Leon County i vest.
Houston Countys totale areal er 3 203 km² hvorav 15 km² er vann. I I 2000 hadde fylket 23 185 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crockett. Fylket har fått sitt navn etter Sam Houston som var president i republikken Texas.


Leon County (Texas).
Kart over Texas der Leon County er markert med rødt
Leon County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Freestone County i nord, Anderson County i nordøst, Houston County i øst, Madison County i sør, Robertson County i vest og mot Limestone County i nordvest.
Leon Countys totale areal er 2 798 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 335 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Centerville.


Madison County (Texas).
Kart over Texas der Madison County er markert med rødt
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Leon County i nord, Houston County i nordøst, Walker County i sørøst, Grimes County i sør og mot Brazos County i sørvest.
Madison Countys totale areal er 1 224 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 940 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Madisonville. Fylket har fått sitt navn etter James Madison, USAs fjerde president.


Wood County (Texas).
Wood County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Hopkins County i nord, Franklin County og Camp County i nordøst, Upshur County i øst, Smith County i sør, Van Zandt County i sørvest og mot Rains County i vest.
Wood Countys totale areal er 1 802 km² hvorav 118 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 752 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Quitman.


Upshur County (Texas).
Kart over Texas der Upshur County er markert med rødt
Upshur County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Camp County i nord, Morris County i nordøst, Marion County i øst, Harrison County i sørøst, Gregg County i sør, Smith County i sørvest og mot Wood County i vest.
Upshur Countys totale areal er 1 535 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 291 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gilmer. Fylket har fått sitt navn etter Abel P. Upshur.


Smith County (Texas).
Kart over Texas der Smith County er markert med rødt
Smith County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Wood County i nord, Upshur County i nordøst, Gregg County i øst, Rusk County i sørøst, Cherokee County i sør, Henderson County i sørvest og mot Van Zandt County i nordvest.
Smith Countys totale areal er 2 459 km² hvorav 55 km² er vann. I 2000 hadde fylket 174 706 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tyler. Fylket har fått sitt navn etter general James Smith.


Morris County (Texas).
Kart over Texas der Morris County er markert med rødt
Morris County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Bowie County i nord, Cass County i øst, Marion County i sørvest, Upshur County i sør, Camp County i sørvest Titus County i vest og mot Red River County i nordøst.
Morris Countys totale areal er 670 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 048 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Daingerfield.


Hopkins County (Texas).
Kart over Texas der Hopkins County er markert med rødt
Hopkins County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Delta County i nord, Franklin County i øst, Wood County i sør, Rains County i sørvest og mot Hunt County i vest.
Hopkins Countys totale areal er 2 053 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 960 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sulphur Springs. Fylket har fått sitt navn ettet nybyggeren David Hopkins.


Delta County (Texas).
Delta County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Lamar County i nord og nordøst, Franklin County i øst, Hopkins County i sør og sørøst, Hunt County i sørvest og mot Fannin County i nordvest.
Delta Countys totale areal er 720 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 327 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cooper. Fylket har fått sitt navn etter sin form.


Wessel Freytag von Loringhoven.
Wessel Freytag friherre von Loringhoven (født i Groß-Born i Kurland i dagens Latvia, død 26. juli 1944 i Øst-Preussen) var en tysk baltisk oberst i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han deltok i den konservative tyske militære motstanden mot Hitler og var en venn av Claus Schenk greve von Stauffenberg, en av de mest sentrale i den militære motstanden.
Loringhoven var av gammel tysk baltisk adelig familie som utvandret til området fra Westfalen på 1400-tallet, og han var fetter av Bernd Freytag baron von Loringshoven.
Han vokste opp i dagens Latvia og da landet ble selvstendig i 1918, ble han offiser i den latviske hæren. I 1922 dro han til Tyskland for å gå inn i den tyske hæren under Weimar-republikken. Slik oppnådde han tysk statsborgerskap.
Han sympatiserte opprinnelig med deler av den nasjonalsosialistiske bevegelsen, men endret standpunkt etter De lange knivers natt. Etter å ha deltatt i Felttoget i Polen i 1939 og operasjon Weserübung, opplevde han den brutale krigen på Østfronten, og ble aktiv i den konservative motstanden mot Hitler og hans regime.
I 1943 ble Loringhoven knyttet til den tyske overkommandoen, dels ved hjelp av admiral Wilhelm Canaris, et annet medlem i motstandsgruppen mot det nasjonalsosialistiske regimet.
I sin stilling fikk Loringhoven anledning til å sikre seg ikke-registret engelsk sprengstoff, og dette ble benyttet under 20. juli-attentatet mot Hitler, men Ernst Kaltenbrunners nitide undersøkelser fant forbindelsen til Loringhoven, og med sitt kjennskap til de forhørsmetoder han ville bli utsatt for, begikk han selvmord rett før han ble arrestert. Hans kone ble holdt fengslet sammen med andre slektninger og barna utplassert andre steder i Tyskland fram til slutten på krigen i mai 1945.


Franklin County (Texas).
Kart over Texas der Franklin County er markert med rødt
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Red River County i nord, Titus County i øst, Camp County i sørøst, Wood County i sør, Hopkins County i vest og mot Delta County i nordvest.
Franklin Countys totale areal er 763 km² hvorav 24 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 458 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mount Vernon. Fylket har fått sitt navn ettet sin dommer Benjamin C. Franklin.


Republic P-47 Thunderbolt.
Republic P-47 «Thunderbolt» var et amerikansk en-motors jagerbomber utviklet og produsert av Republic Aviation Company under andre verdenskrig. Det rangerer blant en av de beste jagerbomberne fra denne perioden. Populært ble den kalt «The Tankbuster» – «tank-knuseren». Flyet var bestykket med 8 stk. 12,7 Browning maskingevær og kunne bære 2 bomber og opptil 8 raketter. Det var svært solid bygget og kunne tåle mye juling. Motoren på P-47 var en 18-sylindret Pratt & Whitney R-2800.


Rusk County (Texas).
Kart over Texas der Rusk County er markert med rødt
Rusk County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Gregg County i nord, Harrison County i nordøst, Panola County i øst, Shelby County i sørøst, Nacogdoches County i sør, Cherokee County i sørvest og mot Smith County i nordvest.
Rusk Countys totale areal er 2 431 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 47 372 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Henderson. Fylket har fått sitt navn ettet sin Thomas Jefferson Rusk.


Henderson County (Texas).
Kart over Texas der Henderson County er markert med rødt
Henderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Kaufman County og Van Zandt County i nord, Smith County i øst, Cherokee County i sørøst, Anderson County i sør, Freestone County i sørvest, Navarro County i vest og mot Ellis County i nordvest.
Henderson Countys totale areal er 2 458 km² hvorav 194 km² er vann. I 2000 hadde fylket 73 277 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Athens. Fylket har fått sitt navn ettet sin guvernør James Pinckney Henderson.


Ute Meta Bauer.
Ute Meta Bauer (født 1958 i Stuttgart) er en internasjonalt kjent kurator og kunstnerisk direktør. Bauer er født i Tyskland og utdannet ved Kunstakademiet i Hamburg, med diplom fra instituttet for visuell kommunikasjon og scenografi i 1987.
Bauer har siden begynnelsen av 1990-tallet bemerket seg som en innflytelsesrik formidler av samtidig kunst og film, med særlig fokus på transdisiplinære og intermediale prosjekter. Hun har vært kunstnerisk direktør ved Künstlerhaus Stuttgart (1990–94), og professor ved Kunstakademiet i Wien fra 1996. Fra 1999 til 2002 var Bauer engasjert som del av kuratorgruppen for den toneangivende documenta-utstillingen («documenta11») i Kassel i Tyskland. I perioden 2002-2005 ble hun første direktør ved Office for Contemporary Art Norway (OCA) i Oslo. Bauer forlot OCA til fordel for en stilling ved det ledende universitetet MIT i Boston, USA, hvor hun er leder for kunstavdelingen ved instituttet for arkitektur.


Ellis County (Texas).
Kart over Texas der Ellis County er markert med rødt
Ellis County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Dallas County i nord, Kaufman County i nordøst, Henderson County i øst, Navarro County i sørøst, Hill County i sørvest, Johnson County i vest og mot Tarrant County i nordvest.
Ellis Countys totale areal er 2 434 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 111 360 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waxahachie. Fylket har fått sitt navn etter Richard Ellis.


Walker County (Texas).
Kart over Texas der Walker County er markert med rødt
Walker County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Houston County i nord, Trinity County i nordøst, San Jacinto County i øst, Montgomery County i sør, Grimes County i vest og mot Madison County i nordvest.
Walker Countys totale areal er 2 076 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 758 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Huntsville. Fylket har fått sitt navn etter soldat og Texas Ranger Samuel H. Walker.


Robertson County (Texas).
Robertson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Limestone County i nord, Leon County i nordøst, Brazos County i sørøst, Burleson County i sør, Milam County i sørvest og mot Falls County i nordvest.
Robertson Countys totale areal er 2 242 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 000 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Franklin. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Sterling C. Robertson.


Bell County (Texas).
Bell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot McLennan County i nord, Falls County i nordøst, Milam County i sørøst, Williamson County i sør, Burnet County i sørvest, Lampasas County i vest og mot Coryell County i nordvest.
Bell Countys totale areal er km² hvorav 73 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Belton. Fylket har fått sitt navn etter guvernør Peter Hansborough Bell.
Den enorme armebasen Fort Hood ligger i Bell County.


Harald Bache-Wiig.
Harald Carl Bache-Wiig (født 14. mai 1946) er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Bache-Wiig regnes som en av Norges fremste eksperter på barne- og ungdomslitteratur og har skrevet en rekke fagbøker om dette emnet.
Harald Bache-Wiig er far til skuespillerinnen Anna Bache-Wiig.


Sylvi Penne.
Sylvi Penne (født 20. juli 1947) er professor i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun har tidligere undervist i både grunnskolen og i den videregående skolen. Sylvi Penne arbeider primært med norskdidaktikk og har publisert en rekke titler innenfor norskdidaktiske emner.
Sylvi Penner er gift med professor Harald Bache-Wiig og er mor til skuespillerinnen Anna Bache-Wiig.


Ida Holten Worsøe.
Ida Holten Worsøe (født 14. juli 1981) er en norsk skuespiller.
Ida Holten Worsøe er utdannet innen teater og musikal ved Dramatiska Högskolan i Göteborg 2002–2005 og i danseteater ved DT i København. Fra 2003 til 2004 var Ida Holten Worsøe engasjert ved Oslo Nye Teater og fra 2005 ansatt ved Hålogaland Teater i Tromsø. Ida Holen Worsøe har også virket som ballett- og sangpedagog, og som instruktør.
Ida Holten Worsøe ble i 2006 nominert i klassen beste kvinnelige birolle til Heddaprisen.
Vinteren 2007 hadde hun hovedrollen i musikalen Cabaret på Hågoland Teater.
Ida Holten Worsøe ble i 2007 nominert i klassen beste kvinnelige hovedrolle til Hedda prisen for sin tolkning av Sally Bowles i Cabaret.
Høsten 2007 minnes hun Monica Zetterlund i en cabaret på Hologaland teater. Vinteren 2008 hadde Ida Holten Worsøe hovedrollen som Roxie Hart i musicalen Chicago som var årets storsatsning på Hålogaland teater.


Elin Brend Johansen.
Elin Brend Johansen (født 30. juni 1978 i Bærum) er en norsk forfatter og journalist.
Brend Johansen er utdannet innen PR og journalistikk. Hun har blant annet arbeidet som frilansjournalist i Budstikka og hatt engasjement i Bærum Barneteater, hvor hun selv var medlem i perioden 1990 til 1996. Fra 1998 til 2004 var hun instruktør for amatørteatergruppen Bærmuda Mini. Hun har også spilt i Bærum Musikk- og Danseteater.
Brend Johansen debuterte som forfatter i 2006 med bokserien "Farlige krefter". Hennes andre serie, "Alvestad", ble lansert høsten 2010. Begge seriene er utgitt av forlaget Cappelen Damm.


Victor Goldschmidt.
Victor Moritz Goldschmidt (født i Zürich 27. januar 1888 – død 20. mars 1947 i Oslo) var en norsk kjemiker, og regnes som en av grunnleggerne av fagfeltene geokjemi og mineralogi. Han utviklet også Goldschmidts klassifikasjon av grunnstoffer.
Biografi.
Han ble født i Zürich av Heinrich Jacob Goldschmidt og Amelie Koehne. Familien flyttet til Norge i 1901 da Heinrich Goldschmidt ble professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.
Victor Goldschmidts første større arbeider var doktorgradsavhandlingen "Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet" (1911) og "Geologisch-petrographische Studien im Hochgebirge des südlichen Norwegens" (5 bind, 1912-1921). Nibindsverket "Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente" (1923–1938) regnes som hovedverk innen norsk vitenskapslitteratur, og som et i bokstavelig forstand grunnleggende verk i moderne geokjemi.
Han tok artium i 1905, studerte fra samme år under W.C. Brøgger, studerte 1908-09 i Wien og 1911-12 i München. Han ble universitetsstipendiat i 1909, mottok i 1912 Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for doktoravhandlingen fra 1911, og fra 1912 ble han også ansatt som dosent ved Universitetet i Oslo.
Da han i 1914 søkte et professorat i Stockholm ble han ansatt enstemmig, men Universitetet i Oslo rakk med oppsiktsvekkende hurtighet å tilby ham et tilsvarende læresete før den svenske ansettelsen ble approbert. Etter 15 år i Oslo ble han i 1929 kalt til et professorat i Göttingen. Han vendte tilbake til Oslo i 1935 sammen med faren som hadde pensjonert seg i 1929 og flyttet til sønnen. Han var opptatt av praktisk og industriell utnyttelse av råstoffer og var i flere år fra 1917 leder av Statens Råstoffkomité. Selv engasjerte han seg i utvinning og utnyttelse av olivin.
Under annen verdenskrig fikk Goldschmidt som jøde problemer med okkupasjonsmakten. Han ble arrestert 25. oktober 1942, og satt en stund i Bredtveit fengsel og senere i Berg. Han rømte siden til Sverige og deretter til England. Han vendte hjem i 1946. Et stort verk var ufullendt ved hans tidlige død, og ble senere redigert i England og utgitt i 1954: "Geochemistry".
Han ble ridder av St. Olavs orden i 1929 og mottok i 1943 Wollastonmedaljen fra det engelske geologiske selskap, selskapets høyeste utmerkelse.
Goldschmidt er portrettert av Thorolf Holmboe (1917) og Asta Nørregaard (1903, begge i i Geologisk museum), byste av Sigurd Nome (1957, på Universitetet) og avbildet på frimerke i 1974.


Hedda Munthe.
Hedda Margrethe Munthe (født 1973) er en norsk skuespiller.
Hedda Munthe er siden 1998 leder og skuespiller i Teater Spillebrikkene, og fra 1999 instruktør ved Minken Fosheims teaterskole.
Hedda Munthe har har sin utdannelse fra Romerike folkehøgskole, Universitetet i Oslo (grunnfag i teatervitenskap), Universitetet i Bergen (mellomfag i teatervitenskap) og "Lee Strasberg Theatree Institute" i New York og "École Internationel de théâtre Jacques Lecoq" i Frankrike samt kurs innen maskebruk, klovneri, dans, teatersport, sang, stepping og dramakommunikasjon.


Ingebrigt Davik.
Ingebrigt Davik (født 14. april 1925, død 29. januar 1991) var en norsk forfatter, kringkastingsmann og barneunderholder. Han er mest kjent for historiene fra «Taremareby», en serie med fortellinger og viser han debuterte med i NRK radios Barnetimen for de minste i 1959.
Bakgrunn og arbeid.
Ingebrigt Davik var fra øya Fjørtoft i Haram kommune på Sunnmøre. Familien flyttet til Brattvåg da Ingebrigt var 6 år gammel. Han utdannet seg som lærer på Hamar, og siden som musikkpedagog. Han begynte i radio i 1959 med fortellingene fra Taremareby, et eventyrlig undervannssamfunn av skalldyr, fisk og vekster. Oppfølgeren om Rokke-Gina kom i 1962. Seinere lagde han barnetimer om det underlige i Lissomskogen og om måkefamilien i Kekkek og Kjia på Kjaholmen. Mye av stoffet, særlig om Taremareby og Rokke-Gina, ble også brukt i barneprogram på fjernsynet. Ingebrigt Davik var også norsk forteller i den britiske animasjonsserien Romlingane ("The Clangers") som ble sendt på NRKs Barne-TV i 1972 og 1986.
Ingebrigt Davik utgav flere barnebøker, både med historiene fra opplesningsseriene og visesamlinger med egne og andres viser. Han oversatte også flere radiodramatiseringer av barnebøker til norsk.
Kulturhuset i Haram kommune, som ligger i Brattvåg, fikk navnet Ingebrigt Davik-huset da det ble åpnet 25. mars 2006.


Ingebrigt Davik-huset.
Ingebrigt Davik-huset er et kulturhus i Haram kommune på Sunnmøre. Huset fikk navn etter forfatteren Ingebrigt Davik. Kulturhuset ligger i Brattvåg og ble åpnet 25. mars 2006.


Johannes Joner.
Johannes Joner (født 1. november 1958 i Haugesund, vokst opp i Stavanger) er en norsk skuespiller og regissør.
Biografi.
Johannes Joner er onkel til skuespilleren Kristoffer Joner, far til Knut Joner og fetter til komponist/musiker Sverre Indris Joner.
Johannes Joner er utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1978-1981, og har vært ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teater siden 1988. Tidligere har han arbeidet ved blant annet Nationaltheatret, Torshovteatret, Nordland Teater, Rogaland Teater og TV-teatret, og har spilt en lang rekke film- og fjernsynsroller. Joner var regissør for forestillingen "Populærmusikk fra Vittula" ved Christiania Teater, og hadde både manus og regi for filmen "Respekt" i samarbeid med "Nordisk Film".


Stein Kiran.
Stein Kiran (født 31. august 1954) er en norsk skuespiller og instruktør.
Stein Kiran har vært ansatt som dukkespiller ved Oslo Nye Teater siden 1979 og har medvirket i en rekke produksjoner. I en periode var han også Dukketeatrets kunstneriske leder.
Kiran har regissert blant annet "Brødrene Løvehjerte", og står bak dramatisering og regi på suksessoppsetningene "Jul med Prøysen og snekker Andersen", "Albert Åberg" og "Høyt og lavt med Albert Åberg".
Stein Kiran har også hatt engasjementer som skuespiller og instruktør ved Riksteatret, Det Norske Teatret, Rogaland Teater og Hordaland Teater. Fra starten i 1985 og frem til 1999 var han dessuten instruktør for Bærum Barneteater.
Stein Kiran er sønn av kringkastingsmannen og forfatteren Hartvig Kiran og oversetteren Anna Karin Kiran, og bror til NRK-medarbeideren Yngvil Kiran.


Anna-Karin Kiran.
Anna-Karin Kiran (født 3. mars 1923 i Oslo), norsk oversetter, gift med Hartvig Kiran.
Anna Karin Kiran har oversatt en lang rekke dramatiske verk til norsk, hovedsakelig fra engelsk, fransk og italiensk. Hun har også stått for bearbeidelsen av flere skuespill.


Konsistoriet mai 1712.
Konsistoriet mai 1712 var det syvende konsistorium hvor pave Klemens XI kreerte kardinaler. Det ble holdt 18. mai 1712 i Vatikanet.
Det ble kreert 18 kardinaler, hvilket brakte det totale antall kreert av Klemens XI til 44. Seks av dem ble reservert "in pectore". En av de atten, Giuseppe Maria Tomasi di Lampedusa har senere blitt helligkåret.
Fotnoter.
Konsistoriet 1712


Anne-Lise Kullmann.
Anne-Lise Kullmann (født Heiberg, 11. desember 1927) er en tidligere norsk tannpleierske og lokalpolitiker (H). Hun er mor til politikeren Kaci Kullmann Five.
Anne-Lise Kullmann representerte Høyre i Bærum kommunestyre 1987–2003, var nestleder i Hovedutvalget for helse og sosiale tjenester 1991–1995, formannskapsmedlem og leder av Klagenevnden 1995–2003, og leder for Sektorutvalg for barn og unge 1999–2003.
Kullmann var Høyres varaordførerkandidat i Bærum ved kommunestyrevalget i 1999.


Hill County (Texas).
Kart over Texas der Hill County er markert med rødt
Hill County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Johnson County i nord, Ellis County i nordøst, Navarro County i øst, Limestone County i sørøst, McLennan County i sør og mot Bosque County i vest.
Hill Countys totale areal er 2 553 km² hvorav 60 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 321 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hillsboro. Hill County har fått sitt navn etter George Washington Hill.


Tore Sanner.
Nils Tore Sanner (født 1935) er en norsk kreftforsker. Han er idag (2006) professor og forskningssjef ved Det Norske Radiumhospital, Institutt for kreftforskning. Han har tidligere virket som professor i arbeidslivskjemi ved Universitetet i Oslo.
Sanner er utdannet cand. real. i biokjemi fra universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad i 1965 på indirekte effekter av ioniserende stråling på biologiske systemer. Hovedvekten av hans forskning har dreid seg om hva som leder til utvikling av kreft.
Fra 1989 til 1993 ledet Sanner Sosialdepartementets arbeidsgruppe for oppfølging av handlingsplanen for et røkfritt Norge år 2000.
Sanner mottok i 1996 "Karl Evangs pris" for sin innsats som "særdeles viktig og dyktig pådriver i helseopplysningsarbeidet i det tobakksskadeforebyggende arbeidet gjennom mange år" (Helsetilsynets begrunnelse).
Tore Sanner er far til politikeren Jan Tore Sanner.


Bærumsmarkas Venner.
Bærumsmarkas Venner ble opprettet i 1985 for å verne Bærumsmarka mot utbygging. I tillegg arbeider foreningen med kulturminnervern, vedlikehold av stinettet og høringsuttalelser med hensyn til offentlige og private inngrep i marka.
Foreningens første leder var Trygve Christensen. Leder siden 2010 er Yngve Trulsrud Vethe Ludvigsen
Bærumsmarkas Venner
Bærumsmarkas Venner


Third Lanark AC.
Third Lanark Athletic Club var en skotsk fotballklubb som eksisterte fra 1872 til 1967. Klubben var basert i Glasgow. Den var den første store fotballklubben i Skottland som gikk konkurs.
Klubben ble stiftet den 12. desember 1872, som fotballaget til militæravdelingen Third Lanarkshire Rifle Volunteers. Da forbindelsen til militæret ble kuttet i 1903, skiftet klubben navn til Third Lanark AC. Klubben var blant stifterne av Scottish Football League i 1890. Third Lanark vant ligaen i 1904 og ble skotske cupmestre i 1889 (2–1 over Celtic etter omkamp) og 1905 (3–1 over Rangers etter omkamp).
Third Lanark hadde flere kallenavn: Thirds, The Warriors, The Redcoats, The Hi-Hi. Klubbens draktfarger var rød skjorte og hvit bukse.
Klubbens hjemmebane var fra 1875 til 1903 Cathkin Park. Third Lanark overtok så Queen's Parks gamle bane (Second) Hampden Park, som så ble omdøpt til New Cathkin Park. Denne banen ble imidlertid ikke klar til bruk før sommeren 1904, så Third Lanark måtte spille alle hjemmekampene i 1903/04-sesongen på andre baner. Til tross for den ulempen tok klubben sitt første og eneste ligamesterskap den sesongen.
Våren 1965 rykket Third Lanark ned fra 1. divisjon etter en trist sesong med bare syv poeng på 34 kamper. Etter to år i 2. divisjon gikk klubben så konkurs og ble oppløst sommeren 1967. (New) Cathkin Park er i dag eid av Glasgow by, er en del av en åpen park, og eksisterer fremdeles som fotballbane, selv om tribunenebygningene for lengst er fjernet.


Jon Østeng Hov.
Jon Østeng Hov (født 23. februar 1936) er en norsk naturfotograf, forfatter og naturverner. Hov har hele livet bodd og arbeidet i hjembygda Ålen i Holtålen, Sør-Trøndelag.
Hov har fotografert blomstermotivene på en lang serie norske frimerker, levert bilder til en samleserie av tallerkener, krus mm., skrevet en ukentlig spalte i Adresseavisen siden 1979, og utgitt i alt 9 bøker, hvorav en lettlesbok og to barnebøker.
Priser og utmerkelser.
Han har fått en lang rekke priser og utmerkelser for sin tolkning av og sin forsvar for norsk natur i ord og bilder.
Han har også fått Holtålen kommunes kulturpris, og er æresmedlem i Norges Naturvernforbund. Ei folkegave som han fikk fra sambygdningene til 70-årsdagen, skal brukes til et billedgalleri i kommunens nye kultursenter.


Den internasjonale astronomiske union.
Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: "Union astronomique internationale") forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap. Den er medlem av Det internasjonale vitenskapsråd (ICSU). Den blir av alle land anerkjent som autoritativt organ for navngiving av stjerner, planeter, asteroider og andre himmellegemer og fenomener i det vitenskapelige samfunn.
Arbeidsgrupper inkluderer Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN – "arbeidsgruppe for planetarisk navngivingsnomenklatur") som vedlikeholder astronomiske navnsettingskonvensjoner og planetarisk nomenklatur for planetariske legemer. IAU er også ansvarlig for ordningen med astronomiske telegrammer som produseres og blir distribuert på dets vegne av Central Bureau for Astronomical Telegrams. Minor Planet Center (MPC) som er en informasjonsbank for alle legemer i solsystemet som hverken er planeter eller måner opererer også under IAU.
Historie.
IAU ble grunnlagt i 1919 som en sammenslåing av ulike internasjonale prosjekter inkludert "Carte du Ciel", Solar Union og Bureau International de l'Heure (det internasjonale tidsbyrået). Den første presidenten var Benjamin Baillaud. Pieter Johannes van Rhijn fungerte som president fra 1932 til 1958.
Siden 1922 har IAUs generalforsamling møtt hvert tredje år, med unntak av perioden 1938 – 1948. Etter forslag fra Polen i 1967, og en kontroversiell avgjørelse av den daværende IUAs president, ble det avholdt en ekstraordinær generalforsamling i 1973 i Warszawa i Polen for å hedre 500-årsjubileet for Nicolaus Copernicuss fødsel, kort tid etter den ordinære generalforsamlingen i 1973 i Australia.
Organisasjon.
IAU hadde per januar 2012 9.957 individuelle medlemmer (dvs. profesjonelle astronomer), hovedsakelig på doktorgradsnivå hvorav 33 med opphold i Norge, samt 70 organisasjonsmedlemmer (altså nasjonale organisasjoner som er tilknyttet IAU) inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi. Åttisju prosent av medlemmene er menn, 13 prosent er kvinner. Den nåværende president er Ronald D. Ekers.
I den 26. generalforsamlingen (2006) ble det vedtatt en ny definisjon av en planet med utvidet presisjon. Den nye definisjonen reduserte antallet planeter i vårt solsystem fra 9 til 8, og opprettet kategorien dvergplaneter, med fire medlemmer (en av dem er den tidligere planet Pluto). Vedtaket ble fulgt av en debatt som i 2008 resulterte i et forslag om plutoid som egen kategori. Det er to plutoider: Pluto og Eris.
Eksterne lenker.
Astronomiske unionen, Den internasjonale
Astronomiske unionen, Den internasjonale


Charles Luciano.
Charles «Lucky» Luciano (født Salvatore Lucania 24. november 1897 Lercara Friddi øst for Corleone i Sicilia, død 26. januar 1962 i Napoli) var en italiensk-amerikansk mafioso og forbryter.
Tidlig i livet.
I en alder av ti år, flyttet familien fra Sicilia til USA. Luciano begynte tidlig å tjene penger ved å få andre barn til å betale for hans beskyttelse. De som ikke betalte, fikk juling. I 1916 ble Luciano medlem av «Five Points Gang», som ble mistenkt av politiet for å stå bak en rekke drap. Allerede i 1920 arbeidet Luciano for forskjellige gangstere, slik møtte han fremtidens legendariske mafiosoer som Frank Costello, Vito Genovese og Carlo Gambino. Men det Luciano ble kjent for, var å bli den første italienske gangsteren til å rekruttere jøder og andre gangstere av ikke-italiensk opprinnelse, som hans framtidige venner og underordnede. Noen av dem var Meyer Lansky og Benjamin «Bugsy» Siegel, som begge spilte en stor rolle i utviklingen av organisert kriminalitet gjennom 1900-tallet. Luciano skal ha utpresset sine egne elever på skolen for penger, men Lansky skal ha nektet og forsvart seg mot den tøffe Luciano. Etter den dagen, fikk Luciano et helt annet perspektiv på jøder og utlendinger fra andre kulturer, og skal ha blitt imponert av den tøffe gutten. Lansky introduserte Luciano for Siegel og de ble alle bestevenner med Costello, Adonis, Anastasia og Lucchese. Ved å begynne å organisere gambling, prostitusjon, smugling av våpen, narkotika og alkohol, var Luciano og hans gjeng «The Young Turks», godt på vei oppover i underverdenen i New York City.
På begynnelsen av 1920-tallet, ble «The Young Turks» og Luciano oppsøkt av Arnold Rothstein, som var kjent for å fikse idrettsresultater «World Series» i 1919. Rothstein hadde fabrikker i Skottland som produserte whisky, og ville distribuere den i New York, og dette var under forbudstiden i USA. Rothstein var også av jødisk opprinnelse og hadde en hjerne som utkonkurrerte alle. På denne tiden var det to store bosser i New York som dominerte all organisert kriminalitet, begge med over 500 soldater på hver side og begge var desperate til å slå ut den andre. Den ene var Joe «The Boss» Masseria og den andre var Salvatore Maranzano. Spenningen hadde vært stor mellom dem helt siden begynnelsen på 1920-tallet og Rothstein ville derfor ikke oppsøke noen av dem, siden han trodde han kunne blitt drept. Men Luciano hadde jødiske partnere og var ikke kjent for å ha tatt parti mellom enten Masseria eller Maranzano. Luciano og Rothstein ble straks partnere og tjente sammen store beløp på den ulovlige distribusjonen av whisky.
Men dette førte også til at Charlie Luciano og «The Young Turks» etter hvert ble oppfattet som rivaler av de to store forbryterlederne, og de ville ha en andel av den ulovlige brennevinsdistribusjonen.
Lucky Luciano.
På midten av 1920-tallet ble Luciano med Masseria og ble slik en del av de store familiene som hersket i New York. Luciano valgte Masseria på grunn av den store whisky-handelen de hadde, var det en intens kamp om å kontrollere den. Luciano ble en av lederne i egjeng kalt «Morello-gjengen» som Masseria var overhode for. Maranzano mislikte sterkt den nye alliansen og etter flere drapsforsøk på både Luciano og vennene hans, bestemte Luciano seg for å drive sitt eget spill. Han satte opp operasjoner rundt omkring i New York, men ble kidnappet av Maranzanos menn som både knivstakk og slo ham. Luciano ble lagt igjen ved Staten Island for å dø, men overlevde og klarte å komme seg til et sykehus. «Jeg var heldig», sa Luciano til Lansky, og Lansky svarte: «Ja, du er 'Lucky Luciano'».
Luciano sverget hevn over Maranzano, og forsto at hans kjære venn Gaetano «Tommy» Reina, en annen mellomleder i Masserias organisasjon, hadde også spilt begge sider og forrådt ham til Maranzano. I tillegg hadde Rothstein blitt myrdet på sitt hotellrom, angående en spillegjeld, men det er aldri blitt bevist om det bare var rykter eller om Maranzano eller Masseria hadde noe å gjøre med det. Dette førte til at Luciano skjønte at det brant under føttene på ham, og måtte prøve å komme ut av den trusselen han var i fra dem begge. Han sendte en av hans «Turks» for å drepe Reina, og dette var den fremtidige mafiabossen Vito Genovese. Drapet på Reina utløste bandekrigen Castellammarese-krigen i 1926.
Castellammarese-krigen.
I 1926 brøt Castellammarese-krigen ut og i denne satte Masseria opp imot Maranzano, mens Luciano og hans «Young Turks» sviktet begge sider og drømte om hvordan de kunne gjøre det større. Luciano fikk igjen Masserias tillit ved å redde livet hans, i et arrangert attentat. Slik kunne Luciano igjen spille begge sider ut mot hverandre til sin egen fordel og avtalte med Maranzano at han bare kunne drepe Masseria om ham fikk bli nestleder for Maranzano. Maranzano gikk med på dette og 15. april 1931, ble Masseria med Luciano til en italiensk restaurant på Coney Island for å spise middag. Etter hvert som klokken nærmet seg, unnskyldte Luciano plutselig seg og måtte på toalettet. Sekunder etter kom Benjamin «Bugsy» Siegel, Vito «Vitone» Genovese, Joe «Joey A» Adonis og Albert «Mad Hatter» Anastasia inn i lokalet og drepte Masseria etter ordre fra Luciano. Morderne skal ha blitt kalt «De Fire».
Slik vant Maranzano krigen, og ble utnevnt til «Capo di tutti Capi», (Boss of all Bosses, sjef over alle sjefer), og satte Luciano som sin nestleder. Men Luciano var smart og visste at Maranzano ville gå lei av ham og vennene hans pga. deres første møter. Derfor sendte Luciano sine «Fire» igjen, men denne gangen med Meyer Lansky, og drepte Salvatore Maranzano, 10. september 1931, seks måneder etter han hadde blitt «sjef over alle sjefer». Slik ble Luciano automatisk satt på toppen av underverden i New York, og begynte å finansiere sine drømmer innen organisert kriminalitet.
Kommisjonen og «De Fem Familiene».
Med Masseria og Maranzano unna vei, kunne Luciano gjennomføre hans visjon om å omorganisere mafiaen, ikke bare i New York, men i hele USA. Hans visjon gikk ut på å dele opp familiene til forskjellige territorier med sine egne forbryterhierakri, tilsvarende tidlige føydalsamfunn. Dette skulle være med på å forhindre flere store kriger som hadde herjet på 1920-tallet. Han kalte den «Kommisjonen» og de fem familiene het: Luciano, Mangano, Gagliano, Bonanno og Profaci.
Slik ble det fred mellom de ulike forbrytergrupperingene, med mindre drap, mindre problemer og mindre fiender. Men i 1935 ble en jødisk gangster og mafiaboss Dutch Schultz, også kalt «Ølbaronen fra Bronx», stilt for retten av en New York-aktor, Thomas Dewey. Shultz ville unngå fengsel og bestemte seg for å arrangere Deweys død, men Luciano og de andre familiene visste at dersom Shultz drepte Dewey, ville dette kunne endre på forbryterorganiseringen og kunne føre til ny krig mellom gruppene. Luciano og «Kommisjonen» bestemte derfor for å ofre Shultz, men dette førte til at Dewey rettet sin oppmerksomhet mot Charlie «Lucky» Luciano som på dette tidspunktet var den største forbryteren i New York. Politiets arbeid mot Luciano ga etter hvert resultater, og i 1936 fikk Luciano en dom for hallikvirksomhet. Han fikk en dom på 30-50 år, men han fortsatte sin virksomhet fra fengselet, med fokus på narkotikahandel, ulovlig gambling, infiltrasjon og terrorisering av fagforeninger, hvitvasking av penger, ulovlig byggefirmaer, beskyttelsespenger, ran og kapring av lastebiler.
Andre verdenskrig, Flamingo og Luciano.
I 1942 ble et fransk slagskip sunket i havnen i New York, og denne havnen ble kontrollert av den organiserte kriminaliteten. Det var frykt for at det var tyske ubåter utenfor kysten og var sabotasje ved havna. Myndighetene i New York oppsøkte Meyer Lansky, Frank Costello og Vito Genovese. Frank Costello gikk også under kallenavnet «The Prime Minister» (statsministeren), og han var blitt ny leder av Luciano/Costello-«familien». Myndighetene håpet Lansky og Costello ville samarbeide med myndighetene for å sikre havnen og ville at de skulle snakke med Luciano i fengselet. Genovese og Costello avfeide ideen helt, men Lansky forstod at dette ville kunne gi dem fordeler senere. Lansky og Costello presenterte ideen for Luciano som først ikke likte ideen, men lot seg overtale av Lansky, ombestemte han seg. Han sendte derfor bud til sine kontakter på Sicilia og resten av Italia om å hjelpe de allierte styrkene i kampen mot Mussolini og Hitler.
Da krigen var over i 1945, og etter 10 år i fengsel, anket Luciano om løslatelse. I denne saken ga hans samarbeid under krigen fordeler, og han ble løslatt, på betingelse av at han aldri måtte komme tilbake til USA. Luciano tok tilbudet, og fikk under avskjedsfesten høre om det berømte «Flamingo-problemet». Benjamin «Bugsy» Siegel hadde reist til Hollywood og organiserte gambling, prostitusjon og fagforeninger. Samtidig hadde han lånt 5 millioner dollar av Lansky og Luciano, uten at Luciano engang visste det, for å bygge et kasino i Nevada som han kalte «The Flamingo». Lansky hadde advart Siegel flere ganger om at dette ville koste store penger, men Siegel hadde ikke hørt etter. Luciano advarte ham om å ikke satse mer av pengene hans på dette prosjektet som Luciano ikke hadde noe tro på, og Siegel ga etter.
Narkotika, Havanakonferansen og Siegel.
Luciano likte seg i Italia. Det var fredelig og nok av gamle venner. Men Luciano hadde ikke gitt opp organisert kriminalitet, og satte opp nye butikker på Sicilia som spesialiserte seg på å lage dukker som ble fylt med heroin og kokain fra Tyrkia. Planen var at disse skulle fraktet over til Cuba, hvor det ble smuglet inn i USA. Men tidene hadde forandret seg, og planene for Cuba skulle finansieres. Etter to år i Italia, reiste Luciano til Havana for å delta på den såkalte Havanakonferansen med lederne i de fem familiene og resten av «kommisjonen» for å snakke om narkotikaen, Cuba og «Bugsy» Siegels egenrådighet. Møtet ble arrangert under dekke av å skulle være en feiring av Frank Sinatras karriere, da Sinatra var en av Lucianos hemmelige venner. Sinatra møtte opp med 2 millioner dollar i en koffert til Luciano og snakket med ham i flere timer.
Det var i den øverste leiligheten i hotellet at Luciano, Lansky, Costello og Vincent Mangano bestemte seg for å organisere sin egen dødspatrulje. DEnne gikk under kallenavnet «Murder Inc», og skulle de drepe alle som stod i veien for mafiaens virksomhet. Det var både italienere og ikke-italienere med i gruppen. Mangano foreslo at hans egen nestkommanderende, Albert «Mad Hatter» Anastasia, skulle lede gruppen og fikk gjennom slag for dette. Det blir antatt at «Murder Inc» skal ha stått bak drapene på 500 mennesker fra 1940-tallet, og fram til 1960-tallet.
Kommisjonen behandlet deretter «Bugsy» Siegel og Flamingo-problemet. Siegel hadde åpnet kasinoet på julaften og ingen hadde reist helt ut i ørkenen for å bo på et hotell. Hele ideen var en fiasko, og for Luciano var penger er viktigere enn vennskap. 20. juni 1947 ble Siegel skutt og drept i sitt eget hus i Hollywood. Lansky overtok «The Flamingo», siden det aldri kom til å bli noe stort. Men dette ga grunnlaget for utviklingen av Las Vegas som ferieby og ga etter hvert enorme fortjenester. Slik hadde «Bugsy» Siegel hatt rett hele tiden.
Genovese, Anastasia og Apalachin.
Politiet fanget opp at Luciano var på Cuba, og ble sendte tilbake til Italia for konstant overvåkning. Luciano opplevet at han hadde spolert hele narkotikaoperasjonen via Cuba. Butikkene hans ble stengt, og 13 menn på en båt over til Cuba med 5 millioner dollar i heroin ble arrestert. Ut mot 1950-tallet, ble det mer og mer vanskelig for den organiserte kriminaliteten, særlig i Mangano-«familien». Både Vincent og Philip Mangano hadde blitt brutalt myrdet av Albert Anastasia, men han forklarte foran «Kommisjonen» at dette var i selvforsvar. I tillegg fikk han støtte fra Costello, da han trengte muskler til å forsvare seg mot Vito Genovese. Luciano/Costello-familien var blitt delt i to grupperinger: Costello- og Genovese. Genovese følte seg forbigått da Luciano valgte Costello som boss for familien og ikke ham, og Costello trengte allierte for å hamle opp med Genovese. Slik ble det tøff spenning i underverdenen igjen. Anastasia plasserte Carlo Gambino som sin nestleder i 1952 og fortsatte med Costello-alliansen og narkotikaen. Samtidig ble Luciano oppdaget for å ha brutt løslatelsen sin igjen, og ble plassert i en 24-dagers arrest i en leilighet i Roma. Lansky besøkte ham i 1956 for å fortelle om sine planer for Nevada, Cuba og Florida, da de fikk melding om at Costello var blitt skutt av Vincent «Chin» Gigante på ordre fra Vito Genovese. Costello hadde blitt truffet i hodet, men vært i stand til å komme seg vekk fra åstedet. Costello var blitt skremt og svekket og fikk tillatelse av «Kommisjonen» til å pensjonere seg, dermed var veien klar for Vito «Don Vito» Genovese til å ta over forbrytergruppen.
Med Costello ute av veien, begynte Anastasia å miste tillit i miljøet. Noen mente han var blitt for gal, og at alt han ville var å drepe folk, selv for den minste ting. Derfor oppsøkte Costello og Lansky den fengslede Luciano igjen for hjelp til å «ta seg av» deres gamle venn Anastasia, som hadde fått kallenavnet «Lord High Executioner» blant sine mange fiender. Luciano ga tillatelse til dette, og Costello fikk Anastasias nestekommanderende, Carlo Gambino på sin side. Dermed var veien klar for Gambino, som arrangerte drapet på Anastasia i Park Sheraton Hotel i New York den 25. oktober 1957. (Anastasia-mordet ble ikke oppklart før i mai 2007). Gambino satte seg selv som boss, og familien byttet navn til Gambino-familien, akkurat som Genovese.
Men Luciano/Lansky/Costello-alliansen var ikke ferdige ennå. I all hemmelighet lurte de Genovese i en narkotikafelle, der den ene selgeren var en politi-informant. Genovese ble raskt arrestert og fikk ikke nok tid til å organisere drapene på Costello, Gambino og Luciano, de nå mektigste medlemmene i Kommisjonen. Alt håp var ute for Genovese, som fikk en dom på 10 år.
Lucianos skrantende helse gjorde omorganiseringer nødvendig. Luciano hadde fått et hjerteinfarkt og ble snart ute av stand til å fungere som «Capo di tutti Capi». Derfor organiserte han, gjennom Costello og Lansky, et nytt møte for lederne innen organisert kriminalitet, i den såkalte «Kommisjonen». Møtet ble avholdt på en gård i Apalachin på landsbygda i New York, eid av Joe Barbara, og skulle avklare hvem som var sterk nok til å omorganisere hele underverdenen. FBI var imidlertid klar over denne samlingen, og stormet møtet og arresterte 50 ledere, også fra de fem familiene. Bare Carlo «Don Carlo» Gambino klarte å komme seg unna, men han ble ikke sett på en som kunne stå for koordineringen av kriminaliteten. Men ved hjelp fra Luciano lyktes han allikevel, særlig etter at virksomheten var såpass svekket etter FBIs aksjoner.
Lucianos død.
I 1962 døde Charles «Lucky» Luciano av ett hjerteinfarkt etter dårlig helse de siste årene. Han døde i en alder av 64 ved Napoli internasjonale lufthavn. Han ble begravet på St. John`s Cemetry i New York.


Hellmofjorden.
Hellmofjorden (lulesamisk:"Oarjjevuodna") er en arm av Tysfjorden i Nordland.
Fjorden strekker seg i sørlig retning fra innløpet mellom Hellandskjånes, nord for Helland, i vest og Hestneset i øst. Omtrent midtveis svinger den i sørøstlig retning inn til den fraflyttede grenden Hellemobotn som ligger rundt 30 kilometer fra innløpet.
Navnet.
Det norske navnet kommer fra norrønt "hallr" som betyr «stein».
Den lulesamiske forstavelsen "oarjje" betyr «sør» og endelsen "voudna" er det samiske ordet for «fjord». Andre lulesamiske navn på fjorden er "Helmukvuodna" mens "Hellmåvvå" ofte i tillegg omfatter landområdene rundt fjorden.
Geografi.
Fjorden er, som det lulesamiske navnet beskriver, den sørligste av fjordarmene til Tysfjorden, og både geografisk og kommunikasjonsmessig deler den landet i to. Fra Hellemobotn er det kun 6 330 meter i luftlinje til Sverige, og uten veiforbindelser er eneste måte å krysse fjorden på med båt.
Hellmofjorden er lang og smal, og midtveis begynner fjellene rundt å stige opp mot 1 000 moh. og høyere.
De mest markante innskjæringne på østkysten er, fra nord, Ibboloukta ("Tømmervika") og Tjierreloukta ("Nordbukta"). Den største øya er Måskesuoloj ("Muskholmen"). I fjordbunnen har de to elvene Njallajåhkå ("Stabburselva") og Rávggajåhkå ("Sørelva") felles utløp.
Bosetninger og kommunikasjoner.
Fv682 går fra Drag og sørover til innløpet av Hellmofjorden til Hellandsberg.
15 kilometer sørover ligger grenden Musken med rundt 40 innbyggere. 16 km sørøst for Musken ligger den avfolkede grenden Hellmobotn som nå er et populært feriested og utgangspunkt for turer i fjellene og inn til Sverige. Hurtigbåten i Tysfjorden har daglige anløp av Musken og ukentlige til Hellmobotn og Nordbukta nord for botn (i sommersesongen oftere). Begge bygdene er uten veiforbindelse til omverdenen.
Det er ingen bosetninger langs vestsiden av fjorden.


Jón Ólafsson (den lærde).
Jón Ólafsson (1731-18. juni 1811), også kalt for «den lærde», for å skille ham fra hans yngre bror med samme navn, var en islandsk oldtidsforsker og filolog. Jón var bror av den kjente Eggert Ólafsson, som døde tragisk med sin hustru i Breidafjord i 1768.
Etter at Jón avsluttet skolegangen ved Skálholt skole kom han til København hvor han studerte teologi og «østenlandske» språk. Etter at han tok teologisk embetseksamen i 1765 levde han i København som "stipendiarius Arnam.", sterkt opptatt av vitenskapelige, spesielt filosofiske studier. Han ble karakterisert som kunnskapsrik, skarpsindig og kritisk. Videnskabernes Selskab kronet hans prisskrift "Om den gamle nordiske Digtekunst" (1786) og som var et epokegjørende arbeid for sin tid. Forut hadde han utgitt to latinske avhandlinger, "Syntagma de baptismo" (1770) og "De congnatione spirtuali" (1771).
Jón forsket spesielt på oldtidsskrifter og forfattet omfattende glossarer, blant annet til "Landnáma" og "Hungrvaka", og hans arbeid med den store Heimskringla-utgaven var også omfattende og hvor han blant annet forklarte skaldekvadene. Jón var i tillegg sterkt opptatt med ordboksarbeid, blant annet fra 1783 med utarbeidelsen av "Videnskabernes Selskabs Ordbog".
Jon Olafsson


Lee County (Texas).
Kart over Texas der Lee County er markert med rødt
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Milam County i nord, Burleson County i nordøst, Washington County i øst, Fayette County i sørøst, Bastrop County i sørvest og mot Williamson County i nordvest.
Lee Countys totale areal er 1 642 km² hvorav 14 km² er vann. År 2000 hadde fylket 15 657 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Giddings. Fylket har fått sitt navn etter Robert E. Lee som var general i Amerikas konfødererte stater under Amerikanske borgerkrigen.


FC Flora Tallinn.
Football Club Flora Tallinn er en estisk fotballklubb. Klubben er basert i Tallinn, og er Estlands største idrettslag. Flora Tallinn ble stiftet i 1990 og har blitt estiske seriemestre ni ganger og cupmestre fem ganger. Klubbens hjemmebane er A. Le Coq Arena. I 2005 ble Flora Tallinn nummer fire i Meistriliiga (nivå 1), og kom utenfor medaljeplass for første gang på 12 år. I 2010-sesongen ble de igjen mestere, det ble de også i 2011.
Mesterskap.
Supercup en enkampskonkurranse mellom seriemester og cup-mester
Eksterne lenker.
Flora Tallinn, FC
Flora Tallinn, FC


The Getaway.
"The Getaway" er det sjette studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Dette albumet markerer et skille i de Burghs karriere, da han går fra akustiske, trubadur-liknende lydbildet til mer synth-pregede mainstream poplåter. Singelen «Don't Pay the Ferryman» ble en mindre hit i USA. «Borderline» har senere blitt blant hans mest populære kjærlighetsballader. Albumet ble utgitt i 1982.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Man on the Line.
"Man on the Line" er det syvende studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Dette albumet fortsetter det synth-pregede mainstream-pop lydbildet de Burgh startet med på "The Getaway". Singelen «High on Emotion» ble en mindre hit i USA. Albumet ble utgitt i 1984.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Spiralen (Drammen).
Spiralen er en spiralformet biltunnel i Bragernesåsen i Drammen. Innkjørselen ligger i bydelen Bragernes bak Drammen sykehus. Tunnelen slynger seg opp seks og en halv gang rundt en akse og ender i friluft på Spiraltoppen eller Nedre skanse hvor det er restaurant, uteservering og friområde med utsikt over Drammensdalen.
Innkjørselen til Spiralen ligger i et opprinnelig steinbrudd. Drammen skulle på 1950-tallet anlegge to nye gater: Rosenkrantzgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate og trengte store mengder stein til anleggene. Byingeniør Eivind Olsen lanserte ideen om å gjøre det kommunale steinbruddet til en attraksjon og samtidig mindre skjemmende ved å sprenge spiraltunellen innover i berget. Den ble dermed åpnet til Drammens byjubileum i 1961 av kong Olav V.
Tunnelen er 1650 meter lang. Den starter 50 meter over havet og ender 213 meter over havet.


Johnson County (Texas).
Kart over Texas der Johnson County er markert med rødt
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Tarrant County i nord, Ellis County i øst, Hill County i sør, Bosque County og Somervell County i sørvest, Hood County i vest og mot Parker County i nordvest.
Johnson Countys totale areal er 1 902 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 126 811 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cleburne. Fylket har fått sitt navn etter soldaten og Texas Ranger Middleton Johnson.


Into the Light.
"Into the Light" er det åttende studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet er kjent for å inneholde de Burghs mest kjente sang, «The Lady in Red». Låta «Say Goodbye to It All» er en fortsettelse på «Borderline» fra "The Getaway". Albumet ble utgitt i 1986.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Knox County (Texas).
Kart over Texas der Knox County er markert med rødt
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Foard County i nord, Baylor County i øst, Haskell County i sør og mot King County i vest.
Knox Countys totale areal er 2 216 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 253 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Benjamin. Fylket har fått sitt navn etter general Henry Knox.


Søkemotormarkedsføring.
Søkemotormarkedsføring er et samlebegrep for markedsføringstiltak i søkemotorer, og slik en del av internettmarkedsføring. Den mest kjente formen for søkemotormarkedsføring er Google AdWords.
Mange former for søkemotormarkedsføring har en cpc-modell (cost per click) som innebærer at annonsøren kun betaler for de som klikker på annonsen, og ikke pr visning eller tidsperiode som tidligere har vært vanlig. I praksis blir annonsen trigget av et eller flere søkeord, slik at annonsen kommer opp når det gjøres et søk som inneholder søkeordet(/-ene).


Fayette County (Texas).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Lee County i nord, Washington County i nordøst, Austin County i øst, Colorado County i sørøst, Lavaca County i sør, Gonzales County i sørvest, Caldwell County i vest og mot Bastrop County i nordvest.
Fayette Countys totale areal er 2 486 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 804 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen La Grange. Fylket har fått sitt navn etter Marquis de La Fayette.


Kampfgruppe Peiper.
Kampfgruppe Peiper var navnet på en tysk stridsgruppe under Ardenneroffensiven i desember 1944. Stridsgruppen bar navnet til sin leder, SS-standartenführer Joachim Peiper. Gruppen disponerte totalt 100 stridsvogner av type PZKW IV og V og en bataljon på 42 vogner med tunge "Kongetigere" samt et fullmotorisert Pansergrenaderelement. Stridsgruppen hadde som oppdrag å bryte gjennom amerikanernes linjer og bane veien for 2. SS-Panserkorps (1. og 12. SS-panserdivisjon og 3. fallskjermdivisjon) samt å forårsake maksimal forvirring og ødeleggelse i amerikanernes bakre linjer. Peiper var kjent som en effektiv men hensynløs offiser. Peiper passerte startlinjen ved Losheim den 16. desember og erobret Buchholz stasjon tidlig den 17. desember. Pansergrenaderer under major Diefenthal drepte samme dag 85 amerikanske krigsfanger i den såkalte Malmèdy-massakren, hvilket ikke var gruppens eneste alvolige krigsforbrytelse idet den også holdes ansvarlig for drap på amerikanske krigsfanger ved Ligneuville og Stavelot samt drap på belgiske sivile.
Peiper hadde nå brutt igjennom amerikanernes linjer og veien syntes åpen mot det belgiske slettelandet og store amerikanske drivstoffdepoter som muligens ville gjort det mulig å fortsette framrykningen, på dette tidspunktet begynte krigslykken imidlertid å snu. Om kvelden den 17. desember lot Peiper seg oppholde i 13 timer av en amerikansk veisperring øst for Stavelot for deretter å bli stoppet på nytt av brosprengninger og nye sperringer ved Trois Ponts. En midlertidig bedring av været gjorde det også mulig for de allierte å sette inn sitt overlegne flyvåpen akkurat da Peiper hadde funnet en uskadd bro ved Cheneux.
Amerikanske forsterkninger, primært fra 30. Infanteridivisjon og 82. luftbårne divisjon, strømmet til og om kvelden den 18. desember ble Peiper nødt til å trekke seg tilbake til La Gleize. Tidlig om morgenen den 19. desember lyktes det amerikanerne å gjenerobre Stavelot og derigjennom omringe Peiper. Stridsgruppe Peiper ble i de neste tre dagene klemt sammen i en stadig mindre "lomme" i området La Gleize – Stavemont, inntil Peiper den 23. desember lyktes å bryte ut med restene av sine menn til fots, alt tungt materiell måtte etterlates og bare en liten del av styrken nådde egne linjer ved St. Vith.
Standartenführer Peiper skal angivelig ha fått et mentalt sammenbrudd etter dette og dukker først opp igjen i offisielle rapporter i februar 1945, denne gang i Ungarn.


Den dag du gav oss, er til ende.
«Den dag du gav oss, er til ende» er en kjent internasjonal salme. Den finnes på nr. 818 i Norsk Salmebok.
Salmen er skrevet av briten John Ellerton i 1870 og oversatt til norsk av biskop Johannes Smemo i 1964. Melodien ble komponert av C.C. Scholefield.
Salmen blir hyppig spilt i både britiske og norske sammenhenger. I 2006 avsluttet salmen det berømte Military Tattoo i Edinburgh, Skottland.


Johannes Smemo.
Johannes Smemo (født 31. juli 1898 i Rugldalen på Røros, død 7. mars 1973) var en norsk teolog og biskop av bispedømmene Agder (1946–1951) og Oslo (1951–1968).
Han ble cand. theol. ved Menighetsfakultetet i 1924, var hjelpeprest i Bragernes i Drammen 1925, sogneprest i Sør-Fron 1933, rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar 1934, biskop av Agder (nå Agder og Telemark bispedømme) 1946–1951 og biskop av Oslo 1951-1968. Han ble omtalt som en myndig prelat med store evner som forkynner.
Smemo var redaktør for "Luthersk Kirketidende" 1938-1946 og hadde en lang rekke kirkelige tillitsverv, bl.a. som medlem av eksekutivkomiteen i Kirkenes Verdensråd og visepresident i Det Lutherske Verdensforbund. Han utga flere bøker, bl. a. "Er prekenens tid forbi?", "Kjærligheten hos troens apostel", prekensamlingen "Guds Ja" og 3 salmesamlinger, hovedsakelig oversettelser, men også egenforfattede salmer. Hans oversettelse av «Den dag du gav oss, er til ende» er blant hans mest kjente verk. Han skrev en lang rekke fag-teologiske artikler (for en utfyllende bibliografi, se "Kirkens arv – Kirkens fremtid", festskrift til hans 70-årsdag 31. juli 1968.) Han markerte seg som en motstander av kvinnelige prester.
Som Oslo biskop forrettet han ved kong Haakons (1957) og kronprinsesse Märthas (1954) begravelser i Oslo Domkirke og han holdt prekenen ved kong Olavs signing i Nidarosdomen (1958).
Han var bl.a. kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og kommandør med stjerne av den svenske Nordstjerneordenen. Han mottok også Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull. Smemo var dr. theol. honoris causa ved Luther Seminary, St. Paul/Minneapolis, USA.
Han var morfar til Hilde Haugsgjerd.
Referanser.
Smemo, Johannes


Plutoide.
Alle objekter som kvalifiserer både som dvergplanet og transneptunsk objekt er dermed plutoider.
Liste over plutoider.
Illustrasjon av de relative størrelser, albedoer og farger på de største TNOer.
Planetariske objekter som oppfyller den gjeldende definisjonen er Pluto og Eris. Hvis det opprinnelige forslaget hadde blitt vedtatt, ville Plutos måne Charon også fått denne statusen, etter som Pluto/Charon ville blitt klassifisert som dobbelplanet.
Andre mulige plutoider.
Illustrasjonen til høyre viser de beregnede størrelsene til de største transneptunske objekter (TNO) inkludert Pluto, Charon og 2003 UB313. Andre objekter vil kunne tilfredsstille definisjonen forutsatt at de viser seg å være i hydrostatisk ekvilibrium (sfæroid form). Noen få klassiske Kuiper-legemer (KBO) var under det opprinnelige forslaget kandidater til planetstatus men ikke nødvendigvis plutoner ettersom kriteriet om "stor" banehelling og/eller eksentrisitet savner presisjon.
Bakgrunn for begrepet.
IAUs planetdefinisjonskomités forslag om redefinering av planet 2006 foreslo å innføre begrepet "pluton for en planet med en omløpsbane på mer enn 200 julianske år og med en større banehelling og en mer elliptisk bane enn et tradisjonelt planetarisk kretsløp.
Bruken av navnet "pluton" møtte uventet motstand. Dette skyldes muligheten for sammenblanding med den geologiske termen med samme navn. Dessuten er «Pluton» navnet på Pluto på flere språk. Dette første til at begrepet ble droppet fra det reviderte forslaget til definisjon
Også det reviderte forslaget ble avvist av kongressen. Isteden vedtok man den 24. august 2006 et forslag til planetdefinisjon som i tillegg til hydrostatisk ekvilibrium krevde at en planet måtte ha «rensket nabolaget rundt sitt bane». Dette førte til at Pluto mistet sin planetstatus og ble reklassifisert som «bare» en dvergplanet. Samtidig blir Pluto anerkjent som prototypen på en ny kategori av dvergplaneter som går i baner rundt solen med gjennomsnitsavstand større enn Neptuns. Kongressen unnlot å navngi den nye kategorien. Først i 2008 bestemte IAUs utøvende komité på et møte i Oslo for å gi kategorien navnet plutoider – et navn som var blant de alternative forslagene som hadde vært framme på kongressen i 2006.
Mange astronomer har lenge brukt begrepet «isdverger» for å beskrive slike objekter. Navnet er en analog til det mer innarbeidete begrepet «gasskjemper», brukt om de fire største planetene i solsystemet.


Brown County (Texas).
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Eastland County i nord, Comanche County i nordøst, Mills County i sørøst, San Saba County i sør, McCulloch County i sørvest, Coleman County i vest og mot Callahan County i nordvest.
Brown Countys totale areal er 2 478 km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket 37 674 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brownwood. Fylket har fått sitt navn etter Henry Stevenson Brown som var offiser under slaget ved Velasco under revolusjonen i Texas.


Mills County (Texas).
Kart over Texas der Mills County er markert med rødt
Mills County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Comanche County i nord, Hamilton County i nordøst, Lampasas County i sørøst, San Saba County i sørvest og mot Brown County i nordvest.
Mills Countys totale areal er 1 942 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 151 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Goldthwaite. Fylket har fått sitt navn etter John T. Mills.


Vince Vaughn.
Vincent Anthony Vaughn (født 28. mars 1970 i Minneapolis i Minnesota) er en amerikansk skuespiller, mest kjent fra filmene Kanonball og Wedding Crashers.
Vaughn begynte som skuespiller i slutten av 1980-årene og dukket opp i mindre TV-roller før han ble mer kjent gjennom filmen Swingers fra 1996.
Vince Vaughn er en sterk supporter av Chicago Cubs og Chicago Blackhawks og er selv medlem av The Frat Pack.


Teknisk aksjeanalyse.
Begrepet trend brukes for å definere retninger for ulike tidsperioder. Innen teknisk analyse er det svære vanlig å benytte uttrykkene; kort, middels og lang trend. Trenden settes normal vet bruk av lineær regresjon og prediksjonsintervall. Visuelt danner dette en trendkanal. Trendkanalen indikerer det rom aksjen mest sannsynligvis vil bevege seg i for gitt tidsperiode. Et brudd gjennom trendlinjene vil indikere en retningsendring. Som med de fleste tekniske indikatorer skal et brudd gjennom trendlinjen være på minst 3% eller over flere tidsperiode (dager). Dersom en ikke kan definere en trend gjennom en matematisk tilnærming bør en bruke begrepet tendens.
Se også.
Fundamental aksjeanalyse


In My Dreams.
"In My Dreams" er det første soloalbumet til amerikanske Pharrell Williams som også er kjent for å være medlem i funk-rock bandet N*E*R*D sammen med Chad Hugo og Shae Haley, som produsent hvor han har jobbet med mange av de største stjernene, og som komponist for The Neptunes.
Dette albumet var ikke fullt så suksessfylt som forventet i Norge, etter bare tre uker på VG-lista Topp 40 med høyeste plassering som nummer ni.


Anubias.
"Anubias" er en slekt av blomsterplanter som opprinner i tropiske og sentrale deler av Vest-Afrika. De vokser hovedsakelig i elver og bekker, men kan også finnes i myrer.
De har brede, tykke og mørke blader.
Taksonomien til artene er ikke enda ferdig, noe som er tilfelle for mange vannplantearter, og de vitenskapelige navnene har ofte blitt endret.
Akvaristikk.
Plantene er vanlige i akvarier, vanligvis festet til steiner eller røtter. I motsetning til de fleste andre akvarieplanter, foretrekker "Anubias" oftest dempet belysning, og kan også blomstre under vann. I akvariet bør den plasseres i skyggefulle områder, hvis ikke kan alger få fotfeste på bladene.
Mange akvarister regner plantene i denne slekten for noen av de enkleste å holde, siden lys- og næringskravene er veldig lave, men også fordi planteetende fisk ikke vil spise dem.
Dette er grunnen til at "Anubias" er blant de få plantene som kan brukes i akvarier med afrikanske ciklider og gullfisk.
Saktevoksende.
Alle artene vokser svært sakte. Vanligvis kommer et nytt blad hver tredje uke eller sjeldnere. Dessverre er dette en av de få artene som ikke reagerer på CO2-tilsetning.
Arter og varieteter.
Den mest utbredte arten i akvariehandelen er "Anubias barteri var. barteri". Den kan oppnå en maksimal høyde på 30 cm, med blader på 15-25 cm lengde og 5-10 cm bredde.
Det største medlemmet i slekten er "Anubias heterophylla" som kan bli opp til 60 cm høy, med 40 cm lange blader som er 10 cm brede.
Den minste er "Anubias barteri var. nana", som blir 10 cm høy. Bladene blir opp til 3 cm lange og 2 cm brede.
"Anubias" kan vokse over vann (og vokser gjerne mye fortere når de kan stå med bladene i luft). Dette gjør at de kan brukes i paludarier.


Organisation de l'armée secrète.
Organisation de l'armée secrète (OAS; hærens hemmelige organisasjon) var en kortlevd nasjonalistisk, høyreekstrem, fransk, militant undergrunnsorganisasjon grunnlagt i januar 1961 under den algirske uavhengighetskrigen for å forhindre at Algerie ble uavhengig. Organisasjonen ble dannet av Pierre Lagaillarde, Jean-Jacques Susini og Raoul Salan, sammen med andre medlemmer av den franske armé og tidligere medlemmer av Fremmedlegionen. Organisasjonen forsøkte å likvidere president Charles de Gaulle flere ganger.
OAS ble dannet på grunnlag av eksisterende nettverk som kalte seg selv «kontraterrorister», «selvforsvarsgrupper» eller motstand. Disse hadde utført angrep på FLN i Algerie og deres støttespillere siden krigens start. Organisasjonen ble offisielt dannet i Madrid i januar 1961 av en gruppe franske politikere og offiserer som et svar på den franske folkeavstemningen om Algerie, organisert av Charles de Gaulle samme måned.
Etter Evian-avtalen i mars 1962 som garanterte Algeries uavhengighet og som markerte starten på utvandringen av pied-noirs, startet OAS en kampanje med attentater og bombeaksjoner for å stoppe den pågående politiske prosessen. Denne kampanjen kulminerte i millitæringeniøren og offiseren Jean-Marie Bastien-Thirys forsøk (med kodenavnet Charlotte Corday) på å drepe de Gaulle ved Petit-Clamart i 1962. Jean-Marie Bastien-Thiry ble henrettet i mars 1963. (Dette siste drapsforsøket på Gaulle ble popularisert og brukt som utgangspunkt i filmen "Sjakalen" fra 1973.)
OAS har fortsatt tilhengere i den nasjonalistiske bevegelsen. I juli 2006 forsøkte noen OAS-tilhengere å tenne flammen ved Den ukjente soldats grav til minne om massakren i Oran 5. juli 1962.


Camil Petrescu.
Camil Petrescu (født 22. april 1894 i București, død 14. mai 1957 sammesteds) var en rumensk dramatiker, romanforfatter og filosof.
Da begge foreldrene døde tidlig, ble Camil Petrescu oppdratt av en slektning. Han gikk på skolen i Obor; senere fortsatte han å studere ved Colegiul Sfântul Sava og gymnaset Gheorghe Lazăr i București. Siden han var fattig, måtte han arbeide for å forsørge seg, og begynte først å studere filosofi ved universitetet i București i 1913, da han var 29 år gammel. I 1914 debuterte han i tidsskriftet "Facla" med artikkelen «Femeile și fetele de azi», under pseudonymet Raul D.
I 1916 ble han innkalt til tjeneste i 1. verdenskrig, hvor han ble såret og tatt til fange av østerrikerne. Han ble frigitt i 1918, og behandlet krigserfaringene i romanen "Ultima noapte de dragoste, întâia noapte de război" (Den siste kjærlighetsnatt, den første krigsnatt) (1930).
I 1933 skrev han romanen "Patul lui Procrust" ("«Procrustes' seng»"), et av de største verkene i rumensk litteratur. Den ble oversatt til norsk av Steinar Lone i 2006. Romanens handling foregår på slutten av 1920-tallet og er en beretning om kjærlighet og erotikk blant bohemer og korrupte samfunnstopper. Petrescu var påvirket av Marcel Proust. Boka ble filmatisert i 2002 i Moldova.
I løpet av sitt liv var Petrescu lærer i Timișoara og direktør for nasjonalteatret i Bukarest. Han var også medlem av Det rumenske akademi fra 1948.
Han var venner med den rumensk-jødiske forfatteren Mihail Sebastian, noe som han ikke hindret ham fra å være til tider anti-semitt.


Garza County.
Kart over Texas der Garza County er markert med rødt
Garza County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Crosby County i nord, Kent County i øst, Scurry County i sørøst, Borden County i sør og mot Lynn County i vest.
Garza Countys totale areal er 2 321 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 872 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Post.


Toussaint L'Ouverture.
François-Dominique Toussaint L'Ouverture (født 1743 i Cap-Haïtien; død 7. april 1803) var den mest sentrale lederen av revolusjonen på Saint-Domingue (dagens Haiti) i 1791. Sammen med Jean-Jacques Dessalines blir han sett på som en av grunnleggerne av Haiti. Toussaint var etterkommer av afrikanske slaver.
Toussaint L'Ouverture
L'Ouverture, Toussaint
L'Ouverture, Toussaint


Maurice Hamers.
M.W.M. (Maurice) Hamers (født i Valkenburg i 1962) er en nederlandsk komponist og dirigent. Ved konservatoriet i Maastricht, Limburg studerte han trompet og direksjon av janitsjar- og fanfarekorps.
Dirigenten Hamers.
Hamers har vært dirigent for flere velrenommerte amatørorkestre i Nederland som for eksempel "St. Martinus Urmond", "St. Caecilia Simpelveld" og "Brass Band Limburg". I 1989 vant han "Zilveren Dirigeerstok" (Dirigentstokken i sølv) under "Wereldmuziekconcours" i Kerkrade (en musikk-konkurranse for korps fra hele verden). Fra 1995 til 2000 dirigerte han den nederlandske marinens orkester, "Marinierskapel der Koninklijke Marine". Nå arbeider han for "Musikhochschule" i Augsburg i Tyskland. Han gir ofte "workshops" og opptrer som gjestedirigent for orkestre, i tillegg til nederlandske korps har han for eksempel dirigert janitsjarkorps i Trondheim og Karlskrona. Hamers har ved flere anledninger gjort ulike oppdrag for Norges Musikkorps Forbund som å lede dirigentsymposier og dømme i Norgesmesterskapet for janitsjarkorps.
Komponisten Hamers.
Hamers' komposisjoner er for det meste programmatisk med et moderne, men likevel tilgjengelig klangidioom. Blant hans mer kjente verker er "New Life", "Babylon" og "The Sky is the Limit" for janitsjarkorps og "Chameleon" for brassband.


Borden County.
Borden County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Garza County i nord, Scurry County i øst, Mitchell County i sørøst, Howard County i sør, Dawson County i vest og mot Lynn County i nordvest.
Borden Countys totale areal er km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 729 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Gail. Fylket har fått sitt navn etter Gail Borden, Jr.


Fanfarekorps.
Et fanfarekorps (fra arabisk: "fanfar") er et musikkorps hvor brassbandets besetning med messingblåseinstrumenter og slagverk er utvidet med en saksofongruppe med sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofoner.
Besetningsmodellen er spesielt utbredt i Nederland og Belgia, men finnes også i Norge. I besetningens opphavsland, Nederland, var fanfarekorps opprinnelig typiske marsjkorps, men i dag har flere av dem utviklet seg til fullverdige konsertorkestre. Fanfarekorps og janitsjarkorps, omtales ofte sammen med brassband som HaFaBra, (nederlandsk "Harmonie, Fanfare, Brass").
I Nederland finnes det over 2000 fanfare- og janitsjarkorps, og det er også laget film med handling fra fanfareverdenen. (Bert Hanstra, "Fanfare", 1958)
Typisk for fanfareorkestre er at de har flere flygelhorn, et relativt ukjent instrument for mange. Instrumentet, som skal være utviklet av Adolphe Sax, kan ved første øyekast ligne på en trompet, men har en myk og varm klang i kontrast mot trompetens hardere, skarpe klang. Blant komponister som har gjort seg bemerket for sine verker for fanfarekorps kan nevnes Rob Goorhuis, Jan van der Roost, Norbert Nozy og Henk Badings.


Dawson County (Texas).
Dawson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Lynn County i nord, Borden County i øst, Martin County i sør, Gaines County i vest og mot Terry County i nordvest.
Dawson Countys totale areal er 2 336 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 985 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lamesa. Fylket har fått sitt navn etter soldaten Nicholas Mosby Dawson.


Partick Thistle FC.
Partick Thistle Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Glasgow. Klubbens hjemmebane er Firhill Stadium.
Historie.
Partick Thistle ble stiftet i 1876 i Partick, som da var uavhengig by, men som i dag er en del av Glasgow. Klubben spilte på flere baner i Partick før de i 1909 fant et fast hjem, Firhill Stadium i Maryhill. Da den skotske ligaen i 1893 etablerte en 2. divisjon, var Partick Thistle blant de ti klubbene som ble valgt inn i den nye divisjonen. I 1897 nådde Partick Thistle 1. divisjon for første gang.
Klubbens største øyeblikk kom i 1921, da de ble cupmestre med 1–0 over Rangers i finalen. I 1971 vant de ligacupen med 4–1 over Celtic i finalen. Klubben spilte i 1. divisjon sammenhengende mellom 1902 og 1970. De har aldri blitt seriemestre, men ble nummer 3 i 1948, 1954 og 1963. Siste nedrykk fra øverste divisjon var våren 2004. Etter to sesonger på nivå 2 og 3, vant Partick Thistle playoff-finalen på straffesparkkonkurranse, og rykket opp i First Division (nivå 2) i 2006.


Certamen Internacional de Bandas de Musica – Ciudad de Valencia.
Certamen Internacional de Bandas de Musica – Ciudad de Valencia er Spanias mest anerkjente konkurranse for janitsjarkorps. Konkurransen avholdes årlig i Valencia i Spania.
Oppbygging.
Konkurransen er delt inn i divisjoner basert på korpsenes størrelse. De to øverste divisjonene konkurrerer på tyrefekterstadion i Valencia, mens de lavere divisjonene opptrer i byens konserthus.
Divisjonene.
Divisjonene er som nevnt delt inn etter deltagerkorpsenes størrelse, og elitedivisjonen består av korps med inntil 150 musikere.
Deltagelse.
Korps kan ikke uten videre melde seg på konkurransen, men må inviteres av arrangementskomiteen for å få være med. Flere norske korps har deltatt og markert seg i konkurransen, og i 2006 vant Sagene Janitsjarkorps konkurransens 2. divisjon med konkurransens høyeste poengsum.


Otto Wilhelm von Königsmarck.
Otto Wilhelm von Königsmarck (født 5. januar 1639 5. september 1688) regnes som en av de dyktigste feltherrene under Den skånske krig, også kjent som Gyldenløvefeiden, på svensk side der han ledet undertallige styrker i Svenske Pommern. Han også er kjent som den mannen som ufrivillig forårsaket store ødeleggelser på tempelet Parthenon.
Tidlig karriere.
Han var sønn av feltmarskalk Hans Christoffer von Königsmarck, født i Minden i Westfalen i 1639. Königsmarck fikk grundig militær og diplomatisk utdannelse og var som ung mann kammerherre for kronprins Karl, som skulle bli Karl XI etter Karl X Gustavs død.
I 1666 så han sitt første oppdrag som soldat som oberstløytnant for Carl Gustaf Wrangels kavaleristyrker i felttoget mot Bremen. Et par år senere gikk han i fransk tjeneste og sto for gode meritter ved Livregimentet der han avanserte til oberst. Han var i kamp i marskalk Condés styrker under den franske-nederlandske krigen. Han var med på å forhandle fram viktige avtaler om subsidier til Sverige i bytte mot svensk allianse med Frankrike, og han vendte deretter hjem i 1674. Han kom for sent til å delta i felttoget i 1675, som endte med slaget ved Fehrbellin.
Den skånske krig.
Med sine viktige militære erfaringer fikk han som generalmajor overta kommandoen etter at Wrangel viste seg å være uskikket for videre ledelse som feltmarskalk etter Fehrbellin. Ganske snart fikk de fåtallige svenske soldatene merke at de hadde fått en kompetent og nøysom feltherre som klarte å holde stand tross for viktige allierte seire, som den ved slaget om Wismar og slaget om Stettin.
Med Brandenburg bundet ned ytret han sin konge og sitt land stor tjeneste. Deretter kunne han kronet sitt verk ved å seire slaget ved Warskow på Rügen i januar 1678 etter et mesterlig felttog. Uansett kunne ikke selv han holde ut lenge og måtte til slutt gir opp. Alle svenske besittelser i Tyskland var gått tapt at bare fransk inngrep reddet situasjonen.
Karriere i Hellas.
Tross godord og heder hadde Königsmarck opplevde økonomisk miser og alvorlige tilbakeslag da Karl XI begynner å tar tilbake de gitte eiendommer og gods som hadde vært gitt til adelige som lønn for deres krigsinnsats i flere generasjoner. De politiske forholdene var slik at han raskt kom i konflikt med kongen som svigersønn av Magnus Gabriel De la Gardie.
I 1683 etter tyrkerne var slått tilbake ved Wien hadde en pavelig bulle kommet til Sverige der man bad om militær hjelp for deltagelse i et korstog. Som tysk riksfyrste kunne ikke Karl XI avslå og sette opp en styrke på 1 500 mann under Nils Bierke og Königsmarck som kom til bredden av Donau der borgen Neuhäusel lå i sommeren 1685. Der hjelpet svenskene med til beleiringen av borgen som blir først tatt etter en tyrkisk hær var slått vekk og fra Venezia kom et tilbud om å sluttet seg til venetiansk tjeneste.
I mars 1686 kom Königsmarck sammen med mange svenske offiserer til Venezia der de lot seg rulles inn i rekkene. Hans første oppdrag var å bygge opp en hær og startet med å verve menn fra Tyskland og Sverige. I april 1686 kunne han med sin nye hær drar over til Lefkas og senere til Nauplion som i august blir satt under beleiring. Etter to uker blir byen tatt under en blodig storming der ruinene etter antikke Argos lå.
Men det var usunne forholder med mye sykdom i det greske landskapet og pest rammet hæren hvor Königsmarcks nevø og andre svenskene omkommet. Etter dette måtte man stoppet opp og overvintret på øya Zante sør for Zakinthos i karantene. I det neste året, 1687 tok han festningene i Patras og Lepanto og rykket mot gamle Korinth. Men Königsmarck kunne ikke forlater Peloponnesos halvøya uten å ta sjøveien og måtte drar helt rundt denne for å kom til det neste målet: Athen.
Athen.
Etter å ha gått på land i havnebyen Pireus begynner han å setter Athen under beleiring men oppdaget at tyrkerne hadde befestet seg på Akropolis som var umulig å storme og derfra kunne tyrkerne fortar flere utfall på beleiringshæren. Ved høyden Filopappa stilte Königsmarck opp sitt artilleri i olivenlundene og begynner å beskyter de tyrkiske stillinger og deres kanoner på Akropolis. Hva han ikke visst var at tyrkerne hadde innrettet et kruttmagasin under tempelet.
Den 27. september 1687 skjøt en bombekaster en granat mot Akropolis som nådde en bråte av ved som antent en brann som spredt seg til kruttmagasinet. En gigantisk eksplosjon var nær ved å knuste hele høydetoppen, taket raste sammen over den indre strukturen som hadde blitt knust av eksplosjonen.
Königsmarck var en opplyste mann klar over den historiske betydeligheten ved Parthenontempelet og var nedslått ved synet av ruinene på Akropolis. Det vist seg at Venezias dogen Francesco Morosini visste at det var lagret krutt der.
Det siste felttoget.
Etter Athen var tatt overvintret den venetianske hæren seg der til det neste året. Königsmarck og dogen Morosini var i samtaler om strategien for det neste året og man var enig om å angripe øya Euboea nordover der festningen Negroponte lå ved våren 1688. Morosini kom til farvannet utenfor Euboea med 19 galeier, men snur tilbake til den nye basen man hadde flyttet seg til etter å ha evakuert Athens.
Der fikk han lært at de tyrkiske styrkene var i mytteri i Kreta og besluttet seg i strid med Königsmarck å tar fordel av dette for en rask erobring av den viktige byen Iraklion også kjent som "Candia". Med en flåte på 30 krigsskip kom dogen til Kreta tidlig i juni 1688 og stevnet utenfor Candia bare for å oppdaget at mytteriet var overstått kort etter hans flåte var observert. Toktet mot Kreta tok for mye ressurser og tid slik at man kunne ikke kom til Euboea før sent i juli. Da hadde de tyrkiske forsvarerne hatt tid på seg for forberedelser og dermed kunne motstår de første angreper slik beleiringen av Negroponte blir en langvarig affære under sterk varm med lite vann.
Sykdommer begynner å herjer på nytt og dette gang blir feltmarskalken rammet, den 28. august 1688 måtte han båres i feber ombord på sitt admiralskip. I den varmeste dagen i året, den 15. september 1688, døde han. Deretter blir hans legeme fraktet via Korfu til Venezia, siden nordover til familiegraven i Stade.
Morosini ville ikke oppgir beleiringen tross sin fremste generals bortgang og vil overvintret på Euboea, men hans allierte fra Toscana og Malta dro vekk i høsten og soldatene i hæren nektet å blir lenge på et ganske usunt sted så de brøt også opp ved 22. oktober 1688. Slik sluttet det siste felttoget hvor Königsmarck omkommet.
Kilde.
"Lars Rosander", Sveriges fältmarskalkar, Svenska fältherrar från Vasa till Bernadotte 2003 ISBN 91-89442-05-9
"R.C. Anderson", Naval Wars in the levant 1559-1853, årstall 1952


Melkefeber hos sau.
Melkefeber er en sykdom som kan ramme sau.
Forekomst.
Helst i det siste ukene før eller dagene etter lammingen. Søyer med flere lam eller i stressede flokker kan også få sykdommen senere.
Symptom.
Søyen slutter å spise, får stive bevegelser, blir kald i ørene og problem med å få av seg urin og avføring. Blir etter en stund ustø med skjelving og rykninger i muskulaturen, særlig i skulderpartiet. Søyen kan virke "full" utfra bevegelsene. Senere legger den seg ned, blir slapp og døsig, surkler i nesen og det renner ut slim og grønn væske fra munn og nese. Vommen blåser seg ofte opp. Uten behandling dør søyen, oftest innen ett døgn.
Årsak.
Store mengder kalsium går med til å bygge opp fosterets skjelett. Etter lamming taper så søyen mer kalsium gjennom melken. Mye av dette kalsiumet tar søyen fra eget skjelett. Bi-skjoldbruskkjertelen som regulerer denne transporten greier ikke alltid å omstille seg raskt nok. Ellers er årsaksforholdet fremdeles uklart. (Per 1989) Mange stressfaktorer ser ut til å disponere for brått kalsiumfall i blodet hos sau. Eksempel er endring i fôret og kulde etter klipping.
Behandling.
Behandling med kalsium er stort sett effektivt. Resultatet er best ved tidlig behandling. Tilbakefall kan komme, timer eller dager etter behandlingen. Kommer behandlingen for sent, kan den vere virkningsløs.
Forebygging.
Unngå å stresse søyen. Klipping før lamming bør unngås, spesielt når det er kaldt. Stabile miljøforhold og jevn, riktig fôring i drektighetstiden er viktig. Vitamin D spiller en viktig rolle i reguleringen av kalsiumnivået i sauens kropp. Siden D-vitamin dannes når huden utsettes for sollys, anbefales det å slippe søyene ut i solen noen timer for å forebygge melkefeber. Denne tidlige eksponeringen for sollys minsker også risikoen for at søyenes jur skal bli solbrente når det slippes ut på beite.


Steve Borden.
Steven «Steve» James Borden (født 20. mars 1959), bedre kjent som Sting, er en amerikansk fribryter i Total Nonstop Action Wrestling. Sting var best kjent i World Championship Wrestling, som nå er oppkjøpt av Vince McMahons World Wrestling Entertainment.


Samuel Laing.
Samuel Laing (født 1780, død 1868) var en skotsk forfatter og er mest kjent for sin oversettelse av Snorre Sturlassons "Heimskringla". Laing reiste også til Norge og Sverige og skrev om disse landene.
Samuel Laings sønn hadde samme navn som faren, Samuel Laing (1812–1897), og var jernbaneadiminstrator og skribent. Laings eldre bror var historikeren Malcolm Laing (1762–1818).
Helt på skøyter.
Samuel Laing vokste opp på Orknøyene i Papdale House i en av øyenes mest distingverte familier. Han utmerket seg i britenes kriger mot Napoléon Bonaparte. Han berget livet til tre marineoffiserer i det franskokkuperte Nederland og unnslapp deretter på skøyter over isen i de frosne kanalene. Hendelsen er blitt fortalt i hans egen selvbiografi som ble utgitt 130 år etter hans død. Laing var i Nederland på en forretningsreise og ble betatt av datteren til en skotsk handelsmann. I 1803 hadde tre marineoffiserer på etterretningsoppdrag gått på skipsforlis utenfor Nederland. Laing hjalp til med å skjule dem før han selv fraktet etterretningsrapportene i trygghet ved å unnslippe franskmennene over isen.
Innovatør.
Deretter blir han en progressiv borgermester i Kirkwall. Han var en mann med mange talenter, en lærer, soldat, entreprenør, foregangsmann i jordbruksteknikk, lingvist, forfatter, oversetter, borgermester, en mislykket politiker og gikk dessuten personlig konkurs. Etter sin periode i Kirkwall jobbet han med å utbedre jordbruket ved å endre jordfordelingen og introduserte nye og forbedrete kveg- og saueraser. Hans opplegg ble kopiert andre steder, mens hans forsøk på å introdusere Merinosauer var mindre heldig.
Han etablerte sildefiske fra Stronsay og i 1816 var han engasjert i seks fiskebåter. Innen noen år vokste fiskeriene i Stronsay voldsomt. Da et annet satsningsområdet kollapset og han gikk personlig konkurs, og da han heller ikke klarte å bli valgt inn til parlamentet, valgte han å kutte sine bånd til Orknøyene fullstendig. Isteden flyttet han til Norge som han var en stor beundrer av. Helt uten midler var han ikke. Han hadde både en kokk, en hushjelp og en mannlig tjener mens han forsøkte sin nye karriere som forfatter.
Reisebøker.
Laings mange bøker om europeiske land blir ikke lest i større grad i dag, men den gang var leserkretsen stor, spesielt innenfor den høyere elite som ville holde seg informert. Han bodde og reiste i Norge mellom 1834 og 1836, dro til Sverige i årene 1838 og 1839. I sine skrifter kritiserte han sterkt den norsk-svenske unionen og mente at Norge burde strebe etter uavhengighet. Det gjorde den svenske ambassadøren i London, M. Björnstierna, oppbrakt og han skrev et rasende motsvar, "On the moral state and political union of Sweden and Norway", 1840.
Bedre ble det ikke med hans bok om de svenske forholdene, som er blitt utgitt på nytt på norsk i 2005 under tittelen "Reise i Sverige i 1838: med kommentar til den svenske nasjons moralske, politiske og økonomiske tilstand". Originaltittelen var "A tour in Sweden in 1838". Blant de stedene han besøkte var Umeå, Degerfors, Sundsvall, Gävle, Karlstad, Västerås og Stockholm. Laing hadde ingenting å utsette på menneskene han møtte under sin reise, men på grunnlag av statistikk som viste at tre av ti barn i Stockholm var født utenfor ekteskap, konkluderte han i boken med at svensker var et svært umoralsk folk. I tillegg hadde han mye å utsette på den svenske adelen og deres idealer. Laing var både liberaler og demokrat. Han mente at aristokratiet ikke var forenelig med et demokratisk samfunn. Også dette bidro til den skarpe ordvekslingen mellom Laing og Björnstjärna.
Heimskringla.
Hans viktigste bidrag fra hans varierte karriere var hans oversettelse av "Heimskringla", eller "Sagaene om de norske kongene" som den islandske forfatteren Snorre Sturlasson skrev på 1200-tallet. Med 17 sagaer om tapre dåder og høystemte replikker ble boken en ekstrem suksess i det viktorianske Storbritannia og hans oversettelse blir fortsatt verdsatt. Laings utgivelse var den første i Storbritannia og hans oversettelse, med unntak av Bibelen og verkene til William Shakespeare, har vært den boken som har vært lengst i kontinuerlig trykk. Etter at den kom ut første gang i 1844 har den kommet ut i stadig nye opplag helt inntil 1990-tallet.
Laings beundring for Norge og nordmenn fikk et utslag i Heimskringlas lange forord hvor han går til rette med oppfatningen av vikingene som utelukkende voldsmenn og verstinger, og betraktet isteden vikingene som en konflikt mellom det kristne Sør-Europa og det hedenske Nord-Europa. I Norden mente Laing at han fant en rik kultur i et desentralisert samfunn, velorganisert med en høyt utviklet teknologi og estetikk som ble sammenfattet i vikingskipet. Spesielt den personlige friheten i Norden var større enn den gamle innenfor Romerrikets grenser.
Forordet har blitt oversatt på nytt av Edvard Eikill og utgitt på norsk i 2005 under tittelen "Vikingene – bedre enn sitt rykte". Boken har også en biografisk skisse av Laing.
Laings selvbiografi kom ut på engelsk for første gang i 2000, "The Autobiography of Samuel Laing of Papdale, 1780-1868", bearbeidet av R.P. Fereday ettersom manuskriptet fra Laings side opprinnelig var kun ment for familiens øyne, og ikke offentligheten.


Inverness Caledonian Thistle FC.
Inverness Caledonian Thistle Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Inverness. Klubbens hjemmebane er Caledonian Stadium. Inverness Caledonan Thistle spilte i sesongen 2009-2010 i Scottish First Division (nest høyeste nivå), en turnering de vant, og rykket derfor opp i Skotsk Premier League 2010–2011
Historie.
Klubben ble stiftet i 1994 da Inverness-klubbene Caledonian FC og Inverness Thistle FC slo seg sammen. Begge klubbene hadde spilt i amatørligaen Highland League, men hadde søkt om å bli opptatt i den skotske fotballigaen. For å øke sjansene for å bli opptatt i ligaen, valgte klubbene å slå seg sammen, til stor motstand fra tilhengerne. Taktikken bar imidlertid frukter, og Caledonian Thistle ble innlemmet i den profesjonelle ligaen sommeren 1994.
Caledonian og Inverness Thistle var relativt suksessfulle amatørklubber, med henholdsvis 18 og 8 seriemesterskap i Highland League.
Den nye klubben tok i bruk Caledonians bane Telford Street Park til sin hjemmebane. Men ligaen hadde satt som betingelse for å ta opp den nye klubben at de skulle bygge en ny bane i løpet av få år. Arbeidet med nye Caledonian Stadium startet i 1995, og banen ble tatt i bruk i november 1996. Samme år ble navnet på klubben endret til Inverness Caledonian Thistle.
Inverness Caledonian Thistle gjorde det bra i ligaen. I sin tredje sesong vant de 3. divisjon (nivå 4) våren 1997. Våren 1999 ble de nummer 2 i 2. divisjon, og rykket igjen opp. I november 2003 vant de Challenge Cup, en cup for lagene i 1., 2. og 3. divisjon. Samme sesong nådde de semifinalen i den skotske cupen. Våren 2004 vant de 1. divisjon, og rykket opp i øverste divisjon.
Caledonian Stadium tilfredsstilte imidlertid ikke kravene til stadionanlegg i skotsk Premier League, som blant annet gikk ut på at banene i divisjonen måtte ha en tilskuerkapasitet på minimum 10 000. Dette kravet ble imidlertid senket til 6 000.
Da klubben vant Scottish Football League First Division i 2004, hadde de det problemet at banen ikke tilfredsstilte kravene til Scottish Premier League. Laget delte derfor bane med Aberdeen på Pittodrie den første halvdelen av 2004-2005-sesongen, mens det ble foretatt utbedringsarbeider på Caledonian Stadium.
Disse utbedringsarbeidene inkluderte bygging av to nye tribuner ved hver andre av banen og ga den mer en 7 500 sitteplasser. Disse tribunene ble bygget i løpet av bare 47 dager av entreprenørselskapet Tulloch Construction Company, som også er klubbens største aksjonær. Den første kampen i skotsk Premier League på Caledonian Stadium ble spilt 29. januar 2005. Klubben ble nummer 8 i sin første sesong i Premier League.
Klubben har senere utvidet med en ny, liten tribune, «West Stand», med en kapasitet på 400 plasser og beliggende tvers ovenfor hovedtribunen «Main Stand». Det foreligger planer å bygge ut hele denne vestsiden med ny tribune, tilsvarende «Main Stand». Dette vil gi stadionet en tilskuerkapasitet på rundt 10 000 plasser. Andre planer, som å bygge sammen hovedtribunen med «North Stand» vil ytterligere kunne økte publikumskapasiteten.
Klubben rykket ned i Scottish First Division etter å ha kommet på 12. plass i Skotsk Premier League 2008–2009. Etter bare en sesong i First Divisionh, rykket laget opp igjen.
Inneværende sesong.
Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål.


Ormø–Færder landskapsvernområde.
a> i Tjøme kommune er en viktig del av Ormø-Færder landskapsvernområde.
Ormø-Færder landskapsvernområde ble opprettet av kongen i statsråd 30. juni 2006. Området omfatter store deler av skjærgården østligst i kommunene Nøtterøy og Tjøme. Arealet er 111 kvadratkilometer.
Landskapsvernområdet omfatter et stort antall større og mindre øyer, og dessuten sjøområdet mellom disse. Det gjelder Ormø, Bjerkøy, Bolærne, Rauer, Roppestadholmen, Søndre Årø, Reiern, Leistein, Mostein, Burøy, Froungen, Ildverket, Busteinene, Sandø, Store Færder m.fl.
I forbindelse med opprettelsen av Ormø-Færder landskapsvernområde er flere gamle naturvernfredninger i Tjøme opphevet.


Fiberoptikk.
Fiberlinje i lysmast. Overfører internettrafikk fra Telefonsentralene i området.
Fiberoptikk er et optisk system der lys (ofte fra en laser) ledes igjennom en "fiberoptisk kabel". Denne kabelen har en kjerne laget av meget rent glass eller plast. Den (tråden) kan være fra flere millimeter i diameter til en brøkdel av et hårstrås tykkelse.
Fiberoptiske kabler benyttes mye i forbindelse med telekommunikasjon, som en bølgeleder, spesielt når båndbreddebehovet er stort. Fiberoptiske kabler har liten demping, sammenlignet med kommunikasjonskabler laget av kobber. Optiske kabler benyttes også når signalene skal transporteres over lange strekninger.
Optiske systemer benyttes også til belysning og sensorer. I legevitenskapen blir fiberoptike systemer benyttet i utstrakt grad for å bringe lys inn vanskelig tilgjengelige hulrom, og for å bringe bildet ut til undersøkeren.
Fiberoptikk til kommunikasjon.
En fiberkabel, eller en fiberleder, består av flere lag av forskjellige materialer. De to innerste lagene er alltid kjerne og kappe. Kjernen (core) er laget av meget rent glass. Kappen (cladding) består også av et meget rent glass eller plast, men har en litt lavere brytningsindeks enn kjernen. Lyssignalet i en kommunikasjonskabel transporteres i kjernen. Kappen danner et beskyttende lag for kjernen, og forskjellen i brytningsindeksen mellom disse to lagene sørger for at kjernen fungerer som en bølgeleder. Utenfor kappelaget er hver fiber dekket av et plastlag for å beskytte glasset mot støt som kan føre til at fiberen brekker (primærbelegg). De fleste kabler har et sentralt strekkelement, ofte kalt FRP-element. For fiberkabler til innendørs bruk er fibrene normalt dekket av ytterligere ett plastlag. Dette plastlaget er fargekodet, og kalles sekundærbelegg. For kabler beregnet for utendørs bruk, er et antall fibre samlet i ett eller flere fettfylte rør. I denne type kabler er det ikke noe sekundærbelegg, og det er derfor primærbelegget som er fargekodet. Dersom det er flere enn ett rør i kabelen, vil også rørene være fargekodet. Utenfor dette er det normalt et lag med kevlargarn, med den ytre plastkappen utenfor dette. For ekstra beskyttelse kan fiberkabler bestå av ett eller flere lag med stål og gummi.
Bølgeleder.
Lys blir sendt inn i kjernen av en kabel med en laser eller en lysdiode. Lysbølgen vil alltid ha en vinkel i forhold til kjernens senterakse, enten fordi lyset kommer inn med en vinkel, eller fordi fiberen er bøyd. Når lysbølgen treffer «veggene» inne i kjernen (overgangen mellom kjernen og kappen), reflekteres lysbølgen med samme vinkel inn mot senter av kjernen. Denne refleksjonen skyldes forskjellen i brytningsindeks mellom kjernen og kappen, og er utledet ved Snells lov. Denne refleksjonen er helt ideell, og lyset mister ingen energi. Man ser av figuren at hvis vinkelen lyset har på vei inn i kjernen er for stor, vil lysbølgen ikke reflekteres tilbake mot senter, men bryter ut i kappen og forsvinner ut av fiberen. I optisk kommunikasjon opererer man derfor med Numerisk Aperture (NA), som beskriver vinkelområdet lyset kan ha for å bli ledet gjennom fiberen.
Det at lyset brytes ut i kappen, skyldes ofte at fiberkabelen har en for stor fysisk bøyning. Når det blir for mange slike bøyninger, eller når én bøyning blir for stor, blir signalstyrken svekket så mye at signalet ikke er kraftig nok til å oppfanges i «enden» av kabelen. Derfor ønsker man å ha så små bøyninger som mulig på en fiberoptisk kabel.
Fordeler for kommunikasjonen.
Fordi signalet som sendes gjennom kabelen består av lys, vil ikke signalet gjennom fiberkabelen bli forstyrret av nærtliggende kabler eller miljøet rundt slik som ordinære elektriske signalkabler. Man kan derfor oppnå vesentlig høyere hastigheter og bedre stabilitet over vesentlig lengre distanser enn ved bruk av kabler med metallkjerne. Av disse grunner er fiberoptiske kabler nær enerådende når det bygges nye nett i dag.
Begrensinger for kommunikasjonen.
1) "Dempning" av styrken til en signalpuls pga. urenheter i glasset. Demping av signalstyrken er avhengig av glasskvaliteten gjennom fiberen, og er i praksis konstant gjennom en fibers lengde. Dempningen er videre avhengig av bølgelengden det sendes med, og ligger i området fra 3 dB/km (halvering) ved 850 nm til 0,20 dB/km ved 1550 nm. Når man skjøter sammen to fiberlengder, får man ofte en ekstra stor dempning i skjøtepunktet. Typiske tall her er ca. 0,1 dB for sveiseskjøt og ca 0,25 dB for kontaktskjøt. Siden en fiber kan produseres i ganske lange lengder, har antall skjøtepunkter ikke så stor betydning for det totale dempningsbudsjettet til en fiberstrekning. Dempningen endres ikke ved forskjellige sendereffekter, og fibernett dokumenteres derfor ved å først budsjettere og deretter måle dempningene over de enkelte strekkene. Større avvik mellom budsjett og måling antyder feil som må rettes.
2) "Dispersjon",(modedispersjon) kan kort beskrives som utvidelse av bredden til en signalpuls. Dispersjonen er konstant gjennom hele fiberen, og fører til at signalet blir gradvis vanskeligere å detektere. Etter en lang strekning er signalet så bredt, at det blander seg med pulsen før og etter, samt at amplituden blir lavere. Modedispersjon er et problem i multimodus kabel, der kjernens diameter er 50 eller 62,5 µm. Modedispersjon alene gir en avstandsbegrensning på i størrelsesorden 3 km ved en datahastighet på 100 Mbit/s. For singelmodus kabel kan man i praksis se bort fra modedispersjon. Her er kjernen bare 9 µm i diameter, og lyset går derfor i praksis rett fram i fiberen, ikke i sikksakk.
Sensor.
De ytre omgivelsene påvirker en fiberoptisk leder, og har stor innvirkning på fiberens "ledningsevne", samt at optisk sensorer er meget følsomme. Små endringer kan enkelt skilles ut fra et ideelt signal, i tillegg til at en refleksjon inne i en fiber ikke forekommer uten at det er noe som har skjedd med fiberen. Man kan f.eks. legge inn en fiber i en betongtonstruksjon. Når det oppstår strekk med fiberbrudd inne i konstruksjonen, vil dette skape en refleksjon i fiberen. Man kan da måle både hvor stort dette strekket er, og hvor i konstruksjonen (fiberen) det har skjedd.
En sensortype som er ganske vanlig i et fiberoptisk system, er et såkalt Fiber Bragg Gitter, som plasseres i et bestemt punkt i fiberen, for måling av temperatur, trykk etc.
Informasjonsmengder.
Informasjonen (som blir transportert med lysbølgen) kan transporteres langt før det må forsterkes, eller regenereres. Informasjonen blir dekodet (omsatt til elektriske signaler) av en lasermottaker på den andre enden av kabelen.
Lys har kapasitet til å flytte enorme informasjonsmengder. I dag opererer man med begreper som X ganger 10 s. Maksimum hastighet oppnådd i 2008 er 132 x 10 Gbit/s, noe som tilsvarer 20 000 000 (20 millioner) tradisjonelle telefonsamtaler (samtidig). Telefonsamtaler er en mikroskopisk del av den totale trafikken som blir overført i dag.


Arbroath FC.
Arbroath Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Arbroath. Klubbens hjemmebane er Gayfield Park, med en tilskuerkapasitet på 4153 (814 sitteplasser). Sesongen 2011/12 spiller Arbroath i skotsk 2. divisjon (nivå 3), etter at klubben vant skotsk 3. divisjon sesongen 2010/11.
Historie.
Arbroath FC ble stiftet i 1878. Klubben er kanskje mest kjent for rekordseieren på 36–0 mot Bon Accord (fra Aberdeen) i den skotske FA-cupen i 1885. Dette resultatet regnes fremdeles som rekord for en obligatorisk seniorkamp i Storbritannia. Bon Accord var egentlig et cricketlag som ved en feil var blitt påmeldt i fotballcupen, noe som kan forklare storseieren. Arbroath ble medlem i den skotske ligaen i 1921, i 2. divisjon.
Klubben har hatt relativt beskjeden suksess i ligaen. Arbroath rykket opp i 1. divisjon i 1935, og nådde 11. plass (av 20 lag) som best i 1936 og 1938. Til sammen har klubben spilt 9 sesonger i øverste divisjon, sist i 1975. I den skotske FA-cupen nådde de kvartfinalen i 1993. Etter diverse omstruktureringer i ligaen spiller Arbroath nå i Division Two (nivå 3), etter at de rykket opp fra Division Three våren 2008.


John Dudley, 2. jarl av Warwick.
John Dudley, 2. jarl av Warwick (født ca. 1528, død 18. oktober 1554) var sønn av John Dudley, 1. hertug av Northumberland og hans kone Jane Guilford. Han arvet tittelen jarl av Warwick i 1553 til tross for at faren ble henrettet for høyforræderi, men hertugtittelen ble inndratt.
Dudley var gift med Anne Seymour, datter av Edward Seymour, 1. hertug av Somerset. Deres bryllup var en stor affære, hvor blant annet den fremtidige Edvard VI av England deltok. Lite er ellers kjent om hans liv. Han ble holdt i Tower of London sammen med moren og brødrene etter at faren hadde blitt arrestert. Den yngste av brødrene, Guilford Dudley, var gift med Jane Grey, som var stridseplet; Northumberland forsøkte å sette henne på tronen fremfor Henrik VIIIs døtre Maria eller Elisabeth. Moren ble løslatt først, og hennes innstendige bønn om nåde førte til at bare Guilford ble henrettet sammen med faren, mens de andre brødrene ble løslatt. Ambrose, Robert og Henry ble sluppet ut i begynnelsen oktober 1554, og John fulgte i løpet av samme måned.
Hans helse skrantet etter fengselsoppholdet, og bare tre dager etter løslatelsen døde han på svogeren Henry Sidneys herregård Penshurst Place i Kent.
2-02
Dudley, John


MF «Høgsfjord» (1992).
MF «Høgsfjord» er en bilferge av typen SKS 75 bygget i 1992 for Rogaland Trafikkselskap (datterselskap av Det Stavangerske Dampskibsselskab) med plass til 75 PBE og 400 passasjer. Ferja trafikkerte Høgsfjordsambandet fra 1992 til 2009 og er pr høst 2011 i ruta Hjelmeland–Nesvik-Ombo. Ferja eies av Norled, forrige eier var Stavangerske (Det Stavangerske Dampskibsselskab). Søsterskipet MF «Hjelmeland» er nesten helt likt. Dette skipet fikk våren 2008 et ekstra dekk som gjør at ferjen rommet 5-8 biler mer.
Historikk.
Da fergene MF «Høgsfjord» og MF «Hjelmeland» ble bygget, var de blant de første bilfergene av typen SKS 75 (Standardferge Kort Samband 75 personbilenheter (PBE). Prislappen var 65 millioner per stykk. De ble skreddersydd for forholdene med kort overfartstid, hyppige avganger og kort terminaltid (av- og pålossing av biler og personer). Fergene ble bygget med fire motorer, noe som gjør at fergene slipper driftsstans ved vedlikehold på en eller flere motorer. De har sidedekk over oppholdsrom for passasjerer og mannskap. Hengedekk ville økt terminaltiden så opphøyde sidedekk ble valgt.
Fergen har en kaptein, en maskinist en styrmann, en matros, og en billettør (som også fungerer som matros)
Da fergen trafikkerte Høgsfjordsambandet brukte den ca. ti minutter på å krysse Høgsfjorden og lå rundt fem minutter ved hver av kaiene. Avgangene skjedde ved to ganger i timen fra hver av kaiene. Tidligere gikk fergen også innom kaien på Forsand, men dette ble unødvendig da Lysefjordbrua ble åpnet i 1999.
Av- og ombordkjøring av biler blir ofte utført i tre felt samtidig for å øke effektiviteten. Ved høy trafikk (fredager, søndager, utfartsdager i ferier samt hele sommerferien) i sambandet blir billettering utført på land. Ellers blir billettering foretatt under overfarten. De fleste bilførere og deres passasjerer sitter i bilene under overfarten, men det er også mulig å sitte i oppholdsrommene under sidedekkene.
Fra og med 2010 ble MF «Høgsfjord» erstattet med MF «Finnøy» i Høgsfjordsambandet, dette på grunn av økende trafikk.


Star! Scandinavia.
Star! Scandinavia er en fjernsynskanal dedikert til underholdning. Kanalen er tilgjengelig i Danmark, Norge, Island, Sverige og Finland. Kanalen er modellert etter Star! (en canadisk underholdningskanal) og er lisensiert fra CHUM Limited. Programmer er en miks fra flere CHUM fjernsynskanaler slik som Star!, FashionTelevisionChannel, MuchMoreMusic og andre. Programmene avbrytes ikke av reklame som isteden vises mellom programmene. Kanalens operatør er NonStop Television som også er operatør for Showtime Scandinavia. Noen seere vil ha "Showtime" og "Star!" på samme kanal med "Star!" på dagtid og "Showtime" kveld/natt.


Olaf Barda.
Olaf Barda (født Olaf Martinius Olsen 17. august 1909 i Kristiania, død 2. mai 1971 i Oslo) var en norsk sjakkspiller og -forfatter. I 1952 ble han ble den første nordmannen som fikk tittelen internasjonal mester (IM).
Barda vant Norgesmesterskapet i sjakk i 1930 (da fortsatt med navnet Olsen), 1947, 1948, 1952, 1953, og 1957.
Hans seks seire i eliteklassen var en rekord som først ble tangert og slått av stormestrene Simen Agdestein og Berge Østenstad på 2000-tallet.
Barda skrev også sjakklæreboken «Sjakk!» som utkom i 1943, og han skrev sjakkspalten for Dagbladet en del år.
Barda var også en sterk postsjakkspiller, og vant NM i postsjakk i 1946 og 1949/1950. Han fikk tittelen stormester i postsjakk i 1953, og i det fjerde verdensmesterskapet i postsjakk som ble spilt mellom 1950 og 1953 endte han på fjerdeplass, det beste norske resultatet i VM-sammenheng inntil Ivar Bern vant det syttende verdensmesterskapet i 2006.
Ifølge partidatabasen ChessBase spilte Barda oftest 1.d4 med hvit. Med svart mot 1.e4 spilte Barda flere varianter av siciliansk, men også en del 1...d6 (jugoslavisk) eller 1...e5 som kan føre til spansk. Mot 1.d4 var repertoaret variert, med åpninger som gammelindisk, nimzoindisk og slavisk representert.


Åarjelhsaemien Teatere.
Åarjelhsaemien Teatere (etablert 1985 i Mo i Rana), kalles også Sydsamisk Teater, har som mål å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst. Siden 1987 mottok man statsstøtte. Teateret har hatt omtrent en oppsetning i året, mange i samarbeid med svenske institusjoner, ofte under musikalsk ledelse av Frode Fjellheim. De hadde fremføringen på åpningen av Nordland Teater (2005), og har som seneste oppsetning "Engler og Djevler" (2006). Daglig leder i 2006 er Ada Einmo Jürgensen.


Ada Einmo Jürgensen.
Ada Einmo Jürgensen (født 15. juni 1951 i Harstad) er en norsk kunstner danser og koreograf, kjent gjennom å være leder for Åarjelhsaemien Teatere i Mo i Rana siden 2005.
Hun har vært sentral i en rekke oppsetninger i sørsamiske kulturområde, fra 1994, eksempelvis ved "Ikhuven Vuelie" 1995-96, "Gieleh" 1998-99, Jielie/Existens 2001-2003, "Vaajesh Gaaltije" 2005, "Den Samiske Mannen" 2005-06", "Der stjernan bor" i Røyrvik (2005), og på nordlandskysten turnerte hun med "Vaajesh Gaaltije" (2005), "Eatnemen Vuelieh" 2007.
Hun har koreografert for frie grupper, næringsliv, amatører, Nordland Teater (Momo 2000/Piaf 2006/I Regnormens Tid 2007). Samarbeidsproduksjoner med Beaivváš Sámi Teáhter Norge og Samiska Teatern i Sverige for Ice Globe Theater, Jukkasjärvi, Sverige 2003 med koreografi til "Hamlet", regi/koreografi "Jasat – a joik and dance performance".
Nå nylig samarbeidet hun med avantgarde-gruppen misterYtor i oppsetningen "Cuckoo" ved Nordland Teater. Siste produksjon:regi "Riddu Rock Sirckus", for Riddu Riđđu Festivála, Norge.
I Mosjøen har hun drevet danseopplæring 1982-1997 og i Mo i Rana har hun
vært adjunkt ved Mjølan videregående skole 1997-2005.


Patria Advanced Modular Vehicle.
Den polske utgaven, kalt KTO Rosomak
Advanced Modular Vehicle eller XA-360 er en åttehjulsdrevet pansret kjøretøyserie fra finske Patria. Det finnes prototyper i en rekke varianter som pansret personellkjøretøy, bombekasterbærer, ambulanse og kanonpanserjager. De første kjøretøyene ble produsert i 2003 og levert til den finske hæren. Serieproduksjon startet i 2004.
AMV er modulært oppbygget, og kan settes opp med forskjellige våpen, sensorer og sambandssystemer.


Matt Stone.
Matthew Richard «Matt» Stone (født 26. mai 1971) er en amerikansk komiker, skuespiller, regissør og produsent. Han samarbeider for det meste med Trey Parker som også driver med satire av det amerikanske samfunn. De har stått bak den populære TV-serien South Park og filmen.


Tatjana Zaitzow.
Tatjana A. Zaitzow (født 23. november 1942) er en norsk skuespiller, dukkemaker og figurteaterskaper. Hun er særlig kjent som leder av figurteateret Petrusjka Teater i Trondheim, en gruppe hun selv etablerte i 1978.
Tatjana Zaitzow ble utdannet sivilarkitekt i Trondheim i 1966. Siden 1978 har hun vært kunstnerisk leder i Petruskja Teater på heltid med ansvar for de aller fleste av teatrets dramatiske produksjoner. Hun har også ansvar som scenograf, figurmaker, skue- og figurspiller og produsent.
Tatjana Zaitzow mottok Trondheim kommunes kulturpris i 1989, Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1990, og har også mottatt andre nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid for figurteater, blant annet den norske Tyrihansprisen.


Kern County.
Kern County er et fylke i sørlige delen av den amerikanske delstaten California, det ble opprettet i år 1866. Det grenser mot Los Angeles County og Ventura County i sør, Santa Barbara County i sørvest, San Luis Obispo County i vest, Kings County i nordvest, Tulare County i nord, Inyo County i nordvest og mot San Bernardino County i øst.
I 2000 hadde fylket 661 645 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bakersfield. Kern Countyts totale areal er 21 138 km² hvorav 53 km² er vann.


Åbøbyen.
Åbøbyen (Amerikabyen), eller Åbø som bydelen heter, er et strukturert byanlegg etter amerikansk modell i Sauda, som ble oppført mellom 1915 og 1940.
Eierne av Sauda Smelteverk ble pålagt av kommunen å bygge boliger for sine ansatte, og bydelen ble oppført i tre deler. Den nederste delen var for den laveste arbeiderklassen, den midterste for funksjonærer mens de øverste var direktøren og andre med høye stillinger. Klasseskillet i Åbøbyen var markant helt frem til 1960-årene, og den nederste delen lå så nær smelteverket at det ble diskutert om det var helseskadelig å bo der. En sykdom kalt lungebrann herjet i årevis, og rundt hundre mennesker døde av sykdommen. Leger ved Sauda sykehus slo fast at lungebrannen ikke kunne skyldes den gule og giftige røyken som la seg som et tykt teppe over store deler av byen på varme sommerdager, og det er fortsatt ikke kommet en offisiell forklaring på hvorfor så mange mennesker i et konsentrert område døde av lungesykdommer.
Åbøbyen er blant landets best bevarte byanlegg fra denne tiden, med en særegen arkitektonisk stil, amerikanske brannhydranter og allégater. Området var frem til midten av 1900-tallet et av de flotteste villastrøkene i byen, med prominente gatenavn som "Griegs gate", "Wergelandsveien", "Kongsveien", "Parkveien" og "Haakonsgaten". Blant de mange parkene som ble anlagt var Sneath Park, oppkalt etter ingeniøren William Henry Sneath hvis hjerne sto bak nesten all utbygging i Sauda på den tiden. Han ble senere direktør for Union Carbide (tidligere eiere av Sauda smelteverk). I dag er parken gjengrodd, og statuen av Sneath er knapt synlig fra veien.
Det hører med til historien at brukerne av disse boligene etter hvert ønsket å eie hus selv, og smelteverket tilrettela dermed et eget byggefelt øst for bydelen hvor tomtene ble lagt ut for svært gunstige priser. Disse husene fikk adressen «Egnehjem», et navn man ser igjen i både Odda og Sauda.
Delområdet Åbø dekker grunnkretsene Åbødalen, Åbø, Øvre Åbøbyen, Nedre Åbøbyen og Djupadal.
Se også Grunnkretser i Sauda kommune.


Fløgstad.
Fløgstad er et delområde i Sauda kommune som dekker åskanten over Sauda sentrum og strekker seg fra Saudasjøen til den øvre delen av Åbøbyen samt oppover Åbødalen på vestsiden av Nordelva. Fra gammelt av var Fløgstad en storgård som dekket store deler av det som utgjør sentrale deler i Sauda i dag. Den kjente forfatteren Kjartan Fløgstad vokste opp i dette området.
Selv om stedet Fløgstad geografisk sett er mindre, dekkes Sauda sentrum (Øyra) av Fløgstad.
Delområdet dekker grunnkretsene Saunes, Fløgstad, Hølland og Espeland/Bakka
Se også Grunnkretser i Sauda kommune


Frank Costello.
Frank Costello "(født 1891. død 1973)" tilhørte den italiensk-amerikanske mafiaen og var en av de mektigste og mest innflytelsesrike mafiabossene i amerikansk historie. Hans kallenavn var «The prime minister of the mob» («mafiaens statsminister»). Han ble boss over Genovese-familien.
Tidlig i livet.
Frank Costello født Francesco Castiglia i Lauropoli, Calabria i sørvest Italia. Da han var fire år gammel flyttet han og familien til New York. De bosatte seg i Harlem, som allerede var blitt til ett slumområde. Da Castello var 14 år, robbet han utleier verten til familiens leilighet, med ett svart skjerf over ansiktet som maske. Verten kjente han igjen, og informerte politiet. Costello fant opp ett alibi som ble godtatt av politiet, så han slapp unna.
I 1908 og 1912 ble han siktet for overfall og ran, men ble frikjent for begge tilfellene. I en alder av 24 ble Costello dømt til ett års fengsel for å ha vært i besittelse av ett våpen.
Politisk Innflytelse.
Costello var en ekspert når det kom til å få politikere dommere o.l. på sin side. Han brukte gjerne mafiaens penger for å sikre seg gode forbindelser for fremtiden. Han ble omtalt i pressen som den som eide alle. Costello hjalp dem med tjenester og samlet penger for dem. Når det kom til dommere av forskjellige grader i systemet, refererte Costello dem som «My Boys» "(mine gutter)".
Tidlig på 1920-tallet var hans beste venner Charles «Lucky» Luciano en Sicilianer og Meyer Lansky en polsk jøde. Ved midten av 1920-tallet var trioen veldig reke på grunn av sine kriminelle virksomheter. For å beskytte deres investeringer betalte de USD $10,000 pr. uke får å «smøre» direkte inn i Politi kommissærenes kontor. Slik ble Frank Costello kjent som "The Fixer", ("Fikseren" eller "Smøreren").
Castello ble en veldig viktig brikke i den nasjonale kriminelle foreningen. Gjengene samarbeidet og Costello forsynte dem bed beskyttelse. Han fikk rettighetene til gambling i det lukrative Luciana markedet. Og han ble hyllet av alle mafia familienes overhoder som «The Prime Minister of the Mob» "(Mafiaens Statsminister)".
Drapsforsøket.
Krangelen mellom Costello og Vito "Don Vito" Genovese om hvem som skulle lede familien, (Genovese var Underboss og mente at det var han som var den rette til å styre familien, ikke Costello) toppet seg da Genovese fikk utført ett forsøk på å ta Costello`s liv. Påveg til hans hus, ble Costello skutt i hodet av en leiemorder med navnet Vincent «The Chin» Gigante, som angivelig skal ha advart Costello før han skjøt med å rope: «Frank, dette er til deg!». Costello snudde seg rundt og dukket da han forstod hva som holdt på å skje. Kulen traff Costello i det høyre øret, og var så vidt i berøring med nakken. Gigante løp av sted uten å fullføre jobben ordentlig. Så mange politi kom etter Gigante at han omsider valgte å melde seg selv. Aldri før eller etter har dette skjedd i mafiaens historie. Genovese gikk så å utnevnte seg selv som familiens nye boss, selv om angrepet på Costello var mislykket.
En stund etter, gikk Costello til Genovese og gjorde det klart at han ønsket fred, og ville ikke gjøre noen forsøk på å ta tilbake sin plass som familiens overhode. Genovese gikk med på å la Costello`s liv være i fred, og fikk tillatelse til å pensjonere seg.
Costello fikk omsider sin hevn over Genovese, når han klarte å få Genovese, samt flere tiltalt etter ett narkotika rassia. Med hjelp fra Luciano og Meyer Lansky. Genovese ble arrestert og fikk en dom på 10 år i 1959, og døde etter hvert i fengsel.
Fratredelsen.
Etter Costello meldte sin fratredelse ifra mafiaen, var likevel hans siste år travle. Mafia bosser som Carlo Gambino samt andre, besøkte fortsatt Costello på Waldorf-Astoria hotell for å vise respekt. I 1973 døde han av hjerteinfarkt på ett Manhattan sykehus i en alder av 82. Frank Costello ble en legende og over 1000 mennesker kom i begravelsen.
Rollefigurer som er basert på Castello.
Karakteren Vito Corleone i Gudfaren I, skal angivelig være basert på Frank Castello. Vito har likhetstrekk som den raspete stemmen, og enorm politiske forbindelser, Også i den nye filmen The Departed, er rollefiguren Frank Castello basert på nettopp han.


Vindafjorden.
Utsikt sørover Vindafjorden sett sørover fra gården Vormestrand
Vindafjorden er en 18 km lang fjordarm Boknafjorden. Fjorden stikker inn i sørdelen av Vindafjord kommune og er tildels en kommunegrense mellom Vindafjord, Suldal og Tysvær kommuner.
Fjorden er kjent for å være isfri og spesielt dyp. Fjorden er ikke eksponert for skipstrafikk, annet enn helgerutebåter fra Sandeid og Vikedal til Stavanger. Fjorden har en høy konsentrasjon av alger om somrene, sammenlignet med nabofjorder. Det drives betydelig blåskjelloppdrett langs østsiden av fjorden.
Hvis man tenker seg fjordsystemet sett ovenfra ser dette ut som et kors, og fjordsystemet kalles Krossfjorden. I syd begynner dette med Nedstrandsfjorden,hvor Vindafjorden går nordover før den tar av mot øst, Yrkjefjorden til vest og Sandeidfjorden rett nord. Vatsfjorden igjen er en utstikker fra Yrkjefjorden.


Ropeid.
Ropeid er ei halvøy i Suldal kommune i Rogaland. På halvøya ligger tettstedene
Vatlandsvåg, Marvik og Hebnes, samt en ferjekai som forbinder Sand på andre siden av Sandsfjorden med riksvei 520 til Sauda og riksvei 46 til Ølen. På nordsida av halvøya ligger Finnvik, og Rødne-gårdane som kun kan nåes av båt eller til fots fra Helland er til vest derfra. Ytre Rødne her var familiegården til Lars Bjørnsen Rødne (født Bjelland) og Britta Helgesdatter (født Store Næssa) fra Nedstrand, hvorfra en tallrik Rødne-ætt stammer som har grent seg ut i Rogaland og til USA.
Navnet Ropeid har opphav fra gamle tider, hvor nyheter og rykter fra begge sider, henholdsvis Suldal og Vindafjord ble ropt over fjorden.
I 2001 bygget Rogaland fylkeskommune en kombinert hurtigbåt- og ferjeterminal på Ropeid. Dette var et kostbart prestisjeprosjekt, men i ettertid har det vist seg at behovet for terminalen ikke er tilstede og at den ikke blir brukt av reisende. Forsøket på å gjøre Ropeid til et trafikknutepunkt for kollektivtrafikk i Indre Ryfylke har dermed vist seg å være en fiasko. Fylkeskommunen møtte massiv kritikk fra Sauda kommune, grunnet at reisende fra industribyen måtte ta buss til Ropeid på enkelte hurtigbåtavganger til Stavanger. Tross økende passasjerantall etter omleggingen, holder fylkeskommunen på ordningen, og hurtigbåtavgangene fra Sauda er begrenset til morgenavganger i ukedagene og alle avgangene i helgene.


Hylsfjorden.
Hylsfjorden er en fjordarm av Boknafjorden i Suldal kommune i Rogaland. Fjorden ender i øst i Hylen, hvor den er karakteristisk smal. Lenger ute er fjorden bredere og åpnere, omkranset av jord- og skogbrukslandskap. I forbindelse med Ulla-Førre-utbyggingen ble det bygget kraftverk i Hylen hvor en del av vannføringen fra Suldalsvatnet blir overført. Fjorden munner ut i Sandsfjorden, på grensen mellom Suldal og Sauda kommune.


Kyrkjenuten.
Kyrkjenuten (1602 moh) er Rogalands sjuende høyeste fjelltopp, og ligger i Sauda kommune.


Walther Hewel.
Walther Hewel (født 2. januar 1904 i Köln, død 2. mai 1945 i Berlin) var tysk diplomat før og under andre verdenskrig, og en av Hitlers få personlige venner.
Bakgrunn.
Han var sønn av en kakao-fabrikkeier og studerte etter abitur i 1923 ved det tekniske universitetet i München. På denne tiden giftet han seg med sin kone Blanda.
Virke i mellomkrigstiden.
Han ble tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske-partiet NSDAP, og dette skal ha vært medvirkende til hans nære forbindelser med Hitler. Samme år han flyttet til München, deltok han i Ølkjellerkuppet som fanebærer for Hitlers vaktstyrke og satt syv måneder i Landsberg fengsel for høyforræderi sammen med Hitler. Her tjenestegjorde han som Hitlers personlige tjener.
Etter løslatelsen, arbeidet han som kaffeforhandler, og bygget slik opp et stort internasjonalt kontaktnett. Utover på 1930-tallet ble han knyttet til den tyske diplomatiske tjenesten, hvor han tjenestegjorde fram mot andre verdenskrig. I 1938 ble han kalt tilbake til Tyskland og tjenestegjorde ved det tyske utenriksdepartementet, og refererte blant annet 15. mars 1939 konferansen mellom Hitler og den tsjekkiske presidenten Emil Hácha.
Andre verdenskrig.
Hewels rolle senere i krigen ble for mange noe uklar, selv om hans formelle rolle var som ambassadør og utenriksminister Joachim von Ribbentrops liaison og kontaktperson hos Hitler. Utover dette hadde han ingen offisiell portefølje, men han befant seg hele tiden innen Hitlers indre krets.
Før Hitler begikk selvmord i Førerbunkeren 30. april 1945, hadde Hewel hele tiden vært hos Hitler og det antas at han både forsøkte å oppmuntre Hitler til å fortsette kampen. Etter selvmordet flyktet han fra bunkeren i en gruppe ledet av SS-Brigadeführer Wilhelm Mohnke. Traudl Junge beskriver i sine memoarer at Hewell på denne tiden virket fullstendig forvirret og ute av stand til å ta de enkleste beslutninger.
Da gruppen fant en tysk enhet 2. mai 1945 ved Wedding-bryggeriet, snakket Hewel om at han ville begå selvmord. De andre forsøkte å snakke ham fra det, men han drepte seg selv på samme måte som Hitler ved at han skjøt seg samtidig som han bet over en Cyanid-kapsel.


Hellandsbygda.
Hellandsbygda er en bygd og en grunnkrets under delområdet Børkjeland i Sauda kommune; like ved Storlivatnet cirka 16 km fra Sauda sentrum. Riksveg 520 går fra Sauda gjennom bygda til Røldal i Odda kommune. Riksvegen er vinterstengt mellom Hellandsbygd og Røldal og da er eneste vei ut av bygda ut til Sauda.
Næringsvirksomhet er gårdsdrift og et kraftverk som drives av AS Saudefaldene. Sauda I er det eldste kraftverket fra 1920. Sauda IV ble åpnet i 1970. Kraftverka leverer blant annet strøm til Sauda Smelteverk.
I "Slettedalen", vest for Hellandsbygda, ligger det et skianlegg for langrennsløpere, og årlig arrangeres "Slettedalen rundt". På Fiveland, like ovenfor Hellandsbygda, er det en hoppbakke.
I bygda ligger en liten skole og kapellet Hellandsbygd kapell.
Foruten i Slettedalen ligger de fleste husene i en liten klynge som utgjør bygda.
Se også Grunnkretser i Sauda kommune.


Sauda! Streik!
"Sauda! Streik!" er en roman av Tor Obrestad fra 1972.
Romanen handler om streiken i Sauda i 1970. Saudastreiken var en streik i regi av omnshusarbeidarane på Sauda Smelteverk fra 2. juni til 3. juli 1970.
Oddvar Bull Tuhus' spillefilm "Streik!" (1975) er basert på romanen.


Bluegarden.
Bluegarden er et skandinavisk selskap som leverer web-baserte HR-tjenester, blant annet lønns- og personalsystemer. Konsernet har over 600 ansatte og omsetter for ca 900 millioner kroner. Konsernet har kontorer i Norge, Sverige og Danmark.


Østsida.
Østsida var en gratisavis for østsiden av Kristiansand, det vil si Lund og resten av byen øst for Otra. Avisa ble startet i 2002. Opplaget er på 17 000. Eier av Østsida var Kurt Mosvold og Roy Gundersen. Avisa ble i 2007 slått sammen med Vestsida til Kristiansand Avis.


Riverside County.
Riverside County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot San Bernardino County i nord, Imperial County og San Diego County i sør og mot Orange County i vest. Det har også grense mot delstaten Arizona i øst der elven Colorado utgjør en naturlig grense.
Riverside Countys totale areal er 18 915 km² hvorav 248 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 545 387 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Riverside.


Imperial County.
Imperial County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger i helt sør i staten og det grenser mot Riverside County i nord, San Diego County i øst, delstaten Arizona i øst og mot Mexico i sør.
Imperial Countys totale areal er 11 608 km² hvorav 795 km² er vann. I 2000 hadde fylket 142 361 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen El Centro.


Marit Kaldhol.
Marit Kaldhol (født 13. april 1955 i Ålesund) er en norsk lyriker og forfatter.
Kaldhol er utdannet lærer, og har undervist i grunnskolen og videregående skole. Hun var med på å danne Møre og Romsdal Forfattarlag i 1983, og var i flere år forfatterlagets leder. Hun ble i 1999 medlem av Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres litterære råd, og var i perioden 2001– 03 rådets nestleder, leder fra 2002 til 2005.
Hun debuterte i 1983 med diktsamlingen "Lattermilde laken", og har senere utgitt lyrikk, barnebøker, ungdomsbøker, romaner og novellesamlinger.


Enok.
Enok (alt. Henok/Hanok) var ifølge Bibelen en av forfedrene før vannflommen. Han var sønn av Jared, far til Metusjalah, og oldefar til Noah.
Enok sies å ha vært en rettskaffen mann som «vandret med Gud». Det sies at han profeterte for menneskene. Til sist fortelles det at han ble rykket bort (altså uten å dø), så folk ikke så ham lenger.
Han regnes også som en av islams profeter, og går i "Koranen" under navnet Idris.
Hans navn er også blitt knyttet til Enoks bøker i de gammeltestamentlige pseudepigrafier, hvor vi finner 1. Enoks Bok og 2. Enoks Bok. Dertil kommer også den langt senere esoteriske tekst Sefer Heikhalot (hebraisk "Boken om de Himmelske Palasser"), som ofte omtales som 3. Enoks Bok.


Fetisj (religion).
Fetisj er i religionsvitenskapen en lagd gjenstand som blir tillagt en spesiell, overnaturlig kraft.
Særlig brukes ordet om visse gjenstander som brukes i afrikanske kulturer og tradisjonelle naturreligioner. Der blir visse gjenstander sett på som bærere av magiske krefter etter at en medisinmann har nedlagt det i dem. En fetisj kan også anses som besatt eller bebodd av en ånd.


Wilhelm Mohnke.
Wilhelm Mohnke (født 15. mars 1911 i Lübeck, død 6. august 2001 i Hamburg-Rahlstedt, Schleswig-Holstein) var tysk offiser under andre verdenskrig. Han var en av de siste generalene som sto under Hitlers kommando, da han i aprildagene 1945 ledet forsvaret av det sentrale Berlin.
Mohnke kom fra nordtysk middelklassebakgrunn og meldte seg som 20-åring inn i det nasjonalsosialistiske-partiet NSDAP. I november samme året meldte han seg inn i SS. Han deltok under kampene i Frankrike i 1940 som kompanisjef i Leibstandarte-SS Adolf Hitler og tok over kommandoen for bataljonen da lederen av denne ble skadet. Han ble etter krigen beskyldt for å stå bak drapene på 80 engelske krigsfanger på denne tiden, men dette ble aldri brakt til domstolene da bevisene var for svake.
Senere deltok han som bataljonsjef i Balkanfelttoget, hvor han mistet en fot under et luftangrep 6. april 1941. Legene ville amputere hele beinet, men ble nektet å gjøre dette av Mohnke. Etter dette fikk Mohnke Krigsordenen av det tyske kors i gull.
Etter å ha kommet seg etter skaden, dannet Mohnke panserenheten innen Leibstandarte-SS Adolf Hitler, med blant andre Sepp Dietrich som en av sine underordnede. Etterhvert hadde han forskjellige kommandoer, blant annet fikk han det tyske ridderkorset under kampene i Normandie i 1944, da han fikk hindret de allierte invasjonsstyrkenes framrykking i perioden 10.-20. juni.
Han ble også her senere beskyldt for drap på 35 canadiske krigsfanger, men dette kunne heller ikke bevises etter krigen.
30. januar 1945 ble han forfremmet til SS-Brigadeführer og ledet deler av forsvaret ved Rhinen. Her ble han igjen skadet under et luftangrep, blant annet ble hørselen svekket. Etter å ha kommet seg etter denne skaden, ble han satt inn i forsvaret av Berlin, hvor han ledet forsvaret av de sentrale byområdene med rester fra ulike militære enheter.
Han ble arrestert av russerne ved 2. mai 1945 ved Wedding-bryggeriet, etter at han hadde ledet en gruppe som flyktet fra Førerbunkeren to dager før. Han ble først plassert i isolat av russerne, senere ble han flyttet til et fengsel med øvrige høye offiserer i Woikowo, og til slutt løslatt 10. oktober 1955. Etter løslatelsen flyttet han til Tyskland og arbeidet som forhandler for lastebiler og trailere i en liten by ved Hamburg i Tyskland. Han døde i 2001.


Swiss International Air Lines.
Swiss International Air Lines (også kun SWISS) er det største flyselskapet i Sveits, med et rutenett som inkluderer de fleste større byer i Europa, samt enkelte i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika og Asia. Swiss er et datterselskap av tyske Lufthansa, og har sine hovedkontor på Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn og et kontor i Zürich
Historie.
Swiss International Air Lines ble dannet etter Swissairs konkurs 2002. Rett før Swissair forsvant ble store deler av selskapets eiendeler overført via Swissairs eiere, Credit Suisse og UBS, til Crossair. Crossair var et regionalt datterselskap av Swissair.
31. mars 2002 begynte SWISS sine flygninger under eget navn. SWISS hadde muligheten til å bli med i selskapsalliansen Oneworld, men selskapet takket nei til tilbudet i 2004.
Tyske Lufthansa offentliggjorde i mars 2005 sin plan om å bli majoritetseier i SWISS. Denne overtakelsen ble fullbyrdet i 2007. Som en følge av dette ble SWISS medlem av alliansen Star Alliance i 2006, og fikk også samme bbonusprogram som den tyske eieren; Miles & More.
19. juni 2009 startet Swiss daglige flyvninger mellom Zürich og Oslo lufthavn, Gardermoen.
Underselskaper.
a> fra datterselskapet Swiss European Air Lines
Edelweiss Air (charterselskap basert på Zürich lufthavn)
Swiss European Air Lines (regionalt underselskap i SWISS, flyr kortdistanseruter i Europa)
Swiss Private Aviation (underselskap i SWISS, som tilbyr businessjet-flygninger)
Codeshare-partnere.
Gjennom Star Alliance-samarbeidet tilbyr SWISS muligheten til å booke gjennomgående billetter til mange forskjellige destinasjoner verden over. I tillegg til dette har SWISS code share-avtaler med selskap som Air Malta, Edelweiss Air, El Al og Qatar Airways på utvalgte ruter.
Destinasjoner.
"Se egen liste: Swiss International Air Lines' destinasjoner"
SWISS' rutenett dekker de fleste større lufthavner i Europa, samt flere innenriks i Sveits. Selskapet har også et antall ruter spredt rundt om i nord-Amerika, sør-Amerika, Asia og Afrika.
Referanser.
Swiss fikk 1. April 2009 prisen for europas beste flyselskap


Spansk mose.
Spansk mose ("Tillandsia usneoides") er en plante i ananasfamilien. Planten er ikke i slekt med mose, men kan ligne av utseende.
Spansk mose er en epifytt som vokser ofte på en måte så den dekker andre planter, stener eller byggekonstruksjoner.
Deler av planten kan brukes i tekstil.


RJ-45.
RJ-45 er en standard for endestykker på nettvekskabler. Blant annet kategori-5, og -6-kabler har RJ-45-plugger i endene.
Mange nye telefonbokser/hjemmesentraler benytter RJ-11 for telefonibiten, mens mange apparater har den brede pluggen som er RJ-45.
For å koble en telefon med RJ-45 i en mottaker som tar imot RJ-11 trengs en overgang eller spesiell kabel.
Telefonkabler kan ha både RJ-11- og RJ-45-plugg. RJ-11-plugger er noe smalere enn RJ-45, og de har to eller fire kontaktpunkter. Telefonkabler med RJ-45-plugg benyttes vanligvis for ISDN og da har de vanligvis fire kontaktpunkter.


Rosenberg Verft.
Rosenberg Mekaniske Verksted er et skipsverft på Buøy i Stavanger. Det ble stiftet i 1896 av blant andre Sigval Bergesen d.e. og Knud Zimmer, som også ble den første disponent. Aksjekapitalen ved oppstart var på 54 000 kroner. Det var 13 ansatte ved bedriften. Bedriften har hatt flere navneendringer, og er i dag en del av Bergen Group ASA. Bedriften er en ledende leverandør til norsk oljevirksomhet og har i dag over 500 ansatte.
Historikk.
De første årene var reparasjonsarbeider på skipsskrog og maskiner blant de viktigste oppdragene til bedriften. Flere av byens redere hadde kjøpt eldre dampskip som trengte verkstedopphold, noe som gav verftet godt med arbeid.
Etter hvert ble bygging av dampkjeler og dampmaskiner, presser for hermetikkindustrien og teknisk utstyr for meierier en del av virksomheten.
Så kom perioden hvor verftet begynte å bygge mindre båter. Frem til 1912 hadde verftet bygget 35 mindre skip. I 1912 var det 160 ansatte.
Første verdenskrig.
Krigen førte til en stor ekspansjon for verftet. Det ble ganske snart etterspørsel etter ny skipstonnasje. Pengesterke interesser i Stavanger og ledelsen ved Rosenberg så de utviklingsmulighetene dette kunne bety for bedriften. Men det var et problem; verftsområdet i Sandviken var for lite til å kunne utvikles til et større verft i internasjonal målestokk. Det ble derfor innkjøpt store tomteområder på Buøy i 1915, der verftet allerede hadde etablert en slipp og et reparasjonsverksted i 1898.
I 1916 startet utbyggingen av det nye skipsverftet. I forbindelse med utbyggingen ble det behov for ny kapital, det ble derfor foretatt en stor økning i aksjekapitalen i 1916 og en ytterligere kapitalutvidelse i 1918 for å sikre det økonomiske fundamentet for det nye anlegget. En stor tørrdokk på 460 fot ble utsprengt på Buøy. Samtidig startet byggingen av to beddinger som hver skulle romme skip på inntil 12 000 tonn. Det ble også anlagt en større administrasjonsbygning og platehall. Arbeidet med utbyggingen ble ferdig, men det ble problem med skipsbyggingen da krigen førte til at levering av nødvendige maskiner og annet utstyr stoppet opp. Dette fikk særlig konsekvenser for to større lasteskip på 9000 tonn hver, som ble bestilt i 1916. Først i juli 1921 ble det første, D/S Handicap sjøsatt. Det var det største og mest moderne norskbyggede skip til da.
Mellomkrigstiden.
Krigstiden hadde gitt verftet stor aktivitet da det var stor etterspørsel etter ny tonnasje. I perioden mellom 1915 til 1920 ble det sjøsatt 10 skip. Slutten på krigen ble starten på en problematisk tid for Rosenberg. Verftet var delt med to anlegg, et i Sandviken og et på Buøy, dette førte til at driften var lite effektiv. Det ble nødvendig å samle driften på et sted. Det siste skipet i Sandviken ble sjøsatt i 1920, driften ble først samlet i 1925 da anlegget i Sandviken ble solgt. Da det nye anlegget på Buøy ble innviet i 1921 lå 35% av den norske skipsflåten i opplag, etterspørselen etter nye skip falt dramatisk. Dette førte til oppsigelser som igjen førte til at bedriften mistet arbeidskraft med kompetanse. Utover 1920 tallet fikk verftet problemer med likviditeten, som førte til at lønninger ikke ble utbetalt i rett tid. Enda flere erfarne arbeidere forlot bedriften. Bankene ble også kritiske til driften ved Rosenberg, noe som førte til at de ikke kunne ta de oppdrag som de fikk. Bankene fikk også problemer, det store krakket nærmet seg. I 1929-1930 var det slutt for den daværende driften. Bedriften var insolvent.
Andre verdenskrig.
I 1942 kjøpte Sigvald Bergesen d.y. aksjene som tilhørte Norges Bank. Stavanger Aftenblad skrev da at det var «et viktig ledd i en stor nasjonale oppgave».


San Diego County.
San Diego County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger i helt sør i staten og det grenser mot Imperial County i øst, Orange County i nordvest, Riverside County i nord, Mexico i sør og mot Stillehavet i vest.
San Diego Countys totale areal er 11 721 km² hvorav 843 km² er vann. I 2005 hadde fylket 3 051 280 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Diego.


Lars Klevstrand.
Lars Klevstrand (f. 30. september 1949 i Drammen) er en norsk visesanger og komponist. Klevstrand er utdannet ved Norges Musikkhøgskole, og har vært en viktig profil i norsk visemiljø siden 1960-tallet. Sammen med Hege Tunaal og Ålesund Kammerensemble mottok han Spellemannprisen 1983 i klassen visesang for dobbelalbumet "Hartvig Kirans viser – Historia om Ola Skutvik & Mariann". I 1987 fikk han Gammleng-prisen i klassen vise og i 1991 fikk han Prøysenprisen. Han har også arbeidet mye med kabaret og revy. Klevstrand har vært medlem av gruppene Ballade! og Gatesangerne.


Christian Thommessen.
Christian Henrik Thommessen, født 30. november 1957, siviløkonom og er en norsk bedriftsleder og finansmann med humanitære engasjementer. Han er gift med Cathrine Thommessen og har tre døtre.
Thommessen ble først kjent gjennom Media Visions børseventyr på 80-tallet. Senere var han direktør i Norsk Hydro, adm.dir. i IBM Norge, general manager IBM Europas Internettvirksomhet og konsernsjef i Glamox.
De siste ti år har han vært bedriftsbygger og styreleder i en rekke teknologi- og eiendomsselskaper, blant annet Opera Software as.
Samtidig har han engasjert seg i humanitær sektor der han, etter å ha vært styreleder i Redd Barna, i 2006 ble ansatt som
direktør i FNs utviklingsprogram UNDP hvor han hadde ansvar for den nyopprettede Private Sector Division som skal drive med utvikling av forretning og privat sektor kapasitetsoppbygging i de minst utviklede landene.


Waller County.
Waller County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Grimes County i nord, Montgomery County i nordøst, Harris County i øst, Fort Bend County i sør, Austin County i vest og mot Washington County i nordvest.
Waller Countys totale areal er 1 343 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 663 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hempstead.


Marskalk av Frankrike.
Marskalk av Frankrike ("Maréchal de France") var opprinnelig et av de høyeste militære embeder i Frankrike, som stedfortreder for "connétable de France". Embedet ("marescallus Franciae") ble opprettet i 1190 av kong Filip II av Frankrike for Albéric Clément.
Senere ble "marskalk av Frankrike" en ærestittel med høyere rang enn "connétable". Frem til 1791 ble det utnevnt 256 marskalker av Frankrike. Tittelen ble avskaffet av nasjonalforsamlingen i 1793.
Under Napoleon Bonapartes styre ble det utnevnt en rekke "marskalker av imperiet". Etter Bourbonrestaurasjonen ble tittelen "marskalk av Frankrike" gjeninnført, og Napoleon III valgte å beholde denne tittelen da han senere kom til makten. Seks marskalker ble gitt den høyere rangen "generalmarskalk": Biron, Lesdiguières, Turenne, Villars, Moritz av Sachsen og Soult.
I dagens Frankrike er marskalk en militær utmerkelse, men ikke en grad. Den gis til generaler for ekstraordinære fortjenester. Dens symbol er en blå marskalkstav med stjerner (tidligere fleurs-de-lis).
Parlamentet utnevnte Philippe Pétain med en egen lov til tittelen marskalk for sin innsats under første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble han dødsdømt, straffen ble av president de Gaulle omgjort til livstid i fengsel. Han ble fratatt alle militære tiltler. Da tittelen marskalk var gitt i en egen lov kunne ikke domstolen fradømme ham denne tittelen.
Den siste levende marskalk av Frankrike var Alphonse Pierre Juin, som ble utnevnt i 1952 og døde i 1967. I 1984 ble Marie-Pierre Koenig posthumt utnevnt.


Sandsfjorden (Suldal).
Sandsfjorden er en fjordarm av Nedstrandsfjorden og Boknafjorden i Suldal kommune i Rogaland. Fjorden deler seg senere i Hylsfjorden og Saudafjorden, og inn til botn av Hylsfjorden er den 47 kilometer lang. Inn til Sauda i botn av Saudafjorden er det 43 kilometer. Fra innløpet til stedet fjorden deler seg er den rundt 25 kilometer lang.
Fjorden har innløp like nordøst for Foldøy, mellom Vardnes ved Hebnes og Jelsa på andre sida. Et stykke nordover ligger det flere små øyer midt i fjorden, skilt av flere smale sund. Den østligste øya er Berakvamsskorpa og mellom denne og fastlandet går Straumbergsundet. Midtsund ligger mellom Berakvamsskorpa og Kjølvikskorpa lenger vest. Vest for Kjølvikskorpa igjen ligger Bjørnavågen og Sjøbuholsvågen, begge rundt 500-700 meter lange. Nord for Kjølviksskorpa går Vatlandsvågen og Stokkvåg 2,5 kilometer innover landet og er nesten å regne som en liten fjordarm. Lengst nord i vågen ligger Reppsbygda, og herfra går Stokkavåg mot sørvest.
Nord for øyene snur Sandsfjorden rett mot øst, og møter så Ottøyna på sørsida. Rett nord for Ottøyna ligger bygda Marvik. Øst for Ottøyna snur Sandsfjorden først rett nordover, deretter rett østover og til slutt mot nordøst langs Løvanes. Ved Løvanestangen ytterst på Løvanes går Lovrafjorden sørover på østsida av neset. Lovrafjorden er smal og går 4,5 km sørover til Lovraeidet.
Et stykke nord for Løvanes ligger Sand, kommunesenteret i Suldal, på østsida av fjorden. Her går det ferje over til Ropeid på vestsida. Ropeid er et eid som bare er rundt 250 meter bredt på det smaleste. På andre sida av eidet ligger botn av Vindafjorden.
Like nord for Sand deler Sandsfjorden seg i Hylsfjorden og Saudafjorden. Hylsfjorden går 18-19 kilometer østover til Hylen og Hylsdalen, mens Saudafjorden går 16 kilometer nordøstover til Sauda.


Grimes County.
Kart over Texas der Grimes County er markert med rødt
Grimes County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Madison County i nord, Walker County i nordøst, Montgomery County i sørøst, Waller County i sør, Washington County i sørvest og mot Brazos County i vest.
Grimes Countys totale areal er 2 075 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 552 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anderson. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Jesse Grimes.


Tove Myhre.
Tove Myhre (født 3. mai 1964 i Tromsdalen) er en norsk journalist og lyriker.
Myhre arbeider kulturjournalist i avisa Nordlys. I 2004 debuterte hun med diktsamlingen "Strupesong".


Datagrafikk.
a>er og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.
Datagrafikk er bilder framstilt eller vist på en datamaskin, det vil visuell presentasjon på en skjerm eller liknende eller skrevet ut på papir eller andre materialer av en skriver. Datagrafikk omfatter en lang rekke teknikker og uttrykk der en bruker dataprogrammer til å framstille syntetisk skapte bilder og til å integrere eller endre visuell informasjon fra den virkelige verden.
Første hovedoppgave innen datagrafikk var utviklingen av Sketchpad i 1962 av Ivan Sutherland.
Datagrafikk kan deles inn i forskjellige deler. Sanntidsrendring i 3D (som i spill), dataanimasjon, videoopptak, videorendring, redigere spesialeffekter, bilderedigering og modellering (ofte brukt ved ingeniørarbeid og medisinske hensikter). Utvikling innen datagrafikk var først motivert av akademiske hensikter med statlig støtte. Men på grunn av databaserte animasjoner og grafiske effekter innen fjernsyn og film gav mer livlige effekter enn tradisjonelle spesialeffekter og animasjonsmetoder ble det kommersielle markedet mer interessert i fagfeltet.
Datagenererte bilder blir også brukt i ulike sammenhenger innen billedkunst, i alt fra utskrifter av grafikk til for eksempel bruk av fraktaler, grafiske figurer med periodisk gjentakende mønstre.


Brazos County.
Brazos County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Madison County i nordøst, Grimes County i øst, Washington County i sør, Burleson County i sørvest og mot Robertson County i nordvest.
Brazos Countys totale areal er 1 517 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 152 415 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bryan. En annen by som ligger sør for Bryan er College Station der Texas A&M University holder til. Fylket har fått sitt navn etter elven Brazos River.


Flatey.
Flatey er et utmerket sted for å se lundefugler og andre fuglearter.
Flatey (uttales: "Flatøy") er den nest største øya i Breidafjord (Breiðafjörður) som er lokalisert i nordvestlige Island. Breidafjord har foruten Flatey også rundt førti andre mindre øyer. Antagelig ble Flatey dannet i løpet av siste istid av en stor bre. Flatey er to km lang og en km bred. Øya er bortimot fullstendig flat, derav navnet.
Øya er delvis bebodd i løpet av året, og da kun om sommeren og i løpet av vinteren er de fleste husene tomme hvor kun fem fastboende blir på øya. Til tross for det lave antallet var Flatey et av de viktigste kulturelle sentrene å Island med et kloster som ble grunnlagt i 1172 på det høyeste punktet på øya, ikke langt fra det ny klosteret. I løpet av 1800-tallet var øya en kulturell og kunstneriske referanse på Island og opplevd stor innflytning.
I 1926 ble det også bygget en kirke. Kirkens interiør er malt med scener fra Flateys liv av den katalanske maleren Baltasar på 1960-tallet i bytte for gratis kost og losji da han besøkte øya. I dag har kirken den kuriøse ære av å være både det eldste og det minste biblioteket på Island, etablert i 1864. Dette svært beskjedne biblioteket var en gang hjemmet til Flateyboka, det største og beste boka i Island på midten av 1600-tallet. Etter noen avslag ble eieren av boka, som bodde på Flatey, endelig overtalt til å gi bort boka til den danske kongen Fredrik III i 1662. Heldigvis ble boken returnert tilbake til Island i 1971 sammen med en mengde andre islandske oldtidsmanuskripter.
Flatey er kun en eneste veg som leder opp til den såkalte «gamlebyen» som består av noe restaurerte hus og en havn. I havnen blir øyas sauer fraktet over til fastlandet ved slaktingen. Foruten sauer består det mest av Flateys dyreliv av fugler, spesielt lundefugler. Omtrent halvparten av Islands 37 fuglearter finnes på øyene i Breidafjord. Flatey er derfor et utmerket sted for fugletitting.


Burleson County.
Burleson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Robertson County i nord, Brazos County i nordvest, Washington County i sørøst, Lee County i sørvest og mot Milam County i nordvest.
Burleson Countys totale areal er 1 755 km² hvorav 32 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 470 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Caldwell. Fylket har fått sitt navn etter general Edward Burleson.


Lee County (Florida).
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Det ligger i de sørlige delene av staten ved Mexicogulfen og det grenser mot Charlotte County i nord, Glades County i nordøst, Collier County i sørøst og mot Hendry County i øst.
Lee Countys totale areal er 3 139 km² hvorav 1 057 km² er vann. I 2000 hadde fylket 440 888 innbyggere (estimert til 544 758 i 2005) og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Myers. Fylkets største by er Cape Coral.
Fylket ble grunnlagt i 1887 av land fra fylkene Collier og Hendry County og det er oppkalt etter Robert E. Lee som var general i Amerikas konfødererte stater under Amerikanske borgerkrigen.
I august 2004 ble fylket hardt rammet av orkanen Charley.


Milam County.
Kart over Texas der Milam County er markert med rødt
Milam County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Falls County i nord, Robertson County i nordøst, Burleson County i sørøst, Lee County i sør, Williamson County i sørvest og mot Bell County i nordvest.
Milam Countys totale areal er 2 646 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 238 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cameron. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren og soldaten Benjamin Rush Milam.


Williamson County (Texas).
Williamson County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Bell County i nord, Milam County i nordvest, Lee County i øst, Bastrop County i sørøst, Travis County i sør og mot Burnet County i vest.
Williamson Countys totale areal er 2 939 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 249 964 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Georgetown. Fylket har fått sitt navn etter Robert McAlpin Williamson.


Ungdomsteatret på Tangen.
Ungdomsteatret på Tangen var en tidligere teatergruppe for ungdom i Hedmark. Teateret ble startet og drevet av Anne-Gry og Torleif Kippersund, senere av deres sønn, skuespilleren Anders Kippersund - fra Turnekompaniet. Ungdomsteatret har hatt betydning for flere generasjoner av ungdommer på Hamar og i hedmarksbygdene.
Ungdomsteatret hadde ukentlige samlinger, der høytlesing av klassiske verk, teaterøving og scenisk trening sto på dagsorden. Om sommeren ble nåværende og tidligere medlemmer av Ungdomsteatret samlet til litterært og scenisk arbeid på årets sommerleir. Leirene ble avsluttet med utendørs visninger av sommerens arbeid. Forestillingene ble gjerne vist på Tangen Samfunnshus, men også på scener og skoler i Hamar, Stange og Romedal.
I 2006 spilte Ungdomsteatret sin siste forestilling. Skuespilleren Inga Live Kippersund, også fra Turnekompaniet, fortsetter imidlertid å drive Tangen Barneteater, som har fremført eventyrspill, såvel som Shakespeares "Midtsommernattsdrøm".


Falls County.
Kart over Texas der Falls County er markert med rødt
Falls County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Limestone County i nordøst, Robertson County i sørøst, Milam County i sør, Bell County i sørvest og mot McLennan County i nordvest.
Falls Countys totale areal er 2 004 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 576 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marlin. Fylket har fått sitt navn etter fossene i elven Brazos River.


Limestone County (Texas).
Kart over Texas der Limestone County er markert med rødt
Limestone County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Navarro County i nord, Freestone County i nordøst, Leon County i sørøst, Robertson County i sør, Falls County i sørvest, McLennan County i vest og mot Hill County i nordvest.
Limestone Countys totale areal er 2 417 km² hvorav 63 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 051 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Groesbeck.


Anders Kippersund.
Anders Kippersund (født 1964) er en norsk skuespiller. Han har sin grunnleggende teateroppdragelse fra Suttungteatret og er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole (1985–1988). Sesongen 1998-1999 deltok han på det nyopprettede Nordiska Magisteråret ved Finska Teaterhøgskolen i Helsingfors. Han er medlem av Nordic Stage Fight Society, og ble godkjent stagefight-lærer i 2000.
Teater.
Anders Kippersund startet og er kunstnerisk leder/produsent av Turnekompaniet, hvor også hans søsken, skuespillerne Inga-Live Kippersund, Peter Kippersund og Jonas Kippersund, arbeider. Turnekompaniet holder til på Tangen i Hedmark fylke, men gruppen har turnert over store deler av landet. Anders har også i flere år drevet Ungdomsteatret på Tangen.
Priser.
Han fikk Hedmark fylkeskommunes kulturpris i 1999.


Nacogdoches County.
Kart over Texas der Nacogdoches County er markert med rødt
Nacogdoches County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Rusk County i nord, Shelby County i nordøst, San Augustine County i sørøst, Angelina County i sør og mot Cherokee County i vest.
Nacogdoches Countys totale areal er 2 542 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket 59 203 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nacogdoches.


Angelina County.
Angelina County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Nacogdoches County i nord, San Augustine County i nordøst, Jasper County i sørøst, Tyler County i sør, Polk County i sørvest, Trinity County og Houston County i vest og mot Cherokee County i nordvest.
Angelina Countys totale areal er 2 542 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket 80 130 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lufkin.


Turnékompaniet.
Turnékompaniet er en teatergruppe med base på Tangen i Stange kommune, Hedmark.
Gruppen ble startet av skuespilleren Anders Kippersund, som ennå er kunstnerisk leder/produsent for gruppen. I gruppen arbeider også hans søsken, skuespillerne Inga-Live Kippersund, Peter Kippersund og Jonas Kippersund. Sistnevnte har skrevet flere av gruppens tekster.
Gruppen turnerer over hele landet med sine forestillinger. Sentralt i deres sceniske språk står scenekamp, og de er medlem av Nordisk Stage fight Society.


Jasper County (Texas).
Kart over Texas der Jasper County er markert med rødt
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot San Augustine County i nord, Sabine County i nordøst, Newton County i øst, Orange County i sør, Hardin County i sørvest, Tyler County i vest og mot Angelina County i nordvest.
Jasper Countys totale areal er 2 511 km² hvorav 83 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 604 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jasper. Fylket har fått sitt navn etter William Jasper.


Crucial Response Records.
Crucial Response Records er et tysk uavhengig plateselskap som først og fremst gir ut straight edge hardcore-plater. Flere norske band har gitt ut plater på Crucial Response, deriblant Onward, Damage Control, Sportswear, Insurance Risk og Tiebreak. Av andre band på selskapet kan nevnes Manliftingbanner, Think Twice, Mainstrike og Spawn.
Selskapet drives av Peter Hoeren.


San Augustine County.
San Augustine County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Shelby County i nord, Sabine County i øst, Jasper County i sør, Angelina County i sørvest og mot Nacogdoches County i vest.
San Augustine Countys totale areal er 1 534 km² hvorav 167 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 946 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Augustine.


San Jacinto County.
Kart over Texas der San Jacinto County er markert med rødt
San Jacinto County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Trinity County i nord, Polk County i nordøst, Liberty County i sørøst, Montgomery County i sørvest og mot Walker County i nordvest.
San Jacinto Countys totale areal er 1 626 km² hvorav 148 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 246 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coldspring.


Henrik Høie.
Henrik Høie (født 2. mai 1974) er en norsk skuespiller. Han har også arbeidet som gjøgler, og laget musikk til flere forestillinger.
Henrik Høie har teateropplæring fra Ungdomsteatret på Tangen, LOOCs teaterskole ledet av Lars Øino og Theatre Beliasjes teaterskole i Frankrike. Han har dessuten hatt praktikanttid ved Teater X i Oslo og høgkoleutdanning i drama/teater.
Sammen med Trond Sørlundsengen driver han en teater- og gjøglergruppen Fabelfix Fabelfix.


Tyrkias herrelandslag i fotball.
Tyrkias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Tyrkia, og dette landslaget blir administrert av Tyrkias fotballforbund. Det tyrkiske fotballforbundet ble stiftet i 1921, og de ble medlem av FIFA i 1923. Landet har deltatt i to VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Atatürk Olimpiyat Stadi i Istanbul.


Gregg County.
Kart over Texas der Gregg County er markert med rødt
Gregg County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Upshur County i nord, Harrison County i øst, Rusk County i sør og mot Smith County i vest.
Gregg Countys totale areal er 716 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 111 379 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Longview. Fylket har fått sitt navn etter general John Gregg.


Camp County.
Camp County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Titus County i nord, Morris County i øst, Upshur County i sør, Wood County i sørvest og mot Franklin County i vest.
Camp Countys totale areal er 526 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 549 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pittsburg. Fylket har fått sitt navn etter politiker John Lafayette Camp.


Lars Gunnar Lingås.
Lars Gunnar Lingås (født 28. mars 1947) er en norsk sosionom, organisasjonsleder og skribent, mest kjent som generalsekretær i Human-Etisk Forbund 1993–1997. Han er utdannet sosionom i 1973, og har en filosofisk doktorgrad fra Göteborgs Universitet 1993 på avhandling om etikk i sosialt arbeid.
Aktiv studentpolitiker 1968–72. Lektor i sosialt arbeid ved Den Sociale Højskole i København og Roskilde Universitetscenter 1974–78. Utreder i Sosialdepartementet 1978-80. Diverse tillitsverv i Norsk Sosionomforbund 1981–1987 og ansatt i Bærum kommune i samme periode. Faglig sekretær i Norsk Sosionomforbund 1987-90. Redaksjonssjef i Universitetsforlaget 1991–92. Som generalsekretær i Human-Etisk Forbund 1993-97 deltok han meget aktivt i arbeidet for dialog mellom religioner og livssyn.
Siden 1997 selvstendig næringsdrivende som foredragsholder og faglitterær forfatter, bosatt i Holmestrand. Har utgitt en rekke fagbøker innen områdene etikk, yrkestikk og sosialt arbeid.
Kommunepolitiker i Holmestrand 1999-2007 for Arbeiderpartiet. Styreleder for Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz 2005-2007. Er nestleder i styret for Nansen Dialogue Network og medlem av Nansenskolens Råd.
Bibliografi.
Lars Gunnar Lingås har skrevet og redigert et stort antall faglitterære bøker. Oversikt finnes på nedenstående lenke


Ossietzky-prisen.
Ossietzky-prisen deles ut av Norsk P.E.N. for "fremragende innsats for ytringsfriheten". Prisen deles ut årlig på "Fengslede Forfatteres Dag", 15. november.
Prisen har sitt navn etter den tyske forfatteren og nobelprisvinneren Carl von Ossietzky.


Livingston FC.
Livingston Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Livingston. Klubbens hjemmebane er Almondvale Stadium.
Historie.
Klubben ble opprinnelig stiftet som Ferranti Thistle FC i 1943. Klubben skiftet navn til Meadowbank Thistle FC og flyttet til Meadowbank Stadium i Edinburgh da de ble valgt inn i den skotske ligaen i 1974. I 1995 flyttet klubben til Livingston og tok navnet Livingston FC.
Ferranti Thistle spilte i amatørligaen "East of Scotland League". Meadowbank Thistle gjorde seg ikke spesielt bemerket i den profesjonelle ligaen, selv om de ble nummer 2 i nest høyeste divisjon i 1988. I 1995 ble de nest sist i Division Two (nivå 3), og begynte livet som Livingston FC i laveste profesjonelle divisjon.
Etter flyttingen til Livingston gikk det imidlertid langt bedre. Klubben vant Division Three i 1996, og i 1999 vant de Division Two. Med seieren i Division One i 2001 var de for første gang klare for øverste divisjon. Der debuterte de med et brak, med 3. plass i sin første sesong. I 2004 vant Livingston sitt første mesterskap, med 2-0 over Hibernian i ligacupfinalen. Samme året nådde de semifinalen i den skotske FA-cupen.
Etter dette snudde lykken seg noe for klubben. Klubben ble satt under administrasjon for økonomiske problemer en periode, og våren 2006 ble de sist i Premier League.


Lone Star.
Lone Star er en by Morris County, Texas, USA. Den har en areal på 5,2 km² og år 2000 hadde den 1 631 innbyggere.


Titus County.
Kart over Texas der Titus County er markert med rødt
Titus County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Red River County i nord, Morris County i øst, Camp County i sør og mot Franklin County i vest.
Titus Countys totale areal er 1 103 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 118 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mount Pleasant. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Andrew Jackson Titus.


Østerrikes herrelandslag i fotball.
Østerrikes herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Østerrike, og dette landslaget blir administrert av Østerrikes fotballforbund. Det østerrikske fotballforbundet ble stiftet i 1904, og de ble også medlem av FIFA dette året. Landet har deltatt i syv VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Ernst Happel Stadion i Wien.


Hunt County.
Kart over Texas der Hunt County er markert med rødt
Hunt County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Fannin County i nord, Delta County i nordøst, Hopkins County i øst, Rains County i sørøst, Van Zandt County og Kaufman County i sør, Rockwall County i sørvest og mot Collin County i vest.
Hunt Countys totale areal er 2 284 km² hvorav 106 km² er vann. I 2000 hadde fylket 76 596 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenville. Fylket har fått sitt navn etter Memucan Hunt.


Mikojan-Gurevitsj MiG-25.
Mikojan-Gurevitsj MiG-25 (NATO-kallenavn Foxbat) (Russisk: Микоян и Гуревич МиГ-25) er et sovjetisk avskjærings- og overvåkningsfly, og er et av de raskeste i verden. Flyet ble utviklet på 1960-tallet for å sette en stopper for amerikanernes til da uhindrede overflygninger over Sovjetunionen med deres U-2 og SR-71 spionfly.
Flyet nådde hastigheter på over 3 000 km/t og skapte uro i enkelte deler av den vestlige verden. Det sto på 1960-tallet frem som spydspissen på sovjetisk teknologi. Vestlige eksperter fikk undersøke flyet på nært hold etter at Viktor Belenko hoppet av 6. september 1976 ved å fly sin MiG-25 til Hakodate, Japan.
MiG-25 kom i tjeneste i 1969 og var i produksjon til 1984 da det ble erstattet av Mikojan-Gurevitsj MiG-31.


Øyvind Ellenes.
Øyvind Ellenes (født 11. februar 1974 i Mandal) er en norsk forfatter.
Ellenes er født og oppvokst i Mandal. Han har vært medredaktør i litteraturtidsskriftet Vagant, og er bosatt i Oslo. Han var tidligere gift med Thomas Lund.
Øyvind Ellenes regnes som en utpreget stilist, med impulser fra den franske ny-romanen og den modernistiske tradisjonen i Norden. Noen av bøkene hans kan være utfordrende å lese, som den strukturelt utstuderte "Stuepiken" (2008).Kritikeren Marie G. Aubert i Aftenposten sammenlignet det å lese "Stuepiken" med å se «en film uten lyd». Etter å ha lest "Fire hundre franske fornærmelser" skrev forfatteren Oddmund Hagen i Dag og Tid at «det bør snakkast om denne forfattarskapen, også utanfor dei indre sirklane i det litterære Noreg».


Julius Schaub.
Julius Schaub (født 20. august 1898 i München, død 27. desember 1967 i München) var Adolf Hitlers sjefsadjutant mellom 1940 og 1945. Fra 1944 hadde han grad av SS-Obergruppenführer.
Bakgrunn.
Schaub hadde gått på folkeskole, apotekfagskole og handelsskole i München og tjenstgjorde innen saniteten under første verdenskrig, men mistet her begge bena i en fallulykke og ble tatt ut av aktiv tjeneste.
10. oktober 1920 gikk han inn i NSDAP med medlemsnummer 81. I 1923 deltok han i Ølkjellerkuppet, men flyktet etter at dette hadde slått feil mot Kärnten I Østerrike. Han ble imidlertid arrestert på grensen ved Salzburg og ble i mai 1924 dømt til et år og tre måneders fengsel, noe som gjorde at han senere ble tildelt "Medaille zur Erinnerung an den 9. November 1923". I 1924 ble han medlem av Schutzstaffel med medlemsnummer 7.
I tjeneste for Hitler.
1. januar 1925 ble han ansatt privat av Hitler som hans personlige medarbeider, og kom i løpet av de neste 20 årene stadig nærmere ham, etter hvert også som hans personlige adjutant. Deres nære, personlige forhold kom blant annet till uttrykk da Hitler var Schaubs forlover ved Schaubs andre ekteskap.
Ved krigens slutt beordret Hitler Schaub til å brenne alle Hitlers personlige gjenstander i München og Obersalzberg. Han ble derfor beordret til å forlate Førerbunkeren, og forlot denne 22. april.
Etter krigen.
Han ble arrestert av amerikanske tropper i nærheten av Berchtesgaden, og satt i internert fram til 1949. Det ble ikke reist noen krigsforbrytersak mot ham, da det ikke kunne påvises at han hadde noen noen personlig rolle i krigsforbrytelser. Avnazifiseringsprogrammene gjorde ingen virkninger på ham, og han anklaget de som senere beklaget sin nasjonalsosialistiske fortid som «medløpere».
Schaub tilbrakte resten av livet som apoteker i München.


Bark.
Bark er det ytterste laget på vedplanter som busker og trær. Det ligger over veden og består av flere lag. Ytterst er det oftest en død skorpe, som vanligvis sprekker på langs. Det papirtynne barklaget ytterst på bjørketrær kalles "never".
Under det ytterste laget finnes barkens vekstlag, og under dette igjen er det som regel et bastlag. Innerst er det enda et vekstlag (kambium) som danner veden.
Normalt strømmer sevjen oppover i yteveden og nedover i basten. Hvis man binder noe stramt rundt treet, vil det etter hvert dannes en bul over snøringen. Hvis treet har rotforbindelse med andre trær, slik at røttene holder seg i live, vil treet gradvis vokse over snøringen ovenfra, og kun etterlate seg et arr og en fortykkelse der det vokste over tauet.
Noen trær har spiselig bark og har gjennom flere tidsperioder med kaldt klima i Norge blitt brukt som et supplement i kosten, blant annet for å lage barkebrød.


Rains County.
Rains County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Hopkins County i nord, Wood County i øst, Van Zandt County i sørvest og mot Hunt County i nordvest.
Rains Countys totale areal er 670 km² hvorav 69 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 139 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Emory.


Peter Waage.
Guldberg og Waage (til høyre)
Peter Waage (født 29. juni 1833 i Flekkefjord, død 13. januar 1900) var en norsk professor i kjemi, kjent for at han sammen med Cato Guldberg utviklet massevirkningsloven i 1864.
Waage vokste opp på gården "Vaage" på øya Hidra. Han ble elev ved Bergen katedralskole i 1849, begynte etter examen artium 1854 å studere medisin, men skiftet fag til mineralogi og kjemi. Han ble universitetsstipendiat i 1859 og tilbrakte noe tid i Frankrike og Tyskland. Efter sin hjemkomst i 1861 ble han lektor. Waage var professor 1866 til sin død i 1900, etterfulgt av David Hercules Tornøe (midlertidig dosent) og Heinrich Jacob Goldschmidt fra 1901.
Utredningen av massevirkningsloven ble publisert i 1864 som "Studier i affiniteten" og Guldberg-Waage-medaljen ble innstiftet 100 år senere, i 1964.
I sitt andre ekteskap var Waage svoger med kollegaen Cato Guldberg og diakonipioneren Cathinka Guldberg. Waage oversatte Julie von Hausmanns salme "Så ta da mine hender" fra tysk til norsk.
Referanser.
__NOTOC__


Van Zandt County.
Kart over Texas der Van Zandt County er markert med rødt
Van Zandt County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Rains County i nord, Wood County i nordøst, Smith County i øst, Henderson County i sør, Kaufman County i vest og mot Hunt County i nordvest.
Van Zandt Countys totale areal er 670 km² hvorav 69 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 140 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Canton. Fylket har fått sitt navn etter Isaac Van Zandt, kongressmedlem fra republikken Texas.


Kaufman County.
Kart over Texas der Kaufman County er markert med rødt
Kaufman County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Hunt County i nord, Van Zandt County i øst, Henderson County i sør, Ellis County i sørvest, Dallas County i vest og mot Rockwall County i nordvest.
Kaufman Countys totale areal er 786 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 71 313 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kaufman. Fylket har fått sitt navn etter kongressmannen David Spangler Kaufman.


Rockwall County.
Kart over Texas der Rockwall County er markert med rødt
Rockwall County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Collin County i nord, Hunt County i øst, Kaufman County i sør og mot Dallas County i vest
Rockwall Countys totale areal er 385 km² hvorav 52 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 080 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rockwall.


The Tussauds Group.
The Tussauds Group er et britisk selskap innenfor fornøyelsesnæringen. I tillegg til virksomheten er de også tilstede i fem andre land.
Historie.
Fra 1900 til 1977 var Madame Tussauds selskapets viktigste inntektskilde. Dette endret seg da selskapet ble kjøpt opp av S. Pearson and Son, nå Pearson PLC, i 1978. Pearson eide Chessington Zoo, nå Chessington World of Adventures og gjorde parken til en Tussauds-attraksjon. Samme år kjøpte selskapet Warwick Castle.
Flere mindre anskaffelser fulgte, og i 1990 ble Alton Towers kjøpt for 60 millioner pund. I 1998 solgte selskapet sin andel i Port Adventura, og kjøpte Thorpe Park. Samme år ble selskapet kjøpt opp av Charterhouse Development Capital.
I 2000 ble pariserhjulet London Eye åpnet, og i 2001 gjorde selskapet sitt hittil siste store innkjøp, Heide Park i Tyskland.
2000 saw the launch of the London Eye, managed by Tussauds.
I 2005 ble selskapet solgt til Dubai International Capital for 800 millioner pund.


Collin County.
Collin County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Grayson County i nord, Fannin County i nordøst, Hunt County i øst, Rockwall County i sørøst, Dallas County i sør, Denton County i vest. Fylket er endel av Fort Worth Metroplex.
Collin Countys totale areal er 2 284 km² hvorav 99 km² er vann. I 2000 hadde fylket 491 675 innbyggere, og i 2006 ble det estimerte antall innbyggere 698 851 og administrasjonssenteret ligger i byen McKinney. Fylket har fått sitt navn etter Collin McKinney.
Historie.
Collin County, og dets administrassenter McKinney, er oppkalt etter Collin McKinney, en av de fem som skisserte Texas Declaration of Independence og den eldste av de 59 som undertegnet erklæringen.
Byer.
† "Byen ligger delvis i annet fylke også."


Denton County.
Denton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Cooke County i nord, Grayson County i nordøst, Collin County i øst, Dallas County i sørøst, Tarrant County i sør og mot Wise County i vest.
Denton Countys totale areal er 2 481 km² hvorav 180 km² er vann. I 2000 hadde fylket 432 976 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Denton. Fylket har fått sitt navn etter predikanten, dommeren og soldaten John B. Denton.


Zeals.
Zeals er en landsby og et verdslig sogn i Wiltshire i England. Den ligger ved veien A303, ved grensen til Dorset og Somerset. Landsbyene Bourton i Dorset og Penselwood i Somerset ligger rett ved Zeals.
Nord for landsbyen ligger den nedlagte Zeals flybase, også kjent som HMS Hummingbird og RNAS Zeals. Den ble åpnet i mai 1942, og ble nedlagt i juni 1946. I løpet av denne korte perioden ble den drevet av først Royal Air Force, så United States Air Force og til slutt Royal Navy.


Wise County (Texas).
Wise County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det grenser mot Montague County i nord, Cooke County i nordøst, Denton County i øst, Tarrant County i sørøst, Parker County i sør og Jack County i vest.
Wise Countys totale areal er 2 390 km² hvorav 47 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 793 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Decatur. Fylket har fått sitt navn etter kongressmedlem Henry Alexander Wise.


Jack County.
Jack County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de østlige delene av staten. Det grenser mot Clay County i nord, Montague County i nordøst, Wise County i øst, Parker County i sørøst, Palo Pinto County i sør, Young County i vest og mot Archer County i nordvest.
Jack Countys totale areal er 2 390 km² hvorav 47 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 763 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jacksboro. Fylket har fått sitt navn etter brødrene Patrick Churchill Jack og William Houston Jack.


Young County.
Young County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Archer County i nord, Jack County i øst, Palo Pinto County i sørøst, Stephens County i sør og mot Throckmorton County i vest.
Young Countys totale areal er 2 411 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 943 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Graham. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren og soldaten William Cocke Young.


Christian Marstrander.
Christian Marstrander (født 17. januar 1978) er en norsk ståoppkomiker. I senere tid har han blant annet vært programleder for ungdomsprogrammet Kulturbo på radiokanalen NRK P2.
Marstrander er også arving til takpappimperiet Isola.


Archer County.
Archer County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Wichita County i nord, Clay County i øst, Jack County i sørøst, Young County i sør og mot Baylor County i vest.
Archer Countys totale areal er 2 398 km² hvorav 42 km² er vann. I 2005 hadde fylket 9 095 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Archer City. Fylket har fått sitt navn etter Branch Tanner Archer.


Palo Pinto County.
Palo Pinto County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Jack County i nord, Parker County i øst, Hood County i sørøst, Erath County i sør, Eastland County i sørvest, Stephens County i vest og mot Young County i nordvest.
Palo Pinto Countys totale areal er 2 468 km² hvorav 84 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 026 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Palo Pinto.


Parker County.
Kart over Texas der Parker County er markert med rødt
Parker County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Wise County i nord, Tarrant County i øst, Johnson County i sørøst, Hood County i sør, Palo Pinto County i vest og mot Jack County i nordvest.
Parker Countys totale areal er 2 357 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 98 495 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Weatherford. Fylket har fått sitt navn etter lovgiveren Isaac Parker.


Hood County.
Kart over Texas der Hood County er markert med rødt
Hood County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Parker County i nord, Johnson County i øst, Somervell County i sør, Erath County i vest og mot Palo Pinto County i nordvest.
Hood Countys totale areal er 1 131 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 100 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Granbury. Fylket har fått sitt navn etter generalløytnant John Bell Hood.


Tarrant County.
Tarrant County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Denton County i nord, Dallas County i øst, Ellis County i sørøst, Johnson County i sør, Parker County i vest og mot Wise County i nordvest.
Tarrant Countys totale areal er 2 324 km² hvorav 88 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 446 219 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Worth.


Navarro County.
Kart over Texas der Navarro County er markert med rødt
Navarro County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Henderson County i nordøst, Freestone County i sørøst, Limestone County i sør, Hill County i sørvest og mot Ellis County i nordvest.
Navarro Countys totale areal er 2 813 km² hvorav 203 km² er vann. I 2000 hadde fylket 45 124 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Corsicana. Fylket har fått sitt navn etter José Antonio Navarro.


Eastland County.
Eastland County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Stephens County i nord, Palo Pinto County i nordøst, Erath County i øst, Comanche County i sørøst, Brown County i sør, Callahan County i vest og mot Shackelford County i nordvest.
Eastland Countys totale areal er 2 414 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 297 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eastland. Fylket har fått sitt navn etter soldaten William Mosby Eastland.


Skarbøvik Idrettsforening.
Skarbøvik Idrettsforening (stiftet i 1930) er en fotballklubb fra Ålesund. Klubben spiller for tiden i 3. divisjon.
Skarbøvik spilte fra 2008 til og med 2010 i 2. divisjon, og i tidligere tider konkurrert med Aalesunds Fotballklubb om å være byens beste. Klubben var i 2010 i samme avdeling som AaFKs andrelag. 2010 rykket Skarbøvik ned igjen til regional 3. divisjon etter å ha spilt i 2. divisjon tre sesonger på rad. De vil i 2012 spille i avdeling 8 i 3. divisjon.
Jan Erik Sørnes, treneren som tok Skarbøvik tilbake til 2. divisjon ble ansatt som utviklingssjef i Aalesunds Fotballklubb i januar 2010. Han sa opp sin stilling i Skarbøvik i 2009, hvoretter tidligere Hødd og Lyn-trener Sture Fladmark tok over ansvaret for klubben. I 2011 returnerer Svein Slinning til klubben og blir A-trener.


Comanche County (Texas).
Comanche County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Erath County i nordøst, Hamilton County i sørøst, Mills County i sør, Brown County i sørvest og mot Eastland County i nordvest.
Comanche Countys totale areal er 2 454 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 026 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Comanche. Fylket har fått sitt navn etter Comanche-indianerne.


Hamilton County (Texas).
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Fylket ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Erath County i nord, Bosque County i nordøst, Coryell County i sørøst, Lampasas County i sør, Mills County i sørvest og mot Comanche County i nordvest.
Hamilton Countys totale areal er 2 166 km², hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 299 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamilton. Fylket har fått sitt navn etter guvernør James Hamilton Jr..


Erik Fuglestad.
Erik Fuglestad (født 13. august 1974) er en tidligere norsk fotballspiller. Han har blant annet spilt for Norwich i England og Viking i Norge.
Fuglestad starten karrieren i Randaberg før han gikk videre til Viking i 1994. I 1997 gikk han videre til den engelske klubben Norwich City FC som Bosman-spiller. Han spilte over 80 kamper og skåret to mål for klubben før han igjen ble Bosman-spiller og dro tilbake igjen til Viking.
I 2004 fikk han en nyresykdom som gjorde det umulig for han å spille på et høyt nivå, og resultatet ble at han la opp som spiller. Etter dette har han tatt trenergrader og er nå spillerutvikler i Bryne FK.


Freestone County.
Kart over Texas der Freestone County er markert med rødt
Freestone County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Henderson County i nord, Anderson County i nordøst, Leon County i sørøst, Limestone County i sørvest og mot Navarro County i nordvest.
Freestone Countys totale areal er 2 311 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 867 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fairfield.


Dommerne i Israel.
Dommerne i Israel (hebraisk: "shôphatîm" eller "shoftim" שופטים) var i henhold til Bibelen en form for karismatiske ledere, «en hersker eller en militær leder, foruten også en som presiderte ved juridiske møter».
Fra tiden mellom israelittenes innvandring i det lovte land og erobring av Kanaan ved Josva og fram til opprettelsen av det første kongedømmet Israel (kongetiden), ca 1150-1025 f.Kr., utgjorde de israelittiske stammene en løs sammenslutning. Det eksisterte ingen felles eller sentral styring, men i tider av vanskeligheter eller krise ble folket ledet av "ad hoc" ledere kjent som dommere. Denne tiden huskes som "Dommertiden" og er nedtegnet i "Dommernes bok".
Dommertiden ble preget av flere hendelser. Ofte var det uorden i landet og ingen som hadde ansvaret. Det førte til at innbyggerne oppførte seg dårlig. Da hendte det også at de ble angrepet og plaget av folkene omkring. Da de vendte seg til Herren, lot han sterke personligheter stå fram som «Israels redningsmann». Disse ble kalt dommere. Dommerne fulgte vanligvis ikke like etter hverandre. Muligens kan også noen ha virket samtidig i en periode. Det kan også forstås som at de virket særlig i én bestemt del av landet og for noen stammer, og ikke nødvendigvis for hele landet og alle stammene.
Dommernes rolle.
I "Dommernes bok" er et syklisk (gjentakende) mønster gitt for å vise behovet for de ulike dommerne: det israelittiske folkets frafall eller «synd»; undertrykkelse eller urett påført som straff fra Jahve; rop om hjelp fra Herren; og til sist redning eller forløselse. Lederne eller dommerne var således ikke valgt av folket, men de «sto fram», tilsynelatende utvalgt av Gud.
Mens dommer er den nærmeste bokstavelige oversettelsen av det hebraiske begrepet som er benyttet i den masoretiske bibelteksten, posisjonen er mer av et ikkevalgt og ikkearvelig lederskap enn av juridiske erklæringer. Dommerne hadde i enkelte tider rollen som en offisiell med autoritet til administrere lov og rett, men ikke alltid. De fleste dommerne fungerte hovedsakelig som militære ledere i vanskelige tider. Disse lederne ble tenkt som sendt av Gud for hjelpe eller redde folket fra en trussel. Etter at trussel var løst eller gått over var det vanligvis forventet at dommeren oppga sin posisjon. De fleste var antagelig stammehøvdinger eller lokale ledere, i motsetningen til de deuteronomistiske historikernes propaganda av dem som ledere av hele Israel.
Liste av dommere.
Ypperstepresten Eli blir også et sted omtalt som dommer. Han levde kanskje samtidig med noen av de siste dommerne. Det fortelles også om andre dommere, blant annet profetkvinnen Debora. De telles vanligvis ikke med i rekken.


Biopsi (roman).
Biopsi er en roman av Lars Ramslie, utkommet på Tiden i 1997. Romanen var forfatterens første bok, og innbrakte han Tarjei Vesaas' debutantpris i 1997.
"Biopsi" er en kort roman (150 sider), men den forteller en lang historie; hele det voksne livet til fortellerens far. Romanen er utradisjonell i formen, og består av bruddstykker på fra noen linjer til 3-4 sider, men i noenlunde kronologisk orden.
Romanen kan leses som hovedpersonens tilbakeblikk på farens – og dermed sitt eget – liv. Det er en tragisk historie som stiger ut av minnebrokkene. En gang var faren et stort talent i bokseringen, bejublet og omtalt. Seinere ble det år til sjøs, før ulykken rammer: Han får diagnosen Buergers sykdom. Det begynner i tærne og ender med amputasjon av begge beina og et liv i rullestol i kommunal omsorgsbolig. I en tidlig fase er det fortsatt nok av kamerater å trille ut og drikke øl med, før nedturen begynner. De smertestillende midlene og miksen av foreskrevne preparater følges opp med ulovlige preparater og narkotika av mange slag. Til slutt blir farens bolig et tilholdssted for narkomane, og et sted der stoff, tjuvegods og våpen skifter eier midt oppi mannens fysiske forfall.
Sønnens historie er vanskeligere å rekonstruere ut fra bruddstykkene, men vi forstår at han har bodd hos mora, men har vært mye hos faren, som han tydeligvis har vært knytta til med sterke bånd. Som farens lojale og uunnværlige hjelper har han ikke bare måttet være vitne til et grotesk kroppslig forfall, men også til de stadig mer deprimerende og kriminelle omgivelsene. Når han blir sammen med ei jente, tør han ikke ta henne med til farens leilighet, enda hun ber om å få møte han. Ei tid blir uhumskhetene så overveldende at han slutter å komme sjøl, men han gjenopptar snart kontakten. Han er imidlertid ikke til stede den dagen faren blir henta i ambulanse og dør på veg til sjukehuset.
Det eneste som er verdt å ta med seg fra den nedtråkka og tilrakka leiligheten er permene med farens dagbokliknende notater. Her skrev han ned sine tanker om livet – alt på engelsk. Sitater fra disse dagboksnedtegnelsene er fletta inn i sønnens beretning.
Tittelen "Biopsi" er betegnelsen på en metode som patologer bruker for å ta vevsprøver og granske dem under mikroskop for å finne mulige patologiske avvik, og fortellerens nitide og nådeløse utlevering av farens forfall og sine egne reaksjoner kan sies å være en form for mental biopsi. Beretninga er nesten konsekvent holdt i andre person, der fortellingas du er faren, posthumt.


McLennan County.
Kart over Texas der McLennan County er markert med rødt
McLennan County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Hill County i nord, Limestone County i øst, Falls County i sørøst, Bell County i sør, Coryell County i sørvest og mot Bosque County i nordvest.
McLennan Countys totale areal er 2 746 km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket 213 517 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waco. Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren Neil McLennan.


Alunda.
Alunda er et tettsted i Östhammar kommune i Uppsala län i Sverige, om lag 40 kilometer øst for Uppsala og 110 kilometer nord for Stockholm. I 2000 hadde tettstedet 2 274 innbyggere. Stedet er blant annet kjent for Alundaøksen fra yngre steinalder, men også for svært mange fornminner fra jernalderen.


Paul Winsnes.
Paul Winsnes (født 1794 i Drammen, død 1889) var en norsk prest og stortingsrepresentant for Jarlsberg amt (1839–1947). Han var sogneprest blant annet i Trysil, Hurdal, Valdres, Brunlanes (1830–45) og Vang i Hedmark (1845–). I Vang ble han også domprost.
Winsnes var gift med kokebokforfatteren Hanna Winsnes (1789–1872) og fikk med henne mange barn, blant annet Barbra Ring (1819–1907), som ble farmor til forfatterinnen Barbra Ring (1870–1955), og oldemor til skuespillerinnen og teaterinstruktøren Gerda Ring (1891–1999). En annen datter av Paul, Maren (1825–1910), som forble ugift og bodde hele sitt liv hos foreldrene, utga i 1881 romanen "Prestens ansøgning".
Winsnes, Paul
Winsnes, Paul


Malmedymassakren.
Drepte amerikanske soldater i snøen
Minnesmerke for ofrene i Malmédy-massakren
Malmedymassakren fant sted i Belgia under annen verdenskrig under den tyske Ardenneroffensiven den 17. desember 1944 da SS-soldater fra Kampfgruppe Peiper (bestående av elementer fra Leibstandarte-SS Adolf Hitler og 3. fallskjermdivisjon) under Joachim Peiper angrep en amerikansk kolonne fra 258th Field Artillery Observation Batalion. 120 amerikanske soldater som overga seg ble ført ut på et nærliggende jorde hvorpå SS-soldatene åpnet ild mot dem med automatvåpen. Noen amerikanere klarte å flykte mens andre berget livet ved å spille døde, men totalt ble 85 amerikanske soldater drept.
Malmedymassakren var ikke noe enestående eksempel på overgrep fra tysk side under Ardenneroffensiven. SS-soldater fra samme enhet drepte i samme tidsrom et større antall amerikanske krigsfanger ved Honsfeld (19) og Bullingen (50) samt et stort antall belgiske sivile.
Det skal imidlertid også anføres at den heller ikke var representativ for tyskernes holdning til krigsfanger på Vestfronten som stort sett var korrekt og i samsvar med folkeretten, det skal også anføres at amerikanerne ved flere anledninger drepte tyske soldater som forsøkte å overgi seg eller endog også etter at de var tatt til fange. Særlig utsatte var stridsvognbesetninger som i sine svarte uniformer gjennomgående ble tatt for å være SS-menn uavhengig av om de faktisk kom fra SS eller fra hæren.


Somervell County.
Kart over Texas der Somervell County er markert med rødt
Somervell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Hood County i nord, Johnson County i øst, Bosque County i sør og mot Erath County i vest. I dette fylket ligger Comanche Peak kjernekraftverk, et av de største i Sørstatene.
Somervell Countys totale areal er 497 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 809 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glen Rose. Fylket har fått sitt navn etter Alexander Somervell.


Berwick Rangers FC.
Berwick Rangers Football Club er en fotballklubb som holder til i Berwick-upon-Tweed i Nordøst-England. Klubben spiller i den skotske fotballigaen. Klubbens hjemmebane er Shielfield Park i Berwick. I sesongen 2007/08 spiller Berwick Rangers i Division Three (nivå 4).
Historie.
Berwick Rangers ble stiftet i 1881 (noen mener 1884). Klubben spilte på flere baner før de i 1954 flyttet til Shielfield Park. Med unntak av en sesong spilte de mot engelsk motstand til 1905, da de ble medlem av den skotske amatørligaen Eastern Football League. Der gjorde de det bra, og vant serien flere ganger.
I 1951 ble Berwick Rangers valgt inn i den skotske profesjonelle ligaen, i daværende C Division (3. divisjon). Klubben har hatt begrenset suksess i ligaen, men de har overrasket ved enkelte anledninger. I 1963 nådde de semifinalen i den skotske ligacupen. Et av klubbens største høydepunkter var da de slo Rangers 1–0 i 1. runde i den skotske FA-cupen 28. januar 1967. Klubbens beste sesong i ligaen var sesongen 1973/74, da de ble nummer 5 i 2. divisjon.
Våren 2008 ble Berwick Rangers nummer 10 og sist i Division Two (nivå 3), og rykket ned i Division Three.


Erath County.
Erath County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Palo Pinto County i nord, Hood County i nordøst, Somervell County i øst, Bosque County i sørøst, Hamilton County i sør, Comanche County i sørvest og mot Eastland County i vest.
Erath Countys totale areal er 2 823 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 001 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stephenville. Fylket har fått sitt navn etter soldaten George Bernard Erath.


Winsnes.
Winsnes er en kjent norsk slekt som både geistlige, militære og skuespillere stammer fra.
Andreas Hofgaard Winsnes var en professor i europeisk litteratur som blant annet er kjent for å ha stått på aktors side i Mykle-saken.


Coryell County.
Coryell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Bosque County i nord, McLennan County i nordøst, Bell County i sørøst, Lampasas County i sørvest og mot Hamilton County i nordvest.
Coryell Countys totale areal er 2 737 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 74 978 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gatesville. Fylket har fått sitt navn etter James Coryell.


Palazzi dei Rolli.
Inngangsport til ett av palassene i Via Garibaldi
Palazzi dei Rolli er en serie palasser som ble bygget langs "Le Strade Nuove" (de nye gatene) som ble anlagt i Genova etter et dekret fra senatet i 1576. Palazzi dei Rolli ble i 2006 tatt med på listen over verdensarven sammen gatene de ligger ved.
Den nye gaten, som idag heter "Via Garibaldi", ble anlagt i siste halvdel av det 16. århundre. Gaten ble 7 m bred, mer enn dobbelt så bred som de gamle gatene. Arealet langs gaten ble parsellert og auksjonert ut blant de rike aristokratiske familiene som styrte byen. Senere ble to andre slike gater anlagt, idag heter de "Via Balbi" og "Via Carioli".
Senatsdekretet av 1576 opprettet en liste "Lista dei Rolli" over offentlige vertshus. Eierne var forpliktet til å være vertskap for viktige gjester av republikken på dens vegne. På slutten av det 16. århundre var det 150 bygninger ved den nye gaten og ellers i byen som stod på denne listen. Rolli var inndelt i kategorier etter hvor fornemme gjestenes var. Palassene ved de tre nye gatene var i den fornemste kategorien.


Lampasas County.
Kart over Texas der Lampasas County er markert med rødt
Lampasas County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Hamilton County i nord, Coryell County i nordøst, Bell County i sørøst, Burnet County i sør, San Saba County i vest og mot Mills County i nordvest.
Lampasas Countys totale areal er 1 849 km² hvorav 5 km² er vann. År 2000 hadde fylket 17 762 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lampasas. Fylket har fått sitt navn etter elven Lampasas River.
Det meste av landskapet er prærie med noen bratte, trappelignende høydedrag.
Historie.
Området har mange bekker og mineralkilder som tiltrakk ulike indianske stammer på jakt etter bøfler. Mineralkilder var også kjent for helbredende virkning.
Europeiske innvandrere slo seg ikke ned i området før i 1830-årene.


Olav Hovatn.
Olav Hovatn (oppført som Ole Terjesen Hovatn i kirkeboken og folketellingen 1900) (født 23. oktober 1892, død 26. april 2003) var med sine 110 1/2 år superhundreåring og Norges eldste mann da han døde ved påsketider i 2003. Han bodde i Froland i Aust-Agder, hvor han giftet seg 1917.
Han ble enkemann i 1973 da hans 79-årige hustru, Ingeborg, gikk bort. Fra han ble enkemann som 81-åring og fram til han var 108, bodde han hjemme alene på gården i Froland. Da mente han tiden var inne til å flytte på aldershjem. Men Hovatn var ikke snauere enn at han som 109-åring giftet bort det eldste av sine oldebarn.
Ved sin død etterlot han seg en rekke etterkommere, blant annet en datter på 85 år. Hovatn var far til ni barn, bestefar til 17 og oldefar til 32.
Hans foreldre var gårdbruker Terje Olsen Hovatn, født i Froland 1865, og Marte Hansdatter Hovatn, født i Herefoss 1865, i flg oppføring i folketellingen 1900.
Hans mor ble 87 år gammel og faren 84. Det var gammelt på den tiden.


San Saba County.
Kart over Texas der San Saba County er markert med rødt
San Saba County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Mills County i nord, Lampasas County i øst, Burnet County i sørøst, Llano County i sør, Mason County i sørvest, McCulloch County i vest og mot Brown County i nordvest.
San Saba Countys totale areal er 2 948 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 186 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Saba.


Geiterygghytta.
Geiterygghytta er en betjent turistforeningshytte tilhørende DNT Oslo og Omegn beliggende i Skarvheimen (Buskerud) på 1224 meters høyde. Hytta åpnet først i 1914. Hytta ligger ved Geiteryggen aller øverst i Aurlandsdalen og er mye brukt som utgangspunkt for turer i Aurlandsdalen. En annen mye brukt tur-rute er Finse-Geiterygghytta. Hytta ligger 2 km fra riksvei 50.
Familien Eira har vært bestyrer for hytta siden 1950.
Ved hytta finnes jettegryter, Kittilsbuhøla som var bebodd av en mann i 20 år og dyregraver.


Elizabeth Bolden.
Elizabeth «Lizzie» Bolden (født 15. august 1890, død 11. desember 2006) var ved sin død verdens eldste person.
Elizabeth, født Jones, ble gift i 1908 med Lewis Bolden og fikk med ham syv barn, blant annet sønnen Ezzel (1909–1987) og døtrene Esther Rhodes (1917–) og Mamie Brittmon (1920–), som er de eneste som fremdeles lever. Flere av barnebarna er langt opp i 70-års alderen og i følge flere avisartikler i anledning hennes 116-års dag skal hun ha flere tipptipptippoldebarn.
Alderen tatt i betrakning skal hun ha vært ved relativt god helse og klarte å følge med på omgivelsene sine også godt inn i sitt siste leveår.


Llano County.
Kart over Texas der Llano County er markert med rødt
Llano County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot San Saba County i nord, Burnet County i øst, Blanco County i sørøst, Gillespie County i sør og mot Mason County i vest.
Llano Countys totale areal er 2 502 km² hvorav 81 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 044 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Llano. Fylket har fått sitt navn etter elven Llano River.


De fem dynastiers og ti kongedømmers tid.
De fem dynastiers og ti kongedømmers tid (forenklet kinesisk: 五代十国; tradisjonell kinesisk: 五代十國; pinyin: "Wǔdài Shíguó") er en periode i Kinas historie som begynte med avsettelsen av den siste keiseren av Tang-dynastiet i 907 og sluttet med grunnleggelsen av Song-dynastiet i 960. Denne perioden var preget av uro, krig og splittelse, og Kina var delt i en rekke kortvarige stater. Tradisjonelt har kinesiske historikere regnet med fem dynastier i nord i tillegg til ti andre kongedømmer, hvorav ni i sør, men det var også andre statsdannelser.
Fem dynastier.
Mot slutten av 800-tallet var Tang-dynastiet svært svekket, og de regionale kommandantene ble etter hvert praktisk talt selvstendige. Generalene kriget mot hverandre for å utvide sine egne områder, men anerkjente keiserens overhøyhet. Dette tok slutt i 907 da generalen Zhu Wen avsatte den siste Tang-keiseren, utpekte seg selv til keiser og grunnla det yngre Liang-dynastiet.
Under Liangdynastiet hersket Zhu Wen over det meste av det nordlige Kina. Opprinnelig var han med i Huang Chaos opprørshæt, men skiftet side og ble en avgjørende aktør i undertrykkelsen av opprøret. Derfor ble han gitt tittelen Xuanwu Jiedushi. Innen få år var gått hadde han konsolidert sin makt ved å knuse nabomaktene, og fikk gjennomtvunget flytting av hovedstaden til Luoyang i det området er hans egen innflytelse. I 904 henrettet han keiser Zhaozong og innsatte hans 13-årige sønn som hersker under hans egen kontroll. Tre år etterpå fikk han gutten til å abdisere. Han utropte så seg selv til keiser.
1....
Liang-dynastiet ble ikke allment anerkjent av de andre krigsherrene. En av de mektigste var prinsen av Jin, Li Cunxu. Li Cunxu utpekte seg selv til keiser i 923, styrtet Liang-dynastiet og grunnla det yngre Tang-dynastiet.
2....
Etter dette fulgte noen roligere år, men i 936 gjorde generalen Shi Jingtang opprør. Han fikk støtte hos khitanerne i nord i bytte mot landavståelser og en årlig tributt. Med khitanenes hjelp seiret Shi Jingtang og kunne grunnlegge det yngre Jin-dynastiet.
3....
Khitanernes støtte var imidlertid kortvarig. I 943 invaderte de Kina og i løpet av tre år knuste de Jin-riket, inntok hovedstaden Kaifeng og sendte keiseren i eksil. Khitanerne ble ikke lenge i Kina. Allerede i 947 vendte de tilbake til sitt hjemland i nord.
4....
Maktvakuumet som oppsto ble fylt av generalen Liu Zhiyuan som grunnla det yngre Han-dynastiet.
5....
Dette dynastiet ble offer for et statskupp allerede i 951 og ble etterfulgt av det yngre Zhou-dynastiet.
Zhou-dynastiet var sterkere enn de to foregående, og den andre Zhou-keiseren, Chai Rong, utvidet grensene mot sør og beseiret khitanene i nord. Men i 960 ble også dette dynastiet offer for et kupp.
Dette kuppet ble ledet av Zhao Kuangyin som grunnla "Song-dynastiet". Med dette regnes de fem dynastiers og ti kongedømmers tid for å være over selv om gjenforeningen av Kina ikke var fullført før i 979.
Ti kongedømmer.
«Ti kongedømmer» er en samlebetegnelse for de ti viktigste andre statene i perioden. Av disse lå alle unntatt Nordre Han i sør. I tråd med teorien om Det himmelske mandat ble disse statene ansett som illegitime av senere kinesiske historikere.
Det fantes også en rekke andre stater, men som ikke medregnes blant de ti. Nevnes kan: Yan, Qi, Chengde Jiedushi (også kjent som Zhao), Yiwu Jiedushi, Dingnan Jiedushi, Wuping Jiedushi, Qingyuan Jiedushi, Yin, Ganzhou, Shazhou og Liangzhou.


Burnet County.
Burnet County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lampasas County i nord, Bell County i nordøst, Williamson County i øst, Travis County i sørøst, Blanco County i sør, Llano County i vest og mot San Saba County i nordvest.
Burnet Countys totale areal er 2 502 km² hvorav 81 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 147 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Burnet. Fylket har fått sitt navn etter David Gouverneur Burnet som var republikken Texas' første president.


Blanco County.
Blanco County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Burnet County i nord, Travis County i nordøst, Hays County i øst, Comal County i sørvest, Kendall County i sørvest, Gillespie County i vest og mot Llano County i nordvest.
Blanco Countys totale areal er 1 848 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 418 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Johnson City. Fylket har fått sitt navn etter elven Blanco River.


Travis County.
Kart over Texas der Travis County er markert med rødt
Travis County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Williamson County i nord, Bastrop County i øst, Caldwell County i sør, Hays County i sørvest, Blanco County i vest og mot Burnet County i nordvest.
Travis Countys totale areal er 2 562 km² hvorav 85 km² er vann. I 2000 hadde fylket 812 280 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Austin. Fylket har fått sitt navn etter William Barret Travis.


Tjøme (tettsted).
Tettstedet Tjøme ligger sentralt på øya Tjøme i Tjøme kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og er definert av Statistisk sentralbyrå til å utgjøre den mest tettbygde del av øya Tjøme med utstrekning til Ormelet i sør og til Holtekjær i nord. En liten del av tettstedet ligger på øya Brøtsø, i umiddelbar tilknytning til Røssesund bru.
Tjøme sentrum, midt på øya Tjøme, er det naturlige sentrum i tettstedet og for kommunen. Her lå allerede i middelalderen Tjøme kirke. På 1900-tallet har det kommet en rekke ulike funksjoner som skal tjene hele Tjøme kommune, helt eller delvis. Her bygde Tjøme Sparebank sitt hus og her ble kommuneadministrasjonen lokalisert. Seinere kom bensinstasjon, to store dagligvareforretninger, byggevareforretning, og flere andre forretninger og håndverksbedrifter. Sør for sentrum ligger Tjømehallen og barneskolen Lindhøy skole, like nord ligger Tjøme ungdomsskole.
Fylkesveiene 308, 380 og 390 går gjennom tettstedet. Fylkesvei 308 er hovedveien på Tjøme, og heter Vestveien fra Tjøme sentrum til Vrengen bro, og Helgrødveien fra Tjøme sentrum til Verdens Ende. Fylkesvei 390 heter Østveien, og forbinder de nordøstre deler av tettstedet (Grimestad) med sentrum, mens Fylkesvei 380 går gjennom de sørøstre deler (Ormelet) og fortsetter til Hvasser, det andre tettstedet i Tjøme kommmune.


Jyväskylä.
Jyväskylä er en by og kommune i Finland som ligger i landskapet Mellersta Finland. Byen er blant annet kjent for å ha flere bygninger tegnet av arkitekten Alvar Aalto. Jyväskylä universitet har syv fakultet.
Jyväskylä ligger i den nordlige enden av innsjøen Päijänne og grenser i vest mot Petäjävesi, i nord mot Uurainen og Laukaa, i øst mot Toivakka og i sør mot Joutsa, Luhanka og Jämsä. Jyväskylä er en finskspråklig kommune med omkring 128 050 innbyggere (per 31 desember 2008). Byen er det naturlige sentrum i Jyväskylä økonomiske region med rundt innbyggere. Videre er Jyväskylä administrasjonsete for landskapsforbundet i Mellersta Finland.
Historie.
Jyväskylä fikk markedsrettigheter i 1801 og bystatus den 22. mars 1837. Samme år laget arkitekten Carl Ludvig Engel en byplan for byen, og i 1838 hadde den 189 innbyggere. Finlands første finskspråklige grunnskole ble opprettet i Jyväskylä i 1858. Jyväskylä ble selvstendig menighet i 1875, og bykirken stod ferdig i 1880, tegnet av Ludvig Isak Lindqvist.
I 1897 kom jernbanen til Jyväskylä fra Haapamäki, den erstattet dampbåttrafikken over Päijänne til Lahtis som byens viktigste transportforbindelse.


Hays County.
Kart over Texas der Hays County er markert med rødt
Hays County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Travis County i nordøst, Caldwell County i sørøst, Guadalupe County i sør, Comal County i sørvest og mot Blanco County i nordvest.
Hays Countys totale areal er 1 761 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 97 589 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Marcos. Fylket har fått sitt navn etter Texas Ranger John Coffee Hays.


Jan Voigt.
Jan Voigt (født 24. juni 1928 i Bærum, død 5. desember 1997 i Trondheim) var en norsk skuespiller og museumsdirektør.
Voigt var utdannet optiker; men scenedebuterte i 1950 på Centralteatret, der han var ansatt til 1954. Han opptrådte også på Chat Noir og Edderkoppen og var i flere sesonger knyttet til Trøndelag Teater. Han spilte i minst sju norske filmer, deriblant den desiderte kalkunen "Selkvinnen", "Elskere" og "Den evige Eva". Han var også programleder for Melodi Grand Prix flere ganger mellom 1967 og 1976.
I 1963 overtok han som leder for det musikkhistoriske Ringve Museum, og etterfulgte stedets legendariske grunnlegger og første direktør, Victoria Bachke. Han ledet museet i 30 år, og utviklet det betydelig. I 1984 skrev han en biografi om sin forgjenger: "Fru Victoria til Ringve".
Voigt mottok Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1980.


Israel-lobbyen.
Israel-lobbyen er en betegnelse som benyttes, først og fremst i USA, om ulike organisasjoner som påvirker eller forsøker å påvirke andre lands politikk til fordel for Israel. Begrepet benyttes hovedsakelig av kritikere av Israel eller av politikken som føres i forhold til Israel, men også til tider av medlemmer av lobbyen. American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) regnes som den mest innflytelsesrike organisasjonen innenfor Israel-lobbyen i dag. Tidligere medlem av Representantenes hus Paul Findley ga i 1989 ut en bok, "They Dare to Speak Out", der han kritiserte Israel-lobbyens makt. Statsviterne John Mearsheimer og Stephen Walt lanserte i 2006 en undersøkelse der de konkluderte med at Israel-lobbyen hadde stor makt over amerikansk utenrikspolitikk. Andre kritikere av Israel-lobbyen er Zbigniew Brzezinski, Jeff Blankfort, Ilan Pappe, James Petras og eks-president Jimmy Carter.. Det har også blitt hevdet at Israel-lobbyen har stor påvirkning ved valg, blant annet har det vært hevdet at Cynthia McKinney to ganger har tapt primærvalg i Georgia på grunn av lobbyens påvirkning., men det er også gitt andre forklaringer på McKinneys tap.
Kritikere av begrepet «Israel-lobbyen», mener at det flere sammenhenger brukes retorisk på en måte som minner om konspirasjonsteorier liknende Sions vises protokoller, slik f.eks. annet Haavard Koppang ble anklaget for da han skrev en kritisk kronikk i 2006. Samtidig omtaler AIPAC seg selv som «Den amerikanske pro-Israel lobbyen», og grunngir behovet for denne lobbyen med allmenne demokratiteoretiske betraktninger der lobbyvirksomhet ansees som en positiv og til tider nødvendig komponent av demokratiet. Det er også pro-arabiske lobbygrupper som er aktive i USA, selv om disse ikke kan oppvise den samme styrken som Israel-lobbyen.
Det er stor uenighet rundt hvor stor makt Israel-lobbyen har. Noam Chomsky har eksempelvis gått mot Mearsheimer og Walts påstander med den begrunnelsen at den politikken USA fører i Midtøsten ville de ført uavhengig av Israels vilje. Statsviteren Eliot A. Cohen har hevdet at, dersom Israel-lobbyen var så mektig som kritikerne hevder, ville ikke hans jødiske sønn vært sendt til å krige i Irak. Alan Dershowitz, på sin side, mener at påstander om en mektig Israel-lobby bare er en fortsettelse av århundrers forsøk på å trekke jøders lojalitet i tvil.
Begrepet er ikke like mye brukt utenfor USA, men organisasjoner som American Jewish Committee, Anti-Defamation League og Simon Wiesenthal-senteret driver med lobby-virksomhet utenfor USA. Blant annet da fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok boikott av Israel, ble dette vedtaket anklaget for å være anti-semittisk og derfor uakseptabelt, og da Haavard Koppang skrev en kritikk av Israel-lobbyen skrev Simon Wiesenthal-senteret et brev til Handelshøyskolen BI der de ba om at Koppangs ansettelsesforhold ved instituttet burde vurderes.
I Norge står organisasjoner som Senter mot antisemittisme, Med Israel For Fred og Norsk Forening Mot Antisemittisme for mye av det samme som disse organisasjonene.
I blant brukes begrepet "den sionistiske" eller "den pro-sionistiske lobbyen". Andre, deriblant den israelske historikeren Avi Shlaim, benytter seg av begrepet "den jødiske lobbyen".


Derry City FC.
Derry City Football Club er en fotballklubb som holder til i Londonderry (Derry) i Nord-Irland. Klubben spiller imidlertid i ligaen til republikken Irland. Klubbens hjemmebane er Brandywell Stadium. I sesongen 2008 spiller Derry City i Premier Division (nivå 1).
Historie.
Derry City ble stiftet i 1928. Klubben spilte i mange år i den nordirske ligaen, og ble nordirske cupmestre i 1948, 1954 og 1964, og ligamestre i 1965. De forlot imidlertid den nordirske ligaen høsten 1972. Derry Citys bane Brandywell lå i et sterkt nasjonalistisk område i Londonderry, og området hadde noe av den verste volden under konflikten i Nord-Irland på begynnelsen av 1970-tallet. På grunn av dette bestemte Nord-Irlands fotballforbund i 1971 at sikkerheten til lag med unionist-tilhengere var for dårlig, og at banen til Derry City ikke kunne brukes til førstelagsfotball. Derry City spilte i Coleraine til oktober 1972, men publikum uteble, og da klubben ikke fikk tillatelse til å flytte hjem igjen til Brandywell, trakk klubben seg til slutt fra ligaen.
Klubben fortsatte på lavere nivå og søkte flere ganger om å bli gjenopptatt i den nordirske ligaen, med Brandywell som hjemmebane. Klubben fikk avslag hver gang, og snudde seg til slutt mot ligaen i republikken Irland, der de i 1985 ble opptatt som medlem i den nyopprettede 1. divisjon (nivå 2). Derry City rykket opp i øverste divisjon etter to sesonger, og har holdt seg i toppdivisjonen siden. I 1989 vant de både ligamesterskapet, cupen og ligacupen i Irland. De ble ligamestre igjen i 1997, og vant den irske cupen igjen i 1995 og 2002. I 2005 ble de nummer 2 i ligaen. Samme år vant de også den irske ligacupen for 6. gang.
Seieren i ligacupen ga Derry City plass i den nyopprettede Setanta Cup i 2006. Setanta Cup er en turnering for lag fra både republikken Irland og Nord-Irland. Med deltakelsen i 2006 spilte Derry City offisielle kamper mot andre nordirske lag for første gang siden 1972.
Andreplassen i ligaen i 2005 kvalifiserte klubben for UEFA-cupen i 2006. I første kvalifiserende runde i UEFA-cupen slo de ut IFK Göteborg med 2–0 sammenlagt.


Susort.
Susort er et stedsnavn i Tysvær kommune, Rogaland, Norge. Ordet kommer av det gammelnorske ordet "svisvort" som betyr svarttrost.


Caldwell County (Texas).
Caldwell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Travis County i nord, Bastrop County i nordøst, Fayette County i sørøst, Gonzales County i sør, Guadalupe County i sørvest og mot Hays County i nordvest.
Caldwell Countys totale areal er 1 413 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 194 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lockhart. Fylket har fått sitt navn etter Matthew Caldwell.


Bastrop County.
Bastrop County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Williamson County i nord, Lee County i nordøst, Fayette County i sørøst, Caldwell County i sørvest og mot Travis County i nordvest.
Bastrop Countys totale areal er 2 320 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 57 733 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bastrop. Fylket har fått sitt navn etter den hollandske nybyggeren Baron de Bastrop.


Comal County.
Comal County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Blanco County i nord, Hays County i nordøst, Guadalupe County i sørøst, Bexar County i sørvest og mot Kendall County i nordvest.
Comal Countys totale areal er 1 488 km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket 78 021 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen New Braunfels. Fylket har fått sitt navn etter elva Comal River.


Riksväg 34.
Riksväg 34 nær Linköping. Trefelts motortrafikkvei
Riksväg 34 er en svensk riksvei som går mellom Motala og Ålem.
Mellom Europavei 4 ved Linköping og Linköpings sentrum finnes en 5 km lang motorvei som skiltes som en del av riksväg 34 men som egentlig har betegnelsen "E4.04". Den kategorien av veinummer skiltes aldri men har bare administrativ funksjon. Traséen mellom Motala og Linköping var før 1. november 2007 skiltet som riksväg 36.


Throckmorton County.
Kart over Texas der Throckmorton County er markert med rødt
Throckmorton County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Baylor County i nord, Young County i øst, Stephens County i sørøst, Shackelford County i sør og mot Haskell County i vest.
Throckmorton Countys totale areal er 2 371 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 850 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Throckmorton.
Fylket har fått sitt navn etter nybyggeren William Throckmorton.


Shackelford County.
Kart over Texas der Shackelford County er markert med rødt
Shackelford County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Throckmorton County i nord, Stephens County i øst, Eastland County i sørøst, Callahan County i sør, Jones County i vest og mot Haskell County i nordvest.
Shackelford Countys totale areal er 2 371 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 302 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Albany.
Fylket har fått sitt navn etter soldaten Jack Shackelford.


Baylor County.
Baylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Wilbarger County i nord, Archer County i øst, Throckmorton County i sør, Knox County i vest og mot Foard County i nordvest.
Baylor Countys totale areal er 2 334 km² hvorav 78 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 843 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Seymour. Fylket har fått sitt navn etter Henry Weidner Baylor.


Haskell County (Texas).
Kart over Texas der Haskell County er markert med rødt
Haskell County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Knox County i nord, Throckmorton County i øst, Shackelford County i sørøst, Jones County i sør og mot Stonewall County i vest.
Haskell Countys totale areal er 2 358 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 093 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Haskell. Fylket har fått sitt navn etter Charles Ready Haskell.


Jones County (Texas).
Jones County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Haskell County i nord, Shackelford County i øst, Callahan County i sørøst, Taylor County i sør, Fisher County i vest og mot Stonewall County i nordvest.
Jones Countys totale areal er km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anson. Fylket har fått sitt navn etter Anson Jones, republikken Texas' femte president.
__NOTOC__


Callahan County.
Callahan County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Shackelford County i nord, Eastland County i øst, Brown County i sørøst, Coleman County i sør, Taylor County i vest og mot Jones County i nordvest.
Callahan Countys totale areal er 2 334 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 905 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baird. Fylket har fått sitt navn etter soldaten James Hughes Callahan.


Stephens County (Texas).
Kart over Texas der Stephens County er markert med rødt
Stephens County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Young County i nord, Palo Pinto County i øst, Eastland County i sør, Shackelford County i vest og mot Throckmorton County i nordvest.
Stephens Countys totale areal er 2 387 km² hvorav 70 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 674 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Breckenridge. Fylket har fikk sitt nåværende navn i 1861 etter Alexander H. Stephens som var visepresident i De konfødererte stater. Tidligere het fylket Buchanan County og var oppkalt etter USAs president James Buchanan.


Flateybok.
Kong Harald Hårfagre mottar Norge fra sin fars hånd, Halvdan Svarte, i en illustrasjon fra Flateyboka.
Flateybok (islandsk "Flateyjarbók") er et av de viktigste islandske manuskripter fra middelalderen. Bokens innhold har stor betydning for Norges historie. Den har navnet sitt fra det sted den ble skrevet, på øya Flatey i Breidafjord på Island. Den er også kjent som "GkS 1005 fol." og "Codex Flatöiensis".
Beskrivelse.
Flateyboka er den største og i sannhet også den vakreste av de islandske manuskripter fra middelalderen. Den består av 225 fine pergamentblader, nennsomt skrevet og illustrert. Innholdet består hovedsakelig av sagaer om de norske kongene som også finnes Snorre Sturlassons "Heimskringla", det gjelder spesielt sagaene om Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hardråde, foruten de kongesagaer som ikke finnes i "Heimskringla", som sagaene om Sverre Sigurdsson og Håkon Håkonsson.
Sagaene skiller seg fra andre utgaver ved at de er utvidet med tilleggsmateriell som ikke er funnet andre steder, noe av det svært gammelt, og med unike forskjeller. Det meste, skjønt ikke alt, av tilleggsmateriellet er plassert innenfor kongesagaene, vevd inn i den øvrige skriften. I tillegg har Flateyboka den eneste kopien av Eddadiktet "Hyndluljod (Hyndluljoð)", et unikt sett av annaler fra skapelsen og fram til 1394, og mange andre korte fortellinger ikke nedtegnet andre steder, slik som "Tætten om Nornagest" ("Nornagests þáttr").
Historie.
Fra pergamentprøver og tekstbevis ble boken skrevet i 1387 og ble fullført i 1394 eller kort tid senere. Den første siden slår fast at dens eier er Jon Håkonsson ("Jonn Hakonar son") og at boken ble nedtegnet av to prester. En av dem, prest Jon Tordsson ("Jon prestr Þórðar son"), nedtegnet Eirik den vidfarnes saga på slutten av de to Olavsagaene, og at den andre, prest Magnus Torhallsson ("Magnús prestr Thorhallz sun"), nedtegnet de tidligere og det senere materialet foruten at han også tegnet illustrasjonene.
Tilleggsmateriale ble lagt inn på slutten av 1400-tallet.
Manuskriptet fikk første gang spesiell oppmerksomhet av lærde i 1651 da biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt med tillatelse fra kong Fredrik III av Danmark krevde at alle folk på Island som eide gamle manuskripter skulle utlevere dem til den danske kronen, enten overlevere originalen eller en kopi, enten som en gave eller for en symbolsk pris. Jon Torfason, sønn av presten Torfi Finsson, som bodde på Flatey i det nordvestlige Island, eide den boken som allerede var kjent som Flateyboka etter øya. Jon nektet å utlevere sin verdifulle arvestykke, den største og vakreste boken på hele Island og Jon fortsatte å nekte selv da biskop Brynjólfur besøkte ham og tilbød fem hundre ‘land’. Til slutt måtte Jon gi etter for presset og overlot boken til biskopen da han var i ferd med å forlate øya og for dette ble Jon fritatt all framtidig kirkeskatt.
Manuskriptet ble overlatt til Tormod Torfæus i 1662 som en gave fra biskop Brynjólfur til kong Fredrik III og plassert på Det kongelige museum i København. De øvrige av biskopens samling ble spredd mellom hans slektninger som hadde ingen interesse for dem og de verdifulle manuskriptene forsvant for alltid, skjønt noen av dem overlevde i avskrifter.
I 1971 ble Flateyboka og Codex Regius etter lange forhandlinger igjen ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt og blir nå oppbevart og studert på Árni Magnússon institutt i Reykjavík.
I 1930 ble Flateyboken utgitt i faksimieutgave av Finnur Jónsson og senere i utgave av Sigurður Nordal (1944–1945).


Terje Landmark.
Terje Landmark (født 16. mars 1951) er offiser i Sjøforsvaret med mangeårig tjeneste ved Sjøforsvarets rekruttskole KNM Harald Haarfagre på Madla utenfor Stavanger.
Biografi.
Terje Landmark er født i Sokndal, sør for Egersund.
Den militære karrieren startet han i 1971 da han som 20-åring påbegynte verneplikten som rekrutt ved nettopp KNM Harald Haarfagre. Totalt har Landmark tjenestegjort 21 år ved denne avdelingen, de siste 8 årene som sjef for rekruttskolen.
Landmark har hatt et glødende engasjement for idrettstjenesten i Forsvaret, og har viet mye av sin tid til dette. Som en følge av dette har han tatt mellomfag idrett ved Norges Idrettshøyskole, og har tidligere både vært idrettsoffiser ved KNM Harald Haarfagre og idrettsinspektør ved Sjøforsvarsstaben i Forsvarets Overkommando.
Han har tatt Sjøforsvarets stabsskole II, og ble i 1999 utnevnt til kommandørkaptein. I 2002 ble Landmark forfremmet til kommandør, og stillingen som sjef KNM Harald Haarfagre ble samtidig omgjort til kommandørs grad.
7. august 2006 gikk Terje Landmark av som sjef for KNM Harald Haarfagre, og avsluttet med det også sin 35-årige militære løpebane. Kommandørkaptein Einar Haarberg ble samtidig utnevnt til ny skolesjef.


Psykopatenes diktatur.
"Psykopatenes diktatur" er en bok av Ingjald Nissen. Den ble skrevet i 1944 og snakker om psykopati som en forklaring på at Adolf Hitler og nazistene kunne komme til makt i Tyskland. Forfatteren mener psykopati-lignende egenskaper ved Tysklands kultur og samfunn la til rette for fremveksten av et sterkt hierarkisk samfunn («mannsforbund»). Boken har kommet i flere opplag.


Newport County AFC.
Newport County Association Football Club er en fotballklubb som holder til i Newport i Wales. Klubbens hjemmebane er Newport Stadium. Newport County spilte i mange år i engelske The Football League, men gikk konkurs i 1989. En ny klubb ble stiftet, og har i årene siden spilt seg oppover i ligasystemet. I sesongen 2010/11 spiller klubben i Conference National (nivå 5).
Den opprinnelige klubben.
Newport County ble stiftet i 1912 og ble medlem i Southern League. Klubbens hjemmebane var Somerton Park. Da The Football League i 1920 tok opp hele 1. divisjon i Southern League som ny 3. divisjon, var Newport County blant klubbene i divisjonen. I 1939 vant de endelig divisjonen (som da var blitt 3. divisjon sør), og rykket opp i 2. divisjon. Med utbruddet av 2. verdenskrig høsten 1939 ble det imidlertid en kort debut for klubben i 2. divisjon. Da fotballen startet opp igjen etter krigen i 1946, gikk det dårlig med Newport County, og laget ble sist og rykket ned igjen.
Klubben spilte nye 11 sesonger i 3. divisjon sør før ligaen i 1958 ble omstrukturert. Den nordre og søndre 3. divisjon ble omgjort til en nasjonal 3. og 4. divisjon. Newport County kvalifiserte seg for 3. divisjon, men i 1962 rykket de ned i 4. divisjon. Der ble klubben i 18 år.
I 1980 rykket Newport County endelig opp igjen i 3. divisjon. Same år vant de den walisiske cupen, og kvalifiserte seg for spill i cupvinnercupen. Etter seier mot Crusaders fra Nord-Irland og norske Haugar nådde de kvartfinalen, der de måtte gi tapt for FC Carl Zeiss Jena fra DDR.
Newport County rykket ned igjen fra 3. divisjon i 1987, og året etter ble de sist i 4. divisjon, og ble degradert til The Football Conference. Etter mindre enn en sesong i Conference gikk klubben konkurs den 27. februar 1989.
Nye Newport County.
Sommeren 1989 ble klubben nystiftet som Newport AFC. Klubben ble tatt opp i Hellenic League, 4 divisjoner under The Football League. Siden da har klubben hatt som mål å spille seg opp igjen i The Football League.
Det walisiske fotballforbundets nye krav om at walisiske klubber skulle spille i den nyorganiserte walisiske serien, fikk i en periode flere klubber til å spille i "utlendighet" på leid bane i England. Nystartede Newport spilte sin første sesong på banen til Moreton Town i Gloucestershire i England. Etter en sesong hjemme på deres egen bane Somerton Park, måtte de tilbake til England igjen, og spilte i to sesonger på banen til Gloucester City. Etter dette fikk klubben tre rettsavgjørelser som sikret dem retten til å spille i den engelske serien, og de kunne flytte hjem til Newport igjen. Perioden i "utlendighet" ga laget kallenavnet "The Exiles".
Klubbens hjemmebane Somerton Park ble revet i 1993, og klubben fant et nytt hjem på det nybygde Newport Stadium, som er eid av Newport by. I 1999 tok klubben tilbake det gamle navnet Newport County AFC. Etter flere opprykk kvalifiserte klubben seg i 2004 for den nye Conference South, nivå 6 i England. Sesongen 2006/07 ble Newport County nummer 6 i Conference South.


Konsistoriet desember 1726.
Konsistoriet mai 1712 var det syvende konsistorium hvor pave Benedikt XIII kreerte kardinaler. Det ble holdt 9. desember 1726 i Vatikanet.
Det ble kreert ni kardinaler, hvilket brakte det totale antall kreert av Benedikt XIII til atten. Syv av dem ble reservert "in pectore" og annonsert senere.
Konsistoriet 1726-2


Scurry County.
Kart over Texas der Scurry County er markert med rødt
Scurry County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Kent County i nord, Fisher County i øst, Mitchell County i sør, Borden County i vest og mot Garza County i nordvest.
Scurry Countys totale areal er 2 350 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 361 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Snyder.


Fisher County.
Kart over Texas der Fisher County er markert med rødt
Fisher County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot Stonewall County i nord, Jones County i øst, Nolan County i sør, Scurry County i vest og mot Kent County i nordvest.
Fisher Countys totale areal er 2 336 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 344 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Snyder. Fylket har fått sitt navn etter Samuel R. Fisher.


Stonewall County.
Kart over Texas der Stonewall County er markert med rødt
Stonewall County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten. Det grenser mot King County i nord, Haskell County i øst, Jones County i sørøst, Fisher County i sør og mot Kent County i vest.
Stonewall Countys totale areal er 2 383 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 693 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aspermont. Fylket har fått sitt navn etter general Thomas Jonathan "Stonewall" Jackson.


Mentz Schulerud.
Mentz Schulerud (født 19. oktober 1915 i Oslo, død 18. mai 2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.
Han ble cand. mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo, før han i 1946 ble ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962–1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet "Vinduet" 1959-63. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Studentersamfundet.
Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.
Han var sønn av Mentz Schulerud (1877 – 1931) og Aagot Schulerud (1875 – 1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og gjennom sin datter Ingrid svigerfar til Jens Stoltenberg.


US Airways.
US Airways (IATA-kode US, ICAO-kode AWE) er et amerikansk flyselskap. Selskapet ble etablert i 1939 og har hovedkontor i Tempe, Arizona. Det er det sjuende-største flyselskapet i USA med en flåte på 282 fly som flyr til 179 destinasjoner i Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Karibia, og Europa.
US Airways hadde tidligere hovedtyngden av rutenettverket i østre USA, med hovedbaser i Charlotte, Pittsburgh og Philadelphia. I 2005 ble selskapet fusjonert med America West Airlines som hadde et omfattende rutetilbud i vest.
US Airways opererte ruten Oslo-Philadelphia under sommersesongene 2009 og 2010, og var da et av to amerikanske flyselskaper som hadde ruteflygninger mellom Norge og USA. I dag er det kun amerikanske United Airlines (tidligere Continental) og skandinaviske SAS som opererer ruteflygninger mellom de to landene, begge på ruten Oslo-New York (Newark).
Ulykker.
US Airways Flight 1549 traff en flokk Kanadagjess etter take-off fra La Guardia i New York. Fuglene fløy inn i motorene på airbusmaskinen og forårsaket så store skader at begge motorene stanset og flyet mistet all motorkraft. Flyet måtte nødlande på Hudsonelva. Takket være kaptein Chesley Sullenberger og styrmann Jeffrey B. Skiles kom alle passasjerene og hele mannskapet fra hendelsen med livet i behold.


Curtonotidae.
Curtonotidae er en liten familie av relativt sjeldne fluer. De finnes ikke i Norge, men har noen arter i alle verdensdeler. Lite er kjent om biologien til disse fluene, men man tror de kan være parasitter på gresshoppe-egg.
Utseende.
Små til middelsstore fluer (3 – 11 mm), grålige eller gulaktige på farge, kroppen og hodet med lange børster. Hodet er høyere enn langt, med store, ovale fasettøyne, som ikke møtes i pannen. I pannen sitter flere lange børster: én (orbitalbørste) ved innerkanten av hvert fasettøye, et eller to par børster nær midten, et fremoverrettet par festet mellom punktøynene, og to par lange børster på bakhodet. Det midtre av disse parene (postvertikalbørster) er festet bak punktøyene og de to børstene krysser hverandre. Antennene er tre-leddete, det tredje leddet er omtrent dobbelt så langt som høyt og bærer en fjærgrenet antennebørste ("arista") nær roten på oversiden. Ansiktet er flatt. Kinnbørste ("vibrissa") finnes hos noen arter, mangler hos andre. Munndelene er av vanlig fluetype, lite påfallende. Brystet (thorax) er noe hvelvet slik at fluene virker pukkelryggete. Det er dekket av bestøvning og derfor matt. Ryggsiden har fine hår og lange børster, sidene bare børster. Vingene er middels store, brede, uten fargetegninger. Vingefremkanten ("costa") er brutt på ett sted og bærer en del ganske lange børster. Fire lange, rette årer når til vingekanten. Beina er middels kraftige og ganske lange, med noen lange børster. Bakkroppen er sylindrisk, med ganske lange hår og noen kraftige børster.
Larvene (bare kjent for én art) er lange og sylindriske, og ganske glatte.
Levevis.
Larvene til én afrikansk art lever i eggklynger av ørkengresshopper. Ellers er nesten ingenting kjent om biologien til disse fluene, men de blir gjerne funnet på tørre steder der det er mye gresshopper, og man tror at også de andre artene i familien kan være knyttet til gresshoppe-egg. Curtonotidae er uvanlige fluer som man sjelden finner.


Nordisk Skolebibliotekarforening.
Nordisk Skolebibliotekarforening er et bindeledd mellom de nordiske lands skolebibliotekarforeninger. Finland, som ikke har skolebiblioteker, er representert ved landets lærerforeninger.


Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris.
Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris er en litterær pris som siden 1985 utdeles årlig av Nordisk Skolebibliotekarforening. Prisen består av et diplom og et kunstverk.


Liste over fylker i Texas.
Z.
Texas


Thembu.
Nelson Mandela kommer fra Thembu-stammen
Thembu er en liten stamme i Transkei som ligger sør i Sør-Afrika, de snakker Xhosa (språk), som er kjent for den spesielle «klikkelyden». Den mest kjente thembu er Nelson Mandela.


Nannodastiidae.
Nannodastiidae er en artsfattig familie av knøttsmå fluer som er funnet ved havkyster noen få steder i verden.
Utseende.
Knøttsmå (0,7 – 1,2 mm), brunaktige, matte fluer. Hodet er høyere enn langt, med store fasettøyne og små, fine børster. Punktøynene sitter på en ganske høy knøl. Antennene er tre-leddete, det tredje leddet er rundt med ganske lange hår og bærer en fint hårete antennebørste ("arista"). Kinnbørste ("vibrissa") mangler men det sitter en rad av fine børster langs underkanten av hodet. Brystet (thorax) er ganske lite og smalt med fine og korte børster. Vingene er korte, runde og brede, uten fargeflekker. Fire lange årer når vingekanten. Vingefremkanten ("costa") er brutt på to steder. Beina er korte og tynne, uten børster. Bakkroppen er sylindrisk. Larvene er ukjente.
Levevis.
Fluene lever ved havstrender. Man antar at de lever av råtnende organisk materiale (saprofager).


Austrått fort.
Austrått fort er et kystfort ved Ørland i Sør-Trøndelag. Fortet ble bygget av tyske okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig. Kanonbatteriet på Ørlandet består av et av trippeltårnene fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau». Dette er i dag det eneste gjenværende trippeltårn av sitt slag i verden.
Kanontårn.
En animasjon av et tilsvarende 38cm tårn av britisk fabrikat
Kanontårnet på "Lundahaugen" var opprinnelig det aktre, C-tårnet, på «Gneisenau». Sammen med de tilsvarende A- og B-tårn var dette hovedartilleriet ombord. «Gneisenau» ble 26/27. februar 1942 bombet av britiske bombefly mens det lå i flytedokk i Kiel. Gnister fra en av bombene antente kruttmagasinet for A-tårnet. Dette førte til at hele kruttforrådet brant opp under en heftig brann. Trykket under dekk ble så stort at A-tårnet ble løftet i sin barbette. For egen maskin gikk «Gneisenau» til Gotenhafen hvor det allerede var planer om ombygging til 38cm artilleri, men i juni 1942 ble ombyggingen skrinlagt. I krigens sluttfase ble «Gneisenau» senket for å blokkere innseilingen til Gotenhafen.
Skytset ombord ble demontert og satt opp forskjellige steder på land. A-tårnet ble satt opp som enkeltkanoner i den tyske «Atlanterhavsvollen» ved Hoek van Holland ved utløpet av seilingsleden til Rotterdam. B-tårnet ble montert i et fjellanlegg på Fjell festning på Sotra, vest for Bergen. C-tårnet ble montert på Lundahaugen ved Austrått.
Konstruksjonsarbeidet.
Et omfattende bygningsarbeid ble gjennomført for å få kanontårnet på plass på Lundahaugen. Det ble sprengt ut sjakter i fjellet og rundt sjakten for tårnet ble det støpt rom for ammunisjonslagre, en kraftstasjon og for drivstoff- og vanntanker. I det samme området ble også forlegningsrom for hele tårnbesetningen bygget. Til disse fjellanleggene hadde man egne innganger i fjellet under tårnet. Et større ventilasjonsanlegg ga luft til forlegningen og til dieselmotorene i maskinstasjonen. Som arbeidskraft ble det brukt 3-400 jugoslaviske partisaner/krigsfanger. Totalt var ca. 640 jugoslaver innom Austrått i løpet av krigen. Disse var forlagt i en kummerlig fangeleir som lå på sletten øst for tårnet, langs vegen til Austråttborgen. Slavearbeiderne fikk hard behandling og mange ble drept under arbeidet. For transport av materiell fra Tyskland til Austrått, skal det ha bli brukt danske jernbaneferger som la til i Jektvika.
Operativ bruk.
Austrått fort hadde benevnelsen MKB Örlandet og var en del av Gruppe Örland 507 (MKB 4/MAA 507). Kommandosentralen lå på "Lerberen" (S446) der avstand og peiling ble utført, samt utregning av skytedata. Disse data ble overført elektronisk til kanontårnet på Lundahaugen. Kommandosentralen hadde også telefonisk kontakt med de andre installasjonene på Hovde, Hoøya (HKB 18/975), Storfosna (HKB 19/975) og Tarva (MKB1/507 Husöen). I 1945 ble batteriet underlagt kystartilleribrigade Trøndelag og senere benevnt Agdenes festning.
Tårnet ble bemannet av 10 offiserer/befal og 107 menige. Kommandoplassen på Lerberen hadde en bemanning på ca. 30 mann. I tillegg kom besetning til øvrig skyts på stedet, en mindre nærforsvarsstyrke og administrativt personell.
Tårnet var klar til bruk i 1943 og ble prøveskutt i august samme år. Kystfortet kom aldri i kamp. Etter krigen ble batteriet prøveskutt 2. oktober 1945, da med tysk besetning og norske og engelske observatører. På sensommeren 1948 ble det prøveskutt med 8,8 cm indrekanoner. Fullkaliberskytning ble gjennomført i 1953.
Etterbruk.
Batteriet var en del av kystartilleriet frem til det ble nedlagt i 1968, men ble vedlikeholdt frem til 1977. I 1990 stilte Forsvarsdepartementet med 1,1 millioner kroner til restaurering av fortet. I dag er det guidede turer gjennom anlegget på sommerstid. Man kan også bestille en guidet tur utenom sesongen via Ørland kommune.
Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.


Neiden.
Neiden (skoltesamisk "Njauddâm", nordsamisk "Njávdán", finsk "Näätämö") er ei bygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark med om lag 250 innbyggere. Bygda ligger ved Neidenelva som er kjent for sitt "Käpälä-fiske" (laksefiske med kastenot).
I bygda ligger det 10 kvadratmeter store russisk-ortodokse Sankt Georgs kapell, bygget i 1565 av den hellige Trifon, samt Neiden kapell, som er tegnet i dragestilen av Karl Norum i 1902.
Fra Neiden er det veiforbindelse til Kirkenes, Varangerbotn samt til Finland. Store deler av befolkningen er av skoltesamisk (østsamisk) eller kvensk opprinnelse.
Neiden er sjekkpunkt i Finnmarksløpet.
Vernet område.
Den gamle østsamiske boplassen Skoltebyen er et vernet område som inneholder flere tufter, bygninger og annet som er eldre enn 100 år og dermed automatisk vernet. Disse er blant annet den russisk-ortodokse kirka og kirkegården, rester av ei røykbadstue og mange tufter etter gammer. I tillegg er det en del steder som har vært i bruk til religiøse seremonier som for eksempel dåp.
Det formelle vernet av boplassen blei vedtatt for å sikre dens historiske og religiøse betydning, samt sørge for landskapsvern av området. Stedet er østsamenes viktigste kulturminne og det viktigste stedet i det som er igjen av østsamisk kultur i Norge. Vernet omfatter ikke laksefiske i Neidenelva.
Geologi.
Berggrunnen tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Nordvest for Neiden finnes "Neidengranitten" som ble dannet for omtrent 2500 millioner år siden. Den er lite deformert og skjærer gjennom den eldre gneisen. Granitten finnes også rundt Jarfjord.


Ephydroidea.
Ephydroidea er en gruppe (overfamilie) av fluer som omfatter omtrent 5000 kjente arter av små til middelsstore, ofte brunlige fluer. Gruppen har to artsrike familier, fruktfluer og vannfluer. Ellers fins de små familiene Diastatidae og Camillidae også i Norge, mens Curtonotidae og Nannodastiidae ikke finnes hos oss. Disse fluene lever stort sett av råtnende plantemateriale (saprofager). Gruppen omfatter bananfluen, som har blitt et meget viktig forsøksdyr i genetisk forskning.


Harriet Nordlund.
Gerd Harriet Linnéa Nordlund (født 20. september 1954 i Jokkmokk) er en svensk skuespiller, dramaturg, regissør og teaterleder.
Hun er utdannet ved Statens scenskola i Stockholm (1973–76). Som skuespiller har hun medvirket i TV-serien "Långtradarchaufförens berättelse" (1975) samt filmene "Önskas" (1991), "Hästen och tranan" (1997), og "Larmar och gör sig till" (1997).
Nordlund har skrevet og instruert en rekke teater-oppsetninger.
I hjembygda ledet hun verdens første samiske teater, "Dálvadis" (1971–1985), der de første is- og snøscenene ble tatt i bruk. Hun har siden vært ved Folkteatret Gävle, Orionteatern og Turteatern i Stockholm, ved Uppsala Stadsteater, Gottsunda Teatern, Norrbottensteatern, Stockholms Stadsteater, og Samiska Teatern i Luleå. I Norge er hun kjent fra de norske Hålogaland Teater, og Beaivváš Sámi Teahter i Kautokeino (teatersjef 2002–06) der hennes seneste oppsetning var joike-operaen "Skuolfi" (2005). Hun har vært i representantskapet ved Festspillene i Nord-Norge.


Caddo Parish.
Kart over Louisiana der Caddo Parish er markert med rødt
Caddo Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Bossier Parish i øst, Red River Parish i sørøst og mot De Soto Parish i sør. Det har også grense mot delstatene Arkansas i nord og mot Texas i vest.
Caddo Parish totale areal er 2 427 km² hvorav 142 km² er vann. I 2000 hadde fylket 252 161 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shreveport.


Schizophora.
Schizophora er en meget artsrik gruppe av fluer som omfatter en stor del av alle kjente fluearter – omtrent 45 000 arter er beskrevet, nær 2 000 av disse er funnet i Norge.
Den vanlige husfluen er et godt eksempel. Et viktig fellestrekk for disse fluene er at når den voksne fluen klekkes, fyller den en blære på hodet med væske. Trykket i denne blæren får puppehylsteret til å sprekke. Blæren forsvinner straks etter klekkingen men man kan se arret etter den rett over antennene.
Schizophora finnes i nær sagt alle miljøer på land og i vannkanten, og en del arter er også knyttet til mennesker. Noen er parasitter eller alvorlige skadedyr og smittespredere, mens andre er nyttedyr sett fra menneskets synspunkt. For nærmere omtaler se under de ulike overfamiliene og familiene.


De Soto Parish.
Kart over Louisiana der De Soto Parish er markert med rødt
De Soto Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Caddo Parish i nord, Red River Parish i øst, Natchitoches Parish i sørøst og mot Sabine Parish i sør. Det har også grense mot dlestaten Texas i vest.
De Soto Parish totale areal er 2 317 km² hvorav 45 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 494 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mansfield.


Sabine Parish.
Kart over Louisiana der Sabine Parish er markert med rødt
Sabine Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot De Soto Parish i nord, Natchitoches Parish i øst, Vernon Parish i sørøst, Newton County, Texas i sørvest, Sabine County, Texas i vest og mot Shelby County, Texas i nordvest.
Sabine Parish totale areal er 2 620 km² hvorav 379 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 459 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Many.


Vernon Parish.
Kart over Louisiana der Vernon Parish er markert med rødt
Vernon Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger vest i staten og det grenser mot Sabine Parish i nordvest, Natchitoches Parish i nord, Rapides Parish i øst, Allen Parish i sørøst, Beauregard Parish i sør og mot Newton County, Texas i vest.
Vernon Parish totale areal er 3 474 km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket 52 531 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Leesville.


Beauregard Parish.
Kart over Louisiana der Beauregard Parish er markert med rødt
Beauregard Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger vest i staten og det grenser mot Vernon Parish i nord, Allen Parish i øst, Jefferson Davis Parish i sørøst, Calcasieu Parish i sør og mot Newton County, Texas i vest.
Beauregard Parish totale areal er 3 020 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 986 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen De Ridder. Det ble grunnlagt i 1912 av land fra Calcasieu Parish.
Fylket er oppkalt etter den konfødererte generalen, forfatteren og jernbanemannen P.G.T. Beauregard.


Per Adde.
Per Erik Adde (født 17. april 1926 i Sverige) er en svensk-norsk billedkunstner.
Etter påbegynt elektro-utdanning der han mistet han fire fingre, skolerte han seg ved
Académie Libre Stockholm (1953), og
Kungliga Konsthögskolan (1955–1960). Han tilbrakte også mye tid på studieturer til Arjeplog.
Etter flytting til Nordland (1961) debuterte han på Bodø Kunstforening (1963), ved Høstutstillingen (1982–84) og har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger over hele Norden. Han medvirket til utsmykkingen av
BUP Mo i Rana (1991) og nå senest
Nordland Nasjonalparksenter i Saltdal (2004).
Hans kunstneriske uttrykk er preget av tilværelsen blant samer og i fjell-trakter.
I en årrekke har han vært pådriver for naturvern og talsmann for samenes interesser i saken. Han har vært tildelt Statens arbeidsstipend (1977), mottatt Nordland fylkes kulturpris (1982).
Han er bosatt ved Erik-Larsatjønna i Graddis ved Saltfjellet, på norsk side, siden 1967 med kunstneren Kajsa Zetterquist.
I 2005 var paret Blåfrostfestivalens festivalkunstnere.


Calcasieu Parish.
Kart over Louisiana der Calcasieu Parish er markert med rødt
Calcasieu Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger vest i staten og det grenser mot Beauregard Parish i nord, Jefferson Davis Parish i øst, Cameron Parish i sør, Orange County, Texas i vest og mot Newton County, Texas i nordvest.
Calcasieu Parish totale areal er 2 774 km² hvorav 60 km² er vann. I 2000 hadde fylket 183 577 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lake Charles.


Kajsa Zetterquist.
Kajsa Zetterquist (født 18. november 1936 i Arvika) er en svensk-norsk billedkunstner.
Hennes foreldre var malere, og hun er selv utdannet ved
Siden 1967 har hun vært bosatt i Graddis med
kunstneren Per Adde.
Zetterquist har hatt en rekke utstillinger,
Galerie St.Paul Stockholm (1971), i Norge
ved UKS i Oslo (1977) og Fauske kunstforening (1979);
Hun har medvirket til utsmykkingen av
Nordland Sentralsykehus i Bodø (1984),
Høgskolen i Finnmark Alta (1995).
Zetterquist var med på etableringen av Nord-Norsk Kulturråd og har mottatt
Nordland fylkes kulturpris (1982).
festivalkunstner ved Nordland Musikkfestuke, med
utstillingen "Kajsa Zetterquist, malerier og tegninger 1956 – 2006".
Hun har utgitt illustrasjons-boken "Kajsa Zetterquist" (Tromsø kunstforening, 1996)
Hennes biografi er "Det vet jag inte med ord, det vet jag med mitt öga" (2006).


Cameron Parish.
Kart over Louisiana der Cameron Parish er markert med rødt
Cameron Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Calcasieu Parish i nordvest, Jefferson Davis Parish i nordøst, Vermilion Parish i øst, Mexicogulfen i sør, Jefferson County, Texas i sørvest og mot Orange County, Texas i vest.
Cameron Parish totale areal er 5 003 km² hvorav 1 602 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 991 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cameron. Fylket har fått sitt navn etter Simon Cameron. 27. juni 1957 ble fylket rammet av orkanen Audrey, hviket førte til at 390 personer omkom. Fylket ble også, i september 2005, påført store ødeleggelser av orkanen Rita.


Bergerlinna.
Bergerlinna er navnet på bruksbanen som gikk fra fra Dal stasjon til Berger Bruk ved Hurdalssjøen.
Banen ble ferdigstilt til Hovedbanens åpning i 1854. Trekkraften var hester. Skinnene ble lagt på langsgående stokker, samme metode som også hovedbanen ble bygget med, men som der ble skiftet ut på 1860-tallet. Bergerlinna beholdt denne sportypen hele tiden, og det er fremdeles mulig å finne igjen stokkene på enkelte deler av traseen i dag. I 1895 ble banen nedlagt.
På Berger ved Hurdalssjøen var det både sagbruk og glassverk. Begge deler er i dag revet og arealene dyrket opp. Traseen til Bergerlinna ligger likevel igjen som en overgrodd skjæring i landskapet mellom jordene nærmest Hurdalssjøen, mens den nederste delen mot Dal er gjort om til grusveg.


Graddis.
Graddis er et område i Junkerdalen i Saltdal kommune.
Det er tilgjengelig via Riksvei 77, «Graddisveien».
Like nord for denne finner man Stor-Graddis naturreservat, 4 km fra riksgrensen til Sverige. Her finner man Graddis Fjellstue (1867) og like ved, den tusen år gamle furu «Metusalem». Kunstnerparet Per Adde og Kajsa Zetterquist bor i Graddis.


Stella Getz.
Stella Getz (født 10. oktober 1976) er en norsk popartist fra Trøndelag, halvt nigeriansk, som hadde en karriere tidlig på 1990-tallet. Den største hiten var låten «Friends», som preget hitlistene en periode. Stella gjorde det stort i Europa og da spesiellt i Tyskland hvor hun hadde stor suksess. Andre låter som forbindes med Getz er blant andre «Ta-di-di-boom», «Dr. Love», «All in All» og «Yeah Yeah». Hennes mest kjente album het "Forbidden Dreams".
Hun dukket for første gang opp som pauseinnslag i Halvard Flatlands «Casino» på TVNorge i 1993.
Hun ble kanskje mest kjent i Norge fordi hun i en periode var sammen med Espen «Sway» Lind. Stella turneret med gruppene Dr. Alban og 2 Unlimited, og toppet også headlinerene på disse turnene, som også var populære på 1990-tallet.


Ferdinand Nicolai Roll.
Ferdinand Nicolai Roll (født 28. mai 1831 i Trondheim, død 28. februar 1921) var en norsk jurist.
Han ble cand. jur. 1852, var ansatt i justisdepartementet 1858–70, og var en av stifterne av Kristiania arbeidersamfund 17. februar 1864. Han var sorenskriver i Romsdal 1870–88, stortingsrepresentant for byene i Romsdals amt (Ålesund og Molde) 1877–85 og 1892–94, sjef for Justis- og politidepartementet i Stangs regjering fra 13. juli 1889 til 1. juli 1890 og deretter 1895–1912 høyesterettsassessor.
Forfatteren Nini Roll Anker var hans datter.


Vermilion Parish.
Kart over Louisiana der Vermilion Parish er markert med rødt
Vermilion Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Acadia Parish i nord, Lafayette Parish i nordøst, Iberia Parish i øst, Cameron Parish i vest, Jefferson Davis Parish i nordvest og mot Mexicogulfen i sør.
Vermilion Parish totale areal er 3 984 km² hvorav 944 km² er vann. I 2000 hadde fylket 53 807 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Abbeville.


Jefferson Davis Parish.
Kart over Louisiana der Jefferson Davis Parish er markert med rødt
Jefferson Davis Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Allen Parish i nord, Evangeline Parish i nordøst, Acadia Parish i øst, Vermilion Parish i sørøst, Cameron Parish i sør, Calcasieu Parish i vest og mot Beauregard Parish i nordvest.
Jefferson Davis Parish totale areal er 1 706 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 435 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jennings.


Allen Parish.
Kart over Louisiana der Allen Parish er markert med rødt
Allen Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Vernon Parish i nordvest, Rapides Parish i nordøst, Evangeline Parish i øst, Jefferson Davis Parish i sør og mot Beauregard Parish i vest.
Allen Parish totale areal er 1 983 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 440 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oberlin. Fylket har fått sitt navn etter Henry Watkins Allen som var general i amerikas konfødererte stater og senere guvernør i Louisiana.


Rapides Parish.
Kart over Louisiana der Rapides Parish er markert med rødt
Rapides Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Grant Parish i nord, La Salle Parish i nordøst, Avoyelles Parish i øst, Evangeline Parish i sørøst, Allen Parish i sørvest, Vernon Parish i vest og mot Natchitoches Parish i nordvest.
Rapides Parish totale areal er 3 527 km² hvorav 102 km² er vann. I 2000 hadde fylket 126 337 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alexandria. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Avoyelles Parish.
Kart over Louisiana der Avoyelles Parish er markert med rødt
Avoyelles Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot La Salle Parish og Catahoula Parish i nord, Concordia Parish i nordøst, West Feliciana Parish i øst, Pointe Coupee Parish i sørøst, St. Landry Parish, Louisiana i sør, Evangeline Parish i sørvest og mot Rapides Parish i vest.
Avoyelles Parish totale areal er 2 242 km² hvorav 86 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 481 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marksville.


Concordia Parish.
Kart over Louisiana der Concordia Parish er markert med rødt
Concordia Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Tensas Parish i nord, West Feliciana Parish i sørøst, Pointe Coupee Parish i sør, Avoyelles Parish i sørvest og mot Catahoula Parish i vest. I øst utgjør elven Mississippi grense mot delstaten Mississippi.
Concordia Parish totale areal er 1 939 km² hvorav 137 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 247 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marksville. Det ble grunnlagt i 1807 som et av de opprinnelige nitten fylkene.


Tensas Parish.
Kart over Louisiana der Tensas Parish er markert med rødt
Tensas Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det grenser mot Madison Parish i nord, Concordia Parish i sør, Catahoula Parish i sørvest og mot Franklin Parish i vest. I øst utgjør elven Mississippi grense mot delstaten Mississippi.
Tensas Parish totale areal er 1 661 km² hvorav 100 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 618 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Joseph.


Madison Parish.
Kart over Louisiana der Madison Parish er markert med rødt
Madison Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nordøst i staten og grenser mot East Carroll Parish i nord, Tensas Parish i sør, Franklin Parish i sørvest og mot Richland Parish i nordvest. I øst utgjør elven Mississippi grense mot delstaten Mississippi.
Madison Parish totale areal er 1 685 km² hvorav 69 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 728 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tallulah.


De Internasjonale Kirkefestspill.
De Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand ble grunnlagt i 1971 av domorganist Bjarne Sløgedal. De har som mål å gi publikum kunst- og kirkemusikalske opplevelser av høyeste kvalitet.
Kirkefestspillene aktiviserer og gir impulser til byens musikkliv, både på profesjonelt og på amatørnivå. Musikkprofilen til festspillene spenner fra klassisk musikk via lettere "underholdningsmusikk" til samtidsmusikk, fra mindre ensembler til den store kirkemusikk som krever solister, kor og orkester. Festspillene arbeider også målbevisst med rekruttering av morgendagens lyttere ved blant annet å lage programmer med og for barn og unge, samt arrangere foredrag om musikkrelaterte temaer en gang i måneden.
Kirkefestspillenes kunstneriske ledere er Rolf Gupta, Grete Pedersen og Katrine Ganer Skaug. Administrativ leder er Frøydis Emilie Lind.
Internasjonale Kirkefestspill De


East Carroll Parish.
Kart over Louisiana der East Carroll Parish er markert med rødt
East Carroll Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Madison Parish i sør, Richland Parish i sørvest og mot West Carroll Parish i vest. Det har også grense mot delstaten Arkansas i nord og i øst utgjør elven Mississippi grense mot delstaten Mississippi.
East Carroll Parish totale areal er 1 146 km² hvorav 54 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 421 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lake Providence.


Madejski Stadium.
Madejski Stadium er den engelske fotballklubben Readings hjemmebane. Den ble åpnet 22. august 1998. Stadionet ligger i Reading, England. Kapasiteten er på 24 084, alle sitteplasser. Banens mål er 102 x 68 meter.


Bramall Lane.
Bramall Lane er den engelske fotballklubben Sheffield Uniteds hjemmebane. Banen ligger i Sheffield, England. Banen ble først åpnet 30. april 1855 som cricket-bane. Den første fotballkampen ble spilt 29. desember 1862.
Brammall Lane, Sheffield, mars 1992 vs Man. United.


Vicarage Road.
Vicarage Road er den engelske fotballklubben Watfords hjemmebane. Stadionet ligger i Watford, Hertfordshire, England og ble bygd i 1922. Kapasiteten er på 22 011, alle sitteplasser.


West Carroll Parish.
Kart over Louisiana der West Carroll Parish er markert med rødt
West Carroll Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nordøst i staten og grenser mot East Carroll Parish i øst, Richland Parish i sør, Morehouse Parish i vest og mot delstaten Arkansas i nord.
West Carroll Parish totale areal er 933 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 314 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oak Grove.


Morehouse Parish.
Kart over Louisiana der Morehouse Parish er markert med rødt
Morehouse Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot West Carroll Parish i øst, Richland Parish i sørøst, Ouachita Parish i sørvest, Union Parish i vest og mot delstaten Arkansas i nord.
Morehouse Parish totale areal er 2 085 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 021 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bastrop.


Union Parish.
Kart over Louisiana der Union Parish er markert med rødt
Union Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Morehouse Parish i øst, Ouachita Parish i sørøst, Lincoln Parish i sørvest, Claiborne Parish i vest og mot delstaten Arkansas i nord.
Union Parish totale areal er 2 345 km² hvorav 72 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 803 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Farmerville.


Claiborne Parish.
Kart over Louisiana der Claiborne Parish er markert med rødt
Claiborne Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Union Parish i øst, Lincoln Parish i sørøst, Bienville Parish i sør, Webster Parish i vest og mot delstaten Arkansas i nord.
Claiborne Parish totale areal er 1 988 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 851 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Homer. Fylket har fått sitt navn etter guvernør William C. C. Claiborne.


Webster Parish.
Kart over Louisiana der Webster Parish er markert med rødt
Webster Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Claiborne Parish i øst, Bienville Parish i sørøst, Bossier Parish i vest og mot delstaten Arkansas i nord.
Webster Parish totale areal er 1 542 km² hvorav 51 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 831 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Minden.


Bossier Parish.
Kart over Louisiana der Bossier Parish er markert med rødt
Bossier Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Webster Parish i øst, Bienville Parish i sørøst, Red River Parish i sør, Caddo Parish i vest og mot delstaten Arkansas i nord.
Bossier Parish totale areal er 2 245 km² hvorav 72 km² er vann. I 2000 hadde fylket 98 310 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Benton.


NSB type 1.
Type 1 var et såkalt tanklokomotiv med akselrekkefølge 1B, dvs. med en fast løpeaksel og to drivaksler. Lokomotivene, nr. 13, 14 og 18 var de første på Kongsvingerbanen, som var den første av de normalsporte jernbanene som tradisjonelt regnes som statsbaner. Lokomotivene ble bygget av Robert Stephenson i 1861. I 1915 og 1916 ble de utrangert. Lokomotivenetypene er blant de minste av de som ble brukt til å trekke vanlige tog. To av lokomotivene tilhørte formelt Kongsvingerbanen hele tiden, mens den første, nr. 13 ble overført til Smaalensbanen i 1885 for bruk i lokaltogene mellom Kristiania og Bekkelaget/Ljan. Fotografier viser at lok av denne typen har vært brukt utenfor Kongsvingerbanen og Smaalensbanen, blant annet i Gudbrandsdalen og på Ofotbanen (se ramme).


Antikatolisisme.
Antikatolisisme er en fiendtlig holdning til katolisisme. Det må ikke forveksles med uenighet når det gjelder kirkens teologi eller praksis, selv om en kritikk på disse områdene noen ganger kan være uttrykk for en grunnleggende antikatolsk holdning. Antikatolisisme kan gi seg uttrykk i stereotypier om, nedsettende betegnelser på og overdrevent negativt fokus på katolikker eller den katolske kirke, og har vært alminnelig særlig i protestantiske land. Det har historisk også resultert i religiøs forfølgelse av katolikker. I moderne tid er det i protestantiske land ofte lavkirkelige, fundamentalistiske bevegelser som viser antikatolske trekk, for eksempel blant Jehovas vitner, og antikatolisisme kan også spille en rolle i nasjonalisme og politiske konflikter, for eksempel konflikten i Nord-Irland.


Blindern Studenterhjem.
Blindern Studenterhjem er et hybelhus og bofelleskap i Oslo. Det ligger på Blindern, like ved Universitetet i Oslo. Studenthjemmet ble åpnet i 1925 og er drevet av en privat stiftelse. Både eksteriør, interiør og parkanlegg er fredet.
Studenthjemmet er kjent for revytradisjon og et aktivt foreningsliv. De om lag 230 beboerne har kost inkludert i husleien og får servert tre måltider hver dag.
Inntil 1976 var Blindern Studenterhjem et rent guttehjem, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger.
Drift.
Stiftelsen Blindern Studenterhjem har som formål å være et godt hjem for akademisk ungdom. Stiftelsen har ikke politiske, religiøse, økonomiske eller andre særformål utover dette.
Styre og råd.
Blindern Studenterhjems øverste organ er rådet som møtes en gang i året. Det består av 17 medlemmer. To av medlemmene oppnevnes av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo og sju medlemmer utpekes av rådet selv. De øvrige medlemmene er husfar, en tillitsvalgt blant de ansatte og de seks medlemmene av beboernes tillitsmannsorgan kollegiet. Rådets viktigste funksjon er å godkjenne revidert regnskap og kontrollere styrets arbeid.
Styret består av seks medlemmer: husfar, tre rådsmedlemmer, to beboere og de ansattes tillitsvalgte. Styret står for daglig drift i samarbeid med daglig leder. De godkjenner budsjett, husleie og lønninger og skal se til at driften foregår så rasjonelt som mulig.
Husfar er leder i styret og er utvalgt av rådet. Han eller hun er i full jobb utenfor Blindern Studenterhjem, men disponerer portnerboligen og deltar aktivt i det daglige livet på studenthjemmet. Tidligere var det gjerne et kriterium for husfar å ha en akademisk stilling ved universitetet, mens i dag velges husfar blant tidligere Blindern-beboere med engasjement for stedet.
Kollegiet.
Blindern Studenterkollegium består av seks medlemmer som er beboernes tillitsvalgte. Kollegiet skal fungere som bindeleddet mellom studentene og administrasjonen, og mellom studentene og styret. Kollegiet har særlig ansvar for saker som direkte berører beboere, slik som brudd på studenthjemmets regler, uoverensstemmelser mellom beboere, romfordeling, kostfradrag og lignende. Det velges tre medlemmer til kollegiet hvert halvår, og disse sitter i ett år. Under kollegiekonstitueringen som foregår etter hvert valg, velger medlemmene internt hvem som skal inneha de enkelte stillingene. Under følger en enkel beskrivelse av de ulike stillingene, og hvem som innehar disse per dags dato (sommer/høst 2012).
Dagligliv.
Studenthjemmet tilbyr enkeltrom av ulik størrelse, dobbeltrom og såkalte kombinasjonsrom. Romfordeling foregår etter ansiennitet, det vil si at det er vanlig at man bytter til større rom etter hvert som man har opparbeidet seg en viss botid. Kost er inkludert i husleien for den enkelte beboer. Det blir servert tre måltider hver dag: frokost, middag og kveldsmat. Alle måltider blir inntatt i en felles spisesal. Per dags dato (vår 2012) er månedlig husleie på 6000 kroner.
Blindern Studenterhjem har flere fellesarealer og rekreasjonsmuligheter. Den romslige peisestua og festlokalet Billa (forenkling av Biljarden) i kjelleren i hovedbygget er naturlige samlingsplasser. I tillegg finnes det badstue og romerbad, musikkrom og studentkjøkken. Utendørstilbudene består blant annet av tennisbane, fotballbane og sandvolleyballbane i tillegg til parkanlegget som omgir stedet.
I perioden 15. juni til 15. august flytter så å si alle beboerne ut av studenthjemmet og samtlige arealer blir utleid til Universitetet i Oslos internasjonale sommerskole. Studenter fra hele verden har siden 1947 inntatt Blindern Studenterhjem i sommermånedene. Dette tiltaket sikrer sommerskolen hybler til de internasjonale studentene, samt at det subsidierer pensjonsprisen til studenthjemmets alminnelige beboere resten av året.
Grunnleggelsen.
Medisineren, filantropen og raseforskeren Alette Schreiner tok i 1917 initiativ til opprettelse av et hjem for mannlige studenter. Forholdene for studenter rundt første verdenskrig var vanskelige på grunn av høye varepriser (såkalt dyrtid) og generelt prekære boligforhold i hovedstaden. De dårlige boligforholdene gikk ut over rekrutteringen til Universitetet. Samtidig hadde en rekke skipsredere og aksjespekulanter («jobbere») tjent seg søkkrike ved å utnytte Norges nøytralitet under verdenskrigen. Schreiner tok derfor til orde for at de mange «løse pengene» som fantes burde brukes til å bedre studentenes kår gjennom et studenthjem. Hun kontaktet en rekke privatpersoner og ba om større eller mindre bidrag. I alt ble det samlet inn ca. 1,8 millioner kroner, inkludert betydelige bidrag fra staten og kommunene Oslo og Aker.
Etter å ha vurdert tomter på Bygdøy, Smestad og Tøyen valgte til slutt byggekomiteen en tomt på Blindern, som på den tiden nærmest var ubebygd. Dette var før det var vedtatt å flytte universitetet til området. Arkitekt Nicolai Beer fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet. Byggearbeidene tok til i 1922, men bygget sto ikke ferdig før i 1926. De første studentene flyttet imidlertid inn høsten 1925, så dette regnes som studenthjemmets åpningsår.
1925 til 1940.
Under den offisielle innvielsen i 1926 avsluttet Alette Schreiner sin tale med å si: Schreiner kastet her lys på det som skulle bli studenthjemmets byrde den første tiden – den svært høye husleien. Byggekostnadene hadde sprengt alle rammer; de totale omkostningene var på 2,8 millioner, en million mer enn budsjettert. Det ble derfor nødvendig å sette husleien til 195 kroner per måned i stedet for den planlagte summen på 65 kroner per måned. 195 kroner i måneden var en svimlende sum for den alminnelige student på denne tiden, så kun økonomisk privilegerte studenter hadde råd til å flytte inn. Studenthjemmet høstet til dels kraftig kritikk for dette. I Dagbladet omtalte for eksempel skribenten Pueblo Blindern Studenterhjem som «studenter-paladset».
Studentmiljøet de første årene.
Studenthjemmets sosiale miljø ble preget av de høye losjiprisene og må kunne betegnes som relativt homogent. Juss- og medisinstudenter var i flertall, og blindernguttene framsto som borgerlige og konservative hva angår politisk ståsted. Den venstreradikale bevegelsen Mot dag som hadde en viss oppslutning blant studenter og intellektuelle på 1920- og 1930-tallet, fikk ingen medlemmer på studenthjemmet. Man kan imidlertid ikke hevde at blindernbeboerne levde et utpreget luksusliv. Det ble lagt an til mest mulig økonomisk drift, blant annet sto det i reglementet at det var forbudt å brenne leselampe og taklys samtidig. I tillegg var reglementet strengt når det gjaldt damebesøk. Det var forbudt med kvinnelige besøkende etter et visst klokkeslett og aldri uten forhåndstillatelse.
1940 til 1945.
Få dager etter invasjonen i 1940 krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet Gestapo inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy. Det hersket en isfront mellom studentene og tyskerne. De spiste samtidig, men satt adskilt uten å veksle ord. Oppholdsrommet ble delt med en skillevegg. Blant studentene ble det ble organisert enkelte illegale grupper og i kjelleren til husfar Jan Jansen ble motstandsavisa Bulletinen redigert. Isfronten tok slutt i mars 1942 da husfar ble avsatt, de ansatte sa opp og samtlige studenter flyttet ut. Okkupasjonsmakten (Organisation Todt) disponerte dermed hele anlegget ut krigen.
I vestibylen i hovedbygget henger en minnetavle for de 20 blindernguttene som mistet livet under krigen. Sentrale ledere av den sivile Hjemmefronten som Alf Sanengen, Magnus Jensen og Jan Jansen hadde bakgrunn fra Blindern Studenterhjem.
Spor etter det tyske nærværet kan erfares den dag i dag i form av skriblerier på tysk på enkelte vegger og et markert søkk i gulvet i inngangspartiet til matsalen. Dette stammer fra gjentatt tramping av tyske støvelhæler når de gikk opp i rett på vei inn for å spise.
Det aller mest markante sporet etter tyskerne er bunkeren som er anlagt under vestfløyen og områdene rundt (se egen del).
1945 til 1976.
Likevel må det understrekes at studenthjemmet i denne perioden gradvis fikk beboere fra nye sosiale grupper og med økt variasjon innen studieretning. Dette hang sammen med at husleien relativt sett var lavere enn hva den hadde vært de første årene, og naturligvis også med at større deler av befolkningsmassen begynte å ta høyere utdanning. Studenter ble rekruttert fra flere sosiale sjikt.
Universitetet vokser seg nærmere.
På 1960-tallet foregikk det en storstilt utbygging av universitetet på Blindern, noe som førte til at universitetet vokste nærmere og nærmere studenthjemmet. Dette medførte både fordeler og ulemper for studenthjemmet. En opplagt fordel var at beliggenheten, vegg i vegg med brorparten av universitetet, var svært gunstig for den enkelte student. Spesielt var dette en fordel når det gjaldt tilgangen til lesesalsplasser som det var stor mangel på og enorm rift om blant 1960- og 1970-tallets studenter. Beboerne på studenthjemmet kunne nærmest spasere bort på lesesalen i tøfler og morgenkåpe, holde av en plass, gå tilbake og spise frokost, for deretter å begynne dagens leseøkt.
En ulempe ved utbyggingen av universitetet var at Blindern Studenterhjem måtte leve med en overhengende fare for ekspropriasjon av hele anlegget. Universitets- og høgskolekomiteen av 1960, den såkalte Kleppekomiteen etter lederen Per Kleppe, foreslo at studenthjemmets arealer skulle benyttes til å utvide universitetsområdet. Komiteen uttalte i 1963: «Det er dog komitéens forutsetning at man snarest mulig søker å gjøre den resterende del av Blindern Studenterhjems område bebyggelig for universitetsformål.» Krefter ved studenthjemmet mobiliserte for bevaring, og etter flere runder med forhandlinger med universitetetet og myndighetene ble det vedtatt å leie ut idrettsplassen nord for hovedbygget. Den er i dag parkeringsplass for universitetet.
1960-tallet var også preget av forandringer til nytte for studentvelferden blant beboerne. Det minimalistiske festlokalet Valhall som befinner seg i østfløyens kjeller, ble åpnet i 1965, mens studenterhytta Småbruket i Bærumsmarka ble skaffet til veie i 1967.
Studenthjemmets konservative tendens.
Slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var preget av konflikter som sto i nær sammenheng med 68-eropprøret og den generelle radikaliseringen av studentmiljøet. Studenthjemmet og dets beboere måtte forholde seg til endringene i samfunnet rundt. Ved valget til Studentersamfunnet i 1967 ble det flertall til Den Konservative Studenterforening, inkludert tre beboere ved studenthjemmet i styret. Valgseieren over det røde alternativet ble sikret gjennom busslaster som fraktet Blindern-gutter til valglokalet.
En annen famøs episode stammer fra 1969 da en beboer kom til søndagsmiddagen uten slips og nektet å forlate matsalen da enkelte markante beboere oppfordret ham til det. Dette vakte bestyrtelse hos noen og ga opphav til hissig debatt. Kollegiet valgte imidlertid å dysse ned hele saken.
I takt med avpolitiseringen av studentlivet har den politiske konformiteten ved Blindern Studenterhjem avtatt siden 1970-tallet.
Damesaken.
Den største omveltningen i studenthjemmets historie skjedde i 1976 da det ble åpnet for at også jenter skulle kunne flytte inn. I sine første 50 år hadde Blindern Studenterhjem vært et rent guttehjem, men tidlig på 1970-tallet ble det stilt spørsmål ved denne praksisen. I november 1973 ble det ved et allmannamøte reist spørsmål om studenthjemmet kunne åpnes for kvinnelige studenter. Det ble deretter nedsatt en «damekomite» med mandat «å utrede praktiske spørsmål i forbindelse med "damer på Bruket"». Komiteen leverte to utredninger, blant annet med forslag til endringer i statuttene og diverse nødvendige utbedringer. Ved allmannamøtet 29. oktober 1974 stemte 66,2 prosent av beboerne ja til spørsmålet: «Bør kvinner bli leietagere ved Blindern Studenterhjem?» I februar året etter vedtok styre og råd at ordet «mannlig» skulle tas ut av studenthjemmets statutter for inntak. Det ble bestemt at kvinnelige studenter skulle kunne tas inn fra og med høsten 1976. Den høsten flyttet 39 jenter inn på Blindern Studenterhjem. Siv Hunstad fikk æren av å bli den aller første kvinnelige blindernbeboer.
Den viktigste årsaken for at kvinner ble gitt adgang til studenthjemmet var økonomi. Studenthjemmet kunne ikke ta seg råd til å overse en stor gruppe potensielt betalende studenter. Av andre vektige argumenter for, kan man trekke fram likestillingsaspektet og at man anså det som fordelaktig for miljøet med jenter til stede. Blant dem som var mot jenters adgang, var det redsel for at tradisjoner skulle utvannes. Det ble i tillegg ytret skepsis til om boforhold slik som toalettfasiliteter kunne tilpasses til en overkommelig kostnad.
1976 til 2000.
Det viste seg raskt at det var vellykket å la jenter bo på studenthjemmet. Hele 1970-tallet var likevel preget av økonomiske utfordringer, og man innførte derfor dugnad, etter en avstemming blant beboerne. Dugnadsordningen, som fortsatt eksisterer, går ut på at alle beboere to ganger per semester blir satt til å utføre ulike kostnadsbesparende oppgaver. De første årene omfattet ordningen blant annet oppussing av rom, men dette sluttet man med på 1990-tallet etter flere episoder med misnøye med det utførte arbeidet. Dugnaden har etter hvert blitt vridd i retning av forefallende arbeid slik som postsortering, toalettvask, raking og plukking av sneiper. Andre kostnadsbesparende tiltak som kom på 1970-tallet var å la studentene forsyne seg med mat selv og vaske sine egne rom.
I 1987 ble biljardrommet i kjelleren gjort om til festlokale og bar. Billa, som baren heter, er senere modernisert flere ganger. Det er muligens betegnende for denne perioden at youtubefilmen «extremely drunk guy pukes in drink» er filmet i Billa på denne tiden.
Fredning.
I 1992 foreslo studentsamskipnaden å reise et Studentenes hus på Blindern Studenterhjems tomt, og på omtrent samme tid ønsket Oslo kommune å legge Blindernveien i ny trasé over parkanlegget. Det var tydelig at studenthjemmets arealer fremdeles var truet. Det ble derfor startet arbeid for å få anlegget fredet. I 1995 kom den første innstillingen om fredning fra riksantikvaren, og i 1997 ble både bygningene, store deler av innboet (inkludert pissoaret i kjelleren) og hele parkanlegget vedtatt fredet.
2000 til 2012.
Kvalitetsreformen som ble innført ved universitetene i 2003 har fått en viss innvirkning på bomønsteret på studenthjemmet. Et sentralt element i reformen var kortere og mer intensive studier. Dette har gjort at den gjennomsnittlige botid for beboere på Blindern Studenterhjem har blitt kortere. Da reformen trådte i kraft ble det uttrykt en viss skepsis til om studentene ville være i stand til å opprettholde det høye aktivitetsnivået på studenthjemmet. Denne frykten har imidlertid vist seg å være ubegrunnet. Studenthjemmet har i denne perioden hatt et miljø som kan sies å speile student- og ungdomsmiljøet omkring seg både politisk, sosialt og økonomisk. Det har vært stor variasjon av studier blant beoberne. Fra å være utrolig kostbart i sine første år, ble Blindern Studenterhjem på 1990- og tidlig 2000-tall ansett som et relativt billig alternativ blant studenter.
Oppussingsarbeid.
I 2007 ble det satt i gang et svært omfattende oppussingsarbeid. Det ble installert nytt brannvarslings- og sprinkleranlegg og det ble påbegynt utbedring og oppussing av samtlige rom og bad. Oppussingsarbeidet som fremdeles foregår, har medført en markant husleieøkning. I 2009 var det en konflikt mellom beboerne og styret/administrasjonen, etter en varslet økning av husleien på åtte prosent fra og med høsten 2010. Våren og sommeren 2012 var vestfløyen stengt for beboere på grunn av oppussingen.
I 2009 fikk studenthjemmet to millioner fra regjeringens sysselsettingstiltak i forbindelse med finanskrisen. Bevilgningen, som kom svært uventet, var øremerket oppussing av bygningens fasade. Fasadearbeidet ble påbegynt i april 2010.
Arkitektur.
Studenthjemmet er i nyklassisistisk stil, en stil som hadde en kort popularitet på omtrent ti år omkring første verdenskrig. Denne byggestilen hadde som forbilde nordisk empiretradisjon fra begynnelsen av 1800-tallet, med vekt på stramme symmetriske enheter.
Blindern Studenterhjem består av en hovedbygning med to framspringende fløyer. Alt dette er i gult med hvite vinduer og sortglasserte takstein. Fløyene ligger fritt fra hovedbygningen, men er forbundet med den ved ganger under bakken. Inngang til studenthjemmet skjer langs midtaksen, opp den såkalte pærealleen, eller langs tverraksen fra innkjørselen ved portnerboligene. Det finnes også nyklassiske detaljer i interiøret, blant annet buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er i mørk brun eik og har samme stil, men med større forsøk på gammel, engelsk atmosfære. Den totale bygningsmassen er på 9000 kvadratmeter.
Hage- og parkanlegget rundt er gjort av hagearkitekten Ellef Grobstok. Totalt er eiendommen på cirka 30 mål. På vestsiden og nordsiden av hovedbygningen er det slakt hellende gressbakker og slyngete veier i engelsk stil. Her finnes det også fotballøkke, sandvolleyballbane og to tennisbaner. Tidligere var det også friidrettsanlegg med fotballbane nord for hovedbygget, men denne ble gjort om til parkeringsplass for universitetet på 1960-tallet.
Bunkeren.
Under andre verdenskrig etablerte den tyske okkupasjonsmakten en 1200 kvadratmeter stor bunker under deler av Blindern Studenterhjem og parkanlegget rundt. Dette anlegget ble benyttet som kommandosentral. Etter krigen tok forsvaret over bunkeren, og den ble utvidet og omgjort til beredskapssenter for Meteorologisk institutt. De avviklet virksomheten tidlig på 2000-tallet og Stiftelsen Blindern Studenterhjem overtok bunkeren i 2005.
Fjellanlegget hadde opprinnelig tre innganger: En i studenthjemmets kjeller, en like ved Blindern stasjon og en i skråningen langs studenthjemmets vestside. Ventilasjonsanlegget var avslått de siste årene meteorologisk institutt disponerte anlegget, noe som førte til store mugg- og sopproblemer. Det er fremdeles uavklart hva bunkeren skal brukes til i framtiden.
Foreningsliv.
Det finnes en mengde ulike foreninger og aktiviteter blant beboerne på Blindern Studenterhjem. Enkelte har røtter tilbake til studenthjemmets tidligste år. Foreningen Blindern Studenterhjem er en paraplyorganisasjon for enkelte av foreningene. Dette er for å koordinere aktivitene og forvalte de økonomiske midlene på en fornuftig måte. Foreningsstyret som består av en leder og en økonomisjef, samt lederne for de ulike foreningene, velges av studenthjemmets beboere.
Festforeningen.
Festforeningen, inntil 1996 bare kalt Foreningen, er ansvarlig for underholdnings- og arrangementstilbudet på Blindern Studenterhjem. De driver Billa Bar og arrangerer aktiviteter og fester for studenthjemmets beboere og andre. Festforeningens leder velges for ett halvår. Lederen utpeker så de andre medlemmene.
IFBS.
Idrettsforeningen Blindern Studenterhjem har eksistert siden 1925 og er studenthjemmets egen idrettsforening. IFBS har som mål å aktivisere beboerne og arrangerer ukentlige løpeturer, årlige skiturer, og diverse andre arrangementer og turneringer. På studenthjemmet finnes både tennisbane, treningsrom og fotballbane som IFBS tar i bruk.
Hyttestyret.
Hyttestyret drifter Smaabruket, studenterhjemmets hytte ved Brunkollen i Bærumsmarka. Hytta har 24 sengeplasser og hems. Hvert semester arrangeres det hytteturer for beboerne.
Pigefaarsamlingen.
Alle jenter på Blindern Studenterhjem er automatisk medlem av Pigefaarsamlingen som har som mål å skape godt miljø blant jentene på studenthjemmet. Pigefaarsamlingen har sitt eget rom – pigerommet – der de inviterer til TV-kvelder og annet. Pigefaarsamlingens styre sitter et halvt år om gangen, og i forbindelse med valget hvert semester arrangeres en stor og meget populær fest for alle jentene på studenthjemmet.
Blindern Haarn oc Blaese Orchaester.
Haarn oc Blaese er studenthjemmets orkester og ble stiftet i 1956. Orkesteret deltar på de aller fleste arrangementer på studenthjemmet, men er også den av studenthjemmets foreninger som er mest synlige utenfor Blindern. Orkesteret er åpent for alle som kan spille eller ønsker å lære å spille et instrument. Orkesteret er lett gjenkjennelig på sin svært uryddige marsj iført sjakett og gule stillongs, ledet av Il Maestro.
cHorus Buchus.
cHorus Buchus er et mannskor tilknyttet studenthjemmet. Koret har røtter tilbake til 1936 da det første gang ble igangsatt. I årenes løp har koret flere ganger vært startet opp på nytt på grunn av inaktivitet. Koret i sin nåværende form ble startet opp høsten 2004 og er fortsatt aktivt.
Bukkekollegiet.
Bukkekollegiet består av tre beboere som forvalter en av studenterhjemmets eldste og mest eiendommelige tradisjoner, Bukkeordenen, som ble innstiftet i 1926 av Georg Klem. Blindern Studenterhjems høye beskytter er Hans Majestet Den Blinde Bukk, og tidligere beboere eller andre som har gjort en særskilt innsats for studenterhjemmet kan bli tildelt Hans Majestets orden under den såkalte bukkefesten, som arrangeres annethvert år i perioden 20. februar / 20. mars. Ordenen har tre grader, Halv Bukk (= Ridder), Hel Bukk (= Kommandør) og Høy Bukk (= Storkors). Bukkefest nr. 42 ble i mars 2012 ledet av Buktaleren Mats Julius Stensrud, Bokholderen Iselin Solnes og Bokbinderen Alexander Hiller.
Blindernrevyen/UKA på Blindern.
Blindernrevyen ble startet i 1931 og har hittil blitt arrangert 36 ganger. Den er en av de lengstlevende tradisjoner i Oslos studentverden. Arrangementet, som siden 1961 har blitt arrangert annethvert år, har vokst seg stort og omfatter konserter og temabarer, i tillegg til revyen. I 2003 tok man navnet UKA på Blindern for hele arrangementet. UKA med Blindernreven foregår i starten av vårsemesteret, og forut for og under denne perioden er tilnærmet alle beboere i en eller annen grad involvert i forberedelsene av revyen og nachspielet i kjelleren.
Kulturminne.
Blindern Studenterhjem er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.
Litteratur.
Det er utgitt fire bøker om Blindern Studenterhjems historie.


14. serierunde i Tippeligaen 2006.
14. serierunde i Tippeligaen 2006 startet lørdag 22. juli med én kamp klokken 16:00 og én kamp 19:00. Runden fortsatte med tre kamper søndag 23. juli, to kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 24. juli klokken 19:00 med Stabæk mot Tromsø. Runden avsluttet først onsdag 2. august klokken 19:00 med en hengekamp mellom Lillestrøm og Brann grunnet Lillestrøms deltakelse i Intertoto-cupen.


15. serierunde i Tippeligaen 2006.
15. serierunde i Tippeligaen 2006 startet lørdag 29. juli klokken 19:00 med Odd Grenland mot Vålerenga. Runden fortsatte med fem kamper søndag 30. juli, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 31. juli klokken 19:00 med Lyn mot Start.


16. serierunde i Tippeligaen 2006.
16. serierunde i Tippeligaen 2006 startet lørdag 5. august klokken 19:00 med Rosenborg mot Vålerenga. Runden fortsatte med fem kamper søndag 6. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 7. august klokken 19:00 med Fredrikstad mot HamKam.


17. serierunde i Tippeligaen 2006.
17. serierunde i Tippeligaen 2006 startet lørdag 12. august klokken 19:00 med Lillestrøm mot Fredrikstad. Runden avsluttet med seks kamper søndag 13. august, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00.


Red River Parish.
Kart over Louisiana der Red River Parish er markert med rødt
Red River Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Caddo Parish i nordvest, Bossier Parish i nord, Bienville Parish i nordvest, Natchitoches Parish i sørøst og mot De Soto Parish i vest.
Red River Parish totale areal er 1 041 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 622 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coushatta.


Kathleen Blanco.
Kathleen Babineaux Blanco (født 15. desember 1942 i New Iberia i Louisiana i USA) var guvernør i den amerikanske delstaten Louisiana. Hun ble valgt i november 2003. Blanco valgte å ikke stille til gjenvalg i 2007, og fratrådte embetet i januar 2008.


Sverre Reiten.
Sverre Reiten (født 14. desember 1891 i Grytten i Møre og Romsdal, død 12. juli 1965) var en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Reiten var stortingsrepresentant mellom 1945 og 1949. Han var ordfører i Øre i 1945 og fra 1951 til 1957. Mellom 1951 og 1957 var han også fylkesordfører i Møre og Romsdal.


Natchitoches Parish.
Kart over Louisiana der Natchitoches Parish er markert med rødt
Natchitoches Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Bienville Parish i nord, De Soto Parish og Red River Parish i nordøst, Winn Parish i nordøst, Grant Parish i øst, Rapides Parish i sørøst, Vernon Parish i sør og mot Sabine Parish i sørvest.
Natchitoches Parish totale areal er 3 365 km² hvorav 114 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 080 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Natchitoches. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Kari Arkivuo.
Kari Arkivuo (født 23. juni 1983) er en finsk fotballspiller. Han regnes som en offensiv midtbanespiller og spiller for tiden for nederlandske Go Ahead Eagles. Tidligere har han spilt for de finske klubbene FC Kuusysi, FC Pallo-Lahti, FC Lahti og norske Sandefjord Fotball. Han valgte å ikke fornye kontrakten sin for Sandefjord i 2008, og gikk derfra videre til Go Ahead Eagles.


Grant Parish.
Kart over Louisiana der Grant Parish er markert med rødt
Grant Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og grenser mot Winn Parish i nord, La Salle Parish i øst, Rapides Parish i sør og mot Natchitoches Parish i vest.
Grant Parish totale areal er 1 721 km² hvorav 50 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 698 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Colfax. Fylket har fått sitt navn etter president Ulysses S. Grant.


La Salle Parish.
Kart over Louisiana der La Salle Parish er markert med rødt
La Salle Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Caldwell Parish i nord, Catahoula Parish i øst, Avoyelles Parish i sør, Rapides Parish i sørvest, Grant Parish i vest og mot Winn Parish i nordvest.
La Salle Parish totale areal er 1 716 km² hvorav 100 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 282 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jena.


Metrostandard.
a> på Kolsåsbanen er en av stasjonene som nylig er blitt oppgradert til metrostandard.
a> på Holmenkollbanen manglet i 2007 de fleste kjennetegnene på metrostandard. Linjen er senere oppgradert til strømskinnedrift, men mange stasjoner ligger fremdeles i kurve og er for korte for 6-vognstog.
Metrostandard er en kvalitetsstandard for T-banestrekninger og -stasjoner i Oslo. Standarden ble innført av Oslo Sporveier, nå Ruter As/Oslo T-banedrift, for å klassifisere selskapets T-banelinjer. Det mest tydelige tegnet på metrostandard er (den gule) strømskinnen som går parallelt med togskinnene 15 cm over bakken. Alle strekninger tilfredsstiller mer eller mindre kravene til metrostandard i dag, med unntak av Holmenkollbanen og Kolsåsbanen. Imidlertid oppgraderes sistnevnte for dette formålet pr. 2010. I tillegg krever mange gamle stasjoner i systemet oppgradering før de fullt og helt oppfyller metrostandardkravene. Lambertseterbanen var stengt sommeren 2010 nettopp for en slik oppgradering, og samme bane var også stengt sommeren 2011 for samme formål. Lambertseterbanen vil også bli stengt for oppgradering i 2013.
Gjeldende standard.
Etter oppgraderingen av Holmenkollbanen og Kolsåsbanen rundt 2010, er det ikke lenger noen linjer med luftledning. Holmenkollbanen bærer imidlertid fremdeles preg av å være en over hundre år gammel bergbane, og mangler blant annet universell utforming, planskilte krysninger og plattformer lange nok til 6-vognstog.


Denis Leary.
200px
Denis Colin Leary (født 18. august 1957) er en Emmy-nominert amerikansk skuespiller, komiker og filmregissør. Han er mest kjent for sin ofte aggressive komediestil og kjederøyking.
Tidlig liv.
Leary ble født i Worcester i Massachusetts, og hans foreldre var irske immigranter. Leary er statsborger både i Irland og i USA.
Karriere.
Leary ble først kjent gjennom en sketsj på MTV der han deklamerte om R.E.M. med store ord. Flere andre reklamer for MTV fulgte deretter, der Leary deklamerte i høy fart om en mengde emner. Han lanserte to album med stand-upkomedie, "No Cure For Cancer" (1993) og "Lock 'N Load" (1997). Sent i 2004 lanserte han en EP kalt "Merry F#%$in' Christmas" som inneholdt en blanding av ny musikk, tidligere ulanserte innspillinger, og enkelte spor fra "Lock 'N Load".
I et intervju med CBS har Leary forklart at bakgrunnen til en av hans mest populære standup opptredener, "No Cure for Cancer", var for å ha en måte å konfrontere en diagnose av kreft Leary hadde fått i 1991.
I 1994 ble Learys sarkastiske sang om den amerikanske lavere middelklassemannen, "Asshole", berømt. Den ble stemt fram som nummer en i en stor australsk radioavstemning, samt at den nådde andreplass på singellisten der.
Leary har uttalt at han føler seg mest hjemme på scenen mens han gjør stand-up, men han har allikevel opptrådt i over 40 filmer, inkludert "Wag the Dog", "Demolition Man", "Eventyreren Thomas Crown", og som stemmen til sabeltanntigeren «Diego» i "Istid".
I dag er Leary hovedrolleinnehaver og medskaper av TV-serien "Rescue Me". Han spiller en brannmann fra New York som er tidligere alkoholiker. I 2006 og 2007 ble han nominert til en Emmy Award for beste hovedrolle i en dramaserie for serien. I 2008 ble han nominert til Emmy for beste siderolle i filmen Recount.
Leary mottok en æresdoktorgrad fra Emerson College i Boston i 2005, for å ha undervist innen komedie på skolen i fem år fra 1979 til 1984.
Personlig liv.
Leary har vært gift med skribenten Ann Lembeck siden 1982. De møttes da han var hennes instruktør i engelsk på Emerson College. De har to barn, sønnen John Joseph og datteren Devin.


Catahoula Parish.
Kart over Louisiana der Catahoula Parish er markert med rødt
Catahoula Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Franklin Parish i nord, Tensas Parish i nordøst, Concordia Parish i øst, Avoyelles Parish i sør, La Salle Parish i vest og mot Caldwell Parish i nordvest.
Catahoula Parish totale areal er 1 915 km² hvorav 93 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 920 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Harrisonburg.


Husebybakken stasjon.
Husebybakken stasjon var en midlertidig t-banestasjon i Oslos T-banesystem. Stasjonen ble opprettet i forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard. Stasjonen ble anlagt like ved veien Husebybakken på Montebello den 31. juli 2006 som en erstatning for Montebello stasjon. Den lå helt i begynnelsen av Kolsåsbanen, og fungerte som det vestlige endepunktet for linje 6 mens banen var stengt for oppgradering og ombygging.
Husebybakken ble bygget opp på samme sted hvor gamle Husebybakken stasjon lå i årene 1942-1961. Husebyrennene ble i sin tid avholdt ikke så langt unna denne stasjonen.
31. mai 2008 forlot siste tog Husebybakken stasjon, for at også strekningen mellom stasjonen og inn til Sørbyhaugen skulle kunne oppgraderes. Mens dette arbeidet pågikk, kjørte linje 6 til Holmen stasjon på Røabanen.


Franklin Parish.
Kart over Louisiana der Franklin Parish er markert med rødt
Franklin Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Richland Parish i nord, Madison Parish i nordøst, Tensas Parish i sørøst, Catahoula Parish i sør og mot Caldwell Parish i vest.
Franklin Parish totale areal er 1 646 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 263 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Winnsboro.


Richland Parish.
Kart over Louisiana der Richland Parish er markert med rødt
Richland Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Morehouse Parish i nord, West Carroll Parish og East Carroll Parish i nordøst, Madison Parish i øst, Franklin Parish i sørøst, Caldwell Parish i sørvest og mot Ouachita Parish i vest.
Richland Parish totale areal er 1 646 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 981 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rayville.


Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur.
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur er en internasjonal litteraturpris.
Prisen ble innstiftet i av Østerrikes utdannelsesministerium som "Nikolaus-Lenau-Preis". Året etter fikk prisen dagens navn. Den utdeles årlig til en europeisk forfatter.


Ouachita Parish.
Kart over Louisiana der Ouachita Parish er markert med rødt
Ouachita Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Union Parish i nord, Morehouse Parish i nordøst, Richland Parish i øst, Caldwell Parish i sør, Jackson Parish i sørvest og mot Lincoln Parish i vest.
Ouachita Parish totale areal er 1 639 km² hvorav 57 km² er vann. I 2000 hadde fylket 147 250 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Monroe.


Paal-André Grinderud.
Paal André Grinderud (født 20. februar 1962) er en norsk forfatter. Han er også en aktiv foredragsholder, og vier mye av sin tid til veldedig arbeid. Grinderud ble kjent høsten 1991, da han i TV-programmet "Antenne Ti" på NRK fortalte om sin oppvekst med en alkoholisert mor. I fem år, fra han var 10 til han ble 15, bodde han alene sammen med moren og tok seg av henne. Han framstår i dag som et «løvetannbarn» – en betegnelse på barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelt misbruk. Han har skrevet boken "Alene – nå igjen" (1992) om sin egen barndom.
I kjølvannet av boken og den store oppmerksomheten startet Grinderud Wanda-senteret i Drammen, som han selv ledet. Her kunne både barn av rusgiftbrukere, fagfolk og andre henvende seg for å få hjelp og støtte. I 1999 ble senteret i Drammen nedlagt, og i 2000 ble det gjenopprettet i Bodø.
Paal Andre Grinderud holder foredrag om sin oppvekst og om livet som har fulgt ham etterpå. Han har i november måned 2010 vært på landeveien med foredrag i Norge og utlandet i 20 år. Tema for hans foredrag er – Ekte nestekjærlighet er praktisk handling -. Han tar ikke honorar for sine foredrag, men ønsker at oppdragsgiver skal gi en gave til veldedige og gode formål lokalt der han holder foredraget.
Paal Andre Grinderud er en tydelig stemme i samfunnsdebatten rundt barns oppvekstvilkår.
Grinderud har nå avsluttet sitt arbeide som talsperson for barn av alkoholikere. Han har gjort dette arbeidet i veldedighet i 20.år.
Som forfatter har Grinderud skrevet både sakprosa og skjønnlitteratur. Tidligere har han arbeidet som kokk.


Claudio Magris.
Claudio Magris (født 10. april 1939 i Trieste) er en italiensk forfatter og oversetter. Han studerte germanistikk i Torino, og har fra 1978 vært professor i moderne tyskspråklig litteratur ved universitetet i Trieste. Han er dessuten virksom som essayist og skriver kommentarer i den italienske avisen "Corriere della Sera" og andre europeiske aviser. Hans forskning fokuserer på sentraleuropeisk kultur, som han ansees som en av de fremste eksperter på i Italia.
Han er medlem av en rekke europeiske akademier, og fra 1994 til 1996 var han italiensk senator.
Verk.
I årenes løp har Magris skrevet en lang rekke essayer, romaner og bøker om historie og kultur. Særlig hans romaner har vunnet en rekke internasjonale priser, og han nevnes tidvis som en kandidat til Nobelprisen i litteratur.
Hans første bok handler om den habsburgske "mytos" i moderne østerriksk litteratur. Han har skrevet essayer om blant annet Hoffmann, Roth, Ibsen, Svevo, Musil, Hesse og Borges
Hans mest kjente verk og litterære gjennombrudd er "Donau", en litterær reise langs Donau med vekt på Donauområdets multikulturelle historie.
Utmerkelser.
Diplom for Fyrsten av Asturias' pris for litteratur


Marengs.
Marengs (av fransk "meringue", etter den sveitsiske byen Meyringen) eller pikekyss er lette konfektkaker av stivpiskede eggehviter og sukker eller melis stekt ved svak varme. Eggehvitene skilles fra eggeplommene og det er viktig at ikke det minste spor av eggeplommene forurenser eggehvitene som siden vispes til hardt skum sammen med sukkeret.
Litt eddik pleier å inngå i oppskriften. Massen smøres eller sprøytes med sprøytepose ut på rene plater, og stekes lenge i en ikke altfor varm ovn. Ferdig marengs skal være hvit og tørr. Marengs kan også stekes som bruk i kaker. Ofte blir marengs smaksatt med for eksempel sjokolade for å smake bedre.


Cees Nooteboom.
Cornelis Johannes Jacobus Maria Nooteboom (født 31. juli 1933 i Haag, Nederland) er en av de mest betydelige nålevende nederlandske forfattere. Hans verker omfatter romaner, noveller, reiseberetninger og dikt, og han har også vært virksom som journalist og litteraturkritiker. Hans bøker har mottatt tallrike utmerkelser, og han er oversatt til mer enn 15 språk.


Meyringen.
Meyringen er en by i Sveits som blant annet er kjent som åsted for den fiktive detektiven Sherlock Holmes' død og som opphavsstedet for marengs.


Eggs Benedict.
Eggs Benedict er en matrett bestående av skiver av ristet brød (toast) eller delte engelske muffins dekket av røkt bacon eller skinke, posjerte egg og hollandaise.
Eggs Florentine er en vanlig variant av Eggs Benedict der baconet er erstattet med sautert spinat.


Péter Nádas.
Péter Nádas (født 14. oktober 1942 i Budapest) er en ungarsk forfatter.
Han studerte først kjemi, og arbeidet i noen år som fotograf og fotoreporter. Hans romaner beskjeftiger seg hovedsakelig med situasjonen i Ungarn under det kommunistiske diktaturet.
Han mottok Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur i 1991.


Homogenisering.
Homogenisering er en prosess hvor en fortynner fettpartikler i melk av storfe, slik at partiklene holder seg jevnt fordelt i melken. Homogenisering har vært benyttet siden 1920-tallet og gir væsken en egenskap hvor fettet ikke skiller seg. Før man begynte med homogenisering, ville det etter at melken hadde stått en stund, flyte opp et fløtesjikt på toppen av melken fordi fettet fløt opp. Ved å homogenisere unngår man dette.
Prosessen foregår ved at man presser melken raskt gjennom en smal dyse ved høyt trykk. Næringsmessig har prosessen sannsynligvis lite å si. Man var tidligere redd for at homogenisering av melk hadde en negativ innvirkning på helsen. I dag finnes det forskning med ulikt syn på homogeniseringens helsemessige bivirkninger. Noen hevder at de finfordelte fettpartiklene som homogeniseringen forårsaker, har en direkte sammenheng med økt forekomst av hjerte og karsykdommer, og at hjerteinnfarkt og slag var sjelden fram til homogeiseringen startet på slutten av 1920-tallet.


Hans Åge Yndestad.
Hans Åge Yndestad (født 24. juli 1980) er en norsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller i Tromsø. Han kom til Tromsø i 2002, etter å ha spilt for klubbene Ulfstind og Skarp.
Karriere som spiller.
Yndestad, Hans Åge
Yndestad, Hans Åge
Yndestad, Hans Åge


Hengelo (Overijssel).
Hengelo () er en by som ligger i den nederlandske provinsen Overijssel og regionen Twente. Hengelo har 81 291 innbyggere (per 1. mai 2006) og et landareal på 61,78 km². Beckum, Oele og Woolde inngår i kommunen Hengelo.
Byen ble utsatt for store ødeleggelser under den andre verdenskrig, men ble senere bygd opp igjen.


Ranavik–Skjersholmane.
Ranavik–Skjersholmane er et fergesamband på fylkesvei 544 mellom Kvinnherad og Stord kommuner. Strekningen betjenes av Norled med opptil 23 daglige avganger i hver retning. Overfarten fra Ranavik til Skjærsholmane tar 40 minutter. En tur i døgnet går til Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes istedenfor til Skjersholmane. Strekningen opereres av MF «Strand» og MF «Etne».
Frem til åpningen av Halsnøytunnelen i mai 2008 var også Sunde en del av strekningen. Overfarten mellom Sunde og Ranavik tok 15 minutter.


Kjøllsæterbrua.
Kjøllsæterbrua ligger to kilometer sør for Rød bru i Åmot kommune i Hedmark. Den er verdens sterkeste trebru
holder NATO-standard, og tåler 109 tonn med 100 fots mellomrom. Den er 158 meter lang, og har en føringsbredde på 6,3 meter. Den består av to fundamenter i vann, tre søyler på land, samt landkar. Brua er oppført i kreosotimpregnert furu og har en underliggende bæring av limtre. Brudekket er av betong. Bruas lengste spenn er 45 meter og seilingshøyden under brua er 6 meter. Brua ble åpnet 17. august 2006.


Stjørdalsøl.
Stjørdalsøl er et maltøl brygget etter svært gamle tradisjoner, og har sine røtter i områdene rundt Stjørdal i Nord-Trøndelag. Stjørdalsøl brygges som hjemmebrygg da det ikke brygges av noen bryggerier. Dette er ganske vanlig, særlig på gårdsbruk, og er ofte brukt som drikke til blant annet julemat. Hans Rotmo har utgitt en sang om ølet, «Stjørdalsøl».


Branta.
"Branta" er ei slekt i underfamilien svaner og gjess ("Anserinae"). Navnet "Branta" betyr brent, og fellestrekkene til alle gjessene i slekten er at de alle har en mørk fjærdrakt, gjerne svart, noe som skiller dem fra slekten "Anser" som har en grålig fjærdrakt.


Bjørn Stendahl.
Bjørn Stendahl (født 10. januar 1942) er en norsk arkitekt og jazzhistoriker.
Stendahl har siden tenårene vært engasjert i jazzmusikk, som konsertarrangør og skribent. Det var han som fikk Stan Getz til Tønsberg i 1960. Etterhvert ble dette til studier, innsamlings- og registreringsarbeid, samt forskning om norsk jazz. Hans hovedverk er de tre bøkene om norsk jazzhistorie fra starten og frem til 1960, skrevet sammen med Johs. Bergh: "Jazz, hot & swing", "Sigarett Stomp" og "Cool, kløver & dixie", utgitt 1987-97. Stendahl samarbeidet tett med Bergh fra 1958 til Berghs død i 2001, og duoen fikk etter hvert anseelse som den fremste innen norsk jazzhistorisk forskning. Dertil markerte de seg som organisatorer av jazzklubber og konserter, skribent i en rekke tidsskrift, aviser, bøker og andre publikasjoner. Han har vært visepresident og president i Norsk Jazzforbund og i "Jazz Circle 60", Tønsberg. Redaktør av Jazznytt 1976-88. Styremedlem m.m. i Oslo Jazzhus som han startet i 1984 og Norsk jazzarkiv.
Han har arbeidet som arkitekt siden 1960, sideløpende utdannelse 1960-68. Medlem av Norske Arkitekters Landsforbund fra 1968. Egen praksis fra 1970, hovedsakelig med byboliger og byutvikling. Ledet byhistoriske vandringer siden 1982. Arbeidet for gjenåpning av Vestkantbadet 1993-98 - styremedlem i "Vestkantbadets Venner" 1994-98. "Kulturhistoriske kart" for Frogner 1998 og Bygdøy 1999.
Skrevet om jazz, byutvikling og arkitektur, i Arbeiderbladet, Dag og Tid, Klassekampen, Ny Tid og Norsk biografisk leksikon, samt i bladene "St. Hallvard, Arkitektnytt, Ballade, Musikkmagasinet, Musikken, NOPA-bladet" og på plateomslag mm.
Bibliografi, jazz.
__NOTOC__


Jens Lien.
Jens Lien (født 14. september 1967) er en norsk filmregissør.
Han er oppvokst i Oslo og utdannet i England ved London International Film School 1990 – 1993. Han debuterte som regissør med kortfilmen "Montana" i 1993. Han fortsatte med kortfilmer til han regisserte spillefilmen "Jonny Vang" i 2003. Filmen hadde sin premiere på Berlin Internasjonale filmfestival. I 2006 hadde han regien på "Den brysomme mannen". Filmen vant ACID Award ved Filmfestivalen i Cannes og Amandaprisen for bl.a beste regi.
Lien samarbeider ofte med manusforfatter Per H. V. Schreiner. Tre av deres samarbeidsprosjekter har vært tatt ut til ulike programmer under filmfestivalen i Cannes.
I 2010 jobber han med filmatiseringen av boka: "Teori og Praksis" av Nikolaj Frobenius. Filmen heter "Sønner av Norge".


Högvakten.
Tropp fra högvakten på vei fra Stockholms slott til kavallerikasernen.
Högvakten er de avdelingene fra det svenske forsvaret som til enhver tid bevokter Stockholms slott og Drottningholms slott. Högvakten er en viktig del av såvel sikkerhetssystemet ved slottene som den militære beredskapen i Stockholm. Alle soldater i Högvakten er derfor spesielt utdannet for oppgaven. Högvakten består av yrkesoffiserer og vernepliktige soldater, hver tropp avløses etter 1–3 døgns tjeneste. Avløsningsseremonien ved Stockholms slott er en stor turistattraksjon om sommeren.
Bakgrunn.
Högvakten som avdeling ble opprettet i 1523 for å forsvare Stockholms slott og kongefamilien. Frem til midten av 1800-tallet besto Högvakten av 100–200 mann; styrken hadde også politioppgaver og tjeneste som brannvern. Fra slutten av 1800-tallet har også andre enn den opprinnelige styrken begynt å delta i tjenesten. Fra 1960-tallet utføres Högvakten av alle vernepliktskategorier. I 1981 ble ansvarsområde utvidet til Drottningholms slott da kongefamilien flyttet dit permanent.
Högvakten i dag.
Dagens Högvakt gjennomføres av vernepliktige og offiserer fra samtlige avdelinger i Sverige, selv om Livgarden har flest vaktdøgn i året, om lag 190. Den «beridna högvakten» utføres dog kun av eskadroner fra Livgarden, og er basert i Livgardens kavalerikaserne på Östermalm. «Beridna högvakter» er på utvalgte dager i sommerhalvåret.
Kuriosa.
Hestene som brukes av «beridna högvakten» eies ikke av det svenske forsvaret, men siden 1987 av en privat stiftelse. På 1980-tallet var det forslag om å legge ned «beridna högvakten» da forsvaret ellers hadde avskaffet hestene. Stiftelsen ble da etablert for å redde virksomheten.


Antijudaisme.
a>, men ble siden uvanlig brutal og hatsk.
Antijudaisme er en religiøst motivert fiendtlig holdning til jødedom. Antijudaismen har spilt en stor rolle i kristen historie.
Antijudaisme er beslektet med antisemittisme, et begrep som oppstod i 1879 om rasemessig motivert jødehat.


Alec Douglas-Home.
Alexander Frederick Douglas-Home, baron Home av Hirsel (født 2. juli 1903, død 9. oktober 1995), 14. jarl av Home fra 1951 til 1963, var en britisk konservativ politiker og statsminister i Storbritannia fra oktober 1963 til oktober 1964. Han var den siste statsministeren i Storbritannia med adelig bakgrunn. Han var også den første statsministeren født i det 20. århundre, den eneste statsministeren som gav opp sitt sete i Overhuset for å stille til valg til Underhuset, og den siste statsministeren som ble valgt personlig av en britisk monark. Fra 1963 til 1965 var han leder av det konservative partiet. I Edward Heaths regjering var han utenriksminister.
Douglas-Home ble 14. jarl av Home i 1951. Han sa fra seg sin arvelige tittel i 1963, i henhold til Peerage Act 1963 som var vedtatt samme år, for å kunne ta sete i Underhuset, og han var deretter kjent som "Sir Alec Douglas-Home". Han ble utnevnt til "Life peer" som "baron Home av Hirsel" i 1974.
Som ung var han utsatt for et uhell og skadet ryggen. Han fikk da opererert inn en stang som skulle sørge for at ryggen ikke brøt sammen. Etterpå takket han legene, og at de hadde skapt det umulige: En politiker med garantert ryggrad.


Breidafjord.
Det viktigste fjorder og viker på Island. Breidafjord (Breiðafjörður) og Faxafjord (Faxaflói) er de største.Tidevannssone ved Skáleyjarøyene i Breidafjord.Breidafjord (islandsk "Breiðafjörður") er som navnet sier en lang og brei fjord helt vest på Island. Den er omtrent 50 km vid og 125 km lang. Fjorden deler området Vestfjordene ("Vestfirðir") fra resten av landet. Breidafjord er omgitt av fjell, inkludert isbreen Snæfellsjökull, halvøya Snæfellsnes på sørsiden og Vestfjordhalvøya til nord.
Natur.
Breidafjord har spektakulære omgivelser med land bestående av grunne sjøer, smale fjorder og viker og en indre tidevannsdel som er strødd med omtrent 3 000 øyer, holmer og skjær. Området har omtrent halvparten av Islands tidevannsareal og forskjellen mellom flo og fjære kan bli opptil seks meter. Fjellene består av hardt berg på toppen av løsere materiale som ble dannet av vulkanaktivitet på tertiærtiden. Området består av hovedsakelig av stabler av basaltisk lava som ble kraftig erodert av isbreene i løpet av kvartærtiden og således dannet det spredte og forskjellige landskapet med flere stivnete bergformasjoner, noen som kun er synlig ved lavvann. Det nest største fjellet er Hekla på 1491 moh.
Planter og dyreliv.
Den store tidevannssonen har stort biologisk mangfold og en utstrakt algeskog og andre viktige habitat for fisk og virvelløse organismer. Området forsørger 230 klasser med karplanter og rundt 50 ynglende fuglearter, blant annet toppskarv, polarmåke, havørn, ærfugl, teist og polarsvømmesnipe. Området er et viktig samlingspunkt for ringgås og polarsnipe før trekket sørover. Steinkobbe og havert har deres viktigste fiskested på øyene og skjærene.
Flere hvalarter er ofte å finne i fjorden, inkludert nise, kvitnos, spekkhogger og vågehval.
Økonomi og økologi.
Fiskerier, turisme og algehøsting er andre viktige inntektsområder for området. Breidafjord er også gyteområde for mange typer betydningsfulle matfisk.
Transport.
Om været er bra er det mulig å se Vestfjordkysten fra Snæfellsnes, men virkeligheten er det 40 km unna. Fra en liten havn i Stykkishólmur går det en ferge til Vestfjordene, men det er også mulig å reise over land med bil. Vegen går fra øst for Snæfellsnes langs Hvammsfjörður, den smaleste delen av Breidafjord.
Kultur og historie.
De mange øyene i Breidafjord var bebodd i tidligere tider. Den viktigste av disse er Flatey som om sommeren kan bli nådd med ferge. Under middelalderen, spesielt på 1100-tallet, var det et augustinerkloster som representerte et senter for islandsk bokkultur her. Det mest omfattende middelaldermanusskriptet, "Flateyboka", ble skrevet og illustrert her. Siden har øya vært en betydningsfull handelsstasjon.


Maidstone United FC.
Maidstone United Football Club er en engelsk fotballklubb som holder til i Maidstone i Kent. Klubben spilte i The Football League mellom 1989 og 1992, men gikk konkurs og ble oppløst. En ny klubb ble stiftet, og har i årene siden spilt seg oppover i ligasystemet. I sesongen 2006/07 spiller Maidstone United i Isthmian League First Division (nivå 8 i seriesystemet). Maidstone United spiller på leid hjemmebane, Bourne Park i Sittingbourne.
Den opprinnelige klubben.
Maidstone United ble stiftet i 1897, og spilte i flere lokale serier før de i 1970 ble medlem i Southern League, den viktigste halvprofesjonelle ligaen i England. I 1979 var klubben en av stifterne av Alliance Premier League (i dag Football Conference). De vant serien i 1984, men ble ikke valgt inn i The Football League. Da de vant serien på nytt i 1989, hadde automatisk opp- og nedrykk mellom Conference og The Football League blitt innført, og Maidstone United rykket opp i daværende 4. divisjon.
Samme sesong som Maidstone United rykket opp i 4. divisjon hadde det eneste tidligere ligalaget i Kent, Gillingham rykket ned i 4. divisjon, og det var klart for historiens første Kent-derby i The Football League. Lagene møttes imidlertid ikke i Maidstone, siden Maidstone United i 1987 hadde forlatt sin hjemmebane London Road, og spilte på leid bane i Dartford.
Maidstone Uniteds karriere i The Football League ble kort. Etter 5. plass i 1990 og playoff om opprykk (som de tapte), gikk det dårligere de to neste sesongene. Et større problem var imidlertid at klubben skyldte hundretusenvis av pund. Ved starten av 1992/93-sesongen ble klubbens første seriekamp utsatt, og ligaen ga klubben 48 timer til å skaffe garantier for at de hadde økonomi til å spille alle seriekampene. Klubben klarte ikke dette, og Maidstone United måtte trekke seg fra ligaen og ble oppløst.
Nye Maidstone United.
En ny klubb, Maidstone Invicta, ble stiftet i løpet av kort tid. Klubben tok tilbake navnet Maidstone United i 1996. Den nystartede klubben ble medlem i 4. divisjon i Kent County League høsten 1993, og har siden spilt seg oppover i amatørdivisjonene. Våren 2006 vant de Kent League Premier Division, og spiller sesongen 2006/07 i Isthmian League First Division (nivå 8). Klubben har som mål å spille seg opp igjen i The Football League.
Etter mange år med spill på leid bane er Maidstone United nå i ferd med å bygge en ny hjemmebane i Maidstone. Klubbens nye hjemmebane James Whatman Way er planlagt å være ferdig til seriestart høsten 2007.


Hulmål.
Hulmål er et annet ord for volummål. Det kan brukes både om mengden og om karet som rommer mengden. Opp gjennom tidene har det vært brukt mange former for hulmål i ulike land og tradisjoner.


Lebensborn.
Lebensborn (tysk for «livskilde»), egentlig Lebensborn e.V. eller fullt offisielt navn Lebensborn eingetragener Verein, var en nazistisk velferdsorganisasjon innenfor RuSHA før og under andre verdenskrig for ugifte mødre som hadde barn med tyske soldater, primært medlemmer av Schutzstaffel (SS), da disse allerede hadde gjennomgått en granskning av familiebakgrunn. Ideen bak Lebensborn bygget på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utvikling av det som ble kalt den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Fødehjemmene i organisasjonens regi skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Organisasjonen ble opprettet av Heinrich Himmler i det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1935, og fikk en avlegger i Norge i 1941.
Fødehjem og bakgrunnen for dem.
Organisasjonen drev en rekke mor-og-barn-hjem i Tyskland og Østerrike, og etterhvert i disse okkuperte landene: Polen, Nederland, Belgia, Luxemburg, Frankrike og Norge. Norge var det landet utenom Tyskland som hadde flest Lebensbornhjem. Man ønsket å ta kontroll over mor og barn for senere å bruke barna som erstatning for nedgang i antall tyske fødsler som følge av krigen. Etter Hitlers uttrykkelige ønske ble denne politikken i første omgang iverksatt kun i Norge og Nederland. Danmark var så selvstyrt under første del av okkupasjonen at programmet ikke kunne introduseres der før i 1944. Bare omtrent 1 200 av de ca 8 000 barna med norsk mor og tysk far som Lebensborn hadde oversikt over, ble likevel født på organisasjonens fødehjem.
Allerede i mai 1940 beskrev en SS-lege muligheten for å oppgradere genmaterialet i «de rasemessig tilbakeliggende sørtyske regionene» ved hjelp av en storstilt forflytning av norske kvinner dit. Men den tyske ekteskapsforordningen av 7.mai 1940, som gjaldt Wehrmacht, nedla generelt forbud mot ekteskap med utenlandske kvinner så lenge krigen pågikk. Vidkun Quisling protesterte mot den underliggende rasismen i at norske kvinner tydeligvis var «gode nok til å være kjærester med tyskerne, men ikke gode nok til [å være] hustruer». Etter okkupasjonen av Danmark, Norge, Nederland og Belgia ble forordningen gjennom en førerordre endret slik at tyske soldater fikk gifte seg med «rasemessig beslektede personer i de germanske nabofolkene i Nederland, Norge, Danmark og Sverige». Det var derfor ikke tillatt for tyske soldater å inngå ekteskap med samiske kvinner, og barn av samiske mødre finnes derfor ikke i Lebensborn-registrene. SS-brosjyren "SS für ein Grossgermanien" slår riktignok fast at barn som ikke oppfylte utvalgskriteriene, likevel «skal ivaretas og sikres en oppvekst i sunne kår», men «når vurderingen faller dårlig ut, må naturligvis de harde konklusjonene trekkes». Langs Østfronten fantes det heller ikke fødehjem. Den tyske historikeren Barbara Johr har funnet et notat fra 1942 som antar at av seks millioner tyske soldater østpå, ville halvparten ha seksuelle forbindelser med lokale kvinner, og at dette ville resultere i 1,5 millioner fødsler årlig: «Forslaget går ut på å sikre seg de 750.000 tysk-russiske guttebarna og det tilsvarende antall jenter som fødes årlig, til erstatning for bortfallet av tyske fødsler under krigen.» På samme måte som tyske jøder var tvunget til å bære jødiske mellomnavn – Israel for menn, Sara for kvinner – skulle «de uekte barna det her er snakk om, få navnene Friedrich og Luise ved siden av sine russiske navn».
Ekteskapsforordningen ble strengere igjen fra 1942, begrunnet med at ekteskap og forplantning kun var ønskelig innenfor det tyske folk. Ikke minst ventet det «hundretusener av friske, tyske piker hjemme, og dessverre også tallrike unge soldatenker». Ifølge Himmler var norske kvinner «innvendig og utvendig rasemessig i slekt med det tyske folk» og dermed velkomne «mødre av godt blod», men «selv med sin beste vilje ikke i stand til å følge tysk tankegang». Norske kvinner måtte derfor omskoleres, skulle de giftes inn i det tyske samfunn. Men «rasemessig verdifulle kvinner» og barna deres skulle uansett tas hånd om av Lebensborn, «i den hemmelige hensikt å sørge for at uekte barn av tyske militære i størst mulig utstrekning ble fremmedgjort i forhold til – og helst fullstendig løsrevet fra – morens hjemland som det tilhørte ved fødselen». Hitler reserverte seg mot franskmenn: «Vi vil beskytte og ta vare på uekte germanske barn, de franske har vi imidlertid ingen interesse av.» Himmler derimot stod fast på at man måtte koste på seg «en årlig fisketur gjennom Frankrikes germanske befolkning» på utkikk etter verdifulle gener.
Lebensborn i Norge.
Alle hjemmene hadde utelukkende tysk personale. Det ble gitt støtte både i forbindelse med selve fødslene, men også økonomisk hjelp etterpå. Det anslås at det under andre verdenskrig ble født mellom 10 000 og 12 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Til sammen hadde Lebensborn registrert ca 8 000 slike barn.
Under krigen ble mellom 200 og 250 norske barn sendt til Tyskland for adopsjon, og bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene "Kohren-Sahlis" ved Leipzig, "Hohehorst" ved Bremen og "Bad Polzin" i Pommern, dagens Polen. Noen av disse barna ble også overlatt til sine tyske fedre. Omkring 80 ble oppsporet etter krigen og gjenforent med sine norske mødre.
Etter krigen.
Etter krigen ble mødrene straffet relativt hardt under landssvikoppgjøret. Også barna ble fratatt en rekke rettigheter, og mange ble tvangsadoptert bort, sendt på institusjoner for mentalt tilbakestående, uten at det forelå noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble utsatt for mishandling og/eller seksuelle overgrep. I tillegg fravek man en del lover, blant annet ble noen av barna fratatt norsk statsborgerskap (fra 1950 kunne de søke om det etter fylte 18 år), og de fikk heller ikke barnetrygd eller barnebidrag fra fedrene.
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik ba i 1998 om offisiell unnskyldning for behandlingen og de overgrep disse barna hadde blitt utsatt for. De som kunne dokumentere mishandling og overgrep skulle får en erstatning opp til kr 200 000.


Giuseppe Piazzi.
Giuseppe Piazzi (født 16. juli 1746 i Ponte in Valtellina som den gang var del av Sveits men nå er i Lombardia i Italia, død 22. juli 1826 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk munk og teolog. Han etablerte stjerneobservatoriet i Palermo og er mest kjent for oppdagelsen av himmellegemet Ceres som etter en tid og frem til august 2006 ble ansett som den første asteroide i asteroidebeltet mellom planetbanene til Mars og Jupiter. Han var en meget lærd mann som skrev et elegant latin, var fortrolig med klassikere som Vergil, Horats og Cicero, og behersket både det franske og det engelske språk.
Utdannelse til munk, teolog, matematiker.
Piazzi ble utdannet ved jesuittenes skole i Brera i Milano, der det nettopp var blitt etablert et stjerneobservatorium. I 1764 trådte han inn i teatinerordenen i Milano, i ordenens konvent "Sant'Antonio" der. Han ble ferdig med novisiatet i 1769. Faktisk gir ingen av de mange biografier om Piazzi tilstrekkelig klarhet om detaljene rundt hans vitenskapelige utdannelse. Men i grove trekk kan det fastslås at han studerte teologi, filosofi, matematikk, fysikk og astronomi ved ordenens kollegier i Milano, Torino, Roma (der han bodde i teatinernes ordenshus ved kirken "Sant'Andrea della Valle") og Genova, under ledelse av Girolamo Tiraboschi, pater Giovan Battista Beccaria og patrene Le Seur og Francesco Jacquier. Det var de to sistnevnte som introduserte ham for matematikk og astronomi.
Undervisning i matematikk, filosofi, dogmatikk - og astronomi.
I juli 1770 ble han kalt til lærestolen for matematikk ved universitetet i Malta. I desember 1773 kom han til Ravenna der han ble studieprefekt og dosent i filosofi og matematikk ved "Collegio dei Nobili". Der forble han til tidlig i 1779.
Etter noen måneder i Cremona kom han så til Roma, der han underviste i dogmatisk teologi. Han var der kollega til Barnabá Chiaramonti, som senere ble kardinal og i 1800 ble valgt til pave (Pius VII).
I mars 1781 ble Piazzi utnevnt til lærestolen i «sublim kalkulus» (matematikk) ved "Accademia de' Regj" i Palermo. Den 19. januar 1787 ble han utnevnt til professor i astronomi samme sted, og fikk straks i oppdrag til å bygge et stjerneobservatorium av Sicilias visekonge, Francesco Tomaso d'Aquino. Palermo var lenger sør enn noe da eksisterende europeisk obeservatorium, og kunne dermed gi utblikk mot nye deler av verdensrommet.
Oppbyggingen av det panormitanske stjerneobservatorium.
For å kunne bygge det opp dro han for to år (1787–1789) til Paris og London for å sette seg inn i moderne astronomisk metode og for å anskaffe det nødvendige utstyr. I Paris studerte han under den franske astronom og forfatter Jérôme Lalande. I London arbeidet han med Nevil Maskelyne, og fikk også bekjentskaper som den sveitsiske orologen Emery, Walloston og sir William Herschel, som syv år tidligere hadde oppdaget planeten Uranus. Han ble også kjent med den berømte instrumentmaker Jesse Ramsden i London. Den sistnevnte var i tillegg til sin dyktighet velkjent for stadige forsinkelser, og det forhold at han fullførte konstruksjonen av en da unik 5-fots astronomisk vertikalsirkel i august 1789 må tilbakeføres til at Piazzi selv var nærværende i Ramsdens verksted og hang over ham inntil det hele ble ferdig.
I 1789 kom det denne vertikalsirkelen og annet nødvendig utstyr til Palermo og ble installert øverst i en tårn på det kongelige palass. Den 1. juli 1790 kunne det panormitanske observatoriet offisielt innvies. Piazzi ble naturligvis dets direktør.
Observasjonene tok til i mai 1791, og allerede året etter begynte man å publisere sine funn.
Oppdagelsen av "Cerere Ferdinandea" (Ceres).
Den 1. januar 1801 oppdaget Piazzi det første himmellegeme som senere skulle innordnes som asteroide, nemlig Ceres (det opprinnelige navnet som Piazzi gav den, var "Cerere Ferdinandea"). Den første natten hadde han trodd at det var en fiksstjerne, men så snart han kunne fastslå at den beveget seg, ble han overbevist om at den var en ny planet.
Mange astronomer hadde forsåvidt lenge forventet seg funn i området mellom planetene Mars' og Jupiters baner, fordi de mente at avstanden mellom dem var merkelig stor. Men Piazzi gikk først ikke ut med at det han hadde funnet var en planet, og valgte den mer tilbakeholdende designasjon komet. I et brev til astronomen Barnaba Oriani i Milano hadde han tidlig fremlagt sine mistanker om at det var en planet.
Den opprinnelige tilbakeholdenhet skyldtes også at han ikke rakk å observere himmellegemet nok før det forsvant bak solskiven. Etter at den kom frem på andre siden til rett tid og på rett sted etter matematiske beregninger foretatt av Carl Friedrich Gauss bygd på stipulasjonen at det oppførte seg som en planet, kunne det fastslås at dette var en planet.
Navnevalget "Cerere (Ceres) Ferdinandea" var oppkallelser dels etter den romerske gudinne Cerere som i førkristen tid ble betraktet som grødens og som Sicilias beskytterske, dels etter kong Ferdinand III av Sicilia (også kjent som Ferdinand IV av Napoli, fra 1816 Ferdinand I av De to Sicilier).
Kongen ønsket å slå en minnemynt av gull med astronomens preg, men Piazzi bad om det privilegium om heller å få benytte pengene til et sårt etterlengtet ekvatorialteleskop. (Navnedelen «Ferdinandea» ble forøvrig misbilliget av andre europeiske nasjoner, og bortfalt snart.)
Øvrig virke.
I 1800 observerte Piazzi det som astronomien senere skulle kalle "TLP" "(Transient Lunar Phenomena)". Han var blant de første astronomer som beskrev dette.
I 1803 offentliggjorde Piazzi en stjernekatalog med en liste på 6784 stjerner ("Præcipuarum stellarum inerrantium positiones mediæ ineunte seculo XIX ex observationibus habitis in specula Panormitana at 1793 ad 1802)", og i 1814 kunne han utgi den på nytt i oppdatert og revidert utgave med 7646 stjerner. Begge lister ble prisbelønt av Det franske institutt. Dessuten studerte han en rekke stjerners egenbevegelser; f.eks. målte han den viktige dobbeltstjernen 61 Cygnis høye egenbevegelse.
I 1812 ble han gitt i oppdrag å reformere Sicilias mål- og vektsystem i henhold til det metriske system.
I 1817 overtok han ledelsen av kongedømmets stjerneobservatorier, med særlig oppdrag om å ferdigstille stjerneobservatoriet "Capodimonte" som kong Ferdinand siden 1807 og siden Joachim Murat hadde arbeidet for å opprette i Napoli. Arbeidet med dette observatoriet hadde Piazzi vært med på siden 1812. Capodimonte-observatoriet, som stod klart i 1818, ble med sine mange nyvinninger og løsninger av teknisk og arkitektonisk art prototype og modell for stjerneobservatoriene som senere kom til under 1800-tallet.
Han var medlem av en rekke akademier: Akademiene i Napoli, Torino, Göttingen, Berlin og Sankt Petersburg.
"1000 Piazzia".
I 1923 med den tusende asteroide i nummerrekkefølgen oppkalt etter Piazzi: "1000 Piazzia". Endelsen skyldes den da etablerte skikk blant astronomer å gi asteroidene feminin navneform.
Mer uformelt har astronomer også gitt navnet "Piazzi" til en stor albedofigurasjon oppdaget ved hjelp av Hubbleteleskopet på 1 Ceres. Det dreier seg sannsynligvis om et krater.


Erika Christensen.
Erika Christensen (født 19. august 1982) er en amerikansk skuespillerinne, med opptredener i blant andre filmer som "Traffic" (2000), og "The Perfect Score" (2004).
Christensen ble født i Seattle i Washington, og vokste opp i Los Angeles i California. Hennes TV-karriere startet i reklamefilmer for McDonald's. Hun hadde også flere små roller i TV-programmer før hun begynte sin egen karriere. Disse programmene inkluderer "The Geena Davis Show", "Frasier", "The Practise", "Ti fingre og elleve tær" og "Touched By An Angel".
Christensen ble utnevnt til en av "People magazine"s «Breakthrough Stars of 2001». For sin opptreden i "Traffic" mottok hun en pris for beste kvinnelige gjennombrudd på MTV Movie Awards, for beste kvinnelige opptreden i Young Hollywood Awards, og beste opptreden av et rollemedlem på Screen Actors Guild Awards.
Christensen er også medlem av scientologikirken.


Chemtrails.
Chemtrails (kjemikaliespor) er et begrep som konspirasjonsteoretikere bruker for å beskrive noe som angivelig skal være utslipp av aerosol fra fly. Ifølge fotografier på de mange websidene som omtaler chemtrails kan mønstrene som dannes på himmelen være enten nøyaktige rutemønstre eller mer tilfeldige striper. Chemtrails kalles også Aerosolized Powder Contrails.


Rødkleiva.
Rødkleiva er en li i Nordmarka i Oslo, og er også navnet på en nedlagt slalåmbakke samme sted.
Lia strekker seg fra Voksenlia og bort til Tryvann Vinterpark.
Idrettslaget TRY har klubbhytta TRY-hytta, liggende midtveis i den gamle slalåmbakken. Bondeungdomslaget i Oslo eier Røkleivhytta, på nordsiden av Rødkleivbekken.
Rødkleivbakken.
Slalåmbakken ligger ovenfor Strømsdammen, vest for Tryvannshøgda, og ble åpnet i 1947. Under OL i Oslo i 1952 var bakken slalåmarena. Bakken var svært bratt for vanlige skiutøvere og i 1970 så man seg nødt til å stenge de bratteste partiene nederst i bakken («henget»). Sammen med at utbyggingen av Wyllerløypa og senere Tryvann Vinterpark gjorde bakken noe overflødig, førte dette til at hele bakken ble nedlagt i 1988.
I 2004 og 2005 gikk Skiforbundet inn for å bygge et nytt hoppanlegg i bakken. Planene gikk ut på å bygge en middels stor hoppbakke som etter hvert skulle bygges ut til en stor skiflygingsbakke. På grunn av motstand fra nærmiljøet og hensynet til markagrensen sa politikerne imidlertid nei til å støtte et slikt prosjekt.
Betydningen av navnet.
Navnet Rødkleiva har trolig ikke sammenheng med adjektivet rødt, men forklares med gammelnorsk "*roð", som har sammenheng med verbet "ryðja" (å rydde). En sekundær forklaring er "roði" (rødt lys, rødt skinn eller å rødne/rødme). I det siste tilfellet kunne det sikte til at morgensola, sett fra Sørkedalen, rødfarger Rødkleiva.
Navnet skrives både med og uten d (Røkleiva og Rødkleiva), men offisiell skrivemåte er Rødkleiva.


Maria budskapsdag.
Maria budskapsdag, også kjent som Marimesse, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, latin: "Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis", har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den markerer hendelsen som er omtalt i Lukas-evangeliet 1. kapittel, versene 26-56, da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Opprinnelig har denne dagen blitt feiret den 25. mars, som er ni måneder før jul og således markerer Jesu unnfangelse, jevnfør det gamle navnet "Conceptio Christi". Dagen ble feiret som nyttårsdag i deler av Europa fram til 1582, men nyttår ble flyttet til 1. januar i forbindelse med overgangen til den gregorianske kalenderen. I Storbritannia (utenom Skottland, som innførte 1. januar som nyttårsdag i 1600) og koloniene, deriblant det senere USA, ble offisielle dokumenter datert med årsskifte 25. mars helt fram til 1752.
Bevegelig helligdag.
Den katolske kirke feirer fortsatt dagen den 25. mars, med følgende unntak: «Hvis dagen faller i Den stille uke eller Påskeuken, feires den mandag etter Hvitesøndag, 2. søndag etter påske. Faller den sammen med en fastesøndag, feires den mandagen etter.»
Den gresk-ortodokse kirke feirer alltid dagen den 25. mars.


Jacob Aars.
Jacob Aars (født 6. mai 1736 i Hørdum, Thisted amt, død 23. oktober 1807 i Christiania) var stamfar til den norske familien Aars. Han var sorenskriver i Aker.
Jacob Aars er den første kjente eier av manuskriptet til Holbergs Heltehistorier, som er det eneste bevarte håndskrevne manuskript fra Holbergs store produksjon.
I følge Henrik Wergeland "Samlede skrifter", bind 4, Avhandlinger, opplysningsskrifter 1841–1843 side 83 var det Jacob Aars som sammen med Herman Colbjørnsen og Enevold Falsen oppnevnte kommisjonen som skulle undersøke bakgrunnen for Kristian Lofthus sine besøk til kongen i København for å klage på situasjonen i Norge.


Guran.
Guran er en rollefigur fra tegneserien "Fantomet". Guran er høvding for bandarene, og har vært det tjueførste Fantomet, Kits beste venn siden barndommen. Guran er rundt ti år eldre enn Fantomet.
Biografi.
Guran og Kit vokste opp sammen i De dype skogene, og Guran lærte Kit bandarenes kunster. Da Kit ble sendt på skole i USA ble Guran med, men reiste tilbake til Bengal en tid senere. Guran var Kits forlover da han gifta seg med sin barndomskjæreste, Sala Palmer.
Guran er bandarstammens leder, medisinmann og vokter av de fryktede, giftige pilspissenes hemmelighet. Det er Guran som står for blandingen av giften pilspissene dyppes i. Han kjenner jugelens språk, men taler også ulike vestlige språk. Guran er kunnskapsrik utover det som kan forventes av en jungelmann med bastskjørt og stråhatt. Guran er en respektert mann blant jungelens ulike stammer, og har utviklet et felles signalspråk som kommuniseres via jungeltrommer.
Guran har en sønn ved navn Timo. Timo er ikke så sterk som sin far og svak for rikdommens fristelser, og var med under ranet av skatten i Hodeskallegrotten. Naive Timo ble lurt av de andre tyvene og var uheldig og skjøt Fantomet med en giftpil. Timo hentet selv motgift og reddet Fantomets liv. Guran var så skuffet over sønnen at han dømte ham til døden. Straffen for dette tyveriet var døden, og Guran ga sin eneste sønn en bolle med gift, men Fantomet fikk stoppet Timo før han begynte å drikke av giften.
Guran er den eneste bandaren vi ser med stråskjørt og hatt. Han er ikke bare bandarenes høvding, men også deres medisinmann. Ekspert innen naturmedisin og vanlig legekunst. Er også stammens giftblander, bl.a. til de dødelige giftpilene
Historier med Guran.
En liste over historier med bandarhøvdingen Guran vil være for lang til å være egnet her. Han har større eller mindre roller i mesteparten av historiene om det tjueførste fantomet.
Gurans forfedre.
Gurans forfedre har stor sett skiftet med de ulike Fantomene. Tilsynelatende er minst det tre bandarhøvdinger som har fulgt mer enn ett Fantomet i sin regjeringsperiode. Tidsperiodene i tabellen er omtrentlige siden overgangene mellom bandarhøvingene ikke er gjort kjent i serien.


Álfrún Gunnlaugsdóttir.
Álfrún Gunnlaugsdóttir (født 18. mars 1938 i Reykjavík) er en islandsk forfatter. Etter videregående skole dro hun til Catalonia og skrev senere sin doktoravhandling i Lausanne i Sveits. Hun har utgitt fem romaner på Island (per 2006).
Eksterne lenker.
Alfrun Gunnlaugsdottir


Lenny Kravitz.
Leonard Albert «Lenny» Kravitz (født 26. mai 1964 i New York City i New York) er en amerikansk sanger. Han er far til sangerinnen og skuespillerinnen Zoë Kravitz.
Filmkarriere.
I tillegg til å være artist spiller han Cinna i "The Hunger Games"-filmene. Han var også med i "Precious" (2009).


Jorunn Kjellsby.
Jorunn Kjellsby (født 7. april 1944) er en norsk skuespillerinne som har vært aktiv både på film og på teaterscenen. Hun har vært ved Det norske teater i en årrekke.
Teater.
Kjellsby debuterte på Trøndelag Teater i 1961 i stykket «"Forbudt område"» av Tennessee Williams. Hun var tilknyttet Trøndelag Teater frem til 1963. Var etter det ansatt ved Oslo Nye Teater fra 1968 til 1970 og fra 1977 Det Norske Teateret. I perioden 1973 til 1977 var hun tilknyttet Fjernsynsteateret. I Fjernsynsteatret gjorde hun inntrykk i Bjørg Viks "To akter for fem kvinner" (1976) og året etter i John Osbornes "Se deg om i vrede". Hun var også i en periode tilknyttet Club 7.
På Det norske teater har hun vist seg som en markant og allsidig scenekunstner, blant annet i som Ulla i Lars Forssells Bellman-stykke "Vertshuset Haren og Hauken" (1979), tittelrollen i Cora Sandels "Kjøp ikke Dondi" (1983) og som moren i "Salka Valka" (1990) av Halldór Laxness. Utover 90-tallet var hun å se i stykker som blant annet "Sankt Olavs skrin" (1991), Otto Homlungs oppsetning av "Kanin, kanin" (1994), Stein Winges oppsetning av "En folkefiende" (1995) og "Etter regnet" (1997) av Sergi Belbel. I 1998 hadde hun rollen som som sjefsheksa selv i "Kjærleik og magi i mammas kjøkken", som var basert på en sann historie fra Italia om trippelmordersken Leonarda Cianciulli. På 2000-tallet hadde hun blant annet rollen som engstelig mor i Tennessee Williams "Ingenting om nattergalen" (2000). Hun medvirket videre i Rainer Werner Fassbinders "Angsten et sjela", Gideon Wahlbergs "Skjergardsflørt" (2001), Ödön von Horváths "Historier frå Wienerskogen" (2001) og Strindbergs "Eit draumspel" (2004). Hadde samme år suksess som hovedrolleinnehaver i Frode Gryttens "Bikubesong" og i 2006 hadde hun en av hovedrollene i "Skjønnhetsdronninga".
I 2007 spilte hun i Tennessee Williams' stykke "Katt på hett blikktak".
Film og TV.
Kjellsby filmdebuterte i 1970 i "Balladen om mestertyven Ole Høiland". Hun har ellers på film spilt både hovedroller og biroller i samtlige av filmene til duoen Wam & Vennerød (15 stk.), blant dem kan en nevne "Lasse & Geir" (1975), "Svartere enn natten" (1979), "Åpen framtid" (1983) og komedien "Bryllupsfesten" (1989). Hun har ofte vært å se i rollen som bekymret mor i denne filmserien. Av filmmedvirkning utover det kan en nevne rollen som Fru Beck i Berit Nesheims "Høyere enn himmelen" (1993) og som Haldis i Erich Hörtnagels "Den som frykter ulven" (2004).
Hun TV-debuterte i 1976 i episoden "Seier'n er vår", av komiserien "Fleksnes fataliteter", og var samme år å se i Fjernsynsteatrets "To akter for fem kvinner". Videre hadde hun rollen som Tistel i barneserien "Jul i Blåfjell" i 1999. Høsten 2002 hadde hun rollen som den mentalt forstyrrede Irma Funder i krimserien "Sejer - Djevelen holder lyset", basert på en bok av Karin Fossum. Forøvrig en rolle som hun ble hun nominert til Amanda-prisen for i 2003.
Annet.
I 2006 mottok hun Æres-Amanda.
Ble i 1991 tildelt Kritikerprisen for sin innsats i "Salka Valka".


Venezuelas delstater.
Venezuela er inndelt i 23 delstater (estados). I tillegg finnes det såkalte Dependencias Federales de Ultramar, som består av en rekke øyer.
Venezuelas delstater blir inndelt i 335 kommuner (spansk: "municipios").


Enevold Brandt.
Enevold Brandt (født 1738, død 28. april 1772) var en dansk politiker og lensgreve.
Brandt studerte jus og ble 1764 assessor i Højesteret. Han var imidlertid allerede i 1755 blitt knyttet til hoffet som hoffjunker, og etter hvert valgte han å gjøre karrière ved hoffet. Her støtte han sammen med Christian VIIs yndling, grev Holck, og dristet seg endog til å skrive et brev til kongen, hvor han både angrep sin rival og roste seg selv (2. mai 1768). Svaret på brevet var imidlertid en ordre fra kongen om å forlate København innen 24 timer og de kongelige stater i løpet av 8 dager. Han ble likevel snart tatt til nåde igjen.
I juli 1769 ble han utnevnt til kammerherre og fikk kort etter sete i den oldenborgske regjering.
Han hadde allerede tidligere blitt kjent med Struensee og da Struensee tok den faktiske makten i kongeriket mente han han kunne ha nytte av Brandt, og Brandt kom derfor til å få stor innflytelse under Struensees styre. Han fikk avskjediget rivalen Holck, og i 1771 ble han utnevnt til lensgreve.
Struensees og Brandts velmaktsdager varte imidlertid ikke lenge. Natten mellom 16. og 17. februar 1772 ble Struensee og Brandt arrestert og satt i Kastellet. Brandt ble anklaget for ved flere anledninger å ha prylet kongen. Begge ble kjent skyldige i majestetsfornærmelse, og Christian VII underskrev dødsdommen.
Brandt ble henrettet ved halshugging den 28. april på Østerfælled.
Eksterne lenker.
Brandt, Enevold
Brandt, Enevold
Brandt, Enevold


Jomsvikingenes saga.
Jomsvikingenes saga er en islandsk saga som forteller om festningen Jomsborg, som ble grunnlagt av Palnatoke, og det berømte krigerbrorskapet av jomsvikinger. Sagaen forteller også om jomsvikingenes nederlag mot nordmenn i slaget ved Hjørungavåg i 986, da Sigvalde jarl deltok på en dansk invasjonsflåte for å avsette Håkon jarl.
Omfattende myte.
Jomsvikingenes saga ble skrevet på Island en gang rundt 1200 og finnes i flere utgaver, blant annet en senere utgave fra så sent som 1400-tallet, men historien finnes også spredt over de fleste andre norrøne sagaene som "Fagrskinna", Snorre Sturlassons "Heimskringla", "Knytlinga saga", "Færøyingesaga", "Njåls saga" og "Den større saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar hinn mikla"). De finnes også omtalt i Adam av Bremens "Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum".
Jomsvikingenes saga har en kompleks tekstural historie med store innbyrdes ulikheter, eksempelvis mellom den versjonen som Snorre Sturlasson benyttet og den som forfatteren av Fagrskinna benyttet. Den beste enkeltstående versjonen er den som kalles for «AM 291 4to», mens andre overleverte utgaver synes å være basert på kombinasjoner av de overstående reduserte utgavene. Antagelig har fortellingen eksistert i en opprinnelig skrevet saga, basert på muntlig overlevering og i mindre grad på skrevne kilder, og denne sagaen synes å ha bli delt i to ulike reduserte utgaver ganske tidlig etter at den ble skrevet. Den islandske litteraturforskeren Ólafur Halldórsson har derimot argumentert for at de to sagaene er blitt skrevet hver for seg, begge basert på muntlige tradisjoner.
Historisk tvilsom.
Jomsvikingenes saga er et tidlig og til dels ypperlig eksempel på sagalitteraturen, men er samtidig kanskje den sagaen som har gitt spesielt historikerne mest hodebry. De fleste er enige om at all sagalitteratur har en mer eller mindre historisk kjerne, og er mer eller mindre basert på fiksjon. Av alle sagaer er Jomsvikingenes saga den som forskerne mener er mest fiktiv og minst historisk korrekt.
Jomsvikingenes saga er likevel plassert mot en bakgrunn av faktiske, historiske hendelser – den danske kongens bestrebelser på å beskytte seg mot fiendtligheter fra den baltiske kysten på 900-tallet, og den historiske invasjonen av Norge mot opprørske nordmenn som ikke lot seg underkaste danske overstyre. Hovedpersonene i sagaen, Sigvald og hans bror Torkell, Búi og Vagn, finnes også omtalt i skaldekvad, som refererer til det danske nederlaget ved Hjørungavåg.
Den første delen av sagaen forteller om kampene til den bortviste danske kongssønnen Svein Tjugeskjegg, født utenfor ekteskap, som makter å etterfølge sin far som konge av Danmark, noe han klarer ved langvarig kampanjer av herjinger, og som ender med det skjulte drapet av kongen av Palnatoke (Pálna-Tóki), Sveins fosterfar og den senere grunnleggeren av Jomsborg. Jomsvikingenes tilstedeværelse i slaget ved Hjørungavåg, som er klimakset i sagaen, er motivert ved Sveins bedrag eller falskhet. Han utnytter deres overmodige skryt og eder som de gir i fylla, og således er bundet av selv når de blir edrue.
Broderskapet Jomsborg.
Jomsborg er beskrevet i sagaene som en stor vendisk by med norrøne krigere, mens Jomsvikingenes saga slår fast at bosetningen var fullstendig norrøn, og brorskapet som ble dannet av Palnatoke, fikk stedet fra den mytiske vendiske herskeren Burislav. Jomsvikingenes saga portretterer jomsvikingene som en mektig krigsmakt som spiller sitt eget politiske spill mellom det polske og det danske kongedømmene, men historikerne finner det ikke sannsynlig at de kunne manipulere herskere som Harald Gormsson, Svein Haraldsson og Boleslaw den tapre.
Fra den tiden som jomsvikingene skal ha levd på kysten av Polen finnes det ingen spor etter deres navn eller eksistens. Jomsborg, som Svolder og Hjørungavåg, synes å være, som Halldór Laxness slo fast, et sted som «ikke ble skapt av Gud, men laget av islendere. Ikke engang filologene vet hvor disse stedene ligger.»
Jomsvikingene som fenomen har tiltrukket seg oppmerksomhet fra dansk og polsk ungdom, både av romantiske idealister og nynazister som føler seg tiltrukket av jomsvikingenes legendariske brorskap. Jomsvikingene ble definert som broderskap ved å avgi en personlig ed, aldersbegrensninger, plikter, ved å gjennomgå manndomsprøver og de personlige båndene innen gruppen. Dette er sannsynligvis et senere ridderideal fra senmiddelalderen og lite overens med det norrøne uavhengighetsidealet. Jomsvikingenes broderskap er således ikke historisk korrekt for den tid hvor jomsvikingene skal ha eksistert.
Hva som kan være sant.
Det bodde nok norrøne vikinger og røvere på den baltiske kysten, men de var ikke jomsvikingene fra den omtalte sagaen. Deres nære tilknytning til de danske kongene tyder på at Jomsborg mer sannsynlig kan knyttes til danske ringborger, det vil si at Jomsborg ikke var en by eller borg med sosiale funksjoner, men en militær leir.
Legenden om jomsvikingene kan da kokes ned til en gruppe av danske og vendiske krigere innenfor det danske rike. At norske og islandske omtaler overdriver jomsvikingenes betydning er et litterært virkemiddel. Jo mer fryktet fienden er jo større ære er det å overvinne dem. Til syvende og sist opptrer jomsvikingene både ynkelig og forrædersk i Jomsvikingenes saga, og norske bønder har tilsynelatende små problemer med å beseire dem.


Sundhedsstyrelsen.
Sundhedsstyrelsen er et av 12 organer under Ministeriet for Sundhet og Forebyggelse i Danmark. Organet ble opprettet i 1909 som en videreføring av det tidligere Sundhedskollegium fra 1803. Før dette hadde man hatt et rådgivende organ for saker som gjaldt helse, Collegium medicum, som var blitt opprettet i 1740 på bakgrunn av flere epidemier som hadde herjet landet.
Fra 1932 har Sundhedsstyrelsen formenn, som alltid har vært leger, blitt kalt medicinaldirektører. Nåværende medicinaldirektør er Jens Kristian Gøtrik, som har hatt stillingen siden 2000.
Under Sundhedsstyrelsen finnes flere spesielle enheter, for eksempel Abortankenævnet, Center for Forebyggelse og Statens Institut for Medicinsk Teknologivurdering.


Utenrikspolitikk.
Utenrikspolitikk er den politikk en stat fører overfor andre stater, med den hensikt å ivareta sine interesser. Gjennom utenrikspolitikken sikter staten mot å oppnå sikkerhetsmål, velferdsmål og ideologiske mål.
En stats utenrikspolitikk kommer til uttrykk på flere måter. Dels uttrykkes den eksplisitt gjennom deklarasjoner og offisielle uttalelser av makthaverne. Dels inngås overenskomster med andre stater om den politiske agendaen, for eksempel gjennom FN eller EU. I tillegg kommer flere uformelle kanaler, som kan være minst like viktige for landenes relasjoner.
Den utenrikspolitiske beslutningsprosessen skjer som regel i et utenriksdepartement som ledes av en minister, og har en forvaltning av politiske rådgivere og embedsmenn. Til utenrikspolitikken hører også representasjon i andre land, under hvilken diplomater inngår. Ambassader organiseres under statssjefen og regjeringen i det land som representeres. Internasjonale organisasjoner har i praksis stor betydning for utenrikspolitikken, for eksempel gjennom å øve innflytelse på opinionen. Andre viktige aktører er media og forskere i visse akademiske emner.


Rekke (matematikk).
En rekke er i matematikk en sum av ledd i en følge. En betegner rekken som henholdsvis endelig eller uendelig, avhengig av om antall ledd er endelig eller uendelig.
Dersom en uendelig rekke har en endelig sum sies rekken å være konvergent, ellers er den divergent.
Rekker opptrer i mange områder av matematikk, og studiet av rekker er en viktig del av matematisk analyse.
Formell definisjon.
Startindeksen for en rekke kan variere, tilsvarende som for en følge.
Til en uendelig følge formula_1 kan en definere en assosiert følge formula_5 der
Dersom følgen formula_5 konverger sier en at den uendelige rekken konverger, og
Leddet formula_9 kalles den n-te partialsummen til rekken. En alternativ definisjon av en rekkesum er gitt ved Cesàro-summering.
Eksempel 1: Aritmetisk rekke.
En aritmetisk rekke er en rekke der differensen mellom leddene er konstant, det vil si at rekken er summen av en aritmetisk følge. Dersom det første leddet er "x"formula_10 og n-te leddet er "x"formula_11 = "x"formula_10 + "nd", så er
En uendelig aritmetisk rekke er divergent.
Eksempel 2: Geometrisk rekke.
En geometrisk rekke er en rekke der forholdet mellom leddene er konstant, og en uendelig geometrisk rekke har forma
Eksempel 5: Eulertallet og eksponensialfunksjonen.
Uttrykket i nevneren i brøken er n-fakultet. Generelt kan eksponentialfunksjonen defineres ved
Eksempel 6: Endelige heltalsrekker.
Summen av de "N" første kvadrattallene og kubikktallene kan skrives tilsvarende
Konvergens.
En uendelig rekke vil konvergere bare dersom leddene utgjør en følge som konvergerer mot null.
En rekke formula_28 sies å "konvergere absolutt" dersom rekken formula_29 konvergerer. Dersom formula_28 konvergerer, mens formula_29 divergerer, sies rekken å "konvergere betinget".
Dersom formula_28 og formula_33 er to rekker av reelle positive tall, så siest den siste rekken å "konvergere langsommere" enn den første dersom
Konvergenskriterier.
Det eksisterer en rekke kriterier for å bestemme når en uendelig rekke er konvergent, uten krav til at en kjenner summen som rekken konverger mot.
Forholdskriteriet.
En rekke formula_28 av reelle tall der alle leddene er ulik null, konvergerer absolutt dersom det eksisterer et reelt tall "q" mindre enn 1 og et naturlig tall "N" slik at
Rotkriteriet.
En rekke formula_28 av reelle tall konvergerer absolutt dersom det eksisterer et reelt tall "q" mindre enn 1 og et naturlig tall "N" slik at
Alternerende rekker.
Alternerende rekker er rekker der leddene veksler fortegn, det vil si at annenhvert ledd er positivt negativt.
Leibniz’ kriterium for alternerende rekker sier at rekken
Potensrekker.
Potensrekker er rekker der leddene er relle eller komplekse tall, på forma
Her er "c" kalt senter for rekken og formula_2 er koeffisientene. En potensrekke vil generelt konvergere eller divergere avhengig av valg av variablene "x", som kan være et vilkårlig reelt eller komplekst tall. Til en hver potensrekke er det assosiert en "konvergenssirkel" i det komplekse planet, slik at rekken konverger dersom "x" ligger innenfor sirkelen. Konvergenssirkelen har sentrum i "c". Radiusen til konvergenssirkelen kalles konvergensradiusen.
Taylorrekker og maclaurinrekker.
En taylorrekke for en uendelig mange ganger deriverbar reell funksjon "f(x)" er en potensrekke med sentrum i et vilkårlig verdi "c" på forma
Her er den n-te deriverte av funksjonen betegnet med formula_46.
For argument innenfor konvergensradiusen til taylorrekken vil
En taylorrekke med senter i null kalles en maclaurinrekke.


Sandø.
Sandø eller Sandøya er en liten øy i Oslofjorden sørøst i Tjøme kommune i Vestfold.
Geografi og historie.
Sandø ligger på østsiden av sundet Sandøsund. Tvers over sundet ligger stedet Krukehavn på Hvasser. I seilskutetida har selve sundet mellom øyene Sandø og Hvasser vært stedet Sandøsund, og stedsnavnet Sandøsund har blitt landfast på Hvasser. Mot nord ser man øyene Østre og Vestre Bustein og alle de andre øyene i skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy. På Sandøs østside ligger Oslofjorden, med utsikt mot øya Store Færder og Tristein.
Sandø har hatt fast bosetning og flere små gårdsbruk. Fra 1900-tallets begynnelse har øyas eiere vært bosatt andre steder og bebyggelsen har vært fritidsbebyggelse. Bebyggelsen er begrenset til øyas vestside, mot Sandøsund.
I 1950-åra ble Sandø fredet i henhold til lov om naturvern. Fra 2006 er den ubebodde del av Sandø innlemmet i Ormø-Færder landskapsvernområde.
Endemorenen Tjøme-Hvaler-trinnet, også kalt Tjøme-raet, går over Sandø og er opphavet til øyas fine sandjord og attraktive sandstrender. Flere steder på øya er det strender med slipte rullesteiner som isbreen har lagt fra seg for cirka 12 000 år siden.
Sandøbukta er en god havn med stor sandstrand innenfor og et mye benyttet friområde for småbåtflåten.
Se også.
Andre steder i Norge med navn Sandøy - i ulike varianter


1000 Piazzia.
1000 Piazzia, som ble oppdaget i 1923, er en asteroide i bane rundt Solen. Den var den tusende asteroide i nummerrekkefølge, og ble gitt navnet "1000 Piazzia" for å ære Giuseppe Piazzi, som i 1801 oppdaget den første asteroide (i 2006 omklassifisert til dvergplanet), Ceres.


2 Brothers on the 4th Floor.
2 Brothers on the 4th Floor var en nederlandsk eurodancegruppe som bestod av sangerne Renee Philips (D-Rock) og Desiree Claudette Manders i tillegg til de kreative produsentene Martin og Bobby Boer.
Brødrene Boer hadde allerede arbeidet med musikk en god stund (og gitt ut flere album på egen hånd) da de tidlig på 1990-tallet begynte å samarbeide med Philips og Manders, da under navnet "2 Brothers on the 4th Floor".
Noen av gruppens mest kjente låter er «Never alone», «Dreams» og «Come take my hand».


Sandøsund.
Sandøsund er et sted på Hvasser i Tjøme kommune i Vestfold. Her er det restauranter, butikker, fiskemottak og kystmuseum. Stedet Sandøsund, eller Krukehavn, som det står på kartet, har navnet etter sundet som går mellom øyene Hvasser og Sandø. I seilskutetida var det egentlig sundet som var stedet, med havna som midtpunkt.
Losstasjonen i Sandøsund var lenge hovedstasjon for losvesenet i Ytre Oslofjord. Losskøytene bruker stadig havna i Sandøsund, men kystverket har flyttet losstasjonen til Horten.
Sandøsund var lenge et kommunikasjonssenter ved Oslofjorden. Her anløp ruteskip som gikk i trafikk langs kysten. En periode midt på 1800-tallet var Sandøsund møtested for landets to første dampskip, hjuldamperne "Constitusjonen" og "Kong Karl".
Fra Sandøsund går sammenhengende merket skipsled til Tønsberg gjennom skjærgården på østsiden av Tjøme og Nøtterøy; den kalles Sandøsundleden på sjøkart.


Moods of Norway.
Moods of Norway er et norsk merkenavn og produsent av moteklær, etablert i Stryn i 2003 av gründerne Stefan Dahlquist, Peder Børresen, og Simen Staalnacke. Selskapet nytter en rosa Ferguson TE20 som mal for sin logo. Sifferet "234.243" er brodert på alle selskapets dresser, en referanse til antall traktorer i Norge.
Moods of Norway har siden 2003 økt omsetningen fra 400 000 kr til nærmere 27 000 000 kr i 2007. Selskapets kolleksjoner er tredelt, "street", "casual" og "cocktail". Børresen og Staalnacke fikk tildelt Scheiblers Legats Talentpris i 2006, for god design.
Historie.
Det var under studietiden på Hawaii Pacific University i 2003 at Dahlkvist og Staalnacke fikk besøk av Børresen. De bestemte seg for å lansere et klesmerkekonsept som bygde på norske tradisjoner. Den første kolleksjonen ble klar samme år.
Etter etableringen av en håndfull butikker i Norge, Japan, Sverige, Nederland og Sveits, åpnet de sin storsatsing i USA, med en egen butikk på Robertson Boulevard, West Hollywood, Los Angeles, California.


Kraków erkebispedømme.
Erkebispedømmet Kraków ligger i det sydlige Polen, i den vestlige delen av det lillepolske voivodskap. Erkebispedømmet er et av de viktigste og eldste i Polen, og dets viktigste kirke er Wawelkatedralen. Krakóws mest berømte erkebiskop var Karol Wojtyła, som i 1978 ble pave Johannes Paul II.
Det bor (per 2004) 1 566 555 katolikker i kirkeprovinsen, noe som utgjør en befolkningsandel på 97 %. Det har 414 sogn og i overkant av 2 000 prester. Erkebiskopen av Kraków er kardinal Stanisław Dziwisz, som tidligere var pave Johannes Paul IIs privatsekretær.
Historie.
Bispedømmet Kraków ble enten grunnlagt i 970-årene eller sammen med Gniezno erkebispedømme i år 1000. I alle fall ble bispedømmet underlagt Gniezno som suffragan dette året. Etter at den polske hovedstaden ble flyttet fra Gniezno til Kraków i 1038, økte bispedømmets betydning. Biskop Aaron ble f.eks. i 1049 utnevnt til erkebiskop, men selve bispedømmet fikk ikke status som erkebispedømme. Biskop Zbigniew Oleśnicki kjøpte i 1443 fyrstedømmet Siewierz, slik at biskopene frem til 1789 ble verdslige herskere over en liten del av bispedømmet. Selv om biskopene mistet Siewierz i 1789, fikk de fra 1889 lov av den østerrikske keiser til å føre tittelen "fyrstbiskop". Med et areal på 56 000 km² var Kraków bispedømme et av Europas største bispedømmer.
Etter Polens tredje deling (1795) hadde Kraków havnet i Østerrike, og ble derfor i 1807 flyttet fra Gnieznos kirkeprovins først til Lwóws ("Lvivs/Lembergs") og i 1818 til Warszawas kirkeprovins. 1880 ble Kraków bispedømme immediat, dvs. direkte stilt under Den hellige stol, og i 1925 opphøyet til erkebispedømme. Samtidig ble Kraków metropolitanbispedømme over Kielce og Tarnów bispedømme (som inntil da hadde ligget under Lwów erkebispedømme) samt de to nyoppretta bispedømmene Częstochowa og Katowice.
De to sistnevnte bispedømmene ble i 1992 av pave Johannes Paul II opphøyet til erkebispedømmer. Til gjengjeld opprettet han Bielsko-Żywiec bispedømme som et nytt suffraganbispedømme under Kraków. Dermed er Kraków det eneste av dagens polske erkebispedømmet som har flere enn to suffraganer.


Barclays.
Barclays PLC er Storbritannias tredje største bank. Banken har sine røtter fra 1690, i London.
Navnet «Barclay» dukket først opp i 1736, og kommer fra forretningsmennene og pengeutlånerne Alexander og David Barclay.
I dag er banken en global finanstjenesteleverandør, som opererer i Europa, USA, Asia og Afrika. Bankens hovedkvarter ligger på One Churchill Place i Canary Wharf, i Londons Docklands. Barclays amerikanske hovdkvarter er i New York, 200 Park Avenue.
Fra 2004 og utover har Barclays vært en av hovedsponsorene til FA Premier League.


Matteo Ricci.
Matteo Ricci (kinesisk: 利瑪竇, pinyin: "Lì Mǎdòu", stilnavn: 西泰, "Xītài"; født 6. oktober 1552 i Macerata i Kirkestaten – nå i Italia, død 11. mai 1610 i Beijing i Kina) var en jesuittprest som var misjonær i Kina. Han ble foregangsmannen for og selve prototypen på den jesuittiske kinamisjonær under det sene Ming-dynastiet og tidlige Qing-dynastiet: En misjon der man strakk seg meget langt og utviste tålmodighet hva gjaldt å tilpasse seg selv det folk de hadde satt seg fore å evangelisere.
Ricci fikk stor betydning for spredningen av europeisk kultur og vitenskap i Kina, og (indirekte) stor innflytelse for kunnskapen om kinesisk kultur i Europa. I sitt oversetterarbeide kom han til å skape en rekke oversettelser av vestlige ord i kinesisk som fortsatt brukes i dag. Han introduserte også vestlig kartografi til Kina og var den første som trykte et verdenskart og konstruerte en globus i Kina. Riccis misjonsstrategi gikk ut på å argumentere overfor hoffet og mandarin-klassen om kristendommens fortrinn ved å tilegne seg kinesisk språk og kultur slik at han kunne omvende statstjenestemenn. Vestlig astronomi, matematikk, malerkunst og kartografi ble sett på som nyttige redskaper i arbeidet med å overbevise hoffet om nytten av vestlig kultur. Ricci og hans medarbeidere tonet ned forskjellen mellom det rådende konfucianske verdisystem og katolisismen, noe som i liten grad møtte forståelse hos den religiøse ledelse i Europa. I motsetning til mange senere misjonærer så han det var viktig å tilrettelegge katolisismen i henhold til kinesisk kultur dersom kristendommen skulle kunne slå rot. Han forfattet en trosfremstilling, "Tiānzhǔ Shiyi", som var betydningsfull blant gruppen av kristne kinesere.
Oppvekst og studier.
Matteo Ricci kom fra en fremstående familie i sin hjemby Macerata nær Ancona, og fikk sin første utdannelse ved jesuittkollegiet der. Han ble i en alder av 16 år sendt av sin far til Roma for å studere jus, og ble undervist av jesuittene fra 1568. Men istedet for å holde seg til rettstudiene, trådte han inn i jesuittenes novisiat "Sant'Andrea" den 15. august 1571. Etter studier ved "Collegium Romanum", der hans professor i matematikk var Christoffer Clavius, og videre studier i teologi, de fri kunster, filosofi, kosmologi og astronomi, ble han i 1577 bestemt for misjonene.
Igreja de Bom Jesus, en av Goas eldste kirker.
Utsendt som misjonær (1577).
Han dro fra Roma den 18. mai 1577 for aldri mer å vende tilbake. Etter en mellomstasjon ved universitetet i Coimbra i Portugal, der jesuittenes asiamisjoner fikk sin siste forberedelse før utreise, seilte han sammen med andre jesuitter ut fra Lisboa den 28. mars 1578. Han ankom den 13. september samme år til Goa i India, og der studerte han teologi. Midtveis i teologistudiene ble han presteviet i Cochin lenger sør på Indiakysten den 25. juli 1580.
Imens begynte kirkens misjonsstrategi i forhold til Kina å endre seg på radikalt vis. Landet var fremdeles nærmest hermetisk lukket for vestlige utlendinger, unntaket var en periodisk handelsmesse i Kanton.
Portrett av pater Alessandro Valignano.
Pater Alessandro Valignano, som siden august 1573 var ansvarlig for alle jesuittenes misjoner i Østasia, ønsket seg forsterkinger til den portugisiske byen Macao i det sørlige Kina, og tilkalte i 1579 først en av pater Riccis studiekamerater i Roma, pater Pompilio (Michele) Ruggieri, som også var i Goa. Pater Valignano hadde det syn at tidligere misjonsfremstøt hadde slått feil fordi misjonære var utilstrekkelig kulturelt forberedt til asiatisk kultur. Valignano gav forordning om en grundig forberedelse av de nye menn som skulle sendes inn. Etter intensive språkstudier kunne pater Ruggieri foreta en rekke reiser inn i Sør-Kina.
Ankomst til Macao (1582).
I 1582, så snart han hadde fullført sine teologiske studier, ble han med i den gruppe jesuitter som da ble kalt til Kina av pater Valignano (som hadde vært hans novisemester i Roma). Pater Ricci kom til den portugisiske byen Macao i det sørlige Kina den 7. august samme år, og begynte straks å studere kinesisk språk og kultur. Han ble noe så sjeldent som en vestens mann som behersket den kinesiske klassiske skrivestil.
Ruinene etter den gamle jesuittkirken São Paulo i Macao
Pater Ricci var slett ikke den første som i den nyere tid forsøkte å etablere den katolske tro blant kineserne. Etter jesuittmisjonæren Frans Xaviers død på en øy nær Macao den 27. november 1552 hadde mange mislykkede misjonsfremstøt funnet sted. Den første misjonæren som slapp inn var jesuittpateren Melchior Nuñez Barreto, som kom så langt som til Kanton to ganger i 1555 og tilbragte en måned der hver gang. En dominikaner, pater Gaspar da Cruz, ble også tillatt et månedslangt opphold i Kanton, men uten å få lov til å danne noe kristent fellesskap der. Også andre, jesuitter, augustinere og fransiskanere, betrådte kinesisk mark i 1568, 1575, 1579 og 1582, bare for å bli tvunget, noen ganger med makt, å trekke seg ut igjen.
Misjonær i Zhaoqing (1583).
Men sammen med sin medbror og landsmann pater Michele Ruggieri klarte Matteo Ricci den 10. september 1583 å etablere seg i Zhaoqing, residensbyen for den kinesiske visekonge for de to provinsene Guangdong og Guangxi i Sør-Kina. Ruggieri hadde kommet til Macao i 1579, og også han hadde fordypet seg grundig i det kinesiske språk, og hadde under to besøk i Kanton i 1580 og 1581 blitt tolerert av mandarinene der.
Ruggieri hadde oppholdt seg en kort periode i Zhaoqing året før (1582), sammen med jesuitten Francisco Passius. De slo seg ned i "Tiān níng sì" (Den himmelske freds tempel, 天宁寺). De to jesuittene ble beordret til å kle seg i buddhistmunkers gevandter og rake seg på hodet. De ble jaget vekk noen måneder etter, etter den stedlige guvernørens død.
Også Ricci kledte seg etter anvisning i buddhistmunkers klær og glattbarberte sitt hode.
Etter å ha gått gjennom mange vanskeligheter og med hjelp fra provinsguvernøren Wang Pan, fikk de etter to år, i mai 1585, tillatelse fra myndighetene til å bygge hus og en kirke i Zhaoqing. Dette var den første kristne byggevirksomhet i Kina etter fransiskaner misjonens tid på 1200-tallet.
Den første kirken ble bygget på det sted som i dag heter "Huàtǎ", der det var en stor pagode også kjent som "Chongxitǎ" («lykkepagoden»). Ricci og Ruggieri brukte det meste av sin tid til å bli bedre kjent med kinesiske skikker og tradisjoner. Noen av deres lokale disipler tok til å oversette navnet til den kristne Gud som "«Tiānzhǔ»" (Himmelens Herre). De godtok dette.
Senere oversatte de De ti bud til kinesisk for dem som var interesserte i den katolske religion. De lokale myndigheter la merke til at selv om Ricci og Ruggieri var vel innsatt i Vestens vitenskaper og teknologi, hengav de seg inngående studier av det kinesiske språk og kinesiske vitenskapelig litteratur. De var fulle av beundring over de to utlendingenes iherdighet.
Guvernøren Wang Pan var også imponert over deres åndelige øvelser, og gav dem som æresbevisning to skrifttavler. Den ene, som skulle henges opp over inngangsdøren, hadde teksten «Xian huà sì» (tempelet til de helliges blomst). Misjonærene fortolket dette buddhistiske uttrykket som en Mariatittel. Den andre tavlen, med teksten «Xi lai jing tu» (Det rene land fra Vesten) ble hengt opp i den midtre salen.
Et av Matteo Riccis verdenskart.
Ricci fikk raskt ry på seg blant kineserne for sin tekniske og vitenskapelige innsikt. Han fremviste slike noviteter som venetianske prismer, europeiske bøker og malerier og gravurer, solur, klokker, og gjorde ferdig den første versjon av sitt verdenskart: "Det store kart over de ti tusen land". Alt dette tiltrakk en stadig tilstrømning av vitebegjærlige kinesiske mandariner. Den alminnelige tanke blant kineserne hadde vært at jorden var flat: Riccis kart åpnet dem for en helt ny virkelighetsoppfatning. Hans kart, som skulle gjennomgå en rekke korrekturer og forbedringer, innledet en helt ny era i kinesisk kartografi. De fikk nå en bedre forståelse om landmassene og verdenshavene.
Dette var bare en begynnelse: Over årene i Kina skulle han gjøre kineserne kjent med en rekke utviklinger innen europeisk vitenskap, blant annet innen matematikk, og han utgav også mange verker om kristendommen på kinesisk. Han introduserte trigonometriske og astronomiske instrumenter, og forfattet skrifter om astrolabiet, sfærene, mål og isoperimetri. Mange av hans verker ble høyt skattet av keiseren og hans hoff.
Kvinner ved Ming-hoffet cirka 1580
Riccis misjonskonsept.
Vel så viktig er det at pater Ricci etter sine første få år i Kina ikke lenger var med på at buddhismen var nøkkelen til en kateketisk adaptasjon av kristendommen i det kinesiske samfunn. Hans visjon ble å vinne den konfucianske elite for kristendommen. Keiserhoffets medlemmer og de høylærde mandariner hadde grundig bakgrunn i konfuciansk tanke ikke minst på grunn av pensumet for mandarineksamenene. Den magnet Ricci ville benytte, var den vekt kineserne la på lærdom og kunnskap. Etter hvert som den intellektuelle elite åpnet seg for kristendommen regnet pater Ricci med at de brede folkeslag ville følge etter. Dette var en misjonsstrategi som fra da av kom til å prege de katolske misjoner i Kina, særlig det misjonsarbeid som ble foretatt av jesuittene.
Ricci skrev senere at det «vitenskapelig orienterte» apostolat som han og andre hadde innledet, var meget mer verdt enn å vinne over tusenvis av konvertitter enkeltvis, for hans apostolat var den metode som etterhvert kunne lede til «den universelle konversjon av hele keiserriket "en bloc"». Hele hans innsats i Kina må leses i dette perspektiv.
Det er således illustrerende at det i den tidlige fase slett ikke ble jaktet på masseomvendelser. Tilnærmingen ble en annen enn den hadde vært i Japan. I 1585, etter to og et halvt års virke i landet, kunne Zhaoqing-misjonen bare melde om rundt tyve døpte. Det ble gitt langvarig og grundig undervisning, og jesuittene var særlig innrettet mot eliten. Ikke i slik grad at de neglisjerte det alminnelige folk: Tvert i mot var den aller første kineser som ble døpt av jesuittene, en fra de aller laveste klasser, en stakkar som var blitt etterlatt i veikanten døende av en alvorlig sykdom.
Matteo Ricci forble i Zhaoqing i seks år. Omkring 80 kinesere ble konvertert til kristendommen av ham.
Forvisning fra Zhaoqing, ferd nordover (1589).
Menigheten i Zhaoqing forble liten, og for det meste var befolkningen heller avvisende, om ikke til tider fiendtlig innstilt. Pater Ricci ble mer og mer overbevist om at skulle man komme noen vei og få opprettet en stabil misjon i Kina, måtte man innhente tillatelse fra keiseren i Beijing. Men Beijing var langt unna. I 1588 ble pater Ruggeri sendt til Roma for å se om ikke et offisielt sendebud fra Europa vel ville nå raskere og sikrere frem til keiserhoffet enn de vanlige misjonærer som arbeidet seg møysommelig nordover fra Sør-Kina.
I forbindelse med lokale politiske utskiftninger, kom en ny visekonge som ikke ville ha jesuittene boende i Zhaoqing. Etter at de var blitt utvist fra Zhaoqing, begynte pater Ricci en målbevisst fred nordover. Han og hans ledsagere grunnla en rekke nye misjonsstasjoner lenger nord i landet. Først kom de til Shaozhou, lenger nord i Guangdong-provinsen (1589), og der bygde han en kirke, og den ble reist i kinesisk arkitektonisk stil – ikke bare fordi det ble billigere, men også for at pater Ricci ønsket å gi uttrykk for sin overbevisning om at kristendommen ikke var lenket til den vestlige kultur. Det var også her at de to to første jesuittiske lekbrødre sluttet seg til ham; Zhong Mingren (kalt Bastian Fernandes da han ble døpt i Macao) og Huang Mingsha (Francisco Martins). Den sistnevnte skulle senere, under en kort kristenforfølgelse i 1606, bli jesuittenes første martyr i Kina.
Det var på denne ferden at pater Ricci tok sitt viktigste initiativ så langt: Han bad i 1595 sine overordnede i Macao om å få lov til å legge av seg den buddhistiske drakten de var blitt bedt om å kle seg i, og det ble innvilget. Det var kanskje ikke så vanskelig å forstå, for Valignano visste også at Ricci og de andre jesuittene var hånt og banket opp på grunn av sine drakter: Mange kinesere så ned på buddhismen som noe mindreverdig og fremmed.
Pater Ricci hadde bygd på Michele Ruggieris erfaringer og tanker om akkomodasjonsmisjon, tanker som i sin tur var inspirert av pater Valignano. Men i motsetning til pater Ruggieri anså han etterhvert at konfucianismen var nøkkelen til denne akkomodasjon, Ruggieri hadde avvist konfucianismen, og ment at den kinesiske buddhisme var bedre egnet. Han hadde merket at buddhistdrakten hadde hemmet hans kontakt med konfuciansksinnede kinesere. Men etter (kles)skiftet hadde han med ett et nytt og bedre innpass blant de kinesiske høylærde. Han var nå "Læreren fra det store vestlige osean", og kledte seg i de høylærdes silkekappe og seremonielle firkantede hatt.
Nanjing, 1599.
Dette skiftet kom til rett tid. Pater Valignano hadde lenge ivret for at Ricci skulle begi seg til et av Kinas viktigste administrative og akademiske sentra, til Nanjing. Etter noen år i Nanchang (siden 1595) og et mislykket besøk til Beijing i 1597 (intrigene blant embedsmenn gjorde at ingen våget å introdusere ham), kom så Ricci til Nanjing, den sørlige hovedstad, i 1599. Han hadde både en strategi, en bakgrunn og en ytre fremtoning som lettet hans mottakelse der. Han var også i mellomtiden (4. august 1597) blitt formelt utnevnt til superior for alle jesuitter som virket i Kinamisjonen. På sett og vis hadde han reelt hatt denne lederrollen helt siden pater Ruggeri hadde reist fra landet.
Jesuittenes nærvær i Kina var fremdeles nokså lite. Ser man bort fra «annerledesbyen» Macao, var det i 1597 bare syv jesuitter i landet, og de hadde bare tre misjonsstasjoner (hvorav én som de ble tvunget til å oppgi) og neppe mer enn hundre konvertitter. Kinas samlede befolkning var på den tid på cirka 150 millioner.
Nanjing skulle vise seg å bli et lite gjennombrudd. Det var i Nanjing at pater Ricci fikk sin antagelig viktigste konvertitt, Xu Guangqi (også kalt Paul Xu), en av de kinesiske katolikkers "tre søyler". I løpet av de kommende 30 år skulle han gjøre mer for katolisismen i Kina enn noen annen konvertert kineser. Pater Ricci ansporet han i hans karriere så han forsøkte seg, etter flere mislykkede forsøk, på statsembedsmannseksamenen. Han bestod med glans, og kom raskt inn i den øverste elite og ble også opptatt i Hanlin-akademiets øverste kretser. Xu Guangqi ble ikke bare mandarin av høyeste klasse; an var en storsekretær – den vel mest sentrale embedsmannstilling i hele Ming-keiserdømmet. Det var også i Nanjing at Ricci døpte enda en av "de tre søyler": Li Zhizao (dåpsnavn Leon Li). Han skulle senere stå bak byggingen av den første kirken i Nanjing. Li var også den første høylærde som i 1625 skulle forstå og gjenkjenne påtegnelsene på den nyoppdagede nestorianske stelen i Xian som vitnemål om kristent nærvær i Kina under Tang-dynastiet. (Den tredje av "de tre søyler", Yang Tingyun, var ikke Riccis konvertitt, men fant veien til kristendommen gjennom sin venn Li og jesuittmisjonæren Lazzaro Cattaneo.) De tre var alle hengivne det konfucianske tankegods, ennskjønt Li var kritisk til neokonfucianismen. Før de ble døpt hadde deres interesse for buddhismen vært forskjellig; Yang var antagelig den mest interesserte. Men etterpå var alle tre sterke kritikere av buddhismen. Intellektuelt harmoniserte de alle tre kristendommen med konfucianismen.
I 1599 kunne pater Ricci melde at misjonen vokste med om lag hundre nydøpte hvert år. Pater Riccis berømmelse steg i Kina, og han fikk stadig flere kontakter, "guanxi". Hans beherskelse av det kinesiske språk og av den konfucianske filosofi var også så bemerkelsesverdig at han igjen våget å legge veien nordover, til hovedstaden.
Til Beijing (1601).
Fremstøtet gikk til å begynne med ikke etter planen. Én av Riccis kontakter var en embedsmann i Tianjin, og Ricci fremviste for ham de gaver han hadde tenkt å gi keisere.Det skulle han ike jort. Embedsmannen kastet ham i fengsel og håpet at keiseren, Wanli, skulle glemme den europeeren som var på vei for å møte ham. Og keiseren lot være å reagere på et halvt år. Da kom han på beskrivelsen av "klokken som laget lyd av seg selv", og forlagte bryskt å få vite hvor det ble av denne utlendingen. Dermed ble pater Ricci i hui og hast ekspedert videre, og nom Beijing i januar 1601. Der viste han frem sine klokker og musikkinstrumenter for hoffet, og de ble så gitt videre til keiseren som var meget fornøyd. Ricci fikk bli i byen. Hoffet merket seg snart at ikke bare kunne han skrive på gammelt kinesisk vis, han ble også lagt merke til for sin dype innsikt i kinesisk kultur. Hans oppholdstillatelse i hovedstaden ble supplert med pengestøtte fra keiseren for at han og hans ledsager, spanjolen pater Diego de Pantoja, skulle arbeide matematisk og astronomisk for keiserhoffet.
Til å begynne med kalte han seg selv "en vestlig munk" (西僧). Etterhvert så han hvor sterkt Ming-dynastiet var knyttet til konfucianismen. Han ble den første som oversatte alle de konfucianske klassikere til et vestlig språk (latin – skjønt pater Ruggieri hadde allerede oversatt noen deler av dem). Selve navnet «Konfucius» (Confucius), som har slått rot i hele den ikke-kinesiske verden, er Riccis latiniserende gjengivelse av vismannens kinesiske navn, "Kǒngfūzǐ". Etter noe tid gikk han over fra å kalle seg "vestlig munk" til "vestlig konfucianer".
Både pater Ricci og Valignani innså hvor epokegjørende gjennombruddet til keiserhoffet hadde vært. Egentlig hadde de tidligste tyve årene av Riccis misjonsvirksomhet vært ganske beskjedne i tallmessig forstand. Ved århundreskiftet var det bare åtte prester som virket i landet, et tilsvarende antall kinesiske lekbrødre, og bare fire misjonssentra (inklusive de to hovedstedene). Det var bare omkring 2 000 kinesiske katolikker. Men pater Valignano kunne i 1603 med rette rapportere til Roma at man stod på terskelen av et ras av omvendelser. Og slik ble det også.
Riccis nærvær i hoffkretsene ble høyt skattet, og ble ytterligere styrket av at han gjorde fremstående kinesere kjent med vestlig vitenskap og med vestlige nyvinninger som den automatiske klokke og et verdensatlas. I 1607 oversatte han og den kinesiske katolske matematiker Xu Guangqi de første delene av Euklids "Elementene" til kinesisk. Ricci arbeidet også videre med forbedringer av sitt kinesiske verdensatlas, og mange av de kinesiske nyord han måtte skape for vestlige land er gått inn i språket og benyttes fremdeles.
Pater Ricci hadde vært i Kina i 20 år da hans tanker om adaptasjon til kinesiske konfucianske skikker var modnet. Det gjaldt blant annet spørsmålet om Guds navn og om de kinesiske riter, særlig forfedrekulten. I desember 1603 gav han i egenskap av misjonssuperior et epokegjørende direktiv om saken, etter å ha klarert det med jesuittgeneralens visitator, pater Alessandro Valignano. Direktivet er dessverre ikke bevart for ettertiden, men det skal ha foreskrevet som både legitimt og nødvendig for det kristne apostolat at man tillot observans av to omdiskuterte riter, dvs. knyttet til Konfucius og knyttet til de avdøde forfedre. I senere skrifter fra Ricci blir vi kjent med hans begrunnelse, som hviler på overbevisningen om at Konfuciusdyrkingen var definitivt rent akademisk og utenfor religiøs-filosofisk dyrkelse, og at forfedrekulten ikke var overtro.
Videre gikk Ricci inn for uttrykket "Tiānzhǔ" skulle benyttes om den kristne Gud. Han gikk også inn for at termene "Tiān" og "Shàngdì" var brukelige ved omtalen av Gud på kinesisk. For å komme til dette måtte Ricci underkjenne den forståelse som fulgte den neokonfucianske filosofen Zhu Xi (1130–1200); han siktet med Tiān og Shàngdì til den «materielle» himmel. Ricci påpekte at denne språkforståelsen ikke ytet rettferdighet mot de klassiske konfucianske tekster. Han anførte at de utdannede konfucianere, som ikke hengav seg til noen form for åndedyrkelse, var takknemlig for at han viste en slik forståelse for disse ordene og deres klassiske betydning.
Tiān (天, «himmel») og Shàngdì (上帝, «Den høyeste hersker») var gamle og ærverdige konfucianske termer som kineserne oppfattet som velkjente og trygge. Tiānzhǔ, som var gangbart blant folk med buddhistisk bakgrunn, og var dannet for å erstatte translittererte lyder tidligere benyttet i kinesisk (som "tu-si" for det latinske «Deus» og, enda tidligere, "a-luo-he" for det assyriske og nestorianske «Allah», som også har bakgrunn i gammeltestamentets "Elohim") men som ikke var egentlige kinesiske ord. Ricci gikk inn for alle de tre ordene, altså tiān, shàngdì og tiānzhǔ, som alle var bygget på tidligere språkbruk. På lignende vis hadde han søkt etter andre ord som var knyttet til den kristne kult fra klassisk og konfuciansk kinesisk vokabular (tempel, offer, og så videre).
Ricci gikk som nevnt også inn for uttrykket "Tiānzhǔ" (天主 «Himmelens herre»), og også det skulle i ettertid også vise seg å bli kontroversielt, men ikke i samme grad. Det var også "Tiānzhǔ" som fremstod som det uttrykket Ricci foretrakk, og som han benyttet i sin pre-evangeliske trosfremstilling hovedverk fra 1594 "Tiānzhǔ Shiyi" («Den sanne lære om Himmelens Herre»). Det var etter en personlig gjennomgang av dette verket at Kangxi-keiseren bestemte seg for å å gi sitt edikt av 1692 som gav de kristne frihet til å forkynne sin lære.
I de pågående diskusjoner om den kinesiske forfedrekult fremholdt han at den ikke var annet enn en manifestasjon av minne og respekt av forfedrene; det dreide seg ikke om hedendom. Dette synet ble rost av kinesiske lærde, men støtte på motstand fra flere andre misjonærer. Noen gikk tvert i mot inn for at forfedreritualene var en kult som måtte forbys kinesiske konvertitter til den kristne tro.
Porten til Matteo Riccis gravmæle i Beijing.
Død og begravelse (1610).
Da Ricci døde i Beijing, hadde han en meget høy stjerne hos Wanli-keiseren. Han ble gravlagt der, på gravfeltet Zhalan som keiseren hadde skjenket jesuittene en del av. Det lå rett ved den vestlige bymur. Wanli-keiseren og pater Ricci hadde aldri møtt hverandre, men keiseren hadde likevel slikt et godt inntrykk av ham at han lot ham begraves i hovedstaden. Dette var et like godt tegn som noe at keiserdømmet skattet jesuittmisjonærene så høyt at de anså dem som hjemmehørende der.
Ricci hadde selv overfor sine medbrødre gitt uttrykk for at det kunne være til stor nytte om han ble gravlagt på en slik måte at hans minne kunne holdes vedlike: dette var ikke uttrykk for personlig selvhevdelse men fordi det slik kunne ihukommelsen om den keiserlige gunst overfor ham som den første misjonær kunne holdes vedlike, og at dette kunne bety meget for katolisismens stilling innen det kinesiske samfunn i kommende generasjoner.
Etter en fire dager lang bisettelsesseremoni (15.-18. mai) oppsatte pater Diego Pantoja med assistanse fra Li Zhizao et memoriale som ble fremlagt for Wanli-keiseren. Den 18. juni, 38 dager etter Riccis død, gav keiseren ordre om at det skulle "«[skjenkes] land for begravelsen av embetsmannen Ricci»". Det var Pantoja som deretter fant det stedet som gikk under navnet "Teng Gong Zhalan". Etter forberedelser som varte nær på ett år ble den høytidelige begravelsesseremoni gjennomført den 22. april 1611. I tillegg til byens jesuitter og deres konvertitter deltok mange embedsmenn og lærde i den høytidlige prosesjon fra jesuittresidensen ved Sørkirken til gravstedet. Ricci ble den første avb hundretalls misjonærer og kinesiske katolikker som ble begravet på Zhalan.
Den katolske kirke har innledet undersøkelser for en mulig helligkåring av ham.
Striden om forfedrekulten fortsatte i et hundreår etter Riccis død og var et viktig element under den såkalte ritestriden, og det ble til slutt kritikerne av Riccis linje som fikk gjennomslag i Roma. Forbudet mot forfedrekulten ble ilagt lenge etter at Ricci var død. Forbudet førte til en konflikt mellom Qing-keiseren Kangxi og pave Klemens XI, og til slutt forbød keiseren den katolske lære.
Månekrater.
Riccius-krateret sør på månens jordvendte side er oppkalt etter pater Matteo Ricci (36,9 S, 26,5 Ø, diameter 70,6 km). Det er et av hele 35 månekrater oppkalt etter forskere tilhørende jesuittordenen.
Utsnitt av kart fra 1602
Litteratur.
thumb


Andy Johnson.
Andrew Johnson (født 10. februar 1981 i Bedford) er en engelsk fotballspiller som spiller for FA Premier League-klubben Queens Park Rangers.
Birmingham City.
Han begynte sin karriere hos Birmingham City, der han fikk et tilbakeslag, når han misset en straffe i en straffesparkkonkurransen i Ligacupen 2001 mot Liverpool, og dermed sendte laget sitt ut av konkurransen.
Etter bare noen få bemerkelsesverdige opptredener ble han solgt til Crystal Palace i 2002, etter at "the Blues" rykket opp i Premier League. Johnson ble brukt som bytte i handelen av Clinton Morrison, og var prissatt til £750,000.
Crystal Palace.
Hans ankomst til Palace ble ikke akkurat applaudert av fansen, men overgangen viste seg å være et utmerket valg, både for klubben og Johnson. Han gjorde seg selv snart veldig populær med fansen, da han skårte et hat-trick i en 5-0 seier over rivalene Brighton & Hove Albion den 26. oktober 2002, og så et nytt et i den neste kampen mot Walsall.
Under ledelse av den nye manageren Iain Dowie, begynte ettervert Johnsons spill å bli svært mye bedre. Han endte som toppskårer i 2003-04 i Football League First Division med 32 mål. Palace nådde Playoff og ble forfremmet til Premier League for 2004-05 sesongen etter at dei slo West Ham United 1-0 i playoff-finalen, fem måneder etter at dei hadde vært på 19. plass.
Trass i at Palace rykket rett ned igjen sesongen etter, ble Johnson engelsk toppskårer i serien, nest mest totalt. Selv om kritikere av Johnson bemerket at åtte av disse målene kom på straffespark, der han selv «sørget for» syv av disse.
Johnson truet med å forlate klubben etter nedrykket, men den 2. august 2005, signerte Johnson en femårs kontrakt med Palace for en kraftig økning i lønningen (ca £24,000 pr uke, noe som gjorde han til den høyest betalte spilleren utenfor Premier League).
Fulham.
I juli 2008 aksepterte Everton et bud på et «åtte-siffret tall» fra Fulham for Johnson. Det ble meldt at det var problemer i forbindelse med hans medisinske sjekk, noe som kunne føre til en reforhandling av overgangssummen, men overgangen ble gjennomført 7. august 2008, og Johnson signerte en fire årskontrakt, i en overgang i størrelsesorden av £10.5 millioner.


Scott Parker.
Scott Matthew Parker (født 13. oktober 1980 i Lambeth) er en engelsk profesjonell fotballspiller som har kontrakt med klubben Tottenham Hotspur. Parker startet sin profesionelle karriere i Charlton Athletic FC. Så dro han til London-klubben Chelsea, hvor han bare fikk spille femten kamper. Etter mangel på spilletid og tillit, dro Parker til Newcastle United. Scott Parker skåret forøvrig Newcastles første mål i 07. Fra 2007 til 2011 Har Parker spilt for den andre London-klubben West Ham United. Der har han har fått tittelen "Player of the year" 3 ganger.
Han har også representert ved seks anledninger og har også flere kamper på aldersbestemte landslag.
Scott Parker er den første fotballspilleren som har spilt for både Chelsea F.C., West Ham United og Tottenham Hotspur.


Darren Bent.
Darren Ashley Bent (født 6. februar 1984 i Tooting, London) er en engelsk fotballspiller med aner fra Jamaica som har kontrakt med Premier League-klubben Aston Villa. Bent kom til klubben fra Sunderland. Darren Bent er en spiller som ofte skårer mange mål og har derfor fått tre landskamper for samt flere kamper på aldersbestemte landslag.
29. juni 2007 meldte Bent overgang til Tottenham Hotspur, i en rekordhandel verdt £16,5 millioner. Der satt han mye på benken under Martin Jol og Juande Ramos, men fikk mer spilletid under Harry Redknapp.
5. august 2009 ble Bent klar for Sunderland. Han har tidligere spilt for Ipswich Town og Charlton Athletic.
18. januar 2011, ble det bekreftet at Bent hadde signert en 4,5 års kontrakt, med Birminghamklubben Aston Villa. Overgangsummen endte på £24 millioner, noe som gjør han til tidenes dyreste Villa spiller. Han debuterte mot Manchester City 22. januar, hvor han også scoret kampens eneste mål, og sørget for seier på Villa Park.


Aiyegbeni Yakubu.
Abdulrasaq Yakubu Aiyegbeni (født 22. november 1982 i Benin City) er en nigeriansk fotballspiller som har kontrakt med Guangzhou R&F Yakubu kom til klubben Portsmouth etter å ha spilt i israelsk- og portugisisk fotball for ca 11,5 millioner pund.
Yakubu spiller også for det Nigerianske landslaget og står med 17 mål på 38 kamper. Yakubu kjennetegnes som fysisk sterk, rask, driblefarlig og en såkalt goalgetter. Den 184 cm høye nigerianeren har hittil scoret hele 148 mål på 324 kamper pr. 28. august 2008.


Ambassadøren.
"Ambassadøren" er en norsk dokumentarfilm fra 2005 av Erling Borgen og som omhandler den kontroversielle, amerikanske ambassadøren John Negroponte på 1980-tallet.
Om filmen.
NRKs tidligere Latin-Amerika-korrespondent, Erling Borgen, dokumenterer i denne filmen den dramatiske historien om John Negropontes virksomhet mens han var USAs ambassadør i Honduras på l980-tallet. Menneskerettighetsaktivister over hele Mellom-Amerika sier at John Negroponte den gang styrte flere borgerkriger i den mellom-amerikanske regionen.
Filmen viser til at Negroponte er ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene i flere mellom-amerikanske land, og at han sto sentralt i et terrorsystem som drepte, torturerte og bortførte tusener. De sier også at Negroponte samarbeidet tett med dødsskvadronene i Mellom-Amerika.
I Honduras samarbeidet Negroponte tett med general Gustavo Alvarez Martinez, sjefen for de militære styrkene i landet. Alvarez Martinez bygget opp den beryktede ”Bataljon 316”. Denne dødsbataljonen myrdet mer enn 200 opposisjonelle i Negropontes ambassadørtid. Nå (2005) diskuterer Pentagon om USA skal bygge opp slike dødsskavdroner i Irak, der altså Negroponte i 2004 ble USAs ambassadør.
Nobelprisvinneren Rigoberta Menchu fra Guatemala uttaler i programmet at John Negroponte burde vært stilt for en internasjonal krigsforbryterdomstol.


Anzoátegui.
Anzoátegui, en av Venezuelas delstater, ligger nordøst i landet. Hovedstaden er Barcelona. Delstatens areal er 43 300 km², og innbyggertallet er 1 440 876 (2005).
Geografi.
Anzoategui ligger mot den nordøstlige kysten ut mot Det karibiske hav. Den grenser til delstatene Monagas og Sucre i øst, Bolívar i sør og Guárico i vest. Delstaten er kjent for strendene, som trekker til seg mange besøkende. Kysten er som en 100 km lang sammenhengende strand.
Økonomi.
Delstatens økonomi er sterkt preget av landets hovedressurs, olje. Andre viktige næringsgrener er fiskeri og turisme.


Carlton Cole.
Carlton Cole (født 12. november 1983 i Croydon, London) er en engelsk fotballspiller som har kontrakt med FA Premier League-klubben West Ham United. Cole er av nigerianske aner fra sine foreldre, men valgte å spille for engelske aldersbestemte landslag, faktisk har han spilt 19 U21-landskamper for England. Cole kom til klubben fra Chelsea hvor han ble tvunget til å finne seg en annen klubb da Andrij Sjevtsjenko og Salomon Kalou ankom. Han scorte i sin debut for West Ham United, i serieåpningen 2006/07 mot Charlton.
Carlton Cole har etablert seg på West Ham United og spiller en avgjørende rolle i laget. 19. mai 2012 scoret han ett mål og hadde en målgivende i play-off finalen mot Blackpool FC som endte 2-1 og sendte dem tilbake til Premier League.
Cole har også blitt en stjerne for Englands landslag. Han gjorde sin debut for England 11.02.08 i 2-0 tapet mot Spania. Han har nå spilt 7 A-lagskamper for England.


Ren Woods.
Ren Woods (født 1. januar 1958 i Portland i Oregon) er en amerikansk sangerinne og skuespillerinne. Hennes mest kjente rolle er antagelig som Fanta i TV-serien "Røtter" fra 1977. Hun er også å finne i What's Happening!!, Lou Grant, Hill Street Blues, Roc, Sabrina, the Teenage Witch (heksen Sabrina) og NYPD Blue. Hun hadde også en sangrolle i den kjente filmmusikalen Hair fra 1979.


Jødiske gravlunder.
Jødiske gravlunder er gravlunder der jøder bergaver sine døde. I perioder med antisemittisme, som under andre verdenskrig, ble mange slike gravlunder skjendet og de forfalt på grunn av manglende stell. I Oslo er en del av Sofienberg gravlund jødisk gravlund. Den ble første gang tatt i bruk i 1885.


Kognitive forstyrrelser.
Kognitive forstyrrelse er ulike grader av konsentrasjonsproblemer, hukommelsesvikt, holde på oppmerksomheten, blander sammen ulike ord, og fører til en frustrerende manglende evne til å opprettholde normal intellektuell aktivitet. I sjeldne tilfeller kan man miste taleevnen helt eller delvis.


Der Alte Jüdische Friedhof an der Battonnstraße.
Minnetavler for de 11 134 drepte jødene fra Frankfurt
Der Alte Jüdische Friedhof an der Battonnstraße er en jødisk gravlund i Frankfurt am Main i den gamle jødiske ghettoen Frankfurter Judengasse.
Gravlunden var i bruk fra 1270 til 1828, men det meste av den ble ødelagt under andre verdenskrig. Planen var å lage en folkepark eller en lekeplass for barn der. Bare 175 støtter ble tatt vare på. De ble satt opp igjen etter krigen, men ikke på stedet de hadde stått tidligere, for ingen hadde kartlagt dette. En liten del av den opprinnelige gravlunden ble imidlertid ikke ødelagt og står som den var før krigen.
I dag er gravlunden midtpunkt i "Gedenkstätte Neuer Börneplatz". På muren rundt er det satt opp 11 134 navnesteiner til minne om jøder fra Frankfurt am Main som ble drept under andre verdenskrig.


Tamás Szekeres.
Tamás Szekeres (født 19. september 1972) er en ungarsk tidligere fotballspiller som senest spilte for Fredrikstad fotballklubb. Tamas Szekeres kom fra Tromsø i midtsesongen 2006 etter å spilt for klubbene Ferencvaros, Vågakameratene, Ujpest, Gent, Cottbus, Strømsgodset, Debrecen VSC og Sopron.
Den 15. februar 2007 ble han plassert i treningsgruppe. Samme dag spekulerte man på om det ble en overgang til Sparta i Sarpsborg, Szekeres og klubben ble imidlertid ikke enige om betingelsene. Etter at kontrakten med FFK gikk ut reiste Szekeres tilbake til Ungarn og ble ansatt i det ungarske fotballforbundet.


Brian Waltrip.
Brian Charles Waltrip (født 12. januar 1978) er en amerikansk fotballspiller som for tiden er klubbløs. Han er midtbanespiller, og har tidligere spilt for C.D.O.M, Tampere United, Tampa Bay Mutiny, Sao Paulo FC, Mandalskameratene, Sandefjord Fotball, Sogndal Fotball og Molde FK.


Kolumbuskort.
Kolumbuskortet er et elektronisk reisekort som brukes på kollektivtransporten i Rogaland, som administreres av Kolumbus. Kortet er tilgjengelig som personlig og upersonlig kort. Med personlige kort har man mulighet til å ha en «reisekonto» på kortet. En reisekonto fungerer omtrent på samme måte som kontantkort til mobiltelefoner: Man fyller det først opp med et beløp og betaler deretter billetter med kortet. Kortene kan også fylles på med Periodepass (kun tilgjengelig på personlig kort), Flexipass, Korttidspass/Dagpass, Ungdomspass (kun tilgjengelig på personlig kort), Studentpass (kun tilgjengelig på personlig kort) og Kombipass (kun tilgjengelig på personlig kort) (for mer informasjon om de ulike produktene, se Kolumbus' nettsider).
Sommeren 2006 ble det sendt ut Kolumbuskort til alle personer over 16 år med bosted i Rogaland – rundt 310 000 personer. Disse kortene har navn, fødselsdato og kortnummer påskrevet, men er ikke registrert i datasystemet til Kolumbus. Dette pga. restriksjoner fra Datatilsynet. Personer som fikk disse kortene må derfor henvende seg til Kolumbus for å få registrert kortet om man skal ha f.eks. Reisekonto. Det er også mulighet for å få Kolumbuskort på Kolumbus' kontorer, mot et gebyr på 50 kroner.
Minikort er samme type kort, bare i papirformat. De er mindre holdbare og upersonlige. Kortene kan brukes til reiseprodukter som Korttidspass/Dagpass. Minikort ble brukt til Ungdomspass, Flexipass og lignende produkter fra 1. januar 2006 og frem til Kolumbuskortene ble sendt ut.
Validatorene (kortlesere) for Kolumbuskort og Minikort er installert i alle transportmiddler som kjører for Kolumbus. NSB kjører sitt eget system, men har utstyr som kan lese av Kolumbuskort. Begge kortene er RFID-kort som bruker trådløs teknologi for å lese av innholdet på kortet. Dette gjør det mulig å ha kortet liggende i en plastlomme for kort eller i en lommebok uten å måtte ta det ut hver gang man skal lese det av. I nyere mobiltefoner, på tvers av mobilleverandør, blir det lagt inn en ny funksjon som heter Near Field Communications. Dette er RFID-mottaker og -sender, som gjør mobilen i stand til å fungere som et Kolumbuskort. Dette kan på et senere tidspunkt bli lansert hos Kolumbus. Det finnes også mange andre tjenester som kan bruke denne type kommunikasjon med mobilen.
Systemet for elektronisk betaling er levert av det norske selskapet FARA. Andre fylker som bruker samme system er Vest-Agder, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag (), Nordland, Troms, Hedmark, Oppland, Telemark og Vestfold.


Joakim Persson.
Joakim Persson (født 3. april 1975) er en svensk fotballspiller. Han har tidligere spilt for klubbene Malmö FF, Atalanta, IFK Göteborg, Esbjerg, Stabæk og Hansa Rostock. Persson kom til Stabæk under 2005-sesongen fra tyske Hansa Rostock. Januar 2007 ble Joakim fristilt fra kontrakten med Stabæk, etter at savnet etter familien hjemme i Sverige var stort. Han gikk da til Landskrona.


Zeil.
Zeil med Hauptwache i forgrunnen
Zeii i 1958 sett fra Hauptwache
Zeil er Frankfurts mest kjente forretningsgate, og også den forretningsgaten i Tyskland som har høyest omsetning. Den ligger i Frankfurts indre by. Størstedelen av gaten er en gågate som strekker seg fra Hauptwache i vest til Konstablerwache i øst. På vestlig side fortsetter gaten "Biebergasse" til den såkalte "Freßgass" («etegaten»), som ender ved Operaplassen. I østlig retning fortsetter Zeil som vanlig bygate til "Friedberger Anlage", som er del av Frankfurts tidligere ringskanse. "Pfingsweidstraße" følger samme retning videre til Zoo.


Busters verden.
"Busters verden" er en dansk film (drama/komedie) og TV-serie på seks episoder fra 1984. Bjarne Reuter har skrevet manuskriptet, og Bille August har regi. Filmen bygger på Bjarne Reuters bok med samme tittel fra 1979.
Tittelmelodien «Buster» er sunget av Nanna Lüders Jensen. Sangen ble populær i Danmark og bidro til å gjøre Nanna kjent.
Serien ble sendt på NRK høsten 1984 og i reprise i 1989.
Handling.
Serien handler om en 10 år gammel gutt som heter Buster. Et av hans største talenter og lidenskaper er tryllekunster, som han har arvet fra far og bestefar. Buster klarer ofte å rote seg inn i pinlige situasjoner, men klarer alltid å komme ut av det med æren i behold. Han bor sammen med mor, far og lillesøsteren Ingeborg. I nabohuset bor fru Larsen, som har vært syk i mange år. Buster er veldig glad en av lærerne sine, Åse, fordi hun er så søt og grei. Han er derimot ikke noe begeistret for mattelæreren, Martinsen. Buster har to uvenner - de store guttene Stig-Ole og Store-Lars. De plager stadig vekk Busters lillesøster som har vont i bena.
Filmversjonen.
Filmversjonen var en redigert utgave av TV-versjonen og hadde premiere den 4. oktober 1984. Innholdet måtte kuttes fra 120 minutter til 90 minutter. Den vant to priser ved Filmfestivalen i Berlin: C.I.F.E.J. prisen ("Centre International du Film pour l'Enfance et la Jeuneusse") og UNICEF-prisen.


Aage Samuelsen.
Aage Kristian Samuelsen også kalt «Broder Aage», (født 23. januar 1915 i Skien, død 29. november 1987) var en norsk predikant, tekstforfatter og komponist av kristne sanger. Han var sønn av fabrikkarbeider, smed og rallar "Karl Hjalmar Samuelsen" (1886–1969) og "Anna Hansen" som var renholdsarbeider og fagforeningskvinne. Han giftet seg i 1938 med "Elisabeth Olsen" («Lisa») og de fikk fem barn. Aage Samuelsen døde 29. november 1987, 72 år gammel og ble begravet på Nordre Gravlund i Skien. Kåre Kristiansen forrettet under begravelsen.
Livsløp.
Aage var den tredje av i alt åtte søsken, og vokste opp i trange kår i bydelen Bakken i Skien. Som barn var han mye syk og lærte seg først å gå i fem-seksårs-alderen. Moren var musikalsk og kjøpte gitar til ham da han var 15 år. Aage lærte seg å spille både munnspill og gitar. Han sang og komponerte sanger hele sitt liv. Som 18-åring var han med og startet danse- og jazzband som reiste rundt og spilte, blant annet med Excelsior Band. Aage hadde i perioder problemer med alkoholmisbruk.
Aage ble omvendt første gang under den store kristne vekkelsen i 1931, men dette fikk ingen varig virkning. Sommeren 1944 opplevde han en ny omvendelse og ble med i pinsebevegelsen, i menigheten Tabernaklet Skien. Han deltok ivrig i vekkelsesarbeidet med sang og vitnesbyrd.
Aage vakte oppsikt med sin uformelle, personlige, humørfyllt og direkte stil. Møter som han ledet fikk både stor oppslutning og ofte presseomtale. Aage Samuelsen ble flere ganger intervjuet i presse og radio. Han holdt på sin personlige stil, var ikke redd for å uttale seg. Han deltok også i humoristiske innslag, blant annet i radioprogrammet Har du lyst, har du lov, der han sang sammen med Leif Juster en selvironisk vise på melodien til Vi var arbeidskamerater, frøken Johansen og jeg.
Aage Samuelsen selv mente det var han som var modell for hovedpersonen i filmen «Broder Gabrielsen», og tok seg svært nær av dette.
Hans kontroversielle måte å opptre på og hans syn på helbredelse, skapte splid blant pinsevennene. Det kom til en åpen konflikt og brudd med pinsebevegelsen i 1957. Etter dette stiftet han sin egen menighet med navnet Maran Ata. Denne menigheten gjorde han landskjent med stor aktivitet, eget menighetsblad m.m. Senere ble det brudd også mellom ham og Maran Ata, og han dannet Vekkeropet Maran Ata, som imidlertid aldri ble noe annet enn en tilsynelatende organisasjonsmessig forankring for personen Aage Samuelsen.
I de siste årene han levde, vokste det fram en ny interesse for Aage Samuelsen som person og for hans sanger. Han ble invitert til å opptre på Momarkedet og liknende arrangement, men det var først og fremst artisten og entertaineren Aage Samuelsen folk ville høre, ikke predikanten. I disse årene spilte han også inn flere plater, og fikk både sølv- og gullplater for godt salg.
Mot slutten av sitt liv kjøpte han Dalen Hotel i Telemark, og hadde store planer om å gjøre dette til et senter for kristen virksomhet. Uerfaren som han var i forretninger, ble han offer for flere useriøse "investorer", og hele prosjektet endte i et økonomisk kaos. Aage Samuelsen døde av hjerteinfarkt i 1987. Det er grunn til å tro at alt oppstyret rundt hotellet bidro til dette.
Den mest kjente av sangene hans, O, Jesus, du som fyller alt i alle, brukes i alle kristne sammenhenger i Norge, og er også med i Norsk Salmebok. Den er spilt inn en rekke ganger og av en rekke artister.
Diskografi.
Aage spilte inn en rekke sanger. Han hadde opp til flere album samtidig på VG-lista, og han mottok én platina og en rekke gull- og sølvplater. Tilsammen ble det 17 LP-plater, 15 78-plater og mellom 30-40 singelplater. Albumet "Det er vekkelsesluft over landet" fra 1979 solgte hele 75 000 eksemplarer. En rekke artister har brukt Aages sanger, blant annet har Jan Groth utgitt to album med sine versjoner av Samuelsens sanger.
"... OBS – listen kan være mangelfull... "


4. divisjon fotball for herrer (Sunnmøre).
4. divisjon fotball for herrer (Sunnmøre) er en regionalliga i fotball under Sunnmøre Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet.
Før 2011 var den øverste avdelingen i kretsen, "3. divisjon, avdeling 17".
Vinnere 2004–2010.
Sunnmøre


Gråøya.
Gråøya er en liten øy (ca 2km lang og ca 500 m bred) i Oslofjorden rett ut for Åros, ca. 45 km sør for Oslo. Sundet mellom Gråøya og fastlandet heter Gråøysundet og er ca 500 m bredt. Det er som regel islagt noen uker hver vinter. Dette skyldes underkjølt ferskavnn fra Åroselva og beskyttet beliggenhet bak Gårøya.
Det er tre hytter på øya med brygge. Øya har tett skog og bratt terreng. Der er svaberg
på sydenden. Her ankrer det opp båtfolk hele sommeren.


Hauptwache.
Hauptwache er en av de mest sentrale plasser i Frankfurts indre by. Egentlig viser navnet til den barokke militære vaktbygningen som står på plassen, men fra ca. 1900 ble navnet brukt om hele plassen. Plassen ble tidligere kalt "Schillerplatz", og før 1864 "Paradeplatz".


Stasjonsby.
Stasjonsby er et begrep som brukes om tettsteder som har vokst opp omkring en jernbanestasjon. Stasjonen ble kanskje opprinnelig plassert der jernbanen krysset en vei, eller nær kirken, der bygdas midtpunkt hadde vært fra gammelt av. Ved stasjonen etablerte handelsfolk og håndverkere seg, og det var for mange et naturlig sted å bo, kanskje med tanke på å bruke jernbanen for å komme på arbeid i nærmeste by. I stasjonsbyen kunne også små industribedrifter se det fordelaktig å etablere seg, fordi et sidespor fra jernbanen lett kunne komme på plass.
Eksempler på stasjonsbyer er tettstedene Sem og Barkåker i Tønsberg kommune. På Barkåker ligger flatbrødfabrikken Korni strategisk plssert rett ved jernbanestasjonen. Bryne og Klepp er eksempler på stasjonsbyer som er vokst opp ved Jærbanen.


Konstablerwache.
Konstablerwache er en sentral plass i Frankfurt am Mains indre by og en del av byens sentrale fotgjengersone. Den ligger øst for Hauptwache. Mellom Konstablerwache og Hauptwache ligger den berømte forretningsgaten Zeil.


Borg (by).
Borg er det opprinnelige navnet på Sarpsborg. Byen ble grunnlagt med navnet Borg i 1016 av Olav den hellige, for å befeste sitt herredømme over Østfold og Båhuslen.
Borg var fra sin grunnleggelse og frem til kongens fall i 1030 Norges hovedstad. Den ble brent og totalskadd av svenskene i 1567. Innbyggerne valgte da å flytte nærmere havet langs Glomma, og dannet der en ny by som i 1569 fikk navnet Fredriksstad. En del av befolkningen ble værende i Sarpsborg og bydelen Gleng stammer fra denne tiden.
Sagaforfaterene er enige om at Olav oppførte en jordborg rundt neset som eksisterte til rundt den 8. februar 1702. Da ble nesten hele området til den tidligere byen rammet av et kvikkleireskred som drepte 14 personer. Raset gravde seg nesten gjennom til elven ovenfor Sarpsfossen og tok med seg eventuelle spor etter tidligere bosetning og nesten hele jorborgen. I rasgropa ligger idag industribedriften Borregaard og på toppen av raskanten ligger ruinene av St. Nicolas-kirken og deler vollen rundt byen, side ved side med rester fra Andre verdenskrig.
Sarpsborg får fornyet bystatus i 1839 og er idag en del av tettstedet Sarpsborg. Et navn som er hyppig foreslått for en sammenslåing av Sarpsborg og Fredrikstad er Borg.
Sarpsborgs middelaldernavn har gitt navn til bispedømme og bryggeri i Østfolds hovedstad.


Sunnmørsdialekt.
Sunnmørsdialekt er en samlingsbetegnelse for dialekter i fogderiet Sunnmøre med til dels store variasjoner. Bymålet i Ålesund er relativt normert, og har personlige pronomen som "é" (jeg), "mé" (meg), "dé" (deg). Bygdedialektene har derimot varianter som "éj" (jeg), "méj" (meg) "déj" (deg) og "oss" (vi) De store skillene i talemål går mellom "ytre søre" (Ulstein, Hareid, Herøy), Volda/Ørsta, indre Sunnmøre (som er mer knyttet til Nynorsk) og ålesundsregionen.
Ålesundsomegnen har vært preget av stor påvirkning fra bydialekten de senere år, og ordforrådet innenfor dette området er preget av at begrepsbenevninger stort sett er hentet fra bokmålet.
Dialektene i Nordfjord har mange fellestrekk med sunnmørsdialektene, (indre sunnmøre) og blir lokalt ofte regnet som en del av samme dialektgruppe.
Andre ord: "Kan'kje" (kan ikke), "løyve" (ha tilovers), "saud" (sau).


Freßgass.
Freßgass («etegaten») er den alminnelige betegnelsen på en eksklusiv forretningsgate som består av "Kalbächer Gasse" og "Große Bockenheimer Straße" i Frankfurt am Mains indre by. Fra 1977 har den vært fotgjengersone. Den går fra Operaplassen i vest til Börsenstraße og Rathenauplassen i øst. Ved Rathenauplassen går den over i den korte "Biebergasse" som ender ved Hauptwache, og som deretter går over i forretningsgaten Zeil. Den er således del av en sammenhengende gågate som ender ved Konstablerwache, og som også leder til Römerberg. Gatens historie går helt tilbake til middelalderen, men sitt nåværende navn, "Freßgass", fikk den omkring 1900 fordi det fantes et stort antall eksklusive slakterier, bakerier, delikatesseforretninger og spisesteder i gaten. Freßgass var i førkrigstiden den viktigste handlegaten for Westend, mens bydelen fremdeles var dominert av sitt høyborgerskap. Den sparsomme baronesse Mathilde von Rothschild lot der ifølge overleveringer sine champignoner veie uten stilk. På Freßgass samles gjerne de ansatte i bankene og nærliggende kontorhus i Frankfurt-Innenstadt til lunsj, og spisestedene betjener også særlig opera- og teatergjester foruten handlende. Hver sensommer arrangeres det vinfest (offisielt "Rheingauer Weinmarkt"), hvor vingodsene i Rheingau og Rheinhessen presenterer rundt 600 viner og sekter for omkring 400 000 besøkende. Gatene rundt Freßgass er Frankfurts dyreste og dessuten senter for Frankfurts natteliv. Leieprisene i området hører til de høyeste i byen. For å beskytte gatens særpreg, spesielt tradisjonelle forretninger, har byen Frankfurt vedtatt et eget dokument som regulerer forretningslivet i gaten. Freßgass grenser til gatene Hochstraße, Kleine Hochstraße, Kaiserhofstraße, Meissengasse, Börsenstraße og Goethestraße. I umiddelbar nærhet, i hver sin ende, ligger operaen og børsen.


Opernplatz (Frankfurt).
upright=0.7
Opernplatz (operaplassen) er en kjent plass i den nordvestlige delen av Frankfurt am Mains indre by. Den har navnet sitt etter Frankfurts opera.


Lind, Nilsen, Fuentes, Holm.
Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm
Lind, Nilsen, Fuentes, Holm (også skrevet Lind/Nilsen/Fuentes/Holm) er navnet på det musikalske samarbeidet mellom artistene Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm. Samarbeidet startet i 2006, og sammen har de gitt ut to album, "Hallelujah Live" og "Hallelujah Live - Volume 2". Deres versjon av sangen «Hallelujah» ble kåret til årets hit under Spellemannprisen 2006.
Gruppen ble feilaktig kalt «De nye gitarkameratene» i media. Verken gruppen selv eller Gitarkameratene er komfortable med navnet; Gitarkameratene skrev i november 2006 et brev til gruppen, hvor Gitarkameratene understreker retten til navnet, mens Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm selv presiserer at det er pressen selv som har brukt dette navnet på dem og at de selv har opptråd under deres egne navn.
__NOTOC__
Parodi.
En parodi på Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm ble gjort av Marit Voldsæter sammen med Espen Beranek Holm, Kai Taule og Ole Morten Aagenæs, som en del av hennes underholdingsshow «Med ræven i fatle!». De framfører sangen «Hallelujah», som Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm også ofte har fremført, men endrer teksten så den får en humoristisk vri. En setning er for eksempel: «Publikummet tas med storm, og kæm faen e' egentlig Askil Holm». Disse fremførte også parodien under Komiprisen 2006, og kalte seg da "Hallelujahkameratene" («Fire kamerater som spiller gitar og har et brennende og innstendig ønske om å berike våre liv med vakker musikk»). Klippet ble i denne forbindelse også vist på NRK.


Dagger-prisene.
Dagger-prisene utdeles årlig av britiske Crime Writers' Association, og er sammen med Edgar-prisene utdelt av amerikanske Mystery Writers of America sannsynligvis verdens mest prestisjetunge kriminallitterære priser.
Historie.
Crime Writers' Association (CWA) deler hvert år ut en rekke priser («dolker») for fortjenestefull innsats innen kriminallitteraturen. Den første prisen var "The Crossed Red Herrings Award" utdelt for åets beste kriminalroman i 1955.
De gjeveste prisene var fra 1955 til 2005 "The Gold Dagger" for årets beste kriminalroman og, fra 1969 til 2005, "The Silver Dagger" for andreplass i konkurransen om gulldolken.
I 2006 opphørte disse tradisjonsrike prisene midlertidig, og ble erstattet med "The Duncan Lawrie Dagger" for årets beste kriminalroman, da CWA inngikk en sponsoravtale med Duncan Lawrie Private Bank. Den nye prisen bestod av en dekorert dolk og 20 000 britiske pund. Den var dermed den kriminallitterære pris i verden som ga størst uttelling i kontanter. Fra 2009 utdeler CWA igjen "The Gold Dagger", men prisbeløpet ble samtidig reduert til 2 500 GBP.
Idet gulldolken midlertidig ble avskaffet i 2006 endret også CWA sin politikk versus fremmedspråklige forfattere. Inntil 2006 konkurrerte oversatte kriminalromaner på like linje med romaner opprinnelig utgitt på engelsk. "The Duncan Lawrie Dagger" skulle kun tildeles engelskspråklige forfattere. Denne politikken ble videreført ved gjeninnføring av gulldolken i 2009.
Avgjørelsen om å utelukke ikke engelsk-språklige forfattere ble i 2006 kritisert av britiske kritikere og flere av CWAs egne medlemmer. Det ble antydet at årsaken var frykt for at den økende andelen oversatt krim på det britiske markedet ville føre til flere utenlandske vinnere og dermed tapt salg for innenlandske forfattere og deres forlag, i og med at prisen er viktig i reklameøyemed. Flere utenlandske forfattere hadde de siste årene før denne avgjørelsen vunnet gulldolken: Svenske Henning Mankell i 2001, kubansk-spanske Jose Carlos Samoza i 2002 og islandske Arnaldur Indriðason i 2005. Før den siste utdelingen i 2005 var det bare en engelsktalende forfatter blant de nominerte (mellom dem den norske forfatteren Karin Fossum), vinneren av sølvdolken Barbara Nadel. Til forsvar for avgjørelsen ble det blant annet anført at man ved oversettelser ikke kan vite i hvor stor grad den resulterende teksten er forfatterens eller oversetterens verk. Øyensynlig som et resultat av denne debatten, vedtok Duncan Lawrie Private Bank etter noen måneder å sponse enda en ny pris, "The Duncan Lawrie International Dagger" for årets beste oversatte kriminalroman, hvor prisbeløpet skulle deles mellom forfatter (5 000 GBP) og oversetter (1 000 GBP). Denne prisen skiftet i følge CWAs hjemmeside i 2009 navn til "The International Dagger" eller "The CWA International Dagger". Samtidig ble prisbeløpene redusert til 1 000 GBP for forfatteren og 500 GBP for oversetteren.
The Dagger of Daggers.
Utdelt en gang, i 2005, for den beste kriminalroman utgitt de siste 50 år. Prisen gikk til John le Carré for "The Spy who came in from the Cold" (1963)
The Gold Dagger (tidligere The Crossed Red Herrings Award og The Duncan Lawrie Dagger).
Opprettet i 1955 kjent som "The Crossed Red Herrings Award", for årets beste kriminalroman utgitt på engelsk, uavhengig av opprinnelig språk. Prisen ble i 1960 omdøpt til "The Gold Dagger". I 2005 ble den avløst av "The Duncan Lawrie Dagger", for beste kriminalroman utgitt i original på engelsk. Fra 2009 kom navnet The Gold Dagger i bruk igjen, men da fremdeles bare for kriminalromaner opprinnelig utgitt på engelsk. Fram til midten av 2010 listet CWA på sin hjemmeside "Duncan Lawrie Dagger"-prisene fra perioden 2006-2008 separat, men fra høsten 2010 er de tatt inn i listen over "Gold Daggers".
The Silver Dagger.
Fra 1969 til 2005 utdelt for andreplass i konkurransen om The Gold Dagger
The International Dagger (tidligere The Duncan Lawrie International Dagger).
For årets beste kriminalroman oversatt til engelsk. Prisen består av en dekorert dolk og et prisbeløp som deles mellom forfatter og oversetter. Prisbeløpet var fram til 2009 5 000 GBP til forfatteren og 1 000 til oversetteren, senere redusert til henholdsvis 1 000 og 500 GBP.
The Diamond Dagger (tidligere The Cartier Diamond Dagger).
Utdelt første gang 1986. Prisen er en hederspris for et livslangt kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet. Prisen er sponset av Cartier.
The Dagger in the Library.
Første gang utdelt 1994 og tidligere kjent som The Golden Handcuffs, for den (nålevende) krimforfatter som «siste år har gitt (britiske) lesere mest glede». Priskandidater nomineres av britiske biblioteker. Prisen består av en dekorert dolk og et prisbeløp på 1 500 GBP.
The Short Story Dagger (tidligere The Short Story Award).
Pris for årets beste krimnovelle, utdelt første gang 1995. Opprinnelig navn The Short Story Dagger. I 2006 ble prisen omdøpt til "The Short Story Award" og utdelingen ble flyttet til en annen anledning enn Dagger-prisene. Fra 2010 er navnet igjen The Short Story Dagger. Prisen besto i 2010 av et beløp på 500 GBP og en gullnål med CWAs emblem.
The John Creasy Dagger Dagger (tidligere The John Creasey Memorial Award og The New Blood Dagger).
Pris for årets beste kriminalroman på engelsk av en tidligere upublisert forfatter, til minne om CWAs grunnlegger. Første gang utdelt 1973 og tidligere kjent som først The John Creasey Memorial Award, deretter The New Blood Dagger. Prisen består av en dekorert dolk og 1 000 GBP.
The Ian Fleming Steel Dagger.
Utdelt første gang 2002, for årets beste thriller eller spenningsbok «i James Bonds ånd». Prisen er sponset av Ian Fleming Publications Ltd. Vinneren mottar en ståldolk og 2 000 GBP.
The Ellis Peters Historical Dagger (i en periode The Ellis Peters Historical Award).
Pris for årets beste historiske kriminalroman, til minne om forfatteren Ellis Peters. Prisen består av en dekorert dolk og 3 000 GBP. Prisen ble første gang utdelt i 1999 under navnet "The Ellis Peters Historical Dagger". Fra 2006 ble navnet endret til "The Ellis Peters Award", og utdelingen ble flyttet til et annet tidspunkt enn de andre Dagger-prisene. Fra 2008 er navnet "The Ellis Peters Historical Award".
The Last Laugh Daggers.
Utdelt fra 1988 til 1996 for årets beste humoristiske kriminalroman utgitt på engelsk.
The Rusty Dagger.
Utdelt en gang, i 1996, for beste britiske krimroman fra 1930-tallet. Vinner var Dorothy L. Sayers, for "The Nine Tailors".
The Debut Dagger.
Fra 1998 utdeler CWA også The Debut Dagger for beste novelle av en hittil upublisert forfatter i en årlig konkurranse arrangert av foreningen.


Arvid Nilssen.
Arvid Nilssen (født 25. desember 1913 i Alvdal, død 24. mars 1976) var en norsk revy-skuespiller.
Han debuterte i 1935 ved Scala Teater og var siden med korte avbrudd knyttet til Chat Noir og Edderkoppen. Filmdebuterte i i Bør Børson jr, og medvirket siden med biroller i norske filmer.
Ved siden av engasjement på Chat Noir og Edderkoppen deltok han i turnélivet, spilte inn filmer, og var en kjær gjest i utallige radioprogrammer.
Av viser forbindes Nilssen først og fremst med «På Enerhaugen» av Alfred Næss fra revyen Folk skal trives (1960), og med Finn Bøs og Bias Bernhofts vise om trikkekonduktøren («Bare døtt på!»), og Arild Hagas vise «Stortingsgatens Mona Lisa». På et par av sine få plateinnspillinger fremførte han «Det er'n Lauritz» (Telefunken) og «Omsetnings-skatten» (Columbia). En stum rolle er som Harry med osloglischet, hvor han hylles i sang av Kari Diesen på «Å Harry, Harry». Nilssen vil også huskes for sin stumme rolle sammen med Kari Diesen i nummeret «Uteliggerne» (skrevet av Bias Bernhoft og Bjørn Sand).
Nilssen ble avbildet på et norsk frimerke i 2001.


Thurn und Taxis (brettspill).
"Thurn und Taxis" er et brettspill utviklet av Karen og Andreas Seyfarth. Det ble først utgitt i 2006 av Hans im Glück i Tyskland og av Rio Grande Games på engelsk under tittelen "Thurn and Taxis". Spillet, som har navn etter fyrsteslekten og de tidligere arvelige keiserlige postmonopolistene Thurn und Taxis, går ut på at spillerne prøver å bygge postruter og postkontorer i Bayern og områdene rundt, slik som slekten Thurn und Taxis gjorde på 1500-tallet. Spillet vant Spiel des Jahres i 2006.


John le Carré.
John le Carré (David John Moore Cornwell) (født 19. oktober 1931 i Poole, Dorset, England) er en britisk forfatter. Fra 1948 til 1949 studerte han ved universitet i Bern, Sveits. Han fortsatte studiene ved Lincoln College, Oxford. I 1956 fullførte han studiene med toppkarakterer. Fra 1957 til 1959 underviste han ved Eton College. Han ble deretter tilknyttet den britiske utenrikstjenesten gjennom en femårs periode. Under denne perioden ble han rekruttert til MI6, mens han var der skrev han sin første roman; "Call for the Dead". Hans store gjennombrudd som forfatter skjedde med "Spionen som kom inn fra kulden" (1963). Denne boken ble filmatisert allerede i 1965 med Martin Ritt som regissør, Richard Burton hadde hovedrollen i filmen. Siden har mange av le Carrés bøker har blitt filmatisert.


Ticket to Ride (brettspill).
Ticket to Ride er et brettspill med jernbane som tema utviklet av Alan R. Moon og først utgitt i 2004 av Days of Wonder. Spillet er kjent under andre navn på andre språk, som Zug um Zug (Tysk), Les Aventuriers du Rail (Fransk) og Menolippu (Finsk). Det finnes en rekke utvidelser og varianter av spillet. De fleste er egne spill, men det finnes og noen tilleggspakker til originalspillet.
Ticket to Ride vant i 2004 Spiel des Jahres og Origins Award for beste brettspill i 2004 ("Best Board Game of 2004"). I 2005 vant Ticket to Ride Diana Jones award og As d'Or. Spillet kom på andre plass i Schweizer Spielepreis for familiespill.
Spillet.
Spillet kan spilles av 2 til 5 spillere. På begynnelsen av spiller får hver spiller et antall 'rutekort' som viser to byer på kartet. Mellom disse to byene skal spilleren kontrollere en sammenhengende rute. Hver runde kan spilleren velge å trekke 'jernbanevogn'-kort i ulike farger, trekke flere 'rutekort' eller bruke 'jernbarevogn'-kort for å bygge strekninger på kartet. Strekningene er av varierende lengde og krever ulike farger av 'jernbanevogn'-kortene for å bygges, og hvert spor på en strekning kan kun bygges av en spiller. Enkelte strekninger har flere spor, men disse ekstra sporene kan kun brukes dersom man er mer enn tre spillere. Spilleren plasserer sine vognbrikker på sporet som bygges. Lengre strekninger gir mer poeng enn kortere strekninger.
Spillet avsluttes en runde etter at en spiller har mindre enn 4 vognbrikker igjen. Deretter skal spillerene avsløre sine rutekort. Poeng blir gitt dersom spilleren har fullført ruten mellom de to byene på rutekortet, mens spillere som ikke har klart dette blir trekt i poeng. En ekstra bonus blir gitt til den spilleren, eller de, som bygd den lengste sammenhengende jernbanelinjen.
Variantene av spillet har noen endringer på reglene samt noen tilleggsregler.
Mystery Train.
Mystery train (2004) inneholder 4 nye rutekort samt 5 karakterkort. Karakterkortenen inneholde nye regler for spillerene.
Ticket to Ride: Europa.
Europavarianten (2005) introduserer ferger, tunneler og stasjoner. Ferger krever lokomotiver for å kunne bygges. Tunneler introduserer risiko til spillet. For å bygge tunneler trekker man 3 kort fra trekkbunken og sammenlikner med kortene man vil betale for tunnelen med. Dersom kortene fra bunken inneholder samme farge som betalingskortene, eller lokomotiver, må man betale det antallet ekstra eller la være å bygge tunnelen. Stasjonene gjør det mulig å nå byer man ikke har bygget strekninger til, men for hver stasjon man bruker mister man 4 bonuspoeng ved slutten av spillet.
Ticket to Ride: Online.
Onlineversjonen (2005) av Ticket to Ride inneholder originalversjon (USA), med 1910-utvidelsen, Europaversjonen og Sveits. Et brett som opprinnelig var tilgjengelig kun på nettet. Det er gratis å delta, men for å opprette spill må man eie et Days of Wonder-spill. For det sveitsiske brettet derimot, må man kjøpe CDen med Ticket to Ride: Online. CDen gir også mulighet for å spille alene mot datamaskinen.
Ticket to Ride: Märklin.
Märklinvarianten (2006) er en spesialutgave produsert i samarbeid med modelljernbaneprodusenten Märklin. Alle jernbanevognkortene avbilder forskjellige Märklinmodeller. I tillegg finnes det også passasjerkort. Passasjerer og passasjerkort brukes til å samle bonuspoeng fra byene på brettet over Tyskland. Varianten inneholder utenlandsruter, men ingen tunneler eller ferjer. Rutekortene finnes i to forskjellige typer, korte og lange, i hver sin bunke, og spillerene kan trekke ruter fra en eller begge bunkene.
USA 1910.
1910-utvidelsen (2006) oppdaterer kortstørrelsen fra originalens minikort til bridgestørrelsen brukt i Europa- og Märklinvariantene. I tillegg inneholder utvidelsen regler og kort for tre nye måter å spille Ticket to Ride på.
Ticket to Ride: Switzerland.
Sveitservarianten fra Ticket to Ride: Online ble utgitt på brett i oktober 2007. Denne varianten er ikke et komplett spill, men inneholder kun brett og rutekort tilhørende brettet. For å spille varianten trenger man enten originalen eller Europavarianten. Märklinvarianten er ikke kompatibel med Sveits. Sveits kan kun spilles av to eller tre spillere, og begge sporene på dobbeltsporete strekninger kan derfor bygges med tre spillere kun. Varianten introduserer (opprinnelig på Ticket to Ride: Online) utenlandsruter. Ubrukte ruter resikuleres ikke, som i de andre variantene, men kastet uten at andre spillere får se dem. Lokomotivene i jernbanevognbunkene kan ikke brukes som jokere med mindre man bygger en tunnel.
Ticket to Ride: Nordic Countries.
Etter Ticket to Rides popularitet i de nordiske landene, kom det en nordisk utgave i november 2007. Utgaven selges kun i Norge, Sverige, Danmark og Finland, som også er landene som finnes på brettet. Varianten leveres komplett med brett, rutekort, jernbanevognkort og vognbrikker for tre spillere. I denne varianten kan 4 andre jernbanevognkort brukes som erstatning for et vognkort, dersom man bygger brettets lengste strekning, Murmansk-Lieksa. Som i Sveits brukes lok ikke til å erstatte vogner på normale strekninger, men kan kun brukes på ferger og tunneler, i tillegg kan tre andre jernbanevognkort erstatte et lok på en ferge. Man kaster heller ikke de åpne jernbanevognkortene dersom det er tre lok blant dem, og man kan, som i Sveits, trekke to åpne lok. Ubrukte ruter resikuleres ikke, som i de andre variantene, men kastet uten at andre spillere får se dem.
Ticket to Ride: The Card Game.
Kortspillet er så langt det siste tilskuddet til Ticket to Ride-familien, og ble utgitt i juni 2008.
Ticket to Ride: The Dice Expansion.
Utvidelse til Ticket to Ride hvor man erstatter togkortene med terninger. Hver runde kan man trille terningene tre ganger (som i Yatzy), og man bruker så resultatet av terningkastene til å bygge ruter på brettet. Inneholder også egne tunnelterninger som gjør at man kan bruke terningutvidelsen sammen med Europe, Sveits og Nordic-utvidelsene også.
Turneringer og mesterskap.
Det arrangeres turneringer og internasjonale mesterskap i Ticket to Ride. NM ble arrangert for første gang i 2007. Første VM ble avholdt i 2010.


Bjørnsund.
Bjørnsund er et fraflyttet fiskevær og ei øygruppe i Fræna kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Øygruppen ligger like vest for Bud på ytterst på Romsdalshalvøya i samme kommune. Fiskeværet ble avfolket på begynnelsen av 1970-tallet som følge av en kontroversiell politisk beslutning i Fræna kommunestyre i 1968. Fraflytting, dels som følge av innføring av niårig grunnskole med påfølgende skoleskyss til fastlandet for ungdomsskoleelever, og behov for investeringer i infrastruktur som vei- og havnebelysning, innlagt vann, allmenningskai og opprensing av havna var blant momentene som lå bak beslutningen. De siste innbyggerne flyttet i 1971. Men Rolf Thoresen ble boende igjen. Han bodde alene på øya om vinteren til han var over 80 år. Like etter andre verdenskrig bodde mellom 500 og 600 mennesker på Bjørnsund. I dag er Bjørnsund et ferie- og leirskolested med rutebåt til fastlandet i sommerhalvåret.
På det høyeste punktet på Nordre Bjørnsund står en isbjørnskulptur til minne om de som mistet livet på havet mellom 1850 og 1950.


Bygdestudium.
Bygdestudium (engelsk: "One-place study") er en videreføring av den gamle norske bygdeboks-tradisjonen innenfor slektsforskning, hvor man forsøker å samle alle kjente opplysninger om befolkningen innenfor ett bestemt område i et avgrenset tidsrom. I forbindelse med oppblomstringen av Internett som medium, og spesielt med publiseringen av scannede kirkebøker på nettet, kan man forvente at denne interessen vil ta av i de nærmeste årene.


Othilie Tonning.
Portrett, ukjent datoAnna Othilie Tonning (født på Lindøy ved Stavanger4. januar 1865, død i Oslo 6. februar 1931) var en av pionerene innen frivillig sosialarbeid i Norge, og huskes i historien som mangeårig sjef for slumsøstrene, og som oberst i Frelsesarmeen.
Hun kom fra en god familie, med en far som skipskaptein, en farfar som handelsmann og en oldefar som prest. Hun gikk på middelskole, og var i sin ungdom en frigjort kvinne i datidens Stavanger, men sigarer og kortklipt hår. Hun ble omvendt i forbindelse med at Frelsesarmeen startet sitt arbeid i byen i 1890, og ble etter kort tid bedt om å arbeid som regnskapsfører ved Frelsesarmeens norske kontorer i Oslo. Tonning begynte i Frelsesarmeen i 1891, og tjenestegjorde ved hovedkontoret, og i Skien, Risør og Kragerø.
I 1898 begynt hun som leder av Frelsesarmeens sosialarbeid, og hadde stillingen til sin død i 1931. Det er dette arbeidet som har gjort henne kjent. Hun introduserte "barnekrybber" (daghjem), "mødrehjem", aldershjem (i 1909), Frelsesarmeens innsamlingsskikk med julegryte (i 1910), "midnattsmisjon", feriekolonier og annet.
Som representant for "Avholdsfolkets liste" satt hun i Oslo bystyre i tre perioder fra 1907. Hun skrev flere salmer; i Norsk Salmebok finnes «Kristus, vi har deg til høvding utkåret», men kun i en nynorsk oversettelse av biskop Bernt Støylen. Denne oversettelsen er en forholdsvis radikal omdiktning av Tonnings tekst.
Tonning fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1910. En byste av henne, gitt av kong Haakon, står i Frelsesarmeens museum i Oslo, og en vei oppkalt etter henne finnes på Grefsen i Oslo. Hun ble avbildet på et norsk frimerke i 1988.
Utenfor Frelsesarmeen i Stavanger er en plass oppkalt etter Othilie Tonning.
Othilie Tonnings plass i Stavanger
Plakett på Othilie Tonnings plass i Stavanger
Eksterne lenker.
Tonning
Tonning, Ottilie
Tonning
Tonning


Berserk.
Berserker var ville krigere. Gerhard Munthes tegning av uværsslaget ved Hjørungavåg.
En berserk var i vikingtiden en norrøn kriger som kunne «gå berserk». Berserkgang ville si å hisse seg opp til et slikt raseri og galskap at man blodtørstig angrep alt som rørte seg uten å være hemmet av tanker om egen eller andres sikkerhet. «Berserk» kunne også være en negativ betegnelse på en bråkmaker som ikke forholdt seg til lover og troskap. Fra medisinsk-historisk side er berserkene stort sett blitt rubrisert som psykopater.
Bjørnens kraft.
Begrepet kommer fra gammelnorsk "berserkr" (flertall "berserkir"), sannsynligvis «bjørneserk» eller «bjørneskjorte», og hentyder på en kledning, at en mann dro i krig uten brynje, men i steden slåss i en drakt tråklet sammen av bjørnskinn. Ordet har også blitt tolket som «bar serk», altså «i bare skjorta», det vil si lett kledt uten tung krigerdrakt. Antagelig var bjørn et ærefullt bytte å nedlegge og bare de største eller modigste jegere kunne møte en bjørn bevæpnet med et tungt spyd og la bjørnen spidde seg på det. Å bære en bjørnskinnspels var sannsynligvis et kraftig statussymbol.
Bjørnen var som symbol en stor og sterk kjempe som reiste seg på bakbeina og slo med forlabbene når den møtte jegeren. Når den norrøne krigeren gikk i kamp var det sannsynlig at en stor mann som slo rundt seg og i tillegg var kledd i skinn minnet om en rasende bjørn. Mange fikk også navn etter bjørnen, slik man også fikk navn etter andre dyr, som ulv. Et annet navn på berserker er ulfheðnar, «ulveskinnskledde». Navnet var da en symbolsk overførelse av dyrets kraft. Tilsvarende kjennes det til at sibirske og samiske folkegrupper æret bjørnen som et symbol på deres dyrkelse av bjørnens ånd ("se bjørnedyrkelse"). Det finnes dog ingen bevis for en tilsvarende dyrkelse i norrøn kultur selv om det var utveksling mellom samisk og norrøn kultur.
Besatt.
Odin var berserkenes egen gud som ga dem den sanseløse kraften. Runestein fra Gotland.
Noen forskere har antatt, ved å sammenligne med jegerkultur, at berserker mente at de var «besatt» av dyrets ånd, mottok dyrets styrke og villskap, og noen sagaer har antydet at berserker kunne bokstavelig anta dyrets form og kraft, som en slags mannbjørn. Besettelsen var en gudegave, og den øverste gud for krig og aggresjon var Odin som i tillegg var en sjamanisk gud. Berserkgang kunne da opptre spontant i kampens blodglød, hvor en mann ble så rasende og vill at han glemmer seg selv, tilsynelatende besatt.
Men berserkgang kunne antagelig også være en bevisst tilstand hos en gruppe profesjonelle krigere som viet seg til Odin for motta hans gave, "oðr" – sanseløst raseri. De med en sådan gave trengte ikke brynjer ettersom verken jern eller ild bet på dem. Dyreskinnet var som den drakten Sigurd Fåvnesbane kledde seg i for å være usårbar for dragens gift.
Rituelle krigerlaug.
De profesjonelle krigerne, de utvalgte berserkene, var et innesluttet mannsforbund eller krigerlaug med initiasjonsriter. Fornaldersagaen om Rolf Krake har en sådan initiasjonsrite, hvor et udyr blir rituelt drept. Saxo Grammaticus, som gjenforteller historien, beskriver udyret som en bjørn. Jegernes drikking av det felte dyrets blod og spising av dyrets hjerte er en tilsvarende symbolsk rite. Forskere i religionshistorie kan framlegge mange pekepinner på tilsvarende ritualer i mange kulturer. Ritualet og ekstasen er ikke særegent for førkristen norrøn kultur, men går tilbake til tidlige indoeuropeiske mannsforbund og har motstykker i det gamle Iran, Hellas og Roma.
På samme måte som sjamanen eller volvens seid ble framkalt av ritualistiske sjanting eller messing, tromming og dansing for nå en tilstand av ukontrollerbar ekstase, menes det at berserkene før kampen gjorde det samme. De påkalte ytre krefter hinsides dem selv. Den romerske skribenten Tacitus har sin beskrivelse av germanernes religion fortalt hvordan de bærer seg ad når de går i kamp: De biter i skjoldene sine og synger til krigsguden Herkules, hvilket har blitt stående som selve arketypen av en berserk. Norrøne sjakkbrikker funnet på Hebridene viser dog en kriger som biter i skjoldet mens han løfter sverdet.
Ytre stimuli.
a> i Sverige fra germansk jernalder (såkalt vendeltid (550-793). Figuren til høyre er blitt tolket som en berserk.
Mjød eller øl hadde en kultisk og seremoniell betydning i den norrøne kulturen, både før og etter religionsskiftet. Viktige begivenheter fikk en guddommelig dimensjon med mjøden, drikken som Odin ofret for å skaffe, for i mjøden ligger paradoksalt nok visdommen. Mens den norrøne litteraturen bokstavelig renner over av rituell drikking av mjød finnes det derimot ingen referanser til andre stimulanser. At berserkene handlet under påvirkning av hvit eller rød fluesopp, har vært en hyppig hevdet og spektakulær teori. Den blir derimot betvilt fra medisinsk-historisk hold.
I artikkelen "Berserkene – hva gikk det av dem?" til tidsskriftet for Den norske lægeforening skriver at det var en prest ved navn Ödmann som i 1784 lanserte teorien om at forklaringen på berserkgangen var inntak av rød fluesopp (Amanita muscaria). Dette er etter hvert blitt mer enn en populær oppfatning, det blir fremmet som et fakta. Ödmann baserte sin hypotese på rapporter om sibirske sjamaner, visstnok uten at han selv hadde observasjoner av virkningen. Hvit fluesopp (Amanita virosa) har også vært nevnt, hvilket i hvert fall må være misforstått, den betydelige dødeligheten tatt i betraktning. Ödmanns teori har blitt spredt vidt siden 1800-tallet til tross for at ingen samtidskilder nevner bruk av sopp eller noe tilsvarende i beskrivelsen av berserker.
Et britisk fjernsynsprogram i 2004 testet muligheten for bruk av fluesopp og alkohol ved å la en frisk frivillig bruke våpen typisk for en viking, og deretter evaluerte hans utøvelse av de samme våpen under innflytelse av fluesopp og alkohol sammenlignet med ingen innflytelse. Eksperimentet viste at inntaket av fluesopp og alkohol reduserte sterkt hans mulighet for å slåss. Konklusjonen var, istedet for å prøve samme prosedyre, denne gang uten alkohol, at berserkgang må ha vært psykologisk – i motsatt fall ville de ha vært for lette å drepe.
I dag betraktes teorien om bruk av sopp som feilaktig og misforstått eller i beste fall som en spekulasjon som ikke kan bevises da hver opplevelse tar utgangspunkt i at folk er forskjellig, alle med en individuell opplevelse det ofte ikke eksisterer ord til å forklare andre medmennesker. Fra medisinsk hold nevnes det som et alternativ dissosiative psykologiske mekanismer som en mer sannsynlig forklaring enn inntak av fluesopp.
En enklere forklaring tilegner berserkgangen til fylleraseri. Det er også mulig at berserkene arbeidet seg opp i deres beryktede raseri gjennom rene psykologiske prosesser, kanskje ved hjelp av opphissende ritualer og danser som nevnt over. I henhold til Saxo Grammaticus drakk de i alle fall mjød eller suttungsmjød, og kanskje også ulveblod. Det siste kan neppe ha vært tilgjengelig i enhver sammenheng.
Berserk i norrøn litteratur.
Den tidligste kjente referanse til begrepet berserk er i "Haraldskvadet" ("Haraldskvæði"), et skaldekvad diktet av skalden Torbjørn Hornkløve på slutten av 800-tallet til ære for kong Harald Hårfagre, den første som regnes konge over Norge. Kvadet er blitt bevart av Snorre Sturlasson i "Heimskringla" eller "Sagaene om de norske kongene". I dette kvadet finnes det en gjeng med berserker i kong Haralds hær som slåss under hans banner i slaget ved Hafrsfjord. I kvadet benyttes det en kjenning hvor de blir beskrevet som "Ulfheðnar" ("ulveskinn"). Det gir en forbindelse mellom bjørn og ulv i norrøn krigerkultur og gir grunner til antagelsen at ordet berserk i seg selv har sin opprinnelse fra menn som bærer dyreskinnsklær.
Berserker nevnes også i rikt antall andre sagaer og skaldekvad inkludert "Rolf Krakes saga", og beskriver berserker som grådige barbarer som herjer, plyndrer og dreper vilt om seg.
I "Egils saga" er berserk nærmest en genetisk lidelse eller en tvilsom gave ettersom berserkgangen går i arv over minst tre generasjoner. Egils farfar heter Ulv, men blir kalt for Kveldulv ettersom han ble sur og innesluttet utover dagen og farlig om kvelden. Egils far, Skallagrim, er som faren ingen vakker mann, og begge blir beskrevet som bråe og voldelige menn i sagaen. En begår selvmord og den siste dreper sitt eget avkom. Voldsomhet og grusomhet er den tragedie som følger berserkene i de islandske sagaer.
Kong Harald Hårfagre benyttet berserker som en form for spydspiss i midten av hæren. Andre nordiske konger holdt berserker som en del av hæren som hirdmenn og noen ganger rangerte dem som tilsvarende kongelige livvakt. Det kan synes rimelig at disse krigere kun adopterte ritualene til berserkene eller benyttet navnet som et avskrekkingsmiddel. Ingen konge vil ønske ukontrollerbare sinnssyke med skarpe våpen i sin nærmeste omgang.
At berserker ikke nødvendigvis var positivt, iallfall i fredstid, vises til at i 1015 gjorde jarlen Eirik Håkonsson alle berserker fredløse i Norge. Den islandske loven "Grágás" gjorde også berserker lovløse. Ved år 1100 synes det som om at gjenger med berserker ikke lenger var en offisiell del av en hær.
Gå berserk.
Begrepet berserk har i dag mening for enhver som slåss med uvøren galskap og uten hensyn til egen sikkerhet eller liv. Berserk ble benyttet under Vietnamkrigen og i litteratur eller filmer inspirert av krigen i Vietnam, eksempelvis Michael Herrs "Dispatches" og Oliver Stones "Platoon". «Gå berserk» betydde i denne konteksten til en overdose av adrenalin i den menneskelige kroppen og hjernen som fikk en soldat til å slåss med en rasende fryktløshet. «Å gå berserk» kan generelt betegne en person som opptrer i galskap eller er ukontrollert og irrasjonell.


Carcassonne (brettspill).
Carcassonne er et brikkebasert brettspill for to til fem spillere, utviklet av Klaus-Jürgen Wrede. Det ble først utgitt i 2000 av Hans im Glück i Tyskland og Rio Grande Games på engelsk. Enigma Distribution (tidligere Midgaard Games) utgir spillet på norsk.
Spillet er oppkalt etter middelalderbyen Carcassonne i sørlige Frankrike, berømt for sine bymurer og forsvarsverk. Spillet har fått mange utvidelser og oppfølgere, og inspirert flere dataversjoner.
Carcassonne vant Spiel des Jahres-prisen i 2001.
Regler for grunnspillet.
”Spillebrettet” er et middelalderlandskap som bygges av spillerne etterhvert som spillet skrider fram. Spillet starter med en enslig brikke på bordet. De 71 andre brikkene ligger blandet med baksiden opp. Etter tur trekker spillerne en ny brikke og plasserer den inntil brikkene som allerede er lagt ut. Den nye brikken må plasseres slik at den passer inntil brikken(e) som ligger på bordet fra før. En brikke kan bestå av ett eller flere av objektene vei, eng og by. Vei må ligge mot vei, eng mot eng og by mot by. I tillegg fins det klostre, som alltid ligger på en eng, med eller uten vei.
Etter å ha plassert en ny brikke, kan spilleren hvis mulig plassere en (og bare en!) følgesmann på brikken. Følgesmannen kan kun plasseres på brikken som nettopp ble spilt, og på visse betingelser. En følgesmann gjør krav på eiendomsretten til det han plasseres på og settes på en vei, en eng, en by eller et kloster, men aldri dersom det er en følgesmann fra før på veien, engen eller byen som brikken legges inntil. Men separate byer, veier og enger med følgesmenn kan bindes sammen etterhvert som flere brikker blir plassert. Da er det den med flest følgesmenn som eier objektet, eller det eies av spillerne i fellesskap dersom de har like mange følgesmenn utplassert.
Spillet er slutt når den siste brikken er lagt ut. Spilleren med flest poeng vinner.
Poengberegning.
Når en by, kloster eller vei er ferdig – by og veier når det ikke er noen uferdige ender som kan bygges på, klostre når de er omgitt av åtte brikker – gir følgesmennene på objektet poeng til sine eiere. Den som har flest følgesmenn på objektet får poeng. Dersom to eller flere spillere har like mange følgesmenn på objektet, får alle fulle poeng. Poeng for uferdige objekter telles opp når spillet er slutt.
Ferdige og uferdige veier gir like mange poeng, ett poeng for hver brikke veien strekker seg over.
Ferdige og uferdige klostre gir også like mange poeng, ett poeng for brikken selve klosteret befinner seg på og ett poeng for hver av de inntil åtte omliggende brikkene.
For ferdige byer gis det to poeng for hver brikke byen består av. I tidlige utgaver av spillet ga småbyer bestående av to brikker bare ett poeng pr brikke, men dette er nå endret. For uferdige byer gis det imidlertid bare ett poeng for hver brikke byen består av.
Når et objekt er ferdig, går følgesmennene som var plassert på det tilbake til sine eiere og kan brukes på nytt andre steder, men ikke i samme omgang som objektet ble ferdig.
Poeng for enger/bønder.
Poenggivningen for enger har blitt endret fra den første utgivelsen og det er også forskjellige regler i den tyske og amerikanske utgivelsen. Men hvis vi holder oss til de offisielle VM-reglene pr 2007 er det slik at spilleren som har flest følgesmenn (bønder) på engen får tre poeng for hver ferdigstilte by på engen (uavhengig av hvem som eide byen). Hver by kan imidlertid bare gi poeng til samme spiller en gang. Dersom to eller flere spillere har like mange følgesmenn på engen, får alle fulle poeng, slik som for byer og veier.
Varianter.
Grunnreglene sier at man skal trekke én (1) brikke fra brikkene man har igjen og legge denne ut med en gang. Det finnes to varianter til dette som bidrar til å øke muligheten for planlegging.
Variant 1: Tre brikker på hånden, trekke før legge.
Den første varianten går ut på at man har tre (3) brikker på hånden til enhver tid. Man begynner runden med å trekke en ny brikke slik at man har fire (4) brikker på hånden, og så legger man ut en av disse.
Hvis man spiller med elve-utvidelsene foreslås det å vente til man begynner å trekke fra de vanlige brikkene før man trekker opp 3 brikker på hånden.
Variant 2: Tre brikker på hånden, legge før trekke.
Variant 2 er en liten endring av variant 1, som bidrar til å i stor grad fjerne problemet med at rundene tar mer tid. Eneste forskjellen er at man trekker ikke en ny brikke før runden er over, dvs. etter man har tatt tilbake følgesmenn som fullførte objekter på spillebrettet. Man begynner dermed runden sin med å legge ut en av de tre (3) brikkene man har, fullfører resten av runden, og trekker så en ny brikke før spillet går videre til neste spiller. Dermed har man mulighet til å planlegge bruk av den nye brikken mens de andre spillerene gjør sine runder.
Taktikk og strategi.
Carcassonne blir regnet som et ypperlig familiespill siden det har enkle regler, ingen blir utslått og har kort varighet. Et typisk spill går gjerne unna på 45 minutter. Hell og uhell er en faktor i spillet, men en dyktig spiller kan øke seiersjansene ganske mye. Jo flere spill man spiller og jo færre spillere man er, desto flere spill vil den dyktigste vinne.
Utvidelser.
Spillet har også flere utvidelser for både å utvide mulighetene med spillet og i noen tilfeller endre spillets natur radikalt.
Utvidelse: Elven.
Elven er en utvidelse som enten følger med Carcassonne selv eller en av de første utvidelsene.
Elven tilfører tolv (12) nye brikker som hver har en bred elv som tema. To (2) av brikkene er designert endestykker, den ene består av en fjellformasjon og den andre en innsjø. De resterende ti (10) brikkene danner en sammenhengende elv mellom disse endestykkene. Det er også noen få andre objekter på disse, slik som bymurer og veier.
Poenget med denne utvidelsen er at man tar ut den originale startbrikken og bruker de tolv (12) elvebrikkene i stedet. Spillerene begynner ved å ta ut de to endestykkene og så blande de andre elvebrikkene med spillsiden ned. Det ene endestykket blir så lagt ut som startpunkt på bordet og så trekker og legger hver spiller ut en av de andre elvebrikkene inntil disse er brukt opp. Neste spiller legger så ut det andre endestykket og så begynner spillerene å trekke fra originalbrikkene som vanlig.
Elvebrikkene danner et større startområde med flere enger og gir dermed spillerene flere valgmuligheter enn den éne startbrikken fra originalen.
Utvidelse: Elven II.
Denne utvidelsen gjør omtrent det samme som "Elven" men har en elv som deler seg.
Utvidelse: Katedraler og Vertshus.
De to nye typene med brikker, katedraler og vertshus, gir spilleren som legger dem ut en sjanse til å få mer poeng for å fullføre et objekt, men innehar også en større risiko for å ikke få poeng for dette objektet.
Katedralen er en brikke som brukes til å utvide en by, på samme måte som de to brikkene som ikke har bymur på seg og må stå inne i by, fra originalspillet.
Når en katedral plasseres i en by og denne byen fullføres får spilleren tre (3) poeng pr. brikke og tre (3) poeng pr. skjold, i stedet for de vanlige to (2). Derimot, hvis byen ikke blir ferdig før spillet avsluttes får spilleren ingen poeng for denne byen. Det er to (2) katedralbrikker i utvidelsen men de akkumulerer ikke effekten sin innenfor samme by og vil derfor ha størst effekt hvis de plasseres i forskjellige byer, med mindre hensikten er å gjøre det vanskeligere for eieren av byen å fullføre den.
Vertshus gir omtrent samme effekten bare for veier. Veistrekningen vertshuset blir plassert i gir, når veien fullføres, to (2) poeng pr. brikke i stedet for de vanlige ett poengene, men på samme måte som by er veien verdiløs hvis den ikke fullføres før spillet er avsluttet.
Den store følgesmannen kan brukes på samme måte som de originale følgesmennene, men hvis denne står på et objekt som også har andre spillere sine følgesmenn på seg så teller denne som to (2) følgesmenn. Det vil si at denne kan enklere brukes til å få overtaket på en by, vei, eller eng, ved å sette denne på et objekt og så knytte dette opp til et annet objekt med en annen spillers følgesmann på.
Turneringer og mesterskap.
Det arrangeres turneringer og internasjonale mesterskap i Carcassonne, som regel med to spillere pr bord. I 2006 ble det for første gang arrangert NM og VM i spillet. Som en forløper til VM ble det fra 2003 arrangert "internasjonalt mesterskap". Nordisk mesterskap ble arrangert for første gang i 2011.


Islands herrelandslag i fotball.
Islands herrelandslag i fotball representerer Island i internasjonal fotball og er administrert av KSÍ som er Islands fotballforbund.


Kirkeåret.
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager. Kalenderen er strukturert rundt Jesu liv og gjerning, som gjenoppleves hvert år. Bibelske tekster er valgt ut med tanke på denne strukturen og de ulike tidene har en liturgisk farge tilordnet seg som skal gjenspeile dens spesielle karakter. Se også artikler om de enkelte høytidene og dagene for mer detaljerte opplysninger. Vanlige latinske betegnelser står i "kursiv".
Bevegelige høytider.
Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Den har blitt utregnet noe forskjellig i ulike land, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen Ole Rømer) å følge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne i perioden 1700-1776, framfor å følge liturgisk påske som blir utregnet etter en bestemt formel, «påskeformelen». (Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.)
Fra Trefoldighet og fram til 1. søndag i advent ble tidligere alle søndager regnet fra denne dagen. Idag teller man søndager etter pinse.


Huntingdonshire.
Huntingdonshire (forkortes "Hunts") er et administrativt distrikt og tradisjonelt grevskap i Cambridgeshire i England. Administrasjonssenteret er Huntingdon.
Historie.
Den eldste befolkningsgruppen i området som man har kildebelegg for er "Gyrwas", en stamme fra East Anglia som i begynnelsen av det 6. århundre slo seg ned langs Great Ouse og Cam helt opp til Huntingdon. I andre halvdel av det 9. århundre ble området erobret av danene, og det er i den danske perioden at Huntingonshire ble et "shire". I "Den angelsaksiske krønike" fortelles det at byen var et militært senter som kontrollerte omegnen, og i "Historia Eliensis" nevnes Huntingdonshire i forbindelse med hendelser kort etter kong Edgars død.
Omkring 915 tok Edvard den eldre området fra danene, befestet Huntingdon og inkluderte etter noen år området i jarledømmet East Anglia. Det ble etablert klostre flere steder i det 10. århundre. I "Domesday Book" (1086) nevnes 26 herregårder i området, hvilket viser at det var et meget rikt grevskap. Huntingdonshire ble igjen angrepet av daner i 1011 og 1016. Det kom under jarledømmet til Thored, men i 1051 ble det utskilt fra Mercia. En tid før invasjonen i 1066 ble det gitt til Siward av Northumbria og ble da en del av jarledømmet Northumberland. Dermed havnet det etterhvert på skotske hender, ettersom David I av Skottland arvet dette jarledømmet.
Under stridighetene i Skottland mellom Balliol og Bruce ble jarledømmet skilt fra den skotske kronen, og i 1336 ble det gitt til William Clinton, og skiftet så hender flere ganger inntil det i 1529 ble gitt til baron Hastings. Jarledømmet er fortsatt inkludert i denne tittelen.
Fra 1154 hadde Huntingdonshire felles sheriff med Cambridgeshire. De ble skilt fra hverandre i 1637, men etter seks år fikk de igjen felles sheriff.
I 1889 ble Huntingdonshire, under "Local Government Act 1888", et administrativt grevskap, landets tredje minste. Det ble i 1965 slått sammen med Soke of Peterborough til "Huntingdon and Peterborough". I 1974 ble det et distrikt under Cambridgeshire under navnet Huntingdon. Navnet ble endret til Huntingdonshire den 1. oktober 1984.
Gjenopprettelse av grevskapet.
Pressgruppen Association of British Counties (ABC) og andre grupper hevder at de fleste innbyggere i Huntingdonshire identifiserer seg først og fremst med det tradisjonelle grevskapet og ikke med Cambridgeshire. Rutland og Hertfordshire oppnådde i 1990-årene å få tilbake grevskapsstatus, men Huntingdonshire ble ikke med i denne reformen.
Dersom distriktet ble omdefinert til et grevskap må grensene er det usikkert om dette vil medføre grensejusteringer, ettersom deler av det tradisjonelle grevskapet er lagt under andre distrikter. Fletton er en del av City of Peterborough, mens Everton og Swineshead tilhører Bedfordshire. Eaton Ford og Eaton Socon har på sin side blitt overført fra Bedfordshire til Huntingdonshire.
Større byer.
De fire større byene i distriktet har alle status som "towns".


Apure.
Apure er en delstat i Venezuela. Hovedstaden er San Fernando de Apure. Med sine 457 685 innbyggere (2005) er den fjerde minste delstaten etter folketall.


Bird Thongchai McIntyre.
Albert «Bird» Thongchai McIntyre (født 8. desember 1958 i Bangkok) er en thailandsk popartist som ga ut sitt debutalbum i 1986. Han er også kjent som Thongchai McIntyre (thai: ธงไชย แมคอินไตย์) og Pi Bird (th. พี่เบิร์ด, «storebror "Bird"»).
Bird McIntyre er mest kjent for sin thai pop og luk-thung-musikk. Han har og spilt i filmer, tv-serier og reklamer. Bird er sønn av James og Udom McIntyre. James som var halvt skotsk, døde da Bird fortsatt var et lite barn og han har vært den største artisten i Thailand siden han ble artist i på 80-tallet.
Birds mest minneverdige rolle i thai-TV drama inkluderer Captain Kobori fra "Khu Kam" (th. คู่กรรม), en kjærlighetshistorie om en japansk soldat og en lokal thai-jente under andre verdenskrig. Nylig har Bird gitt ut singler med bl.a Jintara Poonlarp, Nat Myria Bennedetti og Katreeya English.


YouTube.
YouTube er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. Nettstedet ble grunnlagt i februar 2005 av tre tidligere medarbeidere i betalingstjenesten PayPal. En offentlig betaperiode startet i mai 2005, og i november 2005 ble nettstedet offisielt åpnet. I oktober 2006 ble nettstedet kjøpt opp av Google.
Videoklipp innebar i utgangspunktet en begrensning på 10 minutter per klipp. Grensen ble økt til 15 minutter i 2011, og samtidig ble utvalgte brukere gitt mulighet til å laste opp lengre klipp. I 2010 begynte YouTube også å tilby utleie av langfilmer, men kun til brukere i enkelte land.
Innholdspolitikk.
Det meste av innholdet på YouTube lastes opp av privatpersoner, og inkluderer hjemmelagde videoklipp og videoblogger, men også musikkvideoer og klipp fra filmer og TV-programmer – materiale som normalt er opphavsrettslig beskyttet. Selv om opplasting av opphavsrettslig beskyttet materiale er forbudt, har YouTube fulgt en linje der de normalt venter med å fjerne slikt materiale til det kommer klager, og har uttalt at de ikke kan holdes ansvarlig for hva brukerne laster opp. En domstol i Hamburg slo derimot fast i april 2012 at YouTube må kunne holdes ansvarlig for innhold lastet opp av brukerne.
Popularitet.
YouTube er blant de mest besøkte nettsteder på internett. I august 2008 var YouTube rangert som det tredje mest besøkte nettstedet av Alexa. 16. juli 2006 kunngjorde YouTube at det hver dag blir sett 100 millioner filmklipp på YouTube, og at 65 000 nye filmer blir lastet opp hver dag. I oktober 2009 hevdet YouTube-gründer og sjef Chad Herley at nettstedet hadde godt over en milliard videovisninger om dagen. Ved inngangen av 2012 viste nettstedet fire milliarder filmklipp hver dag, og det ble lastet opp 60 timer ny video per minutt, en økning fra 48 timer video per minutt i mai 2011.
YouTube-kjendiser.
På grunn av YouTubes store brukermasse kan videoklipp på YouTube bli sett av potensielt svært mange mennesker, og folk som legger ut videoer med høye besøkstall kalles gjerne YouTube-kjendiser ("YouTube celebrity"). Noen av disse forblir internettfenomener, mens for andre kan YouTube-kjendisstatusen være et springbrett videre. Artister som har blitt oppdaget på YouTube inkluderer Justin Bieber og Esmée Denters. Norske YouTube-kjendiser inkluderer animatøren Lasse Gjertsen.
Den første brukeren som fikk 1 million abonnenter var brukeren «Fred» i 2009. Senere er det en rekke brukere som har nådd flere millioner abonnenter. Komikerne i Smosh hadde for eksempel over 5 millioner abonnenter i 2012.


Tony Hibbert.
Anthony James «Tony» Hibbert (født 20. februar 1981 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller. Han spiller høyre back, og har spilt hele sin karriere for fotballklubben Everton. Han debuterte for Everton i en 2-0 seier over West Ham United i 2001. Han scorte sitt første mål noen sinne den 8. August 2012 og som Everton supporterne sa, ble det opptøyer og Everton supporterne stormet banen, Hibbert scorte på et frispark fra 25 Yards.


Gary Naysmith.
Gary Naysmith (født 16. november 1978 i Edinburgh, Skottland) er en skotsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Huddersfield Town. Han spiller venstreback, og regnes som en av Skottlands beste spillere i den posisjonen.
Naysmith startet sin karriere i den skotske klubben Hearts og spilte der i fire år. I løpet av sin tid på Tynecastle Stadium vant han den skotske cupen i 1998 og ble samme år kåret til Scottish PFA Young Player of the Year. I 2000 ble han kjøpt av den engelske fotballklubben Everton FC, og her har nytt stor tillit både hos tidligere manager Walter Smith og hos dagens manager David Moyes.
Høsten 2005 kom imidlertid den portugisiske landslagsbacken Nuno Valente til Goodison Park, og etter dette har det blitt langt mindre spilletid på Naysmith.
Naysmith debuterte på i 1997. Våren 2006 hadde han spilt totalt 28 landskamper og scoret 1 mål.


Joseph Yobo.
Joseph Phillip Yobo (født 6. september 1980 i Kono) er en nigeriansk fotballspiller. Han spiller midtstopper, og regnes som en av landets beste fotballspillere. Yobo har siden sommeren 2012 spilt for den tyrkiske klubben Fenerbahçe.
Joseph Yobo har tidligere spilt for belgiske Standard Liège, spanske CD Tenerife, franske Olympique Marseille og den engelske klubben Everton FC.


James McFadden.
James McFadden (født 14. april 1983 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som sist spilte for den engelske fotballklubben Everton FC. McFadden spiller vanligvis på midtbanen eller i angrepet, og er en fast brikke på det. Pr. april 2008 hadde han spilt 37 landskamper og scoret 13 mål.
Everton kjøpte den talentfulle skotten fra Motherwell FC i 2003 for 1,25 millioner pund. Han ble frigitt av Everton i midten av mai 2012 sammen med blant andre Denis Stracqualursi, Royston Drenthe og Marcus Hahnemann.


Varsler.
Varsler eller fløyteblåser (engelsk whistleblower) er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.
Innledning.
De fleste forhold som varsles er mindre alvorlige og blir ryddet opp i internt. Dette er den vanligste formen for varsling (intern varsling til en annen ansatt, en overordnet eller et internet kontrollorgan) og man må anta at de fleste slike saker blir ordnet internt. Varsling kan gjelde interne saker, som arbeidsmiljø, eller det kan gjelde forhold som omfatter mange bedrifter eller er i strid med publikums interesse, for eksempel korrupsjon eller tilbakehold av informasjon. Jo mer alvorlige forhold varslingen gjelder, jo mer offentlig interesse vil en slik sak kunne ha. I noen tilfeller vil enkelte varslere velge å informere offentligheten om de kritikkverdige forholdene, for å skape et offentlig press for å utbedre de kritikkverdige forholdene. Det skilles derfor i lovgivning og forskning mellom intern og ekstern varsling.
Interne varslere.
De vanligste varslerne er de interne varslerne, som rapporterer om kritikkverdige forhold til andre ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, interne revisorer eller ledere i virksomheten.
Det vil også betraktes som intern varsling om varselet går via en samarbeidspartner, f.eks. en advokat.
Eksterne varslere.
Eksterne varslere er personer på innsiden av en virksomhet, som velger å varsle personer eller organer utenfor den aktuelle virksomheten. I disse tilfellene, avhengig av sakens alvorlighet og innhold, vil varslingene skje til kontrollorganer, advokater, media, myndigheter eller til dedikerte kanaler for varsling som f.eks Varslerinstituttet.
Synet på varslerne.
Varsling møtes både med oppmuntring og takk, og med kritikk og formelle eller uformelle sanksjoner. Varsling kan betraktes som et viktig demokratisk prinsipp for å avdekke kritikkverdigeforhold overfor offentligheten, og slik bidra til ansvarlighet i privat og offentlig virksomhet og føre til utbedring av kritikkverdige forhold. Andre ser på varslere som angivere og sladrehanker som søker personlig oppmerksomhet på bekostning av virksomhetens og/eller kollegaers omdømme. Det kan oppstå en konflikt mellom «faglig eller akademisk standard» og «lojalitet til arbeidsgiver». Forskningsresultater fra norsk arbeidsliv tyder på at de fleste varslingssaker vanligvis løses internt i virksomhetene, og at det ryddes opp i de kritikkverdige forholdene. Noen varslere utsettes imidlertid for alvorlige sanksjoner fra arbeidsgivere og kollegaer.
Å varsle om kritikkverdige forhold som involverer personer med mer makt og myndighet enn varsleren selv, har lettere for å utløse slike sanksjoner, enn om varslingen involverer personer med tilsvarende formell og sosial makt som varsleren selv.
Flere varslere har fått oppmerksomhet i offentligheten fordi de har blitt utsatt for sanksjoner fra sine arbeidsgivere på grunn av varsling. Undersøkelser viser at de fleste varslingssaker ikke fører til annet enn at forholdet utbedres.
Det klassiske er at det appelleres til varslerens lojalitet, og at varsleren selv stemples som illojal, ukollegial og den som skader arbeidsplassen. Man glemmer at det kun er arbeidsgivers "legitime interesser" arbeidstaker har plikt til å være lojal mot. Også barn av varslere rammes – de får helseproblemer og dårligere karakterer på skolen. Varslerne selv har klart forverret personlig helse, og noen har forsøkt selvmord. Professor emeritus Edvard Vogt advarer åpent folk mot å varsle.
Sosionomen Cecilie Storbakk vant i saken hun førte mot Skedsmo kommune. Høsten 2006 hadde hun meldt fra om kritikkverdige forhold ved sosialkontoret der hun arbeidet, først til personalavdelingen, så til arbeidstilsynet i Akershus. Ledelsen gjorde seg da skyldig i lovstridig gjengjeldelse mot varsler ved å omplassere henne til en stilling med markant større arbeidsbyrde, midt i en periode da hun var mye sykmeldt.
Varsling i Norge.
I Norge gjorde forskningsstiftelsen Fafo en undersøkelse i 2005 som viser at de fleste varslersaker løses internt i virksomhetene. Men de varslerne, omkring 20 prosent, som utsettes for represalier og sanksjoner fra arbeidsgiveren, opplever at det å varsle får store sosiale og yrkesmessige konsekvenser for varsleren selv. Blant de forhold som varslere rapporterer om, er sosial isolasjon og eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver, karrieremessig degradering og tjenestepåtale. Saker som pågår over langt tid, kan ha negative konsekvenser for varslerens private og sosiale liv og vedkommendes helsesituasjon.
Undersøkelse viser et tydelig sammenfall mellom hvor og hvordan saker varsles, og eventuelle negative sanksjoner som varsleren møtes med. Varsling til mediene, Arbeidstilsynet, Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte er blant de metodene som i størst grad resulterer i sanksjoner mot varslerne. De varslerne som varsler til kollegaer og ledere, møtes atskillig sjeldnere med negative sanksjoner.
Annen forskning i Norge og utlandet tyder imidlertid på at andelen varslere som møtes med negative sanksjoner fra arbeidsgiver, kan være større enn det Fafos undersøkelse tyder på.
Ikke-varslerne – den talende taushet.
En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie- og omsorgssektoren, barnevern og skole, oppgir i Fafos undersøkelse fra 2005 at de opplever kritikkverdige forhold som de ikke varsler eller sier fra om. Det gjelder forhold som interne begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastninger som fører til langtidssykefravær. Den viktigste begrunnelsen oppgis å være frykt for represalier fra arbeidsgiver og kollegaer.
I Norge.
Norges grunnlov slår i § 100 fast ytringsfriheten. Høsten 2006 vedtok Stortinget endringer i Arbeidsmiljøloven som er ment å sikre varslerne mot represalier og sanksjoner. Det finnes imidlertid flere kritikere av regjeringens forslag til lovendring, som mener lovforslaget i praksis ikke vil styrke vernet av varslerne. Det finnes etiske retningslinjer for statsansatte som særskilt omhandler varsling.
Kari Breirem som fikk sparken fra advokatfirmaet BA-HR fordi hun nektet å signere en faktura som skulle skjule at tidligere statsråd Tore Tønne hadde mottatt halvannen million kroner for rådgivningsvirksomhet utført for Kjell Inge Røkke, var med i utvalget som jobbet frem varslerparagrafene i loven som ble vedtatt i 2007.
Hun var den eneste i utvalget som selv hadde varsler-erfaring: «Det var ingen av dem som skjønte hva å varsle var.» Breirem slår fast at loven ikke reelt beskytter varslere, og ønsker seg et offentlig varslerorgan, dit varsleren kan gå for å få råd, hjelp og arbeidsrettslig beskyttelse. Det fikk hun ikke gehør for i gruppen, og mener at departementet ikke forstod hva det dreide seg om. FAFO-forsker Sissel Trygstad, medforfatter av boken «Varslere - om arbeidstakere som sier ifra!», hevder at Norge har et av de beste varslervernene i Vesten, men at det lider under manglende rettspraksis. Pål Stenstad, som varslet om at arbeidsgiveren hans, Norweld Control Services i Groruddalen, tok røntgenbilder uten å varsle om strålingen de utsatte omgivelsene for, tapte i tingretten. Selv om det fremgikk i dommen at Stenstad ble vurdert som varsler - og det da ifølge loven er arbeidsgiver som sitter med bevisbyrden - var det likevel Stenstad som overfor retten måtte sannsynliggjøre det som var hendt. Han ble ikke trodd. Per-Yngve Monsen som meldte fra om hvordan arbeidsgiveren overfakturerte, og smurte personal i Forsvaret, er en av de få varslerne som har vunnet i retten.
I utlandet.
Lovebeskyttelsen for varslere varierer i stor grad verden over. I Storbritannia beskyttes den som avdekker misforhold i publikums interesse av «Public Interest Disclosure Act» fra 1998. I USA er lovbeskyttelsen varierende, avhengig av hva slags forhold varslingen gjelder og i hvilken delstat varslingen finner sted. I 1912 ble det i USA vedtatt en lov som beskyttet statsansatte som varslet forhold til kongressen. Den første loven som beskyttet ansatte i næringslivet, kom i 1972, og gjelder forurensing av drikkevann.


Axel Segelcke Seeberg.
Axel Segelcke Seeberg (født 2. juli 1914) er en norsk oversetter. Han har oversatt et stort antall litterære verk, hovedsakelig fra engelsk litteratur. Blant de mest kjente oversettelsene er tegneserien Asterix og Obelix, flere av Roald Dahls barnebøker og andre klassikere for barn, og bøker av P.G. Wodehouse. Han er også kjent for å ha skrevet barneboken "Tuppe Kakle og Tippe Klokk" i 1947, illustrert av Per Holck. Onkel til arkeologen Axel Seeberg.


Maria Besøkelsesdag.
Maria besøker Elisabeth, Giottos freske i Arenakapellet i Padua
Maria Besøkelsesdag, også kjent som "«Fruedagen»", "«Berggang»", latin: "Festum Visitatio Mariæ", er en gammel festdag som ble feiret den 2. juli til minne om da Jomfru Maria straks etter bebudelsen gikk fra Nasareth til Judea for å besøke sin slektning Elisabeth som da gikk svanger, og ble hos henne til sønnen Johannes Døperen var født og omskåret. Dagen ble innført som helligdag relativt sent i middelalderen, omkring år 1400. Men den ble fortsatt feiret som helligdag i Danmark-Norge etter reformasjonen, inntil den ble fjernet ved festdagsreduksjonen av 1770.
I Den katolske kirke ble feiringen av dagen flyttet til den 31. mai i 1969.


Butters Stotch.
Leopold «Butters» Stotch er en rollefigur fra den animerte TV-serien South Park. Han betegnes som klumsete, rolig og generelt bekymret over å skape uro rundt seg. Han er en fjerde klasse student som vanligvis har ekstraordinære opplevelser ikke typisk for konvensjonelle liten by i hans fiktive hjemby South Park, Colorado. Butters er munter, naiv, optimistisk, og mer passiv i forhold til seriens andre figurer.
Butters debuterte som bakgrunn tegn når South Park først sendt 13. august 1997, og hans rolle har gradvis økt som serien utviklet seg. Han begynte med seriens sjette sesong (2002). Scenene som involverer hans utnytting i hendene på antagonist Eric Cartman er de som seriens skapere har de fleste likte å skrive, og har blitt en av seriens nyere tilbakevendende stifter.


Tore Segelcke.
Tore Dyveke Segelcke (født "Løkkeberg" i Fredrikstad 23. april 1901, død i Oslo 22. september 1979) var en norsk skuespillerinne som var ved Nationaltheatret i en årrekke
Hun var søster av Georg Løkkeberg; gift 1927-42 med kollegaen Lasse Segelcke, og 1945-1959 med dr Anton Raabe.
Hun debuterte i 1921 på turné med Det Norske Teatret hvor hun var ansatt til 1924. Fikk deretter et kunstnerisk gjennombrudd på Det Frie Teater, og ble siden knyttet til Den Nationale Scene. I 1928 kom hun til Nationaltheatret, hvor hun ble til 1972, bare avbrutt av to år (1933-35) på Det Nye Teater. I en menneskealder var hun en av Nationaltheatrets ledende krefter i klassisk og moderne dramatikk. I sin tid på Nationaltheateret spilte hun i alt 104 roller.
Segelcke skapte på 1950-tallet sitt eget "Teater Individuell". I 1954 dro hun på turne til flere europeiske byer med sitt «One Woman Show» med utdrag fra Bjørnsons "Bergliot", "Medea" av Jean Anouilh og "Din stemme" av Jean Cocteau. Dette ble en stor suksess, og hun reiste på turne i USA i 1956 og 1958.
Hun deltok i ektemannen Anton Raabes arbeid med å samle og restaurere gamle hus, og de bygget opp flere gårdstun med gamle bygninger: Bjørnsgård ved Bogstadvannet, Oslo (1930–1955); Uppigard Streitlien (idag Folldal bygdetun) i Folldal fra 1942-57; og Huldreheimen i Bykle. Som enke fra 1959 tilbragt hun flere somre i Folldal.
Hun var 1944-45 "teaterrepresentant" i Hjemmefrontens ledelse.
I 1972 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.


Jan Harr.
Jan Harr (født 1945 i Harstad) er en norsk maler.
Harr er utdannet ved SHKS (1964–66), ved Hadeland Glassverk (1967) og på Statens kunstakademi (1970–73) under Reidar Aulie. Debuterte i Unge Kunstneres Samfunn i 1967. Han regnes ble de unge nyromantikerne som omkring 1970 formulerte en ny lyrisk naturopplevelse. Han har blant annet skildret fraflyttingstiden i nordnorske samfunn og landskap. I den senere tid fler blomstermalerier.
Han er bror av Eva Harr og Karl Erik Harr.


New England Patriots.
New England Patriots, eller "Pats" som de kalles blant journalister og fans, er et profesjonelt lag i Amerikansk fotball som holder til i Foxborough, Massachusetts. De er for tiden med i East Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Laget ble etablert i 1959 og ble de kalt Boston Patriots, men eierne skiftet navnet da laget flyttet til Foxborough i 1971.
Mellom 2001 og 2004 var New England Patriots det andre laget i NFL historien til å vinne tre Super Bowl på fire år (Super Bowl XXXVI, XXXVIII og XXXIX).
Spillerstall.
Patriots, New England


Kaiserdom St. Bartholomäus.
Den katolske Kaiserdom St. Bartholomäus er den største kirkebygningen i Frankfurt am Main, tidligere kongelig kapell og stiftskirke. Som tidligere valg- og kroningskirke for de (tysk-)romerske keisere er den en av de viktigste bygninger i det tysk-romerske rikes historie. Kirkens historie går tilbake til 500-tallet. Kirken ligger ikke langt fra Romerberget i Frankfurts gamleby.
Domen blir protestantisk og igjen katolsk.
I 1525 ble kirken «delt», stiftsherrene og de katolske borgerne fikk holde sine gudstjenester i koret, mens protestantene fikk resten av kirken. I 1530 sluttet bystaten Frankfurt seg offisielt til reformasjonen.
Etter demagogiske prekener av Dionysius Melander kom det til en regelrett billedstorm der altertavler og relikvier ble ødelagt. 23. april 1533 ble alle katolske gudstjenester i byen forbudt, også i domens kor, som hadde vært den katolske tros siste tilfluktssted i byen. For å beskytte seg mot keiserlige straffetiltak sluttet de lutherske statene seg sammen i Schmalkalden-forbundet i 1531, og Frankfurt ble medlem i 1536. Ti år senere kom det til Den schmalkaldiske krig. Byregjeringen utnyttet muligheten til å beslaglegge størstedelen av det katolske stiftets eiendom. I 1547 sluttet Frankfurt fred med keiseren, og selv om byen forble protestantisk gav bystaten det katolske stiftet og den lille gjenværende katolske menigheten tilbake Bartholomäuskirche og enkelte andre kirker. 14. oktober 1548 ble Bartholomäuskirche gjeninnviet av Mainz-erkebiskopen Sebastian von Heusenstamm. Freden med keiseren lønte seg, da Frankfurt kunne beholde sine privilegier som messeby, som de katolske byene Mainz og Worms hadde vært interessert i. Da protestantiske fyrster i 1552 igjen gjorde opprør mot keiseren avviste Frankfurt å delta. Resultatet var at byens egne forbundsfeller beleiret og beskjøt byen gjennom tre uker. Selv om byens omgivelser ble rasert holdt byen med keiserlig støtte stand mot beleirerne.
Domen blir romersk kroningskirke.
I 1562 ble Frankfurt valg- og kroningsby for det tysk-romerske keisere. I dette året ble Habsburgeren Maximilian II valgt til keiser i Frankfurt. Fordi erkebiskopen av Köln, som egentlig skulle kronet keiseren i Aachen, plutselig døde, og vanskelige værforhold gjorde den lange reisen til Aachen umulig, bestemte man seg for å holde kroningen på samme sted som valget, i Frankfurts Bartholomäusdom. Der ble nesten alle keiserkroninger gjennomført frem til den siste som fant sted i 1792.
Italienere redder Frankfurts katolske menighet.
Under tredveårskrigen ble Frankfurt i 1631 okkupert av den svenske kong Gustav Adolf og hans armé. Gustav Adolf gjorde Bartholomäusdomen til protestantisk kirke igjen. Gjennom freden i Prag i 1635 ble okkupasjonen opphevet og domen, denne gangen endelig, gitt tilbake til katolikkene.
Det katolske stiftet hadde blitt sterkt redusert, og mistet både anseelse, rikdom og innflytelse. Situasjonen endret seg fra omkring 1670 da tallrike italienske kjøpmannsfamilier begynte å innvandre til Frankfurt. Den katolske menigheten økte fra 0,5 til 6 % av befolkningen, men takket være italienernes velstand ble stiftet også styrket økonomisk. Italienerne sørget gjennom gaver og personlig engasjement for at stiftet kunne øke sine aktiviteter, og satt i viktige posisjoner i stiftskapitlet.
Barokk ombygning.
Kirkens viktigste rolle som valg- og kroningsby for de tysk-romerske keisere og de økonomiske midlene de velstående innvandrerne stilte til rådighet gjorde det mulig, for først gang på 200 år, å tenke gjennom den bygningsmessige utformelsen av kirken. Omkring 1700 påbegynte man derfor en praktfull barokk ombygning, for å ikke lenger måtte by keiseren en enkel og gammelmodig, middelalderlig bygning. Fra denne tiden begynte å kalle kirken St. Bartholomäus en «dom» eller «keiserdom».
Det gamle riket og stiftet går i oppløsning.
Fra 1742 til 1745 var Frankfurt, for første gang siden middelalderen, fast keiserlig residens. Med kroningen av Karl Albrecht av Bayern til keiser den 12. februar 1742 var for første gang på århundrer en Wittelsbacher avbrutt rekken av Habsburgerkeisere, da huset Habsburg var utdødd på sverdsiden med keiser Karl VI i 1740. Karl gjorde krav på arvefølgen i de habsburgske arvelandene og førte krig mot Karl VIs datter Maria Theresia ("Den østerrikske arvefølgekrig"). Kun to dager etter keiserkroningen ble München okkupert av Maria Theresias tropper. Ettersom keiser Karl VII ikke kunne vende tilbake til sin residensby, etablerte han sin residen i Barckhausensches Palais på Zeil i Frankfurt. Etter hans død 20. januar 1745 ble Maria Theresias ektemann, Frans av Lothringen, ny keiser.
14. juli 1792 ble Frans II kronet til den siste keiser av det tysk-romerske rike i Frankfurt. Det nesten tusen år gamle riket grunnlagt av Karl den Store skulle snart bli historie. I oktober samme år okkuperte franske revolusjonstropper Frankfurt, men byen ble 2. desember befridd av Preussen og Hessen. Etter Napoleons maktovertagelse klart de tyske statene imidlertid ikke å stå imot den franske overmakten. 19. oktober 1802 ble de geistlige fyrstedømmene oppløst og alle kirkelige og klosterlige besittelser beslaglagt. Dette skjedde for å kompensere for Frankrikes anneksjon av alt territorium vest for Rhinen. Selv om Frankfurt ikke hadde områder vest for Rhinen hadde byen mistet landsbyene Soden og Sulzbach, og beslagla derfor kirkene i byen som kompensasjon. Den såkalte "riksdeputasjonshovedbeslutningen" fra 25. februar 1803 bekreftet disse beslagleggelsene. Dermed opphørte det katolske stiftets eksistens etter 951 år. Siden har kirken vært eiet av byen Frankfurt am Main. Det gamle rikets og også keiserbyen Frankfurts historie tok slutt da keiser Frans II la ned kronen den 6. august 1806 og erklærte riket for oppløst.
Renoveringen 1854–56.
Domen fra syd, før 1867
Frankfurt ble etter Wienerkongressen en selvstendig bystat og fortsatte å pleie forbindelser til keiserhuset i Wien. Den østerrikske keiser Frans Josef finansiert, sikkert ikke uten symbolske hensikter, en renovering av keiserdomen fra 1854-56. Nasjonalforsamlingen i Frankfurt hadde i 1849 gått inn for den lilletyske løsning og tilbudt den prøyssiske konge Fredrik Vilhelm IV keiserkronen. Istandsettelsen av kroningskirken i det gamle riket, hvor mange Habsburgere hadde mottatt keiserverdigheten, kunne forstås som en bekreftelse på eget krav på en fremtidig keiserverdighet.
Dombrannen.
Under den østerriksk-prøyssiske krig ble Frankfurt, selv om byen var offisielt nøytral, 16. juli 1866 okkupert av prøyssiske tropper og 3. oktober samme år annektert av Preussen.
Natten før kongens første besøk, den 14. august, brøt det ut brann i en ølkneipe rett bak domene. Sterk vind førte til at brannen spredte seg og domen stod snart i lys lue. Den øvre delen av tårnet og det praktfulle klokkespillet ble helt ødelagt. Det samme ble hele det innvendige inventaret bortsett fra høykoret. Flere mennesker omkom i brannen.
Morgenen etter stod kong Vilhelm i ruinene og lovet hjelp til gjenoppbyggingen. For befolkningen ble sammentreffet et dystert symbol på den prøyssiske imperialismens skyld for ødeleggelsen av den gamle riksherligheten og den frie byrepublikkens undergang.
Det gikk flere år før hatet mot okkupasjonsmakten ble halvveis overvunnet og forholdet til staten som Frankfurt mot sin vilje tilhørte normalisert.
Gjenoppbyggingen.
Kort etter ulykken ble et folkeinitiativ for gjenoppbygging igangsatt av sogneprest Eugen Thyssen, hvor mange borgere engasjerte seg. Det ble samlet inn midler fra alle deler av befolkningen, ikke bare katolikker, men også protestanter og jøder. I september 1869 fikk byggmester Franz Josef Denzinger fra Würzburg i oppdrag å gjenoppbygge domen. Fra begynnelsen var det klart at domen ikke bare skulle restaureres, men også ferdiggjøres slik man tenkte seg at den opprinnelig skulle blitt bygget i middelalderen.
Gjenoppbygging er kontroversiell. Mens Denzinger forsøkte å skape en idealisert middelalderkirke ødela man store deler av en av de eldste gotiske hallkirker i Tyskland, og fjernet alle «uregelmessigheter» inne i kirken. Kirkerommet fikk en dramatisk annerledes utformingen enn det opprinnelig hadde hatt. Det gikk så langt at man rev ned omkringliggende bygninger som ikke passet i bildet av ren høygotikk, uten hensyn til bygningenes egenverdi.
Denzingers ubekymrede omgang med gammel byggsubstans førte til strid med kirkens nye prest Ernst Franz August Münzenberger. Striden førte til at byen, som eier av kirken, gav sognepresten besøksforbud i hans egen kirke. Motsetningsforhold mellom den prøyssiske stat og den katolske kirke var under kulturkampen likevel ikke noen sjeldenhet.
22. mars 1944.
I seks allierte bombeangrep mellom oktober 1943 og mars 1944 ble Sentraleuropas største gotiske gamleby nesten helt ødelagt. De største skadene ble forårsaket av angrepet 22. mars 1944, hvor over 1000 bygninger i gamlebyen, stort sett bindingsverkshus, brant ned. Midt i landskapet ble likevel kirken mirakuløst stående. Kirken ble riktignok skadet og innvendig utbrent. Denne gangen var imidlertid inventaret bragt i sikkerhet på forhånd. Også de ni klokkene var blitt fjernet allerede i 1942.
Den andre gjenoppbyggingen.
I juli 1947 ble klokkespillet hengt opp igjen og festlig innviet. Fra 1948 begynte den egentlige restaureringen av domen. Også ved denne restaureringen forsøkte man å korrigere fortidens feil, og ødela dermed verdifull byggsubstans. Tross det gode rominntrykket man oppnådde virket kirken forholdsvis nøktern og moderne innvendig.
Keiserkroninger.
Keiser Karl VII bodde under hele sin regjeringstid som keiser i Frankfurt


Saint-Tropez.
Saint-Tropez er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Byen har innbyggere og er en høyborg for rike, berømte, internasjonale celebriteter, filmstjerner, popartister og milliardærer og titusenvis av turister.
Historikk etter 1956.
Byen ble for alvor berømt i 1956 da filmen Et Dieu Créa la Famme, på norsk:"…og Gud skapte kvinnen" ble spilt inn her med bl.a. Brigitte Bardot. Filmen, Bardot og byen opplevde umiddelbar suksess. Den søvninge lille fiskerlandsbyen ble over natten invadert av "jet sets" som fremdels kommer tilbake sommer etter sommer. Forsøkene på å holde St.-Tropez lite og eksklusivt ved å spille på sitt sexy image har så langt lyktes.
Innspillingen i 1956 ble en stor suksess for Bardot, eller "BB" som hun er kjent som i Frankrike. Det var det store gjennombruddet og hun ble en stor stjerne over natten. "BB" eier den dag i dag to villaer i byen.
Historikk før 1956.
Havnen i St-Tropez var faktisk nasjonal hovedhavn inntil 1914 og holdt seg forholdsvis stor gjennom betydelig deler av 1700- og 1800-tallet. I 1789 ble havnen f.eks. besøkt av 80 skip for lossing og lasting. Det fantes også et skipsverft her som kunne reparere havseilere med opptil tre master, dvs. skip med last på opptil 12 200 tønner. Byen var også i et par hundre år sentrum for handel av vin, kork, fisk og trevirke. Byen hadde også en skole for hypografi.
Strender.
4 km. sydøst for byen ligger strendene "Plage de Tahiti" og "Plage de Pampelonne" tilsammen nesten én mil lang.
Økonomi.
Hovednæringen i byen er turisme og turismebasert, dvs. hoteller, restauranter, guiding mmm.


Betalt søkemotorannonsering.
Betalt søkeordsannonsering, eller PPC (pay-per-click), er en markedsføringskanal som blir brukt på nettsteder, annonsenettverk og i søkemotorer.
I de mest brukte søkemotorene, vises PPC-annonser opp ved siden av søkeresultatene i nettleseren. Når potensielle kunder viser interesse og klikker på en annonse, betaler annonsøren en klikkpris som vanligvis blir fastsatt basert på konkurransen knyttet til hvert søkeord.
Det finnes en rekke firmaer som benytter PPC-annonsering. De mest kjente er «Google Adwords» og «Yahoo Search Marketing».


Formasjon (fotball).
Formasjon i fotball er hvordan man plasserer forskjellige spillere. 4-4-2
4-4-2.
4-4-2 er den mest brukte formasjonen. Den er balansert, med få svakheter, men krever kreative sentrale spillere som kan utnytte og se løp i alle retninger. Ofte blir fem spillere gitt offensive oppgaver og fem spillere defensive. Èn sentral midtbanespiller kan få fri rolle og fungere som et bindeledd mellom vinger og spisser, mens èn sentral midtbanespiller ofte får rollen med å ligge dypt, holde på ballen, slå langt når det er riktig og forhindre sentrale kontringer(som er den korteste veien til mål og dermed farligst). Nøkkelrolle: Sentral midtbane med offensive og defensive kvaliteter.
4-5-1.
4-5-1 er en formasjon som er designet for å sluke motstanderens ballbesittelse ved alltid å ha overtall på midtbanen. Den krever en sterk, rask spiss som klarer å holde ballen oppe. Den fungerer best når laget ligger dypt og satser på direkte kontringsfotball. Den gir også backene mulighet til å falle tilbake fordi vingene ofte gjør en defensiv innsats. 4-5-1 ender ikke alltid med mye mål, men blir ofte spilt hvis man vil ri inn et resultat eller utfordre en sterkere midtbane. Nøkkelrolle: Sterk, hurtig og kreativ spiss.
4-2-4.
4-2-4 er en offensiv utgave av den populære 442. Den fungerer bra på en stor bane hvis laget klarer å utnytte bredt spill og har både gode offensive vinger, og sterke backer som kan både plassere seg riktig og har hurtighet og luftstyrke, da de nesten alltid må klare seg alene. Nøkkelrollen: gode backer
3-5-2.
I en 3-5-2-formasjon spilles det som regel med tre midtstoppere og defensive vinger. Formasjonen åpner for stor bevegelighet og dybde på midtbanen og er en formasjon som typisk legger opp til ballbesittelse og bevegelighet. I Norge er Odd Grenland tilnærmet alene om å benytte seg av denne formasjonen, en formasjon klubben har brukt, først og fremst på hjemmebane, med stort hell siden 2005.
4-3-3.
4-3-3 fungerer best på små baner eller at laget legger seg dypt da det er en relativt smal formasjon. Den gir ofte en back rollen som wingback og muligheten til å flytte på seg. Resten av laget er vanligvis statisk og gir klare utdelte roller. Den bakre firer er beskyttet av tre sentrale midtbanespillere hvor normalt to er defensivt innstilt. Vingene bør være raske slik at de rekker å hjelpe til defensivt. Brukt av Mourinho. Nøkkelroller: Løpssterke sentrale midtbanespillere.
5-3-2.
5-3-2 er designet for å gi laget en sterk ryggrad med tre bak, tre sentralt og to bevegelige backer som beveger seg for å støtte laget høyere på banen når ønskelig. Denne formasjonen høres defensiv ut, men med tålmodig og organsisert spill klarer denne ofte å utmanøvrere mange lag. Nøkkelroller: Raske backer som kan støtte utforskende spill.


Rune Johannessen.
Rune Johannessen, (født 17. august 1981), er en tidligere ungdomspolitiker og leder for Fremskrittspartiets Ungdom i Lenvik. Han meldte overgang til Demokratene etter et leserinnlegg i Folkebladet den 27. mai 2006, der han og Alexander Leiknes tok til orde for å forby homofili. For hele saken, se artikkelen om Alexander Leiknes.
Johannessen, Rune


Fenerbahçe Şükrü Saracoğlu Stadion.
Fenerbahçe Şükrü Saraçoğlu Stadyum 1
Fenerbahçe Şükrü Saraçoğlu Stadyum 2
Fenerbahçe Şükrü Saracoğlu Stadion er hjemmebanen til den tyrkiske fotballklubben Fenerbahçe SK, og ligger i byen Istanbul, nordvest i Tyrkia. 2009 UEFA Cup Final ble spilt her


Gynekologi.
Gynekologi betyr opprinnelig «læren om kvinner» og begrepet brukes hovedsakelig innen medisin om det som har med kvinnens forplantningsystem (Livmor, vagina og eggstokker) å gjøre.
Gynekologi er den medisinske spesialiseringen som dekker kvinnelige sykdommer og tilstander, tilsvarende andrologi som spesialitet innen sykdommer hos menn.


Gunnlaug Moen Hembery.
Gunnlaug Moen Hembery (født Moen den 13. mai 1971 i Steinberg) er en norsk billedkunstner, illustratør og avistegner. Hun er særlig kjent for illustrasjoner til avisa Dagbladet i Oslo. Hun har også illustrert for den engelske avisen The Guardian.
Moen har utdannelse innen fotografi, visuell kommunikasjon, tegning og grafisk design fra Norge, illustrasjon fra Birmingham Institute of Art & Design i England fra 1996 til 2000, og animasjon fra Bristol school of Animation ved University of West England. Hun har siden 2000 arbeidet frilans for Dagbladet, men har også arbeidet med bokillustrasjon, reklame, plakater, grafisk design, grafikk og animasjon. Tegningene hennes er ofte utført i svart tusj og fargelagt digitalt ved hjelp av bilderedigeringsprogrammer.
Etter flere år i England, hvor hun bodde i Birmingham og Bristol, har Moen hatt atelier på tettstedet Vestfossen i Buskerud. Hun bor nå i Krokstadelva i Nedre Eiker kommune. ()
Moen er leder for faggruppen for illustratører i Norge, Grafill Illustrasjon.


Livmor.
Livmor eller uterus er en del av kjønnsorganene hos kvinner og pattedyr av hunkjønn. Livmoren er en kraftig muskel med tre åpninger, dels i de begge øvre hjørner ut mot egglederene, dels i nedre delens munning mot livmorhalsen (cervix). Denne munningen kalles den ytre livmormunn, og er livmorens ytre grense mot skjeden (vagina).
Hos kvinner i fruktbar alder vokser livmorens innerste sjikt, livmorslimhinnen (endometrium), hver måned som ett ledd i menstruasjonsyklysen. Dette avsluttes om kvinnen ikke blir gravid. Etter den fruktbare fasen i kvinnens liv, opphører denne månedlige tilveksten.


Bromsgrove School.
Bromsgrove School ble grunnlagt i 1553 og ligger i den lille byen Bromsgrove, Worcestershire. Fra først av var det en skole knyttet til kirken, senere ble det en latinskole. Nåværende bygninger ble påbegynt i 1693. Under 2. verdenskrig brukte regjeringen skolebygningene, så da holdt skolen til i Wales. I 2002 etablerte skolen en avdeling i Thailand.


&.
To varianter av &-tegnet, i utgaven til høyre kan vi se at tegnet minner om ordet «Et».
& er en ligatur for konjunksjonen "og". Opprinnelsen er ordet "et" som betyr «og» på latin og fransk. Skrives "et" for hånd, vil dette ofte ligne tegnet &. Det finnes mange utgaver av &-tegnet, der alle har sitt opphav i ordet "et", og i noen kan man tydelig se at E-en henger igjen, som når & skrives som et speilvendt tretall med en strek igjennom. Ordet «et» er kjent fra litteraturhenvisninger i vitenskapelige artikler hvor et al. betyr «og andre forfattere».
Tegnet kalles «og-tegn», «et» eller «ampersand».


$.
$, "dollar-" eller "pesotegnet", er en typografisk forkortelse for pengeenhetene dollar og peso. Symbolet finnes i varianter med både én og to streker. Vanlig her er at et dollartegn med to streker brukes om pengeenheten dollar fra USA, mens tegnet med én strek brukes om ulike lokale pengeenheter verden over. Denne forskjellen er blitt mindre tydelig etter at det ble vanlig med datamaskiner, siden de fleste tastaturer bare har den ene varianten tilgjengelig.


Rubbestadneset.
Rubbestadneset er et tettsted i Bømlo kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordøstsida av øya Bømlo.
Rubbestadneset er nok mest kjent for Rubb-motoren fra Wichmann Motorfabrikk AS (1903–1978). Etter konkursen overtok Wärtsilä.
Rubbestadneset har grunnskole, videregående skole (startet sommeren 1950 som Rubbestadneset Yrkesskule med Rolv Skjærpe som styrer), nærbutikk, hotell, hurtigbåtstopp og idrettshall med tilhørende fotballbane. «Guttemusikken» ble stiftet i 1958, men ble senere omdøpt til Rubbestadneset Skulekorps.
Wärtsilä.
Wärtsilä er et stort konsern som har fabrikker mange steder i verden, blant annet i Finland, Kina, Italia. Det er rundt 800 ansatte ved Wärtsilä på Rubbestadneset. Wärtsilä er en fabrikk som lager/produserer fremdriftsutstyr til skip og rigger. Blant annet propeller, gir, fjernstyringsannlegg, reservedeler osv. Wärtsilä driver også med reparasjoner av skip. Det er som oftest verft, redere, verksteder og privatpersoner som er kundene ved Wärtsilä.


.ru.
.ru er nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett, introdusert 7. april 1994.
Kontrollen med ".ru" er tildelt det Russiske institutt for offentlige nettverk (RIPN). Siden 14. mars 2005 er imidlertid administrasjonen av registreringer direkte under ".ru" utført av RU-CENTER, mens RIPN utfører driften av registreringsenheten for tredjenivå-domenenavn under ".com.ru.net.ru.org.ru" og ".pp.ru".
Selskapet RELCOM foreslår også tredjenivå-registrering under forskjellige andrenivå-domener som ".msk.ru" (Moskva), mens samtidig foreslår tredjenivå-registrering under ".int.ru".
RU-CENTER håndterer også registreringer for ".su", som er toppnivådomenet til den tidligere Sovjetunionen, som formodentlig skulle utfases, gitt ikke-eksistensen av landet det var ment å representere, men som uansett har tatt i mot nye registreringer, på lik linje med ".ru". Den juridiske statusen og eierskapet til ".su" er omstridt mellom ICANN, den russiske regjeringen og flere russiske kommersielle selskaper.
Bakgrunn.
Opprettelsen av ".ru" i 1994 ble innledet av en historisk avtale i 1993, kjent som «Agenda for administrasjon av toppnivådomenet.ru». I henhold til avtalen ble ansvaret for administrative og tekniske funksjoner for det nasjonale domenet ".ru" overdratt til det Russiske institutt for offentlige nettverk (RIPN).
Utvikling av.ru.
Russlands nasjonale domene utvikles raskt, i henhold til prinsipper om selvregulering. I 1993 ble en uformell union, «Koordineringsgruppen for ".ru"-toppnivådomenet», som inkluderte de fremste russiske internettleverandørene så vel som nettverk innen vitenskap og utdanning, og som betrodde RIPN med administrasjonen av ".ru"-domenet, og ordningen er videreført til dags dato.
I 1998 etablerte RIPN og «Koordineringsgruppen for ".ru"-toppnivådomenet» en sammenslutning for domeneregistering. Deretter, i 2000, ble det introdusert og gjennomført et nytt, distribuert system for registrering av andrenivå-domenenavn i ".ru"-domenet, gjennom akkrediterte registrarer. Dette la til rette for registrering av domenenavn i et markedstilpasset system.
I 2001 ble det signert en avtale mellom det russiske kommunikasjonsdepartementet og «Koordineringssenteret for internasjonale domener». RIPN ble en av med-grunnleggerne av senteret, som fortsatte å støtte det sentraliserte tekniske aspektet ved driften av det nasjonale domenet. For å beholde kontinuitet i arbeidet ble en av senterets komittèer etablert med basis i «Koordineringsgruppen for ".ru-toppnivådomenet».
Koordineringssenteret utvikler regelverk for registrering av domenenavn i ".ru"-domenet, akkreditering av registrarer og promoterer perspektivprosjekter for det nasjonale domenets videre vekst. RIPN's rolle er å sikre at den tekniske basen for det nasjonale domenet fungerer. Det tekniske senteret arbeider direkte med registrarene, og støtter registreringsenheten og DNS.


Center for Global Development.
Center for Global Development (CGD) er en tankesmie i Washington, USA, med fokus på reduksjon av global fattigdom og ulikhet.
CGD ble grunnlagt i 2001 av Edward W. Scott jr. Fred Bergsten og Nancy Birdsall; de tre hadde solid erfaring fra forretningslivet, offentlig forvaltning og forskning, Birdsall var tidligere leder for Verdensbankens forskningsavdeling.
Blant tankesmiens medarbeidere og tilknyttede personer er blant andre Kemal Derviş (sjef UNDP), William Easterly, og Michael Kremer.
CGD utgir årlig Commitment to Development Index (CDI), en oversikt hvor de 21 rikeste land i verden rangeres etter deres innsats for utvikling. Indeksen inkluderer uhjelp, handel, investeringer, immigrasjon, miljø, sikkerhet og teknologioverføring. I 2006 kom Nederland best ut, fulgt av Danmark, Sverige og Norge; sist kom Frankrike, Italia, Hellas og Japan.


Messelgruven.
Messelgruven ved Darmstadt i Hessen er siden 8. desember 1995 på UNESCOs liste over verdensarven.
Et første og så langt (2009) eneste fossilet av "Darwinius masillae" ble funnet her i 1982.
Oljeskifer.
Messelgruven var opprinnelig et oljeskiferbrudd. Gruvedriften ble åpnet i 1859, og skifer ble tatt ut for å koke ut olje. Mellom lagene av våt skifer fant arbeiderne ofte utrolig godt oppbevarte fossiler, men fossilene smuldret opp og ble ødelagt så snart stenen tørket. Paleontologer forsøkte å bevare fossilene på mange måter, men først på 1970-tallet ble det funnet en tilfredsstillende oppbevaringsmåte ved hjelp av den såkalte transferteknikken. Denne går ut på å preparere ut fossilet fra baksiden mens det enda er vått, og støpe det inn i kunstharpiks. Deretter prepareres hele blokka fra framsiden. Kunstharpiksen trekker inn i knoklene og erstatter vannet, men ikke inn i den oljerike skiferen rundt. På den måten kan man i dag bevare fossilene slik at de kan studeres og stilles ut.
Messel-bruddet regnes i dag som en av verdens viktigste fossilforekomster og var det første stedet som ble ført opp på UNESCOs liste over verdensarv på grunn av fossiler.
Messelfaunaen.
Messelgruven ble kjent på grunn av fossilene av pattedyr, fugler, krypdyr, fisker, insekter og planter fra eocen like etter at dinosaurene forsvant. Fossilene er av fremragende kvalitet, særlig pattedyrs myke deler er godt bevart. Selv de minste knokler og til og med hår finnes hos noen av fossilene. Messelfunnene er blant de få stedene der det er oppbevart flaggermus, en dyregruppe som ellers sjeldent oppbevares på grunn av de tynne, nesten håraktige knoklene.
Det første, og så langt (2009) eneste fossilet av "Darwinius masillae" ble funnet her i 1982.
Messel er også kjent for andre pattedyr, særlig hestearten "Hyracotherium", som det ble funnet over 70 eksemplarer av. Fossilene gir et glimt inn i en ellers mørk periode i dyrelivets historie, der de gamle pattedyrene fra mesozoikum var i ferd med og forsvinne og de første moderne gruppene så dagens lys.


FNs utviklingsprogram.
FNs utviklingsprogram - (engelsk: United Nations Development Programme, UNDP, fransk: Programme des Nations unies pour le développement, PNUD) - er verdens største utviklingsorganisasjon. UNDP har virksomhet i 177 land, hvor organisasjonen samarbeider med lokale myndigheter for å fremme langsiktig utvikling. Utvikling defineres av UNDP som menneskelig utvikling, som handler om å utvide menneskers valgmuligheter. UNDP samarbeider med mennesker på alle nivåer i samfunnet for å bidra til å bygge nasjoner som kan takle kriser, og samfunn som legger til rette for vekst som forbedrer livskvaliteten for alle.
UNDP-lederen er nummer tre i FNs hierarki, etter generalsekretæren og visegeneralsekretæren. Helen Clark er UNDPs Administrator. UNDP leder også FNs utviklingsnettverk, United Nations Development Group UNDG. UNDP har hovedkontor i New York City og blir i sin helhet finansiert med bidrag fra medlemsnasjonene.
UNDP tilbyr rådgivning, opplæring og støtte til myndigheter og det sivile samfunnet i de land organisasjonen opererer. UNDP arbeider med programmer innenfor fem hovedområder; demokratisk styresett, fattigdomsbekjempelse, energi og miljø, konflikt og kriseforebygging, samt forebygging av HIV/AIDS.
UNDP har også ansvaret for å koordinere innsatsen for å nå FNs tusenårsmål og offentliggjør hvert år status på målene, som verdens ledere ble enige om i år 2000. Tusenårsmålene handler blant annet om å halvere verdens fattigdom innen 2015.
Hvert år offentliggjør UNDP «Human Development Report», som måler og analyserer trender i verdens menneskelige utvikling, samt Human Development Index som er en del av førstnevnte. I tillegg til den globale rapporten utgir UNDP også regionale og nasjonale utgaver. Disse rapportene har vært med å sette søkelys på hva som trengs for å skape menneskelig utvikling, utover BNP per innbygger.
Norge samarbeider med UNDP på mange områder, og HKH Kronprins Haakon er goodwillambassadør for organisasjonen.


Liste over biskoper av Kraków.
Dette er en liste over biskoper og erkebiskoper av Kraków. Fra 1443-1791 var biskopene også hertuger av Siewierz.
Kraków


Vollen (Asker).
Vollen er et tettsted som ligger sør i Asker kommune i Akershus. Stedet har bussforbindelse til Oslo og Hurum, og hurtigbåtforbindelse til Oslo.
Vollen er et tidligere senter for blant annet båtbygging, jaktfart, handel, fiske, isskjæring, hagebruk og gartnerivirksomhet. På slutten av 1800-tallet lå det tre store skipsverft her, og Johan Anker og Christian Jensen var kjent for konstruksjon og bygging av båter, blant annet Roald Amundsens polarskip «Maud» og daværende Kronprins Olavs «Norna VI» og «Sira».
Vollen kystkultursenter er et museum for Vollens lokalhistorie.
I 2007 ble fylkesvei 165 gjennom Vollen opparbeidet som miljøgate, med gang- og sykkelvei og kyststi. Samtidig ble det opparbeidet et nytt torg. Anlegget ble tegnet av landskapsarkitektene Østengen og Bergo AS på oppdrag fra Statens vegvesen.


Thalia.
Musen Thalia på en marmorskulptur fra første halvdel av 2. århundre f.Kr.Thalia eller Thaleia (gresk: Θάλεια «den blomstrende») er i gresk mytologi en muse for komedie og hyrdepoesi. Hun var en landlig gudinne med attributtene komediemaske og en hyrdestav.
Thalia var også navnet på en av charitene, kanskje bedre kjent under sitt romerske navn gratiene, de tre gudinner for ynde og skjønnhet i gresk mytologi. Thalia var også navnet på en nymfe som var mor til Palici med Zevs eller Hefaistos. Nymfen Thalia kan ha vært den samme som muse eller charite.


Elisha Cuthbert.
Elisha Ann Cuthbert (født 30. november 1982 i Calgary i Alberta) er en kanadisk skuespillerinne som blant annet har spilt i "The Girl Next Door" (2004) og TV-serien "24"
Da hun var ni år, startet Cuthbert som modell for en kolleksjon med barneklær. Cuthbert fikk sin første rolle i en spillefilm med dramafilmen "Dancing on the Moon" (1997). Cuthbert hadde hovedrollen i den kanadiske TV-filmen Lucky Girl i 2001, og hun ble tildelt en Gemini Award for sin prestasjon i denne filmen. Like etter at hun flyttet til Hollywood, ble Cuthbert tildelt rollen som Kim Bauer, datter av den føderale agenten Jack Bauer (spilt av Kiefer Sutherland) i TV-serien 24. Hun var med i seriens tre første sesonger, og hun var med i to episoder av den femte sesongen. Fem episoder av den syvende sesongen og i to episoder av den åttende sesongen.
Cuthbert begynte sin filmkarriere i Hollywood med små roller i filmene Old School og Love Actually i 2003. Hennes neste film, The Girl Next Door, var hennes første hovedrolle som en tidligere pornostjerne. Cuthbert spilte sammen med Paris Hilton og Chad Michael Murray i den klassiske skrekkfilmen House of Wax (2005). Cuthbert hadde også en liten rolle i Paris Hilton sin musikkvideo for sangen "Nothing In This World". I 2008 dukket Cuthbert opp i My Sassy Girl, en remake av en koreansk film, sammen med Jesse Bradford. Hun spilte i den kanadiske miniserien Guns. I 2011, var Cuthbert med komiseriene Happy Endings med Zachary Knighton, Casey Wilson og og Eliza Coupe.


Johan Dahlin.
Johan Dahlin (født 8. september 1986) er en svensk fotballspiller. Han er keeper for Malmö FF. Han har tidligere spilt i klubbene Fotballklubben Lyn, FC Trollhättan, Trollhättans FK og Åsebro. Johan kom til Lyn i 2005 og var da 3. valg i mål, bak Ali Al Habsi og Nuno Marques.
Før 2006-sesongen ble Eddie Gustafsson hentet til klubben, og en stund ansett som førstekeeper. Imidlertid valgte Henning Berg å satse på Johan i starten av sesongen. Dahlin mistet senere plassen, men ble førstekeeper igjen da Eddie Gustafsson forlot klubben foran 2009-sesongen. Imidlertid ble Dahlin solgt senere i sesongen, til Malmø FF, på grunn av dårlig økonomi. Han fikk med seg snaue 30 kamper for Oslo-laget.


Håkonshella.
Håkonshella er et boligområde i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Håkonshella ligger mellom Mathopen og Alvøen, ut mot sjøen. Håkonshella grunnkrets hadde 1 119 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,23 km², hvorav 0,03 km² er ferskvann.
Håkonshella er i dag et boligområde med hovedsakelig eneboliger. Det er og noe industri, to småbåtverksteder og fire småbåtbrygger. Videre er det et entreprenørfirma og anlegg for Statens havnevesen.
Det norrøne navnet var "Hákonarhella". Kong Håkon den gode skal ha blitt født her i år 920. 40 år senere, i år 960, skal han ha dødd på samme sted etter slaget på Fitjar. Andreleddet er ordet "hella", som betyr «flatt berg». Ordet «hella» blir mange steder benyttet om et landingssted for båter.
På Håkonshella helt nede ved sjøen er det oppført en bautastein til minne om Håkon den gode. Den ble oppført år 1920, tusen år etter han ble født her.
I "Topografisk Statistisk Samling No 2", trykt i 1813, står det en skildring fra 1779 som opplyser at Håkonshella på den tid gikk under navnene "Hagens Hælle, Haakheilen, Hagensund" og "Haakelsund".


Bettina Röhl.
Bettina Röhl (født 21. september 1962) er en tysk journalist og forfatter. Hun er datter av den venstreekstreme terroristen Ulrike Meinhof og "konkret"-utgiveren Klaus Rainer Röhl. Bettina Röhl er kjent som en sterk kritiker av venstreradikalismen.
Liv.
Hun vokste først opp i Hamburg sammen med foreldrene. Etter at foreldrene ble skilt i 1968 flyttet hun med moren til Berlin. I 1970 ble hun i en alder av syv år bortført sammen med sin tvillingsøster til Sicilia av morens venner. Faren hadde på dette tidspunktet fått foreldreretten til barna, etter at moren var ettersøkt for terrorisme. Det var meningen at barna skulle sendes videre til Jordan, hvor de skulle vokse opp i en palestinsk flyktningleir for å læres opp til å bli terrorister. Etter fire måneder i en flyktningleir for jordskjelvofre på Sicilia ble tvillingsøstrene imidlertid reddet av journalisten Stefan Aust, som bragte dem til Roma, hvor de ble gjenforent med faren. Søstrene vokste så opp i borgerlige forhold i Hamburg sammen med faren. Klaus Rainer Röhl var redd for at terroristene skulle forsøke å bortføre barna igjen, og hjemmet deres var kontinuerlig bevoktet av politiet og barna ble fulgt av politiet til skolen. I 1982 tok Bettina Röhl Abitur ved gymnasiet Christianeum i Hamburg.
Hun studerte så historie og germanistikk i Hamburg og Perugia i Italia. Fra 1986 har hun arbeidet som journalist, bl.a. for tidsskriftet "Tempo", "Männer Vogue" og "Spiegel TV". Hun arbeider idag særlig for det liberal-konservative politiske tidsskriftet "Cicero".
Joschka-Fischer-affæren og kritikk av 68-bevegelsen.
I begynnelsen av januar 2001 utløste Bettina Röhl en stor diskusjon om Joschka Fischers voldelige fortid og 68-bevegelsen. Hun publiserte fotografier som viser Fischer, den senere terroristen Hans-Joachim Klein og andre, som pryler politimannen Olaf Marx. Fotografiene var tatt av fotografen Lutz Kleinhans og allerede publisert i 1973, uten at noen visste hvem fotografiene viste. Röhl oppdaget fotografiene i 2000. I 2001 fant hun også en filmsekvens om den samme affæren, som viser Joschka Fischer som slår politimannen. Röhl produserte to filmer om Fischers militante fortid for fjernsynsmagasinet "Panorama".
På sin internettside publiserte hun også en artikkel av Daniel Cohn-Bendit fra tidsskriftet "Das da" i 1976, hvor Cohn-Bendit fortalte om sin tid som barnehaveonkel. Artikkelen er et utsnitt av Cohn-Bendits bok "Le grand Bazar" fra 1975. Röhl påpekte at deler av teksten kunne være en beskrivelse av eget seksuelt misbruk av barn, og utløste en diskusjon om teksten spesielt i Frankrike.
Röhl ble på grunn av sin kritikk mot Fischer, Cohn-Bendit og 68-bevegelsen angrepet i flere medier, og beskrevet som hevngjerrig på grunn av sin barndom og som «høyreekstremist». Hun avviste beskyldningene, som hun kalte gemene, og beskrev dette som en hetskampanje som hadde som mål å renvaske Fischer. Röhl kritiserte særlig at personer som på 1970-tallet var involvert i venstreekstrem vold og hadde forbindelser til terrorister nå satt i regjeringen, og at deltagerne i 68-bevegelsen hadde sluppet for lett unna. Ifølge henne var hennes avsløringer om Fischer av en slik art at de truet den rød-grønne regjeringen. Hun mente også at fordi hun kritiserte selve 68-bevegelsen og dens støtte til diktatorer som drepte millioner av mennesker var det viktig for tidligere 68ere som nå satt i viktige posisjoner i samfunnet å bringe henne til taushet. Senere bad flere medier Röhl om unnskyldning for sin dekning av saken.


Bukono.
Bukono er en setergrend i Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland fylke. Stølen ligger på nordsiden av Vangsjøen. På Bukono har det vært flere støler, men kun få er fortsatt i bruk. Noen brukes som fritidsboliger.


Gunvor Hass.
Gunvor Hass (født 1986) fra Figgjo i Rogaland var leder av Ungdom mot EU i 2006. Hun er partipolitisk uavhengig og har tidligere vært reisesekretær i organisasjonen. Før dette var hun med på å starte Sandnes og Jæren Ungdom mot EU som hun også ledet.


Landøyda.
Landøyda er en flerårig plante som tilhører slekten svineblom i kurvblomstfamilien.
Den blir fra 30 cm – 1 meter høy. Bladene er opp til 20 cm lange og flikete. Blomstene er fra 15 – 25 mm og er radialt symmetriske med fra 8 – 13 randkroner.
Planten er problematisk i landbruket, da den er giftig for storfe og for hester, 140 gram regnes som dødelig dose. Sauer tåler opp til 2 kg og geiter opp til 4 kg av planten, som fører til leverskader. På beitet er den mindre farlig da den er bitter og dyrene lar den stå. Når den blir tørket, for eksempel i høy, forsvinner bitterstoffene.
Som mange giftplanter er landøyda også kjent som medisinplante til utvortes bruk mot betennelser, revmatisme eller nevralgi.
Landøyda er Isle of Mans nasjonalblomst, den heter der "Cushag".


Grand Rapids (Michigan).
Grand Rapids er en by i den amerikanske delstaten Michigan. Den er Michigans nest største by, og hadde ved folketellingen i år 2010 188 040 innbyggere innenfor bygrensene. Medregnet forsteder har byen over en million innbyggere, og er i stadig vekst.
Grand Rapids ligger i fylket Kent County, og er den viktigste byen i den vestre delen av staten. Grand Rapids kalles ofte «Furniture City» («Møbelbyen»). Byen ligger ved elven Grand Rivers bredder.
Historie.
Grand Rapids-området var først bebodd av Hopewellindianere. Rundt år 1700 overtok Ottawaindianere området, og etablerte flere landsbyer i området rundt Grand River.
Tidlig på 1800-tallet kom europeerne til området. Den første bølgen av europeere var pelshandlere og misjonærer. Områdets første permanente handelspost ble etablert av Joseph og Madeline La Framboise, men etter ektemannens død flyttet Madeline ut av området. I 1825 kom den første permanente hvite nybyggeren, Isaac McCoy.
I 1826 kom Louis Campau til området. Fem år senere kom føderale myndigheter til området, og trakk opp grensene for fylket Kent County. Campau kjøpte da 291 000 m² av fylket av myndighetene for $90. Store områder i nærheten ble kjøpt av rivalen Lucius Lyon.
I løpet av 1830-tallet kom det mange nybyggere fra New England, og ved den første offisielle folketellingen i 1845 var det 1510 innbyggere i området. Den 1. mai 1850 ble byen Grand Rapids offisielt stiftet. Byen hadde da 2686 innbyggere. I 1857 omfattet byen 27 km². Mot slutten av århundret ble Grand Rapids senter for immigrasjon fra Nederland, noe som fortsatt setter sitt preg på byen.
Tømmerindustri kom til å dominere Grand Rapids i andre halvdel av 1800-tallet. Møbelindustrien ble byens viktigste næringsvei, noe som gav byen dens tilnavn. Under en internasjonal utstilling i Philadelphia i 1876 ble byen for alvor kjent som møbelprodusent. I dag blir det fortsatt produsert store mengder kontormøbler i Grand Rapids.
Jernbanen kom til Grand Rapids i 1876, med en forbindelse til Cedar Springs. Jernbaneforbindelsen ble senere utvidet til Muskegon, Indiana og Ohio.
USAs første hydroelektriske turbin ble tatt i bruk i Grand Rapids i 1880. Ved århundreskiftet var byens innbyggertall vokst til 82 565. I 1926 fikk Grand Rapids USAs første ruteflyvninger, til Detroit.
Geografi.
Grand Rapids ligger lange breddene av Grand River, ca. 200 meter over havet. Byten ligger ca. 50 km øst for Michigansjøen. Delstatshovedstaden Lansing ligger ca. 100 km sørøst for Grand Rapids.
Byens areal er 117,4 km², hvorav 115,6 km² er land.
Demografi.
Grand Rapids er hovedkvarteret til de to store kalvinistiske kirkesamfunnene Christian Reformed Church in North America og Reformed Church in America. Dette har sin bakgrunn i det store antallet nederlandskættede innbyggere. Det finnes også grupper av afrikansk-amerikanere og polakker i byen.
I år 2000 hadde byen 197 800 innbyggere, 73 217 husholdninger og 44 369 familier. Folketettheten var 1710,8/km².
27% av befolkningen er under 18 år, 13,1% er 18 til 24, 16,7% er 45 til 64 og 11,6% er over 65. Medianalderen er 30 år. Pr. 100 kvinner bor det 95,8 menn i Grand Rapids. Regner man bare med innbyggerne over 18 år er det 92,5 menn pr. 100 kvinner.
Medianinntekten for en husholdning er $37 224, for familier er tallet $44 224. Menn har en medianinntekt på $33 050, kvinner har $26 382. 15,7% av innbyggerne er under fattigdomsgrensen. Av de under fattigdomsgrensen er 19,4% under 18 år og 10,4% over 65 år.
Politikk.
Akkurat som i områdene rundt har Grand Rapids tradisjonelt vært en konservativ by, og en trygt distrikt for det republikanske parti. Distriktets mandat i den amerikanske kongressen er nå besatt av Vern Ehlers. Senere president Gerald Ford satt i kongressen i dette distriktet fra 1949 til 1974. Flyplassen i Grand Rapids er derfor oppkalt etter Ford.
Grand Rapids er kjent for å velge relativt moderate republikanere. I selve Grand Rapids (uten forsteder) støttet flertallet demokratene Al Gore i 2000 og John Kerry i 2004
Økonomi.
Tradisjonelt har møbelindustri og tildels bilindustri vært hovednæringsveiene i Grand Rapids. I de senere år har aktiviteten i disse bransjene gått ned, men kontormøbelprodusentene American Seating og Steelcase holder fortsatt til i byen.
Hypermarkedpioneren Meijer har hovedkontorer i Grand Rapids, da flesteparten av utsalgene ligger i dette området.
Utdannelse.
Det finnes flere høyere utdanningsinstitusjoner i Grand Rapids. Grace Bible College, Aquinas College, Calvin College, Kuyper College (tidligere Reformed Bible College) og Cornerstone University er alle private, religiøse utdanningsinstitusjoner i byen. Grand Rapids Community College, Ferris State University, Davenport University og Grand Valley State University har alle campuser sentralt i Grand Rapids.
Kulturliv.
Den første helgen i juni hvert år holdes det en kunstfestival i Grand Rapids. Under festivalen (av lokale bare omtalt som «The Festival») arrangeres det flere konserter, salg av forskjellige typer etnisk mat, samt mange kunstrelaterte aktiviteter. Hele festivalen drives av frivillige.
Frederik Meijer Gardens and Sculpture Park er en stor botanisk hage i Grand Rapids. Den inneholder også en skulpturpark, med 170 skulpturer av kjente kunstnere som blant annet Magdalena Abakanowicz, Jonathan Borofsky, Alexander Calder, Mark di Suvero, Henry Moore, Claes Oldenburg, Arnaldo Pomodoro, Nina Akamu og Kenneth Snelson.


Fred Vargas.
Fred Vargas er et pseudonym for Frédérique Audouin-Rouzeau (født 7. juni 1957 i Paris, Frankrike), en fransk historiker, arkeolog og forfatter.
Audouin-Rouzeau arbeider innen arkeologisk zoologi med middelalderen som spesiale ved Centre national de la recherche scientifique i Paris. Hun er datter av kulturjournalisten Philippe Audoin, tvillingsøster til maleren Joëlle Audouin-Rouzeau og søster til historikeren Stéphane Audoin-Rouzeau. I 1986 debuterte hun med romanen "Les jeux de l'amour et de la mort". Hun har siden skrevet en serie bestselgende og prisbelønnede politiromaner/thrillere med commissaire Jean-Baptiste Adamsberg som fast hovedperson og middelalderspesialisten Marc Vandoosler som viktig biperson.
I 2004 utga Vargas "La vérité sur Cesare Battisti", om saken til den tidligere militante italienske venstre-aktivisten og nåværende krimforfatteren Cesare Battisti som gikk under jorden etter å ha blitt vedtatt utvist av franske myndigheter. Battisti fikk i 1985 asyl i Frankrike, men ble i 1993 av en italiensk domstol dømt in absentia for fire mord begått på 1970-tallet og forlangt utlevert. Vargas startet en privat etterforskning som resulterte i at hun mente å kunne bevise at Battisti var uskyldig. Deretter ble hun leder for en komite som talte Battistis sak. Hun hevder at hun på grunn av sitt arbeide med Battisti-saken er blitt utsatt for telefonavlytting og overvåking.


Klaus Rainer Röhl.
Klaus Rainer Röhl (født 1. desember 1928 i Trockenhütte ved Danzig er en tysk journalist og publisist, kjent som grunnlegger og utgiver av det radikale tidsskriftet "konkret", og som tidligere ektemann av Ulrike Meinhof. Han har siden beveget seg i høyreliberal retning.
Liv.
Som 16-åring ble han innkalt til arbeidstjenesten, og to uker før krigsslutt ble han soldat og stasjonert i Danmark. Etter en kortere tid i interneringsleir ble han gjenforent med sin familie i Stade, etter at familien hadde måttet flykte fra Danzig. I 1948 tok han sin Abitur, og begynte året etter å studere ved Universität Hamburg sammen med vennen Peter Rühmkorf. Samtidig innledet han en allsidig virksomhet som grunnlegger av bl.a. en politisk kabaret, et studentteater og en jazzkjeller, og i tillegg til at han engasjerte seg for Rühmkorfs tidsskrift "Zwischen den Kriegen". Politisk stod de begge for en radikal pasifisme, som i 1953 bragte dem i berøring med medlemmer av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). I mai 1955 begynte Röhl å utgi et eget tidsskrift under navnet "Studentenkurier", og fikk hjelp av flere kommunister som samlet inn midler. Da KPD ble forbudt som forfatningsfiendtlig i 1956 meldte Röhl i protest seg inn i det nå illegale partiet.
"Studentenkurier" ble i september 1957 omdøpt til "konkret", og under Röhls ledelse ble det den største studentavisen i Tyskland med et opplag på inntil 20 000 eksemplarer, og spilte en ledende rolle i anti-atomvåpenbevegelsen fra 1958. En rekke anti-atomvåpenaktivister, bl.a. Ulrike Meinhof og Erika Runge, ble redaktører i "konkret".
Julen 1961 giftet Röhl seg med Ulrike Meinhof. Etter at KPD i Øst-Berlin forsøkte å øve stadig sterkere innflytelse på redaksjonen, kom det våren 1964 til brudd med KPD. Kommunistene stanset sin betaling av trykkeriet og gav ordre om at tidsskriftet skulle innstilles fra juni samme år. Men Röhl valgte å fortsette utgivelsen av tidsskriftet for egen regning.
Som uavhengig sosialistisk tidsskrift øket "konkrets" opplag raskt og nådde i 1965 100 000 eksemplarer. Fra 1967 ble det det ledende organet for den «utenomparlamentariske opposisjonen», den radikale studentbevegelsen. I 1967 utkom tidsskriftet hver 14. dag, og hadde sitt høyeste opplag med 176 000 solgte eksemplarer.
Våren 1968 ble Röhl og Meinhof skilt, og Meinhof dro med døtrene til Berlin, og innledet der en politisk kamp om kontrollen over tidsskriftet, hvor det ble ført en stadig mer tilspisset diskusjon om bruken av vold, som Röhl gikk sterkt imot. I mai 1970 gikk Meinhof under jorden sammen med Andreas Baader og grunnla terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. Röhl bekjempet bittert RAF fra første minutt.
Röhl og Meinhof hadde tvillingdøtrene Bettina og Regine, som RAF bortførte i 1970 og planla å utdanne som terrorister i en palestinsk flyktningleir i Jordan. Døtrene ble funnet i en leir for jordskjelvofre på Sicilia av journalisten Stefan Aust og gjenforent med faren. De så aldri moren mer. Ettersom Röhl fryktet at RAF ville forsøke å bortføre barna igjen levde familien under konstant politibeskyttelse i mange år.
De dramatiske personlige opplevelsene med venstreekstrem terrorisme førte til at Klaus Rainer Röhl fullstendig endret politisk oppfatning. I 1993 tok han doktorgraden under den nasjonalliberale filosofen og historikeren Ernst Nolte ved Freie Universität Berlin. I boken "Linke Lebenslügen" fra 1994 skriver han selv om dette: «Im Sommer 1987, zwei Jahre vor der Wende, habe ich angesichts der maßlosen und ungerechtfertigten Kampagne gegen Ernst Nolte beim sogenannten Historikerstreit‚ an diesen geschrieben und ihm den Vorschlag gemacht, solidarisch, gewissermaßen demonstrativ bei ihm zu promovieren. Die Wahl des Doktorvaters war also keineswegs ein Zufall.» Hans doktorgradsarbeid hadde tittelen "Nähe zum Gegner. Die Zusammenarbeit von Kommunisten und Nationalsozialisten beim Berliner BVG-Streik von 1932".
Röhl ble i 1995 medlem av FDP, og regnes for å tilhøre den nasjonalliberale fløyen rundt Alexander von Stahl, Heiner Kappel og Rainer Zitelmann, som ønsket å endre FDP på 1990-tallet. Han tok initiativet til oppropet "8. Mai 1945 – Gegen das Vergessen" sammen med bl.a. Rainer Zitelmann, Ulrich Schacht og Heimo Schwilk. Han har også skrevet for bl.a. "Preußische Allgemeine Zeitung".
Klaus Rainer Röhl er idag en av de fremste kritikere av kommunismen og venstreradikalismen i Tyskland.
Hans nåværende livsledsager er den greske forfatteren og tidligere diplomaten Danae Coulmas. De bor i Köln.


Lincoln Parish.
Kart over Louisiana der Lincoln Parish er markert med rødt
Lincoln Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Union Parish i nord, Ouachita Parish i øst, Jackson Parish i sør, Bienville Parish i sørvest og mot Claiborne Parish i nordvest.
Lincoln Parish totale areal er 1 233 km² hvorav 2 km² er vann. I 2004 hadde fylket 42 382 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ruston.


Fiskumfoss.
Fiskumfoss er en foss som ligger noen få kilometer sør for Harran i Nord-Trøndelag. Fossen har kraftanlegg og er derfor regulert, noe som fører til at det til tider er lite vann i selve fossen.
Fiskumfoss har en laksetrapp, bygget delvis inni og utenfor fossen, hvor laks kan ta seg opp og det er også bygget et «lakseakvarium», hvor turister kan spise laksemiddag med utsikt til fossen, samt få et innblikk i historien knyttet til Fiskumfoss, både når det gjelder fiske og kraftproduksjon. Området rundt var ved begynnelsen av 1900-tallet et lite handelssted og ved nærmeste gård var det meieri, butikk, gjestgiveri og postkontor.
Fossen var et yndet sted for engelskmenn å komme til for å fiske. Fortsatt kan ruinene etter de gamle «engelskhusene» skimtes når man tar turer langs elva. Noen av «engelskhusene» finnes ennå i bygda Gartland som ligger midt mellom Grong og Harran. Der ligger også den gamle Gløshaug kirke fra 1689.
Fossen som tusenårssted.
Sammen med Formofoss og Tømmeråsfoss er Fiskumfoss Grong kommunes tusenårssted.


Bienville Parish.
Kart over Louisiana der Bienville Parish er markert med rødt
Bienville Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Claiborne Parish i nord, Lincoln Parish i nordøst, Jackson Parish i øst, Winn Parish i sørøst, Natchitoches Parish i sør, Red River Parish i sørvest, Bossier Parish i vest og mot Webster Parish i nordvest.
Bienville Parish totale areal er 2 128 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 752 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Arcadia.
De nototoriske bandittene Bonnie Parker og Clyde Barrow, kjent som Bonnie & Clyde ble drept i Bienville Parish i 1934.


Jackson Parish.
Kart over Louisiana der Jackson Parish er markert med rødt
Jackson Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Lincoln Parish i nord, Ouachita Parish i nordøst, Caldwell Parish i sørøst, Winn Parish i sør og mot Bienville Parish i vest.
Jackson Parish totale areal er 1 503 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 397 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jonesboro.


Konkret (tidsskrift).
"konkret" er navnet på et tysk venstreradikalt tidsskrift som ble utgitt fra 1957 til begynnelsen av 1970-tallet, og på et tidsskrift med samme navn som har blitt utgitt fra 1974. Dagens tidsskrift beskriver seg som det «eneste venstreorienterte publikumstidsskriftet i Tyskland» og utkommer månedlig. Verfassungsschutz beskriver derimot tidsskriftet som venstreekstremt, og regner det til det «antityske» spektrum.
Forløperen "Studentenkurier".
I 1955 ble tidsskriftets forløper "Studentenkurier" grunnlagt av Klaus Rainer Röhl med hemmelig støtte fra sentralkomitéen til den forbudte kommunistiske organisasjonen FDJ. Tidsskriftet utkom frem til 1957 under dette navnet, og blant dets skribenter var bl.a. Werner Riegel, Peter Rühmkorf, Arno Schmidt og Kurt Hiller. Tidsskriftet hadde stor innflytelse blant venstreorienterte studenter.
"konkret" fra 1957 til 1974.
I 1957 ble tidsskriftet omdøpt til "konkret", og frem til 1964 hadde det nære ideologiske og økonomiske forbindelser til DDR og det forbudte vesttyske kommunistpartiet, KPD. Röhl fortalte senere at dets redaktører fikk instruksjoner fra det forbudte KPD. For å skjule disse forbindelsene ble det også trykt DDR-kritiske artikler og sexartikler. Udogmatiske sosialister som Hiller ble likevel presset ut av bladet.
Under studentopprøret fra 1967 fikk tidsskriftet en formidabel betydning, og nådde et opplag på i underkant av 200 000 eksemplarer med to eller fire månedlige utgivelser.
En av de mest kjente medarbeiderne var Röhls hustru Ulrike Meinhof, som fra 1962 til 1964 var sjefredaktør. Hun avsluttet sitt arbeid for "konkret" kort før hun i 1970 sluttet seg til grunnleggelsen av terrororganisasjonen RAF. I en artikkel i "Frankfurter Rundschau" fra 1969 beskyldte hun tidsskriftet for å være et «instrument for kontrarevolusjonen». 7. mai 1969 ble "konkret"-utgiveren Klaus Rainer Röhls hus i eksklusive Hamburg-Blankenese stormet av flere aktivister som knuste rutene og vandaliserte boligen.
De dramatiske personlige opplevelsene i forbindelse med den tidligere hustruens terrorvirksomhet og bortføring av deres to døtre førte til at Klaus Rainer Röhl, som fra første stund hadde avvist bruk av vold, snudde politisk, og tidsskriftet sluttet å utkomme.
"konkret" etter 1974.
Fra 1974 ble "konkret" utgitt av journalisten Hermann L. Gremliza, som hevdet at Röhl etter at han skilte seg fra Meinhof hadde gjort "konkret" til et «kulørt ukeblad» for den «utenomparlamentariske opposisjonen».
Gremlizas tidsskrift lå langt til venstre for Röhls tidsskrift, og har aldri oppnådd noen særlig betydning sammenlignet med "konkret" i tidligere år.
En viktig forskjell på det tidligere tidsskriftet og det nåværende er at det tidligere hadde en antiimperialistisk holdning, mens det nåværende tilhører den meget spesielle venstreekstreme retning som kaller seg «antitysk», og som har lite tilfelles med den øvrige venstresiden. Bl.a. er tidsskriftet betingelsesløst proisraelsk og proamerikansk.


Caldwell Parish.
Kart over Louisiana der Caldwell Parish er markert med rødt
Caldwell Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Ouachita Parish i nord, Richland Parish i nordøst, Franklin Parish i øst, Catahoula Parish i sørøst, La Salle Parish i sør, Winn Parish i sørvest og mot Jackson Parish i nordvest.
Caldwell Parish totale areal er 1 400 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 560 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Columbia.


Winn Parish.
Kart over Louisiana der Winn Parish er markert med rødt
Winn Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Jackson Parish i nord, Caldwell Parish i nordøst, La Salle Parish i sørøst, Grant Parish i sør, Natchitoches Parish i vest og mot Bienville Parish i nordvest.
Winn Parish totale areal er 2 478 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 894 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Winnfield.


Sanddøla.
Sanddøla er ei elv i Nord-Trøndelag. Den flyter sammen med Namsen ved Grong sentrum. Elva er lakseførende opp til Tømmeråsfossen. Den er 114 km lang.
Elva er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.


West Feliciana Parish.
Kart over Louisiana der West Feliciana Parish er markert med rødt
West Feliciana Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot delstaten Mississippi i nord, East Feliciana Parish i øst, East Baton Rouge Parish i sørøst, West Baton Rouge Parish i sør, Pointe Coupee Parish i sørvest og mot Avoyelles Parish og Concordia Parish i nordvest.
West Feliciana Parish totale areal er 1 103 km² hvorav 52 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 111 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Francisville.


Laue.
Laue ("Alburnus alburnus"), også kalt løye, løve, prit eller ferskvannsild, er en benfiskart i karpefamilien.
Lauen har smal kropp og liten munn og er litt underbitt. Ryggen mørkt grønn- eller blåaktig, sidene og buken sølvhvite. Gattfinnens rot er lengre enn ryggfinnensog den har 46-63 skjell langs sidelinjen. Den kan bli inntil 20 cm lang og opp mot 10 år gammel. I Norge finnes den i de sørøstlige landsdeler, på verdensbasis er utbredelsen fra de britiske øyer i vest til Kaspihavet i øst, fra Russlands kyst i nord til Pyreneene og Alpene i sør. Selv om det er en god matfisk brukes den mest som agnfisk.
Lauen er en lyselskende overflatefisk og stimfisk, som især lever i ytre del av strandsonen i innsjøer eller langsomt rennende vann. Den skyr uklart vann og altfor tett vegetasjon. Den er ofte tallrik i oppdemmede innsjøer og vann. Om vinteren på dypere vann, i likhet med de øvrige karpefiskene. Den lever av vannlopper, myggpupper og luftinsekter.
Gytingen finner sted i mai-juni, undertiden juli, på ganske grunt vann med hard bunn. Eggene, ca. 1500, gytes i 3-6 porsjoner. De kleber til grener eller stein og klekkes på ca. en uke. Yngelen lever av planktondyr. Veksten er langsom. Etter 1 år måler lauen 3-5 cm. Kjønnsmoden etter 3 år. Danner undertiden hybrider med andre karpefisk.
Lauen er viktig føde for abbor, gjedde, gjørs og ørret. Den dør hurtig etter å være fanget. Brukes som agnfisk, og kan fiskes med flue. Kjøttet er tørt og fullt av bein. Hvor lauen er tallrik, blir skjellene undertiden brukt til fremstilling av perleessens (essence d'orient). De skinnende guaninkrystallene blir vasket ut av skjellene, og av 4-5000 fisk utvinnes 100 g essens, som brukes til å gi kunstige perler perlemorglans.
Enkelte steder brukes lauefangstene til grisefôr.


Pointe Coupee Parish.
Kart over Louisiana der Pointe Coupee Parish er markert med rødt
Pointe Coupee Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Concordia Parish i nord, West Feliciana Parish i nordøst, West Baton Rouge Parish i øst, Iberville Parish i sør, St. Martin Parish i sørvest, St. Landry Parish i vest og mot Avoyelles Parish i nordvest.
Pointe Coupee Parish totale areal er 1 530 km² hvorav 86 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 763 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen New Roads. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Hamburg-Blankenese.
Blankenese er en vestlig bydel i distriktet Altona i Hamburg. Det er et av de mest eksklusive områdene i Hamburg, og hører til de såkalte elveforstedene. Det ligger om lag sju kilometer vest for Altona og har jernbaneforbindelse med resten av byen. Opprinnelig var stedet en fiskerlandsby på nordsiden av Elben, som er på sitt bredeste her, 2,8 km. Navnet betyr «det hvite neset».
Adalbert av Bremen bygget sin bispebolig her i 1060, senere bygget også greven av Holstein sitt slott i Blankenese, og stedet var en uavhengig landsby i Holstein til 1927, da det ble slått sammen med Altona, som så i 1938 ble slått sammen med Hamburg. Bydelen har vel 13 000 innbyggere og et areal på 8.3 km². Den flotte utsikten over elven har ført til høye priser for eiendommer i bydelen.


East Baton Rouge Parish.
Kart over Louisiana der East Baton Rouge Parish er markert med rødt
East Baton Rouge Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot East Feliciana Parish i nord, West Feliciana Parish i nordvest, West Baton Rouge Parish i vest Iberville Parish i sør Ascension Parish i sør og øst og Livingston Parish i øst og nordøst og mot St. Helena Parish i nordøst.
East Baton Rouge Parish totale areal er 1 219 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 412 852 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baton Rouge.


East Feliciana Parish.
Kart over Louisiana der East Feliciana Parish er markert med rødt
East Feliciana Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot delstaten Mississippi i nord, St. Helena Parish i øst, East Baton Rouge Parish i sør og mot West Feliciana Parish i vest.
East Feliciana Parish totale areal er 1 180 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 360 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clinton.


Semitter.
Semitter er en fellesbetegnelse på flere folkegrupper som fra omkring år 3000 før Kristus har dominert Midtøsten. Betegnelsen brukes først og fremst om folk som taler, eller har talt, semittisk språk. Semittene har imidlertid flere felles kulturtrekk. Både jødedom, kristendom og islam er oppstått blant semitter.
Betegnelsen ble først gitt av den tyske språkforskeren A. L. von Schlözer i 1781 om etterkommerne etter Noahs sønn Sem.


St. Helena Parish.
Kart over Louisiana der St. Helena Parish er markert med rødt
St. Helena Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot delstaten Mississippi i nord, Tangipahoa Parish i øst, Livingston Parish i sør, East Baton Rouge Parish i sørvest og mot East Feliciana Parish i vest.
St. Helena Parish totale areal er 1 060 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 525 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greensburg.


Sophia Bush.
Sophia Anna Bush (født 8. juli 1982 i Pasadena i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for sin rolle som Brooke Davis i ungdomssåpeserien One Tree Hill.Brooke er bestevenn med Peyton som spilles av Hilarie Burton. Hun er Charles og Maureen Bush' datter. Sophia er enebarn. Hun var gift med sin arbeidskollega Chad Michael Murray i 2005, men de ble skilt 5 måneder etter.
Hun har siden 2006 vært samboer med kollega Austin Nichols fra One Tree Hill, men de har nå gått hvert til sitt.
Filmografi.
Bush, Sophia


Tangipahoa Parish.
Kart over Louisiana der Tangipahoa Parish er markert med rødt
Tangipahoa Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot delstaten Mississippi i nord, Washington Parish og St. Tammany Parish i øst, St. John the Baptist Parish i sør, og mot Livingston Parish og St. Helena Parish i vest.
Tangipahoa Parish totale areal er 2 132 km² hvorav 85 km² er vann. I 2000 hadde fylket 100 588 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Amite.


Maller.
Maller er en gruppe strålefinnede fisker med stor variasjon mellom artene. De finnes i alle typer ferskvann. Noen arter fra familiene Ariidae og Plotosidae finnes også i saltvann.
Størrelsen varierer fra den største ferskvannsfisken europeisk malle, til de aller minste, deriblant "Ancistrus salgadae" på 20 mm og den fryktede candiruen som blir 25 mm lang og regnes som den eneste virveldyr-parasitten som angriper mennesker.
Maller har i likhet med andre Ostariophysi det weberske apparatet som de kan høre høyfrekvente lyder med.
Noen maller kan krype lengre avstander over fuktig land.
I 2003 regnet man med 35 familier av maller, men antallet endrer seg hele tiden på grunn av at det taksonomiske arbeidet pågår.
Maller har ikke skjell. Alle artene, unntatt medlemmer av Malapteruridae (elektriske maller), har en sterk, hul giftpigg på ryggfinnen og brystfinnene.
Maller er viktige matfisk over hele verden.
Mange arter i gruppene harniskmaller og pansermaller er også populære akvariefisk.


Rallarvegen (Bergensbanen).
Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.
Veien eies og vedlikeholdes av Jernbaneverket i følge en avtale fra 1912 ”saaledes at veien blir let trafikabel for fotgængere”. I flere perioder har også blant annet frivillige, Turistforeningen og kommunene bidratt til vedlikeholdet. Det brukes nå bare metoder og materialer som fantes dengang veien ble bygd, dreneringsrør av plast fra 80- tallet planlegges fjernet og erstattet med tørrsteinsmuring. Vedlikeholdet prioriterer bevaring av veien som kulturminne.
Veien er i dag en av Norges mest populære sykkelveier,
sykler veien hvert år. Veien går gjennom variert og storslått terreng, og gir et enestående og imponerende inntrykk av veibygging med enkle midler og ren håndkraft. Standarden er mange steder god grusvei, mens i bratte partier vasker vårflommen mange steder bort grusen og etterlater pukk eller i verste fall rullestein. Det er lite sikring mot utforkjøring, og Jernbaneverket har vurdert å påby trilling av sykkel i de farligste partiene.


St. Tammany Parish.
Kart over Louisiana der St. Tammany Parish er markert med rødt
St. Tammany Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot delstaten Mississippi i øst, Washington Parish i nord, Orleans Parish i sørøst og mot Tangipahoa Parish i vest.
St. Tammany Parish totale areal er 2 911 km² hvorav 699 km² er vann. I 2000 hadde fylket 191 268 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Covington.


Koster.
Koster er en svensk øygruppe like utenfor Strömstad. Koster består av to større øyer, Nordkoster og Sydkoster, samt mange mindre, ubebodde holmer og skjær. Øyene har en fastboende befolkning på om lag 300 personer, ca. 240 på Sydkoster og ca. 60 på Nordkoster. Øyene er populære feriesteder, og antallet beboere øker til det tidobbelte om sommeren. En stor del av turistene kommer fra Norge.
Sydkoster har et areal på 8 km², mens Nordkoster måler 4 km². Man kommer til øyene via turbåt fra Strömstad.
Koster er det vestligste sted med bofast befolkning i Sverige.
Øyene har også gjort seg kjente for en spesiell båttype, kosterbåten, som er en spissgatter.


Frankfurt-Innenstadt.
Innenstadt (indre by) eller Neustadt er den sentrale bydelen i Frankfurt am Main. Den omslutter fullstendig den lille bydelen Altstadt, og grenser ellers i vest til Bahnhofsviertel, i nordvest til Westend, i nord til Nordend og i øst til Ostend. I syd grenser den til elven Main.
Innenstadt og Altstadt utgjør sammen den historiske bykjernen innenfor den tidligere bymuren. Innenstadt er fremfor alt en forretningsbydel, og har bare 3 228 fastboende (0,48 % av byens befolkning og en vesentlig mindre del av befolkningen i metropolområdet Frankfurt) fordelt på 1,554 km².
Bydelen omfatter store forretningsgater som Zeil, Tysklands viktigste forretningsgate, og sentrale plasser som Hauptwache og Konstablerwache, bankkvartalet med flere høye skyskrapere og bl.a. den europeiske sentralbanken, en rekke kommersielle storbanker og kjente hoteller som Frankfurter Hof, operakvartalet og Frankfurt-børsen, foruten flere parkområder, som Taunusanlage og Rothschildpark. På den eksklusive «etegata» ("Freßgass") samles gjerne de ansatte i bankene og nærliggende kontorhus til lunsj. Gatene rundt Freßgass er Frankfurts dyreste og dessuten senter for Frankfurts natteliv.
Innenstadt


Orleans Parish.
Kart over Louisiana der Orleans Parish er markert med rødt
Orleans Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot St. Tammany Parish i nord, St. Bernard Parish i sørøst, Plaquemines Parish i sør og mot Jefferson Parish i vest.
Orleans Parish totale areal er 907 km² hvorav 439 km² er vann. År 2000 hadde fylket 484 674 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen New Orleans.


Washington Parish.
Kart over Louisiana der Washington Parish er markert med rødt
Washington Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger øst i staten og det grenser mot delstaten Mississippi i nord og øst, St. Tammany Parish i sør og mot Tangipahoa Parish i vest.
Washington Parish totale areal er 1 751 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 926 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Franklinton.
Fylket ble grunnlagt i 1819 og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


E-I-E-I-(Annoyed Grunt).
«E-I-E-I-D'oh!» er den femte episoden i den ellevte sesongen av den animerte TV-serien "Simpsons". Den ble første gang vist i USA den 7. november 1999. I episoden lager Homer frukten "tomacco", et av få tilfeller der nyord oppfunnet i serien er blitt omskapt til virkelighet.
Homer laget Tomacco ved et uhell da han plantet «bitte litt av alt» og dyrket sin tomat og tobakk med plutonium. Resultatet ble en tørr tomat, en kjerne av tobakk, og har – selv om mange figurer mente den smakte pyton – en høy avhengighetsgrad. Homer får solgt produktet kjapt til "Laramie cigarettes", som ser muligheten for å selge deres produkter til barn lovlig. Sigarettselskapet la inn et bud 150 millioner dollar, men Homer bad så om 150 "milliarder". Alle dyrene på gården unntatt en er avhengig. Da det er kun en plante igjen, stjeler firmaet planten, men en Tomacco-elskende sau redder den, får firmaets helikopter til å kræsje, ødelegger planten, men overlever på et eller annet vis.


Dean Wilson.
Dean Wilson (født 17. desember 1969) er en amerikansk golfspiller. Han er født på Hawaii og ble profesjonell golfspiller i 1992 etter å ha studert ved Brigham Young University i Utah. Wilson har vunnet seks ganger på Japan Golf Tour og én gang på PGA-touren.


Egil Monn-Iversen (selskap).
Egil Monn-Iversen A/S var et selskap stiftet av Egil Monn-Iversen og medlemmene i The Monn Keys (Sølvi Wang, Arne Bendiksen, Per Asplin og Oddvar Sanne) i 1957. De involverte hadde like andeler av selskapet. Selskapet ga ut plater på etikettene Triola, Karussell, Nor-Disc og Forum. Selskapet drev i tillegg som musikkforlag, konsertbyrå, jukeboksoperatør og revy- og filmprodusent.
I 1959 sto selskapet for 23% av omsetningen i musikkbransjen, og utga plater med artister som Wenche Myhre, Elisabeth Granneman, Nora Brockstedt, Ivar Medaas og The Monn Keys.
I 1964 solgte Monn-Iversen, Wang og Asplin sine andeler i selskapet til Arne Bendiksen, og han drev deretter selskapet videre under navnet Arne Bendiksen A/S. Oddvar Sanne beholdt sin femtedel, og var ansatt hos Bendiksen frem til 1982.


Livingston Parish.
Kart over Louisiana der Livingston Parish er markert med rødt
Livingston Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot St. Helena Parish i nord, Tangipahoa Parish i øst, St. John the Baptist Parish i sørøst, Ascension Parish i sørvest og mot East Baton Rouge Parish i vest.
Livingston Parish totale areal er 1 820 km² hvorav 142 km² er vann. I 2000 hadde fylket 91 814 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Livingston.


St. John the Baptist Parish.
Kart over Louisiana der St. John the Baptist Parish er markert med rødt
St. John the Baptist Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Tangipahoa Parish i nord, St. Charles Parish i sørøst, Lafourche Parish i sør, St. James Parish i vest og mot Ascension Parish og Livingston Parish i nordvest.
St. John the Baptist Parish totale areal er 901 km² hvorav 334 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 044 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Edgard. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Lafourche Parish.
Kart over Louisiana der LafourcheParish er markert med rødt
Lafourche Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot St. James Parish og St. John the Baptist Parish i nord, St. Charles Parish i nordøst, Jefferson Parish i øst, Terrebonne Parish i vest, Assumption Parish i nordvest og mot Mexicogulfen i sør.
Lafourche Parish totale areal er 3 813 km² hvorav 1 004 km² er vann. I 2000 hadde fylket 89 974 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Thibodaux.


Steve Williams.
Steve Williams (t.v.) og Tiger Woods
Steve Williams (født 29. desember 1963) er en newzealandsk caddie som fra 1999 til 2011 arbeidet for Tiger Woods. Etter at Woods byttet caddie i juli 2011, begynte Williams for Adam Scott, og var med på dennes seier i WGC–Bridgestone Invitational i august 2011. Han er New Zealands best betalte idrettsutøver.
Williams begynte som caddie i sin hjemmeklubb da han var seks år gammel. Han hadde 2 i handicap innen han var 13 år gammel.
Williams ble i 2007 utnevnt til medlem av New Zealands fortjenstorden.


Aragua.
Aragua er en delstat i Venezuela. Den består av sletter, jungellandskap og vakre strender, hvorav de mest populære heter Cata og Choroni. Delstaten har Venezuelas første nasjonalpark, Henri Pittier.
Aragua dekker et areal på 7 014 km², og har en folkemengde på 1 449 616 innbyggere 2001 (kilde: http://www.ine.gov.ve).


Situasjonisme.
Situasjonisme, eller situasjonistene, referer til en kulturell praksis utviklet av den Situasjonistiske Internationalen (SI) (fr. "Internationale situationniste"). SI besto av en liten gruppe politisk og kunstnerisk radikale aktører, som med utgangspunkt i marxistisk teori og det tidlige 1900-tallets avant-garde hadde ambisjoner om grunnleggende sosiale og politiske endringer i Europa.
SI ble grunnlagt i 1957, og var aktive gjennom hele 1960-tallet. I løpet av 1960-tallet ble den opprinnelige Situasjonistiske Internasjonale oppdelt i flere, mindre fraksjoner, som Bauhaus Situationiste (med de danske kunstner-brødrene Jørgen Nash og Asger Jorn), Antinasjonalen og den Andre Situasjonistiske Internasjonale. Medlemmene i den opprinnelige SI oppløste organisasjonen i 1972.
Oversikt.
Situationistene sto for en frihetlig, venstreorientert kritikk av samfunnet. Mye av kritikken grunnet i tanken om at kapitalen har fått øve en nær fullstendig dominans på den vestlige kulturen, og at kapitalismen har tatt form av en total varefetisjisme. Dette har resultert i et «skuespillsamfunn» der mennesker er redusert til tilskuere uten mulighet til å gripe inn i og endre sin egen virkelighet. Dette er ideer som en av bevegelsens grunnleggere, Guy Debord omtaler i sin bok «Skuespillsamfunnet» ("La Société du spectacle") som kom ut i 1967.
SI angrep alle etablerte politiske og akademiske teorier, til tross for at det i dag kan være vanskelig å se bevegelsen uten røtter i nettopp de akademiske og politiske sfærene. SI anses av mange som en av de sterkeste drivkreftene bak studentopprøret i Frankrike i mai 1968.
Situasjonistene sto nærmere en anarkistisk enn en marxistisk sosialisme, og la stor vekt på "autonomi". I sine skrifter analyserte de allerede før 1960 popkulturens revolusjonære potensial, og hyllet opptøyer og plyndring som spontane opprør mot det gjennomregisserte forbrukssamfunnet.
Situasjonistene angrep ikke bare sovjetmarxismen, men også Maos kinesiske diktatur så vel som Ho Chi Minhs brutale ensretting i Nordvietnam, på et tidspunkt da det akademiske venstre i Europa hyllet disse bevegelsene.
Den første Situasjonistiske Internasjonale.
SI ble dannet under et møte i den italienske landsbyen Cosio d'Arroscia 18. juli 1957 gjennom å føre sammen flere ulike kunstnergrupper som påberopte seg å være avantgardister: Lettrist International, den Internasjonale bevegelsen for et imaginistisk Bauhaus (en avgrening av COBRA-gruppen), og" London Psychogeographical Association". Gruppene kom sammen med en ambisjon om å gjenopplive surrealismens politisk radikale potensial.
Debord fremsto tidlig som den mest markerte blant gruppens medlemmer, men han har senere vært gjenstand for blandet omtale. Samtidig som han ga SI sitt teoretiske fundament, utøvde han en nær diktatorisk kontroll over bevegelsens utvikling og medlemmer.
Andre viktige medlemmer var den nederlandske maleren Constant Nieuwenhuys, den italiensk-skotske forfatteren Alexander Trocchi, den engelske kunstneren Ralph Rumney, danske Asger Jorn, Attila Kotanyi (veteran fra det ungarske opprøret mot Sovjet i 1956), og den franske forfatteren Michele Bernstein.
Den andre Situasjonistiske Internasjonale.
SI var helt fra starten preget av splittelser og ekskludering. Det viktigste bruddet i gruppen i 1962 resulterte i at Paris-seksjonen gjorde hevd på navnet Situasjonistiske Internasjonale og ekskluderte den tyske seksjonen. Den ekskluderte gruppen deklarerte seg som den andre Situasjonistiske Internasjonale.
Situasjonismen og avantgarden.
Påvirket av filosofen Georg Lukács gjorde SI en tidlig historisk analyse av avantgardistiske bevegelser som Dada og surrealismen. De anså at disse bevegelsene var mislykket ettersom de faktisk ikke forandret verden. For SI var meningen med kunst å skape en revolusjonær bevissthet, ikke å skape eksperimentelle kunstverk. Debord mente at det kapitalistiske samfunnet hadde nøytralisert alle tidligere forsøk på å utfordre borgerskapets hegemoni. Gjennom å tilegne seg den avantgardistiske kulturen hadde den borgerlige klassen forandret all kunst, alle subversive former og alle symbolske verdier til varer. Dette omtalte SI som «récuperation».
Denne konklusjonen førte til at alle kunstnere ble ekskludert fra gruppen i 1962. Kunst tilhørte det forgangne, og fra og med nå skulle kunsten realiseres i den revolusjonære praksisen. Man skulle vie seg til anti-kunst. Tanken var at SI selv gjennom å tilegne seg skuespillsamfunnets representasjoner skulle kunne skape subversive og kritiske effekter. Dette skulle gjøres innenfra, og derfor var medlemmene tvunget til å kamuflere sine kunstneriske intensjoner og bli usynlige i skuespillsamfunnet. På denne måten ville man skape en slags «kunstneriske terrorhandlinger».
Détournement.
Metoden for å gjenvinne kunstens radikalitet kaltes «détournement». På et vis er dette det motsatte av «récuperation» (radikale ideer som omformes til trygge forbruksvarer) ved at bilder og forestillinger produsert av «skuespillet» blir endret og undergravd, og slik endrer mening fra å støtte "status quo" til å formidle et mer radikalt eller opposisjonelt budskap.
Ideen om «détournement» har øvd stor innflytelse på endel samtidige politisk radikale grupperinger og bevegelser, og kan ses i aktivitetene til dagens «culture jammers» og adbustere. Et eksempel kan være forvrengingen av klesmerket Nikes reklamekampanjer. I dette tilfellet ble den originale selvfremstillingen av selskapet endret for å rette oppmerksomheten mot Nikes antatte strategi om å flytte produksjonen til frihandelssoner med billig arbeidskraft i den tredje verden.
Dérive.
Et tidlig prosjekt som situasjonistene viet seg til kaltes "dérive", som kan oversettes med «å drive», noe som innebar å vandre omkring i bylandskapet for å se hvordan de ulike bymiljøene påvirker sinnstemninger. Man skulle slippe de viljestyrte prosessene og tillate en lekende og konstruktiv oppførsel. Under vandringene samtalte man med hverandre om hvordan man opplevde ulike ting, og dette ble på et vis også et instrument for å analysere seg selv. Av dette utviklet man teorien om psykogeografi, dvs. hvordan fysiske miljøer påvirker oss. SI mente at den modernistiske byplanleggingen og arkitekturen bare bidrar til et samfunn der mennesker blir mer isolert. Den moderne byen er redusert til en kulisse for konsum.
Situasjonismen idag.
Mange av situasjonistenes tanker har igjen blitt aktuelle innenfor enkelte kunstneriske og politiske bevegelser. Fra midten av 1990-tallet har man sett en rekke kritiske prosjekter og teorier innenfor kunst og akademia med klare referanser til situasjonistisk tankegods. Innen kunsten nevnes for eksempel den relasjonelle estetikken som en videreføring av situasjonistenes handlinger i det offentlige rommet, og innen det politiske feltet finnes eksempelvis aksjoner som Reclaim the Streets eller adbusting.


Frankfurt-Ostend.
Ostend er en bydel i Frankfurt. Den ligger øst for Innenstadt, og grenser ellers i nordvest til Nordend, i nord til Bornheim, i nordøst til Riederwald, i øst til Fechenheim og i syd til elven Main med Offenbach am Main, Frankfurt-Oberrad og Sachsenhausen-Nord på den andre siden. Bydelen har et areal på 6,432 km² og 27 090 innbyggere.
Sammenlignet med andre sentrumsnære bydeler som Westend og Nordend er befolkningens velstand lavere. Gjennom saneringstiltak og ikke minst sin forholdsvis sentrale beliggenhet har bydelen imidlertid blitt vesentlig mer attraktiv i senere år.
Før annen verdenskrig var den vestlige delen av bydelen særlig preget av sin jødiske befolkning. Ved "Friedberger Anlage" ble det i det tidlige 20. århundre bygget en ortodoks synagoge, og ved "Röderbergweg" lå det jødiske barnehjemmet og det jødiske sykehuset. En rekke gatenavn som "Reinganumstraße" eller "Königswarterstraße" minner om bydelens store jødiske befolkning. Frankfurts nåværende jødiske befolkning bor spredt over hele byen.
Ved den tidligere "Großmarkthalle" ved Mainbredden bygges det nye hovedkvarteret for Den europeiske sentralbanken, som skal stå ferdig i 2010. Dessuten ligger Frankfurts zoologiske have i Ostend.
Ostend er tilknyttet S-banenettet med stoppestedet "Ostendstraße", hvor alle linjer bortsett fra S7 stopper. Det finnes flere U-banestasjoner på linjene U6 og U7 og sporvognsstoppesteder på linjene 11 og 14. Ostbahnhof er en regional jernbanestasjon for tog i retning Hanau og Würzburg. Bydelens hovedgate er Hanauer Landstraße.
Litteratur.
Ostend


Frankfurt-Bahnhofsviertel.
Bahnhofsviertel er en bydel i Frankfurt am Main. Den har navn etter Frankfurt Hauptbahnhof, omfatter 0,525 km² og har 2 505 innbyggere. Det er den nest minste bydelen i Frankfurt, og grenser i vest til Frankfurt-Gutleutviertel og Frankfurt-Gallusviertel, i nord til Frankfurt-Westend, i øst til Frankfurt-Innenstadt og i syd til elven Main. Bydelen ligger sentralt i det indre bydistriktet.
Bahnhofsviertel


Neva.
Neva (russisk: Нева́) er ei elv i nordvest-Russland. Elva renner fra innsjøen Ladoga, gjennom den vestlige delen av Leningrad oblast (den historiske regionen Ingermanland) og byen St. Petersburg til Finskebukta. Neva er bare 74 km lang, hvorav 28 km ligger innenfor Sankt Petersburgs bygrense. Selv om elva er kort, så er den den Europas tredje største elv regnet etter middelvannføring (etter Volga og Donau).
Geografi.
Neva renner ut fra Ladoga og renner mot sørvest, og når sitt sørligste punkt nær samløpet med elva Tosna. Den snur deretter mot nordvest og renner gjennom Sankt Petersburg, hvor den danner et omfattende delta før den munner ut i Finskebukta. Elva er gjennomsnittlig 400—600 meter bred, maksimum bredde er 1200 meter. Gjennomsnittlig dybde er 8-11 meter, maksimum dybde er 24 meter (midt i elva, ikke langt fra Litejnyj-broen). I Nevabekkenet ligger innsjøene Ladoga og Onega, Europas to største innsjøer, og omfatter et betydelig område av nordvest-Russland og det sørlige Finland.
Neva-deltaet.
Neva renner gjennom St. Petersburg
Øyene i Neva-deltaet er dannet av både naturlige elvegrener og menneskelagde kanaler, og er er bebygget av St. Petersburgs historiske sentrun. De største elvegrenene er Bolsjaja Neva, Malaja Neva, Bolsjaja Nevka, Srednaja Nevka og Malaja Nevka. De viktigste kanalene og mindre elvene er Morskojkanalen, Obvodnijkanalen, Gribojedovkanalen, Krjukovkanalen, Fontanka og Mojka. Blant de viktigste øyene er Dekabristovøya, Kamennyøya, Krestovskijøya, Petrogradskijøya, Vasilievskijøya og Jelaginøya
Sideelver.
Den gamle børsen i St. Petersburg sett fra Neva.
Nevas største sideelver er, fra sør: Mga, Tosna og Izjora, og fra nord: Okhta
Byer langs Neva.
Foruten St. Petersburg ligger også byene Sjlisselburg, Kirovsk og Otradnoje langs Neva
Geologisk historie.
Neva er ei ung elv, som oppsto mellom 4000 og 2000 år siden, da Ladoga brøt gjennom terskelen ved Porogi i den nedre delen av elva Izjora, som på den tid munnet ut i Finskebukta og rant gjennom deler av den nåværende Nevadalen. Dette skjedde rundt 3300 år siden, i henhold til nyere data.
Historie.
I middelalderen hadde den brede og seilbare elva stor betydning som en del av handelsruten mellom Østersjøen, via dragstedene over til Volga som førte videre til Orienten. Ved Ust-Izjora, hvor Neva møter elva Izjora, fant det kjente (om enn dårlig dokumenterte) Slaget ved Neva i 1240 sted mellom svenskene og russerne. Aleksander Jaroslavitsj, fyrste av Novgorod, vant slaget og tok tittelen "Nevskij" (som betyr «av Neva») etter dette.
Under 1500-tallet lå den svenske festningen Nyen ved Neva, og ved utløpet fra Ladoga lå den russiske festningen Oresjek, som senere ble omdøpt til Sjlisselburg. Nyen-festningen ble ødelagt av Peter den store, etter at han grunnla Peter og Paul-festningen i 1703. Festningen, som ligger på Zajatsjyøya, anses som den første bygningen i dagens Sankt Petersburg. Det var også Peter som beordret byggingen av Ladogakanalen som ga en trygg båtforbindelse fra Neva til elvene Volkhov og Svir.
Skipsfart.
Neva utgjør den nordvestligste delen av Volga-Østersjøkanalen, som knytter elva Volga og det russiske innlandet med hovedstaden Moskva til Sankt Petersburg og Østersjøen. Denne vannveien er seilbar for selv de største fartøyene på Volga. Mange passasjerbåter deler denne vannveien med store transportskip.
Midtvinters fryser elva over, og er da ikke seilbar.


Frankfurt-Altstadt.
Altstadt (gamlebyen) er den minste bydelen i Frankfurt am Main. Den er fullstendig omgitt av Frankfurt-Innenstadt, og grenser i syd til elven Main. Bydelen har et areal på 0,477 km² og 3 473 fastboende innbyggere.
Den omfatter Römerberg med rådhuset Römer, keiserdomen St. Bartholomeus og Paulskirken. I den nordlige delen av bydelen dominerer detaljhandelen, mens i den østlige delen er det mest boliger.
Altstadt


Thomas Gresham.
a>.Thomas Gresham (ca. 1519 – 21. november 1579) var en engelsk grossist og finansmann som arbeidet for kong Edvard VI av England og for hans halvsøster Elisabeth I av England.
Familie og barndom.
Gresham var født i London og nedstammet fra en gammel familie fra Norfolk. Han var en av to sønner og to døtre til Sir Richard Gresham, en ledende handelsmann i London, og som for en tid var ordfører (Lord Mayor). Han ble adlet for sine tjenester som en agent for Henrik VIII av England i å forhandle fram lån med utenlandske handelsmenn. Det var meningen at Gresham skulle følge i sin fars yrke, men han ble uansett sendt til Caius College, Cambridge for en tid, men ingen ytterligere informasjon har overlevd om dette. Enten før eller etter dette ble han en lærling under sin onkel Sir John Gresham, også en handelsmann, som grunnla Gresham's School i Holt, Norfolk i 1555: vi har hans eget vitneutsagn at han tjenestegjorde som lærling for åtte år.
Forretningsagent.
I 1543 ble den 24 år gamle Gresham medlem av Mercers Company, og det samme året dro han over til «Low Countries», som engelskmennene kalte Nederlandene, det vil si det området som idag omfatter statene Nederland og Belgia. Her drev han handel som grossist og fungerte i ulike saker som agent for kong Henrik VIII.
I 1544 giftet han seg med enken etter William Read, en handelsmann i London, men han fortsatt å bo i Nederlandene hvor han hadde sitt hovedkvarter i Antwerpen i dagens Belgia hvor han med dyktighet arbeidet i markedet.
Pundets redningsaksjon.
I 1551 hadde vanskjøtselen til Sir William Dansell, kongens grossist i Nederlandene, ført den engelske regjeringen inn store finansielle vanskeligheter, og Gresham ble tilkalt for å gi sine råd, og regjeringen valgte ham til gjennomføre hans egne forslag. Han ville øke verdien på det engelske pundet med ulike metoder, svært oppfinnsomme, men ganske vilkårlige og urimelige, på børsen i Antwerpen. Det fungerte utmerket i noen år og kong Edvard VI av England fikk fjernet bort all sin gamle gjeld. Regjeringen søkte Greshams råd i alle spørsmål om finans, og han ble også ofte ansatt i ulike diplomatiske tjenester. Han hadde ingen statlig lønn, men som belønning for sine tjenester mottak han fra kongen større landområder. Den antatt verdien av disse i samtiden er blitt beregnet til å ligge på rundt 400 pund årlig.
Uunnværlige tjenester for kronen.
Da dronning Maria I av England tiltrådte i 1553 mistet Gresham popularitet for en tid, og aldermann William Dauntsey erstattet ham i hans stilling, men Dauntseys finansielle trekk viste seg å ikke være like heldige som forgjengerens. Gresham ble raskt gjeninnsatt. Han viste sin nidkjærhet i å tjene dronningen og manifesterte stor dyktighet å reforhandle lån og smugle penger, våpen og utenlandske verdier. Ikke bare ble hans tjenester beholdt gjennom hele hennes regime (1553–1558), men ved siden av hans lønn på tyve shilling i dagpenger mottok han også tilskudd på kirkeeiendommer som tilsvarte en årlig inntekt på 200 pund.
Under dronning Elisabeths regime (1558–1603) fortsatte han sin stilling som finansiell representant for kronen, men han fungerte også for en tid som ambassadør ved hoffet til hertuginnen av Parma og mottok adelskap i 1559 før han reiste tilbake. De urolige tidene foruten Det hollandske opprøret tvang ham til å forlate Antwerpen den 10. mars 1567, og selv han forble for resten av sitt liv i London fortsatte han sin forretning som handelsmann og finansiell representant for regjeringen på samme måte som tidligere. Gresham ble en av de rikeste menn i England.
Dronning Elisabeth fant også Gresham nyttig på mange andre måter, inkludert å fungere som en fangevokter for Mary Grey, søster av Jane Grey, som for å ha giftet seg med Thomas Keys, en mann av lavere grad, forble en fange i hans hus fra juni 1569 til slutten av 1572.
Grunnleggelsen av Den kongelige børs.
I 1565 forslo Gresham for hoffet av aldermenn ("utøvende embetsmenn") i London om å bygge hans egen børs, det som skulle bli «Den kongelige børsen» ("Royal Exchange"), modellert etter børsen i Antwerpen. Betingelsen var at byen selv kjøpte og stilte til rådighet en egnet tomt. I dette forslaget synes det som om han i tillegg til å tilby tjenester for handelsstanden også hadde et godt øye til sine egne interesser. For en årlig leiesum av 700 pund for butikker i den øvre delen av bygningen fikk han mer enn tilstrekkelig tilbake for sine utgifter.
Død og ettermæle.
Gresham døde plutselig, tilsynelatende av apopleksi, den 21. november 1579. Hans eneste sønn etterfulgte ham og hans datter utenfor ekteskap fikk han giftet bort til Sir Nathaniel Bacon, bror til den langt mer berømte Francis Bacon.
Med unntak av et antall mindre pengebeløp til testamenter for understøtte ulike vedeligheter overførte Gresham mesteparten av sin formue, bestående av eiendommer i forskjellige deler av England til en årlig verdi på mer enn 2300 pund, til sin enke og hennes arvinger. Unntaket var at etter hennes død skulle huset i Bishopsgate, foruten inntektene fra børsen, skulle overføres til et fond styrt av korporasjon i London og Mercers Company for å danne en høyskole hvor syv professorer, en for hver dag i uken, skulle holde forelesninger i astronomi, geometri, fysikk, jus, teologi, retorikk og musikk. Således ble Gresham Collage, den første læreanstalt for høyere utdannelse i London, startet i 1597.
Greshams lov.
Greshams lov har fått sitt navn etter ham ettersom han overtalte dronning Elisabeth til å gjenopprette den fornedrete engelske valuta. Skjønt andre, blant annet astronomen Nicolaus Copernicus, hadde kjent til sammenhengen i en årrekke,
Litteratur.
Notiser om Gresham fines i Thomas Fullers "Worthies of England" (1662) og Ward's "Gresham Professors"; men fullstending opptegnelse om ham, foruten historien bak børsen og om Gresham College finnes i J. M. Burgoir's "Life and Times of Sir Thomas Gresham" (2 vols., 1839). Se også "Brief Memoir of Sir Thomas Gresham" (1833); og "The Life of Sir Thomas Gresham, Founder of the Royal Exchange" (1845).
Gresham, Thomas
Gresham, Thomas
Gresham, Thomas


Jefferson Parish.
Kart over Louisiana der Jefferson Parish er markert med rødt
Jefferson Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Orleans Parish i nordøst, Plaquemines Parish i øst, Lafourche Parish i sørvest, St. Charles Parish i nordvest og mot Mexicogulfen i sør.
Jefferson Parish totale areal er 1 664 km² hvorav 870 km² er vann. I 2000 hadde fylket 455 466 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gretna.


St. Charles Parish.
Kart over Louisiana der St. Charles Parish er markert med rødt
St. Charles Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Jefferson Parish i øst, Lafourche Parish i sørvest og mot St. John the Baptist Parish i nordvest.
St. Charles Parish totale areal er 1 062 km² hvorav 328 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 072 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hahnville. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Plaquemines Parish.
Kart over Louisiana der Plaquemines Parish er markert med rødt
Plaquemines Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger lengst sørøst i staten og det grenser mot Orleans Parish i nord, St. Bernard Parish i nordøst, Jefferson Parish i vest og mot Mexicogulfen i sør og sørøst.
Plaquemines Parish totale areal er 6 290 km² hvorav 4 102 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 757 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pointe a la Hache. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


St. Bernard Parish.
Kart over Louisiana der St. Bernard Parish er markert med rødt
St. Bernard Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Plaquemines Parish i sør, Orleans Parish i vest og nordvest og mot Mexicogulfen i øst.
St. Bernard Parish totale areal er 4 606 km² hvorav 3 441 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 229 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chalmette. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


St. James Parish.
Kart over Louisiana der St. James Parish er markert med rødt
St. James Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Ascension Parish i nord, St. John the Baptist Parish i øst, Lafourche Parish i sør og mot Assumption Parish i vest.
St. James Parish totale areal er 668 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 216 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Convent. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Ascension Parish.
Kart over Louisiana der Ascension Parish er markert med rødt
Ascension Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot East Baton Rouge Parish i nord, Livingston Parish i nordøst, St. John the Baptist Parish i øst, St. James Parish, Louisiana i sørøst, Assumption Parish i sørvest og mot Iberville Parish i vest.
Ascension Parish totale areal er 784 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 76 627 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Donaldsonville. Det ble grunnlagt i 1807 som et av de nitten opprinnelige fylkene.


Barinas (delstat).
Barinas er en delstat i Venezuela. Hovedstaden er Barinas.
Barinas dekker et areal på 35 200 km², og har en folkemengde på 624 508 innbyggere.
Venezuelas president, Hugo Chávez, er født i denne delstaten. Presidentens far er guvernør i Barinas.


Assumption Parish.
Kart over Louisiana der Assumption Parish er markert med rødt
Assumption Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Iberville Parish og Ascension Parish i nord, St. James Parish i nordøst, Lafourche Parish i øst, Terrebonne Parish i sørøst, St. Mary Parish i sørvest, Iberia Parish i nordvest og mot St. Martin Parish i vest.
Assumption Parish totale areal er 944 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 388 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Napoleonville. Det ble grunnlagt i 1807 som et av de opprinnelige nitten fylkene.


Warfarin.
Warfarin er et legemiddel (kumarinderivat) med antikoagulerende (blodfortynnende) effekt. Det er et av de viktigste blodfortynnende orale antikoagulerende legemidlene vi har. Et alternativ er phenindion, men brukes sjelden, og benyttes hos pasienter som ikke tåler warfarin. I Norge markedsføres warfarin som "Marevan" (Nycomed Pharma).
Warfarin brukes i behandling og forebygging av tromber og embolier (blodpropper) i vener, for eksempel dyp venetrombose og lungeemboli. Ved følgende tilstander er det svært vanlig å bruke warfarin forebyggende mot tromber: Akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer, etter innsetting av hjerteklaffproteser og etter transitorisk iskemisk atakk (TIA, hjernedrypp). Warfarin og andre coumariner er opprinnelig utviklet som rottegift.
Farmakologiske egenskaper.
Warfarin er en vitamin K-antagonist. Den blodfortynnende effekten skyldes hemming av produksjonen av vitamin-K-avhengige koagulasjonsfaktorer (Faktor II, VII, IX og X) i leveren. Dette skjer ved hemming av enzymet som reduserer vitamin K til sin aktive hydrokinonform. Denne hemmingen skjer ved at warfarin utkonkurrerer vitamin K – en såkalt kompetitiv hemming. Den blodfortynnende effekten sees først etter flere dager på grunn av koagulasjonsfaktorene har ulik halveringstid. Faktor VII, med en halveringstid på seks timer, blir påvirket først. Etter dette blir IX, X og II med en halveringstid på 24, 40 og 60 timer.
Når dosen blir gitt oralt, er absorbasjonen rask og fullstendig i tarmen. Warfarin har et smalt distribusjonsvolum og blir bundet sterkt til plasmaproteinet albumin. Høyeste konsentrasjon er en time etter dosering, men på grunn av koagulasjonsfaktorenes halveringstid, har dette ingen blodfortynnende effekt. Denne effekten skjer først etter 48 timer og varer i fire til fem dager. Warfarin metaboliseres i leveren via oksidase P450-systemet, og har en varierende halveringstid, som kan være opptil 40 timer hos noen individer.
På grunn av sen virkning er det noen ganger nødvendig med behandling av lav-molekylær-vekt heparin i oppstarten.
Bivirkninger.
For høy dosering av warfarin gir økt blødningstendens, som ikke rent sjelden kan bli livstruende. Warfarin er trolig det legemiddelet som tar livet av flest pasienter i Norge. Det er derfor vesentlig at pasienter som bruker warfarin, regelmessig undersøker at dosen er riktig, dette gjøres ved å måle protrombintid, som oppgis i INR (Internasjonalt normalisert ratio). Dette kan være vanskelig fordi virkningen sees først etter to dager, og fordi det er en rekke faktorer som påvirker sensitiviteten til warfarin, inkludert interaksjoner med andre legemidler. Ved høyintensiv warfarinbehandling (ved mekaniske hjerteventiler og etter hjerteinfarkt) anbefales INR på 3,5 ± 0,5. Ved de fleste andre tilstander er INR-målet 2,5 ± 0,5. For høye INR-verdier gir økt blødningstendens, mens for lav INR gir økt risiko for trombedannelse.
Ofte ses store variasjoner i INR hos en og samme pasient. Dette kan skyldes varierende inntak av matvarer som inneholder mye vitamin K og legemiddelinteraksjoner. Svært mange naturlegemidler påvirker INR, og kan være farlig å bruke sammen med warfarin. Det advares mot inntak av tran, omega-3 og nattlysolje i kombinasjon med warfarin. I forbindelse med kirurgi og andre aktiviteter som kan medføre blødninger, bør warfarin doseres lavere en periode.
Selv om risikoen for alvorlige blødninger er betydelig, er warfarinbehandling livreddende behandling for mange. Nytten må imidlertid alltid veies opp mot risikoen.


Terrebonne Parish.
Kart over Louisiana der Terrebonne Parish er markert med rødt
Terrebonne Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Assumption Parish i nord, Lafourche Parish i øst St. Mary Parish i nordvest og mot Mexicogulfen i sør.
Terrebonne Parish totale areal er 5 387 km² hvorav 2 137 km² er vann. I 2000 hadde fylket 104 503 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Houma.


Hornborgasjön.
Hornborgasjön er en innsjø i Västergötland i Sverige, ca. 15 km sørøst for Skara. Fra å ha dekket et areal på 28 km² ble den gjennom fem ulike senkninger i perioden 1933–35 til mindre enn 4 km². Hensikten var å skaffe dyrkbar mark, men på grunn av de kraftige vårflommene ble ikke åkerlandet brukbart. Man påbegynte en restaurering av innsjøen i 1992, og ved ferdigstillingen i 1995 var vannflaten hevet med nesten 1 meter, etter at man hadde anlagt en dam ved utløpet og fylt igjen gamle kanaler.
Om våren pleier tranene å raste ved Hornborgasjön før de flyr videre til hekkeplassene. Iblant kan det være over 10 000 traner der samtidig, noe som gjør stedet populært for fuglekikkere.


St. Mary Parish.
Kart over Louisiana der St. Mary Parish er markert med rødt
St. Mary Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Iberia Parish i nord, St. Martin Parish i øst, Assumption Parish i sørøst, Terrebonne Parish i sør og mot Mexicogulfen i sørvest.
St. Mary Parish totale areal er 2 898 km² hvorav 1 311 km² er vann. I 2000 hadde fylket 53 500 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Franklin.


Kinnekulle.
Kinnekulle er et fjell og fjellområde ved Vänerns sørøstlige strand, i Götene kommune i Sverige.
Kinnekulle er et såkalt platåfjell, ca. 306 moh. på det høyeste. Allerede tidlig i middelalderen fantes det steinindustri i området, og fremdeles er det noen steinhoggerier igjen. Kinnekulle er oppbygd av bergarter som er avleiret fra kambrium til silur. Nederst, på det prekambriske grunnfjellets peneplan ligger sandstein, og deretter følger alunskifer, kalkstein, leirskifer og diabas.
Kinnekulle er et meget populært turistmål, ikke minst drar mange dit for å se stedene som Jan Guillou har skrevet om i romanene om Arn.


Iberia Parish.
Kart over Louisiana der Iberia Parish er markert med rødt
Iberia Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot St. Martin Parish i nord og sør, Iberville Parish i nordøst, Assumption Parish i øst, St. Mary Parish i sørøst, Vermilion Parish i vest, Lafayette Parish i nordvest og mot Mexicogulfen i sør.
Iberia Parish totale areal er 2 670 km² hvorav 1 180 km² er vann. I 2000 hadde fylket 73 266 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen New Iberia.


St. Martin Parish.
Kart over Louisiana der St. Martin Parish er markert med rødt
St. Martin Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten, fylket er delt i to og det grenser mot Iberia Parish i nord og sør, St. Landry Parish i nord, Pointe Coupee Parish i nordøst, Iberville Parish i øst, Assumption Parish i sørøst, St. Mary Parish i sørvest og mot Lafayette Parish i vest.
St. Martin Parish totale areal er 2 115 km² hvorav 198 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 583 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Martinville. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Iberville Parish.
Kart over Louisiana der Iberville Parish er markert med rødt
Iberville Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Pointe Coupee Parish i nordvest, West Baton Rouge Parish i nord, East Baton Rouge Parish i nordøst, Ascension Parish i øst, Assumption Parish i sørøst, Iberia Parish i sør og mot St. Martin Parish i vest.
Iberville Parish totale areal er 1 691 km² hvorav 89 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 320 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Plaquemine. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


West Baton Rouge Parish.
Kart over Louisiana der West Baton Rouge Parish er markert med rødt
West Baton Rouge Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot West Feliciana Parish i nord, East Baton Rouge Parish i øst, Iberville Parish i sørvest og mot Pointe Coupee Parish i nordvest.
West Baton Rouge Parish totale areal er 527 km² hvorav 32 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 601 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Allen. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker. Det het frem til 1812 Baton Rouge County.


Lafayette Parish.
Kart over Louisiana der Lafayette Parish er markert med rødt
Lafayette Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot St. Landry Parish i nord, St. Martin Parish i øst, Iberia Parish i sørøst, Vermilion Parish i sør og mot Acadia Parish i vest.
Lafayette Parish totale areal er 2 212 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 190 503 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lafayette.
Fylket har tre, gassfyrte varmekraftverk, nemlig Louis Doc Bonin kraftverk, Hargis-Hebert gasskraftverk, og T. J. Labbe gasskraftverk.


Jokertegn.
Jokertegn brukes for å betegne ett eller flere vilkårlige tegn, bl.a. i filnavn og tekststrenger. Ved hjelp av jokertegn kan man få flere søkeresultater samtidig for lignende navn eller tekster, eller man kan finne det man er på jakt etter selv om man bare husker deler av et navn eller en streng.
I SQL betyr et prosenttegn (%) et hvilket som helst antall vilkårlige tegn, mens en understreking (_) betyr ett tegn.


St. Landry Parish.
Kart over Louisiana der St. Landry Parish er markert med rødt
St. Landry Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Avoyelles Parish i nord, Pointe Coupee Parish i øst, St. Martin Parish i sørøst, Lafayette Parish i sør, Acadia Parish i sørvest og mot Evangeline Parish i nordvest.
St. Landry Parish totale areal er 2 432 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 87 700 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Opelousas. Det ble grunnlagt i 1807 som et av Louisianas opprinnelige nitten fylker.


Acadia Parish.
Kart over Louisiana der Acadia Parish er markert med rødt
Acadia Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Evangeline Parish i nord, St. Landry Parish i nordøst, Lafayette Parish i øst, Vermilion Parish i sør og mot Jefferson Davis Parish i vest.
Acadia Parish totale areal er 1 703 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 58 861 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crowley.


Evangeline Parish.
Kart over Louisiana der Evangeline Parish er markert med rødt
Evangeline Parish er et fylke i den amerikanske delstaten Louisiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Rapides Parish i nord, Avoyelles Parish i nordøst, St. Landry Parish i øst, Acadia Parish i sør og mot Allen Parish i vest.
Evangeline Parish totale areal er 1 760 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 434 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ville Platte.


Erik Pontoppidan.
Erik Pontoppidan (1698 - 1764)Erik Ludvigsen Pontoppidan "den yngre" (født i Århus, død 20. desember 1764 i København) var en dansk teolog, professor, biskop, entomolog, ornitolog og forfatter. I 1745 var han biskop av Bergen. Han er i ettertid mest kjent for å ha gitt sin forklaring til Luthers katekisme som ble nyttet i kristendomsundervisningen i Norge til utpå 1900-tallet.
Hans far var stiftsprest, men Pontoppidans egen karriere var en demonstrasjon i sosial klatring: Han ble utdannet i Fredericia (1716–1718) og var deretter privatlærer i Norge før han studerte videre i Nederland, deretter i London og Oxford i England.
I 1721 ble han lærer hos Frederick Carl av Carlstein, den senere hertugen av Plön, og to år senere ble han gjort til slottsprest på Nordborg. Fra 1726 til 1734 var han prest i Hagenberg hvor han beskyttet pietistene, noe som førte til de tyskspråklige verkene "Dialogus; oder Unterredung Severi, Sinceri, und Simplicis von der Religion and Reinheit der Lehre" (1726) og "Heller Glaubensspiegel" (1727). I løpet av den samme perioden la han grunnlaget for sin senere topografiske og historiske verker i "Memoria Hafniæ" (1729); "Theatrum Daniæ" (1736) og "Kurzgefasste Reformationshistorie der dänischen Kirche".
Pontoppidan ble en vellykket prest i Hillerød og så slottsprest ved Frederiksborg (1734) før han i 1735 ble hoffprest i København, noe som gjorde det mulig å bli professor i teologi i 1738 og medlem av styret i 1740, mens han samtidig skrev på sine verker "Everriculum fermenti veteris" (1736) og "Böse Sprichwörter" (1739).
Pontoppidan var en meget flittig forfatter, spesielt i historie og teologi. Selv hyllet han pietismen, men var likevel ingen tilhenger av religiøs tvang. I 1737 skrev han på kongelig anmodning sin "Sannhet til gudfryktighet", også kjent som "Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme". Pontoppidans forklaring var i bruk i kristendomsundervising i Danmark fram til 1794, men Norge etter innføringen av lov om obligatorisk konfirmasjon i Norge i 1736 til ut på 1900-tallet. I 1740 utga han en ny salmebok som også var i bruk lenge. Både salmeboken som hans forklaring var en sterk støtte for pietismens stilling i Danmark og Norge.
I 1742–1743 utkom hans merkelige roman "Menoza" som handlet om en prins fra Asia som reiste rundt og søkte etter kristne. Romanen var en kritikk av de religiøse forholdene i Danmark og i andre land og fikk en stor spredning, nytt opplag i 1860, og ble oversatt til nederlandsk, tysk, fransk og svensk (1771–1773 og 1860–1861).
Han ble utpekt biskop i Bergen i 1745, og han skal ha innført en rekke reformer i skolevesenet i sin tid. I 1749 skrev han "Glossarium Norvagicum", en norsk ordbok som var et av de aller første avhandlinger om det norsk språk. Han skrev også "Forsøk til Norges naturlige historie", mens hans prekener dannet basisen for hans senere verk "Collegium pastorale practicum" (1757). I 1745 skrev Pontoppidan en avhandling om "Det danske sprogs skjæbne i Sönderjylland" som var det første forsøket på å hevde moderspråkets rett og han hadde allerede i 1740 i "Schaubühne Dänemarks "hevdet at de tre språkene i Norden var kun dialekter av et hovedspråk.
Av hans historiske skrifter kan "Marmora danica" nevnes, en samling skrifter om Danmark, utgitt i to bind i årene 1739-1741: "Gesta et vestigia danorum extra Daniam" i tre bind (1740–1741), "Annales ecclesiæ danicæ" i fire bind (1741–1752). Han skrev også en dansk kirkehistorie på tysk som førte til en tvist med Jacob Langebek. Han utga dessuten "Origines Havnienses" (1760) og "Den danske atlas", et historisk-topografisk verk i syv bind over Danmark (1763–1781).
Oppholdet i Bergen var ikke uten stridigheter, og i 1754 følte han seg tvunget tilbake til København hvor han ble rektor ved Københavns universitet neste år. Her ble hans planer forhindret satt ut i livet av hans motstandere, og han ofret seg igjen til skrivningen. Han var også aktiv som en politisk økonom og var redaktør av Danmarks og Norges ökonomiske Magazin i 8 bind (1757–1764).


Christian Falster.
Christian Falster (født 1690, død 1752) var dansk skolemann og klassisk filolog.
Som 22-årig kom han til Ribe Katedralskole som konrektor, og det lyktes ham gjennom et langt liv å styrke og forbedre skolen, samtidig med at han fikk et europeisk ry som latinsk filolog. Han ble skolens rektor i 1723 og fikk oppført en ny skolebygning samt innrettet et godt bibliotek (som stadig danner grunnstammen i katedralskolens bibliotek).
Samtidig med Ludvig Holberg utgav han (1721) begynnelsen til danske satirer, som fortsatte i årene deretter. Europeisk kjent ble han for sine essays, "Amoenitates philologicae", som utkom i Amsterdam i tre bind 1729–1732 (på dansk «Lærdoms Lystgaard», overs. av Jørgen Olrik 1919) og som er blitt sammenlignet med Holbergs Epistler.
Falster, Christian
Falster, Christian
Falster, Christian


Nordisk Folkebåt.
Nordisk Folkebåt er en seilbåt (klink-bygd, entypebåt).
Etter initiativ av Göteborgs Kgl. Seilklubb (1939), ble det ved Skandinavisk Seilerforbunds årsmøte (1940) bestemt å utlyse en designkonkurranse om bygging av en «skandinavisk folkebåt». Den første ble bygget i Sverige (Arendalsverftet, 1941).
Båten er internasjonalt anerkjent, har en mengde entusiastklubber, der Svenska Folkbåtsförbundet, 1944 var først ute. Flere regattaer er tilrettelagt båten, som benytter klasseprefixet FB. Landskampen Sverige – Finland ble først avholdt 1962.
Siden 1976 har man godkjent glassfiberskrog.
Totalproduksjonen (over 4000) er fordelt på Sverige (1450), Danmark (1200), Finland (450), Tyskland (800) og USA (100). Dens historie er beskrevet i "Folkbåten, en modern klassiker" (Svenska Folkbåtsförbund, 2002).


Gustaf Adlerfelt.
Gustaf Adlerfelt (født 1671, død 8. juli 1709) var en svensk historieskriver født nær Stockholm. Han var bror av Pehr Adlerfelt.
Han ble utnevnt til hoffmann av kong Karl XII, og ledsaget så kongen under hans felttog og førte en journal om dem. Han utførte dette arbeidet frem til sin død i 1709 da han ble drept av en kanonkule under Slaget ved Poltava.


Hedvig Sophia av Sverige.
Hedvig Sophia (født 26. juni 1681, død 11. november 1708) var svensk prinsesse. Hun var datter av Karl XI av Sverige og Ulrika Eleonora d.e., søster til Karl XII og Ulrika Eleonora d.y., kusine til August den sterke og Fredrik IV av Danmark. Hun ble gift i 1698 med sin fetter Fredrik IV av Holstein-Gottorp.


Liste over fylker i Louisiana.
Liste over fylker i Louisiana. Den amerikanske delstaten Louisiana består av 64 fylker.
W.
Louisiana


Lise Fjeldstad.
Lise Barbra Skappel Fjeldstad (født 17. juni 1939 i Oslo) er en prisbelønnet norsk skuespillerinne og instruktør. Hun er datter av kapellmester Øivin Fjeldstad (1903–1983) og Julie Antoinette Skappel (1910–1996). Lise Fjeldstad regnes idag som en av norsk teaters ledende skikkelser og hun har vært ansatt ved Nationalteatret siden 1975. Hun er kjent for sine mange tolkninger av Ibsens kvinneskikkelser.
Lise Fjeldstad gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1963 og ble samme år ansatt ved Det Norske Teatret. Her trakterte hun roller som for eksempel Desdemona i "Othello" i 1966, Ragnhild i "Medmenneske" av Olav Duun i 1967 og Hedda Tesmann i "Hedda Gabler" i 1971. Lise Fjeldstad var ansatt her fra 1963 til 1971 og igjen fra 1974 til 1975. Fra 1971 til 1974 var Lise Fjeldstad ansatt ved Fjernsynsteatret. Her tolket hun roller som Maja Rubeck i "Naar vi døde vaagner", Ljoba Andrejevna i "Kirsebærhaven" og Nora i "Et Dukkehjem", alle i 1973.
Siden 1975 har Fjeldstad vært ansatt ved Nationaltheatret. Her har hun blant annet spilt Blanche i "Sporvogn til begjær" (1975), Agnes i "Brand" (1978), tittelrollen i Friedrich Schillers "Maria Stuart" (1986), Martha i "Hvem er redd for Virginia Woolf?" (1988), Helene Alving i "Gengangere" (1993), moren i "Draum om hausten" (1999) og Den eldre kvinna i "Svevn" i 2005.
Lise Fjeldstad har iscenesatt de fem siste oppsetningene av "Reisen til julestjernen" på Nationaltheatret, samt "Dansetimen" av Astrid Saalbach i 1987 og "Til Julia" av Margrete Garpe i 1989, begge på Nationaltheatret, og dessuten "Fru Inger til Østraat ved Riksteatret i "Gengangere ved Teater Ibsen, begge i år 2000. I 2001 iscenesatte hun Yasmina Rezas "Livet x 3" ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun har også vært instruktør og programansvarlig for fem 17. mai-festmatinéer. I 2002 iscenesatte hun Jon Fosse "Ettermiddag" på Riksteatret. Også i 2002 Olav Duuns "Medmennesket" ved Rogaland Teater. I 2004 P.O. Enquist "Den 25. timen" ved Det Norske Teatret/Riksteatret.
I 2006 spilte hun rollen som Johanne Paus, Ibsens farmor, i NRK-miniserien "En udødelig mann" om Ibsens barndom og ungdom.
Lise Fjeldstad har også å vært å se i en rekke filmer og fjernsynsdramaer og hun er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og styremedlem i PLAN Norge. Bror til Lise Fjeldstad er næringslivsmannen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad. Lise Fjeldstad var samboer med skuespilleren Per Sunderland. Paret har sammen barna Julie (Blomma) og Peik.


Giovanni Battista Vitali.
Giovanni Battista Vitali (født 18. februar 1632 i Bologna i Italia, død 12. oktober 1692 sammesteds) var en italiensk fiolinist, sanger og komponist.
Vitali var elev av Maurizio Cazzati, kapellmester i kirken "San Petronio" i Bologna. Her arbeidet Vitali fra 1658 som sanger og cellist. I 1666 ble han opptatt i byens «"Accademia filarmonica"» og var fra 1673 kapellmester i "San Rosario". I 1674 ble han visekapellmester ved hertug Ferdinand III d'Estes hoff i Modena, og ti år etter kapellmester samme sted. Han var også medlem av «"Accademia dei Dissonati"» i Modena.
Sønnen Tomaso Antonio Vitali ble også en kjent fiolinist og komponist.
Verker.
Hans verker fikk en stor betydning for utviklingen av barokkens triosonater. Vitali komponerte både kirkelige og verdslige kantater, sonater, oratorier, salmer, hymner og dessuten meget dansemusikk. I 1689 skrev han en didaktisk samling ved navn "«Artificii musicali constitute a contrapuntal tour de force»" med 60 stykker. Hans verker hadde innflytelse på arbeidene til Arcangelo Corelli, Henry Purcell og Giuseppe Torelli.
Online-partiturer.
Vitali, Giovanni Battista
Vitali, Giovanni Battista
Vitali, Giovanni Battista


Niels Stensen.
Niels Steensen som biskop i Schwerin, portrett fra ca 1686
Niels Stensen eller "Steensen", latinisert form Nicolaus Steno (født i København i Danmark død i Schwerin i Tyskland) var en dansk naturforsker som studerte i Italia og var livlege til hertugen av Toscana. Han var den første som kunne påvise at sedimentære lag opprinnelig ble avsatt i horisontalt leie på hverandres overside i et flytende medium. Han ble katolsk biskop, og er blitt saligkåret.
Liv og virke.
Etter å ha avsluttet universitetsutdannelsen i fødebyen København, der han leste medisin fra 1656 til 1659 under bl.a. den fremragende danske medisiner og anatom Thomas Bartholin, reiste han ut i Europa. Ved universitetene i Leiden (Nederland), Paris, Montpellier (Frankrike) og Pisa (Italia) kom han i kontakt med prominente medisinere og andre forskere, og takket være sin gode observasjonsevne oppdaget han fort viktige sammenhenger. På en tid da forskning i faget naturvitenskap innebar granskning av de gamle antikke autoriteter, hadde Stensen mot til å stole på sine egne øyne, selv når det han observerte avvek fra tidligere etablert innsikt.
Anatomi og medisin.
Stensens evner som lege og anatom ble klart allerede mens han var ung man. Han gjorde inntrykk med sine dissekeringer av hesteøyner, noe han av og til gjorde under selskaper blant fint folk. Han oppdaget spyttkanalen fra parotidkjertelen, og denne kanalen bærer nå hans navn (Stenokanalen). Stensen undersøkte og beskrev for første gang tåre- og spyttkjertlene, og redegjorde for forskjellen mellom kjertler og lymfeknuter. Han studerte muskelsystemet og muskelsammentrekninger, og benyttet seg av geometri for å vise at muskelsammentrekningene endret muskelens form men ikke dens volum.
Senere i livet avdekket han betydningen av hjertets muskelsammentrekninger (tidligere var det vanlig å anta at hjerte genererte varme, ikke at det pumpet blod).
Niels Stensen dro i 1664 til Paris, der han oppholdt seg fra november til september 1665 hos mesenen Melchisédek Thévenot. I den perioden holdt Stensen et foredrag om hjerneanatomi, der han skildret disseksjoner av hjernen og samtidig kritiserte tidligere spekulasjoner om funksjonen til hjernedelene. Det var særlig den engelske anatomen Thomas Willis og den franske filosofen Descartes som ble kritisert. Foredraget ble i 1669 utgitt som bok.
I 1672 skrev han den første medisinsk sakkyndige beskrivelse av den medfødte hjertefeil som senere er blitt kjent som Fallots tetrade.
Geologi og paleontologi.
a> fra 1667 i sin avhandling "Canis carchariae dissectum caput", for å vise fossile haitenner.
I oktober 1666 fanget to fiskere en svær hai nær byen Livorno, og Ferdinando II de' Medici, storhertug av Toscana, beordret dets hode oversendt til Stensen. Stensen dissekerte hodet og offentliggjorde sine funn i 1667. Han bemerket at haitennene minnet sterkt om visse steingjenstander som tidligere var funnet i bergformasjoner, gjenstander som hans lærde samtidige kalte "glossopetrae" eller «tungesteiner». Dette, innså Niels Stensen, var fossile haitenner. På bakgrunn av dette, og av forstenede snegler, ble han i stand til å forklare fenomenet fossiler. Det var han som bidro til vitenskapen med den innsikt at fossilene var rester av en gang levende organismer, og ikke en slags naturlige steinutvekster slik mange på den tid tentativt antok. Slik blant annet Stensens kjente og lærde samtidige, pater Athanasius Kircher, som på aristotelisk vis formodet at det var en iboende egenskap ved jorden at den var i besittelse av «en forsteinende dygd som gjennomsyret hele geokosmos».
Stensen var den første som kunne vise hvordan sedimentære lag ble avsette i havet, slik at yngre bergarter ble liggende oppå eldre. Han publiserte sine geologiske studier i "De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus" («Foreløpig utkast til en avhandling om et fast legeme naturlig innesluttet i et fast legeme»).
Mineralogi.
Ved undersøkelser av kvarts oppdaget Niels Stensen loven om vinkelkonstans, altså det forhold at krystallenes overflater alltid står i samme vinkelgradsforhold til hverandre, og det fullstendig uavhengig av størrelse eller form. Han gikk derfor inn for at dette måtte være en egenskap ved alle minaralkrystaller, og dermed la han grunnlaget for moderne krystallografi.
Katolsk biskop.
Stensen ble kritisk til den lutherske lære som han var oppdratt i. Han møtte den katolske kirke da han studerte i Firenze, og etter teologiske studier konverterte han i november 1667 til katolisismen.
Han ble ordinert til prest i 1675, og som prest virket han i Firenze til 1677 som lærer for arveprinsen. Fra 1679 til 1682 var han hjelpebiskop i Münster og Paderborn i Tyskland, og samtidig fra 1680 til fyrstbiskop av Paderborn og Münster Ferdinand von Fürstenberg.
Deretter ble han ansvarlig for de spredte katolikker i Nord-Tyskland og Skandinavia, som leder for Det apostoliske vikariat for Norden. Det hadde sitt bispesete i biskop i Schwerin. Her døde han i 1686. Hans siste ord skal ha vært bønneropet "Jesus, sis mihi Jesus".
Saligkåring.
Den 23. oktober 1988 ble Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Niels Stensens legeme ligger i en sarkofag i kirken San Lorenzo i Firenze.
Hans minnedag i den katolske kirke er 25. november, dødsdagen etter den julianske kalenderen, men 5. desember, dødsdagen etter den gregorianske kalenderen, nevnes også som minnedag.
Bibliografi.
a> av tittelbladet til "De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus" (1669)
Eksterne lenker.
Stensen, Niels
Stensen, Niels
Stensen, Niels


Gerd-Ragna Bloch Thorsen.
Gerd-Ragna Bloch Thorsen (født 16. mai 1951 på Våland i Stavanger, død 19. august 2006) var en norsk lege og forfatter.
Gerd-Ragna Bloch Thorsen var overlege på psykiatrisk klinikk ved Universitetssjukehuset i Stavanger Rogaland, arbeidende styreformann i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (Psykopp).
I 1970 tok Gerd-Ragna Bloch Thorsen examen artium ved Stavanger katedralskole. Hun studerte medisin i Bergen, og gjennomførte turnustjenesten i Hammerfest. Sammen med sin mann var hun bydelslege i Stavanger fra 1980 til 1985 ved Kongsteinsgaten legesenter. Hun begynte så ved Psykiatrisk avdeling i Stavanger, og ble spesialist i psykiatri i 1989.
Fra 1992 til 2001 var Gerd-Ragna Bloch Thorsen avdelingsoverlege ved Rogaland Psykiatriske Sjukehus i Stavanger. For sitt fremragende arbeid med folkeopplysning mottok hun i 2002 Karl Evangs helseopplysningspris. Gerd-Ragna Bloch Thorsen hadde et navn i skandinavisk psykiatri og i ledende miljøer også internasjonalt. Hun var en av drivkreftene bak opprettelsen av konferansen Schizofrenidagene, som har blitt til Europas største regelmessige psykiatrikonferanse som hvert år avholdes i Stavanger. Hun var også med på å starte Forlaget Hertervig, som i dag er Skandinavias største nisjeforlag innen psykiatrisk helseopplysning.
Thorsen døde av akutt hjertesykdom, 55 år gammel. Hun var gift med lege Olav Thorsen til sin død. Sammen fikk de to barn.
Bibliografi (fag) utvalg.
Alle Hertervig Forlag, Psykiatrisk opplysning, Stavanger


Øivin Skappel Fjeldstad.
Øivin Skappel Fjeldstad (født 1936) er en norsk næringslivsmann og politiker.
Han er sønn av kapellmester Øivin Fjeldstad og bror av skuespillerinnen Lise Fjeldstad. Fjeldstad er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og har arbeidet som konsulent, kontorsjef, økonomi- og finansdirektør i Dalen Portland Cementfabrikk, Årdal og Sunndal Verk, Follum Fabrikker og Akers mekaniske verksted.
Han var medlem av Høyanger kommunestyre for Høyre fra 1967 til 1968 og fra 1975 til 1987 medlem av Ringerike kommunestyre, hvorav en periode også i formannskapet. Fra 1981 til 1985 var han vararepresentant til Stortinget og møtte inntil 1982 som fast vararepresentant for Mona Røkke. I denne perioden var Fjeldstad medlem av Stortingets samferdselskomité. Fra 1982 til 1997 arbeidet Øivin Fjeldatad i Bergen Bank/Den norske Bank, først som banksjef, derefter, fra 1983 til 1993 som viseadministrerende direktør og sist som administrerende direktør for Den norske Bank (Luxembourg) S.A. fra 1993 til 1997.
Øivin Fjeldstad var i tolv år (1984–1996) ordfører i rådet for Oslo Filharmoniske Orkester. Videre har han innehatt en rekke verv innenfor næringslivet, blant annet som medlem av bedriftsforsamlingen for A/S Follum Fabrikker og i A/S Tofte Industrier og styremedlem i Bergens mekaniske verksteder, Aker Trøndelag A/S, Nylands Verksted, Ringerikes Sparebank, Stord Verft, Fjerndata, Nortank, Trajan, Kistefos Træsliberi, Nord & Syd Kredittforsikring, Norgeskreditt, Deutsch Skandinavische Bank AG, Viul tresleperi, DnB Investment Fund SICAV, DnB Luxembourg)) og Atlantic Securities. I Kistefos, Nord & Syd, Atlantic Securities og DnB Investment Fund var han også styreformann.
Fra 1998 til 2004 var Fjeldstad seniorrådgiver i Landesbank Schleswig-Holstein (nå HSH Nordbank). Fra 1999 er han styreformann i Anders Jahres Humanitære Stiftelse og styremedlem i bl. a. Fred.Olsen Energy ASA og formann i kontrollkomiteen i Finaref AS.


Sama.
Sama er en bydel i Harstad, rett nordvest for sentrum. Mot nord ligger Samaåsen, mot sør ligger Harstadåsen, mot sørvest ligger Blåbærhaugen og mot vest ligger Bergseng. Samagata går gjennom hele området, fra sentrum, og fortsetter mot Bergseng.
På Sama ligger det blant annet en Rimi-butikk, en Esso-stasjon og Gyda. I tillegg til dette er det en hel del foretak som holder til på Sama, sammen med en hel del innbyggere.


Bergenhus festning.
Festningen kan sees på Scholeusstikket fra 1580
a>s tegning av Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
Bergenhus festning ligger i innseilingen til Vågen i Bergen. Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge.
Den mest korrekte betegnelsen på Bergenhus er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjonssentrum dengang Bergen var hovedstad i Norge. (Betegnelsen -hus betyr i slike tilfeller «befestet slott».)
Festningsanlegget omfatter området mellom "Koengen" i øst, "Bradbenken" i sør, "Festningskaien" i vest og "Bontelabo" i nord.
Historie.
Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen "Holmen". Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, anlagt i 1180-årene, var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).
Middelalderen.
Kong Øystein Magnusson flyttet kongssetet fra "Alrekstad" til Holmen på 1100-tallet og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge og Holmen det politiske sentrum.
Festningen forfalt i senmiddelalderen, men ble igjen militært område i 1514. Gjenreisningen ble ledet av Jørgen Hanssøn som også bygde en ringmur med vollgraver og vindelbro øst for kastellet ca. 1520.
1600-tallet.
Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politiske og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergenhus en ren festning.
I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.
Bergenhus festning tok del i Slaget på Bergens våg 2. august 1665.
1800-tallet.
På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshage, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.
Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bl.a. som hovedkvarter for de to Vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.
I 1897 ble en stor del av festningens areal mot sør og vest avsatt til bygging av Festningskaien.
Andre verdenskrig og etterkrigstiden.
Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært område og lokalt hovedkvarter, og sovjetiske krigsfanger ble satt til å bygge en betongbunker. En eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet "Voorbode", som var lastet med dynamitt og ammunisjon, gikk i luften, førte til store skader på bygningene på Bergenhus.
Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. Fra og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skoler kommandantskapsfunksjonen.
Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bl.a. Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen fortsatt sitt virke på festningen, og dette gjør at det i dag er ca. 150 militært ansatte i daglig arbeid på festningen.
Bygningene.
To av bygningene fra middelalderen finnes fortsatt på festningen; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztårnet. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.
Sør for Håkonshallen ligger "Kommandantboligen", "Stallbygningen" og "Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen".
Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskspene til 1835.
Mellom "Slottsgården" og "Paradeplassen" ligger "Hovedvakten" som ble bygget i 1835. Denne og "Hovedporten" fra 1832 har Karl Johans monogram.
"Artilleribygningen" ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.
I sørøst er "Sorieporten" og vest for denne ligger "Ingeniørkontorbygningen"som ble bygget ved slutten av første verdenskrig.
Kirker.
Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store Kristkirke, Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken som også hadde et hospital. Alle disse bygningene er nå revet eller nedbrent.
Restaurering, minnesmerker, kanoner.
Etter eksplosjonen på Vågen i 1944 og den annen verdenskrig nedsatte Riksantikvaren en gjenreisningskomité med arkeolog Johs. Bøe som formann og kunsthistoriker Robert Kloster som viseformann. Det praktiske restaureringsarbeidet ble ledet av arkitekt Gerhard Fischer. Arbeidene ble offisielt avsluttet i 1971 da det ble plantet en eik.
I 2010 ble det rehabilitert murer, voller og bygg etter tidsriktige metoder, ledet av Forsvarsbygg Utvikling og NCC.
Nord for Håkonshallen står en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland. Statuen ble avduket på "Storetveitmarken" i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.
Festningen har syv saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.
Annen bruk av festningen.
Bergenhus festning og paradeplassen er fast eksersisplass for Dræggens Buekorps. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. I tillegg blir plassen og Rosenkrantztårnet benyttet av blankvåpengruppen Kongshirden 1260.
Det har også vært en rekke større konserter med kjente artister på festningsområdet.
Disse artistene innkluderer blant annet Bob Dylan, Roxette, Iron Maiden, Foo Fighters, Metallica, Bruce Springsteen, Rammstein, Avenge Sevenfold, Coldplay, Kiss og en rekke andre større artister.
Sommeren 2011 skal Kanye West og Rihanna spille der.
Fredning.
Som erstatning for tidligere administrativt vern ble Bergenhus festning formelt fredet ved forskrift i 2006. Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Fredningen var basert på Verneplan for Bergenhus (1996) og Landsverneplan for Forsvaret (2000).
Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.


Mattis Kleppen.
Dag Mattis Kleppen (født 9. mars 1968) er en norsk jazzmusiker (kontrabass og bassgitar), utdannet ved Jazzlinja (NTNU) og sentral i Trondheims jazz- og bluesmiljø.
I «African Pepperbirds» spilte han med Bjørn Ole Solberg saksofon, Njål Ølnes saksofon, Erlend Slettevoll piano og Kenneth Kapstad trommer ("Cape Point", Bergland, 2006). Lignende musikk ble fremført av Julius Charo Shutus «Afrocadabra» der Kleppen også var med; samt i Mambo Compañeros ("Viva Salsa").
I bluesbandet «Tornado and Friends» spilte han med Hans Jørgen Gerhardsen, Helene Dybdahl, og Håvard Sterten.
Siden 2004 har han spilt i Cucumber Slumber med Ståle Storløkken piano, Tor Ytterdal saksofon, Trond Kapstad og Kenneth Kapstad trommer, som ga ut "No Slumber" (Bergland, 2004).
Han spiller for tiden bass Live Maria Roggens «Live Maria Band» og i Trondheims-bandet «Bengalo».
Ellers har han medvirket på utgivelser og oppsetninger med


Graham County (Arizona).
Graham County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Cochise County i sør, Pima County i sørvest, Pinal County i vest, Gila County i nordvest, Navajo County og Apache County i nord og mot Greenlee County i øst.
Graham County totale areal er 12 020 km² hvorav 31 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 33 489 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Safford.


Yuma County (Arizona).
Yuma County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Pima County i øst, Maricopa County i nordøst, La Paz County i nord, delstaten California i vest og mot Mexico i sør.
Yuma County totale areal er 14 294 km² hvorav 13 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 160 026 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Yuma.


Øystein B. Blix.
Øystein B. Blix (født 5. november 1966) er en norsk jazzmusiker (trombone) og lyddesigner, sentral i Tromsøs jazzmiljø og leder for Tromsø Jazzklubb siden 2001. Han er utdannet ved Jazzlinja (NTNU) (1988).
Blix deltok i gruppen «Jazz i Nord» med Jørn Øien (piano), Konrad Kaspersen (kontrabass) og Trond Sverre Hansen (trommer) som utga platen "Song, Fall Soft" med Marit Sandvik (vokal) i 1997. Selv har han ledet trioen «Pentateuch» som i 1990 ble kvartetten «Blix Band». De ga ut "På en lyserød sky" (1997), med Niels Præstholm (bass), Nils-Olav Johansen (gitar) og Tor Haugerud (trommer). Derpå kom "Texas" (1998), der Didrik Ingvaldsen bidro på trompet. I perioden 1999-2003 turnerte han med Gustavo Bergalli (trompet), i «Blix/Bergalli Group» (Jan Gunnar Hoff (piano), Sigurd Ulveseth (bass) og Magnus Gran (trommer)). I 2002 finner vi Blix i nymusikk-duoen «Tromsø Kunstforsyning» med cellisten Bernt Simen Lund ("Tur", 2009). Ellers har han medvirket i byens elektronika-miljø, med bl.a. Gaute Barlindhaug (alias «Kolar Goi») ("Kolar Goi", 2003).
Han arbeider som lektor i hørelære ved Universitetet i Tromsø, avdeling for kunstfag.
Blix er også direktør i plateselskapet Reflect.


Nicodemus Tessin den eldre.
a>. Slottet er en del av den svenske verdensarven.
Nicodemus Tessin "den eldre" (født 7. desember 1615, død 24. mai 1681), var en tysk arkitekt som er kjent for sitt virke i Sverige. Han var sønn av Nicodemus Tessin og Maria zum Felde. Han var gift med Maria Persdotter Svahn og far til Nicodemus Tessin den yngre.
Nicodemus Tessin den eldre ble utnevnt til Stockholms første stadsarkitekt, senere slottsarkitekt i 1661 og innehadde embedet til sin død. Tessin er kjent for en rekke markante byggverk, blant annet Drottningholm slott og Kalmar domkirke. Tessin døde i forbindelse med byggingen av Drottningholm slott og prosjektet ble avsluttet av sønnen Nicodemus Tessin den yngre.
Bakgrunn.
Tessin kom til Sverige i ungdommen. I følge hans egne opplysninger i en «opsatz» fra begynnelsen av 1670-tallet ble han tatt opp i svensk tjeneste i 1636 som fortifikasjonskonduktør under Olof Örnehufvud. Som regel oppgis 1639 som årtall for ansettelsen.
I 1641 fikk han i oppdrag å tegne kart over flere byer i Norrland og fem år senere, i 1646, ble han kongelig «architecteur och byggmästere» hvor han hadde ansvaret for tegninger til kronens bygninger og anlegg.
Verk.
Tessin, Nicodemus1
Tessin, Nicodemus1
Tessin, Nicodemus1
Tessin, Nicodemus1


Luftforsvarets stasjon Sørreisa.
Luftforsvarets stasjon Sørreisa eller "Control and Reporting Centre" (CRC) Sørreisa ligger i Sørreisa kommune, nærmere bestemt ved foten av fjellet Høggumpen.
Militæranlegget ble påbegynt i 1955 og sto operativt 3. januar 1962. Anlegget har gjennom tiden gått igjennom stor teknologisk utvikling og er i dag en av NATOs mest moderne enheter innenfor kontroll og varsling.
Etter omstrukturering innen forsvaret har stasjonen blitt splittet opp i mindre avdelinger i forhold til spesifikke arbeidsoppgaver. Personell tilknyttet operativ drift av stasjonen tilhører fremdeles lstn Sørreisa, mens teknisk vedlikehold av utstyret har blitt overført til FLO IKT. FLO IKT drifter også alle eksterne bakkebaserte sensorer. Forsvarsbygg har ansvaret for bygningsmassen med daglig og langsiktig vedlikehold. Totalt jobber det ca 170 personer i tilknytning til stasjonen. Ca 50 av disse tilhører eksterne sensorer.
Stasjonen driver overvåking av luftrommet og har fra 2006 drevet vekslende døgnkontinuerlig vakttjeneste med CRC Mågerø.
Sørreisa


Augustinerordenen.
Augustinerordenen, "augustiner", er en samlebetegnelse for ulike kristne ordner som følger Augustinus regler, blant dem dominikanerne. Augustinerordenen oppsto i slutten av 1000-tallet som blant annet har sin opprinnelse fra Sankt Augustins bispegård i Hippo, Algerie.
Bakgrunn.
Augustinerordenen er basert på "Sankt Augustins Regel" som er utledet fra Augustins skrifter, stadfestet av paven i 1095. I 1150 ble ordenen grunnlagt som klosterorden. Ordensregelen foreskriver felles eiendom, bolig og arbeide, og ble også etterlevet av domkirkenes kanniker, som dannet kapitelklostre som forente prestestillingen med et munkeliv. De kalles også for augustinerkorherrene. Det var også nonnekloster knyttet til ordenen, og nonnene ble kalt for korfruer av Sankt Augustins Orden.
Augustineremittene, en av de fire store mendikantordenene, ble grunnlagt i 1256 som en forening av ulike italienske fellesskaper av eremitter og mistet da sin eremittiske karakter. Denne ordenens mest kjente medlem var Martin Luther.
Danmark.
I Danmark hadde ordenen sin blomstringsperiode på 1100-tallet. Klosterlivet besto for en stor del av teologiske studier og vitenskapelig arbeide.


Chris Irvine.
Christopher «Chris» Keith Irvine (født 9. november 1970), er en pro wrestler som sist var under kontrakt med WWE World Wrestling Entertainment.Irvin er bedre kjent som Chris Jericho et av Irvins artist navn, Irvin var den første Undisputed Champion, og holder rekorden for å ha vært Intercontinental Champion flest ganger, 9 totalt. Irwin er også vokalist for heavy metal-bandet Fozzy.


Peter Savolainen.
Peter Savolainen (født 1967) er en svensk forsker med utdannelse som molekylærbiolog og en doktorgrad fra Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Sverige fra 1999, der hans tese var basert på utvikling av teknikker for å analysere mitokondrielt DNA (såkalt mtDNA) fra øyeblikks DNA, og bruk av slik DNA i retts- og populasjons genetiske studier, spesielt studier relatert til hund og ulv.
Etter endt doktoravhandling var Savolainen ansatt i en periode ved "Max-Planck" instituttet i Leipzig i Tyskland, der han jobbet med menneskelige levninger. Etter dette kom han tilbake til KTH, der han for tiden er seniorforsker ved avdelingen for bioteknologi ved "AlbaNova universitetssenteret".
Savolainen har bidratt til en rekke vitenskapelige publikasjoner, der spesielt hans studier omkring hundens opprinnelse er blitt møtt med almen internasjonal interesse.


Großmarkthalle (Frankfurt).
Großmarkthalle i Frankfurt-Ostend var frem til 4. juni 2004 et stormarked hvor det ble handlet med frukt og grønnsaker.
Bygningen ble åpnet den 25. oktober 1928, og har en lengde på 220 meter, en bredde på 50 meter, en høyde på mellom 17 og 23 meter og et areal på 13 000 kvadratmeter, og var da den ble åpnet den største bygningen i byen. Den ble fredet i 1984.
1. januar 2005 solgte byen Frankfurt arealet til Den europeiske sentralbanken, som skal bygge sitt nye hovedkontor der. Den planlagte skyskraperen bestående av to 180 meter høye tårn som slynger seg om hverandre, og som er tegnet av Wien-arkitektkontoret "Coop Himmelb(l)au", skal stå ferdig i 2010. Den gamle Großmarkthalle vil også bli bevart, og skal ombygges til pressesenter for Den europeiske sentralbanken.


Pima County.
Pima County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger sør i staten og det grenser mot Yuma County i vest, Maricopa County i nord, Pinal County i nord, Graham County i nordøst, Cochise County i øst Santa Cruz County i sørøst og mot Mexico i sør.
Pima County totale areal er 23 792 km² hvorav 7 km² er vann. I 2004 hadde fylket 957 026 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Tucson. Davis-Monthan Air Force Base ligger i Pima County.


Santa Cruz County (Arizona).
Santa Cruz County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger sør i staten og det grenser mot Pima County i vest og nord, Cochise County i øst og mot Mexico i sør.
Santa Cruz County totale areal er 3 207 km² hvorav 1 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 38 381 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nogales.


Cochise County.
Cochise County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Santa Cruz County i sørvest, Pima County i vest, Graham County i nord og mot Greenlee County i nordøst. Det har også grense mot delstaten New Mexico i øst og mot Mexico i sør.
Cochise County totale areal er km² hvorav 128 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bisbee.


Greenlee County.
Greenlee County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i den sørøstlge delen av staten og det grenser mot Cochise County i sør, Graham County i vest, Apache County i nord og mot New Mexico i øst.
Greenlee County totale areal er 4 787 km² hvorav 4 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 8 547 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clifton.


Bankenviertel.
Bankenviertel («bankkvartalet») er navnet på et område i Frankfurt am Main som omfatter den vestlige delen av bydelen Innenstadt, den sydlige delen av Westend og bydelen Bahnhofsviertel, spesielt området på begge sider av Gallusanlage og Taunusanlage langs Neue Mainzer Straße, Junghofstraße og Große Gallusstraße samt Mainzer Landstraße frem til Platz der Republik. Kvartalet er kjent for et stort antall store banker og skyskrapere.


Apache County.
Apache County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Greenlee County og Graham County i sør og mot Navajo County i vest. Det grenser også mot delstatene Colorado i nordøst, Utah i nord og mot New Mexico i øst.
Apache County totale areal er 29 056 km² hvorav 35 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 69 423 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Johns.


Navajo County.
Navajo County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Apache County i øst, Graham County i sør, Gila County i sørvest, Coconino County i vest og mot delstaten Utah i nord.
Navajo County totale areal er 25 795 km² hvorav 16 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 97 470 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Holbrook.
I fylket ligger de enorme Navajo kullkraftverk og Cholla kullkraftverk, med en samlet produksjon på 3.540 MW og CO2-utslipp på 28,6 millioner tonn årlig, mer enn halvparten av Norges totale utslipp. De får kull fra New Mexico.


Rune Holta.
Rune Holta (født 29. august 1973) er Norges beste speedwaykjører gjennom tidene, og har vært en av de beste og mest profilerte kjørerne de siste 15 årene i verden. Holta er født i Stavanger, og vokste opp på Randaberg. Holta har kjørt for flere lag i både Polen og Sverige, men har størsteparten av sin klubbkarriere for Częstochowa i Polen (1999-2000, 2002-2005, 2010), Vetlanda i Sverige (2003–2008) og Outrup i Danmark (1997–2002). I 2010 kjørte han for Częstochowa og Målilla noe som ble en enorm sportslig suksess. Holta har vunnet to løp i Speedway Grand Prix, vært i åtte finaler og har mellom 2007 og 2010 vært stabil blant de åtte beste i sammendraget. I 2010 kom han som nummer fire sammenlagt i Speedway Grand Prix noe som er hans beste prestasjon til dags dato, og i Sverige var han den som tok flest poeng i Eliteserien. Året etter var preget av en stygg håndskade som han pådro seg i et fall i starten av sesongen i 2011, noe som preget prestasjonene. Likevel vant han den prestisjetunge Golden Helmet- løpet i Tjekkia som er verdens eldste speedwayløp.
I løpet av sesongen 2012, vil han kjøre for de regjerende mestrene i Polen, Zielona Gora og de regjerende mesterene i Sverige, Indianerna.
Grunnet sine svært sterke prestasjoner innen speedway ble han 2007 tildelt Golden Cross of Merit noe som er den høyeste grad en sivil statsborger kan få i Polen. I motsetning til Norge, står speedway svært sterkt i Polen og er den sporten som har høyest gjennomsnittlige tilskuertall av all idrett og sport i Polen. I 2010 ble han sammen med laget som ble verdensmester, kåret til "Årets lag" på den Polske idrettsgallaen.
Selv om han ikke enda har kommet på pallen i Speedway Grand Prix sammenlagt, er han sammen med Tomasz Gollob ansett som den beste og mest profilerte polske speedwayfører de siste 10 årene, og har vunnet alt av de største løpene og seriemesterskap, både individuelt og som lag. Videre har han vært den beste poengplukkeren gjennom en hel sesong, deriblant både i Polen og Sverige som er der nivået på speedway er klart høyest.
Han er polsk statsborger siden 2002 og kjører internasjonalt for Polen.
Meritter.
Holta har kjørt sju sesonger i Grand Prix, og påbegynner sin åttende i 2010.
Han kjørte sin første Grand Prix-sesong i 2001, og har vunnet 2 Grand Prix-stevner (Göteborg 2008, Målilla 2010). Han har deltatt i 10 GP-finaler (Sydney 2002, Praha 2003, Bydgoszcz 2004, Praha 2007, Krško 2007, Göteborg 2008, Vojens 2009, Krško 2009, Toruń 2010, Målilla 2010).
Hans beste Grand Prix-sesong hittil var i 2010, da han kom på 4. plass sammenlagt og vant ett stevne.
Startnummer i Grand Prix: 14 (2001), 17 (2002), 11 (2003), 8 (2004), 14 (2007).


Coconino County.
Coconino County fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger nord i staten og det grenser mot Mohave County i vest, Yavapai County og Gila County i sør, Navajo County i øst og mot delstaten Utah i nord.
Coconino County totale areal er 48 219 km² hvorav 113 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 116 320 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Flagstaff.


Ravnedalen.
Ravnedalen er en park i Kristiansand i Vest-Agder. Den ligger i bydelen Grim, innerst på Grimsmyra, med Baneheia som nærmeste nabo.


Store Færder.
Store Færder eller bare Færder er ei markant øy i Oslofjorden. Her ble Norges fyrlykt nummer to tent i 1697. Øya, med sin høyde, posisjon, og lett gjenkjennelige form, har åpenbart vært viktig for navigasjon i Skagerrak lang tid tilbake, lenge før fyret ble anlagt. Øya markerer innseilingen til Oslofjorden, og var en markør for skip som seilte fra Skagerrak til Kattegat eller omvendt, i leia mellom Nordsjøen og Østersjøen, Nord-Europas viktigste handelsvei i flere hundre år.
1857 ble fyret flyttet til Tristein litt lenger sør i havet. Allerede på 1700-tallet ble Tristein kalt for Lille Færder, bl.a. i det engelske sjøkartatlaset "The English Pilot" fra 1780.
På Store Færders høyeste punkt, 59,11 m over havet, ligger ruinene etter det første Færder fyr. Det var et privat fyr formet som en åpen, smidd fyrgryte. Gryta stod rett på bakken og fyrpasseren etterfylte med kull og ved hele natta. På et år ble det brent omkring 540 tønner med kull. I 1799 overtok det offentlige ansvaret for fyrdriften, og et tårn med stor lykt stod ferdig i 1802. Kullfyret ble erstattet av et linseapparat og fyrlamper drevet på petroleum i 1852. Ruiner etter fyranlegget på toppen av Store Færder sees enda, og de ble fredet av Miljødepartementet i 1997.
Store Færder er i dag en del av Ormø-Færder landskapsvernområde, og deler av øya er i tillegg vernet som naturreservat.
Færderøyene tilhører Tjøme kommune i Vestfold.


Mohave County.
Mohave County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Coconino County og Yavapai County i øst og mot La Paz County i sør. Det grenser også mot delstatene California i sørvest, Nevada i vest og mot Utah i nord.
Mohave County totale areal er 34 477 km² hvorav 409 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 115 032 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kingman.


Virtual Boy.
Virtual Boy er en spillkonsoll fra Nintendo, utgitt bare i Japan og USA i 1995. Konsollen solgte dårlig, og gikk ut av produksjon etter kun ett år på markedet. Virtual Boys mest kjente spill var "Mario Clash". Det fins andre spill enn bare Mario Clash. For eksempel Virtual Boy Wario Land som ble sluppet
før Wario Land II. En boksespill som er litt voldelig er også solgt til konsollen. To andre spill var den uvanlige
Glacia Pinball og et populært skytespill der man må styre et skip. Det fins to Mario-spill, Mario Clash og Mario's
Tennis. Konsollen ble utgitt mens Super NES var i salg, men før Nintendo 64.


Fenomenologi.
Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førstepersonsperspektiv. I moderne tid referer begrepet oftest til Edmund Husserls filosofi og metode, hvor det primære studieobjektet er bevisstheten og strukturer i denne. Som sådan anses fenomenologien ofte for å være en ekte "første filosofi," (også av Husserl selv) siden selv metafysiske teorier har grunnlag i erfaringer som nødvendigvis må ha vært erfaringer for bevisstheten. På grunn av dette, forsøkte også Husserl å utvikle fenomenologien som en "filosofi som streng vitenskap."
Husserls fenomenologi var i utgangspunktet en videreutvikling av det arbeidet som psykologene og filosofene Franz Brentano og Carl Stumpf hadde gjort, men det var altså først med Husserl at den ble til et skikkelig filosofisk system. Dette systemet har også blitt kritisert og videreutviklet kanskje først og fremst av Husserls assistent Martin Heidegger, men også av mange av de senere eksistensialistiske filosofene som Jean-Paul Sartre, Maurice Merleau-Ponty og Simone de Beauvoir.
Hva er fenomenologi?
Fenomenologi er, i sin mest grunnleggende form, det å studere bevisstheten slik den fungerer i dagligdags prerefleksiv tilstand for å finne ut nøyaktig hvordan fenomener konstitueres for bevisstheten, og hvordan bevisstheten forholder seg til det. Et nøkkelbegrep i så måte er intensjonalitet, det at bevisstheten alltid er bevissthet "om" noe (begrepet karakteriseres ofte noe flåsete som «omhet» (aboutness); bevisstheten retter seg ut mot verden og mot et objekt. Dette objektet kan intenderes på mange forskjellige måter, som for eksempel gjennom direkte persepsjon, hukommelse, retensjon, protensjon, fantasi, signitiv intensjonalitet, osv. Felles for alle disse typene intensjonalitet er altså at de retter seg mot et objekt, og at dette objektet kan bevares som identisk gjennom flere forskjellige intensjonaliteter; bevisstheten retter seg mot samme objekt når det først oppleves direkte i persepsjon, så «forsvinnende» i retensjon, og til slutt i hukommelsen.
Det finnes mange forskjellige måter å analysere intensjonalitetene og fenomenene, men alle skal avdekke måter bevisstheten fungerer på. I mange tilfeller er det snakk om reduksjoner, som i den transcendentale reduksjon, men begrepet må ikke misforstås: Fenomenologien er gjennomgående antireduksjonistisk, og enhver slik reduksjon er rent instrumentell for at man skal få klarere innblikk i det man studerer.
Intuisjon.
I motsetning til i dagligtale, hvor intuisjon som regel betyr det å ha en fornemmelse for hva det riktige er uten eksplisitt grunnlag, forstås begrepet i fenomenologi som det å gripe en ting direkte. Slik sett er intuisjon knyttet til intensjonaliteter som direkte persepsjon for fysiske ting, men også tenkning når det er snakk om for eksempel matematiske eller logiske fenomener. For å sette opp en kontrast, brukes ikke begrepet om en ting som intenderes i for eksempel hukommelse eller forventning fordi det som intenderes da ikke er gitt "direkte" i en "fylt" intensjon.
Levd kropp.
Den levde kroppen er kroppen erfart som bevissthet. I denne sammenheng kan kroppen umulig sees som et rent fysisk objekt blant andre fysiske objekt i verden: Den levde kroppen er kroppen i den førrefleksive tilstand hvor bevisstheten ikke bare sanser og handler "gjennom" kroppen, men "er" kroppen; bevisstheten strekker seg ut mot en ting -- kroppen strekker seg ut mot en ting. Kroppen fungerer også som grunnlag for perspektivering og konstitusjonen av intersubjektivitet, da det er kroppens bevegelighet i rommet som muliggjør oppfattelsen av en ting fra flere perspektiver, og ut fra denne muligheten, muligheten for å erfare seg-selv-der når man, gjennom empati oppfatter en annens kropp som en annen subjektivitet.
Empati.
I fenomenologien, refererer empati til erfaringen av en annen menneskelig kropp som en annen subjektivitet: Man ser en annen kropp, og erfarer denne "umiddelbart" som et annet subjekt. Slik Husserl legger det frem, er empati mulig gjennom en dobbelterfaring av kroppen som på den ene side objekt (jeg kan gripe min egen hånd), og på den andre, subjekt (jeg blir grepet / jeg griper). Med grunnlag i denne erfaringen, konstituteres en annen kropp, gjennom appersepsjon, som en subjektivitet lik ens egen.


A-gjengen.
A-gjengen er en av flere gjenger tilknyttet Oslos underverden. Gjengen ble starten på slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet av utbrytere fra gjengen Young Guns. Gjengen er kjent for flere lovbrudd knyttet til salg av narkotika, torpedovirksommhet, drap og vold. Shahid Rasool, som antas å ha vært leder for gjengen, har sittet i fengsel siden 1997.
Gjengkonflikter.
A-gjengen kriget med B-gjengen i ti år helt til de inngikk våpenhvile med hverandre. B-gjengen nektet å megle med Young Guns fordi de mente at Young Guns var årsaken til hele A og B konflikten. Etter fredsmeglingen mellom A og B-Gjengen, ble Young Guns fryst ut av det kriminelle miljøet.
Skudd på Gardermoen.
I 2003 ble daværende fungerende leder Arshad Mahmood skutt i hodet ved avgangshallen på Gardermoen, men overlevde.
Skyting på Aker Brygge.
Gjengen var involvert i en skyteepisode på Aker Brygge, 20. august, 2006. Denne episoden har fra eksperthold blitt tolket som et tegn på en mulig akutt opptrapping av konflikten mellom Young Guns og B-gjengen fordi et av ofrene som ble skutt i beina var en høytstående leder i Young Guns som tidligere ikke har vært innblandet i slike hendelser.
Politiske kontakter.
Da den pakistanske presidenten Pervez Musharraf besøkte Oslo i januar 2006 ble en rekke personer fra A-gjengen blant de spesielt inviterte til festmøtet på Oslo Plaza.


Yavapai County.
Yavapai County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Mohave County i vest, La Paz County i sørvest, Maricopa County i sør, Gila County i øst og mot Coconino County i nord og nordøst.
Yavapai County totale areal er 21 039 km² hvorav 12 km² er vann. I år 2005 hadde fylket 198 701 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Prescott.


La Paz County.
La Paz County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Mohave County i nord, Yavapai County i nordøst, Maricopa County i øst, Yuma County i sør og mot delstaten California i vest.
La Paz County totale areal er 11 690 km² hvorav 35 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 19 715 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Parker.


Maricopa County.
Maricopa County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot La Paz County i vest, Yuma County i vest, Pima County i sør, Pinal County i sørøst, Gila County i øst og mot Yavapai County i nord.
Maricopa County sitt totale areal er 23 891 km² hvorav 55 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 3 635 528 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Phoenix. Flere store energiprodusenter omfatter Gila River gasskraftverk, Agua Fria gasskraftverk, Kyrene gasskraftverk og West Phoenix gasskraftverk, sistnevnte eid av delstaten.


Pinal County.
Pinal County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Maricopa County i vest og nord, Gila County i nord, Graham County i øst og Pima County i sør.
Pinal County totale areal er 13 919 km² hvorav 12 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 179 727 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Florence.


Andrzej W. Schally.
Andrzej Wiktor Schally, også kjent som Andrew W. Schally (født 20. november 1926) i Wilno i Polen) er en polsk-født endokrinolog og Nobelprisvinner fra 1977 i medisin, for sitt forskningsarbeide innen endokrinologi.


Gila County.
Gila County er et fylke i den amerikanske delstaten Arizona. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Yavapai County i nordvest, Maricopa County i vest, Pinal County i sør, Graham County i sørøst, Navajo County i øst og nordøst og mot Coconino County i nord.
Gila County totale areal er 12 421 km² hvorav 73 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 51 335 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Globe.


Karl Evangs pris.
Karl Evangs pris ble opprettet av Sosialdepartementet for å stimulere interessen og innsatsen for god helseopplysning, og som en honnør til den tidligere helsedirektørs pionerinnsats på dette felt. Prisen ble første gang utdelt i 1981.
Prisvinner velges av en komité oppnevnt av Statens helsetilsyn og prisen overrekkes den 19. oktober hvert år på Karl Evangs fødselsdag.
Prisen blir gitt til en person eller organisasjon som har gjort en særlig fortjenstfull innsats for å fremme enten folkehelsen og sosiale forhold av betydning for denne, rettssikkerhet og sikkerhet i helse- og sosialtjenesten eller opplysningsarbeid og medvirkning i samfunnsdebatten om viktige helse- og sosialpolitiske spørsmål.


Aron.
Aron var ifølge Bibelen den eldre broren til Moses.
Aron hjalp Moses til å tale da han stod frem for farao. Han spilte siden en viktig rolle i de fleste av hendelsene.
Mest kjent er han fordi han ble den første ypperstepresten. Han ble stamfar til alle prestene i Israel.
Hans fire sønner var Nadab, Abihu, Eleasar, som ble den neste ypperstepresten, og Itamar. Nadab og Abihu fikk ingen sønner, og alle prestene stammet derfor fra Eleasar og Itamar.
Det fortelles at han sammen med Moses begikk den feilen å ikke gi Gud æren for vann som mirakuløst fløt frem fra en klippe. Derfor fikk de to ikke komme inn i det lovede land.


Clark.
se også Clarke County


Pønologi.
Pønologi (fra latin "poena", «straff») utgjør fengselsvitenskap: det som befatter seg med de prosesser som er uttenkt og anvendt for straff, undertrykking og forebygging av kriminalitet og behandlingen av fanger.
Moderne pønologi befatter seg i hovedsak med fengselsadministrasjon og rehabilitering av kriminelle. Ordet brukes sjelden om teorier og metoder for avstraffelse i mer uformelle miljøer slik som barneoppdragelse.
Denne teorien om bestraffelse bygger på forestillingen om at straff skal påføres en overtreder i den hensikt å forandre vedkommende eller rehabilitere vedkommende slik at tilbakeføring til samfunnet (reintegrering) blir lettere. Straffemetoder som er i overensstemmelse med denne teorien er samfunnstjeneste, betinget fengsel samt de som innebærer veiledning og etteromsorg av overtrederen.
Denne teorien bunner i troen om at man ikke kan påføre en streng straff i form av fengsel og forvente at overtrederen kommer til å bli forandret og bli i stand til å reintegreres i samfunnet ved løslatelse. Selv om det ikke gis slipp på viktigheten av å påføre de personer som bryter loven straff, for å opprettholde sosial orden, gis også viktigheten av rehabilitering prioritet.


242 (tall).
242 ("tohundreogførtito") er det naturlige tallet som kommer etter 241 og kommer før 243.
242 er CCXLII i romertall.


Zimmerit.
Zimmerit var betegnelsen på et lag med ikke-magnetisk materiale som tyske stridsvogner ble kledd med i siste halvdel av andre verdenskrig. Formålet med Zimmeriten var å hindre magnetminer eller magnetiske pansergranater å feste seg til stålkonstruksjonen.


Francis Poulenc.
Francis Jean Marcel Poulenc (født 7. januar 1899 i Paris, død 30. januar 1963 i Paris) var en fransk komponist og pianist.
Han fikk sin første pianoundervising av sin mor allerede som fireåring i 1904 og ti år senere studerte han sammen med den spanske pianisten Ricardo Vines som var en god venn av Claude Debussy og Maurice Ravel. Poulenc gjorde suksess i 1917 med "Rapsodie Negre", og han var en av medlemmene i den unge franske komponistgruppen «Les Six» som ble dannet like etter første verdenskrig. I 1924 øket hans berømmelse da balletten "Les Biches" ble uroppført av Diaghilevs dansekompani «Ballets Russes».
Poulenc, Francis
Poulenc, Francis
Poulenc, Francis


Zoo Frankfurt.
Zoo Frankfurt ("Zoologischer Garten Frankfurt am Main") er en zoologisk have i Frankfurt. Den ble åpnet i 1858, og er etter Zoologischer Garten Berlin den nest eldste zoologiske have i Tyskland. Den ligger i Frankfurt-Ostend ved Frankfurt-Innenstadts østlige grense. Forlengelsen i østlig retning av forretningsgaten Zeil leder til den zoologiske havens hovedinngang.
Zoo Frankfurt lå opprinnelig i Frankfurt-Westend, men ble i 1874 flyttet til Ostend.


Clark County (Nevada).
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i lengst sør i staten og det grenser mot Lincoln County i nord og mot Nye County i vest, det har også grense mot delstene California i vest og sør og mot Arizona i øst.
Clark County totale areal er 20 955 km² hvorav 467 km² er vann. I 2005 hadde fylket 1 710 551 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Las Vegas.
Selv de som bor i fylket vil ofte si at de bor i Las Vegas, ikke i Clark County. Med Las Vegas som største by i fylket, er det naturlig at turisme er hovednæring. Fylket har 150 000 hotell- og motellrom. Creech Air Force Base og Nellis Air Force Base ligger i Clark County.


Hingst.
En hingst er en hannhest som ikke har blitt kastrert. De har en mer muskuløs fysikk og er mer temperamentsfulle enn hopper og vallaker.
Kroppsbygningen og utseendet til en hingst skal være innenfor rasestandarden. Hormoner, som testosteron, kan gi hingsten en tykkere nakke, samt en noe mer muskuløs fysikk enn det som er vanlig for hopper og vallaker.
Temperamentet varierer basert på gener og trening, men på grunn av deres flokkinstinkter kan de ofte vise en aggressiv adferd, særlig ovenfor andre hingster, og dermed kreve veloverveid håndtering fra erfarne trenere. Med riktig trening og ledelse er hingster likevel effektive idrettsutøvere på det høyeste nivået i mange disipliner, inkludert hesteveddeløp, oppvisninger og konkurranser på internasjonalt nivå.
Flokkadferd.
I motsetning til hva populære myter tilsier er ikke hingsten flokkens leder, men forsvarer og beskytter flokken fra rovdyr og andre hingster. Lederrollen tilfaller en hoppe, kjent som "lederhoppe". Denne hoppen bestemmer flokkens vandring på jakt etter mat, vann og husly. Hun bestemmer også ruten flokken tar når de flykter fra fare.
Når flokken er i bevegelse, jager den dominerende hingst etternølerne nærmere flokken, og fungerer som en "vakt" mellom flokken og en potensiell fare. Når flokken er i ro, deler flokkmedlemmene ansvaret for å holde vakt mot fare. Hingsten er vanligvis i utkanten av flokken, slik at han kan forsvare flokken om nødvendig.
I en flokk eller en gruppe av hester, er det vanligvis én moden hingst. Den dominerende hingsten i flokken vil vanligvis tolerere unghester av begge kjønn, men når de blir seksuelt modne, vil hingsten jage både unghingster og unghopper fra flokken. Unghingster kan være en konkurrent for den dominerende hingsten, men studier tyder på at det også kan være en instinktiv adferd som reduserer faren for innavl innenfor flokken. I enkelte tilfeller kan en ung hingst tolereres i utkanten av flokken. En teori er at denne hingsten er ansett som en potensiell etterfølger, siden den yngre hingsten senere vil utfordre og jage vekk den eldre hingsten.
Unghopper blir vanligvis raskt med i en annen flokk der de ikke er i slekt med hingsten. Unghingster uten egne hopper danner vanligvis små, "ungkars"flokker i naturen. Å leve i en slik gruppe gir disse hingstene de samme sosiale og beskyttende fordelene av å leve i en flokk. En hingsteflokk kan også inneholde voksne hingster som har mistet sin flokk i en utfordring.
Noen hingster vil utfordre en lederhingst med en gang, eller kanskje den bare prøver å "stjele" hopper og danne en ny flokk. Uansett, hvis to hingster møtes blir det sjelden en kamp på liv og død; ofte er det utfall og bløffangrep der den svakeste parten trekker seg. Selv om det utvikler seg til en reell kamp om flokken vil de sjelden skade hverandre i naturen ettersom den svakeste parten har en mulighet til å flykte. Kamper mellom hingster i fangenskap kan resultere i alvorlige skader, ettersom gjerder og andre former for stengsler gjør det vanskeligere å rømme. I naturen, har villhingster vært kjent for å stjele eller parre seg med tamhopper.


Lincoln County (Nevada).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i sør i staten og det grenser mot White Pine County i nord, Nye County i vest, og mot Clark County i sør. Det har også grense mot delstatene Arizona i sørøst og Utah i øst.
Lincoln Countys totale areal er 27 549 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 165 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pioche.


Vallak.
En vallak er en hingst (hannhest) som har blitt kastrert. Hestene kastreres for å få en roligere hest, en som er enklere å håndtere. Ofte kan også dette hjelpe hesten med å stå sammen med andre, være roligere på banen, konsentrere seg mer på treningen o.l. Kalles også jelk.


Føll.
Et føll (også kalt fole) er en ung hest av enten hun- eller hankjønn. I noen dialekter er et føll en hest som er i sitt første leveår, mens en fole en unghest som er mer enn ett år gammel, men som ennå ikke har blitt kjønnsmoden.


American Corner.
American Corner er et amerikansk prosjekt for å formidle kultur og litteratur fra USA til andre land gjennom å opprette en avdeling i bibliotek i dette landet.
I forbindelse med åpningen av American Corner får biblioteket en bokgave. Samarbeidsbibliotekene får videre løpende tidsskriftabonnement og bokgaver i samarbeid med vedkommende lands amerikanske ambassade.
I Norge.
Sør-Varanger bibliotek huser Barents Region American Corner (BRAC). Dette var det første American Corner som ble opprettet i Norge og Skandinavia. Det skjedde i 2000, men det ble offisielt åpnet først 12. januar 2005 da USAs ambassadør i Norge, John Doyle Ong besøkte Kirkenes. Biblioteket fikk serien Library of America på 136 bind skjønnlitteratur og 100 bind faglitteratur legges inn i bibliotekets hovedkatalog. I tillegg får biblioteket en del tidsskrifter. Det er også aktuelt å samarbeide med ambassaden om kulturprogram.
Siden har det også blitt åpnet American Corner i bibliotekene i Tromsø og Stavanger.
I andre land.
Historisk sett har det eksistert tilsvarende ordninger gjennom den kalde krigen, og fram til i dag. Flere lands utenrikstjenester har lignende tilbud, mest kjent er Goethe-Institut, blant annet i Oslo.
Etter at USA startet med A.C. i 2000, har det blitt opprettet mellom 200 og 300 American Corners i nærmere 50 land. I Russland er det 28 avdelinger, blant annet i Murmansk.
Et lignende prosjekt, men i mye større målestokk, er Amerika-Gedenkbibliothek i Berlin.


Ammehjelpen.
Ammehjelpen er en norsk, frivillig organisasjon som arbeider for å hjelpe mødre som vil amme barna sine.
Ammehjelpen har rundt 200 ammehjelpere (rådgivere) fordelt på lokalgrupper rundt om i landet, som på fritiden driver mor til mor-støtte ved amming. De gir gratis rådgivning via telefon, men også på e-post og ved hjemmebesøk. Ammehjelpen ble startet under navnet «Diegivende mødres hjelpeforening» i 1968 etter initiativ av Elisabet Helsing. Foreningen er tilsluttet tilsvarende foreninger i utlandet gjennom WABA – World Alliance for Breastfeeding Action Network.


Nye County.
Nye County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i sør i staten og det grenser mot Esmeralda County og Mineral County i vest, Churchill County i nordvest, Lander County og Eureka County i nord, White Pine County i nordøst, Lincoln County og Clark County i øst og mot delstaten California i sør.
Nye Countys totale areal er 47 031 km² hvorav 31 km² er vann. Det er Nevadas største fylke og det tredje største av alle USAs kontinentale fylker. Det har større areal enn de fire delstatene Massachusetts, Rhode Island, New Jersey og Delaware tilsammen. I 2004 hadde fylket 46 714 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tonopah. Fylket har fått sitt navn etter guvernør og senator James W. Nye.


Nina Misvær.
Nina Misvær (født 12. februar 1954 og oppvokst i Oslo) er helsesøster og forfatter. Hun er en helsesøster med mange års erfaring fra helsestasjoner og skoler flere steder i landet, og har vært medforfatter av en rekke brosjyrer og bøker om ulike temaer til bruk på helsestasjoner og apotek. Hun har i flere år hatt ukentlige innslag om barns helse på TV 2s «God morgen, Norge». I 1999 fikk hun Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid.


Mineral County (Nevada).
Mineral County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Lyon County i nordvest, Churchill County i nord, Nye County i nordøst, Esmeralda County i sørøst og mot delstaten California i sørvest.
Mineral Countys totale areal er 9 876 km² hvorav 146 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 071 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hawthorne. Fylket har fått sitt navn på grunn av den rike forekomsten av mineraler.


Quarterback.
Quarterbacken (QB) er nøkkelspilleren i amerikansk fotball. Ofte er han den mest profilerte spilleren på et lag.
Quarterbacken er den som tar imot ballen fra centeren (C) og kaster eller gir ballen til en medspiller. Han kan også velge å løpe selv med ballen.


Pesten (roman).
"Pesten" (fransk: "La Peste") er en roman av den franske forfatteren Albert Camus. Boka kom ut på Gallimard i Paris i 1947, og hadde 255 sider. I 1949 kom romanen i norsk oversettelse ved Johannes Skancke Martens.
På ett plan er "Pesten" blitt lest som en allegori over kampen mot nazismen, men vanligvis er det romanens diskusjon av menneskenes grunnvilkår som framheves. Ved å legge handlinga til et samfunn som utsettes for ekstreme påkjennelser, isolert fra omverdenen, demonstrerer Camus her en egen form for eksistensialisme. Det er en filosofi som er mer positiv i sitt grunnsyn enn den som vennen Jean-Paul Sartre forfekter.
Handlinga.
Handlinga er lagt til den franske kolonibyen Oran i Algerie, som også var Camus’ fødeby. En vårdag i året 194- finner legen Bernard ei død rotte i oppgangen. De nærmeste dagene oppdages døde og døende rotter overalt i byen, og ikke lenge etter blir Rieux tilkalt til en person som er angrepet av en ukjent sjukdom med byller og feber. Vantro leger må snart innse at pest er brutt ut i byen. Myndighetene nøler med å sette i verk tiltak, men epidemien utvikler seg i et tempo som ikke gir rom for halvhjerta tiltak. Snart finner befolkninga seg isolert fra omverden, og byportene voktes av soldater.
Under de ekstreme forholda, med over 1000 døde pr uke, mangel på medisiner, mat og andre nødvendighetsartikler, settes menneskene på uante prøver. Vi møter profitøren Cottard, som tjener på vareknappheten, og går amok når epidemien avtar. Vi møter den tilreisende journalisten Rambert, som prøver alle utveier for å komme ut av byen og gjenforenes med sin elskede. En viktig person er presten Paneloux som utnytter den allmenne angsten til å holde en svovelpreken der pesten framstilles som Guds rettferdige straff over de forherdete. Seinere – etter at han har sett et barn dø i forferdelige smerter – holder han en ny preken som er mer forsonlig og som legger vekt på at vi mennesker av og til blir stilt overfor det uforståelige.
Et gjennomgående trekk er at mennesker som utsettes for slike prøvelser ser ut til å velge å utføre selvoppofrende handlinger til fellesskapets beste. Når Rambert endelig har funnet en veg ut, ombestemmer han seg og melder seg som frivillig til helsearbeidet i byen. Sentralt i det frivillige arbeidet står foruten Rieux den ubetydelige kommunefunksjonæren Gland og turisten Tarrou. Ingen av dem er helter – de bare gjør det som de føler at de må gjøre under de rådende forholda. Romanen handler i stor grad om hva menneskelig godhet egentlig består i, og hvorfor mennesker velger det som i Sartres moralfilosofi kalles "det sjenerøse".
Synsvinkel.
Fortelleren opptrer som en objektiv kronikør som bestreber seg på å gjengi det som skjedde, uten å komme med egne vurderinger av personene og deres handlinger. Han foregir å bygge på egne og andres observasjoner, og dertil på notatene som Tarrou gjorde under pesten. På slutten av fortellinga avslører fortelleren at han er identisk med hovedpersonen Dr. Rieux.


Lyon County (Nevada).
Lyon County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Douglas County og Carson City i vest, Storey County i nordvest, Washoe County i nord, Churchill County i nordøst, Mineral County i sørøst og sør og mot delstaten California i sørvest.
Lyon Countys totale areal er 5 222 km² hvorav 59 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 865 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Yerington.


Straffan.
Straffan er en liten landsby i Kildare i Republikken Irland, ved bredden av Liffey.
Det irske navnet er offisielt "Teach Srafáin", som betyr «Srafans hus». Tradisjonelt het stedet "An Srutháin", som betyr «bekken». I tillegg har navnet "Cluainíní", «småslettene» også blitt brukt, men man regner nå dette som navnet på området Clownings omkring tre kilometer utenfor landsbyen. Denne navneforvirringen førte til at man en periode hadde skilt med tre forskjellige navn på de tre hovedveiene inn til Straffan.
Stedet er kjent for Kildare Hotel and Golf Club, et femstjerners hotell med to 18-hulls golfbaner hvor Smurfit European Open har vært arrangert årlig siden 1995, og Ryder Cup 2006 ble arrangert der. Straffan er også startstedet for kajakkracet Liffey Descent.
Barberstown Castle ligger like ved landsbyen.
Straffan GFC ble grunnlagt i 1885, og er dermed en av de åtte eldste gælisk fotball-klubbene i Irland.


Douglas County (Nevada).
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Carson City i nord, Lyon County i øst og mot delstaten California i sør og vest.
Douglas Countys totale areal er 1 910 km² hvorav 72 km² er vann. I 2005 hadde fylket 50 108 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Minden.


Georg Antonius Brustad.
Georg Antonius Brustad (født 23. november 1892 i Kristiania, død 17. mars 1932 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Brustad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion.
Brustad var også bokser, bokseinstruktør og boksedommer. Han vant gull i mellomvekt i NM 1916 og i tungvekt i NM 1917 og NM 1918. Han bokset ialt 22 kamper som profesjonell.
Brustad var bokseinstruktør og trener for flere av 1920-tallets store boksere, bl.a. Pete Sanstol, Otto von Porat, Edgar Norman Christensen, Haakon Hansen, Sverre Sørsdal, Aage Steen, Johannes Røhme med flere. Han var lagleder og trener for bokserne under OL 1920 og OL 1924.
Brustad representerte Oslo Turnforening og etablerte senere Den Private Bokseklub. Han var boksedommer ved en rekke profesjonelle kamper i Norge, Sverige og Danmark. Han var redaktør av "Atletjournalen" og var aktiv skribent i tidsskriftet "Idrætsliv". Brustad er forfatter av kapittelet om boksing i "Træningsboken" fra 1918 og av boken "Boxedommeren" som kom i 1922. Han skrev kapittelet om boksing i "Idrætsboken" fra 1923 som også kom ut som særtrykk i boka "Boksning" i 1924.


Kim Gevaert.
Kim Gevaert (født 5. august 1978 i Leuven) er en belgisk friidrettsutøver.
Hun fikk sølv på både 100 og 200 meter under EM 2002 i München.
Fire år senere, under EM 2006 i Göteborg, vant hun gull på de to korteste distansene. Hun ble dermed Belgias første gullmedaljevinner i EM på 35 år, og tok den første dobbelttriumfen i sprint siden 1994.
I 2007 løp Gevaert på Belgias lag som tok bronse på 4x100 m stafett for kvinner under VM i Osaka. Ett år senere løp det samme laget inn til sølv, bak Russland, på 4x100 m stafett for kvinner under OL i Beijing.
5. september 2008 avsluttet Gevaert karrieren ved å vinne 100 m på hjemmebane i Brussel under avslutningen av Golden League.


Carson City (Nevada).
Kart over Nevada der Carson City er markert med rødt
Carson City er hovedstad i den amerikanske delstaten Nevada. Den ligger i de vestlige delene av staten. Byen ble grunnlagt i 1858. Byen har vært Nevadas hovedstad helt siden Nevada ble stat under borgerkrigen i 1864.
Carson Citys totale areal er 403 km² hvorav 32 km² er vann og i år 2010 var det 55 274 innbyggere. Som mange andre byer i Nevada ble Carson City grunnlagt under gruveboomen, den var da senter for sølvgruvene og den har fått sitt navn etter oppdageren Kit Carson.


Humboldt County (Nevada).
Humboldt County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger helt nord i staten og det grenser mot Elko County i øst, Lander County i sørøst, Pershing County i sør og mot Washoe County i vest. Det har også grense mot delstatene Oregon i nord og Idaho i nordøst.
Humboldt Countys totale areal er 25 014 km² hvorav 26 km² er vann. I 2004 hadde fylket 17 129 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Winnemucca. Fylket som er Nevadas eldste, etablert 1856, har fått sitt navn etter elven Humboldt som er oppkalt etter den tyske baronen Friedrich Heinrich Alexander von Humboldt.


Ivan Tsikhan.
Ivan Tsikhan (hviterussisk Іван Ціхан, russisk språk "Ivan Tikhon", født 24. juli 1976 i Slonim) er en hviterussisk sleggekaster.
Han har vunnet tre VM-gull i slegge 2003, 2005 og 2007, samt gull i EM i Göteborg i 2006 med et kast på 81,11 meter.
Under OL 2004 i Athen fikk Tsikhan sølv bak japaneren Koji Murofushi.
Med 86,73 har han tidenes nest lengste kast, en fattig centimer bak verdensrekorden til Jurij Sedykh. Den tredje personen som har passert 86 meter er Sergej Litvinov.


Elko County.
Elko County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i det nordøstre hjørnet av staten og det grenser mot Humboldt County i vest, Lander County i sørøst, Eureka County i sørvest og mot White Pine County i sør. Det har også grense mot delstatene Utah i øst og Idaho i nord.
Elko Countys totale areal er 17 203 km² hvorav 24 km² er vann. I 2005 hadde fylket 47 586 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elko.


Spinal Tap.
Spinal Tap er et amerikansk heavy metal-band som oppsto i forbindelse med den fiktive dokumentaren "Hjelp vi er i popbransjen" fra 1984. Bandet består av Michael «David St. Hubbins» McKean (vokalist og gitar), Christopher «Nigel Tufnel» Guest (gitar) og Harry «Derek Smalls» Shearer (bass).
Det fiktive Spinal Tap.
I følge "This Is Spinal Tap" er Spinal Tap et britisk band som ble startet av St. Hubbins og Tufnel i 1964. I 1967 ble Smalls med. En rekke andre personer var også innom bandet i kortere eller lengre perioder. Bandet er kanskje særlig kjent for den groteske måten bandets 20 trommeslagere har dødd på. John Pepys døde i en hagestellulykke, Eric Childs ble kvalt i en ukjent persons oppkast, Peter Bond selvantente, Mick Shrimpton eksploderte på scenen, Richard Shrimpton solgte dialyse-apparatet sitt, mens Joe Besser forsvant, og er i dag enten død eller jazzmusiker.
Spinal Tap startet som et Beatles-inspirert band, før de kastet seg på psykedelia-bølgen og fikk en nummer en-hit med «(Listen to the) Flower People» fra debutalbumet "Spinal Tap Sings «Listen To The Flower People» And Other Favorites" fra 1967. Etter at oppfølgeren floppet begynte bandet å spille heavy metal, noe de har gjort siden på plater som "Brainhammer", "Intravenus de Milo" og "The Sun Never Sweat", før de i 1977 ble sparket fra plateselskapet Megaphone, hvorpå bandet tok en pause for at medlemmene skulle satse på egne solokarrierer.
I 1980 kom bandet sammen igjen og fikk kontrakt med plateselskapet Polymer. "Shark Sandwich" fra samme år ble i 1982 fulgt opp av "Smell the Glove", en LP som grunnet støtende bilde på omslaget til slutt ble utgitt med sort omslag. I løpet av USA-turneen i forbindelse med denne oppsto det imidlertid kraftige motsetninger i bandet, særlig mellom St. Hubbins og Tufnel, og bandet gikk i oppløsning.
Virkelighetens Spinal Tap.
Selv om Spinal Tap opprinnelig var en konstruksjon for "This Is Spinal Tap" har bandet gitt ut to plater, og er dermed også et virkelig band. Skuespillerne i filmen var habile musikere og spilte musikken selv. Filmmusikken til "This Is Spinal Tap" kom i 1984, mens "Break Like the Wind" kom i 1992. Førstnevnte har samme omslag som "Smell the Glove" i filmen. "Break Like the Wind" ble fulgt av en turné der bandet blant annet spilte på minnekonserten for Freddie Mercury. I forbindelse med dette arrangerte de også er rekke auditioner for «reservetrommeslagere» i tilfelle trommeslageren skulle bli drept. Blant disse var Mick Fleetwood og den norske trommeslageren Svein Solberg. En video med konsertopptak og intervjuer kom i 1994. I 1992 deltok også bandet i episoden The Otto Show av The Simpsons, en TV-serie der Shearer har stemmen til en rekke rollefigurer. Det har ved flere tilfeller gått rykter om flere utgivelser, men de har uteblitt. De har imidlertid lagt ut sanger for nedlastning.
Medlemmene i virkelighetens Spinal Tap utgjør også bandet "The Folksmen" i den fiktive dokumentaren "A Mighty Wind" fra 2003.


A Mighty Wind.
"A Mighty Wind" er en fiktiv dokumentarfilm fra 2003 om de amerikanske folkrock-bandene "The Folksmen", "The (new) Main Street Singers" og "Mitch & Mickey", som alle er parodier på reelt eksisterende folkrock-band fra 1960-tallet. Den er redigert av Christopher Guest som også spiller i filmen.
Bakgrunnen for filmen er dødsfallet til "Irving Steinbloom" som var manager for en rekke folkrock-band på 1960-tallet. For å hedre faren sin bestemmer sønnen seg for å samle de fremste bandene i Steinblooms stall for en gjenforeningskonsert. Filmen handler om hvordan denne konserten blir virkeliggjort.
Selv om det er en komedie, med flere elementer man kjenner igjen fra Guests tidligere arbeider, så har den blitt utsatt for kritikk med henblikk på sjangeren. Særlig fremstillingen av "Mitch Cohen", spilt av Eugene Levy, viser en type skjebne det kan være vanskelig å lage komedie av uten å overdrive, noe filmen ikke er ment å gjøre. Den har også blitt kritisert for å være for profesjonell til å være en fiktiv dokumentar – skuespillerne er dyktige musikere, og sangmaterialet kan lett forveksles med den musikken filmen er ment å parodiere.


Trondarnes Distriktsmuseum.
Trondarnes Distriktsmuseum er regionmuseum for kommunene Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord og Skånland. Det ble etablert i 1989 og etablerte, medfinansierte og bygde i 1997 Trondenes Historiske Senter. Trondarnes Distriktsmuseum har åtte ansatte og ledes av Ole J. Furset.
Museet har nærmere 12 000 registrerte gjenstander og hele 37 000 fotografier. Vel 19 000 av disse er digitalisert og er tilgjengelige og søkbare på museets hjemmesider.


Humboldt (elv).
Humboldt er en elv i den amerikanske delstaten Nevada. Elven, som er oppkalt etter Alexander von Humboldt, har sin kilde i Elko County som ligger i den nordøstre delen av staten og den munner ut i Humboldt Sink på grensen mellom Churchill County og Pershing County. Den er ca 480 km lang, og langsmed elven går det en jernbanelinje. Den største sideelva er Reese, oppkalt etter oppdageren John Reese.


Hilde Benjamin.
Hilde Benjamin (født "Hilde Lange" 5. februar 1902 i Bernburg, død 18. april 1989 i Berlin) var presiderende dommer i en rekke politiske skueprosesser i DDR på 1950-tallet, og senere landets justisminister. Hun ble kalt «den røde giljotinen».
Liv.
Hilde Lange studerte jus fra 1921 til 1924 i Berlin, Heidelberg og Hamburg. Etter å ha tatt assessoreksamen arbeidet hun som advokat i Berlin for organisasjonen Rote Hilfe Deutschlands fra 1928 til 1933.
I 1926 ble hun gift med Georg Benjamin, som tilhørte en jødisk familie og var bror av forfatteren og filosofen Walter Benjamin. Svogeren begikk selvmord mens han befant seg på flukt ved den fransk-spanske grensen i 1940, mens mannen døde i konsentrasjonsleiren Mauthausen i 1942. Hilde Benjamin ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands i 1927. Etter å fått inndratt advokatbevillingen i 1933 arbeidet hun som juridisk rådgiver for det sovjetiske handelskammeret i Berlin, og fra 1939 til 1945 arbeidet hun i konfeksjonsindustrien.
Etter annen verdenskrig ble hun ansatt i DDRs justisvesen, og var fra 1949 til 1953 visepresident for DDRs høyesterett. I 1946 ble hun medlem av SED.
Benjamin var delaktig i Waldheim-prosessene, der flere tusen mennesker ble forfulgt på politisk grunnlag og flere henrettet, og i en rekke senere skueprosesser, bl.a. prosessen mot Jehovas vitner i 1950 og mot Burianekgruppen i 1952. Hun var medansvarlig for både dødsdommer og tortur, og ble beskrevet som spesielt grusom.
Fra 1949 til 1967 satt hun i Folkekammeret, og fra 1954 til 1989 var hun medlem av sentralkomitéen i SED. Hun etterfulgte Max Fechner som justisminister i 1953, men måtte trekke seg «av helsegrunner» i 1967 etter ønske fra Walter Ulbricht. Årsaken var hennes harde dommer, som selv for DDR-regimet gikk for langt. Av samme årsak ble hun ikke utnevnt til noen ny dommerstilling.
Benjamin skrev flere av DDRs lover som regulerte rettsvesenet, og var dessuten formann for kommisjonen for utarbeidelse av ny straffelov. Fra 1967 til sin død var hun professor i rettshistorie ved "Det tyske akademiet for stats- og rettsvitenskap" i Potsdam-Babelsberg.
Hun mottok flere kommunistiske ordener, og døde få måndeder før DDRs sammenbrudd.


Stenka Rasin.
Stepan (Stenka) Timofejevitsj Razin (russisk: Степан (Стенька) Тимофеевич Разин; i Norge mest kjent som Stenka Rasin; født 1630, død i Moskva) var en kosakkleder som ledde et opprør mot adelen og tsaren i det sørlige Russland.
Kosakkenes opprør 1670-71.
Russlands lange krig mot Sverige og Polen på 1500- og 1600-tallet førte til tunge skattebyrder og tvangsrekrutteringer til den russiske hær. Derfor flyktet mange bønder sørover for å slutte seg til kosakkene.
Det var lett å rekruttere bønder som helt var uten rettigheter under livegenskapet med løfter om likestilling. I Astrakhan utropte man en kosakkrepublikk etter blodige strider. Opprørene fortsatte i over et år og den russiske hær ble nødt til å beseire kosakkene åtte ganger på slagmarken før urolighetene opphørte. Til slutt bidro kosakkenes interne stridigheter til deres nederlag. Stenka Razin og hans bror Frol ble tatt til fange i 1671. De ble grusomt torturert og ble til slutt hakket i biter på Den røde plass i Moskva.
Sang.
Stenka Razin er helten i en populær russisk folkesang (tekstforfatteren er Dmitrij Sadovnikov (Дмитрий Николаевич Садовников), men melodien er tradisjonell), bedre kjent i Russland som «Volga, Volga mat' rodnaya» («Volga, Volga, fødelandets mor»). Sangen ble dramatisert i 1908 i den aller første russiske langfilmen, "Ponisovaja Volnitsa", regissert av Vasilij Gonsjarov. Melodien har også blitt brukt til drikkeviser, bl.a. den studentikose «Upp på väggen går en gädda», fra Åbo Akademi.
Tom Springfield skrev en engelsk tekst til den og ga den tittelen «The Carnival is Over». Den ble en slager for den australske gruppen The Seekers i 1965, som avsluttet konsertene sine med den.
C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hjemløs». Sangen ble spilt inn av Jan Høiland med Carsten Kloumans orkester 4. desember 1961. Arr.: C. Klouman. Den ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1698.
Visa er også innspilt på norsk på albumet "Frem fra Glemselen kap. 8" med Helge Borglund.


Philippus Brietius.
Philippus Brietius (på fransk: "Philippe Briet"; født 1601 i Abbeville i Frankrike, død 1668) var en historiker og kartograf. Han var medlem av den katolske presteordenen jesuittene.
Eksterne lenker.
Brietius, Philippus
Brietius, Philippus
Brietius, Philippus


Edvard Hambro.
Edvard Isak Hambro (født 22. august 1911 i Kristiania, død 1. februar 1977 i Oslo) var en norsk jurist, diplomat og politiker (H). Han satt på Stortinget for Bergen fra 1961 til 1969. Han var den 25. presidenten for FNs generalforsamling. Hambro anvendte sin kunnskap, bakgrunn og erfaring i svært mange ulike sammenhenger, og hadde en sikker evne til å omgåes viktige mennesker internasjonalt. Med sitt personlige engasjement og sin utadvendte personlighet fikk han utallige offentlige og private tillitsverv, både i Norge og internasjonalt.
Hambro var sønn av politikeren Carl Joachim Hambro d.e. og hans kone Gudrun Grieg. Han er far til Christian Hambro (født 1946).


Tor Haugerud.
Tor Haugerud (født 1962) er en norsk jazzmusiker (perkusjon),
kjent fra Transjoik, Kjellerbandet ved NTNU, Øystein B. Blix sitt «Blixband», bandet Gibrish, Bengalo, Tone Åses trio BOL, Kjetil Møsters trio «Möster». Han var med på Trondheim Jazzfestivals oppsetning (2005), har bidratt til Cirka Teater, samt fremdyrket sitt eget avantgarde-band MisterYtor (Nordland Musikkfestuke 2006).
På SoddJazz 2006 opptrådte han med Trio Alpaca. Han er nå medlem av Alpaca Ensemble som har gitt ut platene Tapet Tapet og Elevator med musikk av Eirik Hegdal.
Haugerud spiller i jazztrioen ÉnÉnÉn med Eirik Hegdal og Michael Francis Duch.
I 2008 sluttet han seg til friimprogruppen Murmur bestående av Kim Myhr, Martin Taxt, Klaus Holm og Haugerud. Tor Haugerud spiller i improv-duoen Vertex med Petter Vågan. De ga ut albumet Shapes & Phases på plateselskapet SOFA i 2010 og turnerte bl.a i Tyskland og USA.
Haugerud er også gjesteforeleser ved studier for utøvende musikk ved Trondheim Musikkonservatorium.
Eksterne lenker.
Haugerud, Tor
Haugerud, Tor


Cirka Teater.
Cirka Teater (etablert 1984 i Trondheim) er et norsk teater, kjent for et fysisk og visuelt sceneuttrykk. Det ble etablert av Anne Marit Sæther og Gilles Berger, har forestått over 20 oppsetninger, siden 1996 med Jorunn Dugstad som produsent og daglig leder.
I storåret 1997 mottok de Trondheim kommunes kulturpris, Midt-Nordisk kulturpris og Danse og Teatersentrums jubileumspris for "Poste Restante" som gikk 1995-98.
Til tusenårsjubileet i Trondheim i 1997 debuterte de med figurteater i oppsetningen.
Oppsetningen "Kurt koker hodet" (1998) var et samarbeid med Trøndelag Teater. I 2002 kom "Utsikt til Japan" i samarbeid med Trondheim Blåsekvintett. Tyveårsjubileet ble feiret med utstilling i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.


Dr. Seuss.
Den amerikanske illustratøren og forfatteren Ted Geisel, best kjent under kunstnernavnet "Dr. Seuss", tegner hovedfiguren i barneboka "How the Grinch Stole Christmas" i 1957
Theodor Seuss Geisel (født 2. mars 1904, død 24. september 1991), best kjent under kunstnernavnet Dr. Seuss, var en amerikansk forfatter og illustratør. Han ble særlig kjent i USA for en lang rekke populære barnebøker med morsomme rim og tegninger, blant annet "The Cat in the Hat" og "How the Grinch Stole Christmas!" (begge 1957). Han arbeidet også som avistegner og skreiv under signaturene "Theo. LeSieg" og "Rosetta Stone".
Katten med hatten.
Utdrag fra den engelske wikipediaartikkelen om Dr. Seuss, tegnet av Greg Williams
Den høyt elskede bildebokskaperen Dr. Seuss anses av mange for å ha hatt sin beste periode på 1950-tallet, der særlig bestselgeren "The Cat in the Hat" (1957) er blitt et varemerke for hans forfatterskap, utgitt på norsk i 2005 som "Katten med hatten".
Boka er skrevet på rim og skildrer to barn som får besøk av en gal katt som snur huset på hodet. Barna opplever en utrolig klovnedag, og likevel er alt ryddet på plass når mor kommer hjem. Både språket og tegningene i boka har et gammeldags preg, men representerte i 1957 en genial enkelhet. Med et ordforråd på 220 ord formulert i elegante rim var boka svært godt egnet som lettlest begynnerbok i engelsk.
"Katten med hatten" ble filmatisert i 2003 med Mike Myers i katterollen. Filmen, som på norsk fikk tittelen "Katten – tull ikke med hatten", ble kritisert for å være for moraliserende, i motsetning til boka som bare er tøyeste og befriende leken. Dr. Seuss fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Joe Rosenthal.
Joe Rosenthal (født 9. oktober 1911, død 20. august 2006) var en amerikansk fotograf som mottok Pulitzer-prisen det legendariske bildet av seks amerikanske marineinfanterister som reiser et amerikansk flagg på Suribachi-fjellet på stillehavsøya Iwo Jima i februar 1945. Rosenthal ble født i Washington, DC, og hans interesse for foto ble hans hobby under Den store depresjonen mens han søkte etter arbeid. Han fikk jobb som fotograf for "San Francisco News" i 1932. Under andre verdenskrig ønsket han å bli fotograf i Hæren, men ble avvist fordi han hadde for dårlig syn. I stedet ble han ansatt i Associated Press (AP) og fulgte Marinen i slagene i Stillehavet under krigen.
Bildet han tok av de seks amerikanske marineinfanteristene som heiste flagget på Iwo Jima, har blitt et av de mest kjente bildene fra krigen. Etter krigen forlot han AP og begynte som fotograf i "San Francisco Chronicle", der han arbeidet i 35 år frem til han gikk av med pensjon.


Washoe County.
Washoe County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Humboldt County, Pershing County og Churchill County i øst, Lyon County i sørøst og mot Storey County og Carson City i sør. Det har også grense mot delstatene California i vest og Oregon i nord.
Washoe Countys totale areal er 16 968 km² hvorav 541 km² er vann. I 2004 hadde fylket 383 453 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Reno. Fylket, som ble etablert i 1861 og var en av de opprinnelige ni fylkene i Nevada, har fått sitt navn etter Washoe-stammen som var de første innbyggerne.


Storey County.
Storey County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Washoe County i nord og vest og mot Lyon County i sør og øst.
Storey Countys totale areal er 683 km² hvorav 1 km² er vann. I 2005 hadde fylket 4 074 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Virginia City. Fylket, som ble etablert i 1861, har fått sitt navn etter kaptein Edward Fariss Storey.


Churchill County.
Churchill County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Lyon County i vest, Washoe County i nordvest, Pershing County i nord, Lander County i øst, Nye County i sørøst og mot Mineral County i sør.
Churchill Countys totale areal er 13 010 km² hvorav 244 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 106 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fallon. Fylket, som ble etablert i 1864, har fått sitt navn etter Fort Churchill som er oppkalt etter general Sylvester Churchill.


Pershing County.
Pershing County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Washoe County i vest, Humboldt County i nord, Lander County i øst og mot Churchill County i sør.
Pershing Countys totale areal er km² hvorav 80 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lovelock. Fylket, som ble etablert i 1919, har fått sitt navn etter general John J. Pershing.


Lander County.
Lander County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Elko County i nord, Eureka County i øst, Nye County i sør, Churchill County og Pershing County i vest og mot Humboldt County i nordvest.
Lander Countys totale areal er 14 295 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 794 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Battle Mountain. Fylket, som ble etablert i 1861 som et av de ni opprinnelige fylkene i Nevada, har fått sitt navn etter general Frederick W. Lander.


Ricardo Viñes.
Ricardo Viñes (født 5. februar 1875, død 29. april 1943) var en spansk pianist. Han ble berømt for sine urfremføringer av en rekke verk av Maurice Ravel og Claude Debussy. Han var også pianolæreren til komponisten Francis Poulenc.
Han ble født i Lleida i Catalonia. Han fikk pianoundervisning hos Charles de Bériot ved Paris Conservatoire, og studerte komposisjon og harmoni hos Benjamin Godard og Albert Lavignac.
Vines, Ricardo
Vines, Ricardo
Vines, Ricardo


Per Høst.
Per Høst signerer boka "Hva verden viste meg" i 1951.
Per Høst (født 5. desember 1907 i Oslo, død 27. desember 1971) var en norsk zoolog og filmprodusent.
Per Høst er ansett som en foregangsmann for dokumentarfilm i Norge. Han startet filmproduksjonen på 1930-tallet i forbindelse med viltforskning på Hardangervidda og forskning på sel og selfangst i Nordishavet.
Som forsker stod han for gjennombruddet i forståelsen av hvordan lyset påvirker mange dyrs hamskifte og parringssyklus. Dette arbeidet, som vakte internasjonal oppsikt, var i følge Per Høst inspirert av minnene om virkningen som rødt krepp-papir rund lampene hadde på deltakerne på gymnasets dansetilstelninger.
Høst dro til USA i 1939 for å studere amerikansk viltpleie. Under krigen dro han til Little Norway i Canada, der Ole Reistad ga ham i spesialoppdrag å intensivere bruken av film i Norges-propaganda og instruksjon av norske og allierte styrker i USA og Canada. Han produserte i denne tiden flere kortfilmer i farger, bl. a. "Wings for Norway".
Etter krigen arbeidet han for American Museum of Natural History i New York, og gjennomførte flere ekspedisjoner til Mellom- og Sør-Amerika i årene fram til 1950. På disse ekspedisjonene samlet han også etnografisk materiale for American Museum of Natural History og US Library of Congress. Høst var i denne tiden en svært etterspurt filmkåsør i USA, og kunne bl.a. fylle Constitution Hall i Washington med begeistrede tilskuere på foredrags-aftner i regi av National Geographic Society. I etterkrigsårene drev han et vekselbruk mellom forskning og film fra henholdsvis Norge og Amerika, som han stadig foredro på begge sider av Atlanterhavet.
I Norge fikk Per Høst i 1950 sitt store kino-gjennombrudd med de hel-aftens dokumentarfilmene "Gjensyn med Jungelfolket" og "Naturen og Eventyret", som senere ble fulgt opp med "Ecuador" og "Galapagos", den siste en samproduksjon med hans mangeårige venn fra studietiden, Thor Heyerdahl. I 1951 skrev han boken "Hva verden viste meg", som ble en internasjonal bestselger, oversatt til elleve språk.
Per Høst brant sterkt for urbefolkningenes situasjon og utvikling. I 1957 hadde han premiere på sitt hovedverk "Same Jakki", som er en dokumentarisk spillefilm om årssyklusen i reindriftsamenes liv i Finnmark før mekaniseringen påvirket livsmønsteret. Filmen oppnådde stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse, den fikk en rekke priser, og deltok i Cannes-festivalen under stor medieoppmerksomhet. "Same Ællin" fra 1971 representerte en oppsummering av samenes overgang til industrisamfunnet.
Per Høst startet produksjon av TV-programmer på midten av 1950-tallet, etter invitasjon fra BBC. Dette innledet en intenst produktiv periode der han de neste 15 år produserte et utall filmer og fjernsynsprogrammer for norske og utenlandske fjernsynsstasjoner, bl.a. i samarbeid med David Attenborough og Brian Branston i BBC. Tematisk spente de over natur og naturvitenskap, urbefolkninger, norske fiskerier, selfangst, Arktis m.m. Han avsluttet sin TV-produksjon i 1969/70 med å lage ikke mindre enn elleve fjernsynsprogrammer for NRK på mindre enn ett år.
Per Høst ble æresmedlem i Norsk Zoologisk Forening i 1971 for sin innsats for forskning og populærvitenskapelig formidling til et stort publikum. Han var blant initiativtakere til etableringen av World Wildlife Fund i Norge. Han ledet an i arbeidet med å sikre våtmarksområdene i Côto de Donana i Sør-Spania, som er et viktig mål for nord-europeiske trekkfugler, bl.a. den norske grågåsa.
Per Høst er et særfenomen i norsk filmproduksjon. Han arbeidet for egen regning og risiko, og mottok liten anerkjennelse fra det offentlige i form av finansiell støtte. Dette resulterte i at han på 1960- og 70-tallet konstant arbeidet under karrige vilkår, ofte over grensen for det økonomisk forsvarlige. Da han døde i 1971, var han en gjeldstynget mann. Gjennom sitt virke bidro han likevel til å sette søkelyset på viktigheten av å gi dokumentarfilmen levelige vilkår i Norge. Hans livsverk er i dag en unik kilde til natur- og kulturdokumentasjon, som vil få betydning også for ettertiden.
Han mottok Filmkritikerprisen og Aamot-statuetten 1957 for "Same-Jakki" (1957). Filmen ble vist på Cannes Filmfestival og oppnådde stor nordisk suksess. Videre fikk han Petter Dass-medaljen 1967 for sine beskrivelser av livet i Nord-Norge. Senere kom "Sami Ællin" (1971).


Eureka County.
Eureka County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Elko County i nord og nordøst, White Pine County i øst, Nye County i sør og mot Lander County i vest.
Eureka Countys totale areal er 10 826 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 651 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eureka.


White Cloud City, Nevada.
White Cloud City er en spøkelsesby i Churchill County i Nevada, USA. Byen hadde et folketall på 40 personer. Byen er nå forlatt og ingen bor der lenger.


White Pine County.
White Pine County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Elko County i nord, Eureka County i vest, Nye County i sørvest, Lincoln County i sør og mot delstaten Utah i øst.
White Pine Countys totale areal er 23 042 km² hvorav 53 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 181 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ely.


Esmeralda County.
Esmeralda County er et fylke i den amerikanske delstaten Nevada. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Mineral County i nordvest, Nye County i øst og mot delstaten California i sør og vest.
Esmeralda Countys totale areal er 9 295 km² hvorav 1 km² er vann. I 2004 hadde fylket 1 276 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Goldfield.


Eivin One Pedersen.
Eivin One Pedersen (født 8. september 1956, død 22. februar 2012) var en norsk musiker (trekkspill og piano) fra Stavanger.
Han spilte i trioen «Detail» med Frode Gjerstad saksofon og John Stevens trommer (1981), og utga flere plater på frijazz-selskapet Circulasione Totale. Her utkom også hans egen debut med "Solo mio!" (1981). I 1984 utga han platen "Keep Nose In Front" (Hot Club Records) med sin daværende gruppe, "Aha!" – gruppenavnet skapte forvirring da den kjente pop-trioen like etter debuterte med det samme navnet.
med Paal Nilssen-Love trommer,
Nick Stephens bass.
Terje Isungsets bidrag på Vossajazz 2003.
Han ga ut duoplate med Katja Medbøe, "Ett bein på jorda, ett i himmelen. Helt korrekt." (Kirkelig Kulturverksted 1992) med dikt av Rolf Jacobsen, samt opptråde med Erik Balke (1996).
I den senere tid medvirket han på Randi Tytingvågs debutplate "Heaveny attack" (2004) samt Elin Furubotns "Villhund" (2006).
Ellers har han sittet i ekspertjury for Melodi Grand Prix 1979, ledet Foreningen norske jazzmusikere en tid, og komponert bestillingsverket "Ein med alt" til MaiJazz 1996.


Militärischer Abschirmdienst.
Militärischer Abschirmdienst (MAD), egentlig "Amt für den militärischen Abschirmdienst", er Tysklands militære etterretningstjeneste og en av Tysklands tre føderale etterretningstjenester. De andre er Bundesnachrichtendienst og Bundesamt für Verfassungsschutz. MAD er underlagt Forsvarsministeriet og har vel 1 300 militært og sivilt ansatte. Organisasjonen har hovedkvarter i Köln.


Liste over byer og tettsteder i Latvia.
Kirke og hus i Cēsis
Liste over byer og tettsteder i Latvia.


South African Airways.
South African Airways ("SAA") er Sør-Afrikas største flyselskap. Det driver innenrikstrafikk i Sør-Afrika samt utenrikstrafikk til blant annet destinasjoner i Europa og Nord-Amerika. Hovedkontoret ligger i Johannesburg.
Historie.
South African Airways ble grunnlagt gjennom et statlig kjøp av et mindre flyselskap, Union Airways i 1934. De første byene selskapet trafikkerte var blant annet Durban og Johannesburg. I 1945 åpnet den første ruten til Storbritannia.
Selskapet ble medlem i Star Alliance i 2006.


Målsnes.
Målsnes ligger ved utløpet av Målselva, Målselv kommune i Troms. Stedet hadde tidligere status som handelssentrum med båtanløp, skysstasjon og stor handel innover i Målselvdalen. I dag går utviklingen i retning av et attraktivt område for fritidsbruk. Det var skole på Målsnes før, men nå går barna som bor der på Olsborg skole. Målsnes er det nordlige endepunktet for fylkesvei 854
Bygdelaget Samhold er sentralt i kulturlivet på Målsnes. I flere år har bygdelaget arrangert Sommardagan på Målsneshalvøya i juli. Da kommer folk langveisfra for å oppleve kystkultur, gammeltraktorparade og Trollskogen. Bygdemuseet i den gamle skolen har en samling av gamle ting og gamle fotografier fra bygda. Bygdelaget Samhold arrangerer også flere andre sammenkomster i løpet av året på bygdehuset Skansen, som ligger ved den gamle skolen. Bygdehuset og bygdemuseet ligger langs veien fra Målsnes sentrum over til Eidet (Navaren). Dit kommer man ved å følge fylkesvei 854 til Målsnes og deretter følge skilting til Eidet.
Fine turmål i området er blant annet Varto og Geitberget. Varto er det høyeste punktet på Målsneshalvøya. Varto har vært med i «Til topps i Målselv», og det er merket sti fra bygdehuset Skansen. Geitberget er et fint sted å gå til om sommeren og ligge i telt.
En arkeologisk utgravning har funnet spor etter menneskelig aktivitet på Målsneshalvøya allerede i eldre steinalder.


Carroll.
Carroll County er navnet på tretten fylker i USA.


Hugh Jackman.
Hugh Michael Jackman (født 12. oktober 1968) er en australsk film- og teaterskuespiller, mest kjent for rollen som Wolverine i filmen "X-Men", og dens to oppfølgere, samt hans Tony Award-vinnende opptreden i "The Boy from Oz". Hans andre arbeider innen amerikansk film inkluderer "Swordfish", "Van Helsing" og "Kate & Leopold" (sistnevnte ble Jackman nominert til en Golden Globe Award for beste skuespiller i musikal eller komedie i 2001 for).
Tidlig liv.
Jackman ble født i Sydney i New South Wales i Australia som var den yngste av fem barn. Hans mor forlot familien og flyttet til England da Jackman var bare åtte år gammel. Han er utdannet journalist ved University of Technology, Sydney. Jackman ble introdusert til yrket som skuespiller ved en tilfeldighet, da han måtte ta skuespillertimer som en del av kravene ved college. Han ble interessert i yrket, og brukte noen av pengene han hadde arvet etter en slektning til å gå på Western Australian Academy of Performing Arts i Perth. Han ble uteksaminert derfra i 1994.
I Australia.
Hans filmarbeider inkluderer "Erskineville Kings" og "Paperback Hero" (begge fra 1999), mens hans TV-arbeider inkluderer "Law of the Land", "Halifax f.p.", "Blue Heelers" og "The Man From Snowy River".
På scenen spilte Jackman «Gaston» i Melbourne-oppsetningen av "Skjønnheten og udyret", og «Joe Gillis» i den samme byens versjon av "Sunset Boulevard".
Utenfor Australia.
Han ble først kjent utenfor Australia da han hadde hovedrollen som «Curly» i Royal National Theatres oppsetning av "Oklahoma!" i London. Hans opptreden ble filmet, og den ble sendt på TV og lansert på DVD. Den 6. juni 2002 sang Jackman rollen som «Billy Bigelow» i "Carousel", i en spesiell konsertopptreden ved Carnegie Hall i Manhattan, New York.
Han ble signert til filmen "X-Men" i siste liten, etter at Dougray Scott, som opprinnelig skulle ha rollen som «Wolverine», ble forsinket under innspillingen av '. Rollen som «Wolverine» gjorde at Jackman ble kjendis over natten, og han gjentok rollen i "X-Men 2" (2003), ' (2006) og () (2009).
Personlig liv.
Jackman giftet seg med skuespillerinnen Deborra-Lee Furness i februar 1996. De møttes under innspillingen av hans første TV-opptreden i "Corelli", et australsk TV-program. Jackman hadde rollen som en aggressiv fengselsinnsatt som ble forelsket i rådgiveren sin, spilt av Furness. Paret har to adopterte barn, og bor i dag i Melbourne.


Aamot-statuetten.
Aamot-statuetten er en norsk pris, delt ut av organisasjonen Film & Kino (tidligere Kommunale kinematografers landsforbund) for fremragende innsats i eller for norsk filmproduksjon. Prisen er en elg støpt i bronse av billedhogger Arne N. Vigeland.
Prisen har navn etter Kristoffer Aamot (1889–1955), som var formann i Kommunale kinematografers landsforbund fra 1929, styreformann i Norsk Film AS fra 1935 og formann i Norsk bygdekino fra 1948. Aamot ble tildelt den første prisen.
I Aamot-komiteen (2006) sitter Linn Ullmann (leder), Finn Skårderud, Kikkan Thronsen, Kalle Løchen, Kristin Aalen og Lene Løken sekretær.


Coos County (New Hampshire).
Coos County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger helt nord i staten og det grenser mot Carroll County i sørøst og mot Grafton County i sørvest. Det har også grense mot Canada i nord og delstatene Vermont i vest og Maine i øst.
Coos Countys totale areal er km² hvorav 80 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lancaster. Tidligere lå senteret i byen Berlin. Fylket er i areal det største i New Hampshire men det har færrest antall innbyggere. De viktigste næringene er skogindustri og turisme.


Carroll County (New Hampshire).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger øst i staten og det grenser mot Coos County i nord, Strafford County i sør, Belknap County i sørvest og mot Grafton County i vest. Det grenser også mot delstaten Maine i øst.
Carroll Countys totale areal er 2 570 km² hvorav 151 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 666 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ossipee. Fylket, som ble etablert i 1840, har fått sitt navn etter Charles Carroll.


Grafton County.
Grafton County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger nord i staten og det grenser mot Coos County i nordøst, Carroll County og Belknap County i øst og mot Merrimack County og Sullivan County i sør. Det grenser også mot delstaten Vermont i nord og vest.
Grafton Countys totale areal er km² hvorav 95 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Haverhill. Fylket, som ble etablert i 1769 som et av New Hapshires fem opprinnelige fylker, har fått sitt navn etter Augustus FitzRoy, 3. Duke of Grafton.


SingStar Anthems.
SingStar Anthems er et karaokespill til Playstation 2, sluppet av Sony. Spillet brukes med mikrofoner til maskinen, og er kompatibelt med EyeToy. Spillet inneholder kun 20 spor, i motsetning til de tidligere spillene i serien, som alle har inneholdt 30.


Merrimack County.
Merrimack County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Belknap County i nordøst, Strafford County i øst, Rockingham County i sørøst, Hillsborough County i sør, Sullivan County i vest og mot Grafton County i nordvest.
Merrimack Countys totale areal er km² hvorav 57 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Concord. Fylket, som ble etablert i 1823, har fått sitt navn etter elven Merrimack River.


Sullivan County (New Hampshire).
Sullivan County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Grafton County i nord, Merrimack County i øst, Hillsborough County i sørøst, Cheshire County i sør og mot delstaten Vermont i vest.
Sullivan Countys totale areal er 1 429 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newport. Fylket, som ble etablert i 1827, har fått sitt navn etter guvernør John Sullivan.


Arthur Auwers.
Arthur Julius Georg Friedrich von Auwers (født 12. september 1838 i Göttingen i Tyskland, død 24. januar 1915 i Berlin) var en tysk astronom. Han utarbeidet "Fundamentalkatalogen", en omfattende stjernekatalog.
In memoriam.
Auwers, Arthur
Auwers, Arthur
Auwers, Arthur


Cheshire County.
Cheshire County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Sullivan County i nord, Hillsborough County i øst og mot delstatene Massachusetts i sør og Vermont i vest.
Cheshire Countys totale areal er km² hvorav 56 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Keene.


Hillsborough County (New Hampshire).
Hillsborough County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger helt sør i staten og det grenser mot Merrimack County i nord, Rockingham County i øst, Cheshire County i vest, Sullivan County i nordvest og mot delstaten Massachusetts i sør.
Hillsborough Countys totale areal er km² hvorav 41 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byenene Manchester og Nashua


Knut Fægri.
Knut Fægri (født 17. juli 1909, død 10. desember 2001) var professor i botanikk og paleoøkologi ved Universitetet i Bergen.
Han var sønn av major Ole A. Fægri (1875–1962) og Gudrun Stoltz (1881–1940) og giftet seg i 1941 med museumsbestyrer Nancy Meyer (1912–2007).
Knut Fægri regnes som en av de mest betydelige botanikere i det 20. århundre og han var en markant samfunnsdebattant og usedvanlig formidler. Fægri var også sentral i opprettelsen av Studentersamfunnet i Bergen (1934), hvor han senere var formann og ceremonimester. Hans sønn Knut Fægri jr. er professor i kjemi (UiO) og han er nevø av botanikeren Jørgen Brunchorst.
Utdanning.
Fægri fattet tidlig interesse for botanikk og fortalte selv at han startet sine botanikkstudier som treåring hjemme i hagen. Han tok examen artium ved Bergens katedralskole i 1926 og begynte sine formelle biologistudier ved Bergens Museum etter dette. Forskerkarrieren skjøt fart på slutten av 1920-tallet med studier av plantene ved Jostedalsbreen og Nigardsbreen i Luster. Han tok doktorgraden i 1934 på et arbeide om langtidsvariasjon og plantesuksesjon ved Jostedalsbreen.
Arbeid.
Fægri var ansatt ved ved Christian Michelsens Institutt (1934–1946), Bergen Museum 1946–1948) og Universitetet i Bergen fra starten i 1948. I mange år var han også formann i Studentersamskipnaden i Bergen (SiB). Han gikk av med pensjon i 1979 men beholdt sitt kontor på Botanisk Institutt ved Universitetet i Bergen inntil sin død.
Fægri ble i 1999 betegnet som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre (The Millenium Botany Award). Det skyldtes ikke minst to av fagbøkene han skrev. Den ene om pollenanalysen som metode, den andre om pollineringsøkologi (plantenes seksualliv) Begge disse bøkene er blitt stående som internasjonale klassikere i botanisk faglitteratur og begge kom i flere reviderte utgaver på flere språk. Utover disse to fagbøkene hadde Fægri en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskapelige arbeider. Blant dem flere bøker om krydder, en bok om Henrik Wergelands blomster og et stort bokverk med tittelen "Norges Planter". Han var den første som foreslo å bruke lav til å alderbestemme nakent berg og er dermed en av grunnleggerne av lichenometrien. Fægris bibliografi utarbeidet ved Fægris død inneholder 570 punkter.
Formidling.
I mer enn tredve år var professor Fægri redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet "Naturen", utgitt av Universitetet i Bergen i samarbeid med Universitetsforlaget. Dette representerer et langvarig eksempel på hans mange og vesentlige bidrag til popularisering av naturvitenskap.
Fægri var også en meget attraktiv foredragsholder og høyt skattet foreleser blant sine studenter.
Samfunnsdebattanten.
Fægri var en meget engasjert samfunnsdebattant og hadde ofte kontroversielle synspunkter i samfunnsdebatten. For eksempel dro han på 1950-tallet igang en stor debatt om naturisme i Norge og opptrådte senere naken i svensk fjernsyn under en debatt om temaet. Han tok på 1960-tallet også til orde for en mer liberal narkotikapolitikk med avkriminalisering av marihuana som han mente staten ikke skulle legge seg borti om folk brukte. Han fremhevet bl.a. alkohol som betydelig farligere enn cannabis.
Hedersbevisninger.
Fægri ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Uppsala 1977 og mottok Millennium Botany Award i 1999. Han ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1979 for sitt mangesidige virke for norsk vitenskap. I tillegg er han utnevnt til ridder av Hans Majestet Pinnsvinets orden for sin innsats for Studentersamfunnet i Bergen og "Keiser" av Pinvinordenen ved Det Akademiske Kvarter i Bergen for sin tidlige innsats for studentkulturen i byen.
Standard forfatterforkortelsen "Faegri" blir brukt for å sitere denne personen ved botanisk navnsetting.
Litteratur.
Moe, Dagfinn. 2002. «Minneord. Professor dr. philos, dr. h. c. Knut Fægri snr. 17.07.1909 – 10.12.2001», "Blyttia 60(1)": s. 3-4.


Rockingham County (New Hampshire).
Rockingham County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Strafford County i nord, Hillsborough County i vest, Merrimack County i nordvest og mot delstatene Maine i øst og Massachusetts i sør.
Rockingham Countys totale areal er km² hvorav 256 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Exeter.


Strafford County.
Strafford County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Carroll County i nord, Rockingham County i sør, Merrimack County i vest, Belknap County i nordvest og mot delstaten Maine i øst.
Strafford Countys totale areal er 955 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dover.


Knut Fægri jr..
Knut Fægri jr. (født 7. juni 1946) er en norsk professor i kjemi og tidligere prorektor ved Universitetet i Oslo. Han er sønn av professor og botaniker Knut Fægri sr.
Fægri er utdannet ved Bergen Katedralskole (1960–1964) og Universitetet i Bergen i årene 1966–1969 og 1971–1973. Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs (kull X, 1969-71). I 1973 tok han hovedfagsseksamen i kjemi (Cand.real.).
Fra 1973 til 1976 var Fægri NAVF-stipendiat og videnskapelig assistent ved UiB, og var derefter – til 1977 universitetsstipendiat samme sted.
Knut Fægri jr. var NATO-stipendiat og forsker ved universitetet i Virginia i et og et halvt år, fra 1977 til 1978.
Siden 1978 er Fægri ansatt ved Universitetet i Oslo, til 1984 som universitetslektor, 1984–1988 som førstelektor og fra 1988 som professor.
Knut Fægri jr. tok doktorgrad (dr. philos) i teoretisk kjemi i 1986.
I årene 1996 til 1998 var Fægri prorektor ved UiO under Lucy Smith. Han stilte til valg som rektor ved rektorvalget i 1998 men tapte valget til fordel for Kaare Norum.
I 1997 ble han oppnevnt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Knut Fægri jr. er i dag dekan ved Det Matematisk-naturvidenskapelige fakultet.


Belknap County.
Belknap County er et fylke i den amerikanske delstaten New Hampshire. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Carroll County i nord, Strafford County i øst, Merrimack County i sørvest og mot Grafton County i nordvest.
Belknap Countys totale areal er 1 214 km² hvorav 174 km² er vann. I 2000 hadde fylket 56 325 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Laconia. Fylket, som ble etablert i 1840, har fått sitt navn etter Jeremy Belknap.


Orson Scott Card.
Orson Scott Card (født 24. august 1951) er en amerikansk forfatter som har gitt ut mange bestselgere innen flere sjangre. Hans kanskje mest kjente bok, er science fiction-romanen "Enders spill" som utkom i 1985.
En av hans bøker, "Seventh Son", har det britiske heavy metal bandet Iron Maiden brukt som perspektiv for sitt album Seventh Son of a Seventh Son. Sangene er sammenhengende innhold fra boka.


Ezekiel Bala.
Ezekiel Bala (født 8. april 1987) er en nigeriansk fotballspiller som er klubbløs.
Bala spilte tidligere for Fotballklubben Lyn, og debuterte i en kamp mot Klemetsrud 11. mai 2005. Den 21. januar 2008 ble han klar for Bryne. Etter 2010-sesongen var han uten kontrakt og signerte en toårskontrakt med Randaberg.Før han kom til norsk fotball spilte han for klubben J.C Raiders Jos.


James Petras.
James Petras (født 1937) er professor emeritus i sosiologi ved Binghamton University, New York, USA. Han omtaler seg selv som en "revolusjonær anti-imperialist", og har særlig konsentrert seg om situasjonen i Latin-Amerika. Han er også redaksjonsmedlem i tidsskriftet Canadian Dimension.
De senere årene har han i stadig større grad konsentrert seg om situasjonen i Midtøsten og om krigen mot terrorisme. I forbindelse med terrorangrepet 11. september 2001 har han stilt spørsmålstegn ved den offisielle forklaringen. Han er også en krass kritiker av Israel-lobbyen, og anklager Israel for å ville fordrive den palestinske befolkningen fra hele det historiske Palestina.


Stian Rasch.
Stian Rasch (født 10. mars 1987) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømmen Idrettsforening. Han har tidligere spilt for Asker Fotball og Hønefoss. Han kom til Hønefoss før 2007-sesongen, og har tidligere også spilt for Lyn.


Paul Skoe.
Paul Skoe (1918 i Skien – død 8. august 2000) var en norsk lydtekniker og instruktør i Radioteatret i NRK. Han avsluttet sin karriere i NRK som programredaktør i radioens barne- og ungdomsavdeling 1978-1986, men fortsatte å instruere frem til 1992.
Skoe ble utdannet telegraftekniker og begynte i Telegrafverket i 1949. Han ble senere lydtekniker i NRK. Det eldste bevarte opptaket med Skoe bak spakene var Øyvind Bolstads bildrapfarse "Du er morderen" (1950). I 1951 hadde han for første gang teknisk regi helt alene i det tapte krimhørespillet "Mordet på rom nr. 13". Han debuterte i 1957 som instruktør i Radioteatret med tyske Hans Joachim Hohbergs "Hvem er Mr. Milbury?". Teatersjef Hans Heiberg ansatte Skoe som programsekretær i «særklasse» i 1958 og frem til 1986 arbeidet han som instruktør på heltid.
Han er kanskje best kjent for bearbeidelsen og regien av hørespillseriene "Dickie Dick Dickens", "God aften, mitt navn er Cox", "Damen i tåken", "Paul Temple", "Tom Jones", "De elendige" og en rekke andre. Skoe hadde regien på den norske klassikeren "Keiser og galiléer" (1956), Helge Krogs "Kom inn" (1951/1972), Hagen Hartvedts krimkomedie "Unnskyld, kan jeg få låne telefonen?" (1961), Sverdrup/Nordheims radiofantasi "Her bor vi så gjerne" (1963), grøsseren "Trifidenes dager" samt det eksperimentelle barnehørespillet "Gull alarm i Heie" (1978). Skoes oppsetning av Finn Havrevolds "En benk i parken" (1970) vant Prix Italia.
Han var i løpet av tiden i NRK involvert i 475 hørespillsendinger. Men Tilman Hartenstein i boka "Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001", Oslo 2001, s. 93, hevder at Skoe – både som instruktør og tekniker – trolig sto bak langt over 600 hørespill totalt.
Egne verk.
I 1972 skrev Skoe selv en fortsettelse av Dickie Dick Dickens serien under tittelen "Dickie Dick Dickens i Norge", hvor Dickens og hans venner tar en sving innom Oslo.


Dickie Dick Dickens.
Dickie Dick Dickens er en krim-hørespillserie som gikk på NRK-radio i begynnelsen av 1960-årene og ble svært populær. Serien er også tilgjengelig på cd, og er tatt til teateret av Riksteatret i 2011. Hørespillene ble skrevet av ekteparet Rolf og Alexandra Becker i Tyskland og var en parodi på amerikanske krim-klisjéer. De første episodene ble også sendt i andre europeiske land, men ingen steder slo de så godt an som i Norge.
__TOC__
Radioteaterets sjef Hans Heiberg oversatte hørespillet ganske fritt til norsk og kringkastingsteknikeren Paul Skoe bearbeidet og redigerte serien. Musikken ble komponert av Maj og Gunnar Sønstevold. Lyd og teknisk regi var ved Viktor Sandal.
Den første av til sammen 44 episoder gikk i NRK radio den 17. januar 1962. Skuespilleren Frank Robert var mannen bak Dickie Dick Dickens' stemme og Lasse Kolstad og Sverre Hansen hadde de bærende roller som fortellere i serien. Jack Fjeldstad tolket rollen som Jim Cooper, mens Randi Nordby tolket rollen som Dickies noe dumme og meget deilige forlovede, Effie Marconi. Tore Foss spilte fullmektig Hillbilly.
Handling.
Dickie Dick Dickens var den farligste mann på det amerikanske kontinent, og konge i Chicagos underverden. Han begynte som lommetyv og endte som gangsterboss.
Når Dickie Dick Dickens på et eller annet vis var truet eller i en farlig situasjon, kom han seg alltid ut av problemet på en elegant, snedig og ofte humoristisk måte. Han hadde en stor beundrer i sin kjære forlovede, Effie Marconi.
Annet.
Det sies at da seriene ble kringkastet for første gang, i 1962 og 1965, var det tomt i gatene. "Dickie Dick Dickens" ble da også i 2001 kåret til "Tidenes hørespill" av Nitimens lyttere.
I 1972 skrev Skoe selv en fortsettelse under tittelen "Dickie Dick Dickens i Norge", hvor Dickens og hans venner tar en sving innom Oslo. Denne ble til et hørespill der vi påtreffer figurer fra andre fiktive krimunivers; blant annet Egon Olsen fra Olsenbanden og Maggie Richardson, datter av Paul Cox' følgesvenn, drosjesjåføren Richardson.
Serien har flere ganger gått i reprise på NRK radio, senest sommeren 2007.
Teaterstykket er å betrakte som et meget humoristisk konsentrat av den første hørespill-serien på 11 episoder, "Underverdenens overmann!".
Hørespill (radioteater).
CDene av Serie 1, 2 og 3 ble gitt ut i ny utgave i 2003.
CD'ene er utgitt av Lydbokforlaget.
Se også.
Samme ektepar stod også bak radiohørespillet "God aften, mitt navn er Cox".


Penobscot County.
Kart over Maine der Penobscot County er markert med rødt
Penobscot County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger nord i staten og det grenser mot Aroostook County i nord, Washington County i sørøst, Hancock County i sør, Waldo County i sørvest, Somerset County i vest og mot Piscataquis County i nordvest.
Penobscot Countys totale areal er 9 210 km² hvorav 415 km² er vann. I 2000 hadde fylket 144 919 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bangor. I fylket ligger Maine Independence kraftverk, et varmekraftverk med effekt på 540 MW.
Fylket ble grunnlagt i 1816 som Penobscot County, Massachusetts ved å skille ut land fra Hancock County.


Cynthia McKinney.
Cynthia McKinney (født 17. mars 1955) er en amerikansk politiker som har sittet i Representantenes hus som representant for Demokratene fra Georgia. McKinney ble først innvalgt i delstatsforsamlingen i 1988 og gjorde seg raskt bemerket. Blant annet var hun en av de mest uttalte kritikerne av angrepet på Irak i 1991. Hun utfordret også reglene i parlamentet ved å gå i bukser i stedet for kjole/skjørt, som var påbudt for kvinnelige representanter.
Hun ble valgt til Representantenes hus i 1992, og satt til 2002, da hun tapte i primærvalget. En mulig årsak er at Georgias lovverk tillater alle velgere, uavhengig av deres partiregistrering å selv velge hvilket partis primærvalg de vil avlegge stemme i. Siden distriktet er solid demokratisk, valgte en del republikanere å stemme for hennes motkandidat i primærvalget, siden dette var deres eneste mulighet til å påvirke hvem som skulle representere dem i Kongressen.
McKinney er kjent for sin støtte til palestinerne og motstand mot Israels politikk og Israel-lobbyens påståtte styrke i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk. Den mektige organisasjonen Aipac deltok blant annet i en kampanje mot henne. Hennes far Billy, som var medlem av delstatsforsamlingen, uttalte til en lokal TV-stasjon kort tid før valget at årsaken til at datteren fikk konkurranse til nominasjonen var at "Jews have bought everybody. Jews. J. E. W. S.". Uttalelsene kan ha vært medvirkende til at han tapte i sitt eget primærvalg.
McKinney kom tilbake til Kongressen i 2004 etter å i to år ha vært blant de fremste kritikerne nasjonalt av USA i Irak og krigen mot terror generelt. Etter at Ralph Nader stilte som uavhengig kandidat var McKinney nevnt som mulig presidentkandidat for Green Party, men hun avslo for igjen å stille til Kongressen. Etter at hun ble valgt holdt hun en forholdsvis lav profil i forhold til utenrikspolitikken, og satset mer på innenrikspolitiske spørsmål. Hun var eksempelvis en krass kritiker av myndighetenes håndtering av orkanen Katrina. Selv om hun holdt en lav utenrikspolitisk profil forhindret det imidlertid ikke at hun, som en av få kritikere av retningen i USAs utenrikspolitikk, ble omtalt for sitt syn. I 2005 var hun en av tre representanter som stemte for umiddelbar tilbaketrekning fra Irak.
I 2006 oppsto det bråk rundt McKinney etter at hun slo til en politimann i Kongressbygningen. Bakgrunnen var at hun hadde gått utenom metalldetektoren, slik kongressmedlemmene gjør. En politivakt hevdet imidlertid at han ikke hadde sett adgangstegnet hennes, og stoppet henne, noe som igjen førte til tumulter. McKinney, på sin side, mener at hun, som politisk kontroversiell sort kvinne, ble utsatt for trakassering. Hun beklaget imidlertid reaksjonen sin.
I primærvalget samme år tapte hun for Hank Johnson. Selv om hun fikk flest stemmer i første valgrunde, tapte hun andre valgrunde, der det var over 8 000 flere stemmer enn i første valgomgang. Igjen har mye blitt forsøkt forklart med hennes utypiske utenrikspolitiske syn. Hun uttrykte blant annet sympati med Hugo Chavez, og økte i løpet av valgkampen sitt engasjement i forhold til Midtøsten. McKinneys personlige stil hadde imidlertid gjort henne til et problem for partiets ledelse, og ingen av hennes kolleger i Kongressen drev valgkamp for henne.
Ved presidentvalget i 2008 er McKinney kandidat for Green Party.


Lawrence Alma-Tadema.
Sir Lawrence Alma-Tadema (født 8. januar 1836, død 25. juni 1912 i Wiesbaden), var en britisk kunstmaler født i Nederland. I 1870 slo han seg ned i London. Han ble meget populær med sine idealiserte, men detaljriktige, scener fra antikkens Hellas og Roma.


Washington County (Maine).
Kart over Maine der Washington County er markert med rødt
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger øst i staten, USAs østligeste territorium, og det grenser mot Hancock County i sørvest, Aroostook County i nordvest og mot Penobscot County i nordvest. Det har også grense mot Canada i nord og øst.
Washington Countys totale areal er 8 430 km² hvorav 1 778 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 941 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Machias.
Fylket ble grunnlagt i 1790 som Washington County, Massachusetts av land fra Lincoln County.


Paul Findley.
Paul Findley (født 23. juni 1921) representerte Det republikanske parti i Representantenes hus mellom 1961 og 1982. Han tilhører den «gammelkonservative» retningen i partiet, og er kritisk til krigen mot terror og i særdeleshet angrepet på Irak, og mener at denne politikken ikke er i USAs interesse. Han er også en av grunnleggerne av Council for the National Interest.
Paul Findley er særlig kjent som kritiker av Israel-lobbyens betydning i amerikansk politikk. Han mener selv det var en viktig grunn til at han ikke ble gjenvalgt i 1982, og han mener at han ikke er alene om å bli utsatt for dette. I 1989 ga han ut boka "They Dare to Speak Out: People and Institutions Confront Israel's Lobby", der han utdyper Israel-lobbyens, og særlig Aipacs, betydning i politikken. Han mener at Israels interesser i stor grad legger premissene for amerikansk politikk i Midtøsten, og dermed setter amerikanske liv i fare. Han tilskriver for eksempel ansvaret for terrorangrepet 11. september 2001 til dette.
I tråd med sin kritikk av Israel var Findley også blant de første amerikanske politiskerne som markerte seg som en støttespiller for palestinernes rettigheter i Midtøsten. For dette arbeidet har han fått flere priser og utmerkelser fra arabiske og muslimske organisasjoner. I 2001 skrev han også boka "Silent No More: Confronting America's False Images of Islam" der han tar et oppgjør med det han mener er en økende grad av islamofobi i USA.


Islamofobi.
a> 2007 utstyrt med plakat og teksten "«Islamofob og stolt av det»".
Islamofobi, også kalt islamfobi og Islamfrykt (på engelsk "islamophobia") er en ikke-medisinsk fobi som tilkjennegjør seg gjennom fordommer mot, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer.
Betegnelsene har røtter i europeiske språk fra 1918, men det var først på 1990-tallet at begrepet islamofobi slo gjennom som den vanlige betegnelsen på hat og fordommer mot muslimer i offisiell språkbruk og faglig diskurs.
Definisjon.
Religionsforskerne Pernilla Ouis og Anne Sofie Roald la i 2003 til grunn følgende definisjon i sin bok "Muslim i Sverige": «Termen syftar dels på rädsla eller en fobi för religionen «islam» och för dess anhängare, muslimer, och dels på en kampanj mot islam och muslimer som bottnar i denna rädsla.» Termen «islamofobi» og nærstående definisjoner har en slags familielikhet med begreper som rasisme, xenofobi, antisemittisme og orientalisme, og flere definisjoner av «islamofobi» har avgrenset seg i forhold til disse andre begrepene.
Sosiologene Scott Poynting og Victoria Mason har definert islamofobi som antimuslimsk rasisme som representerer en fortsettelse av anti-asiatisk og anti-arabisk rasisme.
Den islamske konferansens organisasjon (Organisation of the Islamic Conference – OIC) har opprettet et "Islamophobia Observatory" som registrerer eksempler på islamofobi. Organisasjonen har lagt følgende definisjon til grunn: «a baseless hostility and fear vis-à-vis Islam and, as a result, a fear of, and aversion towards all Muslims or a majority of them.»
Betegnelsen islamofobi har oppnådd språklig og politisk aksept i en slik grad at FNs generalsekretær i desember 2004 ledet en konferanse med tittelen «Confronting Islamophobia», som fordømte islamofobi. Kofi Annan uttalte i 2004: «Når verden er nødt til å finne på et nytt begrep for å definere stadig økende fordommer, er det en trist og bekymrende utvikling. Det er det som er tilfellet med islamofobi.»
I følge Peter Gottschalk har ordet «islamofobi» konnotasjoner av sosial angst for islam og muslimer, i motsetning til psykologiske og individuelle fobier.
Alternative uttrykk.
Noen kritikere mener det fenomentet begrepet forsøker å fange inn, bedre kan kalles «antimuslimisme».
Andre mener uttrykket slik det brukes i dag bør splittes i uttrykkene islamnegativisme, et multidimensjonalt uttrykk som beskriver et stort spekter av anti-islamske responser, inkludert holdninger, overbevisninger og konklusjoner angående islam, og islamofobi, her som et endimensjonalt uttrykk som beskriver følelsesmessige eller affektive responser.
Historikk og utvikling.
Den første registrerte bruken av uttrykket islamofobi er fra 1918, da Alphonse Etienne Dinet og Sliman ben Ibrahim bruker uttrykket i sin franskspråklige Muhammed-biografi og hevder at «moderne orientalister» delvis «var påvirket av en islamofobi som var vanskelig forenlig med vitenskap og lite verdig vår tid».
Moderne tid.
Uttrykket fikk voksende utbredelse i Storbritannia på 1990-tallet og ble forsøkt definert i 1997 i en rapport fra "Commission on British Muslims and Islamophobia", opprettet av Runnymede Trust. Her blir termen definert som ugrunnet fiendtlighet mot islam. Den inkluderer også de praktiske konsekvensene av slik fiendtlighet når det gjelder urettferdig diskriminering av muslimske individer og fellesskap, samt utestenging av muslimer fra det allmenne politiske og sosiale fellesskapet. Runnymede Trusts rapport beskriver åtte oppfatninger som knyttes til islamofobi.
Stockholm International Forum on Combating Intolerance.
Professor Anne Sofie Roald skriver at det ble tatt skritt for å offisielt anerkjenne begrepet i januar 2001, da "Stockholm International Forum on Combating Intolerance" anerkjente islamofobi som en form for intoleranse på linje med xenofobi (fremmedfrykt) og antisemittisme. Representanter for 51 stater i tillegg til FNs generalsekretær Kofi Annan, høykommissær for menneskerettigheter Mary Robinson, OSSE-generalsekretær Ján Kubis og representanter for EU og Europarådet deltok under konferansen, som vedtok en erklæring om alle deltagernes besluttsomhet om å bekjempe «folkemord, etnisk rensning, rasisme, antisemittisme, islamofobi og xenofobi, og å bekjempe alle former for rasediskriminering og intoleranse knyttet til det».
EUMC.
I mai 2002 utgav European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia (EUMC), et EU-byrå, en rapport med tittelen "Summary report on Islamophobia in the EU after 11 September 2001", som beskrev en økning i islamofobe hendelser i medlemsstatene etter 11. september 2001. EUMC har senere utgitt flere rapporter om islamofobi, bl.a. "The Fight against Antisemitism and Islamophobia: Bringing Communities together (European Round Tables Meetings)" (2003) og "Muslims in the European Union: Discrimination and Islamophobia" (2006).
Fairness and Accuracy in Reporting.
I 2008 utgav Fairness and Accuracy in Reporting studien "Smearcasting: How Islamophobes Spread Bigotry, Fear and Misinformation", som beskrev strategier brukt av islamofober og identifiserte sentrale offentlige skikkelser som rapporten beskrev som islamofobe.
FN-resolusjon.
FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2010 en ikke-bindende resolusjon som fordømte islamofobiske handlinger, deriblant Sveits' byggeforbud mot minareter. Resolusjonen uttrykte sterk bekymring «for at islam ofte og feilaktig assosieres med menneskerettighetsbrudd og terrorisme».
Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg nektet å behandle en klage på loven som forbyr minareter på moskeer i Sveits. Domstolen sa at de som klaget ikke kunne begrunne hvordan forbudet krenket deres menneskerettigheter og/eller religionsfrihet.
Kritikk.
Pascal Bruckner, en fransk forfatter som kritiserer multikulturalisme, hevder i en artikkel at islamofobien ble funnet opp for å bringe muslimer som setter spørsmålstegn ved Koranen og krever likestilling mellom kjønnene, til taushet.
Bruk av uttrykket.
Et eksempel på bruk av islamofobi-begrepet i Norge er en uttalelse vedrørende Midtøsten-konflikten fra "Kontaktgruppen for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Islamsk råd Norge" der det oppfordres til «felles kamp mot islamofobi og antisemittisme».


Jeremi M.F. Wasiutyński.
Jeremi Maria Franciszek Wasiutyński (født 6. oktober 1907 i Warszawa, død 8. april 2005 i Oslo) var en polsk-norsk astrofysiker og filosof.
Wasiutynski studerte matematikk, fysikk og astronomi ved universitetet i Warszawa; og tok magistergrad i astronomi 1930. Fra 1931 til 34 arbeidet han ved en fabrikk for optiske instrumenter. Han flyttet til Norge i 1937; ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1948, og ble statsstipendiat i 1964.


Pete Sanstol.
Peter Olai Sandstøl (født 28. mars 1905 på Moi, død 1982 i USA) var en norsk bokser. Han ble kvartmester i fluevekt i NM 1923 og vant gull i bantam i
NM 1925, begge gangene for Christiania Turnforenings Idrætsparti.
Han startet sin boksekarriere høsten 1921 i SIF og flyttet med foreldrene til Kristiania sommeren 1922 hvor han startet i Turnf. I 1925 sluttet
Turnf. med boksing og han gikk over til OAK. Her avsluttet han sin amatørkarriere med to seire i et internasjonalt stevne arrangert av OAK den 10. og 11. april 1926.
Han hadde bestemt seg for å avlutte boksekarrieren, men ble overtalt av Georg Antonius Brustad til å ta en proff-kamp ved Den Private Boxeklubs stevne i Cirkus søndag 2. mai 1926. Han slo ut engelskmannen Bert Gallard allerede i første runde og dermed var hans profesjonelle karriere i gang.
Etter et opphold i Tyskland og i Frankrike dro han sommeren 1927 til USA og hadde da skiftet navn til
Pete Sanstol. Med sine 112 kamper (98 seire, 6 tap og 8 uavgjorte) er han tidenes mest suksessrike profesjonelle norske bokser.


Flaktveit Idrettsklubb.
Flaktveit Idrettsklubb (FIK) er et fleridrettslag som organiserer rundt 1500 medlemmer (2012) i 9 forskjellige grupper med tilsammen 13 grener. Flaktveit Idrettsklubb har tilhørlighet i Bydelen Åsane med 40 000 innbyggere i Bergen Kommune. Klubben er lokalisert i flotte lokaler i Flaktveithallen med gode treningsfasiliteter inne og ute bl.a. med et godt utstyrt treningsrom. Flaktveit idrettpark består av blant annet 2 kunstgressbaner, aktivitetspark, joggeløype og grusbaner.m.m. Klubbens devise er «Vi Bryr Oss» og «for trivsel og utvikling i nærmiljøet». Klubben ble stiftet 25. august 1994.
Idrettsgreinene i klubben er blant annet aerobic, basketball, dans, innebandy, fotball, håndball, kampsport og klatring,Zumba,kajakk,Styrke og kondisjon


Hancock County (Maine).
Kart over Maine der Hancock County er markert med rødt
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger øst i staten og det grenser mot Penobscot County i nord, Washington County i nordøst, Waldo County i vest og mot Atlanterhavet i sør.
Hancock Countys totale areal er 6 089 km² hvorav 1 977 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 791 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ellsworth.
Fylket ble grunnlagt som Hancock County, Massachusetts i 1790 av land fra Lincoln County, og det er oppkalt etter John Hancock som var den første til å signerte USAs uavhengighetserklæring.


Norsk Forening Mot Antisemittisme.
Norsk Forening Mot Antisemittisme er en norsk organisasjon hvis formål er å arbeide mot antisemittisme. Initiativet ble tatt av Jo Benkow, og organisasjonens første leder var Kristoffer Gjøtterud, men ledes i dag av Christine Mohn. Andre prominente personligheter som har jobbet med organisasjonen er Jahn Otto Johansen, Einhart Lorenz, Tor Bach og Henrik Lunde. Organisasjonen er i dag lite aktiv, men har tidligere utarbeidet blant annet det de omtaler som en "vaksinepakke" mot antisemittisme til bruk i skolen.
På det venstreradikale nettstedet Klassekampen-forum har det til tider vært satt fram krass kritikk av NFMA. En rekke debattanter anklaget organisasjonen for å gå langt i retning av å blande antisemittisme med kritikk av sionismen, og dermed gjøre seg til representanter for Israel-lobbyen. Selv om organisasjonen blant annet på sine nå nedlagte nettsider hevdet at selv legitim kritikk av Israel bidrar til å legitimere overgrep mot jøder i og utenfor Israel, presiserte de samtidig at de skiller mellom kritikk av Israel og antisemittisme.
Referanser.
Antisemittisme


Waldo County.
Kart over Maine der Waldo County er markert med rødt
Waldo County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det grenser mot Penobscot County i nordøst, Hancock County i øst, Knox County i sør, Lincoln County i sørvest, Kennebec County i vest og mot Somerset County i nordvest.
Waldo Countys totale areal er 2 209 km² hvorav 319 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 280 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Belfast.
Fylket ble grunnlagt i 1827 av land fra fylkene Hancock, Kennebec og Lincoln County.


Somerset County (Maine).
Kart over Maine der Somerset County er markert med rødt
Somerset County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Aroostook County i nordøst, Penobscot County og Piscataquis County i øst, Waldo County i sørøst, Kennebec County i sør og mot Franklin County i sørvest. Det har også grense mot Canada i nordvest.
Somerset Countys totale areal er 10 607 km² hvorav 437 km² er vann. I 2000 hadde fylket 50 888 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Skowhegan.
Fylket ble grunnlagt i 1809 som Somerset County, Massachusetts av land fra Kennebec County.


B-gjengen (Oslo).
B-gjengen er en av flere gjenger tilknyttet Oslos underverden. Gjengen har holdt på i alle fall siden 90-tallet og har utspring i det pakistanske og albanske innvandrermiljøet. Gjengen er kjent for flere lovbrudd tilknyttet til salg av narkotika, torpedovirksommhet, vold og drap.
De var involvert i en skyteepisode på Aker Brygge, 20. august 2006, hvor lederen av gjengen Young Guns ble skutt ned og hardt skadet. I begynnelsen av september samme år ble tolv personer med tilknytning til gjengen arrestert av politiet for ulike forhold i en samordnet aksjon.
B-gjengens største nemesis var A-gjengen.


Aroostook County.
Aroostook County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i helt nord i staten og det grenser mot Washington County i sørøst, Penobscot County og Piscataquis County i sør og mot Somerset County i sørvest. Det har også grense mot Canada i nord, vest og øst.
Aroostook Countys totale areal er 17 686 km² hvorav 407 km² er vann. Det er det største fylket i Maine. I 2000 hadde fylket 79 938 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Houlton.
Fylket ble grunnlagt i 1839 av land fra fylkene Penobscot County og Washington County.


American Jewish Committee.
American Jewish Committee er en amerikansk organisasjon med base i New York City og Washington, DC. AJC ble grunnlagt i 1906 av en liten gruppe amerikanske jøder for å skape oppmerksomhet rundt jødeforfølgelsene i Russland, og har siden stått i spissen for kampanjer rundt temaer som Holocaust-fornektelse forholdet mellom kirke og stat og amerikansk avhengighet av utenlandsk olje, først og fremst fra Midtøsten. I dag har organisasjonen lokalavdelinger i 33 amerikanske byer og i 18 land verden over. Rundt 125.000 personer antas å støtte organisasjonen.
Blant AJCs kontorer er "Belfer Center for American Pluralism", "Blaustin Institute for the Advancement og Human Rights", "Contemporary Jewish Life", "Domestic Policy and Legal Affairs", "Interreligious Affairs", "Latin American Affairs", "Middle East and International Terrorism", "Office of Government and International Affairs", "Russian Affairs" og "Special Projects". Organisasjonen har også bånd til en rekke ulike interessegrupper og prosjekter i en rekke land.
Organisasjonens hensikt er «å sikre velferden og sikkerheten til jøder i USA, Israel og andre deler av verden; å styrke den grunnleggende pluralismen verden rundt som det beste forsvaret mot antisemittisme og andre former for intoleranse; å øke jødisk livskvalitet i USA gjennom å sikre jødisk kontinuitet og styrke båndene mellom amerikanske og israelske jøder».
AJC utgir tidsskriftet Commentary og American Jewish Yearbook.
Organisasjonen kritiseres ofte for å være en del av Israel-lobbyen ved at den blander jøders interesser og rettigheter med staten Israels rettigheter. Organisasjonen støttet også opp om det amerikanske angrepet på Irak, og går også langt i retning av å støtte et mulig angrep på Iran. I Norge har organisasjonen gjort seg bemerket med å besøke Kjell Magne Bondevik, Jan Petersen og Inge Lønning for å protestere mot Gerd-Liv Vallas oppfordring til boikott av Israel.


Stockholm (Maine).
Stockholm er en liten by i delstaten Maine i USA. Stockholm ligger i Aroostook County nord i staten nær grensen til Canada. Byen fikk sitt navn i 1881 og er oppkalt etter Sveriges hovedstad Stockholm av svenske nybyggere.
Byens storhetstid var på begynnelsen av 1900-tallet. Skogsindustrien hadde et oppsving og tømmerhuggere flyttet til byen og fabrikkene produserte trevarer. Da byen var som størst bodde det ca 1 300 mennesker der. Etter det store børskrakket i 1929 ble fabrikkene nedlagt og folk flyttet fra byen. År 2003 var antallet innbyggere 281.
I dag finnes det bl.a. tre kirker, brannstasjon, en skole og et museum; Stockholm Historical Society and Museum.


Jeremy Soule.
Jeremy Soule (født 19. desember 1975 i Keokuk, Iowa) er en amerikansk komponist som skaper soundtrack for filmer, fjernsynsprogram og videospill. Soule har vunnet flere priser og har blitt beskrevet som «John Williams of video game music» og «a model of success» fra vestlige komponister. Han har komponert musikk til over 60 spill og over et dusin andre prosjekter gjennom sin karriere. Han er mest kjent for sin jobb med The Elder Scrolls-serien, Guild Wars-serien, og flere andre bestselgende titler som Total Annihilation, Neverwinter Nights, Dungeon Siege og Harry Potter.
Etter å ha tatt mastergrad i komposisjon før han fullførte high school ble han ansatt i Square i 1994. Etter å ha komponert soundtrack til Secret of Evermore forlot han firmaet for å jobbe for Humongous Entertainment, hvor han komponerte for flere barnespill, såvel som Total Annihilation, hans første prisvinnende prosjekt. I 2000 forlot han selskapet for å jobbe med sitt eget produksjonsselskap, Soule Media, som nå heter Artistry Entertainment. Gjennom firmaet Soule skapte han flere prisvinnende soundtrack, inkludert Icewind Dale, Harry Potter-serien av spill, og.
I 2005 opprettet han DirectSong, et plateselskap som publiserer digital DRM-fri versjoner av hans soundtrack så vel som de klassiske komposisjonene. Soules prosjekter har blitt spilt i flere konserter som Symphonic Game Music Concert i Tyskland, og internasjonale Play! A Video Game Symphony konsert serien. Mange av hans prosjekter er orkestrale, men han anser seg selv som «praktiserende musikk», eller en som lager musikk i flere musikk sjangere enn bare en type musikk.
Referanser.
Soule, Jeremy


Piscataquis County.
Kart over Maine der Piscataquis County er markert med rødt
Piscataquis County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Aroostook County i nord, Penobscot County i øst og mot Somerset i vest.
Piscataquis Countys totale areal er 11 337 km² hvorav 1 065 km² er vann. Det er det nest største fylket i Maine. I 2000 hadde fylket 17 235 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dover-Foxcroft.
Fylket ble grunnlagt i 1838 av land fra fylkene Penobscot og Somerset County.


Southport.
Southport er en kystby i Merseyside i England, nord for Liverpool og sør for Preston. Byen lå tradisjonelt i Lancashire.
Historie.
Southport ble grunnlagt i 1792 av William Sutton. Det lå da eldre bosetninger i området, blant annet området rundt St. Cuthberts kirke som er nevnt i "Domesday Book", og noen områder som har navn av norrøn opprinnelse.
I det 19. århundre vokste byen raskt ettersom den fikk et rykte for å være et finere sted enn nabobyen Blackpool. Forstedene er gamle landsbyer som byen har spredd seg utover til: Crossens, Marshside, Churchtown, Blowick, Birkdale, Ainsdale og Woodwale. RAF Woodvale ligger ved sistnevnte landsby.
Louis Napoleon bodde en kort tid på Lord Street, som er hovedgaten gjennom byen, før han ble keiser av Frankrike i 1851. Det har blitt bemerket at flere elementer i hans fornyelse av Paris minner sterkt om det man finner på Lord Street, med boulevarder med trær langs sidene, tildekkede gangveier og arkader.
Turisme er fortsatt en svært viktig del av byens økonomi. Byen er også et sted for velstående familier fra blant annet Liverpool, Preston og Manchester velger å slå seg ned; disse pendlerne bringer inn betydelige skatteinntekter.
Kultur.
Byens viktorianske pir, Southport Pier, er både den lengste i sitt slag i Storbritannia og den første piren i landet som ble bygget utelukkende for fornøyelser. Blant andre attraksjoner finner man fornøyelsesparken Pleasureland, seks golfbaner og den brede hovedgaten Lord Street med gode handlemuligheter og restauranter.
Royal Birkdale Golf Club er en av klubbene som er vertskap for The Open Championship. Byen har også en rekke årlige tilstelninger: Flystevne, blomsterutstilling, utendørs konsert med klassisk musikk, jazzfestival, dansestevnet "Southport Weekender" og det årlige mesterskapet i musikalsk fyrverkeri. På sommeren har Orangemen en årlig marsj gjennom byen, og dette er gjerne årets travleste dag.
Transport.
Hovedveiene inn til Southport er A565, A570 og A565. Det er ikke noen direkte tilknytning til motorvei; M58 er den nærmeste, omkring 20 km fra byen via A570.
Det er regelmessige togavganger til Liverpool, Wigan, Bolton, Manchester og Rochdale.


Knox County (Maine).
Kart over Maine der Knox County er markert med rødt
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Waldo County i nord, Lincoln County i vest og mot Atlanterhavet i sør og øst.
Knox Countys totale areal er 2 958 km² hvorav 2 011 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 618 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rockland.
Fylket ble grunnlagt i 1860 av land fra fylkene Lincoln og Waldo County.


Lincoln County (Maine).
Kart over Maine der Lincoln County er markert med rødt
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sørrlige delene av staten og det grenser mot Kennebec County i nord, Waldo County i nordøst, Knox County i øst, Sagadahoc County i vest og mot Atlanterhavet i sør.
Lincoln Countys totale areal er 1 812 km² hvorav 631 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 616 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wiscasset.
Fylket ble grunnlagt i 1760 av land fra York County.


Parker Posey.
Parker Christian Posey (født 8. november 1968) er en amerikansk skuespillerinne som har medvirket i mer enn 60 filmer og TV-serier.
Posey ble født i Baltimore i Maryland, men vokste opp i sørstatene Mississippi og Louisiana sammen med tvillingbroren "Chris". Faren "Christopher" var bilforhandler og moren "Lynda" jobbet som kokk. Begge var fra delstaten Mississippi. Hun fikk navnet sitt etter den tidligere modellen og skuespilleren Suzy Parker, som faren var en stor fan av.
Filmkarriere.
Posey gikk på Statuniversitet i NewYork ved Purchase hvor hun delte rom med de senere skuespillerne Sherry Stringfield og Orlagh Cassidy. Hun tok skuespillerklasser og fikk sin første føling med yrket da hun fikk rollen som Tess Shelby i såpeoperaen "As the World Turns". Hennes første betydelige rolle i film var "Dazed and Confused" (1993), en kultklassiker med medskuespillere som Ben Affleck, Matthew McConaughey, og Jason London.
I løpet av siste halvdel av 1990-tallet opptrådte Posey i en rekke uavhengige filmer («independentfilm», «indie») og ble karakterisert som «dronning av indiefilmer» av magasinet Time, som siterte 32 uavhengige filmer til hennes navn, inkludert "Personal Velocity", "Clockwatchers", "Party Girl", og "The House of Yes", sistnevnte hvor hun fikk særlig god kritikk for hennes portrett av en kvinne med stormannsgalskap som var forelsket i sin egen bror. Hun var en del av en skuespillergruppe som ofte opptrådte i regissør Christopher Guests filmer, inkludert i fire av hans liksom-dokumenterer: "Waiting for Guffman" i 1996, "Best in Show" i 2000, "A Mighty Wind" i 2003, og "For Your Consideration" i 2006. Posey er også en favorittskuespiller for regissør Hal Hartley og hun spilte i "Henry Fool" (1998), to av hans kortfilmer, "Opera No. 1" (1994; sammen med Adrienne Shelley, en annen som hyppig blir benyttet av Hartley), "Sisters of Mercy" (2004), og hans nyeste film, "Fay Grim" (2006). Posey hadde også en betydelig rolle som den bestekompisen til Adam i filmen "Adam and Steve" (2005).
Selv om Posey er best kjent for hennes arbeid i uavhengige filmer har hun også hatt mindre roller i flere storfilmer, blant annet "Scream 3" (2000), "Du har m@il" (1998), "Josie and the Pussycats" (2001), "Laws of Attraction" (2004), og ' (2004). Hun hadde også en rolle i "Superman Returns", hvor hun spilte Kitty Kowalski, Lex Luthors susete medhjelper.
Parker Posey ble vurdert for rollen som Rachel Green i TV-serien "Venner for livet" (som isteden gikk til Jennifer Aniston), som Kimmy i "My Best Friend's Wedding" (som isteden gikk til Cameron Diaz), og som Althea i "The People vs. Larry Flynt" (som isteden gikk til Courtney Love).


Sagadahoc County.
Kart over Maine der Sagadahoc County er markert med rødt
Sagadahoc County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Kennebec County i nord, Lincoln County i øst, Cumberland County i vest, Androscoggin County i nordvest og mot Atlanterhavet i sør.
Sagadahoc Countys totale areal er 959 km² hvorav 301 km² er vann. Det er Maines minste fylke. I 2000 hadde fylket 35 214 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bath.
Fylket ble grunnlagt i 1860 av land fra Lincoln County.


Kim Smith.
Kimberly Kay Smith (født 3. mars 1983 i Houston i Texas) er en amerikansk modell og skuespiller. Som modell har hun vært i "Victoria's Secret", "Maxim" og "Guess?". Som skuespiller har hun spilt i blant annet "Van Wilder" og "Catwoman".


Cumberland County (Maine).
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Androscoggin County i nord, Sagadahoc County i øst, York County i sørvest, Oxford County i nordvest og mot Atlanterhavet i sør.
Cumberland Countys totale areal er km² hvorav 988 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere, det mest folkrike av alle Maines 16 fylker, og administrasjonssenteret ligger i byen Portland.
Fylket ble grunnlagt i 1760 som Cumberland County, Massachusetts fra deler av York County.


Gimse.
De gamle lokalene til Coop, der Capro (en bedrift som lager transportkasser) holder til i dag
Gimse er et poststed (7227) i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Stedet ligger fra Melhus sentrum og har rundt 1800 innbyggere. Stedsnavnet brukes til dels om hele området fra skolene vest for Gaula, forbi Rimol, Åkerveien, Trøflata og Trøndertun, opp Brekka og hele byggefeltet på toppen. Innbyggertallet har økt de siste årene med en større utvidelse av det nye byggefeltet sørover mot Brekkåsen.
Tambartun kompetansesenter (tidl. blindeskole) og Trøndertun folkehøgskole hører også til Gimse.
Næringsliv.
Postkontor og nærbutikk (Coop) ble nedlagt midt på 1990-tallet. Bedriften Capro, som produserer transportkasser, holder til i Coops gamle lokaler. Bunnpris planla lenge å åpne butikk i de gamle lokalene til Coop, men det er mindre sannsynlig som følge av at Bunnpris skal åpne butikk i Melhus sentrum, samt at Capro besluttet å ikke flytte fra sine lokaler.
Historie.
Gimse er kjent fra sagaene (Gjømsan), og gården Rimol (Romolan) hvor Håkon jarl og trellen Kark gjømte seg for kongen, ligger her.
Skole og barnehage.
Stedet har nylig fått egen barneskole, Brekkåsen skole, men inntil 2006 hørte alle Gimse-elevene til Gimse skole rett vest for Melhus sentrum. Kosekroken barnehage ligger i Bjønnveien, med to avdelinger og en friluftsavdeling. Tambartun barnehage ligger også på Gimse, ikke langt fra Tambartun komptansesenter. Også Tambartun barnehage har to avdelinger samt en utebase. En idrettsbarnehage er under bygging ved siden av Brekkåsen stadion og Brekkåsen skole.
Idrett.
Gimse idrettslag har ett eget idrettsanlegg – Brekkåsen stadion – hvor alle lag i fotballavdelingen spiller sine hjemmekamper.


Oxford County (Maine).
Kart over Maine der Oxford County er markert med rødt
Oxford County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Franklin County i nordøst, Androscoggin County i øst, Cumberland County i sørøst og mot York County i sør. Det har også grense mot delstaten New Hampshire i vest og mot Canada i nord.
Oxford Countys totale areal er 5 634 km² hvorav 252 km² er vann. I 2000 hadde fylket 54 755 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen South Paris.
Fylket ble grunnlagt i 1805 som Oxford County, Massachusetts av land fra fylkene Cumberland og York County.


Ingrid Bolsø Berdal.
Ingrid Bolsø Berdal fra Utøy på Inderøy i Nord Trøndelag (født 2. mars 1980) er en norsk skuespiller.
Bolsø Berdal har mellomfag i musikk fra NTNU og skuespillerutdanning fra Statens Teaterskole 2001–2004. Hun ble ansatt ved Det Norske Teatret fra 2004, og mottok Heddaprisen som årets debutant i 2005. Hun har hatt flere hovedroller, blant annet i filmene "Sønner" (2006) og "Fritt vilt", og i musicalen "Hair", som ble spilt på Det Norske Teatret høsten 2006.
Bolsø Berdal har vunnet Trøndersk mesterskap i pop og rock med bandet Crescent Moon. I 2008 ble hun av Adresseavisens lesere kåret til årets mest sexy trønder under Ut-Awards.


Forfedrekult.
Røkelsepinner foran en kinesisk grav
En forfedrekult er en rituelt regulert kultus der levende enten ærer (venererer) eller tilber en eller flere døde forfedre. Det dreier seg som regel om direkte forbedre, men kan i noen tilfeller dreie seg om en gruppes fortidige sentrale lederskikkelse(r), også om de ikke alle sammen nedstammer fra vedkommende. Forfedrekulter er nesten alltid knyttet til offerriter, for eksempel drikke-, spise, brann- eller bekledningsoffer. Alt ettersom tidsepoke og kulturell kontekst varierer de mer eller mindre regelbundet gjennomførte kulthandlinger.
Målet for forfedrekulten er i regelen å sikre forfedrenes fortsatte velvære og deres velvilje overfor de levende, og noen ganger også om å be dem om særskilt gunst. I noen kulturer har man mernt at forfedrene ikke bare kunne forutsi fremtiden, men også i vesentlig grad påvirke den.
Et utslag av den kinersiske forfedrekulten som har holdt seg særlig godt inn i moderne tid, er Qingmingfesten. Den ble bekjempet fra tidlig etter at Folkerepublikken Kina ble proklamert i 1949 fordi den ble ansett som overtro av det kinesiske kommunistparti, men ble etterhvert tolerert og i 2008 til og med gjeninnført som offentlig fridag (som regel 4. april) i landet.


Villa d'Este.
Fra haven. Neptun fontenen i forgrunnen og vannorgelet i bakgrunnen
Villa d'Este er en villa i Tivoli i nærheten av Roma. Villaen og dens have er på UNESCOs liste over verdensarven.
Kardinal Ippolito II d'Este kom 9. september 1550 til Tivoli som byens guvernør. Den offisielle boligen som ble stilt til disposisjon passet ham ikke, og han bestemte seg derfor for å bygge en villa. Over de neste 10 årene anskaffet han arealet, og fikk anlagt villaen med haven i bakken nedenfor villaen. Designen er tradisjonelt tilskrevet Pirro Ligorio som drev arkeologiske utgravninger av Villa Adriana like i nærheten.
Haven.
Haven er anlagt med terrasser i skråningen nedenfor villaen, og utnytter fallet til fontener. For å skaffe vann ble det laget en viadukt fra Monte Sant'Angelo, samt en tunnel fra elven Anio. Vannet brukes i et stort antall fontener. Midt i haven er det en statue av Herkules.
Herkules var en av gudene som hadde beskyttet Tivoli, og var ifølge historikere fra det 16. århundre blant forfedrene til familien Este.
Men det er bruken av vann i alle fontenene som gir haven sitt særpreg, og som trekker store mengder besøkende den dag idag.
Villaen.
Det fantes et kloster på stedet da den nye villaen ble anlagt. Deler av klosteret er inkorporert i det nye bygget.
Rommene er rikt dekorert. Viktige kunstnere i sen romersk manierisme deltok. Det gjelder Livio Agresti, Federico Zuccari, Durante Alberti, Girolamo Muziano, Cesare Nebbia og Antonio Tempesta. Dette arbeidet var nesten ferdig da kardinalen døde i 1572. Senere har også Gian Lorenzo Bernini bidratt til utsmykkingen av haven.


York County (Maine).
Kart over Maine der York County er markert med rødt
York County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Oxford County i nord, Cumberland County i nordøst og mot delstataten New Hampshire i vest.
York Countys totale areal er 3 293 km² hvorav 726 km² er vann. I 2000 hadde fylket 186 742 innbyggere og er det nest mest folkrike balnt Maines seksten fylker. Administrasjonssenteret ligger i byen Alfred.
Fylket ble grunnlagt i 1652 som Yorkshire County, Massachusetts av land fra den sørlige delen av District of Maine.


Norild Records.
Norild Records (etablert 1978 på Sjøholt) er et norsk forlag, importør og distributør av musikk og musikkinstrument. Det ble etablert av Kjell og Reidar Opsal. Selskapet driver i hovedsak med trekkspill- og torader-musikk. De arrangerer også Belgiaden i Geiranger i august hvert år, og er aktiv i
verdens største trekkspillfestival i svenske Ranseter.


.fi.
.fi er Finlands nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det drives av FICORA "(Viestintävirasto/Kommunikationsverket)".
4. desember 1986 ble søknad om å registrere toppnivådomene for Finland sendt av den finske Unix Users Group fra Tammerfors. Søknaden ble godkjent og administratsjonen av toppnivådomenet.fi ble tildelt Tammerfors tekniske universitet. Senere ble administrasjonen overført, først til FICIX og senere til FICORA.
Tidlige ble.fi domenet regulert meget strengt av FICORA. Domenenavn ble bare tildelt til selskapsnavn eller varemerker eid av selskaper. Denne politikken førte til at finske selskaper registrerte sine domenenavn under andre toppnivådomener. Politikken ble endret 1. september 2003.
.fi var en gang best kjent blant ikke-finske internettbrukere som TLD'en til Penet remailer (anon.penet.fi), en privat drevet server som tillot brukere å sende e-mail og Usenet-meldinger anonymt tidlig på 1990-tallet.
Fra 1, september 2005 kan.fi-domener inneholde skandinaviske bokstaver (ä, å, ö), men de anbefales ikke brukt i ens primære domene. Fra 1. mars 2006 har også privatpersoner kunnet registrere domener. Visse restriksjoner gjelder fremdeles, selskapsnavn og varemerker kan bare registreres av selskapene det gjelder.
"Se også:" .ax, toppnivådomenet for Åland.


Nidstang.
En nidstang er en stang med et avkappet hode på toppen, som regel et hestehode, som i norrøn tid ble reist for å håne fiender og for ved magisk kraft å nedkalle ulykke og uhell over dem. Stangen skulle være av hassel og skulle peke mot nidingene man ønsket ulykke over. Navnene deres ble også risset inn i stangen. Å reise en nidstang ble også kalt å "reise trenid".


A priori og a posteriori.
"A priori" kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere». Innen filosofien epistemologi blir kunnskap delt inn i to områder, "a priori" og a "posteriori". "A priori" er logiske konklusjoner fra sikre fakta, det vil si den erkjennelsen som er oppnådd gjennom fornuften alene. "A priori" kommer altså før erfaringen. Immanuel Kant beskriver de transcendentale forutsetningene for all empirisk erkjennelse som "a priori". "A priori" er beskrevet som de fornuftens erkjennelser som gjør empiri mulig. Begreper som tid og rom er "a priori", fordi det ikke er mulig å gjøre en erfaring uten å anerkjenne disse. Det gir ikke mening å snakke om en begivenhet hvis den ikke har funnet sted i et rom, til en gitt tid.
I motsetning til "a priori" står a posteriori (latin: «fra det senere»), som er empirisk erkjennelse. Der "a priori" er noe eviggyldig som nødvendigvis alltid er sant, kan "a posteriori" endre seg med tiden, fordi forutsetningene for erfaringen endrer seg. Matematiske teorem, som Pytagoras' læresetning, er kunnskaper som inngår "a priori", og ifølge enkelte filosofier er matematikk det eneste som kan bevises og være «sant».
Matematiske lover er også "a priori", fordi de er allmenngyldige, og kommer før erfaringen. At 2 + 2 = 4 vet vi er sant, det er ikke en erkjennelse vi først må erfare oss til. Fysiske lover, derimot, er som regel "a posteriori", ettersom vi ikke kan komme fram til dem ved hjelp av tenkning alene, men må ha empiriske data for å kunne formulere dem.
"A priori" kan innen vitenskapen bety en viten som man mener å ha uavhengig av empiriske undersøkelser. For eksempel utsagnet: «Alle ungkarer er ugifte menn». Det er unødvendig å utføre en spørreundersøkelse av ungkarer for å kontrollere deres sivilstatus. For å bekrefte, eller avkrefte, dette utsagnet må en trekke en konklusjon ut ifra definisjoner, premisser og forutsigelser. På den andre siden er utsagnet: «Alle ungkarer er lykkelige» en "a posteriori"-kunnskap som krever empiriske data, for eksempel i form av spørreundersøkelser, for å bekrefte utsagnet.


Stadio Olimpico.
Stadio Olimpico, eller Olympiastadion, er hovedarenaen for idrett i Roma. Byggingen av stadionet startet i 1928, og i 1936 ble det offisielt åpnet. Stadionet har en publikumskapasitet på 82 307.
Arenaen fungerer som hjemmebane for byens to store fotballklubber, A.S. Roma og S.S. Lazio. Stadionet benyttes også til friidrettsarrangementer, og har blitt benyttet både under sommer-OL i 1960 og under VM i friidrett 1987. Stadionet ble også brukt da Italia arrangerte fotball-VM i 1990. Finalen i mesterligaen sesongen 2008/2009 ble spilt på dette stadionet.


Nylon.
Nylon er en gruppe syntetiske tekstilfibre av polyamider, det vil si fibrer framstilt av olje. Nylon er et billig, lett, glatt og sterkt materiale som tåler fuktighet. Det brukes i klær, tau, vesker, børster, gitarstreng, fiskesnører og andre gjenstander.
Det finnes også hydrokarboner i nylon.
Historie.
Nylon ble første gang framstilt 28. februar 1935. I 1939 begynte det amerikanske firmaet DuPont industriell produksjon, og lanserte damestrømper laget av de nye fibrene under varenavnet "nylon". Nylon ble under andre verdenskrig også brukt som erstatning for silke i fallskjermer.
Etymologi.
Ordet "nylon" var varemerke på lik linje med det tyske perlon, men har i mange land med tiden blitt et generisk begrep for alle kunstfibre. Du Pont bruker også betegnelsen om sitt eget polymermateriale til støping av plastgjenstander. På engelsk er "nylons" synonymt med damestrømper. Én teori om opphavet til navnet "nylon" er at det står for "New York – LONdon".
Fremstilling.
Fremstillingen av nylonfibre bygger på at en tohodet amin og en tohodet karboksylsyre treffer på hverandre i grenseskiktet mellom to væskefaser. Amino- og karboksylsyregruppene binder til hverandra direkte, hvilket leder til polymerkjedene.
Man fremstiller nylon ved at man presser flytende eller oppløst plast gjennom dyser, og deretter avkjøler det.


Troon.
Troon er en by i South Ayrshire i Skottland. Den ligger på vestkysten, omkring 14 km nord for Ayr og 5 km nordvest for Glasgow Prestwick International Airport. Navnet antas å komme fra walisisk "trwyn", som betyr «nese» eller «kapp», noe som ser ut til å være en henspilling på beliggenheten.
Troon er en havneby, som betjener både ferger til Larne og fraktskip. Havnen var viktig for byens utvikling. Verftet Ailsa Shipbuilding Company var en viktig bedrift inntil den la ned driften i 2003. Havnen ble reddet av at fiskeflåten fra Ayr flyttet til den ledige plassen verftet etterlot seg i Troon.
Byen er kjent for sin golfbane, Royal Troon, som er en av klubbene som er vertskap for Open Golf Championship.


Gullane.
Gullane er en liten landsby på østkysten av Skottland, i regionen East Lothian. Den ligger ved den sørlige bredden av Firth of Forth.
Stedet er mest kjent for golfbanen Muirfield, som er en av klubbene som er vertskap for The Open Championship. Det ligger også flere andre golfklubber der, blant annet Gullane Golf Club med tre 18-hullsbaner.
Gullane har en prisbelønt strand med store sanddyner. Befolkningen har en overvekt av eldre mennesker, men tilflytting blant annet fra Edinburgh, som ligger omkring 35 km unna og dermed innen pendleravstand, har ført til at nye boligområder har blitt anlagt og at befolkningstallet har vokst.


Fotograf.
Fotograf er en betegnelse for en person som arbeider med å framstille fotografier ved hjelp av lys. En fotograf må beherske fargelære, behandle lys og skygge, kunne planlegge bildets budskap og uttrykk. I fotografiens tidlige historie var det ingen utdanning for å bli fotograf. Det finnes nå fagskoler som utdanner fotografer. Utdanningen er i Norge omfattet av lærlingeloven.
Fotografen Kåre Kivijärvi var den første som ble antatt på Høstutstillingen, i 1971. Han banet dermed vei for at fotografer kunne bli akseptert som kunstnere og foto bli akseptert som kunstart.
Tittelen «fotograf» er ikke beskyttet, så hvem som helst kan kalle seg det.
«Fotografmester» er imidlertid en beskyttet tittel forbeholdt de som har mesterbrev innenfor fotofaget.
Kategorisering.
Fotografer blir tildels kategorisert som kunstfotograf, pressefotograf, portrettfotograf, naturfotograf, reklamefotograf osv.


Stoa.
Den genoppførte "Attalos' stoa" i Athen.
Stoa, er en overdekket søylehall som i antikkens greske og romerske byer flankerte agoraen eller den åpne markeds- og samlingsplass.
Spesielt kjennes den malte stoa, "Stoa poikile", i Athen, hvor Zenon fra Kition i det 3. århundre f.Kr. la fram sin filosofi. Zenons filosofi kalles stoisisme etter stedet.


Hoda Shaarawi.
Hoda Shaarawi (هدى شعراوي, født 23. juni 1879 i Minya, Egypt, død 12. desember 1947), og er kjent som en ledende kvinneaktivist i det pre-revolusjonære Egypt. Hun var en pioner i den egyptiske kvinnebevegelsen og deltok aktivt i den nasjonale kampen mot den britiske okkupasjonen og mot delingen av Palestina. Hun blir kalt "den fremstående fruen".
Barndom.
Faren hennes var Mohammed Sultan Pasha, president for den første egyptiske nasjonalforsamlingen. Han døde da hun var femten år gammel. Mora oppdro Hoda Shaarawi og oppmuntra henne til å lære seg Koranen utenat, studere vitenskap, tegning og musikk og til å elske kunst. Hun oppmuntret henne til å lære seg fransk og tyrkisk, og Hoda Shaarawi ble gitt kulturelle muligheter som bare ble unnet de færreste jenter i Egypt i hennes tid. På den tiden hadde ikke kvinner rett til utdanning.
Når Hoda Sharaawi ble tretten år ble hun giftet bort til fetteren sin, Ali Shaarawi Pasha. Hun fikk ikke vite om ekteskapet mer enn en halv time før det skjedde. Hun protesterte, men på den tiden hørte man ikke på jenters egne meninger. Ekteskapet ble det første sjokket Hoda Shaarawi støtte på i sitt liv, et sjokk som fikk henne til å reflektere over kvinners problemer i samfunnet. Hoda utmerket seg tidlig som en selvstendig jente, blant annet ved at hun selv gikk til butikken for å kjøpe klær i stedet for å få en skredder hjem til seg, slik sedvanen var i velstående hjem.
Politisk virksomhet.
I 1909, før hun fylte tredve år, deltok hun i å opprette Mubarrat Mohammed Ali, en kvinnelig veldedighetsorganisasjon. I 1914 var hun blant de første som deltok i stiftelsen av Foreningen av utdannede egyptiske kvinner. Hun var i frontlinjen i kvinnedemonstrasjonene som fant sted 16. mars 1919 der kvinner fra velstående familier deltok og krevde frihet for kvinner og en slutt på det britiske protektoratet. I tillegg var hun leder av den kvinnelige sentralkomiteen til partiet Wafd fram til 1923. Historikere er uenige om hvorvidt hun trakk seg på grunn av egne uenigheter med Wafd eller om hun gikk ut fordi hennes ektemann Ali Shaarawi røk uklar med partiet. Uansett var ikke Shaarawi preget av fiendtlige holdninger til Wafd i hennes videre politiske arbeid og ble også omtalt i respektfulle former av partiets ledelse.
12 mars 1923 året grunnla hun den Egyptiske Kvinneunionen. Det var bare tolv medlemmer med fra stiftelsesprossessen i unionen, som ble ledet av Hoda Shaarawi, med Sharifa Riyad som visepresident og Ahsan al-Qousi og Ceza Nabrawi som sekretærer. Shaarawi tok i 1923 i mot en invitasjon til å reise til en konferanse for den Internasjonale Kvinneunionen i Roma. Dette var første gang kvinner representerte Egypt i en internasjonal sammenheng, og de egyptiske deltakernes bevissthet og kulturelle dannelse vakte oppsikt blant de internasjonale deltakerne som ikke forestilte seg at det kunne finnes slike fremstående, kultiverte kvinner i Egypt på den tiden.
Ved tilbakekomsten til Egypt foretok Hoda Shaarawi den aksjonen hun i ettertid er blitt mest kjent for. Etter å ha ankommet Aleksandria ble hun overbevist av en av sekretærene i kvinneunionen, Ceza Nabrawi om å utnytte anledningen ved delegasjonens ankonst til hovedstaden kairo til å løfte av sløret (hijaben). Hoda Shaarawi gikk med på dette og hennes datters ektemann forsikret henne om at sløret ikke hadde noen plass i lovverket, men var en kulturell sedvane. Delegasjonen ankom togstasjonen i Kairo der de gikk ut av perrongen uten slør foran mange ventende kvinner. Aksjonen vakte stor oppsikt i egyptisk media og i det egyptiske samfunnet på den tiden og førte til sterke reaksjoner mot det mange så på som et religiøst islamsk påbud.
Sløret var ikke den eneste viktige saken for Hoda Shaarawi som også engasjerte seg for opplysning av kvinner. Hun krevde lik rett for menn og kvinner til utdanning. I 1924 åpnet hun den første videregående jenteskolen i Egypt der 24 jenter begynte å studere for å få et vitnemål some en forberedelse til universitetsstudier.
I 1926 krevde Hoda Shaarawi reformer av familielovgivningen, og hennes viktigste krav var å stramme opp ekteskaps- og skilsmisselovgivningen, men forslaget møtte for stor motstand fra de religiøse institusjonene i landet.
I 1944 stiftet Hoda Shaarawi den Arabiske kvinneligaen, et år før opprettelsen av den Arabiske liga.
Politiske ideer.
Hoda Shaarawi og hennes tilhengere så opp til den europeiske kvinnebevegelsen. Videre var hun en sterk tilhenger av moderniseringen i Atatürk sitt Tyrkia med sekulariseringen etter det osmanske rikets fall. Hun ønsket å fjerne gamle tradisjoner, forestillinger og lover som hindret likestilling og så opp til Atatürk som hun mente hadde vist verden at det var mulig å komme forbi disse hindringene også for orientalske land.
Når det gjaldt hindringene mellom østlig-vestlig samarbeid la hun generelt ansvaret på mennene. "Arbeid for å hindre krigens årsaker og krigens sår vil bli leget", sa hun. Men hun holdt kvinner like ansvarlige som menn ovenfor de politiske avgjørelsene som ble tatt og oppfordret kvinner til politisk deltakelse.
Hoda Shaarawi var en skarp motstander av den britiske okkupasjonen av Egypt. Videre var hun en tilhenger av arabisk nasjonalisme og dypt opptatt av Palestinaspørsmålet. Hun arbeidet for å vise at egyptiske jøder ble behandlet på likefot med alle andre innbyggere i Egypt og gikk sterkt i mot den jødiske bosettingen i Palestina. Da hun døde var det 15 dager etter FNs vedtak om deling av Palestina, en historisk begivenhet som fylte henne med sterk sorg.
Referanser.
"Hûda Sh`arâwi: ra'idatul-harakatu-n-nisâ'iyya qabla th-thawra" Departementet for sosiale spørsmål, den nasjonale komiteen for kvinner, Kairo, utgivelsesdato ikke tidfestet.


Franklin County (Maine).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Somerset County i nordøst, Kennebec County i sørøst, Androscoggin County i sør og mot Oxford County i sørvest. Det har også grense mot Canada i nordvest.
Franklin Countys totale areal er km² hvorav 120 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Farmington.
Fylket ble grunnlagt i 1838 av land fra fylkene Kennebec, Oxford og Somerset County.


Kennebec County.
Kennebec County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Somerset County i nord, Waldo County i øst, Sagadahoc County og Lincoln County i sør, Androscoggin County i sørvest og mot Franklin County i nordvest.
Kennebec Countys totale areal er km² hvorav 217 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Augusta som også er hovedstaden i Maine.
Fylket ble grunnlagt som Kennebec County, Massachusetts i 1799 av land fra Lincoln County.


Rygene.
Rygene (også kalt Rykene'") er et tettsted og industristed i Arendal kommune.
Tettstedet strekker seg inn i Grimstad kommune og har innbyggere per 1. januar. Rygene ligger ved Nidelva, nedre del av Arendalsvassdraget. Rygene omfatter også bebyggelse som ligger på sørsiden av elva, i Grimstad kommune.
Navnet kommer fra det gammelnorske «rjúkandi» ("den rykende") som beskriver Rykenefossen ved flom. Fossen har vært utnyttet i århundrer til bekkekverner, møller og sagbruk. Det er montert laksetrapp i fossen slik at laks kan komme lenger opp i elva for å gyte.
Hjørnesteinsbedriften Rygene - Smith & Thommesen har dominert stedet siden 1883. Fabrikken produserer tremasse som eksporteres. Fabrikken har i 2006 37 ansatte. Aust-Agder kraftverk har overtatt rettighetene til vannkraftproduksjon i Rygene kraftverk, og den gamle industribedriften har en fast leveranse av gratis kraft.
Øyestad kirke, som er en langkirke fra ca 1200, ligger på Rygene.


Androscoggin County.
Androscoggin County er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Franklin County i nord, Kennebec County i nordøst, Sagadahoc County i sørøst, Cumberland County i sør og mot Oxford County i vest.
Androscoggin Countys totale areal er km² hvorav 70 km² er vann. Det er Maines nest minste fylke. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Auburn.
Fylket ble grunnlagt i 1854 av land fra fylkene Cumberland, Kennebec, Lincoln og Oxford County.


Skoleromaner.
Skoleromaner er romaner som tar opp spørsmål om skole og pedagogikk.


Marcia Ball.
Marcia Ball (født 20. mars 1949 i Orange, Texas) er en amerikansk sanger, pianist og låtskriver. Som sanger har hun en uttrykksform som fanger opp elementer av blues, rhythm 'n blues, soul og cajun. Foruten en kraftfull stemme er hun kjent for sitt pianospill. Her inndrar hun elementer fra zydeco, swamp blues og boogie-woogie.
Ball vokste opp i Vinton, Louisiana, nær grensa til Texas – et musikalsk og kulturelt grenseland som har fostra størrelser som Gatemouth Brown, George Jones, Janis Joplin, Clarence Garlow, Cleveland Crochet, Clifton Chenier, Stevie Ray Vaughan, The Fabulous Thunderbirds, Joe Bonsall og Johnny og Edgar Winter. Tidlig på 1970-tallet flytta hun til Austin, Texas, og møtte et musikkliv som har ry for sitt mangfold av stilarter i nyskapende blanding. Hun ble sjøl en kjent skikkelse på Austins musikkscener – først som en del av gruppa «Freda & the Firedogs», seinere som soloartist. Platedebuten kom i 1978 med "Circuit Queen", som kan plasseres innafor progressiv country.
Utover på 1980-tallet vendte hun seg mer mot Gulf Coast rhythm & blues, og hun har stort sett holdt fast ved den siden. Hun spilte inn en rekke gode soloalbum for Rounder Records – "Soulful Dress", "Hot Tamale Baby", "Gatorhythms", "Blue House", og "Let Me Play with Your Poodle". Hun har også samarbeidd med Angela Strehli og Lou Ann Barton på plata "Dreams Come True". I 1997 ga hun sammen med Irma Thomas og Tracy Nelson ut albumet "Sing it!", som ble nominert til en Grammy for «Best Contemporary Blues Album».
Ball har også gjort seg bemerka som gjesteartist på plata "Deep Water" med cajunlegendene The Hackberry Ramblers. Her kan en høre henne synge på cajunfransk.


Storkommune.
Storkommune brukes om en kommune som er blitt til ved kommunesammenslåing, med flere involverte kommuner.
I 1980- og 1990-årene ble en rekke mindre kommuner slått sammen. Mange byer ble slått sammen med sine nabokommuner. Den nye store kommunen beholdt ofte byens navn.
Dagens Arendal kommune er et godt eksempel på en storkommune. Denne kommunen ble i 1992 til ved at byen Arendal og fire nabokommuner ble slått sammen. Larvik og Fredrikstad er to andre eksempler.


Samson (band).
Samson var et britisk heavy metal-band som ble grunnlagt i 1977 av gitarist og vokalist Paul Samson. De er best kjent for sine tre første album som ble utgitt da kommende Iron Maiden-vokalist Bruce Dickinson, som da ble kalt «Bruce Bruce», var medlem i bandet, samt trommeslageren Barry «Thunderstick» Graham som opptrådte i et metallbur med en latexmaske. Trommeslageren Clive Burr var også medlem, både i sin tid før og etter Iron Maiden. Gruppen ble oppløst da Paul Samson døde av kreft den 9. august 2002.
Studioalbum.
1 Utgitt på nytt som "1988" i 1993.


Paul Samson.
Paul Sampson (født 4. juni 1953, død 9. august 2002) var en talentfull britisk gitarist, og grunnlegger av heavy metal-bandet Samson, som var nært knyttet opp mot «the New Wave of British Heavy Metal». Etter at han døde av kreft i august 2002 kan man egentlig oppsummere med at en rekke feilvalg førte til at han aldri oppnådde mer enn kultstatus i musikkmiljøet.


Johan Herman Lie Vogt.
Johan Herman Lie Vogt (født 14. oktober 1858 i Tvedestrand, død 3. januar 1932 i Trondheim) var en norsk professor, geolog og petrograf.
Vogt var cand.min. fra 1880, og ble som meget ung ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde 1886-1912. Da NTH ble etablert i 1911 ble Vogt høgskolens første professor i geologi, og hadde stillingen 1912-29, hvoretter han ble etterfulgt av sin sønn Thorolf Vogt. Vogt brukte systematisk den fysikalske kjemiens metoder for å løse petrografiske problemer, en banebrytende perspektiv som fikk stor betydning for både petrografi og malmgeologi.
Utmerkelser.
Vogt ble tildelt Wollastonmedaljen i 1932.
Eksterne lenker.
Vogt, Johan H.L.
Vogt, Johan H.L.
Vogt, Johan H.L.
Vogt, Johan H.L.
Vogt, Johan H.L.
Vogt, Johan H.L.


Washington County (Vermont).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lamoille County i nord, Caledonia County i nordøst, Orange County i sørøst, Addison County i sørvest og mot Chittenden County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 1 801 km² hvorav 16 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 58 039 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montpelier. Fylket har fått sitt navn etter USAs første president George Washington.


Edgar Norman.
Edgar Norman (født Edgar Christensen 13. april 1905, død 13. juli 1977) var en norsk olympisk bokser og sønn av bokseren Conrad Christensen. Han vant gull i mellomvekt i NM 1924, 1925, 1926 og i 1927. Norman var trolig født i USA og Minneapolis, Minnesota er oppgitt som USA-residens. Navnet skrives også Edgar Normann
Han deltok under sommer-OL for Norge i 1924 i Paris, og tok gull i mellomvekt under Europamesterskapet for amatører i Berlin i 1927.
Norman ble profesjonell og bokset profesjonelt i USA fra november 1929 til juli 1931. Hans karrierestatus etter 8 år og 44 kamper ble 28 seirer (hvorav 15 på knockout), 9 tap (2 KO) og 7 uavgjorte. 3. februar 1929 bokset Norman i Oslo mot kongoleseren Leone «Jack Walker» Jacovacci, som i Europa bokset under italiensk flagg. Dette ble kanskje Normans mest kontroversielle kamp, der kampen ble omtalt som en farse. Jacovacci ble dømt til tap selv om han trolig vant 7 av 10 runder. Kampens dommer var Normans manager.
Han representerte IF Ørnulf, før han var med i en gruppe som brøt ut og dannet Bokseklubben Pugilist i Oslo.


Asger Jorn.
Asger Oluf Jørgensen, kjent som Asger Jorn (født 3. mars 1914, død 1. mai 1973) var en dansk kunstner og essayist. Han var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA, og en av grunnleggerne av den Situasjonistiske Internasjonale i 1957.
Maleriet «Stalingrad» er tatt opp i den danske kulturkanonen.
Eksterne lenker.
Jorn, Asger


.ag.
.ag er Antigua og Barbudas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registreringer på andre og tredje nivå.
Det er ingen restriksjoner på hvem som kan registrere.
Juridisk status i Tyskland.
I Tyskland har domenet ".ag" en sekundær betydning: AG, eller "Aktiengesellschaft" (aksjeselskap), i betydningen et selskap med aksjeeiere, som for eksempel. En tysk domstol ("5. Zivilsenat des Oberlandesgerichtes Hamburg") fant i juli 2004 i andre rettsinstans at ".ag" domenet bare kan registreres av et "aktiengesellschaft" og mere presist; av et aksjeselskap som har samme navn som domenet. Det betyr at om du eier et aksjeselskap i Tyskland med navnet Gesellschaft AG, så kan du bare registrere domenet "gesellschaft.ag" og ikke "eksempel.ag".,
Andre betydninger.
I tillegg til sin opprinnelig påtenkte bruk som en landskode, og den sekundære betydningen som aksjeselskap i tysktalende land, så har.ag-domenet også blitt markedsført for bruk i nettsteder relatert til jordbruk (engelsk: "agriculture"), og for nettsteder med tilknytning til grunnstoffet sølv, som har atomsymbolet Ag. Det har også en potensiell bruk i domenehacking for engelske ord som.
Eksterne lenker.
A g
A g


Gettysburg-talen.
Gettysburg-talen er en berømt tale som USAs president Abraham Lincoln holdt den 19. november 1863, i forbindelse med innvielsen av en kirkegård for falne i slaget ved Gettysburg under den amerikanske borgerkrigen. Talen handlet om frihet og demokrati i forhold til krigens ofre, og Lincoln hevdet i talen at slavene skulle få rettigheter i landet, og at rasediskrimineringen skulle opphøre. Talen var kort: den varte i omtrent to minutter. Han skrev talen da en av hans sønner; William Wallace Lincoln, lå dødsyk i Det hvite hus. William Wallace Lincoln døde 24. november 1863. Dette var et hardt nederlag for Abe Lincoln og hans kone Mary Todd.


Ritestriden i Kina.
Ritestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud ("terminologispørsmålet").
Spørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro.
På en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der.
Resultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år.
På 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke.
Jesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.
Den kinesiske ritestriden var samtidig med og beslektet med kontroverser mellom særlig jesuittene og dominikanerne om graden av tilpasning til de lokale tradisjonelle skikker av religiøs eller kulturell karakter også i andre misjonsområder. Av mer marginal betydning var det at også den jansenistiske bevegelse gikk ut mot jesuittene på dette punkt og anklaget dem for å forkynne «en Konfucius-Kristus».
Det var på samme tid en lignende ritestrid i India.
Problemene.
Jesuittmisjonærenes fremste målsetning var å spre den katolske lære, men de hadde et problem. Den kinesiske elite var svært knyttet til konfucianismen, mens de mer folkereligiøse, brede lag av folket og det lavere aristokrati hadde i denne tidsepoken snarere tilbøyeligheter mot buddhismen og taoismen. Sammen dannet alle tre religiøse-filosofiske systemer rammeverket rundt både familie og statsskikk. Både i konfuciansk og taoistisk tradisjon inngikk forfedrekult. Jesuittene fremholdt for Roma at disse «kinesiske riter» var å betrakte som sosiokulturelle – og ikke egentlig religiøse – seremonier, og at konvertitter til katolisismen burde kunne tillates å delta i slike seremonier. De fleste jesuittene fremholdt at den tradisjonelle, kinesiske forfedrekult og ofringene til Konfucius og til keiseren var borgerlige av natur, og derfor ikke uforenlige med katolisismen, mens mange av dominikanerne var av den motsatte oppfatning.
Ritestriden hadde dermed en sammensatt tematikk. Den handlet ikke "bare" om riter, men også om terminologi. Den handlet heller ikke om "alle" seremonielle riter som var almene blant kineserne, men fokuserte på Konfuciuskult, forfedrekult – og i noe mindre grad – om keiserkult. De folkelige riter som hadde overlevd fra gammel kinesisk animisme og tildels videreutviklet med buddhistisk og taoistisk mytologi, lå utenfor kontroversen. Disse riter ble avvist av misjonærene, det var almen konsensus om at de stred mot den kristne samvittighet.
I sin siste fase ble konflikten også en internasjonal konflikt mellom Kangxi-keiserens hoff i Beijing og pave Klemens XI i Roma.
Ritespørsmålene.
Den kinesiske Konfuciuskulten bestod av visse periodiske seremonier i templer eller haller til ære for Konfucius, som regel på månedens første og femtende dag. Konfucius var vel etablert som hele nasjonens vismann, og for misjonærene dreide saken seg både om seremoniene og om spørsmålet om det var riktig for dem å benytte seg av konfuciansk etikk i sin undervisning i kristen tro og moral.
Den kinesiske forfedrekulten var inngrodd i samfunnet fra de laveste til de høyeste befolkningsskikt, og gav seg ytre uttrykk i «kowtow»-bøyninger, røkelsesbrenning og matservering foran de avdødes levninger, graver eller minnetavler.
Det misjonærene måtte ta stilling til, var om disse riter for den jevne kineser var så innbundet i hedenske instinkter at deltagelse i seremoniene var å betrakte som den åndetilbedelse som Bibelen fordømmer. Eller var de snarere å betrakte som aspekter av en eldgammel høykultur og nasjonalfølelse som hørte med til den jevne borgers forståelse av det å være en ekte kineser, slik at seremoniene bare var uttrykk for akseptabel barnlig pietet (selv om kanskje den ene og annen knyttet overtroiske forestillinger til dem)?
Terminologispørsmålene.
Striden dreide seg også til dels om språk. Det sentrale punkt var om den mest tjenlige oversettelse av ordet Gud (eller rettere sagt latinens "«Deus»"). Jesuitten Matteo Ricci, som hadde lagt grunnlaget for den katolske misjon fra han begynte sitt virke i landet i 1582 til sin død i 1610 (mot slutten av Míng-dynastiets tid) hadde i sine bestrebelser på å gjøre den kristne lære begripelig for kineserne overtatt eller bygd på hevdvunne kinesiske uttrykk for sentrale begreper i den katolske forkynnelse. Latinens "gratia" («nåde») ble oversatt med tiānēn (天恩), «den himmelske nåde». Ordene Tiāndì, Tiānzhǔ (天主 «Himmelens herre») og Shàngdì (上帝 «Den høyeste hersker»), sto alle tre for «Herren» og «Gud».
Tiān (天, «himmel», hovedleddet i Tiānēn, Tiānzhǔ og Tiāndì) og Shàngdì var gamle og ærverdige konfucianske termer som kinesere oppfattet som velkjente og trygge. Tiānzhǔ, som var gangbart blant folk med buddhistisk bakgrunn, og var dannet for å erstatte translittererte lyder tidligere benyttet i kinesisk (som "tu-si" for det latinske «Deus» og, enda tidligere, "a-luo-he" for det assyriske og nestorianske «Allah», igjen beslektet med "Elohim" fra 1. Mosebok) men som ikke var egentlige kinesiske ord. Ricci gikk inn for alle de tre ordene, altså tiān, shàngdì og tiānzhǔ, som alle var bygget på tidligere språkbruk. På lignende vis hadde jesuittene hentet alle de ord som var knyttet til den kristne kult fra klassisk og konfuciansk kinesisk vokabular (tempel, offer, osv).
Men det oppstod usikkerhet om ordet tiān. Ordet viser til den materielle himmel, men også til den øverste guddom for Hàn-kinesere og ble nært assosiert med keiseren og keiserverdigheten.
Det annet punkt av tildels språklig natur dreide seg om kalligraferte skrifttavler med inskripsjonen «dyrk himmelen», jìng tiān (敬天). Slike tavler (også kalt keisertavler fordi de annetsteds ble knyttet til keiserkult og ofringer til keiseren) ble kopiert og anbragt i de kinesiske katolske kirker. Men disse tavlene kunne også gi en direkte assosiasjon til den kinesiske keiserdyrkelse som kristne oppfattet som avgudsdyrkelse. Eller var det bare et symbol for en bønn om at keiserens beskyttelse?
Pater Matteo Riccis direktiv av 1603.
De fleste av misjonærene i Kina på 1500- og 1600-tallet var jesuitter. Og storparten av dem var frem til pater Matteo Riccis død i 1610 fast på hans linje om at de kinesiske tradisjoner godt lot seg harmonisere med katolisismen. Ettersom minst 80 prosent av alle katolske menigheter i landet dette første hundreåret hadde sjelesørgere fra jesuitterordenen, ble observans av ritene et kjennetegn for nesten hele den katolske kirke i landet. Ikke-observans var et relativt lite mindretallsfenomen. At det omkring år 1720 var omtrent 300 000 katolikker i Kina, skyldes i stor grad denne akkomodasjonsviljen.
Pater Ricci hadde vært i Kina i 20 år da hans tanker om de kinesiske riter var modnet, og han i egenskap av misjonssuperior gav sitt epokegjørende direktiv om saken i desember 1603, etter å ha klarert det med jesuittgeneralens visitator, pater Alessandro Valignano. Direktivet er dessverre ikke bevart for ettertiden, men det skal ha foreskrevet som både legitimt og nødvendig for det kristne apostolat at man tillot observans av de to ovennevnte riter, dvs. knyttet til Konfucius og knyttet til de avdøde forfedre. I senere skrifter fra Ricci blir vi kjent med hans begrunnelse, som hviler på overbevisningen om at Konfuciusdyrkingen var definitivt rent akademisk og utenfor religiøs-filosofisk dyrkelse, og at forfedrekulten ikke var overtro.
Videre gikk Ricci inn for at termene "Tiān" og "Shàngdì" var å anbefale ved omtalen av Gud på kinesisk. For å komme til dette måtte Ricci underkjenne den forståelse som fulgte den neokonfucianske filosofen Zhu Xi (1130–1200); han siktet med Tiān og Shàngdì til den «materielle» himmel. Ricci påpekte at denne språkforståelsen ikke ytet rettferdighet mot de klassiske konfucianske tekster. Han anførte at de utdannede konfucianere, som ikke hengav seg til noen form for åndedyrkelse, var takknemlig for at han viste en slik forståelse for disse ordene og deres klassiske betydning.
Ricci gikk som før nevnt også inn for uttrykket "Tiānzhǔ", og det skulle i ettertid også vise seg å bli kontroversielt, men ikke i samme grad. Det var også "Tiānzhǔ" som fremstod som det uttrykket Ricci foretrakk, og som han benyttet i sitt trosfremstillende hovedverk fra 1596 "Tiānzhǔ Shiyi" («Den sanne lære om Himmelens Herre», trykket i 1604). Det var etter en personlig gjennomgang av dette verket at Kangxi-keiseren bestemte seg for å gi sitt edikt av 1692 som gav de kristne frihet til å forkynne sin lære.
Pater Niccolò Longobardos innvendinger i 1610-årene.
Men ikke alle jesuitter var enige med Ricci. Pater Riccis etterfølger som misjonssuperior, pater Niccolò Longobardo, anså imidlertid de så langt tolererte ritene for uforenlige med kristen sed og tro. Han mente at tankegodset fra Zhu Xi og hans kommentarer til de konfucianske klassiske tekster fra Song-dynastiets tid hadde større faktisk gjennomslagskraft enn Ricci hadde forestilt seg. Disse kommentarene trakk ifølge Longobardo forestillingsverdenen alt for meget i buddhistisk retning (buddhismen er metafysisk på en måte som klassisk konfucianisme ikke var, men opererte samtidig ikke med noe egentlig gudsbegrep, verken personlig eller upersonlig).
Ricci var klar over dette, men mente at man kunne skjelne mellom det de klassiske tekster og det som fremkom i de senere kommentarene til dem. Longobardo mente at et slikt skille var umulig: Klassikere og kommentarer utgjorde et hele. Han argumenterte ut fra Song-dynastiets neokonfucianisme at himmel og jord i den kinesiske forestillingsverden kun var aksidensielle utforminger av Det Store Høyeste Prinsipp "(lǐ)" og den livgivende energi "(qì)".
Longobardo mottok dessuten impulser fra jesuittmisjonærer som nattopp var blitt utvist fra Japan. De mente at folk nok leste og oppfattet den katolske katekisme gjennom et prisme av nykonfuciansk forståelse av "Tiān" og "Shàngdì". Han mente at kineserne dermed hadde en utilstrekkelig forståelse om Den Allmektige. Longobardo betraktet også de kinesiske filosofier som i bunn og grunn ateistiske.
Jesuittenes teologer delte seg i to leirer, og saken ble tatt opp i jesuittenes hovedkvarter i Roma i 1614. Der landet en gruppe ledende teologer på avdøde pater Riccis syn. Men saken var ikke endelig avgjort, og Longobardo og andre ledende jesuitter som f.eks. astronomen Sabbatino de Ursis holdt fast ved sine innvendinger. Etter at de Ursis offentliggjorde sin studie "De Vera Cognitione Dei Apud Litteratos Sinenses" i 1618, foreslo Longobardo at uttrykkene "Tiān", "Shàngdì" og "Tiānzhǔ" skulle oppgis helt og holdent, og man skulle gå over til translittererte latinske uttrykk i stedet.
Jesuittene drøfter spørsmålene i 1620-årene, men forbyr ikke ritene.
Til slutt, mens p. Emmanuel Diaz (junior) var vise-provinsial, ble det innkalt til en omfattende drøftelse om spørsmålene i 1628. Men ingen beslutning ble fattet, hvilket innebar både at pater Riccis linje forble den gjeldende og samtidig at debatten fortsatte.
Dominikanere og fransiskanere fornyer debatten i 1630-årene, ritene forbys av paven (1645).
I 1631 ble den første av dominikanernes misjonsstasjoner grunnlagt av to spanske patre i provinsen Fujian; i 1633 kom også to spanske fransiskanere dit for å grunnlegge en misjon. De nye misjonærene gikk inn for en mer kompromissløs forkynnelse av «den rene lære», uten noen form for konsesjoner til kinesisk bruk. De ble fort bestyrtet over truslene mot den rene tro som de mente å fastslå i de katolske fellesskap deres forgjengere hadde grunnlagt.
Flere av de nye prestene hadde verken jesuittenes humanistiske utdannelse og heller ikke deres lange erfaring med de stedlige forhold. Det er likevel ikke rettferdig å anta at de forfektet avleggse metoder i sitt arbeide, som middelaldermennesker under renessansen. Det er noen ganger blitt hevdet at de spanske ordensfolk og hele den spanske kirke sørget for troens utbredelse ved hjelp av undertrykkelse av de stedlige religiøse tradisjoner. Men realitetene er langt mer sammensatt.
Dominikanere og fransiskanere ble bestyrtet over truslene mot «den rene tro» som de mente å se i de katolske fellesskap jesuittene hadde grunnlagt. Det er blitt hevdet at disse dominikanere og fransiskanere felte sin dom over jesuittenes metoder uten å ha den minste bakgrunn for å vurdere kinesiske forhold. Det er ikke helt rettferdig. De et utstrakt arbeid i utenlandskinesiske miljøer på Filippinene, særlig i bydelen "Parian" i Manila, der befolkningen stammet fra det sørlige Fujian. Misjonærene hadde dermed til og med et grunnlag i den relevante kinesiske dialekt som de stod overfor i Fujian. At de vurderte situasjonen såpass annerledes enn jesuittene kan dermed ikke tilskrives overfladiskhet; uenigheten var mer solid fundert.
Etter kort til sendte de en fordømmelse til biskopene på de filippinske øyer. Biskopene oversendte klagen til pave Urban VIII (1623–44) i 1635, og snart var almenheten kjent med kritikken. Deres intense pågangsmot koblet med kritikk av lokale sedvaner førte forøvrig til at de ble utvist fra Kina i 1637. De kunne imidlertid vende tilbake etter kort tid.
I tillegg til særlig dominikanernes og jesuittenes avvikende tilnærming til misjonsmetodene, var det også andre grunner til friksjonene mellom nykommerne og jesuittene. Jesuittene var beskyttet av Portugal og deres beskyttere var så nært som i byen og padroadobispesetet Macao. Men fransiskanerne og dominikanerne var spanjoler, og de søkte sin ryggdekning fra erkebiskopene og generalguvernørene i Manila. Så tidlig som i 1638 brøt det ut en åpen kontrovers på Filippinene mellom de stedlige jesuitter som forsvarte sine ordensbrødre, og på den annen side dominikanerne og fransiskanerne.
Dermed ble ritestriden skjerpet. Fra dominikanernes side var det fremfor alt pateren Juan Bautista de Morales O.P. som målbar kritikken, fra fransiskansk hold var det pater Antonio Caballero de Santa María O.F.M.
Pater Morales utarbeidet i 1639 et tolvpunkters memorandum om de kinesiske skikker til jesuittermisjonens visitator pater Emmanuel Diaz (senior). Men da pater Diaz drøyde med å svare, reiste Morales til Roma og fremla spørsmålet der i 1645. Der endte det med at pave Innocent X (1644–55) i et dekret av 12. september samme år tok stilling mot aksepten av de kinesiske riter.
Pater Martini får paven til å gi et positivt dekret om ritene (1656).
Men jesuittene slo seg ikke tilfreds med det. De mente at de spørsmål ("quaesita") som de Morales hadde lagt frem i Roma presenterte et vrengebilde av det som i virkeligheten gikk for seg. De tillot rett og slett ikke de ting som lå som implisitte påstander i memorandumet, argumenterte jesuittene.
I 1650 sendte de derfor sin prokurator for Kinamisjonen, pater Martin Martini S.J., til Roma for å fremlegge deres innvendinger og gi et sannferdig bilde av deres praksis. Han hadde i sitt misjonsarbeid blant annet i Hangzhou beskjeftiget seg inngående med den, og ved sin klare analyse skulle han spille en langt viktigere rolle for jesuittenes gjennombrudd i Roma enn det som han vanligvis krediteres for.
Reisen til Roma tok svært lang tid; Martini ble tatt til fange av hollenderne på veien, og de sentraleuropeiske politiske forhold og vinterstormene bragte ham senere på avveie så langt nord som til Bergen i Norge. Først mot slutten av 1654 ankom han Roma. Der fremla han i 1655 to memoranda til forsvar for kristnes deltakelse i de kinesiske riter (forfedrekulten og konfuciuskulten, som han erklærte var kun borgerlige skikker) med fire spørsmål for Det Hellige Officium. Resultatet var at pave Alexander VII (1655–67) igjen tillot kinesiske katolikker å ta del i dem. Det skjedde ved et dekret fra Det hellige Officium den 23. mars 1656 som godtok og godkjente pater Riccis praksis og erklærte at seremoniene til Konfucius' og forfedrenes ære syntes å utgjøre «en rent sivil og politisk kult», og tillot "prout exposita" («slik som fremstilt» dvs. av Martini) visse kinesiske riter for en periode på femti år mens man arbeidet videre med de troendes rette forståelse av dem.
Dermed hadde jesuittenes akkommodasjonsmetode i Kina fått romersk ryggdekning. Den 9. september 1659 løste samme pave dessuten innfødte kinesiske geistlige fra plikten til å lese officiet på latin.
Dominikanerne arbeider for et nytt dekret mot ritene (1661–69).
Annullerte 1656-dekretet det fra 1645? Dette spørsmålet ble lagt frem for Det Hellige Officium av den spanske dominikanerpater Juan de Polanco, som viste til et nytt memorandum som pater Morales hadde utarbeidet til Det Hellige Officium 1661. Morales avgikk med døden i 1664, men hans etterfølger som prefekt for dominikanerne i Kina, pater Domingo Fernandez Navarrete, offentliggjorde hans "Tratados historicos" hvori han begrunnet videre sin overbevisning om hvorfor jesuittenes ritepolitikk måtte avvises. Men som diskusjonen gikk videre, fikk nå dominikanerne en motstander fra egne rekker. Den kinesiske dominikaneren og biskopen Gregorio Lopez, apostolisk vikar av Nanjing, sendte et memorandum til Det Hellige Officium som støttet jesuittenes synspunkter.
Nytt dekret (1669).
Svaret fra Roma fulgte den 20. november 1669, der nå pave Klemens IX (1667–69) regjerte. Der het det at begge dekrene skulle gjelde «med full kraft» og skulle etterleves «i henhold til de spørsmål, omstendigheter, og alt som inngikk i de fremførte tvilsspørsmål».
Kinamisjonærene blir i mens enige seg imellom (1668)....
I mellomtiden hadde kinamisjonærene på feltet seg i mellom klart å komme til en forståelse på tvers av frontene. Forsoningen ble påskyndet av embedsmannen Yang Guangxians stormløp mot de katolske misjonærer og især de katolske astronomer i 1665/66–1670, som sammenførte 19 jesuitter, tre dominikanere og én fransiskaner (den eneste fra ordenen som oppholdt seg i Kina da) i samme hus i Kanton. Etter førti dager med grundige konferanser om alle aspekter ved deres apostoliske arbeid, inngikk de den 26. januar 1668 (muligens med unntak av fransiskaneren Antonio de Santa María Caballero) om en 42 artikler lang overenskomst.
...men dominikanernes superior i Kina ombestemmer seg (1669).
Etterpå fant det imidlertid en ny høflig diskusjon mellom dominikanernes superior, pater Domingo Fernandez Navarrete og de mest lærde av jesuittene i Kanton. Navarrete syntes til slutt å være overbevist og gav den 26. september 1669 sin skriftlige tilslutning til artikkelen til jesuittenes superior. Men den 19. desember forlot han i all hemmelighet Kanton og dro til Macao, og derfra dro han til Europa. Der, og især i Roma, der han var i 1673, gikk han målbevisst inn for å kullkaste det man var blitt enige om i Kanton. Han fikk utgitt verket "«Tratados historicos, politicos, ethicos, y religiosos de la monarchia de China»" (to bind, trykket i Madrid i 1673 og 1679). Her rettet han lidenskapelige anklager mot jesuittmisjonærene for deres metoder og aksept av ritene. Men han lyktes ikke i å få Roma til å gjenåpne spørsmålet.
Franske misjonærer fornyer striden (1682).
Nye elementer ble bragt inn i diskusjonen da franske jesuitter og prester fra det parisiske misjonsselskap ("Missions Etrangères de Paris", M.E.P.) kom til Kina. En publikasjon i Paris i 1682 ved tittelen "«Morale pratique des Jésuites»", en innbitt kritikk av jesuittene, antente det hele. Pater Le Tellier svarte med "«Défense des Nouveaux Chrétiens»" i 1687, en publikasjon som senere ble forkastet i Roma (23. mai 1694).
Kangxi-keiserens toleranseedikt (1692).
Mot slutten av 1600-tallet hadde særlig jesuittenes arbeid ført til svært mange konvertitter, som tusenvis av dem tilhørte den velutdannede embedsstanden, mange av den tilknyttet det keiserlige hoff. Kangxi-keiseren (1661–1722), en av de mest fremstående av alle de kinesiske keisere opp gjennom historien, var med tiden blitt mer og mer vennlig innstilt overfor de jesuitter som virket som misjonærer i Kina. Det gjaldt både deres dype forståelse av kinesisk kultur, og deres fremragende vitenskapelige innsats, ikke minst på astronomiens område der de ved sine forutsigelser av sol- og måneformørkelser assisterte keiseren stort i hans oppgave som varsler av slike begivenheter. Keiseren hadde også personlig gjennomgått pater Riccis verk "Tiānzhǔ Shiyi", og satte pris på den lære som her ble fremlagt.
Msgr. Maigrots «Mandatum» mot ritene (1693).
Men omtrent samtidig som det keiserlige toleranseedikt kom, skrev msgr. Charles Maigrot, den apostoliske vikar i Fujian, i 1693 "Mandatum seu Edictum". Han var kommet til Kina i 1680-årene og tilhørte det parisiske misjonsselskap som allerede hadde gått så skarpt ut mot jesuittene.
I Mandatet, som var på syv punkter, forbød Maigrot de katolske misjonærer og kinesiske katolikker i Fujian å benytte de tradisjonelle kinesiske navnene "Tiān" («Himmel») eller "Shàngdì" («Høyeste hersker») som betegnelser for den kristne Gud. Han tillot utelukkende ordet "Tiānzhǔ.
Msgr. Maigrots klagemål fremlegges i Roma (1696).
Det parisiske misjonsselskap fulgte dominikanernes eksempel og sendte pater Louis de Quémener til Roma og fikk fremlagt Maigrots mandat for pave Innocent XII (1691–1700) i 1696. Maigrot fikk også overbragt sin saksfremstilling (forfattet 10. november 1693, "De facta pro Fokiensi vicariatu circa nonnullos Sinicos usus declaratione – Brevis totius rei expositio") til Det hellige Officium, med syv ankepunkter: om "Tiān", om "Shàngdì", om at pater Martini hadde forledet Pavestolen i 1650-årene, om Konfucius- og forfedreseremoniene, om minnetavlene for de avdøde, og to punkter som kritiserte konfucianske skrifter.
Pater Nicolas Charmot, M.E.P., generalprokurator i Roma for de franske biskoper og apostoliske vikarer i Østasia, mottok så et forståelsesfullt skriv fra paven den 15. januar 1697 og et dekret fra Det hellige Officium den 3. juli 1697.
Msgr. Maigrots dokument fikk paven til å be Det Hellige Officium om å gjenåpne sine undersøkelser. Argumenter ble også innhentet fra jesuittenes side. Det er verdt å merke seg at et stort antall av de ikke-jesuittiske kinamisjonærene – alle augustinerne, nesten alle fransiskanerne, og noen av dominikanerne, var blitt overbevist om at pater Riccis og dermed jesuittenes praksis var den beste.
Kontroversen raste også i all offentlighet i Europa, ikke minst i Frankrike. To verk av jesuittpateren Louis Le Comte, "«Mémoires sur la Chine»" og "«Lettre á Mgr le Duc du Maine sur les cérémonies de la Chine»", skjerpet konflikten, og ble fordømt av det teologiske fakultet ved universitetet i Paris (18. oktober 1700), sammen med jesuittpateren Charles Le Gobiens "«Histoire de l'edit de l'Empereur de la Chine»".
I Kina gav kontroversen vind i seilene for en liten gruppe franske jesuitter som skulle bli kjent under navnet figuristene. Lederen var pater Joachim Bouvet. De søkte å påvise at den tidlige gammeltestamentlige del av den kristne frelseshistorie også hadde en kinesisk utgave som lot seg gjenkjenne i de såkalte konfucianske klassikere. Retningen fikk aldri større oppslutning, heller ikke innen jesuittordenen, selv om den kinesiske keiser fulgte med og oppmuntret den.
Kangxi-keiseren støtter personlig jesuittenes overtalelsesforsøk (1700).
Meget stod på spill i denne saken, og jesuittene så det særlig klart ettersom de fremdeles var den dominerende misjonsorden i Kina. I bispedømmet Beijing hadde de residenser i selve hovedstaden, Zhengding og Jining; i bispedømmet Nanjing var de i Nanjing, Shanghai, Songjiang, Yangzhou og Kaifeng; i bispedømmet Macao var de sterkt representert i selve Macao og hadde dessuten residenser i Xinhui, Foshan, Kanton, Leizhou, Qiongshan og Guilin. I de nye apostoliske vikariater dominerte de i vikariatene Jiangxi (Jiujiang, Nanchang, Juizhou, Fuzhou, Kienchang, Kanchow og Tingchow), Shanxi (Kiangchow), Shaanxi (Xian) og i Huguang (Wuchang og Siangtan), og var også representert i vikariatene Zhejiang (Hangzhou og Ningbo) og Fujian (Yanping og Fuzhou).
Jesuittene klarte også å få presentert sine argumenter i Roma. I 1700 sendte de en memoralie til keiseren med spørsmål om den autentiske forståelse av ritene. Keiseren svarte med å attestere i dekrets form (30. november) at jesuittenes fortolkning var «veldig riktig», både av ritene som nasjonale riter uten religiøs betydning og at termene "Tiānzhǔ" og "Shàngdì" var monoteistiske. De fem jesuittene ved keiserhoffet i Beijing som hadde utvirket dette enestående dokument, Claudio Filippo Grimaldi, Antoine Thomas, Jean-François Gerbillon, Thomas Pereyra og Joachim Bouvet, gikk skriftlig god for det og ekspederte det den 2. desember til den nye pave i Roma.
I erklæringen stod det blant annet
Både memoralet og keiserens svar ble dessuten offentliggjort i keiserdømmets offisielle kunngjøringstidende "«Gazette de Pékin»" (egentlig "Jing Bao") og ble kjent i den europeiske almenhet, men vekket merkelig nok ikke særlig oppsikt.
Pave Klemens XIs dekret "Cur Deus optimus" (1704).
Fremstillingene sprikte sterkt. Det var svært vanskelig for Det Hellige Officium å nå frem til en konklusjon. At paven nå presset på og ønsket å avklare spørsmålet én gang for alle, gav heller ikke det beste klima for rolig refleksjon. Jesuittene nådde ikke frem. Maigrot oppnådde et nytt pavelig forbud mot de kinesiske riter.
Det skjedde ved at pave Klemens XI (1700–21) den 20. november 1704 godkjente en dom fra Det hellige Officium i dekretet "Cur Deus optimus" og slik så seg nødt til å forby Konfucius- og forfedredyrkelsen blant kinesiske katolikker og misjonærenes bruk av kinesiske riter og uttrykk, spesielt uttrykket "Shàngdì" om Gud.
Den pavelige legat Maillard de Tournon i Kina (1706–07).
En egen pavelig legat, titularpatriarken (senere kardinal) Maillard de Tournon, var allerede blitt sendt fra Roma for å få dette satt gjennom blant kinamisjonærene. Han var en from men noe sykelig og ustabil mann uten særlig diplomatisk erfaring. Han var kjent med Roms beslutning før den var blitt offentlig, og anså seg forpliktet av den. Han hadde personlig ingen særlig bakgrunn for å forstå kinesisk kultur, og de stedlige jesuitter gjorde sitt ytterste for å få han fra å omtale de kinesiske skikker som overtroiske eller som avgudsdyrkelse, ettersom dette var ordbruk som kineserne ikke kom til å sette pris på. De sa til ham at selveste keiseren var villig til å forklare for ham ritenes indre mening, og fikk i stand tre keiserlige audienser for Tournon. Men de nådde ikke frem: Paven hadde sagt, fremholdt de Tournon, at alle Kinas lærde var avgudsdyrkere, og at jesuittene og de øvrige kinamisjonærer bare hadde én ting å gjøre: Underkaste seg pavens beslutning. Legaten hadde også sine støttespillere: Under de kontroverser som fulgte, stilte biskop Maigrot seg på legatens side. Det gjorde også jesuitten Claude de Visdelou, som slik brøt med sine medbrødres standpunkter.
Kangxi-keiseren, som fant at jesuittene var bedre orientert enn deres motstandere, beordret de Tournon om å forlate Beijing den 28. august 1705; Maillard de Tournon returnerte da til Nanjing. Keiseren forviste så biskop Maigrot fra Kina den 17. desember samme år. I Nanjing fikk Tournon etterhvert vite at keiseren hadde beordret alle misjonærer til å ansøke om "piao" (lisens) for å forkynne Evangeliet, – ellers ville de bli utvist. Og kun de misjonærer som lovet ikke å gå imot de nasjonale riter ville få dette diplom.
Maillard de Tournon anså at det var ingen tid å miste, kunngjorde så det pavelige riteforbudet i skjerpet form i et fordømmende dekret "«Regula»" i Nanjing i februar 1707.
Da keiseren fikk vite om dette dekretet, beordret han at de Tournon skulle føres til Macao, og forbød ham å forlate byen før hans egne utsendinger som han hadde sendt til paven for å forklare hans innvendinger mot riteforbudet var kommet tilbake. Mens han fremdeles satt fast i Macao, døde legaten i 1710.
Paven opprettholder de Tournons beslutninger (1710).
Diktet "Over den frosne elv" av Kangxi, kalligrafert av keiseren selv
Flertallet av kinamisjonærene, dvs. alle jesuittene, de fleste av fransiskanerne, og en rekke fra andre ordenssamfunn, og likeledes biskopen av Beijing (en fransiskaner) og den apostoliske vikar av Jiangxi (en augustiner) anså at de – for å forhindre misjonens totale sammmenbrudd kunne "utsette" sin lydighet til den pavelige legat inntil paven selv hadde tilkjennegjort sin vilje. Paven svarte i mars 1709 med å offentliggjøre – de svar Det Hellige Officium hadde avgitt og som han selv hadde approbert den 20. november 1704. Videre sørget Klemens XI for at Det Hellige Officium den 25. september 1710 approberte legatens beslutninger gitt i Nanjing-dekretet (uten å ta med spørsmålene og uten storparten av innledningene) i lys av kongregasjonens 1704-svar. Han avkrevde også misjonærene at de skulle avlegge en ed på sin lydighet mot disse beslutninger, under de strengeste trusler om kirkerettslige straffer. Denne konstitusjonen, som nådde Kina i 1716, ble ikke møtt med noen motstand fra Kinamisjonærene. Derimot lot det store flertall av de lege kinesiske katolikker være å bry seg om forbudene.
Pave Klemens XIs skriv "Ex illa die" (1715).
Dekretet fortsatte med å forsikre at de kinesiske skikker og tradisjoner som ikke var av hedensk art ikke skulle forbys, og at man ikke skulle legge seg opp i hvordan kineserne gestalter sitt familieliv eller styrer sitt land. Grenseoppgangen mellom hva som kunne tillates eller forbys overlot paven til den pavelige legat i Kina, eller – i hans fravær – lederen for den katolske kinamisjon eller biskopen av Kina.
Pavens legat Mezzabarba møter Kangxi (1521).
Nå våknet det kinesiske hat mot det de betraktet som hedendom, og oppildnet av anklagen om at de kristne var motstandere av de nasjonale riter ble de nydøpte katolikker utsatt for forfølgelser.
Pave Klemens XI forsøkte å bøte på situasjonen ved å sende en ny legat til Kina, Giovanni Ambrogio Mezzabarba, som han utnevnte til patriark av Alexandria. Denne biskopen seilte ut fra Lisboa den 25. mars 1720 og nådde Macao den 26. september, og Kanton den 12. oktober. Ikke uten besvær klarte han å få foretrede for keiseren i Beijing, og kunne kun unngå sin øyeblikkelige bortvisning og alle misjonærers utvisning ved å gjøre kjent noen av de lettelser han var bemyndiget å gjøre til konstitusjonen «Ex illa die», og forespeile Kangxi-keiseren at paven nok ville gi flere konsesjoner. Kangxi gav Messabarba hele tretten audienser, men innså til slutt at noe ekte gjennombrudd ikke kunne komme.
Mezzabarba mildner "Ex illa die" (1521).
Imens hadde Mezzabarba hastet tilbake til Macao der han den 4. november 1721 sendte ut et hyrdebrev til Kinamisjonærene og meddelte dem ordlyden til hans åtte «tillatelser» vedrørende ritene. Han erklærte at han ikke ville tillate noe av det som konstitusjonen hadde forbudt, men i praksis mildnet hans konsesjoner de pavelige forbudenes strenghet.
Dette førte imidlertid ikke til harmoni eller noen ensartet praksis på misjonsmarken. For å oppnå dette forordnet pave Klemens XII (1730–1740) at Det Hellige Officium skulle gjennomføre en ny granskning. Denne ble ikke sluttført før under pave Benedikt XIV (1740–58).
Yongzheng-keiseren: Forkynnelsesforbudet skjerpes til kristendomsforbud (1724).
Den neste kinesiske keiseren, Yongzheng-keiseren (1723–35), som allerede fra før var kritisk til kristendommen, gikk et skritt lenger. I 1724 utvidet han forkynnelsesforbudet til et generelt forbud av kristendommen. Bestemmelsene var harde: Enhver som i sitt hjem gjemte en Bibel eller et kors, risikerte dødsstraff.
Kristendomsforbudet ble etterhvert strengt håndhevet, konvertitter ble forfulgt og undertrykt, og det kirkelige liv som overlevde ble i stor utstrekning trengt ned i undergrunnen. Rundt 300 kirker ble ødelagt. De fleste misjonærene dro til Macao eller til Kanton (Guangzhou) der de var tolerert, eller måtte helt forlate landet – i Beijing fikk bare de jesuittene som hadde oppgaver ved det keiserlige hoff forbli.
Pave Benedikt XIV bekrefter riteforbudet med bullen "Ex quo singulari" (1742).
I 1742 gjentok pave Benedikt XIV Klemens XIs avvisning av de kinesiske riter med bullen "Ex quo singulari". Den bekreftet på ettertrykkelig måte konstitusjonen "Ex illa die"s forbud, og fordømte og annullerte Mezzabarbas konsesjoner, som skulle ha tillatt for de overtroiske bruk som konstitusjonen ønsket å stanse. Videre krevde den at kinamisjonærene skulle avlegge en ed som påla dem å la være å diskutere spørsmålet igjen.
Slik stod saken kirkerettslig helt til pave Pius XIs og pave Pius XIIs tid.
Forfølgelser bryter ut (1746).
Den 25. juni 1746 brøt det ut en omfattende forfølgelse i Fujian, som blant annet kostet den apostoliske vikar biskop Pedro Sanz og fire andre spanske dominikanere, Francisco Serrano, Juan Alcobar, Joaquin Royo og Francisco Diaz deres liv i 1747. Jesuittene Tristano Francesco d'Attimis og Antonio José Henriques ble drept i Suzhou den 12. september 1748. Et svært høyt antall kinesiske lekfolk mistet også livet. Også den store katolske kirke i Beijing ble angrepet.
Men fra da av var kristendommen alltid i unåde og misjonærene måtte være forsiktige.
Dermed var den katolske misjonsvirksomhet i Kina i praksis gått under. Spredt omkring i landet overlevde og «overvintret» imidlertid likevel endel menigheter til inn på 1800-tallet. Da den katolske misjon igjen kunne gjenopptas og organisere seg på normalt vis, var det fremdeles omkring 200 000 katolikker i landet.
Forhistorie.
En rekke faktorer gjorde at det på 1900-tallet lå til rette for en revisjon av riteforbudet. Situasjonen i Japan gav støtet til at Vatikanets så på forbudet på nytt. I Japan, der riteforbudet også gjaldt og representerte en potensielt delikat situasjon dersom Meijiperiodens militarister, som klart styrte mot å gjøre shintoismen til statsreligion, skulle presse katolikker til å ta del i æresbevisningene for avdøde nasjonalhelter i "jinja"-helligdommene, og at deres nekt kunne utsette kirken for problemer på grunn av manglende patriotisme. Den katolske kaptein og senere kontreadmiral Shinjiro Yamamoto, som i 1918 var kommet til Europa for å delta på Versailleskonferansen, benyttet sitt europaopphold til å orientere msgr. Tiberghien, en saksbehandler i Kongregasjonen for Troens Utbredelse, om saken.
Msgr. Tiberghien var kjent med noen ferske forskningsarbeider (av abbed Emile Beurlier og en "Boisier") om kristendommens adaptasjoner for å redusere konfliktflaten mot gammel romersk religion. Tiberghien henvendte seg til den franske historiker Pierre Batiffol med det japanske dilemma og bad om en vurdering ut fra historiske paralleller, og denne trakk inn en autoritet på bysantinske studier, Louis Bréhier. Resultatet ble en studie ved navn "Les Survivances du Culte Impérial Romain, à propos des rites shintoïstes" (1920).
Disse to arbeider og øvrige studier foretatt av msgr. Tiberghien viste hvordan kirken i Østromerriket etter grundig gjennomtenkning hadde kunnet fastslå at gamle opprinnelig religiøse hylningsriter overfor keiseren forlengst var blitt sekularisert til rent borgerlige seremonier, og derfor ikke hadde noen særlige problemer med å la de troende ta del i dem.
Denne historiske forskning synliggjorde at dilemmaet kirken hadde kommet opp i var løsbart, lignende dilemmaer hadde den løst allerede da den skulle slå rot i den greske og romerske antikke kultur. Resultatet ble at man i Vatikanet skaffet seg teologisk og teologihistorisk faglig ryggdekning for en mer åpen holdning til Den hellige Ånds latente virke i ikke-kristne kulturer. Man forstod nå også bedre Østens filosofi og kultur.
Mandsjukuo 1935 og Japan 1936.
Men ritespørsmålet meldte seg ikke konkret igjen før i 1935. I den japanskdominerte marionettstaten Manchukuo (dannet i Mandsjuria i 1932) gjorde regjeringen Konfuciuskulten (under navnet "Wangdao" – «den kongelige vei») obligatorisk for alle innbyggere. Dette representerte en samvittighetskonflikt for katolikkene der. Vatikanet, ved Kongregasjonen for Troslæren, bad da biskopene om å vurdere ritene. Den apostoliske vikar for Nord-Mandsjuria, biskop Auguste Gaspais M.E.P., som var bosatt i hovedstaden Xinjing, svarte i februar 1935 at seremoniene hadde en religiøs utforming men var likevel «en rent borgerlig æresbevisning til en fremragende mann og filosof», og sammen med de øvrige biskoper bad han måneden etter om en avklaring fra Romas side. Pave Pius XI gav sin tilslutning til ritene i mai, men stilte tre betingelser, som var lette å oppfylle.
Året etter, i 1936, gav samme pave gjennom Kongregasjonen for Troens Utbredelse en rekke tillatelser til kirken i Japan. Problemet var blitt akutt ved det at de japanske styresmakter hadde krevet at også de katolske skoler skulle innføre besøk ved slike nasjonale shintohelligdommer for å ære døde og falne, med pliktig oppmøte for alle elever. Under et besøk ved Yasukuni-helligdommen i 1932 hadde noen katolske studenter nektet å presentere gevær, og dermed begynte det å komme mer og mer truende lyder fra kempeitai og annet militaristhold. Dette ble løst med de nye vatikaninstruksjoner.


Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act.
Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act, "(ofte brukes forkortelsene RICO act eller bare RICO)" er en lov i USA som gir utvidet straff for kriminelle handlinger som blir utført i forbindelse med en kriminell organisasjon.
RICO står under seksjon 901(a) i Organized Crime Control Act fra 1970, som ble skrevet inn i lovverket av den amerikanske presidenten Richard M. Nixon


Gigantour.
Gigantour er en seks uker lang heavy metal-festival som reiser fra sted til sted. Gigantour ble arrangert av Megadeth-formann Dave Mustaine for første gang i 2005, da kun på amerikansk jord. I 2006 tar Gigantour turen innom Australia.
En dobbel-CD med opptak fra 2005-turneen har blitt gitt ut 22. august 2006 og inneholder totalt 19 sanger. En dobbel-DVD med opptak fra 2005-turneen vil bli gitt ut 5. september 2006.
Navnet "Gigantour" er inspirert av anime-serien Gigantor fra 1960-tallet.


Scott Caan.
Scott Caan (født 23. august 1976) er en amerikansk skuespiller.
Tidlig liv.
Caan ble født i Los Angeles i California. Hans far er skuespilleren James Caan, og hans mor er den mindre kjente skuespillerinnen, og tidligere modellen, Sheila Ryan. Foreldrene til Scott Caan tok ut skilsmisse et år etter at han ble født, og han har fire halvsøsken som en følge av sin fars andre ekteskap. Caan var roadie for band som Cypress Hill og House of Pain, og medlem av hip-hopgruppen The Whooliganz, før han ble med i Playhouse West i Los Angeles.
Karriere.
Caan begynte som skuespiller sent på 1990-tallet, og opptrådte i flere uavhengige filmer, og filmer med lavt budsjett. Hans første opptreden i en verdenslansert film var i rollen som en footballspiller fra Texas, i den finansielt suksessrike filmen "Varsity Blues" fra 1999. Etter denne rollen opptrådte Caan i flere studiofilmer, inkludert i "Ready To Rumble" sammen med David Arquette i 2000, og i "American Outlaws" sammen med Colin Farrell i 2001.
I 2003 gjorde Caan sin debut som regissør med filmen "Dallas 362", en film som vant en pris ved Las Vegas Film Festival samme året.
Caans kanskje mest kjente rolle er som «Turk Malloy» i "Ocean's Eleven" (2001), "Ocean's Twelve" (2005) og "Ocean's Thirteen" (2007).
Spiller for tiden i tv-serien "Hawai 5-0".
Privatliv.
Caan har gått ut med kjendis Kimberly Stewart, samt modellene Megan Gallagher og Kim Verbeck.
Eksterne lenker.
Caan, Scott


Kolbjørn Varmann.
Kolbjørn Sigurd Verner Varmann (født 23. desember 1904 på Nordfjordeid, død 13. august 1980) var en norsk prest, politiker (Ap) og skolemann, bror av Hildur Os.
Han ble kjent for etableringen av Kjøpsvik skole før og under andre verdenskrig. Han satt på Stortinget for Nordland mellom 1950 og 1965, var samferdselsminister under Einar Gerhardsen 1955–60 og fylkesmann i Finnmark 1963–73. Varmann fikk Petter Dass-medaljen i 1973. Han var også ordfører i Tysfjord mellom 1945 og 1955.


Lampedusahund.
Lampedusahund er en podenco som også kalles tunisisk podenco, men flere kynologer mener at den i realiteten er en lokal variant av faraohund.
Lampedusahunden kommer fra de italienske Pelagieøyene i Middelhavet. Øyene ligger sentralt på havstrekningen mellom Sicilia og Tunisia, og altså ikke så langt fra Malta. Hunden har fått navn etter hovedøya Lampedusa, men den skal også finnes på øyene Linosa og Lampione, samt helt nord i Tunisia.
Lampedusahund skal være en habil jakthund, men ellers er svært lite kjent omkring denne hunden. Det fortelles imidlertid at den tradisjonelt har levd på disse øyene som en pariahund. Mange mener også at rasen har vært i sterk tilbakegang gjennom flere år.


Worcester (England).
Worcester er administrasjonsbyen i det engelske grevskapet Worcestershire. Elven Severn renner gjennom sentrum av byen, der byens store katedral ligger.
Historie.
Funn viser at byen har vært bebodd siden yngre steinalder. En landsby med festningsverker ble grunnlagt på Severns østre bredd omkring år 400 f.Kr.
I Worcester utkjempet man Slaget ved Worcester (3. september 1651), da Karl IIs forsøk på å gjenvinne kronen med makt ble nedkjempet vest og sør for byen, nær landsbyen Powick. Etter å ha blitt slått, returnerte Karl til hovedkvarteret før han flyktet til Shropshire og deretter kom seg til Frankrike.
Næringsliv.
Byen har et variert næringsliv. På sent 1800-tall og tidlig 1900-tall var Worcester et viktig senter for fremstilling av hansker, men dette har avtatt sterkt.
Porselensfabrikken Royal Worcester ligger fremdeles i byen, og utenfor sentrum ligger fabrikken som lager byens mest kjente produkt, Worcestershiresaus.
I Worcester utgis det man hevder er verdens eldste dagsavis, "Berrow's Worcester Journal", som spores tilbake til et nyhetsbrev som ble utgitt fra 1690. Byen har også stor detaljhandel, med flere store kjøpesentre.
Utdannelse.
I Worcester ligger University of Worcester, som fikk universitetsstatus i 2005. Tidligere var skolen kjent som UCW (University College Worcester) og Worcester Institute of Higher Education.
Edward Elgar.
Byens mest kjente innbygger var komponisten Edward Elgar. Faren drev en musikkforretning i High Street, der det i dag står en statue av Elgar. Elgars fødested er like utenfor Worcester i landsbyen Broadheath.
Three Choirs Festival.
Hvert tredje år arrangeres Three Choirs Festival i Worcester. Tradisjonen skriver seg fra 1700-tallet, og det hevdes at dette er den eldste musikkfestivalen i Europa. Arrangementet roterer mellom katedralbyene Gloucester, Hereford og Worcester. Worcester skal arrangere festivalen neste gang i august 2008.


Joseph Bonanno.
Joseph «Joe Bananas» Bonanno (født Giuseppe Bonanno 18. januar 1905 i Castellammare del Golfo, Italia, død 11. mai 2002 i Tucson, USA) var mafiaboss for en av de fem familiene i New York. Han mislikte sterkt kallenavnet Joe Bananas, siden det antydet at han var gal.
Tidlig i livet.
Joseph Bonanno ble født i Castellammare del Golfo på Sicilia. I 1906 flyttet han og familien til USA, hvor de bosatte seg i Brooklyn der faren drev en bar/restaurant. Familien returnerte til Italia i 1911 på grunn av familieproblemer. Noen år senere, i 1915, døde faren, og så moren i 1920. Joseph ble da etterlatt foreldreløs i en alder av 15 år. Året etter begynte han å studere.
I 1922 kom Benito Mussolini til makten i Italia, og startet en hemningsløs jakt på mafiaen. Han arresterte hundrevis av sicilianere og fikk dem torturert og henrettet. Mange av ofrene for disse grusomme politiaksjonene var uskyldige borgere uten forbindelser til mafiaen.
Bonanno startet sammen med vennen Peter Maggadino en anti-fascistisk studentgruppe. Som et resultat av dette ble det utstedt en arrestordre på de to. Bonanno, Maggadino og fem andre fra studentgruppen ble tvunget til å flykte fra Italia. De endte opp på Cuba, hvor Bonanno ble smuglet videre til kysten av Florida med båt. Han returnerte så til Brooklyn, der han hadde vokst opp. Bonanno, som nå var 19 år, bodde hos sin onkel Peter Bonventre som var en barberer. Etter hvert involverte han seg med nabolagets mafiosoer, og begynte sitt kriminelle liv.
Castellammarese-krigen.
Helt fra begynnelsen ble Bonanno kjent i omgangskretsen i Brooklyn som en mann med overlegne organisatoriske egenskaper og et raskt instinkt. Joe «The Boss» Masseria ble etterhvert skeptisk til det økende antallet Castellammaresere i Brooklyn. Han følte at området gradvis gled bort fra hans kontroll. Salvatore Maranzano var den som ledet mafiaen i Brooklyn og dermed også Castellammarese-gruppen. Han var sendt til USA av den mektige sicilianske mafialederen Don Vito Cascio Ferro.
I 1927 kom det til voldshandlinger mellom de to grupperingene, noe som rask utviklet seg til en full mafiakrig. Krigen mellom Masseria og Maranzano ble kjent som Castellammarese-krigen. Maranzano hadde på sin side hjelp fra Joseph Bonanno, Joseph Profaci, Thomas Lucchese og Joseph Mafliocco. På Masserias side var Charles «Lucky» Luciano, Vito Genovese, Joe Adonis, Carlo Gambino, Albert Anastasia og Frank Costello.
I 1931 var det Castellammareserne som hadde overtaket. De var bedre organisert enn Masserias menn. Luciano og Genovese anbefalte sin leder å stifte fred, men Masseria nektet å godta nederlag. Mot slutten lagde Luciano og Genovese en hemmelig avtale med Maranzano. Han garanterte dem sikkerhet og status i bytte mot at de fikk Masseria drept.
Etter dette la Maranzano frem en ny struktur for mafiaen. Det skulle være 24 gjenger totalt i USA, hver av disse skulle ledes av en "capo" (it. «sjef»). Og på toppen av hele organisasjonen var plassen til "capo di tutti capi" (it. «sjef over alle sjefer»), en stilling han utnevnte seg selv til. Det siste punktet falt ikke i god jord bland mange av de andre mafiaene, spesielt hos Luciano. Luciano fikk så Maranzano drept, for å fjerne stillingen som capo di tutti capi og isteden stifte en "kommisjon". Her skulle hver familie bli representert av sin capo, hver familie skulle være autonom i sine områder, mens kommisjonen skulle ordne opp i konflikter mellom familiene.
De fem familiene ble startet i New York. Luciano ledet den ene familien, de andre ble ledet av Gaetano Gagliano, Joseph Profaci, Vincent Mangano og Joseph Bonanno. Bonanno var bare 26 år gammel, dette gjorde han til en av de yngste mafiabossene i historien. Ved dette endte Castellammarese-krigen, noe som resulterte i rundt 20 år med relativt fredelige forhold mellom de ulike mafiafamiliene i New York.
Kontrollen over familien.
Bonanno-familiens underbosser var Frank Garofalo, John Bonventre og Carmine Galante. Selv om denne familien var mindre en de andre familiene i New York, var denne mer effektivt styrt en de andre. Det var så godt som ingen intern konflikt i familien. De ble også lite plaget av andre gjenger og autoritetene.
Inntektene fra familiens ulovlige foretak ga Bonanno muligheter til å gjøre mange lønnsomme eiendomsinvesteringer. Hans lovlige bedrifter var spredt til alt fra tøyindustri og ostefabrikk til begravelsesbyrå. Da Bonanno ble en amerikansk statsborger i 1945 var han allerede mangemillionær. Den eneste konflikten Joseph hadde med loven den gang, var på grunn av en fabrikk som han var delvis eier av. Fabrikken ble siktet for overtredelse av den føderale lønns- og time-loven. Han ble ilagt en bot på 50 dollar.


Alnöbron.
Alnöbrua er en av Sveriges lengste bruer med sine 1042 meter. Den ble innviet 1964. Det tok en arbeidsstyrke på 40-55 mann 3,5 år å bygge den 9,4 meter brede brua. Den er ca. 42 meter høy og har ca. 40 meter fri seilehøyde.
Brua forbinder Alnön utenfor Sundsvall med fastlandet. Allerede fra 1937 hadde det vært planer om å bygge brua, men byggestart ble først i 1961.
Se også.
Liste over broer i Sverige


Lamoille County.
Kart over Vermont der Lamoille County er markert med rødt
Lamoille County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Orleans County i nordøst, Caledonia County i øst, Washington County i sør, Chittenden County i vest og mot Franklin County i nord.
Lamoille Countys totale areal er 1 201 km² hvorav 7 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 23 233 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hyde Park.


Franklin County (Vermont).
Kart over Vermont der Franklin County er markert med rødt
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger helt nord i staten og det grenser mot Orleans County i øst, Lamoille County i sørøst, Chittenden County i sørvest, Grand Isle County i vest og mot Canada i nord.
Franklin Countys totale areal er 1 792 km² hvorav 142 km² er vann. År 2000 hadde fylket 45 417 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Albans.


Rauno Miettinen.
Rauno Miettinen (født 25. mai 1949 i Kuopio) er en tidligere finsk kombinertløper. Han fikk sølv i kombinert under OL 1972 i Sapporo. Han fikk også sølv i kombinert under VM 1978 i Lahtis. I 1968 og 1969 ble han junioreuropamester.
Størst suksess hadde han i Holmenkollen, der han vant øvelsen fem ganger (1969, 1971–1973 og 1978). Miettinen er en av fire utøvere som har vunnet kombinertøvelsen i Holmenkollen fem ganger (de andre er Lauritz Bergendahl, Johan Grøttumsbråten og Bjarte Engen Vik).
For sine meritter ble Miettinen tildelt Holmenkollmedaljen i 1972 (sammen med Magne Myrmo).


Grand Isle County.
Kart over Vermont der Grand Isle County er markert med rødt
Grand Isle County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Franklin County i øst, Chittenden County i sør og mot delstaten New York i vest og Canada i nord.
Grand Isle County er det minste fylket i staten, total areal er 504 km² hvorav 290 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 45 417 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen North Hero.


Haddal.
Haddal er et tettsted og en bygd ved Haddalvika i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 9 kilometer sør for kommunesenteret Ulsteinvik. Bygda fikk ny skole, Haddal skule i 2000. Skolen er skole for grunnkretsene Haddal (417 innb. i 2012), Garnes (91 innb.) og Eiksund (307 innb.). Eiksund kom til i 2007, da skolen der ble nedlagt.
Butikken i bygda ble nedlagt ved inngangen til 2007 grunnet handelslekkasje i hovedsak mot kommunesenteret Ulsteinvik. Ulstein Betongindustri har det meste av sin aktivitet på Haddal.
Fylkesvei 653 mellom Garnes i Ulstein og Furene i Volda passerer Haddal. Det går også en vei oppover dalen til gården Fjelle og videre inntil den møter Fylkesvei 61 på kommunegrensa mellom Ulstein og Hareid.


Chittenden County.
Kart over Vermont der Chittenden County er markert med rødt
Chittenden County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Grand Isle County i nord, Franklin County i nordøst, Lamoille County i øst, Washington County i sørøst, Addison County i sør og mot delstaten New York i vest.
Chittenden Countys totale areal er 1 605 km² hvorav 209 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 146 571 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Burlington.


Addison County.
Addison County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger vest i staten og det grenser mot Chittenden County i nord, Washington County i nordøst, Orange County i øst, Windsor County i sørøst, Rutland County i sør og mot delstaten New York i vest.
Addison Countys totale areal er 2 093 km² hvorav 99 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 35 974 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Middlebury.


Orleans County (Vermont).
Kart over Vermont der Orleans County er markert med rødt
Orleans County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger nord i staten og det grenser mot Essex County i øst, Caledonia County i sør, Lamoille County i sørvest, Franklin County i vest og mot Canada i nord.
Orleans Countys totale areal er 1 868 km² hvorav 61 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 26 277 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newport.


Gisken Armand.
Gisken Armand (født 26. november 1962) er en kritikerrost norsk skuespiller.
Gisken Armand debuterte bare 14 år gammel på Den Nationale Scene, og har vært ansatt ved Nationaltheatret fra 1988. Hun har tolket en rekke ledende Ibsen-roller, som Gerd i "Brand", Hilde Wangel i "Byggmester Solness" og både Hilda og Ellida Wangel i "Fruen fra havet". Hun har også spilt Ho i "Nokon kjem til å komme", Olivia i "Hva dere vil" ("Helligtrekongersaften"), tittelrollen i "Medeia", Olga i Tsjekhovs "Tre søstre", Helene i "Festen", Dronning Elisabeth i "Maria Stuart" og Helena i "En Midtsommernattsdrøm".
Gisken Armand har hatt store roller i en rekke norske filmer og fjernsynsproduksjoner. Hun huskes for rollen som Ingbjørg i "Kristin Lavransdatter" (1995), som politietterforskeren Hilde i "Insomnia" (1996) og som prostituerte Maja Durban i "Evas øye" (1999). Andre filmer som må nevnes er "Smykketyven" (1990), "Ti kniver i hjertet" (1994), og "Den som frykter ulven" (2004). Hun hadde ledende roller i fjernsynsseriene "Ved kongens bord", "Kodenavn Hunter" og "Størst av alt". Gisken Armand har også lest inn flere lydbøker.
Gisken Armand er datter av skuespilleren Eilif Armand, søster av skuespillerne Frøydis Armand og Merete Armand og gift med Ole Lillo-Stenberg, bror av artisten Lars Lillo-Stenberg. Hun medvirker i musikkvideoen «S'il vous plait» av deLillos fra 1988.


Essex County (Vermont).
Kart over Vermont der Essex County er markert med rødt
Essex County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Coos County, New Hampshire i øst, Grafton County, New Hampshire i sør, Caledonia County i sørvest, Orleans County i vest og mot Canada i nord.
Essex Countys totale areal er 1 745 km² hvorav 22 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 6 459 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Guildhall.


Randi Tytingvåg.
Randi Tytingvåg (født 18. april 1978) er en norsk sanger og låtskriver fra Stavanger, kjent for en stil i grenselandet avantgarde jazz og pop.
Etter jazzstudier i London debuterte hun på MaiJazz (2001) og har siden utgitt flere album. Debutalbumet fra 2004 ga henne prisen «Årets Stavangerkunstner» (2004). På dette albumet hadde hun med seg musikere blant annet fra Stavanger Symfoniorkester. I 2006 fulgte hun opp med et nytt album på eget plateselskap RTM og Rikskonsertene og Norsk jazzforum sendte Tytingvåg rundt i hele Sør-Norge på lanseringsturne.
Tytingvåg debuterte på teaterscenen høsten 2006 med hovedrollen i stykket "Skyfri himmel" ved Rogaland Teater. Teaterstykket er skrevet av Olaug Nilssen basert på tekster av Bjørn Eidsvåg og ble en stor suksess.
I 2009 signerte Tytingvåg kontrakt med det tyske plateselskapet Ozella Music. Samme år kom hennes tredje plate som fikk tittelen "Red". I 2011 ga Ozella Music ut en re-mastered versjon av "Let Go".
Sammen med Hanne Sørvaag og Britt-Synnøve Johansen har hun dannet trioen Julestjerner. Sammen har de gjort flere julekonserter, blant annet i Stavanger konserthus.
Høsten 2011 stod Tytingvåg igjen på teaterscenen i et nytt stykke som heter MOR: Eg konne vel tenkt meg å gå heile Den kinesiske mur. Stykket er skrevet av Rønnaug Kleiva og basert på låter fra Tytingvågs album Let Go og RED. MOR hadde urpremiere på Rogaland teater 22. september 2011.
I 2012 feirer Randi Tytingvåg tiårsjubileum som låtskriver og har sluppet sitt fjerde album: GROUNDING. Det har mottatt strålende kritikker. Dette albumet viser nye takter fra Tytingvåg og går mer i retning av poprock og singersongwriter tradisjonen.
Eksterne lenker.
Tytingvåg, Randi
Tytingvåg, Randi
Tytingvåg, Randi


Caledonia County.
Kart over Vermont der Caledonia County er markert med rødt
Caledonia County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Orleans County i nord, Essex County i nordøst, Grafton County, New Hampshire i sør, Washington County i sørvest, Orange County i sørvest og mot Lamoille County i vest.
Caledonia Countys totale areal er 1 703 km² hvorav 18 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 29 702 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Johnsbury.


Orange County (Vermont).
Orange County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger øst i staten og det grenser mot Caledonia County i nordøst, Grafton County, New Hampshire i øst, Windsor County i sørvest, Addison County i vest og mot Washington County i nordvest.
Orange Countys totale areal er 1 792 km² hvorav 8 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 28 226 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chelsea.


Windsor County.
Windsor County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger øst i staten og det grenser mot Grafton County i New Hampshire i nordøst, Orange County i nordøst, Sullivan County i New Hampshire i øst, Windham County i sør, Bennington County i sørvest, Rutland County i vest og mot Addison County i nordvest.
Windsor Countys totale areal er 2 527 km² hvorav 12 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 57 418 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodstock.


Naboer (TV-serie).
"Naboer" (originaltittel: "Neighbours") er en australsk såpeopera som er blitt sendt siden 18. mars 1985. Serien ble først sendt på Seven Network, men serien ble tidlig i 1986 kjøpt av Network Ten. I 2011 vil Network Ten flytte den til sin nye kanal, Eleven. Serien ble skapt av Reg Watson, og blir produsert av Reg Grundy Organisation. Igjennom hele seriens levetid er det sendt fem episoder á 22 minutter hver uke, vist hver ukedag tidlig på kvelden. Totalt er det vist over 6000 episoder av serien.
Serien viser det daglige livet til flere familier som bor i den fiktive gaten Ramsay Street, i den fiktive byen Erinsborough. Serien blir spilt inn i Melbourne.
Flere suksessfulle australske skuespillere og artister har begynt sin karriere i Naboer, inkludert Kylie Minogue, Jesse Spencer, Guy Pearce, Russell Crowe (i en kort gjesterolle), Natalie Imbruglia, Jason Donovan, Holly Valance, Mark Little, Radha Mitchell, Delta Goodrem og Peter O'Brien. Skuespiller Alan Dale, som tidligere hadde hovedrollen i "The Young Doctors", spilte den sentrale figuren Jim Robinson i seriens syv første sesonger, og er nå kjent for opptredener i "24", "The O.C." og "NCIS".
Naboer feiret sitt tyveårsjubileum i 2005 med en spesialepisode som viste opptredenene til flere av de tidligere medlemmene av staben.
Naboer internasjonalt.
Serien er også populær i Storbritannia, der den raskt fikk en tilhengerskare. BBC One begynte å vise serien i 1986, og hadde da sendetid omtrent midt på dagen. Serien fikk imidlertid raskt en reprisevisning tidlig på ettermiddagen. Sent på 1980-tallet så jevnlig over 10 millioner briter serien, og av og til ble serien sett av flere briter enn det er innbyggere i Australia. Episodene vist i Storbritannia blir vanligvis sendt mellom en og tre måneder etter at de er vist i Australia, siden BBC ofte fjerner serien fra sendeplanen for å vise store sportsturneringer. I 2008 ble sendingen av serien i Storbritannia overtatt av Five.
Serien blir også vist hver ettermiddag på den irske TV-kanalen RTÉ Two, også her omtrent tre måneder etter at de er vist i Australia.
Serien har også vært vist i flere andre land, inkludert i Norge, der den i en periode ble sendt på NRK3 kl. 19.30.


Rutland County.
Kart over Vermont der Rutland County er markert med rødt
Rutland County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Addison County i nord, Windsor County i øst, Bennington County i sør og mot delstaten New York i vest.
Rutland Countys totale areal er 2 447 km² hvorav 32 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 63 400 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rutland.


Eilif Armand.
Eilif Armand (født 18. mars 1921 i Bergen, død 28. november 1993) var en norsk skuespiller, kjent fra scene og film.
Eilif Armand debuterte i 1946 på Den Nationale Scene i "Barrabas" av Nordahl Grieg. Her var han ansatt fra 1948 til 1956 og igjen fra 1974. Fra 1958 til 1974 var Armand ansatt ved Nationaltheatret. I denne perioden spilte han 75 roller, blant andre Mikael i "Faust" (1963), Molvik i "Vildanden" (1964), professor Turman i "Geografi og Kiærlighed" (1967), professor Max Weber i "Toller" (1970), Oswald i "Kong Lear" og Jesper i "Kiærlighed uden Strømper" (1971) og John Morton, biskopen av Ely i "Richard III`s liv og død" (1974).
På film har Eilif Armand blant annet hatt roller som kontrolløren i "Ukjent mann" fra 1951, bokbinder Lange i Bergen i "Hans Nielsen Hauge" fra 1961, kjøpmann Sagen i "Broder Gabrielsen" fra 1966, Birger, far i "Marikens bryllup" og den tilknappede i "Lukket avdeling".
Eilif Armand var gift med Elisabeth. Deres barn er skuespillerne Frøydis, Merete og Gisken, og førskolelæreren og barnebokforfatteren Yngvil Armand.


Bennington County.
Bennington County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Rutland County i nord, Windsor County i nordøst og mot Windham County i øst. Det har også grense mot delstatene Massachusetts i sør og New York i vest.
Bennington Countys totale areal er 1 755 km² hvorav 4 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 36 994 innbyggere og administrasjonssenterene ligger i byene Bennington og Manchester.


Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, forkortet DELK, er Norges eldste lutherske frikirkesamfunn, stiftet i Jarlsberg i Vestfold i 1872. Den gang var navnet "Den evangelisk lutherske frikirkelige menighet i Jarlsberg grevskap med flere steder". Kirkesamfunnets nåværende navn ble vedtatt i 1951.
Historikk.
På 1860-tallet oppstod det flere steder i Vestfold, til å begynne med i Ramnes og i nabobygdene Våle, Botne, Andebu, Stokke og Sandar, uenighet rundt både kirkelige og skolemessige spørsmål i forhold til statlige og kirkelige myndigheter. Man ønsket i utgangspunktet ikke å gå til det drastiske skritt å stifte et nytt kirkesamfunn utenfor Den norske kirke, men i 1872 ble det likevel resultatet. Elling Eielsen, som hadde stiftet den første norske, evangelisk-lutherske frikirken i Nord-Amerika, støttet nystiftelsen – som var blitt mulig gjennom den såkalte Dissenterloven av 1845.
Misjonarbeid.
DELK har tradisjonelt hatt lite samarbeid med andre norske lutherske kirkesamfunn. Derimot har de samarbeidet med en rekke misjonsorganisasjoner, og driver også sitt eget misjonsarbeid. DELK har observatørstatus i Norges Frikirkeråd.
Eksterne lenker.
Evangelisk-lutherske kirkesamfunn


Windham County (Vermont).
Windham County er et fylke i den amerikanske delstaten Vermont. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Windsor County i nord og Bennington County i vest. Det grenser også mot delstatene New Hampshire i øst og Massachusetts i sør.
Windham Countys totale areal er km² hvorav 24 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newfane.


Oneworld.
Oneworld er den tredje største flyselskapsalliansen i verden, etter Star Alliance og SkyTeam Alliance. Alliansen ble startet av verdens største flyselskap, American Airlines, og det kanskje mest anerkjente, British Airways. Disse «tungvekterne» fikk med seg Canadian Airlines, Cathay Pacific fra Hongkong, samt australske Qantas. Alliansen ble dannet 1. februar 1999. Alliansens største konkurrenter er Star Alliance og SkyTeam Alliance.
I løpet av 2001 sluttet også irske Aer Lingus, finske Finnair, chilenske LAN Chile samt Iberia seg til alliansen. Totalt er nå åtte selskaper medlemmer av alliansen, og ungarske Malév ble ett fullverdig medlem i begynnelsen av 2007.
Oneworlds nettverk omfatter nå 608 destinasjoner i 135 land. Noen av fordelene alliansen tilbyr er et sterkt internasjonalt salgsnettverk som gjør booking mellom selskapene enklere, samt såkalt «interline e-ticketing», eller elektronisk billettering på tvers av selskapene.


Hampshire County (Massachusetts).
Hampshire County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Franklin County i nord, Worcester County i øst, Hampden County i sør og mot Berkshire County i vest.
Hampshire Countys totale areal er km² hvorav 42 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Northampton.


Frøydis Armand.
Frøydis Armand (født 9. april 1949) er en norsk skuespillerinne. Hun er datter av skuespilleren Eilif Armand, søster av skuespillerne Merete Armand og Gisken Armand, og tidligere gift med skuespilleren Helge Jordal.
Frøydis Armand debuterte ved Nationaltheatret som Regine i "Gengangere" i 1972. Hun har siden vært ansatt ved teatret og spilt et femtitalls roller, blant andre Lucy Brown i "Tolvskillingsoperaen", Desdemona i "Othello", Mary Cavan Tyrone i "Lang dags ferd mot natt", Den eldre kvinna i "Dødsvariasjoner", den kvinnelige hovedrollen i "Kirsebærhaven", fortelleren i "Nattergalen" og moren i "Blodbryllup". På Torshovteatret har hun blant annet spilt Marie i "Woyzeck".
Frøydis Armand har tolket flere Ibsen-roller, som Bolette i "Fruen fra havet", Hedda i "Hedda Gabler", Nora og fru Linde i "Et dukkehjem", Hjørdis i "Hærmennene på Helgeland", Gina Ekdal i "Vildanden", Rottejomfruen i "Lille Eyolf", Madame Helseth i Rosmersholm og Gunhild Borkman i "John Gabriel Borkman".
Hun har spilt i en rekke filmer, blant andre Hustruer I, II og III. Hun har hatt en gjesterolle i komiserien Mot i brøstet og spilt i mini tv serien Berlinerpoplene. I 2009 gjorde hun sitt inntog i "Hotel Cæsar" i rollen som Dagny Dallimore.
Frøydis Armand er hedret med Gösta Ekmans minnespris og Per Aabels ærespris.
Filmografi (utvalg).
Hun har også spilt Nissekusine i Amalies jul og i Jul på Månetoppen.


Kadens.
Kadens (av latin "cadere": å falle) har to ulike betydninger i musikk.
__TOC__
Kadens som slutning.
En kadens som slutning er en akkordprogresjon som gir uttrykk for tonalitetsfølelsen. Den er en harmonisk grunnformel som markerer avslutningen på en komposisjon eller på et avsnitt innenfor en komposisjon i europeisk og nordamerikansk musikktradisjon fra ca. 1600 til ca. 1915. Den er også mye brukt midt inne i musikkstykker. De forskjellige akkorder står i et bestemt spenningsforhold til tonikaklangen, og denne spenningen oppløses i kadensen.
Den viktigste kadensformelen er den såkalte klassiske eller tonale kadensen som fører fra en gitt akkord – som oftest tonika (treklangen på 1. trinn) eller dens medianter (treklangene på 3. og 6. trinn) – via subdominant (treklangen på 4. trinn, S) og dominant (treklangen på 5. trinn, D) til tonika.
S og D treklangene kan utvides med én eller flere tilleggstoner. En S kan f.eks. utvides med en stor sekst, en D med en liten septim.
Dominanten kan oppløses til en annen akkord enn tonika, som regel til akkorden på 6. trinn (tonikamediant). Dette kalles en "skuffende kadens". Oppløses dominanten til akkorden på lavt 6. trinn i dur, snakker man om en "dobbelt skuffende kadens".
En variant av den tonale kadensen er formelen D – T (uten at det nødvendig går en subdominant forut). Denne formelen kalles "autentisk kadens". Formelen S – T (uten D imellom) kalles "plagal kadens".
Forskjellen på plagal og autentisk kadens kan lett høres ved Georg Friedrich Händels "Halleluja"-koret fra oratoriet "The Messiah". Orkesteret begynner med en plagal kadens (T – S – T) og fortsetter med en autentisk kadens (T – D – T). Når koret kommer inn, hører man fire ganger en plagal kadens, så to ganger en autentisk kadens. Så kjøres hele koravsnitt på et annet tonetrinn med samme kadensmønsteret. I orkestrets autentiske kadens, samt i den hhv. første av korets autentiske kadenser, hører man dominanten utvidet med en liten septim.
Halvslutning.
Den såkalte "halvslutning" forekommer ofte inne i en sats, som et midlertidig hvilepunkt. Da hviler en på dominanten. Vanlige progresjoner er S – D eller T – D.
Frygisk kadens.
En særform for halvslutningen er den såkalte frygiske kadens'". Den brukes mest i moll og består av en subdominant med ters i bass (første omvending), etterfulgt av en vanlig dominant. Den frygiske kadensen var avholdt som sluttformel i langsomme satser i senbarokke konserter. Den langsomme satsen i Johann Sebastian Bachs "Brandenburger konsert nr. 3 i G-dur BWV 1048" består utelukkende av en subdominant- og en dominantakkord som cembalisten eller 1. fiolinisten skal improvisere over.
Kadens som solistisk avsnitt i en konsert.
I instrumentalkonserter er kadens et avsnitt som solisten eller solistene spiller alene, som regel like før slutten av en sats. Kadensen kan spilles ganske fritt rent rytmisk, og solisten eller solistene får her anledning til å vise sin virtuositet. I slutten av kadensen kommer orkesteret inn igjen og fullfører satsen.
Opprinnelig var kadenser improvisert, men allerede i Wienerklassisismen begynte komponister å skrive dem ut. Andre har også skrevet kadenser til konserter der komponistens hadde som intensjon at det skulle improviseres. Noen av disse har blitt fremført så ofte at de har blitt nærmest uløselig knyttet til selve verket. Eksempler på dette er Joseph Joachims kadens til "Konsert for fiolin og orkester i D-dur op. 77" av Johannes Brahms og Beethovens kadenser til Mozarts "Konsert for klaver og orkester nr. 20 i d-moll K. 466". Et eksempel for en meget virtuos, men likevel utskreven kadens er den Charles-Valentin Alkan laget til Beethovens "Konsert for klaver og orkester nr. 3 i c-moll op. 37".


Emil Kvanlid.
Emil Kvanlid (født 4. juli 1911 i Målselv, død 1. juni 1998 i Drammen) var en norsk kombinertløper. I 1932 flyttet han til Drammen, hvor han gikk for Drammens Ballklubb.
Han vant flere ganger Damenes pokal som beste hopper i kombinertrennet i Holmenkollen. Det store gjennombruddet kom i 1938, da vant han kombinertrennet både i Holmenkollen og i norgesmesterskapet. Han gjentok bedriften i 1940. Dette året skulle han ha mottatt Holmenkollmedaljen, men på grunn av krigsutbruddet ble dette glemt.
Først 53 år senere, i 1993, fikk Kvanlid overrakt Holmenkollmedaljen. I 1996 ble han tildelt Troms skikrets' hederstegn.


Hermann Weinbuch.
Hermann Weinbuch (født 22. mars 1960) er en tidligere vesttysk kombinertløper. I februar 2006 ble han tilsatt som trener for Tysklands kombinertlandslag.
Weinbuch feiret sin største triumf under VM 1985 i Seefeld, der han ble verdensmester i kombinert. Han var også med på å ta gull i lagkonkurransen. To år senere, under VM 1987 i Oberstdorf, var han med på å forsvare lagtittelen, og fikk bronse i den individuelle øvelsen.
Sesongen 1985/86 gikk han til topps sammenlagt i verdenscupen.
To ganger (1985 og 1987) gikk han til topps i kombinertkonkurransen i Holmenkollen, og i 1987 ble han tildelt Holmenkollmedaljen (sammen med Matti Nykänen).


Franklin County (Massachusetts).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Windham County, Vermont i nord, Cheshire County, New Hampshire i nordøst, Worcester County i øst, Hampshire County i sør og mot Berkshire County i vest.
Franklin Countys totale areal er km² hvorav 59 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret er byen Greenfield.


Mike Ireland.
Michael James Grant «Mike» Ireland (født 3. januar 1974 i Winnipeg i Manitoba) er en kanadisk skøyteløper.
Mike Ireland er en spesialsprinter og deltar bare på distansene 500 og 1000 m.
I 2001 vant han sprint-VM, og satte samtidig verdensrekord på 1000 m (en rekord som ble slått av landsmannen Jeremy Wotherspoon) åtte dager senere.


Barry Graham.
Barry «Thunderstick» Graham var i en kort periode i 1977 trommeslager for det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden, og senere i Samson.
Han var med på å lage Iron Maiden-klassikeren «The Ides of March», som bygger på Samson-låten «Thunderburst», men ble aldri kreditert for arbeidet.


Berkshire County.
Berkshire County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Bennington County, Vermont i nord, Franklin County i nordøst, Hampshire County i øst, Hampden County i sørøst, Litchfield County, Connecticut i sør og mot Columbia County, New York i vest.
Berkshire Countys totale areal er km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, administrasjonssenteret ligger i byen Pittsfield.


Hampden County.
Hampden County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Hampshire County i nord, Worcester County i øst, Tolland County, Connecticut i sørøst, Hartford County, Connecticut i sør, Litchfield County, Connecticut i sørvest og mot Berkshire County i vest.
Hampden Countys totale areal er km² hvorav 41 km² er vann. I 2004 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Springfield.


Karaoke.
Karaoke (japansk: カラオケ, fra 空 "kara", «tom» eller «tomrom», og オーケストラ "ōkesutora", «orkester») er en form for underholdning og går ut på å synge til musikk som ikke har vokal. Man synger ved hjelp av tekster som vises på en skjerm eller på andre måter. Karaoke kan omfatte alle typer musikk. Ordet ble brukt i Japan tidlig på 1900 tallet for å beskrive såkalte «house band», som ofte bestod av mindre omreisende orkester. Et lignende ord som vi kjenner fra japansk er karate som direkte oversatt betyr «tom hånd». Ordet Karaoke betyr altså, direkte oversatt, noe sånt som «tomt orkester».
Musikken er som oftest en reproduksjon av originalmelodien, og inneholder normalt ikke selve sangen (ledervokalen). Musikken er imidlertid ofte innspilt med koring og andrestemme dersom dette finnes på originalen. Enkelte innspillinger har mulighet for å legge til vokal, en funksjon som styres fra karaokespilleren.
Informasjon om standard karaokespillere.
En karaokespiller er laget for å spille av ulike karaokeformater. Den har ofte tilkoblingsmuligheter for én til to mikrofoner, tilkobling til forsterker og utgang til TV. Det finnes normalt også muligheter for å justere volum på mikrofonene samt justere ekko eller klang på stemmen. Spillerne kan også ha tilleggsfunksjoner som gjøre det mulig å stille tonehøyden på melodien, slik at den passer best mulig til den som skal synge (durendrer eller tonehøydekontroll). Ordene man skal synge er gjerne farget, og teksten ruller eller flytter seg over skjermen for at det skal bli enklere å følge sangen. Noen formater viser kun tekst, mens andre formater har en bakgrunnsvideo eller stillbilder som vises i tillegg til den synkroniserte teksten.
I Asia: Daisuke Inoue.
Karaokemaskinens oppfinner er Daisuke Inoue. På begynnelsen av 1970-årene laget han det som skulle bli forløperen til dagens karaokespillere. Daisuke Inoue var musiker og spilte trommer i et backingband i ulike klubber og barer i byen Kobe i Japan. Han var etter eget utsagn så umusikalsk og tonedøv at han senere ble avsatt som trommeslager og ansatt som forretningsansvarlig for bandet. Han så også at de som sang til backingmusikken i bandet hans, noen ganger strevde med å synge i riktig toneleie. Han begynte etterhvert å tenke på at en maskin måtte kunne gjøre samme jobben som hans band. Kort tid etter konstruerte han den første karaokemaskinen i verden. (Se lenke til Daisuke Inoues hjemmeside på listen over eksterne lenker) Det var en bilstereo som han modifiserte og koblet til mikrofon, og kassetten (åttespors) inneholdt tolv lydspor, med instrumentalversjonen av kjente melodier. Det var mulig å stemme lyden slik at den kunne tilpasses «off tune» sangere. Alt ble bygget inn i en liten trekasse som ble malt rød og hvit, og Karaokemaskinen fikk navnet «8 Juke». Senere ble seks av hans tidligere bandmedlemmer med i firmaet Crescent (ledet av Inoue) og de laget flere Karaokemaskiner som de leide ut til lokale barer. De som ville synge til Karaokemaskinen måtte legge på 100 yen for å få spilt ønsket melodi. Daisuke sier i et intervju at han aldri engang tenkte på å ta patent på sin oppfinnelse. Men han vant senere (i 2004) en pris for oppfinnelsen sin, nemlig «IGNobelPeacePrice». (Se lenke til dette på listen over eksterne lenker) Dette er en pris som blir delt ut årlig av Harvard University som en parodi på den virkelige Nobel-prisen. Det sies i begrunnelsen at oppfinnelsen er et viktig bidrag for å få folk til å tolerer hverandre, og dermed at det er fredsskapende. Da elektronikkingeniører senere tok tak i ideen og begynte å masseprodusere Daisukes produkt, så ble Karaokemaskinen videreutviklet og markedsført av de store produsentene. Den ble etterhvert å finne over hele Japan, men fikk også utbredelse i andre asiatiske land.
I USA: TV programmet «Sing along with Mitch».
Ideen med å sette ord synkronisert med musikken på TV-skjermen kan godskrives Mitch Miller og TV-progammet «Sing along with Mitch» fra 1960-årene. I en populær film som er innspilt på slutten 1990-årene ("Catch Me If You Can" med bl.a. Tom Hanks og Leonardo Di Caprio) ser man en familie som gleder seg til lørdagens største høydepunkt, programmet som alle ventet på, Sing along with Mitch. Den man regner med var først ute med å lage musikk uten vokalist på kassetter, er et amerikansk firma som den gang og i dag kaller seg «Music Minus One». Firmaet ble startet av Irv Kratka i 1951 – dette er samme firma som i dag lager karaokemusikk bl.a. under merkenavnet «Pocket Songs». De laget først musikkproduksjoner med selve musikken innspilt på den ene kanalen, og vokalen på en annen kanal. For å synge karaoke spilte man altså kun den kanalen som hadde musikk, og utelot stemmekanalen. Tekstene fulgte med på eget ark sammen med kassettene.
Produksjon av karaokemusikk.
De fleste produsenter av karaokemusikk har sitt opphav og hovedsete i USA eller England. I Asia er det også store produsenter (disse er som oftest ikke markedsført som egne merker) som lager karaokemusikk og enkelte vestlige platemerker er produsert i Asia. Enkelte vestlige produsenter kjøper musikk og bakgrunnsvideo fra samme asiatiske produsenter, men markedsfører dem som sine egne. I Norge er det pr i dag (2008) to firmaer som driver med produksjon av norske karaokelåter. Utvalget av norsk karaokemusikk er begrenset, men stadig økende.
Et relativt nytt fenomen er at produsentene selger sin musikk som enkeltspor hvor sluttbruker betaler for kun den eller de sangene som bestilles. Dette kalles for tilpasset karaoke, eller som i lokale varianter: Karaokemiks. Sluttbruker velger seg ut et antall sanger, og betaler for dem som er valgt. Produsenten brenner en ferdig lisensiert og lovlig CD+G eller DVD plate og sender til sluttbruker. Denne omsetningen av musikk foregår som regel i nettbutikker, og det er ikke uvanlig at man kan finne flere produsenter representert i samme butikk, slik at sluttbruker kan velge den produsenten som er mest aktuell. I slike butikker er det også mulig å få høre et lydklipp før man bestemmer seg.
Produsenter av CDG-, VCD- og DVD-karaokespillere.
Til å begynne med var de fleste spillere klargjort for å spille CD+G-plater eller VCD-plater, eller begge disse formatene. Etterhvert utviklet teknologien seg, og DVD-formatet begynte å blir mer aktuelt. Det var flere produsenter som startet med å lage spillere som kun spilte DVD- og VCD-formatet. En spiller som kunne lese både CD+G, DVD og VCD var lenge savnet i bransjen. Pioneer var først ute med en maskin som klarte å lese alle formatene, men denne var laget for markedet i USA og ble drevet av 110 V spenning og kunne lese kun sone 1-innspilte DVD-plater. Rundt 2004 begynte produsentene å lage spillere som leser alle typer format og som er brukbare i alle deler av verden mht. soneinndeling på DVD filmer. I dag er det et minimumskrav til Karaokespillere at de leser alle standard karaokeformater.
Enkelte produsenter som RSQ og CAVS har utviklet nye formater som spiller komprimerte lydfiler som kan lastes fra nettet eller kjøpes på egne plater. Eksempel på slike formater er Super CDG og Neo. Slike formater kan spilles på produsentenes egne spillere. I tillegg til å lese de mest vanlige karaokeformatene, så vil en standard karaokespiller som regel ha tilleggsfunksjoner som gir mulighet til å koble til mikrofoner, legge til ekko/forsinkelse på mikrofonlyden, endre dur på melodien ved hjelp av såkalt durendrer og det finnes valg for å legge til eller ta bort såkalt hjelpevokal dersom platen er innspilt med MPX-funksjon. (Multiplex) Enkelte spillere har også mulighet til å justere lyden på musikken uavhengig av lyden fra mikrofonene, noe som gir en viss mulighet for å mikse lyden.
"SingStar".
I 2004 lanserte Sony det første i en lang rekke karaokespill til PlayStation 2. De kalte serien "SingStar". "SingStar" var et billigere alternativ enn å kjøpe en karaokemaskin, og selv om låtutvalget i begynnelsen var lite, er det i ettertid utvidet etterhvert som flere versjoner av spillet lanseres. Det som er hovedforskjellen mellom Singstar og tradisjonell karaoke er at Singstar leverer musikken med originalinnspillinger og med original artiststemme. Deltakerne i spillet skal synge sammen med artisten. I tradisjonell karaoke er vokalen helt borte og det er karaokeartisten som tar seg av sangen i sin helhet.


Worcester County (Massachusetts).
Worcester County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Middlesex County og Norfolk County i øst, Hampden County i sørvest, Hampshire County i vest, Franklin County i nordvest, Cheshire County, New Hampshire og Hillsborough County, New Hampshire i nord, Providence County, Rhode Island, Windham County, Connecticut og Tolland County, Connecticut i sør.
Worcester Countys totale areal er km² hvorav 171 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Worcester.


Ocean's Thirteen.
"Ocean's Thirteen" er oppfølgeren til filmen "Ocean's Twelve" fra 2004, som var oppfølgeren til "Ocean's Eleven" fra 2001, som på sin side var en gjenskapelse av den originale "Ocean's Eleven" fra 1960.
Filmen er regissert av Steven Soderbergh. Innspillingen begynte i august 2006. Manuset ble skrevet av Brian Koppelman og David Levein. Julia Roberts gjentok ikke sin rolle som «Tess Ocean» i denne filmen, som ble spilt inn i Las Vegas. Heller ikke Catherine Zeta-Jones, som dukket opp som «Isabel Lahiri» i "Ocean's Twelve", returnerte i oppfølgeren.
"Ocean's Thirteen" ble lansert den 5. juni 2007 i USA.


Håndball-VM 1986 for kvinner.
Håndball-VM 1986 for kvinner ble arrangert i Nederland fra 4. desember til 14. desember.
Norges tropp.
Kristin Midthun, Heidi Sundal, Ingrid Steen, Åse Birkrem, Cathrine Svendsen, Hanne Hegh, Hanne Hogness, Anne Migliosi, Kristin Eide, Karin Pettersen, Trine Haltvik, Karin Singstad, Unni Birkrem, Linn Siri Jensen og Kjerstin Andersen. Trener: Sven Tore Jacobsen.
Håndball


Middlesex County (Massachusetts).
Middlesex County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Essex County i nordøst, Suffolk County i sørøst, Norfolk County i sør, Worcester County i vest og Hillsborough County, New Hampshire i nord.
Middlesex Countys totale areal er km² hvorav 63 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssentrene ligger i byene Cambridge og Lowell.


Valget i Brasil 2006.
Valget i Brasil 2006 ble avholdt den 1. oktober (første valgomgang) og 29. oktober (andre valgomgang). Brasil arrangerer storvalg der man i tillegg til ny president, velger guvernører for de ulike delstatene og det føderale distrikt samt senatorer til nasjonalforsamlingen.
Ved valget måtte partiene forholde seg til en "vertikaliseringsregel" fra 2002. Denne regelen sier at politiske allianser på delstatsnivå ikke kan avvike fra allianser på nasjonalt nivå.
President og visepresident.
Elektronisk valgurne som skal brukes ved valget i Brasil 2006.
President og visepresident velges på samme stemmeseddel. Dersom ingen det ikke oppnås absolutt majoritet for en av kandidatene i første valgomgang, gjennomføres det en andre valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i første omgang.
I tillegg finnes det en del partier som deltar i presidentvalget, men som ikke stiller med presidentkandidat. Dette inkluderer Partido do Movimento Democrático Brasileiro (PMDB), som er blant de store politiske partiene i Brasil. Begrunnelsen for at de ikke stiller med egen presidentkandidat, er at de vil ha mer handlingsrom i forhold til vertikaliseringsregelen slik at de kan danne ulike politiske allianser på delstatsnivå.
Deputerkammeret.
Frem til valget har regjeringskoalisjonen til president Lula en svak majoritet i kongressen. En omfattende korrupsjonsskandale ble avdekket i april 2005 og har preget brasiliansk politikk frem mot valget. Det forventes derfor at dette vil få følger ved valget 1. oktober og at det vil komme store utskiftinger i Deputerkammeret (Câmara dos Deputados).
Senatet.
En tredjedel av senatet er på valg i 2006. Dette innebærer en senator fra hver av Brasils 26 delstater samt en senator fra det føderale distriktet. På samme måte som for deputerkammeret, forventes det en endring av maktbalansen etter valget.
Delstatsvalg.
Brasil er en strekt sentralisert føderasjon og dette gjenspeiles også i delstatsvalgene, som holdes samme år og på samme dato som valgene på statlig nivå. Ved delstatsvalgene i 2006 skal det velges guvernører i alle delstatene samt i det føderale distriktet.


A Matter of Life and Death.
"A Matter of Life and Death" er det fjortende studioalbumet fra Iron Maiden.
Albumet ble utgitt 28. august 2006 i mesteparten av verden, 29. august i Canada og 5. september i USA. Albumet er det tredje som er produsert i samarbeid med Kevin Shirley; de to andre er "Brave New World" (2000) og "Dance of Death" (2003).
Bandet begynte å skrive låter for albumet mot slutten av 2005, etter de suksessfulle turnéene i Europa og USA. Etter jul var låtene ferdige, og de begynte å spille dem inn i Sarm West Studios i London. I motsetning til hva som tidligere ble antydet, er ikke albumet et konseptalbum .
"A Matter of Life and Death" er også bandets fjerde studioalbum som ikke er navngitt etter en av låtene på albumet; de tre andre albumene er "Piece of Mind" (1983), "The X Factor" (1995) og "Virtual XI" (1998). I tillegg er dette det tredje albumet hvor Steve Harris har vært med på å skrive alle låtene; de to andre albumene er "Killers" (1981) og "Brave New World" (2000).
Lengde.
Albumet er i overkant av 71 minutter langt og blir betegnet som det mest progressive siden "Seventh Son of a Seventh Son" fra 1988. I tillegg til å være det lengste albumet bandet noen gang har gitt ut – ca. ett minutt lenger enn "The X Factor" (1995) – er også låtene i gjennomsnitt lengre enn noen gang (7 minutter og 11 sekunder pr. låt).
Utgivelser.
Albumet ble utgitt som en vanlig CD, i tillegg til en begrenset utgave med en bonus-DVD . DVD-en inneholder en nesten én time lang dokumentar, i tillegg til videoer og bilder, fra innspillingen av albumet. Dokumentaren "The Making of A Matter of Life and Death", regissert av Matthew Amos (som også regisserte "The Early Days-" og "Death on the Road-"dokumentarene), inneholder bilder og videoer tatt av produsent Kevin Shirley mens bandet var i studio. DVD-en inneholder også den 7 minutt og 21 sekunder lange videoen til «The Reincarnation of Benjamin Breeg», og en video av innspillingen av «Different World». Albumet ble også utgitt som en dobbeltsidet bilde-LP i begrenset utgave, i tillegg til at det ble gjort tilgjengelig for nedlasting på Internett .
Single.
Singlen til albumet, "The Reincarnation of Benjamin Breeg", ble utgitt 14. august, og videoen til den kan streames fra Maidens offisielle hjemmeside .
I løpet av to uker etter at singelen ble sluppet, lå den på 1. plass på singellisten i Sverige , Spania  og Ungarn , og på 9., 10. og 78. plass i henholdsvis Norge, Danmark og Sveits  .
«The Reincarnation of Benjamin Breeg».
Ingen kan med sikkerhet si hvem Benjamin Breeg er, og medlemmene i bandet vil heller ikke lette på sløret. Tidligere har det vært vanlig å kunne spore personer, hendelser osv. som omtales i låtene til Iron Maiden tilbake til «noe», men dette ser ikke ut til å være tilfellet denne gangen. Mystikken rundt Benjamin Breeg har blitt så stor at det til og med er blitt opprettet nettsteder om «vedkommende»;
«These Colours Don't Run».
Albumets andre spor handler om en soldat som befinner seg i en krigssone. Vokalist Bruce Dickinson uttalte i et intervju med "Kerrang!"; "«sangen var et forsøk på å menneskeliggjøre de som går ut i krig. De kaller det «å opprettholde freden», men disse menneskene setter seg selv i fare, og uansett om man er enig eller ikke i hvorfor de gjør det, så gjør de bare jobben sin»".
«Brighter Than a Thousand Suns».
Denne låten handler om atombomben, noe Dickinson poengterte i et intervju med "Kerrang!"; "«fysikeren som så den første atombomben eksplodere sa at den «skinte sterkere enn tusen soler». Tanken på at menneskeheten kan utslette seg selv, endret måten menneskene tenkte på»". Det er også blitt sagt at denne låten er den tyngste som Iron Maiden har laget til nå.
«The Pilgrim».
Handler om skipet Mayflower som tok med seg pilegrimer fra England til Amerika. Denne sangen har en keltisk og orientalsk melodi.
«Lord of Light».
Denne sangen er kanskje Maidensheavyeste sang noensinne, og den handler om engelen som falt nemlig Lucifer.
Salg.
Én måned etter at albumet ble sluppet, hadde det solgt til platina i Finland – dvs. solgt mer enn 30 000 eksemplarer – etter å ha toppet albumlisten i tre uker . I november meldte Nielsen SoundScan at albumet hadde solgt i mer enn 126 000 eksemplarer i USA . 12. oktober ble det meldt at albumet hadde solgt til gull i Hellas .


Essex County (Massachusetts).
Essex County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger nord i staten og det grenser mot Suffolk County i sør, Middlesex County i vest og mot Rockingham County, New Hampshire i nord.
Essex Countys totale areal er km² hvorav 849 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssentrene ligger i byene Salem og Lawrence.


Suffolk County (Massachusetts).
Suffolk County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de sentrale delene i staten og det grenser mot Essex County i nord, Norfolk County i sør og mot Middlesex County i vest.
Suffolk Countys totale areal er 311 km² hvorav 160 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Boston.


Norfolk County (Massachusetts).
Norfolk County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Middlesex County i nord, Suffolk County i nordøst, Plymouth County i sørøst, Bristol County i sør, Worcester County i vest og Providence County (Rhode Island) i sørvest.
Norfolk Countys totale areal er km² hvorav 115 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Dedham.


Plymouth County (Massachusetts).
Plymouth County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Norfolk County i nordvest, Barnstable County i sørvest og mot Bristol County i vest.
Plymouth Countys totale areal er km² hvorav km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssentrenet ligger i byene Plymouth og Brockton.


Kevin Shirley.
Kevin «The Caveman» Shirley (født 29. juni 1960 i Johannesburg, Sør-Afrika) er en musikkprodusent for bl.a. Dream Theater, Rush, Led Zeppelin og Iron Maiden.
Biografi.
Shirley vokste opp i Sør-Afrika hvor han produserte album for mange suksessfulle sørafrikanske artister, som f.eks. Robin Auld, Juluka, Jonathan Butler, Leslie Rae Dowling, Steve Louw og Sweatband, i tillegg til at han opptrådte med sitt eget band, The Council, sammen med den legendariske sørafrikanske sangeren Brian Davidson.
Shirley flyttet til Australia i 1987, hvor han fortsatte å arbeide med australske artister som The Hoodoo Gurus, The Angels, Cold Chisel, Tina Arena, The Screaming Jets, The Baby Animals. Etter suksessen med produksjonen av Silverchairs debutalbum "Frogstomp", flyttet han til USA.
I USA produserte han album for bl.a. Aerosmith, Journey, Dream Theater, The Black Crowes, Iron Maiden, H.I.M. og Slayer. Jobben han gjorde med produksjonen av den suksessfulle retroaktive Led Zeppelin-DVD-en er et høydepunkt i hans karriere.


Sverre Sørsdal.
Sverre Sørsdal (født 5. august 1900 i Hamar, død 21. mars 1996 i Gjøvik) var en norsk bokser og lege. Han tok sølv i lett tungvekt i OL 1920 og bronse i OL 1924. I OL 1928 tok han fjerdeplass i tungvekt.
Han vant gull i lett tungvekt i NM 1920 og
NM 1924.
Boksekarrieren pågikk ved siden av medisinstudiene hans og han bokset for Akademisk Boxe-Club. Han var i flere år overlege ved Vardø Sykehus. For sin innsats som lege mottok han siden Kongens fortjenstmedalje i gull.
«Sverre Sørsdal var ikke av de bokserne som til stadighet var å se på stevnene. Det var de store konkurransene som interesserte ham, og det var de han gikk inn for. Fest og farge var det alltid over hans boksing. Han hadde en stor fordel i sin kolossale slagstyrke, og ved at han praktisk talt var immun for slag.»
OL i 1920.
I første runde bokset han mot René Darbou fra Frankrike. Kampen varte bare et minutt, og Darbou ble diskvalifisert etter at han flere ganger hadde gått i klinsj. I neste runde slo han amerikanske Edwin Schell, og i semifinalen møtte han Hugh Brown. Det var uavgjort etter tre runder, så de måtte bokse en omgang til. «Paa slutten av ekstrarunden overdøvedes spetaklet av en vældig røst fra tredie galleri: «Aa dra teen da get», og Sørsdal efterkommer momentant anmodningen». I finalen møtte han amerikanske Eddie Eagan. Eagan var best, men klarte ikke å slå ut Sørsdal, og vant på poeng.


Bristol County (Massachusetts).
Bristol County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Norfolk County i nord, Plymouth County i nordøst, Newport County (Rhode Island) i sørvest, Bristol County (Rhode Island) i vest og mot Providence County (Rhode Island) i nordvest.
Bristol Countys totale areal er km² hvorav 350 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Taunton.


Halfdan Rasmussen.
Halfdan Rasmussen (født 29. januar 1915 i København, død 2. mars 2002) var en dansk dikter og forfatter. Med sine underfundige og humoristiske barnerim fra 1950-tallet og framover, ble han en av Danmarks mest folkekjære diktere. Han utgav til sammen over 80 bøker, både muntre regler for barn og samfunnsengesjerte diktsamlinger for voksne. Hans kjente rim er òg brukt i mange lærebøker og visebøker.
Under andre verdenskrig var Halvdan Rasmussen aktiv i motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten i Danmark.


Barnstable County.
Barnstable County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Plymouth County i nordvest og mot Dukes County i sør.
Barnstable Countys totale areal er km² hvorav 2 357 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Barnstable.


Dukes County.
Dukes County er et fylke i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Barnstable County i nord.
Dukes Countys totale areal er km² hvorav km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Edgartown.


Robert Carlyle Byrd.
Robert Carlyle Byrd (født 20. november 1917, død 28. juni 2010) var en amerikansk politiker, og er den personen som har sittet lengst i USAs senat gjennom tidene. Da han ble senator fra Vest-Virginia for Demokratene i 1959 hadde han allerede sittet seks år i Representantenes hus, og er dermed tidenes lengstsittende kongressmedlem gjennom tidene. Med demokratenes erobring av flertallet i Senatet i valget i 2006, var Byrd fra 4. januar 2007 President pro tempore, og nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (etter visepresidenten og Speakeren i Representantenes Hus).
På 1940-tallet var Byrd medlem av Ku Klux Klan, og selv om han i ettertid har beskrevet det som en tabbe har synet hans på raseforhold i USA vært kontroversielt. Byrd stemte i 1964 mot å oppheve raseskillet. Han var også motstander av kvotering basert på hudfarge, og rasekortet ble også benyttet da han gikk imot George W. Bush' utnevnelse av Condoleezza Rice som utenriksminister, selv om han selv sa at det først og fremst hadde å gjøre med krigen i Irak. Han fikk like fullt topp uttelling i undersøkelsen NAACP (National Association for the Advancement of Colored People) gjorde av kongressmedlemmenes stemmegivning i perioden 2003–04. Byrd var også motstander av likekjønnet ekteskap og tilhenger av en streng abortlov.
De senere årene markerte Byrd seg som en av Kongressens fremste kritikere av Bush-regjeringens utenrikspolitikk og krigen mot terror. Han gikk blant annet mot opprettelsen av det nye sikkerhetsdepartementet i 2002, og han var også blant dem som stemte mot å gi presidenten rett til å inngå handelsavtaler uten Kongressens samtykke. Han la også vekt på den innkrenkingen av friheten til å stille spørsmål han mener denne politikken har ført til i USA. I 2003 var han en av få senatorer som stemte mot invasjonen av Irak, og påpekte siden ved flere anledninger hvordan den aggressive amerikanske utenrikspolitikken skaffer landet flere fiender enn venner. Han ville imidlertid ikke være med på noen timeplan for tilbaketrekking av soldatene. I 2004 ga han ut boka "Losing America: Confronting a Reckless and Arrogant Presidency" om Bush-regjeringen og krigen i Irak.
Byrd har også gitt ut flere bøker om Kongressens historie. Han var også en habil fiolinist, og ga i 1978 ut en plate: "U.S. Senator Robert Byrd: Mountain Fiddler". Han overlevde sin kone, og etterlot seg to barn, seks barnebarn og seks oldebarn.


Derek Riggs.
Derek Riggs er en britisk grafiker som er best kjent for å ha tegnet det britiske heavy metal-bandet Iron Maidens maskot, Eddie the Head, i tillegg til at han tegnet alle omslagene til utgivelsene bandet hadde frem til og med No Prayer for the Dying-albumet. Han har også jobbet med heavy metal-bandet Gamma Ray.
Eksterne lenker.
Riggs, Derek


Wild Dances.
«Wild Dances» er en sang av den ukrainske popstjernen Ruslana. Sangen var Ukrainas bidrag i Eurovision Song Contest 2004, som ble arrangert i Istanbul i Tyrkia. Bidraget kom seg videre fra semifinalen, og endte til slutt opp med å vinne hele konkurransen. I finalen fikk sangen 280 poeng. (Noe som for øvrig var poengrekord fram til Lordis «Hard Rock Hallelujah», som fikk 292 poeng da den vant i 2006.) Bidraget fikk dessuten stemmer fra 34 av de totalt 36 landene som deltok i konkurransen.
Sangen er skrevet av Oleksandr Ksenofontov, Jamie Maher, Ruslana, Fayney, Sherena Dugani i tillegg til Ruslana selv. Det første verset er på engelsk, mens det andre er på ukrainsk. «Wild Dances» ble dermed den første vinnersangen i Eurovision Song Contest som delvis ble sunget på et annet språk enn engelsk etter at regelen som sa at alle landene måtte synge på et av sine offisielle språk, ble tatt bort i 1999. Sangen blir også husket på grunn av sin energiske koreografi, samt for det spesielle lærantrekket Ruslana bar på scenen under framføringen.
Sangen har blitt framført på vietnamesisk av den vietnamesiske popstjernen Hồ Quỳnh Hương. Ruslanas versjon av sangen var også en del av lydsporet til spillet Grand Theft Auto IV fra 2008.


Sekkingstad.
Sekkingstad er en grend i Fjell kommune i Hordaland.
Sekkingstad ligger på vestsiden av øya Sotra. Stedet huser blant annet en fiskefabrikk med samme navn, som leverer fisk til land som Russland og Japan.
Sekkingstad er et sted med ca 290 innbyggere. Høyeste punkt er Saufjellet på 130 moh.


Algrøyna.
Algrøyna er en øy i Fjell kommune. Det opprinnelige navnet Algrøy ble senere endret til Algrøyna, men likevel er navnet Algrøy det mest brukte i dag. Øya ligger vest for Sotra, og har sammen med øyene Langøy, Lokøy og Syltøy broforbindelse til Sotra. Høyeste punkt på øya er Hillefjellet på 78 moh..


Jordbrugrotta.
Jordbrugrotta (offisielt stedsnavn, men kalles også Pluragrotta) er en grotte øverst i Plurdalen i Rana kommune i Nordland fylke. Grotten ble oppdaget i 1966 av en engelsk grotte-ekspedisjon. Grotten har navn etter gården Jordbrua som ligger litt lenger ned i dalen. Grotten ligger rundt to kilometer sør fra demningen ved Kallvatnet.
Jordbrugrotta er Norges største vannfylte grottesystem. Den er derfor interessant blant dykkere. Det er uvisst hvor dyp og lang grotten er, men den er over 100 meter dyp og over en kilometer lang.
Onsdag 16. august 2006 omkom en 37 år gammel mann fra Grimstad under dykking i grotten. Personen gikk tom for luft etter å ha fått skader på dykkerutstyret underveis.
Hvordan grotten ble til.
Plurdalen har mye kalkholdig jord. Elven Plura, som er utløpet fra Kallvatnet, var stor før Kallvatnet ble demmet opp på midten av 1960-tallet. Elven vasket ut kalken, og det ble større og mindre grottesystemer flere steder i Plurdalen. Jordbrugrotta er den største av disse. Før Kallvatnet var oppdemmet var elven for stri til at det var mulig å dykke i grotten, men etter oppdemmingen er Plura nesten tørrlagt.


Monthly Review Press.
Monthly Review Press er et amerikansk forlag som er knyttet opp mot tidsskriftet Monthly Review. Bakgrunnen var at forfatteren og journalisten I. F. Stone hadde skrevet boka "Hidden History of the Korean War" i 1952, men ikke funnet noen utgiver. Paul Sweezy og Leo Huberman, som fire år tidligere hadde grunnlagt Monthly Review tok på seg å gi ut boka. I årene som fulgte ga forlaget ut flere bøker som brøt med kaldkrigskonsensusen, deriblant Paul A. Barans "The Political Economy of Growth" og den tidligere FN-arbeideren William Hintons "Fanshen", en bok som var basert på en rekke notater han var blitt fratatt av grensevakter på grensa til USA og som han brukte flere år på å få tilbake.
Etter at Huberman begynte å få helseproblemer ble Harry Braverman hentet inn som forlagsredaktør. Braverman sto også bak forlagets største salgssuksess, "Labor and Monopoly Capital", som kom i 1974. I årene frem til Braverman døde i 1976 økte Monthly Review Press utgivelseshastigheten kraftig. I forbindelse med den radikale bølgen som rullet frem, særlig i akademiske miljøer, ble forlaget en av de fremste leverandørene av kritisk litteratur. Både tidligere uoversatte eller utilgjengelige eldre verker av forfattere som Rosa Luxemburg, Nikolaj Bukharin, Karl Korsch og Christopher Caudwell og nyere litteratur av radikale skribenter som Che Guevara, Eduardo Galeano, André Gunder Frank, Daniel Guerin, Samir Amin, Louis Althusser, Charles Bettelheim og Kwame Nkrumah ble gitt ut i løpet av Bravermans tid.
Etter Braverman overtok Jules Geller, som i sin tur ble etterfulgt av Susan Lowes. I dag har ikke forlaget noen enkelt forlagsredaktør, men drives, som før Bravermans tid, av det kollektivet som lager tidsskriftet Monthly Review. Utgivelseshyppigheten er ikke like stor som i storhetstiden, men fortsatt gis det jevnlig ut bøker med temaer som imperialisme, økologi/miljøvern og aktuelle hendelser. Forlaget har også nylig gitt ut en samling intervjuer med Venezuelas president Hugo Chavez og et hittil ukjent filosofisk verk av Nikolai Bukharin.


Fonnafly.
Fonnafly AS er et flyselskap med hovedbase i Rosendal i Hardanger som ble etablert i 1970. Selskapet har avdelinger i Bergen, Voss og ved Fornebu utenfor Oslo. Fonnafly har taxiflyvning og sightseeing som hovedaktivitet, men driver også med lasteflyging, mastemontering, betongflyging, overvåkning, foto, film og reportasjeflyging med mer. Selskapet opererer tre sjøfly Cessna 206 og et amfibiefly Cessna 208 samt fire helikoptere av type Robinson R44, EC-120B og AS 350B3. Selskapet opererer hele året, men fra ca. 15. oktober til 15. april er det kun helikopteravdelingen som er i beredskap.
Historie.
Fonnafly Sjø AS ble skilt ut fra Fonnafly AS som eget selskap i 1990. Selskapet var et rent sjøflyselskap frem til 1. april 2004, da selskapet fikk tillatelse til å operere helikopter. To helikopter av typen Robinson R44 ble sett i operasjon ut fra baser på Flesland og Bergen. Fra 2005 har det også vært drift med helikopter fra Voss.


Christopher Caudwell.
Christopher Caudwell (eg. Christopher St. John Sprigg) (født 20. oktober 1907, død 12. februar 1937) var en engelsk marxistisk forfatter og tenker.
Caudwell vokste opp i en katolsk overklassefamilie i London, og det var den økonomiske knekken han og familien opplevde i kjølvannet av det økonomiske sammenbruddet i 1929 som vekte interessen hans for marxisme. Tross sin unge alder hadde han gitt ut flere kriminalromaner og endog redigert en samling spøkelseshistorier. Han hadde også skrevet en bok om aeronautikk og drev sammen med broren sin et forlag som spesialiserte seg på dette. Etter at krisen inntrådte bestemte han seg for å finne ut av hvorfor dette skjedde og hva som kunne gjøres med det.
I 1934 gjorde han ferdig manuskriptet til sin første og eneste fullførte bok, "Illusion and Reality", en marxistisk litteraturkritikk. Kort tid etter sluttet han seg til det britiske kommunistpartiet i Poplar på Londons østkant og ble raskt et svært aktivt medlem. I desember 1936 sluttet han seg til de internasjonale brigadene i Spania, i forbindelse med borgerkrigen. Her ble han maskingeværinstruktør og redaktør av en veggavis. 12. februar omkom han i sin første dag i kamp.
For å få ham hjem hadde broren vist den nylig utgitte "Illusion and Reality" til kommunistpartiets generalsekretær Harry Pollitt. Telegrammet der han anbefalte at Caudwell returnerte kom imidlertid for sent. Flere mer eller mindre ferdige artikler av Caudwell ble gitt ut av kommunistpartiet året etter, og et nytt volum kom i 1949. Siden har også flere skrifter blitt utgitt, i tillegg til en diktsamling.


Trine Haltvik.
Trine Haltvik (født 23. mars 1965 i Trondheim) er en norsk håndballspiller og -trener. Hun har spilt 240 landskamper for Norge og skåret 832 mål. Hennes landskampkarriere varte i 16 år: Hun debuterte på det norske landslaget mot Sverige 14. september 1984 og hennes siste landskamp var OL-bronsefinalen mot Sør-Korea 1. oktober 2000.
Hun var med på å vinne VM-gull for Norge i 1999, og hun var med og vant VM-sølv i 1997 og VM-bronse i 1986. Hun ble tildelt Olavstatuetten i 1998.
Under Sommer-OL 1988 vant hun sølv, og under Sommer-OL 2000 vant hun bronse med Norge. Under Sommer-OL 1996 var hun med da landslaget spilte seg frem til en 4. plass.
Da Norge vant EM-gull i 1998 ble hun kåret til verdens beste spiller det året. I 1996 var hun med og vant EM-sølv. I den norske serien var hun toppscorer i 1996, 1998 og i 1999. Med Byåsen IL vant hun tre Norgesmesterskap og fem seriemesterskap. Hun er i dag trener for det norske jentelandslaget, og spillende assistenttrener for eliteserielaget Selbu.
I 2011 var hun med i tredje utgave av Mesternes Mester på NRK, der hun kom på andre plass bak Finn Christian Jagge.


Jakob Vaage.
Jakob Vaage (født 9. februar 1905, død 29. januar 1994) var en norsk forfatter og skihistoriker. Han var bestyrer ved Skimuseet i perioden 1946–1984.
Vaage skrev mange bøker om norsk skiidrett, blant annet om Holmenkollrennene.
Vaage ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1984 (sammen med Lars-Erik Eriksen og Armin Kogler).


Sefton.
Sefton er et administrativt distrikt i Merseyside i England. Ettersom Merseyside i 1986 avskaffet grevskapsrådet er distriktet et selvstyrt "metropolitan borough", som i praksis fungerer som en enhetlig myndighet.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at Bootle, Southport, Crosby, Formby, Litherland og deler av Lancashire landdistrikt ble slått sammen. Det har navn etter landsbyen Sefton. Fra 1894 til 1932 fantes landdistriktet Sefton, som dekket noen av landsbyene i det nåværende distriktet.
Området ligger innenfor Liverpools pendlerbelte. Bootle og Liverpool har vokst inn i hverandre, mens særlig Crosby, Formby og Maghull regnes som sovebyer. Southport er et populært turistmål ved kysten.


Sefton (Merseyside).
Sefton er en landsby i Merseyside i England. Den ligger i og har gitt navn til distriktet Sefton.
Navnet antas å komme fra norrønt "self" («starr» eller «siv» og "tun" («bosted»). Det har også blitt stavet "Sephton".
Sognekirken, viet St. Helena, ble bygget omkring 1170 som et privat kapell for Molyneux-familien.


Villa Adriana.
Villa Adriana (Hadrians Villa) er en villa som keiser Hadrian anla i nærheten av dagens Tivoli utenfor Roma. Villaen er på UNESCOs liste over verdensarven.
Villaen ble bygget mellom 118 og 138, og ble brukt som residens for keiseren frem til hans død i 138. Hans etterfølgere foretrakk å bo i Roma, men allikevel ble villaen fortsatt utvidet og påbygget.
Villaen er egentlig et stort anlegg med over 30 bygninger, men det er ikke mye igjen av dem i dag. Forfallet startet muligens allerede med Konstantin som skal ha tatt med seg noen av de finere gjenstandene til Bysants. Det har blitt brukt som steinbrudd opp gjennom tidene, og i det 15. århundre skal kardinal Ippolito II d'Este ha brakt kunstverk til sin nye villa i nærheten – Villa d'Este.
Villaens område var på over 120 hektar.


Tommel.
En menneskehånd med tommelfingeren i været
En tommel (tommelfinger, tommeltott) er en av fingrene på hånden hos mennesker og visse andre arter. Hos mennesker er tommelen tykk og har to ledd. Den kan bøyes mot de andre fingrene og dermed brukes til å gripe fatt i objekter.
Latinske navn på tommelen er "pollex" og "digitus primus". For å skille tomlene på de to hendene legges "dexter" (høyre) eller "sinister" (venstre) til etter navnet.
Tommel brukes også som navn på den delen av en hanske eller vott som er beregnet til å tres over håndens tommel.
Anatomi.
Tommelens benbygning består av to rørknokler, i motsetning til resten av fingrene som har tre rørknokler. Tommelens nederste del er et kuleledd, resten består av hengselsledd.
Beskrivelser av og med tommelen.
Mange uttrykk om og med tommelen refererer til at den er liten og tykk og dermed litt klumsete, mens andre referer til at den er lett tilgjengelig og nyttig. Det er også mange referanser til håndsignaler med bruk av tommelen.


Hedda.
Hedda er et kvinnenavn dannet som en kjæleform av navn på Hed- og Had-, som "Hedvig", fra gammeltysk "Haduwig" som betyr «strid». Hedda har norsk navnedag 15. oktober.
Andre lignende kjæleformer: Heddi, Heddy, Hedi, Hedy, Hepa, Hepu, Hetu, Hedden.
Utbredelse.
Det er om lag 2500 personer i Norge som har Hedda som første eller eneste fornavn.
"Hedda" har vært et populært navn på norske jentebarn siden begynnelsen av 2000-årene.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Pete Yorn.
Pete Yorn (født 27. juli 1974) er en amerikansk singer-songwriter.
Han har gitt ut tre studioalbum, og to livealbum. Det første albumet, "Musicforthemorningafter" fra 2001, solgte til gull i USA, mye på grunn av singelen «Life On A Chain», som også fikk mye radiospilling i Norge. Hans neste album, "Day I Forgot", solgte 300 000. I august 2006 ble hans tredje studioalbum gitt ut, "Nightcrawler". Dette er avslutningen på hans «dagstrilogi», som starter med morgenen ("Musicforthemorningafter"), fortsetter med dagen ("Day I Forgot"), og avsluttes med natten ("Nightcrawler").
Hans cover av sangen «Ever Fallen In Love? (With Someone You Shouldn't Have)», opprinnelig fremført av punkbandet Buzzcocks, var med i filmen Shrek 2.
Eksterne lenker.
Yorn, Pete
Yorn, Pete
Yorn, Pete
Yorn, Pete


Ilulissat.
Ilulissat med sledehunder i forgrunnen.
Kart som viser beliggenheten til Ilulissat kommune
Ilulissat (grønlandsk for "isfjell", dansk: Jakobshavn) er en by på vestkysten av Grønland. Med rundt 4000 innbyggere er byen Ilulissat kommunes største, og Grønlands tredje største bosetning. Like ved ligger Ilulissatfjorden, en isfjord som er med på UNESCOs verdensarvliste.
Vintertemperaturen i området kan gå ned til rundt -30° celsius og sommertemperaturen kan stige til 25°C. Det er midnattssol fra 21. mai til 24. juli, og mørketid fra 26. november til 13. januar.
Historie.
Det har bodd folk i Ilulissatområdet i minst tre tusen år. Semermiut, som nå er forlatt, var en gang den største bosetningen på Grønland med 250 mennesker. Stedet ligger to kilometer sør for Ilulissat, som ble grunnlagt i 1741 som Jakobshavn av misjonæren Paul Egede etter at pelshandleren Jakob Severin hadde slått seg ned der.
Polforskeren Knud Rasmussen er født og oppvokst i her, og et museum i byen er tilegnet ham.
Turisme.
Fra Ilulissat er det panoramautsikt over Ilulissatfjorden, som har gjort byen til det viktigste turistmålet på Grønland, og Diskobukta med Diskoøya, som man kan besøke med båt eller helikopter.


Jackpot (film).
Jackpot er en kortfilm fra 2006 produsert av Oslo Kamera Klubb. Regi ved Espen Olaisen og Frank Evensen, basert på en idé av Jan Robert Williamsen.
Handlingen foregår i et TV-studio, hvor en trekning av hovedpremien ikke går helt etter planen … eller er det bare en oppdiktet historie?


Orion (romskip).
Orion under landing på jorden
Orion, tidligere kjent som Crew Exploration Vehicle (CEV'"), er et amerikansk romskip under planlegging av NASA for bruk i Constellation-programmet. Hvert Orion-romskip vil ha et mannskap fra 4 til 6 astronauter, og vil bli skutt opp av de nye Ares I-rakettene. Både Orion og Ares I er elementer i Constellation-programmet, som planlegger å sende mennesker tilbake til Månen innen 2020 og deretter videre til Mars og andre destinasjoner i Solsystemet. 31. august 2006 tildelte NASA Lockheed Martin kontrakten med å designe, utvikle og bygge Orion.
Orion vil skytes opp fra de samme rampene på Kennedy Space Center som nå skyter opp romfergene. NASA vil bruke romskipet til romferder etter at romfergen pensjoneres i 2010. Orion vil til og begynne med fly turer til Den internasjonale romstasjonen fra 2014 til og med 2015, men vil etter det bli en nøkkelkomponent i ferder til Månen og Mars.
Orion-kapselen er bemannet. Den likner på Apollo-kapslene, men har større volum og plass til fire astronauter på en månetur, seks på en tur til romstasjonen. Orion og månelanderen kobles sammen i jordbane før et eget rakettrinn bringer dem opp i en hastighet som gjør det mulig å bryte ut av jordbanen.
Romferder med Orion.
Constellation-programmet vil inneholde både ubemannede og bemannede ferder. Det er foreløpig planlagt 18 ferder i programmet, inklusive til ISS, samt minimum to måne-landinger, de to første siden Apollo-programmets slutt.
Navn og benevelser.
I juni 2006 bestemte NASA to foreslåtte navn, Altair og Artemis, på CSM og LSAM-romskipene. Men den 20. juli 2006 ble det kjent at NASA hadde søkt om merkenavn-beskyttelse for betegnelsen Orion som både navnet på CEV som en helhet og på prosjektet for å returnere til Månen.


Den andalusiske hund.
Den andalusiske hund (original tittel: "Un chien andalou"), er en surrealistisk kortfilm fra 1929, av kunstneren Salvador Dalí og regissøren Luis Buñuel. Den er blant de mest kjente kortfilmene, og kanskje den mest kjente surrealistiske filmen som er laget. Filmen er tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die.
Kronologien i filmen er usammenhengende, og hopper blant annet fra «Det var en gang» til «åtte år senere».


Luis Buñuel.
Luis Buñuel (født 22. februar 1900 i Calanda, Aragonia, Spania, død 29. juli 1983 i Mexico by, Mexico) var en spansk filmregissør, manusforfatter, produsent og skuespiller.
Buñuel samarbeidet med den surrealistiske kunstneren Salvador Dalí i "Den andalusiske hund" fra 1928 og "L'âge d'or" fra 1930. I en periode arbeidet Buñuel i Mexico og filmet blant annet en merkelig versjon av Emily Brontës roman "Stormfulle høyder" (1954).
Luis Buñuel hadde en karriere som var like broket og selvmotsigende som hans filmer: Han mestret både stumfilm og lydfilm og regisserte både dokumentarfilm og spillefilm. Sine største verk skapte han etter å ha fylt 60 år – en alder da de fleste regissører har trukket seg tilbake.
Buñuel var grunnleggeren av den surrealistiske filmen, men på tross av alle nyskapningene og skiftningene i sine verk forble Buñuel overraskende enhetlig og begrenset i målene for sin sosiale satire: Den katolske kirken, borgerlig kultur og fascisme. Som han engang sa: «Religiøs utdannelse og surrealisme har merket meg for livet».
Filmen "Borgerskapets diskrete sjarm " vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1972.
Litteratur.
Bunuel, Luis: Mitt siste sukk (Mon dernier soupir) Erindringer fra filmens århundre. Første gang utgitt på Editions Robert Laffont S.A., Paris 1982. Norsk utgave: Pax Forlag 2000.


Rallycross.
Rallycross er en hastighetskonkurranse som kjøres på tid på en lukket bane fra 950 til 1400 meter. Det kjøres tre innledende omganger med maksimum fem startende biler i hvert heat, der bilene starter side om side i de innledende omgangene. De innledende omganger skal kjøres på tid, og den raskeste føreren i hver omgang vil få ett poeng, den nest raskeste to poeng og så videre. Den fører som har færrest poeng fra to av de innledende omgangene skal ha beste startspor i A-finalen, og den med nest færrest poeng skal ha nest beste startspor og så videre.
Banen.
Banen må bestå av minimum 35 % og maks 60 % asfalt, betong eller lignende. Resten skal bestå av gress, grus eller jord. Minimum bredde er 10 meter og maksimum 16 meter.
Mesterskap.
I rallycross arrangeres det blant annet Norgesmesterskap (NM), Norgescup (NC), Europamesterskap (EM) og Vestlandsmesterskap. I Norge har man tre grener i rallycross: Rallycross Nasjonal, Rallycross Supernasjonal og Divisjon 1, som også kjøres internasjonalt (EM).
Rallycross Nasjonal.
Rallycross Nasjonal (som for lenge siden het «super-bilcross», da med et annet reglement) er den klassen de fleste går over til, etter tidligere å ha kjørt bilcross. Denne klassen er ment å være den rimeligste formen for rallycross, der bilene koster fra kr. 20 000,- og opp til kr. 300 000,-. Det kjøres ikke NM i denne klassen, man har i stedet Norgescup.
Rallycross Supernasjonal.
Rallycross Supernasjonal (RCSN) har veldig mange likheter med Rallycross Nasjonal (RCN). Det er bare noen små forskjeller i regleverket som skiller dem. Den ene er at i RCN er kun serieproduserte dekk godkjent i følge vegtrafikkloven samt klassede rallydekk er tillatt, sånn der det ikke i RCSN. I RCSN er motorer med turboladning tillatt, men bare i klassen over 2000 ccm (turbomotorene skal være maksimalt 2000ccm, de uten turbo kan være større).
Norgesmesterskapet for RCSN.
Norgesmesterskapet (NM) for RCSN har de siste årene bestått av fem løp rundt om i hele landet, der alle er tellende. NM-mesteren kåres etter den med høyest poengsum i sin NM-klasse er mester. Poengberegningen er etter skalaen: 20 – 17 – 15 – 13 – 12 – 11 – 10 – 9 – 8 – 7 – 6 – 5 – 4 – 3 – 2 – 1, slik at vinneren får 20 poeng og nummer 16 får 1 poeng. Nytt i 2007 var at de fire beste førerne, med færrest poeng fra de innledende omgangene, kjører A-finale. De nest beste fra 5. – 8. plass kjører B-finale, og fra 9. – 14. plass kjører C-finale. Første og andre plass fra C-finalen skal ha plass i B-finalen, og første og andre plass i B-finalen skal ha plass i A-finalen. Vinneren av C og B finalen får nest dårligste spor og nummer to for dårligste spor.
Divisjon 1.
Divisjon 1 (het divisjon 2 noen år) er rallycrossens toppklasse, hvor bilene har 4-hjulsdrift og turbo. Bilene yter rundt 550 hestekrefter og kan akselerere fra 0 til 100 km/t på 2,5 sekunder. Motorene er i utgangspunktet 2058ccm.


Adams County.
Adams County er navnet på tolv fylker i USA


Pend Oreille County.
Kart over Washington der Pend Oreille County er markert med rødt
Pend Oreille County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Spokane County i sør og Stevens County i vest. Det har også grense mot delstaten Idaho i øst og Canada i nord.
Pend Oreille Countys totale areal er 3 692 km² hvorav 65 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 732 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newport som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt 1911 og det har fått sitt navn etter indianerstammen Pend D'Oreille.


Stevens County (Washington).
Stevens County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Pend Oreille County i øst, Spokane County i sørøst, Lincoln County i sørvest og mot Ferry County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Stevens Countys totale areal er km² hvorav 161 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Colville som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt 1863 og det har fått sitt navn etter guvernør Isaac Stevens.


Ferry County.
Kart over Washington der Ferry County er markert med rødt
Ferry County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Stevens County i øst, Lincoln County i sørvest og mot Okanogan County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Ferry Countys totale areal er 5 847 km² hvorav 139 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 260 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Republic som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1899 og det har fått sitt navn etter guvernør Elisha P. Ferry.


Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (også referert til som «HL-senteret» eller «Holocaustsenteret») er en stiftelse opprettet av Universitetet i Oslo. Senteret skal både drive forskning og kunnskapsformidling om sivilisasjonssammenbrudd, folkemord og menneskerettigheter med særlig vekt på Holocaust. Direktør for senteret er Guri Hjeltnes. Stiftelsens samlede kapital var ved utgangen av 2010 kr. 50.963.923.
Senteret er lagt til Villa Grande på Bygdøy i Oslo som var Vidkun Quislings krigsresidens.
I perioden 2002 til 2012 var Odd-Bjørn Fure forskningsdirektør. Fure har argumentert for at Nasjonal Samling (NS) var blant de verste når det gjaldt å utlevere egne statsborgere. Om den tyske okkupasjonen av Norge hadde vart lenger, ville det ifølge Fure antakelig ha gått hardt utover andre minoriteter. I forbindelse med arbeidet med senterets permanente utstilling har man funnet materiale som viser at NS arbeidet med tanker om «en jødisk løsning på taterproblemet». Stigmatisering og brennmerking av minoriteter er blant menneskers verste tilbøyeligheter. Når først denne logikken er etablert, viser historien at vanlige mennesker uten større kvaler kan opptre som nødvendige bakmenn og medhjelpere.
I forbindelse med den offisielle åpningen av senteret på Villa Grande onsdag 23. august 2006 beskrev Gudleiv Forr i Dagbladet senteret som unikt. Han begrunnet dette med at det ikke «bare» har sitt utgangspunkt i en av vår tids verste forbrytelser, men fordi senteret også setter Holocaust inn i et perspektiv av en global forfølgelsestradisjon i vår moderne historie. I den samme anledning påpekte Harald Stanghelle i Aftenposten at senteret blir åpnet samtidig som de siste tidsvitnene fra kampen mot nazismen er i ferd med å forlate oss og mens antisemittismen igjen blomstrer. På lederplass i Morgenbladet skrev Alf van der Hagen at «[v]i trenger Villa Grande som et mentalt beredskapssenter som formidler og påvirker, som kartlegger og avslører irrasjonelle forestillinger. Som peker på folkemord i samtiden, som i Darfur, som roper et varsku mot at en stat som Iran – som den andre i historien! – i dag definerer seg som antisemittisk.»


Lincoln County (Washington).
Kart over Washington der Lincoln County er markert med rødt
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Ferry County i nord, Stevens County i nordvest, Spokane County i øst, Whitman County i sørøst, Adams County i sør, Grant County i vest og mot Okanogan County i nordvest.
Lincoln Countys totale areal er 6 060 km² hvorav 74 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 184 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Davenport som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1883 og det har fått sitt navn etter president Abraham Lincoln.


Adams County (Washington).
Kart over Washington der Adams County er markert med rødt
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Whitman County i øst, Franklin County i sør og mot Gran County i vest.
Adams Countys totale areal er 4 998 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 428 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ritzville mens største by er Othello. Fylket ble grunnlagt i 1883 og det har fått sitt navn etter USAs andre president John Adams.


Avi Shlaim.
Avi Shlaim (født 31. oktober 1945) er en irakisk-britisk-israelsk historiker som jobber ved St. Antony's College ved Universitetet i Oxford. Han tilhører de såkalte nye historikerne som i sin forskning går mot det som i Israel i stor grad utgjør den offisielle sannheten om landets og folkets historie.
Han er mest kjent for boka "«The Iron Wall: Israel and the Arab World»" fra 2001 der han tar for seg Israels forhold til den arabiske verden generelt og palestinerne spesielt, og konkluderer med at landet har søkt konflikt fremfor samarbeid. Han er også en krass kritiker av israelske myndigheters håndtering av palestinerne, og har tatt til orde for økonomiske sanksjoner mot Israel.


Whitman County.
Kart over Washington der Whitman County er markert med rødt
Whitman County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Spokane County i nord, Asotin County i sørøst, Garfield County og Columbia County i sør, Franklin County i sørvest, Adam County i vest og mot Lincoln County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Idaho i øst.
Whitman Countys totale areal er 5 640 km² hvorav 47 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 740 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Colfax og største by er Pullman. Fylket ble grunnlagt i 1871 og det har fått sitt navn etter misjonæren Marcus Whitman som ble drept i 1847.


Nye historikere.
Nye historikere er en gruppe israelske historikere som har satt seg fore å omskrive israelsk og sionistisk historie. Blant de mest fremtredende nye historikerne er Ilan Pappe, Benny Morris og Avi Shlaim.
De nye historikernes utgivelser reflekterer en rekke standpunkter. Generelt mener de imidlertid at den sionistiske bevegelsens mål om en jødisk stat bare kunne gjennomføres ved å fordrive palestinske arabere, i motsetning til det rådende synet i Israel om at fordrivelser verken var nødvendig for å etablere staten eller ønsket av de sionistiske lederne. Et særlig viktig punkt er at de fleste palestinske flyktningene fra 1948 ble tvunget på flukt heller enn å reise frivillig, slik tidligere israelske historikere hevder. Det er imidlertid ingen enighet om at de jødiske lederne planla eller organiserte denne fordrivelsen. De påpeker også de arabiske landenes ansvar for palestinernes skjebne.
Selv om de faglig sett representerer en enhet er de uenige i forhold til hvordan konflikten kan løses. Mens Shlaim og Pappe støtter mener at hovedansvaret ligger hos Israel og setter spørsmålstegn ved statens karakter, fremstår Morris som en sionist og mener hovedansvaret for konflikten ligger hos palestinerne og deres ledere. En annen ny historiker, Shlomo Ben-Ami satt endog i Ehud Baraks regjering først som sikkerhetsminister, senere som utenriksminister.


Spokane County.
Kart over Washington der Spokane County er markert med rødt
Spokane County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Pend Oreille County i nord, Whitman County i sør, Lincoln County i vest og mot Stevens County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Idaho i øst.
Spokane Countys totale areal er 4 612 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 417 939 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Spokane som også er fylkests største by. Fylket ble grunnlagt i 1858 og det har fått sitt navn etter indianerstammen Spokane.


Ellesmere Port and Neston.
Ellesmere Port and Neston er et administrativt distrikt i Cheshire i England. Det dekker den sørlige delen av Wirral-halvøya, mens den nordlige delen tilhører distriktet Wirral.
Administrasjonsbyen er Ellesmere Port, og distriktet har navn etter denne byen og Neston.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Ellesmere Port og Neston ble slått sammen. Ved opprettelsen het det bare Ellesmere Port, men dette ble endret av distriktsrådet med virkning fra 21. juni 1976.


Wirralhalvøya.
Wirral er en halvøy i Nordvest-England. Den avgrenses av elvene Dee i vest og Mersey i øst. Den nordlige delen tilhører distriktet Wirral i Merseyside mens den sørlige tilhører Ellesmere Port and Neston i Cheshire. Hele området var tidligere en "hundred" i Cheshire.
Norske vikinger, blant annet en gruppe som ble utvist sent på 800-tallet fra Dublin av sine landsmenn som hadde etablert seg der, har satt sine spor på Wirral. Endel stedsnavn bærer vitnemål om det.


Benny Morris.
Benny Morris (født 1948) er en israelsk historiker og regnes til de nye historikerne som de senere årene har gått gjennom israelsk historie og kommet til andre konklusjoner enn den gjengse fortellingen om Israel. Han jobber for tiden ved Ben-Gurion Universitetet i Negev og er mest kjent for sine omfattende arbeider om de palestinske flyktningene.
Morris ble født i kibbutzen Ein HaHoreshog, og er sønn av jødiske emigranter fra Storbritannia. Han tjenestegjorde seks år i de israelske militære styrker som fallskjemsoldat. Etter studiene ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem og ved Cambridge-universitetet jobbet han som journalist i The Jerusalem Post, hvor i han dekket Libanon-krigen i 1982. Etter å ha nektet militærtjeneste ved Nablus på Vestbredden under den første intifadaen, satt han i 1988 fengslet i tre uker. Fra 1996 underviste han ved Ben-Gurion-universitetet, og fra 2005 har han vært gjesteforeleser ved University of Maryland. Morris ble historiker først og fremst gjennom sitt aktivistiske og journalistiske arbeid. De senere årene har han imidlertid endret sine synspunkter på flere områder. I forskningen sin har han skrevet om fordrivelsen av palestinerne i 1948, og han opprettholder fortsatt sitt synspunkt på at dette var en villet politikk fra de sionistiske lederne, men i dag mener han at problemet var at det ikke ble gjennomført mer konsekvent. Han mener at sionismens legitimitet er hevet over enhver tvil, og forsvarer endog etnisk rensing for å sikre dens mål. I tråd med dette mener han at palestinernes lidelser er deres eget ansvar, og han fremstiller palestinere og muslimer generelt som morderiske og ser Israels rolle i Midtøsten på linje med korsfarerne hva angår å spre sivilisasjon. For dette har han møtt skarp kritikk fra andre nye historikere, også fordi han, i motsetning til hebraisk kildemateriale, ikke leser arabisk og dermed må støtte seg på annenhåndslitteratur.


Shlomo Ben-Ami.
Shlomo Ben-Ami (født 17. juli 1943) er en marokkansk-israelsk politiker, diplomat og historiker. Som historiker spesisaliserte han seg først på spansk historie, men har senere konsentrert seg mer om israelsk og sionistisk historie. Mellom 1987 og 1991 var han israelsk ambassadør i Spania.
I 1996 ble Ben-Ami innvalgt i Knesset for Arbeiderpartiet, og i 1999 ble han utpekt til sikkerhetsminister i Ehud Baraks regjering. I egenskap av denne posisjonen fikk han, i 2000 mye av ansvaret for israelsk politis hardhendte behandling av palestinske demonstranter, og i november ble han derfor flyttet til utenriksdepartementet. Han var utenriksminister til Ariel Sharons regjering overtok i mars 2001. Han deltok i egenskap av minister på forhandlingene med palestinske ledere på Camp David og i Tabba. I 2002 forlot han Knesset. Ben-Ami har vært sett på som en moderat politiker. Trass i hendelsene i 2000 har han blant annet uttalt at man ikke kan skape fred gjennom å angripe andre. Det er imidlertid først og fremst i den økonomiske politikken Ben-Ami har representert det israelske arbeiderpartiets venstrefløy, og han har hatt et særlig anstrengt forhold til Shimon Peres.
Som historiker har Ben-Ami i stor grad støttet de nye historikerne. Dette har han fått skryt for av blant andre Norman Finkelstein, som, på tross av uenighet om det politiske og moralske grunnlaget for Israel og sionismen, berømmer Ben-Ami for stort sett ikke å legge skjul på historiske fakta. Hans siste bok er "Scars of War, Wounds of Peace: The Israeli-Arab Tragedy". Ben-Ami er også visepresident i den spanske menneskerettsorganisasjonen Toledo International Centre for Peace.


Arrondissement.
Kart som viser Paris' 20 arrondissementer.
Arrondissement er en administrativ inndeling som brukes i Frankrike og de fleste tidligere franske koloniene, samt en del fransktalende land som Belgia og Nederland.
Frankrike er inndelt i 342 arrondissementer, hvorav 13 er oversjøiske. De tre mest folkerike kommunene i Frankrike er inndelt i til sammen 45 arrondissementer, hvorav Paris har 20.


Brita Borg.
Brita BorgBrita Borg (født 10. juni 1926 i Stockholm, død 4. mai 2010) var en svensk sangerinne, skuespiller og sangartist.
I 1945 dannet hun sangkvartetten Flickery Flies med Allan Johansson, som hun senere giftet seg med. I 1947 begynte hun sitt lange samarbeide med Povel Ramel. Hun medvirket i hans radioprogram Fire rundt et flygel og var primadonna i mange Knäppupp-revyer fra 1952 til 1962. Hun flyttet til Arvidsjaur på 70–tallet med sin nye mann, som var politi, og ble etter det mest aktiv som skuespiller for Riksteatern.
På 1950–tallet var Brita Borg svensk slagerdronning. Med sin mørke, kraftige røst og musikalske sikkerhet var hun et slags bindeledd mellom Zarah Leander og Anita Lindblom, hun spilte inn mange plater og deltok i Eurovision Song Contest 1959 med sangen «Augustin». Likevel ble hun etter hvert mest skuespiller, og hun deltok i en rekke filmer.


Asotin County.
Kart over Washington der Asotin County er markert med rødt
Asotin County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Whitman County i nord og Garfield County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Idaho i øst og Oregon sør.
Asotin Countys totale areal er 1 659 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 551 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Asotin og største by er Clarkston. Fylket ble grunnlagt i 1883.


Garfield County (Washington).
Garfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Whitman County i nord, Asotin County i øst og mot Columbia County i vest. Det har også grense mot delstaten Oregon sør.
Garfield Countys totale areal er km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pomeroy som er fylkets eneste by. Fylket, som ble grunnlagt i 1881, har fått sitt navn etter president James A. Garfield.


Columbia County (Washington).
Kart over Washington der Columbia County er markert med rødt
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Whitman County i nord, Garfield County i øst, Walla Walla County i vest og mot Franklin County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Oregon sør.
Columbia Countys totale areal er 2 262 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 064 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dayton som er fylkets største by. Fylket, som ble grunnlagt i 1875, har fått sitt navn etter elven Columbia River.


Franklin County (Washington).
Kart over Washington der Franklin County er markert med rødt
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Adams County i nord, Whitman County i øst, Walla Walla County i sørøst, Benton County i sørvest og mot Grant County i nordvest.
Franklin Countys totale areal er 3 277 km² hvorav 59 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 347 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pasco som også er fylkets største by. Fylket, som ble grunnlagt i 1883, har fått sitt navn etter Benjamin Franklin.


Zulia.
Zulia er en delstat i det nordvestlige Venezuela. Hovedstaden er Maracaibo.
Zulia dekker et areal på 63 100 km², og har en folkemengde på 2 983 679 innbyggere (2001).
Den viktigste næringsveien i delstaten er petroleumsindustrien, det utvinnes store mengder olje fra felter under Maracaibosjøen.
Geografi.
Maracaibosjøen, den største innsjøen i Sør-Amerika, ligger i Zulia. Maracaibo-bassenget inneholder en av det største registrerte reservene av olje og gass i den vestlige verden, noe som bringer mye velstand til landet. Ei lang grense i et tynt befolket område skiller Venezuela fra Colombia. På grensa i nord ligger Perijá-fjellkjeden og lengst i nord Guajira-halvøya på colombiansk side av grensa.
I sør grenser Zulia mot Táchira og Mérida. I vest finns en del delstatene mot Zulia, ordnet fra nord mot sør: Falcón, Lara og Trujillo.
Da conquistadorene for mer enn 500 år siden seilte inn i dette området fant de at innbyggerene bodde i samfunn av hus som var bygd på pilarer utover sjøen. Territoriet var dermed kalled Litle Venezia, "Pequeña Venecia" som senere har gitt navn til landet "Venezuela".


Walla Walla County.
Kart over Washington der Walla Walla County er markert med rødt
Walla Walla County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Colubia County i øst, Benton County i vest og mot Franklin County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Oregon i sør.
Walla Walla Countys totale areal er 3 365 km² hvorav 74 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 180 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Walla Walla som også er fylkets største by. Fylket, som ble grunnlagt i 1854, har fått sitt navn etter indianerstammen Walla Walla.


Centrino.
Centrino er en sertifisering for bærbare datamaskiner som bruker teknologi fra Intel.
En Centrino datamaskin inneholder en av Intels prosessorer for bærbare maskiner, typisk Mobile eller Core serien, samt trådløst nettverk og brikesett fra Intel.
Meningen med en Centrino prosessor er å kunne redusere strømforbruket.
De nye Centrino 2 prosessorene er basert på basert på 45 nm produksjonsteknikk.
De nye serien i pro støtter Wimax.


Maracaibosjøen.
Kart som viser hvor Maracaibosjøen ligger.
Maracaibosjøen er en vik i Venezuela. Sett på som en innsjø, ville sjøen ha vært den største innsjøen i Sør-Amerika. Et 54 km langt strede gir sjøen forbindelse med Venezuelabukta, til det karibiske havet og Atlanterhavet. Det kommer mye vann fra Catatumbo-elva, men flere elver renner ned fra Andesfjellene.
Maracaibosjøen ligger ved 10°39' N breddegrad og 71°36' V lengdegrad.
Det går mye trafikk til havnebyene Maracaibo og Cabimas. General Rafael Urdaneta-broen forbinder byen Maracaibo med resten av Venezuela.
Maracaibosjøen ligger sentralt i Maracaibo-bassenget, og inneholder store petroleumsressurser, noe som gjør området til et viktig senter for Venezuelas økonomi.


Benton County (Washington).
Kart over Washington der Benton County er markert med rødt
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Grant County i nord, Franklin County i nordøst, Walla Walla County i øst, Klickitat County i sørvest og mot Yakima County i vest. Det har også grense mot delstaten Oregon i sør.
Benton Countys totale areal er 4 559 km² hvorav 148 km² er vann. I 2000 hadde fylket 141 475 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Prosser, fylkets største by er Kennewick. Fylket, som ble grunnlagt i 1905, har fått sitt navn etter senator Thomas Hart Benton.


Grant County (Washington).
Kart over Washington der Grant County er markert med rødt
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Douglas County i nord, Okanogan County i nordøst, Adams County og Lincoln County i øst, Franklin County i sørøst, Benton County i sør, Yakima County i sørvest og mot Kittitas County i vest.
Grant Countys totale areal er 7 229 km² hvorav 285 km² er vann. I 2000 hadde fylket 74 698 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ephrata, fylkets største by er Moses Lake. Fylket, som ble grunnlagt i 1909, har fått sitt navn etter president Ulysses S. Grant.


David Chappelle.
David «Dave» Chappelle (født 24. august 1973 i Washington, DC) er en amerikansk komiker, skuespiller og satiriker.
Tidlig liv.
Chappelle begynte med stand-up allerede på barneskolen. Hans inspirasjon kom fra favorittkomikerne hans, slik som Richard Pryor.
Starten på karrieren.
I 1992 opptrådte Chappelle på TV for første gang, på "Def Comedy Jam". I løpet av det neste året hadde han sin første filmrolle, i "Robin Hood - Helter i strømpebukser" som «Ahchoo», og senere i "Agentenes blues" som «Ozzie». Mellom 1994 og 1997 besto Chappelles karriere av TV-opptredener, små stand-upshow og lavbudsjettfilmer. Denne perioden fikk han sin første mulighet til å lage sitt eget TV-show, "The Dave Chappelle Project", men pilotepisoden ble ikke plukket ut av TV-kanalen. Han hadde også en rolle i 1996-versjonen av "Den helskrudde professoren".
I 1998 nådde Chappelles karriere og liv et vendepunkt etter at han hadde hovedrollen i komediefilmen "Half Baked", som han skrev sammen med Neal Brennan, og også var med å produsere. Filmen handler om eventyrene til en gjeng hasjhoder, og har siden blitt en kultfilm. Det samme året konverterte Chappelle til Islam. Han fortalte "Time magazine" at han ikke ønsket å diskutere religionen sin offentlig på grunn av at han ikke ønsket at folk forbandt religionen med ham og hans feil
Videre karriere.
I 2003 debuterte Chappelle med sitt eget ukentlige TV-show på Comedy Central, "Chappelle's Show". Showet parodierer flere aspekter ved amerikansk kultur, inkludert raseavhengige stereotyper. Dette, kombinert med Chappelles kjappe kommentarer om samfunnet og politikken, hjalp til at serien ble en kritisk og kommersiell suksess. Etter at sesong 2 var over var den et av de mest sette seriene på det amerikanske kabelnettet, og det nest mest sette programmet på Comedy Central, nest etter "South Park".


Dannebrogordenen.
Dannebrogordenen er en dansk ridderorden, som HM dronning Margrethe er ordensherre til. Ordenen består av et hvit-emaljert gull- eller sølvkors med en rød kant, en kongekrone, og den regjerende monarks monogram. Ordenen anvendes hovedsakelig "til dekorering af fortjente danske statsborgere", og tildeles kun etter dronningens beslutning.
Dannebrogordenen ble innstiftet av Christian 5. i 1671, og er senere forandret og utvidet. Til ordenens "legendariske historie" hører Christian Vs påstand om at han fornyet en orden innstiftet i 1219 av Valdemar 2. Sejr. Dette er imidlertid ren diktning. Siden 1951 kan både menn og kvinner dekoreres med Dannebrogordenen.
Personer som har fått ordenes storkors får sine våpenskjold malt på plater som henges opp på veggene i Frederiksborg slottskirke, Hillerød. Tidligere fikk alle riddere skjoldene hengt opp, men da var det mye sterkere begrenset hvem som kunne bli tildelt ordenen. Skjold er hengt opp for flere nordmenn og tidligere for flere dansker som hadde sitt virke i Norge; bl.a. fra nyere tid for ambassadør Rolf Andvord og hoffsjef Ingvald Smith-Kielland.
Dannebrogordenen har hvitt ordensbånd med røde kanter. I rangordenen
Eksterne lenker.
Danmark


Douglas County (Washington).
Kart over Washington der Douglas County er markert med rødt
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Okanogan County i nord, Grant County i sør, Kittitas County i sørvest og mot Chelan County i vest.
Douglas Countys totale areal er 4 788 km² hvorav 73 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 603 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waterville, fylkets største by er East Wenatchee. Fylket, som ble grunnlagt i 1883, har fått sitt navn etter Stephen A. Douglas.


Okanogan County.
Kart over Washington der Okanogan County er markert med rødt
Okanogan County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Ferry County i øst, Lincoln County i sørøst, Grant County i sør, Douglas County i sør, Chelan County i sørvest og mot Skagit County og Whatcom County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Okanogan Countys totale areal er 13 766 km² hvorav 122 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 564 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Okanogan, fylkets største by er Omak. Fylket, som ble grunnlagt i 1888, er Washingtons største i areal.


Chelan County.
Kart over Washington der Chelan County er markert med rødt
Chelan County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Okanogan County i nordøst, Douglas i øst, Kittitas County i sør, King County i sørvest, Snohomish County i vest og Skagit County i nordvest.
Chelan Countys totale areal er 7 753 km² hvorav 187 km² er vann. I 2000 hadde fylket 66 616 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wenatchee som også er fylkets største by. Fylket, som ble grunnlagt i 1899, har fått sitt navn etter det indianske ordet Chelan som betyr dypt vann. Lake Chelan, som ligger i fylket, er 453 meter dyp.


Pedro Juan Caballero.
Pedro Juan Caballero er en by i Paraguay. Den er hovedstad i departementet Amambay og ligger på grensen til den brasilianske delstaten Mato Grosso do Sul. Byen har om lag 75 00 innbyggere. Den er kjent for billig alkohol, og er et senter for narkotikasmugling.
Paraguays landslagskeeper Aldo Bobadilla kommer fra denne byen.


Kittitas County.
Kart over Washington der Kittitas County er markert med rødt
Kittitas County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Chelan County i nord, Douglas County i nordøst, Grant County i øst, Yakima County i sør, Pierce County i vest og mot King County i nordvest.
Kittitas Countys totale areal er 6 043 km² hvorav 93 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 362 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ellensburg som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1883 og det er delte meninger om navnets opprinnelse.


Aksjon Håp.
Aksjon Håp er en landsomfattende bøsseinnsamling som arrangeres av tyve norske misjonsorganisasjoner. Det er misjonsorganisasjonene som er den operative part ute i samarbeidslandene. Pengene fra Aksjon Håp blir brukt til det diakonale og humanitære arbeidet misjonsorganisasjonene driver.
Historie.
Aksjon Håp ble første gang gjennomført i 1982, da som NRKs TV-innsamling. Resultatet ble svært godt; hele 89 millioner kroner. Regnet om til 2003-kroner tilsvarer dette 198 millioner kroner. Den gang var Den Norske Santalmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det norske Misjonsselskap og Det norske Misjonsforbund med på aksjonen.
Aksjon Håp ble også gjennomført i år 2000, denne gang uten samarbeid med NRK. Aksjonen ble også da meget vellykket, med et innsamlingsresultat på 50,3 millioner kroner. Mobiliseringen og engasjementet var stort, om lag 40 000 mennesker stilte opp som bøssebærere.
Aksjon Håp ble også gjennomført i 2006, nærmere bestemt den 10. desember.
Initiativtager til Aksjon Håp er NORME (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering). Styreleder er Nils-Tore Andersen og aksjonsleder er Marius Hammer.
Formål.
Inntektene fra Aksjon Håp vil bli brukt til å avhjelpe nød, og skape langsiktig bærekraft.
Skape langsiktig bærekraft.
Aksjon Håp 2006 håper å samle inn 65 millioner kroner til bekjempelse av nød i land med stor fattigdom.
Utfordringer.
Aksjonen utfordrer folk til å registrere seg som bøssebærer, til å bli med i de ulike kommune- og bydelskomiteene rundt om kring i landet eller til å lage et støttearrangement for Aksjon Håp – for eksempel en Gospelnight eller lignende.


Yakima County.
Kart over Washington der Yakima County er markert med rødt
Yakima County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Kittitas County i nord, Grant County i nordøst, Benton County i øst, Klickitat County i sør, Skamania County i sørvest, Lewis County i vest og mot Pierce County i nordvest.
Yakima Countys totale areal er 11 167 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 222 581 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Yakima som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1865 og har fått sitt navn etter indianerstammen Yakama.


Kjerstin Andersen.
Kjerstin Andersen (født 25. november 1958 i Porsgrunn) er en tidligere norsk håndballspiller med 104 landskamper for Norge. Hun var målvakt da oppturen startet for det norske damelaget ved at de vant bronsemedalje i håndball-VM 1986. I OL i 1988 var hun med på å vinne sølv. Andersen deltok også i VM i 1990 da laget tok 6. plass. I dag er hun anestesisykepleier på Sykehuset Telemark og spiller håndball for C-laget til Gjerpen IF.


Klickitat County.
Kart over Washington der Klickitat County er markert med rødt
Klickitat County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger sør i staten og det grenser mot Yakima County i nord, Benton County i nordøst og mot Skamania County i vest. Det har også grense mot delstaten Oregon i sør.
Klickitat Countys totale areal er 4 932 km² hvorav 82 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 161 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Goldendale som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1859 og har fått sitt navn etter indianerstammen Klickitat.


Mattis Mathiesen.
Mattis Leonid Rakov Aleksewitch Mathiesen (født 30. juni 1924, død 9. oktober 2010) var en norsk fotograf og filmprodusent, opprinnelig fra Ålesund.
I sin ungdom reiste han fra hjembyen til England i en fiskeskøyte (1941) og oppnådde diplom
ved en militær filmskole der, sammen med blant annet Gunnar Fougner og Roald Jøraandstad. Under
den andre verdenskrig virket han som krigsfotograf i marinesammenheng.
Han fotograferte blant annet for filmene "Elskere" (1963) og "Vildanden" (1963). Sammen med Knut Andersen og Knut Bohwim startet han selskapet Teamfilm i 1962 som produserte mange av "Olsenbanden"-filmene. Han var produsent for "Viva Villaveien!" (1989) og filmutgaven av "Fredrikssons fabrikk" (1994).
Mathiesen har deltatt i flere bridge-norgesmesterskap for Akademisk bridgeklubb og bodde i Bærum.
Han må ikke forveksles med forfatteren Mathis Mathisen.


Næringspyramide.
Næringspyramider viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer.
I et økosystem går det en strøm av energi som avtar jo høyere opp i en næringskjede man kommer. En næringspyramide forteller om hvordan energi fra de organismene på lavere nivåer i næringskjeden tapes etter hvert som man kommer høyere opp. Produsentene (planter) vil altså inneha en større mengde energi enn de forskjellige konsumentene i de høyere nivåene.


Skamania County.
Kart over Washington der Skamania County er markert med rødt
Skamania County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i lengst sør i staten og det grenser mot Lewis County i nord, Yakima County i nordøst, Klickitat County i øst, Clark County i vest og mot Cowlitz County i vest. Det har også grense mot delstaten Oregon i sør.
Skamania Countys totale areal er 4 361 km² hvorav 71 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 872 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stevenson som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr "raskt vann" som refererer til elven Columbia River.


Jeremias brev.
"Jeremias brev" er en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente. I mange av de gamle håndskriftene er verket presentert som et sjette kapittel i "Baruks bok", men i flere står den også som et selvstendig skrift. Teksten er inkludert i den katolske kirkes bibel som det siste kapittelet av "Baruks bok"; i den ortodokse kirkes bibel er den en selvstendig bok.
Teksthistorie.
Teksten presenterer seg som et brev skrevet av Jeremia, en av de sentrale profetene i Det gamle testamente, til jødene som skulle føres av sted som fanger til Babylon av Nebukadnesar II. Datering av teksten er usikker, det må nødvendigvis være yngre enn fangeskapsårene på 500-tallet f.Kr.. De fleste forskere er enige om at teksten bygger på noen bibelavsnitt fra "Jesajaboken" og den kan derfor ikke være eldre enn 540 f.Kr. Ettersom et fragment fra teksten (7Q2) er funnet blant dødehavsrullene, kan teksten heller ikke være yngre enn 100 f.Kr.
Skriftet er muligens skrevet på hebraisk, men er bare kjent i gresk oversettelse. Det kan tenkes at forfatteren var en hellenistisk jøde i Alexandria, men dette kan ikke sies med sikkerhet. Tematikken med de omkringliggende folkeslags guder var imidlertid relevant både under det babylonske fangenskapet og under jødenes senere møter med den hellenistiske kulturen.
Innhold.
Selv om teksten ifølge tittelen skal være et brev, er det mer riktig å se på det som en traktat eller preken. Skriftet omtales som «en satirisk preken mot avgudsdyrkelse», med utgangspunkt i Jeremias bok, kap 10; vers 11: «Så skal dere si til dem: 'De guder som ikke skapte himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.'» Et karakteristisk trekk ved teksten er dens 11 ganger gjentatte påminnelse om at avgudene ikke er virkelige guder.


Lewis County (Washington).
Kart over Washington der Lewis County er markert med rødt
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Grays Harbor County i nordvest, Thurston County i nord, Pierce County i nordøst, Yakima County i øst, Skamania County i sørøst, Cowlitz County i sør, Wahkiakum County i sørvest og mot Pacific County i vest.
Lewis Countys totale areal er 6 310 km² hvorav 74 km² er vann. I 2000 hadde fylket 68 600 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chehalis, fylkets største by er Centralia. Fylket ble grunnlagt i 1845 og har fått sitt navn etter Meriwether Lewis.


Marek Sapara.
Marek Sapara (født 31. juli 1982 i Košice, Slovakia) er en slovakisk fotballspiller som spiller midtbanen for tyrkiske Trabzonspor.
Fram til august 2006 var han kaptein på det slovakiske laget MFK Ružomberok (navnet betyr «Rosenberg»), som vant både cupen og serien i Slovakia sesongen 2005/06. Der ble han sett på som lagets viktigste spiller. Han ble kjøpt av Rosenborg 24. august 2006 etter at Ruzomberok hadde tapt for CSKA Moskva i 3. runde av Champions League-kvalifiseringen. Sapara ble først og fremst hentet for å løse klubbens problem på sentral midtbane. Rosenborg måtte betale i overkant av 10 millioner kroner for ham, pluss 2-3 millioner til etter et visst antall kamper.
I tillegg til Rosenborg, var både Lillestrøm SK, CSKA Moskva, Hannover og Hamburger SV interessert i ham, men i følge Sapara selv, var valget enkelt – det var til Rosenborg han ville, blant annet fordi Rosenborg var den klubben som hadde fulgt ham tettest og ønsket han mest.
Han debuterte for Rosenborg borte mot Sandefjord 10. september 2006, og fikk gode kritikker  .
26. september scoret han sitt første mål for Rosenborg mot Odd Grenland.
I overgangs-vinduet i Januar 2010 ble han solgt til tyrkiske MKE Ankaragücü. Overgangssummen var i underkant av de 30 millionene Besiktas var villig til og betale i 2009. Han tok draktnummer 72 siden drømmenummeret 27 var opptatt, men etter rokeringer i a-stallen ble 27 ledig og han fikk drømmenummeret og kapteinsbindet.
Han valgte å gå til Trabzonspor sommeren 2011, ettersom MKE Ankaragücü fikk store økonomiske problemer. Overgangssummen ble satt til £ 200.000 grovt regnet til ca 2 000 000 NOK nesten ti ganger mindre enn hva han ble hentet til Tyrkia for.
Januar 2012 ble han hentet til tyrkiske Gaziantepspor på lån fra Trabzonspor.


Vekkelse.
Vekkelse brukes i religiøst språk som en betegnelse på noe som har med å "omvende seg", å "våkne", å "bli bevisst", å "være beredt" eller "forberedt".
Ordet brukes ofte om kollektiv omvendelse, der mange på ett sted kommer til en ny religiøs erkjennelse eller overbevisning. Hos kristne er vekkelse ofte forbundet med "å bli frelst", "omvendelse", og "å bli født på ny". I tillegg til vekkelse av ufrelste og uomvendte er også en del av vekkelsesforkynnelsen myntet på den kristne som må vekkes og fornyes til ny bevissthet som troende. Den karismatiske forkynnelsen legger særlig vekt til en fornyelse i Den Hellige Ånd. Vekkelse på bedehus og i lekmannsbevegelse forbindes gjerne med en kollektiv bevegelse som oppstår i forbindelse med daglige møter, over en lengre tid, kalt "vekkelsesmøter", der man utfordres til å ta et bevisst valg om å tro på Jesus Kristus.
I norsk sammenheng er det naturlig å skille mellom "haugiansk", "roseniansk" og "pinse-karismatisk" omvendelse.
Flere kristne samfunn omtaler seg selv som vekkelsesbevegelser.


Cowlitz County.
Kart over Washington der Cowlitz County er markert med rødt
Cowlitz County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Lewis County i nord, Skamania County i øst, Clark County i sør og mot Wahkiakum County i vest. Det har også grense mot delstaten Oregon i sørvest.
Cowlitz Countys totale areal er 3 021 km² hvorav 72 km² er vann. I 2000 hadde fylket 92 948 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kelso, fylkets største by er Longview. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter indianerstammen Cowlitz.


Clark County (Washington).
Kart over Washington der Clark County er markert med rødt
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Cowlitz County i nord, Skamania County i øst og mot delstaten Oregon i sør og vest.
Clark Countys totale areal er 1 700 km² hvorav 72 km² er vann. I 2004 hadde fylket 392 403 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vancouver/Portland som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1845 og har fått sitt navn etter William Clark.


Wahkiakum County.
Kart over Washington der Wahkiakum County er markert med rødt
Wahkiakum County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Pacific County i nordvest, Lewis County i nord, Cowlitz County i øst og mot delstaten Oregon i sør.
Wahkiakum Countys totale areal er 743 km² hvorav 58 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 824 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cathlamet som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og er Washingtons minste. Det har fått sitt navn etter Chinookstammens indianerhøvdingen Wahiakum.


Urchin.
Urchin var et britisk band, og det første bandet til Adrian Smith, som nå er gitarist i Iron Maiden. Bandet ble dannet av Adrian Smith og Dave Murray (også Iron Maiden) i 1972 som Stone Free, senere ble navnet endret til Evil Ways. Dave forlot bandet i 1975 til fordel for Iron Maiden. Etter at bandet fikk platekontrakt med DJM Records i august 1976, skiftet de navn til Urchin. Murray var tilbake i bandet en kort periode i 1976, men gikk raskt tilbake til Iron Maiden.
Urchin rakk å spille inn en 7", "«Black Leather Fantasy»", før Adrian forlot bandet for å erstatte gitarist Dennis Stratton i Iron Maiden.
I 1986 organiserte Adrian en gjenforening hvor de spilte låten «Whole Population of Hackney» sammen med Steve Harris og Nicko McBrain (begge fra Iron Maiden).


Pacific County.
Kart over Washington der Pacific County er markert med rødt
Pacific County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Grays Harbor County i nord, Lewis County i øst og mot Wahkiakum County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Oregon i sør og mot Stillehavet i vest.
Pacific Countys totale areal er 3 169 km² hvorav 752 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 984 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen South Bend, fylkets største by er Raymond. Fylket ble grunnlagt i 1851 og fått sitt navn etter sin beliggenhet ved Stillehavet.


Twenty 4 Seven.
Twenty 4 Seven var en nederlandsk dance-duo som hadde sine fleste hits i begynnelsen av 1990-årene. Det meste av tiden bestod duoen av Stacey Sege Paton (Stay-C) og Nancy Coolen, og ble produsert av Ruud van Reijen.
Gruppen ble opprettet i 1989 av produsenten van Reijen. Han var da en av de første som kombinerte en mannlig rapper med en kvinnelig sangerinne. Denne kombinasjonen kom til å bli brukt regelmessig i eurodancemiljøet senere. Andre grupper som fulgte dette prinsippet var for eksempel 2 Unlimited, 2 Brothers on the 4th Floor, Culture Beat, Snap! og Masterboy. Før dette ble denne kombinasjonen ikke brukt så bevisst innenfor Ragga-house og Hiphouse.
Reijen opprettet gruppen under navnet Twenty 4 Seven, og duoen bestod da av den 15 år gamle sangerinnen Nancy Coolen og rapperen Tony Dawson-Harrison, en amerikansk militær basert i Tyskland (også kjent som Captain Hollywood).
Duoens første singler, «I can't stand it» og «Are You Dreaming», ble hits både i og utenfor Nederland. Etter de første suksessene forlot Dawson-Harrison duoen i 1992 etter uenighet med van Reijen og tok opp en solo-karriere. Paton (Stay-C) tok Dawson-Harrisons plass i gruppen.
Duoens følgende plate ble ingen suksess, men singelen «Slave To The Music» var en verdenshit. Bare i USA og Storbritannia ble den ikke en virkelig hit. Albumet med samme tittel gav duoen flere gull- og platinaplater. Twenty 4 Seven var da verdens mest suksessrike Eurodance-gruppe.
Det tredje albumet «I Wanna Show You» ble også en hit, og i 1994 tildeles Twenty 4 Seven den nederlandske eksportprisen. Dessverre gikk ikke samarbeidet godt, og sangerinnen Nance forlater gruppen i 1995 for å starte en solokarrière. I hennes sted kom Stella, som tidligere hadde sunget sammen med Dawson-Harrison. Med denne besetningen får Twenty 4 Seven sin siste store hit: «We are the world».
Stella forlot duoen i 1997, hun klarte ikke å kombinere Twenty 4 Seven med arbeidet sitt som modell og danser. Etter dette fortsatte Twenty 4 Seven som et soloprosjekt basert rundt Paton (Stay-C), uten at det ble flere hits. Gruppen har aldri blitt offisielt oppløst, men etter 1999 har det vært stille rundt den. En mulig gjenforening av den klassiske besetningen, Paton og Coolen, har vært holdt frem, men har så langt ikke blitt noe av.
Paton arbeider i dag som produsent i Stay-C Music Company.


Grays Harbor County.
Kart over Washington der Grays Harbor County er markert med rødt
Grays Harbor County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de vestlige delen av staten og det grenser mot Jefferson County i nord, Mason County i nordøst, Thurston County i øst, Lewis County i sørøst, Pacific County i sør og mot Stillehavet i vest.
Grays Harbor Countys totale areal er 5 761 km² hvorav 797 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 194 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montesano, fylkets største by er Aberdeen. Fylket ble grunnlagt i 1854 og fått sitt navn etter kaptein Robert Gray.
I fylket ligger det gassfyrte Grays Harbor gasskraftverk på hele 676 MW ytelse.


Reginald Hill.
Reginald Hill (født 3. april 1936 i Hartlepool, Durham, England, død 12. januar 2012) var en britisk forfatter.
Etter å ha studert engelsk ved Oxford University arbeidet Hill som lærer inntil 1980. Deretter var han forfatter på fulltid.
Hill er best kjent for sin serie kriminalromaner fra Yorkshire med detective superintdendent Andrew Dalziel og detective inspector Peter Pascoe i hovedrollene. ITV laget i 1993 en TV-serie over en av romanene i serien ("A Pinch of Snuff", 1978). Fra 1996 har BBC produsert den suksessfulle serien "Dalziel and Pascoe", i Norge vist på NRK som Dalziel og Pascoe. En raritet er kortromanen "One Small Step" fra (1990), der Dalziel og Pascoe i år 2010 etterforsker et mord på månen.
Han har også skrevet en serie kriminalromaner fra Luton med den sympatiske vest-indiske privatdetektiven Joe Sixsmith i hovedrollen.
For sitt forfatterskap ble Hill blitt belønnet med flere internasjonale priser. Romanen "Bones and Silence" vant i 1990 The Gold Dagger, Crime Writers Associations pris for årets beste krimroman. Samme bok ble i 2005 som en av syv nominert til The Dagger of Daggers, CWAs jubileumspris for beste kriminalroman utgitt de siste 50 år.
Hill benyttet pseudonymene Patrick Ruell (flere thrillere), Dick Morland (to satiriske fremtidsromaner) og Charles Underhill (en røverroman fra 1700-tallet).
Bibliografi.
Som «Patrick Ruell» utga han flere thrillere. Pseudonymet er avledet fra Hills hustrus fødenavn, Patricia Ruell.
Som «Dick Morland» utga han to satiriske science fiction-romaner.


Mason County (Washington).
Kart over Washington der Mason County er markert med rødt
Mason County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Jefferson County i nordvest, Kitsap County i nordøst, Pierce County i øst, Thurston County i sørøst og mot Grays Harbor County i sørvest.
Mason Countys totale areal er 2 722 km² hvorav 233 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 405 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shelton som er fylkets eneste by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og fått sitt navn etter C.H. Mason.


Jefferson County (Washington).
Kart over Washington der Jefferson County er markert med rødt
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Island County i nordøst, Kitsap County i sør, Mason County i sørøst, Grays Harbor County i sørvest, Clallam County i nord og Stillehavet i vest.
Jefferson Countys totale areal er 5 655 km² hvorav 956 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 953 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Townsend som er fylkets eneste by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og fått sitt navn etter USAs tredje president Thomas Jefferson.


Ben-Hur.
"Ben-Hur" er en amerikansk episk historisk dramafilm fra 1959 regissert av William Wyler. Hovedrollen som Ben-Hur spilles av Charlton Heston, mens andre sentrale roller spilles av Stephen Boyd, Jack Hawkins, Hugh Griffith og Haya Harareet. Manus var basert på Lew Wallace populære roman ', fra 1880.
Filmen ble meget populær og vant hele 11 Oscar, deriblant Oscar for beste film. Kun ' (2004) og "Titanic" (1997) har fått like mange Oscars. Den ble også tildelt en BAFTA, en Directors Guild of America, fire Golden Globes og en Golden Laurel. I 2004 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.
Handling.
Året er 26. Den jødiske kjøpmannen Juda Ben-Hur (Charlton Heston) er den rikeste mannen i det romersk-okkuperte Jerusalem. Han møter igjen sin barndomsvenn Messala (Stephen Boyd) som har jobbet seg oppover som soldat og nå er på romernes side. Messala har fått makt og spør sin venn Ben Hur til råds om hvordan han kan styre best mulig for å stige i gradene. Ben-Hur ønsker ikke å forråde sitt folk og kommer derfor på kanten med Messala. Dette er noe som koster Ben Hur dyrt og han blir tatt til fange og sendt som slave til galeien. Der adopteres han imidlertid av en romersk kaptein, og returnerer til Jerusalem som fri mann for å ta hevn over sin gamle venn, Messala, ved å slå ham i et dramatisk løp med hest og vogn.
Om filmen.
Filmen ble realisert mye grunnet den amerikanske antitrustloven, som tvang de store filmselskapene til å kvitte seg med eierskapet til kinoene. Dette, sammen med fjernsynets fremvekst, gjorde at MGM begynte å slite økonomisk. I desperasjon besluttet selskapet å satse alt på en kostbar filmproduksjon, inspirert av Paramount Pictures bibelske epos "De ti bud", fra 1956.
"Ben-Hur" regnes som en av filmhistoriens best kjente fortellinger, og kanskje det ultimate «sverd-og-sandaler» eposet. Scenen med hesteløpet i Circus Maximus i Roma er legendarisk og myteomspunnet, sjøslaget er høydramatisk og realistisk for sin tid, og den utstuderte tidskoloritten er blitt forsøkt gjenskapt i utallige liknende filmer i ettertid. Historien er filmatisert hele tre ganger, i 1907 (15-minutters stumfilm), 1927 og i 1959. I tillegg finnes det en tegnefilmversjon fra 2003. Før historien ble til film var det dessuten et suksessrikt og storslagent Broadway-skuespill, med hester og sjøslag og det hele.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 88% på Rotten Tomatoes (2012).
I forbindelse med Blu ray-utgivelsen i 2011 gav anmelderen på NRKs Filmpolitiet terningkast seks og skrev: «Kulisser og kostymer er påkostede og detaljerte. Og selv 52 år etter er spesialeffektene overraskende gode. Det merkelige er at regissør William Wyler, til tross for de enorme bildene, makter å skape nærhet til figurene». Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2006.
Filmen innbrakte $90 millioner på verdensbasis, hvorav $70 millioner i USA alene. Produksjonskostnadene er estimert til $15,9 millioner, mens det ble brukt ytterligere $3 millioner på annonsering. Filmen ligger på en 13-plass over tidenes mest innbringende filmer i USA (inflasjonsjustert).
Filmen innbrakte 881 000 kr ved Oslo-kinoene i 1962 og ble dermed den nest mest innbringende filmen i Oslo, bare slått av "Operasjon Løvsprett".


Clallam County.
Kart over Washington der Clallam County er markert med rødt
Clallam County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Jefferson County i sør og mot Stillehavet i nord og vest. Den punkt som er lengst vest i både staten Washington og det kontinentale USA heter Cape Alava.
Clallam Countys totale areal er 6 916 km² hvorav 2 411 km² er vann. I 2000 hadde fylket 64 525 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Angeles som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og fått sitt navn etter indianerstammen Klallam.


Thurston County (Washington).
Kart over Washington der Thurston County er markert med rødt
Thurston County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Pierce County i nordøst, Lewis County i sør, Grays Harbor County i vest og mot Mason County i nord.
Thurston Countys totale areal er 2 004 km² hvorav 121 km² er vann. I 2000 hadde fylket 207 355 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Olympia som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og fått sitt navn etter kongressmedlem Samuel Thurston.


Maracaibo.
Maracaibo er en havneby ved Maracaibosjøen, hovedstad i delstaten Zulia, nordvest i Venezuela. Med ca. to millioner innbyggere er det Venezuelas nest største by.


Kitsap County.
Kart over Washington der Kitsap County er markert med rødt
Kitsap County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Island County i nordvest, Snohomish County i øst, King County i øst, Pierce County i sør, Mason County i sørvest og mot Jefferson County i nordvest.
Kitsap Countys totale areal er 1 466 km² hvorav 440 km² er vann. I 2000 hadde fylket 231 969 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Orchard, fylkets største by er Bremerton. Fylket ble grunnlagt i 1857 og fått sitt navn etter Suquamishstammens høvding Kitsap.


Christian Bale.
Christian Charles Philip Bale (født 30. januar 1974) er en walisisk skuespiller. Han er mest kjent for sine roller i "Terminator Salvation", "American Psycho", "Solens rike", "Batman Begins", "The Dark Knight" og "The Dark Knight Rises". Bale er også kjent for sin mangfoldighet innen skuespilleryrket, samt at han har gått opp og ned i vekt til forskjellige roller (spesielt til filmene "The Machinist", en rolle han gikk ned 30 kilo for å spille, og "Batman Begins", en rolle han la på seg 40 kilo for å spille).
Bale fikk først publikums oppmerksomhet da han fikk hovedrollen i Steven Spielbergs "Solens rike" i en alder av kun 13 år. Han spilte en britisk gutt som blir separert fra foreldrene sine og etter hvert havner i en japansk interneringsleir under andre verdenskrig.
Under Oscar 2011 vant Bale Oscar for beste mannlige birolle for rollen som Dicky Eklund i "The Fighter".
Tidlig liv.
Bale ble født i Haverfordwest i Pembrokeshire i Wales, og er yngst av fire barn. Han tilbragte barndommen i flere land, inkludert Storbritannia, Portugal og USA. Selv om han ble født i Wales har han uttalt at han anser seg selv som engelskmann.
I 1984 debuterte han på scenen i West End-stykket "The Nerd", der han spilte mot Rowan Atkinson.
Karriere.
Bale hadde sin debut som filmskuespiller i rollen som Aleksej Nikolajevitj Romanov av Russland i TV-filmen "Anastasia: The Mystery of anna" i 1986.
I 1987 spilte Bale i filmen Mio min mio av Astrid Lindgren, og samme år anbefalte Amy Irving Bale til sin ektemann, Steven Spielberg. Spielberg ga Bale hovedrollen i filmen "Solens rike". Bale mottok gode kritikker etter sin skuespillerprestasjon i filmen, samt den aller første prisen for «beste skuespillerprestasjon av en ung skuespiller» som ble delt ut av National Board of Review of Motion Pictures.


Pierce County (Washington).
Kart over Washington der Pierce County er markert med rødt
Pierce County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Thurston County i sørvest, Mason County i nordvest, Kitsap County nordvest, King County i nord, Yakima County i øst og mot Lewis County i sør.
Pierce Countys totale areal er 4 679 km² hvorav 330 km² er vann. I 2000 hadde fylket 700 820 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tacoma som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter USAs fjortende president Franklin Pierce. McChord Air Force Base ligger i Pierce County.


King County (Washington).
Kart over Washington der King County er markert med rødt
King County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Snohomish County i nord, Chelan County i nordøst, Kittitas County i øst, Pierce County i sør og mot Kitsap County i vest.
King Countys totale areal er 5 506 km² hvorav 467 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 737 034 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Seattle som også er fylkets samt delstatens største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter William Rufus King som var visepresident under president Franklin Pierce, senere i 1986 ble fylket "gjennavnet" etter borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King. King County er det fylket som har flest innbyggere i Washington.


Montrose FC.
Montrose Football Club er en semiprofesjonell, skotsk fotballklubb som holder til i Montrose, Angus. Klubben ble grunnlagt i 1879 av en mann ved navn Havey Price og bruker Links Park som hjemmebane. Links Park har en tilskuerkapasitet på 3 292. Sesongen 2011/12 spiller Montrose i skotsk 3. divisjon (nivå 4).
Historie.
Montrose FC ble stiftet i 1879. Klubben ble medlem av den skotske fotballigaen i 1923, sammen med nabolaget Brechin City, i den da nyetablerte Scottish Third Division (nivå 3), og ble i sin første sesong 1923/24 nummer fire i divisjonen.


Island County.
Kart over Washington der Island County er markert med rødt
Island County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Skagit County i nordøst, Snohomish County i øst, Kitsap County i sørvest, Jefferson County i vest og mot San Juan County i nordvest.
Island Countys totale areal er 1 340 km² hvorav 800 km² er vann. I 2000 hadde fylket 71 558 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coupeville, fylkets største by er Oak Harbor. Fylket ble grunnlagt i 1853 og har fått sitt navn ettersom det består av to øyer; Whidbey og Camano.


San Juan County (Washington).
Kart over Washington der San Juan County er markert med rødt
San Juan County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Whatcom County i nordøst, Skagit County i øst, Island County i sørøst, Jefferson County i sør og mot Clallam County i sørvest.
San Juan Countys totale areal er 1 609 km² hvorav 1 156 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 077 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Friday Harbor som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1873 og har fått sitt navn etter øya San Juan Islands.


Dumbarton FC.
Dumbarton Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Dumbarton. Klubbens hjemmebane er Strathclyde Homes Stadium, med tilskuerkapasitet 2050. Sesongen 2009/10 spiller Dumbarton i skotsk 2. divisjon (nivå 3).
Historie.
Dumbarton FC ble stiftet i 1872. Ligamester i 1891 delt med Rangers FC.
Norske spillere.
Fra 2003 til 2005 spilte den tidligere Arnadal IL-, Eik-Tønsberg- og FK Tønsberg-spilleren Bjørn Erik Skjelbred for klubben.


Bugulma.
Bugulma (russisk: Бугульма, tatarisk: "Bögelmä") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Innbyggertall: 93 014 (folketelling 2002).
Bugulma ble grunnlagt i 1736. Byen utviklet seg til et sentrum for oljeproduksjon og maskinbygging.


Snohomish County.
Kart over Washington der Snohomish County er markert med rødt
Snohomish County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Skagit County i nord, Chelan County i øst, King County i sør, Kitsap County i sørvest og mot Island County i vest.
Snohomish Countys totale areal er 5 689 km² hvorav 278 km² er vann. I 2000 hadde fylket 606 024 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Everett som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1861 og har fått sitt navn etter indianerstammen Snohomish.


Rådelager.
Rådelager er et skålformet lager som plasseres parvis under stemplene på en stempelveiv i en bensinmotor for å unngå slitasje på veiva når denne går rundt og bærer vekten av stemplene.
Det er to rådelagre per sylinder. Når motoren startes og oljetrykket stabiliserer seg, sprøytes det olje under trykk inn i rådelagerene, og veiva hviler direkte på en film av olje og er ikke i kontakt med rådelageret i det hele tatt. Rådelagrene slites mer når motoren går på høyt turtall. Er rådelagrene utslitt, holdes ikke oljefilmen som sprøytes inn der permanent, da veivas slående bevegelser banker oljefilmen vekk, og rådelagerene slites, siden veivas ender banker direkte mot lagrene, uten filmens beskyttelse, samtidig som at stempelveiva også slites litt etter litt for hver omdreining, og det kan slites spor i veiva. Når veiva slites og slår mot rådelagerene høres en jevn bankende lyd i motoren. Dette kalles rådebank.


Skagit County.
Kart over Washington der Skagit County er markert med rødt
Skagit County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Whatcom County i nord, Okanogan County i øst, Chelan County i sørøst, Snohomish County i sør, Island County i sørvest og mot San Juan County i vest.
Skagit Countys totale areal er 4 974 km² hvorav 480 km² er vann. I 2000 hadde fylket 102 979 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mount Vernon som er fylkets nest største by. Fylket ble grunnlagt i 1883 og har fått sitt navn etter indianerstammen Skagit.


Whatcom County.
Kart over Washington der Whatcom County er markert med rødt
Whatcom County er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Okanogan County i øst, Skagit County i sør, San Juan County i sørvest og mot Canada i nord.
Whatcom Countys totale areal er 6 484 km² hvorav 995 km² er vann. I 2000 hadde fylket 166 814 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bellingham som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr "bråkende vann".


Dvergplanet.
En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som er tilstrekkelig massiv til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer. Mer eksplisitt er det et planetmasseobjekt – det har tilstrekkelig masse til å overvinne den indre trykkstyrken og oppnå hydrostatisk likevekt – men er verken en planet eller en måne.
Begrepet "dvergplanet" ble tatt i bruk i 2006 som en del av den tredelte kategoriseringen av legemer i bane rundt solen, forårsaket av en økning i oppdagelser av transneptunske objekter på størrelser opp mot Pluto, og til slutt fremskyndet av oppdagelsen av et mer massivt objekt, Eris. Klassifiseringen slår fast at legemer som er tilstrekkelig store til at de har ryddet nabolaget til sine egne baner defineres som "planeter", mens de som ikke er tilstrekkelig store til å bli sfæriske av sin egen gravitasjon defineres som "smålegemer". Dvergplaneter er plassert mellom disse to. IAUs ekskludering av dvergplaneter fra listen over planeter har blitt både hyllet og kritisert; Mike Brown uttalte at det var en «riktig beslutning», som oppdaget og andre nye dvergplaneter, men har blitt avslått av Alan Stern, som hadde innført begrepet "dvergplanet" i 1990.
Per september 2012 anerkjenner IAU fem dvergplaneter i solsystemet:, Pluto, og. Bare to av disse – Pluto og Ceres – har imidlertid blitt tilstrekkelig studert i detalj til å kunne påvise at de passer til definisjonen. Eris har blitt akseptert som en dvergplanet fordi den er mer massiv enn Pluto. IAU har i ettertid besluttet å navngi transneptunske objekter med en absolutt størrelsesklasse lysere enn 01 (og dermed en diameter på ≥ 838 km forutsatt en geometrisk albedo ≤ 1) skal navngis under forutsetning om at de er dvergplaneter. Bare to objekter kjent på den tiden – Makemake og Haumea – gikk gjennom denne navneprosedyren og ble erklært å være dvergplaneter.
Det antas at ytterligere hundre kjente objekter i solsystemet er dvergplaneter. Estimater antyder at det opp mot 200 dvergplaneter kan bli funnet når hele regionen kjent som Kuiperbeltet er utforsket, og at antallet kan bli så høyt som når objekter spredt utenfor Kuiperbeltet regnes med. Mike Brown publiserte i august 2011 en liste på 390 kandidatobjekter organisert i kategorier fra «muligens» til «nesten sikkert» at de oppfyller IAUs kriterier sammen med en klassifiseringsmetodologi. Brown identfifiserer ni kjente objekter – de fem nevnte pluss (225088) 2007 OR10, og – som «nesten sikre», og ytterligere to dusin som «svært sannsynlig» og der er sannsynligvis rundt hundre slike objekter totalt.
Klassifiseringen av legemer i andre planetsystemer med egenskapene til dvergplaneter har ikke blitt behanldet enda.
Begrepets historie.
Før oppdagelsene tidlig på 2000-tallet hadde ikke astronomene noe sterkt behov for en formell planetdefinisjon. Etter oppdagelsen av Pluto i 1930 var astronomene enige om at solsystemet hadde ni planeter i tillegg til tusenvis av betydelig mindre legemer som asteroider og kometer. I nesten 50 år var Pluto ansett å være større enn Merkur, men med oppdagelsen av plutomånen Charon ble det mulig å måle Plutos masse nøyaktig og å fastslå at den er mye mindre enn de opprinnelige estimatene.
Pluto hadde ca. en tjuedel av Merkurs masse, noe som gjorde den til den klart minste planeten. Selv om den var ti ganger så massiv som Ceres, det største legemet i asteroidebeltet, var den en femtedel av jordens måne. Vider var de uvanlige egenskapene som høy baneeksentrisitet og en høy baneinklinasjon beviser for en helt annerledes type legeme enn de øvrige planetene.
På 1990-tallet begynte astronomer å oppdage objekter i samme regionen som Pluto (nå kjent som Kuiperbeltet), og noen lengre unna. Mange av disse hadde noen av de samme baneparametrene som Pluto, og Pluto ble av mange nå sett på som det største medlemmet av en ny klasse av objekter – plutinoer. Dette førte til at noen astronomer sluttet å referere til Pluto som en planet. Flere begreper, inkludert "småplanet", "subplanet" og "planetoide", ble tatt i bruk for de legemene som nå er kjent som "dvergplaneter".
Før 2005 ble tre andre legemer – Quaoar, Sedna og – sammenlignbare med Pluto i størrelse og bane omtalt i vitenskapelig litteratur. Det ble da klart at enten måtte de også klassifiseres som planeter, eller så måtte Pluto omklassifiseres. Astronomer var også sikre på at flere objekter på størrelse med Pluto ville bli oppdaget, og at antallet planeter dermed vill vokse raskt dersom Pluto forble en planet.
I 2006 antok man at Eris (da kjent som) var noe større enn Pluto, og noen rapporter refererte uoffisielt til Eris som den "tiende planeten". Som en konsekvens ble temaet gjenstand for en intens debatt under IAUs generalforsamling i august 2006. IAUs opprinnelige forslag inkluderte Charon, Eris og Ceres på listen over planeter, men etter at mange astronomer gikk i mot dette forslaget ble et alternativt forslag foreslått av den uruguayanske astronomen Julio Ángel Fernández. Dette forslaget innførte en mellomklassifisering for objekter som er tilstrekkelig store til å bli runde, men som ikke har ryddet nabolaget sitt for planetesimaler. I tillegg til at Charon forsvant ut av listen ble også Pluto, Ceres og Eris tatt ut siden de ikke hadde ryddet sine baner.
Begrepet "dvergplanet" har i seg selv blitt noe kontroversielt, siden gramatisk lesning antyder at disse legemene er planeter. Resolusjon #5A ble fulgt av en annen resolusjon, #5B, som definerer dvergplaneter som en undertype planeter, ulike de åtte andre som skal kalles «klassiske planeter». Med denne ordningen ble de tolv planetene i det avslåtte forslaget bevart i et skille mellom åtte «klassiske planeter» og fire «dvergplaneter». Resolusjon #5B ble imidlertid forkastet i samme sesjon som #5A ble vedtatt, og derfor ble bare "dvergplanet"-delen gjort offisiell.
På grunn av den gramatiske inkonsekvensen ved at en "dvergplanet" ikke er en planet, mens en "dvergstjerne" er en stjerne, har alternative forslag som "nanoplanet" og "subplanet" blitt foreslått. Det ble imidlertid fastslått at begrepet "dvergplanet" allerede hadde blitt tatt i generell bruk og at det var for sent å endre det. Begrepet er en parallell til "småplanet" som heller ikke er en type planet.
I de fleste språk har tilsvarende begrep blitt til ved å oversette "dwarf planet" mer eller mindre bokstavelig: fransk "planète naine", tysk "Zergplanet", russisk "карликовая планета" ("karlikovaya planeta"), arabisk "كوكب قزم" ("kaukab qazm"), kinesisk "矮行星" ("ǎixíngxīng") og så videre, men japansk er et unntak. På japansk kalles disse legemene "junwakusei" "(準惑星)" hvor wakusei (惑星) er 'planet' og "jun-" (準) er et prefiks som tilsvarer ordene "kvasi-", "nesten-" og "sub-". På japansk kalles de derfor 'subplaneter' eller 'nesten-planeter'. Det moderne latinske navnene for denne objektklassen, "planetulus" eller "planetion" i følge en gresk navnestil, er også en diminutiv form for "planeta", og betyr derfor «liten planet».
Selv om det ble reist bekymeringer om klassifiseringen av planeter i bane rundt andre stjerner, ble ikke problemet løst; det ble i stedet foreslått å løse dette først når slike objekter begynner å bli observert.
IAUs resolusjon #6A fra 2006 anerkjenner Pluto som «prototypen for en ny kategori av transneptunske objekter». Navnet og den presise naturen til denne kategorien ble ikke spesifisert, men overlatt til IAU for å etablere på et senere tidspunkt; i debatten frem mot vedtaket ble medlemmene av kategorien vekselvis referert til som "plutoner" og "plutonske objekter", men ingen av navnene førte frem. 11. juni 2008 offentliggjorde IAU Executive Committee navnet "plutoide" sammen med en definisjon: alle transneptunske dvergplaneter er plutoider, dog «delvis på grunn av en epost-kommunikasjonssvikt – a> var ikke involvert i valget av ordet plutoide.... Faktisk avviste en avstemming i WG-PSN i etterkant av møtet i Executive Committee bruken av dette spesifikke begrepet.» 18. juli 2008 klassifiserte WP-PSN objektet da kjent som "(136472) 2005 FY9" som en dvergplanet, og ga den navnet. I september samme år fulgte.
Banedominans.
Alan Stern og Harold F. Levison introduserte parameteret Λ (lambda) som et uttrykk for sannsynligheten for et møte som resulterer i en gitt nedbøyning av bane. Verdien av dette parameteret er i Sterns modell proporsjonal med kvadratroten av massen og invers proporsjonal til perioden. I følge forfatterene kan verdien brukes for å estimere kapasiteten et legeme har til å rydde nabolaget til sin egen bane, der Λ > 1 til slutt vil rydde den. Et gap på fem størrelsesklasser i Λ ble funnet mellom de minste terrestriske planetene og de største asteroidene og kuiperbelteobjektene.
Ved bruk av dette parameteret argumenterte Steven Soter og andre astronomer for en distinksjon mellom planeter og dvergplaneter basert på den manglende evnen til sistnevnte til å «rydde nabolaget rundt sin egen bane»: planeter er i stand til å fjerne mindre legemer nær sine egne baner ved kollisjon, innfanging eller gravitasjonell forstyrrelse (eller etablere en baneresonans som forhindrer kollisjoner), mens dvergplaneter mangler massen til å gjøre dette. Soter foreslo videre et parameter han kalte den "planetariske diskriminanten", designet med symbolet µ (my), som representerer en eksperimentell måling av den faktiske graden av renhet til banesonen. Parameteret kalkuleres ved å dele massen til kandidatlegemet med den totale massen til andre legemer som deler samme banesone, og µ > 100 anses å være ryddet. Det finnes flere andre ordninger som forsøker å skille mellom planeter og dvergplaneter, men definisjonen fra 2006 bruker dette konseptet.
Størrelse og masse.
Tilstrekkelig indre trykk, forårsaket av legemetes gravitasjon, vil gjøre et legeme plastisk, og tilstrekkelig plastisitet vil gjøre det mulig for topper å synke og lavpunkt å heves – en prosess kjent som gravitasjonell relaksasjon. Legemer mindre enn et par kilometer domineres av ikke-gravitasjonelle krefter og har en tendens til å være kantete i formen. Større objekter hvor gravitasjon er betydelig, men ikke dominerende, er «potet»-formet. Jo mer massivt et legeme er, jo høyere er det indre trykket og jo mer avrundet blir formen, helt til den når en maksimal avrunding ved hydrostatisk likevekt. Dette er den definerende grensen for en dvergplanet.
Når et objekt er i hydrostatisk likevekt vil et globalt lag av væske som dekker overflaten danne en flytende overflate med samme form som legemet, bortsett fra ved små overflateformasjoner som kratere og sprekker. Dersom legemet ikke roterer, vil den være en kule, men jo raskere roterer, jor mer flattrykt eller til og med ellipsoidisk blir den. Hvis et slikt roterende legeme imidlertid skulle værmes opp til det smeltet, hville den generelle formen endres mens den var flytende. Det ekstreme eksemepelet på et ikke-sfærisk legeme i hydrostatisk likevekt er, som er dobbelt så lang langs hovedaksen som den er ved polene.
a> for en graf over flere kandidater til dvergplaneter uten Ceres.)
Den øvre og nedre størrelse- og massegrensen for dvergplaneter har ikke blitt spesifisert av IAU. Det finnes ingen definert øvre grense, og et objekt som er større eller mer massiv en Merkur, men som ikke har «ryddet nabolaget rundt sin bane», vil bli klassifisert som en dvergplanet. Den nedre grensen bestemmes av kravene for å oppnå hydrostatisk likevektsform, men størrelsen eller massen hvor et objekt oppnår denne formen avhenger av sammensetningen og den termiske historien. Det opprinnelige utkastet til resolusjonen fra 2006 omdefinerte hydrostatisk likevektsform «til objekter med masse over 5 kg og en diameter større enn 800 km», men dette ble ikke med i det endelige utkastet.
Empiriske observasjoner tyder på at den nedre grensen vil variere i henhold til objektenes sammensetningen og termiske historie. For et legeme laget av rigide silikater, slik som steinasteroider, bør overgangen til hydrostatisk likevekt finne sted ved en diameter på ca. 600 km og en masse på rundt 3,4 kg. For et legeme av mindre rigid vannis burde grensen være ca. 320 km og ≈ kg. I asteroidebeltet er det eneste legemet som klart passerer silikatgrensen (selv om det faktisk er et stein-is-legeme), og formen er en likevektet sfæroide. og er imidlertid steinete og ligger like under grensen. Pallas, som er 525–560 km og 1,85–2,4 kg er «nesten rund», men fremdeles noe irregulær. Vesta, som er 530 kg og 2,6 kg avviker fra en ellipsoidisk form hovedsakelig på grunn av et stort nedslagsbasseng på en av polene.
Blant is-legemene er Mimas det minste som er kjent å være i hydrostatisk likevekt med en størrelse på 396 km og 3,75 kg. Det største irregulære legemet i det ytre solsystemet er Proteus som er tilnærmet, men ikke helt avrundet med en diameter på 405–435 kg og en antatt masse på ≈4,4 kg. Legemer som Mimas kan ha hatt en varmere termisk historie en Proteus, og formene deres kan ha blitt endret etter en kollisjon. Ingen legeme er av ren is slik som anslagene for den nedre grensen sier, men Mike Brown antyder imidlertid at den nedre grensen for en dvergplanet av is i praksis ligger noe under 400 km. Det finnes per 2012 ca. 100 transneptunske objekter (TNO) som er estimert å være over denne størrelsen.
Offisielle og «nesten sikre» dvergplaneter.
Ingen romsonder har besøkt noen av disse. Dette vil endres dersom NASA-sondene "Dawn" og "New Horizons" når frem til henholdsvis Ceres og Pluto. Planene for "Dawn" er å gå i bane rundt Ceres, og "New Horizons" skal etter planen fly forbi Pluto – begge i 2015. "Dawn" gikk inn i bane rundt den "potensielle" dvergplaneten 16. juli 2011.
Tilleggskandidater.
a>ene og fargene til de største transneptunske objektene
Etter Ceres er det nest mest massive legemet i asteroidebeltet, og kan kanskje også klassifiseres som en dvergplanet siden formen synes å avvike fra hydrostatisk likevekt hovedsakelig på grunn av et stort nedslagskrater som oppstod etter at den ble fast. Definisjonen av en dvergplanet omtaler ikke slike tilfeller, men romsonden "Dawn", som har gått i bane rundt Vesta siden juli 2011, kan bidra til å klare opp i problemstillingen.
Mange TNOer antas å ha kjerner av is og at de derfor vil måtte ha en diameter opp mot 400 km – bare 3 % av jordens – for å oppnå gravitasjonell likevekt og bli dvergplaneter av plutoideklassen. Selv om diameterne til disse objekte bare er kjent gjennom grove estimater, var det i 2011 antatt at over hundre av de kjente legemene utenfor Neptun var sannsynlige dvergplaneter. Et lag undersøker tretti av disse, og det antas at antallet vil vise seg å være ca. 200 i Kuiperbeltet og mange flere utenfor.
Måner med planetmasse.
Nitten måner er kjent å være tilstrekkelig massive til å ha fått en avrundet form på grunn av deres egen gravitasjon. Disse legemene har ingen betydelig fysisk forskjell fra dvergplanetene, men er ikke medlem av den klassen i henhold til IAUs definisjon fordi de ikke går i bane direkte rundt solen. Disse objektene er jordens måne, de fire galileiske månene til Jupiter (Io, Europa, Ganymedes og Callisto), syv av Saturns måner (Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus), fem av Uranus' måner (Miranda, Ariel, Umbriel, Titania og Oberon, en av Neptuns måner (Triton) og en av Plutos måner (Charon). Begrepet "planemo" («planet-masse-objekt») dekker både dvergplaneter og slike måner, i tillegg til planeter. Alan Stern betrakter dem som en spesiell kategori av planeter – «satellittplaneter».
Til tross for kravet om at dvergplaneter skal gå i bane direkte rundt solen, fastslår resolusjonsforslag (5) som ble presentert for IAU, og som anså dvergplaneter for å være en kategori av planeter, at Charon skulle anses som en planet fordi den dreier med Pluto rundt et felles massesentrum som ligger mellom de to legemene (snarere enn i et av dem). Merk imidlertid at massesenteret til Jupiter-solen-systemet ligger utenfor solen, og at Jupiter i følge den definisjonen ikke ville ha blitt regnet som en satellitt til solen, og derfor ikke en planet. Denne definisjonen ble imidlertid ikke tatt med i IAUs endelige resolusjon.
Stridigheter.
I kjølvannet av IAUs definisjon for dvergplaneter, uttrykte en rekke forskere sin uenighet med resolusjonen. Flere kampanjer inkluderte klistremerker på biler og klær med som uttrykte uenigheten. Mike Brown (oppdageren av Eris) er enig med reduksjonen av antall planeter til åtte.
NASA har annonsert at de vil bruke de nye retningslinjene etablert av IAU. Alan Stern, direktøren for NASAs oppdrag til Pluto, avviser imidlertid den nåværende definisjonen av planeter, både i form av å definere dvergplaneter som noe annet enn en type planeter og i å bruke muntlige karakteristikker (snarere enn reelle karakteristikker) av gjenstander for å definere dem som dvergplaneter. Dermed har Stern og hans lag fortsatt å omtale Pluto som den niende planeten med virkning fra januar 2008, og akseptert andre dvergplaneter som Ceres og Eris som tilleggsplaneter. Flere år før IAUs definisjon brukte han baneegenskaper for å skille «überplanets» (de åtte dominerende) fra «unterplanets» (dvergplanetene), og anså begge typene for å være 'planeter'.


Elgin City FC.
Elgin City Football Club (også kjent som City eller The Black and Whites) er en skotsk, semiprofesjonell fotballklubb som holder til i Elgin, Moray, i Nordøst-Skottland. Sesongen 2010/11 spiller Elgin City i skotsk 3. divisjon (nivå 4).
Historie.
Klubben ble grunnlagt i 1893, etter en sammenslåing av de to eldre klubbene i området Moray, Elgin Rovers og Vale of Lossie. Klubbens første trofé kom i 1898, da de ble den første klubben utenfor Inverness til å vinne the North of Scotland Cup. Etter det hadde de imidlertid begrenset suksess, bortsett fra å vinne the Elgin District Cup, inntil de igjen vant the North of Scotland Cup i 1924. Siden den gang har de vunnet heder og ære i lokale mesterskap med jevne mellomrom.
Elgin City har spilt på Borough Briggs siden 1921, da dette stadionet erstattet den gamle hjemmebanen Cooper Park. Borough Briggs har for tiden en tilskuerkapasitet på 4 927 tilskuere (478 sitteplasser).


Matthew Amos.
Matthew Amos er en britisk regissør som spesialiserer seg på musikkvideoer. Han har bl.a. regissert musikkvideoer for Slipknot, Sheryl Crow og Iron Maiden.
Amos, Matthew


Delta Amacuro.
Delta Amacuros beliggenhet i Venezuela.
Delta Amacuro er en av de 23 delstatene i Venezuela. Hovedstaden er Tucupita.
Delta Amacuro dekker et areal på 40 200 km², og har en folkemengde på 149 427 innbyggere (2005).


Raet landskapsvernområde.
På Spornes er det en liten sandstrand i "Raet landskapsvernområde", med svaberg på den ene siden og rullestein lenger vest mot Hoveodden
Raet landskapsvernområde ligger i Aust-Agder fylke, i Arendal kommune, og omfatter lokaliteter som Tromlingene, Alvekilen, Bjelland, Spornes, Hove, Gjesøya, Merdø, Havsøya, Ærøya, Jerkholmen og Torungene.
Vernet gjelder først og fremst de ubebygde delene av disse øyene. Området er ca. 15 km langt og utgjør ca. 18 396 dekar hvorav det meste er sjøareal. Området grenser til Hasseltangen landskapsvernområde i Grimstad kommune. Formålet med vernet er å "«bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde»".
Innenfor området er det tre naturreservater: Indre Halvorsholmen, Store Torungen og vestre del av Tromlingene. De to førstnevnte er for å verne hekkende sjøfugl, mens det på Tromlingene er våtmark. Østre del av Tromlingene har såkalt fuglelivsfredning, som inngår i verneforskriften for landskapsvernområdet. Skogen på yttersiden av Tromøya har fra 1914 vært fredet etter skogloven. Å beskytte oppvekst for verneskog var da formålet. Skogen er fortsatt vernet.
Det er flere offentlig sikrede friluftsområder innen Raet landskapsvernområde. Fra øst: Spornes, Hove, deler av Merdø, deler av Havsøya, Ærøya, Tvisteinen, Flatskjær, Skjelbergholmen og Jerkholmen. Friluftsområdene eies dels av stat eller kommune, og dels av private som det er inngått avtale med.
Den store endemorenen fra istida, Raet, er et viktig kriterium for vern av området. Raet har avsatt store mengder løsmasser. På yttersiden er massene gjennom lang tid vasket ut slik at bare de groveste rullesteinene er tilbake. Strandvoller av grus og stein er det mange steder. Nærheten til Skagerrak gjør at Raet landskapsvernområde har et typisk kystklima. Agder er et av de steder i Norge som har flest soldager.
Raet landskapsvernområde ligger langt sør, og her finner du mange planter som hører hjemme på sørligere breddegrader. Mange av disse har sin nordgrense her på nordsiden av Skagerrak. Fremmede arter som har kommet hit som ballastplanter finnes det eksempler på.


Orinoco.
Bro over Orinoco i Venezuela
Orinoco er en 2 140 kilometer lang elv i Venezuela og er en av de lengste elvene i Sør-Amerika.
Kilden ligger i det sørlige Venezuela, i nærheten av grensen til Brasil. Elven renner først mot nordvest og fortsetter i en bue mot nord, og til slutt mot øst. Før elvens utløp i Atlanterhavet brytes elven opp i et stort delta.
En kuriositet ved elvesystemet Orinoco er Casiquiarekanalen som starter som en arm til Orinoco, men fører til Rio Negro, en sideelv til Amazonaselva, og danner en naturlig kanal mellom Orinoco og Amazonaselva. Amazonasdelfinen lever også i elvesystemet Orinoco.


Median.
I statistikk er median et sentralitetsmål som defineres som verdien til tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. For et utvalg der antall observasjoner er et oddetall, er medianen den midterste verdien der utvalget er sortert i rekkefølge. For et utvalg der antall observasjoner er et partall er medianen gjennomsnittet av de to midterste verdiene.
Medisinsk brukes uttrykket medianplan (midtsagittalplan) om en tenkt linje som deler kroppen i en venstre og en høyre halvdel.
Bestemmelse av median.
I et sortert datasett med "n" elementer, hvor "n" er ulike vil medianen kunne finnes som "element nummer" formula_1.
I et sortert datasett med "n" elementer, hvor "n" er like kan medianen være en av de to midterste tallverdier, og enhver tallverdi der imellom. Ofte brukes middelverdien av de to midterste tallverdiene.
Stabilitet.
Fordelen ved å bruke median i forhold til middelverdi er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner (som blant annet kan fremkomme ved målefeil). Hvis man for eksempel har målt høyder i meter, men har glemt å sette komma i noen av målingene, vil det påvirke gjennomsnittet mye, mens medianen ikke blir påvirket i samme grad. Har man målingene 1,73 – 180 – 1,86, vil gjennomsnittet bli 63,59, mens medianen er 1,86. Her er medianen tett på det som ville vært medianverdien uten den ene feilmålingen (1,80).
Median i geometri.
I geometrien betegner "median" et linjestykke som forbinder en av en trekants vinkelspisser med midtpunktet av den motstående side.
For å finne medianen av en tallrekke som for eksempel: 1-3-5-6-8-9-11-12-14, må du telle deg innover fra hver av sidene. Medianen i denne tallrekken er derfor 8


Grigorij Perelman.
Grigorij Jakovlevitsj Perelman (russisk: Григорий Яковлевич Перельман; født 13. juni 1966 i Leningrad (St. Petersburg)) er en russisk matematiker, som spesielt har utmerket seg innen Riemanngeometri og geometrisk topologi. Perelman skal ha løst det over 100 år gamle matematiske problemet kalt Poincare-formodningen, som er en av matematikkens syv mysterier.
I august 2006 ble Perelman tildelt Fieldsmedaljen, som er den høyeste utmerkelsen en matematiker kan oppnå, men han avslo ved å ikke møte opp på kongressen.


Jefferson Davis.
Jefferson Davis, (født 3. juni 1808 i Christian County i Kentucky, død 6. desember 1889 i New Orleans i Louisiana) var en amerikansk politiker. Han var president for Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen 1861–1865.


Jerkholmen.
Jerkholmen er ei øy i Arendal kommune i Aust-Agder, helt sørligst i kommunen, nær grensa til Grimstad.
Øya er en del av Raet landskapsvernområde og består for en stor del av morenemasse. Jerkholmen er kvartærgeologisk en del av det store raet; en israndavsetning som kan følges fra Finland, over Sverige og langs hele Norge og inn i Russland. Strukturen fortsetter fra Jerken østover til Merdø og Hove på Tromøy, og vestover gjennom Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat til Fevik i Grimstad kommune.
Jerkholmen er et offentlig sikret friområde ved avtale med private grunneiere.
Det er flere gravhauger på Jerkholmen.
Jerken er lenge benyttet som utmarksbeite for sauer. Fylkesmannen i Aust-Agder har satt igang tiltak for å vedlikeholde kulturlandskapet på Jerken. I 2007 ble store mengder einerkratt fjernet fra øya.


Braintree (Massachusetts).
Braintree er en by i Norfolk County i Massachusetts, USA. I 2000 hadde den 33 828 innbyggere.
To presidenter er født i Braintree, John Adams som var USAs andre president og hans sønn John Quincy Adams som var USAs sjette president.


Midgard historisk senter.
Midgard historisk senter ligger på Borre i Horten kommune, og er en del av Vestfoldmuseene IKS. Senteret ble åpnet 27. mai 2000 av HMS Dronning Sonja, og har som mål å skape og formidle kunnskap om Vestfolds vikingtid.
Bygget er signert Lund & Slaatto Arkitekter AS i Oslo, i samarbeid med ark MNLA Halgeir Kårstein. Lund & Slaatto er tidligere kjent for bygg som St Halvards kirke og Norges Bank i Oslo, kulturhuset Sølvberget i Stavanger og vernebygget over Hamar domkirkeruin. Arkitekturen har vunnet mye positiv oppmerksomhet. Se Byggekunst og Glass og fasade.
Midgard bygget består av flere sammensatte elementer. De runde formene symboliserer haugene og kulesteinene i fjæra. Det lange taket bærer skipets preg, og kaféens buede glassfasade mot parken fører tankene til bølgeslaget i fjæra.
Betongen har den røde rombeporfyren, hentet fra Skåne pukkverk ved Nykirke, som innslagsmateriale. Rombeporfyren er forøvrig valgt som Midgards signalstein.
I forbindelse med tusenårsskiftet ble sentret sammen med Borreparken valgt til Vestfolds tusenårssted.


Knut Alvsson.
Knut Alvsson (født 1455, død 18. august 1502) var en norsk adelsmann og politiker under Kalmarunionen.
Knut Alvsson var sønn av den norske riksråden Alv Knutsson og kona Magnhild Oddsdotter, og satt som lendmann i den sentrale delen av Sør-Norge, med arverett til Giske- og Sudreim-godsene. Han var landets største godseier i sin tid. Fra 1497 til 1499 satt han som høvedsmann på Akershus festning. Han arvet også gods og eiendom på Romerike etter broren Odd Alvsson. Han eide også en av de største gården i Gudbrandsdalen "Tolstad". Da futen Lasse Skjold ble drept høsten 1497, var det Knut som ble holdt ansvarlig for fogden, siden han i praksis var futens arbeidsgiver. Knut Alvsson mottok et åpent brev om hendelsen, der det sto at allmuen i Nes og Ullensaker sto samlet om gjerningen. Herr Knut drøfta saken med riksrådene, og ba deretter allmuen sende søknad om grid for dem som hadde med drapet å gjøre. Han gjorde med andre ord det han kunne for å avverge et bondeopprør. I den situasjonen som oppsto, ba Knut Alvsson også om hjelp fra Henrik Krummedike, som han ellers var uenig med. Det kommer fram av samtidige kilder at Knut var urolig over situasjonen, og at det i alle fall var tilløp til bondereisning sønnafjells. Bøndene valgte å stevne til ting i Aker for å fremme sin sak, som dreide seg om klagemål over en urimelig fut, og forsvar for det de mente var et rettferdig drap. På tinget ville de også stevne herr Knut, og legge fram saka si.
Historikeren Lars Hamre forteller at tingmøtet ikke oppnådde store resultater. Bøndene dro på det, og valgte heller å vike enn å true. Allmuen ba herr Knut om å holde dem under Norges lov, og Knut bekreftet dette på vegne av kongen. Biskopen i Oslo lyste så at bøndene heretter skulle akte seg for å sende ut budstikke og samle folk i slike saker.
Rettssaken i Konghelle.
I desember 1498 møtte Knut Alvsson opp i Konghelle for å vitne i rettssaken etter drapet på Lasse Skjold. Her var det stevnet inn lagmenn fra Oslo, Tunsberg, Skien og Vika. Rettsforhandlingene ble avholdt i nærvær av riksrådet. Knut Alvsson møtte selv som anklager i saken. På vegne av allmuen i Aker møtte det ni mann. På anklagen om oppvigleri og drap på embedsmann svarte de impliserte at dette hadde vært nødt til. Lagmennene dømte så de ni til å betale mannebot og fredkjøp til konge og ettermålsmann, dvs. Knut Alvsson. Det ble ellers krevd at de som hadde oppfordret til bondereising skulle lyses fredløse for å ha forbrutt seg mot gods og fred, etter Magnus Lagabøtes landslov. Henrik Krummedike fikk i oppdrag å sørge for at dommen ble håndhevet, og tre av de frammøtte bøndene ble halshogget, til skrekk og advarsel.
Konflikten avslørte stor avstand mellom gammelnorsk rettspraksis og utøvelsen av makt fra danske adelsmenn og fogder. Som resultat av konflikten ble Knut Alvsson fradømt stillingen som høvedsmann og måtte flykte til Sverige, der han oppholdt seg i to år og så etter gods og eiendom i slekta der. Han hadde trolig mistet kongens tillit. I Norge var det Henrik Krummedike som hadde fått stillingen etter Knut Alvsson. Mens Knut var i Sverige, arbeidet han tett sammen med Sten Sture den eldre og Svante Nilsson Sture, og vitnet i rettssaker der. Knut og Svante Nilsson hadde kjent hverandre lenge, og hjulpet hverandre før. Forholdet til kong Hans forble anstrengt, og kongen ba Henrik Krummedike om å overvåke Knut Alvssons bevegelser for seg. Han var oppmerksom på at det fremdeles murret i folket, og mistenkte herr Knut for å søke støtte hos bøndene mot kongens vilje. Nå var det tydelig at Knut Alvsson prøvde å utnytte misnøyen mellom bøndene til egen fordel.
Folkeopprøret i 1501.
Knut kom tilbake til Norge i 1500, og i denne forbindelse sørget han for å markere seg som slektning av Håkon 5., ved å gi over godset sitt i Hallingdal til Mariakirken i Oslo for et år. Her lå kong Håkon begravet, men også flere av Knuts forfedre. Dette markerte begynnelsen på åpent opprør mot kong Hans i Danmark. Samtidig agiterte Svante Nilsson for oppstand i Sverige sammen med Sten Sture. Knut reiste tilbake til Sverige i 1501, og klaget den danske forvaltningen inn for Sten Sture på herredagen i Stockholm. Det er ikke usannsynlig at de gjorde felles sak mot danskekongen. Samtidige dokumenter peker i retning av at Knut Alvsson, i egenskap av Norges største godseier, gjorde sin sak til en nasjonal sak.
Den 27. juli 1501 gikk Knut Alvsson, Sten Sture og Svante Nilsson offisielt inn for å drive danskekongen ut av Sverige. Begrunnelsen var at kongen hadde brutt landets lover og pakten med folket, både i Norge og Sverige. Åpen kamp ble det imidlertid ikke før utpå høsten samme år. Kong Hans fikk et oppsigelsesbrev (nærmest en uavhengighetserklæring) den 9. august. På dette tidspunktet hadde Knut åpent krevd at alle utenlandske høvedsmenn og futer i Norge skulle ut av landet. Dette ga ham umiddelbar støtte hos bøndene. Kongen ble naturlig nok alvorlig bekymret for sin posisjon i Norge. Riksrådet i Norge advarte bøndene mot følgene av et opprør som det de nå så for seg, og stilte seg avventende.
Opprøret i Norge tok til i november 1501, og tok først til på Vestlandet, i de områdene herr Knut var arving til. Utover vinteren 1502 ble det klart at det måtte komme til et endelig oppgjør mellom partene. Kong Hans arbeidet gjennom sin håndgangne mann Henrik Krummedike, som hadde til oppgave å holde unionen mellom Danmark og Norge på plass. Henrik Krummedike skulle også avverge og forhindre Knut Alvsson, som ble betraktet som svært farlig. Opprøret måtte for enhver pris kriminaliseres. I følge kongen var det Knut som hadde forbrutt seg mot lov og rett, mens Knut, og Sten Sture med ham, agiterte for at kongen hadde brutt sine løfter til allmuen.
Utover året ble stemningen mer og mer intens mellom partene. Knut Alvsson opererte mer og mer som feltherre, og prøvde å erobre festningsverkene i Sør-Norge til støtte for seg. Han fikk også hjelp av den skotsk adelsmannen David Sinclair og en uavhengig flåte i dette. I løpet av våren hadde han erobret Akershus og Tunsberghus. Han vant Vika uten store vansker, men han greide ikke å erobre Bergenhus, selv om han hadde bøndene i Hordaland med seg. Henrik Krummedike satt på Båhus, og her ble det en langvarig beleiring. Utover våren 1502 syntes det klart at kong Hans var i ferd med å miste grepet i Norge. Riksrådet, og Erkebiskopen, stilte seg avventende og støttet ingen av partene. Kong Hans ba dermed broren, Hertug Fredrik, om hjelp, men kunne ikke betale den prisen Fredrik ville ha for arbeidet. Derfor ble ansvaret lagt på kongens sønn, den senere Christian II, som dermed kom til Norge for første gang. Båhus ble dermed befridd av et kompani leiesoldater, og Knut Alvsson måtte trekke seg tilbake. Utover sommeren kom så omslaget, og forsøkene på å gjenerobre festningene Akershus og Tunsberghus. Henrik Krummedike lyktes ikke med dette. Festningen ble beleiret igjen i august 1502, med nye styrker fra Båhus.
Omslag og nederlag.
Den 11. august 1502 ba Knut Alvsson om forhandlinger og fritt leide. Forhandlingene ble avholdt på skipet til Henrik Krummedike den 18. august, men forhandlingene endte med at Knut Alvsson ble drept. Dette tok brodden av reisningen i Norge. Etter vanlige politiske spilleregler var selve drapet under fritt leide og i en forhandlingssituasjon, juridisk uklokt, men særdeles effektivt. Diskusjonen omkring bruddet på regelen om fritt leide har opptatt historikerne langt opp i nyere tid. Gammelnorsk lovgivning regner det som svært alvorlig om slike vilkår blir brutt. Henrik Krummedike greide allikevel å argumentere med at de hadde hatt rett til å drepe Knut Alvsson etter reglene om leide. At den seirende parts versjon straks ble godtatt av rettsvesenet i Oslo, tyder på at man ikke har hatt noe valg. Rettssaken etter drapet var på mange måter en juridisk farse. To år etter gikk danskene med på at godset etter herr Knut skulle overgis barna hans. Knut Alvssons lik ble stående uten gravferd like til 1514, da Christian II ble kronet.
Familie.
Knut Alvsson var første gang gift med Görvel Eriksdotter (Gyllenstierna), andre gang gift med Mette Ivarsdotter (Dyre).
Ettermæle.
Historikerne har ikke vært enige om hvordan de skal vurdere Knut Alvssons rolle. Oppfatningen svinger fra å se ham som en brikke i det storpolitiske spillet til å oppfatte ham som en martyr for norsk selvstendighet. I fremstillingene av dansketida i Norge har det de siste årene vært stille rundt ham. Lars Hamre går ut fra at han brukte bondeopprøret som begrunnelse for å rette opp et personlig nederlag, og at eventuelle nasjonale interesser kom i annen rekke. Problemet med Knut Alvssons motivasjon blir ikke mindre av at det knapt finnes bevarte brev fra ham. Han er stort sett omtalt i brev fra andre. Det er heller ikke klart hva han mente skulle bli det politiske resultatet av en eventuell seier. Sannsynligvis ville Norge ha endt i union med Sverige istedenfor med Danmark de neste trehundre årene.
Knut Alvssons opprør var det siste reelle forsøket på å løse Norge fra unionen med Danmark, ledet av en sentral skikkelse, før Kristian Lofthus samlet bøndene i 1787.
Drapet på Knut Alvsson ble snart et yndet emne for viser og fortellinger, og er utløsende faktor for handlingen i Henrik Ibsens skuespill "Fru Inger til Østråt". Ibsen nevner ham også i diktet «Akershus». Videre er drapet temaet i Terje Nordbys skuespill "Kongeblod".


Humlesvermere.
Humlesvermere ("Hemaris") er en slekt av tussmørkesvermere.
Gruppen består av 17 arter, hvorav to fins i Norge: Smalkantet humlesvermer ("Hemaris tityus") og bredkantet humlesvermer ("Hemaris fuciformis"). Begge finnes spredt i Sør-Norge, men de er ikke tallrike.
Utseende.
Middelsstore, men små til svermere å være (vingespenn 30-50 millimeter), tettbygde svermere. De har en lang sugesnabel og ganske lange og tynne forbein som de bruker til å holde seg fast i blomstene som de henger på svirrende vinger foran. Kroppen er kort spoleformet med et forholdsvis lite hode og nokså lange, mørkfargede, lett kølleformede antenner. Hodet og kroppen er mest kledt med gulaktige hår, bakkroppen har gjerne et svart eller mørkrødt tverrbånd, halen er ofte hvithåret. Vingemembranen er tynt skjellkledt når de klekkes, men disse skjellene slites fort av slik at sommerfuglene får glassklare, skjell-løse vinger, bortsett fra ytterkantene som oftest er rødlige. Svermerne har en overflatisk likhet med humler, men atferden er ganske ulik.
Eggene er små, kuleformede og blekt skinnende grønne på farge. Larvene er små og sylindriske med en ru overflate, ofte med med korte hår. Selv om de fleste larvene er grønne og brune, finnes det mange andre fargeformer. Alle har en karakteristisk blek stripe fra hodet til følehornene. Larvepuppen omsluttet i en løs spunnet kokong som er skinnende hos de fleste arter.
Levevis.
Av de norske artene utvikler larven til smalkantet humlesvermer på arter i kardeborrefamilien, særlig blåknapp ("Succisa pratensis"), mens larvene til bredkantet humlesvermer lever på vivendel ("Lonicera periclymemum"). Ellers lever mange av artene på planter i kaprifolfamilien.
De ferdigutviklete individene er dagaktive tussmørkesvermere som ligner humler i utseende, derav navnet humlesvermere. De ligner også kolibrier siden de skaffer seg nektar på den samme måten. I motsetning til for eksempel dagsvermer ("Macroglossum stellatarum") bruker humlesvermerne framføttene til å «forankre» seg i blomsten når de suger nektar.
Utbredelse.
Slekten har en holarktisk utbredelse. I de varmere delene av den Gamle verden blir den erstattet av den nærtstående slekten "Cephonodes", de to slektene møtes bare i Japan.


Torstein Lofthus.
Torstein Lofthus (født 1977) er en norsk trommeslager som har hatt stor innflytelse på norsk musikk gjennom studioarbeid, live-konserter og undervisning. Spiller i faste band og freelanser. Foruten de fleste norske jazzfestivalene, har han spilt i Kina, USA, Sør Afrika, England, Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxemburg, Sverige, Danmark mm.
Torstein Lofthus er gift med Hege Lofthus.
Diskografi.
Thom Hell
Aleksander With
Torun Eriksen
Jørn Øien trio
Damp
Chrome hill
Mathias Eick
Jarle Bernhoft
Maria Solheim
Marit Larsen
Maria Mena
Silje Nergaard
Linn Skåber og Dennis Storhøi


Alv Knutsson.
Alv Knutsson (født 1420, død 1496) var en norsk riksråd under Kalmarunionen. Han er far til Knut Alvsson.
Alv Knutsson var sønn av den svenske adelsmannen Knut Jonsson, som grunnla den svenske adelsslekten Tre Rosor. Knut giftet seg ned den norske fru Agnes Alvsdotter, som var arving til Giske- og Sudreim- godsene. Hun var av Bjarkøy-slekten, og stammet dermed fra Erling Skjalgsson og Tore Hund. Alv Knutsson fikk disse eiendommene i arv. Han satt med en rekke viktige embeder og lensposter i sin levetid.
Familie.
Alv Knutsson var gift med Magnhild Oddsdatter (Finne), født ca 1425, død 1499.
Knutsson, Alv
Knutsson, Alv


Hobart.
Hobart er hovedstad i delstaten Tasmania i Australia. Byen har 206 000 innbyggere.


Olavsklosteret i Stavanger.
Olavsklosteret i Stavanger er et tidligere kloster som kan ha vært i bruk i perioder fra før 1160 fram til reformasjonen. Bygningene lå i ruiner i 1577. Det har vært antatt at klosteret lå ved vestenden av nåværende Haakon VIIs gate, men plasseringen er usikker. Det er uklart hvilken klosterorden det var tilsluttet. Klosteret kan ha vært byens første sykehus og skole.
Når var klosteret i bruk?
Vi vet at det eksisterte et kloster i Stavanger i 1160. Siden det også kan ha vært et Perskloster i byen er vi ikke sikre på at det er Olavsklosteret som omtales.
I 1236 hører vi at klosteret "ved" Stavanger hadde både abbed og prior. Det er uvisst om var Olavsklosteret.
Etter bybrannen i 1271 eller 1272 kan Olavsklosteret kan ha opphørt. Utstein kloster overtok godset til Olavsklosteret og prester fra Utstein kloster forrettet i klosterkirken i Stavanger – Olavskirken.
Så seint som i 1478 testamenterte biskop Alv Torgardssons tjære til Olavsklosteret. Klosteret kan da ha vært tatt i bruk igjen, men i 1577 ga kongen tillatelse til å bruke klosteret som steinbrudd.
Augustinere eller benediktinere?
I et brev fra pave Alexander III til erkebiskop Øystein fra 1171 blir Nicolaus kalt "monachum" eller munk. Olav Nenseter skriver at benediktinere ble kalt munker mens augustinere ble kalt brødre. Vi vet også om en gutt som ble pleiet og fikk utdanning ved et kloster i Stavanger på 1100-tallet. Benediktinerne tok opp barn, men det gjorde ikke augustinerne. Benediktinerne levde etter et sett regler som tillegges abbed Benedikt av Nursia. Sine idealer hadde de fra klostersamfunn i Egypt.
En har også argumentere for at en på et senere tidspunkt konverterte fra et benediktiner- til et augustinerherrekonvent. Grunnlaget er at to brødre fra augustinerherrekonventet på Utstein kloster forrettet i Olavskirken, og at Utstein kloster overtok eller hadde disposisjonsrett over eiendommene til Olavskirken. Katolske prester kan forrette i alle katolske kirker, men det ville vært svært uvanlig dersom en prest som tilhørte et augustinerherrekonvent forrettet i en kirke som tilhørte et benediktinerkonvent. Eldbjørg Haug drøfter hvorvidt et augustinerherrekonvent kan ha blitt flyttet til Utstein i tidsrommet 1263 – 1280. Knut Helle mente at klosteret på 1200-tallet var et augustinerherrekonvent. Augustinerherrene levde etter et sett leveregler satt opp av biskop Augustin av Hippo, og som hadde apostlene som ideal.
I 1431 ble biskopen i Stavanger Audun Eivindsson tatt opp i minoritterordenens brorskap. Med dette som grunnlag kan en argumentere for at han kan ha gjenopprettet Olavsklosteret på 1400-tallet, som et kloster tilknyttet minoritterordenen. Minoritterordenen var stiftet av Frans av Assisi og medlemmene ble kalt gråbrødre eller fransiskanere.
De sprikende oppfatningene av ordenstilknytning kan også ha sin forklaring i at noen av kildene er om Persklosteret.
Klosterets eiendommer.
Klosteret viktigste bygning må ha vært kirken – Olavskirken. I 1299 skulle presten Erik (i Sandnes) ha gravplass ved Olavskirken. En må altså kunne gå ut fra at Olavskirken hadde en kirkegård.
Utstein kloster overtok en gang før 1318 godset i Stavanger. Flere tomter i Stavanger tilhørte Utstein kloster i middelalderen, og har trolig opprinnelig vært eid av Olavsklosteret.
Et stort sammenhengende område omtales i senere kilder som sankt Oles grunner. Det lå fra Vågen og opp til Kleiva. Det var da disponert av Utstein kloster, men det ble ført et eget regnskap for disse.
11. desember 1318 solgte abbeden på Utstein en åtte alen bred vei mellom åkrene og badstuene i Stavanger – nede fra vatnet og opp til gårdsledet (gårdsgrinda/gårdsporten) som gikk til Olavskirken i Stavanger. Anton Wilhelm Brøgger tolker vatnet som Vågen, mens Knut Helle mente det var Breiavatnet. ”Vatn” brukes normalt om ferskvatn, men navnet Hillevågsvatnet i Stavanger er et eksempel på det også kan brukes om sjø. Den eldste badstuen i Stavanger som vi kan stedfeste lå ved Hospitalet nederst i Skolebekken (Klubbgata).
29. april 1387 solgte abbeden i Utstein kloster en møllehustomt med vatn (dam?) som abbeden og Olavskirken i Stavanger eide. Bak på dokumentet står at det er om møllehuset i elva. Kombinasjonen elv og dam finner en bare i Kannikbekken og Skolebekken. Det var en dam nederst i dagens Nygate, og det var en dam i Kannik ved Rogaland teater.
30. april 1444 stadfester abbeden på Utstein salg av tuftene som heter ”neste” Kriken. Det var trolig en eiendom ved Vågen. 15. september 1530 solgte abbeden på Utstein gården Kokkshus eller Kokkegrunnen. Det var trolig Nedre Strandgate 3 eller naboeiendommen i øst.
Asgaut Steinnes argumenterte i 1962 for at kong Magnus Erlingson omkring 1163 delte et stort eiendomsgods på Jæren mellom Olavsklosteret og Halsnøy kloster. Olavsklosterets eiendeler ble så overtatt av Utstein kloster. En kan argumentere mot denne konklusjonen med at en ved eiendommer i Stavanger som hadde tilhørt Olavsklosteret, alltid fortalte at det kom fra Olavskirken eller Olavsklosteret. Det ble ikke gjort i forbindelse med eiendommer utenfor Stavanger. Steinnes konklusjon er usikker.
Plasseringen av klosteret.
Det er usikkert hvor klosteret lå. Avhengig av hvilke kilder en vektlegger kan en argumentere for svært forskjellige plasseringer.
I 1745 skrev Bendix Christian de Fine at Sankt Oles kloster lå «under Kleven». Han ga ingen forklaring eller kilde for opplysningen. Ved å gjennomgå skjøter hvor stedsbetegnelsen «under Kleven» er brukt i perioden 1745 til 1770, og så stedsbestemme disse ser en at «under Kleven» ble brukt om et område fra Øvre Strandgate til Kleiva, og fra og med Kiellandshagen til og med dagens Posthuset.
Ludvig Solheim fortalte i 1924 et sagn om at Olavsklosteret skulle ha stått oppå Kleiva i kanten av Torsamarkå – Olav Kyrres gate ved Eiganesveien.
I 1843 gravde Claudius Jacob Schive fram ruiner etter en bygning under Kleiva, som han mente var Olavskirken. Schieves skisser viser likevel at det ikke kan ha vært en kirke, men det kan ha vært en annen del av klosteret. Ingen rester vil kunne framvises i dag på grunn av fjerningen av berggrunn og løsmasser ved byggingen av jernbanetunellen.
Lars Tjøtta mente i 1911 at Olavsklosteret hadde stått rett ut for Kiellandshagen. Hans grunnlag var graving inn til Posthustomten lå det i bunnen av grøften spor etter gamle grunnmurer, sammen med kalk og annet avfall. Det ble gjort funn av skår etter knuste leirpotter av en «eiendommelig» form, som er identiske med funn fra Lyse kloster. Ved Utstein kloster var det funnet liknende pottemakerarbeider. Det kan ha vært leirpotter som var innmurt i veggen i kirkekoret, og som tolkes som gjemmested for relikvier eller som lydpotte, men tolkningen er fortsatt usikker.
Fra 1295 var det åpen strid mellom biskop Arne og kannikene i Stavanger. I denne striden omtales Olavskirken 13. juni 1298, da domkapittelet fikk retten til blant annet en del åkrer nær Olavskirken. 7. april 1299 ble korsbrødrene tildømt korn fra en åker og tilstøtende områder vest for Olavskirken. 2. juni 1302 ble kong Håkon V Magnussons brev om at han ga korsbrødrene tuftene som ligger i hans allmenning øst for Mariakirken lest opp for biskop Arne. Dokumentet kan vise til gaven fra 27. februar 1298, da Håkon Magnusson ga korsbrødrene tuften øst for gården til kannikenes stove, ned fra kirkegården helt til bekken, og fra gården ved Hospitalsåkeren til gatene ved Svithun kirkegård. Området kan være det som ble pådømt 13. juni 1298 og 7. april 1299. I så fall lå åkrene som kannikene fikk av hertugen vest for Olavskirken. Mer trolig viser dokumentet fra 1295 til Grimsageren, som lå der kjøpesenteret Straen ligger i dag.
Klosterets funksjon.
Jan Hendrich Lexow argumenterte i 1960 for at Kongsgård opprinnelig hadde vært en kongsgård fram til bybrannen i 1272, og at biskopen hadde Olavsklosteret som sitt bosted. Han argumenterer med at da kong Magnus Lagabøte bodde i Stavanger i 1260-1261 og 1263 har han trolig bodd på Kongsgård, og at det da ikke var bispegård.
Eldbjørg Haug mente i 2005 at Olavklosteret var bosted for kannikene (domkapitlet) som levde sammen i et fellesskap etter et sett leveregler («regulære kanniker») på 1100-tallet. Men at de på 1200-tallet skilte lag og ikke lengre bodde sammen under et felles leveregler («sekulære»).
Knut Helle mente i 2008 at Olavsklosteret ikke hadde vært bosted for kannikene.


Shining (norsk band).
Shining er et prisbelønnet norsk band. De startet som et eksperimentelt jazzband i 1999, men har endret retning flere ganger siden det. I dag ligger de i landet jazz/metall/prog rock.
Shining var et av fire artister/band som mottok «a-ha-stipendet» i forkant av a-has avskjedsturné i 2010. Stipendet er på en million norske kroner og ble delt ut for å hjelpe unge og lovende norske artister som ønsker å satse internasjonalt. Bandet har i tillegg mottatt to Alarmpriser og vant Spellemannprisen 2011 i klassen årets innovatør for deres bruk av sosiale medier.


Tucupita.
Tucupita er hovedstaden i delstaten Delta Amacuro i Venezuela.
Delstaten Delta Amacuro består nesten utelukkende av Orinoco-deltaet. Den varme og fuktige byen Tucupita ligger ved elven Caño Manamo (en av de to største grenene i deltaet). Til byen går det en vei langs toppen av en gigantisk barriere som ble bygd i 1960-årene for å skape tørt land. Prosjektet anses av mange for å være en fiasko, fordi man ikke oppnådde å skape tørt land av særlig betydning, og på grunn av de store økologiske skadene som oppstod som følge av saltvannsinntrengning i deltaområdet.
Deltaet er hovedsakelig dekket av mangrove, med en rik flora og fauna som gjør det til en svært interessant område for zoologer og biologer. Det er oppdaget betydelige mengder olje i de vestlige delene av deltaet, og mange frykter at en eventuell oljeutvinning vil påføre området betydelige økologiske ødeleggelser.
Økoturisme.
Byens største inntektskilde er fra økoturisme. De største attraksjonene er den store artsrikdommen når det gjelder fugler, pattedyr og reptiler i deltaet. Mange besøker også landsbyene til de lokale indianerne, warao. I motoriserte kanoer får turistene tilgang til de mest fjerntliggende delene av deltaet, der man har satt opp hytter i alle prisklasser.
Det er gode bussforbindelser til flere byer i det nordlige Venezuela, blant annet Ciudad Bolívar.


Fra et mislykket forsvinningsnummer.
"Fra et mislykket forsvinningsnummer" er en samling tekster av forfatteren Terje Holtet Larsen. Samlinga kom ut på Kolon forlag i 2004, og inneholder 6 tekster på til sammen 160 sider.
Samlinga har undertittelen «fortellinger», og antyder at tekstene skal leses som skjønnlitteratur. De fleste tekstene inneholder lengre, essayistiske refleksjoner av en jeg-person. Jeg-personen kan ha visse biografiske trekk som samsvarer med forfatterens, men sjangerbetegnelsen gjør det naturlig å tolke jeg-et som fiktivt.
Bare i sjeldne tilfelle er jeg-et involvert i handling eller interaksjon med andre mennesker; stort sett sitter han på et ensomt sted og reflekterer. Som regel tar jeg-personen utgangspunkt i lesning eller i kunstverk, og gjør i tankene lange sprang mellom ulike kunstarter og historiske epoker og eget liv. Særlig ser han ut til å ha en forkjærlighet for biografier over mer og mindre kjente personer. Her kan nevnes Toralv Maurstad, den svenske mirakeldoktoren Fredrik August Boltzius og den polske eksilforfatteren Witold Gombrowicz.
Fortellinga «Det bor ingen gærning der nå» skiller seg ut ved å ha et handlingsforløp, idet jeg-personen oppsøker moras pleiefar for å gjøre gjengjeld for overgrep som hun ble utsatt for i ungdommen – helt til det viser seg at hevnen bare skjer i tankene.


Malheur County.
Kart over Oregon der Malheur County er markert med rødt
Malheur County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Harney County i vest, Grant County i nordvest og mot Baker County i nord. Det grenser også mot delstatene Idaho i øst og Nevada i sør.
Malheur Countys totale areal er 25 719 km² hvorav 111 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 615 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vale, fylkets største by er Ontario. Fylket ble grunnlagt i 1887 og har fått sitt navn etter elven Malheur River som renner gjennom området.


Lier Rundt.
Lier Rundt er et sykkelritt i Lier og avholdes hvert år i august, første gang i 2003.
Arrangementskomiteen består av Halvor Mørk, Lars Marius Opsal og Steffen Gausemel Backe.
Geografi.
Start og mål er på gården. Syklistene sykler en 37,6 km lang løype rundt Lierdalen, opp østsiden og tilbake langs vestsiden. I Sylling, cirka midtveis, er det innlagt spurt, hvor vinneren belønnes med den grønne spurttrøya. Førstemann i mål på Kors-Valle får æren av å bære den gule vinnertrøya i neste års ritt.
Historie.
I 2007 ble seiersrekken til Ole Jakob Strømme Hansen brutt. Halvor Mørk spurtslo Jan Inge Trontveit, og ble rittets første vinner over 30 år. Jan Inge Trontveit vant spurten i Sylling, mens Ole Jakob Strømme Hansen vant prologen på Lier Stadion.
I 2006 deltok 25 ryttere, hvorav 24 kom til mål. Ole Jakob Strømme Hansen vant for fjerde året på rad. Christian Gabrielsen vant spurten i Sylling.


Ballastplanter.
Ballastplanter er plantearter som er innført til Norge som frø i ballast på seilskuter.
Et fartøy må ha tyngdepunktet tilstrekkelig lavt for ikke å velte, og spesielt var dette viktig for seilskuter med høy rigg og stor seilføring.
Et vanlig mønster på 17- og 1800-tallet var at skutene seilte fra Norge med trelast til havner i Europa. Varene de tok i retur hadde sjelden samme tyngde. De kunne ta last av teglstein eller salt, men oftest måtte de ta ombord ballast i form av jord og grus.
Vel tilbake i hjemlandet måtte ballasten losses. Den kunne dumpes i sjøen, men det ble snart forbudt å kaste ballast i havneområdene. Ballasten ble mange steder tatt i land og brukt som fyllmasse i hager m.m. Et typisk tegn på ballastjord er store mengder små flintstein. I Kristiansund heter det at Goma gravsted er bygd opp av ballastjord.
Frø i ballastjorda kunne spire og slå rot, og på denne måten ble nye arter introdusert. Noen av disse har overlevd blitt en del av norsk flora. Andre kunne spire, men klarte ikke å frembringe modne frø. Om lag 200 arter regnes som ballastplanter.
En tilsvarende, moderne problemstilling er marine organismer i ballasttanker.
Tunbalderbrå, apotekerkattost, klisstersvineblom, ormehode, byvortemelk, snegleskolm, krypmure, strandkarse, ramkarse, nonseblom, bendelløk, småkattost,


Union County (Oregon).
Kart over Oregon der Union County er markert med rødt
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i det nordøstlige delene av staten og det grenser mot Umatilla County i vest, Wallowa County i øst, Baker County i sør og mot Grant County i sørvest.
Union Countys totale areal er 5 280 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 530 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen La Grande som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter byen Union som lå innenfor dets grenser da området ble utskilt fra Baker County under den amerikanske borgerkrigen.


Baker County (Oregon).
Baker County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Union County og Wallowa County i nord, Grant County i vest og mot Malheur County i sør. Det grenser også mot delstaten Idaho i øst.
Baker Countys totale areal er 7999 km² hvorav 53 km² er vann. i 2000 hadde fylket 16 1 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baker City som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1862 og har fått sitt navn etter senator Edward Dickinson Baker som ble drept under den amerikanske borgerkrigen.


Sitronsommerfugl.
a>, med vingeflekker som tydelige kjennetegn.
Sitronsommerfugl ("Gonepteryx rhamni") er en dagsommerfugl i familien hvitvinger (Pieridae). Sitronsommerfugl er en av våre lengstlevende sommerfugler og kan leve opptil 13 måneder, riktignok mesteparten av tiden i vinterdvale. Sitronsommerfugl er ofte den første sommerfuglen ute om våren.
Utseende.
Vingene har en karakteristisk form ved at både for- og bakvingen er trukket ut til en spiss, noe som skiller den fra alle andre nordeuropeiske sommerfugler. Kjønnene er ganske like av form og størrelse. De setter seg aldri ned med vingene utbredt (åpne), og fra undersiden av vingene er det vanskelig å skille mellom kjønnene, men hunnen er litt blekere enn hannen. Hannen har en sitrongul overside, mens hunnen har en hvit overside med et mer grønnlig skjær. Hunnen kan derfor forveksles med kålsommerfugl, men i motsetning til denne mangler den mørke flekker. Begge kjønn har en oransje flekk i sentrum på hver vinge. Vingespennet er mellom 55 og 60 millimeter.
Brystet og bakkroppen er mørk med lyse hår. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet, ganske korte, rødlige og har en utvidelse (antenneklubbe).
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Egg og larver.
Egget er rundt og kjegleformet med noen lengderibber.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med flere små svarte punktflekker. Den har en svak lysere gul lengdestripe på siden. Larvens kropp smaler litt bakover.
Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Puppen.
Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.
Levevis.
Sitronsommerfugl finnes i åpen skog, på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker noe fuktige lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Sitronsommerfuglen har en uvanlig lang sugesnabel som gjør at den kan drikke nektar fra dype blomster.
Flygetiden er fra april til september. Sitronsommerfugl overvintrer som voksen (imago) og flyr derfor både om høsten og på forsommeren. Den hører til de sommerfugler med lengst flygetid. Ofte kan det en periode om sommer fly både nyklekte og overvintrede sitronsommerfugler.
Eggene blir lagt enslig på enten trollhegg ("Frangula alnus") eller geitved ("Rhamnus catharticus"), som er larvenes næringsplanter. Larven og puppen er begge grønne noe som gjør dem vanskelig å oppdage i naturen. Sitronsommerfugl gjennomgår en fullstendig forvandling, et puppestadium, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.
Utbredelse.
Sitronsommerfugl finnes i Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norden finnes den i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I Norge er den vanlig på Sørlandet og sørlige deler av Østlandet, på Vestlandet nord til Bergen, lenger nord kun spredte forekomster, på egnede lokaliteter, nord til Nord-Trøndelag.


Herman Sachnowitz.
Herman Sachnowitz (født 13. juni 1921 i Larvik, død 5. mars 1978 i Oslo) var en norsk-jødisk kjøpmann og Holocaust-overlevende. Han var sønn av Israel Leib Sachnowitz, født 1880 i Russland og Sara Sachnowitz (født Lahn), født 1885 i Riga, Latvia. Han var en av 772 norske jøder som ble deportert til Auschwitz. Overfarten til Tyskland skjedde med slaveskipet DS Donau i november 1942. Bare 34 av de deporterte jødene overlevde oppholdet i Auschwitz og de andre konsentrasjonsleirene. Herman Sachnowitz var en av dem. Han mistet faren, tre søstre og fire brødre i leiren. Moren døde da barna var små. Sachnowitz har gjenfortalt sin beretning om fangeoppholdet i boken «"Det angår også deg"». Den ble ført i pennen av forfatteren Arnold Jacoby. Broren Elias Sachnowitz og senere Herman eide damekonfeksjonsforretningen «Ekko» (Prinsegata 8) i Larvik. Hans hustru var Paula Sachnowitz.


Mot i brøstet.
"Mot i brøstet" (1993–1997) var en norsk situasjonskomedie som ble vist på TV 2 fra vinteren 1993 til senhøsten 1997. TV-serien var det første av sitt slag i Norge og ble skapt av Tore Ryen. Serien hadde premiere den 22. januar 1993, og i alt 141 episoder ble sendt. Den aller siste episoden ble sendt den 8. desember 1997.
Men serien var i produksjon fra 1992 - 2000, siden de to filmene "Absolutt Mot i Brøstet" (2000) og "Tusenårsfesten" (1999) ble produsert.
Serien skapte blest i media, ettersom handlingen var lagt til tre menn som bor sammen. Ryen besluttet derfor etterhvert å skrive inn flere kvinnelige biroller. Handlingen er satt til et bolighus i den fiktive Bjerkeveien på Tåsen i Oslo.
2. januar 2007 og 19. november 2007 begynte kanalen TV 2 Zebra å sende serien i reprise. TV 2 har også gitt ut serien på DVD. Del 1 ble utgitt 27. juni 2007, og inneholder de fem første sesongene. Del 2 som inneholder sesongene 6-8 ble utgitt 19. oktober 2007.
Serien fostret også spin-off-serien "Karl & Co" (1998–2001) og videoutgivelsen "Tusenårsfesten" for nyttårsaften 2000. I tillegg ble en svensk versjon skapt i 1998, kalt "o Segemyhr".
I 2009 kom den tredje serien, kalt "Karl III" (2009), som er en spin-off fra begge de tidligere seriene.
Mot i brøstet på DVD.
De i alt 142 episodene av Mot i brøstet ble ved DVD-utgivelsen fordelt på 16 DVD-er og samlet til to DVD-bokser. Serien består av tilsammen åtte sesonger, og dermed blir to sesonger fordelt på fire DVD-er. De åtte første DVD-ene har ti episoder hver, og de åtte siste har åtte episoder, med unntak av den aller siste DVD-en.


Politibetjent.
Politibetjent 1 er den laveste graden og er begynnerstillingen for polititjenestemenn. Tidligere var politibetjent bare tittelen på det som nå heter politibetjent 3. Politibetjent 1 ble betegnet konstabel og politibetjent 2 ble betegnet overkonstabel. Politibetjent 1 tilsvarer den engelske polititittelen "Constable", politibetjent 2 tilsvarer "Sergeant" og politibetjent 3 tilsvarer "Inspector".


Politiinspektør.
Politiinspektør er i Norge en høyere stilling i politiet. Tittelen gis både til jurister som jobber i påtalemyndigheten og til erfarne politifolk med politifaglig bakgrunn som gis høyere lederansvar. Politiinspektører som tilhører påtalemyndigheten kan være leder for en påtalegruppe. Tradisjonelt var politiinspektør i Norge den høyeste stillingen ikke-jurister kunne inneha i politiet (i praksis er det fortsatt det normale).
Politiinspektører er plassert under visepolitimestre og over lensmenn, politistasjonssjefer, overbetjenter, førstebetjenter og politibetjent 3, 2 og 1.
Politiinspektør var frem til midten av 1990-tallet et embede, dvs. man ble utnevnt av Kongen i statsråd og kunne bare avsettes ved å bli fradømt stillingen. Politiinspektører (med unntak av de som ble utnevnt mens det var embede, som fortsatt er embedsmenn) er nå offentlige tjenestemenn og ansettes direkte av politiet.
Politiinspektør oversettes av politiet til engelsk som "Assistant Chief of Police". Den engelske polititittelen "Inspector" tilsvarer ikke en norsk politiinspektør, men snarere det som i Norge heter politibetjent 3 (historisk: politibetjent, som var plassert over konstabel (nå politibetjent 1, som tilsvarer engelsk Constable) og overkonstabel (nå politibetjent 2, som tilsvarer engelsk Sergeant)). Norsk politiinspektør tilsvarer stillingene "Assistant Chief Constable" eller "Commander" i det britiske politiet.


Politidirektør.
Politidirektør er en stillingsbetegnelse og gradsbenevnelse i den norske Politi- og lensmannsetaten og i Danmarks politi. I Norge er politidirektøren sjef for Politidirektoratet. I Danmark er politidirektør den øverste sjef i en av 12 politikretser.
Politidirektører i Norge.
Øystein Mæland ble i statsråd 27. mai 2011 utnevnt til ny politidirektør. Han etterfulgte Ingelin Killengreen som var politidirektør i ti år fra 2000 til 2011. Ass. politidirektør Vidar Refvik har vært konstituert i stillingen mellom disse to. Mæland trakk seg fra stillingen med umiddelbar virkning 16. august 2012 i kjølvannet av rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Mindre enn 24 timer etter ble Odd Reidar Humlegård utnevnt som ny politidirektør.


Politiadjutant.
Politiadjutant er en tidligere betegnelse på en politiembetsmann med rang under politiinspektør. I likhet med politiinspektør var politiadjutant en stilling som kunne innehas både av jurister og av personer med politifaglig bakgrunn. Politiadjutanter som var jurister tilhørte påtalemyndigheten, og hadde rang over politifullmektiger. Politifagutdannede med tittelen politiadjutant var svært erfarne politifolk med lederoppgaver. Politiadjutant var tradisjonelt den nest høyeste tittelen (etter politiinspektør) som ikke-jurister kunne oppnå i politiet. I dag er tittelen erstattet av politiadvokat og innehas kun av jurister.


Santa Maria dell'Anima.
Santa Maria dell'Anima er den tyske, katolske nasjonalkirken i Roma. Den tyske paven Hadrian VI er begravet i kirken. Det tyske prestekolleget og pilgrimshospitset, Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima, har tilhold i tilknytning til kirken.
Historie.
Kirkens historie går tilbake til en privat hospitsstiftelse grunnlagt for pilegrimer fra den tyskspråklige delen av det hellige romerske rike (det tysk-romerske rike) på 1300-tallet av et ektepar fra Nederlandene. Til hospitset hørte en gotisk kirke, oppført mellom 1431 og 1433. I 1499 besluttet det tyske broderskapet under lederen, Johannes Burkhard, å oppføre en ny bygning for hospitset med en ny kirke. Grunnstenen ble lagt i 1500. Omkring 1523 var bygningen ferdigstilt.
Kirken er gravmæle for bl.a. prominente tyske pilegrimer og tyskere bosatt i Roma. Også den siste paven fra det tysk-romerske rike, Hadrian VI, er begravet i kirken. Gravmonumentet for kardinal Matthäus Schiner eksisterer derimot ikke lenger, og ble trolig ødelagt under plyndringen av Roma i 1527.
Arkitektur.
Dagens kirke er en ren renessansebygning. Det er en hallkirke med tre skip og et langt kor.
Utsmykning.
Ved siden av gravmalerier og minnetavler inneholder kirken fresker av Giovanni Francesco Grimaldi, alterbilleder av Carlo Saraceni, Francesco Salviati og Giulio Romano og skulpturer av Francois Duquesnoy. Hadrians VIs gravmonument befinner seg på høyre side i koret. Det ble utformet av Baldassare Peruzzi, de allegoriske figurene for kardinaldydene rettferdighet, vishet, tapperhet og måtehold stammer bl.a. fra Michelangelo Senese.
En freskesyklus fra 1531 med scener fra den hellige Barbaras liv er utført av Michiel Coxie på oppdrag fra kardinal Willem van Enckevoirt.
I koret ovenfor Hadrian VIs gravmonument er æresgraven for arveprins Karl Fredrik av de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg. Monumentet ble tegnet av hans oppdrager, Stephanus Winandus Pighius, og utformet av billedhuggerne "Nicolas Mostaert" og "Gillis van den Vliete".
Maria dell' Anima, Santa


Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima.
Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima, kort Anima, er et katolsk prestekolleg og pilgrimshospits i Roma.
Historie.
I den pavelige bullen "Quanto frequentius" av 9. november 1399, utstedt av pave Bonifatius IX, nevnes Johann Peters fra Dordrecht og hans hustru Katharina som grunnleggere av et hospits for «fattige folk av den tyske nasjon». Den pavelige skriptor og abbreviator Dietrich av Nieheim gav en rekke gaver til hospitset, grunnla et Mariabroderskap og oppnådde at stiftelsen 20. juni 1406 fikk Den hellige stols beskyttelse. Hospitsets oratorium ble fra 1431 til 1433 ved hjelp av gaver utvidet til en gotisk kirke. Fra 1499 til 1542 ble kirken erstattet av et renessansenybygg. Kirken er den tyske nasjonalkirke i Roma og har navnet "Santa Maria dell'Anima".
Gjennom pavelig brev av 15. mars 1859 ble stiftelsen nyorganisert. Rektoren utnevnes av paven og prestekolleget består av geistlige som oppholder seg i Roma for å studere. Prestene i kolleget har ansvaret for sjelesorgen for de tyskspråklige katolske menigheter i Roma.


Karl Fredrik av Jülich-Kleve-Berg.
Karl Fredrik (født 28. april 1555 i Kleve, død 9. februar 1575 i Roma) var arveprins av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg. Gjennom sin tidlige død av kopper under en kavalersreise til Roma har han satt dype spor i historien. Med hans død var huset Jülich-Kleve-Bergs dystre ende beseglet.
Karl Fredriks oppdrager Stephanus Winandus Pighius satte med "Hercules Prodicius" et berømt litterært minnesmerke over Karl Fredrik. "Hercules Prodicius" ble den første reiseføreren for Italia.
Karl Fredrik var en vital, høyt intelligent og livsglad ung mann. Hadde han ikke dødd hadde ikke den jülich-kleviske arvefølgestrid brutt ut, Preussen hadde ikke fått fotfeste ved Rhinen og Europakartet hadde sett annerledes ut. Karl Fredrik ble æret av et enormt følge og ble bisatt i den tyske nasjonalkirken i Roma, Santa Maria dell'Anima. Han fikk en praktfull æresgrav tegnet av sin oppdrager Pighius.
Litteratur.
Karl Friedrich (Kleve)
Karl Friedrich (Kleve)


De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg.
De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg var tre hertugdømmer ved den nedre Rhinen forent i personalunion og regjert av grevene av Mark fra 1521 til 1609. De inkluderte de westfalske grevskapene Mark og Ravensberg. Hertugdømmenes residens var Düsseldorf. Storstaten ble dannet da Kleve-Mark (hertugdømmet Kleve og grevskapet Mark) og Jülich-Berg-Ravensberg (hertugdømmene Jülich og Berg og grevskapet Ravensberg) ble forent i 1521.
Provinsen Jülich-Kleve-Berg var fra 1815 til 1822 navnet på en prøyssisk provins som omfattet de tidligere hertugdømmene. Men i 1822 ble den forent med provinsen "Storhertugdømmet Niederrhein" til Rhinprovinsen.
Herskere.
Fra 1521 til 1539 regjerte hertug Johann III. Han giftet bort datteren Sibylle av Jülich-Kleve-Berg til Kursachsen. Anna av Kleve, en annen datter, var i seks måneder engelsk dronning.
1539 ble Johann etterfulgt av Vilhelm V, kalt «den rike». Hans regjeringstid tok slutt i 1592. Da tok den regjeringsudyktige Johann Vilhelm av Kleve nominelt over makten. I den første tiden ble regjeringspliktene utført av hans første hustru Jakobe av Baden. Etter at hun ble drept og et interregnum der styret ble utført av det hertugelige rådet, overtok Johann Vilhelms annen hustru, Antonie av Lothringen, regjeringen. Da Johann Vilhelm døde barnløs i 1609 brøt den jülich-kleviske arvefølgestrid ut.
Konfesjonell historie.
En streng konfesjonalisering som i andre territorier fantes det ikke. Vilhelm V søkte en middelvei ("via media") åpenbart inspirert av Erasmus av Rotterdams humanisme. Hertugdømmene var riktignok overveiende katolske, men det fantes betydelige minoriteter av lutheranere og kalvinister som fikk utøve sin tro fritt.


Florø radio.
Florø radio (LGL) er en kystradiostasjon lokalisert i Florø i Sogn og Fjordane. Stasjonen ble opprettet i 1938 etter krav fra «Ruteskipenes Befalsforbund». Bakgrunnen var blant annet flere grunnstøtinger av hurtigrutene i Florø-leia.
Stasjonen er døgnbemannet og avlytter kontinuerlig internasjonale nød- og kallekanaler på VHF og MF.
I mai 2004 overtok stasjonen fjernstyringen av Ørlandet radios radioanlegg etter at denne stasjonen ble stengt, og Florø radios ansvarsområde ble da utvidet til å omfatte sjø/hav-områdene i og utenfor fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og strekker seg i dag fra Sognefjorden og Osebergfeltet i sør til Rørvik og Heidrunfeltet i nord.
Florø radio spiller en viktig rolle innen maritim radiokommunikasjon, sjøsikkerhet og redningstjeneste og den ligger strategisk til i forhold til olje- og fiskeriaktiviteter i den nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet.


Austrått (Sandnes).
Austrått er Sandnes' mest folkerike bydel med innbyggere (2007). Bydelen ligger sør-øst for sentrum og har et landareal på 13,1 km².
Gravarslia og Høgevoll ved grensen til Hana.
Austrått består nesten utelukkende av boligområder og friområder, i tillegg til noe landbruk. Av annen næring finner man blant annet Mattilsynets regionkontor for Rogaland og Agder og Lyse Energi.
Bydelen har opplevd stor vekst de siste år, spesielt i områder som Bogafjell og Skaret.
Bydelens eneste kirke er Høyland kirke, bygget 1841 og restaurert 1969. Kirken er et av kommunens vernede kulturminner. Like ved kirken ligger et av Nord-Jærens populære turområder – Melshei. Området egner seg både til turgåing og ski, med 8 km lysløype og stier som strekker seg inn i Rogaland arboret.


Claudia Schiffer.
Claudia Schiffer (født 25. august 1970) er en tysk supermodell og skuespillerinne, som nådde toppen av sin popularitet i løpet av 1990-tallet.
Schiffer ble født i Rheinberg i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, og begynte som fotomodell i 1987, etter at hun ble oppdaget på en nattklubb i Düsseldorf. Få uker senere opptrådte hun i "ELLE", og innen kort tid fikk hun oppdrag for Chanel. Tidlig på 1990-tallet var hun det nord-amerikanske Guess?-jeans' ansikt utad. Hun har også opptrådt i flere filmer, samt i musikkvideoen til Westlifes coverversjon av Billy Joels «Uptown Girl», som den ikoniske uptown girl.
Schiffer var lenge forlovet med, men aldri gift med, magikeren David Copperfield. Den 25. mai 2002 giftet hun seg med filmprodusent Matthew Vaughn. Schiffer og Vaughn har to barn sammen, sønnen Caspar Matthew, født i London den 30. januar 2003, og datteren Clementine, født i London den 11. november 2004.
Eksterne lenker.
Schiffer, Claudia
Schiffer, Claudia


Jonathan Stroud.
Jonathan Stroud (født i 1970 i Bedford i England) er en britisk fantasyforfatter, som for det meste skriver barne- og ungdomslitteratur.
Biografi.
Stroud ble født i 1970 i Bedford i England, og begynte å skrive sine første historier i en alder av syv. Etter at han fullførte sine studier innen engelsk litteratur ved University of York, arbeidet han i London som redaktør av barnebøker. I 1990-tallet begynte han å publisere sine egne bøker, og han fikk raskt suksess.
I mai 1999 publiserte Stroud sin første barneroman, "Buried Fire", som var den første fantasyboken hans i det som skulle bli en lang rekke bøker.
Blant hans mest fremtredende arbeider er den bestselgende "Bartimeus-trilogien". Både "Amuletten fra Samarkand", "Golemens øye" og "Ptolemaios' portal" er oversatt til norsk. Disse tre bøkene var også de første av hans bøker som ble lansert i USA.
I dag bor Stroud i St. Albans i Hertfordshire sammen med datteren Isabelle og kona Gina, som illustrerer barnebøker.


Chrome Hill.
Chrome Hill er et norsk jazzband begynte i 2000. Bandet het tidligere Damp.


Hoatzin.
"Hoatzin" er et album som ble utgitt av det norske jazzbandet Damp i 2005.


Radiokjemi.
Radiokjemi er en gren av kjemien som omhandler bruk av radioaktivitet for å studere kjemiske reaksjoner og -mekanismer. Radiokjemi har mye til felles med kjernekjemi og kjernefysikk, men har mer fokus på kjemiske anvendelser.
Alle ustabile isotoper, også kalt "radioisotoper", undergår en eller annen form for radioaktivt henfall. Dette henfallet resulterer i en eller flere av enten alfa-, beta- eller gammastråling.
I radiokjemi benyttes radioaktivt henfall til å studere reaksjoner og reaksjonsforløp. Radiokjemi inkluderer også produksjon av radionuklider og radiomerkede forbindelser ved å prosessere bestrålt- eller naturlig forekommende materiale som har radioaktive egenskaper.
Radiokjemisk kompetanse benyttes blant annet innen miljøvern, oljeleting, kjernekraft og innen nukleærmedisin.
PET Radiokjemi.
PET radiokjemi omhandler i korte trekk isotopproduksjon, syntese av molekyler som effektivt kan merkes med kortlivede positronemitterende radionuklider og merking av disse for bruk i nukleærmedisinske undersøkelser. I tillegg omfatter det også radioanalytisk kjemi.
Sentralt innen PET radiokjemi står isotopene 18F, 11C, 13N og 15O med en halveringstid på henholdsvis 109, 20, 10 og 2 minutter. Disse produseres i en syklotron ved å bombardere et egnet "target", for eksempel 18O-anriket vann. Etter endt produksjon kan de produserte isotopene kobles til et egnet molekyl, en «precursor», enten direkte eller etter konvertering til en hensiktsmessig kjemisk form.


Amuletten fra Samarkand.
"Amuletten fra Samarkand" er den første boken i "Bartimeus-trilogien" skrevet av Jonathan Stroud.
Handling.
Nathaniel ble solgt av sine biologiske foreldre til regjeringen da han var fem. Regjeringen sendte ham til magikeren Arthur Underwood, slik at Nathaniel kunne bli lærlingen hans. I en alder av elleve begynner magikerutdanningen å bli litt mer praktisk, og alt går bra, helt til han blir offentlig ydmyket av magikeren Simon Lovelace. Nathaniel bestemmer seg for å få opp farten på sin egen utdanning, slik at han kan få sin hevn på Lovelace. Han er et meget begavet barn, hvilket han utnytter til fulle. Han later som om han er en normal magikerstudent ovenfor mesteren sin, og tilkaller i hemmelighet, ved bruk av en tryllerformel som ligger langt over hans aldersnivå, Bartimeus, en femtusen år gammel ånd, som han ber om at assisterer ham i hevnplanene sine. Det viser seg imidlertid at det er stor forskjell på å tilkalle en ånd, og å kontrollere den, og da Nathaniel sender ut ånden for å stjele Lovelaces største skatt, amuletten fra Samarkand, ender han opp fanget i en virvelvind av magisk spionasjon, mord og opprør.
Film.
Noen få detaljer rundt filmatiseringen av boken er avslørt. Miramax skal finansiere filmen, og enkelte av de som skal være er også navngitt. Regissør skal være John Madden, og Sydney Pollack skal produsere.


Institutt for teoretisk astrofysikk.
Instituttet holder til i Svein Rosselands hus på Nedre Blindern
Institutt for Teoretisk Astrofysikk er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Det ble grunnlagt av Svein Rosseland i 1934. Det har aktive forskningsgrupper innen to hovedfelter: solfysikk (og delvis stjernefysikk) og kosmologi. Andre felter er plasma-astrofysikk og celest mekanikk. Instituttet har et eget bygg, Svein Rosselands hus, på Blindern i Oslo.
Siden 2003 har Per Barth Lilje vært instituttleder.
Eksterne lenker.
Institutt for teoretisk astrofysikk


Wallowa County.
Kart over Oregon der Wallowa County er markert med rødt
Wallowa County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Umatilla County og Union County i vest og mot Baker County i sør. Det grenser også mot delstatene Idaho i øst og Washington i nord.
Wallowa Countys totale areal er 8 163 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 226 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Enterprise som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864.


Kristin Mellem.
Kristin Mellem (født 21. mars 1965) er en norsk musiker (fiolin), komponist og dirigent, kjent fra Nord-Norges musikkliv.
Hun er utdannet på Nordnorsk Musikkonservatorium og Bergen Musikkonservatorium (1984–90), har virket som fiolinlærer i Balsfjord, Bergen, Hadsel og Tromsø. Videre har hun vært distriktsmusiker og dirigent ved Vesterålen Symfoniorkester, med i Nordnorsk Kammerorkester (1987–97), Tromsø Symfoniorkester (1993–), tilknyttet Hålogaland Teater ("Spellemann på taket", 2002) og Rikskonsertene (1997–2000). Mellem har bidratt ved Eventyrfestivalen i Tromsø siden 1998, turnert med Boknankaran (2001-02), medvirket på utgivelser med «Moya på Tvoya».
Med Tromsø Symfoniorkester komponerte hun forestillingen "Reiser gjennom tid", (2002). For Nordlysfestivalen 2004 laget hun oppsetningen "Stemmemøte" med Solveig Kringlebotn og Ingor Ánte Áilo Gaup (joik); med Gaup kom så "Jeddehus" året etter, nominert til Edvard-prisen 2005. I samarbeid med Bjørn Andor Drage komponerte hun og fremførte feleslåtter med Tromsø Symfoniorkester i oppsetningen "Armon Lapset – Nådens barn" (2004). Musikere ellers var Finn Sletten (perkusjon) og Sigmund Lillebjerka (fiolin), samt fylkesjoiker Inga Juuso.
Siden 2003 har hun ledet «Vajas» (norsk betydning "ekko") med Nils Johansen (synthesizer) (fra Bel Canto) og Ánde Somby (joik). De hadde sin debut ved Nana Urfolksdager 2003, og har siden turnert internasjonalt, her til lands bl.a. på 2004.


Monagas.
Monagas er en av de 23 delstatene i Venezuela. Hovedstaden er Maturín.
Delstaten Monagas dekker et areal på 28 900 km² og hadde i 2001 en folkemengde på 712 626 innbyggere.


Umatilla County.
Kart over Oregon der Umatilla County er markert med rødt
Umatilla County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Wallowa County i nordøst, Union County i øst, Grant County i sør og mot Morrow County i vest. Det grenser også mot delstaten Washington i nord.
Umatilla Countys totale areal er 8 369 km² hvorav 41 km² er vann. I 2000 hadde fylket 70 548 innbyggere og administrasjonssenteretligger i byen Pendleton som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1862 og har fått sitt navn etter elven Umatilla River.


Maturín.
Maturín er hovedstaden i delstaten Monagas i Venezuela. Byen ligger 520 km fra landets hovedstad, Caracas. Maturín ble grunnlagt 7. desember 1760 av Fray Lucas de Zaragoza. Det er en av de viktigste byene i den østlige delen av landet, siden byen strategiske posisjon utgjør et bindeledd med regionens øvrige delstater. Byen har over 600 000 innbyggere. De siste årene har byen vokst, hovedsakelig på grunn av petroleumsindustriens fremvekst i delstaten.


Odd Johnsen.
Odd Johnsen (født 19. mars 1963) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for klubbene Åssiden, Mjøndalen, Brann, Strømsgodset, Vestfossen og Solberg. Totalt spilte han 180 kamper i Eliteserien og han scoret 57 mål.
Odd Johnsen scoret to mål i cupfinalen på Ullevaal da Strømsgodset meget overraskende slo Rosenborg 3-2 i 1991.
Han er av mange regnet som å være en av tidenes beste SIF-spillere, og vant mange fotball-supporteres hjerter med sin eminente teknikk, overblikk og spilleforståelse. For å hedre den lokale legenden har det blant annet blitt skrevet en sang til ære for Johnsen, og han har fått en VIP-losje på Marienlyst stadion oppkalt etter seg.
Johnsen var også en meget god bandyspiller og representerte klubbene Solberg og Mjøndalen. Han debuterte for Norges landslag i 1982 og fikk 31 landskamper.
Han er nå (2006) avdelingssjef i Personalhuset.


Håndball-VM 1990 for kvinner.
Håndball-VM 1990 for kvinner ble arrangert i Sør-Korea i perioden 24. november – 4. desember 1990.


Morrow County (Oregon).
Kart over Oregon der Morrow County er markert med rødt
Morrow County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Gilliam County i vest, Wheeler County i sørvest, Grant County i sør og mot Umatilla County i øst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord.
Morrow Countys totale areal er 5 307 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 996 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Heppner. Fylket ble grunnlagt i 1884 og har fått sitt navn etter nybyggeren Jackson L. Morrow.


Yaracuy.
Yaracuy er en av 23 delstater i Venezuela. Den grenser mot Falcón i nord, Lara i vest, Portuguesa i sør og Cojedes og Carabobo i øst.
Delstatens hovedstad er San Felipe. Andre viktige byer er Aroa, Chivacoa, Cocorote, Marín, Nirgua, Sabana de Parra, Yaritagua og Urachiche.
Yaracuy dekker 7 100 km² og har 499 049 innbyggere (2001).


Gilliam County.
Kart over Oregon der Gilliam County er markert med rødt
Gilliam County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Sherman County i vest, Wasco County i sørvest, Wheeler County i sør og mot Morrow County i øst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord.
Gilliam Countys totale areal er 3 167 km² hvorav 49 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 915 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Condon som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1885 og har fått sitt navn etter Cornelius Gilliam.


Sherman County (Oregon).
Kart over Oregon der Sherman County er markert med rødt
Sherman County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger nord i staten og det grenser mot Wasco County i vest og sør og mot Gilliam County i øst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord.
Sherman Countys totale areal er 2 153 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 934 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moro og Wasco er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1889 og har fått sitt navn etter William Tecumseh Sherman som var general for nordstatene under den amerikanske borgerkrigen.


Wasco County.
Kart over Oregon der Wasco County er markert med rødt
Wasco County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hood River County og Clackamas County i vest, Marion County i sørvest, Jefferson County i sør, Wheeler County i sørøst, Gilliam County i sørøst og mot Sherman County i øst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord.
Wasco Countys totale areal er 6 204 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 791 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen The Dalles som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter indianerstammen Wasco.


Hood River County.
Kart over Oregon der Hood River County er markert med rødt
Hood River County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger nord i staten og det grenser mot Multnomah County i vest, Clackamas County i sørvest og mot Wasco County i sør og øst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord.
Hood River Countys totale areal er 1 382 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 411 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hood River. Fylket ble grunnlagt i 1908 og har fått sitt navn etter elven Hood River.


Drammen Kvinnehåndball.
Drammen Kvinnehåndball er et tidligere norsk håndballag fra Drammen, som ble dannet som en overbygningsklubb for Åssiden IF og IF Sturla. Klubben overtok Åssidens plass i seriesystemet fra sesongen 1999/2000. Klubben ble i 2007 lagt ned, grunnet økonomiske problemer.
Historikk.
Lagets siste sesong som Åssiden IF var i 1998/99 og endte med at laget rykket ned fra 1. divisjon. Rekruttlaget spilte i 3. divisjon med Morten Berge som trener. I 1999/2000 startet Drammen Kvinnehåndballs debutsesong med Anita Hildeskår Hokstad som hovedtrener. Laget endte på 8. plass i 2. divisjon, mens rekruttene som fortsatt spilte i 3. divisjon, hadde Anita og Tom Eirik Ruud som trenere.
I 2000/2001-sesongen vant A-laget 2. divisjon med 7 poengs margin til neste lag, og rykket dermed opp i 1. divisjon. Rekruttene fortsatte å spille i 3. divisjon. A-laget endte i 2001/2002 som nummer 7 på tabellen blant 14 lag i 1. divisjon. Geir Oustorp hadde kommet inn som Anitas assistenttrener slik at rekruttlaget vant 3. divisjon og rykket opp til 2. divisjon.
A-laget kjempet helt i toppen av 1. divisjon hele 2002/2003-sesongen. Ledet en stund divisjonen, men endte til slutt på en klar 2. plass etter Fredrikstad HK. Geir Oustorp var dette året hovedtrener for A-laget med Kristin Sønju som assistent. Rekruttlaget spilte sin første sesong i 2. divisjon med Tom Eirik Ruud som trener og berget plassen. I 2003/2004-sesongen fortsatte A-laget med Geir Oustorp som hovedtrener, mens Kristian Nilsen tok over som trener for rekruttlaget. Sesongen endte med at laget klarte å kvalifisere seg til Gildeserien Mellomspill B. Laget hadde en stund en mulighet til å rykke opp i Gildeserien, men lyktes ikke dette året. Rekruttlaget havnet midt på tabellen i 2. divisjon.
A-laget ble i 2004/2005-sesongen trent av Renate Flåhagen og Kristian Nilsen. Til tross for at mange spillere fra fjorårets lag hadde gått til andre klubber, ble sesongen gjennomført godt i 1. divisjon. Laget endte som nummer 6 på tabellen, noe som var mye bedre enn forventet. Flere av de unge spillerne hadde etablert seg på et godt 1. divisjonsnivå, mens rekruttene, med Dag Zakariassen som trener, også gjennomførte en grei sesong. Rekruttlaget endte som nummer 5 på tabellen, også dette var bedre enn forventet.
Foran 2005/2006-sesongen fikk A-laget ny trener i Vigdis Holmeset. Hun hadde vært hjelpetrener i Norstrand IF sesongen før og var trener for NTG Bærum. Hun hadde tidligere vært trener i eliteserien i fire år, to år for yngre landslag og 16 år for aldersbestemte lag. Rekruttlaget ble fortsatt tret av Dag Zakariassen.
Drammen KH kom på tredjeplass i 1. divisjon i 2006/07-sesongen. Laget hadde 17 seiere, 1 uavgjort og 8 tap. DKH spilte kvalifisering for eliteserien mot Våg Vipers, og vant én kamp og tapte én kamp. Våg gikk til i eliteserien på bedre målforskjell. Laget hadde allikevel en mulighet for å rykke opp dersom Norstrand og Bækkelaget hadde slått seg sammen til ett lag. Dette skjedde aldri, og klubbens økonomiske problemer ble til slutt så store, at de i 2007 må legge ned driften av klubben.


Multnomah County.
Kart over Oregon der Multnomah County er markert med rødt
Multnomah County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hood River County i øst, Clackamas County i sør, Washington County i vest og mot Columbia County i nordvest. Det grenser også mot delstaten Washington i nord der Columbia River danner en naturlig grense.
Multnomah Countys totale areal er 1 206 km² hvorav 79 km² er vann. I 2000 hadde fylket 665 810 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Portland som også er fylkets og delstatens største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter indianerstammen Multnomah. Det er Oregons minste fylke i areal, men har det største innbyggertallet.


Columbia County (Oregon).
Kart over Oregon der Columbia County er markert med rødt
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Clatsop County i vest, Washington County i sør, og mot Multnomah County i sørøst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord og øst.
Columbia Countys totale areal er 1 783 km² hvorav 82 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 560 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Helens som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter elven Columbia River.


Hippo Regius.
Hippo Regius er det gamle navnet til dagens moderne by Annaba i Algerie.
I oldtiden var Hippo Regius en by i Numidia ved Middelhavet, opprinnelig grunnlagt av fønikere, senere tilhørte den Kartago. Under Julius Cæsar ble Hippo Regius foruten hele Numidia underlagt Romerriket og var deretter en blomstrende handelsstad, og porten for den romerske handelen med Afrika.
Under den kristne tiden var Hippo Regius et bispesete, spesielt kjent gjennom Augustin av Hippo, en av oldkirkens største teologer og som døde i byen i år 430 da byen var beleiret av vandalene. Vi kjenner til navnet til syv biskoper fra Hippo.
Siden ble Hippo Regius inntatt og ødelagt av muslimene (697) og da anla innbyggerne en ny by rundt 2 km nordnordøst og hvor den nåværende byen Annaba (Bône) fortsatt ligger.


Clatsop County.
Clatsop County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Columbia County i øst, Tillamook County i sør og mot Washington County i sørøst. Det grenser også mot delstaten Washington i nord og mot Stillehavet i vest.
Clatsop Countys totale areal er 2 809 km² hvorav 667 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 630 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Astoria som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1844 og har fått sitt navn etter indianerstammen Clatsop som levde ved Stillehavskysten før nybyggerne fra Europa bosatte seg der.


Chess Festival Spitsbergen.
Chess Festival Spitsbergen er betegnelsen på en rekke sjakkarrangementer i Barentsburg og Longyearbyen i begynnelsen av september 2006.
Sjakkfestivalens høydepunkt var tvekampen mellom det norske stortalentet Magnus Carlsen og russeren Pjotr Svidler, rangert som verdens femte beste spiller på FIDEs ratingliste juli 2006. 1. september spilte de to partier mot hverandre med en betenkningstid på en time. Det første partiet endte remis, mens Svidler vant det andre og dermed matchen 1,5-0,5-
Dagen etter ble det arrangert en tilsvarende kamp mellom Simen Agdestein og den amerikanske stormesteren Nick de Firmian, bosatt i Danmark. Denne endte 1-1 etter at spillerne vant et parti hver. De fire stormestrene ga også simultanoppvisninger i løpet av helgen.
Chess Festival Spitsbergen er en del av 100-årsfeiringen av Longyearbyen. Det var i 1906 amerikaneren John Munroe Longyear etablerte de første helårsbosetningene.


Euridice.
Euridice er et norsk plateselskap, etablert av Bjørn Andor Drage og Gaute Vikdal. Selskapet ble etablert i 1992 i Bodø for å utgi musikk tilknyttet Nord-Norge. Selskapet endret senere navn til Euridice Turn Left A/S og musikken distribueres gjennom Musikkoperatørene.


Georg Baron Manteuffel-Szoege.
Dr. Georg Baron Manteuffel-Szoege (født 7. mars 1889, død 8. juni 1962) var en tysk politiker (CSU).
Baron Manteuffel-Szoege var medlem av Forbundsdagen fra 1953 til sin død. Han kom som fordrevet til Bayern og ble leder for "Verband der Landsmannschaften". Etter grunnleggelsen av Bund der Vertriebenen ble han organisasjonens første president sammen med Linus Kather.


Tillamook County.
Kart over Oregon der Tillamook County er markert med rødt
Tillamook County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Clatsop County i nord, Washington County i øst, Yamhill County og Polk County i sørøst og mot Lincoln County i sør. Det grenser også mot Stillehavet i vest.
Tillamook Countys totale areal er 3 452 km² hvorav 597 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 262 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tillamook som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1844 og har fått sitt navn etter indianerstammen Tillamook som bodde i området i begynnelsen av 1800-tallet.


Lincoln County (Oregon).
Kart over Oregon der Lincoln County er markert med rødt
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Tillamook County i nord, Polk County og Benton County i øst og mot Lane County i sør. Det grenser også mot Stillehavet i vest.
Lincoln Countys totale areal er 3 092 km² hvorav 555 km² er vann. I 2000 hadde fylket 44 479 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newport som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1893 og har fått sitt navn etter USAs 16. president, Abraham Lincoln.


Tillamook.
Tillamook er administrasjonssenteret og den største byen i Tillamook County i delstaten Oregon i USA. Byen ligger mot Stillehavet. Byen har fått navnet etter tillamook-indianerne, som bodde i området frem til slutten av 1800-tallet. Byen hadde 4 352 innbyggere ved folketellingen i 2000.


Lane County (Oregon).
Kart over Oregon der Lane County er markert med rødt
Lane County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Lincoln County, Benton County og Linn County i nord Douglas County i sør, Deschutes County i øst og mot Klamath County i sørøst. Det grenser også mot Stillehavet i vest.
Lane Countys totale areal er 12 229 km² hvorav 435 km² er vann. I 2000 hadde fylket 322 959 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eugene som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1851 og har fått sitt navn etter guvernør Joseph Lane.


Koiné.
Koiné (gresk: κοινή (γλώσσα) «fellesspråk») var det greske administrasjons- og talespråket i det hellenske riket. Språket er basert på den attiske dialekten, men har en del ikke-attiske trekk, særlig fra jonisk. Det nye testamentet er skrevet på koiné.
Etter mønster fra koiné-gresk blir koinéspråk brukt i lingvistikken om standardspråk eller dialekter som har oppstått på lignende måter.


Douglas County (Oregon).
Kart over Oregon der Douglas County er markert med rødt
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Lane County i nord, Klamath County i øst, Jackson County, Josephine County og Coos County i sør og mot Curry County i sørvest. Det grenser også mot Stillehavet i vest.
Douglas Countys totale areal er 13 297 km² hvorav 252 km² er vann. I 2000 hadde fylket 100 399 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Roseburg som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter politiker Stephen A. Douglas som var presidentkandidat i 1860.


Coos County (Oregon).
Kart over Oregon der Coos County er markert med rødt
Coos County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Curry County i sør, Douglas County i nord og øst og mot Stillehavet i vest.
Coos Countys totale areal er 4 678 km² hvorav 533 km² er vann. I 2000 hadde fylket 62 779 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coquille og fylkets største by er Coos Bay. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter indianerstammen Coos.


Curry County (Oregon).
Kart over Oregon der Curry County er markert med rødt
Curry County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Coos County i nord, Douglas County i nordøst og mot Josephine County i øst. Det har også grense mot delstaten California i sør og Stillehavet i vest.
Curry Countys totale areal er 5 150 km² hvorav 935 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 137 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gold Beach og fylkets største by er Brookings. Fylket ble grunnlagt i 1855 og har fått sitt navn etter guvernør George Law Curry.


Pieter Brueghel den eldre.
a> og bildet av maleren er muligens et selvportrett.
Pieter Brueghel (også skrevet Breughel og Bruegel, født ca. 1525, død 5. september 1569), ofte kalt Pieter Brueghel den eldre (d.e.) eller Bonde-Brueghel, var en flamsk kunstmaler. Han er særlig kjent for en rekke burleske, ofte allegoriske og overdådig detaljerte folkelivsskildringer.
Fra 1559 sløyfet Pieter Brueghel h'en i etternavnet og kalte seg Bruegel.
Liv og verk.
Pieter Bruegel den eldre ble oppkalt etter stedet hvor han ble født. Det er opptegnelser som viser til at han ble født i Breda i Nederland, men det er likevel uklart om det var den nederlandske byen eller den belgiske byen Breda i Latin det er snakk om.
I tillegg staves navnet sitt på flere ulike måter. Han signerte verker «Bruegel» eller «Brueghel», men ble kalt «Narrbruegel» eller «Bondebrueghel» av senere kunsthistorikere for å skille ham fra andre medlemmer av malerfamilien Bruegel. Også datoen for hans fødsel er usikker, liksom nærmere detaljer om hans utdannelse.
a>n", 1559.Han var en lærling av Pieter Coecke van Aelst, og senere, i 1563, giftet han seg med dennes datter Mayke. I 1551 ble han akseptert som en mester i kunstmalernes laug i Antwerpen. Han reiste til Italia noe senere, og kom tilbake til Antwerpen senere før han slo seg ned for godt i Brussel ti år senere. Han døde i Brussel den 9. september 1569.
Han var far til Pieter Brueghel den yngre og Jan Brueghel den eldre. Begge ble malere, men de var fortsatt småbarn da han døde slik at han rakk aldri å gi dem personlig opplæring i malekunst..
Stil.
I sine senere år malte Brueghel i en enklere stil. Den mest opplagte påvirkning av hans kunst var den nederlandske mesteren Hieronymus Bosch, spesielt på Brueghels demonologiske eller oversanselige bilder slik som "Dødens triumf" og "Dulle Griet" ("Gale Grete"). Det var derimot i naturen at han fant sin største inspirasjon ettersom han er blitt identifisert som en mester av landskapsmaleri. Det var i disse landskapene hvor han skapte fortellinger hvor flere scener synes kombinert i ett maleri. Slike verk kan bli sett i "De opprørske englers fall", og den tidligere nevnte "Dødens triumf".
Tematikk.
Bruegel hadde et medfølende, men usentimentalt interesse for de som arbeidet med jorden og han spesialiserte seg på landskapsmaleri befolket av bønder. Han er ofte blitt anerkjent som den første vestlige kunstner som malte landskaps for bildets egen del enn som en bakgrunn for en religiøs allegori.
Å gi oppmerksomhet til livet og kulturen til bøndene var uvanlig i kunsten på denne tiden. Breughels jordnære, usentimentale, men levende beskrivelser av bondesamfunnets liv, inkludert jordbruk, jakt, måltider, festivaler, dans og spill, er unikt bilder inn i en tapt bondekultur og en ikongrafisk hovedkilde til både det fysiske som det sosiale livet på 1500-tallet. Eksempelvis illustrerer maleriet "Nederlandske ordspråk" et dusin av datidens aforismer, mens "Barns lek" viser et utvalg av de leker som barn bedrev tiden med. Hans vinterlandskaper fra 1565 er blitt framholdt som et bevis på hvor streng vintrene var under den lille istid.
Breughel skapte noen av de tidligste bilder av akutte sosiale protester i kunsthistorien, eksempelvis i malerier som "Kampen mellom karnevalet og fasten", en satire på konfliktene som kom med reformasjonen, og graveringer som "Eselet i skolen". På sitt dødsleie ble det sagt at han ga ordre til sin hustru om brenne de mest politiske eller samfunnsnedbrytende bilder for å beskytte familien mot politisk forfølgelse.
Brueghel-familien.
Pieter Brueghel den eldre er den mest kjente av malerne i Brueghel-familien, som også omfatter sønnene hans Pieter Brueghel den yngre og Jan Brueghel samt sistnevntes sønn Jan Brueghel den yngre og sønnesønn Abraham Brueghel.


Frode J. Strømnes.
Frode Jens Strømnes (født 4. januar 1937 i Harstad) er professor i psykologi og statsstipendiat.
Han er utdannet mag.art. fra 1963 og fil.dr. i 1971 (Åbo Akademi). Han var forskningsstipendiat ved NAVF 1964-68 og 1971-74, amanuensis ved Aarhus universitet 1970, lektorvikar Åbo Akademi 1971-72, professor-vikar Åbo 1974 og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø 1976-1990.
Strømnes ble utnevnt til statsstipendiat i 1990, og var Professor II ved Universitetet i Bergen fra 1991. Han har arbeidet med emner innen verbal læring og minne, og sosialpsykologiske og arkitekturpsykologiske emner.
Han startet "Norsk Statsstipendiatforening", og var foreningens leder inntil 2005.
Han er sønn av professor Martin Olav Konrad Strømnes og yngre bror av professor Åsmund L. Strømnes, Trondheim.


Josephine County.
Josephine County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Curry County i vest, Jackson County i øst og mot Douglas County i nord. Det har også grense mot delstaten California i sør.
Josephine Countys totale areal er 4 252 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 75 726 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grants Pass som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1856 og har sannsynligvis fått sitt navn etter elven Josephine Creek.


Forfar Athletic FC.
Forfar Athletic Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Forfar. Klubbens hjemmebane er Station Park, med en tilskuerkapasitet på 4 602. Sesongen 2011/12 spiller Forfar Athletic i skotsk 2. divisjon (nivå 3), etter å ha tapt sammenlagt 4-7 for Ayr United FC i semifinalen av kvalifiseringsspillet for skotsk førstedivisjon.
Historie.
Forfar Athletic FC ble stiftet i 1885.
Kilder og eksterne lenker.
Skottland
Skottland


Torgeir Brandtzæg.
Torgeir Torbjørn Brandtzæg (født 26. oktober 1941 i Ogndal) er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte fra 1962 til 1965. Under OL 1964 i Innsbruck tok han bronsemedaljen i både normalbakke- og storbakkerennet.
Han gikk til topps i den tysk-østerrikske hoppuka 1964/65. Torgeir Brandtzæg representerte Ogndal IL, og har derfor fått tilnavnet «Friskus'n fra Ogndalen». Torgeir Brandtzæg skadet seg stygt i Pitkävouri i 1965, og måtte derfor gi opp hoppkarrieren.
Biografi.
Nils Werenskiold og Torgeir Brandtzæg: "Friskus'n fra Ogndalen." Pax forlag 1967


Jackson County (Oregon).
Kart over Oregon der Jackson County er markert med rødt
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Josephine County i vest, Klamath County i øst og mot Douglas County i nord. Det har også grense mot delstaten California i sør.
Jackson Countys totale areal er 7 214 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 181 269 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Medford som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter USAs 7. president Andrew Jackson.


Oddensenteret.
Odden eller Oddensenteret er et storsenter i Grimstad.
Det ligger ved Grimstad havn. Senteret ble åpnet 24. april 1975, og ble i 1996 utvidet til 10 000 kvadratmeter. Senteret eies av Tønnevold Forretningsbygg AS.
Senterleder er Erik Mørland.


Klamath County.
Kart over Oregon der Klamath County er markert med rødt
Klamath County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Jackson County i vest, Douglas County og Lane County i nordvest, Deschutes County i nord og mot Lake County i øst. Det har også grense mot delstaten California i sør.
Klamath Countys totale areal er 15 892 km² hvorav 496 km² er vann. I 2000 hadde fylket 63 775 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Klamath Falls som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1882 og har fått sitt navn etter indianerstammen Klamath.


Randi Stene.
Randi Stene (født 12. april 1963) er en norsk mezzosopran.
Etter studier i hjembyen Trondheim, i Oslo og i København, fikk hun snart sitt store internasjonale gjennombrudd som Octavian i "Rosenkavaleren" ved Opéra Bastille i Paris i 1993. I denne rollen har hun hatt samme suksess bl.a. i London. Rollen som Silla i Hans Pfitzners opera Palestrina ved Covent Garden førte henne også raskt til Metropolitan Opera i New York.
Som konsertsolist har Randi Stene opptrådt bl.a. under BBC Proms med Esa-Pekka Salonen og Festspillene i Salzburg med Philippe Herreweghe, og hun er hyppig gjest hos de nordiske hovedstadorkestrene. Med sin base i København og sentrale plass innenfor dansk opera, var hun selvskreven som solist ved innvielsen av det nye operahuset i København, i den storslagne
nyproduksjonen av Verdis Aida. Hennes innspillinger av symfonisk musikk omfatter bl.a. sanger av Hugo Alfvén, John Dowland, Edvard Grieg, Wilhelm Peterson-Berger og Jean Sibelius.
Hun fikk Gammleng-prisen i klassen klassisk i 2003.


Sørgekåpe.
Sørgekåpe ("Nymphalis antiopa") er en dagsommerfugl i familien flikvinger.
Utseende.
Sørgekåpen har et vingespenn på 62-75 mm. Oversiden på vingene er farget med en veldig mørk rød farge, med en lys gul kant rundt vingene, og et mørkere bånd med blå flekker mellom kanten og den mørke røde innersider. Kjønnene er like, men hunnen er litt større.
Levevis.
De fullvoksne individene lever hovedsakelig av sevje og frukt, men tar en sjelden gang nektar.
Sørgekåpene legger egg i klynger rundt grener og kvister som selje, alm, poppel og bjørk, hvor larvene vil spise av trærnes blad.
Larven har svart farge og er piggete med ørsmå hvite flekker, og en rekke av røde flekker langs ryggen. De sprer seg over et større område for å forpuppe seg. Puppen klekker til en fullvoksen sommerfugl, etter 3 uker.
Sørgekåpe overvintrer som fullvoksen og kan derfor ses både om høsten og tidlig om våren. Den er kjent for å vandre mye og dukker relativt ofte opp utenfor sitt normale utbredelsesområde, blant annet er den funnet flere hundre ganger i Storbritannia selv om det ikke er noe som tyder på at den noen gang har hatt bestander der.
Den blir også relativt ofte sett på Vestlandet i Norge selv om det heller ikke her er noe som tyder på at den har stabile bestander.
Utbredelse.
Sørgekåpen er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Sibir og Japan. I Norge er den ganske vanlig på Sør- og Østlandet, og kun sporadiske funn i resten av Norge. De lever i skogsområder.


Lake County (Oregon).
Kart over Oregon der Lake County er markert med rødt
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger sør i staten og det grenser mot Deschutes County i nord, Klamath County i vest og mot Harney County i øst. Det har også grense mot delstatene California og Nevada i sør.
Lake Countys totale areal er 21 648 km² hvorav 577 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 648 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lakeview som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1874 og har fått sitt navn etter innsjøene i området; Lake Abert, Goose Lake og Silver Lake.


Norsk Vindkraftforening.
Norsk Vindkraftforening (Norwea) er en organisasjon som skal fremme utbygging av vind-, bølge- og tidevannskraftverk i Norge ved å arbeide for gode rammevilkår for ny fornybar energi og ved informasjonsarbeide. Organisasjonen ble stiftet den 27. april 2006.
Medlemmer i organisasjonen er hovedsakelig energiselskaper, leverandører til vindkraftverk, samt forskningsinstitusjoner. Norwea har ca. 120 medlemsbedrifter (2011).


Minerva.
a> og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling.
Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken. Hun blir ofte avbildet sammen med en ugle, hennes hellige dyr, og gjennom denne forbindelsen er uglen blitt sett på som et symbol på visdom. Med Minervas tilknytning til visdom blir hun ofte assosiert med høyere læreinstitusjoner, eksempelvis i logoen til Berkeley, Universitet i California. og i Norge har hun gitt navn til det som begynte som en studentavis Minerva, opprett av Den Konservative Studenterforening i 1924, og siden blitt et generelt politisk tidsskrift.
Fra 100-tallet og framover begynte romere påvirket av hellenismen å gjøre deres Minerva lik med Athene i gresk mytologi, hvor hun var en av tre jomfrugudinner sammen med Artemis og Hestia; hos romerne kjent som Diana og Vesta. Opprinnelsen til Minerva kom imidlertid fra etruskiske Menrva som det ikke finnes mye kunnskap om.
Etruskiske Menrva.
Byste av Minerva fra 100-tallet e.Kr., Stadtmuseum Bruchsal.
Navnet Minerva er importert og lånt fra det eldre nabofolket etruskerne som kalte henne Menrva. Ved å ekstrapolere henne fra hennes romerske vesen er det antatt at i etruskisk mytologi var Menrva en gudinne for visdom, krig, kunst, skoler og handel. Hun var en etruskiske motpart til greske Athene og som den greske gudinnen ble Menrva født fra forhodet av sin far Jupiter, greske Zevs.
Hennes navn har den urindoeuropeiske stammen "mn-", innholdsmessig knyttet til «minnet» som i greske Mnemosyne (μνημοσύνη) og "mnestis" (μνῆστις: «minne», «hukommelsen», «erindring», «tilbakeblikk»). Romerne kan ha forvekslet hennes utenlandske navn med deres eget ord for den samme ordstammen, "mens" i betydningen «erindring», «forstand», «vett», ettersom ett av gudinnens aspekter var det intellektuelle, visdommen.
Kult i Roma.
Menrva var en del av en hellig triade sammen med etruskiske Tinia og Uni, tilsvarende til den romerske kaptioltriaden bestående av Jupiter-Juno-Minerva. Romerne gjorde Minerva til datter av Jupiter, den øverste himmelguden.
Som "Minerva Medica" var hun gudinne for medisin og leger. Som "Minerva Achaæ" ble hun dyrket ved Luceria i Apulia hvor hun mottok votivgaver og våpen som etter sigende var de som tilhørte den greske legendariske kong Diomedes og som ble bevart i hennes tempel.
Den romerske poeten Publius Ovidius Naso kalte henne for «gudinnen av et tusen verker». Minerva ble dyrket over hele Italia, skjønt det var kun i Roma hvor hun fikk et krigslignende vesen delt med Athene. Dyrkelsen av henne ble spredt vidt i Romerriket. På de britiske øyer ble hun eksempelvis smeltet sammen med den lokale visdomsgudinne Sulis som "Minerva Sulis".
Romerne feiret Minervas festival fra 19. mars til 23. mars hvor dagen ble kalt for "Quinquatria" med håndverkernes fridag. En mindre utgave, "Minusculæ Quinquatria", ble holdt den 13. juni av fløytespillere som var særlig nyttige for religionsutøvelsen. I år 207 f.Kr. ble et laug av poeter og skuespillere dannet for å kunne møtes og gi ofringer i Minervas tempel på Aventinerhøyden. Blant deltagerne fantes forfatteren Livius Andronicus. Helligdommen på Aventinerhøyden fortsatte å være et viktig sentrum for kunstartene under Den romerske republikks midtre tid.
Minerva ble dyrket på Kapitolhøyden som en del av det som kalles kapitoltriaden sammen med Jupiter og Juno i tempelet til "Minerva Medica", og ved "Delubrum Minervæ", et tempel grunnlagt rundt år 50 f.Kr. av den militære lederen Pompeius. På dette stedet står i dag kirken Santa Maria sopra Minerva vendt mot plassen Piazza della Minerva.


Just My Luck.
"Just My Luck" er en romantisk filmkomedie med Lindsay Lohan og Chris Pine i hovedrollene. Filmen hadde norgespremiere den 18 august 2006. Lohan har beskrevet filmen som «en filmkomedie som er litt over grensa, men den er morsom og den er søt og den er dum»
Lohan spiller den sexy Mahattaninnbyggeren Ashley Albright, som har en utrolig flaks over alt hvor hun går. Hun møter Jake Harding, en gutt som er omgitt av uflaks over alt hvor "han" går. De to møtes på et maskeradeball der de kysser hverandre, og Ashelys flaks bytter plass med Jakes uflaks. Ashleys kjole revner, hun mister hælen på skoen sin, og tar over all uflaksen Jake tidligere var forbannet med.
Ashley starter dermed en desperat jakt på å finne igjen den maskerte uheldiggrisen hun møtte på maskeradeballet, og kysser alle hun møter på ballet med lignende masker. Senere finner Jake henne dekt med gjørme og skitt. Han synes synd på henne, og inviterer henne med på cafè. Under samtalen på cafèen oppdager de at det var hverandre de kysset under ballet, og Ashley kysser ham igjen for å få tilbake flaksen sin.
Ashley oppdager etterhvert at det ikke er om man har flaks eller ikke som er viktig, men hva man gjør med flaksen. Hun kysser derfor Jake igjen for å hjelpe ham å arrangere en konsert med brit-popbandet McFly.


Harney County.
Kart over Oregon der Harney County er markert med rødt
Harney County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Lake County i vest, Deschutes County i nordvest, Crook County i nordvest, Grant County i nord og mot Malheur County i øst. Det har også grense mot delstaten Nevada i sør.
Harney Countys totale areal er 26 486 km² hvorav 239 km² er vann, det er Oregaons største fylke i areal. I 2000 hadde fylket 7 609 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Burns som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1889 og har fått sitt navn etter William S. Harney.


Slaraffenland.
Slaraffenland (på tysk "Schlaraffenland"), engelsk "Cockaigne" og fransk "Cocagne"), er et fantasifullt fabelland kjent fra flere fortellinger. Der lever menneskene i behagelig lediggang og får alt de vil ha uten å jobbe. Opprinnelig kunne Slaraffenland betegne forskjellige oppdiktede fantasiriker, men ble i løpet av seinmiddelalderen utelukkende brukt om et overdådig lykkeland eller overflodssamfunn der det blant annet vokste pølser på gjerdene og fløy ferdig stekte duer inn i munnen på menneskene.
Slaraffenland.
Ordet slaraffenland kommer fra det tyske "Schlaraffenland" som er dannet av ordet "Schlaraffe" eller "Slur-affe", «lat ape», det vil si «dagdriver» eller «lat person som lever rikt og godt».
Forestillingene om Slaraffenland oppstod i middelalderen, antakelig på bakgrunn av oldtidas myter om det tapte paradis og den sorgløse Gullalderen, den tidligste av de fire verdensaldrene. Begrepet Slaraffenland er imidlertid første gang kjent fra 1494 der det blir brukt som en parodi på paradiset i et verk av Sebastian Brant, seinere også i et dikt av Hans Sachs. I 1694 utgav satirikeren Johann Andreas Schnebelin boka "Erklärung der Wunderseltzamen Land-Charten UTOPIAE" («Forklaring til de vidunderlige landkartene over Utopia») der han blant annet beskrev Slaraffenland og også gjenga et detaljert fantasikart over landet. Allerede samme år kopierte den legendariske kartografen Johann Baptist Homann kartet fra "Schlarraffenland" og gjenga det i sin kartbok over virkelige land og riker. Kartet kom også med i seinere utgaver fram til 1750. Slaraffenland beskrives siden blant annet i "Eventyret om Slaraffenland" ("Das Märchen vom Schlaraffenland") fra samlingen Brødrene Grimms eventyr som kom ut første gang i 1812.
Cockaigne.
I Frankrike, Storbritannia og andre land har Slaraffenland vært kjent som Cockaigne. Navnet, som også kan skrives "Cocaigne", "Cokaygne", "Cockayne", "Cocagne", "Coquaigne" og liknende, eller kalles "Land of Cockaigne", er kommet via fransk fra det italienske "Cocagna" og det latinske "coquere", som betyr «koking» og «matlaging». Cockaigne skulle dermed omtrent bety «Kakenes land». Her rant det elver av vin, husene var bygd av kaker og brunt sukker, gatene var brolagt med bakverk og i butikkene var varene gratis. Stekte gjess og fugler gikk omkring og bød seg fram, og smørstekte lerker falt fra himmelen som manna. I en fransk fabel fra 1200-tallet blir Cockaigne framstilt som en parodi på det mytiske Avalon. Det engelske diktet "The Land of Cockaygne" fra 1200-tallet er en satire over klosterlivet. Navnet har dessuten spøkefullt vært brukt om London og også de rike i Paris. Ordet har ofte feilaktig blitt forvekslet med Cockney.
Liknende lykkeland.
Det finnes i tillegg en mengde tilsvarende mer eller mindre fantasifulle lykkeland i mytologi, folketro og -diktning, deriblant Eldorado, Utopia, Hy Brasil, Pomona, Venusberg, Lubberland, Big Rock Candy Mountains og Poor Mans Heaven.


Grant County (Oregon).
Kart over Oregon der Grant County er markert med rødt
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Malheur County i sørøst, Harney County i sør, Crook County og Wheeler County i vest, Morrow County og Umatilla County i nord, Union County i nordøst og mot Baker County i øst.
Grant Countys totale areal er 11 731 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 935 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Canyon City. Fylket ble grunnlagt i 1864 og ble oppkalt etter general Ulysses S. Grant som hadde fått heltestatus etter den amerikanske borgerkrigen. Senere ble han USAs 18. president.


Falcón.
Falcón er en av 23 delstater i Venezuela. Delstatshovedstaden er Coro.
Falcón dekker et areal på 24 800 km² og har 877 386 innbyggere (anslag 2005).


Den Gule Horde.
Den Gule Horde er Glimts offisielle supporterklubb.
Den Gule Horde så dagens lys den 31. desember i 1974 og er landets eldste offisielle supporterklubb. Den Gule Horde har gått under forskjellige navn, men klubben har levd mer og mindre sammenhengende siden den gang. Supporterne er kjent for den store og gule "tannbørsten" som er deres maskot.
Supporterklubben har i dag rundt om 600 betalende medlemmer og er en av Norges hurtigst voksende supporterklubber. Hordens stampub er The Match Bar som ligger i Dronningens gate i Bodø. Dagens leder heter Ada Krutnes.
Den Gule Horde har også en egen Tifo-gruppe som startet for alvor i 2005.


Deschutes County.
Kart over Oregon der Deschutes County er markert med rødt
Deschutes County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Jefferson County i nord Crook County i øst, Harney County i sørøst, Klamath County og Lake County i sør, Lane County i vest og mot Linn County i nordvest.
Deschutes Countys totale areal er 27 912 km² hvorav 195 km² er vann. I 2000 hadde fylket 115 367 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bend som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1916 og har fått sitt navn etter elven Deschutes River som i sin tur har fått navnet av fransk-canadiske pelsjegere i begynnelsen av 1800-tallet.


San Marinos kommunistiske parti (marxist-leninistisk).
San Marinos kommunistiske parti (marxist-leninistisk) ("Partito Comunista (Marxista-Leninista) di San Marino") var et kommunistisk parti i San Marino. Partiet stilte liste i parlamentsvalget 1969 (1.24%), men fikk ingen mandater.


Coro.
Santa Ana de Coro, oftest omtalt som bare Coro, er en by det vestlige Venezuela og hovedstad i delstaten Falcón. Byen har ca. 170 000 innbyggere.
Historie.
Byen ble grunnlagt i 1527 og er den eldste byen i det vestlige Venezuela. Byen var Venezuelas første hovedstad.
Turisme.
Med sin historiske kolonialarkitektur og unike naturscenarier, trekker Coro til seg mange turister. Det koloniale området er et urbant landskap fra 1700- og 1800-tallet med brosteinsgater og typiske bygninger fra kolonitiden. Noen av bygningene er museer, fylt med religiøse ikonmlerier, eller har nasjonalhistorisk verdi. I byens nordøstlige del ligger "Los Medanos de Coro", naturlig formede sanddyner som strekker seg over et stort område, helt ut til havet. En times bilkjøring nordover finner man strender som er berømte for vindsurfere.


Crook County (Oregon).
Kart over Oregon der Crook County er markert med rødt
Crook County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Deschutes County i sør, Jefferson County og Wheeler County i nord, Grant County i øst og mot Harney County i sørøst.
Crook Countys totale areal er 7 737 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 182 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Prineville som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1882 og har fått sitt navn etter general George Crook som deltok i amerikanske borgerkrigen.


Wheeler County (Oregon).
Kart over Oregon der Wheeler County er markert med rødt
Wheeler County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Gilliam County i nord, Morrow County i nordøst, Grant County i øst, Crook County i sør, Jefferson County i vest og mot Wasco County i nordvest.
Wheeler Countys totale areal er 4 443 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 547 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fossil. Fylket ble grunnlagt i 1889 og har fått sitt navn etter farmeren Henry H. Wheeler.


Jefferson County (Oregon).
Kart over Oregon der Jefferson County er markert med rødt
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Wheeler County i øst, Crook County og Deschutes County i sør, Linn County i vest, Marion County i nordvest og mot Wasco County i nord..
Jefferson Countys totale areal er 4 639 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 009 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Madras som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1914 og har fått sitt navn etter fjellet Mount Jefferson.


Linn County (Oregon).
Kart over Oregon der Linn County er markert med rødt
Linn County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Marion County i nord, Benton Oregon i vest, Lane County i sør, Deschutes County i øst, Jefferson County i øst og mot Polk County i nordvest.
Linn Countys totale areal er 5 983 km² hvorav 47 km² er vann. I 2000 hadde fylket 103 069 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Albany som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1847 og har fått sitt navn etter senator Lewis F. Linn.


Burlesk.
a>.Bildet viser burleskartisten "Miss Indio Blue" fra den amerikanske burleskfestivalen "Miss Exotic World Pageant" i 2006.
Burlesk er opprinnelig en betegnelse på en grovkornet komedie, ofte et såkalt satyrpill. Burlesk kan også brukes om andre kulturuttrykk som karikerer og imiterer noe på en latterlig og avslørende måte, særlig innen litteratur og musikk og gjerne i form av komiske opptrinn. Showene var en kombinasjon av satire, performance-kunst og voksenunderholdning.I dag brukes ordet mest som adjektiv på norsk med betydningene «overdrevent komisk», «løssluppen» eller «fantastisk». Ordet "burlesque" betyr egentlig opp-ned, og sjangeren handler ofte om å snu sosiale normer på hodet.
Burlesk eller "burlesque" er også navnet på en seksuelt utfordrende revysjanger i USA. Slike burlesker oppstod rundt 1850-tallet som et grovere motstykke til de tradisjonelle vaudeville og varieté-showene. Burleskene fortsatte inn på 1900-tallet og slo igjennom tidlig på dette århundret. Det hadde stjerner som Josephine Baker og Mae West. Den mest kjente moderne burleskdanseren er Dita von Teese, som har vært ansvarlig for påkostede forestillinger, hvor hun for eksempel danser i et stort martiniglass. Burlesken har seinere utviklet seg til blant annet striptease og grovere stand-up-komikk. Til forskjell fra striptease blir burleskdans preget av mye moro og referanser til gammel vaudeville. Burleskdansere er ikke fullstendig nakne, men tildekker brystvorter samt underliv. Genren er imidlertid sterkt seksualisert. Sjangeren har imidlertid opplevd en oppblomstring fra midten av 1990-årene.
I sin moderne form er burlesk en kombinasjon av show, dans og striptease. Betegnelsen er da ofte Neo-Burlesque (»nyburlesk»).
Selve ordet "burlesk" kommer via det franske "burlesque" og italienske "burlesco" fra det italienske ordet "burla" som betyr «spøk».
Burlesque og vaudeville ble de viktigste musikkteatersjangrene på 1800-tallet. De er en blanding av farse og opera. Fenomenet oppsto hovedsakelig i New York, hvor mange stilarter ble utprøvd før de eventuelt ble spredt utover USA og videre til Europa. De sentrale byene i Europa var Wien, Paris og London, da kanskje London peker seg ekstra ut mot slutten av 1800-tallet med west-end. Dansen er en sentral del, særlig i burlesquen. Ment for å underholde med latter.
Burlesquen og kabareten hadde et tvilsomt rykte, da det ikke var skolerte sangere eller dansere, men prostituerte som ble forøkt forvandlet på scenen. Kabareten hadde egne klubber hvor alkoholserveringen var med for å få det til å gå rundt, men da forbudstiden i USA kom (0 alkohol) ble den flyttet til nattklubbene. Burlesquen var tidligere enkel underholding for de lavere klassene, men etter hvert turnerte de over hele USA med parodier på operaer, hadde overdådige sceneshow, halvnakne damer som spilte begge kjønn. Vaudevillen var amerikansk med allsang, sketsjer, rene konsertopptrinn og komiske innslag. Denne sjangeren markerer starten på masseunderholdningen.


Eksoplanet.
Oversikt over antallet ekoplaneter som oppdages
Eksoplaneter, eller "ekstrasolare planeter" (fra gresk "ekso", «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn Solen. De tilhører derfor andre solsystemer enn vårt. Per 10. oktober 2012 er det oppdaget 839 eksoplaneter i 662 planetsystemer, hvorav 125 har flere planeter.
Fomalhaut b sin plassering i 2004 og 2006.
Mye forskning ligger bak arbeidet med å finne eksoplaneter, og først på 1990-tallet kunne man med rimelig sikkerhet hevde at man virkelig hadde oppdaget noen. Siden 2002 har det blitt oppdaget en rekke eksoplaneter hvert år.
13. november 2008 offentliggjorde NASA for første gang bilder av en eksoplanet, Fomalhaut b, som går i bane rundt stjernen Fomalhaut. Planetens eksistens ble påvist teoretisk før den ble fotografert. Planeten er lokalisert til Den sørlige fisken (Piscis Austrinus), 25 lysår fra Jorda.


Gaute Vikdal.
Gaute Vikdal (født 3. mai 1956 i Hadsel) er en norsk musiker (bass-trombone), kjent for sitt virke innen samtidsmusikk og folkemusikk.
Vikdal er oppvokst i Mosjøen og utdannet ved Norges Musikkhøgskole (1981) samt Mannes College, New York (1983). Han er tilknyttet Stavanger Symfoniorkester (1985–), førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø (1986–2002) og i en periode sentral i Ny Musikk i Rogaland (1986–89). Utover å ha vært solist ved en rekke tilstelninger som Ultimafestivalen og Festspillene i Nord-Norge, har han ledet ensemblet Arctic Brass til fire CD-utgivelser på Euridice, som han selv etablerte i 1992 med Bjørn Andor Drage, og også selv har hatt soloutgivelser på."Skygger" EUCD 001 1992, "Skybrudd" EUCD 007 1998 og "Lurendreierier" EUCD 054 2010.
Gaute Vikdal har bemerket seg som utøver på neverlur under prestisjearrangement som Kronprinsbryllupet og ved åpningen av den nye operaen i Bjørvika.


Marion County (Oregon).
Kart over Oregon der Marion County er markert med rødt
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Linn County i sør, Polk County i vest, Yamhill County i nordvest, Clackamas County i nord, Wasco County i nordøst og mot Jefferson County i øst.
Marion Countys totale areal er 3 093 km² hvorav 26 km² er vann. I 2005 hadde fylket 305 265 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Salem som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1843 og har fått sitt navn etter Francis Marion som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen.


Clackamas County.
Clackamas County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Multnomah County i nord, Hood River County i nordøst, Wasco County i øst, Marion County i sør, Yamhill County i west og mot Washington County i nordvest.
Clackamas Countys totale areal er 4 867 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 338 391 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oregon City. Fylket ble grunnlagt i 1843 og har fått sitt navn etter indianerstammen Clackamas.


Aude (elv).
Den gamle broen Pont Vieux krysser elven Aude i Carcassonne.
Aude (Latin "Atax") er en elv i regionen Languedoc-Roussillon i Sydvest-Frankrike. Elven har gitt navn til departementet Aude. Kilden til Aude ligger i departementet Pyrénées-Orientales i Pyreneene, og elven har en lengde på 224 kilometer. Aude renner ut i Middelhavet ved byen Narbonne.


Yamhill County.
Kart over Oregon der Yamhill County er markert med rødt
Yamhill County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Clackamas County i øst, Marion County i sørøst, Polk County i sør, Tillamook County i vest og mot Washington County i nord.
Yamhill Countys totale areal er 1 861 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 84 992 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen McMinnville som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1843.


Washington County (Oregon).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Tillamook County i vest, Columbia County i nord, Multnomah County i øst, Clackamas County i sørøst, Yamhill County i sør og mot Clatsop County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 1 874 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 445 342 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hillsboro som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1849 og har fått sitt navn etter USAs første president, George Washington.


Sarpanitu.
Sarpanitu var en gudinne som ble dyrket i Mesopotamia. Hun var gift med Marduk.
På flere bygninger stod det innskrifter om at de var reist til ære for Sarpanitu, Marduk og hans mor. Sarpanitu ble forbundet med måneoppgangen. Hun ble ofte fremstilt som en gravid kvinne.


Polk County (Oregon).
Kart over Oregon der Polk County er markert med rødt
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Yamhill County i nord, Marion County i øst, Benton County i sør, Lincoln County i vest og mot Tillamook County i nordvest.
Polk Countys totale areal er 1 927 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 62 280 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dallas. Fylket ble grunnlagt i 1845 og har fått sitt navn etter USAs 11. president, James Knox Polk.


Benton County (Oregon).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Polk County i nord, Lincoln County i vest, Linn County i øst og mot Lane County i sør.
Benton Countys totale areal er 1 759 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 78 153 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Corvallis. Fylket ble grunnlagt i 1847 og har fått sitt navn etter senator Thomas Hart Benton.


Orion (stjernebilde).
Orion er et av de mest kjente stjernebildene vi har. Det er oppkalt etter Orion i gresk mytologi. I det gamle Sumer mente man at stjernebildet forestilte Gilgamesh.
Stjernebildet var et av de 48 som ble beskrevet av Ptolemaios.
Stjernebildet inneholder slike lyssterke stjerner som Betelgeuze, Bellatrix og Rigel.
De tre kraftig lysende stjernene i midten heter Alnitak, Alnilam og Mintaka, og i norrøn mytologi var de kjent som «Friggs håndtein». De kalles i nyere tid Orions belte, i middelalderen kjent som «Marias Rokk».


D12.
D12 (også kjent som "Dirty Dozen" eller "D-Twizzy") er en amerikansk hip-hopgruppe.
Som små vokste alle opp i den fattige bydelen av Detroit.


KOnK.
KOnK var et norsk vittighets- og tegneserieblad som ble utgitt av Bladkompaniet med korte avbrekk i perioden fra 1967 til 1985. I 2008 ble det også gitt ut en julespesial av Schibsted med flere av de gamle tegnerne.
Innhold.
I første utgivelsesperiode (1967–1970) inneholdt bladet hovedsakelig en blanding av humoristiske tekster og vitsetegninger av norske skribenter og tegnere. I annen periode (1977–1985) ble det viet mer plass til tegneserier, og de fleste som var aktive tegnere, fikk store honorarer for sine bidrag. Humoren var både grovkornet, enkel og snill i en crazyhumoristisk tradisjon uten politisk brodd. Poengene var ofte språklige og formen til dels undergroundaktig. Bladet hadde i 1984 et opplag på 20.000, med seks utgivelser pr år. Redaktør i denne perioden var Frank Arnesen.
Bidragsytere.
Konk betydde mye som arena for norske humorister og vitsemakere fra 1960-tallet og framover. Blant bidragsyterne var kjente tekstforfattere som Tande P, Knut Borge og Kjell Aukrust og toneangivende tegnere som Sven Sønsteby, Thore Hansen, Asbjørn Ystad, Ragnar Pedersen («Joker») og Morten M. Kristiansen («Morten M.»), men også yngre talenter som Tommy Sydsæter, Steffen Kverneland, Arild Midthun, John Arne Sæterøy («Jason»), Frode Øverli, Ruben Eliassen, Erik Hesby («Melke»), Bjørn Petter Bikset («Bix») og Stian Bråthen. Etter at KOnK gikk inn, fortsatte flere av de yngre tegnerne å levere stoff til Norsk Mad og Pyton. Denne vitsetradisjonen ble seinere delvis overtatt av reine tegneserieblader som Ernie, Tommy & Tigern, Larson og Pondus.
KOnKs første redaktør var den allsidige Fredrikstad-humoristen Ragnar Pedersen («Joker»).


Teisme.
Teisme er en metafysisk filosofi om at gud eksisterer transcendent, altså uavhengig og utenfor vår verden, men som fortsatt opererer innenfor det immanente. Det kan da ses som en motsetning til "deisme".
Begrepet oppstod på 1600-tallet som en kontrast til det allerede etablerte begrepet ateisme.


Canal du Midi.
Canal du Midi er en 24 mil lang kanal i Syd-Frankrike, som forbinder Garonneelven med Middelhavet. Kanalen løper fra byen Toulouse og østover til middelhavshavnen i Sète, som ble grunnlagt kun for å betjene kanalens østre endepunkt. Canal du Midi og Canal Latéral à la Garonne utgjør sammen "Canal des Deux Mers" («kanalen av de to hav»). De forbinder Atlanterhavet og Middelhavet og er Frankrikes lengste kunstige farbare vannvei.
Canal du Midi ble satt på UNESCOs verdensarvliste den 7. desember 1996, og blir av UNESCO beskrevet som en av de betydeligste sivile ingeniørprestasjoner i moderne tid, og som en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon.
Historie.
Hovedhensikten med byggingen av kanalen var å slippe den lange reisen rundt det fiendtlige Spania på veien mellom Atlanterhavet og Middelhavet. På 1600-tallet tok denne reisen en hel måned. Det var spesielt kornhandelen som fikk fart i konstruksjonen av kanalen.
Kanalsystemet ble konstruert av ingeniøren Pierre Paul Riquet (mellom 1604 og 1609-1. oktober 1680), som tidligere hadde jobbet som skatteinnkrever for kong Ludvig XIV (1638–1715). Tretti år før byggestart hadde Riquets far deltatt i en studie av et lignende prosjekt. I 1666 løste Riquet hovedproblemet: Å finne vannskillet mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Det sies at da han var på befaring i høydene, så han en stein falle ut fra en demning, og så at vannet rant i begge retningene. 5. oktober 1666 ga finansminister Jean-Baptiste Colbert klarsignal for byggingen av kanalen. Arbeidet ble støttet av kongen og Colbert. Byggekostnadene ble fordelt med 40% av kongen, 40% av provinsen og 20% av Riquet, selv om det var han som ble stående som eier av kanalen.
Det var ikke bare handelen som fikk Ludvig XIV til å støtte byggingen av kanalen. Både keiser Augustus (63 f.Kr.-14 e.Kr), keiser Nero (37-68 e.Kr.), Karl den store (742-814), Frans I (1494–1547), Karl IX (1550–1574) og Henrik IV (1553–1610) hadde tenkt på en slik kanal før ham. Da kongen aksepterte forespørselen fra Riquet om å få bygge kanalen i 1662, så han det formålstjenlig å berøve Spania for litt av deres ressurser, i tillegg til at han fikk markert sin regjeringsperiode med et uforgjengelig byggverk.
Kanalen ble påbegynt i 1667, og i 1669 var det anbudsinnbydelse for utbyggingen av havnen i Sète. Konstruksjonsarbeidet var krevende og mange tekniske problemer måtte løses, blant annet å finne vann for å fylle i kanalen. Riquet utviklet et system med demninger for å samle vann fra fjellene, og nølte ikke med å bygge tunneler og kanalbroer. I 1676 var seksjonen mellom Béziers og Thauestuariet ferdig. Kanalen ble offisielt åpnet som "Canal Royal de Languedoc" den 24. mai 1681. Riquet døde kun seks måneder før kanalen ble åpnet for ferdsel. I løpet av byggetiden jobbet 12 000 arbeidere med å bygge kanalen, og 7 000 000m³ jord ble gravet ut under utbyggingen. Etter revolusjonen i 1789 ble navnet "Canal Royal de Languedoc" endret til det mer demokratiske navnet "Canal du Midi".
Canal du Midi ble en suksess og førte med seg velstand til byene langs bredden. I perioden 1838–1852 ble kanalen forlenget med Canal Latéral à la Garonne forbi Toulouse. Trafikken økte jevnt fram til 1857, da jernbanelinjen Sète-Bordeaux ble innviet og trafikken på kanalen ble redusert til det minimale. Den franske republikk kjøpte kanalen av Riquets arvinger i 1897. Godstrafikken opphørte på 1970-tallet, og i dag blir den mest brukt til turisme. Canal du Midi den eldste kanalen i Europa som fremdeles er i drift.
Konstruksjonen av Canal du Midi ble ansett som det største prosjektet på 1600-tallet. Selv i dag kan man beundre den imponerende ingeniørkunsten som ble utført på kanalen. Doble rekker med trær kanter breddene i nesten hele kanalens lengde, noe som gir Canal du Midi et spesielt særtrekk. Trærne har også den funksjonen at de hindrer tap av vann gjennom fordamping.
Kanalens profil.
Kanalen begynner på 132 moh i Toulouse (1), og stiger til 193 moh ved Seuil de Naurouze (2); vannskillet mellom Atlanterhavet og Middelhavet.
Videre passeres byene Castelnaudary (3; i Aude, Languedoc-Roussillon), Carcassonne (4; også i Aude), Trebés (5; også i Aude), Béziers (Hérault, Languedoc-Roussillon) like etter Fonserannes-slusene (6), Agde (7; iHérault, Languedoc-Roussillon) og til sist Sète (8; også i Hérault) ved Middelhavet.
Konstruksjon.
Trappeslusene Fonserannes består av åtte sluser.
Landskap med typisk småbåt fra Canal du Midi.
Det ble bygget 103 sluser for å gjøre det mulig å forsere den store høydeforskjellen i kanalen. Den største utfordringen med konstruksjonen var å fa kanalen fylt med vann, siden det høyeste punktet, Naurouze vest for Carcassonne, lå 189 meter over havet. Her er vannskillet, herfra renner vannet hver sin vei mot Atlanterhavet og Middelhavet. Riquet løste dette ved å bygge et system av reservoarer i Montagne Noire, for å samle avrenningsvann fra høydene. Denne massive dammen er 700 meter lang, 30 meter over elveleiet og fundamentet er 120 meter tykt. Arbeidet med dammen ble utført av hundrevis av lokale kvinner som bar jord i kurver.
Til sammen har kanalen 328 strukturer som i tillegg til slusene omfatter dammer, 130 broer og en tunnel, Malpastunnelen.
Malpastunnelen.
Canal du Midi var den første kanalen som hadde passasje igjennom en tunnel. Malpastunnelen er en 173 meter lang og går under en ås ved Enserune. Den ble gravet ut i 1679, og er et symbol på Pierre-Paul Riquets stahet. Da utbyggingen av kanalen nådde Enserune, oppdaget han til sin skuffelse at under noen meter med veldig hard stein besto grunnen av løs og smuldrende sandstein. Den franske finansministeren Colbert ble raskt alarmert om situasjonen, og arbeidet ble stanset. Hele prosjektet var truet, og Colbert annonserte en befaring for å bestemme prosjektets framtid. Riquet beordret likevel at arbeidet skulle fortsette i hemmelighet, til tross for risikoen for at tunnelen skulle kollapse. På mindre enn åtte dager ble tunnelen utgravd, støttet opp av en betonghvelving fra ende til ende. Under befaringen kunne Riquet vise fram tunnelen i lyset fra fakler. Tunnelen fikk navnet "Malpas", som betyr «dårlig passasje». Malpastunnelen er 6 meter høy og 8,5 meter bred.
Pont-Canal i Béziers.
I byen Béziers oppsto en ny utfordring under byggingen av Canal du Midi. Her måtte kanalen krysse elven Orb. Elvens vannstand varierer kraftig med årstidene, fra tørke til flom. Fram til 1858 gikk kanalen i elveløpet, noe som forårsaket stor risiko, spesielt når elvens vannstand var høy. I 1854 ble det derfor bestemt at det skulle bygges en bro over elven, som skulle føre kanalen sikrere fram. «Kanalbroen» "(pont-canal)" er 240 meter lang, 28 meter bred og 12 meter høy.
Fonserannes.
Fonserannes er et trappesystem av sluser som består av åtte kammre med økende høyde som fører båter opp eller ned 21,5 meter over en lengde på rundt 300 meter. Den nederste slusen gir tilgang til elven Orb. Slusene viser en imponerende ingeniørkunst, og er Languedoc-Roussillons tredje mest besøkte turistattraksjon, etter Pont du Gard og Carcassonne. I dag er kun sju av slusene i bruk.
Den runde slusen i Agde.
I byen Agde lå kanalens eneste sirkelrunde sluse, som også var verdens eneste sirkelrunde sluse. Den ble bygget i 1679-1680, for å betjene tre vannveier som møtes i området, en av dem er elven Herault. Via elven kan båter komme fortere til Middelhavet. Slusen ble modifisert til å møte standarden for båter på 36 meter, like før nedgangen i trafikken på slutten av 1800-tallet.
Canal du Midi i dag.
Den franske staten eier Canal du Midi, og som de fleste kanaler (og noen elver) i Frankrike, drives kanalen i dag av VNF (Voies Navigables de France). Fram til 1980-tallet ble kanalen hovedsakelig brukt til godstransport mellom Atlanterhavet og Middelhavet. I dag trekker kanaler som Canal du Midi mange turister, enten med egne båter eller leiebåter. Kanalen har en femtedel av all kanal- eller elveturisme i Frankrike, og 80% av turistene er utlendinger, hovedsakelig tyskere, sveitsere og engelskmenn.
Båter som skal ferdes på kanalen må ha en maks høyde over vannet på 2,46 meter og en maks dybde under vannet på 1,39 meter. Kanalen er åpen hele året, men i november og desember er ofte deler av den stengt for vedlikehold. Den minste slusestørrelsen er 30,5 x 5,34 meter.


Del Norte County.
Del Norte County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten ved Stillehavet og det grenser mot Humboldt County i sør og mot Siskiyou County i øst. Det har også grenser mot delstaten Oregon i nord mot fylkene Josephine County i nordøst og Curry County i nord.
Del Norte Countys totale areal er 3 185 km² hvorav 575 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 507 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crescent City som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1857 og har fått sitt navn etter sin beliggenhet lengst nord i staten.


Torbjørn Yggeseth.
Torbjørn Yggeseth (født 18. juni 1934 i Heggedal, Asker, død 10. januar 2010) var en norsk skihopper, pilot og idrettsleder. Han konkurrerte for Heggedal Idrettslag i Asker da han var aktiv.
Biografi.
Yggeseth tok examen artium i 1953 før han gikk inn i Forsvaret der han utdannet seg til jagerflyger på flyskolen i Canada. Han ble senere pilot og testflyger i SAS der han var til han gikk av med pensjon i 1994.
Yggeseth vant skiflygingsrennet i Kulm i 1959, og fikk samme år Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Han ble nummer fem i OL 1960 i Squaw Valley. I 1963 vant Yggeseth hopprennet i Holmenkollen. I den tysk-østerrikske hoppuken kom han på andreplass sammenlagt både i 1962/63 og 1963/64, og han vant to enkeltrenn, i Bischofshofen sesongen 1962/63 og i Oberstdorf sesongen 1963/64. Hans beste plasseringer i NM var en andreplass i 1963 bak Torgeir Brandtzæg og en fjerdeplass i 1958. I OL 1964, da det for første gang ble arrangert to hopprenn i et OL, kom han på 14. og 28. plass.
I 1965 var Yggeseth sammen med Per Jorsett kommentator fra NM i hopp i Skuibakken. Der uttalte han: «... selv for Engan er det ikke moro å hoppe etter Wirkola». Dette er første gang det er registrert at dette uttrykket ble brukt.
Yggeseth var leder for hoppseksjonen til Det internasjonale skiforbundet fra 1982 til 2004. Han ble omstridt i 2004 da han nektet kvinnelige hoppere å delta i skiflygingsrenn.
I 2008 ble Yggeseth diagnostisert med uhelbredelig prostatakreft. Sykdommen førte til at han måtte ta en livsnødvendig operasjon. Operasjonen gjorde ham lam fra livet og ned slik at han ble sittende i rullestol.
Utmerkelser.
Yggeseth ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1963 (sammen med Alevtina Koltsjina, Pavel Koltsjin og Astrid Sandvik). Han var æresmedlem av Det internasjonale skiforbundet samt Norges Skiforbund.


OSEBX-indeksen.
OSEBX-indeksen er Oslo Børs' hovedaksjeindeks. Per 1. desember 2011 består den av 59 selskap.


Ekliptikken.
Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år. Den ligger i baneplanet for jordbanen rundt solen. Siden jordaksen er skråstilt i forhold til ekliptikken, har solen i senit, sett fra ekvator en vandring fra loddrett over hodet ved jevndøgnene til mindre enn
nord eller syd. Solen blir da i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i syd ved vårt vintersolverv.
I følge TV-programmet "Norsk attraksjon", som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde. Dermed lå vendekretsene på bredde og ekliptikkhelningen var på samme tid. Fordi jordaksens aksehelning nå langsomt reduseres med ca. pr. år, beveger vendekretsene seg for tiden mot ekvator med ca.) pr. år.
Dyrekretsen befinner seg i et belte omkring ekliptikken. Solen, månen og alle de planetene som kan ses med det blotte øye, befinner seg innenfor dyrekretsens grenser. Solens vandring gjennom dyrekretsen er en gammel kalenderinndeling som i dag brukes i astrologien til å lage horoskoper med.


Golgiapparat.
Golgiapparat er en organelle i cellen hvor glykoproteiner som dannes i cellen gjøres ferdig og lagres, goliapparatet er kontrollsenteret for proteinsorteringen. Det består av en rekke avflatede membransekker, cisterner, som ligger veldig tett sammen. De henger ikke sammen med endoplasmatisk retikulum (ER), men har en forbindelse ved at vesikkler som snøres av fra ER, smelter sammen og danner nye cisterner. Slik blir proteiner overført fra ER til golgiapparatet.


Storsirkel.
a>n (sfæren) i to like halvkuler.
En storsirkel er en sirkel på overflaten av en kule som har samme omkrets som kulen. Storsirkelen deler kulen i to like halvkuler. Med andre ord: en storsirkel på en kule er en sirkel på kulens overflate som har samme senterpunkt som kulen selv. En storsirkel er den største sirkelen som kan tegnes på en gitt kule.
En "småsirkel" er en sirkel på kuleoverflaten med en radius mindre enn storsirkelens. En slik sirkel kan dannes ved at et plan skjærer kuleflaten uten å gå gjennom sentrum i kulen.
Storsirkler er i sfærisk geometri (kulegeometri) analogien til «rette linjer» i euklidsk geometri (plangeometri). Se også sfærisk trigonometri.
Storsirkelen på kuleoverflaten er den kurven som har den minste krumningen. Den korteste veien mellom to punkter på overflaten finner en ved å følge storsirkelen gjennom de to punktene. Avstanden mellom to vilkårlige punkter på en kule er kjent som storsirkelavstanden. Selv om dette er den korteste avstanden mellom to punkter er det vanskelig manuelt å navigere fra det ene punktet til det andre, ettersom kursen forandrer seg hele tiden, bortsett fra når kursen er rett nord, rett syd eller langs ekvator. Derfor blir ruter langs en storsirkel ofte delt inn i en serie av kortere linjer som gjør det mulig å bruke en fast kurs mellom veipunkter langs storsirkelen. Ved å bruke en GPS-mottaker som hele tiden kan vise avviket fra en rute, er det er blitt betydelig enklere å følge en storsirkel-rute.
Når interkontinentale flyruter tegnes på et flatt kart (som f.eks. bruker Merkator-projeksjon), ser kurvene ofte krumme ut. Dette er fordi rutene ligger langs storsirkler. En rute som ville sett ut som en rett linje på kartet, ville i realiteten vært lengre.
Ekvator er en storsirkel, mens meridianene på Jorden er ikke storsirkler, men ellipser. Andre linjer med fast breddegrad er småsirkler, fordi de er mindre enn ekvator; deres senterpunkt ligger ikke i jordens sentrum. Den korteste vei mellom to punkter på Jorden kalles en geodetisk linje. Denne ligner på storsirkelen, men er litt kortere. Som eksempel på dette kan man tenke seg en reise ved ekvator så langt som mulig fra vest til øst. Da vil den korteste veien gå over en av polene og ikke langs ekvator. Avstanden over en pol er ca. 20003,9 km, mens avstanden rundt ved ekvator er ca. 20037,5 km.
Storsirkel-rute brukt av fly øverst, jetstrøm nederst.
Skip og fly følger ruter langs en storsirkel når strøm og vind ikke spiller noen stor rolle. For fly som flyr vestover mellom kontinentene på den nordlige halvkule, vil disse rutene strekke seg nordover inn i det arktiske området, mens fly som flyr østover normalt flyr lenger sør enn storsirkelen for å dra fordel av jetstrømmene som går østover.


Geodetisk kurve.
En geodetisk kurve er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate.
På en kule vil en geodetisk kurve være en storsirkel.


Ragnar Pedersen (tegner).
Ragnar Pedersen (født 25. september 1942, død 16. oktober 2007) var en norsk vitsetegner, tegneserietegner og tekstforfatter. Han ble særlig kjent for sine mange vitsetegninger og stripeserien «Ukens amøbe» under signaturen «Joker». I tillegg ble han kjent for tekstene til humoristiske lokalrevyer i Fredrikstad, blant annet med figuren «Raymon». Pedersens humor preges av en enkel og snill crazyhumor med både visuelle poenger og slående ordspill.
Fra 1960 skrev og tegnet Ragnar «Joker» Pedersen for en mengde oppdragsgivere. Han leverte bidrag til ukeblader, fagpresse, reklame og revy. «Jokers vitser» kunne man første gang lese i ukesmagasinet «Aktuell» i 1958. Da under signaturen «RaPe». Første vitsetegning med signaturen «Joker» kom på trykk i «Aktuell» nr 34 i 1960. Pedersen fortsatte med å levere ukentlige «Jokers vitser» til «Aktuell» frem til nedleggelsen av magasinet høsten 1974. Pedersen leverte også regelmessig vitsetegninger til Mannskapsavisa på slutten av 1960-tallet til 1970. I Mannskapsavisa hadde han også en egen serie med vitsetegniner ved navn "På stedet smil". Den ble trykt i Mannskapsavisa første gang 8.september 1969 (nr 19) og ble avsluttet 13.april 1970 (nr 6).
Pedersens kult stripetegneserie «Ukens Amøbe» gikk i ukemagasinet Alle Menn fra 1966 (blad nr.37) til 1976.
I 1967 grunnla han humorbladet KOnK, der han også var redaktør, tegner og skribent. Ragnar «Joker» Pedersen hadde også fast plass under vignetten «Uka som gikk» i Dagbladet på 1980-tallet. Senere tegnet han også en mengde vitser for tegneseriebladet Pyton, Vi Menn, Se og Hør og andre. I tillegg har han utgitt flere pocketbøker med samlinger av egne vitsetegninger, ikke minst med motiv fra militærlivet.
Ragnar «Joker» Pedersen kom fra Sinsen i Oslo, men bodde og arbeidet fra 1972 i Fredrikstad i Østfold. For sin innsats for kulturlivet i byen, særlig som tekstforfatter til en rekke revyer og lystspill, fikk han den kommunale Kong Frederiks Hederspris. I 2006 fikk Ragnar «Joker» Pedersen også Oslofjorden Revyfestivals ærespris.


Sportsjournalistenes statuett.
a> ble «Årets navn» 1950 og 1953.
a> ble «Årets navn» 1991 og 1994.
Sportsjournalistenes statuett er en pris som årlig deles ut av Norske sportsjournalisters forbund. Med prisen følger tittelen «Årets idrettsnavn» i Norge.
Norske sportsjournalisters forbund har nedfelt i sine vedtekter at de skal stå for årlige kåringer i sportsverden. Forbundets medlemmer skal ved årets slutt stemme på den sportsutøveren eller lag de mener står for Norges beste bragd dette året. Medlemmene står fritt til å velge, og stemme på sin favoritt. Hvert medlem leverer sin stemme til forbundets styre som står for opptellingen. Prisen blir offentliggjort på en høytidelig tilstelning påfølgende vår.
Statuetten ble første gang delt ut i 1948, da til skihopperen Petter Hugsted etter hans OL-gull fra normalbakken i St. Moritz. Det er mulig for samme utøver eller lag å motta prisen flere ganger. I disse tilfellene får ikke vinneren en ny statuett, men får et gravert merke til å feste på statuettsokkelen. Grete Waitz har vunnet prisen hele fire ganger, mens Andreas Thorkildsen, Bjørn Dæhlie, Johann Olav Koss, Ingrid Kristiansen, Knut Knudsen, Stein Eriksen og Sverre Strandli har vunnet statuetten to ganger hver.
Ved én anledning, i 1997, ble prisen tildelt to personer samme år. Da fikk forballtreneren Nils Arne Eggen prisen etter at han ledet Rosenborg til seier over AC Milan, og avansement til kvartfinalen i Mesterligaen. Samme år vant Hanne Haugland VM-gull i høydehopp med 1.97 m i Athen, og begge ble «Årets navn» for 1997.


Derwent Valley-møllene.
Derwent Valley-møllene er et verdensarvsted ved elven Derwent i Derbyshire i England. Fabrikkene, eller «møllene», ble grunnlagt i det 18. århundre med en ny teknologi for å spinne bomull som var utviklet av Richard Arkwright. Derwent Valley regnes på grunn av dette som den moderne fabrikkens fødested.
I tillegg til selve fabrikkene er også arbeiderboliger og annet med blant de 867 fredede bygningene i Cromford, Belper, Milford, Darley Abbey og Lombe's Mills.
Stedets historie vises i Working Textile Museum som ligger i Arkwrights Masson Mill. Det har blant annet omkring 680 000 trådsneller i sin utstilling.


Lisa Dillan.
Lisa Dillan (født 12. mai 1969 i Bodø) er en norsk jazzvokalist og improvisasjons-kunstner, tidligere sentral i Bodøs jazzmiljø, der hun etter grunnfag i musikk ved Høgskolen i Bodø i 1990, ble med i Bodø Big Band. Etter å ha studert i Oslo under Sidsel Endresen og Steve Dobrogosz (NRK-opptak 1994) studerte hun ved Norges Musikkhøgskole innen utøvende jazz og pedagogikk (eksamen 2000). Hun fikk i 2008 en mastergrad i vokal improvisasjon samme sted, der hun forøvrig siden 2002 har undervist og nå er førsteamanuensis. Hun er også tilsatt ved Toneheim folkehøgskole.
Dillan var i den akustiske impro-trioen «Slinger» med Lene Grenager cello og Hild Sofie Tafjord horn. Andre samarbeids-partnere har vært
Ingar Zach, No Spaghetti Edition, Helge Lien, Geir Lysne. Med Anne-Lise Berntsen drev hun impro-duetten «Hipp, hipp..» som ble NRK sitt bidrag til Gullpalmen i 2002.
Hennes eget popband «Lisa & the Marias» består av Jostein Ansnes gitar, Sola Jonsen trommer, Erlend Smalås bass og Trygve Brøske piano. Hun har bl.a. opptrådt ved Moldejazz 2006.
Med Asbjørn Lerheim på gitar hadde hun fra 2009 duoen «Quite Quiet Project» som spiller Elvis og har plateprosjekt med Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær. Hun har sunget inn en stemningsfull plate med Elvis melodier.


Lene Grenager.
Lene Grenager (født 9. oktober 1969 i Halden) er en norsk musiker (cello) og komponist, kjent innen samtidsmusikk. Hun er utdannet ved Norges Musikkhøgskole (1988–1993), der hun studerte under
Aage Kvalbein cello, og Olav Anton Thommessen og Alfred Janson. Av hennes verker kan nevnes "Hellristning I" med Kyberia ("Navigations", 2000), "Zyklus" med Ametri Strykekvartett (2001). Selv ga hun ut "Slåtter, slag og slark" (Euridice, 2006).
Hun spiller i improvisasjonsgruppene SPUNK, kvartetten Lemur med Hild Sofie Tafjord, Michael Francis Duch og Bjørnar Habbestad og har en duo med den svenske sangeren Sofia Jernberg. Hun har skrevet verk for bl.a. Affinisensemble, Trio Alpaca og en rekke andre norske og utenlandske ensembler. Hun er også virksom som dirigent. Hun er mottaker av Lindemanprisen (ungdom, 2002) og Statens arbeidsstipend (2002–04). Grenager var leder av Ny Musikk (2001–03).


NHHI Lacrosse.
NHHI Lacrosse ble startet ved Norges Handelshøyskole i Bergen høsten 2004 og var da Norges første lacrosselag. Lagets offisielle navn er NHHI Lacrosse, men kalles gjerne NHH Lax eller Norsemen. Lagets logo er et blått vikinghode. Grunnleggerne bak NHH Lacrosse er de syv gutta som går under kallenavnet «Fab Seven», og alle spillerne er mannlige studenter ved NHH. Laget administreres av et styre på seks personer, med Captain som øverste ansvarlige. Christian Kronstad har vært kaptein siden 1. juli 2012. Sindre Skoglund opererer som visekaptein.
Historie.
NHHI Lacrosse ble grunnlagt høsten 2004 av syv mannlige studenter ved Norges Handelshøyskole. De syv pionerene omtales gjerne som "Fab Seven", og består av herrene Øyvind Abusdal, Haakon Esrød Brunell, Per Martin Storvik, Lars Christian Finckenhagen, Håkon Høst Brunsell, Erik Glæsel og Mats Utnes Reiersen. Etter å ha avholdt opptak, vokste laget til totalt 25 spillere, som i regi av det Europeiske Lacrosseforbundet deltok på to dagers lang treningssamling helgen 22. - 24. oktober. NHHI Lacrosse var på denne tiden det eneste lacrosselaget i Norge, og i de første turneringene måtte man derfor oppsøke utenlandsk motstand. Turen gikk til Stockholm og København, hvor NHHI Lacrosse i sistnevnte by deltok som Norges landslag i det nordiske mesterskapet.
NHHI Lacrosse spilte i april 2006 den første lacrossekampen på norsk jord mot rivalene BI Lions. NHH gikk av med seieren 11-1. I den senere tid er turneringsseier i Stavanger, våren 2007, og seier på hjemmebane i The Bergen Indoor Galore 2008 verdt å trekke frem. I oktober 2011 tok laget hjem seieren under tidenes første norgesmesterskap for studentlag under turnerngen Bergen Challenge 2011. Seieren ble fulgt opp det påfølgende året.
Drakter og galla.
Da NHHI Lacrosse spilte sine første kamper mot Sundbyberg, våren 2005, stilte laget i mørkeblå shorts, grå t-skjorter og grå hjelmer med marineblå detaljer. Til The Scandinavian Challenge i København samme året, var de første draktene på plass. Trøyene var nå blitt svarte med hvitt trykk, og "vikingen" på armen. Shortsene var hvite - alt fra Nike. Under The Artic Tournament 2008, debuterte laget i hvite drakter fra Rebel Wear med marineblå og kardinalrøde detaljer. Høsten 2008 begynte også utskiftningen av de opprinnelige grå og marineblå hjelmene til helt hvite. Våren 2012 ble det første hvite draktsettet byttet ut. Dagens drakter er levert av Nike og er sterkt inspirert av forløperen.
På Internaften 2005, ble NHHI Lacrosse sin gallauniform for første gang presentert. Den består av mørkeblå, enkeltspent marineblazer med sølvknapper og NHHI Lacrosse-emblem på venstre bryst, koksgrå bukser, hvit skjorte og et mørkeblått og rødstripet regimentslips.
The Merino Dome.
NHHI Lacrosse har siden oppstarten drømt om sitt eget stadion, og planene for den såkalte Merino Dome ser ut til å kunne gå i oppfyllelse. Når Norges Handelshøyskole flytter ut fra det gamle Merino-spinneriet i Breiviken om få år, ønsker NHH Lacrosse, sammen med det lokale næringsliv, å reise innendørsdomen The Merino Dome. Domen skal blant annet huse en full size field lacrosse-bane med tribuneplass til 4500 mennesker, VIP-bokser og næringslokaler. Det foreligger enda ingen kontrakter på bygging av stadion, men laget håper å signere en avtale med eierne av Merinobygget innen sommeren 2015.


Sørstatene.
Statene som er markert med dyp rød farge har nesten alltid vært inkludert i definisjonen av Sørstatene, mens de med mellomrød farge har vanligvis også blitt inkludert. De med stiplede rødfarge har av og til blitt inkludert på grunn av historiske forbindelser med Sørstatene
Sørstatene ("The South"), er en betegnelse dels på de delstater i USA som sluttet seg til Amerikas konfødererte stater (Confederate States of America) (CSA) og gjorde opprør mot regjeringen i Washington D.C.. Og dels den geografiske gruppe amerikanske delstater som ligger sør for Delawarebukten og elven Ohio og øst for Texas.
I 1860 og 1861 løsrev en rekke av USAs stater seg fra Unionen. Statene ble i første omgang selvstendige, men etterhvert sluttet de seg sammen og dannet Amerikas konfødererte stater (CSA). South Carolina løsrev seg som første stat fra unionen den 20. desember 1860 og Mississippi, Georgia, Alabama, Louisiana, Florida og Texas fulgte raskt etter. CSA ble etablert i 1861 med USAs tidligere krigsminister Jefferson Davis som president og med Montgomery i Alabama som hovedstad. Senere sluttet også Virginia, Arkansas og North Carolina seg til CSA, og med Virginias inntreden ble hovedstaden flyttet til Richmond.
Det som historisk har kjennetegnet de fleste sørstater er at slaveri var tillatt og at økonomien i hovedsak var basert på plantasjedrift.
Betegnelsen «The Deep South» knyttes særlig til Alabama, Georgia, Louisiana, Mississippi og South Carolina. Noen tar også med deler av Virginia, Tennessee, North Carolina og Arkansas i denne fellesbetegnelsen.


Kirkeordinans.
Ved kirkeordinansen av 1537 ble den evangelisk-lutherske kirke innført i Danmark-Norge. En offisiell oversettelse ble stadfestet i 1539, utgitt i 1542. Ordinansen karakteriseres som et praktisk-teologisk verk, en håndbok for kirkens virksomhet.
Etter et stort forarbeid utkom i 1604 "Utkast til en norsk Kirkeordinants – Etter Kong Christian IVs befaling forfattet av Norges Superintendenter". De norske superintendantenes anbefalinger ble imidlertid ikke fulgt når Norge fikk sin egen kirkeordinans i 1607. Den danske kirkeordinansen fra 1537 ble stort sett lagt til grunn, men tilpasset norske forhold. Mange av kirkeordinansens regler ble senere i bearbeidet form inntatt i Christian Vs Norske Lov og i Kirkeritualet.


Standard østnorsk.
Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk og den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet. Talemålet fungerer som "de facto" standard for normalisert tale knyttet til bokmål/riksmål. Talemålet har sine røtter i det som historisk ble kalt dannet dagligtale, som var de høyere sosiale lagenes (dvs. fortrinnsvis embedsmannsstandens og borgerskapet i byenes) uttale av det danske språket i Norge, som endel nordmenn fikk som morsmål før oppløsningen av unionen med Danmark. I 1814 hadde anslagsvis 1% av befolkningen i Norge dette talemålet som morsmål, noe som ifølge Moltke Moe hadde økt til 5% i 1900; i etterkrigstiden hadde antallet ifølge anslag fra Trygve Bull økt til 20% av befolkningen, og er ifølge Kjell Venås trolig større i dag, avhengig av hvordan man definerer og avgrenser normaltalemålet i forhold til dialekter. På Østlandet har talemålet i løpet av det 20. århundre i vesentlig grad fortrengt lokale dialekter, noe som av Kjell Venås forklares med skriftspråkets økte betydning, mer skolegang og sosial prestisje knyttet til normaltalemålet. Standard østnorsk i dag har, til tross for at det bygger på dannet dagligtale, ofte visse spor fra dialektale talemål på Østlandet; det er nokså få som snakker den mest konservative varianten av talemålet i dag.
Et annet navn som dekker i hovedsak det samme talespråket er riksmål, som av riksmålsbevegelsen brukes både om skriftspråket og talespråket. Forskjellen på de to betegnelsene er at navnet riksmål er ment å omfatte standardisert (skriftspråkorientert) talespråk også i andre landsdeler. Talemålet omtales også som talt bokmål.
Standard østnorsk skiller seg betydelig fra de fleste dialektene på Østlandet. Det er uklart om standard østnorsk i språkhistorisk forstand kan betraktes som et dansk talemål eller har rot i norrønt.
Status.
Standard østnorsk tale har ingen offisiell status og omtales ikke i lovverket. Standard østnorsk har heller ingen direkte normgivende institusjoner. Språkrådet regulerer bare den skriftlige utgaven av bokmål. Det Norske Akademi normerer først og fremst riksmål som skriftspråk, men anerkjenner også eksistensen av det talte riksmålet som standardspråk.
Den offisielle språkpolitikken er uttrykt gjennom retningslinjer for NRK: «NRK skal være et forbilde i korrekt språkbruk. Medarbeidere i NRK skal som hovedregel bruke den offisielle rettskriving for bokmål/nynorsk. Dette gjelder uavkortet for nyhetsprogram og hallotjeneste.»
Mange oppfatter standard østnorsk som normen for korrekt norsk uttale knyttet til skriftnormalene bokmål og riksmål. Standard østnorsk nyter for eksempel høy status på teaterscenene, i radio og fjernsyn. Nordmenn som normalt bruker andre taleformer, legger av og til om til standard østnorsk når de skal ytre seg i media eller på teaterscenen, eller når de snakker med personer som ikke er fra hjemstedet og bruker deres egen dialekt. Dette skyldes at mange som taler standard østnorsk har liten forståelse for andre dialekter.
Standard østnorsk som begrep brukes ofte i fonologi (lydlære), for eksempel når lingvister ønsker å sammenligne norsk med andre språk.
Særtrekk.
Standard østnorsk er ikke helt ensartet, og kan variere avhengig av geografi, demografi og situasjon. Brukere av standard østnorsk bruker også ofte dialektformer fra østlandsdialektene i noen kommunikasjonssituasjoner. For eksempel er det få som spiller fotball med «guttene», de fleste spiller med «gutta». De samme personene vil likevel ofte bruke ikke-dialektale former i andre sammenhenger, f.eks. «guttene mine» (om egne barn). Ofte vil språket bli mer konservativt med overgangen til voksenalderen, og som regel vil det være mer konservativt i formelle situasjoner, f.eks. i arbeidssammenheng.
Det tradisjonelle «dannede» talemålet i hovedstaden, som talemålet er avledet av, fungerer i praksis som normgivende, fordi det oppfattes som prestisjespråk.
Standard østnorsk eller oslodialekt.
Standard østnorsk blir noen ganger feilaktig omtalt som «oslodialekten». Dette er feil, fordi standard østnorsk ikke er begrenset til Oslo, og fordi standard østnorsk ikke oppfattes som en dialekt, men et standardtalemål, samt fordi Oslodialekt er navnet på en dialekt som skiller seg betydelig fra standard østnorsk.


Shetlandsponni.
Shetlandsponnien stammer fra Shetlandsøyene, nordøst for Skottland, der de har eksistert i mer en 2 000 år. Arkeologiske utgravninger på Shetlandsøyene viser at det fantes små ponnier på øyene under bronsealderen, men opprinnelsen til den småvokste Shetlandsponnien er både uklar og omdiskutert.
En av teoriene tar utgangspunkt i at hesten opprinnelig kom til Shetlandsøyene fra Norge. Shetlandsponnien er imidlertid en varmblodshest, noe som taler for et mer sørlig opphav enn Skandinavia. Typen er liten og sterk, noe som sammen med varmblodsopphavet taler til fordel for en hest av tundra og/eller fjelltype, som kan ha migrert via is- og landmasser fra det sørlige Europa. En av teoriene inkluderer også kryssing av den opprinnelige ponnien med orientalsk blod. Denne teorien har sammenheng med at det finnes to grunnleggende typer av denne hesten; en med kraftig benbygning og et noe lengre hode, og en med lettere benbygning, høyt båret hale og et finere hode. Disse typene forble mer eller mindre uendret fram til utpå 1600-tallet.
På 1800-tallet ble rasen importert til Skottland og England for å være med i gruvedriften. Til å ha en gjennomsnittshøyde på 100 cm er de overraskende sterke, de kan trekke det dobbelte av sin egen vekt, noe som er mer enn de store trekkhestene klarer. Shetland Pony Stud-Book Society ble etablert i 1890 og hadde som formål å stambokføre raseindivider. Den norske stamboken opprettholdes av Norsk Ponniavlsforening, som registrerer og utsteder hestepass for ponnier i Norge.
På Shetlandsøyene er det et nakent landskap uten trær, men med stein og en tynn jordbunn med stritt gress og lyng. Dette har satt sitt preg på rasen, både i utseende og egenskaper, og gitt en hardfør og lite kresen ponnirase.
Shetlandsponni er en svært allsidig ponni som egner seg like godt til ridning som til kjøring. Ponniene er snille barneponnier som lærer fort og er gode førstehester, likegodt er de flotte kjørehester for voksne.


Frode Mikaelsen.
Frode Mikaelsen (født 19. mai 1969 i Hamar) er en norsk visesanger og komponist, basert i Bodø, utdannet siviløkonom.
Han utga "Ut på tur" (Euridice 2000) som ga flere uker på Norsktoppen (6. plass). Hans andre utgivelse er "Fin" (Turn Left 2005). Ellers har Mikaelsen medvirket på utgivelser med Lise Håvik.


Rudolf Olsen.
Rudolf Olsen (død 1951) var en norsk skipsreder. Han var sønn av skipsreder Thomas Fredrik «Fred» Olsen (1857–1933), bror av skipsreder Thomas Olsen og far til Sofie Helene Wigert.
Olsen ble skipsfartsutdannet i Storbritannia, Frankrike og Belgia. Fra 1914 arbeidet han i rederiet Fred. Olsen & Co, der han ble partner og etter hvert sjef. Han var også engasjert i flere andre selskaper innen handel, industri og skipsfart. Olsen var fra 1917 generalkonsul for Italia.
Olsen ble i 1938 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble utnevnt til kommandør av Italias kroneorden og av den belgiske Kroneordenen, var offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden.


Fred. Olsen (skipsreder).
thumb
Thomas Frederik Olsen, kjent som Fred. Olsen, (født 1. januar 1929) er en norsk skipsreder. Han er sønn av skipsreder Thomas Olsen og bror av Petter Olsen.
Fred. Olsen gikk inn som partner i Fred. Olsen & Co. i 1955 og ledet virksomheten alene til hans datter Anette S. Olsen, ble opptatt som partner i 1993.
Allerede i midten av 1960-årene så Fred. Olsen hvilke muligheter som lå innen oljesektoren, spesielt på letesiden, og han var en av initiativtagerne til etableringen av Norwegian Oil Consortium (NOCO) og senere Saga Petroleum A/S. Også innen offshoresektoren har Fred. Olsen & Co. – selskapene vært blant pionerene i Norge. I et raskt stigende olje- og offshoremarked ble det fra 1973 bygget opp en meget slagkraftig offshoredivisjon med Dolphin International Inc., Houston og senere S, Tananger og Dolphin Drilling, Aberdeen som operasjonsselskaper.
Virksomheten i Akergruppen, som frem til 1970-tallet var vokst til landets største industriarbeidsplass, ble omstrukturert fra bygging av skip til konstruksjoner og service for offshore næringene. Rederiet var en pådriver i forbindelse med byggingen av de kjente Aker H-3-riggene og kontraherte i begynnelsen av 1970-årene selv flere enheter. Dolphin, som opererer riggene, har markert seg som et internasjonalt selskap og gjennomført store offshoreoppdrag i Nordsjøen, Middelhavet og Mexico-gulfen samt utenfor Syd-Amerika, Alaska, Sakhalin, Australia og Indonesia. Dolphin-selskapene var også tidlig aktive innen relaterte tjenester som prosjektering, brønnvedlikehold, dykkertjenester og fjernstyrte undervannsfartøy. Disse aktivitetene er senere solgt.
Fred. Olsen Production AS ble etablert i 1994 og har utviklet en rekke prosjekter innen flytende oljeproduksjon. I 1997 ble offshore- og energi-aktivitetene samlet i Fred Olsen Energy ASA (FOE), et nytt, selvstendig selskap. I forbindelse med en vellykket aksjeemisjon på ca. USD 285 mill. FOE er kontrollert av Olsen-selskapene Bonheur og Ganger Rolf, notert på Oslo Børs.
Fred. Olsen var i flere år styreformann for Akergruppen.


Petter Olsen.
Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen (født 7. februar 1948) er en norsk investor og er yngre bror av skipsreder Fred. Olsen og medlem av shippingfamilien Olsen som eier Fred. Olsen & Co.
Olsen er majoritetseier i forvaltningsfirmaet Firmament, og eier sammen med de tre døtrene sine forvaltningsfirmaet Permanent. Olsen er styreleder i begge disse firmaene.
Munch-samlingen.
Olsen eier tilsammen 38 bilder laget av Edvard Munch, hvorav 20 er oljemalerier. Han eide en av de fire originale utgavene av Edvard Munchs Skrik (1893), i pastell, og har vært involvert i en juridisk feide med broren sin vedrørende den viktige Munch-samlingen som deres far, Thomas Olsen etablerte. I følge hans kones, Henriettes testamente, skulle samlingen overgå til Petter, den yngste sønnen. Fred. Olsen ville ikke anerkjenne dette, og gikk til sak mot sin bror, men tapte i Oslo byrett i 2001.
Ramme gård.
Petter Olsen har siden 1966 eid Ramme gård som ligger ved tettstedet Hvitsten i Vestby, og fikk i 2009 konsesjon for kjøp av Hauger gård som ligger på andre siden av Hvitsten. Olsen kjøpte opprinnelig Hauger gård fra Norske Skog i 2006, men kjøpet ble den gang opphevet av Landbruksnemnda.
I 2006 fikk Olsen over 400 000,- kroner i landbruksstøtte.
Bærekraft og kultursenter.
Siden 1986 har Ramme gård vært drevet økologisk, og det produseres melk, kjøtt, poteter, gulrøtter, tomater og diverse grønnsaker for butikken på gården. Bærekraft og biologisk mangfold ligger til grunn for alle gården planer knyttet til jord- og skogbruk. Alle nye bygninger varmes opp av et flisfyringsanlegg, der trevirket skaffes til veie fra rydding og pleie av kulturlandskapet. Flere av husdyrartene på gården er enten bevaringsverdige eller utrydningstruede.
Det satses også på et vidt spekter av kulturarrangementer på Ramme gård, som tar i mot besøkende i helgene og daglig (ikke mandag) i sommersesongen. I tillegg til gårdsbutikk og Diversen Café er det utstillinger, foredrag, konserter og festivaler. Shakespeare-festivalen ble etablert sommeren 2006 og Rokkefestivalen ble gjennomført første gang i 2007. Det er også hagedager på forsommeren og høsten, samt et julemarked.
Petter Olsen planlegger et underjordisk Munchgalleri og museum på Ramme gård i 2010, hundre år etter at Edvard Munch kjøpte gården Nedre Ramme.


Grimsmoen flyplass, Folldal.
Grimsmoen flyplass, Folldal er en flyplass i Folldal kommune i Hedmark. Flyplassen har ICAO flyplasskode ENGN.
Flyplassen brukes endel til seilflyging fordi dens plassering i nærheten av Rondane og Dovrefjell gir muligheter for fjellbølger.


Hattfjelldal flyplass.
Hattfjelldal flyplass er en flyplass i Hattfjelldal kommune i Nordland. Flyplassen har ICAO flyplasskode ENHT.
Historie.
Lette småfly tok i bruk gresslettene i Hattfjelldal fra 1933. Da tyskerne invaderte Norge våren 1940, brukte de Hattfjelldal som mellomstasjon da tyske fly bombet Narvik og troppetransportskip som lå utenfor Harstad. De la rullebanedekke av tre, slik at de kunne lande med tyngre Stuka (Ju 87)-fly. Tredekket ble erstattet av et permanent dekke av betong i 1943. Rullebanen med det opprinnelige betongdekket er fremdeles i bruk i 2010.
Blant bygningene som tyskerne bygde i tilknytning til flyplassen, er en hangar som siden 1950-tallet har huset Arbors sponplatefabrikk. Også dagens kommunehus i Hattfjelldal samt en skole ble bygd av tyskerne under krigen.


Slaget ved Warszawa.
Slaget ved Warszawa var et slag under den polsk-sovjetiske krig. Det ble utkjempet mellom 12. og 25. august 1920, og endte med at russerne led nederlag. På sovjetisk side omkom 15 000, 500 ble savnet, 10 000 skadet og 66 000 tatt som krigsfanger. De polske tapene var langt mindre; 4 500 polske soldater omkom, 10 000 ble savnet og 22 000 skadet.
Både bolsjevikene og utenlandske makter hadde regnet med at Polen ville være lett å beseire. Polakkenes seier lammet bolsjevikstyrkene, og i de følgende måneder sikret flere polske seire Polens uavhengighet og østgrense. Den polsk-sovjetiske krig ble avsluttet ved Riga-freden året etter.
Bakgrunn.
I kjølvannet av første verdenskrig, kjempet Polen for å bevare sin nyvunnede selvstendighet, etter at denne hadde gått tapt i forbindelse med landets tre delinger, den siste 24. oktober 1795. I dette lå også sikringen av landets grenser, slik disse var slått fast i Międzymorze-planen, utarbeidet av Józef Piłsudski, og overdragelse av territorier fra nabolandene Russland, Tyskland og det tidligere Østerrike-Ungarn.
Under ledelse av Piłsudski ble den andre polske republikk proklamert på samme dag som våpenhvile ble inngått, 11. november 1918. Landets grenser ble imidlertid ikke endelig fastlagt før i 1921, etter polakkenes seier i Den polsk-sovjetiske krig. Polens grenser ble omstridte. I øst ble de trukket mye lenger mot øst enn den såkalte Curzonlinjen, som var den foreslåtte grensen før krigen. Dette førte til at Polen fikk en betydelig ukrainsk og hviterussisk minoritet.
På denne tiden var bolsjevikene også i ferd med å få overtaket i Den russiske borgerkrigen, etter å ha påført De hvite noen kraftige nederlag. Vladimir Lenin anså Polen for å være nødvendig for å kunne utøve innflytelse mot resten av Europa og spre kommunismen vestover, særlig i Tyskland hvor blant annet Den bayerske sovjetrepublikken var blitt etablert. I den bolsjevikiske agitasjonen ble det hevdet at den korteste veien til Berlin og Paris var gjennom Warszawa.
Begge parter deltok i den polsk-ukrainske krig og våren 1920 måtte de polske styrkene trekke seg tilbake. Kamphandlingene ble i realiteten videreført som Den polsk-sovjetiske krig. På sovjetisk side håpet en at om Warszawa falt, ville dette ikke bare førte til at den polske kampmoralen ble skadelidende, men også at dette kunne utløste kommunistiske opprør i vest slik at Den røde armé kunne støtte særlig det kommunistiske opprøret i Tyskland. Under ledelse av Semjon Budjonnyj brøt de sovjetiske styrkene gjennom de polske forsvarslinjene i juni 1920.
Virkningen av de sovjetiske gjennombruddene ble katastrofal for polakkene, og alle forsvarslinjer falt sammen. 4. juli Mikhail Tukhatsjevskij brøt igjennom fra Hviterussland over Berezina og 19. juli erobret Den røde arme Hrodna og nådde Białystok 28. juli.
Polske.
Innledningsvis gikk de polske strykene i de forsvarslinjene som var etablert av Tyskland under første verdenskrig. Piłsudskis plan var å stoppe den sovjetiske framrykkingen på hans venstre flanke og etablere et hovedkvarter ved Bug og Brest-Litovsk, men denne planen falt sammen da dette området falt umiddelbart. Deretter gikk den polske planen ut på å splitte den sovjetiske framrykkingen i midten hvor det også var muligheter til å få litt hjelp av geografiske faktorer.
I august hadde Piłsudski etablert et hovedkvarter i Belweder og det hersket stor usikkerhet med hensyn til hvordan styrkene skulle fordeles, slik at flankene fikk nødvendig styrke, samtidig som forsvaret av Warszawa var tilstrekkelig.. Siden Piłsudski personlig ville ha kommandoen i fronten, var et en stor risiko for at han kunne bli tatt som krigsfange eller bli drept. For å unngå at dette skulle lamme den politiske beslutningsevnen, deponerte han sin avskjedssøknad som statssjef og øverstkommanderende hos statsministeren.
Den polske logistikken var svært komplisert, da det ble benyttet skytevåpen med seks forskjellige produksjonsland og alle brukte forskjellig ammunisjon. Videre var utstyret den nye statens hær i dårlig tilstand, hvor mange soldater eksempelvis ikke hadde skotøy.
På den annen side hadde polakkene, i følge dokumenter som ble funnet i det polske militærarkivet i 2005, den fordelen både i planleggingen og under slaget, at den polske kryptoanalysen allerede i september 1919 hadde knekket den sovjetiske koden. Løytnant Jan Kowalewski skal ha stått bak dette, og ble i 1921 tildelt ordenen Virtuti Militari.
Sovjetiske.
Den sovjetiske øverstkommanderende Mikhail Tukhatsjevskijs plan var å omringe Warszawa ved å krysse Wisła ved Włocławek og så angripe byen fra nordvest. Slik ville han gjenta den vellykkede russiske manøveren mot byen under Novemberoppstanden i 1831. Da ble Wisła krysset ved Toruń og byen ble inntatt nesten uten motstand og den polske motstanden mot Det russiske keiserrike ble knust. Videre ville denne operasjonen kutte de polske forsyningslinjene fra havnebyen Gdańsk som var den eneste havnen som hadde kapasitet til å ta imot de nødvendige militære forsyningene.
Slaget.
I forkant av slaget, rykket den sovjetiske 4. arme i henhold til sin slagplan over Wkra-elven og fram til Włocławek. Den 15. og 3. arme rykket i retning av Modlin-fortet og den 16. arme rykket direkte mot Warszawa. Samtidig, 12. august innledet den sovjetiske 16. arme angrepet på Radzymin, bare 23 km øst for Warszawa, og inntok byen dagen etter. Disse innledende framgangen for Den røde armé medførte at Piłsudski måtte forsere sine planer med 25 timer.
Første fase.
Slaget første fase besto av det sovjetiske angrepet på byen. Dette ble innledet 12. august med et støtte angrep på det polske brohodet i bydelen Praga.
Samtidig bølget kampene fram og tilbake i Radzymin, og i denne situasjonen forlot alle utenlandske diplomater Warszawa, bortsett fra representantene for Storbritannia og Den hellige stol. Da Radzymin falt, var linjene til den polske 5. armé under kommando av Władysław Sikorski brutt, og denne måtte kjempe på tre fronter.
Imidlertid klarte den følgende natten et Ułan-regiment å bryte gjennom de sovjetiske linjene og kom den polske 5. armé til unnsetning. Samtidig klarte Ułan-regimentet å ødelegge en radiostasjon ved Ciechanów som tilhørte den sovjetiske 4. armé, slik at denne hadde bare et enkelt samband igjen som kun hadde en frekvens, som den polske etterretningstjenesten klarte å avlytte. For å ikke avsløre at den sovjetiske koden var brutt, blokkerte radiostasjonen i Warszawa denne frekvensen ved å sende opplesninger av Første Mosebok på latin og polsk og på den måte hindret den sovjetiske 4. armé å få ordren fra Tukhatsjevskij om å rykke sørover.
Andre fase.
Andre fase - de polske motangrepene
Slaget andre fase besto i hovedsak av de polske motangrepene. Den røde armés 27. infanteridivisjon nådde landsbyen Izabelin, bare 13 km fra selve Warszawa, men dette skulle også vise seg å være det nærmeste Den røde armé skulle komme hovedstaden. På grunn av sviktende kommunikasjon og egenrådige sovjetiske kommandanter, trodde Tukhatsjevskij at alt gikk etter planen, mens hans styrker i stedet gikk inn i den polske fellen.
Som en følge av de politiske intrigene i den sovjetiske ledelsen og en konflikt mellom Aleksandr Jegorov og Tukhatsjevskij, unnlot Budjonnyj på dette tidspunktet å følge ordren fra Tukhatsjevskij om å rykke inn mot Warszawa fra sin posisjon på den sørlige flanke, og svekket i stedet denne ved å snu og rykke østover for å komme Josef Stalin, som da var sjefkommissær på den sørvestlige front, til unnsetning i hans forsøk å innta den beleirede Lviv.
Det polske motangrepet ble innledet 14. august og kampene om den lille byen Nasielsk førte til polsk overtakelse av den ødelagte byen dagen etter. Samme dag ble også Radzymin gjenerobret, noe som var svært oppmuntrende for den polske kampmoralen. Videre klarte Sikorski 5. armé å presse de sovjetiske styrkene bort fra Warszawa-området, hvor alt det Polen hadde av stridsvogner og pansrede kjøretøyer ble satt inn, inklusive to polske pansertog. Den polske framrykkingen gikk raskt, opptil 30 km daglig.
Tredje fase.
Slagets tredje fase er kjennetegnet ved at de polske styrkene i henhold til sin slagplan presset særlig den sovjetiske angrepsstyrken i sentrum tilbake fra Warszawa og skapte slik en stor åpning i den sovjetiske frontlinjen. Allerede om kvelden 16. august har de polske styrkene gjenerobret Włodawa (i dagens Lublin voivodskap) og brøt den sovjetiske 16. armés sambandsmuligheter. Også Piłsudski var overrasket hvor hurtig de klarte å slå tilbake den sovjetiske styrken, da framrykningen var opptil 70 km på 36 timer. For de sovjetiske styrkene på flankene var det umulig å fortsette kampene, og den sørlige flanken var allerede sterkt redusert som følge av Budjonnyj allerede hadde forlatt området. De polske styrkene utnyttet til fule den sovjetiske forvirringen og svekkelsen.
Tukhatsjevskij hadde sitt hovedkvarter i Minsk og innså 128. august at angrepet på Warszawa var mislykket og beordret Den røde armé om å trekke seg tilbake for omorganisering for å bedre logistikken og stanse den polske framrykkingen. Den isolerte 16. armé måtte imidlertid overgi seg til polakkene, mens det i sentrum hersket fullt kaos. Noen divisjoner prøvde å kjempe seg videre mot Warszawa, mens andre flyktet i panikk. Tukhatsjevskij hadde mistet kontakten med de fleste av sine styrker, og bare 15. armé hadde tilstrekkelig kontakt, og ble satt til å sikre reretten til 4. armé som var lengst vest.
21. august var all sovjetisk motstand over og hovedstyrken hadde trukket seg over Bug. 31. august var de siste styrkene fra den nord-vestlige fronten også trukket helt tilbake.
Virkninger.
Selv om polakkene oppnådde å slå det sovjetiske angrepet tilbake, hadde ikke strategien vært helt vellykket, da de sovjetiske styrkene hadde lyktes å rykke lenger fram enn forventet.
Den røde armé led store tap, med rundt døde, 500 savnede og internert, sammenlignet med de polske tapene med rundt døde, sårede og savnede. Mellom og sovjetiske styrker lyktes i å ta seg over grensen til Øst-Preussen og ble internert der, før de ble sendt til Russland etter å ha lagt igjen våpen og utstyr. Polen erobret rundt 231 artillerienheter og maskingeværer.
Det sovjetiske nederlaget var et stort prestisjenederlag for de involverte sovjetiske lederne, blant dem Lenin. Videre slo det bunden ut av planene om bistand til kommunistiske opprør i særlig Tyskland, men også i Litauen.
For den polske selvbevissthet var imidlertid seieren svært viktig, særlig etter nederlagene i Ukraina, og åpnet veien for avslutningen av Den polsk-sovjetiske krigen gjennom Riga-freden som ble undertegnet 18. mars 1921.
Eksterne lenker.
Warszawa


Minerva (norsk tidsskrift).
"Minerva" er et norsk politisk tidsskrift som fokuserer på politikk, kultur og aktuelle spørsmål. Det er tidsskriftet til Den Konservative Studenterforening, Høyres Studenterforbunds forening ved Universitetet i Oslo og andre høyere utdannelsesinstitusjoner i Oslo, og var opprinnelig dens studentavis. Det utgis i dag som kvartalstidsskrift på papir og har en internettside som oppdateres oftere. Tidsskriftet var opprinnelig et konservativt tidsskrift, men har de siste årene også blitt beskrevet som liberalkonservativt.
"Minerva" deler kontorfellesskap med den liberale tankesmien Civita i Akersgaten 20 i Oslo, og mottar økonomisk støtte av Liberalt forskningsinstitutt, Norad og partiet Høyre. Ansvarlig redaktør er Nils August Andresen, samfunnsredaktør er Torbjørn Røe Isaksen, kulturredaktør er, og politisk redaktør er.
__NOTOC__
Historie.
Tidsskriftet "Minerva" ble etablert i 1924 som studentavis for Den Konservative Studenterforening (DKSF).
I 1957 ble publikasjonen revitalisert som "Kvartalstidsskriftet Minerva", med Lars Roar Langslet som redaktør, og ble i 1960-årene et av landets toneangivende tidsskrifter. Selv hevdet tidsskriftet å stå for en reflektert konservatisme, som en motvekt til det fremvoksende sosialdemokratiet og velferdssamfunnet på den ene siden, og til den ensidige næringslivliberalismen representert av Libertas på den andre siden. Inspirasjonskilden var både britiske konservative, tyske kristendemokrater og den amerikanske skribenten Peter Viereck. Et av kvartaltidsskriftets hovedfokus var det de selv kalte «det prepolitiske området», det vil si den delen av samfunnet som ble utviklet før politikkens tid.
I "Kvartalstidsskriftet Minerva" fant man tekster fra ledende intellektuelle, som Asbjørn Aarnes, Hans Skjervheim, T.S. Eliot, Daniel Bell, Reinhold Niebuhr, Christopher Dawson, Tore Lindbekk, Paul Thyness, Francis Sejersted, Jon Elster og Lars Roar Langslet.
2000-tallet.
"Tidsskriftet Minerva" ble utgitt med ujevne mellom 1972 og 2001. I 2001 revitaliserte Nikolai Astrup tidsskriftet i spissen for en ny redaksjon. På samme tid overførte Den Konservative Studenterforening, som står som utgiver for tidsskriftet, deler av foreningens midler til en stiftelse som blant annet bidrar til "Minerva"s drift. Siden det har "Minerva" kommet ut med fire faste utgivelser i året, med varierende hovedtema, som middelklassen, forbrytelse og straff og 68-generasjonen. Blant de som har levert artikler til "Minerva" de siste årene er Roger Scruton, Lars Roar Langslet, Asbjørn Aarnes, Paul Chaffey, Jan Egeland, Jonas Gahr Støre, Truls Wyller, Lars Fr. H. Svendsen, Per Ahlmark, Øystein Sørensen, David Cameron, Georg Apenes, Truls Frogner, Hans Henrik Ramm og Janne Haaland Matlary.
I 2006 startet Minerva en egen nettavis som oppdateres daglig med kommentarer, intervjuer, reportasjer og artikler. I tillegg skriver den liberalistiske skribenten Jan Arild Snoen en egen mediekritikk på siden. Johannes Løvhaug skrev i 2007 en bok om tidsskriftet titulert "Politikk som idékamp", hvor han gikk gjennom tekstene fra "Minervas Kvartalskrift" fra 1957 til 1972.
Nikolai Astrup satt i syv år som ansvarlig redaktør (2001–2008), før Torbjørn Røe Isaksen tok over etter ham. Etter at Røe Isaksen ble valgt inn på Stortinget i 2009, overtok Nils August Andresen som ansvarlig redaktør. I 2009 ble Minerva også inkludert i Norsk kulturråds innkjøpsordning for tidsskrifter.
I 2010 skapte tidsskriftet en del kontrovers, da de valgte å publisere Mohammed-karikaturene til Kurt Westergaard i en artikkelserie, kort etter attentatet på ham. Minerva hevdet selv å ha gjort det i solidaritet med Westergaard.


Studley Royal Park.
Studley Royal Park er en park i North Yorkshire i England. Den har vært et verdensarvsted siden 1986, og ligger omkring ruinene av klosteret Fountains Abbey.
Parkanlegget har elementer som går tilbake til det 18. århundre, som Studley Royal Water Garden med bemerkelsesverdig landskapskunst og en kanal. Det er også et nygotisk slott der.


Regalskipet «Vasa».
«Vasa», eller «Wasa», var et svensk orlogsskip som kantret og sank på Stockholms havn under jomfruturen den 10. august 1628. Skipet ble berget den 24. april 1961 etter å ha blitt funnet i 1956 av Anders Franzén. «Vasa» var hovedsakelig intakt ved bergingen, og er i dag utstilt i Vasamuseet på Djurgården i Stockholm. Etter flere århundrers glemsel er skipet nå en av de største severdigheter i den svenske hovedstaden, som det eneste skipet fra 1600-tallet i verden som er meget godt bevart som museumsfartøy. Som en av Sveriges mest populære severdigheter har «Vasa» trukket over 28 millioner besøkere til museet.
Årsaken til forliset, som sendte det største krigsskipet under Gustav II Adolf til bunns utenfor Beckholmen i Stockholms innløp, viste seg å være en konstruksjonsfeil; «Vasa» hadde for lite stabilitet under seil. På tross av en krengeprøve som viste denne svakheten mens skipet lå ved kai, avseilte fartøyet på grunn av presset fra svenskekongen som ønsket «Vasa» operativt så raskt som mulig. Det ble holdt høringer etter forliset, men det ble ikke felt noen dom ettersom kongen hadde godkjent konstruksjonen av skipet.
Etter skipet var funnet ble flere tusen gjenstander og levningene av 16 mennesker oppdaget inni vraket og rundt det. Blant det som ble funnet var klær, våpen, kanoner, verktøy, mynt, mat og drikke samt seks av «Vasa»s ti seil. Funnstedet og skipet har gitt stor innsikt i hverdagsliv, sjøstrid og skipsbyggeteknikk tidlig på 1600-tallet. Det nye flaggskipet skulle representere Sveriges militære og politiske makt, og Gustav II Adolfs autoritet som krigerkonge. Derfor ble skipet dekorert og utrustet for store pengesummer, blant annet med flere hundre skulpturer i lyse og levende farger.
Historisk bakgrunn.
a> (1611–32), malt av Jakob Elbfas c. 1630.
På 1620-tallet hadde den svenske kongen Gustav II Adolf vært konge i vel ti år. Under Vasa-dynastiet hadde Sverige gått fra å være et lite og fattig kongedømme i den nordeuropeiske periferien til en av de viktigste stormaktene i europeisk politikk. Perioden fra 1611 da Gustav II Adolf etterfulgte sin far Karl IX, fram til 1718 med Karl XIIs død i Halden går under navnet stormaktstiden i den svenske historien. Dette ble mulig takket være en rekke sterke monarker og ved etableringen av en militarisert sentralmakt kunne landet nytte alle sine ressurser for å føre krig. Gustav II Adolf som en av de mest krigerske konger i Sveriges historie hadde sterke hærstyrker, den svenske orlogsflåten var imidlertid svak.
Sverige var opptatt med en krig i Polen og fulgte samtidig urolig utviklingen av trettiårskrigen i Tyskland. Krigen gikk dårlig for protestantene, og av strategiske hensyn var det nødvendig å skaffe seg kontroll over Østersjøen. Dermed måtte en sterk østersjøflåte etableres for å sikre de svenske interesser, blant annet også mot Christian IVs Danmark-Norge. Den dansk-norske orlogsflåten var overlegen, og Polen hadde planer om å etablere egne flåtestyrker. For svenskekongen ble ikke situasjonen bedre med den keiserlige okkupasjonen av Jylland under krigen mot den dansk-norske kongen som også var protestant som sin skandinaviske rival.
De svenske sjøkrigstyrkene ble dessuten rammet av flere tilbakeslag under 1620-årene. Et større forlis fant sted i 1625 da en flåtestyrke utenfor Rigabukten kom ut for en storm, ti skip gikk på grunn og ble ødelagt. Under Slaget på Danzigs red 28. november 1627 ble en svensk blokadestyrke angrepet av en større polsk flåtestyrke og to skip gikk tapt. Den svenske admiralens flaggskip «Tigern» ble erobret, og «Solen» ble sprengt av sin egen besetning etter å ha blitt entret og nesten tvunget til overgivelse. Året 1628 var heller ikke heldig, i tillegg til «Vasa» som sank under sin jomfruferd, mistet admiral Klas Fleming sitt flaggskip «Kristina» i en storm utenfor Danzig, og «Riksnycklen» gikk på grunn utenfor Viksten. Tapet av disse tre fartøyene skjedde på mindre enn en måned.
Den svenske sjøkrigsflåten bestod ved begynnelsen av 1600-tallet av små skip, med ett batteridekk utrustet med relativt lette kanoner. Skip av mindre størrelse var billigere enn større skip, bedre egnet for eskorte og patruljeoppdrag langs vitale skipsruter. En flåte med store skip, med større bestykning og stridskapasitet kunne derimot gi mer respekt for Sveriges militærmakt, både fra fiender og allierte. Orlogsskipene i den svenske flåten ble deretter rangert etter størrelse og bestykning i minst fem kategorier; "minste skip" på 100-150 lester, "mindre skip" på 150-200 lester, "rette orlogsskip" på 200-250 lester, "stort orlogsskip" på 300-350 lester og sist "regalskip" på 400-500 lester.
Byggingen.
«Vasa» fra babord. Mesteparten av riggen og værdekket er nykonstruert, kontrasten mot det svarte eiktreet i skroget er tydelig
Kontraktene.
Den 23. desember 1624 undertegnet den hollandske skipsbyggmesteren Henrik Hybertsson og det svenske admiralitetet en kontrakt for å bygge fire skip i løpet av fire år. De to største av fartøyene skulle ha en lengde mellom stevnene rundt 136 fot (40,4 m) og bredde på 34 fot (10,1 m), mens de to mindre fikk proporsjonene tilsvarende for «Gustavus». Hybertsson og hans bror Arendt de Groot Hybertsson overtok ansvaret for skipsbyggeriet på Skeppsgården med en leiekontrakt (arrendekontrakt) for fire år fra 10. januar 1625.
Den første kontrakten ble erstattet av en ny kontrakt undertegnet av kongen, Arendt de Groot og admiralitetet, kjøllengden på de to større skipene ble økt til 64 alner (128 fot eller 38,0 m) og prisen ble angitt til 40 000 rikdaler for hvert skip. Forbildet for de større fartøyene var det franske krigsskipet «Galion de Guise» med et deplasement på 1 200 tonn. Kontrakten ble undertegnet ett år før byggingen begynte, ettersom admiralitetet og skipsverftet først måtte forberede seg på prosjektet.
Høsten 1625 hadde Arendt samlet det meste av trevirket og tømmeret som skulle gå til byggingen av de første to fartøyene, et større og et mindre, fra omkringliggende markeder i Østersjøen og de kongelige skogene samt private skogeiere ved Smålandskysten eller Mälaren. Men skipsbyggmesteren kunne ikke begynne arbeidet på begge skip samtidig, og tok kontakt med kongen som var i Polen. Henrik Hybertsson hadde ikke fullført arbeidet på det siste skipet i den eldre leiekontrakten og han ville basere de mindre skipene i den nye kontrakten på skipet i beddingen, og sendte en tegning til kongen.
Skipet som muligens var «Tre Kronor», hadde en kjøllengde på 108 fot (32,1 m) og en bredde på 24 fot (7,12 m) ved flaket (den flate delen av bunnen). Skipsbyggmesteren måtte ha kongens godkjennelse, og brevet med tegningen ble sendt den 3. oktober av Klas Fleming til kongen.
Natten til 21. september mistet den svenske flåten ti skip i en storm ved Domesnäs og kongen sendte et brev datert 4. november til admiral Klas Fleming med instruksjoner om å be skipsbyggmesteren begynne arbeidet på de to mindre skipene først. Tegningene for «Tre Kronor» ble godkjent, kongen sendte også en ny tegning på et større skip til Stockholm. Den nye tegningen angav at det større skipet skulle bygges med en kjøllengde på 120 fot (35,6 m) som en forlengelse med 12 fot fra «Tre Kronor».
Den nye spesifikasjonen forårsaket en del problemer på verftet ettersom den nye malen lå mellom målene for de større og mindre fartøyene, tømmeret for et mindre og et større skip var allerede hugd. Hybertsson nektet å akseptere den nye tegningen ettersom man hadde bare tømmer nok for et mindre skip, det var økonomiske problemer på verftet, og skipsbyggmesteren ønsket ikke større tap av penger. I et nytt brev datert 22. februar 1626 forlangte svenskekongen at de nye porporsjonene skulle følges.
Men Gustav II Adolf fikk ikke sin vilje, under et møte den 20. mars med rikskansler Axel Oxenstierna og Fleming forklarte Hybertsson at kjølstrekkingen på det første større skipet allerede hadde startet, men at det skulle bli noe mindre enn hva kongens tegning oppgav. Dessverre oppgav ikke skipsbyggmesteren hva slags spesifikasjon man hadde valgt å følge, og dermed ble dette møtet en kilde til forvirring. En seig myte om årsakene bak forliset oppsto, nemlig at «Vasa» skulle ha blitt forlenget fra et mellomstort fartøy med en kjøllengde på 108 fot, og at det opprinnelig bare skulle ha ett kanondekk. Curt Borgenstam og Anders Sandströms bok "Why Vasa capsized" fra 1984 og Björn Landström med hans bok "Regalskeppet Vasan från början till slutet" fra 1980 konkluderte med at «Vasa» var topptungt som et resultat av kongens egne proporsjoner fra november 1625.
Hybertssons rapport om kjølstrekkingen den 20. mars viste at fartøyet hadde en kjøllengde på 130,5 fot (38,75 m) med en bredde på 24 tommer, 1/77 del av skrogets lengde. Tømmeret for «Vasa» var større enn det som ble oppgitt i tegningene for «Tre Kronor». Beslutningen om bestykningen for det planlagte skipet sommeren 1626 viste at det skulle ha to gjennomgående kanondekk for en blandet bestykning av 24-punds og 12-punds kanoner.
Skipsbyggingen.
Klampbygging. Et skall ble lagt på plass før spantene ble reist
«Vasa»s "hålskepp" med de kraftige interne forsterkninger, «kattesporene» er lagt midtskips over kjølsvinet.
På Skeppsgården lå Skeppsholmens varv, et av de fire kongelige verft i Sverige (de andre i Västervik, Nyköping og Kalmar) med Antonius Monier som sjef. Skipsbyggmester Henrik Hybertsson på verftet kom fra Rijswijk ved Haag i Nederlandene, men hadde arbeidet ved de kongelige verft i Sverige siden 1603 og var kjent som en dyktig skipsbygger. Sammen med broren Arendt Hybertsson de Groot og Monier hadde skipsbyggmesteren over fire hundre arbeidere på verftet. Tømmermenn dro til skogene langs strendene av innsjøen Mälaren og valgte ut trær med form som ville passe de planlagte skipenes linjer. Tømmeret ble om vinteren fraktet til Stockholm og Skeppsholmens varv, så skipsbyggingen kunne begynne i januar 1626. I julen 1625 ble imidlertid Hybertsson syk, og dermed kunne han ikke influere arbeidet som ble ledet av assistenten Hein Jakobsson.
På den tid brukte man ikke målfaste tegninger slik man gjør i dag; skipsbyggingen var basert utelukkende på skipsbyggerens erfaringer og kundens ønsker. Det finnes forskjellige byggeteknikker for bygging av store fartøyer, og skipbyggmesteren og hans assistant var opplært i konstruksjonsprinsippet kalt «den hollandske manéren», som var basert på en sammensmeltning mellom eldre byggeteknikker i Holland og kravellbyggingen. Denne byggemetoden er bedre kjent som "klampbygging" eller «på klamp», ved at man først konstruerte skipet som en "skallskonstruksjon" istedenfor en skjelettskonstruksjon.
Etter kjølstrekkingen og for- og akterstevner var satt opp, ble bunnplankene satt på plass og holdt sammen med påspikre «klamper», så det utgjorde et skall på opptil tolv bordganger på hver side av kjølen mot slaget/kimingen (knekket mellom bunn og skipsside på skipet). På «Vasa» er opptil 20 000 "spijkerpinnen" (spikerpinner av tre) funnet på bunnseksjonen som et uomtvistelig bevis for at skipet var "klampbygget". Etter skallet var gjort ferdig, ble klampene knekket av og spikerhullene proppet med trepinner som var hamret tvers gjennom bordlegningen. I kontrast til et skip bygd etter «den engelske manéren» eller søreuropeiske kravellbygging ble ikke spanter brukt som formgivende element på skipet, istedenfor ble bunnen og slaget formet med skallet.
Forskjellige byggeteknikker innenfor klampbygging eksisterte for ulike fartøyer, det er antatt at byggeteknikken for bygging av større fartøyer, «Amsterdam-metoden», ble brukt i byggingen av «Vasa». Istedenfor "mesterbunnstokker" eller "mesterspanter" ble det tatt i bruk geometriske metoder for å utformere slaget før bunnstokkene og spantene ble reist. Et «mesterspant» skulle bestemme formen på slaget og skipssidene, men det er så langt ikke funnet spor etter slike spanter på «Vasa». Etter bordgangene nådde slaget, ble bunnstokkene og de nederste spantestykker passet til og satt fast.
Kimingen/slaget på «Vasa» er stort sett formet av sirkelslag med en radius på 1,36-1,43 m midtskips. Deretter ble spantestykker montert oppover skipssidene, og langsgående planker kalt "sentrer" mellom stevnene ble plassert langs spantene. En fordel med klampbyggingen er at det er mulig for skipsbyggeren å justere bunnformen. Hein Jakobsson gjorde skipet bredere med 1 fot og 5 tommer (cirka 45 cm), trolig i sommeren 1626, en slik justering er ikke mulig ved skjelettbyggingsteknikken.
Det halvferdige skroget ble planket opp i en regulær kravellteknikk etter bunnstokkene og spantene var reist, og «innveden» ble satt inn, først ble kjølsvinet lagt på plass over bunnstokkene, deretter den innvendige bordkledningen kalt "garnering" og sist et meget kompleks system av forsterkninger. Det ble lagt meget grove tverrgående bjelker ovenpå garneringen og kjølsvinet, som kalles «kattespor», som ligger meget tett på hverandre fra stevn til stevn. Fra kattesporet går massive knær oppover slaget mot dobbeltknær som holder opp de tverrgående bjelkene som bærer dekkene. Skroget er meget uvanlig kraftigt bygget for sin tid med de mange kattesporene, massive knær og langsgående bjelker. Flere barkholter (tykke hudplanker) ble spikret ovenpå bordgangene som ytterkledning, mot kanonportene i det nedre kanondekket var fire barkholter tillagt før sjøsettingen i våren 1627.
Etter sjøsettingen våren 1627 begynte arbeidet med den øvre delen av skroget. De kraftige spantene gikk helt opp til tverrbjelkene over det øvre kanondekket og dimensjonene på forsterkningene som var lagt inn i kanondekkene for å tåle vekten av kanonene var meget grovt. Det skulle vise seg at skroget over vannlinjen var for kraftig bygget. Skipshistorikeren Fred Hocker kom med en teori om at det var for å bære vekten av eldre 24-punds kanoner med to tonn stykkvekt.
Etter å ha bordet helt opp til relingen på værdekket som ble satt som et lokk på det øvre kanondekket, begynte arbeidet på overbygget på akterskipet. På hollandske skip eller skip bygd etter «den hollandske manéren» ble de øverste deler av skroget forut og akterover avsluttet i klink. På «Vasa» er bordkledningen på skansen langs halvdekket og hyttedekket i klink. På låringen ble et dobbelt sett "låringsgallerier" reist, kledt med kravell og klink.
Deretter ble den lange gallionen montert på forstevnen, og mastene ble satt på plass før det ble varpet til farvannet under det kongelige slottet på Stadsholmen. Etter ett års arbeid ble det den 9. juni 1628 i en rapport til Gustav II Adolf meldt at «Vasa» var ferdig. Deretter ble ballasten og kanonene tatt ombord.
Ved sjøsettingen hadde skipet en kjøllengde på 130,5 fot, bygd etter «det hollandske manéret», med en relativt flat bunn i skroget, og det var også det første skipet på Gustav Vasas tid som var bygget med to gjennomgående lukkede batteridekk samt plass for et antall kanoner på øvre dekk. Større skip med to til tre dekk var bygd i Sverige flere tiår tidligere for kongene Erik XIV og Johan III, blant annet storskipene «Makalös» på 700 lester og «Stora Skeppet» som ble sagt å være på 1200 lester.
Skipets navn.
Skipet var oppkalt etter det heraldiske symbolet i Vasaættens våpenskjold, en "vase" eller "risvase" med samme form som en fasces, en bunt med grener eller kvister. En slik bunt kalles også "risknippe", som hadde en militær betydning i beleiringskrig. Soldater skulle bruke risknipper som beskyttelse og som underlag for å ta seg over fiendens feltbefestninger og vollgraver. Som andre skip oppkalt etter symboler, gjenstander eller dyr i 1600-tallet var bestemte navn brukt, det vil si «Vasen» i svensk. Ettersom et enhetlig skriftspråk ikke eksisterte i 1600-tallet forekom ulike navneform som «Wasen», «Wasan» og «Wassen».
Først i 1900-tallet ble navneformen «Wasa» etter den kongelige Vasaætten brukt om skipet, senere moderniserte i 1990-årene til «Vasa».
Navnet var tidligere brukt på to andre skip, ett som var bygd i 1570-tallet, bedre kjent som "«Smålands Lejonet»", og ett som var bygd i 1599, som forlist i 1623, men er kjent i moderne tid som "«Riksvasa»" etter å ha blitt oppdaget i 1950-årene. Navnet ble brukt to ganger etter tapet av regalskipet i 1628, linjeskipet «Wasa» sjøsatt i 1778 og panserskipet HMS «Wasa» sjøsatt i 1901.
Bestykningen.
Byggingen av storskipet «Vasa» hendt i en overgangsperiode for maritim krigføring, fra den gang man fremdeles entre fiendeskipet for væpnede kamp mann mot mann som den viktigste taktikken under sjøslag, til fokus på overlegen ildkraft under en ren artillerikamp for å ødelegge fiendeskipets evne til å kjempe videre. Istedenfor enkelte fartøyer mot hverandre hadde de forskjellige krigsflåter allerede i 1500-tallet gått over til strid i formasjoner, enten som gruppe eller i kjølvannsorden. Den siste og defensive taktikken med fartøyer som seilte i hverandres kjølvann i en "slaglinje" tillot formasjonen sloss med samlet artilleristyrke (bredside) mot fienden, men den offensive "melée-taktikken" var fremdeles det beste valget for gallioner. Mens «Vasa» var under bygging, var skipsartilleriet fremdeles ansett som et middel for å bryte ned motstandskraften i forveien av entringen. Til forskjell fra senere tid hadde «Vasa» lite ammunisjon og krutt, artilleriduell egentlig var bare et forspill før det virkelige sammenstøtet, da man forsøkt å borde og erobre fiendeskipet. Som et artilleriskip var «Vasa» utstyrt med både betydelig ildkraft og et høyt fribord til relingen på værdekket samt en høy hekk akterover, dermed kunne det være en effektiv artilleriplattform i nærstrid. De fleste sjøslager i samtiden var fremdeles rotete med nærkamp mellom fartøyene.
«Vasa» var ikke det største skipet som var bygget og sjøsatt i sin samtid, og hadde ikke det største antallet kanoner ombord, men kunne måle seg med skip fra Danmark-Norge og England med en fryktinngytende bevæpning. Som en "todekker" var «Vasa» konstruert for å ha voldsom ildkraft, men skulle ha en tung bestykning som var trolig hele Europas mest slagkraftige på ét skip. En bredside fra den ene siden av skipet vil ha en sammenlagt vekt på 267 kg ammunisjon fra samtidige kanoner, dette var mulig med identiske våpen på begge batteridekker, 24-punds bronsekanoner. Det store overtaket i ildkraften var nytt i et skip som var relativt lite i sammenligning med dets bestykning. Likevel er den samlede vekten av bestykning på 5,1 % av det totale deplasementet, normalt for krigsskip av tre med to kanondekk.
I sammenligning hadde USS «Constitution», en berømt amerikansk fregatt som var sjøsatt 169 år etter «Vasa», en lik stor bredside, men med et skrog som var 700 tonn tyngre enn «Vasa». Ulike planer for skipets bestykning var utarbeidet mens skipsbyggingen pågikk, admiralitetet og arkliet (artilleriadministrasjonen) ønsket 24-punds kanoner i nedre kanondekk og mindre 12-punds kanoner i øvre kanondekk som har mindre dimensjoner på sine kanonporter, en slik blandet bestykning fra dekk til dekk var vanlig praksis i krigsflåtene som kompromiss mellom stabilitet og ildkraft. Men kongen helt fra begynnelsen hadde ambisjoner om en enhetlig bestykning ombord på «Vasa», og dette ble besluttet i den siste bestykningsplan for året 1628. «Vasa» har femti kanonporter på skipssider, til forskjell fra et linjeskip hadde ikke kanonene i en gallion før år 1650 en konsentrert ildssone ettersom alle kanoner var retningsbestemt i alle retninger. "Melèe-taktikken" var fremdeles dominerende under sjøslag, hvor krigsskip sloss individuelt eller i grupper med hverandre. Denne taktikken betyr at «Vasa» var utrustet for å delta i et møljeslåssmål skip mot skip i uoversiktede omstendigheter.
Skipsartilleriet i begynnelsen på 1600-tallet var fortsatt ikke fullstendig utviklet. Tidens kanoner var dyre og hadde en mye lengre levetid enn noen krigsskip, det var ikke uvanlig at en bronsekanon kunne tjene marinen i nesten 100 år mens de fleste krigsskip hadde en levetid på 15 til 29 år. Som regel var krigsskipene derfor utstyrt med et sammensurium av ulike kanontyper av varierende alder og størrelse. Ettersom hver kanon krevde egne kuler, og mannskapet måtte kjenne hver kanon for å utnytte alle optimalt, var det ikke praktisk. «Vasa» under jomfruturen var meget uvanlig ved å ha en enhetlig bestykning med identiske kanoner av én serie, av en ny og bedre design med mindre "stykkvekt" enn eldre kanoner med det samme kaliberet.
46 av de 48 24-punds kanoner tilhørte denne serien som var bestilte av Gustav II Adolf i august 1626, ikke alle var levert i tide til jomfruturen. Disse var støpt med så stor presisjon, deres dimensjoner varierte med bare noen få millimeter, med et kaliber på nøyaktige 146 mm for kuler med en vekt på 24 pund. Skipets 24-punds kanoner av bronse veide hver rundt 1200 kg, vekten av hele bestykningen kom opp i 72,2 tonn, samt raperter, «understell», på 20 tonn. De siste to 24-punds kanoner tilhørte den eldre design var montert forut i forskipet som "jaktkanoner" som var opptil to ganger tyngre enn den lettere typen. Vekten av prosjektilet for 24-punds kanonen er 24 pund (10 kg), mens den lettvekts kanonen var på 9 skeppund (1 200 kg).
Ammunisjonen for kanonene gjerne bestod av forskjellige prosjektiltyper for generelt tre formål; å slå hull i siden på skroget til fiendens skip, skyte ned master og seil, og å drepe fiendtlig personnell. I nærkamp ble såkalte "avriggningsskott" ("pikelod", "sexelod", "kedjelod" og "länklod", «lod» står for «kule») for å ødelegge riggingen på fiendens skip brukt. Mot fiendens mannskap på det åpne var lenkekuler og kardesk også benyttet. Ifølge overlevende dokumenter skulle «Vasa» medføre seks tønner for krutt med en vekt på 185 pund. En 24-punds kanon krevde en besetning på 7 mann utstyrt blant annet med ladestokk, viskestokk, visker, krutthorner, lunter for eksempel. Batteridekket måtte ikke bare tåle vekten fra stykket (kanonen) og raperten, det måtte også absorbere rekylkreftene når kanonen ble avfyrt.
Utsmykning.
a>er i midten holder opp Vasaættens våpenskjoldet, vasen, motivet bak skipets navn.
Som det tiltenkte symbolet på den svenske monarkens autoritet, visdom og skikkelighet som krigsherre, ble flaggskipet utsmykket med skulpturer som skulle hylle og glorifisere hans makt, samtidig som fienden skulle bli skremt og utsatt for hån. Skulpturene utgjorde en anselig del av kostnadene ved byggingen av skipet, og vektet så mye at disse kunne hemme skipets manøverdyktigheten. Et krigsskip var omhyggelig dekorert av statusgrunner fremfor militær slagkraft eller funksjon i de to første århundrer av den tidlig moderne tid, til tross for fare for skader under sjøkamp. Det hendt at kapteiner skåret bort mye av utsmykningen, som deretter ble redustert til et minimum i 1700-tallet. I visse tilfeller kunne kostnadene være så store at det skulle få politiske konsekvenser som med det engelske storskipet HMS «Sovereign of Seas» sjøsatt i 1637.
Bildene som var brukt for dekorasjonen, var basert i stor grad på renessansen med hyllest og idealisering av den romerske og greske antikken, importert til Sverige fra Italia av tyske og nederlandske mestere. Motivene domineres av mytologien og historien fra Middelhavet, men det er også tegn fra det gamle testamentet, til og med noen fra oldtidens Egypt. Mange av skulpturene er lagd etter en nederlandsk stil som kalles "grotesk ornament", med skremmende skapninger som havfruer, villmenn, monstre og tritoner. Inne i skipet er dekorasjonen mye mer sparsom, stort sett begrenset til offiserenes tilfluktsstedet, «stora kajutan» på øvre kanondekket for admiralen.
Spor av maling har blitt funnet på mange skulpturer og andre deler av skipet. Alle skulpturene ble opprinnelig malt i lyse og livlige farger, i noen tilfeller forsterket med ekte bladgull. Sider av gallionen, den utstikkende plattformen under baugspydet som skjøt ut fra forstavnen, relingen, taket på låringsgallerier og bakgrunnen på akterspeilet var malt rød med skulpturene i naturlige farger. Tidligere var man i troen om at bakgrunnsfargen var blå med de fleste skulpturene fullt belagt, som sett på illustrasjoner av «Vasa» lagd for bøker, tidsskrifter og malerier fram til 1990-årene. Ved slutten av 1990-årene ble bakgrunnsfargen revidert om til rød på fremtidige illustrasjoner og reproduksjoner av skipet. De malte skulpturer på «Vasa» representerer en av de siste rester etter den middelalderske skulpturtradisjonen med sin hang på glorerte og nesten vulgære farger, før barokken med forgylte skulpturer overtok.
Skulpturene er skåret i eik, furu og lind, mange av de større figurer, som den tre meter lange løven som utgjorde gallionsfiguren, består av flere mindre deler som har blitt skåret hvert for seg og deretter satt sammen med jernbolter. Mer enn 500 kunstferdig utskårne figurer er funnet på skipet, mesteparten på akterkastellet som hadde blitt en del av skroget og skulle deretter kalles "skanse", på akterskipet med gallerier på sidene, og plattformen forut for forstavnen som het "gallion". Skulpturer av Herkles var funnet som hverandres motparter på de nedre gallerier, en eldre og en yngre. De representerer motsatte egenskaper av den mytologiske helten som var meget populært både i antikken og i 1600-tallets Europa. På akterspeilet har man mange figurer av bibelske og patriotiske tema. Et spesielt populært og stadig tilbakevendende motiv er løven, som er funnet som brølende maskaroner på innsiden av samtidige kanonporter, på hver side av riksvåpenet, som den store gallionsfiguren og endog på toppen av det ti meter høye roret. På hver side av gallionen var det opprinnelige tjue skulpturer (bare 19 har blitt funnet), som viser romerske keisere fra Tiberius til Septimius Severus. Nesten all ikonografi med heltemodige og positive motiver er antatt som en forbindelse til kongen, i hensikten om å glorifisere ham som en absolutt og feilfri hersker av Sverige. Den eneste egentlige avbildningen av Gustav II Adolf er plassert på toppen av akterspeilet, som viser en ung gutt med lange, bølgende hår i ferd med å bli kronet av to griffer som representerer hans far Karl XI.
En utstilling av ulike fargepigmenter fra Skeppsholmens varv hvor «Vasa» var bygd.
Et lag av dyktige snekkere arbeidet i to år for å fullføre skulpturene og paneler for dekorasjonen av skipet, det skal ha vært minst seks mestersnekkere med assistanse av et ukjent antall lærlinger og medhjelpere. Ingen av skulpturene hadde blitt signert av snekkere, men en av de meste erfarne mestersnekkere, tysken Marten Redtmer, kunne identifiseres ved hjelp av den særegne stilen på hans skulpturer. Andre kunstnere som Hans Clausink, John Didrichson Tijsen (eller Thessen) og muligens Marcus Ledens kan ha vært hyret av verftet for arbeidet, men man har ikke vært i stand til å assosiere deres stil med individuelle skulpturer på «Vasa». Den kunstneriske kvaliteten varieres på skipet, og man hadde identifisert minst fire særegne stiler.
Den eneste kunstneren man kunne med sikkerhet forbinder med arbeidet, er Marten Redtmer, beskrevet som «kraftfull», «levende» og «naturalistiske», noe som er forbundet med en stor del av figurene, inkludert noen av de viktigste og meste prestisjefylte motiver som gallionsløven, det kongelige våpenskjoldet og avbildningen av kongen på akterspeilet. To andre stiler beskrives som «elegant [...] litt stereotypisk og manierstisk», og «tung, rolig, men likevel rik og livlig.» Den fjerde og siste stilen anses for å være betydelig dårligere enn de andre tre stiler, regnes som «stiv og rigidt», muligens utført av snekkere med mindre kompetanse enn mestersnekkere.
Skipet «Vasa».
Fartøyet skulle ha 64 kanoner, av de 48 såkalte 24-punds kanoner (tungt skyts) for de to kanondekk. Som en stor todekker har skipet to gjennomgående batteridekker mellom stevnene i tillegg til banjerdekket og det underste dekket ovenpå ballasten på 120 tonn. Det fikk ekstra fribord over vannet med et værdekk som et lokk ovenpå det øvre kanondekket mellom bakken og skansen som stiget oppover i flere korte trinn mot toppen av akterspeilet og flaggstangen. De lettere kanoner med raperter som ble satt på værdekket, skulle stå på deres post bak store skyteskårer gjennom relingen i bakken og skansen. "Stormstykket" som et haubits vil være til nytte i nærkamp som et våpen mot fiendtlige personnell.
Skipet var 47,5 meter langt mellom stevnene, 12 meter bredt og 52 meter høyt over stormasten. Samtidige krigsskip i 1600-tallet var utstyrt med en utstikkende plattform, "gallionen" som i 1500-tallet var en del av forkastellet, men ved begynnelsen på 1600-tallet ble gallionen senket nedover og deretter skilt fra forkastellet som ble "bakken". Med gallionen er «Vasa» 61 meter langt, men med baugspydet blir skipet 69 meter langt. Egentlige er skroget 47,5 meter langt og 11,7 meter bredt med et lengde-bredde forhold på 3,5:1. Men dypgangen var 4,8 meter, dermed er mesteparten av skroget opptil 19,3 m fra kjølen til akterskipets høyde, over havflaten.
Riggingen bestod av ti seil med et seilareal på 1 275 kvadratmeter, fordelt på tre master, fokkemasten, stormasten og mesanmasten samt baugspydet med ti rå og tilsammen 11 700 meter lange reper. Seilene var laget av hamp og lin, importert fra de beste produsentene i Europa, ingen seilmakere i Sverige kunne fremstille seilduk av høy kvalitet. Repene i riggen hadde en vekt på 9 tonn.
Besetningen var planlagt å være på 145 matroser, og med 300 soldater ble totalbesetningen 450 mann. Under jomfruturen var 200 mennesker inkludert kvinner og barn ombord, men flere dokumenter, blant annet "H K M ttz och Cronones Skieps Flotta pro Anno 1628" (Hans Kongelige Majestets og Kronens Skipsflåte for året 1628) gjorde en kartlegging av besetningens sammensetning mulig. Det skulle være seks befalsmenn i tillegg til admiralen og flere underbefalsmenn samt 90 båtmenn og 20 skyttere, deretter en kokk, fire tømmermenn og fire skipsgutter samt en del inkludert trumpeteren og presten. To kompanier med 30 befal og 270 knekter skulle om bord på skipet.
Stabilitetstesten.
Flåtens sjef, viseadmiral Klas Larsson Fleming som ledet utrustningen av «Vasa» etter det var gjort klart, foretok en stabilitetstest på initiativ av kaptein Søfring Hansson. 30 mann løp fra den ene siden til den andre for å få skipet til å krenge tre ganger, ifølge skipperen Jöran Matsson som vitne under sjøforklaringen fortalte at skipet under den første gangen krenget en plankebredde, under den andre gangen to plankebredder, deretter tre plankebredder, før Fleming avbrøt forsøket. Hadde mennene løpet flere ganger til, ville skipet ha kantret. En normal stabilitetstest var å løpe seks ganger fram og tilbake. Etter «Vasa» var berget og undersøkt, ble det regnet ut at skipet ikke tålte mer enn 10 graders krengning. Krengningsvinkelen ved tre plankebredder var eksakt 10 grader.
Etterhvert som «Vasa» ble utrustet, ble det oppdaget blant annet av skippere Matsson og Petter Gierdsson at skipet altfor lett rullet i vannet, et bevis for at det kan være rankt. Dessuten hadde Matsson ansvaret for å føre ballasten om bord, men det var ikke mye plass i skipet som var «smalt i botten», 120 tonn stein var ført ombord. Det var viktig at kanonportene ikke skulle ligge for lavt mot vannlinjen, en grense var fire svensk fot (1,19 m) som på orlogsskipet «Kronan» fra 1616. Kanonportene på «Vasa» lå fire til fire og en halv fot (1,19-1,34 m) over vannlinjen. Stabilitetstesten avslørte at skipet var for rankt, men Fleming beklaget over at kongen ikke var i Sverige, han hadde dratt til kontinentet.
Forliset.
Kartet over «Vasa»s ferd, fra verftet (1) til slottet (2) der skipet ble utrustet og rigget, deretter seilte til forlisstedet sør for Beckholmen (3).
På tross av den avbrutte stabilitetstesten lettet «Vasa» anker den 10. august 1628 for sin jomfrutur. Først ble skipet varpet langs Stadsholmen fra Lodgården nedenfor kongeslottet ned til Tranboddarna hvor den danskfødte kaptein Søfring Hansson gav ordre om å sette ut seil. Fire seil settes og det skytes salutt fra de åpne kanonportene. Vinden er svak og «Vasa» seiler sakte langs Skeppsbron og så videre langs Södermalm. Skipets avskjed var en så stor begivenhet at nærmere 10 000 mennesker hadde kommet for å bivåne jomfruturen fra kaien eller fra egne småbåter. Destinasjonen for skipet var flåtestasjonen ved Älvsnabben i den stockholmske skjærgården, hvor 300 soldater medregnet forsyninger venter på transport til Polen. Planen for «Vasa» var om å slutte seg til en eskadre ved Danzig i Polen for å blokkere en elvemunning i den polske krigen.
Noen kilder oppgir at skipet allerede krenget, på tross av den svake vinden, en lett bris fra sørvest. Klippene på sørsiden av havnen ga «Vasa» nesten helt le, men ved et lite vindkast som traff seilene, krenget skipet mot babord. Skipet rettet seg opp etter få sekunder. Ved Tegelviken ble vinden sterkere, og katastrofen inntraff. Et kraftigere vindkast traff seilene slik at skipet krenget på nytt mot babord. De nedre kanonportene på babord side var åpne og vannet flommet inn idet «Vasa» krenget under vindpresset. Kanonportene var åpnet for å avfyre salutt, og kanonene var ført ut i deres skytestillingene for å stenge portene måtte kanonene som var tjoret fast, løses og hales inn. I et forsøk på å ta vinden ut av seilene forsøkte rorgjengeren å svinge «Vasa» mot styrbord, men det var for sent. Det var kommet flere tonn vann om bord, så skipet kunne ikke rette seg opp av egen kraft. Viseadmiral Erik Jönesson Krämer, som hadde ansvaret for bestykningen av «Vasa», skyndte seg under dekk av frykt for at kanonene kunne ha revet seg løs, men fant disse stramt surret. På kanondekket var det for sent å flytte kanonene på babord side mot styrbord ettersom krengningen var altfor voldsom.
Skipet kantrer og synker utenfor Beckholmen på Djurgården. Tusenvis av tilskuere så dramaet som fant sted da folk kastet seg i vannet fra øverste dekk for enten å svømme i land eller bli reddet av de mange småbåtene. «Vasa» seilte i 20 minutter, distansen var 1 300 meter før hun brått synker; 25 personer omkommer i forliset, blant dem var det to kvinner. Flere besetningsmedlemmer hadde fått lov til å ta familien med om bord på turen ut av havnen. Ifølge samtidige rapporter var mellom 25 og 50 sjømenn, kvinner og barn omkommet ut av om lag 200 personer ombord.
Skipet sank på 30 meter og mastene brøt derfor lenge havflaten, stormasten skal ha vært synlig til tidlig på 1700-tallet. Svenskekongen hadde i forveien dratt til Pillau under krigen mot Polen, og var rasende over tapet av skipet da nyheten nådde ham den 27. august. Skipet hadde kostet ham en stor formue, og så hadde det forlist etter få hundre meter under egne seil. Den svenske marinen var snar med å sette i gang en sjøforklaring for å finne årsaken bak forliset, og deretter den skyldige som skulle utpekes og straffes. Sjøforklaringen begynte den 5. september. Blant tilskuere var også utenlandske ambassadører, som umiddelbart meldt fra om prestisjenederlaget til svenskenes venner og fiender. En danske skrev en rapport til Christian IV i København om hendelsen den 17. august, med nyheten om at det nye skipet hadde forlist med åtti nye bronsekanoner og mer enn femti omkomne.
Hvorfor sank «Vasa»?
Modell av «Vasa» som krenget ned i vannet.
«Vasa» som et rankt skip hadde ikke god formstabilitet, og dermed måtte stabiliseres gjennom "vektfordeling". Det var vanlig praksis for skipsbyggeren å bygge skrogets øvre deler i lettere trevirke, mens det ble gjort plass for ballast i bunnen som skulle tyngde ned skipet. Som et orlogsskip måtte «Vasa» ha en tung bestykning, kanonene ble fordelt på to gjennomgående dekk, vanlig praksis var å ha de tyngste i nedre kanondekk og de lettere i mellomdekk eller øvre dekk som kompromiss mellom skrogets stabilitet og bestykningens samlede stykkvekt. Det britiske linjeskipet HMS «Victory» sjøsatt i 1765 som har tre kanondekk, hadde en "blandet bestykning" med 30-punds kanoner i nedre dekk, 24-punds i mellomdekk og 12-punds i øvre dekk. I begynnelsen etter «Vasa» var berget, var man i troen om at skipet var topptungt på grunn av den enhetlige bestykningen, men den samlede stykkvekten er på 468,5 skeppund (62,2 tonn), 5,1 % av deplasementet. Kanonenes vekt vanligvis utgjorde mellom 5 og 7 prosenter av deplasementet på en todekker eller en tredekker.
Søfring Hansson og viseadmiral Klas Fleming valgt å ta risikoen i håp om at de vil få bedre vektfordeling og deretter bedre stabilitet med tre hundre mann i Älvsnabben med deres forsyninger, reiseruten fra Stadsholmen til Älvsnabben vil være i lukket farvann over en kort avstand. Den erfarne kaptein Hans Jonsson («Gamle Hans Jonsson») hadde gått ombord for å hjelpe til. Som en av flåtens meste erfarne fartøysjefer skulle han være dyktig nok til å takle et rankt skip. Hansson i forveien hadde mistet et skip, «Mjölkpigan», under Kalmarkrigen i 1611 ved grunnstøtting. Dette skipet ble berget av danskene og innlemmet i deres flåte. Men verken Hansson eller Fleming visste om skipets egentlige svakheten, det var altfor kraftig konstruert med et meget komplekst og tungt system av forsterkninger i trekonstruksjonen. Skroget var topptungt som en konstruksjonsfeil, og proporsjonene som kunne ha forhindret dette var feilaktig.
Den kraftige konstruksjonen med fire gjennomgående dekk fra topp til bunn, værdekket, øvre kanondekk, nedre kanondekk og banjerdekket skyldes erfaringer som var høstet med det første regalskipet, Äpplet levert til den svenske flåten i 1622. Dette krigsskipet var lengre og større enn «Vasa» under sjøsettingen i Västervik, men skulle vise seg å ha et for svakt skrog for den tunge bestykningen, utsatt for "hogging" i vannet. Brødrene Hybertsson fikk en reparasjonskontrakt på «Äpplet» 10. februar 1625, og dermed ble det undersøkt av skipsbyggmesteren og Jakobsson. Men skipet ble strøket fra flåtelistene og solgt til de nederlandske skipsbyggerne i Västervik. Jakobsson som overtok ansvaret for byggingen, satt inn meget kraftige støttefunksjoner for kanondekkene i et skrog som ble forsterket på grunnlag av erfaringer med «Äpplet». Kongens krav for en enhetlig bestykning med 24-punds kanoner muligens fulgt til bruk av kraftige trevirke og grove forsterkninger i strukturene av dekkene; den vanlige 24-punds halvkartoven hadde en stykkvekt på mer enn to tonn. Dessuten ønsket ikke svenskene mindre avstand mellom vannlinjen og de nedre kanonportene.
Trekonstruksjonen som var for kraftig bygd over vannlinjen, gav «Vasa» et høyere tyngdepunkt, metasenteret ble nå så vidt over tyngdepunktet. At de nedre kanonportene var åpne bidro til katastrofen. Mer ballast i bunnen ville bidratt til å senke tyngdepunktet; den avbrutte stabilitetstesten var en indikasjon på at noe var galt med skipet og at hun ikke var sjødyktig. Etter skipet ble berget i april 1961, ble det mulig å undersøke konstruksjonen for å finne årsaken bak stabilitetsproblemet ved å foreta målinger av skroget samt beregne ballastens vekt. Skrogets proporsjonene og kurvaturer var ikke uvanlig etter normen for bygging av gallioner i perioden, i kontrakten var det spesifisert en kjøllengde på 128 fot (38,0 meter) og en bredde på 17 alner (10,1 meter), i virkeligheten fikk «Vasa» en kjøllengde på 130,5 fot (38,72 meter) og en bredde på 37,5 fot (11,7 meter).
En andre skipsbygger utenom Hybertsson om mulig kunne ha forutsett stabilitetsproblemet og ha plass for mer ballast eller gjorde «Vasa» bredere slik at det kunne være sjødyktig, dermed unngikk katastrofen som skyldes et lite vindpust. Byggingen av krigsskip var basert på skipsbyggerens erfaringer og kundens ønsker, blant annet skulle det være mulig å justere målene på det planlagte skipet etter hvert som byggingen skred fram. Gustav II Adolf hadde ikke stor kunnskap om skipskonstruksjon, og deretter stolte på sine skipsbyggmestre, dermed godkjente han porporsjonene som dels var et resultat av egne ønsker. Men det vist seg at proporsjonene var ikke tilstrekkelig for en så tung konstruksjon som hadde blitt kraftig forsterket, dessuten tok forsterkningene lagt ovenpå garneringen mye plass fra ballasten. Selv med 12-punds kanoner i øvre kanondekk ville «Vasa» være for rankt og lite sjødyktig, en mer drastisk løsning skulle ha vært å hugge ned skipet til ét lukket batteridekk ved å skifte ut de øvre deler med lettere trevirke. Søsterskipet «Äpplet» som var bygd av Jakobsson, var gjort bredere for å ha mer «bunn» for ballast, og som dermed fikk en langvarig karriere fram til 1659.
Og om «Vasa» fikk mer ballast, ville avstanden mellom de nedre kanonportene og vannlinjen være kortere enn hva som var ansett å være normalt. Linjeskipet HMS «Victory» har omtrent samme avstand som på «Vasa», men det var litt lavere enn hva de engelske skipsbyggerne ønsket ved sjøsettingen i 1765. Under sjøgang vil skipet ruller, og dermed kom bølgene meget nær kanonportene som må stenges ved grov sjøgang. Et rankt skip vil lettere ruller i vannet, og som ikke kan fungere effektiv som en artilleriplattform.
Dermed kunne ikke riksrådet under sjøforklaringen utpekte skipsbyggeren som den skyldige, etter å ha stilt flere personer inkludert kaptein Hansson for retten begynte man å klarlegge hendelsesforløpet av katastrofen. Etter å ha forhørt offiserer, skipsbyggere og eksperter måtte man konkludere med at skipet var godt konstruert, men med gale proporsjoner, om man skulle ha mer ballast ville «Vasa» ha ligget så dypt i vannet at hun ville ha vært ubrukelig som krigsskip. Deretter måtte den skyldige være den som var ansvarlig for proporsjonene, og etter hvert som forhørene fortsatte ble det åpenbart at en skyldig utenom den meste åpenbare kunne ikke bli utpekt; Gustav II Adolf med sine personlige anvisninger og godkjennelser til skipsbyggmester Hybertsson. Dessuten hadde svenskekongen lagt så sterk press på de ansvarlige for skipet, at admiral Fleming som visste om stabilitetsproblemet etter stabilitetstesten, ikke hadde annet valg enn å adyde den utålmodige herskeren.
Sjøforklaringen sluttet uten at noen ble dømt.
Bergingen av «Vasa».
Illustrasjon fra et skrift om berging fra 1734 som viser den tradisjonelle metoden for hevningen av skip med ankre festet til to skip som tjente som pongtonger. Metoden ble senere brukt for hevningen av «Vasa» i 1959-1961.Bare tre dager etter forliset forsøkt man å berge skipet, og den engelske ingeniøren Ian Bulmer som hadde kommet til Stockholm samtidig som forliset hendt, fikk fullmakt av riksrådet for bergingsoperasjonen. Detaljene om denne operasjonen er lite kjent, det eneste man hadde oppnådd var å rette skipet til styrbord, hvilken bare fikk det til å synke dypere ned i mudderet på bunnen. Skipet var tungt lastet og lå dypere ned, det skulle vise seg at mudderet på bunnen gjør bergingen mye vanskeligere enn trodde på forveien.
Bergningsteknikken i 1600-tallet var enkelt, men etter det samme prinsippet som under bergningen over tre hundre år senere. To skip eller holker ble satt parallelt på hver side av vraket, utstyrt med reper som ble senket ned i vannet og festet ved hjelp av ankre. De to bergningsfartøy fylles med vann så man kom dypere ned i vannet, etter repene var strammet til ble vannet pumpet ut. Dermed steg bergningsfartøyene, og med dem vraket av bunnen. Vraket ble siden flyttet på grunnere vann for en gjentagelse av prosessen. Etter flere ganger var vraket løftet opp på så grunt vann at det kunne tømmes og settes på grunn ut av vannet. «Vasa» var ikke for tungt under vannet, men det hadde satt seg fast i mudderet, og dermed måtte man ha større løftkraft enn hva som var realistisk med datidens teknologi. Etter gjentagende forsøk var det blitt klart at det ikke var mulig å berge skipet, og 30 år etter forliset kom Albreckt von Treileben og Andreas Peckell til Stockholm med en ny oppfinnelse; dykkerklokken.
Ettersom skipet ikke kunne berges, var det nå viktig å berge bestykningen ombord på «Vasa», og med dykkerklokken som ble senket ned med et rep som skulle festes til gjenstander, var det mulig å hente ut kanonene. I oktober 1663 begynte arbeidet, for å komme seg inn i skipet ble værdekket oppbrutt av svømmere i forveien. Etter tre år hadde man berget 53 kanoner ut av den totale bestykningen på 64 kanoner. Dette var beskrevet for ettertiden av italieneren Francesco Negri i hans bok om Skandinavia fra år 1700. Med utgangspunktet i boken rekonstruerte Franzén og Lars Widding en dykkerklokke i moderne tid, nå bevart i Vasamuseet. Peckell og Treileben hadde også berget mye av trevirket i skipet, opptil tretti vognlast med tre inkludert flere skulpturer som i dag er forsvunnet, var hentet opp. Blant annet den ene romerske krigeren i naturlig størrelse og den mindre skulpturen av Septimus Severus fra gallionens babordsside. Alle bergningsforsøkene gjorde stor skade på vraket som også var blitt utsatt for menneskelige handlinger i løpet av århundrene i tillegg til nedbrytningen.
Som vrak var «Vasa» dels eksponert for både naturlige og menneskerelaterte virkninger ved å ligge nederst i innløpet til Stockholm, blant annet var flere tonn slagg og grus fra byggingen av tørrdokken ved Beckholmen i 1800-tallet dumpet ovenpå vrakstedet. Det meste av skansen og værdekket ble presset nedover som et resultat. Spor etter ankre som hadde festet seg på vraket, var også oppdaget. Men de største skadene kom av naturlig nedbrytning i vannet og mudderet, de mange tusen nagler og bolter av jern i skroget og overbyggene samt gallionen var de første som forsvunnet i tidens løp. Nesten all jern på skipet rustet bort, av de største gjenstander som kanonkuler var lite bevart. Annet som bronse (kalles "metall" den gang) ble ikke utsatt for den samme nedbrytningen, og dermed var fremdeles bevart i motsetning til organiske materiale som hadde forsvunnet, slik bare benene gjensto sammen med klærene. Klær og gjenstander av lær overlevde dels beskyttet i mudderet fram til bergningen i 1900-tallet.
Etter mastene var forsvunnet, ble vrakets beliggenheten glemt i løpet av tiden, slik at man ikke hadde de eksakte koordinater om hvor vrakstedet var i Strömmen fram til midten av 1900-tallet, bare få ganger hadde man opplysninger om vrakstedets nøyaktige plasseringen under vannet som gjenvist på en kart datert til 1830-tallet fra Stockholms stadsmuseums arkiv og Anton Ludwig Fahnehjelm, en marineoffiser fra 1844 som hevdet han hadde funnet vraket. Han hadde ønsket bergerettigheter fra myndighetene, blant annet hadde han lagd seg en dykkerdrakt og deltatt i andre bergningsoperasjoner. Det kom ikke flere detaljer fra denne kanten, muligens hendt det ikke noe annet.
Gjenoppdagelse.
Anders Franzén, amatørhistorikeren som fant «Vasa».
Den svenske amatørmarinarkeologen Anders Franzén hadde observert at Østersjøen hadde så liten saltholdighet at pelemarken som spiser tre ikke kunne leve der. Han antok at man kunne finne en rekke vel bevarte vrak, og begynte søk, basert på gammelt kildemateriale. Først ble flere interesserte vrak som «Äpplet» og «Lybska Svan» funnet før jakten på «Vasa» begynte i 1950-årene. Stort sett i enmannsekspedisjoner lette Franzén etter vraket i området hvor «Vasa» skulle ha forlist. Som regel var det etterlatenheter som damesykler og gryter å finne. I sommeren 1956 ble han oppmerksomt på ett topografisk avvik utenfor Gustav V-dokken på Beckholmen, og dro dit.
Den 25. august 1956 fant Anders Franzén «Vasa», vel bevart, stående på bunnen av Stockholms havn. Han hadde brukt hjemmelaget prøvetagningsutstyr for å hente opp prøver fra bunnen, og fant et stykke eiketre som ble tatt med til marinen. Marinen sendt ned dykkeren Per Edwin Fälting som bekreftet at Franzén hadde funnet vraket. Det var til og med i god stand. Til tross for at vrakets identitet ikke var sikkert, var man overbevist om at det måtte være «Vasa», og Franzén oppmuntret av funnet og vrakets tilstand ønsket å få det hevet. Oppdagelsen hadde kommet på rette tidspunkt, bergingsselskaper hadde utviklet nytt teknologi sammen med det nyeste dykkerutstyret som gjør en berging på dypt vann mulig. Dessuten haster det med å få reddet vraket ettersom skipstrafikken var i vekst.
Vasaprosjektet.
24. april 1961, kl. 9.03 om morgen da «Vasa» brøt vannlinjen.
Gjenoppdragelsen av «Vasa» i begynnelsen vekket ikke myndighetenes entusiasme. En juridisk utredning viste at det var Kungl. Marinförvaltningen som hadde det formelle eieransvaret for sunkne orlogsskip, men man var ikke positivt stemt for å hente fram en tre hundre år gamle feilkonstruksjon, mens Sjöhistoriska museet som hadde ansvaret for marinarkeologi anså «Vasa» som en farlig konkrrent for sine aktiviteter. Franzén som ønsket å redde vraket som mer eller mindre er intakt helt siden 1600-tallet, klarte å vekke interesse på flere kanter. Etter dykkerne hadde inspirerte vraket om høsten for å vurdere vrakets tilstand, ble det åpenbart at det kunne tåle hevningen Franzén ønsket.
I januar 1957 ble den såkalte "Wasa-kommittén" dannet med henblikk om å heve vraket etter myndighetene hadde gitt deres godkjenning. Donasjonene strømmet inn, marinen og bergingsselskapet "Neptun" tilbød seg å arbeide gratis. Komiteen gjorde et betydelig og viktig innsats under bergingen av «Vasa», man hadde besluttet at en velprøvd metode skulle brukes for hevningen, akkurat som for tre hundre år siden skulle vraket løftes trinn for trinn oppe på grunnere farvann. Men med dykkerteknologien og større løftkraft vil det være mulig. Jernboltene hadde rustet bort, men de gjenværende trenaglene gjorde at skipet stort sett kunne heves i et stykke.
Dykkerne utstyrt med høytrykksslanger spyler gjennom mudderet, og gravd ut seks tunneler under skroget, men arbeidet var meget farlig i bekmørke på 30 meters dyp, det kunne skje at ballaststein ville bryte gjennom det morkne skroget ned i tunnelene, og de topografiske forholdene var meget vanskelig fra før. Fra høsten 1956 til april 1961 gjennomførte 36 dykkere fra marinen 2 000 dykkinger på tilsammen 4 500 timer. I mer enn 1 500 dykkertimer måtte marinedykkere ligge seg ned i mudderet i en 80 x 100 centimeter bred tunnel, 33 meter under havoverflaten og 22 meter dyp inn i tunnelen, uten å kunne snu mens man arbeidet i fullstendig mørke under meget farlige forholder. Under ledelse av Per Edvin Fälting klarte marinedykkerne å fullføre arbeidet uten alvorlige ulykker. Det rikt dekorterte akterspeilet hadde falt av og sunket ned i mudderet; av denne grunn er det også særlig godt bevart. Dykkere fant galleriene og hele akterkastellet etter disse hadde kollapset av skipet.
Etter to års arbeid var bergingsskipene «Sleipner» og «Atlas» kommet til vrakstedet hvor disse lå seg parallellt på sidene av vraket. To store pongtonger, «Oden» og «Frigg» med seks kraner hver, ble fortøyet langs skipene. Fra pongtongkranene på den ene pongtongen ble seks stålvaiere trukket gjennom tunnelene og opp til den andre pontongen. Den første løftningen begynte august 1959, og etter 27 dager var vraket flyttet fra 32 meter dyp til 16 meter dyp i Kastellholmsviken. Deretter kunne arbeidet om å tømme skipet og hente opp tusenvis av gjenstander, begynne på grunnere farvann. I ett og et halvt år gjort man seg klar for det siste løftet. Gjennom fjernsyn den 26. august 1960 kunne over 40 millioner mennesker i åtte europeiske lander observere bergingsarbeidet av en kanon fra «Vasa» i løpet av en time.
Fra det siste løftet i Kastellholmsviken.
Avfall, slagg og slam ble fjernet fra det øvre dekket av dykkere som arbeider med å gjøre skroget så vanntett som mulig, alle kanonporter ble lukket med spikre, og den ødelagte akterstavnen ble forsterket og tettet. Vekkrustede jernbolter hadde etterlatt flere tusen hull i skroget som dermed måtte plugges på nytt. Det siste løftet i hevningen av vraket begynte 8. april 1961, og om morgenen den 24. april 1961 brøt det gamle vraket overflaten om morgenen den 24. april 1961. Press fra hele verden med fotografiapparater, radio og fjernsynskameraer, sammen med 400 inviterte gjester på prammer og båter samt flere tusen tilsluere langs kaiene så på mens «Vasa» kom opp av vannet. Deretter ble skipet plassert på en pongtong som ble tatt i slep til Kung Gustav V-tørrdokket på Beckholmen.
Siden 1961 var «Vasa» i en midtertidig bygning kalt "Wasavarvet" på Djurgården, som ble åpnet for publikum den 16. februar 1962. Under åpningsseremonien ble det skutt salutt fra to kanoner som kom fra «Vasa». De besøkende kunne se skipet fra to etasjer mens konserveringen av det gamle treet i vraket pågikk. For å hindre treet fra å tørke ut og smuldre opp, dermed ødelegge konstruksjonen, ble en spesiell væske tatt i bruk. I 1981 ble det besluttet at en permanent bygning skulle bygges for skipet, og det første spadetaket hendt i 1987. Allerede i desember 1988 ble «Vasa» ført inn i bygningen mens det var under bygging, og ble offisielt åpnet i 1990 under navnet Vasamuseet.
333 år etter forliset er «Vasa» etter bergningen i 1961 idag det best bevarte eksempel på datidens skipsbyggerkunst og maritime krigsteknologi.
Funngjenstander.
«Wasa» hadde fire bevarte dekk, de to batteridekker, banjerdekket og underste dekket. Under bergingsoperasjonen måtte arkeologene arbeidet raskt med å tømme skipet så konserveringen kan starte med en gang, i den første uken måtte de arbeide 13 timer om gang på skift hele døgnet. Det øvre kanondekket var meget roterende med mye materiale som hadde kommet dit, blant annet fra værdekket som hadde blitt oppbrutt av bergingsmenn og menneskerelaterte virksomhet gjennom århundrene, men det var funnet mange interessante gjenstander inkludert en kiste som rommet personlige eiendeler, inkludert en filthatt, syverktøy, en kam, to par sko, en enslig sko, hansker, en tresleiv, en rekke mynter og noe mindre eiendeler. Funngjenstandene vitner om det enkle livet for en sjømann fra år 1628. Det ble funnet en ring av gull under inngangen til kanondekket fra værdekket, som muligens var mistet av viseadmiral Erik Jönsson Krämer som så vidt slapp fra forliset med livet i behold.
Flere tusen gjenstander var funnet inni skipet, blant annet fra admiralkahytten hvor et brettspill med terninger og markører var funnet sammen med ett bordsur som målte hel- og halvtimer, som trolig tilhørte viseadmiral Erik Jönsson Krämer. Tallerkener av tinn, fyrfat og grønnskimrende drikkeglass samt drikkekanner av tinn og spiseverktøy som skjeer og kniver av tinn, jern eller sølv fra kapteinens vitrinen. Permer etter tre bøker var også funnet, som trolig en gang var en salmebok, en bønnbok og en bibel for daglige bønner for hele besetningen. Ut av bestykningen på 64 kanoner er bare tre kanoner funnet, de fleste hadde blitt berget i 1600-tallet. Et interessant funn var fiskeutstyr med blylodd som hadde initialene E. D., muligens etter eieren.
På nedre kanondekket ble en mann funnet fastklemt under en kanonlavett som kan ha revet seg løs, hans klær inkludert bukse, jakke, sko, strumper og lue av vadmel har blitt bevart fram til nå. På banjerdekket var utstyr etter tømmermannen og barberen ombord på «Vasa» funnet, blant annet et beholder som rommet rester av saltet kjøtt som tømmermannen hadde tatt med seg. På det samme dekket ble rester av tøy funnet i et rom mellom mesanmasten og stormasten. Etter å ha tatt dette ut, viser det at dette var seilduk som er de eneste bevart i vår tid fra 1600-tallet. To kraftige ankerkabler som unngikk nedbrytning etter å ha blitt dynket med tjære fra en tønne på banjerdekket, er funnet sammen med deres ankre som også var oppdaget i mudderet.
Nederst i skipet kom arkeologene til ballaststeinen som hadde presset opp det underste dekket under kantringen, som hadde fungerte som lasterom for besetningens forsyninger, deriblant tønner med mat som bønner, korn og saltet fisk. Man hadde også kruttkammeret og kabyssen i det samme dekket på betryggende avstand fra hverandre, kabyssen var lik en brønn omringet av teglstein midtskips foran stormasten. Men man har aldri funnet krutt i kruttkammeret, det er ukjent om det var ødelagt av vannet, eller om man ikke hatt krutt ombord på vei til Älvsnabben. Stormasten hviler på kjølsvinet, og da det ble tatt opp etter utgravningen, var mastemynten som skulle ligge der for å bringe skipet lykke, borte.
Idet masten skulle settes på plass igjen i 1993 lå Anders Franzén ett mynt på kjølsvinet for å gi «Vasa» lykke i vår tid. Litt over 26 000 gjenstander hadde blitt oppdaget og katalogisert under utgravningen, med synlig unntak av mastemynten. Det ble også funnet et stort antall gjenstander og vrakrester rundt skipet i mudderet på vrakstedet, blant annet en langbåt som enten hadde ligget på værdekket eller vært i slep under forliset. De fleste av de rundt 500 figurer og 200 paneler som prydet skipssidene og akterende, var spredt rundt omkring selve vraket. Det var langtfra enkelt å katalogisere funngjenstandene etter deres opprinnelse, disse som ikke kom fra «Vasa» ble ikke tatt med i samlingene. Blant annet en statue av den finske løperen Paavo Nurmi som var plassert på vraket bare dager før det siste løftet som en spøk av studenter fra Aalto-universitetet.
Konservering.
«Vasa» sommeren 1963, luften er fylt med dis fra impregneringen.
Etter at «Vasa» var hevet ble skipet ført til et provisorisk oppbevaringssted, Wasavarvet på Djurgården; der ble skipet konservert mot fukt og impregnert med Polyetylenglykol. Denne løsningen var også brukt på det engelske skipet «Mary Rose» fra 1500-tallet. Dette var nødvendig ettersom treet kunne smuldre opp etter å ha blitt tatt opp av vannet etter så lang tid, og skroget som var opptil femti meter langt, har et volum på 900 kubikkmeter tre fra eik. Impregneringen ble avsluttet i 1979 etter 17 år, deretter tørket skipet i de neste 9 år, og i 1990 sto det nye Vasamuseet klart der skipet nå er utstilt.
Ettersom «Vasa» sank umiddelbart etter avgang, og Østersjøen hadde bevart skipet meget godt sammen med mudderet på bunnen, kunne skipet ble så godt bevart for ettertiden. Mikroorganismer som kunne ha angrepet trevirket i vraket forhindres av gifter i det meget forurensede vannet som skyldes menneskelige aktivitet helt til 1970-tallet, men det skulle vise seg at svovelen hadde tvunget seg inn i treet, og deretter begynte å reagere med oksygen etter skipet var hevet, produsere svovelsyre. Det ble oppdaget i høsten 2000 etter hvite flekker i forskjellige størrelser fra noen få centimeter til en halv meter hadde oppstått på skroget. Det viser seg å være salter som dannes på overflaten av treet når sulfater reagere med okysgen. Det kan nemlig lede til at treet vil sprekke fra innsiden. I 2002 har man beregnet mengden svovelsyre i «Vasa» til over to tonn, og det dannes hundre kilo hvert år. Man hadde også oppdaget at det er nok svovel i skipet for fem ekstra tonn svovelstyre, hvilken vil lede til betydelige skader hvis det ikke kom tiltaker som kunne bremse utviklingen.
For å bevare skipet pågår forskningen om å finne fram til de rette og beste metoder mens det ble underlagt kontinuerlig overvåkelse etter tegn på forfall og forandringer i trekonstruksjonen. Samtidig er PEG-væsken som «Vasa» ble behandlet med, i ferd med å miste virkningen mens det synker stille sammen på metallstillaset som holder det opp. Magnus Olofsson fra Vasaenheten hos Statens maritima museer kommenterte at skroget hadde kommet i bevegelse, og mente at det kan kantre på babord side som i 1628. For å hindre videre nedbrytning har flere institusjoner som Kungliga Tekniska högskolan, Texas A&M University inngått et verdensomfattende samarbeid for å bevare skipet for fremtidige generasjoner.
For å forsinke prosessen ble temperaturen i museet dermed holdt konstant på mellom 18 og 20 °C med en luktfuktighet på omtrent 55 %. For å hindre nedbrytningen som skyldes svovelsyret er en rekke metoder forsøkt. Reaksjonen mellom sovel og okysgen ble stoppet i mindre gjenstander som forsegles i plastbeholdere med nitrogen. Man hadde også behandlet skipet med kluter dynket i basiske løsning for å nøytralisere den lave pH, men bare som et midtertidig tiltak. De nye jernboltene som var galvanisert, begynner å ruste og etterlater stoffer i treet, noe som påskynder nedbrytningen. Man har planer om å erstatte boltene med materialer som titan, karbonfiber og glassfiber som vil ikke reagere med treet.
Litteratur og populærkultur.
Varer og bøker basert på «Vasa» i salg på Vasamuseet gavebutikk.
Som en enestående arkeologisk skatt fra 1600-tallet er «Vasa» tema for flere hundre bøker, artikler og vitenskapelige skrifter om emner som varierer fra marinarkeologi, til historie om mat. Skipet har fengslet flere generasjoner forskere, turister, modellbyggere og forfattere siden 1950-tallet. Den vanlige oppfatningen om forliset skyldes et dårlig organisert hastearbeid med feilkonstruksjon som resultat (iblant kalt «vasasyndromet»), har blitt brukt som et eksempel av de mange forfattere av bøker. Her trekkes «Vasa» fram som et pedagogisk eksempel om hvordan man ikke skal organisere virksomheter man ønsket skulle krones med suksess. Tre barnbøker om «Vasa» var skrevet på svensk, senere oversatt til engelsk, tysk, dansk og norsk: "Sagan om Vasa" av Bertil Almqvist, "Nu seglar Vasa" av Mats Wahl (med illustrasjoner av Sven Nordqvist) og "Vasagrisen" av Björn Bergenholtz.
Vasamuseet har produserte to versjoner av en dokumentar om «Vasa»s historie, bergning og restaurering, som vises på museet. Dokumentaren er i tillegg utgitt på VHS og DVD, på 16 ulike språk. Et pedagogisk dataspill, som er kommet til den andre generasjonen, har blitt utviklet og brukt i museet og på nettsiden for å forklare skipskonstruksjon og stabilitet på 1600-tallet. Både kommersielle modeller og flere spesialbygde modeller av skipet har blitt laget.
I 1991 ble en ferje bygget som en moderne etterlikning av skipet, sjøsatt i den japanske hovedstaden Tokyo. Den har en kapasitet på 650 passasjerer. «Vasa» har vært inspirasjon for flere kunstverk, blant annet to forgylte Disney-inspirerte parodier av pilastrer som sitter på gallerier. Ettersom «Vasa» er meget populært som turistattraksjon, er skipet brukt som motiv for ulike suvenirer som t-skjorter, kopper, kjølskapsmagneter og plakater. Kommersielle produkter som var kopiert av funngjenstander fra skipet har også vært markedsført, for eksempel glass, tallerkener, sjeer og endog et brettspill.


Niccolò Longobardo.
Niccolò Longobardo eller Longobardi (født 10. september 1565 i Caltagirone på Sicilia i Italia, død 11. desember 1655 i Peking i Kina) var jesuittprest og kinamisjonær.
Han er særlig kjent for sin kritiske holdning til den akkomodasjonsmetoden som Matteo Ricci hadde fulgt i sitt misjonsarbeid i Kina.
Liv og virke.
Niccolò Longobardo trådte inn i Jesu Selskap i Messina i 1582, ble i 1596 sendt til Kina. Fra 1597 var han misjonær i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Han arbeidet deretter frem til 1611 i Shiuchow. Han bygde den katolske kirke i Shaozhou, som anses som Kinas eldste. I 1610 etterfulgte han den nylig avdøde pater Matteo Ricci som superior for jesuittene i Kina (i 1618 ble selve Kina en viseprovins utskilt fra jesuittenes provins Japan). Denne stillingen fratrådte han i 1622 til fordel for Manuel Dias d.y..
Fra 1623 til 1640 var han jesuittenes superior i Beijing. I 1636 grunnla han den første misjonen i provinsen Shandong, i byen Jinan.
I motsetning til Ricci avviste han de kinesiske tradisjonelle navn på gud som anvendbare for den kristne Gud, fordi han holdt de kinesiske lærde ikke tilbad noen spirituell substans, men var en slags ateister. Han gikk inn for at man på kinesisk benyttet et ord for Gud som var nesten lydlikt med det latinske «Deus». Fra han ble misjonsprefekt fikk man dermed begynnelsen på den mangeårige kinesiske ritestrid. Da jesuittenes misjon brøt sammen i Japan kom flere jesuittmisjonærer som var utvist derfra til Kina, og delte gjennomgående Langobardos standpunkt i ritestriden. Kontroversen innen jesuittordenen om dette spørsmålet ble målbåret for det meste av Longobardo, Sabbatino de Ursis og João Rodriguez på den ene side, og Alfonso Vagnone og Nicolas Trigault på den annen.
I løpet av striden ble det skrevet en rekke traktater. Longobardos mest betydningsfulle traktat om emnet var "Responsio brevis super controversias de Xamti, hoc est de altissimo Domino, de Tien-chin, id est de spiritibus coelestibus, de Lim-hoên, id est de anima rationali..." (manuskript fra 1623), også kjent som "De Confucio ejusque doctrina tractatus". Skriftet var opprinnelig tiltenkt et jesuittisk publikum, og analyserte og forsøkte å plukke fra hverandre de konfucianisk-kristelige synkretistiske tilnærminger fra Ricci-tilhengernes side. Han anførte argumenter at fra en analyse av det fremherskende neokonfucianske tankegods.
Den svært kinainteresserte Leibniz argumenterte mot traktatets teser ("«Lettre à Rémond»", 1716), mens Malebranche tok dem med i sitt verk "«Entretien d'un philosophe chrétien et d'un philosophe chinois...»" 1708.
Longobardo var den lengstlevende av den første generasjon jesuittiske kinamisjonærer. Det var han som hadde ansvaret for oppbygningen av de omfattende samlinger ved Nantang-kirken i Beijing, og han var også ledende i arbeidet med å rekrutterte jesuitter som var astronomer og matematikere som kunne tjenestegjøre ved det kinesiske hoff. Da Ming-dynastiet falt og Qing-dynastiet overtok ble han på grunn av sine tette bånd til det gamle regime fengslet for en kort periode, men klarte etterpå, blant annet takket være pater Adam Schalls høye posisjon i hoffmiljøet, å bygge opp gode relasjoner til den nye keiseren. Da han døde i Beijing i 1654 gav Sunzhi-keiseren 300 unser gull til hans gravmæle.
I tillegg til sine rent teologiske verker er Longobardo også kjent for blant annet en avhandling om jordskjelv og en biografi om Josaphat, som forskere senere har fremhevet som bemerkelsesverdig for at den på en måte presenterer et kristelig bilde av Buddhas levned.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Longobardo, Niccolò
Longobardo, Niccolò
Longobardo, Niccolò
Longobardo, Niccolò
Longobardo, Niccolò
Longobardo, Niccolò


Alliansen.
Alliansen (tidligere "Allians för Sverige") er et fellespolitisk programsamarbeid på borgerlig side mellom Moderata samlingspartiet, Folkpartiet liberalerna, Kristdemokraterna og Centerpartiet som ble inngått før Riksdagsvalget 2006 i Sverige.
Arbeidet med "Allians för Sverige" var å tydliggjøre regjeringsalternativene i Sverige før valget på samme måte som den Rød-grønne regjeringen gjorde i Norge før Stortingsvalget 2005.
Partiene satte ned seks komitéer som skulle fordype hvor samarbeidet ville stå. De seks gruppene arbeidet under følgende områder.
Gruppen markedsførte seg i valgkampen ved to partiledermøter i Högfors og Bankeryd samt valgkampturneer. Det ble forsøkt et liknende samarbeid foran Riksdagsvalget 1991 som resulterte i at Carl Bildt fra Moderaterna ble statsminister.


Blenheim Palace.
Blenheim Palace er en monumental herregård i Woodstock i England. Det er den eneste herregården i landet som har navneleddet "palace" uten å ha vært en bispegård.
Blenheim ble reist mellom 1705 og ca. 1722, i den kortlivede stilen engelsk barokk. Det var opprinnelig ment som en gave til John Churchill, 1. hertug av Marlborough etter hans militært triumf mot Frankrike. Men det oppstod politiske strider omkring herregården. Marlborough falt fra nåde og gikk i eksil, og arkitekten sir John Vanbrugh fikk sitt rykte ødelagt. Bygningen er et verdensarvsted, og er ikke minst kjent som fødestedet til Storbritannias statsminister under andre verdenskrig, Winston Churchill.


Sabbatino de Ursis.
Sabbatino de Ursis (født 1575 i Napoli i Italia, død 1620 i Macao i Kina) var en av de ledende av jesuittenes misjonærer i Kina mot slutten av Ming-dynastiets tid. Han var assistent til den store kinamisjonæren Matteo Ricci.
Sabattino de Ursis ble utdannet innen astronomi og sendt av sin orden til Kina i 1606. Først kom han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Han ble i 1611, bare noen måneder etter Riccis død (1610), satt til å videreføre arbeidet i det kinesiske keiserlige stjerneobservatorium i Beijing om å utarbeide en mer nøyaktig kalender. Dette var blitt et presserende behov for keiseren, for han hadde like før gått ut med en forutsigelse av en solformørkelse som var én time feil. Det keiserlige astronomibyrå som var satt til å assistere keiseren i hans embedsplikt om å merke sol- og måneformørkelser var altså ikke sakkyndig nok.
Den keiserlige beslutning av 1611 som overdro ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium og ledelsen av det keiserlige astronomibyrå til jesuittene, bød dem også å oversette europeiske verker om astronomi til kinesisk.
I 1612 oversatte han og den fremstående kinesiske katolske vitenskapsmann Xu Guangqi en oversettelse av det vestlige verket «Vestlige irrigasjonsmetoder» (kinesisk: "Taixi Shuifa"). Det er imidlertid ingen indikasjoner på at de vanningsmetoder som ble beskrevet der ble tatt i bruk før lenge etter, i den siste del av Qing-tiden.
Intriger fra de forbigåtte kinesiske astronomer forstyrret imidlertid hans astronomiske arbeide i Beijing, og de Ursis og hans assistent pater Diego de Pantoja måtte trekke seg tilbake til Macao i 1617, der de begge skulle forbli og ende sine dager.
Under den kinesiske ritestridens tidligere stadier utgav han i 1618 en studie ved navn "De Vera Cognitione Dei Apud Litteratos Sinenses", og foreslo der at tre uttrykk som var blitt innarbeidet i den katolske kinamisjon på Riccis tid som passende oversettelser av det kristne gudsbegrep, "Tian", "Shangdi" og "Tianzhu" skulle oppgis helt og holdent. Han mente at man skulle gå over til translitterasjon av «Deus» og latinske uttrykk i stedet. Dette standpunktet ble nøye gransket i jesuittenes hovedkvarter i Roma, men vant ikke frem.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Ursis, Sabattino de
Ursis, Sabattino de
Ursis, Sabattino de
Ursis, Sabattino
Ursis, Sabattino de
Ursis, Sabattino de


Gruvedrift i Cornwall.
Gruvedrift i Cornwall i England går tilbake til steinalderen, da metallhandlere fra det østlige Middelhavet skal ha kommet til området før 1000 f.Kr. De kjente Storbritannia som "Kassiterides", «Tinnøyene». Etter at man begynte å bruke metall på De britiske øyer kom det meste av tinnet, kobberet og arsenikken som ble brukt fra Cornwall og den vestligste delen av Devon. Det første tinnet som ble tatt ut lå i avsetninger i grusen på bunnen av elver, men man begynte raskt med dagbrudd og små gruver. Fra det 16. århundre har det vært fullt utviklede underjordiske gruver i området.
Gruvedriften nådde sitt høydepunkt i det 19. århundre, før konkurranse fra andre land førte til at prisen på kobber og senere tinn falt dramatisk, noe som gjorde gruvene ulønnsomme. Cornwall var et av de rikeste gruveområdene i verden, og på et tidspunkt var hele 600 dampmaskiner i drift i gruvene. Mot slutten av århundret begynte stengningene etter at årene man kunne ta ut med profitt var tømt.
I det 20. århundre fant man nye drivverdige forekomster, og en del gruver ble gjenåpnet. "Dolcoath", kjent som "Queen of Cornish Mines", var med 1067 meter lenge verdens dypeste gruve, og også en av de eldste. Den ble nedlagt i 1921.
Verdens tinnkartells kollaps i 1986 var spikeren i kisten for kornisk tinngruvedrift. "South Crofty Tin Mine", var den siste tinngruven som var i drift i Europa, inntil mars 1998. Det ble gjort forsøk på å gjenåpne den, uten at dette lyktes.
I 1999 ble gruvelandskapet i Cornwall og det vesligste Devon tilføyet på listen over steder den britiske regjeringen ønsket å få definert som verdensarvsteder. Den 13. juli 2006 la UNESCO området inn på sin liste.


Bergen helikopterplass, Grønneviksøren.
Bergen helikopterplass, Grønneviksøren er en helikopterplass for Haukeland universitetssykehus i Bergen. Helikopterplassen ligger på sørsiden av Store Lungegårdsvannet. Plassen ligger trangt til, et godt stykke unna sykehuset. Derfor er det nødvendig med omlasting fra helikopter til ambulanse for å frakte pasientene det siste stykket til sykehuset.
I april 2012 fikk Haukeland universitetssykehus egen helikopterlandingsplass på taket av sykehuset. Denne blir benyttet til pasienter som har akutt behov for behandling. Det er søkt om 200 landinger i året på den nye helikopterplassen, mens forventet bruk er 1-2 landinger i døgnet. Andre pasienttransporter hvor behovet for behandling ikke er like akutt vil fortsette å bruke Grønneviksøren med omlasting til ambulanse.


Riksdagsvalget i Sverige 2006.
Riksdagsvalget i Sverige 2006 ble avholdt 17. september 2006.
Socialdemokraterna hadde siden 1994 sittet i en mindretallsregjering. Regjeringen støttet seg på Miljöpartiet de Gröna og Vänsterpartiet. Disse to partiene (og særlig Miljöpartiet de Gröna) gjorde det klart før valget at de ville inn i regjeringen for å fortsatt støtte Göran Persson som statsminister.
På borgerlig side hadde Moderata samlingspartiet, Folkpartiet liberalerna, Kristdemokraterna og Centerpartiet laget en samarbeidserklæring gjennom Allians för Sverige, for dermed å danne en koalisjonsregjering med Moderaternas leder, Fredrik Reinfeldt som statsministerkandidat.
2002–2006.
Siden riksdagsvalget i 2002 hadde Socialdemokraterna vært i mindretallsregjering med Göran Persson som statsminister mens Miljöpartiet de Gröna og Vänsterpartiet har vært støttepartier.
Valgkampen.
31. august 2004 møttes lederne for de fire borgerlige partiene hjemme hos Centerpartiets leder Maud Olofsson hvor de dannet Allians för Sverige. Ved møtet ble det dannet seks grupper som skulle arbeide fram en politisk plattform for en samarbeidsregjering på borgerlig side.
Statsminister Göran Persson utløste på sin side spekulasjoner om at han skulle trekke seg da han i mars 2004 kjøpte en gård i Flen, men ved Socialdemokraternas landsmøte i 2005 ble han gjenvalgt som leder for en fireårsperiode og var dermed den klare statsministerkandidaten for enda en periode.
Valgresultatene viste at alliansen med Moderata samlingspartiet i spissen fikk flertall og Fredrik Reinfeldt ble ny statsminister, se Fredrik Reinfeldts regjering. Göran Persson gjorde det klart allerede valgnatten at han ville seg som partileder, og mandag 18. september leverte han også inn sin avskjedssøknad som statsminister. Tirsdag 19. september fikk Reinfeldt det formelle oppdraget med å danne regjering, og sluttforhandlingene med de tre andre borgerlige partiene gikk inn i sluttfasen.
Valgdeltakelsen.
Valgdeltakelsen ble 81,99 % hvilket var en fremgang på 1,88 % siden forrige riksdagsvalg.


Torkjell Haugerud.
Torkjell Haugerud (født 1876, død 1954) var en storspelemann fra Bø i Telemark.
Torkjell Haugerud vokste opp på Haugerud i Bø, og satt som bonde på garden til krakket i 1929. Kriseårene som fulgte ble harde for ham, men han vant seg gjennom med mye strev.
Haugerud var sterkt preget av Lars Fykerud og Gunnulv Borgen, og regnes som sentral i utviklingen av Bøheringsspelet. Han spilte tidlig på Kappleiker, og vant alt i 1904, rett foran Olav Moe. Wilhelm Sorteberg kom som på en god tredjeplass. Han vant landskappleiken i 1919.
Haugerud var intellektuelt interessert, kunne noter, og diktet egne slåtter. To av de mest kjente han har laget, er springaren "Jørånnatten" og lyarslåtten "Tårån i tråppin". Den siste ble laget for et spesielt felestille Haugerud hadde funnet på selv.
Torkjell Haugerud hadde mange sentrale verv i Bø, og virket en tid som organist i Bø kyrkje.


4. serierunde i Premier League 2006/07.
4. serierude i Premier League 2006/07 begynte med hatoppgjøret mellom Everton FC mot Liverpool FC og avsluttet med Reading FC mot Manchester City.
Ricardo Carvalho 63'


NT-konsernet.
I tillegg drives det bl.a. radiostasjon og reisebyrå.
I 2004 omsatte NT-konsernet for ca SEK 650 mill og hadde 700 ansatte.


Arthur C. Clarke.
Arthur Charles Clarke (født 16. desember 1917 i Minehead, Somerset, England, død 19. mars 2008) var en engelsk sciencefictionforfatter. Han var kjent som den som lanserte ideen om å bruke satellitter i bane for å overføre radiosignaler.
Biografi.
Clarke ble født i bestemorens vertshus ved Minehead. Hans familie var bønder. Under oppveksten var han opptatt av stjernetitting, science fiction, teknikk og oppfinnelser. Han fullførte videregående skole (grammar school) ved Richard Huish College i Taunton, men var ikke istand til å finansiere universitetsstudier. I 1936 ble han ansatt som assiterende revisor i His Majesty's Exchequer and Audit Department.
Siden Clarke tidlig var blitt interessert i astronomi og muligheten for romfart, ble han i siste halvdel av 1930-årene medlem av British Interplanetary Society. Samtidig ble han aktiv i sciencefictionfandom. Han fikk noen noveller utgitt i fanziner og var med på å publisere Nova Terra, senere et innflytelsesrikt sciencefictionmagasin på 1960-tallet under navnet New Worlds.
I 1941 vervet Clarke seg til RAF. Her kom han til å arbeide i det topphemmelige britiske radar-prosjektet som hadde spilt en avgjørende rolle under slaget om Storbritannia. I løpet av andre verdenskrig ble han leder for den eksperimentelle fasen av Ground Controlled Approach-prosjektet; tidlige forsøk med å dirigere ned fly fra bakken ved hjelp av radar. Hans erfaringer fra denne tiden ligger til grunn for den delvis selvbiografiske romanen "Glide Path" (1963). Han fortatte etter krigen sin formelle utdannelse ved University of London, og ble i 1948 Bachelor of Science.
I 1945, mens han fremdeles var i RAF, publiserte Clarke en vitenskapelig artikkel, «Extra-terrestrial Relays». Artikkelen antas å være det første arbeidet som beskriver hvordan kunstige satellitter i geostasjonær bane kan anvendes for telekommunikasjon. Senere korresponderte Clarke med amerikanske forskere om muligheten for å bruke satellitter i meteorologien. Hans visjonære arbeide for romforskningen innbrakte ham senere i livet en rekke internasjonale æresbevisninger. Den internasjonale astronomiske union har oppkalt den geostasjonære banen 36 000 kilometer over ekvator etter ham, og gitt den navnet The Clarke Orbit.
I 1947 utga Clarke sin første sciencefictionroman, "Prelude to Space". Gjennom sitt liv forfattet han mer enn hundre romaner, novellesamlinger og sakprosabøker.
Fra 1947 til 1950 var Clarke formann av British Interplanetary Society. I denne perioden arbeidet han for forskjellige vitenskapelige tidsskrifter, fra 1949 til 1951 som assisterende redaktør for Physics Abstracts. På 1950-tallet ble Clarke interessert i dykking og undervannsforskning. Han flyttet i 1956 til Sri Lanka (dengang Ceylon), hvor han kunne dyrke disse interessene året rundt. Etterhvert fikk han dobbelt statsborgerskap i UK og Sri Lanka. Clarke var en aktiv dykker, medlem av Underwater Explorers Club og deltok på flere ekspedisjoner, blant annet utforskning og filming av The Great Barrier Reef utenfor Australia.
I 1964 innledet Clarke et manussamarbeide med Stanley Kubrick som skulle føre fram til filmen i 1968. Utgangspunktet var Clarkes novelle "The Sentinel" fra 1951. Filmen er blitt stående som en klassiker, Clarke ble sammen med Kubrick nominert til Oscar for arbeidet. Manuset ble også bearbeidet og utgitt som roman, takket være filmen, som trolig er Clarkes mest kjente.
Clarkes sciencefictionbøker var preget av teknologioptimisme, korrekt vitenskap og velinformert ekstrapolasjon av den teknologiske utviklingen. Samtidig inneholder også hans mest kjente verker, som "Childhood's End" (1953) og "2001: A Space Odyssey" en strek av mystisisme. I ettertid huskes han for sin tidlige beskrivelse og popularisering av emner som satellitter, bemannet romfart, romstasjoner, supercomputere med mere. Allerede på 1940-tallet forutså han at mennesker ville lande på månen før 1970, og i 1962 forutså han et «globalt bibliotek» før år 2005.
Clarke var sammen med Walter Cronkite og Wally Schirra fjernsynskommentator for CBS sin dekning av romferdene med Apollo 12 og Apollo 15. Hans interesse for det paranormale var utgangspunktet for fjernsynsseriene Arthur C. Clarke's Mysterious World (1981) og Arthur C. Clarke's World of strange Powers (1984), hvor han selv leste kommentarene. Seriene ble en suksess i en rekke land.
Sitt aktive liv til tross var Clarke i lange perioder plaget av alvorlig sykdom. Han fikk poliomyelitt i 1959. I 1962 ble han midlertidig lammet etter en ulykke. I 1988 ble han diagnostisert med postpolio-syndrom. Etter dette ble han tvunget til å bruke rullestol. Hans dykkerskole ved Hikkaduwa, sør for Colombo ble ødelagt under tsunamien i desember 2004 men senere gjenoppbygd.
Clarkes tre lover.
Særlig Clarkes 3. lov, som påpeker at når en teknologi er tilstrekkelig avansert sammenlignet med observatørens referanserammer kan den bare forklares som magi, er vidt kjent og sitert.
Priser, utmerkelser og utnevninger.
I 1956 fikk Clarke the Hugo Award for best Short Story for novellen "The Star". I 2004 mottok han en såkalt «Retro Hugo» for beste novelle i 1954, "The Nine Billion Names of God". Prisen ble utdelt ved 50-årsmerket for år hvor Hugo-prisen ikke var blitt utdelt.
I 1972 ble han belønnet med Nebulaprisen for kortromanen "A Meeting With Medusa". Nebulaprisen fikk han også i 1973 for romanen "Rendezvous With Rama" og i 1979 for romanen "The Fountains of Paradise". "Rendezvous with Rama" ble også beønnet med Hugo Award for Best Novel 1974, British Science Fiction Association's Award for Best Novel 1973 og the John W. Campbell Memorial Award for Best Science Fiction Novel 1974. Science Fiction and Fantasy Writers of America (SFWA) ga i 1985 Clarke utmerkelsen "Grand Master", en utmerkelse som senere byttet navn til "Damon Knight Memorial Grand Master Award".
Han mottok for sitt arbeide for romforskningen internasjonal anerkjennelse og utmerkelser, inkludert UNESCOs Kalingapris 1962 for sitt populærvitenskapelige forfatterskap, professor ved Physical Research Laboratory, Ahmedabad i India i 1980, rektor (chancellor) ved Moratuwa University, Sri Lanka 1979–2002, Marconi International Fellowship i 1982, Fellow Kings College, London i 1977 og Fellow of the Royal Astronomical Society.
I 1989 ble han utnevnt til Commander of the British Empire for sin innsats for britiske interesser i Sri Lanka.
Clarke ble 26. mai 2000 gjort til Knight Bachelor for sin innsats for litteraturen. Dette var offentliggjort allerede i 1998, men etter at den britiske avisen The Sunday Mirror (søndagsutgaven av The Daily Mirror) anklaget ham for pedofili ble seremonien utsatt på Clarkes forlangende. Først etter at anklagene var etterforsket, funnet grunnløse av politiet i Sri Lanka og trukket tilbake av avisen ble seremonien gjennomført.
Asteroiden 4923 Clarke og dinosaur-arten "Serendipaceratops arthurcclarkei" fra Inverloch i Australia er begge oppkalt etter ham. Dessuten har han fått en romdsonde, Mars Odyssey, oppkalt etter hans verk '. Den internasjonale astronomiske union har oppkalt den geostasjonære banen 36 000 kilometer over ekvator etter ham, og gitt den navnet The Clarke Orbit.


Havskilpadder.
Havskilpadder (Chelonioidea) er en gruppe skilpadder.


Juan Bautista de Morales.
Juan Bautista de Morales (født ca 1597 i Ecija i Andalusia i Spania, død 17. september 1664 i Funing i Kina) var en kinamisjonær tilhørende dominikanerordenen som spilte en viktig rolle under ritestriden i Kina.
Morales trådte inn i dominikanerordenen i meget ung alder og ble sendt til Filippinene. Derfra ble han i 1633 sendt med en gruppe andre dominikanerprester til ordenens misjonsprosjekt i Kina, i provinsen Fujian. Her tok han aktivt del i kontroversen mellom jesuittene på den ene side og dominikanerne og fransiskanerne på den annen om kinesiske katolikkers adgang til å delta i kinesiske tradisjonelle riter.
Dominikanerne og fransiskanerne mente at jesuittene hadde gått alt for langt og ved sin tilpasningsvilje satt troens renhet i fare. I 1643 sendte de Morales til Roma, og han bevirket til at pave Innocent X fordømte jesuittenes metoder den 12. september 1645. Jesuittene appellerte senere til Roma om å få saken revurdert, og lyktes i å få pave Alexander VII til å gi et dekret som opphevet det førstnevnte.
I 1661 tok Morales på nytt opp saken med Pavestolen, og det førte til at pave Klemens IX kom med et nytt dekret som avviste jesuittenes standpunkt. Da hadde Morales vært død i fem år.
Litteratur.
Morales, Juan Bautista
Morales, Juan Bautista
Morales, Juan Bautista
Morales, Juan Bautista
Morales, Juan Bautista
Morales, Juan Bautista
Morales, Juan Bautista


Władysław Szpilman.
Władysław Szpilman (født 5. desember 1911, død 6. juli 2000) var en polsk pianist og komponist.
Adrien Brody spilte hovedrollen som Władysław Szpilman i Roman Polańskis film "Pianisten", basert på Szpilmans selvbiografiske bok som forteller hvordan han overlevde andre verdenskrig som jøde i tyskokkuperte Warszawa. Han er far til musikeren Andrzej Szpilman.


Tjelle.
Tjelle er ei lita bygd i Møre og Romsdal som ligger midt mellom Molde og Sunndalsøra.


Pianisten.
"Pianisten" er en biografisk film fra 2002, regissert av Roman Polański, med Adrien Brody i hovedrollen. Filmen er basert på selvbiografien til Władysław Szpilman. Han er en polsk jøde, og filmen handler om hans liv i Warszawa under andre verdenskrig. Filmen retter tilbakeblikk til enkeltmenneskenes godhet og tilgivelse.
Filmen vant Oscar for beste regissør, beste skuespiller i hovedrolle, og beste adapterte manus.
Władysław Szpilman (Adrien Brody), en berømt polsk jødisk pianist som jobber for Warszawa Radio, ser hele hans verden kollapse ved invasjonen av Polen 1. september 1939 og det påfølgende utbruddet av andre verdenskrig. Etter at radiostasjonen rystet av eksplosjoner fra tysk bombing, går Szpilman hjem og lærer at Storbritannia og Frankrike har erklært krig mot Nazi-Tyskland. Han og hans familie gleder,de tror krigen vil ende fort.
Da den tyske hæren går inn i Warszawa, blir levekår for den jødiske befolkningen gradvis forringes som deres rettigheter blir langsomt eroderes:det første de får lov til er bare en begrenset mengde penger per familie, så de må bære armbånd påtrykt med blå Star of David for å identifisere seg, og til slutt, i november 1940, blir de alle tvunget inn i skitten Warsaw Ghetto. Der står de overfor sult, forfølgelse og ydmykelse fra SS og den alltid tilstedeværende frykt for døden, tortur og sult. Nazistene er blitt stadig sadistisk og familien vitner til mye skrekk påført andre jøder. I en scene, en gruppe av Einsatzgruppen, ledet av en NCO, går inn i leiligheten over fra Szpilmans. De bestiller familien på øverste etasje for å stå, så når en eldre mann i rullestol ikke er i stand til å reise seg tar SS tak i ham og kaster ham ut fra balkongen. Resten av familien blir deretter tatt ut på gaten og skutt, og SS kjører av sted, kjører over kroppene langs veien.
Ikke lenge etter blir familien, sammen med tusener av andre jøder avrundes opp som en del av Operation Reinhard for deportasjon til konsentrasjonsleir i Treblinka. Som jødene blir tvunget på jernbanevogner, blir Szpilman reddet i siste øyeblikk av en av de jødiske getto politiene som tilfeldigvis er en venn av familien. Separert fra sin familie og kjære, klarer Szpilman å overleve. Først blir han presset inn i en tysk rekonstruksjon inne i ghettoen som en slave arbeider. I løpet av denne perioden, betror en annen jødisk arbeidskar til Szpilman to kritiske deler av informasjon: en, at mange jøder som fortsatt overlever vet om de tyske planene om å utrydde dem, og to, som en jødisk opprør mot tyskerne blir aktivt forberedt på. Szpilman frivillige hans hjelp for planen. Han er engasjert til å hjelpe smugle våpen inn i ghettoen, nesten å bli tatt på ett punkt.
Senere, før opprøret starter, bestemmer Szpilman seg for å gå i dekning utenfor ghettoen, avhengig av hjelp av ikke-jøder som fremdeles husker ham. Andrzej Bogucki og hans kone Janina Bogucki. Mens han bodde i skjul, fikk han vitnet mange skrekkbehandlinger begått av SS, for eksempel utbredt drapet, slo og brenning av jøder og andre (den brennende er for det meste vist i løpet av de to Warszawa opprør). I 1943, Szpilman også slutt vitner Warsaw Ghetto Uprising han bidratt til å skape, og dens etterspill som SS makt kommer inn i ghettoen og dreper nesten alle de resterende opprørerne. Et år går og livet i Warszawa ytterligere forverres. Szpilman er tvunget til å flykte sin første gjemmested etter en tysk nabo oppdager han gjemmer seg der. I sitt andre gjemmested, i nærheten av en tysk militært sykehus, blir han vist inn i et rom med et piano og deretter får beskjed om å være så stille som mulig. Her dør han nesten fra gulsott og underernæring.
I august 1944, monterer den polske motstanden Warszawa-oppstanden mot den tyske okkupasjonen. Szpilman vitner de polske opprørerne kjemper mot tyskerne utenfor vinduet hans. Igjen, unnslipper Szpilman snevert død da en tysk tank skjell leiligheten han gjemmer seg i. Warszawa er praktisk talt jevnet og avfolket som følge av kampene (se kjølvannet av Warszawa-oppstanden). Etter den gjenlevende Warszawa befolkningen deportert fra ruinene og det tyske SS flukt fra nærmer sovjetiske hæren, er Szpilman igjen helt alene. I bygninger som fremdeles står, søker han desperat etter mat. Mens du prøver å åpne en boks med polske pickles, blir Szpilman oppdaget av en kaptein av Wehrmacht, Wilm Hosenfeld (Thomas Kretschmann). Ved avhør Szpilman og oppdager at han er en pianist, ber Hosenfeld Szpilman å spille noe for ham på flygelet som skjer for å være i bygningen. Den avfeldige Szpilman, fortsatt en musikalsk geni, spiller "Ballade i G-moll, op. 23" av Frederic Chopin, flytting Hosenfeld til overs Szpilman.Angre redigeringene
Hosenfeld lar Szpilman fortsette gjemmer seg på loftet i bygningen og selv bringer ham mat regelmessig, og dermed spare livet hans. Enda et par uker går, og de ​​tyske tropper blir tvunget til å trekke seg fra Warszawa grunn forkant av Red Army tropper. Før du forlater området, spør Hosenfeld Szpilman hva han heter, og, etter å ha hørt det, bemerker at det er apt for en pianist (Szpilman er den polske gjengivelse av den tyske Spielmann, som betyr "mann som spiller"). Hosenfeld lover også å lytte til Szpilman på polsk radio. Han gir Szpilman hans Wehrmacht uniform frakk og blader. Senere er at pelsen nesten fatalt for Szpilman når polske tropper, befriende ruinene av Warszawa, ta ham for en tysk offiser og skyte på ham. Han er etter hvert i stand til å overbevise dem om at han er polsk, og de ​​stopper skyting. En soldat spør ham hvorfor han har på seg en Wehrmacht frakk, som Szpilman svarer bare, "jeg er kald."
Som nylig frigitte fanger fra en konsentrasjonsleir passere en inngjerdet i kabinett av tyske krigsfanger satt på bakken og voktet av sovjetiske soldater, begynner de kollektivt verbalt misbruke de innsatte, med en sint pol som han pleide å være en fiolinist, nå uten sin dyrebare fiolin. En synlig slått Hosenfeld, en skygge av sitt tidligere en gang så stolte oppførsel, kommer opp til gjerdet og spør fiolinisten om han er kjent med Szpilman, en polsk radio pianist, som fiolinisten bekrefter. Hosenfeld sier at han hjalp ham i skjul og spør om Szpilmann kan gjengjelde tjenesten. Szpilman, nå spiller live på Warsaw Radio, får besøk av fiolinist i studio, som tar ham til stedet med alle fangene har blitt fjernet sammen med alle spor av Stockade. I filmens siste scene, utfører Szpilman triumferende Chopin Hotel Polonaise brillante i E-dur for et stort publikum. Merknader på slutten av filmen viser at Hosenfeld døde i en russisk fange-of-war leir i 1952 og Chopins musikk spiller på gjennom kreditter.


Cart and Cwidder.
Cart and Cwidder er en bok skrevet av den britiske forfatteren Diana Wynne Jones. Det er den første boken i en serie på totalt fire bøker om "Dalemark", og ble utgitt i 1975.
Historien.
Boken handler om en familie omreisende musikere, og deres ferd gjennom Dalemark. Da Clennen (familiens overhode) blir myrdet av en gruppe mystiske menn, tar hans kone Lenina (som opprinnelig kommer fra adelen) med familien og deres passasjer, gutten Kialan, tilbake til henens hjemby – Markind. Samme dag som drapet på hennes ektemann, gifter Lenina seg på ny, med hennes tidligere forlovede: Markinds lord.
Hennes tre barn, Dastandlen Handagner (Dagner), Cennoreth Manaliabrid (Brid), og Osfameron Tanamoril (Moril) oppdager at en av deres fars mordere også befinner seg i Markind, og sammen med Kialan rømmer de og prøver å fortsette livet som musikere på egen hånd. Like etter rømningen, finner de ut at faren deres var det beryktede spionen kalt "the Porter", som samlet informasjon for the nordlige Dalemark. Barna forsøker å videreføre farens arbeid. Deres passasjer, Kialan, viser seg å være sønn av en jarl fra nord, på flukt fra jarlene i sør. De fortsetter reisen nordover mot Kialans (og de tre andre barnas) hjemby Hannart. Dagner blir arrestert for forræderi mot jarlene i sør. Hans yngre søsken blir tvunget til å forlate ham i den tro at han har blitt hengt. (De blir senere gjenforent).
Barna unnslipper så vidt mang en fare på veien nordover. Moril oppdager at han har evnen til å bruke den magiske kraften i en "cwidder" han nylig arvet fra faren (et instrument som minner om en lutt). Clennen hadde bare greid å utnytte denne kraften én eneste gang, da han overtalte sin kommende kone (Lenina) om å forlate sin rike forlovende og et liv blant adelen til fordel for ham.
Historien ender med at Moril stnger den eneste mulige veien den sørlige hæren kan benytte for å angripe det frie nord, akkurat i det de skal til å gjennomføre akkurat dette. Han bruker sin magiske "cwidder" for å få fjellene til å "gå", og lukker Flenpass, akkurat som hans forfader (den berømte Osfameron) gjorde i mange av sangene Morils far hadde sunget så ofte.


Abraham Mendelssohn Bartholdy.
Abraham Mendelssohn Bartholdy, tegning fra en bok fra 1884 av Sebastian Hensel
Abraham Mendelssohn Bartholdy (født 10. desember 1776, død 19. desember 1835) var en tysk bankier og filantrop. Han var far til Felix Mendelssohn Bartholdy og Fanny Mendelssohn.
Som sønn til filosofen Moses Mendelssohn skal Abraham a sagt til en venn: «Før var jeg sønn av en berømt far, nå er jeg far til en berømt sønn».
Sammen med sin bror Joseph Mendelssohn arbeidet han i Bankhaus Mendelssohn.
Mendelssohn, Bartholdy, Abraham
Mendelssohn, Bartholdy, Abraham


Nord-Libanon.
Guvernementet Nord-Libanon (arabisk: الشمال; med latinske bokstaver "ash-Shamal") er et av guvernementene i Libanon. Hovedstaden er Tripoli.


Sursild.
Sursild er en tradisjonell rett bestående av spekesild, løk og krydder som legges i en lake. Sursilda benyttes enten som snacks, middag eller som pålegg på brødskiven. De aller fleste kommuner i Norge har sin egen variant av oppskriften på dette produktet. På Island serveres ofte sursild til «sildabrød», en brødtype laget av rug, eller serveres med mandelpoteter.


Ivor Novello.
Novello på 1920- eller 1930-tallet
David Ivor Davies (født 15. januar 1893 i Cardiff, død 6. mars 1951 i London), bedre kjent som Ivor Novello, var en walisisk komponist, sanger og skuespiller, som var en av de mest populære britiske artister i begynnelsen av det 20. århundre.
Han ble født i Llwyn-yr-Eos, Cowbridge Road East, Cardiff, Wales, som sønn av den kjente sangerinnen og lærerinnen Dame Clara Novello Davies og David Davies, som jobbet i skatteetaten.
Ivor Novello ble først kjent gjennom sangen «Keep the Home Fires Burning», som han komponerte under første verdenskrig. Etter krigen opptrådte han på West End theatre i egne musikkshow. Det best kjente var "The Dancing Years" (1939). Novello spilte i to tidlige filmer av Alfred Hitchcock, "The Lodger" (1927) og "Downhill" (1927). Senere dro han til Hollywood og spilte i en rekke vellykkede filmer. Det var likevel scenen som var hans store kjærlighet og som ble mediet for hans store suksesser.
Novello skrev musikkteater i operettestil, og var en av de siste store komponistene i denne stilen. Han skrev stort sett sin musikk til librettoer av Christopher Hassall.
Under annen verdenskrig ble han dømt for illegal bruk av rasjonert bensin og kortvarig fengslet. Dette fallet fra luksuslivet han hadde levet til da gikk sterkt inn på ham, og han ble aldri den samme mannen etter løslatelsen. Han fortsatte likevel å opptre på scenen frem til sin plutselige død i London den 6. mars 1951.
Novello var homoseksuell, og var velkjent for noen av sine mer glamorøse homoseksuelle affærer. Gjennom 35 år var han skuespilleren Bobbie Andrews' elsker og han hadde en affære med poeten og forfatteren Siegfried Sassoon. Det ble påstått av W. Somerset Maugham at Winston Churchill hadde betrodd ham å en gang ha vært i seng med Novello.
"Ivor Novello Award" er en musikkpris oppkalt etter Novello som utdeles årlig av musikkindustrien. The Ivor Novello Appreciation Bureau er en organisasjon som arbeider for å holde minnet om Novello levende. I 2005 ble Strand Theatre i London omdøpt til Novello Theatre.
Novello ble portrettert i Robert Altmans film "Gosford Park" (2001) av Jeremy Northam og flere av hans sanger ble brukt i filmen, bl.a. sangen "The Land of Might-Have-Been".


Borgerne i Calais.
a>. Mannen med nøklene til høyre.
"Borgerne i Calais" (fransk: "Les Bourgeois de Calais") kalles en skulpturgruppe som avbilder seks borgere som i 1347, i begynnelsen av hundreårskrigen mot England (1337–1453), tilbød seg å ofre sine liv for å redde innbyggerne i den beleirede franske byen Calais. Billedhuggeren Auguste Rodin fikk i 1885 i oppdrag å utarbeide et minnesmerke over mennene. Etter nesten fire år med skissearbeider var skulpturen i 1888 klar, og etter flere runder kunne monumentet innvies i 1895. Kopier av den nå berømte skulpturen finnes idag over hele verden.
En avstøpning av en av figurene, «Mannen med nøklene», er oppstilt ved Solli plass i Oslo. Den ble avduket i 1902.


Beaumaris Castle.
Beaumaris Castle er et festning fra middelalderen i Beaumaris på Anglesey i Wales. Det ble bygget under Edvard I av Englands erobring av Wales av James av St. George, og er et verdensarvsted.
Borgen har en konsentrisk plan, med en indre borggård som er fullstendig omsluttet av en ytre borggård. Det var det siste av de fire festningene i området som ble påbegynt; Conwy, Caernarfon og Harlech ble påbegynt i 1283 mens Beaumaris ikk ble påbegynt før i 1295. Det regnes av mange som det arkitektonisk sett mest perfekte middelalderfestningen i Storbritannia, til tross for at det aldri ble helt fullført da man slapp opp for både materialer og penger.
Forsvarsverkene er mer omfattende og forseggjorte enn på de andre festningene som James av St. George tegnet. Det er blant annet en brygge som kunne nås ved høyvann slik at man kunne få forsyninger fra sjøsiden, skyteskår plassert slik at man kan utsette fienden for piler omtrent overalt rundt slottet og hull til å helle ned kokende olje over inngangene. For å nå frem til den innerste bygningen måtte en angriper komme seg gjennom hele fjorten forsvarslinjer av forskjellig art.
Festningen vedlikeholdes og er åpent for publikum av fortidsminneforeningen Cadw.


Conwy Castle.
Slottet sett fra Conwy Road
Slottets indre sett fra et av tårnene
Conwy Castle (tidligere også kalt Conway Castle) er et slott i Conwy i Wales. Det ble bygget mellom 1283 og 1289 av James av St. George og Richard av Chester i forbindelse med Edvard I av Englands andre felttog i det nordlige Wales. Byggingen skal ha kostet omkring 15 000 pund, hvilket var en enorm sum.
Slottet har to borggårder, en ytre og en indre, som hver har fire tårn. Det kan se ut som om det har en konsentrisk plan, men den er egentlig mer lineær. Som Caernarfon Castle ligger det på en klippe, slik at faren for underminering minskes. Andre naturlige formasjoner er også utnyttet i slottets forsvarsverker.
Bodysgallen Hall i nærheten ble bygget i det 13. århundre som et vakttårn for Conwy, ettersom det er dårlig sikt mot nord fra selve slottet. Noe av steinen som er brukt til slottet ble antagelig hentet ut ved Bodysgallen
Slottet er et verdensarvsted i likhet med tre andre slott i nærheten fra samme periode.


Johan Golden.
Johan Golden under «En lun aften»
Johan Derussy Golden (født 9. juni 1974) er en norsk komiker, musiker, politiker og programleder i radio og fjernsyn. Han jobber for tiden i P4-programmet Misjonen, der han er programleder sammen med Atle Antonsen. Disse to hadde tidligere programmet Kommisjonen på nå nedlagte Kanal 24. Han ble kjent gjennom radioprogrammet XL, og fikk senere tv-programmet En L.U.N. Aften med Golden og Antonsen på den nedlagte kanalen Metropol.
Golden er gift med skuespiller Tuva Hølmebakk. 26. september 2008 fikk de to sitt første barn, Sebastian. Etter fødselen gikk Golden ut og sa «Han kom så han rakk å ta helg» (barnet ble født en fredag ettermiddag).
Golden sto øverst på Det Politiske Partis liste i Oslo under stortingsvalget 2001, og hans personlige valgspråk var da: «Din slave på Tinget.» Han er også medlem av bandet DDR.
Golden har far fra Karibien med aner fra Afrika, og er etter eget utsagn «Norges eneste neger». Han har deltatt i offentlig debatt om bruken av ordet, og da forsvart bruken av betegnelsen «neger».
Siden høsten 2006 har han vært programleder i Golden Goal på TV 2 sammen med Henrik Elvestad.


Tverrbrennstua.
Tverrbrennstua er en turisthytte tilhørende Bodø og Omegns Turistforening beliggende på Beiarfjellet i Gåsvatnan landskapsvernområde ca. 2 km fra parkeringsplassen ved Riksvei 813. Siden hytta ligger nært vei er hytta populær blant barnefamilier, men hytta har også noen ruter for de som vil gå langt til andre hytter i Salten


James Hunt.
James "Simon Wallis" Hunt (født 29. august 1947, død 15. juni 1993), engelsk racerfører og verdensmester i Formel 1 1976.
Tidlig karriere.
James vokste opp i Belmont i Surrey, sørvest for London, som nummer to i en søskenflokk på seks. Under utdanningen, blant annet ved Wellington College, utmerket han seg ikke akkurat som en spesielt ivrig skoleelev. Innen idrett derimot demonstrerte han stort talent i både tennis, squash og terrengløp og viste et enormt vinnerinstinkt. Gutten hatet å tape, blant annet gråt han i to dager etter å ha tapt finalekampen i en tennisturnering for gutter mellom 12 og 16 år. Unge James var selv 12 år og motstanderen 16, uten at dette på noen som helst måte dempet skuffelsen.
I 18-årsalderen siktet han seg inn på en utdannelse innen medisin, men dette tok brått slutt. Som tilskuer ved et bilstevne på Silverstone ble interessen for bilsport alvorlig tent, og James bestemte seg allerede der og da for en dag å bli verdensmester. Foreldrene var ikke overbegeistret for den interessen deres noe uregjerlige og bestemte sønn hadde funnet, og verken oppmuntret eller støttet ham økonomisk i de kommende årene.
James første konkurransebil var en Mini som han selv bygde om. Lønn fra forskjellige strøjobber bidro til å finansiere prosjektet, og etter to år stilte han opp i sin første konkurranse, bare for å bli diskvalifisert på grunn av et ikke godkjent førersete; en gammel hagestol fra foreldrenes hjem. James hadde ikke funnet noe i regelverket om at dette ikke var tillatt…
Etter hvert gikk det bedre, og han deltok i løp i Formel Ford-klassen og senere i Formel 3-løp rundt om i Storbritannia og Europa. Resultatene varierte, blant annet fordi James hadde en egen evne til å krasje det meste av kjøretøy han satte seg bak rattet i. Klengenavnet ”Hunt the Shunt” ble sterkt knyttet til imaget hans på slutten av sekstitallet, og ble hengende ved i flere år. Han ble likevel sett på som en fører med stort talent. Han holdt som regel større fart enn sine konkurrenter, og så lenge han unngikk de mest spektakulære ulykkene (som det var mange av), var navnet hans høyt oppe på resultatlistene.
På vei mot målet.
Formel 2 var neste skritt, men selv på dette nivået måtte han sørge for finansieringen stort sett på egen hånd. At James noen gang ville bli verdensmester var det nok bare ham selv som hadde tro på. Veien fram syntes usannsynlig lang, ikke minst da han fikk sparken fra March-laget som han hadde kontrakt med. I 1972 snudde lykken tilfeldigvis, da den unge engelske lord Alexander Hesketh bestemte seg for å bruke deler av sin formue på å starte sitt eget lag, Hesketh Racing. James ble tilbudt jobben som sjåfør, og i begynnelsen var Formel 2 arenaen. Suksessen var liten, og snart tok Lord Hesketh følgende beslutning: Han var ikke interessert i at laget hans skulle gjøre det elendig i Formel 2, han mente det var bedre å dumme seg ut i toppklassen Formel 1, da det heller ikke ville koste så mye mer.
Formel 1-debuten kom i Monaco Grand Prix i 1973, med James på en respektabel 9. plass. Flere gode plasseringer fulgte, blant annet 2. plass bak svenske Ronnie Peterson i sesongens siste løp på Watkins Glen i USA. Da 1973-sesongen var over var James Hunt nr. 8 sammenlagt, til tross for å ha deltatt i kun 8 av sesongens 15 løp.
1974-sesongen ble en nedtur i forhold til de forventningene Hesketh Racing hadde fått etter den lovende starten året før, og Hunt endte også dette året på 8. plass sammenlagt selv om han stilte til start i alle løpene. Den første seieren i et Grand Prix-løp lot vente på seg. Året var preget av mange brutte løp både på grunn av mekanisk svikt og førerfeil, men også tre tredjeplasser som beviste at potensialet var til stede.
Den første Formel 1-seieren kom i 1975-sesongen, da han slo østerrikeren Niki Lauda med et lite sekund i det nederlandske Grand Prix på Zandvoort. Flere plasseringer på podiet fulgte, men ingen flere seire denne sesongen. Sesongen endte med 33 poeng og 4-plass totalt, bak blant annet sammenlagtvinneren Lauda.
Verdensmester.
1976 var James Hunts store år. Hesketh Racing hadde i slutten av 1975 gått tom for penger, og annonserte slutten på sitt Formel 1-engasjement. Hunt hadde fram til da vært solidarisk med laget, men befant seg etter dette i en situasjon der han kunne miste neste års sesong. Lykken stod den kjekke bi, da den brasilianske McLaren-føreren Emerson Fittipaldi (verdensmester for Lotus 1 1972 og for McLaren i 1974) valgte å ignorere et nytt kontraktsforslag fra McLaren og sluttet seg til broren Wilsons brasilianske, nystartede og hjemmepatriotiske Copersucar-team. McLaren hadde ikke mange valg og satset på den fremadstormende britiske villmannen som sitt førstevalg for den kommende sesongen. Hunt startet bra ved å ta pole position i det første løpet på Interlagos ved Sao Paulo. Tekniske problemer gjorde at han måtte bryte løpet, og regjerende mester Lauda tok seieren. Lauda fortsatte sesongen i overlegen stil, og vant neste løp på sørafrikanske Kyalami (Hunt nummer to), ble nummer to i det første Grand Prix på Long Beach, USA, nummer to på Jarama i Spania (Hunts første seier for McLaren, selv om han etter løpet ble diskvalifisert fordi hans M23 var 1,8 cm for bred. Dette ble imidlertid omgjort et par måneder senere, slik at Hunt beholdt sine poeng). Lauda vant deretter på Zolder i Belgia, klassiske Monaco Grand Prix og ble nr. 3 på Anderstorp i Sverige, der James tok 5-plassen, hans eneste poenggivende resultat siden Spania. På Paul Ricard i det franske mesterskap var lykken snudd i favør av engelskmannen. Hunt vant løpet, da Lauda brøt pga. tekniske problemer.
Det neste løpet var det britiske Grand Prix på Brands Hatch. En enorm engelsk supporterskare hadde møtt opp for å støtte "The Golden Boy", som britisk presse omtalte ham som. Rett etter start var Hunt involvert i en hendelse da de to Ferrariene til Lauda og Regazzoni krasjet i hverandre. James hadde ikke mulighet til å unngå å kjøre inn i disse, fikk en luftetur av de sjeldne og skadet bilen alvorlig under landingen. Løpet ble stoppet, og James tok sin reservebil til start. Arrangørene godtok ikke det, og det ble opplyst at løpet ville starte uten Hunt, og også Regazzoni og Ligier-sjåføren Jaques Laffite. Publikum gikk amok, en enorm pipekonsert startet, ølbokser ble kastet ut på banen, og arrangøren kunne ikke gjøre annet enn å la Hunt starte. Lauda ledet det meste av løpet, men James tok seieren etter en fantastisk avslutning, til publikums enorme begeistring.
Neste løp var på legendariske og livsfarlige Nürburgring i Vest-Tyskland. Niki Lauda hadde på andre runde av den nesten 23 km lange banen et uhell som sendte ham av banen i høy fart. Hans Ferrari tok fyr, og Lauda var ikke i stand til å komme seg ut av bilen på egen hånd. En heroisk innsats av førerne Arturo Merzario, Brett Lunger og Guy Edwards reddet livet hans i første omgang. Alvorlige brannskader og inhalasjon av giftige gasser var imidlertid livstruende, og Niki ble på sykehuset gitt den siste olje av en katolsk prest. Lauda ga imidlertid ikke opp, og stilte mirakuløst til start i det italienske Grand Prix på Monza bare seks uker senere. Det restartede løpet på Nürburgring ga en overlegen seier til Hunt i sin McLaren, men gleden over seieren ble snart redusert da omfanget av Laudas ulykke ble kjent. Hunt og Lauda var sesongens store rivaler, men også de beste venner, og hadde blant annet tidligere i sine karrierer delt en leilighet i London.
Hunt fortsatte med fjerdeplass i Østerrike, og tok deretter nok en seier på Zandvoord, denne gang på sin 29-årsdag. På Monza var som nevnt Lauda tilbake og tok en utrolig fjerdeplass i et løp der Hunt ble satt sist i startoppstillingen pga. et angivelig brudd på oktanverdien i sin bils bensin. Dette ble senere avslørt å være en bløff fra de italienske arrangørenes side, som for alt i verden ville sikre seier for sin Ferrari-fører. Konkurransen flyttet deretter til Canada og USA, der Hunt kjørte sine kanskje beste løp i karrieren, og vant begge. Lauda fikk kun poeng for sin fjerdeplass på Watkins Glen.
Alt var opp til resultatet i sesongens siste løp i det første japanske Grand Prix på Mount Fuji. Lauda ledet med tre poeng, og Hunts sjanser syntes ikke særlig store til å ta tittelen. Et voldsomt regnvær gjorde forholdene ekstremt vanskelige, og flere av førerne ønsket løpet avlyst (til og med Hunt). Mediainteressen var imidlertid enorm pga. kampen mellom Lauda og Hunt, og begivenheten ble TV-sendt direkte i flere land enn noen gang tidligere i Formel 1-historien. Løpet ble utsatt, men ble startet opp over en time forsinket med Mario Andretti på pole og Hunt som nummer to. James ga alt i starten, tok ledelsen og unngikk derfor vannspruten fra foranliggende biler. Niki Lauda kjørte to runder, og kjørte deretter inn i Ferrari-pit’en. ”Mitt liv er viktigere enn å vinne et nytt verdensmesterskap”, uttalte den regjerende mester. Skadene etter ulykken på Nürburgring gjorde blant annet at han ikke kunne blinke med øynene, og sikten ble derfor redusert til nesten null.
Det fantes ingen radiokommunikasjon mellom teamledelse og fører den tiden. James visste derfor ingenting om at Lauda hadde stått av, og fortsatte å presse maksimalt. Regnet ga seg etter hvert, og banen ble tørrere. Taktiske disposisjoner slo feil mellom McLaren-teamet og fører, slik at James fortsatte på sine regndekk uten å bli kommandert til pitstop for skifte. Dette førte til at begge forhjulene punkterte mot slutten av løpet, og Hunt måtte gå i en pitstop som varte i nærmere 30 sekunder fordi jekken som løfter bilene ved dekkskifte ikke var konstruert for en bil med begge forhjul punktert. McLaren-mekanikerne måtte løfte fronten av bilen for hånd. Etter pitstop’en var James nede på en åttendeplass, og verdensmesterskapet syntes avgjort til Laudas fordel. Hunt ga derimot aldri opp, kjørte som gal de siste rundene, og avanserte tilstrekkelig antall plasser til å avslutte som nummer tre, som ga fire poeng. Hunt var verdensmester med 69 poeng mot Laudas 68. Løpsresultatene var på grunn av forholdene særdeles uoversiktlige, og Hunt var sikker på at tittelen var tapt da han kjørte i mål. Han kokte over da han parkerte sin McLaren, hoppet ut av bilen og sverget høylydt sine forbannelser over teamet generelt og McLaren-boss Teddy Mayer i særdeleshet. De klarte etter hvert å roe ned sin helt, og overbeviste ham til slutt om at han mot alle odds var verdensmester.
Nedtur.
Til 1977-sesongen presenterte McLaren sin nye M26, som skulle gi nok en seier for det britiske laget. Men bilen var ingen suksess, selv om Hunt trolig kjørte bedre denne sesongen enn i den foregående som endte med verdensmesterskap. Han vant det britiske mesterskapet, nok en seier på Watkins Glen i USA, og avsluttet sesongen med seier på Mount Fuji. Dette ga likevel kun femteplass i mesterskapet sammenlagt. Niki Lauda vant for andre gang mestertittelen med samme antall seire.
1978 var en katastrofal sesong for McLaren og Hunt. Lotus’ utvikling av sine biler innen ”ground-effect” ga førerne Andretti og Peterson enorme fordeler. James oppnådde ikke resultater, og mistet etter hvert sin heltestatus i britisk presse som sørget for å tråkke ham så langt ned som mulig. I september under det italienske Grand Prix på Monza utenfor Milano skjedde en ulykke som forandret Formel 1. Rett etter start mistet svenske Ronnie Peterson kontroll over sin Lotus, som havnet i autovernet i stor fart, spratt inn på banen igjen bare for å bli truffet i siden av en bil som kom bakfra. Et enormt flammeinferno oppstod da Petersons bil tok fyr, og med over 20 frakturer eller brudd i sine ben hadde han ingen mulighet til å redde seg ut ved egen hjelp. 11 biler ble satt ut av spill i ulykken, blant dem Hunts McLaren. Han løp fra sin bil tilbake til svenskens ulykkesbil, stoppet opp i noen få sekunder og løp deretter inn i flammehavet og dro Peterson ut av Lotus’en i siste øyeblikk. Ronnie Peterson ble bragt til sykehus, men døde neste morgen som følge av skadene.
Hunt var forfulgt av denne hendelsen resten av sitt liv. Dette fordi det trolig var hans bil som kom i kontakt med Petersons slik at denne mistet kontrollen. Hunt la skylden på den ferske italienske føreren Ricardo Patrese, som angivelig skulle ha presset Hunts bil inn i Petersons Lotus. Det ble senere bevist at dette ikke var tilfelle, men Hunt fortsatte urettmessig og til manges bestyrtelse å beskylde Patrese resten av sitt liv.
James Hunt forlot McLaren etter 1978-sesongen for å fortsette i det relativt nye Wolf-teamet. Han måtte nok en gang kjøre en ikke-konkurransedyktig bil, og Hunt avsluttet sin karriere midtveis i 1979-sesongen under Monaco Grand Prix.
Et nytt liv.
Fra 1980 ble han ansatt som ekspertkommentator for BBC sine motorsportssendinger sammen med Murray Walker. Med sin autoritære, dype, artikulerte stemme og hemningsløse kommentarer utgjorde han og Walker etter hvert et legendarisk team, og de dro millioner av nye tilhengere til sporten. Formel 1 ville aldri vært hva det er i dag hadde det ikke vært for den ekstremt fargerike, respektløse og ytterst sjarmerende ”Public schoolboy” fra en av Londons forsteder.
Etter å ha forlatt Formel 1-sirkuset falt Hunt inn i tilværelse av depresjoner, alkoholisme og til dels misbruk av narkotika. Han giftet seg med Sarah, og fikk sønnene Tom og Freddie på midten av 80-tallet. Men ekteskapet endte nok en gang i skilsmisse.
James møtte rundt 1990 Helen Dyson, en jente som var mange år yngre enn ham selv. Etter utallige damehistorier var dette trolig første gang han følte ekte kjærlighet for en kvinne. Hunt hadde nådd bunnen av sitt liv da de møttes, og hun visste ingenting om hans forhistorie på det tidspunkt. Depresjonene og alkoholen hadde et solid tak på ham, men Helen greide å hjelpe ham ut av dette. James opplevde kanskje sin lykkeligste periode i livet i noen få, korte år. 15. juni 1993 døde han plutselig av hjertesvikt i sitt hjem i Wimbledon, kun timer etter at han hadde fridd til Helen.
Personen bak fasaden.
James Hunt hadde en egen evne til å havne i medienes søkelys. Han brydde seg sjelden om hva utenforstående mente om ham, gjorde akkurat som han selv hadde lyst til og sa akkurat hva han mente, til manges forlystelse og noens forferdelse. Han ble av mange oppfattet som en arrogant og usympatisk person, men bak fasaden som mediene bygde opp befant det seg et annet menneske. Hans nærmeste venner og familie beskriver ham som en svært omsorgsfull person, med en ekstrem sjarm og positiv utstråling. På mange måter en eksentrisk engelskmann, med en dominerende personlighet som gjorde et spesielt inntrykk på de menneskene som kom nært innpå ham.


Hatebreeder.
"Hatebreeder" er det andre studioalbumet fra det finske Death metal-bandet Children of Bodom, utgitt i 1999.
Sporliste.
All musikk skrevet av Alexi Laiho, unntatt «Bed of Razors» av Alexi Laiho og A. Kuoppala.
Alle tekster skrevet av Alexi Laiho, unntatt «Silent Night, Bodom Night» av Kimberly Goss.


Ønologi.
Ønologi eller Oenologi (kommer fra gresk oenos (οίνος), «vin» og -logi) – læren om vindyrking og vinfremstilling. Dette innbefatter blant annet vinplantens biologiske egenskaper, jordsmonn, geokjemiske forhold, vindyrkingens miljøaspekter, verdens viktigste vindistrikter, deres geologi og klima, spesielt med hensyn til sammenhengen mellom jordsmonn, lokalt klima og vinens egenskaper. En ekspert innen feltet kalles en ønolog men kan også kalles vinmaker.
I noen land (for eksempel Frankrike, Tyskland og Georgia) er "ønologi" et høyskolestudium som leder til tittelen "diplomingeniør vindyrking og ønologi" (i dag også B.Sc. og M.Sc.).


Mort.
Beskrivelse.
Mort ("Rutilus rutilus") er en ferskvanns- og brakkvannsfisk som tilhører karpefiskfamilien. Morten blir ofte tallrik, og er lett å fange. Vanlig størrelse er 15 -25 cm og 200 gram. I flere vann kan den bli over en halv kilo, men en mort på en kilo er svært sjeldent. De største eksemplarene i Norge er tatt ved Trondheim i Lianvannet (46 cm, 1356 gram) og i Haukvatnet (45 cm, 1150 gram). Mortens levetid kan bli opp mot 25 år. Kroppen er sølvblank med blågrå rygg Undersiden er hvit. Øynene og finnene er rødlige. Ligner på sørv, men skilles fra den ved at ryggfinnen sitter rett over bukfinnene. Morten lever av insekter,plankton og alger og er en viktig byttefisk for gjedda.
Langs kysten fra Sørlandet til Trøndelag er mort også en betegnelse på småsei under circa 20 centimeter.
Utbredelse.
Mort er naturlig utbredt på Østlandet, hvor den i første rekke er knyttet til lavlandet. Med unntak av de få vatna i Sør-Trøndelag som er omtalt nedenfor, finnes den muligens også i østlige deler av Finnmark. Den er en av norges mest tallrike karpefisker. Morten kan danne egne brakkvannsstammer i elvemunninger som vandrer opp i ferskvann for å gyte. Gytetiden er om våren, når vanntemperaturen har nådd 10-12 grader.
På 1880-tallet ble mort satt ut i Ilavassdraget i Trondheim, og den har i ettertid blitt spredt til et fåtall vatn i Bymarka, herunder Haukvatnet. Det siste funnet er fra Sølvskakkeltjønna, en spredning som synes å være av helt ny dato.
Selv om det hersker usikkerhet med tanke på utviklingen av en mortbestand i Jonsvatnet, vil en spredning uansett innebære en betydelig langsiktig risiko for vannkvaliteten, med de økonomiske følger dette innebærer. Dette tilsier at det bør tas betydelig høyde for sikkerhet i denne saken, og før-var prinsippet bør derfor praktiseres strengt.
På slutten av 1980-tallet ble mort påvist i Midtidammen, et lite vatn øst for Jonsvatnet med avløp til dette. Midtidammen ble rotenonbehandlet høsten 1998, en behandling som ble vellykket. Det er til nå ikke registrert mort i Jonsvatnet.
I august 2002 ble mort påvist i Sørvikvatnet i Rissa, et vatn med avrenning til sjøen sør for Hasselvika. Det er lite sannsynlig at det er snakk om en gammel bestand, og alt tyder på at fisken er satt ut i senere år.
Sannsynligheten for at det skal finnes gamle, uoppdagede bestander av mort i andre vatn i Trøndelag er liten. Morten vil som oftest utvikle store og dominerende bestander, og vil derved gjøre seg bemerket. På denne bakgrunn synes det som om gamle bestander av mort bare finnes i de nevnte vatna i Bymarka.
Mortens effekt på vannmiljøet.
De biologiske endringer som skjer i vann med planktonspisende fiskearter er godt dokumentert, og mortens og andre karpefiskers effekt på vannmiljøet anses i så måte å være udiskutabel. Dyreplanktonet beites ned, og planteplankton, som utgjør hovednæringen til dyreplankton, får frie vekstvilkår. Resultatet blir en vannkvalitet som domineres av mye organisk materiale, og som egner seg lite til drikkevann. Det skal likevel presiseres at redusert drikkevannskvalitet bare er én effekt ved introduksjon av mort. Like viktig er de endringer som skjer av det biologiske mangfoldet og de stedegne fiskebestandene. Det skjer vanligvis en betydelig endring og utarming av planktonfaunaen, og bestander av laksefisk som ørret og røye taper som oftest i næringskonkurransen. Over tid vil mort kunne bli spredt til andre vann i regionen, noe som på sikt vil føre til et redusert fisketilbud, og derved begrense mulighetene for rekreasjon og økonomisk utnyttelse av utmarka.
Spredningsfare.
Når faren for videre spredning av mort skal vurderes, må det tas hensyn til flere faktorer. Folk har i dag en helt annen mobilitet enn tidligere. Omfattende bilbruk kombinert med bedrede vei- og fergeforbindelser har medført en øket tilgjengelighet til friluftsområdene. I tillegg har fritidsfisket vært stadig økende, og tilretteleggelse av sportsfiske i Bymarka har paradoksalt nok ført til større spredningsfare. Økende informasjon omkring spredningsproblematikk vil hjelpe, men over tid synes spredning til nye områder å være uunngåelig. Faren for spredning av mort til Jonsvatnet må følgelig anses å være reell, ikke minst på bakgrunn av at den store gjeddebestanden i Lille Jonsvatnet innbyr til bruk av mort som agn.


Cathinka Guldberg.
Cathinka Guldberg fotografert omkring 1915. Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum.
Cathinka Augusta Guldberg (født 3. januar 1840 i Christiania, død 22. oktober 1919 i Kristiania) var en norsk diakonisse og grunnlegger av sykepleieutdannelsen i Norge.
Hun vokste opp i Christiania og på Nannestad, som datter av bokhandler, senere sogneprest Cato August Guldberg. Som eldste datter tok hun fra 15-års alderen ansvar i hjemmet da moren døde. 24 år gammel flyttet hun hjemmefra, og i 1866 reiste hun til diakonisseanstalten "Kaiserswerth" i Tyskland, det samme sted hvor Florence Nightingale tidligere hadde vært elev. Under utdanningstiden tjenestegjorde hun ved feltlasaretter i Dresden og Berlin under den tysk-østerrikske krig, og ved feltsykehus i Alexandria. Mens hun ennå var i Tyskland, ble hun bedt om å tiltre som forstanderinne og gunnlegger av en diakonisseutdanning i Norge.
Norsk sykepleierutdanning begynte 20. november 1868 med Guldberg og én elev. Diakonisseanstalten holdt først til i lokaler i "kommunegården" på Grønland i Oslo, senere i Ullevålsveien, og fra 1887 på egen eiendom på Lovisenberg, hvor virksomheten fremdeles ligger.
Diakonisseanstalten, senere Diakonissehuset, var i 22 år landets eneste sykepleierutdannelse. Guldberg ledet virksomheten i 51 år av sitt liv, og var fremdeles aktiv som forstanderinne da hun døde 79 år gammel. Hennes virksomhet hadde betydning som utvikling av en helseprofesjon, som en kirkelig tjeneste, og som en selvbevisst profesjonsutdanning for kvinner.
Hun ble, som første kvinne, ridder av St. Olavs Orden i 1915. Hun er malt av Emmanuel Vigeland i 1918, og en statue utført av Nic Schiøll ble avduket i 1966. Hun ble avbildet på frimerke i 1968 ved Diakonissehusets 100-årsjubileum.
Hun var datter av presten Carl Guldberg, søster til blant andre fysikeren Cato Guldberg og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg, og (gjennom sin søster) svigerinne av fysikeren Peter Waage.


Nils Ole Oftebro.
Nils Ole Oftebro (født 1. desember 1944 i Sarpsborg) er en norsk skuespiller.
Karriere.
Oftebro gikk ut av Teaterhøgskolen i 1969 og debuterte i 1971 med rollen som «Feddermessen» i "Den Stundesløse" av Ludvig Holberg. I perioden fra oktober 1968 til april 2006 hadde han gitt liv til 105 roller. Han har spilt i en rekke filmer, og har ved flere anledninger vært programleder på TV, som for eksempel Fangene på fortet samt Robinsonekspedisjonen. I 1980-årene var han kunstnerisk leder for Torshovteatret.
Steigen Sagaspill.
Nils Ole Oftebro var i 2007 og i 2009 med i Steigen sagaspill i Steigen kommune i Nordland. Der spilte han en av hovedrollene; Kong Sigar, en hard vikinghøvding. Oftebro måtte snakke steigendialekt. I 2009 var dessuten hans kone Anette Hoff med i samme oppsetting som kongens søster; Ulvhild.
Spelet om St. Hallvard.
Nils Ole Oftebro er regissør for «Spelet om St. Hallvard» og har dessuten en liten rolle i spillet. Det blir arrangert på Gilhus i Lier og har premiere 13. august 2008.
Priser.
Oftebro ble tildelt Amandaprisen i 1986 og 1998, Kritikerprisen i 1990 og Stiklestadprisen i 1998. I 2003 ble han kåret til Årets lydbokstemme. I 2006 ble han tildelt Heddaprisen for beste mannlige birolle i «Et spansk stykke».
Privatliv.
Oftebro er gift med "Hotel Cæsar"-stjernen Anette Hoff, og de har sønnen Jonas Hoff Oftebro sammen. Nils Ole Oftebro var tidligere gift med Kaja Korsvold og har med henne tre barn inkludert skuespiller Jakob Oftebro.
Programleder.
1994–19961999–2000 "Fangene på fortet"
2000 "Det perfekte kupp"


Stephen Bywater.
Stephen Bywater (født 7. juni 1981 i Manchester, Stor-Manchester, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for åtte engelske fotballklubber. Han spiller nå for Sheffield Wednesday.
Bywater, som er keeper, har spilt 6 U-21 kamper for.
Biografi.
Stephen Bywater startet sin fotballkarriere i Rochdale i 1997, og den 6. januar 1998 spilte han sin første kamp for klubben da Rochdale tapte 6-1 for Carlisle United i den engelske cupturneringen Football League Trophy. Bywater spilte ikke flere obligatoriske kamper for "the Dale" fordi han allerede måneden etter sin debut ble han kjøpt av West Ham United for £300 000. I september 1999 ble Stephen Bywater lånt ut til Wycombe Wanderers og i løpet av dette 2 måneder lange oppholdet spilte han to ligakamper for klubben fra Buckinghamshire før han i november 1999 startet på et nytt låneopphold, denne gang i Hull City. Hans første kamp for "the Tigers" var 23. november 1999 i en ligakamp mot Halifax Town. I januar 2000 returnerte til West Ham, og 12. februar 2000 debuterte han for Londonklubben da "the Hammers" slo Bradford City 5-4 i Premier League.
I 2001/2002 hadde Stephen Bywater to låneopphold der det første var i Wolverhampton Wanderers og det andre i Cardiff City. Bywater spilte imidlertid ingen obligatoriske kamper i løpet av disse to oppholdene. I august 2005 skrev han nok en gang under på en låneavtale og denne gang gikk turen til Coventry City. Bywater debuterte for Coventry den 6. august 2005 og fram til oktober 2005 ble det totalt 14 ligakamper før han returnerte tilbake til West Ham.
I august 2006 takket han ja til et tilbud fra Derby County, og den 12. august 2006 spilte han sin første kamp for "The Rams". Bywater signerte først en låneavtale, men den ble erstattet med en permanent kontrakt den 28. august da Derby betalte £375 000 til West Ham. Totalt spilte han 37 ligakamper for Derby i 2006/07-sesongen, og han spilte også 6 andre obligatoriske kamper for klubben i denne sesongen.


Martin Smith-Sivertsen.
Martin Smith-Sivertsen (født 7. mai 1965) er politiker for Høyre i Bergen og er styreleder i BKK og disponent for S Eiendom i Bergen. Han er broren til statsviteren Hermann Smith-Sivertsen (f. 1962)
Han var et av medlemmene i rockebandet Silverspurs som i 1993 ga ut plata "Og Mysteriet Med Den Glemte Sangen".


Cato Guldberg.
Cato Maximilian Guldberg (født 11. august 1836 i Christiania, død 14. februar 1902 i Kristiania) var en norsk matematiker og fysiker. Han er mest kjent for at han i 1864 utviklet massevirkningsloven sammen med sin kollega og svoger Peter Waage.
Han vokste opp i Christiania og Nannestad som eldste barn av bokhandler, senere sogneprest "Carl August Guldberg" og Hanna Bull. Ungdomsårene tilbragte han i Fredrikstad hos farmoren som drev rederi, og han fikk prøvd sjømannslivet. Artium i Fredrikstad og Christiania 1854, deretter universitetsstudier i matematikk og fysikk. I studietiden bodde han hos mosteren og dennes ektemann, statsråd Hans Riddervold, hans senere svigerforeldre.
Han tok eksamen i 1859 og mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje samme året for avhandlingen "Om cirklers berøring". Derpå underviste Guldberg ved Hartvig Nissens skole, ved Krigsskolen og skrev for Polyteknisk tidsskrift. Han fikk et reise- og utdanningsstipend i 1861, og studerte anvendt matematikk og maskinlære i Tyskland, Sveits og Frankrike. Han ble universitetsstipendiat i 1867, og professor i 1869.
Teorien som senere ble kjent som "Massevirkningsloven" ble først presentert i Vitenskapsselskapet i 1864, i skriftet "Studier over Affiniteten". Senere ble det publisert i revidert utgave i 1867: "Études sur les affinités Chimiques", og etter at de fikk internasjonal anerkjennelse kom en ny, utvidet presentasjon i "Journal für praktische Chemie" 1979.
Guldberg var direktør for "Hovedbanen" 1878-83, redaktør for "Polyteknisk tidsskrift" 1863-73, medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi fra 1867 (og dets preses og visepreses 1872-1895), medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1870, ridder av St. Olavs Orden fra 1891 (kommandør fra 1896), æresdoktor ved Uppsala universitet 1877, ridder av Vasaordenen 1866, Dannebrogordenen 1872 og Nordstjerneordenen 1882.
Han var sønn av presten Carl Guldberg, og bror til blant andre diakonipioneren Cathinka Guldberg og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg.


Havlærskilpadde.
Havlærskilpadden ("Dermochelys coriacea") er den største og en av de eldste nålevende skilpaddene. Den veier gjennomsnittlig 700 kg og er 1,7 meter lang. Den største havlærskilpadden som noen gang er funnet, var en hann som veide 916 kg.
Havlærskilpadden er registrert nokså jevnlig i våre farvann, langs omtrent hele norskekysten. Den lever hele livet sitt langt ute til havs, men søker til land for å legge egg. Arten legger egg på tropiske og subtropiske havstrender, men foretar næringssøk etter maneter like opp til våre breddegrader, i det de (fleste antakelig) følger Golfstrømmen fra sørvest. Den foretrekker tropiske strender som er omgitt av dypt hav like utenfor kysten, og som ikke er omgitt av korallrev når den legger egg.
Arten kan lett kjennes på det svarte, læraktige ryggskjoldet med sju lengdekjøler. Som så mange andre skilpadder kan den sannsynligvis bli svært gammel.


Kepulauan Riau.
Kepulauan Riau er en øyprovins i Indonesia, utskilt fra Riau på Sumatra. Øyene ligger øst og nord for Sumatra.


Reidar Hjermstad.
Reidar Hjermstad (født 10. oktober 1937 i Elverum) er en tidligere norsk langrennsløper som konkurrerte i 1960- og 1970-årene. Han var medlem av Hernes IL i Elverum.
Karriere.
I 1963 vant Hjermstad både 15- og 50-kilometeren under Lahtisspelen, femmila vant han med over tre minutter foran landsmannen Sverre Stensheim. Takket være disse prestasjonene ble han tildelt Morgenbladets Gullmedalje og Lahtis-medaljen. Han ble i tillegg kåret til «Årets idrettsnavn» av Norske sportsjournalister, – og fikk utdelt Sportsjournalistenes statuett.
Hjermstads beste OL-resultat kom på femmila under OL i 1972 i Sapporo, der han kom på fjerdeplass. Pål Tyldum og Magne Myrmo sikret norsk dobbeltseier på distansen. Foruten OL i Sapporo 1972, deltok han i OL i Grenoble i 1968 der han ble nr. 8 på femmila. Under OL i Innsbruck i 1964 var han også uttatt, men ble dessverre syk og fikk ikke gått noen distanser.
I 1971 ble han tildelt norsk skisports høyeste utmerkelse; Holmenkollmedaljen
Norgesmesterskap.
Reidar Hjermstad ble også Norgesmester i skiskyting i Sørkedalen, Oslo 1960.
Han var også en meget god friidrettsutøver, og fikk blant annet bronse i NM på 10 000 m i 1962 med tida 30.22,6. Han løp for IK Tjalve i perioden 1963–1968. Hans personlige rekorder er 14.15,8 på 5 000 m (1964), og 30.02,0 på 10 000 m da han representerte Norge i landskamp mot Danmark på Bislett i 1962.


Cleng Peerson.
Cleng Peerson (født "Kleng Pedersson" 17. mai 1783 i Tysvær, død 16. desember 1865 i Norse, Texas) var en norskamerikansk utvandringspioner.
På oppdrag fra en gruppe kvekere i Stavanger reiste han i 1821 til USA for å undersøke mulighetene for norsk emigrasjon dit. Han reiste sammen med sambygdingen Knut Olson Eide og brukte tre år på granskingsreisen. Han fant et passende sted nordvest i staten New York, nær Ontariosjøen.
4. eller 5. juli 1825 seilte båten «Restaurationen» fra Stavanger med 52 emigranter ombord. De ankom med en nyfødt 53. passasjer New York 9. oktober og reiste til området nær Kendall i Orleans County. Senere etablerte Peerson flere nye bosetninger stadig lenger vest: Norway ved "Fox River" i La Salle County, Illinois i 1834, og i 1843 i Shelby County i Missouri. Fra 1850 bodde han i Texas, først i Dallas County og fra 1854 i Bosque County, hvor han døde.
Av karakter var Cleng Peerson etter alt å dømme rastløs, sammensatt og uavhengighetssøkende. Han var gift 2 ganger, først i 1807 med den mer enn 30 år eldre "Ane Cathrine Sælinger", deretter i 1848 med den 26 år yngre "Maria Dahlgren". Tross sitt samarbeid med kvekerne var han selv aldri medlem av kirkesamfunnet, og han var senere løselig knyttet til et svensk kristen-kommunistisk samfunn i Illinois.
Han ble avbildet på et norsk frimerke i 1975, ved 150-årsjubileet for utvandringen.


Petäjävesi gamle kirke.
Petäjävesi gamle kirke er en trekirke som ble bygd 1763–1764 av Petäjävesi bedehusmenighet i Jämsä sogn i Tavastland, Finland. Den gamle kirken ligger 1 km fra byen, og er et typisk eksempel på en arkitektonisk tradisjon som er unik for det østlige Nord-Europa. Kirkens byggmester var Jacob Clementsson Leppänen.
Historie.
Omkring 1720 fikk folk i området tillatelse til å sette opp et gravkapell. Siden det var et meget tynt befolket område, og folk vanligvis reiste langs vannveiene (om sommeren i båt og om vinteren med slede på isen) ble det plassert mellom innsjøene Jämsä og Petäjävesi. Kapellet ble erstattet av en trekirke på samme sted i 1764 etter tegninger av snekkermester Jacob Clementsson Leppänen.
Kirken ble erstattet av en ny kirke i 1879 inne i byen Petäjävesi, men i 1994 ble den gamle kirken tatt med på UNESCOs verdensarvliste.
Litteratur.
"Vår nordiske verdensarv" av Leif Anker og Ingalill Snitt, ISBN 82-90823-35-5


Arturo Lupoli.
Arturo Lupoli (født 24. juni 1987 i Brescia, Italia) er en italiensk fotballspiller som har spilt for to engelske og to italienske klubber. Han er angrepsspiller og spiller nå for Fiorentina i Serie A.
Lupoli har spilt 1 U-21 landskamp for.
Klubblag.
Arturo Lupoli startet sin fotballkarriere i ungdomsavdelingen til Parma. Sommeren 2004 var kontrakten hans over med den italienske klubben, og Lupoli takket samtidig ja til en kontrakt med Arsenal. På grunn av Lupoli sin unge alder måtte Arsenal betale en kompensasjonssum på £200 000 til Parma.
Han debuterte for "the Gunners" den 27. oktober 2004 i en ligacupkamp mot Manchester City. Hans første mål for Londonklubben kom 9. november 2004 da han scoret to mål i en ligacupkamp mot Everton. Den 25. februar 2006 debuterte han for Arsenal i Premier League i en kamp mot Blackburn Rovers. Lupoli stoppet på en ligakamp i 2005/06-sesongen, men han hadde i tillegg fire kamper i Carling Cup denne sesongen. I en avstemming på Carlings hjemmeside ble han kåret til "det beste nye talent" i denne turneringen.
I august 2006 skrev Arturo Lupoli under på en låneavtale ut 2006/07-sesongen med Derby County. Lupoli spilte sin første kamp for Derby den 19. august 2006 i en ligakamp mot Norwich City, mens hans første mål for klubben fra Derbyshire kom 26. august 2006 da han scoret to av Derbys mål i 4-3 tapet mot Colchester United. Som Derbyspiller fikk Lupoli sitt første røde kort i fotballkarrieren den 20. september 2006. Dette skjedde i en ligacupkamp mot Doncaster Rovers. I en kamp i den engelske FA-Cupen den 6. januar 2007 mot Wrexham laget Arturo Lupoli sitt første hat-trick i sin fotballkarriere. Derby vant kampen 3-1 og med sine tre mål ble Lupoli den første spiller fra Derby County som laget et hat-trick siden Paul Simpson gjorde det samme i april 1996. Totalt scoret Lupoli 6 ligamål på 23 kamper for "the Rams" før han returnerte tilbake til Arsenal.
Den 2. juli 2007 skrev Lupoli formelt under på en 5-års kontrakt med den italienske klubben Fiorentina, men det hadde vært kjent siden februar 2007 at han kom til å forlate Arsenal til fordel for den italienske klubben.
Landslag.
Arturo Lupoli debuterte på det Italienske U-21 laget den 12. desember 2006 da Italia slo Luxemburg sitt U-21 lag 2-0. Kampen, som var en privatkamp, ble spilt i Vibo Valentia i Italia, og Lupoli laget Italias første mål i det 13. spilleminutt.


Erlend Smalås.
Erlend Smalås (født i 10. august 1977 i Trondheim) er en norsk musiker (bass og tuba) og skuespiller kjent i Trondheims musikkmiljø.
Siden 2002 har han vært fast medlem av countryrockbandet Bigton Gulch Town Orchestra, hvor han har i tillegg til å traktere el-bass, kontrabass og tuba har bidratt som vokalist og trekkspiller.
I popjazz-duoen «Useless Beauty» spilte han med Are Lothe Kolbeinsen (1998). I «Trønderhøns» spiller han med Ola Kvernberg fiolin, Siri Gjære vokal og Andreas Aase gitar. Smalås har samarbeidet med Kirsti Huke vokal, og spiller i Lisa Dillans «Lisa & the Marias». På Trøndelag Teater er han komponist og musiker; for teatergruppa Sjøkua har han komponert musikk ("Tur-retur ragnarok", 2006).
Han er også i roller ved Det Norske Teater ("Verdas mest forelska par", 2005).
Han spiller med Rasmus og Verdens Beste Band som fikk Spellemannprisen for 2007.
Våren 2008 er Erlend Smalås aktuell i Populærmusikk fra Vittula ved Christiania Teater.


Charles Maigrot.
Charles Maigrot (født 1652 i Paris i Frankrike, død 28. februar 1730 i Roma) var katolsk biskop i Kina og en viktig skikkelse under den tredje fasen av ritestriden i Kina.
Etter teologiske studier ved Sorbonne i Paris trådte Maigrot inn i presteseminaret til «Missions Etrangères de Paris» (M.E.P.) samme sted. Den 19. januar 1681 ble han sendt av sted til Det fjerne Østen, og etter et kort opphold i Siam dro han sammen med den nyutnevnte generaladministrator for de kinesiske misjoner, pater François Pallu M.E.P. til Kina i januar 1684. Men Pallu ble syk, og før han døde senere samme år, hadde han utnevnt Maigrot til administrator for Kina og til apostolisk vikar for fire kinesiske provinser. I 1687 bekreftet Den hellige Stol ham som apostolisk vikar for Fujian, og i 1696 ble han utnevnt til titularbiskop.
Maigrots største betydning ligger i hans "Mandat" av 26. mars 1693, som innledet den heftigste fase av den kinesiske ritestriden. I syv punkter forbød Maigrot de katolske misjonærer og kinesiske katolikker i Fujian å benytte de tradisjonelle kinesiske navnene "Tien" («Himmel») eller "Shangdi" («Høyeste hersker») som betegnelser for den kristne Gud. Han tillot kun ordet "Tienzhu" («Himmelens herre»). Videre forbød han kristne å ta del i forfedrekulten og konfuciuskulten.
I 1697 lot han sitt mandat fremlegge for Det hellige Officium i Roma. Det førte til dekretet "Cur Deus optimus" av 20. november 1704 som utvidet Maigrots mandat til hele Kina. Beslutningen ble forsøkt iverksatt i Kina av pavens legat Charles-Thomas Maillard de Tournon. Den kinesiske Kangxi-keiseren oppfattet det hele som svært krenkende, og han visste at det var biskop Maigrots råd som lå til grunn for pavens beslutning. Han utviste Maigrot den 17. desember 1706.
Maigrot kom i 1709 til Roma og tilbrakte resten av sitt liv der, hvor han samlet material om kinesisk religion og filosofi. Hans hovedverk "«De Synica Religione Dissertationes quatuor»" ble aldri offentliggjort.


Agur.
Agur står som forfatter av det 30. kapittelet av Ordspråksboken. Han er i følge Bibelen sønn av Jake fra Massa. Noen mener at han kan være den samme som kong Salomo, men det han skrev synes å skille seg fra det Salomo skrev stilmessig sett.


Kanebogen skole.
Kanebogen skole er en barneskole i bydelen Kanebogen i Harstad, med over 300 elever fra 1. til 7. klassetrinn og omkring 35 ansatte. Rektor er Magne Johansen. Inntil skolen, på nordsiden, ligger Kanebogen Stadion, som ble åpnet i 1979.
I skolebygningens nordlige del finner man også Edderkoppen Ungdomssenter, som i tillegg brukes som SFO, og lokalene til det som tidligere var Kanebogen svømmehall.


Sentralmassivet.
Sentralmassivet (fransk: "Massif Central", oksitansk: "Massís Central / Massís Centrau") er en fjellregion i det sentrale Syd-Frankrike. Regionen ligger vest for elven Rhône og består av fjell, platåer og utdødde vulkaner, blant annet områdets to høyeste fjell, Puy de Sancy på 1 885 meter, og det 1 856 meter høye Plomb du Cantal.
Sentralmassivet er forholdsvis tynt befolket og omfatter blant annet store skogsområder. Hovedbeskjeftelsen til befolkningen i området er gårdsdrift og meieriproduksjon.
Administrasjon.
Sentralmassivet består generelt av følgende "départementer": Allier, Ardèche, Aveyron, Cantal, Corrèze, Creuse, Haute-Loire, Haute-Vienne, Loire, Lot, Lozère, og Puy-de-Dôme.
Sentralmassivet består av følgende "regioner": Auvergne, Limousin. Regioner som ligger kun delvis innenfor Sentralmassivet: Languedoc-Roussillon, Midi-Pyrénées, og Rhône-Alpes.
De største byene i området er Saint-Etienne og Clermont-Ferrand.


Martin Martini.
En av tittelsidene til p. Martinis verk "Novus Atlas Sinensis"
Martin Martini eller Martino Martini (kinesisk: 衛匡國, pinyin: "Wèi Kuāngguó", eller "Jitai"; født 1614 i Trient, død 6. juni 1661 i Hangzhou i Kina) var en ledende kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket fra 1643 til sin død som misjonær i Hangzhou, Shanghai og Ningbo. Han var en viktig person under den langvarige Ritestriden i Kina. Han var også jesuittermisjonens mest betydningsfulle geograf og kartograf.
Unge år.
Martini kom fra en tysk bydel i Trient, og presenteres i kildene som italiensktalende av tysk bakgrunn. Han må også ha behersket et arkaisk tysk.
Etter avsluttet høyere skoleutdannelse i Trient i 1631, trådte Martini inn i jesuittordenens østerrikske provins den 8. oktober 1932. Jesuittene sendte ham for studier i klassisk litteratur og filosofi i Roma ved "Collegio Romano". Hans hovedinteresse var imidlertid matematikk og astronomi, som han studerte under pater Athanasius Kircher. Han søkte om å bli sendt som misjonær til Kina, og den daværende jesuittgeneral, Mutius Vitelleschi, innvilget det. Han gjennomførte sine teologiske studier i Portugal (1637–39), og ble presteviet i 1639 i Lisboa.
Tidlig virke i Kina.
I 1640 seilte han ut fra Portugal, og ankom Kina i 1643. Først var han i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. der han særlig studerte kinesisk.
Pater Martini virket sør i Kina, der storbyen Hangzhou i Zhejiang var hans viktigste tilholdssted og utgangspunkt for reiser omkring i landet. Hangzhou var det sørlige endepunkt for Keiserkanalen. Etter at det mandsjuiske Qing-dynastiet kom til makt i Beijing i 1644, skulle det enda ta et drøyt år før mandsjuene kom til Hangzhou. Det styrtede Ming-dynastiets styrker med sine vekslende tronpretendenter måtte vike unna i sør, og under disse årene var Martini høyt skattet av Ming-lederskapet. For da mandsjuene erobret Hangzhou, flyktet Martini sørover, inn i fjellene i det sørlige Zhejiang og nordlige Fujian. Der gikk han i tjeneste i hoffet til en av ming-pretendentene, Longwu-keiseren, og ble blant annet kanonstøper for dem. Han ble også gjort til mandarin av første klasse, og fikk på grunn av kanonen det stedlige tilnavnet «kruttmandarinen» "(huoyao dachen).
Senere seiret Qing-dynastiet, og p. Martini var nå i deres områder. Men det gikk fint. Også det nye styre trengte astronomer for sine kalendere, og takket være hans astronomiske kunnskaper var han høyt skattet av erobrerne. Han dro da med kanallekter opp til Beijing for å bistå sin medbror Johann Adam Schall von Bell, som var blitt det nye regimes hoffastronom. Men pater Schall var engstlig for at hovedstadens mandsjuer etterhvert skulle få vite om p. Martinis tette bånd til Ming-pretendentene, og ville ikke befale ham overfor astronomistyret. Han fikk han så til å gjøre vendereis nesten med det samme. Han ble kun forunt en liten avstikker for å beskue den kinesiske mur.
Vel tilbake i sør ble han i 1648 superior for jesuittresidensen i Hangzhou.
Martini og ritestriden.
I 1651 la han som delegat for jesuittenes kinamisjonsledelse på reise til Roma. Grunnen til dette initiativ var det ritefiendtlige dekret som dominikanerpateren Juan Bautista de Morales hadde utvirket fra Pavestolen i 1645. Jesuittene var meget oppsatt på å få gjort sine synspunkter kjent, og få dekretet omgjort.
Reisen ble lang. Han reiste via Fujian og Filippinene, men i Batavia ble han i 1653 holdt som fange av hollenderne. Så fikk han lov til å fortsette, og dro med en hollandsk skipper til Europa. Etter opphold i Bergen (stormer hadde tvunget skipet opp til norskekysten) og Hamburg kom han til slutt til Amsterdam den 31. august 1653. På veien sørover mot Italia var han innom trykkere i Antwerpen, Wien og München og gav dem i oppdrag å trykke de historiske og kartografiske arbeider han hadde bragt med seg. Først i slutten av 1654 ankom han Roma. Der fremla han for Det hellige Officium to memoranda til forsvar for kristnes deltakelse i de kinesiske riter (Forfedrekulten og Konfuciuskulten).
Den 23. mars 1656, etter fem måneder lange overlegninger, besvarte Propaganda Fide (Vatikanets organ for misjonsarbeidet) de spørsmål pater Martini hadde fremlagt. Svaret var positivt sett fra jesuittenes ståsted; det vil si, de kinesiske kristne fikk under bestemte betingelser likevel lov til ta del i de kinesiske riter knyttet til Konfucius' minne og for sine forfedre. Dermed hadde jesuittenes akkommodasjonsmetode i Kina fått romersk ryggdekning.
"Novus Atlas Sinensis".
Mens han hadde vært i Europa, hadde han fått utgitt sitt detaljerte atlas "Novus Atlas Sinensis" (i 1655) og ble berømt som den som hadde skapt det som i lange tider skulle være det nøyaktigste og mest fullstendige atlas over Kina. P. Martini hadde bygd både på mongolske og kinesiske kilder, og utgav verket på flere språk.
Tilbake i Kina.
Ved pater Martinis grav. Det ligger rett ved et bryggeri. Renovasjonen av det 1600 kvadratmeter store gravfeltet ble ferdig i 1992, og returnert til den katolske kirke.
Allerede før Roma i 1656 gav sitt positive dekret, hadde Martini lagt ut på tilbakereisen til Hangzhou. Han var tilbake der i 1658, og engasjerte seg i den stedlige sjelesorg og misjon. Der bygde han en ny kirke, inspirert av Il Gesù i Roma. Den var ikke særlig ruvende, men ble en av de vakreste kirker i hele landet. Byggingen pågikk fra 1659 til 1661, og kort etter at den stod ferdig døde pater Martini av kolera.
Fenomener etter hans død.
Ifølge pater Prospero Intorcetta oppdaget man 20 år etter hans død at pater Martinis legeme ikke hadde blitt utsatt for noen forråtnelse. Jesuittene så på dette som et himmelsk tegn ikke bare på prestens hellighet, men vel så meget som en himmelsk anerkjennelse av deres misjonsmetoder. Hans legeme ble gjenstand for en stor kult, ikke bare blant kristne, men i 1877 fikk hierarkiet ham begravet på nytt idet de fryktet at kulten slo over i en slags avgudsdyrkelse.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Martini, Martin
Martini, Martin
Martini, Martin
Martini, Martin
Martini, Martin
Martini, Martin


Herbert Wehner.
Herbert Richard Wehner (født 11. juli 1906 i Dresden, død 19. januar 1990 i Bonn) var en tysk politiker. Han var fra 1966 til 1969 føderal minister for alltyske anliggender, og deretter fra 1969 til 1983 formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen.


Amund.
Amund er et norsk mannsnavn, dannet som en form av "Åmund". Navnet "Åmund" har opprinnelse i de to norrøne navnene "Ǫgmundr" og "Ámundi" som har blitt blandet sammen over tid. Det første navneleddet har opprinnelse i "age", «respekt», "egg", «egg» (på et sverd), eller "á", «veldig». Det andre navneleddet har opprinnelse i "mund", «beskyttelse».
Andre former og varianter av "Åmund" i tillegg til "Amund" er: "Ommund", "Omund" og "Aamund", og kvinnenavnene "Amunda", "Ommunda" og "Omunda".
Den direkte norske formen av "Ǫgmundr" er "Ogmund", med variantene "Agmund" og "Ommund".
Utbredelse.
Det er om lag 1500 personer i Norge som har Amund som første eller eneste fornavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Amund og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Amund var et populært navn i Norge på 1300-tallet og på 1600- og 1700-tallet. Siden ble det mindre brukt.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Pachirisu.
Pachirisu kommer av «pachiri», som betyr «lyst, klart», og «risu», som betyr ekorn.
Utseende.
Pachirisu ser ut som et hvitt ekorn. De har en blå stripe som starter ved pannen og går hele veien til haletuppen. Kinnene kan minne litt om Pikachu bortsett fra at de er gule og ikke røde.
Pachirisu har tre pigger på halene, og armene og bena deres er ganske korte. De kan fortsatt løpe utrolig fort.
I spillene.
Pachirisu i spillene kan lære angrepene Thunderbolt, Spark, Swift, Growl, Charm, og Sweet Kiss.
Pachirisu er #055 på Shinou Pokédex. Derfor, siden Buoysel er #056,
Dawns Pachirisu.
Dawns Pachirisu var Dawns tredje Pokémon. Hun fanget den i episoden "Twice Smitten, Once Shy".
Den elsker å ha det moro med Dawn og henne pokémon og har en utrolig hyperpersonlighet.
Den kan noen ganger gi Dawn en «dårlig hårdag» ved å bruke Discharge.
Dawn følte at hun hadde gjort en dårlig jobb som Pachirisus trener siden hun ikke klarte å få den til å oppføre seg og gjøre som hun sa. På grunn av dette slapp hun den fri, men Brock og Ash klarte å overtalle henne til ikke å gi opp Pachirisu. Det de fant var team rocket som ville bruke den til konkurranser. Begge parter prøvde å lokke den til seg, men den var fortsatt glad i Dawn og valgte å følge henne videre.


Stasiland.
"Stasiland" er en kritikerrost og prisbelønnet bok av den australske forfatteren, filmskaperen og advokaten Anna Funder om mennesker som gjorde motstand mot kommunistregimet i DDR og mennesker som arbeidet for den totalitære statens overvåkningstjeneste Stasi. Det er en bevegende undersøkelse av ekstraordinær menneskelig samvittighet og ekstraordinært mot i møtet med totalitarismen.
Funder har blitt rost for med stor kraft å bruke litterære teknikker for å skrive sakprosa, og boken har blitt beskrevet som "a dark, stylish narrative" (The Age Book of the Year Awards) og "a masterpiece of investigative reporting" (Sunday Times). I juni 2004 fikk boken Samuel Johnson Prize, en av de viktigste priser for sakprosalitteratur i verden. The National Theatre i London bearbeider nå boken for teater.
Boken har blitt oversatt til flere språk, blant annet norsk.
Anna Funder og Gesellschaft für Bürgerrechte und Menschenwürde.
Foreningen «Gesellschaft für Bürgerrechte und Menschenwürde» (GBM), en organisasjon bestående for det meste av tidligere Stasi-offiserer og tidligere NVA-offiserer som jobber for rehabilitering av sitt rykte, anmeldte Anna Funder i 2004 for å ha kommet med falske anklager mot foreningen. Dette gjaldt partier i Stasiland der hun slo fast at GBM sjikanerte og forfulgte mennesker som fortalte om sin fortid som offer for Stasis forfølgelser i DDR-tiden. GBM fikk medhold av retten. Utleveringen av boken måtte stanses. Den neste utgaven kom med endringer.


Samuel Johnson Prize.
Samuel Johnson Prize er en litteraturpris for sakprosa. Den ble innstiftet i 1999 gjennom en anonym donasjon, og administreres av BBC. Hver vinner mottar 30 000 britiske pund og hver finalist 2 500 britiske pund. Prisen er oppkalt etter Samuel Johnson.


Adlerhorst.
Adlerhorst (Ørnerede) var et av Adolf Hitlers førerhovedkvarter under andre verdenskrig, og han ledet Ardenneroffensiven herfra. Det lå ca. 10 km vest for Bad Nauheim.
Anlegget.
Adlerhorst besto av tre deler: to bygget rundt slottene Ziegenberg og Kransberg, og et anlagt i dalen Wiesental en kilometer nordvest for Ziegenberg. Det var på det siste området Hitler oppholdt seg.
Slottene hadde tidligere vært i privat eie, i september 1939 ble Ziegenberg konfiskert og 1. oktober samme år ble Kransberg ekspropiert. Arbeidet på de tre byggestedene varte fra september 1939 til august 1940. Byggestaben til Albert Speer var ansvarlig ombyggingen av slottene, mens Organisation Todt sto for byggingen av bunkere og infrastruktur. Det ble innredet egne rom for Hitler i Ziegenberg, og slottet ble forbundet med et omfattende bunkeranlegg både over og under jorden. Kransberg var ment som et hovedkvarter for Heinrich Himmler. I Wiesental ble det bygget syv bunkere. På taket av dem ble det plassert arbeidsbygninger kamuflert som fritidsboliger.
Det hadde vært meningen at Hitler skulle lede invasjonen av Frankrike i 1940 fra Ziegenberg, men anleggsarbeidet ble ikke ferdig i tide. Dessuten mente Hitler at det var upassende å lede sine soldater fra et luksuriøst slott. Han regnet med at tyskerne etter krigen ville valfarte til «seiershovedkvarteret», og det måtte derfor ha et spartansk preg.
Hitler forlot Berlin med privattoget sitt 10. desember 1944 og ankom Ziegenberg tidlig dagen etter for å lede Ardenneroffensiven derfra. Han feiret julaften i Ziegenberg. Generaloberst Heinz Guderian som var til stede kalte det «den mest dødstriste julekveld i høyst ukristelige omgivelser». Etter at offensiven hadde brutt sammen dro Hitler 15. januar 1945 tilbake til Berlin, der han ble frem til selvmordet.
19. mars ble Ziegenberg bombet av amerikanerne og slottet satt i brann. 27. mars satte tyskerne fyr på anlegget i Wiesental. 31. mars ble Adlerhorst inntatt av amerikanske styrker. I 1946 ble restene av bunkerne i Wiesental sprengt. Kransberg hadde blitt spart og de allierte brukte slottet til å forhøre flere prominente naziledere, bl.a. Albert Speer og Hjalmar Schacht, før de ble sendt til Nürnberg.
Hitlers opphold i Adlerhorst.
Denne tabellen er basert på dagboksnotater til offiserer i Hitlers stab.


Samuel Johnson.
Samuel Johnson (født, død 13. desember 1784), ofte kalt Dr. Johnson, var en av Englands fremste og mest innflytelsesrike forfattere, diktere, essayister, biografer, leksikografer og litteraturkritikere på 1700-tallet.
Han ble født i Lichfield, Staffordshire, og flyttet i 1737 til London sammen med vennen og skuespilleren David Garrick. Fra 1750 til 1752 utgav Johnson det ukentlige magasinet "The Rambler", som primært bestod av hans egne essays, særlig om religiøse og moralske emner. I 1755 utkom hans største verk, og det som han er best husket for, "A Dictionary of the English Language", den første, og meget innflytelsesrike, ordboken over det engelske språk. I 1758 påbegynte han utgivelsen av en ny essay-serie, kalt "The Idler", som utkom ukentlig inntil 1760.
I 1763 møtte Johnson den unge James Boswell, som på kort tid ble en av hans nærmeste venner og senere hans biograf. Boswells "The Life Of Samuel Johnson" bidro både til å sikre kjennskapen til Johnson for ettertiden, men står også som et stort litterært verk i seg selv, som stadig regnes som en av de fineste biografier på det engelske språk.
I 1773 reiste Johnson og Boswell rundt på øyene vest for Skottlands kyst. Om denne reisen utgav han "A Journey to the Western Islands of Scotland".
Johnson var en av sin tids mest kjente melankolikere. «Den som forvandler seg til et dyr, slipper plagen ved å være menneske,» uttalte han. Ettertiden har tilskrevet ham ulike diagnoser, som schizofreni, Tourettes syndrom og depresjon. Selv oppfattet han seg som en melankoliker av den hypokondriske typen, med angsten borende inn i kroppen. Han beskrev selv melankolien sin som «morbid», og ble da også oppfattet som ytterst bisarr av omgivelsene. Han skar uavlatelig grimaser, hadde spasmer og tics, mumlet, tygget, gav fra seg smaske-, grynte- og klukkelyder, og på vei nedover gaten foretok han plutselige piruetter og plukket manisk på alt han passerte. Lord Chesterfield beskrev ham som «en respektabel hottentott». Johnson kunne bare gå over en dørstokk i en bestemt skritt-rekkefølge, og humøret hans svinget mellom det maniske og det letargiske, hvor han lå livløs i sengen sin til langt ut på ettermiddagen. Han var besatt av døden, men ikke nedtrykt, og som skribent var han ytterst produktiv.
Johnson døde i 1784 og ligger begravet i Westminster Abbey.
I boken "According to Queeney" forteller Beryl Bainbridge om det siste året av Johnsons liv, sett gjennom øynene til Queeney. Boken er blitt karakterisert som fiksjon.


Mohammed Camara.
Mohammed Camara (født 25. juni 1975 i Conakry, Guinea) er en guineansk fotballspiller som har spilt for fire franske, fire engelske og en skotsk fotballklubb. Han er nå på utlån til Norwich City fra Derby County.
Biografi.
Mohammed Camara startet sin fotballkarriere i Beauvais Oise i 1993. I 1996 var han en periode på utlån til Troyes før han i august 1997 gikk til Le Havre. Sesongen etter gikk Camara til Lille før han i august 1999 returnerte til Le Havre.
Sommeren 2000 ble Mohammed Camara kjøpt av Wolverhampton Wanderers for £100 000, og han debuterte for "Wolves" den 26. august 2000 i en ligakamp mot Burnley. Totalt fikk Camara med seg 18 ligakamper i 2000/01-sesongen for klubben fra West Midlands, mens han i den påfølgende sesongen stoppet på 27 ligakamper. I 2002/03-sesongen ble det ingen obligatoriske kamper for "Wolves" på Mo Camara og kort tid etter at kontrakten med Wolverhampton var over gikk han gratis til Burnley. Hans første kamp for "the Clarets" var mot Crystal Palace den 9. august 2003 og dette var den første av i alt 45 ligakamper for Camara i 2003/04-sesongen. Også i hans andre sesong som Burnleyspiller fikk han bokført 45 ligakamper.
I 2005 gikk Camara nok en gang gratis til en klubb, og denne gang var det Celtic som ble hans nye arbeidsgiver. Han debuterte for Celtic den 27. juli 2005 da de tapte 5-0 for slovakiske Artmedia Bratislavia i en Europacupkamp. Tre dager senere fikk han sin ligadebut i Skottland da "Celts" spilte 4-4 mot Motherwell. Camara spilte regelmessig for Celtic i første del av 2005/06-sesongen, men han i andre bare hadde noen få kamper, og da sesongen var over hadde han fått med seg 18 ligakamper og 5 cupkamper for klubben fra Glasgow.
Etter å ha spilt 1 ligakamp for Celtic i starten på 2006/07-sesongen returnerte han til engelsk fotball i august 2007 da han skrev under på en 3-års kontrakt med Derby County. Hans første kamp for "the Rams" var mot Norwich City 19. august 2006. Han spilte stort sett regelmessig i første del av 2006/07-sesongen, men da James McEveley ble kjøpt fra Blackburn Rovers i januar 2007 har Camara fått mindre spilletid i Derbydrakten. Totalt spilte han 19 ligakamper og 5 cupkamper for klubben fra Derbyshire i 2006/07-sesongen.
I Mo Camaras første kamp for Derby i 2007/08-sesongen scoret han også sitt første mål for "the Rams". Det skjedde i en ligacupkamp mot Blackpool den 28. august 2007 i en kamp som Blackpool til slutt vant 7-6 etter straffer. Han debuterte i Premier League 1. september 2007 mot Liverpool, men han hadde ingen god debut i kampen som Liverpool til slutt vant 6-0. Det ble bare en ligakamp og en cupkamp for Derby i første del av 2007/08-sesongen og derfor valgte han å signere på en låneavtale med Norwich City den 20. november 2007. Han spilte sin første kamp for Norwich den 24. november 2007 da de slo Coventry City 2-0 i en ligakamp, og totalt fikk han med seg 10 ligakamper for "the Canaries" før han vendte tilbake til Derby den 2. januar 2008. Kun to dager senere var han igjen klar for et nytt låneopphold for Norwich.


Storm Thorgerson.
Storm Thorgerson (født 1944 i Potters Bar, Middlesex) er en engelsk grafiker. Han var et sentralt medlem av den engelske grafiske kunstgruppen Hipgnosis, og skapte mange av deres mest berømte plateomslag. Hans arbeider for Pink Floyd er kanskje de som er mest kjent. Hans design på "The Dark Side of the Moon" har blitt kalt et av tidenes beste plateomslag. Han fortsatte som designer av plateomslag under eget navn etter tiden i Hipgnosis.


Whopper.
Whopper er et norsk rockeband med røtter fra Ålesund og Bergen, stiftet av Anders Bortne i 1996.
Bandet debuterte med EP-en "A Girl Who Loved a Boy" i 1997 og følgte opp med debutalbumet "Let's Make Sounds" i 1999. For sitt andre album, "Takes & Mistakes" ble de nominert til Spellemannprisen 2001 i klassen rock.


Asbjørn Kloster.
Byste av Asbjørn Kloster på "Totalen" i Stavanger
Statue av Asbjørn Kloster, Stavanger, laget av Valentin Kielland
Asbjørn Olsen Kloster (født 21. desember 1823 i Bokn, død 18. januar 1876 i Stavanger) var en norsk kvekerpredikant og -lærer, og avholdsagitator.
Han vokste opp under enkle kår på gården Boknaberg i Bokn kommune, og fra åtte års alder hos familien på Rennesøy. Etter konfirmasjonen flyttet han etter familien til Stavanger, og arbeidet hos handelsbetjent, først hos faren og siden andre steder. I 1845 kom han i kontakt med kvekere i Stavanger, og hadde et åndelig gjennombrudd som han selv tidfester til 15. juni 1845. I 1846 ble han rekruttert av tre engelske kvekere som besøkte byen, til ett års studier i England, først på en landbruksskole og siden på en kvekerskole nær Carlisle.
I de følgende tretten år ledet Kloster deretter kvekerskolen i Stavanger. Skolen fikk etter hvert god søkning, og Kloster utarbeidet selv deler av undervisningsmateriellet.
"Den første norske avholdsforening" ble stiftet i Stavanger 29. desember 1859 på Klosters initiativ. Året etter begynte Kloster å utgi avholdsbladet som senere fikk navnet "Menneskevennen". Etter seksten års virksomhet med dannelse av avholdsforeninger flere steder i landet, ble Det norske Totalavholdsselskap stiftet i Kristiansand i 1875.
Klosters virksomhet representerer flere karakteristiske trekk ved 1800-tallet i Norge. Hans beskjedne formelle utdannelse var karakteristisk for hans generasjon, men var samtidig ikke til hinder for at han fikk spille en avgjørende rolle i framveksten av en de frivillige folkebevegelsene som var en del av tidens demokratiske uttrykk og folkelige mobilisering.
En statue utført av Valentin Kielland ble reist i Stavanger i 1912. Kloster er også avbildet på et norsk frimerke fra 1959 og har en gate på Storhaug oppkalt etter seg.


Nabbetorp Mekaniske Verksted.
Nabbetorp Mekaniske Verksted ble opprettet i 1896 og ligger i bydelen Nabbetorp i Fredrikstad kommune, like nord for Fredrikstadbroen på østsiden av Glomma.
I begynnelsen leverte verkstedet maskiner hovedsakelig til teglverk og sagbruk. Fra 1906 av var Nabbetorp Mek. Verksted en av få Fredrikstad-bedrifter som brukte elektrisitet som kraftkilde, de fleste andre brukte da dampdrift. I 1909 begynte Nabbetorp mek. verksted å fabrikkere motorer og rundt samme tid ble bedriften leverandør av hovedsakelig motorer og annet teknisk utstyr til Fredrikstad Mekaniske Verksted. Nabbetorp Mekaniske Verksted fungerte sågar som en underleverandør. Verkstedet utviklet også sin egen motor som ble brukt ombord i flere russiske skip.


Garonne.
Garonne (catalansk og oksitansk "Garona/garunɵ") er en elv i Sydvest-Frankrike og Nord-Spania med en lengde på 575 kilometer. Elven har sin kilde i Val d'Aran i de spanske Pyreneene, og flyter via Toulouse mot Bordeaux. Rett etter Bordeaux møter Garonne elven Dordogne i byen Ambès, og disse to elvene danner så Girondeestuariet, som etter bortimot 97 kilometer munner ut i Biscayabukta i Atlanterhavet. I sitt løp forenes Garonne med tre andre store elver, Ariège, Tarn og Lot. Andre viktige sideelver er Save og Gers.
Garonne er en av få elver i verden som har tidevannsbølger. Surfere og andre vannsportsutøvere kan ri på tidevannsbølgen fra Atlanterhavet og inn forbi landsbyen Cambes, som ligger rundt 112 km fra kysten.
Ferdsel.
Garonne spiller en viktig rolle i innlandstransport med skip. Via elven kan større havgående skip nå helt til havnen i Bordeaux, til Pont de Pierre (steinbroen). Elven er også en del av Canal des Deux Mers, kanalen som forbinder Middelhavet med Atlanterhavet. Denne kanalen er en kortere og sikrere vei for godstransport fra jordbruksområdene i Syd-Frankrike til Atlanterhavet. Elvebåter kan seile oppstrøms til Castets-en-Dorthe, hvor elven møter Garonnekanalen "(Canal Latéral à la Garonne)". På kanalen kan båtene gå gjennom 53 sluser til byen Toulouse, der den møter Canal du Midi. Disse to kanalene danner sammen Canal des Deux Mers.
Garonnekanalen utgjorde et av de største infrastrukturprosjektene i Europa i forrige århundre, da den ble tilrettelagt for standard lekterstørrelse på 38 x 5 meter. Den franske ministeren Freycinet beordret at alle kanaler med viktig langtransport skulle tilpasses disse standarddimensjonene. Alle de tidligere 30 meter lange slusene ble forlenget for å følge standarden. Den andre halvdelen av Canal des Deux Mers, Canal du Midi, slapp delvis unna omleggingen, siden kommersiell transport på kanalene var sterkt redusert da byggearbeidene nådde områdene hvor de fleste slusene ligger. Omleggingsarbeidet ble stoppet, noe som førte til at de rundt 300 år gamle strukturene i Canal du Midi ble bevart, og kanalen kom i 1996 på UNESCOs liste over verdensarvsteder.


Oppidum.
Et oppidum (flertall: oppida) er det latinske navnet på bosettingene i et romersk administrasjonssentrum.
Julius Cæsar beskrev de større jernalderbosettingene han erobret i Gallia som "oppida", og begrepet blir nå brukt om større før-romerske byer i Vest- og Sentral-Europa. Mange oppida utviklet seg fra bygdeborger, men ikke alle hadde forsvarsfunksjoner. Utviklingen av oppida var en milepæl i urbaniseringen av kontinentet, de var de første større bosettingene nord for Middelhavet som kunne beskrives som byer.
Cæsar påpekte at hver gallisk stamme kunne ha flere oppida, men ikke alle var like viktige, noe som kan tyde på en viss form for hierarki. I erobrede land fortsatte romerne å bruke oppidaens infrastruktur for å administrere imperiet, og mange av dem ble etterhvert romerske byer.


Peter Brandt.
Peter Brandt (født 1948 i Berlin) er en tysk historiker og professor i nyere historie. Han tok doktorgraden med et arbeid om gjenoppbyggelsen av arbeiderbevegelsen etter annen verdenskrig og habiliterte seg med en avhandling om studentbevegelser og tidlig nasjonalisme omkring 1800. Brandt forsker særlig på «det tyske spørsmål» i det 19. og 20. århundre og på sammenlignende europeisk forfatningshistorie. Han er sønn av tidligere kansler Willy Brandt og hans norskfødte kone Rut Brandt.


Lars Brandt.
Lars Brandt (født 1951 i Berlin) er en tysk forfatter, filmskaper og kunstner. Han er sønn av tidligere kansler Willy Brandt og hans norskfødte kone Rut Brandt. Hans litterære verk "Andenken" om sitt forhold til faren ble svært positivt vurdert av kritikere og solgte i store opplag.


Dagligspråk.
Dagligspråk er en betegnelse på slik vi uttrykker oss språklig i alminnelige ord og vendinger, ofte uten sikte på å være spesielt presise. Dagligspråk er i denne forstand en motsetning til fagspråk der ord og uttrykk kan ha mer presis og avgrenset betydning. Det kan være glidende overganger mellom dagligspråk og fagspråk, og ord fra fagspråk kan gå over til å bli ord i dagligspråket.
I dagligspråket kan ord ha mange betydninger og de kan ha vage og omtrentlige betydninger. Dette kan medføre misforståelser i en meningsutveksling, når det ikke er rimelig klart hvilken betydning som den annen part sikter til med sin språkbruk. En del av meningsutvekslingen kan derfor gå ut på å klarlegge hvordan deltakerne bruker språket. Da kan det vise seg at uenigheten bare gjelder språkbruk og ikke de underliggende meningene, altså en form for "skinnuenighet".
Fagområder og vitenskapsområder bruker både ord fra dagligspråket med spesiell betydning, og spesielle ord som ikke – eller sjelden – brukes i dagligspråket.


Tankestrek.
Tankestrek (– eller —) er et skilletegn som hovedsakelig brukes for å symbolisere en tankepause i en setning. Tegnet brukes også for å markere direkte tale eller sitat, samt i forbindelse med tallord. En tankestrek er lengre enn en bindestrek (-), og på skrivemaskiner som manglet tankestrek, ble tegnet gjerne uttrykt gjennom to påfølgende bindestreker (--). På moderne datamaskiner er tankestreken tilgjengelig gjennom tastaturkombinasjoner, men i mange tastaturoppsett er tankestreken vanskelig tilgjengelig, noe som kan være grunnen til at mange skriver bindestrek der det skulle vært tankestrek.
Tankestrek finnes i to utgaver, en kort (–) og en lang (—). Den korte kalles "divis", eller på engelsk også "n-dash" eller "en-dash", fordi den typografisk er like lang som bokstaven «N». Den lange utgaven kalles tilsvarende "m-dash" eller "em-dash". På norsk brukes kun den korte tankestreken, som er en halv gefirt lang.
Bruk i norsk.
Tankestrek kan brukes for å skille ut et innskudd eller et tillegg. I slike tilfeller kan tankestreken erstattes med komma. Det skal være ett mellomrom før og etter tankestreken.
Tankestrek kan markere en kunstpause eller et avbrudd i tanke eller tale.
En tankestrek eller en replikkstrek kan brukes for å markere direkte tale eller sitat. Dette er vanlig i avisoverskrifter.
Tankestrek brukes også i «fra … til …»- og i «mellom … og …»-oppstillinger, og da skal det ikke være mellomrom rundt tegnet.
Hele kronebeløp kan markeres med tankestrek.
Komma kan stå etter, men vanligvis ikke foran en tankestrek. Et unntak er dersom et sitat deles i to av et utsagnsverb, men i dette tilfellet kan en også utelate den siste tankestreken.
Fremstilling på datamaskiner.
I Unicode finnes tankestrekene under «Generelle skilletegn» (2000–206F); den korte på posisjon U+2013, og den lange på U+2014. Den korte tankestreken kan fremstilles på ulike måter i ulike systemer. Eksempler er gitt i tabellen under.
Skriveprogrammer som Microsoft Word har autokorrekturfunksjonalitet som erstatter bindestrek med tankestrek automatisk hvis den er omgitt av mellomrom.


Coppa Italia.
Coppa Italia er det italienske cupmesterskapet i fotball. Det ble første gang arrangert i 1922. Vinneren av den såkalte Tim Cup (etter sponsoren av turneringen) vinner retten til å bære en kokarde i de nasjonale fargene den etterfølgende sesongen.
Turneringsformat.
Etter sesongen 2005–06 har turneringen et nytt format. 72 lag, alle fra Serie A og Serie B og de 30 beste fra Serie C, deltar. De første tre rundene, hvor 64 lag deltar, er eliminasjonsrunder med kun én kamp. De 8 beste lagene fra Serie A, som spiller i turneringer i Europa kommer inn i åttendedelsfinalene. Herfra er det to kamper i hver runde.
Vinnere.
Napoli er det eneste laget som, i 1962, har vunnet "Coppa Italia" mens laget spilte i serie B. En annen rekord tok laget sesongen 1986–87, da de vant samtlige 13 kamper.


AZERTY.
AZERTY er et tastaturoppsett som brukes hovedsakelig i Frankrike og Belgia.


Lega Pro.
Lega Italiana Calcio Professionistico (tidl. Serie C) i italiensk fotball består av to nivåer, Lega Pro Prima Divisione og Lega Pro Seconda Divisione, og utgjør det tredje og fjerde nivået innen profesjonell fotball.


4923 Clarke.
4923 Clarke er en asteroide. Den er oppkalt etter Arthur C. Clarke.
Clarke spøkte i etterordet til novellen "3001: The Final Odyssey" med at han håpet han fikk asteroide 2001 oppkalt etter seg, og at han var skuffet over at Albert Einstein fikk den før ham.
4923 Clarke ble oppdaget 2. mars 1981 av den amerikanske astronomen Schelte J. Bus.


Trullo.
thumb
Trullo (trulli i flertall) er en tradisjonell bolig i Puglia. De finnes i stedene Alberobello, Locorotondo, Fasano, Cisternino og Martina Franca.
Spesielt i byen Alberobello er det mange som er bevart.
UNESCO har ført dem opp på listen over verdensarven.
Trulli ble bygget som boliger og lagerbygg. De bygges av sten uten bruk av bindemiddel. En av de populære teoriene for hvorfor denne byggemåten oppstod er at det ikke var lov til å ha permanente bosteder. Stenhusene kunne raskt rives hvis det kom inspeksjon. Senere skal denne fordelen ha blitt utnyttet til å unngå beskatning. Det er kjent at det ble utnyttet i 1744 når kongen av Napoli sendte skatteinspektører.
Trulli har vegger som er vertikale nederst, med en øvre del og tak som er kjegleformet. Veggene er tykke, halvannen til nesten to meter, noe som bidrar til å holde varmen ute om sommeren og inne om vinteren. Trulli har som regel ett rom.


2001 Einstein.
2001 Einstein er en asteroide som ble oppdaget 5. mars 1973. Den er et medlem av asteroidefamilien Hungaria.
Asteroiden er oppkalt etter den tysk-amerikanske fysikeren og Nobelprisvinneren Albert Einstein.
Arthur C. Clarke spøkte i etterordet til novellen "3001: The Final Odyssey" med at han håpet han fikk asteroide 2001 oppkalt etter seg, og at han var skuffet over at Einstein fikk den før ham.


Drammens Skøiteklub.
Drammens Skøiteklub (stiftet 15. november 1917) er en norsk skøyteklubb i Drammen. Klubben holder til på Marienlyst kunstis og har avdelinger for hurtigløp og kunstløp.
Historie.
Skøytesporten kom tidlig i gang i Drammen. Drammens Skøiteløberklub ble stiftet 3. januar 1865. Klubben hadde skøytebane på elven og ute på fjorden, men det var nærmest mosjonsidrett som ble drevet på den tid. Denne klubbens levetid ble imidlertid ikke særlig lang. En ny Drammens Skøiteklub ble opprettet i 1880-årene, men heller ikke denne ble særlig gammel. Noen konkurranseidrett av betydning ble det ikke før omkring århundreskiftet, da Marienlyst Idrætspark ble anlagt. Daværende I.F. Ulabrand arrangerte Drammens første NM i 1903. I årene som fulgte var det livlig skøytevirksomhet i Drammen. Det var flere gode løpere i Bragerøen IF, som senere endret navn til Drammens Idrætsforening. Sistnevnte arrangerte et nytt NM i 1916. Etter dette fikk skøytesporten i Drammen et kraftig oppsving. En del av byens idrettsledere og forretningsfolk gikk i spissen for å få stiftet en spesialklubb for hurtigløp. Den 15. november 1917 var stiftelsen av en ny Drammens Skøiteklub et faktum. Allerede fra starten talte klubben 152 medlemmer, et høyt tall selv med dagens målestokk. Den nye klubben arbeidet godt og fikk frem en rekke yngre, lovende løpere. Interessen steg stadig og i 1922 fikk DSK æren av å arrangere sitt første norgesmesterskap.
Viktige medlemmer.
De olympiske mestrene Ivar Ballangrud, Charles Mathiesen og Sten Stensen har alle vært medlemmer av klubben. Andre kjente løpere er Sigurd Moen, bronsemedaljevinner på 1500 m i OL i 1924 og Finn Hodt med fem distanseseire på 500 m i NM.
DSK har også markert seg administrativt i Norges Skøyteforbund og har hatt flere av sine medlemmer med i styret i NSF. Den tidligere sprinteren og sølvmedaljevinner på 500 m i OL i 1936, Georg Krog (da medlem av Gimsøy IF) var skøytepresident 1961-65.
Arrangementer.
Drammens Skøiteklub har markert seg som arrangør av mange store skøytestevner. Seks norgesmesterskap har klubben arrangert på Marienlyst i Drammen. Det siste norgesmesterkapet ble arrangert i 2005. DSK var dessuten kjent for sine internasjonale stevner på Marienlyst hvor tusenvis av drammensere kom for å se verdens beste skøyteløpere. Ved flere anledninger var det mer enn 10.000 mennesker på kveldsstevner på Marienlyst.
DSK arrangerer hvert år Drammensløpet i slutten av oktober som markerer starten på skøytesesongen for gutter og jenter.


Gamle Raumo.
Gamle Raumo (finsk: Rauma) er den finske byen Raumos bykjerne. Raumo er en av seks byer i Finland som kan føre historien tilbake til middelalderen. Byen er en av de eldste havnene i Finland, og ble bygget opp rundt et Fransiskaner-kloster hvor en kirke fra 1400-tallet fortsatt er bevart. Gamle Raumo er en typisk nordisk treby med et enhetlig bevart bybilde.
I 1991 ble Gamle Raumo tatt med på UNESCOs verdensarvliste som det første verdensarvsted i Finland.


944 Hidalgo.
944 Hidalgo er en asteroide i vårt solsystem.
Den er den asteroiden i asteroidebeltet som har lengst omløpstid, 13,77 år. Den er 29 km i diameter. Når den er lengst borte fra solen, er den nesten ute ved Saturn, mens den når den er nærmest er den inne i de indre delene av asteroidebeltet.
Den ble oppdaget av Walther Baade i 1920.
Den er oppkalt etter den mexicanske frigjøringshelten Miguel Hidalgo.


4 Vesta.
4 Vesta er, etter at 1 Ceres i 2006 ble oppgradert til dvergplanet, den største og mest massige asteroiden i asteroidebeltet, med en gjennomsnittlig diameter på ca. 530 km og en estimert masse på 7 % av hele asteroidebeltet. Vesta ble oppdaget 29. mars 1807 av H.W. Olbers i Bremen.som den fjerde asteroiden. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Vesta.
Dens størrelse og den lyse overflaten gjør Vesta til den lyseste asteroiden, og den eneste som er synlig med det blotte øye fra Jorden, bortsett fra 1 Ceres under spesielt gunstige omstendigheter. På grunn av mengden steinprøver (meteoritter) tilgjengelig er dette også den mest studerte asteroiden.
Vesta bærer preg av et enormt krater på den sørlige halvkulen, som med sin diameter på 495 kilometer er nesten like stort som asteroiden (diameter 530 kilometer). Krateret oppstod sannsynligvis da den kræsjet med en annen asteroide. Biter som ble slynget ut har landet på Jorden som meteoritter. Et tilsvarende nedslag på Jorden ville omfattet for eksempel hele Stillehavet. I sammenstøtet skal mer enn 50 andre mindre asteroider blitt laget av materiale som ble slått ut i verdensrommet. Disse asteroidene kalles Vestoider. En del av disse har falt ned på Jorden.
Vesta ble i en tidlig fase så sterkt varmet opp at de indre delene av asteroiden smeltet og tunge stoffer sank innover mot midten av den. Det er til og med spor av vulkansk aktivitet på asteroiden.
Vesta roterer rundt seg selv med en periode på rundt fem timer. Aksens helning varierer.


Nebulaprisen.
Nebulaprisen er en litteraturpris som deles ut av det amerikanske forfatterforbundet Science Fiction and Fantasy Writers of America (SFWA).
Prisen er delt ut hver år siden 1966. Prisen deles ut til de beste science fiction- eller fantasy-publikasjonene innen det siste nomineringsåret, utgitt innen de siste to foregående år. Prisen deles ut i seks klasser: fire ulike kategorier basert på publikasjonenes lengde, og to kategorier for manus til film, teater, radio, TV, multimedia eller lignende.


Nick de Firmian.
Nick de Firmian (født 26. juli 1957 i Fresno i California) er en amerikansk stormester i sjakk. Han er blitt amerikansk mester tre ganger (1987, 1995 og 1999. Han har representert USA ved flere sjakkolympiader. Han fikk stormestertittelen i 1985. Han er bosatt i Danmark.


Mana.
Mana (魔名 / マナ, født 19. mars i Hiroshima), tidligere kjent som Serina, er en japansk musiker og motedesigner, kjent for sin tidligere rolle som gitarist i visual kei-gruppen Malice Mizer. Før stiftelsen av Malice Mizer, var han med i Girl'e og Matenrou (hvor han spilte bass).
I dag jobber Mana med soloprosjektet Moi dix Mois. Han har også sitt eget Gothic Lolita/Aristocrat-klesmerke: Moi-même-Moitié.
Selv om Mana var kjent for crossdressing i Malice Mizer, så crossdresser han i dag bare når han modellerer for klærne fra klesmerket hans (Moi-même-Moitié) for Gothic & Lolita Bible.


Volcae.
Kart over Gallia som viser posisjoner til Volcaestammen nordvest i Gallia Narbonensis.
Folket Volcae i 2. århundre f.Kr var en stor og mektig stamme av gallere. De levde i hovedsak i provinsen Gallia Narbonensis, mellom elven Garonne ("Garumna"), Cévennes ("Cebenna mons"), og Rhône. Området tilsvarer omtrent den gamle franske provinsen Languedoc. Volcaefolket var delt inn i to stammer, "Arecomici" i øst og "Tectosages" i vest. De var geografisk delt av elven Hérault ("Arauris") eller en linje mellom denne elven og elven Orbe ("Orbis").
Volcae var frie og uavhengige, hadde egne lover og den romerske statusen jus Latii. Hovedbyen for Volcae Tectosages var Toulouse ("Tolosa") og Volcae Arecomici's hovedby var Nîmes ("Nemausus"). Det har vært spekulert i om det også har vært en tidlig bosetning av Volcae Tectosages i nærheten av Hercyniaskogen ("Hercynia Silva") i Tyskland. Tectosages var også navnet på et av de tre store gallersamfunnene som invaderte og bosatte seg i Lilleasia, i Galatia, som er oppkalt etter dem.
Etymologi.
Noen teorier foreslår at navnet "Volcae" på en eller annen måte er beslektet med det engelske (og norske) ordet "folk", utledet fra det urgermanske "fulka", som betyr "folk" eller "vert". Dette er imidlertid tvilsomt, siden dette ville implisere et lån fra tysk til keltisk. En annen mulighet er en utleding fra det urindoeuropeiske "ulkwos" "wolf/ulv" (som i det russiske "volk"). Dette er også lite trolig, siden det forventede ordet på britiske språk da ville være "volp-". En mer sannsynlig teori er en utleding av det urindoeuropeiske "velk", et ord for vann eller fuktighet (oldirsk "failc/bad", beslektet med et engelske "wallow", "welkin"; som i Volga), noe som indikerer at Volcae kunne vært et «elvefolk». Den urgermanske lydendringen som endret "Volcae" til "walha" er kjent som Grimms lov ("den germanske lydforskyvning"), så kontakten mellom Volcae og germanske stammer ville altså skjedd før denne lydendringen, på slutten av 1. århundre f.kr.
Det er derfor antatt at Volcae opprinnelig har vært bosatt nordøst for Rhinen i dagens Vest- eller Sentral-Tyskland, i bassenget til elven Weser, hvor deler av landskapet skal ha keltisk opprinnelse. Julius Cæsar omtalte Volcae Tectosages som en keltisk stamme som da fremdeles befant seg i Vest-Tyskland. En periode skal Volcae ha blokkert germanernes ekspansjon sørover. Det er derfor ikke overraskende at Volcae ble allment brukt om kelterne og senere ble brukt av romere i Wales, Wallachia og Wallonia.
Volcae Arecomici.
Volcae Arecomici overga seg frivillig til den romerske republikk i 121 f.Kr, etter at romerne okkuperte det som ble den romerske provinsen Gallia Narbonensis (området rundt dagens Narbonne), i den sørlige delen av Gallia Transalpina. De holdt sine sammenkomster i den hellige skogen Nemausus, dagens Nîmes.
Volcae Tectosages.
Territoriet til Volcae Tectosages lå utenfor den romerske republikk, sydvest for Volcae Arecomicis områder. Fra 3. århundre f.Kr var hovedstaden til Volcae Tectosages "Tolosa" (dagens Toulouse), som ble innlemmet i den romerske republikken som en del av provinsen Gallia Aquitania ved "slaget om gallerne" i 52 f.Kr..
Referanser.
Denne artikkelen har med oversatt tekst fra Encyclopædia Britannica fra 1911, en publikasjon som nå er «falt i det fri» på grunn av alder.


Anderson Cooper.
Anderson Cooper besøker Wolfson Children's Hospital i 2007
Anderson Cooper (født 1967) er en amerikansk journalist bosatt i New York. Han er sønn av Gloria Vanderbilt fra hennes fjerde ekteskap, som var med forfatteren Wyatt Emory Cooper. Anderson Cooper gikk ut av Yale University i 1989 med BA i statsvitenskap. Han har også studert vietnamesisk i Hanoi.
Han har vært utenriksreporter for Channel One og dekket Bosnia, Iran, Israel, Russland, Rwanda, Somalia, Sør-Afrika og Vietnam. Han flyttet deretter til ABC.
Han arbeider nå for CNN hvor han har sitt eget program, "Anderson Cooper 360°", men han har også dekket orkanen Katrina i USA, Bagdad under valget i Irak, begravelsen til pave Johannes Paul II og Jordskjelvet på Haiti i 2010. Han leverer også stoff til programmet "60 Minutes" på CBS.


Brytegrep.
Et grep er en betegnelse på den handling som begås når et menneske bruker hånden til å knipe rundt en gjenstand eller et annet menneske. Det er også mulig å benytte begge hender, dette kalles "flerhåndsgrep".
Et grep gjøres ofte med fiendtlige hensikter, men det kan også brukes i andre sammenhenger, for eksempel i en hilsesituasjon (se håndtrykk). Når det gjelder grep i sammenheng med slåsskamper, er det vanligste at en person i kampen griper om motstanderens hals eller nakke. Dette er kvelertak, og er forbudt i Norge.
I bryting brukes en rekke grep, for eksempel omvendt livtak.


Colonia.
En colonia var en romersk utpost, vanligvis etablert av veteraner fra en romersk legion, som fikk landområder som lønn når de ble «pensjonert» fra legionen. Etter hvert utviklet begrepet seg til å betegne den høyeste status for en romersk by.


Etthjulssykkel.
Etthjulssykkel eller enhjuling er en sykkel med ett hjul, hjulet drives med pedaler, unntaket er Impossible Wheel som ikke har pedaler. Om pedalene ikke er montert på senter av hjulet kalles fartøyet «Ultimate Wheel» forkortet til UW. Ultimate Wheel er uten noen norsk oversettelse. Høye etthjulssykler bruker kjede. Utbredelsen i Norge er minimal, men økende. Trubaduren Arnie Norse er en av dem som er kjent for å bruke etthjulssykkel, han spilte gitar og sang mens han syklet.
Læringskurven for å klare å sykle på etthjulssykkel er svært bratt. En god start er å sykle langs et gjerde på et jevnt horisontalt underlag. Et anslag på treningstid som trengs for å frigjøre seg fra støtte for en gjennomsnittlig tohjulssyklist er 3 timer. Etter frigjøring fra gjerde er læringskurven betydelig lavere.
Nye momenter, krever ofte like lang trening som å frigjøre seg fra gjerde. Eksempelvis: sykling i bratte bakker, sykle i ring, entre sykkelen uten støtte, holde samme posisjon.
Etthjulssykling har litt til felles med bakhjulssykling, som ofte ansees som enklere. Erfaringen er likevel klar, det krever langt mer trening for å beherske bakhjulssykling enn etthjulssykling.
Etthjulssykler.
Det finnes mange forskjellige typer og størrelser på etthjulssykler. Det finnes fire "vanlige" størrelser på hjulene som er da 19", 20", 24" og 36".
"MUnicycle".
En "MUnicycle" er en etthjulssykkel som brukes til terrengsykling på ett hjul. Det finnes ikke et ord på Norsk for disse etthjulssykler. Disse sykler er i klassen 20" (for barn), 24" og 26". De har forsterkede gafler og tykke (som oftest over 2" brede) felger laget av stål eller aluminium, håndtak under setet foran og bak, og kraftige dekk. Noen "MUnicycles" har bremser og gir.
"Impossible Wheel".
Et Impossible Wheel eller en BC Wheel er et hjul med en stang ut fra senter av hjulet. Disse entres lettest ved å sette fart på hjulet, løpe etter og hoppe på begge sier av hjulet samtidig.
Lære å sykle etthjulssykkel.
Å lære å sykle etthjulssykkel kan ta en del tid, ca. 15 timer. Det handler vel så mye om det psykiske som det fysiske. Du trener dermed balanse, styrker bein, armer og rygg og får en god utfordring. Guider for enhjulssykkel kan du finne under «Eksterne lenker» til denne siden.


Engelsbergs bruk.
Engelsbergs bruk er et nedlagt jernverk som ligger ca 10 km sørøst for Fagersta i Västmanlands län i Sverige.
Engelsbergs bruk ble bygd fra 1681 og ble en av de mest moderne jernverk på 1700-tallet. I dag er Engelsberg det eneste jernverket fra den tiden som har igjen både bygninger og teknisk utrustning.
Engelsbergs bruk ble i 1993 tatt opp på UNESCOs verdensarvliste som et viktig industriminne.
left


Gallo-romersk kultur.
Uttrykket gallo-romersk kultur brukes om den romerskpregede kulturen i Gallia. Den utviklet seg under romaniseringen av befolkningen i tiden etter Cæsar. I realiteten var det snakk om at tre forskjellige kulturer (gallernes, grekernes og romernes) ble blandet, så det oppstod ikke én ny kultur, men en rekke forskjellige kombinasjoner innen religion, språk og kunst. Mest tydelig skjedde det i regionen Gallia Narbonensis, som senere ble til Oksitania, mens Aquitaine var mindre påvirket. Etter at frankerne hadde erobret det romerske Nordgallia, utviklet befolkningen der en merovingisk kultur, som ikke helt kan regnes med i det gallo-romerske kulturområde. Den romerske livsformen, som var fokusert om bylivets begivenheter og kulturelle forpliktelser "(res publica)", og om det rent luksuriøse livet i de selvforsynte, landlige romerske villaene, holdt seg lenge i de gallo-romerske områder.


Småskrifter for bokvenner.
"Småskrifter for bokvenner" var en serie med små bøker som kom ut under andre verdenskrig og i tiden etterpå.


Sarasenere.
Sarasenere var i antikken en benevning på innbyggerne i en del av Sinaihalvøya og den syrisk-arabiske ørkenen, men senere, spesielt under korstogene, ble navnet brukt om muslimer generelt, også tyrkere.


Oslokappleiken.
Oslokappleiken arrangeres hver høst i hovedstaden. Arrangør er Laget for folkemusikk. Det konkurreres i spel og dans.


Laget for folkemusikk.
Laget for folkemusikk ble etablert i 1903 og er hovedstadens egen interesseorganisasjon for norsk folkemusikk. Laget har vært drevet på ulik måte gjennom 100 år, i dag er hovedvirksomheten å arrangere fester og konserter og Oslokappleiken. Laget driver også noe arbeid rettet mot barn og unge.
Den første kappleiken Laget arrangerte fant sted i 1904, og ble vunnet av Torkjell Haugerud og Olav Moe på en delt førsteplass. Laget fikk opprettet et eget spelemannslag, Tiurleiken, alt i 1920-årene, med spelemenn som kom flyttende til byen, og har drevet lagsarbeidet sitt tett knyttet til Bygdelagssamskipnadens virksomhet i Nordahl Bruns gate i Oslo, også i samarbeid med Noregs Ungdomslag og Bondeungdomslaget.
Laget for folkemusikk regner gullalderen sin til etterkrigstida, da spelemennene Kjetil Løndal, Torleiv Bolstad og Ola Bøe ledet spelgruppa i laget, og var sentrale dansespelemenn på øvingskvelder og fester. Senere kom Odd Bakkerud og Magne Myhren til. I alle år har Laget for folkemusikk arbeidet for å ta vare på folkemusikk og bygdekultur i Oslo.
Laget har arrangert Landskappleik to ganger, i 1953 og i 1981.


Moskva. Nord-Ost.
"Moskva. Nord-Ost" er tittelen på en bok fra 2003 av Andrzej Zaucha om terroristangrepet på Dubrovka-teatret i Moskva i oktober 2002.


Jennifer Granholm.
Jennifer Granholm (født 5. februar 1959 i Vancouver i Canada) er guvernør i den amerikanske delstaten Michigan. Hun representerer det demokratiske parti, og har vært guvernør siden 2003.
Granholm er utdannet jurist fra Harvard Law School. Sitt første høyere verv fikk hun i 1998, da hun ble valgt til Attorney General (tilsvarende justisminister i Norge).
I 2002 slo hun blant annet tidligere guvernør James Blanchard i primærvalgene, og senere den republikanske motkandidaten Dick Posthumus i det endelige valget. Granholm ble med dette Michigans første kvinnelige guvernør.
Granholm ble gjenvalgt i guvernørvalget i 2006, etter å ha slått republikaneren Dick DeVos.
Granholms far Victor Ivar Granholm hadde norsk mor og svensk far. Han flyttet til Anaheim i California i 1963 og siden bodde familien på ulike steder i USA til de slo seg ned i Michigan. Hun har en eldre bror.


Alberobello.
Alberobello er en by i Puglia i Italia med 10 931 innbyggere (2005). Byen ligger i provinsen Bari.
Byen er først og fremst kjent for sine trulli (kalkstenhus med kjegletak). UNESCO har satt byen og trulli på listen over verdensarven. Hovedintektskilden er turisme.


SS «United States».
SS «United States» (også kjent som «The Big U») er et amerikansk linjeskip bygget i 1952 for United States Lines. Hun er per dags dato det største linjeskipet noen gang bygget i USA og fremdeles det raskeste linjeskipet noen gang bygget.
SS United States holdt opprinnelig fartsrekorden «det blå bånd» for både østgående og vestgående rute (begge satt under jomfruturen i juli 1952), men i 1990 satte «Hoverspeed Great Britain» en ny rekord på den østgående ruten. SS United States holder dog fremdeles rekorden for den vestgående ruten med en gjennomsnittshastighet på 34,51 knop (63,9 km/t). Under prøveturene i mai/juni 1952 oppnådde hun hastigheter på over 38 knop (70 km/t) ved 248 000 akselhestekrefter.
Skipet.
SS «United States» sett aktenfra
Skipets fremdrift ble besørget av fire propeller drevet av fire Westinghouse double-reduction dampturbiner. Dampen ble produsert av åtte Foster-Wheeler kjeler på 1 000 in3 med arbeidstrykk 6,9 MPa. Normal marsjfart var 32 knop (59 km/t). Skipets høyde var 175 fot (53,3 m).


Kampkunst.
Kampkunst har tilnærmet samme betydning som kampsport. Mange utøvere av ulike kampformer mener det er misvisende å betegne kamputøvelsen som en sport, og foretrekker å se på det som kunst (jf. den engelske betegnelsen "martial arts"). Dette gjelder nok spesielt innen de kampkunstene hvor man har sterkt fokus på meditasjon, filosofi og kata (inntrente teknikker), og der det ikke konkurreres.
Eksempler på slike kampkunster er aikido, bujinkan budo taijutsu, katori shinto ryu, Sipalki og tai ch'i. Flere hapkido-stilarter faller også under kategorien kampkunst da mange stilarter ikke konkurrerer, mens andre igjen gjør det.
Stilarter.
Begrepet "stilarter" er mye brukt innenfor kampkunst og kampsport for å forklare forskjeller innenfor b.l.a. filosofi, teknikker og utførelsen av disse.


Durham Castle.
Slottet og katedralen ligger på en høyde over Durham og elven Wear
Durham Castle er et slott fra normannertiden i Durham i England. Det står på en høyde ved elven Wear, rett ovenfor Durhamkatedralen. Slottet og katedralen er begge med på UNESCOs verdensarvliste.
Historie.
Slottet ble reist i det 11. århundre for å beskytte biskopen av Durham mot angrep, ettersom befolkningen i den nordlige delen av England var «vill og utilregnelig» etter normannernes erobring i 1066. Det er et godt eksempel på "motte and bailey-konstruksjonen som normannerne foretrakk.
Storhallen ble reist av biskop Antony Bek i begynnelsen av det 14. århundre. Det var den største storhall i landet inntil biskop Richard Fox fikk den kortet ned mot slutten av det 15. århundre. Selv etter forminskningen er den 14 meter høy og 30 meter lang.
Kapeller.
Det er to kapeller i slottet: Norman Chapel fra omkring 1078 og Tunstall's Chapel fra 1540.
Normannerkapellet er den eldste delen av slottet som er tilgjengelig. Arkitekturen er i angelsaksisk stil, muligens på grunn av at det ble brukt saksiske arbeider. I det 15. århundre ble de tre vinduene praktisk talt avstengt fordi den indre borgen ble utvidet. Det ble dermed tatt ut av bruk inntil 1841, da man begynte å bruke det som korridor til den indre borgen. Under andre verdenskrig ble det brukt som kommando- og observasjonspost for Royal Air Force, og man fant da ut hva bygningen opprinnelig hadde vært brukt til. Kort tid etter krigens slutt ble kapellet rekonsekret, og det har siden blitt brukt til ukentlige gudstjenester.
Tunstallkapellet er noe større, og er derfor det mest brukte av kapellene i slottet. Biskopene Cosin og Crewe utvidet det mot slutten av det 17. århundre. Bakerst finner man "misericordiae" fra det 16. århundre.
University College.
I 1837 ble slottet gitt til det nyopprettede University of Durham av biskop Edward Maltby, og brukt til studentboliger. Arkitekten Anthony Salvin bygde opp den forfalne indre borgen fra de originale planene. Det ble åpnet i 1840, og fortsatt bor over hundre studenter der.
Studentene spiser i storhallen, og har også en bar i slottet. Kapellene brukes både til gudstjenester og teaterforestillinger. Det er også et bibliotek der. Utenfor studieterminene brukes boligene som et billig hotell, og det arrangeres også konferanser der.
Ansatte og studenter ved universitetet samt hotellgjester kan besøke slottet fritt, mens andre har mulighet til å se det i guidede turer.


Faktum.
Faktum, i flertall fakta, er et saksforhold som ikke logisk kan motsies. Et faktum er altså en sannhet med grunnlag i virkeligheten.
Filosofisk.
Fra et filosofisk perspektiv er et faktum det som i virkeligheten kan relateres til sannheten i et språklig utsagn.
Vitenskapelig.
Fra et vitenskapelig perspektiv er et faktum det som kan relateres til en objektiv og verifiserbar observasjon.
Generelt.
Fakta eller faktum forveksles ofte med en kollektiv subjektivitet.
Se også.
Common sense


Isengard.
Isengard var et norsk black/folk metal-prosjekt av Gylve «Fenriz» Nagell som ble startet i 1988. Isengards første studioalbum heter"Vinterskugge" (1994) og er egentlig en samling av tre demoer Fenriz spilte inn i perioden 1989–1993. Isengard ga så ut ett studioalbum til, "Høstmørke" i 1995, som ble det siste fra Isengard. Prosjektet ble avsluttet samme år. Navnet på prosjektet kommer fra boken Ringenes herre.
Sangtekstene er sterkt antikristne, som feks sangen «I Kamp Med Hvitekrist» fra albumet "Høstmørke".


Lennart Björneborn.
Lennart Björneborn (født 8. mai 1957 i Helsingborg, Sverige) er en forsker ved Danmarks Biblioteksskole i København.
Etter å ha studert matematikk og sosialantropologi i Lund (fram til 1979) arbeidet han dernest som lærer og i sosiale institusjoner. I år 2000 tok han sin mastergrad i dokumentasjonsvitenskap og i 2004 deretter doktorgrad under Peter Ingwersen og Mike Thelwall. Tyngdepunktet i hans forskning befinner seg innen webometri.


Boeing F-15 Strike Eagle.
Boeing F-15E Strike Eagle er en jagerbomber som er videreutviklet fra F-15 Eagle. Denne varianten kom i tjeneste for US Air Force i 1988, og har også blitt eksportert til en rekke land, blant annet Israeli Air Force, Sør-Korea, Singapore og Saudi-Arabia.
Utvikling.
F-15E Strike Eagle ble utviklet på 80-tallet og hadde kun en oppgave: å angripe mål på bakken (stikk motsatte av originalversjonen). Grunnen til at F-15 ble valgt til dette formålet var dens gode kvaliteter innen fart og manuvrering. Som konvertert jagerfly spesialisert for å ta ut bakkemål vil en riktig benevnelse på F-15E være jagerbomber. F-15E byttet ut de siste F-111 (en annen jagerbomber) i amerikansk tjeneste i 1998, 10 år etter den først kom i tjeneste.
Amerikanerne kaller F-15 Strike Eagle for en "deep strike fighter", altså en jagerbomber som skal ta ut bakkemål dypt innpå fiendens territorium. Flyet flyr gjerne nær bakken for å unngå radar, og er malt i en sort farge for at det skal være vanskeligere å observere.
Alle F-15 Strike Eagle er tosetere. Den ene piloten styrer flyet og kan eventuelt ta ned fiendtlige fly, mens den andre styrer bakkeangrepssystemet.


Danmarks Biblioteksskole.
Danmarks Biblioteksskole (DB) er en høyere utdanningsinstitusjon underlagt Kulturministeriet, som ivaretar forskning og utdanning innenfor dokumentasjonsvitenskap. Skolen ble opprettet i 1956 som avløser for Statens Biblioteksskole, som hadde blitt opprettet i 1918. Statens Biblioteksskole hadde utdannet bibliotekarer til folkebiblioteker, mens den nye skolen også skulle utdanne bibliotekarer og bibliotekassistenter til vitenskapelige og faglige biblioteker.
I mai, 2010 skiftet skolen navn til "Det Informationsvidenskabelige Akademi." (IVA)
Utdanninger.
På Biblioteksskolen i København fins Danmarks Biblioteksskoles Bibliotek, som er et offentlig tilgjengelig hovedfagsbibliotek innenfor dokumentasjonsvitenskap.
Danmarks Biblioteksskole har dessuten en avdeling i Aalborg (opprettet 1973), og er medlem av Øresundsuniversitetet.


Albi.
Albi er en kommune i departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Byen er "préfecture" (hovedstad) i departementet, og ligger ved elven Tarn, 80 kilometer nordøst for Toulouse. Innbyggerne kalles "Albigensere" (fransk: "Albigeois"). Albi er hovedby for seks kantoner, som omfatter 18 kommuner, og har tilsammen en befolkning på 67 728.
__NOTOC__
Albi er en by full av historie. Den religiøse gruppen katarene, også kjent som "albigensere" hadde utspring i dette området, og forfølgelse av katarene, kjent som albigenserkorstoget (1209–1229), foregikk i dette området.
Maleren Henri de Toulouse-Lautrec var født i byen, og i dag finnes det et museum i hans barndomshjem.
Biskopbyen, eller gamlebyen.
Gamlebyen eller «biskopsbyen» i Albi representerer et intakt og levende bygningsmiljø som spenner fra middelalderen via renessansen til nåtid; det fikk i 2010 status som verdensarvsted.
Viktige landemerker er katedralen Sainte-Cécile fra 1200-tallet, et mesterverk innen den sørfranske gotikken. Katedralen oppviser en virkningsfull kontrast mellom det strenge, enkle eksteriøret i murstein og det overdådige interiøret.
Pont-Vieux-broen og Saint-Salvi kvarteret er også, sammen med katedralen, minner om byens røtter på 900-tallet.


69 (tall).
69 ("sekstini") er det naturlige tallet som kommer etter 68 og kommer før 70.
69 er atomnummeret til thulium.
69 er LXIX i romertall.


75 (tall).
75 ("syttifem", ofte uttalt «søttifem») er det naturlige tallet som kommer etter 74 og kommer før 76.
75 er atomnummeret til rhenium.
75 er LXXV i romertall.


Vilhelm II av England.
Vilhelm II av England, også kalt for Vilhelm Rufus (= «Vilhelm den røde») et tilnavn han kan ha fått for sitt utseende eller sitt blodige regime. På fransk ble han kalt "Guillaume Le Roux". Han ble født ca 1056, døde 2. august 1100 og var Vilhelm Erobreren og Matilda av Flanderns tredje sønn. Han var bror til hertug Robert II av Normandie og Henrik I av England. Han var konge av England fra 1087 og til 1100. Han fikk makt over Normandie og hadde en viss innflytelse over Skottland, men hadde mindre suksess med erobre Wales.
Bakgrunn.
Selv om Vilhelm var en dyktig soldat, var han en hensynsløs hersker og lite likt av dem han styrte over, og i henhold til "Den angelsaksiske krønike" var han «hatet av nesten alle i sitt folk». Det er dog ikke underlig at tidens historieskrivere hadde et negativt bilde å formidle av ham da de fleste av de skrivekyndige var kirkens menn som Vilhelm Rufus hadde kjempet hardt og hensynsløst mot, og i normannisk tradisjon forsøkte han å utrydde både angelsakserne og deres kultur. Hans regjeringstid var preget av hans krigerske temperament, han verken giftet seg eller hadde noen illegitime barn, hvilket har ført til spekulasjoner om han var homoseksuell. Hans favoritt var Ranulf Flambard som han gjorde til biskop av Durham i 1099, en utnevnelse som også var basert på politiske behov ettersom et bispesete på denne tiden var også et betydningsfullt føydalt område.
De tidligste årene.
Vilhelms nøyaktige fødselsdato er ukjent, men det var en gang mellom 1056 og 1060. Han ble født i sin fars hertugdømme Normandie som skulle arves av hans eldre bror Robert Curthose. I sin ungdom ble han utdannet under Lanfranc og tilsynelatende utpekt til en adelig posisjon, men ikke som konge. En brå død av en eldre bror plasserte han derimot i direkte linje for å etterfølge faren på den engelske tronen. Som sin fars favorittsønn ble Vilhelm engelske konge da Vilhelm Erobreren døde. Mellom Vilhelm Rufus og hans eldste bror var det alltid et fiendskap selv om de kom til en enighet i 1091 etter et kuppforsøk av deres yngste bror Henrik.
Forholdene mellom de tre brødrene ble aldri bra. Orderic Vitalis beskriver en hendelse som ble utspilt ved Laigle i 1077 da Vilhelm og Henrik ble trette av å spille terninger og besluttet å holde gjøn med storebroren og tømte illeluktende vann over ham fra etasjen over, noe som skjemte ham ut og gjorde ham rasende. Det oppsto et slagsmål mellom dem og faren, Vilhelm Erobreren, måtte gripe inn og skille dem.
I henhold til William av Malmesbury var Vilhelm Rufus «tykkfallen og muskuløs med en framskutt mage, en spradebasse kledd i den seneste moten, dog overdrevet, han bar sitt lange, blonde hår, delt på midten som lot pannen bli bar, og i hans røde, koleriske ansikt fantes det øyne i ombyttelige farger» (Barlow).
England og Frankrike.
Oppdelingen av Vilhelm Erobrerens rike i to deler innebar et dilemma for de normanniske adelsmenn som hadde landområder på begge sider av kanalen. Ettersom de to brødrene Vilhelm og Robert var fiender og naturlige rivaler ble adelsmennene urolige for at de ikke kunne gjøre begge herrer til lags og risikerte å komme på kant med en av dem eller begge. Den eneste løsningen, slik de så det, var å forene England og Normandie atter en gang under en hersker. Streben mot dette målet fikk dem til å gjøre opprør i 1088 mot Vilhelm, og under lederskapet til den mektige biskop Odo av Bayeux, halvbror til Vilhelm Erobreren. Robert dro derimot ikke over til England for å støtte opprøret og broren Vilhelm vant engelsk støtte ved hjelp av sølv og løfter om bedre styre. Uten autoritet ble opprøret slått ned og i 1090 invaderte han Normandie, knuste Roberts soldater og tvang ham til å avgi en del av sitt land. Deretter klarte de å komme til en enighet og Vilhelm lovte Robert å hjelpe ham med få tilbake andre landområder som han tidligere hadde tapt til Frankrike, i særdeleshet Maine.
Således ble Vilhelm Rufus sikker i det mektigste kongedømmet i Europa etter at det Salianske dynastiet hadde kollapset. Som i Normandie var hans biskoper og abbeder bundet til ham ved føydale forpliktelser, og hans egen kongelige rett var i normannisk tradisjon var urokkelig. Det engelske kongedømmet, grunnlagt på de anglosaksiske ruiner og normanniske overtagelse, nådde en effektivitet som ikke hadde sitt motstykke i Europa. Kongens lov og kongens administrasjon forente kongedømmet og gjorde det bortimot uimottagelig for press eller fordømmelse fra Den hellige stol, noe Vilhelm Rufus’ styre demonstrerte.
Maktkamper.
Vilhelm Rufus arvet den anglo-normanniske bosetningen, dens detaljer er reflektert i «Dommedagsboken» (1086), en oversikt som ikke kunne ha blitt gjort noe annet sted i Europa på denne tiden og et signal på monarkiets makt, men han hadde ikke arvet Vilhelm Erobrerens karisma eller politiske kløkt. I løpet av noe få mistet Vilhelm Rufus sin fars rådgiver og fortrolige, den italiensk-normanniske erkebiskopen av Canterbury, Lanfranc, i 1089.
Store deler av Vilhelms regime ble benyttet til strid med kirken. Etter at Lanfranc døde utsatte og forhalte han å utnevne en ny biskop mens han i mellomtiden innkrevde de geistlige inntekter, noe som var ment å være beskyttet for kirken, og for dette ble han sterkt kritisert. I panikken da han var svært syk i 1093 ble en ny italiensk-normanner gjort til erkebiskop av Canterbury, Anselm av Bec, den største teologen i sin generasjon. Utnevnelsen førte til et stort fiendskap mellom kirken og staten. Anselm var en sterkere tilhenger av gregorianske reformer enn Lanfranc hadde vært. Vilhelm og Anselm var uenige om en rekke kirkelige spørsmål, og det engelske presteskapet som var avhengig av kongen for sine posisjoner var ute av stand til å støtte erkebiskopen offentlig. Vilhelm innkalte til et råd ved Rockingham i 1095 for bringe Anselm under hælen, men denne appellerte til Roma.
I 1097 dro Anselm i eksil og førte sin sak til Den hellige stol. Den nye paven var den diplomatiske og politisk fleksible franske Urban II som ikke var i en posisjon hvor han ønsket flere kongelige fiender. Herskeren i Tyskland støttet en motpave, og Urban kom til en overenskomst med Vilhelm Rufus: Den engelske kongen anerkjente Urban som pave og denne ga sin godkjennelse til å holde de geistlige spørsmål i England i status quo. Vilhelm kunne dessuten kreve inntektene av erkebispedømmet Canterbury så lenge Anselm forble i eksil, noe denne gjorde så lenge Vilhelm levde.
Vilhelm Rufus var mindre dyktig enn sin far å holde orden på de normanniske adelskapets tendens til vold og ulydighet. I 1095 ville ikke jarlen av Northumbria, Robert de Mowbray, komme til Vilhelms Curia Regis, hans kongelige hoff hvor alle avgjørelsene ble foretatt. Vilhelm ledet deretter en hær mot Northumbria og beseiret jarlen som ble kastet i fengsel. En annen adelsmann, William av Eu, ble også anklaget for forræderi og straffet med kastrasjon og blindet. Det samme året gjorde Vilhelm et mislykket forsøk på å erobre Wales. Han forsøkte på nytt i 1097 med samme mangel på suksess. Han dro tilbake til Normandie samme år og til 1099 dro han på hærtokt i Frankrike, sikret og holdt nordlige Maine, men mislykket med å overta det franskkontrollerte området Vexin. På den tiden da han døde planla han å erorbre Aquitaine i sørvestlige Frankrike.
Vilhelm hadde også en strid med den skotske kongen Máel Coluim III, eller Malcolm III, og tvang ham til betale skatt og underkaste seg i 1091, og han overtok grensebyene i Carlisle og Cumbria i 1092. I slaget ved Alnwick den 13. november 1093 ble Malcolm og hans sønn Edvard drept og skottekongens bror Donald overtook den skotske tronen. Vilhelm støttet Malcolms sønn Duncan som klarte å overta den skotske tronen i en kort tid før han ble drept. Edgar av Skottland overtok da tronen og erobret Lothian i 1094 og fikk fjernet Donald i 1097 med Vilhelms støtte. Edgar anerkjente Vilhelms herredømme over Lothian og deltok ved Vilhelms hoff.
I 1096 deltok Vilhelms bror Robert Curthose i Det første korstoget. Han trengte penger for å finansiere sitt hærtokt og pantsatte sitt hertugdømme til Vilhelm for en utbetaling på 10 000 merker – en sum tilsvarende en fjerdedel av Vilhelms årlige inntekter. I en demonstrasjon av den normanniske skattleggingens effektivitet skaffet Vilhelm pengene ved å pålegge en ekstra og svært tung og forhatt skatt på hele England. Vilhelm styrte deretter Normandie som hersker i Roberts fravær. Robert kom ikke tilbake for september 1100, en måned etter at Vilhelm døde.
Vilhelm IIs hoff.
Vilhelm Rufus hadde en beryktet forakt for kirken og hans mest pasjonerte kritikere fantes naturlig nok blant kirkens menn. Eadmer beskriver to hendelser da kongen enten overtalte konverterte jøder til å gå tilbake til jødedommen, eller forsøkte å gjøre det. I løpet av sine strider med Anselm av Canterbury erklærte kongen at «han hatet han mye i går, at han hatet mye i dag og at han skulle hate ham mer og mer i morgen og hver eneste dag.»
William av Malmesbury beskrev Vilhelms hoff som fylt med feminine unge menn i ekstravagante klær med tilgjort gange med «sko med bøyde tupper». Orderic Vitalis nevner «de utuktige og sodomitter» som hadde velvilje under Vithelm Rufus’ regjeringstid, og påpekte at det første ordre som Henrik utførte som konge var å se til at hoffmennene klipte sitt lange hår!
Vilhelm Rufus’ underlige død.
Vilhelm Rufus' død. Litografi, 1895.Kanskje den mest minneverdige hendelsen i Vilhelm Rufus’ liv var hans død. Det skjedde mens han var på jakt i New Forest. Han ble drept av pil gjennom hjertet, men omstendighetene er fortsatt uklare.
Under den påfølgende jakten spredte selskapet ut da de jagde sitt bytte og Vilhelm og Walter Tirel (eller Tyrell), lord av Poix, ble skilt fra de øvrige. Det var den siste gangen som Vilhelm Rufus ble sett i levende live.
Vilhelm ble gjenfunnet den neste dagen av en gruppe lokale bønder, liggende død i skogen med en pil gjennom brystkassen. Vilhelms lik var blitt etterlatt av adelsmannen hvor han hadde falt. Ettersom med kongens død døde også rikets lov og orden og alle flyktet hjem til sine gods for å sikre sine egne interesser. Legenden sier at det ble opp til en lokal trekullbrenner ved navn Purkis å dra kongens lik til katedralen i Winchester på sin kjerre.
For noen historieskrivere var en slik force majeure en rettferdig slutt for en ond konge. Gjennom århundrene har det dog flere ganger blitt antydet at noen av Vilhelms mange fiender var innblandet i den uvanlige hendelsen. Selv historieskrivere fra samtiden har påpekt at det ikke var sannsynlig at en dyktig bueskytter som Walter skulle ha vært i stand til avfyre et sådant dårlige og ulykksalig skudd. Vilhelms bror Henrik, som selv var med på jakten den dagen, dro direkte fordel av dødsfallet da han kort tid etter ble kronet som konge.
Rufussteinen.
Andre mener at den virkelige stedet som kongen døde er innenfor området til National Motor Museum ved Beaulieu.
Vilhelm Rufus’ død i fiksjonen.
Vilhelm Rufus er en hovedperson i Valerie Anands historiske roman, "King of the Wood" (1989).
Han er også en hovedperson i Parke Godwins "Robin and the Kong" (1993), det andre bindet i Godwins nyfortolkning av legenden om Robin Hood.
Vilhelm II er indirekte et subjekt i to historiske romaner av George Shipway, kalt for "The Paladin and The Wolf Time". Hovedperson i romanene er Walter Tirel, den påståtte attentatmann av kongen, og hovedfortellingen i romanene er at attentatet ble planlagt av den neste kongen, Henrik.
Vilhelm Rufus’ død blir portrettert i Edward Rutherfurds fiktive historie om New Forest med tittelen "The Forest" (2001). I Rutherfurds versjon av hendelsene skjer kongens død ved det sted hvor Rufussteinen står og Walter Tyrrell blir uskyldig anklaget for det av den mektige Clare-familien. Og Purkiss er en dyktig histoireforteller som klarer lenge etter å overbevise kong Karl II av England at en av hans forgjengere hadde vært involvert.
"Flambard's Confession" (1984) av Marilyn Durham forsøker å fortelle historien om Wilhelm Rufus’ regime gjennom øynene til hans høyre hand, Ranulf Flambard.


Elias.
Elias er et mannsnavn. Det er en latinisering av det hebraiske " Elija", det vil si «Jahve er (min) gud». Navnet er brukt som fornavn i Norge fra 1200-tallet, opprinnelig i formen "Elis". Elias forekommer i andre språk også blant annet i formene "Elijah", "Elia" (italiensk), "Ilyas" (arabisk) og "Ilja" (russisk) og som etternavn. Kvinnenavnet "Eliane" brukes blant annet på tysk.
Navnet "Elias" ble brukt i den norske Bibelen fram til den nye utgaven i 1978. Da ble navnet gjort om til "Elia".
Navnedagen for Elias i Norge er 12. juli.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Elias i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Elias var et populært navn på guttebarn i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, og igjen fra ca år 2000.
Kjente personer med navnet Elias.
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Asbjørn Karlberg.
Asbjørn Nordem Karlberg (født 29. mars 1956) i Drammen er en tidligere fotballspaltist i Fremtiden (1990–2000).
Damefotball.
Han var med på oppstarten av damefotball i 1977. NFF oppfordret kretsene til å starte seriespill for damer, og lærer Eivind Eriksen på Fjellheim skole hadde et pikelag (Tornado) som ble innmeldt i Drafn for å kunne delta i spill i regi av forbundet. Karlberg ble invitert til å lede laget, og førte det fram via kretsmesterskap til kvalifisering til den nyopprettede 1. divisjon høsten 1979. Laget spilte 0-0 mot Trosvik på Jordal Kunstgress, og tapte 0-2 i omkamp.
Damebandy.
Karlberg tok initiativet til å starte damebandy i Norge i 1979. Bandyforbundet mottok sommeren 1979 en invitasjon fra Orvar Bergmark i Örebro om å delta i en bandyturnering for damer. Karlberg tok opp tråden og nominerte 13 spillere til laget. Etter en intens treningsperiode sto man igjen med seks spillere, som til slutt representerte Norge i en firenasjoners turnering i mars 1980. Syv spillere fra Oslo, Bærum og Bergen kompletterte det norske laget. Norge ble nummer tre i turneringen, under ledelse av Karlberg og Trond Bardalen.
Aktiv karriere.
Karlberg er tidligere idrettsmann, aktiv i fotball, bandy, ishockey og innebandy.
Han var med på oppstarten av innebandy i Norge og stiftet i 4. april 1990 Drammen Innebandy.
Fotballsupporter.
Han sto også bak Supportercupen, som startet i 1991. Sammen med Veli Rnkovik arrangerte Karlberg den første Supportercupen på Mjøndalen stadion sommeren 1991, der 8 lag deltok. Supportercupen har siden blitt en tradisjon i regi av Supporterunionen for Britisk Fotball.
Bibliografi.
«En englandsfarer krysser sitt spor om og om igjen» Publica Bok AS, 2007, ISBN 9788292789315.
«Søt som faen»,2012 Licentia AS, 2012,ISBN 9788282580885.


Dag Alveng.
Dag Alveng (født 9. september 1953 i Oslo) er en norsk fotograf og billedkunstner.
Alveng er utdannet ved Trent Polytechnic i Nottingham i England (1976–1977).
Videoarbeider.
«Arena» in cooperation with Kjell Askildsen, 1998
Performance.
«The Photographer Shoots Himself», The Museum of Contemporary Art, Oslo 2001


Bærums Skiklub.
Bærums Skiklub (stiftet 19. desember 1885) er en skiklubb fra Bærum kommune i Akershus. Klubben er organisert i Akershus Skikrets i Norges Skiforbund.
Historie.
Skiidrett var populært i jordbruksområdene i Bærum og var organisert i Bærum skytterlag fra midten av 1860-tallet. I Evjebakken, hvor gamle Bærum sykehus ligger i dag ble det arrangert skirenn i 1868. Utover 1870-tallet ble Vallerbakkene og Kirkerudbakkene ved Sandvika tatt i bruk. De kjente skiløperne fra Telemark kom for å delta i rennene her. Også skytterlaget arrangerte flere renn og det første rennet omtalt i pressen var et renn ved Horni gård ved Skui i 1875.
To år etter at Christiania Skiklub ble stiftet, ble det i 1879 arrangert renn i Husebybakken. Her ble verdens første virkelige hopprenn arrangert i en kombinert variant med både langrenn og hopprenn i ett.
På 1880-tallet ble det vanligere at skiidretten ble organisert i egne idrettslag, og det var mye av grunnen til at Bærum skiklub ble stiftet 19. desember 1885, av 21 skientusiaster på Edvard Lillehagens malerverksted ved Kadettangen, og skiløperne fra skytterlaget søkte seg naturlig dit.
Klubben hadde lenge klubbhus på Sollihøgda med egen lysløype, men har i dag klubbhus og anlegget i Kirkerudbakken. Klubben har ca. 2 500 medlemmer innenfor langrenn, alpint, snowboard, telemarkskjøring og orientering.
I 1950, 1965 og 1985 arrangerte Bærums Skiklub NM på ski.
I 2004 ble Asker og Bærum Freestyleklubb slått sammen med Bærums Skiklubb.


Francke.
Francke er et tysk slektsnavn fra 1100-tallet. Navnet har relasjon til Franken, som er et område i Tyskland, og som i en periode strakte seg langt nordover i Tyskland og inn i Frankrike og Østerrike. Slekten bosatte seg i Norge på midten av 1800-tallet.


Grønlands flagg.
Grønlands flagg er på grønlandsk "Erfalasorput" og betyr «vårt flagg». Flagget symboliserer en oppstående sol over isen, der det hvite står for lyset og det røde for varmens tilstedeværelse ved midtsommer. Flaggets to farger, rød og hvit, skal symbolisere tilknytningen til Danmark og Norden.
Det grønlandske flagg ble først heist den 21. juni 1985 som er Grønlands nasjonaldag. Flagget er tegnet av den grønlandske maleren og politikeren Thue Christiansen (f. 1940). Han har selv forklart at symbolikken er at den hvite fargen symboliserer innlandsisen, mens landets utallige fjorder er representert ved den røde del av sirkelen. Fargen rød symboliserer havet og den hvite delen av sirkelen isfjellene og pakkisen. Den røde og hvite delen av sirkelen symboliserer samtidig en opp- og nedgående sol. Fargene er de samme som Dannebrog og er også symbol på tilknytningen til Danmark.
Likheter med andre merker.
Sven-Erik Hendriksen anklaget i 2006 Thue Christiansen for å ha kopiert logoen til Hjortshøj Egå Idrætsforenings Rosport, som er identisk utenom formen. Flagget er for øvrig også meget likt FFKs logo. Likheten med klubbvimpelen for Hjortshøj Egå Idrætsforenings Rosport ble raskt påpekt da Grønland innførte sitt flagg i 1985, uten at noen antok annet enn at dette var en tilfeldighet. Sven-Erik Hendriksen har heller ikke kunnet belegge at Thue Christiansen har hatt noe som helst kjennskap til den danske båtforeningens vimpel. Anklagene om plagiat ble på denne bakgrunn avvist av Doris Jakobsen, Grønlands Landsstyremedlem for kultur.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe A.
Gruppe A i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og. Chelsea og Barcelona møttes for tredje sesong på rad, men for første gang i gruppespillet.
Barcelona var tittelforsvarer etter å ha vunnet Champions League i 06.
Kampfakta.
A


Anders Christopher Krogh.
Anders C. Krogh i kano på Yaquerana-elven.
Anders Christopher Krogh (født 31. juli 1975) er en norsk forfatter som arbeider i Regnskogfondet med ukontaktede indianerstammer som spesialområde.
Han debuterte i 2006 med boken "Med jaguarens kraft" som handler om hans opphold blant matsesene – kattefolket – i regnskogen i Amazonas. Reisens utgangspunkt var Iquitos i Peru, omtalt som verdens største by uten vei eller togforbindelse. Hans ønske var i utgangspunktet å finne en bedre måte å leve på.
Under oppholdet i jungelen som varte ett år i fikk han høre av matsesene at det fantes et ukjent folk, demosjbåene – de langhårede.
Han ga etter hvert opp planen med å finne det ukjente folket etter at han innså at respekten for deres rett til å leve uforstyrret av omverdens innflytelser må veie tyngre enn andre interesser, og arbeider av den grunn nå mot at urfolkene i Amazonas kontaktes.


Harniskmaller.
Harniskmaller (også kalt sugemaller, algeetere eller L-maller) er en gruppe ferskvannsfisk som består av ca. 70 slekter.
Spesielt med disse fiskene er at kroppen er dekket med beinplater i stedet for vanlige fiskeskjell. Det kan se ut som fiskene er ikledt harnisk, noe som har gitt opphav til gruppens navn.
Mange av artene er populære akvariefisk.
De livnærer seg av detritus, alger, diatomer, sopp, blågrønnbakterier og annet.
De fleste artene har en Omega-formet iris i øyet, noe som er uvanlig for beinfisk. Grunnen til at disse fiskene har utviklet en så uvanlig form på irisen er ukjent, men det kan være for å kamuflere øyet slik at fisken blir mindre synlig. Når det er mørkt, er pupillen nærmest rund.
Disse fiskene finnes i hurtigstrømmende vann, fra lavlandet opp til 3000 moh.
Mange av mallene i denne gruppen venter ennå på å bli tildelt et vitenskapelig navn. Arter i påvente av klassifisering blir betegnet med såkalt L-nummer, som f.eks. L-46 eller L-177. Bokstaven L refererer her til det vitenskapelige navnet Loricariidae.
Slekter (utvalg).
Pupillen er nesten rund når det er mørkt (t.v.) Når lyset blir skarpere, danner irisen en Omega- eller sigd-formet åpning (t.h.)


Agde.
Agde er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Byen ligger ved elven Hérault, 4 km fra Middelhavet, ca 50 km sydvest for Montpellier og 750 km fra Paris. I Agde ligger middelhavshavnen til Canal du Midi, som er forbundet med Hérault med slusen "L'Écluse Ronde d'Agde" rett utenfor Agde og munner ut i Middelhavet ved "Le Grau d'Agde".


Reiki.
Reiki er en alternativ behandlingsmetode som stammer fra Japan. Den ble oppdaget av og formidlet videre av den japanske healeren Mikao Usui. "Reiki" betyr «universell livsenergi». Ordet består av to ledd, Ki betegner den livskraften som finnes i alle levende vesener, mens Rei betegner det universelle, ubegrensede aspekt ved denne energien. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som viser at det er grunnlag for påstandene bak eller effekten av denne behandligsformen.
Reiki praktiseres ved at formidleren plasserer hendene sine, i ulike posisjoner, lett på eller like over den personen som mottar reiki. Man kan også gi seg selv reiki ved å holde hendene på egen kropp (selvhealing). Under denne behandlingen skal reiki-energi bli overført gjennom behandlerens hender til mottageren. Formålet med overføring av reiki er velvære og god helse, lindring ved smerter og en styrking av kroppens selvhelbredende prosesser.


Béziers.
Béziers (oksitansk: "Besièrs", katalansk: "Besiers") er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Kommunen er administrativt senter ("sous-préfecture") i departementet Hérault, og har en befolkning på bortimot. Befolkningen kalles "Biterrois." Byen Béziers ligger ved elven Orb, rundt 10 km fra Middelhavet. I Béziers krysser Canal du Midi elven Orb i en akvadukt som kalles "pont-canal" ('kanalbroen').
I 1209 ble byen et offer for korstogene og omtrent 20.000 mennesker ble drept. Dette var den verste massakren under korstogene iverksatt av den katolske kirken.


Villeneuve-lès-Maguelone.
Villeneuve-lès-Maguelone er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike.
Maguelone (eller Maguelon) var en av de "sju byer" som lå til grunn for navnet på regionen kalt Septimania. Septimania var den vestre regionen av den romerske provinsen Gallia Narbonensis. De sju byene var dagens Elne, Agde, Narbonne, Lodève, Béziers, Nîmes og Maguelone.


Jonathan Pollard.
rightJonathan Jay Pollard (født 7. august 1954 i Galveston, Texas) er en amerikansk statsborger og tidligere etterretningsoffiser i den amerikanske marinen som i 1987 ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse for spionasje til fordel for den israelske etterretningsorganisasjonen Lakam.
Pollard arbeidet fra 1979 i marinen. Hans overordnede fikk mistanke til ham da de flere ganger fant dokumenter som ikke hadde noen forbindelse med hans arbeid på kontoret hans. FBI ble varslet og innledet etterforskning. I november 1985 ble Pollard avhørt av FBI. Få dager etter søkte han om asyl i den israelske ambassaden. Ambassaden var imidlertid ikke villig til å gi ham det, og Pollard og hans kone, Anne Henderson-Pollard, ble arrestert.
Pollard hadde bl.a. informert Mossad om identiteten til flere hundre CIA-agenter. CIA fryktet ikke bare at Mossad kunne misbruke dette, men spesielt at russiske spioner, aktive i Mossad kunne få kjennskap til identitetene.
4. juni 1986 ble Pollard funnet skyldig i anklagen om spionasje, og 4. mars året etter ble han dømt til livsvarig fengsel. Hans kone ble dømt til fem års fengsel og løslatt i 1989. Pollard sitter fremdeles i fengsel. Ekteparet ble senere skilt, og Pollard giftet seg i fengselet med Esther Zeitz.
I februar 1996 gav den israelske regjeringen ham israelsk statsborgerskap og har gjentatte ganger forsøkt å få den amerikanske regjeringen til å løslate ham. Dette har mange reagert sterkt på. Tidligere CIA-sjef George Tenet truet med å gå av dersom Pollard ble løslatt.
Israels daværende statsminister Benjamin Netanjahu innrømmet i 1998 at Pollard hadde spionert mot USA for Israel.


Nakke.
Nakken er en kroppsdel hos mennesker, dyr og fugler. Den befinner seg på baksiden av halsen eller mellom bakhodet og ryggen. Nervene til hjernen går via nakken. Dersom nakken utsettes for skade, kan viktige funksjoner — både fysiske og psykiske — bli lammet eller ødelagt. Ordet nakke brukes også i begreper som "nakkesleng" og "tyrenakke".
Hos firbeinte dyr ligger nakken over manken og bogen.


Septimania.
Septimania var den vestre regionen av den romerske provinsen Gallia Narbonensis i dagens Frankrike. Området tilsvarer grovt dagens region Languedoc-Roussillon.
Det strakte seg i en linje halvveis mellom Middelhavet og elven Garonne i nordvest, i øst skilte elven Rhône området fra Provence og i syd gikk grensen ved Pyreneene.
En teori om navnet "Septimania" er at det var oppkalt etter områdets "sju byer". De sju byene var dagens Elne, Agde, Narbonne, Lodève, Béziers, Nîmes og Maguelone. Septimania ble overgitt det vestgotiske kongedømmet i 462, da det ble overdratt til kong Teoderik II.


Håndtrykk.
Et håndtrykk er en måte å hilse på. Den kan beskrives som at" det er når et menneske trykker et annet menneskes hånd". Dette gjøres som regel i hilsesituasjoner, oftest når to mennesker møtes for første gang og skal presentere seg for hverandre I noen kulturer er det vanlig å håndhilse også når man treffer noen man kjenner fra før, da gjerne når det er lenge siden man har sett vedkommende.
Det finnes forskjellige typer håndtrykk, der alle har sitt kjennetegn. Eksempler er prestehåndtrykk (som gjøres med begge hender) og rivaliserende håndtrykk (begge parter prøver å klemme hånden til den andre).
Det finnes også andre varianter, ut ifra hvilken kultur du har. Gjenger, ofte i Hip-Hop-miljøet, har en blanding mellom «give-me-five» og håndtrykk, for så å gi en halvveis klem med skuldrene.


Ian Rankin.
Ian Rankin (født 28. april 1960 i Fife, Skottland) er en skotsk forfatter.
Rankin studerte ved University of Edinburgh, hvor han senere underviste i litteratur. Han arbeidet videre i offentlig administrasjon, som journalist og som researcher før han ble forfatter på heltid. I følge egne og hans forlags opplysninger skal han dessuten også ha hatt en karriere som «drueplukker, svinegjeter, skatteinnkrever, alkoholforsker, hi fi-journalist og punk-musiker».
Rankin er en av Storbritannias mest bestselgende krimforfattere, og blir av mange kritikere holdt for å være landets fremste forfatter av politiromaner. Han har i hjemlandet vunnet mange litterære priser, og hadde knapt passert middeladrende da han i 2005 ble tildelt Crime Writers' Associations høyeste utmerkelse The Cartier Diamond Dagger for «livslang utmerkelse i sitt forfatterskap og viktige bidrag til den engelskspråklige kriminallitteraturen». Han var da allerede blitt belønnet med Order of the British Empire i 2002.
Han er mest kjent for sine romaner fra Edinburgh med detective inspector John Rebus i hovedrollen.


Jimmy Methven.
James Methven, vanligvis kalt Jimmy Methven, (født 7. desember, 1868 i Perth, Perthshire, Skottland, død 25. mars, 1953 i Derby, Derbyshire, England) er en tidligere skotsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for tre skotske og en engelske fotballklubb, og han var også manager for en engelsk fotballklubb.
Methven, som var høyreback, var reserve for i en landskamp mot i 1890.
Som spiller.
Jimmy Methven startet sin fotballkarriere i Leith Athletic, og han spilte også for de skotske klubbene Hearts og St Bernard's før han bestemte seg for å satse på spill i engelsk liga.
I mai 1891 skrev han kontrakt med Derby County etter å ha takket nei til et tilbud fra Burton Swifts. Methven spilte over 500 klubbkamper for Derby, og han fikk med seg tre finaler i FA-cupen, før han i 1906 la opp som aktiv spiller.
Som manager.
Da Derbys første manager Harry Newbould i juli 1906 ble utnevnt som manager i Manchester City trengte Derby ny manager, og den 7. august 1906 fikk Jimmy Methven den ledige stillingen. Ettersom Steve Bloomer samme året hadde gått til Middlesbrough ble det en tung start på Methven's managerkarriere, og hans første sesong endte til slutt med klubbens første nedrykk. I de neste årene slet klubben med økonomiske problemer som medførte få ressurser til nye spillekjøp, men i 1910 returnerte Bloomer til klubben og Derby vant 2. divisjon i sesongen 1911/12. Methven klarte ikke å etablere laget i toppdivisjonen, men i 1914/15 vant laget nok en gang den engelske 2. divisjon.
I 1922 ble han rammet av sykdom, og måtte trekke seg som manager etter å ha vært tilknyttet Derby County sammenhengende i 31 år.


Lifjorden (Hyllestad).
Lifjorden er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden i Hyllestad kommune. Fjorden strekker seg 6 km mot sørøst. Innløpet til fjorden ligger mot vest med Risnesøyna som deler det i Risnesstraumen på nordsiden og Listraumen på sørsiden. Fjorden er delvis omkranset av det majestetiske fjellet Lihesten eller Lifjellet.


Aragón.
Aragón er en autonom region i det nordlige Spania. Området var tidligere et selvstendig kongedømme (Kongeriket Aragón), og i middelalderen besto det av de såkalte aragonesiske provinsene Aragón, Catalonia og Valencia i tillegg til De baleariske øyer, i alt 106 800 km².
Dagens Aragón består av provinsene Huesca, Teruel og Zaragoza. Hovedstaden er Zaragoza. Flertallet av befolkningen snakket tidligere aragonesisk, men i dag har kastiljansk tatt over som det mest brukte språket. De to språka er likestilt i regionen.
Katarina av Aragon, den første konen til Henrik VIII kom fra Aragón.


Norsk Bibliotekforening.
Norsk Bibliotekforening er en fri og åpen landssammenslutning som vil fremme utviklingen av bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet. Foreningen har om lag 3200 medlemmer, av disse er 2100 personlige medlemskap, de øvrige er bibliotek og andre institusjoner.
NBF ble stiftet 25. oktober 1913 i Stavanger, under "det 6. norske bibliotekmøte". Foreningen arrangerer sine landsmøter hver 2. år, fremdeles i tilknytning til de norske bibliotekmøtene.
Foreningens leder fra 2012 Ingeborg Rygh Hjorthen. Hovedstyret er sammensatt av Vidar Lund, Halvor Kongshavn, Lena Jensen, Vigdis Hjorth, Ingeborg Rygh Hjorthen, Marit Andersen Somby, Mariann Schjeide, Jannicke Røgler
Norsk Bibliotekforening har 16. Medlemmer hører automatisk inn under lokalavdelingen i sin region. Foreningen har også 10 hvor man kan delta i forhold til hvilke interesser man har. Organisasjonen gir ut medlemsbladet. Foreningens sekretariat ligger på Etterstad i Oslo, i samme bygg som Biblioteksentralen. NBFs virksomhet omfatter blant annet "Tidsskriftformidlingen", et agentur for tidsskriftabonnement, som har de fleste norske bibliotek som kunder. Foreningen har tidligere stått som utgiver av "katalogiseringsregler" og klassifikasjonstabeller for norske bibliotek, oppgaver som i dag er overtatt av Nasjonalbiblioteket.
NBF har siden 1988 delt ut prisen Årets bibliotek. Flere av NBFs lokalavdelinger deler også ut fylkesvise utmerkelser.
NBF er medlem av IFLA, "International Federation of Library Assosciations and Institutions", og EBLIDA, "European Bureau of Library, Information and Documentation Associations". NBF samarbeider med BIBSYS om de nasjonale bibliotekmøtene, og har et jevnt og regelmessig samarbeid med forfatterorganisasjonene og andre utdannings- og skriftkulturorganisasjoner.


Tore Sandberg.
Tore Sandberg (født 23. april 1944, i Asker) er en norsk journalist, forfatter og privatetterforsker. Han begynte som journalist i Dagsnytt radio i 1968, i 1974 gikk han over til Dagsrevyen der han arbeidet frem til 1982. Han startet da sammen med sin kone Kristin firmaet Tore Sandberg A/S, som produserte informasjonsvideoer og arrangerte kurs for privat og offentlig virksomhet.
I perioden 1990-1991 lagde firmaet TV-programmet "I søkelyset" sammen med Oslo politikammer. Programmet ble sendt på TV Norge.
"«Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne Ekroth og Sandberg hadde bidratt med»"
Etter Liland-saken ble Sandberg engasjert av ukebladet Se og Hør for å arbeide som privatetterforsker. Formålet var at han skulle hjelpe personer som hadde følt seg maktesløse i forhold til det norske rettsvesenet. Det var i forbindelse med dette at Sandberg i 1998 engasjerte seg i saken til Fritz Moen som ble dømt for drapene på Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. Moen hadde sonet over 18 år i fengsel for de drapene. Høyesterett begjærte at den ene dommen skulle opp til ny behandling i 2003. Moen ble frikjent for dette drapet i 2004. Først i 2006 har Fritz Moen etter sin død blitt frikjent for begge drapene med hjelp av Tore Sandberg og John Christian Elden. Tore Sandberg har dermed vært med på å avdekke enda et justismord som er langt mer alvorlig enn det han avdekket i Lilandsaken. Saken er kjent som Moen-saken.
23. oktober 2008 ble det kjent at Tore Sandberg har medvirket til at nok en sak der en psykisk utviklingshemmet ble dømt for mord, blir tatt opp til ny behandling etter avgjørelse i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Dette gjelder Åge Vidar Fjell fra Skien, som i 1990 ble dømt til sju års fengsel og 10 års sikring for drapet på en nabo, i den såkalte Kilebygda-saken.
Tore Sandberg ble tildelt Zola-prisen for 2005. I 2006 ble han tildelt Amnestyprisen, Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris og Olav Selvaags minnepris. I 2007 mottok han John I. Alvheims ærespris. I 2008 ble han tildelt Sankt Hallvard-prisen.
Tore Sandberg la den 20. mars 2009 fram deler av en bevismengde han mener kaster nytt lys over Orderud-saken, og at han på grunnlag av disse forbereder en ny sak for gjenopptakelseskommisjonen. Deriblant et angivelig kulehull i boligen som ikke tidligere er oppdaget. I tillegg til dette vitner som ikke tidligere er avhørt og en ny teori om at det var Anne Orderud Paust som var målet. Aktoratet i Orderud-saken mener derimot at dette ikke er nok til å få opp saken på nytt.


Ogobor.
Ogobor er ei rap-gruppe fra Dovre som rapper på døl.
Gruppen var blant de første i Norge som rappet på sin egen dialekt. De er mest kjent for sin radiohit «To Veidde», først spilt i på NRK Hedmark og Opplands sending, P1. Men de er nok mest kjent fra NRK P3s program "Are & Odin", der de bl.a spilte live på den siste direktesendingen til "Are & Odin". Navnet Ogobor er gammel Dovredialekt, og betyr «nedbør».
Ogobor ga ut en EP med fem spor med navnet "På tin" i Desember 2005. De spilte mange konserter i nord-dalen i 2006.


Cirith Ungol.
Cirith Ungol er et sted i J.R.R. Tolkiens verden Midgard. Navnet er sindarin og betyr "Edderkoppkløfta" (jfr. Ungoliant). Cirith Ungol ligger i fjellkjeden Ephel Dúath, og er passet mellom Mordor og Ithilien.
Cirith Ungol ble først brukt til å beskytte Ithilien og Minas Ithil (senere kjent som Minas Morgul) for angrep fra Mordor. Gondor voktet festningen som lå der fram til da en pestepidemi utryddet store deler av Gondors befolkning. Etter denne epidemien klarte aldri Gondor å gjenerobre Cirith Ungol, som ble tatt av orker.
Når Frodo og Sam anført av Gollum i "Ringenes herre" kommer til Cirith Ungol, er det hjemstedet til den gigantiske edderkoppen Hutula.


Walter Tirel.
Vilhelm Rufus' død. I bakgrunnen ses Walter Tirel flyktende. Litografi, 1895.Walter Tirel (også skrevet Walter Tyrell), lord av Poix, var en engelsk adelsmann beryktet for å ha vært involvert i at kong Vilhelm II av England, også kalt for Walter Rufus, døde. Tirel ble født i Tonbridge i Kent i 1065. Han ble gift med Adelize, datteren til normanneren Richard Fitz Gilbert. Han døde en tid etter 1100.
Vilhelm Rufus’ underlige død.
Den 2. august 1100 organiserte den engelske kongen Vilhelm Rufus en jakttur i New Forest. I henhold til legenden ble kongen presentert for seks piler, han tok fire av dem selv og overrakte de to andre til Walter Tirel og sa: «Det er bare riktig at de skarpeste skal bli gitt til den man som vet hvordan man skyter de skarpeste skuddene.»
På jaktturen ble selskapet spredd ut etterhvert som de forfulgte sine bytter, og Vilhelm i selskap med Tirel ble separert fra de øvrige. Det var den siste gangen Vilhelm Rufus ble sett i levende live.
I henhold til kronikørene lot Tirel et skudd gå for å treffe en kronhjort, men istedenfor å treffe hjorten traff pilen kongens bryst og punkterte hans lunger. I vill panikk kastet Walter Tirel seg på hesten da han så kongen ligge livløs på bakken med hans pil i brystet og flyktet til Frankrike.
En versjon av denne fortellingen er blitt fortalt av William av Malmesbury i hans "Krøniken om engelskmennenes konger", ca 1128, hvor han slår fast at «kongens lik ble plassert på en kjerre og fraktet til katedralen i Winchester... blodet dryppet fra kroppen hele vegen. Her ble han begravd i tårnet. Året etter raste tårnet ned. Vilhelm Rufus døde i 1100… førti år gammel. Han var en mann som var meget hatet av presteskapet... han hadde en sjel som de ikke kunne redde... Han var elsket av sine soldater, men hatet av folket fordi han lot dem bli plyndret.»
William av Malmesbury nevner at Walter Tirel forlot skogen i all hast: «I sannhet, det var ingen som forfulgte ham: noen hjalp ham i hans flukt, andre følte synd på ham.»
Ble kongen myrdet?
Vilhelm Rufus hadde mange fiender. Han lå i en konstant kamp med kirken. Han var selv en fransktalende normanner hvis far Vilhelm I av England hadde erobret England på den mest hensynsløse måte og knust det gamle angelsaksiske fundamentet i det engelske samfunnet. I tillegg var kongen ugift og barnløs og omga seg tilsynelatende med unge ynglinger. Både samtiden og ettertiden har spekulert i om han var homoseksuell. Den som i første omgang dro fordel av kongens død var hans bror Henrik, som ble kronet til konge kort tid etter kongens død. Vilhelm Rufus hadde et anstrengt forhold til alle sine brødre og lå tidvis i krig med dem.
Selv bare noen av disse grunnene er nok til at Vilhelm Rufus kunne bli demonisert av samtiden, spesielt kirken, og det er påtagelig i hvilken grad historieskriverne synes å akseptere at drapet var et hendelig uhell, selv om enkelte av dem har påpekt at det var usannsynlig at en dyktig bueskytter som Walter Tirel skulle ikke bare bomme på sitt mål, men også i tillegg treffe kongen og drepe ham. For de fleste kronikører synes de å mene at det var guds vilje at en ond konge skulle dø.
«En viss adelsmann, Walter Tirel, påstår å ha skutt kongen med en pil, men jeg har ofte hørt ham si at han ikke hadde vært redd for eller håpet på og høytidelig sverget på at ikke var i den delen av skogen der kongen jaget, eller en gang så ham i skogen hele den dagen.»
Det er svært lite som er kjent om Tirels skjebne, bortsett fra at han aldri kom tilbake til England.
Litteratur.
Tirel, Walter


Valget i Bayern 2003.
a>, Bayerns statsminister og formann for CSU
Valget i Bayern 2003 var valget til Den bayerske landdagen og fant sted 21. september 2003. Over 10 millioner stemmeberettigede deltok i valget. Med 60,7 % av stemmene ble CSU klart største parti, og sittende ministerpresident Edmund Stoiber ble dermed gjenvalgt for en ny periode. Det var samtidig første gang et tysk parti oppnådde over to tredjedelers flertall i et delstatsparlament.
Resultater.
Bayern, 2003


Mennesket (dikt).
Se også "Skabelsen, Mennesket og Messias"
a> fra 1830 var det mest omfattende diktverk utgitt i Norden. Verket ble omarbeidet til "Mennesket" i 1845
Mennesket er tittelen på Henrik Wergelands omarbeidelse av ungdomsverket "Skabelsen, Mennesket og Messias" fra 1830. Omarbeidelsen faller i tre hoveddeler, "Skabelsen", "Forvildelsen" og "Frelsen". Disse svarer til førsteversjonens tredeling i "Skabelsen", "Mennesket" og "Messias". Hver hoveddel er delt inn i underavdelinger som består av monologer, dialoger, kor og sceniske opptrinn. Helheten framstår som et sammenhengende, verdenshistorisk lese-drama.
Omarbeidelsen fant sted på sykeleiet – fra midt i oktober til jul 1844 – og kom ut 29. januar 1845. Målet var å gjøre verket mer tilgjengelig, hvilket det er blitt. Den som vil trenge inn i Wergelands verdensdikt, kan med fordel begynne med "Mennesket".
Liksom i "Skabelsen, Mennesket og Messias" unnfanges diktet på Skreya. Men prologen som viser dette, er noe omarbeidet i "Mennesket", idet forestillingen om Stella og den grunnleggende myten om de to ånder, Phun Abiriel og Ohebiel, er tettere forbundet. Prologen heter nå «Til en berømt Digter».
I omarbeidelsen satte dikteren inn klargjørende overskrifter over de ulike avdelingene. Dels forenklet han også teksten, dels diktet han til. I blant fikk opprinnelige formuleringer mer poengtert form. Men han strøk også mye verdifullt, især i skapelsesdelen.
Sammenligning mellom versjonene.
Åpningsdialogen mellom himmelåndene, Phun-Abiriel og Ohebiel, er noe omarbeidet, men langt fra så radikalt som den etterfølgende skapelsesdelen. Denne bærer i "Mennesket" overskriften «Jordens Liv» og er betydelig nedkortet og forenklet språklig og på andre måter. Dette skyldes især at de to skaperåndene, Cajahel (Livets ånd) og Obbaddon (Dødens ånd) er tatt vekk. I den første versjonen er er de personifikasjoner av Guds ånde når han sender den ut og når han trekker den tilbake i en regelmessig, åndedrættsliknende bevegelse. De opprinnelige skaperåndene er erstattet av abstraktene «Livet» og «Døden». Skapelsesdelen i de to versjoner er, et stykke på vei, to ulike skapelsesdikt, men satt inn en kontekst som stort sett er identisk.
De største tildiktningene er «Hjerternes Mellemspil», «Himmel og Helved» (i andre hoveddel) og «Jesu aandige Opstandelse» som avslutter "Mennesket". Den siste inneholder enkelte sentrale formuleringer fra avslutningssekvensen i førsteversjonen, men er i hovedsak nydiktning. Det er også foretatt mindre omdisponeringer, særlig i siste hoveddel.
Man har diskutert hvilken av de to utformingene som bør foretrekkes. Noen foretrekker den opprinnelige versjonen, andre den omarbeidede. Det er krevende å sette seg inn i begge. «Jesu aandige Opstandslse» kan karakteriseres som Wergelands religiøse og politiske testamente. Alt i alt supplerer de to utformingene av verdensdiktet hverandre og gir til sammen enestående innsikt i dikterens viktigste anliggender. Vi kan altså ikke unnvære noen av dem.
Fordi grunnplanen i de to utformingene av verdensdiktet tross alt har så mye felles, vil den oppsummeringen av de ulike avsnitt i "Mennesket" som følger nedenfor, ha atskillig gyldighet også for "Skabelsen, Mennesket og Messias".
1. De to Aander.
To ånder, "Phun-Abiriel" og "Ohebiel", svever sammen over den nylig skapte jordkloden. I en merknad skriver Wergeland at Phun-Abiriel er en «skeptisk-kraftfuld Aand», mens Ohebiel er «en af Kjærlighet besjelet» ånd. De to fører en erkjennelstesteoretisk samtale, der Phun-Abirirl, grubler over den nyskapte klode, som foreløpig består av «Dynd» (dvs. grosvanger gjørme). Han vil ha svar på meningen med skaperverket, og helst så fort som muulig.Han kan ikke se noen guddommelig plan eller øyne Gud, uansett hvor intenst han prøver på det. Ohebiel irettesetter ham med milde ord. Hun forklarer ham at Gud åpenbarer seg i sitt skaperverk, og at han som et Guds barn bærer skaperens bilde i seg. Videre sier hun at jo mer han utvikler seg som ånd, jo mer vil Guds bilde i ham klarne. Hun mener imidlertid at det er uklokt av en «Aand, fra Støvet nys forløst», å ville se Gud så å si ansikt til ansikt. Det kan bare de eldste og viseste i åndeverdenen.
Phun-Abiriel opponerer imidlertid mot å bli oppfattet som et barn i åndenes verden, eller som en «trodsig Yngling». Samtalen blir avbrutt av at høyånden "Akadiel" den eldste av åndene, nærmer seg, og utallige æoner følger ham. Akadiel tilsvarer høyånden Messias i den første versjonen, og representerer Messiasbevisstheten.
2. Jordens Liv.
Akadiel henvender seg i en praktfull monolog til Phun-Abiriel, forklarer forholdet mellom Gud og skaperverket, skildrer åndenes vekst fra støv til himmelånd og den videre utvikling i evigheten gjennom en spiralformet bane.
3. Besjelelsen.
Det første menneskepar,Adam og Eva, ligger sovende i paradisets have. Før de har rukket å åpne sine øyne, tar de to ånder fra åpningsdialogen bolig i dem.
Phun-Abiriel svever først grublende over Adam. Han synes Adam må være som en gud på jorden, mens han selv tilhører de lavere ånder i himmelrommet. Han forestiller seg at han ved å bli Adams høyere bevissthetskraft, vil få en betydeligere posisjon enn den han nå har, og velger å være mannens sjel. Resultatet er at den åndespiren som var der fra før, reduseres til «livsgnist» eller drøm.
Idet Phun-Abieiel forsvinner fra de himmelskes rekker, springer Adam våken opp. Himelåndene klager over at han har begått «Aandeselvmord». Ohebiel sørger over at hun har mistet sin elskede, og frykter for at kvinnen vil dra Phun-Abiriel dypere ned i materien fordi hun ikke har samme åndsutrustning som Adam. Hun innser at hun kan redde Adam, eller rettere Phun-Abiriel i Adam, ved å ta bolig i kvinnen. Da vil hun gjøre kvinnen til mannens likeverdige. Hun velger å ofre sin himmelske tilværelse, og tenner med det et håp for menneskeslekten. Gjennom fall og frelsesbevegelse er da det mennesket blitt til som siden skal forme historien.
1. Adam og Eva.
De første mennesker på den nyskapte jord oppdager hverandre og kjenner hverandre gradvis igjen, selv om de ikke kan si hvor de har møtt hverandre før. Ved å møte et annet menneske med samme åndsutrustning som han selv har, blir Adam inspirert til å forklare seg om hvordan han har opplevd å få språk, og derigjennem er blitt i stand til å oppfatte sine omgivelser og seg selv gjennom språket. Eva er medskapende og lyttende. I samspillet mellom de to tar språkutviklingen ytterligere fart. Idet de også fullbyrder sin kjærlighet, kjenner de seg i samklang med skaperkreftene i universet.
Fortellingen om Kain og Abel følger så, fritt behandlet. Og endelig dør Adam og Eva. De to ånder fra åpningsdialogen vender da tilbake til den himmel de forlot, til å begynne med noe bedøvet av menneskelivet de har levd.
De har imidlertid forplantet den himmelske åndskraft til menneskeslekten som bærer med seg både Phun-Abiriels begavelse, kraft og tendenser til overmot og Ohebiels visdom og kjærlighetsevne.
2. Syndfloden.
Vi får vite at menneskene har spredt seg over kloden, og at det har oppstått ulike raser som alle har den samme åndsutrustning.
Fortellingen om storflommen som rammer menneskene på jorden, er fritt gjengitt etter Første Mosebok og andre beslektede mytologiske framstillinger. Her avdekkes selvoppholdelsesdriften i sine mest ekstreme utslag. Menneskene kjemper desperat for å redde seg selv, ofte på bekostning av andre mennesker, ja på bekostning av nær familie. De fleste omkommer, men de som redder seg, gjenreiser slekten. I denne fremstillingen avvises det som overtro at naturkatastrofer er sendt som en straff for menneskenes synder.
3. Herredømmenes Oprindelse.
Menneskene danner samfunn, og enkeltpersoner oppkaster seg til ledere. Først oppstår kongedømmet, deretter prestedømmet.Akadiel kommenterer at jorda fra nå av er «lenket» av kroner, og at hjertene blusser sammen til "vilde Offerflammer". Men han spår også om en framtid da friheten skal gjenvinnes.
4. Lysbrud i Mørket. Guldalderen.
"Gullaldermonologen" (Jf. Gullalderen) som den gjerne kalles, handler om hvordan «mannen», som kulturhero («All Jordens Viisdoms Opphav«) underviser medmennesker, gir dem kunnskap om jordbruk, handel og sjøfart, og deretter også om gudsdyrkelse og indre erkjennelse. «Mannen» representerer på en gang Krishna, Osiris, Fu Hsi, Tuisto, Odin,Buddha, Hermes, Kung fu tse, Moses og Mime.
Akadiel spår imidlertid om en ny oppvåkning for menneskeånden da «Frihedens Morgenrøde / og Sandheds lyse Dag» igjen skal stråle under himmelen slik at jorden kan bli et alter for «Brødrekjærlighed».
5. Herskende kaster.
Avsnittet gjør rede for framveksten av adel og presteskap. Presteskapene er de verste, fordi de manipulerer folks tanker. Folkene føres bort fra veien til den selverkjennelsens sannhet som er nøkkelen til frihet og kjærlighet, og som ville gjort alle likeverdige. Maktens kaster handler gjennomført ut fra egen fordel. De herskendes ideologi griper om seg i verden og blir den herskende ideologi.
6. Hjerternes Mellemspil.
Dette avsnittet forekommer ikke i "Skabelsen, Mennesket og Messias". På et tidspunkt da totalt åndsmørke og ekstrem undertrykkelse synes ha tatt over i verden, innføres seks korte scener som skal vise at ikke alt håp er ute. Kjærligheten mellom mann og kvinne er i stand til å overvinne alt, også klassemotsetninger og fordommer.
7. Magt og Bedrag.
Avsnittet består av en mosaikk av 28 scener som framstiller de verste tilfellene av tyranni, utbytting og løgn som kjennes fra historien. Jens Bjørneboe skapte på 1900-tallet begrepet Bestialitetens historie. Dette begrepet er egnet til å fange noe vesentlig også i Wergelands skildring av overlagte grusomheter slik de er framstilt i hans verdensdikt. Idekonflikten i verdensdiktet i begge utforminger utspiller seg i et dialektisk forhold mellom "sannhet, frihet og kjærlighet" på den ene siden, og "makt og bedrag" på den andre.
8. Menneskeaandens Lysbrud.
I denne delen rettes oppmerksomheten mot den jødiske og den greske kultur. Jødiske sekter og greske filosofiskoler peker på hver sin måte fram mot «Frelsens Tid». I tur og orden presenteres kjente greske filosofiskoler representert ved filosofer som Zenon fra Elea, Epikur, skeptikerne, Aristoteles, Sokrates og framfor dem alle, Sokratesformidleren, Platon. Platons posisjon er også sterkt framhevet i "Skabelsen, Mennesket og Messias". Men i "Mennesket" er den understreket ytterligere i en ny monolog ved Akadiel som åpner på denne måten
Jødiske sekter er representert ved esseere, fariseere og sadukeere. Spesielt framheves en profet som har tatt opp i seg trekk både av profetene Mika og Esaias i Det gamle testementet. Denne profetskikkelse forkynner at en vismann skal framstå på Zion og undervise i den tapte «Sandhed».
Ved siden av Bibelreferansene, gjenkjennes i denne monologen også 1700-tallets ideer som frihet, likhet og brorskap.
1. Fristelsen i Ørknen.
«Min Gud, min Fader, se, beredt jeg er!»
Denne karakteristikk har gyldighet for begge utforminger av Wergelands verdensdikt.
I. Barndomsvennernes Møde.
Jesus og Johannes møtes, og Jesus gjør rede for de indre erfaringene han har gjort. Johannes sier at "Gud har negtet mig sit Lys". Han kan derfor ikke frelse, bare advare. «Kun til sjunkne Olds Propheters Skygge / kan jeg hæve mig», sier han. Jesus trøster sin venn og utpeker ham til sin Elias. Denne viktige samtalen munner ut i at Jesus ber Johannes om å berede ham «Vej».
II. Døberen.
Avsnittet skildrer Johannes Døperen slik han er skildret i evangeliene. Han er "Røsten" som "raaber i Ørknen", og han virker som døper. Jesus ber også om å bli døpt, men Johannes viker tilbake. Da Jesus insisterer, utfører han dåpshandlingen, og liksom i Johannesevangeliet, opplever døperen, som den eneste, å se en «Aand fra Himmelen» i skikkelse av en due som daler over Jesus. Johannes hører da Guds røst utale de kjente ord der Jesus utpekes som Guds sønn.
3. Diciplene, Moderen og Veninderne.
«Vaagn Aand, du slumrende i disse Hjerter!»
Han understreker videre, som Akadiel (og Messias i førsteversjonen) tidligere gjorde i skapelsesdelen, at «uden Kime /til dette Aandens Liv er intet Liv.»
Denne monologen, gjerne kalt, kjærlighetsmonologen, kan sies å være en wergelandsk krysning av Bergprekenen og Johannesevangeliet.
4. Forklarelsen på berget.
Scenen følger skildringen hos Matteus, men innslag av kommentarer fra Akadiel.
7. Mørkets seier.
Jesus blir domfelt. Hos Wergeland er det igjen prestene som er de hovedansvarlige, ikke folket.
8. Korsfestelsen.
Følger i stor grad handlingen hos Matteus og Johannes.
9. Jesu legemlige oppstandelse.
Her innfører Wergeland en kvinne som heter Rakel. Hun er bygget over den kvinnen Jesus frelste fra å bli stenet. Jfr. Johannesevangeliet. Wergeland legger stor vekt på kvinnenes deltagelse i hendelsene. Delen går ganske raskt fra oppstandelse til himmelfart. Disiplene går ut med budskapet straks etter.
10. Kristendommens første store seier.
Denne delen skildrer hvordan kristendommen slår igjennom i Romerriket, og hvordan keiseren, her bare kalt Cæsar, blir urolig over den nye religionens fremmarsj. Til slutt velger han å la seg døpe, fordi han skjønner dette er den eneste måten han kan holde på kontrollen over sine folk. Tittelen på avsnittet er ironisk. I og med Cæsars beslutning, blir kristendommen en maktideologi som så mange andre. I denne delen omtales Jesus interessant nok som «republikaner» – altså en fare for den sittende makthaveren.
11. Jesu aandige Opstandelse.
Sceneanvisningen forteller at «Digteren af dette Værk» befinner seg på en fjellplett, og vi må forestille oss at han fremdeles oppholder seg på "Skreya" der hele verdensdiktet etter fiksjonen er blitt til. (Jf. prologen.) Det er påskemorgen, og kirkeklokkene kimer nede i bygda. Tidspunktet er Wergelands siste leveår. Han overfalles av et stort mismot ved tanken på hvordan verden tar seg ut nesten 2000 år etter at Jesus vandret på jorden. Dikteren er i ferd med å tape sin tro.
Men Akadiel kommer ham til unnsetning og gir ham en rekke framstidsvisjoner av menneskehetens utvikling de neste tusen årene. Dikteren faller i søvn, men våkner hver gang et nytt århundre har passert. Akadiel gir ham innsyn i menneskehetens framskritt mot stigende humanitet for hvert hundreår som går. Endelig, etter tusen år er all åndelig og fysisk undertrykkelse opphørt, det er blitt fred på jorden, likestilling, (dvs. likeverd mellom mann og kvinne og mellom alle raser), og full seier for kristendommen som her oppfattes som åndslysets og kjærlighetens religion; religionen har likevel ulikt preg avhengig av klimatiske og individuelle forhold rundt omkring på kloden. Til slutt samles hele menneskeheten i en felles lovsang til Gud. Hver er nå blitt sin egen konge og sin egen prest og bærer alter og offerkar i sitt eget indre. Da har Jesus oppstått «aandig» i hvert enkelt menneske.
Diktet på scenen.
Store deler "Mennesket" er framført på Suttung-teateret, så som «De to Aander», «Fristelsen i Ørkenen», «Christendommens første store Seier» og «Jesu aandige Opstandelse». "Mennesket" er oversatt til tsjekkisk. I Praha er deler framført på scenen. I samband med åpningen av Wergelandåret, 31. januar 2008, ble et utsnitt av samtalen mellom Adam og Eva i paradiset nydelig framført i Universitetes Aula i Oslo av to unge skuespillere. Teksten var hentet fra "Mennesket", der den er heldig tilrettelagt for en scene.


Sökö.
Sökö er en variant av pokerspillet 5 card stud. Det kalles gjerne Scandinavian stud, eller Canadian stud. Det er blant annet det vanligste spillet på finske Casinoer.
Reglene er helt like 5 card stud, med unntak av at en 4-flush og en 4-straight slår et par. En 4-flush slår en 4-straight.


Fatland Slakteri.
Fatland Slakteri er et familieselskap, eid av familien Fatland.
Historie.
Historien til Fatland-konsernet kan spores tilbake helt til 1880 årene, da Rasmus Fatland på gården Underbakka i Vikedal i Rogaland tok til å slakte dyr for andre sambygdinger, og drev blant annet med salg av kjøtt i Oslo.
Det første slakteriet ble bygd av Helgevold i Sandeid i 1937, et anlegg sønnen til Rasmus, Severin Fatland overtok i 1947. Det kom stadig mere slakt, og Fatland bygde nytt slakteri i Sandeid i 1957.
Nye krav til slakteriene, og stadig flere leverandører, førte til at Fatland Ølen ble bygd i 1974, som det største private slakteriet i Norge. I 1984 kjøpte Fatland Oslo Kjøttsenter, i 1986 et slakteri i Bergen, og i 1988 og -89 to slakteri på Jæren, som nå er fusjonert til Fatland Jæren.
I 1995 og 1997 kjøpte Fatland 100 % av aksjene i Skjeggerød AS, og fikk dermed eierskap i en av Norges største og mest moderne kjøttforedlingsbedrifter, og samtidig markedsadgang til det viktige dagligvaremarkedet.
Konsernet er i dag eid av Vidar, Inge, Svein og Ståle Fatland, og fungerer som en familiebedrift.
I dag er det 420 medarbeidere som arbeider med kjøtt i Ølen, Oslo, Sandefjord og på Jæren.
På 90-tallet er behandlingen av biprodukt og økonomien i dette vektlagt. Fatland Hud og Skinn, Fatland Gjestal Ull, Fatland Miljøfôr og Norwool er alle selskap som er stiftet for å styrke økonomien og kompetansen i konsernet totalt, og videre til leverandørene.


Krøniken om engelskmennenes konger.
Krøniken om kongene til engelskmennene ble skrevet ca 1128 av munken og historikeren William av Malmesbury (ca 1090–1143). Den var basert på hans "Gesta regum anglorum" ("De engelske kongenes dåder"), 1127, som fulgte samme opplegg som hans teologiske verk, "Gesta pontificum anglorum" ("De engelske biskopenes dåder"), 1125. En revidert utgave av "Gesta regum anglorum" ble dedikert jarl Robert av Gloucester i 1127.
William av Malmesburys historie strekker seg fra de tidligste perioder og fram til regimet til kong Stefan av England. Selv om William av Malmesbury betraktes som en etterrettelig forfatter bedømmer han ofte historien basert på kristen etikk. Å bli truffet av lynet var ikke bare en uheldig hendelse, men også en guddommelig staff for ens synder. Boken inneholder også informasjon av betydning for historikerne, som blant annet at den er en av de tidligste bekrefter på at Rollo, Vilhelm Erobrerens forfar, faktisk var av norsk opprinnelse.
I forordet nevner forfatteren at «Den Første Boken, derfor, inneholder en knapp opptegnelse av de engelske, fra den tiden av deres landstigning til Britannia og til den av kong Egbert, som etter de ulike prinsene hadde falt på ulikt vis, fikk monarkiet for bortimot hele øya. (...) Den Andre Boken vil inneholde den kronologiske rekken av konger til normannerne kom. Den Tredje følgende Boken vil være opptatt av historien til de tre følgende kongene, med tillegg av hva som enn skjedde andre steder i deres tid, som fra dens berømmelse kan kreve en mer spesiell oppmerksomhet.»
Boken er gjenutgitt i moderne tid, blant annet i England i 1904 og 1968.


Baryancistrus.
"Baryancistrus" er en gruppe fisker som lever i strømmende ferskvann i Sør-Amerika.
På grunn av sitt spesielle utseende har flere av artene blitt populære innslag i akvarier, hvor de krever svært god vannkvalitet. Ideelt er en temperatur på 25–30 °C og en pH på 6,5–7,4.
De vokser sakte. "Baryancistrus niveatus" blir opptil 23,5 cm lang.
Artene i denne familien er hovedsakelig planteetere, men kan ta annen mat også.
Det er vanskelig å kjønnsbestemme disse fiskene, også voksne individer. De er hovedsakelige nattaktive, men kommer ut på dagen også når de først har blitt vant til akvariet. De setter pris på røtter og andre gjemmesteder i akvariet.


Skandar Keynes.
Skandar Keynes (født Alexander Amin Casper Keynes; 5. september 1991 i London) er en britisk skuespiller, mest kjent for å spille Edmund Pevensie i Walt Disney Productions' Legenden om Narnia, Løven, Heksa og klesskapet og Legenden om Narnia, Prins Caspian men har også spilt i filmer som Ferrari (2003) og Victoria died 1901 and is still alive today (2001). Han vil også være med i Legenden om Narnia, Reisen til det ytterste hav, som kommer ut i mai 2010.
Skandar trener Taekwondo(grønt belte) og spiller kornett, fløyte og gitar. Siden Skandar kom i stemmeskiftet mens de spilte Løven, Heksa og klesskapet, måtte den eldre søsteren hans, Soumaya, spille stemmen hans i noen av scenene. Hans navn, Skandar er kort for Iskandar, som er tyrkisk og betyr Alexsander. Hans foreldre er forfatteren Randal Keynes og Zelfa Cecil Hourani.
Skandar er i slekt med Charles Darwin, han er altså tipp-tipp-tipp-oldebarnet hans.
Skandar prøvespilte for rollen som Simon Brown i Nanny McPhee men fikk ikke rollen.
I Ferrari spilte han unge Enzo Ferrari. Sergio Castellitto, som Skandar fikk møte igjen i Prins Caspian, spilte den eldre.


Edmund Pevensie.
Edmund Pevensie er en fiktiv person i flere av C.S. Lewis' bøker om Narnia. Han er et av fire barn som faller inn i det magiske landet Narnia, mens de bor hos en eldre professor under andre verdenskrig i England.
Edmund kan oppfattes som arrogant, men før de fire søsknenes eventyr i Narnia er over, har han åpnet øynene og forstått at han egentlig trenger dem mer enn noen andre. Han har vært i Narnia tre ganger. I "Løven, heksa og klesskapet", den andre boken i Narnias kronologi, men ble skrevet og utgitt først, utnytter den onde heksa Jadis Edmunds lave tanker om søsknene sine.


Ellen Kathrine Lie.
Ellen Kathrine Hildora Lie (født 5. august 1976) er en tidligere norsk skøyteløper. Hun representerte Norge og Nesodden IF.
Hun ble nr. 14 i europamesterskapet i Hamar, Norge i 2000. Lie vant 1500 m under NM på skøyter, enkeltdistanser for damer i 2000.
Våren 2006 var hun med i TV-programmet "Skaperen" på TV 2 og vant hele konkurransen.


Guillaume-skandalen.
Guillaume-skandalen var den største politiske skandale i etterkrigstidens Tyskland, og førte til at Willy Brandt måtte gå av som kansler i 1974.
Bakgrunnen var at Brandts personlige sekretær for partianliggender og nære medarbeider Günter Guillaume ble avslørt som spion for Stasi. Også Guillaumes kone, Christel Guillaume, ble avslørt som spion.
Guillaumes spionasjevirksomhet.
På oppdrag fra Hauptverwaltung Aufklärung reiste Stasioffiseren Guillaume og hans kone i 1956 til Vest-Tyskland, der de utga seg som «flyktninger» og slo seg ned i Frankfurt. Begge ble raskt aktive i det sosialdemokratiske partiet, SPD. Günter Guillaume ble forretningsfører for SPD-fraksjonen i bystyret i Frankfurt og ble selv innvalgt i bystyret i 1968. Han fikk i 1969 i oppdrag å lede valgkampen for den føderale transportministeren Georg Leber i hans valgdistrikt i Frankfurt, og beviste da sitt store organisasjonstalent. Takket være ministerens støtte ble han samme år ansatt som sekretær for næringslivs-, finans- og sosialpolitikk ved kanslerkontoret. På grunn av sin store arbeidsinnsats og organisasjonstalent ble han så i 1972 forfremmet til personlig sekretær for kansler Willy Brandt med ansvar for partianliggender. Guillaume fikk således tilgang til hemmelige dokumenter og samtaler i kanslerens engere krets. Han var også en av få personer som ledsaget Brandt privat og under ferier.
Avsløringen av Guillaume.
Kuriøst nok var det fødselsdagshilsener sendt fra Stasi til ekteparet Guillaume på 1950-tallet som til slutt ledet til avsløringen av dem. 1. februar 1956 var det over kortbølge sendt en fødselsdagshilsen til «Georg», den 6. oktober samme år til «Chr.» og i midten av april 1957 ble meldingen «Glückwunsch zum zweiten Mann» sendt. I februar 1973 arbeidet Verfassungsschutztjenestemannen Heinrich Schroegge i Köln med tre spionasjetilfeller, hvor Guillame i alle på en eller annen måte dukket opp. En kollega fortalte ham om de gamle kortbølgemeldingene, og datoene ble sjekket og man fant at de stemte for ekteparet Guillaume. Schroegge meldte om saken, og fikk i oppdrag å innlede en «forsiktig observasjon av ekteparet».
29. mai 1973 tok presidenten for Verfassungsschutz, Günther Nollau, første gang opp spionmistanken mot Guillaume med den føderale innenriksministeren, Hans-Dietrich Genscher. Genscher informerte kansleren. Nollau bad om at Guillaume skulle få beholde sin posisjon for at man kunne observere ham for å danne seg et bilde av omfanget av hans forræderi og samle mer materiale. Brandt gikk med på dette og informerte bare sin kontorsjef Reinhard Wilke og sjefen for Kanzleramt, Horst Grabert. Hverken Egon Bahr, Brandts nærmeste rådgiver, eller Horst Ehmke, som hadde ansatt Guillaume, ble informert om mistanken. På grunn av den langvarige etterforskningen fikk Guillaume fortsette å virke i Kanzleramt forholdsvis lenge, og ledsaget kansleren under hans Norgesbesøk i juli 1973.
1. mars 1974 oppsøkte Nollau og Genscher kansleren og fortalte om resultatene av etterforskningen av Guillaume. Nollau varslet at Guillaume ville bli arrestert innen to til tre uker. Siden man ennå ikke hadde beviser som holdt i en regulær domstol foreslo Nollau å overlate materialet til riksadvokaten og la ham formelt tiltale Guillaume.
Brandt undervurderte sprengkraften i affæren, og trodde ting ville gå seg til, og viet derfor saken lite oppmerksomhet.
25. april 1974 ble Guillaume og hans kone arrestert i sin leilighet. Under arrestasjonen sa Guillaume: «Jeg er borger av DDR og offiser. Respekter det». Under resten av saken sa han ingenting, fordi hans ønske om en personlig samtale med Brandt ikke ble innvilget.
I 1975 ble Guillaume dømt til 13 års fengsel for landsforræderi. Hans kone ble dømt til 8 års fengsel. I 1981 ble ekteparet utvekslet til DDR i bytte mot vestlige agenter.
Politiske følger.
1. mai 1974 mottok Brandt en mappe fra Genschers personlige sekretær Klaus Kinkel, som Kinkel hadde fått fra sjefen for Bundeskriminalamt, Horst Herold. Mappen inneholdt protokollerte utsagn om Brandts privatliv fra etterforskningen av Guillaume. Det ble fryktet at når detaljene fra Brandts tallrike seksuelle affærer med prostituerte og hans alkoholproblemer ble kjent, ville opposisjonen bruke dem til en mediekampanje mot den allerede omstridte og av høyresiden forhatte Brandt, og dra fordel av dette i den kommende valgkampen. Herold og Nollau fryktet også at den tyske regjeringssjefen kunne bli sårbar for utpresning fra DDR. I en personlig samtale rådet Nollau Herbert Wehner til å oppfordre Brandt til å gå av.
Om aftenen den 4. mai 1974 kom det til en timelang samtale mellom Brandt og Wehner i forbindelse med et rutinemessig møte mellom SPD og fagforeningsfolk i Bad Münstereifel. Trolig fordi Wehner ikke oppfordret ham til å bli sittende, besluttet Brandt seg for å gå av.
Det er også trolig at sentrale personer i SPD, spesielt Wehner, mente at Brandt ikke kunne beholdes på grunn av sine helseproblemer (depresjoner og alkoholisme). Flere i partiet mente at partiet hadde bedre sjanser med en ubelastet kandidat i neste valgkamp. Wehner sa at han under tvil ville «la seg rive i filler» for Brandt dersom han besluttet seg for å stå løpet ut. Brandt tolket dette slik at han ikke hadde den nødvendige støtten fra Wehner, Schmidt og andre.
Utslagsgivende ble kanskje Brandts kone Rut Brandt, som om morgenen sa at noen måtte ta ansvaret.
Om morgenen 5. mai 1974 gjorde Brandt sin avgang kjent overfor ledende SPD-politikere i Bad Münstereifel. Han skrev for hånd et brev hvor han erklærte at han trakk seg, og daterte brevet til neste dag, 6. mai. Han overleverte brevet til sjefen for Kanzleramt kl 23:35, og denne overleverte brevet så til president Gustav Heinemann. Brandt tok dermed på seg det politiske ansvaret for beslutningen om ikke å straks arrestere Guillaume.
7. mai 1974 ved midnatt ble Brandts avgang gjort kjent i nordtysk kringkasting. Nyhetssendingene viste en scene som kom til å bli meget kjent: Herbert Wehner legger en stor blomsterbukett på Willy Brandts tomme plass i Forbundsdagen og en gråtende Egon Bahr begraver ansiktet i hendene.
Stasis spionasjesjef Markus Wolf hevdet senere at Brandts avgang aldri hadde vært Stasis mål, og ble betraktet av Stasi som en stor tabbe.
Wehner skal ha gitt Helmut Schmidt beskjed om å overta som kansler med ordene «Helmut, Du musst das jetzt machen». 16. mai 1974 ble Schmidt valgt til ny kansler. Brandt fortsatte som partiformann, noe Schmidt kalte en stor feil og grunnen til at han hadde vanskelig for å få igjennom egen politikk.


Laura Davies.
Laura Davies (født 5. oktober 1963 i Coventry i England) er en engelsk golfspiller. Hun ble profesjonell i 1985. Samme år debuterte hun på Ladies European Tour, og vant Order of Merit samtidig som hun ble kåret til "Rookie of the Year" (årets nykommer). I dag er hun en av få som har fått livsvarig medlemskap av LET. Hun debuterte på den amerikanske LPGA-touren i 1988, og spiller i dag på begge de to fremste dametourene. Til sammen har hun vunnet 67 turneringer i løpet av karrieren som profesjonell, 20 av dem på LPGA-touren. Hun er dermed en av de mestvinnende kvinnelige golfspillere gjennom tidene.
Davies har vunnet fire "major"-turneringer på LPGA-touren, i tillegg til at hun har vunnet Evian Masters to ganger, som regnes som en major på Ladies European Tour.
Hun er den eneste spiller som har deltatt i alle de 12 Solheim Cup-turneringer som har vært arrangert, fra 1990 til 2011. I disse turneringene har hun spilt 46 matcher; 22 er vunnet, 6 delt og 18 tapt. Sammenlagt har hun tilført Europalaget 25 poeng.


Xu Guangqi.
a>s "China Illustrata", utgitt i 1667.
Xu Guangqi eller Paul Xu (kinesisk: 徐光启 / 徐光啟, pinyin: "Xú Guāngqǐ", Wade-Giles: "Hsu Kuang-ch'i", født 1562 i Shanghai, død 1633) var en kinesisk mandarin og polyhistor som utmerket seg blant annet som jordbruksforsker og matematiker.
Levned.
Xu Guangqi mottok en akademisk grad som tilsvarer bakkalaureat i en alder av 19 år, men ikke noen høyere grader før han var i tredveårsalderen; han forsøkte seg flere ganger og strøk gang pø gang. Til slutt lyktes han.
Tidlig i livet befattet han seg intensivt med buddhismen, daoismen og med neokonfucianismen, men falt ikke til ro i livssynsspørsmålene han stilte seg. Han ble så kjent med jesuittene, og førte flere samtaler med patrene Matteo Ricci, Lazzaro Cattaneo og João da Rocha.
Xu Guangqi konverterte til katolisismen i 1603. Etter sin dåp tok han navnet Paul Xu. Det var den portugisiske jesuitt João da Rocha som foretok dåpen i Nanjing; på dette tidspunkt var pater Matteo Ricci ikke lenger der, men i Beijing.
Paul Xu dro så selv til Beijing i 1604, der han etterhvert skulle bli keiserens storsekretær. Som matematiker var han kollega til den italienske jesuittpateren og kinamisjonæren Matteo Ricci, fikk grundige kunnskaper til vestlig vitenskap, og forfattet bøker sammen med Ricci. Dette skjedde under en nedgangstid hva gjaldt den kinesiske matematikk. Den gamle algebraforskning var på det nærmeste gått i glemmeboken. Xu kritiserte denne svakere av interesse for de praktiske vitenskaper, og ble noe av en samfunnskritiker.
I 1606 mottok Xu Guangqis far "Leo" og året etter sønnen "Jakob" dåpens sakrament. I 1607 oversatte han sammen med Ricci de første deler av Euklids "Elementene" til kinesisk.
I 1607 ble Xu ko-rektor for det keiserlige Hanlinakademiet.
Fra 1607 til 1610 var Xu nødt til å tre tilbake fra offentlig tjeneste, og han vendte da hjem til Shanghai. Underdenne tiden eksperimenterte han med vestlige irrigasjonsmetoder, og med dyrking av søtpoteter, bomull og "nu zhen"-treet. I dag (2008) er Kina verdens største produsent av søtpoteter.
Så ble han igjen kalt tilbake til det kinesiske byråkrati, men han fortsatte med landbruksekperimentering, og fremmet dyrking av ris i egnede deler av det nordøstlige Kina.
Xu Guangqi støttet jesuittene ikke bare ved sin politiske innflytelse og sitt oversettelsesarbeid, men også finansielt. Dessuten var han med på å få startet jesuittenes misjonsvirksomhet i Shanghai. Under kristen- og utlendingeforfølgelsene i 1616–1617 gav han jesuittene tilfluktssted.
Etter at hans kritikk av kinesisk intellektuelt liv ble skarpere kom han til å anse Kina som tilbakestående i forhold til Vesten, og gjorde sitt meste for å bøte på dette ved sine oversettelser og egne verker. Han mente også at hvis man tok i bruk vestlige våpen ville det redde dem fra mandsjuenes aggresjon. Men da mandsjuene selv begynte å lage kanoner av europeisk type, hjalp ikke dette likevel.
Som president for Ritestyret (fra 1630) og som storsekretær foreslo han flere ganger for keiseren at den etterhvert så feilaktige kinesiske kalenderen burde utarbeides på nytt, og jesuittenes astronomer engasjeres fast av hoffet. Dette påtrykket bar frukter. Etter pater Johann Schreck SJ (1576–1630) som hadde gjort en stor innsats på området, ble pater Johann Adam Schall von Bell (1592–1666) kalt som astronom til Beijing og snart utnevnt til gprestident for det keiserlige astronomiske byrå.
Hans etterkommere forble overbeviste katolikker i mange generasjoner. Særlig viktig var barnebarnet Candida Xu, som støttet misjonærene og blant annet fikk finansiert og bygd 136 kapeller og kirker i og rundt Shanghai.
Hans gravmæle finnes i Shanghai i Guangqiparken, ikke langt fra Xujiahui-katedralen i bydelen Xujiahui i bydistriktet Xuhui.


18. serierunde i Tippeligaen 2006.
18. serierunde i Tippeligaen 2006 startet med seks kamper den 27. august og ble avsluttet med kampen mellom Rosenborg og Stabæk den 28. august.


Kvadratsetningene.
Det finnes to kvadratsetninger, og den såkalte konjugatsetningen. De er nyttige å kunne både fremlengs og baklengs, for å gjøre både algebra og hoderegning enklere.
1. Kvadratsetning.
formula_1
2. Kvadratsetning.
formula_2
Konjugatsetningen.
Vi regner ikke her ut noe kvadrat, men en differanse mellom to kvadrater. Denne setningen blir ofte feilaktig kalt 3. kvadratsetning.
formula_3
Fullstendig kvadrat.
Et fullstendig kvadrat er et andregradsuttrykk som kan faktoriseres ved hjelp av den første eller den andre kvadratsetningen. Uttrykket formula_4 er et fullstendig kvadrat dersom formula_5. Da er formula_6.
Dersom en har et uttrykk som ikke akkurat passer med en av de to første kvadratsetningene kan man utvide dem til fullstendig kvadrater.
formula_7
formula_8
formula_9
formula_10
Generalisert fullstendig kvadrat.
Et generelt andregradsuttrykk kan skrives som et generelt fullstendig kvadrat på følgende måte
formula_11
Mer generelt, om formula_12 er et positivt heltall, så
formula_13
Hoderegning.
God kunnskap til kvadratsetningene kan gjøre vanlig hoderegning enklere. Fremgangsmåten er å se på ulike multiplikasjonsoppgaver som en kvadratsetning.
formula_14
formula_15


Christel Guillaume.
Christel Guillaume (født 6. oktober 1927 som "Christel Boom" i Berlin, død 20. mars 2004 ebenda) var en Stasiagent og spion for DDR.
Hun arbeidet først som sekretær og lot seg verve av Hauptverwaltung Aufklärung. I 1951 giftet hun seg med Günter Guillaume, som også var Stasiagent. De fikk sønnen Pierre Guillaume, senere Pierre Boom. I 1956 flyttet ekteparet på oppdrag fra Stasi til Vest-Tyskland, hvor de utga seg som «flyktninger». De slo seg ned i Frankfurt, og Christel Guillaume ble ansatt som sekretær i SPDs partikontor for Syd-Hessen. I 1974 ble hun og hennes mann avslørt og arrestert den 24. april. Året etter ble hun dømt for landsforræderi til åtte års fengsel.
Ekteparet Guillaume ble sendt tilbake til DDR i 1981 som del av en agentutveksling. I DDR ble de æret som «fredsbudbringere». Christel Guillaume mottok Karl-Marx-ordenen, og ble utnevnt til oberstløytnant i Stasi.
Hun ble skilt fra mannen 16. desember 1981, og bodde siden tilbaketrukket i Hohen Neuendorf ved Berlin, i et hus bygget og sikret spesielt for henne.
Hun døde 20. mars 2004 i Berlin av en hjertelidelse.


Canterburykatedralen.
Canterburykatedralen er en av de eldste kirker i England. Den er sete for erkebiskopen av Canterbury, og dermed moderkirke for den anglikanske kommunion. Det formelle navnet er "Cathedral and Metropolitan Church of Christ at Canterbury"; katedralen er altså viet til Jesus Kristus.
Grunnlagt av Augustin.
Katedralens første erkebiskop var Sankt Augustin av Canterbury, tidligere abbed av benediktinerordenens kloster for Apostelen Andreas i Roma. Han ble sent av pave Gregor I den store i år 597 som misjonær til angelsakserne. Augustin grunnla katedralen i 602 og dedikerte den til Frelseren.Arkeologiske undersøkelser under gulvet i midtskip i 1993 avslørte grunnvollene til den opprinnelige angelsaksiske katedralen som hadde blitt bygd tvers over en tidligere romersk veg.
Augustin grunnla også klosteret dedikert til Sankt Peter og Paulus utenfor bymurene. Denne ble senere om-dededikert til Augustin selv og heter nå St. Augustine's Abbey. Den var i mange århundrer gravstedet for etterfølgende erkebiskoper. Ruinene av klosteret, palasset og oldtidskirken for Sankt Martin ble i 1988 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. De forvaltes av English Heritage.


St. Augustine's Abbey.
St. Augustine's Abbey er et tidligere kloster i Canterbury i England.
Historie.
I 598 kom Augustin av Canterbury til England som misjonær. Kong Æthelbert av Kent var gift med en kristen kvinne, og tillot at Augustin opprettet et kloster rett utenfor Canterburys murer. Det stod allerede tre saksiske kirker der, viet til Pancras, Peter og Paulus, og til Jomfru Maria. Deler av St. Pancras kirke er bevart, men de to andre ble slått sammen til én bygning av normannerne.
Klosteret ble allerede fra begynnelsen av planlagt brukt som gravsted for kongene av Kent og erkebiskopene av Canterbury. I 978 ble en større bygning vigslet av erkebiskop Dunstan, viet til Peter og Paulus, og til Augustin.
Den 30. juli 1538 ble klosteret nedlagt som en del av oppløsningen av klostrene i England under Henrik VIII. Det ble systematisk plukket fra hverandre de neste femten årene, men deler av det ble ombygget til et palass for Anne av Cleves, som var ventet fra Frankrike.
Palasset ble senere overlatt til forskjellige adelsmenn, og på begynnelsen av det 17. århundre fikk Lord Wotton John Tradescent til å anlegge et hageanlegg. Palasset ble sterkt skadet i en storm i 1703.
Ruinene av klosteret og palasset ble i 1988 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. De forvaltes av English Heritage.
Augustines Abbey
Augustine's Abbey
Augustine's Abbey
Augustine's Abbey
Augustine's Abbey


Om morgenen den 25. februar 1848.
"Om morgenen den 25. februar 1848" er ei samling «essays og notater» av Rune Christiansen, utkommet på Oktober i 2002. Samlinga består av i alt 34 tekster over 110 sider; de fleste tekstene er følgelig korte, noen kan rubriseres som essay, andre må heller kalles fragmenter. Dikt eller prosadikt forekommer også. De fleste tekstene er opptrykk eller omarbeidde versjoner av tekster som tidligere har vært publisert i ulike antologier og tidsskrifter i perioden 1994 til 2002.
Åpningsessayet «I min tid» viser hvordan det for forfatteren ikke eksisterer noen samtid; den som befinner seg i litteraturen lever i mange ulike tidsaldre på en gang. Christiansen framsetter det paradokset at den forfatteren som ønsker oppmerksomhet i sin tabloide samtid og være synlig i nyhetsbildet, er dømt til å forlate litteraturen.
«På jorden» inneholder deler av en poetikk, der Christiansen drøfter erindringens og minnets betydning for den poetiske praksisen. Her bruker han eksempler fra de to franske poetene James Sacré og Claude Royet-Journoud. Også «Uvirkelighet i begge tilfeller» er et essay om poesi – Stéphane Mallarmés "For en grav til Anatole".
I «Ingens psykoanalyse» hyller han den engelske dramatikeren og nobelprisvinneren Harold Pinter, og forsøker å sette ord på hva som gir stykkene hans «en så ubønnhørlig og urovekkende kraft».
«Noe av noe mer» er et kort essay om Kjell Askildsens to novellesamlinger "Et stort øde landskap" og "Hundene i Tessaloniki". «Shane og jeg» oppgis å være notater under arbeidet med "Motormelkeveien" (diktsamling fra 1995). Her slår han til lyd for dikt som tar utgangspunkt i det konkrete bildet, og tar avstand fra en abstraherende poesi.
«Kubricks vei» er en omtale og vurdering av den engelske filmskaperen Stanley Kubricks produksjon. Christensen holder "Paths of Glory" fra 1957 for å være Kubricks beste; i motsetning til i de ekstremt estetiserende seinere filmene som han er mest kjent for, viser han her et sant engasjement.
I «To steder, ett sted» sammenlikner han den argentinske forfatteren Julio Cortázars novellekunst med Michelangelo Antonionis film "Blow-Up", som bygger på en Cortázar-novelle. Han mener at de begge lar en indre og en ytre virkelighet flyte over i hverandre, og at det er den ytre som kommer i drift når de ikke kan forenes.
«I farvellet» og «Alt samtidig alle steder» handler om to romanforfattere som Christiansen setter høyt – henholdsvis Marguerite Duras og J.M.G. Le Clézio.
Tittelen på denne essaysamlinga er et sitat fra Gustave Flauberts roman "Bouvard og Pécuchet".


Stuart McMillan.
Stuart Thomas McMillan (født 17. september, 1896 i Leicester, Leicestershire, England, død 27. september, 1963 i Ashbourne, Derbyshire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for seks engelske fotballklubber, og han var også manager for en engelsk fotballklubb.
Som spiller.
Stuart McMillan startet sin fotballkarriere i Derby County i 1914, og den 9. januar 1915 debuterte han for Derby i en ligakamp mot Leeds United. På grunn av Første Verdenskrig ble det ikke flere kamper på Derby County for McMillan som tjenestegjorde ved "Derbyshire Yeomanry" under krigen.
I mars 1921 signerte Stuart McMillan for Gillingham før han gikk til Wolverhampton Wanderers sommeren 1922. Han spilte to sesonger for "Wolves" før Bradford City ble hans neste klubb. I 1927 ble han en del av Nottingham Forest sin spillergruppe før han i august 1928 skrev under for Clapton Orient (som nå heter Leyton Orient). I november 1929 fikk han en skade som resulterte i at han måtte legge opp som aktiv spiller.
Som Manager.
Etter spillerkarrieren var Stuart McMillan en periode speider for Derby County, og i 1942 fikk han jobb som rådgiver i klubben. Da Ted Magner forlot klubben i januar 1946 overtok McMillan som manager, og 27. april samme året vant Derby FA-cupen etter å ha slått Charlton Athletics 4-1 i finalen.
I årene som fulgte greide han imidlertid ikke å fornye laget da en del av de etablerte spillerne forlot klubben, og i november 1953 fikk han sparken. Laget lå da i bunnstriden i den engelske 2. divisjon, og McMillan ble derfor erstattet av Jack Barker.


Offentlighetsloven.
Offentleglova (Lov 19. mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd) er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar 2009. Målformen i offentleglova er nynorsk.
Forarbeidene til loven er NOU 2003:30, Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 9 (2005–2006)
Loven erstattet Lov 19. juni 1970 nr 69 om offentlighet i forvaltningen, som trådte i kraft den 1. juli 1971.
Loven ble også styrket i 2004 av at offentlighetsprinsippet ble slått fast i grunnlovens § 100 hvor det står: "Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer." og som var et helt nytt tillegg i Grunnloven.
Offentleglova av 2006.
Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).
Loven deler – på samme måte som offentlighetsloven av 1970 – opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som "skal" unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt), (2) opplysninger som "kan" unntas fra innsyn og (3) opplysninger som "ikke kan" unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om "meroffentlighet" (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.
Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen.
Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.
Offentlighetsloven av 1970.
De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at
Offentlighetslover i andre land.
Omkring 70 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet "(Offentlighetsprincipen)" dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som "Freedom of information acts" eller uformelt som "sunshine acts".


Espeland (Fana).
Espeland ligger i Bergen og hører til Ytrebygda bydel i Fana. Bergen lufthavn Flesland ligger like ved.


Ninja Frahm.
Ninja Carlota Frahm (født 1940) er en norsk lærer, som var første rektor ved Montessoriskolen Lyse. Hun er datter av den tidligere tyske forbundskansler Willy Brandt (fødenavn: Herbert Frahm) og hans første norske kone, Anna Carlota Thorkildsen.


Hieronymus Scholeus.
Hieronymus Scholeus var en prospekttegner av ukjent nasjonalitet som i 1581 tegnet det første kjente prospekt av Bergen. Det finnes som kobberstikk i plansjeverket eller atlaset "Civitates Orbis Terrarum", utgitt i Köln i årene 1572 – 1618 av forleggeren "Georg Braun" og grafikeren "Franz Hogenberg". Bergensprospektet foreligger i bind fire av verket, "Liber quartus urbium praecipuarum totius mundi", som antagelig utkom i 1589.
Scholeus har også tegnet forelegget til prospektet av Stockholm i samme bind; begge er signert i trykkplaten. Han antas også å ha tegnet prospektene av Helsingør og Ribe, men ingen av disse er signert. Det har vært antatt at han var svensk siden han også arbeidet i Sverige, men Brinkmann mener at han mest sannsynlig var tysker eller nederlender.
Flere forfattere har reist tvil om at Scholeus virkelig har vært i Bergen, men et brev fra stattholder Henrik Rantzau til kong Frederik II i 1585 bekrefter at tegneren virkelig var i byen da han tegnet bildet. Rantzau forteller at Georg Braun i Köln hadde bedt ham om skaffe et bilde, og han hadde da bestilt og sendt en kopi av et eldre bilde i Bergensfarernes gilde i Lübeck. Men Braun hadde avvist det som hundre år for gammelt og hadde derfor fått en som selv hadde vært på stedet til å tegne byen.
Henrik Rantzau (1526-1598) var kongelig dansk stattholder i Schleswig og Holstein. Han hadde kontakt med Braun og Hogenberg i Köln og hjalp dem med utgivelsen av atlaset ved å skaffe et kart over Danmark og bilder av flere byer i hertugdømmene og Jylland. Kontakten med utgiverne av atlaset fikk den svenske forfatteren L.M. Bååth til å tro at at Rantzau selv hadde tegnet foreleggene til de skandinaviske byprospektene under pseudonymet Hieronymus Scholeus. Denne misforståelsen er gjengitt i artikkelen om Rantzau i svensk Wikipedia.
En variant av stikket ble utgitt i Köln i 1629 i verket "De Republicis Hanseaticis". Denne varianten er regnet som mindre troverdig og mindre presist.


Repatriering.
Repatriering (fra latin "repatriare", å sende noen tilbake til hjemlandet) er en betegnelse som brukes for å beskrive prosessen der soldater eller flyktninger sendes til sine hjem, særlig etter en krig. Det brukes særlig om løslatelse av krigsfanger. Krigsfanger holdes ikke fanget for noe kriminelt, og repatriering er en mer presis beskrivelse enn «løslatelse».


Ermengard av Carcassonne.
Ermengard av Carcassonne var vicomtesse av Agde og Béziers i dagens Frankrike på 1000-tallet. Hun var datter av greve Peter-Raimond av Carcassonne (død ~1060) og søster av greve Roger av Carcassonne (død 1067), den siste greven av Carcassonne. Ermengard giftet seg med Raimond Bernard Trencavel, vicomte av Albi og Nîmes "(vicomte er egentlig vicecomte, det vil si visegreve, også kalt borggreve)." Da broren døde barnløs i 1067, overtok Ermengard og ektemannen Béziers og Carcassonne. Trencaveldynastiet skulle vare i 142 år, fram til Albigenserkorstoget i 1209.


Kjennsvasshytta.
Kjennsvasshytta er en turisthytte som tilhører Hemnes turistforening og har over 20 sengeplasser. Hytta ligger 530 moh og like ved det regulerte Kjennsvatnet. En kommer til hytta etter 41 km kjøring langs en gruset anleggsvei fra Umskaret på E12.


Espen Søgård.
Espen Søgård (født 10. oktober 1979 i Fetsund) er en norsk fotballspiller.
han kom til LSK i 1997. Han debuterte på LSKs A-lag i 1999. Gift med Hanne Søgård, sammen har de en sønn.
1. august 2012 ble det klart for at Søgård kommer tilbake på Åråsen Stadion. Som spiller for Lillestrøm SK. Han kommer tilbake til romerike etter et år i IK Start. Han spiller ut sesongen så får han jobb i admistrasjon på Åråsen. Han blir dermed lagkamerat med Bjørn Helge Riise,Thorstein Helstad og Petter Vaagan Moen.
http://dagbladet.no/2012/07/02/sport/fotball/espen_sogard/lillestrom/tippeligaen/22388664/


Jødedom i Berlin.
a>, sefardisk jøde fra Berlin, liberal politiker og tysk utenriksminister
a> er den største jødiske gravlund i Europa og foreslått som UNESCO-verdensarv
Jødenes historie i Berlin begynte kort etter grunnleggelsen av byen. I løpet av middelalderen ble de fordrevet flere ganger. Fra 1671 har byen hatt en fast jødisk befolkning. I det 19. og 20. århundre vokste befolkningen raskt, og nådde i 1925 173 000 mennesker. Den jødiske befolkningen spilte en stor rolle i Berlins sosiale liv i det 19. og første del av det 20. århundre. I årene etter krigen hadde Berlin bare en liten jødisk menighet. I 1980-årene begynte antallet å øke, og fra 1990 har Berlins jødiske befolkning opplevet en massiv vekst, takket være stor innvandring av jøder fra det tidligere Sovjetunionen. Berlins jødiske menighet har omkring 12 000 medlemmer. Ifølge American Jewish Committee har Berlin for tiden det raskest voksende jødiske samfunnet i verden.
Berlin har eget jødisk sykehus, flere skoler, bl.a. jødisk gymnasium, åtte synagoger, to rituelle bad, jødisk museum og bl.a. den største jødiske gravlund i Vest-Europa.
Fra bygrunnleggelsen til 1573.
Allerede da byen Berlin og Cölln oppstod i det sene 12. århundre fantes det jødiske kjøpmenn i Mark Brandenburg. I skriftlige kilder nevnes jøder i Berlin fra 1295. Jødene måtte i Berlin ikke bo i ghetto, men bodde likevel tett i det såkalte klosterkvartalet, der dagens "Jüdenstraße" ligger. I Berlins tidlige historie fantes det ikke noen jødisk gravlund; jødene fra Berlin brukte sammen med jødene fra Spandau Judenkiewer Spandau. Den eldste bevarte gravstenen fra denne gravlunden er fra 1244.
Jødene var i byens tidlige historie avhengige av herskerens gunst, og fikk bare lov å utøve noen bestemte yrker, f.eks. som pengeutlånere og visse handelsyrker. I krisetider kom det noen ganger til forfølgelser og fordrivelser. I forbindelse med Svartedauen ble jødene fordrevet i 1348, da man trodde de hadde skylden. Det tok likevel ikke lang tid før jøder igjen slo seg ned i byen. Fredrik II av Brandenburg utviste jødene fra Mark Brandenburg i 1446, og i 1510 kom det til en antijødisk prosess i Berlin som kostet 50 jøder livet og endte med fordrivelsen av alle jøder fra Brandenburg.
Fra 1671.
Dagens jødiske menighet går tilbake til året 1671, da det kom flere jødiske familier til Berlin. De var blitt fordrevet fra Wien av Leopold I. Ettersom Brandenburg lå i ruiner etter tredveårskrigen inviterte Fredrik Vilhelm av Brandenburg, «den store kurfyrsten», en rekke grupper som var forfulgt i sine hjemland til å slå seg ned i landet for å hjelpe å bygge det opp igjen. Således kom det også mange hugenotter til Brandenburg på dette tidspunktet. Kurfyrsten gav 50 velhavende jødiske familier lov å slå seg ned i Berlin.
Moses Mendelssohn var en av de viktigste humanister på 1700-tallet og stamfar for bankierfamilien Mendelssohn. Mendelssohnfamilien etablerte Bankhaus Mendelssohn i Jägerstraße, som utviklet seg til et sentrum for Berlins kultur og litteratur. Felix Mendelssohn og hans søster Fanny Mendelssohn, Rahel Varnhagen og Henriette Herz bodde der. Frem til 1933 ble jødene i Berlin svært godt integrert, trolig var jødene ingen steder i verden bedre integrert i samfunnet enn i Berlin. Aaron Bernstein, en av deltagerne i marsrevolusjonen i 1848, var en av grunnleggerne en liberal reformmenighet. Andre kjente personer i Berlins jødiske liv inkluderte Wilhelm Beer, Paul Singer, Samuel Fischer og Leopold Ullstein.
Den eldste synagogen i Berlin befinner seg i Franklinstraße, den viktigste var Neue Synagoge i Oranienburger Straße, som frem til 1938 var hovedsynagoge og idag er museum. Den gamle jødiske gravlunden ved Schönhauser Tor fra 1827 ble i 1880 avløst av Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee. Ettersom den jødiske menigheten stadig mer tendenderte i retning av reformjødedom, ble den ortodokse Israelitische Synagogen-Gemeinde Adass Jisroel skilt ut i 1869. Adass Jisroel fikk i 1873 en egen gravlund i Weißensee.
20. århundre.
Før 1933 bodde en tredjedel av Tysklands jødiske befolkning i Berlin. Weimarrepublikken var en gullalder for Berlins jødiske liv. Både i det kulturelle og politiske liv spilte jøder en fremtredende rolle.
Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse kom det fort til forfølgelser. De fleste flyktet, men 55 000 jøder ble drept, og ca. 6 500 overlevet i skjul i byen under det nasjonalsosialistiske styret. I forbindelse med den såkalte «fabrikkaksjonen» utbrøt en spontan protest mot arrestasjonen av jøder, Rosenstrasseprotesten.
Etter krigen ble den jødiske menigheten ledet av Erich Nelhans og Hans Erich Fabian frem til 1949. Heinz Galinski var så formann for den jødiske menigheten i Berlin frem til sin død i 1992. Fra november 2005 har Gideon Joffe vært menighetens leder.
Menigheten er organisert som enhetsmenighet, og driver både ortodokse og liberale synagoger. Det er den største jødiske menigheten i Tyskland, og tilbyr sine medlemmer en allsidig jødisk infrastruktur.


Namibiaforeningen.
Namibiaforeningen ble stiftet i Elverum i 1980 etter en aksjon hvor 7 000 mennesker – halvparten av kommunens befolkning – deltok. Initiativet ble tatt av Dag Hareide.
Foreningen arbeidet for frigjøringsbevegelsen SWAPO, og gav humanitær støtte til namibiske flyktninger. Foreningen var den frivillige organisasjonen i Norden som gav mest støtte til SWAPO i løpet av 1980-tallet. Aksjonsformen la vekt på å kombinere praktisk og teoretisk arbeid, og mobiliserte flere norske lokalsamfunn til sitt solidaritetsarbeid. Foreningen bygde en videregående skole for flyktninger i Kongo Brazzaville.
Etter at Namibia ble frigjort fra Sør-Afrika, fortsatte foreningen å gi støtte særlig til undervisningsarbeid. Foreningen mottok et eget hus fra Elverum kommune som er deres kontor.


Yngvar Håkonsen.
Yngvar Håkonsen (født 29. januar 1978) er fotballspiller som spiller for Flekkerøy Idrettslag.
Han har tidligere hatt et opphold i FC Lyn Oslo, og han har 23 kamper for det belgiske laget AA Gent, men han valgte foran 2006 sesongen å gå til Tromsø. Sommeren 2009 gikk han til Kongsvinger, før han etter 2010-sesongen gikk til Flekkerøy.


Nordisk Forum for Megling og Konflikthåndtering.
Nordisk Forum for Megling og Konflikthåndtering ble stiftet i 1999. Den samler folk som megler i andres konflikter, som konfliktråd, familiemegling, elevmegling, fredsmegling, rettsmegling med mere. De holder jevnlige nordiske møter. I Oslo 1999, i Helsingør i 2002, i Skövde (Sverige) 2004, Helsingfors 2006 og Reykjavik 2009. Fra 2002 til 2006 gjennomførte de et større kartleggingsprosjekt som kan leses om på deres hjemmeside og i boka: «Konfliktmegling - et nordisk perspektiv» skrevet av Dag Hareide som har blitt utgitt på norsk, svensk, finsk og engelsk.


Juha Laukkanen.
Juha Laukkanen (født 6. januar 1969 i Pielavesi) er en finsk spydkaster.
Han er mest kjent for at han i 1994 traff funksjonæren Håkon Lund i armen under Bislett Games.
Under VM i friidrett 2001 fikk han også mye oppmerksomhet() da han viste en Hitler-hilsen til konkurrenten Boris Henry. Han viste både hilsen med høyre arm og imiterte Hitlers bart med venstre arm. Laukkanen beklaget dette etter hendelsen, og presiserte at han ikke var nazist, og at det hele hadde vært en spøk. Dette var Laukkanens første VM, men han kastet dårlig og nådde ikke finalen med kun 78,26 meter i kvalifiseringen.
Resultater.
Personlig rekord: 88,22 meter (satt i Kuortane i 1992)


Pielavesi.
Pielavesi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 1 406,63 km². Pielavesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Keitele, Kiuruvesi, Maaninka, Pihtipudas, Pyhäjärvi og Tervo.
Tidligere president Urho Kekkonen og spydkasteren Juha Laukkanen er fra Pielavesi.


Rosenstrasseprotesten.
Rosenstrasseprotesten ("Rosenstraße-Protest") var en spontan protestdemonstrasjon i Berlin vinteren og våren 1943, der hovedsakelig ikke-jødiske hustruer fra «blandingsekteskap» forlangte sine jødiske menn løslatt.
Den har inspirert filmen "Rosenstrasse" av Margarethe von Trotta.
Historie.
Omkring 1 800 jødiske menn, de fleste gift med ikke-jødiske kvinner, ble separert fra de andre 6 000 siste jødene i Berlin, i et forsøk på å overbevise deres familiemedlemmer om at de ble sendt til arbeidsleirer og ikke til konsentrasjonsleirer. Før mennene kunne bli sendt ombord i tog og deportert kom deres hustruer og andre nære slektninger, rundt 6 000 i tallet, til den jødiske menighetens velferdskontor i Rosenstraße 2-4 der mennene ble holdt. I en uke forlangte demonstrantene mennene tilbake ved å holde en fredelig protest. Demonstrantene kom først alene eller to om gangen, men senere vokste antallet raskt. Av de 6 000 som deltok i protestene var imidlertid aldri alle tilstede samtidig.
Joseph Goebbels var redd for hva opinionen ville mene, og turte ikke å skyte ned kvinnene i gatene. Han løslot fangene, og gav ordre om at de 25 som var deportert skulle kalles tilbake. Nesten alle de løslatte mennene overlevet krigen.
Bygningen på Rosenstraße ble senere ødelagt av alliert bombing.


Grindbakken skole.
Grindbakken skole er en barneskole som ligger over Bogstad i Oslo, innerst i Måltrostveien. Skolen ble innviet i 1982, fordi området da ble bygget ut med boligblokker. Da skolen hadde 25-årsjubileum i 2007 ble ballbanen gjort mye bedre: Den ble gjort om fra grusbane til kunstgressbane, det ble satt opp gjerder og fotballnett, og i tillegg ble det bygget tribuner. Den første kampen etter åpningsseremonien var mellom FC Lyn og syvendeklassene på skolen.
Skolen har en fadderordning som baserer seg på at 5- og 7-klassingene er faddere for 1- til 3-klassingene. Skolen har et mediatek og bruker Fronter systemet aktivt i IKT undervisningen og for kommunikasjon mellom skole og hjem.


Raimond Bernard Trencavel.
Raimond Bernard Trencavel (død 1074) var vicomte av Albi og Nîmes i dagens Frankrike (vicomte er egentlig vicecomte, det vil si visegreve, også kalt borggreve). Han var sønn av "Bernard Ato III", som var femte generasjon av vicomter i Albi. Raimond Bernard giftet seg med Ermengard av Carcassonne, søster av "Roger", den siste greven av Carcassonne. Da han døde barnløs i 1067, overtok de Carcassonne og Béziers. Sønnen, Bernard Ato IV (død 1129 var vicomte av Albi, Béziers, Carcassonne, Nîmes, og Razès. Selv om de hadde makten i alle landområdene i grevskapet Carcassonne, hadde familien aldri grevetittelen.
Trencavel, Raimond Bernard


Per Jonas Nordhagen.
Per Jonas Nordhagen
Per Jonas Nordhagen (født 30. oktober 1929 i Bergen) er dr.philos. og professor emeritus i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen frem til 2000.
Han disputerte i 1968 på avhandlingen "Johannes VIIs fresker i S. Maria: Antiqua ved Forum Romanum". I tidsrommet 1973–1976 var han bestyrer ved Det norske institutt i Roma.
I tillegg til generell kunsthistorie har Nordhagen jobbet med kunst- og arkitekturhistorie fra 1700 til 1900, Bysantinsk kunst og Bysantinsk arkitektur. Han var også redaktør for tidsskriftet Kunst og kultur 1981-85.


Bernard Aton Trencavel.
Bernard Aton Trencavel eller Bernard Ato IV (død 1129) var vicomte av av Albi, Béziers, Carcassonne, Nîmes, og Razès. Han var sønn av Raimond Bernard Trencavel (død 1074) og Ermengard av Carcassonne. Trencaveldynastiet varte fram til Albigenserkorstoget i 1209. Selv om de hadde makten i alle landområdene i grevskapet Carcassonne, hadde familien aldri grevetittelen.
Trencavel, Bernard Aton


London City lufthavn.
London City Airport ligger ca. 10 km øst for London City og 5 km fra byens andre finanssentrum Canary Wharf. Det er byens nyeste lufthavn og ble åpnet i 1987. Ruter herfra er hovedsakelig med mindre fly beregnet på forretningsreisende. Plassen benyttes mye av mindre private og charterfly.
Flyplassen er bygget på en kai i Londons havneområde «Docklands».
Støyhensyn.
På grunn av støyhensyn foreligger en liste av flytyper som tillates å benytte plassen, og det er spesielle krav om maksimum støy fra flyene. Flyplassen er stengt om natten og har redusert åpningstid i helger og helligdager. Glidebanene i instrumentlandingssystemet inn mot rullebanen er brattere enn ved andre flyplasser.


Val Camonica.
Val Camonica er en dal i den italienske provinsen Brescia.
Dalen inneholder den største samling bergkunst i det subalpine Italia. Området som er mer enn 70 km langt, inneholder over 250 000 figurer. De eldste tegningene er ca 10 000 år gamle. Området var da dekket av tette furu- og bjørkeskoger. De mest kjente helleristningene ble oppdaget av geografen Walter Laeng i 1909. De befinner seg i nærheten av Cemmo.
I 1979 ble området tatt med på UNESCOs liste over verdensarven.


Bjørn Nyland.
Bjørn Arne Nyland (født 8. oktober 1962 i Lillestrøm, Skedsmo) er en tidligere norsk skøyteløper og –trener. Han representerte Arbeidernes Skøyteklubb.
Han ble juniorverdensmester i Elverum, Norge, i 1981. Han tok EM-bronse i Den Haag, Nederland, i 1983. Nyland deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med 7. plass på 5000 meter som beste resultat.


Siskiyou County.
Siskiyou County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Humboldt County i sørvest, Del Norte County i vest, Trinity County og Shasta County i sør og mot Modoc County i øst. Det har også grense mot delstaten Oregon i nord.
Siskiyou Countys totale areal er 16 440 km² hvorav 157 km² er vann. I 2000 hadde fylket 44 301 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Yreka. Fylket ble grunnlagt i 1857 og har fått sitt navn etter fjellet Siskiyou Mountains. Hva ordet Siskiyou betyr er ukjent, flere ulike betydninger eksisterer.


Modoc County.
Modoc County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Lassen County i sør, Shasta County i sørvest og mot Siskiyou County i vest. Det har også grense mot delstatene Oregon i nord og Nevada i øst.
Modoc Countys totale areal er 10 887 km² hvorav 672 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 449 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alturas. Fylket ble grunnlagt i 1857 og har fått sitt navn etter indianerstammen Modoc.


Raymond Roger Trencavel.
Raymond Roger Trencavel (1185 – 10. november 1209) var medlem av den adelige Terncavelfamilien. Han var vicomte av Béziers og Albi og følgelig en vasall til Greve Raymond av Toulouse). Han var også vicomte av Carcassonne og Razès (nå Rennes-le-Chateau), og følgelig også vasall til greven av Barcelona, som også styrte Aragón på denne tiden.
Raymond Roger var sønn av "Roger II Trencavel" (død 1194) og "Adelaide" eller "Alais de Burlais", datter av Raymond V av Toulouse og søster av Raymond VI. Raymond Roger var gift med "Agnes" av Montpellier. Tanten hans, "Beatrice", var Raymond VIs andre kone.
Raymond Roger bodde i "Château Comtal" i festningsbyen Carcassonne. Slottet ble oppført av hans forfedre på 1000-tallet. Raymond Roger var ikke katar, selv om mange av hans undersåtter var katarer. Han var en tolerant mann, og hadde en "laissez-faire"-holdning til katarismen og til andre kulturer og religioner, som for eksempel jødedommen.
Trencavels rolle i Albigenserkorstoget.
I begynnelsen av Albigenserkorstoget i 1209, hadde rundt 10 000 korsfarere samlet seg i Lyon og begynte å marsjere sørover. I juni forutså Raymond av Toulouse en potensiell katastrofe, og ved å gi sitt ord på å sloss mot katarene fikk han oppløst sin bannlysning. Korsfarerne gikk mot Montpellier og Raymond Roger Trencavels områder, med sikte på katarsamfunnene rundt Albi og Carcassonne. Som Raymond av Toulouse, forsøkte Trencavel å kommunisere med korsfarerne, men de nektet å møte ham, så han raste tilbake til Carcassonne for å forberede forsvar av byen. Byen Béziers ble angrepet i juli, og innbyggerne ble massakrert.
Carcassonne var godt befestet, men sårbar og overbefolket av flyktninger. Korsfarerne, ledet av Simon de Montfort, ankom utsiden av bymurene 1. august 1209. Som vasall av Peter II av Aragon, hadde Trencavel håpet på beskyttelse, men Peter var ikke villig til å gå i opposisjon mot pave Innocent IIIs hær, han ville kun være mellommann i konflikten. Beleiringen varte ikke lenge, 7. august hadde korsfarerne avskåret byens tilgang til vann. Trencavel aksepterte en våpenhvile med avtale om å forhandle om overgivelse i korsfarerleiren. Men ved avslutningen av forhandlingene, ble han tatt til fange og fengslet i sitt eget fangehull. Der døde han den 10. november 1209 i en alder av 24 år, sannsynligvis av dysenteri.
Etter Trencavels død.
Byen Carcassonne overga seg den 15. august. Innbyggerne ble ikke massakrert, men alle ble tvunget til å forlate byen. Simon de Montfort fikk bevilget kontrollen over byene Carcassonne, Albi, og Béziers. I 1240 forsøkte Trencavels sønn, Raymond II (1204–1263), å gjenerobre sine eiendommer, men det var nytteløst. Han ble tvunget til å gi avkall på sin rett til eiendommen i 1246. Året etter ble Trencavels eiendommer konfiskert og underlagt den franske kongen, Ludvig IX.
Trencavel, Raymond Roger
Trencavel, Raymond Roger


Knut Fredrik Idestam.
Knut Fredrik Idestam (1838–1916) er den finsk-svenske grunnleggeren av det finske industrikonsernet Nokia.
Han var gruveingeniør, og etablerte i 1865 et cellulosefabrikk ved navn "Nokia" ved bredden av elven Emäkoski, som går forbi byen Nokia. Dette foretaket ble etterhvert slått sammen med "Finnish Rubber Works Ltd" (etablert 1898) og "Finnish Cable Works" (etablert 1912). Den endelige sammenslåingen kom i 1967, med navnet "Nokia Corporation".


Ledefossil.
Ledefossil er rester eller avtrykk av planter eller dyr i en sedimentær bergart, som er typisk for en spesiell geologisk tidsalder. De er svært viktige i vitenskapen stratigrafi.
Årsaken til at enkelte stratigrafiske formasjoner kan følges over store avstander, er at vi enkelte ganger i jordhistorien har hatt dramatisk endring av klima, havnivå eller miljø slik at dyre- og plantelivet ble endret. Jordskjelv og vulkansk aktivitet har også gitt tydelige spor i stratigrafien. Enkelte fossiler opptrer kun i tynne lag som markerer disse katastrofene og kan dermed brukes som ledefossil i biostratigrafien.
Ved å utføre en radiologisk datering på fossilene, kan det anslås med rimelig god nøyaktighet i antall millioner år når sedimentene ble avsatt.


Oslo Skøiteklub.
Oslo Skøiteklub (OSK) er et idrettslag i Oslo. Klubben har Frogner stadion som hjemmebane, der også klubbhuset ligger. Klubben har avdelinger for hurtigløp og kunstløp.
Christiania Skøiteklub – noe senere Kristiania Skøiteklub (KSK) – ble stiftet 18. februar 1864, etter at historiens første, kjente organiserte skøyteløp var blitt avviklet på fjordisen utenfor Vippetangen året før. Regner man denne stiftelsesdatoen, er Oslo Skøiteklub trolig verdens eldste eksisterende skøyteklubb. Imidlertid var aktiviteten de første tiårene sesongbetont og periodisk, og klubben ble først etablert som permanent organisasjon i 1898. De første store stjernene i klubben var Axel Paulsen i kunstløp og profesjonelle lengdeløpskonkurranser, og Rudolf Gundersen i hurtigløp.
I 1901 åpnet klubbens nye bane på Frogner, og den ble raskt byens og landets viktigste skøytebane. På grunn av Jubileumsutstillingen måtte ny stadion bygges til 1914-sesongen, litt nord for den gamle. Her ble det, fram til den ombygde Bislett stadion åpnet i 1940, arrangert en lang rekke internasjonale mesterskap både i hurtigløp og kunstløp. Fra 1907 og i mange år framover var Oscar Mathisen KSKs store stjerne.
I 1924 endra klubben samtidig med byen navn til Oslo Skøiteklub. På 1920-tallet hentet Bernt Evensen hjem flere mesterskapstitler og OL-medaljer for OSK, og noen år senere fostra klubben en av skøytesportens største stjerner i Sonja Henie.
På 1930-tallet spilte miljøet i Oslo Skøiteklubb en avgjørende rolle i arbeidet med å organisere hurtigløp for kvinner, og de kvinnene som dominerte sporten de første åra stod alle i OSK: Laila Schou Nilsen, Undis Blikken og Synnøve Lie.
Foruten å ha frambrakt mange store navn fra egne rekker har Oslo Skøiteklubb tatt imot talenter fra alle kanter av landet, som har flytta til Oslo for å utvikle seg på isen. Både Ivar Ballangrud og Michael Staksrud var medlem i kortere perioder. Etter krigen har ikke OSK vært like dominerende i norsk skøytesport. Men løpere som Roald Aas og Svein-Erik Stiansen tok i sin tid hjem mange titler for klubben.
Oscarstatuetten.
a> var medlem av Oslo Skøiteklub
Fra 1959 stiftet Oslo Skøiteklub prisen Oscarstatuetten, en pris til årets bragd innen hurtigløp på skøyter. Prisen var til minne om klubbens store skøyteløper, og statuetten ble en miniatyr av billedhuggeren Arne Durbans statue av Oscar Mathisen, som står utenfor Frogner stadion. Prisen ble utdelt i forbindelse med Oscarløpet som OSK nå igjen arrangerer på Frogner stadion, etter en 20-årsperiode på Valle Hovin kunstisbane.


Kremlologi.
Kremlologi er politisk analyse av hva som foregår i den øverste ledelsen av Russland (før 1991 i Sovjetunionen). Etter at Stalin hadde tatt makten i Sovjetunionen, kom det ut svært lite informasjon om hvilke politiske diskusjoner som foregikk i den øverste ledelsen, med sete i Kreml i Moskva. Man måtte derfor bruke indirekte kilder for å få innblikk i maktspillet. I videre betydning kan "kremlologi" brukes om studier av styremakter og sentralistiske og lukkede statsdannelser (for eksempel i Kina og Nord-Korea).
Eksempler på kremlologi.
Mange politiske avgjørelser i Sovjetunionen ble tatt i det skjulte, eller ble avslørt først lang tid etter at de ble tatt. Utenforstående forsøkte å følge utviklingen ved å tyde små tegn på hva som foregikk bak fasaden. Det var i stor grad gjetting, men man forsøkte å bygge opp kunnskaper om hva ulike tegn betydde.
I sovjettiden kunne man studere aviser for å finne ut hvilke politikere som ble omtalt i hvilke aviser, og rekkefølgen de ble omtalt i. Man kunne studere hvilke ledere som var til stede ved offentlige anledninger, for eksempel ved feiringen av første mai, og hvordan lederne stod i forhold til hverandre. Man kunne studere stol- og bordplassering, hvilke ledere man kunne kjøpe portrett av, hvorvidt historiske fotografier var blitt retusjert osv. Det var også viktig hvilke slagord som ble brukt eller som gikk ut av bruk.


Praslin.
Praslin er den nest største øya i Seychellene med et areal på 38 km². Granittøyen ligger 44 km nord øst for Mahe og er 12 km lang og 5 km bred. Innbyggertall er ca 6500 og består at de to administrative distriktene Baie Sainte Anne og Grand' Anse. De største bosetingene er Baie Ste Anne, Anse Volbert og Grand' Anse.
Øyen ble navngitt "Isle de Palmes" av oppdageren Lazare Picault i 1744. I 1768 ble øyen omdøpt til Praslin etter den franske diplomaten César Gabriel de Choiseul duc de Praslin
Praslin er kjent som turist destinasjon med flere hoteller og resorter samt et antall strender som Anse Lazio and Anse Georgette. De fleste av stendene er langgrunne og omgitt av rev. Øyen inneholder nasjonalparken Vallée de Mai som er Unesco verdensarvlistet. Reservatet inneholder Coco de mer palmer samt tilholdsted for bylbyler og svarte seychell-papegøyer.
Øyen har flyplass med forbindelse til Mahe samt hurtigbåtterminal.


Rosenstrasse.
"Rosenstrasse" er en film av Margarethe von Trotta fra 2003. Den baserer seg på den såkalte Rosenstrasseprotesten.


Bergen County.
Bergen County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Hudson County i sør, Essex County i sørvest og mot Passaic County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord og øst der elven Hudson utgjør en naturlig grense.
Bergen Countys totale areal er 639 km² hvorav 33 km² er vann. År 2000 hadde fylket 884 118 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hackensack. Fylket ble grunnlagt i 1683 og er det fylket som har flest antall innbyggere i New Jersey.
Navnets opprinnelse.
Opprinnelsen til navnet Bergen er et åpent spørsmål. Det er antatt at fylket er navngitt etter av de tidligste bosetningene, Bergen, som i dag ligger i fylket Hudson. Opprinnelsen til denne bosetningen er også uklart. En del av kildene tilskriver det til den norske byen på vestlandet, Bergen, mens andre kilder tilskriver det til nederlandske Bergen op Zoom. Det har også blitt tilskrevet det nederlandske ordet "bergen" for «høyde» eller «trygt sted». En del av kildene mener at navnet er avledet fra en av de tidligste bosetterne i "Nieuw Amsterdam" (i dag New York City), en nordmann som het Hans Hansen Bergen og som kom til Nieuw-Nederland i 1633. Denne Hans Hansen fra Bergen, en av de svært få norske utvandrere på denne tiden,er historisk dokumentert og ble gift med franske Sarah Rapelje. Da Hansen døde i 1654 giftet hans enke seg med hollandske Teunis Gysbert Bogart.
a> utgjør majoriteten (52 %) av befolkningen.


St. Martins kirke (Canterbury).
St. Martins kirke i Canterbury er Englands eldste sognekirke som har vært i kontinuerlig bruk.
Den ble bygget som et privat kapell for dronning Bertha av Kent i det 6. århundre, før Augustin kom som misjonær. Hun var kristen da hun kom til England sammen med sin kapellan, biskop Liudhard, og hennes mann Æthelbert av Kent lot henne praktisere sin religion. Han gav henne en kirke som ifølge Beda den ærverdige skal ha vært i bruk mot slutten av romertiden, men som så hadde stått tom lenge. Det er godt mulig at St. Martins kirke står på samme sted; rett nok er designen ikke romersk, men det er brukt romerske tegl og spolier, og den kan ha blitt reist av kristne angelsaksere rett etter at romerne trakk seg tilbake.
På kirkegården finner man gravene til flere fremtredende lokale familier, og kjente personer som Thomas Sidney Cooper og Mary Tourtel.


Reno–Tahoe Open.
Reno–Tahoe Open er en golfturnering på PGA-touren som arrangeres på Montrêux Golf and Country Club i Reno i den amerikanske delstaten Nevada.
Turneringen finner sted i august, i samme uke som storturneringen WGC–Bridgestone Invitational. Turneringen har vært spilt hvert år siden 1999, og de tre første årene hadde den et fullt startfelt på 156 spillere (WGC-turneringen hadde et startfelt på rundt 40). Da WGC-turneringen utvidet startfeltet (rundt 80 spillere) i 2002, ble RTO redusert til 132 spillere.
Fra 2008 har eiendomsutviklerne RED Development, LLC, gått inn som sponsorer, og turneringen skal hete Legends Reno-Tahoe Open.


Ironbridge Gorge.
Iron BridgeIronbridge Gorge er en dal dannet av elven Severn i Shropshire i England.
Den het opprinnelig Severn Gorge, men har fått navn etter Iron Bridge, den første jernbroen i sitt slag i verden. Broen sees som en monument for industrien som ble opprettet i området under den industrielle revolusjon. Den ble bygget i 1779 for å forbinde industribyen Broseley med gruvebyen Madeley og det voksende industrisenteret i Coalbrookdale.
Området regnes ofte som den industrielle revolusjons arnested. Det var i Coalbrookdale at Abraham Darby oppfant prosessen for produksjon av høykvalitetsjern, og andre steder som Broseley, Coalport og Jackfield. Området tiltrakk seg tidlig industri av to grunner: Det er rikt på råmaterialer som kull, jernmalm, kalkstein og leire, og elven gir gode muligheter for transport ut til sjøen.
Området ble et verdensarvsted i 1986.


Kjerringråd.
Kjerringråd er råd/tips uten vitenskapelig bakgrunn.
Et kjerringråd omhandler oftest løsninger på forskjellige problemer av hverdagslig karakter, eksempelvis forkjølelse, hikke og vanskelige flekker på klær eller andre tekstiler.
Hvor godt disse kjerringrådene virker er noe omdiskutert.


Jurassic Coast.
Jurassic Coast er en 155 kilometer land strekning langs kysten av Devon og Dorset i England. Den strekker seg mellom Orcombe Point nær Exmouth i East Devon og Old Harry Rocks ved Swanage i East Dorset. Området har klippet dannet i trias, jura og kritt, det vil si 180 millioner år av geologisk historie. Jurassic Coast ble i 2001 det første naturområdet i Storbritannia som ble et verdensarvsted.
Kysten har mange unike geologiske formasjoner, og svært gode eksempler på forskjellige landformer, inkludert en naturlig bue ved Durdle Door, en bukt og kalksteinsformasjoner ved Lulworth Cove og en øy, Portland
I TV-serien "Seven Natural Wonders" var Jurassic Coast med som et av undrene i sørvest.


Wanli-keiseren.
Wanli-keiseren (kinesisk: 萬曆, pinyin: "Wànlì", født 4. september 1563 i Beijing i Kina, død 18. august 1620 samme sted) var kinesisk keiser (under Ming-dynastiets forfallstider) mellom 1572 og 1620. Hans fødenavn var Zhu Yijun, og han var sønn av Longqing-keiseren, som han også etterfulgte. Med en regjeringsperiode på 48 år ble er han den lengst regjerende av alle Ming-keiserne.
Levned.
Wanli kom på tronen i en alder av bare ni år. Under de første år av sitt styre ble han ledsaget i sine plikter av den fremstående statsmannen Zhang Juzheng (張居正). Zhang Juzheng gikk for å være en samvittighetsfull og dyktig administrator.
Etter Zhangs død i 1582 var Wanli-keiseren fri fra tilsyn og begynte da med å reversere endel av Zhangs administrative forbedringstiltak. Wanli-keiseren tok deretter bare sjeldent del i statsstyret, og det kunne gå år da han nektet å ta imot sine ministre og nektet å lese de rapporter de fremsendte til ham. Wanli benyttet også store midler for sin private fornøyelse og personlige formål. Ett eksempel er arbeidet som ble nedlagt i å klargjøre og forskjønne has eget gravmæle. Det pågikk i flere tiår, og kostet enorme summer.
Wanli-keiseren var misfornøyd med de stadige angrep og motangrep hoffmandarinene imellom, og kom i et motsetningsforhold til de vanlige keiserlige regjeringsforpliktelser. Til slutt utviklet han alle mulige slags taktikker for å blokkere eller ignorere administrasjonens initiativer. Han nektet ikke bare å gi audiens til medarbeidere, men ville heller ikke foreta nødvendige utnevnelser.
Han ble etterhvert så tykk at han hadde vanskelig for å stå oppreist uten assistanse.
På hans tid ble den faktiske regjering temmelig despotisk. Men det ar særlig den ekstravagante pengebruken som skapte problemer og knuste statsfinansene. Det ble utbetalt rundhåndede apanasjer for 20 000 adelsmenn, og hver en av 25 prinser mottok hvert eneste år motverdien i sølv av 600 tonn korn. Dertil kom militærutgiftene.
Wanli-keiseren startet flere kostbare felttog, mot forskjellige mongolske og tungusiske stammer i Mandsjuria (1581–1583), for å fordrive japanerne fra den kinesiske vasallstaten Korea (1592), og for å erobre Annam (dvs Vietnam), Burma und Siam. Ytterligere belastninger skyldtes de japanske piratenes tiltagende angrep på den midtkinesiske kyst, sosial uro blant bønder og håndverkere og gruvefolk, oppstander i ikke-kinesiske minoritetsgrupper, og aktivitetene til hemmelige sammenslutninger som f.eks. "«Den hvite lotus»".
Hele toppnivået av Ming-dynastiets styringsverk ble etterhvert alvorlig underbemannet. Slik representerer hans tid et dynasti i forfall. Han var umotivert som leder, og havesyk på det personlige plan. Landet var på hans tid ille laget av økonomiske og militære kriser og sinte byråkrater. Han sendte også evnukker til provinsene for å inspisere gruvedriften, og dette ble snart ikke mer enn et dekke for utpresning.
En gruppe mandariner og politiske aktivister motivert av filosofen Zhu Xis tanker og motstandere av Wang Yangming, dannet i sin misnøye Donglin-akademiet med sete i Wuxi, en bevegelse som gikk inn for høy embedsmoral og forsøkte å influerer den keiserlige administrasjon i den retning.
Det var under Wanli at den første jesuittmisjonæren, pater Matteo Ricci, kom til hovedstaden Beijing (1600). Han fikk innpass i hoffsirklene på grunn av sin store lærdom. Keiseren, som hadde godtatt dette og var svært interessert i Ricci, var ikke særlig opptatt av den religion misjonæren forkynte, men svær fascinert av de tekniske nyvinninger fra Eurupa han bragte med seg. Pater Ricci fikk i oppgave å forbedre den kinesiske kalender, som var avhengig av intrikate astronomiske beregninger. Etter Riccis død donerte han Zhalangravfeltet til jesuittene for hans begravelse.
Mot slutten av Wanlis regime begynte mandsjuene i nord med angrep over grensene. De skulle noe senere gå til generelt angrep og overta etter Ming-dynastiet.
Kultur.
Wanli-eraen anses som en kulturell blomstringsperiode. Fra denne tiden stammer fargetresnitt og porsellenstentøy av høy kvalitet. Under denne tiden ble tre av Kinas store klassiske litterære verker til: i 1573 "Fortellinger fra myrlandet", i 1590 "Reisen mot Vest" og i 1610 "Jin Ping Mei". En særlig fremgangsrik maler var Xu Wei. bhaber.


Gjeldende rett.
Gjeldende rett (ofte benevnt med det latinske uttrykket "de lege lata") er betegnelsen på den rettslige situasjonen som kan utledes fra de foreliggende rettskildefaktorene. Hvordan man kommer frem til gjeldende rett vil variere alt ut fra hvilket rettssystem man befinner seg innenfor. Det er imidlertid et utgangspunkt ved nasjonal rettsanvendelse at loven er den mest tungtveiende rettskildefaktoren. Dersom man kan finne et noenlunde klart svar på et rettslig spørsmål i loven vil dette normalt være avgjørende. Ofte vil imidlertid dette ikke være tilfelle, og i slike tilfeller vil man måtte ta andre faktorer til hjelp. Rettspraksis vil kunne spille en avgjørende rolle, først og fremst der en høyesterett har tatt stilling til det aktuelle spørsmålet. Dommer fra lavere instanser vil også kunne få betydning, men i langt mindre grad. I norsk og nordisk rett har lovenes forarbeider dessuten blitt tillagt stor vekt i rettsanvendelsen. Dette står i motsetning til rettstradisjonen i de fleste andre europeiske land, der forarbeider ofte ikke er spesielt grundige og således ikke er ansett som særlig tunngtveiende. I tillegg til disse momentene vil såkalt reelle hensyn ofte komme inn, det vil si vurderinger av rimelighet og hensiktsmessighet ved de enkelte standpunktene som er aktuelle. Som regel vil slike vurderinger komme inn i samspill med de øvrige faktorene, som et støttemoment, men de vil i unntakstilfelle kunne få selvstendig avgjørende betydning der rettskildematerialet ellers er tynt. Også andre faktorer vil kunne komme inn, blant annet vil internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter samt EU/EØS-regler eller andre folkerettslige regler kunne få betydning. I alle tilfelle må det foretas en samlet vurdering, der rettskildefaktorene vektes mot hverandre.
Særlige regler om hvordan man kommer frem til gjeldende rett gjelder i folkeretten. Her må man i utgangspunktet bygge på mellomstatlige traktater, i tillegg til folkerettslig sedvanerett, det vil si praksis statene imellom. Der det foreligger autoritativ rettspraksis (for eksempel fra Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ)) vil også dette kunne få stor betydning.
Et motstykke til gjeldende rett (de lege lata) er "de lege ferenda", hvordan retten "burde" være. Et annet motstykke er "tidligere rett" som ikke gjelder lenger fordi den er formelt opphevet eller opphørt på andre rettslig relevante måter.


Biel-turneringen i sjakk.
Biel-turneringen er en stormesterturnering i sjakk som årlig arrangeres i den sveitsiske byen Bienne. Turneringen inngår i "Biel Internationales Schachfestival" (tysk) eller "Bienne Festival international d'échecs" (fransk), som er blitt arrangert årlig siden 1976.
Nordmannen Magnus Carlsen har deltatt fem ganger. Han ble nummer seks i 2005, kom på andre plass bak Aleksandr Morozevitsj i 2006, vant i 2007, ble nummer tre i 2008 og vant i 2011.


William Dobson.
William Dobson (født ca 1610 i London i England, død før 28. oktober 1646 i Oxford) var en engelsk maler.
Dobson var en av van Dycks elever, ble kongelig hoffmaler, og senere også kammerherre. Han levde et utsvevende liv, og havnet til og med i gjeldsfengsel. Han døde i stor fattigdom.


Tigernach-annalene.
Tigernach-annalene er en krønike som sannsynligvis har sin opprinnelse i Clonmacnoise i Irland. Ettersom de skotske kongene av Dalriada blir oppgitt å ha hatt et irsk opprinnelse er krøniken også en kilde for Skottlands historie. I krøniken finnes det også det eneste historiske belegget for Fergus Mòr.
Språket er en blanding av latin og gammel- og middelirsk språk. Mye av de prehistoriske opptegnelsene kommer fra 1100-tallet, men krøniken som virkelige betydning er for perioden 489-766, 973-1003 og 1018–1178. Disse tre fragmentene overlevde fra 1300-tallet. Dekningen av perioden 766 til 973 er dessverre gått tapt, men det er spekulert om den har blitt overlevert i en forkortet form i "Chronicon Scottorum". Den sistnevnte boken er mangelfull for perioden 718 til 804, men mye av dets innhold er overlevert fra den hypotetisk "Irlands krønike", som i seg selv er delvis avledet av "Iona-krøniken", hvor "Ulster-annalene" og "Inisfallen-annalene" også er avledet fra, slik at vi har en forestilling om hva disse opptegnelsene inneholdt. Kathleen Hughes har postulert at "Inisfallen-annalene" og "Tigernach-annalene" ble utskilt fra "Irlands krønike" en gang før år 913.


Diego Collado.
Diego Collado (latinsk navn "Didacus Colladus"; død 1638) var en katolsk misjonær født sent på 1500-tallet i Miajadas i provinsen Extremadura i Spania. Han trådte inn i dominikanerordenen i Salamanca ca 1600, og dro til Japan i 1619. Han utgav verker både om japansk og kinesisk språk, og teologiske og kirkehistoriske verker.
Verker.
Collado, Diego
Collado, Diego
Collado, Diego
Collado, Diego


Thoralf Strømstad.
Thoralf Strømstad (født 13. januar 1897 i Bærum, død 10. januar 1984 i Oslo) er en norsk skiløper som konkurrerte i langrenn og kombinert.
Under det første vinter-OL i 1924 i Chamonix, fikk han sølvmedalje på femmila, og ytterligere en sølvmedalje i kombinertøvelsen.
I 1923 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.


Josef Joffe.
Josef Joffe (født 15. mars 1944) er en tysk journalist.
Han ble født i Łódź i Polen, vokste opp i Berlin, og studerte ved Harvard-universitetet i USA. I 1975 tok han doktorgraden.
Fra april 2000 har Joffe vært medlem av utgiverkollegiet i ukeavisen "Die Zeit". Han var sjefredaktør i samme avis fra 2001 til 2004, sammen med Michael Naumann. Før han ble sjefredaktør ledet han utenriksredaksjonen i "Süddeutsche Zeitung". Han begynte sin journalistiske karrière som politisk redaktør i "Die Zeit" i 1976.
Joffe har også undervist i internasjonal politikk ved universitetet i München, Johns Hopkins-universitetet, Harvard og Stanford.
Josef Joffe er styreformann for rabbinerseminaret Abraham-Geiger-Kolleg, og han sitter i styrene i Deutsches Museum, Aspen Institute i Berlin, Ben-Gurion-universitetet i Negev i Israel, American Academy Berlin, Leo Baeck Institute New York og Humanity in Action.
Han er medlem av redaksjonsrådene i "International Security" (Harvard/MIT), "The American Interest" (Washington), "Prospect" (London) og "Internationale Politik" (Berlin).
Litteratur.
Joffe, Josef


Frue.
Frue er en betegnelse som kan ha flere betydninger. Den vanligste moderne betydningen er en gift kvinne, altså en hustru. En ugift kvinne blir kalt en frøken. I Norge gikk betegnelsene fru, frøken og herr stort sett ut av bruk rundt 1970, men i endel andre land er slike betegnelser fortsatt mer vanlige.
Opprinnelig er frue den kvinnelige varianten av herre, og kom inn i norsk i norrøn tid som lånord fra gammelsaksisk "frua", dvs. «herskerinne». Den opprinnelige betydningen er en (gift) herskerinne, dvs. en person som er høyerestilt i forhold til andre eller er herskerinne over et område. I løpet av middelalderen kom betegnelsene "herre" og "frue" også til å angi adelig stand.
Dronning Margrethe I ble f.eks. kalt «Norges frue og husbond». Jomfru Maria, Jesu mor, blir kalt «vår frue» (latin: "domina nostra").
Frue og den avledede foranstilte formen "fru" ble som tittel brukt først om gifte adelskvinner og siden også borger- og embedsstandens kvinner. Et eksempel på forsøket på å reservere fru for gifte kvinner av høy stand, i tråd med den tradisjonelle bruken, gir Johan Borgen i "Lillelord" med handling fra begynnelsen av 1900-tallet, der fru utelukkende brukes om borgerskapets kvinner, mens fiskerkona Frisaksen blir kalt "madam" Frisaksen. I løpet av 1900-tallet ble den alminnelig for alle gifte kvinner, særlig på 1950- og 1960-tallet. Fra ca. 1970 gikk betegnelsen imidlertid stort sett ut av bruk i Norge.


Joakim Lystad.
Joakim Theodor Haagaas Lystad (født 17. april 1953 i Oslo) er en norsk sivilagronom og statstjenestemann. Han ble 17. september 2010 utnevnt til arbeids- og velferdsdirektør, dvs. sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV. Han tiltrådte stillingen 4. oktober 2010.
Fra 2003 til 2010 var han administrerende direktør for Mattilsynet. Han ble utnevnt i denne stillingen i 2002 og fikk i oppdrag å bygge opp det nye tilsynet som ble dannet året etter ved sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn.
Han er utdannet cand. agric. fra Norges landbrukshøgskole. Han arbeidet som forsker ved Norges landbrukshøgskole og deretter ved Norsk institutt for vannforskning til 1986. I perioden 1986-1990 var han salgssjef i det amerikanske programvareselskapet SAS Institute AS i Norge. Fra 1990 til 1995 var han underdirektør i Miljøverndepartementets industriseksjon, og så frem til 2002 direktør for Beredskaps- og kontrollavdelingen i Statens forurensningstilsyn.
Han er barnebarn av Theodor Haagaas, som han er oppkalt etter. Han er også oppkalt etter sin far, Joakim Lystad.


Tante.
Tante er i første rekke betegnelse på enten fars søster, tidligere også kalt faster, eller mors søster, tidligere også kalt moster. De fleste bruker også begrepet om inngiftede ektefeller av mors og fars brødre.
Selv om opprinnelsen er den samme, brukes i dagligtale det tilsvarende ordet «tant» på svensk oftest annerledes enn på norsk. I Sverige var det frem til omtrent slutten av 1950-årene vanlig å bruke «tant» og «farbror» som høflige tiltaleformer. Senere ble titlene oftere brukt av kun barn, også overfor voksne som ikke var i slekt med dem, og også om og særlig til, helt fremmede personer. Dette er nå helt forandret og i den grad ordene brukes, kan det nok ses som et sjeldent forekommende etterslep av eldre generasjoners bruk.


Marjatta Kajosmaa.
Marjatta Kajosmaa (født 3. februar 1938 i Veckelax) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte i 1970-årene. Med fire OL-medaljer og to VM-medaljer var hun i flere år med på å dominere internasjonalt kvinnelangrenn.
Mesterskapsmedaljer.
Kajosmaa var et kjent ansikt på toppen av premiepallen under Holmenkollrennene. Hun vant 10 km fire ganger og 5 km tre ganger. For disse prestasjonene ble hun tildelt Holmenkollmedaljen i 1971 (sammen med Berit Mørdre Lammedal og Reidar Hjermstad). Hun var den første finske kvinnen som ble tildelt Holmenkollmedaljen.


Greenwich.
Greenwich (uttales eller lokalt) er et område i det sør-østlige London. Det var opprinnelig en egen by, men området er nå innlemmet i Stor-London, som del av den Kongelige Kommune Greenwich, som fra 2012 fikk status som Englands fjerde kongelige kommune (").
Området har fra gammelt av hatt sin egen lokale identitet og kultur, og denne blir fortsatt fremhevet av innbyggere med lokal forankring. På den sentrale jernbanestasjonen sees dette ekstra klart ettersom tog skiltes som "fra London" og "til London".
Området er sterkt knyttet til Englands sjøfartshistorie, og ble på grunn av sin lange historie som landets sjøfartssentrum og de mange historiske bygningene nær bysentrum plassert på UNESCOs verdensarvliste i 1997.
Greenwich har også et lokalt fotballag, Charlton Athletic FC, som i 2012/13 spiller i Engelsk Championship.
Severdigheter.
Greenwichmeridianen passerer gjennom Royal Observatory Greenwich. Greenwich Mean Time (GMT) var lenge utgangspunktet for inndelingen i tidssoner, inntil den ble erstattet av universell tid UTC. Det er ikke lenger et fungerende astronomisk observatorium der, men hver dag faller en kule nøyaktig kl. 13:00, og det er et museum for astronomi og navigasjon, hvor man blant annet kan se John Harrisons kronometre.
Observatoriet ligger i Greenwich Park, som opprinnelig var hagen til det kongelige Palace of Placentia. Nederst i parken finner man National Maritime Museum og Queen's House som er designet av Inigo Jones. Bygnignene kan besøkes gratis. Greenwich har også Fan Museum, det eneste museet i verden viet til vifter, og Greenwich Theatre, tidligere Crowder's Music Hall.
Klipperskipet «Cutty Sark» ligger i tørrdokk ved Themsen (restaurert etter brann i 2007, med ny publikumsbygning klar til åpning sent april 2012). Tidligere var også «Gipsy Moth IV» utstilt der. Den 54 fot store yachten ble seilt av sir Francis Chichester under hans solo-jordomseiling som tok 226 dager i 1966–67. Den ble i 2004 flyttet for restaurering, og ble så tatt i bruk til en ny runde seilturer.
Ved «Cutty Sark» er det en gangtunnel til Isle of Dogs. Den kommer ut ved Island Gardens, hvor man ser Greenwich Hospital slik Canaletto malte det. Ved elven foran nordvest-hjørnet av sykehuset står en obelisk til minne om poalrutforskeren Joseph René Bellot.
Underholdningssenteret Millennium Dome, bygget på en eiendom som tidligere tilhørte British Gas, ligger ved siden av North Greenwich undergrunnsstasjon på Greenwich Peninsula, nord for forstaden Charlton. Greenwich Millenium Village er et nyutviklet område rett ved.
Old Royal Naval College og University of Greenwich
University of Greenwich og Trinity College of Music ligger nå i bygninger som tilhører Greenwich Hospital, tidligere Royal Naval College mellom Greenwich Park og elven. Bygningene ble designet av sir Christopher Wren, og omfatter blant annet Painted Hall, malt av James Thornhill, og St. Pauls kapell. De er åpne for publikum, med gratis adgang.
St. Alfeges kirke dominerer den vestlige siden av hovedgaten. Den ble designet av Nicholas Hawksmoor i 1714, og markerer stedet hvor erkebiskop Alfege av Canterbury ble myrdet i 1012 av invaderende dansker.
I sentrum finner man også Greenwich Market, et av Londons mest populære markedsområder, åpent tirsdag til søndag hver uke. Rett nord for hovedgaten finner man også det lokale teateret, Greenwich Theatre.
Asteriode 2830 har fått navnet "Greenwich" til ære for stedets tilknytning til astronomihistorie.


Katharinenkirche (Frankfurt).
St. Katharinenkirche i Frankfurt am Main
St. Katharinenkirche er den største protestantiske kirken i Frankfurt am Main, og ligger i Frankfurt-Innenstadt ved Hauptwache. Den barokke bygningen er oppført mellom 1678 og 1681.


Saltaire.
Saltaire er en viktoriansk planlagt landsby i City of Bradford i England. Den ligger ved elven Aire og Leeds og Liverpoolkanalen. Landsbyen ble i 2001 et verdensarvsted.
Historie.
Saltaire ble grunnlagt av sir Titus Salt i 1853. Han flyttet sin forretningsdrift fra Bradford til et landlig sted nær Shipley, dels for å skape bedre forhold for arbeiderne og dels for å få plassert sin tekstilfabrikk nærmere en kanal og jernbanen.
Salt leide inn arkitektfirmaet Lockwood and Mawson fra Bradford til å bygge landsbyen. Den ble grunnlagt som en "model village". Det finnes også noen eldre slike landsbyer, blant annet Robert Owens New Lanark i Skottland. Både Saltaire og New Lanark ble i 2001 verdensarvsteder.
Landsbyen ble reist med pene steinhus, vaskehus med rennende vann, badehus, et sykehus, et institutt for rekreasjon og utdannelse, bibliotek, lesesal, konsertsal, biljardhall, laboratorium og treningshall. Det var også almissehus, parseller, en park og et båthus.
Titus Salt døde i 1876, og er gravlagt i et mausoleum ved siden av Congregational Church. Hans sønn, Titus Salt den yngre, tok over. Da han i sin tur døde ble Saltaire tatt over av et partnerskap som blant annet inkluderte sir James Roberts fra Haworth. Han hadde jobbet på fabrikken siden han var tolv år, og reiste til Russland hvert år i forretninger; Roberts snakket flytende russisk. Han investerte mye i Russland, og da revolusjonen kom tapte han neste hele sin formue. Robert donerte et professorat i russisk ved Leeds University og kjøpte Brontë-familiens Haworth Parsonage og gav den til nasjonen. T.S. Eliot nevnet ham i boken "Wasteland". Han er gravlagt i Fairlight i Sussex.
Da Saltaire ble et verdensarvsted ble myndighetene forpliktet til å verne det. Landsbyen er særdeles godt bevart, men er noe plaget av trafikk på grunn av øst-vestruten som går gjennom Aire-dalen. Bygningene er individuelt vernet. Kirken har høyeste vernestatus, "grade I".
Victoria Hall, tidligere Saltair Institute, brukes til møter og konserter, og rommer også Victorian Reed Organ Museum.
Saltairefestivalen ble først arrangert i 2003 for å markere landsbyens 150-årsjubileum. Den har siden blitt arrangert årlige en uke i september.


St. Margarets kirke (Westminster).
St. Margarets kirke er en anglikansk kirke i City of Westminster i London. Den ligger ved siden av Westminster Abbey på Parliament Square, og er sognekirke for Det britiske parlamentet. Kirken er viet til Margaret av Skottland.
Den første kirken på stedet ble grunnlagt i det 12. århundre som en katolsk sognekirke for området rundt Westminster Abbey. Den ble bygget på nytt mellom 1486 og 1523. I 1614 bestemte puritanerne, som var misfornøyd med den høykirkelige Westminster Abbey, at den skulle være sognekirke for parlamentet.
Det nord-vestlige tårnet ble bygget av John James fra 1734 til 1738, og hele kirken ble kledd i portlandstein. Både den østlige og den vestlige portikoen ble lagt til senere. I 1877 ble interiøret kraftig endret av sir George Gilbert Scott, men mange elementer fra Tudortiden har blitt bevart.
Blant severdigheter i kirken finner man østvinduet fra 1509, med flamsk glassmaleri, som ble satt inn til minne om forlovelsen mellom Katarina av Aragon og Arthur, prins av Wales. Det er også vinduer til minne om William Caxton, Englands første trykker som ble gravlagt i kirken i 1492; sir Walter Raleigh som ble gravlagt der i 1618 og dikteren John Milton som tilhørte menigheten.
Kirken brukes til brylluper i de øvre samfunnslag, og blant annet giftet Samuel Pepys og sir Winston Churchill seg der.
I 1987 ble kirken sammen med Westminster Abbey og Westminsterpalasset et verdensarvsted.
Margaret Westminster


Den Lutherske Bekjennelseskirke.
Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK) er en norsk frikirke basert på den protestantiske tro og de evangelisk-lutherske bekjennelsesskriftene som er samlet i Konkordieboken av 1580.
LBK fikk sin første menighet i Norge i 1978, og har i dag menigheter i Avaldsnes, Stavanger, Kristiansand og Bergen (2006). Inntil 2009 inngikk kirken i en svensk-norsk kirke som opererte under et felles kirkestyre. Fra og med 2009 er Den Lutherske Bekjennelseskirke i Norge en selvstendig kirke.
Tidsskriftet "Bibel og Bekjennelse" er kirkens offisielle organ, og utkommer med 4-5 nummer i året.
LBK er medlem av The Confessional Evangelical Lutheran Conference (CELC), en internasjonal sammenslutning av lutherske bekjennelseskirker som for tiden har 20 medlemskirker fra alle fem verdensdeler.


Billy Boyd.
Billy Boyd (født 28. august 1968 i Glasgow) er en skotsk skuespiller, mest kjent for rollen som «Peregrin Tók» i filmene om "Ringenes Herre" (2001–2003), og som «Barrett Bonden» i Peter Weirs film "Master & Commander" (2003).
Biografi.
Billy Boyd og hans søster Margaret ble oppdratt av sin bestemor etter at foreldrene døde da han var 13. I 1984, da Boyd var 16 år gammel, opptrådte han i en lokal musikkoppsetning av "Hans Anderson".
I tillegg til å være skuespiller kan Boyd synge og spille gitar, bass og trommer. Han skrev og sang en sang i Peter Jacksons "Ringenes Herre – Atter en Konge" som het «The Edge of Night».
Boyd arbeidet som bokbinder i syv år før han bestemte seg for å bli skuespiller. En av bøkene han bandt var "Ringenes Herre".
Billy Boyd på Comic Con i 2004


Hudson County.
Hudson County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Bergen County i nord og Essex County og Union County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i sør og øst der elven Hudson utgjør en naturlig grense.
Hudson Countys totale areal er 162 km² hvorav 41 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Jersey City. Fylket ble grunnlagt i 1840 og er det minste av New Jerseys 21 fylker.


Essex County (New Jersey).
Essex County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Passaic County i nord, Bergen County og Hudson County i øst, Union County i sør og mot Morris County i vest.
Essex Countys totale areal er 327 km² hvorav 9 km² er vann. År 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newark. Fylket ble grunnlagt i 1683 og har flest antall innbyggere etter Bergen County av New Jerseys 21 fylker.


Northern Rock All*Star Cup.
Northern Rock All*Star Cup er en årlig golfturnering mellom USA og Europa for profesjonelle golfspillere og kjendiser. Turneringen går over tre dager og følger samme format som Ryder Cup. Den ble arrangert for første gang i 2005, da med Europa som vinnere.


Passaic County.
Passaic County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Bergen County i øst, Essex County i sør, Morris County i sørvest og mot Sussex County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
Passaic Countys totale areal er 510 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Paterson. Fylket ble grunnlagt i 1837.


Walter Albriktsen.
Walter William Albriktsen (født 9. april 1951 i Bodø) er en norsk gitarist, kjent fra plateutgivelser med trioen «Crossbreeze» der han spilte med Terje Nilsen og Finn Sletten.
Selv debuterte han med singelen "Ung" med tekst av Terje Nilsen; denne nær kom på Norsktoppen (1973). I bandet «FWBJ» spilte han med Finn Robert Olsen gitar, Bjørn Jenssen trommer og Jens Hasselberg bass ("Live på Norrøna", 1976). Han har spilt med en rekke norske band og musikere, deriblant jazzmusikeren Erik Balke, Bodø Big Band, Bjøro Håland Arne Benonissen.


Sussex County (New Jersey).
Sussex County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Passaic County i øst, Morris County i sør og mot Warren County i sørvest. Det har også grense mot delstatene New York i nordvest og Pennsylvania i nordøst.
Sussex Countys totale areal er 1 388 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i innbyggere i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Newton. Fylket ble grunnlagt i 1753.


Morris County (New Jersey).
Morris County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Sussex County i nord, Passaic County i nordøst, Essex County i øst, Union County i øst, Somerset County i sør, Hunterdon County i sørvest og mot Warren County i vest.
Morris Countys totale areal er km² hvorav 32 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere
og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Morristown. Fylket ble grunnlagt i 1739.


Hilkka Riihivuori.
Hilkka Riihivuori (født Kuntola 24. desember 1952) er en finsk, tidligere langrennsløper som konkurrerte i 1970- og 1980-årene. Hun deltok i tre vinter-OL og fikk totalt fire medaljer. Hun har i tillegg fem medaljer fra verdensmesterskap.
Mesterskapsmedaljer.
Kuntola deltok flere ganger i Holmenkollrennene, og vant 10 km to ganger (1974 og 1980) og 5 km en gang (1977). I 1977 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen (sammen med Helena Takalo og Walter Steiner.). Hun vant Monolittrennet fire ganger.


Warren County (New Jersey).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Sussex County i nordøst, Morris County i øst og mot Hunterdon County i sør. Det har også grense mot Pennsylvania i vest.
Warren Countys totale areal er 940 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Belvidere. Fylket ble grunnlagt i 1824.


Union County (New Jersey).
Union County er et av 21 fylker i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Essex County i nord, Hudson County i øst, Middlesex County i sør og mot Somerset County og Morris County i vest.
Union Countys totale areal er 273 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og innbyggere i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Elizabeth. Fylket ble grunnlagt i 1857.


Stridsvest.
En stridsvest er en vest som brukes av en soldat for å bære med seg nødvendig utstyr på kroppen. Vesten har lommer eller festemidler for lommer, noen ganger i tillegg til annet bæreutstyr som løkker og kroker. Forgjengeren til stridsvesten var kryssreimer og bandolær.
Den norske forsvaret bruker flere forskjellige modeller stridsvester. Den vanligste kom under programmet Soldat 2000 og heter CV1. Den blir med start i 2010 erstattet med M-10 som er Molle-kompatibel. Leveransen vil være i samme farge som den brune nyansen i norsk skogkamuflasje.
Eksempler på komponenter som hektes på stridsvesten er feltflaske, feltspade, magasintasker, vernemaske og pistol.


Middlesex County (New Jersey).
Middlesex County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Union County i nord, Monmouth County i sør, Mercer County i sørvest og mot Somerset County i nordvest.
Middlesex Countys totale areal er 802 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen New Brunswick. Fylket ble grunnlagt i 1675.


Thomas Eriksson.
Thomas Eriksson (født 16. oktober 1959) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant tre VM-medaljer under sin internasjonale karriere; en gull, en sølv og en bronse. Han deltok også i Vinter-OL 1980 i Lake Placid med 11. plass på 15 km som beste individuelle resultat, og var med på det svenske laget i 4 x 10 km stafett som kom på 4. plass.


Somerset County (New Jersey).
Somerset County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Morris County i nord, Union County i øst, Middlesex County i sørøst, Mercer County i sør og mot Hunterdon County vest.
Somerset Countys totale areal er 790 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og innbyggere i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Somerville. Fylket ble grunnlagt i 1688.


Liv-Benedicte Bjørneboe.
Liv-Benedicte Bjørneboe (født 12. oktober 1965 i Oslo) er en norsk organist, kantor og komponist.
Hun har sin musikkutdannelse fra Trøndelag musikkonservatorium, Trondheim og Conservatoire National de Région de Boulogne-Billancourt ved Paris. Hun har studert orgelspill med Bjørn Kåre Moe og Per Fridtjov Bonsaksen i Trondheim og André Isoir i Paris.
Hun har vært organist og kantor i Tiller kirke (1985–1989), Charlottenlund kirke (1989–1993), Hallset kirke (1993–1999) og Bakke kirke (siden 1999), alle i Trondheim.
Bjørneboe har gitt orgelkonserter i Norge (blant annet i Nidarosdomen og Oslo domkirke), Frankrike, Tyskland, Finland og Sverige og har flere ganger spilt sammen med Trondheim Symfoniorkester. Hun har også engasjert seg i gregoriansk sang og deltatt på kurs blant annet hos benediktinermunkene i Solesmes i Frankrike. Som komponist har hun hentet hun mye inspirasjon fra denne sangen.
Ved flere anledninger har Bjørneboes musikk blitt fremført i NRK Radio og TV. Hun har vært ansatt som organist og kantor i Trondheim siden 1985, ved Bakke kirke siden 1999. Hun har gitt ut to CD-er med egne komposisjoner på plateselskapet Euridice: I 2005 ga hun ut musikkalbumet "Organ and Chamber Music" og i 2009 kom Aria. CD-ene distribueres av Musikkoperatørene. Bjørneboe medvirker ellers på Ove Bjørken s "Landstryker" 1996.
Liv-Benedicte Bjørneboes "Allegro for cello og orgel" er også brukt som lydspor i filmen "deUSYNLIGE" av Erik Poppe.
Hennes grandonkler er Per Aabel og Jens Bjørneboe.


Hunterdon County.
Hunterdon County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Warren County i nord, Morris County i nordøst, Somerset County i øst og mot Mercer County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i sør.
Hunterdon Countys totale areal er km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Flemington. Fylket ble grunnlagt i 1714.


Flemington (New Jersey).
Flemington er administrasjonssentrum i Hunterdon County i New Jersey i USA. I år 2000 hadde byen 4 201 innbyggere.
13. februar 1935 fant en jury i Flemington Bruno Richard Hauptmann skyldig i kidnapping og drap på Charles Lindberghs sønn.


Sergej Osadchuk.
Sergej Osadchuk er en ukrainsk-norsk pianist.
Osadchuk er utdannet ved Moskva Musikkonservatorium under Pavel Messner. Etter å ha spilt i Moskva filharmoniske, Moskva radioorkester m.m., har han siden 1992 bodd i Norge og spilt med Tromsø Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester o.a. Han er professor ved musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø. Han har medvirket på Morten Carlsens "Melankoli" (2L, 2001) og med Åse Krystad på "Jeg vil synge deg mine sange" (Euridice, 2005).


Mercer County (New Jersey).
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Somerset County i nord, Middlesex County i nordøst, Monmouth County i øst, Burlington County i sør og mot Hunterdon County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i vest.
Mercer Countys totale areal er 593 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Trenton. Fylket ble grunnlagt i 1838.


Eva Trones.
Eva Trones (født 26. april 1963) er en norsk sanger og sykepleier.
Hun har utgitt flere plater. Hun var også med i Nordnorsk Jazzforum sin turne i 2006, sammen med Finn Sletten og Håvar Bendiksen. Trones figurerte også på "Tonekraft mot kreft" (1997), og har flere samarbeid med Bodø Big Band.


Monmouth County.
Monmouth County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Middlesex County i nord, Ocean County i sør, Burlington County i sørvest og mot Mercer County i vest.
Monmouth Countys totale areal er km² hvorav 500 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Freehold. Fylket ble grunnlagt i 1675.


Ocean County.
Ocean County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Monmouth County i nord, Atlantic County i sørvest, Burlington County i vest og Atlanterhavet i øst.
Ocean Countys totale areal er km² hvorav 724 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Toms River. Fylket ble grunnlagt i 1850.


Matteus.
Matteus er et mannsnavn som kommer av en latinsk form fra gresk "Matthaios", og av det tilsvarende semittiske navnet "Mattityahu". Herav kommer også navnet Mattias. Navnet betyr på hebraisk «Jahves gave», på gresk «gave fra Gud». Den engelske formen av navnet er "Matthew".
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Matteus i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Hege Rimestad.
Hege Rimestad (f. 1954) er en norsk fiolinist og komponist, kjent som pioner på elektrisk fele, og som medlem i flere kjente grupper som Veslefrikk,
Amtmandens døtre (1974), videreført i «Halvsøstra»),
Geirr Lystrups «Godtfolk»,
Mari Boine band.
Hennes egen "Hvite pil" inneholdt tradisjonell musikk, også fra Shetland (Grappa, 1997); medmusikere Roger Ludvigsen gitar og Gjermund Silset bass.
Med Geirr Lystrup ga hun ut melodier som omhandler kjente steiner, "Fly som en stein" (Euridice, 2003), som fikk Spellemannprisen 2003 i klassen barneplate.
Med Rita Westvik etablerte hun Kvinnekulturfestivalen (1979).
Hun har komponert for teater og barneforestillinger.
Rimestad var rødnissejenta i NRK-serien "Jul i blåfjell".
Rimestad har også komponert musikk for kortfilm; i 2008 lager hun musikk til en animasjonsfilm av Anita Killi.
Eksterne lenker.
Rimestad, Hege
Rimestad, Hege
Rimestad, Hege


Burlington County.
Burlington County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Mercer County i New Jersey i nord, Monmouth County i nordøst, Ocean County i øst, Atlantic County i sør og mot Camden County i vest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i nordvest.
Burlington Countys totale areal er 2 122 km² hvorav 38 km² er vann. År 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mount Holly. Fylket ble grunnlagt i 1694.


Skandinavisk påvirkning på engelsk språk.
Skandinavisk påvirkning på engelsk har funnet sted i flere adskilte perioder. I vikingtiden førte hovedsakelig norsk og dansk kolonisering på De britiske øyer med seg omfattende påvirkning på engelsk — særlig i Nord-England og Skottland, men i noen grad også i Irland. I nyere tid har særlig skandinavisk utvandring til Nord-Amerika, spredningen av vintersport utenfor Skandinavia og turisme fra Storbritannia og Nord-Amerika til Skandinavia ført til en del påvirkning fra skandinaviske språk på engelsk.
Middelalderen.
Ord av skandinavisk opprinnelse som går tilbake til vikingtiden inkluderer sentrale ord som "they" (norrønt þeir), "egg", "bag" (norr. "baggi")
Usortert/uverifisert.
atto-, femto-, floe, iceberg, lemming, nudge, rig, rorqual, silt, walrus, york, dollar


Atlantic County.
Atlantic County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Burlington County i nord, Ocean County i nordøst, Camden County og Gloucester County i nordvest og Cape May County i sør og mot Cumberland County i sørvest.
Atlantic Countys totale areal er 1 739 km² hvorav 286 km² er vann. I 2000 hadde fylket 252 552 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mays Landing. Fylket ble grunnlagt i 1837.


Stirlingmotor.
En Stirlingmotor er en varmekraftmaskin som drives med utvendig forbrenning. Den ble oppfunnet av den skotske presten Robert Stirling i 1816.
Kort forklart virker Stirlingmotoren ved at man skyver en innestengt mengde med gass mellom to kammer, et kammer hvor gassen varmes opp, og et annet kammer hvor gassen kjøles ned. Det er vanlig å bruke luft som gass, men helium og hydrogen er også benyttet. En varm gass vil utvide seg, og gassen vil trekke seg sammen når den avkjøles. Ved hjelp av stempler kan denne energien omdannes til mekanisk energi.
Sammenliknet med Ottomotoren (Bensinmotor) har Stirlingmotoren en høyere virkningsgrad. Motoren er nærmest vibrasjonsfri og er svært stillegående. Siden motoren bruker ekstern oppvarming og skiller arbeidsgass fra både kjøling og oppvarming kan en bruke mange forskjellige varmekilder. Dette kan være solenergi, biobrensel eller spillvarme. Ulempene til motoren er at den trenger oppvarmingstid før den gir fullt energiutbytte, og at den ikke klarer å endre energiutbyttet hurtig. Motoren er derfor ikke egnet som bilmotor.


Camden County (New Jersey).
Camden County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Burlington County i øst, Atlantic County i sørøst og mot Gloucester County i vest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i nordvest.
Camden Countys totale areal er 589 km² hvorav 14 km² er vann. År 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Camden. Fylket ble grunnlagt i.


Jon Øigarden.
Jon Øigarden (født 31. mai 1971) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole, og har deltatt i flere filmer og skuespill. Han var også med i komiserien "Lyckliga gatan", både som skuespiller og manusforfatter. Han var også frontfigur i komiserien "Endelig fredag" på TV 2.


Cato Zahl Pedersen.
Cato Zahl Pedersen (født 12. januar 1959 i Larvik) er en norsk, funksjonshemmet idrettsutøver. Han har vunnet 13 gull og ett sølv i fire forskjellige Paralympics, i grenene langrenn, alpint og friidrett. Han konkurrerer i klassen 7.
Under lek i skogen nær hjemstedet på Nesodden i 1973, klatret han opp i en høyspentmast for å se på utsikten. Til tross for rimelig klaring til de strømførende kablene, fikk han på grunn av den høye luftfuktigheten strøm igjennom kroppen, og falt ned i en steinrøys. Forbrenninger og kompliserte bruddskader førte til at en og en halv arm måtte amputeres.
I tillegg til å være en fremragende idrettsutøver, har han utmerket seg ved å ta utfordringer som synes uovervinnelige selv for folk med armer, og mestre de problemer som oppstår. Hans «Unarmed-ekspedisjoner» har tatt ham til sydpolen (1994 – 1995), verdens sjette høyeste fjell Cho Oyu (8.201 moh) i 2005, og nesten til toppen av Mount Everest (2007).
Cato Zahl Pedersen har vært en viktig medspiller i etableringen av CatoSenteret i Son.


Gloucester County (New Jersey).
Gloucester County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Camden County i øst, Atlantic County i sørøst, Cumberland County i sør og mot Salem County i sørvest. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nordvest og Delaware i vest.
Gloucester Countys totale areal er 837 km² hvorav 32 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodbury. Fylket ble grunnlagt i 1686.


Cumberland County (New Jersey).
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Gloucester County nord, Atlantic County i nordøst, Cape May County i sørøst og mot Salem County i nordvest.
Cumberland Countys totale areal er 1 267 km² hvorav 485 km² er vann. År 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bridgeton. Fylket ble grunnlagt i 1748.


Gunnar Gurholt.
Gunnar Gurholt (født 1937) er en norsk biolog, informatiker og pedagog, kjent for en rekke fagbøker og pionerprosjekt innen bruk av IT. Han ble i 1963 tilsatt ved Skien yrkesskole for handel- og kontorarbeid (i dag en del av Skien videregående skole) avdeling Brekkeby, og var tilsatt frem til 2000. Sitt hovedfag i biologi fikk han i 1966. Gurholt er kjent for å ha etablert ett av landets første EDB-studier i 1972, ett 1-årig fagkurs for databehandling og organisasjon. Linjen hadde uteksaminert 2 kull med 20 elever da det i 1974 ble utpekt til nasjonal prøveinstitusjon for dette nye faget. Han representerte også Norge ved de årlige
konferansene for International Federation for Information Processing (IFIP) og
mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2007.
Gurholt utga flere lærebøker i EDB og bedriftsøkonomi, samt videofilmer til skolebruk.


Jegor Tolstoj.
Grev Jegor Petrovitsj Tolstoj (1802–1874), russisk generalløytnant, senator, sønn av grev Pjotr Aleksandrovitsj Tolstoj.
Fikk hjemmeundervisning og begynte i 1819 å tjenestegjøre ved Uglitsk-regimentet. Ble senere overført til Jegerskij-regimentet og ble adjutant hos general Aleksander von Neidgart. I 1826 deltok han i russisk-persisk krigen som adjutant hos generalmajor fyrst Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov. I 1827 ble han adjutant hos keiser Nikolai I av Russland. Under Den russisk-tyrkiske krig (1828-1829) eksellerte han ved beleiring av Anapa festning, fikk Sankt Georgs orden og ble utnevnt til oberst. Under beleiring av Varna ble han såret. I 1831 deltok han i undertrykking av det polske opprøret og fikk Sankt Vladimirs orden for stormløpet mot Warszawa. Fra 1835 var han embetsmann ved Innenriksdepartement til han tok avskjed i 1840. I april 1851 var han ansatt som guvernør i Kaluga og ble i 1854 overført til Taganrog som militær guvernør. Ledet Taganrogs forsvar under Beleiring av Taganrog. Han hadde denne stillingen inntil 1856 og under bombarderingen av byen 22. september 1855 deltok han i krigsoperasjoner mot fienden. Fra 31. august 1859 var han guvernør i Penza og to år senere ble han senator.
Greve Jegor Tolstoj døde 12. mars i 1874.


Portuguesa (delstat).
Portuguesa er en av 23 delstater i Venezuela. Delstatens hovedstad er Guanare.
Portuguesa dekker et areal på 15 200 km² og hadde i 2001 725 740 innbyggere.


Olav Rytter.
Olav Rytter (født 29. januar 1903, død 7. juni 1992) er mest kjent som medarbeider ved den norske avdelingen av BBC under andre verdenskrig.
Olav Rytter var utdannet filolog fra Universitetet i Oslo. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 arbeidet Rytter i nyhetsavdelingen i NRK. Han fulgte regjeringen til Hamar, Elverum og Nybergsund. Han kom seg over til London via Stockholm og var på plass i BBC med norske sendinger fra 18. april 1940. Rytter var ved BBC under hele krigen og etter kapitulasjonen fulgte han i daværende kronprins Olavs følge tilbake til Norge og var på plass i NRK med sin første reportasje av hjemturen den 14. mai 1945.
Rytter skrev boken "Frå Nybergsund til Honnørbrygga" i 1946. Boken inneholder enkelte reportasjer og intervjuer han gjorde som krigskorrespondent og progamsekretær ved BBC under krigen.
Han har oversatt flere bøker fra slaviske språk og fikk i 1975 Norsk kulturråds oversetterpris. Rytter ble før andre verdenskrig utnevnt til ridder av Den hvite løves orden og ble i 1947 forfremmet til offiser for sin innsats for Tsjekkoslovakia under verdenskrigen.


Cape May County.
Cape May County er et fylke i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i sørøst i staten og det grenser mot Atlantic County i nord og Cumberland County i nordvest.
Cape May Countys totale areal er km² hvorav 946 km² er vann. Fylket ble grunnlgt i 1685 og år 2000 hadde fylket innbyggere.


Salem County.
Salem County er et av 21 fylker i den amerikanske delstaten New Jersey. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Gloucester County i nordøst, Cumberland County i sørøst og mot delstaten Delaware i vest.
Salem Countys totale areal er 965 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og innbyggere i 2010. Administrasjonssenteret ligger i byen Salem.


Nikolaj Adlerberg.
Nikolaj Vladimirovitsj Adlerberg (russisk: Николай Владимирович Адлерберг) (født 19. mai 1819 i St. Petersburg, død 25. desember 1892 i München) var en russisk general og guvernør av Taganrog, Simferopol og Storfyrstedømmet Finland.
Etter å ha avsluttet tjenesten ved keiserens pasjekorps i 1837 og ble han ett år senere ansatt som adjutant for keiseren.
Etterpå deltok han i krigshandlinger i Kaukasus 1841-1842 og i Ungarn 1849. For fortjenester ble han utnevnt til kaptein og senere oberst. I 1852 ble grev Adlerberg kammerherre ved keiserhoffet og begynte sin tjeneste i Innenriksdepartement. I 1853 fikk Adlerberg stilling som borgermester i Taganrog, men overleverte i 1854 stillingen til general Jegor Tolstoj og gikk ut i militærtjeneste igjen.
Under Krimkrigen i 1854-1856 var han militær guvernør i Simferopol og sivil guvernør i Tavritsjeskaja guvernement. I 1855 ble han generalmajor, to år senere generaladjutant. Han var medlem av den keiserlige russiske legasjon i Berlin. I løpet av 16 år fra 1866 til 1881 han var generalguvernør i Finland og øverstkommanderende for Finlands militærdistrikt. I 1881 ble han medlem av Statsrådet. Etter at han gikk av med pensjon flyttet Adlerberg og hans kone Amalie til Tyskland, hvor han døde i München i 1892.
Grev Nikolaj Adlerberg var fra naturens side meget begavet, og dessuten velutdannet. To ganger foretok han reise til Palestina, første gang i 1845 via Hellas og Egypt og andre gang i 1860. Disse reisene beskrev han i bøkene sine "Fra Roma til Jerusalem" og "I Orienten" som begge var veldig populære i Russland.


Seattle Mariners.
Seattle Mariners er Seattles representant i Major League Baseball (MLB). De spiller hjemmekampene sine på Safeco Field.
Seattle Mariners har aldri vunnet MLB eller vært i World Series-finalen, men de har vunnet sin divisjon, American League West, 3 ganger. Første gang var i 1995 med stjerner som Ken Griffey Jr. og Randy Johnson på laget.
Lagets største stjerne i dag er japaneren Ichiro Suzuki. Han satte i 2004 ny MLB-rekord med flest hits (gjeldende balltreff) i løpet av en sesong med 262. Han slettet dermed en 84 år gammel rekord satt av George Sisler.


Otto Pfeilizer-Frank.
Otto Wilhelm Pheilizer-Frank (født 1788, død 1844) var en russisk statsmann, baron og 6. guvernør i Taganrog ved Svartehavet.
Han fikk oppdragelse og undervisning i Kadettkorpset og ble ferdig med det i 1806 med rang av fenrik og begynte å tjenestegjøre i 8. Jegerskij regiment.
Senere var han overført til Akhtyrskij husar regiment som deltok i den russiske-franske krigen i 1807. For fortjenester i kampen fikk Pheilizer-Frank orden av Sankt Stanislav av tredje grad.
Under krigen mot Napoleon deltok han i Slaget ved Borodino.
I 1815 ble han overadjutant i et spesielt korps som var stasjonert i Frankrike under kommando av greve Mikhail Vorontsov. I 1822 var Pheilicher-Frank ansatt adjutant til generalguvernør i Novorossijsk, greve Vorontsov, i 1829 ble han en rådmann og embetsmann underordnet generalguvernør i Novorossijsk og Bessarabia.
På tiden ble Sør-Russland rammet av pestepidemi, og Pheilizer-Frank fikk i oppdrag å treffe nødvendige tiltak for å stanse epidemien. Han var meget aktiv på dette området og fikk orden av Sankt Stanislav av første grad; i 1830–1831 kjempet han like aktivt mot kolera da han var formann for forebyggende komite i Kherson og Odessa. I 1831 var baron Otto Pheilizer-Frank ansatt guvernør i Ekaterinoslav, men snart, (i juni 1832), fikk han stilling som borgermester for Taganrog, Rostov, Nakhitsjevan og Mariupol. I tillegg til det var han sjef for Asovhavets sjøfart og sjef for Taganrog tollkrets. Han hadde disse stillingene til 1843.
Under Beleiring av Taganrog hadde han stilling av embetsmann for spesielle oppdrag hos generalguvernør Jegor Tolstoj.


Ivan Krasnov.
Ivan Ivanovitsj Krasnov (født 1802, død 1871) var en russisk generalløytnant og forfatter, sønn til general Ivan Kuzmitsj Krasnov (1758–1812), kampfelle for Aleksander Suvorov og Matvej Platov.
Han fikk utdannelse på kostskole ved Kharkov universitet. Han begynte sin militærtjeneste i Den keiserlige russiske hær i 1818 i et kosakk-regiment, deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1828-1829) og i undertrykking av polsk opprør i 1831. Etterpå kom han tilbake til gamle tomter i Don-område og tok aktiv del i samfunnslivet og ble en sentral person for utdannet del av befolkningen.
Under Beleiring av Taganrog var han ataman (kosakksanfører) for regimenter i Krimhæren og forsvarte Taganrog og omegn. Etter Krimkrigen begynte han på nytt samfunnsaktiviteten sin. Han gjorde mye for Don Troppen, skrev og publiserte mange artikler om Kosakks regimenter, noen av disse er av stor historisk betydning. I tillegg skrev han dikt som hadde stor popularitet.


Fountains Abbey.
Fountains Abbey sett fra sørvest
Fountains Abbey er en klosterruin i North Yorkshire. Klosteret ble grunnlaget av cistercienserordenen i 1132, og det var i drift inntil oppløsningen av klostrene i England i 1539. Den 1. oktober 1540 ble det solgt til forretningsmannen sir Richard Gresham.
Fountains er et av de største og best bevarte cistercienserklostrene i England, og er sammen med Studley Royal Park som det ligger i et verdensarvsted. Det eies av National Trust.


Olav Hanto.
Olav Hanto er skuespiller bosatt i Porsgrunn, Telemark.
Startet sin profesjonelle karriere i 1995 i den frie sceniske gruppen Skuespillerkompaniet som dengang holdt til på Gvarv i Telemark. Med denne teatergruppen medvirket han blant annet i forestillingene: "Fossbryterne – Sangen om Paolo og Fransesca", "Høydeskrekk og Himmelflukt", "Jeg lever – du lever ikke", "Fossbryterne – Odyssevs gjennom kanalen" og "Ukul, men i live".
Etter private studier med Studium Acoris startet han Hanto Teaterproduksjon i 1997. Han skrev, produserte og spilte sammen med musikeren Andil Dahl forestillingen "Dikterens Selvmord" i 1997 som han også laget en ny versjon av i 1999. I februar 2008 var det premiere på hans soloforestilling "Testament – fem brev fra en barndomsforbryter". Han skrev selv teksten, var ansvarlig produsent og skuespiller. Med seg hadde han blant annet Grenland Friteaters regissør Tor Arne Ursin, musiker og komponist Åsmund Aasen Devold m.fl.
Olav Hanto flyttet til Porsgrunn i 1997 og har siden den gang samarbeidet tett med Grenland Friteater. Han ble en av friteatrets mest benyttede frilansskuespillere, med roller i blant annet: "Smuglere", "Den innbilt syke", "Harde Tak", "Korsvei", "Hunden", "Sneglegutten" og "Kurt koker hodet". I tillegg har han hatt en rekke administrative oppgaver i forbindelse med Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. I 2008 ble han fast ansatt som skuespiller ved teatret.
I juni 2006 ble Olav Hanto kåret til Mr. Gay Norway 2006, og har engasjert seg i kampen for homofiles rettigheter.
Olav Hanto er mye brukt som foredragsholder, kursholder, konferansier m.v.


Die Hard 4.0.
"Die Hard 4.0" (også kjent som "Live Free or Die Hard" i Nord-Amerika og Australia) er en amerikansk film fra 2007. Det er den tredje etterfølgeren til "Die Hard" fra 1988. Bruce Willis har igjen hovedrollen som John McClane. Filmen hadde premiere i USA 22. juni 2007, og i Norge 27. juni samme år. Filmen er basert på artikkelen "A Farewell to Arms" skrevet for Wired magazine av John Carlin.
Handling.
Filmen handler igjen om politimannen John McClane fra New York, som reiser for å hente en mistenkt hacker, Matt Farrell (spilt av Justin Long), ifm flere datainnbrudd som FBI etterforsker. Mens McClane henter Farrell blir leiligheten til hackeren angrepet av flere ukjente menn. John McClane må etterhvert sammen med Farrell slåss mot en internett-basert terrroristgruppe som angriper vitale installasjoner i USA i et massivt cyber-angrep. Denne cyber-terrorist-gruppen er styrt av Thomas Gabriel (spilt av Timothy Olyphant) og den hardtslående kjæresten Mai Lihn (spilt av Maggie Q). Filmen handler om McClane og Farrell sin kamp mot cyber-terroristene, som etterhvert blir personlig, da McClane's datter Lucy McClane (spilt av Mary Elizabeth Winstead) også involveres.


Tå.
Tær (entall tå) er leddete utvekster på føttene til dyr og mennesker. Hver tå har som regel en negl, klo, hov eller klauv.
Tå kan også bety forreste del på en strømpe eller sko (underforstått, der tåen befinner seg).
Tær hos mennesket.
Mennesket har fem tær på hver fot. Tærne har en lignende oppbygning som fingrene, men kortere og har tynnere knokler. Den innerste tåen på hver fot er den største og kalles "stortå". Den ytterste kalles "lilletå". Det fins ikke allmenne betegnelser på andre tær enn stortå og lilletå. Den myke undersiden av hver tå kalles "tåballe".


Fernanda Montenegro.
Fernanda Montenegro (født 16. oktober 1929 i Rio de Janeiro, Brasil) er en brasiliansk skuespiller.
I 1998 ble hun Oscarnominert i klassen beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som «Dora» i filmen "Brasils hjerte " (Central do Brasil). Hun er den første kvinnelige skuespilleren fra Brasil og Latin-Amerika som har blitt nominert til prisen. Hun gjorde sin filmdebut i 1970 og i hjemlandet er hun en populær tv-personlighet på kanalen TV Globo.
Hun er mor til skuespilleren Fernanda Torres og regissøren Cláudio Torres og i 1954 giftet hun seg med skuespilleren Fernando Torres, som gikk bort i 2008.


TRS-80.
TRS-80 var en mikrodatamaskin beregnet som hjemmedatamaskin eller for små bedrifter, utviklet av Tandy Corporation og solgt gjennom kjeden RadioShack.
Z80-baserte systemer.
TRS-80 var Tandy Corporation sin første datamaskin. Navnet var TRS-80 Microcomputer men den ble senere kalt TRS-80 Model I. Den ble lansert på en pressekonferanse 3. august 1977. Den var ment å konkurrere mot Commodore PET 2001 og Apple II. Prisen var da USD 599,- for en pakke med kassettspiller. Tandy solgte TRS-80 gjennom sin butikk-kjede Radio Shack. Dette var Radio Shack sitt dyreste produkt til da, og selskapet bestemte seg for å lage opp et begrenset opplag på 3 000 enheter, slik at de hadde en datamaskin til hver av kjedens tre tusen butikker hvis salget feilet fullstendig. Disse skulle da brukes til markedsføringstiltak.
Tandy solgte mer en 10 000 enheter første måneden, og 55 000 enheter det første året. Før Model I ble faset ut i januar 1981 hadde den blitt solgt i mer enn 250 000 eksemplarer.
Model I hadde hovedkortet og tastaturet i en enhet, noe som var vanlig med de tidlige hjemmedatamaskinene. Prosessoren var en Zilog Z80 på 1,77 MHz. Grunnmodellen ble solgt med 4 kB RAM, senere 16 kB.
Model I ble levert med programmeringsspråket BASIC, i to utgaver. Level I BASIC fylte 4 kB ROM, og Level II BASIC fylte 12 kB ROM. Level I hadde blant annet et mindre sett kommandoer. Level I BASIC var Li-Chen Wangs gratis Tiny BASIC, med noen tillegg fra RadioShack. Den var kjent for å ha en spesielt god brukermanual. Level II BASIC kom fra Microsoft. Det var en noe redusert versjon av selskapets Extended BASIC. Brukere av maskinen kunne ta den med til RadioShack for å få oppgradert den fra Level I til Level II.
TRS-80 solgte godt, og et antall kloner ble markedsført av andre bedrifter.
Model III.
I juli 1980 kom Model III, en forbedring på mange nivåer. Den kunne nå skrive små bokstaver, hadde et bedre tastatur og en bedre raskere -prosessor. Model I tilfredsstilte ikke amerikanske krav for radiostøy og ble tatt ut av produksjon. Model III hadde også mulighet for integrert diskettstasjon.
Model 4.
Etterfølgeren til Model III var Model 4, og kom i april 1983. Denne kunne kjøre operativsystemet M. Model 4 kunne også vise høyoppløselig grafikk med et ekstra grafikkort. Den kom også i en såkalt bærbar versjon som heter Model 4P i 1984.


William Kristoffersen.
William Kristoffersen (født 24. desember 1951 i Nord-Odal) er norsk musiker (bassgitar, trompet og vokal) og låtskriver, mest kjent som medlem av dansebandet Ole Ivars.
Karriere.
Han er utdannet faglærer i musikk ved Musikkhøgskolen i Oslo med trompet som hovedfag. I 1983 startet han som bassist i Ole Ivars hvor han også er hovedvokalist på enkelte sanger. Han har siden vært bandets hovedlåtskriver og står bak sanger som «Nei, så tjukk du har blitt», «Jag trodde änglarna fanns», «En får væra som en er», «Kongen av campingplassen», «Kalle med fela», «Spellemannsblod» og «Fem gule enker». Kristoffersens sanger har blitt kåret til beste sang på Norsktoppen tre år på rad, med «Spellemannsblod» i 1993 og 1994 og «Fem gule enker» i 1995. «Spellemannsblod» er også den sangen som har ligget nest lengst på Norsktoppen med 77 uker, kun slått av Ola Bremnes sin «Mi Pia. Din gutt» og kom på tredjeplass under kåringen av tidenes melodi på listen i 2003.
I 1999 ble sangen «Nei, så tjukk du har blitt» kåret til årets dansebandlåt på NRK TV. Kristoffersen mottok i 2002 Det færøyske melodihorn for flest førsteplasser på Færøytoppen med sangen «Jag trodde änglarna fanns».
Han har skrevet sanger, tekster og instrumentalmusikk til norske dansebandartister som Gluntan, Anne Nørdsti, Dænsebændet, Trond Erics, Jhohans, Lasse Johansen og Rune Rudberg. Kristoffersens sanger er også blitt spilt inn av svenske, danske og finske artister, og blant de svenske artistene som har spilt inn Kristoffersens sanger kan nevnes, Kikki Danielsson, Sven-Ingvars, Mats Bladhz og Fernandoz. Totalt er det registrert over 500 av hans verk av på TONO.
Han har også skrevet musikk for det kirkelige rom. I 2006 skrev han kantaten «Den første julekvelden», et bestillingsverk fra den kjente sopranen Mona Julsrud. Samme år spilte fiolinisten Arve Tellefsen inn hans klassisk inspirerte juleverk «Julefløyten» sammen med TrondheimSolistene og Nidarosdomens Guttekor.
William Kristoffersen ble i 2008 hedret av Rotary for sin innsats for å være den som har satt flest spor etter seg i norsk dansebandmusikk og mottok Paul Harris Fellows utmerkelse for sitt arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Dette ble ytterligere bekreftet og markert, da han i mai 2009 fikk Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid som musiker og komponist. I 2011 mottok han Kardemommestipendet, en pris gitt av Torbjørn Egners arvinger. Det deles ut en gang i året til komponister eller tekstforfattere som har markert seg med egne verker i norsk musikkliv.
Han er gift og har fire barn; de to eldste fra tidligere ekteskap. De eldste sønnene har gått i farens fotspor, og er aktive utøvende musikere, blant dem Kim William Kristoffersen. William Kristoffersen bor i dag på Råholt, i hjembygda Eidsvoll.


Knut Fosslia.
Knut Fingarson Fosslia (født 1816, død 1880) var en norsk spelemann fra Krødsherad i Buskerud. Han regnes som en av de viktigste tradisjonsbærerne på 1800-tallet.
Knut Fosslia var en allsidig kar, som ellers er husket for å ha laget børser og feler, han var folketaler og gravtaler, i tillegg til kjøgemester. Noen sa han hadde svarteboka og kunne forgjøre folk. Han ble også satt fast en tid for falskmynteri. Han ble viktig kilde for mange av de andre spelemennene i Krødsherad.
Knut giftet seg første gang i 1839 med Ragne Enderud og fikk fire barn med henne. I 1848 emigrerte han til Amerika, og giftet seg for andre gang der borte, med Anne Trangen fra Krødsherad. Han fikk ni barn og en stor etterslekt i Amerika. Knut bodde på Jefferson Prarie utenfor Chicago i mange år, og ble oppsøkt av Ole Bull da denne kom på turné til statene. Knut fulgte Ole Bull videre på turnéen, og det er sagt at de gjorde mange musikalske stunts sammen, blant annet å spille med felene på ryggen, over hodet, eller med buene på hverandres feler. Knut Fosslia likte allikevel ikke at det var Bull som stakk av med all viraken etter konsertene.
Knut Fosslia døde i USA i 1880.


Emily Watson.
Emily Anita Watson (født 14. januar 1967 i London England) er en engelsk skuespiller. Kanskje mest kjent fra Lars von Triers "Breaking the Waves".
Hun har blitt Oscarnominert i klassen beste kvinnelige hovedrolle to ganger. I 1996 for sin rolle som «Bess McNeill» i filmen "Breaking the Waves" og i 1998 for rollen som «Jacqueline du Pré» i filmen "Hillary and Jackie ".


Benjamin Wegner Nørregaard.
Benjamin Wegner Nørregaard (født 1861, død 1935) var en norsk offiser og internasjonalt kjent krigskorrespondent.
Familie.
Han var barnebarn av industrimannen Benjamin Wegner. Hans mor var født i Norge av tyske foreldre, mens hans far, som også var offiser (oberst), hadde dansk familiebakgrunn.
Liv og virke.
Under Bokseropprøret i 1900 var Benjamin Wegner Nørregaard ansatt i den provisoriske militærregjering. Han var krigskorrespondent for "Daily Mail" under den japansk-russiske krig fra 1904 til 1905, og under Balkankrigen i 1912 for samme avis. Bl.a. dekket han beleiringen av Port Arthur. Fra 1911 arbeidet han for "Morgenbladet". Under verdenskrigen var han «i første række blandt de pressemænd som i de neutrale land kommenterte krigsbegivenhetene». Nørregaard utgav flere bøker med krigsreportasje, og var kaptein i den norske hæren. Han fikk Norsk Militært Tidsskrifts prismedalje i sølv i 1883.
Hans bok "The Great Siege: The Investment and Fall of Port Arthur" ble utgitt i 1906 på det britiske forlaget Methuen Publishing. Den ble samtidig utgitt på tysk av forlaget "Dieterich" under tittelen "Die Belagerung von Port Arthur", oversatt fra den engelske originalen av Walther Schmidt. Boken har kommet i stadig nye opplag og ble gjenutgitt senest i både 2009 og 2010 av forlagene Kessinger Publishing og BiblioBazaar.
I 1912-utgaven av årboken Humør finnes en humoreske med tittelen "Sørensen" der forfatteren er oppgitt som B.W.Nørregaard. Denne historien handler om et møte mellom to menn i en togkupe på vei "med formiddagstoget fra Kjøbenhavn til Berlin". Jeg-personen er en nordmann som forsøker å fordype seg i sitt engelske tidsskrift, men blir involvert i en samtale med sin lille troskyldige, danske sidemann, som er skolelærer i Odense og heter Victor Emmanuel Sørensen.
Referanser.
Nørregaard, Benjamin
Nørregaard, Benjamin
Nørregaard, Benjamin
Nørregaard, Benjamin


Transcendental Etyde nr. 5 i Hb-dur (Liszt).
Transcendental Etyde Nr. 5 i Hb dur er et musikkstykke skrevet av den ungarske pianisten og komponisten Franz Liszt. Etyden er den femte i en serie på tolv, som første gang ble publisert i 1826 under tittelen "Étude en douze exercices". Franz Liszt var da 15 år gammel, og etydene ble skrevet om i varierende grad frem til den tredje og endelige versjonen i 1852, som ble dedisert til hans tidligere lærer Carl Czerny. Nr. 5 er en av etydene som ikke ble mye endret siden den første versjonen.
Tekniske vanskeligheter.
Etyden har tilnavnet "Feux Follets" ("Will o' the wisp"), og er ment for å skildre dette fenomenet. "Will o' the wisp" er flakkende ildflue-lignende lys som sies å dukke opp i sumpaktige landskaper. Lysene beveger seg hurtig, som en flue som flyr. Etyden er skrevet deretter. Som i mange av Liszts etyder er det ikke bare én teknisk vanskelighet å finne. Lange, raske intervaller med sekster, kvinter, kvarter og terser i høyrehånden veves sammen med en underfundig melodi i venstre. Melodien bytter imidlertid ofte mellom hendene. Man finner også triller, kromatiske skalaer og andre kompliserte tekniske utfordringer i etyden, og alt skal spilles med en lett hånd, med vekt på å formidle den mystiske atmosfæren. Etyden regnes for å være en av de vanskelige i settet.


Argos Panoptes.
Argos Panoptes (Argos den altseende; latin: "Argus") var i gresk mytologi et stort monster med hundre årvåkne øyne, argusøyne, over hele kroppen.
Argos var satt av Hera til å passe på en av Zevs' elskerinner, og Zevs ba Hermes om hjelp. Argos' øyne byttet på å sove, så noen var alltid åpne. Dette løste Hermes ved å spille på sølvfløyten sin og lure Argos' øyne i søvn. Noen versjoner forteller også at han snakket øynene i søvn med kjedelig prat.
Deretter kappet han hodet av beistet. Øynene ble tatt ut og satt på fjærene til påfuglen, av Hera.


Forsvarets logistikkorganisasjon/Forsyningsavdelingen.
Forsyningsavdelingen (forkortet FLO/F) er en del av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og har hovedansvaret for å skaffe forsyninger til driften av Forsvarets materiell. Dette innebærer for eksempel nivåbergning av Forsvarets lagre, opprettelse av rammeavtaler, anskaffelse av driftsmateriell og fortolling av militære forsyninger både inn og ut av landet.
FLO/F har sitt hovedsete på Kjeller, men har også satellittavdelinger i Hovemoen ved Lillehammer, Haakonsvern i Bergen, Gardermoen og Ramsund ved Harstad.


Bjørn Floberg.
Bjørn Floberg (født 12. september 1947) er en norsk skuespiller, kjent fra film, teater og TV. Han kommer fra Tønsberg.
Floberg startet sin karriere på 1970-tallet, og fikk sin endelige gjennombrudd med hovedrollen i "Telegrafisten" i 1993. Han spiller Jacob Hamre i filmene om Varg Veum. Andre roller han huskes for er bl.a. rollen som Dinas far i "Jeg er Dina," den psykopatiske drapsmannen i "Insomnia", som vaktmesteren i "Ti kniver i hjertet" og ikke minst som Akeron i "Blindpassasjer".


Sjømannskirken.
Den norske sjømannskirken i London
Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er en norsk frivillig organisasjon, som ble opprettet på initiativ fra den norske sjømannsmisjonen, som ble grunnlagt 31. august 1864. Den første kirken i Leith i Skottland ble opprettet i 1865. Sjømannskirkene er tilknyttet Den norske kirke. Hovedkontoret ligger i Bergen. Organisasjonen har norske lutherske kirker over store deler av verden, og ble opprinnelig opprettet under navnet Den Norske Sjømannsmisjon i 1864. Fra begynnelsen var det norske sjøfolk i utenriksfart som var organisasjonens primærmålgruppe.
Sjømannskirken ønsker i dag å være et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle nordmenn i utlandet. Organisasjonen har kompetanse på kriseberedskap og familierådgivning, og finnes på alle kontinenter. I løpet av et år har Sjømannskirken omkring 900 000 møter med mennesker over hele verden og utfører et omfattende sosialt arbeid.
Virksomheten består av 32 sjømannskirker, en nettkirke, ni nordsjøprester, fire studentprester og sju reiseprester. Organisasjonen jobber i over 80 land i alle verdensdeler. Alle sjømannskirkene utfører kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon og bisettelse. En rekke kirker utfører også bryllup. Sjømannskirken har rundt 200 ansatte i ute- og hjemmearbeidet.
Sjømannskirken hadde i 2009 et budsjett på 190 millioner kroner, hvorav en tredjedel var statlig støtte. Resten samles inn ved frivillige gaver i Norge og ved enhetene i utlandet.
Generalsekretær Audun Myhre har ledet Sjømannskirken siden 2009. Det høyeste besluttende og kontrollerende organ er Generalforsamlingen, som blant annet velger hovedstyre. Siden 1865 har Sjømannskirken stått under kirkelig tilsyn av Den norske kirkes biskop i Bjørgvin.


Boundary County.
Boundary County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger lengst nord i staten og det grenser mot Bonner County i sør, Lincoln County, Montana i øst, Pend Oreille County, Washington i vest og mot Canada i nord.
Boundary Countys totale areal er 3 311 km² hvorav 24 km² er vann. I 2005 hadde fylket 10 619 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bonners Ferry som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1915 og har fått sitt navn på grunn av at det grenser til Canada.


Else Rønnevig.
Else Rønnevig (født 2. mars 1940 i Lillesand) er kulturvernarbeider og statsstipendiat. Hun fikk tilnavnet «Sprossa» da hun rundt 1980 engasjerte seg for å bevare og restaurere originale vinduer i gamle hus.
Hun er utdannet ved Statens lærerskole i Forming, Oslo 1957-59. Hun har vært hjemmeværende formingskunstner, kommunepolitisk aktiv, vært fylkesleder og hovedstyremedlem i Fortidsminneforeningen og medlem av Statens Kulturminneråd.
Siden 1985 har hun drevet eget firma med rådgivning innen kulturvern og bygningsmiljø.
Hun ble utnevnt til statsstipendiat i 2003. Hun har også mottatt Lillesand kommunes kulturpris, "Urnesmedaljen" fra Fortidsminneforeningen, Aust-Agder fylkeskulturstipend og Bonytts veteranhuspris.
I 2011 fikk hun Sørlandets litteraturpris for boka "Bakerovnen: verne, bygge bruke", som hun ga ut på eget forlag.


Sølvpilen.
Sølvpilen er en tegneserie som ble skapt av belgieren Frank Sels i 1965. Den ble gitt ut i Norge av Allers og senere av Serieforlaget fram til den ble lagt ned i 1991. Bladet var svært populært i Tyskland og Skandinavia på 1970- og 80-tallet og i Norge nærmet bladet seg Donald Duck & Co i opplag. Fra 2005 har bladet igjen blitt gitt ut i form av spesialutgaver.
Hovedpersonene i serien er indianerhøvdingen "Sølvpilen", hans blodsbror "Falk" og indianerjenta "Månestråle". Månestråles tamme pumaunge "Tinka", har også en rolle i serien. Årsaken til at Falk ble Sølvpilens blodsbror var at Falk en gang reddet livet til Sølvpilen under svært dramatiske omstendigheter. Blant bifigurene finner man Falks onkel "Jim Kent", dennes ansatte, "Jeremias", japaneren "Endo" og de to kameratene "Harry" og "Ted".
Sølvpilen og Månestråle tilhørte stammen Kiowa. Under overskriften Sølvpilen, der S'en var gjennomboret av en sølvpil, stod det Kiowaenes høvding.
Månestråle fremstår som en usedvanlig vakker dame. Leserne kunne ved en utgivelse oppleve at det utviklet seg et forhold mellom henne og Falk, men det ble med den ene affæren. Forholdet mellom Falk og Månestråle var oppsiktsvekkende og i Sølvpilenkretser var det mye debattert hvordan denne flørten kunne komme og gå såvidt raskt.


Nabla (linjeforening).
Nabla er linjeforeningen for sivilingeniørutdanningen/mastergradsstudiet i fysikk og matematikk ved NTNU. Foreningen ble stiftet den 20. mars 1943 ved Norges tekniske høgskole, og er åpen for alle sivilingeniørstudenter ved NTNU.


Kristen Rivertz.
a> er tegnet av Kristen Tobias Rivertz
Kristen Tobias Rivertz (født 1862 i Korgen, død 11. oktober 1937) var en norsk arkitekt.
Virke som arkitekt.
Rivertz tegnet blant annet Frogner terrasse i Oslo (1916), "Togahjørnet" i Teatergaten 2 (1898–99), Blomqvists auksjons- og utstillingsbygning i Tordenskiolds gate 5 (1913–14) og Det Rivertz'ske anlegg på Sagene. Arkitekt Rivertz' plass er oppkalt etter ham.
I årene 1904–07 arbeidet Rivertz i Ålesund etter bybrannen, og i kompaniskap med arkitekt Heinrich Jürgensen tegnet han flere av byens viktige jugendbygninger. I perioden 1907-09 arbeidet han i Kristiansund, og tegnet der blant annet Norges Banks bygg (1907–1908).
Tidlig på 1900-tallet mente både Oslo kommune og de fleste arkitekter at det var best å bygge eneboliger og hagebyer også i storbyen. Rivertz, som var sosialt engasjert, skjønte at de aldri ville klare å løse boligproblemet i Oslo på den måten, så han etablerte et aksjeselskap som bygget fem tre–etasjes blokker med til sammen 469 leiligheter, de fleste ettroms eller toroms, noen med eget WC, andre med WC i gangen, det Rivertz'ske kompleks. Målet var å bygge rimelige og funksjonelle boliger for arbeiderklassen, og selv om Oslo kommune måtte overta selskapet, ble prosjektet fullført i 1912.
Det Rivertz'ske kompleks er utført i en svært enkel nordisk nybarokk. Det samtidige Frogner terrasse er nært beslektet eksteriørmessig, dog i en rikere og mer luksuriøs utførelse.
Forfatterskap.
Kristen Rivertz ga i 1934 ut "Bolignød, boligpolitikk, boligkultur".
Privatliv.
Kristen var bror av høyesterettsdommer Johan Albrigt Rivertz og høyesterettsdommer Jacob Andreas Rivertz


Falsk krupp.
Falsk krupp, pseudokrupp, akutt subglottisk laryngitt eller akutt pediatrisk laryngitt, også noen ganger kalt laryngotrakeobronkitt, er en øvre luftveisinfeksjon med oppsvelling av strupehodet. Sykdommen er hyppigst hos barn i alderen 1/2 – 3 år, og det er en vanlig årsak til legekontakt. Falsk krupp blir oftest utløst av virusinfeksjoner (ofte influensa), men bakterielle infeksjoner kan også utløse falsk krupp. Den genetiske faktoren spiller trolig en rolle, ettersom falsk krupp er vanligere i noen familier enn andre.
Symptomer.
Karakteristiske symptomer inkluderer hes stemme, en karakteristisk «bjeffende» hoste, varierende grad av pustevansker i form av inspiratorisk stridor (anstrengt innpust). Allmenntilstanden til barnet er oftest god, en eventuell feber er lav (oftest under 38 °C), og pasienten vil normalt "ikke" sikle eller ha svelgeproblem — sammenlign epiglottitt. Ved falsk krupp med spredning til bronkiene, etterhvert nedsatt allmenntilstand og markant ekspiratorisk stridor (anstrengt utpust) i tillegg til inspiratorisk stridor er diagnosen gjerne akutt malign laryngotrakeobronkitt. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sykehusinnlegging nødvendig.
Behandling.
Behandling av falsk krupp innebærer normalt lindring av symptomene. Fuktig luft har gunstig virkning. Oftest vil kald, fuktig luft virke best, men noen pasienter responderer bedre på varm, fuktig luft. Noen steder er det vanlig å behandle falsk krupp med små doser av inhalerte eller perorale glukokortikoider. I særlig alvorlige fall kan det være aktuelt med oksygenterapi eller adrenalin.
Ved legevaktbesøk kan det benyttes en adrenalinlignende oppløsning (Vaponefrin) som gis med et forstøverapparat som drives av en enkel ballong. Det krever god teknikk for å legge en sky med slik oppløsning foran nese og munn til pasienten like før innpust, slik at medisinen trekkes ned i luftveiene. Siden pasienten gjerne sitter på fanget til en av foreldrene kan vedkommende forelder få i seg noe av medisinen, som kan gi hjerteklapp. Det er en fordel å kunne skifte mellom foreldrene til å ha ungen på fanget.
Siden falsk krupp innebærer en betennelse i strupehodet med hevelse og væskeansamling, kan det gi bedring at pasienten sitter oppreist slik at væske i kroppen går nedover. Siden frisk luft også kan gi bedring, vil kjøretur til legevakt eller legekontor kunne bedre tilstanden. Det kan virke brutalt å si at et dramatisk sykt barn skal sitte i et barnesete og kjøre et stykke, og det kan være vanskelig å overtale redde foreldre til slik kjøretur, selvom det kan være god behandling.
For barn som har hatt falsk krupp en eller flere ganger, kan det være god forebyggelse å bygge opp hodeenden av senga noe, men ikke så mye at barnet blir liggende i fotenden av senga. Da vil væske i betennelsen i strupehodet trekke ned mot føttene, og det skal mer til at barnet får nytt anfall med falsk krupp.


Rolf Hochhuth.
Rolf Hochhuth (født 1. april 1931 i Eschwege i Tyskland) er en tysk forfatter og dramatiker.
Hochhuth er best kjent fra sitt drama "Der Stellvertreter. Ein christliches Trauerspiel" ("Stedfortrederen. Et kristelig tragediespill") 1963, et kontroversielt teaterstykke på grunn av sin kritikk av pave Pius XIIs rolle under annen verdenskrig. Selv om det var et stykke uten megen historisk bonitet, ble det av enkelte anmeldere ansett som betydelig som litteratur, mens publisisten Ed Keating og journalisten Warren Hinckle, som organiserte en komité for å forsvare stykket ut fra hensynet til ytringsfriheten, mente at det «kom til kort dramaturgisk». ("If You Have a Lemon, Make Lemonade", 1974.). I Storbritannia ble stykket først satt opp av Royal Shakespeare Company i London i 1963, og gjenoppsatt i Glasgow i 1986. Det skulle settes opp en tredje gang i London i august 2006.
Hochhuths neste stykke, "Soldaten, Nekrolog auf Genf" (1967) kritiserer de alliertes bombekampanjer som krigsforbrytelser og kaller Winston Churchill for krigsforbryter. Det sådde også tvil om den offisielle britiske versjon om at den polske statsminister general Władysław Sikorskis død under en flystyrt i 1943 var en ulykke, og hevdet i stedet at Sikorski var blitt drept etter ordre fra Churchill. Dette utløste storm i England, og den planlagte premiere på det britiske nasjonalteater ble kansellert. Kort tid etter ble det likevel satt opp annetsteds i London. Stykket bygde i stor grad på den unge britiske historiker David Irvings forskning. Dette var før Irving ble kjent som Holocaust-fornekter. Siden den gang har Irving og Hochhuth vært nære venner, og i 2005 ble Hochhuth kritisert for sitt forsvar av sin venn: At han skulle være noen Holocaust-fornekter avviste han som «idiotisk» og sa at Irving var «en rettskaffen mann». Stykket fikk positive kritikker etter at det ble satt opp igjen i London i august 2004.
I 1978 utløste hans roman "Eine Liebe in Deutschland" debatt. Boken handlet om en kjærlighetsaffære mellom en polsk krigsfange og en tysk kvinne under annen verdenskrig. Søkelyset ble satt på ministerpresident Hans Filbinger av Baden-Württemberg, som hadde vært marineadvokat og dommer under krigens siste år og som angivelig bar ansvaret for de to kjærestenes dødsdommer. Debatten førte til Filbingers avgang.
Hans drama "Alan Turing" fra 1987 handlet om en av pionerene innen datavitenskapen som hadde bidratt sterkt til at de tyske militærkoder ble knekket under krigen. Stykket tok også opp Turings homoseksuelle levemåte.
I 2004 utløste han på nytt debatt med stykket "McKinsey kommt", som kommer inn på arbeidsløshet, sosial rettferdighet og retten til arbeid.
Blant andre arbeider fra Hochhuths hånd er "Guerrillas" (1970) og "Die Hebamme" (1972).
Filmen "Amen", filmet i 2002 av Costa-Gavras, var basert på "Der Stellvertreter", men konsentrerte seg om Kurt Gerstein, en protestant som ble medlem av SS og senere skrev en øyenvitneskildring av gasskamrene, og som etter krigen på uavklart vis døde som krigsfange.
Foruten denne filmen har Hochhuth også bidratt med manuskript for kino-/fjernsynsfilmene


Jan Ottosson.
Jan Bo Otto «Janne» Ottosson (født 10. mars 1960 i Högsäter, Dalsland, Sverige) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant to OL-gull i stafett i løpet av sin karriere. Hans beste plasseringer individuelt i VM- og OL-sammenheng er to sjetteplasser; på 50 km under OL-1988 og på 15 km under VM-1991. Han har også vunnet Vasaloppet fire ganger; 1989, 1991, 1992 og 1994.


Medium.
På bokmål bøyes ordet "medium" i bestemt form entall som "mediet", i ubestemt form flertall som "medier" og i bestemt form flertall som "mediene" eller "media". Se også media for å lese om formidlingskanaler generelt.


DeLillos.
deLillos er en norsk poprockgruppe som ble dannet i Oslo i 1984. Gruppen blir regnet som et av de mest markante i norsk musikkliv fra 1980-tallet og frem til i dag. Sammen med Raga Rockers, DumDum Boys og Jokke & Valentinerne blir deLillos referert til som en av "de fire store" norske rockegruppene fra den nevnte perioden.
__TOC__
Navnet kom etter forslag fra Ola Snortheim, som frontfigur Lars Lillo-Stenberg hadde spilt inn en demotape sammen med i 1983. deLillos kjennetegnes først og fremst gjennom frontfiguren Lars Lillo-Stenbergs tekster og karakteristiske stemme. De norskspråklige tekstene er skrevet i en naivistisk form, noe man kan se i sentrale sanger som «Min beibi dro avsted» og «Tøff i pyjamas», begge hentet fra debutalbumet "Suser avgårde". Dette albumet fra 1986 blir sammen med "Hjernen er alene" fra 1989 og "Neste sommer" fra 1993 regnet som gruppens viktigste utgivelse så langt.
I tillegg til Lars Lillo-Stenberg har også hans far, Per Lillo-Stenberg, og bassist Lars Fredrik Beckstrøm skrevet flere av deLillos' sangtekster og låter.
Bandet har vunnet Spellemannprisen to ganger: for "Neste sommer" fikk de Spellemannprisen 1993 i klassen rock og for "Sent og tidlig" fikk de Spellemannprisen 1995 i klassen gruppe. Bandet fikk også Gammleng-prisen i klassen pop i 1994. Bandet har i tillegg vært nominert til Spellemannprisen i klassen rock fire ganger: i 1987 for "Før var det morsomt med sne", i 1989 for "Hjernen er alene", i 1997 for "Stakkars" og 200 for "Kast alle papirene" samt i klassen popgruppe i 2010 for "Hjernen er alene i Operaen". I tillegg har de vært nominert til Årets spellemann i 1994, årets låt for «Smak av honning» i 1995 og tidenes norske hit for «Neste sommer» i 2001.
I 2005 ble Lars Lillo-Stenberg og Rune Lindstrøm enige om å gjenforene det «originale» deLillos som et sideprosjekt. De hadde en konsert på klubben Elm Street i Oslo i november for å feire gjenforeningen under navnet deLillos'85 og gav også ut albumet "Suser videre" i 2006.
Gruppen fortsatte samarbeidet og navnet deLillos'85 ble etter hvert gjort om til deLillos og som en trio ga de i februar 2009 ut "Huskeglemme". I oktober 2008 skrev Lillo-Stenberg på deLillos' hjemmeside: «Dette betyr ikke at Lundevall og Paasche er ute av festen for alltid». I løpet av 2009 ble Lundevall igjen fullverdig medlem av bandet, mens Paasche var med som trommeslager da 20 årsjubileet til "Hjernen er alene" ble markert med konsert i Operahuset i Oslo og senere utgivelsen av konsertalbumet "Hjernen er alene i Operaen".
Kjerringvikdemoen.
Kjerringvikdemoen ble utgitt i to deler i 2005: den første delen på "Suser avgårde (deluxe edition)" og den andre delen på "Før var det morsomt med sne (deluxe edition)". Demoen var de første opptakene som ble foretatt i Lars Lillo-Stenbergs familiehytte i Kjerringvik. På demoen ble sanger som «Tøff i pyjamas» samt «Suser av gårde» innspilt for første gang.


Brenda Blethyn.
Brenda Blethyn (født som "Brenda Anne Bottle" 20. februar 1946 i Ramsgate, Kent, England) er en engelsk skuespiller. Hun har blitt Oscarnominert to ganger. I 1996 for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som «Cynthia Rose Purley» i filmen "Hemmeligheter og løgner" (Secrets and Lies) og i 1998 for beste kvinnelige birolle som «Mari Hoff» i filmen Little Voice.
Etter å ha vunnet Critics 'Circle Theatre Award for beste kvinnelige birolle i 1980, gjorde Blethyn sin teater-debut med hovedrollen i stykket "Grown Ups" som en del av BBCs Playhouse. Dette stykket ble regissert av Mike Leigh og markerte starten på et profesjonelt forhold mellom dem som senere skulle skaffe begge stor anerkjennelse. Blethyn fulgte opp denne rollen med flere roller i tilpasninger av William Shakespeare sine stykker til visning på BBC. Blethyn opptrådte også sammen med Robert Bathurst og flere andre i den populære komiserien "Dial M for Pizza" som ble sendt på BBC Radio 4 D.
I de påfølgende årene utvidet Blethyn sin status som profesjonell teater-skuespiller med opptredener produksjoner som A Midsummer Night Dream. Samtidig fortsatte hun med roller i britiske TV-serier og hun spilte mot Simon Callow i situasjonskomedien "One Chance in a Million". Hun hadde også roller i komedier som Yes Minister (1981), samt at hun hadde en rekke roller på BBC Radio 4. I 1989 hadde Blethyn en rolle i "The Labours av Erica", en sitcom skrevet spesielt for henne av manusforfatterne Richard Fegen og Andrew Norriss som også sto bak manuset til TV-serien One Chance in a Million. I 1990 hadde Blethyn en rolle i fantasy-filmen "The Witches". Filmen er basert på boken med samme tittel skrevet av Roald Dahl. I 1991, etter hovedrollen i et teater-stykke som ble satt opp i New York, ble Blethyn anbefalt å prøvespille for rollen som den lavmælte moren i Robert Redford`s neste film "A River Runs Through It" (1992). Mellom 1990 og 1996 spilte Blethyn i fem forskjellige skuespill, inkludert "An Ideal Husband" som ble satt opp ved Royal Exchange Theatre i Manchester, "Tales from the Vienna Woods" og "Wildest Dreams" som ble satt opp ved The Royal Shakespeare Company.
I 1996 hadde Blethyn en rolle i filmen "Secrets & Lies" sammen med kjente skuespillere som Marianne Jean-Baptiste, der hun portretterte en fabrikkarbeider av lav sosial klasse, som etter mange år kommer i kontakt med hennes voksne datter, som hun hadde gitt opp for adopsjon 30 år tidligere. For denne rollen ble Blethyn hyllet med en rekke utmerkelser, inkludert en pris for beste kvinnelige skuespiller under Cannes Film Festival i 1996, British Academy Award, en BAFTA Award, Golden Globe og en Oscar-nominasjon for beste skuespillerinne. Året etter, dukket Blethyn opp i en birolle i Nick Hurran sin debutfilm "Remember Me?" (1997).
Blethyn giftet seg med Alan James Blethyn, en grafisk designer hun møtte mens han jobbet for British Rail, i 1964. Ekteskapet endte i 1973. Blethyn beholdt sin ex-manns etternavn som hennes profesjonelle navn. Hennes partner gjennom de siste tre tiårene har vært Michael Mayhew. Paret giftet seg i juni 2010. I 2003 ble Blethyn tildelt Order of the British Empire for hennes tjenester til britisk drama og teater gjennom mange år.


Blister.
Blister er en norsk rockgruppe bestående av Håvard Hernes, Lars Lundevall, Aslak Dørum, Atle Karlsen og Rune Lindstrøm.
Det er Håvard Hernes som er vokalist og som også skriver tekst og melodi. De skriver tekstene sine på engelsk. Debutalbumet "Brand New Antiques" ble spilt inn i Kina, en dokumentar om innspillingen er tidligere sendt på NRK.
Medlemmer.
Blister


Bolton (distrikt).
Den Metropolitan borough av Bolton er et administrativt distrikt i Stor-Manchester i England. Det har navn etter administrasjonsbyen Bolton, og er et "metropolitan borough", hvilket vil si at det er selvstyrt og i praksis fungerer som en enhetlig myndighet.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at Bolton, Farnworth, Blackrod, Horwich, Kearsley, Little Lever, Westhoughton og deler av Turton ble slått sammen.


Ola Narr (Oslo).
Ola Narr (1–11, 2–22) er en vei samt navnet som brukes på de store parkområdene på Tøyen i Oslo hvor Tøyenbadet ligger, med utsikt over hele byen.
Veien og parken er oppkalt etter Ola Arnesen (født 1803), som kom til byen fra Hallingdal for å bli kammertjener for grevinne von Platen, gift med Baltzar von Platen. Med sine silkebukser og lakksko ble han raskt lagt merke til i byen, og fikk kallenavnet Ola Narr. Senere ble han forpakter for Universitetet på Tøyen hovedgård, stadig like velkledd, og det er derfor kallenavnet hans forbindes med Tøyen.


Geoffrey Household.
Geoffrey Edward West Household (født 30. november 1900
i Bristol, England, død 4. oktober 1988 i Banbury) var en engelsk forfatter.
Household studerte ved University of Oxford, hvor han tok en Bachelor of Arts i engelsk litteratur i 1922. Han arbeidet deretter som bankmann i Romania, fra 1926 som marketing manager for banangrossisten Elders and Fyffes i Spania, fra 1929 som forfatter av barneleksikon og av av radiohørespill for barn for Columbia Broadcasting i USA. Mellom 1933 og 1939 var han reisende selger av trykkerifarge i Europa, Midtøsten og Sør-Amerika.
Under andre verdenskrig arbeidet Household for britisk etterretning i Romania og Midtøsten.
Household debuterte med romanen "The Salvation of Pisco Gabar" i 1936. Fra 1945 var han bosatt i England og arbeidet fulltid som forfatter. Han var i 40- og 50-årene en av verdens best kjente thriller-forfattere, og produserte helt fram til sin død i 1988 spenningsromaner av god kvalitet. Da Crime Writers' Association i 1996 skulle kåre den beste britiske kriminalroman fra 1930-tallet (The Rusty Dagger Award), var Households "Rogue Male" fra 1939 en av fire finalister. "Rogue Male" er blitt kalt den definitive spiontrilleren fra britisk krimlitteraturs gyldne tidsalder. Boken står som nummer 14 på Crime Writers' Associations liste over tidenes 100 beste krimromaner, som nummer 55 på Mystery Writers of Americas tilsvarende liste. Den er oversatt til norsk som "Ensom ulv" (1953).


Hallingdialekt.
Hallingdialekten eller hallingmålet er en dialekt fra Hallingdal i Buskerud. Den hører til dialektgruppen midlandsmål, som tradisjonelt blir snakket i fjellstrøkene. Til gruppen hører valdresmålet, numedalsmålet og kryllingmålet.
Kjennetegn.
Dialekten har tradisjonelt kløyvd infinitiv, og kjennetegnes ved typisk nynorsk-nære vendinger. Eldre hallinger bruker stort sett oblike kasus og flertallsbøying av verb. Pronomen samsvarsbøyes tradisjonelt i kasus: "Åt garde sino".
Eksempel: "E va uppe hjå'n mor o såg ette sauidn henna". Varianten "-idn" eller "-adn" er et typisk målmerke i dalen (felles for Hallingdal og Valdres). Sammentrekningen n" skriver seg fra dativspronomenet "hona" i hunkjønn. Tilsvarende for hankjønn er "hono", slik at man får de noe uvanlige "hjå'n mor", "hjå'o far".
Lokale forskjeller.
Ål skiller seg stort sett fra den øvrige dalen ved fravær av ø-omlyd på korte, mørke vokaler. Ålingene sier for eksempel "folk" mens de fra Torpo og resten av Hallingdal sier "følk". Et annet typisk trekk er at vokalene blir trangere jo lenger ned i dalen en kommer, slik at folk i Flå og Nes gjerne trenger "y"-lyden sammen til i. Gulsvikingene kommer fra den sydlige delen av Flå, og sier også "je" i førsteperson, i stedet for "e", som i det øvrige Hallingdal. Her finner vi en overgang til talemålet i Krødsherad og de andre omringende stedene.
Kulturpress.
I dag er hallingen under sterkt press fra talemålet i Oslo, noe som merkes best på Geilo. Kulturbevisste hallinger holder etter måten bedre på målføret sitt. Kvinnene viser seg å være dårligst til å holde på dialekten sin.


Kjell Horn.
Kjell Horn (født 18. august 1937) er en norsk lærer og forfatter. Han har skrevet skjønnlitteratur og faglitteratur om pedagogikk og skole. Han er utdannet fra Sagene lærerskole (1961) og har senere tatt eksamen i pedagogikk, historie og fagmetodikk ved Universitetet i Oslo. Han har erfaring som lærer, undervisningsinspektør, rådgiver og rektor. Det meste av sin tjeneste har han hatt på ungdomstrinnet, men han har også undervist i barneskolen (bl.a. på Smestad skole i Oslo (1962 – 1972)).
I tillegg har han vært konsulent i Grunnskolerådet, hvor han blant annet initierte og ledet forsøk med klasse- og elevrådsarbeid. Han var også med på forsøkene om samarbeidsutvalg på 1960-tallet. I forbindelse med sitt arbeid for Grunnskolerådet har han skrevet to veiledningshefter og i 1983 utarbeidet han sammen med Stein Thue Human-Etisk Forbunds forslag til revidert læreplan i livssynskunnskap for grunnskolen.
Den røde tråden i hans forfatterskap er troen på barns og ungdoms egen evne og vilje til positiv utvikling.
Kjell Horn, sønn av Human-Etisk Forbunds stifter og første styreleder Kristian Horn, var medstifter av Human-Etisk Forbund og er leder i Organisasjonen mot politisk overvåking, OPO.
Kjell Horn har stilt seg kritisk til utviklingen av Human-Etisk Forbund, som han mener har kommet til å ligne en sekt, noe han har gitt uttrykk for i flere kronikker og en bokutgivelse.


J.J. Henry.
Ronald Henry III, best kjent som J.J. Henry, (født 2. april 1975) er en amerikansk golfspiller på PGA-touren.
Han er født i delstaten Connecticut og ble profesjonell golfspiller i 1998 etter å ha tatt annenplassen i collegeturneringen NCAA Division I Men's Golf Championships tidligere samme år. Den neste sesongen spilte han på Nationwide Tour, og etter å ha vunnet Knoxville Open året etter fikk han spillerett på PGA-touren for 2001-sesongen. Han spilte jevnt godt de første fem sesongene i golfens eliteserie, men uten å vinne en turnering. Den første seieren kom i 2006, i Buick Championship, som spilles i Henrys hjemstad Connecticut.
Henry spilte for USA i Ryder Cup 2006.
Eksterne lenker.
Henry, JJ
Henry, JJ


St. Kilda (Skottland).
St. Kilda (skotsk gælisk Hiort) er en skotsk øygruppe i Nord-Atlanteren 64 km vest-nordvest for North Uist. Øyene var bebodd frem til 1930 da hele befolkningen ble evakuert til det skotske fastlandet. Administrativt ligger de under Harris i de Ytre Hebridene. Den eneste skotske øya som ligger lenger fra fastlandet, er Rockall som er en ubeboelig klippe.
Hele øygruppen eies av National Trust for Scotland. 225 km², inkludert både land og hav, er et verdensarvsted. Totalt er landmassen på ca 8,55 km². I sommerhalvåret arrangeres det dagsturer til øya fra Harris.


Don Henley.
Don Henley (født 22. juli 1947 i Gilmer i Texas) startet bandet «Eagles» sammen med Glenn Frey tidlig på 70-tallet. Da The Eagles ble oppløst en periode, ble Don Henley solosanger, og han regnes som den av Eagles-medlemmene som har hatt størst suksess som soloartist. Hans mest kjente hits inkluderer «Boys of summer», «New York Minute» og «The End of the Innocence».
I 2007 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.


Palladios villaer.
Palladios villaer er en samling av verk av den italienske arkitekten Andrea Palladio og hans medarbeidere i Veneto, hovedsakelig i provinsen Vicenza. Palladios arbeider i byen Vicenza, byen selv og disse villaene er satt på UNESCOs liste over verdensarven.
På 1400-tallet begynte republikken Venezia å vende blikket mot landet innenfor byen. Dette skyldtes dels at handelen på havet endret seg og dels at de så farer fra landsiden. Den venetianske staten gikk sammen med private landeiere for å utnytte de uproduktive områdene. I 1556 opprettet de "Magistratura del Beni Incuiti" (magistraturet for udyrkede eiendommer). Ekspansjonen innover i landet ledet til at de ryddet og drenerte landområder som ble til jordbrukseiendommer. Velstående og adelige fra Venezia anskaffet slike eiendommer. De hadde bruk for infrastruktur til gårdsdriften, og etterhvert som landbruket ble en vesentlig inntektskilde, slo de seg også ned der. De ønsket imidlertid ikke å forlate den komfort og kultur de var vant til. Dette ledet til at villaen utviklet seg.
Palladio var ikke den første som tegnet villaer i Veneto, men hans forgjengere tegnet og bygget villaer hvor de lot resten av gårdsbygningene være. Villaene før Palladio var dessuten gjerne sommerboliger. Det var Jacopo Sansovino som tok i bruk de klassiske elementene og som laget en samling av uthusene. Det var dette Palladio videreutvilket. Han så hovedbygget og resten av gårdsbygningene i sammenheng. Han introduserte en villa hvor uthusene ble samlet i et par barchesse på hver side av hovedbygget. Av vellykkede ferdigstilte eksempler på dette kan nevnes Badoer, Emo og Barbaro.
Det er ikke alle av Palladios villaer som er hovedbygning i et gårdsbruk. Noen av dem er snarere små palasser i bymessig område eller like utenfor en by. Villa Foscari og Villa Capra (La Rotunda) er eksempler på slike villaer.
Palladio utviklet sin villa fra den første, Villa Godi, som knapt har referanser til romerske forbilder. Etter sitt to års opphold i Roma i 1546–47 begynte han å tegne de villaene som etter hans tid har blitt forbilder for arkitekter over hele verden.


New Lanark.
New Lanark er en gammel industrilandsby ved elven Clyde omkring to kilometer fra Lanark i South Lanarkshire i Skottland. Den ble grunnlagt i 1785 av David Dale. Han la byen sin til elven Clyde for å kunne forsyne seg med vannkraften til å drive spinnemaskinene. I 1820 var New Lanark Skottlands største senter for bomullsproduksjon.
Etterhvert kom Dales svigersønn Robert Owen mer og mer inn i driften. Owen var en filantrop og sosial reformater, og under deres styring ble New Lanark bygget opp som både et svært vellykket forretningsprosjekt og som en "model village" hvor arbeiderne skulle ha best mulig vilkår. Stedet regnes som et eksempel på innflytelse fra utopisk sosialisme. Han sørget for utvidelse av bedriften, og ga mye av overskuddet tilbake til arbeiderne slik at de skulle leve under best mulige kår. Han forbød barnearbeid for de under 10 år, og satte opp en egen skole slik at alle skulle få litt utdannelse.
Fabrikkene var i drift helt til 1968. Så fulgte en nedgangstid, men i 1975 ble New Lanark Conservation Trust opprettet for å hindre at landsbyen forfalt eller ble jevnet med jorden. Stedet er i dag et populært turistmål, og sammen med en lignende landsby i England, Saltair, ble New Lanark et verdensarvsted i 2001. I dag bor det ca. 200 mennesker i enkelte av husene og leilighetene i New Lanark, resten av bygningene er utstillingsarenaer eller salgslokaler for turismen.


Raymond VI av Toulouse.
Raymond VI av Toulouse (27. oktober 1156 – 2. august 1222) var greve av Toulouse i Frankrike fra 1194 og til sin død i 1222. Han var sønn av Raymond V og "Constance av Frankrike". Morens foreldre var Ludvig VI av Frankrike og hans andre kone Adélaide de Maurienne. En av onklene på morsiden var Ludvig VII av Frankrike. Da Raymond VI overtok grevskapet etter sin far i 1194, sluttet han umiddelbart fred med Alfonso II av Aragón og Trencavel, vicomte av Béziers, Albi, Carcassonne og Razès.
Politisk liv.
Raymond VI opprettholdt områdets fellesgoder med fritak fra skatter og strakk seg langt i beskyttelsen av territoriet og innbyggerne. Det var fred og velstand, og området var preget av religiøs toleranse, jøder, katolikker, katarer og waldensiere levde og arbeidet side ved side. Raymond skal ha vært en poet og kulturell mann, han hatet krig, men manglet ikke energi. Dette kom til uttrykk under tvisten med den pavelige utsendingen Pierre de Castelnau, som representerte pave Innocent III, og kom til Toulouse for å irettesette ham for å beskytte kjettere. Katarismen spredte om seg, og den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. Religiøs virksomhet utenfor kirken ble ansett som kjetteri, som var en forbrytelse. Raymond overså irettesettelsen og ble beskyldt for å være delaktig i et attentat som drepte Pierre 15. januar 1208, noe som førte til at han ble lyst i bann 10. mars samme året.
En rasende pave Innocent III beordret militær makt satt inn mot katarene og deres fører, grev Raymond, og i juli 1209 erklærte han hellig krig eller kjetterkorstog mot dem.
Raymond ante uråd, og søkte beskyttelse hos sin onkel, franskekongen, men fikk ingen løfter om vern. Etter å ha blitt nektet beskyttelse av alle sine partnere, søkte han kirken om frikjennelse. Før han i det hele tatt ville høre på ham, krevde paven at Raymond skulle overgi sju av sine mest verdifulle borger til kirken for å vise sin tro. Raymond ga etter for kravet, uten å vite at paven hadde instruert sine legater om å gi ham tomme løfter for å atskille ham fra kjetterne, og heller gjøre som de ville med ham etter å ha bekjempet katarismen. Bannlysingen ble hevet i en ydmykende seremoni. I tillegg til den fysiske straffen, ble Raymond beordret til blant annet å adlyde alle pavens ordrer, fjerne jøder fra sine posisjoner i samfunnet og utrydde all kjetteri fra sine territorier, med en umulig frist på seksti dager. Da han ikke greide å fylle pavens krav innen fristen, ble han bannlyst på nytt, og et nytt korstog ble erklært mot Toulouse.
Raymond holdt likevel sitt løfte til paven, og ble med korstoget mot sitt eget folk, kanskje fordi han trodde dette faktisk ville blidgjøre kirken. Etter korsfarerhærens kapring og massakre i Béziers og deres erobring av Carcassonne 15. august 1209 som førte til Raymond Roger Trencavels død, ble han igjen bannlyst i 1211. Siden han var mer en diplomat enn en soldat, var han ikke i stand til å stoppe Simon de Montfort, da han erobret Toulouse. Raymond ble sendt i eksil til sin tidligere svoger John Plantagenet i England.
I november 1215 var Raymond og sønnen (den senere Raymond VII av Toulouse) i Roma med Raymond-Roger av Foix i anledning det Fjerde Laterankonsil for å forsvare seg selv og å drøfte tapet av sine territorier. Raymonds svigersønn, Pierre-Bermond II av Sauve, var også der med krav om Toulouse, men hans krav ble ikke innfridd. Raymond og sønnen dro fra Roma til Genova, og videre til Marseille i februar 1216. Sønnen satte ut fra Marseille for å gjenvinne familieterritoriene i Provence, og i mai samme år beleiret han Beaucaire og erobret området den 24. august.
I mellomtiden dro Raymond til Aragón, med håp om støtte. Derfra innledet han hemmelige forhandlinger med Toulouses ledere ut igjennom 1216. Den 12. september 1217 ankom endelig Raymond Toulouse igjen. Simon de Montfort beleiret byen øyeblikkelig, og ble drept under beleiringen 25. juni 1218. Hans sønn, Amaury VI av Montfort, tok hans plass, men fra da av vaklet korstoget.
Kong Ludvig VIII av Frankrike brakte en slutt til Albigenserkorstoget i 1229, etter å ha signert en avtale med Raymond VII av Toulouse som renvasket hans far, Raymond VI av Toulouse, for beskyldningen om ha drept den pavelige utsendingen Pierre de Castelnau på misjon for å konvertere katarene. Raymond VII fikk tilbake det meste av familiens eiendommer.
Ekteskap og barn.
Raymond var gift fem eller seks ganger. Han giftet seg med sin første kone, Ermessende, grevinne av Mauguio i 1172, men hun døde barnløs. I 1176 giftet han seg for andre gang, med Beatrice av Béziers, søster av Roger II Trencavel. De skilte seg i 1189, og det sies at hun ble katarprest "(«parfaite»)" etter skilsmissen. Raymond og Beatrice fikk en datter, Constance av Toulouse, og hennes første ekteskap var med kong Sancho VII av Navarra, mens hennes andre var med Pierre-Bermond II av Sauve, herre til Anduze.
Raymonds tredje ekteskap var med Bourgogne, datter av kong Amalric II av Jerusalem og hans første kone Eschiva av Ibelin, datter av Baldwin av Ibelin. De skilte seg i 1194. I oktober 1197 giftet han seg med Johanna Plantagenet (1165–1199) i Rouen, hun var datter av kong Henrik II av England. Johanna flyktet fra ham i 1199 og døde i barselseng. Deres eneste overlevende barn var Raymond VII av Toulouse (1197–1249).
Hans neste forhold (muligens ekteskap) med Isaac Comnenus av Kypros' datter endte i 1202. Raymonds siste kone var Leonor, kong Alfonso II av Aragon og Sancha av Castile.
Eksterne lenker.
Raymond VI av Toulouse
Raymond VI av Toulouse


Pak Se-ri.
Pak Se-ri (født 28. september 1977) er en sørkoreansk golfspiller.
Pak ble profesjonell i 1996 og ble medlem av LPGA-touren i 1998 og i sin første sesong på touren vant hun to "major"-turneringer: LPGA Championship og US Women's Open. Samme år ble hun valgt til "Rolex Rookie of the Year". I 2007 ble hun valgt inn i Golfens æresgalleri.


Sonny Anderson.
Sonny Anderson da Silva Nilmar (født 19. september 1970 i Goiatuba) er en fotballspiller fra Brasil. Han spilte som spiss for Marseille, Monaco, Barcelona og Lyon.
Klubber.
Han vant den franske Ligue 1 mesterskapet tre ganger, det brasilianske mesterskapet en gang, La Liga (det spanske mesterskapet) to ganger og det sveitsiske mesterskapet én gang.
Han var toppscoreren i den Sveitsiske Super League i 1993, og den Franske Ligue 1 mesterskapet i 1996, 2000 og 2001.


On the Border.
"On the Border" er det tredje studioalbumet til Eagles og kom ut i 1974. Dette er det første Eagles-albumet der Don Felder medvirker. Han ble medlem av bandet under innspillingen av albumet, og bidrar med gitar på sangene «Already Gone» og «Good Day in Hell».


Grundlovsforhør.
Anholdte personer skal fremstilles i grunnlovsforhør
Grundlovsforhør (norsk: grunnlovsforhør) er en dansk rettsprosedyre. I Danmark kan politiet tilbakeholde en person som er mistenkt for en forbrytelse i opp til 24 timer. Innen 24 timer skal personen fremstilles i et grunnlovsforhør hvis politiet ønsker å opprettholde tilbakeholdelsen. Denne regelen er garantert av den danske grunnloven og er til for å beskytte borgerne mot vilkårlige fengslinger. Den ble innført med Danmarks første grunnlov i 1849, og er bevart stort sett uforandret gjennom alle senere revisjoner av grunnloven.


Eter (fysikk).
Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg. Oppfatningen var at jordkloden på sin ferd rundt solen måtte ha en bestemt hastighet relativt eteren.
Da man hadde innsett at lys er et elektromagnetisk fenomen, ble det satt opp et vitenskapelig eksperiment som skulle vise at en konsekvens av dette er at lysets hastighet og frekvens er forskjellig i ulike retninger relativt «etervinden». Det berømte eksperimentet utført av Michelson og Morley i 1887 viste imidlertid at lyshastigheten alltid er den samme uansett hvilken retning den måles i, og det overraskende resultatet ledet til at hypotesen om eteren måtte oppgis. Det hele var lenge et mysterium, men ledet etter hvert videre til Albert Einsteins relativitetsteori.
Forskning har altså vist at eteren ikke eksisterer, men likevel benyttes uttrykk som "i eteren" den dag i dag, for eksempel om kringkasting.


Sybilla av Normandie.
Sybilla av Normandie (1092-13. juli 1122) var gift med kong Alexander I av Skottland, og således dronning av Skottland.
Sybilla ble født rundt 1092 i Domfront i Normandie i dagens Frankrike som den illegitime (utenfor ekteskap) datteren til kong Henrik I av England og Sybilla, datteren av Robert, greve av Mortain, jarl av Cornwall. Hun ble giftet bort til Alexander I av Skottland i 1107, en mann som er blitt skrevet som kombinasjon av en hensynløs kriger og særdeles from kristen. Ekteskap resulterte ikke i barn, men Alexander fikk minst en sønn utenfor ekteskap som ikke ble konge.
Sybilla døde mellom den 12. og 13. juli 1122 av ukjente årsaker på den lille øya «Kvinneøya» eller Eilean nam Ban (Eilean nan Bannoamh: «Øya med kvinnelige helgener») i Loch Tay. Alexander grunnla senere et priori på øya i hennes minne. Hun ble gravlagt på klosteret Dunfermline Abbey i Fife hvor også Alexander ble lagt til hvile kun to år senere.


Tsjulpan Khamatova.
Tsjulpán Nailevna Khamátova (russisk "Чулпа́н Наи́левна Хама́това", engelsk "Chulpan Khamatova", tysk "Tschulpan Chamatowa") (født 1. oktober 1975 i Kazan, Tatarstan, Russland (tidligere Sovjetunionen)) er en tatarisk film- og fjernsynsskuepiller. Hun studerte matematikk og økonomi ved universitetet i Moskva før hun på slutten 1990-tallet fikk sin første rolle i en russisk fjernsynsfilm. Gjennom filmen "Luna Papa" fikk hun sitt gjennombrudd i Tyskland, og spiller særlig i tyske kino- og fjernsynsproduksjoner, bl.a. "Good bye, Lenin!" fra 2003.
Eksterne lenker.
Khamatova, Tsjulpan
Khamatova, Tsjulpan
Khamatova, Tsjulpan
Khamatova, Tsjulpan


Ertelien.
Ertelien eller Ertelia er et område som ligger ved Åsterudtjern, litt sør for Væleren på Holleia og nord for Nakkerud og vest for Tyristrand og vestbredden av Tyrifjorden i Ringerike.
Bergverksdriften.
I 1675 ble det oppdaget kobberforekomster (Cu) i et området like ved småbruket Ertelia på Holleia. Den første bergverksdriften i området startet i 1688. På grunnlag av kobberet varte den første driften fram til 1716. I 1789 ble det startet ny drift for framstilling av vitriol og brunrødt fargestoff, senere også kobolt (Co). Malmens innhold av nikkel (Ni) ble først påvist i 1837 og gruvedrift i større skala ble så startet i 1849 av Ringerike Nikkelverk (1848–1920). Driften varte med noen hvileperioder fram til 1920, da selskapet gikk konkurs. På det dypeste når gruva ned til 270 meter under bakkenivået.
Erteliagruva.
Erteliagruva omfatter seks nedlagte nikkelgruver som i hovedsak var i produksjon i årene 1859–1884 og 1915–1917. Totalproduksjonen var omkring 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04 % Ni, 0,69 % Cu og 0,17 % Co. I 1866 kom 1/7 (100 tonn nikkel) av all nikkel i verden fra Ertelia.
Langdalengruva.
Langdalengruva ligger litt lenger nord på Holleia, vest for tettstedet Ask. Den produserte 250 000 tonn brutto, hvorav 2,5-3,5 % nikkel.
Annet.
I august 2006 meldte de kanadiske selskapene Falconbridge og Blackstone Ventures om store, drivverdige nikkelfunn i området.


Falconbridge.
Falconbridge var et canadisk gruveselskap som i august 2006 ble kjøpt opp av det sveitsiske gruveselskapet Xstrata.
Falconbridge i Norge.
Det norske datterselskapet til Falconbridge har de siste hundre år vært blant Norges største bedrifter. Størst virksomhet i dag er i Kristiansand der det utvinnes og raffineres nikkel.
Sammen med Blackstone Ventures rapporterte Falconbridge i august 2006 om store og potensielt drivverdige nikkelforekomster i Ertelien sør for Hønefoss på Ringerike, i det tidligere gruveområdet til Ringerike Nikkelverk på Nakkerud.


Maria Simon.
Maria Simon (født 1976 i Leipzig) er en tysk skuespiller med røtter i Kasakhstan. Sitt gjennombrudd fikk hun på filmfestivalen i Berlin i 2003, der hun var representert med to filmer. Hun spilte søsteren til «Alex» (Daniel Brühl) i "Good bye, Lenin!" og den russisk-tyske oversetteren i "Lichter". Hun spiller også i fjernsynsserier.
Eksterne lenker.
Simon, Maria
Simon, Maria


Yann Tiersen.
Guillaume Yann Tiersen (født 23. juni 1970 i Brest i Frankrike) er en bretonsk minimalistisk komponist og multiinstrumentalist bosatt i Paris, Frankrike. Noen kritikere har sammenlignet ham med komponister som Erik Satie, Philip Glass, Michael Nyman og Nino Rota. Han er bl.a. kjent for filmmusikken til "Den fabelaktige Amélie fra Montmartre" og "Good bye, Lenin!". Han bruker spesielt piano, fioliner og trekkspill i sine verker.
Tiersen er utdannet ved musikkhøyskolene i Rennes, Nantes og Boulogne. Han fikk sitt gjennombrudd i Frankrike i 1998 med albumet "La Phare", men det var først med filmmusikken til "Den fabelaktige Amélie fra Montmartre" at han slo internasjonalt igjennom. I tillegg til denne og "Good bye, Lenin!" har han skrevet musikken til filmene "La Vie Rêvée des Anges" (1998), "Alice et Martin" (1998), "Qui Plume la Lune?" (1999) og "Dust Lane" (2010).
I hans album er noen av hans musikkstykker rent instrumentelle, mens andre er sunget av ham selv eller gjestesolister.
Hans liveopptredener varierer betydelig. Noen ganger tar han med orkester og mange samarbeidspartnere, mens andre ganger spiller han mer minimalistiske konserter med bare ham selv, trommeslager, bassist og gitarist. Han spiller både piano, trekkspill og fiolin, og i tyngre sanger også elgitar.


John av Fordun.
John av Fordun (død ca 1384) var en skotsk kronikør.
Informasjonene om John av Fordun er sparsommelige. Det er blitt antatt at John ble født ved Fordoun i Mearns i Skottland og man vet med sikkerhet at han var en verdslig prest, og at han skrev sin historie på siste halvdel av 1300-tallet. Man antar at han var prest ved katedralen i Aberdeen.
Arbeidet til John er blant de aller første forsøk på å skrive en sammenhengende historie for Skottland. Vi er informert om at Johns patriotiske nidkjærhet ble vekket av ødeleggelsene og fjerningen av mange nasjonale opptegnelser av Edvard III av England, og at John reiste rundt i både England og Irland for å samle materiale til sin historie.
Dette arbeidet er delt på fem bøker. De første tre er alle bortimot fullstendig fantastisk og derfor av liten reell verdi for dagens historikere, men dannet likevel fundamentet for senere skribenter som Boece og George Buchanan i deres fiktive historie som ble avslørt av Thomas Innes i hans "Critical Essay" (side 201-2,4). Den fjerde og femte boken, selv om de fortsatt blander fakta med fabel, inneholder mye verdifull informasjon. Johns skriverier ble stadig mer autentisk jo nærmere han kom sin egen tid. Den femte boken ender med kong David I av Skottlands død i 1153.
Foruten disse fem bøkene skrev John deler av en annen bok, og samlet materiale for bringe historien ned til en senere periode. Dette materialet ble benyttet av en som skrev videre på dette på midten av 1400-tallet og som er blitt identifisert som Walter Bower, abbed ved klosteret i Inchcolm. Bowers tillegg dannet 11 bøker og brakte historien fram til kong Jakob I av Skottlands død i 1437. I henhold til det som var vanlig på denne tiden hadde Bower ingen problemer med å interpolere deler av Johns arbeid inn i teksten. Hele historieverket er kjent som "Scotichronicon".
Den første trykte utgaven av John av Forduns verk var Thomas Gate i hans "Scriptores quindecim" (vol. iii.) og som ble utgitt i 1591. Det ble fulgt opp av Thomas Hearnes fem binds utgave i 1722. Hele arbeidet, inkludert Bowers fortsettelse og tillegg, ble utgitt av Walter Goodall i Edinburgh i 1759. I 1871 og 1872 ble Johns krønike redigert av William Forbes Skene i hans "The Historians of Scotland", både i dens originale latinske tekst og engelsk oversettelse. Forordet til denne utgaven samler alle biografiske detaljer og gir komplette referanser til manuskriptene og de ulike utgavene.


Sykkylven Kunstgalleri.
Sykkylven Kunstgalleri er et kunstgalleri i Sykkylven, drevet av kunstmaleren Olav Harald Ulstein.


Det Lutherske Verdensforbund.
Det Lutherske Verdensforbund (LVF) er en internasjonal sammenslutning av nasjonale og regionale lutherske kirker fra alle verdensdeler.
Organisasjon og oppslutning.
Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits, og har ca 85 ansatte. LVF ble dannet etter den annen verdenskrig, i Lund i Sverige 1947, for å koordinere de mange lutherske kirkesamfunnenes felles aktiviteter. Forbundet er altså ikke et eget kirkesamfunn, men en paraplyorganisasjon for de fleste av verdens lutherske kirker. Generalforsamling avholdes normalt hvert sjette år, sist i 2009, og generalsekretær er Ishmael Noko. Mellom generalforsamlingene samles medlemskirkenes representanter i det årlige "Rådsmøtet".
LVF har per 2006 140 medlemskirker i 78 land, og dekker rundt 66 av verdens ca 70 millioner lutheranere. LVF agerer på vegne av sine medlemskirker i saker av felles interesse, som økumenisk og interreligiøs dialog, teologi, humanitære prosjekter, menneskerettigheter, kommunikasjon og diverse misjons- og hjelpearbeid.
Felles læregrunnlag.
Videre heter det at «LVFs medlemskirker bekjenner Den treenige Gud, er samstemte i forkynnelsen av Guds ord og er forent under prekestolen og i nattverdsfellesskapet».
Humanitært arbeid.
"The Department for World Service" (DWS) er LVFs humanitære hjelpeorganisasjon. DWS driver et omfattende utviklingsarbeid til beste for marginaliserte grupper og nødlidende samfunn en rekke steder i verden. I dette arbeidet samarbeides det med en rekke internasjonale partnere, både økumeniske, statlige og ikke-statlige organisasjoner (NGO'er).
Per 2006 driver LVF, gjennom DWS, egne hjelpeprogrammer i 37 land i Afrika, Asia, Europa og Sør- og Mellom-Amerika. Programmene drives uten hensyn til etnisitet, kjønn, religion, nasjonalitet eller politisk overbevisning.
Norge i LVF.
To norske kirkesamfunn er medlem av LVF: Den norske kirke og Den evangelisk lutherske frikirke (også kalt Frikirken).
Inger Johanne Wremer er Den norske kirkes representant til LVFs årlige "Rådsmøte" og er valgt til organisasjonens kasserer (engelsk: "Treasurer").
Kjell Nordstokke er rådgiver for spørsmål om misjon og utvikling.
Sven Oppegaard er LVFs assisterende generalsekretær med ansvar for økumeniske saker.
Eksterne lenker.
Det Lutherske Verdensforbund


Vådeskudd.
Et vådeskudd er en betegnelse for et skudd som blir avfyrt ukontrollert. Betegnelsen brukes om både skarpe og løse skudd. Eksempler er avfyring av gjenglemt patron under rengjøring av våpenet og avfyring av våpen på skytebane når skyteleder har gitt ordre om ildstans, eventuelt ikke gitt ordre om ild. Også skudd som avfyres under tømming av våpen regnes som vådeskudd.
Alle vådeskudd blir i prinsippet regnet som unødvendige og skal unngås, da det lett kan oppstå en farlig situasjon, og gjerne livstruende når det er skarp ammunisjon involvert. En person som avfyrer et vådeskudd, kan således være strafferettslig ansvarlig for handlingen.
Vådeskudd kan være dødsårsak. Dette kan f.eks. forekomme under jakt.


Kirkenes Verdensråd.
Kirkenes Verdensråd (KV) (eng.: "World Council of Churches") er verdens største økumeniske organisasjon. Over 340 kirkesamfunn er medlem i KV, med omkring 550 millioner kristne i mer enn 120 land. Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits. Generalsekretær er for tiden Olav Fykse Tveit.
Nesten alle østlig-ortodokse kirker, en rekke protestantiske kirker (Den anglikanske kirke, en del baptister, mange lutherske, reformerte og metodistkirker) og et bredt utvalg andre uavhengige kirker er medlem av KV.
Verdens største kirkesamfunn, Den katolske kirke, er imidlertid ikke medlem. De siste tiårene har Den katolske kirke imidlertid hatt et nært samarbeid med KV, og sender observatører til alle større KV-konferanser. Og Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, under Den romerske kurie, utvelger 12 fullverdige medlemmer til KVs "Faith and Order Commission".
I desember 2010 hadde generalsekretær Olav Fykse Tveit samtaler med pave Benedict XVI i Vatikanet.
KV har to norske medlemmer: Den norske kirke og Norges Kristne Råd.
Historie.
Grunnsteinen til verdensrådet ble egentlig lagt i 1910 ved Verdensmisjonskonferansen i Edinburgh, da misjonsledere under inntrykk av de nasjonale, politiske og økonomiske forholdene i verden, våget å tenke radikalt når det gjaldt å bygge opp et samarbeide mellom kirkesamfunn som kunne fremme den kristne tro. Mange kirkesamfunn ble inspirert av tanken om at kristne skulle sammen utføre kallet om å være en misjonerende religionsenhet.
Kirkenes Verdensråd ble offisielt opprettet i Amsterdam den 23. august 1948. 147 kirkesamfunn innledet dermed et verdensomspennende samarbeid med det mål å kunne fremme sin enighet om kristendommens grunnvoller.


Det Norske Misjonsforbund.
Misjonsforbundet er et kristent fellesskap bestående av 99 selvstendige menigheter spredt over hele Norge.
Misjonsforbundet er registrert som eget trossamfunn, men praktiserer frihet for den enkelte med hensyn til utmelding av Den norske kirke. Det enkelte medlem står også fritt med hensyn til nattverdsforståelse og dåp (barnedåp kontra voksendåp).
Blant arbeidet som foregår i menighetene er: Gudstjenester, barnearbeid, speider, korvirksomhet og ungdomsforeninger. Generelt vektlegges også evangelisering og misjonsarbeid.
Misjonsforbundet har omkring 8 200 registrerte medlemmer – i tillegg kommer de som har valgt å stå som medlemmer i Den norske kirke.
Stagedive er en leir som Misjonsforbundet UNG arrangerer hvert år, og er over hele Norge for ungdom mellom 12 & 16 år


Apollon Dasjkov.
Apollon Andrejevitsj Dasjkov (1753–1808), russisk general og første generalguvernør av Taganrog.
Bare fire år gammel ble han innrullert i et artilleriregiment. Allerede da han var barn fikk han rang som korporal, senere kadett og i 1772 ble han sekondløytnant. I 1771 deltok Dasjkov i en marsj fra Taganrog festning til Enikale festning på Krimhalvøya, og i 1772 og 1774 – i marsjer mot krimtatarene. I en årrekke tjenestegjorde Dasjkov på Krim som kaptein. I 1786 ble han oberstløytnant og innrullert i infanteriet. To år senere ble han overført til Kiev grenaderregiment, som deltok i den andre russisk-tyrkiske krig. Etter denne krigen deltok han i krig mot Polen og ble han utnevnt til oberst 2. september 1793. Han fikk kommandoen over Kiev grenaderregiment. For fortjenester i den polske krigen ble Dasjkov tildelt Sankt Vladimirs orden. Etter den polske krigen var Dasjkov sjef for flere forskjellige regimenter, og tok avskjed som general i infanteriet.
8. oktober 1802 ble Dasjkov ansatt som generalguvernør av Taganrog etter ordre av keiser Alexander I av Russland, der han bygget om festningen: Det ble bygget flere forskjellige bygninger, kaserner for offiserer og annet. I tillegg bidro Dasjkov til forbedring av utstyr for byens brannkorps. I 1806–1808 var han medlem av Senatet.


Kriminalasylet i Trondheim.
Kriminalasylet er i dag museum
Kriminalasylet i Trondheim ligger på Kalvskinnet og var en oppbevaringsanstalt for angivelige farlige, sinnslidende fra hele Norge.
Slaveriet i Trondheim.
Kriminalasylet ble opprinnelig bygget som nytt Slaveri i Trondheim. Bygningen ble oppført etter at det gamle slaveriet, som holdt til ved skansevakten ved byens hovedport, ble revet. Det nye slaveriet ble oppført i 1833 som en del av Skansevakten militæranlegg etter arkitekt Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Bygningen åpnet for bruk i 1835/37 og arkitekturen var preget av tidens tanker om fengselsarkitektur. Vakten var plassert i et ovalt rom en meter over resten av grunnplanet. I hver etasje lå fire rom mot i hvert av husets hjørner. Disse ble brukt som fangenes sove- og oppholdsrom. Fangene ble her overvåket gjennom kikkehull i de buede veggen mot det ovale vaktrommet. I hvert fangerom var det montert et toalett og kloakken ble ledet ut av bygget. Slavene gjorde ikke festningsarbeid, men ble leiet ut til arbeid i byen. Slaveriet ble nedlagt i 1877 og fra 1895 fungerte det som kriminalasyl.
Kriminalasylet.
Bygningen var i bruk som kriminalsasyl i perioden 1895 til 1963, da de resterende innsatte ble overført til Reitgjerdet. De som var plassert her ble regnet som pasienter, men Kriminalasylet var først og fremst en oppbevaringsanstalt og ikke et sted de fikk behandling.
Eksempelvis satt den nazistiske justisministeren under andre verdenskrig, Sverre Riisnæs, her i tre måneder høsten 1947 under påvente av at det skulle bli ledig plass på Reitgjerdet da landssviksaken mot ham ble stanset da han var angivelig psykisk syk. Han hevdet i ettertid at det var svært enkle forhold, blant annet måtte han sove i halm uten sengetøy.
I dag huser bygningen Norsk Rettsmuseum.


Saved by the Bell.
"Saved by the Bell" var en amerikansk tenåringssitkom som opprinnelig ble sendt mellom 1989 og 1992. Serien var en omskapt versjon av TV-serien "Good Morning, Miss Bliss" fra 1987. Serien fulgte bedriftene til en gruppe tenåringer ved Bayside High School, samt rektoren ved skolen.
Mark-Paul Gosselaar, Dustin Diamond, Lark Voorhies og Dennis Haskins medvirket i serien, og de hadde også opptrådt i "Good Morning, Miss Bliss". I tillegg var Tiffani-Amber Thiessen, Elizabeth Berkley og Mario Lopez medvirkende. Serien gjorde skuespillerne til kjendiser, og var utskytningsrampe for de flestes karriere.
Serien var populær nok til å bære fram to spin-off-serier: "Saved by the Bell: The College Years", som fulgte flere av figurene til college, og "Saved by the Bell: The New Class", som handlet om en ny gruppe studenter ved Bayside High School. Serien var også inspirasjonskilde til to TV-filmer.
"Good Morning, Miss Bliss".
"Saved by the Bell" hadde opprinnelse i en pilotepisode på NBC, med tittelen "Good Morning, Miss Bliss". Serien var inspirert av en idé som NBCs president Brandon Tartikoff hadde om å lage en TV-serie om en inspirerende lærer. I motsetning til "Saved by the Bell" handlet "Good Morning, Miss Bliss" om livet til "læreren", og ikke elevene ved skolen. Figurene «Zack Morris», «Samuel 'Screech' Powers», «Lisa Turtle» og «Mr. Richard Belding» hadde alle opprinnelse i denne serien.
Serien ble ikke vist på NBC, men derimot kjøpt opp av Disney Channel, som viste den i én sesong. Etter 13 episoder ble serien kansellert, og rettighetene ble igjen overtatt av NBC som hadde ombestemt seg om hvorvidt de likte serien. De så at serien hadde potensial, og bestemte seg for å gjøre den om på enkelte området. Produsent Peter Engel ønsket å kalle serien "When the Bell Rings", men Brandon Tartikoff, daværende president i NBC, overbeviste ham om at tittelen burde være "Saved by the Bell".
Gjenfødsel på NBC - "Saved by the Bell".
Tre av tenåringene fra den opprinnelige rollebesetningen, Gosselaar, Diamond og Voorhies, ble igjen i serien som de samme figurene og men kun små endringer i hva de likte og hvilke bakgrunner de hadde. Haskins ble også igjen som Mr. Belding, men settingen ble endret til Bayside High School i California. De to elevene som ble fjernet fra den opprinnelige serien ble erstattet av tre nye elever. «Kelly Kapowski» (Tiffani-Amber Thiessen) og Jessie Spano (Elizabeth Berkley) ble introdusert som venner av de tre opprinnelige rollefigurene fra langt tilbake, og den nye eleven ved skolen, «AC Slater» (Mario Lopez) ble med i gjengen. «Max» (Ed Alonzo), eieren av en lokal cafè og et tilholdssted for gjengen, var også et medlem av staben i de tidligste episodene.
Fokuspunktet i serien ble endret til å handle mer om elevene, og Zack ble seriens hovedrolle. Flere lærere dukket opp i løpet av serien, men Mr. Belding var den eneste autoriteten ved skolen som var tilstede igjennom hele seriens levetid, og han var vanligvis den personen elevene måtte forsvare sine handlinger ovenfor.
Serien gjorde det bra på NBC, og mot slutten av seriens første sesong solgte NBC serien til andre TV-kanaler i flere land, og de inkluderte episodene fra "Good Morning, Miss Bliss", selv om det førte til en del kontinuitetsproblemer.
Serien omhandlet ofte «ekte tenåringsproblemer» som narkotikabruk, fyllekjøring, hjemløshet, økonomiske problemer, skilsmisse, den første forelskelsen og tapet av kjærligheten, søskenkrangler, ansvar, mobbing og miljøproblemer.
Hver av seriens sesonger representerte et år på high school for elevene, og endte i eksamenen deres. I seriens siste sesong doblet NBC antall episoder, selv om dette betydde at de måtte signere nye kontrakter med skuespillerne. Thiessen og Berkley nektet å signere nye kontrakter, og det endte i at en del av de siste episodene inneholdt en ny figur, «Tori Scott» (Leanna Creel). Thiessen kom imidlertid tilbake til enkelte av de siste episodene likevel, etter at hun gjorde en avtale med NBC som inkluderte flere TV-filmer som skuespillerinnen kunne være med i.
Den siste episoden av serien ble sendt i beste sendetid, den 22. mai 1993. Episoden, som handlet om at elevene gikk ut fra high school, ble filmet "før" Thiessen og Berkley forlot serien. Etter denne episoden ble pilotepisoden av "Saved by the Bell: The College Years" vist på NBC, for å bygge opp til den neste fasen i figurenes liv.
Zack Morris.
Morris ble spilt av Mark-Paul Gosselaar, og er en sjarmerende og manipulativ prosjektmaker på lik linje med Ferris Bueller. Hans beste venner siden barneskolen har vært «Lisa Turtle» og naboen «Jessie Spano», mens «Screech Powers» også har fulgt etter Morris siden de var små.
Kelly Kapowski.
Kapowski ble spilt av Tiffani Thiessen, og er en cheerleader som «Zack» og «Slater» er forelsket i i den første sesongen. Hun er ansett som den mest populære jenta ved skolen, og blir introdusert som en person som står litt utenfor hovedgjengen i serien. «Zacks» forelskelse i Kelly (han har en pappfigur av henne på soverommet) fører til at hun raskt blir med i gjengen. Hun er på volleyball- og svømmelaget ved skolen.
AC Slater.
Slater ble spilt av Mario Lopez, og er «sportsidioten» i gjengen. Også han var litt utenfor hovedgjengen siden han ble overført til Bayside i den første episoden. Han blir skolens store sportsstjerne i felt som bryting, fotball og basketball. Slater var opprinnelig skrevet inn i serien som «Zacks» rival for «Kellys» oppmerksomhet, men han ble etterhvert «Zacks» beste venn, og utviklet en forelskelse i feministen «Jessie Spano» isteden. Lopez er trommis og danser, og i enkelte episoder kan vi se Slater vise fram disse skjulte talentene. Slater har en søster som opptrer i en episode. Faren opptrer også i to episoder, men hans mor, som bare blir nevnt i serien, opptrer aldri.
Jessie Spano.
Spano ble spilt av Elizabeth Berkley, og er seriens allvitende feministiske korsfarer. Hun blir ofte sett mens hun forsvarer en mengde forskjellige saker (gjerne av feministisk opprinnelse), mens hun opprettholder posisjonen som elevrådsleder og en av de smarteste elevene i klassen. I likhet med Lisa og Screech er hun barndomsvenn med «Zack», og han klatrer ofte inn på rommet hennes via et tre utenfor vinduet. Fra sesong to og utover er hun forelsket i «Slater», som er uenig med henne i hennes feministiske syn. Jesses foreldre er skilt, og hun har en stebror som heter Eric og er fra New York.
Samuel «Screech» Powers.
Screech ble spilt av Dustin Diamond, og er nerden ved skolen. Screech har hengt etter «Zack» siden de gikk på barneskolen, og han er ekstremt lojal. I bytte for å gjøre «Zacks» hjemmelekser og være med i de forskjellige stuntene «Zack» skal gjennomføre, mottar Screech beskyttelse fra skolens bøller, samt at han får mye bedre selvtillit av å være vennen til skolens tøffing. Screech er forelsket i «Lisa Turtle».
Lisa Turtle.
Turtle ble spilt av Lark Voorhies, og er en trendy og intelligent jente. Hun er gjengens moteekspert og sladderdronning ved Bayside high. Hun kommer fra en rik familie, der begge foreldrene er kirurger. Lisas mål er å bli en verdensberømt motedesigner.
Richard Belding.
Mr. Belding ble spilt av Dennis Haskins, og er rektør ved Bayside High School, samt seriens autoritetsfigur. Han er kjent for sin standardfrase «"Hey, hey, hey... "what" is going on here?"» i tillegg til sin høyfrekvente latter. Belding ser ut til å virkelig bry seg om hvordan elevene hans har det, og spesielt «Zack».


Aschiza.
Aschiza er en gruppering av fluer som omfatter de antatt mest primitive av gruppen Høyere fluer. Gruppen inneholder to artsrike familier, blomsterfluer og pukkelfluer, og en del mindre artsrike grupper. Det er usikkert om Aschiza utgjør en naturlig gruppering (monofyletisk gruppe). Denne gruppen er svært mangfoldig i utseende og levevis og finnes i de fleste miljøer på land. En del blomsterfluer er nyttedyr som spiser bladlus, mens noen andre medlemmer av gruppen blir regnet som skadedyr. Aschiza består av to artsrike overfamilier, Platypezoidea (som inkluderer pukkelfluene) og Syrphoidea (som inkluderer blomsterfluene), dessuten overfamilien Lonchopteroidea som bare inneholder den lille familien spissvingefluer.


Stein Johnson.
Stein Jean Johnson (født 20. oktober 1921 i Bergen, død 28. april 2012) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.
Biografi.
Johnson vokste opp i Bergen, og som mange bergensgutter gikk han i buekorps. Det var i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 at han vant den første pokalen.
Han var OL-deltager i diskos i 1948, der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.
Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen». For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.
Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.
Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.
Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.
Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".
Utmerkelser.
Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og Egebergs ærespris, begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.
Familie.
Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.


Katrin Sass.
Katrin Sass (født 23. oktober 1956 i Schwerin) er en tysk teater-, film- og fjernsynsskuespiller.
Hun debuterte 21 år gammel i 1979 med hovedrollen i filmen "Bis dass der Tod euch scheidet". På 1980-tallet begynte hennes store karrière, og for sin rolle i filmen "Bürgschaft für ein Jahr", spilt inn under hennes studietid, fikk hun Sølvbjørnen på filmfestivalen i Berlin i 1982. Hun spilte så i flere DEFA-filmer. Hennes teaterkarrière begynte på Kleist-Theater i Frankfurt an der Oder, og hun ble så engasjert ved Schauspielhaus i Leipzig frem til 1990.
Etter murens fall ble det stille omkring Katrin Sass. Etter alkoholproblemer og personlige kriser gjorde hun comeback med filmene "Heidi M." og "Good bye, Lenin!". I august 2006 spilte hun rollen «Celia Peachum» i en oppsetning av Bertolt Brechts "Tolvskillingsoperaen av Klaus Maria Brandauer på Berlins Metropol-Theater.
Katrin Sass er gift med regissøren Siegfried Kühn og bor i Mecklenburg og Berlin.


Bonner County.
Bonner County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Boundary County i nord, Shoshone County i sørøst og mot Kootenai County i sør. Det grenser også mot delstatene Montana i øst og Washington i vest.
Bonner Countys totale areal er 4 972 km² hvorav 471 km² er vann. I 2005 hadde fylket 40 908 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sandpoint som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1907 og har fått sitt navn etter ferjeoperatør Edwin L. Bonner.


Kootenai County.
Kootenai County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Bonner County i nord, Shoshone County i øst og mot Benewah County i sør. Det grenser også mot delstaten Washington i vest.
Kootenai Countys totale areal er 3 408 km² hvorav 183 km² er vann. I 2005 hadde fylket 127 668 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coeur d'Alene som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter indianerstammen Kootenai.


Marilyn Mazur.
Marilyn Mazur (født 18. januar 1955 i New York) er en amerikansk-dansk jazzmusiker (perkusjon og piano), siden 1961 bosatt i Danmark.
Karriere som artist.
Etter en kort karriere som profesjonell danser, trakterte hun piano, senere perkusjon i hennes eget band «Zirenes» (1973). Hun ble med i Alex Riels «Six Winds», etablerte kvinne- og teatergruppen «Primi Band», studerte ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium (1982) og var i kvartett med Uffe Markussen (1984–) samt en rekke andre danske jazzmusikere.
Med Palle Mikkelborg og Miles Davis spilte hun inn "Aura" (1985), medvirket i Miles Davis Band (1986–89), Gil Evans orchestra (1986), og turnerte med Wayne Shorter (1987). En rekke utgivelser med Jan Garbarek Group fulgte så (1991–). I gruppen «Pulse Unit» utga hun bl.a. "Circular Chant" (1994).
I den senere tid har hun ledet gruppene «Future Song» (MaiJazz 2005), som bl.a. har hatt besetningen Hans Ulrik saksofon, Elvira Plenar piano, Klavs Hovman bass, Aina Kemanis vokal, Eivind Aarset gitar, Audun Kleive trommer.
Kvinne-ensemblet «Percussion Paradise» har bl.a. opptrådt ved Festspillene i Nord-Norge 2002. Med The Brazz Brothers har de utviklet «Det store slaget» til Spelet om Heilag Olav 2006. Ensemblet bestod da foruten Mazur, av Benita Haastrup, Lisbeth Diers, Birgitt Løkke og Josefine Cronholm.
Ved Moldejazz 2008 var hun residerende hovedartist.
Hun har skrevet filmmusikk til "Her i nærheden" (2000).
Hennes liv er skildret i filmen "Queen of percussion" av Christian Braad Thomsen (2006).


Benewah County.
Benewah County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Kootenai County i nord, Shoshone County i øst og mot Latah County i sør. Det grenser også mot delstaten Washington i vest.
Benewah Countys totale areal er 2 030 km² hvorav 20 km² er vann. I 2005 hadde fylket 9 218 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Maries som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1915 og har fått sitt navn etter indianerstammen Couer d'Alenes høvding.


Latah County.
Latah County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Benewah County i nord, Shoshone County, Idaho i nordøst, Clearwater County i øst og mot Nez Perce County i sør. Det grenser også mot delstaten Washington i vest.
Latah Countys totale areal er 2 789 km² hvorav 1 km² er vann. I 2005 hadde fylket 34 714 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moscow som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1886 og har fått sitt navn etter Latah Creek.


Nez Perce County.
Nez Perce County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Latah County i nord, Clearwater County i nordøst, Lewis County i øst og mot Idaho County i sørøst. Det grenser også mot delstatene Washington i vest og Oregon i sørvest.
Nez Perce Countys totale areal er 2 218 km² hvorav 19 km² er vann. I 2005 hadde fylket 37 931 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lewiston som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter indianerstammen Nez Percé. To elver renner gjennom fylket; Clearwater River og Snake River.


William Riley Burnett.
William Riley Burnett (født 25. november 1899 i Springfield, Ohio, USA, død 25. april 1982 i Santa Monica, California), var en amerikansk forfatter og manusforfatter for film. Som forfatternavn brukte han oftest W. R. Burnett eller William R. Burnett.
Burnett var utdannet ved Miami Military Institute og Ohio State University. Han arbeidet i Ohios delstatsadministrasjon som statistiker inntil han 28 år gammel flyttet til Chicago og tok ansettelse som natt-portier på et hotell i et mindre bra strøk. Han hadde da skrevet omkring hundre noveller og fem naturalstiske romaner, alle upubliserte. I sine nye omgivelser fant han inspirasjon til gangster-romanen "Little Caesar" (1929), som ble en øyeblikkelig bestselger. Han ble invitert av First National Pictures (senere Warner Brothers) til å skrive et filmmanus over romanen. Filmen Little Caesar (1931) er blitt stående som en fimklassiker. Den markerte også begynnelsen på Burnetts lange karriere som en av filmhistoriens mest innflytelsesrike manusforfattere.
Burnett skal i sin levetid ha skrevet 36 romaner, 60 film- og tv-manus, 100 sanger, 20 skuespill, et stort antall noveller og flere hørespill. Blant hans mest kjente filmer er "Little Caesar" (1931), "Scarface"(1932), "High Sierra" (1941), "Wake Island" (1942), "The Asphalt Jungle" (1950) og "The Great Escape" (1963). Han ble to ganger nominert til Oscar.


Kvinneuniversitetet.
Kvinneuniversitetetene er tre ulike stiftelser i Norge. I dag brukes navnet bare av den ene, mens de to andre bruker andre navn i sin utadrettede virksomhet. Stiftelsene har tillatelse (dispensasjon) fra Kunnskapsdepartementet til å bruke betegnelsen universitet i navnet, en betegnelse som ble beskyttet i 2005, ettersom kvinneuniversitet er en innarbeidet betegnelse på denne typen institusjon.


Carla Gugino.
Carla Gugino (født 29. august 1971) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som «Ingrid Cortez» i "Spy Kids"-filmene, samt hovedrollen i TV-serien "Karen Sisco".
Cugino ble født i Sarasota i Florida av en italiensk-irsk far, og en mor av britisk opprinnelse. Moren flyttet familien til Paradise i California da Cugino var fire år gammel. Selv om hun flyttet en del rundt i California som barn, fikk hun veldig gode karakterer på skolen. I en alder av 15 ble hun oppdaget av et modellbyrå i San Diego, og flyttet til New York. Cugino likte ikke modellyrket noe særlig, så hun flyttet tilbake til California samme sommer, og begynte etterhvert å studere skuespill.
Cugino har opptrådt i flere filmer, inkludert "Snake Eyes" (1998), "Judas Kiss" (1998), de tre filmene om "Spy Kids", "Son in Law", og sist en lesbisk tilsynsfører i filmen "Sin City". Hun har også opptrådt i flere TV-serier, som "ALF", "Doogie Howser, M.D.", "Saved by the Bell", "Who's the Boss?" og "The Wonder Years", samt at hun opptrådte i Bon Jovis musikkvideo til sangen «Always» i 1994.
Gugino hadde i tillegg rollen som «Ashley Schaeffer» i TV-serien "Spin City".


Emanuel Vigeland.
Emanuel Vigeland (født 2. desember 1875 i Halse, død 22. desember 1948 i Oslo) var en norsk billedkunstner, og yngre bror av Gustav Vigeland. Han er mest kjent for en rekke utsmykninger av kirkebygg og for sitt mausoleum på Slemdal i Oslo.
Familiehistorie.
Emanuel var sønn av kabinettmaker Elesæus Thorsen (1835–86) og Anna Aanensdatter (1835–1907). Han ble født i Halse ved Mandal i Vest-Agder, seks år etter sin eldre bror Gustav. I 1902 giftet han seg med Valborg Kristine Madsen (1879–1951), og de fikk en datter, Maria, i 1903, og en sønn, Per Vigeland (1904–1968)
Barndomshjemmet er bevart som museet Vigelandhus.
Utdanning.
Han gikk på Den kgl. Tegneskole i Kristiania i tiden 1894–1897. Fra 1899–1990 var han elev av Fernand Cormon i Paris. Deretter dro han på studiereiser i Italia og England, frem til 1902. I 1905 var han på studiereiser i Egypt, Jerusalem og Italia. Senere, i perioden 1907–1910 dro han på studiereiser til Nord-Frankrikes katedraler – Le Mans, Chartres, og Tours.
Tomba Emanuele.
Mange anser Vigelands hovedverk for å være hans eget mausoleum, Tomba Emanuele (italiensk for "Emanuels grav"), bedre kjent som Emanuel Vigelands Mausoleum. Han oppførte det i Grimelundveien 8 på Slemdal i Oslo, opprinnelig som atelier og fremtidig museum for sine verker. Da han var ca. 50 år gammel, gjorde han om planene, og begynte å bygge om stedet for å gjøre det til sitt eget mausoleum. Som del av ombyggingen fikk han murt igjen alle vinduene, og i en nisje over den lave utgangen fra hovedrommet ble det plassert en uthulet rullesten fra Sørlandet. Denne skulle tjene som urne til hans aske, noe den gjør den dag i dag. Det sies at Vigeland, som var misfornøyd med at han gjennom hele livet kom til å virke i skyggen av sin mer kjente bror, laget døren så lav at man er henvist til å bøye seg foran hans urne.
Innvendig fylte han tak og vegger med en 800 kvadratmeter stor freske som bærer navnet "Vita" (italiensk for "livet"). Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død, med fokus på seksualitet og reproduksjon. Et gjennomgående motiv er kvinner (særlig rødhårede) som seksuelle vesener eller som mødre. Der mannen er avbildet, fungerer han som regel som seksualpartner for kvinnene, men mot slutten av livssyklusen blir mannen oppfattet som kunstner, og han dør som et skapende individ midt iblant sine kunstnerverktøy. I tillegg finnes et større motiv på hver vegg, samt i taket. Fresken er ment som en hyldest til den kristne Gud som skaper av, og herre over, mannens og kvinnens liv. I freskene kan man se flere karaktertrekk som bærer likhet med kunsten til broren Gustav - som for eksempel fascinasjonen over menneskets livssyklus og reproduksjon - samt de generøse formene til de avbildede menneskene.
I 1958 ble mausoleet åpnet for publikum. Det drives av den private stiftelsen Emanuel Vigeland Museum.


Lewis County (Idaho).
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Nez Perce County, i nord og vest, Idaho County i sør og øst og mot Clearwater County i nordøst.
Lewis Countys totale areal er 1 243 km² hvorav 2 km² er vann. I 2005 hadde fylket 3 750 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nezperce. Fylket ble grunnlagt i 1911 og har fått sitt navn etter utforskeren Meriwether Lewis


Wolfgang Becker.
Wolfgang Becker (født 22. juni 1954 i Hemer) er en tysk filmregissør.
Han studerte germanistikk og amerikanistikk før han begynte på film- og fjernsynsakademiet i Berlin. Hans eksamensarbeid var filmen "Schmetterlinge", som fikk flere priser, blant annet som beste studentfilm (Student Film Award) og den gyldne leopard ved filmfestivalen i Locarno. Den fikk også den saarlandske statsministerens pris ved Max Ophüls-festivalen i Saarbrücken.
Becker laget senere fjernsynsserien "Blutwurstwalzer" og dramaet "Kinderspiele". Sammen med regissørene Tom Tykwer og Dani Levy, foruten Stefan Arndt, grunnla han i 1994 produksjonsfirmaet X Filme. Hans første film på X Filme var "Das Leben ist eine Baustelle" fra 1997. Hans internasjonale gjennombrudd kom med filmen "Good bye, Lenin!" fra 2003.


Arnaud Amaury.
Arnaud Amaury eller Arnaud Amalric (død 1225 i Frankrike) var abbed av Poblet, abbé av Grand Selve, og så abbed av Cîteaux (1200–1212) og erkebiskop av Narbonne (1212–1225). Som pavelig legat var han bemyndiget med den åndelige kamp mot katarismens heresi under albigenserkorstoget. Dette var en kamp som han utkjempet i nært samarbeid med den militære makt, anført av Simon de Montfort.
Han kan ha spilt en fremskutt rolle under plyndringen av Béziers og massakrene av byens borgere den 22. juli 1209. Legenden forteller at da byen ble inntatt ble han spurt om hvordan man skulle skjelne mellom katolikker og katarer, og at han da svarte "Caedite eos! Novit enim Dominus qui sunt eius!" («Drep dem, for Gud kjenner de sine»).
Imidlertid finner man ikke disse ord i noen samtidig historisk kilde. De forekommer for første gang i "Dialogus miraculorum" («Mirakelkdialogen»), et verk skrevet seksti år senere av den tyske cisterciensermunk Caesarius av Heisterbach.
Amaury, Arnaud
Amaury, Arnoud
Amaury, Arnaud


Messeklær.
Messeklær er spesielle klær som brukes i forbindelse med messe i kirken.
Luthersk.
I den norske kirke har det vært vanlig at bare presten har slike spesielle klær, men i den senere tid har også andre medvirkende fått ulike typer messeklær.
I Danmark brukes fortsatt sort prestekjole (samarie) og pipekrage, men i Norge er den normalt ikke lenger i bruk. Prester som brukte sort prestekjole og pipekrage før innføringen av nye liturgiske klær i 1981 kan benytte denne draktkombinasjonen alene ved messe på langfredag og begravelser, eller med hvit messeskjorte over samarien forøvrig.


Idaho County.
Idaho County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Clearwater County i nord, Lemhi County i sørøst, Valley County i sør, Adams County i sørvest, Nez Perce County i nordvest og mot Lewis County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Montana i øst og Oregon i vest.
Idaho Countys totale areal er 22 021 km² hvorav 46 km² er vann. I 2005 hadde fylket 15 697 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grangeville som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og er det største i delstaten, det har fått sitt navn etter et dampship som trafikkerte elven Columbia River rundt 1860.


Jamie Gold.
Jamie M. Gold (født 25. august 1969) er en TV-produsent og agent. Han er mest kjent for sin seier i WSOP 2006 og den påfølgende kontroversjen. Etter seieren ble han saksøkt av Bruce Crispin Leyser som mente han hadde en avtale med Gold om å dele premiepotten. Leyser og Gold jobbet for samme firma som hadde en avtale med arrangørene av WSOP for å få kjendiser til å spille i turneringen. Til gjengjeld fikk de en plass i WSOP, som Gold fikk mot en avtale at de skulle dele en eventuell premiepott. Etter en viss tid ble det annonsert at søksmålet frafalt og at partene hadde blitt enige. Det er ikke kjent hvor mye av premiepotten Leyser fikk.


Clearwater County (Idaho).
Clearwater County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Shoshone County i nord, Latah County og Nez Perce County i vest, Lewis County i sørvest og mot Idaho County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i øst.
Clearwater Countys totale areal er 6 444 km² hvorav 69 km² er vann. I 2005 hadde fylket 8 373 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Orofino som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911 og har fått sitt navn etter elven Clearwater River.


Shoshone County.
Shoshone County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger nord i staten og det grenser mot Bonner County i nord, Kootenai County og Benewah County i vest, Latah County i sørvest og mot Clearwater County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i øst.
Shoshone Countys totale areal er 6 826 km² hvorav 4 km² er vann. I 2005 hadde fylket 13 157 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wallace. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter indianerstammen Shoshone.


Adams County (Idaho).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger vest i staten og det grenser mot Idaho County i nord, Valley County i øst, Gem County i sørøst og Washington County i sør. Det har også grense mot delstaten Oregon i vest.
Adams Countys totale areal er 3 548 km² hvorav 14 km² er vann. I 2005 hadde fylket 3 591 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Council som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911 og har fått sitt navn etter USAs andre president, John Adams.


Friedbert Pflüger.
Friedbert Pflüger (født 6. mars 1955 i Hannover) er en tysk politiker (CDU). Fra 1990 har han vært medlem av Forbundsdagen, fra 2002 til 2005 som utenrikspolitisk talsmann for CDU/CSU-fraksjonen, og fra 2005 har han vært statssekretær i det føderale forsvarsministeriet. Han er medlem av CDUs føderale styre (Bundesvorstand) og ble i 2006 valgt til CDUs borgermesterkandidat i Berlin ved valget 17. september.
Pflüger studerte statsvitenskap, statsrett og sosialøkonomi i Göttingen, Bonn og ved Harvard-universitetet i USA, og tok doktorgraden i 1982 med en avhandling om amerikansk utenrikspolitikk og menneskerettigheter. Han ble i 1984 gift med Margarita Mathiopoulos. De ble skilt i 2003. Han har siden bodd sammen med sin tidligere sekretær Sibylle Hällmayr (f. 1977), som han har to barn med.


Washington County (Idaho).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger vest i staten og det grenser mot Adams County i nord, Gem County i øst og mot Payette County i sør. Det har også grense mot delstaten Oregon i vest.
Washington Countys totale areal er 3 816 km² hvorav 45 km² er vann. I 2005 hadde fylket 10 098 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Weiser som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1879 og har fått sitt navn etter USAs første president George Washington.


Vargas (delstat).
Vargas er en av 23 delstater i Venezuela. Delstatens hovedstad er La Guaira.
Den er oppkalt etter Venezuelas første ikke-militære president, José María Vargas. Vargas ligger nord i Venezuela, og grenser til Aragua i vest, Miranda i øst, Det karibiske hav i nord og hovedstadsdistriktet i sør.
I slutten av 1999 opplevde delstaten massive oversvømmelser, der flere tusener omkom, og nesten hele delstaten ble ødelagt. Lokalt omtales hendelsen som «La Tragedia» (spansk for "tragedien").
Delstaten dekker et areal på 1 497 km², og hadde 330 000 innbyggere i 2005.


Ringerike Nikkelverk.
Ringerike Nikkelverk (drift 1849–1920) var et gruveselskap som ble dannet i 1848 av tyskeren Adolf Friedrich Roscher etter at det ble påvist store mengder nikkel i malmen som ble utvunnet fra gruvene på Holleia ved Nakkerud, et stykke vest for Tyristrand i Ringerike.
Historien.
I 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjern på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra 1688 og framover. I 1789 ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av kobolt.
Det var en annen tysker, "Th. Scheerer", som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder nikkel (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved Blaafarveverket på Modum og ble senere lektor i metallurgi ved universitetopphold på Tyristrand i 1837 oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i 1845. Det førte til at bergmester Roscher i 1848 kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. Heinrich Arnold Thaulow på Modum, som i tur kontaktet tobaksfabrikant "Tidemann". Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte "participanter") med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tidemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstatt av to nye deleiere.
På midten av 1800-tallet var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, med over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver. På det meste hadde nikkelverket over 260 mann i arbeid.
Den største gruva lå i Ertelia. Erteliagruva hadde en produksjonen på ca. 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04% nikkel (Ni), 0,69% kobber (Cu) og 0,17% kobolt (Co). I 1866 sto Erteliagruva alene omkring 1/7 av verdesprouksjonen av nikkel.
Lenger inn på Holleia lå også gruva i Langdalen som hadde en produksjon på ca. 250 000 tonn, hvorav 2,5-3,5% nikkel. I tillegg fantes en rekke mindre gruver, nikkelskjerp og smeltehytter i distriktet.
I årene omkring 1870 var nikkelverket verdens største produsent av nikkel og hadde en markedsandel på omkring 40%. Roscher døde i 1872 og opplevde ikke nedgangstiden. Thaulow døde i 1894, men da hadde det alt gått nedover med selskapet i mange år. Gruva i Ertelien ble stengt alt i 1884, men den ble gjenåpnet med sterkt redusert bemanning (60-70 mann) fra 1889. Driften ble mindre og mindre fram til 1903, da gruva ble stengt for godt, og i perioden 1905–1912 var arbeidsstokken kun mellom 7 og 12 mann.
I januar 1913 gjenopptok imidlertid nikkelverket produksjonen, gjennom at Kristiansand Nikkelraffineringsverk leide det for å skaffe til veie råmateriale for sitt raffineringsverk i Kristiansand. Arbeidsstyrken var på 140 mann og det ble utvunnet 19 000 tonn malm første driftsåret, noe som ga 160 tonn nikkel. Verket ble ytterligere utvidet og skulle påfølgende år ha en produksjon på omkring 300 tonn nikkel. Første verdenskrig førte imidlertid til stor nedgang i etterspørsel av nikkel, noe som ledet til konkursen i 1920.
Annet.
I 1993 ba Riksantikvaren Ringerike kommune om å verne nikkelverket på Nakkerud. Sommeren 2006 meldte Falconbridge om fortsatt store, drivverdige forekomster av nikkel i området, og det knytter seg stor spenning til om ny gruvedrift blir igangsatt etter de positive resultatene fra prøveboringene.


High Stakes Poker.
High Stakes Poker er en tv-serie som vises på Game Show Network (GSN) i USA. Der spilles det No Limit Texas Hold 'em ring-game. Flere kjente pokerspillere deltar i serien som har gått i to sesonger. Minimum «buyin» er på $100 000, men spillere har lagt så mye som $1 000 000 på bordet.


Down Beat.
Down Beat (etablert 1935 i Chicago) er et amerikansk tidsskrift om jazz.
Det er bl.a kjent for sine årlige kåringer av årets artist i ulike kategorier etter instrument etter avstemning blant lesere ("Readers poll") såvel som kritikere ("Critics poll"), samt egne kategorier for «Rising Star» (talent).
Hall of Fame.
Magasinet har sin egen «Hall of Fame» i Orlando, der man bl.a. finner et utvalg vinnere fra rangeringene.


Payette County.
Payette County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger vest i staten og det grenser mot Washington County i nord, Gem County i øst og mot Canyon County i sør. Det har også grense mot delstaten Oregon i vest.
Payette Countys totale areal er 1 062 km² hvorav 7 km² er vann. I 2005 hadde fylket 22 197 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Payette som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1917 og har fått sitt navn etter elven Payette River.


Canyon County.
Canyon County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Payette County i nord, Gem County i nordøst, Ada County i øst og mot Owyhee County i sør. Det har også grense mot delstaten Oregon i vest.
Canyon Countys totale areal er 1 563 km² hvorav 36 km² er vann. I 2005 hadde fylket 164 593 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Caldwell, største by i fylket er Nampa. Fylket ble grunnlagt i 1891 og har fått sitt navn enten fra canyonen til Boise River eller til Snake River.


Kleiner Wannsee.
thumb
Kleiner Wannsee er en sjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin, sydvest for Wannseebroen. Den er en del av Griebnitzkanalen, og forbinder Großer Wannsee med Pohlesee. Vannet flyter fra Teltowkanalen over Kleiner Wannsee og inn i Großer Wannsee.
I nordvest grenser Kleiner Wannsee til distriktet Wannsee, i sydøst til Berlin-Düppel.
Ved bredden ligger det tallrike båtklubber, graven til den prøyssiske dikteren Heinrich von Kleist og representative bygninger med store haver. Det meste er privat, og det er derfor ingen offentlig gangvei langs bredden.


Großer Wannsee.
Blikk fra Wannseebrücke på Wannsee
Großer Wannsee er en sjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf i den vestlige delen av Berlin, og er forbundet med elven Havel. Syd for Großer Wannsee ligger Kleiner Wannsee, den første sjøen i Griebnitzkanalen.
Havel, Großer Wannsee, Griebnitzkanalen, Griebnitzsee og Glienicker Laake omslutter den øyformede ortsteil Wannsee, som ligger vest for Großer Wannsee.
I den nordøstlige delen av Großer Wannsee ligger øya Schwanenwerder. Øya Pfaueninsel ligger i Havel rett ved utløpet til Wannsee i nordvestlig retning, og kan nås med ferge.
Strandbad Wannsee er et fredet friluftsområde, som var et av de mest populære utfartssteder for Vest-Berlins befolkning før murens fall. Under den kalde krigen spilte Wannsee en spesielt stor rolle som rekreasjonsområde for den innemurede befolkningen i Vest-Berlin.


Owyhee County.
Owyhee County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Canyon County, Ada County og Elmore County i nord og mot Twin Falls County i øst. Det har også grense mot delstatene Oregon i vest og Nevada i sør..
Owyhee Countys totale areal er km² hvorav 48 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Murphy, største by i fylket er Homedale. Fylket ble grunnlagt i 1863 og har fått sitt navn etter pelsjegere fra Hawaii som utforsket området i 1819 og 1820, Owyhee er en forvrengning av ordet Hawaii. Fylket er i areal det nest største i Idaho.


Troilltampen.
Troilltampen (etablert 1973 på Hamarøy) er en norsk musikkfestival, med det formål å la alle som vil, opptre med sin musikk. Initiativtaker Jack Berntsen uttalte «Troilltampen kom igang i begeistringsrusen etter seieren over ja-folket i folkeavstemminga om norsk telslutning tel EEC. Dessuten ha vi på følelsen at rundt om va det mange som sang, uten at de kunn kom sammen noen plass. Det vist sæ at det va behov for å sammel kreftan.»
Med unntak av årene 1980, 1988-95, 1998 og 2000, ble festivalen avholdt som følger: Ulvsvågskaret på Hamarøy (1973-76, 2003-), Storjord i Tysfjord (1976-81, 1996-2002), og Vågan (1982–87).
I 2005 opptrådte rundt 30 artister.
Lars Hansen Juvik, "Troilltampen" i Nordnorsk Magasin (1983), med illustrasjoner av Gullik Hasselberg.


Ada County.
Ada County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Boise County i nordøst, Elmore County i øst, Owyhee County i sør, Canyon County i vest og mot Gem County i nordvest.
Ada Countys totale areal er 2 746 km² hvorav 14 km² er vann. I 2005 hadde fylket 344 727 innbyggere, flest av alle Idahos fylker. Administrasjonssenteret ligger i byen Boise som også er fylkets og delstatens største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter Ada Riggs som var det første barnet som ble født av nybyggere i området.


Nordnorsk Magasin.
Nordnorsk Magasin (etablert 1978 på Stonglandseidet i Tranøy) er et norsk magasin med formål om å formidle kultur i Nord-Norge og på Nordkalotten. Det er også kjent som Nordkalottmagasinet. Initiativtaker og den første redaktøren var Hans Kristian Eriksen. Redaktør fra 2005 er Hilde Katrine Eriksen.


Rupert Jee.
Rupert Jee (født 16. juli 1956) er en amerikansk butikkinnehaver og TV-kjendis som ble kjent gjennom sine mange gjesteopptredner i The Late Show. Første gang han var med i Late Show var under et segment som gikk ut på å hilse på naboene som ble sendt i USA den 20. september 1993 (hans deli Hello Deli ligger 213 W 53rd St, rett rundt hjørnet for Ed Sullivan Theater i New York City, hvor "Late Show" spilles inn), og har siden vært en hyppig person å skue i showet. De fleste av showets konkurranser for vanlige mennesker foregår i butikken hans, og han er også nå og da selv med på morsomme ting, som for eksempel å ha headset og følge alle Lettermans ordre. Det lages også ofte selvironiske vitser og innslag om at han har problemer med rotter i butikken sin, men dette er i virkeligheten ikke tilfelle.
Sommeren 2006 ble en store reklameplakat som egentlig avbildet Rod Stewart kjøpt opp av Lettermans show, og forandret, slik at Rupert Jees hode ble plassert på Stewarts kropp. Videre var det oppfordringer til å besøke Hello Deli på plakaten.
Jee tjener nærmere $225 000 årlig fra royalties i forbindelse med showet, i tillegg til inntektene fra butikken. Mange av smørbrødene man kan kjøpe hos ham, har navn inspirert fra showet eller andre kjendiser. Blant annet David Letterman selv, Paul Shaffer og Regis Philbin.
Jee har en bachelorgrad i økonomi fra City University of New York.


Gem County.
Gem County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Adams County i nord, Valley County i nordøst, Boise County i øst, Ada County i sør, Canyon County i sørvest, Payette County i vest og mot Washington County i nordvest.
Gem Countys totale areal er 1 465 km² hvorav 8 km² er vann. I 2005 hadde fylket 16 273 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Emmett som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1915 og har fått sitt navn etter statens kallenavn "Gem State".


Ed Sullivan Theater.
Ed Sullivan Theater er et historisk radio- og TV-studio i New York City. Salen, med sine 1 200 seter i salen, hvorav 400 som brukes av TV-publikum, har vært i bruk som innspillingssted for CBS-program siden 1936. Det har adresse 1697 Broadway mellom West 53rd og West 54th Street på Manhattan.
Teaterbygningen er mest kjent som tilholdssted for det lengevarende "The Ed Sullivan Show", men i nyere tid, og utenfor USA, har den vært mer kjent for å være innspillingsstedet for "The Late Show with David Letterman", noe den har vært siden 1993.


Volvo 164.
thumbVolvo 164 var luksusutgaven i Volvo 100-serien. Den hadde 6-sylindret motor og omfattende utstyr.
Motor.
Volvo 164 ble levert i utgaver med tre forskjellige bensinmotorer. Alle tre var 6-sylindrede 3,0-liters rekkemotorer.
B30A.
B30A hadde to forgassere, og utviklet 130/145 DIN/SAE hestekrefter.
B30E.
B30E var en motor med elektronisk innsprøytning, med 160/175 DIN/SAE hestekrefter.
Endringer i de ulike årsmodellene.
De siste 1975-modellene ble produsert samtidig med de første 1976 Volvo 240/260.


Elmore County (Idaho).
Elmore County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Boise County i nord, Ada County i vest, Owyhee County i sør, Twin Falls County i sørøst, Gooding County og Camas County i øst og mot Blaine County i nordøst.
Elmore Countys totale areal er 8 030 km² hvorav 59 km² er vann. I 2005 hadde fylket 28 634 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mountain Home. Fylket ble grunnlagt i 1889 og har fått sitt navn etter "Ida Elmore mines" som var områdets største produsent av gull og sølv på 1860-tallet.
Mountain Home Air Force Base ligger i fylket.


Paul Shaffer.
Paul Allen Wood Shaffer (født 28. november 1949 i Fort William (nå Thunder Bay) i Ontario i Canada) er en kanadisk-amerikansk musiker, skuespiller, tegnefilmstemmeinnehaver, forfatter, komiker og komponist som for tiden leder orkesteret The CBS Orchestra‎ på TV-showet The Late Show with David Letterman.
Paul Shaffer giftet seg i 1990 med Cathy Vasapoli og de har barna Victoria Lily Shaffer (født 8. april 1993) og William Wood Lee Shaffer (født 21. januar 1999).
Shaffer begynte sin karriere som kapellmester for Torontoproduksjonen av Godspell. Martin Short var en av de andre som var med i Godspell. Han spilte piano i The Magic Show på Broadway i 1974. I 1975 fikk han jobben som kapellmester, og var dermed med i originalbesetningen for NBCs populære Saturday Night Live, og fortsatte med dette fram til 1980. 1. februar 1982 ble han orkesterleder for The World´s Most Dangerous Band i David Lettermans Late Night with David Letterman, som gikk like etter The Tonight Show starring Johnny Carson, frem til 25. juli 1993, da han ble med Letterman over til CBS og Late Show with David Letterman. 1. februar 2007 hadde Shaffer vært Lettermans side-kick og kapellmester i 25 år.
Shaffer er talsmann for Epilepsy Canada.
Paul Shaffer har sammen med Paul Jabara skrevet 1980-tallshiten It's Raining Men, fremført av Weather Girls. Senere har Geri Halliwell spilt den inn på nytt. Han har også skrevet åpningsvignetten til Late Show with David Letterman.
Shaffer var kapellmester ved avslutningsseremonien til OL i Atlanta i 1996. Han spilte sammen med Blues Brothers i pauseshowet i Super Bowl i 1996
Shaffer og The World's Most Dangerous Band fremførte Chuck Berrys sang Roll over Beethoven til filmen Beethoven fra 1992.
Paul Shaffer var med i filmen Se hvem som snakker der John Travolta var en av hovedrolleinnehaverne.
Shaffer var kapellmester under The Concert for New York City etter 11. september 2001. Han hadde også med seg The CBS Orchestra som var backupband under konserten.
Paul Shaffer har fått en gate oppkalt etter seg i sin fødeby Thunder Bay i Ontario i Canada. Den har navnet Paul Shaffer Drive.
Paul Shaffer har en stjerne på Canada's Walk of Fame.
12. desember 2008 ble Shaffer tildelt Order of Canada, som er den høyeste sivile utmerkelsen i Canada.
Paul Shaffer er best kjent som pianist, men han spiller også munnspill.


Kungliga Dramatiska Teatern.
Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm
Kungliga Dramatiska Teatern – vanligvis kalt Dramaten – ble grunnlagt i 1788 av Gustav III av Sverige.
Dramaten er Sveriges nationalscene for teater. På de seks scenene blir det vist om lag 1000 forestillinger hvert år. Det er et av Europas mest etterspurte teatre, og det oppfører gjesteforestillinger omkring i verden. I tillegg turnerer Dramatens forestillinger regelmessig i Sverige.
Teateret har ligget i jugendbygningen ved Nybroplan i Stockholm siden 1908. Huset ble tegnet for Dramaten av arkitekten Fredrik Lilljekvist. Kjente kunstnere som Carl Larsson og Carl Milles har vært med på utsmykningen av bygget.
Siden 2002 har Staffan Valdemar Holm vært teatersjef.


Ringerikspotet.
RingerikspotetRingerikspotet er en halvsein matpotet som tilhører de eldste potesortene som finnes i Norge. Egentlig er den kalt for en gammel landsort fordi den ikke er kunstig krysset fram.
Historikk.
Den har siden omtrent 1865 vært dyrket lokalt på Ringerike og Hole. Det er usikkert hvor poteten opprinnelig er kommet fra men det antas at den ble brakt fra Botanisk hage i Oslo til gården Søndre By i Hole en gang midt på 1860-tallet av bonden, stortings-mannen og ordføreren Morten Ludvig Sundt som eide gården fram til 1869. Gården ble da solgt til Jens Aabel som begynte å dyrke poteten i et større omfang. I en regnskapsprotokoll fra 1886 fra gården Hundstad i Hole står det første gang om omsetning av poteten som da gikk under navnet Aabler. Etter hvert ble poteten også omsatt i Christiania og gikk da under betegnelsen Ringerikspotet.
Poteten er fra 2007 et godkjent beskyttet produkt under navnet "Ringerikspotet fra Ringerike".
Ringerikspoteten ble i 2008 kåret til beste råvare fra land i Buskerud. Dette var en del av den landsomfattende kåringen av beste råvarer fra Norge (det norske måltid).
Egenskaper.
Skallfargen er rosa til rød. Knollene er tverrovale med dype øyne. Kjøttfargen er gul, ofte med rød karstrengring. Knollene har høyt tørrstoffinnhold, og sorten er kjent for sin svært gode matkvalitet.
Poteten blir regnet som en delikatesse og blir servert sammen med tradisjonelle matretter, for eksempel lutefisk, rakfisk, lokal edelkreps og flere kjøttretter, kanskje sammen med den alt opprinnelsesmerkede Ringerikserten.
Den passer også til torsk (skrei) og viltkjøtt.
Produksjon.
Poteten smaker best om den får gro i det spesielle kalkholdige jordsmonnet som finnes noen steder rundt Tyrifjorden, noe som er opprinnelsen til at det ble søkt om opprinnelsesmerking for Ringerikespoteten. Søknaden ble først avslått av Mattilsynet, men poteten er nå (2007) et godkjent beskyttet produkt under navnet "Ringerikspotet fra Ringerike". Det er 6 bønder i Ringerike og Hole kommuner som produserer og pakker poteten med opprinnelsesmerking. Pakkeriet ligger på Lerberg gård på Ask. Ringerikspotetene selges vesentlig i Sør-Norge, der Oslo, Bergen og Ringerike er hovedmarkedene.


Wende.
Wende (tysk for «vendepunkt»), også i bestemt form "die Wende", brukes på tysk i flere sammenhenger. Det ble brukt om regjeringsskiftet i 1982, da det kristeligdemokratiske CDU overtok makten fra den sosialliberale koalisjonen under SPD. Videre brukes det om den fredelige revolusjonen i DDR, det tidligere Øst-Tyskland, murens fall og Tysklands gjenforening i 1989-1990. Betegnelsen brukes også generelt om lignende prosesser i de andre kommuniststatene i øst- og sentral-Europa på samme tidspunkt.


Åsterudtjern.
Åsterudtjern er et tjern på Holleia i Ringerike, like sør for sørenden av Væleren. I 1675 ble det funnet kobberforekomster i dette området, som førte til bergverksdrift der fra 1688 og framover. I 1789 ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av kobolt. Lektor i mineralogi, proberkunst og fabrikanlæg ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania Theodor Scheerer publiserte i 1845 en analyse av etter et funn av magnetkis ved Åsterudtjern i 1837 som inneholdt 2,8 % nikkel. Scheerer var også hyttemester ved Blaafarveverket der malm med kobolt var drevet siden 1773. På 1800-tallet fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift, drevet av Ringerike Nikkelverk.


Blaine County (Idaho).
Blaine County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Butte County i nordøst, Bingham County i øst, Power County i sørøst, Cassia County og Lincoln County i sør, Minidoka County i sørvest, Camas County i vest og mot Elmore County og Custer County i nordvest.
Blaine Countys totale areal er 6 892 km² hvorav 42 km² er vann. I 2005 hadde fylket 21 166 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hailey som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1895 og har fått sitt navn etter kongressmedlem og presidentkandidat James G. Blaine.


Rolf Jørgen Fuglesang.
Rolf Jørgen Fuglesang, (født 31 januar 1909 i Fredrikstad, død 25 november 1988 i Oslo), var NS-politiker, utdannet jurist.
Bakgrunn.
Fuglesang tok examen artium i 1928 og ble cand. jur. i 1933. Allerede i studietiden ble han en tilhenger av Vidkun Quisling, og meldte seg straks inn i Nasjonal Samling så snart partiet ble lansert etter Jens Hundseids regjering gikk av, og dermed også Quisling ut av regjeringen.
I Nasjonal Samling.
Han var generalsekretær i Nasjonal Samling fra 1934, statsrådssekretær for de kommissariske statsrådene fra 25. september 1940, fungerende minister i Quislings regjering fra 1. februar 1942 til november 1942 og fungerende kulturminister fra november 1942 til frigjøringen. Fuglesang var også Kulturtingets president 1943–1945.
Fuglesang var helt fra begynnelsen av en av Vidkun Quislings mest lojale medarbeidere og spilte en viktig rolle både under etableringen av Nasjonal Samling og oppbyggingen av det nasjonalsosialistiske maktapparatet under andre verdenskrig.
Fuglesang tilhørte den rene «norske» fløyen av NS under krigen, og var meget kritisk til den pangermanske innflytelsen, særlig representert med Jonas Lie og Sverre Riisnæs. Han var med andre ord lite velsett hos rikskommissær Josef Terboven og resten av den tyske politiske ledelsen i Norge.
Landssvikoppgjøret.
Han unngikk såvidt dødsstraff under landsvikoppgjøret, da tre av Lagrettens syv medlemmer stemte for dette. Han ble i stedet dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946, da retten fant at han ikke hadde noen bestemmende innflytelse over NS' landsforræderiske virksomhet, men bare var et redskap. Han ble løslatt i 1956.
Etter soning arbeidet Fuglesang som murer og forretningsmann i Oslo. Han opptrådte offentlig første gang i NRKs radioprogram Ukeslutt i juni 1983.


Kami.
En revegudinne viser segKami (神) er gudsbegrepet i den japanske religionen shinto (神道). "Kami" kan være både guder og mytiske skapninger, hellige steder eller begreper.
Ordet "«kami»" er japansk, og betyr "gud" eller "ånd".


Valley County (Idaho).
Valley County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Idaho County i nord, Adams County i vest, Custer County og Lemhi County i øst, Gem County i sørvest og mot Boise County i sør.
Valley Countys totale areal er 6 892 km² hvorav 42 km² er vann. I 2005 hadde fylket 8 332 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cascade. Fylket ble grunnlagt i 1917 og har fått sitt navn etter Long Valley.


Elefanten Babar.
Elefanten Babar er en klassisk fransk barnebokfigur som første gang ble presentert i bildeboka "L'Histoire de Babar" av Jean de Brunhoff i 1931.
Boka "L'Histoire de Babar" ble en stor suksess som etter hvert ble oversatt til flere språk. 1947. Den kom på norsk første gang i 1947, da under tittelen "Historien om Babar, den lille elefanten". Historien er basert på en fortelling som de Brunhoffs kone fant på for å trøste barna Laurent og lillebroren Mathieu i 1930. Den handler om en ung elefant som forlater jungelen, besøker en stor by og kommer tilbake for å fortelle de andre elefantene om fordelene ved den moderne sivilisasjonen. Bøkene kjennetegnes av enkle, men engasjerende og konfliktfylte historier, morsomme og søte figurer, tegninger i klare farger og opprinnelig et stort bildebokformat.
Jean de Brunhoff gav ut ytterligere seks historier om Babar før han døde i 1937, bare 37 år gammel. Sønnen, Laurent de Brunhoff, videreførte serien med ti bøker fra 1948 til 1966.
Historiene om Babar er i dag spredt over hele verden. Bøkene er oversatt til 17 språk, og tegnefilmserien om Babar, som ble lagd tidlig på 1990-tallet, har blitt vist på TV i 160 land. Salget av bøker, filmer og spin-off-produkter har gjort Babar til en av Frankrikes mest kommersielt lønnsomme merkevarer.
Bildebøkene om Babar havnet i år 2000 på lista over «farlige bøker» til forbundet for skolebibliotekarer i USA.
I likhet med blant andre Mark Twains Huckleberry Finn, ble Babar ansett som et symbol på rasisme og imperialisme. Forbundet oppfordret til å fjerne bøkene om Babar fra bibliotekene for å beskytte barna mot «et feilaktig og romantiserende forsvar av Europas kolonialisering av Afrika» og stereotype framstillinger av kannibaler og negre.
Babar-bøker på norsk.
Lista viser et utvalg av Babar-bøker som er oversatt til norsk. Mange av dem har kommet i flere opplag.
Tegnefilmer om Babar.
Historiene om Babar er lagd i flere omganger som tegnefilm. Mest kjent er en fransk-kanadiske tv-serie som ble produsert fra 1989 til 1991 (sesong 1-5) med en sjette sesong fra 2000. Disse har blitt vist på norsk fjernsyn en rekke ganger og har vært til salgs både som VHS-kassetter og i DVD-format. "Babar, elefantenes konge" kom som helaftens kinofilm i 1999.


Boise County.
Boise County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Valley County i nord, Custer County i øst, Elmore County i sør, Ada County i sørvest og mot Gem County i nordvest.
Boise Countys totale areal er 4 938 km² hvorav 11 km² er vann. I 2005 hadde fylket 7 535 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Idaho City. Fylkets største by er Horseshoe Bend. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter elven Boise River.


Kjerraten i Åsa.
Kjerraten i Åsa er et kulturminne som stammer fra perioden 1807-1850. Kjerraten (fra tysk: "Kehrrad"- vendehjul), ligger i Åsa i Ringerike og var et system for å frakte tømmer opp en åsside. Anlegget kom istand ved at Peder Anker på Bogstad ønsket å omgå tømmertoll i Drammensvassdraget.
Hjulhus nr 5 med vannrenne (bak til venstre), vannhjul (under tak) og rullebane (i forgrunnen), rekonstruksjon ved foreningen kjerratmuseet.
Tømmeret ble fortløpende huket inn på en løpende kjetting. Denne ble trukket av et av de 12 vannhjulene. Ved hvert vannhjul var det en vendeplass der stokkene ble hektet over til neste kjettingsløyfe. Til sammen hadde kjerraten en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på meter og stokkene brukte ca 3 timer gjennom kjerraten. Samlet kapasitet var på ca. 240 stokker i døgnet, eller en stokk hvert sjette minutt.
Den såkalte «tolver'n», øverst ved ved Storflåtan, var siste hjulet, men her var vannkraften for liten til å kunne frakte tømmeret opp fra Damtjern. Dette strekket ble derfor erstattet med en skinnegang på sviller der tømmeret ble fraktes videre på vogner trukket av hester. Dette antas å være Norges første hestejernbane. Restene av tolver'n finnes fortsatt i Vassendvika ved Storflåtan.
Kjerraten ble i sin tid anlagt av Peder Anker (1749–1824) på Bogstad, som eide store skogområder i området. Han trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i Åsa opp til Damtjern og Storflåtan på Krokskogen for videre fløtning ned Sørkedalsvassdraget til Bogstadvannet. På denne måten unngikk han tømmetoll i Drammen og fikk istedet tømmeret til egne sagbruk i Sørkedalsvassdraget.
Det kostet ca. riksdaler å bygge anlegget, som var konstruert av den svenske ingeniøren Samuel Bagge og arbeidet ble ledet av Ankers fullmektig Johan Jørgen Krohn.
Kjerratmuseet.
Den 1. juli 2006 ble det åpnet et eget museum dedikert i kjerratens navn, Kjerratmuseet. Her står det blant annet en 13 meter lang terrengmodell av kjerrattraseèn samt en modell av et hjulhus i målestokk 1:10. Hjulhus nr 5 lenger oppe langs vassdraget er en rekonstruksjon i opprinnelig størrelse. Museet forvaltes av Foreningen Kjerratmuseet på frivillig basis. Foreningen har også etablert en nettside med informasjon om Kjerraten og museet.
Kart.
Kart som viser de elleve kjerratene som var i drift. Den tolvte ble bygget, men grunnet for lite vann til driften ble den erstattet av en hestebane.


Ailo Gaup.
Ailo Gaup (født 18. juni 1944 i Kautokeino) er en samisk forfatter og noaide, bosatt i Oslo. Gaup skriver sine romaner og dikt på norsk, men romanene er oversatt til engelsk, tysk, fransk og polsk. Han var med på å grunnlegge det samiske teateret Beaivvas i Kautokeino, og har også skrevet oppsetninger for teateret.


Liste over kami.
Dette er en liste over noen av de mest kjente kami (ånd/gud) fra den japanske religionen shinto. Det blir ofte sagt at det finnes "yaoyorozu-no-kami" (八百万の神), eller «8 millioner kami» (et uttrykk for et uendelig antall), og det ville derfor vært umulig å liste opp alle sammen.
Kami
Kami


Samuel Bagge.
Major Samuel Bagge (født 5. april 1774 i Göteborg, død 30. juni 1814) var en svensk ingeniør (teknikus) som blant annet er kjent for sin sinnrike konstruksjon av kjerraten i Åsa i årene 1804–1809. Han var en periode teknisk sjef for Göta kanal og satt også i en periode i styret for Trollhätte kanal. Han ble adlet 25. januar 1814, men druknet i Vättern senere samme året.
«Samuel Bagge».
«Samuel Bagge» er en årlig festival på Ringerike som går av stabelen i august hvert år. En tømmerstokk, til ære for ingeniøren Samuel Bagge og tømmerfløtingen som en gang foregikk i distriktet, møtes av en fritidsbåtarmada i Tyrifjorden som sleper stokken med inn til "Åsatangen" i Åsa, der arrangementet holdes. Lokale salgsboder, bål og leker og grillig for barn og voksne er stikkord for festivalen.


Christian Solidarity Worldwide.
Christian Solidarity Worldwide (CSW) er en menneskerettighetsorganisasjon med religionsfrihet som spesialfelt. CSW arbeider for mennesker som forfølges på grunn av sin kristne tro, og for alle menneskers rett til trosfrihet.
CSW har hovedkvarter i England, med avdelinger i en rekke land i verden. CSW er tilstede i Norge gjennom Stefanusalliansen (tidl. Norsk Misjon i Øst), som formelt er tilknyttet det internasjonale CSW.


Lemhi County.
Lemhi County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Idaho County og Valley County i vest, Custer County og Butte County i sør og mot Clark County i øst. Det har også grense mot delstaten Montana i nord.
Lemhi Countys totale areal er 11 835 km² hvorav 14 km² er vann. I 2005 hadde fylket 7 909 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Salmon som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1869 og har fått sitt navn etter Fort Lemhi.


Tommy Sharif.
Tasawer «Tommy» Sharif (født 20. april 1976) er en norsk-pakistaner kjent som eier av Sharifs Dekksenter AS gjennom selskapet Sharif Holding AS og som investor i Lillestrøm Sportsklubb gjennom selskapet Lillestrøm Sportsklubb Invest AS.
Karriere.
Tasawer og faren, Mohammed Sharif, startet med dekksalg fra sin garasje på Leirsund rundt 1997. Etter at omsetningen økte og virksomheten hadde vokst ut av garasjen flyttet de virksomheten til et plasttelt på Berger industriområde ved Skedsmokorset.
I 2007 sto Sharifs dekkvarehus ferdig. Dette bygget skulle være på 4 000 kvadratmeter og koste 65 millioner kroner.
I 2007 gikk virksomheten med 1,2 millioner i overskudd.
Media.
I 2004 kom Sharif i medias søkelys da han ble presset av en av landets største dekkimportører, Gjerde og Byhring AS, til å heve prisene.
I 2005 ble han saksøkt av McDonald's etter en krangel om en næringstomt han eide på Skedsmokorset.
Etter dette kom han oftere i det norske nyhetsbildet med en rekke uttalelser, som oftest om innvandringspolitikk eller innvandrere generelt. Et eksempel på dette er da Sharif gikk ut i media og lovte Mulla Krekar 500 000 norske kroner om han forlot Norge.
Sharif kjøpte også en sportsbil av typen Koenigsegg, som han under testkjøring på bane kjørte i grøfta. Denne episoden, samt at han utfordret rallyføreren Henning Solberg til kappkjøring, gjorde at Koenigsegg høflig oppfordret Sharif til å selge bilen, da de ikke ønsket denne typen omtale. Senere har Sharif gått til sak mot Koenigsegg da de ikke ville refundere 5 millioner norske kroner han betalte for bilen.
Denne saken kom opp i Fredrikstad tingrett i slutten av 2007 og Sharif vant saken og fikk dekket hele kjøpesummen.
I november 2007 ble Sharifs dekksenter frastjålet 2 millioner kroner ved et innbrudd. Saken er fortsatt uoppklart.
Familie.
Faren til Tommy Sharif kom til Norge fra Pakistan i 1969 og jobbet som dekkskifter i Oslo. Da familien Sharif bosatte seg i Skedsmo på begynnelsen av 70-tallet, bodde de i flere år på et lite rom inne fabrikklokalet der faren, Mohammad, jobbet som altmuligmann og ryddegutt. Tommy og broren Moohnsen kjøpte dette fabrikklokalet i 2004.
Han har flere søsken, men mest kjent er lillebroren Moohsen Sharif som gikk ut i media og krevde halvparten av brorens selskap.
I 2007 skilte han seg fra sin kone Sobia etter ni års ekteskap, de har tre barn sammen.


Butte County (Idaho).
Butte County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Clark County i nordøst, Jefferson County i øst, Bingham County i sørøst, Blaine County i sørvest og mot Lemhi County og Custer County i nordvest.
Butte Countys totale areal er 5 785 km² hvorav 2 km² er vann. Det ble grunnlagt i 1917 og i 2005 hadde fylket 2 808 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Arco som også er fylkets største by.


Custer County (Idaho).
Custer County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lemhi County i nord, Butte County i øst, Blaine County i sør, Elmore County og Boise County i sørvest og mot Valley County i vest.
Custer Countys totale areal er km² hvorav 29 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Challis. Fylket ble grunnlagt i 1881 og har fått sitt navn etter General Custer Mine som i sin tur er oppkalt etter general George Armstrong Custer.


Adolf Friedrich Roscher.
Adolf Friedrich Roscher (født 12. september 1820 i Döhlen i Tyskland, død 19. januar 1872 på Ringerike) grunnla i 1848 Ringerike Nikkelverk, som var i produksjon fra 1849 til 1920 og omkring 1870 var verdens største produsent av nikkel (Ni).
Han var født i Döhlen i Sachsen i Tyskland, og døde på Ringerike. Han var sønn av Friedrich Roscher (1791–1859), teknisk direktør (hytteinspektør) ved Blaafarveværket og senere direktør og eier av Snarum koboltverk, og barnebarn av Johann Theodor Roscher (1755–1829), kongelig prøyssisk hytteinspektør.


Camas County.
Camas County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Blaine County i øst, Lincoln County i sørøst, Gooding County i sør og mot Elmore County i vest.
Camas Countys totale areal er 2 795 km² hvorav 11 km² er vann. Fylket ble grunnlagt i 1917 og 2005 hadde fylket 1 050 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fairfield.


Knut Erik Jensen.
Knut Erik Jensen 11. september 2008
Knut Erik Jensen (født 8. oktober 1940 i Honningsvåg) er en norsk filmregissør.
Hans tidlige oppvekst var i oppsamlingsleir Trondenes ved Harstad, ble etterfulgt av studier ved London International Film School, der han lagde sin debutfilm "Andrew" om en byoriginal (1973). Derpå laget han
"Farvel da, gamle Kjelvikfjell" (1974) om fraflytting fra et fiskevær på Finnmarka. Senere utkom
kortfilm-trilogien "Svalbard i verden" (1983), "Kald verden" (1986) og "Min verden" (1987). Andre verk i perioden var
fjernsynsserien "Finnmark – mellom øst og vest" (8 timer, 1986) og den
statsbestilte "Natur-barn-natur" (1987) om norske barnehager. Han har vært ansatt i NRK siden 1978.
1990-tallet ble preget av en rekke kortfilmer, som
"Få er som far, ingen som mor" (1988),
"Etter stormen kommer stilla" om Einar Berger (1990),
"Det var en lydløs oktobermorgen" om Peter Wessel Zapffe (1990),
"Jeg er uten forbilder" om Kåre Kivijärvi,
"Min kjære venn" om Gunvor Galtung Haavik (1994),
"Nordkalottcoctail" om Bente Pedersen (1999) og
Filmografi.
Selv ble han biografert av Trygve Hagen i "Jensen" (1999).
Utover de nevnte priser har han mottatt Nordkapp kommunes kulturpris, Finnmark fylkes kulturpris, Arne Skouens ærespris og Amanda-prisens ærespris. I 2008 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for sin innsats for norsk film.
Knut Erik er sammen med Mona Haug. De har to barn.


Gooding County.
Gooding County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Elmore County i vest, Twin Falls County i sør, Jerome County og Lincoln County i øst og mot Camas County i nord.
Gooding Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Gooding som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1913 og har fått sitt navn etter guvernør Frank R. Gooding.


Twin Falls County.
Twin Falls County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger sør i staten og det grenser mot Gooding County og Jerome County i nord, Cassia County i øst, Owyhee County i vest og mot Elmore County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Nevada i sør.
Twin Falls Countys totale areal er 4 995 km² hvorav 9 km² er vann. I 2005 hadde fylket 69 419 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Twin Falls som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1907 og har fått sitt navn etter en foss i Snake River.


Kåre Kivijärvi.
Kåre Kivijärvi (født 23. april 1938 i Hammerfest, død 20. november 1991 på Kypros) var en norsk fotograf, kjent som den første fotograf på Høstutstillingen (1971) og var den første norske fotograf som oppnådde en bred anerkjennelse som billedkunstner. Han er derfor sentral innen norsk kunstfotograf.
Han kalte selv stilen sin som «estetisk nyrealisme», og denne var inspirert av grafikk.
Bakgrunn.
Kivijärvi tok realskoleeksamen i 1955 og gikk deretter i fotolære mens han i årene 1956–58 arbeidet som fotojournalist i Vestfinnmark Arbeiderblad. Han ble han anbefalt av Halvor Brox å studere under Otto Steinert i Saarbrücken hvor Kivijärvi var i årene 1958-60. Steinert var en av den tidens mest ansette lærer i kunstnerisk fotografi. Dette skulle få stor betydning for Kivijärvi. Han var også svært inspirert av Henri Cartier-Bresson. Under studietiden foretok han studiereiser til Sør-Tirol, Belgia, Frankrike og Spania.
Han avtjente deretter verneplikten i Luftforsvaret som fotograf.
Virke.
Kivijärvi var kven og kunne finsk. Fra 1962 arbeidet han i avisen Helsingin Sanomat og tidsskriftet Vikku.
Han er mest kjent for dokumentariske serier fra læstadianere i indre Billefjord (1962), fra Bakhtapur i Nepal, fra India og Afghanistan, fra inuit-liv på Øst-Grønland (1966) og fiskerliv i Barentshavet.


Cuba libre.
To glass med Cuba libre.
Cuba libre er en alkoholholdig drikk som originalt inneholder rom og cola, og eventuelt sitron/lime.
Direkte oversatt betyr navnet «fritt Cuba», men opphavet til navnet er det ikke enighet om, og de forskjellige romprodusentene har som regel sine egne versjoner av hvordan den populære drikken fikk navnet. Det er imidlertid enighet om at navnet oppsto under, eller etter, den spansk-amerikanske krigen i 1898, som førte til at Spania mistet herredømmet over de siste kolonistatene, og som igjen førte til at Cuba ble selvstendig i 1902. Mange ser på navnet som en ironi, ettersom en vanlig oppskrift er én del cubansk rom og fem deler Coca-Cola.


K. A. Applegate.
Katherine Alice Applegate (født 1956) er forfatteren til bokserien Animorphs. Hun ble født i Michigan, men bor nå i Chapel Hill, North Carolina. Hennes mest populære bøker er science fiction og fantasyromaner. Hun har også vunnet Best New Children's Book Series Award in 1997 i Publishers Weekly.
Etter at hun hadde avsluttet bokserien Animorphs i 2001, tok hun en skrivepause på tre år. Hun og mannen, Michael Reynolds, har en sønn, Jake, og i 2003 adopterte de datteren Julia fra Kina.
Applegate er en produktiv forfatter og har skrevet kjærlighetsromaner i Harlequinserien og en rekke andre bøker. Hun har også skrevet i noen av bokseriene som Disney gir ut.


Jerome County.
Jerome County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger sør i staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Gooding County i vest, Twin Falls County i sør, Cassia County i sørøst og mot Minidoka County i øst.
Jerome Countys totale areal er km² hvorav 5 km² er vann. Fylket ble grunnlagt i 1919 og i 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jerome som også er fylkets største by.


Amaterasu.
Amaterasu (天照), Amaterasu-ō-mi-kami (天照大神 eller 天照大御神) eller Ōhiru-menomuchi-no-kami (大日孁貴神) er solgudinnen i japansk mytologi, og kanskje Shintos viktigste kami (guddom). Hun ble født ut av det venstre øyet til Izanagi, og ble også regnet som stammor til den japanske keiserfamilien. Hennes fulle navn er Amaterasu-no-mikot som betyr opphøyet person, den som lyser opp himlene. Amaterasu er datter av urguden Izanagi og søster til måneguden Tsuki-yomi og stormens gud Susa-no-o.
Susa-no-o og Amaterasu.
Opprinnelig var Susa-no-o gud over havene, men han var ikke tilfreds med fordelingen mellom ham selv og hans søsken. Han ble derfor forvist av Izanagi, men først gjorde han et besøk hos sin søster Amaterasu. Hun ble redd da han kom på besøk, men han fikk overbevist henne om at det var et vennskapelig besøk, såpass at han gikk til sengs med henne. Etterpå ødela Susa-no-o likevel Amaterasus land og rismarker, og da ble Amaterasu så sint at hun gjemte seg i en hule og verden mistet sitt lys.
Susa-no-o ble forvist, og Amaterasu ble først lokket ut av grotten da man fikk henne overbevist om at man hadde funnet en annen sol som var like god som henne selv. Nysgjerrig kikket hun ut, og da var man rask med å holde et speil opp for henne. Da hun så det hun trodde var en annen solgudinne føk hun overrasket ut av hulen, og man skyndte seg da med å forsegle hulen bak henne.


Skuldalsbruri.
Skuldalsbruri er navnet på en slått og et tilhørende Sagn fra Telemark. Det fins i flere varianter.
Mykje te mann, meir te gut var Steinar Åse,
Ha han`kje fare med den fante-fjåse.
Så kastet hun seg på sjøen og ble borte.
Slåtten som er knyttet til stevet finnes i en rekke varianter i Telemark og på Vestlandet. Håvard Gibøen fortalte at det var Myllarguten som først bygde ut slåtten på grunnlag av stevet. Hendelsen kan ha gått for seg på 1700-tallet.
Edvard Grieg skrev den ut for klaver i sin samling opus 72.
Otto Furholt, hardingfele, spilte inn slåtten i Oslo 29. april 1955. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3522.


Clark County (Idaho).
Clark Falls County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Lemhi County i vest, Butte County i sørvest, Fremont County i øst og mot Jefferson County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i nord.
Clark Countys totale areal er km² hvorav 2 km² er vann. I 2005 hadde fylket 943 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dubois som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1919 og har fått sitt navn etter senator Sam K. Clark.


Puerto Ayacucho.
Plaza Bolívar i sentrum av Puerto Ayacucho
Puerto Ayacucho er hovedstaden og den største byen i delstaten Amazonas i Venezuela. Puerto Ayacucho ligger ved elven Orinoco, overfor den kolombianske landsbyen Casuarito. I 1997 hadde byen en befolkning på ca. 70 000.
Byen ble grunnlagt sent på 1800-tallet i forbindelse med transport av varer på Orinoco, fortrinnsvis gummi. I dag gir både nasjonal og internasjonal turisme viktige bidrag til den lokale økonomien.


Carl Peter Parelius Essendrop.
Carl Peter Parelius Essendrop, ca. 1870
Carl Peter Parelius Essendrop (født 6. juni 1818 i Christiania, død 18. oktober 1893 i Kristiania) var statsråd og sjef for Kirke- og utdanningsdepartementet i tiden 1872–1874, samt biskop i Tromsø stift i tiden 1861−1867 og i Oslo bispedømme 1875–1893.
C.P.P.Essendrop ble cand.theol. i 1839. Han var fra 1842 lærer (adjunkt) ved Trondheim katedralskole. I 1849 ble han sokneprest i Klæbu og bestyrer av lærerseminaret samme sted. Han var biskop i Tromsø Stift (tilsvarer dagens tre nordligste fylker) fra 1861 til 1867, og stiftsprost i Oslo fra 1868. Fra 1. juli 1872 til 24. oktober 1874 var han statsråd i kirkedepartementet. Han var biskop i Oslo fra 1. januar 1875 til sin død 18. oktober 1893. Han var også stortingsrepresentant for Kristiania fra 1877 til 1879.
Essendrop ble regnet som en begavet taler, og hans homiliebok «Prædikener til alle Aarets Helligdage» fra 1873 fikk stor utbredelse.
Ved Københavns Universitets 40-årsjubileum i 1879 ble Essendrop kreert til æresdoktor i teologi. Han var bror av Bernhard Ludvig Essendrop.


Yosei.
Yōsei (妖精, ようせい) er et japansk ord som betry "«fe»". Yōsei har tradisjonelt blitt avbildet som fugler, svaner og ånder fra en annen verden, men i dag blir det ofte brukt på lik linje med den vestlige "feen"; en liten menneskelignende skapning med insektvinger.


Gnist (drikk).
Gnist er en såkalt energidrikk, som har blitt utviklet og produseres i Norge. Drikkens energigivende virkestoff er 2 mg av planten rosenrot pr. flaske. I stedet for rørsukker inneholder drikken fruktose. Drikken selges i to varianter, solbær og sitrus, og tappes hos Roma Mineralvann.


Langdalen.
Langdalen er et område som ligger på Holleia, vest for tettstedet Ask og vestbredden av Tyrifjorden i Ringerike. Området er kjent for sin bergverksdrift etter nikkel.
Bergverksdriften.
I 1675 ble det oppdaget kobberforekomster (Cu) i et området like ved småbruket Ertelia på Holleia. Den første bergverksdriften i området startet i 1688. På grunnlag av kobberet varte den første driften fram til 1716. I 1789 ble det startet ny drift for framstilling av vitriol og brunrødt fargestoff, senere også kobolt (Co). Malmens innhold av nikkel (Ni) ble først påvist i 1837 og gruvedrift i større skala ble så startet i 1849 av Ringerike Nikkelverk (1848–1920). Driften varte med noen hvileperioder fram til 1920, da selskapet gikk konkurs. På det dypeste når gruva ned til 270 meter under bakkenivået.
Langdalengruva.
Langdalengruva ligger på Holleia, vest for tettstedet Ask. Totalproduksjonen var omkring 250 000 tonn brutto, hvorav 2,5-3,5% var nikkel.
Erteliagruva.
Erteliagruva omfatter seks nedlagte nikkelgruver som i hovedsak var i produksjon i årene 1859–1884 og 1915–1917. Den ligger lenger sør på Holleia, ved Åsterudtjern, litt sør for Væleren. Totalproduksjonen var omkring 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04% Ni, 0,69% Cu og 0,17% Co. I 1866 kom 1/7 (100 tonn nikkel) av all nikkel i verden fra Ertelia.


Norsk Salmebok.
Norsk Salmebok er Den norske kirkes offisielle salmebok, utgitt i 1985.
Salmeboken ble godkjent «til bruk i menigheter som gjør vedtak om det» ved kongelig resolusjon av 29. juni 1984. Salmeboken avløste Nynorsk Salmebok fra 1926 og Landstads reviderte salmebok fra 1924.
Arbeidet med boken begynte i 1954. Et foreløpig resultat var "Salmer 1973", som introduserte flere nye sjangre, som "viser" og kanonsanger, i menighetene. Det endelige utkastet ble utgitt som NOU 1981:40. Ved siden av salmer inneholder den også prosesjonsssanger, bibelviser, bibelske salmer (hvor tekstene er bibelvers), liturgiske sanger og sungne bønner. Av bokens 810 salmer (totalt 953 numre) var 500 stoff fra de to tidligere bøkene, mens 310 salmer var nytt stoff.
Utgaver.
Selv om salmeboken i utgangspunktet er felles for begge målformer, finnes det to ulike utgaver, i burgunder (bokmål) og flaskegrønt (nynorsk), hvor de innledende tekstene er på ulik målform.
I 2002 utga Verbum Forlag en utvidet utgave, kalt «Norsk Salmebok med bønnebok». Selve salmeutvalget er uforandret, men boken er utvidet med egen bønnebok til daglig eller tematisk bruk.
Nye tillegg.
I 1997 ble det utgitt et offisielt tillegg til Norsk Salmebok, kalt Salmer 1997. Her finnes, i tillegg til nyere norske salmer og liturgiske sanger, også et utvalg samiske salmer, materiale fra Latin-Amerika, Taizéfellesskapet og andre kristne tradisjoner enn den norske, samt enkelte bidrag i visepop-sjangeren (bl.a. av Bjørn Eidsvåg).
En kommisjon nedsatt av Den norske kirke arbeider for tiden med en fullstendig revisjon av Norsk Salmebok. Denne skal etter planen være klar i 2013.
Samisk.
I 2005 ble det utgitt en egen salmebok på nordsamisk: "Sál'bmagirji II". Tidligere har også "Landstads reviderte salmebok" og en salmebok for barn vært utgitt i samisk språkdrakt.


Bergen-Belsen.
Bergen-Belsen var en konsentrasjonsleir ca. 20 km nord-vest for Celle i Niedersachsen, Tyskland. Mellom 1943 og 1945 regner man med at over 50 000 sivile døde her. Det var i denne konsentrasjonsleiren at Anne Frank, hennes søster Margot Frank døde av tyfus på slutten av krigen etter at leiren var fylt opp av fanger overført fra østlige leire og hadde et mye høyere belegg enn det var kapasitet til. I leiren fantes det ikke gasskamre, folk døde av sult, sykdom og tortur. På stedet ligger det nå et minnemonument, en minnepark og et museum.
Historie.
Bergen-Belsen ble opprettet i 1940 av Wehrmacht (den tyske hæren). Den ble opprinnelig anlagt som en fangeleir for 600 franske og belgiske soldater. Den ble i mai 1941 gitt betegnelsen Stalag 311 (XI C). Fra juli 1941 ble det også internert ca 20 000 russiske krigsfanger. Russerne ble internert under åpen himmel. Innen våren 1942 var 14 000 fanger døde av kulde, sult og ulike sykdommer.
Først i slutten av 1941 ble det bygget brakker som fangene kunne bo i. Før dette bodde fangene i telt og leirhuler
I april 1943 ble en del av leiren overgitt til SS. Deres del av leiren ble brukt som et "Aufenthaltslager" – en oppholdsleir for jøder med utenlandsk statsborgerskap. Tanken bak var at disse kunne byttes mot tyskere som var internert i utlandet, eventuelt byttes mot utenlandsk valuta. Den tyske hæren brukte den delen av leiren som fortsatt var under deres kommando til lasarett for krigsfanger.
Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble delt i fem adskilte underleire. I fangeleiren ble det fra februar 1944 holdt 500 jødiske fanger som skulle ferdigstille resten av leiren. Fangeleiren ble oppløst 23. desember 1944. Resten av fangene ble da deportert til Sachsenhausen.
I spesial- og nøytralleiren (Sonder- und Neutralenlager) ble det holdt 350 jøder med papirer fra ulike, hovedsakelig søramerikanske land, og andre nøytrale land. Her satt 4 100 (juli 1944) fanger som var tenkt til utveksling. I leiren for ungarer ble det holdt 1 684 ungarske jøder.
I mars 1944 ble Bergen-Belsen omgjort til en ordinært konsentrasjonsleir. Den ble da fylt med arbeidsudyktige jøder, tvangsarbeidere og senere også med innsatte fra andre leirer som ble tømt før de allierte kom. Den opprinnelige leirinndelingen ble derfor opphevet.
Leirkommandanter i Bergen-Belsen var SS-Hauptsturmführer Adolf Haas (1943/1944) og Josef Kramer (1944/1945).
Da de britiske troppene nærmet seg ble det i tidsrommet fra 6. til 11. april 1945 fylt tre tog med såkalte "utvekslingsjøder". Disse ble stuet sammen i 45 kuvogner for å bli transportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Den siste av de tre transportene ble, etter to ukers frem og tilbakekjøring i hele Tyskland, befridd av den fremrykkende røde arme i nærheten av Tröbitz i Brandenburg.
Frigjøring.
Våren 1945 ble leiren Bergen-Belsen befridd av den britiske hæren.
Massegrav for 5 000 mennesker
Den 15. april 1945 klokken 15 ankom britenes 63. panservernregiment, under kommando av oberst Taylor, Bergen-Belsen. Forut for dette var det blitt inngått en lokal våpenhvile. Denne kom istand etter ordre fra Reichsführer-SS Himmler. En sone på 48 kvadratkilometer rundt konsentrasjonsleiren ble erklært nøytral. Som avtalt trakk SS ut 3/4 av sine soldater. 250 av vaktpersonalet ble trukket tilbake, mens 50 soldater fra forvaltningen og 30 sekretærer ble igjen. Blant dem som ble igjen var leirkommandanten SS-Hauptsturmführer Josef Kramer. Han hadde overtatt kommandoen i Bergen-Belsen i desember 1944. Før det var han stasjonert i Auschwitz. Tysk infanteri og et regiment fra Ungarn, utstyrt med hvite armbind, erstattet SS-vaktsoldatene. Iht. avtalen skulle disse soldatene etter overgivelsen trekkes fritt tilbake til de tyske linjene.
Hva som fikk Himmler til å overgi leiren uten kamp er uklart, men det er sannsynlig at den store epidemifaren spilte en sentral rolle. Blant de avkreftede fangene herjet flekktyfus og tuberkulose.
Ofrene.
Ved siden av Anne Frank hørte forfatterne Jean Améry, Anita Lasker-Wallfisch og Josef Čapek, Leopold Szondi, Riksdagsrepresentanten Julias Adler og Israel Shahak til fangene. Faren til regissøren Roberto Benigni satt også en tid i Bergen-Belsen. Filmen "La Vita è bella" er blant annet basert på hans opplevelser.
Minnesmerke over søstrene Frank i Bergen-Belsen
På grunn av den store overbefolkningen av leiren døde mange fanger av epidemier, underernæring og utmattelse. Bare i tidsrommet januar til april 1945 døde rundt 35 000 fanger. Da britene befridde Bergen-Belsen den 15. april 1945 var det rundt 60 000 overlevende i leiren. Av disse døde rundt 13 000 i løpet av de påfølgende dagene og ukene.
I dag er det en minnepark på stedet der konsentrasjonsleiren lå.


Helleristningene i Tanum.
Helleristningene i Tanum ligger i Tanum kommune i Bohuslän hvor man har funnet store helleristningsfelter fra bronsealderen. Rundt det største feltet er det bygget et museum, hvor det er nærmere 3 000 innhuggede fugurer, blant dem det berømte brudeparet og rundt 170 skålgroper.
Området ble tatt inn på UNESCOs verdensarvsliste med begrunnelsen om at disse "er et vitnesbyrd om livet i den europeiske bronsealderen".
Den planlagte utvidelsen av E6 vil gå rett igjennom området. Veimyndighetene vil ikke legge veien utenom, da dette vil forlenge reisetiden, men vil forsøke å minimere skaden. Veibyggingen vil starte i 2008.


Peter Falk.
Peter Michael Falk (født 16. september 1927 i New York City i New York, død 23. juni 2011) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som "Columbo".
Den ikke helt velkledde, skjeløyde og ubarberte detektiven Columbo løste sine saker med skarpsindighet og uskyldige «tulling»-utseende. Hans spesiale var når han tilsynelatende var ferdig med et intervju og i ferd med å forlate rommet, snudde i døren og sa: – Å, ja, bare en ting til … ("Oh, just one more thing…")
Peter Falk hadde vansker med å bryte ut av «gangster»-rollen inntil han ble tilbudt rollen som Columbo. Serien består av 60 episoder og er fortsatt populær. Rollen brakte ham Emmy fem ganger og Golden Globe en gang.
Dagbladets verdensreporter Arne Hestenes møtte Peter Falk i 1974. Falk fortalte at han hadde ønsket å bli CIA-agent, men ble nektet adgang fordi han etter krigen hadde vært frivillig jernbanearbeider for Tito i Jugoslavia. Dermed endte han som skuespiller. Han fortalte videre at han likte best Shakespeare og foretrakk Strindberg framfor Ibsen.
I desember 2008 gikk Falks datter ut med opplysninger om at han lider av Alzheimer.
Oscarnominert.
Falk har to ganger blitt nominert til Oscar-prisen, for Murder, Inc. og Pocketful of Miracles.
Glassøye.
Peter Falk brukte øyeprotese (glassøye). Hans høyre øye ble operert bort da han var tre år, ettersom han hadde en svulst. Han gjorde oftest (særlig i «Columbo») et nummer av at det ene øyet mangler.
Kunstner.
Falk var også tegner og holdt flere utstillinger. Han begynte å tegne for å fylle tiden mens han filmet.
TV-roller.
+ Over 60 episoder av «Columbo»


Kommunevalget 2007.
Ved kommunevalget i 2007 blei det valgt representanter til kommunestyrene i landets 430 kommuner. Valget foregikk 10. september og i noen kommuner også 9. september, og det blei samtidig foretatt valg til fylkesting og til bydelsutvalg i Oslo.
Ved valget var det som hadde stemmerett. Av disse var det som avgav stemme, altså 61,7 prosent. stemmesedler var blanke, mens stemmer blei forkasta av ulike grunner. Det blei altså avgitt gyldige stemmer (61,2 prosent). Det var i alt kandidater på listene.
Generelt om stemmetall.
Kommunevise stemmetall finnes i to databaser. Den ene er Kommunal- og regionaldepartementets oversikt på nettstedet valg.no. Den andre ligger hos Statistisk sentralbyrå (SSB), og tall fra denne finnes i ferdige tabeller på byråets nettsted. En kan også konstruere egne tabeller ved hjelp av byråets verktøy, Statistikkbanken. Stemmetalla i de to basene avviker tidvis noe. Dette skyldes at valg.no låses på et tidspunkt; for valget i 2007 skjedde dette 22. november. Det forekommer imidlertid at det kommer inn rettelser seinere. Disse legges inn i SSB-basen, og denne er altså den i ettertid mest oppdaterte.
De to basene har sine ulike fordeler i oppbygning og innhold. I denne artikkelen er alle kommunetall i de store fylkesvise tabellene henta fra valg.no. Det meste av tall på fylkesnivå og nasjonalt er derimot fra SSB. Summene fra kommunetabellene vil derfor kunne avvike noe fra de aggregerte talla.
Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet fikk 29,6 prosent av stemmene. Dette var partiets tredje svakeste resultat i kommunevalg sia 1928. Det var likevel positivt i den forstand at det var framgang fra 1999 og 2003, som var partiets to dårligste.
Partiet stilte i alt 420 reine lister ved kommunevalget. I sju kommuner var partiet med på felleslister: Flå (med Sp og KrF), Kvitsøy (med tverrpolitisk gruppe), Selbu (med SV), Flatanger (med SV), Bø i Nordland (med Høyre), Røst (med frie velgere) og Ibestad (med Sp og V). Det var altså bare i tre kommuner partiets navn ikke fantes på en stemmeseddel, nemlig Utsira, Modalen og Bjarkøy. Partiet var størst i 225 kommuner.
Partiets beste fylke var Finnmark, der det fikk 40,5 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Vest-Agder med 20,4 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Årdal med 77,5 prosent. Det dårligste var i Kautokeino (5,1 prosent).
Høyre.
Høyre blei nest største parti med 19,3 prosent, en framgang fra 2003, men likevel fortsatt betraktelig svakere enn resultata fra 1975 til 1999, som alle var på 20-tallet.
Høyre stilte i alt 374 reine lister og var størst i 47 kommuner.
Partiets beste fylke var Akershus, der det fikk 27,7 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Nord-Trøndelag med 8,5 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Valle med 48,9 prosent. Det dårligste var i Sømna (2,1 prosent).
Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet var tredje største parti med 17,5 prosent, det beste resultatet noen sinne.
Frp stilte i alt 336 lister og blei størst i 33 kommuner.
Partiets beste fylke var Østfold, der det fikk 22,9 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Sogn og Fjordane med 8,3 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Nordreisa med 49,3 prosent. Det dårligste var i Tynset (2,2 prosent).
Senterpartiet.
Senterpartiet fikk 7,9 prosent av stemmene, et resultat som er nokså vanlig for partiet, om vi ser bort fra fire valg i tilknytning til EU-debattene i Norge. Da lå partiet på rundt 11 prosent.
Sp stilte i alt 395 reine lister og var dermed det partiet som hadde nest størst geografisk bredde. Det var største parti i 72 kommuner. Bortsett fra Oslo var det bare i Akershus og Finnmark det ikke var en eneste kommune med Sp som største parti.
Partiets beste fylke var Nord-Trøndelag, der det fikk 22,6 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Oslo med 0,8 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Leka med 69,3 prosent. Oslo var også svakeste kommune.
Kristelig Folkeparti.
Kristelig Folkeparti fikk 6,4 prosent, tangering av resultatet fra 2003, som var partiets svakeste etter andre verdenskrig.
KrF stilte i alt 317 reine lister. Det var størst i ni kommuner.
Partiets beste fylke var Vest-Agder, der det fikk 19,8 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Finnmark med 2,3 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Giske med 43,2 prosent. Det dårligste var i Overhalla (1,2 prosent).
Sosialistisk Venstreparti.
SV fikk 6,2 prosent av stemmene, nokså nær ei halvering av toppresultatet fra 2003. Trøsten måtte være at det likevel var partiets fjerde beste resultat i et kommunevalg.
SV stilte i alt 310 reine lister. Det blei største parti i én kommune, Nesodden.
Partiets beste fylke var Oslo, der det fikk 10,6 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Vest-Agder med 3,6 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Namsskogan med 33,6 prosent. Det dårligste var i Rakkestad (1,2 prosent).
Venstre.
Venstre fikk 5,9 prosent, det beste resultatet sia 1971 og partisplittelsen som fulgte etter folkeavstemninga i 1972.
Venstre stilte i alt 299 reine lister og blei største parti seks steder.
Partiets beste fylke var Oslo, der det fikk 8,7 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Finnmark med 2,4 prosent. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Flatanger med 42,9 prosent. Det dårligste var i Porsanger (0,7 prosent).
Rød Valgallianse.
Rød Valgallianse (og dermed det nye partiet Rødt) fikk 1,9 prosent av stemmene. Det var det nest beste kommunevalgresultatet partiet har hatt. 1999 var en tidel bedre.
RV stilte i alt 78 reine kommunelister.
Partiets beste fylke var Oslo, der det fikk 5,2 prosent av de avgitte stemmene. Svakest var resultatet i Hedmark der det ikke hadde noen kommunelister. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Risør med 13,7 prosent.
Pensjonistpartiet.
Pensjonistpartiet fikk 0,9 prosent av stemmene, det samme som i 1995 og 1999, men svakere enn i 1991 (1,4 prosent) og i 2003 (1,3).
Partiet stilte liste i 48 av landets kommuner. Dets beste fylke var Hedmark, der det fikk 3,5 prosent av de avgitte stemmene. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Kongsvinger med 16,2 prosent.
Miljøpartiet De Grønne.
Miljøpartiet De Grønne fikk 0,3 prosent av stemmene, noe som er om lag som vanlig. Partiet stilte i alt 15 reine lister. Det beste kommuneresultatet fikk det i Flakstad med 3,7 prosent.
Demokratene.
Demokratene fikk 0,2 prosent av stemmene, omtrent som fire år før. Partiet stilte i 69 kommuner og hadde størst oppslutning i Vest-Agder med 2,3 prosent av stemmene. Fedje var beste kommune med 4,7 prosent. I kommunene Overhalla og Nærøy gjorde partiet det kunststykke å oppnå null stemmer.
Kystpartiet.
Kystpartiet fikk også 0,2 prosent av stemmene og hadde en svak tilbakegang fra 2003. Resultatet er imidlertid atskillig svakere enn det partiet presterte ved stortingsvalga både i 2001 og 2005.
Kystpartiet stilte i alt 41 lister. Det blei største parti i Skjervøy, hjemkommunen til partileder Roy Waage, der det fikk 38,6 prosent av stemmene.
Samefolkets parti.
Samefolkets parti stilte tre reine lister, alle i Finnmark. Dette var i Kautokeino (21,2 %), Karasjok (18,5 %) og Nesseby (15,2 %). I tillegg deltok partiet i ei fellesliste i Tana. I 2003 var det liste også i Alta og Oslo.
Kristent Samlingsparti.
Kristent Samlingsparti stilte åtte lister ved dette valget. Beste resultater var i Ulstein og Hå med henholdsvis 1,3 og 0,9 prosent av stemmene. Totalt økte partiet sitt stemmetall med drøyt 100 fra valget i 2003.
Norges kommunistiske parti.
NKP stilte denne gangen fem lister. Det beste kommuneresultatet fikk partiet i Tranøy med 1,8 prosent. I Alta oppnådde NKP 1,1 prosent, mens listene i Oslo, Trondheim og Bergen fikk bare 0,1 prosent. På landsbasis var stemmetallet redusert til en firedel i forhold til kommunevalget i 2003.
Samfunnspartiet.
Samfunnspartiet stilte liste bare i én kommune, Oslo.
Det Liberale Folkepartiet.
DLF stilte også bare liste i Oslo.
Andre lister.
Det blei i tillegg til overnevnte lister stilt i alt 209 felleslister og lokale lister. 36 av disse blei størst i sin kommune.
Østfold.
Østfold hadde på valgtidspunktet 18 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 59,5 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 132 lister. Arbeiderpartiet stilte rein partiliste i samtlige kommuner og blei største parti i 11 av disse. Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre stilte i 17 kommuner hver. Sp var størst i fire og Frp i tre kommuner. Ellers stilte partiene slikt antall lister: V 14, SV 13, Pensjonistpartiet 6, RV 4, Demokratene og Kristelig Samlingsparti 2 hver, Miljøpartiet og Kystpartiet 1 hver. Det var videre tre lokale lister.
Akershus.
Akershus hadde på valgtidspunktet 22 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 64,2 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 188 lister. Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet stilte reine partilister i samtlige kommuner, mens Venstre mangla i en kommune. RV stilte 15 steder, Pensjonistpartiet 9, Demokratene 4 og Miljøpartiet 2. Det var videre fem lokale lister. Arbeiderpartiet var størst i 15 kommuner, Høyre i 5 og SV og Frp i én hver.
Oslo.
I Oslo valgtes det et kommunestyre som også har fylkestingets oppgaver. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 61,8 prosent stemme.
Velgerne hadde 19 lister å velge mellom. Arbeiderpartiet blei største parti.
Hedmark.
Hedmark hadde på valgtidspunktet 22 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 59,6 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 133 lister. Arbeiderpartiet stilte rein partiliste i samtlige kommuner og blei største parti i 16 av disse.
Senterpartiet stilte i 20 kommuner og blei størst i fem. SV stilte også i 20, videre hadde Frp 16 lister, Høyre 15, Venstre 12, KrF 10 og Pensjonistpartiet i 7. RV stilte ingen steder i fylket, mens det var 11 lokale lister. Av disse var By- og bygdelista i Hamar størst i sin kommune.
Oppland.
Oppland hadde på valgtidspunktet 26 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 59,9 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 156 lister. Arbeiderpartiet stilte rein partiliste i samtlige kommuner og blei største parti i 18 av disse. Senterpartiet stilte også i alle og blei størst i seks. I de to siste kommunene var det lokale lister som blei størst, nemlig Gran bygdeliste og bygdelista i Vestre Slidre. Høyre stilte 20 lister, SV 17, Venstre 16, KrF og Frp 14 hver, Pensjonistpartiet 4 og RV 3. Miljøpartiet og Demokratene stilte ei liste hver, og det var i alt 14 lokale lister.
Buskerud.
Buskerud hadde på valgtidspunktet 21 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 60,4 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 143 lister. Arbeiderpartiet stilte rein partiliste i samtlige kommuner, unntatt i Flå, der partiet deltok i ei fellesliste med Sp og KrF. For øvrig var Ap størst i ni kommuner. Høyre stilte liste i alle kommuner unntatt én. Partiet blei størst fem steder. Senterpartiet hadde 18 lister og var størst fire steder. Venstre hadde 15 lister og blei størst i en kommune. Ellers hadde Frp 19 lister, KrF 17, SV 15, RV 6, Demokratene 5 og Kystpartiet 1 liste hver. Det var i alt 7 lokale lister. Av disse blei Bygdefolkets liste i Flå og Tverrpolitisk bygdeliste i Krødsherad sine kommuners største.
Vestfold.
Vestfold hadde på valgtidspunktet 14 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 60,0 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 113 lister. Arbeiderpartiet og Høyre stilte reine partilister i samtlige kommuner, og blei størst henholdsvis sju og fire steder. Fremskrittspartiet og Senterpartiet mangla begge liste i en kommune. De var størst i henholdsvis to og en kommune. Ellers hadde KrF, Venstre og SV 12 lister, Demokratene 9 og RV 3. Miljøpartiet, Pensjonistpartiet og Kystpartiet stilte en liste hver. Det var i alt 8 lokale lister.
Telemark.
Telemark hadde på valgtidspunktet 18 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 60,0 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 119 lister. Arbeiderpartiet og Senterpartiet stilte reine partilister i samtlige kommuner og blei størst henholdsvis 13 og 3 steder. KrF og Frp hadde henholdsvis 16 og 14 lister. De var størst en kommune hver. Ellers hadde Høyre 15 lister, Venstre 13 og SV 12. RV stilte tre lister, Demokratene to og Pensjonistpartiet ei. Det var i alt 7 lokale lister.
Aust-Agder.
Aust-Agder hadde på valgtidspunktet 15 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 60,3 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 102 lister. Arbeiderpartiet og Senterpartiet stilte reine partilister i samtlige kommuner, mens Høyre og Kristelig Folkeparti mangla i en hver. De fire partia blei størst i henholdsvis 4, 3, 4 og 1 kommune. Fremskrittspartiet hadde 12 lister og blei størst i en kommune. Ellers hadde Venstre 11 lister, SV 7, Demokratene 4 og Pensjonistpartiet 3. RV og Kystpartiet stilte en liste hver. Det var i alt 5 lokale lister.
Vest-Agder.
Vest-Agder hadde på valgtidspunktet 15 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 62,4 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 113 lister. Arbeiderpartiet, KrF, Høyre og Senterpartiet stilte reine partilister i samtlige kommuner, og blei størst henholdsvis 3, 3, 3 og 2 steder. Fremskrittspartiet hadde 13 lister og blei størst i to kommuner. Ellers hadde Venstre 12 lister, Demokratene 10, SV 9 og RV og Pensjonistpartiet 2 hver. Miljøpartiet De Grønne stilte en liste. Det var i alt fire lokale lister. To av disse blei sine kommuners største: Bygdelista for øvre del av Audnedal og Samarbeidslista i Hægebostad.
Rogaland.
Rogaland hadde på valgtidspunktet 26 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 61,6 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 182 lister. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF stilte reine partilister i samtlige kommuner unntatt Kvitsøy og Utsira. Disse tre førstnevnte partia blei størst i fem kommuner hver, mens KrF «vant» to steder. Fremskrittspartiet hadde 22 lister og blei størst i heile seks kommuner. Ellers hadde Venstre 20 lister, SV 18, Pensjonistpartiet 6 og RV 5. Kystpartiet stilte tre steder, Kristent samlingsparti to og Demokratene i en kommune. Det var i alt ni lokale lister. Tre av disse blei sine kommuners største: Det var i Kvitsøy og Utsira (kommuner uten reine partilister), samt Nærbølista i Hå.
Hordaland.
Hordaland hadde på valgtidspunktet 33 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 64,4 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 244 lister. Arbeiderpartiet stilte rein partiliste i alle kommuner unntatt Modalen. Partiet blei størst i 14 kommuner. Senterpartiet og Høyre stilte i 30 kommuner og blei størst i henholdsvis sju og tre. KrF stilte 28 lister, mens Fremskrittspartiet og Venstre hadde 27. Frp var størst seks steder og V ett. Ellers hadde SV 19 lister, RV 12, Demokratene 9 og Kystpartiet 5. Miljøpartiet De Grønne og Pensjonistpartiet stilte to steder, Kristent samlingsparti og NKP ett. Det var i alt 19 lokale lister. To av disse blei sine kommuners største: Det var Solrenningslista i Modalen (ingen reine partilister i kommunen) og Tverrpolitisk valliste for Øygarden.
Sogn og Fjordane.
Sogn og Fjordane hadde på valgtidspunktet 26 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 63,9 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 163 lister. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre stilte reine partilister i alle kommuner. Partia blei størst i henholdsvis 14, 9 og 3 kommuner. Venstre og SV stilte 20 lister, KrF 19 og Fremskrittspartiet 15. RV hadde liste i fire kommuner og Kystpartiet i to. Det var i alt fem lokale lister.
Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal hadde på valgtidspunktet 36 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 62,0 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 241 lister. Arbeiderpartiet og Høyre stilte reine partilister i alle kommuner og blei størst i henholdsvis 10 og 7 kommuner. Fremskrittspartiet stilte 34 steder og blei størst åtte. Senterpartiet og KrF hadde 32 lister, Venstre 29 og SV 22. KrF og V var begge største parti i to kommuner. RV, Demokratene og Kystpartiet hadde to lister hver og Kristent samlingsparti ei liste. Det var i alt 13 lokale lister. Tre av disse blei sine kommuners største: Det var Folkelista for Hareid kommune, Norddalslista i Nordal og ei fellesliste mellom KrF, V og Sp i Ørskog.
Sør-Trøndelag.
Sør-Trøndelag hadde på valgtidspunktet 25 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 62,2 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 176 lister. Arbeiderpartiet stilte reine partilister i alle kommuner unntatt én (Selbu) og blei størst i 15. Senterpartiet hadde lister i 23 kommuner og var største parti i tre. Høyre og Fremskrittspartiet stilte begge 21 steder. Høyre blei størst i to kommuner, Frp i ingen. SV og KrF hadde 18 lister og Venstre 17. V var største parti i en kommune. Demokratene og Pensjonistpartiet hadde fem lister hver, RV fire og Miljøpartiet og NKP ei liste. Det var i alt 18 lokale lister. Fire av disse blei sine kommuners største: Felleslista for bygdeutvikling i Agdenes, Upolitisk bygdaliste i Osen, ei fellesliste for Høyre og Venstre i Rennebu og ei fellesliste for A og SV i Selbu.
Nord-Trøndelag.
Nord-Trøndelag hadde på valgtidspunktet 24 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 62,5 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 157 lister. Arbeiderpartiet stilte reine partilister i alle kommuner unntatt én (Flatanger) og blei størst i 12. Senterpartiet hadde lister i 22 kommuner og var største parti i ni. SV, Venstre og Høyre stilte henholdsvis 21, 20 og 17 steder. Høyre og Venstre blei størst i en kommune hver. KrF hadde 16 lister og Frp 13. Demokratene stilte tolv steder, mens RV hadde to og Miljøpartiet ei liste. Det var i alt 10 lokale lister. Ei av disse blei sin kommunes største: Felleslista for Sp og KrF i Fosnes.
Nordland.
Nordland hadde på valgtidspunktet 44 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 60,4 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 275 lister. Arbeiderpartiet stilte reine partilister i 42 kommuner og blei størst i 26. Senterpartiet hadde lister i 36 kommuner og var største parti i tre. Fremskrittspartiet, SV og Høyre stilte henholdsvis 32, 31 og 30 steder. Høyre blei størst i fem kommuner, Frp i én. V og KrF hadde 24 og 23 lister. Kystpartiet stilte i åtte kommuner, RV i sju, Miljøpartiet i to og Demokratene og Pensjonistpartiet i én hver. Det var i alt 38 lokale lister. Heile ni av disse blei sine kommuners største: Beiarn bygdeliste, felleslista Arbeiderpartiet/Høyre i Bø, Flakstad distriktsliste, Moskenes fellesliste, Røst Arbeiderparti og frie velgeres liste, felleslista Sp/KrF i Sømna, Samarbeidslista i Vevelstad, Felleslista for Værøy og Øksnes tverrpolitiske liste.
Troms.
Troms hadde på valgtidspunktet 25 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 59,3 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 156 lister. Arbeiderpartiet stilte reine partilister i 23 kommuner og blei størst i 14. Senterpartiet hadde lister i 22 kommuner og var største parti i fire. Høyre, Fremskrittspartiet og SV stilte henholdsvis 19, 18 og 18 steder. Frp blei størst i to kommuner. Krf og Venstre hadde 13 og 9 lister. Kystpartiet stilte i ti kommuner og blei størst i én (Skjervøy). RV deltok med to lister. Det samme gjorde Miljøpartiet De Grønne, mens Demokratene og NKP hadde ei hver. Det var i alt 18 lokale lister. Fire av disse blei sine kommuners største: Bjarkøylista, Samarbeidslista mellom Ibestad A, Sp og V, felleslista H/KrF i Kvænangen og Samlingslista i Sørreisa.
Finnmark.
Finnmark hadde på valgtidspunktet 19 kommuner. Det var med stemmerett i fylket. Av disse avgav 59,0 prosent stemme.
Totalt blei det stilt 117 lister. Arbeiderpartiet stilte reine partilister i samtlige kommuner og blei størst i alle unntatt én. Høyre hadde lister i 18 kommuner, Senterpartiet og SV i 15 og Fremskrittspartiet i 13. V, KrF og Kystpartiet hadde 6 lister hver. RV stilte i to kommuner og Kristent Samlingsparti og NKP i én hver. Samefolkets parti stilte tre reine lister. Det var ellers 12 lokale lister. Av disse blei Kautokeino flyttsameliste sin kommunes største.


Gjermund Haugen.
Gjermund Haugen (født 7. november 1914 i Heddal på Notodden, død 25. september 1976) var en spillemann fra Notodden i Telemark.
Gjermund Haugen var mest kjent for konsertspill, og fulgte tradisjonen etter Lars Fykerud i dette. I sin tid var han jevngod med Sigbjørn Bernhoft Osa, men hadde et annet temperament. Han var innadvent og lyrisk av natur. Han opptrådte første gang som 13-åring.
Haugen var den første som spilte hardingfele i en kirke i Norge, nærmere bestemt Heddal stavkirke. Han var grundig, men ble av og til noe uglesett av andre spilemenn, mest på grunn av slåttetolkninger og "konsert"-relatert framføring. Dette førte til at han av og til ble utsatt for ren sabotasje. Ved en anledning hadde noen skrudd ned alle strengene på fela hans da han skulle spille på kappleik. Han stemte i 20 minutter på scenen før han var klar, uten å si et ord om saken.
Han ønsket også å kunne minst en slått fra hvert tradisjonsområde for å kunne spille dem på demonstrasjonskonserter.
Gjermund Haugen vant landskappleiken åtte ganger (1936, 1937, 1946, 1947, 1949, 1950, 1952, 1953), og er sammen med Gunnulf Borgen således den mestvinnende hardingfelespiller på landskappleiken. Han ble hedret med Festspill-prisen i Bergen.
Det ble avduket en minnestein over ham i 1980.
Haugen kom fra spillemannslekt på Heddal. Han forble ugift.


Hauk Buen.
Hauk Buen ved lanseringen av felles utgivelse av CD-platen "Førnesbrunen", utgitt sammen med Hallvard T. Bjørgum, Seljord 2011.
Hauk Buen (født 11. mai 1933 i Jondalen, Buskerud) er en av Norges fremste nålevende utøvere på hardingfele. Han er også hardingfelemaker.
Hauk Buen er sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen, f. Tjønn. Han sitter mest inne med tradisjon etter faren, Løndals-karene, og eldre spelemenn fra Øst-Telemark. Han viderefører tradisjonen etter Myllarguten, Lars Fykerud, Håvard Gibøen og Knut Dale. Han har vunnet Landskappleiken flere ganger.
Buen tok over farsgarden og bor i dag i Jondalen ovenfor Kongsberg. Sammen med broren Knut har han gjort en rekke dokumentasjonsinnspillinger av tradisjonsmaterialet sitt. For albumet "Fykerud'n" fikk brødrene Spellemannprisen 1992 i klassen folkemusikk/gammaldans.
I 2003 fikk Hauk Buen Kongens fortjenstmedalje i gull.


Torleiv Bjørgum.
Torleiv Hallvardsson Bjørgum (født 25. mai 1921, død 9. februar 1990) var en spellemann og kvedar fra Rysstad i Setesdal.
Torleiv Bjørgum spilte primært hardingfele, men og "dusinfele" (dvs. vanlig fiolin) som var det vanlige i dalen fram til hardingfela overtok, trolig sist på 1800-tallet. Bjørgum opprettholdt den gamle Setesdalsmusikken etter Faremo-spelemennene, som han selv stammet fra. Hans fremste læremester var Andres K. Rysstad. Torleiv holdt, slik som de gamle, fela et stykke nede på brystet når han spilte og brukte korte, krappe bogetak. Den særegne bogeteknikken gav spelet hans et fengende og alderdommelig preg. Han utfoldet seg og som kvedar, hadde en råkende replikk, og det hendte at han diktet stev. Han var og god utøver på munnharpe
De senere årene var han plaget med hjerteproblemer, men han rakk å spille inn plata "Skjoldmøyslaget. Faremoslåttar frå Setesdal" sammen med sønnen, Hallvard T. Bjørgum. Med denne fikk de Spellemannprisen 1990 i klassen folkemusikk/gammaldans. At Torleiv Bjørgum skulle komme til å dø på scenen mens han spilte til dans, sto i stil med hans spelemannstemperament. Musikken var hans liv, og han døde som han for en stor del hadde hadde levd, med fele og boge i hendene.
Hallvard T. Bjørgum, som selv er en fremragende spelemann, setter farens spelestil høyt, og har gitt uttrykk for at han neppe kommer til å mestre til fulle det helt spesielle som faren fikk til på fela.
Torleiv H. Bjørgum var ellers sølvsmed, og startet bedriften Sylvartun i 1960. Den føres videre av sønnen og datteren.


Landstads reviderte salmebok.
Landstads reviderte salmebok ble «autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste i Norge ved de kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924». Boken var Den norske kirkes offisielle salmebok helt frem til 1985 (sammen med Nynorsk Salmebok).
Ved kongelig resolusjon i 1908 fikk domprost Gustav Jensen i oppdrag å utarbeide et forslag til en revisjon av Landstads kirkesalmebog fra 1869. Jensen leverte sitt "Forslag til en revideret Salmebok for den norske kirke" i 1915. Sjøl om Jensen ville bevare karakteren ved Landstads salmebok, gikk han langt i å revidere både salmeutvalget og teksten i de enkelte salmene. Han inkluderte også nynorske salmer. Jensen leverte sin reviderte versjon i 1915. Fra 1916 arbeidet en komité videre med forslaget under ledelse av biskop Jens Tandberg. Komiteen la frem et eget forslag i 1918. Etter at både Tandberg og Jensen døde i 1922, ble arbeidet ført videre under ledelse av sokneprest J. H. H. Brochmann.
Først i 1924 ble Landstads reviderte salmebok endelig godkjent for offentlig bruk. Den ble publisert i 1926.


De tre musketerer.
"De tre musketerer (Les Trois Mousquetaires)" er en roman skrevet av den franske forfatteren Alexandre Dumas. Den ble opprinnelig utgitt i 1844 som fortsettelsesroman i tidsskriftet "Le Siècle". Boken er blitt filmatisert flere ganger og er en av verdens mest kjente bøker. Mottoet «En for alle og alle for en» er hentet fra boken og er en avtale de fire vennene gjør seg imellom før de reiser til London for å treffe George Villiers.
Handling.
Boka handler om den 19-årige d'Artagnan som drar til Paris for å bli musketer, og om alt han opplever på veien dit. Den begynner med hvordan han blir kjent med de tre musketerene Athos, Portos og Aramis. De tre har egentlig planlagt hver sin duell med d'Artagnan. Athos, Portos og Aramis er uatskillelige, og ikke overraskende skal de være hverandres sekundanter ved disse duellene. Istedenfor å duellere, danner de fire felles front mot vaktgarden til den onde Kardinal Richelieu som dukker forstyrrende opp. Deretter er de fire vennene uatskillelige og dras inn i den politiske kampen i Frankrike på den tiden. Etter å ha demonstrert sine evner med en kårde, beviser d'Artagnan ytterligere sin verdi i en heseblesende ferd til England for å ødelegge et bakholdskomplott for å ydmyke Frankrikes dronning, som er forelsket i George Villiers. d'Artagnan redder dronningen, men feiler i å redde den kvinnen han elsker. Bitter søker han hevn, da som musketer. Når den onde Milady de Winter endelig blir fanget i de siste kapitler, blir hele hennes synderegister lest opp. I romantisk tradisjon bekjenner hun, «Jeg har tapt, jeg må dø», og blir deretter halshugget av bøddelen.
Boken skildrer viktige hendelser på den tiden blant annet beleiringen av La Rochelle og drapet på George Villiers i Portsmouth av John Felton. Romanen skildrer også maktkampen mellom Ludvig XIII, dronning Anna, Kardinal Richelieu og George Villiers. Denne maktkampen og religionskampene danner sammen bakgrunnen for romanen.


Steingrim Haukjem.
Steingrim Haukjem (født 1897, død 1968) var den fremste spelemannen fra Numedal i sin tid.
Steingrim vokste opp på garden Haukjem i Rollag, og kom til å føre videre tradisjonen etter spelemannen Pål Løyntnantsdreng fra Veggli. Han møtte også, og utvekslet spill med spelemenn fra Hovin og Tinn, og tok opp i seg mye spell etter Knut Dale. Som tømmerkjører var han ofte over i Krødsherad, og møtte Truls Ørpen, som skrev ned mange slåtter etter ham.
Spillestilen til Steingrim Haukjem var lyrisk, med mye avansert fingerbruk, og mange blåtoner. Stilen ble best videreført av spelemannen Sigurd Frogner fra Rollag, datteren hans, Synne Frogner, og Bård Vegard Bjørhusdal, alle fra Numedal.


Blackstone Ventures.
Blackstone er et lite leteselskap som ble børsnotert i Toronto i juni 2006. I henhold til Aftenposten 28. august 2006 så hadde selskapet på dette tidspunktet en børsverdi på drøyt 180 millioner norske kroner.
Sammen med Falconbridge rapporterte Blackstone sommeren 2006 om store og potensielt drivverdige nikkelforekomster i Ertelien, det tidligere gruveområde til Ringerike Nikkelverk.


Mario López.
Mario López jr (født 10. oktober 1973) er en meksikansk-amerikansk skuespiller, født i San Diego i California i USA.
Karriere.
Hans første rolle var i en alder av 11, da han spilte trommis og danser på "Kids Incorporated" i 1984. López er en flink trommis, og i flere av rollene sine spiller han instrumentet. López ble kjendis tidlig på 1990-tallet, da han fikk rollen som A.C. Slater i den populære situasjonskomedien "Saved by the Bell" fra TV. López' figur var en muskuløs, atletisk elev ved en high school.
Etter sin opptreden på "Saved by the Bell", samt seriens spin-off-serier, har López hatt en karriere som vert i flere forskjellige game show på TV. Han har også hatt en av hovedrollene i TV-serien "Pacific Blue".
I mars 2006 ble han med i rollebesetningen til såpeoperaen "Glamour", der han fikk rollen som Dr. Christian Ramirez. López fikk ikke utvidet kontrakten sin fra 18. juli samme året, men han kan allikevel returnere til serien med jevne mellomrom.
Lopez er programleder for America's Best Dance Crew.
Eksterne lenker.
Lopez, Mario
Lopez, Mario


Hansestaden Visby.
Hansestaden Visby er ringmuren og den indre bykjernen i Visby på Gotland og er en kulturarv fra middelalderen. Byen er en del av Hansaen. I Visby ble Det tyske Gotlandsfarerselskapet stiftet og etterhvert bosatte også en del russere, dansker, men særlig tyske handelsmenn seg i Visby.
Det var de bofaste tyskerne i dette selskapet som bygde den nåværende domkirken i 1225. Visby ble 1280-tallet med i Wendiske stadsforbundet som besto av blant andre Lübeck, Tallinn, Rostock, Riga.
Det var først 1356 at selve Hansaforbundet ble etablert.
Hansestaden Visby med ringmuren er på UNESCOs verdsarvsliste.


Kvarken/Höga kusten.
Höga kusten ("norsk: Høye kysten") er et kyst- og havsområde i Västernorrlands län i Sverige og fra 2006 også i Västra Finlands län på vestkysten av Finland. Höga kusten ble verdensarvområde i år 2000 og omfatter 1 425 km² vernede områder.
Siden den siste istiden har en samlet landheving på 800 meter skapt et særpreget landskap med blant annet høye klipper. Området skal ha vært bebodd i minst 7 000 år. Finland-kysten er så ikke høy, men har store flater.
På møte i Unesco i juli 2006 i Vilnius ble dette verdensarvområdet utvidet til også det finske området "Kvarkens skjærgård". Dette doblet verdensarvområdets areal, og blir nå et ansvarsområde både for Sverige og Finland. Skjærgården har mer enn 5 600 øyer og landhevingen pågår fortsatt med en av de høyeste hastigheter i verden.
Den finske delen er det første finske naturområdet som er inkludert på verdensarvslisten.


Kiyohime.
Kiyo eller Kiyohime (清) var en vakker servitrise som, ifølge japansk mytologi, arbeidet i et tehus på elvebredden ved Hidaka. Den besøkende presten Anchin ble forelsket i henne, men overkom etter en stund sine følelser og avstod fra å møte henne igjen. Kiyo ble rasende og ønsket hevn. Hun dro til templet i Kompera for å lære seg magi. Etter en tids studier forvandlet hun seg selv til en drage og fløy til klostret hvor presten bodde. Han så henne komme og gjemte seg under tempelbjellen. Men Kiyo brukte dragens ildsprutende evner og smeltet bjellen, og drepte dermed Anchin også.
Det finnes også en versjon av denne historien kalt "Dojojibjellen", hvor presten møter Kiyohime på kanten av ei myr, og hun har allerede overnaturlige evner. Da han senere møter henne for andre og siste gang ved myra, jager hun ham til Dojojitemplet, forvandler seg til en drage, og pisker munken til døde med halen sin.


Moldovas herrelandslag i fotball.
Moldovas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Moldova, og dette landslaget blir administrert av Moldovas fotballforbund. Det moldovske fotballforbundet ble stiftet i 1990, og de ble medlem av FIFA i 1994. Landet har aldri kvalifisert seg til noe VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Republican Stadium i Chișinău.


Eter (kjemi).
Innen organisk kjemi er eter en fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygen-atom med to enkeltbindinger til alkylgrupper.
Navnsetting.
Som navn på etere bruker man oftest stoffgruppenavnet. Man oppgir alkylgruppene på hver side av oksygen-atomet i alfabetisk rekkefølge og legger til ordet eter. Således blir CH3-CH2-O-CH2-CH3 kalt dietyleter. Dette er den meste kjente eteren, og kalles ofte bare «eter».
Egenskaper.
Etermolekylene kan ikke danne hydrogenbindinger med hverandre og en eter og har derfor relativt lavt kokepunkt. Etere er gode løsemidler for upolare bindinger.


Sammallahdenmäki.
Sammallahdenmäki, gravhauger fra bronsealderen ligger i byen Kivikylä i Raumo kommune i Västra Finlands län i Finland.
Gravhaugfeltet i Sammallahdenmäki består av samlet av 36 hauger fra bronsealderen (1500–500 f.Kr.) da dette området lå ved kysten. Gravhaugene er lagt i tre ulike mønstre, lave og runde småhauger, store høystakkformede og runde ringformede hauger. Bare en haug er firkantet og kalles «Kirkegulvet» (finsk: "Kirkonlaattia"). Slike firkantede hauger er ikke vanlig i Finland og uvanlige i hele Skandinavia.
Gravhaugfeltet i Sammallahdenmäki ble som første finske arkeologiske objekt tatt inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1999.


Rehabeam av Juda.
Rehabeam var ifølge Bibelen Salomos sønn og etterfølger på tronen.
Han var med sine 41 år gammel i forhold til de fleste senere konger ved tronbestigelsen. Han arvet hele riket, men et opprør var allerede i gang. Da han kunngjorde at han ville bruke harde midler for å kreve lydighet, rev til sist de ti stammene seg løs, og delingen av Israel var et faktum.
Rehabeam ble gift med Mahalat, som var datter av kong Davids sønn Jerimot og av Abihajil, datter av Davids bror Eliab. Med Mahalat fikk Rehabeam sønnene Je'usj, Sjemarja og Saham. Han giftet seg også med Ma'aka (Mikaja), datter av Uriel fra Gibea og Absaloms datter Tamar. Hun fødte ham Abia, Attai, Sisa og Sjelomit. Rehabeam tok seg i alt atten koner og seksti medhustruer. Han fikk tjueåtte sønner og seksti døtre. (2. Krønikebok 11:18-21)
Under hans styre angrep farao Sjisjak og plyndret riket for skatter.


Leif Welding-Olsen.
Leif Welding-Olsen (født 1895 i Horten, død 8. april 1940) var en norsk sjøoffiser, mest kjent for sin innsats som sjef på bevoktningsfartøyet «Pol III» ved den tyske invasjonen av Norge i 1940.
Andre verdenskrig.
Welding-Olsen var kaptein og sjef på bevoktningsfartøyet «Pol III», er kjent som den første nordmann som falt under den tyske invasjonen, natt til 9. april 1940 i ytre Oslofjord. Flere norske sjøfolk var omkommet ved torpederinger før denne tid, men Norge var da ikke formelt i krig. Welding-Olsen falt før midnatt 8. april.
Welding-Olsen var sjef på det lille bevoktningsfartøyet «Pol III», en av marinen innleid hvalbåt. Noe før midnatt 8. april oppdaget de den inntrengende, tyske invasjonsflåten. Dette ble kl. 2310 varslet med raketter til Rauøy fort og «Pol III» iverksatte tiltak for at de ukjente skulle identifiseres. Fra den tyske styrken ble «Albatros» gitt oppgaven å bringe «Pol III» til taushet.
En kort, ulik, kamp oppsto. Welding-Olsen ble alvorlig såret i beina og «Pol III» skutt i brann. Mannskapet på «Pol III» gikk i lettbåten, mens Olsen var så forkommen at han ble i vannet og druknet. Mannskapet ble deretter tatt opp av «Albatros», mens «Pol III» ble antatt fortapt der den drev brennende bort. Dagen etter ble «Pol III» gjenfunnet, slept til Horten og gikk etter reparasjon inn i tysk tjeneste. Den eksisterer fremdeles i 2007 som brønnbåt.
At Welding-Olsen klarte å gi varsel, må antas å ha hatt vesentlig betydning for at mannskapene ved Oscarsborg rakk å treffe de nødvendige beslutninger og forberedelser som førte til at «Blücher» ble senket ved Drøbak i grålysningen.


Romanias herrelandslag i fotball.
Romanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Romania, og dette landslaget blir administrert av Romanias fotballforbund. Det rumenske fotballforbundet ble stiftet i 1909, og de ble medlem av FIFA i 1930. Landet har deltatt i syv VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Stadionul Lia Manoliu i București.


Jefferson County (Idaho).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Clark County i nord, Fremont County i nordøst, Madison County i øst, Bonneville County i sør, Bingham County i sørvest og mot Butte County i vest.
Jefferson Countys totale areal er km² hvorav 27 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rigby. Fylket ble grunnlagt i 1913 og har fått sitt navn etter USAs tredje president Thomas Jefferson


Bingham County.
Bingham County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Jefferson County i nord, Bonneville County i øst, Caribou County i sørøst, Bannock County i sør, Power County i sørvest, Blaine County i vest og mot Butte County i nordvest.
Bingham Countys totale areal er 5 491 km² hvorav 66 km² er vann. I 2005 hadde fylket 43 739 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Blackfoot som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1885 og har fått sitt navn etter enten Henry H. Bingham eller Elisha E. Bingham.


Bonneville County.
Bonneville County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Madison County og Teton County i nord, Caribou County i sør, Bingham County i vest og mot Jefferson County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wyoming i øst.
Bonneville Countys totale areal er 4 923 km² hvorav 83 km² er vann. I 2005 hadde fylket 91 856 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Idaho Falls som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911 og har fått sitt navn etter den franskfødte oppdageren Benjamin Bonneville


Madison County (Idaho).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Fremont County i nord, Teton County i øst, Bonneville County i sør og mot Jefferson County i vest.
Madison Countys totale areal er 1 226 km² hvorav 5 km² er vann. I 2005 hadde fylket 30 975 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rexburg som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1913 og har fått sitt navn etter USAs fjerde president James Madison.


Havfolkene.
Havfolkene (egyptisk ') er betegnelsen for et forbund av sjøfarende folk, som angrep østenden av Middelhavet, invaderte Kypros, Hatti og Levanten og forsøkte å erobre deler av det egyptiske riket i slutten av det nittende dynasti og begynnelsen av det tyvende dynasti, spesielt i Ramses 3.s åttende regjeringsår.
Betegnelsen «havfolkene» brukes ikke i samtidens opptegnelser, men har oppstått i det 19. århundre.


Fremont County (Idaho).
Fremont County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Clark County i vest, Madison County og Teton County i sør og mot Jefferson County i sørvest. Det har også grense mot delstatene Wyoming i øst og Montana i nord.
Fremont Countys totale areal er 4 910 km² hvorav 75 km² er vann. I 2005 hadde fylket 12 242 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Anthony som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1893 og har fått sitt navn etter utforskeren John C. Fremont.


Hyksos.
Hyksos er navnet på et folk beskrevet av den hebraiske historikeren Josefus. Han mener at hyksos kontrollerte Egypt i flere hundre år, omkring år 2000 f.Kr.. Disse opplysningene kan, med forbehold, bekreftes av egyptiske opptegnelser og mindre notiser. Det er dog ikke mulig å finne videre informasjon omkring dette folks historie eller viten om herredømmet i Egypt eller varigheten av denne. Man har dog funnet ut av at deres makt ble tilintetgjort av stifteren av det 18. dynasti, Ahmes.


Keops.
Kheops (eller Khufu på egyptisk) var en egyptisk farao, sønn av farao Sneferu. Hans egentlige navn var Khnum-Khuf (= Khnum-beskyttelse, dvs at skaperguden Khnum var hans beskytter). Han ble imidlertid kalt Khufu (på gresk "Cheops"). Hans Horus-navn var Her-Mejedu, og er kjent fra den eneste statuen som finnes av ham, en 7,6 cm høy figur funnet i Abydos, med Horus-navnet risset inn i tronen.
Han regjerte fra omkring 2589 f.Kr. til 2566 f.Kr. og er mest kjent for konstruksjonen av Keopspyramiden, hvor han ligger begravet. Pyramiden er i dag et av verdens syv underverker og består av ca 2 300 000 steinblokker. De store granittbjelkene som støtter opp Kongekammeret, anslås å veie mellom 50 og 80 tonn hver. Pyramiden er bygd med slik presisjon at den største lengdeforskjellen mellom to av pyramidens sider er 4,4 cm.
Etter 550 år ble deler av Khufus pyramidetempel fjernet og gjenbrukt i pyramiden til Amenemhet I ved Lisht. Presteskapet som voktet Khufus pyramide holdt til i det knøttlille Isis-tempelet, reist ved den sørligste av pyramidene til Khufus dronninger. Der finnes også en inskripsjon som forteller at da Khufu fant Isis-tempelet i ruiner, lot han gudebildene restaurere, og reparerte også sfinksens hodeplagg. Teksten er derfor en forfalskning, siden Isis-tempelet og sfinksen ikke eksisterte på Khufus tid, og fremstår som et forsøk på å skaffe den spede Isis-kulten større autoritet.
Herodot besøkte Egypt mellom 449 og 430 f.Kr. Prestene i Isis-tempelet hevdet da at Khufu i sin regjeringstid hadde stengt alle templer og tvunget sine undersåtter til å slite for ham som slaver. Det er Herodot vi kan takke for den utbredte misforståelsen at det var slaver som reiste pyramidene. Herodot hevder videre at Khufu sendte sin egen datter til et bordell for å få inn penger til pyramidebyggingen, og at datteren i stedet for betaling i penger, krevde en steinblokk av hver av sine kunder, og av disse steinene fikk hun reist den mellomste av de tre pyramidene foran Khufus.
For noen år siden var det faktisk lov å klatre opp pyramidene, Kheopspyramiden også. Men ettersom det kom mange turister til Egypt, og mange som ville klatre opp også, var det også noen som ikke torde klatre ned igjen. Faktisk var det ganske mange som ikke torde det, og måtte bli hentet ned igjen av helikopter. Denne ”moten” ble ganske dyr og strevsom for politiet i Egypt, som hele tiden måtte ut med helikopter for å frakte ned forskremte turister på toppen av pyramidene deres. Så de sluttet med det for ca 10-15 år siden. Det er lov å klatre ca ti meter opp, der kan man kjøpe billett, og få omvisning inne i Kheopspyramiden.
Den eneste kjente miniatyren er utstilt på et museum i Kairo, sammen med Tutankhamons 7 gullkister. Tutankhamon ligger selv i gravkammeret sitt, med den innerste kisten.


Verdensdagen for selvmordsforebygging.
Verdensdagen for selvmordsforebygging er en internasjonal markering hvert år 10. september. Dagen er opprettet av IASP, Den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging, i samarbeid med FNs Verdens helseorganisasjon. I Norge har LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord fått i oppdrag å koordinere arrangementene denne dagen i perioden fra 2005 til 2007. Verdensdagen for selvmordsforebygging ble første gang markert på IASPs kongress i Stockholm 10. september 2003.


Teton County (Idaho).
Teton County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Fremont County i nord, Madison County i vest og mot Bonneville County i sør. Det har også grense mot delstaten Wyoming i øst.
Teton Countys totale areal er 1 167 km² hvorav 1 km² er vann. I 2005 hadde fylket 7 467 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Driggs som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1915 og har fått sitt navn etter fjellet Teton Mountains.


Mastaba.
Et eksempel på en mastaba
Mastaba er et oldegyptisk begravelsesmonument bestemt for de tidligste konger av landet. Mastaba betyr "benk" og hentyder til formen på denne gravtypen.
Mastabaen blir i Egypt avløst av pyramidene som gravkamre for landets konger, selv om man til tider ser, at visse konger som eksempelvis Djedefre, sønnen av Khufu, valgte en Mastaba som siste hvilested på tross av at hans far nettopp hadde bygget Egypts største pyramide.
Det er med utgangspunkt i Mastabaen at pyramidene oppstår. Dette sees i forbindelse med Djosers gravanlegg i Sakkara, som er det første egyptiske monumentet i sten. Denne graven begynte opprinnelig som en mastaba, men man besluttet (Djoser og Imhotep formodentlig), at man ville bygge opp en grav av atskillige mastabaer stablet over på hverandre, og således oppstod den første trinnpyramiden i Egypts historie.
Senere, da det var normalt for konger å bli gravlagt i pyramider, ble mastabaen den foretrukne graven til gravleggelse av kongens nærmeste hoff, vesiren og de øverste embetsmenn.


Nubia.
Nubia er i dag et område i det sydlige Egypt og det nordlige Sudan langs Nilen. Nubia var tidligere et uavhengig kongedømme, og eksporterte gull til Egypt. Navnet kan derfor stamme fra det egyptiske ordet for gull, "nub".
Historie.
De første sporene etter Nubia kan føres tilbake til 3100 f.Kr. og bestod av semi-nomadiske stammer som levde av å holde får og kveg. Flere kulturer fulgte etter, og området handlet med Egypt. Egypt ekspanderte mot syd fra 1600 f.Kr., og i 1520 f.Kr. var hele det nordlige Nubia under egyptisk kontroll. Egypterne trakk seg dog senere ut, og kongedømmet Kusj ble skapt. Kusj overtok mange skikker fra egypterne, blant annet pyramidebygging. Kusj erobret Egypt i det 8. århundre f.Kr.. Omkring år 350 ble kongedømmet invadert av det etiopiske kongedømme Axum, og riket kollapset. I de følgende århundrer ble området kristnet. Etter islams ekspansjon etter år 700 ble de kristne isolert, og gradvis ble innbyggerne omvendt til islam.
Det moderne Nubia.
Tidlig på 1800-tallet kom hele regionen under egyptisk kontroll, og senere ble det et felles engelsk-egyptisk kondominium. Da kolonitiden endte, ble området delt mellom Egypt og Sudan.
Mange egyptiske nubiere ble tvangsforflyttet da oppdemningen av Nassersjøen begynte. Nubiske landsbyer kan nå finnes nord for Aswan, på den vestlige bredden av Nilen samt på øya Elefantine.


Caribou County.
Caribou County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Bonneville County i nord, Bear Lake County og Franklin County i sør, Bannock County i vest og mot Bingham County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wyoming i øst.
Caribou Countys totale areal er km² hvorav 84 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Soda Springs som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1919 og har fått sitt navn etter fjellet Caribou Mountains.


Erich Mielke.
thumb
Erich Fritz Emil Mielke (født 28. desember 1907 i Berlin, død 21. mai 2000 i Berlin) var en tysk kommunistisk politiker, som er best kjent som sjef for det politiske politiet Stasi i DDR fra 1957 til 1989. Han hadde tittelen «minister for statssikkerhet». Han ble i 1993 dømt for drap på to politimenn i 1931.
Bakgrunn.
Mielke hadde arbeiderklassebakgrunn; hans far var kjerremaker. Begge foreldrene hans hadde vært med på å grunnlegge KPD i 1918. I 1921 ble han med i KPDs ungdomsorganisasjon.
Kommunistisk aktivist under Weimarrepublikken.
Mielke ble medlem av det tyske kommunistpartiet i 1927. Han deltok aktivt i gatekamper. 9. august 1931 skjøt og drepte han sammen med Erich Ziemer etter oppfordring fra Walter Ulbricht politimennene Paul Anlauf og Franz Lenck. Som følge av drapet var han på rømmen fra politiet og flyktet til Sovjetunionen. Saken mot ham ble utsatt av landretten i Berlin i 1934, fordi han hadde flyktet. Erich Wichert, som også var tiltalt i samme sak, ble i 1933 dømt til 15 års tukthus.
Eksil i Sovjetunionen.
Fra 1932 gikk Mielke på Kominterns militærpolitiske skole og senere på Leninskolen. På grunn av sitt rykte som pålitelig stalinist som blindt adlød ordrer, overlevde han Stalins utrenskninger, som ellers gikk hardt ut over tyske kommunister i Sovjetunionen. Mielke anga flere av sine landsmenn til NKVD under Stalins utrenskninger.
Den spanske borgerkrig og den annen verdenskrig.
Mellom 1936 og 1939 ble han sendt for å delta i Den spanske borgerkrig som politisk kommissær. Han ble tatt til fange i Vichy-Frankrike under annen verdenskrig. Mielkes aktiviteter under annen verdenskrig er likevel omdiskutert, og han ble ofte hørt synge sovjetiske partisansanger sammen med Stasikolleger.
Etter den annen verdenskrig.
I 1945 ble han sendt tilbake til Tyskland som sovjetisk politiinspektør med oppgave å bygge opp en sikkerhetsstyrke som skulle sikre kommunistpartiets kontroll i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han var medlem av SEDs sentralkomité fra 1950 til 1989.
Stasi.
I Mielkes tid som Stasisjef hadde han 85 000 heltidsansatte og 170 000 uoffisielle medarbeidere som overvåket befolkningen i DDR. Så mange arbeidet for Stasi, at i enhver offentlig bygning var det minst én person som holdt Stasi informert om alt som foregikk. På Mielkes ordrer utførte Stasi bortføringer, trakassering, fengslinger og tortur av tusenvis av borgere. Mielke var en av de mektigste og mest forhatte menn i DDR.
Murens fall.
7. november 1989 trakk Mielke seg fra sin stilling sammen med alle andre medlemmer av DDR-regjeringen, som svar på de forandrede politiske og sosiale vilkår i landet denne høsten. Seks dager senere, 13. november 1989, var Mielke i sentrum for en av de mest berømte tv-sendte hendelser i tysk historie. Da han tiltalte medlemmene i DDRs Volkskammer (parlamentet i DDR) som «genossen» (kamerater) som han var vant til å gjøre, ropte noen ergerlige ikke-kommunistiske medlemmer til ham at han ikke skulle gjøre det. Samtidig var det latter i salen fordi Mielke nettopp hadde sagt at Stasi hadde gode kontakter i arbeiderklassen. Mielke svarte at dette med kamerater kun var en formell sak og la til: «Men jeg elsker - jeg elsker alle - alle mennesker...» (Tysk:«Ich liebe doch alle Menschen!»), noe som utløste enda mer latter fra salen.
Rettssak og død.
Etter murens fall ble Mielke arrestert og i oktober 1993 dømt av landretten i Berlin til seks års fengsel for drapet på politimennene Paul Anlauf og Franz Lenck, samt for et drapsforsøk. Under rettssaken brukte aktoratet de opprinnelige dokumentene fra etterforskningen i 1934, som var blitt funnet i Mielkes personlige safe etter oppløsningen av Stasi. Han ble løslatt på prøve i 1995, etter knapt to års soning, på grunn av dårlig helse (han var da 86 år gammel), og av samme grunn ble videre straffeforfølgelse for forbrytelser begått som Stasisjef innstilt i 1998. Han døde i 2000 på et pleiehjem i Berlin, 92 år gammel, og ble begravet i en umerket grav på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Lichtenberg, Berlin, noen kilometer fra sin gamle arbeidsplass. Han ligger begravet utenfor æreslunden som ble opprettet av SED-regimet etter den annen verdenskrig.
Talen ved hans båre ble holdt av tidligere generalmajor i Stasi, Willi Opitz.
Erich Mielke i fiksjon.
I nøkkelromanen Collin av Stefan Heym fra 1979 opptrer figuren Wilhelm Urack, som er et nærgående portrett av Erich Mielke.


Bear Lake County.
Bear Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Caribou County i nord og mot Franklin County i vest. Det har også grense mot delstatene Wyoming i øst og Utah i sør.
Bear Lake Countys totale areal er 2 718 km² hvorav 202 km² er vann. I 2005 hadde fylket 6 176 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Paris og fylkets største by er Montpelier. Fylket ble grunnlagt i 1875 og har fått sitt navn etter innsjøen Bear Lake.


Kjartan Hatløy.
Kjartan Hatløy (født 16. februar 1954 i Hyllestad i Sogn og Fjordane) er en norsk forfatter som skriver på nynorsk. Hatløy er framfor alt lyriker; av hans hittil ni bøker er åtte diktsamlinger. Alle er utkommet på Oktober forlag i Oslo. Han er onkel til forfatteren Karl Ove Knausgård
Hatløy arbeidet i mange år som skipsrørlegger på Løland Verft (Havyard Leirvik) i hjembygda Hyllestad og dreiv småbruk ved sida av skrivinga; i seinere år har han gått over til å være heltidsforfatter.


Franklin County (Idaho).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Oneida County i vest, Bannock County i nordvest, Caribou County i nord og mot Bear Lake County i øst. Det har også grense mot delstaten Utah i sør.
Franklin Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Preston som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1913 og har fått sitt navn etter Franklin D. Richards.


Lysøen.
Lysøen er en villa og et museum på øya Lysøen i Lysefjorden i Os kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom den ble oppført av fiolinvirtuosen og komponisten Ole Bull (1810–1880) i årene 1872–1873. Bull hadde Lysøen som hjem resten av livet.
Arkitekten bak villaen på Lysøen er Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901), og anlegget er unikt i norsk sammenheng. Det regnes som et hovedverk i historismens arkitektur i Norge, og er utført i arabisk-maurisk stil og med russisk-inspirert løkkuppel-tårn. Bulls idé var at villaen skulle ha stilelementer fra alle land han hadde besøkt. Villaen er utført i flere byggetrinn. Villaen slik den ser ut i dag, ble ferdigstilt i 1905, i og med at Bulls datter Olea utvidet og bygget om på villaen for å gjøre den om til helårsbolig. Det er bare den eldste delen av villaen som er tilgjengelig for museumsbesøkende.
Mellometasjen i villaen er et 20 meter langt musikkværelse, som i dag brukes som konsertsal.
På Lysøen ligger det også et gammelt gårdstun fra ca. 1670; dette er den eldste kjente faste bosetningen på øya. Gården var leilendingsbruk under Lyseklostergodset til 1870, da Ole Bull ble eier av Lysøen. Bull selv utfoldet seg som landskapsarkitekt og anla stier, brygger, dammer, utsiktspunkt, mm. Over den hele den 700 mål store øya er det opparbeidet skjellsandbelagte gangstier. På Lysøens høyeste punkt ble det i 1903 bygd et utsiktstårn hvor en har utsikt til blant annet Lysefjorden og utover i Korsfjorden.
Lysøen med Ole Bulls villa ble i 1974 gitt som gave til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling, av Ole Bulls barnebarn, Sylvea Bull Curtis; det drives i dag som en del av Kunstmuseene i Bergen under navnet Museet Lysøen.
I dag er Ole Bulls villa og de små bygningene rundt den de eneste bygningene på øya, men rundt Lysefjorden finner man mange fritidseiendommer og boliger. Nordvik og Drange er noen av de største tettstedene der mange bruker båt og besøker øya, men for turister går det båt fra fastlandet til villaen. I 1997 ble Lysøen kåret til "Årets Friluftsområde i Hordaland". Kåringen ble blant annet begrunnet med at kulturminnene på Lysøen er en integrert del av friluftsområdet, og at området er et typisk nasjonalromantisk kulturmiljø.


Oneida County (Idaho).
Oneida County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Power County i nord, Bannock County i nordøst, Franklin County i øst og mot Cassia County i vest. Det har også grense mot delstaten Utah i sør.
Oneida Countys totale areal er 3 112 km² hvorav 3 km² er vann. I 2005 hadde fylket 4 209 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Malad City som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og har fått sitt navn etter innsjøen Oneida Lake som ligger i delstaten New York. Mange av de første nybyggerne som slog seg ned i fylket kom fra området rundt Oneida Lake.


Ford Scorpio.
Ford Scorpio er en eksklusiv bil som ble produsert av Ford Motor Company mellom 1985 og 1998, på Fords fabrikk i Köln, Tyskland.
I 1986 ble Ford Scorpio kåret til Årets Bil, hvor andre nominerte biler som ble slått av Scorpio var Lancia Y10, Mercedes 200-300E, Honda Accord og SAAB 9000.
Mk I (1985 – 1992).
Scorpio ble introdusert 1985, som skulle erstatte Granada. Bilen var relativt forut sin tid med nye og avrundede former i forhold til sin forgjenger Granada og med blant annet ABS og servostyring som standard, skulle det være Fords nye flaggskip. To år senere kom også 4x4 på banen.
Ingeniørmessig var Scorpio basert på Ford Sierra. Men med ABS og servostyring som standardutstyr i 1985 var Ford forut for sin tid med luksusbilen Ford Scorpio. Fra 1985 til 1990 ble den kun produsert som kombicoupé, i 1990 kom endelig en sedanversjon, og i 1992 kom stasjonsvognen på banen. MK1 ble erstattet av MKll oktober 1994.
Motoralternativer.
I årenes løp ble flere motorer introdusert og noen erstattet, men den var å få i en rekke forskjellige motoralternativer fra blant annet en relativt underdimensjonert forgassermotor på 1,8 liter som kort tid etter ble erstattet med en 2.0 EFI, til de mer sofistikerte V6 motorene på 2,4, 2,8 og 2,9 liter. Fra 1991 var Cosworth også å få.
Utstyrsnivåer.
Scorpio kom i hovedsakelig tre forskjellige utstyrsnivåer; CL, GL og Ghia. CL var den rimeligste innstegsmodellen med hovedsakelig ABS bremser, oppvarmede seter og senere servostyring som standard, GL var en mer mye mer utstyrt modell, mens toppmodellen Ghia kunne fåes med blant annet oppvarmet frontrute og speil, elektriske vinduer, speil og takluke, elektriske seter, cruise control, skinninteriør og kjørecomputer
MK I "Facelift" (1992 - 1994).
I mars 1992 ble en facelift av Scorpio introdusert. Utvendig var det noen mindre endringer som litt anderledes lykter, nytt panser, nye baklykter og andre mindre detaljer. Innvendig hadde den fått helt nytt dashbord og flere mindre nye detaljer. Utover små mindre forandringer utvendig og innvendig, ble mye av det elektriske forandret. Sent i 1993 ble også airbag standard og i 1994 var airbag standard på alle modellene. Samtidig som faceliften, kom også stasjonsvogna på banen.
MK ll (1994 - 1998).
Ford Scorpio MK ll ble produsert fra Oktober 1994 til Juni 1998.
Utseende.
MKll Scorpio ble heller dårlig mottatt da den ble introdusert i 1994, med sitt store smil av en grill, runde svulstige former og fremtidsrettede design ble bilen for spesiell, og den fikk fort kallenavnet frosken, padda eller dypvannsfisken grunnet den smilende grillen og den da noe merkelige utformingen.
1998.
I Scorpio's siste produksjonsår fikk den en ansiktsløftning som innebar følgende endringer; en dypere mer skulpturert front støtfanger med luftinntak for bremsekjøling, mindre krom i grillen, sotete og mindre buede front lyktglass, noe mindre krom bak.
Det siste produksjonsåret var det også bare mulig og velge mellom DOCH 2.3, 2.5TDi og 2.9 24v cosworth motor.


Bannock County.
Bannock County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Bingham County i nord, Caribou County i øst, Franklin County i sørøst, Oneida County i sørvest og mot Power County i vest.
Bannock Countys totale areal er 2 972 km² hvorav 88 km² er vann. I 2005 hadde fylket 77 155 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pocatello som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1893 og har fått sitt navn etter indianerstammen Bannock.


Power County.
Power County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Bannock County i øst, Oneida County i sør, Bingham County og Blaine County i nord og mot Cassia County i sørvest.
Power Countys totale areal er 3 736 km² hvorav 96 km² er vann. I 2005 hadde fylket 7 753 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen American Falls som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1913 og har fått sitt navn etter kraftstasjonen ved American Falls.


Cassia County.
Cassia County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i sør i staten og det grenser mot Minidoka County og Blaine County i nord, Power County i nordøst, Oneida County i øst, Twin Falls County i vest og mot Jerome County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Utah i sørøst og Nevada i sørvest.
Cassia Countys totale areal er km² hvorav 36 km² er vann. I 2005 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Burley som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1879 og har fått sitt navn etter Cassia Creek.


Minidoka County.
Minidoka County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Blaine County i nord og øst, Jerome County og Lincoln County i vest og mot Cassia County i sør.
Minidoka Countys totale areal er 1 976 km² hvorav 9 km² er vann. I 2005 hadde fylket 19 014 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rupert som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1913 og har fått sitt navn etter et Sioux-ord som betyr vannkilde.


Lincoln County (Idaho).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Idaho. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Camas County og Blaine County i nord, Minidoka County i øst, Jerome County i sør og mot Gooding County i vest.
Lincoln Countys totale areal er 3 123 km² hvorav 1 km² er vann. I 2005 hadde fylket 4 545 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shoshone som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1895 og har fått sitt navn etter USAs 16. president, Abraham Lincoln.


Freiheit statt Sozialismus.
"Freiheit statt Sozialismus" («frihet istedenfor sosialisme») var CDUs viktigste slagord under det føderale tyske valget i 1976.
Slagordet ble lansert av Alfred Dregger, og rettet seg særlig mot østpolitikken. «Freiheit» symboliserte det demokratiske politiske systemet i Forbundsrepublikken Tyskland, og «Sozialismus» symboliserte det diktatoriske politiske systemet i østblokken.


Dualisme.
Dualisme (lat.: "dualis") betyr "todelt", og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen, f.eks. kropp og sjel, godt og ondt.
Dualisme i filosofien.
I filosofien betegner dualisme at verden kan deles inn i to forskjellige sfærer som er vesenforskjellige, men som begge eksisterer og/eller er likeverdige. Den mest vanlige bruk av betegnelsen dualisme er i "kropp-sjel diskusjonen" (se psykofysisk problem), hvor det står for det synspunkt at kroppen og sjelen er to fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg. En annen form for dualisme, som ikke er helt identisk med dette, kan være mellom allmenbegrepet og fenomenet (se universaliestriden, Platon).
Descartes er ofte kritisert for å ha grunnfestet en dualisme imellem sjelen ("res cogitans") og tingen ("res extensa"). En tankegang som nyere tenkere har hatt vanskelig for å akseptere.
Dualisme i religionen.
I teologien er dualisme en lære som tenker seg at verden er skapt og styres av to motstridende krefter. Det kan handle om en konflikt på liv og død, som i oldtidens persiske (iranske) religioner, eller konflikt mellom det gode og onde.
I østens filosofi er taoismen et eksempel på en dualisme, som fortrinnsvis er av verdimessig (aksiologisk) og ikke værensmessig (ontologisk) art. I taoismen er verden oppdelt i like"verdige" momenter, som henholdsvis kan kategoriseres som Yin og yang. Oppdelingen er imidlertid ikke reell, men skyldes kun vår utilstrekkelige erkjennelsesevne: Yin og yang er i virkeligheten uadskillelige deler ev en helhet, som i seg selv ligger utenfor språkets grenser.
Juridisk dualisme.
Juridisk er dualisme det synspunktet at folkerettslige regler som staten er forpliktet til å følge, må tas opp i nasjonal lovgivning før det blir gjort til del av gjeldende rett.


KV «Ålesund».
KV «Ålesund» (W-312) er et kystvaktfartøy i Sjøforsvaret tilhørende Ytre Kystvakt, og har som ansvarsområde Norsk Økonomisk Sone sør for 65 grader nord. Fartøyet har sin hovedbase på Haakonsvern Orlogstasjon utenfor Bergen. Tidligere tilhørte fartøyet Kystvaktskvadron Sør, men beholdt sitt ansvarsområde etter nedleggelsen 1.1.2012.
KV «Ålesund» ble bygget i 1996 av Myklebust Mekaniske Verksted, og ble satt inn i operativ tjeneste året etter. Fartøyet er spesialbygget til militære formål som kystvakttjeneste. Forsvaret har kontrakt med rederiet ut 2016 og det antas at fartøyet vil bli utfaset. KV Ålesund er også det fartøyet som løser flest oppdrag i løpet av et år, noe som gjør det til Sjøforsvarets mest operative fartøy.
Fartøyet er chartret fra rederiet Remøy Shipping i Fosnavåg i Herøy kommune på Sunnmøre.


Taknesbukta.
Taknesbukta er ei bukt i Arasvikfjorden i Halsa kommune på Nordmøre. Den ble kjent over hele Norge fra 7. november 2002, da hvalen Keiko hadde tilhold der. Den ble værende i Taknesbukta til den døde 12. desember 2003, og 15. desember ble Keiko gravlagt på land på Taknes. 8. januar 2004 møtte over 300 barn og unge fra Halsa opp ved grava og la de første steinene til ei gravrøys der. Siden har turister fra fjern og nær kommet til stedet og lagt steiner på grava til Keiko.


Box Elder County.
Box Elder County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Cache County i øst, Weber County i sørøst og mot Tooele County i sør. Det har også grense mot delstatene Nevada i vest og Idaho i nord.
Box Elder Countys totale areal er 17 428 km² hvorav 2 605 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 745 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brigham City som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1856 og har fått sitt navn etter asklønn (Box elder / "Acer negundo") som det er mange av i området.


Edwy av England.
Edwy eller Eadwig All-Fair («Den rettferdige») (ca. 941-1. oktober 959) var konge av England fra 955 og til sin død fire år senere. Edwy var den eldste sønn av kong Edmund I av England, og han ble valgt av adelskapet til å etterfølge sin onkel Edred av England som konge. Hans korte regime var merket av en pågående konflikt med hans familie, med thanene (adelsmennene) og spesielt kirken under lederskapet til biskop Dunstan og erkebiskop Odo den gode.
I henhold til en legende begynte feiden med Dunstan på dagen til Edwys innvielse da han unnlot å være tilstede ved et møte med adelsmennene. Da Dunstan til slutt fant den unge monarken var han opptatt å danse med en unge kvinne av høy byrd ved navn Ethelgive og nektet å bli med tilbake sammen med biskopen. Rasende over dette trakk Dunstan Edwy med seg og tvang ham til å gi avkall på piken ved å kalle henne en «hore». Senere da Dunstan innså at han hadde mistet kongens velvilje fant han det best å flykte til han var trygt innenfor murene i sitt kloster, men Edwy, oppildnet av Ethelgive, fulgte etter ham og plyndret og herjet klosteret. Dunstan klarte igjen å flykte og dro utenlands. Han nektet å komme tilbake til England før Edwy var død og begravd.
Frustrert over kongens skattebyrder byttet thanene i Mercia og Northumbria, støttet fra erkebiskop Odo, deres troskap til Edwys bror Edgar i 957. Edwy ble beseiret i et slag ved Gloucester, men for å forhindre at landet havnet i en borgerkrig ble det oppnådd en enighet mellom adelsmennene. Avtalen betød at kongedømmet ble delt langs elven Thames hvor Edwy beholdt Wessex og Kent i sør og Edgar styrte områdene i nord. I de få gjenværende årene av Edwys regime styrte han klokt og ga betydelige gaver til kirken. Han døde, dog, i en alder av 18 eller 19 år, og ble etterfulgt av sin bror og rival Edgar som da gjenforente kongedømmet.


Salmer 1997.
Salmer 1997 er et offisielt tillegg til Den norske kirkes Norsk Salmebok og ble utgitt i 1997. Det var Kirkerådet som hadde ansvar for utarbeidelsen.
«Salmer 1997 har stor stilistisk spennvidde, både språklig og musikalsk. Ulike sangtradisjoner og forskjellige uttrykksformer står side om side for å kunne dekke gudstjenestelivets mange behov og imøtekomme forskjellige brukere.»
Sterkest representert er sanger fra de nordiske lutherske kirker, noe som gjenspeiles i at de tekstforfatterne med flest originalbidrag skriver på enten norsk eller svensk (Svein Ellingsen, Anders Frostenson (svensk), Britt G. Hallqvist (svensk), Gerd Grønvold Saue, Kristin Solli Schøien og Eyvind Skeie). Men bredden kommer til syne i at over 150 forskjellige tekstforfattere og nesten like mange komponister er representert.
I tillegg til den nordiske lutherske tradisjonen inneholder Salmer 1997 et bredt utvalg sanger fra vekkelsesbevegelsen, nyere sanger brukt i ungdomssammenhenger og velkjente kristne barnesanger. Den økte internasjonale kontakten mellom kirker i Norge og verden har gjort at det også er tatt med sanger fra kirker i eksempelvis Latin-Amerika og Afrika.


Chris Tucker.
Christopher «Chris» Tucker (født 31. august 1972 i Atlanta i Georgia) er en amerikansk skuespiller og komiker som er kjent for sin karakteristiske høyfrekvente stemme og sine mange opptredener som nervøse og overspente rollefigurer.
Bakgrunn.
Tuckers første store filmrolle var sammen med rapperen Ice Cube i kultfilmen "Friday" fra 1995. Han har også hatt opptredener sammen med Charlie Sheen i "Money Talks" fra 1997, og sammen med Bruce Willis i "The Fifth Element" det samme året. Senere hadde han en av hovedrollene i kampsportfilmen "Rush Hour" fra 1998, samt i oppfølgeren "Rush Hour 2", der han spilte «James Carter», en bedrevitende, irriterende detektiv. I 2001 spilte han Michael Jacksons partner i musikkvideoen til «You Rock My World». Han var også en god venn av Michael Jackson.
Den 19. april 2005 ble Tucker arrestert av politiet i Georgia for å ha kjørt for fort samt stukket av fra politiet da de vinket ham til siden. Sheriffene påsto at han kjørte i over 175 kmt i sin Bentley 2005-modell. Tucker påsto på sin side at han hadde det travelt fordi han var for sent ute til kirken.
I dag utfører Tucker stand-up, samt at han opptrådte i en liten rolle som Mariah Careys passasjer i videoen til hennes hit «Shake It Off» fra 2005. Han opptrådte også i 2pacs musikkvideo til «California Love».


Splittinfinitiv.
Splittinfinitiv oppstår når en infinitiv med infinitivsmerke splittes slik at et adverbial er plassert mellom infinivsmerket og infinitiven. For eksempel
De mest vanlige adverbialene i denne sammenheng er "ikke", "alltid" og "aldri".
Imidlertid er det tillatt å bruke splittinfinitiv når det står et annet verb før "ikke", og det kan være tvil om hva "ikke" står til, som i dette tilfellet
Dette betyr entydig at han lovet ingenting, mens
betyr at han lovet at han ikke skulle gjør det.


Kløyvd infinitiv.
a> i jamvektsord. Resten av landet har samme ending i alle infinitiver (enten -e eller -a).
På Østlandet slutter verbene enten på -a eller -e i infinitiv. Eksempler på verb med a-endelse i østnorsk er "å værra", "å eta" og "å komma", mens "å sparke", "å kaste" og "å finne" er eksempler på verb med e-endelse. I trøndersk fører apokope-fenomenet til at e-endelsen i overvektsordene faller helt bort, mens jamvektsordene ofte har jamning.
Tendensen nå for tida er at kløyvd infinitiv er på vei tilbake, særlig i de største byene. Om lag 3 % av informantene fra Oslo vest og 14 % av informantene fra Oslo øst bruker, ifølge en undersøkelse, kløyvd infinitiv. Undersøkelsen viser derimot at a-endingene er på frammarsj i Oslo og konklusjonen i undersøkelsen er at skilnader i Oslo-språket jamnes ut.
Kløyvd infinitiv i skriftspråket.
Kløyvd infinitiv var ikke en del av Ivar Aasens nynorsknormal, men ble innført som sideform i nynorsk i rettskrivningen av 1917. I bokmål ble kløyvd infinitiv tillatt som sideform i 1938, men tatt ut igjen rettskrivingen av 2005 fordi den har vært lite i bruk. Spor etter dette fins fortsatt i Bokmålsordboka på nett, for eksempel ved søk etter (av "å stela").


Drevsjøen.
Drevsjøen er en innsjø ved tettstedet Drevsjø i Engerdal kommune i Hedmark, med areal ca. 1 km². Drevsjøen er langgrunn, og derfor et ettertraktet badeområde om sommeren.


Ringvål.
Ringvål er et tettsted i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og befinner seg seks kilometer vest for Heimdal. Ringvål huser blant annet et tidligere statssanatorium, en barnehage, et hestesenter og en skistadion med utfart til Leinstrandmarka.
Barna som bor på Ringvål går på Nypvang skole på Klett og Spongdal skole når de når ungdomsskolealder
Etymologi.
Det hersker noe uenighet om hva navnet Ringvål kommer av. Trondheim Byleksikon antyder at navnet kommer av det norrøne "Reynaválir", som igjen kommer av "reynir" (rogn) og "váll" (ås/høydedrag). Dette støttes delvis i Leinstrand Bygdebok, men det understrekes der at «muligens kan en med like stor rett tolke "vål" som "høyde"». Det antas å være konstruert etter samme form som Ullevål, hvor siste stavelse ifølge professor i norrøne studier, Magnus Olsen, kan komme av «hvall = holl», som betyr isolert, helst rundaktig høyde. De hedenske gudene ble ofte dyrket på mindre høyder, som Njardarholl (nå Nardo), hvor Njord ble dyrket. Terrengforholdene på Ringvål gjør tolkningen "høyde" svært sannsynlig, men gudedyrking finnes det ingen beviser for.
Bygdeboka forteller videre at opp gjennom årene har ulike former versert som navn på området og gården som navnet sprang ut fra. I 1557 ble det omtalt som "Rønawolum" av Aslak Bolt og Rønuoldt, og i dialekten lød navnet langt inn i 1900-tallet "Rengvålan, te Rengvåls og Rengvålåm". Senere har det vært forskjellige varianter av Ringvold. Det var statssanatoret som tok opp formen "Ringvål", og som antagelig dermed fastsatte den endelige skrivemåten.
Ringvål gård.
Historien til Ringvål gård og den tilhørende husmannsplasser skriver seg ganske langt tilbake. Det finnes nedtegninger fra 1440 som sier at Ringvål var i erkebispestolens eiendom, og i 1647 sognepresten i Melhus og Andreæ prebende. Fra 1821 tilhørte Ringvål staten i form av Oplysningsvæsenets Fond.
Etter å ha vært siste leilendingsgård i bygda, ble Ringvål gård endelig bondeselveie i 1903 da Berit Maria (antagelig Rasmusdatter) kjøpte den av staten for 13 000 kroner.
Fra 1920 tilhørte Ringvål Leinstrand kommune, før området ble overdratt til staten ved Medisinalvesenet.
«Gårdsbruket drives ikke mer, annet enn for å fø sanatoriets ene hest. Jorden øst for gårdsveien (15-20 mål) har vært bortforpakket. Det øvrige er utlagt til hage-, park- og friluftsanlegg pluss gartneri, som blant annet gir beskjeftigelse til de pasientene som har arbeidskur.
En stor del av gårdens gamle åkerlapper og natureng er grodd igjen, overvokset med skog og vises ikke mer. Gammelhusene er revet, de holdt nå ellers på å falle av seg selv. Men av gråstensmuren i fjøskjelleren har man bevart søndre tverrvegg, med buekonstruert portåpning der gjødselen ble kjørt ut. Det var gildt gjort av det nye Ringvåls-folket, mer enn mang en 'innfødt' ville ha gjort.»
Ringvål statssanatorium.
«Som ordfører hadde Simon Leinum vært med på kommunens kjøp av Ringvål gård, en affære som så ut til å bære mot pengetap og fiasko. På et senere fylkesting hørte han formannen referere at helsemyndighetene så seg om etter sted for sanatorium i det trondhjemske. Han handlet raskt og dro herrene utover en glitrende vinterdag da snøen barmhjertig diskret dekket golde rabber og vassyk jord. Det ble stemning for Ringvål. Sommeren etter kom 'Departementet selv', med en hale av jurister og forståsegpå-ere. Det nærmest middelalderske gårdsbruk kunne ikke lenger skjules. Herrene unnlot heller ikke å bemerke lett bebreidende til forpakterbonden at husene så litt medtatt ut. (...) Om han svarte Pål Myr'n, hører ikke vår historie til. Det gjør derimot den velfeite rømmegrauten som Berit ordførerkone og Karen Jørgensen bød på i gammelstu' på Ringvål, i erkjennelsen av den gamle gyldighet at god mat drar halve lasset når det gjelder å få mannen medgjørlig, enten han er bonde eller statsråd.
Det rådet skiftende meninger – og motbør – ikke minst her i bygden, under det forberedende arbeidet med å legge sanatoriet til Ringvål. Nå er det visst full enighet om at nye Ringvål er til beste ikke bare for helsesaken i sin alminnelighet, men også i høy grad for de snevrere bygdeinteresser. Og skulle det være en bakstrever som tror at kommunen har tapt noe på sanatoriet, så kan han spørre skatte-per-eriksen hva de enkelte ringvålinger yter til det offentlige – og hva de får igjen.»
Ringvål statssanatorium (senere kalt "Ringvål sykehjem") sto klar til å huse tuberkulosepasienter sankthansaften 1935 i daværende Leinstrand kommune. Hjemmet var det siste av statssanatoriene som ble reist, og byggingen medførte at tuberkuloseavdelingen ved det kommunale sykehuset ble nedlagt.
På 1990-tallet fungerte sanatoriet som psykiatrisk anstalt og senere hjem for bosniske flyktninger. I 1999 vedtok fylkeskommunen å legge ned hele driften, og bygningen ble raskt kjøpt opp av Frisk Eiendom. Etter en treårig kamp med et bystyre som ønsket videre sykehusdrift, ble reguleringsplanen godkjent, og det gamle sanatoriet ble snart restaurert ombygd til 48 boenheter på 71-134 m², og boligkomplekset fikk navnet "Ringvål Park". Restaureringsarbeidet var omfattende, ettersom det ikke hadde blitt gjort nevneverdige utbedringer siden det ble reist.
Etter at butikken på Ringvål ble nedlagt på 1960-tallet og kafeen stengte for et tyvetalls år siden, tok det sin tid før handelsstanden igjen prøvde seg. Noen få år ble det forsøkt med landhandel i statssanatoriets gamle bygg, denne ble nedlagt i 2006 etter en periode med særs sporadiske åpningstider. Bygget innehar imidlertid fortsatt en frisør, samt Klinikk Stokkan, som driver med blant annet hudpleie og plastisk kirurgi. I tillegg ble deler restaurert i 2005 for å gi 31 sykehjemsplasser for utskrivingsklare pasienter fra St. Olavs Hospital. Såkalte "Ringvål avlastningsavdeling" er ment å lette presset på avdelingene på Øya.
Sanatoriet under krigen.
Den 9. april 1940 ble sanatoriet, i likhet med mange andre sykehus og tuberkulosehjem i fylket, delvis evakuert for å kunne motta norske sårede soldater. Anstalten var i ordinær drift igjen ved utgangen av året, og resten av den andre verdenskrigen gikk livet sin vante gang på Ringvål. Bygget var fortsatt bebodd av tuberkulosepasienter, og disse trengte stell, krig eller ei. Tyske soldater ankom ved en anledning bygget, men da overlegen informerte disse om stor smittefare, forlot tyskerne området. Planene om å innta Ringvål, som visstnok forelå, ble kassert.
Utenom denne hendelsen fikk altså pasientene være i fred for tyskerne, og ble flittig stelt av de ansatte. Det var ingen kjære mor å arbeide der. Lønnen var femti kroner i måneden, og fordi pasientene trengte all den næringsrike maten de kunne få, gikk stellepikenes kjøttrasjon direkte til dem. De ansatte hadde derfor fisk til middag hver dag. Imidlertid kunne man inne på dette lukkede hjemmet ta seg visse friheter man ikke kunne ute i det åpne samfunnet. Selv om det ikke var lov å feire 17. mai, hengte man opp mange norske flagg innendørs, og betjeningen gikk med sløyfer og arrangerte fest i kjelleren.
På frigjøringsdagen den 8. mai 1945 stod de ansatte ved vinduene og så ned mot Øysand, hvor tyskerne i panikk brente viktige papirer og lignende på krigsleiren de hadde der. Mange av krigsfangene fra leiren kom da opp til Ringvål for å få mat.
Bosettingen i området.
Deretter raknet husmannsvesenet, og ungdommen dro ut, mange til Amerika. Rundt 1900 ble gjennomgangsveien lagt dit den ligger nå, uten at det førte til noen økning i befolkningen. Så sent som uti tjueårene bodde det bare fire mennesker her, fordelt på Skogly, Haugen og Bete.
Statssanatoriet satte fart altså i Ringvål som boligstrøk, blant annet gjennom bedret infrastruktur. I anledning opprettelsen av sanatoriet ble veien Heimdal–Ringvål utbedret, og det ble bussforbindelse til Trondheim sentrum. For å sikre vannforsyningen, la staten beslag på Lauglo-vatnet med tilsig og avløp. Både mens byggearbeidet foregikk og etter åpningen av sanatoriet, skjøt det opp hus og hjem i strøket. Forretning og kafé fulgte i kjølvannet. Under krigen skjøt bosettingen ny og sterk vekst, en utvikling som skjøt ytterligere fart etter kommunesammenslåingen i 1964.


Cache County.
Cache County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger nord i staten og det grenser mot Box Elder County i vest, Weber County i sør, Rich County i øst, Franklin County i Idaho i nord og mot Oneida County i Idaho i nordvest.
Cache Countys totale areal er 3 038 km² hvorav 22 km² er vann. I 2005 hadde fylket 98 055 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Logan som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1856 og har fått sitt navn etter skjulesteder for pels som mange av Rocky Mountain Fur Companys pelsjegerne opprettet.


Rich County.
Rich County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger nord i staten og det grenser mot Cache County i vest, Weber County og Morgan County i sørvest og mot Summit County i sør. Det har også grense mot delstatene Wyoming i øst og Idaho i nord.
Rich Countys totale areal er 2 813 km² hvorav 150 km² er vann. I 2005 hadde fylket 2 051 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Randolph som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1868 og har fått sitt navn etter Charles C. Rich som var apostel for mormonerne


Einar Berger.
Einar Halfdan Berger (født i Finnkroken 1890 på Reinøya i Troms, død 19. mai 1961 i Asker) var en norsk maler, en av Lofotmalerne, altså kjent for å uttrykke uvær og fiskerliv i Nord-Norge.
Som ung var han fisker (1900–10), kjøpmann og fiskehandler i Svolvær (1912), senere Grefsen (1916). I hovedstaden gikk han i kunstmalerlære hos Ola Abrahamsson (1920) og ble etterhvert fulltids kunstner (1926), siden 1925 bosatt med familie på «Holmen» i Asker.
Berger utviklet en spesielt kraftig stil med spikret lerret og hårdhendt pensel. Debuten var separatutstilling i Tønsberg (1929), med etterfølgende suksess i Tyskland der han ble innkjøpt til Jeu de paume og statsgalleriet i Stuttgart. I Oslo avstedkom utstilling hos Blomqvist Kunsthandel innkjøp til Det kongelige slottSlottet (1935) og nasjonal suksess, flere utstillinger verden over, og salg til bl.a. Nasjonalgalleriet. I dag har Nordnorsk Kunstmuseum den absolutt største samling av hans verk.
Hans sympati med nazismen skapte dog problemer og fortielse.
Kortfilmen av Knut Erik Jensen, "Etter stormen kommer stilla" (1990), dokumenterer hans studieopphold i Sverige.


Marianne Koch Knudsen.
Marianne Koch Knudsen (født 21. februar 1952) er en norsk forlagsredaktør.
Marianne Koch Knudsen har først og fremst arbeidet i redaksjonen i Gyldendals barne- og ungdomsbokavdeling, der hun også har vært sjef. Hun har sammen med flere forfattere og redaktører stått for en rekke viktige bokserier, oversettelser og utgivelser av bøker for barn og unge. Hun har blant annet vært medansvarlig for forlagets bokverk "Hugin og Munin", som fikk Grafills Bokkunstpris i 1995, og for flere oversettelser av Ole Brumm.


Finnmark fylkes kulturpris.
Finnmark fylkes kulturpris deles ut som honnør for spesiell innsats for kulturen i Finnmark. Prisen er 30 000 kroner og et kunstverk.


Trujillo (Venezuela).
Trujillo er en av de 23 delstatene ("estados") som Venezuela er inndelt i.
Delstatens hovedstad heter også Trujillo. Trujillo dekker et område på 7 400 km² og har en befolkning på 608 563 (2001).


Kirkens SOS.
Kirkens SOS i Norge er en nasjonal krisetelefon som består av 13 selvstendige SOS-sentre rundt i landet. Disse drifter sammen ett telefonnummer (815 333 00) Dette er en døgnåpen tjeneste som bemannes av om lag 1000 frivillige som er kurset for oppgaven. Både innringer og frivillig medarbeider opptrer anonymt og tjenesten tilbyr uforpliktende samtaler på innringers premisser. Den er åpen for alle som opplever kriser i livet. Den er ikke en rådgivende og/eller sjelesørgerisk tjeneste. Krisetelefonen har et selvmordsforebyggende siktemål.
Kirkens SOS ble opprettet av Oslo Indremisjon under navnet Kirkens nattjeneste i Oslo i 1958. Det nasjonale nettverket ble etablert og bygget ut fra 1974. Landssekretariatet ligger i Oslo. I 2008 hadde tjenesten om lag henvendelser på telefonen. I tillegg mottas skriftlige henvendelser anonymt på nettstedet www.kirkens-sos.no.
Tjenesten mottar henvendelser på Teksttelefon for døve (55 32 56 97). I januar 2009 ble det satt igang et pilotprosjekt med Krisetelefon for minoriteter der innringere kan velge mellom å bruke norsk og engelsk (800 80 887)
Kirkens SOS finansieres hovedsakelig gjennom tilskudd fra staten, men mottar også støtte gjennom gaver fra menigheter, bedrifter, stiftelser og privatpersoner.
Krisetelefon for minoriteter.
Krisetelefon for minoriteter ble etablert som et pilotprosjekt i januar 2009. Den driftes av Kirkens SOS i Oslo. Krisetelefonen (800 80 887) betjenes foreløpig på norsk og engelsk, men siktemålet er å utvide antall språk innringerne kan benytte seg av.
Krisetelefonen er ikke rådgivende og er trosnøytral. Den er gratis fra fasttelefon og åpen for alle som har behov for å fortelle et medmenneske om kriser i livet. Tjenesten har et selvmordsforebyggende siktemål. Både innringer og frivillig medarbeider beskyttes av anonymitet. De frivillige medarbeiderne er spesielt kurset for å gå inn i denne tjenesten. Den er foreløpig åpen bare torsdag til søndag fra 18.30 – 22.00, men åpningstiden vil bli utvidet etter hvert.


Weber County.
Weber County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Box Elder County i nordvest, Cache County i nord, Rich County i nordøst, Morgan County og Davis County i sør og mot Tooele County i sørvest.
Weber Countys totale areal er 1 708 km² hvorav 217 km² er vann. I 2005 hadde fylket 210 749 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ogden som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter elven Weber River som i sin tur er oppkalt etter pelsjegeren John Henry Weber.


Ulf Andersson.
Ulf Andersson (født 27. juni 1951 i Västerås) er en svensk stormester i sjakk. Andersson ble internasjonal mester (IM) i 1970 og stormester i 1972. Han regnes som Sveriges beste sjakkspiller gjennom tidene. I 1983 var han rangert som nummer 4 i verden med en rating på 2640.
Andersson er kjent som en solid spiller som ofte spiller remis og sjelden taper. I 1980- og 90-årene var han en av toppspillerne med høyest remisprosent. Han spiller helst posisjonelt, og vinner ofte partiene i sluttspillet etter mange timers tålmodig spill.


Tooele County.
Tooele County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Box Elder County i nord, Weber County i nordøst, Davis County, Salt Lake County og Utah County i øst og mot Juab County i sør. Det har også grense mot delstaten Nevada i vest.
Tooele Countys totale areal er 18 874 km² hvorav 924 km² er vann. I 2005 hadde fylket 51 311 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tooele som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og det finnes flere ulike forklaringer på hvor navnet kommer fra.


Volvo 140-serien.
Volvo 140 er en svensk personbilmodell, produsert av Volvo fra 1966 til 1974.
Volvo 140 ble presentert i 1966 og representerte et stort steg framover i bilutviklingen. God innvendig plass og høy sikkerhet gjorde bilen til en milepæl som skulle vise seg å lede til den moderne Volvo-bilen. De etterfølgende årene ble grunnmodellen 144 (firedørs sedan) etterfulgt av 142 (todørs sedan) og 145 (stasjonsvogn). Det fantes også en stasjonsvogn med høyere tak som ble kalt Volvo 145 Express.
I 1971 skjedde den første store forandringen da en ny front ble montert. Nye endringer fulgte fram til Volvo 240, en videreutvikling av 140-serien, ble introdusert i 1974. En mer luksuriøs utgave av 140-serien var Volvo 164.


Nikolay Hauger.
Nikolay Evju Hauger (født 19. januar 1974) er norsk tidligere bandyspiller. Han spilte i Stabæk i alle år bortsett fra en sesong som han spilte i Boltic i Sverige. Med en skøyteteknikk som ikke mange andre kunne vise til var han en fremragende spiller for både klubb og landslag. Etter NM-finalen i mars 2006 bestemte Nikolay seg for å legge opp. Han har vunnet ti norgesmesterskap med Stabæk, og har spilt 40 landskamper. Han var trener for det norske herrelandslaget i 2010/11-sesongen.
Nikolay Hauger er sønn av den tidligere bandyspilleren (63 A-landskamper) Lars Hauger og fetter av landslagsspilleren i fotball Henning Hauger.
Eksterne lenker.
Hauger, Nikolay
Hauger, Nikolay


Lars Hauger.
Lars Hauger (født 16. januar 1948, død 23. august 2009) var en bandyspiller som i mange år spilte for Stabæk Bandy og trente førstelaget i flere år. Hauger spilte 63 A-landskamper i bandy for Norge.
Lars Hauger er kanskje siste generasjon Stabæk-gutt som behersket flere – eller alle – disipliner i klubben: bandy, fotball og ski. Han var strålende i ishockey også; en sport der Stabæk høstet triumfer på 50- og 60-tallet. En allrounder både i sportslige sammenhenger og i livet ellers.
Hauger var far til bandyspilleren Nikolay Hauger og bror av bandyspilleren Børre Hauger.


Morgan County (Utah).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Davis County i vest, Rich County i nordøst, Summit County i øst og mot Weber County i nord.
Morgan Countys totale areal er 1 582 km² hvorav 4 km² er vann. I 2005 hadde fylket 7 906 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Morgan som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1862 og har fått sitt navn etter Jedediah Morgan Grant.


Rune Kraft Johnsen.
Rune Kraft Johnsen (født 28. mai 1965) er blant Norges mestvinnende bandyspillere gjennom tidene med en rekke NM-gull og seriegull. Han har endel landskamper for Norge til tross for at han takket nei til landslaget i en årrekke, og sa også nei til tilbud fra svenske klubber. Han var forsvarsspiller med et knallhardt skudd, og scoret mange mål på corner, frislag og straffe.


Davis County (Utah).
Davis County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Weber County i nord, Salt Lake County i sør, Tooele County i vest, Morgan County i øst, og mot Box Elder County i nordvest.
Davis Countys totale areal er 1 641 km² hvorav 853 km² er vann. I 2005 hadde fylket 268 187 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Farmington og fylkets største by er Layton. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter Daniel C. Davis som var kaptein i Mormonbataljonen.


Jon Larsen.
Jon Larsen (født 7. januar 1959 på Jar i Bærum) og er en norsk jazzmusiker (gitar), komponist, plateprodusent og maler, kjent som kapellmester i "String Swing"-bandet Hot Club de Norvège (1979–), samt som grunnlegger av Djangofestivalen i Oslo (1980–), Hot Club Records (1982–), Norsk Musikkdistribusjon (1985–1995), Musikkoperatørene (1995–), Symfonisk Django (2005–), Zonic Entertainment (2007–), HCRs bokforlag Den Gyldne Banan (2008–), og forskningsprosjektet Project Stardust (om mikrometeoritter) 2010.
Tidlige år.
Jon Larsen ble født i et arbeidermiljø på Jar, i Bærum, med Lysakerelva som nærmeste nabo. Han begynte tidlig å tegne og male, og samle stein og mineraler i naturen. 13 år gammel arvet han en gitar og begynte å spille sammen med to skolekamerater fra Jar, Per Frydenlund (gitar) og Svein Aarbostad (bass). Sju år senere (1979) ble de freelance jazzmusikere på heltid da de startet Hot Club de Norvège.
Allikevel var han først og fremst billedkunstner til å begynne med, og til langt ut på 90-tallet.
Gitarist.
Jon Larsen er kjent som gitarist innen stringswing, et uttrykk brukt om musikk som har relasjoner til Django Reinhardt. Han er kjent for sitt gitar-solistiske innslag på Lillebjørn Nilsens komposisjon «Tanta til Beate» (vinner av Spellemannprisen 1982) sammen med Hot Club, og har spilt med internasjonale jazz-storheter som Philip Catherine, Tommy Mars, Angelo Debarre,Biréli Lagrène, Richard Galliano, Adrien Moignard, Scott Hamilton, Boulou Ferré, Martin Taylor, Toots Thielemans, Stochelo Rosenberg, Christian Escoudé, Ulf Wakenius, Jimmy Rosenberg, Hugo Rasmussen, Mads Vinding, Angelo Debarre, Howard Alden, Florin Niculescu, Gonzalo Bergara, Ben Powell, med flere. Videre har han produsert plater med blant annet Chet Baker, Warne Marsh, Jimmy Carl Black, Jan Erik Vold, Mari Boine, The Rosenberg Trio,Bruce Fowler, Don Preston, Benny Waters, Nappy Brown og Stéphane Grappelli.
Komponist.
Jon Larsen har komponert hele tiden (første innspilling var "Baro's Revenge" med Hot Club de Norvège (1984), og første større verk var "Jimmy's Suite" (1993, tildelt NOPAs pris Årets Verk). Etter 1995 har han vært aktiv som komponist på heltid, og skrevet mye repertoar for Hot Club de Norvège, strykekvartetter, symfoniske verk, lydbøker, samt musikk for Frank Zappas tidligere band. Initiativtaker til Symphonic Django. Larsen er også kjent som talentspeider, og det var ham som oppdaget gitaristene Stochelo Rosenberg, Angelo Debarre, Jimmy Rosenberg, Andreas Öberg, fiolintalentene Ola Kvernberg, Florin Niculescu, med flere.
Billedkunstner og surrealist.
Jon Larsen startet som billedkunstner, og er autodidakt. Tidlige inspirasjoner var Salvador Dali, Lars Hertervig, Giovanni Bellini og Theodor Kittelsen. Samtidig som han var Rolf Stenersen-støttet maler debuterte Larsen på klubben «Hades» allerede 1976. Året etter debuterte han også med separatutstilling av malerier (Galleri P43, Oslo). Tegnerelev av Ryszard Warsinski (fra 1977), flyttet til Barcelona for å studere Salvador Dalí (1978-1979). Separatutstillinger på Club 7 (1977 og 1980), GallerieT (1979), Christian Quart (Kristiansand 1980), Rosenkrantz Bokkafé (1982), Hurum Kunstforening (1994). Debut på Høstutstillingen 1982, Østlandsutstillingen (1983), Tegnerforbundets årsutstilling, m. fl. Festspillutstiller under SommerMelbu 1993. 2009 kom utgivelsen av boken om Jon Larsens bilder - Maler i solnedgang 169 bilder og et egg, 1974-1994" - den første monografien om en norsk surrealist (utgitt på kunstbokforlaget Den Gyldne Banan).
Trondhjems Kunstforening viste 2011 en stor retrospektiv utstilling av bildene, og i den forbindelse publiserte kunsthistorikeren Hilde Mørch et lengre essay om Jon Larsens bilder - "Jon Larsen - Crossover Man".
Produsent.
Jon larsen har produsert mer enn 350 plater, DVD og bøker siden etableringen av Hot Club Records i 1982. En del av dette er for plateserien Vintage Guitar Series – ca 100 produksjoner (2009) med Djangoinspirert musikk fra hele verden.


Salt Lake County.
Salt Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Davis County i nord, Morgan County i nordøst, Summit County i øst, Tooele County i vest, Wasatch County i sørøst og mot Utah County i sør.
Salt Lake Countys totale areal er 2 092 km² hvorav 182 km² er vann. I 2005 hadde fylket 268 187 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Salt Lake City som også er fylkets største by og Utahs hovedstad. Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter innsjøen Great Salt Lake. Fylket er kjent for sine vintersportsteder og i 2002 ble det arrangert vinter-OL i Salt Lake City.


BuildingSMART.
buildingSMART er et internasjonalt initiativ for å få bedre kvalitet til lavere pris i byggebransjen.
Den internasjonale organisasjon buildingSMART standardiserer teknologi, semantikk og prosess for å få til sømløs dataflyt mellom alle fag i hele byggenæringen, i hele verdikjeden.
Standarden for teknologien er Industry Foundation Classes. Denne sikrer at kompleks (geometri og egenskaper) digital bygningsdata kan flyte sømløst mellom prosjektets fag uansett programvare.
Standarden for semantikk er IFD International Framework for Dictionaries. Denne supplerer IFC standarden med et komplett sett av begreper som beskriver alle bygningskomponenter og tilhørende egenskaper.
Standarden for prosess er IDM Information Delivery Manual. Denne beskriver aktører og dataleveranser for prosesser entydig i prosjekt.
Den norske avdeling buildingSMART Norge jobber for å støtte standardiseringsarbeidet og for effektiviserende implementering i konkrete byggeprosjekter.
buildingSMART Norge sitt sekretariat ledes av Daglig Leder Steen Sunesen-


76 (tall).
76 ("syttiseks", ofte uttalt «søttiseks») er det naturlige tallet som kommer etter 75 og kommer før 77.
76 er atomnummeret til osmium.
76 er LXXVI i romertall.


Data Design System.
Data Design System er et norsk programvareselskap som utvikler Computer-aided design løsninger for byggebransjen, spesielt innen buildingSMART. De har hovedkontor i Øksnevad Næringspark på Klepp i Rogaland.


Ove Bjørken.
Ove Georg Bjørken er en norsk musiker (gitar og fiolin), sønn av musikeren Asmund Bjørken og sentral i Trondheims musikkmiljø. Hans egen "Landstryker" (Sonor Records, 1996) fokuserte på folkemusikk fra Trøndelag. I kvartetten «Sound» (1982–) spilte han med Jan Gunnar Hoff piano, Ernst-Wiggo Sandbakk trommer og Odd Magne Gridseth bass.
Denne ble etterhvert til «Equilibrium», med Finn Sletten trommer og Bjørn Kjellemyr bass istedenfor Sandbakk og Gridseth; de ga ut "Pictures" (Sonor, 2001).
Ellers har han bidratt på Asmund Bjørkens "Gammeldansens perler" (1990) og Leidulf Hafsmos "Snillfjord-valsen" (2000). I Asmund Bjørkens kvintett presentere han «Trønderjazz» på Oslo Konserthus (2006), forøvrig sammen med Erling Aksdal, Bjørn Alterhaug og Bjørn Krokfoss.
Bjørken er tilknyttet Jazzlinja (NTNU) som lærer. Hans siste plateproduksjon kom i 2011, "Atmospheres" med Bjørken og Jan Gunnar Hoff (Magma Music).
Bjørken, Ove
Bjørken, Ove
Bjørken, Ove


Summit County (Utah).
Summit County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Rich County i nord, Morgan County i nordvest, Salt Lake County i vest, Wasatch County og Duchesne County i sør og mot Daggett County i øst. Det har også grense mot delstaten Wyoming i nord.
Summit Countys totale areal er 4 874 km² hvorav 28 km² er vann. I 2005 hadde fylket 35 001 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coalville og fylkets største by er Park City. Fylket ble grunnlagt i 1854 og har fått sitt navn etter alle fjelltoppene i fylket, de 39 høyeste toppene i Utah finnes her. Kings Peak er Utahs høyeste fjell, 4 123 moh.


Industry Foundation Classes.
Industry Foundation Classes (IFC) er et format for utveksling av bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Formatet benyttes av de fleste typer moderne programvarer i byggebransjen. IFC er et viktig fundament i buildingSMART-filosofien.
Formatet utvikles av organisasjonen IAI – International Alliance for Interoperability.
IFC er en ISO standard som er tilgjengelig som ISOs standard filformat Part21 og som ifcXML. For å sikre kompatibilitet må programvare gjennom en sertifiseringsprossess i regi av IAI.


Bjørn Krokfoss.
Bjørn Krokfoss (født 10. august 1943 i Oslo) er en norsk musiker (trommer).
Han har spilt i Magnolia Jazzband (1968) og Jensen Trad.Band (1969), Canal Street Jazzband (1976), i Rowland Greenbergs band (1979). I Trondheim etablerte han egen Bjørn Krokfoss Swingoktett (1979–) som ga ut "Old news" (1981) og "It don't mean a thing..." (Sonor Records 1998). Besetningen var (1998)
Asmund Bjørken,
Dag Aasen,
Helge Førde,
Jarle Førde,
Kalle Holst,
Lasse Hansen,
Oddmund Finnseth og
Per Olaf Green.
Krokfoss var også sentral i etableringen av byens første JazzMazz (1979). Oktetten utga på Talent (1981) og turnerte bl.a. Moldejazz 1981. Krokfoss/Bjørken kvartett ble etablert 1982. Siden 1997 har han deltatt i septetten «Feetwarmers», og siden 2003 ledet «Tore Stokkan jazzcafe» på Dickens.
Han er med i «Norsk-Svensk Cool Quintet», med (Jan Allan, trompet),Lasse Hörnfeldt, altsax, Erling Aksdal piano, Bjørn Alterhaug bass: John Pål Inderberg, barytonsax er nytt medlem i Cool-bandet. Nylig turnerte han også i Asmund Bjørkens sekstett. Ble igjen med Stokstad/Jensen Tradband (2000–04) og to utgivelser med Laila Dalseth og Wild Bill Davidson (Herman Records, 2000, 2002). Åpnet Jazzcafen "Kroks-JazzCafe" på Olavs Pub og Spiseri i Trondheim september 2007. Startet egen kvintett: Bjørn Krokfoss Kvintett januar 2009 med Bjørn Willadsen, piano, Svein Væren,bass, Torstein Siegel, altsax og Knut Rangøy, trompet. Har samarbeidet endel med den svenske sangerinnen; Gunilla Øberg fra Hudiksvall


JazzMazz.
JazzMazz (etablert 1979 i Trondheim) var en jazzfestival, satt i gang av bl.a. Bjørn Krokfoss og basert i Studentersamfundet i Trondhjems lokaler frem til 1983. I 1994 ble festivalen omdøpt til Trondheim Jazzfestival.
Bandet «JaZZmaZZørene» () er fra Trondheim, men ikke tilknyttet JazzMazz-festivalen.


Daggett County.
Daggett County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Summit County i vest, Duchesne County i sørvest og mot Uintah County i sør. Det har også grense mot delstatene Colorado i øst og Wyoming i nord.
Daggett Countys totale areal er km² hvorav 64 km² er vann. I 2005 hadde fylket 893 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manila som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1918 og har fått sitt navn etter Ellworth Daggett.


Uintah County.
Uintah County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Daggett County i nord, Duchesne County og Carbon County i vest og mot Grand County i sør. Det har også grense mot delstaten Colorado i øst.
Uintah Countys totale areal er 11 652 km² hvorav 57 km² er vann. I 2005 hadde fylket 25 224 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vernal som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1880 og har fått sitt navn etter en indianerstamme som bodde i området.


Sonor Records.
Sonor Records (etablert 1989 i Trondheim) er et norsk plateselskap.


Duchesne County.
Duchesne County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den nordlige delen av staten og det grenser mot Summit County i nord, Daggett County i nordøst, Uintah County i øst, Carbon County i sør, Utah County i sørvest og mot Wasatch County i vest.
Duchesne Countys totale areal er 8 433 km² hvorav 46 km² er vann. I 2005 hadde fylket 14 371 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Duchesne og fylkets største by er Roosevelt. Fylket ble grunnlagt i 1915 og det er uklart hva som er opprinnelsen til navnet, flere ulike forklaringer forekommer.


Aksel Niska.
Aksel Niska (født 13. august 1926) er en norsk jazzmusiker (trekkspill), bosatt i Hammerfest og Vadsø, der han har ledet jazzband i en årrekke. Han er far til jazzmusikeren Bodil Niska, har medvirket på hennes "First song" (2000), turnert og opptrådt på kulturaften med Nordlændingernes Forening. Han er i tillegg kunstmaler (salgsutstillinger senest i 2006) og har arbeidet med restaureringen av revyhuset "Vårbrudd" og "Revykameratan" i Vadsø (1994) og i den sammenheng etablert
"Vadsø Jazz-sekstett" med blant annet Jan Trygve Henriksen, Ivar Thomassen, Guttorm Skjold og Johnny Johnsen. I sin yrkeskarriere var han konsulent hos fiskerisjefen i Finnmark.
Hans musikerkarriere startet med en henvendelse til Schlagerforlaget (1942) der han ba om saksofon og som
svar fikk et trekkspill, det eneste instrumentet de hadde.


Utah County.
Utah County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Salt Lake County i nord, Tooele County i vest, Wasatch County i øst, Juab County, Sanpete County og Carbon County i sør og mot Duchesne County i sørøst.
Utah Countys totale areal er 5 545 km² hvorav 369 km² er vann. I 2005 hadde fylket 443 738 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Provo som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852, og det har fått sitt navn etter det spanske ordet "Yuta" for indianerstammen Ute.
Her ligger Lake Side kraftverk som fyres hovedsakelig på naturgass, og fyringsolje.


KF Trepça.
KF Trepça er en fotballklubb fra byen Mitrovica og tilhører den øverste divisjonen i Kosovo. Klubben ble stiftet i 1932 og klubbens hjemmebane Trepca, er den største i Kosovo. KF Trepça er en av to større klubben fra Mitrovica, den andre er KF Trepça'89.
Klubben Trepça spilte mot Real Zaragoza i 1977 i vennskapsturneringen "Trofeo Ciudad de Zaragoza «Carlos Lapetra»". Kampen endte 1-3 til Zaragoza. Trepça er også den første kosovoalbanske klubben som spilte i den tidligere Eliteserien i Jugoslavia, men endte med å rykke ned (1977/78).
Fotballklubben Trepça ble seriemester for første gang i 1948, og forrige gang i 1992. Fra 1994 spilte Trepca i den nest øverste divisjonen, fram til sesongen 2005/2006, da det endte med opprykk. I løpet av de 13 sesongene i lavere divisjoner har Trepça mange ganger vært ganske nære på å rykke ned til 3. divisjon, men har likevel klart seg. Cupen vant de i 1992.
Mange kjente spillere har tidligere spilt for KF Trepça, blant annet Rafet Prekazi, Xhevat Prekazi, Erdogan Celina, Besim Maxhuni, Raif Haxha og Sabit Osmani.


Carbon County (Utah).
Carbon County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Utah County i nordvest, Duchesne County i nord, Emery County i sør, Uintah County i øst, Sanpete County i vest og mot Grand County i sørvest.
Carbon Countys totale areal er 3 845 km² hvorav 16 km² er vann. I 2005 hadde fylket 19 437 innbyggere og administrasjonssenterett ligger i byen Price som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1894 og det har fått sitt navn etter kullforekomstene i området.


Ármann Smári Björnsson.
Ármann Smári Björnsson (født 1. juli 1981) er en islandsk fotballspiller, som for tiden spiller for den engelske Football League One-klubben Hartlepool United.
I 2002 var han på utlån i tre måneder til Brann, den gang som spiss. Han spilte ni kamper og scoret tre mål for Brann. Da var han midtstopper for Valur og spiss for det islandske U21-landslaget.
I 2006 fikk han sin debut på det islandske landslaget etter en knallsesong for den islandske klubben FH (Hafnarfjörður) som midtstopper.
Ármann Smári Björnsson signerte en avtale i 2006 som holder ham til Brann ut 2009-sesongen. Han ble hentet til klubben som midtstopper, men i 2007-sesongen opptrådte han også som spiss for rødtrøyene.
Sommeren 2009 signerte Björnsson en toårskontrakt med Hartlepool United. Overgangssummen antas å ligge på rundt en million kroner.
Karriere som spiller.
"(Sist oppdatert 27. august 2009)"
Referanser.
Armann Smari Bjørnsson
Armann Smari Bjørnsson


Emery County.
Emery County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Carbon County i nord, Grand County i øst, Wayne County i sør, Sevier County i sørvest og mot Sanpete County i nordvest.
Emery Countys totale areal er 11 555 km² hvorav 25 km² er vann. I 2005 hadde fylket 10 771 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Castle Dale og fylkets største by er Huntington. Fylket ble grunnlagt i 1880 og det har fått sitt navn etter guvernør George W. Emery.
I dette fylket ligger to større kullkraftverk: Hunter og Huntington, med samlet ytelse 2,5 GW og utslipp på 16,8 mill tonn CO2.


Kjellerbandet.
Kjellerbandet (etablert 1977 i Trondheim) er et norsk storband, initielt startet som et tilskudd til Bodega Band og S. Møller Storband. Det har hatt «Musikerlåfte'» ved Studentersamfundet i Trondhjem som fast base.
Blant sentrale ledere og arrangører nevnes
Tor Haugerud, Christian Jaksjø, Jan Tro, Nils Torvald Østerbø og Thor Halmrast.
Mange av elevene ved Jazzlinja (NTNU) har vært eller er medlemmer.
De fremførte forestillingen «Duke» til Trondheim Jazzfestival 1999, som ble sendt på riksdekkende NRK i programmet Musikkmagasinet.
De har gitt ut "Mingus Schmingus" (Sonor Records, 2004), og "...på plate" (2000).
I 2006 holdt bandet konsert i Olavskvartalet med
Yngvar Numme, Thomas Numme og Harald Rønneberg.
I 2006 ble bandet ledet av trombonist Erik Johannessen.
Etter nyttår 2007 tok tubaisten Kristoffer Lo over. I dag er Ronny Farsund leder (2011).
Kjellerbandets Live-opptak av Thad Jones-konserten i 2007 kan høres på Spotify og på Myspace.


Rosanna Arquette.
Rosanna Lauren Arquette (født 10. august 1959 i New York) er en amerikansk skuespillerinne, filmregissør og filmprodusent.
Tidlig liv.
Arquette ble født i New York, hennes far var skuespilleren Lewis Arquette, og hennes farfar var skuespiller og komiker Cliff Arquette. Hun har også skuespillersøsken i Patricia, David, Richmond og Alexis Arquette.
I 1963 flyttet Arquettes familie til Chicago, der faren var manager for et teater i flere år. Da Rosanna var 11 år gammel flyttet foreldrene hennes til en kommune i Front Royal i Virginia. Arquette gjorde det ikke spesielt bra på skolen, og i 1974 haiket hun tvers over landet sammen med tre eldre tenåringer, for til slutt å ende opp i San Francisco. I San Francisco arbeidet hun på diverse opplevelsesparker før hun fikk sin profesjonelle teaterdebut den 27. mai 1977, da hun hadde en rolle i Story Theatre-musikalen "Ovid's The Metamorphoses" på Melrose Place i Los Angeles.
Karriere.
I Hollywood fikk hun sine første roller som tenåringer med problemer. Noen få år senere fikk hun mer modne roller. I tillegg til kinofilmer har Arquette opptrådt i TV-filmer. I 1982 mottok hun en nominasjon til en Emmy-pris for TV-filmen "The Executioner's Song". Senere har hun spilt i flere kinofilmer og TV-filmer, og hun har arbeidet med noen av de mest anerkjente filmregissørene over de siste 20 årene.
Arquettes første hovedrolle var i John Sayles' "Baby It's You", en kritikerrost film som hadde få besøkende i kinosalene. Hun var også med i filmern som "Jakten på Susan", "Natt på Mannhattan" og "Spill med døden".
I 1989 fikk hun tilbud fra Martin Scorsese om en rolle i "New York Stories". Siden den gang har Arquette opptrådt, med få unntak, i en eller flere filmer hvert år, og enkelte av dem har mottatt stor interesse og gode kritikker, slik som "Pulp Fiction" og David Cronenberg-filmen "Crash".
I 1990 opptrådte Arquette naken i Playboys septembernummer, selv om hun hverken visste om bildene eller hadde godkjent dem.
Arquette er mest kjent for sin karriere som skuespiller, men i løpet av de siste årene har hun også utvidet til regi. Nylige filmer som hun har regissert inkluderer dokumentarene "Searching for Debra Winger" (2002) og "All We Are Saying" (2005), i begge filmene arbeidet hun både som produsent og regissør
Privatliv.
Arquette giftet seg da hun var 19 år gammel med regissør og komponist Tony Greco. De to tok ut skilsmisse i oktober 1980. I 1986 giftet hun seg med komponist James Newton Howard, men også dette ekteskapet endte i skilsmisse. En periode var hun samboer med Peter Gabriel.
I 1993 giftet hun seg med restauranteier Jon Sidel. Ett år senere fødte hun en datter, Zoe Blue Sidel. Arquette arbeidet i denne perioden intensivt, og var sjelden hjemme, noe som igjen førte paret til skilsmisse.
I det siste har Arquette gått ut og reklamert for oppmerksomhet rundt bryskreftsaken, mens hun fortsatt arbeider som skuespiller og regissør. I filmen "Searching For Debra Winger" intervjuet hun flere kjente skuespillerinner (for det meste mellom 30 og 60 år gamle) for å finne ut om det var praktisk mulig for en arbeidende skuespillerinne å samtidig ha en familie.


Dagsvermer.
Dagsvermer ("Macroglossum stellatarum") er en sommerfugl i familien tussmørkesvermere (Sphingidae), men den er mest aktiv på dagtid i solskinn.
Utseende.
Kroppen er ensfarget lys grå og forholdsvis stor. Bakkroppen har hvite og svarte tegninger. Forvingene er gråbrune og betydelig større enn bakvingene, som er oransjegule. Den har et vingespenn på 4–6 cm.
Larvene er grønne med lyse rygg- og sidelinjer, men sene larvestadier er mer grå-rosa.
Utbredelse og habitat.
Dagsvermer er mest vanlig i det nordlige Afrika, sørlige Europa og i sentrale og sørlige strøk av Asia. Den kan nå Norge når den trekker nordover om sommeren. Vinterstid trekker den lenger sørover i Afrika og Asia.
Atferd.
Dagsvermeren kan som kolibrier rygge, forflyttes sidelengs eller stå stille i luften mens den suger nektar av blomster med den lange snabelen.
I 2006 ble store deler av Sør-Norge invadert av arten.


Shikigami.
Shikigami (式神) er, ifølge japansk mytologi, ånder som påkalles som beskyttelse for en onmyōji (trollmann). Shintoprester og mikoer også sagt å ha evnen til å påkallse disse åndene.
Shikigami kan ta form av fugler eller andre små dyr, og kraftigere shikigami kan til og med ta kontroll over en person. Åndens kraft er avhengig av onmyōjiens evner.
Det blir sagt at man kan påkalle opp til to shikigami om gangen. Noen legender forteller at den mektige onmyojien Abe no Seimei kunne påkalle og bruke tolv shikigami på en gang.


Klara av Assisi.
Klara av Assisi (lat: Clara, it: Chiara) (født 16. juli 1194, død 11. august 1253), var født Chiara Offreduccio og var av adelig bakgrunn. Hun var en italiensk ordensgrunnlegger, erklært helgen 1255.
Hennes minnedag feires 11. august evt 12. august.
Tidlige liv.
Klara var født i Assisi, men da befolkningen gjorde opprør mot hertugen i 1198, rømte familien til Assisis byrival Perugia til situasjonen kom mer under kontroll. Hennes far var en meget rik adelig ridder, mens moren var dypt religiøs, og både deres eldste datter Klara og de to yngre søstrene Katarina og Beatrice delte morens fromhet. Det sies at Klara under måltidene gjemte unna mat som kunne gis til de fattige eller til Frans av Assisi og andre medlemmer av hans gruppe.
Kontakten med Frans.
Det er grunn ti å tro at Klara var til stede, men i hvert fall var fullstendig klar over Frans av Assisis dramatiske brudd med sin far på Plassen i Assisi foran det tidligere romerske Minervatempelet. Frans var på denne tiden blitt en kjent og kontroversiell skikkelse i området. Da Klara var 16 år, gikk hun av nysgjerrighet for å høre Frans tale og hun ble grepet av hans intensitet og oppriktighet. Men hennes foreldre forbød henne å ha kontakt med denne foraktede fanatikeren. Men sammen med venner, klarte hun å møte Frans i skjul, og lære mer om hva han sto for.
Så lenge Frans levde fortsatte deres nære forhold, og Frans bisto gjerne med råd. Frans var Klaras åndelige veileder så lenge han levde og hadde en meget stor betydning for henne. men det er grunn til å tro at dette også gikk andre veien, at deres sterke åndelige vennskap også var en berikelse og til inspirasjon for Frans. Frans besøkte klosteret fra tid til annen, men var nøye på å overholde klosterregelen om at heller ikke han skulle være alene med noen kvinne, heller ikke med Klara. Slik beskyttet han også henne mot eventuelle ondsinnede rykter.
Klosterliv.
Klara fikk et kall om å gjøre noe mer med livet sitt enn bare å være en rik manns datter. På denne tiden dør faren, og Klara arven en del penger som skal være medgiften hennes. Presset om å gifte seg var stort, og hun var et godt parti. Men hun klarer å utsette alt til hun blir 18 år og myndig, og da erklærer hun til stor oppstandelse at hun vil gi bort alle pengene til de fattige.
Natt til palmesøndag 1212 snek Klara seg hjemmefra, møtte Pacifica, en av morens gamle venner og fetteren Rufino som tok dem med til Frans og Fransiskanerbrødrene. Hun ble tat inn i kirken, skriftet og fikk syndsforlatelse, tok på en enkel klosterdrakt og avla klosterløfte. For å besegle løftet, klippet Frans hennes lange, lyse hår i form av en tonsur.
De regnet, som riktig var, at familien ville hente henne med makt, så hun ble i hemmelighet flyttet til et benediktinerkloster i nærheten som sto under pavelig beskyttelse.
Men det viste seg at familien ikke respekterte pavens autoritet, og tvang seg med makt inn i dette klosteret. Flere ganger prøvde de å få henne med hjem, men hun satte seg til motverge. Til slutt prøvde de å ta henne med makt, men da hun i tumultene mistet hodeplagget og de fikk se tonsuren, ga de opp og dro hjem. Noe senere rømte også søsteren Katarina og sluttet seg til Klara. Igjen kom familien og denne gangen tok de Katarina med makt, slepte henne med avgårde under kamp og prøvde å sparke og slå henne til lydighet. Klær ble ødelagt og hår revet av. Klara kunne i denne situasjonen ikke gjøre annet enn å be. Med ett ble Katarina sluppet.
Både den siste søsteren Beatrice og morens venninne Pacifica slutter seg til de to andre, og Frans ordner det slik at de kan bo i "San Damiano", kirken hvor Frans fikk sitt første religiøse syn og befaling fra Kristus på krusifikset. I "San Damiano" etablerer etterhvert Klara sin orden.
Ordensgrunnlegger - Klarissene.
Etter noen år, i 1216, fikk Klara pave Innocent IIIs tillatelse til å leve kun av gaver og almisser og uten noen form for eiendom, i tråd med slik Frans' organiserte sin orden. Flere sentrale aktører rundt paven så dette som en positiv revitalisering av klosterlivet og et radikalt brudd med de som samlet seg store rikdommer og gods. Klaras kloster, som nå ble kalt "De fattige kvinnene" eller "Damianitinnene" etter "San Damiano", ble et særlig forbilde for kvinneklostre. Kardinal Ugolino di Conti di Segni, den senere pave Gregor IX skrev en klosterregel for kvinnene i "San Damiano", og denne ble to år senere innført i andre kvinneklostere.
Kardinal Ugolino ville gjøre den absolutte fattigdomsregelen noe lettere å leve med og tilbød "De fattige Kvinnene" en viss årlig utbetaling. Men Klara avslo dette tilbudet da dette var å oppfatte som å bevege seg bort fra det fransiskanske fattigdomsideal og kunne skape et uheldig avhengighetsforhold. I fattigdomsidealet, eller "fattigdomsprivilegiet", så fransiskanerne en absolutt frihet og uavhengighet. Gjennom hele sin virksomhet måtte Klara stå imot presset fra omverdenen om å løsne på dette privilegiet.
De levde i fattigdom, brukte verken sko, sandaler eller strømper, fastet og levde i taushet, unntatt når det var absolutt nødvendig. De levde etter de fransiskanske klosterløftene "fattigdom, kyskhet og lydighet". Det var et hard liv i fattigdom, og da deres oppholdsted i "San Damiano" lå utenfor Assisis bymurer var de utsatt for røvere og ville dyr. Det sies at Klara bar ut ciboriet med hostiene foran seg da farer truet, og da trakk både røvere og ville dyr seg tilbake.
Som med fransiskanerne, dannet det seg raskt flere kvinnelige klostersamfunn rundt i Europa. Disse kvinneklosterene hadde behov for et religiøst fellesskap og levde etter Klaras klosterregler og med rådgivning fra henne. Ved hennes død var det 111 klostre: 68 i Italia, 21 i Spania, 14 i Frankrike og 8 i Tyskland (inkludert Bøhmen). Senere vokste klosterlivet, særlig i Spania, men spredte seg også til England og Skandinavia. På slutten av 1300-tallet var det over 400 klostre i Europa.
Klara ledet klosteret i 41 år, og selv om hun var mye syk de siste årene, gjorde hun dette med stor dyktighet. Det vil være galt å tolke hennes fromhet og strenghet som uttrykk for mangel på medfølelse og omsorg, tvert imot sa hun at dette ikke måtte overdrives slik at helsen ikke ble ødelagt. Hun viste en stor omsorg som sine medsøstre i klosteret, men forlot aldri dette. Hun skrev selv en ny klosterregel og denne ble godkjent av pave Innocent IV i 1253, men gjeldende kun for "San Damiano"-klosteret. Denne regelen med godkjenningsbullen "Solet annuere" ble funnet i 1893. Det var også denne paven selv som ga Klara sakramentet på dødsleiet, to dager etter at han hadde godkjent Klaras klosterregler, den 11. august 1253.
Det var etter hennes død at ordenen ble kalt Klarissene ("Ordo Sanctae Clarae", O.S.C), «den hellige Klaras orden».
Eksterne lenker.
Klara av Assisi
Klara av Assisi
Klara av Assisi


Wayne County (Utah).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Emery County i nord, Garfield County i sør, Piute County i vest, San Juan County i øst og mot Sevier County i nordvest.
Wayne Countys totale areal er 6 388 km² hvorav 16 km² er vann. I 2005 hadde fylket 2 450 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Loa som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1892 og det er to ulike forklaringer på hvor navnet kommer fra; Wayne Robinson eller general Anthony Wayne som deltok i den amerikanske borgerkrigen.


Kodama.
Kodama (木霊) er naturånder som bor i alle deler av naturen, i hovedsak trær og steiner. Det nærmeste vik kommer kodoma i vestlig mytologi er dryader.
En av de mest kjente opptredener av kodama i senere tid er Hayao Miyazakis film Prinsesse Mononoke. De blir portrettert som humanoider, men med overdimensjonerte hoder. De skaper en blandet følelse av frykt og tillit blant filmens karakterer, og har blitt et slags kultsymbol blant fans.


Norihei Miki.
Norihei Miki (11. april, 1924 – 25. januar, 1999) var en skuespiller fra Tokyo, Japan. Han døde av leverkreft.


Garfield County (Utah).
Garfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Wayne County i nord, San Juan County i øst, Kane County i sør, Beaver County og Piute County i nordvest og mot Iron County i vest.
Garfield Countys totale areal er 13 489 km² hvorav 88 km² er vann. I 2005 hadde fylket 4 735 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Panguitch som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1882 og det har fått sitt navn etter USAs 20. president, James A. Garfield.


Domino.
Domino (eller «dominobrikker») kan forstås som den individuelle brikke eller samling av brikker som utgjør et dominosett (som også kalles "deck" eller "pack") eller til spillene som brikkene blir brukt i. Innenfor matematikken kan begrepet «domino» bli brukt om ethvert rektangel som har langsider med dobbel lengde av kortsidene, som altså, som dominobrikker for øvrig, er satt sammen av to kvadrater.
Brikkene kalles "bones", "cards", "tiles", "stones", "spinners" eller bare dominobrikker. Hver brikke er en rektangulær kloss med en linje som deler overflaten inn i to kvadrater. Hver ende av overflaten er markert med et antall fargede eller svarte prikker (også kalt "pips"), eller er eventuelt blanke. Prikkene fra 1-6 er vanligvis plassert slik de vil være på en sekssiders terning.
Baksiden av en dominobrikke er vanligvis uten markering.
Dominobrikker blir laget av alt fra bein, elfenben, plast, metall og tre, og det finnes også dominosett laget som vanlige kort vi kjenner fra kortstokken. I likhet med slike spillkort er dominobrikker et generisk utgangspunkt for spill. Mange ulike spill kan spilles med et dominosett.
Historie.
Dominobrikkene har sitt utspring i terninger. De to endene på hver av de originale kinesiske dominobrikkene representerte en av de 21 kombinasjonene som kan oppstå ved kast av to terninger. Moderne vestlige dominobrikker kan imidlertid ha blanke sider, og antallet brikker i et sett er dermed 28.
Domino var mer eller mindre ukjent i Europa frem til 1800-tallet, og kan ha blitt oppfunnet i sin moderne form i Den Dominikanske Republikk. De mørke prikkene på de lyse overflatene skal visstnok ha minnet folk om maskerademasker med øyehull (kalt dominoer), noe som dermed ga spillbrikkene navn.
Rangering av brikker.
Verdien av en brikkekant avgjøres av antall prikker på den, med null (blank) som laveste og seks som høyeste verdi. Verdien av en hel brikke avgjøres følgelig av det sammenlagte antallet prikker på de to kantene, altså antall prikker på hele brikken. Med vanlige 0-6-brikker kan denne verdien variere fra null til tolv. Denne totalverdien kalles noen ganger brikkens "vekt". Slik kan en høyere rangert brikke kalles en "tyngre brikke", mens en med lav totalverdi er en "lettere brikke".
Ulike dominospill.
Domino er ikke bare ett spill, men en hel spillfamilie. Det fins et utall forskjellige dominospill av ulik vanskelighetsgrad.
Turneringer og mesterskap.
Det fins flere internasjonale dominoforbund, som arrangerer turneringer og mesterskap i forskjellige dominovarianter. Det mest kjente i Norge er, som har arrangert desentralisert VM siden 1995. Man kan spille hvor som helst i verden, og sender inn resultatene på internett.


Leidulf Hafsmo.
Leidulf Hafsmo (født i 6. januar 1934 i Snillfjord i Sør-Trøndelag) er en norsk tannlege, lyriker og musiker.
Etter realskole på Åndalsnes, artium på Nordfjordeid og utdanning i odontologi fra Newcastle etablerte han tannlegepraksis i Trondheim. Han utga sin første diktsamling mens han var på Svalbard, tekster som også resulterte i musikkutgivelser ("Snillfjord-valsen" 2000, "Livet e' itj for amatøra" 2001 og "Kamferdrops og kjærlighet" 2004) på Sonor Records.
Hafsmo var også leder for Fosen historielag, og har gitt ut boken "Hafsmo gård i Snillfjord" (1993).
Hafsmo fikk i 2007 Snillfjord kommunes kulturpris for sin innsats som lyriker, musiker og historiker.


Mental Helse Norge.
Mental Helse er den største interesseorganisasjonen for brukere, pårørende og andre interesserte innen psykisk helse i Norge. Organisasjonen har avdelinger i alle fylker og lokallag i over 250 kommuner. Mental Helse har siden starten i 1978 arbeidet for å øke forståelsen for mentale helsespørsmål og å utvikle et godt psykisk helsevern. Hovedkontoret ligger i Skien i Telemark. Organisasjonen utgir bladet Sinn & Samfunn og deler hvert år ut Åpenhetsprisen på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Landsleder er Anne Grethe Klunderud.
Organisasjoner har også bidratt til opprettelsen av flere landsdekkende lavterskeltilbud for mennesker som trenger støtte i hverdagen. Det mest kjente er trolig Hjelpetelefonen, en døgnåpen telefontjeneste for de som ønsker noen å prate med. Som en videreføring av denne er nett-tjenesten Sidetmedord.no kommet på plass for å møte dem som synes det er lettere å skrive enn å prate om vanskelige ting. I tillegg har organisasjonen opprettet en telefontjeneste rettet mot arbeidslivet; Arbeidslivstelefonen.
Siste tilskudd på lavterkeltilbudene fra organisasjonen i samarbeid med NVIO er Kameratstøtte.no. Denne netttjenesten bygger på de gode erfaringene fra sidetmedord.no, og er ment som et lavterskeltilbud for dem som er, eller har vært, i utenlandsoppdrag.


Kane County (Utah).
Kane County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger sør i staten og det grenser mot Washington County i vest, Iron County i nordvest, Garfield County i nord og mot San Juan County i øst. Det har også grense mot delstaten Arizona i sør.
Kane Countys totale areal er 10 641 km² hvorav 302 km² er vann. I 2005 hadde fylket 6 202 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kanab som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1864 og det har fått sitt navn etter oberst Thomas L. Kane.


Baba Jaga.
Baba Jaga er en heks eller kvinnelig skogsånd i slavisk mytologi og folketro. Skikkelsen varierer fra land til land, men blir ofte fremstilt som noe tilnærmet den norske vetten. "Baba" betyr «gammel dame» eller «bestemor» på de fleste slaviske språkene.
I gamle russiske fortellinger er Baba Jaga en fryktet kjerring som reiser rundt på en kjempestor morter og stjeler små barn for å ete dem. Huset hennes står på kyllingbein. Baba Jaga kan også være en klok skikkelse som gir råd til besøkende.
Heksa er også med i moderne historier, blant annet i den amerikanske tegnefilmen "Bartok the Magnificent" fra 1999, der flaggermusa Bartok skal redde Russlands unge tsar fra Baba Jaga.


Øyvind Gimse.
Øyvind Gimse (født 9. september 1968 i Kongsvinger) er en norsk cellist, utdannet ved Norges Musikkhøgskole og Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Wien. Han har vært
med i Det Norske Kammerorkester (1988–), Kringkastingsorkesteret, Stavanger Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester (1991–97). Han har siden 2005 ledet TrondheimSolistene som han ble med i 1993. Med broren Håvard Gimse piano, ga han ut "T. Tellefsen – Chopin" (Sonor Records, 2004). Han har samarbeidet med Anne-Sophie Mutter ("Vivaldi – Four seasons", Deutsche Grammophon, 2000), og vært med i samtidsmusikk-gruppen ter Jung Sekstett ("Hexa", Hemera Music, 2000) og gruppen «Canzonettas» ("Vieni sul mar...", Sonor Records 2002).
Gimse er førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved NTNU (1998–).


San Juan County (Utah).
San Juan County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og grenser mot Wayne County, Garfield County og Kane County i vest og mot Grand County i nord. Det har også grense mot delstatene Arizona i sør, New Mexico i sørøst og mot Colorado i øst.
San Juan Countys totale areal er 20,547 km² hvorav 292 km² er vann. I 2005 hadde fylket 14 104 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Monticello og fylkets største by er Blanding. Fylket ble grunnlagt i 1880 og det har fått sitt navn etter elven San Juan River.


Hammond Innes.
Hammond Innes (født 15. juli 1913 i Horsham, Sussex i England, død 10. juni, 1998 i Kersey, Suffolk), egentlig navn Ralph Hammond Innes, var en engelsk forfatter. Han brukte også forfatternavnet Ralph Hammond når han (inntil 1953) skrev barnebøker.
Innes arbeidet fra 1934 som journalist i Financial News (nå kjent som Financial Times). Han debuterte som forfatter med romanen "The Doppelganger" i 1937. Fra 1940 og inntil slutten av andre verdenskrig tjenestegjorde han i The Royal Artillery, og endte opp med
majors rang. Han utga flere bøker mens han var i tjeneste under krigen. En av dem, "Attack Alarm" (1941) hevdes å være den eneste roman med motiv fra slaget om Storbritannia skrevet ved siden av en luftvernkanon mens slaget fremdeles pågikk. Etter demobilisering i 1946 ble Innes forfatter på heltid. Han skrev hovedsakelig thrillere, men også sakprosa og fire barnebøker.
Innes romaner kjennetegnes av grundig research og autentiske detaljer. Gjennom mange år fulgte han et fast skjema med seks måneders reising og research fulgt av seks måneders skriving. Han var også en entusiastisk seiler, og mange av romanene har handlingen lagt til sjøen. Ved sin død i 1998 etterlot han mesteparten av sin formue til "The Association of Sea Training Organisations".


Bygningsinformasjonsmodellering.
Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) (fra engelsk) "building information modeling" er det man kaller digitale 1:1 modeller av et bygg.
Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, rør osv.) og man kan også kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM.
For at arbeid med BIM skal være effektivt, er det et poeng at man kan dele informasjon med andre aktører i et byggeprosjekt. Enten må da alle jobbe i det samme systemet – med de eventuelle begrensning det gir på tvers av fagområdene – eller så må man kunne dele BIM gjennom et eller annet filformat.
Størst fleksibilitet og valgfrihet får man dersom man baserer seg på programvare som er sertifisert for utveksling av BIM gjennom åpne standardiserte filformater slik som IFC og jobber etter de retningslinjene som beskrives gjennom buildingSMART
Utdannelse.
Fra 2008 kan man utdanne seg som BIM-tekniker på Fagskolen i Oslo, og det er kun denne skolen som tilbyr denne utdannelsen i Norge. Skolen har to klasser. En for studenter med bakgrunn i de tekniske fagene (elektrikere, rørleggere og ventilasjon), og en klasse der studentene har bakgrunn fra de byggtekniske fagene (tømrere, forskalingssnekkere, betong etc). Disse klassene samarbeider tett. Dette er en videreutvikling av utdanningen teknisk tegning som forsvinner med Kunnskapsløftet. Utdanningen som BIM-tekniker bygger på en tredimensjonal virtuell bygningsmodell der man kan høste ut plantegninger, snitt, fasader, masseberegning og videre. Utdanningen er 1-årig.


Grand County (Utah).
Grand County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger øst i staten og det grenser mot Uintah County i nord, Emery County i vest og mot San Juan County i sør. Det har også grense mot delstaten Colorado i øst.
Grand Countys totale areal er 9 568 km² hvorav 32 km² er vann. I 2005 hadde fylket 8 743 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moab som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1890 og det har fått sitt navn etter elven Colorado River som tidligere var kjent som Grande River.


Washington County (Utah).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Iron County i nord og Kane County i øst. Det har også grense mot delstatene Nevada i vest og Arizona i sør.
Washington Countys totale areal er 6 293 km² hvorav 8 km² er vann. I 2005 hadde fylket 118 885 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. George som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og det har fått sitt navn etter USAs første president, George Washington.


Ola Abrahamsson.
Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var en norsk maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Mellom 1886-89 bosatt i Bodø, senere Åsgårdstrand frem til 1973. Han var utdannet ved Den kongelige tegneskole (1909–1910) og Kunstakademiet (1911–13), der Christian Krohg var hans lærer og debuterte på Høstutstillingen med "Gammel Stall" (1912), samt Blomqvist Kunsthandels jubileumsutstilling (1914). Etter Paris-studier (fra 1919-1921) under André Lhote,Roger Bissiere og Moise Kisling drev han malerskole i Kristiania (1922–26). I 1920-årene begynte han med tresnitt. I 1927 hadde han en utstilling i Oslo. Abrahamsson ga også ut romanen "Julius den enfoldige" (1946). Han er æresmedlem i Bodø Kunstforening (1946). Sommeren 1983 arrangerte Borre folkebibliotek en minneutstilling med 61 av Abrahamssons malerier i forbindelse med hundreårsdagen for hans fødsel.


Iron County (Utah).
Iron County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Washington County i sør, Kane County i sørøst, Garfield County i øst og mot Beaver County i nord. Det har også grense mot delstaten Nevada i vest.
Iron Countys totale areal er 8,552 km² hvorav 10 km² er vann. I 2005 hadde fylket 38 311 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Parowan og fylkets største by er Cedar City. Fylket ble grunnlagt i 1852 og det har fått sitt navn etter jerngruvene vest for Cedar City, tidligere het fylket "Little Salt Lake Valley".


Hegesias.
Hegesias fra Kyrene (gresk: Ἡγησίας; 200 f.Kr.) var en gresk filosofi av den kyrenaikisk skole, en ultra-hedonistisk filosofisk retning. Han mente at reell lykke var umulig å oppnå, og argumenterte for livets må var å unngå smerte og sorg. Konvensjonelle verdier som rikdom, fattigdom, frihet, og slaveri var alle forskjellige og ga ikke mer behag enn smerte. Cicero hevdet at Hegesias skrev en bok kalt "Død ved sult" som overbeviste mange mennesker at døden var mer å trakte etter enn livet og av den grunn ble han forvist fra å undervise i Alexandria. Han ble gitt tilnavnet "peisithanatos" («selvmordsovertaleren») ettersom han overtalte folk til å ta sitt eget liv. Det har blitt antatt av enkelte at Hegesias kan ha vært påvirket av buddhistisk lære.
Liv.
Diogenes Laertios har sagt om Hegesias at han var en elev av Paraebates, som var en elev av Epitimedes, som var en elev av Antipater av Kyrene, som var en elev av Aristippos av Kyrene, Han var en medstudent av Annikeris som han skilte seg fra ved å presentere i dets mest pessimistisk form et system som Annikeris myknet og forbedret.


Lofotmalerne.
Lofotmalerne er en betegnelse på malere som henter sine motiv fra Lofoten, spesielt fra fisker-miljøet. Det var ofte kunstnere sørfra som dro nordover for å hente inspirasjon, såvel som hjemmehørende som hadde vendt sørover, men valgte å beholde kunstuttrykket.
Eksempler på lofotmalere er de tidlige Einar Berger, Ole Juul, Halfdan Hauge og Gunnar Berg, såvel som nåtidens Thor Erdahl.


Todd Brunson.
Todd Alijondro «Darkhorse» Brunson (født 7. august 1969) er en profesjonell pokerspiller og sønn av pokerlegenden Doyle Brunson.


Beaver County (Utah).
Beaver County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Millard County i nord, Sevier County i nordøst, Piute County i øst og mot Iron County i sør. Det har også grense mot delstaten Nevada i vest.
Beaver Countys totale areal er 6 714 km² hvorav 6 km² er vann. I 2005 hadde fylket 6 204 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beaver som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1856 og det har fått sitt navn etter den rike forekomsten av bever i området.


Ted Forrest.
Ted Forrest (født 24. september 1964) er en profesjonell pokerspiller.


Bodø Kunstforening.
Bodø Kunstforening er en norsk kunstforening, etablert 1946 av malerne Sofie Jakhelln og Oscar Bodøgaard. Foreningen har flyttet ofte, men siden 1992 hatt faste lokaler i Tollbugaten i Bodø. Den utviklet vandreutstillingen "Den nord-norske kunstutstilling" («Nordnorsken»), etterhvert i samarbeid med kunstforeninger i Harstad, Narvik og Tromsø. I forbindelse med Nordland Musikkfestuke er de vertskap for «Årets Festivalkunstner», som i 2006 var Kajsa Zetterquist. Årlig besøkstall er 8000 i 2006. Æresmedlemmer er blant andre Ola Abrahamsson (1949) og Oscar Bodøgaard (1975).


Piute County.
Piute County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i det sentrale delene av staten og det grenser mot Sevier County i nord, Wayne County i øst, Garfield County i sør og mot Beaver County i vest.
Piute Countys totale areal er 1 983 km² hvorav 21 km² er vann. I 2005 hadde fylket 1 365 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Junction og fylkets største by er Circleville. Fylket ble grunnlagt i 1865 og det har fått sitt navn etter indianerstammen Paiute.


Jennifer Harman.
Jennifer Harman (født 29. november 1964) er en profesjonell pokerspiller som har rykte på seg å være en dreven "cashgame" spiller. Hun er ansett av mange som verdens beste kvinnelige pokerspiller. Hun er medlem av «The Corporation» som bla. spilte mot den amerikanske forretningsmannen Andy Beal i en heads up utfordring der blindene var på $100 000 – $200 000.


Matthew Bellamy.
Matthew Bellamy spiller i California i 2009.
Matthew James Bellamy (født 9. juni 1978 i Cambridge i England) er vokalist, pianist, gitarist og komponist i det engelske bandet Muse. Matthew Bellamy bestemte seg for å starte et band etter å ha sett en konsert der Dominic Howard spilte trommer, og la merke til at det var mange jenter rundt bandet. Senere ble Bellamy med i Howards band, som til slutt ble til Muse.
Bellamy skriver låtene og tekstene til Muse. Musikkmessig er Bellamys varemerke å hente inspirasjon fra klassisk musikk, spesifikt komponister som Chopin, Lizst og Rachmaninov, for så å blande disse inntrykkene med energisk rock, spesielt influert av Rage Against The Machine-gitaristen Tom Morello. Tekstene hans er preget av temaer som religion, kjærlighet, det utenomjordiske, konspirasjonsteorier og universet.
Referanser.
Bellamy, Matthew
Bellamy, Matthew
Bellamy, Matthew
Bellamy, Matthew


Edenbridge (band).
Edenbridge er et progressivt/symfonisk metal-band fra Linz i Østerrike.
Historie.
Edenbridge ble grunnlagt i 1998 av gitarist og keyboardist Lanvall (Arne Stockhammer), bassist Kurt Bednarsky og vokalist Sabine Edelsbacher. Oppsettet ble komplett da Roland Navratil kom inn som trommeslager. Edenbridge entret studio i 1999, og signerte en kontrakt med Massacre Records det samme året. Deres første album; Sunrise in Eden kom ut høsten 2000.
I februar 2000 kom, Georg Edelmann inn som en ekstra gitarist, men hans opphold i bandet ble kort. Han forlot Edenbridge i Januar 2001, og ble erstattet av Andreas Eibler. Under dette oppsettet ga Edenbridge ut albumet "Arcana" (2001). Under en turnè i 2002, forlot Edenbridge's bassist og originalmedlem Kurt Bednarsky bandet. I november samme år, ble "Aphelion" (2002) utgitt. Deres neste album, "A Livetime In Eden" ble spilt inn live, og ble utgitt i august 2004. To måneder etter kom "Shine" ut. På dette tidspunktet kom Frank Bindig inn som bassist. I desember samme år, forlot gitarist Andreas Eibler bandet.
"The Grand Design" (2006), deres femte studioalbum, ble spilt inn på Lanvall's studio Farpoint Station og ble utgitt 19. mai 2006. Singelen «For Your Eyes Only» kom ut 21. april, med blant annet sangen "Evermore" og en cover versjon av James Bond theme – "For Your Eyes Only" (originalt framført av Sheena Easton). Det var den aller første coverlåten Edenbridge spilte inn. Den 30. mars 2007 kom meldingen om at trommeslager Roland Navratil forlater bandet opp på bandets hjemmeside. Max Pointner kom senere inn som ny trommeslager.
Bandet gav ut sitt sjette album, MyEarthDream, i april 2008. I november samme år forlot Frank Bindig Edenbridge, og Simon Holzknecht ble introdusert som bandets nye bassist i april 2009. På samme tidspunkt ble Dominik Sebastian fast medlem i bandet som gitarist nummer to. Den 4. mai kom LiveEarthDream ut, med musikk fra flere av bandets konserter året før. Den ble bare trykket opp i 1000 eksemplarer, og kan bestilles fra bandets hjemmesider.
Et nytt album er under innspilling, og er ventet i første halvdel av 2010.


Sevier County (Utah).
Sevier County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Sanpete County i nord, Piute County og Wayne County i sør, Millard County og Beaver County i vest og mot Emery County i øst.
Sevier Countys totale areal er 4 968 km², hvorav 21 km² er vann. I 2005 hadde fylket 19 386 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Richfield, som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1865, og har fått navn etter elven Sevier River.


Howard Lederer.
Howard "«The Professor»" Lederer (født 30. oktober, 1964) er en profesjonell pokerspiller. Han blir kalt «The Professor» på grunn av sin analytiske spillemetode og hans grundige teoretiske kunnskaper.


Grunnvann.
Kilde i Åstadalen, Hedmark. Vannet ledes gjennom et rør for å lette tilgjengeligheten da kilden benyttes som drikkevann.
Kilde i Åstadalen, Hedmark. Grunnvannets stabile temperatur året gjennom hindrer isdannelser vinterstid. Bildet er tatt i en kuldeperiode (-20º).
Grunnvann er vann som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og porer i grunnen er helt fylt med vann. Over denne mettede sonen ligger den umettede sonen, også kalt markvannsonen (se vannsoner i løsmasser). I den umettede sonen er porene delvis fylt med luft. Når vannet perkolerer ned gjennom den umettede sonen endres vannets kvalitet grunnet kjemiske, biokjemiske og biologiske prosesser. Dette resulterer ofte i at grunnvann er bedre egnet som drikkevann, sammenliknet med overflatevann. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket (1 atm). En bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne kalles akvifer.
Grunnvann utgjør ca 0,68% av den totale vannmengden i vannets kretsløp. Fossilt vann er grunnvann som er laget i andre klimatiske omstendigheter enn dagens.
Studiet av grunnvann kalles også hydrogeologi.
Porøsitet.
Tilstedeværelsen av porer og sprekker bestemmer akviferens porøsitet. Høy porøsitet betyr dermed at vanninnholdet kan være høyt. Porøsitet regnes som et desimaltall mellom null og én eller som prosentandel.
Permeabilitet.
Permeabilitet er et mål på en masses evne til å transportere en væske/gass. Permeabiliteten er både avhengig av porøsitet og hvordan denne er fordelt (konnektivitet). Eksempelvis vil en lavabergart med mange avsnørte porer ha en høy porøsitet, men siden porene ikke er koblet sammen (lav konnektivitet) deltar de ikke i transporten av væske/gass og permeabiliteten er følgelig lav. En bergart med høy grad av oppspreknig og mange store og sammenhengede sprekker vil derimot ha høy permeabilitet.
Permeabiliteten i løsmasser er avhengig av løsmassens type og sorterings- og pakkningsgrad. I usortert materiale vil de mindre partiklene fylle opp hulrommet mellom de store, og permeabiliteten blir følgelig lav (spesielt ved høy pakkningsgrad). Silt og leir har gjennomgående lav permeabilitet (godt pakket og små porer), mens godt sortert grus/sand har langt høyere permeabilitet.
Grunnvannets strømningsretning bestemmes av massenes permeabilitet og helningsgraden på grunnvannspeilet (hydraulisk gradient).
Hengende grunnvann.
Hengende grunnvann kan dannes der det forekommer et lite vanngjennomtrengelig lag med begrenset utbredelse som ligger over det egentlige grunnvannspeilet. Eksempler på slike tette lag er aurhelle og lag med leire og/eller silt.
Variasjoner i grunnvannstand.
Variasjoner i grunnvannstand forekommer på ulike tidsskalaer. Endringer på time/døgn basis kan skyldes pumping av brønn eller enkelte nedbørsepisoder. Årstidsfluktuasjoner er i første rekke bestemt av vekslinger i nedbør og hvor stor del av denne som når grunnvannet. Andelen av nedbøren som når grunnvannet avhenger blant annet av om jorden er fuktig eller tørr, og av vegetasjonstype. For at vann skal perkolere ned til grunnvannspeilet må først den umettede sonen fuktes til feltkapasitet. Endringer over lengre tid (flere år/10-år) kan eksempelvis forårsakes ev endringer i klima.


Overflatevann.
Overflatevann er vann som samler seg på bakken eller i en bekk, elv, innsjø, våtmarksområde eller i et hav; det er knyttet til vannsamling som grunnvann og atmosfærisk vann. Det kan også være vann som forekommer på en konstruksjon. Med andre ord er det vann som tilfeldig befinner seg over bakkenivå. På islagte vann er overflatevann det som har kommet på oversiden av isen. Overflatevann finnes både som saltvann og ferskvann. Kilden til overflatevannet er naturligvis nedbør, og overflatevannet går naturlig tapt ved fordampning og gjennomstrømning av vannet i jordgrunnen/berggrunnen og ned til grunnvannsspeilet. Selv om det finnes andre kilder til grunnvann, som f.eks. magmatisk vann og vannløsninger som befinner seg i porene i sedimentære bergarter fra den tid da bergartene ble avsatt, er nedbør den viktigste vannkilden til grunnvannet. Grunnvann som oppstod på denne måten kalles meteorisk vann.
Forskjellen mellom overflatevann og rennende regnvann er at regnvann bare gjelder vann som kommer fra nedbør, det vil si at det er en noe snevrere definisjon. Forskjellen mellom overflatevann og vassdrag ligger i selve "tilfeldigheten", det vil si at bakken ikke er dekket av vann hele tiden. Overflatevann kan f.eks. også være smeltevann. Overflatevann på land er den største kilden til ferskvann, og er derfor det vannet det drikkes mest av. Det er også populært å bruke grunnvann som drikkevann, siden det har sirkulert og blitt renset i hundrevis av år.
Avledning og disponering av overflatevann.
Overflatevann i bebygde strøk fanges vanligvis opp av spesielle brønner for overflatevann i byer, og ledes videre via ledninger. Dette skjer selv om åpen ledning av vann til ulike steder blir mer og mer vanlig i lag med bedre tilbud for offentlige vanntjenester. Ettersom overflatevannet frakter forurensninger er det med på å påvirke miljøet. I motsetning til avløpsvann som renses før det slippes ut i miljøet, er det normalt at overflatevann ikke behandles før det ledes ut i naturen igjen. Fra et forurensningsperspektiv er overflatevann en diffus forurensningskilde som ofte ender opp hos en uviten mottaker. Langs veien til mottakeren kan det også finne sted en diffus forurensning av grunnvannet og den omkringliggende jorda.
Frem til 1950-tallet gikk overflatevann vanligvis i kombinerte systemer sammen med avløpsvann. Etter det har det vært vanlig å bygge separate systemer. Mange byer indre, f.eks. Stockholms indre by, har fortsatt kombinerte systemer. Overflatevannet ledes ofte direkte til mottakere, men for overflatevann fra større veier har det blitt stadig vanligere å rense vannet først i f.eks. overflatevanndammer. Ved lokal infiltrasjon kan overflatevann også bli til grunnvann.


Millard County.
Millard County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger øst i staten og det grenser mot Juab County i nord, Sanpete County og Sevier County i øst og mot Beaver County i sør. Det har også grense mot delstaten Nevada i vest.
Millard Countys totale areal er 17 684 km² hvorav 619 km² er vann. I 2005 hadde fylket 12 284 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fillmore og fylkets største by er Delta. Fylket ble grunnlagt i 1852 og det har fått sitt navn etter USAs trettende president, Millard Fillmore.


Sanpete County.
Sanpete County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Utah County i nord, Carbon County i nordøst, Emery County i øst, Sevier County i sør, Millard County i sørvest og mot Juab County i nordvest.
Sanpete Countys totale areal er 4 151 km² hvorav 38 km² er vann. I 2005 hadde fylket 24 044 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manti og fylkets største by er Ephraim. Fylket ble grunnlagt i 1852 og det har sannsynligvis fått sitt navn etter Ute-stammens høvding, San Pitch, som har blitt forvansket til Sanpete.


Juab County.
Juab County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Tooele County og Utah County i nord, Millard County i sør og Sanpete County i øst. Det har også grense mot delstaten Nevada i vest.
Juab Countys totale areal er 8 822 km² hvorav 38 km² er vann. I 2005 hadde fylket 9 113 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nephi som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og det har fått sitt navn etter det indianske ordet "juab" som betyr tørst dal eller kanskje bare dal.


Wasatch County.
Wasatch County er et fylke i den amerikanske delstaten Utah. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Salt Lake County i nordvest, Summit County i nord, Utah County i vest og mot Duchesne County i øst.
Wasatch Countys totale areal er 3 132 km² hvorav 82 km² er vann. I 2005 hadde fylket 18 974 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Heber som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1862 og det har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr fjellpass eller lav plass i høyt fjell.


Gudmund Groven.
Gudmund Groven (født 9. oktober 1945) er en norsk skuespiller og instruktør.
Groven ble uteksaminert fra Statens Teaterhøyskole i 1975. Han har og teatervitenskap fra Universitetet i Oslo. I 1974 ble han ansatt ved det nyopprettede Telemark Teater (nå Teater Ibsen) der han var til 1980. I denne perioden hadde han sentrale roller, blant annet i «Kjenner du Melkeveien» og «Vildanden». Familien flyttet til Skiptvet i Østfold, og etter en tid som freelance-skuespiller ble han fast knyttet til Østfold teaterverksted nå Østfold Teater.
Groven har en mindre rolle i filmen "Rallarblod" fra 1975 (bygd over Kristoffer Uppdals roman «Dansen gjennom skuggeheimen») der Nils Ole Oftebro har hovedrollen. Han har og hatt roller i TV-oppsetninger, og har turnert med forestillinger i Norge og Sverige, også selvskrevne.
Gjennom en rekke år var Groven knyttet til Suttungteateret på Tangen. Han gjorde flere store oppsetninger, og har blant annet spilt kramkaren Brigt i «Driftekaren» av Hans E. Kinck, og Rene i «Barnemordersken» av Henrik Wergeland.
Gudmund giftet seg med Kristin Lyhmann i 1968. De har fire barn sammen.
Gudmund Groven er yngste barn av komponisten Eivind Groven.


Bildefrekvens.
Bildefrekvens (eng.: frames per second) er et mål på hvor raskt et avbildningssystem produserer unike, etterfølgende bilder. Betegnelsen brukes på datagrafikk, videokamera, filmkamera og «motion capture»-systemer. Bildefrekvens angir som oftest antall bilder per sekund.
Bildefrekvenser i film og TV.
Det er tre bildefrekvensstandarder innen TV og film.
35 mm filmkamera har en standard eksponeringshastighet på 24 bilder per sekund.


Olaf Jakhelln.
Olaf Andreas Jakhelln (født 4. juni 1944 i Bodø) er lagdommer i Frostating lagmannsrett. Han ble cand.jur. i 1969, ble utnevnt til lagdommer i 1987, og lagmann fra 2001.
Han har vært politifullmektig i Stavanger, dommerfullmektig i Inderøy, og advokatfullmektig i Stavanger. Senere drev han egen advokatpraksis i Bodø. Han har også vært statsadvokat i Trondheim og konstituert rådmann i Hvaler kommune.
Jakhelln er en uttalt motstander av jurysystemet, fordi han mener at juryer «oftere frifinner i voldtektssaker».
Kritikk mot Olaf Jakhelln.
Han var aktor under straffesaken mot Fritz Moen, og "Aftenposten" har på lederplass kritisert aktoratets og dommerens behandling av rettssaken som senere er anerkjent som et justismord. Avisen har tidligere fått kritikk for sin vinkling av saken. Jakhelln dissenterte også i frikjenningen i Rødseth-saken, og var formann i lagmannsretten som avgjorde erstatningen i den samme saken.
Jakhelln skrev i 2009 et innlegg i Aftenposten der han kritiserte samme avis for kritikk den hadde gitt ham i kjølvannet av frifinnelsen.
Eksterne lenker.
Jakhelln, Olaf
Jakhelln, Olaf


Moen-saken.
Moen-saken er Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i drapssaker.
Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døvstum og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim.
I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim. Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.
I 1998 begynte journalist Tore Sandberg å engasjere seg sterkt i begge drapssakene, og hevdet at det var begått justismord mot Fritz Moen. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden gjenopptakelse av begge drapssakene.
I 2004 ble Moen først frikjent for det ene drapet, og i 2006 ble han frikjent for det andre, etter at en 67 år gammel mann hadde tilstått begge drapene på sitt dødsleie. Fritz Moen døde 28. mars 2005, fremdeles kjent som skyldig i å ha begått et drap.
Saken har ført til alvorlige anklager mot norsk rettsvesen, og i likhet med i Lilandsaken besluttet regjeringen å nedsette et eget granskningsutvalg for å vurdere påtalemyndighetens og rettens rolle i saken. Utvalget fremla sin rapport den 25. juni 2007, og kom med meget skarp kritikk av politiets, påtalemyndighetens og rettens rolle i saken. Norske medier har også fått kraftig kritikk for å ikke ha ivaretatt sin rolle som «den fjerde statsmakt», og kritikk for at de i ettertid har vist liten interesse for hvordan justismordene kunne bli begått.
Drapet på Torunn Finstad (Torunn-saken).
Kart som viser åstedet for mordet på Torunn Finstad.
Fritz Moen ved rekonstruksjon av mordet på Torunn Finstad.
Tirsdag den 4. oktober 1977 ble den 20 år gamle Torunn Finstad fra Kongsberg meldt savnet, og torsdag den 6. oktober ble hun funnet voldtatt og drept like ved Stavne bru over Nidelva i Trondheim. Torunn Finstad var student ved NTH.
Fritz Moen ble pågrepet den 7. oktober og tilsto i avhør den 9. oktober (ifølge avhørsreferater) at han hadde «overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro, og sparket henne i elven». Den 11. april 1978 ble han satt under tiltale av statsadvokaten i Trondheim etter riksadvokatens ordre, for å ha drept og voldtatt henne. Moens forsvarer under denne rettssaken var Hallstein Pedersen, Trondheim.
Frostating lagmannsrett dømte den 29. mai 1978, i samsvar med aktors påstand, Fritz Moen til 20 års fengsel og inntil 10 års sikring.
Dommen.
"«Tiltalte Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941 dømmes for forbrytelser mot straffelovens §233, 1. og 2. ledd, § 192, 2. straffalternativ og § 212 1. ledd, alt sammenholdt med straffelovens § 62, til fengsel i 20 – tjue – år med fradrag av 235 – tohundreogtrettifem – dager for utholdt varetektsarrest."
"Tiltalte frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalens III a) og IV b)."
"I medhold av straffelovens § 39 bemyndiges påtalemyndigheten til å sette i verk overfor tiltalte tiltak som er nevnt i straffelovens § 39 nr. 1 litra a – f, dog ikke ut over et tidsrom på 10 – ti – år uten rettens samtykke.»"
Anke til Høyesterett.
Etter anke til Høyesterett ble straffen den 15. september 1978 redusert til 16 års fengsel. Sikringsdommen ble opprettholdt.
"«I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 16 – seksten – år. I straffen fragår i alt 344 – tre hundre og førtifire – dager for varetektsfengsel.»
Drapet på Sigrid Heggheim (Sigrid-saken).
Kart som viser åstedet for mordet på Sigrid Heggheim.
Fritz Moen ved rekonstruksjon av mordet på Sigrid Heggheim.
Lørdag den 11. september 1976, mer enn ett år før drapet på Torunn Finstad, var den 20 år gamle Sigrid Heggheim fra Jølster funnet drept og forsøkt voldtatt på jordet (Nidarvoll), bak en bensinstasjon på Nardo i Trondheim. Sigrid Heggheim var også student ved NTH. Hun ble sist sett da hun tok farvel etter en fest på «Studentersamfundet» kl.02:00 natt til 5. september. Etterforskningen i Sigridsaken førte ikke til noen pågripelse.
Ved tiltalebeslutning av 15. september 1981 ble Fritz Moen igjen satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett, nå for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim. Fritz Moen tilsto i avhør (ifølge døvetolk) å ha utført også disse ugjerningene. Aktor var Olaf Jakhelln.
Etter lagmannens belæring ba også Olav Hestenes om en protokolltilførsel om hvordan lagmannen hadde rettledet juryen i forhold til det sentrale punktet om sædfunnet i offeret. Solberg nektet å etterkomme Hestenes' ønske. Hestenes ønsket videre at Solberg skulle referere konklusjonen i den rettsmedisinske erklæringen, som var at sæden "ikke" tilhørte Moen, og at offeret trolig var i live mens hun ble voldtatt. Dette ble også avvist av Solberg.
Det Solberg siktet til, var Hestenes’ spontane reaksjon på kjennelsen skyldig/uskyldig som forelå dagen i forveien "(Solberg var i 1984 også involvert i den såkalte Hage-saken)".
Dommen.
"«Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941 dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 233 første og annet ledd og for forbrytelse mot straffeloven § 192 annet straffalternativ jf. § 49 sammenholdt med straffeloven § 62 til en straff av fengsel i 5 – fem – år i tillegg til den straff han ble idømt ved Høyesteretts dom av 15. september 1978, jf. Frostating lagmannsretts dom av 29. mai 1978, jf. straffelovens § 64»".
Anke til Høyesterett.
Fritz Moen anket dommen til Høyesterett, men anken ble avvist ved Kjæremålsutvalgets beslutning av 21. januar 1982.
Fortsatt sikring.
Ved Trondheim byretts dom av 6. oktober 1999 ble påtalemyndigheten (etter oppfordring fra påtalemyndigheten) bemyndiget til fortsatt anvendelse av sikringsmidler i inntil fem år for Fritz Moen.
Gjenopptakelse.
Journalist Tore Sandberg engasjerte seg sterkt i Moen-saken på slutten av 1990-tallet, og gikk offentlig ut med anklager om at det kunne være begått justismord.
Det var nå klart at det fantes biologiske spor (sæd og blod) som kunne vært DNA-analysert i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim. De biologiske sporene var imidlertid i 2000 forsvunnet (sannsynligvis destruert). Det var imidlertid notert at blodet var av blodtype A, noe som beviste at "hverken blodet eller sæden" stammet fra Fritz Moen.
Ved advokat John Christian Elden begjærte Fritz Moen 2. januar 2000 gjenopptakelse av begge drapssakene.
Ny avvisning.
Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 12. februar 2002 ble begjæringen ikke tatt til følge for noen av sakenes vedkommende.
Ny anke.
Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Biologiske spor.
Utvalget fant at vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven § 392 annet ledd var til stede i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim, og begrunnet dette med at det er mest sannsynlig at de biologiske spor (sæd og blod) som ble funnet på åstedet ikke kan tilbakeføres til Moen, og at det strafferettslige beviskravet ikke synes å ha vært oppfylt, med mindre de biologiske sporene stammer fra en annen enn gjerningsmannen. Samtidig forelå det etter utvalgets syn sterke holdepunkter for at det biologiske materialet ikke kunne stamme fra andre enn gjerningsmannen.
Utvalget fant det derfor unødvendig å ta stilling til spørsmålet om påtalemyndighetens forskyvning av det først antatte dødstidspunktet med 18-24 timer hadde hatt betydning for domfellelsen.
Kjæremålsutvalgets konklusjon.
Utvalget fant at vilkårene var tilstede for gjenopptakelse av saken om drapet på Sigrid Heggheim.
Drapet på Torunn Finstad ble imidlertid ikke tillatt gjenopptatt.
Frifinnelsen.
Ved Borgarting lagmannsretts dom av 7. oktober 2004 (på dagen 27 år etter at Moen ble pågrepet av politiet for første gang) ble Fritz Moen frifunnet for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim.
Domsslutning.
"«Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd og overtredelse av straffeloven § 192 første ledd annet straffalternativ, jf tiltalebeslutning av 11. april 1978 post I og II.»"
Saken opp for «Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker».
Blant annet som en følge av Liland-saken, ble straffeprosesslovens kap. 27 endret, og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker opprettet fra 1. januar 2004, noe som i prinsippet skulle gjøre det enklere å få tatt opp igjen alvorlige straffesaker.
13. oktober 2004 sendte Fritz Moen v/advokat John Christian Elden begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken. Dette ble anført som en «foreløpig begjæring».
3. november 2004 ble advokat John Christian Elden av gjenopptakelseskommisjonen oppnevnt som Moens forsvarer, «for å utarbeide en endelig gjenopptakelsesbegjæring». I brev av 23. februar 2005 begjærte advokat Elden oppnevnt den tyske politispesialisten Alexander Horn som sakkyndig, for en vurdering av sannsynligheten for at drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad ble begått av samme gjerningsmann. Behandlingen av begjæringen ble etter dette stilt i bero i kommisjonen, i påvente av den endelige begrunnelsen for begjæringen.
Fritz Moen død.
Fritz Moen avgikk ved døden den 28. mars 2005, 64 år gammel. Moen ble funnet død i sin stol foran fjernsynet i leiligheten sin ved døvehjemmet Conrad Svendsen Senter på Nordstrand i Oslo 2. påskedag. 2005, men familien "(halvbroren)" ga uttrykk for at gjenopptakelsessaken måtte videreføres.
Tor Hepsøs tilståelse.
Tor Hepsø, født i 1938, avgikk ved døden på sykehuset i Namsos 20. desember 2005.
To dager før sin død (den 18. desember), erkjente han overfor tre sykehusansatte å ha tatt livet av både Sigrid Heggheim og Torunn Finstad. I samråd med ham selv (Tor Hepsø), kontaktet sykehuspersonalet samme dag både politi og prost. Den 19. desember fastholdt han tilståelsen overfor to representanter for det lokale politiet og prost Inge Torset.
Biologiske spor destruert.
Opprinnelig fantes det biologiske spor (hårprøver) av den antatte gjerningsmannen også i Torunn-saken. I 2005 viste det seg imidlertid at disse biologiske sporene også hadde blitt destruert.
Forholdet med Fritz Moens handikap.
Kommisjonen oppnevnte professor i spesialpedagogikk Arnfinn Muruvik Vonen som sakkyndig, på grunn av Fritz Moens døvstumhet. Han avga den 19. mai 2006 uttalelse om døvetolking og språkforståelse hos døve, hovedsakelig på generelt grunnlag. Kommisjonen avhørte også Fritz Moens behandlende psykiater i perioden 1986–89, Inger Thoen Nordhus.
Kommisjonen mente at Fritz Moens forklaringer og tilståelser, på grunn av hans alvorlige handikap, kan ha blitt feiltolket både av påtalemyndigheten og av retten.
Forholdet med Tor Hepsøs tilståelse.
Gjenopptakelseskommisjonen anmodet Kripos om å granske forholdene rundt Tor Hepsøs tilståelse.
De biologiske sporene i Sigrid-saken antyder at Tor Hepsøs tilståelse er reell (blodtype A).
"«man er da så avskrellet, løken er så liten, at det da ikke er naturlig å iscenesette sirkusunderholdning.»"
Prosten, som var den Tor Hepsø hadde den mest inngående samtalen med før han døde, sa forøvrig i sin vitneforklaring at Tor Hepsø var fokusert, og opptatt av å formidle det han «bar med seg», og Torset hadde også inntrykk av at det var viktig for Hepsø «å få gjort opp det her før han døde».
"«I årene 1976 og 1977 var han bosatt i Mellomveien i Trondheim, mens han arbeidet 14-dagers skift på en boreplattform i Nordsjøen. Kommisjonens undersøkelser har videre brakt på det rene at Tor Hepsø etter all sannsynlighet befant seg i Trondheim da begge drap ble begått.
Vaktlister fra boreplattformen fra de aktuelle tidsrom har ikke latt seg fremskaffe, men ved å «krysspeile» tidspunkter da man med sikkerhet eller stor grad av sannsynlighet vet at Hepsø ikke befant seg på plattformen (blant annet tidspunkter for personlige husleieinnbetalinger, legeundersøkelser, utstedelse av nytt sertifikat, tilstedeværelse i et bryllup), har hans arbeidsturnus latt seg rekonstruere.»"
Kommisjonen brakte også på det rene at Tor Hepsø hadde store psykiske problemer. I 1973 ble han innlagt på sykehus i Spania for slike lidelser. I 1979 ble han for første gang innlagt på psykiatrisk institusjon i Norge, etter at han fikk et psykisk sammenbrudd ombord på plattformen. Innhentede legejournaler viste at Tor Hepsø etter dette og frem til sin død i 2005 gjennomgående var plaget av angst og depresjoner.
En av Tor Hepsøs nære arbeidskollegaer på boreriggen beskrev overfor gjenopptakelseskommisjonen at det fant sted en markant endring i Tor Hepsøs væremåte overfor arbeidskollegaene i løpet av perioden fra august 1976 og frem til han traff Hepsø igjen høsten 1977. Vedkommende arbeidskollega videreutdannet seg i denne perioden, og forklarte at Tor Hepsø hadde blitt påfallende mer innesluttet i løpet av den perioden han hadde vært borte fra riggen, og at Tor Hepsø i enkelte sammenhenger også snakket uklart etter at han traff ham igjen.
I desember 1986 ble Tor Hepsø anmeldt for vold, voldtekt og drapsforsøk av sin samboer i perioden 1983-1986. Anmeldelsen ble i 1988 henlagt av statsadvokaten på grunn av bevisets stilling.
Kommisjonens konklusjon.
Gjenopptakelseskommisjonen avgjorde den 15. juni 2006 at saken skulle gjenopptas.
Frifinnelsen.
Ettersom Moen hadde avgått ved døden, skulle retten i henhold til straffeprosessloven § 400 avsi frifinnende dom uten hovedforhandling. Slik dom ble avsagt av Borgarting lagmannsrett 24. august 2006.
"«Trøndelag statsadvokatembeter har, med tilslutning fra Riksadvokaten, bedt om at det avsies frifinnende dom uten hovedforhandling etter straffeprosessloven § 400 femte ledd, jf oversendelsesbrev til Borgarting lagmannsrett av 20. juli 2006.
"Lagmannsretten avsier etter dette frifinnende dom for de forhold som er omfattet av gjenopptakelsesbegjæringen, jf straffeprosessloven § 400 femte ledd.
"Dommen fra 1978 omfatter også domfellelse for overtredelser av straffeloven § 212. Gjenopptakelsessaken omfatter ikke disse forholdene, men advokat Elden har bedt om at det avsies frifinnelsesdom også for disse postene. Trøndelag statsadvokatembeter har i sin oversendelse til retten uttalt at de har sympati for denne løsningen, men er i tvil om det er hjemmel for det.
"Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er hjemmel for frifinnelse for så vidt gjelder de tiltalepostene som ikke er gjort til en del av gjenopptakelsessaken. Dom avsies i samsvar med dette. Lagmannsretten antar imidlertid at det hensett til at Moen er død, uansett ikke vil være aktuelt å utmåle straff for de forhold som ikke er omfattet av gjenopptakelsessaken."
Kritikk av avhør.
På grunn av sin døvstumhet hadde Fritz Moen vanskelig for å skjønne hva som skjedde under politiavhørene, og han ble ble ifølge "Aftenposten" skreket til under avhørene, noe som gjorde ham livredd, og førte til at han ble presset til å avgi falsk tilståelse.
Under rettssakene skal han også ha hatt vanskelig for å forstå hva som skjedde. Sakkyndig i saken, Anne Regine Føreland, fortalte senere til "Aftenposten" at hun hadde gjort anskrik om dette, men at hun var blitt truet med bortvisning for «ringeakt for retten».
"«Jeg gjorde administrator i Sigrid-saken, lagmann Karl Solberg, oppmerksom på at Moen ikke forsto det som ble sagt og at tempoet var altfor høyt. Han truet da med å vise meg bort fra rettslokalet for å vise ringeakt for retten.»"
Hun sa videre at det høye tempoet fortsatte, også etter at hun hadde sagt fra.
"«Etter kommisjonens oppfatning, er det videre grunn til å reise spørsmål ved om Fritz Moens forklaringer både til politiet og i retten er korrekt oppfattet, i hvert fall dersom det med korrekt menes hva Moen har ønsket og ment å formidle. Kommisjonen viser i denne forbindelse til professor Arnfinn Muruvik Vonens sakkyndige uttalelse til kommisjonen av 19. mai 2006, både de generelle uttalelsene vedrørende hvilke store kommunikasjonsmessige utfordringer som foreligger i forhold til en person med Moens handikap, og professor Vonens gjennomgang av Moens forklaring av 17. desember 2001 for Hålogaland lagmannsrett. Det vises også til de misforståelser som faktisk oppsto i forbindelse med Fritz Moens forklaring for Hålogaland lagmannsrett i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen i 2000 – selv med to døvetolker til stede.»"
Granskningsutvalg.
I statsråd 8. september 2006 ble et utvalg oppnevnt for å granske politiets, påtalemyndighetens og domstolenes behandling av de to straffesakene. Også forsvarernes, Tore Sandbergs og de sakkyndiges rolle i saken skal granskes.
Utvalgets rapport.
Utvalget leverte sin rapport (NOU 2007:7) til justisminister Knut Storberget 25. juni 2007.
Objektivitet.
"«Normalt vil personer ikke tilstå handlinger de ikke har begått. Det er likevel ikke slik at politiet kan legge enhver tilståelse til grunn. Ut fra andre bevis i saken vil det ofte være lett å avklare om tilståelsen er falsk. Gudjonsson fremhever at det kan være mange årsaker til at falske tilståelser leder til uriktige domfellelser. Under henvisning til tidligere forskning fremholdes likevel den nidkjære og overivrige tjenestemannen med en klar tro på at den mistenkte er gjerningsmannen, som den vanligste årsaken. En slik tjenestemann som er overbevist om at han derved fremmer samfunnets interesse, kan:"
"* (1) Utsette mistenkte for press under avhør."
"* (2) Utsette vitner for press for å få dem til å forklare seg slik politiet ønsker."
"* (3) Undertrykke eller overse bevis som taler for tiltaltes uskyld."
"* (4) Få dokumenter som taler for uskyld, til å forsvinne ut av saken."
"Utvalget mener å ha sett elementer av alle disse bruddene på objektivitetsprinsippet i Moen-sakene. En rekke aktører under etterforskningen har gitt uttrykk for en sterk overbevisning om Moens skyld. Det synes klart at Moen, særlig i Torunn-saken, ble utsatt for betydelig press i avhørssituasjonen. Flere vitner har fortalt om betydelig press fra politiets side, f.eks. BS og LOR. I Torunn-saken ble to bevis som kunne tale for Moens uskyld, ikke fremlagt for den dømmende rett. Dokumenter som klart var relevante for saken, har i begge sakene vært arkivert som 0-dokumenter."
"De fleste bruddene på objektivitetsprinsippet er isolert sett ikke grove, og enkeltvis har neppe noen av dem fått særlig betydning for resultatet. Men samlet sett kan de etter utvalgets syn ha hatt stor betydning.»"
Uavhengige sakkyndige.
I lihet med i Liland-saken stilte utvalget seg kritisk til at de samme sakkyndige som politiet brukte i etterforskningen, også skulle fungere som sakkyndige i rettssaken. Årsaken var at de sakkyndige i rettssaken kunne ha en for sterk binding til påtalemyndigheten.
"«En sakkyndig som er engasjert av politiet, blir normalt ikke ansett inhabil til senere å bli rettsoppnevnt sakkyndig. Tvert i mot er dette ofte vanlig prosedyre. Utvalget mener dette kan skape for tett binding mellom politi/påtalemyndighet og sakkyndige. I forhold til sakene mot Moen viser utvalget til at f.eks. rettspsykiater (og politilege) Karl-Ewerth Horneman og prosektor Halldis Lie var personer som ble benyttet i svært mange straffesaker.»"
"«Utvalget som utredet rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, foreslo å bryte slike bånd ved å anse den som har bistått politiet i en sak, for inhabil til å opptre som rettens sakkyndige i samme sak.»
Beviskravet.
Særlig i Sigrid-saken ble det rettet kritikk både mot påtalemyndighet, rettens administrator og fagdommerne. Det fundamentale prinsippet om at «enhver tvil skal komme tiltalte tilgode» var ikke blitt fulgt. Utvalget trakk spesielt fram forskyvningen av tidspunktet for når drapet skulle ha funnet sted sammenholdt med vitneutsagn og manglende dagbokføring fra offerets side, at Fritz Moen ikke hadde samme blodtype som den antatte gjerningsmannen og at tiltalte ifølge sakkyndige ikke forsto hva som skjedde i retten.
Dessuten mente utvalget at det bør innføres krav om at bevismateriale i alvorlige straffesaker ikke skal kunne destrueres, i tilfelle en mulig senere gjenopptagelse av saken.
Gjenopptakelsen.
I Lilandsaken konkluderte granskningskommisjonen med at: "«Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne Ekroth og Sandberg hadde bidratt med»". Tore Sandberg engasjerte seg minst like sterkt i Moen-saken, og det er grunn til å tro at heller ikke denne saken hadde blitt oppklart uten hans medvirken.
Anmeldelse av tre høyesterettsdommere til Odelstinget.
Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne, som avviste gjenopptakelse av Torunn-saken i 2003, til Odelstinget. Disse tre dommerne var Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin Maria Bruzelius. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjennopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomité på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for Riksrett. Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komitéen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.
Bokutgivelse.
Tore Sandberg har skrevet en bok om Moen-saken som utkom på Damm forlag 13. november 2007. Boken, som har tittelen "OVERGREPET – Justismordene på FRITZ MOEN", er på 327 sider. Boken omhandler Fritz Moen som menneske, og den refererer en rekke intervjuer med sentrale personer i sakene, både personer som var rettslig involvert, personer som var blitt kjent med Fritz Moen som privatperson, og personer som kontaktet Sandberg etter at det ble klart at han hadde engasjert seg i saken. Videre inneholder den en detaljert beskrivelse av bevisene i saken. Boken er svært kritisk til såvel politiets som påtalemyndighetens rolle, arbeidsmetoder og samarbeid.
Film.
13. mars 2009 hadde filmen om Moen-saken première i Trondheim. Filmen "Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen" tar for seg Sandbergs søken etter å få frifunnet Moen. Sammen med Frode Asbjørnsen, pensjonert politiavdelingssjef i SEFO, gjennomfører Sandberg rekonstruksjoner og intervjuer. Historien settes sammen bit for bit. De møter vitner som politiet har oversett, og oppdager beviser som aktor har unnlatt å legge frem. Til slutt blir Høyesterett tvunget til å gjenoppta saken. Filmen avsluttes med at justisminister Knut Storberget, etter Fritz Moens død, ber om unnskyldning på vegne av det norske folk og det norske rettsystemet.
Medias rolle i Moen-saken.
Norske media har historisk fått generell kritikk for å opptre kollektivistisk, og ikke ivareta sin rolle som «den fjerde statsmakt» i tilstrekkelig grad. Under Moen-sakene i 1978 og 1981 var både kringkasting og presse tallrikt til stede i rettssalen. Journalistene nøyde seg med å referere rettens konklusjoner, uten selv å drive noen form for kritisk journalistikk med bakgrunn i bl.a. Hestenes spontane utbrudd om at det var begått justismord, Moens alvorlige handikap, manglende samsvar mellom biologiske spor og den tiltalte, eller at sakkyndiges kommentarer og uttalelser var blitt avvist. Et unntak var ukebladet "Se og hør", som senere finansierte Sandbergs etterforskning i Moen-saken, og som derved medvirket til oppklaringen.
Media har også fått kritikk for at de i ettertid (etter frifinnelsene) ikke har beklaget sin egen rolle i saken. Et unntak var "Aftenposten", som etter frifinnelsene erkjente å ha forsømt sin rolle, og som prøvde å få igang en debatt om medias rolle i Moen-saken.
"«Jeg så gjennom mine egne innslag fra rettssakene. Det var ganske trøstesløst. Den desidert største reportasjen jeg lagde om disse drapssakene handlet om all overtiden politiet i Trondheim hadde lagt ned i etterforskningen. Jeg tror de fleste journalistene som dekket sakene skjønte at noe ikke stemte. Men vi var så servile overfor rettssystemet. Etter min mening har norske journalister forsømt seg kraftig. Og de gjør det fortsatt. Hvor er den kritiske journalistikken mot politiet og rettsvesenet? Journalistene setter seg ned som lydige hunder ved sin herres bord, og unnlater å gjøre den jobben de bør gjøre».
Oslo Redaktørforening inviterte til et debattmøte onsdag 27. september 2006, med tittelen «Justismordene – hvor var pressen?». Møtet måtte avlyses på grunn av for få påmeldte.


Liste over norske ambassadører i Vilnius.
Liste over norske ambassadører i Vilnius
Kilde.
Vilnius


Kirkerådet.
Kirkerådet er sammen med Mellomkirkelig Råd og Samisk kirkeråd et av de sentrale råd under Kirkemøtet i Den norske kirke. Kirkerådet ble opprettet ved lov i 1969, som en videreutvikling av Bispedømmerådenes fellesråd av 1953, og nyordnet i 1984 – samtidig som Bispedømmerådenes fellesmøte ble omdannet til Kirkemøtet. Svein Arne Lindø er valgt leder av Kirkerådet siden 2010. De tre sentrale rådenes felles sekretariat ligger i Kirkens Hus i Oslo, og ledes siden 2006 av direktør Jens-Petter Johnsen.
Struktur.
Kirkerådet ble opprettet i 1970. Første valgte leder (før 1990 formann) var Per Voksø (1970–1978). Deretter fulgte Ludvig Johan Bakkevig (1978–1986), Finn Olav Myhre (1986–1990), Oddbjørn Evenshaug (1990–1998), Gunvor Kongsvik (1998–2002), Thor Bjarne Bore (2002–2006), Nils-Tore Andersen (2006–2010) og Svein Arne Lindø (2010–).
Kirkerådets sekretariat har vært ledet av direktørene Georg Hille (1971–1974), Ivar Ramvi (1974–1978), Johannes Ulltveit-Moe (1979–1990), Knut Andresen (1990–1996), Erling Pettersen (1996–2006) og Jens-Petter Johnsen (2006–).
Arbeidsfelt.
Kirkerådet avholder inntil fem årlige møter, og et eget arbeidsutvalg tar seg av saker mellom hovedmøtene. Ved siden av å forberede og iverksette saker for Kirkemøtet, har Kirkerådet koordineringsansvar for Den norske kirkes katastrofe- og ulykkesberedskap. Fra 1977 har Kirkerådet administrert Kirkens U-landsinformasjon og Kirkens Informasjonstjeneste, som blant annet har ansvar for Årbok for Den norske kirke og Den norske kirkes webportal


Funayūrei.
Funayūrei (船幽霊) er en ånd fra japansk mytologi. Funayūrei er spøkelser etter folk som har omkommet på havet. De nærmer seg mennesker i båter og spør om å få låne ei øse. Hvis de får det, vil de øse sjøvann opp i båten til den synker.


Salmebok.
En salmebok er en kirkes felles trykte samling av salmer (og religiøse sanger). Den kan inneholde bare tekster eller både tekster og melodier.
De fleste kirkesamfunn har sin egen salmebok som avspeiler kirkesamfunnets teologiske og liturgiske profil. En salmebok var tidligere som regel en privat eiendel, i lommeformat, som man brakte med seg til kirke. I dag kjøper menighetene inn salmebøker som lånes ut til kirkegjengerne. En salmeboks bruksområder har tradisjonelt vært hjemmet, skolen og gudstjenesten.
I Norge er salmebøkene blitt autorisert til gudstjenestebruk ved kongelig resolusjon, jfr. grunnloven §16. Denne myndigheten er nå for Den norske kirkes vedkommende delegert til Kirkemøtet. Den første autoriserte salmeboken var Thomissøns "Den danske Psalmebog" fra 1569. Frem til 1814 ble alle salmebøkene utarbeidet og autorisert i Danmark. Av disse har utvilsomt Kingos fra 1699 betydd mest for norsk salmesang. Den første offisielle norske salmebok er Landstads salmebok fra 1869.
En salmebok ordnes enten etter kirkeårets enkelte søn- og helligdager (Kingo, Landstad) eller etter en mer saklig disposisjon (Norsk salmebok). Mens de fleste av de eldre salmebøkene ble utarbeidet av en enkelt mann, skjer prosessen i dag mer demokratisk. Et utvalg legger frem et forslag som så sendes til høring i en lang rekke instanser, eventuelt også til utprøving i menighetene. Til sist går et eget høringsutvalg gjennom alle høringsuttalelsene, og Kirkemøtet gjør det endelige vedtak om godkjenning. De nåværende liturgiske ordninger gir også rom for salmer som ikke står i den godkjente salmeboken. Godkjenning av en ny salmebok opphever ikke godkjenningen av en eldre salmebok. Den enkelte menighet bestemmer hvilken salmebok som skal benyttes.


Goryō.
Goryō (御霊) er japanske spøkelser. Navnet består av to kanji, 御 (go) som betyr "ærefull", og 霊 (ryō) som betyr "sjel" eller "ånd".
Tradisjonelt er goryō hevngjerrige spøkelser fra aristokratiet.
I Heian-perioden trodde man at åndene til mektige lorder som var gjort urett var i stand til å ta en grusom hevn, som å ødelegge avlinger og påkalle tyfoner og jordskjelv.
Den eneste måten å dempe en goryōs vrede var ved hjelp fra yamabushi, som kunne utføre de nødvendige rituellene som ville temme ånden.


Sjur Helgeland.
Sjur Helgeland, født 1858 og død 1924 var en norsk spelemann fra Voss i Hordaland. Han vokste opp i Mørkedalen ovenfor Voss.
Sjur Helgeland lærte mye av Ola Mosafinn, og ble etterhvert inspirert av Lars Fykerud og andre til å gi seg i kast med konsert-virksomhet i større skala. Han var en imponerende framtoning som gjorde seg godt på en scene, og var etterhvert forbilde for spelemennene Lars Skjervheim og Sigbjørn Bernhoft Osa. Den mest kjente slåtten han laget er konsertstykket "Budeiene på Vikafjell", som siden ble mye brukt av Osa, og senere av Leif Rygg.
Helgeland skrøt av at han hadde «manken til Bjørnson og fingrene til Ole Bull». Han var spelemann av det hjelpeløse slaget, som ikke hadde forstand på stort annet enn felespill. I dette var han til gjengjeld svært anerkjent. Det fortelles at Sjur vandret fra gard til gard og spilte for mat og husvære.
Han vant den første Vestlandskappleiken i Bergen 1896. Lars Skjervheim fra Mørkedalen førte tradisjonen etter Sjur Helgeland videre, og lærte opp en rekke yngre spelemenn i samme tradisjon.
Helgeland, Sjur
Helgeland, Sjur
Helgeland, Sjur
Helgeland, Sjur


Inisfallen-annalene.
Inisfallen-annalene er en krønike som omhandler middelalderens historie i Irland. Den har mer enn 2 500 opptegnelser som strekker seg i år mellom 433 og 1450 e.Kr., men man antar at den ble skrevet i tidsrommet mellom 1100-tallet og 1400-tallet. Det var munker i klosteret Inisfallen Abbey på øya av samme navn i Lough Leane i nærheten av Killarney som skrev verket.
Foruten de kronologiske opptegnelsene inneholder manuskriptet en kort, fragmentert fortelling om historien til det førkristne Irland, kjent som den prepatrickianske seksjonen etter Sankt Patrick av Irland (ca 385 – ca 461) som innførte kristendommen på øya. Denne seksjonen har mange elementer til felles med manuskriptet "Lebor Gabála Érenn".
Selv om verket er skrevet på Irland og omhandler irsk historie er det mange referanser som har betydning for historikerne for å forstå skotsk historie.
Annalene blir nå oppbevart i biblioteket Bodleian Library i Oxford i England. I 2001 krevde kommunestyremedlemmet for partiet Fianna Fáil i Killarney, Brian O'Leary, at annalene skulle bli tilbakelevert til Irland og byen.


Ama-no-Uzume.
Ama-no-Uzume (天宇受売命) er gudinnen for latter og festligheter i den japanske religionen shinto. Hun er en del av den kjente historien om den savnede solgudinnen, Amaterasu.
Amaterasus bror, stormguden Susanoo, hadde lagt hennes hellige bygg i ruiner og drept en av hennes tjenestepiker fordi hun ikke vill stole på ham. Til gjengjeld ble gudinnen skrekkslagen over broren vrede, og trakk seg tilbake til en hule, Ama-no-Iwato. Uten solgudinnen ble verden mørk, men gudene kunne ikke lokke Amaterasu ut fra gjemmestedet sitt.
Den slue Ama-no-Uzume begynte å danse oppå en balje hun hadde snudd og satt foran huleinngangen, mens hun rev av seg klærne foran de andre gudene. De syntes dette var så komisk at de lo hjertelig ved synet av henne.
Amaterasu hørte dem, og kikket ut for å se hva de lagde slikt oppstyr for. Da hun åpnet hulen, så hun sitt eget vakre speilbilde i et speil Ame-no-Uzume hadde plassert ved et tre, og sakte kom hun ut fra skjulestedet.
I det øyeblikk Amaterasu var ute, sprang guden Ameno-Tajikarawo fram og lukket huleinngangen bak henne og nektet å flytte seg så hun kunne gå inn dit igjen. En annen gud bandt et magisk shirukume-tau rundt inngangen. Solgudinnen ble da spurt av gudene, Ame-no-Koyane og Futodama om å komme tilbake til det guddommelige. Hun gikk med på det, og verdens lys ble gjenopprettet.
Ama-no-Uzume blir fremdeles tilbedt i dag som en shintokami, japansk guddom. Hun er også kjent som "Amano-Uzume", og er datter av Oho-Yama.


Sverreætten.
Sverreætten er en vanlig betegnelse på de norske kongene og deres familier som stammer i mannslinjen (agnatisk) fra kong Sverre. Dette for å skille ætten fra hårfagreætten som brukes om de kongene og disses familier som i mannslinjen stammer fra Harald Hårfagre.
Betegnelsen "sverreætten" brukes fordi det i vår tid anses for å være mest sannsynlig at Sverre ikke stammer fra Harald Hårfagre i mannslinjen.
Sverreætten døde i 1319 ut i mannslinjen med kong Håkon V Magnusson.


Hibagon.
Hibagon, eller Hinagon, er Japans svar på Bigfoot eller Yeti. Den lever i fjellet, og er relativt kort (rundt 150 cm) men har store føtter. Den har blitt rapportert sett i skogene rundt Hibafjellet i Hiroshima, og skal utseendemessig minne om en gorilla.


Gashadokuro.
Gashadokuro (がしゃどくろ) er, ifølge japansk folkeminne, gigantiske skjeletter, ofte femten ganger høyere enn en gjennomsnittlig person. Hvis en gashadokuro ser et menneske, vil den ta tak i det og bite av det hodet hvis det ikke flykter raskt. Gashadokuro skapes ved å samle beinene fra folk som har sultet til døde. Den eneste måten å bli vár en gashadokuro på forhånd, er ved å høre en ringelyd inne i øret.


Kashyyyk.
Kashyyyk er er en fiktiv planet fra Star Wars-universet. Planeten er hjemplaneten til Wookiene.


Irlands herrelandslag i fotball.
Irlands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Irland. Laget blir administrert av Football Association of Ireland. Fotballforbundet ble stiftet i 1921, ble medlem i FIFA i 1923 og medlem i UEFA i 1954. De fleste av de irske spillerne spiller i.


Fritz Huitfeldt.
Fritz Huitfeldt (født 4. september 1939 i Oslo) er en norsk politiker (H).
Bakgrunn, utdannelse og yrke.
Han tilhører den danske adelsslekten Huitfeldt. Etter å ha tatt artium i 1958 gikk han på befalsskolen for ingeniørvåpenet, og tok så juridisk embedseksamen i 1968. Han arbeidet for Studentsamskipnaden i Oslo og som eiendomssjef i OBOS. I 1988 fikk han advokatbevilling. Huitfeldt er onkel til politikeren Anniken Huitfeldt, Ap.
Politisk karrière.
Huitfeldt ble innvalgt i Oslo bystyre i 1980. I 1989 ble han byråd for bydelene. Fra 1997 til 2000 var han byrådsleder i Oslo.


Shanty-festivalen.
Shanty-festivalen er en shanty-festival som blir arrangert i juni hvert år av Langesund Mandsangforening i Langesund. Den første festivalen ble arrangert i 1991, og festivalen har siden da vokst til en årlig festival med opptil 500 sangere fra de fleste land rundt Nordsjøen.


Slovenias herrelandslag i fotball.
Slovenias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Slovenia, og dette landslaget blir administrert av Slovenias fotballforbund. Det slovenske fotballforbundet ble stiftet i 1920, og de ble medlem av FIFA i 1992. Slovenia har deltatt i to VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Arena Petrol i Celje.


Labradorsjøen.
Kart som viser Labradorsjøens beliggenhet mellom Canada og Grønland, avmerket som "Labrador Sea"
Labradorsjøen (engelsk: "Labrador Sea", fransk: "Mer du Labrador") er et havstykke i det nordlige Atlanterhavet, mellom Newfoundland og Labrador og Grønland. Ei linje fra Kapp Farvel på Grønland til Kapp St. Francis på østspissen av Newfoundland danner grense mot sjølve Atlanterhavet, mens 60°N er satt som grense mot Davisstredet i nord.
Areal ca. 1 mill. km². Største dyp ca. 4 000 m.


Aleksandr Beljavskij.
Aleksandr Genrikhovitsj Beljavskij (russisk Александр Генрихович Белявский, født 17. desember 1953 i Lviv, Ukraina) er stormester i sjakk.
Beljavskij bor for tiden i Slovenia. Han er kjent for sin aggressive spillestil og klassiske åpningsrepertoar. Han ble juniorverdensmester i 1973 og sovjetmester i 1974 og 1990. Beljavskij ble spådd engang å bli verdensmester, men lyktes bare å være kandidat i 1983, der han tapte i kvartfinalen for Garri Kasparov.
Han er kanskje best kjent blant norske sjakkinteresserte som spilleren som fikk samme poengsum som Magnus Carlsen (og noe høyere ratingprestasjon, siden han møtte sterkere motstand) i NH Chess Tournament sommeren 2006.


Ungavabukten.
Kart som viser Ungavabuktens plassering. Markert på kartet som "Ungava Bay".
Ungavabukten er en stor bukt i nordøstre Canada som sammen med Hudsonstredet utgjør den nordlige kystlinjen til provinsen Quebec. Nord for bukten ligger Baffinøyen. Ungavabukten er omkring 180 km bred og har et areal på 33 000 km². Bukten er ikke særskilt dyp, men mot Labradorsjøen og Atlanterhavet, i nærheten av Kapp Chidley, nåes et dyp på bortimot 300 meter.
De største elvene som renner ut her, er 874 km lange Koksoak River og lengre øst den 609 km lange George River.
Det finnes flere øyer i Ungavabukten, hvor den største er Akpatokøya. På den finnes det også rester etter Dorsetkulturen.
Ungavabuktens sørvestre del har en av verdens største forskjeller mellom flo og fjære. tidevannshøyden i elven Rivière aux Feuilles munning har blitt målt til 17 meter på våren.


Deutsche Bank Championship.
Deutsche Bank Championship er en golfturnering på PGA-touren som arrangeres over fire dager, med førsterunden på en fredag og sisterunden på Labor Day, en mandag. Turneringen ble grunnlagt i 2003 og spilles på Tournament Players Club of Boston i Norton i Massachusetts. Overskuddet doneres til Tiger Woods Foundation.
Deutsche Bank Championship er åpningsturneringen i serien Fall Finish i 2006, og blir en del av FedEx Cup i 2007.


Labor Day.
Labor Day er en føderal fridag i USA som inntreffer den første mandagen i september. Dagen har sin opprinnelse i en parade arrangert av fagforeningen Knights of Labor den 5. september 1882 i New York City og har vært nasjonal fridag siden 1894 for å hedre den arbeidende kvinne og mann.


Bagdadbanen.
thumb
Bagdadbanen. Bildet er tatt et sted mellom 1900 og 1910
Bagdadbanen er en jernbanestrekning på 2400 km som i årene fra 1903 til 1940 ble bygget mellom Istanbul i Tyrkia og Bagdad i Irak. Om man regner med sidespor i Syria og Irak, blir strekningen 3205 km. Den er et ingeniørmessig mesterstykke for sin tid og ble finansiert av tyske interesser med Deutsche Bank i spissen. Det praktiske bankarbeidet ble gjort av banksjefen Arthur von Gwinner. Politisk var keiser Wilhelm II opptatt av prosjektet; det ble sett på som en mulighet til å gjøre Tyskland uavhengig av USA når det gjaldt olje.
Strekning.
Bagdadbanen er en fortsettelse av jernbanen fra Istanbul til Konya og går over Adana, Aleppo og Mosul til Bagdad. Senere ble den forlenget til Basra ved Den persiske golf.


Rotenon.
Rotenon er et stoff som i visse tilfeller brukes for å utslette lakseparasitten "Gyrodactylus salaris" og lignende i elver og vassdrag. Rotenon kan også ha sterk virkning på fisk og insekter. Den har ellers lite virkning på pattedyr, men gir symptomer som minner om Parkinsons sykdom hos rotter.
Rotenon utvinnes av derrisrot som er en rot av tropiske erteplanter i gruppene "Derris" og" Lonchocarpus".


Bjørnevasshytta.
Bjørnevasshytta er en ubetjent turisthytte i Austheiene i Setesdal drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1889, sist ombygd 1995. På Bjørnevasshytta er det 32 sengeplasser.
Bjørnevasshytta ligger ved Store Bjørnevatn.


Bossbu.
Bossbu er en selvbetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1969 og ble ombygd i 1981. Den ligger ved enden av Botnsvatnet. På Bossbu er det 30 sengeplasser.


Gaukhei.
Gaukhei er en tursisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1898. På Gaukhei er det 41 sengeplasser. Hytta er betjent i sommersesongen og påsken.


Håhellerhytta.
Håhellerhytta er en ubetjent turisthytte i Setesdalsheiane drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening. Hytta ble bygget i 1950 og ligger øst for Kvina om lag to kilometer fra veien mellom Setesdal og Sirdal. Området tilhører Valle kommune.
På Håhellerhytta er det 9 sengeplasser. Tidligere lå det en fjellstue her. Den ble bygget i 1864. Før dette hadde det i en periode vært fast bosetning her inne i heia. Den første man vet om som bodde her, kom fra Åseral og bosatte seg her i 1818. Man antar at den siste som bodde her, flyttet fra stedet etter en snørik vinter i 1877. Da måtte dyrene slaktes, for man fant ikke høyet under all snøen.


Josephsbu.
Josephsbu er en selvbetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1993. På Josephsbu er det 20 sengeplasser.


Lakkenstova.
Lakkenstova er en selvbetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening. Hytta ligger i Åseral kommune.
Hytta ble bygget i 1985. På Lakkenstova er det 30 sengeplasser.


Sloaros.
Sloaros er en selvbetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1983, opprustet siste gang i 2003. På Sloaros er det 22 sengeplasser. Over stua er det bygget en hems med god fremkommelighet.


Stakkedalen.
Stakkedalen var en ubetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening. Den lå i Bygland kommune vest for Langeid. Hytta hadde mye besøk av folk som var på tur fra Langeid til Gaukhei turisthytte, da denne strekningen på ofte ble opplevd for lang for en dagstur. Fra Gaukhei til Stakkedalen var det om lag 15 km, og estimert gangtid var litt over fire timer.
Hytta ble bygget i 1949 av materialer som var igjen etter tyskerbrakker som var blitt satt opp under andre verdenskrig da tyskerne hadde planer om å bygge vei mellom Setesdal og Sirdal i området. Hytta ble ombygd siste gang i 1992. På Stakkedalen var det 10 sengeplasser.
Hytta ble overtatt av grunneieren i 2006. Han hadde ønsket å bygge en ny hytte nede i selve Stakkedalen, men selv om kommunen godkjente dette, ble det ble avslått av direktoratet, da hytta ville komme i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde. Han sa da opp avtalen med KOT om leie av grunn til hytte og overtok Stakkedalshytta selv. Ny hytte i området ble etablert i 2008 i Tjønndalen, som også tidligere hadde vært turisthytte, om lag 20 minutters gange fra Stakkedalshytta.


Stavskarhytta.
Stavskar er en ubetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1920, ombygd siste gang i 2004. På Stavskar er det 8 sengeplasser.


Svartenut.
Svartenut er en selvbetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1972. På Svartenut er det 20 sengeplasser.


Øyuvsbu.
Øyuvsbu er en selvbetjent turisthytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening.
Hytta ble bygget i 1948, opprustet siste gang i 1995. På Øyuvsbu er det 34 sengeplasser.


Rekviem (film).
"Rekviem" er en tysk film fra 2006 av Hans-Christian Schmid. Handlingen er basert på eksorsismen mot Anneliese Michel på begynnelsen av 1970-tallet, som førte til hennes død. Det ble laget en amerikansk film med samme tema året før, "The Exorcism of Emily Rose". "Requiem" ligger imidlertid nærmere den faktiske historien.
Handling.
«Michaela Klingler» bor sammen med sine foreldre på den katolske landsbygda i Syd-Tyskland. Selv om hun har epileptiske anfall går foreldrene med på at hun kan begynne på et pedagogikkstudium i Tübingen. Hun utvikler et vennskap med en medstudine og innleder et kjærlighetsforhold. Lykken blir avbrutt av epileptiske anfall, og hun blir etterhvert overbevist om at hun er besatt av djevelen. I forbindelse med en oppgave utvikler hun en manisk arbeidstilstand som leder til et psykisk sammenbrudd. Venninnen vil at hun skal få hjelp av psykiatrien, men vennen bringer henne til foreldrehjemmet. Den hjemlige sognepresten starter en eksorsisme. Filmen ender uten å vise de verste bildene.


Rishon LeZion.
Rishon LeZion (hebraisk: ראשון לציון, «først til Zion») er en by på Israels kystslette, ca. 30 km fra Tel Aviv og nord for Rehovot. Byen var opprinnelig en landbrukskoloni, grunnlagt i 1882. Kort tid etterpå begynte man med vindyrking i området, noe som la grunnlaget for et av Israels mest kjente vinhus, Carmel Mizrachi Winery (grunnlagt 1887). Byen utviklet seg hurtig i 1970-årene til en av Israels tettest befolkede byer.
Rishon LeZion har ca. 215 000 innbyggere (2004).


Die innere Sicherheit.
"Die innere Sicherheit" («den indre sikkerhet») er en prisbelønnet tysk kinofilm fra 2000 som handler om livet til en datter av terrorister.
Handling.
Filmen handler om ekteparet Clara og Hans, som antagelig er tidligere medlemmer av Rote Armee Fraktion, og deres datter Jeanne. Familien har i 15 år vært på flukt fra politiet, men datterens begynnende pubertet blir stadig mer en sikkerhetsrisiko.
Den 15-årige Jeanne preges av foreldrenes terroristiske bakgrunn. Familien lever i skjul, og alle fremmede utgjør en fare. Piken har derfor aldri gått på skole eller hatt virkelige venner. På en strand i Portugal blir hun imidlertid kjent med surferen Heinrich fra Tyskland. Kort etter må familien reise tilbake til Tyskland, fordi de har mistet alle pengene sine og reisepassende. I Tyskland møtes Jeanne og Heinrich igjen. Familien trenger desperat penger for å fortsette flukten fra politiet, og etter flere forsøk på å få hjelp av gamle venner, raner Hans og Clara en bank. Under ranet drepet Clara en mann. Den siste natten før deres planlagte flukt til Brasil tilbringer Jeanne med Heinrich, og forteller ham alt. Han varsler politiet, og neste dag blir familiens bil forfulgt av politiet og presset av veien. Jeanne er trolig den eneste overlevende.


VM i lynsjakk 2006.
Verdensmesterskapet i lynsjakk 2006 ble arrangert 5.–8. september i den israelske byen Rishon LeZion.
Kvalifisering.
Seksten spillere deltok i finalerunden, som ble avviklet 8. september. Alle spilte ett parti mot de andre motstanderne (15 runder á 8 partier).
Sju deltakere var forhåndsuttatt til finalen på grunnlag av ELO-ratingen, og i tillegg var Magnus Carlsen tatt ut av arrangøren som wildcard. De resterende åtte finaledeltakerne ble kåret via kvalifiseringsturneringer.
Betenkningstid.
Betenkningstiden i mesterskapet var 4 minutter per spiller per parti. I tillegg fikk hver spiller to sekunder ekstra tid for hvert utført trekk.
Finaleresultater.
Det måtte arrangeres stikkamp for å kåre verdensmesteren, og Aleksander Grisjtsjuk gikk seirende ut av duellen mot Pjotr Svidler.


Teatro Olimpico.
Teatro Olimpico er et renessanseteater i Vicenza. Det er Andrea Palladios siste verk. Teateret og de berømte kulissene som Vincenzo Scamozzi designet er unike. Ingen andre lignende renessanseverker har overlevd til vår tid. Sammen med byen Vicenza og andre bygg av Palladio i og omkring byen står teateret på UNESCOs liste over verdensarven.
En av Thebens gater i kulissene av Vincenzo Scamozzi
Andrea Palladio så aldri teateret fullført. Arbeidet startet noen måneder før hans død. "Vicenza Accademia Olimpica" bestilte det i 1580. Det ble innviet 3. mars 1585 med Oedipus Rex av Sofokles.


Den uendelige historien.
"Den uendelige historien" (originaltittel: "Die unendliche Geschichte") er en engelskspråklig tysk fantasy- og eventyrfilm fra 1984 regissert av Wolfgang Petersen. Manus er basert på Michael Endes roman med samme navn, fra 1979. De ledende rollene spilles av Barret Oliver, Noah Hathaway og Tami Stronach. Filmens tittelmelodi, «NeverEnding Story», fremføres av den britiske popartisten Limahl.
"Den uendelige historien" ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den ble på 1980-tallet regnet som den største internasjonale suksessen for tysk film.
Den fikk to oppfølgere: "Den uendelige historien II" (1990) og "The NeverEnding Story III" (1994). Begge fikk hard medfart av kritikerne og oppnådde ikke samme popularitet som den første filmen.
Handling.
Bastian er en skolegutt som ofte mobbes på skolen. Store deler av hans fritid bedriver han til å drømme seg bort i diverse eventyrbøker. En dag klarer han å unnslippe plageåndene ved å søke tilflukt i en bokhandel drevet av den mystiske Koreander. Koreander vil ha ham ut, men når Bastian forteller om alle bøkene han har hjemme begynner Koreander å like ham. Når Bastian begynner å spørre om en spesiell bok han ser Koreander sitter meg får han beskjed om at denne boken ikke er som andre bøker. Han forteller at når man leser vanlige bøker drømmer en seg bort, men i denne boken blir man virkelig dratt inn i historien og man tar selv del i handlingen som en karakter i historien. Da telefonen ringer i bokhandelen benytter Bastian sjansen til å stjele boka. Da han ankommer skolen er timen begynt for lengst og han finner seg til ro på skolens loft og begynner å lese i boken om den endeløse historien.
Bastian blir omsider tatt med inn i en fantasiverden kalt Fantasia. Han gjør sin entre inn i den akkurat i det kjempen Rock Biter er på vei til slottet for å søke hjelp om hvordan man skal stoppe en mørk kraft som kalles tilintetgjørelsen som truer med å utslette hele landet om den ikke stoppes. Når han ankommer slottet viser det seg at den unge dronningen er syk og ikke kan hjelpe. Håpet finnes imidlertid i en modig kriger ved navn Atreju. Og når han kommer viser det seg at han bare er en gutt, men det gjør ham ikke mindre betydningsfull. Man må stole på denne Atreju og om han ikke lykkes vil den unge dronningen dø – og verden med henne. Et annet sted i Fantasia begynner en mørk skapningen sitt oppdrag for å stoppe Atreju. Bastian blir sugd inn i historien og plutselig er han selv med å påvirke Fantasia skjebne på sitt helt eget vis.
Om filmen.
Mye av filmen ble innspilt i Bavaria Filmstudio.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86% på Rotten Tomatoes (2012). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner.
Anmelderne i VG og Dagbladet gav den terningkast fire.
Filmen innbrakte $100 millioner på verdensbasis, hvorav $20 millioner i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $27 millioner
Filmen vant en Saturn Award i klassen beste unge skuespiller (Noah Hathaway). Den ble i tillegg tildelt en Bavarian Film Award, en German Film Award og en Golden Screen.
Musikk.
Filmens tittelsang het The NeverEnding Story og ble fremført av den britiske pop-sangeren Limahl. Sangen ble meget populær og skulle bli hans største hit i karrieren. Sangen ble komponert av Giorgio Moroder og skrevet av Keith Forsey.
Sangen havnet på førsteplass i Norge og Sverige, nr. 2 i Tyskland, Østerrike og Italia og nr. 4 i Storbritannia. Den havnet i tillegg på på 6-plass på US Billboard Adult Contemporary chart.


Stephen Colbert.
thumb
"Stephen Tyrone Colbert" (født i Charleston, South Carolina 13. mai 1964) er en amerikansk komiker, skuespiller, forfatter og satiriker som har vunnet fire Emmyer.
Sentrale roller.
En av rollene hans er som programlederen i det politiske satireshowet The Colbert Report som går på Comedy Central mandag til torsdag 11:30 EST og PST. Colbert var tidligere en av "The Daily Shows" mest sentrale reportere. Han har også hatt flere gjesteopptredener i improvisasjonsprogrammet Whose Line Is It Anyway?.
Det er viktig å skille mellom personen Stephen Colbert og karakteren han spiller i programmene han har vært med i. Karakteren hans i The Colbert Report er en parodi av Bill O'Reilly i hans The O'Reilly Factor og andre lignende programmer på amerikansk fjernsyn, mens i "The Daily Show" er han en nyhetsreporter utformet etter Stone Phillips. Han leder i kampen om å få NASAs nye rommodul oppkalt etter seg, og er like over Xenu på listen


Teymur Rəcəbov.
Teymur Rəcəbov, eller Teymur Radjabov, født 12. mars 1987 i Baku, er en stormester i sjakk fra Aserbajdsjan. På FIDEs ratingliste per juni 2010 er Rəcəbov rangert som verdens 10. beste spiller med 2748 poeng.
Bare 15 år gammel slo Rəcəbov den regjerende verdensmesteren, Garri Kasparov, med de svarte brikkene i Linares-turneringen.
Rəcəbov møter ofte norske Magnus Carlsen til dyst. 18. mai 2007 møttes bare de to i "Le Match des Espoir" i Porto-Vecchio, Korsika. Nummer 1 og 2 på FIDEs juniorliste (på det tidspunkt) spilte først remis i to hurtigsjakkpartier, så det samme i to lynsjakkpartier. For å avgjøre spilte de et «Armageddon-parti» hvor Carlsen som hvit hadde 4 minutter betenkningstid og Rəcəbov som svart hadde 3 minutter. Betingelsene var at hvit måtte vinne, mens svart kunne klare seg med remis. Etter at Carlsen gjorde en feil vant Rəcəbov partiet og dermed turneringen.


Ingvild Snildal.
Ingvild Nicoline Nerdrum Snildal (født 25. august 1988 i Asker) er en svømmer som representerer Asker svømmeklubb. Hun ble europamester på 100 m butterfly i 2012 – dette var hennes fjerde internasjonale medalje siden den første medaljen som var bronse på 50 meter butterfly i VM i 2009.
Nasjonale mesterskap.
Hun tok sin første nasjonale tittel under Norgesmesterskapet i langbane 2005 i Ankerskogen på 50m rygg. Siden den gang har hun vunnet 43 individuelle NM-gull, 10 sølv og 5 bronsemedaljer. Hun har vunnet kongepokalen både i 2007 og 2009, begge ganger sammen med Alexander Dale Oen.
Rekorder.
Hun satte sin første norske rekord for senior 27. mai 2006, med 30,38 på 50 m rygg. Til sammen har hun (per 31.07.2012) satt 76 norske rekorder. Hun innehar per tiden 12 seniorrekorder og 3 juniorrekorder, samt 1 nordisk rekord.
Utmerkelser.
2010 – Ingvild Snildal mottok prisen for "Årets gjennombrudd" for sesongen 2009 under Idrettsgallaen 2010 i Håkonshall på Lillehammer.


Edred av England.
Edred eller Eadred (ca 923-23. november 955) var konge av England fra 946 og fram til han døde. Han var sønn av kong Edvard den eldre i hans tredje ekteskap med Edgiva, datter av Sigehelm, ealdorman (alderman) i Kent.
Bakgrunn.
Edred fulgte sin bror, kong Edmund I av England ("Éadmund Æðeling") på den engelske tronen, og ble øyeblikkelig møtt med en invasjon av dansker fra Northumbria,norrøn-gælere fra Irland og ikke minst sønnen til Harald Hårfagre, Eirik Blodøks, den forviste kongen fra Norge.
Lik begge sine eldre brødre oppnådde Edred militær suksess over vikinger fra Norge og spesielt Danmark. Edred klarte å etablere kontroll over Northumbria ved å være mer rå og brutal enn andre i 954 og endte dermed det siste uavhengige norrøne kongedømmet i Britannia. Det tidligere kongedømmet Northumbria ble således innlemmet og en permanent del av England, nær tre tiår etter at landet ga seg inn under Adalstein av England i 927. Likevel skulle Northumbria komme til gjøre opprør mot den engelske kongen gjentatte ganger, oftest med katastrofalt resultat.
Kampen med Eirik Blodøks.
Kronologien for Edreds hærtog i Northumbria er ikke helt klar, men kan bli rekonstruert fra "Den angelsaksiske krønike" og versene på bokstavrim som uttrykkelig kaller Edred hersker over northumbrianerne i 946, 949-950 og 955. Edred fikk troskapsed fra nordboerne i 947 ved Tanshelf, men allerede det samme året aksepterte de heller Eirik Blodøks i York som deres konge enn Edred. Spesielt den selvstendige erkebiskop Wulfstan I av York spilte en rolle i Northumbrias uavhengighetskamp.
Edred slo tilbake i 948 ved å lede en formidabel hærstyrke opp til Ripon som han lot herje og brenne, inkludert å la domkirken gå opp i flammer, og lot befolkningen drepes og jages. På veg tilbake ble han angrepet av Eirik Blodøks ved Castleford, og rasende over ydmykelsen truet Edred med å komme tilbake brenne og ødelegge hele Northumbria.
Av erfaring visste northumbrianerne godt hvilken råskap den engelske kongen var i stand til, og de vendte ryggen til norskekongen og var igjen innenfor folden til Edred i noen år. På slutten av 950 gjorde mennene fra Northumbria opprør igjen. Nå til fordel for Olav Kvåran, en norrøn konge fra Dublin. I 952 støtte de ham fra seg igjen, og lot Eirik Blodøks komme tilbake, sannsynligvis etter påtrykk fra Wulfstan. I 954, i henhold til "Den angelsaksiske krønike", lot «northumbrianerne Eirik utvises» for siste gang, og mottok Edred som sin konge. Edred lot erkebiskop Wulfstan kaste i fengsel på festningen i «Judanburg», og som hevn for at abbed Eadelm var blitt drept lot Edred mange av borgerne i Thetford bli slaktet ned.
Religiøs og dødssyk.
Til tross for sine grusomheter i nord var Edred meget religiøs og gjorde mye for klostervesenet i England, blant annet ved å tilby Æthelwold klosteret i Abingdon. Wulfstan ble sluppet fri og gitt bispestolen i Dorchester. Av støpning var han svak og sykelig. Manuskriptet "Livet til Sankt Dunstan" forteller at Edred led av en uidentifisert sykdom som til slutt drepte ham. Han kunne blant annet knapt spise eller ta til seg føde. Kronikøren William av Malmesbury forteller at Edred var hardt rammet av en langvarig fysisk sykdom siden han var «konstant knuget av sykdom, og hadde ofte så dårlig fordøyelse at han ikke var i stand til å svelge mer enn saftene av den maten han tygget, og til stor ergrelse for sine gjester.»
I sine siste år overlot den syke kongen mesteparten av kontrollen til sin venn biskop Dunstan og blant andre hans mor Edgiva (eller Eadgifu). Kun en tredjedel av de charter som ble utstedt i årene 953-955 hadde kongens signatur. Dunstan lot den norrøne befolkningen i det nordlige England fortsette å leve under sine egne lover. Året etter seieren i nord døde Edred den 23. november 955 ved Frome i Somerset og ble gravlagt i Old Minister i Winchester.
Det finnes ingen informasjon om at Edred var gift eller hadde barn, og med sin sykdom er det også lite sannsynlig. Hans siste vilje, som hentyder at han ønsket å bli gravlagt et annet sted, ble øyensynlig oversett i aktivitetene ved kroningen av hans etterfølger, den unge nevøen Edwy av England. I sin siste vilje etterlot han seg også ekstra midler tiltenkt som betaling for å forhindre fortsatte angrep fra norrøne vikinger.


Lea County.
Lea County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Roosevelt County i nord og mot Chaves County og Eddy County i vest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør og øst.
Lea Countys totale areal er 11 380 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 511 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lovington og fylkets største by er Hobbs.


Eddy County (New Mexico).
Eddy County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger sør i staten og det grenser mot Otero County i vest, Chaves County i nord og mot Lea County i øst. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Eddy Countys totale areal er 10 872 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 658 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carlsbad som også er fylkets største by.


Otero County (New Mexico).
Otero County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i sør i staten og det grenser mot Doña Ana County i vest, Sierra County i nordvest, Chaves County og Eddy County i øst og mot Lincoln County i nord. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Otero Countys totale areal er 17 165 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 62 298 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alamogordo som også er fylkets største by.


Doña Ana County.
Doña Ana County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger sør i staten og det grenser mot Luna County i vest, Sierra County i nord og mot Otero County i øst. Det har også grense mot delstaten Texas i sørøst og mot Mexico i sør.
Doña Ana Countys totale areal er 9 880 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 174 682 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Las Cruces som også er fylkets største by og delstaten New Mexicos nest største.


Luna County.
Luna County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger sør i staten og det grenser mot Sierra County i nordøst, Doña Ana County i øst, Grant County i vest og mot Hidalgo County i sørvest. Det har også grense mot Mexico i sør.
Luna Countys totale areal er 7 680 km² hvorav 0 km² er vann. Fylket, som ble grunnlagt i 1901, hadde i 2000 25 016 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Deming som også er fylkets største by.


Slaget ved Landskrona.
Slaget ved Landskrona i løpet av en varm sommerdag i året 1677 var ansett som krigens faktiske oppgjør om utfallet av den blodige krigen om de østdanske landskapene som var avslått til Sverige i 1658 også kjent som Gyldenløvefeiden i Norge. Der hadde de to konger søkt et endelige oppgjør for tredje gang og for tredje gang mislykket den danske kongen å seire tross fordeler på egne side. Slaget ved Lund hadde endet med nederlag og i slutten av mai hadde Christian V en så stor numerisk overlegenhet i et møte ved Landskrona som ikke blir et slag da dansk nøling tillatt svenskene muligheten for å unnslippe. Ennå var ikke krigen avgjort ved Landskrona.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Fehrbellin i 1675 som hadde endt med svensk nederlag mot Brandenburg skulle Danmark-Norge går til krig mot Sverige og det neste året etter Slaget ved Öland da sjøherredømmet var vunnet, invadere danskene Skåne for å gjenvinne de tapte provinser som var beholdt ved freden i 1660. Men nederlager som Slaget ved Halmstad og Slaget ved Lund satt danskene sterkt tilbake slik at de kunne bare står på Skåne ved å ha sterke baser i Landskrona og Kristianstad. Karl XI vil drive vekk danskene ved et oppgjør på slagmarken og hans aggressive dumdristighet kunne ha endet med forferdelse den 27. mai 1677 nordvest for Rønneberga bakker 8 km nordøst for byen Landskrona.
Istedenfor unnslapp svenskene i siste liten fra danskene som var dobbelt så sterk som de var og idet Christian V innså at en mulighet for seier var gått vekk vil deretter ta svenskenes viktigste holdepunkt i Skåne, Malmö. Men beleiringen av Malmö blir et nederlag under Slaget om Malmö da mellom 3 000 og 4 000 falt i et stort angrep den 26. juni 1677. Det var da Karl XI planlegger et nytt felttog mot Landskrona, ved hans base nord om Söderåsen i Herrevaldskloster som han hadde holdt til siden tidlig juni hadde flere og flere styrker kommet til. Snart var man i stor nok styrke for et nytt angrep og dette fikk danskene lært om lik etter stormingen på Malmö. Dermed måtte Christian V brøt opp beleiringen og returnere til deres leirplass ved Saxtorp den 12. juli 1677.
Denne dagen brøt Karl XI opp fra leiren ved Herrevaldskloster og rykket sørover i retning Landskrona for å kom til de viktige bakkene ved Rønneberga. Fra Saxhorp fikk man visst om dette så de begynner å forbereder seg med de nye styrker som hadde blitt overført fra Hessen og Münster i Tyskland slik at man står med 12 000 menn klar for et feltslag mot den svenske hæren på 9 000 menn og 4 000 bønder.
Slagoppstillingen.
Ved den 13. juli hadde Karl XI lagt sin leir øst for Tirup som lå opp mot Rønneberga bakker der Christian V hadde satt opp sin leir og dermed besitter en god stilling med oversikt på lang avstand som vanskelige kunne angripes som svenske speiderne som rekognosere oppfattet som nær uangripelige. Da dette var kjent kom det betenkeligheter, men dette ville ikke Karl XI hørt på og truet og hetset sine generalene som måtte gir etter og forberede et angrep i sluttet slagorden som startet ved kl. 3 om morgen. Planen var å rykket forbi Tirup mot Sireköpinge og derfra mot Rønneberga bakker.
Men om morgen den 14. juli fikk de ikke sikte på de danske stillingene og stanset opp. Rudger von Ascheberg blir sendt ut for å speider etter danskene og han kom til Tirup og deretter videre til Billeberga over fire kilometer vekk. Først da Ascheberg kom opp i kirketårnet i Billeberga fikk han syn på en lang jordvoll på tvers over en flatt slette mellom Tirup og Rønneberga bakker. Ved ett realisert man at Christian V hadde flyttet sin hær ned på åpen lend, oppført en jordvoll med åpninger for feltartilleriet og gravde en dike foran. Valget av stedet var god, men lite gjennomtenkt med brutte terreng opp mot Tirup og Rønneberga bakker lå slik at svenskene kunne ikke angripe i et frontalt engasjement.
Så snart Ascheberg hadde meldt fra besluttet man å angriper danskene i et skjev fremstøt konsentrert mot danskenes venstre fløy ved å rykket fram til Sireköpinge og så opp på sletten som het "Ylleshed" i sørvestlige retning. Jordvollen var 3 til 4 km lang og for sterk for et frontalt angrep samtidig som terrenget mot Tirup var ikke enkelt så et angrep på den venstre fløy var mest hensiktmessige. Dessuten måtte deres venstre fløy endt opp i Tirup så man gjør den svak og i tillegg satt de 4 000 bønder i og omkring Tirup til fordel for den høyre fløy vendt mot Sireköpinge.
Idet de rykket framover i slagorden hadde danskene gjennomskuet svenskenes hensikt og om formiddag besluttet Christian V som hadde flyttet sin hær ned fra Rønneberga bakker fordi han vil ikke avskrekket et svensk angrep ved å ha en for sterk stilling, men nå fant seg i en utsatt stilling for et flankeangrep slik man måtte avanserte i frontal angrep. Dermed var det bare å flytte seg vekk fra jordvollen med høyre fløy lengst og venstre fløy litt tilbake for å møte svenskene ved kl. 10 30. Denne uventede manøvreringen kom brå på svenskene.
I dansk slagorden fra høyre til venstre står kommandantene Christian V, hans bror prins Georg, Goltz og tre generalmajorer i høyre fløy i to linjer, generalløytnant Rüsensteen og generalmajor Schack i senteret i to linjer og generalløytnant Arendorff med tre generalmajorer i venstre fløy.
I svensk slagorden fra venstre til høyre står feltmarskalk Grundel-Helmfeldt med to generalmajorer og en oberst i to linjer i venstre fløy i to linjer, generalløytnant Schultz von Ascheraden med generalløytnant Gyllenstierna i senteret i to linjer og Karl XI med general Ascheberg, generalmajor Mortaigne og generalmajor Bierke.
Styrkene og Taktikk.
Med i den danske hæren er 4 260 tyske leiesoldater leiet av danskene fra fyrstbiskopen Christoph von Galen i Münster samt et keiserlig infanteriregiment på 1 200 mann og en detasjement på ti kompanier infanterister og 270 dragoner fra Hessen. Disse erstatter tapene under Slaget om Malmö og representert en sterk styrke sammen med et dansk infanteriregiment som består av 1 800 tyskere fra Brandenburg. En dansk bataljon består av 250 mann mot en svensk på 330 mann, en dansk skvadron består av 150 ryttere mot en svensk på 180 ryttere.
4 000 misfornøyde bønder var utkommandert til Skåne fra Småland for å bekjemper snapphaner så da de oppdaget at de var kommet til et feltslag hvor de kunne gjør lite nytte for seg var de derfor oppskremt og sint, hevdet å ha blitt lurt av deres landshøvdinger i samarbeid med offiserer. De var bare utstyret med påler, høygaffel, økser og annet som duger ikke i kamp mot kårde, pike eller gevær.
Suksessen under Slaget ved Lund i desember 1676 gjorde at man gjentar taktikken på nytt enda det var ikke mindre ildkraft hos infanteriet med aggressiv angrep for umiddelbar nærkamp med blank stål som kolber av deres geværer etter å ha avfyrt salve på kloss hold under streng disiplin. I mellomtiden kunne de svenske rytterne tar fordel av deres taktikk omkring konsentert sjokkangrep mot de mindre vante kavalerister ved brutale nærkamp. Taktikk for senere krig tatt i bruk av karolinerne var blitt til og tatt i bruk.
Slaget.
Ved kl. 10 30 om formiddag kom de første kamper da danskene foretok deres forflyttinger tross sterk ild fra det svenske feltartilleriet og kom overraskende på svenskene som fort blir tatt under angrep på høyre og venstre fløy. De første som falt var en dansk major drept av en kanonkule sammen med få av sine menn.
På den danske venstre fløy hadde man brasket rett inn i de svenske rekkene som var nemlig kommet ned ledet av Karl XI som ville ikke vente med å angripe og deretter gikk på de fremste danske tropper som hadde kommet til en høy mur på en dalsenkning uten å note at hæren fulgt etter. I få minutter slåss Karl XI og Drabantskvadronen på 142 mann desperat og var ved å blir nedgjort akkurat da redningen kom i allerste siste øyeblikk. Livregimentet kom til i styrke og klart å tar seg over den høye muren der Karl XI hadde forskanset seg for så å drive vekk danskene tatt under sterk ild fra infanteriet som fulgt etter. Det blir et eneste stort masseslåssmål med et blodbad på de danske soldatene som blir presset tilbake med stor tap og over Ylleshed mot sørvest helt til Asmundtorp under forfølgelse. Alt dette hendt i løpet av en halv time eller mer i en usedvanlig varm dag på mer enn 30 varmegrader.
Men på den danske høyre fløy som hadde mesteparten av de uthvilte og nyankommede tyske tropper, var det nære på at det ikke blir en katastrofe, under mer dugelige offiserer gikk man til både frontal angrep og flankeomgående angrep på den svenske venstre fløy som blir satt under angrep fra foran, på flanken og i rygg. Svenskenes fløy hadde flyttet seg fra Tirup og deretter hadde den ene ende sør for Brinkagården ute i det løse. Svenskene kom i uorden og deres flanker blir rullet opp under dødelige kavaleriangrep anført av Christian V og prins Georg, der skal kongen ha drept en offiser og to menige og såret flere andre. Den svenske høyre fløy var slått tilbake og feltmarskal Helmfeldt som forsøkt å bringer sine styrker i orden på ny, blir fanget under sin hest truffet av en kule ved Brinkagården. Der kom en tysk løytnant i dansk tjeneste til og drepe feltmarskalken.
På den svenske høyre fløy hadde man vunnet og fordrevet den danske venstre fløy, men den svenske venstre fløy var slått på vill retrett over et kuperte terreng mot Tirup kyrka. Terrenget reddet store deler av det svenske infanteriet ved Tirup slik at det kom uorden i det danske fremstøtet som oppløse seg inn i blodige kamp uten nåde. Akkurat da Christian V var ved å ruller opp og tilintetgjort den svenske venstre fløy mot kirkemurene i Tirup vist flere tusener seg bak kruttrøyken som lager et voldsomt spetakkel slik at danskene blir noe forvirret over det de så og høre. De trodde at det var reservestyrkene som hadde kommet til unnsetning for den svenske venstre fløy så de stoppet opp.
Det vist seg å være en krigslist av de svenske befalhavende for de 4 000 bøndene fra Småland som hadde beroliget deres menn ved å fortelle dem at de kunne blir massakret om de skulle forsøkt å flykte fra kavalerister. Ved å ha disse bak murene omkring kirken og samtidig plasser på at de ikke blir for synlig, unngikk man at danskene skulle ante hva de var og samtidig narret disse til å tro det verste. Ved å bråket med deres våpen og vifte med faner gav de et inntrykk på danskene som deretter nølet.
Det gav tid for svenskene til å settet inn et motangrep med deres nå reorganiserte styrker, nå var balansen på deres venstre fløy sikret. Men avgjørelsen kom i senteret fordi av en uklar årsak hadde danskene ikke tillatt deres senter som består av infanteristyrker med et stort innpass av tyske soldater av best kvalitet får rykket framover ved side av begge fløyer og deretter vente. Først da man rykket framover var det for sent, egne dansk venstre fløy var slått i biter og dansk høyre fløy var holdt i sjakk. Da hadde Schultz i hans svensk senter kommet framover og deretter kan hindret Rüsensteen å får kontakt med begge fløyer som var forutover.
Det kom til et voldsomt sammenstøt i senteret der svenskene oppvist imponerende disiplin ved å marsjere mot sterk ild i jevn, rolige takt mot danskene som allerede var kommet i uorden ved å oppdaget at deres venstre fløy var borte og deretter avfyrt deres salver på kloss hold før de stormet på med kolber, kårder og alt for hånd. Rüsensteen forsøkt å stoppet sammenbruddet ved å sette inn reserven, men soldatene i reserven var merket av sjokket den svenske taktikken skapte mot første linje og kom i oppløsning etter kort tid.
Da Christian V hadde pustet ut ved Tirup, oppdaget han at senteret var revet opp og drevet på flukt og fikk lært at den venstre fløy var fullstendig slått fra slagmarken. Han kunne ser at senteret dreier seg om med 2 000 mann mot hans egne posisjon ved Tirup samtidige som en større kavaleristyrke fra Asmundstorp der fordrevelsen av den danske venstre fløy hadde stoppet opp ved kl. 1 om ettermiddag kom rett mot hans rygg.
Han fikk samlet de gjenværende styrker og vendt dem mot Tirup i sluttet slagorden, men slaget var allerede tapt. Ved firetiden om ettermiddag kunne ikke danskene lenge holde ut. De var nødt til å brøt seg sørover mot Billebergåan i retning Norra Möinge ikke langt fra Asmundtorp, men til all hell var infanteriet utmattet slik at danskene med stor tap kunne unnslapp, to bataljoner blir tilbake for å holde vekk kavaleristene som hugde ned de fleste, men deretter kunne Christian V kom seg til Landskrona.
Tapene.
Tapene etter et så blodig slag i en varm sommerdag hvor heteslag kunne drepe en mann, var ikke så skrekkelig som under Slaget ved Lund, men meget store. 2 500 danskene hvorav 2 000 ryttere og 500 infanterister var drept eller såret tilbake på feltet, et ukjent antall var tatt til fange. Mot dette var 959 svenskene drept og andre 824 såret hvorav de fleste skulle omkommet av deres sårer. Dessuten var mange rammet av overanstrengelse som heteslag.
Minst 4 200 menn av 21 000 var tilbake på valplassen. Dessuten var det danske feltartilleriet tatt med 32 kanoner, ingen artillerist var tatt til fange fordi disse hadde brukt lenkekuler som kunne meiet ned mange soldater i fryktelige scener, mot svenskene.
Etterspillet.
Nederlaget ved Landskrona som skyldes Christian Vs iver etter et endelige oppgjør og dårlig ledelse, var ikke avgjørende siden man fremdeles hadde en intakt hær og sterke besittelser. Men kongen og hans offiserer hadde i deres iver fått seg ut på åpen lend mot svenskene som kunne manøvrere bedre fra minst to sterke stillinger. Dessuten hadde dårlige relasjoner mellom de danske og tyske offiserer fulgt til at senteret står for langt tilbake samt at det oppstår mangel på samordnet ledelse. De var dessuten ikke bevisst deres grundige stilling av å ha bedre underhold enn svenskene som dermed var under konstant tidspress og dermed kunne ha latt være å ta opp slag og bundet ned Karl XIs hær som i november 1676 for å sultet ut denne.
Men slaget var ikke det oppgjøret som det har vært betraktet som, for fremdeles står det to intakte hærer i Skåne. Tapene man hadde lidd på den danske siden var hurtig erstattet og Christian V stilt opp sin hær utenfor Landskrona mot Karl XIs hær på Rønneberga bakker i flere uker. For hver dag fryktet man et nytt storslag.
Ved 5. august 1677 rir så general Baudissin med syv rytterregimenter fra Landskrona fordi det var ikke nok beite for hestene mer mot Kristianstad i østlige Skåne som hadde blitt overvåket av et observasjonskorps i flere måneder. Det var dessuten fra dansk side ment som et forsøk på å lokket vekk svenskene for å kunne overfører styrkene i fred og ro. Man hadde kommet i manglende underhold og da generalene ville ikke støttet kongens ide om å kom seg til Helsingborg og eventuelt ta opp et slag med svenskene der, valgt man å lot være å søke slag på nytt ved å avledet med et tokt til Kristianstad.
Karl XI trodde først at det var den danske hæren som hadde brutt opp og derfor vil følge etter som danskene hadde tenkt seg, for å søkt et nytt slag uten å vite at det kun var kavaleriet som skulle når Knistinge 20 km nord for Kristianstad på den andre siden av Helgå. Men istedenfor å angripe Baudissin var Karl XI blitt mer forsiktigere og mindre ivrig etter strid, det er mulig at stridighetene endelig hadde dempet hans dumdristighet. Han kom seg til Kristianstad omegn og fikk brutt ned broen Långebro slik at Baudissin måtte manøvrer seg om til Åhus over Helgå der han reist en bro vekk fra Kristianstad og trakk seg den 17. august 1677 ut forbi den svenske hæren på 6 000 stridsdugelige mann ved Härlöf. Karl XI fulgt etter og kom fram til Norrvidinge den 20. august der han fikk lært at danskenes hær hadde flyttet seg nord mot Helsingborg.
Etter Baudissin hadde foretatt et nytt tokt ved midten til slutten av august 1677 samle så Karl XI sin hær på Rønneberga bakker utenfor Landskrona og flytte så til Norrvidinge hvor veien fra Landskrona går østover i hensikt på å blokkere danskene fra innsiden av Skåne.
Christian V hadde mistet interessen for å bli værende på Skåne og drar tilbake til København. Der er han med på å organiserte en ekspedisjon på 4 400 mann til Rügen som skjer den 7. september 1677. Karl XI blir oppmerksomt på situasjonen i Båhuslen. Den var alt annet enn god. I mellomtiden hadde observasjonskorpset utenfor Kristianstad blitt et beleiringstren som først tok Kristianstad under beleiring ved høsten 1677. Det andre slaget om Kristianstad skulle være der krigens utfall blir avgjort.
Kilder.
Landskrona


Tauentzienstraße.
Skulptur Berlin og GedächtniskircheTauentzienstraße er en kjent forretningsgate i bydelene Charlottenburg og Schöneberg i Berlin. Den er del av den såkalte "Generalzug", en bred boulevard med midtstripe hvor det opprinnelig gikk en bytrikk. Gaten ble anlagt i keisertiden etter forbilde av Paris' boulevarder og krysser hele det sydvestlige Berlin.
Gaten er oppkalt etter den prøyssiske generalen Friedrich Bogislav von Tauentzien (1760–1824).
Tauentzienstraße er den mest frekventerte handlegaten i Berlin. Bl.a. ligger Kaufhaus des Westens i gaten.


Sonstad.
Sonstad Forlag er et norsk forlag med kontor i Trondheim. Forlaget har gitt ut Adam Smiths verker på norsk, deriblant "Nasjonenes velstand" og "Moralske følelser". I 2007–2008 ga forlaget ut en samleutgave av verkene i fire bind.
Forlagets forretningsidé er å gi ut bøker innen samfunn, politikk, filosofi og etikk. Det eies av selskapet Sonstad AS, og ledes av forlegger Åshild Sonstad.


Bethoc av Skottland.
Bethoc av Skottland, eller Bethóc ingen Maíl Coluim meic Cináeda, var den eldste datteren til kong Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) som ikke hadde noen sønner.
Det sterkeste arvelige krav til å etterfølge som skottenes konge gikk derfor via Bethóc. Omtrent rundt år 1000 giftet prinsesse Bethóc seg med Crínán av Dunkeld, lekmannsabbed og muligens mormaer. Den første sønnen av dette ekteskapet ble Donnchad mac Crínáin (Duncan I av Skottland) som overtok den skotske tronen i 1034. Tidlige skribenter har også forfektet at Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) selv hadde utsett Donnchad som sin etterfølger under reglene om tanisteri ettersom det var andre mulige krav til tronen.
Det er mulig at Bethóc tidligere hadde vært gift med jarl Sigurd Lodvesson (kalt den digre eller staute) av Orknøyene, og med Findláech, mormaer av Moireabh.
Bethóc må ikke forveksles med Bethóc ingen Domnaill Bain meic Donnchada, en datter av Donald III av Skottland.


Bispemøtet.
Biskopene samlet til møte i mars 2007.
Bispemøtet er et av Den norske kirkes lovfestede sentralorgan, og består av kirkens 11 – fra høsten 2011 12 – biskoper. 4 av biskopene er kvinner (2011).
Bispemøtet samles normalt to ganger i året, men kan også holde ekstra møter. Hovedoppgaven er å samordne de enkelte biskopers gjøremål. I saker som berører Den norske kirkes lære gir Bispemøtet uttalelse til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og til Kirkemøtet.
Bispemøtets valgte preses («den som sitter foran») var fra oktober 2010 Helga Haugland Byfuglien, biskop i Borg bispedømme. Preses har 1998-2010 vært valgt for fire år og visepreses for to år. Bispemøtet har et arbeidsutvalg som består av preses, visepreses og ett medlem valgt for to år blant de øvrige biskopene. Nyordningen med en tolvte biskop som fast preses trådte i kraft i 2011. Biskop Helga Haugland Byfuglien ble i statsråd 25. mars 2011 utnevnt til den første faste preses i Bispemøtet, og ble innsatt i dette embetet under en festgudstjeneste i Nidarosdomen 2. oktober 2011.


Glenn Ford.
Gwyllyn Samuel Newton Ford (født 1. mai 1916 i Québec by i Québec i Canada, død 30. august 2006 i Beverly Hills i California), bedre kjent under scenenavnet Glenn Ford, var en amerikansk skuespiller.
Glenn Ford spilte inn over 100 filmer, den siste i 1991, og regnes som en legende fra Hollywoods gullalder. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Blant Fords mest kjente filmer er "A stolen life and Gilda" (1946) og "The big heat" (1953).


Halfdan Hauge.
Halfdan Hauge (født 28. september 1892 på Svinøya i Lofoten, død 6. februar 1976) var en norsk maler, en av Lofotmalerne.
Han overtok sin fars hus (skomaker Lauritz Hauge, døde tidlig) i Svolvær og arbeidet som tønnemaker og skomaker, men sykdom i føttene gjorde at han gikk over til malerlære hos Gunnar Berg (1907). Senere bosatte han seg på Austerøya, og gikk over i fulltids kunstutøvelse først etter andre verdenskrig, og han holdt utstillinger bl.a. i Stockholm, Kiruna og Uppsala. Det meste av hans arbeide omhandler livet i Svolvær.
Han var festspillkunstner ved Festspillene i Nord-Norge 1975, da hans "Trollfjordslaget" var plakatbilde. Hans kunst er innkjøpt bl.a. til Universitetet i Tacoma.


Abura-zumashi.
Abura-zumashi (油ずまし) er skapninger fra den japanske mytologien. Abura (油) betyr «olje» på japansk.
Abura-zumashi lever etter sigende i enkelte fjellpass i den japanske prefekturet Kumamoto. De viser seg hver gang noen snakker om dem.
Det sies at disse skapningene har hoder som minner om en potet eller en stein, og dekker kroppen med en stråkappe. De skal være ånder av munker eller prester som stjal lampeolje. Før vi fikk elektrisitet var olje en veldig verdifull vare, som ble brukt til å lyse og varme opp hjemmene. Derfor ville prester og munker som stjal olje bli forvandlet til abura-zumashi som straff.
Det er kanskje dette prestlige opphavet at man tror disse vesnene er vise og rolige. Selv om de til tider kan være skøyeraktige, er de aldri farlige.


Kumamoto (prefektur).
Kumamoto (熊本県, "Kumamoto-ken") er et prefektur på hovedøya Kyushu i Japan. Prefekturets hovedstad er byen Kumamoto.
Historie.
Område ble opprinnelig kalt Higo, men fikk sitt nye navn, Kumamoto, under Meijirestaurasjonen som en del av avskaffelsen av det føydalske systemet.
Geografi.
Kumamoto-prefekturet ligger i den sentrale delen av Kyushu, den søsrligste av de fire japanske hovedøyene. Området grenser blant annet til Fukuoka og Oita i nord, Miyazaki i øst, og Kagoshima i sør.
Aso-fjellet (1592 m), en aktiv vulkan, ligger øst i Kumamoto-prefekturet.


Étienne Bacrot.
Étienne Bacrot (født 22. januar 1983 i Lille) er en fransk stormester i sjakk.
Bacrot begynte å spille sjakk som fireåring. I 1993 vant han VM for barn under 10 år i Bratislava, og EM for spillere under 10 år i Szombathely.
Han vant det franske mesterskapet i 2002, en bedrift han gjentok året etter. I 2004 vant han samtlige 11 partier i det franske lagmesterskapet, og oppnådde samtidig, som første franske spiller noensinne, en FIDE-rating på over 2700 poeng.
På FIDEs liste over verdens fremste spillere per september 2009 ligger Bacrot på 28. plass med en rating på 2709.


Hidalgo County (New Mexico).
Hidalgo County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Grant County i nord og mot Luna County i øst. Det har også grense mot delstaten Arizona i vest og mot Mexico i sør.
Hidalgo Countys totale areal er km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde det innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lordsburg som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1919 og har fått sitt navn etter den meksikanske byen Hidalgo, som ligger nord for Mexico by, der fredsavtalen som avsluttet den amerikansk-mexicanske krigen (1846–1848) ble undertegnet. Andre kilder mener at det er oppkalt etter presten Miguel Hidalgo.


Svarabhakti.
Svarabhakti (fra sanskrit, «del av vokal» eller «innskuddsvokal»), eller svarabhaktivokal, er et språklig fenomen som går ut på at en hjelpevokal plasseres mellom to konsonanter for å forenkle uttalen av ord. Fenomenet opptrer i ulike språk til ulike tider, men er ikke noe som skjer med nødvendighet. Svarabhaktivokalen er ofte en "e", men kan også være andre vokaler.
Kan også betegnes som epentese (fra gresk "epenthesis") som innebærer at et fonem eller en stavelse skjules inni i et ord, som oftes for å lette uttalen.
Eksempel i norsk.
Denne svarabhaktivokalen er mest til stede i de nevnte dialekter, og finnes bare sporadisk i andre norske dialekter og i skrift. To eksempler er "finger" og "tømmer" som skriver seg tilbake til norrønt "fingr" og "timbr", men det vanligste er, som det fremkommer av eksemplene over, at r-en er falt bort uten at det er kommet til en svarabhaktivokal.
Eksempler fra andre språk.
I engelsk opptrer svarabhakti på regulær basis foran endelsene "-s" hvis stavelsen foran ender på en lignende konsonant, f.eks. "house" → "houses" (flertall) og "watch" → "watches" (3. person presens av verb).
I japansk, hvor ingen ord har mer enn én konsonant etter hverandre, tilpasses «problematiske» fra engelsk til japansk uttale ved hjelp av en svarabhaktivokal. F.eks. heter det engelske ordet "street" (med tre konsonanter først) på japansk "sɯtoɺito". Her fungerer "ɯ" og "o" som svarabhakti mellom hhv. s/t og t/l.


Grant County (New Mexico).
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger sør i staten og det grenser mot Catron County i nord, Sierra County i øst, Luna County i sørøst og mot Hidalgo County i sør. Det har også grense mot delstaten Arizona i vest.
Grant Countys totale areal er 10 276 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 002 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Silver City som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter USAs 18. president Ulysses Simpson Grant som også var general under den amerikanske borgerkrigen.


Aleksandr Grisjtsjuk.
Aleksandr Igorevitsj Grisjtsjuk (russisk Александр Игоревич Грищук, født 31. oktober 1983) er en russisk stormester i sjakk.
Per 1. mars 2010 har han en FIDE-rating på 2756, noe som plasserer ham på en 7.-plass på listen over verdens sterkeste spillere.
Han er en av verdens sterkeste lynsjakkspillere. I september 2006 gikk han til topps i VM i lynsjakk etter stikkamp mot Pjotr Svidler.
Eksterne lenker.
Grisjtsjuk, Aleksandr
Grisjtsjuk, Aleksandr


Catron County.
Catron County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger vest i staten og det grenser mot Cibola County i nord, Socorro County i øst, Sierra County i sørøst og mot Grant County i sør. Det har også grense mot delstaten Arizona i vest.
Catron Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Reserve. Fylket har fått sitt navn etter politiker og advokat Thomas Benton Catron.


Super Mario Advance.
Super Mario Advance er utviklet og utgitt av Nintendo for spillplattformen Game Boy Advance i 2001. Det er en opprustet nyutgivelse av dataspillet "Super Mario Bros. 2" («Bros.» = brødre blir utelatt i nyutgivelsen), kjent i Japan som "Super Mario USA". I spillet kan du velge mellom å være Mario, Luigi, Prinsesse Peach eller Toad. Spillet har 20 baner fordelt utover syv verdener.


Fokker 100.
Fokker 100 er et tomotors jetfly som ble produsert av den nederlandske flyfabrikken Fokker i årene 1987 til 1997. Flyet er en videreutvikling av Fokker F28 Fellowship og tar om lag 100 passasjerer og brukes mye til regionale flygninger. Produksjonen ble stoppet da Fokker gikk konkurs i 1997. Det var da bygget 283 eksemplarer av flytypen.
Fokker 100 ble levert med to foskjellige motortyper, Rolls-Royce Tay Mk 620-15 med en ytelse på 61,6 kN og Mk 650-15 med en ytelse på 67,2 kN. Sistnevnte gav større startvekt og bedre rekkevidde. Vanlig passasjerkapasitet med én klasse var 107 passasjerer, men flytypen kunne gi plass til opptil 122 passasjerer.
Fokker 100 kunne også fås i en fraktflyvariant under betegnelsen Fokker 100QC med en nyttelast på opptil 11 500 kg, og en VIP-variant som Fokker Executive Jet 100 ustyrt med mer luksuriøst inventar etter kundens ønske.


Cibola County.
Cibola County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger vest i staten og det grenser mot McKinley County i nord, Sandoval County i nordøst, Bernalillo County og Valencia County i øst, Socorro County i sørøst og mot Catron County i sør. Det har også grense mot delstaten Arizona i vest.
Cibola Countys totale areal er km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grants som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter sagnet om Cibolas syv byer.


Herbert Spencer.
Herbert Spencer (født 27. april 1820, død 8. desember 1903) var en engelsk filosof. Han overførte Darwins utviklingslære til å gjelde kunst, vitenskap og samfunnsyn. Spencers sosialdarwinisme fikk stor betydning for å rettferdiggjøre imperialismen.
Det var Herbert Spencer som skapte uttrykket "survival of the fittest".


Pia Ibsen.
Pia Ibsen (født 24. mars 1956) er en norsk barnebokforfatter.
Pia Ibsen er bosatt i Bergen.


Bill Haley.
Bill Haley (født William John Clifton Haley 6. juli 1925, død 9. februar 1981) var en av de første amerikanske «rock 'n roll»-musikerne. Han var grunnlegger av gruppa The Comets på slutten av 1940-tallet.
Han regnes av mange sammen med Elvis Presley for å være rockens grunnlegger. Han er kjent for sanger som «Rock Around the Clock», som kom ut i 1954. Filmen med samme navn ble lansert i 1956. Tromsø by gikk så langt som å prøve å avlyse kinovisningen av filmen, men mislyktes.
Haley ble i 1987 innvotert i Rockens æresgalleri.


Moen.
Moen er et norsk steds- og etternavn. Navnet kommer av bestemt form entall av substantivet mo, et flatt område, eller slette, gjerne en tørr og sandet slette.


McKinley County.
McKinley County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger vest i staten og det grenser mot San Juan County i nord, Sandoval County i øst og mot Cibola County i sør. Det har også grense mot delstaten Arizona i vest.
McKinley Countys totale areal er 14 129 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 74 798 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gallup. Fylket har fått sitt navn etter USAs 25. president William McKinley.


Gunnhild Øyehaug.
Gunnhild Øyehaug (født 9. januar 1975 i Volda) er en norsk forfatter.
Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitenskap, lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 1998 med diktsamlingen "Slaven av blåbæret". I 2004 ble hennes novellesamling "Knutar" nominert til Brageprisen og vant Bergensprisen.
Øyehaug tok sin universitetsgrad i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har vært medredaktør av det litterære tidsskriftet Vagant, og litteraturkritiker for avisene Morgenbladet og Klassekampen. Hun var sammen med Olaug Nilssen redaktør for litteraturtidsskriftet "Kraftsentrum".
Øyehaugs debutroman "Vente, blinke" ble utgitt oktober på Kolon forlag. Boka ble kåret til årets bok av Morgenbladets lesere.


Herman Records.
Herman Records er et norsk plateselskap basert i Trondheim som har vektlagt utgivelser innen tradisjonell jazz, herunder dixieland, gospel og ragtime. Det var drevet av Trygve Arvidsøn Hernæs, som også stod for plateselskapet Sonor Records.


Opprett.
Opprett er en heraldisk betegnelse som brukes i beskrivelser (blasoneringer) av våpenskjold, for å angi at en figur er plassert rett opp og ned. Betegnelsen brukes på stillinger for både levende vesener og døde ting.
For dyr slik som løven i Norges riksvåpen, innebærer "opprett" at løven står på én eller to av baklabbene med to framlabber som peker ut fra kroppen og eventuelt holder en annen figur så som en øks. Motsetninger til opprett er "gående", "stående" og "liggende" dyr i blasoneringer, for eksempel gående løver i Danmarks riksvåpen, stående hest i Levangers kommunevåpen og liggende løve i Rødøys kommunevåpen.
For gjenstander innebærer "opprett" at toppen eller spissen peker oppover. I stedet for opprett kan gjenstander være plassert på "skrå" eller "liggende", for eksempel skråstilt anker i Nøtterøys kommunevåpen.


Nordnorsk Kunstmuseum.
Nordnorsk Kunstmuseum (etablert 1. november 1985 i Tromsø) er en norsk stiftelse med det mål å spre kunnskap og interesse for billedkunst i Nord-Norge. Nordnorsk Kunstmuseum er landets yngste kunstmuseum.
På initiativ fra Norsk kulturråd utredet Bjørg Heggstad Jakhelln behov for etablering av et nordnorsk kunstmuseum i 1979. Nordnorsk Kulturråd, Universitetet i Tromsø, Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet stod bak initiativet. Museets leder ved åpningen 17. mars 1988 var Frode Haverkamp; i 1994 overtok Anne Aaserud. Siden 2008 har Knut Ljøgodt vært direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum. Siden 1993 har de medvirket i «Pilotgalleri»-prosjektet rettet mot barn og unge, og i 1995 ble de statlig Knutepunktinstitusjon.
Den 3. april 2002 flyttet de fra Tromsø Kunstforenings lokaler, til Sjøgata 1.
Nordnorsk Kunstmuseum viser til enhver tid forskjellige temporære utstillinger av både historisk og samtidig kunst, samt en fast samling med kunst fra 1800-tallet og frem til idag. Den faste samling vises i hele museets annen etasje. Her presenteres kunst fra begynnelsen av 1800-tallet til idag. Sentrale kunstnere er Peder Balke, Adelsteen Normann og Olav Christopher Jenssen. Den faste samlingen består av verker fra museets egen samling, supplert med verker deponert fra Nasjonalmuseet, SpareBank 1 Nord-Norges kunststiftelse, Sparebankstiftelsen DNB NOR, Tromsø Kunstforening, samt private samlinger.
Nordnorsk Kunstmuseum ble stiftet i 1985, og åpnet sine dører for publikum i 1988. I 2002 flyttet museet inn i sine nåværende lokaler i Sjøgata 1. Bygningen sto ferdig i 1915, og ble tegnet av arkitekt Søren Wiese Opsahl til å huse post- og telegrafkontor – senere ble det tatt i bruk som politikammer. Museet ligger i Tromsøs eldste gateløp med fasaden mot Roald Amundsens plass.
Som et museum med ansvar for hele den nordlige regionen har Nordnorsk Kunstmuseum opprettet en egen avdeling for landsdelsdekkende program, som turnerer utstillinger i de tre nordligste fylkene pluss Svalbard. I tillegg turnerer museet vandreutstillinger til skolene i landsdelen.


Mikael Persbrandt.
Mikael Åke Persbrandt (født 25. september 1963 i Järfälla, Stockholms län) er en svensk skuespiller. Han var samboer med skuespilleren Maria Bonnevie 1998-2005. Han har to sønner med Ulf Lundells datter, Sanna Lundell.
Film-, TV- og teaterroller.
Persbrandt har spilt i mange oppsetninger på Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm og har hatt mange film- og TV-roller. Han har blant annet spilt den utagerende politimannen Gunvald Larsson i filmene om Martin Beck.
Kjendisskap.
Persbrandt har en lang merittlisteer og er i dag en av de mest ansette og populære skuespillerne i Sverige. Han er dog også kjent for sitt hete og impulsive humør, og har i mange år slitt med alkohol- og rusproblemer, som har resultert i flere sammenstøt med politiet.
Expressensaken.
I desember 2005 anmeldte Persbrandt den svenske avisen Expressen for ærekrenkelser. Dette på grunn av at avisen i løpesedler og på trykk hadde påstått at han var innlagt på Alfagruppens klinik i Uppsala på grunn av akutt alkoholforgiftning. Persbrandt på sin side hevdet at dette var feil. Expressen bad senere om unnskyldning og erkjente at deres kildekritikk hadde sviktet, men denne unnskyldningen ble ikke godtatt av Persbrandt. En granskning ble satt i gang av justitiekansler Göran Lambertz og 18. mai 2006 besluttet han å tiltale Expressens ansvarlige utgiver. Stockholms tingsrätt dømte senere ansvarlig utgiver til bøter på 80 000 svenske kroner, samt at Persbrandt fikk 75 000 i erstatning, han hadde krevd 500 000.


Gudny Hagen.
Gudny Ingebjørg Hagen (født 22. august 1954) er en norsk forfatter, skuespiller og musiker.
Fra 1976 til 1987 var Gudny Hagen med i den humoristiske visegruppa Visvas, der hun sang og spilte klarinett og trekkspill. Gudny Hagen fortalte også om den svenske bildebokfiguren Albert Åberg på to plater som Visvas gav ut. Siden skrev hun manuskriptene til flere barne-TV-serier for NRK, blant annet julekalendrene "Vertshuset den gyldne hale" (1989), "Amalies jul" (1995), "Jul i Blåfjell" (1999) og "Jul på Månetoppen" (2002). Gudny Hagen har også skrevet flere barnebøker basert på figurene og handlingen i TV-seriene. Hun har dessuten laget manus til spillefilmene "Ole Aleksander Filibom-bom-bom" (1998), "Julenatt i Blåfjell" (2009) og ' (2011).
Hagen har eksamen fra Barnevernsakademiet i Oslo, og har arbeidet som førskolelærer for hørselshemmede barn.
I 2004 ble Gudny Hagen hedret med Teskjekjerringprisen for arbeidet sitt. Hun er gift med forlagsmannen Tom Harald Jenssen og har to sønner.


Amos Oz.
Amos Oz (født 4. mai 1939), opprinnelig navn Amos Klausner, er en israelsk forfatter og journalist. Oz er også professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet, og er ansett som den ledende nålevende israelske forfatter. Oz har lenge støttet en tostatsløsning på konflikten mellom Israel og Palestina.
Biografi.
Amos Oz ble født i Jerusalem hvor han vokste opp i Amosgaten 18 i området Kerem Avraham. Rundt halvparten av bøkene hans foregår i det området, eller i nærheten. Foreldrene, Yehuda Arieh Klausner og Fania Musman var sionistiske immigranter fra østeuropa. Faren hadde studert historie og litteratur i Vilnius i Litauen, og arbeidet som bibliotekar og skribent. Morfaren hadde eid en mølle i Rivne i Polen (nå endel av Ukraina) men flyttet med familien til Haifa i 1934.
Familiens politiske bakgrunn var sionisme på høyresiden. En slektning, Joseph Klausner var presidentkandidat for partiet Herut mot Chaim Weizmann og var leder for det hebraiske litterære selskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. De distanserte seg fra religion og hadde forakt for dens manglende rasjonalitet. På tross av det gikk unge Amos Klausner på en religiøs skole, da alternativet var en sosialistisk skole drevet av den israelske arbeiderbevegelsen; noe hans foreldre sto fjernt fra. Den kjente dikteren Zelda Schneersohn Mishkovsky var en av hans lærere. Videre skolegang fikk han på det jødiske gymnaset Rehavia.
Amos Klausners mor hadde sterke depresjoner og begikk selvmord i januar 1951, Amos var da 12 år; morens selvmord kom til å prege han og hans forfatterskap. Politisk endret han standpunkt til å støtte arbeiderpartiet og sluttet seg til Kibbutzen Hulda da han var 15. Der ble han adoptert av familien Huldai (deres første sønn Ron er nå borgermester i Tel Aviv) og levde et fullt kibbutzliv. På denne tiden skiftet han etternavn til Oz – hebraisk for styrke. I følge han selv flyttet han til kibbutz fordi kun der var tilværelsen radikal nok. Han var imidlertid en dårlig gårdbruker; «the joke of the kibbutz». Han levde på kibbutzen inntil han og hans kone Nily flyttet til Arad i 1986 grunnet sønnen Daniels astma. Etterhvert som skrivingen tok over fikk han gradvis mindre gårdsarbeid, inntektene fra forfatterskapet ga kibbutzen grunnlag for å rettferdiggjøre dette.
På linje med de fleste jødiske israelere tjenestegjorde han i IDF. Mot slutten av 1950-tallet deltok han i den kibbutz dominerte enheten Nahal og var med under grensetrefninger mot Syria. Under Seksdagerskrigen i 1967 var han med en tankenhet i Sinai og under Yom Kippur-krigen i 1973 deltok han på Golanhøydene.
Etter tjenesten i Nahal studerte Oz filosofi og hebraisk litteratur ved Det hebraiske universitetet. Bortsett fra enkelte korte artikler publiserte han ikke noe før han var 22, da begynte han å utgi bøker. Hans første samling historier, «Where the Jackal Howls» ble utgitt i 1965 og hans første roman, «Elsewhere, Perhaps» kom ut i 1966. Han fortsatte å produsere i stort tempo og ga i snitt ut en bok pr år, på forlaget Am Oved som tilhørte arbeiderpartiet. Etterhvert gikk han over til forlaget Keter, da han fikk bedre betingelser der.
Oz mottok Israels mest prestisjefylte litteraturpris i 1998 (the Israel Prize). I 2005 mottok han Goetheprisen fra byen Frankfurt i Tyskland. Oz har skrevet 18 bøker på hebraisk og om lag 45 artikler og essay. Hans forfatterskap har blitt oversatt til over 30 språk.
Verker.
Ved siden av sine skjønnlitterære bøker så publiserer Oz jevnlig essay om politikk og litteratur. Han har skrevet mye for de israelske avisene Davar, og Yedioth Ahronoth. På engelsk har hans essay blitt trykket i en rekke aviser og tidsskrift, blant annet i New York Review of Books. Amos Oz er ansett som en seriøs kandidat til å motta Nobelprisen i litteratur.
I sine bøker skriver Amos Oz ofte lett ironisk om ulike personer og grupper som står mot hverandre. Hans litterære behandling av sine erfaringer fra kibbutzer har en kritisk tone. I sitt essay fra 2004 "Hvordan helbrede en fanatiker" argumenterer Oz for at konflikten mellom Israel og Palestina ikke er om religion, kultur eller tradisjoner, men om eiendom; og den vil løses av besværlige kompromisser.
Oz og politikk.
Amos Oz er blant de mest innflytelsesrike og mest respekterte intellektuelle i Israel. Oz politiske posisjon er blant «duene», og han er nær sosialdemokratiet. Amos Oz var en av de første israelere som foreslo en tostatsløsning på konflikten mellom Israel og Palestina. Han skrev om det i en artikkel i 1967 i avisen Davar.
I 1978 var han en av stifterne av bevegelsen «Peace Now». I motsetning til andre innen den israelske fredsbevegelsen er han ikke mot en mur mot Vestbredden, men mener den bør følge den såkalte «Green Line», Israels grense før 1967.
Oz sto lenge nær det israelske arbeiderpartiet og var nær venn av lederen Shimon Peres. Da Peres trakk seg tilbake som leder ble Oz anslått som en av av flere mulige kandidater til lederstillingen. I løpet av 1990-tallet trakk Oz sin støtte til arbeiderpartiet og gikk mot venstre til partiet Meretz hvor han har nære forbindelser med lederen Shulamit Aloni. I senere år har han beskrevet arbeiderpartiet som "«et parti som i mine øyne knapt lenger eksisterer»". I valgkampen i 2003 stilte Oz i Meretz fjernssynssendinger og oppfordret publikum til å stemme for partiet.


Sevliden.
Sevliden eller "Sevle`n" er tittelen på en slått fra Telemark og Numedal som finnes i en rekke varianter. Navnet skriver seg fra et sagn eller overlevert fortelling.
Sevliden het egentlig "Ola Olsson Sevlid" og levde fra 1808 til 1834. Han var en villstyring og slåsskjempe, men også en god lausdanser, fra Nore i Numedal. Han kom i slagsmål med kramkaren "Torleiv Gjermundson Ketilsland" fra Veggli i 1832, og kom til å drepe ham. Dette ble Sevliden dømt til døden for, og henrettelsen fant sted på Stengelsrudmoen, ikke langt fra Kongsberg.
Før halshoggingen kom det en prest til ham og spurte om han skulle be for ham, men Sevliden avviste dette med orda: "Eg tenkjer nok Sevliden greier seg sjøl". Så trallet han på hallingen som siden har båret navnet hans. Noen sier at han gjorde et hallingkast på vollen før han gikk til retterstedet. Andre sier at leppene fortsatte å bevege seg etter at hodet var hugget av.
Truls Ørpen fortalte at eldre folk i Krødsherad tralla stevet med ordene: "Eg tenkjer nok Sevliden vågar seg sjøl". Etter årstallene å dømme, kam Ørpen ha møtt folk som har opplevd hendelsen. Henrettelsen fant sted vel 50 år før han ble født.
Den mest kjente varianten av slåtten ble bygget ut av Svein Løndal, og ytterligere definert av sønnen Kjetil Løndal. Slåtten er et bravurnummer på hardingfele, og regnes som en teknisk utfordring og et svennestykke for ambisiøse spelemenn. Torgeir Straand opptrådte med slåtten på Talentiaden på 1990-tallet.
Kilde: Svale Solheim: "Slåttesegner".


John Nunn.
John Denis Martin Nunn (født 25. april 1955 i London) er en engelsk sjakkspiller og matematiker.
Nunn er en av Englands sterkeste spillere, og var tidligere rangert blant verdens ti fremste spillere. Han fikk stormestertittelen i 1978, det samme året han ble tildelt sin doktorgrad i matematikk ved University of Oxford for en avhandling om endelige H-rom.
I tillegg til å være en sterk spiller, regnes Nunn som en fremragende forfatter av sjakkbøker. Han har skrevet flere bind, blant annet "Secrets of Grandmaster Chess" og "John Nunn's Best Games". Han er direktør for sjakkforlaget Gambit Publications.
Nunn har også gjort seg gjeldende innen problemsjakk, han har blant annet komponert flere oppgaver, og har deltatt på det engelske landslaget i problemløsning. I september 2004 vant han VM i løsing av sjakkproblemer i Halkidiki, Hellas.
Eksterne lenker.
Nunn, John


Michael Adams.
Michael Adams (født 17. oktober 1971 i Truro i Cornwall) er en engelsk stormester i sjakk.
Adams vant det britiske mesterskapet i sjakk i 1989, bare 17 år gammel. På FIDEs ratingliste per september 2009 er han nummer 50 i verden med en rating på 2682. Dermed er han nest beste brite på listen etter Nigel Short. Hans høyeste plassering på ratinglisten er nummer 4, som han innehadde flere ganger i perioden 2000-2002. Hans høyeste FIDE-rating i karrieren er på 2755, noe han oppnådde i juli 2000.


Hans van Helden.
Hans van Helden (født 27. april 1948 i Almkerk) er en tidligere nederlandsk skøyteløper. Han konkurrerte opprinnelig for Nederland, senere for Frankrike.
Til tross for et udiskutabelt talent og utmerket teknikk, lyktes det aldri Hans van Helden å vinne en internasjonal tittel. Han ble nederlandsk allroundmester to ganger (1976 og 1977), og han satte to verdensrekorder; bl.a. var han den første som offisielt slo Ard Schenks rekord på 1 500 m. Under VM samme år ble han førstemann til å gå 5 000 m under 7.10 på lavlandsbane.
Van Helden var blant favorittene på flere distanser under OL 1976 i Innsbruck, men måtte nøye seg med tre bronsemedaljer (på 1500, 5000 og 10 000 m). Under VM samme år sjokkerte han med en 5000 meter ned mot verdensrekorden og ledet etter første dag, men falt ned til bronseplassen etter fire distanser.
I 1980 giftet van Helden seg med den franske skøyteløperen Marie-France Vives, og han fikk fransk statsborgerskap i desember 1981. Han representerte sitt nye hjemland i internasjonale mesterskap til han var 40 år. Så sent som i 1992 deltok han i det franske mesterskapet.
Personlige rekorder.
For å sette de personlige rekordene i perspektiv, viser den siste kolonnen ('VR') de offisielle verdensrekordene på det tidspunktet van Helden satte sine personlige rekorder.
Van Helden var nummer en på Adelskalenderen fra 13. mars 1976 til 25. desember 1976 – totalt 287 dager.


Dean Martin.
Dean Martin (født Dino Crocetti 7. juni 1917 i Steubenville i Ohio, død 25. desember 1995 i Beverly Hills i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller, musiker, programleder og sanger.
Dean Martin har fått tre stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen film, musikk og TV.
Dean var sammen med Frank Sinatra, Peter Lawford, Joey Bishop og Sammy Davis Jr. i gruppa The Rat Pack.
Martin spilte i flere filmkomedier sammen med Jerry Lewis i 1940- og 1950-årene.


Snorre Bjerck.
Snorre Bjartmann Bjerck (født 25. februar 1962 i Florø) er en norsk jazzmusiker (perkusjon) utdannet ved Jazzlinja (NTNU). Han spilt i grupper som First Set, Batagraf og den samiske gruppa Transjoik. Han har forøvrig bidratt i Østnorsk Jazzsenters band Norske Store Orkester.
Han gav ut soloplaten "My place" i 2006.
Han mottok VossaJazzprisen i 2007.


Robert Mitchum.
Robert Charles Durman Mitchum (født 6. august 1917 i Bridgeport i Connecticut, død 1. juli 1997 i Santa Barbara i California) var en amerikansk skuespiller og sanger. Hans mor, Ann Harriet Gunderson, var født i Kristiania som datter av en sjøkaptein. Norske TV-seere så ham regelmessig i en periode på 1990-tallet i seriene "Krigens vinder" og "Krig og erindring" basert på Herman Wouks bøker fra 1971/78.
Et nervøst sammenbrudd (som skal ha resultert i midlertidig blindhet), tilsynelatende fra jobb-relatert stress, gjorde at Mitchum begynte å lete etter arbeid som skuespiller. En agent skaffet ham et intervju med produsenten av en serie B-westernfilmer, og Mitchum ble ansatt for å spille skurk i flere filmer i løpet av 1942 og 1943. Han fikk mange biroller i en rekke produksjoner for flere ulike filmstudioer. I begynnelsen av karrieren hadde Mitchum en syv års kontrakt med filmstudioet RKO Radio Pictures. Etter moderat suksess hos RKO ble Mitchum lånt bort til United Artists. Den 1. september 1948, etter en rekke vellykkede filmer, Mitchum og skuespiller Lila Leeds arrestert for besittelse av det narkotiske stoffet marihuana. Arrestasjonen påvirket ikke hans karriere på lang sikt, men ble sett på som en pinlighet hos studioet han arbeidet for, som beordret Mitchum å få behandling for narkotika-problemene.
I 1995 spilte Mitchum sammen med Cliff Robertson, Erland Josephson, Espen Skjønberg og Hanna Schygulla i den norske filmen "Pakten", i regi av Leidulv Risan. Mitchum ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hans siste film-opptreden var i den biografiske filmen James Dean: Race with Destiny. Mitchum døde den 1. juli 1997, i Santa Barbara, California, på grunn av komplikasjoner av lungekreft og emfysem. Han etterlot seg sin kone, Dorothy Mitchum, og sønnene James Mitchum, Christopher Mitchum som også var skuespillere, og datteren Petrina Mitchum. Hans barnebarn, Bentley Mitchum og Carrie Mitchum, er også skuespillere, i likhet med hans yngre bror John Mitchum, som døde i 2001. Hans andre barnebarn, Kian Mitchum, er en vellykket modell.


Øks (symbol).
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap. Både virkelige økser og økser som stiliserte, grafiske figurer, finnes som symboler. Økser inngår i kirkekunst og annen kunst, i dekorasjoner, som kjennetegn for myndigheter og private m.m.
Dobbeltøks.
Særlig kjent er dobbeltøksene fra gresk oldtid. Slike økser var et utbredt verdighetstegn og maktsymbol i den fredelige minoiske kulturen på Kreta fram til rundt 1700 f.Kr. Dobbeltøksene der ble ikke brukt i kamp, men er funnet som dekorasjoner og annet, for eksempel i kongepalasset i Knossos. På gresk kalles denne øksen "labrys" som har gitt opphavet til begrepet labyrint, det vil si «dobbeltøksens hus» og henspiller på myten om uhyret Minotauros i labyrinten i det overdådige palasset på Knossos. Dobbeltøksen settes også i forbindelse med amasoner og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og blir i dag blant annet brukt som symbol for lesbiske kvinner.
Dobbeltøksen ble tatt i bruk av Vichy-regjeringen i Frankrike under den andre verdenskrig, under navnet "francisque", en økseform som ble regnet for å være knyttet til frankerne. Regimet opprettet en egen orden, "L'ordre de la francisque gallique", innstiftet ved lov av 16. oktober 1941. «Fransisken» i trikolorens farger var først og fremst et personlig symbol for marskalk Philippe Pétain, statssjef for "l'État Français", og han førte det i sitt personlige flagg. Etterhvert ble dobbeltøksen stadig oftere brukt i offentlige sammenhenger og som statssymbol.
Fasces med øks.
Et av de mest kjente øksesymbolene fra kulturhistorien er i de gamle romerske fasces. Dette var risknipper som ble bundet sammen med en øks og båret i prosesjoner som tegn på myndighet, makt og fysisk straff (slag og halshogging). Fasces har siden blitt brukt som symbol på autoritet.
Fasces er i nyere tid tatt i bruk som et republikansk symbol, bl.a. i Frankrikes nasjonalsymbol, i republikkene Ecuadors og Bolivias riksvåpen, og i våpen og flagg for den sveitsiske kanton St. Gallen.
Fasces med øks figurerer også sterkt i symbolspråket for Amerikas forente stater, hvor det flankerer talerstolen i Representantenes hus (USA) og danner frontstykker på armlenene til stolen hvor Abraham Lincoln sitter i Lincolnmonumentet i Washington D.C.. Mellom 1916 og 1945 var fasces motivet på reversen til amerikanske dimes, 10-cent-mynter. Fasces inngår i emblemet for National Guard Bureau.
Fasces inngår også i emblemene for politiet i mange land, blant dem det norske politiet og Sveriges politi.
Særlig kjent og gjennomført som statssymbol var fasces under den italienske fascismen. Det ble brukt både som partiemblem og som rikssymbol, og var blant annet nasjonalitetsmerke på italienske militære fly under andre verdenskrig.
Økser i norske segl, våpenskjold og bumerker.
a> inneholder øks som et maktsymbol.
En stridsøks er et helgen symbol for Hellig Olav og kan markere den øks som han ble drept med på Stiklestad eller hans egen stridsøks. I vanlig omtale og i beskrivelser av våpenskjold (blasoneringer), kalles den bare for "øks".
Mange symboler for kristne helgener har tilknytning til hvordan de døde, og de er paralleller til korset og Jesus. Slike symboler har vært kalt "martyrredskap".
I gammel kirkelig og annen kunst kan en øks i hendene på en mann som har krone på hodet, vise at det dreier seg om Hellig Olav. Han holder den øks han ble drept med eller sin egen stridsøks – eventuelt som symbol for begge deler.
I middelalderens norske kongevåpen var det en opprett løve som fra rundt 1280 fikk en øks i framlabbene. Det var enten kong Magnus Lagabøte eller formynderstyret for Eirik Magnusson som besluttet å forandre kongevåpenet på denne måten. En løve med øks ga våpenet og kongen en tilknytning til helgenen, samtidig som våpenet skilte seg fra mange andre våpen med løvefigurer.
Da sverreætten døde ut i mannslinjen, fortsatte våpenet som et eget norsk riksvåpen. I senmiddelalderen ble økseskaftet gradvis forlenget, inntil hele øksen ble avbildet som en langskaftet hellebard. Skaftet ble også mer og mer krummet slik at det passet til de skjoldformene som var populære, og passet dermed også godt som myntbilde. Dette kan imidlertid ses på bare som en stilutvikling. Fra første del av 1800-tallet var det mange i Norge som gikk inn for å gjeninnføre en klar økseform med kort skaft, i statens offisielle våpenavbildninger. At løven skal ha øks med rett skaft, ble i 1844 fastsatt i en resolusjon fra unionskongen. En slik øks er siden brukt i de forskjellige normaliserte avbildningene av riksvåpenet, blant annet tegnet av Eilif Peterssen i 1905 og Hallvard Trætteberg omkring 1937.
I den norske kirkes våpenskjold er det et kors lagt på to økser, som er et våpenmotiv kjent iallfall fra 1500-tallet. Økser inngår i dag også i våpenmerker som brukes i den norske katolske kirke.
To krysslagte økser står i fylkesvåpen for Hordaland og Sør-Trøndelag. Hordalands våpen bygger på skjold i segl fra 1344 for "Olavsgildet på Onarheim". Sør-Trøndelags våpen bygger på skjold i erkebiskop "Gaute Ivarsson"s segl fra rundt 1500. Kommunevåpenet til Tysnes fra 1971 har også de to krysslagte øksene fra Olavsgildets segl.
En "bondestridsøks" er fylkesvåpen for Telemark. En bondestridsøks skiller seg ut ved å ha et "knekket" skaft, det vil si at toppen der øksehodet sitter, danner en skrå vinkel. Økser av den typen er kjent fra 1400-tallet og skal også ha vært ansett som et verdighetstegn.
I norske segl, våpenskjold og bumerker er det i middelalderen flere økser og økselignende strekfigurer. Det er i "Norske Sigiller" ca 65 segl med øks. I flere tilfeller brukes disse av personer som heter Olav. Et spesielt tilfelle er et skjold der det er to økser på en hjelm på hodet til en rev, i et segl fra 1374 for Jørund Arneson.Han skal visstnok være i slekt med Olav av Foss.
I seglrekken fra hyllingen i 1591 er det ca 32 segl med øks, mens det fra 1610 bare er ca 5 segl med øks. Disse seglene er for det meste fra norske bønder som også var lagrettemenn. Øksefigurer forekommer i seglene både i og uten skjoldformede innramminger.
I norske slektsvåpen etter 1600-tallet er det noen få økser, og de er uten tilknytning til Hellig Olav. Det er for eksempel en tømmerhogger med øks i skjoldet til slekten Rynning, og en bergmann med øks i hjelmtegnet til slekten Barth.
Øks som redskap.
For bruk av øks som som redskap før og nå, se hovedartikkelen øks.


Leopold III av Belgia.
Leopold III av Belgia (født 3. november 1901, død 25. september 1983) var Belgias konge 1934–51.
Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern. Han ble kronet 23. februar 1934 og han abdiserte fra tronen i 1951. Leopold kom i miskredit på grunn av sin tyskvennlighet under annen verdenskrig, og hans bror Charles av Belgia regjerte i hans sted 1944-50.


Klarissene.
Klarissene ("Ordo Sanctae Clarae", «Den hellige Klaras orden», forkortet O.S.C'") er en katolsk orden og den kvinnelige delen av Fransiskanerordenen, opprettet av Klara av Assisi allerede i 1212. Etableringen var i samarbeid med Frans av Assisi, og han spilte en stor rolle gjennom sin etablering av Fransiskanerordenen. I Klaras levetid ble de kalt «"De fattige kvinnene"» eller «"Damianittene"» etter "San Damiano"-kirken hvor de hadde sitt tilholdssted.
Ordenen bygger på fransiskanernes ordensløfter om "fattigdom, kyskhet og lydighet", med en sterk vektlegger bønn og stillhet. I 1216 fikk ordenen tilltaelse av pave Innocent III til å leve kun av gaver og almisser og uten noen form for eiendom.
Ordenen vokste raskt og spredte seg til det øvrige Europa, og hadde ved Klaras død i 1253 111 klostre i det sørlige og sentrale Europa. Utover på 1300-tallet spredte også ordenen seg til England og Skandinavia.
I dag er det rundt 15 000 klarisser fordelt på 675 klostre. I Norge er det en med en nybygget kirke som åpnet våren 2007.


Joaquín Rodrigo.
Byste av Joaquín Rodrigo i Rosario i Argentina
Joaquín Rodrigo Vidre (født 22. november 1901 i Sagunto nær Valencia, Spania død 6. juli 1999 i Madrid) var en spansk komponist og pianist.
En stor del av Rodriges musikk er skrevet for å fremføres på gitar, og hans kanskje mest kjente verk er "Concierto de Aranjuez" for gitar og orkester.
I en alder av tre år mistet Rodigre det meste av synet, da han ble han rammet av en Difteri-epidemi.
Rodrigo, Joaquín
Rodrigo, Joaquín
Rodrigo, Joaquín


Artur Jussupow.
Artur Jussupow, (russisk Артур Маякович Юсупов, Artur Majakovitsj Jusupov, født 13. februar 1960 i Moskva, Russland) er stormester i sjakk. Han er nå tysk statsborger.
Han ble juniorverdensmester i 1977 og sovjetmester i 1979 før han ble stormester. Han nådde semifinalen i tre verdensmesterskap. Han gikk i skole hos Mark Dvoretskij. Selv om han fortsatt er en meget aktiv sjakkspiller, bruker han mye tid som sjakktrener og driver en sjakkskole sammen med sin gamle læremester. Han var sekundant for Vishwanathan Anand og Peter Leko i deres forsøk på å bli verdensmester.


Arthur Rimbaud.
Jean Nicolas Arthur Rimbaud (født 20. oktober 1854 i Charleville, død 10. november 1891 i Marseille) var en fransk poet.
Rimbaud anses å være en nyskapende og original dikter, og regnes som en av de mest innflytelsesrike dekadentene og symbolistene. Han skrev tidlig i tenårene revolusjonerende og for den tiden moralsk utmanende poesi, og har blitt et ideal for mange unge rebelske poeter. Han sluttet i prinsippet å skrive poesi innen han fylte enogtyve, og forsøkte seg etter det blant annet som lykkejeger, handelsmann og slavehandler i den Fremre Orienten. Han døde rett etter sin 37. fødselsdag av kreft.
Dikterliv.
Rimbaud var en usedvanlig dyktig elev på skolen, og han fikk beste karakter og en rekke priser. Hans sterke bånd til katolisismen, blandet med hans fascinasjon, hjulpet fram av flere personlige lærere, for gresk og latin, ble vesentlig for Rimbauds diktning. Allerede som 15-åring modnet han som dikter, og noen av diktene hans kom på trykk i tidsskrifter.
Imidlertid viklet Rimbaud seg inn i provokativ oppførsel, inkludert økt alkoholbruk. Han så selv på denne misbruken som vesentlig for sin dikteroppvåkning. Etter at han på oppfordring fra en venn tok kontakt med Paul Verlaine, ble utskeielsene verre. Verlaine, som var gift på det daværende tidspunktet, fulgte i Rimbauds utskeielser, som resulterte i at Verlaine ofte var overstadig full og voldelig mot sin kone. Verlaine og Rimbaud utviklet et stormfult homoseksuelt forhold, der Verlaine slet mellom sin kone og sin nye elsker. Forholdet, som tok dem til Belgia og London, endte etter at Verlaine skjøt Rimbaud to ganger i 1873. Skadene var overfladiske, og Rimbaud vegret seg fra å rapportere det, men det tæret i for stor grad på forholdet, og de brøt kontakt. Forholdet mellom Rimbaud og Verlaine skildres i filmen "Total Eclipse" fra 1995.
Resultatet av det utsvevende livet ble at Rimbaud dro tilbake til Charleville, der han skrev «En årstid i helvete», en diktsamling som i stor grad tok for seg forholdet til Verlaine, igjen sterkt knyttet til katolisismen og til klassisk litteratur. Året etter dro Rimbaud tilbake til London, der han skrev versene som ble samlet i diktsamlingen Illuminasjoner. Begge diktsamlingene anses som svært vesentlige verk i symbolismen, og for den saks skyld i litteraturhistorien.
Verlaine skrev forordet til Rimbauds posthume "Poésies complètes" (1895). Se også "Œuvres" (1898) og "Lettres" (1899).
Kilder.
Rimbaud, Arthur
Rimbaud, Arthur
Rimbaud, Arthur


Coffs Harbour.
Coffs Harbour er en kystby i New South Wales, Australia. Det er en kjent ferieby på grunn av den korte distansen fra Sydney. Mange av innbyggerne i Coffs Harbour er pensjonister.


Asker Turlag.
Asker Turlag er et lokallag av Den Norske Turistforening. Asker Turlag ble stiftet 29. mars 2006 på Venskaben i Asker. Alle medlemmer i DNT Oslo og Omegn er automatisk medlem i Asker Turlag dersom de bor i Asker kommune og ikke reserverer seg mot medlemskap. Asker Turlag har rundt 3000 medlemmer (mars 2006).
Asker Turlag arbeider blant annet for oppussing av Hovdehytta i Vestmarka.


Nattverden (Leonardo).
«Nattverden» er et maleri utført av Leonardo da Vinci for hertug Ludovico Sforza, kalt «Il Moro», og fremstiller Herrens aftensmåltid som den beskrives i Bibelen. Maleriet på 460 x 880 cm finnes i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Leonardo da Vinci innledet arbeidet i 1495 og avsluttet det i 1498. Leonardo brukte blant annet lang tid på å finne de rette modellene til de enkelte portrettene av apostlene. Abbeden ble utålmodig og klaget til Ludovico Sforza, hvorpå Leonardo svarte at han kunne gjøre maleriet ferdig hurtigere, hvis abbeden ville sitte modell til Judas.
«Nattverden» ble malt på en tørr vegg ("al secco") i stedet for på våt kalk, så det er ikke en ekte fresko. På grunn av denne maleteknikken har verket ikke motstått tidens tann særlig godt, og allerede 20 år etter fullførelsen viste det tegn på nedbrytning. Det har siden det 16. århundre gjennomgått flere restaureringer, den seneste tok 22 år. Den 28. mai 1999 kunne verket atter sees. Kilder forteller at maleriet var sterkt skadet allerede etter 15 år. Fargepigmentet binder seg ikke med murpussen, og holdbarheten blir kraftig redusert. Det finnes flere teorier på hvorfor Leonardo brukte denne uvanlige teknikken. Noen sier at han var en rastløs mann som ikke hadde tålmodighet til å male etter den tidkrevende freskoteknikken, andre mener at han malte på denne måten for å kunne gjøre endringer underveis.
Det var tradisjonelt visse krav et nattverdsbilde måtte oppfylle. Bordet Jesus og apostlene satt ved skulle være likt det munkene spiste i refektoriet. På den måten fikk munkene inntrykk av at de spiste sammen med Jesus og apostlene. Judas skulle imidlertid sitte for seg selv, helst på andre siden av bordet, med ryggen til munkene for å vise at hans synd var at han brøt ut av fellesskapet. Han skulle være et skrekkens eksempel. Leonardo holder fast ved kravene i sin fremstilling, men bryter tradisjonen på et punkt, han plasserer Judas sammen med de andre.
Leonardo fremstiller øyeblikket hvor Jesus sier: «en av dere skal forråde meg», og vi blir vitne til hvordan ordene virker i forsamlingen. De som sitter nærmest Kristus, farer forferdet opp, bøyer seg frem, rykker tilbake, mens bevegelsen etterhvert ebber bort hos de apostlene som sitter lengst borte. Hver disippel reagerer ulikt på ordene, og vi ser reaksjonene også i håndbevegelser og minespill. Kristus selv er fylt av en opphøyet ro som demper lidenskapene. Han er ensom midt i disippelskaren, omgitt av en tom lyskrets. Rommet rundt Jesus og disiplene er nakent og skal først og fremst fremheve perspektivet. Vinduet bak Jesus fremhever hans silhuett nesten som en glorie. Disiplene er delt opp i grupper på tre og tre. Nærmest Jesus, til venstre sitter Johannes, deretter Peter. Judas blir i denne gruppen presset frem over bordet, og hans ansikt ligger i skyggen. Ved å komponere bildet på denne måten oppnår Leonardo at Jesus blir midtpunktet. Forsvinningspunktet som er i Jesu høyre øye understreker dette. Jesus er dessuten den eneste som er fremstilt med helt rene fargetoner. Denne fordelingen mellom Jesus og disiplene gir bildet en klar over- og underordning, dette kalles en hypotaktisk struktur. Et annet trekk som er verdt å legge merke til er at belysningen kun fremhever det viktige i bildet, resten ligger i halvskygger. Dette er et typisk høyrenessansetrekk. Leonardos hensikt har vært å vise hvordan en felles opplevelse virker på en gruppe mennesker alt etter alder og temperament.


Hovdehytta.
Hovdehytta er en turisthytte på Furuåsen ved Solli i Asker.
Hytta tilhørte opprinnelig forsvaret, men ble lagt ut for salg i 2005. Asker kommune ble tilbudt hytta til takst som var 110 000 kr, men takket nei. Hytta ble dermed tilbudt private kjøpere, og det kom inn 149 bud. Askers innbyggere protesterte mot at ikke kommunen sørget for å gjøre denne hytta offentlig tilgjengelig, og det endte med at kommunen likevel kjøpte den, men da for kr 218 615.
Den ble senere solgt videre til DNT Oslo og Omegn for samme beløp. En forutsetning for kjøpet var at DNT skulle ruste opp hytta og gjøre den tilgjengelig for almenheten. Asker Turlag fører tilsyn med Hovdehytta og skal stå for opprustningen av den.


Ophelia (maleri).
Modellen til Millais "Ophelia" er kollegaen Dante Gabriel Rossettis kommende hustru Elizabeth Siddal. Hennes sarte fysikk var kroppsliggjøringen av det pre-rafaelittiske kvinneideal, en skjør og resignert sensuell skjønnhet. Maleriet er kjent for dens avbildning av den detaljerte flora i elven og ved elvebredden, den tett innkapslede løvhytte-beskjæringen, og den minutiøse botaniske korrektheten i alle detaljer.
Blomstene som flyter langs elven ble valgt for å svare til Shakespeares beskrivelse av Ofelias krans, men reflekterte også viktoriatidens interesse i «blomstenes språk» hvor hver type blomst hadde hver sin respektive mening. Ofelia ligger under sørgepiler og er dessuten omgitt av fioler, som symboliserer troskap, og de fremtredende, røde valmuene (som ikke er nevnt hos Shakespeare) symboliserte søvn og død. Ofelias positur med åpne armer og med blikket rettet oppover minner om den måten som helgener og martyrer tradisjonelt ble portrettert, men har også blitt tolket som en erotisk positur.
Til tross for stykkets opprinnelige danske bakgrunn er maleriets landskap utvilsomt engelsk. Det ble malt langs bredden av elven Hogsmill i nærheten av Tolworth i London. I henhold til en undersøkelse for å finne nøyaktig riktig sted mener man at det er Six Acre Meadow, langs Church Road, Old Malden. Millais' kollega William Holman Hunt arbeidet med maleriet "Den innleide gjeter" i nærheten på samme tid.
Elisabeth Siddal ble derimot malt liggende i et badekar som ble oppvarmet av oljelamper fra undersiden. Da Millais ble så intenst opptatt i malearbeidet sluknet lysene. Den dedikerte modellen sa ingenting om kulden med det resultat at hun fikk en kraftig forkjølelse. Hennes foreldre krevde erstatning av maleren.
Maleriet har en foruroligende effekt, noe som gjør at det ikke blir oppfattet som kitsch. Kvaliteten som hever det over det banale er nettopp at motivet ikke er trivielt.


John Everett Millais.
John Everett Millais (født 8. juni 1829, død 13. august 1896) var en engelsk kunstner og illustratør. Et av hans mest bemerkelsesverdige og kjente malerier er "Ophelia".
Millais (uttales "Mih-lay") ble født i Southampton i 1829 fra en prominent familie i Jersey. Hans store kunstneriske talent skaffet ham en plass ved det engelske kunstakademiet i en alder av 11 år, noe som savner sidestykke. Der møtte han blant annet William Holman Hunt og Dante Gabriel Rossetti som han dannet Det pre-rafaelittiske broderskap sammen med i september 1848 i sitt hjem i Gower Street i London.
Verker før broderskapet.
Sir John Everett Millais.Millais' "Christ In The House Of His Parents" ("Jesus i sine foreldres hus") (1850) var meget kontroversielt ettersom det var en realistisk portrett av en arbeiderklassefamilie som arbeidet i rotete snekkeri. Senere arbeid vekket også strid, men i mindre grad. Millais fikk en populær suksess med "A Huguenot" ("En hugenott") () som viste et ungt par som holdt på å bli splittet på grunn av religiøse konflikter. Han gjentok dette teamet i flere senere verker.
Alle disse tidligere verkene ble malt med stor oppmerksomhet på detaljene, ofte konsentrert rundt skjønnhet og naturalismens kompleksitet. I malerier som "Ophelia" (1852) skapte Millais en tett og utpenslet overflate basert på sammensmeltingen av naturalistiske elementer. Denne tilnærmingen har blitt beskrevet som en form for «billedlig økosystem».
Denne stilen ble lovprist av den prominente kritikeren John Ruskin som forsvarte pre-rafaelittene mot deres kritikere. Millais’ vennskap med Ruskin gjorde at han ble kjent med Ruskins hustru Effie og kort tid etter begynte hun stå modell for hans maleri "The Order of Release". Etter hvert som han malte ble de to forelsket i hverandre. Til tross for at Effie hadde vært gift med Ruskin i mange år var hun fortsatt jomfru. Hennes foreldre mistenkte at noe var galt og saksøkte ektemannen for å få ekteskapet oppløst. I 1856 etter at ekteskapet med Ruskin opphørte ble Effie og John Millais gift.
Senere verk.
"Ophelia" (1852).Etter at Millais var blitt gift begynte han å male i en bredere stil som ble fordømt av Ruskin som «en katastrofe». Det har blitt argumentert at stilskiftet var et behov hos Millais til øke sine inntekter grunnet at han hadde familie. Nådeløse kritikere som William Morris anklaget ham for «å selge seg» for å bli populær og rik. Hans støttespillere og beundrere pekte derimot på kunstnerens forbindelse med Whistler og Albert Moore og innflytelsen fra John Singer Sargent. Millais selv argumenterte at han hadde vokst og blitt mer sikker som kunstner, at han kunne male med større dristighet. I sin artikkel «Thoughts on our art of Today» («Tanker om vår kunst i dag») i 1888 anbefalte han kunstnere som Velázquez og Rembrandt som modeller for kunstnere å følge.
Malerier som "The Eve of St. Agnes" og "The Somnambulist" viste tydelig den pågående dialogen mellom kunstneren og Whistler som Millais var en sterk tilhenger av. Andre malerier som de fra slutten av 1850- og begynnelsen av 1860-tallet kan bli tolket som at han foregriper aspekter av Den estetiske bevegelsen. Mange av disse viste brede blokker av harmonisk arrangerte farger og er mer symbolske enn fortellende. Senere verker fra 1870-tallet og framover demonstrerte Millais’ ærbødighet for de gamle mestere som Joshua Reynolds og Velázquez som bidro til å revitalisere britisk kunst på 1700-tallet. Millais’ mest betydningsfulle blant disse vekere er "The North West Passage" (1874) og "The Boyhood of Raleigh" (1871), som viste Millais' interesse for emner knyttet til Storbritannias utforskningen og ekspanderende verdensimperium.
Hans siste prosjekt var å male en hvit, europisk jeger som lå død i det åpne, afrikanske steppelandskapet, hans kropp i kontrast til to mørke afrikanere. Fascinasjonen for det ville og ødslig er også tilstedeværende i mange av hans landskapsmalerier fra denne perioden som ofte viste et vilt og vanskelig og farlig terreng. Det første av disse, "Chill October" (1870) ble malt i Perth i Skottland, ikke langt fra hans hustrus familiehjem. Andre ble malt rundt om i Perthshire, i nærheten av Dunkeld og Birnam hvor Millais leide et herskapshus hver høst for å kunne gå på jakt og fisketur. Millais oppnådde stor popularitet med sine malerier av barn, spesielt "Bubbles" (1886) som er berømt, eller kanskje beryktet, for å bli brukt som reklame for såpe!
Illustrasjoner.
"The Blind Girl" (1856)."The North-West Passage" (1874).
Bokillustrasjoner var også noe som Millais hadde en heldig grep om, spesielt for verkene til Anthony Trollope og poesibøkene til Lord Tennyson. Hans komplekse illustrasjoner av Jesus’ lignelser ble utgitt i 1864. Hans svigerfar bestilte glassmalerier basert på disse for en kirke i Perth. Millais illustrerte også for blader som "Good Words" og i 1869 ble han hyret som illustratør for en ny ukentlig avis kalt "The Graphic".
Akademisk karriere.
Millias ble valgt som assosiert medlem av det engelske kunstakademiet i 1853 og ble snart valgt som fast medlem av akademiet og han var en prominent og aktiv deltaker. Han ble gitt den adelige tittelen baronett i 1885, den første kunstner som ble æret med arvelig tittel. Etter at Frederic Leighton døde i 1896 ble Millais valgt til president av akademiet, men han døde senere det samme året fra strupekreft. Han ble begravd i St. Pauls katedral.


Rita Hayworth.
Rita Hayworth (født Margarita Carmen Cansino 17. oktober 1918 i Brooklyn i New York City i New York, død 14. mai 1987 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller.
Ritas far utvandret fra Spania i 1913 og både han og hans far var dansere, så det var et naturlig valg at hun skulle føre tradisjonen videre. Allerede som 12 åring opptrådte hun sammen med sin far som danser i ulike forestillinger. Ved en forestilling satt en av sjefene for filmselskapet "Fox" blant publikum, dette ledde til at hun fikk et filmkontrakt og hun debuterte i filmen "Dantes Inferno" i 1935. Hun gjorde ytterligere noen mindre roller for selskapet innen kontrakten opphørte. Hennes første make, Edward Judson, såg til så hun fikk et nytt filmkontrakt denne gang med filmselskapet "Columbia", det var da selskapets sjef Harry Cohn ga henne artistnavnet "Rita Hayworth".
Hayworth gjorde tretten mindre roller for selskapet før hun ble utlånt til Warner. Hun spilte blant annet mot Cary Grant i Howard Hawks film "Only Angels Have Wings" i 1939. Den første suksessen ble "The Strawberry Blonde" i 1941, og hun ble stjerne i "You'll Never Get Rich" (1941) der hun spilte mot Fred Astaire. I 1944 spilte hun mot Gene Kelly i "Cover girl". Hennes popularitet økte ytterligere etter sin rolle i filmen "Gilda" (1946) der hun brukte hele sin seksuelle utstråling.
Deretter begynte nedturen i filmkarrieren, de følgende filmene nådde aldri samme klasse som tidligere. Rita medvirket blant annet i filmer som "The Lady from Shanghai" (1947), "Miss Sadie Thompson" og "Salome" (begge i 1953) samt "Pal Joey" (1957).
I begynnelsen av 1960-tallet ble Rita for første gang rammet av Alzheimer som var med på å begrense hennes liv. Hun medvirket dog i filmer som "Circus world" (1964), "Money Trap" og "Poppies Are Also Flowers" (1966). Hennes siste film "The Wrath of God" ble innspilt i 1972. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Rita Hayworth var gift fem ganger. Hennes første make var Edward Judson 1937-1943. 1942 ble hun forelsket i skuespilleren Victor Mature og søkte om skilsmisse, men hun brøt forlovelsen med Mature og gifte seg isteden med Orson Welles i 1943. De fikk en datter, men ekteskapet sprakk i 1948. Samme år, ved sin første reise til Europa, traff hun prins Aly Khan, som var sønn av den muslimske lederen Aga Khan III. De giftet seg i 1949 og fikk en datter, prinsessen Yasmin (født 20. desember 1949), og skilte seg 1951. 1953-1955 var hun gift med sangeren Dick Haynes og 1958-1961 med filmprodusenten James Hill.


Slaget ved Long Island.
Slaget ved Long Island, også kjent som slaget ved Brooklyn, ble utkjempet 27. august 1776 og var det første betydelige slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen etter uavhengighetserklæringen. Det var det største slaget i hele konflikten, og det var også det første slaget en hær fra USA deltok i.
Slaget og dets umiddelbare etterspill ble markert av britenes erobring av New York City (som britene kontrollerte gjennom hele krigen), henrettelsen av amerikaneren Nathan Hale og nedbrenningen av nesten en fjerdedel av byens bygninger. I de følgende ukene okkuperte britiske styrker Long Island. Men George Washington og hans kontinentale hær slapp unna.
Bakgrunn.
17. mars 1776 trakk den britiske flåten seg tilbake til Nova Scotia etter at den ett år lange beleiringen av Boston tok slutt. Washington hadde lyktes i å ta Boston og forventet et angrep på New York. Han flyttet sine styrker til Long Island og New York City og forsterket befestningene der.
Uavhengighetserklæringen ble vedtatt i Philadelphia, Pennsylvania, 4. juli 1776. Samme måned etablerte britene sitt hovedkvarter for sine operasjoner på Staten Island i New Dorp i vertshuset "Rose and Crown" nær krysset ved dagens "New Dorp Lane" og "Amboy Road".
Slaget.
22. august 1776 sendte oberst Edward Hand beskjed til generalløytnant George Washington om at britene forberedte å krysse The Narrows til Brooklyn fra Staten Island.
Under overkommandoen til generalløytnant William Howe og den operasjonelle kommandoen til generalmajor Charles Cornwallis og Henry Clinton, var de britiske styrkene på 4000 menn. Britene satte i gang sin landgang i Gravesend Bay. Admiral Richard Howe hadde forsterket sine styrker i over syv uker på Staten Island og flyttet nå 88 fregatter til Gravesend Bay. Britene satte til sammen 34 000 menn i land i Brooklyn.
Rundt halvparten av Washingtons hær, ledet av generalmajor Israel Putnam, ble satt inn for å forsvare området "Flatbush" på Long Island, mens resten holdt Manhattan. I en marsj om natten, foreslått og ledet av Clinton, brukte de britiske styrkene det lett bemannede Jamaica–passet til å komme seg rundt på Putnams venstre flanke. Den neste morgenen ble de amerikanske styrkene angrepet og de trakk seg tilbake. Major Prescott stod i mot angrepet sammen med 2000 menn og ble påført 90% av tapene. Morgenen etter tvang Howe og Clinton amerikanerne til å trekke seg tilbake med tunge tap til befestningene på Brooklyn Heights.
I løpet av natten til 30. august 1776 evakuerte amerikanerne Long Island til fordel for Manhattan. Denne evakueringen av mer enn 9000 menn i mørket krevde stillhet, flaks og dyktigheten til oberst John Glover og hans 14th Regiment Marblehead Mariners. Den var ikke fullført ved morgengry som planlagt, og hadde ikke en tykk tåke ligget over Long Island den morgenen, kunne hæren ha blitt fanget mellom britene og East River. Den britiske hæren ble overrumplet som de gjorde ved Dorchester Heights i Boston 4. mars 1776. Selv om han hadde tapt slaget, fikk Washingtons retrett anerkjennelse fra både amerikanerne og britene.
Vestlige Long Island.
11. september mottok britene en amerikansk delegasjon som bestod av Benjamin Franklin, Edward Rutledge og John Adams i "Conference House" på den sørvestlige spissen av Staten Island (i dag kjent som Tottenville) på den tidligere eiendommen til lojalisten Christopher Billop. Amerikanerne avslo fredsforslaget til britene i bytte mot å trekke tilbake uavhengightserklæringen. Betingelsene ble formelt avslått den 15. september.
Samme dag krysset britene etter tungt bombardement til Manhattan og gikk i land i Kips Bay og omringet amerikanerne som var der. Dagen etter kjempet to arméer slaget ved Harlem Heights som resulterte i en amerikansk seier. Etter nok et slag ved White Plains, trakk Washington seg tilbake til New Jersey. Britene okkuperte New York frem til 1783 da de evakuerte byen som avtalt i Parisavtalen.
En brann brøt ut i Whitehall Street (antatt å ha startet i "Fighting Cocks Tavern") den 21. september i det som er sentrum av New York. Sterk vind spredte brannen til nesten en fjerdedel av byens bygninger slik at mellom 300 og 600 bygninger ble ødelagt (kalt storbrannen i New York (1776)). Britene anklaget opprørne for å ha startet brannen, men de innfødte i byen la i stedet skylden på britene.
Under brannen meldte Nathan Hale, en kaptein i "Connecticut Rangers", seg frivillig til å gå inn i New York iført sivile klær. Han utgav seg for å være en nederlandsk lærer og lyktes i å samle etterretning, men ble fanget før han kunne returnere til opprørslinjene. Hale ble tatt den 21. september og ble hengt dagen etter på ordre fra Howe. Ifølge legenden sa Hale før han ble hengt: «Jeg angrer bare på at jeg kun har et liv å gi for mitt land.»
Østlige Long Island.
Selv om de fleste kamphandlingene foregikk på den vestlige delen av Long Island, ble også britiske styrker satt inn i øst, rundt 16 km fra Manhattan, for å ta hele den 176 km lange øya til Montauk. Britene møtte lite eller ingen motstand i denne operasjonen.
Henry B. Livingston ble satt inn sammen med 200 soldater fra den kontinentale hær for å trekke en linje ved det som nå er Shinnecock Canal ved Hampton Bays for å hindre at Sag Harbor skulle falle. Livingston oppgav Long Island til britene i september siden hans mannskap var for lite.
Innbyggerne av den østlige Long Island ble bedt om å avlegge en lojalitetsed til den britiske styresmakten. I Sag Harbor møttes familier den 14. september for å diskutere saken. 14 av de 35 familiene valgte å evakuere til Connecticut.
Britene planla å bruke Long Island som et springbrett for en ny invasjon av New England. De forsøkte å regulere skipstrafikken inn i Long Island Sound og la Connecticut under blokade.
Tap.
Det nøyaktige antallet amerikanske soldater som kjempet i slaget er ukjent, men anslag sier at der var minst 10 000, for det meste milits fra New York som ble forsterket fra Connecticut, Delaware og Maryland. Kanskje ble 1407 amerikanere såret, tatt til fange eller savnet, mens 312 ble drept. En britisk rapport hevder at 89 amerikanske offiserer ble tatt til fange, inkludert oberst Samuel Miles, og 1097 andre.
Ut av 22 000 briter og tyskere (inkludert 9000 hessere) på Long Island, mistet de 377. Fem britiske offiserer og 56 menn ble drept, mens 13 offiserer og 275 menn ble såret eller var savnet. Av hessernes styrker under Carl von Donop, ble to drept og tre offiserer og 23 menn ble såret.
Eksterne lenker.
Long Island
Long Island


JEdit.
jEdit er en teksteditor, et program som er beregnet på å behandle rå tekst, slik som Notisblokk i Windows. jEdit er dog mer avansert enn Notisblokk og bedre tilpasset programmering.
Den er skrevet i Java og kan brukes i blant annet Unix, Windows og Mac OS X.
Programmet er utgitt under GNU General Public License.


Jinmenju.
Jinmenju (じんめんじゅ) er, ifølge japansk mytologi, merkelige trær som vokser i mørke skoger. Jinmenjus frukt ser ut som menneskehoder, og trærne lokker til seg byttet ved å imitere ensomme rop. Når et menneske nærmer seg, stjeler Jinmenjuen dets sjel. Den avdødes ansikt vil da etter hvert prege en av treets frukter.


Egil Andersen Hylleraas.
Egil Andersen Hylleraas (født 15. mai 1898 i Engerdal, død 1965) var en norsk fysiker.
Han var professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo fra 1936 til 1965.
Hylleraas er internasjonalt kjent for sitt arbeide med tilnærmet løsning av Schrödingerligningen for to-elektron-atomer (He, H-, Li+, Be++) på slutten av 20-tallet. Han samarbeidet med/ble veiledet av storheter som Max Born og Hans Bethe.
Referanser.
Hallstein Høgåsens av Inger Hylleraas Bøs biografi "Gjetergutten som dro ut i verden" i Fra Fysikkens Verden nr 4, 2006.


Konstantin III av Skottland.
Konstantin III eller Causantín mac Cuilén (født en gang før 971-997) var skottenes konge fra 995 til 997 og sønn av Cuilén mac Iduilb (Culen av Skottland). Det er forskjellige teorier om hvor og av hvem han ble drept.
Causantín mac Cuilén ble konge etter at Cináed mac Maíl Coluim (Kenneth II av Skottland) døde, antagelig myrdet av Finnguala, datter av Cuncar, mormaer av Angus. Kronikøren John av Fordun har forvekslet Causantín med Eógan II av Strathclyde, også kjent som «Owen den skallete», når han referer til «Causantín den skallete». Causantín hadde et kort regime, kun 18 måneder i henhold til "Krønike om kongene av Alba".
"Tigernach-annalene" rapporter at Causantín ble drept i et slag mellom ulike skotske grupperinger i 997. Hans død er stedsplassert i "Krønike for Rathinveramond" til munningen av Almond hvor den møter elven Tay i nærheten av Perth. Stedet synes å ha vært et kongelig senter, nær Scone og Forteviot ettersom det er blitt påstått at Domnall mac Ailpín (Donald I av Skottland) skal ha dødd her i 862. Causantíns morder er blitt navngitt som Cináed mac Maíl Coluim, sannsynligvis en trykkfeil for enten Cináed mac Duib (Kenneth III av Skottland) som ble konge etter Causantín, eller kanskje Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland).
Det er ikke kjent om Causantín hadde noen etterkommere, hvilket stemmer overens med at han var den siste i ætten Áed mac Cináeda som ble konge.


Mujina.
Mujina (貉) er et gammelt japansk ord for «tanuki» (mårhund). I japansk mytologi er disse skapningerne dyktige til å skifte form (shapeshifting), og en av formene de tok var et ansiktsløst spøkelse. Dette monstret blir ofte referert til som «mujina» av folk i Vesten, men japanerne kjenner dem som "noppera-bō".


Lutz Heilmann.
Lutz Eberhard Heilmann (født 7. september 1966 i Zittau) er en tysk politiker for partiet Die Linke, som av Bundesamt für Verfassungsschutz beskrives som venstreekstremt. Han ble innvalgt i Forbundsdagen, det tyske parlamentet, i 2005, som representant for delstaten Schleswig-Holstein. I oktober 2005 avslørte magasinet "Der Spiegel" at Heilmann hadde jobbet i Stasi, det politiske politiet i kommunistdiktaturet DDR, fra 1985 til 1990. Han sluttet først i Stasi etter at organisasjonen ble nedlagt som konsekvens av kommunistregimets fall. Heilmann hadde ikke opplyst om sin fortid da han ble nominert og hadde omtalt sin karrière som profesjonell Stasi-mann som «verneplikt», og var ikke senere villig til å gi opp plassen i Forbundsdagen. På årsmøtet i Die Linkspartei.PDS i Schleswig-Holstein i desember 2005 overlevde han med knapp margin et mistillitsforslag; 42 stemte for mistillit mens 47 stemte for fortsatt tillit.
Heilmann ble medlem av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), det statsbærende kommunistpartiet i DDR, i 1986. På dette tidspunktet stod partiet fremdeles for en totalitær politikk, forfulgte opposisjonelle og annerledes tenkende og motsatte seg alle forsøk på reformer. Han fortsatte som medlem av partiets etterfølgerpartier SED-PDS og PDS frem til 1992. I 2000 ble han igjen medlem av PDS, som siden skiftet navn til Die Linkspartei.PDS og deretter ble omdannet til Die Linke. Heilmann studerte jus mellom 1992 og 2005, og fikk graden "Diplom-Jurist" (en grad som omtrent tilsvarer bachelor, og ikke gir rett til å arbeide som f.eks. advokat) i 2004. Fra 1991 til 2004 arbeidet han på bensinstasjon og som teppeselger. Han var arbeidsløs fra 2004 til 2005, da han ble "Rechtsreferendar" (praktikant) ved landretten i Lübeck.
Lutz Heilmann er den eneste «offisielle» Stasi-ansatte som har blitt innvalgt i Forbundsdagen (selv om en rekke politikere i Die Linke har vært «uoffisielle» Stasi-angivere).
Han jobbet i avdelingen «Hauptabteiung Personenschutz» (HA PS), en avdeling i Stasi som var direkte underlagt Erich Mielke. Avdelingen hadde ansvar for «Personenschutz» og arbeidet for å beskytte den kommunistiske statsledelsen. I hans personalpapirer i Stasi er det nedtegnet: «Kandidatens motiv for å stille seg til disposisjon for tjeneste i [Stasi|MfS] ligger i hans positive politiske utvikling og at han selv ønsker å bidra aktivt til å beskytte staten». I et «forslag til forfremmelse» fra 1987 heter det at Heilmann identifiserer seg med sitt arbeid og ser for seg en fremtid i Stasi ("«Heilmann sieht in seiner jetzigen Tätigkeit seine persönliche Perspektive»").
Hubertus Knabe, direktør for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen, et museum i Stasis tidligere vareteksfengsel i Berlin, uttalte at Heilmann «har ingenting i Forbundsdagen å gjøre», og utdypet: «For ofrene for DDR-regimet er det uakseptabelt å forestille seg at en mann med denne fortiden skal sitte i parlamentet».
Heilmann er omstridt i Die Linke i Schleswig-Holstein, og har forsøkt å få partilederen for Die Linke i Lübeck, Ragnar Lüttke, ekskludert. I oktober 2008 dukket det opp fire år gamle fotografier i pressen av Lüttke som feirer Stalins fødselsdag.
Klage mot Wikimedia Deutschland.
Forsiden på www.wikipedia.de søndag 16. november 2008 forteller at Lutz Heilmann har fått en domstol til å forby at siden omdirigeres til tysk Wikipedia.
Heilmann fikk internasjonal oppmerksomhet da han 13. november 2008 leverte en klage mot den allmennyttige tyske organisasjonen "Wikimedia Deutschland e.V.", og fikk landretten i Lübeck til å forby Wikimedia Deutschland å omdirigere domenet codice_1 (som eies av "Wikimedia Deutschland") til nettstedet codice_2 (som eies av den amerikanske organisasjonen "Wikimedia Foundation") gjennom en midlertidig forføyning, så lenge artikkelen om ham i den tyske utgaven av Wikipedia inneholdt visse opplysninger han bestred, deriblant en påstand om at han ikke hadde fullført utdannelsen sin (han har fått en grad på et lavere nivå) og en påstand om at han hadde tjent penger på pornografi, en påstand som bygget på at et eskortefirma og en sexbutikk på internett som hans ekskjæreste drev rent faktisk var registrert på Lutz Heilmanns adresse og at sexbutikken oppgav Lutz Heilmann som «Jugendschutzbeauftragter» (omtrent «ansvarlig for beskyttelse av unge»).
Heilmanns sperring av domenet codice_1 førte til en flom av økonomiske bidrag til "Wikimedia Deutschland", og mange av giverne begrunnet gavene med Lutz Heilmanns opptreden. I dagene etter at saken ble kjent mottok Wikimedia Deutschland det mangedobbelte av hva de fikk inn i tiden før. Den første dagen mottok organisasjonen rundt 16 000 euro i gaver, mot gjennomsnittlig 3 000–3 500 i uken før.
Pressedekningen av saken var massiv, og hendelsen ble beskrevet som et eksempel på «Streisand-effekten». Søndag 16. november erklærte Heilmann at han trakk tilbake klagen mot Wikimedia Deutschland, og dagen etter ble den midlertidige forføyningen opphevet av landretten i Lübeck.
Heilmann er den andre personen som har fått en domstol til å stanse omdirigeringen fra codice_1 til codice_2. I januar og februar 2006 oppnådde foreldrene til Boris Floricic, kjent som hackeren «Tron», at det ble lagt ned et slikt forbud fra en domstol.


Argaladhytta.
Argaladhytta er en turisthytte tilhørende Bodø og Omegns Turistforening beliggende i Skaitidalen som er en del av Junkerdal-Balvatnet plantefredningsområde.
Hytta ble oppført i 1912 som en jaktbu før den ble flyttet i 1929 etter skredskader. I 1965 overtok BOT hytta fra familiens eie.
I 2006 reddet 2 belgiske ballongfarere seg til hytta etter ballongen gikk ned på vei mot Nordkapp.


Bickertonitter.
The Church of Jesus Christ eller Bickertonittene er et trossamfunn av Siste Dagers Hellige som ble grunnlagt rundt William Bickerton. Han hadde i sin tid blitt ordinert av Sidney Rigdon. Samfunnet driver misjon i flere land i dag og oppgir å ha omkring 15 000 medlemmer.


BMW International Open.
BMW International Open er en golfturnering på Europatouren som har vært arrangert årlig i Tyskland siden 1989. Turneringen spilles alltid på en golfbane i eller i nærheten av München, som er hjembyen til tittelsponsoren BMW, og er siden 1997 spilt på Golfclub München Eichenried.


Galtesund.
Galtesund er sundet som atskiller øyene Hisøy og Tromøy i Arendal kommune i Aust-Agder. Sundet er litt over 2 km lang, og bredden varierer fra 200 m til om lag 500 m.
Galtesund er den viktigste innseilingsleden til Arendal havn, og ganske store skip kan gå inn sundet. Galtesund har navn etter en holme i sundet med navn "Galten". Leden er smalest og grunnest ved denne holmen, hvor det er foretatt utsprengninger for å gjøre leden dypere. Innseilingen til Galtesund markeres ved Store Torungen fyr samt Sandvigodden fyr.
Fartøyer på vei østover kan om de ønsker smult farvann holde innaskjærs ved å seile nordover Galtesund og fortsette østover gjennom Tromøysund.


Robert Karlsson.
Robert Karlsson (født 3. september 1969) er en svensk golfspiller på PGA-touren og Europatouren. Med 11 seire er han den svenske som har flest seire på disse to tourene.
Karlsson ble profesjonell golfspiller i 1989 og kvalifiserte seg til Europatouren gjennom kvalifiseringsskolen i 1990. Han har beholdt spilleretten siden, og har hatt en stabil karriere med fire topp 20-plasseringer på Order of Merit, inklusive en tiendeplass i 1997. Han har vunnet ni turneringer på touren. Under The Celtic Manor Wales Open i 2006 satte han nye rekorder på Europatouren for 36 og 54 hull med henholdsvis 124 slag på de to første rundene og 189 på de tre første. Banen hadde imidlertid par 69, noe som er svært uvanlig på dette nivået, slik at score i forhold til par var mindre bemerkelsesverdig (14 under etter to runder og 18 under etter tre).
Hans andre seier i 2006, i Deutsche Bank Players Championship of Europe, dyttet Karlsson opp blant de 50 beste på verdensrankingen i golf.
Karlsson spilte for Fastlandseuropa i lagkonkurransen Seve Trophy i 2000, 2002 og 2007. Han spilte i Ryder Cup i 2006 og 2008.
I 2008 vant han Europatourens Order of Merit. Det meste av 2009-sesongen ble ødelagt av en øyeplage, han mistet plutselig dybdesynet, men i 2010 var han tilbake med to seire.


Eógan II av Strathclyde.
Eógan II av Strathclyde, også kjent som Owen den skallete fra hans latinavledede tilnavn "Eugenius Calvus", på moderne gælisk "Eòghann", og moderne walisisk "Owain", var en konge over kongedømmet Strathclyde i dagens Skottland for en tid tidlig på 1000-tallet.
Eógan var tilstede, i henhold til Symeon av Durham, i slaget ved Carham i 1018. Det er ingen direkte bevis på han døde i slaget, men "De walisiske annaler" opptegner at en «Eugein sønn av Dumnagual» døde 82 år før 1097, det vil egentlig si år 1015.Ingenting annet er sagt om denne personen, men er likevel antatt å være Eógan II av Strathclyde, og at opptegnelsen er feilaktig oppført for 1018 for å kunne få Eógans død til å stemme overens med slaget ved Carham.
Eógans påståtte død ved Carham i 1018 er blitt sett på som slutten på kongedømmet Strathclyde, og at det er av den grunn at Eógan er den mest kjente av alle konger fra Strathclyde. Imidlertid har nyere forskning vist at dette har synet har mangler, og at feilkilden ligger hos kronikøren John av Fordun og at kongedømmet Strathclyde faktisk overlevde fram til regime til kong David I av Skottland som overtok den skotske kronen i 1124.
Den nest best kjente konge av «Strathclyde» det vil si konge av Cumbria, er Máel Coluim II av Strathclyde (anglifisert til Malcolm II av Strathclyde).


Landgangen i Kips Bay.
Landgangen i Kips Bay var en britisk manøver under felttoget i New York i den amerikanske uavhengighetskrigen. 15. september 1776 gikk William Howe i land med rundt 4000 menn på nedre Manhattan i det som i dag er nedre enden av "34th Street". De møtte motstand i 900 amerikanske militsmenn ledet av oberst William Douglas. Der var noen kamper, men trefningen var preget av panisk amerikansk tilbaketrekning. Amerikanerne oppgav sine kanoner, krutt og viktige forsyninger.
Mot slutten av dagen tok Howe kontroll over New York City og rykket tvers over øya. Howe rapporterte bare tolv døde blant sine menn, mens han hevdet å ha forårsaket rundt 60 døde og sårede på amerikansk side og tok rundt 320 fanger.
De amerikanske styrkene trakk seg tilbake til Harlem Heights hvor det dagen etter sto et større slag.
Kips Bay
Kips Bay


Bruce Edwards.
Bruce Edwards (født 16. november 1954, død 8. april 2004) var fast caddie for golfspilleren Tom Watson.
Edwards begynte som caddie for Watson i 1973 og assisterte ham frem til 1989. Edwards arbeidet deretter for Greg Norman, men vendte tilbake til Watson i 1992 og forble i hans tjeneste frem til 2003. Det året fikk han diagnosen amyotrofisk lateralsklerose (ALS), men fortsatte å assistere Watson inntil anstrengelsen ble for stor.
Livet hans er skildret i boken "Caddy For Life: The Bruce Edwards Story" (ISBN 0-316-77788-9) skrevet av hans biograf John Feinstein.
Edwards måtte gi tapt for ALS i 2004, 49 år gammel, i sitt hjem i Florida.


Tom Watson.
Thomas Sturges Watson (født 4. september 1949) er en amerikansk golfspiller som deltar på Champions Tour og innimellom på PGA-touren. Watson hadde sin storhetstid i 1970- og -80-årene, da han vant åtte "major"-turneringer og ledet pengelisten på PGA-touren fem ganger.
I 2009 ble han den eldste spilleren til å lede en major-turnering etter 54 hull, i The Open på Turnberry.


Molekylærgenetikk.
Molekylærgenetikk er den grenen av biologi som omhandler genenes struktur og funksjon på molekylært nivå. Molekylærgenetikere benytter metoder fra genetikk og molekylærbiologi og skiller seg på den måten fra andre deler av genetikk, som populasjonsgenetikk og økologisk genetikk. Blant molekylærgenetikernes oppgaver er å finne funksjonen til de ulike genene (også kalt funksjonell genomikk) og å finne genetiske årsaker til sykdom (medisinsk genetikk). Molekylærgenetikk benyttes også til å klassifisere levende organismer (molekylær systematikk) og til å utforske de molekylære mekanismer for evolusjon.


Nansen dialog.
Nansen Dialog ble opprettet i 1995 på Nansenskolen, Lillehammer, som en reaksjon på at det var krig i den tidligere vinter-OL-byen Sarajevo, mens vinter-OL ble arrangert på Lillehammer. Nansenskolen samlet unge ledere fra de forskjellige etniske gruppene i tidligere Jugoslavia til samtaler. Etter hvert flyttet de det meste av arbeidet til Balkan, og i dag er det 10 dialogsentre med mer enn 60 ansatte som arbeider med dialog mellom etniske grupper som har vært i krig med hverandre. Det har blitt arrangert mer enn 150 dialogseminar mellom fiender fra krigsområder på Nansenskolen. Fortsatt drives det også med kurs på Lillehammer, og dialogerfaringene har ført til at man har arrangert kurser for flere grupper fra andre konflikt- og krigsområder som Midtøsten og Afrikas Horn. Leder for prosjektet er Steinar Bryn. I 2010 gikk Nansen Dialog sammen med Norsk Fredssenter og skapte Nansen Fredssenter som er en selvstendig virksomhet under stiftelsen Nansenskolen.


Funksjonell genomikk.
Funksjonell genomikk (også kalt funksjonell genomforskning) er den grenen av molekylærbiologi som benytter de store mengder data fra genomprosjektene til å identifisere funksjonen til gener (og proteiner) og interaksjoner dem i mellom. Funksjonell genomikk skiller seg fra tradisjonell molekylærbiologi ved at det typisk benyttes molekylærbiologiske og molekylærgenetiske metoder som gir store mengder data i hvert eksperiment. Et mål innen funksjonell genomikk er å utforske dynamiske endringer i funksjon og regulering av gener (og proteiner) for derved å kunne bygge modeller som beskriver hvordan de levende celler fungerer (et forskningsfelt også kjent som systembiologi).
Siden 2002 har funksjonell genomikk i Norge vært koordinert gjennom et eget program i Norges forskningsråd kalt.


Monkey D. Ruffy.
Monkey D. Ruffy (モンキー・D・ルフィ, "Monkii D. Rufi"), skrevet som Monkey D. Luffy i den engelske versjonen av mangaen, er hovedpersonen i den japanske manga- og animeserien One Piece. Ruffy har satt som sitt mål å finne den avdøde piratkongen Gol D. Rogers legendariske skatt «One Piece» og bli den nye piratkongen.
Bakgrunn.
Hans store forbilde er piratekapteinen Shanks den Røde som slo seg ned i Ruffys fødeby for en tid da Ruffy var en ung gutt. En dag kom Ruffy til å spise en såkalt «djevlefrukt» som Shanks’ pirater hadde med seg, og den hadde den besynderlige virkningen at Ruffys kropp ble til – og like elastisk og strekkbar – som gummi. Men den som spiser en djevlefrukt kan aldri lære å svømme og er maktesløse hvis de havner i havet. Da Ruffy senere ble kastet på havet av en hensynsløs fjellrøver og ble angrepet av et gigantisk sjøuhyre, ville han blitt drept om ikke Shanks hadde dukket opp og ofret den ene armen for å redde ham. Shanks og hans mannskap forlot landsbyen kort tid senere for å dra ut på nye tokt, men først ga han Ruffy stråhatten sin, med beskjed om at han kunne få låne den. Ruffy sverget på å finne gullskatten One Piece og bli den nye piratkongen.
Utseende.
Ruffy går som oftest enkelt kledd i en rød vest, blå kortbukser og sandaler på føttene. På det venstre kinnet, rett under øyet, har han et arr som stammer fra da han i sin barndom stakk seg i kinnet med en dolk for å bevise sin manndom og modenhet ovenfor sitt store idol, sjørøverkapteinen Shanks den røde. Han har kort, svart hår og sorte øyne og kan ofte sees med et bredt glis om munnen. Varemerket hans er stråhatten han går med, og som han fikk av Shanks til lån da han forlot Ruffys hjemby for å dra ut på nye tokter. Shanks ga ham hatten med beskjed om å ta vare på den inntil dagen når han hadde klart å overgå Shanks selv som pirat. Ruffy har svært stor respekt for Shanks og han skatter derfor stråhatten høyt. Å gjøre narr av den eller Shanks kan gjøre ham rasende, det samme gjelder om en skader hatten eller prøver å ta den fra ham.
Personlighet.
Ruffy er alltid svært optimistisk og setter sitt mannskap over alt annet. Han har en vane med å se enkelt og barnslig på ting og kan lett imponeres av de enkleste ting. Han kan også mange ganger gjøre og si meget dumme ting som ofte gjør mannskapet oppgitt over eller rasende på ham. Til tross for dette har han en ustoppelig besluttsomhet, optimisme og mot og vil gjøre alt for å beskytte sine venner. Mannskapet respekterer ham egentlig høyt, vel vitende om at han flere ganger har reddet dem ut av livsfarlige situasjoner. Hans enkle måte å se ting på gjør at han vet hva som må gjøres i farlige situasjoner uten å frykte konsekvensene. Blant annet nærer han liten frykt for døden, og er til og med vist å glise i dødelig livsfare.
Han har en nesten ustoppelig appetitt og kan sees i flere komiske situasjoner hvor han setter til livs enorme mengder mat på kort tid. Han er spesielt glad i kjøtt.
Krefter.
Ruffy har spist en djevlefrukt, nærmere bestemt «gum-gum-frukten» ("gomu gomu no mi", ゴムゴムの実, «gummi-gummi-frukten») som har gjort kroppen hans om til meget slitesterkt gummi. Han er derfor svært elastisk og kan strekke alle deler av kroppen til ekstreme lengder. Hans fysiske styrke er også meget stor, Ruffy er vist å kunne knuse stål med bare hender og slå seg gjennom solid steinmur med letthet. En gang greide han å knuse to bygninger han var blitt sittende fastklemt mellom ved å skyve fra med armene. Takket være de meget elastiske lemmene kan han avlevere svært kraftige slag og spark ved å strekke lemmene bakover og deretter utløse den lagrede stillingsenergien slik at lemmene fyker fremover mot motstanderen med enorm hastighet og kraft. Siden gummi er så elastisk, er Ruffy så å si immun mot slag, spark og angrep med uskarpe gjenstander. Han er også immun mot elektrisitet, siden gummi ikke leder strøm. Til og med pistol- og geværskudd preller av på ham. Han har også utviklet sine egne krefter, noe han kaller Gear Second og Gear third. Han lærer seg også etter hvert Kongens Haki(en mysterisk kraft), en Haki som er veldig sjeldent, det sies at den eneste som hadde det før Ruffy, var Pirat kongen Gol D. Roger. Derimot er han stadig sårbar ovenfor skarpe gjenstander (som sverd og kniver) men er vist å reise seg etter å ha blitt påført alvorlige sår og svære blodtap som ville tatt livet av et vanlig menneske. Selv om han ofte kan virke nokså dum, er han meget flink til å tilpasse seg i kamp og finner alltid på nye kampteknikker og nye måter å angripe fiender på. Som alle som har spist en djevlefrukt, kan Ruffy ikke svømme og vil drukne hvis han havner i havet. Dette plager ham ikke stort, og han lærte seg uansett aldri å svømme før han åt frukten.
Ruffy er kaptein over «stråhattpiratene» ("Mugiwara no Kaizoku-dan", 麦わらの海賊団), mannskapet han har grunnlagt og samlet sammen medlemmer til i løpet av serien. For tiden teller mannskapet, inkludert Ruffy, ti medlemmer (Monkey D. Ruffy, Roronoa Zoro, Nami, Usopp, Sanji, Tony Tony Chopper, Nico Robin, Franky og Brook). I den norske mangaversjonen er det åttende medlemmet ennå ikke dukket opp i handlingen. Ruffy regnes som den sterkeste av hele mannskapet og har i den norskoversatte mangaen for tiden en dusør på 100 millioner dubloner (det norske navnet på valutaen i serien, opprinnelig «belli» (ベリー)), den høyeste i hele «East Blue». Mens i den japanske mangaen har han en dusør på så mye som 400 millioner Belli.
Forfatteren av One Piece, Eiichiro Oda, har uttalt at dyret Ruffy minner mest om er en ape og at han lukter av kjøtt.
Oversettelse av navn.
Den norske oversettelsen har blitt kritisert av noen lesere for oversettelsene av noen av navnene på personer i serien. Dette gjelder spesielt for hovedpersonen Monkey D. Luffy (som i stedet skrives Monkey D. Ruffy) og sverdkjemperen Roronoa Zoro (som har skiftet navn fra zoro til zolo flere ganger i de norske mangautgavene).
Grunnen til at Luffy har blitt til Ruffy er fordi det på japansk ikke finnes noen meningsbærende forskjell mellom L og R, og de to lydene er ikke stort mer enn nyanser av en og samme lyd og uttales svært likt (siden det ikke finnes noen egen L-lyd i det japanske språket). En japansk R kan derfor klassifiseres som en mellomting mellom en norsk L og en norsk R. Siden det japanske navnet på Luffy direkte oversatt skrives som "Monkii D. Rufi" i det latinske alfabetet, har Schibsted valgt å skrive etternavnet som Ruffy. Eiichiro Oda har selv sagt at han vil at det skal være "Luffy" og ikke "Ruffy."


Morten Bertolt.
Morten Bertolt Andersen (født 12. februar 1984 i København) er en dansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Lyngby BK, men som er kjent for sitt opphold i Ham-Kam i 2006. Han har dessuten seks kamper for aldersbestemte landslag, 5 kamper på U20 og 1 kamp på U16. Den første i mars 2000 og den foreløpig siste i september 2003.
Klubbkarrieren.
Morten ble tatt opp i A-stallen til FC København foran 2004-sesongen etter å ha spilt ungdomsfotball for både BK Avarta og Kjøbenhavns Boldklub (BK). Avtalen med den danske storklubben ble forlenget så sent som i april i 2006, og da ble partene enige om en ny avtale som strekte seg frem til juni 2009. I FCK ble Bertolt dyrket som en defensiv midtbane, men kunne også spille midtstopper.
I løpet av sin periode i hovedstadsklubben ble han dansk seriemester i Superligaen med FC København 2005/06 og 2006/07. Bertholt ble likevel ikke satset på, og ble sluppet av hovedstadsklubben til det nyopprykkede laget SønderjyskE den 8. juli 2008 etter å ha vært utleid til Viborg FF gjennom vårsesongen.
Hamarkameratene.
Bertolt var utlånt til den daværende tippeligaklubben Ham-Kam høstsesongen 2006, hvor han fra sentral midtbaneposisjon spilte 12 kamper og skåret ett mål. Det var for øvrig FC København-trener og den tidligere Ham-Kam-treneren Ståle Solbakken som anbefalte han til Ham-Kam. Bertolt dro tilbake til København etter at HamKam rykket ned en divisjon og utlånsperioden var over.


Avrenningskart.
Avrenningskart er kart som viser avrenning av nedbør til vassdrag. Alle som har behov for å beregne gjennomsnittlig tilsig til et punkt i et vassdrag, vil ha nytte av et avrenningskart. Det kan brukes i forbindelse med kalkulering av dimensjoner for kraftforsyning, vannforsyning, jordbruksvanning, fiskeoppdrett, flomsikring, veibygging og brobygging, men også til undervisning, vannressursplanlegging og klimaundersøkelser.


Xstrata Nikkelverk.
Xstratas fabrikkområde i Kristiansand sett fra Tinnheia
Xstrata Nikkelverk AS (tidligere Falconbridge Nikkelverk) er et raffineringsverk i Kolsdalen utenfor Kristiansand sentrum. Verket ble grunnlagt i 1910, og er siden 2006 eid av Xstrata. Verket foredler nikkel, kobber og kobolt, samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. Svovelsyre produseres som et biprodukt.
Med omkring 500 ansatte er verket blant Sørlandets største industriarbeidsplasser. Verket er det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området, og leverer 7 % av verdens nikkelproduksjon.
I 2007 ble det eksportert nikkel for vel 20 milliarder kroner.
Historie.
Verket ble grunnlagt som Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S i 1910 av blant andre Samuel Eyde, Anton Grønningsæter, Jacob Børresen og Victor Hybinette. Hybinette hadde oppfunnet og tatt patent på en prosess for raffinering av nikkel ved elektrolyse: Hybinette-prosessen. Hybinette-prosessen var i bruk helt til 1975, da den ble erstattet av den såkalte KL-prosessen, som fremdeles er i bruk i en modifisert utgave (KLA-prosessen).
Råvarene til verket kom i begynnelsen fra Flåt gruver ved Evje, rundt 70 km nord for Kristiansand, hvor det ble utvunnet nikkelmalm fra 1872 til 1946. Allerede i tiden etter første verdenskrig var det imidlertid klart at gruvene ikke kunne levere like mye som nikkelverket trengte. Verket opplevde også en større brann, og slet med lave nikkelpriser på verdensmarkedet og generelt vanskelige økonomiske tider. I 1929 takket eierne derfor ja til et oppkjøpstilbud fra kanadiske Falconbridge Nickel Mines, og verket ble hetende Falconbridge Nikkelverk AS. Falconbridge hadde oppdaget store forekomster av nikkelholdig malm i Sudbury, Canada, som kunne sendes til Kristiansand for raffinering.
Allerede i 1966 installerte verket databasert prosesstyring, angivelig som den første bedriften i Norge. Med videre effektivisering har bemanningen gått ned fra rundt 1600 personer i 1974 til rundt 500 i 2008, samtidig som produksjonen har blitt tre ganger så stor, utslippene til luft og vann har blitt nesten borte, og strømforbruket har blitt redusert med 60 %.
I oktober 2006 ble Falconbridge Ltd kjøpt opp av Xstrata.
Produksjon og prosess.
Raffineriet har kapasitet til å foredle 92 000 tonn nikkel, 39 000 tonn kobber og 5 200 tonn kobolt årlig. Verket raffinerer også sølv, gull og andre verdifulle metaller som finnes i mindre mengder i råvarene. Fra svoveldioksid som dannes i røsteprosessen, produseres det 115 000 tonn svovelsyre. 100 % av produksjonen eksporteres.
Råstoffet er sulfidholdig malm fra Sudbury i Canada, som inneholder jern, nikkel, kobber, kobolt, platina og andre tunge metaller. I Canada anrikes malmen gjennom flotasjon, og jern fjernes gjennom magnetisk separasjon. Resultatet er en såkalt «matte» som inneholder rundt 52 % nikkel, 24 % kobber, 21 % svovel og 1 % kobolt, og denne sendes til nikkelverket i Kristiansand.
Prosessen i Xstrata Nikkelverk starter med at matten blir knust til et fint pulver, som blir sendt til en klorlutingsprosess. I prosessen dannes en nikkelrik kloridoppløsning, og litt forenklet er den viktigste reaksjonen
Kloridoppløsningen vil også inneholde kobolt, som skilles ut i en væske-væske-ekstrasjonsprosess. Etter noen rensesteg står man igjen med en ren nikkelkloridløsning, som sendes til elektrolyse for å gi rent nikkel.
Uløst materiale fra klorlutingsprosessen er i hovedsak kobbersulfider, som blir omdannet til kobberoksid i en røsteprosess (oppvarming med tilgang på oksygen). Igjen, litt forenklet;
Kobberoksidet løses så i svovelsyre, for å gi en elektrolyttløsning;
som kan elektrolyseres for å gi rent kobber. I praksis er det en rekke prosessteg involvert for også å skille ut kobolt og edelmetaller, og for å øke renhetsgraden av hvert metall.
Overskuddsenergi fra svovelsyrefabrikken leveres til fjernvarmeanlegget til Agder Energi.


Olav Kvåran.
Olav Kvåran Sigtryggsson (død 981) var en norrøn leder av Ivarætten som var aktiv på siste halvdel av 900-tallet. Han var konge i Dublin og for en kortere tid også hersker over byen York eller Jorvik i Northumbria (England)
Navnet «Kvåran».
Han er også navngitt som "Olaf Cuaran" og i irske opptegnelser som "Amlaíb Cuaran". Tilnavnet «Cuaran» eller «Kváran» betyr «sandaler». Navnet blir i de ulike kildene stavet på mange måter. I sagaene nevnes han også som «Olav den røde», muligens på grunn av håret, ikke nødvendigvis fordi han var rødhåret, men for at han ikke var svarthåret.
Dynastiske forbindelser.
Hos Snorre Sturlasson i "Olav Tryggvasons saga" i "Heimskringla" nevnes han som Olav Kvåran ("Kváran"), konge av Dublin, og hans søster Gyda oppgis å være gift en navnløs jarl i England, men velger så Olav Tryggvason, den framtidige konge i Norge, som ektemann (side 144-145). Også Olav Kvåran knyttet dynastiske forbindelser via ekteskap ved at han var gift med Gormflaith, datter av Morugh MacFinn som hersket over Leinster i Irland, og deretter datteren til kong Konstantin II av Skottland. Det tyder på hans posisjon i landene rundt Irskesjøen var betydelig. Han hustru Gormflaith, som senere ble gift med Irlands berømte overkonge Brian Boru, ble mor til hans sønn og etterfølger Sigtrygg Silkeskjegg.
Det blodigste slaget.
Olav Kvårans far Sigtrygg Caech var hersket over Dublin, og ble så konge over Jorvik fra 921 til sin død i 927. Da hadde han herredømme i Deira, en del av Northumbria i nordlige England. Sigtrygg Caech var gift med søsteren til den engelske kongen Adalstein av England, kjent som den første de facto konge av England. I Norge er Adalstein først og fremst kjent for å ha oppfostret Håkon Haraldsson, også kalt for Håkon Adelstansfostre, som senere ble norsk konge.
Adalstein tok ingen slektshensyn da han med en hær annekterte Deira etter Sigtryggs død. Det førte til at Olav Kvåran tok sin tilflukt i Skottland og i Irland. Det er sannsynlig at Olav Kvåran deltok i den store alliansen som besto av bl.a. norrøn-gælere, Konstantin II av Skottland og Eógan I av Strathclyde som gikk mot Adalstein i 937. Den Olav ("Amlaíb") som omtales i annalene som leder sammen med Konstantin og Eógan er derimot trolig Olav Godfridsson. Alliansen ble knust i det berømte slaget ved Brunanburh i 937. Slaget skal ha vært et av de blodigste i denne perioden av Englands historie. Fem britiske konger og syv jarler falt på den norrøne/gæliske siden. Antagelig var stedet Brunanburh i dagens Burnswark i Annandale i sydlige Skottland.
Konge av York og Northumbria.
Atter måtte Olav Kvåran søke tilflukt hos slektninger i Irland, men da Adalstein døde i 940 ble han tilkalt av ledere i byen York, kanskje spesielt av erkebiskop Wulfstan som var en betydelig politisk kapasitet og i opposisjon til den engelske kongen og erkebiskopen i Canterbury. I 941 ga den nye engelske kongen Edmund I av England opp Deira til fordel for Olav Kvåran. Freden mellom de engelske og de norrøne, hovedsakelig dansker, varte ikke lenge. I 944 ble Olav Kvåran drevet fra Northumbria av kong Edmund.
Igjen måtte han ta seg til takke med det irske kongedømmet Dublin som øyensynlig ikke var nok for en mann med hans ambisjoner. Fra 949 til 952 var atter konge over Northumbria inntil han måtte forlate landet for godt, denne gangen til fordel for en hensynsløs mann fra Norge, Harald Hårfagres sønn Eirik Blodøks, som var blitt nødt til å oppgi kongedømmet Norge til fordel for halvbroren Håkon Adalsteinsfostre.
Ufred i Irland.
Resten av Olav Kvårans liv ble benyttet til stadige kriger og posisjonering i Irland. I år 980 ble hans innflytelse knust i da norrøne styrker fra Dublin og Hebridene led et stort nederlag i slaget ved Tara mot Máel Sechnaill mac Domnaill. Etter dette nederlaget trakk Olav seg tilbake til den lille, hellige øya Iona nord for Irland utenfor det skotske fastlandet. Her døde han i 980 eller 981 og ble gravlagt der. Han ble etterfulgt i Dublin av sin sønn Járnkné Olavsson, også kjent under sitt irske navn Glun Iarainn («Jernkne») inntil 989 da broren Sigtrygg Silkeskjegg, Olav Kvårans sønn med Gormflaith, etterfulgte broren.
Etterkommere.
Med Gormflaith ingen Murchada MacFinn
Ekstern lenke.
Olav Kvåran


RaumaRock.
RaumaRock er en musikkfestival som arrangeres på Åndalsnes i Møre og Romsdal. RaumaRock arrangeres årlig første helga i august. Frode Nakken har vært festivalsjef siden festivalen startet opp i 2002. I 2008 mottok RaumaRock Rauma kommunes kulturpris. Forløperen til Raumarock er er Rauma rockeklubb, som var aktiv på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
2002.
Festivalen ble første gang arrangert 24. august 2002 med Kaizers Orchestra som det store høydepunktet. Krace fra Hamar og Tantra fra Molde spilte også, i tillegg til Mortal Fate fra Rauma. 2002 var det eneste året festivalen i sin helhet foregikk på Troa-området som ligger litt utenfor Åndalsnes sentrum.
2003.
I 2003 ble festivalen utvidet til to dager og arrangert 15.-16. august. Det var en dag med konserter inne på Grand Hotel Bellevue på Åndalsnes, og en dag med utekonserter på Troa-området. Det ble utvidet til tolv artister. Briskeby, Gåte, og Gluecifer var på toppen av lista. Av lokale band stod Mortal Fate og Bilsjuk på scenen.
2004.
I 2004 bestemte festivalen seg for å flytte fra Troa og inn til Åndalsnes sentrum ved sjøkanten. Her har festivalen blitt værende siden. Festivalen ble arrangert 6. til 7 august. Formatet med en dag inne og en dag ute ble opprettholdt. Øverst på plakaten i 2004 fant man Savoy og Ralph Myerz & The Jack Herren Band, tett etterfulgt av Black Debbath, Ravi & DJ Løv, Silver og Sivert Høyem. Datsun med Kristopher Schau i spissen hadde sin avskjedskonsert på RaumaRock 2004.
2005.
Selv om festivalen hadde utvidet kraftig fra år til år, så var 2005 året da Raumarock tok skrittet opp. Med band som Madrugada og Bigbang på plakaten var det klart for en skikkelig folkefest. Gåte hadde også etter kraftige ønsker fra publikum tatt turen tilbake. I tillegg opptrådte artister som Audrey Horne, Christer Knutsen og Jo Nesbø. 2005 var også første året "Øresus" ble arrangert, og har etter dette vært en årlig konkurranse der "ukjente" band kan få en sjanse til å få spille på en større scene. Oslobandet Pork Flavor stakk av med seieren dette første året.
2006.
I 2006 gikk RaumaRock over til to fulle dager med utekonserter midt i Åndalsnes sentrum. Øverst på plakaten stod Dum Dum Boys og Turboneger. Andre artister var f.eks Mira Craig, Hurra Torpedo, My Midnight Creeps og Stonegard. I tillegg spilte også Ricochets sin aller siste konsert noensinne på RaumaRock dette året.
2007.
I 2007 var både Bigbang og Ralph Myerz tilbake. Denne gang sammen med DeLillos i 1985 utgave, Bo Kaspers Orkester fra Sverige, og de store black-metalstjernene i Satyricon. I tillegg kunne en også høre kritikerfavorittene 120 Days, samt bl.a. Heroes & Zeros, Hopalong Knut og Skambankt. For 6. år på rad satte RaumaRock ny publikumsrekord.
deLillos skulle spille på toppen av Romsdalshorn,
men grunnet en bitte liten tåkedott akkurat på toppen måtte dette flyttes den til Litjefjellet. Hele konserten ble forøvrig
sendt på «Lydverket presenterer» i juli 2008. Festivalcampen så dagens lys.
2008.
I 2008 utvidet festivalen nok en gang, nå til et 3-dagers format. Første dag med innendørskonserter i det nye Rauma Kulturhus, andre og tredje dag med utendørs konserter i Åndalsnes sentrum. Dette var året da det ble duket for Kaizers Orchestra sin tilbakekomst til Åndalsnes. Bandet som hadde vært med på å starte det hele i 2002 var et av de store navnene dette året. I tillegg kunne du igjen finne Madrugada, men også de irske 90-tallsheltene Ash som må kan sies å være RaumaRocks første virkelig store utenlandske artist. Også band som Moving Oos, Katzenjammer, The Disciplines, Stalingrad Cowgirls, The Cumshots og Amalee opptrådte under festivalen. Gothminister opptråde på toppen av Romsdalshorn.
Dette året startet den faste spoten med barneunderholdning som start på lørdagen. 7000 besøkende. (På kaia: 6300, Klubbdagen: 700) Festivalcampen på ny satte rekord med godt over 1000 gjester.
2009.
I festivalens 8. år sto band som Motorpsycho, Bigbang, Kaizers Orchestra, Enslaved og CC Cowboys på scenen på RaumaRock. Rundt 7500 personer fikk med seg festivalen. Headlinere som BigBang og CC Cowboys ble satt opp tidlig på dagen og dette kom heldig ut. En av headlinerne, Kaizers Orchestra, ble holdt hemmelig helt til de gikk på scenen. Verdenspremiere på en spesiell lysrigg som ikke har vært brukt i Norge før.
2010.
Rundt 6500 personer fikk med seg festivalen i dens 9. år. Dette ble første året uten publikumsrekord, trolig på grunn av en blanding av regn fredag og vanskelig bookingår. Blodig alvor vant Øresus. Øresus hadde for første gang live semifinaler, i Molde, Ålesund og Åndalsnes. Festivalen tilbød gratis festivalbuss fra Molde, Ålesund og Kristiansund. Første året med gratis rocketog fra Oslo, hvor Bare Egil underholdt underveis.
2011.
Festivalen ansatte i 2011 Tonje Dahle Hovde som daglig leder i full stilling.I 2011 ble Raumarock arrangert for 10. gang. Årets store band var Di Derre, Bob Hund, Leningrad Cowboys, Clutch, Honningbarna og Kvelertak. Rocketoget gikk fra Trondheim i tillegg til fra Oslo. Det var ca 7000 besøkende. Festivalledelsen uttalte i etterkant av festivalen at dårlig vær gikk utover det totale publikumsantallet. Festivalen gikk med 900.000 i underskudd.
2012.
Årets headliner var Bryan Adams. I tillegg opptrådde artister som DumDum Boys, Seigmen, CC Cowboys og Team Me. Festivalen trakk flere besøkende enn noen gang tidligere.


Norsk Tindemuseum.
Norsk Tindemuseum – Arne Randers Heens samlinger ligger på Frydenlund, like ved Åndalsnes i Møre og Romsdal.
Tindemuseet har effekter, bilder og historier fra norsk klatre- og fjellhistorie med vekt på Romsdalen. Museet viser klatresportens utvikling fra pionertiden fram til i dag. Heen har gjennom et langt liv samlet inn bilder og gjenstander fra klatresportens historie i romsdalske og norske fjell. I tillegg får en innblikk i Arne Randers Heen mange ferder gjennom et langt og eventyrlig liv.
En stiftelse opprettet av Arne Randers Heen og Bodil Roland Heen driver museet, stiftelsen er gitt i gave til Rauma kommune. Styret i Norsk Tindemuseum vedtok i 2007 å flytte museet til et mer sentralt lokale i Åndalsnes sentrum. "Rabben Barnehage" har kjøpt Tindemuseets eiendom på Frydelund.


Britt G. Hallqvist.
Britt Gerda Hallqvist (født Nyman), født 14. februar 1914 i Umeå, død 20. mars 1997 i Lund, var en svensk teolog (doktor i teologi) og forfatter. Hun skrev bøker for både barn og voksne, og oversatte bl.a. Goethe og Shakespeare til svensk. Hun var også salmedikter, og forfattet mange originalsalmer, oversettelser og bearbeidelser til Svenska Kyrkans nye salmebok i 1986. Mange av de i samarbeid med den norske organisten Egil Hovland, som komponerte melodiene til de nyskrevne tekstene hennes.
I Norge er hun nok mest kjent for salmen «Måne og sol» (1974), tonesatt av Hovland.


Marcello Haugen.
Mikael Martin Thoreusen Haugen (født Kongsberg 6. juli 1878, død på Svarga i Lillehammer 30. desember 1967). Sønn av borhauer og pukkverksarbeider Thoreus Hansen Haugen fra Kongsberg og Ellen Marie Mikaelsdatter Ringnesbraaten fra Skedsmo. Med Gudrun Ring fikk han i 1918 datteren Anna Maria Terka Thoriussen, senere gift Anna Maria Terka Bay.
Oppvekst.
Fortellingen om farens sigøynerslekt er avvist av slektsforskere. Han var født på Krutthusmoen, dagens Numedalsveien 26. Han hadde to eldre brødre som begge begynte i Kongsberg Sølvverk. Faren døde i 1890 og moren giftet seg på nytt året etter. Hun hadde 8 barn med Thoreus og et barn med Olof Edvard Olausen Bodal fra Bohuslen i Sverige. Martin var visergutt i Kongsberg Adresse, belgtråer for organist Cleve i Kongsberg kirke og sang i barnekoret i kirken. Han begynte som bakerlærling hos baker Eberhard Eriksen og tok svennebrev i 1897. Familien hadde da flytta til Oslo og Martin flytta etter. Etter å ha arbeidet som mekaniker fikk han ansettelse i jernbanen og flytta i 1900 til Otta. Her ble etterhvert hans spesielle evner kjent. Han var 34 år gammel da han tok navnet Marcello fordi han av sin farmor hadde hørt at han hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet. Dette ut fra sigøynermyten.
Klarsynthet.
Marcello Haugen hevdet at han tidlig hadde klarsyn, men ikke visste hvordan han skulle utnytte dette.
Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere på Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbøter. Gjennom arbeidet ved jernbanen i Gudbrandsdalen kom Marcello i kontakt med mange mennesker og det var der han for første gang fikk anledning til å hjelpe folk ved evnene sine. Marcello rettledet og ble kjent også utenfor Norges grenser. Norsk Spiritualist Forening hevder at han fortsatt regnes som den mest kjente synske person i Norge gjennom tidene.
Antroposofisk forbindelse.
Marcello var i oktober 1913 blitt forestilt for Rudolf Steiner av bl.a. Ivar Fosse og uttrykt et ønske overfor denne om å dra til Tyskland for å medvirke i den antroposofiske bevegelsen. Han tok ett års permisjon fra jernbanen for å
reise ut i Europa. Steiner anbefalte ham et naturvitenskapelig studium for en reflektert indre utvikling, noe eleven ikke fulgte opp. Steiner ba enkelte i bevegelsen om å yte ham hjelp og å pleie ham i den grad han ville delta, noe som siden skulle bringe med seg misforståelser og turbulenser. Det gikk rykter om at Haugen var blitt konsultert av den tyske generalstaben og av den tysk-østerrikske keiseren. Med begrunnelsen at Haugens praksis truet med å undergrave og gi et falskt bilde av den antroposofiske bevegelsen til utenforstående og nyere medlemmer, besluttet et styremøte i 1914 å stenge Haugen ute. Under oppholdet hadde Haugen utfoldet en «sjarlatanvirksomhet» bestående i formentlige «helbredelser» og gjentatte tilnærmelsesforsøk overfor yngre kvinner. Han ble ansett for en sterkt patologisk disponert, respektive psykisk tilbakestående personlighet, da han visstnok ifølge sin særlige psykologiske disposisjon ikke «lot seg snakke med».
Virke i Norge.
Tilbake i Norge arbeidet Marcello en tid ved jernbanen, inntil han begynte som "rådgiver" på heltid. Han søkte om kongelig bevilling til å praktisere som naturlege, men søknaden ble avslått. En notis i "Tidsskrift for Den Norske Lægeforening" uttrykker stor tilfredshet over at "Den celebre kvakksalver fra Lillehammer, Marcello Haugen, ved kongelig resolusjon ikke hadde fått sin ansøkning om å praktisere som naturlege innvilget." Senere var han nøye med ikke å komme i konflikt med kvakksalverlovgivningen.
Han hadde angivelig «helbredet» byggmester og forretningsmannen Johan Thorvaldsen for en sykdom legene ikke fikk bukt med.
Av Thorvaldsen fikk Marcello en 3 mål stor tomt ved trikkesløyfen i Ullevål Hageby i Oslo. Her ble "Villa Arjuna" bygd i 1920, der han sammen med sin mor tok imot mennesker som trengte veiledning.
I 1920 ga han ut sin første bok, et eventyr om skapelsen og om menneskets stilling til skaperverket. I 1923 kom hans andre og siste skrift, en mindre bok med tittelen "Betraktninger over en dag".
Marcello Haugen bidro til å innføre den moderne Rosenkorsordenen A.M.O.R.C i Norge, og den første lokalorganisasjonen her i landet fikk derfor navnet Marcello Haugen Pronaos.
Svarga.
Han bygde i 1912 sin første hytte på eiendommen Svarga (Indisk ord for fred) i nærheten av Mesnafossen ved Lillehammer, der han også senere reiste et kapell i 1947. Marcello flyttet for godt til Svarga i 1940 i forbindelse med utbruddet av 2. verdenskrig. Marcello hadde angivelig «helbredet» ved håndspåleggelse og urter, og folk stod i kø utenfor, opptil 100 på en dag. Han bodde på Svarga til han døde i 1967. I hinduistisk mytologi er "Svarga også det midlertidige paradis, i Indras himmel på Meru-fjellet, der de som er velsignet lever før deres neste fødsel (reinkarnasjon) på jorda".
Sameti.
I 1915 fikk Marcello bygget hytta Sameti, på tomten han hadde fått i gave noen år tidligere. Sameti ligger på en liten fjelltopp, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Eiendommen er på ca. 1 mål og har utsikt til fjellene rundt med bl.a. Rondane, og til stasjonsbyen Otta nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor fikk Marcello fjelltoppen i gave. Marcello gav hytta det sanskrit-navnet Sameti (d.e. "jeg tørster"), også assosiert med Jesus Kristus' ord på korset. Han gjorde stedet tilgjengelig for allmennheten ved å henge nøkkelen på veggen utenfor døren. Eiendommen ble i 1983 gjort om til en stiftelse.
Begravet på Vestre Aker kirkegård.
Marcello Haugen døde i 1967. Det hevdes at han selv forutså tidspunktet for sin egen død med stor nøyaktighet. Han ligger begravet på Vestre Aker kirkegård i Oslo sammen med sin mor og sin søster Inga.


Anders Frostenson.
Anders Frostenson, født 23. april 1906 i Skåne, død 4. februar 2006 i Örebro, var prest og forfatter.
I sin ungdom studerte han språk, litteraturvitenskap og teologi ved Lunds universitet. I 1932 ble han ordinert til prest og begynte året etter sin tjeneste i Gustav Vasa-menigheten i Stockholm. Noen år senere flyttet han til Lovö-menigheten, der han ble til han pensjonerte seg i 1971. I 1977 grunnla han Anders Frostensons Stiftelse, med det siktemål å «fremme fornyelsesarbeidet med salmer og viser». I 1981 ble han hedersdoktor i teologi ved Lunds universitet.
Frostenson var aktiv i salmebokarbeidet for Svenska Kyrkans salmebøker av både 1937 og 1986. Han regnes som en sentral fornyer av den svenske salmen i både innhold og form, særskilt gjennom sine bidrag til barnesalmeboken «Kyrkovisor». Bråket rundt hans salmer til 1937-salmeboken førte til at han trakk seg tilbake fra den skrivende arenaen i over ti år. Et av hans kjennetegn var at han ville skrive tekstene i samhandling med egne bevegelser og slik formidle salmens iboende bevegelse og energi. Det var visstnok ytterst sjelden han forfattet en ny salme mens han satt ved et skrivebord. Kjennetegnet for hans arbeid med salmer har blitt beskrevet som en streven etter å forenkle tekstene og ut fra et teologisk perspektiv skape mer sangbare salmer.
Gjennom Kirkenes Verdensråds salmebok, der Frostenson hadde skrevet seks av de åtte svenske salmene, kom han til å inspirere salmediktere over hele verden.
I Svenska Kyrkans salmebok fra 1986 er han representert med hele 146 originaltekster, oversettelser og bearbeidelser.
Frostenson debuterte med diktsamlingen «Löftets båge» («Løftets bue») i 1931, og skrev en avhandling om Kristusbildene i salmene på 1940-tallet. I den brede utgivelsesfloraen hans finner man også lyrikktolkninger av Rainer Maria Rilke og Paul Claudel.
I 2003 utgav han «Dogmat och dikten: om psalmskrivandets grunder» i samarbeid med Erik Routley og Anna-Britta Bodén. Han produserte filmer om svenske diktere som Nils Ferlin og Jan Fridegård.
Ved begravelsen i Olaus Petri-menigheten, 31. mars 2006, forrettet erkebiskop KG Hammar sin eneste begravelse som erkebiskop. Frostenson er begravet ved Lovö kirke.
I 1941 ble han gift med Ulla Lidman-Frostenson (datter av forfatteren Sven Lidman), misjonær og medlem av Riksdagen, men hun døde i 1962. Deretter var han gift med Gerd Anne-Marie Sjöstedt fra 1965 til 1968 og med Sigrid Vera Kristina Frostenson Hausel fra 1970 til 2001.


San Juan County (New Mexico).
San Juan County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Rio Arriba County i øst, Sandoval County i sørøst og mot McKinley County i sør. Det har også grense mot delstatene Arizona i vest, Utah i nordvest og mot Colorado i nord.
San Juan Countys totale areal er 14 344 km² hvorav 63 km² er vann. I 2000 hadde fylket 113 801 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aztec. Fylket har fått sitt navn etter elven San Juan River.
I tilknytning til vassdraget ligger to meget store kullkraftverk i San Juan fylke – San Juan kullkraftverk og Four Corners kraftverk, med samlede utslipp av CO2 på ca 30 millioner tonn i 2006, nesten like mye som utslippene fra hele fastlands-Norge.


Rio Arriba County.
Rio Arriba County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Taos County i øst, Mora County i sørøst, Santa Fe County, Los Alamos County og Sandoval County i sør og mot San Juan County i vest. Det har også grense mot delstaten Colorado i nord.
Rio Arriba Countys totale areal er 15 271 km² hvorav 100 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 190 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tierra Amarilla. Fylket har fått sitt navn etter det spanske navnet for sin beliggenhet ved øvre delen av elven Rio Grande.


Taos County.
Taos County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Rio Arriba County i sør og vest, Mora County i sørøst ogt mot Colfax County i øst. Det har også grense mot delstaten Colorado i nord.
Taos Countys totale areal er 5 710 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 979 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Taos. Fylket har fått sitt navn etter byen Taos som i sin tur har fått navnet fra Tiwa-språkets ord for røde piletrær.


Phil McGraw.
Phillip Calvin McGraw (født 1. september 1950 i Vinita i Oklahoma), best kjent som Dr. Phil, er vert for det populære amerikanske psykologiske TV-programmet "Dr. Phil". Er gift med Robin McGraw. Han ble kjent etter opptredener på "The Oprah Winfrey Show".
I 1996 leide Oprah Winfrey inn Phil McGraw for å forberede henne til en rettssak rundt en kjøttprodusent i Amarillo i Texas. Winfrey ble så imponert over McGraw at hun ga ham all ære for at hun vant saken, som var over i 1998. Kort tid senere inviterte hun ham til å opptre i programmet sitt. Hans opptreden viste seg å være så suksessfull at han begynte å opptre hver uke som en «Relationship and Life Strategy Expert» («Ekspert på samlivsforhold og livsstrategier»). I 2002 ble han gitt sitt eget daglige TV-program, "Dr. Phil", produsert av Winfreys Harpo Productions.
Phil McGraw har en Bachelor i psykologi fra Midwestern State University og en master i eksperimentell psykologi. Senere oppnådde McGraw en doktorgrad (Ph.D) i klinisk psykologi hos University of North Texas.
Han dukker også opp i "Scary Movie 4".


Colfax County (New Mexico).
Colfax County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Taos County i vest, Mora County og Harding County i sør og mot Union County i øst. Det har også grense mot delstaten Colorado i nord.
Colfax Countys totale areal er 9 759 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 189 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Raton som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter Schuyler Colfax som var USAs 17. visepresident.


Union County (New Mexico).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Quay County og Harding County i sør og mot Colfax County i vest. Det har også grense mot delstatene Texas og Oklahoma i øst og mot Colorado i nord.
Union Countys totale areal er 9 922 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 174 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clayton som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter den union av tre fylker som avga land til opprettelsen av fylket.


Quay County.
Quay County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Union County i nord, Harding County i nordvest, San Miguel County og Guadalupe County i vest, De Baca County i sørvest og mot Roosevelt County og Curry County i sør. Det har også grense mot delstaten Texas i nord.
Quay Countys totale areal er 7 464 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 155 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tucumcari som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter senator Matthew Quay.


Curry County (New Mexico).
Curry County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i øst i staten og det grenser mot Quay County i nord og mot Roosevelt County i sør og vest. Det har også grense mot delstaten Texas mot fylkene Bailey County i sørøst, Parmer County i øst og mot Deaf Smith County i nordøst.
Curry Countys totale areal er km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clovis som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter guvernør George Curry. Cannon Air Force Base ligger her.


Iđut.
Iđut AS er et lite, norsk bok-, tidsskrift-, film- og musikkforlag i Ikkaldas i Indre Billefjord i Porsanger. Det utgir skjønnlitteratur, barnebøker, læremidler, fagbøker, generell litteratur, musikk og film. Det gir også ut magasinet Š for ungdom (redaktør Inga Marja Steinfjell, journalist Máret Ánne Sara) med hovedkontor i Karasjok.
Utgivelsene er i hovedsak på nordsamisk, i tillegg til lulesamisk, sørsamisk, kvensk og norsk.
Daglig leder i 2006 er Åge Persen. Redaktør er Nan Persen.


Roosevelt County (New Mexico).
Roosevelt County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger øst i staten og det grenser mot Curry County og Quay County i nord, De Baca County og Chaves County i vest og mot Lea County i sør. Det har også grense mot delstaten Texas i øst.
Roosevelt Countys totale areal er 6 358 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 018 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Portales som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter USAs 26. president Theodore Roosevelt.


Gotisk skrift.
Gotisk skrift er en samlebetegnelse for visse skriftvarianter av det latinske alfabetet der bokstavene er gjengitt med brukne buer og tunge stammer. Gotisk skrift er både en form for historiske skriveskrifter og ulike trykkskrifter som etterlikner skriveskriften. Gotiske skriftstiler oppstod på 1100-tallet og var i bruk fram til tidlig på 1900-tallet i Tyskland og områder preget av tysk kultur, deriblant Skandinavia. Gotisk skrift er i dag helt erstattet av skrifttyper som er formet etter mønster av italienske antikvabokstaver.
"Gotisk håndskrift" er i Danmark og Norge navnet på en tysk løkkeskrift som oppstod på 1500-tallet som en forenkling og videreutvikling av den opprinnelige kantete, gotiske håndskriften. Gotisk håndskrift var vanlig skriveskrift i Norge fra omkring 1600 til 1850.
Navnet.
Gotisk skrift har fått navn etter gotikken, det vil si stilidealer og former innen gotisk kirkekunst og arkitektur fra 1150 til 1550. Adjektivet «gotisk» ble imidlertid gitt av italienerne under renessansen som med det mente at gotisk skrift var middelaldersk og «barbarisk».
Gotisk skrift, både skrevne og trykte varianter, har forskjellige betegnelser på ulike språk, men kan omtales med fellesbetegnelsen "gebrochene Schrift" på tysk, "blackletter" på engelsk og "écriture gothique" på fransk.
Samlebetegnelsen "gotisk skrift" brukes ofte litt upresist om den tyske formvarianten fraktur som dominerte nord-europeisk skriftkultur i fire hundre år.
Gotisk trykkskrift.
a>er, sammenslåtte bokstavpar, for å lage et penere skriftbilde.
Da Johann Gutenberg i 1455 støpte løse bokstaver for å kunne trykke sin "Biblia Latina Vulgata", en av de første trykte bøkene i Europa, formet han skrifttypene på grunnlag av samtidas variant av gotisk håndskrift. De første trykkbokstavene fikk derfor de samme brukne buene, brå spissene og tunge stammene som det skrevne forbildet.
Hitler og NSDAP i Tyskland anså gotiske bokstaver, særlig fraktur, som erketyske og innførte stilen som offisiell, nasjonal skrift i 1934 i et forsøk på å styrke det nasjonale selvbildet etter nederlaget i første verdenskrig. Myndighetene fordømte imidlertid de samme bokstavtypene som «jødeskrift» allerede i januar 1941, da de ble erstattet med "Normalschrift", det vil si latinsk «normalskrift», både med og uten seriffer. Begrunnelsen var angivelig at gotisk skrift var ødelagt av jøder som hadde infiltrert boktrykkerkunsten fra begynnelsen av. Hovedgrunnen var likevel å lette den skriftlige kommunikasjonen i de tyskokkuperte landene der alfabetet ble skrevet med antikvabokstaver, og folk syntes gotiske bokstaver, enten de var trykte og håndskrevne, var vanskelige å lese. Gotisk skrift fikk forøvrig på nytt et lite oppsving i tyske områder etter krigen, men ble snart forlatt til fordel for mer «moderne» skrifttyper.
I Norge gikk den gotiske trykkskriften ut av bruk like etter år 1900, særlig etter første verdenskrig da frakturskriften ble assosiert med tysk nasjonalisme og krigsnederlag. Fraktur ble fra da av bare brukt i enkelte religiøse bøker, og holdt seg i visse frikirkelige miljøer helt inn på 1930-tallet.
I middelalderen ble den italienske antikvaskriften brukt istedenfor gotisk skrift i områdene sør for Alpene, og i 1464 ble det for første gang brukt antikvabokstaver i en trykt bok. De latinske bokstavformene og skrifttradisjonen i Sør-Europa utgjorde en klar kontrast til den gotiske stilen i nord, og Vest-Europa ble på denne måten delt i forhold til skriftvalg. Omkring 1500 kom imidlertid antikvaen også inn i enkelte utgivelser i Nord-Europa, særlig bøker med religiøse og vitenskapelige tekster på latin, et språk som var de lærdes fagspråk. Antikva ble dessuten ofte brukt sammen med gotiske bokstaver for å skille ut ord og tekstpartier i overskrifter og fotnoter. Allerede omkring 1700 var bruk av antikva det vanlige også i bøker trykt i landene vest for Tyskland.
Lang s, en formvariant av bokstaven s inne i ord og skrevet med tegnet ſ, gikk ut av bruk i antikvaskriftene etter at den britiske forleggeren John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s omkring år 1800. Lang s er imidlertid beholdt i fraktur og andre gotiske skrifter.
Skrift for å skrive gotisk.
Betegnelsen "gotisk skrift" kan også brukes om det gotiske alfabetet. Det er et blandingsalfabet som ble konstruert av biskop Wulfila på 300-tallet og brukt i hans berømte bibeloversettelse for å skrive gotisk språk, et germansk språk som døde ut i Italia omkring år 600, i Spania år 900. Wulfilas gotiske skriftspråk ble gjengitt med et eget alfabet på 27 tegn med bokstaver fra det latinske alfabetet, det greske alfabetet samt et par runer.


Kanto-jordskjelvet.
Kanto-jordskjelvet i 1923 rammet Kantoregionen på den japanske øya Honshu kl. 11.58 den 1. september 1923.
Skjelvet ble senere vurdert til å ha målt mellom 7,9 og 8,4 på Richters skala, med episenteret under Sagamibukta. Ifølge beretninger hadde skjelvet en varighet på mellom 4 og 10 minutter.
Jordskjelvet ødela store deler av Tokyo, havnebyen Yokohama, de omliggende prefekturene Chiba, Kanagawa og Shizuoka, og forårsaket omfattende skader gjennom hele Kantoregionen.
Ifølge pålitelige kilder mistet minst 105 385 mennesker livet, mens over 37 000 ble savnet, og ble antatt omkommet. En stor del av dødstallene skyldtes branner som brøt ut etter skjelvet.
Kanto
Japan


Ågotnes Karateklubb.
Ågotnes Karateklubb (ÅKK) ble etablert i januar 2005 av Emil Clementsen.
Klubben er medlem av "Japan Karate Association" via "Norway JKA", samt Norges Karateforbund.
Med treningsaktivitet på skoler i Ågotnes og Landro har klubben utøvere fra hovedsakelig fra Ågotnes-området, men også fra Fjell og Øygarden.
Klubben trener tradisjonell Shotokan karate.


Ralph Hammond.
Ralph Hammond er et pseudonym brukt av thrillerforfatteren Hammond Innes (egentlig Ralph Hammond Innes) for fire barnebøker.


Chaves County.
Chaves County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot De Baca County i nord, Roosevelt County i nordøst, Lea County i øst, Eddy County i sør, Otero County i sørvest og mot Lincoln County i vest.
Chaves Countys totale areal er 15 734 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 382 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Roswell som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter oberst Jose Francisco Chaves som deltok under amerikanske borgerkrigen.


Liernett.
Liernett er en uavhengig nettavis som utgis av selskapet Liernett DA i Lier i Buskerud. Liernett DA er privateid og ble stiftet i 2002. Redaktør for Liernett er Svend Asbjørn Sylling.
Avisen fokuserer blant annet på kultur, idrett og friluftsliv i Lier kommune. Liernett har egne mobilsider, hvor alle publiserte artikler ligger fritt tilgjengelig. Nettavisen har også et eget nettsamfunn, Aktiv Liernett.
Ukens petit.
Liernett har ukentlig siden høsten 2005 kommet med Ukens petit. De faste petitskribentene består av blant annet Liers ordfører og flere andre lokale kulturpersonligheter. Bak Ukens petit står liunger i alderen 22 til 73 år.
Månedens blomst.
Fra og med 2007 har Liernett delt ut Månedens blomst til en enkeltperson eller en organisasjon som har utmerket seg og gjort en god innsats for lokalmiljøet.


Panair do Brasil.
Panair do Brasil var et brasiliansk flyselskap som ble etablert i 1929 og som innstilte driften i 1965. Hovedkontoret til selskapet lå i Rio de Janeiro og selskapet var frem til nedleggelsen det ledende flyselskapet i Brasil. Sammen med Varig utførte selskapet flygninger til oversjøiske destinasjoner, Panair do Brasil fløy til Europa mens Varig fløy til Nord-Amerika. Til dette brukte selskapet fly fra flyprodusenten Douglas, dette innebar blant annet Douglas DC-8.
I 1965 inndro militærjuntaen i Brasil på kort varsel selskapets lisenser og konsesjoner, og overførte disse til Varig istedet. Selskapet måtte dermed innstille driften. I ettertid har selskapet gjennomført en rettssaker for å få tilbake sine offentlige godkjenninger.


Lincoln County (New Mexico).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Torrance County og Guadalupe County i nord, De Baca County i nordøst, Chaves County i øst, Otero County i sør, Sierra County i sørvest og mot Socorro County i vest.
Lincoln Countys totale areal er 19 411 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 513 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carrizozo og fylkets største by er Ruidoso. Fylket har fått sitt navn etter USAs 16. president Abraham Lincoln.


Simultanoppvisning.
En simultanoppvisning er et arrangement der en sterk sjakkspiller (gjerne en stormester) spiller flere partier samtidig mot flere spillere.
I vanlige simultanoppvisninger brukes det ikke sjakkur. Simultanspilleren går fra brett til brett i en fast rekkefølge. Vanligvis er brettene ordnet i en stor sirkel eller firkant. Motstanderne forventes å utføre trekket sitt når simultanspilleren kommer frem til brettet. Han/hun kan ta en kort tenkepause før trekket utføres, men for mange pauser vil føre til at simultanoppvisningen trekker ut i tid. Simultanoppvisninger arrangeres vanligvis med mange partier, ofte tjue eller flere.
Iblant har sterke spillere også gitt simultanoppvisninger i blindsjakk. Da ser ikke simultangiveren noen av brettene, men må holde orden på alle alle trekkene i partiene i hodet. Motstanderne har brett og brikker som vanlig, men trekkene kommuniseres verbalt til simultangiveren av en funksjonær.


Sierra County (New Mexico).
Sierra County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Catron County i nordvest, Socorro County i nord, Lincoln County i nordøst, Otero County i øst, Doña Ana County og Luna County i sør og mot Grant County i vest.
Sierra Countys totale areal er 10 972 km² hvorav 145 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 270 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Truth or Consequences som også er fylkets største by.


Spratlyøyene.
Spratlyøyene er en gruppe av ca 600 små øyer, korallrev og undervannsskjær i Sørkinahavet. Bare om lag 30 av disse øyene er «tørre» ved høyvann.
Territorialkrav i konflikt.
Folkerepublikken Kina, Taiwan, Filippinene, Vietnam, Malaysia og Brunei har framsatt krav om jurisdiksjon (overherredømme) over hele eller deler av Spratlyøyene. Kina (se «Den nistiplede linje»), Taiwan og Vietnam krever hele øygruppen, mens de øvrige krever kun deler. Kina kaller øyene for Nansha, Vietnam Truong Sa og Filippinene Kalayaan. Alle statene, unntatt Brunei som kun har territoriale krav, kontrollerer en eller flere av øyene militært ved utplasserte garnisoner. Området er omdiskutert; det er altså ingen stat som har anerkjent jurisdiksjon over området.
Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha.
Områdets betydning avgjøres i første rekke av den interesse de omkringliggende stater – og eventuelle stormakter – viser for øygruppen, og konflikter i forbindelse med dette. Området har allerede en økonomisk betydning gjennom rikt fiske (Sørkinahavet framstår som en av verdens viktigste fiskeregioner). Det har vært gruvedrift og mineralutvinning på øyene og det er også mulig at det kan være store forekomster av olje og gass i området. Plassering i forhold til skipsfart og mulighet for sjøkontroll er strategisk viktig. I den sammenheng har det amerikanske Forsvarsdepartementet listet Sør-Kinahavet, inkludert Spratlyøyene som en av åtte «US Lifelines and Transit Regions», hvor all skipsfart skal kunne seile uhindret.
Det har vært flere væpnede sammenstøt i området; det alvorligste er kanskje i 1988 mellom Kina og Vietnam med mer enn 70 drepte og savnede. Også senere har det vært alvorlige hendelser, og i januar 1995 var det for første gang et sammenstøt mellom Kina og et ASEAN-land ved at kinesiske soldater fjernet filippinske fiskere fra "Mischief Reef", som ligger innenfor det område Filippinenes krever som eksklusiv økonomiske sone.
Det har også vært skyteepisoder mellom Taiwan og Vietnam, mens den mest vanlige hendelse er fiskere som blir oppbrakt og arrestert av en av de andre nasjonene som har krav på øygruppen. I 1998 ble det observert at Kina hadde utplassert «Silkeorm»-sjømålsmissiler på en av øyene. Det er slik sett ingen tvil om at området kan anses som et potensielt kriseområde for en regional konflikt.


Sverre Porsanger.
Sverre Porsanger (født 1963) er en samisk skuespiller og filmregissør, bosatt i Utsjok i Finland. Han ble kjent som samegutten «Ante» (seks episoder av Tor Edvin Dahl, NRK, 1974), videre vært ved Beaivváš Sámi Teahter i Kautokeino (1984–90), spilt Sierge i Nils Gaups Oscar-nominerte "Veiviseren" ("Ofelaš") (1987), i "Stol på ministeren" (1996) og portrettert samisk privatdetektiv Ante i "Detektor" (2000). Han hadde hovedrollen som Emil i Lars Göran Pettersons "Bázo" (2003) og var nå sist med i Einar Matres komedie "Jakten på Gullreinen" (2005).I 2012 spilte Sverre Porsanger i tv- serien Lilyhammer, som dr. Utsi.
Porsanger med Transjoik og Tone Åse ga ut "Lávlu lávlla", dikt av Eino Leino, oversatt til nordsamisk av Pekka Sammallahti (Iđut, 1993). For Sámi Radio har han vært komifiguren Jorggu-Lasse, og forøvrig laget
filmsekvensene og "Juovlaskalla" (2003) og "Maija ja Sujujujjá" (2004). Regionskunstner 1999–2003.


Tanabreddens Ungdom.
Tanabreddens Ungdom (etablert 1973 i Karasjok) var en samisk musikkgruppe, bestående av Irene Pettersen, Leif Wigelius, Ingvald Guttorm og Hartvik Hansen. Gruppen ble kjent som den første som populariserte joik med plateutgivelse (MAI 7402, 1974). I en tid da joik var tildels forbudt i norsk skole, skapte dette meget publisitet, og platen solgte over 20 000 eksemplar og var representert på Norsktoppen.
"Jovnna" (JLP 909, 1982) utkom med Tore Aslaksen istedenfor Wigelius, og deres seneste er samlealbumet "Deatnogátte Nuorat – Buoremusatææ" (Iđut 2001). Anne-Lise Solbakk har også bidratt. Jubileumskonserter ble gjennomført i 2004, og gruppen var portrettert i programmet «Sápmelaš Oaivil» i NRK.


Música Popular Brasileira.
Música Popular Brasileira eller MPB (brasiliansk populærmusikk) er en musikksjanger som definerer urban populærmusikk i Brasil. MPB oppsto på midten av 60-tallet som en etterfølger og videreutvikling av Bossa nova. Sjangeren er ikke presist definert, men kjennetegnes med at tradisjonell brasiliansk musikk er blandet med musikkstiler som pop, rock og jazz. Sjangeren var tradisjonelt regnet som venstreorientert. Den har imidlertid videreutviklet seg og regnes i dag som en musikkstil for Brasils urbane middelklasse.


Traume.
Traume (fra gresk «skade, sår») er en skade på kroppen av enten fysisk eller psykisk karakter.
Definisjon.
Fysisk traume er en mekanisk stimulus på kroppen (soma) som fører til fysisk skade av denne.
Definisjon.
Psykisk lidelse som oppstår når en person blir utsatt for en ubehagelig og overveldende hendelse som strekker ut i tid.
"Se også posttraumatisk stresslidelse."
Etiologi og patogenese.
For at et psykisk traume skal finne sted må personen oppleve en situasjon som oppfattes som svært ubehagelig og overveldende, gjerne med trussel om død eller om alvorlig skade. Det er vist at for at et psykisk traume skal kunne oppstå, må hendelsen strekke tilstrekkelig ut i tid til å kunne prege personen. Det er derfor vanligere med psykisk traume etter f.eks. tortur enn ved en fallulykke el.l, selv om begge kan innebære alvorlig trussel om død.
Traumatiske opplevelser fører til at deler av erfaringen om hendelsen ikke blir tilgjengelig for bevisst bearbeiding. Dette innebærer at personen kan ha fullstendig eller partielt hukommelsestap ang. hendelsen.
Akutt fase.
Personen reagerer med intens angst, hjelpeløshet eller redsel i forhold til situasjonen. Hos barn kan dette istedet ha gitt seg uttrykk i usammenhengende eller forstyrret atferd.


Socorro County.
Socorro County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Cibola County i nordvest, Valencia County i nord, Torrance County i nordøst, Lincoln County i øst, Sierra County i sør og mot Catron County.
Socorro Countys totale areal er 17 220 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 078 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Socorro som også er fylkets største by. Fylkets høyeste punkt er South Baly peak i Magdalenafjellet 3 287 moh og den laveste 1 380 moh ved elven Rio Grande.


Gribb (fugl).
Gribb er en betegnelse på to grupper av fugler.
Disse fuglene er svært fjerne slektninger av hverandre, men på grunn av liknende levemåte har de fått liknende utseende. De kan tilhøre


Ubume.
Ubume (産女, "fødselskvinne"), en type "yokai" eller "obakemono" (japanske spøkelser), er åndene til kvinner som enten døde under en fødsel, eller som døde uten å ha forsikret seg om at barna hennes ville bli tatt vare på. Historiene om ubume i Japan er mange. De opptrer i den mest vanlige formen for spøkelser i Japan, nemlig kledd i hvitt, med langt hår hengende låst nedover ryggen.
I noen fortellinger kjøper ubumen søtsaker og annen mat til sine levende barn, med penger som senere forvandles til døde blader. Andre historier forteller om ubumer som prøver å tiltrekke seg oppmerksomheten til et levende menneske, for så å lede det til det stede barnet hennes er gjemt, slik at barnet kan tas inn i samfunnet igjen.


Yūrei.
Yūrei (幽霊) er japanske spøkelser. Ordet "«yūrei»" består av to kanji, 幽 (yuu) som betyr "tro" og 霊 (rei) som betyr sjel eller ånd. Alternative navn er 亡霊 (Borei) som betyr "ødelagt ånd", 死霊 (Shiryo) som betyr "død ånd", eller de mer omfattende 妖怪 (Yōkai)(Demon) eller お化け (Obake). Som Deres vestlige motparter er de ånder som blir holdt tilbake fra det fredelige etter livet.
Japansk etterliv.
I følge tradisjonell japansk tro, har alle mennesker en sjel eller ånd kalt ("reikon"). Når de dør, forlater reikon kroppen og går inn I en slags skjærsild, Der den veter på at de riktige begravelse og etter-begravelse ritualene blir utført, sånn at den kan gå til forfedrene sine. Om alt er gjort på riktig vis, blir reikon en beskyttende ånd for familien sin som kommer tilbake hvert år I august, på Obon Festivalen for å få takk for hjelpen.
Men, om en person dør på en sjokkerende, brå eller brutal måte, som mord eller selvmord, eller om de rette ritualene ikke har blitt gjort, eller om de er påvirket av en kraftig følelse I dødsøyeblikket som et ønske om hevn, kjærlighet, sjalusi, hat eller sorg, blir reikon omformet til et yūrei, som kan komme seg gjennom tomrommet mellom åndeverdenen og den fysiske verden.
Ånden skal visstnok eksistere på jorden helt til den blir lagt til ro, enten ved å utføre de ritualene som ble utelatt, eller ved å løse opp de følesesmessige båndene som lenker den til den fysiske verden. Hviss ritualene forblir ugjort og båndene uløst, kommer yūreien til å fortsette hjemsøkingen sin.
Utsende.
Sent I det syttende århundre, ble et spill kalt "Hyakumonogatari Kaidankai" veldig populært, og kaidan (spøkelse/horror fortellinger) ble hyppigere et tema for teater, litteratur og andre kunstformer. På denne måten fikk de og enkelte kjennetegn som skilte de fra mennesker, noe som gjorde det lettere å kjenne igjen yūrei figurene. The Ghost of Oyuki.
Ukiyo-e(japansk treskjæringsmalerier) artisten Maruyama Ōkyo skapte det første eksempelet på det som nå er en tradisjonell yūrei, i maleriet hans Spøkelset av Oyuki.
I dag er utsende til disse spøkelsene Ganske ensformig, som med en gang gjør dens spøkelsesaktige natur klar, feks.Yūrei Sadako Yamamura fra the Ring.
Yūrei.
Selv om alle japanske spøkelser kalles yūrei, er det flere forskjellige kategorier av ånder innen for dette, klassifisert etter måten de døde på eller hvorfor de ikke får ro.
Det er to spøkelser som hører buddhismen til, som er et resultat av lyster de hadde i livet som ikke ble oppfylt og brakt videre I døden. de er Ganske forskjellige fra vanlige yūrei siden de har en såpass religiøs natur.
Ikiryō.
I japanske eventyr, er det ikke bare døde mennesker som kan mane fram sin reikon til en hjemsøkinglevende mennesker som lider under en sterk sjalusi eller sinne kan frigjøre sjela si som en ikiryō, Et levende spøkelse som kan utføre viljen sin mens den ennå er levende.
Det beste eksempelet på en ikiryo er "Rokujo no Miyasundokoro", fra romanen Beretningen om Genji.
Obake.
Yūrei kommer ofte under paraplybegrepet obake, som kommer av verbet "bakeru", som betyr "å forandre seg"; så obake er et vesen som har forandret seg fra et vesen i den naturlige verden til å bli overnaturlig.
Men, Kunio Yanagita, en av Japans første og største eventyrsamlere, lagde et klart skille mellom yūrei og obake i foredraget "Yokaidangi (Lectures on Monsters)." Han mente at yūrei hjemsøkte enkelt personer, mens obake hjemsøker enkelt plasser.
Når man ser et typisk "kaidan", virker dette å være sant. Yūrei, som Okiku hjemsøker en spesiell plass, i Okikus tilfelle brønnen ho døde i, noe som hun fortsatte med lenge etter drapsmannen var død.
Hjemsøkinger.
Yūrei vandrer ikke tilfeldig rundt, men holder seg som oftest til en spesiell plass, som der de døde eller der deres kropp ligger, Eller følger etter en spesiell person, som den som drepte de eller de de elsker.. De dukker som ofte om rundt 2-3 tia om natta, the witching hour I japan når veggene mellom ånde og den fysiske verden er på sitt tynneste
Yūrei kommer til å fortsette hjemsøkingen sin til oppgaven deres er ferdig, og de kan gå videre. Men enkelte veldig sterke yūrei, spesielt onryō some r helt oppslukt av hevnlyst, fortsetter lenge etter de som gjorde urett mot de har fått sin straff.
Ekorsisme.
Denm enkleste måten å bli kvitt en slik ånd er å hjelpe de med å fullføre oppgaven sin. Når grunnen til at de er bundet til jorda er borte, blir yūrei fornøyd og kan gå videre. Tradisjonelt sett skjer dette ved at åndens familie utøver hevn på den som drepte spøkelset, eller når spøkelset får oppfylt sin kjærlighet til sin elskede,eller når kroppen deres er funnet og gitt en skikkelig begravelse.
Følelsene hos onryō er spesielt sterke, og er lite sannsynlig at de blir beroliget av dette.
Av og til, blir Buddhist prester og fjelllevende akseter leid inn til å utføre ritualer som minner om ekorsisme. ofte ville spøkelsene bli motsagt eller kjempet ned
Som mange monstre i japanske eventyr, blir disse åndene holdt unna av ofuda hellige Shinto skrifter som inneholder navnet på en kami(gud). ofudaen må som oftest plasseres på yūreiens panne for at den skal fordrives, Selv om de og kan skrives på inngangene til husene for å forhindre at åndene kommer seg inn i huset.


Rio Grande.
Rio Grande er en elv i Nord-Amerika. Den heter "Río Bravo" (eller "Río Bravo del Norte") i Mexico. Elven er 3 034 kilometer lang og den renner fra delstaten Colorado gjennom New Mexico, og fra El Paso i Texas danner den, på en strekning på over 2 000 km, grensen mellom USA og Mexico før den renner ut i Mexicogulfen.


Lava (band).
Lava (etablert 1977 i Årdal) er en norsk musikkgruppe i grenselandet jazz-rock og populærmusikk, kjent fra flere innspillinger på 1980-tallet (Polydor). Initiativtagerne Per Hillestad på trommer og gitarist Svein Dag Hauge fikk med seg Kjell Hestetun på bass og Stein Eriksen på tangenter og ga ut "Lava" (1980) med bidrag fra Geir Langslet på tangenter og Olav Stedje som vokalist.
Etter Hestetun og Eriksen forlot bandet, fortsatte Oslo-kvartetten Hauge, Hillestad og Langslet samt bassist Rolf Graf med albumet "Cruisin" (1981), med bidrag fra Per Kolstad på piano, Sigurd Køhn på saksofon og Marius Müller på gitar; melodien «Take Your Time» ble en norges- og europahit.
Deres tredje album var "Prime Time" (1982) med Egil Eldøen som ny vokalist og Sidsel Endresen som vokalist på et spor. Albumet ble etterfulgt av turne med Randy Crawford (1983) som også bidro på utgivelsen "Fire" (1984). Dette er Lava's mestselgende album og ga dem også Spellemannprisen 1984 i klassen pop.
Senere har de utgitt "Prime Cuts" (1985), "Rhythm of Love" (1990) og "The Very Best of Lava" (1996). På de to neste albumene "Polarity" (2003) og "Alibi" (2005) erstattet Stein Austrud Langslet på tangenter og Kåre Kolve medvirket som saksofonist. Deres siste "Symphonic Journey" (2009) ble innspilt live med Kringkastingsorkestret på Rockefeller.


Valencia County.
Valencia County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Bernalillo County i nord, Torrance County i øst, Socorro County i sør og mot Cibola County i vest.
Valencia Countys totale areal er 2 767 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 66 152 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Los Lunas. Fylket har fått sitt navn etter byen Valencia i New Mexico.


Svein Dag Hauge.
Svein Dag Hauge (født 23. oktober 1956) er en norsk gitarist og plateprodusent, kjent fra bandet Lava og en rekke innspillinger som studiomusiker. Hans tidlige karriere startet i Olav Stedje's band «Compact» (1973). I tillegg har han vært sentral produsent for bl.a. Olav Stedje, medvirket for Jahn Teigen, Trond-Viggo Torgersen, Dollie De Luxe, Marius Müller, Randi Hansen, Ketil Stokkan, Bobbysocks, Torhild Nigar, Hilde Heltberg, Tre Busserulls. Nylig har han vært ansvarlig for oppsetninger på Den Norske Opera ("Izzat", 2006).
Han mottok diplom som var en av juryens spesialpriser under Spellemannprisen 1981, samt mottok Gammleng-prisen 1985 i klassen studiomusikere.


Bernalillo County.
Bernalillo County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Sandoval County i nord, Santa Fe County og Torrance County i øst, Valencia County i sør og mot Cibola County i vest.
Bernalillo Countys totale areal er 3 027 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 556 678 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Albuquerque som også er fylkes og delstatens største by.


Hausvik Fotballklubb.
Hausvik Fotballklubb (stiftet i 1965 er en fotballklubb fra Haus på Osterøy. Klubben spiller til daglig i 6. divisjon i Hordaland Fotballkrets.
Historikk.
I 2007 klarte laget, etter fire sesonger på rad i 7. divisjon, å rykke opp til 6. divisjon. Hausvik har tidligere vært så høyt oppe som dagens 3. divisjon. Hausvik har 140 medlemmer og 28 støttemedlemmer per 2012.


Per Hillestad.
Per Hillestad (født 25. mars 1959 i Årdal) er en norsk trommeslager.
Hillestad er kjent fra Lava og er medvirkende på utgivelser av a-ha, Jannicke, Heidi Hauge,
Vamp, Jonas Fjeld, Bjølsen Valsemølle, Marius Müller.
Han har også spilt på plater av Vigdis Eidsvåg ("Mørk og mjuk" 2000), D.D.E. ("Vi e konga" 2003), Øystein Sunde ("Sånn er'e bare" 2005) og Jan Groth (2006).
Han har også vikariert i Norges Partyband nr. 1; Tante Gørilds Hobbyorkester.
I 1995 fikk han Gammleng-prisen i klassen Studio.


Ayr United FC.
Ayr United Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Ayr. Klubbens hjemmebane er Somerset Park, med en tilskuerkapasitet på 10 185. Sesongen 2007/10 spiller Ayr United i Scottish Football League First Division (nivå 2).
Historie.
Ayr United FC ble stiftet i 1910.


Scarlett Johansson.
Scarlett Johansson (født 22. november 1984) er en amerikansk skuespillerinne som ble internasjonalt kjent etter sin rolle i filmen "Hestehviskeren" fra 1998. Hun ble en av Hollywoods mest ettertraktede unge skuespillerinner etter sine kritikerroste opptredener i "Ghost World", "Lost in Translation" og "Pike med perleøredobb", de siste to førte til nominasjoner til Golden Globe-utdelingen i 2003. I 2008 ledet hun "Fredspriskonserten" sammen med Sir Michael Caine
Tidlig liv.
Johansson ble født i New York. Hennes far, Karsten Johansson, var født i Danmark, og hennes farfar, Ejner Johansson, var manusforfatter og regissør. Hennes mor, Melanie Sloan, kommer fra en amerikansk (polsk) jødisk familie, og hun møtte Karsten Johansson mens hun bodde i Danmark sammen med Scarlett Johanssons mormor, Dorothy, en tidliger bokholder og lærerinne. Johansson har en eldre søster, Vanessa, som også er skuespillerinne, en eldre bror, Adrian, samt en tvillingbror, Hunter, som også er skuespiller. Hun har i tillegg en halvbror som heter Christian.
Johansson begynte sin skuespillertrening da hun gikk på, og ble uteksaminert fra en profesjonell skole i Manhattan i 2002, en skole kjent for sin teater- og skuespillertrening til unge, håpefulle skuespillere.
Karriere.
Johanssons skuespillerkarriere begynte i Hollywood, og hun mottok lovprisning og stor oppmerksomhet for sin opptreden i "Hestehviskeren". Etter den store suksessen i 1998, fulgte hun opp med store roller som «Rebecca» i "Ghost World", «Charlotte» i "Lost in Translation", «Griet» i "Pike med perleøredobb", «Francesca» i "The Perfect Score" og «Nola» i "Match Point". De fleste av hennes opptredener har fått positive kritikker.
I 2003 ble hun nominert til to priser som beste skuespillerinne ved Golden Globe-utdelingen, en for drama ("Pike med perleøredobb"), og en for komedie ("Lost in Translation"). Hun ble også nominert som beste skuespillerinne for begge filmene ved BAFTA-utdelingen, og der vant hun prisen for sin opptreden i "Lost in Translation".
I 2004 ble hun nok en gang nominert til en Golden Globe, denne gangen for filmen "A love song for Bobby Long", en film sett av få, men allikevel kritikerrost.
Johnsson var i en kort periode involvert i filmen ', men hun ble ikke offisielt med i rollebesetningen på grunn av problemer med å overholde skjemaet for innspillingen. Hun ble erstattet av Keri Russell i filmen.
I juli 2005 hadde Johansson hovedrollen i Michael Bays "The Island" sammen med Ewan McGregor, en film som markerte hennes debut som actionskuespiller. Hun fikk oppmerksomheten rettet både mot filmen og seg selv da hun foreslo å gjøre filmens sex-scene toppløs, men regissøre Michael Bay avslo tilbudet, da han ønsket at filmen skulle få en lav aldersgrense. Selv om filmen ble produsert med store forventninger, mottok den negative kritikker og få besøkende. Produsentene av filmen anklaget Johansson for at hun ikke var i stand til å trekke den gjennomsnittlige publikummeren til kinosalene.
Hennes film "Match Point", regissert av Woody Allen, hadde premiere i desember 2005. Johansson mottok sin fjerde nominasjon til en Golden Globe, denne gangen for beste birolle, men hun tapte for Rachel Weisz. Johanssons neste film, "Scoop", nok et samarbeid med regissør Woody Allen, ble lansert den 28. juli 2006 i USA.
I juli 2006 fikk Johansson en rolle som medspiller til Natalie Portman og Eric Bana i "The Other Boleyn Girl", der hun spiller «Mary Boleyn», søsteren til Portmans rollefigur. Innspillingen vil begynne i London i oktober 2006, og lansering av filmen er planlagt til 2007. Den sammen måneden ble det rapportert at Johansson er i forhandlinger om rollen som «Lucy Ewing» i filmversjonen av såpeoperaen "Dallas", men Johanssons agent har benektet ryktene og uttalt at hun «ikke er involvert» i prosjektet. Hun har også vært en tilbakevendende gjesteskuespiller i Seth Greens animasjonsserie "Robot Chicken".
Modellarbeid.
Johansson støttet Calvin Kleins parfyme «Moment», og var modell i flere reklamer for produktet. Etterhvert som hun ble kjent i Hollywood ble hun også ansikt og talsperson for det franske luksusmerket Louis Vuitton tidlig i 2005, og i januar 2006 ble hun utnevnt til talsperson for L'Oréal.
Tidlig i 2006 opptrådte Johansson på det kontroversielle omslaget til februar 2006-utgaven av "Vanity Fair", naken sammen med Keira Knightley og den verdenskjente motedesigneren Tom Ford. I mars 2006 ble hun utnevnt til den sexyeste damen i live av magasinet "Maxime"s lesere, og i juli 2006 signerte Reebok en avtale med Johansson om at de skulle samarbeide i å skape «Scarlett 'Hearts' Rbk»-sko som skulle lanseres våren 2007. Johansson skal også opptre i Reeboks verdensomspennende kvinnekampanje, også planlagt til våren 2007. Selskapets pressemelding beskrev Johansson som et «verdenskjent moteikon» og en «inspirasjon for dagens unge damer».


Selsøyvik.
Selsøyvik er en øy i Rødøy kommune i Nordland. Øya er 0.8 kvadratkilometer stor og har 9 innbyggere om vinteren, men om sommeren øker antallet betraktelig. Selsøyvik Gamle Handelssted er fra 1700-tallet, og er Rødøy kommunes tusenårssted.
Selsøyvik skole har rundt 10 elever fra omkringliggende øyer. Den viktigste næringen er lakseoppdrett. Nordlandsekspressen har to avganger hver dag og øya anløpes også av en lokal hurtigbåt samt en bilferge med flere avganger hver dag til fastlandet og andre øyer i kommunen.
Selsøyvik Havbruk er kommunens største privateide selskap og har to konsesjoner for ørret og laks. Øya har også egen butikk, en landhandel som hører til handelsstedet.
Selsøyvik har siden 1994 hatt veiforbindelse med Rangsundøya i øst.
18. juni 2008 fikk Selsøyvik besøk av kongeparet, som en del av deres besøk i Helgeland og Salten. Omtrent 1000 av kommunens 1300 innbyggere hadde møtt opp, og ble underholdt av skoleelevene i kommunen, musikkskolen og en rekke andre kulturelle innslag.


Ljubomir Ljubojević.
Ljubomir Ljubojević (født 2. november 1950 i Užice) er en serbisk stormester i sjakk. Etter Svetozar Gligorić regnes han som den mest fremgangsrike sjakkspilleren i det tidligere Jugoslavia.
Ljubojević kom på andre plass i junior-EM 1969/70 i Groningen, og ble belønnet med invitasjon til en stormesterturnering i Sarajevo. Den unge mannen grep sjansen og sikret seg delt turneringsseier med Bruno Parma. I 1971 ble Gligoric tildelt stormestertittelen av FIDE.
I 1983 var Ljubo nummer tre på verdensrankingen, etter de tidligere verdensmestrene Anatolij Karpov og Garry Kasparov. Dette var hans beste plassering. I dag har han 2553 i rating.
Ljubojević er i dag bosatt i Spania.


Sandoval County.
Sandoval County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Rio Arriba County i nord, Los Alamos County i nordøst, Santa Fe County i øst, Bernalillo County i sør, Cibola County i sørvest, McKinley County i vest og mot San Juan County i nordvest.
Sandoval Countys totale areal er 9 620 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 89 908 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bernalillo. Fylket har fått sitt navn etter familien Sandoval.


Cowdenbeath FC.
Cowdenbeath Football Club er en skotsk fotballklubb som holder til i Cowdenbeath, Fife. Klubbens hjemmebane er Central Park, med en tilskuerkapasitet på 4 370. Sesongen 2008/09 spiller Cowdenbeath i skotsk 3. divisjon (nivå 4).
Historie.
Cowdenbeath FC ble stiftet i 1881.


Los Alamos County.
Los Alamos County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Rio Arriba County i nord, Santa Fe County i øst ogt mot Sandoval County i sør og vest.
Los Alamos Countys totale areal er 283 km² hvorav 2000 hadde fylket 18 343 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Los Alamos som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter byen Los Alamos.
Det var under Manhattanprosjektet administrert av regjeringen.


Santa Fe County (New Mexico).
Santa Fe County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Rio Arriba County i nord, Mora County i nordøst, San Miguel County i øst, Torrance County i sør, Bernalillo County i sørvest, Sandoval County i vest og mot Los Alamos County i nordvest.
Santa Fe Countys totale areal er 4 949 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 129 292 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Santa Fe som også er fylkets største by og New Mexicos hovedstad. Fylket som ble grunnlagt i 1852 har fått sitt navn etter byen Santa Fe.


Ernest K. Gann.
Ernest Kellogg Gann (13. oktober, 1910 – 19. desember 1991) var en amerikansk forfatter. Som forfatter signerte han som Ernest K. Gann
Gann var født i Lincoln, Nebraska, og mest kjent som en dyktig flyver som hadde fløyet alt av fly fra andre verdenskrig til U-2 og F-15. Foruten å være yrkesflyger var han filmprodusent, men hadde også vært fisker og sjømann. I løpet av 46 år skrev han langt over 20 romaner, men bare fire er oversatt til norsk


Kredittsjekk.
Kredittsjekk er en kontroll av økonomien til en person eller en bedrift. Det er vanlig å foreta en kredittsjekk ved kjøp på avbetaling. Men det kreves en saklig grunn for å kunne foreta en kredittsjekk. Det er ikke lov å foreta en kredittsjekk om man ikke skal få en kreditt, for eksempel om man skal leie hybel man betaler på forskudd, heller ikke om man skal ha en mobiltelefon med kontantkort. Om man inngår avtale om å kjøpe en mobiltelefon med etterskuddsbetaling, kan det være saklig grunn til kredittsjekk. Når det foretas en kredittsjekk, skal den som sjekkes også få et gjenpartsbrev som forteller hvilke opplysninger som ble utlevert.
Kredittopplysningsvirksomhet er regulert av personopplysningsloven.
Flere selskaper driver med kredittopplysning. De mest kjente i Norge er Experian (tidligere CreditInform), Lindorff Decision og Dun & Bradstreet.
Negative oppføringer i kredittopplysningsregistere rapporteres av registrerte.


Mora County.
Mora County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Colfax County i nord, Harding County i øst, San Miguel County i sør, Santa Fe County og Rio Arriba County i vest og mot Taos County i nordvest.
Mora Countys totale areal er 5 008 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 180 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mora som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1860 da det ble utskilt fra Taos fylke og det har fått sitt navn etter byen Mora.


Gribb Fotball.
Gribb er et fotballag i Horten. De stilte ikke lag i 2008-sesongen. Gribb spilte i 6. divisjon i Vestfold i 2006 og 2007.
Klubbnavnet er et svar til to av de andre fotballagene i Horten: Ørn og Falk.
Gribb var først ute med damefotball i Horten. Gribb vedtok at klubben var for alle og startet opp Hortens første damelag. Dette kom delvis som en reaksjon på at Ørn på sitt årsmøte stemte ned et forslag om å starte damelag og i stedet vedtok at klubben bare var for menn. Falk startet opp et damelag litt seinere.
Gråe gribbær det er vi -
Vi har kommet for å bli -
Stuper ned med grådig måltørst -


Harding County (New Mexico).
Harding County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Union County i nord og nordøst, Quay County i sørøst, San Miguel County i sør, Mora County i vest og mot Colfax County i nordvest.
Harding Countys totale areal er km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 810 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mosquero. Fylket ble grunnlagt i 1921 og ble da utskilt fra Union og Mora fylke. Det har fått sitt navn etter USAs 29. president Warren G. Harding.


Møbeltapetserer.
En møbeltapetserer er en håndverker med et arbeidsområde som hovedsakelig omfatter restaurering av gamle stoppede møbler og tillaging av nye.
En møbeltapetserer bygger opp underlag av bæreduk og fjærer, binder fjærene sammen og monterer på stoppmaterialer. Til slutt blir blir dette trukket med trekkmateriale i hud eller møbelstoff som man skjærer til.
En viktig del av arbeidet er vurdering av stilart, valg av materialer til møbelets enkelte deler, tilskjæring og stansing av forskjellige typer materialer og møbelsøm. En møbeltapetserer arbeider ofte i små verksteder eller møbelbedrifter og arbeidsoppgavene er for det meste spesialoppdrag.
Til forskjell fra industritapetserfaget består arbeidet i møbeltapetserfaget av mye håndarbeid, og materialene som brukes er naturmaterialer som hestetagl, krøllhår, alfagress, jute, silke med mere.
Utdannelse.
I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 Design og tekstil.


San Miguel County (New Mexico).
San Miguel County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Mora County i nord, Harding County i øst, Quay County i sørøst, Guadalupe County i sør, Torrance County i sørvest og mot Santa Fe County i vest.
San Miguel Countys totale areal er 12 265 km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 126 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Las Vegas som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og er et av de ni opprinnelige fylkene i delstaten.


Olav Stedje.
Olav Stedje (født 8. juni 1953 i Sogndal) er en norsk sanger og låtskriver, kjent fra en rekke musikkalbuminnspillinger, seks sølvplater og deltakelse i Melodi Grand Prix i 1983, 1985 og 1987.
Etter å ha spilt i lokale «Compact» og «Ole Brums orkester» utkom debutalbumet "Ta meg med" (1981) der Lava medvirket. Den resulterte i flere Norsktoppen-plasseringer med hit som "Vi vandrar saman" og "Når ho er hjå meg". Stedje var også vokalist på utgivelser med Lava. Debuten ble etterfulgt av "Stedje" (1982), og "Tredje stedje" (1983) hvor Randi Hansen deltok på sangen «Eventyr». "Tredje Stedje" tildeles Spellemannprisen 1982 i klassen pop. Derpå kom barneplaten "Rocken Bom" (1984) og storselgeren "Silje" (1984). Med Jonas Fjeld som produsent (i stedet for Svein Dag Hauge) fulgte "Når sola renn" (1986), "Eg kjem likevel" (1987), "Ei gåve til deg" (1990). På selskapet Tylden & Co. utkom hans tre siste utgivelser "Bot og bedring" (1995), "21 beste" (1998) og "Livstegn" (2006).
Stedje synger på nynorsk, og har i den senere tid turnert med Radio Røynda, altså Halvor Folgerø og Finn Tokvam.
I februar 2006 gav han ut en nyinnspilling av «Vi vandrar saman» som var med på debutalbumet fra 1981. Dette var et samarbeidsprosjekt med produsentduoen Agen'da. Tittelen på denne sangen var «Venner (vi vandrar saman)».


Torrance County.
Torrance County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Santa Fe County og San Miguel County i nord, Guadalupe County i øst, Lincoln County og Socorro County i sør, Valencia County i vest og mot Bernalillo County i nordvest.
Torrance Countys totale areal er 8 666 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 911 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Estancia. Fylket ble grunnlagt i 1903 og ble da utskilt fra Valencia og Bernalillo.


Imad Shhadeh.
Imad Shhadeh (født 12. oktober 1979) er en syrisk fotballspiller. Han spilte for klubben Army SC før han i 2000 gikk til Åtvidabergs FF i Sverige. I 2004 ble han kåret til beste spiller i Östergötlands län. Han nektet å skrive ny kontrakt i 2006 fordi han mente klubben ikke satset nok, og ble dermed satt ut av laget. Sommeren samme år ble han klar for Løv-Ham Fotball, før han før sesongen 2007 ble solgt videre til IF Brommapojkarna. På grunn av regelverket er han imidlertid ikke spilleberettiget før 1. juli.


Heterodactyla.
Heterodactyla er en gruppe av de såkalte lavere fluene. Den omfatter flere artsrike familier, særlig rovfluer, humlefluer, Hybotidae, dansefluer og styltefluer har mange arter.
Utseende.
De fleste medlemmene i denne gruppen er middelsstore til store fluer, selv om noen arter er ganske små. Denne gruppen inkluderer de største av alle fluer, visse tropiske arter av rovfluer og Mydidae kan bli 6-7 cm lange.
De fleste av fluene er slanke, gjerne med et forholdsvis lite hode. Vingene er store, gjerne lange og smale, med mange tydelige årer og flere lukkede celler. Beina er ofte ganske kraftige.
En del arter, særlig av humlefluer og dansefluer, har munndelene forlenget til en lang sugesnabel.
Larvene er som oftest lange og tynne, sylindriske, tilspisset i hode-enden, med en liten men tydelig hodekapsel.
Levevis.
De fleste av disse fluene har larver som lever i bakken, i jord eller sand. Larvene kan være rovdyr, eller leve av råtnende organisk materiale.
De voksne fluene er ofte rovdyr, og mange arter besøker blomster.
Denne gruppen omfatter ingen betydelige skadedyr, derimot kan noen av artene være å regne som nyttedyr fordi de spiser potensielt skadelige insekter.


De Baca County.
De Baca County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Guadalupe County i nord, Quay County i nordøst, Roosevelt County i øst, Chaves County i sør og mot Lincoln County i vest.
De Baca Countys totale areal er 6 045 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 240 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Sumner som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1917 av deler som ble utskilt fra Chaves og Guadalupe fylke og det har fått sitt navn etter guvernør Ezequiel Cabeza de Baca.


Homeodactyla.
Homeodactyla er en gruppe av fluer som omfatter de antatt mest primitive fluene. Det er usikkert om denne gruppen er en naturlig (monofyletisk) gruppering. Gruppen omfatter omtrent 7000 arter, og de artsrikeste undergruppene er klegger og våpenfluer.
Utseende.
Små til store, vanligvis ganske kraftig bygde fluer. Hodet er gjerne temmelig stort, og fasettøynene møtes ofte i pannen. Antennene har vanligvis mer enn tre tydelige ledd. Kroppen er lite hårete hos de fleste artene. Vingene er store, ofte forholdsvis smale, med mange men ofte tynne årer. Hannens kjønnsorganer er enkle, ikke roterte, og ligner dem man finner hos de fleste mygg. Larvene har en tydelig hodekapsel.
Levevis.
De fleste artene i denne gruppen finnes fortrinnsvis på litt fuktige og skyggefulle steder, og larvene lever i fuktig jord for mange av gruppene, andre lever under barken på døde trestammer. En del arter av klegger, ibisfluer og snappefluer suger blod. Bortsett fra dette er ikke disse fluene regnet som skadedyr. Disse fluene er sjelden tallrike og mange arter er ganske sjeldne.


Margrit Kennedy.
Margrit Kennedy (født 1939 i Chemnitz i Tyskland) er en tysk professor i arkitektur, byplanlegger, økolog og forfatter, kjent som debattant i rente- og pengespørsmål og som en av verdens ledende rentekritikere.
Hun utdannet seg først til arkitekt med vekt på by- og regionalplanlegning ved den tekniske høyskolen i Darmstadt og arbeidet som byplanlegger og økolog i Tyskland, Nigeria, Skottland og USA. I 1972 tok hun mastergrad i «Urban and Regional Planning» og i 1979 doktorgrad (PhD) i «Public and International Affairs» ved University of Pittsburgh i Pennsylvania. Hun har deltatt i forskningsprosjekter i regi av OECD og UNESCO i femten land, ledet forskningsområdet økologi/energi og kvinneprosjekter i den internasjonale byggutstillingen 1979-1984 og var gjesteprofessor i byøkologi ved Universität Kassel 1984-1985. Siden 1985 har hun deltatt i oppbyggingen av økolandsbyen Lebensgarten i Steyerberg som ligger på området til en tidligere sprengstoffabrikk fra andre verdenskrig. I 1991 ble hun utnevnt til professor i arkitektur (økologisk bygningsteknologi) ved Universität Hannover.
Inspirert av bl.a. Silvio Gesell har hun vært aktiv i rente- og pengedebatten siden 1980-tallet. Hun går inn for lokale valutaer, men også nasjonale reformer av pengevesenet. Kennedy har skrevet flere bøker om rentefri økonomi. Hennes mest kjente bok er "Geld ohne Zinsen und Inflation", som er oversatt til 22 språk og utgitt på norsk av J.W. Cappelens Forlag under tittelen "Det nye pengesystemet".
Hun er gift med professor Declan Kennedy (født 1934 i Dublin i Irland).


Guadalupe County (New Mexico).
Guadalupe County er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot San Miguel County i nord, Quay County i øst, De Baca County i sør, Lincoln County i sørvest og mot Torrance County i vest.
Guadalupe Countys totale areal er 7 852 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 680 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Santa Rosa som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt 1891 og ble utskilt fra fylket San Miguel.


Vic Suneson.
Vic Suneson er et pseudonym for Sune Viktor Lundquist (født 11. november 1911 i Stockholm, Sverige, død 5. september 1975 i Sundbyberg).
Lundquist var utdannet sivilingeniør fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Under andre verdenskrig skrev han en sakprosabok under eget navn, "Detta är ditt krig. Hemmafronten och dess problem" (1943). Han debuterte som Vic Suneson med kriminalromanen "Mord kring Maud" i 1948. I hjemlandet regnes han sammen med Stieg Trenter, Maria Lang och H-K Rönblom som en av de «fire store» fra svensk kriminallitteraturs gullalder. Han er særlig kjent for sine politiromaner med kommisarie Kjell Myhrman og overkonstabel (senere kommisarie) O. P. Nilsson (som tidvis opptrer som P. O. Nilsson).


Pachyneuroidea.
Pachyneuroidea er en liten gruppe (overfamilie) av meget primitive mygg som omfatter fem kjente nålevende arter og noen flere fossile. Én art finnes i Norge. De er sjeldne skogsdyr som er knyttet til gammel skog, og larvene lever under barken på død ved. De voksne myggene er middels store og ligner stankelbein, men har relativt stort hode og korte antenner. Systematisk blir artene enten ført til én familie, Pachyneuridae, eller fordelt på to familier, Pachyneuridae og Cramptonomyiidae. De nålevende artene er trolig en liten rest av en gammel og tidligere mye mer artsrik gruppe.


Declan Kennedy.
Declan Kennedy (født 24. juli 1934 i Dublin, Irland) er en irskfødt tysk arkitekt.
Fra 1953 til 1961 studerte han arkitektur i Dublin og Darmstadt. I 1972 ble han professor i byarkitektur ved den tekniske høyskolen i Berlin, og var fra 1975 til 1978 visepresident ved høyskolen. Fra 1984 til 1989 var han direktør for Permakulturinstituttet i Europa og fra 1989–1994 koordinator for økoteam-programmet for Global Action Plan for the Earth. 1995–1999 var han leder for det europeiske sekretariatet og formann for det globale økolandsbynettverket for Europa.
Han er gift med Margrit Kennedy, og bor i økolandsbyen Steyerberg i Niedersachsen.


Marit Følstad.
Marit Følstad (født 7. februar 1969 i Tromsø) er en norsk fotograf, multimedia- og installasjonskunstner.
Følstad er utdannet ved Holbæk kunstskole i Danmark, samt kunstakademier i Glasgow og Chicago ("Thin skin", 1999). Følstad var festivalutstiller på Mørketidsutstillingen 2002 og Festspillene i Nord-Norge ("The pink room", 2002). Hennes film "Bubbles" (2003) var utstilt i New York. Hennes seneste utstilling er "Strategies for living" (Tromsø Kunstmuseum 2005). Hun mottok Tromsø kommunes kulturpris 2000.


Bolívar (delstat).
Delstaten Bolívars beliggenhet i Venezuela.
Bolívar (spansk: "Estado Bolívar") er en av Venezuelas 23 delstater. Hovedstaden er Ciudad Bolívar.
Delstaten dekker et areal på 238 000 km², og i 2001 hadde den om lag 1 200 000 innbyggere.


Ciudad Bolívar.
Ciudad Bolívar er hovedstaden i den østlige delstaten Bolívar i Venezuela. Den ble grunnlagt under navnet Angostura i 1764. Byen fikk sitt nåværende navn i 1846. I år 2000 hadde byen en beregnet folkemengde på 312 691.
Byen ligger ved elven Orinoco, der den smalner inn til en bredde på om lag 1,5 km. Her ligger den eneste broen over elven. Ytterligere to broer er under bygging. Ciudad Bolívars historiske senter er godt ivaretatt, og rundt «Plaza Bolívar» ligger flere bygg fra kolonitiden, blant annet en katedral.
I dag er byen en viktig havneby for det østlige Venezuela. Blant de viktigste handelsvarene er gull, jernmalm, storfe, huder og sjeldne tresorter.
Byen har også gitt navn til angosturatreet ("Cusparia febrifuga") som vokser i området. Barken på det lille treet ble tradisjonelt brukt som en bitter tonic og som febernedsettende middel. Angosturabitter ble oppfunnet her, selv om produksjonen senere er blitt flyttet til Trinidad og Tobago.


Normalvannstand.
Normalvannstand er et begrep som benyttes i forhold til oppmåling, og er et middelnivå av forventet tidevann. Normalvannstanden langs hele kysten utgjør et datum for bestemmelse av høyder.
I forbindelse med krav til dammers fyllingsgrad kan også en gitt kotehøyde definere en normalvannstand.


Aritet.
Aritet til en funksjon eller operator er, i matematikken, det antall argumenter eller operander den tar.
Avhengig av ariteten kan en funksjon eller operatorer klassifiseres som unær, binær, ternær osv.


Operand.
En operand er, i matematikken, hvert av objektene som en operator virker på. For eksempel, i uttrykket
er «+» operatoren, og «3» og «6» er dens operander. Antall operander som en operator tar kalles operatorens aritet. Avhengig av ariteten kan operatorer klassifiseres som unære, binære, ternære osv.


Vitamin C.
Vitamin C, også kalt askorbinsyre, tilhører gruppen av såkalte «vannløselige vitaminer». Vitamin C er viktig i oppbygging og vedlikehold av kroppens støttevev. Vitaminet er også nødvendig for å kunne regulere kroppens opptak av jern. Vitamin C er dessuten en antioksidant, som sammen med vitamin E bidrar til å nøytralisere angrep mot kroppen som kan skade celler, proteiner og arvestoff.
Langvarig mangel på vitaminet fører til skjørbuk. Symptomene er blødning i hud og slimhinner, i alvorlige tilfeller også i indre organer, løse tenner, kvalme og tretthet.
Vitamin C kan fremstilles kunstig, men forekommer i naturlig form mest i frukt og grønnsaker. Viktige kilder er appelsiner, paprika og poteter.
Askorbinsyre er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummeret E300.
Generelt om C-Vitamin.
C-Vitamin er det vanlige navnet på stoffet askorbinsyre. I vitamintilskudd brukes en form som kalles askorbat, f.eks. natriumaskorbat. Mens de fleste dyr danner C-vitamin i kroppen selv, hører mennesket til de få artene som ikke selv kan danne stoffet.
C-vitamin tas opp fra den delen av tynntarmen som starter nærmest magesekken (på latin: jejunum). Man anslår at det samlede innholdet av C-vitamin i kroppen under normale omstendigheter er cirka 1,5 gram.
Behovet for C-vitamin økes ved fysisk stress.
Hva bruker kroppen C-vitamin til?
C-vitamin/askorbats biokjemiske hovedfunksjon i kroppen er å fungere som et koenzym (hjelpestoff) i hydroksyleringen av prolin og lysin (aminosyrer) i proteinet kollagen. Kollagen er et protein som blant annet finnes i bindevev (bl.a. i sener, ligamenter og muskler), brusk og bein. Med for lave inntak av C-vitamin over tid vil man kunne utvikle skjørbuk. Siden kollagen ikke kan produseres blir disse vevene svakere, sår gror dårlig og blodkar blir skjørere. C-vitamin deltar også i regulering av jernopptaket. I tillegg er det bevist at C-vitamin har stor betydning for immunforsvaret, som beskytter mot blant annet virus og bakterier. En tysk rapport fra IQWiG i 2009 slo derimot fast at c-vitamin ikke hjelper mot forkjølelse. Rapporten er basert på forsøk utført av Cochrane Collaboration i Storbritannia, hvor 11 000 personer deltok i undersøkelsen. Problemet med denne undersøkelsen er bruken av lave doser. Ved bruk av store doser, jfr. Pauling, så blir resultatet motsatt. [The effectiveness of vitamin C in preventing and relieving the symptoms of virus-induced respiratory infections.]


Slaget ved Harlem Heights.
Slaget ved Harlem Heights ble utkjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen i Manhattan i New York City den 16. september 1776. Slaget fant sted i det som nå er Morningside Heights og det vestlige Harlem.
Amerikanerne under generalene George Washington, Nathanael Greene og Israel Putnam holdt en rekke høyereliggende posisjoner i øvre Manhattan med 2000 menn mot en angripende britisk divisjon på rundt 5000 menn under kommandoen til general Alexander Leslie. Britiske styrker gjorde det som ble en taktisk feil ved å blåse et signal brukt under revejakt for å fornærme den kontinentale armé som var i ferd med å trekke seg kontrollert tilbake. Dette gjorde amerikanerne rasende og bestemte på å stå fast og seire.
Tidlige trefninger.
General George Washington var svært urolig over hans styrkers manglende evne til å hevde seg mot britene og tyskerne i general William Howes hær. Steg for steg ble amerikanerne drevet av øya New York, nå Manhattan. Washington holdt nå det nordlige platået av øya rundt festningsverket til Fort Washington på stranden til Hudson.
Han sendte en styrke under oberstløytnant Thomas Knowlton for å speide på britenes bevegelser i sør for hans posisjon. Han steg ned fra det nordlige platået inn i et lavereliggende område kjent som Hollow Way og opp på det neste platået. Der møtte hans rangere to bataljoner av britisk lett infanteri, og en skuddveksling startet. 42nd Regiment of Foot ("The Black Watch"), forsterket av 33rd Regiment of Foot og hessernes Musketeer Regiment von Donop, kom opp på platået.
Rangerne var tvunget til å trekke seg raskt tilbake med britene i hælene. Det er sagt at amerikanerne på det nordlige platået ble rasende da de hørte at britene brukte signaler fra revejakt i forfølgelsen. Washington beordret en styrke fremover for å trekke den britiske styrken enda lenger opp på platået, mens en annen styrke gikk rundt britenes høyre flanke og avskar dem fra det sørlige platået og flere forsterkninger.
Slaget.
Britene bet på og beveget seg lenger opp på det nordlige platået ettersom amerikanerne trakk seg tilbake foran dem. Da de beveget seg sørover, traff den amerikanske styrken på flanken på noen britiske styrker og skuddveksling brøt ut. Dette advarte det lette infanteriet om at de var i en sårbar posisjon.
Kampene spredte seg nordover før Washington bestemte seg for å sende 3rd Virginia Regiment under major Leitch og Knowltons Rangers fremover i to flankemanøvrer. Tre brigader fra divisjonen til Nathanael Greene lot som om de skulle angripe britene i front.
«Revejakten».
En av Howes underordnede gjorde en kritisk tabbe under kampene. Det ble brukt signaler fra revejakt før kampene var over. De amerikanske styrkene hørte hornsignalet, og dette motiverte mennene til å kjempe enda hardere. Selv om amerikanerne angrep før britene ble omringet og Leitch og Knowlton begge ble dødelig såret, var britene under angrep på tre sider og begynte å trekke seg tilbake. Under stadige angrep, trakk britene seg tilbake til en mark i Hollow Way. Kampene fortsatte i en time til ankomsten til flere britiske styrker under Charles Cornwallis fikk Washington til å trekke sine styrker tilbake. Washington vurderte det slik at amerikanerne ikke var klar for et generelt sammenstøt med hele den britiske hær etter Kips Bay.
Britene og hesserne mistet nesten 400 menn, rundt 90 ble drept og 300 såret. Amerikanerne hadde bare rundt 30 drepte og 100 sårede. Blant de døde var oberstløytnant Thomas Knowlton.
Harlem Heights


Nurikabe.
Nurikabe (ぬりかべ) er en yōkai, eller ånd, fra japansk mytologi. Den manifesterer seg som en mur, og misleder reisende om natten. Det nytter ikke å prøve å gå rundt den, da den utvider seg selv i det uendelige. Muren forsvinner hvis man banker på den nederste delen av den.
Nurikabe i moderne tid.
Nurikabe opptrer, i likhet med andre yōkai, ofte i både manga og anime, på samme måte som Frankensteins monster og Dracula gjør i vestlig populærkultur. For eksempel opptrer en nurikabe i mangaen og animeen «Ge Ge Ge no Kitaro» som heltens allierte. I en episode av «Azumanga Daioh», forestiller Osaka seg Chiyo-chan i et nurikabe/kostyme.
Et nurikabe-inspirert monster, Whomp, er med i videospillet «Super Mario 64».


Tengu.
Tengu i form av en fuglTengu (天狗) er kami, eller yōkai, fra den japanske mytologien. De er en del av tradisjonene i de fleste japanske religioner, deriblant shinto og buddhisme. De blir av og til identifisert med gudene Saruta-hiko, Susanoo, og Karura. Tengu er populære motiver i japansk kunst, teater, og litteratur.
Tengu kan endre form, til et dyr (ofte en fugl, rev eller tanuki) eller et menneske, men de beholder ofte en antydning til sin sanne form, som for eksempel en usedvanlig lang nese eller en fuglelik skygge.


Palatalisering.
a>. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser.
Palatalisering er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f.eks. italiensk og russisk.
I norske dialekter er det først og fremst historisk lange alveolarer som er palatalisert, dvs. at uttalen av "ll/ld", "nn/nd", "dd" og "tt" er lengre bak i munnen i palataliseringsområdet. Tendensen i vår tid er at palatalisering er på vei tilbake, særlig i de største byene og på Nordvestlandet.
Man skiller mellom to grader av palatalisering. I det sørlige palataliseringsområdet (Sunnfjord, Nordfjord, Nord-Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Gauldalen og Orkladalen) uttales både trykksterke hovedstavelser og trykklette endelser med palatalisering. I resten av palataliseringsområdet er det bare trykksterke stavelser som har palatalisering.
Et kjent eksempel på palatalisering i trøndersk finner man i visa «Hainnhoinn i bainn» skrevet av Birger Jørstad.


Des Smyth.
Des Smyth (født 12. februar 1953) er en irsk golfspiller.
Smyth ble profesjonell i 1974 og var medlem av Europatouren i mer enn et kvart århundre. Hans beste plassering på Order of Merit var en syvendeplass i 1988. Han vant åtte turneringer på touren over fire decennier, og slo Neil Coles' rekord som den eldste spilleren til å vinne på Europatouren da han gikk seiren ut av Madeira Island Open i 2001 i en alder av 48 år og 34 dager. Siden han fylte femti i 2003 har han hatt en vellykket karriere innen seniorgolf, med seire både på Champions Tour og European Seniors Tour.
Smyth representerte Europa i Ryder Cup i 1979 og 1981. Han representerte Irland i WGC–World Cup og Alfred Dunhill Cup flere ganger, og var med på det irske laget som vant sistnevnte turnering i 1988. Smyth er visekaptein på det europeiske laget i Ryder Cup 2006.


Loren Roberts.
Loren Lloyd Roberts (født 24. juni 1955) er en amerikansk golfspiller. Han har siden 2005 spilt på Champions Tour.


Steinerskolen på Nesodden.
Steinerskolen på Nesodden er en Steinerskole med barne- og ungdomstrinn på Nesodden. Skolen ble opprettet i 1983.


Slaget ved Pells Point.
Slaget ved Pells Point, også kjent som slaget ved Pelham, var en trefning under den amerikanske uavhengighetskrigen. Den fant sted den 18. oktober 1776 i det som nå er Pelham Bay Park i The Bronx, New York City.
General George Washingtons tropper gjemte seg i et område nå kjent som Rodman's Neck da britiske krigsskip ankret opp og satte i gang en landgang ved Pells Point (den sørlige spissen av Rodman's Neck). Ifølge lokal legende stod Washington og oberst John Glover på Glover's Rock og bevitnet invasjonen fra den andre siden av engen.
Washington beordret sine styrker til å trekke seg tilbake til White Plains, New York (se slaget ved White Plains) og etterlot oberst Glover og hans 750 menn fra 14th Continental Regiment fra Marblehead, Massachusetts ("The Marbleheaders") for å forsvare Rodman's Neck mot 3000 briter og hessere.
Slaget ved Pell's Point var i utgangspunktet vunnet av britiske styrker etter en intens kamp om brohodet. Glover ble tvunget til å trekke seg tilbake etter at åtte soldater ble drept og 13 såret mens de påførte britene 25 døde og sårede. Men Washingtons retrett hjalp ham å vinne den amerikanske revolusjonen.
Eksterne lenker.
Pells Point
Pells Point


Vasamuseet.
Vasamuseet fra land på Djurgården 2006.
Vasamuseet er et museum ved Galärvarvet på Södra Djurgården i Stockholm. Det regnes som en av Stockholms største turistattraksjoner.
På Vasamuseet kan man se alt som ble funnet fra Regalskipet «Vasa» som sank ved Beckholmen og ble berget i 1961. Utenfor museet finnes flere andre nyere museumsfartøy, som fyrskipet «Finngrundet» og isbryteren «St. Erik».
Museet fikk sin form etter en internasjonal arkitektkonkurranse, vunnet av Månsson & Dahlbäck Arkitektkontor. Bygget fikk Kasper Salin-prisen i 1990.


Long Stratton.
Long Stratton er administrasjonssenteret i distriktet South Norfolk i Norfolk i England. Stedet består av to landsbyer som har vokst sammen, Stratton St. Mary i syd og Stratton St. Michael i nord, og ligger var A140 omtrent midt mellom Norwich og Diss.


Lindesnes ungdomsskole.
Lindesnes Ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den er plassert på tettstedet Vigeland, ved siden av Nyplass skole og Lindesneshallen. Skolen har ca. 180 elever og 25 lærere (2009), og rektor er Terje Litland.


Uinta County.
Uinta County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Lincoln County i nord og Sweetwater County i øst. Det har også grense mot delstaten Utah i sør og vest.
Uinta Countys totale areal er 5 407 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 742 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Evanston som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1869.


Slaget ved White Plains.
Slaget ved White Plains var en trefning uten en klar seierherre under den amerikanske uavhengighetskrigen den 28. oktober 1776. General William Howes britiske hær, med støtte fra hessere, fullførte sin okkupasjon av New York City og dets nærliggende områder. George Washington trakk seg tilbake til høyereliggende områder nær landsbyen White Plains.
Slaget blir regnet som en britisk seier siden Füsilier-Regiment von Knyphausen, en tysk enhet, utmanøvrerte den amerikanske posisjonen på flanken. Men Howe gikk glipp av muligheten til å fremtvinge en større trefning som kunne knuse Washingtons hær. Etter å ha tatt det høyereliggende området, tok han en pause for å sette opp en leir og artilleribatterier. Etter å ha tilbrakt flere harde netter i sumpområder under britiske kanoner, slapp amerikanerne unna nordover natten til 1. november med sine sårede og forsyninger.
Med tanke på antallet stridende, var tapene på begge sider små. Den kontinentale hær hadde 150 døde og sårede, mens de britiske tapene var på rundt 313.
Eksterne lenker.
White Plains
White Plains


Norges Kristne Råd.
Norges Kristne Råd (NKR) er et nasjonalt økumenisk råd for norske kirkesamfunn, opprettet i 1992.
1. september 2006 fusjonerte rådet med Norges Frikirkeråd (opprettet 1902). Det har lenge foregått et økt samarbeid mellom de to rådene. Mange kirkesamfunn var medlemmer av tidligere "Norges Kristne Råd" og "Norges Frikirkeråd". Den 31. mars 2006 ble det vedatt å fusjonere. Etter fusjonen har Norge et av de bredest sammensatte nasjonale økumeniske råd i verden.
I en overgangsperiode vil navnet på den nye organisasjonen være "Nye" Norges Kristne Råd. 19. – 20. mars 2007 ble det første ordinære rådsmøtet holdt, hvor navnet "Norges Kristne Råd", ble valgt. Generalsekretær er Ørnulf Steen.
Norges Kristne Råd er medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Medlemmer.
Norges Kristne råd har 20 medlemsorganisajoner og seks organisasjoner med observatørstaus, etter fusjonen.


Johanne Hagen.
Johanne Hagen (født 1860, død 1942) var mor til Hedmark-forfatteren og stifteren av Suttung-bevegelsen, Ingeborg Refling Hagen.
Johanne var datter av "Johanne Jensdatter Angelset", 1818–1905 og overjeger Ole Simensen Lier Refling, 1805–1888, begge fra Ringsaker. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.
Som ung pike reiste hun til Gjøvik, der en eldre halvsøster også hadde slått seg til, og tok arbeid i Boddings bokhandel. Her møtte hun Lars Olsen Skrefsrud, og mottok sterke inntrykk av ham. Hun vurderte en tid å reise ut som misjonær. På Gjøvik var det også en bødtker Hansen på denne tida, som pleide å samle ungdom hos seg til lesning. Der ble det lest Thomas a Kempis og Christian Schriver, mellom annen oppbyggelig litteratur. Alt dette tok Johanne med seg videre.
I 1887 giftet hun seg med Hans Petter Hagen fra Biri, som var møller og forpakter under Mjøen på nedre Gjøvik gård, og det første barnet, Inga Louise Hagen (1887–1979, ble født samme vinter.
I 1889 flyttet familien til Tangen, og Hans Petter tok stilling som møller under gården Vik. I løpet av de neste årene kom sønnene Hjalmar (1890–1970, og Gustav Adolf, 1892–1981. Johanne tok på denne tida initiativet til en egen søndagsskole på Tangen. Den drev hun i mange år.
I 1894 fikk familien bygget huset "Fredheim" unna Vik, og her ble de tre yngste barna født: Ingeborg Refling Hagen, 1895–1989, Hilda Johanne Hagen, 1898–1972, og Ragna Hagen, 1902–1960. Den yngste giftet seg med komponisten Eivind Groven i 1925.
Hans Petter Hagen gikk fra stillingen som møller i 1901, ble dagarbeider og arbeidet bl.a. på et sagbruk i Stange.
Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte folkeminner var stor, og barna ble selv tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til Amerika i 1905, og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år.
I 1907 ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken 1908. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i 1908, og Ingeborg reiste til England som barnepike i 1910. Etterhvert som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for avholdssaken, og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk.
Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i 1930. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom 1930-årene.
Da krigen kom, mistet hun kontakten med familien i Amerika, og det var tungt for henne. Samtidig ble datteren Ingeborg arrestert. Johanne Hagen døde av nyresvikt høsten 1942.
Hun etterlot seg en solid korrespondanse, som er bevart i Nasjonalbiblioteket. Hun skrev også flere dikt og førte kontinuerlig dagbok. Hun var en from kristen, og levde etter mottoet "Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren", fra Josvas Bok. Hennes siste ord var: «Jeg har vandret med Jesus hele mitt liv, nå skal jeg få se ham».
Johanne Hagen er skildret mange steder i Ingeborg Refling Hagens forfatterskap, og i Aslaug Groven Michaelsens erindringsbøker. Hun er oftest omtalt som «Johannemor», «Mormor Johanne» eller «Oldemor Johanne».


Kirken i Dalen.
Kirken i Dalen er en uavhengig evangelisk frimenighet bestående av mennesker i alle aldersgrupper og av mange nasjonaliteter.
Kirken i Dalen holder til i Sarons Dal, Kvinesdal, men må ikke forveksles med misjonsorganisasjonen Troens Bevis.
Kirken i Dalen er medlem av Norges Kristne Råd.


Mods.
Mods var en norsk rock-/popgruppe fra Stavanger med opphav på Rennesøy midt på 1970-tallet. Bandet ga ut tre album i perioden 1981 til 1984, hvor debutalbumet "Revansj" som inneholdt låten «Tore Tang» solgte aller best. Bandets tekster på de to første albumene var på Stavanger-dialekt og sammen med blant andre Stavangerensemblet og Asfalt utgjorde de en Stavangerbølge i norsk rock på begynnelsen av 80-tallet. Bandet er også kjent for å være det første bandet til Morten Abel.
Historie.
Bandet ble startet under navnet Catrix på Rennesøy i 1974/75 av blant andre Helge Hummervoll og Kurt Ø. Olsen som da gikk i syvende klasse. Hummervoll spilte trommer i starten, mens Olsen spilte gitar. Øvrige medlemmer var Jarle Sørbø på gitar og Harald Brimsø på bass og sang. Etter noen år fikk bandet med seg Leif Nilsen på trommer, og Hummervoll gikk over til å spille keyboard. Da medlemmene flyttet til Stavanger i forbindelse med videregående skole, ble også bandets base flyttet til byen, og etter hvert forsvant Sørbø og Brimsø og ble erstattet av Torkild Viig på bass og Runar Bjaalid på gitar.
Bandet trengte ny vokalist, og etter annonsering rundt 1980 fikk de tak i Morten Abel Knutsen som nylig var flyttet til Stavanger fra Bodø. I 1980 vant de landsdelfinalen i NM i rock og deltok i finalen i Trondheim sammen med blant andre Vazelina Bilopphøggers og The Kids uten å nå til topps. Bandet hadde da begynt å komponere egne låter, og fikk etter NM-deltakelsen spille inn to låter, blant annet «Revansj», i NRK Rogaland sitt studio.
Ola Selvær som drev Staccato Studio fikk høre «Revansj» og inviterte bandet til å spille inn et album. Albumet "Revansj" ble spilt inn med Selvær som produsent og med bidrag fra musikere som Reidar Larsen (piano), Sverre Kvam (munnspill) og Geir Samsonsen (gitar). Bandet fikk kontrakt med Audun Tylden i PolyGram som ga ut debutalbumet sommeren 1981. I forbindelse med utgivelsen bestemte bandet seg for å skifte navn, og endte på navnet Mods etter at Morten Abel hadde sett filmen "Dom kallar oss mods".
Albumet inneholdt det som skulle bli bandets mest kjente sanger, blant annet «Tore Tang», «Me to går alltid aleina» og «Revansj», og var det av bandets album som solgte best. Etter utgivelsen ble Tor Øyvind Syvertsen med som gitarist mens Olsen slutter i løpet av 1981.
I februar 1982 gikk bandet i studio for å spille inn sitt andre album, "Amerika", også det med Selvær som produsent. Albumet ble gitt ut senere samme år, men solgte ikke like bra som debutalbumet. Før utgivelsen sluttet også gitarist Bjaalid. Senere samme år dro Nilsen i militæret, og Craig Whitson ble med som trommelsager, i utgangs kun mens Nilsen var i militæret.
Høsten 1983 annonserte bandet at de oppløses i sin nåværende form, men at Abel Knutsen, Viig og Whitson har fått med seg gitarist Geir Samsonsen for å fortsette i en ny retning, uten å spille de gamle Mods-sangene. I utgangspunktet skulle de også finne et nytt navn på bandet, men året etter ble engelskspråklige "Time Machine" gitt ut under Mods-navnet. Albumet solgte dårlig, og samme år ble Mods oppløst for godt.
Gjenforeninger og samleplater.
Bandet ble gjenforent for tre konserter i 1990 for å hjelpe The September When-medlemmene økonomisk i startfasen. Bandet bestod av besetningen fra "Revansj" samt Stene Osmundsen på trommer, siden Leif Nilsen ikke hadde spilt trommer på mange år.
I 1992 ble bandets to første album gitt ut som en dobbel-CD under navnet "Originaler". Sommeren 2006 ble det gitt ut en dobbel samleplate med 22 av bandets sanger under tittelen "Gje meg litt merr - de beste". Etter fire uker hadde samleplaten solgt 20000 eksemplarer og bandet hadde totalt solgt rundt 120000 eksemplarer av alle sine utgivelser.
Desember 2011 annonserte bandet at de skulle gjenforenes for en konsert og spille på Viking stadion den 9. juni 2012. Som en oppkjøring før stadionkonserten spilte bandet 13. april 2012 på Hatlestrand i Kvinnherad og var med på å teste ut det nye konserthuset i Stavanger torsdag 31. mai. Selve stadionkonserten ble utsolgt, og nesten 25000 publikummere overvar gjenforeningen. Tre uker etter konserten ga bandet ut konsertalbumet "Live Viking stadion 9. juni 2012". I forbindelse med promoteringen av albumet opptrådte de på på VG-lista-showet på Rådhusplassen i Oslo fredag 29. juni, hadde en minikonsert i Vågen i Stavanger lørdag 30. juni og fremførte to sanger foran Tippeligaoppgjøret mellom Viking og Rosenborg samme dag. 2012-utgaven av bandet bestod av medlemmene fra de to første platene samt Stene Osmundsen på trommer.
Etter Mods.
I 1987 startet de tre tidligere Mods-medlemmene Morten Abel, Helge Hummervold og Tor Øyvind Syvertsen bandet The September When. Torild Viig ble senere også medlem av bandet. Morten Abel startet senere en suksessrik solokarriere. Trommeslager Leif Nilsen gikk over til gitar og sang og startet i bandet Leif & Kompisane i 1984 med blant andre Viig som bassist i starten, og flere Mods-medlemmer innom som Kompis-medlemmer.
Under åpningsshowet for kulturhovedstaden 2008 i Stavanger, fremførte Morten Abel «Tore Tang», som regnes for den største Mods-klassikeren, for første gang siden bandets gjenforening i 1990.
I september 2012 blir en ny musikal basert på musikken til Mods satt opp som en av de første forestillingene i det nye konserthuset i Stavanger. Musikalen, hvor Dag Schreiner har en av hovedrollene, er laget og produsert av Pål Mangor Kvammen og Jon Arne Sægrov og har fått navnet "Revansj!".


Lars Eric Sæther.
Lars Eric Sæther (født 21. april 1979 fra Steinkjer) er en norsk friidrettsutøver. Hovedgrenen hans er tresteg, men han er også aktiv innen 100 m, 200 m, 400 m og lengde. Sæther representerer Steinkjer FIK i Nord-Trøndelag. Til daglig jobber han som lektor i realfag på Steinkjer videregående skole, hvor han også fungerer som MOT-informatør.
Meritter.
Sæther har en rekke titler fra junior-NM, der de fleste er vunnet i i tresteg. I 2005 etablerte han seg som Norges beste tresteghopper, og har 3 NM-titler.
I 2006 vant Steinkjer FIK bronse i NM i stafetter i Stavanger, med Sæther på laget, men de ble diskvalifisert grunnet bruk av juniorløpere som også deltok i Jr-NM. Bronsen gikk derfor til Trondheim Friidrett.
Under EM 2006 hadde Sæther en etappe på Norges 4x400 meter stafettlag. Laget kom ikke videre fra forsøksheatene.


Pitsburg.
Pitsburg er en landsby i Darke County, Ohio, USA. Landsbyen har 392 innnbyggere (2000) og dekker et område på 0,5 km².
Byen må ikke forveksles med den mye større Pittsburgh i Pennsylvania.


Lindeberg (Oslo).
Lindeberg i Oslo, er en drabantby i Groruddalen sørvest for Furuset. Beboelsen i området er en blanding av boligblokker og rekkehus. Lindeberg er delt opp i flere borettslag, blant annet Ospa, Furua, Bjørka, Asken, Heggen, Pilen (alle USBL) og Lindebergskogen, Søndre Lindeberg og Østre Lindeberg- Kløfterhagen (alle OBOS). Og Lutvannkollen borettslag.
Lindeberg ligger inntil Østmarka og gir beboerne nær kontakt med skog og mark, og gåavstand til Lutvann. Lindeberg har et eget senter, Nærsenteret på Lindeberg. Nærsenteret kjennetegnes av en isbjørnskulptur som har stått der i en årrekke. Senteret inneholder blant annet dagligvarebutikk(Kiwi), Narvesen-kiosk, apotek, post i butikk, frisørsalong, innvandrerbutikk(Lindeberg Grønthus), helsestasjon, legesenter og tannlegekontorer.
Det er tre skoler på Lindeberg, Skjønnhaug barneskole, Lindeberg skole, en barne- og ungdomsskole og Jeriko barneskole, samt flere barnehager. På Lindeberg er det et korps som heter Lindebergskolenes Musikkorps.
Det finnes også skolekor som: Skjønnhaug og Lutvannpikekor, Lindeberg skolekor og Jeriko skolekor.
På Lindeberg finnes det et idrettslag som heter Lindeberg sportsklubb.
Besøksgården Nordre Lindeberg gård ligger nær Furuset på nordsiden av E6, er drevet av 4H, og er godt tilpasset barnefamilier.
Kollektivtransport til Lindeberg er busslinje 25 og 79, og T-banelinje 2, Ellingsrudåsen.


Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren.
Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren er et viktig økumenisk dokument undertegnet av Det Lutherske Verdensforbund og Den katolske kirke i 1999.
Den teologiske uenigheten om rettferdiggjørelseslæren («frelseslæren») var blant Reformasjonens største stridsspørsmål, og fra reformatorisk side selve stridens kjerne. Dette førte til sterke lærefordømmelser av den andre part fra begge sider.
I nyere tid (særlig fra siste halvdel av 1900-tallet) har det vært utarbeidet en rekke rapporter og dokumenter fra både luthersk og katolsk side, der disse uenigheter – og gjensidige fordømmelser – har vært belyst på nytt. Dette, sammen med et langvarig dialogarbeid mellom Det Lutherske Verdensforbund (på vegne av sine medlemskirker) og Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, la grunnlaget for at det i 1999 ble mulig å signere en felles erklæring om rettferdiggjørelseslæren.
I juli 2006 signerte også Metodistenes Verdensråd (World Methodist Council) erklæringen.
«Den forståelsen av rettferdiggjørelseslæren som er fremlagt i denne erklæring, viser at det finnes en konsensus mellom lutheranere og katolikker når det gjelder de grunnleggende sannheter i rettferdiggjørelseslæren. I lys av denne konsensus er de gjenværende ulikheter akseptable (...). Med andre ord er de lutherske og de romersk-katolske utlegninger av rettferdiggjørelseslæren åpne i forhold til hverandre og rokker ikke ved den oppnådde konsensus når det gjelder de grunnleggende sannheter.»
«Rettferdiggjørelse er syndsforlatelse, frihet fra syndens og dødens makt og fra lovens forbannelse. Den innebærer at man blir tatt inn i fellesskap med Gud – her og nå, men fullt ut først i det kommende gudsriket. Den forener med Kristus og med hans død og oppstandelse. Den skjer ved mottagelsen av Den Hellige Ånd i dåpen og innlemmelse i det ene legemet. Alt dette kommer fra Gud alene, for Kristi skyld, av nåde og gjennom tro på "evangeliet om Guds sønn".»


William Howe.
William Howe, femte vicomte Howe, (10. august 1729–12. juli 1814) var en engelsk general som var de britiske styrkers øverstkommanderende under den amerikanske uavhengighetskrigen og en av de tre brødrene Howe. Han ble adlet etter sin suksess i 1775 og ble dermed Sir William. Han arvet visegrevskapet først etter sin brors død i 1799.
William Howe, 5. visegreve Howe.
Howes meritter i uavhengighetskrigen var preget av det mislykkede forsøket på å ta Boston og den vellykkede erobringen av New York City og Philadelphia, selv om sistnevnte gikk på bekostning av det kostbare tapet i slaget ved Saratoga som skulle trekke Frankrike inn i krigen.
Howe ble født i England som den tredje sønnen av Emmanuel Howe, den andre visegreven Howe, og Mary Sophia, datter til Sophia Charlotte von Platen-Hallermund, baronesse Kielmansegge og grevinne av Darlington, en halvsøster av kong Georg I. Denne forbindelsen med tronen kan ha hjulpet karrierene til alle de tre sønnene, men alle var også svært dyktige offiserer. Williams eldste bror var general George Howe, tredje visegreve Howe, som ble drept ved Ticonderoga i 1758. Den andre broren var admiral Richard Howe som sluttet seg til ham i Amerika under revolusjonen.


Yama-uba.
Yama-ubaYama-uba (山姥, «fjellkjerring») er et monster fra japansk mytologi. Navnet kan også uttales "«Yamamba»" eller "«Yamanba»". Hun blir av og til blandet sammen med Yuki-onna («snøkvinne»), men de er ikke de samme.
Utseende.
Yama-uba ser ut som en gammel kvinne, og er vanligvis utrolig stygg. Hennes ville, flokete hår er langt og gyldent hvitt. Hennes kimono (som vanligvis er rød) er skitten og fillete. Munnen hennes sies å være like vid som fjeset hennes, og noen fortellinger beskriver Yama–uba med en andre munn øverst på hodet. Hun kan endre sitt utseende, og bruker denne evnen til å fange sine ofre.
Fremferd.
Yama-uba bor dypt inne i skogene i Japans fjellområder. Flere regioner påstår å være hennes hjemsted, deriblant Sabana (hvor hun etter sigende en gang skal ha bodd i en hule ved foten av Nabekura–fjellet), Tōhoku–regionen (nordre Honshu), og Ashigara–fjellene. I følge de fleste historiene, holder hun til i en hytte.
Yama-uba jakter på reisende som har forvillet seg inn i hennes skogsområde.Hennes framgangsmåter varierer fra fortelling til fortelling. Noen ganger skifter hun form til en vakker kvinne, eller til noen som betyr mye for hennes ofre. Andre ganger forblir hun i sin opprinnelige form, og spiller rollen som en hjelpeløs gammel dame. Når hun har fått bytte til å stole på seg, spiser hun dem gjerne der og da. Hun kan levendegjøre håret sitt og bruke det til å dra byttet inn i munnen. Hun kan også tilby offeret "hjelp", for så å lede ham til et farlig fjellområde hvor han stuper i døden, og hun kan ete ham. Yama-uba kan også tilby offeret husly i hytten sin. Når den uheldige reisende er fetet opp, slår hun til. I tillegg til å drepe voksne, blir Yama-uba ofte beskyldt for å stå bak hvis barn forsvinner.
Yama-uba har sterke evner innen trolldom, trylledrikker og gifter. Hun bytter av og til bort denne kunnskapen til mennesker, hvis de til gjengjeld bringer henne et offer hun kan spise.
På tross av dette, har Yama-uba en mindre grusom side. Hun oppdro for eksempel den foreldreløse helten Kintaro, som vokste opp til bli den kjente krigeren Sakata no Kintoki.


Carabobo.
Delstaten Carabobos beliggenhet i Venezuela.
Carabobo er en av Venezuelas 23 delstater. Carabobo ligger om lag to timers kjøring vestover fra landets hovedstad, Caracas. Delstaten dekker et areal på 4650 km², og i 2001 var det beregnede folketallet 1 932 168.
Hovedstaden er Valencia, som også er sentrum for landets industrielle virksomhet.


Kanye West.
Kanye Omari West (født 8. juni 1977 i Atlanta, Georgia) er en amerikansk plateprodusent og rapper. Han har foreløpig gitt ut seks album, "The College Dropout", "Late Registration", 808's & Heartbeak, "Graduation",``Runawaye`` som kom ut 11. september 2007. Singlene "Stronger" og "Can't Tell Me Nothing" har fått gode kritikker, og gladsangen "Good Life" blir albumets tredje singel. Han slapp i 2010 albumet "My Dark Twisted Fantasy", som har fått strålende kritikker her til lands.
Sammen med Jay Z slapp han ut albumet "Watch The Throne" den 8. August 2011.
New York-rapperen 50 Cent ga også ut sitt tredje album, "Curtis" på samme dato som Kanye. 50 Cent mente tidligere at Kanye West burde ha venta en uke eller to før han slapp ut "Graduation" hvis han visste hva som var best for ham, men Kanye var ikke redd for ende opp som nummer to på salgslistene. Senere satset 50 Cent sin karriere som rapper på at han ville vinne platesalget, og at hvis Kanye solgte mest, ville han heller jobbe med å produsere låter for albumene til de andre rapperne i G-Unit Records, som er plateselskapet til 50 Cent.
Kanye West er den 8. rikeste rapperen og tjente omtrent 17 millioner dollar i 2006.
Kanye West ble først signert til Roc-A-Fella Records, hvor han blant annet produserte sanger for Jay-Z.
I 2004 slapp han hans debut album "The College Dropout" med hits som «Jesus Walks», «Two Words», «All Falls Down», «Through The Wire» og «The New Workout Plan». I 2005 kom oppfølgeralbumet, "Late Registration", som også har collegemiljøet i USA som tema. Albumet hadde hits som «Gold Digger», «Touch the Sky» og «Diamonds from Sierra Leone», og ble kåret til det beste albumet 2005 av Rolling Stone. I 2007 gav han ut sitt tredje album "Graduation".
Dr. Donda West, Kanyes mor, jobbet som professor i engelsk ved Chicago State University.Kanye West har tidligere uttalt at hun var til stor inspirasjon gjennom hele oppveksten, og på Late Registration dedikerte West sangen «Hey Mama» til henne. I en alder av 3 år, flyttet familien West til Chicago hvor Kanye West tidlig skapte bånd med Common, John Legend og Twista. Både Common og John Legend er nå signert til G.O.O.D, plateselskapet til Kanye West. Forøvrig står G.O.O.D for Getting Out Our Dreams.
Etter Kanye West virkelig slo igjennom som soloartist, har han fått mye PR for sine uttalelser. Blant annet har han sagt «"George Bush doesn't care about black people."» på direktesendt TV. Dette skapte stor styr i USA, men West har i ettertid sagt han ikke angrer på noe av det han sa.
11. november skjedde det en stor tragedie. Kanyes mor, Dr. Donda West døde bare 58 gammel. Årsaken til dødsfallet skal ha vært en mislykket operasjon. West døde i sitt hjem, der hun hentet seg tilbake fra både en fettsuging-operasjon og brystreduksjon.
Kanye Wests venn og rap-kollega Rhymefest kom med følgende minneord til Donda West under et intervju på en radiostasjon i Chicago: «Hun var alles mamma. En sjel dør aldri, en sjel varer for evig.»
Kanye West skal ha vært i London da dødsfallet skjedde. Ifølge Kanyes venner trengte han flere dager til å samle styrke til flyturen hjem igjen. Kanye forsto ikke hvorfor Dr. West ville ha en plastisk operasjon, og syntes alltid at hun var vakker.
Doktoren som utførte den plastiske operasjonen har ifølge kilden, en lang historie når det kommer til overtramp og bøter for feilbehandlinger. Han slapp også en uttalelse der han gir sine «dypeste kondolanser» til Kanyes familie. Vinner av totalt 6 Grammy Awards.
Kanye West er fan av Michael Jackson og har laget en mix'et sang av Billie Jean med Jackson selv i Michael Jacksons album Thriller 25th Anniversary
Albumet "808s and Heartbreak" ble planlagt sluppet i slutten av 2008. Etter store kontroverser rundt en episode under VMA Awards gjør han nå comeback i rampelyset.
Diskografi.
West, Kanye


Nitrat.
Nitrat tas opp og omsettes av planter, hvor det blir brukt i oppbygningen av klorofyll og aminosyrer. Ionene kan også brukes av bakterier i jorden som utnytter den kjemiske energien som frigis ved omdannelse til nitritt (denitrifikasjon). Den kjemiske formelen er NO3-. Verken nitrat eller nitritt kan bindes i jorden, så begge vil følge vannbevegelsen. Underveis kan nitritt dog omdannes til luftformig nitrogen av bakterier som skaffer seg energi på denne måten. Prosessen er tidkrevende, så høytliggende grunnvann er ikke beskyttet mot nitrogenforurensning.
Hovedparten av de nitrogenholdige kunstgjødseltypene inneholder nitrat som nitrogenkilde. Det gjelder også de såkalte NPK-gjødslene.


Charles Cornwallis.
Charles Cornwallis, første marki Cornwallis (31. desember 1738–5. oktober 1805) var en engelsk kommandant og koloniguvernør. I USA huskes han mest som en britisk general i den amerikanske uavhengighetskrigen. Hans nederlag i 1781 for en samlet amerikansk–fransk styrke i beleiringen av Yorktown regnes vanligvis som slutten på krigen.
Han etterfulgte sin far i 1762 som den sjette baron Cornwallis og den andre jarl Cornwallis og ble selv utnevnt til marki i 1792.


Blynitrat.
Blynitrat er en uorganisk kjemisk forbindelse med kjemisk formel Pb(NO3)2. Blynitrat er et salt av salpetersyre og bly. Det framstår som fargeløst krystallisk eller hvitt pulver og er sterkt oksiderende. Ulikt de fleste andre blysalter, er blynitrat løselig i vann. Blynitrat er kjent brukt siden Middelalderen, den gang som råstoff for fargepigmenter. Fra 1900-tallet har stoffet blitt benyttet industrielt som en varmestabilisator for nylon og polyester, og som dekklag i fototermografisk papir.
Blynitrat ble ikke produsert kommersielt i Europa før inn i det 19. århundret, og i USA fra 1943. Produksjon av blynitrat skjer ved en prosess med metallisk bly eller blyoksid og salpetersyre.
Blynitrat er giftig og sannsynligvis kreftfremkallende. Det må derfor behandles og lagres med forsiktighet.
Historie.
Siden middelalderen har blynitrat i små mengder blitt produsert som råvare for produksjon av fargepigmenter, som kromgult (blykromat), kromoransje (blyperkromat) og lignende blyforbindelser.
Selv om produksjonsprosessen er en enkel kjemisk prosess, var produksjonen minimal fram til 1800-tallet, og man kjenner ikke til framstilling av blynitrat utenfor Europa før 1900-tallet.
Kjemi.
Ved oppvarming dekomponerer blynitrat til blyoksid fulgt av en sprakende lyd. På grunn av denne egenskapen, blir blynitrat noen ganger brukt i pyroteknikk, som fyrverkeri.
Blynitrat lar seg villig løse opp i vann, noe som gir en klar, fargeløs løsning.
Produksjon.
Blynitrat blir vanligvis framstilt ved å løse opp bly som et metall eller oksid i vannholdig Salpetersyre. Blynitratet kan bli krystallisert direkte fra løsningen. Det er ingen kjent industriell produksjon av blynitrat.


Dun & Bradstreet.
The Dun & Bradstreet Corp (også D&B'") er et internasjonalt selskap som leverer tjenester i økonomibransjen. Det ble etablert i 1841 og har hovedkvarter i Short Hills i New Jersey i USA.
Blant selskapets hovedområder er risikostyring ("Risk Management Solutions"), salg og markedsføring ("Sales and Marketing Solutions"), løsninger for innkjøp ("Supply Management Solutions") og e-handelslsøninger ("E-Business Solutions"). Selskapet er blant de ledende innen informasjon om selskaper, og er særlig kjent for sitt D-U-N-S (Dun & Bradstreet Universal Numbering System) som identifiserer 142 millioner selskaper i mer enn 245 land.
De amerikanske presidentene Abraham Lincoln, Ulysses S. Grant, Grover Cleveland og William McKinley har alle jobbet i Dun & Bradstreet. D&B har gjentatt blitt kåret av CNN til USAs mest anerkjente selskap innenfor kategorien finansielle informasjonsleverandører.
Den norske avdelingen har sine kontorer på Havnelageret i Oslo. D&B Norge har cirka 120 ansatte, og eies av Bisnode konsernet.


Yuki-onna.
Yuki-onna (雪女, "snøkvinne") er en ånd, eller yōkai, fra japansk mytologi. Hun er en populær skikkelse i anime, manga og annen japansk litteratur. Yuki-onna blir av og til forvekslet med Yama-uba, men de er ikke de samme.
Utseende.
Yuki-onna er en høy og vakker kvinne, med langt hår. Hennes hud er umenneskelig blek, eller til og med gjennomsiktig; noe som gjør at hun kan bli ett med det snødekte landskapet. Hun bærer noen ganger en hvit kimono, men andre legender beskriver henne som naken, med bare ansikt og hår som en kontrast mot den lyse snøen. På tross av Yuki-onnas umenneskelige skjønnhet, kan øynene hennes skremme livet av folk. Hun svever over snøen uten å etterlate seg fotspor (noen historier forteller faktisk at hun ikke en gang har føtter; et fellestrekk blant mange japanske spøkelser), og hun kan skape seg om til en sky av tåke eller snø hvis hun føler seg truet.
Fremferd.
Yuki-onna er en personifisering av vinteren, spesielt stormene som er vanlige på den tiden a året. Hun er vakker og rolig, på samme tid som hun er hensynsløs i sine drap av uvitende dødelige. Frem til det 18. århundret, ble hun nesten alltid fremstilt som ond. I dag blir hun vanligvis beskrevet i en mer menneskelig fremtoning.
I mange historier viser Yuki-onna seg for reisende som har havnet oppi en snøstorm.og bruker sin isnende pust for å gjøre dem til fryste lik. Andre legender sier at hun ganske enkelt vil mislede dem, slik at de dør av kulde og utmattelse. Av og til vil hun vise seg med et barn i armene. Når en person, med gode intensjoner, tar barnet fra henne, blir han eller hun froset på stedet. Foreldre som leter etter forsvunne barn er spesielt utsatt for denne taktikken.
Akkurat hva Yuki-onna er ute etter varierer fra historie til historie. Noen ganger er hun fornøyd med bare å se sitt offers død, mens hun andre ganger minner mer om en vampyr, og suger blodet, eller "livskraften", fra offeret.
I likhet med snøen og vinteren hun representerer, har Yuki-onna også en mildere side. Hun lar av og til sine offer gå av ulike grunner. I en populær "Yuki-onna"-legende, setter hun for eksempel fri en ung gutt på grunn av hans skjønnhet og alder. Hun får ham til å love at han aldri skal snakke om henne igjen, så når han mange år senere forteller sin kone om det som skjedde, skifter konen form og viser at hun egentlig er snøkvinnen selv. Hun raser overfor ham for å ha brutt løftet sitt, men lar ham gå nok en gang, med hensyn til barna de har fått sammen (men om han våger å behandle dårlig barna vil hun vende tilbake uten nåde. Heldigvis for ham, er han allerede en god far). I en lignende historie, smelter Yuki-onna når ektemannen finner ut av hennes egentlige natur.


Lasse Myrvold.
Lasse Mustafa Myrvold (født 10. juli 1953, død 3. september 2006 i Bergen) var en norsk musiker, oppvokst i Stavanger, men først og fremst kjent som en del av musikkmiljøet i Bergen.
Myrvold spilte i band som The Aller Værste!, The Beste og Kong Klang. Han sto også bak prosjekter som Stilleben, The Willkoks Talk og Göbbels a-go-go samt filmmusikken til Trond Kvists filmer Junkies og Velkommen Hjem.
Myrvold var i motsetning til det meste av pønkmiljøet ikke selvlært, men hadde klassisk skolering, noe Kringkastingsorkesteret fikk merke da The Aller Værste skulle opptre på Spellemannsprisutdelingen i 1981: Myrvold hadde skrevet et orkesterarrangement for sangen "Bare ikke nok" som var så komplisert at flere av orkestermedlemmene kom ut av det.
Myrvold holdt et imponerende aktivitetsnivå frem til midten på 80-tallet, men samtidig som nyveiv-bølgen tok slutt og det ble vanskeligere å få gjennomført prosjekter, fikk Myrvold personlige problemer og ble mindre produktiv. Hans eneste fullengdes album på nittitallet er med gruppen Kong Klang.
I 2005 fikk han påvist uhelbredelig prostatakreft, og han døde 3. september året etter. Dagen etter ble hyllestplata "Dans til musikken", med artister som Dum Dum Boys, Lars Lillo-Stenberg, Jan Eggum, Hopalong Knut, William Hut og Unge Frustrerte Menn sluppet. Han rakk imidlertid å høre hele plata. Inntektene fra denne går til Myrvolds datter Natalie. En annen hyllestplate, som utelukkende består av undergrunnsband, er også under utgivelse.
Sykdommen forhindret ham imidlertid ikke fra å jobbe med en kommende plate sammen med Kristian Stangebye som han også samarbeidet med på prosjektene Göbbels a-go-go, The Willkoks Talk, Kong Klang, samt filmmusikken. Denne er i følge Myrvold basert på en oktav på tretten toner. Platen er planlagt utgitt i 2007 under navnet Göbbels a-go-go 13.
Lenken nedenfor (under Kilder) fører til Lasse Myrvolds fyldige hjemmeside der man blant mye annet finner et 199 sider intervju som forfatteren Tore Renberg gjorde med Lasse Myrvold våren og sommeren 2006.


Edgar av England.
Edgar eller Eadgar I av England (ca 942-8. juli 975) var den yngste sønn til kong Edmund I av England. Edgar fikk tilnavnet «Den fredsommelige», men var i virkeligheten en sterkere konge enn hans eldre bror Edwy av England som han tok kongedømmene Northumbria og Mercia fra i 958.
Edgar ble utropt som konge nord for Thames i en sammenkomst av adelsmenn fra Mercia i 958, men offisielt ble han først konge da Edwy døde i oktober 959. Umiddelbart etter tilkalte Edgar Dunstan (senere kanonisert som Sankt Dunstan) fra hans eksil og utnevnte ham deretter til biskop av Worcester, så av London og til slutt til erkebiskop av Canterbury.
Anklagen om at Dunstan til å begynne med nektet å krone Edgar fordi han mislikte dennes levevis er en taktfull referanse til de populære fortellinger om Edgars elskerinne Wulfthryth, ei nonne ved Wilton som fødte ham datteren Eadgyth i 961. Dunstan var likevel politiker nok til uansett å fungere som Edgars rådgiver gjennom hele hans tid på tronen.
Edgars regime var fredelig, og det er sannsynligvis riktig å hevde at det angelsaksiske kongedømmet var på høyden av sin makt og utvikling under ham. Selv om tidligere konger hadde bidratt til å legge grunnmuren til «England», var det kong Edgar som konsoliderte det. På slutten av Edgars regime var det små sjanser for at det skulle splittes opp i mindre deler slik som under Edwy.
Klosterreformen som endret Englands udisiplinerte klostersamfunn til samfunn som fulgte Benedikts regel var på sitt sterkeste under Dunstan, Aethelwold og Oswald. Imidlertid blir både omfanget og viktigheten av klosterbevegelsen fortsatt debattert blant forskerne.
Edgar ble kronet ved Bath, men ikke før i 973. Den kongelig seremonien var ikke planlagt som en innvielse, men som kulminasjonen av hans regime. Det var en politikk som må ha krevd en god del diplomati i forkant, planlagt av Dunstan selv og feiret med et hyldningsdikt i "Angelsaksiske krønike". Diktet danner fortsatt basisen for dagens britiske kroningsseremoni. Symbolverdien i kroningen var av høyeste viktighet: andre konger i Britannia kom og avla sine troskapseder til Edgar ved Chester kort tid etter. Seks konger i Britannia, inkludert kongene i Skottland og i Strathclyde, avga løfter om at de ville være kongens vasaller til sjøs og til lands. Senere krønikeskrivere har fortalt om en rekke på åtte konger som alle avga sin troskapsed i en pram på elven Dee. Det er kanskje ikke riktig, men «underkastelsen ved Chester» synes å være i grove trekk historisk korrekt.
Edgar døde den 8. juli 975 i Winchester og ble gravlagt i klosteret Glastonbury Abbey. Han hadde flere barn deriblant to sønner; den eldste het Edvard, født av hans første hustru Ethelfleda (som ikke må forveksles med Ethelfleda, mercianernes frue), og Ethelred, som ble født av hans andre hustru Elfrida. Edgar ble etterfulgt av sin eldste sønn, kong Edvard Martyren.
Fra Edgars død og til den normanniske erobringen var det ikke et eneste troneskifte som ikke ble utfordret og bestridt. Edgars død ble dermed i realiteten begynnelsen på slutten for det anglosaksiske England som i løpet av 1000-tallet ble utsatt for tre vellykkete erobringer, to danske og en normannisk.


Trond Kvist.
Trond Kvist (født 28. juli 1961) er en norsk dokumentarfilmskaper med base i Bergen. Han er faren til skuespilleren Rita Kvist, og representerte Rød Valgallianse i bystyret i Bergen mellom 1995 og 1999. Han er også tidligere medlem av Arbeidermaktgruppa og har i en årrekke vært en sentral person i det alternative kulturmiljøet i Bergen.


The Willkoks Talk.
"The Willkoks Talk" er et konseptalbum av Lasse Myrvold og Kristian Stangebye som ble gitt ut i 1983. På den ene siden har de lagt musikk til daværende statsminister Kåre Willochs 18 minutter lange nyttårstale, mens de på den andre siden manipulerer Willochs stemme til det ugjenkjennelig og den kun framstår som et av instrumentene i musikken. Plata ble presentert i et begrenset opplag (1000 eks.) i forbindelse med en utstilling i regi av Trondhjems kunstforening og gitt ut på plateselskapet "Koks".
Albumet ble nektet spilling i NRK. NRK påberopte seg rettighetene til talen og krevde platen stanset. Debatten som fulgte i aviser, radio og på Dagsrevyen representerer antagelig første gang problematikken rundt sampling i musikk reises i Norge.
Lasse Myrvolds nettsted inneholder saken om "Willkoks", som er grundig dokumentert med faksimiler fra aviser og brevveksling med NRKs juridiske avdeling. Man finner også der et 199 siders intervju med Lasse Myrvold, gjort kort tid før hans død, av forfatteren Tore Renberg.


Peter Porsch.
Peter Porsch (født 15. oktober 1944 i Wien) var formann for Die Linke-fraksjonen i Sachsens landdag fra 1994 til 2007.
Peter Porsch studerte germanistikk og anglistik i Wien. Han emigrerte i 1973 fra hjemlandet Østerrike til DDR og ble DDR-statsborger i 1979. Han jobbet i Universitetet i Leipzig i Leipzig. Fra 1982 var han dosent og senere professor for språkteori og sosiolingvistikk.
I 1982 ble han medlem av det statsbærende partiet SED og etter dens transformasjon var han medlem i PDS og Die Linke. Fra 1990 ble han valgt inn in Sachsens landdag for første gang. Fra 1991 til 1995 og fra 1997 til 2001 var har formann i PDS i Sachsen.
I forbindelse med landdagsvalget i 2004 ble det hevdet at han fra 1970 til 1980-tallet var aktiv som angiver for Stasi. Han forklarte at Stasi skummet av informasjon fra ham uten hans viten. Etter at han var blitt beskyldt for sammenarbeid med Stasi ble han gitt status som Stasi-belastet av personalkommisjonen ved sitt arbeidssted, Universität Leipzig, og oppsagt fra sin stilling. En rettssak om oppsigelsen endte med forlik.
I mai 2006 besluttet Sachsens landdag med støtte fra alle fraksjoner bortsett fra daværende "Linkspartei.PDS" å reise sak mot Porsch ved forfatningsdomstolen for å frata ham hans mandat i henhold til artikkel 118 i Sachsens forfatning, etter at landdagen hadde besluttet at Porsch hadde vært aktiv som Stasi-informant. Forfatningsdomstolen avviste saken av formelle grunner, ettersom tidsfristen for å reise sak var overskredet. Porsch har ført rettssaker for å forhindre aviser å omtale hans fortid som angiver for Stasi og fikk medhold i retten.


Hardbakke.
Hardbakke er et tettsted og administrasjonssenteret i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Liasundet, sørvest på Sula. Her ligger Solund kirke og barne- og ungdomsskolen Hardbakke skole.
Kystarboretet.
Arboretet i Hardbakke er en samling tre og planter. Det er plantet ut over 160 ulike planteslag. Rhododendronsamlingen er et fint skue på forsommeren. I tilknytning til arboretet går det en 5 km turvei i et variert terreng, og med flott utsyn over Sognesjøen. Merket sti til toppen av Ravnenipa.
Ravnenipa.
Hardbakke ligger ved bunnen av fjellet Ravnenipa. Det er merket med varder helt til toppen, fra både nord- og sørsiden. Fra toppen av fjellet har man god utsikt vestover, og man kan se hele kommunesenteret. Bergarten konglomerat, som pryder hele kommunen, gjør også at mulighetene for klatring er svært gode. Det er merket tursti rundt Ravnenipa.
Hardbakke Hamn.
Gjestehavnen på Hardbakke ble i 2005 nr. 2 i Dagbladet sin kåring av de beste gjestehavnene i Norge. Hamnen ligger skjermet mot vær og vind, og er en attraktiv gjestehavn for båtturister om sommeren. I havnen ligger Solund Bryggje Kafe og Restaurant, Solund Turistinformasjon, nødvendige fasiliteter som toalett, dusj og vaskemaskiner, samt muligheter for å fylle drivstoff. Havnen har også bademuligheter med fin sand.


The Beste.
The Beste var et norsk ad-hoc-band som ga ut to platene "En sang for åtte kroner..." og "Blått" i 1985 og 1987. Med tre tidligere medlemmer fra The Aller Værste! er navnet et helt tydelig spill på sistnevntes navn. Musikken er likevel betraktelig roligere og mer lavmælt enn dette.


Lincoln County (Wyoming).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Teton County i nord, Sublette County i nordøst, Sweetwater County i øst og mot Uinta County i sør. Det har også grense mot delstatene Utah og Idaho i vest.
Lincoln Countys totale areal er 10 590 km² hvorav 52 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 573 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kemmerer. Fylket ble grunnlagt i 1911 og har fått sitt navn etter USAs 16. president Abraham Lincoln.


Finlands herrelandslag i fotball.
Finlands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Finland, og dette landslaget blir administrert av Finlands fotballforbund. Det finske fotballforbundet ble stiftet i 1907, og de ble medlem av FIFA i 1908. Landet har aldri deltatt i VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Olympiastadion i Helsingfors.


Dennis Erickson.
Dennis Erickson (født 24. mars 1947, i Everett, Washington) er en trener i amerikansk fotball. Han vært hovedtreneren for fem fotballprogrammer på collegenivå og to innen NFL. Han er for tiden hovedtreneren til University of Idaho Vandals, et lag innen WAC (Western Atlantic Conference), et lag han også trente over tjue år tidligere.
Da Dennis Erickson var aktiv, spilte han quarterback for Montana State College. Han begynte tidlig som assistenttrener og har for Wyoming, Washington State, Miami, Oregon State før han kom tilbake til Idaho, som han altså trente i begynnelsen av sin karriere.


Teton County (Wyoming).
Teton County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Park County i nord, Fremont County i øst, Sublette County i sørøst og mot Lincoln County i sør. Det har også grense mot delstaene Montana og Idaho i vest.
Teton Countys totale areal er km² hvorav 554 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jackson som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1921.


Chris Erichsen.
Chris Erichsen (født Christian Erichsen i København 1955) er musiker, journalist, kortfilmskaper, performancekunstner og redaktør. Han har gitt ut plater med The Aller Værste!, Løver og Tigre og Ratataboo!, samt som soloartist. Mellom 2000 og 2006 var han redaktør av tidsskriftet "Bok og Bibliotek".
Eriksen er siden september 2009 redaktør for nettsetdet Scenekunst.no. Han skriver også artikler for Kunstkritikk.no. Chris Erichsen var tidligere medlem av Norges Kommunistiske Parti, der han også har sittet i partiledelsen, og var i den egenskap kulturredakør i Friheten. Han har også vært ansatt som informasjonsansvarlig ved Henie-Onstad Kunstsenter. Erichsen vant NRK P3s «Filmpolitiets Kortfilmpris, Publikumsprisen» i 2008 for filmen "Eg ser deg".
Diskografi.
«På vei hjem» finnes med reggae-intro på originalsingelen fra 1980 og på bonus-EPen fra 1990, introen ble redigert bort til nypressingen.


Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge.
Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge var nasjonale, regionale og lokale beskrivelser om natur, næringsliv og samfunn i Norge skrevet i perioden 1750–1810. Bøkene ble stort sett skrevet av sogneprester, sorenskrivere og noen andre embetsmenn.
Sjangerens historie.
Den norske topografiske litteratur fra 1500-tallet, med Peder Claussen Friis og andre forfattere er beskrevet av Gustav Storm i "Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede" (1895). Til denne tidlige tradisjonen kan også regnes Petter Dass' "Nordlands Trompet" (opprinnelig "Nordlands Beskrivelse"), først trykt 1739 og "Den nordske Dale-Viise", 1683.
Opplysningstiden avløste barokkens blomstrende vendinger med en saksorientert prosa. Den topografiske litteraturen i opplysningstida kan sies å starte i 1743. Dette året sendte Rentekammeret i København en henvendelse til norske embetsmenn med ønske om bidrag for å skrive et bredt topografisk-statistisk verk om kongeriket. Brevet inneholdt en liste på 43 spørsmål. Verket ble aldri fullført, men ett bind utkom i 1763. En ny henvendelse ble sendt ut i 1755, i forbindelse med kongens fødselsdag, med oppfordring om å skrive «økonomiske avhandlinger». Da Johan Ernst Gunnerus tiltrådte som biskop i Trondheim i 1758 sendte han et hyrdebrev til bispedømmets prester, hvor han oppfordret dem til å skrive, og aller helst skrive lærde skrifter.
Disse henvendelsene førte til at mange av tidens prester og sorenskrivere skrev bøker av typen "Beskrifelse over NN præstegield", "Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over NN Præstegield", eller "Topographisk beskrivelse av NN præstegield".
Den topografiske sjangeren i Norge har et høydepunkt under tidsskriftet "Topographisk Journal" som utkom i perioden 1792-1808. Sjangeren kulminerer med Jens Kraft (d.y.)s seksbindsverk "Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge" (1820–35).
Nyere tids topografica omfatter professor Amund Hellands omfattende verk "Norges land og folk", og gjennom 1900-tallet vokste bygdeboka fram, delvis båret av samme disposisjon og stoffbredde, men uten opplysningstidens samfunnsøkonomiske incitament.


Nikkelaffæren.
«Nikkelaffæren» var en stor norsk industriskandale rundt 1920 hvor anslagsvis 70 millioner korner gikk tapt. Til sammenligning var statsbudsjettet på denne tiden ennå ikke passert 300 millioner kroner.
Sentralt i skandalen var et milslykket prosjekt som gikk ut på å eksportere raffineringsteknologien for nikkel som var tatt i bruk ved Kristiansand Nikkelraffineringsverk.


Park County (Wyoming).
Park County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Big Horn County og Washakie County i øst, Hot Springs County i sørøst, Fremont County i sør og mot Teton County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Montana i nord.
Park Countys totale areal er 18 048 km² hvorav 68 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 786 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cody som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1909.


Big Horn County (Wyoming).
Big Horn County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Park County i vest, Washakie County i sør og mot Johnson County og Sheridan County i øst. Det har også grense mot delstaten Montana i nord.
Big Horn Countys totale areal er km² hvorav 57 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Basin. Fylket ble grunnlagt i 1896.


Løver og Tigre.
Løver og Tigre var et kortvarig musikalsk samarbeid mellom Hot Club de Norvège, Sverre Knudsen og Chris Erichsen fra The Aller Værste! og Geir «Bulle» Underdal fra Kaare og Partiet, Siste Dagers Hellige og Betong Hysteria.
Jon Larsen var den eneste fra Hot Club de Norvege som spilte live med Løver og Tigre. Gruppens eneste album ble til ved at de tre rockemusikerne spilte inn sine spor først, deretter arrangerte Jon Larsen det for Hot Club de Norvege, som la på sine instrumenter, og til sist la Sverre Knudsen på vokal og mixet det hele. Låtskriver og produsent var Sverre Knudsen.
Musikalsk blandet bandet elementer av new wave, punk og jazz. Bandet ga i 1983 (innspilt 1982) ut plata "Grr" (Plateselskapet Norge) i 3000 eksemplarer, hvorav 2000 hadde håndmalt omslag, mens de resterende hadde et omslag med bilder fra malingsprosessen som tok en dag. Med de håndmalte eksemplarene fulgte et vedleggsark med tekster og bandbilder.
Bandet spilte inn en musikkvideo i 1983, "Tema fra Løver og Tigre", innspilt direkte på VHS, hvilket var både nytt musikkmedium og nytt teknisk format på den tiden. Videoen er lagt ut på YouTube. Her ser vi hele originalbandet, men Per Frydenlund har steppet inn for Ivar Brodahl på fiolin.
I 2010 ble "Grr..." gjenutgitt på CD av Plastic Strip Press, med en live-konsert fra Høvikodden Kunstsenter som bonus. Her hører vi flere tidligere uutgitte verk, og et neodadaistisk artpunk band på høyden.


Sheridan County (Wyoming).
Sheridan County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Campbell County i øst, Johnson County i sør og mot Big Horn County i vest. Det har også grense mot delstaten Montana i nord.
Sheridan Countys totale areal er 6 545 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 560 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sheridan som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1896.


Campbell County (Wyoming).
Campbell County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Sheridan County og Johnson County i vest, Converse County i sør og mot Weston County og Crook County i øst. Det har også grense mot delstaten Montana i nord.
Campbell Countys totale areal er 12 436 km² hvorav 12 km² er vann. I 2005 hadde fylket 33 698 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gillette som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911.


Omar al-Bashir.
Omar al-Bashir ved et møte i Addis Abeba, januar 2009
Omar Hasan Ahmad al-Bashir (Arabisk: عمر حسن احمد البشير; født 1. januar 1944) er en sudansk politisk leder og militær leder. Han har vært statsleder i Sudan siden han tok makten ved et statskupp mot den demokratisk valgte regjeringen til Sadeq al-Mahdi i 1989. Al-Bashirs var tidligere oberst i Sudans forsvar.
Han meldte seg inn i den sudanske hæren i 1960. Al-Bashir studerte ved det egyptiske Military Academy i Kairo og ble uteksaminert fra Sudan Krigsskolen i Khartoum i 1966. Han steg fort i gradene før han ble utnevnt til fallskjermjeger. Senere var al-Bashir med i den egyptiske hæren under Yom Kippur-krigen i 1973 mot Israel. Da han returnerte til Sudan som oberst i den sudanske hæren, ledet al-Bashir en gruppe offiserer i å fortrenge den ustabile koalisjonsregjeringen til daværende statsminister Sadiq al-Mahdi i et ublodig militærkupp den 30. juni 1989.
USA oppførte Sudan som et statlig sponsor av terrorisme siden 1993. Amerikanske selskaper har vært utestengt fra å gjøre forretninger i Sudan siden 1997. I 1998 ble den farmasøytiske fabrikken i Khartoum ødelagt av en amerikansk krysserrakett på grunn av deres påståtte produksjon av kjemiske våpen og landets koblinger til al-Qaida.
Den 12. desember 1999, sendte Omar al-Bashir soldater og stridsvogner mot parlamentet og kastet Hassan al-Turabi, ordføreren i parlamentet, i et kupp. Men til tross for å ha mottatt internasjonal kritikk angående landets interne konflikter, har Omar al-Bashir klart å oppnå økonomisk vekst i Sudan. Dette er på grunn av oljeboring og handel med olje fra Sør-Sudan, og med kinesiske og russiske bedrifter.
På midten av 1990-tallet, begynte en feide mellom al-Bashir og den tidligere ordføreren al-Turabi. Dette var mest på grunn av al-Turabi og hans koblinger til forskjellige islamske fundamentalistiske grupper. Han tillot dem å operere fra av Sudan, og han invitere personlig Osama bin Laden til landet.
I oktober 2004 forhandlet al-Bashir og hans regjering frem til en slutt på den andre sudanesiske borgerkrig, en av de eldste og mest dødelige kriger i det 20. århundre, ved å gi begrenset selvstendighet til Sør-Sudan som da var dominert av Sudan People's Liberation Army (SPLA). Siden den gang har det imidlertid vært en voldelig konflikt i Darfur som har resultert i døden til mellom 200 000 og 400 000 sivile mennesker. I løpet av hans presidentperiode, har det vært flere voldelige kamper mellom Janjaweed-militsen og forskjellige opprørsgrupper i form av en geriljakrig i Darfur-regionen. Borgerkrigen har resultert i at over 2,5 millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine egne hjem, og de diplomatiske forbindelsene mellom Sudan og Tsjad har havnet på et krise-nivå.
Regime.
Omar al-Bashirs regime er karakterisert som et brutalt diktatur. Grunnen til dette er at kort tid etter han kom til makten, forbød han alle politiske partier, forfulgte og henrettet politiske motstandere, innførte Sharia-lovgivning i landet (noe som førte til borgerkrig med Sør-Sudan hvor 2 millioner mennesker døde), og er sterkt medvirkende til folkemordet i Darfur (hvor 400 000 har dødd så langt) fra 2003 til dags dato.
Etter nesten tyve år med borgerkrig underskrev al-Bashir fredsavtale med opprørerne i Sør-Sudan i 2005. Al-Bashir er en kontroversiell figur både i Sudan og hele verden. Omar al-Bashir fikk den tvilsomme æren å toppe listen over «verdens 10 verste diktatorer» i Parade Magazine i 2006.
Tiltale for folkemord.
Den internasjonale domstolen i Haag meldte 14. juli 2008 at man vil tiltale Omar al-Bashir for folkemord på de etniske gruppene fur, masalit og zaghawa i Darfur. 4. mars 2009 bekreftet domstolen at de utsteder arrestordre på ham. Sudan er ikke medlem av ICC og trenger likevel ikke utlevere sin president, men om han reiser til et av de 106 medlemslandene, plikter de å arrestere ham. Det er første gang domstolen reiser tiltale mot et sittende statsoverhode.


Stacy Keach.
Walter Stacy Keach, Jr. (født 2. juni 1941 i Savannah i Georgia) er en amerikansk skuespiller og forteller. Han er mest kjent for sine dramaroller, men har også gjort arbeid som forteller i utdanningsprogrammer på PBS og Discovery Channel, i tillegg til noen komedier. Tidlig i karrieren ble han kreditert som Stacy Keach, Jr. for å skille ham fra faren, Stacy Keach, Sr.. Keach har vært gift tre ganger, og har to barn fra det tredje ekteskapet.
Utdanning.
Keach ble uteksaminert fra Van Nuys High School i juni 1959 og fortsatte å studere ved University of California, Berkeley, Yale School of Drama og London Academy of Music and Dramatic Art.
Karriere.
Keach opptrådte først på Broadway i 1969 som Buffalo Bill, og har vunnet mange priser. Fra 1984 til 1987 spilte han privatdetektiven "Mike Hammer" i TV-serien basert på Mickey Spillanes bøker.
Keach spiller nå i TV-serien Prison Break på TV3 i rollen som fengselsdirektør Henry Pope.


Juba.
Juba er hovedstad i Sør-Sudan, hvor regjeringen har hovedsete. Den ligger ved den Hvite Nil, ikke så langt nord for grensen til Uganda.
I 2011 hadde Sør-Sudan en folkeavstemning om løsrivelse fra Sudan, og Juba fikk status som hovedstad da landet ble selvstendig den 9. juli 2011. Det blir utredet å flytte hovedstaden til en planlagt by ved dagens Ramciel som skal være landets fremtidige hovedstad i stedet for Juba.
Befolkning.
I 2005 var befolkningen på 163 442. Basert på analyser fra flyfoto i 2006 er den beste beregningen av flere som arbeider i Juba et folketall på rundt 250 000. En folketelling som skjedde i april og mai 2008 hevdet at befolkningen i Juba og omegn (fylket) kan være 372 413 (med flertallet innenfor bygrensene), men resultatet ble avvist av Selvstyremyndighetene i sørlige Sudan. Juba er en av de raskeste voksende byene i verden, og blir meget hurtig utviklet grunnet oljeindustrien og kinesere som står for arbeid og utvikling. I 2011 ble befolkningen beregnet til å utgjøre 372 410 mennesker.


Crook County (Wyoming).
Bisonflokk i Crook County, Wyoming
Crook County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Campbell County i vest og Weston County i sør. Det har også grense mot delstatene Montana i nord og Sør-Dakota i øst.
Crook Countys totale areal er 7 435 km² hvorav 31 km² er vann. I 2005 hadde fylket 6 182 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sundance. Fylket ble grunnlagt i 1875.


Swindon.
Swindon er en by i England, mellom Bristol og London. Byen ligger i distriktet Swindon og har 155 432 innbyggere (2001). Den regnes som en av de hurtigst voksende byer i Europa og har meget beskjeden arbeidsløshet.


Bergsøya (Gjemnes).
Bergsøya i Gjemnes kommune på Nordmøre ligger ytterst i Sunndalsfjorden.
Bergsøya hadde tidligere bare fergeforbindelse til fastlandet noen ganger hver dag. Etter at Kristiansunds fastlandsforbindelse, Krifast, ble åpnet i 1992 har Bergsøya blitt regionens trafikale knutepunkt. Bomstasjonen for Krifast er plassert på Bergsøya.
Gjemnessundbrua og Bergsøysundbrua er del av E39, kyststamveien fra Kristiansand til Trondheim. Freifjordtunnelen er del av Riksvei 70 som går fra Kristiansund til Oppdal.


Weston County.
Weston County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Crook County i nord, Niobrara County i sør, Converse County i sørvest og mot Campbell County i vest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i øst.
Weston Countys totale areal er 6 216 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 644 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newcastle som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1890.


Niobrara County.
Niobrara County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger øst i staten og det grenser mot Weston County i nord, Goshen County i sør, Platte County i sørvest og mot Converse County i vest. Det har også grense mot delstatene Sør-Dakota og Nebraska i øst.
Niobrara Countys totale areal er 6 801 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 407 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lusk som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911.


Kenneth III av Skottland.
Kenneth III av Skottland eller Cináed mac Duib (født før 967-1005) var skottenes konge fra 997 til 1005. Han var sønn av Dubh mac Maíl Coluim (Dubh av Skottland). Det er svært få opplysninger om Cináed og hans regime, og om hans etterkommere, men vi vet at han døde i et slag mot utfordreren Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland).
Det er mange skotske kilder som refererer til Cináed som «Giric sønn av Cináed sønn av Dub», hvilket blir betraktet som en feilkilde. Den eneste hendelse som er blitt nedtegnet om Cináeds regime er drapet på Dúngal mac Cináeda av Gille Coemgáin mac Cináeda i "Annalene av de fire mesterne". Det er ikke en gang helt sikkert at dette refererer til hendelser i Skottland og om den ene eller begge var sønner av denne Cináed, eller av Cináed mac Maíl Coluim (Kenneth II av Skottland), eller av en annen person.
Cináed ble drept i kampen ved Monzievaird i Strathearn av Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) i 1005.
Om Boite mac Cináeda var en sønn av denne Cináed, eller av Cináed mac Maíl Coluim (Kenneth II av Skottland), er svært usikkert, men blir det første valget blir antatt av de fleste forskere. Det har blitt oppgitt i "Ulster-annalene" at en sønn eller en sønnesønn av Boite ble drept av Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II) i 1032.
Cináeds datterdatter Gruoch ingen Boite meic Cináeda er antatt å være den skikkelsen som William Shakespeare baserte sin figur Lady Macbeth på i skuespillet "Macbeth". Gruoch var hustru til Gille Coemgáin, mormaer av Moray, og hustru til kong Mac Bethad mac Findlaích, og mor til kong Lulach mac Gille Coemgáin. Meic Uilleim, en etterkommer av William fitz Duncan fra hans første ekteskap, var kanskje også en etterkommer fra Cináed.


Goshen County.
Goshen County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Niobrara County i nord, Platte County i vest og mot Laramie County i sør. Det har også grense mot delstatene Sør-Dakota og Nebraska i øst.
Goshen Countys totale areal er 5 781 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 538 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Torrington som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911.


Bosnia-Hercegovinas herrelandslag i fotball.
Bosnias Herrelandslag i Fotball (Bosnisk: Nogometna/Fudbalska reprezentacija Bosne i Hercegovine; på kyrill: Ногометна/Фудбалска репрезентација Босне и Херцеговине) er Bosnia og Hercegovinas fotball landslag, som blir styrt av Bosnia og Hercegovinas Fotball Forbund. Før det, spilte bosniske foballspillere for Jugoslavia.


Laramie County.
Laramie County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Albany County i vest, Platte County i nordvest og mot Goshen County i nordøst. Det har også grense mot delstatene Colorado i sør og Nebraska i øst.
Laramie Countys totale areal er 6 957 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 81 607 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cheyenne som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1867.


Arstad.
Arstad ligger i nedre delen av Beiarn kommune. Du kjører nedover dalen forbi kommunesenteret Moldjord, gjennom Dokmo, og over Arstadbruen. På Dokmo og Arstad kan du kjøpe fiskekort og fiske i beiarelva. Fra Arstad kan du kjøre opp Arstaddalen som er 18 km. lang og komme til Arstaddalsdammen som ligger 18 km opp Arstaddalen. Arstaddalen er blant de beste elgjaktområdene i Nordland. Arstadlia er meget frodig, med en flora som er meget spesiell. Her finnes et uttall av planter som er fredet, blant annet noen orkideer som en kan finne om våren under Arstadlia. Der er den nordligste forekomsten av almeskog.


Albany County (Wyoming).
Albany County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Converse County i nord, Platte County og Laramie County i øst og mot Carbon County i vest. Det har også grense mot delstaten Colorado i sør.
Albany Countys totale areal er km² hvorav 93 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Laramie som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1868.


Carbon County (Wyoming).
Carbon County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger sør i staten og det grenser mot Sweetwater County i vest, Fremont County i nordvest, Natrona County i nord, Converse County i nordøst og mot Albany County i øst. Det har også grense mot delstaten Colorado i sør.
Carbon Countys totale areal er 20 627 km² hvorav 176 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 639 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rawlins som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1868.


Sweetwater County.
Sweetwater County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger sør i staten og det grenser mot Fremont County i nord, Carbon County i øst, Uinta County i sørvest, Lincoln County i vest og mot Sublette County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Colorado og Utah i sør.
Sweetwater Countys totale areal er 27 172 km² hvorav 171 km² er vann. I 2000 hadde fylket 37 613 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Green River som også er fylkets største by. Fylket som er Wyomings største i areal ble grunnlagt i 1867.


Sublette County.
Sublette County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Fremont County i øst, Sweetwater County i sørøst, Lincoln County i sørvest og mot Teton County i nordvest.
Sublette Countys totale areal er km² hvorav 137 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pinedale som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1921.


Fremont County (Wyoming).
Fremont County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Hot Springs County i nord, Washakie County i nordøst, Natrona County i øst, Carbon County i sørøst, Sweetwater County i sør, Teton County og Park County i nordvest og mot Sublette County i vest.
Fremont Countys totale areal er km² hvorav 216 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lander. Fylket ble grunnlagt i 1884 og har fått sitt navn etter oppdageren, politikeren og generalen John C. Frémont.


Latvias herrelandslag i fotball.
Latvias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Latvia, og dette landslaget blir administrert av Latvias fotballforbund. Det latviske fotballforbundet ble stiftet i 1921, og de ble medlem av FIFA i 1922. Landet har aldri kvalifisert seg til noe VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Daugava Stadium i Riga.


Hot Springs County.
Hot Springs County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Washakie County i øst, Fremont County i sør og mot Park County i nordvest.
Hot Springs Countys totale areal er 5 196 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 882 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Thermopolis som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911.


Washakie County.
Washakie County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Big Horn County i nord, Johnson County i øst, Natrona County i sørøst, Fremont County i sør, Hot Springs County i vest og mot Park County i nordvest.
Washakie Countys totale areal er 5 809 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 289 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Worland, som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911.


Johnson County (Wyoming).
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Sheridan County i nord, Campbell County i øst, Converse County i sørøst, Natrona County i sør, Washakie County i vest og mot Big Horn County i nordvest.
Johnson Countys totale areal er 10 812 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 075 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Buffalo som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1875.


127 (tall).
127 ("hundreogtjuesju" eller "hundre og syv og tyve") er det naturlige tallet som kommer etter 126 og kommer før 128. 127 er også et primtall, det neste primtallet er 131.
127 er CXXVII i romertall.


126 (tall).
126 ("hundreogtjueseks") er det naturlige tallet som kommer etter 125 og kommer før 127.
126 er CXXVI i romertall.


Natrona County.
Natrona County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Johnson County i nord, Converse County i øst, Carbon County i sør, Fremont County i vest og mot Washakie County i nordvest.
Natrona Countys totale areal er 13 923 km² hvorav 93 km² er vann. I 2000 hadde fylket 66 533 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Casper som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1888.


128 (tall).
128 ("hundreogtjueåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 127 og kommer før 129.
128 er CXXVIII i romertall.


131 (tall).
131 ("hundreogtrettien") er det naturlige tallet som kommer etter 130 og kommer før 132.
131 er også et primtall, det neste primtallet er 137.
131 er CXXXI i romertall.


Converse County.
Converse County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Campbell County i nord, Weston County i nordøst, Niobrara County i øst, Platte County i sørøst, Albany County i sør, Carbon County i sørvest, Natrona County i vest og mot Johnson County i nordvest.
Converse Countys totale areal er 12 052 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 052 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Douglas som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1888.


130 (tall).
130 ("hundreogtretti") er det naturlige tallet som kommer etter 129 og kommer før 131.
130 er CXXX i romertall.


132 (tall).
132 ("hundreogtrettito") er det naturlige tallet som kommer etter 131 og kommer før 133.
132 er et det sjette catalantallet, det er også et partall.
132 er CXXXII i romertall.


Platte County (Wyoming).
Platte County er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Niobrara County i nordøst, Goshen County i øst, Laramie County i sør, Albany County i vest og mot Converse County i nordvest.
Platte Countys totale areal er 5 467 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 807 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wheatland som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1911.


TLC (band).
TLC er en amerikansk R&B-gruppe som består av Tionne Watkins ("T-Boz") og Rozonda Thomas ("Chili"). Lisa Lopes ("Left Eye") var opprinnelig det tredje medlemmet i bandet, men døde i 2002. TLC kan forstås både som en forkortelse for kallenavnene og som en forkortelse for "Tender, Love and Care". Ifølge RIAA (Recording Industry Association of America) og Billboard har TLC solgt mer enn 50 millioner plater over hele verden, noe som gjør dem til den mest solgte kvinnelige R&B-gruppen gjennom tidene.
Historikk.
I 1991 dannet Watkins og Thomas en gruppe kalt 2nd Nature med Chrystal Jones. Men Jones forlot bandet ikke lenge etter og TLC ble dannet i stedet. I 1995 og 1996 oppnådde de en stor suksess med albumet "CrazySexyCool" og sangene "Waterfalls" og "Digging on you".
Tidlig i 2002 rett før utgivelsen av bandets fjerde album omkom Lisa i en bilulykke på Honduras. Albumet "3D" inneholder innspillinger hvor alle tre er med.
I 2005 var Tionne og Rozanda med i en reality-tvserie kalt "R U the girl", hvor premien var å få spille inn én sang og få opptre en gang med de gjenværende medlemmene av bandet. I årene etter Lisa Lopes døde ga Tionne og Rozanda ut materiale på hver sin kant og samarbeidet innimellom, før de i 2009 offentliggjorde at de skulle spille inn nye sanger sammen.
Billboard magasin har kåret TLC til en av tidenes beste musikalske trioer. Tilsammen har gruppen hatt fire #1 hits, inkludert "Creep", "Waterfalls", "No Scrubs" og "Unpretty". Og de har vunnet fire Grammy Awards.


En Vogue.
En Vogue er en amerikansk soul-gruppe som ble dannet i 1988 av Cindy Herron, Maxine Jones, Dawn Robinson, og Terry Ellis. Siden har besetningen skiftet, og andre medlemmer har vært Amanda Cole og Shona Bennett.
Deres største hit er «Free your mind» fra 1992.


Erik Erikson.
Erik Homburger Erikson (født 15. juni 1902 død 12. mai 1994) var en tysk psykolog som er særlig kjent for sin teori om personlighetsutvikling. Dette er i dag kjent som Eriksons psykososiale stadier.
Erik H. Erikson var født i Danmark i 1902, men vokste opp i Tyskland. Erikson vokste opp under tildels vanskelige forhold. Hans mor var jødiskættet, hans biologiske far var en danske som forlot moren før sønnen ble født, og moren giftet seg siden med den jødiske legen Theodor Homburger. Han gikk først på en jødisk skole hvor han ble ertet for å være nordisk, og siden på en tysk skole hvor han ble ertet for å være jødisk. Erikson gjennomførte klassisk gymnas, men fikk deretter ingen formell utdanning. Etter noen vandreår på kontinentet, ble han tilfeldig kjent med Freud-familien og utdannet seg til barneanalytiker, etter blant annet å ha gjennomgått psykoanalyse hos Anna Freud. Som så mange andre psykoanalytikere emigrerte Erikson til USA i 1933, der han tok arbeid som foreleser ved Harvard Medical School. I tillegg drev han privat praksis i barnepsykoanalyse. Han foreleste også ved University of California ved Berkeley, Yale, San Francisco Psychoanalytic Institute, Austen Riggs Center og Center for Advanced Studies of the Behavioral Sciences uten å ha noen formell akademisk bakgrunn.
Erikson hadde en omfattende litterær produksjon og betydelig klinisk erfaring med barn og unge. Han skrev om barn og unges utvikling, men var særlig opptatt av ungdommens problemer. Mange av hans begreper, for eksempel identitetskrise, fanget opp noe sentralt i tiden. Erikson skapte en syntese av psykoanalyse og sosialpsykologi og gav dermed et bedre helhetsbilde av barnets emosjonelle og sosiale utvikling enn Freud.
Han forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter. Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.
Ifølge Erikson har hver fase i livet sine kriser og muligheter. I tidlig barndom står konflikten mellom grunnleggende tillit og mistillit, mellom autonomi og skam og tvil, i lekealderen mellom initiativ og skyld, i skolealderen mellom aktivt arbeid og mindreverdsfølelse, og i puberteten mellom identitet og forvirring.


Ikter.
Ikter er to grupper innen flatormer, "Trematoda" og "Monogenea".
Iktene kjennetegnes bl. a. ved at de har sugeskåler.
Noen ikter, som gruppen "Schistosoma", omfatter noen farlige sykdomsfremkallende arter.
Mer informasjon om ikter og svømmekløe finnes på http://sommerplager.no/ikter


Mediespråk.
Mediespråk er en samarbeidsgruppe for språkrøktere i alle medier.
Gruppen er en nettressurs og diskusjonsforum for å løse språklige problemer. De har et eget nettsted hvor de publiserer språklige anbefalinger, i samråd med Språkrådet og andre aktuelle fagmiljøer.
Mediespråk er en selvstendig og uavhengig samarbeidsgruppe, men lar NTB stå for teknisk og administrativ drift.


Nokia (by).
Nokia er en by og kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 31 000 innbyggere og et areal på 347,76 km² hvorav 59,58 km² er vann. Nokia er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tavastkyro, Birkala, Sastamala, Tammerfors, Vesilahti og Ylöjärvi. Før 1938 var navnet på kommunen "Norra Birkala" på svensk og "Pohjois-Pirkkala" på finsk.
Byen ligger ved elven Emäkoski cirka 15 kilometer nordvest for Tammerfors.
Historie.
Nokia har eksistert lenge, men byen fikk bystatus i 1937. Navnet kommer fra det gamle finske ordet "nokia", som er en forkorting for "nokinäätä" (bokstavelig "sot-mår"), som betyr sorte sørgeklær, fra gammel-finsk "nois" (flertall: "nokia") som betyr "sot".
Den første skriftlige referansen til Nokia er i 1505 i forbindelse med Nokia Gods.
Nokia var scene for et av de største slagene i klubbekrigen, et bondeopprør i 1596 mot svenske føydalherrer. Bøndene, som da sloss med klubber, søkte tilhold i Nokia Gods, og vant flere slag mot kavaleriet fra føydalherrene, men ble til slutt slått av Claes Fleming 1. til 2. januar 1597. Tusenvis av klubbere ble slaktet, og deres flyktende leder, Jaakko Ilkka, ble fanget og henrettet noen uker senere. Klubbekrigen var det siste større bondeopprøret i Finland. Lenge senere, under Den finske borgerkrigen (1918), var Nokia (sammen med nabobyen Tammerfors) en kommunistisk høyborg hvor det avgjørende slaget i borgerkrigen sto da De hvite vant i slaget om Tammerfors.
Industrihistorie.
Telekommunikasjonsselskapet Nokia ble etablert i Nokia. Selskapet ble etablert av Knut Fredrik Idestam i 1865 som en cellulosefabrikk. Finnish Rubber Works Ltd ("Suomen Gummitehdas Osakeyhtiö") (grunnlagt 1898) bygde en fabrikk i Nokia i 1904. Disse to selskapene, sammen med Finnish Cable Works Ltd ("Suomen kaapelitehdas Oy") fusjonerte i 1967 til Nokia Corporation. Forskjellige divisjoner ble senere skilt ut rundt 1990. Gummifabrikken driver fortsatt i Nokia som Nokian Tyres, og papirfabrikken som Georgia-Pacific Finland Oy. Telekommunikasjonsselskapet Nokia har i dag ingen virksomhet i Nokia.
Nokia i dag.
I dag er Nokia kjent for sitt spa, fabrikkutsalg, kanaler og "events". Byen har gode vei- og flyforbindelser. For religiøse er Nokia kjent for den karismatiske bevegelsen Nokia Revival, som startet i 1990.


Flathead County.
Flathead County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det har grense mot Lincoln County i vest, Sanders County i sørvest, Lake County i sør, Missoula County, Powell County og Lewis and Clark County i sørøst, og mot Teton County, Pondera County og Glacier County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Flathead Countys totale areal er 13 614 km² hvorav 410 km² er vann. I 2000 hadde fylket 74 471 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kalispell som også er fylkets største by.


Lincoln County (Montana).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i det nordvestlige hjørnet i staten og det har grense mot Flathead County i øst og Sanders County i sør. Det har også grense mot delstaten Idaho i vest og Canada i nord.
Lincoln Countys totale areal er 9 518 km² hvorav 162 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 837 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Libby som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter USAs 16. president, Abraham Lincoln.


Archie Gemmill.
Archibald «Archie» Gemmill (født 24. mars 1947 i Paisley, Renfrewshire, Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller som har spilt for fem engelske, en skotsk og en amerikansk fotballklubb. Han var midtbanespiller og var aktiv i årene 1964 til 1984.


Klubbekrigen.
Klubbekrigen var et bondeopprør i finske Österbotten (Finland lå da under Sverige) i 1596–1597. Navnet kommer av at klubber ble brukt som våpen av bøndene. Opprøret, som hadde hjelp av hertug Karl, var rettet mot stattholderen på Åbo slott, Claes Fleming. Lederen for opprøret var Jacob Ilkka.
Bakgrunn.
Opprøret startet på grunn av de dårlige forholdene som rådde i Österbotten. Bøndene hadde lenge lidd fordi de måtte forsørge de troppene som bodde på gårdene i området under krigen mot Russland. Selv ikke etter freden i Teusina i 1595 dro troppene vekk. Ansvarlig for dette var riksmarskalken og stattholderen på Åbo slott, Claes Fleming, som kom fra en finsk adelsslekt. Bøndene klagde til hertug Karl, som da var riksrådets leder i kong Sigismunds fravær. Han rådet dem til å forsvare seg selv mot Flemings folk og antydet at det skulle komme hjelp fra hans side. Dette skyldes at hertug Karl var i konflikt med kong Sigismund, og Claes Fleming var lojal mot kongen.
Krigen.
Allerede 25. november 1596 var det tumulter ved Storkyro kirke (kirke for hele den finske befolkningen i Österbotten). Bøndene besluttet å dele seg i grupper og så trenge inn i sørlige Finland. Hovudstyrken, under kommando av Jacob Ilkka trengte inn i Satakunta i Västra Finlands län, men ble 31. desember 1596 slått ved Nokia gård. Ilkka selv ble fanget og henrettet. De bøndene som nådde fram til Tavastland ble slått tilbake av Ivar Tavast ved Padasjoki kirke. Skarene som hadde rykket inn i Savolax og som hadde fått med seg store deler av innbyggerne der, samlet seg 23. januar 1597 ved St. Michels prestgård med hövdingen på Nyslott, Götrik Fincke sine tropper og ble fullstendig slaktet. Mens bøndene fra sørlige Österbotten led nederlag etter nederlag, hadde de lenger nord forholdt seg rolige. Men nå spredte opprøret seg også til disse, etter at de var blitt uppildnet av måten deres sørlige kolleger var blitt behandlet på. Nyvervede bondehoper trengte fram til sørlige Österbotten. Fleming, med sine ryttere skyndte seg og kom dem i møte. Det siste, agjørende slaget stod 24. februar 1597, der bøndene på nytt led nederlag.
Etterspill.
Motsetningene mellom den seirende finske krigeradelen og den finske bondebefolkningen ble påvirket av at de finske slottene ikke sluttet seg til hertug Karl etter hendelsene etter slaget ved Stångebro, men forble Sigismund-tilhengere. Da hertug Karl erobret Finland ble mange finske adelsmenn henrettet ved Åbo og Viborg, samtidig som finske bønder mange steder hevnet seg etter klubbekrigen.


Hans S. Jacobsen.
Hans Solgaard Jacobsen (født 1901 i Flekkefjord, død 1980 i Moss) var en norsk journalist og nasjonalsosialist før og under andre verdenskrig, ordfører i Moss fra høsten 1940, fra 1941 fylkesmann i Østfold, etter krigen dømt i landssvikoppgjøret, senere forfatter og forlegger.
Studier og bakgrunn.
Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved "Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr" ved Universitet Kiel i tiden 1922–1925. I perioden 1925–1927 var han stipendiat i USA.
I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist og redigerte blant annet det venstreorienterte nazistiske tidsskriftet Ragnarok.
Særlig tiden i Tyskland, med alt dets kaos og lidelser, men også møtet med det han oppfattet som en uhemmet liberalistiske kapitalisme i USA preget Jacobsens politiske syn. Oppholdet i USA innleder han ved å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra.
Nasjonalsosialistisk engasjement i førkrigstiden.
Hjemme i Norge ble den fargerike Jacobsen tidlig en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte Quislingskritiske nasjonalsosialistiske miljøet, hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal"sosialisme", med fellesskapløsninger, planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og Völkischtenkning.
Gjennom "Tidsskriftet Ragnarok" målbar Jacobsen mye av denne kritikken og slapp til mange av de andre i miljøet, blant annet Stein Barth-Heyerdahl, Per Imerslund, Geirr Tveitt, Tor Strand, Otto Sverdrup Engelschiøn, Albert Wiesener og etterhvert også Walter Fyrst. Jacobsen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp, og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjenner denne. Kun slik ville lederne kunne ha legitimitet.
Under okkupasjonen.
Men da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, valgte Jacobsen som en del andre i hans miljø å gå inn i Nasjonal Samling, angivelig i den hensikt at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom NS. Men han fortsatte likefullt å gi ut det NS-kritiske "Ragnarok" og var også knyttet til Germanske-SS Norge, som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.
Etter krigen.
Han ble i 1948 dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter krigen gjenopptok han sin forfatter- og forlagsvirksomhet, og i 1966 fikk han oversatt Quislingbiografien «"Quisling — Prophet without Honour"» av Ralph Hewins, noe som resulterte i et mye omtalt injuriesøksmål.
Stortingsrepresentant Sverre Løberg kalte Jacobsen en historieforfalsker og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969 og bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett, men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.


Sanders County.
Sanders County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i det nordvestlige hjørnet i staten og det har grense mot Lincoln County i nord, Flathead County i nordøst, Lake County i øst, Missoula County i sørøst og mot Mineral County i sør. Det har også grense mot delstaten Idaho i vest.
Sanders Countys totale areal er 7 226 km² hvorav 72 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 227 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Thompson Falls som også er fylkets største.


Lake County (Montana).
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordvestlige delsen av staten og det har grense mot Flathead County i nord og sør, Missoula County i sør og øst og mot Sanders County i vest.
Lake Countys totale areal er 4 283 km² hvorav 414 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 507 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Polson.


Maran Ata.
Maran Ata er et frikirkelig trossamfunn som i 1957/58 ble grunnlagt av Aage Samuelsen. Trossamfunnet består av flere forskjellige menigheter. Maran ata var kjent for mye sang sang og musikk, men ikke minst ved en direkte og utfordrende frelsesforkynnelse.
Ordet "Maran ata" er arameisk og betyr "Vår Herre kommer", og er hentet fra 1 Kor 16,22.
Historie.
Maran ata ble startet som en utbrytergruppe fra Pinsebevegelsen i Norge. Maran Ata-bevegelsen hadde et høydepunkt i aktivitet i 1960-årene, og fikk et stort antall medlemmer. Antallet medlemmer i dag antas å være forholdsvis lavt.
Maran Ata var på 60-tallet omstridt på grunn av sin praktisering av helbredelse ved bønn, gjerne i kombinasjon med pengeinnsamling. Pinsebevegelsens ledere og predikanter kritisere bevegelsen, og enkelte pinseledere gikk ut og omtalte Maran Atas helbredelsesmøter som "ekstase, svermeri og falskneri".
Organisering.
Menigheten består av selvstendige lokalforsamlinger og "samlinger av venner". Bevegelsen ledes på nasjonalt plan under navnet Maran Ata Norge.
Maran Ata avholder en landskonferanse hvert år, som også fungerer som menighetens øverste besluttende organ. På landskonferansene deltar representanter fra menighetene og "samlingene av venner". På landskonferansen velges landsstyret. Menigheten har også landsstevne på Dyrsku'n i Seljord, i tillegg til et vår- og høststevne.
Styrets leder er for tiden Tarjei Draugedal fra Kviteseid.
Lære.
Maran Ata ønsker å forkynne evangeliet slik det står i Markus 16, 15–20: "Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske."
I menighetens omtale av seg selv på egne nettsider skriver de at de «står samlet bak et bibelsk grunnlag». Dette innebærer å bli «født på ny til et liv med Jesus Kristus», etter «omvendelse fra synd». Menigheten praktiserer dåp etter det baptistiske dåpssyn (full neddykking). I likhet med pinsemenighetene praktiseres også tungetale (glossolali). Dette sees som tegn på at personen har mottatt (er blitt døpt i) Den Hellige Ånd. Bevegelsens utspring i Pinsebevegelsen er her tydelig.
Å be for syke og lidende sees på som en viktig del av menighetens arbeid, dette sees på som en «nådegave mottatt fra Gud». Menigheten er også aktivt misjonerende.
Misjon.
Ifølge Oslo-menighetens nettsider (se eksterne lenker) driver Maran Ata flere misjonsprosjekt. Blant disse er Sarons Rose Misjon, Trosgnisten og Fullevangelisk Misjon.
I Puerto Rico støtter de blant annet Sarons Rose Misjon. Denne ble grunnlagt av Sally Olsen i 1952 og driver hjelpearbeid og evangelisering blant barn og fanger.
Menigheten samarbeider med Trosgnisten misjon som driver hjelpeprosjekter i en rekke land. Arbeidet omfatter evangelisering, underhold til evangelister og et stor fadderprogram for barn. Arbeidet omfatter en rekke land, som Kenya, India, Uganda, Ecuador, Kongo, Tanzania, Rwanda, Filippinene og Ukraina.
I Latin-Amerika støtter menigheten også misjonæren og evangelisten Kolbjørn Granseth fra Fullevangelisk Misjon.
Interne stridigheter.
Den aktive innsamlingen av penger i 1960-årene og 1970-årene gjorde det mulig for menigheten i Oslo å bli eier av en bygård i Møllergata, "Maran-Ata Tempelet". Denne drives som et aksjeselskap. Etter Petter Gylvers død rundt årtusenskiftet oppstod det en strid mellom gamle og nye medlemmer i menigheten om drift og eierskap av menighetens eiendommer, og om hvordan Gylvers fullmakter skulle administreres.


Missoula County.
Missoula County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det har grense mot Mineral County i vest, Sanders County i nordvest, Lake County i nord, Flathead County i nordøst, Powell County i øst, Granite County i sørøst og mot Ravalli County i sør. Det har også grense mot delstaten Idaho i sørvest.
Missoula Countys totale areal er 6 781 km² hvorav 53 km² er vann. I 2000 hadde fylket 95 802 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Missoula.


Mineral County (Montana).
Mineral County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det har grense mot Sanders County i nord og Missoula County i øst. Det har også grense mot delstaten Idaho i sør og vest.
Mineral Countys totale areal er 3 169 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 884 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Superior som også er fylkets største by.


Powell County (Montana).
Powell County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Flathead County i nord, Lewis and Clark County i øst, Jefferson County i sørøst, Deer Lodge County i sør, Granite County i sørvest og mot Missoula County i vest.
Powell Countys totale areal er 7 180 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 180 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Deer Lodge som også er fylkets største by.


Lewis and Clark County.
Lewis and Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Flathead County i nord, Teton County i nord, Cascade County og Meagher County i øst, Broadwater County i sørøst, Jefferson County i sør, Powell County i vest og mot Flathead County i nordvest.
Lewis and Clark Countys totale areal er 9 059 km² hvorav 95 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 716 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Helena som også er fylkets største by.
Fylket er oppkalt etter pionerene i Lewis og Clarks ekspedisjon.


Teton County (Montana).
Teton County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de østlige delene av staten og det har grense mot Pondera County i nord, Chouteau County i øst, Cascade County og Lewis and Clark County i sør og mot Flathead County i vest.
Teton Countys totale areal er 5 938 km² hvorav 52 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 445 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Choteau som også er fylkets største.


Pondera County.
Pondera County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det har grense mot Glacier County og Toole County i nord, Liberty County og Chouteau County i øst, Teton County i sør og mot Flathead County i vest.
Pondera Countys totale areal er 4 247 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 424 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Conrad som også er fylkets største by.


Pangermanisme.
a>" viser en idyllisert framstilling av tysk nasjonalisme og nasjonsbygging
Pangermanisme er en politisk og kulturell idé som oppstod tidlig på 1800-tallet og som søker å samle alle nasjoner eller folk som hører til den germanske stammen. Etter hvert skulle denne tenkningen ikke bare inkludere folketyskere, men også befolkningen i Norden og Nederland.
Bakgrunn og opprinnelse på 1800-tallet.
De pangermanske ideene oppsto etter Napoleonskrigene og utover i den tidlige nasjonalromantikken rundt 1820. Den må sees på bakgrunn av både etableringen av dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn og nasjonsbyggingen i Tyskland og som begrunnelse for den tyske samlingen. Tankene fikk sin organiserte form etter etableringen av det tyske keiserriket i 1871 og videre utover 1890-tallet. Etableringen av Østerrike-Ungarn i 1867 ble opplevet som en svekkelse av den tyske befolkningen i dette området og forsterket på den måten den pangermanske tenkningen.
1920-1945.
Etter tapet i den første verdenskrig var flere folkegrupper som regnet seg selv som en del av det germanske området fordelt på flere stater og utover 1920-tallet ble pangermanismen en viktig del av den nasjonalsosialistiske tenkningen. Særlig var Heinrich Himmlers SS et uttrykk for dette. Også partiideologen Alfred Rosenberg var en eksponent for "pangermanismen". Pangermanismen ble oppfattet som en legitimering og et grunnlag for tysk imperialisme og ekspansjon, men det ble sterkt hevdet at tenkningen var et grunnlag for at alle germanske folk var likeverdige. Videre ble det tenkt at «den germanske stammen» sto overfor et press fr andre folkegrupper, særlig slavere, men også jøder og disse måtte bekjempes da historien var en kamp folkeslagene imellom.
Men pangermanismen kom slik i konflikt med andre storpolitiske hensyn og andre folkegrupper i de samme geografiske områdene, særlig i deler av Sentral- og Øst-Europa.
Den ambivalente holdningen til mindreverd / likeverd kommer også til uttrykk i at bare personer fra Norge, Sverige Danmark, Island, Nederland, Sveits og Flandern kunne opprinnelig kunne verve seg som frivillig til Waffen SS. Dette ble endret senere i krigen da mannskapsmangelen ble betydelig.
Etter andre verdenskrig har pangermanismen spilt mindre betydning, mens det ideologiske skillet mellom kommunisme og kapitalisme kom i forgrunnen.
I Norge.
I Norge ble lignende idéer fanget opp i etterdønningene av nasjonalromantikken, og reformulert av blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Peter Andreas Munch.
På 1920- og 30-tallet var den pangermanske tankene framme i den politiske debatten, men særlig etableringen av Germanske-SS Norge i 1943 er det tydeligste uttrykket for norsk pangermanisme. Dette var også framtredende i det NS-kritiske miljøet rundt Hans S. Jacobsens tidsskrift "Ragnarok". Den fremste pangermanisten innen det formelle maktapparatet var justisminister Sverre Riisnæs, som til tross for sitt medlemskap i Nasjonal Samling fra sommeren 1940 aldri følte seg trygg på miljøet der, og søkte en alternativ maktbase i det pangermansike miljøet han alltid hadde følt et sterkt politisk slektskap til. Andre sentrale pangermanskorienterte skikkelser under andre verdenskrig var Jonas Lie og Klaus Hansen.
Den pangermanske tanken hadde en viss medvind i de nasjonalsosialistiske miljøene i Norge, men etter det tyske nederlaget i slaget om Stalingrad og de senere tyske tilbakeslagene, svekket pangermanismen innen Nasjonal Samling. De pangermanske miljøene, blant annet i kretsene rundt GSSN og Ragnarok ble i stedet en tydeligere nasjonalsosialistisk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling.


Estádio da Luz.
Benficas emblem, ørnen, ved stadioninngangen.
Estádio da Luz (portugisisk: "Lysets stadion") er et fotballstadion i Lisboa i Portugal. Det er hjemmebanen til Benfica, og har kapasitet til 65 647 tilskuere. Estádio da Luz er Portugals største fotballstadion, og ble bygget i 2003 med tanke på EM i fotball 2004. Finalen i EM 2004 mellom Hellas og Portugal ble spilt på denne stadion.
Luz


Ravalli County.
Ravalli County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger vest i staten og det har grense mot Missoula County i nord, Granite County i øst og mot Beaverhead County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Idaho i sør og vest.
Ravalli Countys totale areal er 6 217 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 070 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamilton som også er fylkets største.


Beaverhead County.
Beaverhead County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørvestlige hjørnet av staten og det har grense mot Ravalli County i nordvest, Deer Lodge County og Silver Bow County i nord og mot Madison County i øst. Det har også grense mot delstaten Idaho i sør og vest.
Beaverhead Countys totale areal er km² hvorav 77 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dillon som også er fylkets største by.


Madison County (Montana).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørvestlige delen i staten og det har grense mot Beaverhead County i vest, Silver Bow County i nordvest, Jefferson County i nord og mot Gallatin County i øst. Det har også grense mot delstaten Idaho i sør.
Madison Countys totale areal er 9 331 km² hvorav 42 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 851 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Virginia City.


Norfund.
Norfund er et statlig selskap opprettet av Stortinget i 1997 som redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland. Formålet er at Norfund skal bidra til økonomisk vekst, sysselsetting, kompetanseheving og teknologioverføring i u-land gjennom investeringer i vannkraft og annen fornybar energi, mikrofinans, fond som spesialiserer seg på små- og mellomstore bedrifter, samt landbruksbedrifter. Norfund er eid av staten ved Utenriksdepartementet. Norfunds investeringskapital bevilges over bistandsbudsjettet. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale kontorer i Costa Rica, Sør-Afrika og Kenya. I 2010 hadde fondet en samlet avkastning på 10 % (11 % siden oppstart) mens mer enn 165 000 personer var ansatt i virksomheter der fondet hadde investert, og disse virksomhetene innbetalte over 2,7 milliarder kroner i skatt til lokale myndigheter. Andelen av investeringer i de minst utviklede landene (MUL-land)har siden 2007 vært over en tredel, 45% i 2010. Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2010 var 5,8 milliarder kroner.
Kjell Roland er administrerende direktør i Norfund. Norfunds styre ledes av Kristin Clemet.
Målsetning.
Norfunds målsetning er å bidra til fattigdomsreduksjon i utviklingsland ved å satse på bærekraftig privat næringsvirksomhet. Norfunds strategi fokuserer sterkest på Afrika sør for Sahara, men investerer også i Asia og Latin-Amerika. Norfund har definert fire strategiske investeringsområder: Fornybar energi, finansinstitusjoner (banker og mikrofinansinstitusjoner), SMB-fond (investeringsfond som igjen investerer i små og mellomstore bedrifter) samt direkteinvesteringer (dvs. direkte eierskap i lokale bedrifter, hovedsakelig jordbruksrelaterte bedrifter). Norfund legger vekt på at prosjektene skal ha en positiv effekt både økonomisk, miljømessig og sosialt. Fondet opererer med strenge etiske retningslinjer og miljømessige og sosiale effekter av hvert enkelt prosjekt evalueres både i før og etter investering. Norfund er medlem av EDFI, en europeisk sammenslutning av offentlig eide utviklingsfinansinstitusjoner.
Eierskap.
Staten er eneste eier av Norfund, bevilger fondet kapital og utnevner fondets styre.
1. "SN Power Invest" bygger ut vannkraft i utviklingsland og produserer elektrisitet tilsvarende forbruket til 11 millioner mennesker.
2. "SN Power AfriCA". Selskapet ble opprettet i 2009 for å utvikle fornybar enerig i Afika og Latin-Amerika, og er eid av SN Power, Norfund, BKK og TrønderEnergi.
3. Norsk mikrofinansinitiativ (NMI) ble lansert 2. juni 2008 av Norfund, Ferd, DnB NOR, Storebrand og KLP. Samlet investeringskapital i NMI er NOK 600 mill. hvorav Staten gjennom Norfund bidrar med halvparten.
Eksterne vurderinger.
Norges satsning på næringsutvikling innenfor bistanden ble evaluert i 2010. Her omtales Norfund som ett av de viktigste virkemidlene for næringsrettet bistand, og fondet anbefales å få en styrket rolle.
Riksrevisjonens oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjoner ble også lagt frem i 2010. Her følges undersøkelse av Norfund fra 3.juli 2007 opp.
I 2007 mente Riksrevisjonen at Norfund så langt ikke hadde oppfylt målsettingene som var satt for fondet. I oppfølgingen fra 2010 fremheves at Norfund nå investerer mer enn en 30% i MUL og at rapportering av resultater, både finansielle og utviklingsmessige, har blitt betraktelig forbedret, og saken ble avsluttet.
Utviklingsutvalget leverte innstillingen sin til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 9. september 2008. I innstillingen anbefaler utvalget å opprette et investeringsfond på 10 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond-utland, og legge det nye fondet til Norfund.


Silver Bow County.
Silver Bow County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Deer Lodge County i nordvest, Jefferson County i øst, Madison County i sør og mot Beaverhead County i sørvest.
Silver Bow Countys totale areal er 1 862 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 606 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Butte som også er fylkets største.


TraceTracker.
TraceTracker er et programvareselskap, basert i Oslo i Norge, som leverer produktsporbarhet-, utstyrssporing- og såkalte «business intelligence» løsninger samt rådgivning innenfor disse områdene. TraceTrackers forretningsidé er å effektivisere forretningsprosesser gjennom synliggjøring av utstyr og produkter, basert på automatisert datafangst (Auto-ID).
Typiske eksempler er matvarekjeder, som i dag i høyeste grad er globale. TraceTrackers systemer brukes da for å spore maten og det den inneholder helt fra produsent til forbruker. TraceTracker også gjør det mulig for bygg-, anlegg- og utstyrsutleieselskaper å spore og forvalte verktøy, utstyr, kjøretøy og containere på tvers av lagre, prosjekter og steder.


Deer Lodge County.
Deer Lodge County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Granite County i nordvest, Powell County i nord, Jefferson County i øst, Silver Bow County i sørøst, Beaverhead County i sør og mot Ravalli County i vest.
Deer Lodge Countys totale areal er km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anaconda som også er fylkets største by.


Granite County.
Granite County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Missoula County i nord, Powell County i øst, Deer Lodge County i sør og mot Ravalli County i vest.
Granite Countys totale areal er 4 489 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 830 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Philipsburg som også er fylkets største by.


Claes Eriksson Fleming.
Claes Eriksson Fleming (ca 1530–1597) var en svensk friherre (baron) (fra 1569), riksråd (1569), riksadmiral (1571–95), riksmarsk og lagmann i Uppland (1590). Han var sønn til Erik Joakimsson Fleming.
Han giftet seg med en søster til Gustav Vasas tredje hustru Katarina Stenbock, ble "hövitsman" over Finland og leder for krigen mot Russland i 1591. Etter freden med Russland i Teusina i 1591 førte han ikke hjem troppene, men forlot dem i leirer i Finland. Bøndene protesterte mot dette, og gjorde opprør, den såkalte klubbekrigen.


Jefferson County (Montana).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Lewis and Clark County i nord, Broadwater County i øst, Gallatin County i sørøst, Madison County i sør, Silver Bow County og Deer Lodge County i vest og mot Powell County i nordvest.
Jefferson Countys totale areal er 4 296 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 049 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Boulder og fylkets største by er Montana City.


Mark Hamill.
Mark Richard Hamill (født 25. september 1951 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Luke Skywalker i George Lucas' fiktive Star Wars-univers. Han har også spilt i andre filmer, men ble internasjonal stjerne i rollen som "Luke Skywalker". I tillegg er han kjent som stemmen bak The Joker i Batman The Animated Series (1992–1995) og mange inkarnasjoner siden.


Dorisk søyleorden.
Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7. århundre f.Kr, og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på stylobatet. Skaftet er rifla, "kanellert", og noe videre nede enn oppe, og det har tydelig entasis – konvekse sider. Kapitelet er sammensatt av en rund «pute» – "ekinus" – og en kvadratisk plate – "abakus" – som arkitraven hviler på. Vitruvius hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utvikla steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt.
Det doriske entablementet (bjelkeverket eller entablaturen) består nederst av en slett arkitrav som avsluttes øverst av en list. Over arkitraven ligger en jevnhøy frise med svakt fremspringende triglyfer, som har avfasede hjørner og tre vertikale rifler. Triglyfene har vært tolket som stiliserte bjelkeender, jf. teorien om at den doriske orden er en oversettelse til steinarkitektur av en eldre byggemåte i tre. Feltene mellom triglyfene kalles metoper. De kan være sletthugne eller forsynt med ornamenter i relieff. Øverst avsluttes entablementet med "geison" gesims (kornisj). Under gesimsen «henger» en rad skråstilte steinplater ("regulae"), én for hver triglyf og én for hver metope. Hver av dem har på undersiden 6 x 3 små «dråper» ("guttae").


Jonisk søyleorden.
Den joniske søyleorden ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr. Templet Erekteion i Athen er et av de best kjente eksemplene på den fullt utviklede joniske arkitektur.
Den joniske søylen er noe slankere enn den doriske, har vanligvis basis, og kapitelet har form av en halvt utrullet pergamentrull med uthugde blomsterbånd, "volutter". Søylen har også dype "kanellurer". Det joniske entablementet (bjelkeverket) har nederst en arkitrav som vanligvis er delt i tre like høye bånd. Den bærer "frisen", som kan være glatthugget eller utstyrt med relieffskulptur. Øverst følger en "gesims" (kornisj) som hos grekerne var sammensatt av to ledd, "karniss" og "kyma". I romersk arkitektur ble gesimsen beriket med kraftigere "tannsnitt" og "eggstav".
Basis i joniske søyler består vanligvis av en nedre og øvre "vulst" eller "torus", med en "hulkil" imellom. Søyleskaftet har mindre utpreget entasis enn i doriske søyler, og det har helst 24 kannelurer, adskilt av smale fremskytende rygger hvor utsiden er en del av søyleskaftets sylinder.
Den joniske søyleorden ble mye brukt i klassisistisk arkitektur. To kjente eksempler i Oslo er Slottet (med glatte, ikke kannelerte søyleskaft i fronten) og Universitetsbygningen.


Carrie Fisher.
Carrie Frances Fisher (født 21. oktober 1956 i Beverly Hills i California) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og forfatter, som nok er best kjent for sin rolle som "Prinsesse Leia" i George Lucas' fiktive "Star Wars" univers.
Tidlig liv.
Fisher ble født i Beverly Hills i California, datter av sangeren Eddie Fisher og skuespillerinnen Debbie Reynolds; hennes besteforeldre på farsiden var jødiske immigranter fra Russland. Hennes yngre bror er Todd Fisher og hennes halv-søstre er skuespillerinnene Joely Fisher og Tricia Leigh Fisher, som er døtre av skuespillerinnen Connie Stevens.
Da Fisher var to år gammel, ble hennes foreldre skilt og faren hennes giftet seg med Elizabeth Taylor. Året etter, giftet moren hennes seg med forretningsmannen Harry Karl. Det ble tidlig antydet at Fisher ville begynne i samme yrke som familien forøvrig; hun opptrådte sammen med sin mor i Las Vegas da hun var 12 år gammel. Hun gikk på Beverly Hills High School men sluttet for å bli med moren sin på hennes reiser i forbindelse med jobben. Hun opptrådte som en debutant og sanger i Broadway-oppsettingen av "Irene" i 1973 med hennes mor i en av hovedrollene.
Personlig liv.
Fisher var gift med musikeren Paul Simon og var i et forhold med han i flere år etterpå. I løpet av ekteskapet deres, deltok hun i Simons musikkvideo til sangen «Rene Magritte And Georgette Magritte With Their Dog After The War». Hun blir referert til i mange av Simons sanger, inklusiv «Hearts and Bones», «Graceland», «She Moves On», og «Allergies».
Etterhvert hadde Fisher et forhold med agenten Bryan Lourd. De fikk en datter sammen, Billie Catherine Lourd (født 17. juli 1992). Parets forhold sluttet når Lourd forlot henne for en annen mann. Hun ble koblet til senator Chris Dodd i en periode, og var kortvarig forlovet med skuespilleren Dan Aykroyd. Hun var også sammen med reporteren Bob Tur i 2004-2005.
I et intervju med National Public Radio i 2005, vitset Fisher med at hun var redd for at hvis hun noensinne ble senil, kunne hun gli tilbake i sin rollefigur som Princess Leia. Fisher har diskutert offentlig sine problemer med piller, hennes kamp med bipolar lidelse, samt kampen mot pillemisbruket, det mest kjente innslaget ble sendt på ABC sitt program "20/20".
Fisher har beskrevet seg selv som en «entusiastisk agnostiker som ville blitt glad for å bli vist at det finnes en Gud.»
Utvalgt filmografi.
"Listene under er ikke komplett, se "


Korintisk søyleorden.
Den korintiske søyleorden har fått navn etter byen Korint. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i Bassae, datert til 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av akantusblader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler ser dermed like ut fra alle fire sider, mens de joniske er beregna å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum og bærer minst vekt – til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt.
Hovedforskjellen mellom korintisk og jonisk søyleorden er kapitélene. Dette gjelder både formen, og det at det ikke finnes egne hjørnekapitéler i korintisk orden. Entablementet (bjelkeverket) har den samme oppbygningen med arkitrav, frise og gesims. Det er i den korintiske orden noe sterkere tendens til å variere proporsjonene mellom disse enn hva man finner i de andre ordener. Søylene har som regel entasis, basis og kannelurer som på joniske søyler, men er ofte noe smalere. Den regnes som en «lettere» orden enn den joniske; i bygninger hvor flere ordener er kombinert, som Colosseum i Roma, settes joniske søyler lavere enn korintiske.


Broadwater County.
Broadwater County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den vestlige delen av staten og det har grense mot Meagher County i nord og øst, Gallatin County i sør, Jefferson County i vest og mot Lewis and Clark County i nordvest.
Broadwater Countys totale areal er 3 209 km² hvorav 123 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 385 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Townsend som også er fylkets største by.


Gallatin County (Montana).
Gallatin County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det har grense mot Madison County i vest, Jefferson County i nordvest, Broadwater County i nord, Meagher County i nordøst og mot Park County i øst. Det har også grenser mot delstaten Wyoming i sørøst.
Gallatin Countys totale areal er 6 816 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 831 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bozeman som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter elven Gallatin River.


Park County (Montana).
Park County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det har grense mot Gallatin County i vest, Meagher County i nord, Sweet Grass County og Stillwater County i øst og mot Carbon County i øst. Det har også grenser mot delstaten Wyoming i sør.
Park Countys totale areal er 7 287 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 694 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Livingston som også er fylkets største by.


Meagher County.
Meagher County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Cascade County i nord, Judith Basin County i nordøst, Wheatland County i øst, Sweet Grass County i sørøst, Park County og Gallatin County i sør, Broadwater County i vest og mot Lewis and Clark County i nordvest.
Meagher Countys totale areal er 6 203 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 932 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen White Sulphur Springs som også er fylkets største by.


Cascade County.
Cascade County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Teton County og Chouteau County i nord Judith Basin County i øst, Meagher County i sør og mot Lewis and Clark County i vest.
Cascade Countys totale areal er 7 023 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 80 357 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Great Falls som også er fylkets største by. Flybasen Malmstrom Air Force Base ligger i fylket


Judith Basin County.
Judith Basin County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Chouteau County i nord, Fergus County i øst, Wheatland County og Meagher County i sør og mot Cascade County i vest.
Judith Basin Countys totale areal er 4 845 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 329 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stanford som også er fylkets største by.


NM i rally.
Norgesmesterskapet i rally ofte forkortet Rally-NM.


Fergus County.
Fergus County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Chouteau County i nordvest, Blaine County i nord, Phillips County i nordøst, Petroleum County i øst, Musselshell County i sørøst, Golden Valley County i sør, Wheatland County i sørvest og mot Judith Basin County i vest.
Fergus Countys totale areal er 11 267 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 893 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lewistown som også er fylkets største by.


Petroleum County.
Petroleum County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Phillips County i nord, Garfield County i øst, Rosebud County i sørøst, Musselshell County i sør og mot Fergus County i vest.
Petroleum Countys totale areal er 4 336 km² hvorav 52 km² er vann. I 2000 hadde fylket 493 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Winnett som også er fylkets største by. Det er det fylket i Montana som har færrest innbyggere.


Garfield County (Montana).
Garfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Phillips County i nordvest, Valley County i nord, McCone County og Prairie County i øst, Custer County i sørvest, Rosebud County i sør og mot Petroleum County i vest.
Garfield Countys totale areal er 12 555 km² hvorav 465 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 279 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jordan som også er fylkets største by.


Yellowstone County.
Yellowstone County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det har grense mot Musselshell County i nord, Rosebud County i nordøst, Treasure County i øst, Big Horn County i sør, Carbon County i sørvest, Stillwater County i vest og mot Golden Valley County i nordvest.
Yellowstone Countys totale areal er 6 861 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 129 352 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Billings som også er fylkets største.


Walter Model.
Otto Moritz Walter Model (født 24. januar 1891 i Genthin, Sachsen-Anhalt, død 21. april 1945 ved Duisburg) var tysk general og senere feltmarskalk under andre verdenskrig.
Model var en av Hitlers mest trofaste og lojale offiserer, og var betegnende nok den første som sendte Hitler en lojalitetserklæring i et telegram umiddelbart etter 20. juli-attentatet før situasjonen var avklart for ham. Han ble kalt for «Hitlers brannmann» på grunn av sin evne til å ordne opp etter Hitlers mer eller mindre vellykkede militære ordrer. Det sier litt om hans posisjon hos Hitler at han var en av få offiserene som kunne motsi ham uten å få sparken.
Bakgrunn.
Model brente alle sine papirer mot slutten av andre verdenskrig, og dette gjør at relativt lite er kjent om hans tidlige år. Men han var sønn av musikklærer og hørte til den lavere middelklassen uten noen militær bakgrunn i familien.
Han tok skolegangen i Naumburg, hvor han for øvrig gikk på skolen sammen med den senere kollegaen Hans-Valentin Hube. Model gikk som fahnenjunker på en offisersskole for hæren ("Kriegsschule") i Neisse i 1908, etter å ha meldt seg til tjeneste i det 52. infanteriregiment "Alvensleben" i Cottbus. Han gjerde seg ikke særlig bemerket på krigsskolen. 22. august 1910 ble han utnevnt til løytnant ("leutnant") i I bataljon i Krossen. Han hadde få venner blant de andre offiserene, og ble snart kjent for sine høye ambisjoner, pågangsmot og sine åpenhjertighet, egenskaper som skulle følge ham i hele hans karriere.
Første verdenskrig og mellomkrigstiden.
Under første verdenskrig tjenestegjorde Model som offiser i infanteriet og ble tildelt Jernkorset av første klasse i 1915. Ved krigens slutt hadde han avansert til Hauptmann og var blant de 4 000 offiserene som fikk bli i Reichswehr. Han avanserte raskt i systemet, særlig etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.
Andre verdenskrig.
Da andre verdenskrig brøt ut med Felttoget i Polen i 1939 og senere kampen om Frankrike i 1940 var Model generalmajor og stabsoffiser som sjef for 16. armés generalstab. Senere fikk han kommando under generaloberst Heinz Guderian i Panzerkorpset og deltok her under Operasjon Barbarossa, felttoget mot Sovjetunionen 1941–1944 til slutt med grad av general.
Som sjef for "XXXXI Panzer Corps" var Model i front for å rykke inn i Moskva, og erobret viktige brohoder. Tilslutt var han bare 20 km fra byen før Den røde armé fikk presset ham bakover.
I januar 1942 ble Model utnevnt til sjef for 9. arme, og fikk rett etter Jernkorsets Ridderkors med ekeløv. Under slagene ved Rzjev knuste Models styrker store deler av Den røde armé og holdt området til 1943 da Hitler beordret dem ut. For dette ble han igjen dekorert med Jernkorset, denne gang med Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd.
I 1943 ble Model utnevnt til sjef før den sørlige armégruppen og ledet de tyske styrkene under slaget om Kursk. Model var motstander av operasjonen og særlig til Hitlers forbud mot taktiske tilbaketrekninger. Hitler ga ham tilslutt tillatelse til å bryte ut, og greide dette ved Oryol.
I januar 1944 ble Model sjef for det nordlige frontavsnittet på Østfronten. I mars ble han utnevnt til generalfeltmarskalk. Han ledet kampene ved Narva for å hindre at Den røde armé skulle bryte igjennom til Østersjøen. Han ble for dette den 17. august 1944 tildelt en enda høyere klasse av Jernkorset, nemlig Jernkorsets Ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter.
I midten av august ble Model overført til Vestfronten som sjef for Armegruppe B. Da generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt vendte tilbake som sjef for Vestfonten i september, fortsatte Model som sjef for Armegruppe B, en stilling han hadde fram til sin død 21. april 1945. Her forsinket han de alliertes fremrykking, særlig ved Siegfriedlinjen og sørget for at Operasjon Market Garden ble en fiasko.
Ut fra en forestilling om at en feltmarskalk ikke kan overgi seg, oppløste Model avdelingen og skjøt seg selv i hodet i et skogsområde ikke langt fra Duisburg 21. april 1945, like før han skulle bli fanget av de allierte styrkene etter nederlaget i Ruhrkessel. Han er begravet på en krigskirkegård ved den lille byen Vossenack i Nordrhein-Westfalen, ca 120 km fra hvor han døde.


Golden Valley County (Montana).
Golden Valley County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Fergus County i nord, Musselshell County i øst, Yellowstone County i sørøst, Stillwater County i sør, Sweet Grass County i sørvest og mot Wheatland County i vest.
Golden Valley Countys totale areal er 3 047 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 042 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ryegate som også er fylkets største by.


Wheatland County.
Wheatland County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Judith Basin County og Fergus County i nord, Golden Valley County i øst, Sweet Grass County i sør og mot Meagher County i vest.
Wheatland Countys totale areal er 3 699 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 259 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Harlowton som også er fylkets største.


Sweet Grass County.
Sweet Grass County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det har grense mot Wheatland County i nord, Golden Valley County i nordøst, Stillwater County i øst, Park County i sør og øst og mot Meagher County i nordvest.
Sweet Grass Countys totale areal er 4 823 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 609 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Big Timber som også er fylkets største.


Klinisk stipendiat.
Klinisk stipendiat (forkortet klin. stip.) er tittelen for en lege som er ansatt som doktorgradsstipendiat ved et universitet med tjenestested på et universitetssykehus (derav "klinisk", «behandlende»).


Stillwater County.
Stillwater County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det har grense mot Golden Valley County i nord, Yellowstone County i øst, Carbon County i sør, Park County i sørvest og mot Sweet Grass County i vest.
Stillwater Countys totale areal er 4 674 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 195 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Columbus som også er fylkets største.


Carbon County (Montana).
Carbon County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sørlige delene av staten og det har grense mot Park County i vest, Stillwater County i nord, Yellowstone County i nordøst og mot Big Horn County i øst. Det har også grense mot delstaten Wyoming i sør.
Carbon Countys totale areal er 5 341 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 552 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Red Lodge som også er fylkets største by.


Big Horn County (Montana).
Big Horn County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger sør i staten og det har grense mot Carbon County i vest, Yellowstone County i nordvest, Treasure County i nord, Rosebud County i nordøst og mot Powder River County i øst. Det har også grense mot delstaten Wyoming i sør.
Big Horn Countys totale areal er km² hvorav 51 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hardin som også er fylkets største by.


Rosebud County.
Rosebud County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det har grense mot Garfield County i nord, Custer County i øst, Powder River County i sørøst, Big Horn County i sør, Treasure County, Yellowstone County og Musselshell County i vest og mot Petroleum County i nordvest.
Rosebud Countys totale areal er 13 020 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 383 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Forsyth. Fylkets største by er Colstrip, hvor man også finner det meget store Colstrip kraftverk, som er delstatens største varmekraftverk og slipper ut nesten 17 mill tonn CO2 årlig.


Treasure County.
Treasure County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det har grense mot Rosebud County i nord og øst, Big Horn County i sør og mot Yellowstone County i vest.
Treasure Countys totale areal er 2 549 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 861 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hysham som også er fylkets største.


Eric Braamhaar.
Frederikus Johannes ("Eric") Braamhaar (født 13. oktober 1966) er en nederlandsk internasjonal fotballdommer (fra 1. januar 2006) som også dømmer i den nederlandske Eredivisie. Han er bosatt i Enter, i provinsen Overijssel.


Musselshell County.
Musselshell County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Fergus County i nordvest, Petroleum County i nord, Rosebud County i øst, Yellowstone County i sør og mot Golden Valley County i vest.
Musselshell Countys totale areal er 4 846 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 497 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Roundup som også er fylkets største by.


Phillips County (Montana).
Phillips County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Blaine County i vest, Fergus County i sørvest, Petroleum County i sør, Garfield County i sørøst og mot Valley County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Phillips Countys totale areal er 13 499 km² hvorav 188 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 601 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Malta som også er fylkets største by.


Blaine County (Montana).
Blaine County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hill County i vest, Chouteau County i sørvest, Fergus County i sør og mot Phillips County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Blaine Countys totale areal er 10 979 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 009 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chinook som også er fylkets største by.


Chouteau County.
Chouteau County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Liberty County og Hill County i nord Blaine County i øst, Fergus County i sørøst, Judith Basin County og Cascade County i sør, Teton County i vest og mot Pondera County i nordvest.
Chouteau Countys totale areal er 10 352 km² hvorav 62 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 970 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Benton som også er fylkets største by.


Valley County (Montana).
Valley County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger nord i staten og det grenser mot Liberty County og Hill County i nord Phillips County i vest, Garfield County i sør, Roosevelt County og Daniels County i øst og mot McCone County i sør. Det har også grense mot Canada i nord.
Valley Countys totale areal er 13 110 km² hvorav 365 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 675 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glasgow som også er fylkets største.


Daniels County.
Daniels County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Valley County i vest, Roosevelt County i sør og mot Sheridan County i øst. Det har også grense mot Canada i nord.
Daniels Countys totale areal er 3 695 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 675 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Scobey som også er fylkets største by.


Sheridan County (Montana).
Sheridan County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Daniels County i vest og Roosevelt County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i øst og Canada i nord.
Sheridan Countys totale areal er 4 419 km² hvorav 77 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 105 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Plentywood som også er fylkets største.


Levende Historie.
Levende Historie () er et populærhistorisk tidsskrift som utgis av Historieforlaget i samarbeid med Forskningsparken og med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord. Tidsskriftet ble etablert av Ingard Lundeby og Kim Hjardar i 2001 og første utgave kom ut i 2003. Tidsskriftet kommer ut med seks nummer i året. Ansvarlig Redaktør er Ingard Lundeby.


Roosevelt County (Montana).
Roosevelt County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Sheridan County og Daniels County i nord, Valley County i vest, McCone County i sørvest og mot Richland County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i øst.
Roosevelt Countys totale areal er 6 137 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 620 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Wolf Point, som også er fylkets største.


Richland County (Montana).
Richland County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Roosevelt County i nord, McCone County i vest og mot Dawson County og Wibaux County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i øst.
Richland Countys totale areal er 5 447 km² hvorav 49 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 667 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sidney som også er fylkets største.


McCone County.
McCone County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Valley County og Roosevelt County i nord, Richland County i nordøst, Dawson County i øst, Prairie County i sør og mot Garfield County i vest.
McCone Countys totale areal er 6 948 km² hvorav 104 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 977 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Circle som også er fylkets største by.


Sugarloaf.
Sugarloaf er det største vintersportsstedet i Maine. Under Verdenscupen i alpint 1971 ble det arrangert flere konkurranser her.


Dawson County (Montana).
Dawson County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den østlige delsen av staten og det grenser mot Richland County i nord, Wibaux County i øst, Prairie County i sør og mot McCone County i vest.
Dawson Countys totale areal er 6 172 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 059 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glendive som også er fylkets største by.


Prairie County (Montana).
Prairie County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot McCone County og Dawson County i nord, Wibaux County i øst, Fallon County i sørøst, Custer County i sør og mot Garfield County i vest.
Prairie Countys totale areal er 4 513 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 199 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Terry som også er fylkets største by.


Custer County (Montana).
Custer County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Prairie County i nord, Fallon County i øst, Carter County i sørøst, Powder River County i sør, Rosebud County i vest og mot Garfield County i nordvest.
Custer Countys totale areal er 9 824 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 696 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Miles City som også er fylkets største by.


Fallon County.
Fallon County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Wibaux County i nord Prairie County i nordvest, Custer County i vest og mot Carter County i sør. Det har også grense mot delstatene Nord-Dakota og Sør-Dakota i øst.
Fallon Countys totale areal er 4 204 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 837 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baker som også er fylkets største by.


TPC of Boston.
TPC of Boston er en privat golfbane i den amerikanske delstaten Massachusetts, grunnlagt i juni 2002 som del av banenettverket Tournament Players Club. Banen er opprinnelig tegnet av Arnold Palmer i 2003, men gjennomgikk en oppgradering av Gil Hanse i 2007. Banen har vært arena for turneringen Deutsche Bank Championship på PGA-touren siden starten.
TPC of Boston ligger i Norton, en forstad til Boston, 35 minutter fra Boston sentrum og 25 minutter fra Providence i Rhode Island. Banen er på 6847 meter og spiller par 72. Anlegget omfatter et treningsområde på over fire hektar, med driving range og putting- og chipping-områder, og et klubbhus på 3159 kvadratmeter. Rett utenfor fairway på hull 9 ligger William F. Connell Golf House, som er hjem til Massachusetts Golf Association og Massachusetts Golf Hall of Fame.


Wibaux County.
Wibaux County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i øst i staten og det grenser mot Richland County i nord, Dawson County og Prairie County i vest og mot Fallon County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i øst.
Wibaux Countys totale areal er 2 305 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 068 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wibaux som også er fylkets største.


Carter County (Montana).
Carter County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Powder River County i vest, Custer County i nordvest og mot Fallon County i nord. Det har også grense mot delstatene Sør-Dakota i øst og Wyoming i sør.
Carter Countys totale areal er 8 672 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 360 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ekalaka som også er fylkets største by.


Powder River County.
Powder River County er et fylke i den amerikanske delstaten Montana. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Big Horn County og Rosebud County i vest, Custer County i nord og mot Carter County i øst. Det har også grense mot delstaten Wyoming i sør.
Powder River Countys totale areal er 8 542 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 858 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Broadus som også er fylkets største by.


Liste over norske navnedager.
Dette er en liste over norske navnedager sortert etter dato. Navnedagene ble innført i Norge av Almanakkforlaget i 1988. Listen ble revidert i 1998 og inneholder 819 navn. Alle årets dager bortsett fra 1. januar, 29. februar og 25. desember har tilhørende navn. Denne listen er også tilgjengelig sortert etter navn og, for mange av navnene, med begrunnelse for valg av dato.
I dag, ., har navnedag.
Eksterne lenker.
Navnedager


Liste over fylker i Montana.
Montana


Flåvær.
Flåvær er en liten gruppe med holmer og skjær i Herøyfjorden i Herøy på Sunnmøre, og omfatter holmen Flåvær, Husholmen, Torvholmen og.
Historie.
I 1981 var det totalt 14 innbyggere på de fire holmene. Tidligere var det stor aktivitet på Flåvær på grunn av den sentrale beliggenheten i Herøyfjorden og til den sterkt trafikkerte Flåværleia som går mellom Flåvær og Herøy.
Flåvær fungerte som fiskevær og handelssted, hadde brukbar havn med gode oppankringsmuligheter og stort antall fortøyningsfester. Da sildefiskeriene var på det høyeste var havnen full av fiskefartøy og da kunne det være opp til 1500 mennesker samlet der. Fra 1873 til 1976 var der postkontor, og fra 1929 til 1961 og fra 1981 til 1984, skole. Her er også Flåvær fyr som ble opprettet i 1870.
I dag er Flåvær fraflyttet, men det er mulig å tilbringe ferie og legge konferanser til Flåvær og Torvholmen.


Sedgwick County (Colorado).
Kart over Colorado der Sedgwick County er markert med rødt
Sedgwick County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Phillips County i sør og mot Logan County i vest.
Det har også grense mot delstaten Nebraska i nord og øst.
Sedgwick Countys totale areal er 1 423 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 747 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Julesburg som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter Fort Sedgwick som i sin tur er oppkalt etter general John Sedgwick.


Internasjonalt standard periodikanummer.
Internasjonalt standard periodikanummer (forkortet ISSN fra en. International Standard Serial Number), er et unikt åttesifret nummer som benyttes til å identifisere en trykt eller elektronisk utgivelse. ISSN-systemet ble tatt opp som en internasjonal standard som ISO 3297 i 1975.
Format.
Formatet på ISSN er et åttesifret tall som er delt i to med bindestrek etter de første fire sifrene. Det siste tegnet, som kan være 0–9 eller X, er et kontrolltegn (sjekksum).
Gyldigheten av en ISSN-kode kan sjekkes på http://ww.issn.org:8080/English/pub/faqs/issn/issnchecking, en tjeneste som leveres at det internasjonale ISSN-senteret.
Tildeling.
ISSN-koder tildeles av et nettverk av nasjonale sentra for ISSN, normalt lokalisert i nasjonalbiblioteker og koordinert av det ISSNs internasjonale senter i Paris. Dette senteret ble opprettet ved overenskomst mellom UNESCO og den franske regjering i 1974. Senteret vedlikeholder en database over alle ISSN som er tildelt over hele verden. Dette ISDS- eller ISSN-registeret inneholder mer enn en million utgivelser, og om lag 50 000 nye legges til årlig.


Donaudeltaet.
Donaudeltaet (rumensk: "Delta Dunării") er Donaus munningsområde ved Svartehavet og omfatter ca 4178 km² av rumensk og ukrainsk landområde. Deltaet er fra 1991 på UNESCOs liste over verdensarven og regnes som det best bevarte deltaeti Europa.
"Biosfærereservatet" Donaudeltaet omfatter i tillegg til det egentlige Donaudeltaet bl.a. Razim-Sinoie-lagunen i sør. Medregnet de sistnevnte områdene omfatter deltaet ca 5800 m² og er dermed det tredje største i Europa etter munningsområdene til Volga og Kuban.
Den rumenske delen av deltaet forvaltes av direktoratet Danube Delta Biosphere Reserve Authority.
Historie.
De tidligste tegn på bosetting er funnet ved Razim- og Sinoiesjøene. I neolittisk tid, fra 5000 til 7000 år siden, bodde det folk langs hele den vestre kystlinjen med Hamangia (idag Baia) som hovedsenter.
I jernalderen fra ca 3200 til 2500 år siden, ble det etablert en rekke festninger ved Sinoie, Enisala, Babadag, Bestepe, Balteni, Malcoci, Tulcea og Somova.
Den første gang Donaudeltaet nevnes i skriftlige kilder er av Herodot som beskriver øyeblikket da den persiske flåten entrer deltaet etter å ha oppholdt seg i Istros (Histria) ved Sinoie-lagunen fra 515 til 513 før Kristus. Herodot forklarer at Donau da er delt i fem elvearmer før den munner ut i Svartehavet.
Donaudeltaet.
Donaudeltaet defineres tradisjonelt av rumensk faglitteratur (Gâstescu)som å ligge mellom begynnelsen av munningsarmen Kilia i vest, Kiliaarmens nordligste punkt i nord, Svartehavskysten i øst og Razim-Sinoelagunen i sør. Dette området utgjør ca 4178 km², hvorav ca 3510 km², dvs 82 % ligger i Romania i fylket Tulcea. Den øvrige delen av deltaet (668 m²) ligger i Ukraina langs Kilia-armens venstre bredd og ved dennes utløp i Svartehavet.
Donaudeltaet blir gjerne inndelt i det indre "elvedeltaet" og det ytre "sjødeltaet" eller "det marine deltaet". "Elvedeltaet" er den eldste delen av Donaudeltaet og er oppstått innenfor den opprinnelige Donaubukta. Denne delen av deltaet karakteriseres av åser og naturlige høydedrag eller diker langs bredden, mens de lavereliggende sjøområdene forekommer i mindre grad og er mer spredt. "Sjødeltaets" landområder er landskapsmessig preget av kontakten med Svartehavet med lave landskapsprofiler og større våtmarksområder og sjøer.
Maritime Donau.
Strekningen fra i vest Cotul Pisicii like før Pruts utløp i Donau (74 sjømil fra munningen) til stedet hvor Kiliaarmen starter (43 sjømil fra munningen) kalles av DDBRA for "maritime" Donau og inngår som en del av reservatet.
Isaccea - Tulcea-området.
Dette området på høyre elvebredd mellom byen Isaccea og Kiliaarmen er formet som et avlangt basseng. I vårløsningen er sjøene og våtmarkene i dette området alltid oversvømmet.
Munningsarmer i Donaudeltaet.
Donau deler seg i tre hovedarmer i deltaet: Kiliaarmen, Sulinaarmen og Sankt Georgarmen. Etter at Kiliaarmen har skilt seg fra Donau fortsetter elven som Tulceakanalen inntil den på nytt deler seg i Sulinaarmen i rett østlig retning og Sankt Georgarmen mot sørøst.
Kilia i nord er den lengste, yngste og med størst vannføring. Den passerer selv to deltaer og munner ut i et mikrodelta langs den ukrainske kysten mot Svartehavet.
Sulinaarmen er den mest sentrale og korteste elvearmen, noe som bl.a. gjør at den er den hyppigst trafikkerte. Der kanalen møter Svartehavet ligger byen Sulina. Som følge av den store mengde sedimenter som fraktes av elvens vannmasser og faller ned ved munningen har det vært nødvendig å grave en kanal videre ut i Svartehavet for at skipene skal kunne komme igjennom. Kanalen er idag ca 10 kilometer lang.
St. George i sør er den eldste og minst befolkete. Elvearmens sedimenter har siden 1897 ført til dannelsen av Sakalinøyene som i dag er 19 kilometer lange.
Razim-Sinoie-lagunen.
Razim-Sionie lagunen i sør ligger utenfor det egentlige Donaudeltaet, men er en del av biosfærereservatet. Området utgjør ca 1145 km², hvorav 865 km² er oversvømmete daler (estuarier) og laguner. Reservatets sørligste punkt er Kapp Midia. Lagunen består hovedsakelig av bassenger som opprinnelig var en del av Svartehavet men som ble stengt inne av sanddyner bygget av elvevannet.
Bystryjkanalen.
I 2004 begynte Ukraina et arbeid for å gjenåpne Bystryjkanalen som hadde vært stengt for trafikk siden 1959. EU protesterte og krevde at Ukraina skulle avslutte arbeidet for å verne om våtmarkene i deltaet, og Romania truer med å stille Ukraina for den internasjonale domstolen i Haag.
Klima.
Donaudeltaets klima er kontinentalt-temperert, særlig i indre strøk, med innslag av maritimt klima nærmere kysten. Deltaet er med 70 dager skyfritt vær og 2500 timer solskinn per år, den tørreste og mest solrike regionen i Romania. Den årlige gjennomsnittstemperaturen er 11°C (-1°C i januar og 22°C i juli). Gjennomsnittsnedbøren er 400 og 300 mm/år, fallende fra vest til øst. Fordampningen er 1000 mm/år, forsterket av de sterke og hyppige vindene, som medfører lange tørkeperioder om sommeren. De nordvestlige vindene forårsaker hyppige stormer om våren og høsten.
Natur.
I Donaudeltaet vokser det mer en 1200 ulike plantetyper, sammen med 300 ulike fuglearter og 45 sjøfisker som også lever i området. I tillegg kommer millioner av fugler fra store deler av verden, (Europa, Asia, Afrika, Middelhavsområdet) til deltaet for å legge egg. Ca 2,733 km² av deltaet er strengt vernede områder. 21. mai 1991 ble 647 000 hektar av deltaet definert som ramsarområde.
Bosetting.
Lippovanerarkitektur i landsbyen Partizani langs Sulinaarmen.
Donaudeltaet er blant de tynnest befolkete områdene i Europa. På rumensk side bor ca 15 000 mennesker, hvorav 4 600 er bosatt i Sulina, noe som gir en befolkningstetthet på 2 personer/km². Den øvrige befolkningen er spredt på 27 landsbyer, hvorav kun tre landsbyer har mer enn 500 innbyggere (2002).
Rumenere utgjør ca 80 % av befolkningen og ukrainere ca 10 %. I tillegg til dette kommer lippovanere, bulgarere, moldovere, tyrkereog gagauzere. Særlig lippovanerne har satt sitt preg på området med sine karakteristiske hus bygget i leire og med stråtak og de svarte åpne sjektene.
En tredel av befolkningen i deltaet er beskjeftiget i fiske og fiskeoppdrett, mens en annen tredel driver landbruk (1996).
Byen Tulcea er ikke en del av deltaet men fungerer som følge av sin plassering og med sine ca 92 000 innbyggere og en rekke offentlige institusjoner og private servicetilbud som et nav i området.
På den ukrainske siden er befolkningstettheten høy sammenholdt med den rumenske siden. Byen Izmail har 85 000 innbyggere og Vilkovo som er kultursenter for det lipovanske samfunnet har 11 000 (2001).
Turisme.
Turisme er ønsket i området og tildels sterkt økende.Det rumenske direktoratet for Donaudeltaet (DDBRA) gir på sin hjemmeside anbefaling av en rekke ruter som trafikkeres av lokale transportører, men som man også kan følge på egenhånd. Enkelte områder er strengere regulert med hensyn til atkomst.
Severdigheter.
Arkeologiske utgravninger skjer en rekke steder i deltaet. Blant de mest kjente er den er museet over den antikke greske byen Istros lengst sør i reservatet og den romerske legionsbyen Halmyris. Ved landsbyen Enisali i Sarichioi kommune finnes en festning fra 1300-tallet.


GRU.
GRU (russisk "ГРУ", akronym av "Гла́вное Разве́дывательное Управле́ние", eller Glavnoje Razvedyvatelnoje Upravlenije (fritt oversatt til norsk, «Hovedstyret for etterretningstjenesten») var Sovjetunionens militære etterretningstjeneste.
GRU ble opprettet i 1918 av Lenin for å håndtere all militær etterretning. Det opererte gjennom underavdelinger over hele verden, herunder signaletterretningsstasjonen på Cuba og i det tidligere Sovjetunionen, særlig i Litauen og Latvia. Videre hadde GRU plassert offiserer på de fleste sovjetiske ambassader, og disse hadde ansvar for innsamling av etterretningsmateriale og samarbeid med, eventuelt motarbeidelse av, de nasjonale etterretningstjenestene.
GRU hadde blant annet det overordnede ansvaret for spesialstyrkene ("spetsnaz") som i følge ryktene skulle bemannet visse TIR-registrerte lastebiler; samt utgjort del av mannskapet på ubåten «S-363», som gikk på grunn i den svenske skjærgården.
Av kjente GRU-agenter kan nevnes svenske Stig Wennerström.


Nordisk Institutt for Scene og Studio.
Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) tilbyr heltidsstudier og kurs på ulike nivåer innen scene- og studio-, film- og kunstfag. Skolen holder til i Christian Krohgs gate 2 på Grønland i Oslo. NISS har utdannet kunstnere og fagfolk til til kulturlivet siden 1984.
Skolen har om lag 500 fulltidsstudenter.
I tillegg til fulltidsstudier tilbyr skolen også kortere kurs innen sine fagområder: helgekurs, kveldskurs, sommerkurs og webbaserte kurs.
NISS eies av Anthon B Nilsen Utdanning AS (ABNU). ABNU er en av Skandinavias større leverandører av privat utdanning og kursvirksomhet.


World Class Championship Wrestling.
World Class Championship Wrestling (WCCW), også kjent som World Class Wrestling Association (WCWA), var et fribryterforbund som eksisterte fra 1966–1990. Forbundet var eid av den legendariske Von Erich-familien, med Fritz Von Erich i førersetet. World Wrestling Entertainments fribryter Undertaker startet sin karriere i WCCW hvor han ble trent opp av Don Jardine under artistnavnet The Punisher.


Gregor IX.
Pave Gregor IX (født ca 1143 i Anagni, død 22 august 1241 i Roma, fødenavn var Ugolino di Conti di Segni, pave fra 1227 til 1241. Nevø av tidligere pave Innocent III. (1198–1216), og videreførte hans politikk med hensyn til pavens uavhengighet. Gregor IX var kjent for sine diplomatiske evner, og politiske forståelse.
Som kardinal i Ostia var han i pave Honorius III innerste krets og samarbeidet med ham overfor keiser Fredrik II av det tysk-romerske rike.
Han startet sitt pontifikat med å suspendere keiseren, så ble han syk og lå ved Otranto, for å utsette det lovede sjette korstog. Keiserens suspensjon ble fulgt opp med en utestengelse fra kirkens sakramenter og med trusler om avsettelse, og etterhvert som konflikten økte – fjerne Fredriks kontroll over kirken på Sicilia, hans føydale forpliktelse og forbindelse til paven, og dermed hans berettigelse til tilstedeværelse der. Fredrik klaget sin nød til andre statsoverhoder i Europa og klaget over behandlingen. Han reiste til Det hellige land, men da han kom tilbake hadde Gregor IX utnyttet hans fravær med å invadere hans områder. Etter en mislykket invasjon av Pavestaten i 1228 måtte keiseren gi etter og be om tilgivelse.
Det var strid under hele pave Gregor IXs pontifikat, og den endte ikke før hans død 22. august 1241. Først en senere pave Innocens IV (1243–54) som kalte til korstog i 1245 fikk avsluttet den stadige trusselen fra Hohenstaufen-fyrstene.
Gregor IX, som var en bemerkelsesverdig dyktig jurist, skal ha skrevet "Nova Compilatio decretalium", som ble utstedt i flere kopier i 1234. (det ble trykket i Mainz i 1473). denne"Nye samlingen av dekreter" var sluttpunktet på en lang prosess med å systematisere uttalelsene fra pavestolen siden tidlig middelalder. dette danner fortsatt grunnlaget for den pavelige jurisdiksjon.
Gregor IX kanoniserte den hellige Elisabeth og den hellige Antonius av Padua; samt de to store ordensgrunnleggerne den hellige Dominik, (dominikanerne) og den hellige den hellige Frans av Assisi (fransiskanerne). Sistnevnte hadde han lenge hatt et personlig vennskap med.
Eksterne lenker.
Gregor IX
Gregor IX


Slaget ved Fort Washington.
Slaget ved Fort Washington var britenes storming av det amerikanske fortet Fort Washington under den amerikanske uavhengighetskrigen 16. november 1776.
Fort Washington var et fort som ligger på det øverste punktet i det som nå er Manhattan i New York City. Fortet så ut over Hudson-elva. Sammen med Fort Lee som ligger tvers over elva i New Jersey hadde de to fortene ansvaret for å beskytte nedre Hudson mot britiske krigsskip under felttoget rundt New York sommeren og høsten 1776. Fortet ble holdt av rundt 2900 milits og soldater fra den kontinentale armé under kommandoen til oberst Robert Magaw. Under kampene på og rundt Manhattan var den amerikanske hæren som ble ledet av general George Washington som fortet var oppkalt etter, tvunget til å trekke seg tilbake nordover og etterlot fortene Washington og Lee isolert. Etter slaget ved White Plains vendte britene under general William Howe seg sørover og bestemte seg for å ta fortene.
Om morgenen den 16. november 1776 angrep rundt 8000 briter og hessere under ledelsen til den tyske general Wilhelm von Knyphausen Fort Washington. Den amerikanske garnisonen gjorde intens motstand, men de ble tvunget til å overgi seg da de britiske og hessiske styrkene klarte å bryte ned murene med kanoner. Fallet til Fort Washington var et stort tap av både menn og forsyninger for de amerikanske styrkene. Av garnisonen omkom 53 menn, 96 ble såret og resten (totalt 2818) ble krigsfanger. Knyphausen rapporterte sine tap til 78 døde og 374 sårede under stormingen av fortet.
Fire dager senere ble det isolerte Fort Lee evakuert og de fleste kanonene, kruttet og andre våpen ble etterlatt og falt i britiske hender. Med kollapsen til begge fortene, var Hudson åpen for britisk skipstrafikk, og handelsskip og krigsskip kunne bevege seg fritt uten alvorlig fare fra amerikanerne i resten av krigen.
Fort Washington
Fort Washington


Yadoukai.
Yadoukai (夜道怪) er en meget uklar form for overnaturlig vesen eller ånd i japansk mytologi eller folkeminne som er svakt bevitnet. Disse skremmende vesenene var etter sigende ute og vandret om ved nattestid, og gjorde skade på eiendommer og folk, samt kidnapper barn.
Yadōkai (夜道怪), japanske tiggermunker fra fjellet Kōya som reiste rundt i Japan og prekte buddhisme, ble nedsettende kalt for "Yadōkai" om de hadde gjort skade, ugagn eller brutt loven.


Freden i Teusina.
Freden i Teusina ble undertegnet 18. mai 1595 av Kong Sigismund etter Den nordiske tjuefemårskrigen.
Bakgrunn.
Teusina var en by i Ingermanland, nær byen Ivangorod. Byen ble inntatt på 1590-talet av svenske tropper, gitt tilbake til Russland i 1595, og tatt igjen i 1611.
Etter kong Johan IIIs krig mot Russland, og at Johan III i 1592 ble etterfulgt av Kong Sigismund, ble det i "Teusina" den 20. januar 1593 en toårig våpenhvileavtale mellom Sverige og Russland. Det etterfulgtes av en endelig fredsavtale i samme by 18. mai 1595.
En interessant detalj er at dette dokument aldri ble ratifisert av noen regent. Kong Sigismund III befant seg i Polen, og vegret seg for å befatte seg med svenske forhold. Tsar Fjodor I av Russland døde i 1598 uten å ha signert, og hans etterfølger, tsar Boris Godunov, skyldte på at Sigismund ikke hadde signert dokumentet. Begge statene iverksatte likevel sine plikter i henhold til avtalen, og som ble offisielt godkjent i Viborgskontrakten 28. februar 1609, og deretter i freden i Stolbova 27. februar 1617.
Vilkår.
Kexholms län ble gitt tilbake i 1597.


Citroën Traction Avant.
Citroën Traction Avant var en bilmodell produsert av den franske bilprodusenten Citroën i perioden 1934 til 1957.
Det ble bygget ca. 760 000 enheter.
Citroën Traction Avant ble designet av André Lefèbvre i 1933, var verdens første serieproduserte forhjulsdrevne bil. (Traction Avant betyr "forhjulsdrift"). Den var også den første bilmodellen i verden med et selvbærende karrosseri, konkurentene ville ennå i mange år bygge biler hvor karosseriet var montert på en ramme. Citroën brukte her et prinsipp som resten av verden etter hvert kopierte, og som nå er blitt de facto standard for all produksjon av person- og varebiler, uansett merke.


Rettskriving.
Rettskriving (rettskrivning) eller ortografi (bestående av de greske ordstammene "orthos", «korrekt»/«riktig», og "graphè", «skrift») er det settet av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk. Hvem som bestemmer rettskrivingen varierer fra språkområde til språkområde. I Norge er den offisielle rettskrivingen i både bokmål og nynorsk fastlagt av Språkrådet. I de nordiske landene er rettskrivingen fastlagt av tilsvarende organisasjoner. I andre språkområder, som for eksempel i det tyske, er imidlertid rettskrivingen fastlagt av private organisasjoner. Man har også eksempler på slike private initiativ i Norge, blant annet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur som utgir Norsk Riksmålsordbok, den største oversikten over norsk språk.
Språklige nivå.
Rettskrivingsnormer kan deles i fire språklige nivå: et semantisk nivå, et syntaktisk nivå, et morfologisk nivå og et grafematisk nivå.
På det semantiske nivået er man opptatt av å avklare hvilke ord som gir korrekt mening. Forskjellen mellom adverbene «da» og «når» og «å» og «og» er eksempler på rettskrivingsnormer på et semantisk nivå. På det syntaktiske nivået er man opptatt av å avklare korrekt ordstilling og korrekt tegnsetting. Rettskrivingsnormer på et morfologisk nivå omhandler korrekte bøyingsformer av adjektiver, substantiver og verb. På et grafematisk nivå omhandler rettskrivingsnormer hvilke tegnkombinasjoner som skal uttrykke et gitt fonem. Eksempler på grafematiske rettskrivingsnormer er for eksempel bruk av dobbel konsonant for å markere kort vokal.
Rettskrivingsavvik eller skrivefeil.
Undersøkelser viser at rettskrivingsavvik på norsk kan deles inn i tre hovedkategorier: tegnsettingsavvik, ordvalgsavvik, og grafematiske avvik. Tegnsettingsavvik er den største enkeltgruppen, og de fleste skribenter har vansker med kommatering. Ordvalgsavvik er også svært vanlig, og særlig er sammenblandingen av de likelydende ordene «å» og «og» svært vanlig. Blant de grafematiske avvikene er det særlig to hovedtyper feil: avvik i konsonantismen (enten forenkling av dobbel konsonant eller dobling av enkel konsonant) og særskriving av sammensatte ord.
Norske rettskrivningsreformer.
Det ble i løpet av 1900-tallet gjennomført (eller forsøkt gjennomført) flere reformer i norsk språk, hvorav de viktigste kom i årene 1907, 1917, 1938, 1951, 1959 og 1981.


Bakeneko.
Bakeneko (化け猫) er, ifølge japansk mytologi, en katt med evner til å skifte form, lik evnene til kitsune og tanuki. Den blir ofte forvekslet med nekomata, da det er liten forskjell mellom de to.
Det finnes etter sigende noen få måter en vanlig katt kan bli en "bakeneko" på. For eksempel skal en katt, holdt som kjæledyr, som har levd i mange år kunne forvandle seg til et menneske. En katt kan også bli en "bakeneko" for å beskytte et menneske som den var skyldig en tjeneste.
En "bakeneko" kan ligne en vanlig katt, med det unntak at den går på to ben. Den blir av og til også omtalt å ha tre eller sju haler.
Noen kilder sier også at en "bakeneko" kan forvandle seg til katte-lignende versjoner av gjenstander den ser, som kattebussen i "«Min nabo Totoro»".
"bakeneko" er også i serien Naruto som en demon-rev med syv haler.


Slaget ved Trenton.
Slaget ved Trenton fant sted den 26. desember 1776 under den amerikanske uavhengighetskrigen etter at Washington krysset Delaware-elva. General George Washington ledet hovedstyrken av den kontinentale armé over Delaware og overrasket og praktisk talt eliminerte den hessiske garnisonen ved Trenton i New Jersey. Denne overveldende seieren hjalp til med å opprettholde den kontinentale hæren og satte scenen for slaget ved Princeton uken etterpå.
Garnisonen i Trenton bestod av tre regimenter av hessiske utskrevne soldater ledet av oberst Johan Rall. Washingtons styrke på rundt 2400 menn angrep fra to kolonner: Generalmajor Nathanael Greenes divisjon fra nord og generalmajor John Sullivans divisjon fra vest. En tredje divisjon kom seg aldri over elva på grunn av været, men skulle ha angrepet fra sør.
Den vanlige antagelsen om at hesserne hadde drukket seg fulle eller på annet vis ikke var klar til kamp på grunn av julehøytiden, stemmer ikke. Istedet skyldtes den amerikanske seieren stort sett innsamling av etterretning og John Honeymans spredning av feilinformasjon. Honeyman var en spion i Washingtons tjeneste. Han var ikke bare ansvarlig for å vurdere styrken til de hessiske forsvarerne, men også for å overbevise dem om at amerikanerne var demoraliserte og ute av stand til å angripe. I tillegg sørget været for at overraskelsen ble fullstendig, selv om det skapte problemer i kryssingen av Delaware. Vanligvis sendte hesserne ut en patrulje for å se etter fiendtlige styrker i nærheten, men de ble ikke sendt ut den natten på grunn av stormen. Den siste faktoren ser ut til å ha vært mest avgjørende for deres totale nederlag, nemlig at de forsvarende styrkene trodde at amerikanerne ikke ville kunne stå imot et konsentrert angrep.
Troppene forlot leiren klokka 14.00 første juledag. Kryssingen av elven skulle fullføres innen midnatt, men stormen som brøt ut 23.00, gjorde at kryssingen ikke var fullført før 03.00. Angrepet før morgengry ble dermed utsatt på grunn av været og kampene startet rundt 08.00 mens stormen fremdeles raste. Innen 09.30 hadde patriotene vunnet.
Trenton hadde på den tiden to hovedgater. Rall hadde blitt beordret til å bygge en barrikade i enden av disse to gatene, hvor monumentet over slaget står i dag, men lot være. Den nordlige amerikanske kolonnen tok raskt denne posisjonen, og deres kanon nektet så hesserne muligheten til å sette opp formasjoner i gatene, mens resten av mennene i kolonnen og den andre kolonnen nær elva, beveget seg for å omringe dem.
De amerikanske styrkene hadde bare en håndfull sårede, men to menn døde av hypotermia i utmarsjen og flere døde natten etterpå, mens hesserne hadde minst 22 døde. Oberst Rall ble såret og døde samme dag. Da Rall ble advart om at patriotene kunne angripe sa han ironisk nok at «la dem komme. Vi trenger ingen skyttergraver. Vi vil gå mot dem med bajonetten.» Regimentene til Rall og von Lossberg ble praktisk talt fjernet fra de britiske styrkene. Deler av regimentet til von Knyphausen klarte å flykte sørover, men Sullivan klarte å ta rundt 200 menn til fange sammen med regimentets kanoner og forsyninger.
Innen middag hadde Washingtons styrken beveget seg for å krysse tilbake over Delaware inn i Pennsylvania og tok forsyningene og sine fanger med seg. Dette slaget gav den kontinentale kongress fornyet tro på at de amerikanske styrkene kunne beseire regulære soldater. Det øket også rekrutteringen til den kontinentale arméens styrker.
Eksterne lenker.
Trenton 1
Trenton


Maria Lang.
Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Maria Lange (født 31. mars 1914 i Västerås, Sverige, død 9. oktober 1991), en svensk forfatter og lektor.
Dagmar Maria Lange tok den filosofiske doktorgraden ved Stockholms universitet. Fra 1948 arbeidet hun som lektor og i en periode rektor ved Nya elementärskolan för flickor (Ahlströmska skolan) i Stockholm.
I 1949 debuterte hun med romanen "Mördaren ljuger inte ensam" som krimforfatter under navnet Maria Lang. Hun var også en av grunnleggerna av Svenska Deckarakademin.
Maria Lang oppnådde stor popularitet, og regnes i hjemlandet som den største forfatteren fra den svenske kriminallitteraturens gullalder. Bøkene hennes er tilstrebet klassiske krimgåter i tradisjonen fra Agatha Christie, men skiller seg fra disse ved å trekke inn romanpersonenes erotiske (følelses)liv som motiv for mord. Den litterære kvaliteten er blitt beskrevet som høyst variabel.
Langs faste hovedpersoner var professordatteren Puck Ekstedt, kommissarie Christer Wijk og – fra 1960-tallet – hennes alter ego, forfatteren Almi Graan.


Harald Wust.
Harald Wust (født 14. januar 1921 i Kiel, død 2. oktober 2010) var en tysk general. Fra 1976 til 1978 var han generalinspektør (dvs. generalstabssjef) for Bundeswehr.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i luftetterretningen. Han ble befordret til løytnant i 1941 og kjempet som premierløytnant og kompanisjef på Østfronten. I 1945 ble han tatt som krigsfange av sovjeterne.
Etter repatrieringen studerte han sosialpedagogikk, arbeidet i statsforvaltningen og skrev dessuten barnebøker.
I 1956 trådte han igjen inn i aktiv tjeneste og ble befordret til kaptein. Han fikk opptak ved generalstabsutdannelsen i Luftwaffe, hvor han studerte fra 1958 til 1959 og tok eksamen som beste kandidat. Han var så tilknyttet forskjellige staber og militære utdannelsesinstitusjoner.
30. november 1976 ble han sjef for det tyske forsvaret. Han ble pensjonert i 1978.


Malawisjøen.
Malawisjøen (engelsk: "Lake Malawi"), også kalt Lake Nyasa eller Niassa, er den sørligste innsjøen i det store afrikanske Riftdalen-systemet.
Den ble besøkt av den skotske oppdageren David Livingstone, og blir derfor av engelsktalende folk noen ganger kalt «Livingstone's Lake».
Innsjøen er ca. 560 kilometer lang og 75 km bred på det bredeste, med en total overflate på ca. 29 600 km², og grenser mot Mosambik, Malawi og Tanzania. Den renner ut i Shireelva, og dens største kilde er Ruhuhu.
Malawisjøen ligger i Riftdalen, og ble trolig dannet for ca. 40 000 år siden.
Det finnes mange arter av ciklider som er endemiske til Malawisjøen, blant andre "Melanochromis auratus". På grunn av dette er Malawisjøen nasjonalpark erklært som verdensarvområde.


Rettskildefaktor.
En rettskildefaktor er en argumentkilde som brukes for å kunne løse rettslige problemstillinger, så som å finne fram til hva som er innholdet i en rettsregel, eller å løse en tvist mellom parter som er uenige. Rettskildeprinsippene angir hvordan rettskildefaktorene skal benyttes og vektlegges.
Listen kan ikke anses å være en uttømmende oversikt over relevante rettskilder, idet internasjonale rettskilder som folkerett og EU-/EØS-rett ikke er med.


Andre slaget ved Trenton.
Det andre slaget ved Trenton fant sted 2. januar 1777 under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Etter at George Washington krysset med sine styrker tilbake over Delaware, bestemte han seg for å holde Trenton mot den ankommende overlegne styrken til Charles Cornwallis. Washington satte opp sitt forsvar bak Assunpink Creek utenfor Trenton og kjempet flere vellykkede, forsinkende trefninger. Dette tvang Cornwallis til å ankomme sent på kvelden. Det innledende angrepet over Assunpink, inkludert flere blodige angrep over broa utført av hessiske grenaderer, lyktes ikke før mørket falt på.
Washington og hans stab bestemte seg for å snike seg vekk i løpet av natten, marsjere rundt de britiske styrkene og angripe deres bakpart i Princeton. Amerikanerne etterlot en symbolsk styrke som skulle bygge befestninger som om de planla å forsvare Assunpink og for å skjule lyden av marsjen. Britiske styrken oppdaget manøveren, men Cornwallis tolket dette til at amerikanerne planla et angrep om natten og beordret derfor at de britiske styrkene skulle innta defensive posisjoner. Dette gjorde at amerikanerne kunne flyttet sin armé rundt Cornwallis og innlede slaget ved Princeton.
Trenton 2


Kommando Spezialkräfte.
Kommando Spezialkräfte (fork. KSK) er en spesialenhet i det tyske forsvaret, med base i Graf-Zeppelin-kasernen i Calw i Baden-Württemberg.
KSK er en del av Bundeswehrs innsatsstyrker, og tilsvarer f.eks. det britiske Special Air Service og det amerikanske US Special Operations Command.
Kommandoen ble etablert på midten av 1990-tallet og begynte sin virksomhet i 1997, etter sterk kritikk mot at tyske statsborgere i 1994 måtte reddes av belgiske fallskjermjegere under folkemordet i Rwanda. KSK har etter sin grunnleggelse bl.a. deltatt i jakt på krigsforbrytere i det tidligere Jugoslavia og terrorbekjempelse i Afghanistan.


Norway Says.
Norway Says var et norsk designfellesskap i Oslo som arbeidet innen møbeldesign og elektronikkdesign. Konseptet ble formalisert med et selskap som ble startet i 2002 etter at gründerne Torbjørn Anderssen, Espen Voll og Andreas Engesvik som hadde idéen til navnet, i 2000 hadde samarbeidet om et utstillingsprosjekt i Milano. Norway Says samarbeidet blant andre med møbelprodusenten L.K. Hjelle og elektronikkprodusenten Asono.


Harley Race.
Harley Leland Race (født 11. april 1943) er en tidligere amerikansk fribryter i National Wrestling Alliance, American Wrestling Association, World Wrestling Federation og World Championship Wrestling. Han har vært NWA World Heavyweight Champion åtte ganger. Harley Race er innført i NWA, WCW og WWEs Hall of Fame.


Grégory Coupet.
Grégory Coupet (født 31. desember 1972) er en fransk fotballspiller. Han spilte som keeper for Paris Saint-Germain og det


Luisão.
Ânderson Luis da Silva (født 13. februar 1981 Amparo, Brasil), også kjent som Luisão, er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den portugisiske klubben Benfica.


Aachenkatedralen.
Aachenkatedralen (iblant kalt Kaiserdom på tysk) er den eldste katedralen i Tyskland. Karl den store fikk påbegynt byggearbeidet av palasskapellet år 786, og da han døde i år 814 ble han begravd her. Etterlevningene finnes fremdeles bevart her.
Katedralen har fått sitt nåværende utseende gjennom mer enn ett årtusen med bygging. Kjernen i katedralen er palasskapellet; som er svært liten i forhold til senere tillegg. På tidspunktet for oppførelsen var kapellet den største statlige bygningen nord for alpene. Arkitekturen har innslag av klassiske, bysantinske og tysk-franske element. Under en periode på nesten 600 år, 936 till 1531, var katedralen kroningskirke for 30 konger i det Tysk-romerske riket.
For å klare å ta seg av den enorme tilstrømmingen av pilegrimer under den gotiske perioden bygdes en stor korhall, et todelt Capella vitrea (glasskapell) som ble innvidd på 600-årsdagen for Karl den Stores død.
Siden den gang har den fantastiske arkitekturen i «glasshuset» blitt beundret og i 1978 ble katedralen med glasskapellet et av de tolv første objektene på UNESCOs Verdensarvliste.
I katedralen vises sakrale mesterverk av sen klassisistisk, karolingisk, ottoniansk og staufiansk stil, og blant disse finner vi noen unike som "Lothairs kors", "Bysten av Karl den store" og "Persephone sarcohagus".
I år 1000, åpnet Otto III Karl den stores grav. Det sies at kroppen ble funnet i oppsiktsvekkende god stand, sittende på marmortronen, kledd i sin keiserlige drakt, med kronen på hodet, evangeliet liggende åpen i fanget og septer i hånden. Et stort maleri der Otto og andre adelige betrakter den døde keiseren ble malt på veggen i det store rommet i rådhuset.
I 1165 ble grav også åpnet. Denne gang av det keiser Fredrik I Barbarossa som åpnet graven for å plassere levningene i en skulpturert sarkofag av Parisisk marmor, som sies å ha vært den samme somAugustus Caesar ble begravd i. Levningene fikk ligge i sarkofagen fram til år 1215 da Fredrik II fikk dem lagt i en eske av gull og sølv.


Valsalvas manøver.
Valsalvas manøver er en medisinsk prosedyre for å presse luft gjennom øretrompeten og inn i mellomøret. Prosedyren har fått navnet etter Antonio Maria Valsalva, som studerte og beskrev ørets anatomi på begynnelsen av 1700-tallet. Manøveren utføres ved å klemme for neseborene samtidig som man kniper igjen munnen, mens man presser luft opp i nesesvelgrommet.
Manøveren benyttes i forbindelse med observasjon og diagnostisering av en lang rekke sykdommer og tilstander i kraniet og luftveiene. Dessuten er det en enkel og mye brukt metode for å åpne øretrompeten ved luftveisinfeksjoner, eller for å utligne trykkforskjellen som oppstår i mellomøret ved plutselige trykkforandringer i omgivelsene rundt for eksempel i forbindelse med dykking eller flyreiser.


Driver (videospillserie).
Driver er en oppdragsbasert kjøre/skytespillserie utviklet av Reflections Interactive. Utgiveren var først GT Interactive, så var det Atari men nå er det Ubisoft. Det nyeste spillet ' kom ut 14. mars 2006.
"Driver".
The første spillet i "Driver" serien kom ut 30. juni 1999 i USA, og 9. mars 2000 i resten av verden på PlayStation. Hovedpersonen er en undercover politimann kalt John Tanner. Handlingen foregår i fire byer; Miami, San Francisco, Los Angeles og New York. Dette spillet er det mest solgte av alle Driver spillene.
"Driver 2: The Wheelman is Back".
Spill nummer to ble bare lansert for Playstation, i motsetning til det første, som også kom ut på PC. Utgiver var Infogrames (nå kjent som Atari). Det kom ut 13. november 2000 i USA, og fire dager senere i Europa. Det omhandlet også Tanner, i fire nye byer: Chicago, Havana, Las Vegas og Rio De Janeiro. Det var også det første spillet i serien som lot deg å ut av bilen, og stjele en annen.
"DRIV3R".
Tredje del av Tanners historie ble lansert for PlayStation 2 og Xbox den 21. (USA) og 25. juni (Europa) i 2004. Spillet finner sted i Miami, Nice og Istanbul. Spillet solgte bra, tross den noe negative omtalen. DRIV3R var det første spillet hvor man kunne svømme, gå inn i bygninger og skyte med våpen.
"Driver: Parallel Lines".
Det fjerde spillet i serien kom ut 14. mars 2006. Reflections mente at "Parallel Lines" skulle vende tilbake til seriens røtter, ved å fokusere mer på kjøring. Spillet skiller seg likevel ut fra de andre, siden historien ikke lenger følger Maverick Tanner, og siden spillets handling kun foregår i èn by: New York. Spillet foregår derimot i to tidsperioder; 1978 og 2006. Det har blitt lansert for PlayStation 2 og Xbox, og i løpet av 2007 skal det komme til PC og Wii. Det kommer også et spill til PSP som foregår i samme by, men to år før, ved navnet Driver 76.


Usikker prevensjon.
Usikker prevensjon er en form for prevensjon for å hindre svangerskap hvor sikkerheten vil i større grad enn normalt variere etter egeninnsats. Usikker prevensjon kan som metode deles inn i "«Sikre perioder»" og "«Avbrutt samleie»".
«Sikre perioder».
Dette er et løst begrep som omfatter det meste innen FAM (Fertility Awareness Method), det vil si en metode for fruktbarhetsoppmerksomhet.
Sikkerheten er svært høy, men forutsetter en viss egeninnsats i å kartlegge egen syklus. Kondom eller annen barriereprevensjon er nødvendig i usikre perioder.
Sikkerheten er i følge Verdens helseorganisasjon, se, mellom 75 til 99 %, alt etter hvilken metode som blir brukt.
Fordelen er at det gir ingen bivirkninger, mens ulempen er at det ikke beskytter mot kjønnsykdommer.
Avbrutt samleie.
Hvis samleiet blir avbrutt før sædavgang, kan dette hindre graviditet. Metoden er likevel ikke kjent for å være sikker. Dette skyldes at noen sædceller kan komme ut før utløsning, og at det kan være vanskelig å trekke seg ut i tide. Om utløsningen kommer inne i kvinnen eller på underlivet så er sikkerheten naturlig nok ikke eksisterende.
Fordelen er at ikke er noen bivirkninger mens ulempen er at det ikke gir beskyttelse mot kjønnsykdommer.


Selvskading.
Selvskading er en fellesbetegnelse på atferd hvor en person bevisst påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte. Begrepet har blitt diskutert i medisinsk litteratur og man har kommet fram til ulike definisjoner ut fra ulike vinkler. Det er mange forskjellige grunner til at noen mennesker velger å skade seg selv. Mange som bedriver selvskading beskriver at selvfremkalt fysisk smerte demper vanskelige emosjoner og at det gir en følelse av kontroll.
Definisjon.
Det er vanskelig å gi en enkel og klar definisjon av hva selvskading er. I litteraturen brukes flere overlappende begreper som blant annet «villet egenskade», «parasuicidalitet» «autodestruksjon» og «selvmutilering». Det er også vanskelig å trekke en grense for når selvskading er en del av normalatferd (f.eks neglebiting, ekstrem trening eller å slå i veggen) og når det er symptom på en psykisk lidelse eller psykisk vanske.
I faglitteraturen skiller man mellom mild, moderat, repetativ og grov selvskading. Den moderate formen er selvpåførte overfladiske sår og skader, for eksempel risping, kutting, kloring og brenning av huden på armene eller bena, uten ønske om å ta sitt eget liv. Den grove selvskadingen innebærer større og kanskje livstruende kvestelser. De grove selvskadene knyttes ofte til psykotisk atferd.
Selvskading kan likevel beskrives som en fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006).
Forekomst og årsak.
De siste årene har vist at selvskading er et fenomen som forekommer hos over ti prosent av ungdom i Norge, og det er tegn som tyder på at dette tallet har steget de siste årene. Det er langt vanligere hos jenter enn gutter. De fleste av disse ungdommene er ikke i behandling hverken for selvskading eller psykiske lidelser. I flere ungdomsmiljøer kan selvskading ha en smittende effekt. Også endel voksne personer med psykiske lidelser kan skade seg selv.
Flere undersøkelser har vist at selvskading ofte forekommer ved psykiske lidelser som depresjon, posttraumatisk stressforstyrrelse, spiseforstyrrelser, dissosiative lidelser, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser preget av impulsiv aggressivitet. Særlig er det påpekt en sammenheng mellom bulimi og selvskading. Selvskading er også sterkt forbundet med ettervirkninger av traumatiske hendelser, særlig seksuelt misbruk og voldtekt. Selvskading kan slik forstås som et «språk», der sårene gir uttrykk for en indre tilstand. En ytre, synlig skade kommer da i stedet for en indre skade som er vanskeligere å uttrykke. Den kan også forstås som en bearbeiding og mestring av vanskelige følelser, minner og situasjoner. Ofte beskriver mennesker som skader seg selv at selvpåført smerte er konkret og kontrollerbart, og at dette overdøver og er å foretrekke i forhold til følelsesmessig overveldelse og kaos.
Sammenhengen mellom selvskading, selvmordsforsøk og personlighetsforstyrrelser har vært kjent lenge. Særlig gjelder dette diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller Borderline personlighetsforstyrrelse. Diagnostiske kriterier for denne lidelsen er blant annet kronisk tomhetsfølelse, redsel for å avvisning og lett krenkbarhet, og behandlingen blir derfor ofte fokusert på disse pasientenes ustabilitet og selvdestruktive adferd.
Uansett bakgrunn eller diagnose kan pasienter med selvskading i enkelte situasjoner oppleves som i akutt selvmordsfare eller psykotiske. Å vurdere om en person er i fare for selvmord eller innleggelse er en oppgave for leger og psykologer.
Metode.
De fleste som skader seg, gjør det med mer enn en metode og av forskjellige grunner. Kutting, stikking og brenning er vanlige metoder. Det å plukke på sår kan regnes som selvskading. Det samme gjelder å utsette seg for risikosituasjoner (f.eks smitte eller livsfarlige situasjoner). Selvskadingen er ofte koblet sammen med å tenke stygt om seg selv, såkalt negative selvinstruksjoner. Dette har ofte igjen sammenheng med at den som skader seg opplever en sterk ekkelhetsfølelse, uvirkelighetsfølelse og skam. Selvskadingen kan derfor sjelden forståes kun ut fra den metoden som brukes.
Behandling.
I utgangspunktet kan de samme strategiene og teknikkene brukes ved behandling av selvskading som ved behandling av andre problemer eller psykiske lidelser. Her kan spesielt nevnes behandlingene for tvangshandlinger, som ofte går ut på å utsette trangen til å utføre en handling i f.eks. femten minutter. Trangen til å utføre handlingen vil da forhåpentligvis være mindre. Denne metoden er det mange selvskadere som har dratt nytte av. Selvskading kan være avhengighetsskapende. Dette kan skje ved at virkningen av selvskading som beskyttelse mot vanskelige følelser er kortvarig og at noen etter hvert må skade mer alvorlig eller oftere for å få samme virkning.
For mange som skader seg handler de som de gjør ut fra tidligere erfaringer på at adferden er effektiv eller at de uansett ikke har noen annen utvei. Ofte er de heller ikke sikker på hva det er de ønsker å oppnå på lang sikt, men svært oppsatt på at et eller annet må endres nå. De vil bare ut av den vanskelige situasjonen. De vet bare at de ikke har det bra nå, og at et eller annet må gjøres for å endre dette.
Ofte vil den som skader seg beskrive at de gjør det for å bedre utholde en indre smerte. Videre vil de ofte beskrive at de opplever seg som ekle, avskyelige og grunnleggende verdiløse.
Psykoterapeutisk, medikamentell og psykososial behandling eller oppfølging i forhold til psykiske problemer eller vanskelige livsforhold hos personer som skader seg selv antaes også i stor grad å kunne forebygge og dempe frekvens og alvorlighetsgrad på selvskading.


Omsorgssvikt.
Omsorgssvikt vil si at foreldre eller de som har omsorgen for et barn, påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare. Det skilles mellom fysisk mishandling og -omsorgssvikt, og mellom emosjonell mishandling og -omsorgssvikt.
Fysisk mishandling og omsorgssvikt.
Fysisk mishandling finner sted når et barn utsettes for skade ved at det blir slått, sparket, kastet, brent, stukket eller kvalt.
Barn utsettes for fysisk omsorgssvikt når det utsettes for fare på grunn av dårlig ernæring, mangelfull hygiene og påkledning eller utsettes for fare på grunn av manglende tilsyn.
Emosjonell mishandling og omsorgssvikt.
Emosjonell mishandling innebærer at barnet utsettes for verbale angrep eller trusler, eller utsettes for brutale, ikke fysiske straffemetoder som å bli sperret inne i mørket, bli bundet og lignende.
Emosjonell omsorgssvikt finner sted når barnet ikke blir møtt med adekvat interesse, varme og emosjonell støtte, eller er vitne til vold i hjemmet.
Senvirkninger.
Selv om det i noen tilfeller er slik at vanskjøtsel (ignorering) psykologisk er like skadelig som fysisk mishandling, så har ofre for mishandling størst risiko for å utvikle psykologisk uheldige senfølger. Senvirkningene av omsorgssvikt omfattet ofte sammensatte problemer hos dem som blir rammet. Det er alt fra post-traumatisk stressyndrom, subtile psykologiske forstyrrelser, skam, skyld, forstyrrede tanker til falsk hukommelse.
Barnevernsloven.
Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr. 100 legger vekt på barns behov for å knytte seg til andre mennesker. Formålet med loven er å sikre barn nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til trygge oppvekstvilkår.
Samtidig pålegger barnevernloven offentlig ansatte å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn mishandles hjemme eller at det forligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
Meldeplikten skal ikke hindres av taushetsplikten.
Situasjonen i Norge.
Det er vanskelig å registrere omsorgssvikt, men man regner med ca 2500 nye tilfeller av omsorgssvikt hvert år. De senere år har antallet saker i barnevernet økt. I 2005 tok det offentlige over omsorg for barn og unge og fikk andre tiltak som besøkshjem, økonomisk hjelp, barnehage eller støttekontakt. Når det opprettes et tiltak, blir det som regel også opprettet en tverrfaglig ansvarsgruppe som følger situasjonen til barnet og familien.


Det andre slaget om Kristianstad.
Det andre slaget om Kristianstad var ansett som krigens avgjørelse. For ved å erobre den ene av de to viktigste danske besittelser og deretter tok kontroll over østlige Skåne samt lukket de østlige landskaper for danske styrker var det nå mot Øresund danskene fremdeles holde deres besittelser. Det danske kravet i de påbegynnende fredsforhandlingene som startet det året var blitt svekket til fordel for Sverige.
Bakgrunnen.
Den skånske krig 1675-1679 startet etter et svensk nederlag i Brandenburg, Tyskland som fikk danskene under Christian V til å erklære krig mot Sverige i revansjelyst for å gjenerobre de tapte provinser øst for Øresund som var tatt i 1658 ved Roskildefreden da man ment tiden var grundig.
Etter å ha desimerte svenskene i Svenske Pommern ment man at faren for et angrep fra sør var borte så en offensiv mot Skåne kunne startet. Slaget ved Öland sikret danskene deres sjøherredømme slik at en betydelige hær kunne blir landsatt i sommeren 1676 og deretter begynte å tar den ene etter den andre av de viktige befestninger for militær kontroll. De to viktigste priser var Landskrona og Kristianstad, hver for seg kontrollere de vestlige og østlige del av Skåne. Men Slaget ved Lund i desember 1676 fulgt til at svenskene kunne biter seg fast og benyttet det til å gjenerobre de østlige befestninger.
Begynnelsen.
Helt siden vinteren 1677 hadde svenskene settet av et observasjonskorps for å holde et øyne med den sterke festningen i Kristianstad etter de andre støttepunktre som Kristianopel og Karlshamn var tatt tilbake, men det var ikke før general Baudissins tokt til Kristianstad i 5. til 17. august 1677 etter Slaget ved Landskrona man begynt å rettet angrep på befestninger rundt byen.
Det første var mot en liten skanse på den andre enden av Långebroen hvor 300 danskene holdt til som det hadde vært gjort utfall fra så Karl XI vil ødelegge den sammen med broen. 1 000 svenskene i to storminger den 16. august 1677 støttet av seks kanoner klart å tar skansen og brøt ned mesteparten av broen etter kraftige kamp med stor tap på begge sider. Der var feltmarskalk Aschebergs sønn, en oberstløytnant, drept i spissen for sine menn.
Baudissin hadde kommet til Kristianstad dagen før, men kunne ikke bli etter Längebroen som ført over Helgeåen til byen fra vest var angrepet og brent ned. Deretter slo han bro over elven ved Åhus for å kom seg over til landskrona under forfølgelse av Karl XI. Toktet var et avledningsmanøver for å lokket vekk den svenske hæren mens danskene kunne kom seg til Helsingborg bare for senere å trakk seg ut over Øresund tilbake til Sjælland.
Da Karl XI oppdaget dette ment han at en beleiring kunne nå endelige begynner mot Kristianstad og deretter besluttet seg å slå leir ved Norrvidinge for å hindret utfall fra Landskrona for resten av høsten. General Schultz blir sendt med 1 500 menn for å omringer Kristianstad i hensikt på å bombardere byen med artilleri fra en holm på elven, men istedenfor blir artilleriet satt ved enden av Låangebroen og dermed blir bombardementet ineffektiv. I september eller oktober hadde Schultz lært at Karl XI hadde brutt opp med 2 000 rytterne for å kom seg til Halland i retning Göteborg og vil dermed fulgt etter. Men Karl XI som hadde stoppet i Laholm ved nyheten om at Gyldenløve hadde trukket seg tilbake, var sint over Schultzs handlinger som å brøt opp uten ordre og beordre resten av sin hær ved Norravidinge mot Landskrona mot Kristianstad.
Beleiringen.
Ved ankomsten oppdaget svenskene at danskene var snar med å gjenreist Långebroen og reiste sterke stillinger, deretter sikret deres kommunikasjoner med Østersjøen gjennom Helgeåen med båter og prammer. Den 1. november gjorde danskene utfall over Långebroen og nord for byen Kristianstad. Karl XI deretter angripe for å ødelegge den viktige broen med fasciner satt på båter som blir ført nedover elven den 8. november etter to dager med mye strid med stor tap på begge sider. Der klart to danske tungt bevæpnede prammer å stoppet angrepet på sjøveien og avslå flere angrep fram til 10. november. Etter fem dager med blodige kamp måtte kongen til slutt gir opp etter et ukjent, men stort tap inkludert 14 båter med sprenglegemer, stormstier, øks og brennbare verk. Bare i en natt skulle 72 svenskene ha blitt drept.
Etter det valgt Karl XI å går med sin hær i vinterkvarter mellom Helgeåen og Karlshamn så man kunne fortsetter med beleiringen gjennom vinteren som var langtfra uvirksomt med raid fra begge sider og mye snapphanevirksomhet. Da nyttåret kom, måtte Karl XI til Halmstad for å holde riksdagen og deretter overlatt kommandoen til feltmarskalk Ascheberg som tilkalt seg et krigsråd hvor man blir enig om å innesluttet festningsbyen ved å reiste skanser på de beherskende punkter rundt omkring. De to skanser ved Åsum og Härlöf som var allerede bygget, blir forsterket under general Mortaigne mens man begynner å oppføre en ny skanse som het «Stenskansen» på den vestre enden av Långebroen lik ved den danske skansen som kunne kom under beskytning fra flere hold. Det fulgt til dansk utfall for å stoppet arbeidet med 27 båter og siden tre dager med bombardement, men byggingen blir ferdigført. Samtidig var en skanse oppført på Lillö.
Da Karl XI vendt tilbake tidlig i mars 1678 befalt han at Långebroen skulle ødelegges. Etter det kunne ikke flere utfall på den vestre siden være mulig, men det var fremdeles utfall med blodige kamp på den østre siden. Anleggsarbeidene fortsetter i flere måneder og det var et forsøk på å demme opp elven Helgeåen for å oversvømme Kristianstad uten at det lykkes. Idet de første forsterkninger kom fra Sverige ved juni 1678 hadde svenskene under Ascheberg og den dyktige festningseksperten Erik Dahlbergh ringet inn det vanskelige byttet med en kjede av skanser og andre feltbefestninger.
Rasende kamp blusser opp flere ganger gjennom sommeren som den 11. juli da et dansk utfall var slått tilbake nord for byen, dager etterpå klart endelige svenskene å ødelegger et blokkhus som hadde beskyttet Långebroen på landsiden og deretter å tar den viktige Beckholmen tidlige i juni der man kunne anlegge en sterk skanse for å sperret av sjøveien til Østersjøen og å kontrollere Helgesjøen. Von der Osten så seg nødt til å måtte sende meldning til Christian V om at Kristianstad står i fare for å falle hvis unnsetning ikke kom.
Langstigningene.
Først den 15. juli 1678 etter Beleiringen av Helsingborg var overstått, brøt den danske hæren under Christian V opp fra Landskrona for å unnsetter garnisonen i Kristianstad som hadde forsvart seg tappert og bad så admiral Niels Juel om å hjelpe til på Åhus-kysten for å gjenopprettet kontakten med den beleirede byen. Hæren fortsetter til Mölleröd der de måtte stoppet opp for flere dager for at det tunge artilleriet skulle kom etter. Man vil fange inn den svenske hæren mellom hæren og flåtens landstigningsstyrker og samtidig brøt opp beleiringen av Kristianstad.
Den 20. juli 1678 seilt 7 krigsskiper samt et brannskip og tre galioter til Landöen sør for Trolle-Ljungby med 900 danske soldater under oberst Stuart som blir landsatt der de straks bygge feltbefestninger for å beskytte seg mot et angrep som kom først den 21. juli 1678. "Kampen ved Ljungby" mellom oberst Stuart med 900 menn og oberst Axel Wachtmeister med 200 ryttere og 500 infanterister endt med et dansk nederlag der 115 danskene var drept samt 8 tatt til fange mot et tap på tre drepte.
Samtidig hadde major Månesson kastet tilbake et annet dansk parti ved Mörumsåen. Wachtmeister patruljere fram og tilbake langs kysten for å avskremte flere langstigninger og fikk slått vekk en ny landstigning den 24. juli før han fikk kanoner. Den neste dagen fikk han drevet vekk flåten fra ankerplassen og tvunget den lengre ut på sjøen.
Den 29. juli til 1. august 1678 hadde en betydelig dansk styrke blitt landsatt ved Karlshamn i hensikt på å erobre og ødelegger byen etter ordre som var kommet fra Christian V men Gyllenstierna med en svensk styrke på 150 dragoner hadde dratt dit for å hente proviant og overrasket langstigningstyrken. Der kom det et sammenbrudd da flere offiserer flykter slik at danskene blir drevet på sjøen med stor tap. Etter svenske kilder 400 drepte og 30 fanger, etter danske kilder 97 drepte og 31 sårede. Dette kalles "Kampen ved Karlshamn"
Etter dette besluttet admiral Juel å brøt opp og stevnet til farvannet utenfor Rügen der forsyningsskiper fra København var på vei.
Slaget som ikke hendt.
Den 21. juli 1678 kom den danske hæren på 13 000 mann under overgeneral Fredrik von Arensdorf på vegne av kongen til Önnestad et kort stykke fra Kristianstad og bare en mil fra den svenske leiren som var beskyttet av de skogkledde Skepparlöfs bakkene fra å blir oppdaget og angrepet. Arensdorf som kunne ha fortsettet marsjen og snublet over svenskene som var uklar om trusselen, valgt å stoppet akkurat da man skulle tar disse viktige bakkene som kunne gir dem god overblikk over de svenske stillingene og byen. Han deretter beordert kanonskudd som signal for at man skulle slå leir, men dette varslet Karl XI som var overrasket at danskene var kommet så nær.
Ascheberg realisert faren ved å lot disse viktige høydene være og deretter med kongens tillatelse kom seg opp på Skepparlöfs bakkene med en stor styrke og 8 kanoner i ly av mørket under en farefull fremrykkelse og Dahlberg begynner med en gang å oppføre skanser og batterier med vern. Først om morgen ment man seg klar for strid akkurat da Ascheberg og Dahlberg hørt tre kanonskudd fra den danske leiren. Der hadde generalene etter lang tid i et krigsråd kommet fram til at man burde tar de viktige høydene. Det var signalet for at de danske styrkene skulle opp på høydene. Men svenskene svart med kanonskudd og idet dagslyset kom, så danskene til deres berystelse at det var reist sterke befestninger i løpet av natten som vil gjør et angrep vanskelige.
Valget av Arensdorff som hærfører vist seg å være ytterst uheldig for han var ikke en kompetent offiser som savnet evne for å disiplinerte de andre offiserer som hadde begynt å blir uregjerende og mer vanskelige å bringer i orden. Manglende samorden og motsetninger mellom høytstående offiserer affektere den danske hæren negativt, dessuten var ikke Arensdorff en mann som søkte kamp. Han hadde forsinket Christian Vs ønsker om å unnsetter Kristianstad slik at den danske kongen mer lyttet på general Wedel som vil til Kristianstad.
Istedenfor en mer aktiv rolle valgt Arensdorff å være uvirksomt og det hadde ledet til tapet av de viktige høydene. Deretter står den danske hæren uvirksomt i to uker ved Kristianstad som et resultat av Arensdorffs motvilje og Christian Vs manglende ferdigheter som feltherre som befalen i rådvillhet. I mellomtiden fortsetter beleiringen under Dahlbergs ledelse. Akkurat idet man realisere viktigheten av å reddet byen fra et uunngåelige fall etter flere modige svømmere hadde tatt seg ut, hadde Arensdorff sendt vekk det tunge artilleriet og trenet til Helsingborg. Etter et nytt krigsråd blir man enig om at det var ikke lenge mulig å gjør ett angrep, hvilken var overraskende i seg selv. Den 30. juli 1677 besluttet Christian V å forlater leiren til København.
Slutten.
Christian V utsendte flere famøse ordrer og ett av disse var at von der Osten skulle få overgir seg, før han dro hjemover. Karl XI var rask med å underrettet kommandanten om at den danske kongen var dratt fra hæren og deretter bad ham om å innegår kapitulasjon. Von der Osten kunne ikke annet enn å akseptere den 1. august ved å erklært villighet til å forliket seg mot fri marsj til Helsingborg.
Den 4. august 1678 kl. 10 om formiddag var det annet slaget om Kristianstad over da von der Osten og Acheberg møtes på Beckholmen. Dagen etterpå marsjere bare 1 100 menn, de fleste utsultet og avkreftet, under militære heder og fikk fri leder til Helsingborg under svensk vakt, da hadde flere tusener omkommet siden høsten 1677.
Etterspillet.
Med Kristianstads fall måtte nå den danske hæren brøt opp fra Önnestad om natten mellom den 6. og 7. august og bare to dager feiret Karl XI seieren. Arensdorff blir tatt i arrest og stilt for krigsrett etter general Wedel overtok ledelsen.
I mellomtiden begynner de danskene soldatene å utført en meget brutal ordre gitt dem den 30. juli: Brente jords taktikk. Alle byer, landsbyer og grisgrender skulle ødelegges, alle farkoster og all mat som bondeutstyr skulle ødelegges. Lund, Laholm, Knutstorp, Eriksholm, Rosendal, Ystad, Trelleborg, Simrishamn og Skanör blir utsatt for ild og vandal. Christian V hadde endelig innsett at Skåne var mest sannsynlige fortapt for dansk hegemoneri og dermed vil ødelegge det han ikke kunne får. Han tvunget flere til å måtte drar med over til Sjælland og deretter ment at de gjenværende skulle betraktes som fiender. Over 15 000 måtte flyktet presset av begge parter over Øresund til en usikker fremtid. I mellomtiden fortsetter herjingene med ild og blind plyndring som rammet sivilbefolkningen meget hardt.
Karl XI brøt sin hær opp fra Kristianstad og marsjerer til Gudmundstorp for hvile og for å mottar bedre underhold for en hær som nå telle 10 000 mann. Deretter kom han til Norravidinge ved Landskrona, holde Helsingborg under observasjon og siden observere flere skip fraktet de danske troppene over til Sjælland i september 1678. Deretter kunne han går til vinterkvarter.
Kilde.
Kristianstad II


Kirkefedre.
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
De ulike kirkelige tradisjoner vil ha noe forskjellig oppfatning av hvem man regner blant kirkefedrene.


Du, jeg og Dupree.
Du, jeg og Dupree (originaltittel "You, Me and Dupree") er en amerikansk filmkomedie fra 2006. Owen Wilson spiller hovedrollen sammen med Kate Hudson, Matt Dillon og Michael Douglas. Regien er ved Anthony Russo og Joe Russo.


Stavangerske kompani.
Stavangerske fähnlein (kompani) ble opprettet ved Christian IVs «ordinants» av 18. januar 1628. Avdelingen bestod av 390 mann, én mann utskrevet fra hver legd. Sirdalselven (Sira) dannet grensen for utskrivning mellom Stavangerske og Agdesiden fählein. Første avdelingssjef var kaptein Manderup Pedersen.
Stavangerske fählein ble etter noen år slått sammen med Agdesiden fählein. Den nye, sammenslåtte avdelingen var tenkt som et regiment med fem kompanier og en samlet styrke på 931 mann. Men omorganiseringen ble aldri fullt ut gjennomført.
Navnet på den planlagte avdelingen varierer og den ble bl.a kalt Stavangerske regiment. 1. oktober 1645 ble styrken igjen omorganisert, denne gang med betegnelsen Stavangerske esquadron. Ambisjonsnivået var senket og etter planen skulle avdelingen nå ha fire kompanier. Men heller ikke denne omstruktureringen lyktes, og avdelingen ble nedlagt 1. september 1647.


Agdesiden fählein.
Agdesiden fählein ble opprettet ved Christian IVs «ordinants» av 18. januar 1628. Avdelingen bestod av 393 knekter (soldater), én fra hver legd, samt en kaptein, en løytnant, to sersjanter, fire korporaler, en piper, en tambur og en profoss. Lensherren var sjef. Sirdalselven (Sira) dannet grensen for utskrivning mellom Agdesiden og Stavangerske fählein. Agdesiden fählein ble etter noen år slått sammen med Stavangerske fählein.
Den nye, sammenslåtte avdelingen var tenkt som et regiment med fem kompanier og en samlet styrke på 931 mann. Men omorganiseringen ble aldri fullt ut gjennomført. Navnet på den planlagte avdelingen varierer og den omtales blant annet som Stavangerske regiment.
1. oktober 1645 ble styrken igjen omorganisert, denne gang med betegnelsen Stavangerske esquadron. Ambisjonsnivået var senket og etter planen skulle avdelingen nå ha fire kompanier. Men heller ikke denne omstruktureringen lyktes, og avdelingen ble nedlagt 1. september 1647.


Logan County (Colorado).
Kart over Colorado der Logan County er markert med rødt
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Phillips County og Sedgwick County i øst, Yuma County i sørøst, Washington County og Morgan County i sørvest og mot Weld County i vest. Det har også grense mot delstaten Nebraska i nord.
Logan Countys totale areal er 4 778 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 504 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sterling som også er fylkets største by. Fylket ble utskilt fra Weld County og grunnlagt i 1887 og det har fått sitt navn etter general John A. Logan


Football Manager.
"Football Manager" er opprinnelig navnet til et fotballmanager simulatorspill som først ble lansert av Addictive Games i 1982, og fortsatte å bli lansert i nye versjoner utover 1990-tallet. I 2004 kjøpte firmaet Sports Interactive rettighetene til navnet. Sports Interactive hadde siden 1992 utviklet et spill som het Championship Manager, men etter et brudd med utgiveren Eidos måtte de gi slipp på navnet til spillserien deres. Sports Interactive fortsatte da å utvikle serien under det nye navnet "Football Manager", samtidig som Eidos utviklet en helt ny spillserie med navn Championship Manager. På grunn av stridigheter omkring rettighetene til navnet "Football Manager" går spillet under navnet "Worldwide Soccer Manager" ("WSM") i USA og Canada.
Det «nye» "Football Manager" som nå utvikles av Sports Interactive er et spill hvor at du som manager kan ta over hvilken som helst fotballklubb i verden, for så å bygge opp laget ditt med hjelp av gode taktisk valg, samt spillerkjøp og trening.
"Football Manager" er verdens mest populære manager-spill, og det kommer ut nye versjoner hvert år. Mange oppfattes spillet som det beste manager-relaterte spillet som finnes. Konkurrentene på manager-spill er f.eks Championship Manager og Fifa Manager.
"Football Manager"-spillene til Sports Interactive har fått generelt gode kritikker av kritikere. Sports Interactive har fått noe kritikk for at nye utgivelser har litt bugs rett etter lansering, men disse har som regel blitt luket bort ved hjelp av patching ganske raskt etter utgivelse.
"Football Manager" i Norge.
"Football Manager" har helt siden begynnelsen av 1990-tallet vært et svært populært spill blant både ungdom og voksne her i Norge. Spillet spilles naturlig nok mest av menn, hovedsakelig innenfor aldersgruppen på 12-30 år. Spillet har i flere år kommet ut med det norske ligasystemet integrert, men det har flere ganger vist seg at informasjonen omkring det norske ligasystemet har vært litt dårlig. Dette er riktignok noe som har blitt bedre med årene, men er fremdeles ikke helt perfekt. De divisjonene som Norge er representert med, er Tippeligaen, Adeccoligaen og 2. divisjon avd 1, 2, 3 og 4.
I Norge, som i resten av Skandinavia, er det Pan Vision som står for importen av "Football Manager".
Helt siden 2001 har spillserien hatt en norsk supporterside på nettet. Denne eksisterer også den dag i dag, og heter FMNorge. FMNorge har i flere år servert det norske FM-miljøet med et svært aktivt diskusjonsforum, nyheter, nedlasting, spillertips, artikler og annen nyttig informasjon. Siden har de siste årene hatt en enorm vekst, hvor siden i 2006 hadde 7000 brukere mot 20 000 brukere i 2007. Disse tallene sier mye om hvor populært spillet egentlig er i Norge. Pr. 2010 har siden over 45 000 registrerte medlemmer.
Brukes til mer enn bare et spill.
I media har produsentene av Fotball Manager gått ut og fortalt at flere stor klubber bruker FM til å finne talenter ute i verden, blant annet Chelsea. Ole Gunnar Solskjær som om dagen er hovedtrener for Molde FK, har uttalt at Fotball Manager (eller Championship Manager som det het da han spilte det mest) har hatt en stor betydning for hans valg om å bli trener.


Profoss.
Profoss (fra latin: "Præpositus") er en tidligere betegnelse for en militær befalingsmann for landsknekter (leiesoldater). Den var også i bruk i den norske legdshæren på 1600-tallet. Profossens viktigste oppgaver var å opprettholde disiplin blant de menige og å iverksette straffer.


Weld County.
Kart over Colorado der Weld County er markert med rødt
Weld County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Logan County og Morgan County i øst, Broomfield County i sørvest Adams County i sør og mot Larimer County og Boulder County i vest. Det har også grense mot delstatene Nebraska og Wyoming i nord.
Weld Countys totale areal er 10 416 km² hvorav 75 km² er vann. I 2000 hadde fylket 180 936 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greeley som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter advokat Lewis Ledyard Weld som dog under den amerikanske borgerkrigen.


Legd.
Legd betegner et antall (nabo)gårder på landet som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig. Blant annet var utskrivingen av soldater til den første, norske hæren (1628) basert på et legdssystem. Hver soldatlegd skulle stille og holde (utstyre) en soldat.
En legd bestod av et antall (nabo)gårder som tilsammen hadde en viss skatteplikt, normalt dannet fire fullgårder (eller åtte halvgårder, 16 ødegårder eller kombinasjoner som i sum hadde tilsvarende forpliktelser) en legd. Blant legdsforpliktelsene var også underhold av fattiglemmer.
Ordningen med legdshær bestod i Norge frem til til 1799, et tidsrom på vel 170 år. Fra da av slapp legdene å stille soldater, men frem til ca. 1850 måtte de bære de øvrige forpliktelsene som Christian IV hadde fastsatt i ordinantsen fra 1628.


Arapahoe County.
Arapahoe County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Adams County i nord, Denver County nordvest, Washington County i øst, Lincoln County i sørøst, Elbert County i sør, Douglas County i sørvest og mot Jefferson County i vest.
Arapahoe Countys totale areal er 2 086 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 487 967 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Littleton og fylkets største by er Aurora.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter advokat Lewis Ledyard Weld som døde under den amerikanske borgerkrigen.


Boulder County.
Boulder County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Larimer County i nord, Weld County i øst, Broomfield County i sørøst, Jefferson County og Gilpin County i sør og mot Grand County i vest.
Boulder Countys totale areal er 1 946 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 291 288 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Boulder som også er fylkets største.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig 17 fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter Boulder City og Boulder Creek som i sin tur har fått sine navn på grunn av den rike forekomsten av rullesteiner i området.


Rétis åpning.
Rétis åpning, som også kalles Zukertort-åpningen og Kongespringeråpning er en sjakkåpning som er karakterisert ved åpningstrekket
Åpningen er oppkalt etter Richard Réti, en tsjekkisk sjakkspiller som brukte åpningen for å slå verdensmesteren José Raúl Capablanca i 1924. Åpningstrekket gir mulighet for en rekke ulike åpninger, og disse åpningene er klassifisert under numrene A04-A09 i ECO-listen.
Ifølge ChessBase er åpningen nummer tre i popularitet av de tjue mulige åpningstrekkene. Den utvikler springeren til et godt felt, og forbereder en rask kort rokade. Hvit oppnår fleksibilitet uten å binde seg til en spesiell bondestruktur i sentrum, og kan vente å se hva svart vil gjøre. En liten ulempe med åpningstrekket er at springeren blokkerer f-bonden. Det er ikke noe problem hvis hvit ikke planlegger å flytte den i nær fremtid, men det hindrer mulighetene for å spille systemer med f3 og Sge2, som er et ganske vanlig oppsett mot Kongeindisk.
Vanligvis vil åpningen transponere til åpninger som begynner med 1.d4, som Kongeindisk eller Dronninggambit. Hvis hvit følger opp med et tidlig c4, kan man få transponering til Engelsk åpning. Til og med Siciliansk forsvar kan nås etter 1...c5 2.e4.
Hovedlinjer.
Når partiet ikke transponeres til andre åpninger er hovedlinjene til Rétis åpning


Clear Creek County.
Clear Creek County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Jefferson County og Gilpin County i øst, Park County i sør, Summit County i vest og mot Grand County i nordvest.
Clear Creek Countys totale areal er 1 027 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 322 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Georgetown som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig 17 fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter elven Clear Creek som renner gjennom fylket.


Liste over panserjagere.
Liste over panserjagere, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
USA.
a> i britisk Achilles-versjon, i israelsk tjeneste
Se også.
Panserjagere


Conejos County.
Conejos County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger sør i staten og det grenser mot Rio Grande County i nord, Alamosa County i nordvest, Costilla County i øst og mot Archuleta County i vest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i sør.
Conejos Countys totale areal er 3 343 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 400 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Conejos.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig 17 fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter elven Conejas River som renner gjennom fylket.


Liste over bergepansere.
Liste over bergepansere, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Bergepansere


Costilla County.
Costilla County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger sør i staten og det grenser mot Huerfano County i nordøst, Las Animas County i øst, Conejos County i vest og mot Alamosa County i nordvest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i sør.
Costilla Countys totale areal er 3 187 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 663 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen San Luis som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig 17 fylkene i Colorado. Det har sitt navn etter elven Costilla River som renner gjennom fylket.


Douglas County (Colorado).
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Jefferson County i nord, Arapahoe County i nordøst, Elbert County i øst, El Paso County i sørøst og mot Teller County i sør.
Douglas Countys totale areal er 2 183 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 175 766 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Castle Rock og fylkets største by er Aurora.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter Stephen A. Douglas som døde samme år som fylket ble dannet.


El Paso County (Colorado).
Kart over Colorado der El Paso County er markert med rødt
El Paso County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Douglas County i nord, Elbert County i nord og øst, Lincoln County i øst, Crowley County i sørøst, Pueblo County i sør og mot Fremont County og Teller County i vest.
El Paso Countys totale areal er 5 516 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 516 929 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Colorado Springs som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter det spanske ordet for "passet" som sikter til passet Ute, vest for Colorado Springs.


Ingeborg Bækholt.
Ingeborg Marie Bækholt (født 14. oktober 1925, død 10. oktober 1998) var lærer, rektor og politiker i Stavanger.
Biografi.
Ingeborg Bækholt vokste opp under vanskelige kår på trettitallet. Hennes far, Peder Jarl Hansen, hadde flere forskjellige jobber, han var både kunstner, sjømann og prøvde seg som bureiser. Mora Sigrid var vokst opp på en storgård på Nedre Eiker, men fikk oppleve mye armod i ekteskapet.
Datteren Ingeborg tok artium i 1945 og ble uteksaminert som lærer i 1950. Samme år giftet hun seg med Arnt Bækholt. Den første tiden som lærer kunne hun ikke få fast jobb fordi hun ikke var døpt, noe som var en forutsetning for å være lærer på 50-tallet. Etter hvert kom det nye regler, og hun ble med tiden rektor i Stavanger og satte varige spor etter seg som reformpedagog.
Politikk.
Ingeborg var engasjert i kampen mot urettferdighet og ble tidlig med i den kommunistiske ungdomsbevegelsen. Norges Kommunistiske Parti stod sterkt i Stavanger, og Ingeborg ble med i sentralstyret, hvor hun var med til 1950, da hun ble ekskludert.
Sitt politiske engasjement holdt hun levende hele livet. Hun var sentral da Sosialistisk Valgforbund fikk sin forløper i Stavanger i 1971 i et samarbeid mellom SF, NKP, uavhengige sosialister og kristensosialister fra Misjonsskolen.


Orvar Bergmark.
Ernst Orvar Bergmark (født 16. november 1930 i Bureå, 15 km syd for Skellefteå, døde 10. mai 2004 i Örebro) var en svensk fotballspiller, bandyspiller og landslagstrener.
Orvar Bergmark, moderklubb Byske IF, spilte 167 kamper i fotbollsallsvenskan med Örebro SK. Han spilte også for AS Roma i Italia.
Bergmark spilte for i VM i fotball i 1958 og ble kåret til verdens beste høyreback. Han spilte 94 landskamper i fotball og 20 landskamper i bandy. Han var landslagstrener for Sveriges herrelandslag i fotball 1966–1970. Orvar Bergmark spilte seks SM-finaler i bandy med Örebro SK og ble svensk mester tre ganger.
Bergmark innehar sølvmedaljer i VM i både bandy og fotball.


Fremont County (Colorado).
Kart over Colorado der Fremont County er markert med rødt
Fremont County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Teller County i nord, El Paso County i nordøst, Pueblo County i sørøst, Custer County i sør, Saguache County i sørvest og mot Chaffee County og Park County i nordvest.
Fremont Countys totale areal er 3 973 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 46 145 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cañon City som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter kaptein John Fremont.


Gilpin County.
Kart over Colorado der Gilpin County er markert med rødt
Gilpin County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Boulder County i nord, Jefferson County i øst, Clear Creek County i sør og mot Grand County i vest.
Gilpin Countys totale areal er 389 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 757 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Central City som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter oberst William Gilpin.


Huerfano County.
Kart over Colorado der Huerfano County er markert med rødt
Huerfano County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Pueblo County i nordøst, Las Animas County i sørøst, Costilla County i sørvest, Alamosa County i vest, Custer County i nordvest og mot Saguache County i nordvest.
Huerfano Countys totale areal er 4 126 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 862 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Walsenburg som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter elven Huerfano River som renner gjennom fylket.


IPO-festivalen.
IPO-festivalen – International Pop Overthrow – er en musikkfestival for pop-band. Den arrangeres på ulike steder i verden. IPO-festivalen har som mål at de deltakende band skal ha en flott festival og ha mulighet til å knytte kontakter med band fra andre steder i verden. Festivalen holdes på steder som har hatt betydning for popmusikken og arrangeres flere ganger hvert år.


Jefferson County (Colorado).
Kart over Colorado der Jefferson County er markert med rødt
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Boulder County i nord, Broomfield County i nordvest, Douglas County, Adams County, Denver County og Arapahoe County i øst, Broomfield County i nordøst, Teller County i sør, Park County i sørvest og mot Clear Creek County og Gilpin County i vest.
Jefferson Countys totale areal er 2 015 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 527 056 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Golden og fylkets største by er Lakewood.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter USAs tredje president, Thomas Jefferson.


Lake County (Colorado).
Kart over Colorado der Lake County er markert med rødt
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Eagle County i nord, Summit County i nordøst, Park County i øst, Chaffee County i sør og mot Pitkin County i vest.
Lake Countys totale areal er 944 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 812 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Leadville som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter innsjøene Twin Lakes.


Slaget ved Princeton.
Slaget ved Princeton var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet nær Princeton, New Jersey, den 3. januar 1777.
Opptakt.
Etter en overraskende seier i slaget ved Trenton tidlig om morgenen den 26. desember 1776 forventet general George Washington og hans krigsråd i den kontinentale armé et tungt britisk mottangrep. Washington og hans råd bestemte seg for å møte dette angrepet i Trenton. 30. desember krysset han over Delaware–elva inn i New Jersey igjen, samlet sine styrker på et høyereliggende område sør for Trenton, på den andre siden av en liten elv som rant gjennom sentrum kalt Assunpink Creek.
Generalløytnant Charles Cornwallis etterlot 1400 britiske soldater under oberstløytnant Charles Mawhood i Princeton da han rykket frem mot Trenton. 2. januar 1777 endte den dagslange marsjen da den større britiske arméen møtte Washingtons hær. Små grupper av amerikanske soldater lyktes i å forsinke Cornwallis sin fremrykning fra Princeton til Trenton, men de britiske styrkene ankom i full styrke sent på ettermiddagen. Arméene stod ovenfor hverandre på 200 meters avstand, bare med den lille elva og broen mellom seg.
Cornwallis beordret angrep. Washingtons side åpnet ild med rifler og kanoner og britene led tunge tap etter intense kamper. Amerikanerne holdt broen, mørket falt på og Cornwallis trakk seg tilbake. Hundrevis av britiske soldater trakk seg tilbake fra broen, og det andre slaget ved Trenton var over. Den natten satte Washingtons hær opp leirbål før de stille trakk seg ut etter midnatt mens Cornwallis sov uten å ane uråd. Cornwallis satte ikke ut nok speidere til å oppdage bevegelsene til Washingtons hær.
Etterspill.
I Trenton våknet Cornwallis og hans menn til lyden av kanonskudd som kom bakfra deres posisjon. Cornwallis og hans hær skyndte seg tilbake til Princeton, men Washingtons baktropp hadde klart å skade broen over Stony Brook, og amerikanske snikskyttere forsinket Cornwallis sin hær. Den utmattede amerikanske hæren slapp unna og marsjerte til "Somerset Court House" (nå Millstone), hvor de tilbrakte natten. Da hovedstyrken til slutt ankom Princeton senere på dagen, ble de ikke værende, men fortsatte raskt mot New Brunswick.
Etter slaget ved Princeton, oppgav Cornwallis mange av sine poster i New Jersey og beordret at hæren skulle trekke seg tilbake til New Brunswick. Seieren ved Princeston styrket moralen til den kontinentale arméen. 8000 nye rekrutter sluttet seg til hæren.
Slagmarken ligger sør for Princeton og er nå "Princeton Battlefield State Park".
Princeton


Nekomata.
a>Nekomata er skapninger fra japansk mytologi. De utvikler seg fra katter holdt som husdyr. Etter at en katt nådde en alder av 10 år, skulle halen dele seg opp i to haler, og katten ville få magiske krefter. Ved å gjøre spesielle bevegelser med halene eller forpotene (de går oppreist på to ben), kunne nekomata kontrollere de døde.
Selv om nekomata visstnok vanligvis oppfører seg som vanlige katter, er de kjent for å holde nag (spesielt eldre, mishandlede katter, som gjerne er mektigere en gjennomsnits nekomata). For å få hevn, kontrollerte disse nekomata deres misbrukers døde slektninger, og hjemsøkte ham til han bligjorde nekomataen med mat, oppmerksomhet og unnskyldninger.
Noen japanske folkeeventyr forteller også om nekomatas evner til å endre form til menneske; men i motsetning til den mer vanlige nekomusume, ser nekomata-kvinner vanligvis eldre ut, med dårlige manerer.


Larimer County.
Kart over Colorado der Larimer County er markert med rødt
Larimer County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger nord i staten og det grenser mot Weld County i øst, Boulder County i sør, Grand County i sørvest og mot Jackson County i vest. Det har også grense mot delstaten Wyoming i nord.
Larimer Countys totale areal er 6 822 km² hvorav 84 km² er vann. I 2000 hadde fylket 251 494 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Collins som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter grunnleggeren av Denver, William Larimer, Jr..


Park County (Colorado).
Kart over Colorado der Park County er markert med rødt
Park County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Clear Creek County i nord, Jefferson County i nordøst, Teller County i øst, Fremont County i sørøst, Chaffee County i sørvest, Lake County i vest og mot Summit County i nordvest.
Park Countys totale areal er 5 726 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 523 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fairplay som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter den store geografiske regionen "South Park" som fått sitt navn av pelsjegere i området.


Revolver (album).
"Revolver" er det sjuende albumet til den britiske rockegruppen The Beatles. Albumet ble sluppet august 1966 like før bandets siste turné, men ingen av sangene fra dette albumet ble spilt der. Grunnen til det var at mange av sangene var for komplekse og avanserte til å kunne fremføres på scene.
"Revolver" er mye preget av elektrisk gitar-basert rock, i motsetning til deres forrige album, "Rubber Soul". Det har flere ganger blitt nevnt som tidenes beste musikkalbum, blant annet i musikkmagasinet Rolling Stones leseres kåring av «Tidenes 500 beste album» i 2002, og det kom på 3. plass på Rolling Stones' musikkjournalisters liste over «Tidenes 500 beste album» i 2003.


Yama-inu.
Yama-inu (山犬, "fjellhund") er en skapning fra den japanske mytologien, basert på Japans utdødde ulverase. Den er også kjent som "ōkami", "okuri-inu" og "okuri-ōkami".
Yama-inu jakter vanligvis på mennesker som vandrer i fjellene. Men av og til kan den tilkalles for å beskytte de som føleler seg utrygge på fjellet, og føre dem i sikkerhet i bytte mot et måltid. Den tar da på seg rollen som "okuri-inu", «sendehund».
Enkelte mener at ulven kan føle om en person er god eller ond, og at den derfor vil hjelpe den førstnevnte og spise den andre.


Pueblo County.
Kart over Colorado der Pueblo County er markert med rødt
Pueblo County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot El Paso County i nord, Lincoln County i nordøst, Crowley County og Otero County i øst, Las Animas County i sør, Huerfano County i sørvest, Custer County i vest og mot Fremont County i nordvest.
Pueblo Countys totale areal er 6 210 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 141 472 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pueblo, som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter det spanske ordet for by.


Summit County (Colorado).
En topp i Rocky Mountains nær Dillon i Summit County
Kart over Colorado der Summit County er markert med rødt
Summit County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Grand County i nord, Clear Creek County i øst, Park County i sørøst, Lake County i sørvest og mot Eagle County i vest.
Summit Countys totale areal er 1 604 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 548 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Breckenridge og fylkets største by er Silverthorne.
Fylket ble grunnlagt i 1861 og er et av de opprinnelig sytten fylkene i Colorado. Det fått sitt navn etter de mange fjelltoppene i området.


A Hard Day's Night (album).
"A Hard Day's Night" er det tredje albumet til The Beatles og utkom 10. juli 1964 i forbindelse med filmen ved samme navn. Dette er det første albumet fra The Beatles der samtlige sanger er skrevet av medlemmene, samtidig er det det eneste der samtlige sanger er skrevet av McCartney.
Amerikansk utgivelse.
Den amerikanske versjonen av albumet ble gitt ut 26. juni 1964 av United Artists Records og innehold de syv sangene fra filmen; «A Hard Day's Night», «Tell Me Why», «I'm Happy Just to Dance With You», «I Should Have Known Better», «If I Fell», «And I Love Her», and «Can't Buy Me Love». Det inneholder også «I'll Cry Instead», som ble kuttet vekk i siste minutt selv om den ble skrevet for filmen. Den amerikanske versjonen inneholder også fire instrumentalversjoner av Lennon og McCartney-sangene med George Martin & his Orchestra: «I Should Have Known Better», «And I Love Her», «Ringo's Theme (This Boy)», og «A Hard Day's Night», som senere kom til å bli gitt ut på George Martins egne instrumentale album gitt ut av Capitol, United Artists og Parlophone. Albumet kom på 1. plass på Billboard-listene og ble der i 14 uker, det var det albumet som lå flest uker der det året.
Etter at EMI kjøpte opp United Artists Records ble dette albumet gjenutgitt 17. august 1980 på Capitol, med katalognummeret SW 11921.
Stereoversjonen av albumet hadde de instrumentale sangene i ekte stereo, men the Beatles' egne innspillinger var falske stereoinnspillinger mikset fra monoinnspillingene. Ekte stereoversjoner av de fleste sangene dukket opp på Capitol Records-albumet "Something New", også fra 1964. «Can't Buy Me Love» og «I Should Have Known Better» kom i stereoversjoner på Apple Records-samlealbumet "Hey Jude" i 1970. Sangen «A Hard Day's Night» kom ikke i stereo i USA før LP'en "Reel Music" kom ut i mars 1982. Den amerikanske versjonen er ennå ikke gitt ut offisielt på CD.
Sporliste.
Alle spor er kreditert John Lennon og Paul McCartney.


Tysklands gjenforening.
Tysklands gjenforening var en nøkkelbegivenhet under avslutningen av Den kalde krigen, og betegner gjenforeningen av Vest-Tyskland (med Vest-Berlin) og det tidligere DDR gjennom at DDRs territorium ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland. Da statene ble offisielt gjenforent den 3. oktober 1990, tok en over førti år lang deling slutt. Gjenforeningen ble muliggjort gjennom Berlinmurens fall i slutten av 1989 og de europeiske kommunistiske regimenes sammenbrudd.
Den tyske delingen (1949–1989).
Etter annen verdenskrig ble Tyskland av okkupasjonsmaktene delt i okkupasjonssoner. I 1949 ble den tyske staten så reorganisert i de vestlige sonene, og erklærte seg som statsrettslig identisk med "Det tyske rike" og den eneste lovlige tyske staten. Denne staten ble uoffisielt kjent som Vest-Tyskland. I den midtre sovjetiske sonen ble en ny stat, Den tyske demokratiske republikk (DDR), grunnlagt. De østlige delene av det okkuperte Tyskland ble "de facto" annektert av Folkerepublikken Polen og Sovjetunionen. Det ble derfor utenfor Tyskland vanlig å omtale Den tyske demokratiske republikk som Øst-Tyskland, en betegnelse som likevel ble iherdig unngått i Vest-Tyskland. Byen Berlin ble også delt i okkupasjonssoner, men lå ellers omsluttet av DDRs territorium. Den vestlige delen av byen ble kontrollert av vestmaktene og fungerte "de facto" som en del av Vest-Tyskland men var ikke en del av det.
Vest-Tyskland samarbeidet nært med USA og de andre vestmaktene, og ble en demokratisk stat med en sosial markedsøkonomi. Under Konrad Adenauers kristeligdemokratiske regjering ble Vest-Tyskland raskt gjenoppbygget, og opplevde enorm økonomisk vekst ("Wirtschaftswunder") som førte til at Vest-Tyskland hurtig ble Europas største økonomi. Vest-Tyskland ble medlem av det vestlige forsvarssamarbeidet NATO i 1955, samme år som staten gjenopprustet, og var sammen med Frankrike, Italia og Benelux-landene en av grunnleggerne av det som utviklet seg til å bli Den europeiske union.
Den tyske demokratiske republikk var derimot et totalitært kommunistisk diktatur styrt av SED, og i realiteten en sovjetisk satellittstat, i likhet med bl.a. Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia. DDR ble medlem av Warszawapakten. Overvåkningspolitiet Stasi overvåket alle sider av borgernes liv. Staten hadde en kommunistisk kommandoøkonomi.
Tyskland ble et av de viktigste konfliktområdene under den kalde krigen, siden «jernteppet» gikk midt gjennom landet. Begge statene opprettholdt et stort forsvar, og grensen mellom dem var den best bevoktede grensen i verden. DDR bygget fra begynnelsen av 1960-tallet Berlinmuren for å forhindre egne borgere i å unnslippe regimet.
Forholdet mellom statene var svært fiendtlig, og Vest-Tyskland anerkjente ikke DDR og førte en sanksjonspolitikk mot stater som gjorde det frem til begynnelsen av 1970-tallet. De fleste av Vest-Tysklands allierte, deriblant Norge, valgte derfor også å anerkjenne Vest-Tyskland som den eneste lovlige tyske staten. Med Willy Brandts "nye østpolitikk" fant det sted en viss avspenning i forholdet mellom statene, uten at det innebar noen endring av forholdene for innbyggerne i DDR.
Økonomisk og politisk nedgang i DDR.
Årene mellom 1982 og 1989 ble DDR preget av en stadig mer prekær økonomisk situasjon. Staten var i realiteten bankerott, og både det politiske og det økonomiske systemet hadde i manges øyne spilt fallitt. I denne perioden oppstod flere borgerretts- og menneskerettighetsgrupper som gikk inn for mer politisk frihet. Antallet mennesker som ikke trodde på kommunistenes evne til reform eller på DDRs eksistensberettigelse vokste.
DDRs fall ble også fremskyndet av ytre forhold, spesielt den sovjetiske reformpolitikken (glasnost og perestroika) under Mikhail Gorbatsjov. 6. juli 1989 avviste Gorbatsjov å gripe inn militært mot uroligheter i DDR, og SED-regimet som var basert på sovjetisk våpenmakt mistet dermed sin eksistensgaranti.
DDR-regjeringen forsøkte å avverge en tilspissing av situasjonen gjennom å komme folket delvis i møte, f.eks. gjennom nye reisebestemmelser. Disse tiltakene var imidlertid helt utilstrekkelige. Samtidig insisterte regimet på å opprettholde gamle mønstre, og planla en pompøs feiring av 40-årsdagen for DDRs eksistens til tross for de omfattende protestene i hele landet. Så sent som i 1989 sa statsrådsformann Erich Honecker at Berlinmuren ville stå i hundre år til.
Masseflukt av DDR-borgere (sommeren 1989).
2. mai 1989 begynte Ungarn å rive ned grensesperringene mot Østerrike. Flere hundre DDR-borgere flyktet da gjennom det kommunistiske Ungarn til Vesten. Samtidig begav mange seg til de vesttyske ambassadene i Budapest, Praha og Warszawa og den vesttyske representasjonen i Øst-Berlin for å få vesttyske reisepapirer. De overfylte ambassadene måtte stenge i månedsskiftet august og september. 19. august kom det i forbindelse med fredsdemonstrasjonen den paneuropeiske picnic til en masseflukt av DDR-borgere til Østerrike; i slutten av august begynte den bayerske regjeringen å gjøre forberedelser til å bygge flyktningleirer. 23. august fikk flyktningene i Budapest og 30. september flyktningene i Praha og Warszawa lov å reise til Vest-Tyskland. De ble i begynnelsen av oktober sendt i låste spesialtog i transitt over DDRs territorium. Under gjennomreisen ble jernbanestasjoner avsperret, siden stadig flere mennesker forsøkte å hoppe på togene. Ved sentralbanestasjonen i Dresden kom det til alvorlige kamper mellom demonstranter og sikkerhetspolitiet.
Demonstrasjoner i DDR, borgerbevegelser.
I DDR kom det til stadig mer omfattende demonstrasjoner, spesielt de såkalte mandagsdemonstrasjonene som fant sted ukentlig fra 4. september i Leipzig. Den 9. oktober deltok 70 000 mennesker i en mandagsdemonstrasjon, og ropte for første gang slagordet "Wir sind das Volk" (vi er folket).
Propagandaplakat i forbindelse med DDRs 40-årsjubileum - «40 Jahre Deutsche Demokratische Republik - im Kampf für Sozialismus und Frieden gegen Faschismus og Krieg erfüllen wir das antifaschistische Vermächtnis!»
DDRs 40-årsjubileum (7. oktober 1989).
Tross protestene planla DDR-regjeringen under Erich Honecker en voldsom feiring av DDRs 40-årsjubileum i Berlin i 1989. Feiringen ble sett på som en maktdemonstrasjon fra kommunistregimet og ble oppfattet som svært upassende av mange innbyggere. Demonstrantene ble med makt holdt borte fra de offisielle paradene.
Gorbatsjov antydet overfor Honecker 5. oktober 1989 at han mente tiden var overmoden for reformer i DDR, men gjorde også klart at SED-regimet ikke lenger kunne regne med hjelp fra Sovjetunionen. Gorbatsjov sa til Honecker: «Jeg tror at farer venter bare på de som ikke reagerer på livet».
Situasjonen førte til strid i SED-ledelsen om hvordan regimet skulle reagere. 18. oktober trådte Erich Honecker etter oppfordring fra politbyrået tilbake fra alle politiske verv «av helseårsaker», og ble takket for sitt «politiske livsverk». Hans etterfølger ble Egon Krenz. I november ble det dannet et nytt politbyrå og Hans Modrow ble valgt til ny formann for ministerrådet. Disse endringene og reformene kunne imidlertid ikke stanse opprøret i befolkningen.
Murens fall (9. november 1989).
Pressekonferansen med Schabowski 9. november 1989
Fra 3. november kunne DDR-borgere uten formaliteter utvandre gjennom Tsjekkoslovakia, og det kom til en ny fluktbølge. 4. november fant den største demonstrasjonen i DDRs historie sted på Alexanderplatz i Berlin med omkring én million deltagere. Demonstrasjonen ble overført direkte i fjernsynet. 7. november gikk regjeringen og politbyrået av.
Den 9. november kl. 18.57 kunngjorde politbyråmedlemmet og pressetalsmannen Günter Schabowski under en direkteoverført internasjonal pressekonferanse i Øst-Berlin nye og svært frie reisebestemmelser, og på direkte spørsmål svarte han at de trådte i kraft «med en gang» ("ab sofort"). Utreiser kunne finne sted ved alle grenseoverganger mellom DDR og Vest-Tyskland/Vest-Berlin. De nye bestemmelsene skulle egentlig ikke ha blitt offentliggjort før kl. 4 neste morgen, noe som ville ha gitt grensestasjonene tid og nærmere instrukser til å kunne områ seg. Schabowski var ikke blitt tilstrekkelig informert.
De uforberedte grensevaktene var i villrede da særlig i Berlin tilstrømningen av håpefulle raskt ble svært stor. De åpnet grensene, først i kontrollerte former, men på grunn av det voldsomme presset tok all kontroll fort slutt. Dagen etter besøkte flere millioner DDR-borgere nabobyer i Vest-Tyskland og den vestlige delen av Berlin. Det kom til voldsomme gledesscener hvor fremmede mennesker omfavnet hverandre, sang, danset og jublet.
Den vesttyske kansleren, Helmut Kohl, avbrøt et statsbesøk i Warszawa og talte om aftenen 10. november foran Rathaus Schöneberg i Vest-Berlin. SPDs æresformann Willy Brandt ytret der det berømte «nå vokser det sammen som hører sammen». Samme aften fant det sted en ny massedemonstrasjon foran Europasenteret i Vest-Berlin hvor Kohl ble begeistret mottatt av 150 000 mennesker.
Videre utvikling i DDR og Vest-Tyskland.
13. november ble Hans Modrow valgt til DDRs statsminister av Folkekammeret. Kort etter erklærte Gorbatsjov at tysk gjenforening var et indre tysk anliggende.
Allerede 28. november 1989 presenterte Kohl i Forbundsdagen et ti-punktsprogram for en konføderasjon mellom DDR og Vest-Tyskland, som skulle ende med en fullstendig gjenforening, og integreres i en europeisk samlingsprosess.
I begynnelsen av desember ble SEDs «førerrolle» strøket fra forfatningen i DDR, og det ble innledet etterforskning av tidligere SED-funksjonærer, bl.a. Erich Honecker. Egon Krenz trådte tilbake fra alle politiske verv, og ble etterfulgt av Manfred Gerlach fra blokkpartiet LDPD som statsoverhode. 7. desember kom det til «rundebordssamtaler» mellom de tidligere blokkpartiene og opposisjonsgrupper. To dager senere ble den reformorienterte Gregor Gysi ny partiformann i SED, som skiftet navn til SED-PDS og etterhvert til PDS.
I januar 1990 endret slagordet under mandagsdemonstrasjonene seg fra "Wir sind das Volk" (vi er folket) til "Wir sind ein Volk" (vi er ett folk) og "Deutschland einig Vaterland". 15. januar stormet demonstranter Stasis hovedkvarter i Øst-Berlin.
Folkekammervalget (mars 1990), Lothar de Maizière blir ny statsminister.
Den 18. mars ble det første frie Folkekammeret i DDR valgt. Den borgerlige "Allianz für Deutschland", bestående av CDU, DSU og DA, fikk et stort flertall. "Allianz für Deutschland" ble aktivt støttet av Helmut Kohl i valgkampen. Sammen med SPD kunne koalisjonen 12. april danne en ny regjering, med øst-CDUs inntil da ukjente leder Lothar de Maizière som statsminister i DDR. Maizières regjering gikk inn for en rask tysk gjenforening. 5. april ble CDU-politikeren Sabine Bergmann-Pohl valgt til president for Folkekammeret og dermed det siste statsoverhodet i DDR, etter at stillingen som statsrådsformann som Honecker og Krenz hadde innehatt var blitt avskaffet.
Maizière-Kohl-traktaten om valutaunion.
Forhandlingene mellom Maizière-regjeringen og Kohl-regjeringen fra mars 1990 førte i første omgang til undertegnelsen av en traktat om en nærings-, valuta- og sosialunion den 18. mai 1990. 1. juli trådte unionen i kraft, og Deutsche Mark ble offisiell valuta i DDR. Samme dag lovet Kohl i en berømt fjernsynstale «blomstrende landskaper» i DDR.
I midten av juli ble Treuhandanstalt grunnlagt. Dens oppgave var å avhende all "Volkseigener Betrieb".
Gjenforeningstraktaten.
31. august 1990 ble gjenforeningstraktaten undertegnet, og 18. september ble den supplert med en traktat "zur Durchführung und Auslegung". Her ble alle aspekter ved gjenforeningen av DDR og Vest-Tyskland fastlagt.
20. september vedtok både Folkekammeret og Forbundsdagen traktaten om gjenforening. I Folkekammeret stemte 299 av 380 medlemmer for traktaten, i Forbundsdagen stemte 442 av 492 for traktaten. I Forbundsrådet ble traktaten enstemmig vedtatt.
Samtaler med de tidligere okkupasjonsmaktene.
a>, nyttårsaften 1989. Brandenburger Tor lå tidligere i «dødsstripen» ved Berlinmuren.
Samtidig med den indretyske utviklingen arbeidet den føderale regjeringen for å oppnå aksept for gjenforeningen fra andre stater, særlig de fire tidligere okkupasjonsmaktene som fremdeles hadde beholdt visse rettigheter.
14. februar 1990 hadde utenriksministrene fra Vest-Tyskland og DDR møttes med utenriksministrene fra USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike for å diskutere ytre aspekter ved gjenforeningen. Spesielt ble Tysklands østgrense diskutert. Den tyske regjeringen hadde til da forbeholdt seg retten til å holde spørsmålet åpent. Senest i sin ti-punktsplan for gjenforening hadde Kohl latt spørsmålet være åpent. Seiersmaktene forlangte imidlertid en formell anerkjennelse av denne grensen. Til betydelige protester innen eget parti valgte Kohl motvillig å inngå den tysk-polske grensetraktaten, som anerkjente Polens anneksjon av østlige deler av Tyskland.
Under et besøk hos Gorbatsjov i Kaukasus klarte Kohl og hans utenriksminister Hans-Dietrich Genscher å oppnå at Sovjetunionen gav avkall på alle rettigheter overfor Tyskland. Dermed kunne det nye Tyskland selv bestemme i spørsmål som alliansetilhørighet, og dermed oppfylle USAs ønske om fortsatt NATO-tilknytning for det gjenforente Tyskland. Dermed var spørsmål som stod i veien for gjenforening ryddet av veien. 12. september gikk USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike med på en tysk gjenforening i «to pluss fire-samtalene».
Gjenforeningen (3. oktober 1990).
Hundretusener var til stede da flagget ble heist foran Riksdagen på gjenforeningsdagen
Den 3. oktober 1990 ble DDRs territorium gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland, og DDR opphørte dermed å eksistere. «Den tyske enhetens dag» ble etter forslag fra Helmut Kohl gjort til ny nasjonaldag, og avløste da 17. juni, dagen for oppstanden mot okkupasjonen i DDR i 1953.
Etter gjenforeningen.
Etter gjenforeningen ble delstatene Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen grunnlagt på nytt. Den gjenforente byen Berlin ble en egen delstat og ny hovedstad i Tyskland.
Økonomisk utvikling.
Virksomhetene i DDR var på grunn av foreldet teknologi ikke konkurransedyktige i et vestlig samfunn. I tillegg var det viktigste markedet for disse virksomhetene den tidligere østblokken. Da østblokken falt sammen forsvant markedet for DDR-næringslivet.
Vekslingskursen på 1:1, den såkalte «folkegaven», førte til at omkostningene for arbeidskraft i det tidligere DDR ble forholdsmessig svært høye, og nye arbeidsplasser oppstod derfor bare langsomt.
Næringsbyggene i DDR var også sterkt nedslitte og lite tidsmessige. Strukturendringene førte til at storbedriftene ble oppløst og delt i små og middelstore bedrifter, og mange bedrifter ble nedlagt. Vesttyske selskaper var ikke interessert i å overta og drive videre selskaper i det tidligere DDR. Ofte ble DDR-selskaper kjøpt billig og nedlagt for å utradere en potensiell konkurrent. Nedbyggingen av arbeidsplasser var svært stor og fremdeles er arbeidsløsheten vesentlig høyere i det østlige Tyskland, 11,5 % mot 6,6 % i vest. For en befolkning hvis identitet lå i arbeidet var å miste det en dramatisk hendelse.
DDR-næringslivets sammenbrudd førte til en migrasjonsprosess av historiske dimensjoner. Bare i tiden før 1991 forlot to millioner tidligere DDR-borgere hjemmet for å søke arbeid i Vest-Tyskland.
Gjenforeningen både var og er for den tyske staten en stor økonomisk belastning. Estimater strekker seg fra 250 milliarder euro i direkte overføringer til 1,25 billioner euro totalt.
Økonomer peker spesielt på lønnsutviklingen i det tidligere DDR som grunn til den langsomme økonomiske utviklingen. Gjennom at vesttyske fagforeninger og arbeidsgiverforeninger forhandler også om lønnen i det tidligere DDR, stiger lønnen raskere enn produktiviteten, noe som svekker konkurransedyktigheten for den eksisterende industrien og fører til at vesttyske og utenlandske foretak ikke investerer i det tidligere DDR.
Indre enhet.
Selv etter gjenforeningen blir det pekt på at det stadig eksisterer en «mur i hodet» på mange mennesker. Øst-vest-tenkning er fremdeles utbredt, og endel innbyggere i det tidligere DDR, ofte tidligere kommunister og statsansatte som mistet jobbene sine i forbindelse med demokratiseringen, hevder ofte å bli sett på som annenrangs borgere.
Utsletting av spor av DDR, straffeforfølgelse av DDR-ledere.
a> i Berlin, DDRs parlament, blir revet
Etter gjenforeningen er spor av DDR blitt fjernet i mange sammenhenger. Gater og byer er omdøpt, bygninger revet og tidligere kommunistiske DDR-ledere og høyere tjenestemenn stilt for retten. I Berlin ser man mange eksempler på at spor av DDR fjernes. Eksempler er Palast der Republik, Palasthotel, Hotel unter den Linden og Ministerium für auswärtige Angelegenheiten. Det er også svært få spor av den tidligere så markante Berlinmuren.
Mange DDR-funksjonærer er blitt oppsagt fra stillingene sine. Ved universiteter, der ansettelsene i kommunisttiden skjedde på politisk grunnlag, måtte alle ansatte søke stillingene sine på nytt etter gjenforeningen, og svært ofte fikk vesttyskere stillingene. Det samme gjelder de fleste høyere stillinger i byråkratiet. Tidligere offiserer i DDRs forsvar, Nationale Volksarmee (NVA), har ikke rett til å bruke militære grader fordi NVA ikke betraktes som en tysk enhet, dette i motsetning til offiserer i f.eks. Bundeswehr eller det tidligere Wehrmacht og andre tidligere militære organisasjoner.
Det har etterhvert blitt klart at emnet DDR dekkes svært dårlig i dagens tyske skole. Undersøkelser viser at de aller fleste skolebarn i Tyskland vet svært lite om det kommunistiske diktaturet i DDR. Ord som Stasi, Bautzen og Hohenschönhausen var mer eller mindre ukjente for dem. Dette har ført til krav om mer fokus på uretten i DDR-staten i undervisningen, og museer som Hohenschönhausen har opplevd sterkt økte besøkstall de siste årene.


Nesebâr.
Nesebâr (bulgarsk: Несебър) er en by og kommune i det østlige Bulgaria på en halvøy i Svartehavet. Byen er mer enn 3 000 år gammel og var opprinnelig en thrakisk bosetning kalt Membria. I det 6. århundre f.Kr. ble byen en gresk koloni under det nåværende navn. Ruinene som en kan se i dag stammer i all hovedsak fra den greske tid.
Nesebâr ligger like sør for Sunny Beach.
Nesebâr har vært på UNESCOs verdensarvsliste siden 1983.
Turisme.
Nesebâr er de siste årene blitt et veldig populært reisemål. Det er ca. 30 minutter fra Nesebâr til Sunny Beach, som nesten bare består av hoteller og utesteder beregnet for turister, og er derfor også sterkt preget av turismen. Turistsesongen i Nesebâr er fra mai til september, og en stor del av lokalbefolkningen går arbeidsløse utenom denne perioden, ettersom hoteller, restauranter og barer stenger, og det er ikke marked for salg fra boder uten turister.
En stor del av turistene kommer fra Tyskland, og både på Sunny Beach og i Nesebâr finner man hoteller som drives av og for tyskere.
Gamlebyen.
Gamlebyen i Nesebâr består hovedsakelig av restauranter, boder og noen finere leiligheter. I september-oktoberskiftet legges halvøyen død, og alt av restauranter og boder legges ned.
Dette er et av de mest befolkede stedene i Nesebâr, og i høysesongen er det ofte fullt på mange av restaurantene hele dagen.
Byen har veldig mye å by på, om man vil spise god mat, se gamle bygninger som er flere hundre år gamle, eller om man vil underholdes. Nesten hver dag er det en form for underholdning, enten i sang og musikk, dans eller kortere oppsetninger som spilles jevnlig fra formiddagen til kvelden.


Liste over selvdrevet artilleri.
Liste over selvdrevet artilleri, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Storbritannia.
a>. Dette eksemplaret tilhørte hæren i Polen
USA.
Selvdrevet artilleri


Forsyningskrigen.
Forsyningskrigen var en partisankrig som bestod av mange mindre trefninger som fant sted i New Jersey under den amerikanske uavhengighetskrigen i 1777 etter slagene ved Trenton og Princeton.
Britene innså etter å ha tapt to betydelige utposter at de ikke kunne dele opp styrkene sine i poster lenger. Vinteren 1777 holdt de byen New Brunswick og en befestet post ved Paulus Hook (nå Jersey City). George Washington forsøkte å omdanne den kontinentale armé som var redusert på grunn av innrulleringsperiodene på ett år, var bestemt på å trakassere britene ved enhver anledning.
Britenes innsamling av forsyninger gav dem mulighetene. Britene måtte sende forsyninger med skip fra England. Denne turen tok fem til seks uker hver vei i beste fall. De trengte å sanke forsyninger som fersk kjøtt, mel, høy, tre og mat til husdyrene.
Militsen i New Jersey, støttet av noen få kompanier av regulære soldater fra den kontinentale armé, begynte å angripe enhver forsyningsekspedisjon som forlot New Brunswick. Snart kunne Washington rapportere at britene ikke kunne forlate New Brunswick i formasjoner som var mndre enn 1500 menn.


Adams County (Colorado).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Weld County i nord, Morgan County i nordøst, Washington County i øst, Arapahoe County og Denver County i sør, Jefferson County i vest og mot Broomfield County i nordvest.
Adams Countys totale areal er 3 102 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 363 857 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brighton og fylkets største by er Aurora.
Fylket ble grunnlagt i 1901 av land som ble skilt ut fra Arapahoe County og det har fått sitt navn etter guvernør Alva Adams.


Slaget ved Bound Brook.
Slaget ved Bound Brook var et slag i New Jersey under den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted 13. april 1777. Slaget var et nederlag for den kontinentale arméen som ble omringet av rundt 4000 menn under britisk kommando.
Bakgrunn.
Våren 1777 var britiske styrker forsterket med hessere stasjonert i New Brunswick, New Jersey. De gjennomførte forsyningsraid mot lokale mål i området med liten suksess. George Washington holdt på denne tiden hæren sin nord for Morristown. Av hans sørlige utposter ved Raritan-elva som var nærmest de 17 000 britene, var garnisonen på rundt 500 menn ved Bound Brook under general Benjamin Lincoln. Da det viste seg at strategien med samling av forsyninger viste seg å være mislykket, bestemte William Howe og Charles Cornwallis seg for å ta garnisonen ved Bound Brook.
Slaget.
Under kommando av Cornwallis ble 4000 briter og hessere brukt i et firdelt overraskelsesangrep mot garnisonen. To grupper marsjerte nordover på begge sidene av Raritan, mens en tredje kontingent krysset elven lenger oppe for å angripe fra vest. Den fjerde gruppen beveget seg fra øst for å blokkere den potensielle retrettruten for amerikanerne. De fremste troppene til "Hessian Field Jaeger Corps" under oberst Johann Ewald møtte til å begynne med intens motstand fra amerikanere på Raritans venstre bredd. Kort tid etter krysset den britiske hovedkontingenten "Queen's Bridge" til den venstre bredden og gikk inn i Bound Brook. De amerikanske styrkene ble overrumplet og flyktet. General Lincoln unnslapp såvidt og «tok ikke med seg sine klær.» Britenes fjerde kolonne som kom fra øst langs Watchung-fjellene kom for sent til å hindre amerikanernes retrett, men klarte likevel å ta mange menn til fange.
Resultat.
Lord Howe rapporterte at rundt 30 amerikanere var blitt drept og 80-90 tatt til fange. General Lincoln på sin side rapporterte at 60 av hans menn var blitt drept eller såret. På den britiske siden ble en soldat drept. Britene tok også kanoner, ammunisjon og forsyninger, plyndret Bound Brook, men returnerte samme dag til New Brunswick. Om kvelden okkuperte den kontinentale arméen under general Nathanael Greene Bound Brook igjen.
Etterspill.
Til tross for at amerikanerne ble overrasket av en overveldende styrke, utnyttet ikke britene sin fordel, men returnerte til New Brunswick. Dermed ble dette en overfladisk seier. Washington innså at Bound Brook var et vanskelig sted å forsvare og 28. mai flyttet han hæren sin fra Morristown til den første leiren i Middlebrook, rett nord for Bound Brook. Den nye leiren lå godt beskyttet mellom den første og andre fjellrekken i Watchung-fjellene. Fra toppen av fjellene kunne vaktpostene hans overvåke britenes bevegelser og stgyrkene hans kunne fortsette å trakassere og forstyrre fiendens forsyningslinjer. Til slutt endret britene operasjonsmålet sitt, forlot New Brunswick, gikk om bord i skip og seilte sørover for å angripe Philadelphia.
Eksterne lenker.
Bound Brook


Yellow Submarine (album).
"Yellow Submarine" er det tiende albumet fra The Beatles, utgitt i januar 1969. Albumet inneholder filmmusikken til animasjonsfilmen "Yellow Submarine". Albumet er todelt, med pop og rock av The Beatles på LP-ens side 1 og med klassisk orkestral musikk av George Martin på side 2.


Alamosa.
Alamosa er en by i Alamosa County, Colorado, USA. I år 2000 hadde byen 7 960 innbyggere. Administrasjonssenteret for Alamosa county ligger i byen.
Great Sand Dunes National Park ligger i Alamosa og har Nord-Amerikas største sanddyner.


Pont du Gard.
Pont du Gard er en akvedukt og bro i den sørlige del av Frankrike. Den ble bygd av romerne, og muligens ferdigstilt i år 18 f.Kr., eventuelt noen tiår senere, i følge nyere utgravinger. Broen ligger nært Remoulins i departementet Gard.
"Pont du Gard" betyr bokstavelig «Broen over Gard-elven». Gard-elven, i dag Gardon, har gitt navn til departementet Gard.
Beskrivelse av broen.
Broen er bygget i tre plan (etasjer) og er 49 m høy. Det lengste planet er 275 meter langt.
Nederste plan fungerer som vei, mens øverste plan har en innebygget vannkanal, som er 1,8 meter dyp, 1,2 meter bred og har et fall på 0,2 prosent. Den er et av de best bevarte eksempler på en romersk vannvei.
Broen var en del av en 50 km langt vannledning, som ble forsynt med vann fra en kilde nær Uzès til bruk i den romerske by Nemausus, dagens Nîmes. Fallet på akvedukten var 34 cm/km (1/3000). Det vertikale fall var kun 17 m på den totale lengde av akvedukten.
Akveduktsystemet forsynte Nemausus (Nîmes) med 20 000 kubikkmeter vann pr. dag. Andre deler av vannsystemet som kan besiktiges i dag er "castellum divisorium", vannfordelingshuset i Nîmes.
Broen er bygget uten bruk av mørtel. Steinene, som er brukt, veier opp mot 6 tonn og holdes sammen av jernklemmer. Det antas at konstruksjonsarbeidet ble gitt i overvært av Marcus Vipsanius Agrippa.


Assault Amphibious Vehicle.
En amerikansk AAV i Irak
Assault Amphibious Vehicle (AAV), offisiell betegnelse AAV-7A1 (tidligere kjent som LVT-7), er et amfibisk pansret personellkjøretøy som produseres av BAE Systems.
AAV ble først introdusert i 1972 som erstatning for LVT-5.


Archuleta County.
Archuleta County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger sør i staten og det grenser mot Mineral County i nord, Rio Grande County i nordøst, Conejos County i øst Rio Arriba County i sør og mot Hinsdale County i northwest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i sørvest.
Archuleta Countys totale areal er 3 511 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 898 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pagosa Springs som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1885 av land som ble skilt ut fra Conejos County og det har fått sitt navn etter senator Antonio D. Archuleta.


Silkeorm.
Silkeormen ("Bombyx mori") er en sommerfugl, navnet "…orm", kommer fra larven som holdes i kulturer for å produsere naturlig silke (råsilke). Den er svært viktige økonomisk.
Silkeormen hører til gruppen av nattsvermere, og er plassert i familiegruppen silkespinnere (Bombycidae).
En silkeorm spiser kun bladene fra morbær-trær. Silkeormer har god appetitt og spiser morbærblader både dag og natt og vokser svært fort. Larven har ikke et indre skjelett men et ytre hudskjelett. Vekst skjer ved at den skifter hud.
Når fargen på hodet mørkner, er det et tegn på at den snart får et hudskift. Larven har fire hudskiftskift. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Siste gangen får den en mer gulaktig farge og skinnet blir mindre. Dette er et tegn på at de snart kommer til spinne en kokong av råsilke omkring seg.
Silkeormen tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.
Om silkeormen ligger i kokongen gjennom hele puppestadiet og klekker til den voksne sommerfuglen, vil den spise seg ut av kokongen, på naturlig vis. Da blir silketrådene avspist og forkortet og dermed mindre verdt.
Silkeorm er opprinnelig fra nord-øst Kina, men holdes i kulturer (oppdrett) over hele verden. Larvene oppdrettes til de kommer til puppestadiet.
Kokongen er laget av en sammenhengende tråd som er mellom 300 og 900 meter. Kokongene blir lagt i kokende vann som dreper puppen (larven). Det varme vannet gjør det også lettere å nøste opp silketråden i kokongen. Den kokte silkeormen blir ofte spist.


Herbert Fandel.
Herbert Fandel (født 9. mars 1964 i Kyllburg) er en tidligere tysk fotballdommer. Hans yrke er pianolærer. Fandel dømte UEFA-cupfinalen i 2006 mellom engelske Middlesbrough FC og spanske Sevilla FC.
23. mai 2007 dømte Fandel Champions League-finalen mellom AC Milan og Liverpool.
I EM-kvalifiseringskampen mellom og 2. juni 2007 kom Fandel i fokus mot slutten av kampen. Danskenes Christian Poulsen dro til en svensk spiller i magen inne i straffefeltet, og Fandel snakka med assistendommeren som hadde sett situasjonen. Fandel gav Poulsen rødt kort og straffe til Sverige. Da ble Fandel angrepet av en dansk tilskuer. Han avbrøt kampen og UEFA vurderte til slutt at selv om kampen sto 3–3, så ble resultatet grunnet angrep på dommeren, 0–3 til Sverige.


Baca County.
Baca County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av av staten og det grenser mot Prowers County i nord, Las Animas County i vest og mot Bent County i nordvest. Det har også grense mot delstatene New Mexico og Oklahoma i sør og mot Kansas i øst.
Baca Countys totale areal er 6 623 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 517 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Springfield som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Las Animas County og det har fått sitt navn etter familien Baca i Trinidad, fordi første nybyggeren i området kom fra denne familien.


Madonna (maleri).
«Madonna'"» er et maleri av Edvard Munch. Det finnes fem versjoner av maleriet, alle malt i perioden 1894–1895 og alle med olje på lerret.
Ett av disse maleriene finnes på Munchmuseet i Oslo, ett på Nasjonalgalleriet i Oslo og ett på Hamburger Kunsthalle. De to siste er i privat eie.
22. august 2004 ble maleriet som var utstilt på Munchmuseet stjålet av bevæpnede menn. Maleriet kom til rette igjen 31. august 2006.
Edvard Munch laget også en rekke grafiske blad med Madonna som motiv.


Bent County.
Bent County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Kiowa County i nord, Prowers County i øst, Baca County og Las Animas County i sørvest og mot Otero County i vest.
Bent Countys totale areal er 3 991 km² hvorav 70 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 988 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Las Animas som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1874 av land som ble skilt ut fra Greenwood County og det har fått sitt navn etter Bent's Fort.


Hellmut Krug.
Hellmut Heinz Krug (født 19. mai 1956 i Gelsenkirchen) var en tysk fotballdommer. Krug dømte fotball-VM 1994 og fotball-EM 1996. I 1998 dømte han Mesterliga-finalen mellom Real Madrid og Juventus.


Chaffee County.
Chaffee County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lake County i nord, Park County i nordøst, Fremont County i sørøst, Saguache County i sør, Gunnison County i vest og mot Pitkin County i nordvest.
Chaffee Countys totale areal er 2 629 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 242 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Salida som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1879 av land som ble skilt ut fra Lake County og det har fått sitt navn etter senator Jerome Chaffee.


Superheterodynmottaker.
En superheterodynmottaker er en radiomottaker som utnytter en spesiell kobling for å unngå problemene som en såkalt "rettmottaker" oppviser. Superheterodynteknikken er en frekvensblandemetode som teknisk forenkler det å ta imot et signal på en frekvens/kanal og samtidig dempe signalene på nærliggende frekvenser/kanaler. Superheterodynmottakeren ble oppfunnet rundt 1918 og er den vanligste radiomottakertypen i dag, også i moderne satellittmottakere. Teknikken har gitt navn til flere radioapparater, blant annet forkortelsen "super" i Tandbergs klassiske sølvsuper-serie. Navnet superheterodyn er dannet av det latinske ordet "super" («over») og de greske "hetero" («forskjellig») og "dyn" («kraft»).
Rettmottaker.
Oppgaven til elektronikken i enhver radiomottaker er å forsterke antennesignalet fra den senderen som man vil høre på. Andre sendere må tilsvarende svekkes for ikke å forstyrre signalet hovedsignalet. Det er særlig nabokanalene som utgjør problemet; ligger kanalene lengre vekk blir svekkelsen større. Følgelig må forsterkningen være ganske smalbåndet, for vanlig AM er den 2x nyttesignalets båndbredde, eller ca. 9 kHz i Europa. For å oppnå både høy forsterkning og smal båndbredde må det forsterkes over flere trinn (3-6 er typisk; jo flere jo bedre). For valg av sender må alle disse trinnene avstemmes for denne; alle trinnene må varieres samtidig og alle må forsterke det samme frekvensbåndet. Dette er ikke helt lett å få til billig og samtidig i høy kvalitet, tatt i betraktning temperatursvingninger og elde. Avvik i senterfrekvensen mellom trinnene fører til lavere forsterkning og større båndbredde; det vil si mer støy i signalet.
Superheterodynmottaker.
Superheterodynmottakeren omgår problemene beskrevet ovenfor ved å innføre en flertrinns smalbåndet forsterker (kalt mellomfrekvensforsterker) med "fast" senterfrekvens (rundt 455 kHz for AM-båndene og 10.7 MHz for FM-båndet). Denne forsterkeren sørger for mye forsterkning og samtidig god dempning av sideliggende frekvenser. Siden frekvensen er fast, må noen andre mekanismer tilføyes for å kunne stille inn en stasjon (nyttefrekvens).
Den ene nye mekasnismen består i å lage en oscillatorkopling for et sinussignal, hvor frekvensen følger den innstilte nyttekanalen. Den følger frekvensen, men den har en gitt frekvensavstand til denne. Dette kan gjøres enkelt, er altså billig.
Den andre nye mekanismen dannes av et såkalt blandetrinn som tilføres to signaler og gir ut blandeprodukter av disse. Trinnet må være ulinjært, må altså forvrenge signalene noe, for at blandeproduktene skal oppstå. Det kan vises matematisk at blandeproduktene inneholder frekvensene n*f1 – m*f2 og m*f2 – n*f1, hvor m og n er heltall. I praksis er både m og n lik 1 i radioteknikken. f1 og f2 er frekvenser i de to signalene som tilføres blanderen.
Med disse byggeklossene kan superheterodynmottakeren så settes sammen: Antennesignalet (nyttesignalet) (fa) er det ene av de to signalene som tilføyes blandetrinnet; det andre er oscillatorsignalet (fo). Med m og n lik 1 kommer det så både fa – fo og fo – fa ut av blandetrinnet. Siden fo er spesifisert til å følge fa i en gitt avstand blir både fa – fo og fo – fa faste frekvenser. Mottakeren lages slik at én av disse to frekvensene blir lik den faste frekvensen fm, som mellomfrekvensforsterkeren så behandler.
Imidlertid er et nytt fenomen oppstått ved konstruksjonen over. Systemet forsterker to forskjellige frekvenser, som det ble antydet over. Ved å snu på ligningene finner en to antennefrekvenser som gir mellomfrekvensen: fm = fa - fo
kan være nyttesignalet, men fm = fo - fs, der fs er en ny frekvens, blir forsterket like mye. Senderen som ligger ved denne frekvensen vil forstyrre nyttesignalet betraktelig hvis den er aktiv. Den nye, uønskede frekvensen karakteriseres ved at den ligger to mellomfrekvenser unna nyttefrekvensen, på den andre siden av oscillatorfrekvensen. Det kan ses på som at oscillatorfrekvensen er et speil for nyttefrekvensen, og av den grunn kalles den nye frekvensen "speilfrekvensen".
Det må derfor tilføres enda en mekanisme før konstruksjonen er ferdig: En avstemt forsterker som følger antennesignalet blir nødvendig. Den forsterker nyttesignalet og demper speilfrekvensen. Oppgaven er dog langt enklere enn å dempe for nabokanaler, siden 2*fm er et godt stykke unna nyttesignalet. Ett trinn er ofte nok, men i kvalitetsapparater, eller der nyttesignalet ligger langt over mellomfrekvensen (slik at 2*fm blir relativ liten), brukes ofte to trinn.
Det er ikke noe i veien for å ha to superheterodynkoplinger etter hverandre, noe som gjøres i avansert utstyr.
Blokkdiagram av Superheterodynmottaker med AGC. Antenneforsterker med dempning av speilfrekvensen (punkt)
Lokaloscillatorens frekvens kan som nevnt legges over eller under nyttesignalet, med mellomfrekvensen som avstand. For mottakere for frekvenser som ligger lavere enn mellomfrekvensen (for AM-radio langbølgen) kan lokaloscillatoren kun ligge over hovedfrekvensen.
Superen er nesten enerådende som mottaker i dag, også for moderne teknologi som satellittmottakere.
Siden de forskjellige senderne mottas med svært varierende signalstyrke har både rett- og superheterodynmottakeren automatisk kontroll av forsterkningen. Forsterkningen reguleres både i inngangstrinnet (antenneforsterkeren) og i de videre trinnene. Mekanismen forkortes oftest med AGC fra engelsk "Automatic Gain Control".
For militære formål er superen noe suspekt siden lokaloscillatoren kan lekke frekvensen sin ut til antennen og slik avsløre lyttere. Siden vanlige fjernsynsapparater og radioer også sender et svakt signal fra lokaloscillatoren til antennen, kan Radioinspeksjonen finne fram til fjernsynsapparater på adresser uten kringkastingslisens og til de tidligere ulovlige politiradioene.
Reaksjonsmottaker.
En meget billig (og tilsvarende ustabil) metode for å oppnå høy forsterkning med smal båndbredde er å sende antennesignalet til et trinn som er på grensen til å oscillere ved senderfrekvensen. Å benytte noe av et forsterket signal i foregående forsterkertrinn kalles tilbakekobling. Denne grensen må innstilles nøye når senderen er funnet. Grensen flytter seg med innstilt frekvens; reaksjonsmottakere er svært upraktiske og ikke i bruk i dag. Den sender dessuten ut et kraftig signal hvis den skulle oscillere, noe som gjør hele prinsippet ulovlig.


Bernd Heynemann.
Bernd Reinhold Gerhard Heynemann (født 22. januar 1954 i Magdeburg) er en tidligere tysk fotballdommer. Han er i dag politiker for partiet CDU.


Kervel.
Kervel er en produsent av elektriske kokeapparater lokalisert i Skien.
En vesentlig del av produksjonen går til eksport.


Cheyenne County (Colorado).
Cheyenne County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger øst i staten og det grenser mot Kit Carson County i nord, Lincoln County i vest og Kiowa County i sør. Det har også grense mot Kansas i øst.
Cheyenne Countys totale areal er 4 614 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 231 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cheyenne Wells som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra fylkene Elbert og Bent og det har fått sitt navn etter Cheyenneindianene som bodde i de østlige delene av Colorado.


Konrad Plautz.
Konrad Plautz (født 16. oktober 1964 i Navis i Østerrike) er en fotballdommer fra Østerrike. Han har dømt internasjonalt siden 1996. Plautz er en av UEFAs elitedommere, som er de høyest rangerte dommerne i Europa. Han har dømt 23 kamper i Champions League, fem kamper i UEFA-cupen og 94 kamper i Bundesligaen i Østerrike.
19. desember 2007 ble han tatt ut som dommer i EURO 2008 i hjemlandet Østerrike og nabolandet Sveits.
Plautz er også amatørskuespiller og regissør på amatørteateret i hjembyen.


Fronten.
Fronten var en norsk avis med et sterkt nazistisk preg, utgitt mellom 1932 og 1940 av Eugen Nielsen. Redaktør var Adolf Egeberg jr.
I begynnelsen ble avisen utgitt annen hver uke, men utgivelsen ble etterhvert mer sporadisk. Nielsens hovedfokus, som reflektert av hans utgivelser, var angrep på frimurere.
Nielsen var også nøkkelperson i Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP). Da Nasjonal Samling i 1940 oppnådde nært samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten i 1940, ble Fronten etterhvert nedlagt. Nielsen fortsatte som anti-frimurer-konsulent for Sicherheitsdienst.


Crowley County.
Crowley County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Otero County i sør, Kiowa County i øst og mot Pueblo County i vest.
Crowley Countys totale areal er 4 614 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 518 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ordway som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1911 av land som ble skilt ut fra Otero County og det har fått sitt navn etter senator John H. Crowley.


Litauens herrelandslag i fotball.
Litauens herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Litauen, og dette landslaget blir administrert av Litauens fotballforbund. Det litauiske fotballforbundet ble stiftet i 1922, og de ble medlem av FIFA i 1923. Landet har aldri kvalifisert seg til noe VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Žalgirio stadionas i Vilnius.


Custer County (Colorado).
Custer County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Fremont County i nord, Pueblo County i øst, Huerfano County i sørøst og mot Saguache County i vest.
Custer Countys totale areal er 1 916 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 503 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Westcliffe og fylkets største by er Silver Cliff.
Fylket ble grunnlagt i 1877 av land som ble skilt ut fra Fremont County og det har fått sitt navn etter general George Armstrong Custer.


Herold.
Betegnelsen "herold" brukes også om en som kunngjør noe og en talsperson. Flere aviser i utlandet har ordet "Herald" eller "Herold" i navnene.
Av ordet "herold" er dannet uttrykket heraldikk om våpenskjold som fagområde.
a>ens herold på midten av 1500-tallet
I middelalderen fungerte herolder som ledere av turneringer, som diplomatiske sendebud mellom fyrster og som fagfolk for å lage, samle og holde oversikt over våpenskjold. Det er fortsatt bevart fortegnelser over våpenskjold, våpenruller, fra flere av disse.
Helt fra middelalderen har heroldene hatt egne embetsnavn med geografisk eller heraldisk tilknytning. Heroldenes embetsdrakt er særlig en våpenkappe (engelsk: "tabard") over skuldrene, med motiv fra våpenskjold foran og bak.
I dag er det offisielle herolder blant annet i England, Skottland, Canada og Sør-Afrika. De britiske heroldene er fortsatt både utropere, ledere av seremonier og fagfolk for nye og gamle våpenskjold. De inngår i College of Arms (Heralds College) for England, og Office of Lord Lyon for Skottland. Disse er organisert hierarkisk med våpenkonge (King of Arms), herolder (heralds) og persevanter (pursivant). Til disse er knyttet profesjonelle våpentegnere. Britiske offisielle ridderordener og noen privatfolk har egne herolder.
Fra middelalderen og opp til 1800-tallet, har det vært lignende heroldsorganisasjoner i mange andre europeiske land og fyrstehus. Fra kong Erik av Pommerns tid og til ut på 1500-tallet, fantes det en slik organisasjon også i Danmark-Norge, blant annet med en "våpenkonge Norge". Skandinaviske ridderordener har hatt egne herolder, blant disse den norske St. Olavs orden. Dennes herold var på 1800-tallet samtidig norsk "riksherold", som hadde uniform med våpenkappe. Han deltok i seremonier blant annet ved åpning av forhandlinger i Stortinget og kongekroninger. I skandinaviske land har vi etter ca 1900 ikke hatt embetsfolk med tittel "herold". I Sverige fantes det en riksherold till 1974.
I Sverige er det en statlig utnevnt "riksheraldiker", senere statsheraldiker, som arbeider med offentlige våpen. Siden 1953 er det en person som arbeider på det svenske riksarkivet. I Danmark er det en Statens heraldiske konsulent med tilsvarende oppgaver. I Finland og Sverige finnes det egne statlige heraldiske nemnder som behandler spørsmål om offentlige våpen. I Norge har vi ikke noe tilsvarende, men spørsmål om riksvåpenet hører under Utenriksdepartementet, og Riksarkivet behandler kommunevåpen når fylkeskommune eller kommune ønsker at deres våpen skal bli fastsatt av regjeringen i kongelig resolusjon.


Delta County (Colorado).
Delta County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Gunnison County i øst, Montrose County i sør og mot Mesa County i vest.
Delta Countys totale areal er 2 975 km², hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 834 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Delta som også er fylkets største.
Fylket ble grunnlagt i 1883 av land som ble skilt ut fra Gunnison County og det har fått sitt navn etter byen Delta som i sin tur har fått det på grunn av sin beliggenhet i deltaet til Uncompahgre River.


Moskstraumen.
Moskstraumen er en tidevannsstrøm mellom Moskenesøya i Moskenes kommune og øya Mosken i Værøy kommune i den ytre delen av Lofoten.
Sundet har en dybde på mellom 40 og 60 meter og er mellom 7 og 8 kilometer bredt. Selve malstrømmen oppstår som følge av at tidevannet flyter inn og ut mellom Norskehavet og Vestfjorden. Midt mellom flo og fjære dannes strømvirvler som følge av at strømmen skifter retning. Høydeforskjellen på havflaten innenfor og utenfor kan bli opptil 4 meter. Farten har blitt anslått til å kunne bli opp mot 6 knop, men det har ikke vært gjort gode og nøyaktige målinger av strømmens hastighet. Det er derimot blitt bekreftet at skip med 10 knops fart ikke har kunnet avansere. Retning og fart avhenger også mye av vær- og vindforhold.
I 2009 var det et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sjøkartverket om arbeidet med å modellere strømmen i sundet.
Moskstraumen i litteraturen.
I europeisk litteratur om geografiske emner fra 1600- og 1700-tallet ble det påstått at strømmen gikk inn i en underjordisk tunnel mellom Norskehavet og Bottenviken mens mange samtidige norske diktere ga mer nøkterne skildringer basert på observasjoner. De verdenskjente forfatterne Edgar Allan Poe, Jules Verne og Petter Dass brukte alle disse kildene da de skrev sine fortellinger om malstraumen i Lofoten. Straumen er også nevnt av Captain Ahab i Herman Melvilles "Moby Dick".


Alf Grannes.
Alf Grannes (født 31. juli 1936, død 2. april 2000) var en norsk slavist og ekspert på orientalske språk.
Grannes ble født på foreldrenes gård Grannes like utenfor Stavanger. Han ble uteksaminert fra Stavanger katedralskole i 1955 og studerte deretter i Norge, Frankrike og Sovjetunionen. Etterhvert snakket han 12 språk, sju av dem flytende.
Mange av de mest betydningsfulle forskningsbidragene til Grannes omhandlet minioritetsspråk i det tidligere Sovjetunionen og da særlig tyrkiske språk.
Grannes døde i 2000 etter å ha kjempet mot sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS) de siste årene.


Hans-Krister Rönblom.
Hans-Krister Rönblom (født 1901 i Karlskrona, Sverige, død 1965) var en svensk forfatter og journalist. Som forfatternavn benyttet han signaturen H-K Rönblom.
Rönblom studerte ved Stockholms universitet, hvor han tok den filosofiske doktorgraden i statsvitenskap. Han arbeidet blant annet som politisk redaktør i Västerbottens-Kuriren og Aftonbladet og tilsist som sjefredaktør i Västernorrlands Allehanda. Han var dessuten lokalpolitiker for Folkpartiet liberalerna, og var aktiv i den svenske avholdsbevegelsen.
Rönblom debuterte i 1954 aom krimforfatter med romanen "Död bland de döda", og regnes sammen med Maria Lang, Stieg Trenter og Vic Suneson som en av de «fire store» fra svensk kriminallitterturs gullalder på 1950- og 1960-tallet. Hans faste detektiv var läroverksadjunkt Paul Kennet.
Romanen "Höstvind och djupa vatten" (1955) finnes på en liste over tidenes 50 beste kriminalromaner stemt fram av svenske litterater. Rönbloms navn finnes også på norske Rivertonklubbens liste over forfattere av tidenes 100 beste kriminalromaner.


Dolores County.
Dolores County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot San Miguel County i nord, San Juan County i øst og mot Montezuma County i sør. Det har også grense mot delstaten Utah i vest.
Dolores Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dove Creek som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1881 av land som ble skilt ut fra San Juan County og det har fått sitt navn etter elven Dolores River som renner gjennom fylket


Slovakias herrelandslag i fotball.
Slovakias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Slovakia, og dette landslaget blir administrert av Slovakias fotballforbund. Det slovakiske fotballforbundet ble stiftet i 1938, og de ble medlem av FIFA i 1993. Slovakia har deltatt i ett VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Tehelné Pole i Bratislava.


Eagle County.
Kart over Colorado der Dolores Eagle er markert med rødt
Eagle County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Grand County i nordøst, Summit County i øst, Lake County i sør, Pitkin County i sørvest, Garfield County i vest og mot Routt County i nordvest.
Eagle Countys totale areal er 4 382 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 659 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eagle og fylkets største by er Edwards.
Fylket ble grunnlagt i 1883 av land som ble skilt ut fra Summit County og det har fått sitt navn etter elven Eagle River som renner gjennom fylket.


United States Wrestling Association.
United States Wrestling Association (USWA) var et amerikansk fribryterforbund lokalisert i Memphis, Tennessee. USWA var etablert av Jerry Jarrett, og varte fra 1988–1997. World Wrestling Entertainments kommentator Jerry Lawler var en av USWAs store fribrytere, og han vant USWA Unified World Heavyweight Championship tittelen 27 ganger. Andre store fribrytere i USWA inkluderer The Master of Pain (Undertaker), Flex Kavana (The Rock) og Doomsday (Kane).


Zhongnanhai.
Ziguangge (De rosa lysenes hall)
Zhongnanhai (kinesisk: 中南海; pinyin: "Zhōngnánhăi") er et avsondret bygningskompleks inne i en stort parkanlegg i Kinas hovedstad Beijing. Det tjener som Det kinesiske kommunistpartis og den kinesiske regjerings sentrale hovedkvarter. Som begrep benyttes ordet "Zhongnanhai" synonymt om Folkerepublikkens ledelse (på lignende vis som f.eks. "Whitehall" i Storbritannia).
Zhongnanhai ligger vest for Den forbudte by, og ordet Zhongnanhai betyr «sentral- og sørsjøen», to innsjøer som ligger innen området. De to sjøene er del av en serie av irrigasjonsprosjekter som ble gjennomført da Den forbudte by ble anlagt. De to innsjøene henger ikke sammen – det fører en kanal mellom dem – men det er likevel nokså vanlig å omtale dem som en enhet: Zhongnanhai. En tredje og nordligere innsjø, «Nordsjøen», ligger rett utenfor Zhongnanhai.
Disse tre innsjøene var opprinnelig del av en keiserlig lystpark, med parkanlegg, paviljonger og templer. De mer religiøst innrettede anleggene var rundt Nordsjøen, mens Sentralsjøen og Sørsjøen snarere hadde palasser ved sine bredder. De fleste av disse bygningene står fremdeles.
Historie.
Oversiktsbilde mot Zhongnanhai, innsjøen som har gitt området sitt navn.
Under Jin-dynastiet befant "Taiye-sjøen" seg på området, omtrent slik som de senere Bei- og Zhonghai. Ved dens bredd lå "Daning Gong" («Den store freds palass»). Under Yuan-dynastiet ble sjøen innlemmet i Keiserbyen, vesentlig utvidet og videre noe utbygd med palassbygninger.
Etter at hovedstaden ble flyttet fra Nanjing til Beijing under Ming-dynastiet reiste man det nye keiserpalasset noe lenger sør for der det hadde stått under Yuan-årene. Da ble også Taiye-området utvidet mot sør om den nåværende "Nanhai"-sjøen anlagt. De jordmasser som ble fjernet for å få til dette, ble benyttet til å bygge opp en høyde, Jingshan, nord for keiserpalasset. De nå tre sjøene ble knyttet sammen med kanaler og dannet den keiserlige park.
Under Qing-dynastiet ble parken noe forminsket. Flere keisere bygde bygninger og paviljonger ved breddene av sjøene, og benyttet området som sommerbosted. Enkekeiserinnen Cixi innrettet seg der permanent, og benyttet det egentlige keiserpalass kun ved seremonielle anledninger.
I forbindelse med Bokseropprøret i 1900 besatte de russiske styrker Zhongnanhai og plyndret bygningene der. Senere tjente parken som hovedkvarter for åttenasjonsalliansens ledelse. Etter at Puyi ble keiserkronet bodde her hans far som regent i en kortere tid.
Etter at Qing-dynastiet ble styrtet i 1911 gjorde Beiyang-regjeringens president Yuan Shikai Zhongnanhai til sitt hovedkvarter. Aller helst hadde han bodd i keiserpalasset, men der var Puyi. Den nåværende hovedporten, Xinhua-porten eller «Det nye Kinas port», ble skapt av Yuan Shikai.
Under Nanjingregimet 1928-1945 stod Zhongnanhai til almen disposisjon som park. Men da Folkerepublikken Kina ble etablert få år etter, ble anlegget igjen tatt i bruk i politisk øyemed. Ledere som Mao Zedong, Zhou Enlai og Deng Xiaoping bodde på området.
Politisk betydning.
Det er i Zhongnanhai at Folkerepublikken Kinas politiske maktsentrum ligger, og dermed er det ikke for meget sagt å betegne dette bygning- og parkkomplekset som et av verdens viktigste politiske sentra. Ordet Zhongnanhai benyttes da ofte på tilsvarende måte som Kreml og Det hvite hus.
I den grad det er gjennomførbart, har også området opp imot Zhongnanhai vært brukt som sted for politiske markeringer overfor makthaverne. Den 18. april 1989 gjennomførte demokratisk innstilte studenter en "sit-in" foran Zhongnanhai og hengte opp oppslag med paroler som «Ned med diktaturet» og «Lenge leve demokratiet», det var en forløper til protestene som kulminerte med massakren på Den himmelske freds plass. Demonstrantene ble jaget bort to dager etter.
Den 19. april 1999 demonstrerte om lag 10 000 tilhengere av Falun Gong-bevegelsen foran og rundt området. Denne massive demonstrasjonen med sine uventet mange fremmøtte tok både regjeringsfolk og kinakjennere på sengen, og det sjokket som myndighetene fikk av at en så stor organisert demonstrasjon var mulig, var med på å utløse makttiltakene mot Falun Gong snart etter samme år.


Elbert County (Colorado).
Kart over Colorado der Elbert er markert med rødt
Elbert County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Arapahoe County i nord, Lincoln County i øst, El Paso County i sør og mot Douglas County i vest.
Elbert Countys totale areal er 4 794 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 872 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kiowa og fylkets største by Ponderosa Park.
Fylket ble grunnlagt i 1874 av land som ble skilt ut fra fylkene Douglas og Greenwood. Det har fått sitt navn etter guvernør Samuel H. Elbert.


My Italian Greyhound.
"My Italian Greyhound" er et musikkalbum med Bertine Zetlitz. Det ble utgitt i september 2006 på plateselskapet EMI.


Garfield County (Colorado).
Kart over Colorado der Garfield er markert med rødt
Garfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Rio Blanco County i nord, Routt County i nordøst, Eagle County i øst, Pitkin County i sørøst og mot Mesa County i sør. Det har også grense mot delstaten Utah i vest.
Garfield Countys totale areal er 7 655 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 791 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glenwood Springs som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1883 av land som ble skilt ut fra Summit County og det har fått sitt navn etter USAs 20. president, James A. Garfield.


Nyhamna.
Nyhamna er et sted på nordøstsiden av øya Gossa i Aukra kommune i Møre og Romsdal og ilandføringssted for gassen fra Ormen Lange.
På stedet Ormen Lange er i drift, fantes det kvalstasjonen på øya. Den ble bygd i slettsanden, en bukt med sandstrand, i 1924, senere er stedet omtalt som kvalbukta. Kvalstasjonen ble nedlagt i 1938.
Den opprinnelige bygda sammen med småbåthavna var tilgjengelig via en grusvei fra Sporsem som krysset vegen fra Sæter til Eikrem. Disse vegene står enda på kart, tross disse ble stengt like ved Sætervika og Nyland.


Sagari.
Sagari (下がり) er en skapning fra japansk mytologi. Den sies å være vanlig i de to japanske provinsene Fukuoka og Kumamoto, på hovedøya Kyūshū.
Sagari er et heslig hestehode som henger fra en tregrein. Dens intensjoner er ukjent, men dens klagende vrinsk er skrekkinnjagende, og de som ser den blir av og til rammet av sykdom.


Grand County (Colorado).
Kart over Colorado der Grand er markert med rødt
Grand County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Larimer County i nordøst, Gilpin County og Boulder County i øst, Clear Creek County i sørøst, Summit County i sør, Eagle County i sørvest og mot Jackson County og Routt County i nordvest.
Grand Countys totale areal er 4 842 km² hvorav 59 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 442 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hot Sulphur Springs og fylkets største by er Granby.
Fylket ble grunnlagt i 1874 av land som ble skilt ut fra Summit County og det har fått sitt navn etter innsjøen Grand Lake og elven Grand River som renner gjennom fylket.


Otoroshi.
Otoroshi (おとろし) er vesener fra den japanske mytologien. De er store, hårete monstre med skrekkinnjagende ansikt. Det blir ofte sagt at de ligger på lur på høye plasser, for så å plutselig hoppe ned på uvitende mennesker og drepe dem.


Éric Abidal.
Éric Bilal Abidal (født 11. juli 1979 i Lyon) er en fransk fotballspiller. Han har gjennom karrieren spilt blant annet for den spanske toppklubben FC Barcelona, Lyon og det. Abidals faste posisjon på banen er venstreback, men han kan også benyttes som midtstopper. Han er kjent for sine defensive kvaliteter, og ikke minst sin innleggsfot av høy klasse.
Karriere.
Abidal startet sin karriere i Monaco i 2000. Knappe to år senere ble han solgt til Lille, hvor han ble gjenforent med sin tidligere trener Claude Puel. Mot slutten av 2004 ble Abidal solgt til Lyon, Frankrikes mest suksessfulle klubb gjennom tidene. Det var her han skulle få sitt store gjennombrudd som spiller. Han viste eksepsjonelle ferdigheter defensivt, og avleverte utallige innlegg av høy klasse. Den 17. januar 2007 scoret han sitt første mål for Lyon. Det kom mot Le Mans.
I 2007 ble han hentet av den spanske storklubben FC Barcelona for 15 millioner euro, og signerte en kontrakt som strakk seg over fire år. Klubbens president Joan Laporta satte utkjøpsklausulen til hele 90 millioner euro. Abidal (med draktnummer 22) var en sentral, defensiv brikke i laget som under trener Pep Guardiola blant annet vant tre seriemesterskap og to Champions League-trofeer i årene 2008-2012.
Sykdom.
15. mars 2011 ble det kjent at Abidal var diagnostisert med kreft i leveren. Han ble operert senere samme måned, og det var ventet at han ville være uaktuell for spill resten av sesongen. Men allerede i mai var franskmannen tilbake i Barcelonas spillertropp, og han spilte hele kampen da klubben tok sin fjerde finaleseier i Champions League, mot Manchester United på Wembley Stadium i London, 28. mai 2011. Da laget mottok pokalen foran et fullsatt stadion etter kampen, ga Carles Puyol kapteinsbindet til Abidal slik at han ble den første til å løfte pokalen.
15. mars 2012 ble det kjent at Abidal måtte gjennom en levertransplantasjon, som følge av kreftsykdommen. Forsvarsspilleren hadde frem til dette tidspunktet fortsatt å spille fast i Barcelonas startellever, både i La Liga og i Champions League. Operasjonen ble gjennomført 10. april samme år, og var vellykket ifølge representanter for sykehuset, Hospital Clínic de Barcelona. I juni opplyste legene ved sykehuset at det er muligheter for at Abidal kan spille profesjonell fotball igjen, og han var oppført som del av Barcelonas spillertropp ved sesongstart i august.


Gunnison County.
Kart over Colorado der Gunnison er markert med rødt
Gunnison County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Pitkin County i nord, Chaffee County i øst, Saguache County i sørøst, Hinsdale County i sør, Ouray County i sørvest, Delta County og Montrose County i vest og mot Mesa County i nordvest.
Gunnison Countys totale areal er 8 443 km² hvorav 54 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 956 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gunnison som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1877 av land som ble skilt ut fra Lake County og det har fått sitt navn etter kaptein John Gunnison.


Australian Shepherd.
Australian Shepherd er en middelstor, fhv kvadratisk bygget hund (høyde mellom 46 og 58 cm, veiledende vekt 15-30 kg). Rasen skal ha middel pels og være av middels "tyngde". Den skal ikke være grov og klumpete, men ei heller for sped. Den skal se ut til å kunne være istand til å jobbe hele dagen, i all slags vær.
Aussien har et svært varierende fargespekter, men grunnfargene er alltid svart eller rød/brun. Disse fargene kan bli merle og da har man red-merle og blue-merle. I tillegg kan aussien ha tantegninger. Tantegninger er rødbrune tegninger på føtter, rundt snuten, over øynene, under halen. Den kan også ha hvite tegninger på føtter, under buken, rundt snuteområdet og krage. Det er verdt og merke seg at det ikke ønskelig, ei heller tillatt i utstillingsringen, med hunder med hvitt på kroppen bak skuldrene, eller på yttersiden av lårene. Hodet skal heller ikke domineres av hvitt, og øynene og ørene skal være omringet av farge.
Anvendelse.
Med sine spenstige og harmoniske bevegelser er den en utmerket gjeterhund, og anvendes til å gjete alt fra ender til kveg. Foruten å være en god arbeidshund er også Aussien et glimrende familiemedlem. Den skal være velbalansert, noe lengre en høy av middels størrelse. Hannhundens kropp skal ha en maskulin framtoning uten at den skal være for grov. Tispene skal gi ett feminint inntrykk uten å være spinkel. Rasen skal være oppmerksom og livlig, smidig, solid og muskuløs uten å være klumpete. Man skal imidlertid være klar over at Aussien kan være noe reservert overfor fremmede.
Rasen har et sterkt territorial instinkt, og opptrer ofte beskyttende ovenfor eiere og eiendom. Den har imidlertid et meget godt gemytt og er sjelden kranglete.
Historie.
Australian Shepherd er den eneste farm - og ranch hund utviklet i Amerika. Til tross for navnet så er ikke Aussien en Australsk rase. Den Australian Shepherd fikk sitt navn på grunn av deres tilknytning til baskiske gjeter som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Gjetere på vest kysten var kjent for å ha små blå hunder med stumphaler. På slutten av 1800 tallet og på starten av 1900 ble det importert sauer fra Frankrike, Spania, England, New Zealand og Australia - og med sauene kom også gjetere med sine gjeterhunder. Vest i Amerika representerte gjeterne med sine små blå hunder det samme for gjeting som Skotten med Collien i Storbritannia.
Siden hundene også utmerket seg som kveg gjetere så var de ideelle for arbeidet på farmer og rancher.
Mentalitet.
Aussien er en fhv. "krevende" rase idet den trenger endel "oppfølging" og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. Den er aktiv og stort sett en skikkelig livsnyter! Den har som oftest gjeterhundens oversikt, og ingenting går den hus forbi. Aussien er allsidig og har som oftest et trivelig gemytt – selvsagt med unntak for denne rasen som for alle andre raser. Man skal imidlertid være klar over at aussien ofte er i besittelse av et sterkt vokterinstinkt. Dette bør man absolutt være klar over og ta hensyn til under oppvekst og oppdragelse.
Aussien skal aldri være aggressiv, den skal heller ikke være nervøs. Den skal ha "gå-på"-mot. Dette er egenskaper som kreves for rasens opprinnelige bruksområde. Den skal ha stor utholdenhet, ha evnen til å samarbeide, men den har ofte mye egenintitiativ.
Uansett hvor søte og gode en aussie måtte være, så skal den absolutt ikke være "pinglete", sky eller nervøs. Rasen kan imidlertid være reservert, men dette må ikke forveksles med de nevnte egenskaper.
Det er svært viktig å merke seg at oppdrettere – både i Norden og i USA – i lengre tid har hatt ganske så forskjellige mål med sin avl, hvilket også har ført til at forskjellene mellom linjer kan være store. Forskjellige mål har gitt store variasjoner både i utseende men også hundens mentalitet.


Hinsdale County.
Kart over Colorado der Hinsdale er markert med rødt
Hinsdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Gunnison County i nord, Saguache County i nordøst, Mineral County i øst, Archuleta County og La Plata County i sørvest, San Juan County i vest og mot Ouray County i nordvest.
Hinsdale Countys totale areal er 2 909 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 790 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lake City som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1874 av land som ble skilt ut fra fylkene Lake og Conejos. Det har fått sitt navn etter George A. Hinsdale.


Ulineær.
Adjektivet ulineær eller synonymt ikke-lineær brukes i matematikk, i naturvitenskap og også i generell språkbruk for å karakterisere et system som ikke er lineært.
Ofte ser en ulineær brukt med gradbøyning, som i «mer eller mindre ulineært» eller i «systemet er sterkt ulineært». Adjektivet brukes da for å kakterisere en form for irregularitet.


Jackson County (Colorado).
Kart over Colorado der Jackson er markert med rødt
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger nord i delen av staten og det grenser mot Larimer County i øst, Grand County i sørøst og mot Routt County i vest. Det har også grense mot delstaten Wyoming i nord.
Jackson Countys totale areal er 4 198 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 577 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Walden som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1909 av land som ble skilt ut fra Larimar County.


Saratogafelttoget.
Saratogafelttoget var en serie slag i 1777 under den amerikanske uavhengighetskrigen over kontrollen av Hudson–elva.
Felttoget hadde sitt klimaks og sin avslutning i slaget ved Saratoga som resulterte i erobringen av den britiske hærstyrken under John Burgoyne. Den amerikanske seieren inspirerte Frankrike til å gå inn i konflikten på amerikansk side.
Britisk strategi.
Ettersom årets felttog ble avsluttet høsten 1776, begynte britene å planlegge neste års operasjoner siden europeiske arméer på den tiden vanligvis ikke var aktive i vintermånedene. Der var to hovedarméer i Nord-Amerika: Guy Carletons hær i Canada som hadde lyktes i å slå tilbake den amerikanske invasjonen i 1775 og general William Howes hær som hadde drevet George Washingtons hær fra New York City i felttoget i 1776.
Howes plan om å angripe Philadelphia.
30. november 1776 skrev Howe, den britiske øverstkommanderende i Nord-Amerika, til lord George Germain i England og la frem en ambisiøs plan for felttoget i 1777. Howe sa at dersom Germain ville sende ham betydelige forsterkninger, kunne Howe sette i gang forskjellige offensiver, inkludert å sende 10 000 menn opp Hudson for å ta Albany. Om høsten kunne Howe så samle sine styrker og ta opprørernes hovedstad Philadelphia. Howe forandret snart mening etter at han skrev brevet. Forsterkninger ville antagelig ankomme for sent, og retretten til den amerikanske hæren vinteren 1776 gjorde Philadelphia til et sårbart mål. Derfor bestemte Howe seg for at i felttoget i 1777, skulle Philadelphia erobres før styrker ble rettet mot Albany. Howe sendte denne reviderte planen til Germain som han mottok 23. februar 1777.
Burgoynes plan om å erobre Albany.
Imens var general Burgoyne i London og forsøkte å bli utnevnt til en uavhengig kommando i Nord-Amerika. Han la frem en plan som hadde blitt diskutert av forskjellige britiske generaler siden 1775: Et forsøk på å dele de amerikanske koloniene ved en invasjon fra provinsen Quebec. Dette hadde allerede general Carleton forsøkt i 1776, men han hadde ikke satt i gang en invasjon i full skala. Carleton ble kraftig kritisert i London for ikke å dra mer nytte av den amerikanske tilbaketrekningen fra Canada i 1776, og han hadde ikke lenger tillit hos Germain som mente at Burgoyne var i god posisjon for å få kommandoen i det canadiske felttoget i 1777.
Burgoyne ble bedt om å legge frem en plan, og han la strategien frem i et notat med tittelen «tanker for gjennomføring av krigen på canadisk side». Denne gav han til Germain 28. februar 1777. Planen ble godkjent med modifikasjoner. Burgoyne ble utnevnt til leder av ekspedisjonen på bekostning av general Henry Clinton som også var i Storbritannia i et forsøk på å få uavhengig kommando. Clinton ble i stedet adlet, men måtte ellers tjene som general Howes nestkommanderende. Burgoyne var så sikker på suksess at han veddet 50 guineer med en venn om at han ville returnere seirende innen ett år.
Angrep fra to kanter.
Burgoynes invasjon fra Canada hadde to komponenter: Han skulle lede hovedstyrken på rundt 10 000 menn langs Champlainsjøen mot Albany, mens en andre avdeling på rundt 2 000 ledet av Barry St. Leger skulle bevege seg nedover Mohawk–dalen i en strategisk avledningsmanøver. Begge ekspedisjonene skulle gå mot Albany hvor de skulle slutte seg til Howes armé.
Dette siste punktet viste seg å være den mest kontroversielle delen av kampanjen: Germain godkjente Burgoynes plan etter å ha fått Howes brev som sa at Howe ikke kunne klare å støtte den nordlige arméen før sent på året etter at Philadelphia var erobret. Om Germain fortalte Burgoyne om Howes reviderte planer er uklart, antagelig gjorde han det. Om Germain, Howe og Burgoyne hadde de samme forventningene om i hvilken grad Howe skulle støtte invasjonen fra Canada er også uklart. Noen har hevdet at Howe ikke fulgte instruksjonene og rett og slett oppgav Burgoynes hær, andre hevder at Burgoyne mislyktes på egen hånd og så forsøkte å legge skylden på Howe og Clinton Det som er sikkert, er at Germain enten har gitt sine generaler for mye spillerom eller latt være å gi en klar, definert strategi.
Burgoyne returnerte til Quebec den 6. mai 1777 med et brev fra lord Germain som introduserte planen, men som manglet detaljer. Dette produserte en annen kommandokonflikt som plaget britene gjennom krigen. Generalløytnant hadde såvidt høyere grad enn generalmajor Guy Carleton, men Carleton var fremdeles guvernør i Canada. Carleton avslo ikke bare Burgoynes henvendelse om nok canadiske styrker til å sette garnisoner i Crown Point og Fort Ticonderoga, han krevde at han skulle etterlate noen av sine regulære styrker som en canadisk garnison. Innen juni var alt klart og felttoget tok til.
Burgoynes ekspedisjon starter (juni 1777).
Burgoyne startet sitt angrep på Albany i juni 1777. Han planla å gå sørover gjennom innsjøene og Hudson–dalen mot Albany. Innen 13. juni 1777 hadde han samlet sine styrker ved St. Johns.
Han forventet ikke en gjentagelse av siste sesongs forsinkelse ved Valcour Island, siden han hadde en overlegen marinestyrke. Ved siden av de fem seilskipene fra året før, hadde et sjette blitt bygget og tre hadde blitt tatt fra Benedict Arnold etter slaget ved Valcour Island. Ved siden av disse, hadde han 28 bevæpnede barker eller kanonbåter og en stor flåte av kanoer og bateauxer (båter med flat bunn) til transport.
Hans armé hadde rundt 7 800 menn og over 130 kanoner som strakte seg fra lette bombekastere til kanoner som kunne ta 11 kg. Hans regulære soldater var organisert i to divisjoner. Generalmajor William Phillips ledet de 3 700 regulære soldatene til høyre, mens generalmajor Riedesels 3 000 braunschweigerne holdt til venstre. Hans regulære styrker startet i god form, men var dårlig utrustet for kamper i villmarken.
Fort Ticonderoga (5.-6. juli 1777).
Burgoynes kombinasjon av marine–, artilleri– og infanteristyrker beveget seg nedover Champlainsjøen og virket å være nok til å overvelde ethvert amerikansk forsvar. Den amerikanske generalen Philip Schuyler var enig i at Fort Ticonderoga antagelig ikke kunne holdes mot denne styrken. Men han beordret general Arthur St. Clair til å gjøre det første amerikanske forsvarsforsøket der og å holde det så lenge som mulig før han trakk seg tilbake. Derfor tok Burgoyne Crown Point 24. juni uten motstand. Han styrket dets forsvar og begynte byggingen av et magasin, eller forsyningsdepot, for å støtte sitt angrep på Fort Ticonderoga.
Burgoyne og Schuyler forventet begge at erobringen av Ticonderoga ville bli en betydelig operasjon. Men britene fant en måte å få artilleriet opp på en høyde kjent som "Sugar Loaf" som så utover fortet. St. Clair klarte å trekke seg tilbake om natten, og Burgoynes menn okkuperte hovedfestningen og Mount Independence–festningene den 6. juli. Selv om en senere undersøkelse frikjente både Schuyler og St. Clair for å ha gjort noe galt i denne overgivelsen, førte den til at den kontinentale kongress erstattet Schuyler med general Horatio Gates som kommandant i den nordlige avdelingen av den kontinentale armé.
Slaget ved Hubbardton og Fort Ann (7. juli 1777).
"Hovedartikler: Slaget ved Hubbardton" og "slaget ved Fort Ann"
Etter å ha mistet Ticonderoga, trakk St. Clairs styrke seg tilbake i god tilstand. Burgoyne sendte styrker ut fra sin hovedavdeling for å forfølge dem. Minst tre ganger tok de igjen elementer av de amerikanske styrkene under retrett. Den viktigste hendelsen var slaget ved Hubbardton, mens andre skjedde ved Fort Ann og Skenesboro. Tilsammen kostet disse hendelsene amerikanerne halvparten så store tap som de britiske styrkene. Men St. Clair klarte likevel å føre de fleste av sine menn i trygghet for å slutte seg til general Schuyler ved Fort Edward og amerikanerne viste at de fremdeles var i stand til å stå imot de britiske regulære styrkene. Burgoynes fremrykning tok Fort Anne den 7. juli mens hans hovedstyrke gikk i land ved Skenesboro den 8. juli.
Felttoget hadde så langt stort sett vært en britisk suksess, men nå begynte ting å gå galt. Burgoyne hadde mistet noen menn, og selv om de 220 soldatene som ble drept eller såret var små tall i forhold til hva han hadde oppnådd, svekket de invasjonen. Han hadde etterlatt 400 menn i garnison for å passe på magasinet i Crown Point og ytterligere 900 for å forsvare Ticonderoga. Han kunne ha returnert til Fort Ticonderoga og så seilt til den sørlige enden av Georgesjøen, men dette kunne ha sett ut som en tilbaketrekning. Han gjorde den alvorlige feilen i å bestemme seg for å fortsette over land til Fort Edward. Han tenkte at han ville trenge sitt artilleri og forsyningsvogner for å opprettholde nok ildkraft til unngå en gjentagelse av tapene som ble påført britene ved Bunker Hill.
Schuyler og St. Clair bestemte seg i mellomtiden for å gjøre denne transportetappen så vanskelig som mulig. Deres viktigste våpen i denne fasen av felttoget ville bli øks, og de var overlegne i bruken av den. Det er mye enklere å felle store trær i fiendens vei, enn å fjerne dem etter at de er felt. De ville trekke ut og trette ut styrkene hans og få ham til å bruke opp sine forsyninger. Da Benedict Arnold sluttet seg til dem 24. juli, støttet han deres plan før han ble sendt vestover for å stoppe St. Leger ved Stanwix. Taktikken fungerte godt ettersom Burgoyne bygget en vei gjennom villmarken for sine kanoner. Hans fremrykning ble redusert til rundt 1,6 km per dag. Han okkuperte Fort Edward den 29. juli uten betydelige kamper. Schuyler hadde trukket seg tilbake til Stillwater, og amerikanerne var forberedt på å gjenta forsinkelsestaktikken fra Fort Edward til Saratoga.
Slagene ved Fort Stanwix og Oriskany (juli–august 1777).
"Hovedartikkel: Slaget ved Oriskany"
Oberstløytnant St. Leger seilte opp St. Lawrence-elva, krysset Ontariosjøen og ankom Oswego uten hendelser. Han hadde rundt 300 regulære soldater, støttet av en milits på 650 canadiere og lojalister. 1 000 indianere ledet av John Butler og Joseph Brant sluttet seg til dem. De forlot Oswego 25. juli og beleiret Fort Stanwix ved Mohawk–elva. Rundt 800 revolusjonære militsmenn og deres indianske allierte marsjerte for å komme fortet til unnsetning, men ble tatt i bakhold og spredt av briter og indianere den 6. august i slaget ved Oriskany. Irokeserkrigere kjempet på begge sider av slaget som markerte starten på en borgerkrig innen seks nasjoner. Da en ny unnsetningsekspedisjon ankom, denne gang ledet av Benedict Arnold, ble beleiringen hevet og St. Legers ekspedisjon returnerte til Canada. Burgoyne var nå på egenhånd.
Slaget ved Bennington (16. august 1777).
Burgoynes marsj mot Albany juni–oktober 1777.
"Hovedartikkel: Slaget ved Bennington"
Uthalingstaktikkene etablert av Schuyler, St. Clair og Arnold lyktes på flere måter. Den britiske generalen Burgoyne måtte etterlate seg flere menn for å sikre sine kommunikasjonslinjer. Hans indianske allierte ble utålmodige og begynte å plyndre pionérfamilier og bosetninger. Dette økte mer enn reduserte den amerikanske motstandskraften. Dødsfallet til lojalistbosetteren Jane McCrae var det mest kjente av disse hendelsene. For hver dag som gikk, ble de amerikanske styrkene sterkere da militsenheter og individer ankom. Schuyler sendte Benedict Arnold vestover for å komme Fort Stanwix til unnsetning og brukte tiden til å la Tadeusz Kościuszko bygge forsvarsverk på Bemis Heights mellom Saratoga og Albany for å blokkere veien for Burgoyne.
Burgoyne hadde lite forsyninger igjen, særlig hester til å arbeide på veien og trekke kanoner og forsyninger. Derfor var han tvunget til å sende ut avdelinger for å sanke forsyninger. Siden de hessiske dragonene var mest preget av mangelen på hester, sendte han oberst Baums regiment inn i det vestlige Massachusetts og New Hampshire sammen med Braunschweig–dragonene og gav sin hovedarmé noen dagers hvile. Avdelingen kom aldri tilbake, og forsterkningene han sendte etter dem kom herjet tilbake fra slaget ved Bennington som ble utkjempet den 15. august og som fratok Burgoyne nesten 1 000 menn og forsyningene de så sårt behøvde.
Mens uthalingstaktikken fungerte godt i felten, var resultatet i den kontinentale kongress en helt annen sak. General Horatio Gates var i Philadelphia da kongressen diskuterte deres sjokkerende nederlag ved Ticonderoga, og de var mer enn villige til å legge skylden på nølende generaler. Noen i kongressen hadde allerede vært utålmodige med Washington og ønsket en større og direkte konfrontasjon som kunne eliminere okkupasjonsstyrkene. Washington fryktet at en slik konfrontasjon antagelig ville tape krigen. John Adams, leder for krigskomiteen, lovpriste Gates og bemerket at «vi skal aldri holde en post helt til vi skyter en general.» Mot protestene til delegasjonen fra New York, sendte kongressen Gates for å lede den nordlige avdelingen i hæren.
Slaget ved Saratoga (september–oktober 1777).
"Hovedartikkel: Slaget ved Saratoga"
Slaget ved Saratoga gikk inn i amerikansk historie som en hendelse. I realiteten var det en månedslang serie med manøvrer som kulminerte i to slag. General Burgoyne hadde tatt en pause i Saratoga for å vente på meldinger om Howes og St. Legers styrker og hvile etter sin vanskelige fremrykning gjennom villmarken. Han stod ovenfor forsyningsproblemer og innså at ingen hjelp var på vei. Han måtte ta initiativet. Han krysset over til den vestlige bredden av Hudson ved hjelp av en flytebro rundt 13 km sør for Saratoga og 3 km nord for høydene som var befestet av amerikanerne.
Horatio Gates ankom de voksende festningsverkene på Bemis Heights og tok kommandoen 19. august. Han oppførte seg kjølig og arrogant og nektet å gi Schuyler underordnet kommando. Schuyler sa opp dagen etter. Gates gjennomførte den generelle planen til Schuyler og Arnold, og Kosciuszko fortsatte sitt arbeid på festningsverkene.
Benedict Arnold returnerte den 24. og ble overrasket over å finne Gates med kommandoen. Deres uenigheter startet nesten umiddelbart. Arnold ønsket å bruke festningsverkene som et tilfluktssted hvor en kunne dra ut fra og angripe under skogenes ly, en taktikk amerikanerne foretrakk, for så å trekke seg tilbake til fortet når det trengtes. Mens Gates hadde noen kanoner fra franskmennene, var Burgoynes ildkraft fullstendig overelegent amerikanernes, og britene og hesserne var dyktige i beleiringer.
Med unntak av kanonene var styrkene relativt balanserte. Burgoyne hadde igjen rundt 7 000 menn, mens Gates hadde fått forsterkninger fra Washington og ankommende militsmenn slik at styrken nå var på rundt 8 000 menn. Gates satte Arnold til å lede sin venstre divisjon, lengst vekk fra elven. Den høyre flanken under general Benjamin Lincoln ble holdt av milits og artilleri som hadde utsyn over elveveien. Gates ledet selv sentrum med de sterkeste kontinentale regimentene.
Gates gav Arnold tillatelse til å sende ut rekognoseringsenheter. Da Burgoyne til slutt rykket frem mot de amerikanske posisjonene den 19. september, innledet Arnold slaget ved Freeman's Farm som stoppet den fremrykningen. Men da Arnold forsøkte å lede Enoch Poors brigade til støtte for angrepet, beordret Gates ham tilbake til hovedkvarteret og slaget ble ikke avgjørende. Burgoyne trakk seg tilbake og startet sine egne befestninger bak en ravine rundt 5 km nord for Bemis Heights.
Etter dette slaget tok Gates noen av Arnolds regimenter for å forsterke sentrum. Arnold stilte sin plass til disposisjon, men ble stoppet av en oppfordring underskrevet av alle linjeoffiserer med unntak av general Lincoln. Men Gates fjernet ham fra hans kommando, og dermed var han nå tilknyttet hovedkvarteret uten oppgaver. Lincolns menn, støttet av milits, gjennomførte et angrep ved Fort Ticonderoga mens amerikanske skarpskyttere fortsatte å trakassere de britiske stillingene.
Militsenheter fortsatte å ankomme og den amerikanske styrken vokste til over 10 000 menn. Burgoyne satte i gang sitt neste angrep den 7. oktober, ettersom hans forsyningslinjer var truet og hans stilling begynte å bli desperat. Budbringere red inn og ut av hovedkvarteret, mens Arnold gikk frem og tilbake i hovedkvarteret og hørte på lyden av skudd fra regimentene til Daniel Morgan og Henry Dearborn. Arnold ble ignorert av Gates. Til slutt steg han til hest og galloperte mot kampen uten ordrer. Gates sendte en rytter for å beordre ham tilbake, men han fikk aldri tak i Arnold som tok ledelsen i slaget ved Bemis Heights og drev britene tilbake til deres posisjoner. Etterpå ble general Gates kjent som «helten i Saratoga».
Overgivelse og konvensjonshæren.
Den 8. oktober trakk Burgoyne seg tilbake til Saratoga. Han og general Gates brukte en uke på å forhandle frem overgivelsesbetingelsene. Burgoynes indianske allierte forsvant inn i skogene, og flere lojalistenheter rømte tilbake til Canada. Gates var generøs i sine betingelser som ble kalt «Saratogakonvensjonen». Burgoyne fikk beholde sin uniform og hans menn marsjerte ut av leiren den 17. oktober 1777 for å overgi sine våpen. Konvensjonen krevde at hæren hans skulle returnere til England.
Men etter at hæren som hadde overgitt seg marsjerte til Massachusetts, bestemte kongressen seg for ikke å holde betingelsene. Hæren ble holdt tilbake i leirer i hele New England en tid. Selv om individuelle offiserer ble utvekslet, marsjerte store deler av «konvensjonshæren» sørover til Virginia hvor den forble fengslet i årevis.
Da canadierne og overlevende britiske styrker trakk seg tilbake, tok amerikanerne tilbake Fort Ticonderoga og Crown Point uten hendelser.
Etterspill.
Effekten av Burgoynes overgivelse var enorm. De revolusjonæres selvtillit og bestemthet som led under Howes vellykkede okkupasjon av Philadelphia, ble fornyet. Viktigere var det at seieren oppmuntret Frankrike til å gå inn i krigen mot Storbritannia. Spania og Nederland gjorde snart det samme. Tapet svekket også den sittende britiske regjeringen under lord Frederick North ytterligere. For britene hadde krigen nå blitt mye mer komplisert.
Vurdering.
Britene skulle legge skylden for nederlaget på manglende koordinering. George Germain ble anklaget for å ha mislyktes i å samordne Burgoynes offensiv med aktivitetene til general William Howes armé. Istedet for å arbeide sammen mot et felles mål, drev de to britiske arméene uavhengige felttog i 1777, hvor Howe istedet drev sitt Philadelphiafelttog.


Slaget om Gallipoli.
Slaget om Gallipoli var en større operasjon under den første verdenskrig som fant sted på den tyrkiske halvøya Gallipoli fra april 1915 til januar 1916. En kombinert britisk-fransk ekspedisjon ble etablert for å erobre det osmanske rikets hovedstad Konstantinopel (dagens Istanbul). Angrepet mislyktes og begge sider hadde store tap. På britisk side var marineminister Winston Churchill en av forkjemperne for operasjonen og da den mislyktes ble han tvunget til å gå av.
Gallipolis strategiske betydning ligger i at halvøya utgjør vestsiden av stredet Dardanellene, som sammen med Marmarahavet og Bosporosstredet danner forbindelsen mellom Egeerhavet og Svartehavet.
På tyrkisk side er kampanjen kjent som Çanakkale Savaşları, etter provinsen Çanakkale. I Storbritannia er den kjent som the Dardanelles Campaign eller Gallipoli og i Frankrike, Australia, New Zealand og Newfoundland er den bare kjent som Gallipoli.
Betydningen av slaget om Gallipoli var og er kanskje høyest i Australia og New Zealand, hvor det var den første store konflikten de to nye nasjonene opplevde. På tyrkisk side ble Kemal Atatürks raske karrierestigning sterkt preget av hans innsats ved Gallipoli.
Bakgrunn.
Russland, en av de allierte land under første verdenskrig, hadde et stort potensial for hærens slagkraft, grunnet landets store innbyggertall. Men forsyningene til hæren var begrenset av Russlands beskjedne industrielle kapasitet. Frankrike og Storbritannia hadde mindre befolkning, men til gjengjeld større industriell kapasitet, og de to landene var ivrig etter å finne muligheter for å forsyne Russland med våpen, så presset på vestfronten kunne lettes.
De allierte slet gjennom hele krigen med å åpne en effektiv etterforsyningsrute til Russland. Det tyske riket og Østerrike-Ungarn blokkerte Russlands landverts handelsruter til Europa, og det fantes ingen enkle forsyningsveier via havet. Kvitsjøen i nord og Okhotskhavet i øst var langt fra Østfronten og om vinteren blokkert av is. Østersjøen var blokkert av den tyske marinen. Innløpet til Svartehavet, da som nå, var gjennom Dardanellene, Marmarahavet og Bosporosstredet, som alle ble kontrollert av det osmanske riket; i november 1914 ble det med på tysk side, og Russland kunne ikke lenger etterforsynes fra Middelhavet.
Oversikt over Gallipolihalvøya. De prikkede linjene viser den lengste fremrykkingen for de allierte styrkene.
I løpet av høsten 1914 hadde kampene på vestfronten i Frankrike og Belgia endt i en statisk skyttergravskrig, og frontlinjene var fastlåst. En ny front som kunne avlaste vestfronten ble ansett som en nødvendighet. De allierte håpet også at et angrep på Det osmanske riket ville dra Bulgaria og Hellas inn i krigen på alliert side. Et forslag om å bruke greske tropper for å invadere Gallipolihalvøya ble imidlertid stoppet av Russland.
Et første forslag fra en fransk minister om å angripe Tyrkia i november fikk ikke støtte. Den britiske marinens etterretningstjeneste foreslo å bestikke tyrkerne for å få dem til å slutte seg til de allierte. Men dette ble heller ikke satt ut i livet, og i begynnelsen av november 1914 erklærte de allierte det osmanske riket krig.
Senere i november la marineministeren Winston Churchill frem sin første plan for et marineangrep på Dardanellene. Han vurderte det slik at Royal Navy hadde et stort antall gamle slagskip som ikke kunne brukes mot den tyske marinen i Nordsjøen, men som kunne være til nytte andre steder. Den opprinnelige planen baserte seg hovedsakelig på Royal Navy, med bare mindre støtte fra Royal Army for rutinemessige okkupasjonsoppgaver. En plan for et angrep og en invasjon av Gallipolihalvøya ble til slutt godkjent av den britiske regjeringen i januar 1915.
Allierte sjøstridskrefter angriper.
HMS «Irresistible» forlatt og synkende etter å ha gått på miner i Dardanellestredet
Den 19. februar 1915 angrep en sterk britisk-fransk styrke tyrkiske artilleriposisjoner langs kysten av Dardanellene. Et nytt angrep ble iverksatt den 18. mars rettet mot det smaleste området av Dardanellene hvor stredet bare var halvannen kilometer bredt. En stor engelsk-fransk flåtestyrke under kommando av admiral John de Robeck med 16 slagskip forsøkte å trenge gjennom stredet og inn til Istanbul. De fleste fartøyene ble imidlertid skadet av miner lagt av den tyrkiske mineleggeren "Nusret". Britene brukte trålere som minesveipere; de trakk seg imidlertid tilbake da de ble beskutt av tyrkerne, og minene ble ikke fjernet.
Hovedstyrken ble allikevel sendt inn og tre slagskip sank, HMS «Ocean», HMS «Irresistible» og det franske slagskipet «Bouvet», mens slagkrysseren HMS «Inflexible» og de franske slagskipene «Suffren» og «Gaulois» fikk store skader.
Disse tapene fikk de allierte til å avstå fra videre forsøk på å forsere stredet kun med sjøstridskrefter, og den allierte retretten ga de tyrkiske styrkene et moralsk løft. De tyrkiske kanonstillingene hadde nesten sluppet opp for ammunisjon da den britisk-franske flåten trakk seg tilbake.
Invasjon.
Etter fiaskoen med sjøstridskrefter sto det klart for de allierte at en invasjon med landstyrker var nødvendig for å slå ut tyrkisk mobilt artilleri. Det ville la allierte minesveipere rydde stredet for de større fartøyene. Den britiske forsvarsministeren, Lord Kitchener utnevnte general Sir Ian Hamilton til sjef for styrken, «Mediterranean Expeditionary Force», som skulle gjennomføre oppdraget.
I begynnelsen av 1915 var australske og newzealandske styrker stasjonert i Egypt under trening for å bli sendt til Frankrike. Styrken ble satt opp som «Australian and New Zealand Army Corps», ANZAC, bestående av 1. australske divisjon og «New Zealand and Australian Division». Andre elementer var den regulære britiske 29. divisjon, den britiske 10. divisjon (fra Kitcheners nye vernepliktsarmé), «Royal Naval Division» og et fransk ekspedisjonskorps (som inkluderte fire bataljoner fra Senegal).
Det ble en forsinkelse på over seks uker før mange av styrkene ankom fra Storbritannia. Dette ga de tyrkiske styrkene tid til å forberede seg på invasjonen. Det var lite hemmeligholdelse av troppebevegelser i Egypt og bestemmelsesstedet for invasjonsstyrkene var vidt kjent, de tyrkiske styrkene fikk derfor lett tilgang til informasjon så de kunne forberede seg. De tyrkiske styrkene på Dardanellhalvøya sørget for etterforsyning av ammunisjon og annet nødvendig utstyr.
Plassering av den 5. tyrkiske armé
Mot den britisk-franske ekspedisjonsstyrken sto den 5. tyrkiske armé under kommando av den tyske militære rådgiveren general Otto Liman von Sanders. Den tyrkiske styrken måtte forsvare begge sider av stredet Dardanellene og besto av seks av de beste tyrkiske divisjonene, totalt 84 000 soldater. Ved Bulair lengst nord var den tyrkiske 5. og 7. divisjon. Ved Kapp Helles, på sørspissen av halvøya og mot Egeerhavet var den tyrkiske 9. divisjon og i reserve midt på halvøya var den tyrkiske 19 divisjon under Kemal Atatürk. På den asiatiske siden av stredet, ved Kum Kale, var den tyrkiske 3. og 11. divisjon.
Invasjonsplanen for den 25. april 1915 anga at den 29. divisjon skulle landsettes ved Kapp Helles helt sør på halvøya og derfra rykke frem mot fortene ved Kilitbahir. ANZAC-styrken skulle landsettes nord for Gaba Tepe på kysten mot Egeerhavskysten hvorfra de skulle rykke frem over halvøya og hindre retrett eller forsterkning av styrken i Kilitbahir. Det franske ekspedisjonskorpset skulle foreta en avledende landsetting ved Kum Kale på den asiatiske kysten.
Kapp Helles.
Invasjonen ved Kapp Helles ble gjort av den britiske regulære 29. divisjon under kommando av generalmajor Aylmer Hunter-Weston; på fem strender i en bue på spissen av halvøya, benevnt fra øst mot vest som S, V, W, X og Y.
Kommandanten for landingen på Y-stranden kunne gå uhindret nesten til landsbyen Krithia, som var forlatt. Britene kom aldri så langt senere i slaget og Y-stranden ble evakuert dagen etter da tyrkiske forsterkninger ankom.
SS «River Clyde» ble brukt for å transportere første pulje soldater til V-stranden, resultatet var svært store tap
Hovedstyrken landet ved V-stranden, under det gamle fortet Seddülbahir og ved W-stranden. Ved V-stranden ble dekningsstyrkene fra Royal Munster Fusiliers og Royal Hampshires landsatt fra et ombygd kullfraktfartøy, SS «River Clyde». Skipet ble kjørt på grunn rett under fortet så troppene kunne gå rett iland via ramper, derpå skulle Royal Dublin Fusiliers landsettes fra åpne småbåter. På W-stranden skulle Lancashire Fusiliers også landsettes med småbåter på en liten strand, med bakenforliggende åser og avstengt med piggtråd. På begge landingsstedene var de tyrkiske forsvarerne i en glimrende posisjon for å påføre invasjonsstyrken fryktelige tap. Soldatene som forsøkte å komme i land fra SS «River Clyde» var perfekte mål for maskingeværene i Seddülbahirfortet. Av de 200 første soldatene som forsøkte å komme i land var det bare 21 som klarte å komme seg til stranden.
De tyrkiske forsvarerne var imidlertid for få til å kunne avvise invasjonsstyrken fullstendig. På W-stranden (etter hvert kjent som «Lancashire Landing») klarte soldatene å overmanne forsvarerne på tross av sine egne forferdelige tap; 600 drept eller såret av en total styrke på 1 000. Bataljonene som ble landsatt ved V-stranden hadde om lag 70 % tap. Seks av soldatene i Lancashire Fusiliers på W-stranden fikk Victoria Cross, mens på V-stranden fikk soldater og sjømenn i alt seks Victoria Cross og ytterligere tre utmerkelser dagen etter i det styrken slo seg ut fra stranden. Etter landingen var det så få soldater igjen av de to irske enhetene at de ble slått sammen. Bare én irsk offiser overlevde landingen; av de i alt 1 012 irske soldatene som ble landsatt var det kun elleve som klarte seg gjennom hele operasjonen på Gallipoli uskadet.
De innledende kampene.
a> viser landingen ved Anzac Cove, 25. april 1915
Om kvelden den 27. april lanserte tyrkerne et samordnet angrep for å drive ANZAC-styrken tilbake til strendene. Ved støtte av skipsartilleri ble de tyrkiske styrkene hindret natten gjennom.
Den 28. april angrep de britiske styrkene, støttet av det franske ekspedisjonskorpset på sin høyre side, for å erobre Krithia i hva som senere ble kjent som «det første slaget om Krithia». Angrepsplanen var svært kompleks og dårlig formidlet til kommandantene i felt. Troppene i den britiske 29. divisjon var fremdeles utslitte og ute av balanse etter invasjonen og kampen for landsbyen Seddülbahir som hadde blitt erobret etter harde kamper den 26. Angrepet gikk i stå rundt kl 18 uten at målet, landsbyen Krithia, ble nådd. I løpet av dagen ble tyrkisk motstand hardere og sjansen for en rask erobring av halvøya forsvant. Kapp Helles, som Anzac Cove, ble en stillingskrig. Sterke tyrkiske motangrep natten til 1. og 3. mai ble slått tilbake på tross av at de brøt gjennom franske stillinger.
Det første forsøket på en offensiv fra Anzac Cove skjedde om kvelden 2. mai. Divisjonssjefen, general Godley beordret den australske 4. brigade under general John Monash og en newzealandsk brigade å angripe mot «Baby 700». Troppene trengte frem en kort distanse i løpet av natten, forsøkte å grave seg ned for å holde området de hadde erobret men ble tvunget til å trekke seg tilbake neste natt etter tap av rundt 1 000 soldater.
General Hamilton anså Anzac Cove som sikret og flyttet to brigader til fronten ved Helles som en reserve for det andre slaget om Krithia; angrepet startet 6. mai. Dette var det første større angrepet ved Helles og styrkene rykket frem halvannen kilometer, men med store tap.
De tyrkiske styrkene startet et større angrep mot Anzac Cove den 19 mai, 42 000 tyrkiske soldater angrep 10 000 australske og newzealandske, men angrepet feilet. De tyrkiske troppene manglet artilleri og ammunisjon og satset på at de skulle vinne ved overvekt i soldater. ANZAC-troppene hadde imidlertid observert de tyrkiske angrepsforberedelsene og var vel forberedt. Da slaget var over hadde tyrkerne tapt om lag 10 000 soldater. De australske styrkene hadde kun 160 døde og 468 skadet. De tyrkiske tapene var så omfattende at det ble organisert en våpenhvile den 24. mai så de døde i ingenmannsland kunne begraves.
Fransk 75 mm feltartilleri i aksjon under det tredje slaget om Krithia, 4. juni 1915
«The Sphinx», et av slagfeltets mest særpregede landemerker
I åpningsfasen av invasjonen hadde de allierte fordelen av å bruke sjøstridskreftenes kanoner til støtte for landoperasjonene. Den 13. mai ble imidlertid slagskipet HMS «Goliath» torpedert av en ubåt, den 27. mai ble HMS «Triumph» torpedert og den 27. mai HMS «Majestic». Etter disse tapene ble det meste av slagskipsstøtten trukket tilbake og de skip som var tilgjengelig avfyrte salver mens de var underveis, noe som både reduserte nøyaktigheten og effektiviteten.
I det tredje slaget om Krithia som startet 4. juni var alt håp om et avgjørende gjennombrudd borte. Planene for slaget var redusert til mål noen hundre meter fremme. Tapstallene var rundt 25 % for begge sider; britene mistet 4 500 av en angrepsstyrke på 20 000.
I juni ankom en ny divisjon, den britiske 52. divisjon, tidsnok til å delta i det siste av de store trefningene ved Helles, slaget om «Gully Ravine» som startet 28. juni. Dette slaget førte til at britene trengte noe frem på venstre flanke av slagfeltet (mot Egeerhavskysten). Mellom den 1. og den 5. juli lanserte tyrkerne flere motangrep mot den nye britiske linjen men klarte ikke ta området tilbake. De tyrkiske tapene var forferdelige og er anslått til over 14 000 soldater.
Et siste britisk angrep ble gjennomført ved Helles den 12. juli, før den allierte innsatsen ble flyttet nord til Anzac Cove. To friske brigader fra 52. divisjon ble kastet inn mot senteret av linjen langs Achi Baba Nullah (kjent som «Bloody Valley») og tapte rundt 30 % av troppestyrken uten å vinne særlig terreng.
Augustoffensiven.
En skyttergrav ved Anzac Cove, skarpskytter og observatør med periskop
De gjentatte mislykkede forsøkene på å erobre Krithia eller å rykke frem ved Helles fikk Hamilton til å forsøke en ny plan for felttoget; det resulterte i det som i ettertid har blitt kalt slaget ved Sari Bair. Om natten den 6. august skulle to infanteridivisjoner landsettes ved Suvla, om lag 8 kilometer nord for Anzac Cove. Samtidig med det skulle det utføres en kraftig offensiv fra Anzac Cove mot Sari Bair ved å bryte gjennom det dårlig forsvarte området nordover.
Landingen ved Suvla Bay møtte bare lett motstand, men den britiske kommandanten, generalløytnant Frederick Stopford utnyttet ikke det svake forsvaret, og nøyde seg med å sikre landingsområdet på stranden. Nok en gang vant de tyrkiske styrkene kappløpet om åsene ved å sikre Anafartahøydene, og fronten ved Suvla ble enda et tilfelle av statisk skyttergravskrig.
Før offensiven var det avledende angrep ved Helles og Anzac Cove. Ved Helles ble det avledende slaget ved Krithia vingård enda en meningsløs trefning, med store tap for begge sider uten noen endring av stillingene. Ved Anzac Cove ble angrepet på de tyrkiske skyttergravene ved Lone Pine av den australske 1. divisjon en sjelden suksess. Hovedangrepet mot høydene Chunuk Bair og høyde 971 var mindre vellykket.
Styrken som trengte frem mot høyden Chunuk Bair besto av «New Zealand Infantry Brigade», de var 500 meter fra toppen ved daggry den 7. august, men klarte ikke å erobre toppen før neste morgen. Denne forsinkelsen hadde fatale følger for et annet tilstøtende angrep den samme morgenen. «Australian 3rd Light Horse Brigade» angrep ved «Nek» samtidig som newzealenderne avanserte ned fra Chunuck Bair mot bakpartiet av de tyrkiske forsvarerne. Den newzealandske styrken holdt ut i to dager på Chunuck Bair før de fikk avløsning av to bataljoner fra «Wiltshire and Loyal North Lancashire Regiments». Et massivt motangrep, personlig ledet av Mustafa Kemal jaget de to bataljonene fra høydene.
Et annet planlagt angrep på høyde 971 ble aldri gjennomført, angrepsstyrken med «Australian 4th Infantry Brigade» og en indisk brigade hadde problemer med terrenget, og gikk seg vill i løpet av natten. Alle påfølgende angrep ble lett slått tilbake av de tyrkiske forsvarerne, med store tap for de allierte styrkene.
Styrkene ved Suvla ble forsterket av den britiske 53. og 54. divisjon og 2. kavaleridivisjon. Den uheldige britiske 29. divisjon ble også flyttet fra Helles til Suvla for et nytt fremstøt. Det siste britiske forsøket på å gjenopplive offensiven kom den 21. august med angrep mot Scimitar Hill og høyde 60. Kontroll over disse to høydene ville ha samlet frontene ved Anzac Cove og Suvla, men ingen av angrepene førte frem. Da kampene ved høyde 60 opphørte den 29. august var slaget om Sari Bair-høydene, og i realiteten kampen om hele Gallipolihalvøya, over.
Evakuering.
W-stranden, Helles, den 7. januar 1916 rett før den endelige evakueringen
Etter den mislykkede offensiven i august ble Gallipolioperasjonen stilt i bero mens dens videre skjebne ble diskutert. Den vedvarende mangelen på suksess begynte endelig å gjøre et inntrykk i Storbritannia ettersom nyheter ble smuglet ut av journalister (Keith Murdoch og Ellis Ashmead-Bartlett) som diskrediterte general Hamiltons innsats. Misfornøyde høyere offiserer, som general Stopford, bidro også til at situasjonen så mørk ut. Muligheten for å evakuere styrkene ble lansert den 11. oktober 1915, men general Hamilton motsatte seg forslaget idet han fryktet for hva det ville bety for britisk prestisje. Kort etter ble han avløst som kommandant for styrken av generalløytnant Charles Carmichael Monro.
Situasjonen ble komplisert ved Bulgarias inntreden i krigen på Sentralmaktenes side. Den 15. oktober åpnet britene en andre front i Middelhavet ved Thessaloniki, et frontavsnitt som kom til å konkurrere med Gallipoli om forsterkninger. Ved Bulgarias inntreden på dets side fikk Tyskland en direkte landrute til Tyrkia som ble brukt til å forsyne Tyrkia med tungt artilleri for beleiring; det kom til å ha en ødeleggende effekt på de allierte skyttergravene, særlig på de tette frontlinjene ved Anzac Cove.
Etter å ha vurdert situasjonen ved fronten anbefalte general Monro evakuering. Krigsministeren, general Kitchener, mislikte tanken på evakuering og avla et personlig besøk for å vurdere situasjonen sammen med de tre korpskommandantene; det britiske 8. korps ved Helles, det britiske 9. korps ved Suvla og ANZAC. Etter inspeksjonen ble det bestemt at evakueringen skulle gjennomføres.
Evakuering av 14. divisjoner, tett innpå fienden og om vinteren ville bli vanskelig og store tap ble ansett som sannsynlig. Den uholdbare situasjonen for de allierte styrkene ble tydeliggjort den 27. november da en kraftig storm i tre dager herjet fronten. Deretter fulgte en snøstorm ved Suvla tidlig i desember. Regnet fylte skyttergravene, soldater druknet og lik som ikke var begravet fløt ned i stillingene.
Ironisk nok ble evakueringen den største allierte suksessen under felttoget. Suvla og Anzac Cove ble planlagt evakuert i slutten av desember, de siste troppene skulle forlate området før daggry den 20. desember 1915. Finurlige narretiltak ble utført for å lure de tyrkiske styrkene og hindre dem i å oppdage at de allierte styrkene trakk seg tilbake. Ved Anzac Cove var troppene fullstendig tause i en time eller mer, inntil nysgjerrige tyrkiske soldater undersøkte skyttergravene og ble skutt, det gjorde igjen at de tyrkiske styrkene senere ikke reagerte på stillstand ved fronten. Etter hvert som det ble stadig færre soldater i skyttergravene ble geværer arrangert slik at vann som dryppet i kar var koblet til avtrekkeren.
Helles ble holdt i fall britene ønsket å fortsette felttoget. Den 27. desember ble det imidlertid bestemt at også Helles skulle evakueres. Tyrkerne var nå varslet om at en evakuering var sannsynlig og angrep den 6. januar, men angrepet ble slått tilbake. De siste britiske troppene forlot Gallipoli ved «Lancashire Landing» den 9. januar 1916.
Døde og sårede.
Tabellen til høyre gir en tilnærmet oversikt over drepte og sårede. I tillegg til disse tapene ble mange soldater syke under de vanskelige og svært usanitære forholdene under felttoget. Det er anslått at 145 000 britiske soldater alene ble rammet av sykdom under ekspedisjonen. Allierte styrker ble anklaget for å ha angrepet tyrkiske feltsykehus under felttoget, i juli 1915 hadde det osmanske riket 25 felthospital med totalt 10 700 senger og tre hospitalskip. Den franske regjeringen avviste anklagene, og den britiske regjeringens respons var at om det hadde skjedd, så var det hendelige uhell. Russland på sin side anklaget det osmanske riket for å angripe to av dets hospitalskip, men det osmanske riket avviste dette og sa at skipene hadde blitt minesprengt.
Commonwealth War Graves Commission vedlikeholder de 31 allierte krigskirkegårdene på Gallipolihalvøya; seks ved Helles, fire ved Suvla og 21 ved Anzac Cove. For mange av de som ble drept, og for de sårede som døde på hospitalskip, er det ingen kjent grav. De tap de britiske sjøstridskreftene hadde er ikke nevnt på minneplakettene ved Gallipoli, de er listet på minnesteder i Storbritannia. Det er bare en fransk krigskirkegård på Gallipolihalvøya, ved stranden Soroz, hvor de franske styrkene hadde sin base under slaget. CWGC har også to krigskirkegårder knyttet til felttoget på den greske øya Limnos.
Det er ingen store tyrkiske krigsgravplasser på halvøya, men det er et større antall minnetavler.
Ettervirkninger av Gallipoli.
Winston Churchill som ung fremgangsrik minister i 1912, tre år senere fikk hans karriere en stygg skramme ved nederlaget i slaget ved Gallipoli
Det osmanske riket hadde blitt stemplet som «Europas syke mann» av Tsar Nikolaj I av Russland, men etter seieren ved Gallipoli fikk imperiet fornyet selvtillit. Den tyrkiske kommandanten ved Gallipoli, Kemal Atatürk, fikk sterkt øket sin popularitet og skulle etter hvert bli kjent som det moderne Tyrkias grunnlegger.
Blant de allierte generalene markerte Gallipoli slutten på karrieren for Hamilton og Stopford, mens de australske generalene John Monash og Henry Chauvel utmerket seg, og avanserte etter hvert til å kommandere korps på vestfronten.
Den unge og energiske marineministeren Winston Churchill og den aldrende admiral John Fisher gikk begge av grunnet fiaskoen ved Gallipolli. Forsvarsministeren, Lord Kitchener var for populær til å bli straffet, men hans ry ble redusert og han ble i stigende grad overkjørt av sine kolleger inntil sin død året etter. Gallipoli var også medvirkende til statsminister Asquiths avgang i 1916.
Betydningen av slaget ved Gallipoli er sannsynligvis kjent sterkest i Australia og New Zealand hvor det var den første store krigen de to unge nasjonene opplevde. Før Gallipoli var innbyggerne i de to landene stolte medlemmer av det uovervinnelige britiske imperiet, Gallipoli og tre lange år på vestfronten skulle gi den oppfatningen et grunnstøt.


Beleiringen av Helsingborg.
Beleiringen av Helsingborg var Danmark-Norges siste seier på Skåne og dessuten en av de verste feiltakelser under krigen. Istedenfor å unnsette garnisonen under Det andre slaget om Kristianstad valgt danskene å beleire og tar Helsingborg, dermed mister mye verdifull tid og kom sent til Kristianstad.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Lund desember 1676 og Slaget ved Landskrona juli 1677 var danskene tvunget over på defensiven med bare to vitale besittelser tilbake, Landskrona og Kristianstad. Christian V var ikke helt slått dagene etter det siste storslaget og vil søke et nytt slag ved å rykket mot Helsingborg som var tatt tilbake av svenskene sent i desember 1676 i august 1677. Men hans generalene var motvillige og motløst slik at man til slutt var enig om å lot syv rytterregimenter under general Baudissin foretar et tokt mot Kristianstad for å lokket vekk Karl XI med hans hær så man kunne flyttet hæren mot nord. Dette lykkes, men fulgt til den uforutsette konsekvensen ved at Karl XI besluttet seg for å sette Kristianstad under beleiring. I mellomtiden hadde mangel på underhold og en apatisk stemning blant befalet fulgt til den tunge besluttelsen om å trekke ut styrkene til fordel for en ekspedisjon til Rügen i september og for å hjelpe Brandenburg.
Utover høsten og vinteren blir krigen gradvis en konflikt mellom patruljer og raidingsstyrker som hjemsøkte de skånske traktene som blir åsted for ødeleggelse, plyndring, sanking av kontribusjon som stadige blodige trefninger og kamper. Allerede under Baudissins retrett til Landskrona så man de første eksempler på brente jords taktikk av de danske soldatene mens snapphanene blir mer aktiv enn før med stadige overfall og plyndringstokt. Ved å la de svenske soldatene bli på fremmed jord under vinterkvarteret blir sivilbefolkningen utarmet og tvunget til mer voldelig motstand. Men krigstrøtthet sprede seg også slik at danskene som fikk et forklaringsproblem ovenfor skåningene med deres fremferd, fikk færre rekrutter for friskytterne.
Det neste året startet med overførelser av danske tropper over Øresund slik at et større tokt kunne skjer under ledelse av to generalmajorer med 700 mann den 26. april 1678 fra Landskrona mot Ängelholm nordøst for Helsingborg i hensikt på å avskåret forbindelsene mellom festningsbyen og hovedkvarteret for Karl XI i Ljungby, Småland. Ängelholm blir inntatt under storming dagen etterpå av danskene som ikke gav nåde til den mindre garnisonen på 130 svenskene og heller ikke til sivilbefolkningen. Deretter begynner danskene å systematiske ødelegger vestlige Skåne vekk fra Øresundskysten, slått vekk flere patruljer og tok til fange 125 svenskene i Borgeby to uker senere. Det var for å hindret den svenske hæren fra å kunne nærme seg Landskrona eller Helsingborg, herregård og slott som mindre befestninger samt mer solide bygninger av militær verdi blir brent ned eller brutt ned. For å hindret at man kunne livnære seg på landet blir fedrift og annet husdyr tatt vekk, tusener av kyr, gris, sau og annet blir bortført. Dette felttoget startet ved 26. april blir på den danske siden betegnet som «"Studekrigen"» fram til tidlige juni 1678.
Ved 7. juni 1678 startet danskene en innringning av Helsingborg med flere tokter mot de mindre befestninger som å holde festningen avskåret fra resten av Skåne. Men for å kunne fullført dette måtte skansen i Knudstrup ødelegges og etter flere mislykkede angrep klart endelige hertugen av Croy å inntar den med 400 soldater og 9 skytser den 21. juni. Den svenske garnisonen på 110 mann måtte overgir seg etter et tap på 5 drepte og flere sårede.
Beleiringen.
Beleiringen var allerede startet den 9. juni 1678 da hertugen av Croy angriper og inntok byen som for fjerde gang i krigen blir plyndret og deretter satt inn beleiringstrenet mot festningen under kommandant Carl Hårds ledelse. Kort etterpå kom Christian V med 7 000 mann fra Landskrona og deretter hjelpe hertugen. Men Hård verget seg hardnakket og klart å stoppet de første angrepene slik at offiserer begynner å fryktet for utfallet av beleiringen.
Karl XI fikk lært om beleiringen av Helsingborg og besluttet seg å unnsette denne ved å brøt opp med 7 000 ut av de over 9 000 menn ved Kristianstad ikke minst siden den viktige skansen i Knudstrup var tatt den 21. juni. Han for deretter vestover, men erfaringer fra august 1677 gjorde at man marsjere framover langsomt og nådde Skarholt ved Getinge bro den 30. juni der han så svenske faner på vei fra Helsingborg.
Da skansen i Knudstrup var tatt, vendt man så seg mot befestningen på Erichssholm litt lengre vekk og der fikk snapphanene i nærheten tak på et intakt brev fra den svenske kongen som skulle til kommandanten Hård i Helsingborg. Velkjent med kodespråket hos svenskene var det mulig å forfalsket et brev med et autentisk underskrift av Karl XI og hans segl. Deretter kunne hertugen av Croy som hadde funnet på denne krigslisten med den danske kongens hjelp, sende brevet til svenskene i Helsingborg gjennom en prestefru som var truet til å gjør det siden hennes mann var satt i arrest hos danskene som utpressing.
Hård derfor trodde at brevet var ekte og besluttet seg å overgir etter instruksjoner på brevet som underrettet ham at intet hjelp var på vei. Samtidig hadde danskene foretatt synlige forberedelser for storming for å settet et press på ham. Den 27. juni 1678 marsjere så Hård ut med sin besetning under militær heder og overlatt festningen til danskene.
Etterspillet.
Da Karl XI møtte Hård og fikk lært hvorfor obersten hadde ikke fulgt ordrer, ble han fra seg av vrede og umiddelbart satt den uheldige obersten i arrest den 30. juni, anklaget ham for å være lettlurende og en «narr». Hård i det minst fikk beholdt liv og eiendom ved å kunne forsvare seg med at han var utsatt for en utspekulert list ved bruk av den svenske kongens segl under krigsretten selv om han blir avskjedet som offiser.
Deretter måtte Karl XI vende tilbake til Kristianstad. Men Christian V brøt ikke opp fra Landskrona med sin hær før den 15. juli 1678, man hadde sløst bort for mye tid på å rensket vestlige Skåne for livsnødvendigheter og mulige befestninger og deretter på å tar Helsingborg slik at Kristianstad var på randen av overgivelse ved midten av juli. Arensdorff som overgeneral var sterkt mot unnsetning og vil ikke våge å søke slag, hans strategi var altfor langsomt og nølende. Så idet man endelige kunne startet på felttoget mot Kristianstad var det nesten for sent.
Ved 30. juli 1678 måtte Christian V til slutt erkjennet at krigen var tapt gjennom hans dårlige ledelse og en stab som var full av kranglevoren offiserer under en svak overgeneral. Seieren i Helsingborg smaker nå bittert fordi tapet av nøkkelen til østlige Skåne ment at deres muligheter for å kunne får de tapte provinsene på den andre siden av Øresund var blitt redustert.
Da den danske hæren kom tilbake til Sjælland i september 1678 besitter nå danskene bare Landskrona innesluttet av svenskene og Helsingborg. Ystad blir oppgitt til slutt av admiral Juel som ført med seg mange skåninger som rømte deres by som blir satt i flammer. Christian V hadde oppgitt Skåne, Halland og Blekinge.
Kilde.
Claes-Göran Isacson "Skånska kriget 1675-1679" 2000 ISBN 91-88930-87-4
Helsingborg


Quim.
Joaquim Manuel Sampaio Silva (født 21. november 1975 i Vila Nova de Famalicão) mest kjent under kallenavnet Quim er en portugisisk fotballspiller. Han er målvakt for Benfica og det.


Kiowa County (Colorado).
Kart over Colorado der Kiowa er markert med rødt
Kiowa County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger øst i staten og det grenser mot Cheyenne County i nord, Bent County og Prowers County i sør, Otero County i sørvest, Crowley County i vest og mot Lincoln County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Kansas i øst.
Kiowa Countys totale areal er 4 625 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 622 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eads som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Bent County og det har fått sitt navn etter indianerstammen Kiowa som bodde i de østre delene av Colorado før europeene.


Kabba Samura.
Kabba Samura (født 26. november 1981) er en fotballspiller fra Sierra Leone som spiller for HJK Helsinki. Han har tidligere spilt for Aalesunds Fotballklubb.


Christian Negouai.
Christian Negouai (født 20. januar 1978) var midtbanespiller i fotball for Aalesunds Fotballklubb i Adeccoligaen 2006. Han har tidligere spilt for Manchester City og Standard Liege. Negouai fikk lite spilletid og ble sendt hjem til Frankrike før sesongslutt. Han var plaget av skader i sin tid i Aalesunds FK.


Rui Costa.
Rui Manuel César Costa (født 29. mars 1972 i Amadora i Portugal) er en portugisisk tidligere fotballspiller. Han var offensiv midtbanespiller i SL Benfica etter å ha spilt for den italienske klubben AC Milan i fem år. Costa ga seg på det portugisiske landslaget etter EM på hjemmebane i 2004. Han fikk i alt 95 landskamper og scoret 25 mål for Portugal. Costa gikk fra Benfica til Firenzeklubben ACF Fiorentina i 1994. Der spilte han fram til 2001. Da dro han til AC Milan. Etter et tolv år langt opphold i italiensk fotball dro han tilbake i Benfica. Mancester United-trener Sir Alex Ferguson sa alltid at Rui Costa var en av hans favorittspillere og vurderte flere ganger å hente ham til Old Trafford. I 2004 var Rui Costa på Pelés liste over de 125 beste dalevende fotballspillere.


Makedonias herrelandslag i fotball.
Makedonias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Republikken Makedonia, og dette landslaget blir administrert av Makedonias fotballforbund. Det makedonske fotballforbundet ble stiftet i 1909, og de ble medlem av FIFA i 1994. Makedonia har aldri deltatt i VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Gradski Stadion i Skopje.
VM-resultater.
Makedonia var fram til 1990 en del av
EM-resultater.
Makedonia var fram til 1992 en del av


Kit Carson County.
Kit Carson County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger øst i staten og det grenser mot Yuma County i nord, Cheyenne County i sør, Lincoln County i vest og mot Washington County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Kansas i øst.
Kit Carson Countys totale areal er 5 598 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 011 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Burlington som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Elbert County og det har fått sitt navn etter pelsjegern og pionieren Kit Carson (1809–1868).


Gjenforening.
Gjenforening har flere betydninger og brukes om flere prosesser for gjenopprettelse av territoriell integritet eller politiske unioner.


La Plata County.
Kart over Colorado der La Plata er markert med rødt
La Plata County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot San Juan County i nord, Hinsdale County i nordøst, Doleres County i vest, Montezuma County i nordvest og mot Archuleta County i øst. Det har også grense mot delstaten New Mexico i sør.
La Plata Countys totale areal er 4 403 km² hvorav 20 km² er vann. I 2003 hadde fylket 46 229 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Durango som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1874 av land som ble skilt ut fra fylkene Conejos og Lake County. Det har fått sitt navn etter elven La Plata River og fjellet La Plata Mountains som er oppkalt etter det spanske ordet for sølv.


Las Animas County.
Kart over Colorado der Las Animas er markert med rødt
Las Animas County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Otero County og Pueblo County i nord, Bent County i nordøst, Baca County i øst, Costilla County i vest og mot Huerfano County i nordvest. Det har også grense mot delstaten New Mexico i sør.
Las Animas Countys totale areal er 12 368 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 207 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Trinidad som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1866 av land som ble skilt ut fra Huerfano County og det har fått sitt navn etter elven "El Rio de los Animas Perdidas en Purgatorio" som renner gjennom fylket.


Universal Media Disc.
Universal Media Disc (UMD) er en liten disk som leses optisk, utviklet av Sony for bruk i PlayStation Portable (PSP).
Disken er 64 millimeter i diameter, 4,2 millimeter tykk, og veier 10 gram. De har en lagringskapasitet på 1,8 gigabyte (to-lags) og 900 megabyte på ett-lags.
Disken er kryptert med AES 128.


Lincoln County (Colorado).
Kart over Colorado der Lincoln er markert med rødt
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger øst i staten og det grenser mot Washington County i nord, Kit Carson County og Cheyenne County i øst, Crowley County og Kiowa County i sør, Elbert County og El Paso County i vest, Arapahoe County i nordvest og mot Pueblo County i sørvest.
Lincoln Countys totale areal er 6 699 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 087 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hugo og fylkets største by er Limon.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra fylkene Bent og Elbert County. Det har fått sitt navn etter USAs 16. president, Abraham Lincoln.


Blu-ray Disc.
thumb
thumb
Blu-ray Disc (BD) er et optisk lagringsmedium utviklet av en gruppe elektronikkselskaper for lagring av store mengder data og avspilling av høyoppløselig film gjennom organisasjonen Blu-Ray Disc Association. Blu-ray konkurrerte med HD DVD om å bli den neste standarden for optiske medier, det vil si etterfølgeren til DVD. Etter at Toshiba den 19. februar 2008 annonserte at de avsluttet sin satsning på HD DVD, er det Blu-Ray som seiler opp som denne etterfølgeren.
Navnet.
Navnet "Blu-ray Disc" kommer fra den blåfiolette laseren som benyttes til lesing av og lagring til platene. En Blu-ray Disc kan lagre mye større mengder data enn en tradisjonell DVD-plate, på grunn av laserens bølgelengde (405 nm), som er kortere enn i DVD-lesere og -brennere. (DVD-brennere bruker en bølgelengde på 650 nm, CD-brennere 780 nm.) Dette gjør det mulig å lagre større mengder data på den samme fysiske størrelsen.
Marked.
Man kan få kjøpt filmer på Blu-ray i de alle fleste butikkene, og markedsandelen øker stadig. Mange vil si Playstation 3 har hatt mye å si for Blu-ray diskens suksess, da spillene benytter seg av Blu-ray-disker, i tillegg til at den kan spille av Blu-ray-filmer.
Lagringsplass.
Sammenlignet med HD DVD, kan Blu-ray lagre større mengder data per lag. Dagens plater (2008) kan inneholde opp til 25 gigabyte med data på ett lag og 50 på to (henholdsvis 23,3 og 46,6 GiB), mens testplater kan inneholde opp til 200 gigabyte.


Georgias herrelandslag i fotball.
Georgias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Georgia, og dette landslaget blir administrert av Georgias fotballforbund. Det georgiske fotballforbundet ble stiftet i 1990, og de ble medlem av FIFA i 1992. Georgia har aldri deltatt i VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Stadion Boris Paichadze i Tbilisi.


Mesa County.
Mount Garfield, nær Grand Junction i Mesa County
Kart over Colorado der Mesa er markert med rødt
Mesa County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger vest i staten og det grenser mot Garfield County i nord, Pitkin County og Gunnison County i øst, Delta County i sørøst og mot Montrose County i sør. Det har også grense mot delstaten Utah i vest.
Mesa Countys totale areal er 8 653 km² hvorav 35 km² er vann. I 2000 hadde fylket 116 255 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grand Junction som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1883 av land som ble skilt ut fra Gunnison County og det har fått sitt navn etter det spanske ordet "mesa" som betyr platå eller høyslette.


Levemir.
Levermir (insulin detemir) er et basalt insulin-analog som ble lansert i 2004 av Novo Nordisk. Insulinet baserer seg på rDNA.
Insulinet har en mye lengre og flatere virkekurve enn tidligere typer langtidsvirkende insulin (NPH-insulin). Per i dag dekkes ikke Levemir generelt på blå-resept da studier ikke rettferdiggjør de økte omkostningene med skifte fra NPH-insulin til insulin detemir (Levemir).


Mineral County (Colorado).
Kart over Colorado der Mineral er markert med rødt
Mineral County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Saguache County i nordøst, Rio Grande County i øst, Archuleta County i sør og mot Hinsdale County i vest.
Mineral Countys totale areal er 2 273 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 831 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Creede som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1893 av land som ble skilt ut fra fylkene Hinsdale og Rio Grande County. Det har fått sitt navn etter de mange verdifulle mineralfunnene i fjellene og elvene i området.


Gravøl.
Gravøl er betegnelsen på et gjestebud i etterkant av en begravelse, som etter tradisjonen gjerne holdes sju dager etter at dødsfallet har funnet sted. Da var likvaka over.
Historie.
Skikken med gravøl går tilbake til hedensk tid, og har egentlig aldri vært preget av sorg over den avdøde. Formålet har vært å hedre minnet, snarere enn å dele og bearbeide sorg. Var den døde husbonden på gården, ble gravølet dessuten koblet sammen med arveølet, som markerte arvingens høytidelige overtagelse av gården.
Ledd i den allmene drikkekultur i Norge.


Moffat County.
Kart over Colorado der Moffat er markert med rødt
Moffat County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Routt County i øst og mot Rio Blanco County i sør. Det har også grense mot delstatene Utah i vest og Wyoming i nord.
Moffat Countys totale areal er 12 305 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 184 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Craig som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1911 av land som ble skilt ut fra Routt County og det har fått sitt navn etter jernbaneeieren David Moffat.


Montezuma County.
Kart over Colorado der Montezuma er markert med rødt
Montezuma County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Dolores County i nord, San Juan County i nordøst og La Plata County i øst. Det har også grense mot delstatene New Mexico i sør, Arizona i sørvest og mot Utah i vest.
Montezuma Countys totale areal er 12 305 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 830 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cortez som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra La Plata County og det har fått sitt navn etter Aztekindianernes høvding, Montezuma i Mexico.


Russlands herrelandslag i fotball.
Russlands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Russland, og dette landslaget blir administrert av Russlands fotballforbund. Det russiske fotballforbundet ble stiftet i 1912, og de ble også medlem av FIFA dette året. Landet har kvalifisert seg til to VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Olimpijskij Stadion Luzjniki i Moskva.


Ladningsbærere.
Elektrisk strøm er en forflytning av elektrisk ladning. Selve ladningene som forflyttes kan være bundet til endel forskjellige bevegelige strukturer, men selve ladningene utgår alltid fra de subatomare partiklene elektroner og protoner. Alle forskjellige strukturer som oppviser bevegelige ladninger kaller vi med et samlende begrep ladningsbærere.
Elektronet.
Den enkleste ladningsbæreren er elektronet, som oppviser en "negativ" ladning. Ladningens størrelse er en elementærladning, noe som betyr at vi ikke kjenner til noen strukturer som har mindre ladning enn denne. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Oil-drop_experiment, og Robert Andrews Millikan). Elektronet er den viktigste ladningsbæreren i elektriske og elektroniske kretser; den er meget lettbevegelig på grunn av sin lave masse. Elektronet er ladningsbæreren både i vanlig elektrisitet som også i elektronikk og i halvledere. Elektroner ledes i vacuum i elektronrør som radiorør og bilderør, samt i elektronmikroskop. Elektroner spiller hovedrollen også ved overspenninger i forbindelse med tordenvær (lynnoppslag) og andre gnister.
Protonet.
Bevegelse av isolerte protoner, de positive motstykkene til elektronene, er en langt sjeldnere begivenhet. Protonene har mye større masse enn elektronene og sitter for det meste fast bundet i strukturen sin, som kan være et krystallgitter eller ikke. Ladningen er likevel den samme som for elektronet, men med positivt fortegn. Det er helst i menneskelig skapte maskiner at protoner beveges her på jorda, som i forskningsøyemed for partikkelfysikk. I sola er trykk og temperatur av en slik størrelsesorden at protonene ikke er fast bundet, men opptrer i et plasma. Protoner kan derfor være ladningsbærere på sola og i akseleratorer.
Atomer og molekyler.
Atomer og molekyler kan ha et over- eller underskudd på antall elektroner (i forhold til de fastsittende protonene) og kan derfor oppvise ladninger av begge polariteter. Hvis disse strukturene sitter fast, som de gjør i faste stoffer, kan de ikke bidra til strømledning. Oppløst i for eksempel vann kan slike strukturer danne egne mobile enheter som vi da kaller ioner. Positivt ladete ioner har underskudd av elektroner og kalles kationer. Anioner har overskudd av elektroner. Navnene er gitt av hva ionene tiltrekkes av; anode positiv og katode negativ. Begge typer ioner kan finnes i samme løsning. Praktisk anvendelse finner vi fremfor alt i batterier og akkumulatorer, men også i galvanisk teknikk. Havvann leder strøm ved ioner.
Hull.
I halvlederteknikk brukes den positive ladningsbæreren "hull" ved beregninger. Hull er ikke en fysisk ladningsbærer, men en teoretisk størrelse som er grei å bruke for dypere forståelse og beskrivelse av halvledere. Hull er et begrep som kun finner anvendelse i et krystallgitter der elektronene har faste plasser som kan være besatte av et elektron eller være ledige. Hull er en annen betegnelse for en ledig plass; en mangel av et elektron. Når et elektron beveger seg ett hopp til høyre har den ledige plassen beveget seg ett hopp til venstre. Matematikken i halvledereteorien betrakter hullene, de ledige plassene, som egne ladningsbærere. Hull og elektroner har forskjellige mobiliteter, hvor hull er noe tregere enn elektroner. Den typen ladningsbærer som det er flest av i halvlederen, kalles majoritetsbæreren og får enten P (positiv, hull) eller N (negativ, elektroner) som betegnelse.
Antipartikler.
Antipartikler utgjør sjeldne, eksotiske avvik. Positronet er antipartikkelen til elektronet; den har samme masse men har positiv ladning lik elektronets i størrelse. Antiprotonet har samme masse som protonet, men ladningen er lik elektronets. Disse to partiklene har meget kort levetid idet de forvandles til strålingsenergi når de treffer sine allestedsnærværende motstykker. Disse partiklene oppstår ved radioaktivitet og ved kollisjoner i akseleratorer.


Montrose County.
Kart over Colorado der Montrose er markert med rødt
Montrose County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i vest i staten og det grenser mot Mesa County i nord, Delta County i nordøst, Gunnison County i øst, Ouray County i sørøst og San Miguel County i sør. Det har også grense mot delstaten Utah i vest.
Montrose Countys totale areal er 5 808 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 432 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montrose som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1883 av land som ble skilt ut fra Gunnison County og det har fått sitt navn etter byen Montrose City.


Kjell Øvre Helland.
Kjell Øvre Helland er nyhetsdirektør i TV 2. Øvre Helland er født og oppvokst i Modalen, og etter flere år som journalist i Bergens Tidende, der han bl.a. vant Narvesenprisen, begynte han som vaktsjef i TV 2. Her ble han senere nyhetssjef, nyhetsredaktør og fra 2005 nyhetsdirektør.


Morgan County (Colorado).
Kart over Colorado der Morgan er markert med rødt
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Logan County i nordøst, Washington County i øst, Adams County i sørvest og mot Weld County i vest.
Morgan Countys totale areal er 3 351 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 171 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Morgan som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Weld County og det har fått sitt navn etter oberst Christopher A. Morgan.


Washington County (Colorado).
Kart over Colorado der Washington er markert med rødt
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Logan County i nordøst, Kit Carson County i sørøst, Lincoln County i sørvest, Adams County, Arapahoe County og Morgan County i vest og mot Yuma County i øst.
Washington Countys totale areal er 6 537 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 926 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Akron som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1887 av land som ble skilt ut fra Weld County og det har fått sitt navn etter USAs første president, George Washington.


Otero County (Colorado).
Kart over Colorado der Otero er markert med rødt
Otero County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Crowley County i nord, Kiowa County i nordøst, Bent County i øst, Las Animas County i sør og mot Pueblo County i vest.
Otero Countys totale areal er 3 289 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 311 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen La Junta som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Bent County og det har fått sitt navn etter Miguel Otero, grunnlegger av byen La Junta.


Armenias herrelandslag i fotball.
Armenias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Armenia, og dette landslaget blir administrert av Armenias fotballforbund. Det armenske fotballforbundet ble stiftet i 1992, og de ble også medlem av FIFA dette året. Landet har aldri kvalifisert seg til noe VM-sluttspill. Nasjonalstadion er Hrazdan i Jerevan.


Hoji.
Hoji er, ifølge japansk mytologi, en ond ånd og en transformasjon av ånden "Tamamo no Mae", en ond rev som forvandlet seg selv til en vakker kvinne for å fortrylle keiser Konoe. Da Tamamo-no-Mae mislyktes i sitt forsøk på å drepe keiseren og overta tronen, forvandlet hun seg tilbake til sin opprinnelige reveform, og ble deretter forfulgt og drept av den kjente krigeren Miura-nosuke. Etter at reven døde, ble liket omgjort til "Sessho-seki" ("Drapsstein").
Hoji er sagt å ha hjemsøkt denne steinen i den japanske provinsen Nasu), frem til den buddhistiske presten Genno stoppet for å hvile ved steinen, og ble truet av Hoji. Genno utførte spesielle åndelige ritualer, og ba ånden tenke over sin åndelige frelse. Hoji ga seg til slutt, og sverget på at hun aldri skulle hjemsøke steinen igjen.


Hysj! Hysj!
Hysj! Hysj var en av Norges ledende musikkbutikk-kjeder på 1990-tallet før den ble slått konkurs 11. juni 2002.
Hysj! Hysj! hadde i 2000 en omsetning på drøyt 349 millioner kroner, men resultatet før skatt var likevel ikke bedre enn 2,3 millioner i minus. I tillegg til sine 41 butikker fra Mosjøen til Kristiansand, hadde kjeden også to utsalgssteder i Stockholm, og drev dessuten både postordre og nettsalg i samarbeid med det innfusjonerte selskapet Compact Huset. Nedleggelsen kom som følge av likviditetsproblemer så kraftige at kjeden ble nektet å kjøpe inn titler fra distribusjonskanalen ENS, som består av Universal Music, EMI og Sony.
Tretten av de 41 utsalgene var franchise-foretak, og mange av disse gikk etter konkursen inn i kjeden Musikkverket.


Resonator.
En resonator betegner et 3-elements system med en mere eller mindre utpreget resonansfrekvens. En annen betegnelse for resonatoren er en harmonisk oscillator.
Fire innsvingningsforløp med forskjellige resistansverdier og tilhørende dempninger
Eksempler på to fremtredende fysiske resonatorer er
En resonators frekvens bestemmes av de to førstnevnte komponentene som er tapsløse og altså ikke avgir energi som varme. Friksjonen eller motstanden bestemmer tapet, energiforbruket, samt viktige karakteristiske trekk ved resonatorens oppførsel. For matematiske sammenhenger, se Andreordens dynamisk system.
Den kritiske dempningen er derfor den hurtigste for å oppnå stillstand etter et sjokk.
Resonatoren er en fundamental funksjonsenhet i fysikken og kan beskrives nøyaktig med relativt enkle formler.
Eksemplet viser innsvingningsforløpet for fire forskjellige dempninger av en elektrisk serieresonanskrets. Kretsen drives av en ideell spenningskilde som gir en transient fra 0 til 1 V ved t=0. Spenningen over terminalene til høyre blir observert i diagrammet. Kondensatoren har verdien 1 uF, spolen 1 H. Resonansfrekvensen blir derved 159.2 Hz. Kritisk dempning forlanger en motstandsverdi på 2 kOhm, her kalt 1x. Motstanden har verdiene 4x, 1/4 x og 1/40 x av denne verdien for de tre andre innsvingningsforløpene. For denne koplingen oppnås kritisk dempning ved formula_1


Erlend Jentoft.
Erlend Jentoft (født 16. mars 1976 i Trondheim) er en norsk saksofonist og komponist.
Han utdannet seg ved Jazzlinja på NTNU fra 1995 til 1999 og har siden etablert sitt eget E. J. Band og spilt i Division Hybrid. Siden 2001 har han også medvirket i orkesteret Fiber med Don Tomaso på elektronikk, Jon Krogstad som bassist, Håvard Stubø på gitar og Magnus Forsberg på trommer (flere EP). Til sist nevnes trioen Concrete med Truls Rønning på trommer og Ola Høyer på bass.
Jentoft har komponert og arrangert flere stykker for kammerensembler, mest spilt er stykkene for saksofonkvartett, -kvintett og storband. Jentoft har også komponert filmmusikk for filmen Remote og musikk til flere teaterstykker. Jentoft har spilt en rekke konserter både i og utenfor Norge.
Jentoft, Erlend
Jentoft, Erlend


Trude Brænne Larssen.
Trude Brænne Larssen (født 1. januar 1967 i Tønsberg i Vestfold) er en norsk forfatter og journalist.
Hun begynte som tegneserieforfatter, og debuterte som romanforfatter i 1996 med underholdningsserien "Ulveøyne". Hun har utgitt seriene Holmegaard" (12 bind), "Ulveøyne" (25 bind) og "Rimfrost" (14 bind). Hun bidro til serien "Emilies Tid", som var et samarbeid mellom henne, May Grethe Lerum og Anne B. Ragde, og som ble utgitt under fellespseudonymet Helene Holst-Hammerfeldt. Hennes siste serie var "Legdebarna" (15 bind), der siste bok i serien utkom høsten 2011. De fleste av bøkene hennes er utgitt på Cappelen Damm forlag.
Hun har utgitt over 70 bøker i løpet av to tiår.
Trude Brænne Larssen er bosatt i Horten. Siden 2009 har hun jobbet som journalist i lokalavisen Gjengangeren - først som tilkallingsvikar til 2010, deretter som vikar på heltid, og fra 2012 som fast ansatt journalist.


Åslaug Sigurdsdatter.
Heimer og Åslaug SigurdsdatterÅslaug Sigurdsdatter, også kalt Kråka, var ei mytologisk trollkyndig kvinne i norrøn mytologi som opptrer i Snorre Sturlassons "Edda", "Völsunga saga" og "Ragnar Lodbroks saga". Hun representerer et norrønt Askepott-eventyr.
Åslaug er datter av Sigurd Fåvnesbane og valkyrien Brynhild, men ble fostret av morens fosterfar Heimer. Etter at Sigurd og Brynhild er døde er Heimer bekymret for Åslaugs sikkerhet. Han lager en harpe stor nok til å skjule piken og reiser deretter rundt som en fattig harpespiller, bærende på harpen som skjuler piken.
Når de kommer til Spangereid i Lindesnes i Norge tilbringer de natten i huset til Åke og Grima. Åke mener han kunne se et kostbart klede stikke ut fra harpen. Han forteller det til sin kone Grima, og hun overtaler ham til å drepe Heimer mens han sover. Imidlertid når de brekker opp harpen oppdager de ikke noe annet enn ei liten jente på tre år som ikke kan snakke. De tar seg av henne, men gir henne ingen omsorg, kun hardt arbeid. For å skjule at hun er av god ætt, soter de til ansiktet hennes, tvinger henne til alltid å være skitten og gå i møkkete filler. På grunn av dette kaller de henne for «Kråka» ettersom hun er like svart som fuglen.
Kråka malt av Mårten Eskil Winge.Mange år senere kommer den store helten Ragnar Lodbrok til Norge etter at han hadde drept en mektig drage og blitt konge. Hans kone døde ifra ham og to sønner. Han sender to menn på land for skaffe brød. Kråka er ute og passer kyrne. Hun bader selv om Grima har forbudt henne å gjøre det, og avslører dermed sin skjønnhet. Brødet blir brent fordi Ragnars menn ser hennes skjønnhet og glemmer å passe brødbaksten. Når de ikke har brød å gi til Ragnar forteller de ham isteden om den vakre piken.
Ragnar sendte bud på henne, og for å teste hennes klokskap ga han beskjed om at hun ikke skulle komme påkledd eller avkledd, ikke sulten og ikke mett, ikke alene og ikke sammen med andre. Kråka kastet da et fiskegarn over seg, beit i en løk, og ble fulgt av en hund. Om bord på skipet imponerer hun Ragnar. Hvert av hans vers slår Kråka tilbake med et motvers. Han tilbyr henne en dronnings kåpe, men hun mener at det er mer passende at hun bærer kullsvarte filler som før. Hun vil derimot ta imot kåpen hvis han kommer tilbake og tar henne med seg.
Kråka forteller Grima og Åke at hun kjenner til deres mord på Heimer. Hun vil ikke overlate dem til Ragnar, men spår at hver eneste dag i resten av livene deres vil bli verre enn den forgående, og den siste vil bli den aller verste. Så forlater hun dem og blir med Ragnar når han kommer tilbake. Han vil øyeblikkelig gå til sengs med henne, men hun avviser ham og sier at de kun skal dele seng når de er gift slik at hennes barn ikke blir frillesønner. Hun ber om at de i tre netter skal ligge i samme seng, dog hver for seg. Ragnar går med på dette, men på den tredje natten klarer han ikke holde seg og legger seg på henne til tross for hennes profeti om at det barn som så blir født vil stå seg ille. Senere føder hun en gutt med kun brusk der hvor det vanligvis er bein. Det er Ivar og han ble kalt for Ivar Beinlause.
Deretter besøkte Ragnar Lodbrok Eystein Bele, også kalt for «Ilråde», som var hans lydkonge i Svitjod. Eystein overtalte Ragnar til å gifte seg med den svenske prinsessen Ingeborg og forkaste Åslaug. Mens Ragnar er på veg hjem igjen, hadde tre fugler allerede fortalt Kråka om hans planer. Hun går ham derfor i møte og forteller ham sannheten om hennes edle ætt. For å kunne bevise at hun virkelig er datteren til Sigurd som hadde drept Fåvne, en farlig drage eller slange, forteller hun at hun vil bære fram et barn hvis øye vil vitne om uhyret. Dette skjedde og hun fødte sønnen Sigurd som ble kalt for "Sigurd Orm-i-auga". Da Eystein Bele fikk høre at Ragnar hadde endret mening gjorde han opprør mot ham, men ble drept av Ragnars sønner på Kråkas befaling.
Under sitt siste hærtokt til England hadde ikke Ragnar Lodbrok hørt på Kråkas advarsler, noe som kom til å bli skjebnesvangert for ham. Da Ragnar ble kastet ned i ormegropen av kong Ælla II av Northumbria ble han beskyttet av magisk skjorte som Kråka hadde sydd for ham. Det var først da denne skjorten ble fjernet at slangene kunne bite Ragnar Lodbrok og således drepe ham.


Hugin og Munin.
Hugin og Munin er i norrøn mytologi navnet på de to ravnene til guden Odin. De to gammelnordiske ordene betyr «Tanken» og «Minnet».
Hver morgen når dagen gryr, flyr Hugin og Munin ut i verden. De flyr både over Åsgard og Midgard. De legger merke til det som skjer og de hører hva som blir sagt. På slutten av dagen kommer de tilbake og setter seg på skuldrene til Odin. De hvisker inn i øret til Odin hva de har sett og hørt både fra menneskenes og gudenes verden. Derfor er Odin den klokeste og mest kunnskapsrike av gudene.


Søndre Katland fyr.
Søndre Katland fyr ligger 2,5 sjømil ut fra Farsund. Det er et ledfyr i innseilingen til Farsund og uthavnen Loshavn. Søndre Katland er meget utsatt for vær og vind og har dårlig havn.
Fyret ble bygd i betong samtidig med Grønningen fyr utenfor Kristiansand. Begge disse fyrene ble satt i drift 1. september 1878.
Under stormer har sjøen slått inn vinduene i 2. etasje og gitt store vannskader. Hele fyrbygningen kunne bli overskyllet og selv pipa kunne bli fylt med vann. Havna på innsiden av skjæret hadde opprinnelig et naust av tre. Etter at hard sjø ødela bygningen, ble den erstattet av en bunkersliknende betongkonstruksjon som kunne beskytte båtene.
Da fyret var bemannet og matauk var viktig hadde man kjøkkenhage i jordkasser som ble tatt i hus hver høst.


Mean Season.
Mean Season var et straight edge hardcore-band fra Orange County, California, USA, som ble startet i 1992. Bandet hentet musikalske impulser fra hardcore, punk og heavy metal, mens tekstene hadde et svært personlig preg.
7" EP-en "Bleed to Me", som kom på New Age Records i 1992, ga bandet et navn innen den amerikanske hardcore-bevegelsen, et navn som ble større da de året etterpå turnerte i USA sammen med Unbroken. I 1994 dro de på Europa-turné sammen med No For An Answer og spilte blant annet på Blitz i Oslo og UFFA i Trondheim. Kort tid etter turneen kom bandets første og eneste fullengder "Grace", som var mye mørkere og dystrere enn forgjengeren. De dro også på en ny Europa-turné, dog uten å besøke Norge.
I 1995 ble vokalist Aaron Kellys første barn født, noe som ga bandet mindre tid sammen. Til slutt førte dette til at de valgte å legge inn årene i stedet for å hente inn en ny vokalist. I forbindelse med at Indecision Records i 2005 ga ut en samle-CD "The Memory and I Still Suffer in Love" spilte bandet imidlertid en serie konserter i USA.
Medlemmer av bandet har også spilt i band som Outspoken, Whirlpool, Against the Wall, Within a Lie, Parades End og The Supression Swing. Flere av medlemmene er i dag å finne i The Twilight Transmission.


Halvergate.
Halvergate er en landsby i Norfolk i England.Den ligger midt mellom elvene Bure og Yare, i nasjonalparken The Broads.
Turstien Weaver's Way går gjennom landsbyen, og er en av de få adkomstveiene til området Berney Arms. Øst for landsbyen finner man myrområdet Halvergate Marshes.
Fotballaget Halvergate United FC spiller i Anglian Combination Premier Division.


Outspoken.
Outspoken var et amerikansk straight edge hardcore-band fra Orange County, California, USA. Bandet eksisterte mellom 1990 og 1994, og ga i perioden ut en LP, to EPer samt flere spor på ulike samleplater. En CD med komplett diskografi ble gitt ut av Indecision Records i 2005.
Kort tid etter at bandet ble dannet ga de ut en demo-kassett kalt "Look Beyond", og samme år fikk de gitt ut EPen "Survival" New Age Records. Denne hadde et sterkt dyrevern- og vegetarianisme-budskap, både tekstmessig og omslagsmessig. Musikalsk hentet bandet elementer både fra straight edge hardcore-musikken slik den var utviklet i New York City på andre halvdel av 1980-tallet og fra heavy metal. De fulgte opp med kassett-singelen "Don't Admit Defeat" i 1991 før LPen "A Light in the Dark" kom året etter. På tross av svak produksjon ble denne LPen raskt en klassiker innen straight edge hardcore-bevegelsen. I 1993 ga Outspoken ut EPen "The Current", med et langt tyngre lydbilde enn tidligere utgivelser, før de kort tid etter la inn årene. Bandet har siden hatt flere gjenforeningskonserter.
Medlemmer av bandet har spilt i band som Mean Season, Borderline, Solitude, Drift Again, March, Kill the Messenger, Yuckmouth, Free Will, Against the Wall, Enswell, The Supression Swing, Amandment Eighteen, Parades End, The Twilight Transmission, The Third Degree og Whirlpool


Utsira fyr.
Utsira fyr i Utsira kommune i Rogaland er et kystfyr som ble bygget i 1844. Fyret ble avbemannet høsten 2004.
I dag har Utsira fyr det høyest beliggende fyrlys i Norge på hele 78,2 meter over havet. Strålene fra fyret når over høyeste punkt ved Araseto på Utsira som ligger 70,7 meter over havet.


Askepott.
Askepott forsøker å få skoen på. Fra en engelsk utgave av eventyret fra 1865.
Fortellingen om Askepott (tysk: "Aschenputtel" eller "Aschenbrödel", fransk "Cendrillon" = "cendre", aske, engelsk "Cinderella") er et populært eventyr som inneholder en klassisk folkefortelling med mytiske elementer om urettferdig undertrykkelse og triumferende belønning. Det finnes utallige varianter av eventyret i moderne tid.
Opprinnelsen.
Den tidligste versjonen av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i Kina rundt 860 Den presenteres i «Blandete smuler» fra "Youyang" av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra Tang-dynastiet.
I Nord-Europa finnes fortellingen igjen i den germanske sagnkretsen fra folkevandringstiden og senere, omformet til Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug, som ble kalt for «Kråka» fordi hun var svart av sot. "Kari Trestakk" var den senere norske varianten av Askepott-eventyret.
Den mest kjente versjonen ble skrevet av den franske forfatteren Charles Perrault i 1697. Den er basert på et vanlig folkeeventyr som ble nedtegnet av Giambattista Basile som "La Gatta Cennerentola" i 1634. I moderne tid er det likevel Walt Disneys tegnefilm som har blitt den standardiserte samtidsversjonen av myten, selv om den delvis bryter med den opprinnelige handlingen.
Handlingen.
Den kjente handlingen kretser om en ung pike av en rik familie, som blir fratatt sin rettmessige posisjon etter at hennes far er død, og blir gitt det nedlatende tilnavnet Askepott av sin forferdelige stemor og slemme stesøstre. Tilnavnet fikk hun ettersom hun ble svart av ildstedet som hun måtte rengjøre. Tvunget inn i et liv som hundset hushjelp, aksepterer hun hjelp fra en ledsagende ånd. Den forvandler henne slik at hun kan delta i et kongelig ball og motta oppmerksomhet fra den vakre prinsen. I noen utgaver av eventyret er det tre fester, men som oftest bare én.
Dessverre renner magien ut ved midnatt. I versjonene med tre fester holder Askepott et oppmerksomt øye med klokken de to første gangene og rekker å forlate selskapet uten problemer. Men på den tredje kvelden (tilsvarende med versjonen med ett ball) mister hun følelsen for tiden og må flykte fra slottet i all hast. I hastverket mister hun en sko av glass, som prinsen finner. Han erklærer at han vil gifte seg kun med den piken som har en slik liten fot at den passer i skoen.
Askepotts stemor og stesøstre konspirerer om å vinne prinsens hånd for en av dem. I den tyske utgaven av fortellingen klarer den ene stesøsteren å få foten inn i skoen ved å kappe av seg ei tå, men en magisk due kvitrer i prinsens øre at han må legge merke til blodet som drypper fra skoen. Han sender den falske bruden tilbake til hennes mor. Den andre stesøsteren får foten til å passe ved å skjære av seg hælen, men den samme duen avslører også dette forsøket.
I alle varianter kommer Askepott og beviser sin identitet ved å få foten til å passe i skoen. I noen versjoner, slik som i Walt Disneys utgave, har hun rett og slett beholdt den andre skoen. De ondskapsfulle stesøstrene blir i noen versjoner straffet hardt ved at deres øyne blir hakket ut av kråker, og i noen utgaver blir de tilgitt.
Varianter.
Skoen av glass er unik for Perraults versjon, og oversettere som ikke har vært innforstått med statusverdien tilknyttet glass i 1600-tallets Frankrike har stundom feiloversatt tekster. I andre versjoner er skoen konstruert av andre materialer, i brødrene Grimms tilfelle, i eventyret "Aschenbroedel" og "Aschenputtel", er skoen laget av gull. I noen eventyrvarianter er det ikke en sko, men en ring eller et armbånd som gir prinsen nøkkelen til Askepotts identitet. I den finske varianten benytter prinsen tjære for å holde fast på noe fra hvert selskap og får på den måten tak i en ring, en krans, og et par sko.
Den opprinnelige kinesiske versjonen av fortellingen uthever at Askepott (eller "Yeh-Shen"; 葉限/叶限; "Yè Xiàn" som hun ble kalt) hadde de aller minste føttene i landet. Små føtter var et viktig skjønnhetsaspekt i kinesisk kultur, noe som opp til moderne tid førte til «liljefot», en deformering av føttene ved å binde dem for å hindre normal vekst.
Omformingen av fortellingen i ulike kulturer med forskjellige skjønnhetsidealer, har gjort betydningen av Askepotts skostørrelse uklar og resultert i en oppfatning av at Askepotts føtter er usannsynlig små, av ingen opplagt grunn. Humoristiske gjenfortellinger av historien har noen ganger benyttet vrien ved at skoen også kan passe på en person som ikke er ønskelig, som for eksempel ei gammel og stygg kjerring. I den engelske forfatteren Terry Pratchetts bok "Hekser på tur" blir heksene anklaget av en annen heks for å ha manipulert hendelsene ved at det var en ordinær skostørrelse, og hun kunne bare sikre seg at den riktige kvinnen kunne stikke foten i skoen hvis hun allerede visste hvor hun var og gikk direkte til henne.
Den gode feen som ble lagt til fortellingen finnes brødrene i Grimms utgave i form av Aschenputtels døde mor. Aschenputtel spør henne om råd ved å gå til hennes grav, og deretter begynner treet å vokse og riste ned de festklærne hun trenger for å kunne gå på ballet. Dette motivet er også funnet i andre varianter av eventyret. I den italienske forfatteren Giambattista Basiles versjon "Cenerentola" ber Askepottfiguren, Zezolla, sin far om å anbefale henne for duealven, slik at hun til sist kan få et tre som kan skaffe henne passende klær. Andre varianter gir henne hjelp i form av talende dyr.
Selv om mange varianter av eventyret har med den onde stemor, opptrer denne ondskapsfulle kvinnelige forfølgeren slett ikke igjen i alle varianter. I "Fair, Brown and Trembling" er det hennes eldre søstre som tvinger henne til å jobbe på kjøkkenet. I andre utgaver av eventyret blir hun drevet hjemmefra ved at hennes far forfølger henne, vanligvis fordi han vil gifte seg med henne.
Norske varianter.
Det foraktede tredjebarnet som sitter og pirker i asken, er ikke en rolle som er begrenset til døtre. I norske folkeeventyr finnes Askeladden, et navn som har sin likhet med Askepott, men Askeladden går ut av kjøkkenet og viser seg å være handlekraftig. Med unntaket av navn og utgangspunktet i asken er ikke Askeladden en mannlig ekvivalent til Askepott.
Derimot samlet Asbjørnsen og Moe inn et annet eventyr hvor Askepott-motivet er nært: "Kari Trestakk". En betydelig del av eventyret er ulikt den tyske varianten grunnet det man kaller tradisjonsøkologi. Mens den tyske Askepott har referanser til det gamle tyske føydalsamfunnet, med borger og slottsball møter det norske bondesamfunnets Kari Trestakk kongssønnen utenfor kirken under og etter messa.
En annen variant som Asbjørnsen og Moe samlet inn (og utga i 1852) er eventyret om "Lindedronningen". Her finner vi den dårlig behandlede heltinnen, den slemme stemor, den overnaturlige hjelperen (Lindedronningen), magisk kjole, kirken som møtested, tapt sko, skoen som ekteskapstest, mishandlet fot, fugler som vitner, og til slutt lykkelig ekteskap.
Den tsjekkisk-tyske filmen "Tre nøtter til Askepott" er en av de mest kjente Askepottfortellingene i Norge, og baserer seg på et eventyr av Božena Němcová. Denne Askepottfortellingen avviker fra andre varianter av eventyret på flere områder.
Diskusjon av Askepotts kompleksitet.
Idéen om at eventyret om Askepott inneholder mytiske elementer ble utforsket av Bruno Bettelheim i "The Uses of Enchantment" (1989), hvor han knyttet mange sammenhenger til freudiansk psykologi. I den senere tid har Freuds konsepter funnet flere tilhengere innenfor forståelsen av myter og poesi enn som psykologisk vitenskap. For de som forsker på myter har det vært mindre fruktbart å fortolke en myte i lyset av en annen. Istedet har kulturelle elementer («memes» i noens begrepsapparat) blitt viklet ut fra Askepottfortellingen. Ved å gjenfortelle Askepott, har det blitt lagt vekt på de undertrykte individuelle elementene i fortellingen og gitt dem fortolkninger som er spesielt relevante innenfor alle samfunn. De som forsker på myter har gått tilbake til Askepott for å lete etter hentydninger av sosiale «ethos» som er viklet inn i fortellingen. Familiefortellinger er nyttige for å forstå hvordan myter fungerer. Det som på overflaten kan synes å være en triviell fortelling om ønsker som går i oppfyllelse, kan ha seriøs nytteverdi for dypere fortolkning.
Begrepet «Askepott» har utviklet seg til å bli en arketype og et navn for å karakterisere feminine personligheter. Noen piker blir beskrevet som en «Askepott» om de er ydmyke og underdanige. Andre blir kalt for «Askepott» om de tenderer til være stilltiende samtykkende. Likeledes kan en kvinne som har vært vant til å ha hushjelp, men som blir tvunget til å ta seg av huset selv, vil være en Askepott, en fallen prinsesse som endelig har møtt den harde virkeligheten.
Askepott, sammen med den mer generelle begrepet «prinsesse» er en kortform for en spesiell tilnærming til brylluper og vestens hvite brudekjoler. En brud med et Askepott-tankesett tror at den hvite kjolen og bryllupet eksisterer kun for at hun skal bli forvandlet til en prinsesse for en dag. Kritikere av prinsessebruder argumenterer at bryllupet ikke handler om bruden alene, men uansett appellerer de som selger brudekjoler, direkte eller indirekte, til Askepott-idealet.
Fortellingen om Askepott er sterkt kritisert for det som mange oppfatter er et negativt og tradisjonelt syn på kvinner. Fra disse kritikernes synsvinkel er Askepott undertrykt, og gjør ingenting med det. En magisk hendelse skaffer henne en mektig prins som blir så bergtatt av hennes utseende at han velger henne som sin hustru, en dekorativ ledsager som kun eksisterer som hans tilbehør. De mener at hun ikke har noen form for egen personlighet. Hun er bare vakker, av god natur, tanketom og lydig, og hun stiger i samfunnsklassene på grunn av disse kvalitetene. Småpiker i det vestlige samfunnet som blir fortalt eventyret om Askepott, mottar moralen om at hvis de bare tar vare på sitt utseende vil de møte en mann som vil sørge for at de vil leve lykkelig resten av livet.
Det motsatte synet er at historien ikke trenger å bli forstått på andre meritter enn sine egne. Eventyret om Askepott er ikke ment for å tolke undertoner eller skrevet som et samfunnskritisk manifest, men skal nytes som et eventyr hvor det enkle budskapet er at gode ting kan skje hederlige mennesker.
Det er også mange som ikke ser Askepotts personlighet eller handlinger som negative kvaliteter. Kun at hun ufortjent har kommet i et negativt lys, ettersom en mer konfronterende og tøff heltinne er det nye idealet for hva kvinner er forventet å være, i Disneys og amerikansk kultur generelt. For dem har Askepott mange beundringsverdige kvaliteter, hun har en mer kjølig og diskret tilnærming til å få sine ønsker oppfylt, og hun velger å være vennlig mot selv dem som behandler henne dårlig.
Film.
I løpet av den tiden som har gått siden filmen ble oppfunnet har bokstavelig hundrevis av filmer blitt laget som enten direkte eller indirekte har basert handlingen på fortellingen om Askepott. Omtrent hvert eneste år kommer det nye varianter, spesielt fra USA.


Valerij Brumel.
Valerij Nikolajevitsj Brumel, russisk Валерий Николаевич Брумель (født 14. april 1942, død 26. januar 2003 i Moskva) var en sovjetisk idrettsutøver som konkurrerte i høydehopp.
Han satte seks verdensrekorder mellom 1961 og 1963 og forbedret rekorden fra 2,23 til 2,28. Han vant to olympiske medaljer; sølv i OL 1960 og gull i OL 1964. I 1962 vant han gull i EM i Beograd.
Etter å ha vært ubeseiret i 1965-sesongen ble han stygt skadd i en motorsykkelulykke. Selv etter 29 operasjoner ble han aldri mer i stand til å måle seg med de beste. I 1970 hoppet han 2,06.


Thomas Flierl.
Thomas Flierl (født 3. juli 1957 i Øst-Berlin) er en tysk politiker (Die Linkspartei).
Politisk karrière.
Fra januar 2002 til september 2006 har Flierl vært senator for vitenskap, forskning og kultur i delstaten Berlin. Frem til 2000 var den tidligere medarbeideren i DDRs kulturministerium bydelsråd for økologisk byutvikling, byggvirksomhet og boliger i bydelen Mitte. Mellom 1995 og 1998 var han medlem av Berlins parlament for PDS. Han var leder for kulturetaten i Prenzlauer Berg mellom 1990 og 1996.
Kritikk.
Etter en podiumsdiskusjon om fremtiden til Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen den 14. mars 2006, som ble massivt dominert av 200 tidligere Stasimedarbeidere, har Flierl kommet under sterk kritikk og blitt kraftig fordømt av alle andre politiske partier. Blant Stasimedarbeiderne var den site HVA-sjefen Werner Großmann og den siste Stasisjefen Wolfgang Schwanitz. De tidligere Stasimedarbeiderne kalte ifølge vitner Stasis varetektsfangene for «kriminelle» og «subversive elementer». Kultursenator Flierl skal ikke å tatt til motmæle mot disse utsagnene, og skal sogar ha oppfordret Stasiofrene «til å bevise SED-terroren». Flier fikk motgang fra alle fraksjoner i Berlins palament. Flierl som selv var utsatt for overvåkning gjennom Stasi, innrømmet i kulturutvalget senere at han burde tatt stilling mot Stasimedarbeidernes opptreden.
Thomas Flierl fikk også kritikk da han i august 2006 utlyste at bystaten Berlin kommer til å returnere maleriet "Berliner Straßenszene" til arvene til den jødiske kunstsammleren og tidligere eieren Alfred Hess. Dette maleriet er et av de viktigste malerier innen tysk ekspresjonisme. Avgjørelsen var ommstritt fordi de var uklart om maleriet ble solgt i 1936 under nazstenes tvang.
Referanser.
Flierl, Thomas
Flierl, Thomas


Ouray County.
Kart over Colorado der Ouray County markert med rødt
Ouray County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Montrose County i nord, Gunnison County i nordøst, Hinsdale County i sørøst, San Juan County i sør og mot San Miguel County i sørvest.
Ouray Countys totale areal er 1 404 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 742 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ouray som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1877 av land som ble skilt ut fra San Juan og Lake County og det har fått sitt navn etter ute-indianerhøvdingen Ouray.


Phillips County (Colorado).
Kart over Colorado der Phillips County markert med rødt
Phillips County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Sedgwick County i nord, Yuma County i sør og mot Logan County i vest. Det har også grense mot delstaten Nebraska i øst.
Phillips Countys totale areal er 1 781 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 480 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Holyoke som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Logan County og det har fått sitt navn etter R.O. Phillips.


Pitkin County.
Pitkin County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Eagle County i nordøst, Lake County i øst, Chaffee County i sørøst, Gunnison County i sør, Mesa County i vest og mot Garfield County i nordvest.
Pitkin Countys totale areal er km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aspen som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1881 av land som ble skilt ut fra Gunnison County og det har fått sitt navn etter guvernør Frederick Walker Pitkin.


Prowers County.
Kart over Colorado der Prowers County markert med rødt
Prowers County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Kiowa County i nord, Baca County i sør og mot Bent County i vest. Det har også grense mot delstaten Kansas i øst.
Prowers Countys totale areal er 4 259 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 483 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lamar som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Bent County og det har fått sitt navn etter nybyggeren John W. Prowers.


Rio Blanco County.
Kart over Colorado der Rio Blanco County markert med rødt
Rio Blanco County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og det grenser mot Moffat County i nord, Routt County i øst og Garfield County i sør. Det har også grense mot delstaten Utah i vest.
Rio Blanco Countys totale areal er 8 347 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 986 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Meeker som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra Garfield County og det har fått sitt navn etter det spanske navnet på elven White River som renner gjennom fylket.


Gerhard Bjelland.
Gerhard Emil Bjelland (født 26. januar 1936 i Hommersåk) er en norsk karakterskuespiller som har vært engasjert ved Nationaltheatret siden 1961. I denne perioden har han tolket nærmere 200 roller. Han har også en rekke oppgaver innen film, radioteater og fjernsyn bak seg.
Han flyttet til Nøtterøy i 1940 som fireåring, senere til Tjøme der han vokste opp. Han debuterte i 1960, i NRKs første fjernsynsteaterforestilling "Det er fra politiet", mens han ennå studerte ved Statens Teaterskole. Året etter ble han engasjert ved Nationaltheatret, og han debuterte som sigøyner i Reisen til julestjernen julen 1961. På teatret har han operert i et bredt repertoar, og spilt større og mindre roller hos de fleste klassiske dramatikere. Han har også gjort seg bemerket innen samtidsdrama og komedier, gjerne som karaktersterke, underlige skikkelser i handlingens periferi.
Bjelland har fått flere større karakteroppgaver med årene, og våren 2005 var det premiere for en av hans største suksesser, rollen som den opprørske slaven Lucky i Samuel Becketts "Vente på Godot". Sammen med Toralv Maurstad, Espen Skjønberg og Erik Hivju bidro han til at toakteren gikk for fulle hus på Amfiscenen og Hovedscenen i fire sesonger.
Høsten 2005 spilte han psykologen Herr Richard i "Kommunikasjon mellom svin" på Torshovteatret, en enakter som fikk strålende kritikker. Våren 2006 var han Tømmerhogger i Federico García Lorca-stykket "Blodbryllup". Han ble pensjonist samme år, men opptrådte igjen ved sitt gamle teater da "Vente på Godot" ble nyoppført på Amfiscenen våren 2007. NRK Drama dokumenterte denne siste runden av Godot, og stykket er planlagt sendt på fjernsyn i romjulen 2007.
Bjelland har spilt i alle 14 versjoner av Reisen til julestjernen siden han kom til teatret, men i ulike roller. Han startet som sigøyner i 1961-oppsetningen, spilte Ole i 1963 og var magisteren i 1966, den siste "julestjernen" ved Nationaltheatret på 19 år. I 1985 returnerte stykket, og Bjelland var tilbake som magister. I 1988 hadde han skiftet rolle til kongen, og han skulle gjenta denne rollen i oppsetningene i 1989, 1990, 1993, 1994, 1996, 1998, 2000 og 2005. I 2007-utgaven av barnas favorittstykke var han tilbake i rollen som magister.


Alene hjemme 3.
"Alene hjemme 3" er en film fra 1997 med Alex D. Linz i hovedrollen. Filmen er en oppfølger til "Alene hjemme" og "Alene hjemme 2", mens den også hadde en oppfølger i TV-filmen "Home Alone 4". Manusforfatteren til "Alene hjemme 3" er John Hughes, og regissøren er Raja Gosnell, som var ansvarlig for klippingen av de to første filmene.
Handling.
"Alene hjemme 3" er en komedie der en ung gutt, Alex Pruett, blir forlatt hjemme alene på grunn av at han er syk. I mellomtiden blir fire spioner som arbeider for en nordkoreansk terrorist sendt av sjefen sin for å skaffe til veie en topphemmelig microchip. De får tak i microchipen og skjuler den i en radiostyrt bil, men en sammenblanding av bagasje på flyplassen gjør at Alex får kloa i bilen. Spionene greier å spore bilen til Alex' nabolag, der de systematisk begynner å søke gjennom samtlige hus i løpet av formiddagen da ingen er hjemme... bortsett fra Alex. Gutten oppdager dem mens de er inne i et hus, og ringer politiet, men spionene kommer seg unna i siste liten. Dette hender to ganger, og til slutt tror politiet at gutten tuller med dem. Alex må dermed takle spionene på egen hånd. Moren forlater ham hjemme alene igjen, og Alex setter opp en rekke feller. Etter å ha satt opp fellene utfordrer han spionene, som kommer til huset hans. I slutten av filmen blir de fire mørbankede spionene tatt til fange.
Kritikk.
Filmen blir av de fleste sett på som en billig, og dårlig, oppfølger, kun for å skaffe penger. Den har ingen sammenheng med forløperne sine, bortsett fra at handlingen om et barn som må slåss mot dumme ranere er den samme. Filmen blir imidlertid ofte lovprist for at den ikke bare er annerledes enn de to første filmene, men at den samtidig viser en utviktlig av slemmingene–isteden for at de er fullstendig dumme og uintelligente, er de mer intelligente og bruker moderne teknologi for å lure gutten. De viderefører imidlertid karakteristikken av at de enkelt kan slås av et barn.
Filmen gjorde det elendig i kinosalene, og var heller ikke spesielt populær som leievideo.


Rio Grande County.
Kart over Colorado der Rio Grande County markert med rødt
Rio Grande County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Saguache County i nord, Alamosa County i øst, Conejos County i sør, Archuleta County i sørvest og mot Mineral County i vest.
Rio Grande Countys totale areal er 2 362 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 413 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Del Norte og fylkets største by er Monte Vista.
Fylket ble grunnlagt i 1874 av land som ble skilt ut fra Conejos og Costilla County og det har fått sitt navn etter elven Rio Grande.


Alene hjemme.
"Alene hjemme" er en populær julefilm fra 1990, med Macaulay Culkin i hovedrollen som «Kevin McCallister», en åtte år gammel gutt som ved en feil blir forlatt alene hjemme da familien flyr til Frankrike på juleferie.
Mesteparten av filmen ble spilt inn i Chicagos forstad Winnetka i Illinios.
Filmen gjorde Macaulay Culkin til superstjerne. Filmen har også med Joe Pesci og Daniel Stern i sentrale roller som «the Wet Bandits», et ravende dumt forbryterpar ved navn hhv. «Harry» og «Marv», som forsøker å rane hjemmet til familien McCallister da de tror det står tomt i julen. Paret møter, uheldigvis for dem selv, en rekke feller som Kevin setter rundt om i huset etter at han overhører bandittene bli enige om å raide huset. Det blir imidlertid tydelig at selv om de blir slått litt tilbake, blir de bare sterkere av motstanden de møter. Filmen inneholder også Catherine O'Hara, Roberts Blossom og John Heard i andre roller.
Handling.
Etter en krangel med familien sin kvelden i forveien blir Kevin McCallister ved en feil forlatt hjemme da familien reiser på juleferie. Han opplever hva det vil si å være uavhengig for første gang i livet, og utnytter muligheten til å sove i foreldrenes store seng, samt en rekke andre ting han ellers ikke får lov til. Men det finnes også ulemper med å være hjemme alene, som for eksempel å måtte gå ned i kjelleren alene.
Kevin oppdager at «the Wet Bandits» skal plyndre huset hans, og setter opp en mengde særdeles kreative feller for å forhindre dem i å stjele familiens eiendeler. Bandittene blir til slutt tatt til fange av politiet, blodige og forslåtte etter brutale møter med Kevins feller.


Routt County.
Kart over Colorado der Routt County markert med rødt
Routt County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Jackson County i øst, Eagle County og Grand County i sørøst, Garfield County og Rio Blanco County i sørvest og mot Moffat County i vest. Det har også grense mot delstaten Wyoming i nord.
Routt Countys totale areal er 6 133 km², hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 690 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Steamboat Springs, som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1877 av land som ble skilt ut fra Grand County, og det har fått sitt navn etter guvernør John L. Routt.


Liste over selvdrevet luftvern.
Liste over selvdrevet luftvern, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
USA.
Selvdrevet luftvern


Saguache County.
Kart over Colorado der Saguache County markert med rødt
Saguache County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Chaffee County i nord, Fremont County i nordøst, Custer County i øst, Huerfano County i sørøst, Rio Grande County og Alamosa County i sør, Mineral County og Hinsdale County i sørvest og mot Gunnison County i nordvest.
Saguache Countys totale areal er 8 211 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 917 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Saguache og fylkets største by er Center.
Fylket ble grunnlagt i 1866 av land som ble skilt ut fra fylkene Costilla og Lake County og det har fått sitt navn etter det ute-indianske ordet Saguache som betyr "blå jord" eller "vann på blå jord".


Kåre Kolve.
Kåre Kolve (født 10. august 1964 på Voss) er en norsk jazzmusiker (saksofon), utdannet ved Jazzlinja (NTNU) (1984–87) samtidig som han medvirket i «Trondheim Bop-service» og First Set ("Going", 1992). Senere har han blitt kjent fra lengre samarbeid med jazzrock-gruppene Lava fra Norge (fire utgivelser i tiden 1990-93 og 2003-), islandske Mezzoforte (1991-95,utgivelsen "Fortissimos" i 1991 og "Daybreak" i 1993) og en av initativtakerne til Mambo Compañeros i Trondheim (1996, med på "Viva Salsa" i 2003).
Kolve har medvirket på utgivelser med bl.a. Sissel Kyrkjebø ("Innerst i sjelen", 1994), Marit Hætta Øverli og Ole Edvard Antonsen.
Han ledet sin eget Kåre Kolve Quartet til to utgivelser.


Liste over pansrede ingeniørkjøretøyer.
Liste over pansrede ingeniørkjøretøyer, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Pansrede ingeniørkjøretøyer


San Juan County (Colorado).
Kart over Colorado der San Juan County markert med rødt
San Juan County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørlige delen av staten og det grenser mot Ouray County i nord, Hinsdale County i øst, La Plata County i sør, Montezuma County i sørvest, Dolores County i vest og mot San Miguel County i nordvest.
San Juan Countys totale areal er 1 006 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 558 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Silverton som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1864 av land som ble skilt ut fra Lake County og det har fått sitt navn etter det spanske ordet for "Saint John" som var navnet på en oppdager som har gitt navn til en elv og et fjell i området.


Sidsel Endresen.
Sidsel Margrethe Endresen (født 19. juni 1952 i Trondheim) er en norsk jazzvokalist, komponist og tekstforfatter. Siden 1976 har hun vært bosatt i Oslo og deltatt på en rekke utgivelser med vokalgruppen Chipahua (1979–) og Jon Eberson Group (1980–87), og medvirkende hos bl.a. Lava (1982–84).
I tillegg har hun i samarbeid med
Django Bates, Jon Christensen og Nils Petter Molvær,
gitt ut "So I write" (1990) og "Exile" (1994) på ECM, fulgt av
duetter med Bugge Wesseltoft: "Night song" (1994) og
"Duplex ride" (1998) på Curling Legs og "Out here, in there" (Jazzland 2002).
Sammen med Elin Rosseland og Eldbjørg Raknes dannet hun improtrioen ESE 1995-99 ("Gack", Jazzland 1998). Videre utviklet hun "Undertow" (Jazzland 2000) med
Audun Kleive, Patrick Shaw Iversen, Roger Ludvigsen (samt Molvær og Wesseltoft),
skrev filmmusikk til Runi Langums "Expedition" (2000) og
var solist i sin selvskrevne opera "Lautleben" (2001) der Rolf Wallin komponerte.
Siden har hun turnert i trio med Christian Wallumrød og Jan Bang, samt i trio med Thomas Strønen og Ståle Storløkken ("Humcrush" 2006). Hun underviser i tillegg ved Norges Musikkhøgskole.


San Miguel County (Colorado).
Kart over Colorado der San Miguel County markert med rødt
San Miguel County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Montrose County i nord, Ouray County i øst, San Juan County i sørøst og mot Dolores County i sør. Det har også grense mot delstaten Utah i vest.
San Miguel Countys totale areal er 3 337 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 594 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Telluride som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1883 av land som ble skilt ut fra Ouray County og det har fått sitt navn etter det spanske navnet på hovedelven i området.


Elin Rosseland.
Elin Rosseland (født 5. april 1959) er en norsk sanger, orkesterleder og komponist, utdannet ved Norges Musikkhøgskole (1980–84).
Var med i Stein Eide band, gruppen Kix og oktetten Winds Hot & Cool (plate i 1984).
Utviklet tidlig sin egen Trondheims-kvintett «Fair Play» med
Tor Yttredal,
Vigleik Storaas,
Johannes Eick
og Trond Kopperud
som ga ut "Fair Play" (Odin Records, 1989).
Hun var med i Søyr (1986–94), trioen ESE med Sidsel Endresen og Eldbjørg Raknes ("Gack", Jazzland 1998).
Hennes verk "Fra himmelen" ga NOPA-prisen Årets verk innen både musikk og tekst i 1996 og ble utgitt på NorCD 1997 med Christian Wallumrød og Johannes Eick.
I trio med Johannes Eick og Rob Waring utkom "Moment" (2004).
Med Knut Riisnæs opptrådte hun på Oslo Jazzfestival i en oppsetning der Oslo Storband fremførte "Peer Gynt suite" av Helge Hurum.
Rosseland er tilknyttet jazzvokal-utdanningen på Norges Musikkhøgskole.
Rosseland ble i 2009 tildelt Radka Toneff Minnepris.


Ivar Kolve.
Ivar Kolve (født 1967 på Voss) er en norsk jazzmusiker (xylofon, vibrafon og marimba samt perkusjon), kjent fra flere utgivelser med egen besetning og med andre artister.
Han er bror til jazzmusiker Kåre Kolve, og har siden 1988 bodd i Bergen, der han er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium.
Hans egen Ivar Kolve Trio (etablert 1996) Sebastien Dubé bass og Stein Inge Brækhus trommer har gitt ut flere plater.
Kolve er med i gruppa «Spindel» som ledes
av Liv Merete Kroken og Sigrid Moldestad ("Spindel" 2001; "Aminje" 2005 på Heilo/Grappa)
Ellers har han medvirket i en rekke sammenhenger,
som med Voss-barnekoret Småkvedarne ("Småkvedarne", NorCD),
nå sist med Jan Gunnar Hoff (2005).


Mambo Compañeros.
Mambo Compañeros (etablert som Mambokameratene, 1996 i Trondheim) er et norsk jazzorkester og danseband (salsa), bestående av de to cubanerne
Alexander Fernandez og Luisón Medina vokal og conga,
Bjørnar Søreng perkusjon,
Kjetil Sandnes bass,
Kåre Kolve saksofon,
Magnus Forsberg trommer,
Morten Huuse piano, og
Torgeir Andresen trompet.
Deres første utgivelse "¡Viva Salsa!" (Tylden & Co. 2004) bestod i hovedsak av egne komposisjoner i opptak fra Havana og Trondheim.
Gruppen har også vært husorkester i Tore på sporet og ved Kronprinsesse Märthas bryllup.


Helsebiblioteket.
Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som ble lansert 6. juni 2006 og som gir norsk helsepersonell og studenter tilgang til oppdatert, faglig kunnskap.
Helsebiblioteket.no gir tilgang til ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Helsebiblioteket inneholder flere emnebaserte sider. De mest omfattende er emnebibliotekene for forgiftninger, kvalitetsforbedring, legemidler, psykisk helse og samfunnsmedisin og folkehelse.
Helsebiblioteket finansieres gjennom statsbudsjettet og de fire regionale helseforetakene. Det drives av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret), organisert som en seksjon i Avdeling for formidling. Professor dr. med. Magne Nylenna, direktør i Kunnskapssenteret, er ansvarlig redaktør for nettstedet.
6. januar 2012 ble Helsebiblioteket.no tildelt Norsk bibliotekforenings pris Årets bibliotek 2011. Det er første gang prisen gikk til et heldigitalt bibliotek.
Helsebiblioteket holder til i det gamle Rikshospitalets kvinneklinikk, nå Domus & Medicus, i Pilestredet park i Oslo.


Teller County.
Kart over Colorado der Teller County markert med rødt
Teller County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Douglas County og Jefferson County i nord, El Paso County i øst, Fremont County i sør og mot Park County i vest.
Teller Countys totale areal er 1 448 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 555 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cripple Creek og fylkets største by er Woodland Park.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra El Paso County og det har fått sitt navn etter senator Henry M. Teller.


Ford Escort.
200pxFord Escort er en bil som hittil er blitt laget i seks generasjoner av Ford mellom 1967 og 2001. Escort var også navnet på en variant av Ford Anglia – produsert mellom 1955 og 1961 – som var mekanisk sett identisk med Ford Squire. Den var i utgangspunktet laget for det europeiske markedet som er erstatning for Ford Anglia og ble første gang introdusert i Europa i 1968.
Senere ble det også laget en amerikansk variant, som skulle fungere som en oppfølger til Ford Pinto.
1967-1975.
Den første generasjonen rullet ut fra fabrikken i England i 1967 (som 1968-modell) og kom til å bli kalt for «hundebeinet» på grunn av kjølegrillens karakteristiske form. Mk I var det offisielle navnet og bilen ble bygd fram til årsmodell 1975.
Først var bare to-dørs sedaner tilgjengelige, men allerede i mars 1968 kunne man få den som stasjonsvogn og i april som varebil. I 1969 kunne man også få sedanen med bakdører. Selv om framhjulstrekk hadde blitt tilgjengelig på enkelte småbiler, trakk Ford Escort på bakhjulene. Man hadde valget mellom enten tre trinns automatgir eller fire trinns manuelt gir.
Bilen ble tilbudt med Fords Kent-motorer. Andre motorer i denne serien ble brukt i både Ford Cortina og Ford Anglia.
De første årene ble den tilbudt med motorer på henholdsvis 1,1 og 1,3 liter. En 0,9 liter var også tilgjengelig innenfor enkelte markeder, men salget av denne varianten var dårlig.
i 1970 ble også en sprekere utgave, under navnet "1300GT" tilgjengelig. Denne hadde et stivere understell, samt en trimmet utgave av den vanlige 1,3-liters motoren. Effekten var på 76 hk, og toppfarten på 153 km/t.
Bilen skulle vise seg å gjøre det stort innenfor rally, og den største seieren var sannsynligvis seieren i 1970 London to Mexico World Cup Rally. Escort-en som vant, ble kjørt av den finske rally-legenden Hannu Mikkola.
For å feire suksessen innenfor rally, lanserte Ford en spesialutgave, under tittelen RS1600. Denne ble levert med en 1,6 liters motor på 120 hk. Med en vekt på bare 785 kg, kunne bilen akselerere fra 0-100 på 8,2 sekunder og nå mer enn 180 km/t. Motoren var trimmet av Cosworth, og var viden kjent for å kreve mye vedlikehold. Denne bilen skulle bli en av de mest velkjente bilene innenfor 70-tallets «hot hatch»-segment. RS1600 var i produksjon fra 1970 til 1973.
En mindre sportslig RS-utgave, kalt RS2000, ble i 1974 og 1975 tilbudt. Denne var utstyrt med en trimmet versjon av Ford Pintos 2-liters firesylindrede motor. Originalt hadde den 86 hk, men i RS2000 hadde den hele 110 hk.
1975-1980.
Den andre generasjonen kjennes igjen på sin strammere linjere og rett grill i fronten. Men fremdeles hadde den tydelige designtrekk fra 70-tallet, slik som runde lykter, krom-styling, brede hjulbuer og markerte linjer. Første utgave rullet av samlebåndet 2. desember 1974.
I 1975 fantes den bare som 1300, men i 1976 kom 1600. Bilen var også en meget populær racerbil i England. Det finnes fortsatt et stort utbud av tilbør og reservedeler til denne modellen. En kuriositet i denne sammenhengen er at alle motorer og girkasser fra Ford Europas biler passer sammen fra 1960-tallet og fram til tidlig på 1990-tallet. Det gjør det for eksempel mulig å kombinere en gammel girkasse på 1970-talls Escort med en motor fra en 1980-talls Ford Sierra.
1981-1992.
Den tredje generasjonen fikk store forandringer. Dette ble Escortens første framhjulsdrevne modell. Den ble bygget som en halvkombi og hadde rette linjer. Den kom også som kombi, men disse solgte i liten grad. I 1986 ble det gjort større ansiktsløftinger på den og den fikk et mer moderne interiør.
Escort XR3i.
Ford Escort XR3i er en sportsutgave av Ford Escort og ble produsert mellom 1981 og 1985. Modellen kom også to versjoner; Coupe og Cabriolet. Modellen hadde ca 110 hester. Kostet ca 150 000 kroner ny.
1991-2001.
Den fjerde generasjonen fikk mykere linjer. Fra 1995 fikk den dessuten rundere front. Også denne modellen ble lagd som kombi og i motsetningen til de forgående ble de populære.
Escort RS Cosworth.
I 1992 kom Ford Escort RS Cosworth som hadde 220 hk og turbo og ble lagd fram til 1995.
Det amerikanske markedet.
USA fikk sin første Escortmodell ført i 1981 da Ford trengte en erstatningsmodell for Ford Pinto. Den første modellen var en variant av den tredje generasjonens europeiske Escort, men siden tidlig på 1990-tallet har det vært egne modeller med teknikk fra Mazda 323.


Yuma County (Colorado).
Yuma County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Phillips County i nord, Kit Carson County i sør, Washington County i vest og mot Logan County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Nebraska og Kansas i øst.
Yuma Countys totale areal er km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wray og fylkets største by er Yuma.
Fylket ble grunnlagt i 1889 av land som ble skilt ut fra El Paso County og det har fått sitt navn etter Yumaindianene som bodde i området.


Magnolia Jazzband.
Magnolia Jazzband (etablert 1972 i Oslo) er et norsk musikkorkester som spiller New Orleans-basert tradisjonell jazz blandet med rhythm and blues. Initiativtaker var Gunnar Gotaas.
Deres første to utgivelser (på Herman Records) var
"New Orleans Gospel in Molde Kirke" med Lillian Boutté (1981) og "Everywhere you go" innspilt i Munchmuseet (1983). På GHB Records ga de
med Aline White ut "Just a Little While" (1991), etterfulgt av
"Fine and mellow" med Topsy Chapman (1993),
"25th anniversary concert" med Al Carson (1998).
På eget selskap MJB, har siden utkommet
"A lovely way to spend an evening" (2001),
"In that old sweet garden of Eden" innspilt i Austmarka kirke (2002).
Anders Bjørnstad trompet, Georg Michael Reiss klarinett og altsax, Gunnar Gotaas trombone, Håkon Gjesvik piano, Arild Holm banjo, Per Hobbel bass og Torstein Ellingsen trommer. Andre medvirkende har vært
Morten Gunnar Larsen piano,
Øistein Isachsen klarinett og
Johnnie Harper banjo.
De opptrådte senest på Oslo Jazzfestival 2006.


Alamosa County.
Alamosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Saguache County i nord, Huerfano County og Costilla County i øst, Conejos County i sørvest og mot Rio Grande County i vest.
Alamosa Countys totale areal er km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alamosa som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1913 av land som ble skilt ut fra Costilla County og det har fått sitt navn etter det spanske ordet som betyr bomullplantelund.
Great Sand Dunes National Park ligger i Alamosa og har Nord-Amerikas største sanddyner.


Forsvarets vinterskole.
Forsvarets vinterskole (FVS), lokalisert på Terningmoen (Elverum) i Østerdal Garnison, har ansvar for å bistå resten av Forsvaret og Norges Nato-allierte med trening, opplæring og kompetanseutvikling for operasjoner hvor det er kulde og snø. Avdelingen ble opprettet i juli 2005 da det ble bestemt at Norge skulle ha Natos kompetansesenter for vinterkrigføring, "Center of Exellence-Cold Weather Operations" (COE-CWO), ett av Natos 10-12 nasjonale kompetansesentre. Offisiell åpning var 5. januar 2006.
Historie.
FVS ble opprettet da Skyte- og vinterskolen for infanteriet (SVI) ble lagt ned. SVI ble opprettet i 1861, og ble etterhvert et nasjonalt og internasjonalt senter for blant annet vinterkompetanse.
I dag er skolen en del av Hærens våpenskole (tidl. TRADOK)
Se også.
Forsvarets skredfareskala


Magnolia Jazz Quartet.
Magnolia Jazz Quartet er en norsk musikkgruppe
Gunnar Gotaas trombone,
Morten Gunnar Larsen piano,
Øistein Isachsen klarinett og
Bonsak Schieldrop trommer.
De har gitt ut flere plater på Herman Records,
"Coquette" (1993) og "So different blues" (1998).
Birger Mistereggen trommer, og kvartetten antok navnet
Odeon Jazz Quartet. Siden har de gitt ut
"Tocando pra vocé" (2003) med stykker fra
Brasil, Venezuela og Paraguay.
Man finner i Tyskland det liktklingende «Odeon Jazz Quartett».


Broomfield.
Broomfield er en by og et fylke i den amerikanske delstaten Colorado. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Adams County i sørøst, Jefferson County i sørvest, Weld County i nordøst og mot Boulder County i nordvest.
Broomfield Countys totale areal er 71 km² hvorav 1 km² er vann.
Fylket ble grunnlagt i 2001 av land som ble skilt ut fra fylkene Adams, Boulder, Jefferson og Weld County.


Jewel Kilcher.
Jewel under en konsert i Tyskland i 2000
Jewel Kilcher (født 23. mai 1974 i Payson i Utah) er en amerikansk komponist, musikkartist, skuespillerinne, filantropist og forfatterinne.
Som oftes omtales hun kun ved hennes fornavn, Jewel. Hun har solgt over 25 millioner musikkalbum på verdensbasis. Debutalbumet, "Pieces of You", ble utgitt i 1995. Da låten,«Who Will Save Your Soul», fikk spilletid på Amerikanske radiostasjoner, ble det solgt over 12 millioner kopier av albumet.
Jewel startet med å skrive låter når hun var 17 år. I denne tiden og frem til albumet "Pieces of You", bodde hun i bilen sin. Hun reiste rundt i USA og var gateartist, samt at hun fikk små spillejobber. På et tidspunkt spilte hun på Innerchange Coffeehouse og Java Joe's in i San Diego. I 1993 spilte hun fortsatt på Innerchange Coffeehouse hver torsdag kveld. Det var her en representant fra Atlantic Records oppdaget hennes talent, og senere ga henne en platekontrakt hos dem. I 1998 fikk hun utgitt en diktsamling. Denne boken solgte over 1 million eksemplarer. I 2000 kom en selvbiografi. I denne boken forteller Jewel blant annet om sine barneår, og oppvekst i Alaska.


Steve Irwin.
Stephen Robert Irwin (født 22. februar 1962, død 4. september 2006) var en australsk TV-personlighet, naturvitenskapsmann og miljøverner best kjent fra TV-serien "Krokodillejegeren", en ukonvensjonell naturdokumentar som han ledet sammen med kona Terri Irwin. I Norge ble serien sendt på TV Norge, foruten Discovery Channel og Animal Planet.
Han eide og drev også Australia Zoo i Beerwah i Queensland. Da han var ung drev han en krokodillefarm med sin familie. Han har alltid vært tiltrukket dyr og særlig reptiler.
Død.
Irwin døde under innspillingen av en undervannsdokumentar 4. september 2006, etter å ha blitt stukket i hjertet av en piggrokke.
Privat begravelsesseremoni.
Familien ble tilbudt en statsbegravelse, men avslo fordi de mente Steve selv ikke ville ha ønsket det, og i stedet bare bli husket som en «vanlig fyr». Han ble begravet under en privat seremoni for familie og venner 9. september i tettstedet Caloundra, en times kjøring nord for Brisbane.


Louisiana Washboard Five.
Louisiana Washboard Five (etablert 1997 i Bergen) spiller tradisjonell jazz i Chicago-stil.
Steinar Sætre (klarinett),
Ketil Sæthre (trompet),
David Arthur Skinner (piano),
Rolf Seldal (vaskebrett)
og Arnulf Røkke (tuba).
Tidligere medlem i bandet er Petter Bakke, banjo/gitar.
De har utgitt "Doctor jazz" (1998) og "Ace of rhythm" med Keith Nichols piano (2000) på Herman Records, samt "Futuristic Rhythm" (2004) med Keith Nichols og Matthias Seuffert på Stomp Off Records. Bandet har vært representert på en rekke nasjonale og internasjonale jazzfestivaler, bl.a. Molde International Jazz Festival, Oslo Jazzfestival, Sildajazz, Riverboat Jazz Festival, Bude Jazz Festival, Keswick Jazz Festival og Whitley Bay Jazz Festival.


Liste over fylker i Colorado.
Colorado


Ytre Suløens Jass-ensemble.
Ytre Suløens Jass-ensemble (etablert 1973 i Langevåg) er et norsk jazzorkester, kjent internasjonalt for tradisjonell jazz fra New Orleans-området.
Medlemmer.
Jens Arne Molvær – klarinett (1988-1992, 1992-)
Gunnar K. Bech – trombone (2011–)(overtok etter Jan I. Melsæter, som var med i bandet fra 1992 til han pensjonerte seg i 2011)
Morten Gunnar Larsen – piano (1978–90)
Sturla Hauge Nilsen – Trompet (2011–)(Overtok etter Kåre Nymark jr.)
Konserter og plateinnspillinger.
Bandet opptrådte på Moldejazz 1974 og ga ut "Y.S.J." (Phillips, 1974), og "Jass" (ABM, 1975). Etter internasjonale turneer, bl.a. invitert til «New Orleans Jazz and Heritage Festival», utkom "With friends from New Orleans" med Wallace Davenport, Olivia C. Cook og Aline White (Sonet, 1976; Herman Records 1997) og "Down to earth dixie" med Morten Gunnar Larsen (Sonet, 1978).
Et barbershop-tilsnitt er å finne på KKV-utgivelsene "Til Oslo for å gjera seg feit!" utgitt sammen med Det Norske Kammerkor og med tekster av Geirr Lystrup (1980), samt SKRUK-samarbeidsplatene "Kvite som negrar" (1981) og "Hallelujazz" (1984). De ga ut "A stone for Bessie Smith" (1987) med Barbara Ann Shorts. På "In different colors" spilles mer moderne jazz (1984)
På Herman Records utkom så


Elektriker.
En elektriker er en person som har kompetanse og sertifikat til å arbeide på elektriske installasjoner. En elektriker foretar nyinstallasjon, forbedring, oppgradering, feilsøkning og utbedring av feil på et elektrisk anlegg. I Norge er en elektriker underlagt normer, lover og forskrifter innen elektrofaget, som for eksempel FSE og NEK 400.


Eight Legged Freaks – Kjempeedderkoppene angriper!
"Eight Legged Freaks – Kjempeedderkoppene angriper!" er en film fra 2002, regissert av Ellory Elkayem og med David Arquette og Kari Wührer i hovedrollene. Filmen handler om en samling edderkopper som blir utsatt for et kjemikalie som får dem til å vokse til en enorm størrelse. Filmen har senere blitt kalt «en b-film med a-filmeffekter».
Handling.
I en liten gruveby et sted i Cochise County i Arizona bygges et liste kjøpesenter, og det blir satt en stopper for kultur slik vi kjenner den i dag. Akkurat i det den lenge fraflyttede eks-innbyggeren Chris McCormack kommer tilbake til byen for å redde farens gruve, opplever en særing som samler edderkopper som hobby at edderkoppene stikker av fra burene sine, og muterer som en følge av «edderkoppsteroidene» mannen har gitt dem tidligere.
Tittel.
Filmen skulle opprinnelig hete "Arach Attack", men likheten til tittelen «Iraq Attack» gjorde at tittelen ble upassende så nær starten av krigen i Irak.
Tittelen «Eight Legged Freaks» er fra en replikk Arquette improviserte i filmen.
Inspirasjon.
Filmens regissør, Ellory Elkayem, fikk ideen til filmen etter å ha laget en kortfilm i 1997, "Larger than Life", som også handlet om å slåss mot edderkopper. Filmen er imidlertid "ikke" basert på H.G. Wells' novelle «The Valley of Spiders».


Afrobolivianere.
Afrobolivianere er en folkegruppe i Bolivia som er etterkommere etter afrikanske slaver som ble brakt til området under kolonitida.
Historie.
Totalt ble et sted mellom 13 og 20 millioner afrikanere fraktet til det søramerikanske kontinent som slaver på 1500-tallet. I Bolivia måtte de til å begynne med arbeide i gruvene i Potosi i 4000 meters høyde over havet. Hardt arbeid og stor høyde tok livet av mange, så slaveeierne valgte å flytte mange av dem ned til sukkerrørsplantasjene i Yungas i La Paz (departement). De fleste afrobolivianere bor her fremdeles. Selv mener de at de er 30 000, men andre mener det er tale om 5 000. De nevnes ikke i Bolivias grunnlov og figurerer ikke i landets statistikker.
Næringsliv.
I Bolivia kalles folkegruppen "negritos" og er bosatt i ellers indianske områder. En viktig næringsvei er jordbruk, der dyrking av koka, appelsiner og kaffe er sentralt.
Religion og språk.
Religionen er katolsk kristendom, men med innslag av indiansk religion. De snakker spansk og delvis det indianske språket aymara.


Bobby McFerrin.
Bobby McFerrin (født New York, 11. mars 1950) er en jazz-inspirert a cappella-artist. Han er særskilt kjent for sin vokalimrovisasjon. McFerrin fremfører selv. I de senere år har han dessuten gjort seg bemerket som dirigent. Hans sang «Don't Worry, Be Happy» var en nummer en hit i USA i 1988. Til tross for at det var Bobby McFerrin som laget sangen, har Bob Marley ofte vært den som får æren for den. McFerrin har jobbet sammen med instrumentale musikere som pianistene Chick Corea og Herbie Hancock og cellist Yo-Yo Ma. McFerrin er bl.a. kjent for å ha et spennvidde på stemmen på fire oktaver, og for å bruke stemmen til å lage lyder og effekter bare med stemmen. Han kan f.eks. etterligne både trommer og bass samtidig.
I tillegg til hans vokalist-karriere, ble McFerrin 1993 ansatt i Saint Paul Chamber Orchestra, med ansvar for den kreative delen.
Bobby McFerrin har blitt sett på som mannen som ikke kan gjøre feil. Alle hans plater har vært ulik den forrige. Han er en stor fan av improvisasjon, og blir i denne sammenhengen sett på som et musikalsk unikum.
Bobby McFerrin er festivalartist under Olavsfestdagene i 2008.


Stieg Trenter.
Stieg Ivar Trenter (født 14. august 1914 i Stockholm, Sverige, død 4. juli 1967) var en svensk journalist og forfatter.
Trenters døpenavn var Stig Johansson, men etter å ha blitt kjent under pseudonymet Stieg Trenter skiftet han navn til dette. Han var gift med forfatteren Ulla Trenter. Forfatteren Laura Trenter er deres datter.
Stig Johansson avsluttet sin skolegang etter middelskolen. Han livnærte seg blant annet som slakter og flymekaniker i det svenske luftforsvaret, før han på 1930-tallet begynte som journalist i Stockholms-Tidningen. I en periode var han krigskorrespondent i Etiopia.
Stieg Trenter debuterte i 1943 med kriminalromanen "Ingen kan hejda döden". Han regnes sammen med Maria Lang, H-K Rönblom og Vic Suneson som en av de «fire store» fra svensk kriminallitteraturs gullalder. Likevel huskes han kanskje mest for de fine stockholmsskildringene som går igjen i hans bøker. Trenter regnes for å ha produsert noen av de beste portrettene av Stockholm i litteraturen. Stieg Trenters torg i bydelen Farsta strand i Stockholm er oppkalt etter ham.
Trenters faste etterforsker var fotografen Harry Friberg. Etter Trenters død i 1967 fortsatte hans enke Ulla å skrive bøker om Harry Friberg.


Cimarron County.
Cimarron County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser kun mot et fylke i Oklahoma; Texas County. Men det grenser, som det eneste fylket i USA, til hele fire delstater; Baca County i Colorado i nord, Morton County i Kansas i nordøst, Dallam County i Texas i sør og til Union County i New Mexico i vest.
Cimarron Countys totale areal er 4 769 km² hvorav 16 km² er vann. I 2006 hadde fylket 2 807 innbyggere, færrest av alle Oklahomas fylker, og administrasjonssenteret ligger i byen Boise City som også er fylkets største by.


Sahra Wagenknecht.
Sahra Wagenknecht (født 16. juli 1969 i Jena) er en tysk politiker og publisist. Hun tilhører partiet Die Linke og er en av partiets viseledere. Fra oktober 2009 er hun representant i Forbundsdagen, valgt inn fra Nordrhein-Westfalen. Hun er der talskvinne i samfunnsøkonomiske spørsmål. I perioden juli 2004 – juli 2009 var hun medlem av Europaparlamentet.
I die Linke tilhørte hun den partiinterne «kommunistiske plattformen». Hun har blitt stemplet av noen som venstreekstremist og overvåket av Verfassungsschutz.
Hun var medlem av SED før murens fall og siden PDS, som var en av forløperne for Die Linke. Hun ble kjent for sin ytring om at Berlinmuren var et «nødvendig onde» i 1992, men har senere presisert og modifisert sine utsagn.
Sahra Wagenknecht har utgitt en rekke artikler om økonomiske spørsmål innenfor den vestlige økonomi. Om den internasjonale finanskrisen kom boken "Wahnsinn mit Methode. Finanzcrash und Weltwirtschaft" (2008). Boken "Freiheit statt Kapitalismus" (2011) analyserer spesielt hvordan statlig gjeldskrise er oppstått og peker ut løsningsmodeller innenfor vestlig økonomi hvor et sosialistisk perspektiv forenes med personlig initiativ, kreativitet og ansvar.
Sahra Wagenknecht markerer seg særlig som en skarp kritiker av nyliberalisme, privatisering og den sosiale nød og fattigdom som er kommet i kjølvannet av det.
Liv.
Sahra Wagenknecht er datter av et tysk-iransk foreldrepar og har i tillegg til sitt tyske, også et iransk statsborgerskap, dvs. at Iran oppfatter henne som iransk statsborger. Hun er fra 1997 gift med Ralph T. Niemeyer. Den tyske politikeren Oskar Lafontaine kunngjorde 12. november 2011 at han og Sahra Wagenknecht hadde et forhold.


SingStar Legends.
"SingStar Legends" er et karaokespill til PlayStation 2, lansert av Sony den 1. november 2006. Spillet benytter seg av mikrofonene til PlayStation 2, og er kompatibelt med Sonys EyeToy-kamera. Det er 30 spor i spillet.


Tripp-trapp-stolen.
Tripp-trapp-stolen (egentlig bare Tripp Trapp) er en stol som ble lansert i 1972. Stolen er designet av Peter Opsvik og produseres av Stokke AS.
Tripp Trapp har et karakteristisk design og kjennetegnes ved to plater som kan plasseres i ulike høyder slik at barnet kan sitte på stolen i riktig høyde til bordet og føttene på den nederste platen. Siden begge platene er justerbare kan stolen stilles inn etter hvert som barnet vokser. Stolens mål er som følger. Høyde på 79 cm, lengde på 49 cm og bredde på 46 cm.
Det er solgt over 5 millioner eksemplarer av stolen siden 1972. Ifølge NRK Dagsrevyen den 2. juni 2007 ble stolen først populær i 1974 etter at den for første gang ble vist på TV.
Piratkopiering.
Stolen har vært gjenstand for over 500 kopisaker der andre bedrifter har laget en tilnærmet lik kopi av Tripp Trapp. 130 av disse sakene har blitt behandlet i rettsapparatet, hvor Stokke har vunnet de fleste sakene. Bedriften har fått slått fast ved høyesterettsdommer i Danmark og Tyskland at Tripp Trapp er et åndsverk.
Tripp Trapp-stolen med babysett og pute


Tångaberg.
Tångaberg er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 445 innbyggere. Tångaberg ligger cirka 10 kilometer nord for Varberg. Den største virksomheten i Tångaberg er lampefabrikken Belid AB med 125 tilsatte. Utenfor Tångaberg ligger Balgö, Hallands største øy, med rikt fugleliv og naturreservat for sel. I Tångaberg finnes campingbyene Kråkeberg og Kärradal. Sykkelveien gjennom Halland, Gnistleden, går gjennom Tångaberg og Kärradal.


Flyndrefisker.
Flyndrefisker (Pleuronectiformes) er en gruppe piggfinnede fisker. Artene i gruppen har en asymmetrisk kropp som er sterkt flattrykt. Når yngelen, som ser ut som en vanlig symmetrisk fisk, er mellom 5-120 mm lang begynner ett av øynene å vandre over til motsatt side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen.
Flyndrefiskene er bunnfisker som ligger stille på bunnen, ofte delvis dekket av sand eller mudder, og venter på at et bytte skal komme forbi.
Flyndrer fanges for det meste i garn, trål, liner og ved fritidsfiske med agn.
Det vitenskapelige navnet er gresk og betyr «sidesvømmere».


Oddmund Jensen.
Oddmund Ingvald Jensen (født 26. september 1928 i Sørfold, død 6. mars 2011) var en norsk skiløper, senere langrennstrener. Han representerte Alvdal Idrettslag og Lillehammer Skiklub. Jensen var utdannet skogtekniker fra Evenstad skogskole og arbeidet i elleve år i Mjøsen Skogeierforening. Han avsluttet sin yrkeskarriere som disponent i Fjällräven Norge.
Jensen vant NM på 50 km i 1959. For denne prestasjonen ble han tildelt kongepokal. Han ble norgesmester i 3 x 10 km stafett i 1958 og 1959 og vant Birkebeinerrennet fem ganger. Han vant Monolittrennet i 1958, 1959 og 1964. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 14. plass på 50 km og 17. plass på 30 km og i 1960 i Squaw Valley med 10. plass på 30 km og 11. plass på 50 km.
Han var trener for herrelandslaget i langrenn i perioden 1964–1978. Han arbeidet deretter som smører og i diverse lederfunksjoner, og han var løypesjef under OL 1994 på Lillehammer. Han mottok Norges Skiforbunds gullmedalje og store plakett.


Blanche Lincoln.
Blanche Lambert Lincoln (født 30. september 1960 i Helena, Arkansas) er en amerikansk politiker fra Det demokratiske parti som representerte Arkansas i USAs senat fra 1999 til 2011. Hun var den yngste kvinne noensinne valgt til senator, da hun ble valgt i 1998, 38 år gammel.


Kopp.
Kopp er en type drikkebeger. Kopp brukes oftest til varme drikker og har et håndtak eller en hank for å unngå å brenne fingrene når man holder den. Kopper lages tradisjonelt av porselen eller annen form for brent leire, men mange andre materialer er brukt. I Norge har tradisjonelle kopper ofte vært skåret ut av tre, gjerne av en kåte.
Kopper som er spesifikt laget for te og kaffe til mer formelle sammenhenger har gjerne ei skål i europeisk tradisjon. Ofte hører det til en asjett for kjeks eller måkaker, og koppen utgjør derved en del at et tradisjonelt te- eller kaffeservise. Kopper som normalt ikke benyttes sammen med skål, kalles ofte krus. Kopper for kjørlige drikker har ofte ikke hank og kalles da et glass, selv om dette ordet i utgangspunkte ble brukt om drikkebegre av av nettopp glass.
En kopp benyttes også som måleenhet i matoppskrifter.


Texas County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Texas County er markert med rødt
Texas County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Beaver County i øst og mot Cimarron County i vest. Det har også grense mot delstatene Texas i sør og Kansas i nord.
Texas Countys totale areal er 5 306 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 107 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Guymon som også er fylkets største by.


Bilde-i-bilde.
Bilde-i-bilde (Picture in Picture – PiP), oppfunnet av tillater at man ser bilder fra flere TV-kanaler samtidig på et TV-apparat. Med PiP-egenskapen på TV, vil en kanal vises på hele TV-en og en annen i en egen mindre ramme på skjermen.
Bilde-i-bilde krever at TV-en har to uavhengige mottaksenheter (tunere). To-tuner-TV-er har en sekundær tuner innebygget. En-tuner-TV-er krever at man bruker en ekstern mottaksenhet for å vise det sekundære signalet. Video-spillere, DVD-spillere og kabel-tunere med komposittvideo-utsignal kan også benyttes.


Kristins Hall.
Kristins Hall er en ishall på Lillehammer som ble åpnet i 1988, som den 19. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen for Lillehammer Ishockeyklubb og har en publikumskapasitet på 3 194, hvorav 1 500 er ståplasser.
Kristins Hall sto ferdig i 1988 og er ishall nummer 19 som ble bygget i Norge. Til tross for at tilskuerkapasiteten er nesten 3 200, er nok tilskuerrekorden høyere. Under NM-finalene mot Storhamar i 1994 (som endte med NM-gull til LIK) var det trolig over 4 000 tilskuere i Kristins Hall, takket være provisoriske tribuner.
Foruten selve ishallen, rommer Kristins Hall også en idrettshall, løpebane, styrkerom og curlingbane i tillegg til en mengde garderober og materialrom. I 2. etasje finner du hockey-kafeteriaen, mens Lillehammer Ishockeyklubb har sine kontorer i 3. etasje.
Kristins Hall finner man på Stampesletta på Lillehammer. Fra følger du skilting til Lillehammer Olympiapark, der man finner både Håkons Hall og Kristins Hall.


Analplugg.
Analplugger er sexleketøy som er laget for å skape seksuell nytelse når de føres inn i anus og rektum. De har fellestrekk med dildoer, men analpluggene er ofte kortere, og de har ofte en flat del på enden slik at de ikke glir så langt inn at man ikke får tak i dem igjen.
Analplugger brukes både av menn og kvinner, og uavhengig av seksuell orientering.


Futakuchi-onna.
Futakuchi-onna (二口女) er en type "yōkai". Navnet består av tre kanji: 二 (futa) som beyr «to», 口 (kuchi) som betyr «munn» og 女 (onna) som betyr «kvinne». Futakuchi-onna har en vanlig munn, og en ekstra munn plassert på baksiden av hodet, under håret.
I japansk mytologi, tilhører futakuchi-onna den samme type historier som "rokurokubi", "kuchisake-onna" og "yama-uba", kvinner som er rammt av forbannelser som gjør dem til "yōkai". Kvinnenes overnaturlige evner blir ofte holdt skjult i disse historiene, til de avsølers i siste øyeblikk.
Munnen i bakhodet vil begynne å mumle trusler, og forlange mat. Hvis den ikke får mat, hyler den høyt og forårsaker kvinnen store smerter. Til slutt vil kvinnens hår begynne å bevege seg som et par slanger, og gi munnen muligheten til å forsyne seg selv av kvinnens måltider.
En futakuchi-onna blir ofte sett på som en kvinne som lar stebarnet sitt sulte til døde, mens hennes egne barn får mer enn nok mat. Det antas at ånden til det forsømte stebarnet bosetter seg i stemorens kropp for å ta hevn. En historie forteller om en slik gjerrig kvinne som fikk den ekstra munnen da hun ved et uhell ble hogget i hodet av en øks mens ektemannen hogget ved, og at såret aldri grodde.
Andre ganger er futakuchi-onna kvinner som aldri spiser, og er etterspurt av gjerrigknarker som koneemne. I disse tilfellene vil den ekstra munnen spise dobbelt så mye mat som den normale munne ville ha gjort.
«Konen som aldri spiste».
Dette er en av de mest kjente og prototypiske historiene om en futakuchi-onna.
«I en liten landsby bodde det en gjerrig mann helt alene, etter som han ikke orket tanken på å måtte betale for mat til en eventuell kone.
En dag møtte han en kvinne som ikke spiste noe som helst, og han giftet seg umiddelbart med henne. Fordi hun aldri spiste noe, men allikevel arbeidet hardt, var den gamle gjerrigknarken ekstremt begeistret for henne. Men han begynte snart å lure på hvorfor rislageret stadig ble mindre.
Så en dag latet han bare som om han dro på jobb, mens han i virkeligheten ble han igjen hjemme for å spionere på sin nye kone. Til sin skrekk fikk han se konens hår dele seg og avsløre en ekstra munn i bakhodet hennes. Hun slo ut håret, som deretter strakk seg ut som fangarmer og skuffet risen inn i den griske munnen.»


Klimatologi.
Klimatologi er læren om klimatiske forhold, definert som de værforholdene midlet over enn viss periode og er en gren av fagene meteorologi og naturgeografi.
Metodene for klimabeskrivelse vil variere med studert romlig skala og tidsskala. Typiske elementer som inngår i beskrivelsen vil være observasjonsserier av temperatur, nedbør, vind, stråling og lufttrykk sammen med geografiske faktorer som lengde- og breddegrad, høyde over havet, overflatebeskrivelse, jordbunnsforhold og vegetasjon.
Klassifikasjon.
I klimatologien er områder med likeverdige klimatologiske betingelser klassifisert i klimasoner. Det mest utbredte systemet for klimaklassifikasjon ble utviklet av Wladimir Köppen. Han laget en inndeling basert på årsmiddeltemperatur og nedbørfordeling oppstilt i et hydrotermisk klimadiagram. Hver sone ble betegnet med en bokstavkode. For å sette grensene mellom klimasonene betraktet Köppen den naturlige utbredelsen av typiske vegetasjonsformer.
Paleoklimatologi benytter indirekte målinger av tidligere tiders værpåvirkede materiale til rekonstruksjon av klima. Eksempler på prøvemateriale er iskjerner, årringer i trær (dendroklimatologi), og sedimentkjerner fra bunnen av innsjøer eller hav.


Rolf Verleger.
Rolf Verleger (født 1951 i Ravensburg) er en tysk psykolog, professor i neurofysiologi ved Universität zu Lübeck og tidligere president for "Deutsche Gesellschaft für Psychophysiologie und ihre Anwendung". Han har også vært leder for det jødiske samfunnet i Schleswig-Holstein og direktoriumsmedlem i Zentralrat der Juden in Deutschland. Verleger er politisk moderat venstreorientert, og kritiserer den betingelsesløse støtten til Israels politikk fra enkelte grupper. På grunn av sin kritikk mot Israels «voldshandlinger» i Libanon ble han sensommeren 2006 kastet som leder for det jødiske samfunnet i Schleswig-Holstein.


Piggrokker.
Piggrokker er en familie av rokker som er utbredte i tropiske kyststrøk over hele verden, og det finnes ferskvannsarter i Asia ("Himantura"), Afrika og Florida ("Dasyatis sabina"). I Sør-Amerika finnes slektene "Potamotrygon", "Paratrygon" og "Plesiotrygon".
Piggrokker svømmer med en «flygende» bevegelse. Den piskelignende halen har en knivskarp, piggete eller serratert giftbrodd som har gitt gruppen sitt navn.
I likhet med andre rokker, føder piggrokkene levende unger, i «klaser» på 5-10.
Piggrokker kan være farlige på grunn av den skarpe brodden, men giften er normalt ikke sterk nok til å drepe et menneske, og det er svært sjelden at noen dør av et stikk. Frem til 1996 var det kjent 17 dødsfall etter stikk fra piggrokke.
Den kjente naturverneren Steve Irwin (også kjent som «Krokodillejegeren») døde imidlertid 4. september 2006 da en rokke av arten "Dasyatis sabina" stakk ham i hjertet.


Sogndalstrand.
Sogndalstrand er en tettbebyggelse i Sokndal kommune i Rogaland. Sogndalstrand betegnes som et «kyst-tettsted av nasjonal verdi» og er fredet for å beskytte tettstedet mot utbyggingspress. Det er et av de sju fredete kulturmiljøene i Norge og den eneste «byen» i Norge som er fredet. Kulturmiljøet som er fredet omfatter trehusbebebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet med omkringliggende kulturlandskap. Midlertidig fredning ble gjort i 1994, mens endelig fredning ble vedtatt i Statsråd 24. juni 2005.
Den ytterste delen av Sogndalstrand med sjøhusrekken mot lakseelva Sokno
Østsiden i Rekefjord var en del av Sogndalstrand ladested. Her med verneverdig trehusbebyggelse i Åve, Tollpakkhuset og Dampskipskaien
Sogndalstrand fra sjøen med MS Sjødis i forgrunnen
Sogndalstrand fikk ladestedsrettigheter første gang på 1600-tallet. I 1798 fikk Sogndalstrand ladestedsrettigheter for 2. gang. Sogndalstrand var egen kommune fra 1845 til 1944, da stedet ble slått sammen med Sokndal kommune. På 1880-tallet var det på stedet 550 innbyggere. Sjøfart og fiske har vært viktige næringer. En rekke skip var eid av familier fra Sogndalstrand. Mange drev fiske i kombinasjon med jordbruk. I den gamle bebyggelsen var det driftsbygninger. Østsiden av Rekefjord var også en del av Sogndalstrand. Her var det gode havneforhold. Det var bradbenk for reparasjon av skip, tollpakkhus, sildekummer, fiskemottak m.v.
Sogndalstrand var handelssenter for et større omland. På slutten av 1800-tallet hadde Sogndalstrand 20 butikker, 4 bakerier, skjenkestue, distriktslege, telegrafstasjon, skole, bank, postkontor, los, fengsel, kommunehus m.m.
Sogndalstrand Kulturhotell bruker gaten som resepsjon for hotellets gjester
Ladestedets kulturdag på Sogndalstrand, basar i Gado
Strandaspelet "Klokkene i Vammelsund" - historisk spel framført i Sogndalstrand Amfi i perioden 2001 - 2010
I 1881 ble det bygget en steinhvelvsbru fra gaten og over elva til Åros-siden. Brua kostet kr 1 050,-.
Kommunehuset ble bygget i 1897 og inneholdt fengsel, bank, postkontor, telegrafstasjon m.v.
Utover på 1900-tallet hadde Sogndalstrand en negativ utviklingen. Vei overtok rollen sjøen tidligere hadde hatt som hovedferdselsåre. Handelssenteret ble flyttet fra Sogndalstrand og 3 km innover i dalen til Hauge i Dalane. Folk flyttet fra stedet og butikker ble lagt ned. På 1970- og 1980-tallet var det sterkt forfall på Sogndalstrand. Det siste som ble lagt ned var dagligvarebutikken G. Wige som ble lagt ned på begynnelsen av 1990-tallet. Mange sjøhus, driftsbygninger og bolighus bar preg av mangel på vedlikehold.
På begynnelsen av 1990-tallet gikk Riksantikvaren inn med betydelige midler til restaurering av bygninger på stedet. Sjøhusrekken mellom den gamle brua og den gamle brygge ble prioritert. Samtidig begynte Sogndalstrand Kulturhotell å etablere seg, først som en liten kafè i lokalene til G. Wige, senere i Skredderhuset, Kommunehuset, Folvikhuset m.v. Hotellet begynte å restaurere bygninger og benytte dem som hotellrom. Restaureringen som begynte med Riksantikvaren og Kulturhotellet førte til en smitteeffekt blant privatpersoner som også begynte å restaurere sine bygninger.
I dag er Sogndalstrand et av Rogalands best besøkte reisemål og hadde sommeren 2010 over 66 000 besøkende i perioden mai – august.
Sogndalstrand har i 2010 mye å tilby besøkende: Sogndalstrand Kulturhotell som har 24 rom, kurs- og konferanselokaler, restaurant, et utsøkt kjøkken m.v. I 2010 vant Sogndalstrand prisen som beste spisested langs veien, Ganefart, for Rogaland og Agder. Sogndalstrand Kulturhotell driver også konditori og landhandel som selger lokale produkter. Kulturhotellet består av 8 restaurere trehus fra 1800-tallet. Galleri Rosengren er regionens største galleri innenfor samtidskunst. Galleriet har utstilling av kjente kunstnere fra Rogaland. I tillegg driver også galleriet en suvernirbutikk. Sogndalstrand Havrafting tar besøkende med på turer med fart og spenning. MS Sjødis er en gammel sertifisert fiskeskøyte som tar besøkende med på turer og fisketurer. Fiskerimuseum ble etablert på 1930-tallet og drives i dag av Dalane Folkemuseum. 6-hulls golfbane finnes på Kjelland hvor Alexander Kjelland har sine røtter. Lakseelva Sokno har de siste 10 årene hatt et kraftig oppsving etter at det ble igangsatt kalking i vassdraget. Årlig fiskes mellom 2 og 3 tonn laks og sjøørrett.
Sogndalstrand Amfi ble innviet i mai 2001 av daværende kulturminister Ellen Horn. Amfiet er bygget i naturstein og har plass til 900. Publikumsrekorden har Madrugada med 1.350. Fra 2001 til 2010 har det 9 ganger blitt framført historist spel – Strandaspelet "Klokkene i Vammelsund" – med 5 forestillinger hvert år. Spelet har kystkvinnene med Bergitte Christine i hovedrollen. Handlingen foregår på Napoleons-tiden på begynnelsen av 1800-tallet med blokade utenfor kysten. I tillegg til Strandaspelet har det vært en rekke konserter i amfiet, hvor bl.a. følgende har opptrådt: Frank "Tønes" Tønnesen, Madrugada, Bjørn Eidsvåg, Vamp, Morten Abel, Odd Nordstoga, Sissel Kyrkjebø, The Ten Tenors fra Australia m.fl. Sogndalstrand Skulpturmolo består av 6 steinskulpturer laget av steinskulptør Svein Knudsen som opprinnelig kommer fra Sokndal. Merket topptur til Årosåsen. Nordsjøløype mellom Sogndalstrand og Jøssingfjord. På Årosåsen er det villsau som vedlikeholder kulturlandskapet på en svært god måte. I tillegg til laksefiske er det gode fiskemulighete i sjøen.
Sogndalstrand er som resten av Sokndal kommune medlem av den internasjonale bevegelsen Cittaslow. Hovedmålet er å bedre livskvaliteten for innbyggerne og skape identitet til stedet. Som Cittaslow-kommune har Sokndal ingen turister, bare gjester. Sogndalstrand passer godt inn i Cittaslow gjennom den fredede bebyggelsen, bruk av gamle bygg til næring, bruk av lokale råvarer i maten på hotellet, de mange arrangement i Sogndalstrand Amfi, kystkultur og fokus på service og god kvalitet. Sokndal er medlem av Nordisk nettverk Cittaslow, der Eidskog, Levanger og Sokndal fra Norge, Falköping fra Sverige og Svendberg fra Danmark er medlemmer. Totalt er 135 kommuner medlemmer i 20 land. Bevegelsen ble startet i Italia i 1999 for å ta vare på små byers særpreg og kultur.


E-postliste.
En e-postliste er en intern eller ekstern metode for å sende e-post til påmeldte mottakere på. Lesere/abonnenter som er interessert i temaet som e-postlisten dekker melder seg på listen.
Når det sendes en e-post til e-postlisten, så sender systemet e-posten videre til alle som står på listen. Vanligvis kan alle listedeltakerne sende e-post til listen.
For å drifte en ekstern e-postliste forutsettes det enkel programvare og tilgang til en ekstern tjener.


Maria Thommessen.
Maria Hjort Thommessen (født 4. desember 1958, død 3. september 2006) var en norsk ernæringsfysiolog som hadde doktorgrad i ernæringsfysiologi fra Universitetet i Oslo, og var kjent i media fra bl.a. Dagbladets vektklubb "«Litt lettere»" og TV 2s "«God morgen, Norge!»"-sendinger. Hun har i tillegg skrevet flere bøker og artikler om kosthold, livsstil og helse, og startet i 2000 sitt eget kostholdsfirma, samt nettstedet.
Thommessen døde av kreft 3. september 2006, 47 år gammel. Bare noen timer før hun døde, mottok hun Ernæringsprisen 2006. Hun etterlot seg mann og tre barn.


Oppsal Idrettsforening.
Oppsal Idrettsforening (stiftet 4. august 1912) er et idrettslag fra Oppsal i Oslo. Klubben har sine største meritter fra håndball og spilte i eliteserien i håndball for herrer i sesongen 2010/11. Klubben har også grupper for idrettene fotball, friidrett, orientering, langrenn, basketball, ishockey,cricket.
Oppsal IF er norske seriemestere i håndball for herrer ni ganger, med sine seire i 1962, 1971, 1972, 1973, 1975, 1976, 1978, 1979 og 1980. Laget rykket opp i eliteserien i 2010 etter at laget kom på tredjeplass i 1. divisjon og vant kvalifiseringskampene mot Sandefjord TIF Håndball. Laget berget plassen etter å ha kommet på kvalifiseringsplass sesongen 2010/11, men etter at klubben ikke maktet å stille lag til første kamp høsten 2011, valgte klubben å trekke laget fra eliteserien.
Foreningens hjemmebane er Trasop. Trasop består av en kombinert friidretts- og fotballbane (gress), samt en grusbane og en kunstgressbane. Idrettshallen Oppsal Arena med tre håndballbaner er også bygget i tilknytning til anlegget.
Klubbens A-lag i fotball for herrer spiller i 3. divisjon i sesongen 2009.
Sammenslutninger.
Oppsal Idrettsforening er et resultat av flere sammenslutninger. "Bryn Atletklubb" er den aller eldste forløperen, så datoen denne klubben ble grunnlagt, 4. august 1912, regnes som klubbens stiftelsesdato.


Hevingham.
Hevingham er en landsby i Norfolk i England. Den ligger omkring 16 km fra Norwich og seks km fra Aylsham, og er kjernen i et verdslig sogn som dekker et noe større område.
Sognekirken St. Botolph's ble reist i 1654. I 2000 ble det bygget et forsamlingshus, og skolen fra 1875 hadde pr. 2006 litt i underkant av de hundre elever den har kapasitet for.


Slaget ved Ticonderoga (1777).
Slaget ved Ticonderoga 5. og 6. juli 1777 var mer et manøvreringsslag enn en direkte konflikt i den amerikanske uavhengighetskrigen. Den britiske hær ledet av John Burgoyne okkuperte fortet etter å ha tvunget general Arthur St. Clair til å trekke tilbake forsvarsstyrken.
Bakgrunn.
Den britiske og hessiske fremrykningen sommeren før ble stoppet i slaget ved Valcour Island, men alle visste at de ville komme tilbake siden Fort Ticonderoga var et nøkkelpunkt i kontrollen av den sørlige enden av Champlainsjøen og dermed inngangen til Hudson–dalen. Dermed var det et nøkkelpunkt i den britiske strategien om å dele de opprørske koloniene i to ved å forbinde britiske styrker som beveget seg sør fra Quebec med de som skulle ha beveget seg nordover langs Hudson fra New York City.
Forsterkning av fortet.
Siden vinteren hadde amerikanske styrker arbeidet i flere måneder med å reparere festningsverkene til det gamle fortet. De hadde bygget flere befestninger og hadde også styrket Fort Independence på den andre siden av Champlainsjøen. I tillegg hadde de bygget en flytebro hvor La Chute-elva gikk inn i sjøen for å støtte kommunikasjonen mellom de to.
Fortet ble bemannet av flere regimenter som ikke var fulltallige fra den kontinentale armé og militsenheter fra flere stater. Totalt hadde general Arthur St. Clair rundt 2500 menn i området.
Geografi.
En høyde kalt Sugar Loaf hadde utsyn over begge fortene, og en stor kanon på den høyden ville gjøre stillingene umulige å forsvare. Dette var et taktisk problem som John Trumbull hadde pekt på tidligere på året da general Gates hadde kommandoen.
Gates mente at det var umulig for britene å plassere en kanon på den høyden, og etter at Gates dro for å drive lobbyvirksomhet i kongressen, erklærte også hans etterfølger general Schuyler at bekymringen var meningsløs.
Med Gates og Schuyler fastlåst i en politisk maktkamp om kommandoen over det nordlige departementet, og general St. Clair hadde kommandoenover fortet. Han nektet å overprøve Schuylers ordrer, og han holdt fast ved dette standpunktet selv etter at Tadeusz Kościuszko gjentok Trumbulls advarsel og Benedict Arnold klatret med sin dårlige fot opp til toppen av Sugar Loaf for å bekrefte realiteten i trusselen. Siden Gates nå støttet Kościuskos råd, ignorerte Schuyler og St. Clair det.
Britisk styrke.
Burgoynes styrke på rundt 8000 menn med artilleri og marinestøtte var nok til å overvelde St. Clairs stilling som var bemannet av rundt 3500 nyankomne militsmenn. Schuyler beordret St. Clair til å holde ut så lenge som mulig før han trakk seg tilbake, mens ytterligere styrker ble samlet for forsvaret av Albany. I begynnelsen av juli ankom Burgoynes ekspedisjon i området.
Evakuering og fall.
Britisk rekognosering oppdaget også den strategiske stillingen til Sugar Loaf. 2. juli satte de i gang med å rydde og befeste kanonstillinger på toppen av høyden. De tilbrakte også flere dager med å trekke noen av sine større kanoner opp bakken og brukte vinsjer fra tre til tre. Den 4. juli holdt amerikanerne en stille feiring med skåler for å minnes fjorårets uavhengighetserklæring, men morgenen 5. juli våknet de og oppdaget den fullførte stillingen. Flere kanoner ankom i løpet av dagen.
Trumbull hadde allerede demonstrert at ild fra de amerikanske kanonene ikke kunne nå høyden, og de var klar over at ødeleggende ild fra høyden ville redusere fortet til ruiner. General St. Clair trakk sin styrke tilbake i ly av mørket den 5. juli.
Kanonene ved Ticonderoga, det meste av forsyningene og noen menn som var for syke eller sårede ble etterlatt til britene. En håndfull menn var igjen på Fort Independence med ladede kanoner og tente fyrstikker for å skyte på flytebroen etter tilbaketrekningen, men etter at de gjorde innhogg i noen av de gjenværende forsyningene, viktigst av alt en tønne vin, var de ikke i stand til å utføre militæroperasjonen. Morgenen etter tok britene dem til fange og okkuperte fortene uten å avfyre et eneste skudd. General Simon Fraser satte etter de tilbaketrekkende amerikanerne.
Etterspill.
Tilbaketrekningen fra Ticonderoga gikk raskt, men var del av den amerikanske defensive strategien general Schuyler valgte som svar på det britiske Saratogafelttoget. Frasers forfølgelse resulterte i slaget ved Hubbardton da de tok igjen baktroppene. St. Clair førte i mellomtiden de fleste av sine menn og sluttet seg til Schuyler ved Fort Edward og forberedte seg for slaget ved Saratoga. Ticonderoga forsinket ikke Burgoynes fremrykning i særlig stor grad, men han etterlot seg flere regimenter og store deler av sin candiske styrker som garnison.
Den politiske implikasjonen av overgivelsen var mye alvorligere. Kongressen var sjokkert, og de la skylden på Schuyler og St. Clair for nederlaget. Schuyler ble fjernet som kommandant av den nordlige avdelingen og erstattet ham med general Horatio Gates. St. Clair hevdet at hans handlinger hadde vært de eneste riktige, og ble fullstendig renvasket.
Etter at Burgoyne overgav seg ved Saratoga, trakk de britiske styrkene seg tilbake til St. John's, og amerikanerne tok tilbake Ticonderoga uten betydelige hendelser.
Ticonderoga 1777


Andrea Palladio.
Andrea Palladio egentlig Andrea di Pietro della Gondola (født 30. november 1508 i Padova, død 19. august 1580 i Maser) var en italiensk arkitekt. Hans viktigste arbeider i Vicenza og ellers i Veneto er gitt en plass på UNESCOs liste over verdensarven.
Han het egentlig "Andrea di Pietro della Gondola", men hans velgjører Giangiorgio Trissino omdøpte ham til «Palladio» etter gudinnen Pallas Athene.
Det Kongelige slott i Oslo har en risalitt med søyler og trekantet gavl. Dette er inspirert av Palladio. I hele den vestlige verden finnes det tilsvarende utforming av kirker, offentlige bygninger og private hus. Det er hans palasser og villaer i og omkring Vicenza som har vært inspirasjonskilde for mange senere arkitekter. Selv var han inspirert av den klassiske romerske arkitekturen som han hadde studert i Roma og som Vitrivius hadde beskrevet i sin "De architectura".
At han og hans bygg har fått den posisjonen skyldes ikke minst at han publiserte "I Quattro Libri dell'Architettura" (de fire bøker om arkitektur). Her lar han i motsetning til Vitruvius ordene vike for illustrasjonene. Han skriver ikke teoretisk, men praktisk.
Viktige trekk ved Palladios arkitektur er symmetri, proporsjoner og harmoni. Både i fasadene og i grunnplanene ser man hans sans for symmetri. I "Quattro Libri" gir han formler for proporsjonene som et rom skal ha for å virke harmonisk. Han benytter seg av detaljer fra den klassiske arkitekturen, men gjør det på sin egen måte. Han blander fritt detaljer og søyleordner.
Liv.
Gian Giorgio Trissino portrettert av Vincenzo di Biagio CatenaAndrea var sønn av Pietro della Gondola og Marta. Faren var enten møller eller en stenarbeider som installerte møllestener. Andrea hadde en gudfar som var steinhugger. Det er ikke kjent hverken om Andrea hadde søsken eller om hans forfedre. 13 år gammel startet Andrea i lære som steinhugger hos Bartolomeo Cavazza. Etter noen år brøt han kontrakten og flyttet til Vicenza. Cavazza fikk Andrea brakt tilbake, men etter et år flyttet Andrea for godt til Vicenza. Denne gangen har Cavazza antagelig godkjent det, for det er tegn på at forholdet mellom Andrea og Cavazza forble godt. I Vicenza ble Andrea med som lærling i murerlauget.
Læretid.
I Vicenza arbeidet han på finere hus, og det var sannsynligvis her han i traff greven Gian Giorgio Trissino. Det kan ha vært under arbeidet på Trissinos nye villa i Cricoli i utkanten av Vicenza i 1537–1538. Trissino opprettet et akademi i Cricoli for å utdanne de unge i Vicenza på tilsvarende vis som tilsvarende humanistiske akademier i Firenze og Roma. Andrea gjorde ifølge Paulo Gualdo inntrykk på Trissino som en ung mann som hadde gode evner innen matematikk og vitenskap, og fikk på grunn av dette også dra nytte av akademiet. Det var nå Andrea fikk navnet Palladio, sannsynligvis var det Trissino som ga ham det.
De følgende årene lærte Palladio av flere arkitekter og arkitekturkyndige han traff, i Padova, Venezia og i Vicenza. Blant dem var Alvise Cornaro som hadde studert arkitektur i Roma og nå var administrator i Padova bispedømme. Han hadde et bygg, "Odeo", som hadde et sentralt åttekantet rom for kammermusikk. Et slikt sentralt rom har Palladio benyttet i flere av sine egne bygg.
Videre møtte Palladio en arkitekt, Sebastiano Serlio, som var tidligere maler og hadde arbeidet i Vatikanet under Bramante, Rafael og Baldassere Peruzzi. Palladio var tilbake i Vicenza for å se en teateroppsetning Serlio gjorde. Han introduserte Palladio til sin tolkning av det klassiske teater, og viste ham sannsynligvis også tegninger han hadde gjort i Roma av klassiske bygninger der.
Palladio var i Venezia under konstruksjonen av store deler av byggene som omslutter Markusplassen. Jacopo Sansovino designet disse med søyler etter romersk forbilde.
I Padova har Palladio sett palassene Michele Sanmicheli tegnet. Ett av disse, Palazzo Pompei, har vært blant inspirasjonskildene til byhus Palladio designet senere i Vicenza.
Roma.
Palladio var flere ganger på besøk i Roma. Første gang var i 1541. Både underveis og i Roma laget han beskrivelser av de mest kjente monumentene. Han tegnet de gamle monumentene ikke som ruiner som var blitt delvis begravet gjennom århundrene, men som fullstendige bygg slik han mente de må ha sett ut. Han skrev senere at de gamle bygningene hadde vært mye mer verdifulle å studere enn han hadde trodd. Han studerte og tegnet ikke bare de gamle bygningene, men også renessansebygg av Bramante og Rafael.
Palladios design av villaene Valmarana og Pisani fra 1541 og 1542 benytter seg av detaljer han har hentet fra moderne og gamle bygninger han har sett i Roma.
Etter ett nytt besøk i Roma fra september 1545 til februar 1546 fikk Palladio antatt sitt forslag til erstatning av den gamle loggiaen rundt rådhuset. Den hadde kollapset. Resultatet er idag kjent som Basilica Palladiana.
Palladios arkitektur.
Tresnitt fra "Quattro Libri" av villa Trissini. Villaen ble ikke bygget.
Palladios tegninger av sine egne bygninger i "Quattro Libri", spesielt tegningene av villaene, viser klart hvilken vekt han la på den klassiske symmetri. Villaene er ikke like, men har fellestrekk. Hovedbygget ligger midt på, og inngangspartiet ligger midt på fasaden. Den vises forfra på tegningene. På sidene av hovedbygget finner vi vinger hvor viktige funksjoner for en gård er plassert. Disse vingene strekker seg til siden, men som regel også fremover. Det siste kan man se av grunnplanen Palladio også presenterer sammen med fasaden.
Grunnplanene viser at symmetrien ikke bare angår det ytre utseendet, men fortsetter inn i bygget. Bak inngangen finnes en hall og på hver side av hallen finnes det rom som ligger symmetrisk plassert. Trappene er også symmetrisk plassert. Enten en trapp i sentralaksen eller to trapper plassert symmetrisk på hver side. Det vanlige på den tiden var at trappene ble gjemt i et hjørne.
Palassene er ikke like markert symmetriske, men det har sammenheng med at de måtte tilpasses plassen som stod til disposisjon, samt at Palladio gjerne bygget palassene delvis som en ombygging av allerede eksisterende bygg.
Studeres tegningene nøyere vil man se at Palladio har utrustet tegningene med tall. Disse tallene forteller dimensjonene på rommene. Det Palladio viser oss her er et annet viktig element i sin arkitektur – harmoniske proporsjoner. En slik harmoni kunne for eksempel oppnås hvis forholdet mellom lengden og bredden av rommet var det samme som forholdet mellom bredden og høyden. Men harmonien er ikke begrenset til det enkelte rom. Naborom skulle også stå i forhold til hverandre. Delene av et bygg må dessuten stå i forhold til helheten.
Et harmonisk rom kan ha sirkulær eller kvadratisk grunnplan, men kan også ha enkelte rektangulære former. Tallene 6 og 10 stod for eksempel godt til hverandre fordi de reflekterer menneskekroppens proporsjoner.
Et eksempel på harmoniske dimensjoner finner vi i plantegningene til Villa Cornaro som Palladio har tatt med i "Quattro Libri". Det sentrale store rommet er kvadratisk og ligger midt i den kvadratiske hoveddelen av bygget. Rommene som omkranser denne sentrale hallen har også harmoniske forhold. Palladio nevner i teksten at høyden til de middels store rommene er en tredjedel høyere enn de er brede.
Palladio benytter seg av det som tidligere var en tempelfasade som et element i sine hovedbygninger. En trapp leder opp til inngangen som ligger bak søyler som holder oppe et tak med en gavl. Han brukte ikke dette i alle sine villaer, men denne bruken av tempelfasader er ved siden av symmetrien allikevel et klart kjennetegn.
Han benytter seg av søyler, men er friere i bruken av dem enn de klassiske forbildene. Han kan bruke mer enn en orden i samme bygg, og da brukes den mest komplekse i det dominerende sentrum av bygget med de enklere ordner plassert for eksempel i arkadene. Søylene kan være fulle søyler som bærer ett tak, eller brukt som et element i dekorasjonen av fasaden av et palass.
Forbilder.
Palladio reiste flere ganger til Roma, og studerte nøye de antikke ruinene der. Han laget en illustrert guidebok. Ruinene tegnet han slik han oppfattet at de måtte ha vært. her benyttet han seg av sine erfaringer som stenarbeider. Hans tegninger av ruinene er ikke alltid slik sener utgravninger har vist, men de er logiske ut fra en byggeteknisk synsvinkel.
Innflytelse.
Vincenzo Scamozzi var Palladios fremste elev og assistent. Han arvet prosjekter ved Palladios død, og fullførte blant annet Teatro Olimpico og Villa Rotunda. Han gir i sin egen bok "L'idea della architettura universale" inntrykk av å ville distansere seg fra sin læremester. To av Scamozzis egne prosjekter, teateret i Sabbioneta og Rocca Pisani kan også sammenlignes med de to nevnte arvestykkene. I begge tilfeller legger han mer vekt på samtidens behov enn Palladios tilbakeblikk på antikken, og hans teater inneholder oppfinnelsen av hesteskoformen på teatersalen. Rocca Pisani ligner på sin side svært på La Rotunda, men Scamozzi var ikke like besatt av symmetri.
Den engelske arkitekten Inigo Jones besøkte i 1614 Vicenza. Han møtte Scamozzi og fikk originaltegninger av Palladio av ham. Dermed ble det Inigo Jones som skulle trekke linjen videre fra Vitruvius og Palladio. I september 1615 etterfulgte han Simon Basil som "Surveyor of the King's Works" og dette kan sies å markere starten på den engelske palladianismen.
I Quattro Libri dell'Architettura.
Han skrev i 1570 en avhandling "I Quattro Libri dell'Architettura" (de fire bøker om arkitektur) som har hatt stor innflytelse på vestlig arkitektur. Han gjør en nyvinning ved at han i tegningene legger inn størrelsene istedet for å omtale det i teksten som til da var vanlig. Palladio tar for seg sine egne byggverk og legger frem prinsipper for hvordan bygg skal designes.
Palladios verk.
Datoene refererer seg til oppdraget, ikke nødvendigvis ferdigstillelsen. Kilde: CISA
Eksterne lenker.
Palladio Andrea
Palladio Andrea
Palladio, Andrea
Palladio Andrea
Palladio Andrea


Ordenskjede.
Ordenskjede er en del av de ordenstegn som blir båret av personer som er medlem av eller har blitt tildelt en orden. Ordenskjedet er det eldste metalliske ordenstegn.
De første fyrstelige ridderordener av sekulær karakter oppsto på 1300- og 1400-tallet som et middel for fyrsten til å knytte sentrale adelspersoner nærmere til seg. Disse suverene ridderordener hadde bare en klasse, ridderklassen, og det synlige tegn på medlemskap i en orden var ordenskjedet.
Flere av de enklassige kjedeordener har overlevd fram til vår tid og disse regnes blant de fornemste ordener. Blant de eldste slike ridderordener er den engelske "Hosebåndsordenen", fra 1343–1344, den opprinnelig burgundiske orden "Det gylne skinn" fra 1430 og som i dag tildeles i Spania, og den danske "Elefantordenen", innstiftet omkring 1457. Senere tilkom en rekke tilsvarende ridderordener, i en klasse og med begrenset medlemskap, der ordenstegnet er et kjede. Blant disse er den svenske "Serafimerordenen", innstiftet i 1748. Ordenen "Den norske løve", innstiftet i 1904, hadde som mål å etablere en høystatusorden etter modell av de eldre, fornemme ridderordener.
De fleste ordener er i dag rene fortjenstordener. I disse er ordenskjedet bare ordenstegn for den som mottar den høyeste grad av en orden, vanligvis kalt "storkors" eller "storbånd". Dette er tilfelle i norske "St. Olavs Orden" og "Den Kongelige Norske Fortjenstorden". I noen tilfeller kan ordenskjedet være en tilleggsutmerkelse innen høyere grad, slik at storkors kan tildeles med eller uten kjede. Blant ordener der øverste klasse også kan tildeles med kjede er den tsjekkiske "Den hvite løves orden", "Den islandske falkeorden" og "Republikken Italias fortjenstorden".
Tildeling av ordenskjede kan være et ledd i tradisjonell diplomatisk praksis ved at storkors med kjede tildeles andre lands statsoverhoder i forbindelse med statsbesøk.
Utforming og bæremåte.
Ordenskjedet er laget av metall og har som oftest stiliserte avbildninger av symboler som ledd i kjedet. Fra kjedet henger et ordenstegn, ofte i form av et kors eller en stjerne i edelt metall med emalje. Ordenstegnet er prydet med symboler.
Ordenskjedet henges over skuldrene. Til kjedet hører som regel også en ordensstjerne til å bære på brystet. Ordenskjeder brukes til spesielt høytidelige klesdrakter og anledninger.
Heraldikk.
I flere kongevåpen inngår ordenskjeder som henger rundt skjoldet. Noen kongevåpen har flere ordenskjeder. Det norske kongevåpenet har bare "St. Olavs Ordens" kjede rundt riksvåpenets skjold med den norske løve, og dette er plassert på en hermelinsforet, purpurfarget våpenkappe med kongekronen øverst. Danmarks store riksvåpen har kjedene for "Dannebrogordenen" og "Elefantordenen". I Sveriges store riksvåpen inngår kjedet for "Serafimerordenen". "Leopoldsordenens" kjede finnes i Belgias store riksvåpen. I Luxembourgs store riksvåpen inngår "Eikekroneordenen". Kjedet for "Ordenen det gylne skinn" var tidligere en del av Spanias riksvåpen, men er nå kun å finne i kongevåpenet.
Tildeling av orden med kjede kan i noen tilfeller gi rett til å benytte ordensinsigniene i den enkeltes personlige våpenskjold. Medlemmer av "Serafimerordenen" får sine våpenskjold malt med våpenskjoldet omgitt ordenskjedet på en plate som opphenges i ordenskirken, Riddarholmskyrkan i Stockholm. Tilsvarende praksis finnes for "Elefantordenen" og "Dannebrogordenen".


Aylsham.
Aylsham er en markedsby og et verdslig sogn ved elven Bure i Norfolk i England. Elven har sitt utspring like ved byen, og siden 1779 har det vært mulig å seile opp til Aylsham. Dette betydde at man kunne bringe korn, kull og tømmer opp elven, noe som førte til vekst i byen. Byen ligger i nasjonalparken The Broads.
Historie.
Aylsham antas å ha blitt grunnlagt av en angelsaksisk "thane" ved navn Aegal omkring år 500. Den er nevnt i "Domesday Book" (1086) som både "Elesham" og "Ailesham", antagelig avledet fra "Aegel's Ham", og hadde da omkring tusen innbyggere. Frem til det 15. århundre var produksjon av lin og ullgarn en viktig næringsvei, og "Aylsham Web" eller "cloth of Aylsham" ble levert til hoffet under Edvard II og Edvard III.
Fra 1372 var John av Gaunt "Lord of the Manor", og Aylsham ble hovedbyen for hertugdømmet Lancaster. John av Gaunt var antagelig aldri selv i byen, men borgerne nøt en rekke privilegier, som fritak fra jurytjeneste utenfor herregårdens område og fra visse skatter.
I 1519 innvilget Henrik VIII et ukentlig marked på lørdager, og en årlig festival den 12. mars, dagen før festen for pave St. Gregor den store. Markedet ble viktig for byen, og det oppstod ny næringsdrift som følge av at bønder fra omegnen regelmessig kom inn til byen. Markedet holdes nå to ganger i uken, samt at det er et bondemarked en gang i måneden.
To av byens mest kjente borgere er minnet med plaketter. På Barclay Banks vegg, på Market Square, er det en plakett for Christopher Layer, en militant jakobitt som støttet prins Charles Edward Stuart. Han ble dømt for høyforræderi og hengt på Tyburn i 1723. Like ved er en plakett for Joseph Thomas Clover, den moderne anestesiens far. Han ble født i en leilighet ved Market Square.
En av de eldste bygningen i byen er Black Boys Inn, et vertshus som har ligget der siden 1650-årene. Den nåværende fasaden er fra omkring 1710–1720. Bygningen hadde staller for hele førti hester. I 1732 oppholdt Daniel Defoe seg i Aylsham, og bodde på Black Boy Inn. Dagbokforfatteren Parson Woodforde spiste der i 1781, og Horatio Nelson skal ha danset i fellesrommet under et besøk hos sin fetter som bodde i byen.
Sir Humphrey Repton, landskapsarkitekt og maler, er gravlagt på St Michael's kirkegård. Hans akvareller gir gode bilder av markedet på begynnelsen av det 19. århundre.
Det var en periode to jernbanestasjoner i byen, men begge er nedlagt. Den ene betjente Great Eastern Railway mellom County School og Wroxham, mens den andre betjente Midland and Great Northern Joint Railway mellom Melton Constable og Great Yarmouth
Omkring to km utenfor byen ligger Blickling Hall, et jakobittisk teglhus som eies av National Trust


Cheezy Keys.
Cheezy Keys er en norsk underholdningsgruppe som har eksistert siden vinteren 2000.
Gruppa består av fire medlemmer; Kim Arne Hagen, Hans Petter Moen, Kjærand Moe og Morten Bergheim. Sistnevnte ble med i gruppa i 2004, etter at Mads Rogde gikk ut. Hans Petter Moen ble med etter at Bård Steine sluttet.
På Cheezy Keys' merittliste finnes for det meste revyer; Edderkoppen Revyteaters åpningsforestilling På nett med byen i 2003 (med bl a Anne Marit Jacobsen, Linn Skåber, Brede Bøe og Geir Morstad), og Finn Fem Feil som de spilte på Scandinavia Scene i Oslo. De ble nominert til Komiprisen 2002 som årets nykommer.
Guttene har bakgrunn fra musikal- og teater-miljøet i Oslo, og regnes for å være landets fremste acapella-gruppe. Etter showdebuten i 2002 har de samarbeidet med en rekke kjente artister, både som musikere og på teaterscenen.
De har også deltatt i Melodi Grand Prix to ganger, med henholdsvis sangene «Feel The Beat» i 2005, som endte på 3. plass i superfinalen, og med «I Hear Music i 2006», som endte på andre plass, men som ledet mesteparten av avstemningen. I tillegg sto de for det komiske pauseinnslaget i Melodi Grand Prix 2003, som skapte mye oppstuss og førstesideoppslag i både norske og latviske aviser, etter at mange latviere følte seg krenket av det de anså som russisk, ikke latvisk kultur. Bakgrunnen for dette var at den latviske hovedstaden Riga dette året sto som vertskap for den internasjonale EuroSong-finalen.
I 2007 begynte de som hovedpersoner i programmet Skrimmel Skrammel på NRK.


Queentastic.
Queentastic er en norsk dragduo som består av Geir Lillejord fra Skien og Dean Erik Andersen fra Kristiansand. De skapte furore da de deltok i Melodi Grand Prix (MGP) i 2006 med sangen "Absolutely Fabulous" (3. plass). Dette var første gang siden 1986 (Ketil Stokkans "Romeo") at det var drag i MGP, og at duoen selv sang var en nyhet. Lillejord og Andersen har tidligere deltatt i Great Garlic Girls og underholdningsgruppa Ruth og Vigdis.


Banten.
Banten er den vestligste av de indonesiske provinsene på øya Java. Provinsen har et areal på 9,160.7 km² og en befolkning på 9,083,114 (2005).
Historie.
Opprinnelig var Banten en havneby som ble besøkt av handelsskip fra forskjellige regioner. Både arabiske, kinesiske og europeiske handelsmenn kjøpte og solgte varer i regionen. På 1300-tallet ble provinsen kalt Panten og i årene etter 1330 ble regionen erobret av Majahapit-kongedømmet, som bygget seg sterkt utover de neste par hundre årene. Etter hvert kom sultanatet Demak på banen. I 1524 kom handelsmenn fra islamske regioner til Banten. De fortalte om sin tro mens de prøvde å skaffe seg et levebrød som handelsmenn, og etter hvert fikk de gjennomslag for Islam.
I vår tid er Banten en provins, formelt opprettet 17. oktober 2000 gjennom lov nr. 23/2000. Men fordi flere titusener fra Banten kom til Jakarta 4. oktober da Folkets Representative Råd skulle behandle saken, regnes 4. oktober som dagen provinsen ble opprettet.


Grønnsåpe.
Grønnsåpe er en naturlig såpe laget av fett og kalilut (kaliumhydroksid (KOH)).
Kaliumhydroksid er en fast ioneforbindelse (et salt) som er bygd opp av K+-ioner og OH--ioner. Når stoffet løses i vann, frigis ionene.
Vannløsningen av kaliumhydroksid kalles kalilut og er en sterkt basisk løsning.
Ved å blande Kaliumhydroksid, aluminium og vann dannes gassen hydrogen.
Grønnsåpe inneholder 15-30 % såpe, under 5% parfyme (limonen, benzylalkohol, citral, citronellol, coumarin, eugenol, geraniol, linalool og isoeugenol).
Det "grønne" i grønnsåpen stammet opprinnelig fra cannabis – hampeplanten. Hampeoljen i grønnsåpe er senere skiftet ut med andre stoffer, f.eks. lin, som gir den nåværende gulfargen istedenfor det hampegrønne. (Jf. Aschehougs konversasjonsleksikon 1937, "Grønnsåpe"). Grønnsåpe var tidlig regnet som spesielt egnet til tregulv, siden stoffene i såpen var med på å bevare treverket godt. Grunnen til skiftet fra hamp til andre stoffer var antagelig at tilgangen på hamp ble ødelagt av cannabisforbudene i USA fra 1937.


Private equity.
Private Equity (PE) er et samlebegrep på en spesiell type fond og selskaper som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. I Norge brukes ofte begrepet «aktiv eierkapital» som en erstatning for private equity, da PE-aktører tradisjonelt er direkte involvert i bedriftenes utvikling.
Typer PE-investeringer.
Private equity-fond deles ofte i tre hovedgrupper som er relatert til den investeringsfasen fondene går inn i: såkornfond, venturefond og oppkjøpsfond (også kalt buyout-fond).
Såkorn.
Såkornfond går inn i en svært tidlig fase i teknologibedrifter, gjerne før bedriften har omsetningen eller før det er klart om teknologien vil fungere. Såkornfond er således den investeringsformen med høyest risiko. Såkornfond utgjør en liten andel av PE-markedet, og er ofte regionalt betinget.
Venture.
Venturefond investerer i unge bedrifter i oppstartsfasen. I tillegg til kapital tilfører fondene bransjekunnskap, nettverk og strategisk rådgivning til bedriftene med henblikk på å utvikle selskapet til et modent selskap med god inntjening. Kjente norske venturefond er Energy Ventures, Viking Venture og Convexa Capital.
Oppkjøp.
Oppkjøpsfond (buyout-fond) investerer i mer modne bedrifter i vekst og/eller i omstillingsprosesser, og kjøper seg tradisjonelt en majoritetsandel av selskapet. Oppkjøpet skjer oftest i form av såkalt leveraged buyout (LBO), dvs. oppkjøp som har en stor andel av lånefinansiering. Ofte har oppkjøpsfond med seg ledelsen og/eller ansatte i bedriften, profesjonelle omstillingsledere og andre virksomheter som investeringspartnere. Avhengig av partnertypen kan oppkjøp klassifiseres som management buyout (MBO), employee buyout (EBO), management buyin-buyout (BIMBO), eller institutional buyout (IBO).
Oppkjøpsfond står for den største andelen av PE-markedet i Norge og internasjonalt. Kjente norske buyout-aktører er HitecVision Private Equity, Norvestor Equity, FSN Capital og Reiten & Co. Det svensketablerte fondet Altor Equity Partners er også store i Norge.
Spesialiserte PE-investorer.
I tillegg til fondene som er spesialisert på direkte investeringer i bedrifter, finnes det flere aktører som er spesialisert på investeringer i PE-fond. Her skilles det mellom såkalte primary fond og secondary fond.
Primary fond (fond-i-fond) investerer i nylig etablerte private equity-fond før fondene starter sin investeringsperiode. Den mest kjente aktøren er det statlige investeringsselskapet Argentum Fondsinvesteringer.
Secondary fond (også kjent som secondary private equity) kjøper hele private equity fond eller andeler i allerede etablerte fond, eller en portefølje av direkteinvesteringer. Kjente norske aktører er Cubera Private Equity og Verdane Capital Advisors.


Damveien (Oslo).
Damveien (1-31, 2-28) i Oslo er en villavei mellom boligområdene Disen og Lofthus i Nordre Aker (tidl. Grefsen) bydel i Oslo. Veien strekker seg fra Disengrenda i sør til den tidligere eplehagen ved Grefsen Sanatorium i nord. Veien har i alt 29 nummer. Tidligere var det en dam på sanatoriets område som veien har navn etter. Eplehagen og dammen måtte i 1997 vike plass for Disen skole.
Nord for Damveien 12 løper Bueveien inn som en sidegate fra vest. Lenger nord er veien privateid. De private eierne i mellomhøye nummer av Damveien har ikke ønsket å asfaltere veien, som av den grunn kan være vanskelig fremkommelig for biltrafikk – særlig i vårløsningen. Av samme grunn er brøytingen om vinteren ofte mangelfull i Damveien mellom Bueveien 8 og Aschehougsvei 9 (adresser i tilstøtende veier).
Deler av Damveien ligger på gamle Disen gårds grunn. Låven er revet, men stabburet står fortsatt. Den gamle hovedbygningen har i dag adresse Kolderups vei.


Roverud kirke.
Roverud kirke er en arbeidskirke fra 1969 i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke.
Kirken ligger ved Roverud i Hedmark, og er et ombygd misjonshus. Kirken ble vigslet andre påskedag, 7. april 1969. Klokketårnet er reist uavhengig av resten av kirkehuset og består av fire snorrette, slanke furuer med et klokketak på toppen.
Byggverket er i tre og har 140 plasser.


Folkekammeret.
a>, før det ble revet i 2008
Folkekammeret (tysk: "Volkskammer") var parlamentet i DDR.
Dannelse og funksjon.
Det Provisoriske Folkekammer ble opprettet 7. oktober 1949 i Øst-Berlin av det Tyske Folkeråd. Det første valget til Volkskammer kom senere, forsinket og utført etter et annet valgsystem enn opprinnelig tenkt, den 15. oktober 1950. Valget i 1950 var, som senere valg i DDR, basert på den nasjonale front. Valgene fant ikke sted i hemmelighet, det var mulig å se hva man stemte.
Volkskammer var i funksjon fra 1949 til 1990. I det meste av dets eksistens var verken valgene i DDR eller avstemningene i Folkekammeret demokratiske. Grunnloven garanterte kommunistpartiet SED en førerrolle, og selv om andre partier, såkalte «blokkpartier» (eller parodisk: «blokkfløytepartier»), var representert i parlamentet hadde deres representanter ikke mulighet til å føre en annen politikk enn SED. I tillegg var masseorganisasjoner knyttet til SED (f.eks. Freie Deutsche Jugend) representert i parlamentet. Alle medlemmer måtte velges over en liste («nasjonal front») kontrollert av SED, og fordelingen av mandater blant partiene var bestemt på forhånd.
På papiret hadde Folkekammeret mye makt, ved at det utnevnte medlemmene av statsrådet i DDR, DDRs ministerråd og formannen for det nasjonale forsvarsrådet. I virkeligheten lå imidlertid den faktiske makten hos partiet SED. Det sterkeste uttrykket for opposisjon var da fjorten CDU-medlemmer stemte mot og åtte avstod fra å stemme over å liberalisere abortlovgivningen.
Rolle i regimets siste leveår.
Først etter kommunistregimets sammenbrudd ble det 18. mars 1990 holdt et demokratisk valg til Folkekammeret, der den borgerlige "Allianz für Deutschland" ledet av Lothar de Maizière fikk et stort flertall, som det brukte til å arbeide for en rask tysk gjenforening. Sabine Bergmann-Pohl (CDU) var parlamentets siste og eneste demokratisk valgte president, og i denne egenskapen dessuten provisorisk statsoverhode i DDR etter at vervet som statsrådsformann var blitt avskaffet.
Folkekammeret møttes gjennom det meste av sin eksistens to til fire ganger i året. Fra 1976 møttes parlamentet i den nye parlamentsbygningen Palast der Republik. Denne bygningen er nå revet.


Albanias herrelandslag i fotball.
Albanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Albania, og dette landslaget blir administrert av Albanias fotballforbund. Det albanske fotballforbundet ble stiftet i 1930, og de ble medlem av FIFA i 1932. Landet har aldri deltatt i VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Qemal Stafa stadion i Tirana.


God Bless the USA.
«God Bless the USA» er en amerikansk patriotisk sang, skrevet av country-musikeren Lee Greenwood. Den nådde syvende plass på de amerikanske countryspillelistene da den ble utgitt i 1984, og ble spilt på det republikanske årsmøtet samme året, men sangen ble først viden kjent under Gulfkrigen i 1990 og 1991, da den ble mye spilt.
Sangens popularitet gikk til værs etter World Trade Center-angrepet den 11. september 2001, og under invasjonen av Irak i 2003. Sangen ble ofte hørt på radio i USA i forbindelse med disse hendelsene, og varianter av sangen ble spredt over internett, blant annet en versjon med klipp fra kjente taler av amerikanske storheter, deriblant President George W. Bush.


Disengrenda (Oslo).
Disengrenda (1-17, 2-36) er en vei i Nordre Aker (tidl. Grefsen) bydel i Oslo. Veien fortsetter i sørlig retning fra Damveiens utløp i Lofthusveien – og fortsetter i en bue østover. Veiens østligste punkt ender i en blindvei like før grensa til Bjerke bydel, mens den i sør løper sammen med Disenveien. I nord er bebyggelsen villapreget, mens den i sør glir over til rekkehus og lavblokker mot Disenveien/Traverveien. Veien har i alt 30 nummer.
Disengrenda ligger på den gamle Disen gårds grunn, derav navnet. Gårdslåven er revet, men hovedbygning og stabbur står fortsatt, med adresse Kolderups vei 23, og eies av Disengrenda borettslag. Hovedbygningen rommer selskapslokaler for utleie.
Disengrenda med omegn beskrives i romanene "Seierherrene" av Roy Jacobsen og "Sorgenfri" av Jo Nesbø.


Maltas herrelandslag i fotball.
Maltas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Malta, og dette landslaget blir administrert av Maltas fotballforbund. Det maltesiske fotballforbundet ble stiftet i 1900, og de ble medlem av FIFA i 1959. Landet har aldri deltatt i VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Ta' Qali Stadium i Ta' Qali.


Katedralen i Sevilla.
Katedralen i Sevilla "(La Catedral de Sevilla)" ble opprinnelig bygget som en stor moské på 1100-tallet. Den ble ombygget til kristen kirke – og etter hvert katedral – etter at Ferdinand III av Castilla gjenerobret Sevilla i 1248. Ifølge UNESCO er Sevillas katedral Europas største gotiske byggverk.
Bygningen.
Besøkende kommer i dag inn i katedralen fra "Plaza de la Virgen de los Reyes".
Gjennom århundrene har katedralen gjennomgått en rekke store og små endringer og er påvirket av flere arkitektoniske perioder, med hovedtrekk fra mudéjar, gotikk, renessanse og nyklassisisme. Til slutt kom en periode der man gjorde forsøk på å ferdigstille alle de påbegynte byggestadier i den opprinnelige gotikk stil de var tiltenkt.
Fra selve moskeen er særlig tre av de bevarte elementer iøynefallende: "La Giralda"-tårnet, opprinnelig moskeens høye og vakre minaret, er blant Spanias aller best bevarte mesterverk i mudéjar-stil. Også katedralens forgård, "Las Abluciónes", og den ene av hoveddørene, "Del Perdón", er bevart fra moskeen.
Katedralen er en femskipet langkirke. Midtskipet er 36 meter høyt og 60 meter langt, noe som gjør det til Spanias lengste i sitt slag. På sitt største er katedralens grunnplan 116 meter langt og 76 meter bredt. Det høyeste punkt er 42 meter, og det finner man i tverrskipet.
Også hovedalteret er blitt bygget ut gjennom flere hundre år, og har kjennemerker fra alle de før nevnte perioder.
Hovedsakristiet er i plateresk (eller "plateresque") byggestil, som er særegen for Spania og oppstod tidlig på 1500-tallet. Den utmerker seg ved sine sirlige dekorasjoner, og stilen smeltet etter hvert sammen med barokken. Navnet har den fra sølvsmedene (spansk: "platéros").
Kapittelhuset i renessansestil er fra siste halvdel av 1500-tallet.
Christofer Columbus' sarkofag er i katedralen.
Katedralen er ett av Sevillas tre byggverk på UNESCOs Verdensarvliste.


Merrill Lynch Shootout.
Merrill Lynch Shootout er en golfturnering for lag som finner sted på PGA-touren etter sesongavslutning. Turneringen ble grunnlagt i 1989 og organiseres av den legendariske golfspilleren Greg Norman.
Arena for turneringen er The Ritz-Carlton Golf Resort i Florida. Turneringen går over tre dager, der lag på to spillere konkurrerer i slagspill over 54 hull. Den første runden, på fredag, benytter "modified alternate shot"; runde to, lørdag, går med better ball; og den siste runden, på søndag, bruker scramble.


Krokodillejegeren.
Krokodillejegeren er en australsk-amerikansk villmarksdokumentarserie som gikk fra 1997 til 2004. Serien ble ledet av Steve Irwin og hans kone Terri. Showet ble ekstremt populært på grunn av Steves ukonvensjonelle innfallsvinkel og hans ufattelige mot. Serien bestod av mange forskjellige prosjekter, inkludert scener og laging av filmen med samme navn som serien (The Crocodile Hunter; Collision Course), med premiere i 2002. Serien ble vist på fjernsynskanalen Animal Planet i en rekke land verden over.
Serien gav opphav til "Croc Files"


Beaver County (Oklahoma).
__NOTOC__
Beaver County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Harper County i øst, Ellis County i sørøst og mot Texas County i vest. Det har også grense mot delstatene Kansas i nord og Texas i sør.
Beaver Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beaver som også er fylkets største by.


Harper County (Oklahoma).
__NOTOC__
Harper County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Woods County i øst, Woodward County i sørøst, Ellis County i sør og mot Beaver County i vest. Det har også grense mot delstaten Kansas i nord.
Harper Countys totale areal er km² hvorav 5 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Buffalo som også er fylkets største by.


Woods County.
Kart over Oklahoma der Woods County er markert med rødt
Woods County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Alfalfa County i øst, Major County i sør, Woodward County i sørvest og mot Harper County i vest. Det har også grense mot delstaten Kansas i nord.
Woods Countys totale areal er 3 341 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 089 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alva som også er fylkets største by.


Kypros' herrelandslag i fotball.
Kypros' herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Kypros, og dette landslaget blir administrert av Kypros' fotballforbund, Kypriaki Omospondia Podosferou. Det kypriotiske fotballforbundet ble stiftet i 1934, og de ble medlem av FIFA i 1948. Landet har aldri deltatt i VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Neo GSP Stadium i Nikosia.


Min bror bjørnen.
"Min bror bjørnen" er den 43. helaftens animasjonsfilmen som er lansert av Disney. Filmen er en tradisjonell tegnefilm, og ble produsert av floridaavdelingen av Walt Disney Feature Animation. Den hadde norgespremiere 20. februar 2004.
Handling.
Etter å ha mistet sine to brødre i kampen mot en bjørn, sverger Denahi på å ta hevn. Han bestemmer seg for at han skal finne bjørnen som tok livet av brødrene hans, uvitende om at den yngste broren Kenai overlevde angrepet, men ble selv forvandlet til en bjørn. Denahi ender opp med å jakte på sin egen bror.
Kenai må få hjelp av Koda, en bjørnunge, for å klare seg i villmarken. Sammen får de to hjelp av elgene Rusk og Tral, og de fire gjør seg klare til å møte villmarkens utfordringer. Problemet er at Denahi kommer nærmere, og Kenai må skynde seg til «stedet der lyset møter jorden», slik at han kan bli forvandlet tilbake til et menneske igjen.
Rolleliste (stemmer).
I tillegg hadde Harald Mæle og Håvard Bakke små roller.


Alfalfa County.
Alfalfa County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Grant County i øst, Garfield County i sørøst, Major County i sør og mot Woods County i vest. Det har også grense mot delstaten Kansas i nord.
Alfalfa Countys totale areal er km² hvorav 38 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cherokee som også er fylkets største by.


Bueveien (Oslo).
Bueveien (1-5, 2-8) i Oslo er en villavei på Lofthus i Nordre Aker (tidl. Grefsen) bydel i Oslo. Veien løper fra Kolderups vei i vest og strekker seg nord-østover til den ender i Damveien. Veien løper i en jevn bue – og har derav sitt navn. Veien har kun 8 nummer.


Arnt Håkon Ånesen.
Arnt Håkon Ånesen (født 20. januar 1977) er en komponist med diplomeksamen (MA) fra Norges Musikkhøgskole. Her studerte han hos Lasse Thoresen, Bjørn Kruse og Olav Anton Thommesen. Han er medlem av Norsk Komponistforening og Ny Musikks Komponistgruppe.
Karriere.
Ånesen har hatt fremføringer i Quebec (Canada), Melbourne (Australia), Aten (Hellas), Napoli (Italia) og Tokyo (Japan), i tillegg til Skandinavia. I 2007 og 2008 ble han fremført under Ultimafestivalen, i 2008 under festivalen Ung Nordisk Musikk og Nordland Musikkfestuke, og i 2009 ved Peer Gynt Stemnet. Desember 2009 fremførte Nordnorsk Opera og Symfoniorkesteret bestillingsverket «Nor» av Ånesen ved 7 konserter. Verket ble også kringkastet i NRK. Andre utøvere og institusjoner som har bestilt musikk av Ånesen, er blant annet Nordland Musikkfestuke for Kroumata Percussion Ensemble og Ketil Hugaas, Majorstuen Barne- og Ungdomskor, Ensemble Fanfaronner, Shjaa-orchestra, Peer Gynt AS, Bodø Sinfonietta, Norges Musikkhøgskole, kunstneren Hilde Aagaard, sopranen Camilla Ediassen og tenoren Pål Rullestad.
Han har mottatt stipender fra blant andre (Canada), Utenriksdepartementet, Statens Kunstnerstipend, Komponistenes Vederlagsfond, TONO, Norsk Komponistforening, Vestfold Fylkeskommune og Fauske Kommune.
Han har utgitt 3 elektroakustiske album på digitale internettkanaler, som iTunes, Amazon, Napster og Yahoo music.
I tillegg til komposisjonsvirksomheten arbeider han nå også som lektor i komposisjon og musikkformidling ved Manglerud videregående skole og som forfatter av et digitalt læreverk i NRK.


Marikåper.
Marikåper ("Alchemilla") er en planteslekt i rosefamilien. Denne slekta består stort sett av apomiktiske takson noe som fører til at slekta kan inndeles i mange såkalte småarter.
De tallrike, små blomstene mangler kronblader, men har en diskus som skiller ut nektar og blomstene besøkes blant annet av ulike tovinger, teger, biller og årevinger.
Marikåpe er utbredt i Europa, Nord-Amerika og Asia, og er i nær slekt med Fjellmarikåpe.
Kulturhistorie.
Gamle myter sier at hvis man bader i vannet som samles opp i bladene så holder man seg evig ung, og at hvis man setter en marikåpe på brystet skal det bli fast og fint igjen etter amming.


Grant County (Oklahoma).
__NOTOC__
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Kay County i øst, Garfield County i sør og mot Alfalfa County i vest. Det har også grense mot delstaten Kansas i nord.
Grant Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Medford som også er fylkets største by.


Anders Askevold.
Anders Monsen Askevold (født 25. desember 1834 i Askvoll i Sunnfjord, død 22. oktober 1900 i Düsseldorf) var en norsk kunstmaler. Han tok sin utdannelse som kunstmaler i Düsseldorf, men fortsatte sine studier i Paris og München.
Askevold kom til Düsseldorf i 1855 og ble værende i 3 år som elev av Hans Fredrik Gude. I 1866 flyttet Askevold tilbake til Norge og slo seg ned i Bergen. Det var svært vanskelig å livnære seg som kunstmaler i Norge og det gikk lang tid før kjente norske malere våget å etablere seg i Norge.
Askevold er særlig kjent for sine motiv med buskapen som en naturlig del av det norske landskapet. Han er også kjent for å ha malt bilder fra vestlandsfjordene med dampbåt og litt bebyggelse langs fjorden. I den tiden han var bosatt i Bergen gav han undervisning til håpefulle kunstnerspirer når han så at de hadde talent. En av de som fikk undervisning var Ole Juul fra Vågan.
Askevolds malerier ble vist på flere internasjonale kunstutstillinger og han var blant annet representert på verdensutstillingen i London 1862, i Paris i 1867, Wien i 1873, Philadelphia i 1876 og i Paris i 1878. På tre av utstillingene mottok han medaljer.
Askevold er representert i Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri.
Det ble reist en bauta over Askevold i Askvoll kommune i 1934.


Jonathan Woodgate.
Jonathan Simon Woodgate (født 22. januar 1980 i Middlesbrough) er en engelsk fotballspiller som for lyeblikket er under kontrakt med Middlesbrough.
Klubbkarriere.
Woodgate startet karrieren hos Leeds, før han i januar 2003 ble solgt til Newcastle for £9 millioner. I august 2004 forlot han Newcastle til fordel for Real Madrid CF. Overgangssummnen lå da på £13,4 millioner. Tiden hans i Real Madrid var mye plaget av skader, akkurat som i Leeds og Newcastle. Han debuterte for Real Madrid den 22. september 2005, over ett år etter at han ankom klubben. Woodgate fikk en horribel start på karrieren i Real Madrid. I debuten lagde han selvmål og måtte gå av banen for 2 gule kort.
I 2006 gikk han på utlån til Middlesbrough, en overgang som ble gjort permanent i 2007. Han signerte for Tottenham den 28. januar 2008. Han ble frigitt fra kontrakten sin hos Tottenham Hotspur juni 2011, hvorpå turen gikk videre til Stoke City FC.


Carl W. Schnitler.
Carl Wille Schnitler (født i Brandval 1879, død 1926) var kunsthistoriker og ble i 1912 stipendiat i kunsthistorie. Han ble professor i 1921. Fra 1906 til 16 var han kunstanmelder i Aftenposten. Han skrev flere betydelige verk, bl.a. "Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede" og "Norges kunstneriske opdagelse."


Marits vei (Oslo).
Marits vei er Oslos eneste navngitte vei i bybebyggelse uten hus eller nummer. Veien ligger på Årvoll i Oslo og strekker seg fra Årvollveien i vest til Øyvinds vei i øst. I nærheten ligger også Bård skolemesters vei som leder fram til Årvoll skole. I likhet med de to sistnevnte veiene har også Marits vei fått navn etter figurer i Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger.
Veiens vanskjebne skyldes blant annet utvidelse og nyregulering av Trondheimsveien/Riksvei 4.


Skottlands herrelandslag i fotball.
Skottlands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Skottland, og dette landslaget blir administrert av Skottlands fotballforbund. Det skotske fotballforbundet ble stiftet i 1873, og de ble medlem av FIFA i 1910. Landet har deltatt i åtte VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Hampden Park i Glasgow.


James Meredith (fotballspiller).
James Meredith (født 4. april 1988 i Albury, New South Wales, Australia) er en australsk fotballspiller som har spilt for tre engelske klubber. Han er forsvarsspiller og spiller nå for Derby County i Premier League.
Biografi.
Meredith, som har vært en del av Derby sitt fotballakademi, skrev under på sin første profesjonelle kontrakt, en 2-års kontrakt, den 8. mai 2006. Han har ikke spilt noen obligatoriske kamper for Derby, men spilte en periode av kampen mellom Derby Legends og Rangers Legends den 1. mai 2006.
I oktober 2006 signerte han på en 1-måneds låneavtale med Football Conference klubben Cambridge United, og han debuterte for Cambridge den 20. oktober 2006 da "The U's" tapte 3-0 for Oxford United i en ligakamp. Åtte dager senere debuterte han i den engelske FA-cupen da Cambridge tapte for Nortwich Victoria i en kvalifiseringskamp for å spille i turneringens første runde. Merdith spilte ikke flere kamper for Cambridge i låneperioden, og han returnerte tilbake til Derby i november 2006.
I februar 2007 var han klar for nok en 1-måneds låneavtale, denne gang for Chesterfield som i 2006/07-sesongen spiller i League One. Meredith spilte sin første kamp for "the Spireites" den 2. mars 2007 da klubben slo Tranmere Rovers 2-0 i en ligakamp. Det ble ikke flere kamper for Chesterfield på Meredith, og i mars 2007 vendte han tilbake til "the Rams".


Austmarka kirke.
Austmarka kirke er en langkirke fra 1858 på Skullerud i Kongsvinger.
Kirken kalles "kjærka" lokalt. De eldre sa ofte "rinnakjærka", da kirken står lengst nord på «Rinda», som er en én kilometer lang morenerygg sørover fra kirken.
Byggverket er i tømmer og har 380 plasser. Kirken ble vigslet 14. april 1858. Den er sognekirke for Austmarka, øst i Kongsvinger, og har egen kirkegård.
Kirken er bygd i en ren og enkel stil som står godt til det landskapet den er plassert i. Den er en typisk norsk, landsens langkirke, bygd i tømmer. Arkitekt var tømmermester Bielenberg. Opprinnelig var kirken ikke panelt utvendig og taket var dekket av stein. Kirkens altertavle er en kopi av Adolph Tidemands kjente maleri av Jesu dåp.
Klokkene ble gitt av skomakermester Lars Eriksen fra Vastaberget. Hans ønske om å gi kirken klokker som var så kraftige at de kunne høres til Vastaberget ble virkelighet, klokkene ble innviet 5. juni 1897.


Belle Gunness.
Belle Gunness født Brynhild Paulsdatter Størset (født 11. november 1859 i Innbygda i Selbu, antatt død 28. april 1908 i La Porte i Indiana) er en av Amerikas mest kjente (antatte) kvinnelige seriemordere.
Belle Gunness reiste fra Selbu i 1881 og bosatte seg i Chicago i USA. I 1900 skal hun ha drept sin første ektemann. Åtte år senere ble Gunness verdenskjent for å ha drept to ektemenn, flere barn og et knippe med friere. Belle innkasserte penger frierne hadde med, og forsikringspenger etter hennes ektemenn og branner mens hun bodde i Chicago.
Antall drepte?
Ingen vet hvor mange som ble drept av Belle Gunness, men trolig har rundt 40 personer måttet bøte med livet i møte med henne. Det sies også at hun kan ha drept flere, men antallet vet ingen. Hun ble aldri dømt for noen drap.
Oppvekst.
Hun ble født på en fattig husmannsplass, Størsetgjerdet, 11. november 1859. Det finnes bare ett eneste bilde av huset. Det finnes ingen bilder av Belle fra den tiden hun bodde i Selbu. Hun var for fattig til det.
Belle vokste oppi ei trasig tid. Selbu hadde den strengeste presten de noen gang hadde hatt, Agathon Barthelomeus Hansteen. Siden hun var fra beskjedne kår måtte hun sitte på bakerste rad i kirken og på skolen. Den unge Belle fikk uansett gode skussmål fra både lærer og prest.
Første mord?
Det går ei historie om at Belle ble gravid som ungdom, at hun ble sviktet av gutten på grunn av standsforskjellen, og at hun mistet fosteret hun bar. Det er også sagt at gutten hadde sparket henne i magen, og at han deretter selv døde få måneder etter. Dette er ikke bevist.
Veien til Amerika.
Belle arbeidet de to siste årene før hun emigrerte, i Lånke, der hun ble tjenestepike på Rødde Gård.
I 1881 fullførte Belle drømmen sin. Hun dro ut fra Trondheim med båten Tasso, til Chicago i USA. Billetten var betalt av hennes søster, Nellie Larson (het også Brynhild) og hennes mann, kunstmaleren John Larson, som var utvandret fra Hadsel i Nordland. I Chicago ble alle kvinner frarådet å snakke med fremmede menn. De skulle verken ta imot råd eller stille spørsmål til folk de ikke kjente. Etter hvert skulle det vise seg at mennene burde fått samme råd. Belle var ikke fornøyd med å ha kommet seg til USA. Hun ville opp og frem.
Giftemål.
Belle giftet seg med Mads Ditlev Anton Sørensen. Han var født i Drammen. Den 24-årige Brynhild Paulsdatter Størseth skiftet dermed navn til Belle Sorensen. Mads hadde fast jobb som butikkdetektiv i et varehus. Dette var et nattarbeid, så han var borte om natten, og sov om dagen. Han hadde et ganske flott hus, så Belle ble en prektig forstadsfrue i den skandinaviskpregede Austin ved Chicago. Belle var likevel ikke fornøyd. Penger, eiendom og høy status synes ekstremt viktig for Belle. Det Mads hadde å tilby var ikke nok.
Belle fikk ikke egne barn før hun hadde vært gift i 9 år, og de var sannsynligvis adopterte. Før det tok hun og Mads til seg den lille morløse Jenny Olsen som fosterbarn. Ifølge sønnen til Belles søster hadde hun også forsøkt å få adoptere en av Nellies døtre.
To av Belles barn dør tidlig.
I 1886 ble foretningsmannen H. H. Holmes avslørt som seriemorder og forsikringssvindler. Belle ble kanskje inspirert av dette. Samme år døde Caroline, en av hennes «døtre». I 1898, døde «sønnen» Alex.
Det er lite fakta om tida hennes i Chicago, til hun forlot byen etter Mads' død i 1900, men det er sagt at det brant flere ganger rundt henne, blant annet i butikken hun hadde, med forsikringspenger utbetalt. Kun to barn Belle «føder» i denne perioden overlever: Myrtle og Lucy. Om noen av de døde barna ble drept av Belle er uvisst.
Ektemannen dør.
Belles ektemann, Mads, var også forsikret. Plutselig en dag dør også han. Naboene fortalte: "”Mads lekte i hagen med barna, og bare noen timer senere døde han". Ettersom Mads hadde livsforsikring i to forskjellige forsikringsbyråer, og disse overlappet akkurat den dagen han døde, klarte Belle å få "dobbel" utbetaling.
Doktor Moulder var mannen som obduserte Mads. Han kjente Belle og Mads, fordi han hadde vært leieboer hos familien en liten stund. Hans konklusjon etter obduksjonen var at "han døde av forstørret hjerte". Også en eldre lege gikk god for dødsattesten. Da mordersken Belle var avslørt, innrømte de i et forhør med Chicagopolitiet at det nok var forgiftning Mads døde av.
Etter at Mads var gravlagt ville broren hans få ham gravd opp igjen, for å foreta en ny obduksjon, noe som ville koste 300-400 dollar. Det hadde han dessverre ikke råd til, og obduksjonen ble ikke noe av.
Belle kjøper en farm.
Belle fikk etter sigende utbetalt 5000 dollar, og alt i alt hadde hun nok til å kjøpe en gård på nesten 162 000 kvadratmeter for 6000 dollar. Farmen lå i La Porte, et stykke sørøst for Chicago, i Indiana.
Belle ble altså en velbeslått enkefrue med fosterdatteren Jenny og to adoptivdøtre, Myrtle og Lucy.
Den gården som Belle kjøpte på McClung Road like utenfor sentrum i La Porte, hadde en forhistorie med prostitusjon og drap. Naboene ble glade da det endelig kom et anstendig menneske i huset, en kristen småbarnsmor.
Og etter kort tid giftet hun seg med Peter Gunness. Han og hele hans familie var utvandret fra Sandsvær i Kongsberg, men Peder var i 1901 blitt enkemann med to små døtre, Swanhild 5 år, og spedbarnet Jennie. Belle sa i forhør etter hans død at hun hadde truffet ham første gang under Verdensutstillingen i Chicago i 1893, og nå traff hun ham igjen, sannsynligvis mens Belle dro på familiebesøk i Minnesota da hun dro fra Chicago, før hun bosatte seg på den nykjøpte farmen i Indiana. Dermed skiftet hun navn for andre gang: 1. april 1902 ble Belle Sørensen til Belle Gunness. Begge hennes menn var fra Buskerud, med en aldersforskjell på 17 år. De var kanskje medlemmer av samme Sons of Norway-losje i Chicago mens begge bodde der.
Sammen med Peder drev hun gården godt, blant annet hadde hun griser, og de solgte gårdsprodukter i byen like sør for farmen.
Nye mord i ny familie.
Etter en uke dør den minste av Peters døtre. Swanhild, den andre datteren, blir det eneste barnet som overlever Belle. Etter 8 måneders ekteskap endte Peter opp på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese. Belle påstår at en kjøttkvern har falt ned fra en ovnshylle og i hodet på Peter. Han skulle ha blitt trett etter dette, og gått for å legge seg. Og plutselig var han død. Peter Gunness var også livsforsikret.
Det ble uenigheter mellom Belle og Peters slektninger om hvem som skulle arve ham: Belle eller Swanhild? Peters slektninger var engstelige for at Belle skulle ta livet av Swanhild, slik at hun selv kunne få forsikringen etter Peter. Derfor sørget slektningene for å regelrett kidnappe Swanhild, og de holdt henne skjult på en gård hos noen venner. Belle fikk aldri tak i Swanhild, men plasserte i stedet en ny pute på magen. 6 måneder etter sin død, blir Peter "far" til Philip. Dermed blir Philip arving av Peter, og Belle får hånd om forsikringspengene.
Ettersom hun var eneeier av en farm på 160 mål, hadde geiter og griser, og veldig lite lån, var hun som kvinne et veldig godt parti. Det eneste var at hun var lubben og kraftig.
Belle søker ektemenn i kontaktannonser.
Men Belle var fremdeles ikke fornøyd med sin status. Hun ville ha flere penger, og hun fant fort nye metoder for å øke formuen. Hun annonserte etter menn i skandinaviske aviser.
USA var stappfull av skandinaviske menn som hadde reist til USA for å finne lykken. Og mange bet på hennes romantiske kjærlighetsbrev.
Postmannen besøkte henne regelmessig, og hun kom alltid personlig ned for å hente posten. Hun fikk ett til fire brev nesten hver dag.
Mange gikk av toget i La Porte med høye håp om å få et lykkelig liv med Mrs. Gunness. Hun vartet opp mennene før hun drepte dem. Hun lot dem bo i sitt hjem, ga dem deilig, norsk mat, og lot dem føle seg hjemme. I brevene sine til dem skrev hun: «Ta med deg alle pengene dine». Andrew Helgelien gjorde ikke det, men etter noen netter med henne dro de sammen til banken, og han tok ut et større beløp.
Hun hadde et argument at frierne skulle få kjøpe seg inn i farmen til Belle, slik at de ble likestilte i forholdet. Men slik endte det altså ikke. Hun forgiftet ofrene sine gjennom maten, sto opp om natten, slo dem i hodet med en hammer og begravde dem i hagen.
Den 27. april 1908 dro Belle til byen. Hun oppsøkte advokat og skrev sitt testamente. Hun kjøpte bl.a en kanne parafin som hun tok med heim. Hun lagde en utmerket god middag, og de spilte spill om kvelden. Joe Maxton, en av hennes gårdsgutter som var invitert til kveldsmat, vitnet om det.
I ettertid mente noen at Belle hadde kommet med en fremmed dame to dager tidligere. Denne kvinnen var mindre enn Belle.
En måned tidligere hadde Belle satt i gang en kampanje mot Ray Lamphere. Hun fikk ham dømt to ganger for å trenge seg inn på gården, og hun prøvde også å få ham erklært sinnssyk. Hun beskrev han som stille, melankolsk, rastløs, innadvent, sløv, blasfemisk, skitten og drikkfeldig. Men Belle fikk ikke medhold. I ettertid er det blitt spurt; hvorfor var det så viktig for Belle å få ham erklært sinnssyk? De fleste tror at hun var bekymret for hva han visste, og hva han ville si offentlig.
Brannen.
Natt til 28. april 1908 brant Belles hus i USA ned til grunnen. I kjelleren fant man tre forkullede barnelik og ett hodeløst kvinnelik, pent på rekke og rad.
Om det hodeløse liket i kjelleren var Belle, ble det store stridstema og mysterium.
Belle var en storvokst kvinne, og flere mente at liket de fant i kjelleren var mindre enn henne. Noen mente at det var fordi fettet hadde brent bort, mens andre mente at det ikke var Belle.
Ray Lamphere ble samme dag arrestert av sheriffen, mistenkt for mordbrann.
Asle Helgelien hadde lenge truet Belle med å oppsøke henne. Hans bror Andrew, hadde fortalt at han dro til Belle, og Asle fant også brevene hun hadde sendt Andrew. Så hørte han ikke mer fra broren, og forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd ham. Så skrev han til Belle og spurte etter broren, og han fikk bekreftet av en bankansatt at Andrew hadde tatt ut penger.
Asle trodde ikke på Belles brev. Bankmannen varslet ham om brannen den 28.april, og så han ankom La Porte kort tid etter. Etter å ha gravd etter broren på branntomta, klarte Asle å finne Andrew. Liket var partert og lagt i en strisekk. Samme dag fant de også fosterdatteren, Jenny. Hun skulle i følge Belle ha reist til Los Angeles for å studere juss to år tidligere.
Gravearbeidet fortsatte, og de fant til sammen 10 lik nedgravd.
Journalister kom fra nær og fjern, og saken vakte internasjonal oppmerksomhet. Det kom tusenvis av mennesker for å se på branntomta, nærmest som en folkeforlystelse. Folk hadde pyntet seg, og de sto å så på at menn gravde på tomta. Noen gikk rundt og solgte mat og drikke.
Kritikerne mente Sheriff Smutzer stoppet gravingen før alle likene var funnet.
Rettssaken.
Høsten 1908 begynte rettssaken mot Ray Lamphere, som var anklaget for mordbrann. La Porte ble delt i to. Republikanerne støttet sin sheriff, og mente hun lå død i kjelleren, mens demokratene holdt med forsvareren til Lamphere, og de mente hun hadde arrangert det hele selv og var kommet seg unna.
Men kunne man bevise at dette hodeløse liket i brannruinene var Belle? Kraniet var brent opp i den sterke varmen, påsto anklagersiden. Gruvearbeider Schultz, som var innleid for å gå gjennom branntomta, fant etter to uker en tannbro. Belles tannlege, Doktor Norton, sa at han mente det var Belles og at det var den han hadde laget for Belle. Diskusjonen gikk om hvordan kunne broen ha overlevd brannen? Brannen smeltet klokker og slikt, skulle ha brent opp kraniet, men ikke Belles bro? Mange trodde at tennene kunne være plassert der etter brannen. Gullgraveren Schultz hadde reiste da rettssaken startet, og han kunne dermed ikke føres som vitne.
Sheriff Smutzer og republikanerne vant rettssaken, selv om jurykjennelsen må betraktes som et kompromiss. Ray Lamphere ble ikke dømt for mordbrann, men ildspåsettelse, med strafferamme 2-21 år. Rays advokat, Wirt Worden, var overbevist om at Belle hadde kommet seg unna. Juryen erklærer offisielt at det var Belle Gunness som var funnet død i brannruinene.
Mysteriet foran oppklaring?
I dag er det bygd et nytt hus på den opprinnelige grunnmuren. Familien som bor der nå har gravd ut en crossbane i hagen. Under graverarbeidet fant de noen bein, som de mistenkte kunne stamme fra Belle Gunness tiden, men det som senere viste seg å ha en annen og mindre makaber bakgrunn.
På slutten av 2000-tallet ble graven til kvinneliket fra brannen, på Forest Home Cemetary i Chicago, åpnet. Det er tatt DNA prøver fra liket, og man prøver å finne sammenlignbart DNA fra konvolutter som Belle har slikket på, men det ser ut til å være vanskelig. Alternativt planlegger man å åpne grava til Nellie Larson, Belles søster. I tillegg har en av Belles nålevende slektninger sagt seg villig til å DNA-testes. Svaret på om det faktisk er Belle som døde i brannen kan foreligge på våren 2009.
Referanser.
Bare Belle - En seriemorder fra Selbu – Dokumentar av Anne Berit Vestby, NRK, 2006


Bulle (segl).
Bulle eller bulla var opprinnelig navnet på det metallseglet som var festet til såkalte buller, det vil si skrivelser og forordninger utstedt av fyrster, konger eller paver. Vanligvis var slike segl av bly og festet til dokumentet med en snor, men også edlere metaller ble brukt. Bulle eller bulla kan også brukes om eldre forseglinger av leire, for eksempel fra antikken, og om amuletter.
Navnet kommer fra latin "bulla", som opprinnelig var en rund plate av metall, som i sin tur hadde fått navnet fra latin "bullire" («å koke») fordi den kunne minne om en boble eller blære som flyter på vann. Ordet ble i middelalderen tatt i bruk om de store blyseglene som pavelige og kongelige dokumenter ble utstyrt med, og derfra ble det omkring det 13. århundre overført til selve dokumentet.
Navnet bulle ble fra 13. til 15. århundre brukt om de fleste dokumenter som ble utstedt av pavene, uansett hvilken for de hadde. Men fra 15. århundre begynte man å skille skarpere mellom forskjellige typer dokumenter, og en bulle ble da definert som "et apostolisk brev med blysegl".


Lord of the Manor.
Lord of the Manor (løst oversatt «godsherre») er en britisk, tittel som oppstod i England under føydalsystemet etter normannernes erobring i det 11. århundre. Tittelen er fortsatt i bruk, og de som har den tiltales som "The Lord/Lady of the Manor of…" eller "The Lord/Lady of…".
Tidlig historie.
Siden angelsaksisk tid hadde det meste av jordeiendommene i England vært i mektige lokale beskytteres eie. Til gjengjeld for at bønder betalte leie til dem gav de beskyttelse. De som sverget troskap til godsherren ble kalt vasaller. Etter normannernes invasjon endret eierforholdet seg dramatisk. All jord tilfalt monarken, som så lot andre bruke den med militærtjeneste som motytelse. Formelt sett eksisterer fortsatt denne ordningen i landet. Den som fikk føydaleiendommer direkte fra monarken ble kalt en "tenant-in-chief".
Militærtjenesten var basert på enheter av ti riddere. En viktig "tenant-in-chief" måtte skaffe en hel enhet, mens de mindre viktige slapp med en halv enhet. Noen av dem valgte å leie deler av eiendommen videre til en "sub-tenant", og disse kunne i sin tur dele opp eiendommen ytterligere. Hver del var da bare verdt en brøkdel av en ridderlønn. En "sub-tenant" måtte som betaling stille med en ridder, eller betale for en del av en ridders utrustning. For svært små eiendommer kunne dette erstattes med en nominell sum. I 1291 ble adgangen til videreinndeling begrenset gjennom "Quia Emptores". Riddertjenesten ble avskaffet gjennom "Tenures Abolition Act" i 1660.
Det var også mulig å være Lord of the Manor for flere eiendommer; slike ble kalt mesne lords, og hadde rang mellom en vanlig Lord of the Manor og en adelig lord (hvis personen ikke selv var adelig).
Domstolsmyndighet.
En vanlig "manor" omfattet en landsby med en kirke, og jordbruksområdet rundt. Normalt hadde godsherren en stor del av jordbruksområdet til eget bruk, mens de andre innbyggerne kunne være "villeins", leilendinger, som var bundet til eiendommen, mens andre var "freeholders" som ikke var tvunget til å arbeide for godsherren.
The ble regelmessig holdt "manorial courts", kjent som "Courts Baron", hvor Lord of the Manor eller hans stedfortreder ledet en lokal domstol. Sakene kunne dreie seg om leietageres rettigheter og plikter, overdragelse av eiendommer og disputter mellom leietagerne. Noen slike domstoler hadde også status som "court leet", slik at de valgte embetsmenn og fungerte som magistratsdomstoler for mindre forseelser.
Senere historie.
Etter svartedauen var det vanskelig å skaffe nok arbeidskraft, og det ble dermed vanskelig å pålegge leilendingene plikter. De formelle vilkårene forble de samme, men mange leilendinger fungerte i praksis som "freeholders". I det 16. århundre var denne uformelle ordningen så utbredt at monarken begynte å beskytte deres innarbeidede rettigheter. De ble kjent som "copyholders", fordi de fikk en kopi av den kongelige domstolens vedtak som bekreftelse på sine rettigheter.
I det 19. århundre ble "manorial courts" utfaset, og i 1925 ble "copyholders" formelt avskaffet ved at "Law of Property Acts av 1922 og 1924 ble satt i verk.
Nåværende status.
Siden 1926 har Historical Manuscripts Commission vedlikeholdt to "Manorial Document Registers". Et av dem er sortert etter sogn, mens det andre er sortert under den enkelte "manor" og viser hvor de historiske dokumentene knyttet til eiendommen befinner seg (eller det siste stedet man vet at de befant seg; mange dokumenter har gått tapt). De som eksisterer er ofte i grevskapenes arkiver, eller eieren har dem fortsatt.
I engelsk og irsk lovgivning er tittelen behandlet som noe distinkt fra den faktiske eiendommen. Den regnes som et "inkorporalt arvestykke" ("incorporeal heriditament"); man kan altså arve tittelen selv om eiendommen ikke lenger er i slektens eie. Ettersom det enkelte ganger følger med privilegier, som rett til å ta avgift for bruk av en vei over eiendommen, kan slike titler være innbringende. På den annen side kan det også ligge forpliktelser til tittelen, som vedlikehold av sognekirken. Flere har opplevd å kjøpe en gammel gård med tittel, for så å finne ut at de må bruke store summer på å restaurere en forfallen kirke.


The One.
The One er en amerikansk sci-fi actionfilm fra 2001, med Jet Li i hovedrollen. Filmen har senere blitt utviklet til et videospill.
Handling.
Det finnes ikke ett, men mange univers. Og i hvert av dem lever en versjon av deg.
Universene blir beskyttet av agentene i multiverset etterforskningsbyrå (MEB). Tidligereetterforsker Gabriel Mulaw har reist mellom 123 forskjellige univers for å drepe sine alter ego. For hvert drap får han de dreptes livsenergi og kraften blir større for hvert liv han tar målet hans er å bli den eneste ene.


Korrelasjon medfører kausalitet.
Korrelasjon medfører kausalitet, på latin cum hoc ergo propter hoc er en tankefeil eller feilslutning som spesielt er vanlig i statistikken. Feilen består i å forveksle korrelasjon og årsak. Den skjer ved den antakelse at dersom to forhold korrelerer så må det ene medføre det andre.
Logikken bak.
Det "kan" være A forårsaker B, men det kan også være andre forhold og variabler som påvirker både A og B. Det kan for eksempel være et tilfelle C som påvirker både A og B slik at disse korrelerer, eller det kan være at hele sammenhengen bare er tilfeldig.
Eksempler.
"Jo flere storker det er i et område, desto flere barnefødlser skjer der per familie, altså må storken komme med ungene"
Dette er faktisk et reelt eksempel som en undersøkelse viste i Danmark. Igjen er det et forhold C som spiller inn. Det er nemlig ofte slik at familier på landet har en tendens til å få flere barn enn familier i byene. Det er også på landet storkene stort sett oppholder seg.
"Desto flere brannmenn som deltar i brannslukking, jo større blir skaden. Altså fører flere brannmenn til mer skade"
Dette eksempelet er lett å forstå. Jo verre brannen er, jo flere brannmenn blir sendt for å slukke den. Større branner påfører også mer skade enn små branner.
"Desto flere politifolk i en by, jo mer kriminalitet. Altså fører flere politifolk til mer kriminalitet."
De fleste vil nok mene at en mer nærliggende forklaring er at myndighetene har ansatt flere politifolk for å møte kriminaliteten. Det kan selvsagt ikke logisk utelukkes at politiet opptrer slik at kriminaliteten øker, men det er neppe svært sannsynlig.
"Tekst A kom før tekst B. Tekstene er så like at det ikke kan være tilfeldig. Altså er tekst B plagiat av tekst A."
Det kan likevel ikke utelukkes at begge forfattere har latt seg inspirere av samme tekst C. Ved vurderinger av om studenter har fusket, kan det være avgjørende: Selv om det ikke er så bra rent faglig å skrive for tett av en kilde man har opplyst om (C), er det en helt annen ting å skrive av en tekst man ikke har oppgitt som kilde.
Cum hoc ergo propter hoc


Den grønne mil.
"Den grønne mil" er en amerikansk dramafilm fra 1999. Filmen er regissert av Frank Darabont, som også regisserte "Frihetens regn" (1994). Hovedrollen som Paul Edgecomb spilles av Tom Hanks.
Filmen er basert på en roman med samme tittel av forfatteren Stephen King.
Handling.
I 60 år har Paul Edgecomb slitt med søvnløshet og dårlig samvittighet. En hendelse fra hans tid som fangevokter på 1930-tallet har festet seg i sinnet for alltid. Paul var på avdelingen for dødsdømte i det beryktede Cold Mountain i depresjonstiden. Her ventet fangene på å gå sin siste vandring, «den grønne mil», over det grønne linoleumsgulvet mot den elektriske stol.
Paul og hans kolleger hadde sett det meste, men var ikke forberedt på John Coffey. En dag ruver giganten i døråpningen, dømt for å ha drept og voldtatt to ni år gamle søstre. Personligheten hans bryter tvert med utseendet. Bak musklene befinner det seg en enkel, mørkredd mann med et godt hjerte.
Snart kommer det for en dag at Coffey har unike evner. Paul er den første som får nyte godt av dem. Den sindige fangevokteren utvikler et vennskap med den milde kjempen, og lar kollegene få ta del i hemmeligheten om ham. Paul begynner for alvor å lure på om Coffey kan være uskyldig.
Men tiden er knapp. Coffey skal snart gå «den grønne mil».
Annet.
Filmen ble nominert til en rekke priser, blant annet til Oscar-utdelingen i 1999. Den vant også enkelte priser, som BMIs Film & TV Award, og prisen for beste skuespiller under Bram Stoker Awards, begge i 2000.


Thorpe St Andrew.
Thorpe St Andrew er en landsby i Norfolk i England. Stedet er en forstad til Norwich, og administrasjonssenter for distriktet Broadland.
Deler av den opprinnelige landsbyen kan sees langs Yarmouth Road, veien ut fra Norwich. Man finner der blant annet sognekirken St. Andrew's, den gamle skolebygningen, puben Riverside og den tidligere puben Red Lion. I senere år har Thorpe St Andrew blitt kraftig utvidet, med boligområdet Dussindale som det største tillegget.
I juni 2006 ble det annonsert planer om å definere stedet som en by ("town"). Landsbyen er i befolkningstall større enn flere andre byer i området. Endringen vil muligens få positive økonomiske konsekvenser i form av økte overføringer.


Basildon Park.
Basildon Park er en herregård i Berkshire i England, mellom Upper Basildon og Basildon, ikke langt fra Reading. Det eies av National Trust.
Huset er i palladiansk stil, og ble bygget mellom 1776 og 1783 av John Carr for Francis Sykes. Interiøret er kjent for sitt delikate gipsarbeid og en elegant trapp, samt for "Octagonal Room". Det ble reddet fra forfall av Lord og Lady Iliffe, som restaurerte og møblerte det.
Parken rundt huset ble anlagt i begynnelsen av det 19. århundre, og ble restaurert i 2000-årene. Det er merkede turstier på området.
Eiendommen ble brukt i innspillingen av filmen Stolthet og fordom i 2005. Den har også tidligere brukt brukt ved filminnspillinger.


Berrington Hall.
Berrington Hall er en herregård nær Leominster i Herefordshire i England. Den ble bygget i nyklassisk stil av Henry Holland på slutten av det 18. århundre.
Eksteriøret er noe strengt, mens interiøret er subtilt og delikat. Det er en omfattende samling av møbler og malerier, og man har også bevart et vasker i viktoriansk tid og et meieri fra georgiansk tid.
National Trust har forvaltet bygningen siden 1954, og den er åpen for publikum.
Parken rundt huset er den siste som ble designet av Capability Brown. Berrington Pool, som er en innsjø med en liten øy, er erklært som et "Site of Special Scientific Interest".


Old Soar Manor.
Old Soar Manor er en liten herregård fra det 12. århundre nær Borough Green i Kent i England.
Den forvaltes av English Heritage, men eies og vedlikeholdes av National Trust.


Scotney Castle.
Scotney Castle er en herregård i Kent i England. Den eies av National Trust.
Hagen er et kjent eksempel på pittoresk stil, og er åpen for publikum. På en øy i en liten sjø midt i parken finner man Scotney Old Castle, ruinene av en middelalderherregård med vollgrav. Rundt sjøen ligger er området beplantet med blant annet rododendron, asalea, kalmia, blåregn og roser.
Den nye herregården ble reist mellom 1835 og 1843 av Anthony Salvin. Den er et tidlig og noe tilbakeholdent eksempel på den gjenopplivede tudorstilen som ble vanlig på begynnelsen av det 19. århundre.
På sommeren spilles William Shakespeares stykker i parken. Spesielt populært er "En midtsommernattsdrøm", hvor skuespillerne bruker buskene som en del av sin scene.


Kay County.
Kay County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Osage County i øst, Noble County i sør, Garfield County og Grant County i vest. Det har også grense mot Kansas i nord.
Kay Countys totale areal er km² hvorav 68 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newkirk og fylkets største by er Blackwell.


Osage County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Osage County er markert med rødt
Osage County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Washington County i øst, Tulsa County i sørøst, Pawnee County og Noble County i sørvest og mot Kay County i vest. Det har også grense mot Kansas i nord.
Osage Countys totale areal er 5 967 km² hvorav 137 km² er vann. I 2000 hadde fylket 44 437 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pawhuska.


Washington County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Washington County er markert med rødt
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Nowata County i øst, Rogers County i sørøst, Tulsa County i sør og mot Osage County i vest. Det har også grense mot Kansas i nord.
Washington Countys totale areal er 1 099 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 48 996 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bartlesville som også er fylkets største by. Fylket er oppkalt etter USAs første president George Washington.


Nowata County.
Kart over Oklahoma der Nowata County er markert med rødt
Nowata County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Craig County i øst, Rogers County i sør og mot Washington County i vest. Det har også grense mot Kansas i nord.
Nowata Countys totale areal er 1 504 km² hvorav 41 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 569 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nowata som også er fylkets største by.


Craig County (Oklahoma).
Craig County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Ottawa County i øst, Delaware County i sørøst, Mayes County i sør, Rogers County i sørvest og mot Nowata County i vest. Det har også grense mot Kansas i nord.
Craig Countys totale areal er 1 975 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 950 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vinita som også er fylkets største by.


Ottawa County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Ottawa County er markert med rødt
Ottawa County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Delaware County i sør og Craig County i vest. Det har også grense mot delstatene Kansas i nord og Missouri i øst.
Ottawa Countys totale areal er 1 255 km² hvorav 35 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 194 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Miami som også er fylkets største by.


Delaware County (Oklahoma).
Delaware County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Ottawa County i nord, Adair County og Cherokee County i sør, Mayes County i vest og mot Craig County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Missouri og Arkansas i øst.
Delaware Countys totale areal er 2 052 km² hvorav 134 km² er vann. I 2000 hadde fylket 37 077 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jay.


Aursundet.
Aursundet er det ca. 13 kilometer lange sundet ved kommunen Aure på Nordmøre. Sundet ligger mellom Ertvågsøya og fastlandet i Aure kommune.


Mayes County.
Kart over Oklahoma der Mayes County er markert med rødt
Mayes County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Craig County i nord, Delaware County i øst, Cherokee County i sørøst, Wagoner County i sør og mot Rogers County i vest.
Mayes Countys totale areal er 1 770 km² hvorav 71 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 369 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pryor.
I fylket ligger Chouteau gasskraftverk og Chouteau kullkraftverk på tilsammen 1,5 GW.


Sålåsundet.
Sålåsundet er sundet mellom Tustna og Stabblandet i Aure kommune på ytre Nordmøre. I nord munner sundet ut i Edøyfjorden, og i sør i Vinjefjorden. Sundet kalles også Soleimsundet.


Christiania 12.
Christiania 12 (etablert 1992 i Oslo) er et norsk mini-storband som spiller tradisjonell jazz fra 20- og 30-tallet. Etter å ha vært gjest, overtok det i 2000 rollen som husorkester hos jazzklubben New Orleans Workshop i Oslo, og endret navn til C12. De har gitt ut "Classic jazz" (1995) og "Happy feet" (2004) på Herman Records.
Besetningen har vært noe overlappende med Christiania Jazzband. Man finner rundt 12 medlemmer
Aage Teigen trombone,
Anders Bjørnstad trompet,
Arild Berger piano,
Bjørn Olufsen trommer,
Per Frydenlund/Børre Frydenlund banjo/gitar/vokal,
Svein Aarbostad/Jan Christiansen bass,
Øivind Kvarvåg/Per Borthen trompet,
Peter Opsvik klarinett og saksofon,
Tore Jensen trompet,
Totti Bergh saksofon,
Øistein Isachsen klarinett og saksofon, og
Ola Rønnow/Øivind Fjellheim trombone.


Ulla Trenter.
Ulla Trenter (født "Anderson" 18. desember 1936 i Stockholm, Sverige), fødenavn "Ulla Anderson", er en svensk forfatter og oversetter.
Ulla Trenter er autorisert italiensk-oversetter. Hun er politisk aktiv for Centerpartiet. Hun var gift med krimforfatteren Stieg Trenter (1914– 1967). Forfatteren Laura Trenter er deres datter.
Ulla ble gift med Stieg Trenter i 1960, og skal ha hatt et nært samarbeide med ektemannen gjennom den siste delen av hans forfatterskap. Selv sier hun at hun «gikk i lære» hos ham fra 1959. Etter ektemannens død fullførte hun hans påbegynte roman "Rosenkavaljeren" (1967), og fortsatte deretter å skrive nye kriminalromaner om hovedpersonen i Stieg Trenters bøker, Harry Friberg. I romanen "Gästen" (1971) giftet hun til og med bort den erklærte ungkaren Friberg til reklamekonsulenten Astrid, noe som ikke ble like godt mottatt av alle hans fans.
Foruten romanene har Ulla Trenter en stor produksjon av noveller. Ingen av hennes bøker er oversatt til norsk.


Liste over upansrede kampkjøretøyer.
Liste over upansrede kampkjøretøyer, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Upansrede kampkjøretøyer


Rose McGowan.
Rose Jane McGowan (født 5. september 1973 (enkelte kilder hevder 1974 og 1975)) en en amerikansk skuespillerinne, mest kjent for rollen som «Paige Matthews» i TV-serien "Charmed". Hun har også opptrådt i Hollywood-filmer som "Skrik" og "Jawbreaker".
Tidlig liv.
McGowan, den nest eldste av seks barn (inkludert to halvsøsken), ble født i Firenze i Italia. Hennes foreldre var medlemmer av Children of God, og hennes far drev den italienske avdelingen av gruppen. McGowan tilbrakte sine første barndomsår i gruppens samfunn, og reiste rundt i Europa med foreldrene. Igjennom farens kunstneriske kontakter ble Rose en barnemodell, og opptrådte i "Vogue Bambini" samt andre italienske blader. Foreldrene tok ut skilsmisse da Rose var ti år gammel. Etter det bodde hun i Oregon og Gig Harbor i Washington. Hun snakket ikke engelsk før hun flyttet til USA.
McGowans år på high school ble tilbrakt sammen med faren i Seattle i Washington. Da hun ble femten år gammel gjorde hun seg offentlig uavhengig av foreldrene sine. Da hun kom et stykke opp i tenårene begynte hun å søke en mulig filmkarriere.
Karriere.
McGowans første forsøk på å få et gjennombrudd i Hollywood kom i form av en liten rolle i Pauly Shores komedie fra 1992, "Encino Man". Hennes rolle i den svarte komedien "The Doom Generation" fra 1995 gjorde at hun fikk filmkritikeres oppmerksomhet, og hun ble nominert for beste debut til 1996-utdelingen av Independent Spirit Awards. Hun ble etter hvert tildelt rollen som «Tatum Riley», figuren til Neve Campbell i "Skrik" sin beste venn.
McGowan tilbrakte mesteparten av 1990-tallet med opptredener i lavbudsjettsfilmer, inkludert roller i "Southie", "Going All the Way" og "Lewis and Clark and George". Hun hadde en rolle mot Peter O'Toole i filmversjonen av romanen "Phantoms" av Dean Koontz fra 1998. Hun hadde hovedrollen i den sorte komedien "Jawbreaker", der hun hadde rollen som en high school-student som forsøkte å dekke over en klassekamerats mord. Rollen som «Courtney Shayne» ga Rose nok en prisnominasjon, denne gang som «beste skurk» i MTV Movie Awards-utdelingen i 1999.
I 2001, etter noen roller som raskt havnet i glemmeboken, fikk McGowan rollen som «Paige Matthews» i den populære TV-serien "Charmed", som erstattende hovedrolleinnehaver etter at Shannen Doherty trakk seg fra serien. Rose fikk tilbud om å være produsent av serien etter den syvende sesongen, men takket nei. Serien ble avsluttet i mai 2006
I mai 2005 hadde hun rollen som skuespillerinnen og sangerinnen Ann-Margret i CBS' miniserie "Elvis", om livet til Elvis Presley. Det samme året lånte Rose ut stemmen sin til videospillet "Darkwatch", der hun hadde rollen som en «femme fatale» ved navn Tala. Spillet ble lansert av Capcom til PlayStation 2 og Xbox.
McGowan fikk også hovedrollen i den kommende Quentin Tarantino/Robert Rodriguez-filmen "Grind House", som ble lansert den 6. april 2007 i USA. Hun har i tillegg en kort opptreden i Brian de Palma-filmen "The Black Dahlia".
Modellarbeid.
McGowan var den amerikanske kleskjeden bebes ansikt utad fra 1998–1999. Hun var også omslagsmodellen til Henry Mancinis hyllestalbum "Shots in the Dark", som ble lansert i 1996.
I tillegg til oppdrag for kleskjeder, har McGowan også opptrådt på fremsiden av flere magasiner, inkludert "Seventeen", "Interview", "Maxim" og "GQ". Hun har også vært på «sexyeste damer»-listen til både "Maxime", "FHM" og "Stuff".
Privatliv.
McGowan fikk et rykte på seg for at hun ofte spilte bøllete og voldelige figurer. Spesielt i filmen "Devil In The Flesh", der hun spilte en seriemorder og forfølger mens hun fortsatt gikk på high school. I en spesielt voldelig scene slo hun sin egen bestemor til døde med hennes egen stokk. Hun var i et veldig publisert forhold med rockeren Marilyn Manson i fem år, og opptrådte ofte med ham på kjendishendelser i veldig provoserende bekledning, slik som den gjennomsiktige kjettingkjolen hun hadde på seg på MTV Video Music Awards i 1998.
Musikk.
Mens hun var sammen med Marilyn Manson opptrådte hun i musikkvideoen til sangen «Coma White», og hun sang også kor til sangen «Posthuman». Begge disse sangene er på albumet "Mechanical Animals". Hun har også skrevet og spilt inn sangen «Protection» som var med på lydsporet til filmen "Strange Hearts" fra 2001.


Stokstad/Jensen Trad.Band.
Stokstad/Jensen Trad.Band (etablert 1962 i Oslo) er et norsk jazzorkester, kjent for å spille tradisjonell New Orleans-inspirert jazz.
Orkesterets opprinnelige besetning var Bjørn Stokstad klarinett, Tore Jensen trompet, Ivar Hagen banjo, Kjell Haugen trombone, Jan Horne trommer og Bjørn Willy Mortensen bass. De opptrådte på Moldejazz 1963 og 1966. De ga ut en serie plater på 70-tallet. På Mississippi spilte de "Ja vi elsker" på en hjulbåt, idet knarren Saga Siglar ankom verdensutstillingen 1984 i New Orleans. Orkestret mottok telegram fra Ronald Reagan og ble æresborgere av byen. Så var gruppen lite aktiv fra 1985 inntil 2000 da de gjenopptak utgivelsene. Besetningen har tidvis hatt innslag av Svein Gusrud bass og Bjørn Krokfoss trommer, samt Børre Frydenlund eller Jon Ivar Hagen på banjo. De gir fremdeles konserter i 2010.


Kåre Nymark.
Kåre Nymark jr. (født i 22. juli 1974 i Langevåg) er en norsk jazzmusiker (trompet) og komponist, utdannet ved Toneheim folkehøgskole (1993–94) og Norges Musikkhøgskole og kjent fra Ytre Suløens Jass-ensemble (1992 – desember 2010).
innbefatter Mats Eilertsen (bass), Kenneth Ekornes (trommer) og Tord Gustavsen (piano). Kvartetten har gitt ut "First meeting" (2000) og "Contemporary tradition" (2002), begge på Sonor Records. Sistnevnte var bestillingsverk til Oslo jazzfestival 2001. Nymark har også flere utgivelser med sekstetten Funky Butt, samt turnert med Rikskonsertene (barneforestillingen "Gumbo").
Eksterne lenker.
Nymark, Kåre
Nymark, Kåre


77 (tall).
77 ("syttisju" eller "syttisyv", ofte uttalt «søttisju») er det naturlige tallet som kommer etter 76 og kommer før 78.
77 er atomnummeret til iridium.
77 er LXXVII i romertall.


85 (tall).
85 ("åttifem") er det naturlige tallet som kommer etter 84 og kommer før 86.
85 er atomnummeret til astat.
85 er LXXXV i romertall.


Jazzin' Babies.
Jazzin' Babies (etablert i Oslo i 2003) er et norsk jazzorkester, innen tradisjonell new orleans jazz. Det består av Erik Eilerstsen trompet. Lars Frank klarinett og saksofon, Kristoffer Kompen trombone [, Kjetil Lønborg Jensen trommer (til 2007) Terje Engen fra 2007 –, Torbjørn Kristiansen banjo og gitar, Jermund A. Kristiansen bass og Torgeir Koppang piano. Orkesteret har blitt til gjennom Oslo Jazzfestivals flerårige prosjekt «Ungdom og jazz».
De har gitt ut cdne "Up and go" (2004) og "Rag'n Roll" (2006) og "Live In Holland" (2008) (med Per Frydenlund på trommer). Alle cdne er utgitt på plateselskapet Herman Records.
Eksterne lenker.
"live in holland" in 2008 (herman records).


The Monkees.
The Monkees var en amerikansk popgruppe. Den ble etablert i Los Angeles i 1965 for en amerikansk tv-serie med samme navn fra selskapet NBC. Serien ble sendt fra 1965 til 1968 (også på NRK) og bidro til å gjøre gruppa til en av tiårets mest poulære. I en periode solgte den flere plater enn The Beatles.
"The Monkees" ble offisielt oppløst i 1971. Gruppa har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Historie.
"The Monkees" ble etablert på initiativ av tv-produsentene Bert Schneider og Bob Rafelson i selskapet NBC. Idéen og inspiriasjonen til programmet var Richard Lesters Beatles-film "A Hard Day's Night". Det ble annonsert i pressen etter interesserte deltakere. Navnet "The Monkees" ble laget med skrivefeil for å tilsvare navnet til "The Beatles" ("beetles") og "The Byrds" ("birds").
I perioden 12. september 1966 til 19. august 1968 ble det sendt i alt 58 episoder, hver på 25 minutter i USA.
Etter tv-serien spilte gruppa inn filmen "Head". Deretter ble «tv-spesialen» "33 1/3 Revolutions Per Monkee" laget i 1969. Etter dette sluttet Tork i gruppa. Etter ytterligere to album forlot også Nesmith "The Monkees" som ble til en duo bestående av Dolenz og Jones. Etter albumet "Changes" ble gruppa oppløst i 1971. "The Monkees" har imidlertid flere ganger blitt gjenforent, ved de fleste anledningene uten Nesmith.
Kritikere mente at gruppa utelukkende var et kommersielt produkt kun sammensatt for å produsere tv-programmer. Til å begynne med spilte gruppemedlemmene ikke selv på instrumenter, mens de riktignok hele tiden stod for sanginnslagene.
"The Monkees" regnes for å være pophistoriens første boyband.
Hits.
Flere av gruppens låter ble skrevet og produsert av Tommy Boyce og Bobby Hart (Boyce & Hart).
Singler.
Singelplassering på Billboard-listen i parentes. Plassering i England=UK
Trivia.
Vazelina Bilopphøggers lagde en coverversjon av I'm a believer kalt Da var det schæfer'n beit. I teksten ble schæferen gitt navnet Monkey etter The Monkees
Eksterne lenker.
Monkees, The
Monkees, The


Sirevåg.
Sirevåg er et tettsted i Hå kommune på Jæren i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent åtte kilometer sør for Brusand. Kommunesenteret Varhaug ligger ca. 22 kilometer nord for Sirevåg. Jærbanen har stopp her. Sirevåg er en kystbygd.
Beskrivelse.
Sirevåg har en butikk, et bakeri og en fiskeleverandør og Felleskjøpet har bygget et mellomlager for kunstgjødsel. Lageret er innvendig omtrent like stort som to fotballbaner. Det ligger like bak Europas nest største skuldermolo som er 500 meter lang. Sirevåg har to moloer – én innenfor den andre. Den innerste er fra 1930, og den ytterste ble ferdigstilt 14. juli 2001. Skuldermoloen dobler havnens størrelse. Kaien har et fiskemottak, foruten rekepillingsbedriften Finny Sirevaag, fryselager og isfabrikk. I tillegg ligger også en stor hermetikkfabrikk her, Norsk Hundefor A/S.
Sirevågs «kongekai».
Sirevåg fikk sin første offentlige kai i 1916. Før da hadde de kun hatt bratte fjellvegger. Det var på det vis en helt vanlig fjellside ble kalt kongebrygga etter at kongen i 1685 og 1733 besøkte Sirevåg. Det siste kongebesøket var5. juni 1995, da kongen var der for å se Ogna kirke som er fra 1200-tallet.
Tyskerhulene i Vedafjellet.
Da de første tyske okkupantene kom til Jæren tidlig i 1941 satte de ut vakthold rundt havnområdet. Sommeren 1943 var en helt ny festning ferdig på Vedafjellet med fire kanoner, flere luftvernkanoner, panservernkanon, maskingevær, flammekastere, skyttergraver og brakker. De bygget festningen for å forhindre en landgang av de allierte. Nå til dags har det meste av det enten rustet vekk eller blitt fjernet. Men hulegangene i fjellet er fortsatt intakte og blir besøkt av et stort antall turister hvert år.


Michael Nesmith.
Robert Michael Nesmith (født 30. desember 1942 i Houston i Texas) er en amerikansk sanger, låtskriver, gitarist og skuespiller. Mest kjent som en av de fire medlemmene i popgruppen "The Monkees" 1966–69.


Peter Tork.
Peter Tork (født Peter Halsten Thorkelson 13. februar 1942 i Washington, DC) er en amerikansk sanger, gitarist, pianist og skuespiller. Han er sønn av Virginia Hope (født Straus) og Halsten John Thorkelson. Mest kjent som en av de fire medlemmene i "The Monkees" (1966–68). Han har norsk opphav gjennom sin farfar.


Davy Jones (artist).
Davy Jones på en konsert 30. september 2006
David Thomas «Davy» Jones (født 30. desember 1945 i Manchester i England, død 29. februar 2012 i Florida i USA) var en engelsk sanger og skuespiller.
Jones på et promobilde fra 1965 for sin single «What Are We Going to Do?»
Han var mest kjent som en av de fire medlemmene i popgruppen "The Monkees" (1966–70).


Bakken.
Bakken er en bydel i Skien. Bydelen er karakterisert av arbeiderhus i empire- og sveitserstil fra 1840-50-årene. Denne bydelen var tidligere kjent for et sterkt arbeidermiljø, samt den så lokalt kjente Bakkerampen. Også skiensklubben Skiens Grane, stiftet i 1911, har sterke røtter og tradisjoner i denne delen av Skien.
Bydelen ble heldigvis ikke ødelagt av de store bybrannene i 1777, 1854 og 1886.
Bakken har med sin lave beliggenhet ofte blitt rammet av flommer, hele bydelen sto således under vann ved storflommen i 1927.
"Bakkestranda" langs Hjellevannet og Farelva danner et stort friområde med badeplass. Bakkestranda er et opparbeidet friluftsområdet like utenfor Skien sentrum og Bakken ved Hjellevannet og er blitt en av Skiens grønne perler. Inntil Bakkestranda ligger et harmonisk bygningsmiljø med mange rehabiliterte trehus og også i de senere år ny bebyggelse.


Rogers County.
Rogers County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Nowata County i nord, Craig County i nordøst, Mayes County i øst, Wagoner County i sør, Tulsa County i sørvest og mot Washington County i nordvest.
Rogers Countys totale areal er km² hvorav 95 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Claremore.
I fylket ligger Northeastern gasskraftverk, som eies av delstaten.


Presse- und Informationsamt der Bundesregierung.
Presse- und Informationsamt der Bundesregierung, kort Bundespresseamt, er den tyske føderale regjeringens presse- og informasjonskontor. Det har sete i Berlin og Bonn, og er direkte underordnet kansleren. Kontoret ledes i regelen av en regjeringstalsmann med rang som statssekretær. Kontoret har også blitt ledet av føderale ministre for særlige oppgaver.
Historie.
Presse- und Informationsamt der Bundesregierung ble grunnlagt av Konrad Adenauer, og orienterte seg mot organisasjonsformene under Weimarrepublikken. Adenauer ønsket ikke bare en presseavdeling i kanslerkontoret, men en egen organisasjon.
Oppgaver.
Presse- und Informationsamt der Bundesregierung har to hovedoppgaver. For det første informerer det borgere og medier om den føderale regjeringens politikk. For det andre informerer det den føderale regjeringen, Forbundsdagen, kansleren og presidenten og deres medarbeidere om nyheter i Tyskland og utlandet.


Skjæraasenprisen.
Skjæraasenprisen deles ut annethvert år av Trysil kommune. Prisen bærer navnet til lyrikeren Einar Skjæraasen, som var fra Trysil. Den ble delt ut første gang i 2000, og er i dag på 25 000 kroner. Prisen kan deles ut til personer innen forfatterskap, bildende kunst eller musikk. Det er ingen avgjørende betingelse av prisvinneren skal være norsk. I komiteen sitter blant andre ordfører i Trysil Ole Martin Norderhaug og Einar Skjæraasens sønn Magne. Prisen deles ut under Skjæraasendagene i slutten av oktober annethvert år.


Tulsa County.
Kart over Oklahoma der Tulsa County er markert med rødt
Tulsa County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og det grenser mot Washington County i nord, Rogers County i nordøst, Wagoner County i sørøst, Okmulgee County i sør, Pawnee County og Osage County i nordvest og Creek County i vest.
Tulsa Countys totale areal er 1 477 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 563 299 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tulsa som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1850 og er det tettest befolkede fylket i Oklahoma.


Gamereactor.
"Gamereactor" (GR) er skandinavias største spillmagasin om videospill. Magasinet er originalt et skandinavisk samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark, men finnes også nå i Finland, Tyskland, Italia, Spania, og også i et internasjonalt, engelskspråklig, format. Første nummer kom ut i Danmark i 1999 og senere kom bladet også ut i Norge, Sverige og Finland. Bladet kan fåes gratis hos de fleste spillbutikker, men det går også an å abonnere eller laste ned eldre nummere som PDF.
1. september 2008 kom også en engelsk versjon av nettsiden. Her blir det, i likhet med de andre nettsidene, publisert nyheter, film- og spillanmeldelser, beta-tester, medlemsanmeldelser, blogger, leserbrev og mye mer. Nå er også en tysk, en italiensk og en spansk nettside oppe og går.
Høsten 2006 fikk internettsiden en seksjon de kalte GR TV (Gamereactor TV), som er videosnutter av spillomtaler og forhåndstitter på kommende spill.
Sommeren 2009 kom enda en ny funksjon; My Live Feed. Dette er en tjeneste som går ut på at man kan poste bilder eller endre sin status ved hjelp av mobilen, samt lese nyheter o.l. i mobilvennlig format. Dette gjør man ved å gå inn på m.gamereactor.no via en nettleser.
Selve magasinet Gamereactor kommer ut en gang i måneden (utenom juli og januar), og gis ut gratis ved de fleste forhandlere av dataspill i Norge. I bladet tester de, i tillegg til videospill, småelektronikk, DVD-film og musikk. Karakterskalaen Gamereactor bruker går fra 1-10, der 1 er laveste karakter. Det finnes også et såkalt "Vi elsker deg"-stempel, som brukes til å markere et spill anmelderen likte spesielt godt. Magasinet består av mye av det samme man finner på nettsiden, men med noe eksklusivt stoff.


Hilde Louise Asbjørnsen.
Hilde Louise Asbjørnsen (født 3. juni 1976 i Sykkylven) er en norsk jazzsanger, låtskriver, revyartist og tekstforfatter, kjent fra egne utgivelser og opptredener.
Etter flytting til Oslo (1996) studerte hun Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo (1996–2001), og etablerte duoen «Asbjørnsen & Joh.» med Lene Kongsvik Johansen ("Noraprisen", "Nye eventyr", "I tykt og tynt" og "Snusk, snadder og gruff"). Videre har hun gitt ut plater og turnert meget.
Hennes Hilde Louise Orchestra utgjøres av Jens Fossum bass, Klaus Robert Blomvik trommer, Anders Aarum (tidligere Per Husby) piano, Jan Martin Smørdal gitar, samt Atle Nymo, saksofon og Kåre Nymark jr., trompet.
Hun har også vært produksjonsleder for "God kveld, Borge!", "Sjel og Showtime" og "Ett glass til", samt etablert eget produksjonsselskap, "Sweet Morning Records AS" (2008). I 2010 medvirket Asbjørnsen i fjernsynsserien "Maestro" på NRK 1, og vant denne dirigentkonkurransen. For sin innsats i oppsetningen av "The Producers" på Oslo Nye Teater fikk hun Komiprisen 2011 i klassen beste kvinnelige artist, revy og komedie.


Creek County.
Creek County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Pawnee County i nord, Tulsa County i øst, Okmulgee County i sørøst, Okfuskee County i sør, Lincoln County i vest og mot Payne County i nordvest.
Creek Countys totale areal er 2 512 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 367 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sapulpa som også er fylkets største by.


Rolf Gerhardsen.
Rolf Eilert Gerhardsen (født 3. februar 1902 i Oslo, død 22. november 1971), født som Rolf Eilert Olsen, var en førende person i oppbyggingen av arbeiderpressen og en viktig figur i kulissene i den norske arbeiderbevegelse i en mannsalder. Av politiske verv var han blant annet formann i Oslo Arbeiderparti fra 1958 til 1965. Rolf Gerhardsen var bror av Einar Gerhardsen og fungerte som dennes nærmeste rådgiver. Med Einar Gerhardsens hjelp var Rolf Gerhardsen drivkraften og midtpunktet i oppbyggingen av arbeiderpartiets hemmelige etterretningsnettverk etter krigen, det såkalte "Alfanettverket". Han var redaktør for Arbeiderbladet fra 1945 til 1953 da han gikk over i jobben som nyhetsredaktør. I den ble han til han gikk av med pensjon i 1970. Han var også styremedlem i Norsk Telegrambyrå fra 1953 og besatt formannsvervet fra 1961 til sin død. Rolf Gerhardsen var utdannet elektriker.
Rolf Gerhardsen var en dominerende figur med et omgjengelig gemytt og en evne til å ordlegge seg som fascinerte omverdenen, både når han skrev i sine aviser, pratet med folk eller talte til forsamlinger. Hans årlige tale til NTBs generalforsamling ble av mange i pressekretser sett på som årets begivenhet.
Tidlige presseår.
Sin første erfaring med avisarbeid fikk Rolf Gerhardsen som 22-åring i Vestfold Arbeiderblad i Tønsberg. Dette var i forbindelse med partisplittelsen etter kampen med kommunistene i 1923 hvor han hadde spilt en viktig rolle. Han ble medlem av sentralstyret i den nyetablerte ungdomsfylkingen etter at kommunistene hadde vunnet kampen om det gamle forbundet. Dette første engasjementet i pressen ble kortvarig, men han kom tilbake til Vestfold Arbeiderblad som redaksjonssekretær, siden redaktør, i perioden 1933 til 1940. I mellomtiden hadde han fra 1927 vært med og fått Sarpsborg-avisen Østfold Arbeiderblad på beina.
Krigen.
Rett før 2. verdenskrig startet begynte Rolf Gerhardsen i stillingen som redaktør i avisen 1ste Mai i Stavanger, men da tyskerne angrep invaderte Norge ble den innstilt. Sammen med lokale borgerlige journalister i Tønsberg var han så med på utgivelsen av den illegale avisen "Frimodige ytringer". Som aktiv hjemmefrontsmann fungerte han under dekkjobb som oppkjøper av blåbær og tyttebær i Tønsberg Bryggeri fram til 1943 da han måtte flykte til Sverige. Der jobbet han ved Den norske legasjons pressekontor og var blant annet redaktør for avisen Norges-Nytt som kom ut mellom 1943 og 1945 som et bindeledd mellom legasjonen i det nøytrale Sverige og de norske flyktningene, i tillegg til at avisen ble smuglet over grensen til hjemmefronten i Norge. Sammen med Martin Tranmæl, Hans Hegg, John Aae og Oddvar Aas satt han også i en komité som hadde i oppdrag å forberede gjenreisingen av arbeiderpressen etter krigen. Til dette formål hadde svensk LO gitt tilsagn om én million kroner til innkjøp av materiell for norsk arbeiderpresse. Rolf Gerhardsen var også med ved oppstarten av Arbeiderpartiets Landsutvalg i Sverige som ble etablert i 1944 for å forberede gjenreisningen av partiet, Arbeidernes ungdomsfylking, DNA-pressen og AOF og dessuten skulle motarbeide antisosial og arbeiderfiendtlig virksomhet blant flyktningene i Sverige og fungere som bindeledd mellom partimedlemmer i Norge og Storbritannia. Han var sekretær her. Rolf Gerhardsen hadde et tillitsforhold til statsminister Per Albin Hansson og intim kontakt med ledelsen i det socialdemokratiska arbetarepartiet. Mange ville ha ham til å bli norsk ambassadør i Sverige etter krigen.
Kald kriger.
Under den kalde krigen ble han ofte beskyldt for å bruke Arbeiderbladets nettverk til å overvåke kommunistenes kamp om strategiske posisjoner i fagbevegelsen. Historikeren Lars Borgersrud kaster lys over denne siden av Rolf Gerhardsens virke i boka "Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig" der han skriver at Rolf Gerhardsen allerede under sitt arbeid i Den norske legasjon i Stockholm under krigen der han arbeidet ved "pressekontoret" som i realiteten fungerte som en etterretningssentral. Pressekontoret var ledet av presseattaché Jens Schive og bemannet av pressefolk fra A-pressen med Reidar Hedemann som sentral drivkraft inntil Rolf Gerhardsen fra 1943 ble kontorets førende skikkelse. (Borgersrud, s. 58). I 1948 kunne han i kraft av sin bror, statsministeren, påtvinge etterretningssjef Asbjørn Bryhn samarbeidet med Arbeiderblad-journalisten Per Monsen, som offisielt var ansatt som presseattaché ved ambassaden i Berlin, men som i virkeligheten var utsendt av Gerhardsen for å jakte på den beryktede sabotøren og Sovjetagenten Ernst Wollweber (Borgersrud, s. 59). Også Norges Sjømannsforbund ble omgjort til et etterretningsnettverk underlagt Rolf Gerhardsens kontroll. Han benyttet også sin dominerende stilling i Arbeiderbladet flere ganger til regulær propagandavirksomhet i form av kampanjejournalistikk, som for eksempel i "valutasaken" fra 1949 (Borgersrud, s. 112) eller Sunde-saken i 1954 (Borgersrud, s. 237).
Kraftsentrum i norsk presse.
Etter krigen spilte Rolf Gerhardsen en viktig rolle i såvel oppbyggingen av arbeiderpressen som i utviklingen av et godt klima i norsk presse generelt. Gjennom sitt ledende arbeid som styremedlem og styreformann i NTB jobbet han iherdig for å skape et fornuftig og naturlig samspill på tvers av politiske skillelinjer. Oppbyggingen av såvel Arbeiderbladet som NTB til den posisjon disse har i dag skyldes i stor grad Rolf Gerhardsen. Gjennom sine male- og tegnekunster hadde han en hang til visuelt artisteri i det han skrev, og han var en pådriver innenfor den utstyrsmessige utviklingen i norsk arbeiderpresse. Han var allikevel ikke først og fremst kjent som en skrivende mann. Hans redaktørfunksjon skjøttet han først org fremst på områdene personalpolitikk og administrasjon.
Personen.
Rolf Gerhardsen var Oslogutt og ble av Martin Tranmæl i forbindelse med sin femtiårsdag beskrevet som i ungdommen å ha vært gruppefører og rabulist, en «sikker anfører for en krets av jevnaldrende som utmerket seg ved alskens påfunn og faenskap». Som femtiåring beskriver Tranmæl ham som redaksjonssjef og realpolitiker. Han var sterkt opptatt av ungdomsarbeidet i partiorganisasjonen og etter krigen var det særlig opplysningsarbeidet som engasjerte ham. Han hadde blant annet formannsvervet i opplysningskomitéen i Oslo i flere år.
Han bekrives som en levende og ressurssterk person som hadde en verbal frodighet men som også kunne være skarp overfor sine motstandere. Selv beskrev han seg i forbindelse med at han ble pensjonert som politisk mørk kadmium rød. Han var også en brukbar maler og tegner. Han skrev en biografi om sin bror som kom ut i 1967 som beskrives som fargerik og underfundig. I den korte perioden han levde etter at han gikk av med pensjon delte han og broren kontor i 9. etasje i Folketeaterbygningen på Youngstorget. For å slippe oppmerksomheten og forviklingene ved navenlikheten med sin bror Einar hendte det at han, for eksempel ved bestilling av drosje, kalte seg «Gjertsen» istedenfor sitt virkelige navn. Han var gift med Aslaug Nygaard og sammen hadde de sønnen Tron.
Øvrige verv.
Rolf Gerhardsen hadde flere formannsperioder i Oslo Arbeidersamfunn. Han var formann i journalistenes organisasjoner i Østfold og Vestfold da han var der. Han var viseformann i Arbeiderbevegelsens Presseforbund og styremedlem i Arbeiderpressens samvirke.


«Lucy in the Sky with Diamonds».
«Lucy in the Sky with Diamonds» er en sang av den britiske rockegruppen The Beatles. Sangen er en del av albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" fra 1967. «Lucy in the Sky with Diamonds» blir offisielt kreditert duoen John Lennon/Paul McCartney, men er i hovedsak skrevet av Lennon.
«Lucy in the Sky with Diamonds» preges av et komplekst musikalsk arrangement, typisk for Lennons sene periode i The Beatles, og peker fremover mot andre komposisjoner som «Strawberry Fields Forever» og «I am the Walrus.» Sangteksten preges av et symbolistisk og billedrikt språk. Den beskriver en ferd gjennom et fantastisk og surrealistisk landskap der det finnes elver, hager og jernbanestasjoner, på jakt etter «a girl with kaleidoscope eyes».
Sangen ble gjenstand for kritikk i offentligheten da den ble gitt ut. Mange mente Lennon hadde skrevet sangen på bakgrunn av erfaringer med bruk av hallusinogenet LSD, siden initialene i låt-tittelens hovedord danner akronymet «LSD» (Lucy in the Sky with Diamonds), og fordi så vel teksten som lydbildet er preget av slike sanseforstyrrelser som er typiske for en psykedelisk opplevelse. Lennon benektet sammenhengen, og hevdet at sangen var inspirert av en tegning som sønnen Julian hadde laget i 1966, forestillende et annet barn fra Julians barnehage (Lucy O'Donell). Både Lucy og Julian var tre år den gangen, og de gikk i barnehagen i Weybridge i Surrey. Lucy O'Donell, gift Vodden, døde 22. september 2009 av lupus.
I 1974 ble det inntil da eldste menneskefossilet, "Australopithecus", funnet i Etiopia. Fossilet var over tre millioner år gammelt og fikk navnet Lucy etter denne sangen, som ble spilt om igjen og om igjen under feiringen av funnet.


Dans til musikken.
"Dans til musikken" er et samlealbum som ble gitt ut for å hedre Lasse Myrvolds bidrag til norsk musikkhistorie. Hovedmannen bak prosjektet er Calle Hamre, og inntektene fra platen går til Myrvolds datter, Natalie. Albumet, som er gitt ut på Reel Noise Records, inneholder også Myrvolds siste innspilling med Kong Klang, som ble gjort ferdig så sent som tre uker før han døde. Lanseringsdatoen var opprinnelig satt til 28. august 2006, men forsinkelser gjorde at den først kom 4. september, dagen etter at Myrvold gikk bort. Plata ble lansert på et arrangement på Garage samme kveld.


American Dad.
«American Dad» (orig. American Dad!) er en amerikansk animert tv-serie produsert av Underdog Productions og Fuzzy Door Productions for 20th Century Fox.
Den ble delvis skapt av Seth MacFarlane, skaperen av "Familien Griffin". Pilotepisoden ble sendt i USA på Fox 6. februar 2005, tretti minutter etter Super Bowl XXXIX; vanlig sending av serien startet 1. mai 2005, etter sesongpremieren av Familien Griffin.
"American Dad" handler om CIA-agenten Stan Smith og hans familie. Familien bor i en fiktiv by kalt "Langley Falls", Virginia i Washington, D.C.-området. Byen er en sammensetning av Langley, Virginia og Great Falls, Virginia. Det virkelige CIA-hovedkvarteret ligger i Langley.
Åpning.
I likhet med andre animasjonsseriers åpningssekvenser har "American Dad" en tilbakevendende filmsnutt i starten som endrer seg for hver episode. Når Stan synger "Good Morning, USA", åpner han hoveddøra og løfter opp avisa fra bakken. Overskriften på framsida er forskjellig fra hver episode, i likhet med "The Simpsons" der Bart skriver noe forskjellig på tavlen hver gang. Disse overskriftene er spottende, og er normalt harseleringer med USAs regjering, media eller aktuelle hendelser. Et eksempel er «Childhood obesity up, pedophilia down». Fra 4 sesong ble åpningssekvensen endret. Blant annet ble avisspøken byttet ut med at Roger dukker opp på slutten, med et nytt kostyme hver gang, og synger "Good morning USA".
Seertall.
Selv om serien har lykkes ved å ha blitt forlenget, har den ikke matchet Familien Griffin i seertall. På en vanlig søndag har "American Dad" litt over halvparten av seertallet til "Familien Griffin" og "Simpsons", som kommer etterpå, på Fox.


Nuoro.
Nuoro er hovedbyen på Sardinia og sete for Sardinias regionalregjering. Selve Nuoro has 36 672 innbyggere. Geografisk er byen plassert helt eastdøst på Sardinia, ca. 88 km fra Oristano og ca. 179 km fra Cagliari.


Republic F-84 Thunderjet.
Republic F-84 Thunderjet fløy første gang 28. februar 1946 som XP-84. 15 fly i en evalueringsserie betegnet YP-84A (YF-84A etter fra midten av 1948) ble levert til det amerikanske flyvåpenet i februar 1947 og den første serieproduserte versjonen P-84B (F-84B etter fra midten av 1948) fra august 1947.
F-84 Thunderjet i norsk tjeneste.
I Norge var flyet i operativ tjeneste fra 1952 til 1960 (juni).
Luftforsvaret hadde totalt 206 F-84; 6 stk. av typen F-84E og 200 F-84G. Ingen annen flytype har tjenestegjort i så stort antall i Norge.


Russian Amcar Club.
Russian Amcar Club er et norsk band som har holdt det gående siden 1979.
Bandet har gjennom hele sin eksistens bestått av Geir Birk Nilsen på orgel og vokal og Svein Solberg på slagverk. Bandet har utgangspunkt i garasjerock, men har på grunn av instrumenteringen et meget spesielt lydbilde.
I 1987 ga Russian Amcar Club ut to 12" EP-er, en selvtitulert og en under tittelen "Schwein Hund & Danielsen Goes to Circus". Sistnevnte er bare gravert på én side, men det finnes en testpress der Michael Krohn synger på baksiden. Bandet kom ikke tilbake før i 2003, da de ga ut CDen "In GOLD We Trust", og to år senere deltok de på hyllest-CD-en til Joachim Nielsen, "Det beste til meg og mine venner" med "Plenty".
Geir Birk Nilsen står også bak filmen "Halvveis til Haugesund", og mye av musikken som høres her er fra Russian Amcar Club.


Uleåborg.
Uleåborg (finsk: Oulu) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 131 600 innbyggere og et areal på 380,39 km². Uleåborg er den største og mest betydningsfulle byen i Nord-Finland og sjette største byen i landet.
Uleåborg har de siste årene vært i en voldsom utvikling, og har dratt til seg mange høyteknologibedrifter.


Angelo Debarre.
Angelo Debarre (født 19. august 1962 i Seine-Saint-Denis) er en fransk jazzgitarist, kjent for sitt virtuose spill i stringswing og samarbeid med norske musikere.
Etter å ha spilt med Raphael Fays som ung tenåring, spilte han trommer, før han i 1984 etablerte «Angelo Jazz Quintet» og ble kjent på Paris-klubben La Roue Fleurie (1985–87) der han møtte plateprodusenten og gitaristen Jon Larsen.
På Larsens Hot Club Records har han utgitt
"Gypsy guitars" med Serge Camps og Franck Anastasio (1989)
"Portrait of Angelo Debarre" (1999). Fra hans utallige medvirkninger, nevnes "La Roue Fleurie" med Hot Club de Norvége (2001) og
utgivelsen med Ola Kvernberg og Hot Club de Norvège: "Angelo is back in town" (2002). Angelo Debarre har turnért i Norge, sammen med Hot Club de Norvège en rekke ganger, og spilt på Djangofestivalen.


Halvveis til Haugesund.
"Halvveis til Haugesund" er en norsk film fra 1997. Taglinen er «Det er eit helvete å ikkje ha bil i Telemark...»
Den fallerte punkeren Otto får en spillejobb i Haugesund, og henter ut farens gamle Opel Diplomat fra bilopphuggeriet. I Telemark kjører han imidlertid feil og møter "Farida Svalastog", som lever av å finne amerikaneres norske røtter eller de som utgir seg for å være det. Deretter begynner underlige ting å skje, og Otto blir så å si fanget i Telemark. Han blir blant annet jaget av amcar-entusiaster som er på jakt etter motoren i Opel Diplomaten, i den står den nemlig en svært ettertraktet Chevrolet V8. Fremfor alt spiller filmen på mer eller mindre mytiske fortellinger om befolkningen og livet i øvre Telemark.


Pamplona.
Pamplona (baskisk: Iruñea eller Iruña) er hovedstaden i den spanske autonome region Navarra. Byen har 196 836 innbyggere (2007). Den ble grunnlagt i år 75 f.Kr. av Pompeius den store under navnet "Pompaelo".
Årlig arrangement av "okseløp" i Pamplona, der okser blir jagd gjennom folkemassene i gatene for å møte døden inne på tyrefekterarenaen. Media forteller om hvor mange «heltemodige» mennesker som blir skadet.
Fotballaget CA Osasuna, som spiller i den spanske toppserien, kommer fra byen.


Steffen Mathisen.
Steffen Mathisen (født 22. februar 1988) er en fotballspiller som spilte på juniorlaget til Rosenborg. Han har tidligere spilt for Narvik. I 2005 var Mathisen med på å vinne juniorcupen med RBK, og debuterte på A-laget i cupkampen mot Orkla senere det samme året. I 2006 ble han tatt opp som hospitant i A-stallen, men mistet plassen før 2007-sesongen på grunn av skade. Han har også spilt for aldersbestemte landslag.
I 2010 er han registrert med statusen "Utland" under NFFs oversikt over alle registrerte fotballspillere i landet.
Mathisen, Steffen
Mathisen, Steffen
Mathisen, Steffen


Lincoln County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Lincoln County er markert med rødt
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Payne County i nord, Creek County i nordøst, Okfuskee County i sørøst, Pottawatomie County i sør, Oklahoma County i sørvest og mot Logan County i nordvest.
Lincoln Countys totale areal er 2 501 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 080 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chandler.


Olafur Eliasson.
a> bestående av et logisk og dynamisk geometrisk mønster laget av Olafur Eliasson.
Olafur Eliasson (født 1967 i København, Danmark) er en islandsk-dansk billedkunstner. Fra 1989 til 1995 studerte han ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Hans arbeid er representert i mange private og offentlige samlinger, inkludert i Guggenheim Museum i New York og Los Angeles Museum of Contemporary Art. Han har laget relieffvegger ved toalettene i Operahuset i Oslo, av Lars Elton vurdert til 5 på VGs terning. Han har også tegna den karakteristiske fasaden til konsert- og operahuset Harpa i Reykjavik som åpna i 2011.
Med sin utstilling "The Weather Project" i Tate Modern, London, i 2003 markerte han nordisk kunst på de britiske øyene. Det samme året representerte han Danmark på Veneziabiennalen (italiensk "Biennale di Venezia"). For øyeblikket jobber og bor han i den tyske hovedstaden Berlin. I 2008 fikk installasjonen «New York City Waterfalls» bred omtale, blant annet i tidsskriftet "Newsweek". Installasjonen bestod av fire fosser i New York City og varte fra 26. juni til 13. oktober 2008.
Eliasson har tegnet den nye Cirkelbroen som vil bli anlagt i København over Christianshavns kanal, og som forventes ferdig i 2012.
Eksterne lenker.
Olafur Eliasson


Payne County.
Kart over Oklahoma der Payne County er markert med rødt
Payne County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Noble County i nord, Pawnee County i nordøst, Creek County i øst, Lincoln County i sør og mot Logan County i sørvest.
Payne Countys totale areal er 1 806 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 68 190 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stillwater som også er fylkets største by. Det har fått sitt navn etter kaptein David L. Payne.


Trifon.
thumb
Trifon av Petsamo (russisk: Три́фон Пече́нгский, "Trifon av Petsjenga") eller Den hellige Trifon (ca. 1495 – 1583), døpt Mitrofan (Митрофан), var en russisk kirkebygger, munk og helgen og virket som misjonær blant skoltesamene på Kola. Han var grunnleggeren av klosteret i Petsamo og bygget flere kirkebygg på Kola, bl.a den første kirken i Boris Gleb og St. Georgs Kapell i Neiden i Sør-Varanger.
Tidlig liv.
Trifon ble født i en prestefami­lie i den lille byen Torzhek i Nov­gorodområdet omkring 1495. Som de fleste fikk han ikke noen skolegang, det hadde ikke en småbyprest anled­ning til å gi sin sønn, men han lærte å lese og skrive av sin far og hjalp ham senere i kirken som opple­ser og sanger. Det fortelles at det var en tekst fra morgen­gudstjenesten som gav inntrykk på ham og som in­spirerte ham til å søke mot det monastiske liv.
I Novgorod hadde han alle muligheter til å høre handels- og fangstfolkenes beretnin­ger om det ugjestmilde og farlige landet ved Ishavskysten og om de "ville" men­neskene som bodde der. Ifølge legenden fikk han en åpenba­ring hvor Kristus befaler ham å reise opp til dette "hungrende og vansmektende land" for å forkynne evangeliet. Han reiste som ung mann i begynnelsen av 1520-årene, helt på eget initiativ og uten noen mi­sjonsorganisasjon i ryggen. Flere år studerte han livet og skikkene hos skoltesamene, og lærte seg språket deres grundig. I 1524 har han byg­get sin egen tømmerkoie i nærheten av Petsjengaelven.
Etterhvert begynte han sin misjonsvirksomhet blant samene, som i begynnelsen utviste stor motstand mot å motta den kristne lære. Opphisset av seidemennene satte de i gang å forfølge den hellige Trifon, og mer enn én gang var de ute etter hans liv.
Kirken og klosteret i Petsjenga.
Hans forkynnervirksomhet bar tyde­ligvis frukter og i 1532 kom en delegasjon til erkebis­kop Makarij i Novgorod for å be om antimins (alterklede med innsydd relikvie) for nattverdsfei­ring og prester som kunne innvie kirke og døpe folk. Denne erkebiskop Makarij var en av tidens lærde menn, han hadde interes­se for misjon og hadde tidligere hjulpet misjonærer. Også nå viste han sin velvilje. Lederen for delega­sjonen skal ha vært Mitrofan og med seg tilbake hadde delegasjonen et brev med erkebisko­pens velsignelse til misjonsvirk­somheten, materialer og tømmermenn til å bygge kirke. I Kola (byen som nevnes allerede år 1264, nær dagens Murmansk) var det en kirke, men det var meget langt bor­te. En kirke ble bygget ved Petsjengaelven til ære for "Den Hellige Treenighet" og innvi­et av presten Ilia fra Kola i 1533. Samtidig ble Mitrofan viet til munk med navnet Trifon.
I 1530-årene begynte det å danne seg et lite broder­skap rundt Trifon, et kloster i sin spede begynnelse. De holdt til i nærhe­ten av Treenighets-kirken ved Petsj­engaelven, hvor Treenighetskloste­ret senere oppstod. En langvarig hungersnød som herjet i Nord-Russland på slutten av 50-årene og begyn­nelsen av 60-årene fikk avgjørende betydning for klosterets opprettelse. Trifon begav seg sammen med en del av folkene sine og Feodorit fra Solovki sydover i det egentlige Russland for å samle matvarer til den sultende befolkningen. I flere år vandret de fra by til by og andre steder hvor det var noe å hente. Varene sender de tilbake med folk fra følget, etter hvert som de fikk samlet store nok "sendinger". I 1556 kommer de til Moskva hvor de får audiens hos tsar Ivan den grusomme og hans sønn tsar­evitsh Fjodor. Resultatet av møtet med tsaren ble et "gavebrev" hvor klosteret får rett til statens skatter, avgifter og rettighe­ter i området hvor skol­tesamene bodde.
Trifon, som ikke var prest, var aldri formelt leder av klosteret sitt, selv om han var dets åndelige fader. Senere trakk han seg tilbake i "ødemarken" syd for klosteret, hvor han bygde en liten hytte og et kapell til ære for Guds Moders Hen­sovelse. Her levde han i ensomhet og bønn og askese inntil sin død 15. desember 1583, etter omtrent 60 år i Petsamo. Da var også alle skoltesamene kris­tnet.
Klosteret i Petsjenga var lite og ubetydelig i større sammenheng. Den hollandske handelsmann Simon von Salingen beretter at det i 1565 var 20 munker og 30 legbrødre i kloste­ret, som da ble ledet av prestmunken Gurij. Ytre sett lignet det nok mest på en stor bonde­gård eller en liten landsby med kirke. Ingen forsvarsve­rker kunne beskytte dem da den svensk-finske banden under ledelse av Pekka Vesainen på juledag 1589 angrep dem, brente ned hele kloste­ret og drepte de 116 menneskene som befant seg der. Et dokument fra kommandanten på Vardøhus med rapport om denne ulykken finnes i det norske Riksarkiv.
Ødeleggelsen av klosteret i 1589 tilintetgjorde så godt som alle dets ressurser. Klosterets egentlige eksistens strakk seg således kun fra 1556 til 1589, altså 33 år. Men klosteret ble ikke strøket av ma­trikkelen, og det ble forsøkt gjen­opprettet noen ganger. En gang i nærheten av Kola i 1619, og her bodde det 13 munker i 1701, men "opplysningstiden" hadde gjort sitt inntog i Russland under keiserinne Katarina II og Anna som ønsket å svekke kirken i forhold til staten. Og klostrene var kirkens forposter og det religiøse livs sentra. Derfor ble over en tredjedel (ca.450) av alle klostre i Russland stengt, deriblant også "Nye Kola Petsjenga-klosteret" i 1764. På stedet for det opprinnelige klosteret ble det reist en kirke til minne om hellige Trifon, og over hans grav ble det bygget en kirke til ære for "Kristi innbærelse i tempelet".
Slik var Petsjenga-klosteret stort sett en branntomt fra 1589 og frem til 1880-årene, da det ble gjort forbere­delser til å gjenreise det gamle klosteret. Det nye klosteret ble, liksom det gamle, noen tømmer­hus rundt en kirke. I 1917 hadde klosteret 30 munker, og det eksis­terte til 1939 da vinterkrigen mel­lom Sovjetunio­nen og Finland endte med at Finland måtte avstå bl.a. denne del av sitt territorium til Sovjetunionen. Klosteret ble flyttet og i praksis nedlagt. Den siste munken, fader Akakij, døde 110 år gammel i 1984.
Boris Gleb.
Hele sitt liv gjennom bygde den hellige Trifon kirker. Således reiste han i 1565 en kirke for de hellige lidelsesbærere Boris og Gleb ved Pasvikelvens vestre bredd, ca. 40 km. fra klosteret. Det var en enkel tømmer­bygning bestående av tre deler. Den ble skoltesa­menes viktig­ste kirke og stod helt til 1944, da den brant ned.
I de siste årene av sitt liv gikk den gamle Trifon ofte fra klosteret og ut i ødemarken hvor han bygde kirken til minne om "Den Allhellige Gudføderskes hensovnelse". Han tilbragte ensomheten der i bønn. Her bestemte han også at han skulle begraves. Mot slutten av 1800-tallet ble det bygget en større og mer staselig kirke ved siden av den opprinnelige. Denne nye kirken står fremdeles og er blitt restaurert og tatt i bruk igjen for kun få år siden.
St.Georgs kapell i Neiden.
Videre bygde han antakelig samme år det lille bedehu­set eller kapellet til ære for den hellige martyren Georg i Neiden, og det er det eneste som fremdeles står igjen av det som Trifon bygde. Det har spesiell betyd­ning som Nord-Norges eldste trebygning og som det eneste ortodokse gudshus her i landet som er bygget som sådant. Kapellet er så beskjedent, både i størrelse og utseende, at J. A. Friis kun omtaler det slik i sin bok: "Ogsaa i Neiden staar det en liden Hytte, som 2 derboende Skoltelapfamilier har givet Navn af Kapel". Det ligger på en liten høyde ved Neiden-elven, neden­for Skolte-fossen og Trifons-kulpen, som var det gamle dåpsstedet ifølge tradisjo­nen. Rundt kapellet er det gravplass med et par gamle kors, en liten "klokke­støpul" er satt opp på ved ka­pellets ene side, og et tradisjonelt gravmonu­ment i tømmer er reist på dets andre side av Kirkeforeningen i 1996. Rundt gravplas­sen er det et pinnegjerde. Nedenfor brer skolte-jordet seg med noen få gamle huser, restene av skoltebyen.
Kapellet er ikke bygget til litur­gisk gudstjeneste, men heller som bede­hus og gravkapell. Under liturgiene står "menigheten" utenfor, og om været tillater det, flyttes alteret utenfor og hele gudstjenesten foregår foran kapel­let.
Trifonshulen.
På norsk territorium finnes også en annen helligdom med tilknytning til hl. Trifon. Ved Elvenes går det en hule inn i fjellet ved fjorden. Her var det vanlig at skoltene gikk inn for å be litt før de dro ut på fis­ke. Den er ca. 2 m. høy, 2 m. bred og 2,5 m. dyp. Her skal Trifon ha blitt reddet da shamanene jaget ham og ville ham til livs. Siden har den blitt betraktet som en helligdom. Keilhau skriver i 1831 om hulen "til hvis Indgang man må klatre nogle Alen opad den næsten lodrette Klippevæg, mødte først en grov Lærredsdug som Forhæng, derefter Helligdommen selv, som bestod i et lidet Maleri, forestillende en Gudsmoder, samt i et derunder hængende hvidt Klæde med et gyldent brod­eret Kors. Foran Billedet stode tvende smale Voxlys". I forbindelse med besøk av en russisk stor­fyste her i 1870 ble hulen pusset opp og en "alter­tavle" ble tatt inn her, hvor det nevnte ikonet ble anbragt. Intet av det er bevart til vår tid, men da St.Georgs kirkeforening i Neiden ble organisert, ble også tradisjo­nen i forbindelse med Tri­fons-hulen gjen­opptatt. Her ble anbragt et ikon og det ble forrettet andakt her.


Lodnebergknapp.
Lodnebergknapp ("Sedum villosum") er ei flerårig plante i bergknappfamilien. "Villosum" betyr lodden eller mykhåret.
Lodnebergknapp er en ganske liten plante og blir bare ca 5 cm høy. Den skiller seg fra de andre norske artene i bergknappfamilien ved at den er dekket med korte, klibrige kjertelhår. Bladene har en grønn til rødlig brun farge. Kronbladene er hvite når de først har sprunget ut, men får senere langsomt en purpurrød farge. Sterkest er fargen i rennen midt på kronbladet.
Lodnebergknapp er en fjellplante som trives best på fuktig jord. Ganske vanlig i Norges fjellområder, ganske sjelden i Sverige. Andre leveområder er Skottland, Færøyene, Island, Grønland og sentraleuropeiske fjellområder.


Bjarne Fiskum.
Bjarne Fiskum (født 27. august 1939 i Harran) er en norsk fiolinist, dirigent og komponist.
Etter studier i Oslo, Stockholm, Wien og København, ble han ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester (1960) der han debuterte som solist i 1965 og var 2.konsertmester (1965–73). Han etablerte Det Norske Kammerorkester (1977). Siden var han konsertmester for Trondheim Symfoniorkester (1977–84), ansatt ved Institutt for musikk ved NTNU (1983–) der han nå er professor. Fiskum var også en tid lærer ved Heimdal videregående skole, samt spilte i Hindarkvartetten og Trondheim Trio.
Han stiftet TrondheimSolistene (1988) og var kunstnerisk leder frem til 2001.
Fiskum har gitt ut plate med Jørgen Larsen piano (Sonor Records, 2000), der de fremfører verker av César Franck, Fartein Valen, Bertil Palmar Johansen og Terje Bjørklund.
Bjarne Fiskum er sønn av orkesterlederen Ottar Fiskum.
I 2002 ble han kommandør av St. Olavs Orden og i 2008 fikk han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris sammen med TrondheimSolistene. I 2009 fikk han Nord-Trøndelag fylkes kulturpris.


Noble County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Noble County er markert med rødt
Noble County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Kay County i nord, Osage County i nordøst, Pawnee County i øst, Payne County i sør, Logan County i sørvest og mot Garfield County i vest.
Noble Countys totale areal er 1 923 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 411 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Perry som også er fylkets største by.


Pawnee County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Pawnee County er markert med rødt
Pawnee County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Osage County i nord, Tulsa County i sørøst, Creek County i sør, Payne County i sørvest og mot Noble County i vest.
Pawnee Countys totale areal er 1 541 km² hvorav 66 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 612 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pawnee som også er fylkets største by.


Lars Ramberg.
Lars Ø. Ramberg (født 1964 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Han har siden 1998 bodd og virket i Berlin.
Ramberg har til dels svært omstridte prosjekter bak seg. Blant annet vakte han i 2004 oppsikt med sitt bidrag «Fremdgehen» (betyr «Å være utro») på samtidsmuseet Hamburger Bahnhof og i 2005 med installasjonen «Zweifel» («Tvil») på taket av Berlins mest omstridte bygning, Palast der Republik, skallet av DDRs parlament, Folkekammeret. Han arbeider med fotomanipulasjon, installasjoner og performance. I oktober 2006 deltok han i Sao Paulo-biennalen i Brasil. I 2007 deltok han på Venezia-biennalen i Italia hvor tyske René Block var kurator for den nordiske paviljongen.


Vibeke Tandberg.
Vibeke Tandberg (født 26. desember 1967) er en norsk billedkunstner og fotograf. Hun er utdannet ved Institutt for fotografi ved SHKD i Bergen.
Tandberg er mest kjent for serier av manipulerte fotografier hvor hun selv spiller en fremtredende rolle og hun regnes i dag som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Verket «Living Together» (1996) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk. Hun debuterte som forfatter i 2012 med romanen "Beijing duck".


Garfield County (Oklahoma).
__NOTOC__
Garfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Grant County i nord, Noble County i øst, Logan County i sørøst, Kingfisher County i sør, Major County i vest og mot Alfalfa County i nordvest.
Garfield Countys totale areal er km² hvorav 4 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Enid som også er fylkets største by.


Vestre Aker Musikkorps.
Vestre Aker Musikkorps (VAM) er et rent konsertkorps i Oslo med en janitsjarbesetning på cirka 60 musikere.
VAM har vært blant Norges beste korps i en årrekke, med blant annet tre norgesmestertitler og tre andreplasser i øverste divisjon i NM siden 1989.
VAM holder et høyt aktivitetsnivå og spiller ca. 10 konserter i året. Korpsets repertoar er svært variert med musikk fra norsk og internasjonal korpstradisjon, moderne originalskrevet musikk, transkripsjoner av orkesterverker, og lettere underholdningsmusikk.
Kunstnerisk leder er Thomas Rimul


Aircon.
Aircon AS var et av Norges største renholds- og servicebyråer, og Norges hittil største norskeide rene servicebyrå. Gründeren Nils Finstad startet selskapet i 1986 under navnet «Selco Renhold». I 1989 ble navnet endret til Aircon Miljø og Renholdssystemer AS under holdingselskapet Aircon Holding AS. Det ble knyttet nøkkelpersoner med kompetanse om produkter, renholdsteknikk, personalbehandling og kundeoppfølging til firmaet, og firmaet oppnådde raskt gode resultater og utviklet seg til Norges nest største service-byrå bak ISS. Aircon ble i 2007 kjøpt opp av ISS Norge og lagt inn under ISS Renhold.
Hovedkontoret lå i Sandvika, med avdelingskontorer i Ålesund, Sarpsborg, Drammen, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Arendal.
Aircon drev med renhold, temporære tjenester (bl.a. vinduspuss, boning, tepperens, oppskuring, polishbehandling), ventilasjon, vaktmestertjenester, søppeltømming, FDV og catering.
Center Renhold og Varig Gruppen ved Varig Renhold Drammen AS og Varig Renhold Oslo AS ble kjøpt opp av selskapet på begynnelsen av 2000-tallet og lagt inn under renholdsavdelingen.
Aircon var også en av selskapene som ga støtte til tsunamiofrene under Jordskjelvet i Indiahavet 2004.
Noen av Aircon's kunder var Universitetet i Oslo, Netcom, Utenriksdepartementet og Sandvika Storsenter.
Aircon hadde ca. 1000 ansatte totalt.


Mikkel McAlinden.
Mikkel Magnus McAlinden (født 17. juli 1963) er en norsk billedkunstner og fotograf. Han ansees i dag (2011) som en nåtidens fremste norske fotokunstnerne. McAlinden arbeider fortrinnsvis i store formater. Bildene hans fremstår ved første øyekast som fotografier av vanlige situasjoner eller motiver. Først ved nærmere granskning oppdager betrakteren at kunstneren har manipulert motivet, og at verket må være sammensatt av flere ulike eksponeringer ved hjelp av digital etterbehandling. Resultatet er bilder som viser flere dimensjoner av motivet enn det en enkelt eksponering vil kunne gjengi, og av dette oppstår en surrealistisk bildeverden egnet til å skape undring og iblant også uhygge hos betrakteren.


Werwolf.
Werwolf var betegnelsen på en hemmelig nazistisk sabotasjeorganisasjon, og medlemmene i denne, som oppstod og virket i Tyskland mot slutten av 2. verdenskrig.
Planene for Werwolf var omfattende, og kampen deres fortsatte også en tid etter at krigen var slutt, blant annet gjennom geriljaangrep, brannstiftelser, mord og radiosendinger, men motstanden fra denne undergrunnsbevegelsen var svak og fikk ingen praktisk betydning for de allierte styrkene og den videre utviklinga i landet.


Kuchisake-onna.
Kuchisake-onna (口裂け女 – «flengemunn-kvinne») referere til både den japanske mytologien, og til en moderne versjon av historien om en om en kvinne som ble lemlestet av en sjalu ektemann, og vendte tilbake som en ond ånd, fokusert på å gjennomføre de samme handlingene som ble gjort mot henne.
Legenden.
Legenden sies å ha sin opprinnelse i historien om en ung kvinne som levde for flere hundre år siden (noen versjoner av legenden påstår det var under Heian-perioden) som var enten konen eller elskerinnen til en samurai. Hun skal ha vært svært vakker, men også veldig forfengelig, og muligens utro mot ektemannen. Samuraien, som ble veldig sjalu, angrep henne og klippet om munnen hennes fra øre til øre med saks, mens han ropte «Hvem vil vel synes du er vakker nå?»
Herfra fortsetter vandrehistoriene fortellingen, og slår fast at en kvinne vandrer rundt om natten (spesielt når det er tåke), med ansiktet dekket av en operasjonsmaske (noe som er vanlig i Japan hvis man er forkjølet, med hensyn til andre). Når hun møter noen (i hovedsak barn og universitetsstudenter), spør hun sjenert "«Watashi wa kirei?»" («Er jeg vakker?»). Hvis personen svarer ja (som er det vanligste svaret), vil hun ta av seg masken og avsløre sin lemlestede munn, og gjenta sitt spørsmål. Offeret vil sannsynligvis løpe unna, og kuchisake-onna vil ta opp jakten, ofte med saks. Får hun tak i personen, avhenger resultatet av jakten på offerets kjønn; menn blir drept umiddelbart, mens kvinner vil bli forvandlet til kuchisake-onna selv.


Antiautoritær.
Ordet antiautoritær er knyttet til frihetlige sosialistiske og anarkistiske retninger som er motstandere av autoritær ledelse og stram disiplin – også i partier og bevegelser på venstresiden.
Studentopprøret i 1968 tok i likhet med andre spontane opprør anti-autoritære former. For det første betydde det personlig konfrontasjon med autoritetene. Professorer, som mange tidligere var redde for, blei nå åpent motsagt. Som under den franske revolusjonen begynte folk å si "du", også til autoriteter man før frykta. For det andre betydde opprøret utviklingen av teorier om anti-autoritær ledelse, for eksempel at universitetet skulle styres av alle. Professorene skulle ikke ha mer formell makt (stemmerett o.l.) en andre. Man skulle lytte til alle som hadde noe fornuftig å si, herunder også professorer. Dette blei kalt «rasjonell autoritet».
Etter 1968 utviklet de anti-autoritære seg i forskjellige retninger. Noen gikk til anarkismen, noen blåste liv i den stalinistiske form for demokratisk sentralisme, andre forsøkte å fastholde og videreutvikle begrepet om rasjonell autoritet og masseorganisering uten autoritær ledelse. I praksis ble det den nye kvinnebevegelsen som mest konsekvent og med størst personlig opplevelse av frigjøring førte det anti-autoritære opprør videre.
Denne videreføring kom til å markere frontene: Motsetningen mellom det å kjøre frem med anti-autoritær retorikk mot de etablerte makthavernes undertrykkelse, og å tillate alle slags autoritære metoder innenfor sin egen organisasjon, familie eller miljø forøvrig. Altså motsetningen mellom feminister som ønsket demokratisk sentralisme innad i sin organisasjon og anarkafeminisme.


Fredrikstad storband.
Fredrikstad Storband er et orkester lokalisert i Fredrikstad. Fredrikstad Storband ble etablert i 1981, og var i de 10 første årene ledet av Sigurd Sjøberg. Fra 1994 har orkesteret vært ledet av Tor Ivar Andreassen. Orkesteret har en klassisk 17-manns besetning, men oppstår ved behov i 12-manns varianter. Bandet spiller tradisjonell storband-swing, men bandets musikalske uttrykk er i de seinere årene utvidet ved å vende blikket også mot bebop- og cool jazz.
Fredrikstad Storband har gjennom årene samarbeidet med kjente artister som Frode Thingnæs, Per Müller, Jon Skolmen og Bjørge Lillelien, Laila Dalseth, Susanne Fuhr, Bjørn Johansen, Bjarne Nerem, Jan Groth, Per Husby, Kari Gjærum, Torhild Sivertsen etc. Fredrikstad Storband samarbeider særlig med lokale artister som Marianne Antonsen, Mona Kr. Hansen, Lasse Sagen, Pål Johannessen, Tone Grønsund, Odd René Andersen, Eva Iselinn Erichsen, Cathrine Gudesen Torp, Alexander Hermansen og Jostein Hasselgård.
Fredrikstad Storband har vært på turneer til Brussel, St. Petersburg, New Orleans og Bayamo(Cuba). Høsten 2011 er bandet 30 år. Dette feires med jubileumsturne til New York.
Besetningen er Terje H.Adolfsen, Kjell Jørgen Holbye, Carl-Fredrik J. Hansen, Trond Gretland, Thore B. Johansen (saksofon), Espen Christoffersen, Jon Erik Lindberg, Bjørn Helgesen, Morten Haugsten Hansen (trompet), Lasse Gundersen, Sigurd Johansen, Martin Tvedt, Bjørn Erling Ødegaard (trombone), Ivar Haugsten Hansen, Odd Hansen, Jon Slensvik, Arvid Bertheau Johannessen (rytme).
Fredrikstad Storband utga i 2001 CD-en "Synergy" med hornisten Fred Johannesen som solist.


I de lange Nætter.
"I de lange Nætter" 1863 er en erindringsbok av Camilla Collett. Etter fiksjonen er den skrevet i søvnløse netter av en person som gjenopplever en forgangen tid. Den gir levende tilbakeblikk på tida da det var liv og virksomhet i prestegården på Eidsvoll. De ulike familiemedlemmer, hvorav mange er gått bort når boka er i arbeid, er nyansert portrettert. Spesielt givende er portrettene av broren Henrik Wergeland, som døde i 1845 og faren Nicolai Wergeland, som døde i 1848, og som nok har stått henne særlig nær. Moren, Alette, får man også et interessant inntrykk av, sett med et datterlig blikk, som både kan uttrykke hengivenhet og en smule kritikk. Morens brå død i 1843 utløste dyp sorg hos alle i prestegården. Vi møter også andre av folkene på gården, bl.a. eventyrfortellersken Lisbet Maria og den trofaste, ansvarsbevisste Marte, begge svært avholdte. Boka ble utgitt anonymt, men det kunne ikke være tvil om hvem forfatteren var.
I siste kapittel gir Camilla Collett et raskt, betagende innblikk i to personlige tap i sitt liv og retter blikket framover mot livets aller siste natt. Det ene må vi forstå dreier seg om tapet av ektemannen Peter Jonas Collett som døde i 1851 etter 10 års ekteskap. Lesere som kjenner til Camilla Colletts øvrige produksjon og Welhavens brev til henne, vil oppfatte at det andre tapet dreier seg om den endelige knusning av drømmen om Welhaven.
Først skildrer hun natten ved et sykeleie (ektemannens), og det umulige i å begripe det når man er blitt alene: "Ak, først i de lange, lange Bekymringens Nætter, der følger efter en saadan Nat, lærer man at fatte, at det er sandt, fatte at noget saa grusomt kan kan ramme en, som at man kan være to paa en vild Ø og blive "alene" igjen".
Dernest beretter hun om brevet hun mottok (mange år tidligere), og som "knuste et Haab for denne Verden" og følgen av det. "I den Time brast et Baand mellem Naturen og mig, der aldrig skulde heles, og jeg elskede den ikke som før."
Boka slutter i mild resignasjon: "Ja, lad os vaage og "bede", bede, at vi ikke maa fristes til at knurre og blive utaalmodige over den lange Nat og den trætte Dag. Lad os vaage i Blidhed, at vi kunne bede. La os bede, at vi kunne vaage paa den rette Maade, naar Slummeren endelig konmmer, den Slummer, som skal ende Livets lange, angstfulde, dunkle Nat."


Guitar Hero II.
Harmonix Music Systems
7. november 2006
Enkeltspiller (Karriere eller Hurtigspill) og Flerspiller
PlayStation 2 og Xbox 360
"Guitar Hero II" er et Gullstikka-belønnet spill til PlayStation 2 og til Xbox 360. Spillet gir muligheten til å spille rockelåter med en forminsket versjon av en Gibson-gitar. Gibson SG i plast (PlayStation) eller Gibson guitaren X-Plorer (Xbox 360). "Guitar Hero II" bygger på det originale "Guitar Hero", men med muligheter til å spille bass-, komp- og sologitar i forhold til bare sologitaren.
Sangene.
På PlayStation 2 er det i utgangspunktet fire sanger på hvert nivå, mens den femte åpnes opp etter å ha greid de fire (eller tre, avhengig av vanskelighetsgrad) andre, som en såkalt encore. På Xbox360-versjonen er det ti ekstra sanger, to å kjøpe og åtte på de forskjellige nivåene, så her er det "seks" sanger på hvert nivå. Du kan se disse eksklusive sangene på den engelske versjonen av denne artikkelen.


Eystein Ellingsen.
Eystein Ellingsen (født 23. januar 1971) vokste opp på Saltrød i Arendal og er nå lærer på Haumyrheia skole i Kristiansand fra 1996. I 2006 debuterte han som forfatter på Damm forlag med boka "Melding hjem – en lærers bekjennelser". Eystein Ellingsen er yngste sønn av salmedikteren Svein Ellingsen.
Eystein Ellingsen mener at uten humor i skolen vil ikke elevene lære. Han bruker derfor dette som et viktig redskap.Han har tidligere vært nestor for et pilotprosjekt innenfor kreativ skriving, "skrivekurs.net". Eystein Ellingsen er for tiden ansatt på Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, der han driver kreativ kursvirksomhet rettet mot grunnskolen, og har medvirket til både bok-og filmvirksomhet knyttet opp til temaer som andre verdenskrig, konfliktløsning og etiske problemer i vår egen tid.


Eiendom (anarkisme).
Anarkistene forkaster ikke eiendom, men de har et helt annet syn på den enn det som er vanlig i dag. På en måte er eiendom tyveri – når noen helt tilegner seg noe, så blir andre frastjålet dette. Anarkistenes syn er at en persons rett til goder ikke bygger på om han har produsert dem, funnet dem, kjøpt dem, bruker dem eller etter loven har rett til dem, men om han behøver dem – behøver dem mer enn noen annen. Dette er ikke snakk om rettferdighet eller naturrett, men menneskelig solidaritet og vanlig sunn fornuft. Dersom jeg har brød og du er sulten, så er brødet ditt. Dersom jeg har et hus og du mangler, så har du rett til å bruke et av mine rom.
I det praktiske liv i dagens samfunn er det kampen mellom de som produserer og de som eier produksjonsmidlene som er viktig, og her er anarkistene klare: "Landet hører til de som dyrker det med sine egne hender; til jordbruks kommunene. Kapitalen og produksjonsredskapene tilhører arbeiderne; til arbeidernes organisasjoner.
Siden det i dag er noens enorme eiendom som fører til andres fattigdom, så er det lett å ønske å fjerne all eiendom. Men eiendom er samtidig frihet – å ha en tilstrekkelig mengde goder er en forutsetning for å kunne leve et godt liv. Anarkister er derfor for den private eiendom som ikke kan brukes til å utnytte andre – personlige eiendeler som vi samler fra vi er barn og blir en del av våre liv. Vi er imot den eiendommen som ikke er til nytte for eieren og som kan brukes til å utbytte andre mennesker, slik som jord og bygninger, produksjons- og distribusjonsmidler, råvarer, fabrikkvarer, og kapital. Prinsippet er at et menneske har rett til det hun produserer igjennom sitt arbeide, men ikke til det hun får fra andres arbeide. Hun har rett til det hun behøver og bruker, men ikke til det hun ikke behøver og ikke kan bruke. Så snart et menneske har mer enn hun trenger, så går enten noe til spille eller så hindrer det en annen i å få det en trenger.
Dette innebærer at rike folk ikke har rett til sin eiendom, for de er ikke rike fordi de har arbeidet mye, men fordi de har mange folk til å arbeide for seg. Og fattige mennesker har rett til rike folks eiendom, for de er ikke fattige fordi de arbeider for lite, men fordi de arbeider for andre. Faktisk har fattige mennesker nesten bestandig lengre og hardere arbeidstid og hardere jobb enn rike mennesker. Ingen har noen gang blitt rik på sitt eget arbeidet, du blir rik kun ved å utnytte andres arbeid.
Selv om det kan se sånn ut, så er ikke dette et økonomisk eller juridisk problem. Det som er viktig er ikke skattesystemet eller arvelover, men det grunnleggende faktum at noen mennesker arbeider for andre mennesker – akkurat slik som noen adlyder andre. Dersom vi nekter å arbeide for andre vil eiendommen forsvinne, akkurat som myndighetene vil forsvinne dersom vi nekter å adlyde.


Direkte demokrati (anarkisme).
Direkte demokrati er et sentral begrep innfor anarkistisk tenkning. Når et individ blir med i en gruppe, flytter inn i et nytt nabolag eller starter å jobbe på en bedrift blir hun en del av et fellesskap. Anarkister mener at dette fellesskapet bør organiseres ved hjelp av allmøter, hvor alle kommer sammen for å løse fellesskapets problemer. Det er individene i fellesskapet problemene gjelder, og det er derfor naturlig at det også er disse som løser dem, ikke en politiker som kanskje bor et helt annet sted. I større grupperinger, slik som store fabrikker og byer, foregår allmøtene i undergrupper. Dette kan være seg nabolag i byen, og på store fabrikker er det naturlig at de som utfører like oppgaver går sammen i allmøter.
Når en person deltar på et allmøte blir hun nødt til å utøve kritisk dømmekraft og foreta valg sjøl, altså styre over seg sjøl. De politiske pliktene er ikke overlatt til en separat gruppe ovenfor fellesskapet, slik som heltids-politikere eller bedriftsledelsen, men til fellesskapet sjøl. Alle er med på å definere sine politiske plikter i avtale med de andre på møtet.
Selv om man på disse allmøtene utstetter regler som gjelder for fellesskapet, og at alle er bundet av disse reglene som individer, står man også over dem ved at disse reglene alltid kan forandres eller forkastes av fellesskapet. Kollektivt er fellesskapet en politisk autoritet overfor individet, men siden denne autoriteten er bygget på horisontale forbindelser mellom individet og resten av fellesskapet framfor vertikale mellom individet og en elite, er autoriteten ikke hierarkisk, men rasjonell og naturlig.
Dersom du tilhører mindretallet vil du fortsatt bli styrt av andre, "demokratisk styring er fortsatt styring". Men direkte demokrati, slik anarkister ønsker det, er ikke et flertalls diktatur. Dersom en er uenig med flertallet i en sak har en i mange sammenhenger fortsatt mulighet til å ikke anerkjenne det som blir bestemt. Når dette er umulig, som når flertallet bestemmer å bruke en stor maskin til noe annet enn det du ønsker å bruke den til, har du muligheten til å forlate fellesskapet til fordel for et annet. Det burde være unødvendig å si at mindretallet kan argumentere for sin sak for å forsøke å overbevise flertallet om feilen de har gjort. Anarkister anser opposisjon som nødvendig for et levende demokrati, det sikrer utvikling og en må kunne se et problem fra flere sider for å finne den beste løsningen.
At anarkister ønsker direkte demokrati betyr ikke at de tror at flertallet alltid har rett. Grunnen til at de ønsker demokrati er at man aldri kan stole på at en liten gruppe vil sette folkets goder framfor sine egne. Og historien viser hva sunn fornuft tilsier; enhver med mye makt (statsledere, sjefer, ektemenn osv.) vil bruke denne makten til å berike seg sjøl på bekostning av de som blir styrt over.
Allmøtene må også samarbeide, og forholdet mellom allmøtene følger det samme mønsteret som forholdet mellom individene innenfor allmøtet: Slik som individer blir med i allmøter, blir allmøtene med i føderasjoner.
Det må sies at konsensus kan være å foretrekke framfor direkte demokrati, særlig i små forsamlinger. I praksis, siden anarkister ser på diskusjon som utviklende, har det vist seg at man veldig ofte når konsensus også når en ikke har dette som mål.


Farge (kortspill).
De fire fargene, spar, hjerter, ruter og kløver
Farge er en av to egenskaper som bestemmer et spillkorts identitet i en tradisjonell europeisk kortstokk. Den andre egenskapen er valør.
De fire fargene i den franske kortstokk, som er den vanlige i Norge, er: spar (♠), hjerter (♥), ruter (♦) og kløver (♣). Dette er også fargenes rangordningen i bridge, spar høyest og kløver lavest. I de fleste kortspill har fargene like verdi.
Tradisjonelle vestlige kortstokker.
Et tradisjonelt sett med 52 kort.
Forskjellene mellom europeiske kortstokker er for det meste antall kort i hver farge, for eksempel
"tretten" kort i den vanlige kortstokken,
"åtte" i enkelte spill i Tyskland og Østerrike og


Stig Jarle Hansen.
Stig Jarle Hansen (født 15. mars 1971 i Horten) er en norsk
statsviter og historiker. Selv om han har publisert på problemstillinger innen politisk teori, politisk islam, militærteori, Eritrea, Etiopia, Kenya, og Jemen er det først og fremst som somaliakjenner Hansen er blitt kjent.
Hansen fullførte i 1999 cand.polit.-graden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I 2004 ble det hovedfag i historie ved universitetet i Oslo. Hansen avla i 2006 phd-graden ved Ph.D) University of Wales Aberystwyth. Han har tidligere forelest i statsvitenskap ved Universitetet i Addis Ababa, Etiopia, ved University of Wales, Aberystwyth og ved University of Bath i Storbritannia. I perioden 2007-2009 var han tilknyttet NIBR i Oslo som seniorforsker, men han er nå førsteamanuensis i internasjonale forhold ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Hansen har spesialisert seg på sikkerhetspolitikk på Afrikas horn. Han har fungert som rådgiver for norske, britiske og tyske myndigheter i forhold til disse landenes strategier i området. Storbritannia har også benyttet Hansen som instruktør for stabsundervisning i Afrika, han har også vært innkalt som ekspert på den radikale Al Shebab gruppen i det britiske parlamentet. Han hadde i 2007 en serie med reisebrev fra Mogadishu for BBC, og har vært brukt som ekspertkommentator av Al Jazeera og CNN. Han har videre vært en aktiv samfunnsdebattant gjennom flere kronikker i dagspressen. Hansens sikkerhetspolitiske bakgrunn og regionale spesialisering har medført engasjement som maritim sikkerhetspesialist av det i den private sikkerhetssektoren, blant annet for det danske danske firmaet Risk Intelligence (tidligere Protocol) angående piratgruppene på Afrikas horn.


Anarkafeminisme.
Anarkafeminismen er en politisk filosofi som kombinerer anarkisme og feminisme.
Selv om kampen mot staten og andre former for autoriteter stod sterkt hos tidligere feminister av 1900-tallet, var det de nyere feministgruppene fra 1960-årene som bygde på en anarkistisk praksis.
Anarkafeminister peker på at autoritative veier og verdier, slik som dominering, utbytting, aggresjon, konkurranse osv., er høyt verdsatt i hierarkistiske samfunn, og er tradisjonelt sett på som «maskuline». I kontrast til dette er anti-autoritære verdier, som kooperasjoner, deling, medfølelse, sensitivitet, varme osv., sett på som «feminine» verdier og er dermed mindre verdsatt. Feministiske vitenskapskvinner har fulgt dette fenomenet tilbake til fremveksten av patriarkalske samfunn under den tidlige bronsealderen, og deres seier over kooperativt oppbygde samfunn hvor «feminine» verdier var rådende og respektert. Etter seieren over disse samfunnene blei slike verdier sett på som «dårlige», særlig for menn, siden menn var ansvarlige for dominering og utbytting. Derfor har anarkafeminister referert til opprettelsen av et ikke-autoritært anarkistisk samfunn bygd på kooperasjon, deling, gjensidig hjelp osv. som "feminisering av samfunnet". Anarkafeministene mener at det ikke er mulig å «feminisere» samfunnet uten selvstyring og desentralisering. Dette fordi de patriarkalske verdiene de ønsker å styrte er innebygd i hierarkier.
Som alle andre anarkister mener anarkafeminister at personlig frigjøring er nøkkelen til likhet og frihet. Emma Goldman skrev: «Hennes utvikling, hennes frihet, hennes uavhengighet må komme fra og gjennom henne sjøl. Først ved å hevde seg selv som et individ, og ikke et sex-objekt. Så ved å nekte andre retten over hennes kropp; nekte å bære barn dersom hun ikke ønsker det selv, nekte å være en tjener av Gud, staten, samfunnet, ektemannen, familien osv., ved å gjøre livet lettere, men dypere og rikere. Ved å forsøke og lære meninga med livet i all dets kompleksitet, ved å fri seg fra frykten for samfunnets meninger og samfunnets fordømmelse.»
Anarkafeminister forsøker å passe på at feminismen ikke blir influert og dominert av autoritære ideologier, enten fra venstre eller høyre. De foreslår direkte aksjon og selvhjelp framfor reformistiske kampanjer som den «offisielle» feministbevegelsen favoriserer når den lager hierarkiske og sentraliserte organisasjoner.
Anarkafeminister går også imot den «offisielle» feminist bevegelsen når det gjelder synet på kjønnskvotering. De mener ikke at det å få flere kvinnelige ledere, politikere og soldater er et skritt i riktig retning. Lederegenskapene en kvinne trenger å lære seg for å lede kapitalistiske selskaper er tekniker for å kontrollere og utnytte arbeidskraft, mens «feminisering» av samfunnet betyr å avskaffe ledere og kapitalistisk lønnsslaveri. «Vi ønsker ikke å bytte et maskulint hierarki med et feministisk hierarki.»
Det skjer ofte at mannlige anarkister, fordi de i teorien er imot sexisme, tror at de ikke er sexister i praksis. Anarkafeminister mener dette er feil, og har alltid brakt spørsmål om overensstemmelse mellom teori og praksis fram i lyset.
Historie.
Anarkisme og feminisme har alltid vært nært knyttet til hverandre. Mange fremstående feminister har også vært anarkister, inkludert pioneren Mary Wollstonecraft, Louise Michel, Voltairine de Cleyre og selvfølgelig Emma Goldman. Freedom, verdens eldste anarkistavis, blei grunnlagt av Charlotte Wilson i 1886. I tillegg, alle de store anarkistiske tenkerne, bortsett fra Proudhon, støttet likestillingskampen. "Frie kvinner" bevegelsen i Spania under den spanske borgerkrigenen er et klassisk eksempel på kvinnelige anarkister som organiserer seg sjøl for å forsvare sin frihet og bygge et samfunn bygget på like rettigheter mellom kjønnene. Marilyn French mente at den første lagdelingen i samfunnet kom da menn begynte å herske over kvinnene, slik at kvinnene blei en lavere sosial klasse.


Erik Joakimsson Fleming.
Erik Joakimsson Fleming (født 1487, død 14. desember 1548) var en svensk adelsmann, riksråd (1523), feltoberst, admiral og lagmann. Han ble også slått til ridder i 1528. Han holdt Raseborgs län i 1528–1540. Han var nært knyttet til Gustav Vasa, som hans betrodde rådgiver.
Erik Fleming var far til Claes Eriksson Fleming, og bror til Ivar Joakimsson Fleming.


Valør (kortspill).
2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, knekt, dame, konge og ess.


Ivar Joakimsson Fleming.
Ivar Joakimsson Fleming (født ca. 1490, død 1548) var en svensk riksråd 1523 og admiral.
Årene 1524–1537 holdt han Kastelholms slott og Åland som len. Han var bror til Erik Joakimsson Fleming og far til Lars Fleming.


Lars Fleming.
Lars Ivarsson Fleming (født ?, død 1562) var en svensk riksråd, friherre, stattholder i Reval og lagmann i Söderfinne lagsaga. Han var sønn til Ivar Joakimsson Fleming. Gift med Brita Larsdotter (Tre Rosor).


Raseborgs län.
Raseborgs län er et historisk svensk len, som omfattet den vestlige delen av landskapet Nyland (i dagens Finland).
Länet var tidligere åtte, men på slutten kun seks sogn. I perioden 1556–69 utgjorde det en del av hertug Johans hertugdømme.


DB «Bjoren».
DB «Bjoren» er en vedfyrt dampbåt som trafikkerer Byglandsfjorden på strekningen Byglandsfjord-Bygland og Bygland-Ose i Setesdal søndager i juli.
Ved som drivstoff var et naturlig valg siden det var (og er) rikelig, lokal tilgang på dette. Vedfyringen bidrar sterkt til å gjøre «Bjoren» til en unik kulturskatt og et flytende, teknisk museum.
Båten er i dag 68,9 fot lang og er ca. 26 bruttotonn. Den er sertifisert for maksimalt 55 passasjerer.
Bjoren på vei inn i slusene ved Storstraumen
Historikk.
«Bjoren» er bygd som passasjerbåt ved Akers mekaniske verksted i 1866 for rutetrafikk på Kilefjorden som er en del av Otra, vel 3 mil nord for Kristiansand. Opprinnelig var båten 52’ lang og hadde en maskin på 14 HK. I 1897 ble den forlenget med 6’ og i 1914 med ytterligere 10’. Ved denne påbyggingen ble det også installert ny, vedfyrt dampkjele og maskin med hele 42 HK.
Da Setesdalsbanen ble åpnet på hele strekningen til Byglandsfjord i 1896 falt trafikkgrunnlaget på Kilefjorden bort. Båten ble etter ombyggingen derfor flyttet 30 kilometer oppover i dalen, til Byglandsfjorden, og satt inn i trafikk på den ca. 3,5 mil lange strekningen Byglandsfjord-Ose. Ruten gikk over Årdalsfjorden og Byglandsfjorden, gjennom slusen ved Storstraumen og videre via Åraksfjorden til Ose. Rutetrafikken med «Bjoren» på denne strekningen pågikk i 60 år.
Allerede fra 1920-tallet begynte bilruter å ta trafikk fra båten. På 1950-tallet ble det så bygd vei på vestsida av Byglandsfjorden og trafikkgrunnlaget falt helt bort. Båten gikk i opplag, forfallet startet og etter hvert gikk den til bunns.
Bjorens andre liv.
Rundt 1970 startet en aksjon for å berge det som var igjen av båten og få den restaurert. Riksantikvaren kom inn i bildet og i 1994 var «Bjoren» igjen seilklar etter restaurering ved Drammen skibsreparasjoner AS.
I 2005 ble det oppdaget omfattende råteskader bl.a. i takbord og dørk og seilingsplanen for denne sesongen ble kansellert. I stedet ble båten nok en gang satt i stand, ikke minst med tanke på 140-års jubileet i 2006.
«Bjoren» eies og drives i dag av selskapet Bjoren AS. Foreningen «Bjorens venner» legger dessuten ned en stor dugnadsinnsats for å holde båtens verdier i hevd.
«Bjoren» har mottatt tilskudd til vedlikehold og reparasjoner samt drift fra Riksantikvaren. Som verdens eneste, vedfyrte dampbåt i rutetrafikk er den en unik attraksjon for turister og andre. 11. august 2006 fikk også dronning Sonja oppleve denne særegne veteranbåten på en totimers tur fra Ose til Bygland. I tillegg til rutetrafikken, gjør også «Bjoren» er rekke charterturer med foreninger, firmaer og andre grupper.


Birkaland.
Birkaland (finsk: Pirkanmaa) er et av Finlands 19 landskap. Administrasjonssetet i landskapet er Tammerfors. Birkaland grenser til landskapene Egentliga Tavastland, Satakunta, Södra Österbotten, Mellersta Finland og Päijänne-Tavastland.
Kommuner og regioner.
Birkaland består av 22 kommuner hvorav 11 er bykommuner.
Den 1. januar 2009 ble følgende kommunesammenslåinger gjennomført. Kuru ble slått sammen med Ylöjärvi kommune, Mouhijärvi, Vammala og Äetsä ble slått sammen til den nye kommunen Sastamala, og Mänttä og Vilppula ble slått sammen til Mänttä-Vilppula kommune. Den 1. januar 2011 ble Kuhmalahti slått sammen med Kangasala, og Kylmäkoski ble slått sammen med Akaa.
Kommunene i landskapet utgjør fem økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de seks økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift.
Eksterne lenker.
__NOEDITSECTION__


Byen e' Bergen.
Byen e' Bergen ble komponert av Ove Thue i anledning av cupfinalen 1976 (hvor Brann forøvrig møtte Sogndal og vant 2–1). I dag er den en av Norges mest kjente supportersanger, og synges alltid på kampene til Brann. Når sangen synges på kampene er det som oftest bare refrenget som synges.
Byen e' Bergen og laget e' Brann, stedet e' stadion' og syng alle mann!
Heia Brann, Brann, Brann, Brann, Brann
Annen bruk.
Kjenningsmelodien som angir neste stopp for Bybanen når den ankommer Brann stadion er de fire siste tonene fra Byen e' Bergen.


London Overground.
London Overground er et nettverk av jernbanelinjer i Stor-London. Det er representert på undergrunnskartet i form av doble oransje striper.
Nettverket oppstod etter at Stor-Londons transportetat Transport for London overtok kontrollen over et antall jernbanelinjer fra det britiske transportdepartementet i november 2007. Alle linjene er trafikkert av det private foretaket London Overground Rail Operations Ltd (LOROL), eid av MTR Corporation og Laing Rail, men det er Transport for Londons datterselskap Rail for London som avgjør takster, avgangsfrekvens og informasjonsmateriell, m.m. Frem til overtakelsen ble linjene trafikkert av selskapet Silverlink.
Linjer og stasjoner.
Tabellen under viser det nåværende kjøremønsteret til den respektive linjen. Det er ventet at Transport for London etterhvert vil etablere nye forbindelser på tvers av disse. Blant annet er det foreslått at Watford DC-linjen overtas av undergrunnsbanens Bakerloo-linje mellom Watford Junction og Queen's Park, og at strekningen mellom Queen's Park og Euston dermed stenges. Den tidligere undergrunnslinjen East London ble en del av Overground-nettverket fra 2010.


Kexholms län.
Kexholms län er et historisk svensk len som omfattet de delene av Karelen som lå vest og nordvest for innsjøen Ladoga.
Lenet ble svensk gjennom freden i Stolbova (1617). Den sørlige delen av Kexholms län mistet Sverige til Russland gjennom freden i Nystad (1721), men denne ble senere gjenforent med Kymmenegårds län.
Sverige
Sverige


Umibōzu.
Umibōzu (海坊主, "sjøbonze") er en ånd fra den japanske mytologien. Umibōzu er sagt å holde til i havet, og kantrer båtene til alle som prøver å snakke til den. Åndens navn, som består av kanjiene for "sjø" og "buddhistmunk", er muligens basert på det faktum at umibōzu visst nok skal ha et stort rundt hode, som minner om de barberte hodene til buddhistiske munker. Alternativt kan de være enorme yōkai som ødelegger båtene til folk. De antas å være åndene til druknede prester, og speiler dette med sitt barberte hode, og ser ofte ut til å be. Den skal ha en grå torso som minner om skyer, og lemmer som minner om slanger.


Andreas Schmidt von Puskás.
Andreas Schmidt von Puskás (født 1943 i Mollwitz, Schlesien) har fra 2001 vært delstatsvalgleder i Berlin.
Han er oppvokst i Hessen og kom til Berlin i 1964 for å studere jus ved Freie Universität Berlin.
Før han ble delstatsvalgleder arbeidet han i innenrikssenatorens forvaltning.
I forbindelse med delstatsvalget i 2006 ble han blant annet kjent for å nekte det føderale styret i partiet WASG å avlyse delstatspartiets valgdeltagelse.


Hellas' herrelandslag i fotball.
Hellas' herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Hellas, og dette landslaget blir administrert av Hellas' fotballforbund. Det greske fotballforbundet ble stiftet i 1926, og de ble medlem av FIFA i 1927. Landet har deltatt i to VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Karaiskaki Stadium i Piraeus.


Hammerhaier.
Hammerhaier er en gruppe haier.
Artene varierer fra to til seks meter i lengde, og alle har utvidelser på begge sidene av hodet, noe som gjør at hodet ligner en flat hammer. Øynene og neseborene er ytterst på utvekstene.
De er aggressive rovfisk som eter fisk, rokker, andre haier, blekkspruter og skalldyr. De lever i relativt varmt vann langs kystlinjer og kontinentalsokler.
Man trodde før at hammerformen på hodet skulle fungere som en slags vinge, og gjøre haiene mer manøvrerbare og bedre i stand til skarpe svinger, men den spesielle ryggraden spiller en større rolle i denne sammenhengen. Hodet gir imidlertid løft, noe som passer sammen med at hammerhaiene er blant de haiene som synker fortest når de ikke svømmer.
Som alle andre haier har hammerhaiene elektriske sanseporer kalt Lorenzinis ampuller. Ved å fordele reseptorene over et større område, kan hammerhaier søke etter bytte mer effektivt. Disse haiene er i stand til å oppfatte et elektronisk signal på en halv milliarddels volt. Hammerformen på hodet gir også haiene større nesebor, noe som øker sjansen for å finne en partikkel i vannet minst ti ganger i forhold til «tradisjonelle» haier.
Hammerhaier har relativt små munner, og ser ut til å jakte mye på bunnen. De er også kjent for å danne stimer om dagen, enkelte ganger i grupper på mer enn hundre individer. Om kvelden blir de i likhet med andre haier solo-jegere.


Færøyenes herrelandslag i fotball.
Kampen mellom Færøyene og Tyskland i 2003 minnet på et frimerke fra 2004
Færøyenes herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Færøyene, og dette landslaget blir administrert av Fótbóltssamband Føroya (Færøyenes fotballforbund). Det færøyske fotballforbundet ble stiftet i 1979, og de ble medlem av FIFA i 1988. Landet har aldri deltatt i noe VM-sluttspill. Det finnes kun to baner med gress på øyene, og begge disse brukes ved landslagskamper. Tórsvøllur ligger i Tórshavn, ble ferdigstilt i 1999 og brukes til de største kampene. Svangaskarð, som ble ferdigstilt i 1991, ligger på Toftir, og blir omtalt som en av verdens mest naturskjønne stadioner. Det planlegges nå et nytt nasjonalstadion i Tórshavn med plass til omlag 8 000 tilskuere, og med de nyeste moderne fasilitetene tilgjengelig.


Nordberg (Oppland).
Nordberg er et sogn i Skjåk kommune i Oppland fylke. Stedet ligger vest for kommunesenteret Bismo, delvis langs Riksvei 15. Nordberg kirke er en av to kirker i Skjåk, mens Nordberg skole er en av to barneskoler i kommunen. Countryfestivalen i Skjåk har de siste årene vært avholdt i Nordberg.


Nordberg (Oslo).
Nordberg er et villastrøk i Bydel Nordre Aker i Oslo.
Avgrensning.
Strøket er avgrenset av Damefallet i vest. Nordgrensen følger derifra i Carl Kjelsens vei, deretter sør og langs Peder Ankers vei til Langemyrveien. Deretter øst for Langmyrveien sør og østover til den treffer gatene Havnabakken og Havnehagan som er inkludert i strøket, men er også strøkets østgrense. Sistnevnte gate fortsetter videre vestover som Nils Bays vei, som treffer på Damefallet igjen, og er strøkets grense i sør.
Det grenser dermed til Sogn i vest, Kringsjå i nordvest, Korsvoll i nordøst og øst, Tåsen i sørøst og sør, og Berg helt i sørvest.
Nordberg har de senere årene utviklet seg til å bli et av de dyreste villaområdene i Oslo. Jenst Stoltenberg, Helge Lund, Egil "Drillo" Olsen, og Henriette Stenstrup er alle bosatt på Nordberg.
Det har i nylig blitt kjent at Jon Arne Riise og Edvald Boasson Hagen har kjøpt enebolig på Nordberg.
Historie og bebyggelse.
Nordberg er gitt navn etter Nordberg gård, som ligger i Nordbergveien 42.
Nordberg er et utpreget villaområde, og består hovedsakelig av ene- og tomannsboliger. Større deler av området ble bygget på 1930-tallet, etter at S Akersbanene sammen med Aker kommune i årene rundt 1920 hadde foretatt store tomtekjøp på Nordberg, men også i nærområdene Sogn, Berg og Haugerud, i forbindelse med planlegging og utvikling av det man kalte for Sogn haveby. Noen år senere utparsellerte og solgte A/S Akersbanerne tomtene til finansiering av Sognsvannsbanen.
Nordberg stasjon ble lagt ned i 1992, men strøket blir fremdeles betjent av Holstein stasjon og Østhorn stasjon.
På Nordberg ligger Nordberg kirke som tilhører Nordberg prestegjeld i Oslo bispedømme.
Nordbergs skoleelever sogner til Kringsjå, Korsvoll og Tåsen barneskoler, samt Nordberg ungdomsskole. Stedet ligger like ved marka, med Sognsvann under fem minutters gange unna.
Idrett.
Ski- og Fotballklubben Lyn og Idrettslaget Koll er de sentrale idrettsklubbene som sogner til Nordberg.
Eksterne lenker.
Nordberg


Reseptarfarmasøyt.
En reseptarfarmasøyt eller reseptar er en person med bachelorgrad i farmasi eller en tidligere utdanning fra høyskolene.
Utdanning.
Man kan utdanne seg som reseptar ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo. Ved fullført og bestått utdanning kan man søke om autorisasjon som «reseptarfarmasøyt».
Litteratur.
Klevstrand, Rolf: «Farmasøytisk utdannelse i Norge» i "Apotekfarmasi gjennom 100år" Oslo 1981 ISBN 82-990739-0-1


Svamper.
Svamper er den mest primitive gruppe flercellede dyr. Svamper har ingen organer og lever av å filtrere næring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstrømsåpninger. De har et støtteskjelett bestående av spikler (nåler) som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene).
En avvikende gruppe er familien Cladorhizidae i ordenen Poecilosclerida innen Demospongiae. Hos disse er poresystemet gått tapt, og de kan ikke lenger ernære seg av å filtrere vannet for næringsstoffer. I stedet fanger de smådyr, først og fremst hoppekreps. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast så snart det berører klebrige blærer på svampen, eller det hukes på tynne og sylskarpe pigger som er spesialiserte spikler, alt avhengig av arten. Offeret dekkes deretter av et lag med celler som gror over det, før det til slutt fordøyes.
Det finnes ca. 10 000 svampearter over hele verden, både i salt- og ferskvann. I Norge er det registrert 263 arter, 5 av disse i ferskvann. Svamper lever i kolonier eller enkeltvis, noen lever også i symbiose med alger eller bakterier. De finnes helt fra tidevannssonen til de største dyp, og varierer i størrelse fra mindre enn 1 cm til over 2 meter.
Artsbestemmelse av svamper er vanskelig og systematikken er ikke helt ut forstått. I tidligere verker opererer man med en fjerde delgruppe, korallsvamper, men disse er nå gruppert sammen med horn- og kiselsvamper.
Svamper kan formere seg aseksuelt ved knoppskyting eller seksualt. Eggene klekker direkte til en morula med flimmerhår som likner på nesledyrenes planulalarve. Utviklingen videre til voksent individ er direkte.


Israels herrelandslag i fotball.
Israels herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Israel, og dette landslaget blir administrert av Israels fotballforbund. Det israelske fotballforbundet ble stiftet i 1928, og de ble medlem av FIFA i 1929. Landet har deltatt i ett VM-sluttspill, og nasjonalstadion er Ramat-Gan Stadium i Tel Aviv.


Major County.
Kart over Oklahoma der Major County er markert med rødt
Major County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nord i staten og det grenser mot Woods County i nordvest, Alfalfa County i nordøst, Garfield County i øst, Kingfisher County i sørøst, Blaine County i sør, Dewey County i sørvest og mot Woodward County i vest.
Major Countys totale areal er 2 481 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 545 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fairview som også er fylkets største by.


Eidskog kirke.
Eidskog kirke er en korskirke fra 1665 i Eidskog kommune, Hedmark fylke.
Kirken ligger på Matrand i Eidskog kommune. Det er en korskirke bygd i laftet tømmer i 1665. Arkitekt var byggmester Knut Mortensen. Tårnet ble bygd av Oluf Wernersøn. Altertavle med krusifiks av den seirende Kristus. Orgelet ble bygd i 1898 og ble restaurert i 1974 av Olsen-Jørgensen.
Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.
Døpefont fra middelalderen, gammelt krusifiks, i altertavlen treskrud fra 1667. Utstilling av mynter og annet som ble funnet under utgravningene.
Adkomst til stedet er via Fv343 og Fv331/Rv2.


Woodward County.
Woodward County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Woods County i nordøst, Major County i øst, Dewey County i sør, Ellis County i vest og mot Harper County i nordvest.
Woodward Countys totale areal er km² hvorav 10 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodward som også er fylkets største by.


Castlevania.
"Castlevania" (på japansk 悪魔城ドラキュラ, uttalt "Akumajō Dorakyura", oversatt "Demonslottet Dracula") er en data- og videospillserie som er utviklet av det japanske spillselskapet Konami. Serien ble startet i 1986, og teller nå over 20 titler. Castlevaniaserien har blitt en av Konamis mest kjente varemerker, og har betydd meget for selskapets suksess.
Handling.
Serien handler vanligvis om å beseire den onde grev Dracula og hans blodtørstige monstre. Spillenes gjennomgangstone er at de er satt i et slags middelalderlignende miljø med monstre og sagnfigurer hentet fra forskjellig passende litteratur, folketro, mytologi og filmer. Dracula er inspirert av Bram Stokers bok med samme navn. Andre gjennomgangsfigurer er blant annet Mannen med ljåen, Frankenstein, Medusa, mumier, og annet. Spillene har høy status i goth-miljøer på grunn av denne settingen og at spillene ofte har goth-inspirert musikk.
Begynnelsen.
Det første spillet som bar navnet "Akumajō Dorakyura", ble utgitt til plattformen MSX 2 i 1986. I Europa og Brasil ble spillet utgitt under navnet "Vampire Killer", aldri lansert i USA. Spillet var et todimensjonalt plattformspill der spilleren styrte en navnløs figur som kjempet seg gjennom et slott med en pisk som våpen. Konami var såpass fornøyd med resultatet at det ble utviklet mer avanserte versjoner av konseptet. Den ene versjonen, som fikk navnet "Haunted Castle", ble utviklet for arkadeautomater og ble bare en moderat suksess, senere gitt ut til playstation2. Den andre versjonen, utviklet for den absolutt mest populære spillekonsollen på den tiden, Nintendos NES, ble starten på selve eventyret.
Castlevania.
NES-varianten minner grafisk mye om MSX 2-spillet, men er teknisk mer avansert. Den nye utgaven har skrollende skjermbilde, bakgrunnsmusikk og linjært brett. Da spillet skulle lanseres utenfor Japan måtte det få et mer engelskklingende navn. Konamis amerikanske kontor klekket derfor ut navnet "Castlevania", sammensatt av engelske "castle" (borg, slott) og nederlandske "vania" (skog). Navnet er et ordspill på Transilvania, et område i Romania der grev Vlad Tepes (opphavet til myten om Dracula) hersket. Siden da har alle spill i serien hatt dette navnet i tittelen internasjonalt, enkelte ganger også i Japan.
Castlevania er et for sin tid ganske alminnelig todimensjonalt plattformspill. Det består av seks linjære brett med stigende vanskelighetsgrad, der man må beseire en «boss» i slutten av hvert brett. Siste boss er Dracula selv. Helten, som hadde fått navnet Simon Belmont, er bevæpnet med en pisk som hovedvåpen, men kan også benytte spesialvåpen han finner underveis, foruten andre bonuser som er gjemt i lysestaker som må piskes for å åpnes.
Spillet har forholdsvis høy vanskelighetsgrad, og mangel på passord eller mulighet til å lagre, gjør at spillet er svært tidskrevede å runde. Spillet solgte imidlertid bra, og flere oppfølgere kom etter.
Oppfølgere på NES.
Castevania fikk to oppfølgere til Nes-konsollen; "Castlevania II", med undertittelen "Simon's Quest" i 1987, og "Castlevania III – Dracula's Curse" i 1989.
I det førstnevnte av disse finner handlingen sted syv år etter originalen, og det er fortsatt Simon Belmont som er helten. I Cv3, derimot, heter helten Trevor Belmont og forklares som en av Simons forfedre. Handlingen foregår således flere hundre år tidligere. Begge disse oppfølgerene er nokså like originalen grafisk og kontrollmessig, men Cv2 skiller seg ut ved at det har en ikke-linjær verden man må bevege seg fritt rundt i for å løse oppgavene sine. Cv3 har linjære baner som originalen, men har alternative veier til mål, flere valgbare helter å spille med, og er dessuten mye større.
Begge oppfølgerene har passordsystemer, som gir spilleren mulighet til å kunne fortsette spillet der han slapp. Cv2 solgte stort over hele verden, noe Cv3 forsåvidt også gjorde, i hvert fall i Japan og USA. I enkelte land i Europa og andre steder kom spillet ut så sent at NES allerede var i ferd med å bli utkonkurrert av sin egen «storebror» SNES, derfor ble salget av Cv3 labert eller helt fraværende i enkelte områder av verden.
Seriene.
Vampire Killer MSX2
Castlevania – (Akumajou Dorakyura) 悪魔城 NES
Castlevania Haunted Castle – (Akumajou Dorakyura) 悪魔所ドラキュラ Arcade MAME
Castlevania II Simon's Quest – (Dorakyura II Noroi no Fujiin) ドラキュラⅡ呪いの鮒委員NES
Castlevania III Dracula's Curse – (Akumajou Densetsu) 悪魔城伝説 NES
Super Castlevania IV – (suupa Akumajou Dorakyura) スーパ 悪魔城ドラキュラ SNES
(Akumajou Dorakyura X Chi no Rondo) 悪魔城ドラキュラX血のロンド – Castlevania Dracula X Rondo of Blood > kom bare i Japan på konsollen PCEngine-CD og senere remake på konsollen PSP
Castlevania Legacy of Darkness N64
(Akumajou Dorakyura X68000) 悪魔城伝説X68000 X68000
Castlevania Dracula X (USA) SNES
Castlevania Vampire Kiss (Europa) SNES
(Akumajou Dorakyura XX) 悪魔城ドラキュラXX (Japan) SNES
Castlevania Bloodlines (Europa) Sega Genesis
Castlevania The new generation(USA) Sega Genesis
Castlevania Vampire Killer(Japan) Sega Genesis
Castlevania Adventure – (Dorakyura Densetsu) ドラキュラ伝説 Game Boy Color
Castlevania II Belmont's Revenge – (Dorakyura Densetsu II) ドラキュラ伝説II Game Boy Color
Castlevania Symphony Of The Night – Akumajou Dorakyura Gekka no yasoukyoku　- 悪魔所ドラキュラ月下の夜想曲 Sega Saturn Playstation
Castlevania Chronicles(innheolder Akumajou Dorakyura X68000) Playstation
Castlevania Legend – (Akumajo Dracula- Shikoku Taru Zensoukyoku) 悪魔情ドラキュラ四国たる前奏曲 game Boy Color
Castlevania Harmony of Dissonance – (Castlevania- Byakuya no Concerto)白夜の紺背流都 Game Boy Advance
– (Castlevania- Akatsuki no Minuet)あかつきのミヌエト Game Boy Advance
Castlevania Circle of Moon – (Akumajou Dorakyura Circle of Moon)悪魔ドラキュラ Circle of Moon Game Boy Advance
Castlevania Dawn of Sorrow – (Akumajo Dracula- Sougetsu no Juujika) 悪魔所ドラキュラ草月の十字架 Nintendo DS
Castlevania Portrait of Ruin – (Akumajou Dorakyura gallery of labyrinth)Ubawareta Kokuin (悪魔城ドラキュラ 奪われた刻印Nintendo DS
Castlevania Order of Ecclesia – (Akumaou Dorakyura Ubawareta Kokuin) (悪魔城ドラキュラ 奪われた刻印 nintendo DS
Castlevania Order of Shadow Mobil
Castlevania Judgement Nintendo Wii


Ellis County (Oklahoma).
Ellis County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Harper County i nord, Woodward County i øst, Dewey County i sørøst, Roger Mills County i sør og Beaver County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Texas i vest.
Ellis Countys totale areal er km² hvorav 7 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Arnett og fylkets største er Shattuck.


Liv Jessen.
Liv Jessen (født 21. september 1947 i Sandefjord) er en norsk sosionom, leder for Prosenteret i Oslo, som har arbeidet en årrekke med spørsmål knyttet til prostitusjon. Hun ble tildelt YS' likestillingspris i 2007.


Theo Streete.
Theo Streete (født 23. november 1987 i England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for tre engelske fotballklubber. Han spiller nå for Rotherham United i Football League One.
Biografi.
Theo Streete, som har vært en del av Derby County sitt fotballakademi, signerte sin første profesjonelle kontrakt, en 6-måneders kortidskontrakt, sommeren 2006.
For å få spilletid skrev han under på 1-måneds låneavtale med Doncaster Rovers den 22. september 2006. Streete debuterte for "the Rovers" den 30. september 2006 da de tapte 2-0 i en ligakamp mot Scunthorpe United. Etter debutkampen fikk han tillit i flere kamper for Doncaster, og i oktober ble låneavtalen utvidet med en måned. Den 17. oktober 2006 debuterte han i cupturneringen Football League Trophy da Doncaster slo Huddersfield Town 2-1, mens han den 24. oktober debuterte i Ligacupen da Doncaster spilte 2-2 mot Wycombe Wanderers. Hans tredje cupdebut på under en måned kom 11. november da han var med på å slå ut Brentford i 1. runde av FA-cupen. I slutten av november 2006 ble Streete sin låneavtale nok en gang utvidet med en måned, og den 23. desember 2006 scoret han karrierens første mål i en ligakamp mot Nottingham Forest. Doncaster vant kampen 1-0, og Theo Streete skrev seg inn i historiebøkene til klubben da dette var siste kamp på Doncasters gamle hjemmebane, Belle Vue. Etter å ha spilt 12 kamper og laget 1 mål for "the Rovers" vendte han tilbake til Derby i slutten av desember 2006.
Ved årsskiftet 2006/07 gikk hans kortidskontrakt med Derby ut, og han ble ikke tilbudt et nytt kontraktsforslag fra klubben. Etter å ha vurdert flere tilbud fra andre klubber takket han ja til en kortidsskontrakt ut sesongen med Rotherham United den 31. januar 2007.


Shay Given.
Seamus John James «Shay» Given (født 20. april 1976 i Lifford) er en irsk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for Aston Villa og og er målvakt.
Han har 125 landskamper for, og var førstekeeper under VM i fotball 2002.
Karrieren.
Given startet karrieren sin for lokallaget Lifford Celtic da han var 14 år gammel. I en juniorcup i Dundalk kom Lifford Celtic til semifinalen, og Given viste frem sitt enorme keepertalent.
Celtic inviterte ham på prøvespill da han var 15 år gammel, og signerte for dem i en alder av 16, da irske Liam Brady var manager der.
Han var i Celtic i to år, og spilte for U18-laget deres i den skotske ligaen. Høydepunktet var da han kom inn fra benken i en seniorkamp mot Rangers den 1. januar 1994. Rangers vant 4-2.
Blackburn Rovers.
I 1994 ble han solgt til Blackburn av manager Kenny Dalglish. Selv om han presterte godt da han fikk sjansen for førstelaget, så klarte han ikke å utkonkurrere den engelske landslagskeeperen Tim Flowers. Derfor ble han utlånt til Swindon og Sunderland etter kun å ha spilt to kamper for Blackburn. I Sunderland overbeviste han stort, da han holdt buret rent i 16 av 17 kamper.
Selv om han kom tilbake til Blackburn fikk han sin vinnermedalje for Sunderlands seier i 1. divisjon (i dag Championship), fordi han hadde spilt flere enn ti kamper for klubben.
Newcastle United.
Dalglish ble senere manager for Newcastle United og en av hans første kjøp var Shay Given for £1,5 million i 1997. Given ble umiddelbart førstekeeper, og utkonkurrerte Pavel Srnicek, Shaka Hislop og Steve Harper. Han spilte i FA Cup-finalen i 1998, men spilte ikke i finalen i 1999, fordi Steve Harper ble foretrukket. Given fikk tilbake plassen på slutten av 1999/2000-sesongen.
Senere mistet Given plassen til Harper igjen. Denne gangen på grunn av skade. Derfor la Given inn en forespørsel om overgang. Dette var en protest, og han hadde ikke noe ønske om å forlate klubben. Forespørselen ble avvist, og han fikk tilbake plassen etter at Steve Harper skadet seg på trening. I 2001/2002-sesongen spilte han hver eneste kamp, og ble tatt ut på Årets lag i Premier League. Han deltok i VM i fotball 2002 i Sør-Korea og Japan, men kunne ikke forhindre at Irland ble slått ut av etter straffesparkkonkurranse.
Den 30. april 2003 ble Shay Given den Newcastle-spilleren med flest landskamper da han fikk sin 41. landskamp. Med det overtok han Alf McMichaels gamle rekord. I 2003 ble han også den spilleren som hadde flest kamper på rad i Premier League, men denne rekorden ble slått av Chelseas Frank Lampard i 2005.
Given ble tatt med på årets lag i Premier League i 2005/06-sesongen for hans stabilt gode prestasjoner gjennom hele sesongen. Høsten 2006 pådro han seg en alvorlig skade i mageregionen etter en kollisjon med Marlon Harewood. Dette har ført til en rekke skadeavbrekk de to siste årene. Etter han gikk av banen til pause mot Manchester United den 23. februar, spilte han ikke flere kamper i 2007/08 sesongen. Foran 2008/09 sesongen har han vært gjennom en lyskeoperasjon, og sesongstarten har vist at han er tilbake i godt gammelt slag. Den 3. november 2008 spilte Shay Given sin 450 kamp for Newcastle, en kamp Newcastle vant 2-0 mot Aston Villa.
Manchester City.
Given signerte for Manchester City den 1. februar 2009. Han var kun 34 kamper fra å slå Newcastles rekord i antall kamper, som fortsatt holdes av Jimmy Lawrence.


Ose.
Ose er et lite tettsted ved riksvei 9 nord i Bygland kommune i Setesdal. Det ligger ved Otra før den breier seg ut og blir til Åraksfjorden.
Ose var tidligere et viktig trafikknutepunkt. På Ose var det skysstasjon fra 1887. Ose ble det nordlige endepunktet for rutetrafikken med dampbåtene Bjoren og Dølen fra 1897. Ose Turistheim ble bygd i 1909 og er Setesdals eldste turiststasjon som fremdeles er i drift. På Ose ligger Ose Ullvare, en butikk som selger varer av ull. Den drives av Annemor Sundbø.
Ved Ose ligger Reiårsfossen. Stedet er også kjent blant mange for Ose Countryfestival som ble arrangert første gang i 1983, men som hadde mange års opphold før den har blitt satt i gang igjen de siste årene.


Sør-Sudan.
Sør-Sudan (engelsk: "South Sudan"), offisielt Republikken Sør-Sudan (engelsk: "Republic of South Sudan"), er en innlandsstat i Øst-Afrika. Hovedstaden og største by er Juba. Landet var fram til 2011 en del av Sudan. Landet grenser mot Etiopia i øst; mot Kenya, Uganda og Den demokratiske republikk Kongo i sør; mot Den sentralafrikanske republikk i vest og mot Sudan i nord. Sør-Sudan er inndelt i ti delstater, som er videre inndelt i administrative enheter som kalles counties, paymaer og bomaer (landsbyer). En omdiskutert folketelling gjennomført i 2008 og offentliggjort i 2009 viste at Sør-Sudan hadde en befolkning på 8,2 millioner. Den viste også at det bodde 520 000 sørsudanesere i dagens Sudan.
I januar 2011 ble det holdt en folkeavstemning om hvorvidt regionen skulle løsrive seg fullstendig fra Sudan og bli en selvstendig stat. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse. Staten Sør-Sudan ble erklært 9. juli 2011.
Naturgeografi.
Sør-Sudans areal er på 619 745 km², noe som er dobbelt så stort som Italia og mer enn fjorten ganger så stort som Danmark. Sør-Sudan ligger mellom breddegrad 3° og 13°N, og lengdegrad 24° og 36°Ø. I grenselandet mellom Sudan og Sør-Sudan fins det betydelige oljeforekomster. Landet består av tropiske skoger, sumper, og gressland, i motsetning til nordlige Sudan, som hovedsakelig består av ørken. Elven Hvite Nil går gjennom landet og passerer hovedstaden Juba. Høyeste punkt er Kinyeti, 3 187 meter over havet.
Språk.
Sør-Sudan er sammensatt av mer enn 200 etniske grupper og er, sammen med de tilstøtende Nubafjellene, et av de mest språkmangfoldige områdene i Afrika. Imidlertid er det mange av språkene som bare har et par tusen brukere.
Det offisielle språket er engelsk. Muntlig arabisk blir snakket i omfattende grad, skjønt jubaarabisk, et pidginspråk, snakkes rundt hovedstaden. Det største språket i forhold til antall morsmålstalere er dinka, som snakkes av mellom 2 og 3 millioner mennesker. Dinka er et vestnilotisk språk, nært beslektet med landets nest største språk, nuerisk, et nilosaharisk språk. Noe fjernere beslektet er shillukisk. Større østnilotiske språk som snakkes i Sør-Sudan er bari og otuho. Foruten den nilotiske språkgruppen, tilhører landets tredje største språk, zande, den ubagianske språkgruppen, mens jur modo er et bongo-bagirmi-språk.
Religion.
I Sør-Sudan er tradisjonelle afrikanske religioner og åndetro mest utbredt, men kristendommen har spredt seg som følge av misjon og annen kontakt. Borgerkrigen i sør sørget for en stor tilstrømning til de kristne kirker som en motvekt mot politisk og kulturell dominans fra nord.
Det ble antatt at ved delingen av landet var rundt 16 % av den totale befolkningen i det daværende Sudan er kristne, mens muslimene utgjorde rundt 62 %. De resterende 22 % praktiserer tradisjonelle religioner. Den kristne befolkningen er konsentrert i sør, slik at andelen kristne i Sør-Sudan er rundt halvparten av befolkningen der. Disse skal på midten av 2000-tallet ha utgjort 2,6 millioner. Siden skal antall katolikker ha økt til rundt 3 millioner.
De kristne tilhører hovedsakelig katolske eller anglikanske menigheter. En del blander også elementer fra kristne og tradisjonelle religioner.
Sudans nasjonalhelgen er den tidligere slaven, senere nonnen Josephine Bakhita som ble helligkåret i 2000.
Islam er en minoritetsreligion i Sør-Sudan. De fleste muslimer støttet uavhengigheten under folkeavstemningen. Den siste folketellingen som tok hensyn til religion er helt fra 1956, hvor de fleste ble klassifisert som tilhengere av tradisjonelle religioner eller kristne, mens 18 % var muslimer.
Kristendommen kan sies å være en sentral faktor i forsøket på nasjonsbygging i Sør-Sudan. Det vises blant annet til at en av de mest profilerte eksponentene for sørlig løsrivelse, den nå avdøde lederen av SPLA John Garang, ble begravd i en katolsk kirke i Sør-Sudan. Også dagens president Salva Kiir Mayardit er katolikk. Under en tale i St. Theresa-katedralen i Juba 20. februar 2011 understreket han at Sør-Sudan skulle være en nasjon som respekterte religionsfrihet.
Tidlig kristen innflytelse.
Kristendommen nådde det som i dag er det nordlige Sudan, da kalt Nubia allerede i løpet av det første århundre etter Kristus. Dette utviklet seg særlig under innflytelsen fra Østromerriket. Særlig influerte bysantinsk arkitektur på de tidlige kristne kirkene i det nedre Nubia.
Keiser Justinian I den store gjorde Nubia til et kristent støttepunkt tidlig i Middelalderen og i 580 ble kristendommen den offisielle religionen i det nordlige Sudan, sentrert rundt katedralen i Faras. Dette er senere blitt borte som følge av islamske erobringer, som hovedsakelig kom igang tidlig etter profeten Muhammed død i 632, og kom til dette området allerede rundt 640-årene.
1800-tallet.
I 1820-årene ble store deler av dagens Sudan invadert av Det osmanske rike, mens senere på 1800-tallet påberopte Egypt seg å representere også Sudan. For å understreke dette kravet, også i sør, ble Ekvatorialprovinsen etablert i 1870.
I 1881 erklærte Muhammad Ahmad at han var mahdi, direkte etterkommer etter Muhammed, og hans religiøse bevegelse var opphavet til en bred nasjonal oppstand i 1883. Store deler av Sudan kom under opprørernes kontroll, og i 1885 ble hovedstaden Khartoum inntatt. Al-Mahdi døde samme år, og hans etterfølgere led nederlag for de felles britiske og egyptiske styrkene under ledelse av Herbert Kitchener i 1898.
Sudan ble erklært et kondominium under felles britisk-egyptisk styre.
Kristendommen reintrodusert av britiske misjonærer i Sør-Sudan, som kom inn i området fra den britiske kolonien i Kenya. De første katolske misjonærene kom i 1842, mens anglikanske og amerikanske presbyterianere kom rundt 1899.
Borgerkriger.
a> fram til sin død i 2005.
Regionen har i negativ grad blitt påvirket av to borgerkriger siden Sudans uavhengighet. Sudans regjering kjempet mot anyanyaopprørerne, en sørsudansk separatisthær, som ble opprettet under den første sudanesiske borgerkrig som varte fra 1955 og til 1972. Konflikten sto mellom den nordlige delen av Sudan og den sørlige regionen som krevde representasjon og mer regionalt selvstyre. En halv million mennesker døde i 17 år lange krigen som kan deles inn i tre stadier: innledende geriljakrig, anyanyaopprørere, og Sør-Sudans frigjøringshær. Krigen endte med en fredsavtale i Addis Ababa som ga en felles sørlig administrativ region. Enigheten som avsluttet den første borgerkrigen i 1972 klarte ikke å fjerne motsetningene som hadde utløst krigen. Det førte til at den andre sudanesiske borgerkrig ble utløst i 1985 og varte fram til 2005 mellom Sudans regjering og Sør-Sudans frigjøringshær (SPLA/M). Krigen endte endte med Naivasha-avtalen. Perioden mellom 1955 og 2005 er således tidvis betraktet som en enkelt konflikt med elleve års våpenhvile som skilte de to voldelige fasene.
Våpenhvile i 2005.
Sør-Sudan har vært en selvstendig region i Sudan siden en våpenhvile med den arabisk-islamistiske regjering i Sudan ble inngått i 2005. Før dette hadde det vært to borgerkriger mellom Nord- og Sør-Sudan. Disse startet etter uenigheter om maktfordeling og lokalt selvstyre, og om islamske sharia-lover skulle innføres i det ikke-muslimske Sør-Sudan. Borgerkrigen ble avsluttet
med Naivasha-avtalen som medførte en viss maktfordeling fram til spørsmålet om Sør-Sudans videre status ble avklart.
Lederen for Sør-Sudans frigjøringshær, John Garang ble etter Naivasha-avtalen visepresident i Sudan og president i den selvstyrte regionen Sør-Sudan. Etter at Garang døde i en helikopterulykke 30. juli 2005, overtok Salva Kiir disse vervene.
Folkeavstemningen om uavhengighet i 2011.
Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan (9. januar – 15. januar 2011) dreide seg om hvorvidt Sør-Sudan skal skille lag med det øvrige Sudan og bli en selvstendig stat. Avstemningen er en del av Naivasha-avtalen regjeringen i Khartoum og Sør-Sudans frigjøringshær inngikk i 2005. Hele 98,83% stemte for uavhengighet. Resultatene ble kunngjort 30. januar 2011. De som bodde i nord og i utlandet fikk også stemme.
Det er også planlagt at skal det også avholdes folkeavstemning i Abyei, der det skal avgjøres om det oljerike grenseområdet skal tilhøre Sudan eller Sør-Sudan. I to andre grenseområder, delstatene Sør-Kordofan og Blå-Nilen, skal det etter planen avholdes «folkelige konsultasjoner» om tilhørighet, også dette skulle etter planen bli gjennomført i løpet av 2011. Imidlertid brøt det ut nye kamphandlinger i disse omstridte områdene i juni 2011, særlig over Nubafjellene.
Selvstendighet.
Staten Sør-Sudan ble erklært selvstendig 9. juli 2011. 14. juli 2011 ble Sør-Sudan tatt opp som FNs 193. medlemsland.
Grensekonflikt mellom Sudan og Sør-Sudan i 2012.
Mindre enn et år etter at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet fra Sudan 9. juli 2011, brøt det ut 26. mars 2012 en rekke trefninger mellom de militære styrkene til Republikken Sudan og Sør-Sudan. Konflikten blir utkjempet over de oljerike regionene mellom Sør-Kordoran i Sudan og Unity-staten i Sør-Sudan. I april inntok sørsudanesiske styrker byen Heglig, hvor størsteparten av Sudans oljeinntekter kommer fra, og som er anerkjent som en del av Sudan av Den afrikanske union. Det har blitt spekulert i om konflikten kan utvikle seg til en full krig mellom de to landene.
Kampene sto hovedsakelig mellom sudanesiske og sørsudanesiske styrker. Sør-Sudan er imidlertid også støttet av opprørsgruppene SPLA-N og JEM i Nubafjellene, samt Sudans revolusjonære front som kjemper for et regimeskifte i Sudan. Sudan mottok støtte fra Sør-Sudans frigjøringsbevegelse, en avhoppergruppe som ønsker å styrte SPLA-regimet i Juba.
Da Sør-Sudan trakk sine væpnede styrker ut av Heglig den 22. april, endte den mest voldsomme delen av konflikten. Både Sudan og Sør-Sudan har erklært at de ønsker fred og slutt på konfliktstilstanden mellom de to landene, men hittil er det ikke blitt signert noen fredsavtale.
Politiske organer.
Sør-Sudans presidentgarde på uavhengighetsdagen 2011
Den daværende, midlertidige nasjonalforsamlingen godkjente en overgangsgrunnlov rett før uavhengigheten 9. juli 2011. Denne grunnloven ble undertegnet av Sør-Sudans president på uavhenngighetsdagen og ble da satt i kraft. Dette er i dag landets grunnlov og erstattet den midlertidige grunnloven fra 2005.
Grunnloven etablerte en blanding av en presidentmodell med en regjering ledet av presidenten som er både statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Grunnloven etablerte også en nasjonal lovgivning og en lovgivende forsamling som består av to kamre, en direkte valgt forsamling og et annetkammer med representanter fra de ti delstatene. John Garang, stifteren av av SPLA/M var den første presidenten i det selvstyrte Sør-Sudan fram til sin død 30. juli 2005. Salva Kiir Mayardit, hans nestkommanderende ble da tatt i ed som visepresident i Sudan og president i Sør-Sudan 11. august 2005. Riek Machar erstattet ham som visepresident for Sør-Sudan.
Grunnloven etablerte også et uavhengig rettssystem, med en Høyesterett som øverste organ.
Utvikling av de statlige organer.
For den nyetablerte staten, som også er preget av langvarig krigføringen, har det vært prioritert å få de nye statsorganene til å fungere hensiktsmessig og kunne iverksette sine vedtak. På et område hvor dette særlig har vært vellykket har vært i plan- og budsjettprosessene. Dette har en oppnådd under ledelse av Finansdepartementet, og sørget for at de mål som er blitt satt har vært viktige og relevante også for de lokale nivåene. Dette har gjort at myndighetene har blitt bedre i stand til å håndtere de finansielle sidene både knyttet til egen funksjon og til gjennomføring av prosjektene, samt til kompetanseheving innen administrasjonen, herunder grunnleggende IT-kompetanse.
Ny hovedstad.
Sør-Sudans hovedstad er Juba, som også er administrasjonssenteret for delstaten Central Equatoria og fylkessetet for Juba fylke (county), og er landets største by. Imidlertid mangler Juba den infrastrukturen som en hovedstad trenger og er lite sentralt plassert i landet. Regjeringen vedtok derfor i februar 2011 om å utrede etableringen av en ny, planlagt by som kan være regjeringssete. De foreslåtte prosjektet er tenkt å skulle fungere som de andre tilsvarende planlagte og utviklede nasjonale hovedsteder i moderne tid, som Abuja i Nigeria, Brasília i Brasil og Canberra i Australia.
I september 2011 kunngjorde en talsmann for regjeringen at den politiske ledelsen hadde gått inn for utviklingen av en ny hovedstad ved Ramciel, et område i delstaten Lakes nær grensene til Central Equatoria, Eastern Equatoria og Jonglei. Ramciel blir ansett for å være landets geografiske midtpunkt, og den avdøde lederen John Garang skal også ha hatt planer om å utvikle en hovedstad i dette området før sin død i 2005. Forslaget ble støtte av delstatsmyndighetene i Lakes og i hvert fall en stammehøvding i Ramciel. regjeringsmedlemmer har uttalte at utvikling, planlegging og bygging av byen vil sannsynligvis ta så mye som fem år og flytting av de statlige institusjonene vil bli gjennomført i ulike stadier.
Administrativ inndeling.
Sør-Sudan er delt inn i ti delstater som er gruppert etter de tre historiske regionene Bahr el Ghazal, Equatoria og Greater Upper Nile.
De ti delstatene er igjen inndelt i 86 fylker («counties»).
Distriktet Abyei, beliggende rett nord for de sør-sudanske delstatene Northern Bahr el Ghazal, Warrap og Unity, har midlertidig en spesiell administrativ status i Sudan og er styrt av en egen administrasjon.
Det var meningen at det skulle avholdes en folkeavstemning i 2011 for områdets fremtidige tilknytning, om det skulle tilsluttes Sør-Sudan eller er forbli en del av Sudan, men i mai 2011 ble området inntatt av sudanske militære styrker og det er foreløpig ikke klart når en slik folkeavstemning kan finne sted.
Militærvesen.
Frigjøringshæren utarbeidet i 2007 og 2008 et program for sine militære styrker. Det slo fast at et uavhengig Sør-Sudan skulle ha militære styrker, bestående av en hær, luftforsvar og elvestyrker.
Sør-Sudans hær bygger hovedsakelig på styrkene fra det tidligere Sør-Sudans frigjøringshær, og disse styrkene skal utvikles til å bli en regulær hær. Det sør-sudanske luftvåpen er lite, og består av ni russiskbygde Mi-17 transporthelikoptre og et modifisert helikopter av samme type, hovedsakelig for bruk til VIP-transport. Det blir antatt at landet vil øke transportkapasiteten, med flere transporthelikoptre av samme type, eventuelt supplert med transportfly av type C-130 Hercules eller tilsvarende. Hovedbasen vil bli lagt til Juba eller Rumbek.
Regjeringen kunngjorde i august 2010 at alle under 18 år skulle demobiliseres fra militære styrker, men det ble antatt at 900 under 18 år fortsatt var aktive ut året. I april 2011 ble det iverksatt et vernepliktssystem som også hadde til hensikt å forhindre at menn i militær alder ble rekruttert inn i andre paramilitære grupper.
Utenrikspolitikk.
Umiddelbart etter uavhengigheten har Sør-Sudans utenrikspolitikk primært handlet om utfordringen med å balansere mellom Vesten, de øvrige afrikanske statene og Den arabiske verden. Siden uavhengigheten, har landet søkt å redusere tilknytning til Sudan, blant annet skal det være planlagt å innføre swahili og orientere seg mot Øst-Afrika.
Forholdet til Sudan har vært uavklart på noen områder, både grensedragningen mellom de to land, og hvordan relasjonene skal være. Den sudanske presidenten Omar al-Bashir erklærte først i januar 2011 at dobbelt statsborgerskap i de to land kunne bli tillatt, men etter Sør-Sudans uavhengighet har han trukket tilbake forslaget. Han har også foreslått en konføderasjon etter modell av Den europeiske union. I februar 2012 ble det oppnådd enighet mellom de to statene om at statsborgere i de to land kan bo, arbeide og eie eiendommer i begge land, og reise fritt mellom dem.
Sør-Sudan er medlem av FN, Den afrikanske union, og Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika. Sør-Sudan planlegger å slutte seg til Samveldet av nasjoner, Det østafrikanske fellesskap, Det internasjonale pengefondet, og Verdensbanken. Landet kan få fullt medlemskap i Den arabiske liga om det skulle ønske det, men det kan også heller komme til å søke om observatørstatus. Landet ble med i UNESCO 3. november 2011. 25. november 2011, ble landet offisielt med i IGAD, en regional gruppering for stater i Øst-Afrika.
Norge anerkjente den nye staten på uavhengighetsdagen 9. juli 2011, og var i den første gruppen av land som anerkjente den nye staten. Sør-Sudan og Norge er representert hos hverandre med ambassader i henholdsvis Oslo og i Juba.


Coleoidea.
Coleoidea er en underklasse av blekkspruter (Cephalopoda). Disse blekksprutene mangler et ytre skall, men har i stedet ei porøs kalkplate inni kroppen som gir støtte eller oppdrift. Disse kalkplatene er ganske vanlig å finne på strender hvor mye rak kommer iland.
Gruppen blir delt i undergrupper etter hvor mange tentakler de har. Den utryddede gruppen Belemnoidea, som er den mest primitive man kjenner til, hadde trolig ti like store armer, i fem par som nummereres (forfra og bakover) fra I til V. Mer moderne arter har enten modifisert eller mistet et par armer.
Decapodiformes har endret par IV til lange tentakler som stort sett bare har sugekopper på den klubbeformede enden. Octopodiformes har endret par II, det er betraktelig redusert og brukes kun som sanseorgan hos Vampyromorphida, mens Octopoda-artene har mistet dette paret helt.


Underhuset (Canada).
Underhuset (fransk: Chambre des communes; engelsk: House of Commons) er det dominerende kammeret i Canadas parlament. Lovforslag må vedtas av begge kamre, men det er ytterst sjelden Senatet forkaster proposisjoner som Underhuset har vedtatt. Canadas regjering er kun avhengig av Underhusets tillit.


Ola.
Ola er et navn av norrøn opprinnelse. Navnet er en nyere variant av navnet Olav, som igjen kommer fra norrønt Óláfr, en sammentrekning mellom de norrøne ordene for «stamfar» og «etterkommer». Betydningen blir dermed «stamfarens etterkommer».
Ola kan også være et kvinnenavn. Det er en polsk kortform av Aleksandra, og et arabisk kvinnenavn dannet av "ula", «ære, prestisje, høy rang».
Utbredelse.
Ola er et vanlig guttenavn i Norge og Sverige. Om lag 9 100 personer i Norge hadde i 2006 Ola som første eller eneste fornavn, hvorav nesten alle, bortsett fra om lag fem stykker, er gutter.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til guttenavnet Ola i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Ola var det mest brukte mannsnavnet i Norge på første halvdel av 1600-tallet, og hele 13,5 prosent av de registrete mennene hadde da dette navnet. På 1880-tallet het nærmere 1,2 prosent av nyfødte norske barn Ola. De siste hundre årene har populariteten holdt seg nokså stabil mellom 0,6% og 0,3% andel av de nyfødte.
Navn med samme betydning.
Olaf, Olafur, Olai, Olaus, Olav, Olavi, Ole, Oleif, Oleiv, Olle, Olli, Olof, Olov, Oluf, Olaug, Olava, Olave, Olea, Olefine, Oleif, Oleiv, Olena, Olene, Olette, Olevine, Olina, Oline, Oliv, Oliva, Olive, Ollaug, Olov, Oluffa, Olufine, Oløf, Oløv.
Navnedag.
Ola har navnedag 29. juli (Olsok).


Byglandsfjord.
Byglandsfjord er et tettsted sør i Bygland kommune i Setesdal i Aust-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved sørenden av innsjøen som stedet er oppkalt etter, Byglandsfjorden, omtrent fem kilometer sør for kommunesenteret Bygland og 13 kilometer nord for Evje.
Stedet.
Høyeste punkt på Byglandsfjord er Årdalsknaben på 762 meter over havet. Selve Byglandsfjord ligger på rundt 200 moh.
Byglandsfjord er et kommunikasjonstettsted som vokste fram på begynnelsen av 1900-tallet. Her var det skifte fra transport på land til sjø. Byglandsfjord stasjon var endepunkt for Setesdalsbanen.
Den sørlige delen av Byglandsfjorden har også navnet "Årdalsfjorden". Riksvei 9 går gjennom Byglandsfjord.
Den dampdrevne veteranbåten DB «Bjoren» går om sommeren i rute fra Byglandsfjord via Bygland til Ose.
Byglandsfjord stasjon med bygninger og stasjonsområdet er fredet som kulturminne av Riksantikvaren og valgt som Bygland kommunes tusenårssted.
Byglandsfjorden er regulert til kraftproduksjon med reguleringshøyde på 5 meter og magasinkapasitet på 212,3 millioner m³. Kraftverkene Vigelandsfoss, Hunsfoss, Steinsfoss, Nomeland og Iveland bruker alle vann fra magasinet.


Den nordiske tjuefemårskrigen.
Den nordiske tjuefemårskrigen (også kalt "25-årskrigen mot Russland") var en krig mellom Russland og Sverige, samt Sveriges (fra 1578 til 1582) allierte Polen i årene 1570–1595. Krigen startet da Russland som forsøkte erobre Sveriges besittelser i Estland. Krigen endte med svensk seier ved freden i Teusina i 1595.


Foynegården.
Foynegården i Tønsberg er byens best bevarte kjøpmannsgård. Her er en hel eiendom bevart, med selve kjøpmannsgården mot Nedre Langgate, og sjøboden mot brygga og havna. Mellom disse bygningene lå fjøs og stall, høyloft og hage. Foynegården er et patrisierhus fra 1700-tallet. Her ble Svend Foyn født i 1809.


Roy Wagner.
Roy Wagner er en innflytelsesrik amerikansk professor i sosialantropologi med et bredt og høyst innholdsrikt forfatterskap. Wagner har øvet innflytelse på flere norske sosialantropologer, som for eksempel Arve Sørum og Stein Erik Johansen.
Wagner tok sin doktorgrad ved University of Chicago i 1966 ved forskning fra Ny Irland. Han regnes som ekspert på Melanesia. De sentrale temaer i den tidlige avhandlingen var hvordan vitenskapelig tilnærme seg subjektive fenomener som tenkning, representatsjoner og symboler. Særlig hadde Wagner fokus på hvordan de kulturelle forhold konstituerer virkelighet langt ut over bare å representere den. Dette siste temaet har fulgt Wagner som et hovedanliggende i hans senere verker.


ISO 7.
ISO 7 er en standard basert på British standard pipe thread (BSP) dekker mange typer rør og hvordan en ekstern (han) kan kobles sammen med en intern (hun) rørende.


ISO 9.
ISO 9 Informasjon og dokumentasjon – Translitterering av kyrilliske tegn til latinske tegn – Slaviske og ikke slaviske språk ("Information and documentation – Transliteration of Cyrillic characters into Latin characters – Slavic and non-Slavic languages") etablerer et system for translitterering av det kyrilliske bokstaver til det latinske bokstaver ved bruk av slavisk og ikke-slavisk språk.
Finessen med translitterering (i motsetning till transkripsjon) er at antallet bokstaver i teksten forblir det samme som i originalen, samt at translittereringen kan skje frem og tilbake uten at noen informasjon går tapt.


Storstraumen.
Storstraumen ligger i Otravassdraget i Bygland kommune i Aust-Agder. Stedet er en naturlig barriere mellom øvre del (Åraksfjorden) og nedre del av Byglandsfjorden og et av de trangeste punktene i hele elveløpet.
Fra gammelt av var Byglandsfjorden mye lavere enn Åraksfjorden. For å sikre båttrafikken mellom de to delene av fjorden er det anlagt sluse ved Storstraumen.
Slusene.
Etter at det ble bygget en kraftstasjon og demning nord for Evje, steg vannstanden i Byglandsfjorden med ca. 5 meter og etter dette var det ikke nødvendig med sluser. De er idag likevel i bruk når dampbåten DB Bjoren går sin sommerrute. Slusene ble fornyet i juli 2006.
Riksvei 9 går i bro over Storstraumen, og ved slusene er en rasteplass anlagt. Ved siden av en nyere veibro, er også en gammel buebro i stein fra 1909 bevart.


ISO 31.
NS-ISO 31 (Størrelser og enheter, International Organization for Standardization, 1992) er den mest utbredte og respekterte guiden for bruk av måleenheter. Standarden inneholder blant annet SI-enhetene. Formler som involverer disse måleenhetene brukes i vitenskapelige og utdannelsesdokumenter over hele verden. I de fleste land i verden er det denne notasjonen som brukes i matematikk- og vitenskapsbøker på skoler og universiteter.


Jawa Barat.
Jawa Barat eller Vest-Java er en provins på Java i Indonesia.
Hovedstaden i Baratprovinsen er Bandung. Provinsen ligger mellom Banten og Sentral-Java, Jawa Tengah. Banten ble skilt ut fra Jawa Tengah i oktober 2000. Likevel er dette den mest folkerike provinsen i Indonesia med 39 960 000 personer i 2005. Bare Jakarta er tettere befolket, Jawa Barat er på 34 736 km²; det gir en tetthet på 1150 personer pr. km², noe som er blant det tetteste i verden. Provinsen er kjent for teproduksjon.
Vest-Java ble rammet av jordskjelv i 2009.


Grim.
Grim/Dalane er en bydel i Kristiansand, og omfattet opprinnelig et mye større område enn i dag.
Byen ble grunnlagt på grunn fra gårdene Grim, som var delvis krongods, og Eg. Området som ble kalt Grimsmoen ble overdratt i 1643 og 1644 og er i dag byens sentrum og kalles Kvadraturen etter den kvadratiske byplanen som ble utarbeidet etter renessanseidealer. Betegnelsen Sanden brukes også når det refereres til Grimsmoen.
I dag er bydelen Grim en av byens 19 delområder og har 5 093 innbyggere (1. januar 2005). Boligområdene på Dueknipen/Bellevue/Møllevannsveien, Grimsmyra/Grimsvollen/Artillerivollen, Kolsberg, Møllevann, Klappane, Enrum/Ravnedalen, Paradis og Krossen/Suldalen/Dalane samt de ubebygde delene av Gråmannsheia og vestre del av bymarka hører til bydelen Grim.
Grim er et prestegjeld og sogn i Kristisansand prosti i Agder og Telemark bispedømme. Grim kirke er en arbeidskirke tegnet av Alv Erikstad og oppført i 1969 i betong. Den har 750 sitteplasser. Hellemyr ble skilt ut som eget sogn 30. november 1997.


Svein Borkhus.
Svein Borkhus (født 21. november 1955) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Alvdal fra 1999 til 2007, og ble ordfører igjen fra 2011. Fra oktober 2007 var Borkhus medlem av Hedmarks fylkesråd, med ansvar for miljø og samferdsel. Fra desember 2010 var han leder av fylkesrådet, etter Siv Tørudbakkens avgang. Borkhus stilte ikke til gjenvalg som fylkesrådsleder ved valget i 2011, men gjeninntok ordførerstolen i Alvdal.


Nordlia.
Nordlia er et bygdelag, et kirkesogn, en skolekrets og et tettsted i Østre Toten kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent syv kilometer sørøst for Gjøvik sentrum og ca. ti kilometer nord for kommunesenteret Lena.
Bygdelaget og tettstedet.
Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp.
Tettstedet Nordlia ligger omtrent midt i det gamle bygdelaget, og består hovedsakelig av tre byggefelt som ble bygd ut i perioden 1980-2000. De tre felta heter Kallrustadskauen, Asgardsfeltet og Mekket. Et fjerde byggefelt, Askjumlia, er nå (2008) under utbygging.
I tettstedet ligger Nordli skole, som den nordre delen av det opphavelige Nordlia søker til. Den nåværende skolebygningen er fra 1980, men kretsen ble oppretta alt i 1862. I utkanten av tettstedet ligger også Nordlia kirke, innvia i 1901. Den er sognekirke for hele det historiske bygdelaget Nordlia. Ved grensa til Gjøvik ligger boligområdet Steinsjå.
Næringsliv og jordbruk.
Det er i dag få arbeidsplasser og sørvisfunksjoner i Nordlia, og størstedelen av befolkningen arbeider på Gjøvik. I tillegg til skole og kirke har tettstedet imidlertid barnehage og grendehus. Postkontoret og -stedet 2859 Nordre Toten ble lagt ned i 1989, mens butikken (som holdt til i samme hus) opphørte to år seinere. Dette sveitserstilhuset ble brent ned av brannvesenet i 2007, som ledd i en brannøvelse.
I Nordlia ligger det flere større garder, og vilkåra for jordbruksproduksjon er etter norsk målestokk gode, om ikke fullt på høyde med det gamle sentralområdet på Toten (Hoff). Fram til 1960-åra sysselsatte jordbruket størstedelen av befolkningen i Nordlia, men nærheten til Gjøvik og den allmenne rasjonaliseringa av næringa har redusert gardenes betydning som arbeidsplasser kraftig.
Stedsnavnet.
Stedsnavnet Nordlia er trulig gitt fra bygdesenteret Hoff. Sett herfra er Nordlia den delen av mjøshellinga som ligger mot nord, mens naboområdet Østlia ligger mot øst. Tidligere ble Nordlia og Østlia samla kalt "Lia". En person fra Nordlia kalles en "nordli(i)ng".


Alfred Binet.
Alfred Binet (født 8. juli 1857 i Nice, død 18. oktober 1911) var en fransk psykolog som er mest kjent for å ha oppfunnet den første intelligenstesten.
Binet publiserte i 1905 "Binet-Simon-intelligensskalaen" sammen med sin medarbeider Theodore de Simon. Reviderte versjoner kom ut i 1908 og 1911, den siste like etter Binets død.
Binet, Alfred
Binet, Alfred
Binet, Alfred


Wilhelm Wundt.
Wilhelm Wundt (født 16. august 1832 i Neckarau i nærheten av Mannheim i Storhertugdømmet Baden, død 31. august 1920 i Großbothen i nærheten av Leipzig) var en tysk fysiolog, filosof og psykolog. Regnes gjerne for grunnleggeren av en ny vitenskapelig psykologi.
Wundt var Helmholtz assistent i Leipzig da han skrev sitt program for den nye psykologien. Den «nye» psykologien skulle i motsetning til den «gamle», være basert på en empirisk tilnærming.
Men han var ikke, som mange kanskje tror, den første som hevdet dette. En gjengående kritikk mot psykologien, som en egen naturvitenskapelig retning, gikk ut på den kun bygde seg på teorier og ”logisk” tenkning. Slik Popper sa kunne ikke en teori være vitenskapelig, så lenge den ikke var falsifiserbar.
Wundt var til gjengjeld den første som klarte å leve opp til sin tanke om empirisk forskning og regnes derfor som grunnleggeren av den «nye» psykologien. Etter hans mening skal eksperimentet gi målbare resultater. Han mente vi studrete den umiddelbare erfaringen ikke den indre. Tidligere «vitenskapelige» metoder for å finne ut mer om sjelen, som er det psykologi i sin første instans handlet om, hadde vært ved hjelp av introspeksjon.
Wundts psykologi.
Wundt drev to former psykologi: eksperimentalpsykologi og folkepsykologi. Mest berømt var han for førstnevnte. Han grunnla sitt eget psykofysisk laboratorium i 1879, som var begynnelsen på resten av verdens interesse for eksperimentalpsykologien. Begynnende psykologer, fysiologer eller bare interesserte, tok seg gjerne en studiereise til Tyskland for å eksperimentere med Wundt. Navn som Hall, Cattell,Titchner, Lehman, Kraepelin, Kulpe, Munsterberg, Meumann, Lipps, bare for å nevne noen. Alle fikk utdelt hvert sitt forskningsprosjekt hvor de brukte både hverandre og Wundt som forsøkspersoner. Sansepsykologi og pskofysikk var det mest populære forskningstemaet.
Eksperimentene som ble gjort forandret Wundts egne syn radikalt. Det var derfor vanskelig for hans tilhengere å henge med. De fleste var med en stund, men bygde så videre på disse teoriene og startet sine egne retninger.
En samtidig kritiker og konkurent var William James.


Miranda (delstat).
Miranda er en av 23 delstater i Venezuela. Delstatshovedstaden er Los Teques.
Miranda dekker et areal på 7 950 km² og den anslåtte folkemengden var 2 330 872 i 2001. Guvernør er Henrique Capriles Radonski.


Bertil Palmar Johansen.
Bertil Palmar Johansen (født 18. februar 1954 i Brattvåg på Sunnmøre) er en norsk komponist og fiolinist.
Han studerte fiolin ved Trøndelag Musikkonservatorium og komposisjon med Per Hjort Albertsen, Holger Prytz og Olav Anton Thommesen. Han har komponert for et bredt spekter av instrumentale og vokale besetninger, hvorav flere er bestillinger fra norske og internasjonale ensembler og solister.
En viktig side ved Bertil Palmar Johansens musikalske utøvelse og tenkemåte må sees på bakgrunn av hans mangeårige arbeid som komposisjonslærer (Trøndelag Musikkonservatorium), fiolinpedagog (Trondheim kommunale kulturskole) og som dirigent. Disse stillingene har gitt inspirasjon til en rekke komposisjoner av høy kvalitet for barn og ungdom – fra små solostykker til opera og oratorium.
Palmar Johansen har vært aktiv i organisasjonslivet, og satt i en årrekke i styret for Ny Musikk og Nordlyd – Trondheim Contemporary Music Festival.
Palmar Johansen bor i Trondheim og har hatt et nært samarbeid med Trondheim Symfoniorkester i mange år.
Komposisjoner (Utvalg).
For Trondheim Symfoniorkester komponerte han "Tiden Bygger Byen", en ballett i to akter med koreografi av Anne Grete Eriksen og Leif Hernes. Balletten var en bestilling i anledning Trondheims 1000 årsjubileum i 1997 og ble nominert til EDVARD-prisen. Av andre oppdrag komponisten utførte til jubileumsfeiringen kan nevnes oratoriet "De varme vinder" fremført i Nidarosdomen med orkester, kor og solister bestående av 250 unge musikere. Palmar Johansen fikk i 2002 EDVARD-prisen for verket "Tors Hammer", en stort anlagt symfonisk reise tilbake til norrøn mytologi for orkester, kor og solister. Prosjektet er et samarbeid mellom et profesjonelt orkester og en kulturskole.
I 2000, som en del av Norsk kulturråds markering av tusenårsskiftet, var det urpremiere på hans opera "HjerterDame til Ringve" med libretto av Cecilie Løveid og med Randi Stene i hovedrollen som Victoria Bachke. Av større verker de siste årene må nevnes operaen "Madonna Furiosa" som hadde premiere i Nidarosdomen under Olavsfestdagene i 2005. Den var senere samme år i Sverige (Gotland) i konsertversjon og på Island og Grønland senhøsten 2006 i ny oppsetting og i samarbeid med kunstnere fra Island med libretto av Tale Næss. Fortellingen setter søkelyset på forskjellen mellom den rike og fattige verden.
Han har også de siste årene komponert mye for barn og ungdom. Både små og store ting. "Mononese" er laget for en hel kulturskole og er et helaftens verk med tema omkring viktigheten av et kunst og kulturtilbud for ungdom. Det er for stort orkester, dans, sang og forteller, foruten store muligheter for scenografi og lys. Tekst av Lasse Fjørtoft.
Palmar Johansen var i perioden 2004-06 huskomponist ved Kristiansand Blåseensemble. Han avsluttet sin periode der med operaen "Dustefjerten" – et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Libretto er skrevet av Rune Belsvik. I denne perioden ble også "Odins Øye" og "Tuba Concerto" urfremført. (Tilegnet Øystein Baadsvik).
"AS Røverkjøp" er et melodrama for blåseensemble og skuespiller. Det er en barne- og familieforestilling med tekst av krimforfatter Fredrik Skagen. – som et radiohørespill i konsertsalen. Minken Fosheim og Øyvind Brandtzæg er blant skuespillerne som har gitt liv til den spennende fortellingen. Han har laget musikk til flere faste utstillinger – blant andre Vitenskapsmuseets middelalderutstilling og utstillingen med Riksregaliene i Erkebispegården (Nidarosdomen).


Roger Mills County.
Roger Mills County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger vest i staten og det grenser mot Ellis County i nord, Dewey County i nordøst, Custer County i øst og mot Beckham County i sør. Det har også grense mot delstaten Texas i vest.
Roger Mills Countys totale areal er km² hvorav 12 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cheyenne som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter Roger Q. Mills en politiker fra Texas.


Beckham County.
Beckham County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger vest i staten og det grenser mot Roger Mills County i nord, Custer County i nordøst, Washita County i øst, Kiowa County i sørøst, Greer County i sør og mot Harmon County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Texas i vest.
Beckham Countys totale areal er 2 342 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 799 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sayre og fylkets største by er Elk City. Fylket har fått sitt navn etter guvernør J. C. W. Beckham.


Wu-Tang Clan.
Wu-Tang Clan er en rapgruppe som opprinnelig besto av ni MC-er fra New York City. Fire av dem kommer fra Staten Island (refert til som Shaolin av gruppen selv), resten fra Brooklyn. En av de ni, Ol' Dirty Bastard, døde etter et hjerteattakk i 2004.
Gruppa hadde som sitt prosjekt å danne et «rap-imperium» ved å delta på så mange andre artisters utgivelser at de ville infiltrere hele bransjen. Etter gruppas debut med plata "Enter the Wu-Tang (36 Chambers)" i 1993, har da også alle ni medlemmer både sluppet soloalbum og vært involvert i mange andre prosjekter.
Gruppa har en unik stil preget av rufsete samples, Five Percenter-språk (islamsk trosretning også kjent som "The Nation of Gods and Earths") og tematikk fra hverdagen i New York inner-city, gangster-, kung fu- og samurai-filmer og videospill. Kung fu-temaet er tydelig allerede i gruppas navn, tatt fra filmer om sverd-kung-fu-retningen fra Wudang (etter hvert kjent fra filmen "Snikende tiger, skjult drage").


Harmon County.
__NOTOC__
Harmon County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Beckham County i nord, Greer County i nordøst og mot Jackson County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Texas i vest.
Harmon Countys totale areal er km² hvorav 2 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hollis.


Jackson County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Jackson County er markert med rødt
Tinghuset i Altus i Jackson County
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Greer County i nord, Kiowa County i nordøst, Tillman County i øst og mot Harmon County i vest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør og vest.
Jackson Countys totale areal er 2 083 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 439 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Altus som også er fylkets største by.


Tillman County.
Kart over Oklahoma der Tillman County er markert med rødt
Tillman County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Kiowa County i nord, Comanche County i nordøst, Cotton County i øst og mot Jackson County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør og vest.
Tillman Countys totale areal er 2 277 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 287 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Frederick som også er fylkets største by.


Comanche County (Oklahoma).
Comanche County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Caddo County i nord, Grady County i nordøst, Stephens County i sørøst, Cotton County i sør, Tillman County i sørvest og mot Kiowa County i vest.
Comanche Countys totale areal er 2 807 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 114 996 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lawton som også er fylkets største by.


Primer.
Primere er korte, syntetiske fragmenter av DNA som brukes for å indusere syntese av DNA i PCR (polymerase chain reaction).
Hensikten med en primer er binding til bestemte sekvenser i DNA og muligheter for amplifisering (produksjon) av bestemte områder i større DNA-molekyler. Bindingen oppstår fordi primerne er designet slik at de er komplementære til de to trådene i DNA. Til hver PCR trengs det to primere (figur 1). En som er komplementær til starten av genet (forward) og en til slutten (revers). På denne måten er det mulig å isolere ønskede områder av DNA som ellers ville vært utilgjengelig, for eksempel gener eller deler av gener (jf. PCR).


Harald Rise.
Harald Rise (født 6. januar 1956) er en norsk organist, dr.art. fra Institutt for musikk ved NTNU på avhandling om Maurice Duruflé (2002). Han er professor samme sted (2006). Rise har gitt ut "Organ works on gregorian themes" (1992) og "Vierne: Organ symphonies no. 2 & 5" (1994) på Victoria; dernest "Organ concert" med verker av Bach og Mozart (2000), "Organ impressions" med verker av Maurice Duruflé, Maurice Ravel og Joseph Ermend Bonnal fra Katarina-kirken i Stockholm (2002), og "Bach recital in the Nidaros Cathedral" (2004) på Sonor Records.


Christian Jaksjø.
Christian Jaksjø (født 18. desember 1973 i Oslo) er en norsk musiker (trombone og eufonium) og komponist, fortrinnsvis innen jazz der han siden 1999 har vært med i Bob Brookmeyer «New art orchestra» ("New works" 1999; årets jazzplate i England). Vinner av solistpris ved storband-festivalen Imatra i Finland 1992,
utdannet 1992-96 ved Jazzlinja (NTNU) der han også ledet Kjellerbandet en periode. Senere studert komposisjon ved Norges Musikkhøgskole (1996–99) og skribent til Danmarks Radiostorband.
Han har også medvirket nasjonalt, da i
Magni Wentzel sekstett,
Geir Lysne «Listening ensemble»,
Oslo Groove Company.
Han er tilknyttet Norges Musikkhøgskole som timelærer i trombone, såvel som komponistgruppen i Ny Musikk (2006).
Jaksjø, Christian
Jaksjø, Christian
Jaksjø, Christian


Weekly Shonen Jump.
Weekly Shonen Jump (japansk "Shūkan Shōnen Janpu", 週刊少年ジャンプ = "Ukentlig guttehopp"), også kjent som bare Shonen Jump, er et japansk blad som utgir tegneserier, "manga".
I Norge ble bladet utgitt månedlig fra 2005 til 2007 av Schibsted Forlagene på norsk. Det har ikke vært utgitt siden 2007. På engelsk blir det utgitt hver uke. "Shonen Jump" kom ut første gang i Japan i 1968 og kommer nå ut ukentlig i et opplag på 3 millioner eksemplarer. Blant mangaseriene man har kunnet finne i "Shonen Jump" er Dragonball og Naruto.


Afrika sør for Sahara.
Politisk kart med subsaharisk Afrika farget grønt
Afrika sør for Sahara (også kalt "subsaharisk Afrika") er de landene i Afrika som ikke tilhører Nord-Afrika. Siden forrige istid har det afrikanske kontinentet vært delt av det ekstreme klimaet i Sahara-ørkenen, noe som laget en barriere for reising, med unntak av Nilen. Mye av området er innenfor tropene.
Afrika sør for Sahara er verdens fattigste region. Menneskeheten antas å være oppstått i Øst-Afrika.
Land.
Det finnes 42 land på det subsahariske fastland og seks øystater.


Iguazú (elv).
Iguazú (portugisisk: "Rio Iguaçu") er ei elv i Brasil og Argentina. Elva har sitt utspring i fjellområdet Serra do Mar i delstaten Paraná. Den dannes i møtet mellom elvene Iraí og Atuba. Elva er 910 km lang, men totalt 1 320 km inklusive tilførselselver, og har et nedbørområde på 72 638 km².
I elva ligger de mektige Iguazúfallene på grensa mellom Brasil og Argentina. Elva renner noen kilometer senere ut i Paraná og danner der grensa mellom Brasil, Paraguay og Argentina. Navnet kommer fra det indianske språket guaraní og betyr «stort vann».


Grady County (Oklahoma).
__NOTOC__
Grady County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Canadian County i nord, McClain County i øst, Garvin County i sørøst, Stephens County i sør, Comanche County i sørvest og mot Caddo County i vest.
Grady Countys totale areal er km² hvorav 11 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chickasha som også er fylkets største by.


DS «Hestmanden».
DS «Hestmanden» er et norsk dampdrevet lasteskip med passasjerkapasitet, nå museumsskip og krigsminnesmerke over krigsseilerne. Skipet var byggenummer 104 ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1911 der hun ble satt inn i kystgodsruten. Skipet kom uskadet gjennom både første og andre verdenskrig (i Nortraships flåte i sistnevnte), og fortsatte i VDS sin tjeneste til hun ble solgt til Høvding Skipsopphugging i 1955.
Etter å ha ligget i opplag siden 1965, ble skipet i 1979 kjøpt av Norsk Veteranskibsklub, og i 1982 begynte restaureringsarbeidet. Arbeidet stoppet imidlertid opp, men i 1995 førte offentlige midler til at arbeidet kom i gang igjen. DS «Hestmanden» er det eneste gjenværende skipet av Nortraships flåte, og ble i 1996 erklært verneverdig av Riksantikvaren.
Skipet representerer både norsk maritim historie og krigshistorie fra første halvdel av forrige århundre. Skipet ble i september 2011 sjøsatt etter å ha blitt restaurert ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. Antikvarisk restaurering av DS «Hestmanden» kostet 80 millioner kroner alene over Riksantikvarens budsjett.
VDS hadde som tradisjon å oppkalle skipene sine etter geografiske navn fra Nord-Norge. Hestmannen er en fjellformasjon på Hestmannøy i Nordland fylke.
Vesteraalens Dampskibsselskab.
DS «Hestmanden» ble bygd på bestilling fra Vesteraalens Dampskibsselskab og overlevert 23. september 1911 etter en byggetid på cirka ett år. Skipet ble satt inn i kystgodsruten mellom Bergen og Tromsø før hun mellom 1915 og 1917 gikk i Nordsjøfart med kull mellom England og Frankrike. Under første verdenskrig var «Hestmanden» utleid til britiske myndigheter, og gikk med britisk mannskap i britiske farvann, samt i konvoifart på blant annet Frankrike og Arkhangelsk i Russland. Fra 1924 og frem til krigsutbruddet i 1940 seilte skipet i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes, med en og annen tur til Petsamo i Finland (dagens Petsjenga i Russland).
Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Hestmanden» på nordgående i kystgodsruten. Skipet ble etter kort tid rekvirert av den norske marinen for å transportere forsyninger og mannskap nord for frontlinjen i Nord-Norge. Etter en måneds tid ble skipet frigitt, og var på Svalbard for å laste kull da det ble klart at den norske regjeringen ville kapitulere. DS «Hestmanden» ble sammen med andre handelskip som ikke var i tysk-kontrollert farvann beordret til Storbritannia. Skipet ble sammen med Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Nova» eskortert til Færøyene, og derfra videre via Orknøyene til Clyde i Skottland, hvor hun ankom 4. juli 1940. Resten av krigen var skipet underlagt Nortraships kontroll, og seilte stort sett i konvoier i britisk farvann – bortsett fra en konvoi til Reykjavik på Island sommeren 1941. I juni 1945 var «Hestmanden» det første norske skipet som gikk fra Oslo til Finnmark med forsyninger til gjenoppbyggingen.
Årene i krigstjeneste med minimalt vedlikehold hadde satt sine spor, og i 1946 ble «Hestmanden» sendt til Akers mekaniske verksted for ombygging og modernisering. Skipet ble satt i fart igjen i 1947 og gikk hovedsakelig i kystgodsruten frem til 1955.
Høvding Skipsopphugging.
I 1955 kjøpte Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen skipet og døpte henne om til «Vegafjord». Høvding Skipsopphugging hadde kjøpt rettighetene til tyske skipsvrak og skipslast langs norskekysten. «Vegafjord» deltok i blant annet hevingen av den tyske ubåten U-843 som ble en innbringende hevingsoperasjon for bergingsselskapet. Skipet deltok også i opprydningsarbeidet etter krigen, og fraktet mye skrapmetall ut av landet. DS «Vegafjord» var i drift frem til 1965 da hun ble lagt i opplag. Høvding Skipsopphugging var klar over skipets historiske verdi, og tok i sin tid kontakt med Norsk Sjøfartsmuseum for å diskutere bevaring, men bevaringsforslaget fikk ikke støtte. Skipet ble imidlertid ikke hugget opp, men ble istedet liggende i opplag i nærheten av Sandnessjøen.
Veteranskip.
I 1979 ble fartøyet kjøpt av Norsk Veteranskibsklub og slept til Trondheim i 1982. Sangen «Hestmann» av Hans Rotmo stammer fra da hun lå til kai i Nedre Elvehavn. I Trondheim ble hun satt i dokk hos TMV, senere også i Hommelvik. Restaureringsarbeidet ble igangsatt i 1983 og frem til 1987 ble det gjennomført et «møllposeprosjekt» for å sikre båten og stoppe forfallet. Skroget ble sandblåst og malt utvendig og delvis innvendig. Det ble bygget tett tak over hele båten. Konservering i maskinrom og innredning ble påbegynt. Mangel på økonomiske midler gjorde at arbeidet i Trondheim ikke kom lengre enn til å begrense ytterligere forfall. I 1992 ble DS «Hestmanden» slept til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. I forbindelse med 50-års jubileet for frigjøringen i 1995 bevilget Stortinget 5 millioner til restaureringen av fartøyet, under forutsetning av at skipet skulle være et seilende krigsminnesmerke over krigsseilerne. I 1996 ble DS «Hestmanden» erklært verneverdig av riksantikvaren, og 26. april samme år ble hun overtatt av Stiftelsen Hestmanden. Målsettingen var å restaurere skipet til 1947-stand etter antikvariske retningslinjer og å tilrettelegge for besøkende.
I 2002 var skroget ferdig restaurert, og arbeidet ble konsentrert om maskinrom, dekk og overbygg. Trearbeidet ble utført i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter. I 2007 ble det museale ansvaret overtatt av Vest-Agder-muséet. Restaureringsarbeidet viste seg å bli dyrere og mer tidkrevende enn forutsett. Arbeidet stoppet opp i slutten av 2008 i påvente av revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette ble lagt fram 16. mai 2009, men inneholdt ikke bevilgninger til å fortsette restaureringsarbeidet. I slutten av 2009 ble tre verne-alternativer vurdert: seilende skip, fast oppankret ved kai, eller satt på land i eget vernebygg.
23. september 2011 ble «Hestmanden» sjøsatt etter å blitt ferdig restaurert ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Skipet er malt i grå kamuflasjefarge. Skipet skal ligge forankret som museumsskip foran Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. 22. november 2011 ble skipet døpt på nytt av gudmor Kathrine Høvding, i nærvær av H.M. Kong Harald og 240 krigsseilere fra andre verdenskrig.
Skipet.
DS «Hestmanden» er bygd som baklader – det vil si med overbygg og maskinrom plassert akter. Skroget er bygd av klinkede stålplater, og dekket er av tre. Lengde mellom stevner er 185 fot. Ved levering var tonnasjen 979 bruttoregistertonn, og lasteevnen var 1 260 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en Laxevaag trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 550 ihk (indikerte hestekrefter). Kjelen var en kullfyrt skottekjele med tre fyrganger. DS «Hestmanden» hadde passasjerkapasitet på 100.
På 1920-tallet fikk skipet påbygd toppbro, og senere også innebyggede brovinger. I 1930-årene ble lastebommene oppgradert med blant annet en tungløftbom som alene kunne løfte 10 tonn. Dette gjorde at skipet kunne losse og laste tyngre kolli i havner med liten krankapasitet. I 1946–1947 ble «Hestmanden» oppgradert og modernisert ved Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Kjelen ble konvertert fra kullfyring til oljefyring, noe som gjorde at mannskapslugarene forut kunne flyttes akter der kullbaksene tidligere hadde vært. Broen ble innredet til kapteinslugar, salong og to passasjerlugarer, og nytt styrhus ble bygget oppå. Skipet ble ommålt til 755 bruttoregistertonn med tonnasjeluke.


Kiowa County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Kiowa County er markert med rødt
Kiowa County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Washita County i nord, Caddo County i øst, Comanche County i sørøst, Tillman County i sør, Jackson County i sørvest og mot Greer County i vest.
Kiowa Countys totale areal er 2 669 km² hvorav 42 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 227 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hobart som også er fylkets største by.


Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.
Bygningen er tegnet av Renzo Piano.
Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst er et privat kunstmuseum i Oslo. Museet åpnet i oktober 1993, og er finansiert av etterkommere etter skipsreder Thomas Fearnley gjennom to allmennyttige stiftelser (som ble fusjonert til en stiftelse i 1995). Thomas Fearnley var sønn av den romantiske maleren Thomas Fearnley.
Astrup Fearnley Museet viser skiftende utstillinger av norsk og internasjonal kunst, og har siden starten befestet seg som en viktig formidler av samtidskunst. Museet disponerer en betydelig samling norsk og internasjonal kunst, med arbeider av bl.a. Francis Bacon, Andy Warhol, Anselm Kiefer, Gerhard Richter, Bruce Nauman, Cindy Sherman og Damien Hirst.
Museet vakte oppsikt i kunstverdenen i 2002, da det kjøpte den amerikanske kunstneren Jeff Koons' monumentale porselensskulptur "Michael Jackson and Bubbles" på auksjon i New York til over 51 millioner kroner.
Flytting i 2012.
Den opprinnelige bygningen fra 1993 var tegnet av LPO arkitekter.
Museet flyttet i 2012 til Tjuvholmen i en ny bygning tegnet av Renzo Piano. Det nye museet ble åpnet 27. september 2012 av dronning Sonja. Det består av to bygninger for både den permanente utstillingen og skiftende utstillinger.
Større og mer moderne utstillingsområder vil gi museet anledning til å utvide sine midlertidige utstillinger. Tilsammen vil Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst ha rundt m² til disposisjon. Museumsbygningen er plassert i en skulpturpark og også er tegnet av Piano.


Hendrik Verwoerd.
Hendrik Frensch Verwoerd (født 8. september 1901 i Amsterdam, Nederland, død 6. september 1966 i Cape Town, Sør-Afrika) var en sørafrikansk politiker og hovedarkitekten bak apartheid. Han var Sør-Afrikas statsminister fra 1958 frem til sin død.
Verwoerds politiske visjon var at alle rasegrupper i det sørlige Afrika skulle leve separat i ulike stater (bantustaner). Med dette prøvde han å dempe den uttalte rasistiske retorikken fra sine forgjengere, som hadde sagt rett ut at de svarte var underlegne de hvite. Den nye retorikken lød at de svarte skulle behandles ikke som underlegne, men som annerledes. Det rasistiske momentet ble imidlertid forsterket i praksis, da fokuset på annerledesheten ble forsøkt vitenskapelig-gjort, og kløften mellom hvite og svarte ble gjort bredere og mer sofistikert. Dessuten innebar apartheid at de svarte ble sittende igjen med den dårligste jorden, de dårligst betalte og hardeste jobbene, dårligst helsevesen og utdanning, og en svært lav rettssikkerhet. Jordfordelingen mellom det hvite Sør-Afrika og de forskjellige bantustanene er et godt eksempel på dette, da bantustanene som skulle huse den svarte majoriteten rommet kun 13% av Sør-Afrikas areal.
I 1966 ble Verwoerd myrdet av en medarbeider i parlamentet, Dimitri Tsafendas, som senere ble erklært sinnssyk.


Greer County.
__NOTOC__
Greer County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Beckham County i nord, Kiowa County i øst, Jackson County i sør og mot Harmon County i vest.
Greer Countys totale areal er km² hvorav 11 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mangum som også er fylkets største by.


Rhapsody of Fire.
Rhapsody of Fire er et italiensk power metal-band, som ble stiftet i 1994 under navnet Thundercross. I 1995 skiftet de navn til Rhapsody, før de skiftet navn til Rhapsody of Fire i 2006.
Musikalsk Karriere.
I 1997 ga Rhapsody of Fire ut sitt debutalbum, ”Legendary Tales” under navnet Rhapsody. Grunnleggerne av bandet, Luca Turilli og Alex Staropoli lagde en episk ny ”sound” med dette første albumet. De blandet inn klassisk musikk, Barokk og heavy metal inn til en ny sub-sjanger nå kjent som ”Hollywood metal”, eller ”Film Score Metal” på grunn av dens likhet med filmmusikk. Den klassiske inspirasjonen kommer fra komponister som Vivaldi, Bach og Paganini. Bandet viser også power metal og fantasy beslektning.
I årene som fulgte utviklet Turilli, Staropoli og deres nyanskafne vokalist, Fabio Lione denne nye ”sounden” med deres album, ”Symphony of the Enchanted Lands” (1998), ”Dawn of Victory” (2002), ”Rain of a thousand flames” (2001), og ”Power of the Dragonflame”. De skrev låter som ”Emerald Sword” som slekter på Russisk folklore og har Keltiske stilelementer. Med dette lagde de ”The Emerald Sword Saga”.
Turilli er bandets lyriker og hovedgitarist. Hans lyrikk refererer ofte til mystisk lore fra middelalderen og dens tid heroiske dyder, der han setter fokus på den evige kampen mellom det gode og det onde. ”Ondskap kan bli funnet overalt,” sier Turilli. ”men den vil aldri vinne så lenge det finnes nok gode mennesker som vil sloss mot den.”
Fra Dawn of Victory til Power of the Dragonflame, så er trommene på Rhapsodys album spilt av ”Thunderforce”. Det har lenge vært omdiskutert om ”Thunderforce” faktisk var en trommemaskin, eller om det er et psevdonym på en trommeslager som ikke kunne navngis på grunn av juridiske grunner. Alex Holzwarth, som før hadde spilt trommer for Rhapsody på scenen, ble listet som et av bandets originale medlemmer på disse utgivelsene. Holzwarth har spilt trommer i studio siden The Dark Secret.
Christopher Lee har samarbeidet med Rhapsody of Fire flere ganger. Den første gangen var på albumet ”, der han spilte rollen som ”The Wizard King”. ”Symphony of the Enchanted Lands II: The Dark Secret” var del to i ”The Emerald Sword Saga”, og ble sluppet i 2004.
Bandet produserte en ny single CD i 2005 kalt ”The Magic of the Wizard’s Dream”, med to ny versjoner av ”The Magic of the Wizard’s Dream”, en av de mer populære sangene fra albumet ””. På denne singelen lot de Lee synge sammen med Lione, fordi Lee følte at hans rolle som ”Wizard King” ikke var så god som den kunne være, fordi Lee ikke hadde bidratt med sin stemme. Sangen ble laget på ny til fire forskjellige språk: engelsk, tysk, italiensk og fransk. De inkluderte også den originale versjonen av sangen med en duett (på engelsk), og en orkesterversjon av sangen. Med dette ble også Rhapsody of Fires tredje musikkvideo laget. Bandet slapp også to helt nye sanger på dette albumet, ”Autumn Twilight” og ”Lo Specchio D’Argento”(sølvspeilet). Singelen ble sluppet den 29ende mars 2005.
For øyeblikket har bandet satt utgivelsesdato for deres nye album, ”Triumph or Agony”. Utgivelsesdatoen er 25. September i Europa.
Navneskifte.
"The band members consider this a great new start, reflecting the emboldened and increasingly grandiose direction that their music has taken. "The power of the dragonflame will burn brighter than ever before," says guitarist/songwriter Luca Turilli. Keyboardist/songwriter Alex Staropoli adds, "The name Rhapsody Of Fire better represents the energy that has always been present in this band and its music."


Cotton County.
Cotton County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Comanche County i nord, Stephens County og Jefferson County i øst og mot Tillman County i vest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Cotton Countys totale areal er 1 663 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 614 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Walters som også er fylkets største by.


General Dynamics M60A1 Armored Vehicle Launched Bridge.
M60A1 Armored Vehicle Launched Bridge (AVLB) er en amerikansk pansret brolegger bygget på chassiset til stridsvognen M60 Patton, bygget av General Dynamics. Den kan legge en 19,2 meter (60 fot) bro i militær bruklasse 60. Det amerikanske marinekorpset tok den i bruk i februar 1987.
Historie.
M60A1 AVLB er utviklet fra den tidligere M48 AVLB tatt fram på 1950-tallet. M48 Patton, som det kjøretøyet brukte chassiset til, ble tatt ut av produksjon i 1959, og etter det ble M60-chassis benyttet. Noen M60 AVBL ble bygget fra bunnen av, men de fleste i tjeneste med den amerikanske hæren ble konvertert fra gamle M48 AVLB.
Kjøretøyet er eller har vært i tjeneste med Israel, Pakistan, Singapore, Spania, Tyskland og USA.
Teknisk.
Vogna har et mannskap på to: Vognføreren sitter foran i skroget, med vognkommandøren bak.
Brua er konstruert av aluminium og er hengslet på midten. Under transport ligger den foldet sammen oppå kjøretøyet. Når en hindring skal krysses, stoppes kjøretøyet og brua bringes opp i horisontal stilling ved hjelp av hydraulikk. Da åpnes den, ut over hindringen, og senkes ned. Brua kobles da løs fra kjøretøyet, som trekker seg tilbake. Å legge ut brua tar omtrent tre minutter, mens å hente den igjen tar mellom 10 og 60 minutter, alt etter forholdene på stedet. Den kan plukkes opp fra begge sider. Brua er 19,2 meter lang, og kan brukes over spenn på 18,3 meter, og kan bære kjøretøyer med vekt opp til 54,4 tonn. Bredden på brua er 3,99 meter, hvorav vegbanen er på 3,81 meter. Den er 94 cm høy da den er foldet ut. I seg selv veier den 13,3 tonn.
Motoren er en Continental AVDS-1790-2A eller 2D 12-sylindret dieselmotor som gir 750 hk ved 2400 omdreininger/minuttet. Girkassen er av type CD-850-6A med to gir framover og ett bakover.
Det amerikanske marinekorpset oppgir stykkprisen til å være USD 749.000,-.


Jefferson County (Oklahoma).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sør i staten og det grenser mot Stephens County i nord, Carter County i nordøst, Love County i øst og mot Cotton County i vest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Jefferson Countys totale areal er km² hvorav 39 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waurika som også er fylkets største by. Fylket har fått sitt navn etter USAs tredje president Thomas Jefferson.


Sovjetunionens riksvåpen.
Sovjetunionens riksvåpen ble tatt i bruk i 1923 og var med mindre variasjoner i bruk som riksvåpen til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Riksvåpenet er et statskjennetegn som kan kalles et «statsemblem», fordi det ikke følger de tradisjonelle heraldiske regler. Denne typen offentlige kjennetegn finnes i flere land og blir til dels også betegnet som "kommunistisk heraldikk".
«Sovjetunionens statsemblem framstiller en sigd og en hammer på en jordklode innhyllet i solstråler og innrammet av kornaks, med inskripsjonen "Arbeidere i alle land, foren dere!" på seks språk: russisk, ukrainsk, hviterussisk, georgisk, armensk, og tatartyrkisk. Øverst i emblemet er det en femtakket stjerne.»
Ved en ny grunnlov i 1936, var unionen blitt utvidet til elleve stater. Våpenet fikk da elleve bånd, med innskrift de opprinnelige seks språkene pluss aserbajdsjansk, usbekisk, tadsjikisk, kasakhisk og kirgisisk. I 1940 ble antallet stater økt til 16, mens riksvåpenet ble ikke endret før 1946. Da ble det lagt til fem bånd med henholdsvis estisk, latvisk, litauisk, moldovsk og finsk. Det sekstende båndet med finsk tekst ble fjernet igjen 1956, da Karelsk-finske SSR ble gjeninnlemmet i russisk SSR.
Forbilde.
Sovjetunionens statsemblem ble forbilde for emblemene til de fleste kommunistiske stater som ble opprettet i tiden etter annen verdenskrig. De har et sentralt motiv med et nasjonalt eller politisk symbol, omkranset av to sammenbundne kornnek eller grener som symbol for landbruk, seier, fred eller annet. I tillegg til de kommunistiske statene innførte republikken Italia et statskjennetegn av samme type da kongedømmet ble avskaffet. Også i vanlige heraldiske våpen forekommer imidlertid skjold omgitt av en krans av grener, blader, kvister, kornnek og lignende.
Etter at kommunistregimene i Øst-Europa brøt sammen omkring 1990, har alle avskaffet de sovjetinspirerte statssymbolene, og de fleste har gjeninnført tradisjonelle heraldiske riksvåpen, ofte identiske med førkrigstidens. Kongekroner og andre monarkiske symboler har i mange tilfeller fulgt med, selv om ingen av statene har gjenopprettet monarkisk styreform. Også Sovjetunionens viktigste etterfølgerstat Russland, har gjeninnført de heraldiske symbolene fra før 1917, inkludert tsardømmets kroner. Hviterussland innførte etter Sovjetunionens oppløsning et heraldisk riksvåpen (i prinsippet identisk med Litauens), men gikk i 1995 tilbake til sovjettidens statssymbol og flagg.
Laos, Mosambik og Tadsjikistan er eksempler på stater som fremdeles bruker sovjetinspirerte statssymboler.


Love County.
Kart over Oklahoma der Love County er markert med rødt
Love County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sør i staten og det grenser mot Carter County i nord, Marshall County i øst og mot Jefferson County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Love Countys totale areal er 1 378 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 831 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marietta som også er fylkets største by.


Kamelot.
Kamelot er et melodisk power metal-band fra Tampa i Florida.
Biografi.
Bandet ble dannet av gitarist Thomas Youngblood og trommeslager Richard Warner i 1991. Sistnevnte forlot bandet i 1997, og ble erstattet av Casey Grillo. Roy Khan fra Elverum tok over som vokalist da Mark Vanderbilt valgte å forlate bandet i 1997. Glenn Barry forlot så bandet i november 2009, og ble erstattet av Sean Tibbetts som hadde turnert med bandet i nesten tre år mens Barry tok seg av familien. Fabio Lione var vokalist på mesteparten av "Poetry for the Poisoned"-turneen, som vikar for Khan etter han følte seg utbrent på høsten 2010. I april 2011 kom meldingen om at Khan har sluttet i bandet. 22. juni 2012 ble det annonsert at bandets nye vokalist er svensken Tommy Karevik, som også er vokalist i Seventh Wonder, hvor han er med på bandets tre første album.
Kamelot i Norge.
Selv om bandet er fra Tampa i Florida, så har de etterhvert også knyttet seg til Norge. I forkant av innspillingen av både "The Black Halo" og "Ghost Opera" tilbragte bandet en periode på en hytte i Norge for å hente inspirasjon.
11. februar 2006 opptrådte Kamelot for første gang i Norge, nærmere bestemt på Rockefeller i Oslo. Konserten ble filmet med Patric Ullaeus som regissør. Opptaket ble gitt ut som konsert-DVD og konsertalbum. Som gjester hadde Kamelot fått med seg blant annet Simone Simons (Epica). I forkant av konserten ble Roy Khan og Thomas Youngblood intervjuet på Topp 20.


Iced Earth.
Iced Earth er et amerikansk power metal-band som kombinerer innflytelser fra power metal, thrash metal og progressiv metal.
Historie.
Iced Earth ble dannet under navnet Purgatory av låtskriver og rytmegitarist Jon Schaffer i Florida i 1985. Han er det eneste medlemmet som har vært med siden begynnelsen, og et fåtall av musikerne har vært med i mer enn noen få år, med en ny oppstilling på hvert eneste studioalbum.
Etter et par år med navnet Purgatory skiftet de navn til Iced Earth. Før Iced Earth skulle spille inn sitt andre studioalbum i 1991, ba Jon Schaffer vokalisten Gene Adam trene stemmen sin for å kunne håndtere vokalen på det kommende albumet bedre. Da Adam nektet, ble han erstattet med John Greely.
John Greely mente at siden han var vokalisten og frontfiguren i bandet burde han også få mest penger, og under en Europa-turné med Blind Guardian i 1992 kom han med rasistiske bemerkninger på scenen. Schaffer tok han med til konsentrasjonsleir for å vise ham hvor ille jødene hadde det under andre verdenskrig, men istedenfor å vise medlidenhet gjorde han narr av en jødisk mann som ba. Straks Europa-turneen var over, ble Greely sparket fra bandet.
Deres neste vokalist Matt Barlow, skulle imidlertid vise å være et langtidsmedlem. I perioden 1994 til 2003 var han vokalist på samtlige fire studioalbum som ble gitt ut. Han forlot Iced Earth i 2003 for å bli politibetjent ved sikkerhetsdepartementet i Georgetown. Barlow hadde gått lei av å bare spille i et band og ønsket å forfølge et ønske om å jobbe i politiet.
Samme år forlot Tim «Ripper» Owens Judas Priest da Rob Halford returnerte. Tim Owens ble så det nye faste medlemmet av Iced Earth og i 2004 ga de ut albumet "The Glorious Burden". Iced Earth jobber for tiden med deres to neste studioalbum. "Framing Armageddon (Something Wicked Part 1)", er ventet å komme i september 2007 og Something Wicked Part 2 (med arbeidstittelen "Revelation Abomination") er ventet å komme våren 2008.
13. april 2007 gjorde det tyske rocke-bladet "Rock Hard" det kjent at eks-vokalist Matt Barlow hadde returnert til heavy metal-verden i det dansk-amerikanske power metal-bandet Pyramaze.
Iced Earth startet sin Something Wicked European Tour 2007 på Sweden Rock i juni, og 22. oktober spilte Iced Earth på Rockefeller i Oslo med Turisas.
I desember 2007 returnerte Matt Barlow, og Tim «Ripper» Owens var nødt til å forlate Iced Earth. Kort tid etter at dette ble kjent ble bassisten Dennis Hayes fjernet fra bandbiografien, noe som kan bety at bandet har funnet eller skal finne en ny bassist.
Musikken.
Musikken til Iced Earth blir ofte beskrevet som Iron Maiden kombinert med 80-tallets thrash metal.
Tekstene til Iced Earth handler ofte om temaer som historie og teologi, fantasy, hevn og lidelse. Tre av deres studioalbum har vært konseptalbum. Night of the Stormrider tar for seg historien om en mann som blir lurt av religion, og hevner seg på menneskeheten, "The Dark Saga" er basert på tegneserie-figuren Spawn og "Horror Show" er basert på grøsserklassikere. "The Glorious Burden" er i stor grad basert på historiske hendelser og slag.
"Iced Earth" er kjent for å avslutte cden med et episk stykke, ofte en trilogi. Burnt Offerings avsluttes med den 16 minutter lange Dante's Inferno, som henter inspirasjon fra den guddommelige komedie. The Dark Saga, Something Wicked This Way Comes og The Glorious Burden avsluttes alle med en trilogi. Den mest markante av disse er Gettysburg-trilogien på The Glorious Burden som varer i 31 minutter. Sangene tar for seg en dag i slaget ved Gettysburg hver, og bandet hadde leid inn et helt orkester og trommekorps til opptakene.


Søyr.
Søyr (etablert 1976 i Trondheim) er en norsk musikkgruppe, fra starten ledet av
trompetisten Torgrim Sollid. Søyr var fra starten inspirert
av folkemusikk fra Stor-Elvdal (bl.a. Ole Mørk Sandvik) og utga "Søyr" (MAI 7705, 1977) og "Cierny Peter" (1983), samt fremførte på Kongsberg Jazzfestival 1977. Bandet er fremdeles aktivt, og var blant annet på turné i Sør-Afrika sommeren 2004.
Original besetning.
Bandet flyttet (med leder Sollid) til Oslo og antok en mer avantgarde stil,
med storband-tilsnitt. «Nye Søyr» ga ut komposisjoner av Vidar Johansen, Rune Klakegg, Torgrim Sollid, Rob Waring og Jon Balke på platen
"Vectors" (Hot Club Records, 1988) med
"Med kjøtt og kjærlighet" (1997) med poesi av
Niels Fredrik Dahl og Torgeir Rebolledo Pedersen,
Fristaten «Søyr» ble etablert på Moldejazz 1997.


Liste over panserbiler.
Liste over panserbiler, fordelt etter produksjonsland. Kjøretøyer som er samarbeid mellom flere nasjoner dukker opp flere ganger.
Se også.
Panserbiler


Association of Southeast Asian Nations.
Association of Southeast Asian Nations (ASEAN), er en økonomisk og politisk sammenslutning av sydøstasiatiske nasjoner, som ble grunnlagt i 1967 av Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand. Stiftelsesmøtet ble holdt i i Bangkok, Thailand. ASEAN har til formål å styrke den økonomiske, sosiale, og kulturelle utvikling i, og mellom, medlemslandene. (Forbundet har ingen overnasjonal utøvende myndighet, slik EU har, tildels.)
ASEAN dekker et areal på 4,46 million km², som er 3% av jordas landareal, og har en befolkning på ca 600 millioner mennesker, som er 8,8% av verdens befolkning. I 2010 hadde det samlede nominelle BNP vokst til 1,8 billioner USD. Hvis ASEAN hadde vært en enkelt enhet ville det rangere som den niende største økonomien i verden.
Historie.
Forløperen for ASEAN var en organisasjon kalt Association of Southeast Asia, vanligvis forkortet ASA, som bestod av Filippinene, Malaysia og Thailand. ASA ble grunnlagt i 1961. ASEAN tok over denne organisasjonens rolle da det ble grunnlagt den 8. august 1967. Utenriksministre fra fem land — Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand — møttes da i det thailandske utenriksdepartementet i Bangkok og signerte ASEAN-deklarasjonen, bedre kjent som Bangkokdeklarasjonen. De fem utenriksministrene — Adam Malik fra Indonesia, Narciso Ramos fra Filippinene, Abdul Razak fra Malaysia, S. Rajaratnam fra Singapore, og Thanat Khoman fra Thailand — blir ansett for å være organisasjonens grunnleggere.
Bakgrunnen for ASEANs dannelse var et ønske om å skape et stabilt ytre miljø slik at medlemslandenes styrende elite kunne konsentrere seg om å skape en nasjonal identitet. Redselen for kommunismen, redusert tillit og tilltro til eksterne makter på 1960-tallet, og streben etter nasjonal økonomisk utvikling var viktige faktorer. Indonesia hadde dessuten ambisjoner om å utvikle seg til å bli en regional stormakt gjennom regionalt samarbeid, mens Malaysia og Singapore håpet på å begrense Indonesia gjennom å binde dem i et utvidet samarbeid. I motsetning til Den europeiske union (EU) ble ASEAN designet for å tjene nasjonalisme.
I 1976 fikk den melanesiske staten Papua Ny Guinea observatørstatus. På 1970-tallet satset organisasjonen på et program basert på økonomisk samarbeid, etter et toppmøte i Bali 1976. Dette brøt sammen midt på 1980-tallet, og ble ikke gjenopprettet før det thailandske forslaget om regionale frihandelsområder i 1991. Blokken vokste når Brunei Darussalam ble det sjette medlemmet etter at de ble med den 8. januar 1984, knapt en uke etter at landet ble selvstendig.
Den 28. juli 1995 ble Vietnam ASEANs sjuende medlem. Laos og Burma ble med to år senere den 23. juli 1997. Kambodsja skulle ha blitt med samtidig som Laos og Burma, men ble forhindret på grunn av landets interne politiske kamp. Landet ble til slutt med den 30. april 1999, etter at forholdene hadde stabilisert seg.
Frihandelsavtale.
AFTA-avtalen (ASEAN Free Trade Area) er ASEAN-landenes frihandelsavtale. Da den ble signert 28. januar 1992 i Singapore omfattet den seks land, i dag er den utvidet til å gjelde ti land.For de fire siste landene var signering av AFTA-avtalen en forutsetning for å bli med i ASEAN.
Kina og ASEAN har inngått en frihandelsavtale.
Atomvåpenfri sone.
SEANWFZ-avtalen, også kjent som Bangkok-avtalen, har som intensjon at Sørøst-Asia skal forbli en region som er fri for kjernevåpen. Avtalen ble underskrevet av alle nåværende ASEAN-medlemmene 15. desember 1995, og trådte i kraft i 1997.
Toppmøter.
ASEANs statsoverhoder på toppmøtet i Vietnam 2010
Plakat som ønsker velkommen til toppmøtet i Jakarta 2011


Marshall County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Marshall County er markert med rødt
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sør i staten og det grenser mot Johnston County i nord, Bryan County i øst, Love County i vest og Carter County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Marshall Countys totale areal er 1 106 km² hvorav 145 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 184 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Madill som også er fylkets største by.


Bryan County (Oklahoma).
Bryan County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sør i staten og det grenser mot Atoka County i nord, Choctaw County i øst, Marshall County i vest og mot Johnston County i nordøst. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Bryan Countys totale areal er 2 443 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 534 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Durant som også er fylkets største by.


Choctaw County (Oklahoma).
Choctaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Pushmataha County i nord, McCurtain County i øst, Bryan County i vest og mot Atoka County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Texas i sør.
Choctaw Countys totale areal er km² hvorav 69 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hugo som også er fylkets største by.


Astrid Kvalbein.
Astrid Kvalbein (født 13. oktober 1971 i Oslo) er en norsk sanger (sopran), musikkpedagog og journalist.
Hun er utdannet ved Norges musikkhøgskole i 1998 med hovedfagsoppgaven "Spaltelangs med samtidsmusikken" om pressedekningen av Ultimafestivalen, og har vært med i samtidsmusikk-gruppene Søyr, «vonDrei» (med Solveig Slettahjell og Ellen Aagaard), samt asamisimasa. Videre har Kvalbein vært tilknyttet Det Norske Solistkor, og samarbeider for tiden med Gjertrud Pedersen (klarinett) i duo Parula.
Kvalbein er med i Norsk Kritikerlag og kjent som habil nynorsk-bruker, har virket som musikkanmelder i VG og Dagsavisen og vært redaktør for det pedagogiske tidsskriftet Arabesk. Hun er forfatter av biografien "I og med musikken" om Leif Ove Andsnes (Samlaget, 2005). Hun er mottaker av Oslo bys kulturstipend 2006 og fra samme år ansatt ved Norges musikkhøgskole med et doktorgradsprosjekt om komponisten og kritikeren Pauline Hall. I tillegg er hun frilanser, bl.a. kritiker i Aftenposten.
Hun er datter av teologiprofessor Hans Kvalbein ved MF.


McCurtain County.
Kart over Oklahoma der McCurtain County er markert med rødt
McCurtain County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Le Flore County i nord, Choctaw County i vest og mot Pushmataha County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Texas i sør og Arkansas i øst.
McCurtain Countys totale areal er 4 924 km² hvorav 127 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 402 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Idabel.


Nina Persson.
Nina Persson (født Nina Elisabet Persson den 6. september 1974 i Örebro i Sverige) er vokalist i det svenske bandet The Cardigans. Hun har også arbeidet som soloartist, og har gitt ut et album som «A Camp», samt at hun har opptrådt på hyllestalbumet til Serge Gainsbourg ("Monsieur Gainsbourg Revisited").
Persson er gift med den amerikanske komponisten og musikeren Nathan Larson. Hun sang teksten til noen av sangene hans på lydsporet til Todd Solondz' film "Palindromes", og den australske filmen "Little Fish".
Persson gjorde sin skuespillerdebut i filmen "Om Gud Vill" som hadde svensk premiere i februar 2006.
Eksterne lenker.
Persson, Nina
Persson, Nina
Persson, Nina


Le Flore County.
Le Flore County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og det grenser mot Sequoyah County i nord, McCurtain County i sør Pushmataha County i sørvest, Latimer County i vest og mot Haskell County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Arkansas i øst.
Le Flore Countys totale areal er 4 165 km² hvorav 58 km² er vann. I 2006 hadde fylket 50 79 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Idabel.


Blind Guardian.
Blind Guardian er et speed/power metal-band fra Tyskland. Bandet startet rund midten av 1980-tallet, og gikk da under navnet "Lucifer's Heritage". Fra starten av var Blind Guardian inspirert av fantasistykker og fortellinger som "Ringenes Herre", og tradisjonelle legender og eventyr. Blind Guardians musikk kan kalles klassisk power metal; Assault-gitarer og doble basstrommer i 1/16 takt, men har også et særpreg med sin "episke" musikkstil som drives fram hovedsakelig av Hansi Kürschs mektige vokal og André Olbrichs komposisjoner. I de siste årene har Blind Guardian gjennomgått visse forandringer og musikken har drevet mer i retning av det symfoniske, som man kan se av albumene "Nightfall in Middle-Earth", "A Night at the Opera" og "A Twist in the Myth". Deler av Blind Guardians fanskare har mislikt denne kursendringen, mens kritikerne og majoriteten av fansen er godt fornøyd med forandringen.
Sammen med Jon Schaffer (leder og grunnleggeren av Iced Earth) har bandsangeren fra Blind Guardian, Hansi Kürsch, gått sammen om et prosjekt kalt Demons & Wizards.


Sequoyah County.
Sequoyah County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Cherokee County og Adair County i nord, Le Flore County i sør Haskell County i sørvest og Muskogee County i vest. Det har også grense mot delstaten Arkansas i øst.
Sequoyah Countys totale areal er 1 852 km² hvorav 106 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 972 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sallisaw.


Om Gud vill.
"Om Gud vill" er en svensk dramafilm fra 2006. Filmen er regissert av Amir Chamdin og Erik Eger. Nina Persson debuterte som skuespiller med hovedrollen i denne filmen.
Handling.
Det er sommeren 1975 og hetebølge i Stockholm. På dagtid arbeider Juan med å pakke frukt ved markedsbodene i byen sammen med broren, som han også bor sammen med. På kveldene setter han i gang med sin andre jobb som vasker ved en hurtigmatkjede. Hans kone kommer til Stockholm om syv dager og da må alt være perfekt. Mangelen på søvn og den enorme varmen gjør at ensomheten hans kommer mer til syne. Tidlig hver morgen er plassen hans ved busstoppet opptatt av en vakker kvinne, Juli. Etter noen tilfeldige møter blir det daglige møtet med Juli dagens høydepunkt, og det viktigste som skjer i Juans liv. Om Gud vil, kan fantasier bli virkelighet.


Amir Chamdin.
Amir Chamdin (født 4. juni 1974) er vokalist i det svenske hip-hopbandet Infinite Mass, og regissør av musikkvideoer, reklamefilmer og en spillefilm. I 2004 fikk han en Grammis for årets musikkvideo for The Cardigans' video «You're The Storm». Han debuterte i 2006 som regissør av en spillefilm med filmen "Om Gud Vill", der Nina Persson hadde hovedrollen.
Den 12. november 2010 hadde Chamdins film, "Cornelis", med Hans-Erik Dyvik Husby i hovedrollen, première i Norge og Sverige. Filmen omhandler livet til den svenske trubaduren Cornelis Vreeswijk.
Chamdin, Amir
Chamdin, Amir
Chamdin, Amir


Adair County (Oklahoma).
Adair County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Delaware County i nord, Sequoyah County i sør og mot Cherokee County i vest. Det har også grense mot delstaten Arkansas i øst.
Adair Countys totale areal er km² hvorav 4 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stilwell. Fylket har fått sitt navn etter Adair-familien.


Los Teques.
Los Teques er hovedstaden i delstaten Miranda i Venezuela.
Byen ble grunnlagt i 1703. I 2001 hadde den ca. 140 000 innbyggere.


Spisskummen.
Spisskummen eller Spisskarve ("Cuminum cyminum"), krydder, brukes ofte i asiatisk, arabisk og meksikansk matlaging. Den inngår i krydderblandninger som curry, Tacokrydder og garam masala.
Tørket spisskummen kan brukes både malt, som er vanligst, og som hele frø. Smaken er sterk, pirrende og litt besk. Ved bruk av hele frø frigjøres smaken bedre hvis de freses opp lett i en panne først.
Spisskummen, hele frø og malt.
Forveksling av kummin og karve.
Karve = kummin. Spisskummen = spisskarve = cumin (Her skjer ofte forvekslingen).
Karve og kummin er det samme. Navnet er carum carvi på latin (kümmel på tysk, caraway på engelsk, kummin på svensk, kommen på dansk, siya jeera på indisk).
Spisskarve og spisskummen er det samme. Navnet er cuminum cyminum på latin (kreuzkümmel på tysk, roman caraway eller cumin på engelsk, spiskummin på svensk, spidskommen på dansk, jeera på indisk).
Krydderfrøene ligner utseendemessig, og kan forveksles. Oversettere av kokebøker og matjournalister har bidratt til å forvirre. Spisskummen er hyppig brukt over hele India i all slags retter, og introdusert i vesten sammen med interessen for eksotisk mat, her i Norge er den best kjent som krydder i nøkkelost. Kummen brukes også i flere krydderblandinger for taco. Kjenner man duft og smak, er det vanskelig å ta feil mot karven, som vi bl.a. kjenner fra akevitt og surkål.
Kilde: Navn på grønnsaker og krydderplanter fra Statens fagtjeneste for landbruket


Cherokee County (Oklahoma).
Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Delaware County i nord, Adair County i øst, Sequoyah County i sør, Muskogee County i sørvest, Wagoner County i vest og mot Mayes County i nordvest.
Cherokee Countys totale areal er 2 011 km² hvorav 66 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 521 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tahlequah.


Seiche.
En seiche (uttales /ˈseɪʃ/ eller /sɛʃ/) er en stående bølge i et lukket eller delvis lukket væskereservoar. Seicher og seiche-lignende fenomener er observert i innsjøer, dammer, fjorder og havområder.
Begrepet ble første gang framført i vitenskapelig sammenheng av den sveitsiske hydrologen François-Alphonse Forel i 1890. Han hadde observert virkningen i Genfersjøen. Ordet kommer fra et sveitsisk-fransk dialektord som betyr «å svinge fram og tilbake». Dette hadde visstnok lenge vært brukt i området når det var snakk om svinginger i alpesjøene.
Årsaker og beskrivelse.
En stående bølge (i rødt) vist som en sum av to bølgetog i motsatt retning (grønn og blå)
Seicher er ofte usynlig sett fra overflaten. Folk i båt behøver ikke å merke at en seiche opptrer på grunn av de ekstremt lange bølgelengdene. Bølgen blir satt opp som resonans i vannmassene etter en forstyrrelse fra en eller flere ytre årsaker, som oftest meteorologiske (vind eller lufttrykksvariasjoner), seismisk aktivitet eller ved tsunamier.
Tyngdekraften virker alltid til å gjenskape horisontalflaten i en vannmasse, da dette representerer vannets likevektstilstand. Resultatet er vertikale harmoniske bevegelser som utgjør en impuls. Impulsen går i hele reservoarets lengde med en hastighet som avhenger av vannets dybde. Impulsen blir reflektert i enden av reservoaret slik at det oppstår interferens. Gjentatt refleksjon gir stående bølger med en eller flere noder eller bølgeknuter der den vertikale bevegelsen er null. Svingefrekvensen avhenger av reservoarets størrelse, dybde og utforming, og av vanntemperaturen. Innsjøens lengde er et nøyaktig multippel av avstanden mellom nodene.
der "L" er lengden, "d" vannmassens midlere dyp, og "g" tyngdeakselerasjonen. For eksempel ville perioden for en seiche i en vannmasse som er 10 meter dyp og 5 kilometer lang være 1000 sekunder eller omtrent 17 minutter, mens en vannmasse som er 300 km lang (slik som Finskebukta) og litt dypere er en periode nærmere 12 timer.
Høyere ordens svingninger er også obervert.
Seichesobservasjoner.
Seicher har vært observert både i ferskvann og saltvann. Den viktigste betingelsen er at vannmassen er delvis innelukket for at stående bølger skal bli dannet. En regelmessig utforming av bassenget er ikke påkrevet. Selv i havner med svært uregelmessig fasong blir det regelmessig observert svingninger med stabile frekvenser.
Innsjø-seicher.
Små rytmiske seicher er nesten alltid til stede i større innsjøer. Vanligvis er de umerkelige, unntatt i spesielt rolige perioder.
F. eks. Eriesjøen er spesielt utsatt for vinddannede seicher ved at sjøen er grunn og langstrakt. Her kan ekstreme seicher komme opp i fem meter mellom endene av sjøen. Virkningen ligner på stormflo ved kysten, men seiche-effekten er slik at den kan svinge fram og tilbake over sjøen over tid.
Innsjø-seicher kan oppstå raskt: 13. juli 1995 fikk en stor seiche i Øvresjøen (Lake Superior) vannet til å synke og stige igjen med en meter på femten minutter. I Michigansjøen ble åtte fiskere skylt på sjøen og druknet da en tre meter høy seiche traff Chicagos sjøside 26. juni 1954.
Innsjøer i seismisk aktive områder, slik som Lake Tahoe i California/Nevada er betydelig utsatt for seicher. Det er geologiske spor etter at strendene av Lake Tahoe i førhistorisk tid kan ha blitt truffet av seicher og tsunamier så høye som 10 m.
Seicher fra jordskjelv har blitt observert tusener av mil fra skjelvenes episenter. Spesielt svømmebasseng er utsatt for seicher fra jordskjelv, da rystelsene ofte kan treffe egenfrekvensen til små vannmasser. 1994-skjelvet i California fikk svømmebasseng til å skvalpe over i hele sørlige California. Det store skjelvet som traff Alaska i 1964 skapte seicher i svømmebasseng så langt unna som Puerto Rico. Jordskjelvet i Lisboa 1755 skapte seicher i kanaler 3000 km unna, i Skottland og Sverige.
Hav- og fjordseicher.
Nordsjøen har ofte seicher med omkring 36 timers periode.
Større seicher er observert i hav som Adriaterhavet og Østersjøen, med oversvømmelser i henholdsvis Venezia og St. Petersburg. St. Petersburg ligger flatt til, ved munningen av elva Neva. Seicheskapt flom forekommer ofte langs Neva om høsten. Seichene blir satt opp av lavtrykksaktivitet vestfra som trekker store vannmasser inn i Østersjøen. Mens lavtrykkssystemet fortsetter innover land blir det dannet lange lavfrekvente seicher med bølgelengde på flere hundre kilometer i Østersjøen. Når bølgene når den trange og grunne Neva-bukta vokser de i høyde og gir oversvømmelse.
I Fundy-bukta utenfor Canada kan høyden på seicher overstige 15 meter. Dette henger sammen med at buktas egenfrekvens er nær månens halvdøgnlige tidevannsfrekvens. Gabès-bukta i Tunisia har av tilsvarende årsak seicher på opptil 2 meter.
Seicher kan også bli satt opp av en tsunami, et bølgetog satt opp i en vannmasse ved en pulserende eller plutselig forstyrrelse som forskyver vannsøylen vertikalt. I noen tilfeller vil tsunamien danne seicher påvirket av lokale geografiske særegenheter. For eksempel hadde tsunamien som traff Hawaii i 1946 15 minutters intervall mellom bølgefrontene. Egenfrekvensen til Hilo Bay er omkring 30 minutter. Det betyr at annenhver bølge var i fase med bevegelsen i Hilo Bay, og satte opp en seiche i bukta. Slik ble ødeleggelsene i Hilo større enn noe annet sted på Hawaii. Kombinasjonen av tsunami og seiche nådde 14 m, og drepte 159 mennesker. Seiche-bølgene kan fortsette flere dager etter tsunamien.
Undervannsbølger.
Selv om det meste av teknisk litteratur omhandler overflateseicher som lettest blir observert, er seiche-lignende resonante bølger også observert på termoklinen i avgrensede vannmasser. Slike termokline seicher er ofte observert i Loch Ness i Skottland. Noen av de siterte bevisene på eksistensen av Loch Ness-monsteret kan tilbakeføres til overflatevirkningen av undervanns seicher. Siden grenseskiktet typisk opphører et stykke fra land, vil overflatestigningen i sammenheng med termoklin seiche ved enden se ut som om vannfalten løfter seg rett ved bredden. Denne virkningen er foreslått som forklaring på noen de uvanlige fenomenene som er observert.


Wagoner County.
Kart over Oklahoma der Wagoner County er markert med rødt
Wagoner County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Rogers County i nordvest, Mayes County nordøst, Cherokee County i øst, Muskogee County i sør og mot Tulsa County i vest.
Wagoner Countys totale areal er 1 531 km² hvorav 73 km² er vann. I 2000 hadde fylket 57 491 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wagoner.


Muskogee County.
Kart over Oklahoma der Muskogee County er markert med rødt
Muskogee County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Wagoner County i nord, Cherokee County i nordøst, Sequoyah County i øst, Haskell County i sørøst, McIntosh County i sørvest og mot Okmulgee County i vest.
Muskogee Countys totale areal er 2 173 km² hvorav 65 km² er vann. I 2000 hadde fylket 69 451 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Muskogee som også er fylkets største by.


McIntosh County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der McIntosh County er markert med rødt
McIntosh County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Muskogee County i nord og øst, Haskell County i sørøst, Pittsburg County i sør, Hughes County i sørvest, Okfuskee County i vest og mot Okmulgee County i nordvest.
McIntosh Countys totale areal er 1 845 km² hvorav 240 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 456 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eufaula.


Okmulgee County.
Kart over Oklahoma der Okmulgee County er markert med rødt
Okmulgee County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den østlige delen av staten og det grenser mot Tulsa County i nord, Wagoner County i nordøst, Muskogee County i øst, McIntosh County i sørøst, Okfuskee County i sørvest og mot Creek County i nordvest.
Okmulgee Countys totale areal er 1 819 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 685 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Okmulgee.


Cowboy Bebop.
Cowboy Bebop (カウボーイビバップ, Kaubōi Bibappu) er en japansk anime og manga fra 1998. Den handler om en gruppe dusørjegere som flyr i romskipet Bebop. Året er 2071, og mange bor på planeten Mars. Serien er på 26 episoder, og episodene blir kalt "Sessions". Du et er mange referanser til amerikansk kultur i animeen, og jazz står som et sentralt tema – også gjenspeilet i musikken laget til serien av Yoko Kanno.
Serien fikk sitt gjennombrudd via Cartoon Network i USA.
I 2001 slapp Sony Pictures ut filmen "Cowboy Bebop: Knockin' on Heaven's Door" (カウボーイビバップ 天国の扉, Kaubōi Bibappu Tengoku no Tobira), men den er også kjent som "Cowboy Bebop: The Movie". Handlingen for denne filmen er mellom episode 22 og 23.


Bombingen av Verdens Handelssenter i New York.
Bombingen av Verdens Handelssenter i New York hendte 26. februar 1993 og bestod av en bilbombe som ble detonert av islamistiske terrorister i den underjordiske parkeringsgarasjen under det nordre tårnet. Aksjonen førte til seks dødsfall og over 1000 skadde.
Målet med aksjonen var å skade fundamentet til det nordlige tårnet i så stor grad at det ville kollapse over sin likedanne nabobygning.
Bomben eksploderte klokken 12.17 og skapte en trykkbølge som lagde et 30-meters hull gjennom fire lag av betong. Bombens detonasjonshastighet var omkring 4,5 km/s. Cyanidgassen som ble generert antas å ha brent opp i eksplosjonen.
Bomben kuttet bygningenes elektriske tilførsel og telefonlinjene for store deler av nedre Manhattan. Bomben førte også til at røyk kom sigende fra 93. etasje i begge tårn, og tårnenes fire trappelys og nødlys gikk også ut av funksjon. Grunnet strømsvikten ble mesteparten av New Yorks radio- og TV-stasjoner hindret i å sende ut signaler til eteren i nærmere en uke, og i mellomtiden kunne TV-stasjonene bare kringkaste via kabel og satellitt.
Hovedmannen bak aksjonen, Ramzi Yousef, håpet på at røyken skulle holde seg i tårnet for å få oppmerksomhet fra offentligheten ved at folk på innsiden skulle kveles sakte av den dårlige luften. Han regnet også med at tårn 2 skulle kollapse. Materialene som ble brukt for å lage bomben kostet omtrent $129.
Yousef flyktet selv til Pakistan noen timer etter aksjonen. Han ble arrestert 7. februar 1995 i Islamabad etter å ha blitt funnet av et samarbeid mellom den pakistanske etterretning det amerikanske diplomatisikkerhetsbyrået. I rettssalen sa han «Jeg er terrorist; og stolt av det så lenge det er mot den amerikanske regjeringen». Dommeren anbefalte rett etter dette at Yousef skulle sone hele straffen isolert. Det ble senere oppdaget at han også var delaktig i planer om å ta livet av både den daværende Paven og daværende president Bill Clinton. Yousef sitter nå i et høysikkerhetsfengsel i Florence, Colorado der han soner en livstidsstraff uten mulighet for prøveløslatelse.


Logan County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Logan County er markert med rødt
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Garfield County og Noble County i nord, Payne County i nordøst, Lincoln County i øst, Oklahoma County i sør og mot Kingfisher County i vest.
Logan Countys totale areal er 1 940 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 924 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Guthrie.


Sankt Georgs kapell.
Det skoltesamiske ortodokse Sankt Georgs kapell
Sankt Georgs kapell i Neiden i Finnmark er Finnmarks eldste kirkehus og det eldste ortodokse gudshus i landet.
Det er fra 1565 og ble bygd av Trifon. St Georgs kapell er en liten, lav tømmerbygning, kun 10 m². Kapellet er ikke bygget til liturgisk bruk, men nok tenkt som bønnehus og gravkapell. Kapellet har stor religiøs og historisk betydning for skoltene, et finsk-ugrisk folkeslag som tradisjonelt tilhører Den ortodokse kirke. Hver sommer holdes det ortodoks liturgi på stedet.


Kingfisher County.
Kart over Oklahoma der Kingfisher County er markert med rødt
Kingfisher County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Garfield County i nord, Logan County i øst, Canadian County i sør, Blaine County i vest og mot Major County i nordvest.
Kingfisher Countys totale areal er 2 346 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 926 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kingfisher som også er fylkets største.


Skoltesamer.
Skoltesamer, bare skolter eller østsamer, er en østsamisk minoritet bosatt i grensetraktene mellom Russland, Finland og Norge (Neiden). Hovedsakelig er de russisk-ortodokse. De fleste skoltesamene er bosatt i og omkring tettstedene Sevettijärvi, Keväjärvi, Nellim i Enare kommune i Finland, og i Neiden i Sør-Varanger kommune i Norge. Skoltene anses for å være urinnvånere på Kolahalvøya og hører til den østlige gruppen med samer, tatt i betraktning deres språk (skoltesamisk) og tradisjoner. Det finnes anslagsvis 700 skoltesamer, hvorav omkring 400 kan snakke skoltesamisk.
Historie.
Som et resultat av "Tartu-avtalen" mellom Finland og Russland (1920), ble skoltesamenes hjemland delt i to: den vestlige delen, Petsamo, ble en del av Finland og den østre delen ble en del av Sovjetunionen. Grensa ble en trussel for hele skoltfolkets identitet ettersom det ble vanskelig for dem å leve som de tradisjonelt hadde gjort, med reinsdrift, jakt og fiske.
Etter vinterkrigen (1939) mistet Finland sin del av Fiskerhalvøya til Sovjetunionen og etter Den finske fortsettelseskrigen mistet de Petsamo også. Dette resulterte i at de skolterne som bodde i området ble evakuert til Finland.
Skjelett tilbakelevert.
Den norske staten leverte i 2011 tilbake 96 skoltiske skjelett som hadde blitt fjernet fra graver år 1915.
Religion.
St. Trifon av Petsamo konverterte skolterne til kristendommen på 1500-tallet og fortsatt er majoriteten av skolterne medlemmer av Den østlige ortodokse kirke.


Blaine County (Oklahoma).
Blaine County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Major County i nord, Kingfisher County i øst, Canadian County i sørøst, Caddo County i sør, Custer County i sørvest og mot Dewey County i nordvest.
Blaine Countys totale areal er 2 432 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 976 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Watonga som også er fylkets største by.


Studenttinget NTNU.
Studenttinget NTNU (STi) er studentene ved NTNUs øverste politiske organ. Studenttinget NTNU representerer samtlige av NTNUs rundt 20 000 studenter.
Studenttinget NTNU består av 25 representanter valgt fra NTNUs 7 forskjellige fakultet, i tillegg til Leder, Fag- og Forskningspolitisk Nestleder og Organisatorisk Nestleder.
Studenttinget NTNU er medlemslag i Norsk Studentorganisasjon (NSO).


Dewey County (Oklahoma).
Dewey County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i den vestlige delen av staten og det grenser mot Woodward County og Major County i nord, Blaine County i øst, Custer County i sør, Roger Mills County i sørvest og mot Ellis County i nordvest.
Dewey Countys totale areal er 2 611 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 743 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Taloga.


Canadian County.
Canadian County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Kingfisher County i nord, Oklahoma County i øst, Cleveland County i sørøst, Grady County i sør, Caddo County i sørvest og mot Blaine County i nordvest.
Canadian Countys totale areal er 2 344 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 87 697 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen El Reno.
I fylket ligger det gassfyrte Mustang kraftverk.


Samurai Champloo.
Samurai Champloo (Samurai Chanpurū) er en japansk tegnefilmserie, anime, på 26 episoder. Denne serien kom først ut i Japan i 2004, og skaperen av serien er Shinichiro Watanabe. Handlingen er lagt til «Edo-perioden» i Japan. Oversatt ville "Samurai Champloo" bety noe som Samurai remiks. Serien har også blandet inn moderne hipp-hopp-musikk sammen med sverdteknikker som chambara.
Mugen.
Mugen er den store energibomben blant trekløveret. Han er alltid ute etter fart og spenning og er en god kriger. Når det kommer til kamper oppfører han seg som et villdyr. Mugen har utviklet sin egen kampstil som han kaller «Champloo Mix Kenpo» og som går ut på at han kjemper på forskjellige måter avhengig av situasjonen. Mugen ble født på en øy. Han vokste opp stort sett for seg selv, og lærte seg til slutt at man ikke skal stole på alle. Han hater også å tape. Desto sterkere motstanderne hans er desto mer opphisset blir han.
Jin.
Jin kan virke som en anonym og rolig fyr med briller, og ikke en spesielt voldelig, men synet bedrar. Han er en meget god med sverdet og hastigheten er det store særpreget hans. Han har trent med sverd i en dojo helt siden har var liten. Da hans dojo havnet i en ulykke var Jin nødt til å dra.
Fuu.
Fuu er alltid glad og hyggelig og meget voksen til å være 15 år. Hun har hatt mange jobber rundt omkring, men aldri lenge. Grunnen er at hun lenge har lett etter en spesiell samurai som lukter som solsikke. Hun har håpet å finne noen spor etter ham og hvor han kan befinne seg. Hun har også et lite flyveekorn som kjæledyr som faktisk har klart å redde henne fra farer en del ganger.
Handlingen.
Samurai Champloo handler om Fuu, en 15 år gammel jente som har halvdagsjobb på en liten slags tekafé. En dag møter hun den energiske og voldelige krigeren Mugen og den rolige og litt sjenerte samuraien Jin. Mugen og Jin begynner å kjempe mot hverandre inne på kafeen, men blir arrestert etter at de har drept mange av vaktene til en av sjefene i byen. De dømmes til dødsstraff. Fuu klarer å lage en avledningsmanøver under selve henrettelsen slik at Mugen og Jin rømmer. Til gjengjeld vil Fuu at Mugen og Jin skal hjelpe henne med å finne den mystiske og ukjente samuraien. Hun tillater heller ikke at Mugen og Jin sloss mot hverandre under denne reisen.


Oklahoma County.
Kart over Oklahoma der Oklahoma County er markert med rødt
Oklahoma County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Logan County i nord, Lincoln County i øst, Pottawatomie County i sørøst, Cleveland County i sør og mot Canadian County i vest.
Oklahoma Countys totale areal er 1 837 km² hvorav 24 km² er vann. I 2000 hadde fylket 660 448 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oklahoma City som også er fylkets og delstatens største by og den er også delstatens hovedstad.
I fylket ligger også Horseshoe Lake gasskraftverk.


Men at Work.
Men at Work var et australsk rockeband stiftet i 1979 i Melbourne som regnes med i New Wave-genren. Medlemmer i gruppen var Colin Hay (hovedvokalist og gitar), Ron Strykert (gitar), John Rees (bass), Greg Ham (saksofon/fløyte/keyboard), og Jerry Speiser (trommer). De fikk en stor hit i 1982 med låten «Down Under» – en sang som handlet nettopp om Australia. Denne sangen har blitt en uoffisiell nasjonalsang for den yngre delen av Australias befolkning.
Gruppens første album, "Business as Usual", inneholder «Land Down Under» og «Who Can It Be Now?». Sistnevnte ble også en stor hit. Begge disse sangene hadde morsomme musikkvideoer som bidro til albumets popularitet. Gruppens andre album inneholder to store hits, «Overkill» og «It's a Mistake», som ikke ble en like stor suksess som deres første album. I 1995 slapp gruppen sitt siste album, men det ble ingen hit og samme år ble gruppen oppløst.


Laura Trenter.
Laura Gertrud Elisabeth Eriksson Trenter (født 29. mai 1961 i Stockholm) er en svensk forfatter.
Trenter studerte arkeologi og kulturantropologi ved Uppsala universitet. Hun har arbeidet som journalist i Kvällsposten i Malmö. Hennes foreldre er krimforfatterne Stieg Trenter (1914–1967) og Ulla Trenter.
Trenter debuterte i 1994 med billedboken "Pojkarna Puckelbros bilbekymmer". Hun er imidlertid mest kjent for sine kriminalromaner for barn, og er i hjemlandet blitt kalt «barnens deckardrottning». I 2005 var hennes bøker "Dagboken" og "Det lysande ögat" henholdsvis den tredje og andre mest solgte barnebok iSverige, kun slått av J. K. Rowlings "Harry Potter och halvblodsprinsen".
Trenter har også laget reiseguider for barn og multimedia.


Herjingene på Öland.
Herjingene på Öland under Den skånske krigen 1675-1679 var blant de verste herjingstoger under krigen. Herjingene var ledd i en økonomisk krig mot Sverige. Gjennom ødeleggelse av Ölands økonomiske kapasitet basert på agrarøkonomi i en kortvarig okkupasjon som truet den strategiske viktige havnen Kalmar ment danskene å ramme den svenske krigskapasiteten.
Flåteangrepet på Kalmar.
Slaget ved Møn og Slaget ved Køge bukt hadde sikret sjøherredømmet i Østersjøen for den danske-nederlandske flåten under Cornelius Tromp og Niels Juel, nå var tiden inn for å angripe de periferielle deler av Sverige. I senåret 1676 hadde man vært opptatt av å landsette styrker på Skåne og Blekinge for besittelse av viktige holdepunkter så at man kunne nøytralisere Öland og Kalmar som lå utsatt til mellom Skåne og Gotland under dansk kontroll.
Etter sammenstøtet ved Køge bukt som hadde sluttet med et svensk nederlag, besluttet den nye riksadmiral Hans Wachtmeister å føre en vesentlig del av den svenske flåten inn i Kalmarsund mellom Småland og Öland der byen Kalmar ble en viktig base for minst 16 orlogsskip. Det grunngående farvannet med mye undersjøiske skjær, steingrunn og farefulle omgivenheter skapte et tilfluktssted supplert av det sterke festningsartilleriet i Kalmar og derfor ville Wachtmeister, som hadde overtatt som riksadmiral, ha en sjøstyrke der. Men det ment at danskene og nederlenderne ville rettet deres oppmerksomhet mot Öland, som mottiltak ble en skanse reist i Färjestaden på vestsiden og en annen skanse i Kårehamn på østsiden i tillegg til festningen Borgholm. Det var utilstrekkelig på en langstrakt øy med 13 havner og flere steder for landstigning.
Allerede den 9. juli 1677 kom ordren om et angrep på Öland fra København, men det var ikke før under den 20. juli Niels Juel lettet ankre med sin danske del av den allierte flåten. Først den 25. juli lå den forente flåten på 35 orlogsskip og 13 mindre farkoster delt i to danske og en nederlandsk eskadrer ved Bornholm. Den svenske eskadren på 16 skip ved Kalmar var et ettertraktet bytte de allierte håpet å engasjere og erobre så Niels Juel la fram en plan om å lukke av begge ender av Kalmarsund. Der vil den nederlandske eskadren kommet sydfra inn i sundet under admiral Bastiansen for et angrep på den svenske eskadren på deres ankeringsplassen ved Kalmar festning og Grimskär.
I de første dagene av august måtte de allierte erkjente at inngangen til Kalmar ikke var mulig å forsere med rev, klipper og batterier på et ukjent farvann for dem. Selv om nederlenderne og danskene kontrollerte Kalmarsund var det ikke mulig å nærmere seg Kalmar som lå der det er minst avstand mellom Småland og Öland. Svenskene hadde senket småskuter som blokade mot de allierte krigsskipene på vei fra sør og anlagt dessuten en skanse på Varvsholmen. Batteriet i skansen kunne skyte ut i Kalmarsund der de kan forhindret videre bevegelse mot farvannet ved Kalmar by. Eskadren var på en red mellom Grimskär med et batteri og slottet med ekstra beskyttelse på øya Skallö, sikret mot angrep.
8. august ble 2 000 menn landsatt av danskene på nordsiden av Kalmar by ved Jutnabben. Der vant de flere trefninger med svenskene som var kastet tilbake til bymurene etter kampene der forstedene inkludert to herregårder, 150 bygninger og 11 møller ble ødelagt. I tillegg var to andre herregårder vestover brent opp, Kalmar by var nesten omringet av de overlegne danske styrkene. Hæren samlet seg på Spännarebacken mens en budbringer ble sendte inn til Kalmar som overrekket krav om kapitulasjon. Til tross for at den svenske garnisonen bare besto av 450 til 700 soldater, avslo Wachtmeister. Han startet et meget intenst bombardement mot danskene på de nordlige forstedene like etter budbringeren var dratt. Det var et desperat forsøk på bløff, fordi det var lite krutt og ammunisjon tilbake. Men skytningen var overbevisende nok fordi danskene besluttet seg om at motstanden ved et angrep vil være for sterk så all forberedelse for angrep mot byen var oppgitt. Senere trakk danskene seg over til Öland om mindre enn to dager.
Herjingene på Öland.
Den 10. august kom nederlandske soldater på land ved Smedby på sørlige Öland. Allerede i forveien hadde danske styrker gått på land ved Köpingsvik nord for Borgholm der de satt flere gårder og et tettsted i brann under herjing. Samtidig var 4 000 menn kommet på land ved Färgestaden der de inntok skansen ved storm. Nyheten om dette fikk allmuens oppbud som var samlet ved Algutsrums kyrka til å beslutte seg for en tilbaketrekning med deres familier og eiendeler inn i skogene, men noen valgt å ble for videre kamp mot landstigning fra nederlandsk side på sørlige Öland som var stoppet.
I 10. til 18. august herjet spesielt danskene hardt tross svak protest fra nederlenderne på Öland der de svidde av tre fjerdedeler av alle hus, gårder og møller samt bortførte over 2 000 kveg. Det var liten motstand på veien der den lokale befolkningen måtte ga fra seg kontribusjon i form av næring som verdifulle eiendeler mens tvangsrekruttering var gjennomført mot yngre, sjøvante ölanninger. 580 gårder og 5 000 mindre gårder var ødelagt, 3 000 tønner med såkorn, 3 400 får og 500 hester var som kveget ført vekk til skipene og de alliertes forlegningene.
Trefningen ved Borgholm.
Oberst Falkenberg og oberstløytnant Maidell bevoktet festningen på Borgholm med en liten garnison som først var truet av en dansk styrke på flere hundrer opptil «3 500» menn i to leirer mot festningen ved 18. august. De danske orlogsskipene beskjøt festningen mens de danske troppene i leirene forberedert et angrep mot det svenske holdepunktet ved bruk av storm. Men fra uventet hold hadde admiral Wachtmeister kommet over Kalmarsund med 180 kavalerister i hemmelighet, deretter overrasket danskene midt i deres forberedelsene. Mot et tap på en hest og en drepte soldat skal svenskene ha felte 130 danske soldater under kampene der de fordrevet resten av den slagne hæren i panikk mot strendene der båtene lå.
Samtidig hadde en svensk tropp under løytnant Wrangel overrasket en dansk tropp nord på Öland som ble slått under overraskelsesangrepet der 12 var drept, 6 tatt til fange. Etter tilbakeslagene hevnet danskene seg på Smålandskysten gjennom en langstigning hvor de ødelagte tettstedet Skäggenäs samt flere gårder mens strandvakter kom i strid med mindre kystfarende småfarkoster som skjøt etter dem fra sjøsiden.
Etterspillet.
Ved 21. august lettet de siste allierte krigsskipene ankre og dro ut av Kalmarsund, i de seneste dager hadde Tromp besluttet for å bortsende de nederlandske skipene hjemover mens Niels Juel som hadde vendt tilbake til sin base ved Vestergarn i Gotland for egne regning fortsatte sjøtoget for resten av året.
Seks mindre orlogsskip og flere småfarkoster inkludert et par galioter under viseadmiral Peder Morsing gjorde strandhogg mot kysten av Östergötland og nordlige Småland som en del av Juels sjøtoget. Dorhultvik(Oskarshamn) var satt i brann og ved 31. august var Västervik angrepet og brent ned av danskene som fant et nesten ferdig skip på 40 kanoner som ble også ødelagt ved ildpåsettelse. Forsyningsmangel hindret videre herjinger på den svenske kysten for flere uker fram til den 3. oktober hvor Niels Juel måtte forlot Gotland på vei til vinteroppholdet i København. Men ikke før et sist angrep var gjorde av danskene med Niels Juel i spissen på tettstedet Sandholm i Stockholms skjærgård.
Ölanningene opplevde en smertelig og hard hungernød i vinteren 1677 til 1678. De var ikke lenge berørt av de svenske krigsskatter som andre statlige avgifter etter herjingene hadde ødelagt øyas økonomiske ryggraden. Sveriges krigsledelse var for resten av krigen uten økonomisk bidrag fra Öland som var viktig for Kalmar by som måtte forsørges fra andre kanter. Öland var blitt et ødeland økonomisk sett for lang tid framover.


Icy Tower.
Icy Tower er et plattformspill laget av den svenske gruppen med spilldesignere kalt Free Lunch Design. I spillet spiller du Harold the Homeboy, som en dag finner et uendelig høyt tårn og bestemmer seg for å klatre oppover i det ved å hoppe på plattformer.
Du bruker piltastene (høyre og venstre) til å styre og mellomromstasten for å hoppe. Hvis du hele tiden hopper 2+ plattformer oppover, vil du få combo. Hvis du ikke er kjapp etter å ha fått et combohopp, vil det etter et par sekunder fjernes og du må starte på nytt. For hvert trinn du hopper opp, får du 10 poeng. Når du utfører en combo, får du flere poeng. For hver 100. trinn du hopper oppover, får du et nytt trinn du kan starte på.
I versjon 1.2 ble det innført muligheten til å lage/importere egne karakterer i spillet.


Folketro.
Folketroen forteller at en hestesko over døren bringer lykke, men bare dersom den henger riktig vei.
Folketro er tro på skikkelser, fenomener eller handlemåter som har sitt opphav i folkelige tradisjoner. Det mer ladete begrepet "overtro" brukes gjerne, i negativ forstand, om trosoppfatninger som strider mot den rådende religion eller mot ens egen tro, selv om disse oppfatningene er en del av den etablerte folkereligiøsitet.
Folketro er også nært knyttet til etnomedisin og folkeminner, det vil si folkelige kunnskapstradisjoner som er overført muntlig. Folketro bør studeres som en del av et slikt større sakskompleks. Det er dessuten noen elementer som setter folketroen i en særstilling.
Som oftest er kun bruddstykker av den folkelige tradisjonen bevart, slik at få eller ingen kjenner den egentlige bakgrunnen for oppfatningen. Mens folkeminnet tar sterkere farge av etnisk tilknytning og nasjonale særegenheter, sprer folketroen seg, som esoterisk kunnskap, ofte forvansket, men likevel mer direkte over kulturgrensene. Disse to tingene henger sammen; esoterisk kunnskap, som også spres via avskrifttradisjoner, og manglende kulturhistorisk kontekst, noe som gjør at folketro ofte kan flettes rett inn i en annen kultur enn den opprinnelige.
Skikkelser.
Troen på mytiske skikkelser er en vanlig form for folketro. Historisk finner man at forskjellige folk og kultursfærer har sine egne skikkelser, men over tid har mange av disse blitt tatt opp på andre steder.
Slik tro kan i mange tilfeller gi seg utslag i handlemåter eller frykt for å utføre visse handlinger. Det er for eksempel vanlig med ritualer for å blidgjøre slike vesener, som å advare før man heller vann på bakken slik at «småfolket» kan flytte seg, eller å sette ut grøt på låven.
Skikkelser fra folketroen kan være både gode og onde. Det er vanlig at de gode skikkelsene sies å kunne bli rampete eller til og med farlige dersom man krenker dem.
I Norge.
Norge har en rik tradisjon for slike skikkelser, for eksempel troll, tusser, vetter, huldra, draugen, nøkken og nisser.
Handlinger.
Utover handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker mytiske skikkelser, er det også andre handlinger som inngår i folketroen. Disse er som oftest knyttet til en oppfatning av at de kan bringe flaks eller avverge uflaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som barnefødsler og bryllup. Oppfatninger som fortsatt er vanlige i svært mange land er at man må unngå at brudgommen ser bruden i brudekjole før bryllupet, eller at man kan oppnå hell i terningspill ved å kysse terningene før man kaster.
Lykkebringere.
Lykkebringere, amuletter og talismaner inngår ofte i overtroen. Dette er gjenstander som kan bringe flaks eller avverge uflaks. Blant de mest kjente gjenstandene i den vestlige verden er hestesko og harelabb.
Folketro og religion.
Innen mange religiøse retninger finner man elementer av folketro som har blitt innlemmet som en del av den religiøse praksis. Det er ikke uvanlig at det finnes en offisiell oppfatning og en folkelig oppfatning som går på tvers av hverandre.
Samtidig er det slik at mange former for religiøs praksis vil utenfra bli sett som uttrykk for folketro, mens de egentlig har andre opphav.


Mozart and the Whale.
"Mozart and the Whale" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2005, regissert av norske Petter Næss. Den handler om to mennesker med Aspergers syndrom, spilt av Josh Hartnett og Radha Mitchell. Manuskriptet er skrevet av Ron Bass.
Handling.
Filmen handler om to personer med Aspergers syndrom (en form for autisme). Donald (Josh Hartnett) driver en liten selvhjelpsgruppe for mennesker med autisme som er hardere rammet enn ham selv. Isabelle (Radha Mitchell) blir anbefalt å oppsøke gruppen av sin terapist. "Mozart and the Whale" er en oppdiktet historie, som tar i bruk karakterer løst basert på den sanne historien om forholdet til Jerry Newport og Mary Meinel (nå Mary Newport).
Produksjon.
Filmprosjektet var i utgangspunktet planlagt for Steven Spielberg, men på grunn av hans store arbeidsmengde, landet prosjektet til slutt hos den kritikerroste norske regissøren Petter Næss. Dette var hans første amerikanske filmproduksjon.
Manuskriptet er skrevet av Ron Bass, som også skrev manuskriptet til "Rain Man", også en film om en person med autisme. Ron Bass skal ha blitt inspirert av en artikkel om Jerry Newport og Mary Meinel i "Los Angeles Times", som bakgrunn for manuskriptet.
Mottakelse.
Filmen ble hyllet av mange innenfor autistiske miljøer for dens realistiske portrettering av livet på autistenes premisser. På grunn av sin positive portrettering av Asperger syndrom og andre autistiske tilstander, har filmen ofte blitt vist på møter og konferanser innenfor autistiske miljøer.
Den har også blitt kritisert for å opprettholde det utbredte og feilaktige stereotypiske bildet mennesker har av autister. Blant annet at de har uvanlig gode evner innenfor enkelte områder. Hovedpersonen i filmen har for eksempel evnen til å regne ut meget kompliserte regnestykker i hodet, og kan legge sammen tall i rekordfart.


Fullmåne.
Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.
Månen bruker gjennomsnittlig 27,322 døgn på å kretse omkring jorden. Men den trenger ytterligere to dager for å "ta igjen" solen, til der hvor jorden, månen og solen igjen står i samme geometriske stilling i forhold til hverandre. Dette betyr at den gjennomsnittlige tiden mellom fullmåner er 29,5306 døgn. Perioden kan variere med så mye som et halvt døgn, fra 29,272 til 29,833.
Tidevann.
Tidevannet er knyttet til månens og solens tyngdekraft. Ved hver fullmåne og nymåne inntreffer springflo og springfjære. Ved halvmåne inntreffer nippflo og nippfjære.
Påske og fullmåne.
Terminen for Påske fastlegges ut fra fullmånen. Påskesøndag feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Myter==.
Tidligere trodde man at fullmånen kunne forårsake såkalt månesyke, og at følsomme mennesker lettere kunne tippe over i denne perioden. Det engelske ordet "lunacy" («galskap») har sitt opphav i denne folketroen.
Varulvmyter forteller ofte at forvandlingen skjer ved fullmåne
Fullmånen er også nært knyttet til myten om varulver. I mange versjoner av mytene hevdes det at de forvandles ved fullmåne. Denne varianten har i moderne kultur nesten fullstendig fortrengt de eldre variantene, hvor forvandlingen ofte var enten permanent eller for en avgrenset periode.
Psykologer har ikke funnet sterke beviser for endret atferd ved fullmåne. Noen undersøkelser indikerer en positiv effekt, mens andre indikerer en negativ efffekt; uansett ser det ut til dersom det er en faktisk sammenheng med månefasen er den minimal. Som et eksempel på hvordan undersøkelser får forskjellig resultat kan det vises til at "British Medical Journal" i 2000 publiserte to undersøkelser: Studiet fra Bradford Royal Informary i England viste at det var dobbelt så mange som ble behandlet for hundebitt ved fullmåne i forhold til andre dager, mens studiet fra flere sykehus i Australia viste færre hundebitt ved fullmåne.


Shareware.
Shareware er et produkt hvor brukeren i rimelig tid kan teste ut og bruke et produkt gratis/fritt over en viss periode. Etter at denne perioden er over, og dersom brukeren er fornøyd med produktet, er det meningen at brukeren skal betale for produktet.
Hvis produktet ikke kjøpes, forutsettes at brukeren sletter programmet fra sin maskin. Ved å betale for programmet forteller man også produsenten at programmet verdsettes.
Betaler man ikke for produktet, kan en risikere at produktet enda ikke er på markedet eller at det ikke virker. Betaling for produktet betyr at produktet verdsettes og kan inspirere produsenten til å fortsette videreutvikling.
Man er ikke pålagt å kjøpe produktet etter gratisperioden er over, men det forutsettes da at programmet fjernes fra maskinen.
Dette i motsetning til freeware, som er gratis å bruke til ikke kommersiell bruk. Men brukeren står ofte frivillig til å donere penger til programutvikleren hvis man er fornøyd med programvaren.


Urindoeuropeisk.
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er felles opphav for de indoeuropeiske språkene. Det er to hovedteorier om når det ble talt: Ifølge Kurganhypotesen oppstod det i det fjerde årtusen f.Kr. i det sydlige Russland, men ifølge Anatoliahypotesen så tidlig som det syvende årtusen f.Kr. i Anatolia.
Språkets eksistens er generelt akseptert av lingvister, men det er stor debatt omkring mange av detaljene. Det er ikke bevart noen nedtegninger av språk, men ved hjelp av sammenlignende analyse av lydutviklingen i forskjellige indoeuropeiske språk har man rekonstruert mange røtter. Disse er hypotetiske, og skrives derfor alltid med en asterisk (*) foran.
Når ble urindoeuropeisk talt?
Det finnes flere konkurrerende hypoteser angående når og hvor urindoeuropeisk ble talt. Den mest populære tilsier at språket ble snakket i Ukraina og det sydlige Russland omkring 3500 f.Kr., da de første vognene med hjul ble introdusert i det nordøstlige Europa og Svartehavsområdet. Det eneste man vet med sikkerhet er at språket må ha forgrenet seg til innbyrdes forskjellige datterspråk ved midten av 2000-tallet f.Kr. De vanligste estimatene av tidsrommet mellom urindoeuropeisk og de første daterte tekstene (omkr. 1800-tallet f.Kr., se Kültepe-tekstene) varierer fra omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterliggående forslag som divergerer opptil enda 100 % på hver side.
Historie.
Den klassiske fasen i indo-europeisk sammenlignende lingvistikk førte fra Franz Bopps "Vergleichende Grammatik" (1833) over August Schleichers "Compendium" til Karl Brugmanns "Grundriss", utgitt i 1880-årene. Brugmanns junggrammatiske reevaluering av feltet og Ferdinand de Saussures utvikling av laryngalteorien kan anses som begynnelsen til den moderne indoeuropeistikken.
Urindoeuropeisk slik det ble beskrevet tidlig på 1900-tallet aksepteres stort sett stadig; det senere arbeidet har for det meste bestått i raffinering og systematisering, samt innlemmelse av ny informasjon, særlig av de anatoliske og tokariske grenene, som var ukjente på 1800-tallet.
Laryngalteorien, som ble diskutert fra 1880-tallet, ble alment anerkjent etter Jerzy Kuryłowicz' oppdagelse av etterlevninger av disse hypotetiske fonemene i anatolisk, i 1927. Julius Pokornys "Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch" ga et overblikk over den leksikalske kunnskapen som var blitt samlet inntil begynnelsen av 1900-tallet, men unngikk den samtidige utviklingen innenfor morfologi og fonologi, og overså stort sett anatolisk og tokarisk.
Generasjonen av indoeuropeistikere som virket i den siste tredjedel av 1900-tallet (som Calvert Watkins, Jochem Schindler og Helmut Rix) utviklet en bedre forståelse av morfologien, og, etter Kuryłowicz' "Apophonie" (1956), av forståelsen av avlyd. Fra 1960-tallet ble kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå disse språkenes slektskap med urindoeuropeisk.
Metode.
Det finnes ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri ble skrevet ned. Alle urindoeuropeiske lyder og ord er rekonstruert fra senere indoeuropeiske språk ved sammenligningsmetoden og metoden kalt indre rekonstruksjon. En asterisk brukes for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *' «vann», *' «hund» eller *' «tre» (hankjønn). Mange av ordene i de moderne indoeuropeiske språkene synes å ha utviklet seg fra slike «urord» gjennom regelmessige lydforskyvninger (f.eks. Grimms lov).
Ettersom det urindoeuropeiske språket ble splittet, utviklet også lydsystemet seg i forskjellige retninger. Utviklingen fulgte forskjellige lydlover i de forskjellige datterspråkene. Blant de viktigste er Grimms lov og Verners lov i urgermansk, tap av "*p-" foran vokal i urkeltisk, reduksjon av "*s-" til "h" foran vokal i urgresk, Brugmanns lov og Bartholomaes lov i urindoiransk, og Grassmanns lov både i urgresk og urindoiransk uavhengig av hverandre.
Fonologi.
Urindoeuropeisk antas å ha brukt følgende fonemer.
Konsonanter.
Tabellen angir den vanligste notasjonen i moderne utgivelser. Varierende transkripsjoner gis under. Hevet står for aspirasjon. Ifølge glottalteorien var de stemte lukkelydene i systemet over glottale, kanskje ejektiver, mens de stemte, aspirerte lukkelydene muligens ikke var stemte.
Labialer.
skrives som gruppe med symbolet "P". var et meget sjeldent fonem; dette er ett av argumentene til fordel for glottalteorien, siden det synes som om språk som har ejektive lukkelyder oftest ikike har en ejektiv labial lukkelyd.
Koronaler/dentaler.
Den vanlige rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelyder:. De skrives som gruppe med symbolet "T".
Enkelte konkluderer med at konsonantsammensetninger av formen "TK" ville undergå metatesis i urspråket, med som resultat; sammenlign hetittisk "dagan" «jord» med gresk "khthōn" «jord», fra, fra tidligere; hettittisk "hartagas" «uhyre», gresk "arktos" «bjørn» fra, fra tidligere. Begge fikk metatesis, og former uten metatesis overlever i forskjellige avlydsgrader av roten «brenne» (i slekt med "dagaz" «dag» i sanskrit, «brennes» < og «brenner» <).
Røtter.
Det indoeuropeiske urspråket var et bøyningsspråk, hvor de grammatiske forholdene mellom ord ble uttrykt ved bøyningsmorfemer (vanligvis endelser). Røttene i urindoeuropeisk er grunnleggende morfemer som bærer leksikalsk betydning. Ved å legge til suffikser dannes stammer, og ved å legge til endelser dannes grammtisk bøyde ord (substantiver eller verb). Urindoeuropeiske røtter forstås å bestå av for det meste én stavelse med den grunnleggende strukturen CvC(C). Denne grunnleggende rotstrukturen endres ofte ved avlyd. Røtter som synes å begynne med en vokal antas av mange forskere opprinnelig å ha begynt med en gruppe konsonanter som gikk tapt i alle datterspråk utenom i den anatoliske grenen. Denne konsonantgruppen kalles laryngaler (samlet ofte betegnet med en "H", hver for seg med "h1, h2, h3"). En verbform liksom den som kommer til syne i latin "agunt" gresk ("ágousi"), sanskrit vil dermed rekonstrueres som, hvor elementet utgjør selve roten.
Avlyd.
En av de distinkte trekkene ved urindoeuropeisk var avlydsfølgen som ga en veksling mellom vokalfonemene o/e/Ø [ingen vokal] innenfor samme rot. Avlyd er en form for vokalvariasjon som vekslet mellom disse tre formene, kanskje avhengig av de tilstøtende lydene og trykkets stilling i ordet. Disse vekslingene kan fremdeles spores i moderne indoeuropeiske ord, hvor de nå gjenspeiler grammatiske kategorier. Disse avlydsnivåene kalles vanligvis: "e-graden" og "o-graden", av og til kalt "full grad" i fellesskap; "null-graden" (ingen vokal, Ø); og "forlenget grad" (ē eller ō). Moderne norsk "synge", "sang", "sunget" er et eksempel på en slikt avlydsgruppe, og gjenspeiler den pre-urgermanske følgen "sengw-, songw-, -sngw-". Noen forskere tror at bøyningssuffiksene i urindoeuropeisk gjenspeiler avlydsvarianter, som regel nullgraden, av eldre røtter. Ofte dukker nullgraden opp der hvor ordets trykk har vekslet fra roten til et av affiksene. Slik gjenspeiler vekslingen man finner i latin "est, sunt" urindoeuropeisk "h1és-ti, h1s-ónti".
Substantiver.
Substantivene i det indoeuropeiske urspråket ble bøyd i åtte kasus (nominativ, akkusativ, genitiv, dativ, instrumentalis, ablativ, lokativ og vokativ). Det var tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.
Det er to hovedbøyningstyper, tematisk og atematisk. Tematiske substantivstammer dannes ved hjelp av et suffiks "-o-" (i vokativ "-e") og stammen har ikke avlyd. De atematiske stammene er mer arkaiske, og de klassifiseres videre ved avlydsforhold ("akrodynamiske", "proterodynamiske", "hysterodynamiske" og "holodynamiske", etter hvor den tidlige urindoeuropeiske trykket ("dynamis") befinner seg).
Pronomen.
Det er vanskelig å rekonstruere de urindoeuropeiske pronomenene, fordi de er så forskjellige i datterspråkene. Dette er særlig tilfelle for de påpekende pronomenene. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlige pronomen i person (grammatikk), men ikke tredje person, hvor påpekende ble brukt i stedet. De personlige pronomenene hadde særegne former og endelser, og noen hadde to forskjellige stammer. Dette er mest innlysende i første person entall, hvor de to stammene er bevart i norsk "jeg" og "meg". Ifølge Beekes (1995) var det også to varianter for akkusativ, genitiv og dativ, en trykksterk og en enklitisk form.
Når det gjelder de påpekende pronomenene, rekonstruerer Beekes (1995) et system med bare to pronomener: «denne, dette» og «den (der)» (anaforisk). Han forutsetter også tre adverbialpartikler «her», «der» og «vekk, igjen», som ga opphav til påpekende pronomen i noen av datterspråkene.
Verb.
Verbet i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likhet med substantivet utviser det avlydssystem. Verbene har minst fire modi (indikativ, imperativ, konjunktiv og optativ, samt muligens injunktiv, som kan rekonstrueres fra vedisk sanskrit), to diateser (aktiv og mediopassiv), samt tre personer (første, andre og tredje) og tre tall (entall, totall og flertall). Verbene bøyes i minst tre «tider» (presens, aorist og perfektum), som i virkeligheten betegner en handlings aspekt. Indikativformer av imperfektum og (mindre sannsynlig) pluskvamperfektum kan ha eksistert. Verbene var også kjennetegnet av en høyt uviklet system av partisipper, ett for hver kombinasjon av tid og modus, og en rekke forskjellige verbalsubstantiver og adjektivdannelser.
Tallord.
Lehmann (1993, 252-255) mener at tallene som er større enn ti var konstruert hver for seg i dialektgruppene og at * opprinnelig betød «et stort tall», snarere enn «hundre».
Eksempeltekster.
Ettersom det indoeuropeiske urspråket opprinnelig ble talt i et førhistorisk samfunn, finnes det ingen ekte eksempeltekster, men fra og med 1800-tallet har moderne forskere gjort flere forsøk på å sette sammen eksempeltekster for å kunne illustrere sine resultater. Disse tekstene er i beste fall begrunnede gjetninger; i 1969 bemerket Calvert Watkins at den sammenlignende språkvitenskapen til tross for 150 års forskning enda ikke kunne rekonstruere en eneste velformet setning på urspråket. Uansett kan slike tekster gi et levende bilde av hvordan en sammenhengende ytring på urspråket kan ha lydt.


Fredløshet.
Fredløshet betegner en tilstand hvor en person er satt utenfor samfunnet, normalt som følge av en forbrytelse. Å bli lyst fredløs var en vanlig straff i mange samfunn frem til omkring middelalderens slutt, men var særlig utbredt i England og Skandinavia. Fredløse hadde intet rettsvern, og man kunne drepe dem uten å risikere noen straff. Fredløshet ble derfor regnet som en av de hardeste straffene man kunne ilegges.
Fredløshet tilsvarer det romerske "Civiliter mortuus".
«Skoggangsmann» er en betegnelse fra middelalderen som har blitt brukt om en person som var fredløs.


Fredløs.
Fredløs ("Lysimachia vulgaris") er en flerårig plante i fredløsslekten av fredløsfamilien, som kan bli fra 50 cm opp til 1,5 meter høy. Den har gule blomster med fem halvveis klokkedannende kronblad, som innerst i blomsterbunnen er oransje-rød. Blomstene sitter i de øverste bladhjørnene samt oppover hele toppen av stilken.
Bladene er mørk grønne, spisse og avlange, og står ofte tre og tre i en krans om stengelen. Bladene kan også stå i grupper på to eller fire.Fredløs trives opp til 400 moh. på Østlandet, samt langs kysten mer spredt opp til Møre. Fredløs liker fuktig mark, enger, myr og sumpområder, samt fuktig skogsterreng.
Den likner mye på fagerfredløs "(Lysimachia punctata)", som har mer bladfylte blomsterkranser, og svareprikkede undersider på bladene. Bladene er også mer slankt lansettformede. Fagerfredløs trives som hageplante og i fuktig mark i skogsbryn og på myr og enger.


Banejordet.
Banejordet er den gamle betegnelsen på deler av det som i dag kalles Nordre Bydel i Skien, og er det flate området mellom jernbanestasjonen, Lundedalen og Plesnerparken. Her kan man finne klubbhus og bane til Skiens Ballklubb (S.B.) samt Aas God Mat i Duestien.


Blekkspruter.
Blekkspruter (Cephalopoda) er en klasse bløtdyr delt opp i tre underklasser, hvorav kun to har nålevende arter.
I underklassen Nautiloidea er blekkspruter med et ytre skall, mens i Coleoidea har skallet innvendig eller mangler helt. Blekkspruter fins i alle hav og i alle dyp. Ingen tåler ferskvann, men noen få arter kan leve i brakkvann.
I Norge er de vanligste ti-armede blekkspruter akkar og "Loligo forbesi".
Den utdødde "Nectocaris pteryx" er av de tidligste blekkspruter man kjenner til.
Geologi.
Fossile blekkspruter finnes fra ordoviciumtiden og frem til i dag. De kalles da med sitt latinske navn Cephalapoda. Spesielt kjent er ortocerkalken i Oslofeltet.


Nikolaus von Maillot de la Treille.
Nikolaus Hubert Freiherr von Maillot de la Treille (født 1774, død 1834) var krigsminister i Kongeriket Bayern fra 30. september 1822 til 31. januar 1829.
Han trådte inn i den bayerske hæren i 1786, ble premierløytnant 1792, kaptein 1793, major i 1803, oberst i 1809. Fra 1813 var han brigader og generalmajor. I 1824 ble han utnevnt til generalløytnant.


Svarteboka.
Svarteboka eller Cyprianus er tittelen på håndskrevne bøker basert på en europeisk avskrifttradisjon inneholdende medisinske råd og magiske formularer. Ritualer og tiltak mot påtrollet sykdom på husdyr utgjør størstedelen av stofftilfanget i svartebøkene knyttet til jordbruket. Sykdommer på mennesker er også godt representert i denne gruppen svartebøker.
Svartebøkenes innhold og repertoar.
En annen stor gruppe er de militære svartebøkene. Disse har gjerne innslag av formler om hvordan en skal døyve sverd og forgjøre børser eller bli usårlig, slik at verken hugg, stikk eller kuler skal bite på en. Her finnes også oppskrifter på hvordan en skal få kvinner til å bli forelsket i en, vinne i spill, osv.
Andre svarteboksformularer forteller om hvordan en blir kvitt tannpine, åpner låser, avslører tyvens ansikt i et kar med vann, merker tyven så han blir halt eller stående fast.
Formlene om demonbesvergelser og svartekunster – hvordan en løser og binder djevelen eller utspør dauingeånder er forholdsvis beskjedent representert i svartebøkene. Derimot finnes tallrike sagn som forteller om prester som eide og brukte svarteboka, eller om folk som uvitende om trolldomskunstene fant den, og kom til å slå opp og lese på det sted hvor en løser djevelen. Med ulike adynata eller umulige oppgaver, som å lage tau av sand, telle sandkornene på stranda, rette ut et krøllet pubushår eller øse en fjordarm tom for vann, kunne en oppholde djevelen med arbeid til en kyndig person kom og forviste ham bort.
Folkelige forestillinger om svartebokas utseende.
I følge sagnet skal svartebøkene ha sorte og røde sider. I virkeligheten er det mer eller mindre forseggjorte avskriftsbøker på gulnet papir (de eldste på pergament), brettet og sydd sammen i ryggen eller i løsblad. Formatene er gjerne små; sedes, oktav og en sjelden gang i kvartformat. Noen få har omslag av papp eller papir som resten av boka med tittel og border, andre har et enkelt, brunt eller svart skinnbind. De fleste svartebøkene har ikke engang omslag, men de kan ha gått tapt eller fått en annen anvendelse i det en kvittet seg med materien.
Om opprinnelsen til Svarteboka (Cyprianus).
I følge folketroen skal Svarteboka være skrevet av kirkefaderen Cyprianus – i middelalderen oppfattet som en stor trollmann. Boken kalles derfor av og til «Cypriani Kunstbog». Et sagn identifiserer også Svarteboka som «Sjette Mosebok». De enkelte bøkene er ofte utstyrt med et forord med opplysninger om bokens opphav, som gjerne inkluderer forsøk på ødeleggelse og gjenoppdagelse i en kiste på Københavns slott eller «svarteskolen» i Wirtenberg.
De nordiske svartebøkene står i forbindelse med de kontinentaleuropeiske, og særlig de tyske svartebøkene, men også de mer astrologisk funderte franske Clavicula Salomonis (Salomons nøkler). Disse bøkene kalles ofte Grimoirer.
Antallet kjente norske svartebøker tiltar utover på 1600-tallet. De fleste eksemplarene som er kjent i dag har blitt til i perioden 1760 til ca. 1840. Etter den tid gikk antallet svartebøker drastisk ned, mens enkelte trykkerier svarte på forespørselen ved å publisere billige hefter med trollformler.
Opprinnelsen til svarteboka er ofte satt i sammenheng med påstander om at en del av Bibelen, som skulle inneholde egyptiske trolldomskunster, og som kun enkelte prester fikk kjennskap til, ble holdt unna vanlige folks kunnskaper. Blant annet vokste det frem forestillinger om at det skulle finnes en 6. og 7. mosebok. Den hemmelige kunnskapen mente man bare eksisterte i de "fullstendige utgavene". Det var kun utvalgte prester som etter avsluttet teologisk embetseksamen fikk opptak til nedgangsskolen, og med djevelen selv som læremester fikk innsikt i svartebokas trollformler.
Et sagn om opphavet til svarteboka forteller at det i domkirken i Wittenberg skulle finnes en slik fullstendig Bibel, låst fast med lenker til en hvit marmorkiste i kjelleren. For å bli kvitt svarteboka nyttet det verken å brenne den, kaste den eller drukne den, for uansett kom den like hel tilbake til eieren. De eneste måter å bli kvitt den på var enten å selge den for mindre enn hva en hadde kjøpt den for eller å legge den inn i kirken. Derfor er en rekke svartebøker funnet i bordkledningen eller under kirkebygg, slik det skjedde med den såkalte Vinjeboka fra ca. 1520, som er den eldste blant svartebøkene som så langt er funnet i Norge.
De eldste vitnesbyrd om norske svartebøker.
Oskar Garstein har ved utgivelsen av "Vinjeboka" (1993), s. 15-17, funnet tre vannmerker i manuskriptet. Utfra disse påstår han at svarteboka ikke kan være eldre enn 1477 og heller ikke yngre enn fra 1490-årene. Reimund Kvideland har sin anmeldelse av denne i "Tradisjon" nr. 24-1994, s. 128-129 fremholdt at disse funnene alene ikke er nok til å gjøre ham «heilt overtydd» om at dette er grunn nok til å gjøre svarteboka eldre enn først antatt, dvs. fra omkring 1520.
Det er på den annen side funnet varianter av to formler fra Vinjeboka i en svensk håndskreven middelaldersamling med pønitenser og skriftemål. Annetsteds i middelalderskriftet forekommer dateringen 1492, og det er dessuten påvist svecismer i svarteboka fra Vinje. Begge håndskrifter synes av målmerkene opprinnelig å stamme fra Skåne. Det er imidlertid ikke uten videre mulig å avgjøre hvem av de skriftlige kildene som er eldst.
Vinjeboka oppbevares idag på Oslo Katedralskole. Boken, som er skrevet på en blanding av norsk, dansk og latin, ble funnet under et kirkegulv og har sannsynligvis tilhørt en geistlig. De andre kjente svartebøkene er fra etter 1750; de fleste fra 1800-tallet. De nyeste er enkle hefter som har tilhørt folk i lavere sosiale lag. Fra den mellomliggende perioden kjennes svartebøker som har tilhørt offiserer. Innholdet i bøkene gjenspeiler ofte eierens interesser. I en bok som skal ha tilhørt en oberst Grüner, finnes formler for «At vinde med Terninge», «At gjøre sig hård for Kuler og Sverd» – og ikke minst «Konst at en Pige straks skal lade dig få din Vilje med hende». I bøker fra bondemiljø dominerer folkemedisinske råd for folk og fe. Det er langt mellom den rene svartekunst.
Sagn og folkelige forestillinger om svarteboka.
Norsk folkeminne rommer en rekke sagn om Svarteboka. Mens virkelighetens svartebøker er enkle håndkrevne hefter, er sagnenes Svartebok gjerne stor og innbundet. En populær vandresagntype forteller om den ukyndige som kommer til å lese i boken og dermed påkalle Djevelen ("Ukyndig bruk av svarteboka" ML 3020), og må utvise stor kløkt for å bli kvitt ham: den Onde blir pålagt en umulig oppgave (adynaton), som å flette rep av sand eller (mer humoristisk) å rette ut et kjønnshår. En annen type sagn forteller om svartebokeieren som ligger for døden, og som for alt i verden må kvitte seg med boken før han dør. Det lar seg verken gjøre å drukne den eller å brenne den. Den vil alltid komme tilbake. Derimot kunne en selge boka for mindre penger enn den var kjøpt for, eller som en har sett mange eksempler på: Boka er blitt stukket inn under kirken.
Sagnenes svartebokeiere er ikke sjelden prester. Uten at det nødvendigvis var noen reell grunn for det ble enkelte prester omtalt som svarteboksprester. Et vanlig sagn, knyttet til flere historiske prester, forteller om teologistudenten som har gått på nedgangsskolen i Wittenberg og har forsverger seg til djevelen for å motta svarteboka og kunnskaper om de svarte kunster. Kandidaten lurer den Onde til å ta skyggen i stedet for mannen – slik at svartebokpresten senere må vandre omkring skyggeløs. Man kunne også få Svarteboka ved å påkalle og avtale møte med djevelen.


Trefningen den 3. mai 1679.
Trefningen den 3. mai 1679 var den første av tre maritime sammenstøt, nesten glemt i ettertiden, under det siste krigsåret i Den skånske krigen (som heller ikke har fått mye oppmerksomhet i skyggen av de større sjøslagene tidligere i krigen).
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Bornholm 1676 og Slaget ved Öland var herredømmet over Østersjøen—som de sikret seg i Slaget ved Køge bukt—vunnet av danskene i samarbeid med Nederland. Dette ble også garantert med dansk sjømannskap som var ansett for å være bedre enn svenskenes.
Men Hans Wachtmeister, som overtok som riksadmiral, var en realist: han bestemte seg for å bevare den svenske krigsflåten for å kunne utøve innflytelse på begivenhetene i den vestlige delen av Østersjøen. Ved å plassere en sterk flåtestyrke i den godt beskyttede havnen i Kalmar—noe som var blitt bevist under et angrep på havnen i 1677—som åpnet for hurtige utfall inn i Østersjøen, kunne man binde opp Niels Juels flåte og forhindre utfall mot svenske besittelser lengre østover. Denne strategien kunne ikke forhindre herjinger eller mindre strandhugg, men viste seg å være det rette valget i 1678.
Den 1. juni 1678 stakk Niels Juel ut på Østersjøen ombord på "Christianus Quintus"; i spissen for en flåte på 40 orlogsskip, 2 brannskip og 10 småfartøyer, med over 2 000 kanoner og 10 000 mann. Niels Juel hadde blitt flåtens øverstkommandant etter at Cornelius Tromp 29. april hadde gått av som generaladmiral på grunn av nederlandsk press under fredsforhandlingene mellom Nederland og Frankrike. Juel dro til Bornholm og gjorde mindre landstigninger på Skåne, for å forvanske svenskenes forsyningslinjer samt å gjøre skade på mindre objekter av verdi for svenskene.
31. juni fikk han melding om at en stor svensk flåte på 31 skip, inkludert 20 større orlogsskip, var sett ved Ölands sydspiss. Juel bestemte seg for å legge flåten mellom Ystad og Jasmund i tro om at svenskene hadde til hensikt å lokke dem nær basene sine for et bakholdsangrep. Men Wachtmeister, som hadde vært til sjøs siden 9. juni, hadde ikke slike planer: istedet flyttet de flåten fra Stockholm til Kalmar der den nye flåtebasen ble liggende i resten av krigen.
Den svenske flåten var på 23 orlogsskip, 18 mindre fartøyer, og 6 brannskip; med bare 1 500 kanoner og 7 000 mann. Juel kunne ha angrepet denne mens svenskene slet med å komme opp i Kalmarsund, men lot være; og 15. juli var det for sent.
Flåteforliset.
Først i oktober kunne danskene legge opp flåten for vinteren. Men i desember 1678 skjedde det en tragedie: i Flåteforliset utenfor Bornholm gikk en transportflåte på grunn og forliste med 4 100 menn og kvinner ombord.
Det er blitt anslått at så mange som 1 800 av dem omkom. Christian V, som først hadde gått med på fri avmarsj og transport til Sverige, nektet nå å la de skibbrudde fortsette hjemover. Han tok istedet samtidige til fange og ville transporterte dem over til Sjælland senere på våren.
Kaptein Niels Barfoed—som nylig hadde blitt kaptein på "Delmenhorst", et orlogsskip med femti kanoner ombord—fikk ordre om å dra til Bornholm for å hente 500 krigsfanger. Sammen med han var kaptein Bagge Knudsen på det like store orlogsskipet "Flyvende Hjort". 31. mars 1679 stevnet de to skipene ut fra København og kom til Bornholm kort etterpå. Flere uker senere vendte Barfoed og Knudsen hjemover.
Sjøtrefningen.
3. mai 1679, i farvannet utenfor Skåne, ble de danske orlogsskipene overfalt av en liten eskadre under major Ankerstierna som "schoutbynacht" (kontreadmiral) for 5 mindre orlogsskip; det største med bare 36 kanoner.
Barfoed tok opp kampen fra sin posisjon i lovart, og mens han engasjere tre svenske orlogsskip angrep Knudsen flaggskipet og holdt Ankerstierna opptatt. Først etter at Barfoed hadde drevet tre av skipene på flukt angrep han det svenske flaggskipet.
Uten støtte og under angrep fra 2 fiendtlige skip måtte Ankerstierna trekke seg tilbake. Etter trefningen fulgte svenskene etter Barfoed og Knudsen på stor avstand fram til det ble mørkt. Tross mangel på varige resultater var det klart at danskene hadde vunnet trefningen.
Etterspillet.
Trefningen var et eksempel på den svenske strategien med å bruke en fremskutt flåtebase som nærmere den vestlige delen av Østersjøen, som ble isfri mye tidligere og gav muligheten til plutselige overraskelsesangrep når en anledning bydde seg. Til tross for at utfallet av trefningen ble mislykket, var det oppmuntrende for fremtidige planer hos svenskene om en flåtebase langt mot sør der byen Karlskrona ligger i dag.


Slaget ved Hubbardton.
Slaget ved Hubbardton var en trefning i Saratogafelttoget i den amerikanske uavhengighetskrigen. Morgenen 7. juli 1777 tok britiske styrker under general Simon Fraser igjen de amerikanske baktroppene som trakk seg tilbake fra Fort Ticonderoga. Det var det eneste slaget under revolusjonen som ble utkjempet i Vermont.
Etter evakueringen av Fort Ticonderoga, søkte de amerikanske styrkene under generalmajor Arthur St. Clair tilflukt i en rask retrett mot sørøst. Den amerikanske generalen etterlot en vaktstyrke nær landsbyen Hubbardton, Vermont under oberst Seth Warner.
Den britiske forfølgelsen ble ledet av Simon Fraser. Hans korps angrep amerikanerne tidlig den 7. juli og overrumplet amerikanerne. Amerikanerne trakk seg tilbake til en sikker stilling på Monument Hill og slo tilbake flere intense britiske angrep. Slagets gang snudde etter at slaget hadde pågått i over en time da Brunswick–grenaderne under baron von Riedesel ankom. Disse disiplinerte styrkene gikk inn i kampen mens de sang salmer akkompagnert av et militært musikkorps. Amerikanerne måtte til slutt gi tapt.
Trefningen ved Hubbardton blir regnet som en viktig amerikansk taktisk seier fordi den gav St. Clairs hovedstyrke tid til å komme i sikkerhet i Castleton mindre enn 16 km lenger sør. I motsetning til tidligere slag fortsatte styrkene i den kontinentale armé å kjempe på disiplinert vis til tross for at de led tunge tap. Da de hadde nådd sitt mål, gjennomførte amerikanerne en farlig, men vellykket, tilbaketrekning fra fienden og trakk seg tilbake for å slutte seg til St. Clair.
De britiske tapene ved Hubbardton var store nok til at videre forfølgelse ble oppgitt. Styrken returnerte til Fort Ticonderoga og sluttet seg til hæren til John Burgoyne.
Eksterne lenker.
Hubbardton


Cold Mountain.
"Cold Mountain" er en amerikansk dramafilm fra 2003 skrevet og regissert av Anthony Minghella, med Jude Law, Nicole Kidman, Renée Zellweger, Brendan Gleeson, Philip Seymour Hoffman, Ray Winstone og Natalie Portman i rollene. Musikeren Jack White, og skuespillerne Cillian Murphy og Jena Malone hadde også mindre roller i filmen. Filmen er basert på en roman av Charles Frazier. Selv om filmen var satt i Haywood County i Nord-Carolina, ble mesteparten filmet i regionen Transilvania i Romania.


Ittan-momen.
Ittan-momen (一反木綿) er en yōkai, en type ånd, demon eller overnaturlig vesen i japansk mytologi, som er formet som et stykke tøy. Den flyr gjennom luften, og angriper folk ved å vikle seg rundt ansiktet deres, slik at de kveles til døde. "Momen" betyr «bomull» på japansk.


Moulin Rouge!
"Moulin Rouge!" er en amerikansk musikalfilm regissert av Baz Luhrmann fra 2001. Handlingen foregår på nattklubben Moulin Rouge i Paris der kurtisanen Satin (Nicole Kidman) jobber. Hun forelsker seg i poeten Christian (Ewan McGregor) som feilaktig tas for å være en investor. Antagonisten kun omtalt som «The Duke» (hertugen) gjør det veldig vanskelig for de forelskede å være sammen. Filmen er inspirert av Giacomo Puccinis opera "la bohème", den greske myten om Orfeus og Eurydike, Giuseppe Verdis opera "La traviata" (og dens original, boken "Kameliadamen") og Mani Ratnams film "Dil Se". Filmen er orientert mot italiensk grand opéra, med ekstravagant musikk, farverike bilder, utsøkte sett og kostymer. Den er også påvirket av Bollywoodfilmer, med en enkel historie med en enkel konflikt, en melodramatisk heltinne og todimensjonale roller.


Steffen Nystrøm.
Steffen Nystrøm (født 1. juli 1984 i Vadsø) er en fotballspiller som spiller for Tromsø IL. Tidligere spilte han for IL Norild, Moss FK og Strømsgodset. I tillegg har han kamper for det norske U21-laget.


Slaget ved Fort Ann.
Slaget ved Fort Ann var en trefning i Saratogafelttoget i den amerikanske uavhengighetskrigen. Det fant sted den 8. juli 1777 ved Fort Ann i området senere kjent som Westfield og enda senere som Fort Ann. Slaget ble utkjempet som en uthalingsaksjon av de bakre styrkene til general Arthur St. Clairs nordlige hær og general John Burgoynes fremre enheter.
Den største delen av St. Clairs styrke hadde marsjert over land fra Fort Ticonderoga gjennom New Hampshire Grants, men St. Clair sendte en liten del av hæren sin med båt til Skenesborough i den sørlige enden av Champlainsjøen. Denne styrken ledet av Pierse Long eskorterte mange av kvinnene og barna sammen med de syke fra Fort Ticonderoga sørover til Fort Edward.
Da oberstløytnant Hill ankom det amerikanske forsvarsverket ved Fort Ann og så at han var tallmessig underlegen, stoppet han og ventet på forsterkninger fra hovedarméen. Long så hvor få britene som fulgte etter ham var og angrep. Slaget varte i mer enn to timer, til begge sidene nesten var tom for ammunisjon. Da ankom de britiske forsterkningene. Longs menn brente ned palisadene til Fort Ann mens de trakk seg tilbake.
Den britiske hær bemerket at de tok et nytt amerikansk flagg med tretten røde og hvite striper og en konstellasjon av stjerner. Det er antagelig den første gang at "stars and stripes" ble brukt i kamp.
Fort Ann


Oscar Danielson.
Oscar Danielson (født i Stockholm 1971) er en svensk forfatter og musiker. Han er utdannet gitarpedagog og har gitt ut 4 plater og 3 bøker siden platedebuten i 1996.
Danielson driver plateselskapet "Vesper Skivbolag" sammen med Pierre Lindsjöö, som blant annet gir ut musikere og sangere som Ital Skurk, Emma Nordenstam, Peter Lindberg og Oscar Danielson selv.
Danielson har siden slutten av 1990-tallet også laget musikk til et flertall TV- og radioprogram, hovedsakelig for for barn.
Oscar Danielson har flere ganger vært gjest på Bjørn Eidsvågs sommerturneer siden 2006. I Kristiansand opptrådte Danielsson sammen med svenske Lisa Nilsson sommeren 2008.
Eksterne lenker.
Danielsson, Oscar


Slaget ved Oriskany.
Slaget ved Oriskany var et av de blodigste slagene i den amerikanske uavhengighetskrigen og en betydelig trefning i Saratogafelttoget. Det kjennetegnes også ved at det er et av de få slagene i krigen hvor alle deltagerne var nord–amerikanere. Lojalister og innfødte kjempet mot opprørere helt uten tilstedeværelsen til britiske soldater. For de innfødte var slaget en borgerkrig. Oneidas allierte seg med opprørshæren mot medlemmer av andre irokesernasjoner.
6. august 1777, under beleiringen av Fort Stanwix, nærmet en amerikansk unnsetningsstyrke fra Mohwakdalen under general Nicholas Herkimer på rundt 800 menn seg for å heve beleiringen. Den britiske kommandanten Barry St. Leger autoriserte en avskjæringsstyrke som bestod av John Johnsons "King's Royal Regiment of New York", innfødte allierte fra seks nasjoner og Canadas syv nasjoner og Indian Departement Rangers på totalt 450 menn.
Styrken av lojalistene og indianere overfalt Herkimers styrke i en liten dal rundt 10 km øst for Fort Stanwix i et av de blodigste amerikanske nederlagene i krigen. Under slaget ble general Herkimer dødelig såret. Slaget kostet amerikanerne rundt 450 døde og sårede, mens lojalistene og indianerne mistet rundt 150 døde og sårede.
Bakgrunn.
En angrep fra tre kanter, kjent som Saratogafelttoget, ble satt i verk av britene under ledelse av generalmajor John Burgoyne. Burgoynes strategi var å avskjære New England fra de andre koloniene ved å ta kontroll over New York.
Under hans marsj ned Mohawkdalen fra Oswego til Albany, la oberstløytnant Barry St. Leger Fort Stanwix under beleiring. Fort Stanwix var da under ledelsen til oberst Peter Gansevoort. St. Legers styrke av britiske regulære soldater i det kongelige artilleri, 8. og 34. regiment, lojalister og indianere fra seks nasjoner og syv nasjoner la fortet under beleiring.
Da generalmajor Nicholas Herkimer hørte om St. Legers fremrykning, samlet han militsen i Tryon County ved Fort Dayton for å komme Gansevoort til unnsetning. 4. august begynte Herkimer med 800 militsmenn, for det meste dårlig trente tysk–amerikanske bønder, og 40 oneida–indianere på den 60 km lange turen vestover fra Fort Dayton til Fort Stanwix.
Da St. Leger fikk føre at Herkimer og hans unnsetningsekspedisjon var på vei, sendte han Joseph Brant, en Mohawkhøvding, med mer enn 400 indianere, og John Johnson med hans milits av lett infanteri for å avskjære dem. De braket sammen ved Oriskany Creek.
Slaget ved Oriskany.
6. august 1777 marsjerte militsen fra Tryon County ned en vei bestående av planker over et myrområde for å komme Fort Stanwix til unnsetning. Denne veien i villmarken var den eneste måten general Herkimer og hans menn kunne nå Fort Stanwix uten å bruke båt via Mohawk–elva. Veien sank mer enn 16 meter inn i en ravine hvor den lille Oriskany Creek, nesten en meter bred, rant langs bunnen. Høvding Joseph Brant som var kjent i terrenget, valgte dette ideelle stedet til sitt bakholdsangrep mot den ankommende unnsetningskolonnen. Mens King's Royal Yorkers ventet bak en nærliggende høyde, skjulte 400 indianere ledet av Brant seg på begge sider av ravinen. I denne fellen rykket general Herkimers milits frem, og Herkimer ledet vei.
I en omdiskutert hendelse stoppet Herkimer sin styrke bare noen få øyeblikk før de gikk inn i den skjebnesvangre ravinen. Som nederlandsk veteran i krigen mot franskmenn og indianere, gjenkjente Herkimer ravinen som det naturlige stedet for et bakholdsangrep og ønsket å sende en rekognoseringspatrulje i forveien. Hans militsoffiserer tolket derimot Herkimers nøling som feighet og anklaget ham offentlig som lojalistspion. Herkimer var truet av et mytteri og gav ordre om at militsen skulle rykke frem.
Tradisjonelle beretninger hevder at da de gikk inn i ravinen, ble disiplinen til militsen oppløst. Mange av general Herkimers menn var utmattet av varme fra deres marsj og brøt rekkene og løp til bekken for å få vann. Selv om John Johnson hadde instruert sine indianske allierte om ikke å angripe før hele Herkimers milits hadde gått inn i ravinen, kunne ikke indianerne motstå en slik mulighet. Da mennene la ned sine musketter og la hodet ned for å drikke, angrep indianerne.
I åpningssalvene i slaget ble Herkimers hest skutt under ham, og han ble også såret i foten. Herkimer ble båret av flere av hans offiserer til et tre som nå er markert av et steinmonument. Tradisjonelle beretninger sier at Herkimer ble oppfordret av sine menn til å ikke å utsette seg for videre fare, men at han trassig svarte: «Jeg vil møte fienden.» Historikere tolker Herkimers svar ikke bare som et tegn på hans standhaftighet, men hans bitterhet mot de offiserene som tidligere hadde merket Herkimer som feig på grunn av hans forsiktighet og hadde jaget ham inn i ravinen, de samme offiserene som nå ba ham trekke seg tilbake i sikkerhet.
Ettersom kampene fortsatte, samlet Herkimer sine menn. Han ledet slaget mens han lente seg mot treet og røykte pipe. Herkimer observerte at indianerne fulgte med på røyken fra hans menns musketter. Indianerne utnyttet forsinkelsen som ladingen av de munnladede våpnene førte til og stormet inn og angrep menn med kniver. Under slaget førte en tordenstorm til en pause på en time. Herkimer brukte muligheten til å omgruppere sin milits på høyereliggende område. Denne gangen instruerte han sine til å kjempe i par, slik at mens en mann ladet, skjøt den andre. Denne taktikken stabiliserte restene av Herkimers styrke.
Da den indianske styrken hørte at garnisonen i Fort Stanwix hadde sendt en styrke fra fortet for å plyndre leiren til britene og indianerne, trakk de seg fra kampene med ropet «"Oonah, oonah!"», det tradisjonelle senecasignalet for retrett.
Før indianerne trakk seg tilbake, ankom en avdeling med forsterkninger fra King's Royal Yorkers. Disse lojalistene vrengte sine jakker for å utgi seg for en unnsetningsstyrke på vei opp dalen fra Fort Stanwix. Patrioten kaptein Jacob Gardinier gjenkjente derimot ansiktet til en nabo som var lojalist. I forvirringen lyktes King's Royal Yorkers i å angripe opprørsmilitsens stilling, men da tapstallene steg, trakk de seg tilbake.
Da indianerne og lojalistene trakk seg tilbake, tok opprørne som ikke hadde flyktet fra slagmarken seg av evakueringen av sårede. Noen av dem ble ført med båt ned elva i sikkerhet. Mange sårede opprørere ble etterlatt på slagmarken.
Etterspill.
Tryon County–militsen nådde aldri Fort Stanwix, men tapstallene til indianerne i slaget ved Oriskany førte til at indianerne trakk tilbake sin støtte til Barry St. Legers ekspedisjon.
Under det britiske angrepet på Herkimers milits ved Oriskany Creek, plyndret en avdeling fra det tredje New York–regimentet fra Fort Stanwix St. Legers dårlig bevoktede leir. Uten støtte fra indianerne, kunne ikke St. Leger fortsette beleiringen av Fort Stanwix. Hæren trakk seg tilbake til Ontariosjøen. Angrepet fra denne kanten i Saratogafelttoget kollapset.
Den sårede brigadegeneralen Nicholas Herkimer ble båret av sine menn fra slagmarken. Han måtte amputere foten, men operasjonen gikk dårlig og han døde av skadene 16. august 1777, 49 år gammel.
Eksterne lenker.
Oriskany


Adbusters (tidsskrift).
"Adbusters" er et politisk tidsskrift og en aktivistisk bevegelse. Adbusters arbeider for en rekke politiske og sosiale saker, som alle har karakter av å være anti-kapitalistiske og fundert på en motstand mot forbrukersamfunnet.


Adbusting.
Adbusting er et engelsk lånord sammensatt av forstavelsen "ad-" («annonsering») og adverbet "busting", («ta bort» eller «viske vekk»). Begrepet refererer til det å endre oppslag og eksisterende reklameplakater ved å fjerne eller legge til bokstaver.
Utsagnet «AP bygger landet» blir eksempelvis ved å endre b til sk noe ganske annet: «AP skygger landet».
Noen ganger vil virksomheten snarere omtales som hærverk enn som kunst, men det kan også gi vittige kommentarer om det gjøres med kløkt. Med mindre det dreier seg om personfokuserte valgkampplakater, hvor budskapet nettopp er partiets kandidat, er ikke målet nødvendigvis å henge ut noen, bare å endre påstander og velkjente slagord for å skape reaksjon, irritasjon eller refleksjon.


HexCon.
HexCon er et årlig rollespilltreff som arrangeres av spillklubben Hexagon i Trondheim. Arrangementet er åpent for alle som er interessert i eller driver med brettspill, rollespill, samlekortspill, miniatyrspill eller laiv. HexCon er holdt årlig siden 1984.


Aquileia.
Aquileia (friulisk "Aquilêe") er i dag en liten by i provinsen Udine ved kysten av Adriaterhavet i Italia. Den var en av de største og rikeste romerske koloniene. Arkeologer har gravd ut deler av de romerske ruinene, men det meste ligger fortsatt under bakken. Området er av UNESCO satt på listen over verdensarven.
Historie.
Aquileia ble grunnlagt i år 181 f.Kr.. Opprinnelig var det en utpost på grensen av Romerriket. Byen utviklet seg raskt til et viktig handelssted for vin, olje, pelsverk, jern og slaver. 90 f.Kr. fikk byens innbyggere romersk borgerskap. Innbyggertallet kan ha vært 200 000 på slutten av det 1. århundre f.Kr. Byen var rik og fikk etter hvert mange praktfulle offentlige bygg. Mellom 284 og 425 var det et myntverk i Aquileia.
Aquileia ble tidlig et bispesete. Dette førte på 300-tallet til en ny oppblomstring av byen. Fra ca. 350 var byen erkebispesete. Byens basilika stammer fra 420-tallet. Fra 557 ble erkebiskopen patriark, og Aquileia var dermed sentrum i patriarkatet Aquileia.
I 452 ble byen ødelagt av hunnerne under ledelse av Atilla. Siden har Aquileia vært en liten by rundt basilikaen. Patriarken flyttet til Grado i 568.


Ola Setrom.
Ola Setrom (født 13. februar 1895 i Oppdal, død 27. desember 1946) var en norsk forfatter fra bygda Oppdal i Sør-Trøndelag.


Åsnes kirke.
Åsnes kirke er en korskirke fra 1744 i Åsnes kommune, Hedmark fylke.
Byggverket er i tømmer og har 400 plasser. Den ble innviet i 1744, men ble først ferdigbygget i 1747. Det gikk altså tre år etter innvielsen før kirken kunne sies å være ferdig. Allikevel regnes byggeåret å være 1744 slik som det står i tårnfløyen. Altertavlen er malt av Axel Ender i 1876 og har tittelen: "Jesu oppstandelse". Det er sannsynlig at den første altertavla ble laget av bygdekunstneren Lars Pinnerud fra Furnes. Han har også skåret ut prekestolen og altertavlen i Hof kirke.
Adkomst til stedet er via Fv446 og.


Iver Ancher Heltzen.
Iver Ancher Heltzen (født 4. mars 1784, død 30. juni 1842) var en tidlig vitenskapelig sosiolog og forkjemper for opplysningstiden under sitt virke som prest på Hemnes i Rana, Nordland. Hans livsverk var den store opplysningsverket "Ranens Beskrivelse", som først ble utgitt av Rana museums- og historielag 147 år etter hans død, etter at han selv hadde gjort den ferdig i 1834.
Heltzen var sønn av berghauptmann Christian Ernst Heltzen og hans hustru Anne Christine von Haxthausen i Trondheim, hvor han vokste opp. Grandonkelen var Michael Heltzen, overberghauptmann og den første norskfødte direktør for Kongsberg Sølvverk. Michael Heltzen grunnla Bergseminaret, som er blitt karakterisert som den første høyere tekniske skole i Europa.
Iver Ancher Heltzen ble cand.theol. i 1809, kapellan i det som da het «Ranens prestegjeld» med bolig på Stenneset i Mo, og i 1814 flyttet han til Hemnesberget da han ble sogneprest der. Samme år giftet han seg med datteren av handelsmann Anders Dass på Hemnes, Christense Elisabeth Dass (1786–1877).
Det er intet merkverdig knyttet til Heltzens livsløp, slår historiker Axel Coldevin fast i forordet til boken "Ranens Beskrivelse", men han undrer seg over at Heltzen aldri flyttet sørover og nærmere fagmiljøet. Kanskje var det av ren kjærlighet til det folk og den natur han levde blant ved Ranfjorden.
Hans kristne tro var levende og ektefølt, men han huskes ikke som en stor forkynner. Han tilhørte en nøktern tid og den prestegenerasjon som noe nedlatende ble kalt for «potetprester». Grunnlaget for hans religiøse syn var tuftet på opplysningstanken, skaperverket var rasjonelt bygd og ledet av Gud. Hans egen livsoppgave var å dokumentere det med utgangspunkt i Rana.
Heltzen utga et lite tidsskrift kalt "Almue – Magazine for Nordlændinge" i Tromsø i 1841, men rakk bare noen få numre før han døde året etter. Stort annet enn dette fikk han ikke trykt mens han levde. Ved hjelp av en tjenestepike ved navn Pernille samlet han medisinske planter for å tilberede medisin. Ut ifra denne kunnskapen fikk han utgitt "Forsøg til en kort Anviisning for Nordlandenes Beboere til å samle, bruge og anvende medixinske og oeconomiske nytte planter". Den ble utgitt i Bergen i 1831.
Han sto i kontakt med Nordlands eneste lege, doktor Johan Winter på Skei i Alstahaug. Nærmeste apotek var i Bodø, slik at han så behov for å kunne selv lage medisin i samråd med Winter. Tiden var preget av mange sykdommer, smitter og dødelighet som blant annet dysenteri, tyfoidefeber, barselfeber, tuberkulose. Heltzen var en forkjemper for renslighet, fikk oppnevnt en sunnhetskommisjon og henvendte seg direkte til Stortinget. Det resulterte i en gratis epidemilegeordning i nord, takket være hans innsats. Han satte også i gang opplysning om nyttige planter i lokalmiljøet, fikk skikk på skoleundervisning som hadde ligget brakk etter nødårene og fikk i stand en legeordning.
Både han selv og hans kone diktet leilighetsvers, alvorlige for begravelser og lystige for brylluper. Hans store verk er "Ranens Beskrivelse", hvor han beskrev på en naturvitenskapelig måte områdets plante- og dyreliv, geografi, mineralogi og klima, språk, folkeliv og livsvilkår. Hensikten var å gjøre Nordland mer kjent, til tross for at han hadde få hjelpemidler, faglitteratur og annet å støtte seg på, ettersom fylket var «utstøtt fra alle skribenters oppmerksomhet. Utrustet med gjeld, berøvet hjelpemidler, innesluttet i en krok av Nordlands fra alle hjelpemidler bortfjernede egner, selv uten forkunnskaper – disse uovervinnelige hindringer brakte meg nesten til å la min beskrivelse av Ranen fare.» (1833)
Nyutgaven er illustrert med Heltzens egne tegninger og illustrasjoner i vannfarger av planter, dyreliv og mennesker, både lokale ranværinger som samer. Illustrasjonene er naive i stilen, men er en uvurderlig dokumentasjon av en svunnet tid og kultur. Heltzen skulle aldri se verket utgitt, selv om det ble fullført fra hans hånd. Han døde 30. juni 1842 på Hemnes og ble gravlagt ved hovedtrappen til Hemnes kirke. Gravstedet ble dog fjernet da den nye kirken ble bygd i 1870.


Christine Sandtorv.
Christine Sandtorv (født 1976 i Laksevåg), er en artist fra Bergen. Hun er utdannet grafisk designer og er hovedlåtskriver i Ephemera Hun har skrevet bla. hiten «Girls Keep Secrets In The Strangest Ways». Hun solodebuterte også i mars 2006 med albumet "First Last Dance" på plateseskapet «Ifemmera Records». «Ifemmera Records» er søsterselskapet til «Ephemera Records». Navnet spiller på hvor feil noen journalister har stavet Ephemera.
I november 2009 ga Christine Sandtorv ut albumet Stjerneteller – Godnattsanger


Øyvind Rauset.
Øyvind Rauset (født 3. oktober 1952 i Oslo) er en norsk grafisk designer, illustratør og musiker.
Øyvind Rauset har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kunstakademiet og Østlandets musikkonservatorium. Han er kjent for en bred produksjon innen visuell kommunikasjon. Rauset har lagd bok- og cd-omslag, formgitt bøker og blader, utformet logoer og kongelige monogrammer, arbeidet med foto, webdesign og mer. Han arbeider også som billedkunstner. Øyvind Rauset spiller i tillegg flere instrumenter og komponerer musikk. Han spilte blant annet fele i den norske folkrockgruppa Folque fra 1977 til 1984 og har skrevet flere kjenningsmelodier for TV.


Hormonterapi (kvinner i overgangsalderen).
Hormonterapi (HT), også omtalt under den eldre betegnelsen hormon-substitusjonsbehandling, evt. hormonerstatningsterapi ("Hormone replacement therapy" (HRT) eller "hormone therapy" (HT)) er en medisinsk behandling som brukes overfor kvinner i perioden omkring og etter menopausen (overgangsalder). Terapien bygger på antagelsen om at det er mulig å forebygge ubehag og helseproblemer som skyldes at kroppens egenproduksjon av kjønnshormoner synker. En rekke forskjellige legemidler er utviklet for å øke hormonivåene. Det er i første rekke snakk om å tilføre kroppen østrogener, progestagener og progestiner. HT er en systemisk terapiform i hovedsak basert på tabletter, men i noen grad plaster.
I USA har NIH nå valg å bruke begrepet "Menopausal hormonterapi" siden "substitusjon" impliserer at kvinner trenger å bruke legemidler for å tilføre hormoner i overgangsalderen.
Preparattyper.
Legemidlene som brukes finnes med forskjellige sammensetninger av de aktive virkestoffene som er basert på syntetiske hormoner. En hovedinndeling kan gå på ensidige hormonpreparater og kombinasjonspreparater. De ensidige preparatene inneholder doser av østrogen alene, mens kombinasjonspreparatene også inneholder progesteron eller den kjemisk likeverdige substansen som kalles progestin.
Kvinner som har fått fjernet livmor gis oftest ensidige preparater. For andre kvinner har kombinasjonspreparater vært det vanlige da bruk at disse gir lavere risiko for livmorkreft.
Man kan også dele inn i sekvensielle og kontinuerlige preparater. I de sekvensielle varieres forholdet mellom østrogen og progesteron/progestin gjennom hver 4 ukers periode. I de kontinuerlige er forholdet konstant.
Tidligere bruk.
HT er brukt som behandling mot plager i overgangsalderen (hetetokter, uregelmessig menstruasjon etc.), til å forebygge hjerte-/karsykdommer og til å forebygge bentap for dermed å redusere risiko for å utvikle osteopeni som kan føre til osteoporose (benskjørhet). Yngre kvinner som kommer i for tidlig overgangsalder blant annet som følge av feil på eggstokker eller operativt inngrep, kan behandles med HT helt frem til de når «normal» alder for forventet menopause.
Enkelte kvinner har vært motstandere av medisinbruk i forbindelse med menopausen siden den er en livsfase og ikke en sykdomstilstand.
Gjeldende terapianbefaling.
Gjeldende terapianbefaling i Norge (fra 2003) ble utarbeidet på bakgrunn av studier med overraskende, negative resultater som ble publisert i 2002. De nye dataene ledet til reviderte anbefalinger for indikasjoner, risikovurderinger og behandlingsvarighet ikke bare i Norge, men også fra medisinsk hold og helsemyndigheter i flere andre land. Forholdet mellom nytte og risiko syntes å være forrykket i forhold til det som tidligere hadde vært antatt. Dette burde tilsi større tilbakeholdenhet med bruk av hormonbehandling. Nøkkelpunkter for denne anbefalingen er at den skal være individuell, kontrollert og tidsbegrenset.
Hver kvinne må vurderes individuelt. Det må alltid være en klar indikasjon for å starte og eventuelt videreføre en hormonterapi. Målet med behandlingen er å bedre kvinnens livskvalitet. Det er viktig at legen og kvinnen har en felles og informert tilnærming, som omfatter terapeutiske effekter, risikofaktorer, mulighetene for å velge alternative intervensjoner og strategier som kan redusere risiko for benbrudd, hjertesykdom og kreft. Basert på disse faktorene må det gjøres en individuell vurdering av nytte versus risiko, og legges en strategi for oppfølging og revurdering av behandlingsvarigheten.
Behandling med bioidentiske hormoner.
De senere årene har såkalte "bioidentiske hormoner" fått økt oppmerksomhet. Begrepet brukes om legemidler som inneholder de tre hovedformene av østrogen hos mennesker; østradiol, østron og østriol samt bioidentisk pogesteron og i noen tilfeller også testosteron. Så sent som i 2004, før publiseringen av de omfattende analysene av WHI-materialet, var de relative fordelene med bioidentiske hormoner fremfor konvensjonelle ikke etablert. Preparater med bioidentiske hormoner brukes ofte lokalt i form av krem eller gel på huden og er derfor forbundet med færre bekymringer for bivirkninger enn perorale former. Større studier er fremdeles nødvendige for å bekrefte de relative fordelene og sikkerhetsaspektet som i noen grad er påvist i pilotstudier. Selv om disse hormonene er kjemisk identiske med de som finnes i kvinnekroppen, kan de ikke kopiere måten kroppen frembringer disse stoffene på og heller ikke doseringen. Kvinnekroppen har mer enn 25 forskjellige former for østrogen, og de tre nevnte formene er bare de tre vanligste. Kroppen har imidlertid i noen grad evne til å omdanne østrogener til forskjellige hormoner.
Den amerikanske etaten, Food and Drug Administration (FDA), har avgjort at påstander om sikkerhet og effekt vedrørende bruk av bioidentiske hormoner ikke støttes av data fra kliniske forsøk, og regnes for å være falske og misvisende. Apotek kan ikke selv fremstille preparater med østriol uten å ha innhentet autorisasjon for fremstilling av nye legemidler. FDA har videre avgjort at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å bruke data fra spyttester til å måle hormonnivået som grunnlag for individuelt tilpassede bioidentiske hormonpreparater.
Nyere viten.
Etter 2002 er det omdiskutert hvorvidt fordelene med bruk av østrogenmedisinene er større enn ulempene. HRT har gjentatte ganger vært i medias søkelys etter at resultatene fra store studier ble presentert i USA i 2002 og i Storbritannia i 2003.
En rekke andre, større og mindre, studier har i årene etter tusenårsskiftet påvist at bruk av østrogenmedisiner har alvorlige bivirkninger og medfører økt risiko for en lang rekke sykdommer, blant annet brystkreft, eggstokkreft, Alzheimer/demens, hjerte-/karsykdommer og slag samt økt risiko for dødelig lungekreft. Resultatene som er presentert i den nye forskningen har ført til at terapianbefalingene fra helsemyndighetene i de fleste vestlige land er endret og bruken av hormonmedisiner er sterkt redusert.


Natascha Kampusch.
Natascha Kampusch (født 17. februar 1988 i Wien) er en østerriksk kvinne som ble bortført som tiåring 2. mars 1998, og holdt fanget av sin kidnapper Wolfgang Priklopil i over åtte år, før hun klarte å flykte 23. august 2006.
Tidlig liv.
Kampusch er datter av Brigitte Sirny, og vokste opp i Wien sammen med moren og stefaren, Ludwig Koch. Hun har to voksne halvsøstre. Hennes foreldre ble skilt mens hun var liten.
Bortføringen.
2. mars 1998 forlot Kampusch familiens hjem i Wien-Donaustadt for å gå til skolen. Hun kom imidlertid aldri frem. Et jevnaldrende vitne fortalte at hun så henne bli dratt inn i en hvit minibuss.
En omfattende ettersøkning ble innledet, men uten resultater. 700 hvite varebiler ble kontrollert, inkludert kidnapperen Wolfgang Priklopils bil. Priklopil hevdet å ha vært hjemme på bortføringstidspunktet, og ingen ytterligere undersøkelser ble foretatt. Politiet aksepterte hans forklaring om at han brukte bilen i arbeidssammenheng, og han hadde ikke noe kriminelt rulleblad fra før.
Politiet var særlig interessert i forbindelser til den franske seriemorderen
Michel Fourniret.
Fangenskap.
Kampusch ble holdt fanget i et lite, hemmelig rom ca. 2,5 meter under garasjen i Priklopils hus i landsbyen Strasshof an der Nordbahn i delstaten Niederösterreich under det meste av sitt fangenskap. Rommet var på bare 5 m², med en lengde på 2,78 m., en bredde på 1,81 m. og en høyde på 2,37 meter. Rommet hadde en køyeseng, og høyden under sengen var på bare 1,60 m. Skjulestedet var stengt med en massiv betongdør. Det hadde ingen vinduer eller dagslys.
Kampusch fikk ikke lov å forlate rommet om natten i de første årene under fangenskapet. I de første seks månedene ble hun holdt i rommet dag og natt. Senere fikk hun tilbringe stadig mer tid oppe i resten av huset, men ble sendt tilbake til skjulestedet om natten og når Priklopil arbeidet. I senere år ble rommet ommøblert etter Kampuschs ønsker. Fra juni 2005 fikk hun lov å oppholde seg i haven.
Først etter 17. februar 2006 fikk hun av og til lov å forlate huset.
Hun fortalte senere at hun og Priklopil pleide å stå opp tidlig om morgenen og spise frokost sammen. Priklopil gav henne bøker og undervisning, og hun fikk se filmer og fjernsyn. En av hans forretningspartnere, Ernst Holzapfel, fortalte senere at hun virket lykkelig.
Priklopil fortalte henne at han ville drepe naboer, henne og deretter seg selv hvis hun flyktet. Hun fantaserte i begynnelsen om å hugge av hodet hans med en øks, men gav fort opp planene. I tidlige år av fangenskapet kastet hun vannflasker mot veggene i desperate forsøk på å lage lyd.
Flukt.
Etter åtte års fangenskap klarte Kampusch å unnslippe sin kidnapper den 23. august 2006. Hun hadde fått beskjed om å vaske og støvsuge Priklopils bil i haven. Da Priklopil fikk en telefon gikk han bort på grunn av støyen fra støvsugeren. Hun lot støvsugeren fortsette å gå, og løp vekk uten at Priklopil merket det.
Kampusch løp gjennom haver og en gate ca. 200 meter, og hoppet over flere gjerder. Hun ba forbipasserende tilkalle politiet, men flere ignorerte henne. Etter ca. 5 minutter banket hun på vinduet til huset til en 71 år gammel nabo kalt Inge T. og sa: «Jeg er Natascha Kampusch». Naboen ringte politiet kl. 13.04.
Etter flukten.
Natascha Kampusch ble kjørt til politistasjonen i byen Deutsch Wagram. Hun ble identifisert gjennom et arr på kroppen, et pass i hennes navn funnet i Priklopils hus, og gjennom DNA-tester.
Kampusch var ved god fysisk helse, selv om hun var blek og så medtatt ut, og kun veide 42 kg, samme vekt hun hadde hatt åtte år tidligere. Hun hadde vokst kun ca. 15 cm.
Sabine Freudenberger, den første politibetjenten som snakket med Kampusch etter flukten, sa at hun var forbløffet over hennes intelligens og vokabular.
Da Priklopil forsto at politiet var etter ham, begikk han selvmord ved å hoppe foran et forstadstog i nærheten av Nordbahnhof i Wien.
Intervjuer.
Kampusch lot seg intervjue av den østerrikske kanalen ORF, som sendte intervjuet den 6. september 2006. Intervjuet ble solgt til kanaler i 120 land, og ORF donerte alle disse inntektene til Kampusch, som i sin tur donerte dem til prosjekter for å hjelpe kvinner i Afrika og Mexico.
Kampusch ble også intervjuet i Skavlan i mars 2011.
Talkshow.
Fra juni 2008 har Kampusch hatt sitt eget talkshow på den østerrikske Tv-kanalen Puls 4, hvor også hennes kjæreste, prins Mario-Max Schaumburg-Lippe arbeider.


Bodø Toldkammer.
Bodø Toldkammer ligger i Toldbugata 2 i Bodø og huser Bodø tollsted.
Bygget ble oppført i 1912 og tegnet av Søren Wiese-Opsahl og var ett av få bygg i Bodø sentrum som overlevde bombingen 27. mai 1940


Farscape.
"Farscape" er en australsk-amerikansk science fiction-serie skapt av Rockne S. O'Bannon, som tidligere har produsert bl.a. "The Twilight Zone". Det ble produsert 4 sesonger av serien som gikk fra 1999–2003 og som raskt fikk kult-status og en trofast fanskare. Hovedrollene innehas av Ben Browder, Claudia Black, Anthony Simcoe, Gigi Edgley og Wayne Pygram. I 2004, etter enorm pågang fra fansen og mange løse tråder i serien, ble det laget en mini-serie, ', som en endelig avslutning på "Farscape"-kapittelet.
"Farscape" har mye humor og inneholder elementer av fantasy, drama, eventyr, romantikk og action. Deler av en av episodene er til og med skapt som tegnefilm. "Farscape" er dessuten utgitt både i bokform og som dataspill.
Serien har vunnet priser for «beste TV-serie», «beste musikk i en tv-serie», «beste lyd i en tv-serie» og «beste skuespiller i en tv-serie»; alt dette innen sjangeren. "Farscape" ble også nominert til en Emmy for «kostyme».
Handling.
John Crichton er en astronaut som under et eksperimentelt rom-program blir sugd gjennom et ormehull. Ute av stand til å finne tilbake til Jorden, befinner han seg plutselig blant merkverdige monstre og romvesener. Ombord i et levende romskip ved navn Moya blir han medlem av et mannskap bestående av rømte fanger. Grunnet den ufrivillige situasjonen de alle befinner seg i råder det «enhver for seg selv»-mentalitet ombord i skipet, men likeså er de alle i samme båt; de vil alle hjem.
Episoder.
Sesong 1: 22 episoder (19. mars 1999–28. januar 2000)
Sesong 2: 22 episoder (17. mars 2000–26. januar 2001)
Sesong 3: 22 episoder (16. mars 2001–26. april 2002)
Sesong 4: 22 episoder (7. juni 2002–21. mars 2003)
"Farscape: The Peacekeeper Wars" er en miniserie, som avslutter historien. Den består av to 90-minutters episoder og ble vist 17. og 18. oktober 2004 første gang.


Maple Story.
MapleStory (ofte forkortet MS, Maple) er et gratis, 2D MMORPG laget av det koreanske selskapet Wizet. Selv om spillet er gratis, velger mange spillere å bruke et betalingssystem som kalles Cash Shop, hvor valutaen er NX Cash – 10 000 NX Cash tilsvarer $10 (i GMS), og normalt varer det du har kjøpt i 90 dager. Etter det kan man eventuelt kjøpe det på nytt. Globalt har MapleStory over 92 millioner spillere. Det foregår et prosjekt som heter MapleStory DS for Nintendo DS, men det er enda uvisst om det kommer til å komme ut noen global versjon.
I spillet vandrer spilleren rundt med sin figur og bekjemper fiender, likt andre MMORPG. Til forskjell fra andre spill i sjangeren er MapleStory todimensjonalt, og likner mer et plattformspill.
Spillverden.
MapleStory inneholder en stor verden med mange kontinenter.
Maple Island.
Dette er en av nybegynnerøyene, hvor alle spillere starter i en treningsleir hvor de lærer det grunnleggende. Det finnes to byer på øyen, "Southperry" og "Amherst". Etter å ha forlatt øya kan spilleren ikke returnere dit.
Victoria Island.
Etter båtturen fra Maple Island ender spilleren opp i havnebyen "Lith Harbor" som er en del av kontinentet Victoria Island. Øya har åtte byer, og det er her spilleren oppgraderer til sin første spillklasse.
Ossyria.
Ossyria er den største av de tre øyene, og er delt opp i seks regioner med forskjellig miljø, bl.a en snøverden (El Nath), en ørken (Ariant) og en vannverden (Aquarium). Der man kan slåss mot fisk og lignende som finnes i havet.
Ludibrium.
Ludibrium (også forkortet til "Ludi") er en lego-lignende verden som man kan dra til med tog/båt fra Orbis.
Ludibrium er mest egnet for personer som har litt høyere level.
Nivå.
Nivåsystemet på MapleStory er som de fleste MMORPG, hvor en får erfaringspoeng fra hver fiende drept i kamp, og for hvert oppdrag du utført. Sammenlignet med andre MMORPGs som World of Warcraft, er det mye mer slåssing i MapleStory. Spilleren må regne med å drepe fiender på samme område over lengre tid, uten å gjøre noe annet, ettersom det er lite erfaringspoeng å få av oppdrag alene.
Hver nye figur på MapleStory starter fra nivå en, og høyeste mulige nivå er 200. For hver nivåøkning får figuren 5 (med unntak av Knights of Cygnus (KoC), som får 6 AP inntil level 70) "Ability Points" (AP), og 3 Skill Points (SP), til å fordele på foskjellige ferdigheter.
Yrker.
På MapleStory kan man velge et yrke ved et bestemt nivå. Alle er nybegynner (Beginner) i starten av spillet, men kan utvikle figuren ved hjelp av å snakke med personer som lærer bort et yrke, omfiguren møter kriteriene for å bli denne typen figur.
Rogue.
Tyver spesialiserer seg innenfor smidighet og fart, og baserer sin skade på LUK. For å bli en tyv må figuren være minimum nivå 10 og ha 25 eller mer i smidighet (DEX).
Magician.
Ved nivå 8, og med intelligens (INT) på minimum 20 kan en spesialisere seg innenfor magi, og bli magiker.
Swordman.
For å bli Swordman må figuren være på nivå 6 og ha 35 i styrke (STR). Swordmen er de strekeste i spillet, de som tåler mest og har best rustning.
Archer.
Bueskyttere bruker buer og har derfor god treffsikkerhet, og baserer sin skade på DEX. Kravene for å bli bueskytter er de samme som for en tyv. (25 i DEX)
Pirate.
Pirate er en litt thief lignende karakter, som viser bruken av blant annet pistoler, og "knuckles".
Knights of Cygnus.
Knights of Cygnus (KoC) er nye klasser der hvor høyeste level grad er 120. Man starter en Knights of Cygnus ved å snakke med Sinshoo i den nye byen Ereve, men man må ha en karakter som er minst level 20 fra før. Oppgaven med disse nye klassene er at man må bli level 120 for å beskjempe den onde Black Magician fra Mapleworld. Hver av de nye klassene har hver deres element; soul, wind, darkness, fire og lightning. Hver level som går, får man 6 ability points istedenfor 5, og det gjør at de blir enda sterkere enn de vanlige klassene. Klassene har tilgang til å få 3rd og 4th job evner tidligere enn vanlig.
Soul Master/Dawn Warrior.
Soul master er en type fighter med elementen soul og bruker sverd.
Wind Breaker/Wind Archer.
Wind Breaker er en type bowman med elementen wind og bruker buer.
Night Walker.
Night Walker er en type assassin med elementen darkness og bruker klør.
Flame Wizard/Blaze Wizard.
Flame Wizard er en type fire/poison mage med elementen fire og bruker wand eller staff.
Striker/Thunder Breaker.
Striker er en type brawler med elementen lightning og bruker knoker.
Versjoner.
MapleStory byr på mange versjoner, avhengig av bosted. I Norge er de mest aktuelle versjonene Europe MapleStory eller Global. Det er ikke lenger mulig å registrere seg på global eller noen andre versjoner enn Europe hvis man bor i Europa.
Listen viser hvor mange versjoner av MapleStory det finnes.


Saw.
"Saw" er en amerikansk 2004 thriller/skrekkfilm, regissert av James Wan og skrevet av Wan og Leigh Whannell. Filmen ble første gang vist på Sundance Film Festival i januar 2004 og fikk internasjonal release senere samme år. Saw ble lansert 29. oktober 2004. Oppfølgeren "Saw II" ble lansert 28. oktober 2005, oppfølger Saw III ble lansert 27. oktober 2006 og Saw IV ble lansert 26. oktober 2007.
Handling.
To menn, Adam Faulkner (Leigh Whannell) og Dr. Lawrence Gordon (Cary Elwes) våkner opp i et gammelt, nedslitt bad med liket av en mann som har skutt seg selv i hodet mellom seg. Adam, en sint og uhøflig ung fotograf, finner en konvolutt med navnet sitt på med en kassett inni som det står "PLAY ME" på. Dr. Gordon, en overbærende kirurg, finner også en slik konvolutt, men i hans ligger også en pistolkule.
Den døde mannen har en båndopptaker i den ene hånden og en pistol i den andre, som Adam fisker til seg. Etter å ha spilt av kassetten sin, finner han ut at kidnapperen som har ført dem hit vet alt om ham og forteller at dette kanskje er rommet han kommer til å dø i.
Dr. Gordons kassett sier at legen hver dag forteller folk at de skal dø, men at det nå er han som skal drepe noen. Målet med spillet til kidnapperen er at Lawrence skal drepe Adam. Hvis ikke han dreper Adam innen klokken seks om morgenen, kommer han til å drepe Lawrences kone Allison (Monica Potter) og datteren Diana (Mackenzie Vega), og la dem ligge og råtne på badet.
Ved hjelp av en hvisken på slutten av båndet: "Følg hjertet ditt", finner Adam to gamle, rustne baufiler i vanntanken til en av doene ved siden av seg. De prøver å sage seg løs fra lenkene, men de klarer det ikke.
Så går det opp for Lawrence hvem som står bak. Jigsaw-morderen, som han blir kalt, har egentlig ikke drept noen i hele sitt liv, men han finner opp måter å få ofrene til å ta livet av seg på.
Lawrence har selv vært mistenkt for å være morderen, da politietterforsker Kerry (Dina Meyer) fant en lommelykt som har tilhørt ham på et av åstedene for Jigsaws spill.
Da han ble avhørt, ble han bedt om å høre på historien til det eneste offeret som overlevde, Amanda Young (Shawnee Smith). Hun forteller at hun våknet opp bundet til en stol i et gammelt forlatt lager. Da hun våknet ble en TV-skjerm slått på, og Billy the Puppet dukker opp. Han er en dukke konstruert av Jigsaw for å overlevere beskjeder til ofrene.
Dukken forteller Amanda at apparatet hun har på hodet er en Kjeveknuser eller "Omvendt revesaks" og at den vil rive opp munnen hennes permanent, dersom hun ikke finner nøkkelen. Den befinner seg i magesekken til en neddopet mann som ligger i en krok av rommet.
Amanda lykkes i å befri seg fra kjeveknuseren, men mannen, som ikke var død, men bare tungt dopet, blir drept. Når Lawrence forteller Adam dette, nekter han å tro på ham og truer ham med en glassbit fra et knust speil. Han finner så ut at speilet er av spionglass, og knuser resten av speilet.
Adam og Lawrence avslører et kamera bak spionvinduet. De blir overvåket av Zep Hindle, (Michael Emerson), som har brutt seg inn i huset til ekteparet Gordon og gjemt seg i skapet til Diana. Når Lawrence drar fra huset med påskuddet at han skal på jobb, braser Zep ut av skapet. Han binder og knebler Allison og Diana, og piner dem med å holde en pistol nært Allisons hode.
Over gaten fra huset til ekteparet Gordon bor tidligere politietterforsker David Tapp (Danny Glover). Han hadde tidligere mistenkt Lawrence for å være Jigsaw, og selv ikke da Lawrence ble frikjent ville David innse at han ikke sto bak drapene. David flyttet inn i leiligheten overfor huset hans, og overvåket ham døgnet rundt.
David ble avskjediget fra styrken etter at makkeren hans, Steven Sing (Ken Leung) ble drept. Et spor i videokassetten i Amandas felle førte dem til en forlatt utstillingsdukkefabrikk der de fant mengder av halvferdige feller, utstillingsdukkedeler, samt et diorama over det som senere skulle bli Adam og Lawrences felle.
Under et rødt draperi finner de også den eldre mannen Jeff (Ned Bellamy) som er bundet til en lenestol med to driller pekende mot hodet.
Tapp og Sing dekker til det de fant med fløyelsteppene da de hører heisen komme oppover og gjemmer seg bak en mengde utstillingsdukker.
Når Jigsaw snakker med Jeff, braser politimennene ut fra utstillingen. Da sparker Jigsaw i en spak på gulvet som får drillene til å sette i gang og komme nærmere Jeffs tinninger. Rasende forlanger Sing å vite hvordan fellen skal skrus av. Jigsaw peker på en boks med et uendelig virvar av nøkler. Tilslutt skyter Sing drillspissene av og Jeff overlever. (Jeff er ikke en tilbakevendende karakter og må ikke forveksles med hovedpersonen Jeff Denlon i SAW III.)
Dessverre rekker morderen å skjære over strupen på Tapp med et knivblad han har gjemt i ermet. Sing følger etter Jigsaw ned til kjellergangen i utstillingsdukkefabrikken, men snubler over et utspent fiskesnøre. Snøret utløser den firedoble geværfellen som skyter Sing i hodet og dreper ham.
Tapp overlever, men etter at makkeren ble drept utviklet han en besettelse for Jigsaw-saken som fikk ham sparket fra tjenesten. Han bestemmer seg for å overvåke Lawrence for å avsløre at han er morderen, da Jigsaws ansikt aldri ble avslørt i utstillingsdukkescenen.
På det gamle badet har Adam og Lawrence funnet et skrin. Adam fikk låne Larrys lommebok for å se på bilder av familien hans, men i stedet for bildet der Gordonfamilien var samlet, fant han et bilde av Allison og Diana bakbundet og kneblet. ”Med de beste hilsener,” står det skrevet, undertegnet med en puslespillbrikke.
På baksiden av polaroidbildet står det ”Av og til ser man bedre med øynene lukket”. Da skjønner Adam at de må slå av lyset for å se krysset der skatten er gjemt. Bak flisene der et kryss er malt med selvlysende maling finner de skrinet. De inneholder en mobiltelefon, som ikke kan sende ut signaler, men bare ta i mot; sigaretter, en lighter og en lapp der det står at Larry ikke trenger noe våpen for å drepe Adam. På lydbåndet i begynnelsen sa Jigsaw at mannen i rommet hadde skutt seg selv i hodet fordi blodet hans var tungt forgiftet. Lawrence skjønner at han vil at han skal dyppe sigaretten litt i blodet før han gir den til Adam.
Larry nekter å drepe Adam, og nå husker han det siste som skjedde før han våknet opp på badet: Han sto på sykehusparkeringen og skulle ta en telefon da han plutselig ble overfalt av en person iført en grisemaske og en svart parykk.
Nå spør han Adam hvordan han skjønte at de måtte skru av lyset for å finne esken. Til slutt får han se bildet Adam fant av kona og datteren.
Nedbrutt får Larry en plan. Han dypper en sigarett i giftblodet, men skrur av lyset og bytter ut sigaretten med en ufarlig en. Adam spiller med og agerer forgiftningskramper, men uforvarende får han kraftige elektriske sjokk fra lenken, som er koblet til strømkretsen i baderommets lysarmaturer.
Etter dette husker han også hva som skjedde: Han var på vei hjem fra jobb og skulle fremkalle noen bilder i sitt private mørkerom da han med ett sovnet og våknet til et strømbrudd. Han tok kameraet og lot blitsen fungere som lommelykt, og gikk over rommene ett etter ett for å finne ut hvem som sto bak. Så kom en ekkel latter, og i en lenestol satt Billy the Puppet. Adam dengte den i stykker med et balltre og hørte en lyd fra klesskapet. Da han åpnet det og tok et bilde av det, fikk han et glimt av noen iført en rød kittel og en grisemaske før vedkommende svimeslo ham.
Etter at han har fortalt Larry dette, ringer telefonen og en livredd Diana ber faren om å komme hjem. Allison overtar, og sier at han ikke må tro på Adams løgner.
Nå er Larry mistenksom. Adam avslører tilslutt at han har blitt betalt for å ta bilder av Larry og forfølge ham. Adam forteller også at i stedet for å dra på jobb før kidnappingen, dro Larry til et motell for å møte sykepleieren han jobbet sammen med og at han var utro mot kona. Inne på rommet ringer telefonen, og noen sier ”Jeg vet hva du holder på med” til legen.
Sammen finner de ut at den Adam fikk penger av for å spionere på Larry er David Tapp.
Så blir klokken til slutt seks. Allison har klart å løsne tauet og knebelen, og da ber Zep henne om å si til Larry at han har tapt spillet, og at nå skal de alle dø.
Plutselig reiser hun seg og sparker Zep så hardt at han faller. Hun griper telefonen, og ber Larry komme hjem. Men han er jo låst inne på badet, og kommer seg ikke løs. Zep angriper henne og prøver å overta telefonen, men hun griper en saks og stikker den hardt i låret hans. Han klarer å utløse et skudd, og Tapp hører det påden andre siden av gata. Han ankommer leiligheten, og Allison og datteren rømmer. Zep roper: ”Jeg skal drepe mannen din nå, fru Gordon!” etter et håndgemeng mellom ham og Tapp som Zep vinner.
Alt dette hører Larry på telefonen, og gråtende griper han baufilen sin og til tross for Adams frenetiske protester, sager han av seg foten for å komme seg løs.
Zep kjører til det gamle huset der badet befinner seg, og Tapp følger etter. Det blir et nytt håndgemeng. Zep klarer tilslutt å skyte Tapp i magen, og han dør.
Inne på badet har Larry grepet pistolen liket hadde i hånden og skutt en vilt protesterende Adam. Zep ankommer badet og vil drepe Larry for å ikke å ha klart prøven, fordi ”slik er reglene”.
Men så blir han grepet i beinet av Adam, som ikke er død, men truffet i skulderen. Han faller på ryggen og Adam griper lokket til vanntanken og slår Zep i hjel med det.
Larry trøster en gråtende Adam og lover å komme tilbake med hjelp. Han forsvinner ut, til tross for at Adam ber ham om å bli.
Adam leter etter en nøkkel i Zeps klær, men finner i stedet en ny båndopptaker som avslører at Zep ikke er morderen, men at dette faktisk har vært hans spill hele tiden.
En annen morder har injisert Zep med en saktevirkende gift, og for å få motgiften, måtte han kidnappe og drepe en mor og barnet hennes, og i tillegg se to menn gå gjennom spillet hans.
Så reiser liket seg, og tar av en latexbit som sitter over hodet. Dette viser seg å være Jigsaw-morderen, som har spilt rollen som lik for å overvåke prøven. Han sier at nøkkelen til lenka ligger i badekaret, men den ble jo skylt ned da Adam ved et uhell dro i proppen til badekaret da han våknet. Adam prøver å skyte ham med Zeps pistol, men Jigsaw utløser strømmen i lenken igjen. ”Spillet er slutt”, sier Jigsaw, slår av lyset og lukker døren til badet mens Adam skriker i dødsangst ut i rulleteksten.
SAW er en lavbudsjettfilm et budsjett på 1,2 millioner dollar (6,5 millioner norske kroner) og spilte inn 55 millioner dollar (291 millioner norske kroner). Internasjonalt tjente SAW 102, 917, 772 dollar (ca. 582,4 millioner norske kroner etter kurs 27/10/2009).


Sæter (Tjeldsund).
Sæter er ei bygd i Tjeldsund kommune i nordre del av Nordland med omkring 200 innbyggere.
Bygda som ligger mellom Kongsvik og Hårvik på Hinnøysiden av kommunen, hadde inntil 1980-tallet dagligvarebutikk.
Over bygda ruver fjellet Sætertinden, som et av de høyeste på Hinnøya.
Mellom Smiberget ved Sæter er det båtforbindelse til Hov ved kommunesenteret Hol på Tjeldøya. Europavei 10, som går gjennom bygda, var her svært smal, noe som førte til en rekke trafikkulykker. Veien er nå blitt utbedret.
Politikeren Bjarne Berg-Sæther er født i bygda.


Trefningen ved Bornholm.
Trefningen ved Bornholm som den andre av de tre maritime sammenstøter var en trefning som kunne ha utviklet seg til et stort sjøslag mellom den danske flåten og den svenske flåten ved Ölands sydspissen med minst 54-55 krigsskip.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Køge bukt i 1677 hadde svenskene tapte herredømmet over Østersjøen og kunne ikke lenge håpet å møte danskene på lik fot i åpen strid siden den danske flåten hadde overlegne sjømannskap og bedre ledelse under formidable ledere som Niels Juel. Men Wachtmeister så en løsning ved å flyttet flåten fra basene ved Stockholm til Kalmar som besitter en havn som var ganske beskyttet med både naturlige og kunstige hindre i et vanskelige farvann slik at man kunne fremdeles truer uten å måtte risikere slag. Hurtige utfall som ved Trefningen den 3. mai 1679 kunne skjer mot mindre danske styrker i nærheten og man kunne unngår den sterkeste hovedflåten ved å snur raskt tilbake i sikkerheten.
Ved foråret hadde den diplomatiske situasjonen endret seg til fordel for Sverige siden Nederland sluttet fred med Frankrike den 11. august 1678, deretter sluttet Spania den 17. september seg til freden, etterfulgt av den tyske keiseren i februar 1679. Da Louis XIV krevde som ultimatum at alt erobret svensk territorium skulle leveres tilbake uten noe krav idet han vil ha en retur til status quo før krigsutbruddet basert på freden i 1660, kunne verken Christian V eller kurfyrsten av Brandenburg akseptere en slik fred. Louis XIV av Frankrike vil nå unnsette svenskene med militær assistanse og idet våpenstilstanden ved vinteren utgikk den 1. mai 1679 marsjere en fransk hær sydfra mot Brandenburg først.
Niels Juel måtte straks ut og lå med sin hovedflåte i Øresund av frykt for at det skulle kom en fransk flåtestyrke til hjelp for svenskene lik etter våpenstilstanden gikk ut fram til ved 31. mai da man realisert at fransk hjelp på sjøveien var ikke i vente. Deretter skulle Juel for ut i Østersjøen for å anverket ødeleggelse langs den svenske østkysten og sist skulle rasere Visborg festning på Gotland. Ordren om dette kom den 17. juni som reaksjon på nyheten om at kurfyrsten av Brandenburg vil søke fred, hvilken hendt to dager senere og man hadde forstått i København at muligheten for å holde på Gotland var nå liten. Den danske hæren blir ikke deployert til Skåne som før, men til Holstein fordi franske styrker hadde kommet til traktene sør for Holstein.
Ordren som kom til erobreren av Gotland var et hardt slag og dette bidrar til en forsinking i flåtens operasjoner, først to dager etter denne ved 19. juni nådde man Bornholm. Ferden til Gotland skulle gjøres så sakte som mulig og forbereder deretter en eskadre på 8 fregatter deriblant nye "Makrelen" for rekognosering utenfor Kalmarsund og holde et øye med den svenske flåten fra den 23. juni. Men midtveis støttet fregattene på den svenske flåten som hadde allerede kommet ut i møte med dem tidlige om morgen den 24. juni.
Wachtmeister hadde feilaktige trodde at Niels Juel var fremdeles i deres ankerplassen i Køge bukt og at noen få skip krysser under Bornholm så han for ut med 28 til 29 skip for å jakte på de danske orlogsskipene der.
Forfølgelsene.
Etter kontakt var oppnådde sendt så Wachtmeister sine beste seilere etter danskene som kom i en lei knipe siden de svenske krigsskipene var raskere og bedre seilførende så svenskene kom til slutt på kanonhold. Men så snudde vinden om til nordvestlig retning og røft vær som fulgt til storm, reddet danskene som brøt opp eskadren slik at de kunne unnslippet. Wachtmeister måtte innstille forfølgelsen og forsøker å samler flåten som var nå hardt utsatt for stormvær.
Da kaptein Brunsmand på "Makrelen" om aften nådde fram til ankerplassen utenfor Bornholm blir Juel underrettet så det blir straks gitt ordre om å lette og kom ut tross stormen. Kort etterpå fikk man syn på de akterste skiper under svensk flagg, men mørket senket seg og i stormvær kunne ikke begge flåter splittet opp i mindre grupper kom i kontakt med hverandre før det lyse opp den 26. juni 1679.
Wachtmeister maktet ikke å samler alle skipene og ved morgen blir han varslet om at flere større skip under dansk flagg var observert. Med ett var rollene byttet, nå var hans flåte den jagende. Niels Juel kunne ikke heller maktet å samle sine skiper, men tok opp forfølgelsen nesten umiddelbart.
Sjøslaget.
Ved den 26. juni kunne den forreste eskadren under viseadmiral Henrik Span på "Norske Løve"(86), "Lindormen"(50) og "Delmenhorst"(50) tar igjen de akterste skipene inkludert "Laxen"(50), "Maria"(?) og "Riga"(46) så det kom til kamp mellom disse skipene da de tre svenske orlogsskipene tok opp kampen istedenfor å flykte.
Etter hard kamp kunne Span avskjære "Laxen" fra de andre skipene og fikk hjelp av "Anna Sophie"(58) og "Svenske Falk"(40). Etter å ha blitt lagt under dobbel beskytning på begge sider av "Norske Løve" og "Anna Sophie" måtte kapteinen stryket flagget og overgir seg ved middagstiden. De siste to brøt av og seilt fortest vekk mulig til resten av den svenske flåten. Forfølgelsen og sjøkampene var vanskelige fordi det var høy sjø og røft vær med delvis storm så det tok lang tid for begge flåter å bevege seg.
Ved den 27. juni om morgen stanset Wachtmeister opp med sin nå samlet flåte mellom Kristianopel på Blekinge og Ölands sydpiss. Takket være været hadde man fått større avstand til sine forfølgere og en stund så det ut som at svenskene vil tar risikoen for et slag som Niels Juel ønsket. Men Wachtmeister kom på andre tanker og besluttet seg for å trekke seg inn i Kalmarsund under forfølgelse av danskene.
Etterspillet.
Den danske flåten om aften den 27. juni minst 15 km sør for den svenske flåten i Kalmarsund gikk til ankers for å foretar et angrep med 4 brannskip den neste dagen. Men en sterk storm kom ved morgen til den 28. juni med motvind slik at angrepet måtte avblåses og Wachtmeister kunne flyttet de større skiper til den trygge ankerplassen ved Grimskär ved Kalmar i ly av været. Danskene trakk seg ut av det trange farvannet av frykt for et svensk angrep med brannskip og vendt tilbake den neste dagen bare for å oppdaget at svenskene var i sikkerheten.
Ved 2. juli 1679 hadde danskene satt ut målinger på løpet til Grimskär i den sørlige innseilingen til Kalmar by og ført et gammel orlogsskip ved navn "Enighed" tømt for alt av verdi i forveien under eskorte av 2 brannskip opp i innløpet. Skipet som hadde blitt lekk og råtnet etter lang tids tjeneste, var så dårlig sjødyktig etter stormværet at man vil senket dette istedenfor å sende det tilbake til København. Kaptein Drejer klart å fullføre senkningen under sterk beskytning selv om en robåt med besetningen fra et brannskip på 18 mann blir tatt av svenskene som fikk gripe tak på og ført vekk brannskipene.
Etter det måtte Niels Juel få dager senere for til Gotland for å få seg forsyninger. Opptrappingen til Slaget i Kalmarsund startet gjennom et krigsråd der man vil angripe byen Norrköping i Östergötland som neste skritt i sjøtoget dette året.
Kilder.
Niels M. Probst "Niels Juel Vor største flådefører" 2005 ISBN 87-89022-46-7
Jørgen H. Barfod "Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde" 1997 ISBN 87-00-30226-0
Bornholm


Cleveland County (Oklahoma).
Cleveland County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Oklahoma County i nord, Pottawatomie County i øst, McClain County i sør og vest og mot Canadian County i nordvest.
Cleveland Countys totale areal er 1 446 km² hvorav 58 km² er vann. I 2000 hadde fylket 208 016 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Norman som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1855.


Pottawatomie County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Pottawatomie County er markert med rødt
Pottawatomie County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Okfuskee County i nordøst, Seminole County i øst, Pontotoc County i sørøst, McClain County i sørvest, Cleveland County i vest og mot Oklahoma County i nordvest.
Pottawatomie Countys totale areal er 2 055 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 65 521 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shawnee som også er fylkets største by.


McClain County.
Kart over Oklahoma der McClain County er markert med rødt
McClain County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Cleveland County i nord, Pottawatomie County i nordøst, Pontotoc County i øst, Garvin County i sør og mot Grady County i vest.
McClain Countys totale areal er 1 475 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 740 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Purcell.


Garvin County.
__NOTOC__
Garvin County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten, og grenser mot McClain County i nord, Pontotoc County i øst, Murray County i sørøst, Carter County i sør, Stephens County i sørvest og mot Grady County i nordvest.
Garvin Countys totale areal er km² hvorav 16 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Pauls Valley.


Murray County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Murray County er markert med rødt
Murray County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Pontotoc County i nordøst, Johnston County i sørøst, Carter County i sørvest og mot Garvin County i nordvest.
Murray Countys totale areal er 1 101 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 623 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sulphur.


Pontotoc County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Pontotoc County er markert med rødt
Pontotoc County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Seminole County i nord, Hughes County i nordøst, Coal County i sørøst, Johnston County i sør, Murray County i sørvest, McClain County og Pottawatomie County i nordvest og mot Garvin County i vest.
Pontotoc Countys totale areal er 1 879 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 143 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ada som også er fylkets største by.


Seminole County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Seminole County er markert med rødt
Seminole County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Okfuskee County i nordøst, Hughes County i øst, Pontotoc County i sør og mot Pottawatomie County i vest og nord.
Seminole Countys totale areal er 1 659 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 894 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wewoka.


Hughes County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Hughes County er markert med rødt
Hughes County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Okfuskee County i nord, McIntosh County i nordøst, Pittsburg County i øst, Coal County i sør, Pontotoc County i sørvest og mot Seminole County i vest.
Hughes Countys totale areal er 2 110 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 154 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Holdenville.


Okfuskee County.
Kart over Oklahoma der Okfuskee County er markert med rødt
Okfuskee County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Creek County i nord, Okmulgee County i øst, McIntosh County i sørøst, Hughes County i sør, Seminole County og Pottawatomie i sørvest og mot Lincoln County i vest.
Okfuskee Countys totale areal er 1 629 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 814 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Okemah.


Pittsburg County.
Pittsburg County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot McIntosh County i nord, Haskell County i nordøst, Latimer County i øst, Pushmataha County i sørøst, Atoka County i sør, Coal County i sørvest og mot Hughes County i vest.
Pittsburg Countys totale areal er 3 569 km² hvorav 186 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 953 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen McAlester som også er fylkets største by.


Coal County.
Coal County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Hughes County i nord, Pittsburg County i nordøst, Atoka County i øst og sør og mot Johnston County i sørvest og mot Pontotoc County i vest.
Coal Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coalgate som også er fylkets største by.


Atoka County.
Atoka County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Pittsburg County i nord, Pushmataha County i øst, Choctaw County i sørøst, Bryan County i sør, Johnston County i vest og mot Coal County i nordvest.
Atoka Countys totale areal er km² hvorav 30 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Atoka.


Johnston County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Johnston County er markert med rødt
Johnston County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Pontotoc County i nord, Coal County i nordøst, Atoka County i øst, Bryan County i sørøst, Marshall County i sør, Carter County i vest og mot Murray County i nordvest.
Johnston Countys totale areal er 1 705 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 513 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tishomingo.


Carter County (Oklahoma).
Carter County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Garvin County i nord, Murray County i nordøst, Johnston County i øst, Marshall County i sørøst, Love County i sør, Jefferson County i sørvest og mot Stephens County i nordvest.
Carter Countys totale areal er 2 621 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 45 621 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ardmore som også er fylkets største by.


Stephens County (Oklahoma).
Kart over Oklahoma der Stephens County er markert med rødt
Stephens County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Grady County i nord, Garvin County i nordøst, Carter County i sørøst, Jefferson County i sør, Cotton County i sørvest og mot Comanche County i nordvest.
Stephens Countys totale areal er 2 308 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 182 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Duncan som også er fylkets største by.


Caddo County.
Caddo County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Blaine County i nord, Canadian County i nordøst, Grady County i øst, Comanche County i sør, Kiowa County i sørvest, Washita County i vest og mot Custer County i nordvest.
Caddo Countys totale areal er 3 342 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 150 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anadarko.
I fylket ligger Southwestern kraftverk, som eies av delstaten.


Washita County.
Kart over Oklahoma der Washita County er markert med rødt
Washita County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Custer County i nord, Caddo County i øst, Kiowa County i sør og mot Beckham County i vest.
Washita Countys totale areal er 2 613 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 508 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cordell.


Dalip Singh.
Dalip Singh Rana (født 27. august 1972), best kjent som The Great Khali, er en indisk skuespiller og fribryter i World Wrestling Entertainments "Raw". Han er en av tidenes høyeste og største WWE-fribrytere, med sine 221 cm og 193 kg. Khali debuterte i WWE 7. april 2006 på en episode av "SmackDown!" og startet en feid med Undertaker. Hans tidligere manager var Daivari, som også har ledet Muhammad Hassan, Kurt Angle og Mark Henry. Singh spilte rollen som «Turley» i filmen "The Longest Yard".
I WWE fremstår han som hensynsløs. Han er også kjent før å være en aktiv frontkjemper for homofili i India, han er en av få som står frem som homofil. Han er også blitt anklaget for å ha forhold til barn som er under 12 år, derfor ble han upopulær blant fansen å kalt " The great Pedo Khali "


Custer County (Oklahoma).
Custer County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Dewey County i nord, Blaine County i øst, Caddo County i sørøst, Washita County i sør, Beckham County i sørvest og mot Roger Mills County i vest.
Custer Countys totale areal er 2 595 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 142 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Arapaho.


Pushmataha County.
Pushmataha County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Latimer County i nord, Le Flore County i nordøst, McCurtain County i øst, Choctaw County i sør, Atoka County i vest og mot Pittsburg County i nordvest.
Pushmataha Countys totale areal er 3 685 km² hvorav 66 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 667 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Antlers.


Latimer County.
Latimer County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Haskell County i nord, Le Flore County i øst, Pushmataha County i sør og mot Pittsburg County i vest.
Latimer Countys totale areal er km² hvorav 18 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wilburton.


Haskell County (Oklahoma).
__NOTOC__
Haskell County er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Muskogee County i nord Sequoyah County i nordøst, Le Flore County i øst, Latimer County i sør Pittsburg County i vest og mot McIntosh County i nordvest.
Haskell Countys totale areal er km² hvorav 125 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stigler. Fylket har fått sitt navn etter guvernør Charles N. Haskell.


Nord-Etnedal kirke.
Nord-Etnedal kirke er en langkirke fra 1866 som ligger nord i Etnedal kommune i Oppland. Kirken står på grunn fra gården Ton og blir ofte kalt for Ton eller Thon kirke.


Liste over fylker i Oklahoma.
Liste over fylker i Oklahoma. Det er 77 fylker i den amerikanske delstaten Oklahoma.
Oklahoma


Pumpekraftverk.
a> har en fallhøyde fra den øvre Kazunogawa-demningen til turbinene ved den nedre Kadonogawa-demningen "(bildet)" på drøye 780 meter. Når turbinene går baklengs og pumper vannet tilbake til øvre reservoar, brukes mye energi på å overvinne verdens høyeste pumpehøyde.
Pumpekraftverk er et vannkraftverk som i perioder når det er overskuddskraft på nettet, driver elektromotorer som pumper vannet tilbake i magasinene.
Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling ved å lagre energi i perioder med overskuddskraft. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med kunstige magasin. Sistnevnte kan benyttes i forbindelse med vindkraftverk, der det vanligvis er dårlig samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk. I 2009 ble det fremmet forslag om å etablere samkjøring mellom et tenkt vindkraftverk i Skottland og et tenkt pumpekaraftverk i Norge. Formålet er å utjevne døgnvariasjoner og å være reserve i vindstille perioder.
I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden benyttes pumpekraftverkene i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natten mens det om dagen produserer strøm.


Sara Paretsky.
Sara Paretsky (født. 8. juni 1947 i Ames i Iowa i USA) er en amerikansk forfatter.
Paratsky vokste opp i Kansas. Paretsky har beskrevet hvordan hun måtte finansiere sine studier selv. Foreldrene betalte for hennes brødres utdanning, men hadde den uttalte holdningen at «jenter ikke er verdt å utdanne». Hun studerte ved University of Kansas hvor hun tok bachelorgraden i statsvitenskap i 1967, deretter fortsatte hun studiene ved University of Chicago hvor hun ble dr.philos. i historie i 1977 før hun studerte til MBA ved samme universitet. Etter fullførte studier arbeidet hun i 10 år som markedssjef i et forsikringsselskap i Chicago. Hun er fremdeles bosatt i Chicago.
«"I loved detective fiction, but I was troubled by the way women were traditionally portrayed in that genre — they always seemed to be either evil or powerless. I thought it was time for a tough, smart, likable female private investigator, and that’s how VI came to life."»
(Oversatt:«"Jeg elsket kriminallitteratur, men jeg hadde problemer med den måten kvinner tradisjonelt ble fremstilt i genren – det virket som de alltid skulle være enten onde eller maktesløse. Jeg syns det var på tide med en tøff, smart, likendes kvinnelig privatdetektiv, og slik ble V.I. født."»
Påvirket av sine egne vansker med å få en utdannelse og opplevelser mens hun i 1967 oppholdt seg i samme område av Chicago hvor Martin Luther King jr. drev sin Poor People's Campaign for sosiale reformer, har Paretsky både i skrift og handling engasjert seg for like rettigheter til utdanning og personlig utvikling. Hun har opprettet to utdanningsstipender, arbeidet med lærehjelp til barn i Chicagos indre byområder og også vært veileder for folk som ønsker å bli forfatter. I 1986 var Paretsky sammen med andre kvinnelige krimforfattere med på å grunnlegge organisasjonen Sisters in Crime, som etterhvert har avdelinger i 6 land.
Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, inklusive Crime Writers' Associations ypperste utmerkelse, The Cartier Diamond Dagger for livslangt utmerket arbeide innen kriminallitteraturen.
Paretskys roman "Killing Orders" er dramatisert i to episoder som "Dødelig orden" for NRK Radioteateret, første gang sendt 2006.
Eksterne lenker.
Paretsky, Sara
Paretsky, Sara


EM i friidrett 2010.
Det 20. EM i friidrett ble arrangert i perioden 27. juli til 1. august 2010 i den spanske byen Barcelona, der Sommer-OL 1992 ble arrangert. Vertsby ble valgt 29. april 2006.
Menn.
Simon Rønsholm Sandvik var også opprinnelig tatt ut til 4 × 100 meter, men måtte melde forfall grunnet en strekkskade.
Fredrik Amundgård var tatt ut i diskos, men meldte forfall på grunn av skade. Erik Tysse var også uttatt i kappgang, men ble suspendert etter en positiv dopingprøve på stoffet CERA.
Kilder.
2010


Henrietta Maria av Frankrike.
Henrietta Maria av Frankrike (født 15. november 1609 i Paris, død 10. september 1669 på Château de Colombes nær Paris) var Karl I av Englands dronninggemalinne.
Hun var datter til Henrik IV av Frankrike og Maria av Medici.
Den amerikanske delstaten Maryland er oppkalt etter henne.


National Security.
"National Security" er en amerikansk action og komedie som hadde premiere 23. mai 2002.
Dennis Dugan var regissør for filmen og medvirkende var Martin Lawrence, Steve Zahn, Colm Feore og Eric Roberts


Garrett County.
Garrett County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger lengst vest i staten og det grenser mot kun mot et fylke i Maryland; Allegany County i øst. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nord og Vest-Virginia i sør og vest.
Garret Countys totale areal er km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oakland. Fylket som ble grunnlagt i 1872 av land som ble utskilt fra Allegany County. Det har fått sitt navn etter John Work Garrett.
Elven Youghiogheny går igjennom fylket.


Hostel.
Hostel er en amerikansk grøsserfilm som ble produsert og vist første gang på Toronto Film Festival (TFF) i Canada i 2005. Filmen ble regissert av Eli Roth som også skrev manus og produsert av Eli Roth, Mike Fleiss, Chris Briggs og Quentin Tarantino. Jaz Hernandez, Derek Richardson, Eythor Gudjonsson og Barbara Nedeljakova har hovedrollene.
Filmen er kontroversiell på grunn av ekstrem bruk av vold. Filmen fikk aldersgrense 20 år på video i Norge.


Absolutt blåmandag.
"Absolutt blåmandag" er en norsk filmkomedie fra 1999. Filmen er regissert av Petter Næss, kjent som regissør av "Elling" og "Bare Bea", mens manusforfatter er Axel Hellstenius. Rollen som «Birger» i "Absolutt Blåmandag" er nesten å regne som spillefilmdebut for Per Christian Ellefsen, hvis man ser bort fra en mindre rolle i Jon Skolmen-komedien "Plastposen" i 1986.
Handling.
Jon (Ingar Helge Gimle) og Siri Lill (Britt Elisabeth Haagensli) er et par som har vært sammen mesteparten av sine førti år lange liv, selv om de fortsatt ikke er gift. Jon arbeider i en avis, og drikker tungt, mens hun er en respektert frisør som arbeider for deres felles venn Birger. Jon, vanligvis med en flaske i hånda, har for vane å være på feil sted til feil tid. Siri, som er lei av at Jon drikker, bestemmer seg for å forlate ham og flytte hjem til foreldrene en fredag da Jon har tatt en fredagspils med gutta (som ble til ti, med den følgen at Jon kommer alt for sent hjem, og de ikke rekker å besøke Siri Lills foreldre slik de har lovet). Jon drikker bare verre, og leiligheten blir til et rottereir mens hun er borte. Lørdag blir plutselig til mandag, og i leiligheten er det en rekke personer Jon ikke kjenner. Siri Lill bestemmer seg for å flytte hjem igjen, og det er da den absolutte bakrusen begynner.
Priser og nominasjoner.
"Absolutt blåmandag" vant prisene for årets mannlige skuespiller (Ingar Helge Gimle) og årets kvinnelige skuespiller (Brit Elisabeth Haagensli) under Amanda-utdelingen i 1999. Filmen ble i tillegg nominert i kategoriene årets mannlige skuespiller (Gard B. Eidsvold) og årets norske spillefilm.


Lady in the Water.
Lady in the Water er en 2006 fantasifilm skrevet, produsert og regissert av M. Night Shyamalan. Den ble lansert i USA den 21. juli 2006, og distribuert av Warner Bros.. I USA fikk den aldersgrensen PG-13 av MPAA pga. noen skremmende sekvenser. I Norge har den 11 års aldergrense.
Selve filmen er basert på en godnatthistorie Shyamalan brukte å fortelle sine egne unger da de var mindre. Her møter vi Cleveland Heep (Paul Giamatti) hvis liv kommer til å forandre seg i løpet av en kveld. Han oppdager en mystisk skikkelse i vannet ved navn Story (Bryce Dallas Howard) som over lengre tid har levd i gangene under bassenget. Hun viser seg å være en nymfelignende skikkelse med spesielle evner og en fremtid, som på en eller annen måte er knyttet til beboerne i bygården Cove. Men etter å ha fullført sitt livsoppdrag må hun finne veien hjem, og med onde skikkelser rundt hver krok, skal dette vise seg å bli vanskeligere enn først antatt...


Ceratopsia.
Ceratopsia' var en gruppe av dinosaurer i ordenen Ornithischia som omfatter nesehorndinosaurene og deres nærmeste slektninger. Til gruppen regnes de neshornlignende dinosaurene som omfatter Styracosaurus og Triceratops. Også noen dinosaurer som gikk på bakbena, deriblant Psittacosaurus, regnes med til gruppen.
Gruppen er lett kjennelig på hodeskallen, som alle hadde et nebb, og et batteri med kinntenner til å tygge plantemateriale. Nakkebeinet var trukket opp i en krage. Hos de små formene som "Psitacosaurus" kunne kragen være av moderat størrelse, men hos noen av de større artene kunne kammen nå anseelige størrelser, slik som hos "Torosaurus", der kragen dekket halve ryggen. Kammen hos de fleste hadde store åpninger, slik at strukturen var relativt lett. Hos "Torosaurus" besto kammen nærmest av en ramme av bein, trukket med skinn. Hos disse artene har trolig kragen først og fremst hat en funksjon for å se stor ut, muligens i forbindelse med konkurranse individene i mellom. Hos kanskje den mest kjente arten "Triceratops", har beinkragen vært massiv, og trolig tjent som en form for beskyttelse. Ikke alle gruppene av ceratopsider hadde horn, men de mange av dem var godt utstyrt i så måte.
Noen mener at det det vitenskapelige navnet Ceratopsia egentlig er grammatisk feil og at Ceratopia vil være mer korrekt latin.


Liste over militære kjøretøyer.
Kjøretøyer


Date Movie.
"Date Movie" er en amerikansk komedie som hadde premiere 30. juni 2006.
Aaron Seltzer var regissør for filmen, og medvirkende var Alyson Hannigan, Eddie Griffin, Jennifer Coolidge, Adam Campbell, Fred Willard og Sophie Monk.


Skyggespill.
Kriminalmagasinet «Skyggespill» var et norsk tidsskrift for kriminallitteratur, som utkom med syv numre mellom 1999 og 2001.
"«Skyggespill»" inneholdt artikler om kriminallitteratur, historiske kriminalsaker, film og TV-serier, bokomtaler og fortellinger. Redaktør og utgiver var T.B.Hansen; faste medarbeidere Anne-Kristin Strøm, Kjell Steen og Morten Løken Kværnstrøm. Blant bidragsyterne kan nevnes Gunnar Staalesen, Gert Nygårdshaug, Anne B. Ragde, Kjell Ola Dahl, Willy Dahl, Tor Edvin Dahl, Jon Ewo og Jørn Smedslund.


Torgrim Sollid.
Torgrim Sollid (født 17. juni 1942 i Eidskog) er en norsk autodidakt folkemusiker, komponist og jazzmusiker (trompet, slagverk), kjent for å kombinere folkemusikk med jazz.
Etter oppvekst i Stor-Elvdal ble han trommeslager i Veitvet storband og Jan Garbareks kvartett (1962–63), før utdannelse innen musikkterapi i Mo i Rana, der han også spilte med Guttorm Guttormsens band. I Molde spilte han i Erling Aksdals sekstett, og de to ga så ut «fjelljazz»-prosjektet "Østerdalsmusikk" (1974) med musikk av Ole Mørk Sandvik. I samme ånd startet han i Trondheim, storbandet Søyr (1976–) som han har ledet siden til en rekke utgivelser. Sollid medvirket på utgivelser med Warne Marsh (Hot Club Records 1983, 87), og med Sidsel Endresen og andre i «Blue Moon» fremførte han på Oslo Jazzfestival 1995. Han bidro til Thomas Winther Andersens "Line Up" (1998).
Han har vært tilknyttet Jazzlinja (NTNU), og
er i dag førsteamanuensis i jazztrompet-spill ved Norges Musikkhøgskole, der han var initiativtaker til landets andre jazzutdanning, etter Jazzlinja (NTNU).
Med Knut Værnes har han ledet Norsk jazzforums sommerkurs.


Liste over kampkjøretøyer fra USA.
Liste over kampkjøretøyer fra USA, fordelt på type.
Se også.
USA


Allegany County (Maryland).
Allegany County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger vest i staten og det grenser mot Washington County i øst og Garrett County i vest. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nord og Vest-Virginia i sør.
Allegany Countys totale areal er 1 113 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cumberland. Fylket som ble grunnlagt i 1789 av land som ble utskilt fra Washington County, har fått sitt navn etter det indianske ordet "oolikhanna" som betyr "skjønn elv".


X Japan.
X Japan var et teatralsk hard rock/heavy metal band fra Japan.
De blir ofte sett som etterfølgere av bandet KISS og Loudness. X Japan regnes av mange som grunnleggeren av stilen Visual Kei.
X Japan sees på som et av Asias første virkelig store rock-band. Bandet ble startet i 1982 av trommeslager og pianist Yoshiki Hayashi, mest kjent som Yoshiki eller Yoshi, og vokalist Toshimitsu Deyama (Toshi).. Bandet som egentlig het X, fikk sitt gjennombrudd med CD nummer to, "Blue Blood" i 1989.
X Japan startet som et power metal/speed metal band og utviklet seg etter hvert til et hard rock/heavy metal band. Tre CD-er senere, i 1997, ble bandet oppløst, og bare et år etterpå, 2. mai 1998, ble den ene gitaristen, Hideto Matsumoto, funnet død i sin leilighet, offisiell årsak er selvmord.
Biografi.
X japan's første single het «I'll kill you», og ble utgitt i 1985 av Dada Records. Samme året grunnla Yoshiki Extacy Records for å forsikre seg om at bandet hadde et plateselskap. Extacy records er nå et av Asias mest berømte plateselskap, og gir ut plater for artister som Glay, Zilch og Luna Sea.
Debutalbumet til X het "Vanishing Vision" og kom ut i 1988. Da dette albumet kom ut like etter den andre singlen deres, «Orgasm», bestod bandet av Hayashi Yoshiki «Yoshi» (trommer), Matsumoto Hideto «Hide» (gitar), Tomoaki Ishizuka «Pata» (gitar) Taiji Sawada «Taiji» (bass) og Toshimitsu Deyama «Toshi» (vokalist).
Etter å ha signert med Sony Records, kom bandets andre album i 1989, "Blue Blood". Fra dette albumet ble det utgitt singlene «Kurenai» og balladen «Endless Rain», samt en DVD av flere konsert-opptredener.
I 1992 sluttet Taiji som bassist i X Japan og det ble holdt en gigantisk farvelkonsert I Tokyo Dome, som, sammen med Kyoto Sports Valley, er stedet hvor X Japan har hatt sine største konserter. Etter at Taiji takket for seg, sluttet Heath seg til bandet og han var bassist helt til oppløsningen av bandet i 1997.
Oppløsningen.
I 1997 ville ikke vokalist Toshi mer, de ble alle enige om å fortsette sine solokarrierer. Det er ingen tvil om at Hide hadde den største karrieren etter X. Året 1997 ble brukt som et avslutningsår hvor de på slutten hadde en enorm konsert i Tokyo Dome. Denne konserten har fått navnet "The Last Live" og er også gitt ut som CD. Alle medlemmene, bortsett fra Hide, lever i dag og det er nå snakk om en gjenforening av det legendariske bandet.
22. oktober 2007 ble en ny X Japan sang gitt ut; "I.V.". Den er blant annet med på soundtracket på "SAW IV".


All Tomorrow's Parties (festival).
All Tomorrow's Parties er en britisk musikkfestival, hvis navn er hentet fra en låt av The Velvet Underground. Den løper vanligvis over to til tre dager og avholdes opptil flere ganger årlig på feriestedene Camber Sands og Minehead, henholdsvis i East Sussex og Somerset. Festivalen ble startet i 1999 av Barry Hogan og Helen Cottage, og har alltid hatt en sterk helling mot alternative former for musikk. En eller flere artister inntar i anledning av hvert arrangement rollen som festivalens kurator(er) og bookingansvarlig(e).


Washington County (Maryland).
Kart over Maryland der Washington County er markert med rødt
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger vest i staten og det grenser mot Allegany County i vest og Frederick County i øst. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nord, Vest-Virginia og Virginia i sør.
Washington Countys totale areal er 1 211 km² hvorav 24 km² er vann. I 2000 hadde fylket 131 923 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hagerstown.
Fylket ble grunnlagt i 1776 av land som ble utskilt fra Frederick County. Det var det første fylket i USA, av ialt 31, som er oppkalt etter George Washington, som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen og senere USAs første president.


Norgesmesterskapet i boksing 1909.
Norgesmesterskapet i boksing 1909 ble arrangert 18-19. desember av
Kristiania Boxeklub i Turnhallen, Kristiania.
Referanser.
Boksing


Arneberg kirke.
Arneberg kirke er en langkirke fra 1878 i Åsnes kommune, Hedmark fylke. Kirken hører inn under Hof prestegjeld, Solør prosti, Hamar bispedømme.
Byggverket er i tømmer og har 460 plasser.
Historie.
Arneberg kirke ble bygget på dugnad av bygdefolket på Østsiden av Glomma i Hof i Solør. Fram til Arneberg kirke ble innviet i 1878 måtte folk fra Østsiden over Glomma til Hof Kirke for å komme til kirke. Den 8. oktober 1871 var det konfirmasjon, og 3 personer druknet i Glomma på vei til kirken. Oppsittere og grunneiere på Østsiden tok derfor initiativet til byggingen av kirken, og kirkens grunn ble gitt av Einar Christiansen Arneberg.
Arkitekt Henrik Nissen i Kristiania ble engasjert for å utforme den nye kirken. Byggmester Nils Nilsen Hunsager ledet arbeidet med byggingen. Tømmerkirken sto tilnærmet ferdig – og ble innviet – i 1878. Utvendig panel på fikk den først i 1900. I forbindelse med 100 års jubileet i 1978 ble den malt innvendig tilbake til de opprinnelige fargene fra 1878.


I Dovregubbens hall.
I Dovregubbens hall er et kjent musikkstykke for orkester med kor av Edvard Grieg, skrevet til sceneframførelsen av Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Stykket er bygd opp på en høyst egenartet måte, som en eneste stor stigning i både styrkegrad og tempo. Ideen ble senere adoptert av komponister som Maurice Ravel (i "Bolero"), Arthur Honegger (i "Pacific 231") og Harald Sæverud (i "Kjempeviseslåtten").
Peer Gynt-musikken har opusnummer 23, og ble komponert årene 1874–1875. Totalt består samlingen av 26 stykker, der "I Dovregubbens hall" er det 8. i rekken. Den mest berømte versjonen av verket – og den som finnes på flest innspillinger – ble derimot skrevet som en orkesterbearbeidelse i årene 1887–1888. Totalt ble det da gitt ut to "Peer Gynt-suiter" for orkester – op. 46 (nr. 1) og op. 55 (nr. 2) – hvor I Dovregubbens hall da finnes som det 4. stykket i suite nr. 1. De to suitene ble også utgitt i versjoner for både 2- og 4-hendig klaver i 1888.
Dovregubbens Hall.
I Dovregubbens Hall er blitt brukt som åpningsnummer og kjenningsmelodi til en konsertserie siden 1990 med samme navn i Chateau Neuf, Oslo Spektrum (1992–93), Grieghallen i Bergen (1993–1998) og Universitetets aula (2012) i regi av foreningen Tårnseilerne.


Frederick County (Maryland).
Kart over Maryland der Frederick County er markert med rødt
Frederick County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nord i staten og det grenser mot Carroll County i øst, Howard County i sørøst, Montgomery County i sør og mot Washington County i vest. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nord og Virginia i sørvest.
Frederick Countys totale areal er 1 728 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 195 277 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Frederick.
Fylket ble grunnlagt i 1748 av land som ble utskilt fra Prince Georges county og har fått sitt navn etter den 6. baron av Balitmore, Frederick Calvert. 1776 ble fylket delt i tre deler som ble til fylkene Washington, Montgomery og Frederiks County. I 1837 ble en del av fylket utskilt til Carrol county. Camp David ligger i fylket.


Skien videregående skole.
Skien videregående skole er en videregående skole i Skien som tilbyr utdanning innenfor studiespesialisering, service og samferdsel og musikk, dans og drama.
Skolen ble grunnlagt som "Skien latinskole" i 1824 på "Brekkejordet". I løpet av første halvdel av 1960-tallet ble skolen gradvis flyttet til "Prestejordet", i 1967 ble flyttingen fullført og de gamle lokalene, som var oppført i 1883 tatt over av "Telemark Handelsgymnas". Dette ble i 1980 Brekkeby videregående skole.
I 2005 ble Brekkeby og Skien videregående skoler slått sammen. Avdelingene går i dag under navnene "Skien videregående skole avdeling Brekkeby" og "Skien videregående skole avdeling Prestejordet".
Demonstrasjonsskole for skoleårene 2006-2008.
«Skolen fremstår i dag som en av de fremste bærebjelker i den videregående opplæringen i Telemark. Den har gjennom flere år utviklet konsepter som gir skoledagen mindre preg av fragmentering og større muligheter for fordyping og eksterne aktiviteter (Blokkdags-strukturen). Det er utviklet modeller som innenfor realfag og musikk gir helt nye muligheter for differensiering. Teori og praksis bindes nøye sammen ved hjelp av eksterne kontakter som næringsliv, kulturliv og høyskolesektor.
Skolen har utarbeidet gode rutiner for mappearbeid og mappevurdering, og de jobber systematisk med skolebasert vurdering. Skolen viser stor kreativitet og nyskapende evner til å finne nye og bedre vurderingsformer. Prosjektene Aktive realfag og Levende naturfag er svært interessante for framtidens skole.»
Satsning på realfag.
Skien videregående skole har de senere årene satset stort på realfag gjennom prosjektet "aktiv realfag". Som et ledd i realfagssatningen var skolen var den første i Telemark til å tilby fagene Teknologi og forskningslære 1 og 2 samt Geofag 1 og 2.
Skolen fikk i 2007 realfagsprisen for å skape "interesse og glød" for realfag blant elevene.
Elevrådsarbeid.
Skien videregående skole har de siste årene hatt et oppegående og aktivt elevråd, der alle klassene ved skolen er representert. I 2009 teller elevrådet 42 medlemmer og er blant de største i fylket. Elevrådet samarbeider aktivt med skolens ledelse, fylkeskommunen, elevorganisasjonen, Skien ungdomsutvalg og ikke minst elevene. Elevrådet har som tradisjon hver høst å dra på skoleringsseminar, der de tillitsvalgte får opplæring i møteteknikk, elevrådsarbeid og elevmedvirkning. De senere årene har seminaret blitt avholdt på Granlien i Kviteseid.
For å styrke elevmedvirkning ved skolen ble det ved skolestart 2008 opprettet en egen avdeling, avdeling for elevtjenester, som har som oppgave å følge opp elevrådet ved skolen, russen og andre sosialpedagogiske virksomheter ved skolen.
Kjente elever.
a>, hvor avdeling Brekkeby holder til.


The Black Dahlia.
"The Black Dahlia" er en film fra 2006 som er regissert av Brian De Palma. Filmen er basert på romanen "The Black Dahlia" av James Ellroy. "The Black Dahlia" hadde verdenspremiere som åpningsfilmen ved den 63. årlige filmfestivalen i Venezia den 30. august 2006, men vil ha premiere i USA den 15. september, og i Norge den 26. desember 2006.
Bakgrunn.
Filmen var opprinnelig i førproduksjon med David Fincher som regissør og Mark Wahlberg som hovedrolleinnehaver. Wahlberg valte å konsentrere seg om "The Brazilian Job" som hadde planlagt innspillingen samtidig som "The Black Dahlia", og forlot derfor settet. Da De Palma ble regissør erstattet han Wahlberg med Aaron Eckhart kort tid før innspillingen av filmen begynte i april 2005.
Filmen ble spilt inn i Los Angeles i California, og i Pernik i Bulgaria.
James Horner skulle opprinnelig komponere musikken til filmen, men i februar 2006 ble det rapportert at han var erstattet av Mark Isham.
Handling.
Filmen følger to detektiver på 1940-tallet i Los Angeles, mens de etterforsker drapet på Elizabeth Short (spilt av Mia Kirshner), kjent som Black Dahlia. Som en sidehandling i filmen blir de to detektivene, Bucky Bliechert (Josh Hartnett) og Lee Blanchard (Aaron Eckhart) fanget i et kjærlighetstriangel som involverer Kay Lake (Scarlett Johansson). Lee og Bliechert blir betatt av morderen, og litt etter litt konsumeres livene deres mens de forsøker å avdekke et intrikat hendelsesforløp som når ned i dypet av den urbane undergrunnen, forpestet med pornografi, femme fatales, korrupte politimenn og kriminelle.


Norgesmesterskapet i boksing.
NM i boksing ble første gang arrangert 19. desember 1909 av Kristiania Bokseklub i Turnhallen i Kristiania.
I Idrætsboken bind IV fra 1923 har Georg Antonius Brustad skrevet om
I aaret 1908 (høsten) indførte idrætsforeningen Ørnulf boksningen i Kristiania,
idet den ved hjælp av 2 av sine medlemmer, nemlig Conrad Christensen og
Grønberg, der begge hadde lært sig boksning i Amerika, igangsatte bokseøvelser
for sine medlemmer. Samtidig stiftedes Kristiania Boxeklub av tandlæge Byhring
Dæhli, og denne forening avholdt i december 1909 det første norske
mesterskapsstevne. Dette stevne var det som satte den første merkepæl for
boksningen, idet man da fik se hvordan den artet sig som konkurranseidræt. De
fleste mesterskaper erobret Kristiania Boxeklub, med Ørnulf, der paa forhaand
hadde engagert den norsk-amerikanske træner Johnson, like efter.
Efter denne første opblusning faldt imidlertid boksningen tilbake, ialfald
avholdtes der i Kristiania ingen off. kamper paa grund av Kristiania politis
forbud. Dette fandt nemlig, efter at der var blit arrangert professionelle
brytekamper i Tivoli Cirkus, hvor der forefaldt forskjellige ubeherskede
optrin, at amatørboksning og professionel brytning hadde for store
Ørnulf fortsatte imidlertid sine øvelser og avholdt mindre klubkonkurranser
samtidig som den sendte 2 av sine folk til deltagelse i Aarhus i den første
officielle repræsentation utenlands. Disse to var Conrad Christensen, der
deltok i saavel brytning som boksning, og A. F. Walby. Med minimal træning
lykkedes det dog ikke disse at komme op til præmie.
I Bergen avholdtes det næste norgesmesterskap i 1912. Bergenserne (Bergens Atletklub) hadde optat boksningen aaret efter Kristianiaklubbene og engagerte
Kjellerød som træner. I 1913 er det intet, men fra 1914 blir der efter
stiftelsen av Norges Atletforbund regelmæssig hvert aar avholdt mesterskap for
det hele land, og i disse er der for hver gang blit haardere og haardere
konkurranse. Samtidig med at mesterskapsstevnet som regel ambulerer mellem
Kristiania, Bergen og Trondhjem, er der paa disse steder opstaat 3 centrer for
norsk boksesport; i Trondhjem takket være idrætsklubben Brages energiske


Carroll County (Maryland).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nord i staten og det grenser mot Baltimore County i øst, Howard County i sør og mot Frederick County i vest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i nord.
Carroll Countys totale areal er 1 172 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 150 897 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Westminster.
Fylket ble grunnlagt i 1737 av land som ble utskilt fra Baltimore county og har fått sitt navn etter Charles Carroll (1737–1832), en av de som signerte USAs uavhengighetserklæring.


DAF Norge.
DAF Norge A/S er et norskeid selskap som representerer DAF Trucks og SsangYong i Norge. Hovedsetet er i Råde, hvor selskapet har verksted, delelager og kontorer.
Selskapet ble stiftet i 1981. I 1998-99 var omsetningen ca 200 mill. kr.
Selskapet har vært importør av SsangYong siden 1994. Den første modellen som ble lansert i Norge var Rexton under OL på Lillehammer. Rodius ble lansert i april 2005, Kyron i august 2006 og Actyon Sports i mars 2007.


Baltimore County.
Kart over Maryland der Baltimore County er markert med rødt
Baltimore County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nord i staten og det grenser mot Anne Arundel County i sør, Carroll County i vest, Harford County i nord og øst, Howard County i sørvest og Baltimore City som er omkranset av fylket unntatt i sør. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i nord.
Baltimore Countys totale areal er 1 550 km² hvorav 216 km² er vann. I 2005 hadde fylket 786 113 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Towson. Fylket ble grunnlagt i 1659.


Harford County.
Kart over Maryland der Harford County er markert med rødt
Harford County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Baltimore County i vest og Cecil County i øst. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i nord.
Harford Countys totale areal er 1 364 km² hvorav 224 km² er vann. I 2000 hadde fylket 218 590 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bel Air.
Fylket ble grunnlagt i 1773 av land som ble utskilt fra Baltimore County og har fått sitt navn etter Henry Harford, sønn av 6. Baron av Baltimore, Frederick Calvert.


Sjöwall & Wahlöö.
Sjöwall & Wahlöö var et svensk forfatterteam som skrev ti kriminalromaner i perioden 1965–75. Teamet besto av ekteparet Maj Sjöwall (født 25. september 1935 i Stockholm) og Per Wahlöö (født 5. august 1926 i Halland, død 22. juni 1975 i Malmö).
De første romanene til Sjöwall & Wahlöö var solide kriminalfortellinger med tydelige spor av Simenon, men med en stadig større likhet med Ed McBain (og med flere referanser til McBains bøker). Etterhvert fikk politiske motiver stadig større plass, og i de siste bøkene overskygger politikken ofte krimintrigene. Når romanserien fikk tittelen "Roman om ett brott (Roman om en forbrytelse)", blir det etterhvert klart at «brottet» er sosialdemokratiets svik mot det svenske folket. Den fine tids- og miljøskildringen fra de tidlige bøkene erstattes av karikaturer av et samfunn i oppløsing.
Roman om en forbrytelse.
Bøkene ble januar 2007 gitt ut i ny oversettelse på Piratforlaget.
Filmatiseringer.
"Roseanna" ble filmet av Hans Abrahamsson i 1967, med Keve Hjelm som Martin Beck. "Den skrattande polisen" var utgangspunkt for den amerikanske filmen "The Laughing Policeman" (1973, regi Stuart Rosenberg), der handlingen er lagt til San Francisco og Walter Matthau og Bruce Dern spiller politietterforskerne Jake Martin og Leo Larsen. I 1976 filmatiserte Bo Widerberg "Den vedervärdiga mannen…" under tittelen "Mannen på taket". Den fyldige Carl-Gustaf Lindstedt spilte Beck, Sven Wollter Lennart Kollberg, og Thomas Hellberg Gunvald Larsson.
1993–94 fulgte i rask takt "Roseanna", "Mannen på balkongen" (regi Daniel Alfredson), "Brandbilen som försvann" (regi Hajo Gies) "Polis, polis, potatismos" (regi Pelle Berglund), "Polismördaren" og "Stockholm Marathon" (basert på "Terroristene") (regi Peter Keglevic). I denne serien spiller Gösta Ekman Beck, Kjell Bergqvist Kollberg, Rolf Lassgård Gunvald Larsson og Niklas Hjulström Benny Skacke.


Torill Kove.
a>s barnebok "Johannes Jensen føler seg annerledes" fra 2003
Illustrasjon av Torill Kove fra barneboka "Johannes Jensen"
Torill Kove (født 25. mai 1958 på Hamar) er en Oscar-belønnet norsk-kanadisk animasjonsfilmskaper, illustratør og barnebokforfatter. Hun har siden 1980-årene vært bosatt i Montreal i provinsen Québec (i Quebec er fransk det eneste offisielle språket) i Canada. Hun og Canadas L'Office national du film du Canada (National Film Board of Canada) vant i 2007 en Prix Genie Award i Canada og en Oscar for beste animerte kortfilm i USA for den norsk-kanadiske kortfilmen "Den danske dikteren" (2006).
Bakgrunn og filmer.
Kove var i tre år i Afrika med sine foreldre som var hjelpearbeidere. Mens hun var på "High School" i Kenya fikk hun kanadiske venner. Senere flyttet hun til Canada i 1981 for å fortsette sin utdannelse innen byplanlegging. Etter å ha jobbet noen år i byplanleggingsbransjen begynte hun å studere animasjon ved Concordiauniversitetet i Montreal. Hun har laget flere filmer, skrevet og illustrert barnebøker og skrevet kortfilmmanus. Hun har blant annet illustrert bøkene om "Johannes" Jensen, skrevet av Henrik Hovland.
"Den danske dikteren" (15 minutter) handler om Kasper, en ung dansk dikter som reiser til Norge for å søke inspirasjon hos sin favorittforfatter Sigrid Undset. På reisen kommer han ut for dårlig vær, en sint hund, sultne geiter og og et brustent hjerte. Eksistensielle spørsmål dukker opp. Hva betyr noe? Og er vår eksistens bare en tilfeldighet?
Bortsett fra "Den danske dikteren" er hun mest kjent for sin kortfilm og barnebok "Min bestemor strøk kongens skjorter", som ble produsert med støtte fra den kanadiske stats National Film Board of Canada (L’Office national du film du Canada) og Norges Studio Magica i Oslo. Filmen ble nominert til Oscar for beste animerte kortfilm i 1999. Det er en elleve minutter lang film om filmskaperens egen bestemor, som i et langt liv strøk skjortene til Kong Haakon VII. Filmen forteller på sin måte om monarkiet i Norge, om hvordan nordmennene fant seg en ny konge i 1905, og om andre verdenskrig. Da startet bestemoren nemlig motstandsbevegelsen "Skjortegeriljaen", etter at hun mistet jobben som kongens skjortestryker og måtte begynne å stryke fiendens uniformer.
I februar 2007 vant Kove Canadas Prix Genie Award i kategorien for beste animerte kortfilm med "Den danske dikteren". Under den 79. Oscar-utdelingen senere samme måned vant hun sin første Oscar i kategorien «beste animerte kortfilm» for samme film. Som "Min bestemor strøk kongens skjorter" ble "Den danske dikteren" produsert med støtte fra Canadas National Film Board of Canada og Norges Mikrofilm AS.
Blant hennes øvrige filmer er "All You Can Eat", "Fallen Angel", "Squash and Stretch" og "Snails". Flere av disse er prisbelønnet.


Den økumeniske patriark av Konstantinopel.
Den økumeniske patriark av Konstantinopel, eller mer korrekt titulert som «erkebiskopen av Konstantinopel, det nye Roma, den økumeniske patriark», er åndelig leder for den ortodokse kirke. Han har direkte jurisdiksjon over de ortodokse kristne i mesteparten av Tyrkia, Kreta, Dodekanesene, Athos, samt mange kirker i diasporaen (Vest-Europa, Amerika, Australia).
Bispestolen i Konstantinopel ble ifølge tradisjonen opprettet av apostelen Andreas, og den nåværende økumeniske patriarken, Bartholomeos I, er hans 270. etterfølger. Konstantinopels bispestol ble opphøyet til patriarkat av det andre økumeniske konsil i Konstantinopel i 381 og fikk da jurisdiksjon over Pontos, Lilleasia og Thrakis.
Sete for patriarken er Fenerkvarteret i Istanbul. Han slo seg til her i 1601 etter å ha vært i landflyktighet etter Konstantinopels fall til muslimene i 1453. Den patriarkalske St. Georgskirken ved hovedvegen langs stranda ved Det gylne horn rommer patriarkens trone, og patriarkatets kontorer ligger like ved.
Bartholomeos I var i Norge i 2002 for å motta Sofie-prisen for sitt miljøengasjement.
Eksterne lenker.
Konstantinopel, den ortdokse kirke i


Maj Sjöwall.
Maj Sjöwall (født 25. september 1935 i Stockholm) er en svensk forfatter og oversetter. Hun skrev sammen med sin mann Per Wahlöö ti kriminalromaner med politietterforskeren Martin Beck som hovedperson. Se Sjöwall & Wahlöö. Hun har også skrevet romanen "Kvinnan som liknade Greta Garbo" (1990) sammen med Tomas Ross.
I filmserien med Gösta Ekman som Martin Beck hadde hun ofte små cameo-roller. I filmen Stockholm Marathon var hun starteren i løpet.


Papp.
a>. Bildet viser fire forskjellige tykkelser av bølgepapp.
Papp (gjennom tysk fra latin "pappare", «å spise»; først brukt om massen papp lages av) er et tykt, stivt papirmateriale som er grovere enn vanlig papir. Papp er billig og holdbart og brukes i dag særlig til emballasje og plakater. Tidligere ble det også noe brukt som underlag for tegninger og malerier.
Papp og kartong.
Papp veier gjerne over 600 g/m², mens kartong veier mellom 150 og 600 g/m². Kartong blir dessuten ofte framstilt med et billigere midtsjikt og et dyrere yttersjikt, mens papp har samme råmateriale i alle sjiktene. En kan lime sammen flere baner med papp for å få den tykkere og stivere. Er alle sjiktene flate, blir produktet kalt massivpapp. Er innersjiktet bølgete og yttersjiktene flate, kalles det bølgepapp.
Fremstilling.
Papp og kartong fremstilles på en papirmaskin som kan håndtere høyere overflatevekt og flere sjikt. En papirmaskin som lager kartong kalles for "kartongmaskin".
Historie.
Papp ble oppfunnet i Kina på 1400-tallet. det har siden vært brukt til en rekke formål. Den første, profesjonelt framstilte pappesken ble lagd i England i 1817. Bølgepapp ble patentert i 1856 som emballasje for flosshatter. Plater av bølgepapp kom i 1871.


Kjenningstjeneste.
Kjenningstjeneste er en militær disiplin som går på å kjenne igjen personell og materiell. Hensikten er at personell skal lett kjenne igjen personell og materiell, og gi presise rapporter videre samt ta gode beslutninger.
For å kjenne igjen kjøretøyer bruker man visuelle kjennetegn, slik som formen på kanontårnet (hvis det er et), om det er hjul eller belter, antall hjul eller løpehjul, sideskjørt over beltene og så videre.
Nato utviklet et system med rapporteringsnavn for østblokkmateriell under den kalde krigen. Dette var for å gjøre rapportering av navn på materiell mindre tvetydig. Originalnavnene kunne ofte forveksles med hverandre. Et eksempel er SA-4 Ganef som het 9M8M i sovjetisk tjeneste. Mange av disse navnene har blitt hengende igjen i allmenn bruk, slik som Sukhoj Su-27 som vanligvis kalles "Flanker".


Eshaness.
Eshaness er den vestligste delen av øya Northmavine på Shetland. Northmavine ligger nord for Mainland
Dette er et av de mest besøkte områdene på Shetland. Eshaness er mest kjent for sine klipper
Mest kjente steder ved Eshaness er Esha Ness Lighthouse og Dore Holm.


Norgesmesterskapet i boksing 1916.
Norgesmesterskapet i boksing 1916 ble arrangert av Bergens Atletklub 17-18. desember i Koncert-Palæet i Bergen.
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble satt opp i mellomvekt A og ble vunnet av Georg Antonius Brustad.
Referanser.
Boksing
Boksing


Lunna House.
Lunna House er et hus på Shetland hvor Shetlands-Larsen og Shetlandsgjengen hadde sitt første hovedkvarter under andre verdenskrig
I dag er Lunna House et gjestehus med Bed & Breakfast.


Turning Torso.
Turning Torso er en skyskraper i Malmö, Sverige og Nordens høyeste hus med 190 meter.
Det er det nest høyeste bolighuset i Europa etter Triumfpalasset i Moskva som er 264 meter høyt.
Turning Torso er tegnet av arkitekten Santiago Calatrava. Byggesstart var sommeren 2001 og den ble innviet 27. august 2005.
Se også.
Liste over skyskrapere


Hans Albers.
Hans Albers på et tysk frimerke (1991)
Hans Philipp August Albers (født 22. september 1891 i Hamburg, død 24. juli 1960 i Kempfenhausen ved Starnberg) var en tysk skuespiller og sanger.
Albers vokste opp i Hamburg. Etter første verdenskrig flyttet han til Berlin der han avanserte som skuespiller ved forskjellige scener og ved Komische Oper. Samtidig medvirket han i rundt hundre stumfilmer. Fra 1929 var han med i mange tyske lydfilmer, blant annet i klassikeren Der blaue Engel (1930) med Marlene Dietrich og Emil Jannings. I 1934 spilte Albers tittelrollen i Fritz Wendhausens filmatisering av Ibsens skuespill Peer Gynt. Han hadde også hovedrollen i fargefilmen "Baron von Münchhausen" fra 1943.
Eksterne lenker.
Albers, Hans Phillip
Albers, Hans Phillip
Albers, Hans Phillip


Triumfpalasset.
Triumfpalatset (på russisk: Триу́мф-Пала́с) er en skyskraper i Moskva.
Med sine 57 etasjer og 264 meter er den Europas nest høyeste bygning, etter Naberezjnaja-tårnet. Det er også det høyeste boligtårnet i Europa


Kinji Fukasaku.
Kinji Fukasaku (født 3. juli 1930, Mito Japan, død 12. januar 2003, Tokyo Japan) Han er mest kjent i vesten for regien av filmen Battle Royale, men regisserte i sin tid hele 64 filmer.
Kinji Fukasaku var gift med skuespillerinnen Sanae Nakahara og fikk en sønn ved navnet Kenta Fukasaku som også ble skuespiller. Kinji Fukusaku skrev også flere filmer og har enkelte akkrediteringer som skuespiller og produsent.
Han døde den 12. januar 2003 av prostatakreft.
Fukasaku, Kinji
Fukasaku, Kinji


Stian Bromark.
Stian Bromark (født 18. juli 1972) har arbeidet som journalist, litteraturkritiker, oversetter og forlagsredaktør siden 1992. Han startet som vikar i lokalavisa Samhold på Gjøvik, og har siden skrevet for publikasjoner som Magasinet Folkevett, Bergens Tidende, Vinduet og Morgenbladet. Fra 1997 til 2003 jobbet han som journalist, kulturredaktør og konstituert ansvarlig redaktør i ukeavisa Ny Tid.
I 2003 begynte han å anmelde sakprosabøker for Dagbladet, som ble avbrutt av et toårsengasjement som forlagsredaktør i Cappelen.
Stian Bromark har mellomfag litteraturvitenskap i Bergen (1995), grunnfag idéhistorie i Oslo (1996) og forfatterstudiet i Bø (1997). Han har skrevet tre bøker sammen med Dag Herbjørnsrud, og en biografi om Sigurd Evensmo med forfatter og journalist Halvor F. Tretvoll. Siste utgivelse er "Selv om sola ikke skinner" (2012), om 22. juli. Bromark har de siste årene skrevet bokanmeldelser og kommentarer i Dagbladet og i Dagsavisen, tilknyttet kulturredaksjonen. Han er for tiden debattredaktør i Dagsavisen.
Er gift med journalist Marit O. Bromark, har tre barn og bor på Abildsø i Oslo.


Tønnes Frøyland.
Tønnes Frøyland (født i 1879 i Sogndal i Dalane, drept 8. mars 1914 i Laohekou i Hubei i Kina) var misjonær for Det norsk-lutherske Kinamisjonsforbund i Kina. Han studerte medisin i USA og tok medisinsk tilleggsutdannelse i Wien og London. I 1909 kom han som legemisjonær til Kina, og fikk reist et sykehus i Laohekou. Den 8. mars 1914 stormet røverbanden «Hvitulven» med sine 10 000 banditter byen og drepte og herjet, da ble også dr. Frøyland skutt og drept.
Det nye hospitalet som ble reist der i 1927 og åpnet året etter med 70 sengeplasser, ble kalt «Dr. Frøylands Minne».


Nærsnes.
Nærsnes er et sted i Røyken kommune i Buskerud med ca. 2000 innbyggere.
Her er det et lite sentrum med en Joker-butikk som innehar postfunksjoner. Det ligger også en liten frisørsalong ved siden av butikken. På Nærsnes finnes en barnehage og en barnepark, samt en barneskole med 7 klasser. I skolegården finnes flere lekeapparater, samt to fotballbaner, en med asfalt og en med grus.
Like ved skolen ligger Nærsnes og Åros Idrettsforenings (NÅIF) klubbhus og en stor fotballbane med gress. Her holdes det hvert år fotballskole for barn i alderen 6-13 år. Det er også gode turmuligheter på Nærsnes med flott natur. Her finnes det også to idylliske strender. Nærsnes båthavn har gjestebrygger og også muligheter for bading.
Nærsnes har lang historie som feriested for Oslo-folk den tiden det tok en dag å reise dit med hest og kjerre. Nærsnes var også sentral innen isskjæring med leveranser til blant annet Storbritannias dronning Victoria. Stedet har et lite museum for isskjæring.
Mange av innbyggerne jobber i Oslo-området, og det er gode kommunikasjonsmuligheter med buss og hurtigbåt.
Andre tettbebygde steder i Røyken er Slemmestad, Spikkestad og Åros.


Postkontor.
Et postkontor i Sandviken i Bergen.
Et postkontor er et sted hvor man kan hente og levere pakker og brevsendinger, kjøpe porto, leie postboks, endre adresse og få utført en rekke banktjenester. I tillegg tilbyr landets postkontor et bredt utvalg i bøker, emballasjeartikler og diverse kontormatriell. Posten Norges postkontor selger også billetter for Billettservice A/S. De ansatte ved et postkontor er titulert som kundebehandlere.
Posten Norge har per 1. juli 2011 179 postkontorer og omtrent 1250 Post i Butikk, en omlegging som startet i 2001.
Den 27. april 2012 fikk Posten grønt lys av Jens Stoltenbergs andre regjering til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i Butikk. Samtidig forsvinner bankplikten. Etter en slik eventuell reform vil det være 30 postkontorer igjen i Norge.


Knut Samset.
Knut Iversen Samset (født 1879 i Måndalen i Romsdal, trolig drept 1936 i Hubei-provinsen i Kina) var misjonær i Det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds misjonsmark rundt Laohekou i Kina. Han ble utdannet ved forbundets misjonsskole og ble etter et Englands-opphold misjonær i Kina i 1902.
I 1904 begynte han arbeide i Neixiang, men fant dette snart upraktisk. Derfor åpnet han i stedet i 1907 misjonsstasjonen Lushan som fikk en kirke med 400 sitteplasser, gutteskole i 1910 (og etter Samsets død en ny kirke i 1938 med 1500 sitteplasser).
Samset var misjonens tilsynsmann 1919–35, og utførte mye arbeid med misjonens kinesiske sangbok. Han ble tatt til fange av en røverbande i 1936 og døde etter noen måneder. Ingen vet nøyaktig når eller på hvilken måte han døde, og hans grav ble ikke funnet.


Østre linje.
Østre linje av Østfoldbanen har sitt utgangspunkt fra Ski stasjon, går mot Askim, dreier sørøstover mot Mysen / Rakkestad og Gautestad inntil den når Sarpsborg stasjon. Østre linje var ferdigstilt i 1882. Stasjonene Kråkstad, (Ski kommune / Akershus fylke), Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen (alle i Østfold) er pr. 2006 betjente av Jernbaneverket.
Passasjertogdriften på linjen betjenes av lokaltog i linje 560. Normalt går lokaltogene kun til Mysen, men noen rushtidsavganger går også til Rakkestad. Lokaltogene på strekningen mellom Rakkestad og Sarpsborg ble innstilt i 2002, men strekningen benyttes fortsatt av omdirigerte tog som av en eller annen grunn ikke kan benytte Vestre linje.


Heart of Midlothian FC.
Heart of Midlothian Football Club, vanligvis kalt Hearts, er en skotsk fotballklubb som spiller i Scottish Premier League. Klubben ble stiftet i 1874, og de vant sitt første av fire ligamesterskap i 1895. «Hearts», som er kallenavnet til Heart of Midlothian, spiller hjemmekampene sine på Tynecastle Stadium i Edinburgh. Byen Edinburgh ligger i den skotske regionen City of Edinburgh. Roald «Kniksen» Jensen spilte for klubben i perioden 1965-72.
Byen Edinburgh har to lag i den profesjonelle ligaen. Hearts er fra gammelt av det protestantiske laget i byen, mens rival Hibernian er det katolske. Det religiøse elementet i rivaliseringen mellom lagene har imidlertid ikke vært like sterk som den i Glasgow mellom Rangers og Celtic.
Inneværende sesong.
Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål.


Norsk Modelljernbane.
Norsk Modelljernbane eller NMJ er norges største modelljernbaneprodusent med hovedbase på Strømmen. Norsk Modelljernbane er kjent for svært detaljerte modeller, mange av dem bygget etter norske forbilder, laget spesielt med tanke på det norske modelljernbanemarkedet.


Burnham (Buckinghamshire).
Burnham er en by i Buckinghamshire i England. Den ligger ved Themsen på grensen til Berkshire, mellom Maidenhead og Slough. Sistnevnte by og Burnham har tildels vokst inn i hverandre, og Burnham regnes ofte som en forstad til Slough. Den har allikevel bevart mye av sin eldre karakter.
Navnet er av angelsaksisk opprinnelse, og betyr «bostedet ved en elv». Den er først nevnt i "Domesday Book" (1086) som "Burneham", med en herregård som tilhørte Walter Fitz-Other.
Burnham var lenge en viktig markedsby, ettersom veien mellom London og Bath, nå A4, gikk gjennom byen. I 1271 ble det innvilget charter for et marked og en årlig festival. Da broen over Themsen i Maidenhead ble åpnet ble veitraséen lagt om, og markedet ble flyttet til Maidenhead. Dette førte til en lang nedgangsperiode.
I 1265 ble et benediktinerkloster grunnlagt i Burnham. Det ble nedlagt ved oppløsningen av klostrene i England under Henrik VIII, og det som er igjen av bygningene er nå del av et kontorkompleks.
Utenfor byen ligger Burnham Beeches, et urskogområde.
Sognet Burnham inkluderte tidligere de små landsbyene Boveney, Cippenham, Britwell og East Burnham, men de regnes nå som selvstendige landsbyer. Sognekirken i Burnham er viet til St. Peter.
Burnham stasjon betjener hovedlinjen mellom London og Reading.


City of Bradford.
City of Bradford er et administrativt distrikt med status som "city" i West Yorkshire i England. Det har navn etter den største byen i distriktet, Bradford, som også er administrasjonssenter.
Med omkring 485 000 innbyggere i 2004 er distriktet det fjerde største i England etter befolkningstall. Dersom man bare regner den urbane delen av distriktet kommer det på tiende plass.
Distriktet fikk sine nåværende grenser den 1. april 1974, da det gamle grevskapsdistriktet Bradford ble slått sammen med Keighley, Beildon, Bingley, Denholme, Ilkley, Shipley, Silden, deler av Queensbury and Shelf og deler av Skipton landdistrikt.


Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth.
Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth (11. januar 1787 i Fredrikstad, død 26. april 1866 i Sandefjord) var en norsk prest, som utøvet kristen misjon blant samer.
Levned.
Han tjenestegjorde som offiser i den danske arméen i 1809, og deltok i krigen i Slesvig-Holstein og inngikk i 1814 som offiser i den norske arméen. I 1820 begynte han sine teologistudier. Etter å ha avlagt embedseksamen i 1825, ble han sogneprest i Vadsø. For å komme de nomadiske samer nærmere, lot han seg forflytte til Lebesby i 1828. Han var med til vinterbeitene og forrettet gudstjenester i telt på vidda, for «i alle deler leve som dem og vøre som en same både i tale og adferd».
Han søkte avskjed som prest for å kunne få en friere stilling for å virke for samenes vel, ved å bl.a. utgi skrifter på deres eget språk. Stockfleth utarbeidet, med hjelp fra professorene "Rask", "Lönnrot" og "Castren", et nytt alfabet som bedre kunne uttrykke det samiske talespråket. Han fremmet i 1848 forslag om at alle prester som skulle gjøre tjeneste i Finnmark måtte avlegge eksamen i samisk.
Fra 1836 var han for det meste av tiden i Kristiania, hvor han underviste i samisk og finsk ved Universitetet i Oslo. I 1853 forlot han universitetet og hovedstaden, til fordel for Sandefjord. Stockfleth har skrevet flere lærebøker og religiøse skrifter på samisk.


Olaf Olsen.
Olaf Olsen (født 8. august 1976) er kjent som trommeslager i det norske bandet Bigbang. Han er for tiden bosatt i Los Angeles som en del av Bigbangs amerikasatsning. Olaf ble han medlem av Bigbang i 1999, etter at originalmedlem Christer Engen forlot av bandet. Trommisrollen i bandet var lenge usikker, og bandleder, gitarist og vokalist Øystein Greni, ansatte og sparket trommiser jevnlig. Det skal angivelig ha oppstått en konflikt mellom Greni og Olsen om et instrument som skulle brukes i innspillingen av en låt. Greni ville bruke dette utradisjonelle instrumentet, mens trommisen selv nektet å spille på det. Dette skal ha ført til at han forlot innspillingen i raseri, og dermed også bandet i 2000. I 2001 ble Olaf likevel med igjen og er nå fast medlem. I 2003 medvirket han dessuten på platen "Honeyburst" av Tim Christensen.
Olaf har gjennom lang tid som trommeslager i Bigbang hatt et karakteristisk image med skjegg og langt hår. Han overrasket stort i 2007 med å barbere bort skjegget og følge opp med kort hår, men det tok ikke lange stunden før han lot skjegget begynne å gro igjen.


Kwashiorkor.
a> (ansamling av væske i bukhulen), som ofte ses ved denne sykdommen.
Kwashiorkor er en sykdom som kommer av mangel på proteiner, som oftest rammer barn.
Når kroppen skal bygge opp nye celler, er protein et nødvendig byggestoff. Hvis vi får for lite mat, brukes kroppens proteiner i cellene som energikilde. Da blir for eksempel proteinrikt muskelvev brukt til produksjon av andre proteiner. Det blir også mangel på proteinet albumin som det er mye av i blodet. Albumin sørger for å holde væske i blodårene ved å skape osmotisk trykk. Mangel på albumin gjør at væske siver ut i vevet og danner hevelse (ødem) og det siver ut i bukhulen (peritoneum) og skaper væske i bukhulen (ascites) som gir den store maven.


Årets Bil i Europa.
Årets Bil i Europa er en pris etablert i 1964 av en gruppe europeiske biltidsskrifter. Juryen består av motorjournalister fra hele Europa, og antallet representanter fra hvert enkelt land baseres på størrelsen av landets bilmarked eller bilproduksjon. Juryen besto i 2006 av 58 medlemmer fra 22 land.
Det er ingen kategorier eller klasser, og prisens formål er å finne det beste bilkjøpet blant alle deltakende bilmodeller.
Regler.
Alle bilmodeller lansert i de tolv månedene før prisen deles ut kan delta. Deltakende modeller må ikke være europeiske, men de må være tilgjengelig for salg i minst fem europeiske land, samt ha et salgsmål på minst 5 000 enheter per år.
De nominerte modellene får poeng i kategoriene design, komfort, sikkerhet, økonomi, kjøreegenskaper, ytelser, miljø, førermiljø og pris.
Syv finalister velges gjennom avstemning. Deretter får hvert enkelt jurymedlem 25 poeng å distribuere mellom finalistene. Poengene må fordeles over minst fem bilmodeller, og én modell kan få maksimalt ti poeng. Stemmegivningen er åpen, og hvert jurymedlem må forsvare sin poengfordeling.


Cecil County.
Kart over Maryland der Cecil County er markert med rødt
Cecil County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Harford County i vest og Kent County i sør. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nord og Delaware i øst.
Cecil Countys totale areal er 1 082 km² hvorav 181 km² er vann. I 2005 hadde fylket 97 796 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elkton.
Fylket ble grunnlagt i 1674 av land som ble utskilt fra fylkene Baltimore og Kent County og har fått sitt navn etter 2. baron av Baltimore, Cæcilius Calvert (1605–1675).


Necropolis i Pantalica.
Necropolis i Pantalica er en samling av graver i et område på ca. 1200 m fra nord til syd or 500 m fra øst til vest. Det er ca 5000 synlige graver. Gravene stammer fra det 13. århundre f.Kr. til det 7. århundre f.Kr. Området står på UNESCOs liste over verdensarven.


Kent County (Maryland).
Kent County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Cecil County i nord og Queen Anne's County i sør. Det har også grense mot delstaten Delaware i øst.
Kent Countys totale areal er 1 073 km² hvorav 349 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chestertown.
Fylket ble grunnlagt i 1642 og har fått sitt navn etter grevskapet Kent i England.


Queen Anne's County.
Kart over Maryland der Queen Anne's County er markert med rødt
Queen Anne's County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Kent County i nord, Talbot County i sør og mot Caroline County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Delaware i øst.
Queen Anne's Countys totale areal er 1 320 km² hvorav 356 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 563 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Centreville som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1706 og har fått sitt navn etter dronning Anne av England (1665–1714), som var dronning da fylket ble etablert.


Renhold.
Renholder med vogn i korridor.
Renhold beskriver alt som har med fjerning av støv, skitt og uønskede væsker på alle områder der mennesker er avhengige av et rent og oversiktlig miljø, inklusive gaterenhold og klesvask. Da man hadde husmorskoler, var renhold og hygiene et viktig fag. Mye av dette er blitt forenklet i dagens husholdninger med innføring av støvsuger, vaskemaskin, tørketrommel og nye vaske- og støvtørringsmidler.
Renhold har de siste årene utviklet seg til et eget fag med kurs på videregående skole eller teorikurs og fagprøve på arbeidsplassen. Godt renhold er en fornuftig investering, for et rent arbeidsmiljø øker trivselen og minsker sykefraværet. Resultatet er bedre produktivitet.
Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet har engasjert seg i problematikken rundt renhold og definert renhold som forebyggende helsearbeid som har en direkte betydning for helsen. Nye undersøkelser har skapt en høyere bevissthet om sammenhengen mellom kvaliteten på renhold og slimhinneirritasjon, astma og allergi. Hensikten med renhold er å fjerne smuss og forurensninger fra innemiljøet. Dette er ikke bare av estetiske grunner, men også for å unngå kontakt med, og innånding av, irriterende bakterier, sporer og støv. Hvilke kjemikalier, metoder og utstyr som brukes, i tillegg til hyppighet og grundighet, vil være avgjørende for effektiviteten av renhold.
Renholdere er særlig utsatt for belastningsskader. Derfor har Arbeidstilsynet utarbeidet en brosjyre som tar opp problematikken rundt renhold og lovverket. Se under eksterne lenker.
Svart arbeid.
Renholdsbransjen er en av de bransjene som sliter mye med svart arbeid. Det antas at det jobbes svart for ca 1,5 milliarder kroner pr år i Norge (2008). I følge Renholdsnytt, et av renholdsbransjens tidsskrifter, hevdes det at 70% av alle polske kvinner i renholdsbransjen jobber svart (2007). Som et grep mot svart arbeid, er det mange som ønsker at Norge følger Sverige, og gir fradrag for arbeid utført i private hjem.


Caroline County (Maryland).
Caroline County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger øst i staten og det grenser mot Talbot County i vest, Dorchester County i sør og Queen Anne's County i nord. Det har også grense mot delstaten Delaware i øst.
Caroline Countys totale areal er 844 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Denton.
Fylket ble grunnlagt i 1773 av land som ble avskilt fra fylkene Dorchester og Queen Anne's County. Det har fått sitt navn etter Caroline Eden, datter til den 5. baron av Baltimore, Charles Calvert, og søster til den 6. baron av Baltimore, Frederick Calvert.


Bradford (Park Avenue) AFC.
Bradford Association Football Club, vanligvis kalt Bradford Park Avenue, er en engelsk fotballklubb som spiller i Northern Premier League First Division. Klubben ble stiftet i 1907, ble valgt inn i The Football League i 1908 og ble degradert fra The Football League i 1970. «Avenue», som er kallenavnet til Bradford Park Avenue, spiller hjemmekampene sine på Horsfall Stadium i Bradford. Byen Bradford ligger i den engelske regionen Yorkshire og Humber.
Fram til 1972 spilte klubben sine hjemmekamper på Park Avenue. Det sies at klubben blir omtalt som Bradford (Park Avenue) av den enkle grunn at det skal unngås forveksling med naboen Bradford City.


Talbot County (Maryland).
Kart over Maryland der Talbot County er markert med rødt
Talbot County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger øst i staten og det grenser mot Queen Anne's County i nord, Caroline County i øst, Dorchester County i sør og mot Chesapeake Bay i vest.
Talbot Countys totale areal er 1 235 km² hvorav 538 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 812 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Easton.
Fylket ble grunnlagt i 1661 av land som ble utskilt fra fylkene Dorchester og Queen Anne's County. Det har fått sitt navn etter Lady Grace Talbot, søster til 2. baron av Baltimore Cæcilius Calvert.


Duefugler.
Duefugler er en gruppe fugler med to undergrupper: De tallrike og vidtspredte duene, og de nå utdødde drontene. Sandhønsfamilien har blitt regnet som en delgruppe av duefuglene, men har senere blitt skilt ut i en egen orden.
Fuglene har et kranium som minner om måkers. Brystmuskulaturen er kraftig, og baktærne velutviklede. Fjærene sitter løst og mangler dun, i stedet er dekkfjærene dunaktige.
De eter stort sett frø, og har en velutviklet krås. Neseborene kan stenges, og de kan drikke uten å løfte hodet.


Politisk asyl.
Politisk asyl er den beskyttelsen en stat kan gi forfulgte personer under sin jurisdiksjon, først og fremst på sitt territorium, men også på sine ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg.
Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning, eller politisk asyl. Asylsøkere er personer som spontant ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning. Bakgrunnen for søknaden om asyl bunner oftest i politiske, etniske og/eller religiøse årsaker. Dersom søknaden innvilges i mottakerlandet, får personen asyl. Internasjonalt er det FNs høykommissær for flyktninger som overvåker flyktningers rettigheter.
Ifølge folkeretten har en stat rett til å holde sitt område åpent for andre lands statsborgere, og denne asylretten er ubetinget med mindre utleveringsavtale foreligger. Det blir ikke sett på som en uvennlig handling mot flyktningens hjemland å gi politisk asyl. Det følger imidlertid ikke av folkeretten noen generell plikt til å gi noen politisk asyl, i betydningen varig oppholdstillatelse. Visse forpliktelser følger av Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale avtaler, men ut over dette avhenger individets praktiske rettsstilling av lovgivningen i det enkelte land.
Norge.
«Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land. To viktige forutsetninger må være tilstede for at dette skal fungere. For det første at stater slutter seg til og står ved sine internasjonale forpliktelser, for det andre at asylinstituttet har støtte i befolkningen.»


Pieter Isaacsz.
Pieter Isaacsz (født 1569, død 1625), dansk/nederlandsk kunstner; født og død i Danmark og hadde nederlandske foreldre. Jobbet fra 1607 hovedsakelig i Danmark. Isaac Isaacszs far.
Pieter Isaacsz var fremst kjent som portrettmaler, og fikk blant annet bestillinger fra Danmarks kong Christian IV. Han har blitt husket som en av de første kunstnerne som plasserte modellen fritt i et landskap.
Isaacsz var med på arbeidet med de 23 bildene som fremstiller Kristi liv i Kongens Bedekammer på Frederiksborg slott. Han var også med på utsmykkingen av Rosenborg slotts store sal.
Kongelig dansk historiograf Johannes Pontanus var bror til Pieter Isaacsz.
Eksterne lenker.
Isaacsz, Pieter
Isaacsz, Pieter
Isaacsz, Pieter


Dorchester County (Maryland).
Kart over Maryland der Dorchester County er markert med rødt
Dorchester County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Talbot County i nordvest, Caroline County i nordøst og mot Wicomico County i sørøst. Det har også grense til delstaten Delaware i øst og mot Chesapeake Bay i vest.
Dorchester Countys totale areal er 2 546 km² hvorav 1 102 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 674 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cambridge.
Fylket ble grunnlagt i 1669 og har fått sitt navn etter greven av Dorset som var venn til familien Calvert, grunnleggere av kolonien Maryland.
USA


Isaac Isaacsz.
Allegori fra Øresund med Kronborg slott, 1622
Isaac Isaacsz (født 1599, død ca 1649), var en nederlandsk kunstner. Han var sønn av Pieter Isaacsz.
Malerier.
Isaacsz, Isaac
Isaacsz, Isaac
Isaacsz, Isaac


Holger-Madsen.
Holger-Madsen født 11. april 1878 død 1. desember 1943, dansk skuespiller og regissør.
Holger-Madsen scenedebuterte som skuespiller ved Rønnes Teater 1896. Han gjestespilte ved ulike teater frem til 1905 da han engasjerte seg til Casinos faste skuespillere. Han debuterte som filmskuespiller i 1907 i filmen "Den sorte hertug". Han produserte sin første egne film i 1912. Han ble ansatt av Nordisk Film som manusforfatter, regissør og skuespiller.


Liste over steder i Aust-Agder.
Liste over steder i Aust-Agder er en liste over tettbebyggelser, grender og steder i Aust-Agder.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Aust-Agder. For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Aust-Agder er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Aust-Agder


Bon Scott.
Ronald Belford «Bon» Scott (født 9. juli 1946, Kirriemuir, Skottland, død 19. februar 1980, London, England) var en britisk/australsk musiker, best kjent som vokalist for hard rock-bandet DC i perioden fra 1974 til han døde i februar 1980.
Barndommen.
Bon Scott ble født av av Charles og Isabelle Scott i den skotske småbyen Kirriemuir, der bodde han seks år. Så flyttet familien til Melbourne i Australia. Allerede i første klasse på skolen viste han at han hadde anlegg for musikk, og han begynte med å spille fløyte. Han begynte så å spille trommer og piano. Da han ble femten år hoppet han av skolen og begynte i flere jobber, som blant annet traktorsjåfør, arbeider på en fiskebåt og vektmålemaskin-mekaniker.
Mange forskjellige band.
I 1966 begynte Bon for bandet "The Spectors", som trommeslager og vokalist. I 1967 gikk han over til "The Valentines". The Valentines hadde tre utgivelser som kom på de lokale topp-listene, "She Said", "Pelicular Hole In The Sky" og "My Old Man's A Groovy Old Man". I 1970 ble medlemmene i The Valentines arrestert for å inneha ulovlige substanser (narkotika). Etterhvert fikk Bon tilbud fra progressiv rock-bandet "Fraternity" om å bli med i gruppen deres, og han takket ja. Fraternity ga ut to plater for RCA Australia, "Live Stock" i 1971 og "Flaming Galah" i 1972. De bestemte seg for å prøve lykken i Europa og i mesteparten av 1973 reiste de rundt på kontinentet. De fikk blant annet ros fra bandet "Geordie", hvor Brian Johnson, som senere overtok for Bon Scott i AC/DC, var vokalist.
AC/DC.
I 1974 ble Bon tilbudt å komme på audition til AC/DC. Det ble mye fram og tilbake, og han tilbød sine tjenester både på bass og trommer, men da Dave Evans tabbet seg ut på en konsert fikk han jobben som vokalist. Han ble bandets frontfigur og var den som førte AC/DC inn i rampelyset. Bon var vokalist på albumene "High Voltage", "T.N.T.", "Dirty Deeds Done Dirt Cheap", "Let There Be Rock", "Powerage" og "Highway to Hell". Under turneen til Powerage ble det gjort opptak av konserten i Apollo theatre i Glasgow, og dette resulterte i live-albumet If You Want Blood You've Got It. Albumene "Back in Black" og "For Those About to Rock" som ble utgitt etter hans død, er dedikert til ham. "Back In Black" er et av de mest solgte platene gjennom historien, uavhengig av sjanger.
Ronald Belford Scott omkommer.
Miljøet han vanket i besto av mye festing og natteliv og Bon Scott levde et hardt liv. Han hadde et stort forbruk av alkohol og må kunne sies å ha vært en tung alkoholiker. Den 19. februar 1980 endte dette i tragedie. Bon Scott hadde vært på en fest i London og tatt inn store mengder alkohol. Han ble så kjørt hjem av en bekjent, og sovnet på turen. Bon ble lagt igjen i bilen siden hans sjåfør ikke klarte å flytte ham. Dagen etter lå Bon på samme sted, og en ambulanse ble tilkalt. Han ble erklært død ved ankomst på Kings College Hospital. Dødsårsaken var offisielt akutt alkoholforgiftning men inntrengning av mageinnhold i lungene var også medvirkende. Familien gravla ham på Fremantle Cemetery's Memorial Garden i Fremantle, Australia, hvor han hadde vokst opp etter at familien flyttet dit.
Etter Bon.
Etter tragedien med Bon Scotts død var AC/DCs fremtid usikker, men Malcolm Young, visste at Bons ønske var at de skulle fortsette. Brian Johnson ble så bandets nye vokalist. Malcolm forklarer det slik
«We knew he had to be good because even Bon liked him, and Bon didn't like many people!»
Den 24. februar 2008 ble det også holdt en hyllestkonsert til minne om Bon Scott i forbindelse med avdukingen av en bronse-statue av ham i Claremont Showgrounds i Perth. Under avdukingen opptrådte flere australske rockeband som Rose Tattoo, The Angels, The Screaming Jets og The Party Boys, med originale AC/DC-vokalisten Dave Evans, og tidligere AC/DC-bassist Mark Evans.


Elisabeth Bergner.
Elisabeth Bergner (født 22. august 1897 i Drohobycz i Østerrike-Ungarn, nåværende Drohobytsj i Ukraina, døde 12. mai 1986 i London) var en tysk skuespiller.
Bergner scenedebuterte 1915 i Innsbruck.


Liste over steder i Troms.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Troms.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Troms.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Troms er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Troms


Wicomico County.
Wicomico County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Dorchester County i nordvest, Somerset County i sørvest og mot Worcester County i sørøst. Det har også grense til delstaten Delaware nord.
Wicomico Countys totale areal er km² hvorav 59 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Salisbury.
Fylket ble grunnlagt i 1867 av land som ble utskilt fra fylkene Somerset og Worcester County. Det er oppkalt etter elven Wicomico River som i sin tur har fått navnet fra det indianske begrepet "wicko mekee" som betyr "sted der hus er bygd".


Charles Aznavour.
Charles Aznavour (født 22. mai 1924 i Paris i Frankrike), egentlig "Chahnourh Varenagh Aznavourian", er en fransk visekomponist, sanger og skuespiller og er av armensk opprinnelse. Aznavour har tilhørt Frankrikes mest populære sangere i lang tid. Hans gjennombrudd kom da Edith Piaf startet et samarbeid, og turnerte sammen med ham i Frankrike og USA.
Han ble i mai 2009 ambassadør for Armenia i Sveits. I 2004 ble han gjort til Nasjonalhelt av Armenia.


Liste over steder i Sør-Trøndelag.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Sør-Trøndelag.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Sør-Trøndelag.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Sør-Trøndelag er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Sør-Trøndelag


Michel Auclair.
Michel Auclair født "Vladimir Vujovic" (født 14. september 1922 i Koblenz Tyskland, død 7. januar 1988 i Fayence Frankrike) var en fransk skuespiller. Auclair vokste opp med en serbisk far og fransk mor.


Gérard Depardieu.
Gérard Depardieu (født 27. desember 1948) er en fransk skuespiller, filmprodusent og -regissør. Depardieu har medvirket i nesten 150 filmer siden debuten i 1965.


Slaget ved Bennington.
Slaget ved Bennington var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted den 16. august 1777, ikke ved Bennington som navnet antyder, men istedet noen få kilometer over grensen i New York. En amerikansk styrke på 2000 militsmenn fra New Hampshire og Massachusetts ledet av general John Stark med hjelp av oberst Seth Warner, beseiret en sammensatt styrke på 1250 hessere, canadiere, lojalister og indianere ledet av oberstløytnant Friedrich Baum.
Bakgrunn.
Den britiske generalen John Burgoyne forsøkte å rykke frem gjennom den nordlige Hudson-dalen. Etter de nylige britiske seirene ved Hubbardton, Fort Ticonderoga og St. Clair, var Burgoynes plan å nedkjempe de amerikanske styrkene i området og så fortsette sørover til Albany og dele de amerikanske koloniene i to.
Men Burgoynes fremmarsj mot Albany gikk stadig saktere i slutten av juli, og forsyningene til hans hær begynte å skrumpe inn. Burgoyne sendte en avdeling på rundt 800 menn under oberstløytnant Friedrich Baum fra Fort Miller med ordre om å plyndre forsyningsdepotene i Bennington, som ble bevoktet av mindre enn 400 militsmenn. Halvparten av Baums styrke bestod av leiesoldater fra Braunschweig, mens den andre halvparten bestod av lokale lojalister, canadiere og indianere.
13. august 1777, mens han er på vei mot Bennington, får Baum vite at 1500 militsmenn fra New Hampshire under John Stark har ankommet området. Baum gir ordre til sin styrke om å stoppe ved Walloomsac-elva, rundt 6 km vest for Bennington. Etter å ha sendt en anmodning om forsterkninger til Fort Miller, dro Baum fordel av terrenget og satte ut sine styrker på et høyereliggende område. I pøsende regn, grov Baums menn seg ned og håpet at været ville forhindre amerikanerne fra å angripe før forsterkningene ankom. Stark hadde satt sine styrker ut noen få kilometer unna og bestemte seg for å rekognosere Baums stilling og vente til været ble bedre.
Slaget.
Om ettermiddagen 16. august 1777 klarnet det opp, og Stark gav ordre til sine menn om å angripe. Stark skal ha oppildnet sine styrker ved å si at «der er dine fiender, rødjakkene og lojalistene. De er våre, eller så sover Molly Stark i natt som enke.»
Da Baum hørte at militsen hadde forsvunnet inn i skogene, antok han at amerikanerne hadde trukket seg tilbake eller omgrupperte. Men Stark hadde sett at Baums styrker var spredt i tynne linjer og bestemte seg umiddelbart for å angripe dem fra sidene mens de samtidig stormet Baums sentrum. Starks plan lyktes og etter en kort kamp på Baums flanker, flyktet lojalistene og indianerne. Baum og hans tyske dragoner stod igjen i en felle på høyereliggende område uten hester. Tyskerne kjempet tappert selv etter at de begynte å gå tom for krutt. Dragonene ledet et frontalangrep med trukne sabler og forsøkte å bryte gjennom de omsluttende styrkene. Men da dette siste angrepet hadde slått feil og Baum var blitt dødelig såret, overgav tyskerne seg.
Kort tid etter at dette slaget var slutt, mens militsen avvæpnet de tyske styrkene, ankom Baums forsterkninger. De tyske forsterkningene under oberstløytnant Heinrich von Breymann så at amerikanerne var i uorden og satte umiddelbart i gang sitt angrep. Etter å ha omgruppert seg raskt, forsøkte Starks styrker å stå fast mot det tyske stormangrepet. Før linjene deres kollapset, ankom flere hundre militsmenn fra Vermont og forsterket Starks styrker. "Green Mountain Boys" under Seth Warner, hadde såvidt blitt beseiret av britiske forsterkninger i slaget ved Hubbardton og var ivrige etter hevn over fienden. Sammen slo militsene tilbake angrepet og jaget von Breymanns styrke bort.
Etterspill.
De totale tapene ved Bennington ble nedskrevet som 200 døde og 700 tatt til fange. De amerikanske tapene inkluderte 40 døde og 30 sårede. Starks avgjørelse om å avskjære og ødelegge plyndringsstyrken før de kunne nå Bennington ble en avgjørende faktor for Burgoynes overgivelse senere, fordi den fratok hæren hans tilgang på nødvendige forsyninger.
Den amerikanske seieren ved Bennington stålsatte også opprørerne og var en faktor for Frankrikes engasjement i krigen.
16. august er feriedag i Vermont, "Bennington Battle Day". Slaget blir videre minnet av det 102 meter høye Bennington Battle Monument i Old Bennington.
Eksterne lenker.
Bennington


Liste over steder i Sogn og Fjordane.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Sogn og Fjordane.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Sogn og Fjordane.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Sogn og Fjordane er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Sogn og Fjordane


Liste over steder i Rogaland.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Rogaland.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Rogaland.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Rogaland er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Rogaland


Tom Cumberworth.
Tom Cumberworth (født 12. januar 1988 i England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for en engelsk fotballklubb. Han er midtbanespiller og spiller nå for Derby County i Football League Championship.
Cumberworth, som har vært en del av Derby sitt fotballakademi, skrev under på sin første profesjonelle kontrakt, en 6-måneder lang kortidskontrakt, den 8. mai 2006. Han har fortsatt ikke spilt noen obligatoriske kamper for Derby.


Liste over steder i Nord-Trøndelag.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Nord-Trøndelag.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Nord-Trøndelag.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Nord-Trøndelag er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Nord-Trøndelag


Adiabatisk temperaturendring.
Adiabatisk temperaturendring angir hvor mye temperaturen i atmosfæren endrer seg med høyden når vi antar at luften er adiabatisk. At luften er adiabatisk betyr at den ikke får tilført eller fratatt varme.
Tørradiabatisk temperaturendring.
Den tørradiabatiske temperaturendringen angir hvor raskt en stigende pakke med umettet luft, som en termal, vil bli avkjølt. Umettet luft har mindre enn 100 % relativ fuktighet, altså er temperaturen til luftpakken over duggpunktet. Den tørradiabatiske temperaturendringen er 9,78 °C/km. Den adiabatiske temperaturendringen kan forklares ved enkel væskedynamikk. Når en luftpakke flytter seg nedover i atmosfæren vil det hydrostatiske trykket til omgivelsene rundt pakken stige. Trykket presser luftpakken sammen og det blir dermed gjort et arbeid på pakken. Pakken får da tilført energi og temperaturen stiger. Det motsatte gjelder for en stigende luftpakke. Den vil utvide seg siden trykket i omgivelsene rundt synker. Pakken gjør et arbeid på omgivelsene, mister energi og temperaturen synker. Luft har dårlig varmeledingsevne og de stigende luftmassene er som regel veldig store. Derfor kan overføring av varme ved konduksjon neglisjeres og vi kan regne prosessen som tilnærmet adiabatisk.
Fuktig adiabatisk temperaturendring.
Når luften er mettet med vanndamp, altså nådd duggpunktet, er det den fuktig adiabatiske temperaturendringen som gjelder. Den varierer med temperatur og trykk, men er vanligvis nær 4,9 °C/km. Årsaken til at det er en forskjell mellom mettet og umettet luft er at det blir frigitt latent varme når vann kondenserer. Selv om det ikke er mer enn 10 gram vann i et kilogram luft ved 15°C, fører vannets høye fordampingsvarme til at det blir frigitt en god mengde energi når det kondenserer. Denne energien er også viktig i utviklingen av tordenbyger. Før fuktigheten begynner å kondensere, blir luftpakken avkjølt ved den tørradiabatiske temperaturendringen. Altså kan all luft som er umettet antas å være tørr.
I praksis.
I praksis vil temperaturendringen endre seg i løpet av dagen. Vanligvis setter man temperatur temperaturendringen til 6,5°C per km fra havnivå til 11 km. Temperaturen i atmosfæren faller derimot ikke gradvis. For eksempel kan det oppstå inversjonslag der temperaturen ikke endrer seg eller stiger med høyden (negativ temperaturendring).
Rollen i meteorologi.
Temperaturen til en umettet luftpakke som stiger følger den tørradiabatiske lapseraten. Duggpunktet faller også, men mye senere, vanligvis rundt 2°C/km. Men hvis umettet luft stiger høyt nok vil den til slutt nå duggpunktet, og kondensasjonen vil starte. Denne høyden blir kalt kondensasjonsnivået for heving (LCL eller lifting condensation level). Skybasen vil typisk ligge i denne høyden.
Forskjellen mellom den tørradiabatiske lapseraten og raten duggpunktet faller med er omtrent 8°C/km. Hvis man har temperaturen og duggpunktet ved overflaten kan man lett finne kondensasjonsnivået for heving ved å multiplisere forskjellen med 125 m/°C.
Forskjellen i lapseraten rundt om på jordoverflaten er svært viktig i meteorologien. Denne forskjellen blir brukt til å avgjøre om stigende luft vil stige høyt nok til å kondensere og danne skyer. Hvis skyer er dannet kan den videre brukes til å avgjøre om luften vil fortsette å stige og danne større skyer som for eksempel cumulonimbus skyer (bygeskyer).
Hvis lapseraten er mindre enn den fuktig adiabatiske lapseraten, er luften absolutt stabil — stigende luft vil avkjøles raskere enn den omliggende luften og miste oppdrift. Dette skjer oftest tidlig om morgenen nå luften nær overflaten har blitt avkjølt gjennom natten. Skyer blir sjelden dannet i slik stabil luft.
Hvis lapseraten er mellom den tørradiabatiske og fuktige adiabatiske lapseraten, er lufta betinget stabil — en umettet luftpakke vil da ikke ha nok oppdrift til å stige til å nå kondensasjonsnivået for heving, men visst den kommer opp på det nivået vil den få oppdrift inne i skyen.
Hvis lapseraten er større enn den tørradiabatiske lapseraten er luften ubetinget ustabil — en luftpakke vil få mer oppdrift etter hvert som den stiger både over og under kondensasjonsnivået for heving. Dette skjer ofte om ettermiddagen over land. Under slike forhold kan det fort dannes cumulus skyer, regnbyger og til og med tordenvær. Dette kan ofte skje på varmesommerdager i indre strøk over hele landet, men oftest på Østlandet.
Meteorologer bruker radiosonder for å måle lapseraten og varsle luftens oppdrift og atmosfærens stabilitet.


Liste over steder i Nordland.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Nordland.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Nordland.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Nordland er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Nordland


Liste over steder i Hordaland.
Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Hordaland.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Hordaland.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Hordaland er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Hordaland


Sophie Marceau.
Sophie Marceau (født 17. november 1966 i Paris i Frankrike) er en fransk skuespillerinne.
Sophie, født Sophie Danièle Sylvie Maupu, spilte sin første rolle i en film 1980 da hun bare var 14 år gammel i den franske filmen "La Boum" som ble en suksess. I senere år har hun spilt spionen James Bonds kjærlighetsinteresse i filmen "The World Is Not Enough" og medvirket i filmen "Braveheart" som vant en Oscar for beste film.
Hun skrev i 2001 en delvis selvbiografisk bok som heter "Telling Lies".


Liste over steder i Finnmark.
Dette er en liste over tettsteder, bygder og grender i Finnmark.
For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Finnmark.
For andre fylker, se lister over steder i Norge.
Byene i Finnmark er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune.
Finnmark


Louis de Funès.
Louis de Funès (egentlig Carlos Luis de Funès de Galarza, født 31. juli 1914 i Courbevoie i Frankrike, død 27. januar 1983 i Nantes Frankrike (hjerteinfarkt); fransk skuespiller og komiker. Han er for et norsk kinopublikum kjent fra serien av filmer om de lattervekkende gendarmene på den franske rivieraen.
Startet sin karriere som underholder på nattklubber i Paris og på radio. Medvirket i mer enn 100 filmer.


Michel Piccoli.
Michel Piccoli (født 27. desember 1925 i Paris som Jacques Daniel Michel Piccoli) er en tidligere fransk skuespiller. Foreldrene var av italiensk opphav.
Piccoli var en fremstående skuespiller både på fransk TV og film.
Han debuterte på filmlerretet i 1949 i "Le Point du Jour". Han er blant annet kjent for å ha spilt i filmer som "Atlantic City, USA" og "Topaz".
Årene 1966-1977 var han gift med sangerinnen Juliette Gréco.


Gérard Philipe.
Gérard Philipe (født 4. desember 1922 i Cannes, død 22. november 1959 i Paris) var en fransk skuespiller.
Hans far var hotelleier og familiens håp var at sønnen skulle studere medisin. I stedet valgte han skuespilleryrket. Han hadde en del småroller på scene og i film i starten av 1940-tallet
Gjennombruddet og den internasjonale berømmelsen kom i 1947 med filmen "Djevelen i kroppen". I 1951 giftet han seg med Nicole Fourcade (1917–1990). De fikk to barn, men allerede i 1959 døde han av leverkreft, bare 37 år gammel. Han er en av de unge døde i fransk film og har fått legendarisk status i landet. Allerede i 1961 ble det gitt ut et minnefrimerke om ham. En filmfestival er oppkalt etter ham, og flere teatre, skoler og høyskoler i ulike deler av Frankrike.


Jacques Villeret.
Jacques Villeret (født 6. februar 1951, død 28. januar 2005) var en fransk skuespiller.
Filmografi.
Villeret, Jacques


Flosshatt.
a> bærer flosshatt og diplomatfrakk som kapitalist-symboler.
Flosshatt, tidligere også kalt sylinderhatt eller bare høy hatt, er en høy hatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa omkring 1800 og ble etterhvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt sivil mannsdrakt. I dag brukes den bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt. Også utkledte tryllekunstnere og gothungdom kan bruke flosshatt. Det samme gjelder skorsteinsfeiere i Nord-Europa, der flosshatt flere steder har vært tradisjonelt tilbehør til deres svarte feieruniform.
Historie.
Enkelte regner 1796 som flosshattens fødselsår. Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller såkalt kastor moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.
Chapeau claque.
Chapeau claque eller klapphatt er en type flosshatt der hattepullen kan slås sammen og opp igjen ved hjelp av en fjærmekanisme slik at den tar mindre plass å transportere og kan bæres under armen.
Chapeau claquen ble oppfunnet i 1812. Navnet kommer fra fransk og betyr omtrent «hatten som smeller». Andre navn på en slik hatt som kan trykkes sammen og rettes ut, og dermed brukes både som hodebekledning og armhatt, er "chapeu Gibus" (oppkalt etter oppfinneren), "chapeu à claque" og "chapeau mécanique". I Norden kunne den også kalles "chapeau bras", «armhatt», et navn som ellers vanligvis ble brukt om 1700-tallets trekantede hatter som ble båret under armen for ikke å bringe frisyren i uorden.


Maurice Ronet.
Maurice Ronet (født 13. april 1927 i Nice Frankrike, død 14. mars 1983
Paris) var en fransk skuespiller. Han var gift 1950-1956 med skuespilleren Maria Pacôme og fra 1980 til sin død (av kreft) med Josephine Chaplin.


Hannele Pokka.
Pirkko Hannele Pokka (født 25. mai 1952 i Ruovesi) er en finsk politiker (Senterpartiet). Hun har vært fylkesmann i Lapplands län siden 1994. Hun er den femte personen som innehar den stillingen, og den første kvinnen.
Hun er gift med Esko Tavia, som er kommunedirektør i Simo kommune, og de har en datter. Pokka har publisert en del faglitteratur.


Nikis Theophilakis.
Nikis Theophilakis (født 13. september 1971 i Norge) er en norsk skuespiller og er utdannet kunstfotograf. Han har gresk far og norsk mor.
Han har spilt rollen som grønnsakshandleren Naeem i TVNorges julekalender, "Jul i Tøyengata", og nissen Svein i "Nissene på låven" og "Nissene over skog og hei".
Han er også kjent fra Rimi-reklamene. Sitat: «Å, er du gravid, eller?»
Theophilakis har en lang fartstid som speiderleder i Norges Speiderforbund.
Theophilakis kom til finalen i første runde av TVNorges "4-stjerners middag halv åtte".
Hans farfar, Ioannis Theophilakis, var sølvvinner i 30 m militærrevolver, lagskyting i sommer-OL 1920.


Liste over spillkonsoller.
Liste over TV-spillesystem, Dette er en liste over alle spillsystemer fra de første til nåtid.
__NOTOC__
1 A B C D E F G
H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z


10KhN.
10KhN var en bakkebasert mobil sovjetisk variant av den tyske V-1-missilen. Den ble laget i 1952.
10KhN var, sammen med 14Kh og 16Kh, videreutviklinger av 10Kh-missilen fra 1945, alle basert på den tyske V1-missilen. På grunn av manglende pålitelighet og nøyaktighet var det bare den originale 10Kh som ble satt inn i tjeneste, men bare i et lite antall. 10KhM var en sjøbasert variant av missilen. Begge hadde store problemer med kontrollsystemene.


11K64.
11K64 var en planlagt rombasert versjon av R-16-missilet. I juni 1966 la komitéen OKB-586 fram et forslag om en rekke rombaserte missilsystemer basert på R-14, R-16 og R-36-missilene. 11K64-systemet ble aldri testet i motsetning til systemene basert på R-14 og R-36 missilene da denne versjonen aldri kom lenger enn til designstadiet. Den ble omdøpt til Tsyklon-1 i etterkant.


Viking-Askim.
Viking-Askim, også kalt Viking-konsernet, var et norsk industriselskap som ble grunnlagt i 1906 som "Viking Gummivarefabrik" av generalkonsul Peter Mathias Britanus Røwde.
Selskapet, som hadde sitt hovedsete i Askim ble nedlagt i 1991.


217/I.
217/I var et eksperimentelt sovjetisk luftvernmissil. En av Sovjets første luftvernsmissiler.


217/II.
217/II var et eksperimentelt sovjetisk luftvernmissil, et av Sovjetunionens første.


Peter Mathias Britanus Olsen Røwde.
Peter Mathias Britanus Olsen Røwde (født 23. september 1876 i Rovde, død 21. april 1955) var en norsk industribygger, som i 1906 grunnla S.


R-16.
R-16 var et sovjetisk kjernevåpenbærende interkontinental ballistisk missil.
R-16 var sovjets første interkontinentale rakett.
11K64 var en planlagt rombasert versjon av R-16-missilet.


Liste over svenske oster.
Dette er en liste over svenske oster.


Slaget i Kalmarsund.
Slaget i Kalmarsund er det ukjente sjøslaget av Den skånske krigen og det tredje maritime sammenstøtet under det siste krigsåret. Det var dessuten der Sverige mister sitt siste «riksinsignie» av de fire såkalte regalskiper. "Nyckelen" står for den mer formelle "Rixnyckeln" som ment riksnøkkelen.
Bakgrunnen.
Etter nederlagene under Slaget ved Öland i 1676 og Slaget ved Køge bukt i 1677 skiftet svenskene under ledelse av riksadmiral Hans Wachtmeister deres strategi om fra å søkte slag langt vekk fra deres flåtebaser til å presentert en trussel med en ny flåtebase i Kalmar med evne for hurtige utfall inn i den vestlige del av Østersjøen. Valget av Kalmar var god siden det var et formidable forsvarsoppledd av både naturlige og kunstige hindre som avverget angrep i 1677 og senest 1679. Det åpner for utfall som sett under Trefningen den 3. mai 1679 og Trefningen ved Bornholm den 26. juni 1679.
Men generaladmiral Niels Juel etter seire var en ganske kompetent lederskikkelse med god skikk på sine menn og skipene som kunne ha overlegen sjømannskap, bedre kamperfaring og ikke minst raskere betjening av deres skipsartilleri i aktuell kamp. Dessuten hadde man supplert den danske orlogsflåten med minst 15 svenske skip som var erobret i forveien og flere nye skip så danskene var suverent sterkest på havet.
Wachtmeister kunne derfor ikke risikerer større sjøslag og valgt å trekke seg inn i Kalmarsund opp til den trygge ankerplassen ved Kalmar gjennom det sørlige innløpet som blir sperret da danskene sank et gammelt orlogsskip der ved 2. juli 1679. Men det nordlige innløpet var fremdeles åpent. Kort etterpå for den danske flåten til Gotland der det kom til et krigsråd hvor man blir enig om å rettet et angrep med landgang på byen Norrköping i Östergötland for å drive økonomisk krigføring.
Da troppene var satt ombord på skipene for utseiling, kom det meldninger om at Wachtmeister fremdeles gjør sin flåte klar for utfall så man ombestemt seg for å kom til det nordlige innløpet i Kalmarsund for å holde disse opptatt og benyttet anledningen for et angrep på festningen Borgholm på Öland. Ved den 18. juli for så den danske flåten på 36 skip fra Gotland og ved aften den neste dagen ankret nordøst for Borgholm.
Ved morgen den 20. juli 1679 stevnet danskene langsomt nedover Kalmarsund langs Ölandskysten og det var da utkikken i flaggskipet "Christianus Quintus"(84) fikk syn på fem seil fra nord på vei forbi dem inn i sundet. Niels Juel visste at farvannet der disse svenske skipene stevnet på med små seil var ikke farebar uten los med grunngående dybde så han beordrer den erfarne viseadmiral Span å flyttet sitt flagg fra "Norske Løve"(86) til den mindre "Victoria" i spissen for en eskadre på 10 orlogsskip og tre brannskip for å oppbringer disse svenskene.
Flåtestyrkene.
Viseadmiral Henrik Span med en sammensatt eskadre av skip som ikke stakk dypt.
De andre to mindre orlogsskiper er ikke kjent.
Rixnyckelen.
Som Sveriges siste såkalte regalskip ved bruk av riksinsignier som skipsnavn tilhørt dette storskipet en svensk tradisjon som døde ut etter Den skånske krigen ved å ha storskip besmykket med regale riksinsignier og deretter blir faktiske symboler for det svenske styret i fredstid som krigstid. Ved 1675 var de fire første større orlogsskip regalskiper med Kronan(126), "Svärdet"(96), "Rixnyckelen"(88) og "Riksäpplet"(84). Tre gikk tapt under og etter det ulykkebringende Slaget ved Öland i 1676, bare "Nyckelen" som skipet var populært kalt, var tilbake og deltok under Slaget ved Køge bukt.
"Nyckelen" var en av svenskenes beste krigsskiper under krigen med gode egenskaper slik at det var admiralskipet for Wachtmeister i to år, bygget av skipbyggeren Tomas Day fra England ved Karlshamn og sjøsatt i 1664. Linjeskipet var bygget etter engelsk maner med større sjødyktighet og var skipbyggerens mesterverk. Det var trolig en todekker med to lukkede kanondekk og åpne kanondekk mer på størrelse med en tredekker.
Sjøslaget.
Ved ti-tiden var forfølgelsen i gang akkurat da de to danske orlogsskipene "Gyldenløve"(54) og "Delmenhorst"(50) gikk på grunn og var satt ut av spillet siden de kunne ikke trekkes fri først ved aften den samme dagen. Med to færre skip seilt Span dristigt etter svenskene som ved bruk av los klart å tar seg inn på reden ved Grimskär utenfor Kalmar. Men det var ikke uten voldsom artilleriduell som startet ved 11-tiden om formiddag helt ned på muskettskudds avstand og midt under kampene kom det dårlig sikte på Kalmarsund. Artilleriduellet var så voldsomt at flere stykker sprakk på begge sider og kruttrøyk spredte seg over vannet. Etter rundt en times strid under stor bitterhet hendt katastrofen.
Presist 400 meter nord for høydepunktet på Ölandsbroen mellom Småland og Öland lå det en grunn og der grunnstøttet "Nyckelen" ved tolvtiden mens de andre svenske skipene kom forbi så Span kunne konsentrer "Victoria"(44), "Christianus Quartus"(58), "Neptunus"(44) og "Flyvende Hjort" mot det store skipet som var strandert bare et stykke vekk fra sikkerheten. Major Frans Lou valgt å slåss videre og klart til slutt å vendte bredsiden mot danskene og et svensk linjeskip blir tilbake (navn ukjent) for å hjelpe "Nyckelen".
Span besluttet seg å sendt inn et brannskip for å ødelegger storskipet, men mannskapet hadde satt ut båter og dessuten får assistanse med mindre båter fra Kalmar og Öland så man kunne bukserer vekk brannskipet tross stor hete, røyk og flammer. Det blir forsøkt på nytt og dette gang nådde det andre brannskipet selve "Nyckelen", men riggingen og takler var blitt skåret av så brannskipet som har gripesaker i egne rigging, kunne ikke haker seg på og glir av. Hele babord side blir satt på ild og full panikk brøt ut. Men hurtig brannsbekjempelse og sterk disiplin i de gjenværende fikk slukket ilden så de 200 som hadde hoppet i vannet, kom tilbake opp på storskipet.
Den danske artilleriilden var mer effektivere enn den svenske slik at det blir forårsaket enorme skader og stor personnellstap, dusinvis blir regelrett slaktet på deres poster og kastet av deres kamerater i vannet. Etter fem timer med uavbrutte og heltemodig kamp under morderiske forholder hadde Span vært nødt til å flytte egne flagg fra "Victoria" som var slått ut av linjen over til "Christianus Quartus". Men ved tre-tiden eller fem-tiden om ettermiddag var slaget brått avbrutt av et kjempemessig brak.
En kanonkule fra "Christianus Quartus" slår et hull på styrbordssiden, inn i skipet og traff kruttkammeret som var ikke under vannlinjen som normalt. En stor eksplosjon sprengt "Nyckelen" i luften med hundrer av menn ombord som blir knust eller slynget ut på vannet. Slaget stoppet og pausen var benyttet for det ukjente linjeskipet å avbrøt og trakk seg til Grimskär mulig under sterk ild forårsaket av eksplosjonen, men ilden var senere slukket.
Danskene og svenskene satt ut båter som søkte etter de overlevende, bare rundt 90 var funnet og reddet hvorav 42 hos danskene som fant skipsjefen major Frans Lou og to danske krigsfanger som hadde overlevde ved et mirakel tross stygge forbrenninger.
Tapene.
"Nyckelen" hadde en besetning på 550 til 600 mann ombord, senere supplert med over 250 mann ført med båter fra Kalmar og Öland så det var trolige 800 ombord. Flere av de to hundre som hadde hoppet i vannet ved brannskipsangrepet, hadde druknet og fanger forteller danskene at det var over 200 falne ombord idet skipet sprang i luften. Mellom 600 og 700 eller flere var drept i et usedvanlig blodig slag. Det er ukjent med tap på de andre skipene under det svenske flagget.
Danskene hadde mistet 30 drepte og 84 sårede med til dels grove skader på flere av deres skiper under befalen som hadde oppvist seg eksemplarisk etter en rapport av generaladmiral Niels Juel til Christian V.
Etterspillet.
Niels Juel vil nå gjennomfører det planlagte angrepet på Borgholm, men ugrundig værforhold og stor forsiktighet av landsoffiserer som vil ikke våger et nytt tilbakeslag som i 1677 ved det samme stedet forsinket planene. Til slutt måtte danskene trakk seg tilbake til Gotland ved den 4. august under dårlig vær. Der måtte han kommanderte kommandanten på Gotland for å evakuerer Gotland etter ødeleggelsen av Visborg festning var fullført.
Den 13. august seilt så den danske orlogsflåten for siste gang fra Gotland. Hellet var ikke med dem da det kom et voldsomt uvær som ledet til at "Norske Løve"(86) grunnstøttet og forlist ved Svaneke på Bornholm. Tross tapet av skipet kunne mannskapet på 600 mann berget seg og det meste av utrustningen kunne berges i ettertiden.
Ved 21. august ankret først flåten ved Nexø utenfor Bornholm, så kom ordrer fra København om at generaladmiralen skulle melder seg i Køge bukt. Ved den 24. august fikk han lært at det var sluttet våpenstillstand med Sverige og at han skulle møte kongen kort etterpå. Marquor Rodsten overtok ledelsen og fikk kalt tilbake krigsflåten som ankommet København ved den 30. august 1679.
Mens Niels Juel var til sjøs var de danske diplomatene meget aktivt i deres arbeid om å stoppet det franske presset ved å gir innrømmelser og forsøkt å lokke vekk franskmennene fra deres støtte til Sverige. Men Louis XIV vil gjør fredsforhandlingene til en maktdemonstrasjon for å bevise det franske hegemoniet i Europa og dermed viker ikke for noe. Ved å kommanderte svenskene som fant seg noe bestyrtet over den franske fremgangsmetoden og danskene som kunne ikke motstår trusselen om en fransk invasjon opp i Jylland via Holstein til å returner til status quo vil han vist Frankrikes makt.
Ved den 7. oktober 1679 blir fredsavtalen som var forhandlet fram i Fontainebleu, Frankrike, underskrevet av begge parter i Lund. Danskene måtte gir avkall på Landskrona, Helsingborg, Gotland, Rügen og hele Båhuslen uten å få noe tilbake for de store ofringene. Karl XI var den heldige parten, men liker ikke det han ment var arroganse av Louis XIV. En return til status quo ment intet krigserstatning for de store ofringer og ødeleggelser på egne land og eiendeler.
Kilder.
Kalmarsund


Liste over svenske aviser.
Dagsaviser.
"Se Liste over dagsaviser i Sverige"
Tegneserier..
Se "Liste over svenske tegneserier"


Łyna.
Łyna (tysk "Alle") er en elv nord i Polen og i Kaliningrad oblast i Russland. Den har en total lengde på 264 km, av dette ligger 190 km i Polen, noe som gjør den til den 11. lengste elva i dette landet. 74 km ligger i Russland. Nedslagsfeltet for elva er 7,126 km² (5,719 km² i Polen).


Erik Tønseth.
Erik Tønseth (født 1946) er tidligere konserndirektør og konsernsjef i Kværner fra 1989 til 1998, samt direktør i Norsk Hydro.


Meldal (tettsted).
Meldal er et tettsted og administrasjonssenteret i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar og et areal på km², og ligger rundt 135 moh. Tettstedet er et av fire i kommunen, de andre tre er Løkken verk, Storås og Å.
Navnet "Meldal" kommer av «midt i dalen» – Medal'n – som også er den lokale uttalen av navnet, stedet blir også kalt for Midtbygda. En person bosatt i Meldal kalles "Medaling".
Meldal ligger i Orkladalføret, og lakseelva Orkla renner gjennom stedet.
Grefstad skole ligger sentralt plassert på stedet, den er en barneskole for tettstedet. Elevene fortsetter skolegangen på Meldal ungdomsskole som ligger plassert på Løkken verk.


Frode Kyvåg.
Frode Jarl Kyvåg (født 8. september 1945) er en norsk håndballtrener, idrettsleder og tidligere skøyteløper, allment kjent som trener for Bækkelagets Sportsklubs damelag og generalsekretær for Norway Cup. Som skøyteløper representerte Frode Kyvåg Nordstrand Idrettsforening
Personlige rekorder på skøyter.
45,5 – 1.44,9 – 2.34,9 – 5.47,5


The Osbournes.
"The Osbournes" var en amerikansk realityserie som gikk på MTV fra 2002 til 2005. Serien omhandlet familien Osbournes noe uvanlige familie-liv. I serien fikk seerne møte faren Ozzy, moren Sharon, datteren Kelly og sønnen Jack.
Serien hadde svært gode seertall og regnes som en av de aller største suksesser som har gått på MTV. Seriens popularitet var med på å bane vei til flere lignende TV-serier.
I 2002 ble den tildelt Emmy for beste reality.
Serien gikk på TVNorge fra 2002 til 2005.
Seriens åpningsvignett er en jazz-versjon av Osbournes sang «Crazy Train».
I 2009 ble den etterfulgt av den misslykkede serien "Osbournes Reloaded", som det bare ble vist en episode av. Denne fikk svært hard medfart av kritikerne.
Eksterne lenker.
Osbournes, The
Osbournes, The


Matematisk induksjon.
Matematisk induksjon er et logisk prinsipp i matematikk som kan brukes for å bevise påstander indeksert av naturlige tall. Metoden går ut på først å vise at påstanden gjelder for n=1, for så vise at om påstanden gjelder for et vilkårlig tall, så gjelder den for neste. Induksjonsprinsippet sier da at påstanden gjelder for alle naturlige tall.
Metoden.
Ideen bak induksjonsprinsippet kan illustreres med dominobrikker. Anta vi har en lang rekke dominobrikker stilt opp etter hverandre.
Vi ser at disse to faktaene medførerer at alle brikkene til slutt vil falle.
Eksempel.
Sagt med ord, ønsker vi å vise at summen av de n første heltallene er lik formelen på høyresiden over. Første steg i induksjonsbeviset er å sjekke at påstanden stemmer for n=1. Dette er ikke annet enn å sjekke at summen av de én første tallene er lik formula_2. Siden
Induksjonssteget består i å anta at påstanden stemmer for n=k, og vise at dette medfører at påstanden er sann for n=k+1. Det vil si, vi antar at
Som var akkurat det vi ønsket å få. Vi har nå vist at om påtanden er sann for n=k, så er den sann for n=k+1. Ved induksjonsprinsippet er vi ferdige.
Litteratur.
Lindstrøm, Tom (2006). "Kalkulus". Universitetsforlaget. ISBN 9788215009773.


Vang gras.
Vang gras er hjemmebanen til fotballaget Vang Fotballag fra Solvang på Hamar. Vang gras, som også kalles "Vangbana", har i tillegg til hovedbanen i naturgress to treningsbaner, en i naturgress og en i grus. Vangbana har vært vertsbane for ikke bare norske klubber, men også mot store engelske lag som Nottingham Forest FC i vennskapskamper og norske lag i cup-kamper, som f.eks Vålerenga.
Se også.
Vang Fotballag


Stiklestad.
Stiklestad (gammelnorsk "Stiklastaðir") er et tettbebygd sted i Verdal kommune i Nord-Trøndelag, 4 km øst for Verdalsøra. Den opprinnelige gården Stiklestad består i dag av 5 matrikkelgårder.
Stedet er mest kjent for slaget på Stiklestad, hvor kong Olav II Haraldsson falt 29. juli 1030. Til minne om det framføres hver sommer "Spelet om Heilag Olav", en dramatisk fremstilling av det som skjedde den siste tide frem mot Kongens død. Spelet om Heilag Olav hadde urpremière i 1954.
Den døde kongen ble gravlagt i Nidaros, og helgenkåret der 3. august 1031. St. Olavs skrin i Nidarosdomen var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537.
På stedet ligger Stiklestad Nasjonale Kultursenter som omfatter museum, friluftsscene, det rekonstruerte langhuset "Stiklastadir", konferansehotell, restaurant, med mer. I nærheten ligger Stiklestad kirke, flere gravfelt og Stiklestad barneskole.
NS-monumentet ble reist på Stiklestad av Nasjonal Samling i 1944. Etter frigjøringen i 1945 ble den veltet ned i en grøft og dekket til med jord. Bautaen, som ble laget av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen, ble innviet av Vidkun Quisling.


Odd Karsten Tveit.
Odd Karsten Tveit (født 17. desember 1945) er en norsk journalist, forfatter og sosialøkonom. Han har Midtøsten som fagfelt og har skrevet flere bøker om emnet. Tveit var utenrikskorrespondent for NRK i tre 4-års perioder, fra 1979 til 1983, fra 1990 til 1994 og fra 2003 til høsten 2007, samt et sommervikariat for Kjell Gjøstein Resi som Midtøsten-korrespondent sommeren 1978.
__TOC__
Tveit ble cand. oecon. ved Universitetet i Oslo i 1971. Han ble deretter forskingsstipendiat og forsker i petroleumsøkonomi ved Fondet for markeds- og distribusjonsforskning, Oslo-redaktør i oljemagasinet Noroil, og har siden 1973 vært NRK-medarbeider – først med oljeutviklingen i Nordsjøen som spesialfelt, og siden 1977 tilknyttet utenriksredaksjonen. Siden 1978 har Tveit hatt Midtøsten som interesseområde, først som utenrikskorrespondent, senere som major i UNIFIL og som faglitterær forfatter. Han har bodd i Amman, Beirut, Kairo og Jerusalem.
Kritikk fra pro-israelsk hold.
Både enkeltpersoner og grupperinger fra kristenkonservativt- og pro-Israelsk hold har gjentatte ganger kritisert Tveit for å gi en ubalansert dekning av Midtøsten i Israels disfavør. Felleskomiteen for Israel gikk i 2003 så langt som kalle ham en PLO-agent. Samme gruppering gav også Midtøstenkorrespondent Lars Sigurd Sunnanå lignende kritikk. I 1985 mottok han tildels hard kritikk fra israelsk hold - og fra den norske Israel-vennen Leif Røssaak. Kritikken gjald Tveits bok «"Nederlag"», som omhandlet Israels krigføring i Libanon. Kritikerne mente den var anti-israelsk. Tveit har også mottatt kritikk fra Kristelig kringkastingslag.


Sølenstua.
Sølenstua et sted i Engerdal kommune i Hedmark. Der ligger Sølenstua Camp og Hytter og Sølenstua flyplass. Stedet ligger ved riksvei 217.


Tittinghalla.
Tittinghalla er Inderøy kommunes nest høyeste fjelltopp, 268 moh. (Den høyeste er Marsteinsvola, 442 moh.)
Tittinghalla ligger på Utøy, og er mest kjent for Tittinghalla Rundt, et tradisjonsrikt mosjonsløp som går rundt Tittinghalla og ble første gang arrangert i 1966. Løypen er 13,5 kilometer lang og har start og mål ved Utøy barneskole.
Fra Tittinghalla har man flott utsikt til blant annet Skarnsundet og Skarnsundbrua, og ut igjennom Trondheimsfjorden mellom Ytterøy, Mosvik.


FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (forkortelse: ICCPR – "International Covenant on Civil and Political Rights)" er basert på Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Den ble skrevet den 16. desember 1966 og trådte i kraft den 23. mars 1976.
Opprinnelig var det FNs menneskerettighetskommisjon som skulle overvåke medlemslandenes overholdelse av konvensjonen. Menneskerettighetskommisjonen bestod av 18 eksperter som møttes tre ganger i året, valgt av medlemslandene selv. Etter langvarig kritikk mot denne kommisjonen, ble den erstattet med FNs menneskerettighetsråd i 2006.
Konvensjonens første tilleggsprotokoll opprettet en klageinstans hvortil individer fra medlemslandende kan levere klager for gjennomgåelse av Menneskerettighetsrådet. Den andre tilleggsprotokollen fordømmer dødsstraff.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er (per 2006) ratifisert av 149 land. Norge ratifiserte konvensjonen i 1972. I 1999 ble den inkorporert i den norske Menneskerettighetsloven som norsk lov. De fleste medlemslandene har ratifisert konvensjonen med bestemte reservasjoner.


Oldham.
Oldham er en by i Stor-Manchester i England. Den ligger i ytterkanten av grevskapet i Penninene, og er den største byen og administrasjonssenteret i det selvstyrte distriktet Oldham.
Historisk har byen tilhørt Lancashire. Den ble et viktig sentrum for tekstilproduksjon i det 19. århundre, og opplevde eksplosiv vekst under den industrielle revolusjon. I en periode var Oldham det mest produktive stedet for bomullsspinning i verden.
Oldham har en profesjonell fotballklubb, Oldham Athletic.


Stasjonsvogn.
En stasjonsvogn er en biltype som takket være sin karosseriutforming har større lasteromsvolum enn en sedan, kombi eller coupé. Dette får den ved at taket har full høyde fra kupeen og bakover i bilens lengde. På den måten får bilen et stort lasterom bak i stedet for et eget, lukket bagasjerom. De fleste stasjonsvogner har dessuten bakseter som kan felles ned, slik at volumet på bagasjerommet kan økes ytterligere. Dette gjør det enklere å frakte store og lange objekter.
Historie.
Ordet stasjonsvogn kommer fra det engelske begrepet "Station Wagon" (brukt i USA, Canada, Australia og New Zealand). Stasjons-terminlogien kom fra det opprinnelige engelske navnet "Depot Hacks", som beskrev transportmidler spesiallaget for transport av gods ved jernbanestasjoner. Disse ble også brukt til å frakte mennesker og reisegods fra togstasjonen og til deres hjem.
De første "Depot Hacks" var hest med vogn, men da automobilen kom på banen, ble det bygget biler spesialtilpasset transport av større mengder bagasje og flere mennesker. "Depot Hacks" ble senere kalt "Station Wagons" på engelsk og dette har blitt til ordet "stasjonsvogn" på norsk.
På britisk-engelsk kalles bilene for "estate car" eller bare "estate", noe som på norsk kan oversettes til fin eiendom / herregård. På 60- og 70-tallet kalte Volvo sine stasjonsvognmodeller for "herregårdsvogn", Opel har brukt betegnelsen "caravan" og Toyota "touring" om sine stasjonsvognmodeller. Disse spesielle betegnelsene er senere forlatt. På fransk brukes ofte betegnelsen "break", og på spansk"familiar".
I grisgrendte deler av Norge var det tidligere drosjer/stasjonsvogner som ble brukt som bårebiler. Disse fungerte som en slags ambulanse, men med minimalt medisinsk utstyr.


Varmepumpe.
En varmepumpe flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet med høyere temperatur, en prosess som kalles varmepumping.
Vanligvis blir varmepumpebegrepet brukt om et anlegg for oppvarming, dvs. at varme pumpes inn i et begrenset rom fra et ytre, ubegrenset reservoar. De fleste luft-til-luft varmepumpene er imidlertid reversible. Dermed kan disse flytte varme inn i en bygning om vinteren og ut av bygningen om sommeren.
Virkemåte.
En varmepumpe er en maskin som fremskaffer varme på en spesielt effektiv måte. Den benytter høyverdig energi (ofte elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme). Varmepumpen benytter seg av prinsippet at en gass (fluid) blir varmere hvis trykket økes, mens den blir kaldere hvis trykket reduseres. Ved å komprimere og ekspandere et fluid er det dermed mulig å flytte (pumpe) varme fra en relativt kald omgivelse (ute), til en varmere omgivelse (inne).
Direkte og indirekte anlegg.
Det må være en varmeveksler både på den kalde (fordamper) og varme siden (kondensator) av varmepumpen for henholdsvis å avgi varme til og ta opp varme fra kuldemediet i hovedkretsen. Dersom disse varmevekslerne opererer direkte på mediet som er målet for kjølingen eller oppvarmingen, kalles anlegget "direkte", f.eks. luft-til-luft-varmepumpe. I motsatt fall sies anlegget å være "indirekte", typisk luft-til-vann- eller vann-til-vann-varmepumpe hvor varmen vanligvis overføres til et varmeanlegg eller oppvarming av varmt forbruksvann (tappevann). De sistnevnte typene er direkteanlegg dersom formålet er å kjøle eller varme opp vann som forbrukes. Som regel må en skille på om anlegget er direkte eller indirekte på varmekildesiden og/eller på varmeforbrukssiden.
Varmepumpeprosessen.
For å studere varmepumpeprosessen i detalj, kan man benytte seg av et såkalt "trykk-entalpi-diagram". Diagrammet viser spesifikk entalpi (indre energi) til fluidet i forhold til trykket (logaritmisk fremstilt). Temperatur og tetthet kan ofte også leses av slike diagrammer. Ved å lese av energien (entalpien) til fluidet ved de ulike stadiene, er det mulig å lese av hvor mye varme som er tatt opp av omgivelsene, hvor mye som blir avgitt og hvor mye energi (eksergi, strøm) man må tilføre prosessen.
Varmepumpeprosessen er eksemplifisert ved et trykk-entalpi-diagram av kuldemediet HFK-134a. Det er tegnet inn en prosess hvor mediet har en tilstand på 3 bar / 0°C ute, og 17 bar / 60°C inne. Disse tilstandene kan f.eks. brukes til å hente varme fra sjøvann på 4°C og levere varme til et vannbårent anlegg med temperatur på 40-50°C.
Den mørke streken i diagrammet viser hvor fluidet skifter tilstand fra væske til gass. Området inne i streken viser to-fase området, hvor fluidet består av både gass og væske. I dette området er temperauren konstant, og all tilført energi går med til å fordampe mediet. Det motsatte skjer når mediet kondenserer.
Kompressortrinnet.
Ved inngangen til kompressoren har kuldemediet en temperatur på 0 °C, et trykk på 3 bar og en entalpi på 400 kJ/kg. Kompressoren trykker sammen gassen (1-2) og temperaturen stiger til 95 °C og trykket til 17 bar. (Ved såkalt adiabatisk kompresjon (tapsfri), komprimeres gassen fra 1 til 2', og temperaturen stiger bare til 65 °C.) Fluidets entalpi har økt fra 400 til 470 kJ/kg, det er også den mengden elektrisitet (eksergi) som kreves for å drive varmepumpen.
Varmeavgivning.
Fluidet føres så inn i kondensatoren hvor temperaturen raskt synker til 60 °C, men trykket er fortsatt 17 bar. Fluidet har da nådd kondensasjonslinjen, hvor gassen kondenseres til væske (2-3). Fluidet avgir varme ved å endre tilstand fra gass til væske, uten å endre hverken temperatur eller trykk. Fluidet avgir varme helt til all gass er kondensert til væske (3). Entalpien til fluidet er nå 290 kJ/kg, det betyr at fluidet har levert varme tilsvarende 180 kJ/kg til omgivelsene, representert ved qk.
Strupning.
Fluidet føres så gjennom en strupeventil som reduserer trykket til 3 bar (4). På grunn av det lave trykket har fluidet en temperatur på 0 °C.
Fordamping.
Fluidet er da kaldere enn omgivelsene og vil varmes opp av omgivelsene. Fordi vi befinner oss i tofaseområdet vil fluidet koke, eller fordampe. På samme måte som ved kondensering vil fluidet ta til seg varme uten å endre hverken trykk eller temperatur. All tilført varme vil gå med til å lage gass av fluidet. Dette vil fortsette helt til fluidet består av 100% damp, og det på ny går inn i kompressoren (1). Fluidet har da tatt til seg energi tilsvarende 110 kJ/kg, representert ved q0. Dette er andelen "gratis" energi i varmepumpeprosessen.
COP.
COP står for "Coefficient Of Performance" og angir utbyttet fra (varmefaktoren for) varmepumpen. COP er forholdet mellom avgitt effekt som varme og tilført effekt. Eksempel: Hvis man bruker 1 kW med strøm til å drive varmepumpa og får 2,5 kW med varme ut, har den en COP på 2,5. Ved moderate temperaturløft (15-25 °C) er det vanlig med en COP på 3-4. Jo større temperaturforskjellen inne kontra ute er, jo nærmere vil COP nærme seg 1.
Her er Qo varme, gitt i Joule inn i prosessen, mens Qk er varmen som prosessen leverer.
Kompressoren.
Kompressoren er selve "hjertet" i varmepumpen. Denne sørger for at kuldemediet sirkulerer rundt i varmepumpens komponenter. Den komprimerer arbeidsmediet (øker trykket) fra fordamperen til kondensatoren, og øker dermed også temperaturen i arbeidsmediet. Det finnes en rekke ulike typer kompressorer for varmepumpeformål, hvor type arbeidsmedium og størrelse på varmepumpen bestemmer hvilken som egner seg best. God energieffektivitet ved dellast og spesifikke effektkostnader (NOK/kW), er også viktige faktorer for en kompressor. Tapene fra elektrisitet til trykkenergi innebærer motortap, prosess- og mekaniske tap og varmetap.
Stempelkompressoren.
Dette er den mest brukte og en av de eldste kompressortypene som benyttes til varmepumpeformål. Den benytter samme prinsipp som en bilmotor hvor et eller flere stempler er koblet til en aksling. Stempelet går ned og suger arbeidsmedium inn, går opp og komprimerer gassen, hvorpå en ventil åpnes når trykket er høyt nok og gassen strømmer ut i kondensatoren. Volumtapet blir øker med trykkforholdet som helst bør holdes under ca. 10.
formula_2
formula_3
Skruekompressoren.
Dette er en gammel kompressorkonstruksjon som brukes ved effekter fra 200 til flere tusen kW. Har et fast volumforhold og gir typisk et trykkforhold på 1:20. Kompressoren er meget driftssikker, men har dårlige dellastegenskaper. Den reguleres ved å endre turtallet ned til 50% (fra 6 000 til 3 000 o/min) og ved å slippe komprimert gass tilbake til lavtrykksområdet vha. en sleide. Det er fordelaktig å benytte turtallsregulering så lenge dette er mulig, da sleideregulering fører til store tap. Noen skruekompressor-utgaver kan også suge inn gass på mellomtrykk når de brukes i totrinnsanlegg (economiserløsning).
Scroll-kompressoren.
Har i de seneste årene tatt mer over for stempelkompressoren og leveres i effekter fra 2 til 100 kW. Ved dellast reguleres hastigheten, typisk mellom 3 000 og 8 000 o/min. Den benyttes mer og mer fordi den er stillegående, kompakt og har få bevegelige deler og dermed veldig driftssikker.
Sentrifugalkompressor.
En sentrifugalkompressor (eller turbokompressor) komprimerer arbeidsmediet med skovler som roterer med et turtall på 10 – 20 000 o/min (derav navnet turbo). Mest aktuell ved høye ytelser (> 1500 kW). Er mye benyttet fordi den har få slitasjedeler, få bevegelige deler og ingen ventiler, som gir lite driftsproblemer og slitasje. Den er også eneste kompressoren som ikke benytter olje og er dermed veldig kompakt i forhold til ytelsen. Man slipper også problemer med olje i arbeidsmediet. Varmepumpeanlegget til Viken Fjernvarme på Skøyen benytter en turbokompressor.
Fordamperen.
Fordamperen er den delen der fluidet tar til seg varme fra omgivelsene. Jo varmere omgivelsene er, jo mer varme kan varmepumpen ta opp og effektiviteten øker. Det billigste alternativet er å plassere utedelen i uteluft. Temperaturen på utelufta varierer derimot ganske mye, og på kalde dager blir varmepumpen mindre effektiv. Det beste er å bore ned til grunnvann eller legge fordamperen i sjøvann. Disse holder en jevn temperatur rundt årsmiddeltemperatur for stedet. Varmepumpen kan da fungere som et veldig effektivt komfortkjølingsanlegg om sommeren. Dette øker imidleritd kostnadene betraktelig og vil kun være lønnsomt ved store anlegg.
Utforming av fordamperen avhenger av varmeopptaksmedium (luft, sjøvann osv.) og type kuldemedium. Luft har generelt dårlige varmeoverføringsegenskaper (lav termisk konduktivitet, varmekapasitet og tetthet) og man må da benytte en varmeveksler med lameller eller ribber for å få stor overflate. Benytter man sjøvann kan man derimot bruke en veldig kompakt platevarmeveksler. På grunn av fare for korrosjon må derimot denne være av titan.
Kondensatoren.
Kondensatoren er den delen der fluidet avgir varme til omgivelsene. Denne er vanligvis plassert inne i et hus, eller i en varmesentral. Den kan enten avgi varmen til lufta eller et vannbårent radiatoranlegg. Ved det siste tilfellet må radiatoranlegget være spesialkonstruert (normalt gulvvarme) for å avgi varme ved lave temperaturer, typisk 30-40 °C, mot 70-80 °C som er vanlig i tradisjonelle, oljefyrte anlegg. Effektiviteten til varmepumpen synker med økende temperaturløft.
Utforming av kondensatoren er gitt av samme "retningslinjer" som fordamperen.
Strupeventilen.
Gjennom strupeventilen synker trykket og dermed temperaturen til arbeidsmediet, slik at det kan ta opp varme i fordamperen. Strupeventilen er regulert med signaler fra overgangen mellom fordamper og kompressor for å variere mengde arbeidsmedium ut til fordamperen. Tilføres det for mye arbeidsmedium vil man ikke få 100% fordampning av mediet, og man risikerer væske i kompressoren, som igjen vil skade kompressoren.
Endring av arbeidsmedier de senere årene.
Arbeidsmediet (eller kuldemediet, gassen) er det fluidet som benyttes til å transportere varme. Mediene man benytter er i gassfase ved normale trykk og temperaturer.
For rundt 50 år siden benyttet man i stor grad klorfluorkarboner (KFK), f.eks. R12, ettersom disse mediene var svært stabile og uproblematiske i bruk. Etter at man oppdaget at disse gassene ved utslipp bryter ned ozonlaget, gikk man gjennom internasjonale lovereguleringer over til hydroklorfluorkarboner (HKFK), senere til hydrofluorkarboner (HFK).
Både de opprinnelige kuldemediene og erstatningsmediene gir imidlertid meget store spesifikke bidrag til drivhuseffekten. De har mellom 1300 og 3800 ganger så stort GWP-verdi-potensial som karbondioksid (CO2). De naturlige kuldemediene amoniakk, propan og CO2 har derfor fått en renessanse. Riktignok er ammoniakk svært giftig og propan er brennbart, men med de rette forholdsreglene (sikkerhetsbarrierer, ventilasjon etc.) er det mulig å kontrollere disse ulempene. CO2 er veldig krevende å benytte fordi man opererer i transkritisk område med høyt trykk (opptil 130 bar). På grunn av dette kondenserer ikke mediet, men kjøles med stor temperaturglidning. Det er derfor gunstig å benytte CO2-varmepumpe til oppvarming av tappevann, som varmes opp fra 5°C til 60-70°C.
Varmekilder.
Varmepumper gis navn etter hva slags medium de tar varme fra og hvor de avgir varme. "Luft-til-luft"-varmepumpe henter varme fra ute- eller ventilasjonslufta og avgir den direkte til innelufta i en bygning. En "vann-til-vann"-varmepumpe henter varme fra sjø, innsjø, grunnvann e.l. og avgir varme i et vannbårent system i bygningen, og gjerne også varmt tappevann.
De avgjørende faktorende ved valg av varmekilde er pris, varmebehov, tilgjengelighet, temperatur og temperaturvriasjon i fyringssesongen, varmekapasitet, varmeledningsevne (konduktivitet) og korrosjonspotensial.
Uteluft.
Uteluft er den mest brukte varmekilden i Norge. Små enheter, som blir stadig mer effektive biligere, kan lett etterinstalleres i hus og kan i mange tilfeller halvere strømforbruket. Dette avhenger selvsagt av mange faktorer som størrelsen på huset og hvor stor andel av bygningsoppvarmingen varmepumpa kan stå for.
Uteluft har den fordelen at den er lett tilgjengelig og billig. Uteluft har derimot store temperaturvariasjoner over fyringssesongen. På de kaldeste dagene når man har behov for mest varme i huset, er det også minst varme å hente fra utelufta. Dette gjør at varmepumpas ytelse reduseres betraktelig og man må i stor grad benytte seg av tilleggsvarme som vedovn, panelovner etc. På steder med høy årsmiddeltemperatur, som ved kysten, kan det derimot være fordelaktig å bruke luft-luft-varmepumpe. Utelufta har dessuten lav varmekapasitet noe som fører til stort fordampningsareal. Ved utelufttemperatur lavere enn 3°C oppstår frost og rim på fordamperen, og det er da behov for energi/varme til avriming. Støy fra vifter i fordamper og kondensator er ofte et problem.
Ventilasjonsluft som varmekilde kan være et godt alternativ da temperaturen på ventilasjonslufta holder jevn temperatur på rundt 21°C gjennom hele vinteren dersom det ikke benyttes varmegjenvinner. Mengden tilgjengelig varme i ventilasjonslufta er riktignok begrenset og kan som regel bare bidra med en liten del av det totale oppvarmingsbehovet til bygningen.
Sjøvann.
Ved Norges langstrakte kyst er tilgangen på sjøvann ofte god, og for store anlegg er sjøvann en av de mest brukte varmekildene. Minimumstemperaturen ved kysten er sjelden lavere enn 5°C og temperaturvariasjonene lave, spesielt ved 30-40 meters dyp hvor det er aktuelt å hente sjøvann fra. Ved dette dypet er mindre alge- og blåskjellvekst, og det er dessuten mulig å komme til inntaket med lettdykk. Tilgangen er dessuten tilnærmet ubegrenset.
Å benytte sjøvann som varmekilde innebærer en mer kostbar investering enn å benytte luft, men innebærer ofte en bedre totaløkonomi ettersom ytelsen til varmepumpa (COP) øker betraktelig.
Har man behov for kjøling om sommeren er sjøvann en veldig god kuldekilde, i og med at temperaturen på det aktuelle dypet holder seg rundt 12-15°C om sommeren.
Grunnvarme.
Med grunnvarme menes varme som er lagret i grunnen, enten i jord, berg eller grunnvann. Under 10 meter er temperaturen tilnærmet lik gjennomsnitsstemperaturen på overflaten, og variasjonene lik null. Et normalt borehull ligger mellom 100 til 200 meter. Dypere enn 200 meter utføres sjelden pga. at dette øker slitasjen og kostnaden på boreutstyret. Beregnende effekt pr meter ligger normalt på 25 til 40 watt pr. meter.
Når en går til større dybder, dvs. mange hundre eller tusen meter, snakker en om geotermisk varme.
Varmeoverføringsegenskapene til materialene i grunnen er veldig viktig for hvor mye varme man kan hente ut av brønnene. Tørr jord overfører varme dårlig og kan "ødelegge" et varmepumpeprosjekt basert på grunnvarme. Derfor er det viktig at vanninnholdet er høyt, helst full metning, fordi vann har gode varmeoverføringsegenskaper. Borer man i fjell, bør bergarten ha høy termisk konduktivitet eller være porøs og inneholde mye vann. Det er eventuelt mulig å fylle på med varmeledende fyllmasse av sement og sand for å øke varmeopptaket.
Varmepumper i Norge.
Antall varmepumpeenheter solgt i Norge, 1995-2007
Installasjon av varmepumper, som dessuten kan anvendes til kjøling, har tatt av de seneste årene. Den eldste varmepumpen man kjenner i en norsk bolig, er fra 1978. I 1990-årene ble det installert om lag 1000 i året, mens det i 2006 ble satt inn 78.532. I alt er det per 23. juni 2008 installert varmepumper i 300.000 norske boliger.
Pr. år bruker norske bygg 82 TWh med energi. 33 TWh av dette, eller omtrent 25% av det totale norske el-forbruket, er strøm som går med til å varme opp byggene. En god del av dette kan lett byttes til varmepumpeoppvarming. I 2005 produserte varmepumper i Norge tilsammen 6 TWh varme. Bolig- og næringsbygg stod for 2.3 TWh hver, mens resten er varme til industri og fjernvarmeanlegg. Varmepumpene ga en energisparing på 4 TWh, hvor væske/vann-varmepumper bidro mest (omtrent 75%).


Hypertermi.
Hypertermi henviser til en unormal oppvarming i et menneskes legeme. Ved fysisk arbeid i varmt vær øker faren for "varmeskader".
Dette skjer ved at musklene utvikler varme som kroppen ikke blir kvitt. Det kan oppstå i varmt vær, særlig i forbindelse med væskemangel (dehydrering) ettersom mennesker bruker mye vann for å holde temperaturen nede, både ved svette og ved at vanndamp pustes ut. Hunder og små barn kan få raskere åndedrett ved varme. Barn med feber som dekkes til med dyner og klær kan få hypertermi i tillegg til feberen.
Ved malignt nevroleptika syndrom er høy temperatur et av de viktigste symptomene. Dette er en tilstand som oftest forekommer hos eldre som bruker en gruppe beroligende medisiner som kan motvirke forvirring (nevroleptika).
Heteslag.
Heteslag er et resultat av overoppheting ved høy varmeproduksjon ved fysisk aktivet. Pulsen øker, blodårene strutter, man blir varm og svett og man utvikler en sterk rødfarge. Enkelte kollapser, og kan vise tegn til hjertesvikt.
Dette kan forebygges ved å unngå trening ved temperaturer over 25 grader celsius, og ved å være påpasselig med å få i seg nok væske og salter. Ved heteslag er umiddelbar behandling å få personen i skygge, og få avkjølt personen. Bruk gjerne klær eller liknende som vifte.
Sjansen for heteslag øker i varmt vær med høy luftfuktighet. Kroppen utvikler varme og svette som ikke fordamper, noe som hindrer en avkjølende effekt.
Heteutmattelse.
Oppstår ved ekstremt varme forhold, med utilstrekkelig væsketilførsel. Dette kan forebygges ved inaktivetet og nok væske (ofte mer enn 10 liter).


The Sentinel.
"The Sentinel" er en filmthriller fra 2006 med Michael Douglas, Kiefer Sutherland, Eva Longoria og Kim Basinger i hovedrollene. Filmen er basert på en roman ved samme navn av tidligere hemmelig agent i Secret Service Gerald Petievich. "The Sentinel" hadde norgespremiere den 1. september 2006.
Handling.
Pete Garrison (Michael Douglas) er en av de personlige livvaktene til førstedamen i USA, Sarah Ballentine (Kim Basinger). Han er også en av de eldste og mest dedikerte agentene. En av de andre agentene, Charlie Merriweather (Clark Johnson), blir skutt i ryggen, og Garrison blir emosjonelt skadet av hendelsen siden han er en av Merriweathers nærmeste venner. Han får nyss fra en pålitelig tyster om at drapet på Merriweather er relatert til en plan om å snikmyrde presidenten, og rapporterer til sine overordnede. Informasjonen gitt av tysteren viser at det finnes en muldvarp med tilgang til presidentens sikkerhetsdetaljer som gir informasjon til morderne. USAs Secret Service, ledet av David Breckinridge (Kiefer Sutherland), med rekruttpartneren Jill Marin (Eva Longoria), får oppgaven med å etterforske informasjonen, og de tester alle agentene med løgndetektor. I mellomtiden har muldvarpen funnet ut at Garrison har begynt en liten affære med førstedamen, og forsøker å utpresse ham ved å lure ham til en café som er kjent som møtestedet til colombianske gjenger. Dette, sammen med en feilet løgndetektortest, gjør at Garrison uvitende blir lurt i en felle av muldvarpen, og dermed blir hovedmistenkt som muldvarp av Secret Service-agentene.


Joker (butikkjede).
Joker er en norsk dagligvarekjede, som er en del av Norgesgruppen
Joker er den nest største dagligvarekjeden i Norge etter Kiwi, målt etter utsalgssteder. De har ca. 450 butikker i Norge.


Somerset County (Maryland).
Kart over Maryland der Somerset County er markert med rødt
Somerset County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Wicomico County i nord og Worcester County i øst. Det har også grense til delstaten Virginia i sør.
Somerset Countys totale areal er km² hvorav 736 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Princess Anne.
Fylket ble grunnlagt i 1666 og har fått sitt navn etter Lady Mary Somerset.


Worcester County (Maryland).
Worcester County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Somerset County i vest og Wicomico County i nordvest. Det har også grense til delstatene Virginia i sør og Delaware i nord.
Worcester Countys totale areal er km² hvorav 574 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Snow Hill.
Fylket ble grunnlagt i 1742 av land som ble utskilt fra Somerset County og har fått sitt navn etter en greve av Worcester.


Howard County (Maryland).
Kart over Maryland der Howard County er markert med rødt
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Anne Arundel County i sørøst, Baltimore County i nordøst, Carroll County i nord, Frederick County i nordvest, Montgomery County i vest og mot Prince George's County i sør.
Howard Countys totale areal er 657 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 269 457 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ellicott City.
Fylket ble grunnlagt i 1838 fra land som ble utskilt fra Anne Arundel County og har fått sitt navn etter guvernør John Eager Howard som også var offiser under den amerikanske borgerkrigen.


Anne Arundel County.
Kart over Maryland der Anne Arundel County er markert med rødt
Anne Arundel County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Baltimore City og Baltimore County i nord, Calvert County i sør, Kent County i nordøst, Howard County i nordvest, Prince George's County i vest, Queen Anne's County i øst og mot Talbot County i sørøst.
Anne Arundel Countys totale areal er 1 523 km² hvorav 445 km² er vann. I 2005 hadde fylket 510 878 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Annapolis som også er delstatshovedstad i Maryland.
Fylket ble grunnlagt i 1650 og har fått sitt navn etter Anne Arundell fra familien Arundells i Cornwall i England og hustru til Cæcilius Calvert, 2. baron av Baltimore.


Sisters in Crime.
Sisters in Crime er en organisasjon og et nettverk for kvinnelige forfattere, utgivere, bokhandlere og agenter innen kriminallitteratur. Organisasjonen ble grunnlagt i 1986 av forfatteren Sara Paretsky og andre kvinnelige deltakere på BoucherCon, en årlig konferanse for kriminteresserte. Sisters in crime har (2006) omkring 3400 medlemmer. Den er USA-basert, men aksepterer medlemmer fra hele verden og har egne underavdelinger i fem land: Australia, Canada, Sveits, Tyskland og Østerrike.
«"Å bekjempe diskriminering av kvinner innen kriminallitteraturen, å opplyse utgivere og publikum om den forskjellsbehandlingen kvinnelige forfattere utsettes for, å høyne bevisstheten om deres bidrag til genren og å fremme den profesjonelle utviklingen til kvinner som skriver kriminallitteratur."»


Calvert County.
Kart over Maryland der Calvert County er markert med rødt
Calvert County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sørlige delene av staten og er en halvøy som grenser mot Chesapeake Bay i øst og elven Patuxent Riverdet i vest. Den grenser mot følgende fylker, Anne Arundel County i nord, Charles County i vest, Dorchester County i øst, Prince George's County i nordvest, St. Mary's County i sør og mot Talbot County i øst.
Calvert Countys totale areal er 894 km² hvorav 336 km² er vann. I 2000 hadde fylket 86 474 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Prince Frederick.
Fylket ble grunnlagt i 1654 og har fått sitt navn etter familien Calvert.


Charles County.
Kart over Maryland der Charles County er markert med rødt
Charles County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Calvert County i øst, Prince George's County i nord og mot St. Mary's County i sør. Det har også grense mot delstaten Virginia i sør og vest.
Charles Countys totale areal er 1 666 km² hvorav 472 km² er vann. I 2000 hadde fylket 120 546 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen La Plata.
Fylket ble grunnlagt i 1658 og har fått sitt navn etter den tredje Baron av Baltimore, Charles Calvert (1637–1715).


Visions of the Beast.
"Visions of the Beast" er en DVD av Iron Maiden gitt ut i 2002.
DVD-en inneholder alle musikkvideoene til Iron Maiden fra og med "Iron Maiden" (1980) til "Brave New World" (2000). Det er også en hel del bonusmateriell som for eksempel to ekstra musikkvideoer ikke gitt ut på album, og tegnede versjoner av musikkvideoene til "The Number of the Beast", "Fligth of Icarus", "Aces High" og "Run to the Hills". DVD-en havnet som nr. 1 på VGs DVD-liste.


Prince George's County.
Kart over Maryland der Prince George's County er markert med rødt
Prince George's County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Anne Arundel County i øst, Calvert County i sørøst, Charles County i sør, Howard County i nord og mot Montgomery County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Virginia i sørvest og mot Washington, D.C. i vest.
Prince George's Countys totale areal er 1 291 km² hvorav 34 km² er vann. I 2004 hadde fylket 842 967 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Upper Marlboro.
Fylket ble grunnlagt i 1696 av land som ble utskilt fra fylkene Charles og Calvert County. Det har fått sitt navn etter prins George av Danmark som var bror til Christian V, konge av Danmark og Norge.


Alkyner.
Alkyner er stoffgruppenavnet til hydrokarboner med en trippelbinding mellom karbonatomene i molekylet. Et alkyn er følgelig en umettet organisk forbindelse, ettersom det ikke bare består av enkeltbindinger. Et alkyn består kun av karbon- og hydrogenatomer. Alkyner har endelsen "-yn", og formelen CnH2n-2. Det enkleste alkynet har derfor formelen C2H2 og navnet "Etyn", men er bedre kjent i dagligtale som acetylen.


Montgomery County (Maryland).
Kart over Maryland der Montgomery County er markert med rødt
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Carroll County i nord, Frederick County i nordvest, Howard County i nord og mot Prince George's County i øst. Det har også grense mot delstaten Virginia i vest og mot Washington, D.C. i sør.
Montgomery Countys totale areal er 1 313 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 921 690 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rockville og fylkets største by er Gaithersburg.
Fylket ble grunnlagt i 1776 av land som ble utskilt fra Frederick County og har fått sitt navn etter general Richard Montgomery som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Polarstatuetten.
Polarstatuetten er en årlig forskningspris, delt ut av Amundsensenteret som honnør for å ha bidratt til arktisk forsking og styrking av Tromsøs posisjon som forskningssenter. Prisen er en statuett i Senja-bjørk av treskjærer Olav Jenssen fra Silsand, en miniatyr av Roald Amundsen-monumentet på Prostneset i Tromsø.


St. Mary's County.
Kart over Maryland der St. Mary's County er markert med rødt
St. Mary's County er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger i de sørlige delene av staten og er omkranset av vann, av elvene Patuxent River, Potomac River og Wicomico River og av bukten Chesapeake Bay. Det grenser mot fylkene Calvert County i nord og Charles County i nordvest
St. Mary's Countys totale areal er 1 582 km² hvorav 734 km² er vann. I 2000 hadde fylket 86 211 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Leonardtown.
Fylket ble grunnlagt i 1637 som Marylands første fylke da St. Mary's City var hovedstad i staten. Det er oppkalt til ære for jomfru Maria, mor til Jesus.


Hedge Hog.
Hedge Hog var et rockeband fra Trondheim som spilte sammen fra 1990 til 1998. Bandets kjerne besto av Morten Kristiansen (vokal og gitar), Sverre Fossen (gitar), Terje Berg (bass) og Arve Gulbrandsen (trommer). Alle medlemmene har både før, under og etter spilt med andre band.
Morten har senere spilt med Thrush, The Idea of North og The Sound Syndicate.
Sverre spiller fortsatt i Ranheim. Arve har spilt med Dipsomaniacs, Tad Pole og The Reilly Express.
Musikalsk startet de som et garagepunkband, men ble etterhvert assosiert med grungebølgen på tidlig nittitall. Sterkt inspirert av prepunkband som Mc5 og The Stooges, 70talls tungrock og nyere hvitstøyband som Sonic Youth og Dinosaur Jr.
Historie.
Bandet ble startet som "The Skeletones" i 1990 og var en del av miljøet rundt UFFA og Svartlamon. Etterhvert skiftet de navn til "Hedge Hog" etter ei låt på skiva "8-way Santa" av bandet TAD. I1991 ga de ut sin første CD «Erase» på egen label.
Denne ble spilt inn i Brygga studio med Lars Lien. Ble etterhvert signa på Voices of Wonder sammen med trøndervennene i Motorpsycho og The 3rd and The Mortal.
I 1993 kjøpte de sin første bandbuss, en Toyota Hiace som ble døpt «Märtha», og turnerte Norge på kryss og tvers. Sammen år ble en splitt-singel med Motorpsycho gitt ut på den italienske labelen Helter Skelter.
I 1994 dro de på sin første Europa-tur sammen tysk/amerikanske Prime Sinister, som de også ga ut en splitt-single sammen. Ble etterhvert varme i trøya etter intensiv turnering både i Norge og Europa. I 1995 kom det mange mener er deres beste album; «Thorn Cord Wonder». Det ble også utgitt som en single-boks, som det eneste i sitt slag i Norge. Etter utgivelsen dro de på en seks ukers lang turne i Europa som omfattet Danmark, Tyskland, Sveits og Østerrike. Det ble også spilt inn en video til låta «Heal», produsert av Svein Høier.
I 1996 slutta Arve, og Bjørn Jensen fra Opium Inc. ble hyret inn som ny trommis. Han fikk sin debut på TMV-festivalen i Trondheim.
«Brstl.com» ble spilt inn i Skansen Studio, senere mixa av Helge «Deathprod» Sten på Lydloftet i Oslo, og var en hyllest til bandets faste càfe; Bristol. Ny Europaturne. Ny Norgesturne.
Låta «On and Off» ble også utgitt av magasinet BEAT.
"Angelite/Cloudbuster" skulle bli bandets svanesang. Låta «Riot Shields» ble A-listet på NRK P3 i syv uker. Det ble også produsert en video til denne låta. Etter en avskjedskonsert i Trondheims storstue Studentersamfundets Storsalen, og en påfølgende Europaturne, gikk medlemmene hver til sitt.
Sverre startet Ranheim sammen PerGisle Galåen (Slowburn) og Jens Petter Wiig (Israelvis).
Morten spilte i Thrush med bla Even Granås (Sanderfinger/Tussler), Lars Ljosland (p.i.k.e) og Ståle Norum (Funny Farm). Er aktiv i The Sound Syndicate sammen Jonny Kristiansen, Freddy Bolsø, Alex Petersen (Deflower) og Robert Skjærvik (Dipsomaniacs).


Taxi 1.
En taxi fra Taxi 1 fotografert i Bergen.
Taxi 1 as er et selskap som utfører drosjekjøring i Hordaland (Bergen, Askøy, Fjell og Sund). Selskapet har også blitt tildelt konsesjon i Stjørdal.
I Hordaland har selskapet over 100 sjåfører, ca. 85 ordinære løyver og ca. seks-syv reserveløyver. Årlig gjennomfører selskapet rundt 132 886 turer (2006). Selskapet omsetter for om lag 30 millioner kroner hvert år.
Taxi 1 As har 67 drosjeløyver under eget navn som dem besitter, og har dermed bare ca. 15 eksterne løyver og drosjeeiere. Taxi 1 har de siste årene hatt en positivt økning i kundeantall og løyver. Dette kan skyldes intern uro i flere andre drosjeselskaper i Bergen som gjør at mange ønsker å knytte seg til Taxi1. Selskapet kommer til å omsette for 40 millioner innen året 2012 er omme. De ønsker også å ha 100 drosjer i trafikk innen 31.12.2012.
De har også fått konsesjon til å drive trafikkskole i Bergen, og har starter opp Taxi1 Trafikkskolen sommeren 2011. De er også veldig miljøbeviss, og har flere Nissan Leaf drosjer under Grønntaxi, som er miljøkonseptet til Taxi1.
En av Taxi1's biler ble brukt som jenetaxi i Bergen som ble arrangert av Sparebank1 og P5 fra begynnelsen av August til slutten av September. Dette var en stor sukeees som mange jenter benyttet seg av.


Kvitretten.
Kvitretten (etablert 1991 i Trondheim, nedlagt 2001) var en norsk vokalgruppe, kjent for improvisasjon og a capella-musikk på utgivelser, konserter, fjernsyn og internasjonale turneer.
Kvitretten var initielt bestående av arrangør og komponist Eldbjørg Raknes, Kjersti Stubø (91-97), Tone Åse, Anna Sundström (91-94) og Hans Jørgen Støp (91-95). De var å finne på Nordlyd 1993 med bestillingsverket "Ro u ro" av Elin Rosseland, komponiststøttet av Rikskonsertene. Etter endel utskiftinger, ga Raknes/Stubø/Åse samt Kristin Asbjørnsen ut debutalbumet "Voices" (1996) med tekster av Raknes og Sidsel Endresen. De medvirket på
bestillingsverket "Hysj" av Lars Martin Myhre til Vestfoldspillene 97 (Tylden & Co., 1997), samt Odd Børretzens "Vintersang" (1998) og mottok Norsk Kulturråds ensemblestøtte 1997-99.
Med Solveig Slettahjell istedenfor Stubø utkom "Everything turns" (1999). Tjueseks tekster av lyrikeren Torgeir Rebolledo Pedersen ble fremført som bestillingsverk til Moldejazz 2000, og utgitt på platen "Kloden er en snurrebass som snurrer oss" (2001). Etter turne i Tyskland ble avskjedskonserter holdt 2000-01.
Musikk og arrangement har, i tillegg til i hovedsak Raknes, vært ved Jon Balke, Elin Rosseland, Vigleik Storaas, Christian Wallumrød og Ståle Storløkken. Alle plater ble utgitt på Curling Legs.


Susanne Fuhr.
Susanne Fuhr (født 13. juni 1953 i Oslo) er en norsk jazzvokalist, revyartist og skuespiller, kjent med eget S.F. Band på 1970-tallet. Første utgave besto av Bent Patey gitar, Rune Klakegg piano, Åge Røthe bass Bjørn Jenssen trommer, men gjennombruddet kom med neste utgave som besto av Brynjulf Blix tangenter, Arne Frang sax, Sveinung Hovensjø bass + gitar og Svein Christiansen trommer, på Moldejazz 1979. Hennes S.F. Quartet med Dag Arnesen piano, Bjørn Kjellemyr bass og Svein Christiansen trommer gjestet Nattjazz 1982.
Hun var også med i musikaler, bl.a. "Dans med oss Gud", som bl.a. med Ove Thue, Sigvart Dagsland og Gudny Aspaas ga platen "Dans med oss Gud" (KKV, 1982), tekstsatt av Erik Hillestad.
Videre var hun i "Stopp verden, jeg vil av" (Soria Moria Teater, 1986) og "Annie (musikal) 2" på Chateau Neuf (2005).
Med Odd Børretzen ga hun ut "Don't explain" (Bergen Digital, 1991), med musikalsk hjelp av Dag Arnesen og Olaf Kamfjord, basert på forestillingen "Billie Holiday på Grønland torg" også vist på NRK 1991.
Hun deltok i Melodi Grand Prix 1983 og 1986, og medvirket på TV-seriene "Fortuna" (1993), "Morsarvet" (1993) og "Hem til byn" (1999).
Hun satte tekster til musikk av Kurt Weill, fremført i trio med Olga Konkova piano og Per Mathisen bass (2005).
Hun er også sentral i monologen "Umettelig", assistert av trekkspiller Espen Leite.


Bør Børson Jr..
Ingeborg Blomlie Müller som Josefine Torsøien i «Bør Børson» i regi av Ung i Valdres våren 2008
"Bør Børson Jr." er en bok skrevet av Johan Falkberget i 1920. Stoffet ble dramatisert i 1929, og filmatisert for første gang i 1938 med Toralf Sandø i rollen som Bør.
Stykket handler om den dumsnille og godtroende ungkaren Bør Børson juniors kamp for rikdom og berømmelse. Han driver bygdas landhandleri og reiser titt og ofte på handelsturer til «Trondhjæm». Før han når sin berømmelse og rikdom må han kjempe mot forføreriske jomfruer, «bygdedyr» og aksjespekulanter. Handlingen er lagt til den oppdiktede bygda Olderdalen i Sør-Trøndelag, muligens en referanse til Odalen der den rike oppkomlingen Peder Sæther kom fra.
Da Falkbergets roman ble utgitt, kom det kritikk fra personer som mente han hadde skrevet om dem eller noen de kjente, det vil si at det var en nøkkelroman. Senere er stykket gått inn i historien som et utpreget eksempel på norsk folkekomedie.
Musikalen.
"Bør Børson Jr." ble gjort til en teatermusikal skrevet av Egil Monn-Iversen (musikk) og Harald Tusberg (manus). Dette blir regnet som den første norske musikalen.
Urpremieren fant sted på Det norske teater i Oslo i 1972, da med Rolv Wesenlund i hovedrollen som Bør Børson Jr.. Oppsetningen ble en stor suksess, og musikalen og Monn-Iversen ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen samme år. Denne suksessen førte til at det ble lagd filmversjon i 1974, med mange av de samme skuespillerne som fremførte stykket på Det norske teater.
Stykket ble dessuten fremført på Trøndelag Teater (1973) og Riksteatret. Forestillingen er blitt satt opp i flere andre land, og har også vært en populær oppsetning hos flere av landets amatørteaterlag.
I senere tid har musikalen blitt satt opp på Trøndelag Teater (1998) og Det norske Teatret (2001), begge ganger med Paul Ottar Haga i hovedrollen. Musikal ble dessuten satt opp på Hålogaland teater i 2009 med Kristian Fr. Figenschow jr. i hovedrollen som Bør. Musikalen har også vært en populær oppsetning hos flere av landets amatørteaterlag. Stykket ble i 2008 satt opp av Ung i Valdres. Stykket er adaptert til Valdres, og ble spilt på valdresmål istedenfor trøndermål. "Størens konditori" ble da omskrevet til "Eggums bakeri", og det ble også gjort flere andre omskrivinger. Den skal også settes opp på Totendialekt av Gjøvik Teater, og da blir Størens konditori til Kjelstad Bakeri.
Flere sanger fra musikalen, som «Et lite wienerbrød», «Å æ kjinne ein kar», «Omforlatels O. C. Bentzen» og «Børs sang», er blitt klassikere i norsk populærmusikk.


Pregolja.
Pregolja (russisk: Преголя, tysk: "Pregel") er en elv i Russland som renner gjennom den russiske eksklaven Kaliningrad oblast og byen Kaliningrad.
Pregolja har sitt utspring i elvene Instrutsj og Angrapa. Den munner ut i Østersjøen og har en totallengde på 123 km, 292 km hvis man regner med Angrapa. Elven er seilbar på hele strekningen, og hadde før utbyggingen av jernbanenett og veier en viktig rolle som transportvei i Østpreussen.
Det klassiske matematiske problemet "syv königsbergske broer" ble basert på broene som gikk over elven i det gamle Königsberg (tidligere Kaliningrad).


Skøytebaner i Oslo.
Denne listen inneholder baner som har vært brukt til hurtigløp, og/eller har hatt stor betydning for skøytesporten generelt.
Dælenengen (Dælenenga) idrettsplass.
Benyttet til skøyteløp 1917–29; fra 1924 mest av Arbeidernes Idrettsforbund.
Frogner stadion (gamle).
I bruk 1901–13. Lå omtrent der dagens tennisbaner ligger, parallelt med nåv. gate. Ca. 500 m omkrets. Oscar Mathisens 17.22,6 ble satt her.
Frognerkilen.
Fjordisen benyttet som skøytebane fra 1880-tallet til 1900. «Matchen» mellom Axel Paulsen og Renke van der Zee (1885), Verdensmesterskapet 1900.
Grorud idrettsplass.
333 1/3 m. Benyttet til hurtigløp på skøyter 1933–58.
Klosterengen (Klosterenga).
Leke/idrettsplass i Gamlebyen mellom fengselet og Galgeberg (nå beskåret av Klosterenga skulpturpark). Det er trolig denne banen det refereres til med «Oslo», «Schweigaards Gade» og muligens «Rytteragers Bane» i resultater fra perioden 1888–1905. Ukjent baneform/omkrets.
Lambertseter idrettsplass.
Benyttet til hurtigløp på skøyter 1969–86.
Majorstubanen (Cycle-Foreningens Bane).
Benyttet til skøyteløp på 1880- og 90-tallet; blant annet til noen av de første Landsløb (NM). Stedet er siden 1898 en del av sporområdet for Majorstuen stasjon.
«Nordishavet».
Kunstig anlagt isdam øverst i Iladalen. Benyttet til skøyteløp på 1890-tallet.
Nordstrand idrettsplass («Niffen»).
Benyttet til skøyteløp på 1950- og 60-tallet.
Pibervigen (Pipervika, «Under Agershus»).
Fjordisen benyttet til skøytesport av Christiania-borgerne på 1860-tallet. Ingen registrerte løp. Norges første kjente skøyteløp gikk på fjordisen mellom Frognerkilen og Hovedøya/Vippetangen, vinteren 1863.
Sogn (Norges Idrettshøyskole).
Høyskolens bane ble benyttet til skøyteløp på 1970-tallet. Påtenkt som Norges første kunstfrosne 400-metersbane, men Valle-Hovin ble valgt.
Det nærliggende Sognsvann er blitt brukt til turløp på skøyter.
Tryvand (Tryvann) stadion.
1934–66. Planlagt som «rekordbane» (520 moh.) og turistatttraksjon i samarbeid mellom NSF, Oslo og Aker kommuner, Holmenkollbanen og hotell- og restraurantnæringen, men planene ble aldri gjennomført. Fungerer som parkeringsplass etter byggingen av Tryvannstårnet (se Tryvannshøgda).
Øvresetertjern, mellom Tryvann stadion og Frognerseteren, ble tidligere benyttet til trening.
Ullevaal Stadion.
Vurdert som hovedarena for Vinter-OL 1952.
Valle-Hovin kunstisbane.
Norges første 400-meters kunstfrosne bane, åpnet høsten 1966. Påtenkt som Norges «nasjonalanlegg», men har bare arrangert noen få internasjonale mesterskap – i de fleste tilfeller som reservearena for Bislett.
Vippetangen.
Skøyteløp på fjordisen utenfor Vippetangen på 1880- og 90-tallet. Flere av Axel Paulsens rekordløp gikk her. Også åsted for noen av de første Landsløb (NM).
Oslo, lister


Wolfmother.
Wolfmother er et australsk rockeband fra Erskineville, Sydney som består av Andrew Stockdale (Vokal/Gitar), Ian Peres (Bassgitar/Keyboard), Aidan Nemeth (Gitar), Dave ’Acosta’ Atkins (trommer). Bandet startet opp i 2004 med Andrew Stockdale, Chris Ross, Myles Heskett, men Ross og Heskett la opp sensommeren 2008. I 2009 ble det ’nye’ Wolfmother presentert med Peres, Nemeth og Atkins som de nye medlemmene.
Wolfmothers har hittil sluppet ut to studioalbum, "Wolfmother", som gjorde dem internasjonalt kjente og "Cosmic Egg", som kom ut 31. oktober 2009.
Wolfmother er oppvarmere for DC under deres Black Ice turné sommeren 2009
Historie.
Etter å ha sluppet ut sin selvtitulererte EP gjennom Modular Recordings i 2004, begynte bandet å delta på flere store musikkfestivaler. Bandets EP var en stor suksess i Australia og nådde 35. plass som sin høyeste plassering.
I 2005 dro bandet til Los Angeles for å spille inn sin debutplate. Plata ble sluppet ut i oktober 2005, med Dave Sardy som produsent.
Deres største hiter hittil er «Joker and the Thief» og «Woman».
I august 2008 annonserte de at Bassisten Chris Ross og trommisen Myles Heskett hadde slutta i bandet. Andrew Stockdale prøver nå å få nye medlemmer for å erstatte disse to.


Omega European Masters.
Omega European Masters er en golfturnering på Europatouren som spilles på Golf Club Crans-sur-Sierre i Sveits. Turneringen tok over for det sveitsiske åpne mesterskapet, Swiss Open, som ble arrangert for første gang i 1923.


Sciaroidea.
Sciaroidea er en gruppe av små til middelsstore mygg som omfatter soppmygg og beslektede familier, og gallmygg.
Disse myggene er slankbygde, med lite hode, trådformede antenner og forholdsvis brede vinger med få årer. Beina er lange og slanke, ofte med kraftige sporer.
Disse myggene er ofte svært tallrike men blir sjelden lagt merke til fordi de stort sett holder seg på halvmørke og skyggefulle steder. Mange lever i skog. Svært mange av artene har larver som lever av sopp, men det finnes også arter med larver som er rovdyr (særlig familien Keroplatidae) og lever inne i planter (gallmygg).
Noen arter er skadedyr i landbruket og i soppdyrking, men de aller fleste har ingen økonomisk betydning.


Chipahua.
Chipahua (etablert 1979 i Oslo) var et norsk soul- og jazzorkester, etablert blant studenter i Chateau Neuf-miljøet ved Universitetet i Oslo og fast husorkester på Club 7.
Besetningen var initielt.
Rundt 1982 antok de en større besetning, utvidet med
De ga ut "The Soul Survivors", liveinnspilling fra Club 7 (Hit Records, 1984), gjentatt av (Sico Records, 2002), med ekstra bonusspor.
Etter et opphold fra 1993, opptrådte gruppen igjen i 2002-03 blant annet på Moldejazz, Oslo Jazzfestival,
kulturuken i Asker og Nattjazz. Besetningen var da


Norgesmesterskapet i boksing 1912.
Norgesmesterskapet i boksing 1912 ble arrangert av Bergens Atletklub
30. november – 1. desember i Turnhallen i Bergen.
Referanser.
Boksing
Boksing


Art of Life.
"Art of Life" er et musikkalbum av Yoshiki Hayashi, utgitt i 1993. Albumet inneholder sangen «Art of Life», som er albumets eneste spor. Den varer i 29 minutter og blir omtalt som en rockesymfoni. Albumet er X Japans fjerde album og blir av mange sett på som gruppas mesterverk. Det ble bare framført tre ganger, to ganger i Tokyo Dome nyttårshelga 1993 (30. og 31. desember) og en gang i forbindelse med opptaket til plata.


Kings Peak.
Kings Peak i Summit County, Utah, USA
Kings Peak er med sine 4 123 moh det høyeste fjellet i delstaten Utah i USA. Det ligger i fylket Summit County, som har de 39 høyeste toppene i delstaten. Fjellet er oppkalt etter geologen og fjellklatreren Clarence King.


Norgesmesterskapet i boksing 1914.
Norgesmesterskapet i boksing 1914 ble arrangert av Idrætsforeningen Ørnulf
13. desember i Tivoli Cirkus, Kristiania.
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble for første gang delt ut i boksing og var satt opp i letteste vektklasse. Finn Johansen vant pokalen i fjærvekt.
Referanser.
Boksing
Boksing


House of Wax (1953).
"House of Wax" er en amerikansk skrekkfilm fra 1953, med Vincent Price i hovedrollen. Filmen ble regissert av André De Toth, og er en gjenskapelse av "Mystery of the Wax Museum" fra 1933. Den er en av verdens aller første 3-D-filmer.
Handling.
Professor Henry Jarrod (Vincent Price) er en dedikert voksskulptør for sitt voksmuseum i New York i 1910. Da hans finansielle partner Matthew Burke (Roy Roberts) krever mer sensasjonelle utstillinger for å heve profitten, nekter Jarrod. Burke setter dermed fyr på museet for å kreve inn forsikringspengene, og etterlater seg Jarrod i flammehavet for å dø. Mirakuløst nok overlever Jarrod (selv om hans hender og føtter blir så ødelagt at de er ubrukelige etterpå), og han bygger et nytt voksmuseum sammen med den truende døvstumme skulptøren Igor (Charles Bronson).
Museets populære «skrekkammer» viser fram både berømte kriminelle og nyere kriminelle, som for eksempel morderen til Jarrods tidligere kollega, en vanskapt drapsmann som er dekket av en frakk. Burkes forlovede, Cathy Gray (Carolyn Jones), blir også angrepet. Da Cathys venn, Sue Allen (Phyllis Kirk), besøker museet, oppdager hun imidlertid noe som fører til den forferdelige sannheten bak voksmuseet; museet er fullt av myrdede personer dekket med voks.
3-D.
Stereoskopisk 3-D var en alternativ teknologi (som Cinemascope og Cinerama) brukt av en del filmstudio på 1950-tallet for å kunne konkurrere mot den nye TV-en. Like over 50 titler ble lansert som 3-D-film i løpet av de 2,5 årene teknikken var i bruk. Blant 3-D-scenene som er vist i filmen er brannen ved museet, en mann som slo paddleballer og can-can-dansere. Ironisk nok var regissøren De Toth blind på det ene øyet, og dermed ikke i stand til å oppleve 3-D-effektene.


Norgesmesterskapet i boksing 1915.
Norgesmesterskapet i boksing 1915 ble arrangert av Sportsklubben Brage
Det var påmeldt 21 deltakere, 11 fra Kristiania, 4 fra Bergen og 6 fra Trondhjem. To av de påmeldte møtte ikke, bl.a. Brauer fra Kristiania. 3 deltok i bantamvekt, 4 i fjærvekt, 5 i lettvekt, 3 i mellomvekt
Herrer.
Kongepokalen var satt opp i lettvekt og vunnet av Edvard Andersen. Trondhjems kommunes premie ble vunnet av Johan Johansen. A. F. Valbys pokal for stiligste bokser ble vunnet av Georg Antonius Brustad.
Referanser.
Boksing
Boksing


Norgesmesterskapet i boksing 1917.
Norgesmesterskapet i boksing 1917 ble arrangert av Christiania Turnforening
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble satt opp i tungvekt og ble vunnet av Georg Antonius Brustad.
Referanser.
Boksing
Boksing


Norgesmesterskapet i boksing 1918.
Norgesmesterskapet i boksing 1918 ble arrangert av Fredrikstad Idrætsforening
9-10. mars i Arbeiderforeningens store sal, Fredrikstad.
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble satt opp i bantamvekt og vunnet av Arthur Olsen.
Referanser.
Boksing
Boksing


Clarence King.
Clarence King (født 6. januar 1842 i Newport, Rhode Island, USA død 24. desember 1901 i Phoenix, Arizona, USA) var en amerikansk geolog og fjellklatrer. Han var leder av Amerikas forente staters geologiske undersøkelse 1879–1881.
Til ære for King har han fått Utahs høyeste fjell Kings Peak og Mount Clarence King i nasjonalparken Kings Canyon oppkalt etter seg.


Alessandro Valignano.
Alessandro Valignano, kinesisk: 范禮安, pinyin: "Fàn Lǐ’ān", født 15. februar 1539 i Chieti i Kongedømmet Napoli, død 20. januar 1606 i Macao) var en italiensk jesuitt som var med på å overvåke den katolske misjon i Det fjerne Østen, og særlig i Japan. Han var den mest betydningsfulle organisator og superior for misjonene i Asia siden Frans Xavier.
Bakgrunn og virke.
De fire japanere sendt av Alessandro Valignano til Europe, med fader Mesquita, i 1586.
Etter studier til den juridiske doktorgrad i Padova havnet han i en rettstvist og ble fengslet for en kort stund. I 1566 trådte han inn i jesuittordenen, og studerte filosofi og teologi ved Collegio Romano og ble presteviet i 1570 i Roma. Deretter ble pater Valignano novisemester i Roma, og blant hans noviser var den senere så berømte kinamisjonæren Matteo Ricci.
Han ble utnevnt av jesuittgeneralen, pater Everard Mercurian, til leder for jesuittenes misjoner i Østen («visitator og generalvikar for hele Orienten»), og forlot Roma den 20. september 1573. Veien gikk via Milano og Madrid og så sjøveien rundt Afrika, med ankomst i India den 6. september det følgende år.
Senere gikk veien til Macao, der han virket ti måneder (1578–1579). Kontakten inn i Kina derfra var vanskelig; faktisk var det generelt forbudt for utlendinger å reise inn i landet. Ikke desto mindre var det allerede i 1565 fem tusen kinesiske kristne i byen. Pater Valignano ble meget fortørnet over å måtte fastslå at jesuittene i byen brukte mer tid på å betjene de ni hundre portugisere i kolonien fremfor å ta seg av kineserne.
Han kom til Japan 25. juli 1579. Så fulgte mange år i en rekke ledende stillinger i jesuittordenens ledelse i Østen, med stadige reiser mellom India (Goa, Cochin), Kina (Macao) og Japan.
Det var pater Valignano som sendte de første jesuitter inn i Kina: Patrene Michele Ruggieri – tilkalt fra Indiamisjonen -, fulgt av Matteo Ricci og Francesco Pasio.
Valignanos granskning av de senere tiårs katolsk misjon førte ham til en rekke konklusjoner som skulle bli av stor betydning fremover. Den første var at kristendommens bånd til den ekspanderende vestlige kolonihandel var mer en hemsko enn en støtte for forkynnelsens gjennomslagskraft. Han begynte derfor å løsne på misjonens bånd til og nær avhengighet av den portugisiske stat, og passet på at ikke kolonimakten la seg for meget opp i kirkens arbeide. Videre forbød han jesuittordenens medlemmer å samarbeide med den portugisiske inkvisisjonens jakt på heretikere. Inkvisisjonen var blitt gitt innpass i India i 1540. Men det viktigste var pater Valignanos tredje overbevisning, nemlig om kulturell tilpasning (adaptasjonsmetoden). Denne tilpasningslinjen skulle bli pregende for jesuittenes misjonsinnsats i Asia i nær to hundre år fremover, skjønt den fikk en knekk i og med utfallene av ritestridene i Kina og i India.
I 1587 gav den japanske hersker Toyotomi Hideyoshi et edikt (som han dog ikke fulgte opp særlig iherdig) om utvisning av de katolske misjonærer. Dette fikk Valignano til å vurdere nye tiltak. Under sitt annet opphold i Japan (1590–1592) holdt jesuittene der et møte der det ble besluttet å opprette et eget kollegium i Macao for utdannelse av japanske prester. Jesuittene i India kunne ikke begripe hvorfor dette skulle være nødvendig, og deres motstand forsinket prosjektet, men ettersom paven forstod Valignanos argumenter kunne St. Pauls universitetskollegium åpne i 1594. Her ble ikke bare japanere presteutdannet, men også europeiske misjonærer øremerket for Japan fikk sin endelige formasjon der i samlivet med sine japanske medbrødre. For Valignano var det grunnleggende at det var europeerne som skulle tilpasse seg japanerne, – ikke omvendt. (Da Japan senere ble helt lukket for misjonen, forandret kollegiet karakter ved at det nå helt og holdent konsentrerte seg om forberedelse av prestetjeneste i Kina.)
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Valignano, Alessandro
Valignano, Alessandro
Valignano, Alessandro
Valignano, Alessandro
Valignano, Alessandro
Valignano, Alessandro


Norgesmesterskapet i boksing 1919.
Norgesmesterskapet i boksing 1919 ble arrangert av Bokseforbundet
15-16. mars i Turnhallen i Kristiania.
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble satt opp i fjærvekt og vunnet av Niels Jensen.
Referanser.
Boksing
Boksing


Valdemar Jensen.
Valdemar Jensen (fullt navn: Christian Frederik Valdemar Jensen) var en norsk bokser som ble født 5. juni 1877 i Hjørring, Danmark Han døde i 1954 i Bergen.
Han tok gull i lettvekt i NM 1909 for Kristiania Boxeklub og
gull i mellomvekt A i NM 1912 for Bergens Atletklub.


Sverre Moe (bokser).
Sverre Moe var en norsk bokser. Han boksa for Kristiania Boxeklub.
Han ble den første norgesmester i klassen mellomvekt A da han vant gull i NM 1909.


Johan Johansen.
Gull i mellomvekt B i NM 1909,
gull i tungvekt i NM 1915 og
gull i lett tungvekt i NM 1921.
Johansen, Johan


Simone White.
Simone White (født 7. februar 1970, Hawaii) er en amerikansk sanger, låtskriver og skuespillerinne.


Bjarne Berger.
Bjarne Berger var norsk bokser som bokset for Kristiania Boxeklub.
Han tok gull i tungvekt i NM 1909.
Berger, Bjarne


Geir Holmsen.
Geir Holmsen (født 12. desember 1956 i Oslo) er en norsk bassist og komponist, kjent fra flere jazzrock-band og fjernsynsserier.
Han har utdannelse fra Norges Musikkhøgskole, samt komposisjonsstudier hos Gunnar Sønstevold og Maj Sønstevold.
På 70-tallet deltok han i jazzgrupper ledet av Terje Lie, Paul Weeden, Espen Rud og Ditlef Eckhoff.
På 80-tallet var Holmsen med i Chipahua, Jon Eberson Group og Jazzpunkensemblet.
Han har laget han musikk til flere av Maj Britt Andersen utgivelser, oppsetninger av "Folk er rare" på Det Norske Teatret og Riksteatret. Holmsen har også vært styremedlem i TONO, vunnet Spellemannprisen 1981 som medlem av Jon Ebserson Group, Gammleng-prisen (studioklasse) 1996, TONOs Kardemommestipend 1990, Juliusprisen 1994 og Teskjekjerringprisen i 2001 (med Maj Britt Andersen og Trond Brænne).


Nathal Mikal Sørensen.
thumb
Nathal Mikal Sørensen (født 8. desember 1887, død 11. oktober 1967) var en norsk bokser. Han bokset for Bergens Atletklub.
I NM 1912 vant han gull i klassen fjærvekt.


Hilmar Olsen Frog.
Hilmar Olsen Frog var en norsk bokser. Han fikk gull i lettvekt i NM 1912.
Frog, Hilmar Olsen


Sigurd Pedersen (bokser).
Sigurd Pedersen var en norsk bokser. Han boksa for Bergens Atletklub.
I NM 1912 vant han gull i mellomvekt B.


Einar Cook.
Gull i mellomvekt A i NM 1914 og
NM 1915. Cook var også boksetrener og boksedommer i Bergen.


Edvard Andersen.
Edvard Andersen var norsk bokser som representerte Idrætsforeningen Ørnulf.
Han tok gull i lettvekt i NM 1914 og
NM 1915. I 1915 fikk han også Kongepokalen.


Bowman County.
Bowman County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og grenser mot Slope County i nord og Adams County i øst. Det har også grense mot delstatene Sør-Dakota i sør og Montana i vest.
Bowman Countys totale areal er 3 022 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 342 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Bowman som også er fylkets største by.


Erling Wicklund.
Erling Sachs Wicklund (født 7. juni 1944 i Göteborg) er en norsk jazzmusiker (trombone, ventilbasun og flugabone), komponist, arrangør og journalist, kjent fra en rekke jazzprogram på NRK.
Han studerte musikkvitenskap, kunsthistorie og engelsk ved Universitetet i Oslo, komposisjon og arrangering ved Dick Grove School of Music i Los Angeles og trombone ved Musikkonservatoriet i Oslo. Fra 1960-tallet spilte han i Veitvet Musikkskoles storband, Universitetet i Oslos Storband, Filharmonisk Selskaps Orkester, orkestre ved Chat Noir, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Thorleif Østerengs storband, Radiostorbandet samt grupper på Club 7 ledet av Arild Wikstrøm og Earl Wilson's band No Name.
Selv ledet han fra 1976 kvintetten "Oolyakoo" med Atle Hammer trompet. Storeslem (band) ble startet 1991 med 16 profesjonelle musikere og ga ut Wicklunds komosisjoner i 2008. Trioen Streetswingers med Jan Berger gitar og Erik Amundsen bass ga ut plate 2001, og har senere variert besetningen med Bjørn Vidar Solli, Staffan William-Olsson, Frode Kjekstad, og bassist Stig Hvalryg. Sekstetten "Sixpack" med Atle Hammer, Harald Bergersen, Staffan William-Olsson, Stig Hvalryg og Lars Erik Norum holdt konsert ved Oslo Jazzfestival 2007 med uroppførelse av tolv av Wicklunds komposisjoner. Kvintetten "Take Five" har bl.a. hatt med saksofonist Håvard Fossum og pianist Ove Alexander Billington. Kvintetten "Trombone for two" har hatt med trombonist Harald A. Halvorsen og holdt konserter 2008.
Wicklund har vært musikkprodusent og journalist i NRK siden 1968, der han ble først kjent for
radioprogrammene Norske jazzprofiler og Åpent hus, med flere unike opptak fra Club 7-miljøet
Han har produsert tallrike jazzkonserter, festivalreportasjer og portretter, i 1991 også TV-serien Ung norsk jazz
med producer Jan Horne. På 90-tallet var han programleder for Midt i musikken, senere jazzanmelder i
Kulturnytt. Fra 2008 har han sittet i redaksjonen for 24-timers DAB- og nettkanalen NRK Jazz.
Flere av Erling Wicklunds radioproduksjoner er utgitt på CD: Radka Toneff "Fairytales" (1982), "The Norwegian Radio Big Band meets Bob Florence" (1986), "The Norwegian Radio Big Band meets Bill Holman" (1989), Jens Wendelboe's Crazy Energy Jazz Quartet "Get crazy" (1998), Kjell Karlsen Big Band "Big band bonanza" (2001), Hallgeir Pedersen Trio "West Coast Blues" (2002), Nora Brockstedt "As Time Goes By" (2004), "The NRK Sessions – Soul, Afro-Jazz and Latin from the Club 7 Scene" (2007), Christian Reim "Unreleased works 1969-1979" (2008), Carl Magnus Neumann "Live at Kongsberg and other unreleased works" (2008), Helge Hurum "Spectre The unreleased works 1971-1982", Svein Finnerud Trio "Preachers The unreleased works 1969-1980" (2007), Svein Finnerud Trio "The Complete Released Works 1968-1999" (2008). Han var også produsent for gitaristen Thorgeir Stubøs siste plate "The end of a tune".
Som barneskuespiller medvirket Erling Wicklund på 1950-tallet i over 100 NRK-hørespill for Radioteatret, Skolekringkastinga og Barnetimen. Han hadde også barneroller ved Det Norske Teatret og var «Henriks sønn» i Arne Skouens Oscar-nominerte film "Ni liv" (1957).


Thorleif Torgersen.
Thorleif Torgersen var en norsk bokser. Han boksa for Idrætsforeningen Ørnulf.
I NM 1915 vant han gull i klassen bantamvekt.
Torgersen, Thorleif


Espen Leite.
Espen Alfred Leite (født 22. februar 1973), norsk trekkspiller, utdannet ved Norges Musikkhøgskole og kjent fra flere orkestre og internasjonale samarbeid i en rekke sjangere.


Lauritz Tranø.
Lauritz Tranø var en norsk bokser. Han boksa for Bergens Atletklub.
I NM 1916 vant han gull i klassen bantamvekt.


Hjalmar Strømme.
Hjalmar Strømme (født 26. september 1900 i Bergen, død 15. desember 1925 samme sted) var en norsk bokser. Han boksa for Bergens Atletklub.
Han vant gull i fjærvekt i NM 1916 og gull i mellomvekt A i NM 1919. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 4. plass i mellomvekt.


Jarl Bruu.
Jarl Bru var en norsk bokser som vant gullmedalje i bantamklassen i NM 1917.
Bru, Jarl


Haldor Johansen.
Gull i fjærvekt i NM 1917.


Rolf Jacobsen (bokser).
Rolf Jacobsen (født 25. januar 1899 i Kristiania, død 15. mai 1960 i Oslo) var en norsk bokser. Han var dreier av yrke og ansatt i Jacobsens Dreieverksted.
Han tok gull i lettvekt i NM 1917 og i NM 1918. Han var med i landskampen mot Danmark i 1919 og deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen i mellomvekt. Like etterpå ble han profesjonell bokser.


Arthur Olsen.
Arthur Johan Olsen (født 19. mars 1907 i Oslo, død 17. oktober 1943 samme sted) var en norsk olympisk bokser. Han boksa for Idrettsforeningen Ørnulf. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1928 i Amsterdam med niendeplass i fjærvekt.


Niels Jensen.
Niels Jensen var norsk bokser. Han fikk gull i fjærvekt i NM 1918 og i NM 1919. Han representerte Bergens Atletklub.


Bergenstoget plyndret i natt.
"Bergenstoget plyndret i natt" (opprinnelig "Bergenstoget plyndret inat!") er en roman fra 1923 av psevdonymet "Jonatan Jerv". Boken ble filmatisert som stumfilm i 1928.
Jonatan Jerv er et fellespsevdonym for lyrikeren Nordahl Grieg og Nils Lie, senere kjent som forlagskonsulent og oversetter. Nordahl Grieg hadde nettopp bak seg "Rundt Kap det Gode Haab", en liten diktsamling som ikke akkurat hadde gitt ham de helt store inntekter. Vennen Nils Lie, som også var student og fattig hybelboer i Kristiania, var på let etter å finne på noe som kunne sikre dem en liten inntekt. Tanken om en kriminalroman vokste fram, og de to vennene skrev annet hvert kapittel. Det møttes på en kafe i Hegdehaugsveien hver ettermiddag og leste for den andre bokens nyskrevne kapittel.
For å lansere boken fikk de god drahjelp av Nordahls bror Harald som var tiltrådt i Gyldendal, og som tok i bruk nye og utradisjonelle reklamemidler for å lansere boken. Da boken ble lansert lørdag før palmesøndag i 1923 annonserte Gyldendal utgivelsen med en stor overskrift på avisenes førstesider som om det var en nyhetsoverskrift, men med et lite "(avert)" under, noe som ikke ble lagt merke til, og avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget.
Det hevdes at denne romanen, og markedsføringen av den, er opptakten til fenomenet «påskekrim».


Johannes Røhme.
Johannes Røhme var en norsk bokser. Han bokset for Sportskubben Brage.
Han vant gull i mellomvekt B i NM 1918 og
NM 1919 og
NM 1920 og
NM 1921.


Piczo.
Piczo.com er et selskap, som tilbyr personer over 13 år en gratis hjemmeside. Piczo har funksjoner som «shoutbox», vennetjenester og gjestebok. Piczo er gratis og brukeren trenger ingen ferdigheter i lage nettsider som å kode i HTML for å redigere sidene, men det er likevel mulig å sette inn HTML-tabeller og lignende. Man kan bygge sin helt egen personlige nettside, og med så mange sider som man ønsker.


Thorolf Andresen.
Thorolf Andresen var norsk bokser som representerte Christiania Turnforening.
Han tok gull i mellomvekt B i NM 1918.


Arne Knardahl.
Arne Knardahl (født 4. mars 1899 i Kristiania, død 1973) var en norsk bokser. Han bokset i bantamvekt for
Kristiania Atletklub. Han var bankassistent i Revisionsbanken.
Han vant gull i bantamvekt i NM 1919.


Aage Torstein Wetterland Steen.
Aage Torstein Wetterland Steen (født 15. januar 1900 i Vadsø, død 28. februar 1982 i Trondheim) var en norsk olympisk bokser. Han bokset for
Sportsklubben Brage, og deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 5. plass i weltervekt.
Han vant gull i lettvekt i NM 1919 og gull i weltervekt i 1920, 1921, 1923, 1924 og 1925.
Aage Steen var ansatt som toller i Namsos.


Forbrukerinspektørene.
Forbrukerinspektørene (eller "FBI forbrukerinspektørene") er et forbrukerprogram på TV som har gått på NRK1 siden 22. september 1999. Programmet sendes på onsdager.
Formål.
Programmet opererer i sfæren og den generelle allmenngyldige tematikken rundt forbrukerkjøpslov, forbrukers rettigheter, tvistesaker og mer eller mindre aktuelle råd og tips om hvordan være en klok forbruker. Miljø og etikk er noen av temaene som tas opp. Sendingene består av lengre eller kortere reportasjer der man ser nærmere på store og små, viktige og uviktige problemstillinger innen disse temaene. Ofte er det også intervjuer med personer, eksperter, professorer, informasjonssjefer eller andre mer eller mindre relevante personer som har ansvar eller som kan belyse det aktuelle temaet. Saker de kan ta opp er for eksempel salg av DVD-filmer med 18 års grense til barn, en kjempeviktig sak som ulovlig salg av tunfisk i stor skala, ulovlig timeshare- og ferieklubb-salg i Syden.
Forbrukerinspektørene appellerer til en stor seerskare og i følge TNS Gallup sine offisielle seertall er det spesielt den eldre delen av befolkningen over 30 år som liker programmet. Programmet har hver uke rundt 50% markedsandel av alle som ser på TV på det aktuelle tidspunktet, hvilket betyr et gjennomsnitt i underkant av 700.000 seere, og dette skyldes i hovedsak at den meget store gruppen eldre seere trofast følger med. Programmet har ved en anledning hatt over en million seere.
Programmet ble i 2007 dømt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk i forbindelse med en programserie kalt "Secret Service". FBI hadde da tatt i bruk skjult kamera for å avdekke servicenivået i tilfeldige norske butikker, noe Pressens faglige utvalg overhodet ikke følte var på sin plass. PFU skrev i sin knusende og klinkende klare kjennelse: "Utvalget kan vanskelig se at bruken av skjult kamera i det påklagede tilfellet avslører sider ved butikkservicen som ikke åpent lar seg observere av enhver kunde".
Programledere.
Programmet ledes av Marit Evertsen Grimstad og Christian Strand (2012). Tidligere hadde programmet opptil fem programledere som alle medvirket i ett og samme program, dog med litt ulike roller for hver gang. Det er også en viss utskiftning av staben fra sesong til sesong. Redaksjonsleder er Frank Sivertsen.


Linda Ronstadt.
Linda Ronstadt, (født 15. juli 1946 i Tucson, Arizona, USA) er en amerikansk sanger.
Hun kommer fra en musikalsk familie og i tenårene dannet hun en trio, "The New Union Ramblers" sammen med sin bror og søster. De spilte og sang folkemusikk, country, bluegrass og Mexicanske sanger. I 1968 gav hun ut sin første plate. Ronstadt fikk en stor hit med "You're No Good" i 1975. I begynnelsen av sin karriere sang hun mest countrymusikk, men har etterhvert gått over mer til countryrock. Hun har spilt inn to album sammen med Dolly Parton og Emmylou Harris ("Trio" og "Trio II"). Hun har også deltatt i flere filmer.


Bernardini MB-3 Tamoyo.
MB-3 Tamoyo er en stridsvogn med 90 mm kanon produsert av brasilianske Bernardini. Den ble utviklet for et anbud for den brasilianske hæren, og en prototyp ble tatt fram i 1984. Den ble aldri satt i produksjon.
Historie og utvikling.
Den brasilianske hæren hadde et behov for flere hundre stridsvogner på 1980-tallet. De utlyste en konkurranse, og Bernardini svarte med MB-3 og ENGESA med EE-T1 Osório.
I 1984 kom den første prototypen, og fem til ble ferdigstilt i 1985. Den brasilianske hæren valgte aldri MB-3, og til slutt ble det heller ikke noe stort stridsvognkjøp grunnet finansielle begrensninger.
Teknisk.
Vognføreren sitter foran i skroget, med vognkommandør og skytter til høyre i tårnet og laderen på venstre side.
Motoren er en Saab-Scania DSI-14 diesel som gir 500 hk ved 2 100 omdreininger/minutt. Den sitter bak i skroget.


Den 79. Oscar-utdelingen.
Den 79. Oscar-utdelingen fant sted søndag 25. februar 2007, for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2006. Seremonien ble holdt i Kodak Theatre i Hollywood. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komikeren Ellen DeGeneres var programleder for prisutdelingen for første gang. Nominasjonene ble kunngjort tirsdag 23. januar 2007 i Samuel Goldwyn Theater.
Vinnere og nominasjoner.
Oscar-vinnerne står i uthevet skrift.
Eksterne lenker.
Oscar-utdelingen


Royal Ordnance L7.
Kutt gjennom løpet som viser riflingen
L7 er en serie kanoner fra britiske Royal Ordnance Factories, beregnet på bruk i stridsvogner. Den ble tatt fram for å erstatte 20-pundere i britisk tjeneste etter andre verdenskrig, da den ble ansett for å være for svak til å bekjempe mer moderne stridsvogner fra Warszawapakten (T-55 og JS-3).
L7 i forskjellige varianter ble enormt populær og utstyrte en hel rekke vestlige stridsvogner.


Padmé Amidala.
Padmé Amidala er en kvinnelig politiker fra George Lucas fiktive Star Wars-univers. I filmene spilles hun av Natalie Portman.
I er hun dronning på sin hjemplanet, Naboo. Hun blir senere senator i Den galaktiske republikk. På slutten av gifter hun se med den ti år yngre jediridderen, Anakin Skywalker i all hemmelighet (en jedi har ikke lov til å binde seg følelsesmessig til en annen person). I er hun gravid, og får ungene noen måneder senere, men ikke før hun har fått vite at Anakin Skywalker har gått over til «Den mørke siden» og er blitt en Sithlord. Det knuser hjertet hennes og hun dør av sorg ved fødselen, men ikke før hun får sagt navnet på barna: «Luke... Leia». Hun lar Obi-Wan Kenobi få vite hennes siste ønske, «Obi-Wan, help him,I know there is good in him» (Obi-Wan, hjelp ham, jeg vet at det er godt i ham).


Paul Stanley.
Stanley Harvey Eisen (født 20. januar 1952 i New York, Manhattan), kjent som Paul Stanley, er en amerikansk gitarist og vokalist i rockbandet KISS. Sammen med Gene Simmons dannet han Kiss i 1973 og har skrevet, eller vært med å skrive, mange av bandets største hits.
Kiss er kjente for sine ekstravagante kostymer, sort/hvite sminke og bombastiske sceneshow. Stanleys ansiktsmaske består av knallrød leppestift og en sort stjerne rundt høyre øye, han kalles for "The Starchild". På scenen roper han flittig mellom låtene for å oppildne publikum. Spesielt oppfinnsom er han før låtene «Love Gun» og «Cold Gin».
Solokarierre.
Paul Stanley har gitt ut to soloalbum. Det første kom i 1978, som et av Kiss soloalbumene, og det andre i 2006. «Live To Win» ble fulgt opp med en turne i USA, i oktober og november 2006. I april 2007 fortsatte han turneen i Australia. Flere av konsertene på denne turneen ble filmet og i 2008 ga Stanley ut en DVD fra turneen, «One Live Kiss». Han har også tidligere vært på en klubbturnè på slutten av 1980-tallet hvor han kun spilte Kiss-sanger.
Annet.
I 1999 (25. mai - 1. august, 30. september - oktober) sang Stanley hovedrollen i Phantom of the Opera i Toronto og stykket ble meget populært. Paul Stanley maler også bilder når han ikke spiller i Kiss. Den mest kjente gitaren hans er en egendesignet Ibanez Iceman (PS10). Han brukte denne i perioden 1978-1998. Den flotteste er kanskje den med knuste speil fra 1979. Senere har han gått over til Silvertone. Før Kiss studerte Stanley på kunstskolen High School of Music and Art i New York City. Han er en habil maler og flere av bildene hans er til salgs.


Colin Dann.
Colin Dann (født 1943 i Richmond upon Thames, London) er en britisk forfatter. Han er best kjent for «Flukten fra Dyreskogen» ("The Animals of Farthing Wood"); en serie bøker for barn, som også er gjort om til en animert TV-serie.


Beth Allen.
Beth Allen (født 28. mai 1984 i Auckland) er en newzealandsk-australsk skuespiller som spiller i den newzealandske TV-serien The Tribe som ble sendt på NRK1, der hun spiller senterrotten Amber.


Taipaner.
Taipaner ("Oxyuranus") er en slekt som består av to arter med store (opp til tre meter lange) giftsnoker. Artene er endemiske for Oseania (i hovedsak Australia). Navnet har de etter Thaypan-stammen, en gruppe av den australske urbefolkningen som lever på Cape York-halvøya i Queensland. Taipaner er hurtige og svært giftig slanger.
Artene kalles henholdsvis vanlig taipan ("O. scutellatus") og innlandstaipan ("O. microlepidotus"). Vanlig taipan deles inn i to underarter: «kysttaipan» "(O. s. scutellatus)" og «Papuataipan» "(O. s. canni)". Sistnevnte er endemisk for sørkysten av Papua Ny-Guinea. Innlandstaipanen blir av flere regnet som «verdens giftigste slange». Vanlig taipan er også svært giftig, men er ikke like giftig som innlandstaipanen.


Kostskole.
Kostskole er en utdannelsesinstitusjon hvor noen eller alle elevene både blir undervist og bor. Særlig i Storbritannia er det en rekke kostskoler, og elevene har ofte en bakgrunn fra øvre middelklasse eller overklassen. Hvor lenge elevene går på en kostskole varierer sterkt, fra ett til tolv år, men fem til ni år er det vanligste.
Det nærmeste man i Norge kommer kostskole er internatskole, men internatskoler er som regel offentlig støttet, tar imot elever med all slags bakgrunn og er ofte etablert grunnet lang skolevei.


Modallogikk.
En modal logikk er en logikk for å behandle "modaliteter": konsepter som "mulighet", "umulighet" og "nødvendighet". Logikker for å behandle en rekke andre ideer, som "etter hvert", "tidligere", "kan", "kunne", "skulle", "burde" og "må", blir også kalt modale logikker, siden de kan behandles på lignende måter.
Dermed er det "mulig" at NN ble myrdet hvis og bare hvis det ikke er "nødvendig" at NN "ikke" ble myrdet. Tilsvarende er det "nødvendig" at NN ble myrdet hvis og bare hvis det ikke er "mulig" at NN "ikke" ble myrdet.
Sagt på en annen måte: Noe er "mulig" hvis og bare hvis det motsatte ikke er "nødvendig", og vice versa.


Jonathan Lethem.
Jonathan Allen Lethem (født 19. februar 1964 i New York, USA) er en amerikansk forfatter.
Letham vokste opp i Brooklyn, New York. Hans far var avant-garde billedkunstneren Richard Brown Lethem. Moren, en politisk aktivist, døde av kreft da han var 14 år gammel. Lethem beskriver selv foreldrene som «artister, radikalere og bohemer».
Lethem gikk ved the High School for Music and Art i New York. Deretter begynte han ved Bennington College i Vermont, men droppet ut etter første semester til fordel for skrivingen. Han haiket over kontinentet til California, hvor han tok strøjobber og skrev på kveldstid. Ti år senere hadde han fremdles bare publisert noen noveller. Den første romanen, "Gun with occasional music", en blanding av science fiction og krim i Raymond Chandlers ånd, kom i 1995. Boken nådde opp som finalist ved The Nebula Award utdeligen samme år. Året etter flyttet Lethem tilbake til Brooklyn, hvor han fremdeles bor og arbeider.
Lethems forfatterskap spenner over mange genrer, og er har innbragt ham flere prestisjefulle priser – inklusive The World Fantasy Award og The Gold Dagger. I 1997 var han den eneste forfatteren Newsweek tok med på sin «100 People for the New Century»-liste. I 2005 ble han opptatt i The MacArthur Fellows Program, en pris på 500 000 USD som årlig tildeles «personer som uavhengig av yrke eller arbeidsområde har vist seg usedvanlig fortjenstefulle og og løfterike med hensyn på fortsatt fremragende skapende arbeide».


Jari Litmanen.
Jari Olavi Litmanen (født 20. februar 1971) er en finsk fotballspiller som spiller for den finske toppserieklubben HJK Helsinki.
Litmanen er regnet som Finlands beste spiller gjennom tidene, og har en fortid i europeiske storklubber som blant annet Ajax, Barcelona og Liverpool. 7. juli 2005 signerte Litmanen for Malmö, og skrev da under på en kontrakt for et halvt år med opsjon på ett år til.
Litmanen står bokført med 120 landskamper for Finland, og han spilte i 2004 for Bundesligaklubben Hansa Rostock. Jari bygde seg et ry som målkonge i løpet av syv år i nederlandske Ajax, før han i 1999 dro til Barcelona. Etter to skadepregede sesonger fortsatte han i Liverpool og Ajax.


Iwo Jima.
Satellittbilde av Iwo Jima, fra omkring 2000
Iwo Jima eller Iwoto (japansk 硫黄島 "Iōtō", eller "Iōjima", som betyr «svoveløya») er en vulkansk øy som er en del av Japan. Øya ligger omtrent 650 nautiske mil (1200 km) sør for Tokyo (24.47°N, 141.290°E). Den er i dag mest kjent som åstedet for slaget om Iwo Jima som fant sted i februar og mars 1945, mellom USA og Japan under andre verdenskrig.
Øya har et areal på om lag 21 km². Den mest fremtredende geografiske delen er Suribachi-fjellet (også kalt Suribachiyama), en gammel sovende vulkan, som er 166 m høy.
Militærbase.
Den japanske marinen driver i dag en flybase på øya. Den blir også benyttet av både det japanske luftforsvaret og det amerikanske militæret.
Iwo Jima


Slaget ved Saratoga.
Slaget ved Saratoga i september og oktober 1777 var en avgjørende amerikansk seier som førte til at Frankrike gikk inn i konflikten på amerikansk side under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ved Saratoga er i realiteten to forskjellige slag, men det er vanlig å henvise til det som et slag. Denne artikkelen tar for seg begge slagene.
Erobringen av en britisk hær sikret de amerikanske statene fra ytterligere angrep fra Canada og forhindret at New England ble isolert.
Britisk strategi.
Den britiske planen var å separere New England fra resten av koloniene ved å ta Hudson–dalen, inkludert Champlainsjøen. Den britiske generalen John Burgoyne satte ut med 3300 britiske regulære soldater, "rødjakker", 3900 tyske leiesoldater fra Braunschweig i blå uniformer og 650 canadiere, lojalister og indianere fra Canada, i juni. Målet var å nå Albany innen høsten. Der planla han å møte oberst Barry St. Leger som kom ned Mohawk-dalen med en blandet styrke på rundt 600 lojalister, canadiere og 1000 irokesere. Han skulle også møte general William Howe som kom opp Hudson–dalen med en stor styrke fra New York City. Burgoyne startet med å rykke frem fra fransk Canada ned Champlainsjøen i juli 1777. Britene tok enkelt de amerikanske fortene Crown Point og Ticonderoga.
Amerikansk strategi.
Amerikanerne trakk seg tilbake og satte i gang en sabotasjeplan. De felte trær over veier, ødela alle broene og trakasserte de britiske styrkene med snikskyttere. Siden britene trengte skikkelige veiforbindelser for å transportere sin store mengde med bagasje og forsyninger, måtte de reparere eller gjenoppbygge de skadede veiene ettersom de rykket fremover. Den britiske fremrykningen forbi den sørlige enden av sjøene Champlain og George ble redusert til noen få kilometer til dagen. Da de endelig ankom Hudson, var Burgoynes styrke i ferd med å gå tom for forsyninger og ble til slutt blokkert fra ytterligere fremgang ned Hudson av regulære soldater og milits under general Horatio Gates i området nord for landsbyen Saratoga i New York, og rett vest for Hudson. I løpet av sommeren hadde opprørernes styrke vokst til rundt 15 000 menn ettersom militsmenn strømmet til fra Vermont, New Hampshire, Connecticut, Massachusetts, New York og så langt unna som Virginia. Amerikanerne var fast bestemt på å gi britene en hard kamp. Britene ankom Hudson 1. august 1777.
George Washington visste at et stort slag var på vei og gjorde det han kunne for å styrke Gates sin hær før kampene startet. Han sendte først generalmajor Benedict Arnold, hans mest aggressive kommandant, og generalmajor Benjamin Lincoln, en mann fra Massachusetts som var kjent for sin innflytelse blant militsen i New England. Fra hovedarméen i Pennsylvania beordret han 750 menn fra Putnams styrke i høylandene i New York til å slutte seg til Gates. 16. august sendte han en av sine dyktigste og effektive styrker under den allerede kjente oberst Daniel Morgan fra det 11. regimentet fra Virginia med over 400 utvalgte soldater, utvalgt på grunn av sin dyktighet som skarpskyttere, til å slutte seg til Gates. Morgans soldater skulle ta seg av Burgoynes irokesere som allerede terroriserte landsbygda i New York. Morgans menn fikk spesifikke instruksjoner om å konsentrere seg om offiserer og artillerimenn. I slaget var skarpskytterne dødelige på mer enn 200 meters avstand, men var preget av at det tok lang tid å lade på nytt, rundt tre ganger så lenge som vanlige muskettmenn, og de hadde ikke bajonetter å beskytte seg med. Den dårlig trente og utrustede militsen hadde ofte en ladetid som tyskerne innledningsvis lo av, og bare noen få hadde bajonetter så tidlig i krigen, men som tyskerne og britene senere skulle oppdage, både ville og kunne de kjempe.
Britiske taktiske feil.
Den første sprekken i Burgoynes plan skjedde 23. juli da den britiske generalen William Howe som ledet de britiske styrkene i New York, forandret sine planer og dermed gjorde en alvorlig taktisk feil. Istedet for å møte Burgoyne nær Albany, bestemte han seg for å seile mot Delaware Bay og ta den amerikanske hovedstaden Philadelphia. Han lyktes i å ta byen, men den amerikanske styresmakten trakk seg tilbake til et annet sted og ble ikke tatt til fange. På grunn av den trege og vanskelige kommunikasjonen på den tiden, ville ikke Burgoyne få høre om denne endringen i Howes planer på flere uker, innen da vil det være for sent.
Det andre slaget mot britenes mål kom den 6. august da britiske forsterkninger i form av 1000 irokesere og 600 britiske lojalister rykket frem ned Mohawk–elva. De sluttet seg aldri til Burgoyne. De ble blokkert av et vellykket militsforsvar i Fort Stanwix nær Rome, New York, og slaget ved Oriskany. De 800 militsmennene i dette slaget var dårlig trente tysk–amerikanere og bønder fra Tyron County, New York, ledet av general Nicholas Herkimer, men de kunne og ville kjempe når de måtte. 40 oneida–indianere sluttet seg til sine naboer. General Herkimer og over 160 av mennene mistet livet i denne trefningen som varte i nesten seks timer og inkluderte intens håndgemeng. Nyheter om den nært forestående ankomsten til general Benedict Arnold og 1000 menn i forsterkning brøt stillstanden. Oberst Barry St. Leger og hans styrker trakk seg tilbake under kampene ved Oriskany. Garnisonen trakk så mye forsyninger som de kunne inn i fortet og ødela resten. Dette var et alvorlig tilbakeslag for indianernes moral da hele deres bytte og matforsyninger forsvant.
Enda et alvorlig tilbakeslag kom for britene med tapet av et viktig slag nær Bennington, Vermont. Burgoyne var i ferd med å gå tom for forsyninger, og den 11. august sendte Burgoyne ut en styrke på 650 menn under oberst Friedrich Baum for å sanke mat, kveg, hester og transportmidler i det samme området som militsen fra New Hampshire under general John Stark og hans styrker samlet seg. Den amerikanske styrken på 1500 militsmenn fra Vermont, New Hampshire og Massachusetts utslettet nesten Baums styrke 16. august. Forsterkninger fra Burgoyne ankom slagmarken akkurat tidsnok til å bli knust. De britiske tapstallene var på over 200 døde briter og tyskere, inkludert Baum, og over 700 ble tatt til fange, hovedsakelig tyskere. De amerikanske tapstallene var på over 40 døde og minst 30 sårede. De 500 overlevende fra den kombinerte styrken på rundt 1400 tyske soldater, canadiere, lojalister og indianere ble tvunget til å trekke seg tilbake til Hudson uten forsyninger. Burgoyne og hans styrker hadde ikke bare mislykkes i å skaffe seg desperat trengte forsyninger og transportmidler, men hadde også mistet 10% av sin styrke.
General Burgoynes styrke var allerede i ferd med å forvitre mens hans forsyninger var i ferd med å gå tom. En kombinert styrke på rundt 6000 menn var fanget. En amerikansk seier ved Saratoga var i ferd med å se sannsynlig ut for kolonienes militærledere. Den britiske hæren var omringet uten å kunne regne med støtte fra forsterkninger eller nye forsyninger.
Slaget ved Freeman's Farm.
Slaget ved Freeman's Farm (19. september 1777) var den første trefningen i slaget ved Saratoga der amerikanske styrker under Gates trakk seg tilbake fra slagmarken etter å ha påført den britiske ekspedisjonen under Burgoyne store tapstall. Slaget kalles noen ganger for det første slaget ved Saratoga, og det stoppet Burgoynes fremrykning i Saratogafelttoget. Det satte også scenen for den videre stillstanden og hendelsene i resten av slaget ved Saratoga.
Amerikanerne hadde befestet høydene kjent som Bemis Heigths. Britene rykket frem i tre kolonner mot høydene 3 km mot sør for å rydde unna befestningene. Generalmajor Riedesel ledet den venstre kolonnen ved elveveien og hadde med seg hovedartilleriet og bevoktet forsyningene og båtene på elva. General James Inglis Hamilton ledet sentrum som skulle angripe høydene, mens general Simon Fraser ledet den høyre flanken med bataljoner av lett infanteri og grenaderer for å snu den venstre amerikanske flanken. Amerikanernes høyre flanke gikk helt ut til elva Hudson.
De amerikanske styrkene var ikke særlig godt organiserte eller forberedt for denne trefningen. General Gates hadde akkurat overtatt kommandoen over det nordlige departement etter at Burgoyne erobret Ticonderoga. Den amerikanske kommandostrukturen hadde problemer da Benedict Arnold hadde minimal kommando over den venstre flanken. Men han hadde ikke bare ingen ordrer for slaget, Gates vil kun autorisere rekognosering.
Britene fikk ingen tidlig start på slaget, de hadde ingen kunnskap om de amerikanske styrkene eller deres plassering, og morgentåka begrenset deres synsfelt. Innen middag hadde den lettet, og de gav seg i vei.
Arnold hadde i mellomtiden ridd ut til den ytterste venstre flanke og ba oberst Daniel Morgans menn om å stoppe Frasers fremrykning. Både Morgan og Arnold foretrakk å slå til mens britene var i kolonnene og beveget seg mot skogene. Arnold dro fordel av sine tidligere ordrer som tillot en sterk rekognoseringstyrke til å beordre Morgans og Henry Dearborns lette infanteribataljoner fremover. Idet Morgans soldater kom frem til en klaring ved Freeman's Farm der de fant den fremste avdelingen av Frasers kolonne på marken. De første skuddene traff samtlige offiserer i avdelingen og fikk resten av styrken til å trekke seg tilbake.
Da de så dette, angrep Morgans menn uten å tenke på konsekvensene. De klarte å drive Frasers lette infanteri tilbake til kolonnen til general Hamilton i sentrum ved støtte fra Dearborns ild. Men denne entusiasmen tok slutt da de løp inn i grenaderernes bajonetter, og den amerikanske fremrykningen ble en rask retrett. Dette satte mønsteret for resten av slaget.
Morgan arbeidet hardt for å regruppere sitt regiment sør på slagmarken. Arnold visste at Morgan hadde problemer og beordret Enoch Poors brigade av regulære soldater fra New York og New Hampshire og militsen fra Connecticut til å utvide amerikanernes venstre flanke. Han gav også ordre til general Ebenezer Learned med fire regimenter fra dn kontinentale armé om å støttet Morgan i sentrum. Burgoyne lå heller ikke på latsiden og beordret både Fraser og hamilton til å regruppere ved å bruke gårdens marker som deres samlingspunkt.
Ettersom britene samlet seg på marken, drev samlet ild fra Poors regimenter dem tilbake med alvorlige tap. Igjen slo britene tilbake det amerikanske angrepet. Arnold ledet personlig et angrep mot sentrum med fem regimenter, men kunne ikke lykkes i å separere Frasers flanke fra Burgoynes andre styrker. Tre ganger red Arnold tilbake til hovedkvarteret og ba Gates om å angripe eller gi ham nok menn til å knuse britene. Hans eneste respons var en ordre om å send Alexander Scammels 3. regiment fra New Hampshire for å bevokte hovedkvarterene og til slutt en ordre som fratok Arnold kommandoen i slaget.
Det siste angrepet i slaget kom fra britene. Burgoyne beordret Riedesel til å etterlate en lett vaktstyrke ved kolonnen og rykke frem mot Freeman's Farm. Riedesel ledet sin styrke med artilleristøtte gjennom en ravine som amerikanerne ikke trodde kunne passeres. Den nyankomne styrken gjorde at britene lyktes i å ta både markene og gården.
Burgoyne hadde tatt gården, men stod igjen med nesten 600 døde og sårede, de fleste tilhørte Hamiltons kolonne i sentrum. En ting var at han ikke hadde råd til å miste mannskapet eller utstyret, han hadde også mistet initiativet. De amerikanske tapene var på nesten 300 døde og alvorlig sårede. De britiske og tyske styrkene konstruerte forsvarsverk på gården og befestet sitt opprinnelige krysningspunkt over Hudson.
På slutten av slaget grov partene seg ned rundt 3 km fra hverandre. Burgoynes styrke var ned i rundt 6000 stridsyktige menn og hadde lite forsyninger og rasjoner. Gates hadde fremdeles rundt 7000 og flere militser ankom hver dag.
Gates rapporterte raskt en skarp handling til kongressen og guvernøren i New York. Mens slagkommandantene og mennene gav Arnold æren for deres suksess, gjorde Gates alt for å sikre seg at ingen andre enn ham fikk æren. Arnolds protester var kraftigst i det som han mente var manglende ære til Learned, Poor, Morgan og deres menn. Kløften mellom Arnold og Gates ble større, og Gates sikret at Arnold ikke hadde noen form for kommando da de gikk inn i slaget ved Bemis Heights.
Slaget ved Bemis Heights.
Det andre og endelige sammenstøtet i slagene ved Saratoga ble kjent som slaget ved Bemis Heights som fant sted 7. oktober. Selv om britene ble påført store tapstall i slaget ved Freeman's Farm og Gates hadde fått betydelige forsterkninger av militser fra Vermont, New York og Massachusetts siden da, la Burgoyne planer for å angripe de amerikanske linjene i tre kolonnen og drive dem vekk fra området.
Burgoynes plan var å bruke tre angrepselementer. Brigadegeneral Simon Fraser skulle passere amerikanerne på deres venstre flanke og sikre stillingene for artilleriet. Siden han beveget seg gjennom skogsområder, fikk han det lette infanteriet sammen med den canadiske militsen, ranger–styrkene og de indianske allierte, totalt rundt 700 menn. Generalmajor Riedesel skulle gjennomføre hovedangrepet for å okkupere amerikanernes venstre flanke med rundt 1000 menn og artilleri til støtte. Imens skulle generalmajor William Phillips angripe i en venstre sving for å separere den venstre flanken fra de amerikanske hovedstyrkene på Bemis Heights som lå over elva Hudson. Phillips styrker var på rett over 400 menn fra grenaderbataljonen under major John Dyke Acland og det kongelige artilleri under major Williams.
General Lincolns menn var strukket nordvestover fra Gates befestninger på Bemis Heights. Ytterst på den vestlige enden var oberstene Morgan og Dearborn med totalt 600 menn. I sentrum var general Learneds brigade som var utvidet med milits til rundt 1800 menn. General Poors brigade skulle binde hans styrker til hovedstillingene med rett over 1400 menn. Bak Learned ledet brigadegeneral Abraham Ten Broeck 1200 militsmenn fra New York i reserve.
Britene hadde lært fra slaget to uker tidligere og startet angrepet tidlig på ettermiddagen. Dette gjorde at Burgoyne kunne trekke seg tilbake da det ble mørkt dersom dette skulle bli nødvendig. Åpningssalven kom fra grenaderernes fremste posisjon på Lincolns høyre flanke. Poors menn holdt igjen ilden, og terrenget gjorde skuddsalvene hovedsakelig ineffektive. Da major Acland ledet et bajonettangrep på deres stilling, åpnet amerikanerne endelig ild på nært hold. Acland falt, skutt i begge føttene, og mange av grenadererne gikk også ned. Deres kolonne var i totalt kaos, og Poors menn rykket frem for å ta begge lederne til fange og ta deres artilleri. De som unnslapp returnerte til festningsverkene ved Freeman's Farm.
I den vestlige enden gikk det heller ikke så godt for britene. Morgans menn feide unna canadierne og indianerne for å angripe Frasers regulære soldater. Selv om de såvidt var tallmessig underlegne, klarte Morgan å bryte opp flere britiske forsøk på å bevege seg vestover. Imens gikk Benedict Arnold nervøst frem og tilbake i Gates sitt hovedkvarter da han hørte lydene fra slaget. Han var blitt fjernet fra sin kommando, og Gates nektet å se ham. Til slutt steg han opp på sin hest og red mot kampene. Gates eneste reaksjon var å sende major Armstrong for å gi ham ordre om å returnere, men Armstrong klarte aldri å ta ham igjen.
Arnold dro først til de lette bataljonene i vest. Da han så Fraser motivere sine menn gjentatte ganger, sa han til Morgan at «"mannen var verdt et regiment"». Morgan reagerte med å beordre ham skutt, og en dyktig skarpskytter ved navn Timothy Murphy adlød. Fraser falt dødelig såret, og hans fremrykning falt i grus.
Aronld red så videre til kampene i sentrum. Learneds menn slet med å ta seg av hessernes fremrykning og var på vikende front. Arnold hjalp til med å motivere dem, og han ledet motangrepet sammen med Learned. Da Morgan, Dearborn og Poor begynte å lukke flankene deres, trakk også hesserne seg tilbake til sin startposisjon.
Etter rundt en times skarpe kamper, var britene tilbake til sin startposisjon. Arnold var ikke fornøyd med å stoppe den britiske fremrykningen og ledet Learned og hans menn i et angrep på det første festningsverket. Arnold falt, skutt i det samme beinet som han tidligere skadet under invasjonen av Canada, men Learneds menn tok festningsverket.
Selv om skaden hans holdt ham borte fra kampene, gikk Arnold til brigadegeneral John Patersons brigade for å oppmuntre ham til å støtte de tidligere angrepene. Men her tok Gates sine ordrer ham igjen og fjernet ham fra kampene. Mørket gjorde slutt på slaget og reddet Burgoyne fra videre nederlag.
Burgoynes overgivelse.
De britiske styrkene trakk seg tilbake noen få kilometer nordover hvor deres retrett ble blokkert av amerikanske styrker under kommandoen til Gates. Omringet og tallmessig underlegne, 60 km sør for Fort Ticonderoga, med skrumpende forsyninger og vinteren ikke langt unna, hadde ikke Burgoyne noe valg. Han valgte å åpne forhandlinger med amerikanerne. Innledningsvis krevde Gates en betingelsesløs kapitulasjon som den britiske generalen bestemt avviste, han erklærte at han heller ville kjempe til døden. Gates gikk til slutt med på en "konvensjonsavtale" hvor britene teknisk sett ikke overgav seg eller ble tatt til fange, men skulle marsjere til Boston og dra hjem til England på betingelsen at de ikke skulle tjene igjen i Amerika. Gates var bekymret for at en kamp til døden med Burgoyne fremdeles kunne bli kostbar, og han var også bekymret for rapporter om at general Henry Clinton rykket fram fra New York City for å komme britene til unnsetning ved Saratoga. I full seremoniuniform ledet Burgoyne 4500 britiske og tyske soldater ut fra sin leir den 17. oktober og ble hilset formelt av general Gates. Andre lå såret eller hjalp den store kontingenten av offiserenes koner med å forberede fangenskapet.
I overgivelsen ved Saratoga overgav 5791 menn seg. Riedesel har hevdet at ikke mer enn 4000 av disse var stridsdyktige. Antallet tyskere som overgav seg er satt til 2431 menn av Eelking, og av tyskere som ble drept, såret, fanget eller savnet frem til 6. oktober til 1122 inkludert tapene ved Bennington. Det totalet tapstallet til britene og deres tyske leiesoldater i drepte, sårede, fanger og desertører i løpet av felttoget, inkludert de som gikk tapt i St. Legers ekspedisjon til Mohawk, konflikten ved Bennington og de som overgav seg ved Saratoga, var ikke langt unna 9000.
Etterspill.
Burgoynes styrker ble avvæpnet og skulle ha blitt sendt til Storbritannia på betingelsene av at de ikke igjen deltok i konflikten med koloniene, en vanlig militær praksis i det 18. århundre. Istedet nektet den amerikanske kongressen å ratifisere «konvensjonen», dokumentet som inneholdt betingelsene for overgivelsen som Gates og Burgoyne hadde blitt enige om. Selv om noen av de britiske og tyske soldatene til slutt ble utvekslet mot amerikanske offiserer, ble de fleste mennene i den kombinerte britiske og tyske «konvensjonshæren» som den ble kjent som, holdt i fangenskap i leirer i New England, Virginia og Pennsylvania frem til krigen var slutt.
En annen alvorlig vanskelighet var at Karl I, hertug av Braunschweig, ikke ønsket sine soldater tilbake i frykt for at de ville hindre videre rekruttering. Tyskerne likte selvfølgelig ikke dette og deserterte i stort antall. Av 5723 tyske soldater som ble sendt over, reiste bare 3015 tilbake i 1783. De fleste ble nye amerikanske kolonister.
Enda en kompliserende faktor var at Burgoyne selv ble sendt tilbake til England i unåde. Nyhetene om at en hel britisk hær hadde ikke blitt beseiret, men tatt til fange med alle sine våpen, gav de revolusjonære stor troverdighet. Frankrike gav sin støtte til revolusjonen. Noen år senere spilte det franske militæret og marinestyrker en nøkkelrolle i kapituleringen til en annen britisk hær i beleiringen av Yorktown og slutten av krigen.
Eksterne lenker.
Saratoga


Ricardo González.
Ricardo González (født 24. oktober 1969) er en argentinsk golfspiller. Han ble profesjonell i 1986 og har tilbrakt mye av sin karriere i Europa, først på Challenge-touren, og siden 1999 på Europatouren. Han har fire seire på Europatouren, og en beste plassering på Order of Merit som nummer 25 i 2001. González representerte Argentina i WGC–World Cup 1996, 1998 og 2005.


Havslanger.
Havslanger er de mest utbredte og tallrike av alle verdens giftige krypdyr. De tilhører familien giftsnoker, sammen med kobraslangene, de afrikanske mambaene og australske giftslanger som taipanene. Blant havslangene finnes flere av de giftigste slangene i verden, men faren for å bli bitt er liten. Havslangene har generelt et rolig gemytt, og er i tillegg i relativt dårlig stand til å skade mennesker da de har kortere huggtenner og mindre kjever enn andre giftslanger. Den har den giftigste slangen i verden i sin slekt som heter Belchers havslange.
Havslangene må til land for å legge eggene sine, og foretrekker da grotter som befinner seg langs kysten i direkte kontakt med havet.


Mambaer.
Mambaer ("Dendroaspis") er en gruppe tropiske slanger som hører til familien giftsnoker ("Elapidae"). Mambaer er aggressive og raske og et bitt kan være dødelig giftig. Uten medisinsk behandling med motgift er sannsynligheten for et dødsfall nær 100%. Giften virker lammende på musklene og stanser åndedrettet.


Mir-slottet.
Mir slott (hviterussisk: Мірскі замак,) er et verdensarvsted i Hviterussland nær Mir i distriktet Karelichy, Grodno voblast.
Konstruksjonen av slottet ble påbegynt på slutten av 1400-tallet. Slottet, som opprinnelig var i gotisk stil, ble ferdigstilt under hertug Ilinich i Begynnelsen av 1500-tallet. Omkring 1568 overtok hertug Radziwil slottet, og gjorde det om til et renessanseslott. Ett tre etasjers høyt palass ble også bygd langs den nordlige og østre delen av slottsmuren. Murfasadene ble dekorert med kalksteinsportaler, plater, balkonger og en portal.
Det sentrale tårnet i Mir-slottet
Efter å ha blitt sterk skadet etter nær ett århundre under okkupasjon under Napoleonperioden, ble slottet renovert på slutten av 1800-tallet. I 1813, etter at Dominik Radzivill døde, ble slottet arvet av hans datter Stefania, som giftet seg med Ludwig av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Slottet ble senere overtatt av deres datter Maria som igjen giftet seg med prins Chlodwig Hohenloche-Schillingfurst. Deres sønn Maurice Hohenloche-Schillingfurst solgte slottet til Mikolaj Swiatopelk-Mirski av Bialynia i 1895. Mikolajs sønn Michal Swiatopelk-Mirski begynte å ombygge slottet etter tegninger fra arkitekten Teodor Burszes. Familjen Swiatopelk-Mirski eide slottet fram til 1939. Under andre verdenskrig ble slottet brukt som base for den tyske okkupasjonsmakten, og ble brukt til internering av jøder.


Liste over Gjøviks gater.
Dette er en liste over veier og gater (men også plasser som har husnumre) i Gjøvik by (Veier i Hunndalen og Biri tettsteder i Gjøvik kommune er ikke med i oversikten per 6. februar 2009)
Gater og veier som er oppkalt etter kjente personer, er linket til denne personen. Dette er en midlertidig løsning. Opprett gjerne nye artikler som erstatning for nåværende lenker dersom du skriver spesifikt om en aktuell vei/gate i Gjøvik. Om du skriver en artikkel om en av gatene i Gjøvik sentrum, legg uansett til en lenke her.
Eksterne lenker.
Gjøvik


Gabonviper.
Gabonviper ("bitis gabonica") er en giftig slange av hoggormfamilien ("viperidene"), og finnes i regnskoger og på savanner i det sentrale og det sørlige Afrika. Den er tyngst av alle giftslanger, har de lengste hoggtennene (inntil 55 mm), og produserer mest gift av alle slanger i verden. Kroppen er karakteristisk kraftig med et bredt, trekantet hode. Det er funnet to meter lange gabonvipere, og de tyngste av dem kan veie 12 til 14 kilo.
Gabonviperen er vesentlig en nattejeger, og lever av smågnagere og fugler. Vanligvis kan den ligge stille i flere timer og vente på byttet, godt kamuflert blant kvister og løv. Slangen har et rolig gemytt, og bare sjelden angriper den mennesker. Dette skjer i tilfelle bare i selvforsvar.


Tor Endresen.
Tor Endresen på Laksevåg 23. juni 2007
Tor Lars Oskar Endresen (født 15. juni 1959) er en bergensk vokalist, komponist og revyskuespiller. Endresen fikk utgitt sin første plate i 1986.
Fra albumet "Call Me Stranger" fra 1986, hadde han en hit med singelen «Black Rain», og bare tilfeldigheter gjorde at singelen ikke ble valgt til tittelmelodi for James Bond filmen "Living Daylights" i 1987. (Valget falt på a-ha.)
Tor Endresen hadde årsbeste på Norsktoppen, både i 1991 og 1992, med henholdsvis sangene «Ingen er så nydelig som du» og «Radio Luxembourg».
Han var Rune Larsens makker som syngende bartender i programserien "Lollipop" på NRK-TV på begynnelsen av 1990-tallet. Det ble laget 30 programmer og over 300 000 album med musikk fra serien ble solgt (musikk fra 1950- og 1960-årenes popmusikk).
Han har vært med i TV-programmer som for eksempel "Beat for beat" (NRK), "God morgen Norge" (TV 2), "God kveld Norge" (TV 2), "Momarkedet" (NRK), "Absolutt norsk" (NRK), "Kjempesjansen" (NRK), og vært fast innslag i nevnte "Lollipop" (NRK) og "Casablanca" (TV 2).
Han har fått pris av Disney to ganger for sine innspillinger av musikk til Disneyfilmer, for eksempel for hans tolkninger av Phil Collins' sanger til "Tarzan"filmen i 2000. Han synger også sangene i den norske versjonen av "Mitt kongerike for en lama" (2001) og en del andre tegnefilmer fra Disneykonsernet.
Endresen hadde hovedrollen i musikalen "Ain`t Misbehavin`" ved "Den Nasjonale Scene" i Bergen i 1994. Som en av herrene i sangerlosjen "Ad Fontes", var han med i sommerrevyen "Da Bjørgvin blev by", i Bergen i 2002. I 2005 var han med i musikalen "Chess" i Sandefjord, sammen med blant andre Tommy Körberg og Guri Schanke.
I 2006 holdt Tor Endresen og Rune Larsen forestillinger kalt "Absolutt Oss" (den musikalske verden, sett fra to gutterom, henholdsvis i 1960 og 1970-årene) med musikalske gjester som Katrine Moholt, Venke Knutson, Guri Schanke og Anita Skorgan. De to har også holdt kirkekonserter kalt "Sendt til verden". Endresen har i flere år vært med i Strømmestiftelsens førjulskonsert "Stille natt Hellige natt" sammen med blant andre Rune Larsen, Marian Aas Hansen og Anita Skorgan.
Annet.
Endresen er gift med Siren Endresen. De giftet seg like før hans 20-årsdag i 1979 og siden den gang har paret fått fem barn.


Feng Xuemin.
Feng Xuemin (født i 1953 i Shanghai i Kina) er en kinesisk fotograf.
Xuemin reiste til Japan i 1985 som forsker sponset av "Chinese News & Poblication Association". Han har siden 1986 holdt flere fotoutstillinger i Japan, Kina, USA, Canada og Frankrike. Xuemin mottok i 1999 den 36. Taiyoprisen, og ble dermed den første ikkejapanske person til å motta denne æren. Feng Xuemin fikk også gullprisen under "World Chinese Art Exhibition" i 2000.


Lisa.
Lisa er et kvinnenavn som er en kortform for Elisabeth. Elisabeth er en gresk omskrivelse av det hebraiske Elisjeba som betyr «Gud er fullkommen» eller «hun som ærer Gud». Lisa er opprinnelig en lavtysk form av Elisabeth.
Utbredelse.
Varianten "Liisa" er et svært vanlig navn i Finland. Navnet "Lisa" er ellers nokså vanlig i USA og Sverige.
Lisa var et populært navn på norske jentebarn på 1990-tallet.


Finn Harps FC.
Finn Harps Football Club er en irsk fotballklubb som holder til i Ballybofey, Donegal, i Irland. «The Harps», som er kallenavnet til Finn Harps, ble stiftet i 1954, og valgt inn i det irske ligasystemet i 1969. Klubbens hjemmebane er Finn Park. I 2006 spiller Finn Harps i Eircom First Division som er den nest høyeste divisjonen i irsk fotball.
Historie.
Finn Harps ble stiftet i 1954 som et juniorlag. På slutten av 60-tallet søkte de om medlemskap i den irske ligaen, og søknaden deres ble godkjent i mai 1969. Lagets første ligakamp var 17. august 1969 da de tapte 10-2 for Shamrock Rovers.
I 1972 fikk de sitt første trofe da de vant Dublin City cupen, og to år senere vant de FAI Cup med en 3-1 seier over St Patricks Athletic. På 70-tallet deltok Finn Harps 4 ganger i Europeiske turneringer der de spilte mot skotske Aberdeen, de engelske lagene Derby County og Everton samt tyrkiske Bursaspor.
I 2005 endte laget sist i den irske toppdivisjonen, og spiller derfor i Eircom First Division i 2006.


Terry Funk.
Terrence «Terry» Funk (født 30. juni 1944) er en tidligere amerikansk fribryter i World Wrestling Entertainments "ECW". «The Funker», som han blir kalt, er kjent for sin «hardcore»-stil, og blir ofte sammenliknet med harcorelegenden Mick Foley. Han er sønnen til Dory Funk og broren til Dory Funk jr. Terry Funks siste wrestlingopptreden var på "ECW One Night Stand" 2006. Terry ble introdusert i Wwe Hall of fame i 2009 med blant andre Dory funk og Stone cold steve austen.


Robert Malcolm.
Robert Malcolm, vanligvis kalt Bob Malcolm, (født 12. november 1980 i Glasgow, Skottland) er en skotsk fotballspiller som har spilt for en skotsk og en engelsk klubb. Han spiller nå for Derby County i Premier League.
Malcolm har spilt 1 U-21 kamp, og 3 B-kamper for.
Klubblag.
Robert Malcolm startet sin profesjonelle fotballkarriere i Rangers i 1997, og han debuterte for den skotske klubben den 4. april 2000 i en ligakamp mot Dundee United. Totalt fikk Malcolm med seg tre ligakamper i 1999/00-sesongen, mens han i 2000/01-sesongen fikk med seg seks ligakamper og tre cupkamper for "the Gers". I denne sesongen noterte han seg også for karrierens første mål, og det skjedde i en ligakamp mot Motherwell den 17. mars 2001. Rangers vant kampen 2–1 etter at Malcolm scoret lagets vinnermål i det 89. spilleminutt.
Robert Malcolm slet også i 2001/02-sesongen med å etablerte seg på Rangers midtbane der han ved sesongslutt hadde stoppet på syv ligakamper og en cupkamp, men i 2002/03-sesongen fikk han mer spilletid. Totalt fikk han med seg 24 ligakamper i denne sesongen, og av disse var 19 fra start. Sesongen etter ble det 14 ligakamper før han i 2004/05-sesongen endte på 21 ligakamper for Rangers. I 2005/06-sesongen ble det 13 ligakamper, men alle disse kom mens Alex McLeish var manager. Etter at Paul Le Guen overtok som manager i mars 2006 ble det ikke flere obligatoriske kamper på Malcom og den 31. august 2006 ble han fristilt fra kontrakten med Rangers.
Den 6. september 2006 skrev han under for Derby County, og han debuterte for klubben den 12. september 2006 i en ligakamp mot Wolverhampton Wanderers. Han etablerte seg straks i startoppstillingen til Derby, men en skade i oktober 2006 holdt han borte fra fotballen i to måneder. Etter at han var restituert ble det mer sporadiske innhopp på Malcolm, og totalt fikk han bokført ni ligakamper og tre andre obligatoriske for "the Rams" i 2006/07-sesongen.


Hooverphonic.
Hooverphonic er en belgisk rock- og pop-gruppe som ble grunnlagt i 1995. Gruppen ble tidlig kategorisert under sjangeren Trip Hop, men de videreutviklet raskt lydbildet sitt til å gjelde flere sjangre. I begynnelsen het de Hoover, men endret senere navnet til Hooverphonic etter at de oppdaget at andre grupper brukte bare Hoover. De første medlemmene i gruppa var vokalist Liesje Sadonius, keyboardspiller Frank Duchêne, bassgitarist og programmerer Alex Callier og gitarist Raymond Geerts.
Historie.
Bandet fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom låta «2 Wicky» (fra "A New Stereophonic Sound Spectacular") som ble brukt som filmmusikk på Bernardo Bertoluccis film "Stealing Beauty" fra 1996. Etter utgivelsen av "A New Stereophonic Sound Spectacular" forlot vokalist Sadonius bandet og inn kom Kyoko Baertsoen (sanger fra det belgiske bandet Lunascape) som ble i gruppen til 1998, hvor hun ble erstattet av Geike Arnaert, som er nåværende vokalist.
Etter en omfattende europeisk turné med andre artister som Massive Attack, Morcheeba og Apollo 440 ga bandet ut "Blue Wonder Power Milk" i 1998 med 18 år gamle Arnaert som sanger. Dette albumet skilte seg ut fra den forrige utgivelsen ved at det hadde mindre taktpauser og flere samplinger samt tradisjonelle sangstrukturer. Singelen «Club Montepulciano» ble en stor slager i Belgia og ved forskjellige collegeskoler i USA. «Renaissance Affair» fra samme album ble forøvrig brukt i amerikansk reklamekampanje for den nye «folkevogna» fra VW, mens «This Strange Effect» ble brukt i reklame for en mobiltelefon fra Motorola.
Bandet fulgte opp med utgivelsen "The Magnificent Tree" (2000), som førte gruppen mot et varmere og mer mottagelig lydbilde. Høydepunktene på dette albumet var «Out Of Sight», «Mad About You» (som ble en stor hit i Europa), og tittelsporet, som låner tungt av Crosby, Stills & Nash's låt «Guinnevere». Samme år ble Hooverphonic forespurt om å skrive en låt for åpningsseremonien til Europamesterskapet i fotball, som ble holdt i Brussel, Belgia. Resultatet ble en 12 minutter lang sang kalt «Visions» og som tilslutt ble kjenningsmelodien for hele mesterskapet. Åpningsseremonien ble forøvrig sett og hørt av over en milliard mennesker. Albumet førte også til at bandet ble et stort merkeplaster på markante musikkfestivaler i Europa.
I 2002 skiftet Hooverphonic sjangerretning igjen, og resultatet ble konseptalbumet "Hooverphonic Presents Jackie Cane". Albumet er basert på en historie om en fiktiv karakter. Karakteren, Jackie, er en sanger og kjendis som blir kastet inn i rampelyset på bekostning av hennes forhold til sin tvillingsøster. Hun blir drevet vanvidd av kjendispresset, slutter i bransjen og returnerer hjem for å prøve og forbedre sitt forhold til søsteren. "Jackie Cane" ivaretar de kjente elementene fra Hooverphonics tidligere utgivelser, og mest kjent er låtene «Nirvana Blue», «Human Interest» (som har en klar referanse til låta «Echoes» av Pink Floyd) og «The World Is Mine» som var deres første singel. Utgivelsen solgte til platinum i Belgia og Hooverphonic vant pris for beste gruppe og beste album i 2002.
I 2003 ga bandet ut livealbumet "Sit Down and Listen to Hooverphonic", som hadde flere utvalgte sanger fra Hooverphonics katalog samt flere nye låter som «Antarctica», «The Last Thing I Need Is You» og en coverversjon av Lee Hazlewoods låt «My Autumn's Done Come». De startet også på en omfattende Europaturné i september 2003, og spilte over 100 konserter. Bandets femte studioalbum var dobbeltutgivelsen "More Sweet Music" som ble utgitt i desember 2005. I 2006 konsentrerer gruppen seg om å holde konserter rundt på kontinentet.


Steven Cann.
Steven Cann (født 20. januar 1988 i Sør-Afrika) er en walisisk fotballspiller som har spilt for to engelske klubber. Han spiller nå for Rotherham United i Football League Two.
Biografi.
Cann, som gikk på Derby County sitt fotballakademi, skrev under på sin første profesjonelle kontrakt med Derby County, en 1-års kontrakt, den 8. mai 2006. Siden Lee Camp var på utlån til Norwich City i første del av 2006/07-sesongen var han Derbys tredjevalg som keeper i denne perioden. Steven Cann har fortsatt ikke spilt noen obligatoriske kamper for klubben, men 23. september 2006 var han ubenyttet reserve da Derby slo Sheffield Wednesday 2-1. Grunnen til at han satt på benken i denne kampen var at Stephen Bywater måtte stå over kampen på grunn av en skade. Dermed ble Cann plassert på benken, mens Lee Grant voktet målet. Cann var fast sisteskanse på Derbys U-18 lag i 2006/07-sesongen. I slutten av mai 2007 ble det klart at han ikke fikk fornyet kontrakt med Derby.
Den 31. juli 2007 skrev Cann under på en kontrakt med Rotherham United.


A New Stereophonic Sound Spectacular.
"A New Stereophonic Sound Spectacular" er det første musikkalbumet utgitt av det belgiske bandet Hooverphonic. Albumet ble gitt ut i 1996 og er det eneste albumet vokalisten Liesje Sadonius sang på. Låta «2 Wicky» ble forøvrig brukt som filmmusikk til filmen "Stealing Beauty" av den italienske filmregissøren Bernardo Bertolucci.


Sebastian Schindzielorz.
Sebastian Schindzielorz (født 21. januar 1979) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller midtbane for VfL Wolfsburg. Han har U-landslagskamper for Tyskland og har vært med i. Han har blant annet spilt for 1. FC Köln hvor han var kaptein, men ble hentet av den norske klubben i 2006. Der spilte han en sesong.


Acanthophis.
"Acanthophis", også kjent som Death adder («dødsorm»), er en gruppe svært giftige slanger. Gruppen finnes utelukkende i Australia, og det finnes 15 kjente arter. Acanthophis kan til forveksling ligne slanger fra hoggormfamilien da den har vertikalstilte pupiller, kraftig kropp og et bredt hode, men tilhører i likhet med alle andre av Australias giftslanger giftsnokene ("Elapidae").
Arten kan injisere store mengder sterk gift under et bitt, noe som gjør den til en av de farligste slanger i verden.


Broxtowe.
Broxtowe er et administrativt distrikt i Nottinghamshire i England. Det ligger vest for Nottingham, og inngår i Stor-Nottingham. Broxtowe var opprinnelig navnet på en "weapontake" i området.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Beeston, Stapleford, Eastwood og deler av Basford landdistrikt.


Christian Keller.
Christian Thielsen Keller (født 17. august 1980) er en dansk profesjonell fotballspiller som spiller for den danske fotballklubben Randers.
Christian Keller er fra Brødrup, et lite sted i Danmark. Han har tidligere spilt for den italienske klubben Torino FC, men da klubben ble sparket ut av Serie A på grunn av store økonomiske problemer, havnet Keller i klubben SS Lazio, og i 2006 signerte han for Stabæk. Da Stabæk tok seriegull 2008, ble han kåret til årets spiller av supporterne. Først etter at han havnet i Stabæk fikk han spille for, riktignok bare i et par vennskapskamper.
Keller er beskrevet som en fighter og ekspert på straffespark.


Jens Waltorp Sørensen.
Jens Waltorp Sørensen (født 17. mai 1984 i Aalborg) er en dansk fotballspiller (keeper) som spiller i danske Akademisk Boldklub. Han var reservekeeper bak Jon Knudsen i Stabæk Fotball i 2006- og 2007-sesongen, men fikk bare to kamper i Eliteserien på disse to sesongene. Før det spilte han fire sesonger i Aalborg Boldspilklub, hvor han var reservekeeper bak Jimmy Nielsen og blant andre spilte sammen med Trond Andersen og Bård Borgersen.
Sørensen er fra Thisted i Jylland, og trådte sine barnesko i Thisted FC. Han spilte flere kamper på aldersbestemte landslag før han ble seniorspiller.


Branimir Poljac.
Branimir Poljac (født 17. mai 1984) er en tidligere norsk fotballspiller med kroatiske foreldre, som sist spilte for den tyrkiske fotballklubben Konyaspor som spiller i den tyrkiske toppserien. Poljac var tvunget til å legge opp som 25-åring etter en bilulykke der han ble lam fra skuldrene og ned.
Karriere.
Han spilte tidligere for KFUM Oslo, men ble hentet til Stabæk og debuterte i Tippeligaen i 2002. Han spilte 28 kamper fra start og fikk 26 innhopp. På disse 54 kampene, scoret han 16 mål for Bærumsklubben.
Poljac gikk videre til Moss etter 2007-sesongen, og var inn og ut av førsteelleveren i en sesong under Geir Bakkes tid som trener i klubben. Da Per Morten Haugen ble trener i Moss etter 2008-sesongen ble Poljac løst fra kontrakten. Haugen har senere uttalt at det var ut fra en helhetsvurdering som ble gjort av det sportslige apparatet, at de valgte å gå for en annen løsning.
Kort tid etter ble Poljac kontaktet av Konyaspor, som ville ha norsk-kroaten på to ukers prøvespill. Tyrkerne var tydeligvis fornøyd med det de så, og tilbø ham en kontrakt på to og et halvt år den 19. januar i 2009.
Ulykken.
Fredag 2. april 2010, ble han utsatt for en bilulykke på vei hjem fra trening i Konya. Hans bror, Mario, som også satt i bilen, slapp unna hendelsen med lettere skader, mens situasjonen var mer usikker rundt Branimirs tilstand. De første nyhetene meldte at han hadde pådratt seg alvorlige skader i hals og nakke-regionen, og det ble tidlig klart at han var i fare for å bli helt eller delvis lam. Branimir ble sendt direkte til sykehus, og var på operasjonsbordet få timer senere for å forminske skadeomfanget så mye som mulig.
Etter den seks timer lange operasjonen fortalte operasjonslegen, Erdal Kalkan, at Konyasporspilleren hadde pådratt sprekker i ryggraden, og medfølgende lammelser i armene og bena. Det var uvisst hvorvidt lammelsene var permanente eller ikke, noe legen mente ville vise seg i løpet av de neste tre dagene.
Nå er Branimir Poljac i Norge på Sunnaas sykehus og kjemper seg tilbake etter den stygge bilulykken og har begynt å få følelsen tilbake. I starten kunne han bare bevege på skuldrene, og nå begynner han å få følelsen tilbake i armene og det har gått veldig fort fremover.


Frisør.
En gutt som får håret klippet av en frisør
Frisør er en yrkesbenevnelse på en som klipper eller styler hår.
Historie.
Faget har sin opprinnelse i et eldre håndverk, bartskjærerfaget, et fag som også omfattet medisinsk behandling. Lenge ble utøverne omtalt som barberer. På 1900-tallet var yrket spesialisert etter kjønn, "herrefrisør" og "damefrisør" og utdannelsen var noe ulik.
Utdanning.
I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk, og består av to år på skole og deretter to år lære i bedrift. Første skoleåret er Vg1 design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 frisør.


Kastorhatt.
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor, det vil si en type fin hårfilt, opprinnelig av beverhår, seinere også imitasjoner og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Kastorhatt er også betegnelse for en høy rund uniformshatt tidlig på 1800-tallet. Den hadde vid brem og en pull som smalnet noe av mot toppen. Etterhvert ble den venstre siden av bremmen brettet opp og utstyrt med en hattefjær rett opp for den oppbrettede bremmen.
"Castor" er det latinske navnet for bever. Kastorhatten kalles "kastorhatt" på svensk, "kastorhat" på dansk, "kastoorhoed" på nederlandsk og "kastorhut" på tysk.


Randolph Churchill.
Lord Randolph Henry Spencer Churchill (født 13. februar 1849, død 24. januar 1895) var en britisk konservativ politiker, han var tredje sønn til den syvende hertugen av Marlborough og far til Winston Churchill.
Han ble født på familiens slott, Blenheim Palace og fikk første del av sin undervisning hjemme. I 1863 begynte han på Eton College, men uten å utmerke seg hverken intellektuelt eller fysisk. Deretter tok han videre utdannelse ved Oxford, der han begynte i 1867 og ble uteksaminert i 1870.
I 1874 ble han innvalgt i Parlamentet for det konservative partiet for kretsen Woodstock. Samme år giftet han seg også med den vakre Jeanette (Jennie) Jerome, datter av den amerikanske millonæren Leonard Jerome. Paret Churchill hadde to sønner, Winston Leonard Spencer Churchill (1874 – 1965) og John Strange Churchill (1880 – 1947).
Hans kones sosiale kontakter hjalp til å fremme Lord Randolphs tidlige karriere, men de samme kontaktene var også en viss kilde til uro da hun hadde en rekke elskere; blant de Eward Albert, fremtidig konge av Storbritannia.
I sin tidlige politiske karriere angrep Lord Randolph både de liberale og sine egne konservative; gruppen rundt han ble etterhvert benevnt som «the forth party». I begynnelsen av 1880-årene formulerte han en ny politisk plattform for det konservative partiet, kalt «Tory democracy», ideen var at de konservative burde fremme reform i stedet for å motsette seg det. Ved en slik politikk ville de konservative kunne utmanøvrere sine motstandere i det liberale partiet. Lord Randolphs nye politiske linje slo gjennom og i 1884 ble han valgt til formann i partiet.
Ved valget i 1885 vant de konservative og Lord Randolph fikk stillingen som minister for India, året etter ble han finansminister. I desember 1886 gikk han av, hans avgang var et taktisk spill for å utmanøvrere politiske motstandere innen partiet, men han ble selv utmanøvrert og fikk ingen ny stilling i regjeringen.
Han fortsatte som menig parlamentsmedlem, men hans helse var for nedadgående. De siste årene av sitt liv brukte han mye tid på reiser, sport og sosialt liv. Høsten 1894 dro han sammen med sin kone på en lengre reise for å pleie helsen, men han var så dårlig at han raskt måtte returnere og døde 24. januar året etter.
Churchill, Randolph
Churchill, Randolph
Churchill, Randolph
Churchill, Randolph


Arild Wikstrøm.
Arild Wikstrøm (født 26. november 1941 i Oslo, død 19. januar 1987) var en norsk jazzmusiker (piano, gitar og vokal), kjent orkesterleder fra 1960-tallet og senere sentral i Club 7-miljøet der han årlig sang julen inn og kombinerte lyrikk og jazz ved flere anledninger. Han
er med på jubileumsplaten "15 år" (MAI, 1988). Han ledet Arild Wikstrøm Kvartett (1961–) med Jan Garbarek/Knut Riisnæs saksofon, Jon Christensen/Ole Jacob Hansen trommer, Torgrim Sollid trompet og Hans Marius Stormoen bass. I rhythm & blues-bandet Sapphires (1965–) spilte han orgel. Wikstrøm samarbeidet også med vokalist Karin Krog, saksofonist Bjørn Johansen og trombonist Erling Wicklund.
Han var bror til jazzvokalisten Torunn Wikstrøm.


Jeanette Jerome.
thumb
Jeanette «Jennie» Jerome også kjent som Lady Randolph Churchill (født 9. januar 1854, død 9. juni 1921) var en amerikansk sosietetsskjønnhet, best kjent som mor til den britiske statsminister Winston Churchill.
Hun ble født i Brooklyn, New York, som den mellomste av tre døtre. På farssiden nedstammet hun fra Timothy Jerome, en hugenott som steg i land i Amerika rundt 1717. Jennie Jerome ble regnet som en av sin tids største skjønnheter. Sommeren 1873 besøkte hun badebyen Cowes på Isle of Wight, og ble invitert til mottakelse med dans til ære for den senere Edward VII og hans kone, den danske prinsesse Alexandra. Der ble nitten år gamle Jennie budt opp til kvadrilje av Randolph, som ikke var noen danser, men unnskyldte seg med svimmelhet og foreslo at de snakket videre utenfor dansegulvet. Tre dager senere var de forlovet. Begges foreldre var betenkt, og medgiften ble et diskusjonsemne. Jennies far mente at en ektemann iallfall måtte kunne forsørge sin kone, og Randolph hadde aldri hatt egne inntekter, tvert om hadde han vaner som hadde satt ham i betydelig gjeld. Til slutt kom man til enighet om at Jennies far betalte $ 50 000 i medgift, samt £ 2 000 årlig som underhold for sin datter. Randolphs far på sin side måtte ut med £ 20 000 til sønnen og et årlig bidrag på £ 1 000. I de kretser forsørget foreldre også sine voksne barn.
I april 1874 ble paret viet i den britiske ambassaden i Paris. Randolphs foreldre kom ikke i bryllupet og sendte heller ingen presang. Men Edward VII, som var en god venn av Randolphs foreldre, lot sin privatsekretær være Randolphs forlover. Livet i Blenheim Palace ble ikke enkelt for Jennie, som skrev til sin mor om sin svigermor: «Hertuginnen hater meg, bare fordi jeg er den jeg er...» Randolphs eldre bror, Blandford, forærte henne derimot en ring, men slo det vekk som uskyldig vennskap da han ble avkrevd en forklaring.
Mindre enn åtte måneder etter bryllupet kom den eldste sønnen, Winston, til verden. Jennie hadde vært på kjøretur i Blenheims park da hun ble overmannet av fødselen; hun rakk så vidt inn i et omkledningsværelse som opprinnelig var ment for John Churchill, 1. hertug av Marlboroughs slottskapellan, der han sies å gå igjen, som Blenheims eneste spøkelse. «Født for tidlig» skrev man for sikkerhets skyld i den offisielle kunngjøringen om fødselen, men gutten var sunn og frisk. «Jeg hadde det travelt fra første øyeblikk, det var så mye jeg skulle ha gjort i livet,» skrev han selv om sin fødsel.
Senere fikk de sønnen John Strange Spencer-Churchill (1880–1947). Navnet Spencer kom inn i slekten gjennom John Marlboroughs svigersønn, og ble også båret av Diana Spencer, den senere prinsesse Diana. Diana-navnet har fulgt Spencer- og Churchill-familiene; Winston Churchills ene datter het også Diana.
Jennie var opptatt med livet i sosieteten, som innbefattet flere elskere som kong Milan av Serbia og Edward VII. Hun var en av de få blant Edwards mange elskerinner som fikk en liten sølvklokke som minne om samværene – med kongekronen inngravert i lokket. Mest opptatt skal hun ha vært av Charles Andreas Kinsky, en greve fra Ungarn og dyktig rytter som henne selv – han var den første amatør som vant det britiske hinderløpet Grand National. De skal ha lovet å vente på hverandre til Jennie ble fri til å gifte seg igjen, altså når hun ble enke. I stedet giftet grev Kinsky seg med en tyve år yngre kvinne, noe Jennie aldri tilgav ham.
Sine barn var hun ikke opptatt av. Winston var mest overlatt til sin barnepike, Elizabeth Everest. Han kom siden på kostskole der han vantrivdes fælt; men selv om han tagg sin mor om å besøke ham, tok hun seg sjelden tid. De fem årene han var elev ved Harrow, besøkte hun ham en eneste gang. I sine brev til foreldrene tryglet gutten om litt vennlighet fra dem; men de tok seg sjelden tid til å svare. «Alle de andre guttene på skolen får besøk hjemmefra. Og de får lov til å dra hjem i feriene, kan ikke jeg også få lov?» Men han fikk ikke komme hjem til jul – da hadde foreldrene tenkt seg til utlandet, og han skulle ikke med.
Som voksen stod han likevel på god fot med Jennie; hun støttet ham politisk og var mer å betrakte som en kjær søster enn en mor.
Fem år etter at hun ble enke, giftet Jennie seg med George Cornwallis-West (1874-1951], en kaptein i Scots Guards som var født samme år som hennes eldste sønn. Herskapet på Blenheim protesterte, men som Jennie sa: «It's such fun!» I 1908 utgav hun sine erindringer. I 1912 ble hun og Cornwallis-West separert og endelig skilt i 1914. Han giftet seg igjen med en skuespillerinne, mens Jennie 1.juni 1918 giftet seg med Montague Phippen Porch (1877–1964), som var britisk tjenestemann i Nigeria og tre år yngre enn hennes eldste sønn. Også i dette ekteskapet og livet ut brukte hun tittelen lady Randolph Churchill.
I 1921, da hennes tredje mann var reist tilbake til Afrika, snublet Jennie i en trapp under et besøk hos venner i Somerset. Hun brakk venstre ankel i fallet, pådro seg koldbrann og måtte amputere benet. Hun tok det med karakteristisk pågangsmot, bad legene «amputere høyt nok» for sikkerhets skyld, men etter noen dager brast pulsåren. «Det er visst gått hull på vannposen!» sa Jennie, men de klarte ikke å stanse blødningen, og hun døde i sitt hjem i London. Hun er gravlagt på Churchill-familiens gravsted ved St Martin's-kirken i Bladon i Oxfordshire, i nærheten av sin første mann og begge sønnene. Hennes enkemann, Phippen Porch, giftet seg i 1926 med Donna Giulia Patrizi, som døde i 1938.
Cocktail-drinken Manhattan skal være Jennies fortjeneste, ettersom hun i 1874 bad en bartender finne på en spesiell drink da Samuel J.Tilden skulle feires som ny guvernør. Festen ble holdt i Manhattan Club, og slik fikk drinken sitt navn.


Seppo Paakkunainen.
Seppo Toivo Juhani «Paroni» Paakkunainen (født 24. oktober 1943) er en finsk komponist for film, teater og opera, samt jazzmusiker (bariton-saksofon og fløyte), utdannet ved Sibelius-akademiet (1961–64) og studerte komposisjon ved Berklee College of Music. Han er kjent for å kombinere folkemusikk og andre musikkformer.
Han etablerte i så måte den kjente «Karelia» ("Suomi pop 1 & 2" 1971; "Tuohihuili" 1981; "Maanitus" 1983; "Karelia" 1986). Videre startet han «Soulset» (1968–), «Tuohi Quartet», samt en rekke storband «Nunnu» (1971), var tidlig med på Pori Jazz og fikk den finske Yrjö-prisen 1973. Dette ble etterfulgt av «Epic Conphony», «Raido Luohti», «Ethnic Conphony», og «Amazonia». Etterhvert antok musikken et finsk-latinsk jazzuttrykk, og hans «Conjunto Baron» turnerte Cuba på 80-tallet. Han var også med i George Gruntz' storband.
Paakkunainen ledet kvartetten «Saxperiment» (1989–) som ga ut plate (1997); besetningen var ellers Pentti Lahti, Pertti Päivinen og Janne Murto.
Med Gunnel Mauritzson laget han "Fingot Svit" med Gotland-finsk musikk i sammensetning (Musica Nova Helsingfors) 2006; arbeidet avstedkom Lars Gullin-prisen 2001.
Han har hatt et langre samarbeid med Nils-Aslak Valkeapää, som har resultert i "Sámi luondu, gollerisku" (1983), "Dálveleaikkat" (DAT Forlag, 1994).
Han har siden 1960-tallet spilt i «Trio Nueva Finlandia» som sist ga ut "Ha! What's going on" (Leo, 1998) med Eero Ojanen piano og Teppo Hauta-aho bass.
Hans senere utgivelse er "Baritone" (Dragon Records, 2002) med hans egne komposisjoner, fremført av Tero Saarti trompet, Lars Sjösten piano, Pekka Sarmanto bass, Filip Augustsson bass, Reino Laine trommer og Bosse Söderberg trommer.


Yrjö-prisen.
Yrjö-prisen (The Georgie Award) er en finsk jazzpris, delt ut årlig av det Finsk Jazzforbund i anledning de finske jazzdager, samtidig som utdelingen av prisen for årets musiker.


Bangalore.
Bangalore er hovedstad i den indiske delstaten Karnataka. Byen ligger på Mysoreplatået i sørvest i delstaten. Under britisk kolonistyre ble Bangalore etablert som administrasjonssentrum i det sørlige India. Byen ligger 949 meter over havet.
Innbyggertallet medregnet forsteder er på rundt 6 millioner (2006). Uten forsteder er innbyggertallet 5 104 047. Det har lenge vært bosetning i området, men skrevne kilder starter med byggingen av et fort i 1537.
Etter India ble selvstendig i 1947 utviklet Bangalore seg til et industrielt sentrum, med våpenproduksjon, flyfabrikker og romfart. Etterhvert som Indias økonomi har blitt liberalisert har Bangalore blitt senter for kunnskapsindustri og er kjent som Indias «Silicon Valley».
Etymologi.
Navnet kommer trolig av "bengaval-uru", «vokternes by», og nevnes første gang i 890. En populær anekdote, som sannsynligvis er folkeetymologisk, går ut på at navnet i stedet skal komme av «benda kaal-uru», "byen med de kokte bønnene", ettersom kong Veera Ballala II av Hoysala (som regjerte fra 1173 til 1220) skulle ha blitt servert dette her.
Geografi.
Bangalore ligger sydvest i staten of Karnataka. Det er i hjertet av Mysoreplatået (et område i det større prekambrisk Deccanplatået) med en gjennomsnittlig høyde over havet på 920 m. Den geografiske posisjonen er og dekker et området på 741 km².
Landskapet er flat bortsett fra en sentral rygg som går NNØ-SSV. Det høyeste punktet er Doddabettahalli, på 962 meter og ligger på denne åsryggen. Ingen større elver renner gjennom byen, men Arkavathi og South Pennar krysser hverandre ved Nandi Hills, 60 km nord for byen. River Vrishabhavathi, en mindre sideelv til Arkavathi, renner gjennom byen. Elvene Arkavathi og Vrishabhavathi frakter mye av Bangalores kloakk. Et avløpssystem fra 1992 dekker 215 km² av byen og er tilkoblet fem kloakkrenseanlegg i utkanten.
Klima.
Bangalore ligger i et tropisk savanneklima med en klar deling i årstidene mellom regntid og tørketid. På grunn av den høye beliggenheten har Bangalore stort sett et mer moderat klima. Det kan forekomme enkelte hetebølger om sommeren og da kan det bli ubehagelig varmt. Den kaldeste måneden er januar med en gjennomsnittlig minimumstemperatur på 15.1 °C og den varmeste måneden er april med en gjennomsnittlig maksimumstemperatur på 33.6 °C. Varmerekorden for Bangalore er 38.9 °C og det kaldeste som er målt er 7.8 °C (i januar 1884). Temperaturen om vinteren faller sjelden under 12 °C, og sommeren stiger den sjeldenover 36–37 °C. Bangalore får nedbør fra både nordvestlige og sørvestlige monsuner og de fuktigste månedene er september, oktober og august, i den rekkefølgen. Sommeren kjøles noe ned av hyppig tordenvær, som av og til fører til strømbrudd og flom. Det kraftigste nedbøren som er målt på et døgn er 179 mm målt 1. oktober 1997.
Transport.
Bangalore betjenes av den nye Bengaluru International Airport (IATA-kode: BLR) som åpnet 24. mai 2008. Byen var tidligere tilknyttet HAL Airport som var Indias fjerde meste travle flyplass. Air Deccan og Kingfisher Airlines har sine hovedkvarter i Bangalore.
Et t-banesystem kalt "Namma Metro" er under utvikling og er forventet ferdigstilt i løpet av 2011. Den vil bestå av 42.3 km bane over og under bakken med 41 stasjoner Bangalore ligger i den sydvestre sonen av Indian Railways. Bangalore har gode forbindelser med resten av jernbanenettet i landets Indian Railways. "Rajdhani Expressen" forbinder byen med New Delhi, landets hovedstad. Bangalore har også jernbane til de fleste byene i Karnataka, i tillegg til Mumbai, Chennai, Kolkata, Hyderabad, Mysore og andre større byer i India.
Svarte og gule trehjulede motoriserte rickshawer, kalt "autos", er et populært fremkomstmiddel. De kjører på taksameter og kan ta opp til tre passasjerer. Taxitilbudet i Bangalore er delt mellom flere ulike selskaper og disse kalles ofte "Citi taxis". Disse drosjene kan ta opptil fire passasjerer og er ofte dyrere enn en rickshaw.
Bussene som kjøres av BMTC er også et viktig kommunikasjonsmiddel i byen. Her kan passasjerene kjøpe enkeltbilletter, men BMTC har også tilbud om periodekort for faste pendlere. BMTC har også Volvo-busser med air conditioning på de viktigste rutene. Karnataka State Road Transport Corporation har 6,600 busser i drift på 5,700 ruter, som forbinder Bangalore med hele Karnataka i tillegg til omliggende delstater.


Formigine.
Formigine er en by i provinsen Modena i Emilia-Romagna, Italia. Koordinatene er.
Innbyggerne er kjent som "formiginesi", eller "pinellesi".
Byen har sitt utspring i opprettelsen av et slott der tidlig på 1200-tallet, bygget av Modena som forsvar mot byen Reggio. Slottet står der den dag i dag.
I tillegg finnes severdigheter slik som "Villa Gandini" (nå bibliotek), "San Bartolomeo" kirke samt flere andre kirker.


Arjun.
Arjun er en indisk stridsvogn med 120 mm kanon. Den ble utviklet for den indiske hæren under et utviklingsprogram som startet i 1972.
Historie.
Konkurransen for å utvikle Arjun ble startet i 1972, og meningen var å erstatte Vijayanta i tjeneste. Indiske "Combat Vehicle Research and Development Establishment" begynte jobben med Arjun i 1974. Den første prototypen ble vist i april 1984, og da hadde 300 millioner rupier blitt brukt.
Et antall utenlandske selskaper støttet utviklingen, inkludert Krauss-Maffei, MTU, Renk og Diehl fra Tyskland og Oldelft fra Nederland. På tross av dette støtte man på problemer i utviklingen. Blant annet ble det først planlagt med en 1 500 hk gassturbin, men den ble erstattet av en tolvsylindret turbodiesel. De første modellene hadde kun 500 hk, men dette ble senere økt ved hjelp av turboladere.
De første prototypene var utstyrt med en tysk MTU 838 Ka-501 dieselmotor på 1 400 hk koblet til en automatisk girkasse fra Renk. De første prototypene var heller ikke pansret, men besto av vanlig bløtt stål. Mellom 1983 og 1989 ble til sammen 42 utenlandske motorer og girkasser brukt i prototypene.
Ikke før i 2004 ble de første produksjonsvognene satt i produksjon, etter rykter om at russiske T-90 kunne komme til å utkonkurrere Arjun.
Teknisk.
Vognføreren sitter framme til venstre i skroget. Skytteren sitter til høyre i tårnet, med vognkommandøren like bak. Laderen sitter på venstre side av tårnet.
Skytteren har et indiskbygget termisk sikte. Det er integrert i ildledningssystemet, som ellers består av laser avstandsmåler, ballistisk datamaskin og stabilisert panoramasikte for vognkommandøren.
Arjun har en riflet kanon, noe uvanlig da de fleste andre bruker glattløpede kanoner. Den skal kunne fyre APFSDS, HE, HEAT, HESH og røykgranater.
Varianter.
Det er ingen kjente varianter av Arjun i dag.


Herbert Kitchener.
Horatio Herbert Kitchener (født 24. juni 1859, død 5. juni 1916) var en anglo-irsk offiser, diplomat og politiker født i Listowel i Irland. På 1890-tallet ledet han Storbritannias gjenerobring av Sudan. Kitchener deltok også i den andre boerkrigen, men er mest kjent som britisk forsvarsminister under første verdenskrig. Kitchener omkom da krysseren han var ombord i ble senket på vei til Russland.


Johan Evertsen.
Johan (Jan) Evertsen (født i Vlissingen 1. februar 1600, død til sjøs 5. august 1666) var admiral i Zeelands admiralitet i det 17. århundre.
Jan Evertsen ble født i en sjømannsfamilie, og var en av flere som gikk inn i marinen. Han var Cornelis Evertsens eldre bror og sønn av kommandør Johan Evertsen og sønnesønn av vanngeusen Evert Heindricxzen. Hans far var blant annet kaptein på den "Zwarte Galei", og døde ved La Rochelle i et slag med et fransk kaperskip i 1617. Ved Johan Evertsen død i 1617 ble alle hans sønner, uten unntak, forfremmet til løytnant av Zeelands admiralitet.
Ett år senere, atten år gammel, var Evertsen kaptein på et orlogsskip. Fem og tyve år gammel kjempet han i admiral Willem de Zoetes styrker ved La Rochelle under to sjøslag mot de franske hugenottene, og i 1626 og '27 var han vise-admiral under admiral Laurens Reaels tokt mot Barbareskpiratene ved afrikas vestkyst. I 1628 ble han forfremmet til kommandør (schout-bij-nacht) og hans første oppdrag var å lose Piet Hein og hans skip med byttet fra den spanske sølvflåten som de hadde tatt til fange under slaget ved Matanzas samme år. Han visste med fire skip å slå seg gjennom en eskadre på 27 kaperskip fra Dunkerque slik at han fikk varslet Piet Hein i tide. 12. og 13. september 1631 deltok han i "Slaget på Slaak" (ned.: Slag op het Slaak) under vise-admiral Hollares kommando, de stoppet da den spanske flåtens forsøk på å besette øyen Overflakkee.
Etter dette tok han opp kampen mot kaperne fra Dunkerque. Blant alle aksjonene som fant sted, er angrepet 18. februar 1636 på fire av skipene som tilhørte den beryktede kaperkapteinen Jacob Colaert best kjent. Flåten fra Zeeland var på denne tiden svak og dårlig utstyrt, men Jan Evertsen greide likevel å ta Colaert, som overga seg til Joost van Trappen Banckert, til fange og å senke to av hans skip. Evertsen og de andre fire kapteinene som utførte aksjonen ble belønnet med en medalje i gull av zeelands admiralitet. Etter at Marinus Holare døde 25. februar 1637 ble Evertsen utnevnt til vise-admiral ved Zeelands admiralitet.
I Nederlandenes kombinerte flåte falt han og hans skip under Maarten Tromps kommando. Under slaget ved Downs ("Battle of the Downs") i 1639 hadde Evertsen kommando over en eskadre, og ble lagt spesielt merke til da han senket det store portugisiske admiralsskipet «Santa Teresa». Hun hadde da tusen mann ombord, åtte hundre av dem druknet. For dette ble han tildelt en æreskjede av gull verd 800 gylden av Staten-Generaal. Før dette angrepet hadde han hatt en konflikt med vise-admiralen fra Holland og Westfriesland, Witte de With. Under rådslagingen før slaget hadde Evertsen uventet gjort det klart at han i motsetning til hva Maarten Tromp hadde foreslått, ikke ville vokte den engelske flåten fordi Zeelands handelsinteresser ville være imot en konflikt med England. De With mente at han skjulte sitt egentlige motiv bak dette, hans motiv måtte enten være feighet eller grådighet (ønske om et større bytte) og de With tilbød selv å følge engelskmennenes bevegelser. Forholdet mellom Evertsen og de With ble helt ødelagt da det viste seg at Zeeland hadde garantert at Evertsen skulle få halvparten av byttet som egentlig tilfalt Tromp.
Etter dette varte det før Evertsen fikk et annet stort oppdrag, i denne perioden vokste derimot et vennskap frem mellom ham og stattholder Fredrik Henrik. I 1646 foreslo stattholderen for Ludvig XIII at Evertsen skulle tilkjennes St. Michel-ordenen, Evertsen fikk ordenen. Tre år senere anbefalte stattholder Vilelm II den franske kongen å la all konfidensiell korrespondanse gå via Johan Evertsen.
Under den første engelsk-nederlandske krig tiltok konflikten mellom Evertsen og de With. Evertsen som var en personlig venn av den nå avdøde stattholder Vilhelm II, ble ansett for å være farlig på grunn av sin innstilling i forhold til huset Orange-Nassau. Dette sammen med Hollands innstilling i forhold til Zeeland forårsaket at Evertsen etter at Tromp ble drept under slaget ved Ter Heijde i 1653 ikke ble utnevnt til hans oppfølger. Dette skjedde ikke, da det hollandske admiralitetet nektet å godta en zeelandsk marineoffiser på den posten selv om Evertsen var den neste i rekken om man tok hensyn til rang og ansiennitet. Egbert Bartolomeusz Kortenaer ble utnevnt til Tromps etterfølger.
Under den annen engelsk-nederlandske krig i 1665 førte dette til at han ble plassert som tredje høyeste offiser under slaget ved Lowestoft, under Jacob van Wassenaer Obdam og Egbert Bartolomeusz Kortenaer. Etter at både Obdam og Kortenaer falt tok Evertsen over kommandoen, dermed fikk han alene skylden for tapet. Han ble stilt for krigsrett og frikjent, men ble avskjediget med alderen som begrunnelse. Da han kom til Den Briel ble han bundet på hender og føtter og kastet i kanalen av en gruppe rasende sjømannskoner. Han overlevde, såvidt. Hans bror, løytnant-admiral Cornelis Evertsen ble satt som øverstkommanderende for Zeelands flåte.
Etter dette var Evertsens hovedoppgave å utstyre Zeelands flåte, som forøvrig hadde ytt sterk motstand under det firedagers sjøslaget. Under dette slaget ble Cornelis Evertsen drept, og dermed trengte admiralitetet en ny kommandant. Johan Evertsen fikk en ny sjanse. I 1666 var han løytnant-admiral og igjen øverstkommanderende for Zeelands flåte. Under det todagers sjøslaget syv uker senere var han den fjerde i kommandorekken under Michiel de Ruyter, vise-admiral ved Amsterdams admiralitet og øverstkommanderende over Hollands kombinerte flåte.
Som øverstkommanderende for Zeelands flåte befant Jan Evertsen seg da ombord på skipet det nye skipet «Walcheren», som ledet angrepet. Dessverre var den hollandske flåten ikke sterk, Tjerk Hiddes ble drept, skipet «Thoolen» ble senket under Adriaan Banckert og dermed ble Evertsen tvunget til å trekke seg tilbake. På slutten av slagets første dag, fikk han et ben avskutt. 5. august døde han av skadene og blodtapet.
Jan Evertsen ble gravlagt i den gamle kirken (Oude kerk) i Middelburg sammen med broren Kees. Det tok flere år før admiralitetet og familien hadde blitt enige om hvordan graven skulle se ut, men gravmonumentet som ble laget av Rombout Verhulst finnes fremdeles. På den tiden var det vanlig at admiraler som døde til sjøs fikk et storslått gravmonument.
Jan Evertsens sønner var Evert Evertsen og vise-admiral Cornelis Evertsen den unge (1628–1679).


Reprise (film).
"Reprise" er en norsk film fra 2006. Den er Joachim Triers første langfilm som regissør. Manuset ble skrevet over en femårsperiode sammen med Eskil Vogt. Hovedrollene innehas av Espen Klouman Høiner, Anders Danielsen Lie og Viktoria Winge. Filmen var Norges Oscar-kandidat i 2006.
Handling.
Erik og Phillip er to gutter i tjueårene som drømmer om å få sin første bok utgitt. Filmen begynner med at vi ser begge to sende inn hvert sitt forslag til forlaget. Phillips forslag blir antatt og han får utgitt sin første bok. Samtidig med dette stormforelsker han seg i Kari, men blir syk og må innlegges på psykiatrisk avdeling. Et halvt år senere blir Phillip utskrevet, og i mellomtiden har Erik jobbet videre med sin bok som omsider også blir utgitt. Vi følger de to guttene gjennom oppturer og nedturer, kjærester på vei inn og ut og vennskap som er i ferd med å rakne.
Mottakelse.
Filmen ble godt mottatt i de fleste filmredaksjoner. Per Haddal i "Aftenposten" kalte filmen «en debut i særklasse» og en «skarpsynt og skarpslepen betraktning om en lett fortapt generasjon». Borghild Maaland i "VG" skrev at "Reprise" var en «poengtert, ironisk, veldreid og stilsikker utlevering av en generasjon patetiske mannfolk med intellektuelle ambisjoner».
Filmen ble utvalgt som Norges Oscar-kandidat i kategorien for beste fremmedspråklige film i 2006. Jan Erik Holst, som er Oscar-komiteens formann, sa: «Vi har stor tro på årets kandidat som er en usedvanlig, poetisk og spennende film. Den griper publikum fra første øyeblikk med sin spennende fortellerstil.»
Filmen fikk også distribusjon i Storbritannia, og den britiske avisa The Guardians anmelder, Xan Brooks, mente at filmen var «a lovely bit of ephemera – a rueful tale of illusory dreams and inconsequential fame that zips by in an eye-blink. Form and content in perfect harmony.» Filmen fikk tre av fem mulige stjerner i anmeldelsen.
16. mai 2008 fikk filmen en begrenset distribusjon i USA. Den ble distribuert av Miramax, og fikk blant annet god kritikk i New York Times. Den åpnet på tre kinoer, og tok inn 16 353 dollar i gjennomsnitt, noe som gjorde den til den i gjennomsnitt best besøkte filmen per kino den helgen, i konkurranse mot blant annet Legenden om Narnia – Prins Caspian.


Den portugisiske patronatsretten.
a>, sete for det mest kjente "padroado"-bispedømmet i Det fjerne Østen
Den portugisiske patronatsretten (Jus Patronatus, Padroado), som gav den portugisiske krone mange rettigheter og privilegier over kirkelige affærer innen sitt kolonivelde, var et arrangement mellom Pavestolen og Portugal. Patronatsretten går tilbake til begynnelsen av de portugisiske oppdagelselsesreiser på midten av 1400-tallet og ble bekreftet av pave Leo X i 1514.
Bakgrunn.
Etter at portugiserne hadde begynt på sine oppdagelsesekspedisjoner i Nordafrika og til øyene i Atlanterhavet gav pavene stadig mer generøse rettigheter på kirkens område til Portugal. I vedvarende takknemlighet for de katolske kongers misjonsiver ble priviligiene etterhvert nedfelt i det som til slutt ble en ny kirkerettslig figur, en "Jus Patronatus", som definerte privilegier og forpliktelser.
Bullene.
Patronatsretten gjaldt kun de timelige sider ved det kirkelige arbeide; den kanoniske investitur, dvs «ikledning» i embedet, forble pavens eksklusive rett.
I bullene "«Dum fidei constantiam»" (4. juni 1514) og "«Emmanueli Regi Portugalliae illustri»" (12. juni 1514) bekreftet pave Leo X de mange privilegier.
Spansk patronatsrett også.
Da spanske handelsmenn begynte å bygge opp et lignende oversjøisk velde bad Spania om lignende patronatsprivilegier. Pave Alexander VI, som selv var spanjol, hadde stor forståelse for sine landsmenns ønsker, og i løpet av 1493 gav han tre buller som innrømmet Spania de samme privilegier som Portugal hadde fått.
Padroadosystemets tiltagende svakheter.
Så lenge Portugal var den eneste europeiske makt som gjorde seg gjeldende i Det fjerne Østen og var i stand til å underholde misjonene med tilstrekkelig og passende tilførsel av misjonærer og finansiere deres virksomhet, var det liten diskusjon om rettigheter og plikter. Det er heller ikke å fornekte at det portugisiske patronat og det kongelige engasjement som stod bak, i lang tid var svært gunstig for kristendommens spredning og vekst. Men da Frankrike, Nederland og England dukket opp på scenen og Portugals makt ble redusert til nesten intet, ble de portugisiske padroado-rettigheter en alvorlig hemsko som tilførte den katolske kirke i Østen alvorlig skade. I lang tid holdt padroado-systemet et strupetak på misjonsvirksomheten i øst.
Dette ble man klar over i Roma, og siden annen halvdel av 1500-tallet hadde man forsøkt å få bedre hånd om situasjonen. Dette var en viktig grunn til at pave Gregor XV opprettet Kongregasjonen for troens utbredelse (den såkalte "Propagandakongregasjonen", etter det latinske navnet "Congregatio de Propaganda Fide") den 22. juni 1622 i bullen "Inscrutabili Divinae". Dens oppgave var fra begynnelsen av misjonsvirksomhet, og da spesielt koordinering av misjonsinnsatsen, retningslinjer for misjonærene, fremme av dannelsen av et lokalt kleresi og grunnleggelse av katolske institusjoner i misjonsområdene, og økonomisk støtte til områder hvor kirken er under oppbygging. Fem år etter opprettet Gregors etterfølger pave Urban VIII også et eget presteseminar i Roma, Collegio Urbaniana, for utdannelse av prester fra og/eller for misjonsområdene.
Den eneste veien Propagandakongregasjonen så for å rydde opp i de problemer det svekkede padroadosystemet førte med seg, var ved å opprette apostoliske vikariater, dvs. kirkelige misjonsjurisdiksjoner direkte understilt Pavestolen, og gi dem egne apostoliske vikarer utnevnt av Roma, som regel med biskops rang. Dette var en gammel kirkelig innretning som på 1600-tallet nesten var gått i glemmeboken. De ble ikke biskoper med tittel til noe bispesete innen de portugisiske padroadoområder, de fikk som tittel gamle bispedømmer som ikke lenger eksisterte (biskoper "in partibus infidelium", for eksempel bispedømmer i Midtøsten som var gått under i løpet av de islamske erobringer). På den måten kom man seg rundt Portugals krav.
Roma var allerede nokså irritert over den måten Portugal lot de rent egennyttige politiske hensyn bestemme hvem som skulle bli biskoper, og det var ofte snevre portugisiske handelsinteresser som avgjorde hvor bispesetene skulle ligge. Det spanske patronatssystemet ble ikke utøvet like ekstremt. Derimot er det ikke riktig at de spanske misjoner var mer åpen overfor kulturell tilpasning til de lokale seder. Selv om bildet innen de portugisiske misjoner er svært sammensatt, var det her de mest grensesprengende kulturåpne misjonsmetoder ble utviklet og gjennomført.
Roma mente at patronatet rent rettslig måtte betraktes som et privilegium gitt av paven, og som dermed kunne trekkes tilbake. Portugiserne mente at rettigheten var avtalefestet mellom likeverdige parter og at en opphevelse av systemet kun var mulig dersom begge parter gikk med på det.
Padroadosystemet i India.
I India ble det på et tidlig tidspunkt opprettet fire padroadobispedømmer: Goa midt på vestkysten (opprettet 1534), Cochin i sørvest (1557); Cranganore (Damão) i nordvest, 1600 og Meliapore i sørøst (1606). Den romerske misnøye meldte seg mot midten av 1600-tallet, og likesom i Kina ble det opprettet noen apostoliske vikariater som dels demmet opp for, dels innskrenket, padroadobispedømmenes utbredelse. Og likesom i Kina nektet Portugal å anerkjenne de apostoliske vikarer som ble sendt til India av "Propaganda Fide", og på sin side nektet Roma å ratifisere de bispevalg som portugiserne foretok. Dette førte til at padroadobispedømmene Meliapore og Cochin var uten biskoper fra og med år 1800, bispedømmet Cranganore siden 1823, og erkebispedømmet Goa uten patriark og primas fra 1831.
Pave Gregor XVI (1831–1846) begynte å skjære igjennom i stor stil, og opprettet i den følgende femårsperioden fem nye apostoliske vikariater: Madras, Bengal, Ceylon, Madura og Koromandelkysten, og Pondicherry, noe som innebar en drastisk beskjæring av padroadobispedømmenes geografiske utstrekning. Men padroado-geistligheten bare ignorerte det, og dermed var det nå en svært uryddig situasjon med dobbeltjurisdiksjoner: Både propagandaens «romerske» biskoper og portugisernes padroadobiskoper hevdet myndighet over de samme områder. Etter mye grubling bestemte paven seg for en mer diktatorisk tilnærming, og i skrivet "Multa Praeclare" av 24. april 1838 innskrenket han padroadobispedømmenes områder kraftig og regulerte grensene. Padroado-tilhengerne var fremdeles standhaftige, noe som Roma oppfattet som skismatisk (dvs. kirkesplittende) oppførsel, og det er nå kjent at paven i 1839 var svært nær ved å ilegge dem ekskommunikasjonsstraff.
Det skulle enda ta noen år før faren var over, men etter det apostoliske brev "Probe Nostris" i 1853 og konkordatet av 1857 roet det seg ned. Helt bilagt ble ikke striden før i 1886, med et nytt konkordat og den samtidige formelle opprettelse av hierarki i India. Dette avskaffet i og for seg ikke padroadosystemet helt, tvert i mot ble to suspenderte padroadojurisdiksjoner restaurert, men systemet ble nå regulert til bare et fåtall bispeseter og alle de utestående stridsspørsmål løst.
Roma fortsatte å utnevne Portugal-nominerte biskoper av portugisisk bakgrunn både til de padroado-bispestoler i det som nå var Britisk India, ikke bare til de to i portugisisk India. Et brudd med dette kom i 1950, da en konflikt i kirken i Meliapore ble bilagt ved at Roma erklærte padroadoordningen som et helt tilbakelagt stadium og ved at biskopen der, en portugiser, året etter ble forflyttet til Nampula i det portugisiske Mosambik.
På denne tid var Goa fremdeles portugisisk område, noe det forble til desember 1961. Selv om padroadosystemet da formelt var opphørt, var en rest av det igjen i betegnelsene, helt frem til slutten av 2006, da erkebispedømmet Goa ble et metropolitanerkebispedømme med et suffraganbispedømme i India fra utenfor den gamle kolonigrense mellom portugisisk og britisk India.
a> (Malacca) – den katolske domkirken rager opp i bakgrunnen
Patronatsbispedømmet Malakka.
Malakka ble opprettet av pave Paul IV som et bispedømme under det portugisiske patronat i 1557 som en avlegger fra Goa, og det var fra Malakka at Macao (se nedenfor) ble utskilt noe senere. Malakka er en by sør på Malayahalvøya, og kan ved sin beliggenhet med Malakkastredet sammenlignes handelsstrategisk med dagens Singapore.
Noen vesentlige gnisninger oppstod ikke her, og det var det for så vidt knapt tid til. For allerede i 1641 mistet den portugisiske krone kontrollen over byen, som så fikk over i nederlandske og senere engelske hender. Bispesetet bestod til tross for dette, men med det ovennevnte pavelige skriv "«Multa Preclare»" av 1838 ble patronatet opphevet, og bispedømmets områder overført til det burmesiske apostoliske vikariat "Ava and Pegu".
Senere ble Malakka igjen eget bispedømme, med navnet Melaka-Johor, men uten noen bindinger til Portugal.
Padroadosystemet i Kina.
Kina var et annet av de landene der det portugisiske padroadosystemet etterhvert førte til forviklinger. Pavelige beslutninger bidro også til dette. Bispedømmet Macao var Østasias første padroadobispedømme. Det ble utskilt fra padroadobispedømmet Malakka i Sørøstasia og opprettet i 1576. (Malakka på sin side var blitt opprettet i 1557). Macao hadde da etter portugisisk oppfatning da kirkelig jurisdiksjon ikke bare over Kina, men også de tilgrensende områder som i dag er Indokina, Mongolia, Mandsjuria, Korea og Japan (skjønt Japan ble utskilt som et eget og nokså kortlivet patronatsbispedømme i 1588: Funai (ved dagens Oita nord på øya Kyushu). Det viste seg med tiden at et slikt stort ansvarsområde var meget mere enn det padroado-presteskapet kunne makte å ta seg av. Men i Macao var man slett ikke glad for at Vatikanet forsøkte å styrke misjonen med prester utsendt fra Propagandakongregasjonen. De ble ikke godtatt; snarere ble de stigmatisert som inntrengere.
I 1660 begynte Roma å slå hull på padroadosystemet i Kina. Da ble det apostoliske vikariat Nanjing dannet, for en rekke provinser som samtidig ble unntatt fra padroadobispedømmet Macao: Provinsene Jiangsu, Shanxi, Shaanxi, Shandong, Henan og områdene Korea og Tartaria (dvs. Mandsjuria, Mongolia, Suiyuan, Chahar og Ningxia). Samtidig ble det i sør opprettet apostoliske vikariater for Tonkin og Cochinkina for Indokina, Siam og en rekke sørkinesiske provinser: Tonkin omfattet således Yunnan, Guizhou, Sichuan, Huguang og Guangxi; Cochinkina tok hånd om Fujian, Zhejiang, Jiangxi og størstedelen av Guangdong (med unntak av restene av Macao).
Dette ville ikke Portugal vite noe av, og fremholdt at de nye overhyrder måtte anse seg som undergitt Macao. Pave Klemens X var imidlertid helt klar i sin erklæring av at disse overhyrder ikke var understilt den portugisiske krone, men – som han skrev i en pavelig bulle i 1673, var "immediate missis a Sancta Sede" – umiddelbart utsendt av Den hellige stol.
Men dermed var ikke siste ord sagt. Portugal ville ikke bøye seg, mens Frankrike – som nå meldte seg på banen som handelsmakt og derfor hadde interesse av å svekke Portugals «rettigheter» – var ivrige i å påpeke at portugiserne grovt misbrukte sine padroadorettigheter. Franskmennene ville dermed trekke oppmerksomheten bort fra deres egne forehavender i Indokina og Siam. Men der brøt det ut kirkeforfølgelser, og nå fikk padroadoets tilhengere et argument: De nye apostoliske vikariater bragte bare uro og ulykke, sa de; det ville være bedre å oppheve dem og reorganisere misjonen som vanlige bispedømmer. Den nye pave Alexander VIII lot seg overtale, og i 1690 opphevet han de kinesiske vikariatene og la dem inn under Macao eller et av to nyopprettede patronatsbispedømmer: Nanjing og Beijing. Denne reverseringen førte til at padroadosystemet fikk forlenget levetid, for alle de tre bispedømmer i Kina ble gjort til suffraganbispedømmer under padroadoerkebispedømmet Goa.
Pave Innocent XII synes å ha innsett at dette var et feilgrep, og begynte en ny reverseringsprosess. Den skulle ta mange år etterhvert som den ene kinesiske provins etter den andre på nytt ble løst fra et padroadobispedømme. At dette frem-og-tilbake fant sted på samme tid som ritestriden toppet seg og det kom til kristenforfølgelser, var naturligvis ekstra uheldig. De to bispedømmene Nanjing og Beijing bestod helt til 1856, da de siste rester ble deler av apostoliske vikariater. Også her ble det problemer, som da det i 1780-årene var to apostoliske administratorer utnevnt for ett og samme bispedømme, Beijing; biskop Gottfried Xavier von Laimbeckhofen S.J. utnevnt fra Roma, og pater João d'Espinha utnevnt av portugiserne.
Macao mistet samtidig det meste av sitt omland i Guangdong men ble aldri helt avviklet, og består som bispedømme den dag i dag. Etter 1940, da bispedømmet Díli i den portugisiske kolonien Øst-Timor ble utskilt fra Macao, har dette en gang så territorielt enorme bispedømme bare igjen en snipp av Guangdong.
Padroadosystemet i andre verdensdeler enn Asia.
Også de katolske bispedømmer i portugisiske områder i Afrika og Sør-Amerika var under padroadosystemet. Det skulle ta nokså lang tid før det ble opphevet i de afrikanske koloniområder, og lenge etter at andre kolonimakter hadde etablert seg langs kyster som Portugal anså som sine, f.eks. i britene i Nigeria, bidro portugisernes insistering på sitt kirkelige patronat til forsinkelser og en viss forvirring.
Visse elementer av systemet bestod helt til det portugisiske afrikanske kolonivelde (Angola, Mosambik, Guinea-Bissau og Kapp Verde, São Tomé og Príncipe) brøt sammen etter den portugisiske revolusjon i 1975.
I Brasil opphørte det som en "portugisisk" innretning i og med den brasilianske uavhengighet i 1822. Det som skjedde var at det brasilianske keiserdømmet anså seg å ha «arvet» de portugisiske rettigheter, og den brasilianske krone utøvde full kontroll over kirken. De keiserlige myndigheter betraktet kirken som statens forlengede arm, og den katolske kirke klarte ikke å ta opp kampen mot denne instrumentaliseringen før i 1870- og 1880-årene, helt mot slutten av det brasilianske monarkiets tid. Etter at republikken ble utropt bestemte den allerede i 1890 å skille kirke og stat, og dermed falt den brasilianske videreføring av padroadosystemet.


Kowtow.
Kowtow, fra det kinesiske "kòu tóu" (叩頭: kantonesisk: "kau tàuh", standard mandarin: "kē tóu"), betegner den dype respektgestus som uttrykkes ved å knele og bøye seg så dypt at man lar hodet støte gulvet/bakken.
I kinesisk dagligtale benyttes ofte istedet ordene "kè tóu" (磕頭), men da er meningen en litt annen: "kòu" betød opprinnelig «å banke med ærefrykt», mens "kè" har betydningen «å berøre (en overflate)».
Gesten er kinesisk, men forplantet seg i noen grad til noen østasiatiske naboland.
Ifølge keiserlig protokoll skulle kowtow utføres én gang foran keiseren (ikke ni ganger, som det av og til er blitt hevdet). Ifølge kinesisk etikette var keiseren den eneste levende person man normalt skulle «kowtowe» for. Men skikken ble langt mer utbredt, som i forbindelse med at man tryglet noen om tilgivelse eller fremførte sin dypeste beklagelse overfor noen. Det kunne også skje under tradisjonelle begravelser. På skoler for kinesiske kampsporter inngikk gjerne «kowtow» ved de seremonielle opptak av disipler. Det var vanlig også å utføre gesten overfor regionale og lokale embedsbærere.
Tiggere utfører kowtow nesten kontinuerlig (skjønt sjelden i Folkerepublikken Kina).
Kowtow ble ofte utført i grupper på tre foran buddhistiske statuer og bilder, eller foran gravmæler. I visse seremonier kunne en person utføre tre sett på tre kowtower som et dypt uttrykk for respekt. Derav kommer uttrykket "tre knelinger og ni hodebankinger" (三跪九叩).
Mange tidlige vestlige besøkende trodde at at gesten var et tegn på tilbedelse, men kowtow har ikke nødvendigvis noen religiøse overtoner i tradisjonell kinesisk kultur.
Etter Xinhairevolusjonen (1911/1912) og utropelsen av Republikken Kina ble "kòu tóu" offisielt avskaffet. Hoffetiketten overfor den unge «ikke-regjerende» keiser Puyi tilsa imidlertid fortsatt at man burde hilse ham med et slikt kroppsbukk.
Skikken levde til en viss grad videre ved at endel folk av gammel vane og av en følelse av anstand fortsatte med det i visse situasjoner. Under Folkerepublikken Kinas kommunisme ble "kòu tóu" strengt forbudt, og under de strengeste tider risikerte man ikke bare livstruende pryl men også domfellelse med strenge straffer hvis man ble tatt når man utførte æresbevisningen. Det var særlig vanskelig for folk på landsbygda der skikken var svært rotfestet.
Vestlige besøkere og kowtow.
Kowtow var på ingen måte det eneste mulige anstøt som kinesisk embedsetikette kunne representere for europeiske besøkende. Men ingen annen gest satte problemene slik på spissen. Ved å gjøre kowtow kunne en utenlandsk sendemann fremstå som en representant for en fremmed potentat som anerkjente sin underordnede stilling og sin tributtplikt overfor den kinesiske keiser eller det kinesiske rike.
Under Martin de Radas sendeferd i 1575 skulle spanjolene falle på kne foran guvernøren av provinsen Fujian. Dette utløste heftige diskusjoner innad i delegasjonen. Soldatene fornemmet at dette minnet om religiøse prostrasjoner og ville av respekt for sin egen fyrstes verdighet ikke være med på seremonien. Men de katolske misjonærene gikk derimot inn for at de skulle gjøre det – for ikke å true misjonens stilling. De fremholdt at hilsningsgester er forskjellige fra land til land, og at slik kneling i Kina ikke var å forstå som krenkelse av Herren, og med dette argumentet vant de tilslutt fram.
Da den pavelige legat Charles Thomas Maillard de Tournon ble sendt av paven til Beijing i 1705, ble han mottatt av Kangxi-keiseren. Keiseren ble støtt av at delegaten ikke ville gjøre kowtow, men tok likevel imot ham med betydelig velvilje. Når audiensene førte til misstemning og konflikt (se ritestriden), skyldtes det andre og viktigere forhold enn besøket den manglende kowtow.
Ved den engelske Macartneysendeferden i 1793 nektet lederen å gjøre kowtow overfor Qianlong-keiseren og nøyde seg med et knefall. Dette ble av keiserhoffet sett på som manglende respekt, og sendeferden slo feil og nådde ikke sine mål.
To år etterpå kom den nederlandske sendemann Isaac Titsingh; han og hans følge ble meget vel mottatt, og Titsingh gjennomførte hele den kinesiske hoffetikkete da han møtte keisere, inklusive "kowtow".
Den britiske Amherstsendeferden i 1816 gikk det dårlig med, idet William Pitt Amherst, Earl of Arakan, gjorde det klart at det ikke var aktuelt for ham å gjøre kowtow overfor en dragefigur som var å forstå som symbol på keiseren. Som mottrekk krevde han at en mandarin knelte ned foran et portrett av kong Georg III, noe som ble avvist som umulig fra kinesisk side. Sendeferden slo feil i etterkant av dette, på grunn av en situasjon som nok var konstruert fra kinesisk side for å uleilige sendeferden.
Man kan, i lys av hvor meget som stod på spill for britene, undres over hvorfor de tviholdt så sterkt på ikke å hilse keiseren etter landets skikk. Ett svar, som forsterker det som ligger i deres lojalitet til egen trone og eget land, kan ligge i at datidens engelske protestantisme, som i alle fall George Macartney var sterkt preget av, var sterkt antikatolsk, og så på kneling som tilbedelsesgester, og oppfattet en rekke kinesiske skikker som beslektet med og dermed like «fordervet» som de katolske.
Den kinesiske kowtow forble et anstøt for en rekke vestlige stater gjennom hele 1800-tallet. Det gav seg gjentatte utslag. Menig John Moyse var en britisk soldat som ble tatt til fange av kinesiske tropper under annen opiumskrig – han ble henrettet etter at han hadde nektet å gjøre kowrtoiw overfor en lokal mandarin. Hendelsen ble fastholdt i heltediktet "The Private of the Buffs" av Francis Hastings Doyle.
Faktisk var problemstillingen rundt kowtow så fremtredende at de vestlige seierherrer etter bokseropprøret fremtvang en grundig nyordning av det keiserlige seremoniell ved audienser, noe som reflekteres i Artikkel XII av Bokserprotokollen av 1901. Intet skulle gjenstå som kunne minne om utenlandske sendemenns kowtow.


NK Publikum.
Nogometni Klub CMC Publikum er en slovensk fotballklubb fra Celje, grunnlagt i 1919. Robert Koren har tidligere spilt for klubben.


Vilhelm Hammershøi.
__NOTOC__
Vilhelm Hammershøi (født 15. mai 1864, København, død 13. februar 1916) var en dansk maler.
Han malte særlig portretter, bygninger, landskaper og interiører. Det var spesielt det sistnevnte han ble kjent for.
Hammershøi var sønn av en butikkeier og mottok undervisning i tegning fra 8-årsalderen av, fordi han hadde vist et stort kunstnerisk talent.
Han ble utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København under Frederik Vermehren mellom 1879 og 1884. Han studerte også under Frederik Rohde, Vilhelm Kyhn og P.S. Krøyer, og fikk tidlig suksess – særlig internasjonalt. I 1891 giftet han seg med en kollegas søster, Ida Ilsted, og de bodde sammen i København til hans død i 1916.
Ida er den skikkelsen man ser portrettert i mange av hans bilder, ofte sett bakfra.
Selv om hans stil og teknikk i midten av 1880-årene ikke var vesensforskjellig fra de typiske malere på denne tiden, er hans psykologiske begreper forut for sin tid, og han ble ikke alltid forstått av sitt publikum. Faktisk ble et portrett av hans søster i 1885 (Den Hirschsprungske Samling, København) avvist fra konkurransen om Neuhausens premie. De første skrittene ble da tatt til dannelsen av Den Frie Udstilling, hvor Hammershøi var en av stifterne. Hans palett var allerede en harmonisk tonalitet av grå, fra bløtt sort til hvitt, hvilket han mestret som få andre, aksentuert av varmere farger. Hans interiører fra 1880-årene viser at han mestret det dramatiske spranget fra intenst mørke til fullt lys.
Reiser.
Hammershøi besøkte Nederland og Belgia i 1887. I 1889 stilte han ut fire bilder på verdensutstillingen i Paris og hadde for første gang muligheten til å se verker av Whistler. Fra september 1891 til mars 1892 bodde han i Paris, hvor han ofte var i selskap med J.F. Willumsen. Han møtte også Th. Durét, som senere besøkte ham i København. Fra oktober til desember 1893 var han i Norditalia. I juni 1897 reiste han til Stockholm og i oktober samme året reiste han via Nederland til London, hvor han ble inntil mai 1898. Han har kanskje sett den store utstillingen, som åpnet der den 16. mai (The Skating Rink, Knightsbridge), hvor det foruten Monet, Manet, Bonnard, Vuillard og tyske kunstnere var ni oljemalerier av Whistler.
Fra oktober 1902 til februar 1903 var han atter i Italia, og i september 1904 i London. Hammershøis reiser, særlig dem til London, var viktige for hans kunstneriske dannelse. En del av hans tid i London, brukte han til å male gatebilder omkring British Museum, og en del – angiveligvis – til å oppsøke Whistler. I Paris ble portrettet av hans senere hustru Ida Ilsted (1890) beundret av Th. Durét og Puvis de Chavannes, og Renoir mener å ha vist interesse for noen av hans tidligere portretter, deriblant det av hans søster som var blitt avvist tidligere.
Verker.
Som andre danske malere på denne tiden hadde Hammershøi en hel del til felles med gullaldermalerne og med Eckersbergs skole, tildels i kraft av hans utdannelse, tildels på grunn av personlige preferanser.
Hammershøis emner inkluderer portretter, nakenbilder, landskaper, arkitektur og interiører. Den siste kategorien, med deres stumme, kvinnelige figurer, sett bakfra, viser innflytelse fra Vermeer. Formodentlig mer interessant er dog interiørene uten figurer. De er, som hans dystre arkitektur-bilder, likesom arkitekturen selv, ren kunst.
Etter hans død i 1916 sank hans arbeider langsomt hen i glemsel. Hammershøis lidenskapsløse "purist"-stil var for mye i motsetning til de foruroligende eksperimentene etterkrigstidens avant-garde-bevegelse drev. De bidro til at Hammershøis enigmatiske, triste kunst forekom underlig foreldet. Gjenoppdagelsen og nyvurderingen av symbolismen i de senere år har banet veien for at Hammershøis melankolske syn på verden har kunnet gjenvinne sin plass i offentlighetens bevissthet. Hammershøi er nå ikke bare en av de mest kjente skandinaviske kunstnere, han har også gjenvunnet oppmerksomhet i Paris og i New York takket være utstillinger av hans arbeider i Musée d’Orsay og Guggenheim Museum.


Halvard Hoff.
Halvard Hoff (født 1884 på Gjøvik, død 11. januar 1925) var en norsk skuespiller som blant annet spilte Kongen i den aller første oppsetningen av "Reisen til Julestjernen".
Hoff debuterte ved Ludovica Levys teaterselskap i 1907, som Bratt i Bjørnstjerne Bjørnsons "Over Ævne". I 1908 hadde han et kort gjestespill i "Vildanden" ved Nationaltheatret, før han arbeidet ved Fahlströms teater, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. I 1916 fikk han fast engasjement ved Nationaltheatret. Her debuterte han som Johan Tønnesen i Ibsenstykket "Samfundets støtter", og gestaltet mange mindre roller i klassikere som "Halte-Hulda", "Peer Gynt" og "Medeia". Hans siste oppgave ved Nationaltheatret var som Kongen i tidenes første oppsetning av "Reisen til julestjernen" (1924). Rundt 1920 var han i de to første stumfilmene den danske Carl Theodor Dreyer regisserte.


Xiangyang (Xiangfan).
Xiangyang eller Siangyang (tradisjonell kinesisk: 襄陽, forenklet kinesisk: 襄阳, pinyin: "Xiāngyáng") var en kinesisk by i det nordvestre Hubei. I dag er Xiangyang – nå et bydistrikt – slått sammen med nabobyen Fancheng, så de sammen utgjør by på prefekturnivå Xiangfan.
Historie.
I Romansen om de tre riker heter det at det var i nærheten av Xiangyang at Zhuge Liang mottok sine tre besøk fra Liu Bei. Xiangyang var også hvor Sun Jian kjempet mot Liu Biao i 191 under de tre rikers tid.
Xiangyang er imidlertid mest kjent fra de mongolske invaderende styrkers lange og blodige beleiring (1267–1273). Den var også en viktig by under De tre rikers tid.
Kirkehistorie.
Xianggang er også sete for et katolsk bispedømme som fremdeles bærer dette navn. Området ble utskilt fra det apostoliske vikariat Laohekou i 1936 og ble da et apostolisk prefektur under ledelse av kinesisk sekulargeistlighet. Det ble så elevert til bispedømme i 1951. Ved midten av 1949, sist gang det var mulig å utarbeide en grundig kirkelig statistikk, var det 20.047 katolikker blant områdets 1,5 mill. innbyggere og hele 15.546 katekumener (kandidater til voksendåp). Av de 22 prestene var to utlendinger, av de 34 ordenssøstre var 6 utenlandske. Bispedømmet hadde to sykehus, ett hjem for foreldreløse barn, ett hospits for eldre, og fire skoler med 367 elever. Allerede på Kangxi-keiserens tid (1662–1722) var det katolikker i landsbyer i området, særlig nær "Qaoyang" og "Nanchang". Da den katolske misjon skjøt fart i området etter 1838, med italienske misjonærer og kinesiske utdannet ved "Collegio cinese della Sacra Famiglia" i Napoli, steg antallet kristne raskt. Hyppige uroligheter og forfølgelser førte til både utvandring og frafall, slik at antallet katolikker bar nede i 1325 i 1870. Men i 1935 var det vokst til 19.987.
Samferdsel.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu.


If I Told You, You Were Beautiful.
"If I Told You, You Were Beautiful" er det andre albumutgivelsen til det norske bandet Minor Majority, utgitt i 2002.


Kjetil Foseid.
Kjetil Foseid (født 26. juni 1971) er vokalist i Vazelina Bilopphøggers. Han ble medlem av bandet våren 2006, da han overtok etter Viggo Sandvik.
Bakgrunn.
Før Foseid flyttet fra Hof i Åsnes til Kongsvinger og musikkmiljøet i «Huset», sang han i et band med Vegard Dybendal. 1993–1994 gikk Foseid musikklinja ved Trøndertun folkehøgskole utenfor Trondheim. Han har medvirket i lokale produksjoner av "Instant Musical", "The Wall" og "Jesus Christ Superstar" og har vært trubadur.
En kort tid var han vokalist i blues/boogiebandet Paul & The Torpedos (1990) inntil han sang i metalbandet Theze Harmonized (1990–1992) og var bassist i metaltbandet XTO (1993–1994). I 1993 var han vokalist og gitarist i rockebandet Flow.
I 1995 var han gitarist i Pilot, senere Pilate, som blant annet spilte noen oppvarmingsjobber for Madrugada. Fra 1998 til 2000 var Foseid gitarist i Hütte Tü, og fra 2004-2005 spilte han gitar og sang i Molefunkers. Våren 2006 sang han i metalbandet Frantic Bleep, inntil Vazelina Bilopphøggers annonserte ham som sin nye vokalist, like etter at Viggo Sandvik sluttet.
Han har vært 1/5 av musikk-, sketsj-, og revybandet VM-Trosserne, og spiller fortsatt med dem av og til.
Plateutgivelser.
Foseid, Kjetil
Foseid, Kjetil


Espen Freng.
Espen Jodnes Freng (født 12. oktober 1970 i Langesund) er en norsk trendforsker og sosialantropolog.
Freng er utdannet sosialantropolog fra NTNU i 1999 med en oppgave om hvordan reklame kan studeres som et system av symboler. I etterkant av dette startet han selskapet Trendspotting AS. Han har gjort seg bemerket som en hyppig deltager i ulike media rundt utviklingslinjer i tiden. Freng drev det nevnte selskapet som foretok analyser av trender på vegne av selskaper og offentlige institusjoner. Han startet i 2007 foretaket Rock mot Kreft sammen med sin bror Sindre Freng.


Blue Wonder Power Milk.
"Blue Wonder Power Milk" er det andre musikkalbumet av det belgiske bandet Hooverphonic. Albumet ble gitt ut i 1998 og er det første albumet vokalisten Geike Arnaert synger på. Dette albumet skiller seg ut fra den forrige utgivelsen "A New Stereophonic Sound Spectacular" ved at det har mindre taktpauser og flere samplinger samt tradisjonelle sangstrukturer.
Singelen «Club Montepulciano» ble en stor slager i Belgia og ved forskjellige collegeskoler i USA. «Renaissance Affair» fra samme album ble forøvrig brukt i amerikansk reklamekampanje for den nye «folkevogna» fra VW, mens «This Strange Effect» ble brukt i reklame for en mobiltelefon fra Motorola.


Heart of Mary.
Heart of Mary var et rockeband fra Kongsvinger fra 1986 til 1989. Bandet bestod av Denis Kamphaug/Denis Decay (låtskriver, vokalist og gitar), Levi Henriksen (låtskriver/bass), Anders Bøhnsdalen (gitar) og Kai O. Tønnessen, slagverk.
Historie.
Kamphaug og Henriksen spilte tidligere i Blundertown (1983–1985.)
Heart of Mary platedebuterte våren 1988 med "I've got the Harry Truman Shivers," på samle-LP'en "Rock'n'roll Stowaways" – utgitt av That's Entertainment records.
I 1988 ble bandet også nominert til Tore Olsens rockefondpris og turnerte blant annet til Hulen i Bergen, Studentersamfundet og 3B i Trondheim, Sardine's i Oslo.
I 1988 vant bandet NRK/Ungdommens Radioavis' nasjonale rockebandkonkurranse med låta "Albert Einstein never lived in my hometown," uten at det lyktes dem å få noen platekontrakt av den grunn – til tross for mye medieomtale og fjernsynsopptredener.
Debutalbumet "Greetings from Stuckville" kom i 1989, utgitt på egen label, A Rose for Emily Records.
Etter at bandet ble oppløst høsten 1989, startet medlemmene nye bandprosjekter som The Cougars, The Siren Clouds, Local Yokels, Hutte Tu, Molefunkers og Kæra på Bruket. Banda har til sammen utgitt et knippe plater.
Levi Henriksen ble senere journalist og forfatter (fikk bokhandlerprisen i 2004), samt tekstforfatter/musiker i duoen Henriksen/Mårud.


Otternes.
Otternes er et rekke- og klyngetun midt mellom Aurland og Flåm i Sogn og Fjordane fylke. Tunet består av i alt 27 bygninger.
Historie.
Otternes har spor av bosetting fra ca. 300 e. Kr. og de eldste bygningene Guttormstova og Eilertstova ble oppført omtrent ved år 1700. Jordutskiftingen i 1860-årene fikk ikke følger for Otternes hvor teigblandingen besto helt frem til 1987. Tunet besto opprinnelig av fire gårder: Tomasgarden, Guttormgarden, Oddagarden og Andersgarden. På 1800-tallet bodde der 30 mennesker i tunet. De gjenværende to gårdene ble drevet på gammelmåten helt frem til 1970-årene. Tunet er derfor lite preget av forandringer, og mange av bygningene fremstår derfor omtrent slik de gjorde på 1700-tallet. I tillegg er kulturlandskapet med hauger, brønner, murer og trapper intakt. Stedet har har på grunn av sitt autentiske miljø vært benyttet som ramme i flere filminnspillinger, bla. «En håndfull tid» fra 1989 av Martin Asphaug, Norsk Film. Otternes har vært fraflyttet siden 1996.
I 1974 ble tunet restaurert med hjelp av Aurland kommune som nå eier tunet. De tidligere brukere har bruksrett til noen av bygningene.
Otternes er i dag bygdetun, et levende museum og sentrum for gamle håndverksteknikker. Stedet benyttes også til ulike tradisjonsaktiviteter som spinning, veving, flatbrødbaking, garnfarging, ølbrygging og til ulike utstillinger i sommerhalvåret.


Catalyst (programvare).
Catalyst er åpen kildekode, et Webapplikasjonsrammeverk skrevet i Perl, som følger Model-view-controller (MVC) arkitekturen, og støtter en rekke nye konsepter for web-utvikling. Catalyst er sterkt inspirert av rammeverk som Ruby on Rails, Maypole, og Spring.
Catalyst er hovedsakelig distribuert gjennom CPAN, som er den offisielle distribusjonskanalen for Perl-moduler.
Filosofi.
Catalyst er basert på «Don't Repeat Yourself» (DRY)-prinsippet, som betyr at du skal bare trenge å definere ting et sted.
Catalyst kan brukes med automatisk kodegenerering fra databasen gjennom en av mange «loader»-moduler, og trenger på den måte ingen kode for databaselaget. Hvis du krever fleksibiliteten til å gjøre alt manuelt, støtter Catalyst også dette. Fleksibilitet er et annet styrende prinsipp for Catalyst.
Catalyst oppfordrer til gjenbruk av eksisterende Perl-moduler som allerede håndterer vanlige situasjoner for web-utvikling godt.
Catalyst har et stort utvalg plugins. For eksempel Ajax og RIA støttes gjennom Catalyst::Plugin::Prototype-modulen (Prototype er et javascriptbibliotek).
Støtte for Web-tjenere.
Catalyst tilbyr en enkel web-tjener innebygd, som kan brukes til testing og utvikling. Til produksjonsbruk anbefales Apache eller lighttpd med FastCGI eller mod_perl støtte, men Catalyst virker med alle servere som støtter CGI eller FastCGI. mod_perl kan hjelpe betraktelig på ytelsen under apache, men kan føre til problemer med å kjøre flere applikasjoner i samme web-tjener.
Database-støtte.
Catalyst kan bruke alle databaser som støttes av Perls DBI (Det betyr det meste, selv en CSV-fil), men det anbefales å bruke en RDBMS som lagring for databaser. Tilgangen til databasen er nesten helt abstrahert fra et utviklersynspunkt, og Catalyst håndterer database-tilgangen transparent gjennom bruk av sine modell-klasser. Om du trenger det kan du likevel utføre direkte SQL spørringer. Dette betyr at du kan utvikle database-nøytrale løsninger, som lett kan flyttes til en annen database, og gjør det lett å bruke en eksisterende database med Catalyst, selv om dette til en viss grad kommer an på støttede funksjoner i databasen. Flere databaser er fullt støttet, bla. MySQL, PostgreSQL, SQLite, IBM DB2, Oracle og Microsoft SQL Server.


Denis Decay.
Denis Decay, født Denis Kamphaug (født 4. januar 1961 i England) er en engelsk-norsk låtskriver, musiker og frilansjournalist.
Han debuterte som bassist i hardrockbandet Antares i 1979, på Club 7 i Oslo. I 1980 medvirket han som bassist/trommeslager i punkbandet Akutt-80, som i 1981 utga en selvtitulert EP på Akutt Plater. Fra 1982-85 var han gitarist/vokalist i Blundertown (som opprinnelig kalte seg Lydskrift.) I 1983 utga de singelen "Possibilities" på svenske Pang records.
Fra 1985 til 1988 var han tilknyttet musikkavisen Nye Takter og jobbet en stund for dem i London. Her startet han også førsteutgaven av sitt soloprosjekt, The Siren Clouds.
Fra 1986 – 1989 var han vokalist/gitarist i Heart of Mary, som i 1989 utga albumet, "Greetings from Stuckvill"e (A Rose for Emily records). Bandet vant NRK Ungdommens Radioavis' rockemønstring i 1988, med låta «Albert Einstein never lived in my hometown». Utga i 1991 CD-en "Splash for Venus" (A Rose for Emily records)med bandet The Siren Clouds.
Han har senere spilt i Hütte Tü, Molefunkers og The Spirits.


Bjørn Lomborg.
Bjørn Lomborg (født 6. januar 1965) er adjungert professor ved Copenhagen Business School (handelshøyskolen i København) og tidligere direktør ved Institut for Miljøvurdering i København (2002–2004).
En kontroversiell intellektuell.
Lomborg ble verdenskjent på grunn av bøker og artikler med hovedtesen at mange av miljøforkjempernes forutsigelser og påstander er overdrevne, og på grunn av det oppstyret som oppstod da han ble anklaget for vitenskapelig uredelighet, noe som senere ble henlagt.
På dansk kom boken "Verdens sande tilstand" i 1998. En utvidet utgave ble publisert på engelsk i 2001, med tittelen "The Skeptical Environmentalist". Boken er siden oversatt til mange andre språk. Siden da har Bjørn Lomborg redigert en bok med resultatene av den såkalte «Copenhagen Consensus»-konferansen i 2004.
Hans tese er at en gjennom deskriptiv statistikk kan analysere hvilke miljøproblemer som gjør størst skade på menneskers liv og helse, og at dette kan danne grunnlag for velferdsøkonomiske kalkuleringer for å beregne hvilke miljøproblemer det først bør bevilges penger for å løse.
Denne metoden gir ofte konklusjoner som er kontraintuitive sammenlignet med de fleste miljøvernorganisasjoner agiterer for. For eksempel mener Lomborg at de fleste foreslåtte tiltakene mot menneskeskapt drivhuseffekt er svært dyrt i forhold resultatene, og at disse ressursene hadde gjort mer nytte om de var anvendt i bekjempelse av malaria, HIV og skittent drikkevann i fattige land.
Lomborg er ikke en såkalt klimaskeptiker i den forstand at han er uenig at menneskeskapt oppvarming av klimaet faktisk eksisterer. Derimot mener han at et ensidig fokus på drastisk reduksjon på utslipp av karbon er problematisk. Han er også motstander av polariseringen av debatten om klimaendringer hvor enten klimaendringer ikke eksisterer eller at det betyr verdens undergang. «Vi trenger å se på det smarte i midten,» uttalte han til "New Scientist" i september 2010, og isteden for fortsatt polarisering.
Biografi.
Bjørn Lomborg er kandidat i statsvitenskap (cand.scient.pol.) i 1991 fra Aarhus Universitet. Etterfølgende tok han ved Københavns Universitet en ph.d.-grad, som han gjorde ferdig i 1994.
Han har siden vært ansatt ved "Institut for Statskundskab" ved Aarhus Universitet, først som adjunkt (1994–1996) og siden som lektor. I februar 2002 ble han direktør for Institut for Miljøvurdering (IMV), en stilling han valgte å forlate juli 2004, for å vende tilbake til sin stilling som lektor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Styret utpekte etterfølgende Peter Calow som direktør for IMV. Lomborg forlot igjen sin stilling på Aarhus Universitet den 1. februar 2005, og er nå knyttet som adjungert professor til Copenhagen Business School, hvor hans arbeide består i å forberede en gjentagelse av konferansen «Copenhagen Consensus».
I perioden 1994–2001 underviste Bjørn Lomborg bl.a. i statistikk på Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet, og han ses derfor ofte omtalt som statistiker. Da hans utdannelse imidlertid ikke er cand.stat., men i stedet "cand.scient.pol.", er statsviter dog en mer korrekt betegnelse.
Lomborg er ifølge eget utsagn vegetar, åpent homoseksuell og kjent for å gå i jeans, selv i formelle forretningsmøter.


Geike Arnaert.
Geike Arnaert (født 14. september, 1979) er en belgisk musiker. Hun er ledende vokalist i det belgiske popbandet Hooverphonic, som hun ble medlem av i 1998. Arnaert vokste opp ved Lokeren nord i Belgia og for tiden er hun samboer med Jepsen, som er fra den svenske rockegruppa The Ark, og sammen har de bosted ved Malmö i Skåne.
Hennes musikalske forbilder spenner seg fra Rolling Stones, The Doors, David Bowie, Iggy Pop, Kiss, Bee Gees, Led Zeppelin, Black Sabbath, Lou Reed, Nirvana, Joni Mitchell to Anggun, Cher, Portishead, Massive Attack, Cocteau Twins, Elton John og Blondie.


Boyzvoice.
Boyzvoice var en fiktiv norsk guttegruppe («boyband») bestående av M'Pete (Espen Eckbo), Hot Tub (Øyvind Thoen) og Roar (Kaare Daniel Steen). Komikeren Espen Eckbo realiserte prosjektet, som var en parodi på fenomenet gutteband. Prosjektet ble populært, og gruppa solgte stort i Norge. For mange ungjenter var Boyzvoice like mye et ordentlig boyband som en parodi. Gruppa solgte til sammen over 30 000 singler, og lå i 1999/2000 10 uker på toppen av VG-lista Topp 20 med «Let Me Be Your Father X-mas».
Gruppa spilte inn filmen og albumet "Get Ready to Be Boyzvoiced" i 2000. Albumet lå 7 uker på VG-lista.


Copenhagen Business School.
Copenhagen Business School (CBS, tidligere Handelshøjskolen i København) ble opprettet som privat institusjon i 1917 av "Foreningen til Unge Handelsmænds Uddannelse" (FUHU). Handelshøyskolen ble i 1965 en del av det nasjonale utdannelsessystem i Danmark og reguleres i dag av den danske universitetsloven fra 2003. CBS' øverste leder er rektor, som er ansatt av et styre med eksternt flertall. Johan Roos tiltrådte i 2009 som ny rektor.
Skolen har cirka 17.000 studenter og 2.000 medarbeidere, og er dermed en av de største handelshøyskolene i Nord-Europa. De mottar årlig opp mot 1000 utvekslingsstudenter. I Norge har CBS utvekslingsavtaler med både Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI. Skolen er også populær blant utenlandske helgradsstudenter, spesielt blant nordmenn.
Skolens hovedbygg ligger ved Solbjerg Plads på Frederiksberg. Foruten Solbjerg Plads har også skolen større bygg i Dalgas Have, Porcelænshaven og på Kilen,
Skolen var tidligere oppdelt i to fakulteter: "Det erhvervsøkonomiske Fakultet" og "Fakultetet for Sprog, Kommunikation og Kultur". Disse ble i 2007 slått sammen og skolen gikk da over til en monofakultær struktur.


Alex Callier.
Alex Callier (født 6. desember 1972 i Sint-Niklaas) er en belgisk musiker. Han er gitarist, bassist, keyboardist og programmerer i det belgiske popbandet Hooverphonic, som han ble medlem av i 1996. Callier er også ledende låtskriver i bandet og skrev låten for åpningsseremonien til Europamesterskapet i fotball 2000, som ble holdt i Brussel, Belgia. Resultatet ble en 12 minutter lang sang kalt «Visions» som tilslutt ble kjenningsmelodien for hele mesterskapet. Åpningsseremonien ble forøvrig sett og hørt av over en milliard mennesker. Hans musikalske forbilder spenner seg fra Miles Davis, Dizzy Gillespie, Sly & the Family Stone, The Smiths, New Order, Cocteau Twins, David Sylvian og The Pixies.
Callier, Alex
Callier, Alex
Callier, Alex


Skeisvang videregående skole.
Skeisvang videregående skole er en videregående skole som ligger i Haugesund. Skolen har fem klasser på Vg 1 i studiespesialiserende utdanningsprogram, fem klasser på videregående kurs 1 og fem klasser på videregående kurs 2 på studieretning for allmenne og økonomiske/ administrative fag. Studieretningene gir generell studiekompetanse til universiteter og høyskoler.
Skolen har også tre-årig studieretning for Musikk, dans og drama. Studieretning for musikk, dans og drama gir både spesiell kompetanse til musikkutdanning og generell studiekompetanse til universiteter og høyskoler. Skolen har to klasser på hvert trinn i musikk, dans og drama og de tilbyr fordypning i alle de tre disiplinene.
Skolen har om lag 80 ansatte (ansatte, ikke årsverk), hvorav over 60 er pedagoger. Skolen har ca: 550 elever, alle ved studieforberedende linjer (studiespesialisering eller musikk, dans, drama). Blant Haugesunds fire fylkeskommunale videregående skoler, er Skeisvang den eneste rent studieforberedende.
Historie.
1 mai 1880 fikk borgerskolen i Haugesund ved kongelig resolusjon rett til å avholde middelskoleeksamen med samme virkning som de offentlige skoler. Det første personalet bestod av rektor, to akademikere og fem andre som underviste.
I begynnelsen kunne elevene velge mellom latinlinje og engelsklinje. Klasser og trinn kunne bli slått sammen hvis det var små kull. Den gangen kostet det penger å gå på skolen, fra 4,80 til 8,00 kroner, men det gikk an å få moderasjon for brødre. Ja, det var en gutteskole, men allerede i 1880 var det ei jente som gikk opp til eksamen som privatist. Det var denne muligheten jentene hadde. Sensorene var akademikere fra byen og egne ansatte. Fra 1885 av ble det brukt sensorer fra Stavanger.
I 1881 flyttet skolen inn i nytt bygg ved Byparken i Haugesund. I 1913 fikk ble skolen utvidet til også å omfatte gymnas, og et nytt murbygg ble oppført. Skolen skiftet navn fra Haugesund Middelskole til Haugesund Kommunale Høiere Almenskole. Allerede før andre verdenskrig begynte man å merke at skolebygningene ved byparken var i trangeste laget, men økonomiske forhold utsatte byggingen av et nytt skolebygg. I 1961 sto dagens skolebygg ferdig ved Skeisvatnet like utenfor sentrum. I 1965 overtok Rogaland Fylkeskommune driften av skolen, og den skiftet navn til Haugesund Gymnas. I 1977 ble navnet endret til Skeisvang videregående skole i forbindelse med omleggingen av den videregående opplæringen.
Skolen var blant de aller første i landet som opprettet musikklinje på slutten av 70-tallet. I 1993 fikk musikklinja egen fløy, som er bygget i fortsettelsen av, og i samme stil som, hovedbygningen. I 2002 fikk skolen danselinje og i 2005 dramalinje. Elever på danselinja har egen dansesal i Djervhallen og i januar 2007 ble skolens nye Blackbox i Skeisvannsvegen innviet.


U2.communication.
"U2.communication" er et U2 konsertalbum kun utgitt til medlemmer i www.u2.com-fanklubben.


Raymond Geerts.
Raymons Geerts (født 1. desember, 1959 i Sint-Niklaas) er en belgisk musiker. Han er gitarist i det belgiske popbandet Hooverphonic, som han ble medlem av i 1995. Hans musikalske forbilder spenner seg fra The Brian Setzer Orchestra, KISS, The Sweet, Pink Floyd, Chris Isaak, Cousteau, Goldfrapp, David Sylvian, Portishead, Serge Gainsbourg og Fiona Apple.


Arteria carotis communis.
Arteria carotis communis (norsk: Den felles halsarterien) er innen human anatomi den arterie (blodåre) som forsyner hodet og nakken med oksygenert blod, som deler seg i nakken og danner carotis externa (den ytre halsarterien) og carotis interna (den indre halsarterien), sistnevnte forsyner hjernen, førstnevnte nakken og ansiktet.
Struktur.
Hos mennesket finner man to arteria carotis communis, en for hver kroppshalvdel. Venstre og høyre arterie har tilsvarende forløp, men har forskjellig opphav. Venstre arteria carotis communis er en av tre arterier som utløper fra aortabuen (hovedpulsåren) i thorax (brystkassen), mens høyre arteria carotis communis utløper fra truncus brachiocephalicus (arm- og hodepulsåren).
"Venstre" arteria carotis communis kan betraktes å ha to deler, en intrathorakal del (i brystkassen) og en cervikal del (i nakken). "Høyre" arteria carotis communis starter i nedre del av nakken, så den mangler et thoracalt avsnitt.
Pars thoracis.
Kun venstre arteria carotis communis har en betydningsfull del i brystkassen. Den utløper fra aortabuen, og forløper oppover i øvre del av brysthulen til høyde med venstre sternoklavikulærledd, hvor den går over i den cervikale delen.
Relasjoner.
Foran er den avgrenset fra manubrium av sternum av sternohyoid sternothyroid-musklene, den fremre delen av venstre del av brysthinnen og venstre lunge, venstre vena brachiocephalica, og restene av brisselen; bakenfor ligger luftrøret, spiserøret, venstre nervus recurrens og ductus thoracis.
Til dets høyre ligger truncus brachiocephalicus, og ovenfor luftrøret, vena thyroidea inferioris, og restene av brisselen, til dets venstre ligger venstre vagus og phrenicus, venstre del av brysthinnen og lungen. Venstre arteria subclavia ligger bakenfor og lett lateralt for den.
Pars cervicalis.
Den cervicale delen av carotis communis likner hverandre på hver side i så stor grad at en felles beskrivelse er dekkende for begge.
Hvert blodkar forløper skrått oppover bak sternoclavicular-leddet til høyde med kanten av cartilago thyroida, hvor den deler seg i carotis externa og carotis interna.
I den nedre dele av nakken ligger de to carotidene tett på hverandre, kun adskilt av et lite intervall hvor man finner luftrøret, men i den øvre delen ligger skjoldbruskkjertelen, strupehodet og svelget mellom de to blodkarene.
Carotis communis er innhylset i et bindevevsskikt kalt vagina carotica fasciae cervicalis, som utløper fra den dype cervicale fascien, som også innhylser vena jugularis interna og nervus vagus, hvor venen ligger lateralt for arterien, og nerven ligger mellom arterien og venen i et plan bakenfor begge.
Dersom man åpner dette bindevevsskiktet, vil man finne at disse tre strukturene har hvert sitt fibrøse bindevevsskikt. I arteriens forløp i nakken, er carotis communis innhylset i et fascielag kalt vagina carotica fasciae cervicalis.
Ved høyde av tredje nakkevirvel bifurkerer carotis communis seg til en arteria carotis interna (ICA) og en arteria carotis externa (ECA). Begge disse forgreninge forløper videre oppover halsen, hvor ICA har et dypere forløp og ender til slutt opp inne i kraniet og forsyner hjernen, mens ECA forløper mer tett på overflaten, og avgir flerfoldige grener til nakken og ansiktet.
Relasjoner.
I nedre del av nakken er carotis communis meget dypt beliggende, dekket av integumentum, fascia superficialis, platysma, fascia cervicalis profundus, sternocleidomastoid, sternohyoidus, sternothyroideus og omohyoideus; i den øvre delen av nakken har arterien et mer overfladisk forløp, hvor den kun er dekket av integumentum, fascia superficialis, platysma, fascia cervicalis profundus og den mediale delen av sternocleidomastoid-muskulaturen.
Dersom man trekker sternocleidomastoid-muskelen bakover, blottlegges arterien på en slik måte at den ligger i et triangulært område kalt trigonum caroticum. Dette området er avgrenset bakover av sternocleiomastoid, ovenfor stylohyoid og bakfra av den bakre muskelbuken til digastricus, og nedenfor av den øvre muskelbuken til omohyoideus.
Denne delen av arterien krysses skrått fra medialt til lateralt av den sternocleidomastoidale gren av arteria thyroidea superior; den krysses også av vena thyroidea superior og vena thyroidea media (som tømmer seg i vena jugularis interna); foran dens bindevevlag forløper den nedadgående gren av nervus hypoglossus, dette filamentet tar til seg en eller to grener fra cervicale nerver, som kryssert blodåren på skrått.
Enkelte ganger kan nervus hypoglossus forefinnes innenfor dette bindevevsskiktet.
Vena thyreoidea superioris krysser arterien i nærheten av sluttdelingsstedet, og venae thyroideae mediae litt nedenfor nivået til cartilago cricoidea; vena jugularis anterioris krysser arterien rett ovenfor nøkkelbenet, men er avgrenset fra denne av sternohyoid og sternothyroideus.
Bak arterien er den adskilt fra processus transversus halsryggraden av longus colli- og longus capitis-muskulaturen, der truncus sympaticus ligger mellom muskulaturen og carotis communis. Arteria thyreoidea inferior krysser bak den nederste del av karet.
Medialt ligger den i relasjon til spiserøret, luftrøret og skjoldbruskkjertelen (som overlapper den), arteria thyreoidea inferior og nervus laryngeus recurrens ligger i dette skiktet, høyere opp mellom strupehodet og farynx. Lateralt i forhold til arterien, innenfor vagina carotica fasciae cervicalis sammen med carotis communis, ligger vena jugularis interna og nervus vagus.
I nedre del av nakken, på høyre side av kroppen, krysser høyre nervus laryngeus recurrens skrått bak arterien; høyre vena jugularis interna bøyer av fra arterien. På venstre side går imidlertid vena jugularis interna inn mot arterien og overlapper den nederste del av den.
Behind the angle of bifurcation of the common carotid artery is a reddish-brown oval body known as the corpus caroticum. It is similar in structure to the glomus coccygeum which is situated on the arteria sacralis mediana.
Kollateral sirkulasjon.
Dersom man eksperimentelt ligerer (overbinder) carotis communis, eller blodkaret p.g.a. sykdom blir avlukket, kan man hos noen individer observere perfekt kollateral sirkulasjon, p.g.a. de forbindelser som finnes mellom de to carotider på hver side, både utenfor og innenfor kraniet, og ved utvidelse av grener fra arteria subclavia på den angjeldende side hvor blodkaret har blitt avlukket.
De viktigste kollateraler utenfor kraniet foregår mellom arteria thyroidea superior og inferior, og arteria cervicalis profunda og den nedadstigende gren fra arteria occipitalis; arteria vertebralis kan helt eller delvis overta forsyningen fra arteria carotis interna inne i kraniet.
Variasjoner vedrørende opprinnelsessted.
Høyre carotis communis may arise above the level of the upper border of the sternoclavicular joint; this variation occurs in about 12 percent of cases.
In other cases arterien on the right side may arise as a separate branch from the arch of the aorta, or in conjunction with the left carotid.
Venstre carotis communis varies in its origin more than the right.
In the majority of abnormal cases it arises with the brachiocephalic trunk; if that artery is absent, the two carotids arise usually by a single trunk.
It is rarely joined with the venstre arteria subclavia, except in cases of transposition of the arcus aortae.
Variasjoner vedrørende delingssted.
Ved flertallet av anatomiske varianter, skjer bifurkasjonen høyere enn vanlig, hvor arterien deler seg i høyde med, eller ovenfor hyoid-benet; i mer sjeldne tilfeller skjer delingen lengre nede i høyde med midtre del av strupen, eller nedre del av cartilago cricoidea.
I meget sjeldne tilfeller ascenderer carotis communis i nakken uten noen deling, hvor enten carotis externa eller interna er fraværende, og i noen tilfeller er selve carotis communis fraværende hvor externa og interna avgår direkte fra aortabuen.
Disse variasjonene kan være tilstede på en eller begge sider.
Variante forgreninger.
Carotis communis avgir vanligvis ingen grener før bifurkasjonen, men enkelte ganger kan den gi opphav til arteria thyroidea superior eller dens laryngeale gren, arteria pharyngealis ascendens, arteria thyroidea inferior, eller mer sjeldent arteria vertebralis.
Klinisk betydning.
Carotis communis brukes ofte som sted for å måle puls, spesielt hos pasienter som er i sjokk og hvor man derfor ikke kan måle puls i perifere arterier i kroppen.


Dongeribukse.
En dongeribukse, også kalt jeans, denimbukse, olabukse og annet, er en bukse framstilt av dongeri, også kalt denim, et grovt bomullsstoff. Dongeribukser produseres i alle slags farger, men blått, og dernest svart, er nesten helt dominerende. Buksene har ofte kobbernagler for å forsterke lommene og synlige sømmer i avstikkende farger. Fordi stoffet er forholdsvis slitesterkt og tykt, ble dongeribuksen opprinnelig laget for bruk under kroppsarbeid, blant annet i USA fra slutten av 1800-tallet. Dongeribuksen er siden blitt et svært utbredt arbeids- og fritidsplagg for begge kjønn, og brukes særlig av unge.
Etymologi.
De tidligste kjente forløperne til dongeribukser kommer fra den indiske eksporten av tykke bomullsstoffer på 1600-tallet. Noen av disse ble farget i indigo og solgt ved Dongarii Fort nær Mumbai. Sjømennene kalte dette stoffet "dungaree" og klippet det til slik at det passet dem. Dette har siden gitt opphav til begrepet dongeri på norsk.
Det særnorske begrepet "olabukse" var opprinnelig et varemerke. Opphavsmannen var Tor Wessel Kildal i firmaet Adelsten Kjølner AS. Det stammer trolig fra betegnelsen "olasoldater", som var et populært kallenavn på de norske soldatene i Tysklandsbrigaden like etter annen verdenskrig. Buksene ble først laget for gutter i 10–12-årsalderen, med det håp å gjøre dem populære ved å knytte navnet til den positive ola-betegnelsen.
Ordet "jeans" henger sammen med navnet på den italienske havnebyen Genova, der sjømennene gikk kledt i tøy av dongeri eller denim: Den franske betegnelsen for lerretsstoffet derfra var "bleu de Gênes", et uttrykk som er lånt fra det italienske "blu di Genova" og bokstavlig betyr «blå fra Genova». Det franske bynavnet ble på engelsk til "jeans".
Annet.
Den 10. februar 1999 overprøvet appellretten ved den italienske høyesterett i Roma en voldtektsdom med den begrunnelsen at jeans umulig kunne blitt fjernet uten bærerens aksept. Den fornærmede ble derfor ansett som aktiv medhjelper i akten. Denne dommen ble på nytt overprøvet den 28. november 2001 av "Italian Supreme Court of Cassation" som til slutt etablerte at det å bære jeans for den fornærmede ikke unnskylder voldtekt.


Joachim Trier.
Joachim Trier (født 1974 i København) er en norsk prisbelønt filmregissør.
Biografi.
Hans far er lyddesigner Jacob Trier fra Flåklypa Grand Prix,
og moren lager også korte dokumentarfilmer.
Bestefaren var den modernistiske regissør Erik Løchen som kan
ha påvirket Joachims estetiske verdiforståelse og anerkjennelsen av tvetydigheten,
og oppvokst på Frøen laget han da også 8mm-filmer som satte huset i brann
samt ble en dyktig skater og lager av skatefilmer.
Så gikk han på Forsøksgymnaset i Oslo.
ved European Film College i Danmark 1995-97. I tiden 1997-2000 gikk han
på filmskolen National film & television School i London
Han skapte tre kritikerroste kortfilmer; Pieta (1999), Still (2001), Procter (2002)
med tidssprang og inspirasjon fra franske Nybølge-regissører som Alain Resnais. Endel
Med Eskil Vogt som han hadde truffet i Kvitt eller Dobbelt laget han så
den prisbelønte "Reprise" med sterke visuelle uttrykk og lite plott. Femti prosent
av de 18,6 millioner ble finansiert av Norsk Filmfond.


Ane Hoel.
Ane Hoel (født 15. januar 1945 i Ringsaker i Hedmark) er en norsk skuespiller og litteraturviter.
Hoel ble utdannet ved Statens Teaterskole og engasjert ved Nationaltheatret i 1969. Fram til 1974 spilte hun en rekke store roller i stykker som "Samfundets støtter", "Kongsemnerne" og "Kjærlighetens komedie". I 1979 var hun tilbake på teatret, men nå ble det mest småroller, kor- og masseopptog. I 1984 spilte hun sin siste rolle på Nationaltheatret i seriemonologen "Samtaler".
I ettertid satte Ane Hoel sammen Alf Prøysen-programmet "Æille er vi like", som hun blant annet gjestet Hålogaland Teater med i 1985. I 1995 samarbeidet hun med visekunstneren Jørn Simen Øverli om en ny versjon av Prøysens "Trost i taklampa". Oppdragsgiver var Hedmark Teater. Hoel var redaktør for boka «Pass deg for dom som slår og tru itte dom som klappe», som ble utgitt i forbindelse med oppsetningen.
Ane Hoel har deltatt i flere spillefilmer og NRK-produksjoner i fjernsyn og radio, og ble kjent for mange barn da hun spilte moren til Anne Cath. Vestly-figuren "Guro" i en TV-serie med samme tittel fra 1980.
Etter skuespillerkarrieren utdannet Hoel seg til litteraturviter, med cand. philol.-grad (hovedfag) innen nordisk språk og litteratur. Hun er nå ansatt som høyskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning på Hamar, og har utgitt en rekke vitenskapelige skrifter, blant annet om Ibsens kvinneskikkelser.


Slaget ved Omdurman.
I Slaget ved Omdurman ble en tallmessig overlegen sudanesisk styrke knust av en mindre styrke britiske og egyptiske tropper. Det var en blodig demonstrasjon av effektiviteten til moderne våpen som maskingeværer og kanoner og markerte britenes erobring av Sudan.


Texaco Cup.
Texaco Cup var en tidligere britisk, irsk cupturnering som ble arrangert i årene 1971 til 1975 der de lagene som deltok i turneringen ikke var kvalifisert for spill i europeiske turneringer. I 1973 trak de irske lagene seg fra turneringen for å danne sin egen turnering. I 1975 trakk Texaco seg som sponsor for turneringen, og fra 1976 het turneringen Anglo-Scottish Cup. Finalen ble avgjort over to kamper, med unntak av 1974 der det bare ble spilt en kamp.


Slaget ved Svolder.
Slaget ved Svolder (norrønt Svlðr) var et sjøslag som ble utkjempet vest i Østersjøen i september 999 eller 1000. Kong Olav Tryggvason av Norge seilte hjem etter en ekspedisjon til Vendland (Pommern). Han ble overfalt av en allianse mellom Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, ladejarl fra Trøndelag. Kong Olav hadde kun 11 skip i slaget mot en overvekt av bortimot 70. Hans skip ble ryddet ett etter ett, og det siste var det berømte «Ormen Lange» som Eirik jarl erobret da Olav i desperasjon kastet seg selv på sjøen. Etter slaget ble Norge delt mellom seierherrene, og samlet igjen ved at det ble styrt av ladejarlene som len gitt tilbake av hhv. danekongen Svein Tjugeskjegg og Olof Skøtkonung av Svearike; Danekongen beholdt den direkte kontrollen i Viken, det vil si områdene rundt Oslofjorden, Sverige ved Svein Ladejarl fikk Møre, Ranrike og norske besittelser øst for Trøndelag, mens Eirik jarl styrte Vestlandet, Trøndelag og Hålogaland mer eller mindre selvstendig.
Kildene.
Slaget ved Svolder er nevnt i en rekke historiske kilder til tross for at man den dag i dag ikke er sikker på hvor stedet lå. Det første arbeidet er ved Adam av Bremen (ca 1080), fulgt av skriveriene til islandske Sæmund Frode og Are Torgilsson Frode (ca 1125), nå tapt. Senere kongesagaer som nevner hendelsen er "Olav Tryggvasons saga" av Odd Snorresson, de norske historiene "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium" (Theodoricus monachus), "Historia Norvegiæ" og "Ágrip af Nóregs konunga sögum" (ca 1190), "Fagrskinna" og "Heimskringla" (ca 1220) foruten "Den større saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar en mesta", ca 1300). Det er også en opptegnelse i den danske "Gesta Danorum" ("Danskenes bedrifter") av Saxo Grammaticus (ca 1200). Samtidige skaldekvad som refererer til slaget inkluderer Hallfred Vandrædaskald, Skule Torsteinsson, Tord Kolbeinsson og Halldor Ukristne. Tre verker fra rundt 1200 har også en del historisk interesse, "Nóregs konungatal" ("Liste over Norges konger"), kvadet "Rekstefja", og "Dråpa om Olav Tryggvason" ("Óláfsdrápa Tryggvasonar").
Som samtidsdokument har skaldekvad høy historisk verdi ved å være den mest autentiske kilden tilgjengelig, men man må samtidig ha i minnet at skaldekvad ikke er blitt etterlatt uavhengig av opphavet som sitater i kongesagaene. Kvadene ble bevart i muntlig tradisjon i flere århundrer, men i noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om versene er fra den riktige skalden. I tillegg var ikke kvadenes hensikt å gjengi informasjon, men på kunstnerlig vis dekorere for tilhørerne allerede kjente fakta. Historikerne er derfor nødt til å konsentrere seg om mindre troverdige, men mer detaljerte kilder, dog er skaldekvadene en bekreftelse på at slaget ved Svolder virkelig fant sted til tross for stedet ikke er nøyaktig identifisert.
Hendelsene forut for slaget.
Olav Tryggvasons frieri til Sigrid Storråde blir avslått.Den eldste skriftlige kilden, opptegnelsen til Adam av Bremen, slår fast at Olav Tryggvasons danske kone Tyre eller Tyra Haraldsdatter egget ham til å gå i krig mot Danmark. Da Olav hørte at Svein Tjugeskjegg, Tyras bror, og Olof Skötkonung i Sverige hadde dannet en felles front mot ham ble han rasende og besluttet at tiden var kommet til å gå til angrep. "Ågrip" og "Historia Norwegie" har en tilsvarende opptegnelse. Da Olav Tryggvason giftet seg med Tyra nektet Svein å betale den medgiften hun hadde krav på og som var lovet henne. Rasende for dette dro Olav på et hærtokt sørover for å angripe Danmark. Altfor utålmodig til å vente på at flåten kunne bli samlet fra hele Norges langstrakte land, satte Olav seil sørover med kun 11 skip ved at han antok at de øvrige ville følge etter senere. Da det ikke skjedde, seilte han videre til Vendland for å søke støtte hos venderne, Danmarks gamle arvefiende. På vegen ble han angrepet av Svein og hans allierte. Dette blir motsagt av skaldekvadet til Halldor Ukristne som slår fast at Olav Tryggvason seilte fra sør på veg hjem da han kom i kamp.
Olav tilbyr Tyra en kvannstilk, men hun gråter og håner ham for ikke ha mot til å stå opp mot Svein Tjugeskjegg og hente medgiften hennes.Odd Snorresson har en utpenslet opptegnelse av de problemene som oppsto som en følge av Tyras ekteskap. Først ble hun trolovet til den vendiske kongen Boleslaus den tapre (som Snorre kaller for Burislav) som mottok en stor medgift for henne. Tyra derimot ønsket ikke å bli hans hustru og sultet seg etter bryllupet slik at Boleslaus sendte henne tilbake til Danmark. Tyra sørget deretter selv for å bli gift med Olav Tryggvason, noe som broren Svein Tjugeskjegg mislikte sterkt. Kong Sveins dronning, Sigrid Storråde, var en iherdig motstander av den norske kongen og egget Svein til å gå i krig mot Norge. Svein konspirerte deretter med Sigvalde jarl, høvding av jomsvikingene, og kong Olof Skötkonung for å lure Olav Tryggvason i en felle. Norskekongen seilte "sørover" til Vendland for å hente Tyras medgift fra kong Boleslaus.Kong Olav hadde hørt rykter om et planlagt bakholdsangrep, men Sigvalde jarl møtte ham og fortalte at disse ryktene var grunnløse. I den tro at Sigvalde var sannferdig sendte Olav det meste av flåten hjem ettersom mennene hans var utålmodige. Da han selv satte seil hadde han kun en liten flåte og ble angrepet ved Svolder.
"Fagrskinna" og Snorre Sturlassons "Olav Tryggvasons saga" i "Heimskringla" følger i store trekk Odd Snorressons opptegnelser, men avviker fra den i en del punkter. I henhold til Snorre Sturlasson seilte Sigvalde jarl fra Vendland sammen med Olav Tryggvason med en flåte av vendiske skip og ledet norskekongen i bakhold.
Om de ovenstående detaljene er riktige eller ikke, er det klart at danskekongen, svenskekongen og ladejarlen hver for seg hadde rikelig med grunner for å være motstander av norskekongen. Olav Tryggvason hadde tatt kontroll over områdene rundt Oslofjorden sør i Norge som til og fra hadde vært under dansk kontroll. Olav Tryggvason og Svein Tjugeskjegg hadde begge vært i England på samme tid hvor Olav inngikk fred med engelskmennene mens Svein fortsatte krigføringen. Svein var på god fot med Olof Skötkonung av Sverige, og ble knyttet til hans ætt via inngifte, slik at svenskekongen var en naturlig alliert. Svenskekongene hadde i tillegg lenge følt seg truet fra vest og mistrodde norskekongen. Sistnevnte, Eirik jarl, hadde et personlig nag mot Olav Tryggvason ved at denne hadde fått faren Håkon jarl drept og drevet ham selv utenlands.
Ut fra de til dels motstridende kildene har historikerne forsøkt å rekonstruere det som var de sannsynlige konfliktene som ledet til slaget. Det er sannsynlig at Olav faktisk seilte fra Vendland til Norge da han ble angrepet, selv om kongesagaene overdramatiserer Tyras betydning. Mens det er mulig at Olav hentet medgiften, er det mer sannsynlig at han ventet krig og forsøkte å skaffe allierte i Vendland. Selv om figuren Sigvalde jarl forblir gåtefull, er det ingen bevis fra skaldekvadene om at han faktisk begikk forræderi og ledet Olav i bakhold. Sagaskribentenes motiver synes å være preget av sagaromantikk, og det som står igjen, er at Olav Tryggvason både unødig og uklokt framprovoserte slaget ved å blande seg inn i en regional konflikt.
Tid og sted.
En runestein fra sen vikingtid, «DR 66» fra Århus, som minnes en mann som «møtte døden da konger kjempet». Hendelsen som refereres "kan" ha vært slaget ved Svolder.Alle kilder som daterer slaget er enige om at det skjedde i år 1000. Den eldste kilden for datoen er den ellers nøyaktige "Íslendingabók", skrevet rundt 1128, og den utdyper at det skjedde om sommeren. Odd Snorresson forteller videre at slaget er «husket for de falne menn på den tredje eller fjerde Ides av september», altså 10. eller 11. september i henhold til den romerske kalender. "Den større saga om Olav Tryggvason" slår fast at slaget skjedde den 9. september, og andre kilder er enige med enten den ene datoen eller den andre. Ettersom noen middelalderske skribenter regner med slutten av året som slutten av september er det mulig at året som det refereres til kan være 999. Tradisjonelt sett har man likevel regnet år 1000 som det året Olav Tryggvason døde.
Stedet hvor slaget ble utkjempet, Svolder, kan derimot ikke bli identifisert med sikkerhet. I henhold til Adam av Bremen forgikk det i Øresund. "Ågrip" og "Historia Norvegiæ" plasserer stedet utenfor Sjælland. Theodoricus monachus sier at det skjedde «ved øya som er kalt for Svöldr, og det ligger nær Slavia». "Fagrskinna" taler om «en øy utenfor kysten av Vendland… denne øya er kalt for Svölðr». Odd Snorresson og Snorre Sturlasson er enige om øyas navn, men spesifiserer ikke stedet. En versestrofe hos Skule Torsteinsson taler om «munningen av Svolder», antyder at Svolder opprinnelig var navnet på en elv, og at norrøne folk som var ukjente med vendisk geografi gjorde den om til en øy. Moderne historikere er delt, noen plasserer stedet i nærheten av den tyske øya Rügen, altså Greifswalder Oie, en liten øy mellom Rügen og Peenemünde/Oder, slik det nevnes i en Norges historie fra 1885, mens andre historikere holder fast på Øresund.
Antallet av de involverte.
Alle norrøne kilder er enige at Olav Tryggvason kjempet mot en overveldende overmakt i slaget. "Fagrskinna" forteller at han hadde «kun en liten styrke» mens sjøen rundt ham var «dekket med krigsskip». Kildene som spesifiserer antallet krigsskip er alle enige om at Olav Tryggvason hadde 11 skip, men oppgir varierende antall om motstandernes flåte.
Selv om sagaene enes om at Olav Tryggvason kun hadde 11 skip i slaget, siterer noen av dem et vers av Halldor Ukristne som sier at Olav hadde 71 skip da han seilte fra sør. Sagaene forklarer den urimelige forskjellen mellom de to tallene ved å påstå at noen av de 71 skipene tilhørte Sigvalde jarl, som forrådte Olav Tryggvason, mens andre skip seilte forbi bakholdet før slaget begynte.
«Ormen Lange» var «det beste skipet i Norge og det som hadde kostet mest.» Her i Halfdan Egedius' tolkningHos Snorre Sturlasson blir det kunstnerisk løftet i en gjentagende sekvens hvor motstanderne står og ser det ene skipet etter det andre seile forbi, og kongene spør: «Det var et svært skip, og så vakkert, det må være 'Ormen Lange'!» Kun nordmannen Eirik jarl vet med sikkerhet: «Det er ikke 'Ormen Lange'!» Tre av skipene blir beskrevet, først kom «Tranen», så «Ormen Stutte», og til sist det aller største av alle skipene, «Ormen Lange». Snorres eminente fortellerteknikk dramatiserer historien ved hjelp av spenstige dialoger som sannsynligvis ikke er historiske i seg selv.
Tranen var et langt, hurtigseilende skip med tretti roere på hver side, høyt i stavnen og hekken. Det var bygget av kongen og var hans flaggskip for en tid. Ormen Stutte var et mektig skip fra Hålogaland som tradisjonelt var kjent for sin imponerende skipsbyggerkunst. Kongen hadde konfiskert skipet fra en hedning ved navn Raud den ramme som han fikk torturert i hjel. «Framme hadde den et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale, begge nakkene og hele stevnen var lagt med gull. Dette skipet kalte kongen for Ormen, for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene til dragen, og det var det fineste skipet i hele Norge», skriver Snorre.
Olav Tryggvasons tredje skip, «Ormen Lange», var dog det aller beste, og et legendarisk krigsskip som opptrer i flere anekdoter i sagaene.
Kun de beste menn fikk utstyre «Ormen Lange», ingen over seksti og ingen under tyve, skriver Snorre og nevner førti mann ved navn, noe som tilsvarer halvparten av mannskapet. Unntaket var Einar Tambarskjelve, en yngling som var Norges beste bueskytter. En granskning av navnene viser hvor kong Olavs fremste krigere kom fra: Jemtland, Telemark, Trøndelag, Kvine, Møre, Hordaland, Sogn og spesielt Hålogaland. Også mindre steder som Saltvik, Støle (Sunnhordland), Orkdal, Njardarlag (nå Tysnesøy) og Obrestad kunne skryte av å ha med de fremste krigerne.
Slagets gang.
Olav Tryggvasons skip passerte ankerplassen til Eirik jarl og de øvrige motstanderne i en lang kolonne uten noen form for orden ettersom de ikke ventet angrep. Kong Olav selv var helt sist i rekken av sine beste skip. Motstanderne lot hovedmengden av skipene passere før de dro ut og angrep Olav Tryggvason. Han kunne ha klart å dra fra dem ved å bruke seil eller årer, men han avslo å flykte, og snudde for å gå til kamp med kun 11 skip. Kong Olav stilte opp skipene sine på en måte som var vanlig for sjøslag i middelalderen når man var tvunget til å kjempe defensivt. Kongen bandt skipene side ved side av sitt eget, slik at «Ormen Lange» lå i midten med sin baug stikkende lengre ut enn noen av de andres.
Fordelen med denne oppstillingen var at det frigjorde alle hender til å slåss. En sperre kunne bli dannet med årer og master, og fiendens sjanse til å utnytte sitt overlegne antall til å angripe fra begge kanter ble sterkt redusert. «Ormen Lange», som var det aller lengste skipet, var også det høyeste, hvilket også var en defensiv fordel. De kunne skyte med piler, spyd og andre kastevåpen ned på fienden som selv måtte skyte oppover for å kunne svare. I realiteten forvandlet Olav Tryggvason sine 11 skip til en flytende festning.
De islandske og norske forfatterne, som er hovedkildene, har gitt all aktelse til de norske krigerne, og den eneste virkelige trusselen mot Olav Tryggvasons menn var tapperheten til de nordmennene som slåss for Eirik jarl. Danskene og svenskene kastet seg mot Olav Tryggvasons skip i et frontalangrep og ble slått tilbake. Eirik jarl, derimot, angrep metodisk fra flankene. Hans skip, som nevnt over, var forsterket i baugen og forstavnen med jernband, og han la sitt skip langs det ytterste i rekken, ryddet det først og kuttet det fritt. Deretter gikk han på det neste, og fjernet således det ene skipet etter det andre inntil kun «Ormen Lange» lå igjen. Da la Eirik jarl skipet sitt langs «Ormen Lange», og det ble nærkamp mann mot mann med hoggvåpen inntil kongens skip sakte ble erobret.
Kong Olavs død.
Ved slagets avslutning border Eirik jarls menn «Ormen Lange».Olav Tryggvason kastet seg over bord med skjoldet over seg til vern mot piler, men tyngden av skjoldet og ringbrynjen trakk ham under vannflaten. Snorre nevner ryktene om at kong Olav skal ha overlevd ved å vrenge av seg ringbrynjen og svømme vekk.
Et rykte mente at kongen skal ha blitt en from mann og levd som munk i Midtøsten. Derfra skal han ha sendt en hilsning til svogeren Erling Skjalgsson. Hallfred Vandrædaskald sier i et kvad at «folk sier begge deler / og sverger det er sannhet.» Snorre konkluderer at «Hvordan det nå kan ha seg med dette, så kom Olav Tryggvason iallfall aldri mer til riket sitt i Norge.»
Noen sier at Olav Slegga drepte Olav Tryggvason. Etter å ha mistet den ene fingeren og fått hånden kløyvd i to, bet Olav Slegga Olav Tryggvason i skulderen og kastet ham inn i en stor stein som sto ved vankanten. Olav Tryggvason fikk ansiktet sitt knust og falt under vann og derimot druknet.
Olav Tryggvason befant seg i dette henseende i samme selskap som Karl den store, kong Arthur, Fredrik Barbarossa, og Sebastian I av Portugal, - legendariske heroiske figurer hvis død folk ikke kunne tro, og som man stadig ventet skulle komme tilbake. Det er karakteristisk at tegneren Erik Werenskiolds bilde av Olav Tryggvason i "Snorres kongesagaer" er gjort med portrettlikhet til tegnerens nabo, nasjonalhelten Fridtjof Nansen.
Etter slaget.
Etter slaget ved Svolder delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre Sturlasson er den som gir flest detaljer, og beskriver en deling i tre deler. Tilsynelatende tok Olof Skötkonung fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til Svein jarl, svigersønnen og bror av Eirik jarl, som skattekonge. Svein Tjugeskjegg tok kontroll over Viken som danskene lenge hadde påstått at de hadde hevd over. Resten av Norge ble styrt av Eirik jarl, formelt som kong Sveins skattekonge. "Fagrskinna", derimot, sier at det svenske kravet var Oppland og en del av Trøndelag. Andre kilder er mindre detaljerte. Antagelig var også Østlandet under Olav Tryggvason styrt av lokale småkonger som skattet til danskekongen i bytte for en viss uavhengighet. Til sammenligning nevnes også at svenskekongen skattet til Danmark av samme årsak.
Jarlene Eirik og Svein sto for et sterkt og kompetent styre av Norge, og deres regime var en tid med fred og framgang for landet. De fleste kilder sier at de adopterte kristendommen, men at deres styre i motsetning til Olav Tryggvasons intolerante og brutale styre var svært tolerant og tillot folk å tenke hva de måtte i religiøse spørsmål. Jarlbrødrenes rykte har derfor kommet i klemme mellom de to store misjonærkongene Olav Tryggvason og Olav den hellige av ettertidens skribenter, hvorav en stor del var geistlige.
Ettermæle.
På Island hvor kongens saga fortsatte å bli kopiert og studert, ble slaget ved Svolder en øvelse for de senere skaldenes forestillingsevne. En rímur-syklus fra 1400-tallet, "Svöldrar rímur", nedtegnet slaget på vers som i store trekk følger Odd munks saga om Olav Tryggvason. To andre rímur-sykluser over samme emne ble diktet på 1700-tallet, en av dem er også blitt bevart.
I kjølvannet av tidens nasjonalisme og romantikk på 1800-tallet og ikke minst et økende antall av sagaoversettelser var interessen for slaget ved Svolder økende, også utenfor Island. Rundt 1830 komponerte den færøyske poeten Jens Christian Djurhuus en ballade med tittelen "Ormurin langi" som fulgte Snorre Sturlassons opptegnelse. Balladen ble godt mottatt og er fortsatt til denne dag en av de mest populære og velkjente ballader fra Færøyene. I 2002 ble det gjort en rockeversjon av balladen ved det færøyske viking metal-bandet Týr som ga dem en del oppmerksomhet i utlandet.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev et velkjent og kort rytmisk dikt kalt "Olav Trygvason" om sorgen ved at kongen er falt. De fleste kjenner diktet kanskje mer under første strofe: «Brede seil over Nordsjø går». Bjørnson samarbeidet også med Edvard Grieg om en opera om Olav Tryggvason. De to ble derimot uenige før arbeidet ble fullført, men mange år senere ble arbeidet gjenopptatt av Ragnar Søderlind som fullførte operaen. Den fikk sin forsinkede premiere i september 2000, som da var tusen år siden slaget ved Svolder skjedde. I en scene fra slaget la Søderlind inn motiver fra Wagner, Beethoven, Liszt og andre i sin egen musikk. ("Se lenke nedenunder til Mona Levins omtale.")
Framstillinger av slaget ved Svolder og omstendighetene rundt det ble populære da patriotismen vokste fram i Norge. Dette gjaldt både Johan Nordahl Bruns skuespill "Einar Thambeskjælver" fra 1772 og Bjørnsons dikt i underkant av hundre år senere. Per Sivle skildret også slaget i sitt eget dikt om Olav Tryggvason.


Ranens Beskrivelse.
Ranens Beskrivelse 1834 ("Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834") er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.
Heltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»
Ranens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.
I første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.
I kapittel 7 kan Heltzen beskrive sin sognebarn, ranværingene, deres antall, dialekt, skikker, levemåte, klesdrakt og ikke minst deres overtroiske meninger. Til tross for at han innrømmer vanskelighetene med å beskrive ranværingenes karakter, «et Menneskes Caracteer er noget som har saa meget Ejendommeligt hos sig, at man kan gjøre tusinde Uret, naar man skildrer andre tusinde, hvilket man troer at kjende nøiagtigen.»
Ikke desto mindre kan det leses at på Hemnes er det arbeidsomme mennesker, ordholden, standhaftig i sine meninger, selv når de tar feil. Ikke lettroende, men tvilere som støtter seg på egne erfaringer, men tross alt gudsfryktige mennesker som ærer helligdagen. Lengre inn i fjorden er ranværingene på Mo annerledes i deres moralske karakter. De er små av vekst, men hurtig i gangen. De er åpenhjertelige, sier hva de mener og lyver sjeldent. De er godtroende uten å være lettroende. Drukkenskap er en last, «men at saadanne berygtede slette Mennesker, at ville bedømme et heelt Sogn, synes uretfærdigt.»
Kapittel 8 omhandler Helgelands fartøyer, ikke urimelig i en grad både Mo som Hemnes hadde båtbyggerier med lange tradisjoner. Mangelen på veger og bratte fjell langs Ranfjorden gjorde båten til en nødvendighet ikke bare som næringsveg, men også for de fleste reiser. «Alle Nordlands Baade ere hinanden lige i Skabning og kun forskjellige i Henseende til Størrelse».
Kapittel 9 omhandler Ranas klima og ranværingenes næringsveger som åkerbruk, fedrift og skoghogst. De dyrker blant annet hamp, blir det dokumentert, men sykdom hos hesten og kveget får også en rommelig plass hos en praktisk mann som forfatteren, som omtaler dem ved deres lokale navn som «troll-sæt», «trollslagen» og «tussen».
Siste kapittel er den ytre beskrivelse av områdets kirker, skolevesen, fattigvesen, og dens militære inndeling.
Nyutgivelsen i 1975 av Rana museums- og historielag har et forord av historiker Axel Coldevin. Verket er illustrert av Heltzens egne illustrasjoner i vannfarger av fisk, fugler og planter, men hvor spesielt hans bilder av de lokale klesdrakter har størst interesse.


Ookubi.
Ookubi (大首; også romanisert som ōkubi eller ôkubi) er, ifølge japansk mytologi, enorme hoder. Når en ookubi viser seg på himmelen, er det et tegn på en nært forestående katastrofe, som f.eks. en tyfon, jordskjelv, tsunami eller en brann ville skje. Når disse hodene dukket opp på himmelen, (fks. på månen) trodde japanerne at de hadde kort tid igjen å leve.


Institut for Miljøvurdering.
Institut for Miljøvurdering (en: "Environmental Assessment Institute (EAI)") er en uavhengig institusjon under det danske "miljøministeriet".
Instituttets formål er å medvirke til at miljømålene nås på den økonomisk mest effektive måte.
Instittutet ble opprettet i februar 2002 med den kontroversielle Bjørn Lomborg som direktør. Lomborg forlot stillingen i juli 2004 og ble avløst av Peter Calow.


Verdens sande tilstand.
"Verdens sande tilstand" er en bok av Bjørn Lomborg, hvis hovedtese er at miljøforkjempernes forutsigelser og påstander er overdrevne, samt at midler som anvendes på miljøforbedringer skal prioriteres etter hvor de gjør mest nytte.
Den er utgitt på engelsk som "The Skeptical Environmentalist".
Boken var inspirert av en artikkel med intervju av professor Julian Simon i "Wired Magazine"
Både den danske og engelske utgaven av boken har skapt en meget stor debatt, og et fokus på miljøøkonomi.
Foruten et stort antall leserbrev i dansk presse er bokens påstander kritisert i blant annet det amerikanske tidsskriftet "Scientific American", en kritikk som ble sterkt tilbakevist i tidsskriftet The Economist.
Tittelen.
Den danske tittelen er en ironisk kommentar til bøkene fra Worldwatch Institute som utgir "Verdens Tilstand".
Undersøkelser for vitenskapelig uredelighet.
På bakgrunn av klager i begynnelsen av 2002 fra biologen Kåre Fog, Mette Hertz, Henrik Stiesdal, Stuart Pimm og den tidligere redaktøren for tidsskriftet Nature Jeffrey Harvey, undersøkte Udvalgene Vedrørende Videnskabelig Uredelighed (UVVU) den engelske utgaven av boken.
UVVU avgjorde at boken «"falde[r] ind under begrebet videnskabelig uredelighed"», dog ikke med forsett eller grov forsømmelighet, men «"i klar strid med normerne for god videnskabelig skik"».
Avgjørelsen skapte en del debatt, og etterfølgende underkjente det danske "Videnskabsministeriet" UVVUs avgjørelse, blant annet på grunn av at utvalget ikke presiserte Bjørn Lomborgs feil.
Kritikkpunkter mot"Verdens sande tilstand".
Den største oversikten over kritikkpunkter mot boken er satt opp av biologen Kåre Fog på hjemmesiden www.lomborg-errors.dk) som tar utgangspunkt i den engelske utgaven.
Flere har kritisert boken for mange (totalt 2930) og lite relevante fotnoter.


ABC Startsiden.
ABC Startsiden AS er et medieselskap som blant annet eier nettsiden startsiden.no. Den er et av Norges mest brukte nettsteder, og målinger viser at den har i underkant av 800 000 brukere ukentlig. Startsiden.no inneholder en katalog (Nettguiden) over primært norske nettsider, men også et stadig økende omfang av utenlandske ressurser, og en egen søkemotor, Startsiden Søk. Nettstedet har også en nynorsk versjon, Startsida.no. Nettguiden blir vedlikeholdt av en egen redaksjon. Selskapet står også bak nettavisen ABC Nyheter.no og meeTV.no
Fra hobbyprosjekt til nasjonal startside.
ABC Startsiden ble startet som en privat hjemmeside i juni 1996 av Tom Ottmar. Han var NRK-ansatt og ville hjelpe journalister til å finne fram til kilder på nettet. I mai 1999 kjøpte Telenor 35 prosent av aksjene i selskapet, og året etter kom også Schibsted inn på eiersiden. I august 2000 ble Espen Udland ansatt som daglig leder i selskapet, og innen utgangen av året talte Startsiden ni ansatte. I september ble også nettavisen Magasinet startet.
Høsten 2001 endret ABC Startsiden forutsetningene sine til å peke til alle norske nettsteder samt de beste nettstedene fra utlandet. På samme tid ble katalogen utvidet fra 5 000 pekere til om lag 50 000 redaksjonelt vurderte pekere.
Eiersturukturen i selskapet ble på nytt endret i 2006, og 14. desember 2006 fikk Telenor tilslaget som gjør at de nå eier 99,6 % av aksjene i ABC Startsiden.
Nye produkter.
I takt med den store veksten lanserer Startsiden.no nye tjenester på løpende bånd. Søk i telefonkatalogen
Startsiden Søk ble lansert i 2005 og har katalogen som en av bestanddelene.
«Det er ikke antall treff som er interessant. Vi er ikke opptatt av mengde, men av kvalitet», sa daglig leder Espen Udland under lanseringen og la til at de dermed håpet på å luke ut unøyaktige treff, som flere andre søkemotorer sliter med. Søkemotoren er delt opp i et norsk søk, hvor kun norske nettsteder blir indeksert, et verdenssøk med Google som fundament, et katalogsøk, nyhetssøk, bedriftssøk, kartsøk og shoppingsøk.
Nynorsk-satsingen Startsida.no ble etablert i 2005, og er en oversatt versjon av startsiden.no.
Torsdag 15. februar 2007 lanserte ABC Startsiden en ny nasjonal nettavis under navnet ABC Nyheter.
Denne er en videreføring av magasinet Neste Klikk, som fokuserte på kultur, kuriosa og underholdning. Redaksjonen dekker nyhetsbildet, gir overblikk og er rett på sak. Litt senere på høsten ble ABC Nyheter.no også tilført en tjeneste for levende bilder og nyhetsvideo. I oktober samme år ble også nyhetsaggregatoren Overblikk lansert.
Startsiden/SeDenne.no ble lansert desmeber 2010 og plukker ut anbefalte videoklipp. ABC Nyheter.no og Startsiden.no finnes også med mobile løsninger.


Zell am Harmersbach.
Zell am Harmersbach er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg nær den franske grensen, beliggende i regionen Ortenau i den vestlige delen av Schwarzwald. Zell var i tidligere tider den minste byen i Det tysk-romerske riket.
Geografisk Beliggenhet.
Zell ligger ved utgangen av Harmersbach-dalen, en sidedal til Kinzigdalen.
Byvåpen.
Byvåpenet til Zell – en sort ørn med gullfarget bakgrunn – er våpenet til Det tysk-romerske riket og symboliserer historien som tidligere riksby.


Henry Newton.
Henry Albert Newton (født 18. februar 1944 i Nottingham, Nottinghamshire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som har spilt for fire engelske fotballklubber.
Newton spilte 4 U-23 kamper for.
Biografi.
Henry Newton skrev sin første profesjonelle kontrakt med Nottingham Forest sommeren 1961. Ni år senere gikk han til Everton før han i september 1973 ble kjøpt av Derby County for £100 000. Dette var Brian Clough sitt siste kjøp for Derby for bare en måned senere trakk han seg fra jobben som manager. Selv om Newton ikke var fornøyd med at Clough forsvant fortsatte han i klubben og to år senere ble han ligamester med Derby. I 1977 gikk han til Walsall hvor skadeproblemer sørget for at han måtte legge opp som spiller.


Zeeuws-Vlaanderen.
Zeeuws-Vlaanderen (Lytt uttale) er den sørligste regionen i den nederlandske provinsen Zeeland og er den eneste delen av provinsen som ikke er omgitt av vann på minst tre sider. Regionen ligger sør for Westerschelde (også kalt Honte) i et område som tidligere var elven Scheldes delta. På landsiden grenser den til de belgiske provinsene West- og Oost-Vlaanderen. Etter at kommunene ble inndelt på nytt i 2003, består regionen av tre kommuner: Sluis, Terneuzen og Hulst. Regionen er forbundet med resten av Zeeland og Nederland via Westerscheldetunnelen og personfergen mellom Breskens og Vlissingen. Riksveiene N58, N60, N61 og fylkesvei N62 utgjør Zeeuws-Vlaanderens hovedveinett.
Denne delen av Zeeland deles vanligvis inn i en østlig og en vestlig del, som tidligere var adskilt av Braakman, en gammel fjord som i årenes løp har blitt tørrlagt. I dag skilles øst og vest av Gent-Terneuzenkanalen, som blant annet brukes av skipstrafikk til steder med mye industri som for eksempel Terneuzen og Sas van Gent. På Zeeuws-Vlaanderens vestside (på grensen med Belgia) ligger naturområdet Zwin og et tilsvarende område,Verdronken Land van Saeftinghe (Saeftinghes oversvømmede (druknede) land) befinner seg på regionens østside.
Kommunene i Zeeuws-Vlaanderen.
Zeeuws-Vlaanderen er med en befolkingstetthet på 147 innbyggere/km² Nederlands minst befolkede region, om man sammenligner regionen med de flamske provinsene den grenser til er resultatet det samme.
Historie.
I tidens løp har området som nå er kjent som Zeeuws-Vlaanderen forandret seg sterkt. Det som i dag er fastland, har i flere tilfeller ikke alltid vært det.
Eksempler er Terneuzen, Zaamslag og Axel som opprinnelig befant seg på en øy, dit mennesker fra Walcheren, på den andre siden av Westerschelde, flyttet. Innflytterne var kalvinister, noe som området fremdeles bærer preg av.
Ved Zaamslagveer begynte fastlandet, det som ble kalt landet ved Hulst. Her var beboerne katolikker, og området har en meget katolsk karakter. Denne delen av regionen ble senere erobret av Republikken de syv forente Nederlandene. Under åttiårskrigen gikk frontlinjen gjennom området, og landet som ble erobret ble til slutt et generalitetsland kalt Staats-Vlaanderen. Selv om det fremdeles er kulturforskjeller mellom katolikkene og protestantene i området, kommer de nå (20. og 21. århundre) godt overens.
Vest for Terneuzen lå opprinnelig en fjord, Braakman, resten av den ble demmet opp i 1950-årene. Rundt Breskens lå tidligere mange øyer, et annet navn for byen, "de Bresjes", antyder dette. Den tidligere fjorden Zwin, som i romertiden het "Sincfala", forbandt en gang Brugge via Damme med Nordsjøen. Den er nå ikke mer enn en slufter, som man ved fjære kan vade over til Belgia og som oversvømmes av salt havvann ved høyvann. Sluis ligger nå et godt stykke inn på fastlandet, mens det i 1340 og 1603 ble utkjempet sjøslag like utenfor byen.
Etter at Belgia hadde blitt uavhengig i 1830, var denne regionen et paradis for smuglere. Blant varene som ble smuglet var smør og sigaretter, selv om det lå militære installasjoner der. I Terneuzen ligger fremdeles et arsenal, mens på man grensen med Belgia ved Knokke kan finne et sted kalt Retranchement. Videre kan man finne spor etter flere fort i området. Under første verdenskrig vokste anneksjonsplaner frem i Belgia. Landet ville ha landområder som kompensasjon for de enorme skadene og lidelsene som det hadde blitt påført. Zeeuwene reagerte på dette ved blant annet å skrive en egen «nasjonalsang»: den Zeeuws-Flamske nasjonalsangen. Nord for Westerschelde brukes oftere den som kalles Zeelands nasjonalsang.
Infrastruktur.
Tidligere var det umulig å nå denne delen av Nederland uten å bruke båt eller å reise via Belgia. Dette ble forandret i mars 2003, da Westerscheldetunnelen ble åpnet, den har blitt Zeeuws-Vlaanderens hovedtrafikkåre nordover. Etter at tunnelen ble åpnet ble fergen mellom Kruiningen og Perkpolder nedlagt, mens fergen mellom Vlissingen og Breskens kun tar med fotgjengere, syklister etc. Andre viktige trafikkårer er Riksvei 58 (N58, Breskens – Sluis), riksvei 60 (N60, Kruiningen – Kapellebrug), riksvei 61 (N61, Schoondijke – Terhole) og fylkesvei 62 (N62, Heinkenszand – Westerscheldetunnel – Westdorpe).
Landsbyer og tettsteder i regionen.
Aardenburg – Axel – Biervliet – Boerenhol – Breskens – Cadzand – Clinge – Eede – Graauw – Groede – Heikant – Hengstdijk – Hoek – Hulst – IJzendijke – Kapellebrug – Koewacht – Kloosterzande – Kuitaart – Lamswaarde – Nieuw-Namen – Nieuwvliet – Oostburg – Ossenisse – Othene – Perkpolder – Philippine – Sas van Gent – Schoondijke – Sint Anna ter Muiden – Sint Jansteen – Sint Kruis – Sluis – Sluiskil – Terhole – Terneuzen – Vogelwaarde – Walsoorden – Waterlandkerkje – Westdorpe – Zaamslag – Zuiddorpe – Zuidzande


Mesterligaen 2006/2007 gruppe B.
Gruppe B i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
B


NorgesGruppen.
NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Gjennom dagligvarekjeder representerer konsernet en markedsandel på 37,4 prosent innen dagligvarehandelen.
Engrosvirksomheten er organisert i 13 ASKO-selskaper spredt over hele landet. Detaljvirksomheten er organisert innenfor tre profilhus på dagligvarehandel og ett innenfor servicehandel. Konsernet er posisjonert i en rekke andre selskaper i Norge, Danmark og Sverige.
I 2011 hadde konsernet driftsinntekter på 58 641 MNOK og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 3 750 millioner kroner.
NorgesGruppen har over 1 700 dagligvarebutikker, rundt 600 kiosker og rundt 30 000 medarbeidere tilknyttet seg.
Engros.
ASKO er Norges største grossist, og leverer dagligvarer til NorgesGruppens kjeder. ASKO er også en betydelig leverandør til storhusholdnings- og servicehandelsmarkedet. ASKO har 3.000 ansatte og omsatte for 42,2 milliarder kroner i 2011. ASKO omfatter 13 regionale ASKO-selskap, åtte Storcash samt sentrallager og samlastingsterminal på Vestby, Akershus. ASKO NORGE AS er morselskapet til de regionale ASKO-selskapene, og samtidig det regionale ASKO-selskapet i Oslo/Akershus. Med 600 lastebiler på veien hver dag er ASKO en av Norges største transportbedrifter.


Høgset.
Høgset er en grend i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fylke, mellom Storlandet og Gjemnes. Stedet er tidligere fergested, men etter at KRIFAST sambandet åpnet i 1992 ble fergekaia lagt ned. Gjemnessundbrua har landfeste på Høgset, like ved den gamle fergekaia. Høgset strekker seg fra Gjemnes Kirke til Grønsetbekken, og ligger der Kornstadfjorden og Gjemnessundet møter Freifjorden. Høgset har også et lite industrifelt med blant annet meieri og dypvannskai.


Kjell Aamot.
Kjell Aamot (født 7. september 1950 i Trondheim) var konsernsjef i Schibsted ASA fram til 2009. Aamot har hatt en rekke lederstillinger og styreverv i norsk næringsliv, deriblant styremedlem i Aftenposten, Verdens Gang, TV 2 og Nordea. Aamot startet i Schibsted-konsernet som økonomidirektør i Verdens Gang fra 1977 til 1985, og deretter som administrerende direktør fra 1985 til 1989. Aamot tiltrådte som konsernsjef i Schibsted ASA i 1989.
Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1973). Før han kom til Schibsted, var han ansatt i Bergen Bank fra 1973 til 1975 og i Dyno Industrier fra 1975 til 1977.


United States Patent and Trademark Office.
United States Patent and Trademark Office (PTO or USPTO) er et statlig amerikansk selskap som gir patenter og trademark-beskyttelse til oppfinnere og næringsdrivende for deres oppfinnelser og forretnings- og produktoppfinnelser.


Colin Boulton.
Colin Donald Boulton (født 12. september 1945 i Cheltenham, Gloucestershire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som har spilt for tre engelske fotballklubber og to amerikanske fotballklubber i årene 1964 til 1980.
Biografi.
Colin Boulton skrev sin første profesjonelle kontrakt med Derby County sommeren 1964. I 1972 og 1975 ble han ligamester med Derby, og han var den eneste Derbyspilleren som spilte alle 84 ligakamper i de to sesongene klubben ble ligamester. I 1976 ble han for en kort periode lånt ut til Southampton før han i mars 1978 gikk til amerikanske Tulsa Roughnecks. Sommeren 1979 ble Los Angeles Aztecs hans neste klubb før han returnerte til England, og Lincoln City i 1980. Han pådro seg en alvorlig skade i en kamp mot Crewe Alexandra kort tid etter han hadde signert for Lincoln City, og måtte på grunn av denne skaden gi seg som fotballspiller.


Håkon Skogseid.
Håkon Skogseid (født 14. januar 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Viking FK. Han undertegnet i mars 2009 en fireårs-kontrakt med Viking FK etter at han hadde spilt på Notodden og imponert der. Han kom til Notodden fra Stabæk høsten 2007.
Historie.
Håkon er sønn av Heine og Bjørg Skogseid og spiller i dag for Viking FK. Han er 186cm høy, og veier 75kg.
Håkon startet sin idrettskarriére i friidrettsklubben Tyrving. Han imponerte under flere stevner og ble regnet som et stort talent innen idretten. Likevel var det fotballspiller han ville bli, og med hans fart og spilleforståelse var ikke veien til 1. divisjon lang. Skogseids mål for 07/08-sesongen var å etablere seg på A-laget til Notodden. Dette gjorde han til gagns, og fikk også debut på U21-landslaget. Han imponerte nok til å lokke Vikings interesse.


Telenor Arena.
Telenor Arena, tidligere kjent som Fornebu Arena, er en multi-bruk innendørs arena som ligger på Fornebu i Bærum, Norge. Telenor Arena var hovedsakelig bygget for å være hjemmebanen til Stabæk Fotball, men klubben ble etter hvert kastet ut av arenaen og flyttet tilbake til Nadderud etter sesongen 2011. Arenaen ble raskt en ettertraktet arena for store underholdningsarrangementer, som DC, Iron Maiden, Tina Turner, Metallica, Andrea Bocelli og Eurovision Song Contest 2010. Arenaen hadde en kapasitet på 15 000 tilskuere på fotballkamper og har nå plass til 25 000 tilskuere på konserter. Arenaen hadde mellom 2009 og 2011 kunstgress. Taket over arenaen er heldekkende. Beregnet kostnad skal være 585 millioner kroner, inkludert det tilhørende næringsområdet.
Bakgrunn.
Ideen til arenaen kom i 1999 under en konferanse på Halvorsbøle, der Stabæk-miljøet var samlet for å legge mål for klubben fremover. En spillergruppe kom da med forslaget om en ny arena på Fornebu. Denne arenaen skulle hete «The Blue Dream Arena», ha 25 000 sitteplasser, blått kunstgress og tak. Visjonen var at Bruce Springsteen skulle varme opp før første hjemmekamp, som skulle gå mot FC Barcelona.
På veien frem til ny arena var det mange skjær i sjøen for Stabæk. Det var vanskelig å komme til enighet med grunneierne Fornebu Boligspar og Fornebu Næring om kjøp av tomt. Dette ble løst ved at ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt, sørget for en avtale der Stabæk fikk tomten i gave mot at de som eide resten av Fornebu skulle få lov til å bygge tettere på resten av eiendommene. Likevel kom det et kraftig tilbakeslag i desember 2003, da utbyggingsplanen for Fornebu ble vedtatt uten at arenaen ble tegnet inn. Etter videre forhandlinger vurderte Stabæk å heller legge arenaen til den delen av Fornebu som IT Fornebu eier, men også denne planen rant ut i sanden. Høsten 2004 kom Stabæk endelig til enighet med Fornebu Boligspar, og stadionprosjektet så dagens lys. Dette var i grevens tid for Stabæk, som ved hjelp av pengene avtalen førte med seg fikk økonomien i orden slik at profflisensen ble beholdt.
Bygging.
Canal Digital-tribunen, med presse- og VIP-områdene øverst.
Enkelte av ideene til arenaen ble aldri realisert. Internasjonale regler gjorde at kunstgresset ikke kunne være blått, men som en erstatning ble heller gulvet i losjene lagt som blått, kunstgressinspirert laminat. Ideen om et skyvbart tak ble også forkastet, på grunn av byggetekniske utfordringer og de eventuelle kostnadene det ville ha medført.
Da den sto ferdig fikk Stabæk utbetalt 50 millioner kroner for næringslokalene i anlegget. Resten av hallen finansieres ved hjelp av egenkapital og lån. Hallen ble ferdigbygd til sesongstart i 2009. Byggestart var i mars 2007. Bygget er tegnet av HRTB AS Arkitekter og totalentreprenør er NCC Construction AS.
Navnet på hallen ble offentliggjort i juni 2008, da det børsnoterte statseide selskapet Telenor kjøpte navnerettighetene. Frem til det var hallen kjent som "Fornebu Arena".
Første fotballkamp på Telenor Arena var treningskamp mot IFK Göteborg. Superfinalen 2009 mot Vålerenga, hvor Stabæk vant 3-1, var den første offisielle kampen.
Økonomiske vanskeligheter.
Hallen har aldri gitt de økonomiske uttellingene som var forutsatt, og investoren Kjell Chr. Ulrichsen som opprinnelig eide halvparten av anlegget, måtte overta hele eierskapet i november 2009. Et år senere ble kontrakten mellom Stabæk Holding AS (eid av Ulrichsen) og Stabæk Fotball AS (klubben), som omhandlet 40 år leie mot at klubben betalte 9 millioner pr. år for leie, forkastet, mot at Stabæk var garantert å spille ut sesongen i arenaen. En ny kontrakt ble utarbeidet der leien ble økt med over 300%, til 30 millioner, da driften av arenaen så ut til å gå dårlig. 30. juni 2011 meddelte Stabæk Fotball at de ikke lenger var i stand til å tiltre leieavtale med de nye betingelsene satt fra arenaeier Ulrichsen fra og med 2012-sesongen, og må enten finne en annen eierkonstellasjon som kan kjøpe anlegget av Ulrichsen (om han ønsker å selge), eller finne en annen hjemmebane.
Konsertarena.
Telenor Arena har huset flere store artister og arrangementer. Blant dem Tina Turner, DC, Metallica, Sensation, Oslo Horse Show, Solberg Extreme Motorshow, UEFA Champions League og ikke minst Eurovision Song Contest 2010. Planlagte konserter og arrangementer i 2011 er blant annet Pink Floyd, Iron Maiden, Jerry Seinfeld, Alice Cooper og Roger Waters.
Eurovision Song Contest 2010.
Telenor Arena huset Eurovision Song Contest 2010. NRK valgte arenaen i Bærum som åsted for både begge semifinalene og finalen 29. mai 2010. Arenaen ble valgt på grunn av dens størrelse og store muligheter for produksjonsfasiliteter utenfor arenaen. Man rigget salen opp med over 4500 lys av ulike slag, som ble festet i hele 750 riggepunkter. Lydriggen bestod av over 100 høytalere av ulik størrelse og dekningsområde.
Eksterne lenker.
Fornebu Arena innvendig, februar 2009.


I Quattro Libri dell'Architettura.
"I Quattro Libri dell'Architettura" er et bokverk om arkitektur skrevet av renessansearkitekten Andrea Palladio. Det er skrevet som en lærebok i arkitektur. Verket ble publisert i 1570 i Venezia.
Verket har hatt stor innflytelse på vestlig arkitektur. Palladio gjør en nyvinning ved at han i tegningene legger inn størrelsene istedet for å omtale det i teksten som til da var vanlig. Palladio tar for seg sine egne byggverk og legger frem prinsipper for hvordan bygg skal designes.
Bok en begynner med forberedelsene. Den omtaler materialer, fundamentering og fundamenter, og fortsetter med design og de fem søyleordner. Valget av søyler bestemmer hele byggets proporsjoner. Palladio skriver om typer rom i bygget, rommenes proporsjoner, gulv, dører, vinduer, trapper, skorstener og tak.
I forbindelse med søyler omtaler han entasis. Han beskriver det som fortykning med en italiensk betegnelse, og gir en illustrert beskrivelse av en enkel måte å bestemme entasis på. Han benytter seg av den selv.
Plantegningen av La Rotunda fra bok to
Bok to omtaler private bygg. Palladio starter med byhus, og bruker tegninger av egne bygg som eksempler. Blant tegningene er det illustrasjoner av detaljer av fasadene og plantegninger som viser grunnplan og snitt gjennom bygget. Han forteller hvem husene er bygget for og gir en beskrivelse av hvor de ligger. Blant byhusene beskriver han huset han bygget for Paolo Almerico fordi det ligger så nær byen. Dette er idag kjent som La Rotunda og er et av Palladios aller best kjente bygg.


Kongsvinger Knights.
Kongsvinger Knights er en ishockeyklubb fra Kongsvinger. Klubben består av ni lag: Senior, Junior, U17, U15, U13, U11, U9, U8, U7 og hockeyskole. Seniorlaget spiller i 1. divisjon og har som ambisjon å rykke opp til eliteserien. Styreleder er Stian Ellingsen, lagleder for seniorlaget er Roy Hesbråten med Toivo Suursoo og Anders Angelbrant som trenere.
Historie.
Klubben ble opprettet i 27. januar 1961 av Rolf E. Johnsen, Ola Bie-Larsen, Ola Norstrøm. Odd Smedstad, Terje Martinsen og Trond Dahl. De var en selvstendig gruppe, som ved hjelp av loddsalg kunne innbringe sine første penger i kassa, hele 80 kroner, som gikk til innkjøp av nye keeperhansker. I 1961 ble ishockeygruppa, ved en avstemning som endte 19 mot 1, tatt opp i Kongsvinger idrettslag.
14. januar 1962 spilte Kongsvinger treningskamp mot Skarnes ishockeyklubb på Gjemselund. Skarnes ledet 0 – 2, men etter mål fra KIL-spillerne Harald Riisnæs og Odd Norstrøm, ble det igjen balanse i kampen. I 3. periode kom to mål fra Ola Bie-Larsen og Trond Dahl, og KIL kunne dermed konkludere med seier i premieren. Kongsvinger ble tatt opp i Norges Ishockeyforbund, og ble etterhvert et lag som lå øverst i 3. divisjon, senere kalt Glåmdal og Romerike Ishockeykrets.
I 2. divisjon fra naturis.
På 80-tallet kom spillerne Tore Wålberg og Fred Pedersen til klubben, og ishockeyen stod foran et løft. Det ble en storsatsing som brakte laget opp i 2. divisjon. Det ble noen nervepirrende kamper, mot bla. Bergen, som dro hele 400 tilskuere i snøhaugen på Gjemselund, noe som trolig er norsk rekord i 3. divisjon.
Men, da laget rykket opp til 2. divisjon, kom kravet om innendørshall, og laget fra Kongsvinger måtte pendle hele 56 turer til Storhamar ishall i Hamar i forbindelse med trening og kamper. Dette resulterte naturlig nok i nedrykk og bare 6 poeng i bagasjen, men tross alt en lærerik og artig opplevelse. Kongsvinger er med dette det siste laget som rykket opp til 2. divisjon på naturis. Og så kom nedturen Etter dette gikk seniorlaget mer eller mindre motvillig nedover i seriesystemet, siden det er vanskelig å hamle opp mot konkurrerende lag uten ishall. Fra å være ett av de beste lagene i Hedmark, foruten Storhamar Dragons, måtte KIL finne seg i å være blant de dårligste.
Hockeygruppa arbeidet like entusiastisk som alltid, for å få ressurspersoner og politikere i byens næringsliv til å realisere drømmen om ishall i Kongsvinger. I året 1992 fylte Kongsvinger Idrettslag 100 år, og i dette jubileumsår fikk også Kongsvinger sin egen Ishall (Kongshallen). I 2004 rykket Kongsvinger opp til 1. divisjon, og ble ble seriemestere for 09.


Gyldenborg.
Gyldenborg er navnet på en bygning tilhørende Kongsvinger festning, lokalisert utenfor murene. Den ble oppført i 2000 som administrativt hovedkvarter og undervisningsbygg for HV-04 og har blitt tildelt Forsvarets byggeskikkpris. Det er i dag ingen militær aktivitet på festningen og bygningen, som eies av Nasjonale festningsverk, leies ut til private aktører. Gyldenborg var også et navn som ble benyttet om skansen fra 1673 som var forløperen til festningen. Navnet viser til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
Kantinen i kjelleren drives av Kongsvinger kommune og er åpen for allmennheten alle virkedager. Andre leietakere er Gandalf Kommunikasjon og Glåmdal HMS.


Sukkevann Idrettspark.
Sukkevann Idrettspark er et fotballstadion hvor Randesund Idrettslag spiller hjemmekampene sine. Anlegget ligger til Dvergsnesveien ved Sukkevann på Strømme i bydelen Søm/Torsvikheia i Kristiansand.


Ultra.
Kjeden er en del av NorgesGruppen, og kjennetegnes ved store butikker og godt utvalg.
Den første Ultra-butikken åpnet i 1991. Pr. mars 2011 finnes det fem Ultra-butikker.


Lars Wikdahl.
Lars Wikdahl (født i Trondheim 23. august 1923, død i Benidorm 1. oktober 2011) var en norsk skuespiller. Han ble skuespillerelev ved Nationaltheatret i 1948, og forble engasjert ved samme teater hele sin karriere.
Wikdahl hadde utelukkende mindre roller, og utmerket seg særlig i tusenvis av barneforestillinger. Han spilte i alle oppsetninger av "Reisen til Julestjernen" fra 1948 til og med 2007. Han var korformann med hovedansvar for statistene, seremonimester og intendant, og hadde ansvaret for teatrets kunstsamling og Kongelosjen i flere tiår. Hans siste rolle var Mannen på gården i "Dyrene i Hakkebakkeskogen" i sesongen 2008/09.
Wikdahl ble portrettert på fjernsyn i et eget TV 2-program i 1999, og på scenen i det halvdokumentariske teaterstykket "Biografi" i 2002, hvor han ble intervjuet av kjente journalister, bl.a. Sarah Natasha Melbye og Anne Sandvik Lindmo. Lars Wikdahl ble i 2005 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke ved Nationaltheatret. Han gikk av med pensjon 1. januar 2009, 85 år gammel.


Luis Alvarez.
Luis Walter Alvarez (født 13. juni 1911 i San Francisco, California, død 1. september 1988 i Berkeley, California) var en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Alvarez mottok Nobelprisen i fysikk 1968 for sine bidrag til elementær partikkelfysikk, spesielt oppdagelsen av et stort antall resonanstilstander muliggjort gjennom utvikling av teknikken med å bruke hydrogenboblekammer og dataanalyser. Alvarez tilbrakte nesten hele sin karriere ved fakultetet ved University of California, Berkeley.


Owen Chamberlain.
Owen Chamberlain (født 10. juli 1920 i San Francisco, California, død 28. februar 2006 i Berkeley, California) var en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1959 sammen med italieneren Emilio Segrè «for deres oppdagelse av antiproton».
Han studerte fysikk ved Dartmouth College hvor han var medlem av "Theta Chi Fraternity" og ved University of California, Berkeley. Han forble på skolen frem til starten av andre verdenskrig og ble en del av Manhattanprosjektet i 1942 hvor han jobbet med Segrè, både ved Berkeley og ved Los Alamos i New Mexico. Han giftet seg med Beatrice Babette Copper (d. 1988) i 1943 og de fikk fire barn.


Meny (kjede).
Meny er et norsk supermarkedskonsept innen dagligvarehandel.
Kjeden er en del av Norgesgruppen og kjennetegnes ved store butikker og godt utvalg, i likhet med Ultra.
Den første Meny-butikken åpnet i 1992. I dag finnes det 156 Meny-butikker.


ICA AB.
ICA AB ("Inköpscentralernas aktiebolag") er et svensk detaljhandelskonsern som primært driver innen dagligvarebransjen. Konsernet eies av Hakon Invest AB (40 prosent) og nederlandske Royal Ahold NV (60 prosent). Gjennom aksjeeieravtalen som eksisterer mellom Hakon Invest og Royal Ahold har begge eiere like stor innflytelse i ICA AB. Hakon Invest, som er notert på Stockholmsbörsen, driver investeringsvirksomhet med fokus på handelsorienterte selskaper i Norden. Hakon Invest eies med 51 prosent av ICA-handlarnas Förbund, som er en medlemsorganisasjon for alle Sveriges ICA-kjøpmenn, mens de resterende 49 prosent eies av enkeltstående aksjeeiere. Royal Ahold er et holdingselskap med detaljhandelsvirksomhet først og fremst i USA og Europa. ICA driver, gjennom datterselskapene ICA Sverige, ICA Norge og Rimi Baltic, cirka 2150 butikker i Sverige, Norge, Estland, Latvia og Litauen. Administrerende direktør og konsernsjef er Kenneth Bengtsson og styreleder er Claes-Göran Sylvén.
Reklame.
ICA har siden 2001 sendt en rekke reklamer med samme oppbyging. Før julen 2004 begynte man også å sende lignende reklamefilmer i Norge. Reklamene bygges opp rundt et butikkunivers, med en butikksjef og fire ansatte. I Norge har fire av personene i serien har vært med nesten siden starten, butikksjefen Gunnar, og de tre ansatte Marius, Tove og Tor Einar. Ganske raskt kom Lars inn i serien. Han ble etterhvert erstattet av Maria. I Sverige har man produsert over 200 reklamefilmer og har kommet i Guinness rekordbok som den lengstlevende «reklamesåpe» gjennom tidene.


ICA Norge.
ICA Norge AS er et norsk detaljhandelsselskap som driver med salg av dagligvarer. ICA Norge har per juni 2011 560 butikker som drives enten i egen regi, i form av franchise eller som assosierte butikker. I 2010 omsatte ICA Norge for 17,817 milliarder kroner med et resultat på minus 497 millioner. ICA Norge eies 100 % av ICA AB "(Inköpscentralernas aktiebolag)" og har 5 345 ansatte (ekskl. franchise). ICA Norge har en markedsandel i det norske dagligvaremarkedet på 14,8 prosent. Administrerende direktør er Antonio Soare.


Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax.
Lord Halifax, fotografi fra 1937
Edward Frederick Lindley Wood, 1st Earl of Halifax (født 16. april 1881, død 23. desember 1959 var en britisk konservativ politiker. Fra 1926-31 var han visekonge i India.
Lord Halifax er ofte regnet som en av arkitektene bak Storbritannias ettergivenhetspolitikk overfor Tyskland før andre verdenskrig; han var utenriksminister i Chamberlains regjering fra 1938 etter Anthony Eden som gikk av i protest. Lord Halifax var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Statsminister Chamberlain fremholdt at avtalen betydde «fred i vår tid». Ett år etter angrep Tyskland Polen og andre verdenskrig brøt ut.
Etter Winston Churchill tok over som statsminister fortsatte Lord Halifax som utenriksminister i ni måneder, derpå ble han utnevnt til ambassadør i USA.
Eksterne lenker.
Halifax 01


Stykkpram.
Stykkpram var et fartøy fra seilskutetiden 1500-1850, ment for krigsformål som et kystfarende og gruntgående bestykket skip for både defensiv og offensiv hensikt. På engelsk kalles disse fartøyene "artillery pram".
Stykkprammen fungerte som et flytende batteri. Den kunne seile på åpent hav tross sine dårlige seilegenskaper, men måtte søke ly ved dårlig vær. Stykkprammen som et rent krigsskip var effektivt i lokalforsvar av havner, skipsleder og på grunne farvann. Den kunne også fungere som et blokadeskip.
Stykkprammens opprinnelse.
De første stykkprammer som det finnes historisk dokumentasjon om var fra 1428. København hadde kommet under angrep fra hanseatene, som hadde med seg en pram til Refshalen i april 1428. Hanseatene senket flere skip i et forsøk på å sperre inne de danske skipene, som neste natt seilte ut for å bryte opp vrakene. Hanseatene hadde forberedt prammen for kamp med flere artilleristykker, og den ble ført ut mellom de to flåtene ved Refshalen. Prammen hadde hell med seg, en mast av en dansk holk ble skutt ned under de første kampene. Beleiringen av København fra sjøsiden i 1428 hadde sett bruk av stykkprammer og "flåtebatterier", dvs. tømmerbygde skanser på påler.
Under de dansk-svenske unionsstridighetene benyttet svenskene prammer som det var satt store skyts på i trange farvann mot befestninger eller som forsvar mot fiendtlige fartøyer. Under beleiringen av Kalmar ble to store stykkprammer bygget av svenskene. Disse ble deretter forankret utenfor slottets vannport for å hindre forsyninger fra de danske krigsskipene til festningen.
Stykkprammene var i to århundre framover ikke annet enn flytende sjøsperringer for flåtehavner og ankeringsplasser, med begrensede seilegenskaper. Stykkprammen ble benyttet som stasjonære flåtebatterier, og kunne ikke for egne krefter flyttes på åpen sjø utenfor havneområdet. Under den Store nordiske krig ble stykkprammer bygget av både Danmark-Norge og Sverige.
Stykkprammens utseende.
Det som skilte en stykkpram fra et flåtebatteri var at riggingen var mer som en fregatt, dvs. fullrigget med færre seil, og konstruksjonen med lukket kanondekk og åpent dekk øverst oppe. Stykkprammene «Hjelperen» og «Arca Noa» som deltok under Slaget ved Dynekilen i 1716 minnet om samtidens todekkers fregatter eller linjeskip. En fregatt hadde forsterket overdekk for å kunne ha flere kanoner og hevet akterskip med "akterdekk" eller "halvdekk", mens stykkprammen til sammenligning var helt flatt. Stykkprammen var også kraftigere i konstruksjonen for at det skulle være mulig å bruke grovere skyts med større stykkvekt på kanondekket.
På slutten av 1700-tallet ble stykkprammene spredt til andre land utover Danmark-Norge og Sverige. Hensikten bak en stykkpram lå i behovet for lokalt forsvar av flåtebaser og disses institusjoner og fasiliteter mot fiendtlige angrep. Flere land, blant dem Frankrike, benyttet stykkprammer for vern av sin infrastruktur mot fiender som engelskmennene under Napoleonskrigene.
Det engelske begrepet "artillery pram" kan være en betegnelse på diverse fartøyer med flatt skrog og artilleri i fransk tjeneste.
Den skandinaviske fellesbetegnelsen «stykkpram» rommet en rekke varianter av ulike krigsskip med flat bunn, som de store todekkers "skyttskip" eller "skjøtskib" til "defensjonspram" med kanoner på åpen dekk, delvis beskyttet av den høye relingen, på slutten av 1700-tallet. Andre varianter ble kalt "defensjonsfregatt", "kavaleripram" og "artilleripram" bare i dansk-norsk militærhistorie.
Fra Slaget i Reden i 1801 var det flere danske stykkprammer og en av disse, «Hajen», vant berømmelse for tapper motstand under ledelse av norskfødte Jochum Nicolay Müller. Dette skipet var en spissgattet pram med åpent kanondekk med høy vern og tyve kanonporter, på en konstruksjon som var tatt fra en pram opprinnelig ment for lastoverføring i København mellom frakteskipene og havnen.
Stykkprammen i kamp.
Stykkprammens grove konstruksjon og tyngre artilleri gjorde at de var flytende festninger med sterk beskyttelse av tømmer eller planker, som kunne engasjere sterkere motstandere som linjeskip fra sin posisjon i grunne farvann. Under forsvaret av Stockholm i 1719 og København i 1700 og 1807 beviste stykkprammen sin verdi ved å holde fiendtlige krigsskip på avstand, som en del av et integrert forsvar i samarbeid med landbaserte batterier.
I forsvar var stykkprammen nesten umulig å beseire, ettersom den flyttet seg på grunne farvann etter egne valg og stoppet enhver angriper mindre enn et linjeskip eller en stor fregatt med et artilleri ment for å skade selv de sterkeste krigsskip.
Til offensive formål måtte benyttelsen av stykkprammen være i ledd med kompetente ledelse, som sett under Tordenskjold. Christen Thomesen Sehested hadde to ganger, i 1712 og 1715, sikret overgangen til Rügen på den tyske østersjøkysten og avverget svenske forsøk på å bringe forsyninger dit. I 1715 spilte stykkprammene en meget sentral rolle under de danske flåteoperasjonene, tross gjentatte angrep fra svenske flåtestyrker med selveste svenskekongen ombord. Meget god kjennskap til det aktuelle operasjonsområdet, som farvannets dybde og undergrunn, hadde vist seg å være viktig for Sehested.
Pansrede stykkprammer.
Ved midten av 1800-tallet var stykkprammen utgått på dato til fordel for dampdrevne småfarkoster og åredrevne kanonbestykkede småbåter som kanonsjalupper. Faste landbatterier med nytt artilleri hadde fått lengre skuddvidde enn før. Men prinsippet bak stykkprammen ble delvis overtatt av "blokadeskip", tidlige linjeskip med dampmaskineri og mastene tatt bort eller avtaklet. Royal Navy hadde brukt blokadeskipene som en del av sitt kystforsvar fram til torpedobåtenes ankomst som kystnære våpen på siste halvdel av 1800-tallet.
Under Krimkrigen hadde franskmennene og engelskmennene stått for en maritime revolusjon i historien med en rekke panserkledde, gruntgående farkoster. De pansrede "flytende batterier" var bygget på samme måte som en ekte stykkpram, med lukket kanondekk og åpent overdekk med flatt skrogbunn, som kunne legge ut på ferd over åpen hav i god vær. Forskjellen fra stykkprammen var at de var dampdrevne med mindre hjelpemaskiner og dekket med panser. I motsetning til de stasjonære flåtebatteriene var disse utstyrt med rigging for seilas.
Den 17. oktober 1855 ble den russiske Kinburn festning angrepet av en britisk-fransk flåtestyrke. Under bombardementet dampet de tre franske pansrede batteriene framover under russisk ild og stilte seg opptil 1 km fra de russiske skansene uten å bli forstyrret av granatene. «Devastation», «Lave» og «Tonnant» klarte å holde stand tross den russiske ilden, selv om «Devastation» ble truffet 64 ganger og «Tonnant» 55 ganger.


Axis & Allies.
Axis & Allies er et strategispill, utgitt første gang i 1984. Handlingen er lagt til andre verdenskrig. Det finnes flere versjoner av spill bl.a. Europa og Verden. Europa spilles med fire spillere fordelt på de fire stormaktene: Storbritannia, Sovjetunionen, Tyskland og USA. Starten på spillet er lagt til 1942 og det er Tyskland mot resten. Nord-Afrika og Midtøsten er også med på spillebrettet.
I verdensspillet er det de samme stormaktene og Japan det spilles med. Er det mindre enn 4 spillere (5 på verden) styrer noen to stormakter.
Spillet spilles med brikker: Infanteri, artilleri, stridsvogner, antiluftskyts, jagerfly, bombefly, transportskip, destroyere, ubåter, slagskip og fabrikker.
I 2004 kom det en redigert utgave av spillet. I denne utgaven er kartet redesignet, det er flere spillbrikker og nye måter å vinne på. Dessuten er reglene justert på de fleste områdene (teknologi, pris, kontroll og kamp).
I 2008 kom det også ut en jubileumsutgave av dette spillet, nemlig Axis & Allies Anniversary Edition. Dette i sammenheng med å feire femtiårsjubileum for Avalon Hill, utgiver av spillet.
I 2010 kommer spillet axis and allies europa 1940 som kan slås sammen med a&a pasific 1940 og danner dermed a&a seriens desidert største spill med en størrelse på 144x90 cm.


Slope County.
Slope County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Billings County i nord, Stark County i nordøst, Hettinger County i øst, Adams County i sørøst Bowman County i sør og mot Golden Valley County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Montana i vest.
Slope Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2006 hadde fylket 713 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Amidon.


Golden Valley County (Nord-Dakota).
Golden Valley County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot McKenzie County i nord, Billings County i øst og mot Slope County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i vest.
Golden Valley Countys totale areal er 2 596 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 924 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beach som også er fylkets største by.


McKenzie County.
McKenzie County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger vest i staten og grenser mot Williams County i nord, Mountrail County i nordøst, Dunn County i sørøst og mot Billings County og Golden Valley County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i vest.
McKenzie Countys totale areal er 7 410 km² hvorav 308 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 737 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Watford City.
Theodore Roosevelt nasjonalpark ligger her.


Forenklet forelegg.
Forenklet forelegg er en metode å ilegge en bot til statskassen, som brukes som reaksjon på mindre alvorlige forseelser (særlig ved trafikkforseelser).
Forenklede forelegg er kjennetegnet av at de vanligvis utskrives på stedet, og i slike tilfeller må de vedtas umiddelbart for å være rettsgyldige. De kan imidlertid også sendes i ettertid, noe som i praksis skjer ved automatiske trafikkontroller. Blir forelegget vedtatt er saken endelig avgjort; i motsatt tilfelle kan saken fremlegges for politijurister som kan utstede et normalt forelegg dersom de mener at det har skjedd et lovbrudd. Saken kan bringes inn for retten til avgjørelse dersom et slikt forelegg ikke vedtas.
I motsetning til vanlige forelegg havner ikke forenklede forelegg i bøteregisteret.
Forenklede forelegg utskrives vanligvis av politiet, men kan i forbindelse med tollovertredelser også utskrives av tollbetjenter.
I 2005 ble det i Norge skrevet ut 233 190 forenklede forelegg, noe som utgjorde over 70% av alle straffereaksjoner det året. 218 691 av disse forenklede foreleggene var for brudd på veitrafikkloven. Resten var for brudd på tolloven.


Syntetisk olje.
Syntetisk olje er olje som er syntetisert og tilsatt kjemikalier for å bedre kvaliteten. Syntetisere betyr å bygge opp, eller som her: å bygge om oljemolekyler som ikke var slik fra før. En får dermed fram et sett av egenskaper som passer bedre til påtenkt bruk.
Typiske egenskaper for en god motorolje er viskositet ved høy og lav temperatur, smøreevne, renseevne, evne til å holde urenhetene flytende, vanninnhold osv. Syntetisk olje er typisk tyntflytende med god penetrasjonsevne og smøreegenskaper som ikke endres vesentlig ved ekstreme temperaturer.


Van de Graaff-generator.
Van de Graaff-generator eller båndgenerator er et apparat for å lage statisk elektrisitet. Generatoren består i prinsippet bare av et gummibånd som kan sveives rundt to tromler mot en metall-kam og en kuppel av metall over. Det dannes da høyspenning i metallkuppelen.
Virkemåte.
Van de Graaff-generatoren er bygd opp av et ringformet bånd eller belte av gummi, silke eller et annet materiale som ikke leder strøm, som blir spent over to tromler (ruller) der den ene trommelen er plassert i en hul metallkule eller kuppel av metall-gitter. Når båndet sveives rundt tromlene, blir kula ladet med positive ladninger på grunn av friksjonen mellom båndet og en elektrode, formet som en metall-kam, som er koplet til kula. En annen elektrode er koplet til den andre trommelen (gjerne av akrylplast), og når den statiske oppladningen blir stor nok, skjer det et overslag fra den positivt ladde kula i form av et lyn.
Utvikling.
Van de Graaff-generatoren ble utviklet av den amerikanske fysikeren Robert Van de Graaff (1901–1967). Den ble vist for første gang i oktober 1929 på Princeton-universitet. I løpet av noen år ble det bygd en generator som kunne produsere spenninger opp til én million volt (1 megavolt). Den var 180 cm høy og hadde to metallkuler som hver hadde en diameter på 60 cm.
Bruksområder.
Generatoren gjør det mulig å eksperimentere med høyspenning ved hjelp av forholdsvis lav elektrisk strøm. Den er vanlig i fysikkundervisningen i mange skoler og brukes i tilpassede versjoner også i forskning på for eksempel torden og Isolatorer.


Jan Gunnar Røise.
Jan Gunnar Røise (født 24. september 1975) er en norsk skuespiller fra Feiring i Eidsvoll, bosatt i Oslo.
Teater.
Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole i 2000. Røise har siden vært ansatt ved Nationaltheatret, der han har medvirket i over 30 oppsetninger. Fra høsten 2010 til 2012 var han sammen med Thorbjørn Harr og Mariann Hole kunstnerisk leder ved Torshovteatret med overskriften "Komilab". De mottok i 2012 Heddaprisen for Særlig kunstnerisk innsats for dette arbeidet.
Musikk.
Røise er låtskriver, vokalist, keyboardist og spiller ukulele i bandet Nicolai, som vant Zoom-finalen i 2002. Han er også medlem i den Gullverketbaserte folkemusikkgruppen Spyttmyra tjuvjakt og spellemannslag og har komponert musikk for kortfilmer.


Columbia (elv).
Columbia er en den største elven i den nordvestre delen av USA og sørvestre delen av Canada. Elvens lengde er ca 2 000 kilometer og er Nord-Amerikas fjerde største elv målt i vannvolum. Samlet nedbørsområde er 668 200 km². Elven har gitt navn til Columbia County i delstaten Washington i USA.
Columbia er den elven i Nord-Amerika som bidrar med mest elektrisk energi gjennom vannkraft. Den er også rik på laks.


Bari.
Bari (fra latin "Barium" derfra fra greske Βάριον – "Bárion", på barisk dialekt Bàre) er hovedstaden i regionen Puglia og provinsen Bari ved kysten av Adriaterhavet i Italia. Den er den nest-viktigste økonomiske sentre på fastlandet i sørlige Italia etter Napoli, og er velkjent som en havneby med fergeforbindelse med Hellas og Albania, foruten å være en universitetsby. I tillegg er byen også for helgenen Nikolas av Myra. Byen har i seg selv økende befolkning på 320 676 innbyggere (per 2008) på over 116 km², mens det hurtig voksende urbane området teller 653 028 innbyggere på over 203 km². Ytterligere rundt 500 000 mennesker lever i hovedstadsområdet.
Bari består av fire ulike urbane seksjoner. I nord er den tettbygde gamle byen på halvøya mellom to moderne havner med det storslåtte kirken Basilica di San Nicola, et viktig pilegrimsmål for både italienere og andre, katedralen San Sabino (1035–1171) og Castello Svevo til Fredrik II av Det tysk-romerske rike, som nå også er et betydelig distrikt for kvelds- og nattelivet. Sør ligger Murattiano-seksjonen, det moderne hjertet i byen, som er lagt ut på en rektangulært plan med en sjøpromenade og med et betydelig shoppingdistrikt ("via Sparano" og via Argiro).
Rundt dette senteret er det moderne Bari som er resultatet av en kaotisk utvikling på 1960- og 1970-tallet ved at de gamle forstadene som hadde vokst opp langs vegene spredte seg utover fra vegene i bymurene. I tillegg har de ytre forstadene vokst raskt i løpet av 1990-tallet. Byen har en nyutviklet flyplass oppkalt etter pave Johannes Paul II, kalt Karol Wojtyła Airport, med forbindelser til flere europeiske byer.
Sport.
Fotballaget AS Bari kommer fra byen, og spiller i Serie B.


Honourable Artillery Company.
Honourable Artillery Company (HAC) er det eldste eksisterende regimentet i den britiske hæren, med historie helt tilbake til 1296. Regimentet har den usedvanlige distinksjonen av å ha kjempet både på Parlamentets og rojalistenes side under Den engelske borgerkrigen.
Regimentet mottok sitt kongelige stiftelsesdokument fra kong Henrik VIII den 25. august 1537. Sitt nåværende offisielle navn fikk regimentet i 1860 av dronning Victoria.
Idag inngår HAC i Territorial Army og har sin rolle innen overvåkning og mållokalisering.


Lyngdalsfjorden.
Lyngdalsfjorden er en av tre fjorder i Lyngdal kommune. Fjorden begynner ved utløpet av Lygna ved Kvavik og ender 16 kilometer lenger ute i Farsund. På grunn av utløpet ved Kvavik blir den ofte feilaktig omtalt som Kvavikfjorden. Innerst i fjorden ligger en populær badeplass, Kvaviksanden. Det er brakkvann innerst i fjorden.


Lyngdal Historielag.
Lyngdal Historielag er en lokalhistorisk forening stiftet i 1989. Laget har rundt 220 medlemmer (2006) og gir hvert år ut Lyngdalsboka med en samling av lokalhistoriske artikler. Laget har også stått bak utgivelsen av bøkene Lyngdal i bilder bind 1 og 2 (2003 og 2005). Nåværende leder av laget er Øyvind Hoven Oftedal.


Lyngdal i bilder.
"Lyngdal i bilder" er ei bildebok med samling av bilder fra Lyngdal kommune i det 20. århundre. Første bind kom i 2003, andre bind i 2005. Lyngdal Historielag stod bak utgivelsen og redaktører var Tor Engvoll, Åse Marie Leksbø og Øyvind Hoven Oftedal.


Jackie Stamps.
John David Stamps, vanligvis kalt Jackie Stamps, (født 2. desember 1918 i Thrybergh, South Yorkshire, England, død 19. november 1991 i Burton upon Trent, Staffordshire, England) er en engelsk fotballspiller som spilte for fem engelske fotballklubber i årene 1937 til 1955. Han var også manager for en engelsk fotballklubb.
Biografi.
Jackie Stamps startet sin profesjonelle fotballkarriere i Mansfield Town i oktober 1937 før han året etter gikk til New Brighton som da spilte i 3. divisjon nord. Her markerte han seg som effektiv spiss, og i januar 1939 ble han kjøpt av Derby County for £1 500. Etter 2. Verdenskrig ble han cupfinalehelt med to mål da Derby slo Charlton Athletic 4-1 etter ekstraomganger i 1946.
Stamps ble i Derby fram til 1953 da han gikk til Shrewsbury Town. Sommeren 1954 takket han ja til et tilbud fra Burton Albion om å bli spillende trener, og denne jobben hadde han fram til august 1955. I november 1957 ble han ansatt som midlertidig manager i Burton Albion før han i februar året etter overtok jobben permanent. Han jobbet som manager for "the Brewers" fram til oktober 1959.
Jackie Stamps ble utnevnt som æresmedlem av Derby County i januar 1983.


Christen Thomesen Sehested.
Christen Thomesen Sehested (født i København den 24. august 1664, død 1736) var sønn av en oberstløytnant, Axel Sehested og sønnesønn av kongens kansler Christen Thomesen Sehested som døde i 1657. Han var en admiral i den danske-norske orlogsflåten under "Elleveårskrigen" også bedre kjent som Store nordiske krig.
Tidlige karriere.
Christen T. Sehested startet sin militær karriere ved å komme inn i offiserskolen i 1680. Sehested deltok i flere skipsferder før han var utnevnt til sekundløytnant i 1687. Han hadde deltatt i både den franske marinen og den nederlandske fellesflåten mellom 1685 og 1691 i flere omganger, hadde vært med under bombardementet av Alger i 1688 der bombarderfartøyer ble benyttet for første gang.
I 1701 etter ti år som kaptein på flere fartøyer inkludert fregatter ble han med sitt ekspertise og sin innsiktelse sjef ved grad kommandør som sjøkadettkompaniet i København som åpnet i det samme året. Han skulle få stor innflytelse på samtidens offisesrgarde og på den fremtidige klassen av sjøoffiserer som nå skulle ha en mer profesjonell holdning mot deres yrket. Han insisterte på viktigheten av utenlandsreiser for kadetter og disse som vil inn i sjøkadettkompaniet. Så da Peter Wessel søkte om å få komme inn, var han derfor rådet til å foreta en utenlandsreise i forveien.
Etter Peter Wessel hadde kommet tilbake i sommeren 1708 til København gjentok han forespørselen hos Frederik IV og samtidig sendte inn søknad om plass i sjøkadettkompaniet. Ved første gang i 1705 hadde Sehested rettmessig avslått den overivrige Wessels søknad, men tok Wessel`s forsøk på å omgå hans posisjon gjennom kongen meget ille opp og avslo søknaden med harde ord med en bemerkning om at «han hverken kan sin navigation eller sømannskab». Dette motiverte Wessel til å reise ut på sin andre utenlandsreisen og akkurat da kongens inngrep kom, var Wessel langt vekk.
Sehesteds ledelse av sjøkadettkompaniet var nøysom og effektiv, men så seg nødt til å slanke antallet kadetter fra 100 til 62 i 1705 etter det hadde kommet sterk misnøye i de første årene hos høytstående offiserer, og fordi i fredstiden blir det for dyrt å ha så mange om gang. Mange skulle på utenlandsreiser eller avtjente krigstjeneste i andre land. Resultatet var at det var for få offiserer ved Elleveårskrigens utbrudd i 1709, og det var så mange som ville gjennom det trange nåløyet, at det kom til rivalisering og splid.
Elleveårskrigen.
Under Elleveårskrigen deltok han i Slaget i Køge bukt i 1710 på linjeskipet "Havfruen" på 72 skyts, var en effektiv kommandant på Kattegat som eskadresjef etter å ha blitt forfremmet til scoutbynacht i 1711.
Men det var ved Rügen Sehested kom fram som en dyktig kommandant i året 1712. For å ta byen Stralsund måtte Rügen tars under kontroll og deretter skulle kommunikasjonen med Sverige avbrytes. I mangel på dette vil man skåret av forbindelsen mellom Rügen og Stralsund ved å ta seg over farvannet Greifswald som hadde to innløper fra øst. Etter et hardt slag i Westtief ved slutten av juli 1712 avledet han svenskene ved å gjenta et angrep på Rügens østside og dermed rykket fram om til Osttief mot det tyske fastlandet for å komme inn på Greifswald. Ved 6. august hadde han presset svenskene inn i Binnenwasser, sundet mellom Rügen og byen Stralsund var blitt avskåret. Dette var forpurret av et overraskende inngrep fra Sverige gjennom overførelsen av general Magnus Stenbock med 14 000 soldater i september 1712 til Rügen. Det hadde ikke kommet varsler fra danskene som kunne ha stoppe en katastrofe fordi en allierte landgangsoperasjon var klargjort i det siste øyeblikket den 28. september mot østsiden. Stenbock hadde kommet til vestsiden, ved flaks stoppet Sehested landgangen etter å ha blitt underrettet om observasjon av store rytterstyrker lik før den skulle begynne.
Sehested måtte tilbake til København ved desember 1712, overtok ansvaret for forsvaret av hovedstaden for Danmark-Norge. Han var utnevnt i 1714 som viseadmiral.
I 1715 vendte Sehested tilbake til farvannet omkring Rügen og etablerte en base på Pommern. Under overgangen fant han seg i en farlig situasjon da den svenske flåten på 20 skip uten å bli utfordret av admiral Raben som trukket seg uten å sende varsel. Svenskene kom til Rügen og derfra sendt 5 linjeskiper mot flotiljen med Sehested som hadde kommet i en meget utsatt posisjon. I elleve dager fram til 29. juli 1715 holdt han ut mot landbaserte batterier og linjeskiper ved Usedom fram til prøyssiske tropper tok Usedom i et angrep. Flere batterier ble tatt så Sehested kunne komme seg i sikkerheten.
I september måtte Sehested gjenta sitt bragd fra 1712, men dette gang valgt å bruke innløpet Westtief for å komme rundt om øya Ruden mot Rügen for å utmanøvrere svenskene som også hadde deres grunngående flotilje i farvannet. Det var en bemerkelsesverdig aksjon som fortjente sin plass i militærhistorien for ikke bare hadde Sehested tvunget svenskene til å oppgi deres forsvaret av Greifswalden og det andre innløpet Osttief, men han hadde også tatt kontroll over sundet mellom fastlandet og Rügen.
Frederik IV den 1. oktober personlige utnevnte ham som admiral. Men ett år senere skulle Sehested komme i unåde for kongen som fikk ham skiftet ut som sjef for sjøkadettkompaniet og satt ham i mindre nevneverdige oppgaver for resten av krigen.
Fredstiden.
Til tross for tro tjeneste skulle utnevnelsen i oktober 1715 ledet til forverring, som admiral og deretter som en meget betydelig person med stor innflytelse i orlogsflåten kom hans bakgrunn som dansk adelsperson fram for den alltid mistenksomme kongen. Kongen tradisjonelt satset mer på embetsmennene og utenforstående personer fremfor på adelige av dansk og holstensk opprinnelse i hele hans regimet. I 1716 var Sehested helt tatt ut av administrasjonen.
I 1718 blir han tilsidesatt av kongen som geheimeråd og sendte til det tyske hertugdømmet Oldenburg der han skulle bevise seg som en klok og dyktig leder for den lokale befolkningen som hadde opplevde alvorlige oversvømmelser. Katastrofen Weihnachtsflut i desember 1717 rammet hele nordsjøskysten fra Jylland til Nederland med opptil 11 500 dødsofre hvorav 1 700 i Oldenburg hertugdømmet. Han fikk gjennomførte flere tiltak og bygget diker og var med på å systematisere et nettverk av diker mot fremtidige oversvømmelseskatastrofer. Dette var avsluttet ved 1725.
Etter det var han tilbakekalt til København for å medvirke som en av de få høytstående offiserer med plekkfrie rullebånd i flåten i en granskningskommisjon for å finne ut hvordan de til dels grove feilene kunne skje under Elleveårskrigen som Tordenskjold hadde opplevde i likhet med mange andre. Kommisjonens konklusjonen i 1727 var meget brutalt hardt, men også viktig for å gjøre den danske-norske orlogsflåten generelt bedre i ettertiden om til en profesjonell militærorganisasjon mindre sårbart for skavanker som sett under krigen.
Det var ikke før Frederik IVs død i 1730 han var tatt til nåde igjen. I 1736 da han var blitt tilkalt for å bidra med sine råd i møte hos Christian VI i en krisetid måtte han stoppet underveis og senere dør den 13. september 1736 i Oldenburg. Han ble begravet i Århus. Han var ugift og etterlatte seg ikke barn.
Sehested, Christen Thomesen
Sehested, Christen Thomesen
Sehested, Christen Thomesen
Sehested, Christen Thomesen


Snau.
Snau (snav, snov, schnov, hollandsk: snauw) betegner den minste typen av skværriggede skip med to fullriggede master på samme måte som en brigg, men snauen kunne også ha papegøyemast. Snauen var regnet som en hurtigseilende skipstype. Den ble brukt både som handelsskip, defensjonsskip og som krigsskip.
Snauene var bestykket med fra 5 til 16 kanoner i begynnelsen av 1700-tallet og var ment for kystfarende patruljer med gode egenskaper for manøvrering i skjærgården. De kunne også gå ut på åpent hav ved behov for rekognosering, konvoitjeneste og kaperjakt. Som handelskip ble de brukt både til Middelhavsfart og reiser til Vest-India.
Som orlogsskip erfarte man etter hvert at begrenset størrelse, spesielt dekksarealet, og svak bestykning gjorde dem lite skikket til å bekjempe kapere. Dermed meldte det seg behov for lette fregatter, mindre fregatter med kun ett åpent kanondekk.
Disse lette fregattene var videreutviklet fra snauen med én mesanmast, og båttypen kan derfor kalles snau fregatt. Vanligvis var de bestykket med fra 16 til 26 kanoner. En snau fregatt er egentlig forstørrede snauer med et åpent kanondekk uten halvdekk eller bakk. Disse er erstattet av korte plattformer både akterut og forut. De var bygget for fart, men var ikke gode artilleriplattformer på grunn av det smale underskroget. Kanonene var plassert lavt slik at det kunne bli vanskelig å slåss i moderat og røft vær.
Løvendals Galei, Peter Wessels fregatt, var ikke en snau fregatt men en "galei-fregatt". Flesteparten av de dansk-norske fregattene i tiden fra 1700 til 1750 var snau fregatter.
Da de første "sanne fregatter" kom i dansk-norsk tjeneste med en bestykning på fra 24 til 36 kanoner ble de tidlige snau fregattene betegnet som snauer og var sin tids svar på korvetten eller sluppen med tre master.
I ettertid er den meste kjente snauen fra den dansk-norske historien Peter Wessels "Ormen" som han var ombord på fra oktober 1711 til april 1712. På bare åtte måneder gjorde han snauen, som var på flåtelistene fra 1711 til 1714, berømt.


Lord of War.
"Lord of War" er en 2005 film skrevet og regissert av Andrew Niccol og har Nicolas Cage i hovedrollen. Den ble lansert i United States den 16. september 2005 med DVD-utgivelse 17. januar 2006 og Blu-Ray-disk 27. juli.
Sitater.
"Where there's a will, there's a weapon"
"There are over 550 million firearms in worldwide circulation. That's one firearm for every twelve people on the planet. The only question is; how do we arm the other eleven?"


Historisisme.
Historisisme viser til en doktrinær tro på historiens lovmessige utvikling. Begrepet ble i denne betydningen først introdusert av filosofen Karl R. Popper i boken "The Poverty of Historicism" fra 1957, og det slo umiddelbart rot i den vestlige samfunnsdebatt under den kalde krigen.
Herder og Hegel var forløpere til historisisme. De hevdet at individet ikke levde isolert men at uttrykk presenteres i en sammenheng og derfor må ses i et historisk og åndelig lys. Likeledes hevdet også Edmund Burke at mennesket gjorde best i å leve i samsvar med tradisjoner.
Popper angrep Hegel, Engels, Marx og andre samfunnsfilosofer som hevdet at det finnes uomgjengelige historiske lovmessigheter som gjør det mulig å forutsi historiens gang. Popper viste at slike lovmessigheter ikke kan eksistere. Han viste også at politisk handling som var informert av troen på slike lovmessigheter fornektet menneskets handlefrihet – alle forestillinger om en historisk nødvendighet innebar for Popper en holistisk og deterministisk samfunnsanalyse som åpnet opp for en rettferdiggjøring av totalitære ideologier. Historisismen er dermed ikke bare gal, den er i sin ytterste konsekvens totalitær.
Popper fortrengte et eldre, svært forskjellig begrep ("Historisismus" eller "Historizismus") som betonet kontekstualisering i historisk og samfunnsvitenskaplig forskning. Grunntanken i dette eldre begrepet, som blant annet ble grunngitt i Friedrich Meineckes bok "Die Entstehung des Historisismus" (1936) er fortsatt ivaretatt av hermeneutikken.


Mac Pro.
Mac Pro er datamaskinen som er toppmodellen til maskinvare- og programvareprodusenten Apple. Den ble lansert 7. august 2006 som arvtaker til Power Mac G5. Maskinen retter seg hovedsakelig mot avanserte brukere, som grafisk arbeid eller lignede, grunnet et relativt høyt prisnivå.


Williams County (Nord-Dakota).
Williams County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Divide County i nord, Burke County i nordøst, Mountrail County i øst og mot McKenzie County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i vest.
Williams Countys totale areal er km² hvorav 201 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Williston som også er fylkets største by.


Divide County.
Divide County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og grenser mot Burke County i øst og Williams County i sør. Det har også grense mot delstaten Montana i vest og Canada i nord.
Divide Countys totale areal er 3 352 km² hvorav 90 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 283 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crosby som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1910 av land som ble skilt fra Williams County og det har kanskje fått sitt navn på grunn av det eller fordi kontinentets vannskille går i fylket som gjør at vannet enten renner til Mexicogulfen eller til Hudson Bay. Det kan også ha å gjøre med at det ligger på grensen mellom Canada og USA.
Norsk-amerikansk forbindelse.
64.7% av befolkningen er Norskamerikanere noe som er den største prosentandelen i et fylke i hele USA.


Tordenskjolds skip.
Tordenskjolds skip er en bred presentasjon av krigsskipene som Peter Jansen Wessel, Tordenskjold – Norges største sjøhelt i historien og en av de meste kjente og myteomspunne helteskikkelser i Danmarks historie gjorde tjeneste ombord i i løpet av sitt liv fra han som 14 åring gikk ombord på kongens skip i 1704.
Farens skiper.
Som reder drev rådmann Jan Wessel skipsfart fra Trondheim og eide kreierten «Pellicanen» og hukkerten «Jomfru Maria». Han var også medeier i det store og armerte handelsfartøyet «Den Waagende Trane». På disse skipene var den unge sønnen, Peter Wessel, om bord i ett års tid fra 1701 eller 1702 til 1703. Ombord på fartøyene ble han først kjent med sjømannslivet.
«Elephanten».
Sommeren 1704 kom Frederik IV til Trondheim ombord på den kongelige lystjakten «Elephanten», med en eskorte av to linjeskip og seks fregatter med kommandør Christen Thomesen Sehested som skipssjef. Ved returnen fra Norge den 4. september 1704 var en ung gutt, Peter Wessel som hadde rømt fra sin familie, med som lakei for kongen.
«Elephanten» var et overdådig luksusfartøy bygd i 1687, trolig av den berømte skipsbyggeren Francis Sheldon som også hadde bygd den store svenske «Kronan». Lystjakten var 90 engelsk fot lang og 22 engelsk fot bred med dyptgående på 8 til 9 engelsk fot. Den kunne bli bestykkes med 20 kanoner av alle typer, til tross for at skipet hadde 16 kanonporter, den største var på kun 4 pund. Den var dessuten uvanlig stort til å være en jakt.
Kongeskipet ble omdøpt til «Aurora» og senere til «Frøken Elsken» ettersom et orlogsskip, et linjeskip, var sjøsatt med det samme navnet som admiralskip. I 1721 ble kongeskipet ødelagt.
«Christianus Quintus».
Under Peter Wessels første utenlandsreise valgte han slaveskipet «Christianis Quintus» som seilte fra København den 13. november 1706 for selskapet «Det Octroyerede Danske Vestindisk-Guinesiske Handelskompaniet» som drev slavehandel i den beryktede trekantfarten mellom Europa, Afrika og Amerika. Fra Nederland ble det fraktet farget tøy, geværer, krutt, brennevin og annet til Fort Christiansborg på Guineakysten.
Ferden skulle vise seg å være farlig, etter å ha nådd kolonien St. Thomas i Vest-India, var det få kjøpere til slavene på grunn av mye sykdom etter en orkan. 40 hadde omkommet underveis, men ved ankomsten begynte massedøden. De 406 slavene var brakt på land unntatt 41, men mannskapet var rammet av sykdom. Ved ankomsten til København den 20. juni 1708 var kun 26 mann igjen ombord av den opprinnelige besetningen på 67.
«Fredericus Quartus».
Etter å ha fått et avslag på en søknad, dro Tordenskjold med ostindiafareren «Fredericus Quartus» fra København mot kolonien Trankebar i India. Det var senhøsten 1708.
På returnen blir de praiet utenfor Shetlandsøyene av et skip fra Bergen den 29. mai 1710. De fikk melding om at det var brutt ut krig og at de skulle legge kurs mot Bergen. For å komme seg fortest fram til Kongenes by tok Tordenskjold skipsleilighet med et engelsk fartøy som stanset i Marstrand underveis til København.
«Postillon».
Etter ha blitt kadett i sjøkadettkompaniet var det ikke lenge før Tordenskjold fikk sin første ordre. Som underløytnant gikk han om bord på fregatten «Postillon» som krysset mellom Lindesnes og Skagen i Glückstadt våren 1711.
«Postillon» var en fregatt med 20 kanoner som hadde blitt overtatt i Glückstadt av danskene siden det var en fransk fregatt ved navn «Franciscus» som var kjøpt etter reparasjoner, trolig som et kaperfartøy fra Dunkerque eller St.Malo. Kapteinløytnant Rostgaard overtok kommandoen sammen med underløytnant Peter Wessel tidlig våren 1711.
«Ormen».
Peter Wessels første skip under egen kommando var snauen «Ormen» bygget i Langesund av den norske skipbyggeren Jørgen Pedersen Lund i 1711 med mannskap på 46 og en bestykning på 5 kanoner. Det var bare 36 fot langt, 13 fot bredt og 7 fot dyptgående med personlig utrustning på kun 36 geværer og 15 pistoler samt 19 huggerter.
Fra oktober 1711 til mai 1712 gjorde han snauen berømt med dristige rekognoseringstokt kloss i den svenske vestkysten. Han kom for første gang i kamp med to svenske sjalupper utenfor Göteborg. Hans innsats ledet til slaget ved Fladstrand 11. mai 1712.
«Ormen» forliste ved den norske kysten våren 1714.
«Løvendals Galley».
«Løvendals Galei» kom under Peter Wessels kommando den 30. mai 1712 da det var helt nybygget og sjøsatt av skipbyggeren Jørgen Pedersen. Det var en usedvanlig fregatt, en lett fregatt som roes med tilsammen 24 store årer. Derfor hadde fregatten tilleggsnavnet "Galley" (galei).
«Løvendals Galley» var 90 fot langt med kun et kanondekk med bare halvdekk akterover og bakken i forskipet og var fullrigget med tre master med stor seilføring i forhold til størrelsen. Bestykningen var på 12 sekspunds og 4 firepunds jernkanoner på tilsammen 18 stykker. Besetningen på 100 mann kunne ha 50 geværer, 50 pistoler, 6 tordenbørser og 50 huggerter for hånd.
Peter Wessel gjorde fregatten kjent som "Kattegats skrekk" fra mai 1712 til sommeren 1715, og med den gjorde han seg til en av de fremste sjøoffiserer som var sett i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under slaget ved Femern i april 1715 nådde han sitt høydepunkt som sjøoffiser ombord på denne fregatten ved å medvirke til at 5 svenske orlogsskip ble erobret. Et av disse var hans største prise, «Vita Örn».
Etter Wessel hadde flyttet over til «Hvite Ørn» fortsetter «Løvendals Galley» i dansk-norsk tjeneste som et regulært patruljefartøy med sine hurtige seilingsegenskaper fram til 1727. Fregatten ble tatt fra skipsregisteret i dette året. Etter all sannsynlighet var «Løvendals Galley» solgt til en ukjent part.
«Hvite Ørn».
«Vita Örn» var på en måte forgjengeren for de senere fregatter som skulle dominere de neste hundre år etter 1740-tallet med en vellykket konstruksjon som kunne likestilles med «Løvendals Galley» i seilføring og hurtighet tross større dimensjoner og bestykning på 30 12-punds kanoner samt en besetning på 170 mann.
Det var bygget i 1711 og dens konstruksjon minnet om Pedersens skip under Peter Wessel, bare større og med trekk som skulle være typisk for fregattene etter 1740. Skipsbyggeren var den engelske William Smith som bygde fregatten for den svenske staten på Karlskrona og etterlot seg skipstegninger så man kunne vite hvordan «Vita Örn» så ut i våre dager.
Etter slaget ved Femern tok Peter Wessel «Vita Örn» på slep som prise og omdøpte den til «Hvite Ørn» eller «Hvide Ørn», som deretter ble overlatt til ham. Han tok den umiddelbart ut på sjøen, og deltok i slaget ved Rügen i august 1715. Han gjorde seg kjent ved å angripe et linjeskip og skamslå det.
Med det fortsatte Peter Wessel sine bragder under trefningen ved Jasmund i oktober 1715 og kunne ha fanget Karl XII i desember 1715. Men han måtte være eskorte for en annen fregatt med ordre fra København akkurat idet krigerkongen kom seg over til Sverige.
I november 1716 måtte han forlate sin kjære «Hvite Ørn». Mange år senere, i 1751, ble den tatt av skipsregisteret og to år senere ble en nybygget fregatt døpt «Hvide Ørn» til ære for dette legendariske skipet.
«Hjelperen».
Under Slaget i Dynekilen var dog ikke fregatten «Hvite Ørn» flaggskipet, men stykkprammen «Hjelperen» bygget i 1715 av skipsbyggeren Ole Judichær som har 24 kanonporter i kanondekket og 22 mindre skyts på øvre dekket.
«Hjelperen» var en stykkpram med grov artilleri som det sterkeste krigsskipet under slaget der Tordenskjold vant sin største seier. «Hjelperen» var også et skyttskip, en stor stykkpram med to kanondekk, et lukket og et åpent.
«Laaland».
I november 1716 ble Tordenskjold utnevnt som kommandant for Nordsjøeskadren. Etter å ha overlatt «Hvite Ørn» til kaptein Lemwig gjorde han et linjeskip på femti kanoner i to lag til sitt flaggskip med en besetning på 350 mann ombord.
I desember 1718 fór han med en konvoi med 3 300 soldater ombord til Norge med «Laaland» som hans skip. Ved Moss fikk han lært om Karl XIIs død og dro straks ut den 24. desember for en kappseilas med andre skip til København. Man skulle være førstemann med nyheten til Frederik IV i hans slott. Det tok ham bare to dager å komme fra Moss til København.
Hukkerten.
Etter ydmykelsen av å ha blitt fratatt kommandoen vil Tordenskjold snarest tilbake til København i håp om å vinne kongens gunst på nytt. Han tok en hukkert den 7. desember 1717 med et dusin menn ombord i tillegg til 2 trepunds kanoner. Ferden endte i et hardt slag med en svensk kaper som tok hukkerten etter å ha blitt holdt på avstand fram til Tordenskjold hadde grunnstøtt ved Kullen på Skåne og tatt seg vekk på en jolle.
«Ebenezer».
Etter å ha kommet til Danmark fant han ikke mye støtte, og måtte istedenfor finne seg til rette som skipskommandant på et linjeskip i 1718 på Østersjøen fram til desember da han på nytt kom om bord på «Laaland» for å eskortere en konvoi til Norge.
«Ebenezer» var det største krigsskipet Tordenskjold kommanderte i sin militærkarriere som et orlogsskip med 64 kanoner sjøsatt i desember 1709.
Gravferdsskipet.
Tordenskjold hadde hisset på seg flere personer med mye makt. Etter hans død den 20. november 1720 for hånd på oberst Staël von Holstein under en duell ble hans legeme utsatt for en rekke forsmedelser.
Nyheten om dødsfallet ble kjent for den danske legasjonssekretær von Jessen som var i Hannover i forbindelse med et kongebesøk av Georg I av Storbritannia. På eget initiativ ble liket lagt i en kiste av furutre av von Jessen. To uker senere kom det beskjed om at fregatten «Raa» som hadde kommet til Lübeck, skulle hente kisten over til København, beordret av Frederik IV. Kisten kom til Lübeck i desember, men der oppdaget Tordenskjolds nevø og hans følgevenn ut at det var kommet kontraordre fra admiralitetet. Det var besluttet at intet kongelig skip skulle føre Tordenskjolds legeme under det danske flagget.
Etter forskrekkelsen besluttet man å føre kisten ombord på en liten lasteskute, galioten «Sofie Hedvig» som seilt ut i Travemünde. Fregatten «Raa» hadde ventet på kisten, fremdeles var i Travemünde. Etter å ha kommet forbi i vintermørket fortsatte galioten videre til Øresund ved nyttåret.
Etter å ha krysset utenfor København red og til slutt lå ved Tollboden, stadig forsinket av mangel på bekreftelse fra admiralitetet eller myndighetene. Etter flere dager reagerte myndighetene. Først etter tillatelsen var gitt, måtte mannskapet på «Sofie Hedvig» om natten til den 21. januar 1721 heiste ned den store kisten i skipets sjalupp. Underoffiserer og matroser rodde sjaluppen med kisten til havneområdet. Ved ankomsten utenfor Holmens kirke vente seks skoledisipler med lykter som ledet dem til gravkjelleren i kirken.
Hvordan det hendte er aldri blitt fullstendig forklart, men akten med de seks skoledisipler var ansett for være en spesiell nedrige handling selv den gang, fra flere hold hadde man ønsket at det skulle være offiserer i deres plass. Viseadmiral Christian Carl Gabel hadde stått for denne handlingen.
Hvorfor Frederik IV hadde tillatt det er ikke mulig å vite, men ettersom han hadde tillatt den nattlige begravelsen var det i fakta en særlig ære. For det var lovbestemt at de døde etter duell skulle ikke få en kristen begravelse. Man skulle begraves i uvigslet jord i vanære ifølge dansk-norsk lovbestemmelse. Med det i baktanke virket det som at kongen var bevisst sitt gjeld, og hadde gitt den døde sjøhelten en sist kongelig gest. I så fall kom admiralitetet under Gabel fram i grell lys.
Det var ikke før i 1819 Tordenskjolds kiste var lagt i en sarkofag i kapellsalen i Holmens kirke. Endog måtte man vente helt til 1995 for en offentlig gravsseremoni.


Burke County (Nord-Dakota).
Burke County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Renville County i øst, Ward County i sørøst, Mountrail County i sør, Williams County i sørvest og Divide County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Burke Countys totale areal er 2 925 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 242 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bowbells.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør John Burke (1859–1937).


Renville County (Nord-Dakota).
Renville County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Bottineau County i øst, McHenry County i sørøst, Ward County i sør og mot Burke County i nordvest. Det har også grense mot Canada i nord.
Renville Countys totale areal er km² hvorav 45 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mohall.


Ray Straw.
Raymond Straw (født 22. mai 1933 i Ilkeston, Derbyshire, England, død 12. mai 2001 i Ilkeston, Derbyshire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for fem engelske fotballklubber.
Biografi.
Ray Straw startet sin fotballkarriere i Ilkeston Town i august 1951. To måneder senere gikk han til Derby County der han debuterte 3. mai 1952 i en ligakamp mot Chelsea. Hans beste sesong for "the Rams" kom i 1956/57 sesongen da han scoret 37 ligamål for klubben i 3. divisjon (nord). Sommeren 1957 ble han skadet og før han var helt restituert hadde Derbys manager Harry Storer solgt ham til Coventry City. Han spilte for Coventry fram til sommeren 1961 da han gikk til Mansfield Town. Straw spilte to sesonger for Mansfield før han avsluttet karrieren i Lockhead Leamington.


Robert Wilson (krimforfatter).
Robert Wilson (født 1957) er en britisk forfatter.
Wilson er sønn av en jagerpilot i det britiske Royal Air Force. Han studerte engelsk ved University of Oxford. Han har arbeidet innen shipping, markedsføring og handel i London og Vest-Afrika. Wilson har tidligere bodd i Hellas og Afrika. Han bor nå i Portugal.
Wilson debuterte i 1995 med thrilleren "Instruments of Darkenss", den første i en seire på tre med torpedoen Bruce Medway som hovedperson lagt til Gullkysten. I 2003 påbegynte han en ny serie politiromaner lagt til Sevilla i Spania med inspektør Javier Falcón i hovedrollen. Han forfatter også kriminalromaner utenfor seriene, mellom dem "A small death in Lisbon" som vant britiske Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris for beste kriminalroman i 1999.


Bottineau County.
Bottineau County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger nord i staten og grenser mot Rolette County i øst, Pierce County i sørøst, McHenry County i sør og mot Renville County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Bottineau Countys totale areal er 4 397 km² hvorav 76 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 149 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mohall.
Fylket ble grunnlagt i 1884 og det har fått sitt navn etter pioneeren og pelsjegeren Pierre Bottineau (omtrent 1814–1895),


Rolette County.
Rolette County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger nord i staten og grenser mot Towner County i øst, Pierce County i sør og mot Bottineau County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Rolette Countys totale areal er km² hvorav 96 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rolla.


Gurdwara.
Gurdwara er sikhismens gudshus eller forsamlingslokale. Et kjent Gurdwara er Harmandir Sahib, det gylne tempelet i byen Amritsar i den indiske delstaten Punjab. Dette er et kjært pilegrimsmål for sikher. Det finnes tre gurdwaraer i Norge. Disse er lokalisert i Oslo, Bergen og Lier.


Towner County.
Towner County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger nord i staten og grenser mot Cavalier County i øst, Ramsey County i sørøst, Benson County i sør, Pierce County i sørvest og mot Rolette County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Towner Countys totale areal er 2 698 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 876 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cando.
Fylket ble grunnlagt i 1883 og har fått sitt navn etter Oscar M. Towner (1842–1897).


Flekkerøy Kunstgress.
a> på Flekkerøy Kunstgress, juni 2007.
Flekkerøy Kunstgress er hjemmebanen til fotballaget Flekkerøy Idrettslag, best kjent som Fløy. Det offisielle navnet er Color Line banen. Tilskuerrekorden ble satt i oppgjøret mellom Fløy og Fotballklubben Haugesund 22. oktober 2005, hvor 3124 tilskuere så lagene spille 1-1. Stadionanlegget har i tillegg til hovedbanen idrettshall og ytterligere en kunstgressbane.


Cavalier County.
Cavalier County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og grenser mot Pembina County i øst, Walsh County i sørøst Ramsey County i sør og mot Towner County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Cavalier Countys totale areal er 3 911 km² hvorav 56 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 831 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Langdon som også er fylkets største by.


Pembina County.
Pembina County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og grenser mot Walsh County i sør og Cavalier County i vest. Det har også grense mot delstaten Minnesota i øst og Canada i nord.
Pembina Countys totale areal er 2 905 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 585 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cavalier.


Walsh County.
Walsh County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den nordøstlige delen av staten og grenser mot Pembina County i nord, Grand Forks County i sør, Nelson County i sørvest, Ramsey County i vest og mot Cavalier County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Minnesota i øst.
Walsh Countys totale areal er km² hvorav 32 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grafton.
Fylket ble grunnlagt i 1881 av land fra fylkene Pembina og Grand Forks County. Det det har fått sitt navn etter avismannen George H. Walsh.


Tor Thodesen.
Tor Thodesen (født 3. mars 1966) er en norsk fotballtrener, som fra 16. november 2010 er hovedtrener for den norske østfoldsklubben Moss FK. Han startet sin trenergjerning i FC Lyn Oslo, da som keepertrener, i 1990. Hans første store gjennombrudd var trenerjobbene i Estland og Brann, hvor han var assistent for Teitur Þórðarson.
Thodesen er allikevel best kjent for sin vellykkede periode som hovedtrener i Sandefjord, hvor han på første forsøk, i 2005, rykket opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, for så å gjøre en kjempesesong det påfølgende året. I 2006 ble Thodesen kåret til "Årets Trener" i Norge.
Trenerkarriere.
Thodesen har tidligere vært hovedtrener i Norheimsund, og assistent under Teitur Thordarson i Sportsklubben Brann og FC Flora Tallinn. Jobben som hovedtrener i Norheimsund, som han trente opp i 2. divisjon, og ned igjen året etter, var det eneste engasjementet han hadde hatt som hovedtrener før han kom til Sandefjord.
Likevel klarte han det som Tom Nordlie aldri klarte med klubben - nemlig å føre Sandefjord til opprykk. Med 19 seiere, 5 uavgjort og 6 tap ble det andreplass i Adeccoligaen, fem poeng bak suverene Stabæk, i 2005. Opprykket ble ironisk nok sikret på bekostning av Moss, klubben han fem år senere skulle bli hovedtrener for. Dette skjedde etter en høydramatisk kamp som endte med 4–3-seier til Thodesens menn. Den påfølgende 2006-sesongen endte med 9. plass i Tippeligaen, samt sølv i cupfinalen 11. novemer 2006. Han ble kåret til årets trener av Norsk Fotballtrenerforening i 2006.
Men derfra begynte det å gå nedover. Sandefjord rykket ned fra Tippeligaen i 2007-sesongen, og etter en katastrofal start på Adeccoligasesongen 2008 ble Thodesen avskjediget, og erstattet av iren Patrick Walker. Etter Sandefjord-epoken var han trener og sportslig leder i satsningsklubben FK Tønsberg i andredivisjon. Her ble han i to mislykkede sesonger, hvor han mislyktes i å få klubben opp i Adeccoligaen. Den 16.november 2010 ble det klart at Thodesen hadde signert en treårskontrakt med Moss, som binder ham til klubben til etter 2013-sesongen. Klubben ønsket seg opprinnelig Ivar Morten Normark, men etter at han takket nei falt valget på Thodesen.
Utdanning og erfaring.
Thodesen har som en av få norske fotballtrenere en solid utdanning i bunn av sin trenergjerning. Han er uteksaminert Cand. mag. Idrett fra Norges Idretthøgskole, og en diplomtrener-sertifisering fra fra Olympiatoppen. I tillegg har Thodesen gjennomført UEFAs Pro-lisens trenerkurs gjennom NFF, som gir han den høyeste UEFA-sertifiseringen en trener kan oppnå.
I tillegg til, og grunnet hans utdannelse har han fått en rekke verv utenom jobben som hovedtrener. Fra 1996–1998 var Thodesen sportssjef ved fotballinja ved Norges Toppidrettsgymnas, hvor han jobbet direkte inn mot talentutvikling. I tillegg har Thodesen hatt en stilling som ekspertkommentator hos NRK fra 2008–2009, hvor han dekket matcher fra både Adeccoligaen og Tippeligaen.
Det er også verdt å nevne at Thodesen ved siden av jobben som hovedtrener også hadde stillingen sportslig leder under hans periode i Sandefjord (2006–2007), samt under hans periode i vestfoldklubben FK Tønsberg (2009–2010).


Old english sheepdog.
Old English Sheepdog, populært kalt labbetuss i Norge, er en kraftig mellomstor gjeterhund som har mye pels. Karakteristisk for rasen er stor utholdenhet og et rullende energibesparende ganglag når hunden passer og traver. Disse hundene er intelligente, de har en robust psyke og de er alltid i godt humør. Siden 1988 har det vært registrert 507 Old English Sheepdogs i Norge. Det er i 2006 i underkant av 200 registrerte individer i Norge.


Grand Forks County.
Grand Forks County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger øst i staten og grenser mot Walsh County i nord, Traill County i sørøst, Steele County i sørvest og mot Nelson County i vest. Det har også grense mot delstaten Minnesota i øst.
Grand Forks Countys totale areal er 3 729 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 66 109 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Grand Forks som også er fylkets største by. Grand Forks Air Force Base ligger i fylket.


Espen Bugge Pettersen.
Espen Bugge Pettersen (født 10. mai 1980), ofte bare kalt Bugge, er en norsk fotballspiller som er målvakt for Molde.
Han ble tatt ut til landslagstroppen mot og i VM-kvalifiseringen 2010. Han fikk sin debut for 29. mai 2010.
Han kom til Molde etter at Sandefjord godtok et bud på rundt 2,5 millioner kroner sommeren 2010. Bugge Pettersen spilte for Sandefjord fra 2001, og var hele tiden klubbens førstevalg i mål. Han hadde en noe varierende start på sin Moldekarriere, mye på grunn av at hele laget slet i 2010. Da Uwe Rösler tok over laget ble hele laget hevet, og Bugge Pettersen var en av årsakene til at Molde berget Tippeligaplassen.
2011-sesongen startet dårlig da Bugge Pettersen og Molde slapp inn 3 mål i et tap mot nyopprykkede Sarpsborg 08, men utover sesongen stabiliserte laget seg på toppen av tabellen og kunne til slutt feire sitt første seriemesterskap med Bugge Pettersen som sitt soleklare førstevalg mellom stengene. 6. november ble han hedret med plass på NISOs «årets lag»-kåring.


Traill County.
Traill County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger øst i staten og grenser mot Grand Forks County i nord, Cass County i sør og mot Steele County i vest. Det har også grense mot delstaten Minnesota i øst.
Traill Countys totale areal er km² hvorav 2 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Hillsboro og fylkets største by er Mayville.


Norsk på norsk.
Med Norsk på norsk menes Norske band/artister som synger eller har sunget på norsk.


Cass County (Nord-Dakota).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger sørøst i staten og grenser mot Traill County i nord, Richland County i sørøst, Ransom County i sørvest, Barnes County i vest og mot Steele County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Minnesota i øst.
Cass Countys totale areal er 4 579 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 123 138 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Fargo som også er fylkets største by.
Fylket ble dannet i 1872 og formelt grunnlagt i 1873. Det har fått sitt navn etter jernbanemannen George Washington Cass.


Richland County (Nord-Dakota).
Richland County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og grenser mot Sargent County og Ransom County i vest og mot Cass County i nord. Det har også grense mot delstatene Minnesota i øst og i Sør-Dakota i sør.
Richland Countys totale areal er km² hvorav 23 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wahpeton som også er fylkets største by.


Edgar Quine.
Richard Edgar Quine (født 16. august 1934) er en mansk politiker.
Etter å ha tjenestegjort i militærpolitiet i Hongkong ble han valgt inn på Kiare as Feed, underhuset i nasjonalforsamlingen Tynwald, i 1986, der han representerte Ayre frem til 2004. Quine var en sterk motstander av Tynwalds beslutning om å avkriminalisere homoseksuelle handlinger i 1991, etter press fra den britiske regjeringen.
Quine er leder for det politiske partiet Alliance for Progressive Government og har vært viseformann i Kiare as Feed siden 2002. Han er også president i fotballklubben Ayre United.


Sargent County.
Sargent County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Ransom County i nord, Richland County i øst og mot Dickey County i vest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i sør.
Sargent Countys totale areal er km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Forman.


Dickey County.
Dickey County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot LaMoure County i nord, Ransom County i nordøst, Sargent County i øst og mot McIntosh County i vest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i sør.
Dickey Countys totale areal er 2 957 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 757 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ellendale.
Fylket ble grunnlagt i 1881 og har fått sitt navn etter George H. Dickey.


Hvesehuggorm.
Hvesehuggorm eller puffadder (vitenskapelig navn "Bitis arietans") er en giftig slange av hoggormfamilien som finnes i det vestlige Arabia og over hele det afrikanske kontinentet sør for Sahara, utenom ørkenområder og regnskoger.
Puffadderen karakteriseres av en kraftig kropp og et stort hode. Den blir som regel rundt en meter lang, men individer opp mot 190 cm og 6 kilo er observert.
Denne slangen forårsaker flere dødsfall enn noen annen afrikansk slange. Dette har årsak i en kombinasjon av ulike faktorer, som stor utbredelse, store mengder sterk gift og et aggressivt gemytt. Slangen har et kraftig bitt, med lange hoggtenner som kan trenge gjennom tekstiler og mykt lær. Puffadderen har for vane å ligge stille og vente på sitt bytte, gjerne i nærheten av stier og andre områder hvor mennesker ferdes. Om den blir overrasket av mennesker, vil den ofte bite før den forsøker å flykte.


McIntosh County (Nord-Dakota).
McIntosh County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger sør i staten og grenser mot Logan County i nord, LaMoure County i nordøst, Dickey County i øst Emmons County i vest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i sør.
McIntosh Countys totale areal er 2 577 km² hvorav 51 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 390 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ashley.


Hvit c.
Detalje av vingeundersiden. Legg merke til den hvite bokstaven, C
Hvit c (latin: "Nymphalis c-album" eller "Polygonia c-album") (Linnaeus, 1758) tilhører dagsommerfuglene, og er en ganske vanlig sommerfugl i Sør-Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Og den nye generasjonen klekkes i juli og flyr om sensommeren og høsten.
Utseende.
Hvit c, fotografert i Norge i mai.
Vingespennet er mellom 4 og 5 cm. Fargene er rødbrune og brune på oversiden av vingene. Undersiden av vingene er mørkt brun svarte, og på bakvingeundersiden befinner det seg en hvit c-formet figur, som har gitt sommerfuglen sitt navn. Begge vinger er sterkt fliket i randen.
Hvit c, larve på selje.
Larven er gråsvart med to røde linjer på siden. Forreste del av ryggen er også rød, mens resten av ryggsiden er mer hvit.
Hvit c kan meget lett forveksles med kirsebærsommerfugl – ofte er bare fargen på den ytterste vingeranden forskjellig. Hos Hvit c er vingeranden gulbrun ytterst, mens den er blå eller blåskimret hos kirsebærsommerfuglen.
Levevis.
Hvit c overvintrer som voksen. Den tåler noen kuldegrader, dersom temperatur endringen skjer over litt tid. Straks den første vårsolen varmer, er den på vingene, og er gjerne en av de «første» dagsommerfuglene om våren.
Hvit c flyr på solrike steder, i skog og i skoglysninger. Sommerfuglen flyr etter overvintringen, fra slutten av april til begynnelsen av juni. Og i juli og august.
Tidlig om våren legger de sommerfugler som har overvintret egg på vertsplantene straks de begynner å spire.
Larvene lever på nesleplanten ("Urtica"), alm ("Ulmus glabra"), vierarter ("Salix"), humle ("Humulus") og forskjellige bærbusker som rips ("Ribes rubrum") og stikkelsbær ("Ribes uva-crispus").
Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Den velger ofte et stivt strå eller en gren. Puppestadiet varer bare noen uker.


Emmons County.
Emmons County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger sør i staten og grenser mot Burleigh County i nord, Kidder County i nordøst, Logan County i øst, McIntosh County i sørøst, Sioux County i vest og mot Morton County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i sør.
Emmons Countys totale areal er 4 027 km² hvorav 116 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 331 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Linton.
Fylket var etablert før delstaten Nord-Dakota, men offisielt ble det grunnlagt i 1883 og har fått sitt navn etter dampskip-navigatøren James A. Emmons fra Virginia. De første nybyggerne kom fra Europa, i første rekke tyskere og hollendere og folk fra det østlige USA.


19. serierunde i Tippeligaen 2006.
19. serierunde i Tippeligaen 2006 startet med kampen mellom Lillestrøm og Fredrikstad den 10. september og ble avsluttet med kampen mellom Stabæk og Brann den 11. september.


Sioux County (Nord-Dakota).
Sioux County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger sør i staten og grenser mot Morton County i nord, Emmons County i øst, Adams County i vest og mot Grant County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i sør.
Sioux Countys totale areal er km² hvorav 89 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Yates.


Horacio Carbonari.
Horacio Angel Carbonari (født 2. mai 1973 i Rosario, Argentina) er en tidligere argentinsk fotballspiller som har spilt for to engelske og en argentinsk klubb.
Biografi.
Horacio Carbonari startet sin fotballkarriere i argentinske Rosario Central i 1993, og han spilte for denne klubben fram til 1998 da Derby County kjøpte han for £2 700 000. Hans første kamp for Derby var den 15. august 1998 i en ligakamp mot Blackburn Rovers, mens hans første mål for "the Rams" kom den 16. november 1998 i en kamp mot Nottingham Forest. På slutten av 2001/02 sesongen ble Carbonari lån ut til Coventry City, og han debuterte for denne klubben 24. mars 2002 da laget spilte 1-1 mot Birmingham City.
Horacio Carbonari returnerte til Derby County i mai 2002, men i januar 2003 ble hans kontrakt med klubben fra Derbyshire kansellert. Måneden etter skrev han under på en kontrakt med hans gamle klubb Rosario Central.


Adams County (Nord-Dakota).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Hettinger County i nord, Grant County i nordøst, Sioux County i øst, Bowman County i vest og mot Slope County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i sør.
Adams Countys totale areal er 2 561 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 593 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Hettinger. Fylket er oppkalt etter USAs sjette president, John Quincy Adams.


Simon Dyson.
Simon Dyson (født 21. desember 1977) er en engelsk golfspiller på Europatouren.
Dysons karriere skjøt fart i 1999 da han tok annenplassen i det engelske amatørmesterskapet og vant det finske amatørmesterskapet. Samme år var han med på det britisk-irske laget i Walker Cup, før han ble profesjonell i september. I 2000 toppet han Order of Merit på Asiatouren etter å ha vunnet tre turneringer, og ble også kåret til "Rookie of the Year". Dette året spilte han også noen få turneringer på Europatouren.
Siden 2001 har Dyson hovedsakelig spilt på Europatouren, og har vært blant de 100 beste på tourens Order of Merit fire ganger. I mars 2006 vant han sin første tittel på Europatouren, i Enjoy Jakarta HSBC Indonesia Open, og fulgte dette opp med en seier i KLM Open etter omspill.
Eksterne lenker.
Dyson, Simon
Dyson, Simon


Hettinger County.
Hettinger County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Stark County i nord, Grant County i øst, Adams County i sør og mot Slope County i vest.
Hettinger Countys totale areal er 2 936 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 715 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Mott.


Tistelsommerfugl.
Tistelsommerfugl "Vanessa cardui (Linnaeus, 1758)" tilhører dagsommerfuglene, og er immigrant til Norge. Enkelte år er den sjelden, mens den andre år kan opptre tallrikt og finnes over hele landet. Ettersom den trekker nordover fra middelhavsområdet er den vanligst i sør-Norge. Den kan finnes over praktisk talt hele Jorden og er den sommerfuglen som har den videste naturlige utbredelsen.
Tistelsommerfuglens migrasjonsrute strekker seg fra polarsirkelen til sentralafrika. Over opptil seks generasjoner tilbakelegger tistelsommerfuglen en rundreise på over fjorten tusen kilometer.
En langt større rundreise enn den fem tusen kilometer lange ruten til den mer kjente Monarksommerfuglen.
Utseende.
Vingespennet er mellom 5 og 6 cm. Fargene er orange, okerfarget og den har noen markerte mørke flekker. Langs framvingeranden, har den hvite og svarte flekker.
Larven er svart eller nesten svartgrønn, med gule og enkelte blå punkter. den har en svak gul sidelinje og en bredere gul, mørkprikket linje langt ned på kroppsiden. Føttene er brune med gule torner.
Levevis.
Tistelsommerfugler holder særlig til der hvor det vokser tistler, men også på blomsterrike steder.
Tistelsommerfuglen overlever ikke en norsk vinter. Sommerfuglen flyr nesten hver vår inn over Norge. Den kan finnes fra slutten av mai til frosten kommer, men det er alltid flest utover seinsommeren. De fleste som flyr om høsten, er avkom etter tidligere innvandrere til Norge.
Larvene lever på ulike tistelarter ("Cirsium" og "Carduus") og kan også finnes på brennesle ("Urtica").
Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Puppestadiet varer bare noen uker.


Stark County (Nord-Dakota).
Stark County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Dunn County i nord, Mercer County i nordøst, Morton County i øst, Grant County i sørøst, Hettinger County i sør, Slope County i sørvest og mot Billings County i vest.
Stark Countys totale areal er km² hvorav 6 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dickinson som også er fylkets største by.


Morton County (Nord-Dakota).
Morton County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Oliver County i nord, Burleigh County i nordøst, Emmons County i øst, Sioux County i sørøst, Grant County i sør, Stark County i vest og mot Mercer County i nordvest.
Morton Countys totale areal er 5 038 km² hvorav 49km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 303 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mandan som også er fylkets største by.


Billings County.
Billings County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot McKenzie County i nord, Dunn County i nordøst, Stark County i øst, Slope County i sør og mot Golden Valley County i vest.
Billings Countys totale areal er 2 987 km² hvorav 5 km² er vann. I 2005 hadde fylket 813 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Medora. 39% av innbyggerne er av tysk avstamning og 7% av irsk. I 2004 var det 2,6% arbeidsledighet i fylket.
Fylket ble dannet i 1879 og formelt grunnlagt i 1886. Det har fått sitt navn etter jernbanemannen Frederick H. Billings.
Theodore Roosevelt nasjonalpark ligger her. Fylket har 2 registrerte kirker og 7 gravsteder. Områdes største avis er The Billings County Pioneer.


Paul Broadhurst.
Paul Broadhurst (født 14. august 1965) er en engelsk golfspiller, opprinnelig fra Atherstone i Warwickshire.
Broadhurst ble beste amatør i The Open Championship i 1988, og fikk spille på Europatouren i 1989. Allerede den første sesongen tok han sin første seier, i Credit Lyonnais Cannes Open, og han ble kåret til "Rookie of the Year". Flere seire på Europatouren fulgte i 1991, 1993 og 1995.
Broadhursts høyeste plassering på Europatourens Order of Merit er 9. plass i 1996. Han fikk en alvorlig skade i høyre hånd under andrerunden i Dubai Desert Classic i 2000 og var ute av stand til å konkurrere resten av den sesongen. Han slet også i 2001- og 2002-sesongene, men klatret til 89. plass på Order of Merit i 2003, og gjenvant dermed full spillerett på Europatouren. I 2005 tok han sin femte seier på Europatouren, og den første på ti år, i Portuguese Open, og året etter forsvarte han tittelen. I 2006 kom han inn blant de 50 beste på verdensrankingen i golf.


Dunn County (Nord-Dakota).
Dunn County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Mountrail County i nord, McLean County i nordøst, Mercer County i øst, Stark County i sør, Billings County i sørvest og mot McKenzie County i nordvest.
Dunn Countys totale areal er 5 393 km² hvorav 188 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 600 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manning.


Mountrail County.
Mountrail County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Burke County i nord, Ward County i øst, McLean County i sørøst, Dunn County i sør, McKenzie County i sørvest og mot Williams County i vest.
Mountrail Countys totale areal er 5 027 km² hvorav 303 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 631 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stanley.


Postkom.
Postkom (Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund) er et fagforbund som ble opprettet i 2000 etter en sammenslåing av Norsk Postforbund og Den norske Postorganisasjon.
Forbundet organiserer vel 22 100 arbeidstakere innenfor salg, service, ledelse, administrasjon OTS-personale, dvs. personale som arbeider med omdeling, transport og sortering, samt renholdsbetjenter og teknisk personale i Posten Norge. I tillegg kommer arbeidsledelsen innenfor de nevnte områder. Forbundet organiserer også arbeidstakere fra yrkesgrupper i Den norske Bank, BBS, ISS og Lindorff Accounting AS. Postkom er tilsluttet Landsorganisasjonen (LO) og LO Stat.
Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund er en fagforening som baserer seg på kollektive avtaler og løsninger.
Forbundets leder er Odd Christian Øverland.
Norsk Postforbund og Den norske Postorganisasjon prøvde allerede i 1989 å slå seg sammen, men det var et lite flertall i mot i NPF. I 1998 ble det arrangert ekstraordinært landsmøte i begge foreningene, og de gikk enstemmig inn for å slå seg sammen.


Ward County (Nord-Dakota).
Ward County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Renville County i nord, McHenry County i øst, McLean County i sør, Mountrail County i vest og mot Burke County i nordvest.
Ward Countys totale areal er km² hvorav 112 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Minot, som også er fylkets største by.


McHenry County (Nord-Dakota).
McHenry County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Bottineau County i nord, Pierce County i øst, Sheridan County i sørøst, McLean County i sørvest, Ward County i vest og mot Renville County i nordvest.
McHenry Countys totale areal er 4 951 km² hvorav 97 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 987 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Towner.


Pierce County (Nord-Dakota).
Pierce County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Rolette County i nord, Towner County i nordøst, Benson County i øst, Wells County i sørøst, Sheridan County i sørvest, McHenry County i vest og mot Bottineau County i nordvest.
Pierce Countys totale areal er 2 803 km² hvorav 167 km² er vann. I 2010 hadde fylket 4 357 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rugby som også er den største byen i fylket.


Johan Alnes.
Johan Alnes (født 3. januar 1947) er en norsk politiker (Ap). Han er ordfører i Ås kommune, og sitter i sin femte periode.
Bortsett fra Alnes' første periode som ordfører for 20 år siden, har han alltid blitt valgt uten motkandidat.


Siobhán Donaghy.
Siobhán Donaghy (født 14. juni 1984 i London) er en engelsk sangerinne og låtskriver, mest kjent som tidligere medlem i jentebandet Sugababes.
Hun begynte å interessere seg mer for alternativ rock enn for soulmusikk. I november 2003 utgav hun albumet "Revolution In Me". Hennes nye album "Ghosts" kom ut i juni 2007.
Etter liten radiooppmerksomhet falt hennes album ut fra hitlistene i England fra en 92. plass den første uken. Hun fikk dog en del medieomtale.


LO Stat.
LO Stat er et av de to kartellene i LO. Det ble opprettet 13. september 1939 under navnet Statstjenestemannskartellet, men endret navn 1. januar 1996. De første medlemsforbundene var Norsk Postforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, Norsk Kommuneforbund, Norsk Telegraf og Telefonforbund og Norsk Jernbaneforbund.
Kartellet er en «hovedsammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i Staten og NAVO-virksomheter», og ledes av Tone Rønoldtangen.
LO Stat har i dag 17 medlemsforbund. NTL er det største forbundet i LO Stat. [NTL] ledes av John Leirvaag.
Medlemsforbundene i LO Stat pr. 21. oktober 2008 er: EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Fellesorganisasjonen ([FO]), Handel og Kontor, Industri Energi, Musikernes fellesorganisasjon (MFO), Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Norsk Jernbaneforbund (NJF), Norsk Lokomotivmannsforbund (Lokmann), Norges Offisersforbund (NOF), Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), Norsk Tjenestemannslag (NTL), Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom), Skolenes Landsforbund (SL)


Lindorff.
Lindorff Group AB er en av de ledende bedriftene innen outsourcing av fordringsadministrasjon (kredittvurdering, fakturering, purringer, inkasso og regnskap) i Europa, og et av de fremste på verdensbasis. Lindorff har om lag 2600 ansatte i Norge, Danmark, Sverige, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Tyskland, Nederland, Finland og Spania. Hovedkontoret ligger i Oslo.
Historie.
Selskapet ble grunnlagt av Eynar Lindorff i 1898 under navnet Creditreformforeningen. Lindorff Group ble etablert i 2003 med Lindorff Holding og Contant OY i Finland. Siden juni 2008 har konsernet vært eid 50 % av Altor (Altor 2003 Fund og Altor Fund II) og 50 % av Investor AB.
Tjenester.
Lindorff leverer tjenester som blant annet kundeutvelgelse, kredittvurdering, fakturering, påminnelser, inkasso og låneadministrasjon til kunder innen bransjene bank og finans, kraft og energi, telekommunikasjon, handel og offentlig sektor.
Lindorffs inkassovirksomhet i Norge reguleres av inkassoloven og tilhørende forskrifter, og selskapet er medlem av NIF (Norske Inkassobyråers Forening). Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) fører tilsyn med Lindorff og inkassobransjen generelt.
Inkassosalærene i Norge bestemmes av den norske Regjering, og fra 1.januar 2010 trådte nye og reduserte inkassosalærer i kraft.
Kritikk.
I 2008 fikk Lindorff sterk kritikk av Kredittilsynet for å ha krevd inn penger og sendt ut purregebyr ulovlig i saker. Selskapet skal ha sendt ut inkassovarsel og krevd inn purregebyr før fristen, som er 14 dager etter forfall. Kundene ble belastet purregebyr for nærmere kroner. I tillegg krevde selskapet inn over én million kroner i inkassosalær ulovlig.
Daværende kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i Lindorff feilen overfor de skyldnerne som fikk uriktige purringer og understreker at de fleste fikk pengene sine tilbake allerede innen utgangen av 2007.


Cattolica.
Cattolica er en by i Rimini-provinsen i Italia med 16 023 innbyggere. Cattolica er en populær badebye langs Adriaterhavskysten.
Cattolica er et veldig fint turistmål for mange europeere. Folket der er veldig imøtekommende.


Styracosaurus.
Styracosaurus var en dinosaurus i grupppen Ceratopsia. Man mener at den levde på et tidligere tidspunkt enn Triceratops.
Styrachosaurus hadde seks spisse horn som stod opp fra hodeskjoldet og ett horn på snuten. Den var en planteeter og gravde trolig i jorden.


John Senden.
John Senden (født 20. april 1971) er en australsk golfspiller. Han er født i Brisbane i Queensland og ble profesjonell i 1992.
Senden har spilt golf over hele verden. Han var fast spiller på PGA Tour of Australasia og har tilbrakt tid som spiller i Asia. I Europa vant han to ganger på Challenge-touren i 1998 og var medlem av Europatouren fra 1999 til 2001. I 2002 ble han medlem av den amerikanske PGA-touren, der han tok sin første seier 16. juli 2006 i John Deere Classic.
Eksterne lenker.
Senden, John
Senden, John


Scott Young.
Scott Young (født 14. april 1918 i Cypress River, Manitoba, død 12. juni 2005 i Kingston, Ontario) var en canadisk forfatter og sportsjournalist, og faren til canadiske musikeren Neil Young. Han er medlem i NHLs Hall of Fame i Toronto, Canada. Gjennom sin karriere har han en produksjon på 45 bøker, inkludert skjønnlitterære romaner for både voksne og ungdom.
Faren Percy Young var en deltids baseballspiller og moren Jean Ferguson Paterson var lærer.
Scott Young startet karrieren som journalist i Winnipeg Free Press i 1936. I 1940-årene arbeidet han for Canadian Press og skrev mest sportsartikler. Under andre verdenskrig var han krigskorrespondent for Canadian Press i tiden 1942 til 1943 og deretter tjenestegjorde han i den canadiske marinen resten av krigen.
Young var gift tre ganger og hadde syv barn og stebarn. I sitt første ekteskap med Edna «Rassy» Ragland fikk han sønnen Neil og broren Bob. Senere fikk han blant andre datteren Astrid som ved flere anledninger har opptrådt som bakgrunnsanger for broren Neil, blant annet på Kalvøya ved Oslo i 1997.
Young ble først kjent som sportsjournalist og ishockeykommentator for CBC Television i 1950-årene da han var anker for det kjente TV-programmet «"Hockey Night in Canada"». Senere skrev han mer enn 40 bøker, deriblant en rekke ishockeybiografier, men også den selvbiografiske «"Neil and Me"» hvor han forteller om hvordan det er å være faren til en verdensstjerne. Han fulgte sønnen mye på turnerer, og gir blant annet intervjuer i Jim Jarmusch' film "«Year of the Horse»" fra 1997 hvor de fulgte Neil og Crazy Horse på turne.
Scott Young ble tatt opp i ishockeyens Hall of Fame i 1988 sammen med blant andre ishockeylegenden Bobby Hull, i en seremoni hvor også ishockeyentusiasten Neil Young var til stede.
Han døde i 2005 i Kingston, Ontario i en alder av 87. Sønnen Neils film «"Heart of Gold"» fra 2006 og albumet "Prairie Wind" som kom ut rett før Scott Youngs død, er begge tilegnet ham.


Gemmano.
Gemmano er en liten landsby i Concadalen ved foten av Appenninene. Her finner man Onfernogrotten som ble oppdaget i 1916. Grotten er rundt 750m lang.


Mallorca Classic.
Mallorca Classic er en golfturnering på Europatouren som ble arrangert for første gang i 2003. I 2006 er Mallorca Classic sesongens siste turnering før Volvo Masters, og derfor spillernes siste sjanse til å nå de 116 øverste plassene på Order of Merit som gir spillerett for neste sesong.


Misano Adriatico.
Misano Adriatico er en by i den italienske provinsen Rimini.


Terri Irwin.
Terri Raines Irwin (født 20. juli 1964 i Eugene, Oregon, USA) er en amerikanskfødt naturviter, og er enke etter den avdøde australske naturviteren Steve Irwin. Hun eier Australia Zoo i Beerwah i Queensland, Australia. Sammen med Steve var hun programleder for "Krokodillejegeren" ("The Crocodile Hunter") som var deres uvanlige naturdokumentarserie samt i avleggerne "Crocodile Hunter Diaries" og "Croc Files".


Malaysian Open.
Malaysian Open er Malaysias nasjonale åpne golfmesterskap
Malaysian Open er en golfturnering som ble arrangert for første gang i 1962. Siden 1999 har turneringen vært del av Europatouren, som begynte å ekspandere i Asia i 1989 og nå arrangerer turneringer i Asia gjennom mesteparten av den nordlige vinteren. Malaysian Open har også offisiell status på Asiatouren og har hatt flere sponsornavn gjennom tidene.


Olav Trygvason (dikt).
"Olav Trygvason" er et dikt i form av en nasjonal romanse, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1861. De fleste husker diktet enten fra første strofe, Brede seil over Nordsjø går, eller siste, Kommer ikke Olav Trygvason?
Et lite mesterverk.
Diktet er, bortsett fra Norges nasjonalsang "Ja, vi elsker dette landet", det som kanskje huskes som det kjæreste av Bjørnssons lyriske diktning. Det er blitt karakterisert som et lite mesterverk. Francis Bull skrev høystemt at «I fem korte vers er der gitt oss et utsyn over Norges skjebne i århundrer; fra anslagets prakt, med lysning av sagatidens glans over vikingeskipenes brede seil, er vi ført til den århundrelange stillhet, hvor havet i store måneskinnsklare netter synger sin vemodige sang om fortidens svunne herlighet.»
Karakteristisk nok utelater Bjørnson den mest opplagte dramatiske ved hendelsen, selve slaget ved Svolder hvor kong Olav Tryggvasson dør ved å kaste seg på sjøen etter å ha kjempet mot en overveldende overmakt da hans sagnomsuste krigsskip Ormen Lange ble erobret.
Isteden oppholder Bjørnson seg med de som ikke deltok i slaget, de skipene som i uvisse seilte forbi fienden, styrkene til kongene av Sverige og Danmark, foruten Eirik jarl. Isteden oppholder han seg ved uroen til høvdingen Erling Skjalgsson og mennene hans mens de venter på at kongen skal komme etter: «Kommer ikke Olav Trygvason?» Allerede i første strofe kommer Erlings uro til syne, og utvikler seg til angst, så sorg og til slutt til stillhet: «Fallen er Olav Trygvason.»
Analyse.
Hvor sagaen stilner dikter Bjørnson videre. Svolder oppleves på avstand, den skjebnedagen når den norske kongen faller og kongeriket Norge blir delt, en lyrisk følelse som ble aktuell på nytt i 1940.
De mørke vokalene, a og o, er sorgfulle. Det er verbene som dominerer diktet: "speider, går, står, steg, tagen, fallen". Som i sagalitteraturen er adjektivene få. Stroftene er bygd opp av enjambement hvor en verselinje begynner og blir avsluttet i den følgende, og skaper en rytmisk, sangbar takt i diktet. Rimflettingen forsterker diktets uro: det åpner med parrim, men følges deretter av tre rimløse linjer, men regelmessigheten kommer til syne i omkvedet.
Diktet "Olav Trygvason" inneholder stor pathos, sterke følelser og voldsom dramatikk i en streng, klassisk form, slik også Erling Skjalgsson bevarte verdigheten mens sorgen sprengte på, er diktet typisk for Bjørnson som Norges nasjonalpoet innenfor hans faste emner som "hjem, historie" og "fedreland".


Benson County.
Benson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Towner County i nord, Ramsey County i nordøst, Nelson County i øst, Eddy County i sørøst, Wells County i sørvest og mot Pierce County i vest.
Benson Countys totale areal er 3 728 km² hvorav 152 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 728 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Minnewaukan.


Hamar Taekwondoklubb.
Hamar taekwondoklubb ble startet 1983 av klubbens "bestefar" Svein O. Rui, og holder nå sine treninger i kampsportsalen på Espern Aktivitetsenter i Hamar. Klubben er medlem av både Traditional Taekwondo Union og World Taekwondo Federation. Flere av medlemmene er på landslaget.
Klubbens mester er Are Simensen, som har svart belte av 4.dan.


Wells County (Nord-Dakota).
Wells County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Benson County i nord, Eddy County og Foster County i øst, Stutsman County i sørøst, Kidder County i sør, Sheridan County i vest og mot Pierce County i nordvest.
Wells Countys totale areal er km² hvorav 50 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fessenden.


Aburaakago.
Aburaakago er en type yōkai fra den japanske mytologien, som viser seg i form av et barn. De holder seg ofte i nærheten av lamper for å få tak i oljen, og er ofte ledsaget av en eller flere ildkuler.


Kidder County.
Kidder County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wells County i nord, Stutsman County i øst, Logan County i sør, Emmons County i sørvest, Burleigh County i vest og mot Sheridan County i nordvest.
Kidder Countys totale areal er 3 712 km² hvorav 213 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 753 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Steele.


Cadillac BLS.
Cadillac BLS er en premium-sedan basert på Saab 9-3 Sport Sedan, og deler også mange interiørdetaljer med 9-3. Bilen er produsert ved Saabs produksjonsanlegg i Trollhättan, og er ment for det europeiske markedet.


Stutsman County.
Stutsman County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Foster County i nord, Griggs County i nordøst, Barnes County i øst, LaMoure County i sørøst, Logan County i sørvest, Kidder County i vest og mot Wells County i nordvest.
Stutsman Countys totale areal er km² hvorav 199 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jamestown som også er fylkets største by.


LaMoure County.
LaMoure County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Stutsman County i nord, Barnes County i nordøst, Ransom County i øst, Dickey County i sør, McIntosh County i sørvest og mot Logan County i vest.
LaMoure Countys totale areal er 2 981 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 701 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen LaMoure.


Hedmark Teater.
Hedmark Teater ble opprettet i 1987, med regionsstatus fra 1. januar 1995. Teateret bygger på en desentralisert modell og har regionkontorer i Hamar, Kongsvinger og Tynset. Administrasjonen, inklusive teatersjefen, har kontor på Hamar, men teateret har ingen fast scene, da det turnerer i innlandet. Hedmark teater produserer og spiller både åpne forestillinger og skoleforestillinger og samarbeider med andre teaterlag og grupper, blant annet Turnéorganisasjonen og kunstbanken. Hvert år arrangeres «Skippertak» – en teatermønstring for barn og unge.
Fra 1. april 2010 ble teateret overdratt til Teater Innlandet.


Atlantic Beach (Nord-Carolina).
Atlantic Beach er en amerikansk by i Carteret County, Nord-Carolina med en befolkning på 1781 (2000).
Atlantic Beach ligger i delstaten Nord-Carolina


Legitim.
Legitim (av latin "lex" / "legis" = lov) betyr rettmessig. Ordet brukes om noe eller noen som oppfyller krav i bestemte juridiske rettsregler, og/eller oppfyller vilkår i visse andre sosiale normer.
Sammen med ordet legitim hører bl.a. verbet "å legitimere", substantivene "legitimitet" og "legitimasjon" samt motsetningen "illegitim".
Ordet brukes om for eksempel "legitime interesser", og betegner da interesser som kan bli åpent forsvart og begrunnet med rettsregler eller andre anerkjente regler.
Uttrykket "legitim arving" kan betegne dels en som er den riktige arving etter lov eller testament, dels en som blir anerkjent som en persons etterkommer. "Illegitim" brukes i slik sammenheng ofte om en utenekteskapelig etterkommer.
Uttrykket "legitime krav" er brukt om krav som anses velbegrunnet i rettsregler eller andre regler.
Å "legitimere" kan bety å gi en begrunnelse ut fra slike regler.
Å "legitimere seg" kan bety å dokumentere sin person og sitt navn ved et offisielt utstedt dokument som pass eller førerkort. Slike dokumenter kalles «legitimasjon».


Ransom County.
Ransom County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Cass County i nordøst, Richland County i øst, Sargent County i sør, Dickey County i sørvest, LaMoure County i vest og mot Barnes County i nordvest.
Ransom Countys totale areal er km² hvorav 4 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lisbon som også er fylkets største by.


Barnes County.
Barnes County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Griggs County i nord, Steele County i nordøst, Cass County i øst, Ransom County i sørøst, LaMoure County i sørvest og mot Stutsman County i vest.
Barnes Countys totale areal er 3 919 km² hvorav 56 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 775 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Valley City og det er også fylkets største by.
I 1872 fikk det navnet Burbank County oppkalt etter guvernør John. A. Burbank, men ble omdøpt til Barnes county i 1874 og fikk da navn etter dommeren Alanson H. Barnes (1818–1890).


Dag Halvorsen (1975).
Dag Halvorsen (født 23. mai 1975) er en norsk fotballspiller som spiller for Kjelsås. Halvorsen har spilt for Kjelsås i hele sin karriere, og passerte i kampen borte mot Groruddalen (24. juni 2006), 300 spilte kamper for A-laget. Halvorsen er spiss, og er i tillegg til spiller, daglig leder i Kjelsås Fotball.


3LW.
3LW ("Three Little Women") er en amerikansk jentegruppe som platedebuterte i 2000. De tre opprinnelige medlemmene var Adrienne Bailon, Kiely Williams og Naturi Naughton.
Debutalbumet "3LW" inneholdt blant annet sangene «Playas gonna play» og «No more (Baby Ima Do Right)», som de oppnådde en viss suksess med. De stod for en mer avslappet soulmusikk med tydelige hiphop-elementer.
I 2002 forlot Naughton bandet og erklærte at hun hadde blitt dårlig behandlet. Hun sa hun hadde blitt forsøkt presset til å innlede et forhold til en mannlig bakgrunnsanger. Hun sa også at Williams ved en anledning hadde kastet kylling og potetstappe på henne.
Williams og Bailon utgav deretter albumet "Noughty or nice?" som inneholdt julesanger.
Like etter ble Jessica Benson tatt inn som et nytt medlem.
Williams og Bailon har også spilt i filmen "Cheetah Girls".


Griggs County.
Griggs County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Nelson County i nord, Steele County i øst, Barnes County i sør, Stutsman County i sørvest, Foster County i vest og mot Eddy County i nordvest.
Griggs Countys totale areal er 1 855 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 754 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Cooperstown og det er også fylkets største by.


El. 1.
El. 1 er et elektrisk lokomotiv som var i tjeneste hos NSB fra 1922 til 1973. I forbindelse med at strekningen fra Oslo V til Drammen ble elektrifisert i 1922, anskaffet NSB 22 elektriske lokomotiver type El 1 fra norske verksteder. El. 1 gjorde i mange år god nytte for seg ved NSB, og det siste ble tatt ut av drift i 1973. Loktomotivtypen gikk både i person- og godstog.
I de senere år ble El. 1 benyttet på banestrekningene rundt Drammen, i Stavanger og Kristiansand. Lokomotivtypen er slektning med det tyske type E 71 og det svenske Oc. Det har 2 toakslede boggier der en motor i hver driver en blindaksel som via kobbelstenger er forbundet med de 8 drivhjulene.
Foran hvert førerrom er elektromotorene plassert under et «panser». Mellom førerrommene er effektbryter, transformator og reguleringsutstyr plassert. De to elektromotorene yter tilsammen 940 hk, loket veier 62 tonn og toppfarten er 70 t.


Yōkai.
YōkaiYōkai (妖怪, «ånder» eller «demoner») er en type "obake", skapninger fra japansk mytologi som varierer fra de onde oni til de slue kitsune eller snøkvinnen Yuki-onna. Noen er delvis dyr og delvis menneskelig, som f.eks. kappa og tengu). Yōkai har overnaturlige krefter, og møter med mennesker kan få fatale utfall (for menneskene).
Oni.
En av de mest kjente skikkelsene i japansk mytologi er "oni", som er en slags troll som holder til i fjellene, vanligvis med rød, blå, brun eller svart hud, to horn på hodet, og en bred munn med skarpe tenner, i tillegg til å være kledd i et lendeklede av tigerskinn. De bærer ofte jernklubber eller store sverd. Oni blir oftest beskrevet som onde.
Tsukumogami.
"Tsukumogami" er vanlige husholdningsartikler, som har blitt levende i forbindelse med deres hundreårsdag. Dette kan f.eks. være "bakezouri" (stråsandaler), "karakasa" (gamle paraplyer), "kameosa" (gamle sakekrukker), og "morinji-no-kama" (tekjeler).
Menneskelige ånder.
Mange yōkai var opprinnelig vanlige mennesker, som er blitt forvandlet til til noe forferdelig og grotesk. "Futakuchi-onna" (二口女), får en ekstra munn i bakhodet, som inntar måltider ved å bruke kvinnens hår som en slags fangarmer. Denne tilstanden skyldes en kvinnes ekstreme bekymring over sin figur, og er bare ett av mange eksempler på ekstreme følelser som forårsaker overnaturlige endringer av mennesker. Andre eksempler på mennekelige yōkai er "rokuro-kubi" (mennesker som kan forlenge halsen om natten), "ohaguro-bettari" (en skikkelse, vanligvis en kvinne, som snur seg for å avsløre et ansikt bestående kun av en mørk munn), "dorotabou" (det gjenoppståtte liket av en bonde, som hjemsøker sitt misbrukte landområde), og mange fler.
Diverse.
Det er uendelig mange "yōkai" som er for bisarre til å passe inn i noen kategori. Eksempler er "abura-zumashi", en ånd med et hode som minner om en potet eller stein, og som drikker olje; amikiri, en skapning viss eneste mening med dens eksistens er å kutte opp myggnetting; og ushioni, en kudemon som av og til blir beskrevet å ha kropp som en gigantisk edderkopp.


Kjelsås Fotball.
Kjelsås Fotball (stiftet 16. mars 1913) er et bydelslag i Oslo, lokalisert i bydel Nordre Aker. Kjelsås spiller i 2. divisjon, avdeling 2 (2012), og har spilt i 2. divisjon siden nedrykket fra 1. divisjon i 2001. I 1998, etter å ha ligget i toppen av 1. divisjon gjennom hele sesongen, spilte Kjelsås kvalifiseringskamper mot Kongsvinger Toppfotball, og etter uavgjort borte tapte Kjelsås hele 0-5 hjemme. På denne tiden var klubben kjent for å benytte seg kraftig av fotballfilosofien til Egil «Drillo» Olsen. Kjelsås hadde inntil 2007-sesongen Stig Mathisen som trener. Han ga seg etter 14 års tro tjeneste.
Kjelsås har de siste 10 årene hatt profiler som Julian Møller, Simen Stamsø Møller, Tom Nordheim, Endré Olav Osnes, Karim Aoudia, Kim André Hunstad, Martin Sandell, Babs Akinyemi, Viggo Anthonsen (lagt opp), Kristian Fagervik (lagt opp), Alexander Rein (lagt opp), Martin Hansen (lagt opp), Dag Halvorsen (lagt opp), Peter Sørensen (lagt opp), Rune Jarl (lagt opp), Steinar Brun (lagt opp) og Johan Golden (Programleder og komiker). Kjelsås spiller sine hjemmekamper på Grefsen stadion i Oslo, og hadde i 2007 Jan Aksel Opsahl Odden som trener. I 2008 var Stig Mathisen tilbake som hovedtrener.
Før 2010-sesongen tok Jan Aksel Opsahl Odden igjen over treneransvaret for Kjelsås, denne gang i tospann med Mathisen. Før sesongen 2012 tok assistenttrener Eivind Kampen over hovedansvaret for A-laget, og fikk med seg tidligere storhet Peter Sørensen som assistenttrener.
Klubben har intet offisielt mål, men på sikt er det forventninger om opprykk til 1. divisjon. Daglig leder i Kjelsås Fotball er Dag Halvorsen, som også inntil 2007-sesongen var spiss på 2. divisjonslaget.
11. mai 2011 opplevde bydelsklubben et av sine største øyeblikk da de slo eliteserielaget Vålerenga 2-1 i 2. runde av cupen etter scoringer av Martin Sandell og Jimi Akinyemi. Kjelsås var dermed sikret å være beste Oslo-lag i Norgesmesterskapet denne sesongen, ettersom de andre hovedstadslagene røk ut i 2. runde. I 3. runde ble Kjelsås slått ut av et annet eliteserielag, Sarpsborg 08.


Steele County (Nord-Dakota).
Steele County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Grand Forks County i nord, Traill County i øst, Cass County i sørøst, Barnes County i sørvest, Griggs County i vest og mot Nelson County i nordøst.
Steele Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Finley.


Grefsen stadion.
Grefsen stadion ligger i grenseområdet mellom Grefsen og Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo, og er hjemmebane for Kjelsås Fotball. Tilskuerrekord på Grefsen stadion er 3295 i kampen mellom Kjelsås og Kongsvinger (kval. til Tippeligaen 1998). Adresse: Neptunveien 8-12.


Foster County.
Foster County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Eddy County i nord, Griggs County i øst, Stutsman County i sør og mot Wells County i vest.
Foster Countys totale areal er 1 675 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 759 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carrington som også er fylkets største by.


Peter Doherty.
Peter Dermond Doherty (født 5. juni 1913 i Magherafelt, Londonderry, Nord-Irland, død 6. april 1990 i Fleetwood, Lancashire, England) er en tidligere nordirsk fotballspiller som spilte for fem engelske og en nordirsk klubb i årene 1930 til 1953. Han var også manager for og to engelske fotballklubber.
Doherty spilte 16 landskamper for Nord-Irland.


Eddy County (Nord-Dakota).
Eddy County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Benson County i nord, Nelson County i nordøst, Griggs County i sørøst, Foster County i sør og mot Wells County i vest.
Eddy Countys totale areal er 1 889 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 757 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen New Rockford som også er fylkets største by.


Nelson County (Nord-Dakota).
Nelson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Walsh County i nord, Grand Forks County i øst, Steele County i sørøst, Griggs County i sør, Eddy County i sørvest, Benson County i vest og mot Ramsey County i nordvest.
Nelson Countys totale areal er 2 613 km² hvorav 70 km² er vann. I 2000 hadde fylket 3 715 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lakota.


Dalvík.
Dalvík er en liten fiskeby i Eyjafjörður på Island.
Samfunnet på Dalvíkurbyggð ble dannet i 1998 ved sammenslåingen av tre distrikter i ytre Eyjafjörður: Byen Dalvík og landsbydistriktene Svarfaðardalur og Árskógsströnd. Dalvíkurbyggðs logo er tre fjell som symboliserer sammenslåingen av de tre samfunnene.
Det bor omkring 1500 mennesker i Dalvík. Økonomien baserer seg på fisk og fiskeforedling, i tillegg til forskjellig industri og matforetak, tjenester, reklame og handel. Dalvík havn er en stor fiskeri og handelshavn. Ferjen «Sæfari» seiler fra Dalvík til øya Grímsey, Islands nordligste samfunn, som ligger på den nordlige polarsirkel.
Dalvik er også vennskapsby med Hamar.


Rødsildre.
Rødsildre ("Saxifraga oppositifolia") er ei eviggrønn plante i sildrefamilien. Planta vokser helt nord til 83°15'N på Nord-Grønland, noe som gjør planta til den nordligst voksende planta i verden. Den vokser også på Svalbard. Rødsildre er fylkesblomst for Nordland.
Rødsildre er lavtvoksende og vokser i puter eller matter, og blir kun 2-5 cm høy, med stengler som vokser krypende langs bakken. Bladene er små og tungeformet og sitter motsatt festet på stengelen. Rødsildre har røde til purpurfargede blomster som er solitære på en kort stengel, og er den eneste norske arten i bergsildrefamilien som har rødlige blomster, de andre artene har gule eller hvite. Rødsildra kan rikignok forveksles med fjellsmelle, men den har flate blomster med butte kronblad, mens rødsildre har en klokkeformet blomst. Den er en av de første vårblomstene som blomstrer i fjellheimen, det skyldes at knoppene allerede blir lagd på fjorårets sensommer.
Rødsildre vokser i alle klima fra kjølig temperert til arktiske strøk, fra havnivå opp til flere tusen meter. Den er en populær plante i fjellhager, men vanskelig å dyrke i varme klima.
På Grønland plukker inuittene rødsildre og spiser de nektarfylte blomstene.


Trefningen ved Jasmund.
Trefningen ved Jasmund, 1. oktober 1715, var en av Peter Wessels mange kamper under Elleveårskrigen (1709–20), og kanskje hans største militærbragd noensinne. Wessel demonstrerte, i egenskap av skipskommandant, enestående sjømannskap og taktisk forståelse. Trefningen ble dessuten en så stor ydmykelse for svenskene at den ene av deres to skipsjefer ble dømt til døden.
Bakgrunnen.
Etter Slaget ved Rügen 8. august 1715, hadde den danske orlogsflåten vunnet herredømmet over den vestlige delen av Østersjøen og kunne nå blokkere Rügen. Dersom de svenske forsyningene hadde nådd frem ville de ha garantert at Stralsund forble svensk. I månedene framover tok viseadmiral Christen Thomesen Sehested offensiv kontroll over farvannet rundt Rügen og sundet der byen Stralsund lå, og drev bort de gjenværende sjøstyrkene. Disse søkte tilflukt og forsøkte senere å bryte ut for å komme tilbake til Sverige.
Nord for Jasmund lå fregatten "Hvite Ørn" (30 kanoner)—etter å ha krysset mellom Ystad og Bornholm en gang etter midten av september—med fast stasjon like nord for Rügen. Bare dager etter at Sehested hadde brutt seg inn i Greifswald gjennom Westtief innløpet—og spredte den svenske flåtestyrken, inkludert flere fregatter og linjeskip—observerte utkikken flere seil. Det viste seg å være et linjeskip med 50 kanoner og en fregatt med 34 kanoner, samt fem andre småfarkoster, som hadde stevnet forbi den nordøstlige spissenden av Rügen—der Jasmund lå—som ved nærmere gransking førte dansk flagg.
Wessel var kjent med misbruk av flagg, både gjennom egen erfaring og ved å avsløre andre, så han fattet mistanke og nærmet seg uten å signalisere hvem han var (ved å ikke selv føre flagg). Han antok at det var svenskene som forsøkte å lure seg forbi for å nå Karlskrona på Blekinge.
Sjøtrefningen.
Kort tid etterpå strøk svenskene sine falske flagg og satte opp svenske flagg, åpenbart i tro om at det var en lite farlig motstander som var etter dem. De to orlogsskipene begynte ved å vende seg mot "Hvite Ørn" for å sette ham under dobbel ild, men voldsom motstand gjorde inntrykk på kaptein Lagerbierke som vek unna idet linjeskipet "Riga" kom til. Da hadde kampen vart i to timer med store skader på Wessels skip: det hadde mistet øverste del av stormasten og krysstangen, slik at bare formasten og aktermasten var igjen. Det var ekstra farlig siden været nærmet seg stormtilstand.
Deretter begynte Wessel å demonstrere sine ferdigheter: han utmanøvrerte de to orlogsskipene, skilte dem, og forhindret dem fra å samarbeide ved å rette angrep mot dem vekselvist. Det ble lettere da kaptein Lagerbielke—uvant med slik motstand—mistet fatningen slik at fregatten "Phønix" ble drevet vekk, og overlot linjeskipet "Riga" til danskenes vold. Vel vitende om linjeskipets større ildkraft manøvrerte Wessel derfor sin fregatt mot akterspeilet eller baugen, og valgt å holde seg i le slik at den nederste rekken kanoner på "Riga" kom for nært vannet og ikke kunne brukes. På den måten klarte han å forvolde stor skade og til slutt jaget det svenske linjeskipet på flukt.
Rundt 18:30 om kvelden, etter fem timers strid, ble "Hvite Ørn" truffet av et skudd som rev vekk forstangen, og et grunnskudd som traff minst seks fot under vannlinjen. Med færre seil og et alvorlig grunnskudd under vannlinjen som måtte tettes, kunne ikke Wessel lenger forfølge svenskene som hadde satt på alle seil og flyktet fortest mulig.
Etterspillet.
Tapene på "Hvite Ørn" var relativt store: et tap på 17 sårede og 3 drepte var mye av et mannskap på 170, og fregatten måtte ligge til reparasjon i lang tid med tildels alvorlige skader. Tapene på de svenske skipene er ikke kjent, men kan være betydelige. Det som smertet mest for svenskene—både ombord på skipene "Riga" og "Phønix", og hos de befalhavende i den svenske flåten—var forsmedelsen av å ha blitt utmanøvrert og ydmyket så til de grader at begge to skipssjefer ble stilt for krigsrett. 24. juli 1717, etter en lang prosess, ble til slutt kaptein Lagerbielke, skipssjef for fregatten "Phønix", dømt til døden.
Det fikk også rettslige følger i Danmark fordi skadene på "Hvite Ørn" var så store at det var grunnlag for å anklage Wessel for dumdristighet og uansvarlighet. Admiral Peter Raaben, som hadde blitt kritisert for sin ledelse under Slaget ved Rügen, stod bak anklagene. Anklagene ble til slutt stoppet av den nye admiralen Sehested, og Ulrik C. Gyldenløve, president i admiraliteten for den danske-norske orlogsflåten fram til 1719.
Det tok ikke lang tid å reparere skadene på "Hvite Ørn", så Wessel var tilbake i farvannet utenfor Rügen 26. november 1715, sammen med sitt gamle skip "Løvendals Galley". Her oppdaget han snart seilene på 7 svenske orlogsskip på vestlige kurs mellom Bornholm og Karlskrona. Han fulgte etter dem på avstand og tok kontakt med et par nederlandske fraktfartøyer som var på vei fra Karlskrona, og skipperne forklaret at det var en eskadre på vei til Stralsund for å bringe Karl XII over til Sverige. Peter Wessel var rask med å sende videre meldingen og da svenskene oppdaget at den danske flåten var kommet ut på sjøen, vendte de tilbake.
Men de samme opplysninger betydde at det ikke ville komme flere skip ut fra Karlskrona, så det ble besluttet å beholde viseadmiral Christian Carl Gabels eskadre av fregatter, inkludert "Hvite Ørn", utenfor Rügen. Wessel tok to viktige gevinster 16. desember 1715: to gallioner med mye ammunisjon som han førte til København. Han forsøkte å skynde seg tilbake, i håp om å finne og fakke krigerkongen, men fikk ordre om å være med fregatten "Raa" som skulle overføre brev og andre bud av viktighet til Frederik IV ved Stralsund.
22. desember 1715 dro Karl XII ut på galioten "Hvalfisken" fra Pommern og kom seg over til brigantinen "Snapop", som førte ham til Trelleborg på Skåne to dager senere. Wessel var opptatt med å eskortere "Raa", og kunne ikke krysse ut på havet, slik at den lille brigantinen unnslapp. Wessel og Karl XII hadde muligens passert hverandre uten å komme i synsavstand.
Den 24. februar 1716 ble Peter Jansen Wessel adlet av Frederik IV og gitt tittelen han senere ble berømt over hele verden under: "Tordenskiold", som på norsk blir Tordenskjold.


Serafim av Sarov.
Sankt Serafim av Sarov (født Prokhor Isidorovitsj Mosjnin, eller 1754 – død) var en russisk munk og mystiker. Sankt Serafim bodde i klosteret i Sarov, men virket som åndelig far for det dengang lille nonneklosteret i Divejevo, noen km fra Sarov. St. Serafim er en av de mest elskede av de russiske helgnene, og ble kanonisert den etter personlig påtrykk fra tsar Nikolai II. Hans relikvier ble oppbevart i en gullsarkofag i Sarovklosteret, men under revolusjonen ble relikviene gjemt av nonnene fra Divejevo, som sydde dem inn i lerret. Bolsjevikene var meget oppsatt på å finne relikviene, da det etter tradisjonen ble sagt at St. Serafim hadde forutsett kommunistenes maktovertakelse og fall.
Men i kaoset under revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen, forsvant relikviene ut av historien. I 1991, på slutten av Gorbatsjovs reformperiode, ble relikviene gjenfunnet i kjelleren i et ateistisk museum i Leningrad, fortsatt innsydd i lerret, merket med påskriften "gamle malerier". Sommeren 1991 ble relikviene ført til Moskva under stor kirkelig festivitas, med bl.a patriark Aleksij II til stede. Klosteret i Sarov var fortsatt ikke gjenåpnet, men det ble bestemt at relikviene skulle oppbevares i nonneklosteret i Divejevo. Det er i dag et av de store ortodokse pilegrimsmålene i Russland.
Serafim av Sarov
Serafim av Sarov
Serafim av Sarov
Serafim av Sarov


Ramsey County (Nord-Dakota).
Ramsey County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og grenser mot Cavalier County i nord, Walsh County i øst, Nelson County i sørøst, Benson County i sørvest og mot Towner County i nordvest.
Ramsey Countys totale areal er 3 369 km² hvorav 301 km² er vann. I 2006 hadde fylket 11 267 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Devils Lake.


Brannfjellveien (Oslo).
Brannfjellveien (1-95, 2A-116) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter i Ekebergveien og går opp til Vårveien. Denne delen av veien går gjennom øvre deler av Ekebergskrenten. Her er det et lite opphold (gangvei over Brannfjell friområde), og Brannfjellveien fortsetter fra Olleveien til Sandstuveien. Veien ble oppkalt i 1915 etter Brannfjell som ligger vest for veiens øvre del.
Veien har en rekke med fjorten ganske karakteristiske eneboliger i rekke fra 1960-tallet. Opprinnelig på en festet tomt. Disse ble opprinnelig bygget for byens brannmenn, derav navnet Brannmann-husene.
Grensen mellom Oslo kommune og Aker kommune gikk på nedsiden av nederste del av Brannfjellveien. På eiendommen til nr. 6 og 10 kan man finne to grensestener.
Annet.
I Namsos finnes det en vei med tilsvarende navn Brannfjellvegen.


Brannfjell.
Brannfjell er et høydedrag øst og syd for Ekebergsletta i Oslo på 207 moh. Området er utlagt som naturpark. Navnets opprinnelse er uviss, men man kan generelt si at navn som inneholder «brann» vanligvis har vært områder utsatt for nettopp brann. Navnet kan også komme av at det var en væte/baune på Ryen Varde som ligger kloss inntil. Brannfjell er også brukt på en av grunnkretsene i Oslo, men denne omfatter mer enn det som til vanlig regnes til Brannfjell, nemlig områdene sør for Erlandstuveien/Sandstuveien til Raschs vei mellom Ekebergveien og Tormods vei. (Fra 1880 ble dette kalt Åslien)
De høyeste punktene på Brannfjell er et vanntårn satt opp av Aker kommunale vannverk i 1929, og tidligere en hoppbakke i tre i sørøst, som ble revet i 2007. Herfra kan man på klare dager se så langt som til Gaustatoppen. Ellers ble det i årene 1919 til 1925 anlagt 19 hytter til bruk for tuberkulose-pasienter i åssiden. Nord for hyttene var en populær og vanskelig skibakke, som fikk navnet "Døden", dels med henvisning til vanskelighetsgraden.
Før i tiden var tjernet "Svarta" inne i Brannfjellskogen et populært badested for de lokale familiene. Tjernet grodde gradvis igjen, ble rehabilitert, men har nå grodd delvis igjen på nytt. Det har nå blitt oppdaget salamandere rundt tjernet og nye forsøk på rehabilitering av 'Svarta' må ta hensyn til salamanderene.
Under krigen hadde tyskerne luftvernstillinger på nedsiden av høydedraget (Ekebergsletta).Man kan fremdeles finne restene etter tre kanonfundamenter fra 1918 på toppen av Brannfjell. Det norske forsvaret hadde i lang tid en radiostasjon med radiomaster på stedet, denne stasjonen ble bygget av tyske forsvar i 1940. Området er nå frigitt for offentlig ferdsel. Militærområdet lå mellom vanntårnet og Svarta.
Fjellgrunnen består for det meste av gamle svaberg fra slutten av siste istid.


Logan County (Nord-Dakota).
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Stutsman County i nordøst, LaMoure County i øst, McIntosh County i sør, Emmons County i vest og mot Kidder County i nordvest.
Logan Countys totale areal er km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Napoleon.


Ekeberg.
Ekeberg er navn på høydedraget som stiger opp sydøst for Bjørvika i Gamlebyen i Oslo. Særpregende for berget er det langstrakte og helt flate Ekebergplatået som ligger jevnt over ca. 140 moh., mens Ekebergs høyeste punkt ligger 207 moh. og befinner seg på Brannfjellhøyden.
Ekeberg er Oslos største og viktigste fortidsminneområde. Ved Universitetets Oldsaksamlings registreringer i 1972 ble nærmere ett hundre fortidsminner dokumentert innenfor friarealene. Foruten gravhauger finnes det her helleristninger, skålgroper, steinsettinger, oldtidsveier, diabas-brudd, rydningsrøyser og andre dyrkningsspor. Til sammen inngår disse fortidsminnene i et enestående kulturlandskap i sentrumsnære omgivelser som hovedstaden Oslo er alene om i Europa. Ekebergs nasjonale og regionale verneverdi er fra før tilstrekkelig avklart på grunnlag av de fredede objekter alene. Ekebergåsen tilhører det sørøstlige grunnfjellområde og er geologisk meget interessant med svart alunskifer og eruptivganger av lys bergart.
Beliggenhet.
Ekeberg avgrenses av Konows gate og Ryenberget mot nord. Mot vest grenser berget til Grønlia og Kongshavn. Ekebergveien går over hele berget.
De første bosetningene.
Arkeologiske funn viser at mennesker har bodd på Ekeberg i 10000 år, 2000 år lenger enn man hittil har visst.
Ekeberg gård.
Ekeberg gård er trolig den eldste av Osloområdets urgårder. Det er gjort flere arkeologiske funn i området. I skogholtet sydvest for hovedbølet er det et gravfelt fra jernalderen. Ekeberg gård ble utlagt til bymark i 1582, men solgt av Kronen til S.A. Røhrt i 1778. Eiendommen var stamhus fra 1781; overdratt til Oslo kommune i 1933. Gårdsbygningene, med unntak av våningshuset fra 1771/77, ble revet ved opprettelsen av Ekeberg Camping på 1960-tallet.
Friluftsliv og idrett.
Ekeberg var et populært utfartsområde allerede på 1800-tallet. I 1937 ble området sikret som Oslos største parkområde. Fordi Ekebergsletta ble benyttet til militære formål av den tyske okkupasjonsmakten, ble frimorådene først opparbeidet fra 1947. I 1958 ble Landbruksutstillingen avholdt her. Foruten Sletta omfatter parken Brannfjell og Ekebergskogen (tradisjonelt lokalnavn «Byskauen»). I tilknytning til parken ligger Ballsletta med Ekeberg ridesenter. Tidligere var det her også flere innhegninger med ulike dyrearter, andedam m.m. Til parkområdet hører også Hestehagan, der det er blitt arrangert konserter og andre friluftsarrangementer, og Svenskesletta (kamper mellom norske og svenske styrker i 1567). Her lå den tyske okkupasjonsmaktenes gravlund 1940–45. Ekeberg idrettshall (Ekeberghallen) ble åpnet 1973. Fotballlturneringen Norway Cup er arrangert på Ekebergsletta siden 1972. Terrengløpet Ekeberg Norway Cross ble første gang arrangert i 2011. Sletta brukes ellers til seriespill i Oslo fotballkrets, eller bedriftsfotball. Ridebane og tennisbane ved Svenskesletta. Det har også vært mindre anlegg for bueskyting og friidrett i området, og mindre skøytebaner ved Ekeberg og Brannfjell skoler. Lysløype på Brannfjell og søndre del av Sletta.
Bebyggelse.
Før opprettelsen av parken ble gårdens jorder vurdert som areal for hovedstadens flyplass. Luftskipet Norge lå fortøyd her før nordpolsferden i 1926. Ekeberg hageby sør for Sletta ble imidlertid påbegynt i mellomkrigstiden. På Nordjordet, en tidligere husmannsplass i skråningen langs Ekebergveien, oppsto det i mellomkrigstiden et kunstnermiljø, av pressen kalt Ekebergkolonien, med Eivind Groven og Ingeborg Refling Hagen som sentrale skikkelser. Boligbyggingen fortsatte etter krigen; da også med blokkbebyggelse (Lille Ekeberg). Ekeberg skole ble åpnet i 1954. Ekebergbanen langs vestsiden av høydedraget ble anlagt 1917, med sidespor mellom Jomfrubråten og Simensbråten 1931–67. Brannfjell ungdomsskole åpnet 1974.
Ekebergrestauranten, i den nordvestlige utkanten av parkområdet, er et av Norges fremste eksempler på funkis-arkitektur. Like ved ligger Sjømannsskolen, og et felt med helleristninger fra bronsealderen.
Folklore.
Peter Christen Asbjørnsen gjenforteller sagnet om "Ekebergkongen"; en underjordisk herremann som bodde i Ekeberg, og gjerne opptrådte i Bernt Ankers skikkelse når han la seg etter kvinnene i Oslo.


Gradert materiale.
Offentlighetsloven.
«Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd» skal sikre at alle kan få innsyn i saksdokumenter i offentlig forvaltning. I utgangspunktet er alle saksdokumenter i forvaltningen offentlige. Loven inneholder en del unntaksregler, og når et dokument ikke skal gjøres tilgjengelig for alle, merkes det med «Unntatt offentlighet», og en henvisning til den relevante paragrafen.
Den tidligere offentlighetsloven «Lov om offentlighet i forvaltningen» av 1970 ble opphevet 1. januar 2009 samtidig som dagens gjeldende lov trådte i kraft.
Sikkerhetsloven.
Dokumenter som ikke er graderte kalles "ugraderte". Dette er strengt tatt ikke en grad, selv om de som arbeider med slike dokumenter ofte regner det som en.
Dokumenter som er NATO Unclassfied er ikke pr definisjon jf CM2002(49) som ugradert, men som "Kan unntats offentligheten"
Beskyttelsesinstruksen.
Denne instruksen er verken lov eller forskrift, men en kongelig resolusjon. Den er hjemlet i Kongens instruksjonsmyndighet, og gjelder derfor bare for statsforvaltningen.
Beskyttelsesinstruksen gir den som håndterer gradert materiale et personlig ansvar for at opplysningene ikke kommer på avveie.


Burleigh County.
Burleigh County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Sheridan County i nord, Kidder County i øst, Emmons County i sør, Morton County i sørvest, Oliver County i vest og mot McLean County i nordvest.
Burleigh Countys totale areal er 4 320 km² hvorav 91 km² er vann. I 2000 hadde fylket 69 416 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bismarck som også er fylkets største by.


Chartreskatedralen.
"Belle Verrière" fra ca 1180 og 1225
Chartreskatedralen (fransk: "Cathédrale Notre-Dame de Chartres") ligger i Chartres 80 km sørvest for Paris og anses for å være et av de flotteste gotiske byggverk i Frankrike.
Byggingen av katedralen startet i 1145, men 10. juni 1194 brant nesten hele katedralen, (utom den vestre delen av fasaden), samt store deler av byen. Størstedelen av den nåværende bygningen ble oppført i perioden 1194 til 1220. Dette er grunnen til at det bare er den vestre fasaden, som er i tidlig-gotisk utførelse og er meget spesiell på grunn av de asymmetriske tårnspirene. Det sørlige tårnet ble bygd på 1200-tallet, mens det nordre først ble oppført tidlig på 1500-tallet.
Katedralen er av særlig interesse fordi den er bevart bortimot intakt og uten endringer gjennom århundrene. Glassmaleriene i katedralen er for det meste autentiske fra tidlig 1200-tall. De dekker totalt over 2 600 kvm, og for å oppnå maksimalt med vindusflate har katedralen store strebebuer som bærer konstruksjonen.
Chartreskatedralen ble inntatt på UNESCOs verdensarvliste i 1979.


Oliver County.
Oliver County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot McLean County i nordøst, Burleigh County i øst, Morton County i sør og mot Mercer County i vest.
Oliver Countys totale areal er 1 894 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 065 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Center.


McLean County (Nord-Dakota).
McLean County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Ward County i nord, McHenry County i nordøst, Sheridan County i øst, Burleigh County i sørøst, Oliver County i sør, Mercer County i sørvest, Dunn County i vest og mot Mountrail County i nordvest.
McLean Countys totale areal er 6 030 km² hvorav 565 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 311 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Washburn.
Området er et kullfelt, og i fylket ligger det store Coal Creek kullkraftverk med årlige utslipp på mer enn 11 mill tonn CO2.


Mercer County (Nord-Dakota).
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot McLean County i nord, Oliver County i øst, Morton County i sør, Stark County i sørvest og mot Dunn County i vest.
Mercer Countys totale areal er 2 881 km² hvorav 173 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 644 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stanton.
Fylket er et av USAs største kullfelt, med 4 større kullkraftverk beliggende innenfor fylkesgrensene.


Vinderen.
Vinderen stasjon med gatene rundt(før Vinderen Conditori-gården i bakgrunnen brant).
Vinderen er et strøk helt sydøst i bydel Vestre Aker i Oslo. Strøket er primært et boligstrøk og har mange eneboliger. T-banen har et stoppested her, Vinderen stasjon, som ligger på Holmenkollbanen.
Tidligere "Vindern Conditori" fra 1902, fra 1971 restauranter og næringsbygg, i Slemdalsveien 70 ble totalskadet i brann 13. til 14. august 2008.
Ambassaden til Kina og den Indiske Ambassadørens residens finnes i strøket.
Vinderens opprinnelige navn var Vindarvin, altså en "vin-gård". Førsteleddet kan ha vært et forsvunnet elvenavn, "Vind", på det som idag heter Sognsvannselven eller -bekken, som snor og "vinder" seg ned fra Gaustadskogen.
Beliggenhet.
Vinderen er avgrenset av Ring 3 i nordvest og nord, Gaustadalléen til Rasmus Winderens vei, deretter Sognsvannsbanen i øst, Holmenkollbanen/Slemdalsveien inntil Jacob Hansens vei, deretter en tenkt linje rett vestover for denne i syd, og veiene Grimelundshaugen og Biskop Grimelunds vei i vest.
Dermed grenser strøket til Ris og Gaustad i nord, Gaustadbekkdalen og Blindern i øst, Frøen i sydøst, Borgen i syd og Smestad i sydvest og vest.


Grant County (Nord-Dakota).
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Morton County i nord, Sioux County i sør, Adams County i sørvest, Hettinger County i vest og mot Stark County i nordvest.
Grant Countys totale areal er 4 315 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 841 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carson.


Sheridan County (Nord-Dakota).
Sheridan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Dakota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot McHenry County i nord, Pierce County i nordøst, Wells County i øst, Kidder County i sørøst, Burleigh County i sør og mot McLean County i vest.
Sheridan Countys totale areal er km² hvorav 88 km² er vann. I 2006 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen McClusky.


Joachim Nielsens gang (Oslo).
Joachim Nielsens gang er en 50 meter lang gatestump på Grønland i Oslo som går fra Tøyenbekken og langsmed den vestre gavlsveggen på Det Åpne Teater og fram til uteserveringen Oslo Mekaniske Verksted, mot Teaterplassen på Grønland. Gaten fikk sitt navn 25. april 2006.
Veien er oppkalt etter artisten Joachim «Jokke» Nielsen.
Referanser.
Grønland


Juridisk rådgivning for kvinner.
Organisasjonsstruktur.
Juridisk rådgivning for kvinner" (JURK) er et uavhengig rettshjelps- og likestillingstiltak som drives av kvinnelige jusstudenter. JURK fikk høsten 2011 et eksternt styre og åpnet samtidlig for at tidligere saksbehandlere kan bli medlemmer i organisasjonen. Generalforsamlingen er JURKs øverste organ, og avholdes en gang per semester.
Administrasjonen består av daglig leder, rettspolitisk ansvarlig og en sentralbord-/kontormedarbeider. Daglig leder ansettes på åremål for tre år av gangen, og har ansvar for den daglige driften av JURK, samt all utadrettet virksomhet. JURKs daglige leder har siden våren 2009 vært cand.jur Gunhild Vehusheia.
Saksbehandlerne er inndelt i ulike grupper som hver består av 5-6 personer. I gruppene blir sakene diskutert og svarene godkjent. Gruppen blir dermed kollektivt ansvarlig for den enkelte sak, selv om det er én saksbehandler som har hovedansvaret for sin klient. Denne arbeidsformen er valgt ut fra rettssikkerhetshensyn. Siden alle saksbehandlere er studenter, er dette en viktig måte å sikre korrekte råd. Alle svar skal i prinsippet gis skriftlig, og saksbehandlingstiden er tre uker.
Publikasjoner.
JURK utarbeidet en rekke brosjyrer som brukes i saksbehanlingen. I tillegg til å skrive høringer og årsrapporter, har JURK de senere årene jobbet med å dokumentere kvinners særlige rettslige behov gjennom ulike typer rapporter, for eksempel om JURKs oppsøkende rettighetsinformasjonsprosjek eller politiets familievoldskoordinatorer.
JURK har en siden 2009 gitt ut JURK Magasin. Formålet for Magasinet er å rette fokus mot det som skjer internt i JURK, samt rette søkelys på rettspolitisk arbeid vedrørende kvinnerettslige spørsmål.
Historikk.
Kvinnelige studenter ved det juridiske fakultetet i Oslo opprettet i 1972 en kvinnesaksgruppe. I 1974 startet kvinnelige jurister og studenter i kvinnesaksgruppa ved det juridiske fakultet i Oslo organisasjonen "Fri rettshjelp for kvinner". Oppstarten var et resultat ev et forskningsprosjekt som avdekket at kvinner hadde en utbredt mangel på kunnskap om sine rettigheter. Videre viste forskningsprosjektet at kvinner hadde vanskeligheter med å benytte kunnskap om rettsreglene i sin egen situasjon. I 1978 ble navnet på organisasjonen endret til Juridisk rådgivning for kvinner – JURK – fordi det gamle navnet lett kunne forveksles med Kontoret for Fri Rettshjelp.
Gjennom rådgivningsgruppen "Fri rettshjelp for kvinner" møtte jusstudentene mange kvinneskjebner, og for mange kommende jurister var det en innsiktsfull bevisstgjøring i det gap som kan eksistere mellom den formelle og den materielle juss, om avstanden mellom å ha rett og får rett. Erfaringene fra rådgivningssakene ga grunnlag for utvikling av kvinneretten. Det var spirene til en feministisk analyse av rettssystemet som her ble lagt. Kvinneretten (opprettet som eget fag ved UIO i 1974 som først i Europa) og resten av den kritiske jussbevegelsen avslørte at juss innebærer verdivalg, og at rettskildene slett ikke er så objektive som jurister liker å fremstille dem; de har tvert imot evne til å legitimere det bestående.
Utover 70-tallet kom en del avkjønnet lovgivning, der menn mistet særfortrinn, f.eks ny odelslov i 1974 med lik plass i odelsrekken for jenter og gutter, ny navnelov i 1979 der mannens fortrinnsrett til å gi hustru og familie etternavn ble fjernet. Lov om selvbestemt abort kom i 1975 – her ble kvinners rett til å bestemme over egen kropp fastslått. Likestillingsloven kom i 1978, men ble sterkt kritisert av tidligere JURKere som pekte på at loven gav likhet på papiret, men fortsatt ulikhet i praksis.


Taggmakreller.
Taggmakreller er en familie av saltvannsfisker. Kroppsformen varierer, men de er alltid sammentrykt på sidene. Et kjennetegn på familien er at de to fremste piggstrålene i gattfinnen er flyttet fram til foran selve finnen. Mange arter har stor betydning i kommersielt fiske. I norske farvann er det funnet tre arter.
Arter (utvalg).
Taggmakrell ("Trachurus trachurus") lever i det østlige Atlanterhavet fra Norge til Sør-Afrika, og i Middelhavet og Svartehavet. Navnet skyldes de plateformede skjellene med tagger som fisken har langs sidelinja. Yngelen gjemmer seg blant nesletrådene til brennmaneter. Det foregår omfattende fiskerier etter taggmakrell. Andre norske navn på denne arten er hestemakrell og piggmakrell'".
Losfisk ("Naucrates ductor") lever pelagisk i de varmt tempererte og tropiske delene av alle verdenshav. Den er sjelden i Nordsjøen, og er bare tatt noen få ganger i Norge. Navnet skyldes at denne fisken har som vane å følge etter havskilpadder og haier.
Gaffelmakrell ("Trachinotus ovatus") har en stor og sterkt kløftet halefinne, som har gitt fisken sitt norske navn. Den er vanlig i Middelhavet, og i Atlanterhavet fra Biscayabukta til Guinea. Lenger nord er den sjelden, og i Norge er bare funnet tre eller fire ganger.


Abbediengen terrasse (Oslo).
Abbediengen terrasse (1A-3,2-4) er en blindvei i bydel Ullern i Oslo. Veien går nordvestover fra krysset Harbitzalléen/Abbedikollen. Veien fikk sitt navn i 1935 etter gården Abbediengen.


Øvre Årdal.
Øvre Årdal er et tettsted og industristed i Årdal kommune innerst i Sognefjorden i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved den nordøstre enden av Årdalsvatnet, tolv kilometer fra Årdalstangen.
Det produseres aluminium ved Hydros produksjonsanlegg i Øvre Årdal.
Aluminiumsverket til Hydro Aluminium er en hjørnesteinsbedrift i Øvre Årdal. Her ligger Farnes kirke fra 1970, Årdal vidaregåande skule og barne- og ungdomsskolen Farnes skule.


Terje Totland.
Terje Totland (født 14. februar 1957 i Lindås) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Eikanger IL.
Hans personlige rekord var 2.22 meter, noe som plasserer ham på delt 7. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 31. juli 1977 på Hamar.
Totland blei nummer 9 i Sommer-OL 1976 og nummer 14 i EM i friidrett 1978.


Monegaskisk.
Monegaskisk er et romansk språk som er nært beslektet med språket ligurisk. Monegaskisk er offisielt språk, sammen med blant annet fransk, i lilleputtstaten Monaco, og blir undervist i på skolene der.
Det monegaskiske språket har i dag en stadig blomstrende litteratur.


Jan Langøy.
Jan Langøy (født 9. april 1961) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Moelven, Minerva IS og IL Gular.
Hans personlige rekord var 2,23 meter, noe som plasserer ham på delt 4. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 15. juni 1990 i Genève.


Steinar Grini.
Steinar Grini (født 8. mai 1969) er en norsk høydehopper, og han representerer Spydeberg IL i friidrett. Grini er også en aktiv langløps-langrennsløper i Team KPMG ved siden av å være daglig redaktør av Finansavisen.
Hans personlige rekord er 2.23 meter, noe som plasserer ham på delt 4. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 27. juli 1991 i Stjørdal.


Jon Sigurd Utgårdsløkken.
Jon Sigurd Utgårdsløkken (født 11. april 1973) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Bislett FIK, IL Norna Salhus og Aurskog-Høland FIL.
Hans personlige rekord var 2,24 meter, noe som plasserer ham på 3. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 14. juni 1997 i Tønsberg.


Bjørn Olsson.
Bjørn Olsson (født 10. august 1975) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Asker Skiklubb og IK Tjalve.
Hans personlige rekord var 2.23 meter, noe som plasserer ham på delt 4. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 28. juli 1996 i Kolbotn.
Olsson blei nummer 11 i Junior-VM 1994.
Bjørn Vestrum Olsson gikk over til kroppsbygging i 2003, og ble nr 7 i VM i 2006


Gisle Ellingsen.
Gisle Ellingsen (født 11. oktober 1965) er en tidligere norsk høydehopper. I sin karriere representerte IL Gular og senere IL Norna-Salhus hvor han i dag er hovedtrener.
Karriere.
Hans personlige rekord utendørs er 2.22 meter, og ble satt under et E-cup stevne i Porto, 1987. Ellingsen vant også denne konkurransen. Resultatet plasserer han på delt 7. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Innendørs hoppet han 2.23 i et stevne i Askim, 1989, noe som plasserer han på 3. plass på statistikken. Han har også fem NM-medaljer (utendørs) med gull som best fra 1987.
Trenerkarriere.
I Norna-Salhus fikk han også muligheten til å tiltre rollen som trener, og under Ellingsen fikk klubben frem hopperne Gøran Moen, Ketill Hanstveit og Sigurd Njerve. Ellingsen var også landslagstrener i hoppøvelsene i flere å på 90-tallet, og har etter 2000 blitt hentet inn som hopptrener under enkelte samlinger, prosjekter og konkurranser av Friidrettsforbundet. I dag er han trener i Norna-Salhus med en talentfull gruppe sprintere og hoppere.
Privat.
Ellingsens sønn, Brede Raa Ellingsen er også høydehopper, med 2.21 meter, og NM-gull fra 2007 og 2009. Gisle Ellingens svoger, Endre Raa, hoppet 2,14 i høyde i 1987 og er nummer 17 gjennom alle tider i Norge per 1. januar 2008.


Jan Olav Husbyn.
Jan Olav Husbyn (født 6. oktober 1976) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Stjørdal FIK.
Hans personlige rekord var 2.21 meter, noe som plasserer ham på 9. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 18. juli 1997 i Overhalla.


Thomas Røkenes.
Thomas Røkenes (født 20. desember 1972) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Tønsberg FIK.
Hans personlige rekord var 2.18 meter, noe som plasserer ham på delt 11. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 28. mai 1992 i Jessheim.


Laura Pausini.
Laura Pausini (født 16. mai 1974) er en italiensk popsanger.
Hun har laget innspillinger på italiensk, spansk, portugisisk, engelsk, og nylig en duett på fransk.
Eksterne lenker.
Pausini, Laura
Pausini, Laura


Magnus Glendrange.
Magnus Glendrange (født 15. mars 1983) er en tidligere norsk høydehopper. Han representerte Kvinesdal IL.
Hans personlige rekord var 2.07 meter, noe som plasserer ham på delt 55. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 12. august 2001 på Nadderud stadion.
Referanser.
Glendrange, Magnus
Glendrange, Magnus


Thor Christian Maast.
Thor Christian Maast (født 22. oktober 1984) er en norsk høydehopper. Han representerer IK Tjalve, tidligere Nittedal IL.
Hans personlige rekord er 2,07 meter, noe som plasserer ham på delt 55. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 21. august 2005 på Fana. Han har klart 2,09 meter innendørs.


Ove Lindekleiv.
Ove Lindekleiv (født 8. april 1976) er en norsk mangekjemper som i enkeltøvelser har gjort seg særlig bemerka i høydehopp. Han representerer Sandnes Idrettslag, tidligere IL Trio.
Hans personlige rekord er 2,07 meter, noe som plasserer ham på delt 55. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 1. juni 2002 i Sand i Ryfylke.
Referanser.
Lindekleiv, Ove
Lindekleiv, Ove
Lindekleiv, Ove


Andreas Aune Viken.
Andreas Aune Viken (født 29. mars 1982) er en norsk høydehopper. Han representerer Fredrikstad IF.
Hans personlige rekord er 2.10 meter, noe som plasserer ham på delt 36. plass på statistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 30. juni 2002 i Lillehammer.
Referanser.
Viken, Andreas Aune
Viken, Andreas Aune


Legitimasjon.
Legitimasjon (av latin "lex / legis" = lov) er et ord som brukes om flere begreper.
Til substantivet "legitimasjon" hører verbet "å legitimere seg".
Mest vanlig er "legitimasjon" brukt om offisielt utstedte dokumenter som brukes til å dokumentere sin person og sitt navn. Som legitimasjon brukes særlig pass eller førerkort (sertifikat).
"Legitimasjon" kan også være dokumenter eller andre forhold som viser at en person har rett til foreta bestemte handlinger eller andre disposisjoner. Slik legitimasjon kan være i strid med de virkelige, underliggende forhold. Legitimasjonen kan i noen tilfeller likevel skape rett for den personen som i god tro har stolt på legitimasjonen.


Arjan Bos.
__NOTOC__
Arjan Bos (født 6. april 1976) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte IK Tjalve.


Trond Erik Nilsen.
__NOTOC__
Trond Erik Nilsen (fødto 18. april 1972) er en norsk tresteghopper som også har konkurrert på høyt nasjonalt nivå i lengdehopp. Han representerer Ask IL.
Trond Erik er sønn til Høyre-politiker Oddvard Nilsen, og bror til fylkespolitiker Tom-Christer Nilsen.


Lahtis.
Lahtis (finsk: Lahti) er en by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Lahtis har ca. 100 000 innbyggere og et areal på 154,51 km².
Lahtis er en kjent vintersportsby, og har blant annet arrangert ski-VM seks ganger, i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001, flere ganger enn noen annen by. I 2017 skal Lahtis igjen arrangere ski-VM.


Henry John Mæland.
Henry John Mæland (født 3. september 1949) er professor dr. juris. ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han ble cand. jur. i 1979 og tok i 1984 sin doktorgrad på emnet æreskrenkelser. Han er i tillegg advokat, satt tre måneder som konstituert dommer i Høyesterett i 2001–02, og har ved flere anledninger vært utnevnt til setteriksadvokat.
Mæland ble i statsråd 8. september 2006 oppnevnt som leder i et utvalg som skal granske Moensaken – justismordet på Fritz Moen, som ble feilaktig dømt for to drap i Trondheim på 1970-tallet. Utvalgets to andre medlemmer er lagdommer Inger Marie Dons Jensen og spesialist i psykiatri Ingrid Lycke Ellingsen. Granskningen skal primært ta for seg politiets og påtalemyndighetens behandling av de to straffesakene, men også forsvarernes og de sakkyndiges rolle. Utvalgets rapport skal fremlegges 31. mai 2007.


Bladlus.
Bladlus er små insekter som lever av å suge saften ut av planter. Det at de kan ha mange generasjoner hvert år og kan opptre i store mengder gjør de til skadedyr. Men det er bare rundt 250 av de 4 000 artene er plagsomme skadedyr for land- og skogbruk, og for hageeiere. Bladlus er ofte grønnlige på farge, bløthudet og varierer i lengde fra én til ti millimeter.
De finnes på en lang rekke planter. På nåletrær lever bartrelus og barklus. Andre kan leve på røtter av planter eller i galler. Den største gruppen er de som lever på løvtrær, busker og planter.
Bladlus føder levende unger. Legg merke til de rørformede utvekstene på bakkroppen.
Utseende.
Bladlus har en myke kropp, hudskjelettet er lite kitinisert. De har vanligvis lange, tynne bein. Vanligvis er de noe lyst grønne på farge, men brune, røde eller svarte forekommer.
Både vingede og vingeløse individer av begge kjønn opptrer. Vingene er transparente og har vanligvis bare en fremtredende vene (vingeåre). Bladlus har to par vinger, hvor de to bakerste er minst.
Antennene består av to tykke basale segmenter (nærmest kroppen) og et flagellum (tynnere antenneledd) med opptil fire segmenter.
De har to fasettøyne, samt punktøyne som hver befinner seg på hodet, bak og over fasettøynene.
Mange arter har to lengre utvekster bak på kroppen. Disse har form som et rør og gjennom dette kan bladlus frigi feromoner (duftstoff) som varsler andre bladlus i kolonien om farer, som angrep av rovinsekter eller parasitter.
Levevis.
Bladlus lever av å suge saften ut av planter, ofte på stilken like oppunder knoppen på ferske skudd. De kan fly med vinden over lange avstander hvis været er gunstig. De har også blitt spredt av mennesker som har transportert infiserte plantematerialer. Et beryktet eksempel på dette er vinlus som nærmest gjorde det slutt på vindyrking i Europa.
Bladlus har mange generasjoner hvert år. De har et ganske kompleks veksling mellom ukjønnete og kjønnete generasjoner. Hvorvidt det er kjønnete hanner og hunner styres av ytre faktorer, som dagens lengde og temperatur. Særlig om sommeren er det vanlig med ukjønnete generasjoner vingete eller uvingete hunner. De får levende avkom (unger) uten å bli befruktet i forkant. Dette kalles partenogenese («jomfrufødsel»).
Om høsten finnes kjønnete generasjoner. De består av hanner med vinger og vingeløse hunner. Etter paring legger bladlus egg, disse overvintrer og klekkes til våren.
Maur som utnytter bladlus på stilk av rødknapp.
Venner og fiender.
Bladlusbestanden holdes delvis ned fordi andre dyr lever som predatore (rovdyr) på bladlus. Viktige naturlige fiender er marihøner, blomsterfluelarver, nettvinger, og entomopatogeniske sopp som "Lecanicillium lecanii" og Entomophthorales.
Maur derimot lever i symbiose (samspill) med bladlus og beskytter dem, ofte i kolonier på blomsterstengler. De har nytte av av det ved å «melke» dem. Mange arter bladlus, utskiller honningdugg, et sukkerholdig ekskrement som er ettertraktet av maur.
Systematisk inndeling.
Det er allment anerkjent at Aphidoidea er en monofyletisk gruppe som sammen med Phylloxeroidea danner gruppen Aphidomorpha.
Men slektskaposforholdene innen Aphidoidea er mindre klare, det finnes derfor mange mulige klassifikasjoner av gruppen. Noen regner alle Aphidoidea til én familie, Aphididae. Overfamilien blir i så fall overflødig siden den er eksakt den samme gruppen som familien. Andre (inkludert den klassifikasjonen som er lagt til grunn her) regner med en mindre omfattende Aphididae og flere andre familier i gruppen.


Nevil Shute.
Nevil Shute (født 17. januar 1899 i London, død 12. januar 1960 i Melbourne var en populær britisk romanforfatter på midten av 1900-tallet. Hans fulle navn som han brukte utenom forfatterskapet var Nevil Shute Norway.
Livshistorie.
Shute ble født i Ealing, London. Han deltok i Første verdenskrig som soldat og etter krigen utdannet han seg i tekniske fag ved Balliol College i Oxford. Arbeidet som konstruktør hos de Havilland og senere, fra 1924 hos Vickers Ltd., hvor han deltok i arbeidet med utvikling britenes luftskipsprosjekt og jobbet med konstruksjonen av luftskipet R100.
Han forlot Vickers og startet sammen med andre i 1931 flyfabrikken, Airspeed Ltd, men kjøpte seg ut på 1950-tallet og emigrerte til Australia for å vie seg til forfatterskapet. I flere av hans senere romaner, som "En by som Alice" og "Den siste bredd" er handlingen lagt til Australia hvor han også hadde en kort karriere som racer-bilist.
Shutes forfatterskap omfatter 24 romaner. De fleste er oversatt til norsk. Blant de titler som ikke er oversatt finner vi hans selvbiografi "Slide rule".


Topographisk Journal.
Topographisk Journal for Norge var et tidsskrift som utkom i perioden 1792–1808, og som publiserte en rekke av de skrifter som regnes til opplysningstidens topografiske litteratur i Norge.
Tidsskriftets redaktør var Jacob Rosted, rektor ved Oslo Katedralskole og en av stifterne av Selskabet for Norges Vel. I tidsskriftets første nummer ble det lansert et skjema for disposisjon av en allsidig "beskrivelse" av et prestegjeld: geografisk-historisk, fysisk, økonomisk og politisk, med flere definerte underemne.
Bladet ble fra 1811 fortsatt som "Historisk-topografiske Samlinger", utgitt av Selskabet for Norges Vel, og senere som samme selskaps tidsskrift "Budstikken", inntil 1834.


British Aerospace 1-11.
British Aerospace 1-11 er et britisk kortdistanse jetfly som var populært på 60- og 70-tallet. Konseptet kom fra Hunting Aircraft, men flytypen ble konstruert og produsert av British Aircraft Corporation etter at Hunting ble en del av BAC på 60-tallet og British Aerospace fra 1977 da BAC ble en del av British aerospace.
1-11 var konstruert for å erstatte Vickers Viscount. Det var det andre kortdistanse jetflyet i tjeneste i verden, etter det franske Sud Aviation Caravelle. På grunn av at 1-11 er nyere enn Caravelle dro den fordel av mer effektive jetmotorer og flyselskapenes lenger erfaring med jetfly. Dette var to av tingene som gjorde flytypen populær, og over halvparten av alle bestillinger ved oppstarten kom fra det store amerikanske markedet. 1-11 var et av de mest suksessfulle britiske flydesign gjennom tidene, og var i drift fram til 1990-tallet da nye støyregler medførte at de fleste ble tatt ut av drift.
Historie.
I 1956 begynte både Vickers og Hunting designstudier av jetfly ment som erstatning for Vickers Viscount. Vickers design var en 140-seters variant av VC10, noe som ble kalt VC11. Hunting kom med et helt nytt 100-seters design, kalt Hunting 107.
I 1960 fusjonerte Hunting med Vickers, Bristol Aeroplane Company og English Electric og stiftet BAC etter myndighetenes anbefalinger. I 1961 bestemte BAC seg for å fortsette arbeidet med Hunting 107. Prosjektet ble gitt et nytt navn, 1-11, navngitt etter det første BAC-prosjektet og det ellevte Vickers sivile fly. På grunn av de forsinkelser som fusjonen medførte, ble den nye 1-11 i stand til å bruke den nye Rolls-Royce Spey turbofan motoren, noe som medførte en drastisk forbedring av drivstofforbruket.
300, 400 og 500 variantene.
9. mai 1961 kom den første bestillingen. British United Airways (BUA) bestilte 10 fly av 200 varianten. 23. oktober bestilte Braniff Airways i USA 6 fly. Siden kom det bestillinger på 4 fly fra Mohawk Airlines, 3 fly fra Kuwait Airways og 2 fly fra Central African Airways. Braniff doblet siden bestillingen sin til 12 fly, mens Aer Lingus bestilte 4. Western Airlines bestilte 10 fly, men kansellerte siden bestillingen. På et senere tidspunkt ville også Bonanza Airlines kjøpe 1-11, men dette kjøpet ble forhindret av de amerikanske transportmyndighetene.
I mai 1963 annonserte BAC de to nye variantene 300 og 400. De nye variantene benyttet den nye Mk. 511 modellen av Spey-motoren, med større motorkraft, noe som tillot større drifstoffkapasitet og derfor lenger rekkevidde. Disse variantene hadde også en del andre endringer, med den største synlige forskjellen i nesehjulluken. Forskjellen mellom 300 og 400 var utstyr og flyinstrumenter. 400-varianten var beregnet på det amerikanske markedet og var derfor ustyrt med amerikanske instrumenter. 17. juli 1963 bestilte American Airlines 15 fly, noe som bragte det totale antall bestillinger opp i 60. American hadde også en opsjon på langt flere fly. Dette ble av BAC antatt å være godt nok til å begynne å tjene penger på flytypen. I ettertid har det forøvrig vært sådd tvil om BAC eller etterfølgerne tjente penger på 1-11.
Prototypen (G-ASHG) kom av samlebåndet 28. juli 1963, og den første flyturen ble gjennomført 20. august. Dette var nesten er år før konkurrenten Douglas sin DC-9. Dette var veldig viktig av kommersielle hensyn, siden Bonanza saken hadde vist at amerikanske myndigheter kunne nekte å godkjenne salg av utenlandske flytyper til amerikanske flyselskaper dersom det allerede fantes et amerikanske alternativ.
Protypen styrtet 22. oktober og alle ombord omkom. Den påfølgende etterforskningen avdekket at fly med høyderor på halen var følsomme for en spesiell type steiling, noe som medførte fullstendig tap av kontroll over høyderoret. For å minske faren for denne type steiling endret BAC konstruksjonen av høyderoret for å advare piloten ved å riste kontrollstikken når steiling var nært forestående. I tillegg endret de også vingens forkant slik at luftstrømmen over høyderoret ble langt mindre turbulent.
Til tross for ulykken fortsatte testingen av flyet, og kundene hadde fremdeles stor tro på prosjektet. American Airlines og Braniff benyttet seg begge av opsjonene de hadde og bestilte i tillegg enda flere fly i februar 1964. I tillegg kom det også flere bestillinger fra Mohawk, Philippine Airlines og privatpersonen Helmut Horten, som bestilte den først privateide 1-11. Ved utgangen av 1964 hadde det totalt blitt produsert 13 fly.
BAC 1-11 ble godkjent, og det første flyet, G-ASJI, ble overtatt av BUA 22. januar 1965. Etter flere uker med testing ble flyet 9. april satt i rute mellom Gatwick og Genova. Braniff mottok sitt første fly 11. mars, mens Mohawk fikk sitt første fly 15. mai. Leveransene fortsatte, og ved utgangen av 1965 hadde BAC levert 34 fly. BAC utvidet produksjonskapasiteten med en ny produksjonshall i Weybridge.
500 og 475 variantene.
I 1967 ble en større 119-seters variant introdusert. Denne var kalt BAC 1-11 500 og var også kjent som "Super One-Eleven". Denne lenger varianten ble utsatt i nesten et år mens oppstartskunden BEA jobbet med kravene til flytypen. Dette ga de amerikanske konkurrenene, Boeing 737 og Douglas DC-9, tid til å få bedre innpass i det lukrative amerikanske innenriksmarkedet. Det tidligere konkurransefortrinnet BAC hadde hatt i dette markedet, ble nå snudd på hodet, og 500 varianten ble lite populær. Sammenliknet med tidligere varianter var BAC 1-11 500 2,54 m lenger foran vingen og 1,57 m bak. Vingespennet ble forlenget med 1,5 m, og den siste Mk. 512 modellen av Speymotoren ble benyttet. 500 varianten solgte brukbart ellers i verden, spesielt til europeiske charterselskap. I 1971 kom det enda en forbedring til eksisterende 500 varianter, for å redusere luftmotstanden og forbedre flyplassegenskapene.
Fra 1970 kom det et ny konkurrent på markedet. Den nye Fokker F-28 var tilgjengelig i 4 varianter. Den var lettere enn 1-11, mindre komplisert og billigere. Den nye BAC 1-11 475 varianten ble lansert samme år for å konkurrere med F-28. 475 kombinerte flyskroget fra 400 varianten, og vingen og motoren fra 500 varianten og var beregnet på å fly fra rullebaner i ekstra høye og ekstra varme steder. Kun 10 fly av denne varianten ble solgt. I 1977 ble en ny variant, BAC 1-11 670, beregnet på det japanske innenriksmarkedet lansert, men var ikke noen suksess.
Innen utgangen av 1966 hadde det blitt levert 46 fly, og 120 flere fly ble levert fram til 1971. På det tidspunktet var det minimalt med nye bestillinger, men britisk produksjon fortsatte likevel fram til 1982. Det var to årsaker til at produksjonen ble opprettholdt for kun 35 fly over 11 år. BAC håpet at Rolls-Royce skulle videreutvikle Speymotoren og gjøre det mulig å videreutvikle BAC 1-11. I tillegg forhandlet Romania i begynnelsen av perioden om å overta hele BAC 1-11 programmet og overføre produksjonen til București.


DTS.
DTS – Digital Theater Systems, er betegnelsen på et multikanal digitalt lydformat som brukes både i offentlige kinoer og private i hjemmekinoer. Systemet er utviklet av DTS Inc., som ble startet av blant annet filmregissør Steven Spielberg som i 1991 ikke var tilfreds med de lydsystemer som fantes i offentlige kinoer på den tiden, og utviklingen av DTS startet samme år.
DTS debuterte på kinoer i Steven Spielbergs egen film "Jurassic Park" i 1993, og kom for første gang til forbrukermarkedet i 1997 med "Jurassic Park" på laserdisk.
DTS vs Dolby Digital.
DTS' nærmeste mer utbredte «konkurrent» er Dolby Digital som debuterte i kinoer januar 1992 i filmen "Batman Returns" og til forbrukermarkedet i 1995 i filmen "Overhengende fare".
Nye dvd-utgivelser kommer gjerne med både Dolby Digital og DTS lydspor, men det mest utbredte er likevel Dolby Digital.
DTS skal være et bedre system enn Dolby Digital, da DTS har en bitrate på 768 eller 1536 kbit/s mot Dolby Digital som bruker 384 eller 448 kbit/s. Den mer enn doble bitraten på DTS-sporet skal visst nok gi et mer troverdig lydbilde med større dynamisk omfang og mindre støy.
5.1.
DTS leverer som oftest 5.1-lyd, noe som betyr separate lydspor til 6 separate høyttalere, 2 front-høyttalere, 1 sentrert høyttaler i front, 2 surround-høyttalere bak og et separat lydspor for subwoofer som kalles "LFE" - "Low Frequency Effects" (lav-frekvens-effekter) og er som navnet tilsier dedikert til de laveste frekvensene i lydbildet.
Det finnes også 7.1-lyd. Dette betyr at lydbildet er delt opp i 8 separate lydspor som sendes til 8 separate høyttalere i hjemmekinosystemet. De to ekstra høytalerne er på hver side mellom front- og bakhøyttalere.


Losfisk.
Losfisk er en art i gruppen taggmakreller. Det er en fisk som lever pelagisk i de varmt tempererte og tropiske delene av alle verdenshav. Den er sjelden i Nordsjøen, og er bare tatt noen få ganger i Norge. Navnet skyldes at denne fisken har som vane å følge etter havskilpadder, haier og skater. Yngre eksemplarer befinner seg gjerne ved maneter og flytende tang.


Taggmakrell.
Taggmakrell er en art i gruppen taggmakreller.
Det er en pelagisk fisk som danner store stimer i kystområder hvor den lever av krepsdyr, blekkspruter og andre fisk.
Den lever i det østlige Atlanterhavet fra Norge til Sør-Afrika, og i Middelhavet og Svartehavet. Navnet skyldes de plateformede skjellene med tagger som fisken har langs sidelinja. Yngelen gjemmer seg blant nesletrådene til brennmaneter. Det foregår omfattende fiske etter taggmakrell. Andre norske navn på denne arten er hestemakrell og piggmakrell.


Gaffelmakrell.
Gaffelmakrell er en art i gruppen taggmakreller.
Den har en stor og sterkt kløftet halefinne, som har gitt fisken sitt norske navn. Den er vanlig i Middelhavet, og i Atlanterhavet fra Biscayabukta til Guinea. Lengre nord er den sjelden, og i Norge er bare funnet tre eller fire ganger.


Slaget ved Fladstrand.
Slaget ved Fladstrand var et uvanlig maritimt sammenstøt under Elleveårskrigen. Det var mellom to eskadrer i Kattegat, der den ene eskadre var konvoieskorte for hundre handelsfartøyer mens den andre var en svensk raidingsstyrke mot konvoier mellom Danmark og Norge.
Bakgrunnen.
Krigsutbruddet den 28. oktober 1709 som startet den danske-norske-svenske delen av Store nordiske krig, var iverksatt av Frederik IV til tross for den dårlige tilstanden i den danske-norske orlogsflåten. Dessuten kunne ikke den norske hæren mobiliseres for innmarsj uten viktige transporter fra Danmark. Fra marinebasen i Göteborg kunne svenskene avskåre forbindelsen mellom de to kongedømmer på Kattegat og Skagerrak med orlogsfartøyer og kaperbåter. Ettersom den danske flåten ikke lenge kunne lukke inn svenskene som i tidlige kriger, ble det åpenbart at forbindelsene til sjøs var blitt utrygg. I våren 1710 hadde flere svenske krigsskiper vært dristig nok til å krysse mellom Læsø og Skagen i danske farvann, tok flere fartøyer som priser. Dette toktet anledet danskene til å forberede en eskadre for å gjenvinne kontrollen, men det var først i august 1710 eskadren med 12 orlogsskip seilte nordover.
Da hadde situasjonen blitt dårlig for de utplasserte dansk-norske sjøstyrker som besto av få fregatter og flere snauer som hukkerter. De mange svenske kaperfartøyer krysset til sjøs, endog tok opp kamp med orlogsfartøyer ved flere tilfeller. Viljen om å ta initiativ som hadde eksisterte i Niels Juels ære hadde forsvunnet, erstattet av forsiktighet og passivitet. General Waldemar Løvendal som ble stattholder i Norge ved ankomsten i høsten 1710, var i sterk misnøye med situasjonen i marinen, spesielt skipssjefenes passiviteten.
Løvendal gjorde et viktig innsats mot det svenske kaperivesenet i Kattegat og Skagerrak, etter hvert måtte orlogsflåten gjøre Nordsjøseskadren mer permanent omkring konvoitjeneste og kaperjakt som et resultat. Som et ledd i arbeidet ble den franske fregatten «Franciscus» kjøpt fra Frankrike og omdøpt til «Postillon», det første orlogsskipet som Petter Wessel var ombord i tjeneste for kongen. Løvendal gjorde i stand et felttog inn i Båhuslen som skulle het Løvendalsfeiden for ettertiden, og vil ha forbindelsene med Danmark så trygg som mulig.
Men det ble ikke oppnådde mye. Schoutbynacht Sehested som hadde klart å fullføre sin oppgave med å ta herredømmet i Kattegat i 1711, måtte returnere på kongens ordre med seks orlogsskip samt alle 10 svenske priser tatt etter Sehested hadde gjennomsøkte en engelsk konvoi. Bare 7 orlogsfartøyer under svak ledelse var tilbake. Dårlig ledelse og manglende kompetanse ledet til grelle resultater som sett med tapet av et orlogsskip, «Slesvig», som forsvant uten et spor under storm. I forkanten av dette kom Løvendal og Wessel for første gang i kontakt.
Wessel kunne få sitt første egne skip, snauen Ormen i oktober 1711 og med den skulle han bli kjent som en formidable speider med dristige tokter på Båhuskysten og i skjærgården utenfor Göteborg. Nordsjøeskadren under kommandørkaptein Knoff med ansvaret for konvoieringen, hadde «Ormen» som et viktig rekognoseringsfartøy under den energiske Wessel. Den 21. april sendt Wessel beskjed om at en svensk eskadre på tre fregatter hadde sammen med noen kaperer erobret 7 til 8 handelsfartøyer. Knoff som hadde seilte nordover fra Jylland med en eskadre på 5 større og 5 mindre krigsskip, ble varslet om dette. Med nyheten ble det besluttet om å stoppe med deres konvoi, og ankret mellom Skagen og Hirsholmene.
Ved 4. mai hadde Knoff kommet fram til ankerplassen ved Fladestrand. I mellomtiden hadde Wessel gått fra borde på «Ormen» som fikk løytnant Andreas Kralbeck som skipssjef den 30. april. Kralbeck seilte i forveien for eskadren, og kom to dager senere med melding om at en styrke på minst 4 orlogsskip nærmet seg Knoffs posisjon. Været stilnet med lite vind, det ble ett opphold på flere dager mens de to eskadrer hadde ankret flere kilometer fra hverandre. Deretter besluttet Knoff seg om å undersøke farvannet på egne hånd.
Sjøslaget.
Den 11. mai lettet Knoff ankrene på skipene og fortsatte mot den svenske eskadren. Men svenskene under Sjöblad fikk vind i seilene etter hvert som det blåste opp, og kom i lovart med vinden bak seg. Knoff måtte krysse seg opp mot vinden fra le i tillegg til en sterk strøm i havet. For å ikke seile forbi hverandre, måtte svenskene og danskene slippe ut ankrene på nytt bare en sjømil fra hverandre. Knoff som var tvunget til stillstand av vinden og strømmen, ankret sine skipene i en linjeær formasjon ettersom svenskene med vinden i ryggen kunne angripe ved egne valg.
Den svenske schoutbynacht Sjöblad startet angrepet og innledet sjøslaget. Etter tre timer kamp med massiv bruk av artilleri valgte svenskene å avbryte slaget som et resultat av den sterke dansk-norske motstanden. Den dansk-norske fregatten «Søridderen» ble kuttet løs med en kanonkule som hugde over ankertauet så det kom i drift. Etter å ha avbrutt angrepet kom svenskene tilbake for et nytt omgang ved å konsentrere seg om det enslige linjeskipet «Fyen». Men på nytt var den danske ilden fra orlogsskipene for sterkt, og svenskene på nytt avbrøt kampene. Sjöblad besluttet seg om å oppgi kampen og vende tilbake til Göteborg.
Danskene hadde et tap på 44 falne, flere var rammet idet en 18 punds kanon sprengte seg i filler om bord på «Fyen». Mens en kanon av messing eller bronse ved en eksplosjon ville bare sprekke, ble en kanon av jern omgjort til en bombe med dødelige splinter.
Etterspillet.
Knoff ble utnevnt til kommandør som tjeneste for sitt innsats under sjøslaget. Konvoien på 100 skip som var reddet fra svenskene som var slått vekk, kom til Norge to dager senere under eskorte av Knoff. I Norge overlot løytnant Wessel kommandoen på «Ormen» til løytnant Kralbeck den 30. april 1712. Etter Knoffs ankomsten i Norge hadde Wessel dratt til Kristiania for å overta kommandoen på den nybygde Løvendals Galei, en ny lett fregatt for kaperjakt og aktiv rekognosering.
Schoutbynacht Daniel Wilster overtok ledelsen i Nordsjøseskadren med 5 linjeskiper og 4 fregatter, hvorav 2 russiske fregatter og 2 snauer som i 24. juni 1712 førte 124 skip til Jylland. Ved ankomsten kom Wessel på «Løvendals Galei» med varsel om observasjoner av en fiendtlige eskadre på 8 skip ved Doggerbank på Nordsjøen. Wilster reagerte raskt og dro ut for å finne denne eskadren, men det skulle vise seg at det var en list. Svenskene hadde sin egne konvoi på 50 skip fra Göteborg som under eskorte kom til Doggerbank i forveien, og skulle tilbake med en konvoi på 21 skip fra Spania til Lysekil. Den svenske eskadren som Wilster ønsket å fange, klarte å ta seg forbi ved å seile tett på kysten av Norge og kom fram til Lysekil ved 30. juni.
Denne episoden skulle få konsekvenser for Wilster som hadde feilbedømte svenskene. I Nordsjøen var flere norske skip erobret og tatt med til Göteborg, så det kom kraftige plager fra kjøpmennene i Bergen. Wilster ble urettmessige anklaget av offiserene som mente han hadde vært for passiv. Wessel sluttet seg til offiserene med sine egne klager om at man hadde valgt feil fremgangsmetode. Wilster ble satt i arrest etter sin ankomst i Købehavn og senere avskjedet i nåde. Wilster som et resultat av episoden sluttet seg til Sverige.
Kapervesenet ble verre etter dette. Peter Wessel bekjempet dette med hans skip «Løvendals Galei» som skulle bli kjent som "Kattegats skrekk". I september 1712 ble Wessel utkommanderte til hovedflåten i København for å krysse i Østersjøen.
Kilder.
Fladstrand
Fladstrand


Anne Nørdsti.
Anne Nørdsti (født 19. juni 1977) er en norsk artist som slo gjennom i dansebandsjangeren med plata "Bygdeliv" i 2004. Før hun slo igjennom hadde hun en lang karriere bak seg som vokalist i dansebandet Kolbus. Nørdsti kommer fra Alvdal i Østerdalen, men er bosatt i Romedal i Stange. I tillegg til dansebandkarrieren er/var hun lærer på Hoberg barneskole i Ottestad.
Hun har hittil gitt ut seks plater, alle bortsett fra den siste på plateselskapet Tylden & Co. Den siste på Mariann Records Norge. Hun vant Spellemannprisen 2007 i klassen danseorkester for albumet "Livli' på låven" og er blitt nomimiert til Spellemannprisen for ytterligere tre album. Anne Nørdsti synger dansebandmusikk med et stort preg av country og hun er av enkelte blitt betegnet som Norges nye dansebanddronning.


Løve (symbol).
Løver er brukt som symbol, dekorasjon og kjennetegn. Bruk av løve som symbol er beskrevet flere steder i Bibelen og ses i bildende kunst. Som kjennetegn for guddom, konge eller annen statsmyndighet er løver brukt i mynt, segl, faner, flagg og våpenskjold, på byggverk, som relieff og skulptur m.v. Stiliserte løvefigurer og løvehoder brukt på lignende måter er kjent allerede fra oldtiden i Midtøsten, fjerne østen og Nord-Afrika.
Løve som "symbol" har stått for Jesus og de "gode" makter, såvel som for djevel og de "onde" makter. Løve er dermed et typisk eksempel på at et symbols betydning (det vil si "tolkning") kan variere veldig mye med tid og sted.
Løve i europeiske våpenskjold er en grafisk og stilisert figur som ligner mer på en jaktgepard med smal kropp, lite hode og lang busket hale.
a> uten skjold i moderne stil på statsmyndighetenes trykksaker
Løve eller løver inngår i europeiske riksvåpen for bl.a. Norge, Danmark (gående løver), Sverige, Finland, Estland (gående), England (gående), Skottland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania, Tsjekkia, Montenegro (stående), Bulgaria. Løvefigurer i statsvåpen har også bl.a. Georgia (skjoldholdere), Marokko (skjoldholdere), Sierra Leone (gående og skjoldholdere), Sri Lanka (stående) og Dominica (hjelmtegn).
Løve ble fra senmiddelalderen en såvidt vanlig figur i europeiske våpenskjold, at det ble uttalt i heraldiske læreskrifter at «den som ikke har en våpenfigur, tar en løve». Likevel fortsatte løven å ha høy prestisje som våpenfigur, blant annet i våpen for de utenekteskapelige barna til de dansk-norske unionskongene med navnet «Gyldenløve». Det er løver i forskjellige utforminger i norske kommunevåpen og slektsvåpen, bl.a. for Rødøy kommune (liggende løve) og slektene Hegermann, Løvenskiold, Printz, Sommerfelt, Tordenskiold med flere.
I våpenskjold finnes løver i mange forskjellige stillinger: opprett, stående, gående, sittende, liggende, oppspringende m. fl. Vi kan se andre former bl.a. halve løver, løver med dobbelthale eller uten hale, ett eller flere løvehoder, en eller flere løvelabber,løver med to hoder eller et løvehode med to kropper. Heraldiske løver forekommer med tilleggsfigurer, bl.a. ulike typer kroner på hodet, hodet i en hjelm, samt to vinger fra kroppen og en glorie rundt hodet til Markusløven i byvåpenet til Venezia.
Deler av løver kan inngå i fantasi- og fabeldyr. Det finnes løve som har en fiskehale til underkropp bl.a. i byvåpenet til Manila, og som skjoldholder for det engelske Merseyside County Council. Fabeldyret griff har overkroppen som en ørn og underkroppen til en løve, og det er bl.a. i fylkesvåpenet til Troms og i slektsvåpenet til Bjarkøyætten.
I flere våpenskjold og andre offentlige kjennetegn utenom Europa, bl.a. i afrikanske land, brukes mer naturtro utforminger av løver, i stedet for de europeiske stiliseringene. Det er bl.a. egne utforminger av en løvefigur i Indias riksvåpen, av løvene i Sri Lankas riksvåpen og i Etiopias tidligere flagg, samt av en opprett løve i Jerusalems israelske byvåpen.


Jack Russell-terrier.
Jack russell-terrier (FCI #345) tilhører gruppen av små terriere og stammer fra England der den ble brukt som jakthund (hihund). Jack russellen skulle følge jegeren til fots, og derfor avlet man fram hunder med korte ben. I dag kan rasen variere en del i utseende og størrelse.
Opprinnelse og alder.
Jack russell-terrier oppsto på 1800-tallet og er et resultat av pastor John Russells arbeider. Han avlet fram en stamme av foxterriere for sine egne behov, nemlig en hund som orket å bli med hans foxhounder på revejakt, og var liten og tøff nok til å krype inn i revehiet og jage ut reven. Det utviklet seg to parallelle varianter, en litt større og en litt mindre. Den største er nå kjent som "Parson Russell-terrier".
Lynne og væremåte.
En jack russell er en stor hund i en liten kropp; den er uredd og utholdende. En jack russell er en fin selskapshund, men den trenger mye mosjon og hjernetrim for å ha det bra. Dette er en intelligent hund som raskt tar til seg lærdom, men den kan også være sta slik at eieren bør være tålmodig og oppfinnsom når hunden skal lære nye triks.
Da en Jack Russell gjerne tar lederrollen bør man raskt etablere rangordningen i familien slik at problemer unngås senere. Som med de fleste andre hunder skal man bygge opp gjensidig respekt ved hjelp av omtanke og kjærlighet. En jack russell lærer meget godt ved hjelp av ros. Når Jack Russellen har fått mosjon og hjernetrim kan den fint innta rollen som sofagris. En jack russell er en våken, sjarmerende, nysgjerrig og glad hund, og den vil gjerne være med på alt.
En jack russell kan bli 12-18 år gammel, og rasen har få rasetypiske sykdommer.


Istituto Nazionale di Statistica.
Istituto Nazionale di Statistica ("Istat") er Italias nasjonale statistikkbyrå. Det ble opprettet i 1926 for å samle og organisere viktig data om nasjonen.
Eksterne lenker.
Italia


Ivar Mortensson-Egnund.
Ivar Mortensson-Egnund (døpt "Ivar Julius Mortensen"; født 24. juli 1857 på gården Øya i det gamle gruvesamfunnet Plassen i Lille Elvedal, nå Alvdal; død 16. februar 1934 på gården Einabu i grenda Egnund) var en norsk folkeminnesamler, målmann, politiker, forfatter, journalist, teolog, oversetter og filosof, og en av Norges mest allsidige kulturpersonligheter noensinne.
Ivar Mortensson-Egnund er mest kjent for sine oversettelser/omdiktninger av "Draumkvædet" (1905) og "Den eldre Edda" (1908), men han gav også ut to samlinger med egne dikt. Han var en god venn av og samarbeidspartner med Arne Garborg. Begge kjempet utrettelig for landsmålssaken og fungerte som riksmålsmannen Bjørnstjerne Bjørnsons språkpolitiske motpoler. De støttet Johan Sverdrups parlamentarisme og partiet Venstre, men skuffet over den politiske utviklingen i 1880/90-årene utviklet de anarkistiske sympatier. Senere orienterte Mortensson-Egnund seg mer i en teosofisk/antroposofisk retning. Til tross for sine skiftende overbevisninger beholdt han en urokkelig kristentro hele livet, og virket i årene 1909–1918 som prest i den norske kirke.
Oppvekst.
Ivar Mortensens foreldre, Anne Petronelle Tangen kom fra Neby og Morten Mortensen fra gården Utgard, begge Tynset. Hun var dypt religiøs, men i en lys og mild form, og ble omtalt som et varmhjertet og godt menneske. Kunstnersinnet og -evnene fikk sønnen sannsynligvis fra henne, "«det varme, bløde, næsten til skyhet fine og ømtaalelige sind, hjertelaget for alt, som led ondt eller led uret, og en uendelig sangbund av blød stemning»", mens den sterke viljen som grenset til stahet er det naturlig å tenke seg var en arv fra den praktiske og handlekraftige faren. I 1848 kjøpte faren gården Øya og senere Einabu, og drev begge samtidig. Han arbeidet seg opp fra enkle bondekår, engasjerte seg i lokalpolitikken og lokalt næringsliv, og ble ordfører i Lille Elvedal.
Hjemmet var preget av haugianismen og tankene til bondepolitikeren Søren Jaabæk, begge disse åndsretningene tilhørte det gamle bondesamfunnet og inneholdt elementer som naturlig kunne føre til de anarkistiske ideene Ivar Mortensen senere utviklet. Mens 1800-tallets mest kjente kulturpersonligheter med bakgrunn fra «Bygde-Norge», Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg alle gikk gjennom en tung oppveksttid og måtte kjempe seg fram i kulturlivet, hadde Ivar Mortensen en lykkelig oppvekst i et miljø preget av kulturell og økonomisk rikdom, og det gjorde ham kanskje tryggere og helere også som åndsmenneske.
Ivar var den yngste i en søskenflokk som også omfattet Anna Kristine (f. 1848), Martin (f. 1851) og Per (f. 1855). Da Ivar var 11 år ble faren stortingsmann for partiet Venstre, og miljøskiftet fra Alvdal til Kristiania ble brått, både miljø- og utdannelsesmessig. Det faglige grunnlaget fra den enkle grendeskolen var ikke det beste, men Ivar Mortensson var boklig anlagt, og på Aars og Voss skole i Kristiania tok han raskt igjen det tapte.
Folkediktning.
Som fjortenåring stiftet han et livslangt vennskap med den to år yngre Moltke Moe, sønn av biskop Jørgen Moe. Via disse fikk Ivar Mortensson innblikk i nordisk folkediktning. Allerede i skolealder ble han interessert i den nasjonalromantiske litteraturen med sine temaer fra norsk natur og folkeliv, men enda mer for selve folkediktningen, som ble en livslang interesse.
Moltke Moe og Ivar Mortensson gav i 1878 ut samlingen "Norske Fornkvæde og Folkevisur", de var da henholdsvis 19 og 21 år. Boka var dels et opptrykk av Landstad og Bugge, var enkelt utstyrt, trykt på dårlig papir og billig i pris. Hensikten var at vanlige folk skulle ha råd til boka, for Ivar Mortensson ville at folkediktinga skulle være en levende kraft i folkets åndsliv. Boka var et første forsøk på å skape en norsk "Kalevala" og ble senere fortsatt med "Solmøyi" (1904) og "Gullharpa vår" (1931).
Folkeminne"gransker" var Ivar Mortensen ikke, han nøyde seg med innsamlingsarbeidet og lot folkediktinga danne grunnlaget for sin egen dikning og de mystiske livsanskuelsene som ga impulser til dikningen hans. Det store visematerialet han hadde samlet gav han til Moltke Moe i håp om at han skulle gi det ut.
Målstrev.
Fordi Ivar Aasen hadde grunnlagt landsmålet hovedsakelig på vestnorsk, måtte Ivar Mortensson lete seg litt fram etter en egen normal med østnorske språkformer og en mer lydriktig rettskriving. Han var så begeistret for telemålet at en finner flere trekk fra telemålet enn østerdalsmålet i diktningen hans. Etter hvert valgte han å følge den såkalte Midlandsnormalen.
I 1877 gav Arne Garborg med hjelp av Moltke Moe ut «Den nynorske Sprog- og Nationalbevægelse» og ble med ett den nye førerskikkelsen for målsakforkjemperne. Via Molkte Moe kom Ivar Mortensson i kontakt med Arne Garborg, og Garborg ble begeistret for denne østlendingen som både snakket og skrev rent landsmål. Da Garborg startet målsakavisa "Fedraheimen. Eit Vikeblad aat det norske Folket" høsten 1877, ble Mortensson fast medarbeider.
Allerede i skoleårene var han blitt overbevist om at målreising var avgjørende for Norges frigjøring. Da Christopher Bruun i 1878 gav ut "Folkelige Grundtanker", hvor han luftet ideen om at morsmålet er det eneste som kan gi et sant uttrykk for nasjonens egenart og dermed vekke dype og ekte følelser, ble Mortensson inspirert og styrket i denne troen.
Til tider kom målsaksengasjementet midlertidig litt i bakgrunnen for andre interesser, for eksempel lot han anarkisten Arne Dybfest skrive på bokmål i "Fedraheimen". Men i det store og de hele førte han hele livet gjennom en kompromissløs kamp for landsmålet. I 1899 reiste han på en foredragsturné der hensikten var å kjempe mot riksmålsmannen Bjørnstjerne Bjørnson. Der Bjørnson hadde vært og agitert for riksmålsaken kom Mortensson etter og gjorde det samme for landsmålet. Foredragene ble til boka "Ivar Aasen. Ein norsk kulturmann" (1902).
Venstremann.
Som Garborgs medarbeider i "Fedraheimen" holdt Mortensson den første tida en forsiktig politisk linje, og skrev mest om innenrikssaker, berettet om sine reiser i bygdene, publiserte eventyr og lignende. Men dette endret seg etter Venstres seier i 1880 og «niende juni-vedtaket» samme år, som de konservative oppfattet nærmest som et statskupp og som gjorde at de lekte med tanken om et motkupp. Under denne politisk betente striden avtjente Ivar Mortensson militærtjeneste på Gråtenmoen ved Skien – han ville ikke tjenestegjøre sammen med "«Kutorgsgutane frå Kristiania»" og hadde søkt seg til Telemarksbataljonen, for "«der var det godt mål å høyre, og der var dei sprækaste gutane.»" De politiske motsetninger mellom rekruttene og de overveiende konservative offiserene var store: rekruttene demonstrerte til fordel for vedtaket og en offiser kuttet opp et bilde av Johan Sverdrup med sabel. Ivar Mortensson, som var kraftfull og intens i hele sitt vesen, ledet et opprør til støtte for Sverdrup, parlamentarismen og målsaken som førte til at han i 1881 ble arrestert, stilt for riksrett og dømt til 25 dager i isolat.
Garborg forsvarte Mortensson i "Fedraheimen", han mente reaksjonen på en overivrig protest fra en impulsiv ungdom var uforholdsmessig kraftig, og han angrep den militære straffelova med sine middelalderske reaksjonsformer. For Mortensson ble hendelsene en inspirasjon til å danne seg et helhetlig samfunnssyn, og med utgangspunkt i tankegodset fra det gamle bondesamfunnet som han hadde med seg hjemmefra, begynte han å utvikle anarkistiske ideer. Senere skrev han om denne prosessen i "Unggutleiken" (1898).
Allerede i "Fedraheimens" åpningsnummer hadde Garborg erklært at bladet sto på «kristeleg grunn», men etter at Garborg i et berømt foredrag i Studentersamfundet 12. mars 1881 erklærte seg som ateist, ble det vanskelig for ham å styre bladet. Teologen Mortensson var bedre i stand til å lage et blad i tråd med retningslinjene Garborg selv hadde trukket opp, og fra 1883 hadde Mortensson det reelle redaktøransvaret, selv om Garborg fortsatte å ha det i navnet. Mortensson startet opp med en lang artikkelserie «Ei utgreiding um Skapningssoga», og de første ansatsene til de mystiske bibeltolkningene han senere utviklet videre begynte å vise seg. Han hevdet at Gud «held ikkje Fyrelesningar, han katekiserar ikkje, han upplyser ved "Bilæte"», og at universet selv er et bilde som Gud opplyser menneskene med. Mortensson mente at den offisielle gudsdyrkinga var i strid med en personlig kristendom, og at den enkeltes forhold til Gud var det viktigste, dernest kom de gode gjerningene som Garborg nå la all vekt på. Den religiøse uenigheten som var oppstått mellom de to vennene så for øvrig aldri ut til å føre til et personlig motsetningsforhold mellom dem.
Etter en periode med i begeistring for Sverdrups parlamentarisme, tok Mortensson til å reagere på maktsentraliseringen som fulgte, og behandlet spørsmål som mindretallsproblemet og spesielt bygdestyringa. Med utgangspunkt i sin forankring fra Haugianismen og Jaabek-tanker fra det gamle bondesamfunnet, begynte han å utvikle anarkistiske ideer rundt desentraliseringsspørsmålet.
Partiet Venstre var den gang splittet mellom den ordinære delen og en lavkirkelig fraksjon, og Mortensson forsøkte å manøvrere mellom de ulike synspunktene. Men i prosessen ble «frikaren» lagt i lenker, noe han selv vedgikk senere. Nye politiske strømninger som passet godt inn i Mortenssons tankegods var på vei fra Europa, og i "Fedraheimen" begynte han forsiktig å omhandle "«Spursmaal som brenn som kvassast no i desse Dagar»", for eksempel i artikkelen «Litt um Sosialismen». Men helt fri var ikke redaktøren ennå, og kanskje som et utslag av det publiserte han en del av sine egne dikt i bladet.
Anarkist.
Mortensson skrev i stadig større grad om flertallstyrets overkjøring av mindretallet, og antydet at i mange tilfeller må den personlige friheten gå foran flertallets ønske om likhet, spesielt i skole- og kirkesaker. Garborg gikk enda lengre, og i en lang artikkelserie angrep han demokratiet. "Morgenbladet" omtalte synspunktene hans som det «Garborgske Statsideal» og karakteriserte det som «anarki». Før jul 1885 reiste Garborg til Paris, og fra og med 1886 var Mortensson "Fedraheimens" redaktør også i navnet. I Paris fikk Garborg nær kontakt med anarkistbevegelsen og kom oppglødd tilbake. Mortensson var fremdeles mer forsiktig, men sommeren 1886 bodde de to vennene ved Savalen, og det kan se ut som om at det var nå Mortensson ble radikalisert på alvor. Ved å behandle tidens stridsemner, som positivisme, kirkestrid og kultursaker (jfr. «Albertine»-saken) tok det ikke lang tid før han følte seg fri fra partisolidariteten, kritiserte Sverdrup og krevde oppløsning av statskirka, stemmerett for alle og forholdstallsvalg.
Mortensson var ikke lengre fremmed for ordet «fritenker»; Jesus fra Nasaret var jo den største fritenker av alle, faktisk var det slik at en ikke kunne bli en kristen før en tenkte fritt. Høsten 1887 skrev Garborg til Mortensson at "Fedraheimen" måtte frigjøres fra alle bånd, og i oktober brente de alle bruer og skapte bladet om til et «radikalt, kristelegt Maalblad».
Ivar Mortensson var sterkt påvirket av den russiske anarkisten Pjotr Kropotkins ideer om frivillig samarbeid. Han hadde mistet troen på parlamentarismen, men i 1888 støtter han likevel en motvillig Garborgs Venstre-kandidatur som stortingsmann for Hedmarken Amt. Han ble ikke valgt inn, og for en kort periode var forholdet anstrengt mellom de to vennene, da Garborg mente Mortensson med sitt utspill hadde ødelagt for en kandidat med bedre sjanser: Ivar Mortenssons far.
17. mai 1889 holdt Mortensson tale på Tynset Venstrelags fest. Istedet for den tradisjonelle panegyrien over nasjonens grunnleggere, argumenterte han mot feige eidsvollsmenn, talte kongemakt og odelsbonden midt i mot, samtidig som han roste den franske revolusjonen. Han avsluttet med å synge Marseillaisen for sjokkerte bønder. Sammen med Garborg meldte han seg ut av partiet Venstre og stiftet arbeiderlaget på Tynset og Røros.
Under Ivar Mortenssons ledelse hadde "Fedraheimen" endret seg fra å ha en bred landsmålsprofil ("«Eit vikeblad aat det norske Folket»") til å bli ei avis som skulle målbære striden mot "«pengevelde, prestevelde og statsvelde»". Han kalte bladet "«kommunistisk-anarkistisk organ for Noreg»" og brakte mye stoff fra den internasjonale anarkistbevegelsen.
I 1889 reiste Hulda og Arne Garborg fra Kolbotn, og Mortensson synes nok det ble for stille på «Nordpolen», så han overlot "Fedraheimen" til Rasmus Steinsvik og bosatte seg farsgården Einabu. Gården ligger inntil riksvei 29 i grenda Egnund en knapp mil fra Kolbotn. På denne tida oversatte han en del anarkistiske småskrifter og skrev et stort sosialøkonomisk skrift som ble utgitt i Syn og Segn 1895–06 under navnet «Matløysa i Norig».
Fra 1890 reiste Mortensson på foredragsturneer under navnet «Ivar Matlaus». Han hadde forberedt tre anarkistforedrag, «Kristendomen», «Fridomen» og «Matløysa», samt et om Garborg. På 2-3 år holdt han ca 200 foredrag for til sammen 15 000 tilhørere. Han fikk stort sett god kritikk som foredragholder, selv om han kunne være noe lavmælt og langdryg. Anarkistforedragene skapte mye rabalder, særlig kristendomsforedraget: han postulerte blant annet at Jesus var en revolusjonær som hadde ønsket å skape et Gudsrike på jorden. En emissær på Hamar ba for foredragsholderen, men Mortensson hadde studert Bibelen på originalspråket og mente fortolkningen holdt vann.
Mortensson gav ut anarkistbladet "Fridom" i 1896-1899. Han skrev nesten alt selv, og et gjennomgående tema var samvirketanken: fellesdrift for bønder, arbeiderstyrte fabrikker og handelskooperativer. Han brevvekslet med Kropotkin, som kalte ham «verdens nordligste anarkist». I det sosiologisk-historiske skriftet "Bondeskipnad i Norig i eldre tid" (1904) forsøkte Mortensson å vise at jorda opprinnelig hørte samfunnet til og at folk levde i «samnøyter» som han kalte det.
Det siste verket han formulerte anarkistiske samfunnsmodeller i, var fortellingen "«Ein fri-kar»" (1905), som likevel hovedsakelig var et romantisk verk.
Mystiker.
Ivar Mortensson avsverget aldri den anarkistiske idé, og han så aldri noe brudd i sin egen utvikling, men likevel ble han overbevist om at friheten først og fremst er et individuelt anliggende som bare kan løses gjennom en indre handlingsakt av mystisk art der hele personligheten tar del i erkjennelsesprosessen.
I "Dagbladet" 25. juli 1927 drøftet Ola Raknes når Mortensson-Egnund ble mystiker. Raknes konkluderte at han senest var det da han skrev "Paa ymse gjerdom" (1889), men at han allerede lenge "«hadde freista leva etter sin eigen djupaste hug, utan å lata seg binda av vedtekter eller logikk, utan å la seg driva eller villa burt av grunne hugskot anten innanfrå eller utanfrå.»" Raknes så ingen motsetning mellom anarkisten og mystikeren, og mente at for Mortensson-Egnund var politikk og samfunnsøkonomi bare midler for å sikre at personligheten fikk utvikle seg fritt, og at dette allerede tidlig ble hans hovedinteresse.
«Bonde».
Hovedbygningen på Einabu ved riksvei 29 står fortsatt som den gjorde på Ivar Mortensson-Egnunds tid.
Mortensson hadde ei hytte ved innsjøen Savalen i Tynset kommune. Her likte Garborg seg godt, så Mortensson hjalp ham til å skaffe seg en tomt noen kilometer lengre sør langs vannet. Da Arne og Hulda Garborg flyttet hit til Kolbotn som nygifte i 1887, slo Mortensson følge oppover. Vennene hadde lite penger på denne tida, og Garborg ga ham tilnavnet Ivar Matlaus. Han gikk for øvrig også under navnet «Savalguten» og sent i livet «Egnundgubben».
Kitty Wentzel forteller videre at en kveld Garborgs, Mortenssons, maleren Harriet Backer og forfatteren Signe Greve Dal (1867–1944) feiret Kittys fødselsdag på «Nordpolen», tok det til å silregne slik at gjestene ikke kom seg hjem. Hytta var så lekk og dårlig drenert at flaskene de forsøkte å hente i kjelleren måtte fiskes opp ved hjelp av en snor med renneløkke, og ingen klarte å finne seg helt tørre plasser på benkene langs veggene. Mortensson selv underholdt med fortellinger om bjørnespor rundt hytta, om skrømt og djevelskap som hjemsøkte stedet og om hinmannen som pleide å jage ham rundt huset.
I "På ymse gjerdom" (1889) fortalte Mortensson at han ikke likte byjenter, men i 1894 giftet han seg likevel med lærerinnen Karen Nilsen fra Bergen. Hun ble en god støtte for den verdensfjerne og drømmende mannen, for til tross for bakgrunnen var hun langt mer praktisk anlagt både som bonde og i økonomiske saker. De fikk tre barn sammen.
Ekteparet var gjestfrie og likte å treffe mennesker, og mange kulturpersonligheter fra tiden rundt århundreskiftet kom hele den lange veien til den avsidesliggende gården: Arne og Hulda Garborg, Rasmus og Marta Steinsvik, Hans E. Kinck, Moltke Moe, den danske maleren Joakim Skovgaard, Otto og Tilla Valstad, Harriet Backer, Kitty Kielland, David Monrad Johansen, Hans Seland, Thorvald Erichsen og Kitty Wentzel.
Mortensson-Egnund fikk anlagt dikterstuer på egga overfor gården, først Gubberud, så i 1923 Egg. Her arbeidet han sent og tidlig, ofte overnattet han her også. På Egg er det montert en lydguide hvor Maren Ingeborg Hvamstad akkompagnert av Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen forteller om dikterens mangslungne liv. Guiden er tilrettelagt av Nordøsterdalsmuseet.
Noen driftig bonde var Mortensson ikke. Han ønsket å sette sine verdensfjerne anarkistiske tanker ut i livet, men kona skrev "«– eg trur no han sit mykje og drøymer um frilandskolonien og alle dei fagre heimane her skal verta.»" Det var nok seg selv han hadde i tankene da han i "Skogtroll" skrev: "«Di meir boksprengd ein er, di meir tufs blir det med garden.»" Da han i 1907 fikk statsstipend på 2000 kroner året, overlot han gårdsdrifta til kona, og i 1908 leide de bort gården og flyttet til Lillehammer.
Antroposof.
Vennen Garborg hadde interesse for teosofi, og en annen av hans nærmeste venner, Marta Steinsvik, sluttet seg til Rudolf Steiners antroposofi. Etter at Steiner i 1913 brøt ut av Teosofisk Samfunn og grunnla Antroposofisk Selskap, gikk også Ivar Mortensson og hans kone Karen inn blant Steiners norske tilhengere i Vidargruppen. I 1915, da "Vidar" ble startet som det første tidsskriftet for antroposofi i Norge, åpnet det med en artikkel av Mortensson som omhandlet den mytologiske Vidar.
Prest.
Om Garborg påvirket Mortensson-Egnund i anarkistisk retning, smittet fritenkerideene hans aldri over på Mortensson-Egnund. En skulle tro at med Mortensson-Egnunds livssyn ville de formelle kravene til en statskirkeprest være avskrekkende for ham, men selv skriver han i 1909 at han ikke finner kirka så trang som før: "«Kyrkje-taket hadde lyft seg»". Cand.theol. ble han allerede i 1883, men ble ikke før i januar 1909, 52 år gammel, reiste han til Kristiania for å ta practicum, pedagogikk og homiletikk. 9. juli samme år ble han ordinert til prest i den norske kirke; allerede 25. juni hadde han fått stillingen som stiftskapellan i Hamar stift. Etter noen korte perioder som sogneprest i stiftet var han i perioden 1910–1914 sokneprest i Fyresdal. Deretter stiftskapellan med ansvar for nynorskgudstenester i Kristiania noen sommermåneder i 1914, og til slutt sokneprest i Løten fra september 1914 til han søkte avskjed i 1919.
Mortensson-Egnund var en utradisjonell prest; han er sannsynligvis den eneste som har forkynt antroposofiske tanker fra prekestolen i en norsk kirke. I Løten holdt han en minneverdig avskjedspreken hvor han hevdet at det han hadde ment var å tale Guds visdom, det vil si teosofi. Materialismen så han på som en svøpe som hadde for stor makt på Hedmarken, og noe av skylden la han på alkoholen. Et par mannsalderes avholdenhet fra alkohol mente han var en nøkkel til et rikere åndsliv på Løten. Prekenen ble senere utgitt under tittelen "Siste ordet åt Hedmarkingen".
Forfatter.
Mortensson var også lyriker, og i 1889 ga han ut den lille diktsamlingen "Paa ymse Gjerdom. Songane aat Savalguten". Litteraturkritikeren Carl Nærup skrev i sin litteraturhistorie (1905) at boka er "«et sjelden frimodigt og aapenhjertigt Udtryk for sin Forfatters Personlighed»", at dikteren "«først og fremst [er] en stilistisk Experimentator»", men skriver også at han finner "«lidet af bevidst Kunst.»"
"Or duldo" (1895, omtrent «Fra det skjulte») var et «draumkvad» som Carl Nærup betraktet som typisk 1890-talls-poesi. Han fant "«original, fantasifull, ofte raffinert dekadent anløben sprogkunst»" i "«en ny rytme»" sammen med helt meningsløse stemninger som bare er komiske etterligninger av "«Nietzsches dunkle, lidenskabelige Mystik.»"
Senere ble Mortensson mest kjent for sine norske gjendiktninger av "Draumkvædet" (1905) og "Den eldre Edda" (1908), sistnevnte regnes som hans mest betydelige verk.
Professor A. H. Winsnes hevdet at på "«vesentlige punkter var Mortensson en forløper for Olav Aukrust»", og Helge Groth skrev at "«Av alle de norske dikterne og forfatterne er det ingen som mer direkte peker fram mot Olav Aukrust enn Ivar Mortensson-Egnund.»" Da Aukrust arbeidet som folkeskolelærer i Lille-Elvdalen vinteren 1907-08 bodde han hos Mortensson-Egnund på Einabu, og det utviklet seg et nært vennskap mellom dem som varte hele livet. Størst innflytelse på Aukrust hadde nok Mortensson-Egnund gjennom interessen for norrøn mytologi og norsk kristen middelalder, først og fremst "Draumkvedet" og "Voluspå": Mortensson-Egnund var da også i gang med sin oversetting/omdikting av Edda-kvede mens Aukrust bodde hos familien.
Mortensson-Egnunds plass i norsk litteraturhistorie henger først og fremst sammen med den innvirkning han fikk på andre norske diktere, og da spesielt Aukrust.
Siste år.
I 1919, 62 år gammel, sluttet Mortensson som prest og fikk statsstipend for å oversette deler av det gamle testamentet til landsmål. «Egnundgubben» bodde på Einabu de siste årene, og selv om han ikke var like aktiv i samfunnsdebatten som før, var han en mye brukt foredragsholder av norskdom- og målmannslagene, særlig i bygdene rundt Egnund. Han ble kjent med den indiske teosofen Swami Sri Ananda Acharya som slo seg ned på Tronsvangen under Tronfjellet, og var en tid mye sammen med ham. Mortensson reiste også en del i Europa og var en tid religionslærer ved Eidsvoll landsgymnas mens yngstesønnen studerte der.
Han arbeidet helt til det siste, i tillegg til bibeloversettelsene skrev han blant annet avhandlinger om Odyssevs, Gilgamesj og Voluspå.
Ivar Mortensson-Egnund døde av hjerneslag på Einabu i sitt 77. år; etter han var død fant man en lapp han hadde hengt på den låste døra til dikterstua på Egg der det sto at han straks var tilbake. Han er gravlagt ved Egnund kapell i nærheten av Egg og Einabu.
Mannen og tiden.
Ivar Mortensson-Egnund levde under den gamle selvbergingshusholdningens siste tid; fra 1870-årene og utover skjøt pengehusholdningen fart og det gamle bygdesamfunnet gikk under. De som ville beholde dette samfunnet samlet seg under Søren Jaabæks ledelse til strid mot statsmakta. Men den seirende linjen var Johan Sverdrups demokrati med en sterk stat, inspirert av de nye europeiske ideene som fulgte det moderne pengehusholdet.
Da det viste seg at Sverdrups parlamentarisme ikke førte til større frihet for enkeltmennesket, bredte det seg en skuffelse og en mistro til det parlamentariske demokratiet som trakk mange 1880- og 1890-tallsforfattere mot anarkismens radikale individualisme. Noen, som Knut Hamsun, henfalt til antidemokratisme og «herretenking», mens Garborg og Mortensson ble talsmenn for et folkelig «empowerment»: "«Fyrst Ålmenn røysterett, so magti ut or ‘denne sal’ og attende til folkje.»" De av Norges intellektuelle som hadde dårlige erfaringer med 1880-talls-politikken tok opp Kropotkins tanker. Mortensson var påvirket av Kropotkins ideer om frivillig samarbeid og hevdet at sosialdemokratiet truet friheten: "«Det meste, som me hev imot det, er at det vil gjera Staten for stor."» – "«Sjølv om Folke vel Styresmennene, so blir det ei dyr og mannsterk Regjering, som ofte vil administrera burt og øydeleggja dei beste Saker.»"
De nye vitenskapelige fremskrittene skapte ikke den forventede lykken for alle, og positivismen kunne ikke tilby et helhetlig syn på tilværelsen, så 90-tallsforfatterne fikk gjerne et drag av mystisisme. Mortensson-Egnunds "Paa ymse gjerdom" og "Or duldo" er tidlige eksempler på 1890-tallets mystiske strømninger.
I motsetning til det tidlige 1800-tallets romantikk førte ikke 90-tallets nyromantikk til varige linjer. Men Mortensson-Egnund holdt fast på de sentrale ideene fra 90-tallet, kanskje fordi han hadde hatt ideene så lenge, som en arv fra nasjonalromantikken. Mens nyromantikkens «Weltschmerz» hadde sammenheng med en håpløs individualisme som stagnerte i pessimisme og kynisme, ble Mortensson-Egnunds mystikk og anarkisme båret fram av en positiv framtidstro. Han hører ikke til Norges mest ruvende diktere, men er likevel en foregangsmann fra 1890-årene som peker ut veien inn i den nye tiden.
Påvirkning og ettermæle.
a>s byste av Ivar Mortensson-Egnund utenfor Einabu.
Det finnes to malerier av Ivar Mortensson-Egnund, et fra 1928 er i privat eie og et fra 1934 henger i Nordøsterdalsmuseet på Tynset (1934). Begge er malt av Gunnar Wefring.
På 100-årsdagen for Ivar Mortensson-Egnund i 1957 ble det avduket en byste av ham som står ved Einabu. Skulpturen er laget av Trygve Dammen.
Garborgs "Haugtussa" er inspirert av "Or duldo". Ifølge Sven Moren var Sigbjørn Obstfelder så opptatt av "Or duldo" at han alltid hadde den lille boka med seg: "«Jeg leser disse underlige diktene hver kveld når jeg har lagt meg, slik som jeg leser Davids salmer.»" Edvard Beyer fortalte at Kristofer Uppdal dyrket dette sterke og drømmeaktige diktverket som en bibel.
Komponisten David Monrad Johansens "Voluspå op. 15" for solostemmer, kor og orkester, med tekst fra Mortenssons gjendiktning av «Voluspå», vakte stor oppmerksomhet da det ble uroppført i 1927. Johan Halvorsen bearbeidet en melodi Mortensson skal ha skrevet til «Østerdalsmarsjen» og Agathe Backer-Grøndahl komponerte musikk til samme tekst. Christian Sinding tonesatte 20 sanger av Mortensson som er samlet i to bind, i tillegg til noen enkeltdikt. Sigurd Islandsmoen har komponert musikk til diktet «Vantru, tvil og tunge tankar».
Verkliste.
Det finnes samlinger av etterlatte papirer i Tynset Rådhus, på museumssenteret på Ramsmoen på Tynset, og en mindre samling i NBO.


Ranrike.
Kart over Viken med Ranrike
Ranrike eller Ranrikesysla (norrønt "Ránríki" eller "Ránríkisýsla") var i middelalderen et syssel i Norge som i omfattet den nordlige delen av det nåværende svenske landskapet Bohuslän.
Etymologi.
Det er blitt hevdet i ikke-norsk litteratur at navnet er avledet av den norrøne gudinnen for sjøen, Ran. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan komme fra "rani" i betydningen «snute» eller «spiss», noe filologene mener er betydningen bak stedsnavnet Ranheim etter et høyt nes der. Rana kommer sannsynligvis fra "raðr" i betydningen rask, hurtig etter strømmen i fjorden. Randsfjorden antagelig av "rönd" i betydningen rand, kant.
Administrativ historie.
Etter Norges tidligste rikssamling på slutten av 800-tallet tilsvarte Ranafylke (merk skrivemåten) dagens Bohuslän. Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler mot slutten av 1100-tallet ble Ranafylke delt i "Ranrikesysla" i nord og Elfsysla i sør. Senere i middelalderen ble disse sysler igjen slått sammen til Båhuslen. Etter denne tid betegnet Viken det tidigere Ranrikesyssel (det vil si nordlige Båhuslen).
Ranrikesyssel strakk seg fra Svinesund i nord til Havstensfjorden og Bäveån, ved Uddevalla i sør. Det besto av skipreidene Qville, Luderlag, Bullern (eller "Jordherra"), Vettehärad, Lane, Tunge, Sörbygden, Stangenäs og Sotenäs som etter freden i Roskilde og avståelsen av Bohuslen til Sverige 1658 ble til de svenske herredene Kville, Tanum, Bullaren, Vette, Lane, Tunge, Sörbygden, Stångenäs og Sotenäs. Ranrikesyssels tingsted lå ved Hornborgatinget rett sør for nåværende Hamburgsund. På plassen er det idag en etterligning av en vikingeby, Hornbore by.
Ranrike var også navnet på et norsk prosti i Oslo bispedømme.
Omtalt hos Jordanes.
Den gotiske lærde Jordanes nevner to folk ved navn "Aeragnaricii" (3.23) og "Ranii" (3.24) som levde i "Scandza" (Skandinavia). Aeragnaricii opptrer i serier. Det er vanligvis tolket som en skrivefeil for "*ac ragnaricii", «og Ragnaricii’ene». Det siste ordet er åpen for oversettelse, det kommer fra to deler, "riki" = rike eller kongedømme, og "ragna" = til herskerne, i betydningen gudene, jf. Ragnarok. Begge ordene kommer fra det indoeuropeiske "*reg-", herske. Ved at "Ragnaricii" nevnes ved siden av "Raumaricii" (Romerike) antyder det at det "kan" være Ranrike.
Omtalt hos Snorre Sturlasson.
I Snorre Sturlassons "Heimskringla", eller "Sagaene til de norske kongene", nevnes Erik Emundsson, det vil si Erik Anundsson, som Ranrikes hersker, kun for å bli straffet av den store norske kongen Harald Hårfagre som tilbrakte en vinter ved å angripe området fra sjøen: «Kong Harald drog ut til Tønsberg til skipene sine om vinteren; han gjorde dem klare, seilte øst over fjorden, og la så hele Vingulmark under seg. Han var ute på hærskip hele vinteren og herjet i Ranrike.»
Videre forteller Snorre at gøtene om våren stengte elva Gøtaelva, men kong Harald herjet på begge sider av elva uansett. Da red gøtene i mot ham med en veldig hær og kjempet mot norskekongen. Det ble stort mannefall, men kong Harald seiret. Deretter herjet han enda mer. I ett av de påfølgende slagene falt en mann ved navnet "Rane Gautske", hvilket er et pussig sammentreff med tanke på navnlikhetene på både for- som etternavn.


Marianne Antonsen.
Marianne Antonsen (født 25. september 1970 i Fredrikstad) er en norsk artist og tidligere fagforeningskvinne. Nå er hun daglig leder for en klesforretning i Fredrikstad.
Hun opptrådte offentlig allerede som tenåring. Sommeren 1990 ledet noen lokale forestillinger i Sarpsborg til dannelsen av kvartetten Just 4 Fun. Med denne gruppen spilte Antonsen inn to CDer, hvorav den ene solgte til gullplate, og deltok også i Melodi Grand Prix. I 1992 utga hun sin første solo-CD, "Pickin' up the Spirit". I 1998 spilte hun inn en ny CD i Alabama og Mississippi i USA. Den fikk navnet "Frame this Moment". Antonsen har også utgitt flere andre album og vært medlem i vokalgruppen Queen Bees.
Hun har vært leder for GramArt, Grammofonartistenes Forening.


Abbediengveien (Oslo).
Abbediengveien (1-21, 2-8) er en vei i bydel Ullern i Oslo. Veien går fra St. Edmunds vei til Harbitzalléen. Veien fikk sitt navn i 1917 etter gården Abbediengen.


Scott Maurstad.
Scott Maurstad (født 20. august 1988) er en norsk instruktør og stemmeskuespiller. Han er sønn av skuespilleren Mari Maurstad og musikeren Aage Kvalbein, og bror til barneskuespillerne Aslak Maurstad og Stinius Maurstad.
Scott Maurstad har spilt i BarneTV-serien Fritt Fram (med programleder Asgeir Borgemoen). Fra serien ble det gitt ut to musikkalbum med Asgeir og Scott i spissen, og med Jørund Fluge Samuelsen fra Trang fødsel som musikalsk medhjelper. Det første albumet, "Fritt Fram", vant Spellemannprisen 2000 i klassen barneplate.
Scott Maurstad har vært instruktør for revy på Steinerskolen på Hovseter i Oslo, og satte opp forestillingen "Show- Rett og slett" i 2009, og senere medvirket han også i sin egen oppsetning av revyen som ble hetende Show 2.0, spilt i Sør-Fron i Gudbrandsdalen.
Per dags dato jobber han som instruktør, og er kreativt ansvarlig for en rekke filmer og tegneserier som dubbes til norsk, både i Kino- og TV-sammenheng. Han har også lånt stemmen sin til utallige figurer på TV.
Eksterne lenker.
Maurstad, Scott
Maurstad, Scott


Trefningen den 13. august 1713.
Trefningen den 13. august 1713 var en av Peter Wessels mange kamper under Elleveårskrigen 1709-1720 og dessuten et typisk sjøslag som skulle kjennpreges av en dumdristighet og en taktisk dugelighet sammen med rent flaks. Der hadde han blitt tatt under angrep av to linjeskiper hver på mellom 42 og 50 kanoner og overlevde.
Bakgrunnen.
Etter Wessel fikk sin kjær tilkommende fregatten Løvendals Galei i mai 1712 etter å ha deltatt i Slaget ved Fladstrand der hans rekognoseringsinnsats var meget viktig, var han innblandet i en affære omkring en krigslist fra svenskene på innseilingsruten mellom Nordsjøen og Göteborg i juni 1712 som ført til schoutbynacht Wilsters krigsrett der han var fradømt sin stilling. Han blir siden tilkalt sammen med deler av Nordsjøeskadren til København for å sluttet seg til hovedflåten under Ulrik C. Gyldenløve i september 1712.
I Østersjøen gjorde Wessel seg bemerket ved sine dyktige kryssertokter og grundig oppfølgning av varsel og observasjon med en fast hurtighet og deltok i den selsomme Rügen-affæren mot nordsiden av Rügen der manøvrering fremfor sjøslag avgjort utfallet og noen av de få sjøkamper sett under denne affæren var da Wessel for første gang støttet på "Vita Örn" den 29. september 1712 og måtte slo retrett en sjelden gang. Men han gjorde et godt innsats og blir som belønning forfremmet til kapteinløytnant i oktober.
Kort etterpå dro Wessel til Norge for å deltar i konvoitjeneste mellom Jylland og Norge og blir et yndet transportsmiddel for høytstående personer som visestattholder Vieregg i måndene framover tross et uhell i desember 1712 da to los styrte fregatten på grunn i Oslofjorden ikke langt fra Tønsberg. I året 1713 var han spesielt aktiv på bekjempelse mot kapervesenet som en del av en eskadre med fregattene "Søridderen", "Packan", "Leoparden" og "Løvendals Galley" senere forsterket med "Postillon", "Windhunden" og "Søormen".
Konfliktende opplysninger om aktivitetene av Gøteborgeskadren fulgt til en delvis uoversikt fra Wessels side fordi han ment etter å ha fått kontakt med spioner på Båhuslen at svenskene ikke kunne ha syv orlogsskip klar for tokt eller ha nok mannskap for to orlogsskiper som skulle ha blitt klartgjort for et tokt ved slutten av juli 1713. Derfor var han delvis uforberedert på en ubehagelige overraskelse den 13. august 1713 da han så to store orlogsskiper og et koffardiskip (armerte handelsfartøy) med dansk flagg.
Sjøtrefningen.
Den 13. august 1713 var Wessel i konvoitjeneste i farvannet utenfor Göteborg da han så tre skip kom mot seg under dansk flagg og derfor naivt trodde det var de forvarslede linjeskipene "Prins Wilhelm" og "Delmenhorst" som var kommet. Men så snart de to orlogsskiper var kommet tett på hans fregatt heist de svensk flagg og angriper hans fregatt med bare 12 sekspunds og 6 firepunds kanoner å svare med mot mellom 88 og 94 kanoner av grovere kaliber. De to kom på hver side av den mindre fregatten som ble dublert eller satt under dobbelt ild fra hver side.
Wessel forsvarer seg hardnakket ved bruk av hans fregattens gode seilegenskaper og søkt å manøvrere seg unna mesteparten av svenskenes konsentrerte ildkraft. Under normale omstendigheter ville ikke "Løvendals Galley" ha overlevde et møte med to linjeskiper som var robuste todekkerne ved navn "Kalmar" og "Nya Älfborg" men kommandanten på den lette fregatten var alt annet enn normal.
Etter tre timers desperate kamp klart til slutt Wessel å reddet seg med svære skader på sitt skip hvis babord reling var skutt i biter, flere kanonkuler hadde slått seg gjennom stevnen og riggingen var hardt medbraket, formasten og baugspydet var skutt i filler. Men han unnslapp og kunne derfor regnet dette som en seier ved å unngår å blir oppbringet av de langt sterkere svenskene. Sjøkampen var hans første demonstrasjon på hans fremragende sjømannskap. Han hadde ufattelig flaks at svenskene var først interessant å erobre hans skip intakt og hadde rettet deres ildkraft mot hans rigging som var ganske medtatt med mange hull gjennom seilene.
Så vil Wessel går etter koffardiskipet som lå til lovart mens linjeskipene lå i le uten av stand til å slå opp i motvind. Men det ene av linjeskiper rettet tre knusende salver da koffardiskipet hastig sluttet seg til sin eskorte. Wessel måtte snur og trakk seg vekk med store skader, men bare en var såret med en skulder knust av en kanonkule. Hadde svenskene brukt skråsekk istedenfor kanonkule og hadde Wessel vært mindre dyktig, kunne trefningen ha blitt et blodbad.
Etterspillet.
Sjøtrefningen satt sine spor på Peter Wessel som nå blir mistenksomt overfor fremmede skip selv med dansk flagg og var ikke lenge nølende ved å bruke falsk flagg for å kom nær sitt tiltenkte bytte. Dessuten skal overraskelsesangrepet ha fortørnet ham til slik grad at han skrive hardhendte brev til guvernøren i Göteborg lik etter trefningen og et annet brev i oktober 1713.
Han hadde fått hørt at det var satt dusør på hans person etter å ha ferdet i et år med stort hell mot svenskene og trodde at linjeskipene var sendt mot ham alene. Det var ikke riktig, men guvernøren etter det første brevet var rasende over tonen i innholdet og derfor tok kontakt med den danske kongen som fikk overrekket klagemål fra sin fiende. Så snart Frederik IV hadde forstått hvordan det lå an, kunne man ane en viss kongelige latter fra hans side idet han svare lettfattet at Wessel ikke skulle straffes for sin uforskammethet.
Etter trefningen vendt Wessel tilbake til konvoien på 22 skip som hadde blitt ført til Amsterdam i forveien og som nå vente på å blir ført tilbake til Flekkerøy fra Amsterdam i Nederland. I Nederland blir reparasjonene som var startet lik etter trefningen, fullført på hans regning dersom han var nødt til å ta et privat lån på 1338 gylden.


Pithanus maerkeli.
"Pithanus maerkeli", er en tege tilhørende bladtegene (Miridae).
Utseende.
Artene i slekten "Pithanus" har reduserte vinger (brachypter), de er slanke, mørke og ligner derfor litt på maur.
Forbrystet (pronotum) er svart. Brystpartiet er bredest på midten og smalner litt både framover og bakover. Bakkroppen er sort og sidekantene er noe oppoverbøyde. Hunnene har gule markeringer på bakkroppen.
Hodet er svart og har en brunlig nesten gul strek ved hvert øye. Antennene er svarte, men det første leddet er noe gult ytterst..
Levevis.
"P. maerkeli" lever av plantesaft den suger opp gjennom munnen som er formet som en snabel. Den finnes på gressenger og litt tørr myr med gress.
Systematisk inndeling.
I norden er det bare noen få arter i gruppen Pithanini, som kjennetegnes på at de er vingeløse og at brystpartiet er litt innsnørt bakover slik at de får et utseende som ligner på maur.


Stenodema holsata.
"Stenodema holsata", er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Denne arten kalles ofte «gresstege», men har mange nært beslektede arter som ligner av utseende og som også lever på gress.
Denne arten er vanlig over hele Norge.
Utseende.
"Stenodema holsata" er svakt gul-brun eller grønn på farge, Noen ganger kan den være rett brun og noe rødlig på farge. Ved visse tidspunkt i livssyklusen skifter de farge på kroppen. Den grønne fargen dominerer på forsommeren, og det er helst hunnene som er grønne. Hannene er generelt noe mer blast gulbrun av farge. Den rødbrune fargen er vanlig om høsten, noe som gir dyrene god kamuflasje. To uskarpe mørkere lengestrek finnes fra hodet, bakover kroppen, over brystpartiet til "scutellum".
Den er en langstakt tege med smal bakkropp. Hos den fullt utvokste (imago) tegen finnes det flygevinger under de smale dekkvingene. Hunnene kan ha reduserte vinger.
Hodet er noe spist framover og de har en lengdefure på pannen (issen). Første antenneledd er litt kortere enn hodets bredde og tykkere enn resten av antennen.
Levevis.
"Stenodema holsata" finnes helst i skog, på litt skyggefulle steder, der det er gress. Men det kan påtreffes også andre steder.
De sitter ofte på høye gresstrå, der de suger plantesaft fra frøene. Selv om det skulle blåse ganske mye, sitter de ganske godt.
De overvintrer som voksne (imago) på bartrær. Derfor ser vi disse tegene helst tidlig om våren, forsommeren når de etter overvintringen er ute for å parre seg og legge egg. Men de er vanligst å se utpå sensommer og høsten.
Systematisk inndeling.
I norden er det flere arter i gruppen Stenodemini, som kjennetegnes på at de er lange og smale teger, som lever der det er gress.


Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe.
Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe (HMGH) er øverste leder for Juristforeningen ved Universitetet i Oslo og blir symbolisert i form av en hest som tradisjonelt blir fremstilt som meget medtatt, sliten og mager, tynget under vekten av juridiske bøker.
Symbol for Juristforeningen.
Den Gulblakke Hoppe utgjør på mange måter grunnstammen i Juristforeningens virksomhet. Gjenstander, seremonier og institusjoner bærer preg av Hoppens navn. Eksempler er årsballet som heter «Hoppeball», hytta som heter «Hoppeseter» og æresordenen som heter «Hoppeordenen».
Alle nye studenter ved Det juridiske fakultet ved UiO og som deltar på fadderuken må sverge troskap til Den Gulblakke Hoppe i en tradisjonsrik seremoni. Det er ingen kollektiv seremoni, men blir utført i små grupper på fire til seks.
Hoppeordenen.
Hoppeordenen, en forkortelse for Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppes Orden, er den høyeste i rang av Juristforeningens ordener. Den lavere rang er «Den Gyldne Paragraf».
Hoppeordenen består av tre grader: Storkors, Kommandør og Ridderkors. Flere kjente advokater og jurister bærer denne ordenen. Blant andre Carsten Smith, Carl August Fleischer og Erling Selvig.
Et eget ordenskollegium, ledet av Storebror (professor Viggo Hagstrøm), har ansvaret for at Juristforeningen drives i samsvar med den Gullblakke Hoppes ånd og prinsipper.


Tord Kolbeinsson.
Tord er en av to hovedpersoner i "Bjarnars saga" og hvor mange lausaviser er tilegnet hans forfatterskap. Tords sønn, Arnor Tordsson jarlaskald, ble også en kjent skald.


Brundall.
Brundall er en landsby og et verdslig sogn i Norfolk i England. Den ligger ved nordbredden av Yare, nær Surlingham Broad, omkring 11 km øst for Norwich.
Landsbyen er kjent for båtbyggerier. Brooms of Brundall var tidligere en viktig fabrikant, og stedet har fremdeles aktivitet innen industrien.
Colin Chapman, grunnleggeren av Lotus Cars, var fra Brundall.
Stedet har to jernbanestasjoner, Brundall og Brundall Gardens, som begge betjener Wherry Lines fra Norwich til Great Yarmouth og Lowestoft.


Blickling.
Blickling er en landsby og et verdslig sogn i Norfolk i England, omkring 2 km nordvest for Aylsham.
Siden det 17. århundre har den vært konsentrert i to områder, rundt sognekirken og ved porten til Blickling Hall. Det meste av landsbyen ligger på herregårdens eiendom, som siden 1940 har vært i National Trusts eie.


Monalocoris filicis.
"Monalocoris filicis" (Linnaeus, 1758), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den lever på bregner og er ganske vanlig.
Utseende.
"Monalocoris filicis" har fine lyse hår på kroppen. Den er ganske oval (bred) og fargen er mest brunlig, men den kan være litt gul langs siden av bakkroppen. Unge voksne individer, om sommeren og utover høsten, er ofte litt lyse på farge, mens de som har overvintret er mørkere. Lengden er 2-3 mm.
Antennene er gulbrune, og det andre leddet er svart ytterst (distalt). Tredje antenneledd har en gul ring på midten. Det fjerde leddet er helt svart.
Beina er gule, mens det tredje fotleddet (tarsi) er mørkere.
Dekkvingens "membran" og "cuneus", omslutter bakkroppspissen. Dekkvingens ytterste åre, på membranen, danner bare én lukket celle, og ikke to som hos de andre bladtegene (Miridae).
Kan skilles fra "Bryocoris pteridis", den andre arten som lever på bregner, ved at første antenneledd er kortere enn halve hodets bredde. Dessuten når sugesnabelen bak til mellomhoften når den ligger bakover under kroppen.
Levevis.
"Monalocoris filicis" lever på bregner. De finnes på undersiden av bladene, hvor de suger planteveske fra bregnens sporer.
Overvintringen er som voksen (imago). De voksne finnes derfor fra juli og utover høsten, og så igjen om våren.
Systematisk inndeling.
I norden er det to arter som lever på bregner, det er "Monalocoris filicis" (Linnaeus, 1758) og "Bryocoris pteridis" (Fallèn, 1807), begge tilhører underfamilien Byocorinae. I tropiske strøk finnes tallrike arter, de kan gjøre skade på planter av kakao, bomull, te og i gartnerier.


Bryocoris pteridis.
"Bryocoris pteridis" (Fallèn, 1807), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den lever på bregner og er forholdsvis vanlig.
Utseende.
"Bryocoris pteridis" er en 2 - 4 mm., mellombrun tege. Den kan ha reduserte vinger som voksen og da mangler "cuneus" og "membranen". Hanner er ofte mørke på oversiden, og vingene er litt lengre enn kroppen.
Antennene er gulbrune, og det andre leddet er svart ytterst (distalt).
Kan skilles fra "Monalocoris filicis" (Linnaeus, 1758), den andre arten som lever på bregner, ved at første antenneledd er nesten så langt som hodets bredde. Og at sugesnabelen ikke når lengre enn til første hoften, når den ligger bakover under kroppen.
Levevis.
"Bryocoris pteridis" (Fallèn, 1807) lever helst på litt fuktige og noe skyggefulle steder, på bregner og er ofte vanlig på bregnarten "Petridium aquilinum".
Overvintringen skjer som egg, de voksne er å se fra slutten av juli og utover sensommer og høsten.
Utbredelse.
"Bryocoris pteridis" Finnes i hele Europa, men er sjeldnere helt i sør og øst.
Systematisk inndeling.
I norden er det to arter som lever på bregner, det er "Monalocoris filicis" (Linnaeus, 1758) og "Bryocoris pteridis" (Fallèn, 1807), begge tilhører underfamilien Byocorinae. I tropiske strøk finnes tallrike arter, de kan gjøre skade på planter av kakao, bomull, te og i gartnerier.


Kantteger.
Kantteger (Coreidae) er insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er i Norge funnet 5 arter av kantteger.
Navnet kommer av at enkelte arter har en bred og utstående kant langs kroppen.
Utseende.
Kantteger er gjennomsnittlig store teger, med lengde oppmot 2 cm, noen arter kan bli hele 4 cm. og er dermed av de aller største landtegene, men så store arter finnes ikke i Norge. Utseende varierer mye, men de fleste artene har god kamuflasje og enkelte har spesielle utvekster på kroppen eller beina. Fargene er som regel brunlige, men de kan være både fargerike og ha et metalisk utseende.
Levevis.
Kantteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler, som de bruker til å suge plantesaft med. Mange arter er derfor skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. Ingen av kanttegene er rovdyr.
De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.
Eggene legges på vertsplanten, hvor egget klekker. Kantteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfen gjennomgår omtrent fem hudskift eller larvestadier. Utviklingen fra egg til voksen tar vanligvis omtrent fire uker.
Systematisk Inndeling / norske arter.
Kantteger tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).
Familien kantteger er systematisk plassert i delgruppen Trichophora, sammen med: Alydidae, Hyocephalidae, Rhopalidae, Stenocephalidae
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Kittson County.
Kittson County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og grenser mot Roseau County i øst og Marshall County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i vest og Canada i nord.
Kittson Countys totale areal er 2 858 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 285 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hallock.
Fylket har fått sitt navn etter pelshandleren og jernbaneentreprenøren Norman Kittson.


Roseau County.
Roseau County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Lake of the Woods County i øst, Beltrami County i sørøst, Marshall County i sør og mot Kittson County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Roseau Countys totale areal er 4 306 km² hvorav 41 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 338 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Roseau.
Fylket har fått sitt navn etter elven Roseau River og innsjøen Roseau Lake.


Lake of the Woods County.
Lake of the Woods County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger nord i staten og grenser mot Koochiching County i sørøst, Beltrami County i sør og mot Roseau County i vest. Det har også grense mot Canada i nord.
Lake of the Woods Countys totale areal er 4 597 km² hvorav 1 239 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 522 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baudette.
Fylket, hvor det nordligste punktet i det kontinentale USA ligger, har fått sitt navn etter innsjøen Lake of the Woods.


Koochiching County.
Koochiching County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger nord i staten og grenser mot St. Louis County i øst, Itasca County i sør, Beltrami County i sørvest og mot Lake of the Woods County i nordvest. Det har også grense mot Canada i nord der elven Rainy River utgjør en naturlig grense.
Koochiching Countys totale areal er 8 170 km² hvorav 135 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 355 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen International Falls som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter et indiansk ord med ukjent betydning.


St. Louis County (Minnesota).
St. Louis County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Lake County i øst, Carlton County i sør, Aitkin County i sørvest og mot Itasca County og Koochiching County i vest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i sørøst og Canada i nord.
St. Louis Countys totale areal er 17 767 km² hvorav 1 644 km² er vann. I 2000 hadde fylket 200 528 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Duluth som også er fylkets største by.
Fylket, som er delstatens største, ble grunnlagt i 1855 og det har fått sitt navn etter elven St. Louis River.


Lake County (Minnesota).
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger nord i staten og grenser mot Cook County i øst og mot St. Louis County i vest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin (vanngrense) i sør og Canada i nord.
Lake Countys totale areal er 7 746 km² hvorav 2 309 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 058 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Two Harbors som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1855 og har fått sitt navn etter Øvresjøen.


Cook County (Minnesota).
Cook County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger lengst nordøst i staten ved Øvresjøen (Lake Superior) og grenser mot Lake County i vest. Det har også grense mot delstatene Wisconsin i sør (vanngrense), Michigan (vanngrense) i øst og mot Canada i nord.
Cook Countys totale areal er 8 650 km² hvorav 4 893 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 168 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grand Marais. County'et har svært mange norsk-amerikanere. Det bor ellers mange ojibway-indianere i Cook County. I nord ligger en rekke innsjøer langs grensen mot Canada, i det såkalte "Boundry Waters Canoeing Area". Dette inngår i Superior National Forest, som er vernet og strekker seg vestover. Langs innsjøen er det stor turisme, dette området kalles "Arctic Riviera" eller "Norwegian Riviera".
Ved Grand Portage helt i nord startet pelsjegerrutene i pelsjegerperioden fra 1650 og ut 1800-tallet – franske og senere skotske og engelske pelsjegere bar kanoer opp fra Grand Portage og padlet oppover vassdragene til Rainy Lake, 150-200 km lengre vest. Pelsjegerne byttet til seg pelsverket fra ojibway-indianerne som bebodde hele det nordøstlige Minnesota. Grand Portage er idag fylkets eneste indianerreservat, og flertallet av befolkningen i denne byen er ojibway'er.
Fylket har fått sitt navn etter major Michael Cook som deltok i amerikanske borgerkrigen.
Handlingen i Vidar Sundstøls roman "Drømmenes Land", som fikk Rivertoonpisen i 2008, foregår i Cook County.


Asbjørn Aamodt.
Asbjørn Aamodt (født 21. august 1893 i Larvik, død 23. januar 1966 på Nanset) var en norsk kunstner og kunstkritiker. Asbjørn Aamodt var far til lyrikeren Bjørn Aamodt.
Aamodt var fotballspiller (målvakt) på Larvik Turn og fikk to kamper for Norges herrelandslag i fotball. I den første, borte mot (Moskva, 14/9-13) fikk de 1-1 og dermed landslagets første kamp uten tap. I hans andre møtte de (25/10-14). Han fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1919 som keeper for Frigg Oslo og i
1923
som keeper for Lyn.
Samtidig gikk han på Statens håndverks- og kunstindustriskole under Christian Krohg. Debuterte på Høstutstillingen 1914.
Han var avistegner i VG (1917–22) avbrutt av studietur til Paris (1920), deretter tegner for Dagbladet (1922–25), før han arbeidet for Arbeiderbladet, da også som kunstanmelder. Her ble han kjent da han i protest mot det rådende kunstsyn (og under pseudonymet Aakervik) sendte inn og fikk antatt det raskt sammensatte og middelmådige maleriet «På vei til løkka» ved Høstutstillingen 1934. Selv har han blant annet etterlatt seg maleri av Herman Wildenvey, samt dekorasjoner i «Aamodtsalen» på Hotel Wassilioff i Stavern, ved Fredriksvern kunstnerkoloni og Citadelløya, der han bodde rundt 1925.
Festsalen ved Korni fabrikkers festsal ble dekorert av ham i 1954.
Han reiste mye, skrev "Reiser og riss" (Cappelen 1944), og flere maleri er fra disse som "Hvit på sort" (1939). Aamodt var også mye brukt illustratør til andres bøker, så som Oskar Braatens "Oslo-fortellinger" (1935) og Aksel Amundsens "Oslo Bryggearbeideres Forening gjennom 75 år" (1957).
Etter hvert flyttet han tilbake til farens (malermester Thorvald Aamodt) villa «Solbakken» i Nansetveien 43 på Nanset.
Aamodt omkom da denne brant ned, en brann hans tre søstre overlevde.


Lake Superior.
Lake Superior (på norsk også Øvresjøen, fransk ') er den nest største av De store sjøer som ligger på grensen mellom Canada og USA. Den grenser til Ontario i Canada, Minnesota, Wisconsin og Michigan i USA. De andre store innsjøene i området er Ontariosjøen, Eriesjøen og Michigan-Huronsjøen. Lake Superior har tradisjonelt vært regnet som den største av De store sjøer da Michigansjøen og Huronsjøen har vært regnet som to separate sjøer, men hydrologisk sett er disse én sammenhengende sjø der de to delene forbindes via det åtte kilometer brede og 37 meter dype Mackinacstredet.
Lake Superior er med sine 82 000 km² verdens nest største ferskvannsinnsjø i areal, bare Michigan-Huronsjøen er større. Kaspihavet er også større, men består av saltvann og Bajkalsjøen i Sibir har større volum. Største lengde og bredde er henholdsvis 563 og 257 kilometer. Middeldybden er 149 meter og den er 406 meter dyp på det dypeste og inneholder 12 232 km³ vann.
Strendene, inkludert øyene, har en total lengde på 4 393 kilometer. Den største øyen i innsjøen er Isle Royale. Over 200 elver har sitt utløp i sjøen, de største er Nippigon River, St. Louis River, Pigeon River, Pic River, White River, Michipicoten River og Kaministsquia River.
Viktige byer ved Lake Superior er Duluth, Thunder Bay, Marquette, Sault Ste. Marie, Ontario og Sault Ste. Marie, Michigan.


Atomic Kitten.
Atomic Kitten på en konsert i 2005.
Atomic Kitten er en engelsk jentegruppe fra Liverpool som består av Liz McClarnon, Natasha Hamilton og Jenny Frost. Sistnevnte erstattet Kerry Katona etter at hun sluttet i 2001. Gruppa ble offisielt oppløst i 2005, men har opptrått sammen etter dette.
Bandet sto for en mer pop-orientert form for vokalsang. De solgte over åtte millioner album og singler over hele verden. Mange av sangene nådde høyt opp på musikklistene, eksempler er «Right Now», «Whole Again», «Eternal Flame», «The Tide Is High» (opprinnelig sunget av The Paragones) og «Ladies Night».


Bjørumsklumpen.
Bjørumsklumpen (oftest bare kalt Klompen) (114 moh.) er byfjellet til byen Namsos.


Carlton County.
Carlton County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger de østlige delene av staten og grenser mot St. Louis County i nord, Pine County i sør og mot Aitkin County i vest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i sørøst.
Carlton Countys totale areal er 2 267 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 671 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carlton.
Fylket har fått sitt navn etter Reuben B. Carlton.


Våpenloven.
Våpenloven, lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. av 9. september 1961, er den loven som i Norge omhandler våpen i generell betydning.
Våpen som kniver, slagvåpen, økser, skytevåpen (herunder også ammunisjon og utstyr), elektrosjokkvåpen, kastevåpen etc. kontrolleres av våpenloven. Våpenloven definerer hva som er lov til å eie, inneha, bære eller bruke av privatpersoner. Tjenestevåpen innen militæret eller politiet faller ikke under våpenloven.
Våpenloven reguleres av våpenforskriften, som igjen er delt ned i rundskriv. 11. juli 2008 kom en ny våpenforskrift som strammet inn i forhold til tidligere forskrift.


Governador Valadares.
Governador Valadares er en by og kommune i delstaten Minas Gerais i sørøstregionen av Brasil. Byen ligger ved bredden av elva Rio Doce. Byen er et regionalt jordbruksenter og har 289 612 innbyggere (2006). Gruveselskapet CVRD driver en jernbanelinje som passerer gjennom byen. Governador Valadares har hatt ulike navn opp gjennom historien og fikk sitt nåværende navn i 1938.


Pine County.
Pine County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Carlton County i nord, Chisago County i sør, Isanti County i sørvest, Kanabec County i vest og mot Aitkin County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i øst.
Pine totale areal er 3 716 km² hvorav 61 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 530 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pine City.
Fylket har fått sitt navn etter de store furuskogene som vokser i området.


Ketapang.
Ketapang er en fiskerlandsby og ferjested 8 km nord for Banyuwangi på Øst-Java. Byen er ferjested for ferjene som går over Balistredet til Gilimanuk på Bali.
Ferjene har tilsynelatende ingen avgangstider, de går hele dagen når de har fått nok biler ombord. Ettersom det er sterk strøm i stredet, må ferjene gå nordover mot strømmen og så la seg drive ned strømmen over til andre siden av stredet.


Chisago County.
Chisago County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Pine County i nord, Washington County i sør, Anoka County i sørvest, Isanti County i vest og mot Kanabec County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i øst.
Chisago totale areal er 1 146 km² hvorav 64 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 101 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Center City.
Fylket er som mange andre fylker i Minnesota sterkt influert av de mange svenske innvandrerne som slo seg ned her på midten av 1800-tallet. Det var her Vilhelm Moberg gjorde sine forhåndsstudier for trilogien "Utvandrerne" på 1950-tallet. De fiktive personene Karl-Oskar og Kristina Nilsson fra Ljuder i Småland slo seg ned ved innsjøen Ki-Chi-Saga som senere fått navnet Lake Chisago. Arven etter de tidlige nybyggerne hedres årlig med Karl Oskar Days i byen Lindstrom. Fylket har fått sitt navn etter den største innsjøen i fylket, Lake Chisago.


Tobias Sjögren.
Tobias Sjögren (født 23. oktober 1970 i Göteborg) er en svensk jazzgitarist og komponist, utdannet master of arts (1996), kjent fra bl.a. soloplater ("Hymn" 1994, "Tobias Sjögren" 2002) og flere samarbeid. Dikt av Gunnar Ekelöf ble tonesatt i utgivelsen
"Ord På Golvet" (1995) med Joakim Milder saksofon og Johannes Lundberg bass.
Med saksofonist Christian Vuust samlet han grønlandsk musikk (1995), musikk som kan høres på flere av hans utgivelser, som "The Thule Spirit" (Virgin Records 1997), der norske Per Jørgensen medvirker i trio.
Fra 1993 medvirket han i Lars Danielssons gruppe European Voices sammen med bl.a. Nils Petter Molvær og Marilyn Mazur på flere utgivelser.
Han har ledet trioen Northern Voices med Vuust og Audun Kleive (1998–) som har resultert i "Shaman" (Q-rious music, 2003).
Med Per Jørgensen, som han har samarbeidet med siden 1990, utkom "Unspoken songs" (Curling Legs, 2006) med hans egne komposisjoner i en lavmælt Pat Metheny-stil, også fremført på MaiJazz 2006.
Han skrev musikk til Thomas Eisenhardts ballett "Meget Krafigt Glemt" (København, 1996), samt installasjons-forestillingen "Mörker" (Göteborg 2000).


Washington County (Minnesota).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Chisago County i nord, Dakota County i sør, Ramsey County i vest og mot Anoka County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i øst.
Washington totale areal er 1 096 km² hvorav 81 km² er vann. I 2000 hadde fylket 201 130 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stillwater.
Fylket ble grunnlagt i 1849 og har fått sitt navn etter USAs første president, George Washington.


Dakota County (Minnesota).
Dakota County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Ramsey County i nord, Washington County i nordøst, Goodhue County i sørøst, Rice County i sørvest, Scott County i vest og mot Hennepin County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i øst der elven Mississippi utgjør en naturlig grense.
Dakota totale areal er 1 519 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 355 904 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hastings.
Fylket ble grunnlagt i 1849 og har fått sitt navn etter Dakota-indianerne.


Goodhue County.
Goodhue County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Wabasha County og Olmsted County i sørøst, Dodge County i sørvest, Rice County i vest og mot Dakota County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i nordøst der elven Mississippi utgjør en naturlig grense.
Goodhue totale areal er 2 021 km² hvorav 57 km² er vann. I 2000 hadde fylket 44 127 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Red Wing.
Fylket har fått sitt navn etter James Madison Goodhue.


Wabasha County.
Wabasha County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Winona County i sørøst, Olmsted County i sør og mot Goodhue County i vest og nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i nordøst der elven Mississippi utgjør en naturlig grense.
Wabasha totale areal er 1 424 km² hvorav 64 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 610 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wabasha.
Fylket ble grunnlagt i 1849 og er oppkalt etter navnet på Siouxindianernes høvdinger, i tre generasjoner, Wabasha.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe C.
Gruppe C i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
C


Winona County.
Winona County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Wabasha County i nord, Houston County i sør, Fillmore County i sørvest og mot Olmsted County i vest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i nordøst og øst der elven Mississippi utgjør en naturlig grense.
Winona totale areal er 1 662 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 985 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Winona som også er fylkets største by.
Fylket fått sitt navn etter indianerkvinnen Winona som var kusine til høvdingen Wabasha.


Houston County (Minnesota).
Houston County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og grenser mot Winona County i nord og Fillmore County i vest. Det har også grense mot delstatene Wisconsin i nordøst og øst der elven Mississippi utgjør en naturlig grense og Iowa i sør.
Houston totale areal er 1 473 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 718 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Caledonia.
Fylket har fått sitt navn etter politikeren Sam Houston fra Texas.


Bosnia-Hercegovinas flagg.
Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1998
Sosialistrepublikken Bosnia-Hercegovinas flagg i Jugoslavia, fra 1945 til 1992
Bosnia-Hercegovinas flagg ble innført av den internasjonale representanten Carlos Westendorp den 4. februar 1998 i tide til at det kunne benyttes ved Vinter-OL 1998 i Nagano. Flagget ble innført av denne representant fordi Bosnia-Hercegovinas folkevalgte ikke kunne enes om noe flagg som kunne erstatte landets første flagg fra 1992. Dette flagget, en hvit duk med våpenskjoldet til kong Stefan Tvrtho (1376–1391), var opprinnelig valgt som et nøytralt og samlende symbol som unngikk etniske eller nasjonale symboler, men ble under krigen 1992-1995 etterhvert knyttet til den bosniske siden.
Flagget har et mellomblått felt på høyre side, fulgt av et gult, rettvinklet triangel. Den resterende del av flagget har samme mellomblå farge som feltet til høyre med sju hele og to halve femtakkete, hvite stjerner langs triangelets hypotenus.
Opprinnelig var det tenkt at den blå fargen skulle være den samme som i FN-flagget, men det ble endret til en mørkere for å motsvare fargene i Europa-flagget.
Flagget er ment å være helt uten symbolikk, men triangelets tre hjørner er av enkelte tolket som å representere kroater, bosniere og serbere. Andre ser triangelet som et forenklet kart over landet. Antallet stjerner skal være ubestemt, derav de halve stjernene lengst oppe og lengst nede. Dette for å unngå å knytte noen bestemt symbolikk til dem.


Fillmore County (Minnesota).
Fillmore County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Winona County i nordøst, Houston County i øst, Mower County i vest og mot Olmsted County i nordøst. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Fylket har fått sitt navn etter USAs trettende president Millard Fillmore.
Geografi.
Fillmore totale areal er 2 233 km² hvorav 2 km² er vann. Fylket tilhører Driftless Area, eller det paleozoiske platå. Denne del av Minnesota var isfritt under siste istid. Fylket har et typisk karstlandskap.
Demografi.
I 2000 hadde fylket 21 122 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Preston. Av innbyggerne var 98,92% hvite, 0,17% svarte eller afroamerikanske, 0,10% genetiske amerikanere, 0,15% asiatiske, 0,17% fra andre raser, og 0,49% fra to eller flere raser.
39,9% var av norsk, 31,1% tysk og 5,8% irsk avstamning.
Byer og landsbyer.
Fillmore County Courthouse i Preston, Minnesota.
De første nybyggerne kom fra Muskego Settlement i Wisconsin i 1851. Norsk-amerikanerne Knut O. Kviste og Even K. Besteland var de to første som kom hit.
† Chatfield is split between Filmore County and Olmsted County.


Espen.
Espen og Esben er mannsnavn som er avledet av Esbjørn, den danske formen av Asbjørn.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnene Espen og Esben i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet var svært uvanlig i Norge før 1940. Det hadde en popularitetstopp som døpenavn i 1983 men har siden blitt mer uvanlig. Navnet er også i noen få tilfeller brukt som etternavn.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Mower County.
Mower County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Dodge County i nord, Olmsted County i nordøst, Fillmore County i øst og mot Freeborn County i vest. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Mower totale areal er 1 843 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 603 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Austin som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter politikeren John Edward Mower.


M578 Light.
M578 Light er en amerikansk bergningspanservogn.
M578 ble først utviklet av det amerikanske Pacific Car and Foundry Company midt på 1950-tallet. Det første produksjonskjøretøyet ble tatt fram av FMC i 1962. Fra 1971 ble produksjonen foretatt av BMY, som fram til 1983 produserte 1018 kjøretøyet.
M578 bruker samme chassis som 175 mm M107 selvdrevet feltkanon og 203 mm M110 selvdrevet felthaubitser. Vognføreren sitter framme i skroget med motoren på sin høyre side. I tårnet sitter de to resterende mannskapene. Bak på skroget sitter en stor hydraulisk styrt spade. To vinsjer er installert, med maksimal trekkraft 27 000 kg og løftekapasitet 6 750 kg.
Kjøretøyet er eller har vært i tjeneste med Bolivia, Brasil, Canada, Danmark, Egypt, Filippinene, Iran, Jordan, Marokko, Nederland, Norge, Saudi-Arabia, Spania, Storbritannia og USA.


Michael Dibdin.
Michael Dibdin (født 21. mars 1947 i Wolverhampton, England, død 30. mars 2007) var en engelsk forfatter.
Dibdin studerte engelsk ved Sussex University og tok Master of Arts ved University of Alberta i Canada. Fra 1978 underviste han i fire år ved Universita' degli Studi di Perugia i Italia. Han bosatte seg senere i Seattle, USA, sammen med sin kone, den amerikanske forfatteren Katherine Beck som skriver under forfatternavnet K. K. Beck.
Dibdin debuterte i 1978 med pastisjen "The Last Sherlock Holmes Story". Han er mest kjent for sin serie kriminalromaner satt i Italia med den venetianske politimannen inspektør Aurelio Zen i hovedrollen. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk og har vunnet flere priser, deriblant Crime Writers' Associations Gold Dagger. I 2002 ble han dessuten nominert til The International IMPAC Dublin Literary Award, for romanen "And Then You Die".


Freeborn County.
Freeborn County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot Steele County i nordøst, Mower County i øst, Faribault County i vest og mot Waseca County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Freeborn totale areal er 1 833 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 584 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Albert Lea som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter William Freeborn som var byen Red Wings andre borgermester.


Faribault County.
Faribault County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot Blue Earth County i nord, Waseca County i nordøst, Freeborn County i øst og mot Martin County i vest. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Faribault totale areal er 1 869 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 181 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Blue Earth.
Fylket har fått sitt navn etter Jean Baptiste Faribault.


Martin County (Minnesota).
Martin County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot Watonwan County i nord, Blue Earth County i nordøst, Faribault County i øst, Jackson County i vest og mot Cottonwood County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Martin Countys totale areal er 1 890 km² hvorav 52 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 802 innbyggere. 97 % av innbyggerne er hvite; 2% er latinere. 51 % av innbyggerne er av tysk avstamning, 12 % er av norsk avstamning og 6 % av svensk avstamning.
Administrasjonssenteret ligger i byen Fairmont som også er fylkets største by. I alt er det ti byer i fylket, blant dem Trimont og Sherburn.
Fylket har fått sitt navn etter Henry Martin. Walter Mondale er født i byen Ceylon i Martin County.


Jackson County (Minnesota).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørlige delen av staten og grenser mot Cottonwood County i nord, Watonwan County i nordøst, Martin County i øst og mot Nobles County i vest. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Jackson Countys totale areal er 1 863 km² hvorav 46 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 268 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jackson.
Fylket har fått sitt navn etter Henry Jackson.


86 (tall).
86 ("åttiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 85 og kommer før 87.
86 er atomnummeret til radon.
86 er LXXXVI i romertall.


Finlands flagg.
Finlands flagg ("Siniristilippu") består av et blått kors på hvit bakgrunn, og stammer fra begynnelsen av det 20. århundre. Det ble offisielt antatt i 1918, et knapt halvår etter at Finland vant selvstendighet. Et flagg basert på riksvåpenet, utformet med løven omgitt av rosene på rød duk, var i utstrakt bruk i tiden omkring selvstendigheten og var en alvorlig konkurrent i kampen om å bli Finlands nasjonalflagg. Flaggspørsmålet ble behandlet av grunnlovskomitéen og 27. mai 1918 bestemte denne seg for det blå korset på hvit duk. Den 29. mai 1918 ble dette flagget vedtatt ved lov. De to kunstnerne Eero Snellman og Bruno Tuukkanen utarbeidet tegningene til flagget.
Etter 1918 har Finlands flagg gjennomgått mindre endringer. Etter at statsformen var endelig bestemt til republikk, ble kronen over våpenskjoldet fjernet i statsflagget. Senere er nyansen for blåfargen endret.
Blåfargen representerer innsjøene og himmelen, og det hvite representerer snø og de lyse sommernettene i Finland. Som andre nordiske lands flagg, er også Finlands flagg et korsflagg med den vertikale korsarmen forskutt mot stangsiden av flaggduken. Det første flagg av denne modellen er det danske flagget, Dannebrog.
Statsflagg og orlogsflagg.
I tillegg til nasjonalflagget, som også gjør tjeneste som handelsflagg, fører Finland to andre flagg.
Statsflagg: Det finske statsflagget brukes av statlige myndigheter og har landets riksvåpen i midten av korset, men er ellers identisk med nasjonalflagget.
Orlogsflagg: Flagget som benyttes av det finske forsvaret, også til sjøs, er som statsflagget, men har splitt og tunge.
Flaggdager.
I FInland skiller en mellom offisielle og vedtatte, også kalt allmenne, flaggdager. Offentlige institusjoner har plikt til å flagge på offisielle flaggdager, mens det på de vedtatte flaggdagene anses som god skikk og bruk å heise flagget. Private står fritt til å flagge når de vil.


91 (tall).
91 ("nittien") er det naturlige tallet som kommer etter 90 og kommer før 92.
91 er atomnummeret til protactinium.
91 er XC i romertall.


99 (tall).
99 ("nittni" eller på riksmål "niognitti") er det naturlige tallet som kommer etter 98 og kommer før 100.
99 er atomnummeret til einsteinium.
99 er XCIX i romertall.


Nobles County.
Nobles County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Murray County i nord, Cottonwood County i nordøst, Jackson County i øst og mot Rock County i vest. Det har også grense mot delstaten Iowa i sør.
Nobles Countys totale areal er 1 871 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 832 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Worthington som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter William H. Nobles.


87 (tall).
87 ("åttisju" eller "åttisyv") er det naturlige tallet som kommer etter 86 og kommer før 88.
87 er atomnummeret til francium.
87 er LXXXVII i romertall.


Resirkulering.
Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser.
Ved resirkulering hindrer man avfallet fra å hope seg opp på søppelfyllinger eller å bli brent. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.
Metaller som blant annet stål og aluminium er i prinsippet en begrenset ressurs, men så lenge de resirkuleres kan man kalle dem fornybar ressurs. Og i tillegg krever resirkulering mindre energi enn det å ta ut og bearbeide alle stoffer fra grunnen av.
Blant materialer som ofte blir resirkulert finner vi glass, papir, drikkekartong, stål, aluminium, tekstiler, plast og avløpsvann.
Industrien gir størst bidrag til resirkulering. Rensing av utslipp fra industrien sparer miljøet for giftig forurensning og gir bidrag til resirkulering av industriråstoff. Det har dessuten vist seg at resirkulering er økonomisk lønnsomt.
Resirkulering av husholdningsavfall og avløpsvann reduserer mengden av avfall lokalt. Deponiet vokser langsommere og avløpsrenseanlegg ene sparer energi
Materialgjenvinning.
Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet.
Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi.
Steder hvor avfall kan leveres i Norge er av forskjellige typer. Blant disse finnes kommunale
gjenvinningsstasjoner, miljøstasjoner og gjenbruksstasjoner.
Energigjenvinning.
Energigjenvinning er å brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energigjenvinning er det fjerde nivået i avfallshierarkiet.
Gjenvinning av avløpsvann.
Den mest effektive metoden for gjenvinning av ressurser i avløpsvann er kildeseparering, som er en avløpsløsning hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal) i egne avløp for ulik håndtering for gjenvinning. Metoden og teknologien bidrar til reduksjon og gjenbruk av vann, mens toalettavfall og organisk kjøkkenavfall blir omgjort til organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass. Avfall blir i denne sammenheng omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til noe verdifullt, en kilde til nytt nødvendig vann, lettomdannelig organisk gjødsel og fornybar energi, til nytte for landbruk og samfunnet generelt.
Kritikk.
Kritikk har blitt rettet mot resirkulering; argumentene består av at resirkulering koster mer for samfunnet og miljøet enn å produsere nye produkter (med unntak av aluminium). I USA fungerer søppeldynger som naturparker etter at de har blitt dekket over med jord.


111 (tall).
111 ("hundreogelleve") er det naturlige tallet som kommer etter 110 og kommer før 112.


Dag Arnesen.
Dag Syver Arnesen (født 3. mai 1950 i Bergen) er en prisbelønt norsk jazzpianist med et titall utgivelser.
Arnesen studerte klassisk piano under Jiri Hlinka ved byens konservatorium og
fikk engasjement ved Den Nationale Scene. Etterhvert gikk han til jazzen,
og spilte på 70-tallet Arvid Genius' orkestre, ledet egne trioer, kvartetter, septetter
og 13-tetter. Det ble flere plater i eget navn og han er fremdeles er med i Bergen Big Band.
Arnesen har også bodd i Oslo og spilt i gruppene Søyr, Orleysa,
diverse grupper ledet av Thorgeir Stubø, Susanne Fuhr, Knut Riisnæs, Odd Riisnæs og
Kjell Karlsen.
I bergenske Sigurd Ulveseth Quartet har han medvirket på tre utgivelser, og Arnesen ledet også den lokale Evans Jazzclub.
Hans melodiøse stil har blitt sammenlignet med Jan Johansson.


95 (tall).
95 ("nittifem") er det naturlige tallet som kommer etter 94 og kommer før 96.
95 er atomnummeret til americium.
95 er XCV i romertall.


Rock County (Minnesota).
Rock County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og grenser mot Pipestone County i nord, Murray County i nordøst og mot Nobles County i øst. Det har også grense mot delstatene Iowa i sør og Sør-Dakota i vest.
Rock Countys totale areal er 1 251 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 721 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Luverne som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter steinplatået i fylket.


Olav Mannslagar.
Olav Mannslagar eller "Olav Gardvik" var fra Seljord, og fikk navnet sitt fordi han kom til å ta livet av Torgrim Svartdal i et bryllup på Øverland i 1684. For dette skulle han halshugges etter loven, men kunne slippe fra det om han levde fredløs i sju år. Greidde han det skulle han være fri.
Hele denne tida bodde han så i en hule som den dag i dag kalles Mannslagarhola. Den hadde tre utganger, slik at han kunne smette unna om noen så etter ham. Olav ble tatt da det bare var noen få dager igjen før fristen – trolig avslørt av Eivind Vindal, som gjerne skulle hatt Gardvik etter ham. Han sneik også til seg jorda.
Hendelsen er veldokumentert, men har trukket til seg mange sagnelementer, og regnes derfor til gruppen av historiske sagn. Men i grunnen er soga om mannslagaren i de beste overleveringer nærmest for en saga å regne om man ser nærmere på de fortellertekniske virkemiddel. Olav mannslagar fikk en stor etterslekt, "Mannslagarætta" i Seljord. Han er tippoldefar til Anne Golid.


105 (tall).
105 ("hundreogfem") er det naturlige tallet som kommer etter 104 og kommer før 106.
105 er atomnummeret til dubnium.
105 er CV i romertall.


115 (tall).
115 ("hundreogfemten") er det naturlige tallet som kommer etter 114 og kommer før 116.
115 er atomnummeret til ununpentium.
115 er CXV i romertall.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe D.
Gruppe D i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
D


Pipestone County.
Pipestone County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Lincoln County i nord, Lyon County i nordøst, Murray County i øst og mot Rock County i sør. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i vest.
Pipestone Countys totale areal er 1 207 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 893 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pipestone som også er fylkets største by. Fylket ble grunnlagt i 1857.


Frøken Ur.
«Frøken ur» var kallenavnet på en automatisk telefontjeneste som leste opp korrekt tid ved at man ringte nummer 09170 (frem til 1999 var nummeret 170). Tjenesten ble etablert i Norge i 1932, fra 1935 med talende stemme. Tjenesten ble lagt ned den 15. januar 2007. Skuespiller Randi Brænne var Frøken urs første stemme og uret ble øyeblikkelig en stor suksess. Kristin Johnson, tidligere «hallo-dame» i NRK, spilte inn stemmen som var i bruk fra 1992 til tjenesten ble nedlagt.
Det formelle navnet på tjenesten var Telefonuret.
Annet.
Det er omkring 108 personer i Norge som har Ur som etternavn.


Lincoln County (Minnesota).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Yellow Medicine County i nord, Lyon County i øst og mot Pipestone County i sør. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i vest.
Lincoln Countys totale areal er 1 420 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 429 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ivanhoe.
Fylket har fått sitt navn etter USAs 16. president Abraham Lincoln.


Vallset kirke.
Vallset kirke er en korskirke fra 1850 i Vallset i Stange kommune, Hedmark fylke.
Historikk.
Bygningen er en korskirke bygd av laftet tømmer i 1850. Arkitekt var Capt. Frisak. Byggeansvarlig for kirken var Thomas Aasen. Kirken ble innviet den 25. september 1850 av Oslobiskopen Arup. Kirken ble bordkledd utvendig i 1874 og da ble også spiret påbygd. Det har stått en kirke på den samme tomten tidligere. Gamlekirken som var for liten, ble revet for å gi plass til den nye kirken. Inventaret ble tatt vare på og plassert på loftet i den nye kirken. Da arbeidet med restaureringen av kirken til 100-årsjubileet i 1950 ble satt i gang, kom prekestolen fra 1668, altertavlen fra 1721 og 20 minnetavler, alt gitt av bygdefolket, på plass i kirken.
Inventar.
Ved visitasen i 1961 kom madonnaen, jomfru Maria med barnet og diakonen St. Laurentius, begge antakelig skåret på 1200 tallet, endelig på plass. I år 2000 feiret Vallset kirke sitt 150-årsjubileum en hel uke til ende, 22.-29. oktober. Golvet ble slipt og lakkert, nye stoler erstattet de fremste benkene, benkene ble malt, døpefonten restauret, ny golvløper skaffet til veie, orgelet ble restaurert og spillepulten flyttet, de gamle lampene i kirken ble bygd om til praktfulle lysekroner, kirkemuren pusset opp og parkeringsområdet fikk ny belysning.
Altertavle.
Altertavla i Vallset kirke er fra 1721 og er antagelig laget av Johannes Larsen Skraastad, Vang. Motiv: Kristus på korset, mellom Maria og Johannes, Moses og Aron, de fire evangelistene, Guds øye og Salvator Mundi.
Prekestol.
Prekestolen i Vallset kirke er fra 1686 og antagelig laget av Johannes Larsen Skraastad, Vang.
Treskulptur.
Treskulpturen av madonna med barnet er fra ca. 1200. Treskulpturen kom tilbake fra Hedmarkmuseet til Vallset i 1961. Den ble restaurert siste gang i 1995.


AvtaleGiro.
AvtaleGiro er en betalingstjeneste fra bankene i Norge, der banken sørger for at faste regninger blir automatisk betalt på forfallsdato. Typiske regninger som betales med AvtaleGiro er regelmessige fakturaer for strøm, telefon, avis, forsikring, husleie, kommunale avgifter, lån og givertjenester.
Betalingsmottageren må ha inngått en avtale med sin bank for at tjenesten skal fungere. Betaleren blir varslet i forkant av en betaling (via nettbank eller kontoutskrift) og kan om ønskelig stanse den eller endre beløpet som skal overføres.


AutoGiro.
AutoGiro er en tjeneste for formidling av regelmessige betalingsoppdrag mellom bedrifter. Nets (tidligere BBS) avviklet tjenesten 1. juli 2000 for forbrukere etter pålegg fra norske forbrukermyndigheter. Tjenesten ble avløst av AvtaleGiro, som gir forbrukeren/betaleren større muligheter til å gripe inn overfor betalingskrav som vedkommende ikke er enig i.


Crazy Horse (indianer).
Det antas at dette bildet forestiller Crazy Horse. Bildets autentisitet er imidlertid omstridt
Crazy Horse (Lakota: "Tasunka Witko", uttales "tashúnka uitko") (født rundt 1838–1840 i South Dakota, død 5. september 1877 i Fort Robinson, Nebraska) var amerikansk høvding for Siouxstammen.
Han ledet blant annet kampene i slaget ved Little Bighorn 25. juni 1876, da indianerne slo oberstløytnant George Armstrong Custer og det 7. kavaleri.
Han overga seg til amerikanerne 6. mai 1877 og ble drept av hæren i september samme år. Omstendighetene rundt drapet er fremdeles omstridt.Den mest vanlige beskrivelsen av hva som hendte var at han ble myrdet mens han var under deres «varetekt», arrestert under et forhandlingsmøte om fredsbetingelsene. Vakthavende offiser hadde gitt beskjed til vaktsoldatene om at han ikke ville se Crazy Horse i live neste morgen. Han ble deretter samme natt skutt ned og drept etter et framprovosert «fluktforsøk».
Han var kjent for sitt store mot og sterke lederegenskaper. Han ønsket å ta vare på kulturen og de tradisjonelle verdiene i sitt samfunn, og førte krig mot de sentrale myndighetene da de opplevde at egen kultur og verdier ble truet, herunder de territoriene de trengte for å kunne leve sin livsførsel.
Crazy Horse minnesmerke.
Korczak Ziółkowski som hadde jobbet med Mount Rushmore fikk i oppdrag å lage et Crazy Horse minnesmerke, og begynte på denne skulpturen i 1948. Den skulle hugges ut i Black Hills i Sør-Dakota og er fortsatt under arbeid. Når den er ferdig vil den være 195 meter bred og 172 meter høy.


Xanthippe.
Xantippe tømmer nattpotten over over Sokrates, stikk av Otho Vaenius, 1607
Xanthippe (gresk: Ξανθίππη) var gift med Sokrates i antikkens Athen. De hadde tre sønner.
Der er mange historier om Xantippe, men få ting som betraktes som sikre fakta.
Man tror at hun var mye yngre enn filosofen hun var gift med, kanskje så mye som 40 år. Hun var berømt for sin skarpe tunge og det sies hun er den eneste som noensinne har vunnet en diskusjon med Sokrates. Etter en spesiell krangel skal hun ha tømt en potte over Sokrates' hode, hvoretter han skal ha bemerket, «Etter torden kommer som regel regnet.»
Xenofon skildrer henne som en arrig kvinne, stridslysten og ondsinnet. Begrepet xantippe med ovennevnte opprinnelse, brukes også generisk for å betegne en hissig eller trettekjær hustru eller kvinne.
Imidlertid var Sokrates heller ikke særlig lett å leve med, eksempelvis nektet han å motta penger for sin belæringer gjennom diskusjon (i motsetning til sofistene). Hans bidrag til husholdningen, sies det, var de tilfeldige mynter han fant på sine daglige spaserturer rundt i Athen.
Navnet.
Xanthippe betyr «blond hest», fra gresk ξανθός «xanthos» (blond) og ‘ιππος «hippos» (hest). Hennes navn er et av mange greske personnavn med tilknytning til hest, sammenlign Philippos: «hesteelsker»; Hippokrates: «hestetemmer» etc. «Hippos» er et gammelt gresk navn som ofte antydet en aristokratisk bakgrunn.
Litteratur.
I Shakespeares "Troll kan temmes", Petruchio sammenligner Katherina "«Som Sokrates' Xanthippe eller verre»" i Akt 1 Scene 2. ()
Den engelsk-viktorianske poeten Amy Levy skrev en dramatisk monolog oppkalt etter «Xantippe». ()


Porsche Carrera GT.
Porsche Carrera GT er en superbil fra den tyske bilprodusenten Porsche, som ble produsert i 1.270 eksemplarer mellom 2004 og 2006.
Carrera GT er konstruert på en ramme av karbonfiber, og er utstyrt med en 5,7-liters V10-motor som har en effekt på 612 hestekrefter. Modellen akselererer fra 0 til 100 t på 3,9 sekunder, 0-200 på 9,9 sekunder og har en toppfart på 330 km/t. Dette er data oppgitt av Porsche. Opprinnelig var det planlagt en produksjon på 1.500 biler totalt. Men i august 2005 uttalte Porsche at produksjonen ville bli avsluttet tidligere enn planlagt, grunnet nye amerikanske sikkerhetsregler for kollisjonsputer. I mai 2006 var det produsert i alt 1.270 av Carrera GT. Av kjente eiere kan nevnes den amerikanske komikeren Jerry Seinfeld, som har en Carrera GT i sin omfattende Porschesamling.


Louis de Quémener.
Louis de Quémener (død 17. november 1704) fra Bretagne var en fransk katolsk Kinamisjonær tilknyttet Det parisiske Misjonsselskap ("Missions Etrangères de Paris", M.E.P.). Han reiste ut til Kina den 6. april 1682. Da ritestriden blusset opp igjen i 1693 ved at hans medbror msgr. Charles Maigrot, den apostoliske vikar i Fujian (og senere biskop) gikk skarpt ut mot de kristnes deltagelse under Konfucius-relaterte ritualer og riter knyttet til den kinesiske forfedrekulten, var det Quémener som ble sendt til Roma, for å fremlegge Maigrots forordning (kalt «Mandatum») for pave Innocent XII (1691–1700) i 1696.
Quemener, Louis
Quemener, Louis
Quemener, Louis
Quemener, Louis


116 (tall).
116 ("hundreogseksten") er det naturlige tallet som kommer etter 115 og kommer før 117.
116 er atomnummeret til livermorium.
116 er CXVI i romertall.


Yellow Medicine County.
Yellow Medicine County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Lac qui Parle County i nord, Chippewa County i nordøst, Renville County i øst, Redwood County i sørøst, Lyon County i sør og mot Lincoln County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i vest.
Yellow Medicine Countys totale areal er 1 977 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 080 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Granite Falls.
Fylket har fått sitt navn etter elven Yellow Medicine River som renner gjennom fylket.


Lac qui Parle County.
Lac qui Parle County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Big Stone County i nord, Swift County i nordøst, Chippewa County, Minnesota i øst og mot Yellow Medicine County i sør. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i vest.
Lac qui Parle Countys totale areal er 2 015 km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 067 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Madison. Fylkets navn er fransk og betyr "innsjø som snakker".


Antonio Caballero de Santa María.
Antonio de Santa María Caballero også kalt Antonio de Santa María eller Antonio Caballero (født 20. april 1602 i det nordlige Spania, død 13. mai 1669 i fengsel i Kanton i Kina) var grunnleggeren av fransiskanerordenens misjonsvirksomhet i Kina i den nyere tid. Han kom til Manila på de filippinske øyer i 1629 som lektor i teologi og sjelesørger for byens japanere. I 1633 dro han sammen med dominikanerpateren Juan Bautista de Morales via Formosa til provinsen Fujian. Han ble utnevnt til leder for de fransiskanske kinamisjoner i 1643 og virket fra 1650 med stor fremgang i provinsen Shandong. Han var fransiskanernes ledende motstander mor jesuittenes misjonsmetoder l landet og ble dermed en viktig aktør under den såkalte ritestriden i Kina.
Han døde i fengsel i Kanton som offer for Yang Guangxians kristenforfølgelse tidlig under Kangxi-keiserens regjeringstid.
Litteratur.
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa Maria
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa María
Caballero, Antonio de Santa María


Rafnes.
Rafnes er et industristed og en herregård beliggende ved Frierfjorden i Bamble kommune og en av de opprinnelige gårdene tilhørende tettstedet Herre, Grenlandområdet, nær Porsgrunn. Stedet og gården skrives også "Ravnes".
Rafnes gård.
Den gamle herregården av tre som lå på stedet, ble bygd for en gren av slekten Løvenskiold i 1780-årene. Gården med tilhørende jord- og skogeiendommer var fra da av eid av denne slekten som solgte eiendommen ca. 1920. Til denne slektsgrenen hørte bl.a. Frederik Løvenskiold og Herman Leopoldus Løvenskiold.
Gårdsbygningen brant ned og det er senere oppført en hovedbygning som er eid av selskaper som drev industri på stedet, nå Ineos. Tidligere eier av fabrikkene er Norsk Hydro.
Rafnes klorfabrikk.
Våtgass fra Nordsjøen er råstoff for petrokjemisk industri, slik som her i Grenlandområdet der Ineos Norge har en klorfabrikk. Totalinvesteringen i en ny klor-alkalifabrikk er nærmere en milliard kroner. Nå skal den gamle klorfabrikken også moderniseres for 700 millioner kroner, med ferdigstillelse neste år. Utvidelsen av klorproduksjonen på Rafnes gjør Ineos til en stor og pålitelig leverandør i petrokjemimarkedet. Ineos er integrert i hele verdikjeden fra råstoff til ferdig PVC.


Katalysator.
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene.
Heterogene stoffer i fast tilstand brukes som katalysatorer i blant annet biler, og disse er belagt på strukturer utformet for å øke katalysatorenes overflate.
En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon,
uten at det selv (permanent) forandres.
Tilstedeværelsen i prosessen åpner en alternativ reaksjonsvei med lavere aktiveringsenergi slik at flere molekyler får tilstrekkelig høy energi for å reagere ved lavere trykk og temperatur enn ellers. Visse katalysatorer kan også endre en reaksjon ved å selektivt påvirke aktiveringsenergiene for ulike komponenter i en blanding.
Katalysator til gassrensing er i bruk blant annet i biler og andre motorkjøretøyer. Man renser luften slik at man bare får utslipp av nitrogengass, ikke nitrogenoksid. Dette er ikke så skadelig for miljøet. Katalysatoren oppnår driftstemperatur først etter seks kjørte kilometer, og den kan da begynne å rense utslippene.
A og B er stoffene som skal reagere med hverandre til D som er sluttproduktet. C er katalysatoren.
A + C → AC (1)
B + AC → ABC (2)
CD → C + D (4)
Selv om katalysatoren (C) brukes opp i reaksjon (1) blir den produsert igjen i reaksjon (4). Derfor blir totale situasjonen slik
A + B + C → D + C
Katalysatoren blir altså hverken brukt opp eller produsert.


Muller.
Muller er en familie av saltvannsfisker som hovedsakelig lever på grunt vann i tropiske områder. De har en spoleformet kropp med sterke farger. Fargene skifter mellom dag og natt. På haken sitter et par lange skjeggtråder som er utstyrt med smaksorganer. Disse bruker mullene når de leter etter føde på bunnen. Enkelte arter kan bli opp til 60 cm lange. På grunn av at de er svært velsmakende, blir det drevet fiske etter nesten alle mullearter.


Pløens gate (Oslo).
Pløens gate (1, 2-4) er en gate i sentrum av Oslo som går mellom Storgata og Torggata.
Gaten ble i 1864 kalt opp etter legatstifteren og grosserer Marcus Pløen (født 1778, død 1836). Den gikk tidligere fra Storgata til Grubbegata, men strekningen Torggata til Grubbegata ble i 1999 endret til Eva Kolstads gate.


Rodeløkkens kolonihager.
Rodeløkkens kolonihager er Norges eldste kolonihage og er grunnlagt i 1907. Rodeløkkens kolonihager ble opprettet som "Christiania Smaahaver" og var i utgangspunktet beregnet på arbeiderklassen, selv om det meldte seg folk i alle yrker.


Sjøforsvarets forsyningskommando.
Sjøforsvarets Forsyningskommando (SFK) var en fagmyndighet for sjøforsvarets materiell og hadde ansvaret for nyanskaffelser, vedlikehold og forsyning av alt nødvendig materiell til Sjøforsvarets operative enheter. Enheten ble etablert på Haakonsvern Orlogsstasjon 1. januar 1963 og ble avviklet høsten 2002.


Jernbanekanon.
96 sur affut a glissement Schneider
Jernbanekanon er en betegnelse på de store kanonene hadde vært brukt under første verdenskrig, og til en viss grad også under andre verdenskrig av flere land deriblant Tyskland som produserte de meste kjente jernbanekanonene i historien. Dette tunge artillerivåpenet monteres på en spesialtilpasset jernbanevogn plassert på jernbaneskinner for rask transport. Mindre kanoner gikk som regel inn i såkalte pansertog, men de største, med opptil 80cm kaliber og stor stykkvekt, at de måtte fraktes og betjenes fra jernbanevogner.
Jernbanekanonene pga. deres størrelse og avhengighet av jernbaneinfrastruktur som kan angripes av militærfly, ble utdatert allerede under den andre verdenskrigen.
De første jernbanekanonene.
Parrot-jernbanekanonen under beleiringen av Petersburg juni 1864 til april 1865 i den amerikanske borgerkrigen
Etterhvert jernbanen ble tatt i bruk som et transportmiddel, grep militæret tak i systemet som et middel for raskere transport av sine styrker med deres våpen, logistikk og annet, dermed skapt fram et effektiv krigsvåpen som revolusjonerte den tradisjonelle krigføringen som ved midten av 1800-tallet var basert på hestekrefter og marsjerende menn. Den fransk-tyske krig i 1870 fastslått jernbanens kapasitet som en måte å transportere store arméer til et samlingspunkt med en fart og presisjon som inntil da var ansett for å være umulig. Jernbanesystemer dermed fikk en militær dimensjon som relativt raskt ledet til utviklingen av pansertog og jernbanekanon i den siste halvdel av 1800-tallet, men det var ikke før under den første verdenskrigen man så en eksplosjon i antall pansertog og jernbanekanoner.
Den amerikanske borgerkrigen.
De første kjente jernbanekanonene som hadde blitt dokumentert i krigsbruk, var under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 i forbindelse med general George McClellan`s offensiven mot sørstatenes hovedstaden Richmond i juni 1862. Den 29. juni 1862 under Slaget ved Savage Station hadde de konfødererte ført et tog med en åpen jernbanevogn foran fra Richmond mot nordstatstroppenes linjer.
På denne jernbanevognen kommanderte løytnant Barry en 32-punds riflede kanon som ble beskyttet av et skuddsikkert skjold. Under dekningen av beskytningen fra jernbanekanonen avanserte sørstatstroppene framover og engasjerte deres motstanderne. I 1864 under beleiringen av Petersburg utenfor Richmond monterte de føderate artilleristene en tung Parrot riflede kanon på en jernbanevogn som beskyttes med skråskilte skjold mot fiendtlige ild og hadde tre boggier med tilsammen syv aksler.
Det berømte morterskytset «Dictator» på 33cm kaliber (13-inch) som var brukt i 1864 og 1865 av nordstatstroppene, var også montert på en åpen rampe lagt på en liten jernbanevogn på fire aksler. Stykkvekten var på 7,7 tonn. Dette morterskytset under beleiringen av Petersburg var meget effektivt med sine sprenggranater mot forsvarsverkene.
1800-tallets jernbanekanonene.
Allerede i 1860 er det påstått at en mann ved navn Pavlov Lebedew hadde vært først ut med å montere artilleri på en jernbanevogn ved å plassere en morter på tvers ovenpå en åpen jernbanevogn. I Frankrike som allerede under Den fransk-prøyssiske krig i 1870-71 er sagt å ha tatt i bruk improviserte jernbanekanoner i forsvaret under beleiringen av Paris, fikk oberstløytnant Peigné æren for å ha oppfunnet det første gjennomtenkte jernbaneskytset satt i produksjon i 1883.
Det ble bygget en jernbanevogn med lavgulv i midten for et 150mm haubits som monteres på en dreieskive. Dette våpensystemet skulle dannet grunnlaget for de første jernbaneskytser til kystforsvar i en rekke land fram mot utbruddet av den første verdenskrigen også kjent som "den store krigen" i august 1914.
De største jernbanekanonene.
Kanonene ble av vanlige soldater ofte kalt for «Gustav», etter direktøren og eieren av Krupp-fabrikkene som produserte dem, Gustav Krupp von Bohlen und Halbach, men bemanningen selv foretrakk den offisielle betegnelsen «80cm Kanone (Eisenbahn)». Som den største kanon noensinne bygget i verdenshistorien var «Gustav» og «Dora» tiltenkt ødeleggelsen av de franske forsvarsverkene i Maginot-linjen som den gang var ansett som de sterkeste festningsanlegger. Først i slutten av 1940 var det første løpet klart, og det komplette anlegget ble for første gang testet på prøvefeltet Rugenwalde i begynnelsen av året 1941.
Hver kanon krevde et stort apparat, 500 mann bare til å betjene den, men tilsammen rundt 1.500 mann under ledelse av en generalmajor når man inkluderer støttefunksjoner og forsvar av kanonen. Det tok opptil en måned å gjøre dem kampklare etter forflytning.
Kanonen «Gustav» ble brukt blant annet under Slaget om Sevastopol på Krimhalvøya med meget usedvanlige store virkninger rettet mot de sovjetiske forsvarsverkene blant annet et underjordisk ammunisjonslager under Severnaya-bukten som ble truffet av ni 80cm prosjektiler som boret seg ned gjennom 30 meter sjøbunn. Samtidig var et lite seilskip senket som kronen på verket. Tilsammen 48 prosjektiler var skutt mot diverse målene.
Fransk jernbanekanon med et kaliber på 32 cm fra første verdenskrig satt på en glideplattform.
Fordeler og ulemper ved jernbaneartilleri.
Den dårlige treffsikkerheten, tregheten, den betydelige ressursbruken og sårbarheten for luftangrep gjorde at kanonene under den andre verdenskrigen fikk relativ liten militær verdi. Men disse hadde gjorde seg meget nyttige med sin voldsomme slagkraften som bevitnet ved Anzio i Italia, 1944 da de allierte hadde dannet et brohode her under Operasjon Shingle. Meget tungt artilleri med lang rekkevidde var ansett for å være nødvendig for å bryte gjennom de sterkt beskyttede skyttergravslinjene på vestfronten under den første verdenskrigen, og en lettvint løsning var å plassere de tunge kanoner og haubitser på jernbanevogner som fungerte som affutasje. Det var først senere man hadde utviklet spesialtilpasset våpensystemer for benyttelse som jernbaneskyts.
I statisk krigføring som på vestfronten kom jernbanekanonene til sin rette med deres større kalibre som deretter produserte en slagkraftig virkning på diverse mål, men stykkvekten er så stort at man hadde gjort seg avhengige av intakte traseer å forflytte seg på. Deretter skulle størrelsen på våpensystemet som ikke bare bestod av jernbanekanonen, men også transportvogner, spesialammunisjonsvogner og passasjervognene for besetninger gjør dem meget sårbart for flyangrep som kan gjør jernbanen ubrukelige. Motoriserte transport av tunge stykker fantes enten ikke eller var altfor ressurskrevende. Under den andre verdenskrigen hadde jernbanekanonene allerede vært ansett som en anakronisme etter hvert som militærfly og mer påliteligere motoriserte kjøretøyer overtok ledelsen i den moderne krigføringen. De fleste ble deretter benyttet i kystforsvar eller til eliminering av forsvarsverker. Etter 1945 var jernbanekanonen gått definitivt over i historien, erstattet av militærfly og raketter.
«Anzio Anne» på Aberdeen prøvefeltet, Maryland i USA. Den har et ekstra navn påmalt i hvitt, «Leopold».
Ved Anzio ble to 28cm jernbanekanoner tatt i bruk av tyskerne som i tillegg tok i bruk tunneler som vern mot luftangrep, og ble av de allierte, særlig var dette briter, kalt for «"Anzio-Anne"». Begge kanonene ble tatt intakt av allierte som hadde brutt gjennom Gustav-linjen og deretter skar over jernbanelinjene mot nord. Den ene ble bevart og er nå det eneste eksemplaret i sitt slag som fremdeles eksisterte. Denne jernbanekanonen K 5 (E) kalt «"Leopold"» av en eller annen grunn kan sees på Aberdeen-prøvefeltet i Maryland, USA. Disse 28cm K 5 (E) er ansett som de flotteste jernbanekanonene som noengang er laget i historien.


Lønningstrand.
Lønningstrand er en plass i Bergen kommune, i nærheten av Bergen lufthavn, Flesland


Ronnie Dix.
Ronald William Dix, vanligvis kalt Ronnie Dix, (født 5. september 1912 i Bristol, Sørvest-England, England, død 2. april 1998 i Bristol, England) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for seks engelske klubber i årene 1928 til 1949.
Biografi.
Ronnie Dix debuterte for Bristol Rovers i en ligakamp mot Charlton Athletic. Dette skjedde den 25. februar 1928 da han bare var 15 år og 173 dager gammel. Uka etter scoret han sitt første ligamål, og da han ble 17 år skrev han under på en profesjonell kontrakt med Bristol Rovers. I mai 1932 gikk han til Blackburn Rovers før han året etter signerte for Aston Villa. Han ble i klubben fra Birmingham i fire sesonger, deretter ble Derby County hans neste stoppested.
Mens Dix spilte for Derby fikk han også sin engelske landslagsdebut, og det skjedde 9. november 1938 i en landskamp mot. England vant kampen 4-0 og Dix scoret ett av Englands mål. Sommeren 1939 gikk han til Tottenham Hotspur for £5 000, men etter bare tre kamper for Tottenham brøt andre verdenskrig ut og all ligaspill i England ble stoppet. Han fortsatte sin fotballkarriere etter krigen, og i november 1947 skrev han under for Reading. Etter to sesonger i Reading la han opp sommeren 1949.


Pi-ismen.
Pi-ismen hevder å være en religion som bekjenner seg til tallet pi (π). Pi-ismen vedkjenner at absolutt alt kan uttrykkes med tall. Pi-ismens vennesirkel er trossamfunnet til Pi-ismen. «Pi-ismens vennesirkel» er åpen for alle som bekjenner seg til Pi-ismen og lever i tråd med det levesett som Pi-ismen forutsetter, uavhengig av faktorer som kjønn, rase, etnisitet, seksuell legning eller politisk tilhørighet. Vennesirkelen oppsto på Grenland 14. mars 2004, og skal ha medlemmer i Grenlandsområdet, i Oslo og i Canada. De hevder selv å ha over 100 medlemmer.
Lovens krav til religion er denne «En bestemt holdning til den makt eller de makter som individer eller grupper anser for å bestemme over deres liv og skjebne. Felles for alle religioner er at tilhengerne regner med en skjebnebestemmende makt som står utenfor den menneskelige livssfære, og at de innretter sine liv etter denne forestillingen. Det bør videre finnes enkelte religiøse grunnbegreper som for eksempel det hellige, åpenbaring, under, synd og offer.»
De har mottatt statstilskudd for 37 medlemmer, men i august 2006 besluttet fylkesmannen i Telemark å trekke tilbake støtten, samt kreve tilbakebetalt tilskudd for 2006, med 11 174 kroner. Trossamfunnet anket vedtaket måneden etter. Et av medlemmene sto frem på NRK 10. august 2006 og innrømte at det hele var en spøk.


84 Lumber Classic.
84 Lumber Classic er en golfturnering på PGA-touren som spilles på Nemacolin Woodlands Resort i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Tittelsponsor er byggevarekjeden 84 Lumber, og banen eies av selskapets eier, Joseph Hardy. Turneringen ble grunnlagt i 2000 under navnet SEI Pennsylvania Classic, og arrangeres for siste gang i 2006.


Austrian Golf Open.
Austrian Golf Open er en golfturnering på Europatouren. Den har som følge av flittige sponsorbytter hatt en rekke navn siden opprettelsen. Turneringen ble spilt første gang i 1990 og var del av Europatouren i syv år før den ble flyttet ned til Challenge-touren i perioden 1997 til 2005, fulgt av en skarp nedskjæring i premiepenger. I 2006-sesongen var turneringen tilbake på Europatouren.


Celtic Park.
Celtic Park er hjemmebanen til det skotske fotballaget Celtic FC. Stadionet ligger i forstaden Parkhead i Glasgow, Skottland. Celtic-fansen kaller banen for "Paradise". Celtic Park er det største fotballstadionet i Skottland, med en kapasitet på 60 832.
Celtic Park er den idrettsarena i Skottland med nest største tilskuerkapasitet, etter rugbybanen Murrayfield Stadium i Edinburgh, og den sjette største på De britiske øyer, etter Murrayfield, Old Trafford, Twickenham, Wembley og Millennium Stadium.
Historie.
Celtic ble stiftet i november 1887, og spilte sine første kamper på en leid tomt i Parkhead-området fra 1888, hvor det første stadionet ble bygget på dugnad i løpet av seks måneder. Celtic spilte sin første kamp her 28. mai 1888 mot Rangers, en kamp hjemmelaget vant 5–2.
Da landeieren økte den årlige tomteleien fra £50 til £450 i 1892, måtte klubben flyttet til et nedlagt teglverk, ca 200 meter fra den tidligere banen. Denne tomten ble utviklet til en oval formet arena med hovedsakelig skrånende ståtribuner. Hovedtribunen ble tegnet av Archibald Leitch, og han har designet hjemmebanene til Rangers, Sunderland og Everton, tilsammen rundt 20 baner i Storbritannia. Gressmatten på det nye stadionet ble importert fra det irske grevskapet Donegal av den irske nasjonalisten Michael Davitt. Den nye banen åpnet 20. august 1892. Det nye anlegget ble en umiddelbar suksess, med høye tilskuertall og billettinntekter. tilskuere var blant annet tilstede på kampen mellom Skottland og England i det britiske mesterskapet i 1894. I 1897 kjøpte Celtic tomten for £.
I 1927 brant den gamle Main Stand, og en ny med seter ble åpnet i 1929.
Tilskuerrekorden ble satt under et Old Firm-oppgjør 1. januar 1938, med tilskuere. Blant annet som følge av Celtic' sportslige suksess under Jock Stein, økte tilskuertilslutningen til Celtic, og Celtic Park var under stadig utvidelse i årene 1957 til 1971. Blant annet ble tribunene utvidet og etter hvert overbygget, de brennbare tregulvene ble erstattet av betong og seter ble montert. Flombelysning ble installert i 1959 og ble første gang brukt i en treningskamp mot Wolverhampton 12. oktober 1959.
Taylor-rapporten innførte et krav om at alle større klubber bare skulle ha sitteplasser, og i august 1994 var alle ståplasser erstattet med sitteplasser. Celtic var i økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet, og Celtic Park ble ikke videre utviklet før Fergus McCann overtok klubben i mars 1994. Han utarbeidet en plan for å rive de gamle ståtribunene og utvikle en ny stadion med sitteplasser. Denne oppgraderingen ble gjennomført i ulike faser, og var gjennomført i august 1998.
Annen bruk.
Celtic Park ble ofte benyttet som kamparena for det skotske landslaget og finalene i Scottish Cup i 1993 og 1998, samt finalene Scottish League Cup i 1993, 1996 og 1998, da Hampden Park var under ombygging. Før første verdenskrig ble også Celtic Park brukt til andre sportsbegivenheter, som shinty, mangekamp og verdensmesterskapet i banesykling i 1897. Det har også vært gjennomført katolske friluftsmesser.
Celtic Park har sporadisk blitt brukt som konsertarena, blant annet har The Who (1976), Bryan Adams (1992), Prince (1992) og U2 (1993) spilt der.
Samveldelekene i 2014 vil ha sin åpningsseremoni på Celtic Park.


Alex Čejka.
Alexander Čejka (født 2. desember 1970) er en tysk golfspiller. Han forlot Tsjekkia som flyktning da han var ni år gammel, og slo seg etter hvert ned i München. Da golfkarrieren skjøt fart flyttet han til Arizona i USA, men har et sekundært hus i Praha.
Čejka ble profesjonell golfspiller i 1989 og spilte på Europatouren fra 1992 til 2002. Hans største seier i Europa var Volvo Masters på Valderrama i 1995. Det året endte han som nummer 6 på Europatourens Order of Merit. Siden 2003 har Čejka hovedsakelig spilt på den amerikanske PGA-touren, men er fortsatt medlem av den europeiske touren. Han har vært blant de 50 beste på verdensrankingen i golf.
Eksterne lenker.
Cejka, Alexander
Cejka, Alexander


Konstruktivisme.
Konstruktivisme betegner en form for samfunnsfilosofi som hevder at den sosiopolitiske verden og dens bestanddeler bare er tilgjengelige som studieobjekter i kraft av at de på forhånd er blitt kategorisert som slike.
Innen statsvitenskapens kretser er det liten enighet om hva konstruktivisme egentlig er. Det eksisterer flere ulike kategoriseringsprinsipper. For eksempel vil noen kalle alle tilnærminger som ikke er basert på rasjonalistiske tilnærminger, for konstruktivistiske. Andre knytter begrepet mer spesifikt til en gruppe med tett relaterte ontologiske tilnærminger.
Det er komplisert å avdekke konstruktivismens sentrale antagelser på en ukontroversiell måte. Likevel kan det hevdes at de fleste konstruktivister enes om at sosiale regler er fundamentale i verdenspolitikken.
Konstruktivisme kan derav kategoriseres som en ontologisk tilnærming, som hevder at sosiale regler – delt forståelse av fenomen, normer og identitet – er skapt både fra praksis og sosial interaksjon; og konstituerer en sentral del av den internasjonale politikkens struktur. Innenfor denne strukturen er mange divergerende teorier relevante.
Kategoriseringer.
Konstruktivistiske tilnærminger innenfor internasjonal politikk-feltet av statsvitenskap er mangfoldige. Noen teoretikere vektlegger kulturens rolle, andre retter søkelyset mot normer i samfunnet, mens en tredje tilnærming fokuserer på hvordan aktørers identitet formes og endres i samspill med andre aktører og institusjoner. Man opererer med ulike typer konstruktivisme, en inndeling skiller mellom sosial konstruktivisme, logisk konstruktivisme og dekonstruktivisme.
Sosial konstruktivisme.
Sosial konstruktivisme innebærer at de begreper og klassifikasjoner som konstituerer virkeligheten som en erkjennbar orden, er et resultat av de sosiale konvensjoner som uttrykkes i og gjennom språklig adferd. Dermed ansees virkeligheten i siste instans å være betinget av disse konvensjonene.
Logisk konstruktivisme.
Logisk konstruktivisme innebærer at de begreper og klassifikasjoner som konstituerer virkeligheten som en erkjennbar orden, gjør dette ved å angi betingelsene for viten, og at man derfor i bunn og grunn kan ha viten om virkeligheten i kraft av disse betingelsene.
Dekonstruktivisme.
Dekonstruktivisme innebærer at det er mulig å blottlegge og kritisere gyldigheten av utsagn om virkelighetens beskaffenhet ved å utforske dens potensielle betingelser, enten gjennom de språklige konvensjoner eller gjennom de logiske reglene som styrer produksjonen av disse utsagnene og vilkårene for deres gyldighet.
Historie.
Konstruktivisme er i noen tilfeller vurdert som en ny tilnærming. I realiteten er konstruktivismen en gammel metodologi som kan spores tilbake til det attende århundre. Den italienske filosofen Giambattista Vico regnes som en av de første som kan relateres til termen konstruktivisme. Ifølge Vico er den naturlig verden skapt av gud, men den historiske verden er skapt av mennesket. Historien er ifølge dette synet en prosess i kontinuerlig endring, hvilken mennesket er en integrert part i. Mennesket skaper således sin egen historie. Med henvisning til statsdannelser er således stater historiske konstruksjoner. Stater er kunstige kreasjoner og således er statssystemet.
Fremveksten av moderne konstruktivisme kan sees som en reaksjon på den positivistiske tilnærmingens dominans innen metodologidebatten på midten av det tyvende århundre. Den positivistiske tilnærmingen, herunder spesielt Behaviorismen, ble kritisert fra mange hold. Men den kritikken som er relevant i forhold til konstruktivismen kom fra en retning som senere er blitt samlet under overskriften «fortolkningsbasert tilnærming».
Et annet mye brukt begrep er hermeneutikk (fra gresk "fortolkning" eller "forståelse"). Under denne konseptualiseringen finner vi også konstruktivismen. Begrepet henspiller på at noen er interessert i å få tak i hvordan mennesker konstruerer (fortolker og lager) sin virkelighet. Utgangspunktet for denne retningen var en forståelse av at samfunnsvitenskap – det å studere hvordan mennesker tenker og handler – er noe helt annet en naturvitenskap. Det ble hevdet fra konstruktivistisk side, i opposisjon til positivistenes antagelser, at det var meningsløst å snakke om en objektiv virkelighet, det vil si en sosial virkelighet som var lik for alle. En slik form for objektivitet ville i praksis bety at alle mennesker oppfatter et fenomen på samme måte.
Intersubjektivitet.
Det sentrale begrepet i konstruktivismen er intersubjektivitet. Det ontologiske utgangspunktet er at all kunnskap er subjektiv. Men det erkjennes at det eksisterer situasjoner der flere individer oppfatter samme fenomen på samme måte. Intersubjektivitet betyr altså at man setter enighet mellom mennesker i stedet for sannhet. Dermed kan vi også snakke om en virkelighet som transcenderer. Går på tvers av ulike grenser satt av en spesifikk kontekst.


Dagpåfugløye.
Dagpåfugløye ("Aglais io") er en dagsommerfugl som man med en gang kjenner igjen på at alle fire vingene har en stor øyeflekk.
Utseende.
Dagpåfugløye er en ganske stor sommerfugl med vingespenn på 50 – 60 mm. Antennene er gråbrune med hvit spiss. Vingenes overside har en brunrød grunnfarge, litt mørkere ved roten. I spissen av forvingen og nær framhjørnet av bakvingen sitter det en stor, svartkantet øyeflekk. Den på forvingen er farget i rødt, gult, blått og svart mens den på bakvingen har blå kjerne. Forvingens framkant er svart/hvitspraglet i den innerste halvdelen, og har to korte, svarte tverrbånd, det ytterste, som grenser mot øyeflekken, er mye bredere enn det innerste. Vingenes underside er spraglete mørkebrun. Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår. Larven er svart med små, rødaktige flekker, over hele kroppen med lange, svarte pigger.
Levevis.
Dagpåfugløyet overvintrer som voksen sommerfugl, og er derfor en av de første sommerfuglene ute om våren. Man kan finne de overvintrende sommerfuglene i vedstabler, uthus eller lignende, men på grunn av den mørkbrune vingeundersiden er de godt kamuflert og ikke lette å se. Sommerfuglene legger egg i klynger på spirende brennenesler, der larvene utvikler seg. De holder sammen gjennom mesteparten av larvetiden, men helt utvokste larver finner man gjerne enkeltvis. Dagpåfugløyets larver er sterkt utsatt for ulike slags parasitoider, og mange av larvene drepes av disse. Dagpåfugløyet er etter alt å dømme en nokså nyinnvandret art i Norge, den ble første gang funnet her i landet i 1899.
Utbredelse.
Den forekommer ganske vanlig i sør-øst Norge nord til Lillehammer. Men arten synes å spre seg nordover, og er funnet noen få steder i Trøndelag og Møre og Romsdal.


MIX.
MIX er et norsk kjedekonsept innen servicehandel som eies og markedsføres av Norgesgruppen. MIX-kjeden ble etablert i 1991 som et innkjøpssamarbeid for frittstående enheter innen servicehandelen. Kjeden består av ca 420 profilerte og 200 uprofilerte utsalgssteder (2010). Konseptet har to varianter: "MIX" og "MIX Scene 1" som driver utleie og salg av film. Kjeden har en markedsandel i kioskmarkedet på 45 prosent og omsetter for 6,3 milliarder kroner, hvorav 3,3 milliarder fra ulike spill.
I markedet konkurrerer kjeden blant annet med Narvesen (Reitan), 7-Eleven (Reitan) og Deli de Luca (som også eies av Norgesgruppen).


Vertikalhastighet.
Vertikalhastighet er hastigheten av for eksempel et fly, en rakett eller fallskjermhopper oppover eller nedover i forhold til jordoverflaten. I fly er det interessant å vite om flyet mister høyde eller stiger. Dette er spesielt viktig i seilfly der det er viktig å benytte områdene der vinden blåser oppover. Selv om det er mulig å se på høydemåleren at høyden øker, vil variometeret /stigehastighetsmåleren/ vertikalhastighetsmåleren reagere mye fortere og gir en god angivelse på stig eller synk.
I fly med instrumenter i fot angis stig og synk i antall 1000 fot/minutt. I fly med instrumenter i meter angis stig og synk i antall sekund.
Instrumentet måler forandringer i statisk trykk. Det kommer fra små åpninger i en eller begge sider av flyet.


Klesklype.
Klesklype er en liten klype formet som en grov pinsett eller liten tang. Den brukes for å henge fast klesvask på en tørkesnor. Klesklyper ble oppfunnet på 1800-tallet. De var da dreiet eller utsaget av et stykke tre, og så ut som en klokke med en knapp. Moderne klesklyper er vanligvis laget av plast eller tre, og består av to trestykker holdt sammen som en klype ved hjelp av en liten springfjær av ståltråd formet som en spole med en krok i hver ende. Slike treklyper ble tatt i bruk på 1920-tallet.


John Burgoyne.
John Burgoyne (24. februar 1723–4. august 1792) var en britisk general og forfatter av skuespill. Under den amerikanske uavhengighetskrigen overgav han seg den 17. oktober 1777 ved Saratoga med sin hær på 6000 menn.
Burgoyne, med kallenavnet «Gentleman Johnny», gikk i hæren da han var 15 år gammel. I 1743 rømte han og giftet seg med lady Charlotte Stanley, datter til jarlen av Derby, men måtte snart selge sin kommisjon for å dekke sin gjeld. Etter dette levde han i utlandet i syv år. Lord Derby grep inn og gjeninnsatte Burgoyne ved utbruddet av syvårskrigen, også kalt krigen mot franskmenn og indianere. Han ble kaptein i 1758 og oberstløytnant infanterivakten. Han deltok i 1758-59 i ekspedisjoner mot Frankrikes kyst, og året etter hadde han en sentral rolle i å få introdusert lett kavaleri i British Army. De to regimentene som da ble opprettet ble ledet av Eliott (senere lord Heathfield) og Burgoyne.
Han satt i parlamentet i 1761 for Midhurst, og året etter tjente han som brigadegeneral i Portugal der han vant ære i sin erobring av Valencia d'Alcantara og Vila Velha. Han ble parlamentsmedlem for Preston i 1768, og i de neste årene konsentrerte han seg hovedsakelig med sine parlamentære plikter hvor han utmerket seg med sin ærlighet og for sine angrep på lord Clive. Samtidig brukte han mye av sin tid på kunst, drama og gambling. Hans første skuespill, "The Maid of the Oaks", ble produsert av David Garrick i 1775.
I hæren ble han generalmajor etter at hadde overbevist kong Georg III om Guy Carletons mangler og tatt hans plass. Ved utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrigen, ble han utnevnt til en kommando. Han var 1777 i ledelsen for den britiske forsterkningen som skulle invadere koloniene fra Canada. I denne katastrofale ekspedisjonen erobret han Fort Ticonderoga (som han ble belønnet for ved å bli forfremmet til generalløytnant) og Fort Edward, men da han rykket videre, ble han avskåret fra sine kommunikasjonslinjer til Canada og omringet av en overlegen styrke ledet av Horatio Gates i slaget ved Saratoga. 17. oktober 1777 la hans 5800 menn ned sine våpen. Suksessen var den største kolonistene så langt hadde oppnådd og viste seg å være et vendepunkt i krigen. Skuffelsen over Burgoyne var stor i England. Han returnerte umiddelbart for å forsvare sine handlinger og krevde, men fikk aldri, en rettssak. Han ble fratatt sitt regiment og guvernørembetet han hadde.
Men da hans politiske venner overtok makten i 1782, fikk han tilbake sin grad og gjort til øverstkommanderende i Irland og rådgiver i det kongelige råd. Etter at Rockingham-regjeringen falt i 1783, trakk Burgoyne seg mer og mer tilbake til privatlivet. Han siste offentlige handling, var hans deltagelse i riksretten til Warren Hastings.
I sine senere år var han først og fremst opptatt med sine litterære verk. Hans komedie, "The Heiress", som dukket opp i 1786, gikk gjennom ti utgaver i løpet av ett år og ble oversatt til syv språk. Han døde 4. august 1792. General Burgoyne som mistet sin kone i juni 1776 under hans fravær i Canada, hadde flere barn (født mellom 1782 og 1788) med Susan Caulfield, en operasangerinne. En av hans sønner var feltmarskalk sir John Fox Burgoyne.
Han ble lagt til hvile i Westminster Abbey.


Henry Clinton.
General sir Henry Clinton KB øverstkommanderende av britiske styrker i Amerika. Publisert mellom 1770 og 1780.Henry Clinton (16. april 1730–23. desember 1795) var en britisk general under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han ble født i Newfoundland hvor hans far, George Clinton, tjente som guvernør. Han vokste opp i New York City hvor hans far var kongelig guvernør fra 1741 til 1751. Da han var gammel nok, tilbrakte han en tid i militsen i New York.


Sand i Akershus.
Sand er et sted i Ullensaker kommune i Akershus. Stedet ligger midt imellom Gardermoen og Jessheim. Stedet var tidligere et eget tettsted, men inngår nå som en del av tettstedet Jessheim. Raknehaugen, Ljøgodttjernet, Olaløkka og Kjosbakken er plasser i Sand.
Sand er tilholdssted for Ullensaker golfklubb (UGK). Sand har også et eget fotballag som heter Sand IL. A-laget holder for tiden til i norsk 8. divisjon og spiller sine hjemmekamper på Olaløkka stadion. Idrettslaget tilbyr aktiviteter for alle aldersklasser, deriblant ski, basketball, bordtennis, terrengsykling, skateboard, aerobic og dans.


Leistein.
På toppen av øya Leistein står en hvitmalt varde av ukjent alder.
Leistein er ei øy i Tjøme kommune i Vestfold fylke. Øya ligger nordøst i kommunen, ytterst mot Oslofjorden, og den markerer innseilingen mot Vrengensundet fra Ytre Oslofjord. Sørligst på Leistein ligger Leistein lykt, og på toppen av øya ligger Leistein varde.
En del av øya er fuglereservat, og dette er forbudt område i hekketiden. Leistein ligger innenfor Ormø-Færder landskapsvernområde.


Diffusion tensor imaging.
right
Diffusion tensor imaging (DTI) er en teknikk utviklet i midten og siste halvdel av 1990-tallet, basert på magnetresonanstomografi (MR). Begrepet, som er engelsk, har foreløpig ikke fått noe hevdvunnet norsk navn. Teknikken muliggjør visualisering av lokalisasjon, orientering og anisotropi i hjernens hvite substans. Aksonenes arkitektur i parallelle bunter og deres myelin-skjeder fasiliterer diffusjon av vannmolekylene fortrinnsvis langsmed axonenes hovedretning. Denne preferanse for orientert diffusjon benevnes som "anisotropisk diffusjon". Denne form for bildediagnostikk er en forlengelse av diffusjons-MR. Hvis man appliserers diffusjonsgradienter (m.a.o. magnetfelt-variasjoner i minst 6 retninger, er det mulig å kalkulere for hvert enkel voksel en såkalt tensor (m.a.o. et tredimensjonalt matriks) som beskriver den tredimensjonale formen for diffusjon. Axonenes fiberretning indikeres ved tensorenes hovedsakelige "egenvektor". Denne vektoren kan fargekodes, som gir et kart over fibrenes posisjon og retning (rødt for høyre-til-venstre, blått for superiørt-inferiørt, grønt for anteriørt-posteriørt). Fargenes lyshet vektes av den fraksjonelle anisotropi, som angir graden av anisotropi i hvert enkelt voksel. "Mean Diffusivity" (MD) eller "trace" er et gradert mål på total diffusjon innenfor ett enkelt voksel. Disse målene brukes klinisk for å lokalisere lesjoner i hjernens hvite substans som ikke kan illustreres på andre former for MR-undersøkelser.
Diffusion tensor imaging data kan brukes for å utføre traktografi i hvit substans. "Fiber tracking"-algoritmer kan brukes for å illustrere en nervebane i sin helhet (f.eks. pyramidebanen), som formidler motorsignaler fra motorisk cortex til ryggmargen og det perifere nervesystemet.
I klinisk sammenheng brukes DTI for å påvise lokalisasjon i hjernens hvite substans, for å lokalisere svulster i relasjon til fiberbanene i hvit substans (infiltrasjon, defleksjon)), for å lokalisere fiberbanene i den hvite substansen i forbindelse med planlegging av nevrokirurgiske inngrep og for å vurdere modningsprosessen av den hvite substansen hos barn.


Rovteger.
Rovteger (Reduviidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Rovtegene er rovdyr og angiper mange ulike smådyr, noen arter suger også blod fra virveldyr. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med rundt 6700 beskrevne arter, de fleste finnes i varmere strøk, og bare sju arter er funnet i Norge.
Utseende.
Voksne rovteger er mellom 3 og 40 mm lange. Kroppen er vanligvis avlangt-oval og litt flat. De har et framoverrettet hode, den lange sugesnabelen er lett synlig og danner en bue ut fra kroppen. Sugesnabelen eller munnen består av flere ledd. Antennene består av fire ledd og er temmelig lange og tynne. Partiet mellom hodet og bryststykket er ofte sammensnørt, og det ser ut som de har en hals. Framvingene er gjerne robuste og tykke, men det finnes også en god del arter med reduserte vinger. Beina er ofte lange. Noen arter er svært spinkle og langbeinte og ligner overflatisk mest på mygg.
De fleste er mørke i fargen, som ofte varierer mellom brun, rød, svart eller orange. Noe kan også være grønne.
Levevis.
Rovtegene har stikkende munndeler og kan bare ta inn flytende føde. Etter at de har boret den skarpe sugesnabelen inn i byttedyret, sprøyter de inn en gift som inneholder protein-fordøyende enzymer. Dette gjør at byttedyrets vev løses opp til en "suppe" som tegen kan suge i seg. Sugesnabelen kan også brukes i selvforsvar og de større artene kan gi meget smertefulle stikk om man håndterer dem.
Noen arter kamuflerer seg med å dekke kroppen med støv og rusk. Andre har en form for kamuflasje i at de ligner sterkt på byttedyrene sine.
Rovteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Nyttedyr.
Enkelte arter brukes til biologisk kontroll, fordi de er rovdyr, som lever av skadedyr som blant annet kakerlakker. I varme områder, der disse tegene er tallrike, er det trolig viktige ved ta de holder nede bestandene av potensielle skadedyr.
Smittespredere.
Noen store, søramerikanske arter i gruppen Triatominae utgjør et helseproblem fordi de sprer parasitten "Trypanosoma brucei", som gir den alvorlige Chagas sykdom (amerikansk sovesyke) hos mennesker. Tegene suger blod, men parasitten spres ikke direkte gjennom dette, men ved at tegenes avføring kommer i kontakt med sår.
Systematisk Inndeling / norske arter.
Familien rovteger er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Pachynomidae, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Phymatidae, Nebbteger, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae. Familien blir delt opp i mellom 21 og 29 underfamilier, det synes ikke å finnes noen allment akseptert inndeling per i dag. Familien Phymatidae blir ofte inkludert i Reduviidae.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Errington Keen.
Errington Ridley Liddell Keen (født 4. september 1910 i Walker-on-Tyne, Tyne and Wear, England, død juli 1984 i Fulham, Stor-London, England) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for fem engelske klubber i årene 1927 til 1946.
Biografi.
Errington Keen startet sin profesjonelle fotballkarriere i Newcastle United i september 1927, men det skulle gå tre år før han debuterte for Newcastle United. I desember 1930 gikk han til Derby County, og i 1932 fikk han sin første av fire landskamper for England. Dette skjedde 7. desember mot Østerrike i en kamp som England vant 4-3.
Keen ble i klubben fra Derbyshire fram til 1938 da han gikk til Chelmsford City. Året etter ble han spillende manager i Hereford United, og han var også i Leeds United før han la opp som spiller.


Alexander Wendt.
Alexander Wendt er en sentral teoretiker innen den sosialkonstruktivistiske retningen i internasjonal politisk teori. Wendt og andre teoretikere som Peter J. Katzenstein, Michael Barnett og Friedrich Kratochwil har i løpet av relativt kort tid etablert konstruktivisme som en omstridt, men essensiell teoriretning innen internasjonal politisk tenkning.
Biografi.
Alexander Wendt er født i 1958. Han studerte statsvitenskap og filosofi ved Macalester College. Wendt mottok sin doktorgrad i statsvitenskap fra University of Michigan i 1989.
Hans veileder var Raymond Duvall. Wendt underviste ved Yale University fra 1989 til 1997, ved Dartmouth College fra 1997 til 1999, ved University of Chicago fra 1999 til 2004 og er nå (2006) Ralph D. Mershon professor i internasjonal sikkerhet ved Ohio State University. Han er gift med Jennifer Mitzen, som også er medlem av Ohio State University sitt statsvitenskapelige institutt.
Sosialteori i internasjonal politikk.
Wendts mest innflytelsesrike arbeid er "Social Theory of International Politics", dette prosjektet bygger videre på, og utdyper hans artikkel "Anarchy Is What States Make Of It" fra 1992. "Social Theory of International Politics" kan vurderes som en respons til Kenneth Waltz sitt verk fra 1979, "Theory of International Politics", den neorealistiske skolens kanoniserte verk.
Wendt deler med realistene det grunnleggende premisset at statssystemet preges av en anarkistisk tilstand. Men han avviser at anarki alene er tilstrekkelig til å determinere et Hobbesiansk scenario hvor statene konkurrerer mot hverandre for å sikre sin egen overlevelse. Wendt utfordrer med denne tilnærmingen selve logikken som tildeler anarkiet den sentrale rollen i neorealistisk tenkning. Han hevder derimot at det ikke eksisterer noen anarkistisk logikk "per se". Wendt hevder at voldelig konkurranse kun er et av flere mulige handlingsforløp i et statssystem preget av anarki. Denne konklusjonen når Wendt ved å utfordre neorealismens materialisme og ved å fokusere på ideer, normer og kultur. I dette perspektivet vurderes statenes interesser, identitet og selve maktbegrepet å være konstituert av ideer. Derav uttaler Wendt at de sovjetiske ideene om den at den kalde krigen "var" en kald krig, faktisk er plausible.
I "Social Theory of International Politics" sies ideene, herunder interesser og identiteter, å være konstituert via en prosess basert på intersubjektivitet. De er resultat av en kontinuerlig tilpasning som betinges av staters interaksjon. Derav er det prosess, fremfor struktur, som determinerer den internasjonale politikkens natur. Til tross for at statssystemet til tider kan bære de distinkte attributtene realistene forfekter, trenger ikke dette være normaltilstanden, men derimot et resultat av en sosial konstruksjonsprosess.
Wendt sitt kanskje viktigste bidrag til internasjonal politisk teoretisering, synes å være at ved å plassere ideer, normer og kultur i slike fortolkninger, har han gitt et støt til akademiske framskritt innen fagfeltet. I opposisjon til neorealismens statiske materialistiske strukturalisme, bærer Wendts sosialteori med seg et transformerings- og fremskrittspotensial innen den statsvitenskapelige verden. Hans teori hevder nemlig å avdekke potensialet for mer kooperative internasjonale relasjoner.


Havbrasmer.
Havbrasmer er en familie av fisker som lever mesopelagisk ute på det åpne hav. Kroppsformen er langstrakt og oval, og de er sterkt sammentrykt fra sidene. Det er bare noen få av artene som det drives fiske etter; størst betydning har havbrasme. I norske farvann er det funnet tre arter.
Havbrasme ("Brama brama") lever i alle hav unntatt det nordlige Stillehavet. Det fiskes etter den utenfor Portugal og Spania. Havbrasmer vandrer om sommeren fra havet utenfor Den iberiske halvøy og nordover. Disse fiskene kan dukke opp om høsten i Norge, mest regelmessig utenfor Vestlandet og Trøndelag.
Høyfinnet havbrasme ("Taractes asper") lever også i alle hav. Den er tatt helt nord til Finnmark.
Sølvbrasme ("Pterycombus brama") skiller seg fra de andre havbrasmene i våre farvann ved de lange rygg- og gattfinnene. Den lever i hele Nord-Atlanteren, og forekommer antagelig regelmessig utenfor norskekysten.


Mani (religionsleder).
Mani (på farsi: مانی, født ca. 216, død 276) var en religionsleder og grunnla manikeismen, en gnostisk religion. Han ble født i Ktesifon Mesopotamia (nå Irak). Hans foreldre var av parthisk og armensk opphav, og visstnok av fyrsteslekt.
Mani var født inn i den jødisk-kristne døpersekten elkesaittene, men brøt med denne. Han hevdet å ha mottatt flere åpenbaringer fra han var tolv år. Da han var 24, stod han frem og forkynte sin lære om kontrasten mellom den guddommelige lysverden og det demoniske mørket. I Persia fremholdt han sin lære for sasaniderkongen Sjahpur I. Han fikk tillatelse til å forkynne sin lære over hele landet. Senere, under kong Bahram I, endret forholdene seg. Han ble forfulgt og til sist satt i fengsel, hvor han også døde. Religionen vant imidlertid innpass og spredde seg til andre steder i Asia.
Mani skrev selv syv tekster, som ble regnet som manikeismens kanoniske bøker, men som i vår tid bare er kjent i små bruddstykker. De syv er "Evangeliet", "Skatten", "Fortellingen", "Mysteriene", "Kjempene", "Brev" og "Salmer og bønner". Disse syv er skrevet på syrisk; i tillegg skrev han "Sjabuhragan" på mellompersisk og en billedbok kjent under navnet "Bildet". I tillegg er noen av hans tekster kjent fra kristne teologers gjendrivelser av Manis lære, slik som det omfattende lærebrevet "Brevet om det grunnleggende" ("Epistulam Fundamenti"), som Augustin viet et helt motskrift til: "Contra Epistulam Fundamenti"; det er uvisst om "Epistulam Fundamenti" var en del av samlingen av Manis "Brev". De opprinnelige skriftene hans har gått tapt, men deler av dem er funnet i 1929 i koptiske manuskripter fra Egypt, og senere manikeiske skrifter i Kina.


Intersubjektivitet.
Intersubjektivitet (Fra latin: "Inter", som betyr "mellom", og "subjekt" som rent bokstavelig betyr "underkastelse") betegner det forhold at noe er tilgjengelig for flere enn ett subjekt. I mange sammenhenger har ordet en betydning som er spesifikk for faget det brukes i.
Fenomenologi.
I fenomenologi brukes begrepet for å beskrive den erfaring av verden hvor den fremtrer som tilgjengelig for andre subjekter enn en selv. Dette innebærer både mening og den fysiske omverdenen vi befinner oss i.
Grunnlaget for intersubjektiviteten kommer fra empati, et begrep som brukes for å betegne det at man, når man erfarer andre mennesker, ikke erfarer objekter, men subjekter; når man ser en annen menneskekropp, erfarer man den umiddelbart som et annet subjekt, og ikke som den rent fysiske kroppen. Dette har sitt grunnlag i konstitusjonen av ens egen kropp som bærer av ens egen subjektivitet. Når man erfarer en annen «der» som, på samme måte som en selv, erfarer verden, åpnes det for en hel rekke andre erfaringer.
En av erfaringene som gjøres er at objektet, en kopp for eksempel, som erfares som intersubjektivt også konstitueres som objektivt; det erfares som tilgjengelig for alle Andre i tillegg til en selv. På samme måte, erfarer man også seg selv fra den Andres posisjon. Denne erfaringen konstituerer dog ikke en selv som objekt: På samme måte som en selv, gjennom empati, umiddelbart erfarer den andre som subjekt, erfarer man også seg selv sett fra den Andre som subjekt gjennom empati. Dette konstituerer en selv som objektivt eksisterende subjekt.


Hanne Skram.
Hanne Skram, f. Thorstensen (født 14. november 1937) er en norsk danserinne. Hun er gift med Knut Skram. De har to barn, Kristin Marie født 1968 og Henrik Asbjørn født 1973. Hanne Skram ble utdannet ved Alfhild Grimsgaards ballettskole og i Paris, London, New York, m.m. Hun ble solist ved Den Norske Operas Ballett fra åpningen i 1959, premiéredanserinne 1968 og har hatt en rekke solistoppgaver. Hun ledet i 18 år Hanne Skrams Ballettskole.


Glassvingesikader.
Glassvingesikader (Cixiidae'"= er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. De finnes over hele verden.
Utseende.
Små til middelsstore (3 – 11 mm), avlange sikader. Hodet er kort og bredt, pannen og ansiktet har lengdekjøler, pannen er ikke eller lite framskytende mellom de ganske store fasettøynene. Oversiden av thorax (mesonotum og scutellum) kan ha lengdekjøler. Antennene er ganske små og sitter festet på sidene av hodet under fasettøynene. Sugesnabelen er kort og peker i hvile bakover mellom forhoftene. Forvingene er store og nærmest rektangulære med avrundede hjøner. De dekker normalt hele bakkroppen. Vanligvis er de glassklare, gjerne med ett eller to brune tverrbånd, men de kan også være fargede (dog gjennomsiktige). De har et tett nett av kraftige årer og det sitter påfallende, små, brune, hårbærende knøler jevnt fordelt utover vingeårene. Bakvingene er vanligvis velutviklede, og de flyr godt. For- og mellombeina er nokså korte, bakbeina utviklet til hoppebein.
Hunner utskiller et voks lignende stoff på bakkroppen.
Levevis.
De fleste artene er plantesugere, men noen få er rovdyr.
Nymfene lever i jorden og suger saft av planterøtter. De voksne lever over jorden, på og av planter, hovedsakelig trær. Noen er spesialiserte på ett planteslag, mens andre kan leve på flere.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte. Cixidae-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Fossiler.
Cixiidae er en gammel gruppe, og fossiler er kjent tilbake til Jura-tiden.
Skadedyr.
Phytoplasma er vanlige parasittene i noen arter, disse har økonomisk betydning som skadedyr på enkelte frukt, sukkerbete og liljer.
Systematisk inndeling.
Det er beskrevet rundt 150 slekter og nær 2000 arter, men det er sannsynlig at det kan finnes dobbelt så mange arter. I Europa er det funnet nær 150 arter, i Norge bare seks.


Solveig Bøhle.
Forfatteren og radiomedarbeideren Solveig Bøhle
Solveig Bøhle (født 8. april 1939 i Drangedal) er en norsk radio- og TV-programskaper, sakprosa-forfatter og statsstipendiat.
Hun har bokhandlerutdannelse med praksis, handelskole og eksamen ved Bokhandlerskolen 1959; deretter Nansenskolen 1960-61; Ettårig eksamen artium ved Oslo Språkskole 1961-62; og Statens bibliotekskole 1962-64. Hun arbeidet i to år som bibliotekar, i Skien og København, før hun i 1966 ble ansatt som programsekretær i NRK.
I NRK arbeidet hun til 2002, først med barne- og ungdomsprogram, og etterhvert med feature-, fakta- og kulturprogram for voksne. Hun var ansvarlig for programmet "Tid for bok" 1969-1989, hvor hun var med på å utvikle "radiofortellingen", lydillustrerte opplesningsserier. Hun var blant annet produsent for kjente opplesninger som senere er utgitt i lydbokformat: "Charlie og sjokoladefabrikken" og "Georgs magiske medisin" av Roald Dahl og "Den uendelige historie" av Michael Ende.
For voksne lyttere har hun laget portrett- og faktaprogram med vekt på kriser, livssmerte og personlig utvikling. Hun har laget serier om de etterlattes situasjon etter selvmord, blant annet fjernsynsserien "Tausheten etterpå" der NRK TV for første gang satte søkelyset på selvmord og de pårørendes situasjon.
Bøhle er statsstipendiat fra 2002.


De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans.
Modell som tydelig viser at anlegget skulle representere en verdensorden med et maktsentrum
De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans, i skogen Chaux nær Besançon, Frankrike er et arkitektonisk prosjekt fra opplysningstiden.
Saltverkets anlegg og bygninger er designet av arkitekten Claude-Nicolas Ledoux på hans eget initiativ, og var tegnet for å rasjonalisere industrien. Komplekset ble konstruert slik at det skulle reflektere en hierarkisk organisasjon.
Konstruksjonen startet i 1775 under Ludvig XVI kongedømme. Anlegget var i drift fram til 1795.
Det er verdt å merke seg at den såkalte gabelle, som var en obligatorisk skatt på salt der alle personer over åtte år var pålagt å kjøpe en viss mengde salt til en pris satt av staten. Dette var svært upopulært, og er ofte vist til som en av grunnene bak den franske revolusjon. Idealbyen som var planlagt bygd i tilknytning til saltverket ble aldri bygget, mest sannsynlig på grunn av utbruddet av revolusjonen, men muligens også fordi produksjonen tapte i konkurranse med havsalt.
Stedet ble vernet i 1926, og forvaltes i dag av Institut Claude-Nicolas Ledoux. Saltverket ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1982, og utvidet i 2009 ved at saltverkene i Salins-les-Bains ble regnet som en del av samme verdensarvsted.
Saltverkene i Salins-les-Bains.
Saltverkene i Salins-les-Bains hadde vært i virksomhet i mer enn 1200 år da de innstilte driften i 1962.


Bernardo Strozzi.
Bernardo Strozzi (født ca. 1581 i Genova, død 2. august 1644 i Venezia) var en italiensk maler.
Biografi.
I 1598, da han var 17 år gammel, gikk han i kloster i kapusinerordenen, en reformert grein av fransiskanerne. Da faren døde, forlot han klosteret for å ta seg av sin mor. Han forsørget henne med sine malerier, som ofte var påvirket av fransiskanernes lære.
Da også hans mor døde, var han ikke interessert å gå i kloster igjen, men flyktet til Venezia, hvor han kom under innflytelse av Caravaggio. Han ble kjent i Venezia som "il prete Genovese", presten fra Genova.
Etter at han fikk en bestilling på å male Claudio Monteverdi, økte hans anseelse, og hans portrettmalerier inkluderer en rekke av de ledende skikkelsene i Venezia. Hans verk er nå i mange ledende museer og kunstgallerier.


Abbedikollen (Oslo).
Abbedikollen (1-37, 2A-32E) er en vei i bydel Ullern i Oslo. Veien går fra krysset Abbediengen terrasse/Harbitzalleen til den sirkler rundt og treffer seg selv igjen mellom nr 6 og 8. Veien fikk sitt navn i 1935. Veien har mange villaer fra oppført på 1930-tallet tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg Veien er oppkalt etter gården Abbediengen.


Abbedisvingen (Oslo).
Abbedisvingen (1-17, 2-10) er en vei og gangvei i bydel Ullern i Oslo. Veien går fra St. Edmunds vei mot Abbedikollen. Veien fikk sitt navn i 1934. Veien er oppkalt etter gården Abbediengen.


Táchira.
Táchira er en av de 23 delstatene ("estados") som Venezuela er inndelt i.
Delstatens hovedstad er San Cristóbal. Táchira dekker et område på 11 100 km² og har en befolkning på 992 669 (2001).


Mergeleva-ryggen.
Mergeleva-ryggen ligger i Luhansk oblast i Ukraina.
Mergeleva-ryggen (ukrainsk Мергелева гряда), også populært kalt for «den ukrainske pyramide», er setet for et tempel og et gravkompleks fra stedets kobberalder som består av fire store steinhauger ("kurgan") som ligger i nærheten av Perevalsk, Luhansk oblast, i Ukraina, omtrent 30 km til vest-sørvest for byen Luhansk. Komplekset ble bygget en gang rundt 4000 f.Kr., korresponderende til Dnepr-Donets-kulturen eller den tidlige Yamnakulturen, og forble i bruk gjennom hele bronsealderen og godt inn i jernalderen til rundt det 5. århundre f.Kr. Det ble oppdaget i 2004 og oppdagelsen ble offisielt annonsert den 7. september 2006.
Oppdagelse og utgavning.
Stedet ble oppdaget i 2004 av skolebarn som deltok i en arkeologisk leir organisert av historielæreren Vladimir Paramonov fra Altsjevsk som hadde organisert ekspedisjoner for skolebarn til bakkekammen siden 1995.
Det er antatt at det meste av stedet ble bygget for rundt fem tusen år siden på tiden av områdets tidlige bronsealder. Stedet er antatt å være et kompleks av templer og offringsaltre på toppen av en åskam med sider som er hogget til trappetrinn, derav den ytre likheten av en pyramide. Det er bygget av før-indoeuropeere som muligens var animister (åndedyrkere) som kanskje dyrket en solgud.
Arkeologen Viktor Klotsjko som leder utgravningen og er stedfortredende minister av departementet for vitenskap og turisme og beskyttelse av kulturarven i Lugansk har sagt at oppdagelsen er av internasjonal betydning som det første monument av sitt slag og alder som er avdekket i Øst-Europa: «Det endrer hele vår oppfattelse av den sosiale strukturen og utviklingsnivået for krøtteroppdrettere og bønder som var de direkte forfedrene til de fleste europeiske folkene».
Arkeologer har bekreftet at bevis på graver har blitt funnet ved stedet, noe som har fått dem til å anta at det er resultatet av ofringer av mennesker heller enn å være en gravlund. Levninger fra antatte ofre, aske og keramikk har blitt funnet ved stedet, men ikke smykker eller andre rikdommer. Komplekset er beregnet til å være rundt 60 meter høy og ble antatt å ha vært i bruk i rundt 2000 år.
På den fjerde av de fire steinhaugene er det avdekket tre graver fra tømmergravkulturen (eller Srubnakulturen) fra den sene bronsealder over ytterligere tre graver fra katakombekulturen fra tidlig bronsealder, med 13 graver og offergroper til sammen. En av hodeskallen som ble funnet er blitt datert til rundt 3000 år f.Kr. Det er blitt funnet fire steinstatuer i nærheten av gravene.
Feilaktig identifisert som pyramider.
Innledende rapporter har indikert at arkeologene hevdet å ha oppdaget en pyramidestruktur heller enn et steinkompleks som ganske enkelt er bygget på en åskam. Oppdagelsen fikk blandet reaksjoner fra akademikere, og påstanden om at en autentisk pyramide ble hurtig tilbakevist.
Arkeologen Viktor Klotsjko har klargjort misforståelsen i pressen at det var en pyramide som hadde blitt oppdaget: «Jeg er ikke sikker på hvor ideen om en pyramide har blitt oppdaget – media har misforstått. Vi har ikke funnet noe lik en egyptisk pyramide. Stedet er på en åskam. Men det er interessant nok i seg selv».


Halldor Ukristne.
Halldor Ukristne (norrønt "Halldórr ókristni") var en norsk skald som var aktiv rundt år 1000. Det eneste som vi vet om han er at han var en av hirdskaldene til ladejarlen Eirik Håkonsson. Åtte drottekvad ("dróttkvætt" = hyldningskvad til herskeren) er bevart i kongesagaene. Disse inneholder en livaktig beskrivelse av slaget ved Svolder. "Heimskringla" tilegner minst noen av disse til en "flokkr" (en lettere form for kvad) om Eirik jarl. Forskerne referer stundom til disse som "Eiríksflokkr".
Kildene har ikke utdypet tilnavnet «ókristni», det vil si «den ukristne». Det er kjent at Eirik jarl lot seg døpe, men han var samtidig tolerant og lot folk flest tro på hva de ville. Antagelig var Halldor en av de som bestemt avviste kristendommen og holdt seg til gamle seder og skikk.


Russells hoggorm.
Russells hoggorm (vitenskapelig navn "Daboia russelii") er en giftig slange av hoggormfamilien ("viperidae"). Den er eneste art i gruppen "Daboia". Slangen har navn etter herpetologen Patrick Russell, som først beskrev den.
Russells hoggorm lever over store deler av Asia; på det indiske subkontinentet, i mesteparten av Sørøst-Asia, det sørlige Kina og Taiwan. Den har en sterk gift, og regnes som en av verdens farligste slanger.


Torbjørn Hornkløve.
Torbjørn Hornkløve (norrønt "Þórbjǫrn hornklofi") var en norsk skald som var aktiv på slutten 800-tallet. Han var en av hirdskaldene til kong Harald Hårfagre.


Kraiter.
Kraiter (vitenskapelig navn "Bungarus") hører til familien giftsnoker ("Elapidae") og lever i India (med Sri Lanka og deler av Pakistan) og Sørøst-Asia (med Indonesia og Borneo). De har en gift som er mange ganger sterkere enn giften fra en kobraslange, og regnes som svært farlige for mennesker da de lever i tett befolkede områder.
Kraiter blir som regel mellom én og halvannen meter lange, men det er funnet individer opp mot to meter. Båndkraiten ("B. fasciatus") kan trolig bli 2,5 meter lang. De fleste varianter av arten har et skinn dekket av bredestripete mønster, i ulike varianter av svart mot lyse farger, noe som gir god kamuflasje i gressletter og åpen jungel. I likhet med andre giftsnoker har kraitene et smalt hode og runde pupiller. Kroppen ellers er svakt triangelformet, med bred buk som smalner mot ryggen.
Kraiter er aktive om natten, og vil som regel være mindre aggressive om dagen. De er slangeetere, og dietten består i hovedsak av andre slanger. De kan også være kannibalistiske og spise andre kraiter, foruten små pattedyr, frosk og firfisler.
Gift.
Kraiter produserer en svært sterk nervegift som forårsaker rask lammelse av musklene etter et bitt. Offeret vil merke liten eller ingen smerte rundt selve bittstedet. Symptomene merkes først minutter senere, først i form av kraftige magekramper, med påfølgende progressiv lammelse av musklaturen. Før motgift ble utviklet, hadde kraitbitt en dødsrate på 85 %. Dessverre viser motgiften seg ofte å være ineffektiv, så man regner fremdeles en dødsrate på rundt 50 % ved kraitbitt, selv etter behandling. Døden inntreffer som regel mellom seks og tolv timer etter bittet, forårsaket av lammelse av åndedrettssystemet.


Ekebergveien (Oslo).
Ekebergveien er en vei i bydelene Gamle Oslo (1-45, 2-46) og Nordstrand (53-327, 52-320). Veien starter i Oslo gate i Gamlebyen, krysser Konows gate, stiger smal og bratt opp gjennom den nordvendte Ekebergskrenten, går så tvers over Ekebergfjerdingen og nedover sørsida av berget i hesteskosving. Den ender opp i møte med Ljabruveien. Det flatere strekket fra utløpet i Oslogate og fram til Ekebergskrenten er uløselig sammenbundet med den tidligste byanleggningen i Oslo rundt år 1000. Løpet opp gjennom skrenten er knyttet opp mot begrepet oldtidsvei. Ferdselsåren tvers over Ekebergplatået skriver seg fra 1600-tallet, da Ekebergveien overtok som kongevei etter Middelalderens kongevei over Ekeberg. Forøvrig er nedre del av veiløpet, d.v.s. Ekebergveien fram til Valhallveien, regulert til spesialområde bevaring etter Plan og bygningsloven.
Oldtidskleiver.
Ekebergveien, Ekebergbakken og Ekebergkleiva er trolig eldgamle navn med betydningen «veien over det eikekledde berget», og/eller «veien til Ekeberg gård». Hovedbølet på gården er anlagt i det nordvestre hjørne av platået med Ekebergskråninga i vest og Ekebergskrenten i nord. Det er ubestridt at gården er den av Oslo fylkes urgårder med de fleste og eldste registrerte fornminnene. Nylig er det avdekket hustufter på rundt 3000 år ved våningshuset på gården. Muligvis gikk nedre delen av Ekebergkleiva opprinnelig noe lengre sør enn dagens veiløp. Nordskrenten ble utsatt for organisert steinutvinning fra middelalderen og inn på 1800-tallet, slik kan en eventuell nedre del av den egentlige Ekebergkleiva rett og slett ha blitt hogd vekk. Her må det legges til at kildene også forteller om «Ekebergkleivene» i flertall. Ekebergåsen er kjennetegnet av et omfattende veinett av renninger og innslag med alderdommelig preg. Det ser ut til at dagens nedre del av etappen gjennom nordskrenten også er forhistorisk, om den ikke fullt ut svarer til løpet for «Æikabergs kleif» jamfør Magnus Lagabøtes bylov av ca. 1276 og Oslos takmarker.
Bygate.
Det flatere partiet av Ekebergveien mellom dagens utløp fra Oslo gate og Ekebergskrenten utgjorde østre del av Clemensalmenningen, Oslos første bygate. Almenningen startet nede ved bryggene på Bjørvikshavna, gikk øst-sørøstover og krysset Vestre strete, løp deretter forbi Clemenskirka anlagt på sørsida av faret, krysset Østre Strete, derfra over Alna via middelalderens Geitabru og fram til Ekebergskrenten. Etter invitasjon fra Hertug Håkon grunnla fransiskanerne kloster i tilknytning til almenningen like øst for Geitabru rundt 1290.
Kongevei.
Da Christiania ble grunnlagt bakom Akershus festning på vestsida av byvika i 1624, ga Christian IV i samme slengen forordning om at veifaret sørover til København skulle gjøres framkommelig for kongens kjøredoninger. I denne sammenhengen ble blant annet faret over platået opparbeidet. Måten å anlegge vei på var i grunnen typisk for Christian IVs samferdselspolitikk. Den tidligere kongeveien som gikk oppunder Lille Ekeberg gård og derfra videre sørover, fulgte kotene i terrenget. Omtalte danskekonge fikk anlagt gater på kryss og tvers av flate åkrer, helst snorrett og gjerne kvadraturisk. Den nye kongeveien over Ekeberg kom til å skjære tvers gjennom åkrene på Ekeberg gård, Nordseter gård og Tungebråten.
På 1660-tallet kom den i stor grad nyanlagte veien inn under den staselige benevnelsen Den Frederikhaldske Kongevei etter Frederik III, Christian IVs sønn. Veinavnet omfattet veistrekket mellom Christiania og Frederikshald og var del av kongeveien mellom Danmark-Norges to hovedsteder Fra 1647 var det organisert postforbindelse mellom Christiania og København. Posten brukte normalt seks dager på turen. Fram til slutten av 1700-tallet gikk trolig transporten med kløvhest over Ekeberg, da kleivene opp og ned fra platået ikke var kjørbare før den tid. Trolig brukte rytterne også Middelalderens kongevei over Ekeberg ved blåst og snøføyk over flatberget. Så seint som i et testament datert 1781 omtales veien over Ekebergflata som «den nye kongevei».
«Egebergsveien» og «Egebergbakken».
I ulike kilder fra 1800-tallet, blant annet på Næsers kart fra 1860, heter veistumpen mellom Oslogate og dagens Konows gate «Egebergsveien», mens stigningen fra Konows gate og oppover mot Ekeberg gård bærer navnet «Egebergbakken». Her kan tillegges at partiet mellom Konows gate og Valhallveien gjerne omtales lokalt som «Gamlebakken» eller «Brattbakken» den dag i dag. Eldre folk kan også si «Kirkebakken» med referanse til Gamlebyen kirke som i følge ikke-verifiserbare kilder skal ha Fransiskanerklosterets middelaldervegger i bygningskroppen. Gamlebyen kirke ble gjenreist i 1796 etter en brann to år tidligere og er Oslos fjerde eldste kirkebygg etter Gamle Aker kirke, Akershus slottskirke og Oslo domkirke. Den er forøvrig hovedstadens eneste sakrale bygg i Louis-seize-stil. Kirka som tilhører Oslo Hospital, het tidligere Oslo kirke. På sitt mest vidtfavnende var den sognekirke for både Oslo krets og for de Aker-områdene som ble definert under Østre Aker kirkesogn i og med oppføringen av Østre Aker kirke i 1861. I dag er den kirke for beboerne i Gamlebyen og nedre deler av Ekebergskrenten. Den bærer adressa Ekebergveien 1.
Ekebergveien av 1879.
I 1879 ble «Ekebergveien» offisielt fastslått som navn på strekningen slik veiløpet langt på vei framstår i dag.
Her må det legges til at i øvre del av Ekebergskrenten ble det laget et parallelløp øst for det gamle i 1801. På en lokal kartskisse fra så seint som 1911 er både «Gamle Egebergs vei» og «Nye Egebergsvei» inntegnet. Da navnet Ekebergveien ble fastslått som navn i 1879, var det den noe mindre bratte 1801-anleggningen som ble omfattet av definisjonen «Ekebergveien». Da Valhallveien ble anlagt under første halvdel av 1910-tallet førte dette til at «Gamlebakken» sør for den nye veiskjæringa ble borte. I dag fins oldtidskleiva/kongeveien kun som rester i dette strekket, bl.a. i hagen på Nordjordet. Øvre kneika av 1801-bakken ble beholdt som lokalvei.
På sørsida av Ekebergflata ligger Ljabrubakken. Fram til begynnelsen av 1920-tallet gikk Ekebergveien over Ljabrubakken, en utfordring for folk og fe med tilnavnet «Mærrapina» på folkemunne. I likhet med kleivene i nordskrenten er sørskrentkleiva et oldtidsfar.
Ekebergveien i dag.
1. Nedre delen, «Østre Clemensalmenning» (Ekebergveien nr 1-3, 2-10), er stengt med fysiske sperrer ved X-krysset med Konows gate – der også Alnafetgata kommer innpå fra nord.
2. Mellom Konows gate i nord (nordvest) og Valhallveien i sør løper «Ekebergbakken» (Ekebergveien nr. 5-45, 12-46). Kleiva er kjørbar fram til møte med Oppegårdsgate. Her i fra skrur den vestover som en enda smalere gangvei. Gamlebakken er brudt i.o.m. Valhallveien.
3. Så er det et relativt langt opphold før øvre del av parallelløpet fra begynnelsen av 1800-tallet, «1801-kneika» (Ekebergveien 53-61, 52-62), dukker opp. I tiden rundt 2. verdenskrig ble denne vesle brattstumpen omtalt lokalt som "Grovenbakken" etter komponisten Eivind Groven som bosatte seg her i 1927. På 1970-tallet, etter mangfoldige trafikkulykker, ble bakken stengt med fysiske spærrer øverst mot Stamhusveien.
4. Like vest for 1801-kneika kommer Vakhallveien, dagens hovedvei opp gjennom Ekebergskrenten. Sør for krysset med Stamhusveien heter dette hovedveiløpet Ekebergveien. Det dreier seg om den delen av Ekebergveien som ble nyanlagt på 1600-tallet etter Christian IVs forordning. Ekeberg gård ligger rett vest for omtalte kryss. Mellom Ekeberg gård og utløpet i Ljabruveien, går Ekebergveien i ubrudt strekk.


Cantley (Norfolk).
Cantley er en landsby og et verdslig sogn i Norfolk i England. Den ligger i nasjonalparken The Broads, ved nordbredden av Yare omkring 17 km øst for Norwich og 15 km sørvest for Great Yarmouth.
Stedet er kjent for produksjon av sukkerroer.
Cantley stasjon ligger ved linjen mellom Norwich og Lowestoft.


Martin Beck.
Fortellingene om politietterforsker Martin Beck og hans kolleger ble skrevet av forfatterekteparet Maj Sjöwall og Per Wahlöö fra 1965 til Wahlöös død i 1975. Bøkene, som ble en suksess langt utover Sveriges grenser, var fra forfatternes side, i tillegg til å være kriminalromaner, også ment å fungere som samfunnskritikk i en turbulent tid.
Martin Beck er en middelaldrende politietterforsker i Stockholm som er spesialist på mordsaker. Mens han har et til tider anstrengt forhold til sin kollega Gunvald Larsson er han desto mer på godfot med Lennart Kollberg. Andre gjengangere på politihuset er Fredrik Melander, Einar Rönn og Benny Skacke – i tillegg til de udugelige konstablene "Kristiansson og Kvant", senere "Kvant og Kvastmo". Siden politiet i Stockholm, som i løpet av serien og i tråd med de endringene som fant sted på den tiden de ble skrevet hadde flere ulike betegnelser, også har en spesiell stilling i forhold til resten av landet ender han i løpet av serien blant annet opp i Anderslöv, Malmö og langs Göta älv. I andre fortellinger fører også etterforskningen ham ut av landet.
Bøker og filmer.
Alle bøkene har undertittelen "Historien om en forbrytelse", og med unntak av "Roseanna" er alle de norske utgavene preget av et noe konservativt bokmål. Alle bøkene er også filmatisert, "Roseanna" endog to ganger. "Udyret fra Säffle" heter i filmatisert versjon "Mannen på taket", mens "Terroristene" heter "Stockholm Marathon". Sistnevnte har bare noen få likhetstrekk med boka, siden boka har et plott som lett kan skape assosiasjoner til mordet på Olof Palme. Gösta Ekman spiller Martin Beck i seks av disse filmene, mens Lennart Kollberg spilles av Kjell Bergqvist og Gunvald Larsson av Rolf Lassgård. I disse har også Maj Sjöwall en liten rolle, og i "Politimorderen" har Mikael Persbrandt, som senere skulle bli kjent i rollen som Gunvald Larsson, en liten rolle.
TV-serie.
I 1997 begynte Victoria Film å lage filmer med nye historier om Beck. Kun Beck selv, som spilles av Peter Haber og Gunvald Larsson, som spilles av Mikael Persbrandt, er igjen fra bøkene, i tillegg til at Skacke er med i to av filmene. Planen var opprinnelig også å ha med Kollberg, men dennes avsmak for skytevåpen passet ikke inn i konseptet. Samtidig introduseres det flere nye figurer som er faste over lengre tid, deriblant Beck og Larssons yngre kollega Lena Klingström, som Beck etter hvert utvikler et forhold til, den noe eldre kollegaen Josef Hillman, Klingströms erstatter Alice Levander, politisjefene Joakim Wersén og Margareta Oberg og ikke minst Becks innpåslitne nabo som kun går under navnet Grannen. Filmene er plassert i nåtid.
De fleste av disse filmene gikk rett på TV, og har nytt stor suksess både på svensk TV 4 og norsk TV 2. Filmene har også hatt stor suksess i Tyskland. Enkelte av filmene har gått på kino. Det er totalt laget 26 filmer i serien, den siste, og antakelig avsluttende episoden, ble sluppet i Tyskland i 2009 og i Sverige og Norge i 2010.
Annet.
Svenska Deckarakademin har gitt Martin Becks navn til sin årlige pris for beste oversatte kriminalroman, The Martin Beck Award.


Wroxham.
Wroxham er en liten by og et verdslig sogn i Norfolk i England. Den ligger på sørsiden av elven Bure, omkring 14 kilometer nordøst for Norwich. Omkring halvannen kilometer nedover elven, mot sørøst, ligger Wroxham Broad, og på nordsiden av elven ligger landsbyen Hoveton.
Byen regner seg som «hovedstaden» i nasjonalparken The Broads. Broen der er regnet som den nest vanskeligste i området å navigere forbi på elven, etter den i Potter Heigham. Det er derfor en losstasjon på Hovetonsiden, slik at elvefarende kan få assistanse mot en avgift.
Wroxham og Hoveton har i praksis nesten smeltet sammen, selv om de ligger på hver sin side av elven. Det lokale kjøpesenteret er kjent for butikken Roys of Wroxham – som kaller seg «verdens største landsbybutikk» – og til tross for dette navnet ligger den på Hoveton-siden av elven. Byen har flere båtbyggerier og marinaer som leier ut fritidsbåter. Det er også en fabrikk som hermetiserer frukt der.
Hoveton and Wroxham stasjon ligger i Hoveton, og betjener Bittern Line fra Norwich til Cromer og Sheringham. Den er også endestasjon for smalsporbanen Bure Valley Railway til Aylsham.
Sognekirken, viet til Jomfru Maria, har en berømt rikt dekorert dør på nordsiden. På kirkegården finner man Trafford Mausoleum, som ble reist i middelalderstil i 1831. Sørøst for kirken ligger en herregård fra 1623, med tydelig nederlandsk innflytelse i byggestilen.


Dag Kolstad.
Dag Kolstad (født 5. mai 1955 i Ski) er en norsk tegneserie-redaktør. Han er en av de mest sentrale personene i norsk tegneserie-historie. I 1981 startet han opp Norsk MAD, som tok over rollen som Serie-Fokus hadde hatt som fristed for norske serier. Dette ble igjen videreført i Pyton. Kolstad var også manusforfatter i både MAD og Pyton, under aliaset Dick Kolby.


Truls og Trine.
Truls & Trine er en norsk tegneserie for barn om en gutt og en jente som treffer nisser og troll. Tegneserien ble tegnet av Arild Midthun og manuset ble skrevet av Terje Nordberg og Dag Kolstad.


Telefonsalg.
Telefonsalg ("telemarketing") betegner en form for salg hvor en selger tar kontakt med en potensiell kunde over telefon. Telefonsalg er en videreutvikling av dørsalg som også er oppsøkende og hvor det er selgeren og ikke kunden som tar initiativ til kontakt.
Telefonsalg drives ofte gjennom spesialiserte selskaper som konsentrerer virksomheten om denne salgsformen. En del av disse virksomhetene er organisert i interesseorganisasjonen Norsk Forening for Direkte Markedsføring (NORDMA).
For bedrifter og interesseforeninger innebærer telefonsalg en mulighet til å kunne drive effektivt, oppsøkende salg, medlemsrekruttering eller pengeinnsamling ved å utnytte skolerte selgere og moderne teknologi. Dette gjør det mulig å henvende seg til et stort antall prospektive interessenter på kort tid – og salgsformen kan gi svært gode resultater for mange virksomheter.
Blant de som ringes opp er reaksjonene blandede og mange opplever telefonsalg som aggressivt, forstyrrende og uønsket. Antallet klagesaker til Forbrukerkontorer, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet har vært og er relativt høyt for denne typen virksomheter. Prospektenes negative erfaringer har en rekke forskjellige årsaker, og kan blant annet skyldes dårlig selgerveiledning, mangelfull informasjon om pris og produkt og også at avslag er registrert som salg.
På grunn av massiv misnøye blant de som kontaktes, er det i Norge mulig å reservere seg mot telefonsalg (og uadressert direktereklame) gjennom et eget Reservasjonsregister som er samlokalisert med Brønnøysundregistrene.
Selskaper som driver med telefonsalg har plikt til å kontrollere og oppdatere sine lister hver tredje måned. Dette blir i bransjen referert til som "listevask". Pr. 12. september 2006 var 1 391 430 personer registrert i Reservasjonsregisteret.
Salgsteknikk.
Salg over telefon er vanskelig, og regnes som en av de psykisk mest krevende yrkene. For å mestre dette må selgeren mestre de tre elementene: Salgsteknikk, produktkunnskap og PMI (Positiv mental innstilling).


Mac1.no.
Mac1.no er Norges største Mac-portal med daglig oppdaterte nyheter og et aktivt forum. Mac1.no ble etablert i mai 2003 og har siden den gang vokst til en portal med over 26 000 aktive brukere med 3 500 000 sidevisninger per måned. Fra å være et lite forum på det store Nettet har Mac1.no utviklet seg til å bli et av Skandinavias største nettsteder for Mac-relaterte nyheter, diskusjoner og veileding.
Forumet har over 800 000 innlegg og er hovedpulsåren til nettstedet. I forumet er det daglig hundrevis av innlegg som omhandler alt fra Apple, Macintosh og relaterte teknologier til musikk, film og annet snikksnakk. I forumet har der opp gjennom årene samlet seg mye nytting informasjon, fakta og hjelp til omtrent et hvert tenkelig problem. Nettstedet brukes av både nybegynnere og viderekomne hele døgnet rundt.
Mac1.no har et tett samarbeid med Apple. Mac1.no har vært nevnt på Apples "Siste nytt"-side og er inkludert som bokmerke på alle nye Macer som blir solgt i Norge. I tillegg arrangerer portalen jevnlig konkurranser med Apple-produkter som premier. Mac1.no samarbeider også med MacForum, blant annet ved arrangering av møter og kurs.


Eryx (missil).
Eryx er et panservernmissil utviklet av franske MBDA (tidligere Aerospatiale-Matra Missiles) og produsert av dem og Aerospatiale Canada.
Historie.
I 1989 inngikk Frankrike og Canada en avtale om å samprodusere Eryx, og det kom i tjeneste i 1994. I 2006 hadde over 50 000 missiler og 3 200 våpensystemer blitt bestilt, og over 25 000 missiler og 1 600 våpensystemer blitt produsert. Våpenet er i tjeneste i Brasil, Canada, Frankrike, Malaysia og Norge. Canada har fått 435 våpensystemer og 4 500 missiler, Frankrike mer enn 400 systemer og 4 700 missiler og Norge 435 systemer og 7 200 missiler.
I 1999 inngikk også Tyrkia en avtale med Frankrike om lisensproduksjon av 10 000 missiler for den tyrkiske hæren over en tiårs periode. I mai 2004 ble prosjektet avlyst av det tyrkiske forsvarsdepartementet.
Teknisk.
Eryx består av missilet, missilrøret og en avfyringsenhet. Systemet kan avfyres enten fra skulderen eller fra en trefot. Selve missilet er trådstyrt, optisk styrt og heimer inn på skytterens siktepunkt. Kurskorreksjoner sendes via en tråd som spoles ut fra missilet i flukt. Missilet har "thrust-vector"-styring, som gjør at det er manøvrertbart selv ved lave hastigheter. Dette gjør også at det kan avfyres med en liten rakettmotor, noe som også gjør det mulig å avfyre det fra lukkede rom. Dette er farlig med mange andre rakettvåpensystemer.
Missilet er klart til avfyring på under fem sekunder. I flukten trenger skytteren bare å peke på målet. Hastigheten til missilet er 18 m/s ved avfyring, og det akselerer til 245 m/s i løpet av de første 600 meter. Opp til fem missiler kan avfyres i løpet av to minutter under ideelle forhold.
Stridshodet er et 137 mm dobbeltvirkende stridshode med dobbelt hulladning og høyeksplosiv effekt. Fabrikanten oppgir at det kan penetrere opp til 900 mm med reaktivt panser.
Eryx kan utstyres med termiske siktemidler.


CVR(T).
CVR(T) er en britisk familie pansrede beltegående kjøretøyer, levert av tidligere Alvis.


Chippewa County (Minnesota).
Chippewa County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Swift County i nord, Kandiyohi County i nordøst, Renville County i sørøst, Yellow Medicine County i sørvest og mot Lac qui Parle County i vest.
Chippewa Countys totale areal er 1 522 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 088 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montevideo som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter elven Chippewa River som renner gjennom fylket.


Big Stone County.
Big Stone County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Traverse County i nord, Stevens County i nordøst, Swift County i sørøst og mot Lac qui Parle County sør. Det har også grense mot delstaten Sør-Dakota i vest.
Big Stone Countys totale areal er 1 367 km² hvorav 80 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 820 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ortonville som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter innsjøen Big Stone Lake som ligger i fylket.


Traverse County.
Traverse County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Wilkin County i nord, Grant County i nordøst, Stevens County i sørøst og mot Big Stone County i sør. Det har også grense mot delstatene Nord-Dakota og Sør-Dakota i vest.
Traverse Countys totale areal er 1 518 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 134 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wheaton som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1862 og har fått sitt navn etter innsjøen Traverse Lake som ligger i fylket og danner grense mot Sør-Dakota.


The Gambian/Norwegian Friendship Orchestra.
The Gambian/Norwegian Friendship Orchestra (etablert 1980 i Bergen) var en jazzgruppe med musikere fra Vestlandet og Gambia, kjent som ett av de første nasjonale initiativ innen world music. Besetningen bestod av vokalister og perkusjonister Ebou Secka, Kabirr M'Bye, Zahir M'Bye, Segou Camara, Demba Jobarteh, Miki N'Doye.
perkusjonisten Helge Linaae,
saksofonistene Erik Balke, Olav Dale, Vidar Johansen, trompetister Stein Holdhus og Per Jørgensen, Harald Halvorsen trombone, gitaristen Ole Thomsen og Sveinung Hovensjø bass, samt Knut Kristiansen piano som var initiativtaker til prosjektet.
De ga en rekke konserter og forestillinger på riksdekkende fjernsyn, derav en forestilling i Grieghallen den 2. oktober 1982, som ble gitt ut på platen "Friendship" (Odin Records 1982; Douglass Phonodisc i USA).
Videreføringer finner man bl.a. i samarbeidet Ebou Seckas «Woloff Experience» og Ola Kvernberg Trio(Moldejazz 2005).


Sondre.
Sondre er et mannsnavn som kommer fra det norrøne navnet "Sundri" som har en ukjent opprinnelse. Det har blitt foreslått at det er avledet av ord for «svømme» og «fred».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Sondre og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet er brukt i Norge fra ca 1340. I nyere tid har navnet vært svært uvanlig fram til ca 1965. Det hadde en popularitetstopp som døpenavn i 1993 men har etter det vært noe mindre brukt.


Wilkin County.
Wilkin County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Clay County i nord, Otter Tail County i øst, Grant County i sørøst og mot Traverse County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i vest.
Wilkin Countys totale areal er 1 947 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 138 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Breckenridge som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1858 da med navnet Toombs County oppkalt etter Robert Toombs (1810–85) som senere ble general i amerikas konfødererte stater. Fylket ble omdøpt i 1863 til Andy Jackson County oppkalt etter USAs president, Andrew Jackson. I 1868 fikk fylket sitt nåværende navn da det ble oppkalt etter oberst Alexander Wilkin.


Michael Ondaatje.
Philip Michael Ondaatje (født 12. september 1943) er en kanadisk/singalesisk forfatter og poet, sannsynligvis best kjent for sin Bookerpris-belønnede roman, som ble filmatisert som den Oscar-prisbelønnede film, "Den engelske pasienten".
Ondaatje er utnevnt til offiser av Order of Canada.


Clay County (Minnesota).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger vest i staten og grenser mot Norman County i nord, Becker County i øst, Otter Tail County i sørøst og mot Wilkin County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i vest.
Clay Countys totale areal er 2 727 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 229 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moorhead som også er fylkets største by.
Fylket, som opprinnelig het Breckenridge County, har fått sitt navn etter statsmannen Henry Clay og fikk sitt nåværende navn i 1862.


Norman County.
Norman County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger vest i staten og grenser mot Polk County i nord, Mahnomen County i øst, Becker County i sørøst og mot Clay County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i vest der elven Red River utgjør en naturlig grense.
Norman Countys totale areal er 2 270 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 442 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ada som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter nybyggerne som kom fra Norge.


Olav Ottersen.
Olav Ottersen (født 17. november 1929 i Bergen, død 29. august 2006 i Spania) var en norsk forfatter, oversetter og redaktør.
Ottersen begynte sin yrkeskarriere som sjømann, og ble deretter kolonialhandler. Etter at han gikk i land begynte Ottersen å skrive noveller. Dette førte til at han etterhvert ble ansatt som redaksjons-sekretær i Magasinet for Alle. Senere ble han fiction-redaktør i ukebladet Vi Menn. Han hadde en betydelig produksjon av noveller og ukeblad-føljetonger.
Da Bladkompaniet i 1971 bestemte seg for å blåse liv i den gamle hefte-detektiven Knut Gribb, skrev Olav Ottersen den første boken i serien, "Døden tar nattoget". De siste 30 årene av sitt liv forfattet han et stort antall kriminalromaner, foruten en serie historiske romaner med fellestittelen "Tidevann" lagt til Oslo i det 17. århundre for Bladkompaniet og to hørespill for NRK.
Ottersen skrev også under pseudonymet Jørgen Rolvsengen.


Polk County (Minnesota).
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Marshall County i nord, Pennington County og Red Lake County i nordøst, Clearwater County i øst, Mahnomen County i sørøst og mot Norman County i sør. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i vest.
Polk Countys totale areal er 5 174 km² hvorav 71 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 369 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crookston som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter general John Polk som deltok i den amerikanske borgerkrigen.


Ptychopteroidea.
Ptychopteroidea er en liten gruppe av mygg som omfatter de to artsfattige familiene glansmygg og Tanyderidae.
De er stort sett middelsstore, slanke mygg som ligner på stankelbein men kan skilles fra disse på detaljer i vingenettet. De er sannsynligvis ikke nært beslektet med stankelbein-artene. Disse myggene er ofte nokså fargerike, og familien Tanyderidae har gjerne mønstrede vinger.
Larvene lever i vann – Tanyderidae bare i rennende vann, men larvene til glansmygg kan leve i tildels sterkt forurenset, stillestående vann. Tanyderidae blir ofte regnet for å være de mest primitive av de nålevende tovingene.
I Europa finnes bare familien glansmygg, der sju arter er funnet i Norge.
Systematisk inndeling.
Tidligere var denne gruppen en del av stankelbein-artene i Tipulomorpha. Nyere forskning viser at disse ikke er i nær slekt, men bare har ytre likheter som lange tynne bein og en lang tynn bakkropp.


Jørgen Rolvsengen.
Jørgen Rolvsengen er et pseudonym brukt av forfatteren Olav Ottersen for fire kriminalromaner med detektiven Knut Gribb i hovedrollen.
Bøker forfattet under dette pseudonymet.
Rolvsengen, Jørgen


Blephariceroidea.
Blephariceroidea er en gruppe av mygg som omfatter de to artsfattige familiene nettvingemygg og Deuterophlebiidae. Ingen av dem finnes i Norge. Disse myggene kan kjennes på at de voksne har store, men svake vinger med mange tverr-rynker. De voksne er kortlivede. Larvene lever i raskt strømmende vann og har flat kroppsform og sugeskåler for å holde seg fast til steiner og lignende. Myggene i denne gruppen finnes særlig ved fjellbekker.


Marshall County (Minnesota).
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Kittson County og Roseau County i nord, Pennington County og Polk County i sør og mot Beltrami County i øst. Det har også grense mot delstaten Nord-Dakota i vest.
Marshall Countys totale areal er 4 695 km² hvorav 105 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 155 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Warren.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør William Raine Marshall.


Scum De La Norvége.
Scum De La Norvége er et norsk punkband fra Steinkjer som ble stiftet i 2000. Bandet er medlemmer i, som ble stiftet i 2005.


Djevelrokker.
Djevelrokker ("Mobulinae") er en bruskfiskunderfamilie i familien ørneskater (Myliobatidae). De er store, pelagiske fisker. Gruppen omfatter 17 arter, bl.a. de største av alle skater. De lever av plankton som viftes inn i munnen av en horn- eller finnelignende utvekst på hver side av munnen. Djevelrokker er utbredt i varmere hav.
Den største arten er djevelskate ("Manta birostris") hvis bredde mellom «vingespissene» kan bli over 7 m og vekten over 3 tonn.


Lille Frøen Saksofonkvartett.
Lille Frøen Saksofonkvartett (etablert 1979, nedlagt 1989) var en norsk jazzgruppe, bestående av initiativtaker Erik Balke som var fra stedet Lille Frøen i Oslo, Odd Riisnæs, Vidar Johansen og Arne Frang. Med Tore Brunborg inn for Riisnæs, utkom så "4 menn" (Odin Records 1986). Brunborg ble så erstattet av Olav Dale fra 1986. Kvartetten var med i Per Bloms film "Sølvmunn" (1981), spilte på flere jazzfestivaler (bl.a. Kongsberg Jazzfestival 1986, samt bidro på Erik Wøllos "Images of Light" (1990).


Stolheis.
Stolheis er en heis som brukes i skisentre. Heisen står på master og en wire holder stolene oppe. Det finnes 1-, 2-, 3-, 4-, 6- og 8-seters stolheiser. Stolheiser har forskjellig fart, men de fleste går roligere ved opphavs- og sluttpunkt, slik passasjerer kan gå på og av uten skaderisiko.
Koblingsbar.
En stolheis som går saktere ved på- og avstigningspunktet kalles en ekspressheis (koplingsbar). En koplingsbar heis har en fart på normalt 5 meter i sekundet. Kapasiteten kommer an på hvor store stoler som benyttes, men det meste er mulig. Det vanligste idag er 4 eller 6 seters ekspressheiser. Ekspressheis er idag en av de mest brukte heisene i verden ettersom de er kjappe, kan bygges med bobler foran som vindskjerm, og en trenger ikke å ta av seg skia, slik man må i en gondol.


Beltrami County.
Beltrami County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de nordlige delene staten og grenser mot Lake of the Woods County i nord, Koochiching County i nordøst, Itasca County og Cass County i sørøst, Hubbard County i sør, Clearwater County i sørvest, Pennington County i vest og mot Marshall County og Roseau County i nordvest.
Beltrami Countys totale areal er 7 914 km² hvorav 1 425 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 650 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bemidji.
Fylket har fått sitt navn etter oppdageren Giacomo Beltrami som i 1823 utforsket kildene til elven Mississippi i nord.


Axel Ender.
Axel Hjalmar Ender (født 14. september 1853 på Dikemark i Asker, død 1920 i Kristiania) var en norsk maler og billedhugger.
Han studerte under Julius Middelthun på Tegneskolen i Kristiania (1867–71), ved kunstakademiene i Stockholm (1872–74) og i München (1875–80), uvanlig nok finansiert av Karl IV. Han virket også som lærer, bl.a. for Erik Werenskiold (1874–75). Statuen av Tordenskjold på Rådhusplassen i Oslo er ett av hans viktigste prosjekt (1891–1901), som han overraskende fikk etter at Anders Svor hadde vunnet konkurransen. Ender mottok St. Olavs Orden (ridderkorset) for arbeidet.
Ender var også maler med sans for det norske og nasjonalromantikk ("Kanefart på Mjøsa", "Gjeter møter kjentfolk på vei over fjellet", "Sledekjøring på isen", "En fin skidag", "Høyet lastes på", "Besøk på seteren" og "Mor og barn i Setesdals-drakter"). Etterhvert fant man Enders verk også på julekort.
Han har også laget altertavlene i Åsnes kirke (1876), Haug kirke (Ringerike) 1878, Kampen kirke, Østre Porsgrunn kirke (1890), Lunner kirke (1904), Molde domkirke og Sundby kirke i Morsø i Danmark.


Itasca County.
Itasca County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den nordlige delen av staten og grenser mot Koochiching County i nord, St. Louis County i øst, Aitkin County i sør, Cass County i sørvest og mot Beltrami County i vest.
Itasca Countys totale areal er 7 583 km² hvorav 680 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 992 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grand Rapids.
Fylket har fått sitt navn etter innsjøen Grand Rapids som i sin tur er oppkalt etter en kortform for det latinske "veritas ca'"put" som refererer til kildene til elven Mississippi
I fylket ligger det store Clay Boswell kraftverk, nær byen Cohasset.


Aitkin County.
Aitkin County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Itasca County i nord, St. Louis County i nordøst, Carlton County i øst, Pine County i sørøst, Kanabec County og Mille Lacs County i sør, Crow Wing County i sørvest og mot Cass County i nordvest.
Aitkin Countys totale areal er 5 168 km² hvorav 456 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 301 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aitkin.
Fylket ble grunnlagt i 1857 som "Aiken County" men fikk i 1872 sitt nåværende navn og det er oppkalt etter pelshandleren William Alexander Aitkin.


De norske pinsemenigheters ytremisjon.
De norske pinsemenigheters ytremisjon, forkortet PYM, er en kristen organisasjon som driver misjonsvirksomhet men også sosialt arbeid i mange land. PYM er den samlende betegnelse for norske pinsemenigheters engasjement innen kristen ytremisjon, det vil si utenfor (ytre) Norges grenser. Sosialt, diakonalt arbeid, menighetsbyggende og evangelisering har vært det viktigste arbeidet til misjonærene.
PYM er det tredje største norske misjonsselskap og har engasjement i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa. Misjonens hovedoppgave er evangelisering og å etablere nye menigheter (menighetsplanting). Men sammen med dette arbeidet har alltid sosialt og humanitært arbeid vært viktig for misjonsorganisasjonen. Det har vært diakonalt arbeid, bygging og drift av skoler, oversetting av litteratur, utvikle skriftspråk der det manglet, opplæring og kunnskap om jordbruk, vannforsyning, legekontor, helsearbeid og annen hjelp til bedre velferd i samfunnene.
Organisasjon.
Arbeidet er delt inn i sju feltutvalg med ansvar for hvert sitt geografisk område. Områdene er Latinamerika, Sørøst-Afrika, Asia, Europa og Midtøsten, Israel, Kongo/Niger og Eurasia. Lederne i disse feltutvalgene utgjør styret i PYM.
Utsending av, økonomisk ansvar og arbeidsgiveransvar for de enkelte misjonærer skjer ut i fra den enkelte pinsemenighet i Norge. Det har aldri vært en felles strategi for norsk pinsemisjon, fordi misjonærene er utsendt fra de enkelte menighetene og pinsebevegelsen har hatt stor respekt for den enkelte misjonærs misjonskall, er misjonen engasjert i svært mange land i flere verdensdeler.
PYM er en organisasjon som ikke selv sender ut misjonærer, men er et hovedkontor eller sørvisorgan for hele arbeidet, som har ansvaret for at selve arbeidet skal være effektivt for misjonærene. Visumsøknader, reiseopplegg, kontakt med utenriksdepartementet og ambassader. Reiseforsikring og personalsaker.
Misjonskontoret har spesialkompetanse på felter som enkeltmisjonærer og menigheter ikke har og løser de mange ulike krav som stilles av myndighetene. Det er regnskapsrapportering, prosjektdokumenter, bistadsfaglig kompetanse som er nødvendig for rett forvaltningen av offentlige midler. Informasjon ovenfor menighetene og det offentlige Norge.
Svein Jacobsen er generalsekretær i PYM, han har tidligere vært misjonær i Swaziland i ti år og vært pastor i Pinsekirken Nesodden.
Misjonsfondet.
Midlene deles ut til bibelskoler som utdanner pastorer og evangelister, ute på misjonsfeltet.
Barnehjelpen.
PYMs barnearbeid støtter arbeid for barn som har det vanskelig og lider, i områder med stor fattigdom og sosial nød. Arbeidet skal avhjelpe sosial, materiell og åndelig nød. Det er institusjoner og barnehjem flere steder i verden, blant annet i India, Paraguay og på Filippinene som har fått hjelp. Ved midler fra Barnehjelp har misjonærene lindret sult og gitt skoletilbud til barn som ikke har hatt denne muligheten. Barnehjelpen har også forsynt barn med klær, medisiner, litteratur for å nevne noe. Inntektene kommer stort sett som frivillige gaver fra enkelt personer, søndagsskoler og menigheter. Informasjon om arbeidet utgis i publikasjonen Gode Nyheter.
PYM-hjelpen.
PYM-hjelpen samler inn klær, leketøy, fottøy, utstyr til sykehus og lignende, og sender det dit behovet er stort. Arbeidet er et ulønnet og frivillig arbeid for å hjepe der nøden er størst, der det er krig, sult- og naturkatastrofer.
Historie.
Misjonstanken og nød for å hjelpe andre mennesker har alltid vært viktig i pinsebevegelsen. Det var Thomas Ball Barratt, grunnleggeren av pinsebevegelsen i Norge, som også var pådriver for misjonengasjement i utlandet (ytremisjon). Misjonsarbeidet tok til bare to år etter at pinsevekkelsen kom til Norge i 1906, med misjonærer i India, Kina, Afrika og Sør Amerika. De første misjonærene var Dagmar Gregersen (Engstrøm) og Agnes Thelle, som dro til India. Omtrent samtidig ble misjonærer sendt til Swaziland, Kina, Argentina og India.
Pinsevennene opprettet en norsk misjonsorganisasjon i 1915 under navnet "Norges Frie Evangeliske Missionsforbund" (endret til "Norges Frie Evangeliske Hedningemission" – forkortet NFEH – i 1920). Av teologiske grunner, knyttet til pinsebevegelsens selvforståelse som bestående av helt uavhengige og selvstendige menigheter, ble NFEH nedlagt i 1930 og det tilknyttede misjonsråd i 1932. Bevegelsens grunnlegger i Norge og fremste lederskikkelse, Thomas Ball Barratt, som hadde gått inn for opprettelsen av organisasjonen, var også den avgjørende stemme da organisasjonen ble nedlagt.
Misjonsengasjementet ble imidlertid ikke svekket av dette. Nytt arbeid ble startet i Paraguay og Brasil, og flere misjonærer ble sendt til etablerte misjonsfelt i Asia og Afrika. I India arbeidet pinsevennmisjonærer i fire felt med elleve hovedstasjoner. I Kina var mesteparten av virksomheten i den tidligere provinsen Chahar nordvest for Beijing. Særlig arbeidet i Kongo har vært sentralt i PYM.
Europa.
I Europa arbeider PYM i Belgia, Spania, Østerrike, Tyskland, Romania, Tyrkia og Albania.
Øst-Europa og Vest-Asia (Eurasia).
PYM har misjonsarbeid i Russland, Ukraina, Hviterussland, Georgia og Usbekistan. Mange land i Eurasia har innført en religionslov som gjør det vanskelig for utenlandske kristne misjonærer å drive misjonsarbeid i landet.
Afrika.
I Afrika har PYM misjonsarbeid i Kongo, Niger, Kenya, Mosambik, Swaziland, Sør-Afrika og Uganda.
I 1909 reiste Laura Strand til Swaziland. Anna Østereng, fra Båstad i Østfold reiste til Sør-Afrika i 1910.
Kongo.
I 1921 sendte norsk og svensk pinsemisjon Oddbjørg og Gunnerius Tollefsen, Hanna Veum (senere gift med Charles Moody) og A. B. Lindgren, til daværende Belgisk Kongo. Oppdraget var å ta ut et misjonsfelt i landet, som da ikke hadde noen protestantisk kristen virksomhet. De møtte motstand fra den etablerte katolske kirke, fra lokale høvdinger og fra fedredyrkere, den rådende religionen i landet. Kolonimyndigheten gav dem først lov å starte virksomhet i Sibatwa, et fjellområde nord for Tanganikasjøen. Etter seks måneder forlot de stedet da befolkningen var svært fiendtlig innstilt ovenfor misjonærene. Svenske og norske misjonærer ble enige om at det beste var å skille lag.
Etter noen flere mislykkede forsøk klarte de norske misjonærene til sist å etablere en misjonsstasjon i landet til Bashifolket. De fikk et myrområde i Kaziba og her startet de første norske pinsemisjonærene sitt arbeidet i 1922. Et av de store problemene var malariamyggen, og det var få innfødte på stedet. Den lokale høvdingen regnet med at misjonærene ville forlate dette stedet etter en kort tid, men slik gikk det ikke. 24. september 1922, ble et enkelt gudshus innviet. 600 mennesker møtte opp, deriblant mange lokale høvdinger. I løpet av ett år ble ti kongolesere frelst og døpt. Pinsevenner i Norge sendte ytterligere åtte misjonærer. Misjonsarbeidet spredte seg rask og flere små utposter vokste fram. Folket i området var analfabeter og det fantes ikke skoletilbud. Skoleklasser ble startet mange steder. Syke kom til misjonsstasjonen for å få hjelp med sårbehandling, innvollsormer og malariasmitte. Kvinner fikk fødselshjelp i hjemmene.
Under andre verdenskrig hadde de seks norske misjonærene i Kongo ingen økonomisk støtte fra Norge. Tross vanskelige tider brøt det ut en vekkelse i Kongo. Etter krigen sendte Norge enda flere misjonærer. På det meste hadde PYM nærmere 50 norske misjonærer på misjonsfeltet.
I 1960 ble det på feltkonferansen bestemt at misjonsarbeidet skulle ledes av et råd bestående av misjonærer og ledere for de lokale menigheten i landet. Kongoleserne overtok også ansvaret for alle barneskolene.
Arbeidet i Kongo får et eget navn: CELPA, sammenslutningen av fri pinsemenigheter i Afrika. Lederstrukturen blir forandret. Arbeidet overlates til kongoleserne og det er bare én misjonær, som rådgiver, i styringsgruppen. Menighetene blir lagt til 13 distrikt, samlet til seks regioner. I 1999 var det bare igjen fire – fem norske misjonærer i Kongo, arbeidet var overlatt til de lokale. CELPA, pinsemisjonen i Kongo, sender ut de første misjonærene til utlandet, til Niger.
I 1991 fikk landet demokrati og ytringsfrihet, etter å ha vært underlagt en autoritær kolonimakt i 60 år (1901–1961) og etter 30 år med diktatur (1961–1991). Dette var år med uroligheter og krig i Kongo. Misjonærene måtte forlate landet flere ganger, fra begynnelsen på 1960-tallet fram til 1998. Det var utbredt vold, undertrykking, overgrep, plyndring og massedrap. Mange misjonærer opplevde krigen på nært hold. Det eneste nettverk som fungerte i landet var de kristne kirkene, den katolske kirken og CELPA. Disse klarte å holde skoler og helsetilbud åpne, selv om den offentlige strukturen kollapset.
I 2003 ble det sluttet fred mellom de stridende partene i borgerkrigen. Mellom tre og fire millioner mennesker hadde blitt drept og kirkene i Kongo er med i gjenreisingen av landet.
I dag har CELPA (pinsemenighetene i Kongo) nærmere 400 000 døpte medlemmmer. Det er bygget flere hundre skoler, ett sykehus i Kaziba og flere helsesenter. De driver bibelskoler, ett teologisk institutt. CELPA har selv sendt misjonærer til Niger, Rwanda, Tanzania og Somalia.
Øst-Asia.
PYM har eller støtter virksomhet i India, Japan, Nepal, Kina, Pakistan, Burma, Filippinene, Singapore, Thailand og Kambodsja.
Japan.
Ørebromisjonen (svensk) startet med bibelkurs i Kobe, i 1957 og åpnet bibelskole i 1961. Norske pinsevenner gikk inn i samarbeide fra 1968. Skolebygget i Kobe ble en del ødelagt i et jordskjelvet en tid tilbake, men er delvis istandsatt. Skolen er overfylt og planlegger utvidelse. I Katsuyama etableres en ny pinsemenighet.
Pakistan.
I Pakistan samarbeider PYM med Full Gospel Assemblies of Pakistan (FGA), med misjon, skole (utdanning), helsearbeid og målrettet arbeid for å bedre situasjonen for kvinner og barn. Det er mye analfabetisme, særlig blant kvinnene. De er etablert menigheter i Multan og Latifabad.
India.
Norsk pinsemisjon har vært engasjert i India siden 1910, de unge damene Agnes Thelle og Dagmar Gregersen (senere gift Engstrøm) reiste ut. De hadde hørt ordene "Banda, Banda", da de bad og kjent kallet til å reise. På kartet fant de ut hvor Gud hadde kalt dem, et lite sted sørøst for New Delhi, i India. Senere reiste Henrik Engstrøm til Banda, han var forlovet med Dagmar. De giftet seg i India.
I 1942 reiste ekteparet Gerd og Robert Bergsaker til India.
Thailand.
De første kristne misjonærene kom til Thailand i 1878, og i 1946 kom de første pinsevenner som misjonærer fra Finland. Noen få år senere kom de første pinsemisjonærene fra Norge og Sverige og litt senere fra Danmark. På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet kom det mange nye misjonærer fra Skandinavia, og i 1972 ble Scandinavian Pentecostal Mission (SPM) dannet, som et samarbeid mellom skandinavisk pinsemisjon og Örebromisjonen.
I dag er det over 30 menigheter i Thailand, som et resultat av dette misjonsarbeidet, de fleste menighetene er selvstendige (nasjonale). Menighetene i Sør-Thailand har dannet et menighetsfellesskapet Fellowship of the Full Gospel Churches in Thailand (FCT). Skandinavisk pinsemisjon startet i Bangkok, med radio- og TV-arbeid. I dag drives arbeidet av nasjonale, men med betydelig støtte av IBRA media.
Nesten ingen norske pinsemisjonærer arbeider direkte i Thailand, men norsk pinsemisjon støtter fortsatt arbeidet økonomisk. I grenseområdene mellom Thailand og Burma, arbeider misjonærene Mario og Mariann Lao blant Shan folket, som opprinnelig kommer fra Burma. Mange er flyktninger i Thailand. I Bangkok arbeider misjonær og pensjonist Anne Kristensen på barnehjemmet, som nå har omtrent 42 barn.
Nepal.
Robert Bergsaker var pionermisjonærer i Nepal. Første gang han var i Nepal, var i 1949. Nepal var da et «lukket» land for kristen misjon. Han fikk anledning til å arbeide i landet, som medarbeider på en amerikansk vitenskapelig forskningsekspedisjon. Da Bergsaker kom til Nepal som pionermisjonær i 1949, hadde det ikke tidligere vært noen kristen misjon. Det regnes derfor med at det ikke var noen kristne i landet.
I 1957 ble Nepal åpnet for kristen misjon som ville drive sosialt arbeid. Norsk pinsemisjon samarbeidet med United Mission to Nepal og fikk myndighetenes godkjennelse til å drive sitt arbeide i landet. Den første oppgaven var å etablere et misjonssykehus i Bhadgaon. Senere har flere misjonsorganisasjoner hatt misjonærer i landet og i dag regnes det med at det er omtrent 700 000 kristne i Nepal.
Singapore.
Sherry og Øyvind Møller har Singapore som base for en reisende tjeneste hovedsakelig i Asia.
Kina.
Kina var ett av de første landene norsk pinsemisjon sende misjonærer til. I 1910 reiste brødrene Henry og Parley Gulbrandsen til Kina. I Kina var mesteparten av virksomheten i den tidligere provinsen Chahar nordvest for Beijing.
I 1949 kom formann Mao til makten i Kina og over 5 000 misjonærer, fra 60 ulike trossamfunn, ble kastet ut av landet. Alle kristne i Kina skulle samles i en offentlig kirke (samfunn), den fikk navnet «Den patriotiske Tre-Selv-bevegelsen», til vanlig kalt «Tre-Selv-kirken». Denne kirken var overvåket og kontrollert av kommuniststaten Kina. Mellom 1966 og 1976, under Kulturrevolusjonen, ble all religion og kristentro forbudt. De kristne i Kina ble forfulgt og særlig hardt rammet ble alle ledere.
De tusener av kristne i fengslene hadde små fellesskap der det var mulig. I hjemmene sine begynte kristne å samles i hemmelighet. Etter kulturrevolusjonen, var det omtrent 50 millioner kristne, og de kunne igjen samles i egne gudshus (Tre selv kirken). Den offentlige Tre selv kirken var underlagt kontroll fra myndighetene, mens husmenigheten forble et stort nettverk av undergrunnsmenigheter.
Antall kristne i Kina ble beregnet til å øke med omtrent 30 000 hver dag. Det var et enormt behov for bibellærere og bibler. På 1980-tallet åpnet Kina seg mer for vestlig ekspertise og ikke minst handel med utlandet. I dag er norsk pinsemisjons engasjementet for Kina basert mest på forbønn og hjelp til bibelspredning. Bibelen trykkes både i utlandet og i Kina. Med en økning på flere titusen frelste hver dag er bibelbehovet enormt.
Latin Amerika.
PYM har misjonsarbeid i Paraguay, Bolivia, Peru, Brasil, Chile, Guatemala, El Salvador, Honduras, Mexico, Trinidad og Argentina.
Paraguay.
I Paraguay etablerte norske pinsevenner misjonsarbeid i 1952, da Bergljot Nordheim (gift Nordheim) etablerte seg i Concepción. Hun startet barnearbeid og vanlige møter, men møtte stor motstand fra den katolske kirke. Huset hennes ble stenet, og hun måtte flytte til Bella Vista, hvor hun kjente en familie. Hun reiste hjem til Norge, men kom tilbake i 1956. Sammen med Ruth Kjellås, Gunvor Johansen (gift Iversen) drog de over grensen fra Brasil, og oppsøkte pay-tavyteranindianerne, men det ble vanskelig, og de returnerte til Bella Vista. Derfra dro de til Asunción.Ved kontakt med forsvarsdepartementet, fikk de tillatelse til å ta opp arbeid blant ava-guarani og mbya-indianernei Paso Cadena, Caaguazu-fylket. I 1961 kom Anna Strømsrud og Bruno Müller. Dette ble starten til et langt samarbeid med disse folke-gruppene..
I 1962 startet arbeidet i Caacupe. Det var Gunvor og Josef Iversen. Man startet opp arbeid i Ypacarai, Tobati og mange andre byer i området.
I 1967 startet Anna Strømsrud i Amambay-fylket blant pay-tavytera-indianerne.
Peru.
I Peru er PYM engasjert i Piura-regionen. Misjonærene Gro og John Agersten, Eva og Rudolf Wilhelm har hatt lang tjeneste i Peru. Pinsebevegelsen (Casa de Oración) i området består av 80 menigheter med omtrent 3 300 medlemmer. Sammen med lokale pinsemenigheter og "Global Mission-linjen" ved Hedmarktoppen folkehøyskole er en misjonstreningsskole bygget.
Israel.
PYMs arbeid i Israel kalles "Norske Pinsevenners arbeid i Israel" (NPAI), som arbeider med prosjekter knyttet opp til vedlikehold og utbedring ved helseinstitusjoner. NAPI hjelper også eldre israelere som faller utenfor det offentlige sosiale nettverk. "Beit Betania" (på norsk Betania-hjemmet) er stedet (huset) arbeidet drives fra.


Norske baptisters Kongomisjon.
Norske baptisters Kongomisjon er en norsk misjonsorganisasjon fra 1915, som siden 1918 har sendt ut misjonærer til et stort misjonsområde i den nordlige del av Belgisk Kongo (senere Kongo, Zaire, nå Den demokratiske republikk Kongo).
Den første misjonæren var Bernhard Aalbu fra Ørlandet, som var utdannet ved baptistenes skole i Kristiania. Den neste var Frithjov Iversen, som virket i Kongo i nesten 30 år. Han skrev en rekke bøker om folk og forhold i Kongo og om misjonsarbeidet.
Allerede i 1938 var ti norske misjonærer virksomme i feltet.
Eksterne lenker.
Kongo


Knut Aalefjær.
Knut Aalefjær (født 21. desember 1974) er en norsk jazzmusiker (slagverk og perkusjon), utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Han er kjent som en eminent trommeslager som yter betydelige bidrag i Helge Lien Trio, i bandet Geir Lysne Listening Ensemble, med Live Maria Roggen, i bandet til Kristin Asbjørnsen og mye annet.
Kariere.
Under studiene etablerte han og medstudentene Lars Andreas Haug tuba og Vidar Sæther saksofon,
gruppen Moment's Notice med plateutgivelse i 2003.
Han var også med i orkestrene «Musikkflekken Workshop Big Band» og «ImproVice Versa»,
på utgivelser med Geir Lysnes Listening Ensemble, samt i pianist Helge Lien's Trio med Frode Berg bass, på seks plateutgivelser. Med «Great Curves» ga han ut "Rotoscope" (2001), der besetningen forøvrig er Christine Sandtorv vokal, Rune Brøndbo tangent, Lars Horntveth saksofon, Anders Mjøs tangent, samt Rob Waring perkusjon.
Aalefjær er en mye brukt musiker i Oslos musikkliv.
Med Elin Rosseland har han medvirket på plate ("Moment", 2004), samt (i trio med Staffan Svensson trompet) fremført Eyvind Skeie og Geir Lysne sitt unionsoppløsnings-verk «Grenseløse Gud» i samarbeid med Forsvarets musikk, Oslo Chorale Selskap og Den norske kirke (2005). Han har også spilt med Det Norske Blåseensemble på Storbandfestivalen 2004.
Aalefjær har også vært med på Studioalbumet "Blood Inside" til det norske bandet Ulver i 2005.
Fra 2010 ble han med i Trioen med Ruth Wilhelmine Meyer (vokal), and Elfi Sverdrup (vokal) og Lars Andreas Haug (tubaist), og bandet ble da en Kvartett. Det ble plateutgivelse med albumet "Akku 5" (2011).


Ane (navn).
Ane er en kortform av kvinnenavnene Anne eller Anna som er avledet av Hannah. Det kommer fra det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Ane kan også være en kortform av Kristiane.
Utbredelse.
Ane er det mest brukte kvinnenavnet på Grønland.
Ane var et vanlig navn i Norge på 1700- og 1800-tallet. I nyere tid har Ane hatt størst popularitet som døpenavn i Norge på 1980- og 1990-tallet.


Anna.
Anna er opprinnelig en gresk og latinsk avledning av kvinnenavnet Hannah, som er dannet av det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Jomfru Marias mor har tradisjonelt vært kjent som Anna, selv om dette ikke er nevnt i Bibelen. En annen Anna er nevnt i Bibelen som profet. Anna er også et palindrom.
Utbredelse.
Anna er et svært vanlig navn i befolkningen i Sverige, Polen, Latvia, Italia, Finland, Russland, Ungarn, Tsjekkia, Island, Danmark, Belgia og Hellas ("Άννα"). Anna var på 2000-tallet svært populært som navn på nyfødte i Ungarn, Danmark og på Island.
Navnet Anna har vært kjent i Norge siden 1300-tallet, og har vært vanlig bruk i fra ca. begynnelsen av 1500-tallet. I nyere tid har Anna vært blant de mest populære døpenavnene på jenter i Norge helt fram til ca. 1935, og igjen fra ca. 1995.
I Danmark var "Anna" et svært populært navn på jentebarn født i perioden ca 1900–1940.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Anna i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Gunvald Larsson.
Gunvald Larsson er en fiktiv detektiv i Maj Sjöwall og Per Wahlöös romaner om Martin Beck, og er den eneste fra romanserien som, ved siden av Martin Beck, også er med i TV-/fimserien som har blitt laget siden 1997. I den første romanen, "Roseanna", jobber han ved politikammeret i Motala, men blir på grunn av sin innsats i løsningen av mysteriet hentet til Stockholm.
Larsson er ungkar, og har en eldre søster han har et svært anstrengt forhold til. Han er offisersønn, men ser med forakt på militærvesenet. Flere av uttalelsene hans kan tyde på at han har et venstreorientert politisk syn, muligens kommunistisk. Han er også en utpreget snobb og er svært nøye i klesveien, og har alltid en nedsettende og/eller sarkastisk kommentar å komme med. De siste punktet er spesielt godt utviklet i TV-/filmserien. Han går heller ikke av veien for å bryte loven for å fakke en morder eller den han tror er en morder. Til tross for sitt krasse og til dels usympatiske vesen, er han en pliktoppfyllende politimann.
Gunvald Larsson har blitt fortolket av blant andre Rolf Lassgård og Mikael Persbrandt.


Henrik Mohn.
Akvarell utført av Henrik Mohn fra Hankø 1882
Henrik Mohn (født 16. mai 1835 i Bergen, død 12. september 1916 i Kristiania) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. Han var bror til Jakob Mohn og Emanuel Mohn. Etter han er Mohnbukta på Spitsbergen oppkalt.
Etter examen artium ved Bergen Katedralskole 1852 ble han cand.min. i 1858 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og dr. philos., før han i 1861 ble assistent ved Observatoriet under Christopher Hansteen.
Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i Morgenbladet, og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved Universitetet i Christiania. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli Meteorologisk institutts første direktør, en post han hadde i 47 år.
Han organiserte en systematisk meteorologisk og klimatisk utforskning av landet og fikk i gang stormvarsler og daglige værvarsler.
Boken "Om Vind og Veir", utgitt i 1872 ble i løpet av få år trykt på tysk, fransk, italiensk, spansk, russisk, polsk og finsk. Dette var den første fremstilling av moderne meteorologi basert på sammenstilling av observasjoner i synoptiske kart.
I 1873 deltok han som offisiell norsk representant ved stiftelseskongressen for Den internasjonale meteorologiske organisasjon IMO.
Sammen med matematikeren Cato Guldberg publiserte han 1880 avhandlingen «Etudes sur les mouvements de l'atmosphère», dvs. «Om bevegelser i atmosfæren», en matematisk modell for sykloner (stormsentra), der de beskrev den geostrofiske balansen mellom lufttrykk, Corioliskraft og friksjon i vindfeltet. For første gang ble det forsøkt å behandle meteorologiske fenomener kvantitativt ut fra mekaniske og fysiske lover.
Sommeren 1875 var han med DS «Hansteen» for oppmåling av den norske kystlinje.
Stortinget ga støtte til Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 med DS «Vøringen», med omfattende målinger i Norskehavet. Mohn deltok selv i toktene. En annen viktig bidragsyter var G.O. Sars. Målinger og analyser ble publisert over en årrekke. Mohn sitt hovedverket i publikasjonsrekken forelå i 1887: «Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger».
En artikkel Mohn skrev i Morgenbladet 1884 om en transpolar strøm over det arktiske hav, ble inspirasjon for Fridtjof Nansen til å realisere ferden med Fram ti år senere. Under Fram-ekspedisjonen fikk han Monaøyene i Karahavet oppkalt etter seg.
Henrik Mohn var en svært allsidig mann. Sammen med sine brødre var han med på å starte de første buekorps i Bergen. Han bidro også til flere teateroppsetninger som forfatter, skuespiller og teatermaler. På Nordhavsekspedisjonen malte han blant annet fra Jan Mayen.


Kanabec County.
Kanabec County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Aitkin County i nord, Pine County i øst, Chisago County i sørøst, Isanti County i sør og mot Mille Lacs County i vest.
Kanabec Countys totale areal er 1 381 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 996 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mora.
Fylket har fått sitt navn av den indianske betegnelsen på elven Snake River "Kanabecosippi" eller "Ginebigo-ziibi" som renner gjennom fylket.


Lennart Kollberg.
Lennart Kollberg er en fiktiv person fra bøkene om Martin Beck. Kollberg er Martin Becks nærmeste kollega og en god venn. Han er gift med "Gun", og har en datter, "Bodil" sammen med henne. Kollberg bærer ikke våpen etter at han som ung politimann ved et uhell drepte en person. Han er også kjent for sin gode appetitt.
Kollbergs misbehag i forhold til våpen gjorde at han ikke ble med i TV-/filmserien som startet i 1997. Han er blant annet fortolket av Kjell Bergquist i seks filmer.


Isanti County.
Isanti County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Kanabec County i nord, Pine County i nordøst, Chisago County i øst, Anoka County i sør, Sherburne County i sørvest og mot Mille Lacs County i nordvest.
Isanti Countys totale areal er 1 170 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 287 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cambridge. I fylkessenteret drives Cambridge gasskraftverk med en effekt på inntil 190 MW.


Einar Rönn.
Einar Valentino Rönn er en fiktiv person i bøkene om Martin Beck. Han jobber i drapsavsnittet i Stockholm, men er opprinnelig fra Arjeplog i Norrland, og gir til stadighet uttrykk for at det er der han trives. Rönn er ellers den eneste av kollegene som har et godt personlig forhold til Gunvald Larsson.
Rönn er ikke med i TV-/filmserien som startet i 1997, men er tolket av Bernt Ström i fem filmer.


Fredrik Melander.
Fredrik Melander er en fiktiv figur i romanserien om Martin Beck. Melander er først og fremst kjent for sin ekstremt gode hukommelse og sin konstante pipe-patting.
Melander er ikke med i TV-/filmserien som startet i 1997, og har kun en gang blitt fortolket på film, av Håkan Serner i Mannen på taket.


Anoka County.
Anoka County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Isanti County i nord, Chisago County i nordøst, Washington County og Ramsey County i sørøst, Hennepin County i sørvest og mot Sherburne County i nordvest.
Anoka Countys totale areal er 1 156 km² hvorav 59 km² er vann. I 2000 hadde fylket 298 084 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anoka.
Fylket ble grunnlagt i 1857 og har fått sitt navn etter et Dakota-indiansk ord som betyr «begge sider».


Benny Skacke.
Benny Skacke er en fiktiv figur i romanserien om Martin Beck. Han er en ung, ærgjerrig etterforsker som drømmer om å en dag bli politisjef, men er også klart preget av manglende erfaring, og må ved flere tilfeller hjelpes av sine eldre kolleger. Etter noen år i Stockholm blir han sendt til Malmö der han tydeligvis blir bedre utviklet som politimann. I TV-/filmserien som startet i 1997 er han tilbake i Stockholm, men opptrer kun i to episoder.
Han har blitt fortolket av blant andre Niklas Hjulström og Figge Norling.


Ramsey County (Minnesota).
Ramsey County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Anoka County i nord, Washington County i øst, Dakota County i sør og mot Hennepin County i vest.
Ramsey Countys totale areal er 441 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 511 035 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Paul som også er fylkets største og delstatens nest største by. St. Paul er også delstatshovedstad i Minnesota.
Fylket ble grunnlagt i 1849 og har fått sitt navn etter guvernør Alexander Ramsey.


Martin Beck (figur).
Martin Beck er hovedperson i romanserien som ofte omtales under samme navn. Han er en middelaldrende politimann som i begynnelsen av bokserien lever med kone og to barn, en sønn og en datter, i et anstrengt forhold. Han forlater senere konen, og finner seg ikke noen ny make før mot slutten av bokserien. Han har et godt forhold til datteren sin, men et litt mer anstrengt forhold til sønnen. Hans beste venn synes å være kollegaen Lennart Kollberg. I begynnelsen av serien røyker han store mengder sigaretter, men etter at han i Udyret fra Säffle blir skutt i brystet slutter han. Martin Beck er ellers kjent som en etterforsker som ofte setter spørsmålstegn ved det åpenbare, og blir gjennom bokserien stadig mer desillusjonert.
I TV-/filmserien som startet i 1997 er kun datteren med fra romanserien. En ukjent sønn dukker opp som mordoffer i en av filmene, men dette er åpenbart ikke den samme sønnen som opptrer i bøkene. I en periode har han et forhold med kollega Lena Klingström, men det varer ikke. I en av de senere filmene ser han riktignok ut til å etablere et nytt forhold, men det viser seg at hun egentlig er spion for et multimillionforetak som er involvert i et mord. Utover datteren og hennes skiftende kjærester er den eneste han har jevnlig kontakt med den eksentriske naboen som bare går under navnet Grannen. I film nummer sytten, så langt (september 2006) den siste, flytter Grannen endog inn hos Beck.
Gösta Ekman, Carl-Gustaf Lindstedt og Peter Haber er de mest kjente fortolkerne av Martin Beck.


Grannen.
Grannen (svensk for nabo) er navnet Martin Becks nabo i TV-/filminnspillingene under tittelen Beck. De bor vegg i vegg, og møtes ofte på balkongene sine, der Grannen kommer med visdomsord av ulikt kaliber og ber Beck inn på en "stänkare" – slang for en dram. Grannen er tydelig ensom og ganske selskapssøkende, og søker ved flere tilfeller Martin Becks selskap på noe uortodokse måter. I film nummer sytten, "Hevnens Pris", flytter han endog inn hos Beck. Han går som regel med nakkekrage, selv om det avsløres at han i virkeligheten ikke har behov for det.
Grannen spilles av Ingvar Hirdwall.
Grannen


Saint Paul (Minnesota).
Saint Paul er hovedstad og den nest største byen i delstaten Minnesota i USA. Den ligger i Ramsey County ved elven Mississippi. I år 2000 hadde den 287 151 innbyggere. Minnesotas største by Minneapolis ligger på andre siden av elven.
Minnesotas kongressbygning i St. Paul


Lavspenning.
Lavspenning betyr at spenningen i et elektrisk anlegg er lav. International Electrotechnical Commission (IEC) og Norsk elektroteknisk komité definerer lavspenning som nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning eller 1500 V likespenning. Alle regler for elektriske anlegg i Norge (bla NEK 400) baserer seg på denne definisjonen.
Land som ikke er medlem av IEC, blant annet USA, bruker andre definisjoner.
Mellomspenning.
Inntil 1991 opererte norsk regelverk for elektriske anlegg med termen mellomspenning. Dette var nominelle spenninger fra og med 380 V til og med 1000 V. Betegnelsen er i dag ikke i bruk.


Hennepin County.
Hennepin County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Anoka County i nordøst, Ramsey County i øst, Dakota County i sørøst, Scott County i sør, Carver County i sørvest og mot Wright County i nordvest.
Hennepin Countys totale areal er 1 571 km² hvorav 129 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 116 200 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Minneapolis som også er fylkets og delstatens største by.
Fylket ble grunnlagt i 1852 og har fått sitt navn etter den franske oppdageren fransiskanerpresten Louis Hennepin.


Sommerski.
Sommerski er skiaktiviteter som foregår om sommeren og da på isbreer. Det finns tre sommerskisenter i Norge: på Folgefonna, Galdhøpiggen og på Strynefjellet.


Christiania Jazzband.
Christiania Jazzband (CJB) (etablert 1970 i Kristiania) er en norsk jazzgruppe, kjent for å spille New Orleans-basert tradisjonell jazz. Initiativtaker og leder Tore Frøberg etablerte også jazzklubben New Orleans Workshop (1972) som spillested for orkesteret, som dog måtte dele det med Magnolia Jazzband. Leder 1974-97 var Jan Kristiansen. For øvrig har CJB turnert i Europa og USA (New Orleans, Sacramento og San Francisco).
Deres debutplate var "Christiania Jazzband" (1972), og ga Spellemannprisen 1973 i klassen jazz, med besetningen Tormod Isachsen trompet, Tore Frøberg trombone, Peter Opsvik saksofon, Jan Kristiansen bass og banjo, Per Hobbel bass og Peer Dahl trommer. Pianist Gunnar Andersson var med på "The world is waiting" (1974), men erstattet av Svein Almquist på "Too late" (1976), der forøvrig Per Frydenlund (Hot Club de Norvège) tilkom på banjo, Aage Teigen på trombone og Knut Audum kornett. Hobbel og Frøberg gikk ut i 1974.
Den senere tid har besetningen vært
Peter Opsvik (1971–)
Totti Bergh saksofon (1990–),
Anders Bjørnstad trompet (1978–),
Aage Teigen trombone (1974–),
Børre Frydenlund banjo og vokal (1980–),
Christian Frank bass og
Bjørn Olufsen trommer.


Ørnulv Brun Snortheim.
Ørnulv Brun Snortheim (født 12. november 1974). Gitarist og låtskriver fra Hamar og i slekt med musikerne Ola Snortheim og Olav Snortheim. Han er nå bosatt i Oslo.
Ørnulv Brun Snortheim har bl.a. spilt og utgitt plater med Tolv Volt, Breyma Tei, Haddy N'jie, Marit Larsen, Karpe Diem, Maria Mena, Håkon Paulsberg og Erik Faber. Han er også låtskriveren bak Fabers hits «Century» og «Yesterday's Call».
På enkelte utgivelser har han også vært produsent.
Snortheim har dessuten vært komponist/ musiker i teatersammenheng og tatt del i flere oppsetninger og turneer med nysirkuset Circus Khaoom.
Før han flyttet til Oslo var Ørnulv Brun Snortheim bl.a. gitarist i Hamar-bandet POD, som ga ut sitt debutalbum "Nevertheless" i 1998. Singelen «Motorcyclehappytrip» fikk høy rotasjon på radio. Bandet ga også ut albumet "Organic".
I 2009 utga han sin første solo-plate, "Kangelen".


Siri Hustvedt.
Siri Hustvedt (født 19. februar 1955 i Northfield, Minnesota, USA) er en amerikansk forfatterinne med norsk mor og norskættet far. Hennes far, Lloyd Hustvedt, var professor i skandinavisk litteratur ved St. Olaf College. Han møtte Siri Hustvedts mor, Ester Vegan Hustvedt, da han hadde forskningsopphold ved Universitetet i Oslo, der hun studerte. Siri Hustvedt bodde i Norge som barn og tok senere artium ved Katedralskolen i Bergen. Hun har tre søstre, Liv, Astrid og Ingrid.
Hustvedt er mest kjent for sine romaner, men hun har også gitt ut en diktsamling og fått flere av sine noveller publisert i forskjellige bøker og blader. Som sin far har også Siri Hustvedt drevet litteraturforskning, og har doktorgrad i litteratur fra Columbia University. Avhandlingens emne var Charles Dickens' siste roman, "Our Mutual Friend".
Hustvedt er for det meste oppvokst i Northfield, men bor i dag i Brooklyn, New York sammen med sin ektemann, forfatteren Paul Auster. De har en datter, sangerinnen og skuespillerinnen Sophie Auster. Hustvedt underviser i skriving ved en psykiatrisk klinikk.


Menrva.
Menrva (også stavet "Menerva, Menfra, Merva" og "Mera") var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse. Hun har bidratt mye til mytologien hos den romerske gudinnen Minerva.
Menrva var en del av en hellig triade sammen med Tinia og Uni. Dette ble senere reflektert i den romersk tilsvarigheten med Jupiter, Juno, og Minerva, kalt for kapitoltriaden.
Selv om Menrva ble sett på av helleniserte etruskere som deres motpart til Athene i gresk mytologi, har Menrva en del unike trekk som gjør det åpenbart at hun ikke var et rent lån fra oldtidens Hellas.
Etruskiske kunstnere under gresk innflytelse likte å portrettere Menrva med gorgoneion, hjelm, spyd og skjold, og på baksiden av et speil ble hun framstilt som født fra forhodet av sin far Tinia, tilsvarende som i myten hvor Athene ble født fra forhodet av sin far Zevs. Hun er også vanligvis sett på som beskytter av "Hercle" (greske Herakles) og "Pherse" (greske Persevs).
På et bronsjespeil funnet ved Praeneste er hun sammen med Pherse som rådfører seg med to graiere (i gresk mytologi tre gamle kvinner) eller, på det andre, holder Medusas hode høyt mens hun og den sittende Pherse begge ser trygt på gjenspeilingen av Medusa i bassenget ved deres føtter.
Disse bildene reflekterer antagelig heller en litterær tradisjon enn en kultpraksis. Imidlertid med Esplace (greske Asklepios) som bandasjerer Prometheus' bryst er Menrva tilstede i en scene hvor Prometheus er uinnbundet på et bronsjespeil fra Bolsena, ca 300 f.Kr. Hun er ofte avbildet i en mer vesentlig etruskisk stil som en som kaster lyn; og den senantikke forfatteren Martianus Capella nevner Menrva som en av ni etruskiske lynguder. I motsetningen til Athene synes Menrva å ha vært assosiert med værfenomener.
Menrvas navn er stedegen til Italia og kan faktisk også ha vært av ekte etruskisk opprinnelse, skjønt opprinnelsen av navnene Menrva og Minerva har vært meget diskutert. Carl Becker har merket seg at hennes navn har ordstammen «mn-», noe som er knyttet til minne og hukommelse. Se Mnemosyne (gresk μνημοσύνη) og «mnestis» (gresk μνῆστις): «minne», «hukommelse», «erindring».
Menrva ble ofte avbildet i Paris dom, hvor Paris ble kalt for "Elcsntre" (= Aleksander, hans alternative greske navn) på etruskisk, en av de mest populære mytene i Etruria i den førromerske perioden.


Scott County (Minnesota).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Hennepin County i nord, Dakota County i øst, Rice County og Le Sueur County i sørvest, Sibley County i vest og mot Carver County i nordvest.
Scott Countys totale areal er 955 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 89 498 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shakopee.
Fylket ble grunnlagt i 1853 og har fått sitt navn etter general Winfield Scott.


Rice County (Minnesota).
Rice County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Dakota County i nordøst, Goodhue County i øst, Dodge County i sørøst, Steele County i sør, Waseca County i sørvest, Le Sueur County i vest og mot Scott County i nordvest.
Rice Countys totale areal er 1 337 km² hvorav 48 km² er vann. I 2000 hadde fylket 56 665 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Faribault som også er fylkets største by. Har en norsk søsterby Nerstrand, fra Nedstrand i Rogaland Norge
Fylket har fått sitt navn etter senator Henry Mower Rice.


Asbjørn Krag.
Asbjørn Krag er hovedperson i flere av Stein Rivertons kriminalfortellinger.
Krag er i de fleste fortellingene en tidligere politimann, nå privatdetektiv. Han beskrives som middelaldrende, skallet, med mustasje og lorgnett. I noen fortellinger er han imidlertid fortsatt ansatt i politiet, og har et noe annerledes utseende. Dette skyldes at disse fortellingene opprinnelig var Knut Gribb-noveller, publisert i magasinet Lys og Skygge 1908–09 under psevdonymet Kristian F. Biller.
Krag-figuren er i noen romaner navnløs. I disse fortellingene understrekes hans psykologiske evner og «demoniske» virkning på de mistenkte.
Asbjørn Krag ble introdusert i fortellingen "Mordet i D… Gade 63" i 1904, og antas å være bygget på den virkelige politimannen Mikal Rønning. Krag døde (ifølge Sven Elvestad) i 1928.
Spillefilm.
Asbjørn Krag i Bias Bernhofts skikkelse har hovedrollen som etterforsker i den norske spillefilmen Morderen uten ansikt fra.


William Nygaard d.y..
William Nygaard d.y. (født 16. mars 1943 i Oslo) er tidligere forlagssjef og administrerende direktør i forlaget Aschehoug. Hans sønn Mads Nygaard tok over stillingen som forlagssjef 1. april 2010. Han er sønnesønn av forlegger og politiker William Nygaard d.e.. Han er fra 10. juni 2010 styreleder i NRK.
Attentatet mot William Nygaard.
11. oktober 1993 ble Nygaard skutt og livstruende skadet utenfor sin bolig. Politiet klarte aldri å finne gjerningsmannen, men det blir antatt at bakgrunnen for attentatet var Aschehougs utgivelse av Salman Rushdies kontroversielle roman "Sataniske vers", som utløste en islamistisk fatwa mot forfatteren og bokens oversettere og forleggere. Etterforskningen av attentatet ble i 2010 gjenopptatt da man konkluderte med at den opprinnelige etterforskningen var mangelfull. Nygaard overlevde drapsforsøket og fortsatte som sjef i Aschehoug fram til 31. mars 2010. Da overtok sønnen Mads Nygaard som konsernsjef og forlegger i Aschehoug.


Olmsted County.
Olmsted County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Wabasha County i nord, Winona County i øst, Fillmore County i sør, Mower County i sørvest, Dodge County i vest og mot Goodhue County i nordvest.
Olmsted Countys totale areal er 1 695 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 124 277 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rochester som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1855 og har fått sitt navn etter David Olmsted.


Audi V8.
1993 Audi V8 Quattro foran
1993 Audi V8 Quattro bak
Audi V8 var Audis flaggskip fra 1989 til 1994, forgjengeren til dagens Audi A8 / Audi S8.
Audi V8 ble levert med 3.6 liter og senere 4.2 l V8-motor (derav navnet).
Den ble kun levert som sedan med Audis firehjulstrekk (quattro)-drivlinje. Ble levert med både automat- og manuelt gir. Audi vant mange løp i Deutschen Tourenwagen Masters (DTM) med denne bilen, rett og slett utkonkurrerte all motstand.
Audi tok også bilen med til USA og brukte den i racing der borte. Og igjen ble de den dominerende racing konkurenten.
Bilen ble veldig populær som representasjonsbil for statsoverhoder og direktører i store bedrifter, og ble også levert med pansring og som limousine. I Norge ble det solgt veldig få av denne bilen pga. de relativt høye engangsavgifter. Men en del biler er blitt importert og «ombygd» ved hjelp av et hull i regelverket som tillot ombygging av biler som var kollidert, hvor man i praksis tok et chassinummer fra en kondemnert bil og limte det på en Audi V8. Dette regelhullet er nå så godt som stengt, og folk har funnet nye måter å omgå de norske avgiftene.


Dodge County (Minnesota).
Dodge County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Rice County i nordvest, Goodhue County i nordøst, Olmsted County i øst, Mower County i sør og mot Steele County i vest.
Dodge Countys totale areal er 1 139 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 355 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mantorville.
Fylket har fått sitt navn etter senator Henry Dodge.


Per Monsen.
Per Monsen (født 4. mai 1913 i Hamar, død 26. august 1985 i Oslo) var en norsk pressemann som spilte en sentral rolle i norsk arbeiderbevegelse i et halvt århundre. Han var redaktør i Arbeiderbladet og sjef for NTB. Av andre verv han innehadde var formann i Norsk Presseforbund fra 1954 til 1958 og direktør for Det Internasjonale Presseinstituttet (IPI) i Zürich fra 1964 til 68.
Per Monsen vokste opp på Hamar med en far som var lærer, redaktør og lokalpolitiker (senere skulle Christian Fredrik Monsen bli både forsvarsminister og Stortingspresident) og mor som var lærer (Aasta Ingerø Hansen – 1884 – 1962). Han var bror av Randi Monsen og svoger til Halvard Lange.
Tidlig anti-kommunist.
Han satset tidlig på aviskarriere, og allerede i 1932, rett etter avlagt examen artium begynte han å jobbe som journalist i avisen "Sørlandet" i Kristiansand der Olav Scheflo var redaktør. I 1937 vakte han fra denne lokalavisa internasjonal oppmerksomhet etter et intervju med Lev Trotskij om Moskva-prosessene. Samme år reiste han som korrespondent til Spania for å dekke den pågående borgerkrigen, og oppholdet der fratok ham for alltid de illusjoner han måtte ha hatt om kommunismen: «Målet som ble holdt fram var befrielsen fra Franco og fascismen. Men i ly av dette opplevde man Stalin-tiden på sitt verste, akkurat slik som Trotskij hadde fortalt, med falske anklager og utrenskning av de frafalne.» Monsen var i alle år siden en markant anti-kommunist og tilhenger av den «harde linje» i den kalde krigen. Han var blant annet en av Haakon Lies nærmeste allierte og en solid støttespiller for sin svoger, utenriksminister Halvard Lange. Fra 1937 til 39 jobbet han som journalist i Bergens Arbeiderblad inntil han i ble ansatt i Arbeiderbladet. Monsen ble kjent for sine klare meninger og tok sterke oppgjør med såvel det konservative Fedrelandslaget som norske nazister.
Informasjonsarbeid under krigen.
Per Monsen deltok i illegalt arbeid da krigen startet og satt en kort tid fengslet. Da han slapp ut i 1941 dro han til Sverige og ble med i arbeidet som Den norske legasjons pressekontor i Stockholm der utførte. Der skrev han også boka "Detta är Gestapo" under psevdonymet "Bjarne Hagen". I 1943 dro han til London og begynte å arbeide i Regjeringens Informasjonskontor der.
Etterretningsarbeid for partiets e-tjeneste.
I mai 1945 var Per Monsen blant de første nordmenn som kom tilbake fra London til Oslo, og han fortsatte nå i den stilling i Arbeiderbladet han hadde begynt i før krigen startet. I 1948 ventet et spesielt oppdrag på ham. Rolf Gerhardsen som hadde jobbet med oppbyggingen av arbeiderbevegelsens etterretningsvesen (den såkalte "fjerde tjeneste") trengte en person han kunne stole på i arbeidet med å spore opp den fryktede terroristen Ernst Wollweber i Tyskland., og med sin bror, statsminister Einar Gerhardsen i ryggen presenterte han Monsen for overvåkingssjef Asbjørn Bryhn som ny norsk presseattasje ved den norske militærmisjonen i Berlin – en stilling han overtok etter Willy Brandt. I to år tok Per Monsen permisjon fra jobben i Arbeiderbladet for å utføre dette oppdraget. I tillegg til å fungere i dobbeltrollen som etterretningsagent for Gerhardsens uoffisielle partitilknyttede etterretningsnettverk i tillegg til den offisielle attasjejobben, nedla Monsen her også et stort arbeid i å føre sammen de alliertes representanter med demokratiske tyske politikere (særlig da Willy Brandt).
Lederstillinger i norsk presse.
I 1949 ble Olav Larssen sjefredaktør i Arbeiderbladet mens Rolf Gerhardsen ble redaksjonssekretær. Fra 1952 delte Larssen, Gerhardsen og Monsen posisjonen som redaktører for avisen. Monsen la i sitt arbeid som politisk utenriksredaktør stor vekt på utenriksnyheter, analyser og kommentarer etter mønster av internasjonale kvalitetsaviser samtidig som han sørget for å stanse tilløp til debatter om beslutninger som var tatt om norsk utenrikspolitikk. Olav Larssen ønsket seg Monsen som sin etterfølger i stillingen som landsmøtevalgt sjefredaktør allerede i 1957, men på grunn av splid innad i partiet om hvem som skulle etterfølge Larssen fikk han sin avløsning først i 1963, og da ble det Arbeiderbladjournalisten Reidar Hirsti og ikke Monsen som fikk stillingen. Monsen søkte da permisjon fra sin jobb i Arbeiderbladet. Det skal ha vært Einar Gerhardsens motstand mot at Monsen fikk denne stillingen som skal ha vært årsaken. Gerhardsen respekterte Monsen som en faglig dyktig journalist men delte ikke Monsens uforsonlige linje overfor kommunistene og nære tilhørighet til partisekretær Haakon Lies ideologiske plattform – han ga uttrykk for at Monsen var for vanskelig å samarbeide med og politisk kontroversiell.
I 1964 ble han direktør i Det Internasjonale Presseintituttet i Zürich, en organisasjon som virket for økt pressefrihet i verden og for oppbygging av aviser i utviklingsland. Etter fire år i Zürich kom han i 1968 tilbake til redaktørjobben i Arbeiderbladet før han ble utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i Norsk Telegrambyrå. Han sa om sin tid i sjefstolen i NTB at det viktigste som hadde skjedd der i hans tid var overgangen fra mekaniske til elektroniske hjelpemidler, det han omtalte som en kommunikasjonsrevolusjon. Per Monsen var den siste som innehadde begge disse stillingene, og han ble ved sin avgang erstattet av to personer.
Per Monsen døde i 1985, 72 år gammel, etter lang tids sykdom.


Steele County (Minnesota).
Steele County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Rice County i nord, Dodge County i øst, Mower County i sørøst, Freeborn County i sør og mot Waseca County i vest.
Steele Countys totale areal er 1 119 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 680 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Owatonna som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter senator Franklin Steele.


Waseca County.
Waseca County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Rice County i nord, Steele County i øst, Freeborn County i sørøst, Faribault County i sørvest, Blue Earth County i vest og mot Le Sueur County i nordvest.
Waseca Countys totale areal er 1 121 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 526 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waseca som også er fylkets største by.


Blue Earth County.
Blue Earth County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Nicollet County i nord, Le Sueur County i nordøst, Waseca County i øst, Faribault County i sør, Martin County i sørvest, Watonwan County i vest og mot Brown County i nordvest.
Blue Earth Countys totale areal er 1 984 km² hvorav 35 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 941 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mankato som også er fylkets største by.


Tiksotropi.
Tiksotropi er en fysikalsk egenskap hos en væske. Dersom en tiksotropisk væske står stille en kortere eller lengre periode får den fast, geléaktig konsistens. Ved bevegelse eller omrøring blir den mer flytende, og tiksotropien brytes.
Tiksotropiske væsker er ikke newtonske væsker. Det er en samlebetegnelse for væsker hvor viskositeten avhenger av kraft påført væsken. Det er i motsetning til newtonske væsker, som vann, hvor viskositeten avhenger av trykk og temperatur.
Ofte brukt om kjemiske væsker, f.eks. en maling. Kvikksand og kvikkleire er også eksempel på tiksotropisk materiale. Ketchup og honning er også tiksotropiske væsker.
I tillegg er det ofte brukt i forbindelse med oljeutvinning. Boreslammet, eller "muden", må være tiksotropisk. Dette fordi at trykket må opprettholdes i brønnen når f.eks utstyr på borestrengen skal skiftes. Muden blir til gelèstanden nevnt ovenfor når den står stille, noe som forhindrer at formasjonene raser inn i brønnen.


Sten Andersson.
Sten Sture Andersson (født 20. april 1923 i Stockholm, død 16. september 2006 i Stockholm, svensk politiker (sosialdemokrat), partisekretær for Socialdemokraterna i Sverige 1962–82, riksdagsmedlem 1966–94, sosialminister 1982–85, utenriksminister 1985–91.
Andersson ble født på Södermalm i Stockholm, men vokste opp i Enskede. Etter grunnskole i Skarpnäck gikk han på gymnaset ved Statens aftonskola i Kungsholmens høyere allmenne undervinsingsinstitusjon. Etter å ha fullført gymnaset i april 1944 ble han innrullert i Svea livgarde. Han ble med i SSU allerede i 1942 og ble leder i den lokale SSU-klubben "Frihet". Andersson begynte også å studere ved Stockholms högskola men avla aldri pol mag-examen.
I 1949 ble Andersson valgt som representant till SSU-kongressen. 1953 ble han ansatt av Stockholms arbeiderkommune som ombudsman med oppgave å organisere de offentlige tjenestemenn i Stockholm politisk.
Etter valget 1962 ble Socialdemokraternes partisekretær Sven Aspling sosialminister og Andersson ble valgt til hans etterfølger i 1964. Han ble dermed også representant i partiledelsen. Andersson ble ved valget 1966 innvalgt i riksdagen.
1975 valgt til leder i Stockholms arbeiderkommune. Etter riksdagsvalget i 1982 ble han sosialminister og var blant annet ansvarlig for at offentlige pensjoner ble indeksregulert.
I ble han 1985 utnevnt til utenriksminister. I sin tid som utenriksminister brukte han tid blant annet til å arbeide med Israel-Palestina-konflikten og kunne holde nær kontakt med PLOs leder Yasir Arafat.
I tiden i Enskede SSU traff han Eivorm som han giftet seg med i 1950. De fikk tre barn. Etter hennes bortgang giftet han seg påny med Britta.


Aung San.
General ("Bogyoke") Aung San (på burmesisk: အောင်ဆန်း; MLC-transkripsjon: buil hkyup aung hcan:; IPA: bòʊdʒoʊʔ àʊn sʰán, født 13. februar 1915, død 19. juli 1947), født Htein Lin (ထိန်လင်း), var en burmesisk revolusjonær, nasjonalist, general og politiker. Under felttoget i Burma kjempet han først på japansk og siden på britisk side. Aung San er mest kjent for å ha forhandlet frem Burmas selvstendighet fra Storbritannia i 1947
Aung Sans foreldre var advokat U Phar og Daw Suu, og han ble født i byen Natmauk, i distriktet Magwe som ligger i det sentrale Burma. Hans familie var allerede kjent i motstandstandsbevegelsen som bekjempet Storbritannias annektering av landet som en del av Britisk India i 1886.
Aung San innstiftet Anti-Fascist People's Freedom League i 1944, og ble Burmas leder i 1946 under det britiske styret. Han forhandlet frem burmansk selvstendighet i 1947, men ble drept av politiske motstandere før selvstendigheten trådte i kraft.
Aung San var faren til menneskerettighetsaktivisten og nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi.


Små skumsikader.
«Små skumsikader», (Cercopidae), er små insekter, som danner en familie-gruppe, blant plantesugerne. I verden er det ca. 2 400 arter.
Utseende.
De små skumsikadene, er mellom 3,5 og 7 mm lange. Mange har mørke vinger, gjerne med striper eller flekker i rødt. Bakkroppen smalner bakover i en spiss. Forryggen (pronotum) er omtrent like bred, som både bakkroppen og hodet. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en jevn bue, og ikke som en vinkelformet innskjæring, slik som i den nærstående familien «store skumsikader» (Aphrophoridae).
På hodet er det to punktøyne, og på siden, to større og tydeligere fasettøyne. Issen går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, de bakre vinger er gjennomskinnelige og er uten farge. Vingene er ganske gode til å fly med, men skumsikader bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
Levevis.
Disse sikadene er nok best kjent fra nymfestadiet, der de lever i gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt hunnen lager.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfe i slekten Cercopis lever på jorden av å suge plantesaft på røtter.
Mange navn på norsk.
Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, som "heksespytt", "trollspytt" og "kjerringspytt", men disse navnene referer hovedsakelig til familien Aphrophoridae, som er mye vanligere i Norge enn Cercopidae. Navnene "små skumsikader" og "store skumsikader" for henholdsvis Cercopidae og Aphrophoridae er uheldige da medlemmene av de to familiene er temmelig jevnstore.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de små skumsikader (Cercopidae), av «stor skumsikader» (Aphrophoridae), Machaerotidae og Clastopteridae.


Domingo Fernandez Navarrete.
Domingo Fernandez Navarrete, på kinesisk kjent som Min (født 1618 i Castrogeriz i Spania, død 16. februar 1686 i Santo Domingo som nå er i Den dominikanske republikk), var dominikanermisjonær i en rekke land og erkebiskop av Santo Domingo og primas for Vestindien.
Levned.
Han trådte inn i dominikanerordenen i 1635, og studerte teologi i Valladolid. I 1647 ble han sent til Mexico, og i 1648 til Filippinene. Derfra ble han i 1658 sendt til Kina. Frem til 1665 virket han som misjonær i provinsene Fujian og Zhejiang. Da det brøt ut kristenforfølgelser i 1665, ble han forvist til Kanton. Han synes da først å ha stilt seg velvillig til det tolerante holdning som jesuittene hadde gått inn for hva gjelder kristnes deltakelse i de kinesiske Konfucius-seremonier og i deres forfedrekult, noe som gav seg nedslag i hans samtykke under Kanton-konferansene mellom representanter for forskjellige ordenssamfunn i 1668 og etterpå. Men i slutten av 1669 forlot han i all hemmelighet byen og kom etterhvert til Roma. Der fremla han i Det hellige Officium, den katolske kirkes øverste organ for lærespørsmål, ikke mindre enn 119 "dubia" (tvilsspørsmål) om jesuittenes akkomodasjonsmetoder. Deretter begav han seg til Spania. Der offentliggjorde han i 1676 sitt store verk "«Tratados Históricos...»" som ble berømt for sin beskrivelse av Kina. Der åpenbarte Navarrete seg for offentligheten som en motstander av jesuittenes akkomodasjonsteologi. Ett av traktatene han tok med, var et gammelt skriv fra jesuitten Niccolò Longobardo, som tidligere hadde uttrykt sine tvil om metodene. Verket ble oversatt til fransk i 1697 og utgitt i 1701, da ritestriden i Kina for alvor var blusset opp igjen. Annet bind at "Tratados", kalt «Controversias antiguas y modernas de la Mission de China» (1679) ble forbudt av inkvisisjonen og de fleste eksemplarer ble inndratt.
I 1677 ble Navarro utnevnt til erkebiskop av Santo Domingo, og reiste så til Vestindia. Han ble bispeviet den 4. april 1682.
Bibliografi.
Navarrete, Domingo Fernandez
Navarrete, Domingo Fernandez
Navarrete, Domingo Fernandez
Navarrete, Domingo Fernandez
Navarrete, Domingo Fernandez
Navarrete, Domingo Fernandez
Navarrete, Domingo Fernandez


Liste over manusforfattere i Simpsons.
Dette er en liste over manusforfattere i den animerte TV-serien "Simpsons".
Listen inneholder fakta fra sesong 1 til 17.
Noen episoder, slik som Treehouse of Horror-episodene, er delt inn i tre deler med hver sin tittel. Når en manusforfatter bare har laget en av dem, er den i parentes. Når det er samarbeid på manuset, er de merket etter en tankestrek.
Trivia: Av de 99 manusforfatterne, er syv kvinner.


Aureos Capital.
Aureos Capital er et forvaltningsselskap opprettet av Norfund og det britiske CDC Group i 2001, og disse to selskapene eier hver 36,75 prosent av Aureos Capital.
Aureos forvaltet ved utgangen av 2006 470 millioner dollar fordelt på 19 fond i utviklingsland i Afrika, Mellom-Amerika og Asia. Selskapet spesialiserer seg på investeringer i ekspansjon og "managment buy-out" i små og mellomstore selskaper, og har 21 kontorer over hele verden.
Selskapet og fondene er registrert i Mauritius. Blant annet Jan Borgen i Transparency International har karakterisert Mauritius som et skatteparadis og ment at Norfund gjennom sitt engasjement i Aureos bryter med norsk bistandspolitikk.


Saxegården.
Saxegården (skrivemåten "Saxegaarden" brukes også) er en løkkebygning fra ca. 1800 med adresse Saxegaardsgata 17, Gamlebyen i Oslo.
Bygningen ligger innenfor området for den såkalte Middelalderbyen, og er opprinnelig en middelaldersk bygård, oppkalt etter stormannsætten Saxe. Senere har biskoper fra Hamar bodd i huset. Under halvparten av huset ligger en hvelvkjeller i stein fra senmiddelalderen, fra 1200-tallet, omtalt i kilder fra 1334 til 1414, kan være fra 1200-tallet. Gården er en av få middelaldergårder i Oslo der beliggenheten kan fastslås sikkert.
Det middelalderske huset brant ved bybrannen i 1624. Nytt hus bygd like etter på de gamle murene. Dagens hus (det tredje i rekken) ble altså reist i år 1800 av rådmann Ingstad. I 1868 ble Saxegaarden overtatt av brødrene Schyberg og i 1890-årene ble det foretatt en større indre ombygging. Huset er i louis-seize-stil og hovedfasaden har tydelige inndelinger. Taket har en svak valming og er dekket med sementtakstein, og dørene er de originale.
Saxegaarden er idag fredet. Bygningen forvaltes av Kulturetaten i Oslo kommune og en totalrehabilitering ble avsluttet i 2009. Andre etasje er fast utleid til kunst- og kulturaktiviteter.
Kulturminne.
Saxegården er et fredet kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


GAZ-59037.
GAZ-59037 er et terrengkjøretøy fra russiske GAZ. Det er en sivil variant av det pansrede personellkjøretøyet BTR-80, og har således åttehjulsdrift.


Offentlig Landmobil Telefoni.
OLT, Offentlig Landmobil Telefoni, var det første mobiltelefonnettet i Norge. Det ble opprettet 1. desember 1966 og ble nedlagt i 1990 (stopp for nye konsesjoner var 1. november 1989). Ved intruduksjonen av NMT i 1981 var det ca 22 000 abonnenter på OLT. OLT var manuelt, og ikke et automatisk mobilsystem, og regnes derfor som før "1G".
Tekniske egenskaper og bruk.
Nettet benyttet frekvensmodulasjon (FM) på frekvenser ved 160-162 MHz for mobile sendere, og ca 168-170 MHz for basestasjonene. Det var manuelle mobiltelefonsentraler i de største byene i landet. Mobiltelefonbrukerene ble utstyrt med dekningskart som anga hvor basestasjonene var og med fargede felter som viste i hvilket område det kunne forventes dekning. Basestasjonene hadde enten en felles oppkalls- og arbeidskanal, eller de hadde en oppkallskanal og flere arbeidskanaler. Mobiltelefonbrukeren måtte passe på å skifte oppkallskanal når han kjørte over i dekningsområdet til nye basestasjoner, ellers ville det være umulig å få innkommende telefonsamtaler.
Det var 64 2-frekvens kanaler i dette båndet. En mobiltelefonbruker kunne stille inn alle de 64 kanalene manuelt og lytte på de samtalene han ønsket. Distriktslegene var en av de vanlige brukergruppene for dette nettet. Det var ikke alltid vellykket å snakke om sykdom på et åpent radiosamband.
Duplex - semiduplex.
De fleste mobiltelefonene benyttet semiduplex slik at mobiltelefonbrukeren ikke kunne høre hva samtalepartneren sa mens han selv snakket og holdt inne senderknappen. De dyrere fastmonterte modellene hadde duplex forbindelse slik at begge kunne snakke i munnen på hverandre og oppfatte alt.
Dette oppnåes ved å bruke to radiofrekvenser for hver kanal. Det vil si at når en kanal er valgt sender mobiltelefonen på en frekvens. Basestasjonen sender på en frekvens som er 8 MHz høyere enn den andre frekvensen.
Disse telefonene hadde antennen koblet til et duplexfilter som tillot senderen å sende på sin frekvens uten å forstyrre signalet fra basestasjonen.
Oppkall.
Oppkallet til sentralen var en tone på 2400 Hz. Oppkallet til mobiltelefonene var 5-tone signaler slik at hver telefon hadde sitt 5-sifrede nummer.
Sambandet for politi og enkelte helseradiokanaler hadde kanaler i det samme frekvensbåndet. Derfor kunne mobiltelefonene også utstyres med politi- eller helseradiokanaler og brukes i disse lukkede nettene.
Når apparatene etterhvert fikk større båndbredde kunne det være mulig å bruke en slik mobiltelefon også som Maritim VHF radio.
Telefonene var ofte en koffert med montert antenne utvendig, med telefonrør eller løs mikrofon og høyttaler, et oppladbart batteri og en innmontert radioenhet. Det vil være riktigere å kalle enheten slepbar enn bærbar. Da VHF håndapparater ble vanligere var det mulig å få programmert disse som manuelle mobiltelefoner, ofte med begrenset kanalbestykning og vekt omkring ett kilo.


Plantelus.
Plantelus (Sternorrhyncha) er små insekter som lever av å suge saften ut av planter. De kalles som fellesbetegnelse, for "plantelus". Lengden varierer fra én til omtrent ti millimeter. Vingene, dersom de finnes, er membranøse med ganske få årer, og framvingene er vanligvis markert større enn bakvingene. Sugesnabelen er vanligvis lang og tynn, og antennene er mer eller mindre trådformede.
Mange av artene er plagsomme skadedyr for land- og skogbruk, og for hageeiere. Plantelusene deles inn i fire hovedgrupper: sugere (Psylloidea), mellus (Aleyrodoidea), bladlus (Aphidomorpha) og skjoldlus (Coccoidea), som alle inneholder økonomisk viktige skadedyr. Et fellestrekk for nesten alle disse insektene er at de har evnen til å formere seg svært raskt, ofte ved parthenogenese.
Systematisk Inndeling.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Randsfjordvassdraget.
Randsfjordsvassdraget består av Randselva, samt innsjøen Randsfjorden med hovedtilløpet Etna og Dokka. Etna har sitt utspring oppunder Skaget i Øystre Slidre, og renner gjennom Etnedalen. Dokka har sitt utspring i Gausdal, og faller ut i Etna ved tettstedet Dokka. Etna faller seinere ut i Randsfjorden. Randselva renner fra utløpet av Randsfjorden til Hønefoss der den møter Ådalselva fra Sperillen med hovedtilløp Begna. Etter sammenløpet kalles elva Storelva og munner ut i Tyrifjorden.


Felix Ermacora.
Felix Ermacora (født 13. oktober 1923 i Klagenfurt, død 24. februar 1995 i Wien) var en betydelig østerriksk folkerettsjurist og konservativ politiker, kjent som en av det 20. århundres ledende menneskerettighetseksperter. Fra 1957 var han virksom som professor i statsvitenskap og folkerett ved Universität Innsbruck. Han var medlem av Nasjonalrådet (parlamentet) i Østerrike for ÖVP fra 1971 til 1990. Dessuten var han medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen og FNs menneskerettighetskommisjon fra 1958. I 1974 var han president for FNs menneskerettighetskommisjon, og fra 1984 arbeidet han også som ekspert for FN med Afghanistan som fagområde. Han ble utnevnt til direktør for Ludwig Boltzmann Institut für Menschenrechte ved Universität Wien i 1992. Han var også styremedlem i International Society for Human Rights.
Ermacora er blant annet kjent for sitt arbeid med fordrivelsen av tyskerne fra Øst-og Sentral-Europa i årene 1945-1946. Han kom i 1991 til den konklusjon at fordrivelsen oppfylte kriteriene for å betegnes som folkemord. Han ledet også Europarådets undersøkelse av folkemordet på armenerne, og kom til samme konklusjon.
Han mottok en rekke utmerkelser i flere land, bl.a. Tysklands og Frankrikes fortjenstordener, UNESCOs pris for menneskerettigheter og Europarådets Den europeiske menneskerettighetsprisen. Han var også æresdoktor ved universitetene i Köln og Strasbourg, og korresponderende medlem av det østerrikske vitenskapsakademiet.
Felix-Ermacora-Institut ble stiftet i 1999 for å føre hans arbeid videre. På hans dødsdag i 2005 etablerte det østerrikske konservative partiets parlamentsklubb "Felix-Ermacora-Menschenrechtspreis". De første prisvinnerne var den katolske presten Georg Sporschill og ORF-krigskorrespondenten Friedrich Orter.


Sikader.
Sikader (Auchenorrhyncha) er små insekter som lever av å suge saften ut av planter. Lengden varierer fra 0,5 til noen centimeter.
Mange av artene er plagsomme skadedyr for land- og skogbruk, og for hageeiere.
Systematisk Inndeling.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Coleorrhyncha.
Coleorrhyncha er små insekter som lever av å suge saften ut av planter.
Utseende.
Små (2-4 mm), flate nebbmunner. Antennene er ganske korte. Alle artene utenom én er kortvingede.
Levevis.
De finnes mellom moser og levermoser i skog av sørbøk ("Nothofagus").
Systematisk Inndeling.
Coleorrhyncha er en gruppe av plantesugere som er i nær slekt med tegene. Gruppen Coleorrhyncha, består av bare en familie, Peloridiidae, med bare 30 arter på verdensbasis. Denne gruppen er ofte systematisk plassert som endel av plantesugere. Men det er uenigheter om den heller bør plasseres i en egen gruppe, (Prosorrhyncha), som søstergruppe til tegene.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


NM i shogi.
Norgesmesterskapet i shogi arrangeres hvert år av. Mesterskapet ble første gang arrangert i 1997.


Månafossen.
Månafossen er en foss som ligger innerst i Frafjord i Gjesdal kommune, Rogaland. Fossen har et fritt fall på 92 meter. Utsikten til fossen er vanskelig tilgjengelig da det er bratt og ulendt opp til utsiktspunket der man kan betrakte fossen. På de bratteste stedene er det satt opp trapper og kjetting slik at man skal komme seg frem til utsikten. Til tross for at fossen er vanskelig tilgjengelig er den et svært populært turistmål, da den regnes som et av fylkets vakreste og mektigste fossefall.
Se også artikkel om fjellgården Mån, en halvtimes fottur fra utsiktspunktet mot Månafossen.


Plantesugere.
Plantesugere har munndelene omdannet til en vanligvis ganske kort og kraftig sugesnabel.
Noen arter er ganske fargerike og har et eiendommelig utseende.
De fleste artene er små, grønne eller brune.
Plantesugere er en kunstig gruppe av insekter, de har det til felles at de lever av å suge ut væske (plantesaft) fra planter. Plantesugere består av blant annet plantelus og sikader.
Utseende.
De har en typisk kroppslengde på 0,5-38 mm, men keisersikaden kan bli opptil 70 mm lang, med et vingespenn på 180 mm.
Levevis.
De finnes på mange ulike leveområder (habitat), på land, i og på ferskvann, over hele verden. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge. Det er ca. 1 730 arter i Norge, og over 90 000 i verden.
Plantesugere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk Inndeling.
Tradisjonelt var gruppen nebbmunner delt i to underordener, kalt: "plantesugere" (Homoptera) og "teger" (Heteroptera). Nyere forskning og studier viser at denne måten å systematisk dele nebbmunnene opp i, er en kunstig inndeling. I nyere systematikk deles nebbmunner i fire delgrupper. Den tidligere underordenen plantesugere (Homoptera) utgjør tre av delgruppne og tegene utgjør den fjerde delgruppen.


George Stephenson (fotballspiller).
George Ternent Stephenson (født 3. september 1900 i New Delaval, Northumberland, England, død 18. august 1971 i Derby, Derbyshire, England) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for sju engelske klubber. Han var også manager for en engelsk klubb.
Biografi.
George Stephenson startet sin profesjonelle fotballkarriere i Leeds City i august 1919. Kort tid etter ble Leeds City utestengt fra ligaen, og spillerne på laget ble solgt på auksjon på "Metropole Hotel" i Leeds. Aston Villa kjøpte Stephenson for £250 på denne auksjonen og han var tilknyttet Aston Villa fram 1927 da han gikk til Derby County. I mai 1928 fikk han sin landslagsdebut for England mot. England vant kampen 5-1 og Stephenson laget to av målene. I februar 1931 ble Sheffield Wednesday hans neste klubb før han gikk til Preston North End sommeren 1933. Året etter ble Charlton Athletic hans neste og siste klubb som aktiv spiller.
Etter fotballkarrieren jobbet han som talentspeider før han ble manager i Huddersfield Town i 1947, og han hadde denne jobben fram til mars 1952.


Montgomery.
Montgomery er hovedstad i delstaten Alabama i USA. Det er den nest største byen i staten med 201 568 innbyggere i år 2000. Den ligger ved Alabama River i fylket Montgomery County. Montgomery var i en kort periode hovedstaden i Amerikas konfødererte stater. Byen har fått sitt navn etter general Richard Montgomery som døde under den amerikanske uavhengighetskrigen. Maxwell Air Force Base ligger like ved byen.
På 1955 ble Rosa Parks arrestert for å nekte å reise seg for en hvit mann på bussen. Hendelsen førte til en boikott av hele bussystemet i Montgomery, og ble en viktig sak i den amerikanske borgerrettighetskampen.


NM i go.
Norgesmesterskapet i go er en årlig turnering der vinneren kåres til Norgesmester i brettspillet go. Turneringen arrangeres av Go i Norge (det norske goforbundet) og ble første gang arrangert i 1978, på Åkerøya i skjærgården utenfor Lillesand. Det har blitt arragert årlig, med unntak av 1981.


Sermale.
Sermale er en rumensk nasjonalrett som består av et kål eller vinblad som er fylt med krydret kjøtt.


Sagtang.
Sagtang ("Fucus serratus") er en brunalge. Den gjenkjennes lett ved at den har en grovt sagtakket kant. Den er gaffelgreinet, med flate brede grener.
Sagtangen har ikke luftblærer, men det at den er oppsvulmet på enden gjør at det er lett å tro det. Oppsvulmingen er egentlig bare en oppsamling av væske som skal hindre sagtangen fra uttørking.
Sagtang vokser nedenfor blæretangbeltet, men sjelden lavere enn 6 meter. Den måler 30-60 cm og er vanlig langs hele norskekysten. Det er blitt brukt til
tangmel i det som dyrene spiser


Helena (Montana).
Helena er hovedstad i delstaten Montana i USA. I år 2000 hadde den 25 780 innbyggere. Den ligger i fylket Lewis and Clark County.
Her finner vi blant annet Carroll College fra 1909.


James Moore (fotballspiller).
James Moore (født 11. mai 1889 i Handsworth, England, død 1972) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for fem engelske klubber.
Biografi.
James Moore startet sin karriere i Glossop i mai 1911. To år etter gikk han til Derby, og mens han var i denne klubben fikk han også sin første, og eneste, landskamp. Det skjedde i Stockholm i en kamp mot den 21. mai 1923. England vant kampen 4-2 og Moore noterte seg for et av Englands mål.
James Moore spilte for Derby fram til mars 1926 da Chesterfield ble hans neste klubb. Året etter gikk han til Mansfield Town før han avsluttet sin karriere i Worcester City.


Imperial Collection Russian Open.
Russian Open er Russlands nasjonale åpne golfmesterskap
Imperial Collection Russian Open er en golfturnering på Europatouren, og den eneste på touren som spilles øst for det gamle jernteppet. Mesterskapet ble etablert i 1996 som del av Challenge-touren, og ble tilføyet Europatouren i 2003. Fra 2003 til 2005 hadde den offisiell status på begge tourene. Mesterskapet spilles i nærheten av Moskva, i den samme uken som PGA-mesterskapet i USA.


Mikael Lundberg.
Mikael Lundberg (født 13. august 1973) er en svensk golfspiller.
Lundberg representerte Sverige i Eisenhower Trophy i 1994 og ble profesjonell i 1995. Han tilbrakte flere år på Challenge Tour, der han vant turneringen Himmerland Open i 1997, og fikk spillerett på Europatouren ved hjelp av en fjerdeplass på Challenge Tour-rankingen i 2000. Etter to stabile sesonger mistet han spilleretten på Europatouren etter en 137. plass på Order of Merit i 2003, og han vendte tilbake til Challenge Tour i 2004. Han vant tilbake spilleretten på toppnivået ved å vinne Cadillac Russian Open i 2005, et mesterskap med offisiell status på begge tourene.
Eksterne lenker.
Lundberg, Mikael
Lundberg, Mikael


Sverre Ødegaard.
Sverre Ødegaard (født 3. januar 1947 på Røros, død 15. juni 2002) var en norsk museums- og kulturvernarbeider som gjennom hele sitt liv arbeidet med og for Røros' historie.
Han vokste opp i et tradisjonelt "bonde- og bergmannsmiljø" i "Mørkstugata" på Røros. Allerede som 13-åring begynte han å arbeide med bergstadens historie. Han fikk utdannelse ved Nansenskolen (1967–68) og som billedkunstner ved SHKS (1968–72).
Fra 1960 arbeidet han deltid som omviser og registrant ved Rørosmuseet. 1965-67 arbeidet han med Røros Kobberverks historiske samlinger, og 1971-77 var han engasjert som museumskonsulent på Røros, og skrev flere utredninger, produserte utstillinger og arbeidet med Arkitekturvernåret 1975.
Han samarbeidet tett med hotellmannen "Knut R. Strøm" for å redde de kulturhistoriske verdiene da Røros Kobberverk gikk konkurs i 1977, og han var bestyrer av Rørosmuseet fra 1979. Han rekonstruerte gateløpene på Røros med tegninger og bygget modellene i Smelthytta. Fra 1986 var han fagkonsulent ved det nye museet som ble reist på "Malmplassen", og fra 1990 gikk han over i stilling som antikvar. Fra 1998 gikk han over i en friere prosjektstilling i "Røros Prosjekt AS", for å arbeide med gateromsplan, verneplan mm for byen. Ødegaard ble utnevnt til statsstipendiat fra 2002, bare et halvt år før han døde.


Saxegaardsgata (Oslo).
Saxegaardsgata (1-19, 8-8) er en vei i bydel Gamle Oslo i Oslo. Veien går sydvestover fra Oslo gate mot Sørenga. Opprinnelig bygate i middelalderbyen Oslo, kalt Østre strete. Veien fikk sitt navn før byutvidelsen i 1857 og navnet stammer fra Saxegården.


Helseradio.
Helseradio er betegnelsen på det radiosambandet som brukes i helsevesenet.
Historie.
Helsevesenet har siden 60-tallet benyttet lukkede VHF kanaler i radioforbindelse mellom sykehus og ambulanser. Disse kanalene er plassert omkring 158-170 MHz båndet sammen med politiradioen og maritim VHF. OLT Offentlig Landmobil Telefoni, som var det første mobiltelefonsystemet, lå i samme frekvensbånd. Da dette systemet ble nedlagt, ble noen av de 64 OLT kanalene omgjort til helseradiokanaler. Det benyttes analog frekvensmodulering.
Disse kanalene er 2-frekvenskanaler med basestasjonsfrekvens 8 MHz over sendefrekvensen i mobile apparater og håndapparater. Vanligvis benyttes semi-duplex men full duplex er mulig mot AMK eller mot telefonnettet.
Ved større ulykker kan basestasjonene settes i gjennomsnakk, også kalt aksjonssamband. Da får alle håndapparater og radioene i ambulansene samme rekkevidde som basestasjonen har, og alle på sambandet inkludert AMK hører hva alle sier. Dette er meget effektivt for å koordinere arbeidet.
Legekontorene er forpliktet til å være tilgjengelige på helseradionettet. Det er stor variasjon på AMK-sentralenes rutiner for å kalle opp legekontorene ved akuttsituasjoner og på legenes bruk av helseradio. De kommunene som har gått over fra lokal legevakt med god mulighet for sykebesøk i hjemmet, til interkommunale stasjonære legevakter for større områder, har opplevd at legenes bruk av helseradio blir borte.
TETRA.
TETRA er en digital radiostandard for nødtjenestene som kan erstatte VHF helseradioen dersom det blir fullt utbygget. Denne standarden ble utviklet og fastsatt på slutten av 80-tallet samtidig med GSM og DECT standardene. Stortinget har vedtatt at det skal bygges en pilotinstallasjon i 52 kommuner på Sør-Østlandet. Etter evalueringen av denne (i 2010) vil det bli avgjort om resten av landet skal få samme system.
Standarden gir gode muligheter for overføring av datafiler. Det er også gode muligheter for å opprette gruppesamband, for eksempel innen et skadested. Mobile apparater som har forbindelse med en basestasjon kan fungere som relestasjon for andre TETRA apparater slik at apparater uten forbindelse med basestasjon likevel kan ha forbindelse med resten av nettet. TETRA-apparatene vil automatisk opprette forbindelse med basestasjon innen rekkevidde og eventuelt skifte til annen basestasjon ved forflytning. Det er gode muligheter for statusmeldinger og spesialoppkall mellom en sentral og andre brukere. Talekvaliteten er god siden lyden overføres som digitale signaler.
Taleforvrenger.
Ifølge forskriften for det nåværende analoge helseradiosytemet skal apparatene ha taleforvrenger som skal gjøre det umulig for andre å oppfatte det som sendes. Det er signalet som sendes ut fra basestasjonen som forvrenges. Den tekniske løsningen på forvrengningen er svært enkel, og sikkerheten mot avlytting er derfor begrenset. Noen ambulansetjenester og leger har valgt å bruke enklere, mindre og billigere radioer uten taleforvrenger, men dette er brudd på forskriften.
Signalering.
Det nåværende analoge radiosystemet mellom AMK, amblanse og kommunelege (helseradionettet) benytter et eget signaleringssystem basert på 5-tone CCIR nummerkoder. Det sendes slike signaler for oppkall til AMK-sentralen, til ambulanser og til legekontorer. Kodene brukes også som statusmeldinger til AMK som registreres i datasystemet og gir mulighet for å vise om ambulansen har pasient, om den er under utrykning, om den er kommet fram, om den er på vei til hvilket sykehus osv. Det er mulig for AMK å ta frem disse statusmeldingene med klokkeslett i ettertid. (Mange ambulanser bruker GSM telefon for å overføre kartkoordinater fra GPS til AMK.)
Andre kanaler i helseradioene.
Politiets redningskanal er en en-frekvens kanal som er frigitt for alle redningsetatene og organisasjoner som deltar i redningsarbeidet. Den gir mulighet for at alle radioene på et større skadested kan kommunisere direkte med hverandre uten å gå om basestasjon. I politiets nett er den betegnet nr. 5.
Redningskanal 2 er en 2-frekvenskanal som benyttes i mange tunneler. En radiolinjeantenne går langs hele tunnelen og ut på begge sider og er koblet til en radiosender/mottaker som fungerer som en basestasjon for hele tunnelen og med fast linje til vaktsentralen i Politikammeret. I Osloområdet er flere basestasjoner koblet sammen og synkronisert slik at mobile enheter kan ha direkte kontakt over et større område.
Skogbrannkanalen er en en-frekvenskanal som brukes mellom skogbrannflyene i Norsk Aero Klubb og brannvakten. Ved skogbrann brukes den mellom alle på brannstedet og flyet. Det finnes ikke 2 frekvens skogbrannkanal med basestasjons-gjennomsnakk i flyet. Dette kunne gitt alle håndapparater på brannstedet samme rekkevidde som flyradioen og det ville hindre forstyrrelse mellom to skogbrannfly.
Maritim VHF kanal 16 (nød og kallekanalen) krever vanligvis eget sertifikat og radiokonsesjon for båten eller skipet den brukes på, men i nødsituasjoner kan den benyttes av helsepersonell uten sertifikat. Det er en en-frekvenskanal med forbindelse til kystradiostasjoner med basestasjoner langs kysten og ved Mjøsa.


Watonwan County.
Watonwan County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Brown County i nord, Blue Earth County i øst, Martin County i sør, Jackson County i sørvest og mot Cottonwood County i vest.
Watonwan Countys totale areal er 1 139 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 876 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. James som også er fylkets største by.


Cottonwood County.
Cottonwood County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Redwood County i nord, Brown County i nordøst, Watonwan County i øst, Martin County i sørøst, Jackson County i sør, Nobles County i sørvest og mot Murray County i vest.
Cottonwood Countys totale areal er 1 681 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 167 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Windom som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter elven Cottonwood River som renner gjennom fylket.


Murray County (Minnesota).
Murray County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Lyon County i nord, Redwood County i nordøst, Cottonwood County i øst, Nobles County i sør, Rock County i sørvest og mot Pipestone County i vest.
Murray Countys totale areal er 1 864 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 165 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Slayton.
Fylket har fått sitt navn etter William Pitt Murray


Jeremy Bossekota.
Jeremy Bossekota (født 28. februar 1988 i Belgia) er en belgisk fotballspiller som har spilt for en engelsk fotballklubb. Han er midtbanespiller og spiller nå for Derby County i Football League Championship.
Bossekota, som har vært en del av Derbys fotballakademi, er tilknyttet klubbens spillerstall selv om han ikke har skrevet under på noen skriftlig kontrakt med klubben. Han fikk en alvorlig skade i september 2005, og når han blir helt skadefri vil han få tilbud om kontrakt med Derby.


Lyon County (Minnesota).
Lyon County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Yellow Medicine County i nord, Redwood County i øst, Murray County i sør, Pipestone County i sørvest og mot Lincoln County i vest.
Lyon Countys totale areal er 1 869 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 425 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marshall.
Fylket har fått sitt navn etter general Nathaniel Lyon som døde under den amerikanske borgerkrigen.


Adolf Friedrich zu Mecklenburg.
Hertug Adolf Friedrich zu Mecklenburg (født 10. oktober 1873 i Schwerin, død 5. august 1969 i Eutin) var en tysk Afrikaforsker, oppdager, kolonipolitiker og fra 1949 til 1951 president for den tyske olympiske komité.
Adolf Friedrich var tredje barn av Friedrich Franz II av Mecklenburg, regjerende storhertug i Mecklenburg-Schwerin fra 1842 til 1883, og hans hustru Marie Caroline av Schwarzburg-Rudolstadt.
I 1907/08 ledet Adolf Friedrich en vitenskapelig forskningsreise i Sentral-Afrika, og reiste gjennom kontinentet fra øst til vest. I 1910/11 ledet han en ny ekspedisjon til Tsjadsjøen og fra den nordlige delen av Kongoelven frem til Nilen. Urskogområdet øst for Kongoelven og området ved Tsjadsjøen var fremdeles forholdsvis ukjent land på dette tidspunktet. Deler av ekspedisjonen foretok utforskninger frem til Bahr-el-Gasal ved den øvre delen av Nilen, andre i Syd-Kamerun og øyene i Guineagolfen. Arbeidet resulterte i det monumentale verket "Vom Kongo zum Niger und Nil".
Fra 1912 til 1914 var hertugen guvernør i den tyske kolonien Togo. Etter første verdenskrig ble han visepresident for Deutsche Kolonialgesellschaft für Südwest-Afrika, hvor hans bror Johann Albrecht var president fra 1895-1920. I forbindelse med Togos uavhengighet i 1960 ble han invitert av regjeringen til å delta i festlighetene.
Fra 1926 til 1956 var han medlem av den internasjonale olympiske komité (IOK), og fra 1949 til 1951 president for den tyske olympiske komité.
Adolf Friedrich var gift to ganger. I 1917 ble han gift med Viktoria Feodora von Reuß-Schleiz, som døde i barselseng da datteren Woislawa-Feodora von Mecklenburg-Schwerin ble født i 1918. I 1924 ble han gift på nytt med Elisabeth von Stolberg-Roßla, som kun overlevet ham med få uker og også døde i 1969.
Verker.
Vom Kongo zum Niger und Nil, bind 1 og 2


Det nye legemet.
"Det nye legemet" er tittelen på ei diktsamling av Sigurd Helseth. Den er Helseths åttende diktsamling, og kom ut på Gyldendal i 1990.
"Det nye legemet" – med undertittelen "Traktat om det usynlige (Livsfrise)" – inneholder i alt 21 dikt over 46 sider, gruppert i tre avdelinger. Ingen av diktene har enderim eller fast metrum og strofedeling, men framstår med rytmisk driv og en viss bruk av allitterasjon.
Betegnelsen «frise» antyder et innbyrdes slektskap mellom diktene. Iallfall i ordvalg og valg av språklige bilder er sammenhengen tydelig. Tekstene kretser omkring ord som «død», «kjøtt», «kropp», «blod» og fortæring, «jord», «aske», «ild» og «is». Paradoksale utsagn er hyppig forekommende: «Jeg kaller deg min bror: Et lik som spiser seg selv / levende. Jeg kaller deg min søster: Død og levende / i samme skikkelse».
En stor del av samlinga har tekster der et «jeg» er tydelig til stede. Det er et jeg – kanskje et dikter-jeg – som forsøker å avklare sitt forhold til verden omkring. På ett plan er det snakk om en død eller tilintetgjørelse som en nødvendig forutsetning for å fristilles fra denne verdens undertrykkende strukturer: «Det var den nødvendige tilintetgjørelsen, som bare / skjelettet kan overvinne. Utrydderne gjør sine / anstrengelser, de påkaller den ferskeste død fra sitt / eget indre, hvor de utvikler den systematisk, men jeg / er allerede død og kan ikke overvinnes».
Den tidligere så politiske Helseth framstår her med en gåtefull og storslagen visjonsdiktning som enkelte steder kan gi assosiasjoner til volvens syner i Voluspå; andre steder anes et slektskap med den kristne visjonsdiktninga og barokkens drastiske billedbruk: «Min sjel var i lammet, som hvisket sin tilgivelse til meg. Jeg måtte skjære strupen over på lammet. Det var min straff, at en uskyldig måtte ofre en uskyldig, slik loven bestemmer.»


Redwood County.
Redwood County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Renville County i nord, Brown County i øst, Cottonwood County i sør, Murray County i sørvest, Lyon County i vest og mot Yellow Medicine County i nordvest.
Redwood Countys totale areal er 2 282 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 815 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Redwood Falls som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter elven Redwood River som renner gjennom fylket.


Renville County (Minnesota).
Renville County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Kandiyohi County i nord, Meeker County i nordøst, McLeod County i øst, Sibley County i sørøst, Nicollet County i sør, Brown County og Redwood County i sørvest, Yellow Medicine County i vest og mot Chippewa County i nordvest.
Renville Countys totale areal er 2 557 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 154 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Olivia.
Fylket har fått sitt navn etter Joseph Renville.


Landtoning.
Landtoning er et begrep som brukes innen navigasjon. En landtoning er et bilde av hvordan silhouetten av landet ser ut, sett fra et punkt på sjøen. En landtoning vil endre seg med lysforholdene og etter årstidene. Et lett gjenkjennelig parti i en landtoning kalles gjerne en "landkjenning". Når et skip har landkjenning, da har navigatøren ombord sett land og han har identifisert landet ved hjelp av en landkjenning.


Friedrich Kratochwil.
Friedrich V. Kratochwil har publisert et høyt antall artikler og bøker innenfor internasjonale relasjoner feltet av statsvitenskap, sosial teori, organisasjonsteori og rettsvitenskap.
Hans siste bok, skrevet sammen med Doris Fuchs (redaktør), heter "Transformative Change and Global Order" og ble utgitt i 2002.
Biografi.
Friedrich V. Kratochwil er født i Lundenburg i Mähren i 1944. Kratochwil studerte filosofi og statsvitenskap i München og mottok mastergraden i statsvitenskap ved Georgetown University i 1969. Dernest mottok han doktorgraden ved Princeton i 1976. Han har undervist ved blant annet Maryland, Princeton, Columbia. I 1995 returnerte Kratochwil til Tyskland. Siden 2002 har han innehatt stilling ved internasjonal politikk seksjonen ved European University Institute i Firenze, Italia.
Kratochwils konstruktivisme.
Kratochwils analyser har tett tilknytning til lingvistisk filosofi, herunder spesielt retorikken; samt praktisk filosofi og rettsvitenskap.
Kratochwil reiser spørsmål om «mainstream» teorier innen den grenen av statsvitenskapen som omhandler internasjonale relasjoner (IR) beskriver virkeligheten på en adekvat måte. Han hevder med brodd mot rasjonalistiske tilnærminger at disse velger en smal konseptualisering av politisk og menneskelig adferd. Med basis i kritikk av den dominante epistemologien ønsker Kratochwil å utforske regler og normers rolle i det politiske liv, samt i analysene av det politiske liv.
Rasjonalistiske tilnærminger forfektes først og fremst av neorealister og av den neoliberale institusjonalistiske skole innen IR. Rasjonalistene forklarer fenomener i samfunnet med grunnlag i positivistisk epistemologi. Positivistiske forklaringer adopterer en forståelse av rasjonalitet, hvor instrumentelle vurderinger er sentrale i vurderings- og beslutningsprosessen. Kratochwil hevder at denne forståelsen ekskluderer interessante spørsmål, som kunne ha blitt belyst i analyser av hvilke mål aktørene i det internasjonale statssystemet måtte inneha. Kratochwil argumenterer mot rasjonalistenes avvisning av politikkens normative karakter i vitenskapens navn. Dermed fokuserer han på hverdagsspråk og normene som leder frem til en gitt adferd.


Storglomvassdammen.
Storglomvassdammen er en steinfyllingsdam i Meløy kommune i Nordland fylke. Dammen ble bygget i perioden 1993 til 1998 av Statkraft i forbindelse med kraftutbyggingen ved Svartisen.
Dammen er ca 820 meter lang, 126 meter høy og 365 meter tykk i bunnen og har et volum på 5,3 millioner kubikkmeter stein og grus. Dammen har en kjerne av asfalt. Det var Kolo Veidekke som la asfaltkjernen på prosjektet. Bredden på asfaltkjernen er 0,95-0,50 m. På begge sider av asfaltkjernen er det lagt filtermasse og brukt en 0-60 mm morenemasse.
Storglomvatnet som dammen demmer opp er Norges 52. største innsjø og har en overflate på 28,59 kvadratkilometer. Den demmer opp et magasin på 3,5 milliarder m³.


Trykkammer.
En trykkammer er et rom med en tett liten dør som kan tettes helt, og med innretninger som kan øke eller redusere trykket i kammeret. Enkelte trykkammer har sluse så en person eller forsyninger eller utstyr kan komme inn eller ut uten at trykket i kammeret må utjevnes med trykket utenfor.
Et trykkammer kan gjerne ha innretninger for kommunikasjon med personer inne i kammeret, inspeksjonsvinduer, trykkmålere og pumper for å øke og å redusere trykket.
Bruk.
Dykkere som driver med dypvannsdykking over tid trenger trykkammer både som oppholdssted mellom arbeidsøktene og for å få tilstrekkelig dekompresjonsperiode slik at vevbundet gass ikke danner bobler i blodet.
En dykker med trykkfallsyke, med dannelse av bobler i blodet eller vevet, vil trenge overtrykksbehandling med trykkammer for å hindre at det oppstår nye gassbobler. Høyt trykk er egnet til å fjerne de boblene som er oppstått.
Ved opplæring av flyvere og flymedisinere er det viktig å gjøre dem kjent med virkningen av lavt trykk og lite surstoff, hypoksi. Noen trykkammer er konstruert med et ekstra kammer som kan skilles fra, eller kobles sammen med hovedkammeret, slik at personene i kammeret kan utsettes for plutselig trykkfall.
Overtrykksbehandling, gjerne med økt surstoffandel i lufta, er effektivt ved enkelte sykdommer med for lav surstoffmetning i vevet. Ved leggsår som ikke vil gro, ved blodtap og ved dårlig lungefunksjon kan dette være vellykket.
Siden surstoff kan løses opp i hemoglobinfri blodvæske ved høyt trykk, kan behandling med trykkammer være et alternativ ved blodtap for mennesker som ikke aksepterer blodoverføring, som personer i organisasjonen Jehovas Vitner.
Opphold i større høyde over havet gir stimulans til øket hemoglobinproduksjon. For noen idrettsutøvere er dette benyttet ved å oppholde seg i og sove i et trykkammer med redusert trykk, såkalt høydehus.


Barbu Jernverk.
Barbu jernverk var et av Norges eldste jernverk som vi vet var i drift fra 1630-tallet til slutten av 1650-tallet.
Lensherren i Nedenes Erik Munk i Barbu like utenfor Arendal sentrum fikk 1674 kongelig tillatelse til å opprette en jernhytte. Det er ukjent om dette skjedde og om det ble produsert jern i Barbu før Herman Krefting begynte masovndrift etter 1635. Verket var basert på malm fra jerngruvene som lå like ved. En masovn lå i verkets siste tid like nedenfor Langsævannet, mens stangjernhammeren lå nesten nede ved sjøen. Vann fra Barbuelva drev blåsebelger og hammere.
På 1650-tallet stanset driften helt, vesentlig av mangel på kull fra lokale kullmiler, men det var også problemer med liten og ujevn vannføring i Barbuelva. Siste gang masovnen var i drift var 1657, og der ble smidd litt stangjern et par år etter.
Eierne av Baaseland jernverk som ble opprettet 1665 og senere fikk navnet Næs jernverk, fikk kjøpe Barbu gård og rester av det nedlagte Barbu verk av kongen som eide det.


Hallfred Vandrædaskald.
Hallfred Ottarsson Vandrædaskald (norrønt "Hallfreðr Óttarsson vandræðaskáld" = «besværlig skald»), født ca 960-ca. 1007), var en islandsk skald med røtter i Hålogaland.
Stridt sinn.
Hallfreds far Ottar utvandret fra Hålogaland under Håkon den godes tid til Island. I henhold til "Sagaen om Hallfred Vandrådeskald" ("Hallfreðar saga") viste Hallfred tidlig anlegg for skaldekunsten, men skaffet seg allerede i ungdommen, ikke ulikt Gunnlaug Ormstunge, bitre fiender for sitt heftige lynne og bitende ord.
Omkring 988 kom han til Norge og hos Håkon jarl på Lade i Trøndelag diktet han en dråpa til dennes ære. Etter et års tid dro han tilbake til Island, før deretter dro ut på ferder inntil han i 996 kom tilbake til Norge. Da var Håkon jarl forlengst drept og Olav Tryggvason var blitt konge.
Det var kong Olav Tryggvason som ga hans tilnavn «Vandrædaskald», det vil si «Vanrådeskald». Grunnen var at Hallfred satte vanskelige betingelser for å bli kongens hirdmann. Odd Snorressons saga om Olav Tryggvason gir en noe annen begrunnelse for tilnavnet ved at han hadde stor motvilje til akseptere kristendommen.
Kvad i brytning.
Hallfreds saga nevner Hallfreds vanskeligheter med å få lest sitt kvad for kongen, og tilnavnet kan ha være en betegnelse på skaldens uro og heftige temperament. Hallfred ble uansett konvertert til kristendommen av kongen og han ble en av de mest kjente hirdskaldene hans. I all hans senere høviske diktning unngår Hallfred poetiske omskrivninger med hedensk innhold, men viser en brytning mellom gammel og ny tro. Det er hardt å oppgi det som skaldekvadene er tuftet på og i sin mange lausavísur om kjærligheten vender han tilbake til kjenninger basert på de gamle guder.
Olavsdråpa.
Etter å ha tilbrakt vinteren 997 hos Olav Tryggvason dro Hallfred til Sigvalde jarl og deretter til den svenske kongen Olof Skötkonung før han slo seg ned i Gøtaland for en tid hvor han også giftet seg. Da kong Olav Tryggvason stupte i slaget ved Svolder, i henhold til tradisjonen på grunn av Sigvalde jarls forræderi og foresaket av blant annet Olof Skötkonung hadde Hallfred dratt tilbake til Island. Da han fikk høre om kongens død gremmet han seg stort inntil han satte seg ned og diktet en arvedråpa til Olav Tryggvasons ære, "Olavsdråpa", som viser hans store beundring og aktelse for kongen, men kun fragmenter er bevart. Som vitne til kongens liv og ikke minst død kunne "Fagrskinna" referere til Hallfred som «den mann som elsket kongen så høyt at menn sa at etter kongens død ble han syk av sorg som ble hos ham til hans siste dager».
To ganger kaller han kongen for sin gudfar, og kvadet uttrykker på en høyst personlig måte hans sorg og aktelse, og samtidig at han mistet mange av sin nærmeste venner i slaget. I den siste del av kvadet forteller han at kongens lik ble aldri funnet, og at noen mente at det betyr at kongen fortsatt levde. Hallfred kommenterer ryktene ved at han skulle ønske at det var riktig, men at det nok var for fantastisk til å være sant. Avslutningsvis håper han at en vennlig Kristus må beholde den kloke kongens sjel i himmelen, noe som er en variant om evig liv og komme til den gode gud, og muligens være tilgjengelig i en framtidig strid når kongen igjen trengs.
Ulykkelig kjærlighet.
En betydelig mengde kvad er blitt etterlatt som er tilegnet Hallfred, spesielt i "Hallfreds saga" og kongesagaene, men noen få mindre fragmenter er også sitert i Snorre Sturlassons lærebok i skaldekunsten, "Skaldeskapermål" ("Skáldskaparmál"). I sagaen om ham fortelles det om hans ulykkelige kjærlighet til Kolfinna, og det er sitert noen strofer om henne.
I sitt siste kvad skildrer han helvetesangst og frykt for sjelens frelse og angrer syndene sine. Dog kan det merkes at det Hallfred hovedsakelig anger er ikke sitt utenomekteskapelige forhold til elskerinnen Kolfinna, noe som var en stor synd kirkens øyne, men at han hadde vært sleivkjeftet i diktningen. Kirkens syndbegrep stakk ikke dypt, og til tross for Hallfred var kristen var han preget av tidlige tiders sed og skikk.
Sagaen om Hallfred er tilbakevendende til hans til-og-fra-kjærlighetsforhold til Kolfinna, som starter med hans uforklarlige unnvikelse til å gifte seg med henne og siden hans aggressive strid med hennes ektemann når han kommer tilbake fra Norge. Sagaforfatteren lar den døde kong Olav Tryggvason komme til Hallfred i drømmene hans og råder ham til å avstå fra blodhevn, og i den andre drømmen råder ham til å kvede for banemannen Eirik jarl. Det er altså Olav Tryggvason selv som løser den profesjonelle skaldens evige dilemma til tross for at kongen ikke hadde den samme mirakelvirkning som den andre norske misjonskongen, Olav den hellige. Dennes død på Stiklestad skulle siden overskygge Olav Tryggvasons død ved Svolder.
Død på havet.
Hallfred dro så tilbake til Norge og ble en tid hos Eirik jarl, Håkon jarls sønn, som hans skald. Sine siste år tilbrakte han mer på Island enn i Norge, men var preget av skaldens uro og rastløshet. På en reise fra Island ble han truffet av seilbommen og skadet av en slik art at han døde av det, rundt førti år gammel.


Vatnedalsdammen.
Vatnedalsdammen er en steinfyllingsdam i Bykle kommune i Setesdal. Den er en av Nord-Europas høyeste dammer og er anlagt i forbindelse med reguleringen til de store kraftanleggene i Otra. Rettighetene til regulering av Vatnedalsvatn stammer fra 1912 og i dag er hele dalen neddemmet.
Den første dammen ble bygd i tiden fra 1917 til 1919.
I 1943 startet arbeidene med å bygge en større reguleringsdam i Vatnedalen. Denne ble fullført i 1947 og magasinet hadde en kapasitet på 142 mill m³.
Førti år senere ble det bygd en ny dam med langt større dimensjoner. Denne dammen er 120 meter høy og har et massevolum på 4,2 mill m³. Den er 365 m bred ved foten. I forbindelse med anlegget ble Otras hovedløp lagt i tunnel fra Lislevann til Vatnedalsvann.
Damanlegget (hoveddam og sekundærdam) ble åpnet av daværende olje- og energiminister Kåre Kristiansen i 1983. Magasinet har nå en kapasitet på 1150 mill. m³ og har en reguleringshøyde på 140 meter.
Vannet i dammen benyttes til energiproduksjon i Holen kraftverk


Winslow (Buckinghamshire).
Winslow er en markedsby i Buckinghamshire i England. Den har vokst i nyere tid, men har beholdt mye av sitt landlige preg.
Byen nevnes først i "Den angelsaksiske krønike" under året 795. Den kalles der "Wineshlauu", som betyr «Wines haug». I "Domesday Book" (1086) kalles den "Weneslai".
Winslow Hall ligger i byen, og regnes av mange som en av de fineste bygninger i grevskapet. Man mener den ble designet av sir Christopher Wren omkring 1700, mot slutten av hans liv. Den er mindre enn flere andre herregårder i området, men har en utforming som skiller den fra mengden.
Sognekirken er viet til St. Laurentius.
Byen hadde tidligere en jernbanestasjon, Winslow stasjon, på den såkalte «Varsity Line» mellom Oxford og Cambridge. Sporet ligger der fortsatt, og det er et lokalt ønske om å få åpnet en linje som gjør det lettere å pendle til andre byer som Milton Keynes, Aylesbury og Oxford.
Revehundene som deltar i Whaddon Chase har tradisjonelt blitt samlet på torget i Winslow hver annen juledag. Dette er en stor fest i byen, som vanligvis trekker mer enn tusen deltagere. I 2003 ble det så mange at man måtte holde arrangementet foran Winslow Hall i stedet; den store folkemengden skyldte antagelig tildels at det gikk mot et forbud mot revejakt.


Einar Hoff Hansen.
Einar Hoff-Hansen (født 1. august 1923, død 30. april 1944) var en norsk matematiker og fjellklatrer.
Hoff-Hansen gikk på Valler skole i Bærum i tiden 1941-43. Skolekamerat Tor Lyshaug husker ham først og fremst som et matematisk geni, som egenhendig skrev bevis for at n-te-roten av ethvert tall går mot 1. Da han ikke husket det matematiske bevis som var skrevet noen år tidligere, regnet han det ut selv som svar på et spørsmål på en skoletentamen. Han skrev senere en utredning for matematisk logikk for universitetet i Budapest. Denne har blant annet bidratt til utviklingen av den moderne digitale computer.
Hoff-Hansen regnes også som en av de fremste norske fjellklatrere i tiden rundt andre verdenskrig, i Kolsås-miljøet som omfattet bl.a. Peter Wessel Zapffe og Arne Næss sr. Hoff-Hansen ledet den første bestigningen av Andersnatten i 1941 med Bengt Christiansen. I 1942 ledet han bestigningen av en ny rute sammen med Egmont Nørregaard. Han forulykket under klatring i Østveggen på Kolsås. «Hans død betyr et stort tap for oss alle, ja for tindesporten selv,» skrev Arne Næss i sin nekrolog over ham.
Professor Karl Egil Aubert sørget for å få utgitt noen av Hoff-Hansens etterlatte skrifter.


Hans Marius Stormoen.
Hans Marius Stormoen (født 7. februar 1943 i Bergen, død 1. juni 2006) var en norsk bassist og filolog, sønn av skuespillerne Hans Stormoen og Lill Egede Nissen.
Hans interesse for bass ble vekket i Danmark, der han tidlig ble kjent med Niels-Henning Ørsted Pedersen, og derpå i Oslos jazz- og bluesmiljø på 60- og 70-tallet. Han var med i Arild Wikstrøms kvartett (1961–63), i Jan Garbareks første band der han ble Norgesmester i jazz 1963. Stormoen var således sentral i miljøet på Club 7 (sammen med Bill Mulholland), hvorfra han produserte og medvirket på 25-årsalbumet (MAI, 1988). Han spilte også i rhythm & blues-band som Public Enemies, Dream med Terje Rypdal, samt Bryggerigangen Bluesband. På 60-tallet samarbeidet han med George Russell og Karin Krog.
Etter flytting til Frankrike arbeidet han under kunstnernavnet «Jean Marie bassist», drev jazzklubb med Nissa Nyberget, turnerte med gitaristen Jan Berger og i 1997-98 med saksofonist Archie Shepp Quartet. Stormoen var også engasjert som oversetter, bl.a. av Bob Dylans selvbiografi (Damm 2004).


Swift County.
Swift County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Stevens County og Pope County i nord, Kandiyohi County i øst, Chippewa County i sør, Lac qui Parle County i sørvest og mot Big Stone County i vest.
Swift Countys totale areal er 1 949 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 956 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Benson.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Henry Adoniram Swift.


Stevens County (Minnesota).
Stevens County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Grant County i nord, Douglas County i nordøst, Pope County i øst, Swift County i sør, Big Stone County i sørvest og mot Traverse County i nordvest.
Stevens Countys totale areal er 1 490 km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 053 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Morris.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Isaac Stevens som deltok og døde under den amerikanske borgerkrigen.


Grant County (Minnesota).
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Otter Tail County i nord Douglas County i øst, Pope County i sørøst, Stevens County i sør, Traverse County i sørvest og mot Wilkin County i nordvest.
Grant Countys totale areal er 1 490 km² hvorav 75 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 289 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elbow Lake.
Fylket ble grunnlagt 1868 og har fått sitt navn etter USAs 18. president Ulysses S. Grant.


Lesebrett.
Lesebrett, også kalt e-bokleser eller leseplate, er en bærbar datamaskin som brukes til å lese elektroniske dokumenter. I motsetning til andre datamaskiner er leseplaten spesialdesignet for denne bruken. Dette innebærer at faktorer som skjermkvalitet, størrelse og batterikapasitet er optimalisert for lesing av tekst.
De første lesebrettene som ble lansert var foholdsvis enkle og kunne bare brukes til lesing av tekstfiler. I dag tilbyr flere produsenter nettbrett med fargeskjerm, disse kan i tillegg til nettsurfing og dataspill etc. også brukes til å lese interaktive bøker med bilder, f.eks. barnebøker med animerte figurer.
Utstrakt bruk av elektroniske publikasjoner gjør spørsmålet rundt opphavsrett aktuelt for skriftmediet på samme måte som for lydmediet.


Otter Tail County.
Otter Tail County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Becker County i nord, Wadena County i nordøst, Todd County og Douglas County i sørøst, Grant County i sørvest, Wilkin County i vest og mot Clay County i nordvest.
Otter Tail Countys totale areal er 5 762 km² hvorav 635 km² er vann. I 2000 hadde fylket 57 159 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fergus Falls.
Fylket har fått sitt navn etter elven Otter Tail River som renner gjennom fylket og innsjøen Otter Tail Lake.


Karin Gundersen.
Karin Gundersen (født 27. august 1944 i Malm) er en norsk professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.
Karin Gundersen er datter av verkstedformann Harald Rasmussen og Astrid Einan.
Gundersen tok examen artium på Steinkjer offentlige landsgymnas i 1963. I 1971 tok hun graden magister artium med et arbeid om Jean-Paul Sartre. I 1980 ble hun dr. philos. med avhandlingen "Textualité nervalienne: remarques sur la lettre de L'illustre Brisacier" om Gérard de Nerval.
Gundersen har vært en sentral skikkelse i arbeidet med estetisk grunnforskning i Norge. I 1988 tok hun initiativ til Estetisk seminar sammen med Arne Melberg og Ståle Wikshåland.
Gundersen har oversatt nyere fransk poesi, Derrida og Stendhal. I 1993 fikk hun Bastianprisen for oversettelsen av "Kartusianerklosteret i Parma" av Stendhal
I 2006 mottok Gundersen Doblougprisen for sine litteraturfaglige arbeider og oversettelser. Året etter mottok hun Kritikerprisen for beste oversettelse 2006 for sin oversettelse av "Henry Brulards liv" av Stendhal. Hun er kjent som en dyktig formidler av fransk litteratur i Norge og er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. I 1996 ble hun tildelt av den franske ordenen Palmes Académiques.


Becker County.
Becker County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Mahnomen County i nord, Clearwater County og Hubbard County i nordøst, Wadena County i sørøst, Otter Tail County i sør, Clay County i vest og mot Norman County i nordøst.
Becker Countys totale areal er 3 743 km² hvorav 349 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 000 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Detroit Lakes.
Fylket har fått sitt navn etter politikeren George Loomis Becker.


IPdrum.
IPdrum er et norsk teknologiselskap innen mobil voice-over-ip eller mobil internetttelefoni.
Deres første produkt "IPdrum Mobile Skype Solution" fikk. Ved hjelp av en ekstra mobiltelefon koblet til PCen er brukeren tilgjengelig på Skype over alt hvor det finnes GSM-dekning. Den ekstra mobiltelefonen fungerer som et brohode mellom brukerens PC og GSM-nettet. Brukeren har dermed full tilgang til Skype- og SkypeOut-funksjonalitet fra sin mobiltelefon.
"IPdrum Mobile Skype Solution" ble utviklet som bevis på at konseptet var gjennomførbart rent teknisk sett. Nå er andre generasjon kommet. Selskapets nye flagskip heter "IP VoiceLink" og ble presentert for verden på Von messen i Berlin, november 2006. Dette er en stand-alone USB-enhet og krever ingen ekstra mobiltelefon slik første generasjon av produktet gjorde. Med "IP VoiceLink" vil selskapet vise at løsningen også kan fungere med flere IP-operatører. Ved lansering i Norge, Sverige og England 1. desember støtter løsningen Skype, men med tiden vil de også levere støtte for GoogleTalk og Windows Live Messenger.
IPdrum har hovedkontor i Oslo, med avdelingskontor i Pune, India.


Cojedes.
Cojedes er en av de 23 delstatene ("estados") som Venezuela er inndelt i.
Delstatens hovedstad er San Carlos. Cojedes dekker et område på 14 800
km² og folkemengden ble i 2001 anslått til 253 105.


Mahnomen County.
Mahnomen County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Polk County i nord, Clearwater County i øst, Becker County i sør og mot Norman County i vest.
Mahnomen Countys totale areal er 1 510 km² hvorav 70 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 190 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mahnomen.
Fylket har fått sitt navn av det Ojibwa-indianske ordet som betyr «villris».


Clearwater County (Minnesota).
Clearwater County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale av staten og grenser mot Beltrami County i nordøst, Hubbard County i sørøst Becker County i sør Mahnomen County i sørvest og mot Polk County og Pennington County i nordvest.
Clearwater Countys totale areal er 2 667 km² hvorav 91 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 423 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bagley.
Fylket har fått sitt navn etter elven Clearwater River som renner gjennom fylket og innsjøen Clearwater Lake.
Clearwater County var til 1902 var en del av Beltrami County. Cora Hansen, datter av to utvandrere fra Drangedal ble født i Clearwater. Hun er nå Canadas eldste innbygger, hele 112 år gammel.


Pennington County (Minnesota).
Pennington County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Marshall County i nord, Beltrami County i øst, Clearwater County i sørøst, Red Lake County i sør og mot Polk County i vest.
Pennington Countys totale areal er 1 601 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 584 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Thief River Falls.
Fylket har fått sitt navn etter jernbanemannen Edmund Pennington.


Red Lake County.
Red Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Pennington County i nord og mot Polk County i øst, sør og vest.
Red Lake Countys totale areal er 1 120 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 299 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Red Lake Falls.
Fylket har fått sitt navn etter elven Red Lake River.


Cass County (Minnesota).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Itasca County i nordøst, Aitkin County og Crow Wing County i sørøst, Morrison County i sør, Todd County og Wadena County i sørvest og mot Hubbard County og Beltrami County i nordvest.
Cass Countys totale areal er 6 253 km² hvorav 1 027 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 150 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Walker.
Fylket ble grunnlagt i 1851 og har fått sitt navn etter politiker og presidentkandidat Lewis Cass.


Hubbard County.
Hubbard County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Beltrami County i nord, Cass County i øst, Wadena County i sør, Becker County i sørvest og mot Clearwater County i nordvest.
Hubbard Countys totale areal er 2 588 km² hvorav 199 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 376 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Park Rapids.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Lucius Frederick Hubbard.


Wadena County.
Wadena County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Hubbard County i nord, Cass County i øst, Todd County i sør, Otter Tail County i sørvest og mot Becker County i nordvest.
Wadena Countys totale areal er 1 406 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 713 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wadena som også er fylkets største by.


Cutting Edge.
Cutting Edge (etablert 1981, nedlagt 1986) var en norsk jazzrock-kvintett, kjent fra tre innspillinger på 80-tallet.
Den bestod av de fire i gitarist Knut Værnes' kvartett -- Edvard Askeland bass, Morten Halle saksofon og Frank Jakobsen trommer -- samt Rune Klakegg tangent. På Odin Records ga de ut "Cutting Edge" (1982) og "Our man in Paradise" (1984), i tillegg til omfattende turnevirksomhet, også i Storbritannia (1983).
Med Stein Inge Brækhus trommer, istedenfor Jakobsen, ga gruppen ut "Duesenberg" (Curling Legs 1986). Samlealbumet "Alle tre" utkom 1995.


Idrettslaget Gneist.
Idrettslaget Gneist holder til ca 2 mil sør for Bergen sentrum i Ytrebygda bydel. IL Gneist ble stiftet 16. desember 1945 og har lokaler på Liland, like ved klubbens hovedanlegg for fotball.
Frem til år 2002 var Liland-banen gruslagt, men til sesongstarten 2003 ble det lagt kunstgressdekke på banen. Dessuten ble det bygget en ny grusbane. Noen år senere fikk også denne grusbanen kunstgress. Den kraftige oppgraderingen har ført til at klubbens andre fotballbane, Sandsli Stadion (grus), har fått færre brukere, til tross for at den ligger mer sentralt. Til innendørsidrettene disponerer klubben Sandslihallen. Kapasiteten i hallen er sprengt, og det er derfor konkrete planer om å bygge en ny hall ved siden av Sandslihallen. For å dekke mest mulig av etterspørselen, tar klubben også i bruk gymsalene i de nærliggende skolene.
Idrettslaget har avdelinger for Alpin, Friidrett, Klatring, Orientering, Turn, Håndball, Fotball og Volleyball.
IL Gneist hadde medlemmer per og ble i 2007 Hordalands største idrettslag målt i antall medlemmer. Den største gruppen er fotball med sine 1 476 medlemmer per foran turn med 624 medlemmer. (Det er mulig å være medlem i flere grupper samtidig.)
Den desidert største aldersgruppen er 6–12 med medlemmer. Gneists høye medlemstall blant de unge skyldes først og fremst at klubben har god kontakt med de lokale barneskolene, og det er ikke uvanlig at alle guttene i samme klasse begynner samtidig og danner et eget 7er lag i fotball.


Jazz Alive.
Jazz Alive var en jazzklubb i Oslo, sentral i utviklingen av norsk jazz på 1980-tallet. Etablert og ledet av saksofonisten Bernt Brinck Johnsen og trommeslager Ole Jacob Hansen. Klubben utgjorde en hovedscene for norske elitemusikere, men presenterte internasjonale storheter som bl.a. Chet Baker, Elvin Jones, Pepper Adams, Georgie Fame, Lee Konitz og Betty Carter. Klubben ble overtatt av Christian Reim i 1986 og avviklet under navnet Rock Alive året etter.
Av innspillinger som ble gjort herfra kan nevnes Ditlef Eckhoff (1980) og Thorgeir Stubø (1983). NRK TV-opptak i 1982 med Warne Marsh. Galleri med separatutstillinger med bl.a. Eva Lange, Ole Jørgen Lehman, Veronica Solem og Jens Johannessen. I en periode var Hroar Dege restauratør.


Todd County (Minnesota).
Todd County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wadena County i nord, Cass County i nordøst, Morrison County i øst, Stearns County i sør, Douglas County i vest og mot Otter Tail County i nordvest.
Todd Countys totale areal er 2 536 km² hvorav 97 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 426 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Long Prairie.


Morrison County.
Morrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Cass County i nord, Crow Wing County i nordøst, Mille Lacs County i øst, Benton County i sør, Stearns County i sørvest og mot Todd County i vest.
Morrison Countys totale areal er 2 987 km² hvorav 75 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 712 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Little Falls.
Fylket har fått sitt navn etter pelshandler William Morrison.


Jan.
Jan er et mannsnavn som er en kortform av "Johannes", som kommer fra det greske navnet "Ioannes" som betyr «Gud er nådig». Navnet har tysk opprinnelse og har vært brukt i Skandinavia siden 1600-tallet.
"Jan" er også noe brukt som kvinnenavn, da som en kortform av navn som begynner på Jan, som "Janet" og "Janice".
"Jan" er også et dari navn som der betyr «liv». Dari er variasjoner av persisk som blir snakket i Afghanistan.
Utbredelse.
Formen Jan er et populært navn i Norge, Sverige, Danmark, Færøyene, Nederland, Belgia, Tsjekkia og Polen. Ján er vanlig i Slovakia, Jaan i Estland og Yann i Frankrike, dette er i hovedsak en bretonsk form.
Jan på norsk.
Jan er det mest brukte mannsnavnet i Norge. Over 51 000 personer hadde Jan som fornavn i 2005, det vil si 2,1 prosent av Norges mannlige befolkning.
Jan er kjent i Norge fra 1300-tallet. Jan var mest populært som navn på norske guttebarn i perioden ca 1930-1990, med en topp i 1956. Jan var det mest populære navnet på gutter i Norge i alle år fra 1940 til 1973.
Norske varianter av navnet.
Jahn og Jann samt det lite brukte Yann (kun 28 brukere i 2006), er mindre vanlige varianter av navnet. Jan er også brukt som kvinnenavn og som etternavn, men svært sjeldent.
Jan på svensk.
På 1940-tallet var navnet et motenavn i Sverige, som gjør at det er uvanlig blant dagens barn. Navnet brukes ofte i dobbeltnavn som Jan-Erik eller Jan-Ove. Personer som heter Jan kan i Sverige kalles "Janne".
Ved utgangen av 2004 fantes det totalt 134 521 personer i Sverige med navnet Jan,
derav 69 176 med det som tiltalenavn. I 2003 fikk 601 svenske gutter dette navnet, derav 18 fikk det som tiltalenavn.
Svensk navnedag: 11. januar (1986-1992: 20. september, 1993-2000: 24. juni).
Jan på engelsk.
I engelsk er Jan en kortform av pikenavnet "Janet" (Jeanette eller Janne). Det engelske guttenavnet som korresponderer med det norske Jan er "John".
Jan på tysk.
I Tyskland har Jan vært et svært populært navn på guttebarn siden 1960-tallet.


Crow Wing County.
Crow Wing County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Aitkin County i nordøst, Mille Lacs County i sørøst, Morrison County i sørvest og mot Cass County i nord.
Crow Wing Countys totale areal er 2 995 km² hvorav 414 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 099 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brainerd.
Fylket har fått sitt navn etter en øy i elven Mississippi som har form som en ravnvinge.


Anne Sundbøhaugen.
Anne Sundbøhaugen var en kjent eventyrfortellerske og tradisjonsbærer fra Flatdal i Seljord i Telemark.
Anne hadde mesteparten av stoffet sitt fra moren, "Kjersti Eivindsdotter Haugland", og ble regnet som en makeløst god formidler. Rikard Berge skrev opp omkring seksti eventyr etter Anne Sundbøhaugen i løpet av de dagene han møtte henne. Berge beskriver henne som "makelaust greid og lettvinn". Hun var omhyggelig med å gjengi eventyrene riktig, og dikterte nedskriveren, slik at formene kom ned akkurat slik hun mente de skulle være. Berge ble imponert av foredraget hennes, og kom til å skrive en artikkel spesielt viet "rytmisk eventyrstil", med utgangspunkt i Annes Sundbøhaugens fortellerstil.
"..eventyr etter eventyr hadde den same rolege, rytmiske formi, den same knappe segjemåten, dei same klåre linune. Og kvar dag eg gjekk ned Lidbøen, tenkte eg ved meg: Dette er best, betre enn den segjemåten me fyrr kjenner, betre i stil, betre i folkepsykologi. Denne oskefisen er ein annan en den austlandske, ikkje so jovial og morosam kanskje, men meir eitt med hendingi, meir iklædd de eventyrlege langsyn og innsyn". (Berge: "Norsk sogukunst")
Berge konkluderte med at fortellerstilen hennes måtte være nedarvet som en fast form.
Anne Sundbøhaugen giftet seg aldri. Hun levde "Møykjering" all sin dag.


Kjersti Eivindsdotter Haugland.
Kjersti Eivindsdotter Haugland (født 1796, død 1881) var en kjent tradisjonsbærer og fortellerske fra Flatdal.
"...hun har et udtømmelig forråd av æventyr. Men da hun på det tredje året var skral og sengeliggende, svigtede kræfterne hende før hukommelsen. Imidlertid fik jeg dog i de 8-10 dage mit ophold varede, forøget mine samlinger med 36 æventyr, af hvilke 9 ikke før har været offentligggjorte for vort land. De øvrige æventyr – varianterne og pendanterne – er også, næsten uden undtagelse, eiendommelige og interessante".
Kjersti døde på Sundbøhaugen 5. april 1881, tre år etter at Moe hadde vært hos henne. Mesteparten av stoffet hennes gikk i arv til datteren, Anne Sundbøhaugen.


Gamalost.
Gamalost eller gammelost er en norsk surmelksost, en fersk muggost med røtter helt tilbake til vikingtiden. Osten har en fyldig og skarp smak. Navnet kommer fra ostens utseende; den ser gammel ut lenge før den er moden. Til tross for navnet modnes osten ganske fort, prosessen tar bare 5 uker.
Gamalost er rik på proteiner og har et lavt fettinnhold, bare 1 %.
Frem til 2002 var TINE meieri i Vik det eneste meieriet i Norge som produserte gamalost, men nå har også Synnøve Finden startet produksjon av en smørbar variant. Produksjonen av gamalost fra meieriet i Vik er på cirka 150–200 tonn i året.
Det er en kunst å lage god gammelost den dag i dag. Alt avhenger av riktig gjæring og modning. Den gang det var helt vanlig å lage gammelost selv, ble osten satt til modning i en kasse eller ostekiste som bare ble brukt til gammelost. Mye av ostens vellykkethet avhang av om det satt gammelostsopp av rette slag i kisteveggene. Osten modnes utenfra og innover. Det er grunnen til at den er lysere mot midten enn ytterst ved kantene.
På begynnelsen av sommeren hvert år arrangeres i Vik i Sogn.


Mille Lacs County.
Mille Lacs County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Aitkin County i nord, Kanabec County i nordøst, Isanti County i sørøst, Sherburne County i sør Benton County i sørvest, Morrison County i vest og mot Crow Wing County i nordvest.
Mille Lacs Countys totale areal er 1 766 km² hvorav 278 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 330 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Milaca.
Fylket har fått sitt navn etter de mange innsjøene, og er fransk for "tusen innsjøer".


Klumpen.
Klumpen og Klompen er navn på en mengde fjell, åser og hauger rundt i Norge, spesielt i Trøndelag. Mange topper har også "klumpen" eller "klompen" som suffiks, som f.eks. Kjerringklumpen i Osen kommune og Bjørumsklumpen i Namsos kommune. Også topper som har "klumpen" som suffiks blir kalt bare "Klumpen" når det er underforstått hvilken topp man snakker om.


Douglas County (Minnesota).
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Otter Tail County i nord, Todd County i nordøst, Stearns County i sørøst, Pope County i sør, Stevens County i sørvest og mot Grant County i vest.
Douglas Countys totale areal er 1 865 km² hvorav 222 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 821 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alexandria.
Fylket har fått sitt navn etter politiker og presidentkandidat Stephen A. Douglas


Rikard Aslaksson Berge.
Rikard Aslaksson Berge (født 1815, død 1902) var en kjent bonde og tradisjonsbærer fra Rauland i Telemark. Han kom fra en vidgjeten ætt med mange kunstnere og spelemenn som blir kalt "Vaaætti". Både Håvard Gibøen og Eilev Smedal regnes til slekta, sammen med Tarjei Vesaas, Dyre Vaa og Aslaug Vaa.
Rikard A. Berge og søsteren Anne A. Berge var de eneste som vokste opp av en søskenflokk på seks barn. De øvrige mistet livet i nødsårene 1808 til 1814. I tidens fylde overtok han farsgarden Berge, og giftet seg to ganger. Andre gang ektet han søskenbarnet Sigrid Olavsdotter Gjore, og sammen fikk de seks barn: Torbjørg, Sigrid, Ingebjørg, Olav, Aslak og Aslaug. Barna var kjent som gode musikkformidlere: sønnene som felespillere, døtrene som kvedere. Torbjørg spilte dessuten sjøfløyte. Sigrid er forøvrig mor til kulturformidler Rikard Berge, som vokste opp hos bestefaren, og Aslaug er mor til Olav Groven og Eivind Groven.
Far til Rikard A. Berge, Aslak Aanundson Berge, spilte fele, men måtte legge bort instrumentet da han giftet seg med Ingebjørg Rotkjønn som var haugianer og holdt felespill for synd. Det var også hun som satte foten ned da sønnen ville lære seg felespill. Da han ikke fikk anledning til å spille, utviklet han seg i stedet som visekveder og slåttetraller. Gjennom Rikard A. Berge er det ivaretatt en mengde tradisjon fra gammelt i slekta og fra eldre folk forøvrig. Gamlefar på Berge, Aanund Berge (1753–1836) – langeleikspiller, kveder og danser – blir omtalt som en sentral kilde i sammenhengen. Det dreier seg om gamle slåtter, slåtterim, ballader, bygdeviser og stev m m.
Rikard A. Berge hadde også en rikt utbrodert Raulandsversjon av den kumulative visa St Martins gaver, en middelaldervise mest kjent i den engelske versjonen Twelve Days of Christmas. Ellers er det overlevert en god del religiøse folketoner etter Rikard A. Berge som trolig henger sammen med mor Ingebjørgs pietistiske ståsted. Det kan også nevnes at Myllarguten ofte var innom på garden. Det er også kjent at Rikard A. Berge ofte sørget for å hjelpe spillemannen ut av økonomiske kniper. Myllarens jevnlige omgang med Bergsingene har ført til at flere myllarslåtter er videreført gjennom barna til Rikard A. Berge, og derfra videre nedover i ættelinjene og ut i dagens tradisjonslandskap. Særlig blev dattersønnen Rikard Gøytil, hyppig oppsøkt av spillemenn og kvedere utenfor slekta på sank etter gammel tradisjon.
Ivar Aasen var en annen som besøkte Berge på gården. Det fortelles at Rikard A. Berge gikk ute på vollen og slo gresset mens Ivar Aasen gikk etter ham med notisblokk for å skrive ned ord og dialektuttrykk. Ivar Aasen lærte bergsingene toner til egne tekster som lever i slekta den dag i dag.
Rikard A. Berge var en intellektuell kapasitet, og lærte seg tysk på egenhånd. Det er også fortalt at han leste teologi for å finne svar på sentrale spørsmål. før han endelig kom fram til at "bånetrui er no den likaste lell". Da det kom tyske turister oppover dalen i 1870-årene var det Rikard A. Berge som kunne rettlede dem.
Da Rikard A. Berge lå på dødsleiet sørget han over det han kom til å ta med seg i graven. Datteren Aslaug trøstet ham med at etterkommerne hadde tatt vare på mye, og at mye også var skrevet ned av den yngre Rikard Berge. Så sang hun den ene tonen etter den andre som hun hadde fått av ham. Han døde 87 år gammel.
Folketonene fra Berge gikk i arv til blant andre Eivind Groven, som siden ga dem videre til sin datter, Dagne Groven Myhren. Fra henne er de kommet til Øyonn Groven Myhren, som er tippoldebarn av Rikard A. Berge.


Stearns County.
Stearns County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Todd County og Morrison County i nord, Benton County og Sherburne County i øst, Wright County i sørøst, Meeker County og Kandiyohi County i sør, Pope County i vest og Douglas County i nordvest.
Stearns Countys totale areal er 3 600 km² hvorav 118 km² er vann. I 2000 hadde fylket 133 166 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Cloud som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1855 og har fått sitt navn etter politikeren Charles Thomas Stearns.


Grønnalger.
Mikroskopbilde av en type grønnalge
Grønnalger eller grønske utgjør en plantegruppe (ofte oppfattet som en divisjon) som kalles Chlorophyta. Det er fra grønnalgene at alle høyerestående planter har utviklet seg, og derfor er det vanskelig bestemme om gruppen skal regner under forløperne, protistene, eller etterkommerne, plantene. Fargen kommer av det grønne pigmentet klorofyll (type a og b) og at de gjerne mangler tilleggspigmenter som f.eks. rødalger og brunalger har. Grønnalgene finnes i mange ulike miljøer, vanligst er de ferskvann, men finnes også i havet, på trestammer og andre fuktige overflater, samt i snø (rød snø). Grønnalger utgjør også fotobionten i lav, enten alene eller sammen med blågrønnbakterier. Grønnalgene forekommer som encella, kolonidannende og som flercella organismer. Det finnes om lag 16 000 arter grønnalger i verden.


Benton County (Minnesota).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Mille Lacs County i nordøst, Sherburne County i sørøst, Stearns County i sørvest og mot Morrison County i nordvest.
Benton Countys totale areal er 1 070 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 226 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Foley.
Fylket ble grunnlagt i 1855 har fått sitt navn etter senator Thomas Hart Benton


Raymond Burr.
Raymond William Stacey Burr (født 21. mai 1917, død 12. september 1993) amerikansk skuespiller, mest kjent for sine TV-roller i krimseriene Perry Mason og Ironside.
Perry Mason var en av de første og mest populære heltene i Detektimen på NRK Fjernsyn.
Han ble født i New Westminster i British Columbia i Canada. Foreldrene var William Johnston Burr (irskættet) og Minerva Smith (av skotsk og engelsk avstamming). Burr hadde dobbelt statsborgerskap (USA og Canada) og deltok derfor i U.S. Navy under 2. verdenskrig.
I 1957 ble han valgt til å spille Perry Mason, en erkesmart forsvarsadvokat som gjennom sin karriere kun tapte en sak «The Case of the Deadly Verdict» 17. oktober 1963.
Ti år senere startet han en ny TV-serie, Ironside ("A Man Called Ironside") der han spilte politisjef og detektiv i rullestol. Han spilte også i kriminalserien "Kingston".
Perry Mason gjorde comeback i 1985 og det ble laget 26 totimers filmer som ble umåtelig populære. Den siste ble ferdig kun uker før hans Raymond Burrs død. Han døde av leverkreft 12. september 1993 i Sonoma, California, 76 år gammel. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Sherburne County.
Sherburne County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Mille Lacs County i nord, Isanti County i nordøst, Anoka County i sørøst, Wright County i sørvest, Stearns County i vest og mot Benton County i nordvest.
Sherburne Countys totale areal er 1 168 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 64 417 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elk River.
I fylket ligger det meget store, kullfyrte Sherburne County kraftverk.
Fylket har fått sitt navn etter Moses Sherburne


PT-91.
PT-91 eller Twardy er en polsk stridsvogn med 125 mm kanon, en omfattende oppgradering av den eldre sovjetiske T-72M1. Den kom i tjeneste med Polens forsvar i 1995.
Endringer fra T-72 inkluderer toakset stabilisering av kanonen, reaktivt panser, kraftigere motor og hydrostatisk drift med syv gir framover og ett i revers.


Pope County (Minnesota).
Pope County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Douglas County i nord, Stearns County i øst, Kandiyohi County i sørøst, Swift County i sør, Stevens County i vest og mot Grant County i nordvest.
Pope Countys totale areal er 1 858 km² hvorav 122 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 236 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glenwood som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt 1862 og har fått sitt navn etter general John Pope som deltok i den amerikanske borgerkrigen.


Kandiyohi County.
Kandiyohi County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Stearns County i nord, Meeker County i øst, Renville County i sør, Chippewa County i sørvest, Swift County i vest og mot Pope County i nordvest.
Kandiyohi Countys totale areal er 2 232 km² hvorav 171 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 203 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Willmar som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt 1858 og har fått sitt navn etter det dakotaindianske ordet Kandiyohi som betyr "hvor bøffelfisken kommer".


Meeker County.
Meeker County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Stearns County i nord, Wright County i øst, McLeod County i sørøst, Renville County i sørvest og mot Kandiyohi County i vest.
Meeker Countys totale areal er 1 671 km² hvorav 95 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 644 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Litchfield.
Fylket har fått sitt navn etter Bradley B Meeker.


Wright County (Minnesota).
Wright County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Sherburne County i norsøst, Hennepin County i øst, Carver County i sørøst, McLeod County i sørvest, Meeker County i vest og mot Stearns County i nordvest.
Wright Countys totale areal er 1 850 km² hvorav 139 km² er vann. I 2000 hadde fylket 89 986 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Buffalo.
Fylket har fått sitt navn etter politikeren Silas Wright.


Tomm Kristiansen.
Tomm Kristiansen (født 22. januar 1950 i Eidsberg i Østfold) er en norsk journalist og forfatter, særlig kjent som utenrikskorrespondent for NRK.
Kristiansen begynte i NRK i 1979, og han var i to perioder korrespondent i Afrika. Han har også vært korrespondent i København og utenriksredaktør i NRK.
I 1994 ble han nominert til Brageprisen for sin bok "Mor Afrika", og i 1995 fikk Kristiansen Den Store Journalistprisen for sitt arbeide. Han vant prisen for «Årets temaprogram» under Radiodager 2006 med sitt korrespondentbrev «Gribben». Han var samme år programleder for fjernsynsprogrammet "Med åpne kort" på NRK1 og etter det programleder for "Deadline" (1996–97). I perioder har Kristiansen reist som NRKs «verdensreporter».
I perioden 2006-2008 var Kristiansen kommunikasjonsrådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir. Fra 2008 til 2010 var han kommunikasjonssjef for ACT Alliance i Genève, som koordinerer arbeidet til de kirkelige nødhjelpsorganisasjonene i verden.
Kristiansen arbeider idag i NRKs utenriksavdeling og er fast programleder for Dagsnytt Atten på P2. Han er fellow av Royal Geographical Society i London.


Carver County.
Carver County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wright County i nord, Hennepin County i nordøst, Scott County i sørøst, Sibley County i sørvest og mot McLeod County i vest.
Carver Countys totale areal er 974 km² hvorav 49 km² er vann. I 2000 hadde fylket 70 205 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chaska.
Fylket har fått sitt navn etter oppdageren Jonathan Carver.


McLeod County.
McLeod County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wright County i nordøst, Carver County i øst, Sibley County i sør, Renville County i vest og mot Meeker County i nordvest.
McLeod Countys totale areal er 1 310 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 898 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glencoe.
Fylket har fått sitt navn etter Martin McLeod.


Lars Andreas Haug.
Lars Andreas Haug (født 12. april 1975) er en norsk musiker (tuba) fra Frogner (Sørum), kjent fra en rekke jazzgrupper og innspillinger. Han er utdannet ved Rud videregående skole og mastergrad ved Norges Musikkhøgskole (1994-2001).
Med Live Maria Roggen ga han ut "Tu'Ba" (1998).
I den akustiske trioen Tri O'Trang ("Tri ó trang") spiller han med Helge Lien og Torben Snekkestad ("Liker" 2000; "Fordivi" 2002; "plays Jon Eberson 2005"; "Må" 2006). Bandet 1300 Oslo ga ut "Live in the north" (2001). I etnojazz-trioen Akku har han siden 1996 spilt med joiker Elfi Sverdrup og sanger Ruth Wilhelmine Meyer ("Akku" 2001). Med Knut Aalefjær og Vidar Sæther (trioen Moment's Notice) utkom "Moment's notice" (2003) og "Sorryhappy" (2005). Han er mottaker av Statens arbeidsstipend (2004–06).
Hans egne komposisjoner utkom på "Vinterfjøs" (Curling Legs 2005), som fortsetter det langvarige samarbeidet med Trygve Seim, som han forøvrig også spiller med i hans T.S. Orkester ("Sangam" 2004).
For Rikskonsertene turnerte han solo med sin egen "Luft og kjærlighet" (2006). Men, i 2009 reiste Seim og Frode Barth med Haug til Egypt.
Reflist.
Haug, Lars Andreas
Haug, Lars Andreas


Sibley County.
Sibley County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot McLeod County i nord, Carver County i nordøst, Scott County i øst, Le Sueur County i sørøst Nicollet County i sør og mot Renville County i vest.
Sibley Countys totale areal er 1 555 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 356 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gaylord.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Henry Hastings Sibley.


Le Sueur County.
Le Sueur County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Scott County i nord, Rice County i øst, Waseca County i sør, Blue Earth County i sørvest, Nicollet County i vest og mot Sibley County i nordvest.
Le Sueur Countys totale areal er 1 227 km² hvorav 66 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 426 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Le Center.
Fylket har fått sitt navn etter den franske oppdageren Pierre-Charles Le Sueur.


Nicollet County.
Nicollet County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Sibley County i nord Le Sueur County i øst, Blue Earth County i sørøst, Brown County i sørvest og mot Renville County i nordvest.
Nicollet Countys totale areal er 1 209 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 771 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Peter.
Fylket har fått sitt navn etter den franske matematikeren Joseph Nicolas Nicollet.


Rødtangen.
Rødtangen er en grend i Hurum kommune i Buskerud, sør for Holmsbu på sydvestsiden av Hurumlandet. Navnet stammer ikke fra fargen på svabergene, som man kanskje kan tro, men er det gamle norske navnet for rydning (Rød eller Rud). Navnet betyr altså plassen/gården på rydningen på tangen. Fjellet består riktignok av rødfarget drammensgranitt, men det har ingenting med navnet å gjøre. Umiddelbart mot øst følger Skjøttelvik, deretter Knattvold og Ersvika.
Rødtangen er kjent for funn fra steinalderen, flere bronsealderrøyser og andre funn fra flere tidsepoker. Mest spesielt er funnet av to dysser fra yngre steinalder. I 1910 hadde Rødtangen 101 fastboende, og stedet hadde både skolestue med lærere og andre arbeidsplasser, som systue og losstasjon. Det var her losen gikk om bord for innseiling til Drammensfjorden, før lostjenesten ble flyttet til Drammen. Dette var på 1920-tallet.
Nå er det 20-25 personer som bor der hele året, og det er få eller ingen faste arbeidsplasser tilbake. Tidligere var det både aktivt seilsted og kurbad, men nå finnes servicetilbud i første rekke i Holmsbu. Rødtangen Camping har også kiosk.


Arbeiderpartiets Landsutvalg i Sverige.
Arbeiderpartiets Landsutvalg i Sverige var et utvalg opprettet på slutten av andre verdenskrig for å forberede maktovertakelsen i Norge etter tyskernes kapitulasjon. Retningslinjene for utvalget ble vedtatt i februar 1944. Formann var Martin Tranmæl, Arnfinn Vik var nestformann og Rolf Gerhardsen var sekretær. Utvalgets mandat var å støtte partifeller i Norge i frihetskampen og forberede gjenreisningen av partiet, AUF, DNA-pressen og AOF. Videre skulle utvalget motarbeide antisosial og arbeiderfiendtlig virksomhet blant flyktningene i Sverige og fungere som bindeledd mellom partimedlemmer i Norge og Storbritannia.
Landsutvalget ble finansiert med midler fra svenske sosialdemokrater i starten. Arnfinn Vik var en tid lønnet daglig leder. Aase Lionæs ble leder i et utvalg for kvinnebevegelsen, og også andre underutvalg kom i gang. DNAs Landsutvalg i Stockholm ble bindeleddet mellom Politisk Utvalg i Oslo og partiutvalget i London. Forslag ble sendt på «høring» til Oslo og London, og så ble svarene samordnet i Stockholm. Et «Grunnlag for en organisasjonsplan» i fem punkter forelå i november 1944. Det ble utgangspunktet for gjenreisningen av DNA som på denne tid startet i Norge.


Brown County (Minnesota).
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Minnesota. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Nicollet County i nordøst, Blue Earth County i sørvest, Watonwan County i sør, Cottonwood County i sørøst, Redwood County i nordvest og mot Renville County i nordvest.
Brown Countys totale areal er 1 602 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 911 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen New Ulm som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter Joseph Renshaw Brown.


Liste over priser vunnet av Simpsons.
Dette er en liste over priser vunnet av den animerte situasjonskomedien "Simpsons".
Outstanding Animated Program (for programming one hour or less).
Merk – Ifølge kommentarsporet på DVDen ble ingen episoder nominert i denne kategorien i 1993 og 1994 fordi produsentene i stedet nominerte episoder til kategorien "Outstanding Comedy Series". The Simpsons ble ikke nominert i denne kategorien, så derfor ga produsentene opp i 1995 og gikk tilbake til å nominere episoder i kategorien "Animation".
Outstanding Voice-Over Performance.
Merk – Denne prisen er delt ut av en komité, og det er ingen nominerte


Paul Burrell.
Paul Burrell (født 6. juni 1958 i Grassmoor i nærheten av Chesterfield, Derbyshire) var tjener for dronning Elizabeth II og senere butler for Diana, fyrstinne av Wales.
Han ble tiltalt i 2002 for tyveri, men rettssaken kollapset da det ble fremlagt bevis for at han hadde snakket med dronning Elizabeth om den omtalte saken. Etterforløpet av saken kulminerte i hva som i Storbritannia ble omtalt som "The Burrell affair".
I 2003 utgav han boken, "A Royal Duty", som omhandler hans tid som butler for Diana.
I 2004 deltok i reality-TV-serien "I'm a Celebrity, Get Me Out of Here!" på den britiske TV-kanalen ITV, hvor han ble konfrontert med forskjellige utfordringer som å spise en testikkel fra en kenguru. Burrell ble kjent under rettssaken og oppnådde under denne stor upopularitet i den britiske befolkningen, knyttet til det faktum at han hadde brukt sitt kjennskap til de britiske kongelige til å tjene penger.
11. september 2006 utkom hans neste bok, "The Way We Were", som ytterligere utdyper hans forhold til Diana, og som fremsetter flere påstander om hennes kjærlighetsliv
Privatliv.
Paul er gift med Maria, som tidligere arbeidet for Prins Philip, Duke of Edinburgh. De har to sønner, Alexander og Nicholas, som vokste opp sammen med prins William og Harry. Pauls eldste sønn, Alexander, studerer nå i USA sammen med sin kjæreste. Pauls bror Graham bor fortsatt i Chesterfield.


Vikingfjord.
Vikingfjord er en norsk vodka som ble lansert i Norge på 1980-tallet av Vinmonopolet.
Design.
Polet ønsket å få til et norsk alternativ til alle de utenlandske vodkaene. Salget var ikke noe særlig før Arcus ble etablert i 1996. Da ble produktet fornyet med ny design og ny oppskrift. Flaskedesignet skal gi assosiasjoner til norsk renhet, isbreer og rent vann. Og flasken har slått an, den har vunnet i gull i Mobius Design Award. Den har også mottatt utmerkelsen Merket for God Design som utdeles av Norsk Designråd.
Brevann.
Vikingfjord er sannsynligvis den eneste vodka som tilsettes vann fra en isbre når den skal blandes ned til et riktig alkoholinnhold. Spriten, som lages av poteter fra området rundt Mjøsa, har et alkoholinnhold på 95%, før det tilsettes smeltevann fra Briksdalsbreen, som er en arm av Jostedalsbreen, Norges største isbre. Smeltevannet renner naturlig ned i kilden gjennom tykke morenelag. Dette gjør at vannet blir spesielt rent og det inneholder ikke mineraler som kan påvirke smaken.
Lansering internasjonalt.
Vikingfjord ble i 2001 lansert i Sverige og Tyskland. Litt senere ble den også lansert i USA.


Jens Bjelkes gate (Oslo).
Jens Bjelkes gate (1-15, 35-81, 2-18, 42-98) er en gate i Oslo, mellom Rathkes gate på Sofienberg langs sørsiden av Botanisk hage og over Tøyen/Enerhaugen til Kjølberggata. Gaten ligger i bydel Grünerløkka (nr. 1-15 og 2-18) og i bydel Gamle Oslo (nr. 35-81 og 42-98).
Gaten ble oppkalt 1874 etter Jens Bjelke, Norges kansler og eier av Tøyen gård.
Jens Bjelkes gate passerer Hersleb og Vahl skoler (begge med adresse til Herslebs gate). Adresse til gaten har bl.a. Det Norske Samlaget (nr. 12), flere av Gråbeingårdene (nr. 14–18, 37–39), Kansleren studenthus (nr. 42) og Enerhaugen studenthus (nr. 60). Den populære bruktforretningen «Mitt skattkammer» lå i mange år (frem til 2006) på hjørnet av Jens Bjelkes gate og Trondheimsveien. Et kort stykke av gaten (mellom Vahls gate og Lakkegata) er del av riksvei 4.


Guédelon.
Guédelon er et slott under bygging nær Auxerre i Frankrike. Det konstrueres med verktøy og metoder fra 1200-tallet, basert på en tegning av den historiske arkitekten Jacques Moulin som tar utgangspunkt i Château de Saint-Fargeau i Yonne.
Entusiasten Michel Guyot satte i gang med prosjektet etter at han hadde vært med å renovere et middelalderslott. Byggearbeidene startet i 1997. Prosjektet er selvfinansierende; i 2005 var det 245 000 turister innom. Arbeidene er planlagt ferdig i 2023, men det snakkes allerede om å bygge en autentisk landsby rundt slottet etter den tid.


Sofienberg.
Sofienberg på kart fra 1887. Rodeløkka og området øst for Trondheimsvegen (vannrett skravur) ble i 1878 innlemmet i Kristiania.
Sofienberg er et strøk i bydel Grünerløkka i Oslo, beliggende i indre by. Strøket ligger øst for Grünerløkka og nord for Tøyen og er preget av bygårder fra 1890-tallet.
Avgrensning.
Strøket er trekantformet og avgrenset av Helgesens gate i nord, Toftes gate og Herslebs gate i vest (Schous bryggeri utgjør grensen mot sydvest), og Sars' gate i øst.
Dermed grenser det til Rodeløkka i nord, Grünerløkka i vest, og Tøyen i sør og øst.
Historie og bebyggelse.
Navnet Sofienberg skriver seg fra 1800-tallet, og tilhørte opprinnelig en løkkeeiendom (nåv. adresse Trondheimsveien 76; husene revet 1910). Området har tidligere vært en del av Dæhlin gård og av Grüners løkke (se Grünerløkka).
Dagens bebyggelse er dominert av leiegårder fra 1890-tallet, men med en del nybygg etter sanering fra 1970-tallet og fremover. Flere større bedrifter lå i området, som Trio låsfabrikk og Agra margarinfabrikk.
Sofienberg tekniske fagskole ble bygget som allmueskole i 1883.
Sofienberg kirke ble bygget som Paulus kirke og innviet 1877. Omdøpt til Petrus kirke 1892, da nåværende Paulus kirke på Grünerløkka ble innviet, og til Sofienberg 1962.
Området som i dag er Sofienbergparken var kirkegård fra 1858, aktiv til 1918. Mens resten av området ble opparbeidet til park etter at fredningstiden på 40 år var utløpt, er den jødisk gravlunden bevart nord for Sofienberg kirke.


Sesong 17 av Simpsons.
Simpsons' syttende sesong (først sendt sept. 2005 – mai 2006) begynte i Norge 12. september 2006, og tilsvarende 11. september 2005 i USA.
Episodeansvarlig for sesong 17 var Al Jean, og denne sesongen ble hans sjette i jobben. Han startet i 2001, sesong 13. Supervising director for sesongen var David Silverman. En hel del nye manusforfattere kom med, inkludert Patric Verrone, Daniel Chun, og Stephane Gillis.


Karl Ludvig Reichelt (1877–1952).
Karl Ludvig Reichelt (født 1. september 1877 på gården "Fredlund" i Barbu ved Arendal, død 13. mars 1952 i Hongkong) var luthersk Kinamisjonær som arbeidet særlig blant buddhistene og stiftet Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Han grunnla institusjonen Tao Fong Shan i Hongkong.
Liv og virke.
Hans far var en sjøkaptein som døde da Karl Ludvig ennå var et barn. Moren, som var matrone på et barnehjem, sørget for at gutten fikk lærerutdannelse på Notodden lærerskole. Deretter var han i noen år lærer i Telemark, og lekpredikant på fritiden.
Karl Ludvig Reichelt begynte på Misjonsskolen i Stavanger i en alder av 20 år i 1897. Han ble ordinert i Vår Frelsers Kirke i Oslo 20. mars 1903 av biskop A. Chr. Bang, og ble så sendt av Det norske Misjonsselskap (NMS) til Kina.
I oktober 1903 kom han sammen med sin forlovede og senere ('05) hustru, Anna Dorthea Gerhardsen, til Shanghai, men dro snart etter alene innover i landet til Hunanprovinsen. Anna Dorothea kom etter senere. Her i provinshovedstaden Changsha slo de seg ned for å begynne sine språkstudier. Karl Ludvig Reichelt hadde den første del av sitt virke i Hunan. Etter det ettårige språkstudiet ble han sendt til byen Ningxiang, som var på Misjonsselskapets misjonsfelt. I 1906 hadde han der en opplevelse som skulle få avgjørende betydning for hans senere virke. Da foretok han sitt første besøk til det berømte buddhistiske Weishanklosteret nær byen. Han skrev senere at han der fikk et glimt av en særegen og eksklusiv verden preget av dyp religiøs mystisisme, av hjerteskjærende tragedie, men også umåtelig rik. Han følte at Gud kalte ham til en særlig måte til å arbeide blant buddhistenre, og dyrke en vennskapelig dialog med munkene og med det opplyste buddhistiske lekfolk. Dette brukte han endel krefter til i sine år i Hunan og Hubei, først som pionérmisjonær (til 1911, da han returnerte til Norge for en tid), dernest som lærer i NT ved presteskolen i Shekou (1913–1920).
Han egnet seg særlig til studiet av buddhismen og de buddhistiske religiøse skrifter. I 1919 fikk han anledning til å være med på å døpe en buddhistmunk.
Under et Norgesopphold 1920–1922 fikk han grønt lys fra NMS til å bygge et kristent senter de buddhistmunker kunne komme og oppholde seg i kortere eller lengre tid, og der få personlig kontakt med kristendommen. Han reiste i disse årene rundt i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og USA for å vekke interesse for sitt prosjekt, og fikk også endel løfter om støtte, blant annet fra den svenske lutherske kirke og Det danske missionsforbund. En koordineringskomite for misjonsselskaper i de tre skandinaviske land ble etablert for å garantere et minstebeløp av støtte i tilfelle gavetilgangen ikke ville nå opp i den forventede størrelse. NMS lovet også å betale ham lønn, selv om han i det øvrige var på egen hånd.
Reichelt og misjonæren Notto Normann Thelle reiste så tilbake og reiste sitt planlagte senter, kalt "Ching Fong Shan" («Den lysende vinds berg»), like utenfor Nanjing. Det tok ikke lang tid før den første omvandrende buddhistmunk fant veien til dette kristne «klosteret», og etter hvert kom antallet slike besøkende opp i ca 1 000 i året, og de fleste ble der i en lengre eller kortere periode. Enkelte ble kristne og lot seg døpe.
I sitt møte med Kinas buddhistmunker kom Karl Ludvig Reichelt til å utvikle sitt eget misjonssyn, et syn som gjorde ham kontroversiell. Dette hang særlig sammen med hans syn på Guds åpenbaring og på religionene (spesielt buddhismen) som en forberedelse for evangeliet ("praeparatio evangelica"), hans dialogiske metode og hans positive bedømmelse av andre religioner. Men NMS ble etter hvert engstlig for at Reichelts åpenhet overfor buddhismen gikk for langt, særlig da Reichelt mente å kunne finne «lyspunkter og tilknytningspunkter frembragt ved Guds hellige Ånd... i deres hellige skrifter (og) i deres ritualer og tenkesystemer». Det endte med at NMS kalte Reichelt hjem for konsultasjoner om dette og om noen finansielle problemer, og det endte med at de brøt med Reichelt i 1925.
I 1926 stiftet da Reichelt Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (eller " Den nordiske Østasia-misjon", senere "Areopagos"). Arbeidet i Nanjing fortsatte, og i 1927 ble 22 kinesere døpt. Men samme år ble misjonsstasjonen rasert under et opprør, og Reichelt og Thelle måtte rømme byen.
I to år arbeidet de så i Shanghai. I 1929 kom Reichelt til Hongkong, og fikk bygd institusjonen Tao Fong Shan («Fjellet der Logosvinden blåser») i Shatin i Sha Tin-distriktet i New Territories. Dette instituttet er senere blitt hovedsetet for Buddhistmisjonens virke i Kina.
Reichelt skrev flere lærebøker på kinesisk og flere verker om Østasias religioner, bl.a. "Kinas religioner" (1. utg. 1913) og "Fromhetstyper og helligdommer i Østasia" (Tre bind, 1947-49). Han fikk i 1939 St. Olavsmedaljen for fortjenstfull virksomhet og ble i 1941 utnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet for sin omfattende forskning på Østens religiøse liv. For ettertidens misjonsteologer, religionsforskere og sinologer har Karl Ludvig Reichelts omfattende og dokumenterte kjennskap til kinesisk kultur og religion samt hans bidrag til spørsmålet om kontekstualisering av kristen tro i Kina blitt en litterær skattkiste.
Han forlot Republikken Kina i 1947, og slo seg i 1951 ned i Hongkong. Han døde på Tao Fong Shan i Hongkong den 13. mars 1952.


Pluto (gud).
Pluto (gresk "Πλούτων", "Plouton") er et annet navn for den greske guden Hades, men var oftere brukt i romersk mytologi ved omtale av Guder i underverden. Plutonisme, idéen om at jorden var formet av dens intense varme og smelting av stein, har sin opprinnelse fra Pluto.


Dælenenga.
a>s bueskytterstatue fra 1930 til høyre
Dælenenga (Dælenengen, «Dæl'enga») er en idrettsplass i bydel Grünerløkka i indre by i Oslo. Navnet har også vært benyttet om strøket rundt idrettsarenaen.
Dælenenga idrettsplass ble innviet i 1916, med fotball- og friidrettsbane, og er 16,1 dekar stor. Klubbhuset har lokaler for boksing og bryting, og huser den kjente klubben '09. Banen ble også brukt til skøyteløp (spesielt av AIF), bandy (bl.a. demonstrasjonskamper under OL 1952) og sykling (velodrom 1929–46). I etterkrigstiden (1947–68) ble Dælenenga brukt til motorsykkelløp (speedway). På 1980-tallet ble idrettsplassen delt, med ishall i nordre og en barnehave i søndre sving. Fotballbanen har nå kunstgressdekke.
Dælenenga har navn etter den forsvundne gården Dælin, som må ha omfattet det meste av det som nå er den administrative bydelen Grünerløkka. På 1700-tallet nevnes den senere Lakkegården (se Lakkegata), og nedre, mellom og øvre Dælenenga, som i dag tilsvarer områdene Sofienberg, Rodeløkka og Rosenhoff/Carl Berner. I dag vil det si strøket mellom Grünerløkka, Torshov og Rodeløkka. Mange regner også Carl Berners plass til området.
Området er et blandet bolig- og industristrøk, med bedrifter som Meieribolaget/Fellesmeieriet (Dælenenggata 20) og Hallands kartongfabrikk. Grünerløkkas hus, i Schleppegrells gate 32, var de første lokalene til Tandbergs Radiofabrikk.
Bebyggelsen er preget av 1930- og 40-årenes funkis-stil, samt gårder fra 1890-tallet. Mange av de eldre gårdene har fungert som arbeiderboliger for Freia- og Bergene-fabrikkene.


Sebastian Kneipp.
Sebastian Anton Kneipp (født 17. mai 1821 i byen "Stephansried" i Ottobeuren, Bayern, død 17. juni 1897 i Wörishofen, Bayern) var en tysk prest og professor. Han oppfant "kneippkuren", som var en slags kaldtvannsbehandling med bl.a. barfotturer i fuktig gress. Inspirert av hans ideer og hans anstalt Wörishofen i Bayern, ble lignende kuranstalter opprettet over hele Europa.
Sebastian Kneipp utga på slutten av 1800-tallet boka "Min Vannkur".
På folioarket står det: "Kuren er prøvet igiennom firti år og er skrevet til SYGDOMMES HELBREDELSE og Sundhedens vedligeholdelse. Bogen er skrevet af Mrgr Sebastian Kneipp
Boka er et gedigent oppslagsverk i helbedelse. De fleste sykdommer og symptomer som var kjent på denne tida er tatt med.
Gytninger (Helle vann på spesifikke kroppsdeler,) og
Benene blottes til over knærne.Benklær trekkes lengst mulig tilbake og dækkes med et klede for at de under gyning ikke skal bli våde. Derpå setter man seg på en stol med føtterne i et kar. Gydning skjer med en liden havesprøyte. Den første kanne tømmes hurtig rett på knær. Den neste med svak straale vekselvis på høire og venstre leg. osv i en hel side...
Kreft ble helbredet med munnvask – tre ganger om dagen. Det viktige var å rense "blodet og safterne"
I Norge ble boka utgitt som 7. opplag av Mittet forlag til den nette pris av kr 1.40.
I Norge er Sebastian Kneipp mest kjent for kneippbrødet, brødet av sammalt hvete som er oppkalt etter ham.
Kneipp, Ferdinand
Kneipp, Ferdinand


Oslo gate (Oslo).
Oslo gate (1A-47, 2-22) er en bygate i Gamlebyen i Oslo, bydel Gamle Oslo. Det nord-sørgående veiløpet starter i krysset Schweigaards gate/Grønlandsleiret, krysser østre del av Bispegata/Oslo torg, og løper over Geitabru (tidligere Oslo bru). Den ender opp i møte med Konows gate/Mosseveien.
Gateløpet nord for Oslo torg følger traséen for middelalderens "Nordre strete" og vises på det eldste kartet over det gamle Oslo fra første del av 1600-tallet. Oslo gate på sørsida av torget er anlagt på 1800-tallet. Dagens gatenavn har opprinnelse fra før byutvidelsen i 1859.
Bebyggelsen langs veiløpet er i hovedsak leiegårder fra siste halvdel av 1800-tallet. Nordvest for krysset med Bispegata ligger Oslo Ladegård fra 1725. Bygget har kjellermurer som til dels stammer fra Oslo Bispeborg fra 1200-tallet. På motsatt side av veien ligger Minneparken med bl.a. ruinene av Hallvardskatedralen. Langs østsida av Oslo gate mellom Ekebergveien og Konows gate, ligger eiendommen Oslo Hospital, som innheholder to 1700-tallsbygg: Gråsteinsbygningen (1737), Norges eldste sykehusbygg, og Gamlebyen kirke (1796).
Oslo gate med bilde av kollektivbom satt opp i 2007


Estadio Mestalla.
Estadio Mestalla er hjemmebanen til det spanske fotballaget Valencia CF. Banen har en kapasitet på 55 000 sitteplasser. Stadionet ble åpnet i 1923 og den første kampen som ble spilt her var hjemmelaget Valencia mot Levante.
Banens størrelse er 105 x 70 meter.


Nicholas Onuf.
Nicholas Greenwood Onuf er professor i internasjonale relasjoner i statsvitenskap ved Florida State University og har publisert en rekke artikler og bøker innen internasjonale relasjoner feltet av statsvitenskap. Han er kjent for publikasjonen «World of Our Making» i 1989. I denne boken utvikler han på en systematisk måte en teoretisk posisjon som kalles konstruktivisme Han regnes av mange som om ikke den første konstruktivist, så blant avantgarden i moderne konstruktivistisk tradisjon.
Onufs konstruktivisme.
Onuf trekker veksler til filosofi, lingvistikk og sosiologi i sine arbeider. Kjernen i Onufs teori er regler og språk. Med vekt på språklig adferd, regler og sosial orden utviklet Onuf sin sosial konstruktivisme.
Onuf har som mål å utvikle et nytt paradigme innen studiet av internasjonale relasjoner (IR). Det nye paradigmet har som mål å i større grad ta med i beregningene statsystemets (det internasjonale statssystemet) politiske karakter.
Onuf har som intensjon å gjøre studiet av internasjonal politikk (IP) til en deltagende part i sosialteori. Og dermed lokalisere IP innen et operativet paradigme av det politiske samfunnet. Den bakenforliggende ideen er at konstruktivisme appellerer til alle sosiale subfelt. Dermed mener Onuf at konstruktivismen har potensial til å bringe sammen fenomener som innen dagens IR paradigme synes urelaterte.
Teorien bygger på følgende ressonement: Mennesker snakker sammen i henhold til språkets regler. Språklig adferd kan derav utvikles til nye regler, som igjen kan generere regler for samfunnet i videre betydning enn det rent lingvistiske aspektet.
Regler blir derfor mediet hvis samfunnet og dets medlemmer kan restrukturere forholdene seg imellom via. Regler etablerer orden og generer ulike styringsformer. Onuf sin regel orienterte konstruktivisme har som mål å utvikle en forståelse hvis samfunnets medlemmer får mulighet til å revurdere språket og reglenes funksjon, og dermed utvikle nye retningslinjer for internasjonal politikk.
Onufs sentrale argument: menneskenes interessegrupper og sosiale strukturer konstituerer hverandre gjennom språklige handlinger som konstruerer sosiale regler. Alle interaksjoner kan defor bli analysert i henhold til reglene de ulike agentene
maner frem eller utfordrer gjennom sine språklige handlinger.
Regler gir agenter handlingsmuligheter: reglene gir oss valg, de gir oss innsikt i hvem vi er og hvem andre er, videre forteller de oss hva som er aksepterte sosiale mål, og til slutt forteller de oss hvordan vi skal handle.
Praksis eller språklige handlinger, er resultatet av hvordan mennesker forholder seg til regler. F. eks. kan vi velge å etterfølge, bryte, endre eller eliminere regler.
Stabile regler og stabile praksiser skaper institusjoner, som igjen omdanner individer til agenter. Reglene og praksisen former slik omgivelsene hvor vi som agenter forfølger sosiale mål.
Stabile regelmønster, institusjoner og uintenderte konsekvenser konstituerer et sosialt arrangement. Internasjonale relasjoner er i henhold til Onufs perspektiv et sosialt arrangement med mange motstridende og konkurrerende institusjoner – som inkluderer sikkerhetsdilemmaer, sikkerhetsfellesskap og kollektive sikkerhetsspørsmål.


Philips Stadion.
Philips Stadion er et fotballstadion i Eindhoven, Nederland. Det er hjemmebanen til PSV Eindhoven, og har en kapasitet på 35 119 tilskuere.
Historie.
Stadionanlegget ble innviet 31. august 1913, og så sent som i 1933 var kapasiteten kun 300 tilskuere. Den ble utvidet til 18 000 tilskuere i 1941.
I de siste dagene av andre verdenskrig ble det gjort store ødeleggelser i byen, og dette gikk også utover stadionanlegget. Det ble senere reparert, og i 1958 hadde anlegget en kapasitet på 22 000 tilskuere. Ytterligere utvidelser av den nordre tribunen (1995), og de fire hjørnene (2000–2002) førte til dagens kapasitet. Arenaen har i dag plass til 35 119 tilskuere på fotballkamper. Det er planer om å utvide anlegget i fremtiden, til en kapasitet på ca. 45 000 tilskuere.
Arenaen har ved noen anledninger blitt brukt til det ske landslagets hjemmekamper, første gang var i en kamp mot i 1971 der hjemmelaget vant 8-0. Tilskuerrekorden er 34 700 tilskuere, i en kamp mellom PSV Eindhoven og Ajax i 2005.
Selv om ikke arenaen er stor i europeisk målestokk, var den én av de fire nederlandske arenaene under EM i fotball 2000 som ble arrangert av Nederland og Belgia. UEFA-cupfinalen ble spilt på denne banen i 2006, og Sevilla slo Middlesbrough 4-0.


Middelalderbyen Oslo.
Middelalderbyen Oslo er navnet på området der Oslos middelalderruiner i stein og tegl ligger. Ruinbyen ligger i området som kalles Gamlebyen, og avgrenses grovt sett av Hovinbekken i nord, Alnaelvas opprinnelige løp i sør og øst, og vannspeilet tilknyttet Middelalderparken i vest. Fransiskanerklosteret (til dels overbygd av Gamlebyen kirke og Oslo Hospital) like øst for Alna regnes også til Middelalderbyen til tross for beliggenheten på «baksida» av Alna. Også Akershus slott og festning (påbegynt i 1297) og Hovedøya med cistersienserklostret hører til Middelalderbyen.
I sentrum av Middelalderbyen ligger Oslo torg, byens eldste markedsplass. Torget lå i området hvor dagens kryss Oslo gate – Bispegata ligger. De sentrale middelaldergatene "Nordre strete", "Vestre strete" og "Bispeallmenningen" hadde alle sitt start-/endepunkt i torget.
Rundt byen (tettbebyggelsen) lå takmarka der byens befolkning fritt kunne hente ved og mose til husholdnngen. I flg. Magnus Lagabøtes bylov fra ca. 1276 gikk takmarkas grense for Oslo gjennom Tøyen, Galgeberg, fram til grinda ved Vålerenga, derfra over Ekeberg, ut gjennom vågen til Akersneset og derfra til Tøyen. Det middelalderske Oslo hadde sin storhetstid i tiårene rundt år 1300 da Håkon V Magnusson regjerte først som hertug (1284–1299) og siden som konge (1299–1319).
Middelalderbyen er Oslos fylkes tusenårssted.
Historikk.
Oslo var et betydelig strandsted med kirke (Clemenskirken) og kirkegård allerede rundt år 1000. I følge Snorres "Heimskringla" ble byen anlagt av kong Harald Hardråde i år 1050. Senere arkeologiske utgravninger og forskning har slått fast at Oslo hadde bystruktur allerede mot slutten av vikingtida. Mot slutten av 1000-tallet gjorde kong Olav Kyrre byen på øra til bispesete.
Rundt år 1100 ble Oslos daværende to stavkirker, den gamle Clemenskirken og den gamle Mariakirken, erstattet med steinkirker. Kong Sigurd Jorsalfare påbegynte Hallvardskatedralen tidlig på 1100-tallet: Katedralen ble oppkalt etter St. Hallvard av Husaby i Lier som ble skutt da han prøvde å redde en uskyldig, gravid kvinne som var anklaget for tyveri av to menn. Kirkens viktigste deler må ha stått ferdig i 1130, da kong Sigurd ble gravlagt i korets sørvegg. Hit ble liket av St. Halvard ført fra hans tidligere grav i Lier og skrinlagt i et praktfullt sølvskrin som ble plassert på høyalteret. Han ble Oslos skytshelgen.
1200-tallets Oslo var i stor grad preget av store byggevirksomheter. Nedpå øra bygde kong Håkon IV Håkonsson en ny kongsgård i stein og tegl. Biskopen erstattet en tidligere bispegård i tre med en ny i stein, Oslo Bispeborg. Et dominikanerkloster (Olavsklosteret) ble bygget inntil den noe eldre Olavskirken. Rundt 1290 etablerte fransiskanerordenen kloster i den sørøstlige randsonen av byen under den nordvendte skrenten av Eikaberg (nåværende Ekebergskrenten).
I 1299 døde kong Eirik II Magnusson. Da Eirik ikke hadde sønner, overtok broren kongemakten som Håkon V Magnusson. Håkon hadde Oslo som sitt hertugsete mens broren var konge, og han gjorde følgelig Oslo til sin faste kongeresidens. På samme tid begynte Håkon byggingen av Akershus festning, da våpenutviklingen gjorde kongsgården på øra til et enkelt mål for skyts fra Ekebergåsen. Tidlig på 1300-tallet ble Mariakirken bygget om til en stor teglkatedral med to kraftige vesttårn – et landemerke for innseilingen til byen. I 1314 bestemte Håkon at prosten i Mariakirken skulle være kansler og ha rikets segl «til evig tid» og slik gjorde han Oslo til rikets hovedstad. Håkon døde i 1319, og ble gravlagt i Mariakirken.
Under Håkon Magnusson nådde byen sitt største i utbredelse og kulturelt mangfold. Etter Håkons død var den politiske situasjonen lenge uklar og byen opplevde nedgangstider. Ikke minst Svartedauden fra 1348 og flere senere pestepidemier og bybranner utgjorde tilbakeslag. I 1397 var Kalmarunionen et ufravikelig faktum. Etter reformasjonen i 1537 blir alle kirke- og klostereiendommer lagt under den dansk-norske kongen som hadde sin hovedresidens i København, og Oslo mistet de siste rester av å være et økonomisk tyngdepunkt.
Det ble gjort flere forsøk på å flytte byen nærmere Akershus festning, men bybeboerne bygget opp byen på branntomtene. Etter bybrannen i 1624 (forskning viser at dette kan ha vært den 14. bybrannen) brukte Christian IV makt og tvang byens befolkning til å gjenoppbygge byen etter moderne byplan rundt festningen. De gamle bytomtene ble overdekket med jord og omgjort til ladegård for å sikre forsyninger til garnisonen på festningen.
Bygårder i Middelalderbyen.
Langs sørsida av Oslo torg ligger Treruinparkem. Den viser rekonstruerte ruiner av to bygårder fra midten av 1200-tallet.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe E.
Gruppe E i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
E


Peter J. Katzenstein.
Peter Katzenstein (født 17. februar 1945 i Hamburg) er Walter S. Carpenter Jr. professor ved internasjonale studier ved Cornell University. Katzenstein har mottatt akademiske grader ved London School of Economics, samt doktorgraden fra Harvard University. Han er regnet som en av de mest innflytelsesrike akademikerne innenfor internasjonal politisk økonomi-grenen av statsvitenskap.
Katzensteins akademiske hovedområde er asiatiske (spesielt japanske) og europeiske (spesielt tyske) roller og normer innenfor internasjonale relasjoner (IR). Herunder er hans arbeider konsentrert om studiefeltene kultur, religion, identitet og regionalisme i det mellomstatlige systemet.


Tromøysund.
Tromøysund ved utgangen mot øst
Tromøysund er et sund som skiller øya Tromøy i Arendal kommune fra fastlandet innenfor. Tromøysund går i retning østsydøst – vest. Sundet er om lag 12 km lang, og bredden varierer fra 200 m til om lag 500 m.
Skipstrafikk.
Tromøysund er innseilingsled til Arendal havn fra øst, og ganske store skip kan gå gjennom sundet. Fartøyer på vei vestover kan, om de ønsker smult farvann, holde innaskjærs ved å seile vestover Tromøysund og fortsette sørover gjennom Galtesund. Arendal regionhavn ligger i Tromøsund, på tettstedet Eydehavn, sammen med Saint-Gobain CM (gamle Arendal Smelteverk) og Nymo mekaniske verksted.
Fjorder.
Det er flere små fjordarmer fra Tromøysund og inn i fastlandet. Mørfjærkilen og Neskilen har begge forbindelse til vassdrag. Ved Eydehavn lå i eldre tid lastehavna Neskilen. Her var det utskiping av trelast og malm fra jerngruvene like ved.
Annet.
Buøya er en øy i Tromøysund, med bruforbindelse til Eydehavn. Øya er i dag friområde. Den gamle uthavna Narestø med verneverdig bebyggelse ligger like innenfor Tromøysunds østre utløp. På Tromøya ligger tettstedet Kongshavn. Tromøybrua forbinder Tromøy med fastlandet, og krysser Tromøysund.
DS «Tromøsund» var også et kjent kystruteskip som krigsforliste i Nordsjøen etter å ha blitt kapret av norske kommandosoldater under andre verdenskrig. Skipet tilhørte Arendals Dampskibsselskab.


Streken.
"Streken" (originaltittel på italiensk: "La Linea") er en serie korte, humoristiske, italienske tegnefilmer og hovedfiguren i disse, skapt av vitsetegneren Osvaldo Cavandoli ("Cava", 1920-2007) i 1969. Skikkelsen er formet av en blyantstrek og ble opprinnelig tegnet som reklamefigur for en italiensk produsent av kjøkken- eller hvitevarer. Serien består av over 150 episoder, hver på rundt to til fire minutter, som hovedsakelig ble produsert fra 1971 til 1986.
Filmene viser en liten, stilisert mannsfigur med lang nese som alltid er tegnet i profil og silhuett. Figuren består av en enkel konturstrek som er del av en uendelig linje («bakke») figuren beveger seg på. Mannen møter hindringer og finner gjenstander på streken han går på, og ulike situasjoner oppstår. Ofte henvender han seg til tegneren på et slags tulleitaliensk for å få hjelp. Tegneren viser seg bare med handa og blyanten som om handlingen foregår på et tegnepapir. Selve streken er hvit mot en jevn bakgrunnsflate der fargen skifter med figurens sinnstemning. Filmene slutter oftest med at figuren når enden på streken og faller ut av bildet og historien med et hyl.
I Norge har tegnefilmene blitt sendt som pauseinnslag på NRK og i Barne-TV siden 1970-tallet.


Carrie Melbourne.
Carrie Melbourne er en britisk rock-bassist og sanger, blant annet kjent for at hun spiller bass-instrumentet Chapman Stick. Hun spiller også piano og gitar.
Carrie Melbourne vokste opp i Hertfordshire i England. Etter at hun hadde fullført musikkstudier ved St. Andrew's University i Skottland, ble hun bassist i rockegruppa Babylon Zoo. Bandet gikk i januar 1996 til topps på den britiske hitlista med singelen "Spaceman". Til sammen toppet singelen hitlistene i 23 land.
I 1997 var Carrie Melbourne turné-bassist for artisten Tricky. I 1998 og 1999 var hun turné-bassist for Mike Oldfield, blant annet på premieren for albumet "Tubular Bells III" i London i september 1998 og Millenniumsshowet i Berlin 31. desember 1999. Begge de konsertene ble for øvrig filmet og utgitt på DVD.
Senere har hun spilt i gruppa Melbourne sammen med ektemannen Doug Melbourne, der hun også er vokalist. Gruppa har så langt gitt ut to album. Carrie Melbourne opptrer også som soloartist.


Michael Barnett.
Michael N. Barnett er en sentral konstruktivist innen internasjonale relasjoner-feltet (IR) av statsvitenskapen. Barnetts forskning er knyttet til fagfeltene internasjonale organisasjoner, internasjonal relasjonsteori og Midtøsten-politikk.
Biografi.
Barnett er utdannet ved University of Illinois, mens doktorgraden er oppnådd ved University of Minnesota. Han var videre professor ved University of Wisconsin i årene 1990 til 2004. I skrivende stund besitter han Harold Stassen setet ved International Affairs avdelingen ved Hubert Humphrey Institute of Public Policy, samt et professorat i statsvitenskap ved University of Minnesota.


Stallogargotunnelen.
Stallogargotunnelen er en tunnel på riksvei 94 i Kvalsund kommune i Finnmark. Tunnelen går under fjellet Stalloen på Kvaløya, mellom Ikarnes og Alnes. Den erstattet ei rasfarlig veistrekning. Tunnelen er 2298 meter lang, og ble åpnet i 2002.


Gimle gård.
Gimle gård er et norsk stamhus i Kristiansand. Gården fikk sin mark i 1790-årene da eiendommene på Oddernes som tilhørte kongsgården og prestegården ble delt opp i løkker for byens kjøpmenn og embetsmenn. Første eier var Bernt Holm som var kjøpmann og skipsreder. Den første bygningen ble oppført i 1797. Gimle ble bygd som en lystgård på landet for bruk om sommeren og i ballsesongen rundt jul. Bernt Holm var også eier av Eg gård på vestsiden av Otra.
Bernt Holm hadde ingen tilknytning til det militære, men hadde tittelen generalkrigskommissær, en tittel han hadde kjøpt. Bernt Holms datter, Petronelle Holm, giftet seg i 1818 med major Julius Fredrik Arenfeldt. Han var sønn av den danske adelsmannen Christian Arenfeldt som var general og kommandant for garnisonen i Kristiansand.
Tredje generasjon, Christian Arenfeldt (oppkalt etter sin bestefar) overtok Gimle gård i 1876. Etter ham var det datteren Ingerta Arenfeldt som eide og bodde på Gimle. Ingerta var gift med oberstløytnant Valentin Omdal. Siste eier i denne slekten var Othilie Louise Arenfeldt Omdal som døde barnløs og ugift i 1982. I lokalmiljøet gikk hun i mange år bare under navnet Titti Omdal, og var en kjent og aktet person i byen. Kristiansand kommune overtok Gimle gård etter hennes død, og har gjort den om til museum. I dag er det organisert som en del av Vest-Agder museet, Vest-Agder-museet Gimle gård. Publikum har adgang til guidet omvisning i hovedbygningen med en ganske stor kunstsamling og mye eldre herregårdsinteriør, til et naturmuseum og til et arboret. I tillegg kan man spasere i en vakker park der det også finnes en inngjerding med påfugler.
Siden gården var i samme families eie og i bruk gjennom 5 generasjoner, gir interiørene gode illustrasjoner på utviklingen fra tiden rundt 1800, da ballsalen og den vedfyrte komfyren var viktig, frem til vår egen tid med kjøleskap og TV.
Ved siden av inntekter fra gårdsdrift, med blant annet produksjon av sølvrev og rabarbravin, har salg og bygsling av grunn vært viktig for Gimle. Allerede i 1863 leide gården bort 5-600 mål til det som senere utviklet seg til å bli Gimlemoen leir. Gimlevang er et av boligområdene som siden er kommet til. Også området Gimlekollen er skilt ut fra Gimle gård.
Agder naturmuseum og botaniske hage har innendørs utstillingslokaler i en ombygget driftsbygning og den botaniske hagen som inneholde mange sjeldne og eksotiske planter holder til i en del av hagen på Gimle gård.
Agder Vitenskapsakademi har siden 2002 holdt sine medlemsmøter (som er åpne for publikum) på Gimle gård.
Kristiansand katedralskole, Gimle videregående skole, Gimlehallen og Spicheren treningssenter ligger på Gimle.


Kneippbrød.
Kneippbrød er brød av sammalt hvetemel. Det er oppkalt etter den tyske presten og legen Sebastian Kneipp (1821–1897), som ellers var kjent for sin "vannkur" (kneippkuren). Kneippbrødet kom til Norge etter at forlagsbokholder Søren Mittet fikk med seg brødoppskriften etter et kuropphold i Bayern. Baker Hansen i Oslo fikk i 1895 dr. Kneipps lisens til å bake og selge brødet. Navnet ble forøvrig raskt kopiert av andre bakerier. Kneippbrød var også en av de sentrale elementene i Oslofrokosten, opphavet til den norske matpakkekulturen, som ble servert alle skolebarn i Oslo-området fra 1935. Dr. Kneipps originale oppskrift inneholdt mer grovt mel enn det som anvendes i dagens kneippbrød.
I dag spiser nordmenn mest brød i Europa og kneippbrødet er det desidert mest bakte brødet. Det selges over 60 millioner ferske kneippbrød i Norge, noe som tilsvarer at hver nordmann spiser mer enn ett kneippbrød i måneden.
Navnet "kneippbrød" er mest kjent i de skandinaviske landene, men i de senere årene har navnet dukket opp i Tyskland som en varemerkebeskyttet betegnelse på spesialbrød og –mel.
100 g kneippbrød inneholder ca. 10 g protein og 53 g karbohydrater og gir 1100 kJ (260 kcal) energi.


Oslofrokosten.
Frokosten serveres ikke på skolene lenger.


Whitney Houston.
Whitney Elizabeth Houston (født 9. august 1963 i Newark i New Jersey, død 11. februar 2012 i Los Angeles) var en amerikansk blues-, soul- og pop-sangerinne. Hun vokste opp i en svært musikalsk familie, Cissy Houston var hennes mor og Dionne Warwick hennes kusine. Aretha Franklin var hennes gudmor.
Karriere.
Houston begynte som liten å synge i koret i kirken sin, The New Hope Baptist Church i Newark. Allerede da hun var 15 år gammel, var hun backing vokalist sammen med sin mor på Chaka Khan's hit fra 1978, «I'm Every Woman». Hun fortsatte å være backing vokalist for Lou Rawls, Jermaine Jackson og sin egen mor og jobbet en kort stund som modell. I løpet av hennes korte modellkarriere, kunne man se henne på forsiden av magasinet «Seventeen» i 1981.
Hun begynte å jobbe som en funksjonsrik vokalist for det New York-baserte funk bandet «Material» og det var kvaliteten på dette vokale samarbeidet med bandet som tiltrakk seg oppmerksomheten til de store plateselskapene, inkludert Arista, som hun signerte en avtale med i 1983 og samarbeidet med resten av sin karriere.
Houston fikk sitt musikalske gjennombrudd i 1985 med det selvtitulerte debutalbumet, "Whitney Houston". Albumet inneholder blant annet hitsinglene «How Will I Know», «Greatest Love of All» og «Saving All My Love for You», en sang hun vant Grammy med i kategorien «Beste kvinnelige pop-vokal». Selve albumet solgte 3 millioner eksemplarer i USA det første året, og senere 25 millioner eksemplarer på verdensbasis. Oppfølgeren "Whitney" kom i 1987, med hitlåter som «I Wanna Dance with Somebody», «Didn't We Allmost Have It All», «So Emotional» og «Where Do Broken Hearts Go» som alle kom på 1. plass på Billboard Hot 100 i USA. Hun vant nok en Grammy i kategorien «Beste kvinnelige pop-vokal» med sangen «I Wanna Dance with Sombody».
Houston spilte mot Kevin Costner i filmen "The Bodyguard" fra 1992. Gjennomgangslåta til filmen, «I Will Always Love You», en coverlåt som opprinnelig ble skrevet og fremført av Dolly Parton, ble svært populær og solgte 44 millioner eksemplarer verden over. Albumet med musikken i filmen, med flere av låtene fremført av Houston, ble tidenes nest mest solgte lydspor. Albumet vant dessuten tre Grammy-priser i 1994.
I 1998 sang Houston duetten «When You Believe» med Mariah Carey til animasjonsfilmen "Prinsen av Egypt". Sangen finnes på Houstons albumutgivelse fra 1998, "My Love Is Your Love."
Houston gjorde comeback i 2009 med albumet "I Look to You". Albumet ble godt mottatt og solgte bra, men salgsfremmende opptredener begrenset seg grunnet hennes svekkede stemme.
Hennes siste prestasjoner innen skuespill var i filmen "Sparkle" 2012 (en gjenskapning av filmen fra 1976 med samme navn), som ble utgitt etter hennes død.
Privatliv.
Houston giftet seg med Bobby Brown 18. juli 1992, og hun fødte året etter deres datter Bobbi Kristina Houston Brown. Etter hvert ble det kjent at hun misbrukte narkotika. Albumsalgene stagnerte og hennes image ble kraftig endret med hennes merkelige offentlige opptredener. Hun innrømmet at hun misbrukte kokain, marihuana og piller, og stemmen hennes ble raspete og hes. Hun ble skilt fra Brown 24. april 2007, og fikk foreldreretten til deres datter, hennes eneste barn.
11. februar 2012 ble hun funnet død på Beverly Hilton Hotel i Beverly Hills, California.


Sysendammen.
Sysendammen er en steinfyllingsdam i Eidfjord kommune i Hordaland fylke.
Dammen er 1160 meter lang, 81 meter høy og bredden i bunnen er 248 meter. Den består av 3,6 mill m³ stein og morenemasse.
Dammen demmer opp Sysenvatnet som er hovedmagasin for Sy-Sima kraftverk. Årlig middelproduksjon for kraftverket (Sy-Sima) er 1115 GWh. Magasinkapasiteten er på 450 millioner m³ og reguleringshøyden er 66 meter.
Vanntilførselen til Vøringsfossen reguleres av demningen og det er krav om minstevannføring i sommersesongen.
Det er mulig å kjøre frem til dammen med tilgang fra Rv7.


Bobby Hull.
Robert Marvin Hull (født 3. januar 1939 i Pointe Anne i Ontario i Canada) blir regnet som en av de største ishockeyspillerne gjennom tidene og kanskje den beste løperen som har spilt. Han er faren til ishockeystjernen Brett Hull.
Han spilte juniorishockey i Canada før han ble tatt opp som spiller i NHL-klubben Chicago Black Hawks i 1957 som 18-åring.
Han ble tidlig stjerne og fikk snart han draktnummeret som gjorde ham kjent, nr 9. I sin tredje NHL-sesong ble han toppscorer. Med kallenavnet the "Golden Jet", ledet han Chicago Black Hawks til Stanley Cup i 1961, deres tredje og første på 23 år. Hull er berømt for å utvikle slagskuddet og sin lynraske hurtighet. Han er den første som scoret mer enn 50 scoringer i NHL i samme sesong.
I 1978 ble han utnevnt til offiser Order of Canada og i 1983 ble han tatt opp i ishockeyens Hall of Fame. Draktnummer 9 blir ikke lenger brukt verken av Chicago Blackhawks eller Winnipeg Jets – eller deres deres etterfølgende lag Phoenix Coyotes.


Gloppedalsura.
Et lite parti av Gloppedalsura.
Gloppedalsura som ligger i Gjesdal og Bjerkreim i Rogaland blir omtalt som Nord-Europas største steinrøys. Den består av rasblokker som ligger oppå en endemorene. Den ble skapt for 10 000 år siden da isbreene smeltet bort fra Gloppedalen. En stor endemorene demmet opp Hunnedalselvas tidligere løp mot Veen og Vikeså, og det ble dannet en innsjø i Byrkjedalsgryta. Terrassene i Byrkjedal 240 meter over havet vitner om denne morenedemte sjøen. Frost og tineprosesser fikk plutselig enorme mengder blokker og stein til å rase ut fra den sørlige fjellsiden. Raset la seg til ro som en 100 meter tykk ur oppå endemorenen, og Gloppedalsura var skapt.
Sagnet om Gloppedalsura.
Et gammelt sagn sier at det i gamle dager lå en gård i Gloppedalen, men folket der var gudløse, de drakk og sloss i de hellige juledagene. Da falt fjellet ned og begrov hele gården, men i sju samfulle år kunne folk høre en hane gale under steinene. Den hadde kommet oppi en kornbinge.
Sagnet er et typisk eksempel på et didaktisk moralsk sagn.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe F.
Gruppe F i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
F


Telemark Bilruter.
Telemark Bilruter AS (tidligere Vest-Telemark Bilruter L/L) er et norsk busselskap med et omfattende rutenett i Vest-Telemark, Bø og Åmli i Aust-Agder. Selskapet har sin hovedbase i og rundt det gamle meieribygget i Seljord og med verksteder også i Åmot, Vrådal og Skien. Dagens selskapet har oppstått ved at diverse mindre selskaper er slått sammen opp gjennom årene.
Historikk.
Telemark Bilruter er en fortsettelse av Vest-Telemark Bilruter L/L (VTB). Dette selskapet ble opprettet 1. august 1972 etter fusjon mellom L/L Fyresdal-Vrådal-Nissedal Billag, L/L Seljords Automobillag (Seljord Billag) og Vest-Telemark Billag L/L. På slutten av 1990-tallet kjøpte selskapet opp transportvirksomheter i Skien-området og trafikken Bø – Skien ble betydelig utvidet. Dette førte også til at navnet ble endret til Telemark Bilruter.
Virksomhet.
Selskapet driver bl.a. kombinert buss- og godsrute mellom Arendal i Aust-Agder og Seljord.


The Black Eyed Peas.
Historie.
I 1988 møttes Will.I.Am og Apl.de.ap i Breakdance-gruppen Tribal Nation.
De to dannet gruppa A Tribe Beyond a Nation (ATBAN klann).
Et ferdig album ble skrinlagt av Ruthless Records, men i 1995 døde Eazy-E som grunnla plateselskapet av AIDS, og gruppa ble frigjort fra kontrakten.
Taboo ble også medlem i gruppa. Han var også rapper og danser. Black Eyed Peas ble det nye navnet til gruppa. De tre spilte mye i Los Angeles.
Fra juli 1997 til februar 1998 spilte gruppa inn 50 sanger. 16 av disse ble bruk i det nye albumet "Behind the Front".


Alfred Quantrill.
Alfred Edward Quantrill (født 22. januar 1897 i Punjab, India, død 19. april 1968 i Trefriw, Conwy, Wales) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for fem engelske klubber i årene 1914 til 1932.
Biografi.
Alfred Quantrill startet sin profesjonelle karriere i Derby County i august 1914 rett etter at Første Verdenskrig hadde brutt ut og han spilte 3 kamper for klubben før krigen stoppet all organisert fotball i England. I 1919 var han igjen klar for ligaspill for Derby, og året etter fikk han sin landslagsdebut for England i en kamp mot den 15. mars 1920. England tapte denne kampen 1-2, men Quantrill fikk fornyet tillit og 10. april 1920 laget han sitt første, og eneste landslagsmål, da England slo 5-4.
Alfred Quantrill spilte for "the Rams" fram sommeren 1921 da han gikk til Preston North End, og han var i denne klubben fram til august 1924. Deretter følgte et kort opphold i Chorley før han gikk til Bradford Park Avenue. Quantrill avsluttet sin karriere i Nottingham Forest der han spilte fra 1930 til 1932.


Norgesmesterskapet i boksing 1920.
Norgesmesterskapet i boksing 1920 ble arrangert av Bokseforbundet ved
Brage
20-21. mars i Cirkus/Verdensteatret, Trondhjem.
To nye vektklasser ble introdusert (fluevekt og weltervekt) og vektgrensene satt i overensstemmelse med de internasjonale vektgrenser.
Herrer.
Johan Sæterhaug vant Kongepokalen i lettvekt. Johannes Røhme vant
brukseier Huitfeldts premie. Peder Kjellberg vant Trondhjem Skøiteklubs premie.
Louis Darbo vant Brage's medlemmers premie.
Referanser.
Boksing
Boksing


Vøringsfossen.
Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Hordaland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Fossen ligger tett ved riksvei 7 lengst inne i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006.
Historie.
Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (1.400 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt. Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikert av flere skip ved navn Vøringen. Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1.500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en ridesti fra 1872, bygd for å frakte engelske turister inn til fossen. I 1891 ble en ny vei med tunneler bygd langs vannet mellom Eidfjord og Øvre Eidfjord, og samme år stod Fossli hotell ferdig, tegnet i jugendstil, trolig av den lokale byggmesteren Fiksen, som hadde satt opp Vøringsfoss hotell året før. Frederik Konow Lund var arkitekt da hotellet mange år senere ble utvidet og ombygd. I 1893 ble Vøringfossens virkelige høyde målt opp med snor: 163 meter. Ca 1900 begynte de store cruiseskipene å gå inn til Eidfjord, og derfra ble passasjerene fraktet med hest og kjerre opp gjennom dalen. I 1915 snirklet den første bilen, en Opel, seg opp til Fossli bro. Først seks år senere fikk man kjørevei helt frem til hotellet. Gamle riksvei 7 regnes som et mesterstykke av ingeniørkunst, men dannet etterhvert en flaskehals i trafikken. I 1986 åpnet den nye riksvei 7 med fire tunneler.


Arendal Smelteverk.
thumb
Arendal Smelteverk på Eydehavn i Arendal kommune i Aust-Agder var en bedrift som produserte silisiumkarbid (sika), basert på elektrisk kraft. Bedriften ble startet i 1912 med Sam Eyde som en av initiativtakerne. I 1930-årene klarte man å fremstille den beste kvalitet silisiumkarbid, og var den første i Europa som produserte grønn sika. Den siste ovnshusdriften og produksjonen av råsika ble nedlagt i 2005, men videreforedlingen fortsetter basert på importert sika fra Brasil og Venezuela.
Råvarer.
Kvarts ble den første tida skaffet fra lokale gruver, og den viktigste leverandør var Gloserhei gruve i Froland kommune. Smelteverket åpnet også en egen kvartsgruve i Troms, før de tok i bruk importert kvartssand fra England. En annen viktig råvare er petroleumskoks som hele tiden er importert fra USA. Den tredje viktige råvaren var elektrisk kraft i store mengder. Den første kraften til bedriften var basert på utbyggingen av Høgefoss i Nissedal kommune. Kraft ble hele tiden levert fra Arendals Fossekompani og Aust-Agder Kraftverk.
Videreforedling.
Bedriften utviklet tidlig en videreforedling av produktet som overgikk de fleste konkurrenter. Kvaliteten understrekes i det faktum at sika fra Arendal ble brukt i varmeskjoldet på den første amerikanske romfergen. Da produksjonen var på det høyeste i 1980-årene var det om lag 300 arbeidsplasser på bedriften, og man produserte da opp til 45 000 tonn hvert år.
Andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig ble anlegget styrt av tyskerne. De allierte så viktigheten av produksjonen for den tyske rustningsindustrien, og bestemte seg for å sabotere anlegget. Aksjonen fikk navnet Operasjon Company. Generatorene ble sprengt og driften midlertidig stanset.
Eiere.
Bedriften eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM.
Forurensning.
Smelteverket var Norges største svovelkilde, og var med å bidro med 10% med svovelforurensing til Norges sterkest svovelrammede område, samt hadde massive utslipp av støv og miljøgifter. Fabrikken drev uten rensing av utslipp i en årrekke, helt opp mot slutten rett før smelteovnene ble stengt og utslippene stanset i 2005. Normalt utslipp av svovel lå på 2 300 tonn i året. Smelteverket slapp ut i tillegg 410 000 tonn CO2-ekvivalenter og 30 000 tonn giftig CO-gass.
Strømforbruket ved smelteverket var på 1 TWh/år (en milliard kilowattimer), noe som var dengang 1 % av Norges el-produksjon, tilsvarende 1,5 Alta kraftverk.
Det ble undersøkt om sykdommen silikose forekom blant arbeiderne for første gang i 1938. 32 kiselstøveksponerte arbeidere ble røntgenundersøkt ved Arendal sykehus, uten at sykdommen ble påvist. Allmennpraktiker Andreas Samuelsen (1907–1973), som vokste opp på Saltrød og bodde senere på Eydehavn, mente derimot at det måtte forekomme silikose hos arbeiderne i bedriften. Han fant det første tilfellet i 1940, senere fant han fler. Det ble foretatt nye undersøkelser ved sykehuset i Arendal i 1941 av overlege Ziesler ved røntgenavdelingen og overlege Johan Kloster, og det ble rapportert hele 19 tilfeller til Arbeidstilsynet, fire i stadium I-II, tre i stadium II, to i stadium II-III og ti i stadium III. Alt materiale ble oversendt professor Torleif Dale ved Rikshospitalets røntgenavdeling, som fant tilsammen 50 tilfeller, 18 fra 1938-undersøkelsen og 42 fra 1941-undersøkelsen. Av disse var 11 langtkomne og tre med mulig silikotuberkulose.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Gjeving.
Gjeving er et tettsted i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Tettstedet ligger på fastlandet rett innenfor Lyngør. Gjeving har fast båtforbindelse med Lyngør og Tvedestrand og veiforbindelse med Tvedstrand og Risør på riksvei 411.
Det har i løpet av 1990-tallet skjedd en omfattende nyetablering med et stort antall hytter, både time-share og vanlige hytter.
På Gjeving ligger den kristne Risøy Folkehøyskole i lokalene til den gamle Risøy ungdomsskole for sjømenn.


Norgesmesterskapet i boksing 1921.
Norgesmesterskapet i boksing 1921 ble arrangert av Bokseforbundet
Medaljevinnere.
Kongepokalen var satt opp i weltervekt og vunnet av Aage Steen.
Referanser.
Boksing
Boksing


Nilserudkleiva (Oslo).
Nilserudkleiva (1-29, 2-28) er en vei i bydel Nordre Aker i Oslo som går opp fra Kongleveien til Peder Ankers vei på Nordberg.


John Brandts vei (Oslo).
John Brandts vei (1-97, 22-64) er en gate i bydel Nordre Aker i Oslo. Veien går opp fra øverst i Nordbergveien (ovenfor Kolonihagene på Sogn).


Silisiumkarbid.
" etter brenning, før videreforedling for mekanisk bruk."
Kubisk (3C-SiC) eller heksagonal (mange polytyper, f.eks. 4H-SiC og 6H-SiC)
40.097 g/mol
3.22 g/cm³, fast stoff
1825 – 2830°C, avhengig av polytype
2.4 – 3.3 eV for hhv. 3C-SiC og 4H-SiC
2.0 – 2.5 MV/cm for hhv. 3C-SiC og 6H-SiC
370 – 800 cm2/Vs for hhv. 6H-SiC og 4H-SiC
40 – 115 cm2/Vs for hhv. 3C-SiC og 4H-SiC
101 – 10-8 cm-3 for hhv. 3C-SiC og 4H-SiC
9.7 – 10 for hhv. 3C-SiC og 4H-SiC/6H-SiC
Data gjelder for materialet i standard-tilstanden (ved 25 °C, 100 kPa) og de elektroniske egenskapene gjelder for dopekonsentrasjon 1016 cm-3.
Silisiumkarbid, også kalt "karborundum", "carborundum" og "sika" og med "SiC" som kjemisk forkortelse, er et industrielt fremstilt materiale som anvendes til slipeprodukter og som tilsetningsstoff. Stoffet er noe av det hardeste som finnes med verdi 9 på Mohs hardhetsskala, bare diamanter er hardere med en Mohs verdi på 10. Silisiumkarbid er ellers i rein form fargeløst, isolerende, ildfast og har halvlederegenskaper. Stoffet finnes ikke i naturen. Det har en rekke bruksområder som slipemiddel, innen keramikk og støperivirksomhet.
Fra slutten av 1980-årene har det også pågått en viss forskningsaktivitet for å lage elektroniske komponenter av silisiumkarbid, et marked som silisium hittil har dominert fullstendig.
Videreforedling.
Silisiumkarbid for mekaniske formål må etter brenning knuses og siktes til forskjellige kornstørrelser, fineste kornstørrelse er i området 1 mikron (1/1000-dels millimeter). Det har vært en sterk dreining mot mikrokornprodukter de siste årene. Bedriftene i Norge produserer nå i all hovedsak mikrokorn, da dette gir størst fortjeneste.
Bruksområde.
Silisiumkarbid produsert på denne måten brukes hovedsakelig til finkeramikk, skjæring, sliping og polering. De finnes stadig nye bruksområder for silisiumkarbid, og det siste er skjæring av solcelleskiver og til bruk i produksjon av dieselpartikkelfiltre til å rense avgassen fra dieselbiler.
Bedrifter i Norge.
I Norge produseres silisiumkarbid av bedrifter i Lillesand og Orkanger. Bedriften i Lillesand eies av et fransk konsern, Saint-Gobain, og bedriften i Orkanger, Orkla Exolon har amerikanske eiere (Washington Mills).
Foredling av silisiumkarbid foregår på Saint-Gobain bedriftene i Eydehavn, Lillesand og Washington Mills fabrikk i Orkanger. Tidligere Arendal Smelteverk på Eydehavner i dag en ren videreforedlingsbedrift innen Saint-Gobain CM. I Norge videreforedles også silisiumkarbid som er produsert i andre verdensdeler.
Mesteparten av produksjonen i Norge eksporteres.
Produksjon.
Silisiumkarbid for elektroniske anvendelser skjer ved den såkalte modifiserte Lely-prosessen, der silisiumkarbid-damp kondenserer på en såkorn-krystall med en viss krystallretning. Krystallretningen til såkorn-krystallen arves av resten av krystallen etter hvert som den vokser.
Svært rent krystallinsk silisiumkarbid laget ved hjelp av den modifiserte Lely-prosessen produseres hovedsakelig av det amerikanske firmaet som har vært dominerende på dette markedet siden starten i 1987.
Struktur.
Krystallinsk silisiumkarbid kan eksistere i svært mange forskjellige krystallstrukturer, såkalte polytyper. De fleste er imidlertid varianter av heksagonale lag av silisium og karbon i forskjellig rekkefølge etter hverandre, mens der finnes èn eneste kubisk polytype. De vanligste heksagonale polytypene kalles 4H og 6H, mens den kubiske polytypen betegnes 3C.
Silisiumkarbid er en halvleder med relativt stort, indirekte bandgap, der størrelsen varierer litt mellom polytypene. Som eksempel kan nevnes 3C med et bandgap på 2.4 eV, mens 4H og 6H har hhv. 3.0 og 3.3 eV.
Bruksområde.
Silisiumkarbid er tenkt brukt i elektroniske komponenter som skal brukes ved høy strøm, høy temperatur, høye frekvenser eller i tøffe, kjemiske miljøer.
Silisiumkarbid egner seg spesielt godt for slik formål på grunn av det store bandgapet og en naturlig kjemisk inerthet mot andre stoffer. Silisium har derimot relativt lite bandgap og reagerer lettere med andre stoffer, som f.eks. syrer og baser.
En stor fordel for silisiumkarbid i forhold til andre halvledere med stort bandgap er at man kan gro et naturlig lag av silisiumdioksid (SiO2 eller glass), akkurat som hos silisium. Dette er en av hovedgrunnene til at silisium har blitt så utbredt som det er i dag. Dessverre har man hatt problemer med en stor konsentrasjon av elektrisk aktive defekter i grenseflaten mellom silisiumkarbid og SiO2 som gjør produksjonen av velfungerende MOSFET-transistorer vanskelig.
Et annet stort problem med silisiumkarbid var at stoffet bryter sammen ved høy elektrisk feltstyrke (spenning), noe som er direkte motstridende med ønsket om å lage komponenter for høy strømstyrke. Årsaken var en høy tetthet av dislokasjoner. Dette problemet har antagelig blitt løst ved hjelp av en ny teknikk for vekst av silisiumkarbid.


Zenon fra Elea.
thumb
Zenon fra Elea (gresk Ζήνων ὁ Ἐλεάτης), (ca. 490 f.Kr. – ca. 430 f.Kr.), var en førsokratisk gresk filosof i sørlige Italia og et medlem av eleaterne, en filosofisk skole grunnlagt av Parmenides. Aristoteles kalte ham for oppfinneren av dialektikken. Han er best kjent for sine paradokser som den engelske filosofen Bertrand Russell har beskrevet som «umåtelig finurlige og dypsindige». Zenon fra Elea må ikke forveksles med Zenon fra Kypros, stoisismens grunnlegger.
Liv.
Svært lite er kjent om Zenons liv. Det viktigste kilden til biografisk informasjon om ham er skrevet et århundre etter hans død. Det er Platons dialog som ble kalt for "Parmenides". I dialogen beskriver Platon et besøk til Athen som Zenon og Parmenides på en tid da Parmenides var «rundt 65», Zenon var «nesten 40» og Sokrates var «en meget ung mann». Hvis man antar at Sokrates’ alder var rundt tyve år, og hans fødselsåret var 470 f.Kr. vil det gi en antatt fødselsår i ca 490 f.Kr. for Zenon.
Platon forteller at Zenon var «høy og rettskaffen å se på» og var «i sin ungdoms dager... etter sigende elsket av Parmenides».
Andre kanskje langt mindre pålitelige detaljer om Zenons liv er gitt ved Diogenes Laërtius i hans "Liv og meninger av eminente filosofer" (gresk: Βίοι καὶ γνῶμαι τῶν ἐν φιλοσοφίᾳ εὐδοκιμησάντων), hvor det blir rapportert at han var sønn av Teleutagoras, men ble den adopterte sønnen til Parmenides, var «dyktig i å argumentere begge sider av ethvert spørsmål, den allsidige kritiker», og at han ble arrestert og kanskje drept i hendene på en tyrann på Elea.
I henhold til Plutark forsøkte Zenon å drepe tyrannen Demylus, men feilet i forsøket, «med sine egne tenner beit han av hans tunge, og spyttet den inn i tyrannens ansikt.»
Verker.
Selv om mange antikke forfattere referer til Zenons skrifter har ingen av dem overlevd intakt.
Platon sier at Zenons skrifter ble «brakt til Athen for første gang ved anledningen av» besøket til Zenon og Parmenides, og Platon lar også Zenon si at dette verket «var ment å beskytte argumentene til Parmenides». Platon har Sokrates gjøre en parafrase av «første påstand av det første argumentet» av Zenons verk som følgende: «om væren er mange, må det både være likt og ulikt, og det er umulig, for hverken kan det vært like være ulikt, heller ikke det ulike likt».
I henhold til Proklos på side 29 i hans "Kommentar på Platons Parmenides" har Zenon skrevet «ikke mindre enn førti argumenter som avslører motsigelser», men kun ni er kjent i dag.
Zenons argumenter er kanskje de første eksempler på en bevismetode kalt for "reductio ad absurdum", bokstavelig mening er å redusere inntil det absurde. Parmenides skal ha sagt å ha vært den første som benyttet denne argumentsstilen, og ble snart kjent som "epicheirema". I bok VII av hans "Topica" sier Aristoteles at et "epicheirema" er en dialektisk syllogisme (slutning). Den er forbinder stykker av fornuft med hva en motspiller har framlagt som sant. Motspilleren forsøker å bryte ned den dialektiske syllogismen. Denne destruktive metoden for argument blir opprettholdt av ham i en slik grad at Seneca den yngre kommenterte det noen få århundrer senere: «Om jeg overtok etter Parmenides er det intet tilbake, unntatt Ett; om jeg overtok etter Zenon, er ikke en gang Ett tilbake.»
Zenons paradokser.
Zenons paradokser har forvirret, utfordret, påvirket, inspirert, opprørt, og muntret filosofer, matematikere, leger og skolebarn i to tusen år. Den mest kjente er den såkalt «argumenter mot bevegelse», beskrevet av Aristoteles i hans "Fysikken". Denne kalles for
Historien om Akilles og skilpadden er et av disse paradoksene. Akilles og skilpadden bestemte seg for å løpe om kapp. Fordi Akilles kan løpe dobbelt så fort som skilpadden, gir han den et stort forsprang. Ifølge Zenon vil skilpadden ha tilbakelagt en distanse som tilsvarer halvparten av forspranget når Akilles kommer til skilpaddens utgangspunkt. Og når Akilles når dette punktet, vil skilpadden igjen ha tilbakelagt halvparten av denne avstanden. Slik fortsetter det, i det uendelige. Akilles er aldri i stand til å ta igjen skilpadden, for når han har tilbakelagt den opprinnelige avstanden mellom dem, vil den alltid ha krabbet et stykke videre, som igjen vil være halvparten av denne avstanden.
I praksis vet vi jo likevel at Akilles vil ta igjen skilpadden.
Poenget til Zenon er at vi har et vanntett logisk argument som fører til en gal konklusjon. Såfremt det er mulig for oss å ta utgangspunkt i udiskutable premisser, for deretter å foreta gyldige, logiske slutninger frem til en konklusjon som åpenbart er gal, så trues alle våre forsøk på rasjonell tenkning over virkeligheten med kaos. Dette er noe man har opplevd som svært frustrerende. Her må det være en logisk brist. Men ingen har til dags dato greid å vise hva denne bristen skulle bestå i.
Dette er grunnen til at en av de kjente filosofene fra det tyvende århundre, Gilbert Ryle i hans bok "Dilemmas: The Tarner Lectures" (1953), har skrevet følgende om fortellingen om Akilles og skilpadden: «På mange måter fortjener den å utnevnes til selve paradigmet på en filosofisk gåte» Kanskje blir den løst en dag, slik noen nylig løste problemet knyttet til Fermats siste teorem.


Norgesmesterskapet i boksing 1922.
Norgesmesterskapet i boksing 1922 ble arrangert av Bokseforbundet
ved Bergens Atletklub 11-12. mars i Turnhallen, Bergen.
Medaljevinnere.
Kongepokalen var satt opp i mellomvekt og vunnet av Trygve Stokstad.
Referanser.
Boksing
Boksing


Saint-Gobain CM.
Saint-Gobain Ceramic Materials er et fransk industrikonsern som er en del av konsernet Saint-Gobain. Konsernet er verdensomspennende og har bedrifter i mer enn 50 land. Antall ansatte er over 200 000.
Norge.
I Norge eier og driver Saint-Gobain CM det tidligere Arendal Smelteverk på Eydehavn som i dag raffinerer silisiumkarbid som produseres på et smelteverk i Lillesand, i Brasil og Kina. Saint-Gobain har også en glassfabrikk i Saudasjøen som skjærer til vindusruter for bygninger og kjøretøy samt laminerer skuddsikre glass.
Produksjon.
Konsernet produserer, behandler og distribuerer flere typer produkter: Glass, rør, isolasjon og diverse keramiske materialer som f.eks. silisiumkarbid.


Digital zoom.
Digital zoom er en tapsbringende metode for å zoome inn ett digitalkamera, vanligvis ved å interpolere pixelopplysningen. Det samles ikke noe ekstra informasjon – optikken på kameraet forblir zoomet til den høyeste effektive optiske brennvidden til kameraet.
Digital zoom vil redusere kvaliteten på bildet og teknikken bør brukes med forsiktighet.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe G.
Gruppe G i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
G


Hedmarksmuseet.
Hedmarksmuseet ligger på Domkirkeodden i Hamar og består av Storhamarlåven, domkirkeruinene, folkemuseet, urtehagen og Pilegrimssenter Hamar. Storhamarlåven var i bruk inntil man i 1963 besluttet å bygge om 1700-tallsbygningen til et moderne museum etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn. Hedmarksmuseet v/arkitekt Sverre Fehn ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 1976.
Hedmarksmuseet er et av museene i Hedmark fylkesmuseum.
Bispegården og Storhamarlåven.
Storhamarlåven ble bygget over bispegården på Hamar, da den var blitt forlatt og ødelagt av svenskekongens soldater i 1567. I 1947, da utgravningen begynte var låven med fjøs, stall og låve enda i bruk, men i 1963 bestemte man seg for å bygge et moderne museum av låven. Arkitekten Sverre Fehn, som tegnet museet, kom opp med en idé som bevarer restene av både bispegården og Storhamarlåven, i tillegg til å legge til rette for framtidige utgravninger.
Inni bygningen finner man en utstilling av de arkeologiske funnene på Åker gård og domkirkeodden, samt gjenstander fra distriktets kulturhistorie. Der er også en aula til konferanser, konserter, teaterforestillinger og møter.
Folkemuseet.
Oplandenes Folkemuseum ble opprettet i 1906, og ble flyttet til domkirkeodden i 1912–1914. Rundt omkring på odden kan du se antikvariske bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Det første var hovedbygningen fra Grimsrud gård (oppført 1775) fra Helgøya. Det er til sammen 70 slike bygg på området.
Urtehagen.
Urtehagen ligger ved siden av Storhamargården og ble anlagt i 1975. Den bygger på arven fra de katolske munkene, som fulgte med domkirken. Pilegrimer brukte å ta med seg urter fra sydlige land, som munkene dyrket i hagene sine. De ble brukt til medisin. Da domkirken ble lagt i ruiner på 1500-tallet vokste urtehagen vilt. Hamarkaupangen var dessuten kjent for sine eple- og kirsebærhager.


Det kosmologiske gudsbevis.
Melkeveien ligner på en spiralgalakse som denne
1: Alt som begynner å eksistere har en årsak (utenfor seg selv)
2: Universet (tid og rom) begynte å eksistere
3: Universet har dermed en årsak (utenfor seg selv)
2: Universet må dermed også ha en årsak
3: Dermed må det finnes en Gud som har forårsaket universet
I denne varianten vil det første premisset (1) bety at Gud også må ha en årsak, og problemet med universets årsak er ikke løst, bare forskjøvet et ledd bakover.
Førsokratisk periode.
Det filosofiske utgangspunktet til denne formen for bevisførsel kan eksempelvis finnes hos Thales' elev, Anaximander fra Milet, (610 f.Kr.-ca. 546 f.Kr.). Anaximander mente at hvis jorden, som Thales hevdet, ble holdt oppe av havet, måtte havet holdes oppe av noe annet – og så videre "ad infinitum". Dette er en måte å komme inn i det som kalles uendelig regress. Nå løste Anaximander dette problemet med den overraskende tanke at jorden ikke var holdt opp av noe i det hele tatt.
Som vi kommer tilbake til senere, bør man ha "in mente" Parmenides' (levde i første halvdel av det 5. århundre f.Kr.), antagelse om at alt er ett. Han mente at det var selvmotsigende å hevde intets eksistens. Det kan aldri ha vært intet, og derfor kan det ikke være sant at alt – eller i virkeligheten noe som helst – oppstod av intet. Alt må alltid ha eksistert. Av samme grunn er det ikke mulig for noe å bli intet. Derfor er det ikke bare slik at alt må være uten begynnelse, men det må også være evig og uforgjengelig. Og av samme årsak kan det ikke være noen tomme rom i virkeligheten, deler av virkeligheten der intet er. Virkeligheten må være et "kontinuum", henge sammen med seg selv i alle deler. Hele rommet må være oppfylt, et "plenum". Dette danner grunnlaget for en oppfatning som betrakter universet som enkelt og uforanderlig. Alt er ett. Det som virker som forandring eller bevegelse, er noe som forekommer innen et lukket og uforanderlig system.
Empedokles (første halvdel av det 5. århundre f.Kr.) forsøkte overfor Parmenides å forsvare eksistensen av den evig foranderlige virkelighet som sansene viser oss, og dermed verdens mangfold. Dette gjorde han ved å slutte seg til noen av Parmenides' ideer. Han innrømmet at materien ikke kan oppstå av intet eller forsvinne i intet, men han mente at alt bestod av fire forskjellige elementer som er evige: jord, vann, luft og ild. Denne læren ble tatt opp av Aristoteles og spilte en viktig rolle i vestens tenkning frem til renessansen.
I samme førsokratiske tidsepoke levde atomistene. Med atomister refereres det som oftes til Leukippos og Demokrit. Leukippos' grunnide var at alt består av atomer som er så små at de ikke kan sees og heller ikke deles i mindre deler. Han hevdet at alt som eksister, er rom og tid. Atomene er ikke skapt, de er uforgjengelige, og all forandring i universet består av atomer som enten endrer formasjon eller plassering i rommet.
Planeters fødestue - En debris skive
I sammenheng med fremveksten av det kosmologiske gudsbeviset er det interessant å merke seg at Leukippos og Demokrit forklarte forandring kausalt, de forsøkte med andre ord ikke å forklare naturlige fenomener ut fra hensikter. En annen av deres sentrale ideer var at universet ikke er et kontiniuum som Parmenides hadde hevdet at det var, men at det består av adskilte deler.
Sokrates.
Sokrates forsøkte å avdekke hva ulike egenskaper egentlig bestod av. F.eks. trodde Sokrates at det eksisterte noe som kalles rettferdighet, og at det har en virkelig eksistens, men riktignok ikke materiell. Han forsøkte å oppdage denne abstrakte virkelighetens vesen.
Denne oppfatningen skulle utvikles av hans elev Platon, (428 f.Kr.-348 f.Kr.), til en tro på abstrakte ideer som fullkomne og evige former for alle gjenstander og egenskaper som finnes i den ufullkomne og foranderlige verden.
Den læren som Platon er mest kjent for, er teorien om former eller ideer. Ovenfor beskrives hvordan Sokrates forsøkte å avdekke abstrakte størrelsers vesen, en størrelse som hadde virkelig eksistens. For Sokrates var ikke disse størrelsene noe som eksisterte på et bestemt sted eller til en bestemt tid, de hadde derimot en universell eksistens som var uavhengig av tid og rom.
De enkelte, skjønne ting som finnes i vår hverdagsverden, og de enkelte handlinger som enkeltmennesket utfører, er alltid flyktige, men de har del i en tidløs essens. Sokrates mente at dette er uforgjengelige idealer med en selvstendig eksistens.
Det Platon gjorde, var å ta opp denne tenkningen, som egentlig inneholdt en teori om moralen og verdienes vesen, og generalisere den til en teori om hele virkeligheten. Han betraktet absolutt alt i vår verden som en skyggeaktig, forfallen kopi av noe hvis ideale form har en evig og uforgjengelig eksistens hinsides tid og rom.
Platon forsvarte denne oppfatningen med argumenter fra ulike kilder. Han var f.eks. av den oppfatning at desto mer man studerer fysikk, desto klarere blir det at matematiske forhold er innebygget i hele den materielle verden. Hele kosmos synes å uttrykke orden og harmoni.
Platon, som her fulgte Pythagoras, så dette som et uttrykk for at under den forvirrende overflaten av vår hverdagsverden fantes en orden som innehar mamtematikkens idealitet og fullkommenhet.
Denne ordenen er ikke synlig for øyet, men er tilgjengelig for ånden og begripelig for intellektet. Men viktigst av alt som et trinn i utviklingen av det kosmologiske gudsbeviset, denne ordenen finnes, den eksisterer, det er den som konstituerer den underliggende virkeligheten.
Platon.
Platon bygget videre på Sokrates' perspektiv innenfor en rekke områder, noe som førte til at han oppfattet virkeligheten som todelt. På den ene siden er den synlige verden, slik den fremstår for sansene våre, vår ordinære hverdagsverden hvor ingenting vedvarer, og ingenting forblir det samme.
Som Platon uttrykte det, i motsetning til Parmenides' uttrykk «alt er ett», alt i denne verden blir alltid noe annet, det er ingenting som alltid bare er. Denne formuleringen blir gjerne forkortet til «alt er tilblivelse, ingenting er». Alt begynner å eksistere og forsvinner igjen, alt er ufullkomment, alt går i oppløsning. Denne verden i tid og rom er den eneste som vårt sanseapparat kan gripe. Men det finnes en annen verden som ikke er tid og rom og som ikke er tilgjengelig for våre sanser og hvor det hersker bestandighet og fullkommen orden.
Denne andre verdenen er den tidløse, uforanderlige virkelighet som vi bare kan få korte, utilfredsstillende glimt av i vår verdagsverden. Men den er det Platon kaller den virkelige virkelighet, fordi det er bare den som er, som ikke hele tiden er i ferd med å bli noe annet.
Eksistensen av disse to verdenene får den samme betydning for oss mennesker – som objekteer betraktet – som for alt annet. Det er en del av oss som kan sees, en side vi kan bli oppmerksomme på. Den delen som kan sees, består av våre legemer; materielle objekter som er underlagt fysikkens lover og som befinner seg i tid og rom. Disse fysiske legemene våre begynner å eksistere og forsvinner. De er alltid ufullkomne, alltid i forandring og i høyeste grad forgjengelige.
Men de er de flyktigste glimt av noe som også er oss, noe ikke-materielt, tidløst og uforgjengelig, noe vi kan kalle sjelen. Disse sjelene er våre evige former. Den type væren som de er en del av, er uten tid og rom der alle uforanderlige former som konstituerer det absolutte, eksisterer.
Platonismen og de tidlige kristne.
Platonismen var den filosofiske retningen som dominerte i den hellenistiske verden hvor kristendommen oppstod og utviklet seg. Det nye testamentet ble skrevet på gresk, og mange av de dypere tenkerene blant de tidlige kristne var sterkt engasjert i å forene åpenbaringene i sin religion med Platons hovedideer. Det som skjedde, var at de viktigste av disse ideene ble absorbert av ortodoks kristen tenkning.
Det var vanlig å omtale Sokrates og Platon som «kristne før Kristus». Mange kristne var fullstendig overbevist om at den historiske oppgaven til disse greske tenkerene hadde vært å forberede den teoretiske grunnen for noen viktige sider ved kristendommen. Den detaljerte utarbeidelsen av disse forbindlesene var noe som opptok mange lærde i middelalderen, og som behandles nærmere i utlegningen av denne tidsepoken.
Aristoteles.
Aristoteles, (384 f.Kr.-322 f.Kr.), betraktes av mange som den mest begavede av Platons elever. Aristoteles grunnla en filosofisk tradisjon som var forskjellig fra Platons og ofte i strid med den. Men for å få den adekvate forståelsen av utviklingen av det kosmologiske gudsbeviset,herunder spesielt det teoretiske fundamnetet for gyldig argumentasjon, må også hans lære beskrives nærmere.
Platon og Aristoteles er arketypene på to hovedmotsetninger som har kjennetegnet filosofien gjennom hele dens historie. På den ene siden finnes det filosofer som tillegger kunnskap basert på sanseerfaring sekundær betydning. De hevder at det viktigste for oss er det som ligger «bak» og «hinsides», eller «skjult under overflaten av» verden. På den annen side finnes de filosofer som mener at det er denne verden som er det meste egnede objektet for vårt engasjemnet og vår filosofiske refleksjon.
For å ta et eksempel som ligger mye nærmere vår samtid: De store rasjonalistene på 1600- og 1700-tallet mente at vi altfor ofte blir bedratt av den kunnskapen sanseerfaringene synes å gi oss om tingenes overflate. På den annen side mente de store empiristene i samme periode at vi bare kan få pålitelig informasjon hvis vi baserer oss på direkte undersøkelser av observerbare kjensgjerninger. Motsetningen mellom de to retningene kommer stadig til syne på forskjellige måter gjennom århundredene frem til vår tid.
Den appellen de to tilnærmingsmåtene har, kan ha noe å gjøre med personlig temperament. Mennesker med en religiøs legning, men på ingen måte bare dem, vil gjerne tiltrekkes av en mer platonsk tilnærming, mens mer verdslige mennesker gjerne foretrekker den aristoteliske tilnærmingen. Men grunnen til at begge alltid har vært en del av filosofiens historie, er at den ene vektlegger «sannheter» som den andre undervurderer. Som vi skal se senere, var det geniale grepet til den tyske filosofen Immanuel Kant, som levde på slutten av 1700-tallet, at han harmoniserte begge og smeltet dem sammen på en måte som gir sammenheng og er plausible. Men før vi nærmer oss vår tid må vi se nærmere på hva Aristoteles og tenkere i det 2000 år lange spranget, lærte og teoriserte.
Denne verdens filosof.
Aristoteles anerkjente fullt ut Platons geni og la ikke skjul på at han stod i gjeld til ham. Han forkastet imidlertid en av de fundamentale teoriene i Platons filosofi; ideen om at det finnes to verdener. Som beskrevet ovenfor lærte Platon at det ikke finnes noe slikt som sikker kunnskap om den evig foranderlige verden som fremtrer for våre sanser. Gjenstandene for sann kunnskap tilhører en annen verden, et abstrakt rike uavhengig av tid og rom og bare tilgjengelig for fornuften.
Aristoteles mente derimot at det bare finnes én verden som vi kan gjøre til gjenstand for vår filosofiske refleksjon, og det er den verden vi lever i og erfarer. For ham er denne verden en kilde til evig fascinasjon og undring. Han mente at det var denne følelsen av undring som var årsaken til at mennesket begynte å filosofere, enten som individ eller som art; og at det er "denne" verden mennesket ville lære å kjenne og forstå.
Videre mente Aristoteles at vi ikke kan finne noe utenfor denne verden som kan være et fast ståsted for filosofisk tenkning. Alt det som er hinsides enhver erfaringsmulighet, kan ikke være noe for oss. Vi har ingen gyldig måte å refere til det på eller snakke om det på, og derfor kan det ikke inngå i vår filosofiske diskurs på noen pålitelig måte. Hvis vi beveger oss hinsides erfaringsverdenen, ender vi opp med tomt snakk. Dette var grunnlaget for Aristoteles avvisning av Platons idéverden. Han mente ganske enkelt at det ikke var noen god grunn til å tro at den eksisterte.
Aristoteles utviklet mange betegnelser som brukes den dag i dag, som f.eks: energi, dynamikk, induksjon, substans, attributt, essens, aksidens, kategori og universal. Men viktigst i vårt henseende er hans systematisering av logikken. Han viste hvilke former for slutninger som var gyldige og hvilke som var ugyldige – hva som virkelig følger av hva, og hva som bare synes å gjøre det. Videre ga han alle disse slutningsformene navn.
Værens vesen.
Det sentrale spørsmål Aristoteles tok utgangspunkt i, var: Hva er gjenstandene i denne verden? Hva betyr det at noe eksisterer? Eller med hans egne ord: «Det spørsmål som ble stilt for lenge siden, og som stiles nå, er alltid vanskelig: Hva er væren?
Hans første viktige konklusjon var at tingene ikke bare er den materien de består av. Han bruker et hus som eksempel. Hvis du ga en byggmester i oppdrag å bygge et hus på eiendommen din, og han lastet av murstein, teglstein, tømmer og så videre på byggeplassen og sa til deg: «Vær så god, her er huset ditt», ville du tro at det dreide seg om en dårlig spøk. Her er alle materialene som skulle til for å bygge et hus, men det var ikke noe hus i det hele tatt – bare en haug med materialer. For at det skal bli et hus, er det nødvendig at alt settes sammen på en bestemt måte, med en helt spesiell og detaljert struktur, og det ville være strukturen som gjorde det til et hus.
I virkeligheten ville det ikke være nødvendig å anvende bestemte materialer i det hele tatt – betong, glass, metall, plast. Det må selvfølgelig (og dette har en viss betydning) lages av ett eller annet materiale, men det er ikke materialene som gjør det til et hus, det er strukturen og formen.
Mennesket er Aristoteles` mest slående eksempel på dette. Ta Sokrates, sier han. Den materie som kroppen hans består av, forandres hver dag. Og den forandres hver dag. Og den forandres fullstendig med noen års mellomrom; likevel fortsetter han å være Sokrates gjennom hele livet. Derfor er det ikke mulig å påstå at Sokrates er materien som hans legeme består av. Aristoteles utvider dette argumentet til hele arter.
Vi kaller ikke de forskjellige hundtypene hunder fordi de består av et bestemt materiale. De er hunder fordi de er organisert på en helt spesiell måte og har en struktur som er felles for dem og som skiller dem fra andre dyr som består av kjøtt, blod og ben.
Disse argumentene mot en primitiv materialisme, som hevder at det bare er materien som eksisterer, er aldri blii skikkelig imøtegått. Likevel har det siden den gang vært noen som har bekjent seg til en slik materialisme, deres kognitive utfordring består i å svare på Aristoteles`innvendinger. Aristoteles viste således at en ting er det den er i kraft av sin form. Dette fører direkte til det neste spørsmålet hans: Hva er den eksakte betydningen av "form" i denne sammenheng?
Aristoteles har påvist at det ikke er noe materielt, så hva er det da? Aristoteles har som beskrevet ovenfor, allerede forkastet Platons lære om former eller ideer, han har derfor avvist muligheten av at form kan være en slags størrelse som eksisterer hinsides tid og rom. For å tilfredsstille ham, må den være dennesidig.
De fire årsaker.
Vi har sett at ifølge Aristoteles er form årsaken til at noe er det det er. Derfor undersøker han begrepet årsak i denne sammenheng, og han ender opp med å bryte ned begrepet form til fire forskjellige og komplimentære typer «årsak». Siden det han heretter kaller «de fire årsaker», konstituerer grunnene til at ting er som de er, kan det være nyttig å tenke på dem som tingenes «fire forutsetninger». Form er forklaringen av tingene.
Aristoteles`fire årsaker er altså: den materielle årsak, den utøvende årsak, den formale årsak og den finale årsak. Når det gjelder den andre, tredje og fjerde av disse årsakene, kan to eller flere være den samme i et enkelt tilfelle.
For eksempel i biologien: Den formale årsaken til et eiketre som har vokst frem av en eikenøtt, er også dens finale årsak: Den endelige skikkelse som oppnås, er også det endelige mål for prosessen. (I dette tilfellet vil den materielle årsaken være den tremassen, barken og de blader som treet består av, og den utøvende årsaken vil være den nødvendige næringen det får gjennom jord, vann og luft samt lyset fra solens ild).
Via denne analysen begynner man å avdekke hvordan Aristoteles i motsetning til Platon oppfatter begrepet form. Ifølge Aristoteles er en gjenstands form, selv om den ikke er noe materielt, iboende i den dennesidige gjenstanden og kan ikke eksistere adskilt fra den, slik et menneskes kroppsbygning ikke kan eksistere adskilt fra kroppen dens.
Dette illustrerer noe som er av største betydning: I vår erkjennelse av verden er vi ikke tvunget til å velge mellom en materalistisk analyse og en oversanselig. Det er mulig å utvikle en erkjennelse av verden som gir frie tøyler til ikke-materialistiske betraktninger samtidig som den forblir dennesidig.
For Aristoteles besto enhver gjenstands sanne vesen ikke i den materie den var laget av, men den funksjon den hadde. Han sa at hvis øyet hadde sjel, ville det være det å se. Han anvendte også dette prinsippet på livløse gjenstander: Hvis en øks hadde sjel ville den være det å hugge. Den egentlige hensikten med alt er ifølge ham hva det gjør, hva det er til for. Og det er gjennom forståelse av dette vi lærer å forstå tingene. På denne måten kan man få en forståelse av Aristoteles` begreper sjel, form og final årsak.
Denne analysen ga Aristoteles et svar på spørsmålet om hva ting er, en løsning som gjorde Platons ideer overflødige. Samtidig fikk han også en løsning på forandrings problem. Ifølge Aristoteles inntrer forandring når en tings materiale får en form som den ikke tidligere hadde.
Om å redde fenomenene.
Aristoteles sier at i alle våre forsøk på å forstå verden, er det viktig å være klar over at det er denne verden vi forsøker å forstå. Selv om man kan ha stor ærbødighet ovenfor den, må man aldri akseptere forklaringer som benekter gyldigheten av de erfaringene som vi forsøker å forklare. I alle våre undersøkelser bør vi gjøre det til et metodisk utgangspunkt å ha et fast grep på disse erfaringene.
Videre bør vi referere til dem på hvert trinn av undersøkelsen, for det er forståelsen av disse erfaringene som er målet med, den finale årsak til, våre undersøkelser. Gir man slipp på erfaringene for å omfavne en eller annen tro på noe vi ikke erfarer, kaster vi barnet ut med badevannet. Aristoteles kalte dette prinsippet å «redde fenomenene». Dette uttrykket kan virke svakt, men det brukes fremdeles av filosofer på grunn av prinsippets viktighet.
Dette var en kort gjennomgang av Aristoteles`epistemologi, som skal bidra til å forstå kritikken som gradvis reises mot det kosmologiske gudsbeviset utover middelalderen og mot den moderne tid.
Skeptikerne.
Pyrrho (365 f.Kr.-270 f.Kr.) tjenestegjorde under Alexander den stores felttog til India. Det kan ha vært opplevelsen av de mange forskjellige land og folkeslag som gjorde ham klar over meningsmangfoldet som finnes mellom menneskene. For nesten alt det mennesker ett sted tror på, vil mennesker et annet sted ha en motsatt mening om. Og vanligvis er argumentene like gode på begge sider – slik så det i hvert fall ut for Pyrrho.
Alt vi kan gjøre, er å forholde oss til tingene slik de synes for oss, men skinnet bedrar som kjent. derfor må vi aldri tro at én forklaring er mer sann enn en annen. Pyrrho hadde en elev, Timon fra Philius (320-230 f.Kr.), som støttet denne oppfatningen med grundigere intellektuelle argumenter. Han påpekte særlig at ethvert argument eller bevis fulgte av premisser som selv ikke var bevist.
Hvis du forsøker å bevise sannheten til disse premissene ved andre argumenter eller bevis, så må de være basert på ikke-beviste premisser. Og slik vil det gå videre, "ad infinitum". Det er ikke mulig å nå et absolutt grunnlag for visshet.
Ingen absolutt sikkerhet.
Skeptisismen har hatt en viktig rolle å spille i filosofiens historie fra antikken til våre dager. Dette beror i hovedsak på deres utlegninger av at sikkerhet ganske enkelt ikke er mulig å oppnå ved argument og bevis. Men det var ikke før i det 20. århundre at dette ble allment akseptert.
Jakten på sikkerhet kom derfor til å spille en sentral og avgjørende rolle i den historiske utviklingen av filosofien. Det et gyldig argument beviser, er at dets konklusjoner følger av dets premisser. Men det er på ingen måte det samme som å bevise at disse konklusjonene er sanne.
Ethvert gyldig argument starter med et «hvis»: Hvis p er sann, så må q være sann. Men det er et åpent spørsmål om p er sann eller ikke. Argumentet selv kan ikke bevise det, fordi det allerede har antatt det, og antar man noe man vil bevise, innebærer det at man beveger seg i en ond sirkel. Ethvert «bevis» hviler derfor på ubeviste premisser. Dette er like sant i logikken, matematikken og vitenskapen generelt som i hverdagslivet.
Men selv om det forholder seg slik, så betyr ikke dette at man ikke kan begrunne noen oppfatninger bedre enn andre: Å hevde noe slikt, vil være løgn. Men som vi skal se videre ble det en lang og komplisert vei å gå før man fikk klarhet i disse kompliserte distinksjonene.
Plotin og kristendommen.
Plotin (204-269) var egypter, men skrev på gresk og kan betraktes som en av de siste store greske filosofene. Plotins tenkning utviklet den mystiske siden ved Platons filosofi og ble kjent som nyplatonisme. Han var ikke kristen og nevner heller ikke kristendommen i sine skrifter. Likevel befinner hans filosofi seg ikke fjernt fra tenkningen til Augustin og Thomas Aquinas, de to største kristne filosofene i det neste årtusen. Hans innflytelse på utviklingen av den kristne tenkningen var enorm.
Mer enn noen andre – bortsett fra Platon selv – var det Plotin som gjorde den platonske filosofien sentral i den intellektuelle utviklingen av kristendommen. Plotin lærte at siden det absolutte består av Platons ideer, er det som eksisterer i siste instans noe åndelig. Og derfor er det å bli skapt det samme som å bli tenkt.
Han mente at det finnes tre værensnivåer over hverandre; det laveste, der hvor menneskene er, er sjelen. Det neste trinn, der man erkjenner ideene, er ånden. Det høyeste nivået er det gode. Reflekterende mennesker streber etter en høyere enhet med det gode. De kristne overeførte dette til sin lære om at verden var skapt i guds ånd, og at mennesket streber etter enhet med gud, som er det fullkomne gode.
Den tilstrekkelige grunn.
Den tilstrekkelige grunns prinsipp er en av Leibnitz' ideer. Alt som er, sa han, må ha en grunn til at det er. Hvis den sannhet man spør etter er analytisk, kan den bevises uten referanse til en ytre virkelighet, enten ved et logisk eller matematisk bevis, eller ved en annen form for deduktiv argumentasjon.
Causa sui.
Det latinske uttrykket «Causa sui» betyr «årsak i seg selv», og refererer til noe som skapes og eksisterer i seg selv.
I tradisjonell vestlig teisme, kan ikke Gud bli skapt, derav er Gud enten selvskapt («Causa sui») eller uten årsak. Dermed unngår man å havne i en uendelig regress, som i Det kosmologiske gudsbevisets kausalforklaring.


London School of Economics.
London School of Economics and Political Science, som regel kalt London School of Economics og forkortet LSE, er et spesialuniversitet i London, tilknyttet University of London. Det ligger i Houghton Street i det sentrale London, tvers over Aldwych og ved siden av Royal Courts of Justice. LSE er en av verdens ledende samfunnsvitenskapelige institusjoner og blir rangert som et av verdens beste universiteter. På bachelornivå har LSE den laveste inntaksprosenten i hele Storbritannia. Studieprogrammene ved skolen omfatter økonomi, statsvitenskap, jus, sosiologi og andre samfunnsvitenskaper.
Universitetet ble grunnlagt i 1895 av Sidney Webb, Beatrice Webb og George Bernard Shaw. Skolen ble del av University of London i 1900 som dets samfunnsøkonomi-fakultet. De første vitnemål ble tildelt i 1902.
Den nasjonale undersøkelsen Research Assessment Exercise i 2008 viste at LSE kom på delt andreplass (sammen med Oxford), og var Storbritannias beste universitet innen bl.a. økonomi, antropologi, jus og Europastudier. En annen undersøkelse plasserte LSE som beste forskningsuniversitet i Storbritannia. I følge undersøkelsen var 35 % av de vitenskapelig ansatte forskere i verdensklasse, mot 32 % for Oxford og Cambridge.
Skolen er bl.a. kjent som sentral innen utviklingen av sosialantropologien. Kjente personer innen faget, som f.eks. Maurice Bloch og Jonathan Parry har jobbet der. Friedrich August von Hayek gikk der på 30-tallet
Politisk har studentmassen ved LSE pleid å være mer venstreorientert enn tilfellet er ved andre eliteuniversiteter som Oxford og Cambridge, men dette endret seg på 1960-tallet da den daværende rektoren Walter Adams forsøkte å endre på dette. Anthony Giddens, tidligere rektor ved LSE, regnes som skaperen av Third Way-filosofien som har blitt fulgt av Tony Blair og Bill Clinton. Skolen har en internasjonal profil, og studentene har bakgrunn fra mange forskjellige land.


Norgesmesterskapet i boksing 1923.
Norgesmesterskapet i boksing 1923 ble arrangert av Bokseforbundet
ved Høibraatens Idrætsforening 17-18. mars i Drammens Theater og ved
Sportsklubben Brage 24-25. mars i Arbeiderforeningens sal i Trondhjem.
Det ble ikke utdelt noe mesterskap i fluevekt. Stevnet ble avbrutt kl. 3 om
natten i Drammen. Peter Olai Sandstøl, Oddmund Gravem,
Fredrik Michelsen og Arthur Olsen vant kvartfinalene og ble kvartmestere.
Medaljevinnere.
Kongepokalen var satt opp i lett tungvekt og vunnet av Knut Espetvedt.
Herrer.
Aage Pedersen, Bragerøen er oppført med en sølvmedalje i
jubileumsskriftet, Drammens Atleklubb 50 år, mens han er henvist til bronseplass i avisen Nidaros fra 19. mars 1923.
Referanser.
Boksing
Boksing


George Thornewell.
George Thornewell (født 8. juli 1898 i Romiley, Stor-Manchester, England, død 6. mars 1986 i Derby, Derbyshire, England) var en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for fire engelske klubber.
Biografi.
George Thornewell startet sin profesjonelle fotballkarriere i Derby County i mai 1919. Fire år senere fikk han sin landslagsdebut for England da de spilte mot i Stockholm. Kampen endte 4-2 og Thornewell noterte seg for et av målene.
I desember 1927 gikk George Thornewell til Blackburn Rovers før han i 1929 returnerte til Derbyshire for å spille for Chesterfield. Hans fjerde og siste klubb var Newmark Town som skrev kontrakt med i august 1932.
Etter fotballkarrieren drev han i mange år en pub i Duffield.


Aer Lingus.
Aer Lingus er Republikken Irlands nasjonale flyselskap grunnlagt i 1936. Selskapet flyr på 60 destinasjoner med en flåte på 34 fly; de benytter bl.a. Boeing 737. Selskapet eies av den irske stat. Det har vært planer om å privatisere selskapet, og i oktober 2006 ble selskapet børsnotert. Ryanair har i perioden etter børsnoteringen kjøpt seg opp i selskapet.
I året 2011 feirer selskapet sitt 75-årsjubileum. I anledning jubileet presenterer Aer Lingus sitt nyeste fly som har det opprinnelige fargeskjemaet fra 1960-tallet mens besetningen er ikledd historiske uniformer.


Det teleologiske gudsbevis.
Gudsbeviset tar utgangspunkt i at det synes å være en plan og hensikt i universet. Eikenøtten blir til eiketreet, stjernene beveger seg i baner, alt synes å skje etter en hensikt eller en plan. Denne typen bevis kalles teleologiske, fordi en teleologisk forklaring forklarer fenomenet ut fra mål eller hensikt.
Slike bevis har mistet mye av sin appell etter fremveksten av moderne vitenskap. Hvilke – enten det nå dreier seg om fysikk eller biologi – forklarer fenomener i naturen ut fra årsaker eller tilfeldighet, og som klarer seg uten hensiktsbegrepet i alt som har å gjøre med ikke-bevisste fenomener.
Selv om det utvilsomt finnes en god del orden i universet, er det høyst sannsynlig at det også eksisterer kaos. Man kan også stille spørsmål om det er mulig på en meningsfull måte å hevde at summen av alt har en hensikt.


Brett Hull.
Brett Andrew Hull (født 9. august 1964 i Belleville i Ontario i Canada) er en tidligere canadisk ishockeyspiller i NHL og sønn av den legendariske Bobby Hull. Han la opp i 2005 etter 741 scoringer, noe som plasserte ham på tredje plass totalt i NHLs historie, kun slått av Wayne Gretzky og Gordie Howe. Med 650 asssistpoeng endte han med totalt 1391 poeng i NHL.
Kallenavnet hans var «"The Golden Brett"»


Posletten.
Satellittbilde av Posletten tatt av NASA
Posletten (italiensk: "Val Padana") er en slette som dekker store deler av Nord-Italia. Sletten grenser til Alpene i nord, Appenninene i sør og Adriaterhavet i øst. På grunn av elven Po og alle sideelvene dens ligger foholdene godt til rette for landbruk i dette området, og landbruk er en viktig næring for dem som bor her. De største byene finner man hvor sletten møter fjellmasivene, slik som Milano, Bologna og Verona.


Mesterligaen 2006/2007 gruppe H.
Gruppe H i Mesterligaen (Champions League) 2006/2007 besto av, og
Kampfakta.
H


Khan Younis.
Khan Younis (arabisk:خان يونس); "(bokstavelig Yunus' karavaneserai)" er en by og en tilstøtende flyktningleir som ligger på den sørlige delen av Gaza-stripen. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrået har byen, flyktningleiren og de nærliggende områdene totalt 200 704 innbyggere. Stedet ligger nord for Rafah og sør for Deir al-Balah. Øst for Khan Younis ligger Abasan al-Kabera.
Historie.
Flyktningsleiren ble grunnlagt i 1948 og holdt til å begynne med 35 000 flyktninger, stort sett fra landsbyene i Beersheva-området like ved. Antallet flyktninger inklusive barna deres er av UNRWA registrert til å være 68 000 (2010).
Massakren i 1956.
En etterforskning laget av UNRWAs tjenestemenn fant ut at minst 275 sivile i Khan Younis, av dem 140 flyktninger og 135 innbyggere, ble drept av israelske styrker den 3. november 1956, under Sinaikrigen. Et ukjent antall av disse var blitt henrettet. Da Israel trakk seg tilbake i mars 1957 ble det funnet en massegrav i Kahn Youins med 40 menneskelik, antageligvis arabere, som hadde hendene bundet bak ryggen og som var blitt skutt i bakhodet.
Khan Younis i al-Aqsa-intifadaen.
Khan Younis var blant de steder som ble hardest rammet under den Andre intifadaen. I perioden 2000–2004 ødela israelske militære rundt 400 hus der. Flyktningleiren ble særlig hardt rammet.
Stedet er også kjent som Hamas' hovedkvarter.


Vannkopper.
Vannkopper (latin Varicella simplex'") er en hudlidelse som forårsakes av Varicella zoster-viruset, som er et av herpesvirusene. Det arter seg vanligvis som en uskyldig barnesykdom med utslett, men kan være alvorlig for barn med nedsatt immunforsvar eller ved reaktiveringen av sykdommen hos eldre med dårlig immunforsvar ("se helvetesild")
Etiologi og patogenese.
Vannkopper er veldig smittsomt, og vannkopper er derfor en av de vanligste barnesykdommene, men infeksjonen er vanligvis mild og ufarlig. Hvis vannkopper rammer personer med redusert immunforsvar eller nyfødte barn, kan sykdommen bli langvarig og mer alvorlig. Eksempler på personer med nedsatt immunforsvar er barn med blodkreft (leukemi), personer med AIDS og organtransplanterte.
Smitte.
Tiden fra man er smittet til sykdommen bryter ut ("inkubasjonstid") er 2-3 uker.
Vannkoppene er mest smittsomme 1-2 dager før og 3-4 dager etter utbrudd av hudforandringene. Når alle sårene er skorpebelagt, regner man med at det ikke er smittefare lenger.
Ved førstegangs smitte gir vannkoppeviruset vannkopper. Viruset slår seg deretter ned i nervegangliene og kan ved nedsatt immunitet eller andre forhold reaktiveres og fører da til et ganske annet sykdomsforløp som kalles helvetesild (herpes zoster). Helvetesild begrenser seg til det hudområdet som forsynes av det affiserte nervegangliet. Denne tilstanden kan være svært plagsom og langvarig.
Barn som utsettes for varicellasmitte i fosterlivet eller i nyfødtperioden, ser ut til å ha en økt risiko med tanke på å utvikle helvetesild i de første 5 leveårene.
Symptomer og forløp.
Barn med vannkopper i ansikt
Når symptomene starter, blir allmenntilstanden lett redusert med lett feber og redusert matlyst. Etter 1-2 dager dukker utslettet opp. Utslettet klør, og barnet kan også få utslett på slimhinner (bl.a. i munnen). Feberen kan fortsette litt inn i fasen med utslett.
De vanligste hudforandringene er blemmer med klart innhold som utvikler seg i løpet av få timer. De kan være opp til 2-3 mm store. Etterhvert blir væsken i blemmene grumset, de tørker inn og danner skorper som faller av etter ytterligere 1-2 uker. De etterlater sjelden arr.
Typisk for utslettet er at barnet har alle stadier av utslettet på kroppen samtidig. Man kan se alt fra begynnende, små blemmer til skorper som nesten faller av. Barnet får oftere blemmer i hodet, ansikt, overkropp og den delen av armer og bein som er nærmest kroppen. Noen får veldig mange blemmer mens andre får svært få.
Noen får så få blemmer at foreldrene ikke er klar over at barnet har hatt denne barnesykdommen, noen ganger også fordi man tror utslettene skyldes en annen sykdom.
Komplikasjoner.
Hos friske personer forløper sykdommen vanligvis helt ukomplisert. Hos personer med redusert immunforsvar kan vannkopper ha et meget alvorlig forløp hvor de kan bli alvorlig syke eller dø om de blir smittet.
Komplikasjoner som kan oppstå da er
Tidligere var det viktig å skille mellom vannkopper og ekte kopper. Den hadde tilsvarende blemmer, men ved kopper var det mest blemmer på armer og ben.
Vannkopper hos gravide og nyfødte.
De fleste har hatt vannkopper som barn, men 2-3% av voksne har ikke hatt sykdommen og er derfor mottakelige for smitte. Dersom mor smittes av varicella i siste trimester, er det fare for komplisert forløp med høy feber, livstruende lungebetennelse og encefalitt (hjernebetennelse). Antiviral behandling (aciklovir) bør gis.
Vannkopper i første halvdel av svangerskapet er relativt ufarlig, men dersom sykdommen bryter ut like før fødselen, kan det få alvorlige konsekvenser for det nyfødte barnet. Cirka halvparten av barna smittes av mor. Dersom mor har hatt vannkopper like før fødselen, skal den nyfødte behandles med antistoffer (immunglobulin) mot varicella. Dersom barnet får symptomer på infeksjon, skal det behandles med aciklovir.
Mor og barn må isoleres på barselavdelingen og behandles av leger og pleiere som er immune mot varicella. Nyfødte bør isoleres fra søsken med vannkopper de to første leveukene dersom mor ikke er immun. Vaksine mot varicella zoster bør ikke gis i graviditeten.
Undersøkelser.
Det er sjelden at legen eller helsesøster gjør andre undersøkelser enn det som kommer frem i sykehistorien og ved å se på huden til barnet. Noen ganger kan utslettene ligne på brennkopper, men stort sett er det lett å stille diagnosen. I spesielle tilfeller er det mulig å ta en prøve av væske fra blemmene og sende den til dyrking. Dette kan gjøres inntil 5 dager etter utbruddet. Senere kan antistoffblodprøver benyttes til å vise om man har hatt vannkopper. Alt dette benyttes svært sjelden.
Medikamentell.
Sykdommen behandles i utgangspunktet ikke med annet enn symptomlindring i form av smertestillende og kløestillende midler.
Ny, norsk forskning på spesifikke immunglobuliner (antistoffer) som er nevnt over, brukt som «medisin», kan gi immunsvekkede personer et nytt tilbud. Antistoffer brukt på denne måten kan være et alternativ til antibiotikabehandling.
En måte å fremstille antistoffer mot vannkopper på er å benytte serum fra voksne som har gjennomgått vannkopper. Immunsystemet hos disse har produsert mye antistoffer mot viruset naturlig. Voksne som nylig har hatt vannkopper, kan derfor hjelpe til å fremstille antistoffer ved å gi blod.
Pleie.
Gi barnet eller den syke omsorg og vær oppmerksom på at matlysten er nedsatt. Det viktigste er å få i barnet drikke, og det går vanligvis greit. For å unngå arr, bør blemmene ikke kløs på, fordi dette kan forårsake bakterielle infeksjoner. Hvis en eller flere blemmer blir hissige og viser tegn til betennelse eller infeksjon, kan en først bruke vanlige, antiseptiske midler og se om dette forhindrer ytterligere utvikling av infeksjonen.
Tiden etterpå.
Har en hatt vannkopper, kan en senere i livet få helvetesild hvis vannkoppeviruset aktiveres på nytt. Av og til kan vannkopper føre til komplikasjoner, for eksempel viruslungebetennelse og lignende. I sjeldne tilfeller (1 av 1000) fører sykdommen til hjerne- eller hjertebetennelse.


Kristiansand domkirke.
Kristiansand Domkirke er hovedkirke for Agder og Telemark bispedømme og menighetskirke for Domkirken menighet i Kristiansand. Den nåværende kirken er den tredje domkirken i byen og den fjerde kirken på Torvet i Kristiansand.
De tidligere kirkene.
Kristiansand fikk sin første kirke i 1645 som ble kalt «Trefoldighetskirken». Den ble vigslet 21. juni 1646. Det var en liten kirke bygd i tre. Kristiansand ble stiftstad og bispesete i 1682. Byen måtte da også få en standsmessig kirke, og stiftets første katedral fikk navnet «Vor Frelsers Kirke». Den var bygd i stein og ble vigslet av biskop Hans Munch i 1696, men brant ned allerede i 1734.
Byens tredje kirke og andre domkirke ble vigslet i 1738 av biskop Jacob Kærup. Denne kirken gikk med i bybrannen 18. oktober 1880. Dagens kirke ble så reist på samme sted hvor alle de tre tidligere kirkene hadde stått.


Knut Hjeltnes.
Knut Hjeltnes (født 8. desember 1951 i Ulvik) var en norsk diskoskaster og kulestøter. Han er en av få nordmenn som har deltatt i en verdenscupfinale. I 1979 deltok han og ble nummer 4. På slutten av 1970-åra og begynnelsen av 80-åra var han en av de beste norske mannlige friidrettsutøvere. Han vant de fleste NM i kule og diskos i den perioden.
Karriere.
Knut Hjeltnes ble nummer 5 i diskos under EM 1978 og nummer 4 i samme øvelse under EM 1986. Under Sommer-OL i 1976 i Montréal kom han på 7. plass og i OL i Los Angeles i 1984 oppnådde han 4. plass, mens han fire år senere igjen kom på 7. plass under OL i Seoul. Han satte norsk rekord i diskos med 69,62 i 1985, den rekorden står fortsatt. Han representerte IL Gular.
Sommeren 1977 ble Knut Hjeltnes som første nordmann tatt for bruk av doping, og ble utestengt fra all idrett i ett år. Hjeltnes innrømmet at han hadde tatt anabole steroider.
Knut Hjeltnes ble i 1978 uteksaminert fra Brigham Young University. Senere arbeidet han i perioder innen salg og markedsføring for Nike International og Microsoft Inc. Etter å ha lagt opp som idrettsutøver var han i perioden 1994-1997 diskostrener for Norge. I 1996 gjorde Hjeltnes combeback i diskos og var nær ved å klare kvalifiseringskravet til VM dette året.
Hjeltnes arbeider i dag som idrettsinstruktør ved Krigsskolen i West Point i USA. Han er gift for andre gang og har tre barn fra første ekteskap


San Marino by.
San Marino by (italiensk: "città di San Marino") er hovedstaden og den tredje største byen i republikken San Marino. Bare Dogana og Borgo Maggiore er større byer. Byen ligger idyllisk og strategisk plassert ved foten av Monte Titano, nærmere bestemt på vestskråningen av fjellet. På toppene av fjellet står det tre tårn som man finner igjen i riksvåpenet. Byen er mye besøkt av turister. OL-ilden for de XX Olympiske Vinterleker i Torino 2006 besøkte byen på sin rundtur rundt Italia.
Historie.
Byen San Marino ble grunnlagt av steinhuggeren Marino, som var konvertert til kristendommen. Sammen med andre kristne flyktet han fra keiser Diocletians forfølgelser i 301, og gruppen søkte tilflukt på Monte Titanos skråninger. Her grunnla de et samfunn, som etter hvert ble til en stat. Denne staten ble oppkalt etter grunnleggeren, som etterfølgende ble helgenkåret. Byen var derpå i lang tid tilfluktssted for andre kristne som flyktet fra de romerske forfølgelsene. Dermed ble byen den eldste republikken i Europa, idet territoriet San Marino på den tid tilsvarte dagens by.
Bykjernen ble omkranset og beskyttet av tre tårn. Den første, Guaita, ble oppført i det 11. århundre og hadde rykte for å være umulig å komme forbi, hvilket medførte et sterkt begrenset antall angrep på byen. I forbindelse med korstogene ble det nødvendig å bygge et nytt tårn, Cesta, i det 13. århundre. Forsvarssystemet stod ferdig med oppføringen av det tredje tårnet, Montale, i det 14. århundre. Montale var det minste av de tre tårnene og ble plassert på Monte Titanos tilbakeværende topp.
San Marino ble opprinnelig styrt av et råd med overhoder fra byens familier. Etter det romerske rikets sammenbrudd fikk byen som andre italienske byer økt selvstyre, og for San Marino lyktes det å bevare dette selvstyret til nåtiden. Etter hvert som befolkningstallet steg, ble landet utvidet med noen få kvadratkilometer omkring byen. Det har aldri vært sanmarinesisk politikk å invadere eller gå i krig for å utvide sitt territorium, så derfor skjedde den lille ekspansjonen på andre måter. Den viktigste utvidelsen skjedde i det 15. århundre, da San Marino stod på seierherrens side i en strid mellem Urbino og Rimini. Belønningen ble tildelingen av byene Serravalle, Fiorentino og Montegiardino. Landet ble gjennom kjøp og avtaler utvidet til å omfatte de i alt ti "castello" (byene), som nå utgjør landet.
Geografi.
Byen San Marino ligger noenlunde midt i landet, på siden av fjellet Monte Titano, som er 749 m høyt og dermed landets høyeste punkt. Byen og landet ligger i den nordligste delen av det området som har subtropisk klima, og middeltemperaturen ligger mellem 1°C (januar) og 27°C (juli). November er den mest nedbørsrike måneden med 140 mm i gjennomsnitt, mens juli er minst nedbørsrik med gjennomsnittlig 66 mm.
Demografi.
Byen og landet har en italiensktalende befolkning, men i nyere tid har det funnet sted en mindre innvandring av unge kvinner fra Øst-Europa. Dette viser seg ved at en del eldre sanmarinesiske menn har fått hushjelp av folk fra blant annet Albania og Romania. Kvinnene kan håpe på giftermål og dermed sanmarinesisk statsborgerskap. Den mest dominerende utenlandske befolkningsgruppen er dog italienere.
Stort sett alle innbyggere tilhører den romersk-katolske troen.
Regjeringspalasset (kommunehuset) i San Marino
Politikk og administrasjon.
San Marino er hovedby i den administrative delen av landet (kommunen) kalt "Castello di San Marino Città" (en av de ni sanmarinesiske "castelli") og den har et areal på 7,09 km². Den historiske delen av byen er rammen for mange av landets politiske institusjoner. "Castello di San Marino Città" ledes av en komité på 9 medlemmer, hvilket er et uttrykk for San Marinos høye befolkningstall, samt en "Capitano di Castello" som står i spissen for komitéen. Ved valget i 2003 var der 3,424 stemmeberettige, men det var kun 1,778 personer som benyttet sin mulighet til å stemme.
Økonomi.
Økonomien til byen er tett knyttet til økonomien til hele landet. San Marino by har tradisjonelt hatt en økonomi basert på håndverk, nærmere bestemt kunsthåndverk som billedskjæring. I nyere tider har turisme blitt en betydelig inntektskilde, mens en mindre landbruksproduksjon av blant annet vin er for nedadgående.
Byen besøkes årlig av mer enn tre millioner turister, herav 85 % italienere. Det har blitt lagt stort fokus på betjening av turismen, ikke minst på handel i bred forstand. Et klart eksempel på det sistnevnte er at det finnes mer enn tusen butikker i byen. En spesiell attraksjon er salg av frimerker og mynter (scudoen). Turister nyter godt av at varesalg ikke er pålagt moms, og prisene er dermed ca. 15 % under de tilsvarende i det omkringliggende Italia.
San Marinos økonomi er sterkt knyttet til Italias, ettersom Italia helt klart tar imot størstedelen av landets eksport, og myntenheten er dermed felles (euro).
Transport.
Svevebanen på vei ned til Borgo Maggiore
Før andre verdenskrig brøt ut ble det bygd jernbane fra byen til Rimini under Benito Mussolini. Tunnelene og jernbanestasjonen finnes fremdeles. Det har i nyere tid vært snakk om å åpne jernbanelinjen på nytt.
San Marino har ingen lufthavn, og de nærmeste flyplassene finnes i Rimini, Bologna og Ancona i Italia. Byen ligger ikke ved havet eller seilbare vannløp, og det er heller ikke noen jernbaner i landet. Det finnes en svevebane på 1,5 km mellom San Marino by og nabobyen Borgo Maggiore.
Det er en bussforbindelse til Rimini med flere daglige avganger. Videre kan man kjøre i bil m.m. til byen, men bilkjøring i selve byen er ikke tillatt. Det er derfor anlagt en rekke parkeringsplasser utenfor byens murer. San Marino by er til gjengjeld ikke større enn at man kan komme seg rundt til fots i de lange, svingete og brolagte gatene, som byen er kjent for.
Utdanning.
Landet og byen er ikke stor nok til at romme utdanningsinstitusjoner i større omfang, men det internasjonalt orienterte Scuola Superiore di Studi Storici utgjør dog et unntak. Det er et anerkjent senter for studier og forskning i historie, som omfatter en treårig studie, som munner ut i en doktorgrad. Skolen er kjent for et tverrfaglig syn på historie, og dette tiltrekker lærere og studenter fra hele Europa.
Attraksjoner.
Basilica de San Marino og Chiesetta di San Pietro
Institusjoner.
I San Marino finnes Titanoteatret med 300 plasser i en gammel velholdt bygning, hvor teatergruppen "Il Piccolo Teatro Arnaldo Martelli" er hjemmehørende. Dessuten finnes Turismoteatret, som er mer moderne, og som har en utendørs amfiscene med en tilskuerkapasitet på opp til 750 personer. Dette brukes dog primært til kongresser.
Det finnes en kino, et akvarium og flere museer (blant annet et bilmuseum med bilmodeller fra Ferrari og Fiat, et voksmuseum samt et kuriosummuseum) i byen.


George Henry Richards.
George Henry Richards (født 10. mai 1880 i Bulwell, Nottinghamshire, England, død 1. november 1959 i Derby, Derbyshire, England) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for en engelsk klubb i årene 1902 til 1914.
Biografi.
George Henry Richards startet sin profesjonelle fotballkarriere i Derby County i april 1902, og hans første kamp for klubben var en ligakamp mot Sheffield Wednesday. I juni 1909 fikk han sin første, og eneste, landskamp for England da de spilte mot Østerrike i Wien. Richards spilte for Derby fram til 1914 da han la opp som spiller.


Serravalle.
Serravalle er San Marinos mest folkerike kommune (castello). Det største stedet i kommunen er Dogana, som også er landets største by.


Acquaviva.
Acquaviva er en kommune (castello) i San Marino. Her ligger en av verdens mest berømte motor-crossbaner, Baldasserona.


Borgo Maggiore.
Borgo Maggiore er en av San Marinos ni kommuner (castello). Administrasjonstedet heter Mercatale og er en av landets tre byer.


Chiesanuova.
Cheisanuova er en av de ni kommunene som San Marino er delt inn i. Mauel Poggiali, to ganger verdensmester i mc (motorsykkel) (125cc og 250cc) kommer fra Chiesanuova.


Faetano.
Faetano er en kommune (castello) i San Marino.


Domagnano.
Domagnano er en av San Marinos ni kommuner.


Skule Torsteinsson.
Skule har også en mindre andel i "Gunnlaug Ormstunges saga" hvor han introduserer skalden Gunnlaug Ormstunge for Eirik jarl. "Skáldatal" lister dem begge som hirdskalder for jarlen. Med tanke på farfarens strider med sønnene til Harald Hårfagre er det ikke vanskelig å forstå at Skule knyttet seg til Eirik jarl.
Fire andre fragmenter som synes å komme fra samme kvad blir også sitert i "Skáldskaparmál" av Snorre. Kvadet ble diktet da Skule var blitt gammel og lot minnet dvele ved sin ungdoms tid i krig.


Pierre-Charles Le Sueur.
Pierre-Charles Le Sueur (født ca 1657 død 17. juli 1704) var en fransk utforsker og pelshandler i Nord-Amerika. I år 1700, var han med i gruppen som gikk opp til innsjøene Great Lakes og til elven Mississippi i Minnesota, helt til St. Anthony-fallene. Året derpå gikk han sørover hele veien til elvens munning. Et fylke i Minnesota er oppkalt etter ham; Le Sueur County.
Le Sueur, Pierre-Charles
Le Sueur, Pierre-Charles


Montegiardino.
Montegiardino er en av de ni kommunene eller «castelli» i San Marino.


Bevis.
Et bevis er en bekreftelse på at en påstand er sann.


Fiorentino.
Fiorentino er en av ni kommuner eller «castelli» i San Marino.


Stoisme.
Stoisisme (fra gresk "Στοά") er en retning innenfor hellenistisk filosofi som ble grunnlagt i Athen av Zenon av Kypros i tidlig på 200-tallet f.Kr. Hos stoikerne er følelser og fornuft adskilte, og stoisismen foreskrev selvkontroll og utelate følelsesmessig involvering da valg skal bli gjort fra fornuften alene. Den ideelle stoiker er upåvirket av motgang og preget av fasthet og kaldblodighet, og at en vis mann, eller en person med «moral og intellektuell perfeksjon» ikke ville lide av destruktive følelser. Stoisisme er best kjent gjennom «å ha en stoisk ro», noe som henviser til å ha et fullstendig overblikk og uendret væremåte, uansett hva som skjer. Stoisismen kan således peke mot kynismen, en tidigere filosofisk skole i antikkens Hellas. Man hyllet "logos" som det fremste prinsipp i ved at "logos" ble sett på som overordnet naturlov som mekanisk styrte alt som skjedde i verden.
Betegnelsen stoisisme stammer fra bygningen "Stoa poikile" i Athen, hvor Zenon underviste sine studenter. Filosofer som betraktes som stoikere er blant annet nevnte Zenon, Kleanthes, Krysippos samt romerne Cicero, Seneca, filosofikeiseren Marcus Aurelius og Epiktetos med flere.
Stoisismen - Romerrikets filosofi.
I begynnelsen, rundt 301 f.kr., underviste Zeno filosofi i "Stoa Poikile" fra hvor stoisisme fikk sitt navn. I motsetning til epikureere så lærte Zeno sine elever på en offentlig plass.
Som organisert bevegelse bestod den stoiske filosofien i ca. 500 år. Dette var et direkte resultat av at Alexander den store hadde spredt gresk kultur til resten av den siviliserte verden.
De mest berømte stoikerene kom fra hele skalaen av det sosiale hierarkiet, en var til og med slave – Epiktet, og en annen var romersk keiser – Marcus Aurelius.
Stoisismen synes å ha appellerte spesielt til keiserne. I følge historien bekjente nesten alle Alexander sine etterfølgere, alle de viktigste keiseren som følgte etter Zenon fra Kypros' tid, seg til stoisismen.
Stoisismens lære.
Kjernen i stoisismen er at det finnes ingen høyere autoritet enn fornuften. Ser vi på konsekvensene av dette, kommer vi frem til de fleste av de viktige grunnsetningene i den stoiske filosofien.
Den sentrale konsekvensen blir at den verden som fornuften presenterer for oss, det vil si naturen, er den virkeligheten som eksisterer. Det finnes ikke noe «høyere», og naturen selv er bestemt av rasjonelt forståelige prinsipper. Vi selv er også en del av naturen.
Den rasjonalitetens ånd som gjennomsyrer oss (og det vil si alt, også naturen), er det som forstås som gud. Og tolket på denne måten, er gud ingenting utenfor verden og adskilt fra den, denne gjennomtrenger alt i verden – han er, på sett og vis, verdens bevissthet, verdens selvbevissthet.
Følelser som dommere.
Fordi vi er i ett med naturen, og fordi det ikke finnes noe høyere rike, kan det ikke være tale om at vi går noe annet sted når vi dør. Det finnes ikke noe annet sted å gå. Vi oppløses og går tilbake til naturen. Stoisismens berømmelse og innflytelse kan sies å stamme fra etikken som har sitt grunnlag i denne troen.
Som følge av at naturen er bestemt av rasjonelle prinsipper, finnes det grunner til hvorfor alt er som det er. Vi kan ikke forandre det, og heller ikke skulle vi ønske å gjøre det. Vår holdning overfor vår egen død eller det som kan synes som en personlig tragedie, bør derfor være uforstyrret aksept.
I den grad følelsene våre gjør opprør mot denne holdningen, er følelsene gale. Stoikerne trodde at følelsene var dommere og derfor kognitive: De er former for «kunnskap», enten sanne eller falske. Grådighet er f.eks. den oppfatning at penger er et spesielt gode man må tilegne seg med alle mulige midler. For stoikerne er dette en falsk dom. Hvis alle følelsene blir gjenstand for vår fornuft, vil de ikke romme annet enn sanne dommer, og vi vil bli i ett med tingene slik de virkelig er.
Om å ta sitt liv.
Tilhengerne av den stoiske filosofien var ofte i stand til å møte livets omskiftelser med ro og verdighet. Men de kunne også miste lysten til å leve – hvis de f.eks. ble ruinert, vanæret eller rammet av alvorlig sykdom. Stoikerne mente at under slike omstendigheter var det mest fornuftig å gjøre slutt på livet, og derfor begikk da også mange kjente stoikere selvmord. Deriblant Seneca, riktig nok etter press fra Nero.
Å velge døden fremfor livet er logisk konsistent for stoikerne. Det var langt fra noe tabu, siden de trodde på menneskets rett til å bestemme både over sitt liv, og dermed sin død.
Historisk innflytelse.
De mest levende og fengslende fremstillingene av stoisismen finner man i skriftene til de senere stoikerne – skrifter som var skrevet på latin. De fremste representantene var Seneca, (ca.2 f.Kr.-65) som var Neros lærer og førsteminister i det romerske riket fra år 54 til 62. og Marcus Aurelius, (121-180), som regjerte fra 161 til 180. De var ikke originale tenkere i den forstand at de kom med vesentlige bidrag til den stoiske læren som allerede eksisterte, men de var så gode skribenter at deres arbeider fremdeles kan leses med glede.
Den stoiske etikken har vært beundret av mange opp gjennom tiden, selv om de nødvendigvis ikke har kunnet gi den sin fulle tilslutning. Det er ikke lett å praktisere den, men det er muligens slik at enhver etikk som er verdt navnet, er vanskelig å praktisere.
Stoisismen hadde en klar innflytelse på den kristne etikken som begynte å få sin utbredelse da Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius skrev. Og begrep som «stoisk» og «stoiker» er fremdeles en del av språket vårt, kanskje med overtoner av en motstrebende beundring for det som betyr å «tåle motgang uten å klage».
Men stoisismen bestod ikke bare av den moralfilosofien som den nå er assosiert med. Stoikerne beskjeftiget seg også med logikk og kunnskapsteori, gjennom sine arbeider utviklet stoikerne et omfattende filosofisk verdenssyn.


Michigansjøen.
Michigansjøen (Lake Michigan) er en innsjø i Nord-Amerika den er en av de fem
De store sjøer (Great Lakes). Den grenser til delstatene Indiana, Illinois, Wisconsin og Michigan. Michigansjøen er den eneste av de store sjøene som ikke grenser til Canada. Ordet «Michigan» er et ord på ojibwe-språket som betyr stort vann.
Den har en areal på 57 750 km² og er USAs største innsjø og den femte største i hele verden. Den er på det lengste 494 kilometer lang og og har en bredde på 190 kilometer. Gjennomsnittsdybden er 85 meter og største dybde er 282 meter. Den har en strandlinje på 2 633 kilometer og inneholder 4 918 km³ vann og ligger 176 meter over havet.
Klima.
Michigansjøen har et temperert klima. Beliggenheten i det indre av USA gjør at klimaet blir kontinentalt, med svært kalde vintre i forhold til områder på samme bredde i f.eks. Vest-Europa. Sjøen selv modererer imidlertid temperaturforskjellene en del. Siden den ligger i vestavindsbeltet, dominerer vinder fra vestlig kant, og om vinteren virker dette formildende i områdene østenfor sjøen, som altså har en tendens til å få pålandsvind. Effekten er særlig merkbar i strenge vintre. I januar 1979 hadde således byen Green Bay (innerst i bukten ved samme navn) –13,9 °C i middel, Manistee ved østbredden hadde –7,9 °C (samme som Oslo), og Chicago helt i sør –10,3 °C. I januar 1989, som var mild, var middeltemperaturene henholdsvis –3,7 °C i Green Bay, -1,9 °C i Manistee, og +0,1 °C i Chicago.
Deler av Michigansjøen islegges hver vinter. Dette gjelder særlig bukter og viker, f.eks. Green Bay, hvor isen ofte ligger fra slutten av januar til midt i april. Enkelte steder blir isen ofte 50-75 cm tykk eller mer. Store områder midtfjords holder seg derimot isfrie de aller fleste vintre. I 1979 ble praktisk talt hele sjøen islagt, mens isdekket i enkelte milde vintre ikke har oversteget 13 %. Det gjennomsnittlige maksimum er ca. 45 %. Dette finner gjerne sted midt i februar. Sjøens veldige nord–sør-utstrekning gjør imidlertid at isløsningen kan begynne betydelig tidligere i sør enn i nord. De dominerende vindene fra vestlig kant gjør at svære ismasser ofte presses mot østbredden. På denne siden er derfor klipper og fjell erodert bort. Dette har skapt store sandstrender langs østbredden, mens mye av vestbredden er bratt og steinet. – Global oppvarming har gjort at vintrene er blitt mildere også rundt Michigansjøen, slik at det gjennomgående dannes mindre is enn før.
Værlaget ved og rundt Michigansjøen er til tider svært urolig. Stormer forekommer hele året, særlig i forbindelse med sterke kaldfrontpassasjer. Da skipsfarten på sjøen tok seg opp for alvor utover 1800-tallet, førte dette til mange forlis og havarier. Etter hvert har bl.a. mer pålitelige stormvarsler redusert faren for slike ulykker. Kraftige tornadoer forekommer i trakten om Chicago og langs østbredden, særlig den sørlige delen; i nord og langs vestbredden er de sjeldnere.
Dyreliv.
Dyrelivet i og rundt Michigansjøen er typisk for den tempererte delen av Nord-Amerika. Fiskefaunaen minner mye om den vi finner i deler av Europa, f.eks. i de store lavlandssjøene på Østlandet. Enkelte arter, f.eks. vår gjedde, har sirkumpolar utbredelse og finnes både i Eurasia og i Nord-Amerika. Andre finnes bare i Nord-Amerika, men har slektninger hos oss. Til dem hører støren Acipenser fulvescens, som både bukten og stedet Sturgeon Bay er oppkalt etter. Andre er kanadarøya (i USA kalt «lake trout»), som er satt ut i Norge – og muskellungen eller muskien, en større slektning av vår gjedde. Muskellungen er nærmest en nasjonalfisk i Wisconsin. For øvrig er mange fiskeslag i Michigansjøen desimert eller nærmest utryddet pga. forurensninger og invasjon av fremmede arter.
Større byer ved Michigansjøen.
De store sjøer (Great Lakes) består av fem innsjøer; Øvresjøen, Michigansjøen, Huronsjøen, Eriesjøen og Ontariosjøen


Ontariosjøen.
Ontriosjøen (mørkblå) og de andre store sjøer
Ontariosjøen (engelsk Lake Ontario, fransk lac Ontario) er en av de fem innsjøene i Nord-Amerika som inngår i De store sjøer (Great Lakes, Grands Lacs).
Geografi.
Ontariosjøen er den østligste og den minste i overflate (19 529 km²) av de store sjøer, selv om den er større enn Eriesjøen i volum (1639 km³). Den er den 14 største innsjøen i verden og har en omkrets på 1146 km.
Ontariosjøen ligger 75 moh. Lengden er 311 km og bredden er 85 km. Gjennomsnittsdybden er 86 meter og maxdybden er 244 meter. Det er den eneste av de store sjøer som ikke grenser til Michigan.
De store sjøer (Great Lakes, Grands Lacs) består av fem innsjøer; Øvresjøen, Michigansjøen, Huronsjøen, Eriesjøen og Ontariosjøen.
Hovedinntaket er Niagaraelven (fra Eriesjøen) og hovedutaket er St. Lawrenceelven. Andre store elver som renner inn i sjøen inkluderer Don River; Humber River; Trent River; Cataraqui River; Genesee River; Oswego River; Black River og Salmon River. Andre geografiske kjennetegn inkluderer Hamilton Harbour; Bay of Quinte; Toronto Islands og Thousand Islands. Bay of Quinte skiller mesteparten av Prince Edward County fra nordkysten bortsett fra en 3 km strekke med land som forbinder den til fastlandet. Den største øya på sjøen er Wolfe Island nær Kingston der sjøen munner ut i St. Lawrenceelven. Den har fergeforbindelse fra både Canada og USA.
En del av Great Lakes Waterway passerer igjennom sjøen, som er farbar ovenfra fra Wellandkanalen og nedenfra fra St. Lawrence Seaway. Trent-Severn Waterway for fritidsbåter forbinder Ontariosjøen ved Bay of Quinte til Georgian Bay i Huronsjøen og passerer gjennom Simcoesjøen. Rideau Waterway, som også er for fritidsbåter, forbinder Ontariosjøen ved Kingston med Ottawaelven ved Ottawa. Oswegokanalen forbinder sjøen ved Oswego til New York State Canal System, som med utløp til Hudsonelva, Eriesjøen og Champlainsjøen.
Et større byområde kalt Golden Horseshoe (inkludert Toronto, Ontario og Hamilton, Ontario) ligger ved den vestre enden av sjøen. Andre sentre på den canadiske siden inkluderer havner som St. Catharines, Ontario, Oshawa, Cobourg og Kingston nær utmunningen til St. Lawrcenceelven. Omtrent 9 millioner mennesker eller en kvart av Canadas befolkning bor i nedslagsfeltet til Ontariosjøen.
Den amerikanske kysten er hovedsakelig landlig, med et unntak av Rochester, New York og den mindre havnen Oswego, New York. Byen Syracuse, New York ligger 65 km innenlands fra kysten og er forbundet til sjøen via New York State Canal System. Over to millioner mennesker bor i Ontariosjøens nedslagsfelt på den amerikanske siden.
En hurtugbåtbilferge ble over sjøen mellom Toronto og Rochester ble opprettet 17. juni 2004, og ble trafikkert av "Spritit of Ontario I". Fergeforbindelsen ble avsluttet 10. januar 2006.
På sørkysten sørger kalde briser fra sjøen for å utsette fruktblomstringen til frostfaren er over, og området er blitt et stort fruktdyrkningsområde med eple, kirsebær, pære, plummer og fersken dyrket kommersielt i frukthager på begge sider av Rochester. Den canadiske delen av sørkysten, også kjent som Niagara halvøya er også et stort fruktdyrknings- og vinlagingsområde, og ligger mellom Stoney Creek og Niagara-on-the-lake. Eplevarianter som tolerer et mer hårdt klima blir dyrket på nordkysten, rundt Cobourg.


Hans Henrik Holm.
Hans Henrik Holm (født 18. januar 1896, død 27. september 1980) var en norsk lyriker, mest kjent for et lyrisk «folkeepos» i en arkaisk dialekt.
Hovedverket, Folkeeposet som utkom 1933-1971 i sju bind, er i følge Willy Dahls "Nytt norsk forfatterleksikon" «bygget over mytologisk og folkloristisk stoff, og gitt [det] en språkform så bundet til arkaisk telemarks- og setesdalsmål [slik] at det vanskelig kan leses uten filologiske kommentarer.»
Dahl skriver videre at «De fleste sakkyndige innen folkeminne og språkvitenskap er enige om at stoffinnsamlingen er en svært verdifull innsats, men den litterære vurderingen er splittet mellom full anerkjennelse av Holm som en av Norges store, nasjonale diktere og fullstendig avvisning».
Holm ble utnevnt til statsstipendiat i 1957.
På Setesdalsmuseet på Rysstad kan man se dikterstuen til Hans Henrik Holm. Etter hans død ble den demontert fra hans leilighet i Karl Johans gate i Oslo og flyttet til museet.


Huronsjøen.
Huronsjøen (mørkere blå) og de andre store innsjøene
Huronsjøen (engelsk Lake Huron, fransk lac Huron) er en av de store sjøer (Great Lakes, Grands Lacs) i Nord-Amerika. Den er den nest største av de store sjøer og verdens tredje største ferskvannsinnsjø. Den har en areal på 59 600 km² og inneholder 3 540 km³ vann. Største lengde og bredde er henholdsvis 332 og 245 kilometer. Gjennomsnittsdybde 59 meter og største dybde 229 meter.
De fem store sjøer er, Øvresjøen, Michigansjøen, Ontariosjøen, Eriesjøen og Huronsjøen.
I Huronsjøen ligger Manitoulinøya, verdens største innlandsøy (2 766 km²).
Større byer ved Huronsjøen.
Huronsjøen vy fra Arch Rock


Epiktet.
Epiktet eller Epiktetos (født ca. 55, død ca. 135) var en gresk stoisk filosof. Han var sannsynligvis født i Hierapolis. Hans fødenavn er ikke kjent. Ordet «Epiktetos» betyr simpelthen «ervervet». Han kom til Roma som slave, hvor han ble frigitt og levde store deler av sitt liv, inntil han ble tvunget til eksil i Nikopolis, Hellas. Her virket han som lærer, og bodde i byen frem til sin død.
Epiktet ble født i Frygia, og var muligens slave allerede fra fødselen av. Han kom til Roma som slave, og jobbet i forskjellige hus til han ble frigitt. Som filosof var
Man tror ikke at Epiktet skrev ned sine egne verk, sannsynligvis er det eleven Arrianos som har nedtegnet dem.
I motsetning til de tidlige stoikere var Epiktet mindre opptatt av det metafysiske verdensbildet, og mer opptatt av etikk og livsførsel. Epiktets hovedverk, «Enchiridion» (=«håndbok») tar for seg Epiktets moralfilosofi. Epiktet deler hendelser inn i de som man kan gjøre noe med og de man ikke kan gjøre noe med. Den førstnevnte gruppen inkluderer våre handlinger, utsagn, reaksjoner, tanker og følelser. Til den sistnevnte gruppen hører alt annet, inkludert vår kropp, vår skjebne (og dermed vår karriere), vår formue og mange andre ting. For Epiktet er det som man ikke kan gjøre noe med også irrelevant for det å være et godt menneske. Læreboken til Epiktet handler dermed i utgangspunktet om hvordan man reagerer på ytre stimuli som forandring i formue, karriere, familiemedlemmers død, egen død og så videre.
Epiktet regnes blant de store stoiske filosofene, og han hadde stor innvirkning på Marcus Aurelius.


Eriesjøen.
Eriesjøen, engelsk Lake Erie og fransk Lac Érié, er en av de store sjøer i Nord-Amerika. Den grenser til delstatene Ohio, Pennsylvania, New York og Michigan. I nord grenser den til Ontario i Canada. Den er verdens trettende største ferskvann-innsjø. Den har en areal på 24 000 km² og har en gjennomsnittsdybde på 19 meter. Den inneholder 483 km³ vann.
Sjøen er oppkalt etter indianerfolket Erie, som bodde syd for sjøen før europeiske nybyggere drev dem vekk fra området.
Sjøen skaper gunstige forhold for jordbruk i de omkringliggende områdene i Ontario, Ohio, Pennsylvania og New York. Sjøen inneholder mange fiskearter og er populær både for sportsfiske og profesjonelt fiskeri. Men, etter at høye forurensningsnivåer ble oppdaget på 1960- og 1970-tallet har det pågått en større debatt om forvaltning av sjøen og fiskerivirksomheten.
De fem store sjøer er Øvresjøen "(Lake Superior)", Michigansjøen, Ontariosjøen, Eriesjøen og Huronsjøen.


Vakre vegers pris.
Vakre vegers pris (offisielt Vegdirektørens pris for vakre veger) er en konkurranse som arrangerers av Statens vegvesen og utdeles på arrangementet "Veg- og trafikkdagene".
Prisen ble stiftet av Eskild Jensen da han var veidirektør.


Sextus Empiricus.
Sextus avbildet på en bronsemedalje
Sextus Empiricus (ca. 160-210 e.Kr.) var en lege og filosof som var virksom i Alexandria, Roma og Aten.
Hans filosofiske arbeider regnes for å være de best bevarte arbeidene til skeptikerne. Han skrev også i relasjon til stoisismen. Den fyldigste fremstillingen som er bevart av arbeidene til Pyrrho, (365 f.Kr.-270 f.Kr.), som var skeptisismens grunnlegger, finner i vi Sextus Empiricus` «Pyrrhonarium» («Pyrrhonismens hovedtrekk»).
Historien hevder at han tilhørte den empiriske skolen innen medisinen; noe navnet også tyder på. Men i sine arbeider (to steder) synes Empiricus å plassere seg nærmere den metodiske skoleretningen, hvilket også hans filosofiske arbeider synes å understøtte. Men man mener at Sextus i liten grad var en selvstendig tenker, men han fremstilte andres argumenter så godt at skriftene hans ble innflytelsesrike.
I det femte århundre anklaget St. Gregor både Sextus Empiricus`og Pyrrho for å smitte folk med «den fryktelige og ondartede sykdommen som het skeptisisme»,


John Sanness.
John Christian Munthe Sanness (født i 24. mai 1913 i Leipzig, død i 6. november 1984 i Oslo) var en norsk historiker og skribent.
Sannes ble dr. philos. i 1959 med avhandlingen "Patrioter, intelligens og skandinaver".


José Carlos Somoza.
José Carlos Somoza (født 13. november 1959 i Havanna, Cuba) er en spansk forfatter.
Somozas familie ble i 1960 drevet i eksil fra Cuba av politiske grunner. De bosatte seg og fikk stasborgerskap i Spania.
Somoza har studert medisin og psykiatri, men ga etter kort tid opp sin psykiatriske praksis for å skrive på fulltid. Bøkene hans er oversatt til flere språk, og har vunnet en rekke priser. Mest kjent er han kanskje for sine kriminalromaner. I 2002 ble han tildelt den prestisjefulle Crime Writers' Association Gold Dagger for "The Athenian Murders" ("La caverna de las ideas").


Trygve Seim.
Trygve Seim (født 25. april 1971 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (saksofon) og komponist, kjent for sine beprisede plateutgivelser på det tyske plateselskapet ECM og for sine bidrag innen moderne jazz. Han er samboer med journalist og forfatter Åsne Seierstad.
Han har sin musikkutudannelse fra musikklinjen på Foss videregående skole (1987–90) og fra Trøndelag Musikkonservatorium – Jazzlinja (NTNU) (1990–93), der han startet Airamero, spilte i Bodega Band, The Source og Trio Midt-Norge, samt Trondheim Kunstorkester. Spesielt sentralt stod samarbeidene med Edward Vesala og Jon Balke. Etter studiene ble han med i Oslo 13 (1992) og tok over ledelsen da det gikk over til "Oslo 1300". Siden 2001 har han flere utgivelser i eget navn på det tyske plateselskapet ECM i tillegg til at han medvirker på en rekke cd'er som sideman, deriblant med Manu Katché, Iro Haarla, Jacob Young og Sinikka Langeland.
I 2006 komponerte han bestillingsverket "Reis" til Vossajazz.
Den senere tid har han komponert for og spilt med bla Trio Mediæval og ledet Trygve Seim Ensemble med ti mann.
Han har spilt med Sinikka Langeland på Finnskogdagene 2006, samt turnert i duo med trekkspilleren Frode Haltli, i Europa 2006. I årene 2005-2007 har han studert arabisk musikk i Kairo og gjort rundt 30 konserter i Egypt. Siden 2005 har han vært med i bandet til Manu Katché (CD, 2007).


Eva-Marie Liffner.
Eva-Marie Liffner (født 1957 i Göteborg, Sverige) er en svensk forfatter.
Liffner har arbeidet i tolletaten og ved Stadsbiblioteket i Göteborg. Hun studerte arkeologi og idehistorie, og påbegynte et doktorgradsarbeid i idehistorie før hun ble journalist.
I 2001 debuterte hun med romanen "Camera", som vant flere svenske litteraturpriser og ble oversatt til flere språk. Hennes andre roman, "Imago" (2003), ble nominert til Augustprisen for årets beste skjønnlitterære roman.
Trivia.
Eva-Marie Liffner opptrer i skrift like ofte som Eva-Maria med «a». Ikke bare journalister har problemer med å stave navnet, men også nettstedet til hennes canadiske forlegger, amazon.com, bokhandlere, anmeldere og andre. Navnet på bøkenes omslag er imidlertid Eva-Marie med «e».


Nina Gavriljuk.
Nina Vasiljevna Gavriljuk (russisk: Нина Васильевна Гаврылюк; født 13. april 1965 i Leningrad) er en tidligere russisk langrennsløper som konkurrerte internasjonalt fra 1987 til 2003. Hun vant fire OL-medaljer, tre stafettgull, (1988, 1994 og 1998) pluss en bronsemedalje (15 km i 1994).
Gavriljuk hadde sine beste prestasjoner under Ski-VM, der hun totalt fikk elleve medaljer.


Gordie Howe.
Gordon «Gordie» Howe, (født 31. mars 1928 i Floral i Saskatchewan i Canada) er en tidligere canadisk ishockeyspiller. Han spilte profesjonelt for Detroit Red Wings og Hartford Whalers og ble den eldste aktive spilleren i NHL da han la opp som aktiv ishockeyspiller i en alder av 45 år.


Marc Bolan.
Marc Feld, bedre kjent som Marc Bolan (født 30. september 1947 i Hackney, London, død 16. september 1977 i Barnes, Greater London) var sanger og låtskriver i bandet T. Rex fra 1967 frem til han omkom i en trafikkulykke. Han regnes som opphavsmannen bak glamrocken.
Bolan platedebuterte på midten av 60-tallet med gruppen John´s Children, og dannet i 1967 duoen "Tyrannosaurus Rex" som ble populære i undergroundkretser. Under dette navnet spilte bandet inn fire album med lett psykedelisk folkrock. I 1970 ble duoens navn forkortet til T. Rex, og Bolan begynte å spille elektrifisert rock med røtter i 50-tallet. Som forgrunnsfigur i T. Rex ble Bolan et stort tenåringsidol, først og fremst i England med hitsingler som «Hot love», «Get It On», «Telegram Sam», «Metal Guru», «Solid gold easy action», «Children of the Revolution» og «20th Century Boy». Blant albumene ruver i første rekke "Electric Warrior" (1971). Alle albumene ble produsert av Tony Visconti.
Stjerneglansen begynte å falme på midten av 1970-årene. I sin levetid ble Bolan avfeid som musikalsk lettvekter og tenåringsidol, men i dag er han blitt kultfigur og inspirasjonskilde for mange rockemusikere.


Ottawa County (Michigan).
Ottawa County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger vest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Muskegon County i nord, Kent County i øst og mot Allegan County i sør.
Ottawa Countys totale areal er 4 227 km² hvorav 2 762 km² er vann. I 2000 hadde fylket 238 314 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grand Haven.
Fylket ble grunnlagt i 1837 og har fått sitt navn etter indianerstammen Ottowa.


Sarah Michelle Gellar.
Sarah Michelle Gellar (født 14. april 1977) er en skuespiller fra USA. Hun fikk sitt gjennombrudd i TV-serien "Buffy the Vampire Slayer".
Karriere.
Da Sarah var bare fire år gammel ble hun oppdaget av en talentagent, mens hun satt på restaurant og spiste. Hun ga mannen navnet og telefonnummeret sitt, og agenten kontaktet moren. Hun spilte først i en rekke reklamefilmer og senere ble det en rekke små roller i diverse TV-serier og TV-filmer.
Hun vant en Daytime Emmy i 1995 for «Outstanding Younger Actress in drama series», for hennes rolle som Kendall Hart i "All My Children". Rett etter dette sluttet hun i såpeoperaen og flyttet til California med moren.
Hennes gjennombrudd fikk hun først i 1997 da hun fikk rollen som Buffy Anne Summers i TV-serien Buffy the Vampire Slayer (1997–2003). Buffy er en ung jente på High school som må bekjempe diverse monstre og vampyrer i den lille byen Sunnydale i California.
Hun er kjent for å ha spilt i filmene: I Know What You Did Last Summer, Scream 2, Cruel Intentions, Scooby-Doo og oppfølgeren, samt The Grudge og oppfølgeren The Grudge 2.
Hun har også vært med i musikkvideoen til Stone Temple Pilots – Sour Girl.
I 2011 tid ble hun også en av figurene i black ops zombies på zombiebanen: Call of the dead sammen med Robert Englund, Michael Rooker og Danny Trejo. Regisøren George Romero blir regnet som en av hovedfiendene på denne banen.


Pjotr Stolypin.
Pjotr Arkadjevitsj Stolypin (russisk: Пётр Арка́дьевич Столы́пи; født i Dresden, død i Kiev) var en russisk statsmann. Han var russisk statsminister fra 1906 til 1911, da han ble skutt under et besøk i Kiev-operaen under en framføring av Nikolaj Rimskij-Korsakovs "Tsar Saltan". Stolypin var til stede i operaen blant annet sammen med tsar Nikolaj II og resten av tsar-familien.
Han var kjent for sin hardhendte kamp mot revolusjonære grupper og for gjennomføring av en jordbruksreform som kom i kjølvannet av opphevelsen av livegenskapet og hvor en ønsket å få et mer fremtidsrettet, kapitalistisk system innen landbruket. Reformen ga rett til å eie egen gård og jord.


Goran Bregović.
Goran Bregović (født 22. mars 1950 i Sarajevo, Jugoslavia) er en av de mest kjente moderne komponistene på Balkan. Han har komponert endel filmmusikk, blant annet for regissøren Emir Kusturica, og har blant annet jobbet med Iggy Pop. Bregović angir selv sin nasjonalitet som «jugoslavisk».
Han ble først kjent som gitaristen i Bijelo Dugme ("Hvit knapp"), et band som bestod av alle de tre etniske gruppene i Bosnia; bosnjaker, kroater og serbere. Han både skrev musikken og innehadde en rolle i den norske filmen "Musikk for bryllup og Begravelser". I 2008 sto han for pauseinnslaget i Eurovision Song Contest i Beograd.


Allegan County.
Allegan County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger vest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Ottawa County i nord, Kent County i nordøst, Barry County i øst, Kalamazoo County i sørøst og mot Van Buren County i sør.
Allegan Countys totale areal er 4 748 km² hvorav 2 605 km² er vann. I 2000 hadde fylket 105 665 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Allegan.
Fylket ble grunnlagt i 1831 og har fått sitt navn av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


92 (tall).
92 ("nittito") er det naturlige tallet som kommer etter 91 og kommer før 93.
92 er atomnummeret til uran.
92 er XCII i romertall.


94 (tall).
94 ("nittifire") er det naturlige tallet som kommer etter 93 og kommer før 95.
94 er atomnummeret til plutonium.
94 er XCIV i romertall.


117 (tall).
117 ("hundreogsytten") er det naturlige tallet som kommer etter 116 og kommer før 118.
117 er atomnummeret til ununseptium.
117 er CXVII i romertall.


Van Buren County (Michigan).
Van Buren County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Berrien County i sørvest, Cass county i sør, St. Joseph County i sørøst, Kalamazoo County i øst og mot Allegan County i nord.
Van Buren Countys totale areal er 2 824 km² hvorav 1 241 km² er vann. I 2000 hadde fylket 76 263 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Paw Paw.
Fylket ble grunnlagt i 1831 og har fått sitt navn etter Martin Van Buren som siden ble USAs åttende president.


129 (tall).
129 ("hundreogtjueni") er det naturlige tallet som kommer etter 128 og kommer før 130.
129 er CXXIX i romertall.


125 (tall).
125 ("hundreogtjuefem") er det naturlige tallet som kommer etter 124 og kommer før 126.
125 er CXXV i romertall.


Berrien County (Michigan).
Berrien County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger helt sørvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Van Buren County i nordøst og Cass County i øst. Det har også grense mot delstaten Indiana i sør.
Berrien Countys totale areal er 4 096 km² hvorav 2 617 km² er vann. I 2000 hadde fylket 162 453 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Joseph.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter John M. Berrien som var justisminister under president Andrew Jackson.


Muskegon County.
Muskegon County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger vest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Kent County i sørøst, Newaygo County i nordøst, Ottawa County i sør og mot Oceana County i nord.
Muskegon Countys totale areal er 3 780 km² hvorav 2 461 km² er vann. I 2000 hadde fylket 170 200 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Muskegon.
Fylket ble grunnlagt i 1859 av land fra fylkene Oceana og Ottawa County og har fått sitt navn etter elven Muskegon River som renner gjennom fylket.


Ryder Cup 2004.
Den 35. Ryder Cup ble avholdt fra 17. september til 19. september på Oakland Hills Country Club i Michigan.
Europa vant lagkonkurransen overlegent med sifrene 18½ – 9½. Den avgjørende putten ble satt av Colin Montgomerie, som forlenget sin imponerende serie i Ryder Cup. Han Ryder spilt sju single-matcher, og har ennå ikke tapt. Seiersmarginen ble den største i europeisk favør i Ryder Cups historie, og den største seiersmarginen totalt siden 1981, da USA vant med samme sifre.
Four-ball - 4 kamper.
USAs Kaptein Hal Sutton brukte sine to antatt beste spillere, Tiger Woods og Phil Mickelson til den første kampen, for å sikre en tidlig ledelse. Dette gikk heller dårlig. Woods / Mickelson lå etter nesten hele matchen, og tapte til slutt med 2 og 1 for Padraig Harrington og Colin Montgomerie. Dagen fortsatte like bra for Europa. Ingen av lagene lot USA ligge foran i noe stadium av sin kamp. Men Chris Riley berget et halvt poeng for USA i den tredje kampen.
Foursome - 4 kamper.
Ettermiddagens foursom-kamper fortsatte nesten like bra for Europa som formiddagens Fourball-kamper. Suoperduoen Mickelson og Woods ble nok en gang satt opp på samme lag, og tapte for Darren Clarke og Lee Westwood. Europa vant tr av fire kamper, og ledet hele 6½–1½ etter første dag. Dette ar Europas største ledelse etter første dag i Ryder Cups historie.


Oceana County.
Oceana County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger helt vest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Mason County i nord, Newaygo County i øst og mot Muskegon County i sør.
Oceana Countys totale areal er 3 384 km² hvorav 1 985 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 873 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hart.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra Mackinac County og har fått sitt navn etter «Oseanet» Michigansjøen.


CVS/pharmacy LPGA Challenge.
CVS/pharmacy LPGA Challenge er en golfturnering på LPGA-touren som har vært spilt siden 1996 i California i USA. Siden 1997 har tittelsponsor vært Longs Drugs, en apotekkjede med hovedkontor i Walnut Creek i California. I 1996 var turneringen kjent som Twelve Bridges LPGA Classic og Longs Drugs Challenge.
Vinnere.
I 2001 ble turneringen avkortet til 54 hull på grunn av regn.


Mason County (Michigan).
Mason County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger vest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Manistee County i nord, Lake i øst, Newaygo County i sørøst og mot Oceana County i sør.
Mason Countys totale areal er 3 216 km² hvorav 1 934 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 274 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ludington.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het frem til 1843 Notipekago County. Det har fått sitt navn etter guvernør Stevens T. Mason.


Manistee County.
Manistee County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger vest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Benzie County i nord, Wexford County i øst, Lake County i sørøst og mot Mason County i sør.
Manistee Countys totale areal er 3 317 km² hvorav 1 909 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 527 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manistee.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og har fått sitt navn etter elven Manistee River.


Peder Kjellberg.
Peder Kjellberg (født 1. august 1902 i Vestre Aker, død 12. oktober 1975 i Bærum) var en norsk olympisk bokser, tømmermann og skiinstruktør. Han bokset i fluevekt for Christiania Turnforenings idrætsparti og var ansatt som volontør ved den finske legation.
Han deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 9. plass i fluevekt.
Han vant gull i fluevekt i NM 1920.
Kjellberg jobbet senere mange år i Italia som skiinstruktør. Han var også inspektør for Norges Røde Kors.
Kjellberg var gift med Maria Élena Cangini og de var foreldre til Kristin Brita Kjellberg, ektefelle til historiker Ottar Dahl.


Louis Darbo.
Han vant gull i bantam i NM 1920
og gull i fjærvekt i NM 1921.


Johan Sæterhaug.
Johan Sæterhaug (født 27. mars 1893 i Rissa, død 6. juli 1968 i Trondheim) var en norsk bokser som representerte Sportsklubben Brage. Han vant gull i lettvekt og Kongepokalen i NM 1920
og gull i NM 1923.
Sæterhaug deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 5. plass i lettvekt. Han er bror til syklisten og skøyteløperen Martin Sæterhaug.


Johan Fog Clementz.
Johan Fogh Clementz (født 27. september 1894 i Oslo, død 14. februar 1952 samme sted) var en norsk bokser. Han bokset for
Idrætsklubben Tjalve. Han var ekspeditør.
Han vant gull i tungvekt i NM 1920,
NM 1921 og i
NM 1922. Han deltok også i OL 1920.


Einar Nilsen Skar.
Einar Nilsen Skar (født 18. november 1901 i Drammen, død 29. mars 1980 i Lier) var en norsk bokser.
Han vant gull i fluevekt i NM 1921 og
gull i bantamvekt i NM 1922 for Bragerøens Atletklubb og gull i
NM 1923 for Kristiania Atletklub.
Skar deltok i OL 1920 og var deltager på landslaget en rekke ganger. Han erobret i Sverige den berømte "Carpentier-pokalen" til odel og eie. Han var formann og sekretær i Drammens Atletklubb i flere år, samt leder av boksegruppen. Han var innehaver av DAKs Æresmedalje og Hederstegnet.
Skar var meget populær og ble ansett som en gentleman-bokser som satte stil og teknikk i høysetet.


Benzie County.
Benzie County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Leelanau County i nord, Grand Traverse County i øst og mot Manistee County i sør.
Benzie Countys totale areal er km² hvorav km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beulah.
Fylket ble grunnlagt i 1863 av land fra Leelenau County og har fått sitt navn etter en amerikanisering av det franske navnet på elven "Riviere Aux-Bec-Scies".


John Koss.
John Koss (født 12. juni 1895 i Buenos Aires, død 27. mars 1925 i Oslo) var en norsk olympisk bokser. Han bokset for Christiania Turnforening.
Han deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen, der han tapte i kvartfinalen mot George McKenzie som vant bronse. I NM 1921 vant han gull i klassen bantamvekt. Koss var født i Argentina. Hans far var en nordmann som jobbet i shipping, hans mor var argentinsk. Begge foreldrene døde mens han var barn, og han vokste opp hos slektninger i Oslo. Han var bildende kunstner, men døde brått før han fylte 30..


Hyen.
Hyen er ei bygd og et sogn som utgjør den sørvestlige delen av Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Bygda ligger rundt den innerste delen av Hyefjorden, og videre innover dalførene "Vestredalen" og "Austredalen" i et totalt omfang på 381 km². Innbyggertallet er ca. 600. Hyen er også brukt som navn på bygdesenteret i bygda, selv om det opprinnelig ligger på gården Straume.
Ved bygdesenteret ligger blant annet Hyen skole og Hyen kirke. Bygda har veiforbindelse via fylkesvei 615 til kommunesenteret Sandane i øst, og til Storebru i Eikefjord i vest der den møter Riksvei 5 til Florø i vest og til Førde i sør.
Hovednæringen i Hyen er landbruk, men også fiskeoppdrett og industri. Den største bedriften, og arbeidsplassen i bygda er båtbyggeriet, Brødrene Aa. Dette selskapet utvikler og produserer produkter i armert plast. Subsea vernedeksel, togfronter og snøggbåter er typiske produkter som blir levert fra Brødrene Aa. Selskapet har røtter tilbake til 1947. Fiskeoppdrett finnes flere steder i Hyefjorden.
Etymologi.
Hyen kommer fra norrønt "Hýi" og har vært det opprinnelige navnet på fjorden. Betydningen er noe usikker.
Funn av devonske plantefossiler, som "Hyenia", har fått navn etter Hyen.
Geografi.
Hyefjorden ligger med fjordåpningen mot Nordfjorden i nord og fjordbunnen mot sør. Hyefjorden er smal, med høye, bratte fjellstup rett i fjorden. Vestsiden av fjorden er nærmest ufremkommelig, og oppe på fjellplatåen på denne siden ligger Ålfotbreen, som danner grensen mot Bremanger. Ytterst på vestsiden ligger fire mindre gårder, avhengige av båttransport, med "Skjerdal" som den største og eneste helårsbebodde gården. Det går en smal dal sørsørvest fra Skjerdal, inn under Ålfotbreen.
På østsiden av Hyefjorden ligger fjellene som skiller Hyen fra resten av kommunen. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen, med båtbyggeriet Brødrene Aa. Hyen Skule ligger her, en kombinert har barne- og ungdomsskole, samt overnattingsstedene "Columbus Center" og "Vågen Motell og Camping".
Hyen deler seg i to dalfører, et mot vest, kalt "Vestredalen" og et mot øst, kalt "Austredalen". Vestre Hyen er størst, og strekker seg sørsørvest til Eikefjord i Flora kommune. Mot sør i dette dalføret ligger "Storefjorden", en insjø med godt aurefiske, omgitt av frodig landbruk. Den største gården på østsiden av vannet er "Eimhjellen". Her ligger også "Nesholmen leirstad", et ferie- og fritidssenter i samarbeid med KFUM.
Det østre dalføret ligger mot sør, svinger østover og nesten mot nord innerst, hvor det stopper i "Storevatnet". Dalen er delt i Ommedal lengst mot vest, og Gjengedal lenger inne. Dalføret er trangere enn det vestre løpet, men har landbruk nesten hele veien. De innerste gårdene Gjengedal og Mjellem ligger forholdsvis høyt, men de beholder solen svært lenge midtsommers. Herfra er den flere turruter nordøst mot til Gloppen og Sandane. Mot sør danner fjellene grensen mot Naustdal kommune.
Begge dalførene i Hyen har mange støler, og er populære hytteområder for tur-, jakt- og fiskeinteresserte. Forholdsvis store fjellområder er knyttet til Hyen og det finnes flere gode fiskevann i området.


Ingolf Gulbrandsen.
Ingolf Gulbrandsen var en norsk bokser. Han bokset for Rollo.
Gulbrandsen vant gull i fluevekt i NM 1922. Han deltok i landskampen mot Danmark i 1921 og mot Frankrike i Kristiania i 1922.
Gulbrandsen, Ingolf


Alf Nyberg.
Alf Nyberg var en norsk bokser. Han boksa for Kristiania Atletklub.
Han vant gull i fjærvekt i NM 1922.


Arne Ingdahl.
Han vant gull i weltervekt i NM 1922 og
gull i tungvekt i NM 1923.


Trygve Stokstad.
Trygve Stokstad (født 25. november 1902 i Oslo, død 26. april 1979 samme sted) var en norsk bokser som representerte Christiania Turnforening. Han var kontorist.
Han vant gull i mellomvekt i NM 1922 og i NM 1923. I 1922 fikk han også Kongepokalen, og i 1923 fikk han Norges Bokseforbunds pokal for sin teknisk gode innsats. Stokstad deltok i Sommer-OL 1920 (weltervekt) og 1924 (mellomvekt), hvor han ble slått ut i henholdsvis andre og første kamp.
Litteratur.
Røyving, Egil: "Klar... boks!: erindringer om norsk boksing gjennom et århundre." Oslo: Norges bokseforbund.


TBA.
TBA («To Be Announced», «To Be Ascertained», «To Be Arranged», «To Be Added» eller «To Be Advised»), TBC (To «Be Confirmed»), TBD («To Be Determined» eller «To Be Decided») og TBR («To Be Released», «To Be Reviewed» eller «To Be Revealed») – nesten bestandig brukt i forkortet form – er engelske uttrykk som viser at en dato ikke er satt under tiden da forkortelsen skrives. På norsk kan uttrykk som ubestemt eller ikke kjent brukes.
Bruk.
Forkortelsene er også viden brukt innen underholdningsindustrien der man tidlig underretter om skuespillere som er ansatt til spesielle filmer, lanseringsdatoer og produksjonstitler der informasjonen ennå ikke er bekreftet, bestemt eller annonsert.


Leelanau County.
Leelanau County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Grand Traverse County i sørøst og mot Benzie County i sør.
Leelanau Countys totale areal er 6 559 km² hvorav 5 656 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 119 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Leland men ved en folkeavstemning i 2004 ble det flertall for å flytte administrasjonssenteret til Suttons Bay.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og har fått sitt navn av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


Grand Traverse County.
Grand Traverse County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Antrim County i nordøst, Kalkaska County i øst, Wexford County i sør, Benzie County i vest og mot Leelanau County i nordvest.
Grand Traverse Countys totale areal er 1 557 km² hvorav 352 km² er vann. I 2000 hadde fylket 77 654 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Traverse City. Fylket ble grunnlagt i 1851 av land fra Omeena County.


Frode Haltli.
Frode Haltli (født 15. mai 1975 i Levanger) er en prisbelønt norsk trekkspiller med masse utgivelser.
Han var oppvokst i Våler (Hedmark) og tidlig virtuos, vinner av NM i trekkspill syv ganger, NRK sitt Talentiaden 1991 og mottaker av Hedmark fylkes kulturpris 1991, samt sølv i den internasjonale Gaudeamus-konkurransen 1999. Under Festspillene i Bergen 2000 ble han kåret til Rikskonsertenes «Årets unge artist» 2001. Mottok samme år «Musikkens venners Debutantpris».
utdannet ved Norges Musikkhøgskole og solistklassen ved Det Kgl danske musikkonservatorium.
Han ga ut debutalbumet "Looking on Darkness" (ECM 2003) med enkeltbidrag fra Vertavo-kvartetten, musikk av Bent Sørensen, Asbjørn Schaathun, Magnus Lindberg, PerMagnus Lindborg og Maja Ratkje. Dette ga ham Spellemannprisen 2002 i klassen samtidsmusikk.
Han har spilt på musikkfestivaler og konserter i de fleste europeiske land, inkludert Russland, Amerika og asiatiske land som Japan, Kina og Singapore. Han har vært solist med en rekke orkestre både i Europa og i Asia. Han har også vært involvert i en rekke kulturutvekslingsprogram, bl.a. i India, Kina og Egypt. Hovedinteressen har alltid vært den nye musikken, og dette har ført til at komponister som Sam Hayden, Rolf Wallin, Hans Abrahamsen og Bent Sørensen har skrevet verker spesielt til ham.
Ellers har han medvirket på en rekke utgivelser med bl.a. POING (1999-), impro-ensemblet No Spaghetti Editions, folkemusikkgruppa RUSK og i duo med Trygve Seim. Han har også virket som komponist, bl.a. til CD-en "Passing Images" (ECM 2007), til teaterforestillingen "Vid din sida" (Teater Innlandet 2011). Sammen med Maja S.K. Ratkje lagde han musikken til Elfriede Jelineks hørespill "Neid" (Bayerische Rundfunk, 2011). Mer kuriøst kan nevnes at hans fremføring var gave ved bryllupet til Kronprins Haakon, samt i Ingrid Alexandras dåp.
Undervisning.
Frode Haltli underviser fra 2011 i akkordeon ved Norges musikkhøgskole


Antrim County.
Antrim County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Charlevoix County i nord, Otsego County i øst, Kalkaska County i sør og mot Grand Traverse County i sørvest.
Antrim Countys totale areal er 1 559 km² hvorav 324 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 110 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bellaire.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het frem til 1843 Meegisee County. Det har fått sitt navn fra det nordirske fylket County Antrim.


Jorun Thørring.
Jorun Elise Thørring Loennechen (født 14. mai 1955 i Tromsø) er en norsk lege (spesialist i gynekologi) og forfatter. Som forfatter benytter hun navnet Jorun Thørring.
Jorun Thørring debuterte med kriminalromanen "Skyggemannen" i 2005. Bøkene hennes er oversatt til svensk, dansk, nederlandsk og tysk.


Haukåbøra.
Haukåbøra, 1065 moh., er en fjelltopp i Flora kommune i Sogn og Fjordane fylke. Fra Haukåvatnet, ved riksvei 614, går det en merket sti oppover mot Børabu. Rett før man kommer frem til denne hytta, så tar man av til høyre og fortsetter oppover mot toppen. Haukåbøra er et kjent landemerke, og kan ses fra store deler av distriktet. Toppen er også kalt Børanipa.


Hornelen.
Hornelen (860 moh.) ligger på øya Bremangerlandet i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Det er den høyeste sjøklippen i Europa. I eldre tider kalte man gjerne fjellet "Smalsarhorn". Mange sagn er knyttet til dette fjellet og ifølge noen av disse er det en samlingsplass for hekser både jonsokaften og julaften.
Hornelen er et sentralt landemerke i ytre Nordfjord, og ble tidligere nyttet for navigasjon for skip som reiste forbi.
Fra Berleneset er det omtrent 4 timers gangtid til toppen.
Hornelen består av sandstein fra devontiden. Lignende rester etter avsetningene i devontiden finnes også ved Fensfjorden, Solund, Kvamhesten og Håsteinen. Tilsammen utgjør disse geologiske feltene, Devonfeltene på Vestlandet, en viktig del av Norges geologi.


Lincoln (Nebraska).
Lincoln er hovedstaden i delstaten Nebraska i USA. Lincoln ligger ca. 80 km sørvest for byen Omaha. Byen hadde 258 379 innbyggere i år 2010 og er delstatens nest største by etter Omaha. I byen ligger det religiøse lærestedet Nebraska Wesleyan University.
Lincoln ble grunnlagt i 1856 under navnet Lancaster, og ble administrasjonssenter i Lancaster County i 1859. Omaha var opprinnelig hovedstad i territoriet Nebraska, men da Nebraska ble innlemmet i USA som egen stat 1. mars 1867 var det med Lincoln som hovedstad. Lancaster var blitt omdøpt til Lincoln etter den nylig avdøde president Abraham Lincoln.


Charlevoix County.
Charlevoix County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordvest på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Emmet County i nord, Cheboygan County i nordøst, Otsego County i sørøst og mot Antrim County i sør.
Charlevoix Countys totale areal er 3 602 km² hvorav km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Charlevoix.
Fylket ble grunnlagt i 1869 av land fra fylkene Antrim, Emmet og Otsega. Det har fått sitt navn etter den franske misjonæren Pierre François Xavier de Charlevoix.


Bibionoidea.
Bibionoidea er en gruppe av mygg som omfatter gruppene hårmygg, markmygg og Hesperinidae. Det er vanlig å regne de to førstnevnte som underfamilier av den samme familien, Bibionidae, men markmygg blir av og til regnet som en familie for seg, Pleciidae. Av disse gruppene er det bare hårmyggene som er funnet i Norge, men det er mulig at vi også har én art av markmygg, "Penthetria funebris". Medlemmene av Bibionoidea er middels store til store, kraftig bygde mygg, med brede vinger. Det er stor forskjell mellom kjønnene, hannene har store fasettøyne som dekker nesten hele hodet, disse er mye mindre hos hunnene. Antennene er sylindriske og ganske korte, bortsett fra den lille familien Hesperinidae, som har lange antenner. Larvene lever i bakken, der de stort sett spiser råtnende plantedeler, men noen arter kan også gjøre skade ved å spise planterøtter. Både larvene og de voksne myggene kan være meget tallrike.


Emmet County (Michigan).
Emmet County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nord på den sørlige halvøya ved Michigansjøen og grenser mot Mackinac County i nord, Cheboygan County i øst og mot Charlevoix County i sør.
Emmet Countys totale areal er 2 285 km² hvorav 1 703 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 437 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Petoskey.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het Tonedagana County frem til 1843 da det fikk sitt nåværende navn. Det har fått sitt navn etter den irske patrioten Robert Emmet som ble drept ved hengning i Dublin 23 år gammel.


Henrik Rom.
a> i 1917. Tegning av Henrik Rom.
Henrik Rom (født 1887, død 2. januar 1919) var en norsk maler, utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1911–12) under Wilhelm Holter, Johan Nordhagen og Eivind Nielsen, og Kunstakademiet under Christian Krohg (1912), som ga debut på Høstutstillingen 1913. Hans viktige verk i perioden 1913-14 er fra Molde som pasient ved sanatoriet på Reknes, hvorefter han mottok Finnes legat 1914, Schäffers legat i 1916 og Conrad Mohrs stipend i 1918.
Rom var mye på gården Muggestad i Vestby, kunstnerkolonien rundt Ola Abrahamsson, som forøvrig portretterte Rom i 1914. Rom led av tuberkulose og mange av hans verk fokuserte da også på sykdom. Han døde av spanskesyken.


Fannaråkhytta.
Fannaråkhytta (2065 moh.) på toppen av Fannaråki, er Norges høyestliggende DNT-hytte. Hytta er betjent i sommersesongen fra slutten av juni til medio september, utenom sesong er hytten stengt.
Fannaråkhytta kan nås fra bl.a. Skogadalsbøen, Sognefjellhytta, Krossbu og Turtagrø.
Det er to hovedhytter på Fannaråken, den første ble bygd i 1926 som værstasjon for vestlandet, DNT fikk opp sin egen hytte i 1934. Værstasjonen hadde bemanning året rundt frem til 1978, denne hytten blir nå brukt som overnattingshytte. Den gamle DNT-hytten ble utvidet i 1999 og benyttes til oppholdsrom og servicefunskjoner.


Scatopsoidea.
Scatopsoidea er en gruppe av mygg som omfatter fire familier, der bare gjødselmygg er artsrike. De andre tre familiene, svartmygg, Canthyloscelidae og Perissommatidae, omfatter bare en håndfull arter hver. De er små, vanligvis mørke, harde mygg, og artene er ofte vanskelige å skille. Larvene lever av ulike slags råtnende plantemateriale, eller i møkk. Biologien er dårlig kjent for de fleste undergruppene. Det er til nå funnet 32 arter gjødselmygg i Norge, men familien er dårlig kjent i store deler av verden og det er usikkert hvor mange som finnes totalt.


Cheboygan County.
Cheboygan County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nord på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Presque Isle County i øst, Montmorency County i sørøst, Otsego County i sør, Charlevoix County i sørvest og mot Emmet County i vest.
Cheboygan Countys totale areal er 2 293 km² hvorav 439 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 448 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cheboygan.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og har fått sitt navn etter elven Cheboygan River.


Spermhval.
Spermhvalen ("Physeter macrocephalus"), også kalt kaskelott, er den største av tannhvalene og eneste art i spermhvalfamilien (Physeteridae), som kun inneholder spermhvalslekten ("Physeter"). Den finnes i alle verdens hav, unntatt i Arktis.
Beskrivelse.
a>et sitter på venstre siden av snuten
Spermhvalen er den største av tannhvalene og har kun tenner i underkjeven (ref. betydningen av det vitenskapelige navnet "P. catodon"). Hannene blir normalt 15-20 meter lange og veier normalt 45-57 metriske tonn som fullvoksne. Hunnene blir vanligvis 11-13 meter lange og kan veie inntil 20 tonn som fullvoksne. Hodet utgjør mer enn en tredjedel (ref. betydningen av det vitenskapelige navnet "P. macrocephalus") av kroppen og har en firkantet profil, og hjernen er den største blant alle pattedyr. Underkjeven er meget smal og har 18-30 kjegleformede tenner i hver kjevehalvdel. Hver tann veier omkring 1 kg. Blåsehullet sitter langt fremme på venstre side av «snuten», noe som gjør denne hvalen unik og lett gjenkjennelig. Sveivene foran er korte og kantete, mens halefinnen er stor og kraftig og omkring 4-5 m bred. Et annet særtrekk med spermhval er den skrukkede huden. Kroppen er kompakt og fargen varierer normalt fra brun eller mørk grå med lysere bukside. Albinisme er også kjent blant spermhval.
Bindevevsmassen i hodet inneholder en olje som når hvalen er død, stivner (blir voksaktig) til hvalrav eller spermasett, en melkeaktig voks som ligner mannlige kjønnssekret (derav navnet spermhval). Man trodde tidligere at denne oljen var sentral i reproduksjonen hos denne arten, men nå vet man at så ikke er tilfellet. Derimot tror man at oljen kan ha med hvalens evne til å regulere egen flyteevne eller oppdrift å gjøre. Dette skjer ved at de respiratoriske kanalene i organet kan benyttes til enten å varme opp eller å avkjøle oljen. Spermolje har et smeltepunkt på 29 °C, og når spermhvalen dykker lar den kjøligere vann strømme gjennom sine respiratoriske ganger slik at oljen blir stivere. Dette kan også være forklaringen på at spermhvalens respiratoriske ganger går på skrått fra svelget til blåsehullet, som altså sitter langt fram på «snuten» hos dette dyret. Plasseringen gjør imidlertid at det store organet kan avkjøles og oljen stivner (og krymper), slik at hvalens (hodets) tetthet øker. Dette reduserer flyteevnen og gir negativ oppdrift. Når hvalen så stiger mot overflaten igjen, reverseres det hele gjennom oppvarming av stadig varmere vann som gir økt flyteevne.
Habitat.
Spermhvalen finnes i alle verdens havområder. Hannene finner man fra iskanten i polare strøk til tropiske farvann, mens hunner og unger helst er å finne i subtropiske og tropiske farvann, der temperaturen i vannet er minst 15 grader Celsius eller mer. I norske farvann er det derfor kun hanner som finnes, og den er mest tallrik i Norskehavet utenfor Eggakanten.
Atferd.
Spermhvalen lever for det meste i flokk. Som regel danner hunnene såkalte "mødreflokker", som består av voksne hunner og deres avkom. Når hannene blir kjønnsmodne forlater de flokken til fordel for såkalte "ungkarsflokker", mens unge hunner blir i mødreflokken. Ungkarsflokken består som regel av hanner i alderen 7-27 år. Etter dette forlater de eldre hannene ungkarsflokken og danner mindre flokker. Noen blir også solitære.
Spermhvalen orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering, slik alle tannhvaler kan. Den er også kjent for å kunne dykke til enorme havdyp, trolig ned mot omkring 3 000 meter under havoverflaten. Dette er i såfall dypere enn noe annet pattedyr, men dykk til slike dybder har aldri vært bekreftet. Det dypeste dykket en spermhval har gjort og som er bekreftet, er 1 219 meter. Typiske dypdykk er imidlertid gjerne omkring 400-800 meter dype. Spermhvaler har evnen til å gjøre nye dype dykk etter kort tid (bare noen minutter), noe andre dypt dykkende hvaler (nebbhvalene) ikke kan. Den offisielle rekorden for dyphavsdykk blant pattedyr lyder på 1 899 meter og innehas av en gåsenebbhval.
Dype dykk varer som regel omkring 60 minutter, men spermhvalen kan trolig være neddykket i opp mot to timer (noen hevder opp mot 190 minutter). Spermhvalen har også evnen til å gjøre gjentatte nye dype dykk umiddelbart, noe som ikke er registrert blant nebbhvalene. Under slike dykk fanger den og spiser blekksprut og fisk.
Taksonomi.
Spermhval er kjent under to ulike vitenskapelige navn; "P. macrocephalus" og "P. catodon". Det første tar imidlertid presedens over det andre på grunn av prinsippet om «først publisert», som bestemt i ICZN Code Article 24. "P. macrocephalus" betyr «hval med stort hode», mens "P. catodon" betyr «hval med tenner kun i underkjeven».
Annet.
Det er blitt drevet jakt på spermhval siden slutten av 1600-tallet, spermhval, både på grunn av spekket, spermoljen og en svart tarmolje som er kjent som ambra. Også de store tennene var verdifulle på grunn av stigende etterspørsel av elfenben. Spermoljen var ettertraktet fordi den var ren og overlegen de fleste andre naturoljer som smøremiddel. Ambra ble brukt i produksjonen av såpe, stearinlys, kosmetikk og rensemidler. Senere på 1900-tallet utgjorde spermhval og finnhval de to viktigste artene i senere norsk hvalfangsthistorie, men i 1987 ble den totalfredet. Japan startet i 2001 imidlertid med en forsiktig forskningsfangst på spermhval, nord i Stillehavet.


Magne Myhren.
Magne Myhren (født 3. desember 1937) er spelemann og filolog fra Hol i Hallingdal.
Han begynte å spille Hardingfele i trettenårsalderen, og fikk mye opplæring av Sevat Sataøen fra Ål og Jørgen Husemoen fra Nes. I gymnastida på Voss fikk han god kontakt med hardingspelemennene Haldor Meland og Anders Kjerland som han også lærte av. Han bosatte seg siden i Oslo og ble gift med datter av komponisten Eivind Groven, Dagne Groven Myhren. De har to barn, Øyonn Groven Myhren og Eilev Groven Myhren.
Magne Myhren er kjent som en stor kapasitet når det gjelder slåttespell. Det regnes med at han har den beste oversikten over tradisjonsutviklingen i Hallingdal og Telemark. Han tar vare på en eldre spillestil, og kan mange mindre brukte slåtter. Han spilte seg opp i klasse A på Landskappleiken i 1965 og har 1. premie i A klassen. Han har vært mye brukt som dansespelemann i Telelaget og Hallinglaget i 1970-årene. I senere år har han vært mest brukt som foredragsholder og forteller. Han ble æresmedlem av Landslaget for spelemenn i 1997. Som skribent og utgiver har han arbeidet med emner innen språkvitenskap og folkekultur. I folkemusikkboka "Fanitullen" (Red. Sven Nyhus)har han skrevet artikkelen om hardingfelemusikk. Som spelemann er han dokumentert på egen CD, "Hardingfelelæte frå Ål i Hallingdal" 1998, og gjennom opptak i NRK og Norsk folkemusikksamling, UIO.
Han er ellers utdannet som språkviter ved Universitetet i Oslo med fagkretsen tysk, folkeminnevitenskap og norsk hovedfag. Han er vært amanuensis ved Universitetet i Oslo, og har i mange år arbeidet med utgivelsen av den nynorske ordboka.


Nephew.
Nephew er en dansk rockegruppe dannet sent i 1996 av Simon Kvamm, Kristian Riis, Jonas Juul Jeppesen og Søren Arnholt. Bandet deltok i det danske mesterskapet i rock i 1996, men vant ikke konkurransen. Senere ble Jonas Juul Jeppesen erstattet av Kasper Toustrup, før bandet debuterte med albumet "Swimming Time" i 2000. Debutalbumet oppnådde ikke den helt store salgssuksessen, men i 2004 fikk bandet et stort gjennombrudd med albumet "USADSB". Albumet inneholdt en rekke hitsingler som «Movieklip», «En Wannabe Darth Vader», «Superliga», «Ordenspoliti» og «Worst/Best Case Scenario».
Etter sin opptreden på Roskildefestivalen i 2007 ble livealbumet "07.07.07" gitt ut sammen med et konsertopptak på DVD.
Nephew er blant annet kjent for å blande dansk og engelsk språk i tekstene sine.


Stanley Cup.
Vinner av sluttspillet i NHL
National Hockey League
I arenaen der siste kamp ble spilt
Los Angeles Kings
Dominion Hockey Challenge Cup of Canada (kjent som Stanley Cup på engelsk og La Coupe Stanley på fransk) er trofeet som overrekkes vinneren av sluttspillet i Dominion of Canadas National Hockey League. Stanley Cup er derfor det mest prestisjefylte trofeet noen ishockeyspiller kan vinne. Før 1924–1925-sesongen ble Stanley Cup spilt mellom (amatør)mesterne fra andre ishockeyligaer (som National Hockey Association, Alberta Hockey League, Pacific Coast Hockey League, osv.) i Canada.
Pokalen ble satt opp av Lord Stanley av Preston i 1892. Han var generalguvernør (Det britiske monarkis representant) i Canada mellom 1888 og 1893. I denne perioden ble han og hans familie store ishockeyentusiaster, og både datteren og hans syv sønner ble aktive spillere i Canada og etterpå i England.
Ved familiens avreise fra Canada tilbake til England etter endt tjenestetid, satte derfor Frederick Stanley opp dette troféet til det beste (amatør)laget i Canada. Selve bollen («"cup"») kjøpte han av en sølvsmed i England og fikk gravert inn «"Dominion Hockey Challenge Cup of Canada"» på den ene siden, og «"From Stanley of Preston"» på den andre. Etter hvert som ishockeyen i Canada og De forente stater ble mer integrert, ble en gjennom den ordningen med forvaltere som Stanley satte opp, enige om at pokalen skulle tilfalle det beste (profesjonelle) laget i Canada og De forente stater.
Pokalen er en vandrepokal og hvert vinnende lag kan supplere med en sølvring med lagets navn og år, hvilket alle gjør. De siste vinnerne står nederst, og nå inngraveres også navnet på alle spillerne, trenere og støtteapparat. Opprinnelig var det bare en bred ring nederst for å danne en såle, nå utgjør denne delen mer en halvparten av pokalens samlede høyde.
Stanley Cup spilles nå hvert år mellom vinnerne av sluttspillene innen henholdsvis Eastern Conference og Western Conference.
For tiden er pokalen 89,54 cm høy og veier 15,5 kg, og originalen finnes i National Hockey Leagues The Hockey Hall of Fame (engelsk) eller Le Temple de la Renommée de hockey (fransk) i Toronto.
Da Detroit Red Wings vant trofeet i sesongen 2007–08, var dette første gangen at et lag med europeisk lagkaptein (svensken Nicklas Lidström) gikk til topps.


Hvithval.
Hvithval ("Delphinapterus leucas"), også kalt hvitfisk/kvitfisk og beluga, er en tannhval som tilhører narhvalfamilien, en liten familie som består av kun to slekter med en art i hver.
Beskrivelse.
Det vitenskapelige navnet "Delphinapterus leucas" betyr "hvit delfin uten vinge" og henspeiler til dyrets hvite farge og nærmest ikke-eksisterende ryggfinne. Hvithvalen blir ca. 3-5 meter lang og veier normalt 1350-1500 kg. Omkring 50 prosent av vekten er fett, og spekklaget er i snitt ca. 10 cm tykt. Hannene er gjerne noe større enn hunnene. Den viktigste føden er blekksprut, krepsdyr og fisk (særlig torsk).
Hodet er rundt og nesten uten antydning til nebb. I hver underkjevehalvdel er det åtte til ti tenner. Kroppsfargen skifter med alderen. Ungene er grå eller svarte, men får senere blå eller gulaktige flekker for så å bli hvite i 4-5-årsalderen.
Atferd.
Hvithvalen opptrer i flokker som kan bestå av alt fra noen få til flere tusen individer, selv om flokker på mer enn 200 dyr er sjelden å se. Det er kjent at hvithvalen kan gjøre dykk ned mot 650 meters dybde.
Hunnene blir kjønnsmodne i 4-7 års alderen, mens hannene blir det i 7-9 års alderen. Paringstiden er normalt i perioden fra slutten av februar til begynnelsen av april. Etter at hunnene begynner å pare seg får de i snitt en unge hvert tredje år, inntil de når tjueårene. Da slutter de å reprodusere. Drektighetstiden er ca. fjorten måneder. Hunnene kan normalt leve til de blir omkring 32 år gamle, mens hannene kan bli omkring 40 år.
Hvithvalen har en særegen måte å kommunisere på, som har gitt den tilnavnet «havets kanarifugl», fordi lydene kan minne om en kanarifugl.
Utbredelse.
Hvithvalen har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule, der den trives i tilknytning til iskanten. En populasjon på omkring 10 000 dyr finnes i farvannene rundt Svalbard, men arten er av og til også å se i fjorder og tett opp til kysten, for eksempel i Finnmark.


James Lee Burke.
James Lee Burke (født 5. desember 1936 i Houston, Texas USA) er en amerikansk forfatter.
Burke studerte ved University of Louisiana at Lafayette og University of Missouri, hvor han tok bachelorgraden i engelsk i 1958 og Master of Arts i 1960. Han har en variert arbeidserfaring, som blant annet inkluderer landmåler i Colorado, arbeider i oljeindustrien i Texas, journalist, sosialarbeider i Los Angeles, ansatt i arbeidsformidlingen i Louisiana og lærer ved University of Missouri, University of Southwestern Louisiana, University of Montana, Miami-Dade Community College og Wichita State University.
Burke debuterte i 1965 med romanen "Half of Paradise". Han har senere skrevet et tyvetall bøker, de fleste kriminallitteratur. Burke mottok i 2009 Mystery Writers of Americas høyeste utmerkelse for livslangt arbeide av særlig høy kvalitet, The Grand Master Award. Han har tidligere mottatt både Edgar-prisen og britiske Crime Writers' Associations Gold Dagger for sine kriminalromaner.
Juss-professor og krimforfatter Alafair Burke er James Lee Burkes datter.


Beatnik.
Beatnik er en stil og form som vokste frem på begynnelsen av 1960-tallet, definert med utgangspunkt i den amerikanske beat-generasjonen; ordet ble tatt i bruk av blant annet den amerikanske romanforfatteren Jack Kerouack på 1950-tallet. "Beatnik" kan også brukes om en person som følger denne stilen. Den minnet om hippie-stilen og var en protest mot det materialiserte forbrukersamfunnet. Beatnikene var ikke mye annerledes enn hippiene bortsett fra at de var mer opptatt av musikk enn politikk, derav navnet; "beat" betyr «rytme» på engelsk. Satt sammen med den slaviske endelsen "-nik", som kan antyde at det gjelder en person, får ordet en ironisk, men også kul betydning i engelsk. Den etablerte kulturen brukte uttrykket mer generelt om en karikert stereotyp som hadde de ytre kjennetegnene på slike «kule» ungdommer.


Hippie.
a> i California i USA i 1969.
Hippie er en tilhenger av hippiebevegelsen, en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en videreutvikling av beat-generasjonen og ungdomsopprøret i USA. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», protesterte mot det materialistiske samfunnets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen var både politisk og kulturell alternativbevegelse, en motkulturell grasrotbevegelse, med mer eller mindre tydelige ideologiske ideer, symboler og stiluttrykk. For mange var rockemusikk, dop og en friere livsstil uavhengig av det vestlige samfunnets etablerte tradisjoner særlig viktig.
Ordbakgrunn.
Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet "hippie" opptrer i Jack Kerouacs roman "På kjøret (On the Road)" fra 1957. Et av tidens store slagord skapt av Timothy Leary var "Turn on, tune in, drop out".


Gravvold flyplass.
Gravvold flyplass er en flyplass som ligger ved gården Gravvollen i Bæverdalen i Surnadal kommune på Nordmøre. Flyplassen drives av Surnadal Luftsportsklubb.


Bøverdalen (Surnadal).
Bøverdalen er en dal i Surnadal kommune på Nordmøre. Dalen strekker seg, som en forlengelse av Hamnesfjorden, rundt 20 kilometer inn i landet. Rundt 7 kilometer inn i Bøverdalen ligger Gravvold flyplass.
Bygda Bæverfjord ligger i Bøverdalen ved Hamnesfjorden.


Den fruktbare halvmåne.
Kart over "Den fruktbare halvmåne" i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7 500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling.
Den fruktbare halvmåne (engelsk: "Fertile Crescent", arabisk: "al-hilāl al-chasīb") er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den arabiske ørken og Mesopotamia og langs Middelhavet i Midtøsten. Ofte regnes også Mesopotamia-dalen og Nil-dalen under dette begrepet, men i jordbrukshistorisk forstand er fjellsonen rundt Mesopotamia en naturlig avgrensning – her oppstod jordbruket i et økologisk avgrenset miljø.
Området var trolig mer fruktbart i oldtiden enn i dag. Ofte mener vi hele det fruktbare Midtøsten inklusive elvedalene i Mesopotamia og nedre løp av Nilen, når vi snakker om Den fruktbare halvmåne. Men det tidlige jordbruket vi forbinder med begrepet, oppstod i de skogkledde fjellskråningene i randsonen av dette området – i Israel, Libanon, Syria, Tyrkia, nordlige Irak og nordvestre Iran.
Her oppsto jordbruket i større skala som trolig det første sted i verden, en gang mellom 9 600 og 8 500 f.Kr. Under den forutgående kuldeperioden Yngre Dryas ble det eksperimentert med kultivering av rug i landsbyen Abu Hureyra i det nordlige Syria, mens hvete trolig ble kultivert første gang i Anatolia (Sørøst-Tyrkia) og bygg i den sørvestre del av fruktbare halvmåne – i Israel og Jordan, eksempelvis Jeriko på Vestbredden av Jordan-elven. Dette falt sammen med en framskreden utryddelse av fauna gjennom jakt, hvilket kan ha framskyndet intensiveringen av både husdyrhold og jordbruk i området under den påfølgende varmeperioden fra 9 600 f.Kr.
Begrepet "Den fruktbare halvmåne" («The Fertile Crescent») ble skapt av arkeologen James Henry Breasted fra Universitet i Chicago, kanskje allerede omkring 1900, og senest i 1914.
Geografi.
Området dekker dagens Israel, Vestbredden og Libanon samt deler av Jordan, Syria, Irak og det sørøstlige Tyrkia. Det strekker seg langs østkysten av Middelhavet, nord for den syriske ørkenen og gjennom Mesopotamia til Persiabukten. De store elvene Jordan, Tigris og Eufrat, har i årtusener sikret området en vannforsyning. Det var innenfor denne geografiske buen at menneskene første gang skiftet fra et levevis avhengig av lokale fødenisjer som jegere og samlere, til et nytt levevis basert på produksjon av vegetabilsk og animalsk føde, altså jordbruk.
Arkeologien og historieforskningen har i mer enn hundre år forsøkt å avdekke hvorfor det skjedde en jordbruksrevolusjon i nettopp dette området. Hva var forutsetningene? Hva framkalte skiftet? Hvordan foregikk det?
Kart over de store elvene Tigris og Eufrat, hvor tidlige jordbrukskulturer fikk sin vekst i randsonene vest, nord og øst for disse. Siden trengte jordbruket ned i selve elvedalene og la grunnlag for byer og større sivilisasjoner etter 4000 f.Kr.
Dette tidlige jordbruksområdet kalles for «Den fruktbare halvmåne», og endringsprosessene startet i de høyereliggende fjellskråningene i randsonene vest, nord og øst for lavlandsslettene ved Eufrat og Tigris. Fjellskråningene med flere hundre meters høydeforskjell hadde eike- og sedertreskoger med større plantevariasjon enn det man fant på sletteland av jevn høyde. Det var også viktige høylandsområder med både skog og ettårige gressarter i randsonen, og korndyrkingen ble tidlig viktig i slike områder.
Hvor kritiske elvene var for den senere framveksten av sivilisasjon i Den fruktbare halvmåne, var de likevel ikke den viktigste faktoren for områdets tidlige utvikling. Elvedalene i Nilen og Mesopotamia var lenge nærmest ubeboelige skog- og sumpområder, plaget av flom og sykdommer. Jordbruket oppstod langt senere her enn i randområdene i nord.
Økologisk var Den fruktbare halvmåne viktig som en «bro» mellom Afrika og Eurasia (Europa og Asia). Denne rollen som bro tillot Den fruktbare halvmåne å oppnå en større andel av biologisk mangfold enn både Europa og Nord-Afrika, hvor de klimatiske endringene under istiden førte til gjentatt utryddelse av arter der hvor økosystemene ble presset langs Middelhavet. Koblet til den sahariske pumpeteorien, at flora og fauna forlot Afrika for å trenge inn i Midtøsten og videre til Europa og Asia var denne landbroen i Midtøsten av ekstrem betydning for den moderne spredningen av den gamle verdens flora og fauna, og for spredningen av menneskeheten.
Det faktum at dette området har båret hovedtyngden av den platetektoniske divergens mellom de afrikanske og arabiske platene, og de sammenløpende arabiske og eurasiatiske platene, har også gjort sitt til at dette området har en svært mangfoldige sone av høye, snødekte fjell, fruktbare sedimentasjonsbassenger og ørkenplatåer, noe som også har økt dets biologiske mangfold ytterligere og tillatt at arter som ikke finnes andre steder har blitt bevart inn i historisk tid.
Økologiske utviklingstrekk.
Som resultat av en rekke unike geografiske faktorer har Den fruktbare halvmåne en imponerende historie av tidlig menneskelig jordbruksaktivitet og kulturdanning. Foruten mange arkeologiske funnsteder med rester av skjeletter og kulturelle levninger både fra førmoderne "(Homo neanderthalensis)" og tidlig moderne mennesker "(Homo Sapiens)", eksempelvis Kebarahulen i Israel, med senere jeger- og samlerkulturer i Pleistocen-tiden og delvis fastboende jegere og samlere i Mesolitikum-tiden (se "natufisk kultur"), så er området først og fremst kjent for dets funnsteder knyttet til jordbrukets opprinnelse og utvikling i Neolittikum.
Den vestlige sonen og områdene rundt øvre Eufrat ga vekst til de første kjente neolittiske jordbrukssamfunnene med små, runde hus (ofte referert til som "førkeramisk neolittisk A" (engelsk "Pre-Pottery Neolithic A", PPNA), som dateres til like etter 10 000 f.Kr. og omfatter steder som Jeriko. Under den påfølgende PPNB fra 9 000 f.Kr. utvikler disse samfunnene seg til større landsbyer med dyrking og husdyrhold som viktigste levevei, med tett bebyggelse i to-etasjers, rektangulære hus. Mennesket inngikk nå i symbiose med korn- og husdyrartene, uten mulighet til å vende tilbake til jeger- og sankersamfunnet.
Området vest og nord for slettelandet ved Eufrat og Tigris så også framveksten av tidlige komplekse samfunn i den langt senere bronsealderen (fra ca 4 000 f.Kr.). Det er også tidlige bevis for skriftkultur og tidlige statsdannelser fra samme tid i dette nordlige steppeområdet, selv om de skriftlige statsdannelsene relativt raskt flyttet sitt tyngdepunkt ned i Mesopotamia-dalen og utviklet seg der. Inkluderer man Mesopotamia, har dette området hos svært mange forfattere fått betegnelsen «sivilisasjonens vugge».
Siden bronsealderen har områdets naturlige fruktbarhet i stor grad blitt utvidet av vanningsanlegg, noe områdets jordbruksproduksjon fortsatt er avhengig av. De siste to årtusen har sett gjentatte sykluser av tilbakegang og gjenoppretting etter at tidligere arbeid på irrigasjonssystemene har forfalt ved overgang til nye statsdannelser. Et annet problem har vært tilsetningen av salt i elveleiene – den gradvise konsentrasjonen av salt og andre mineraler i jordsmonnet som skyldes lang tids kunstig vanning.
I dagens fruktbare halvmåne har elvevann vært en potensiell kilde til konflikt i regionen. Elven Jordan ligger på grensen mellom Israel, kongedømmet Jordan og områdene administrert av Den palestinske selvstyremyndigheten. Tyrkia og Syria kontrollerer hver for seg en fjerdedel av Eufrats lengde, som ender i de lavere elvene som Irak er meget avhengig av. Ironisk nok har den konfliktfylte oppdemmingen av disse elvene ført til arkeologiske haste-utgravinger som har avdekket noen av de viktigste funnstedene i denne teksten, blant annet Abu Hureyra, Tell Mureybit, Jerf el-Ahmar og Hallan Çemi.
Klima.
Tre temperaturkurver, som leses fra høyre mot venstre. Den røde fra Grønlandsisen (GRIP) viser tydelig Yngre Dryas som en bølgedal til venstre for midten, med lave temperaturer på den nordlige halvkule. De to andre kurvene er fra Antarktis, og viser mindre utslag på den sørlige halvkule. Moderne tid med høye temperaturer sees mot venstre, mens istiden er de to tredjedelene av hver kurve mot høyre.
Klimaet var den gang som i dag preget av Middelhavets innflytelse: på den ene siden var det tørre, varme somrer, og på den annen side milde vintre med nedbør fra vest. I den tidlige natufiske perioden fram til 11 000 f.Kr ble klimaet under Pleistocen stadig bedre, med varmere og mer nedbørrike årstider, og befolkningen økte. Den natufiske kulturen spredte seg nordover med stadig nye landsbydannelser og sterkt press på lokale viltbestander. Så satte en tusen år lang tørkeperiode inn og raserte mye av livsgrunnlaget.
I den yngre Drysatiden (ca. 10 900–9 600 f.Kr.) endret klimaet seg i retning av kjøligere og tørrere forhold. Samtidig med avsmeltningen av innlandsisen over Nord-Europa skjedde det en flytting av vestavindsbeltet mot nord, slik at Middelhavsområdet og Midtøsten ble liggende i en kjølig tørkesone. Dessuten falt mengden karbondioksid i atmosfæren (CO2), og dette rammet fotosyntesen til ville kornslag. Det medførte endringer i sammensetningen av plantesamfunnene og følges i forandringer av de fødeemner som befolkningen på stedet samlet inn.
Omkring 10 900 f.Kr brakte Yngre Dryas også en kraftig avskoging av store deler av den vestlige randsonen, det vil si steppelandet og høylandet rundt fjellpartiet som strekker seg langs Middelhavet i dagens Israel, Libanon, Syria og Tyrkia. Tidlige jordbrukssteder som Abu Hureyra i det sentrale-nordlige Syria opplevde avskoging av det overgangslandskapet som både hadde skog og ville forekomster av rug og hvete. Trolig forlot de midlertidig sin landsby og bosatte seg i Tell Mureybit 50 km unna, på andre siden av Eufrat.
Klimaendringene betydde at befolkningen ble presset sammen i de restområder som ennå hadde brukbar fødetilgang. Dette ga kanskje en lokal befolkningsøkning ved at befolkningen ble konsentrert på et mindre område, men førte samtidig til et større press på livsgrunnlaget og større behov for å intensivere tilgangen av mat. Dette, sammen med reduksjonen av fotosyntese i ville kornslag, er blant faktorene som kanskje presset fram økt eksperimentering med artene som egnet seg best for korndyrking.
Fra 9 600 f.Kr. økte temperaturene igjen dramatisk ettersom sirkulasjonen i Nord-Atlanteren fant sin endelige form. Nå satte varmeperioden Holocen inn med virkning helt til våre dager. I Midtøsten ble det mer nedbør, og temperaturen økte nå med 7°C på bare hundre år. Økt CO2-innhold i lufta gavnet kornveksten. Større dyrkingsbelter, økt skog og grønnere beitemarker kunne nå kombineres med bevisst dyrking av de domestiserte kornslagene. Antakelig la nyvinningene under Yngre Dryas grunnlag for en befolkningseksplosjon da klimaet bedret seg radikalt.
Opprinnelig flora og fauna.
Skogsoner i det vestlige Midtøsten 11 000 f.Kr., før avskogingen i Yngre Dryas. Den mørkegrønne linjen var østgrensen for åpen skog og ettårige gressarter. Innenfor de to røde linjene vokste vill rug og hvete. Abue Hureyra lå i utkanten av skogssonen, men midt inne i «kornbeltet».
Den fruktbare halvmåne har vært bebodd av moderne mennesker "(Homo sapiens)" i minst 10 000 år før klimaendringen skjedde. Vegetasjonen besto av lyse skoger med ulike dominerende arter. Med klimaendringen spredte gresshoppene seg over de mest tørre områdene mens skogene fortsatt holdt stand langs elver og innsjøer, ikke minst langs de store elvene i Mesopotamia. Yngre Dryas medførte likevel en sterk, men midlertidig avskoging omkring 10 900–9 600 f.Kr.
Zagrosfjellenes skogsteppe i det vestlige Iran er en økoregion som i dag kanskje gir et inntrykk av hvordan vegetasjonen må ha sett ut ved jordbrukskulturens begynnelse i skråningene i randsonene av Den fruktbare halvmåne for 10–12 000 år siden.
Den fruktbare halvmånes klimatiske mangfold og betydelige klimatiske endringer oppmuntret evolusjonen av mange annuelle (ettårige) planter av type «r» som produserte mer spiselige frø enn perenniale (flerårige) planter av type «K». Regionens dramatiske variasjon av høydeforhold i randsonene, fremmet vekst av mange ulike spiselige arter på små områder, med mulighet for tidlig eksperimentering i kultivering.
Faunaen bestod av en rekke dyrearter som lot seg jakte på, og etter hvert temme og domestisere. Hva som var viktigste dyreart lokalt varierte fra sted til sted. Eksempelvis fantes villsau over absolutt hele Den fruktbare halvmåne, men de ble bare domestisert i det sørøstlige Tyrkia og det nordlige Syria. Andre steder ble andre arter temmet.
Dyreartene som ble jaktet siden neolittisk tid var dåhjort "(Dama dama)", gasellearter, asiatisk villesel "(Equus hemionus)", villsau, geit, storfe, gris, hund, rødrev og hare. Av disse ti artene ble hele fem temmet og domestisert i perioden. Bare én av de domestiserbare artene ble ikke temmet – villeselet.
Kanskje viktigst, som blant andre evolusjonsbiologien Jared Diamond observerer i sin bok "Våpen, pest og stål - Menneskenes historie gjennom 13 000 år", hadde Den fruktbare halvmåne de ville forgjengerne til åtte neolittiske grunnavlinger som var betydningsfulle for det tidlige jordbruket (det vil si ville stamarter til emmerhvete, enkornshvete, bygg, lin, kikert, erter, linse, og perlebelg), og fire av de fem viktigste arter av domestiserte dyr – kuer, geiter, sauer og griser – og den femte arten, hesten, levde i nærheten.
Dyrkede og temmede arter.
Dyrking og husdyrhold ble mange steder praktisert sammen, men introduksjonen av dem faller tidsmessig ulikt i tid. Dyrkingen startet antakelig først, og allerede 8 800 f.Kr. var dyrket korn og belgplanter viktige i mange bosetninger over et stort område av Den fruktbare halvmåne. Når vi beveger oss fram mot 7 000 f.Kr var også de domestiserbare artene av villdyr temmet i større områder, det vil si geit, sau, storfe og gris. De ville dyreartene fantes ofte over hele regionen, men ble bare temmet én eller noen få ganger i begrensede områder, og spredte seg trolig raskt i bruk derfra. Kolonister brakte en slik «pakke» av jordbruksarter til Kypros allerede før 7 000 f.Kr.
Egypt ble derimot ikke påvirket av jordbruksutviklingen lengre øst og nord – utviklingen av storfehold og keramikk ved nedre Nilen før 8 000 f.Kr. var et resultat av påvirkning og kunnskapslån fra befolkninger lengre sør i Afrika. Den neolittiske revolusjonen i Egypt var vesensforskjellig fra Midtøsten – egypterne utviklet keramikk allerede før 8 800 f.Kr. – men ikke noe dyrking eller annet jordbruk utenom sannsynlig temming av storfe før 7 500 f.Kr. Selv eksistensen av storfeholdet er omstridt, det eneste sikre vi vet om animalsk føde er at egypterne fisket i Nilen. De var dessuten årstidsnomader i alle fall fram til 6 600 f.Kr., og sau og geit ble ikke temmet før omkring 5 600 f.Kr., da også annet jordbruk synes å framtre.
Dyrking av planter.
a> av arten "Hordeum vulgare" hadde korn som ikke falt spontant av akset, og som derfor ble høstet i større antall enn ville, «spontane» arter. Dette ga en gradvis dominans ved at de tidlige bøndene sådde de «tålmodige» artene som de hadde høstet inn i stort antall året i forveien.
Kikerter var en tidlig belgplante i erteblomstfamilien som ble dyrket i Midtøsten. Den erstattet noe av proteinbehovet som tidligere ble dekket gjennom jakt.
Lin ble dyrket for utvinning av olje og fibre til tekstiler.
Bygg var det viktigste kornslaget i den vestlige og sørlige del av Den fruktbare halvmåne.
a> er blant de første domestiserte dyrene vi kjenner til.
Persisk svarthodesau med kort pels likner kanskje på de tidlige saueartene som ble temmet før 7 000 f.Kr.
Plantedyrking kom sannsynligvis forut for husdyrholdet i Midtøsten. De første stedene hvor det finnes spor av plantedyrking ligger i den vestlige randsonen av Den fruktbare halvmåne: Abu Hureyra (Syria) og Jeriko (Israel). Endringene med eksperimentering med dyrking kan ha vært relativt plutselige og dramatiske. De ville kornsortene var viktige kosttillegg allerede i jeger- og samlerkulturer, og de viktigste grøder var fra begynnelsen frø fra ville kornsorter. Det er tegn som tyder på at jegere og samlere så tidlig som 15 000 f.Kr. samlet ville kornsorter. Eynan i det nordlige Israel er et viktig funnsted for sanking av ville planter, både korn, terebint og mandelnøtter før og under Yngre Dryas.
I Abu Hureyra brukte man opptil 157 forskjellige plantearter i tidsrommet mellom 9 000 f.Kr. og 8 000 f.Kr. Ved Jeriko omkring 10 000 f.Kr. ble det dyrket mer enn 100 arter av fødeplanter, medisinplanter og fargeplanter. Befolkningen framstilte de nødvendige redskaper som kornsigd, kvernsteiner og beholdere til å oppbevare grøden. Dessuten skjedde det en bevisst eller ubevisst utvikling, kultivering, av de kornsorter som stadig utgjør rundt 70 % av den globale dyrkingen av matvarer.
Det tidligste beviset for dyrking har man med rug "(Secale cereale" ssp. "cereale") som ble avlet fram ved Abu Hureyra omkring 11 000 f.Kr. Rug ble ikke noen varig kjerneart andre steder, bygg og hvete ble snart viktigere. Hovedproblemet i starten var at de ville artene av korn (både bygg og hvete) ofte hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt. Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene. I Abu Hureyras første periode (10 750–9 150 f.Kr) ble det bare samlet slike ville og «spontane» kornslag. Vill rug ble trolig brukt til å koke grøt for barn.
Et viktig gjennombrudd inntraff da enten seleksjon eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at de første bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen og dermed ble sanket i større antall. I så fall ble slike korn i større grad brukt under såing om våren, og spredte seg og ble dominerende framfor de «spontane» kornartene. I Abu Hureyra skjedde en slik endring i den andre bosettingsperioden (8 400–6 000 f.Kr.).
Ville byggarter som "Hordeum spontaneum" ble gradvis erstattet av foredlede arter som «ventet på bonden» – slik som "Hordeum vulgare". Det samme skjedde med vill og plantet enkorn-hvete. Endringene skjedde gradvis – det er flere eksempler på lokasjoner med både vill og domestisert bygg side om side – for eksempel Iraq ed-Dubb i Jordan. Ved fjellet Karacadag i Anatolia vokser fortsatt en vill art som genetisk kan sies å være opphav til 68 kjente, domestiserte kornvekster som brukes i landbruk i dag.
I løpet av perioden mellom 8 000 og 6 000 f.kr. ble åtte viktige vekster tatt i bruk til dyrking. Toradet bygg ("Hordeum spontaneum") som var en vill slektning av foredlet bygg ("Hordeum vulgare") som brukes i dag, men den ville sorten finnes fortsatt i Midtøsten. Dette bygget ble dyrket i nærheten av dagens Damaskus i 7 800 f.Kr., og i 7 500 f.Kr. dyrket man emmerhvete ("Triticum turgidum" ssp. "dicoccum") ved Jeriko, mens man samtidig dyrket enkornhvete ("Triticum monococcum") ved Abu Hureyra.
Belgplanter og kornvekster var grunnlaget for kostholdet i de første jordbrukskulturer, men vi har liten kunnskap om belgplantene, bortsett fra at det dreide seg om linser ("Lens culinaris"), erter ("Pisum sativum"), kikert ("Cicer arietinum") og perlebelg («bitter vetch», "Vicia ervilia"). Utvilsomt var kikerter en viktig og tidlig basisart i nord, med genetisk opphav trolig i Anatolia. Dessuten dyrket man fra omkring 7 000 f.Kr også lin ("Linum usitatissimum") for olje (oljelin) og til fibre (spinnelin) til bruk i tau, stry og tekstiler.
I tillegg ble pistasjearten terebint "(Pistacia terebinthus)" høstet flittig, men vi vet ikke hvor tidlig den ble bevisst dyrket – vill høsting av nøttene kjenner vi fra Eynan i Israel omkring 12 000 f.Kr.
Dyrking av nøtter og frukttrær, som oliven, dadler og fiken kjenner vi først fra omkring 4 000 f.Kr. I et tredje og senere stadium begynte menneskene å kultivere flerårige fruktplanter som er langt vanskeligere å lykkes med, som epler, pærer, plommer og kirsebær.
Avlinger.
Forskning tyder på at domestisering av plantesorter (i motsetning til husdyr) skjedde bare ett sted eller noen ytterst få steder for hver ny art, og at denne så spredde seg over store avstander gjennom seleksjon. Nedenfor nevnes noen planteslekter (ett latinsk navn) og arter (to latinske navn)
Bygg.
Toradet bygg var fra begynnelsen av den mest dyrkede kornsorten og kjennes fra rundt 7 800 f.Kr. Bygg var mest viktig i den sørlige del av Fruktbare halvmåne, mens hvete dominerte i nord, inklusive Anatolia. Den mer kjente seksradet bygg dukket opp omkring 6 000 f.Kr., muligens som en følge av kunstig vanning. Den ble den grunnleggende maten for de antikke kulturene: egypterne, babylonerne og hittittene.
I det gamle Egypt ble bygg brukt til å framstille både øl og brød. Kornet ble tresket, malt og formet til brød som deretter ble bakt. Noen av brødene ble spist mens andre ble gjæret.
Bygg ble senere stort sett fortrengt av hvete, men den brukes stadig til dyrefor, produksjon av alkohol som øl og brennevin og visse typer matlaging. Bygg er stadig bedre å dyrke under kjølige, forblåste områder enn hvete og har dessuten kortere vekstperiode og tåler i tillegg salt i jorden.
Hvete.
Hvete dominerte dyrkingsutviklingen i det nordlige området av Den fruktbare halvmåne. Trolig har både enkorn hvete og kikert sin opprinnelse i Anatolia. Enkorn ("Triticum monococcum") er utviklet fra vill enkorn ("Triticum boeoticum") som hører hjemme i det nordlige området av Den fruktbare halvmåne, og finnes ennå viltvoksende i Tyrkia, Irak og Iran. Enkorn er en primitiv kornsort med 1–2 korn for hvert aks. Den ville utgaven er funnet i store mengder i arkeologiske utgravninger.
Emmer ("Triticum turgidum") er også enkorn og primitiv kornart. Den er utviklet fra vill emmer ("Triticum dicoccoides") som oppsto allerede for omkring 50 000 år siden ut fra en kryssing mellom de ville gressortene "Triticum urartu" og "Aegilops speltoides". Dyrket emmer har siden utviklet seg til former med nakne kjerner hvor særlig durumhvete stadig blir dyrket i stor stil.
Moderne hvete ("Triticum aestivum") finnes for første gang i Nildalen rundt 5 000 f.Kr. og er en seksbladet naken form for spelt som har oppstått ut ifra en kryssing mellom emmer og villarten "Triticum tauschii" som har et høyt proteininnhold. Arten er meget lett å treske, men har ikke fortrengt emmer fullstendig.
Temming av dyr.
Urbefolkningens levevis som jegere og samlere ga dem kunnskap om plante- og dyrearter som senere kunne benyttes i domestisering, det vil si bli dyrket og temmet. Det gikk en lang periode forut for temmingen av de ville dyrene til husdyr, og husdyrholdet fulgte sannsynligvis etter den første jordbruksdyrkingen.
Funn i Hallan Çemi fra 10 000 f.Kr. kan riktignok tyde på temming av gris på dette stedet parallelt med at kun ville arter av korn og andre dyrearter ble utnyttet, men tolkingen av funnet er omstridt.
Husdyrholdet ga dyrebar gjødsel som må ha økt planteproduksjonen. Det virker hevet over tvil at husdyrholdet i stor grad erstattet proteinkilden fra jakt på ville dyr, selv om dette neppe var bevisst og dessuten tjente også belgplanter som proteinkilde.
De ulike dyrene ble forsøkt temmet på ulike steder i området, selv om det kan være vanskelig å avgjøre om knokkelfunn fra dyr kom fra jakt eller husdyrhold. Det finnes dog noen trekk som avslører temming. Tamdyr er mindre enn de ville artene (noe som gjorde dem lettere å håndtere), og på funnstedene er redusert vekt på levningene et tegn på domestisering. Knokkelfunn domineres av ungdyr og av hanner fordi hunner i avlsdyktig alder ikke ble slaktet like hyppig. Videre er antallet knokkelfunn høyere enn hva som normalt blir funnet i jeger- og samlerkulturer.
Sau (høyland) og geit (fjellområder) ble altså temmet først, men bare i en liten del av det området hvor de levde vilt. Sauene hadde ennå ikke lang ull, det ble framavlet først langt senere. Det er påvist at temmingen av disse to artene fant sted i de områdene hvor de også hadde vært viktigst i jakten. Ved Ganj Dareh i Iran tolkes temmingen ved at skjelletfunnene avslører at det ble fortært geiter med endret kjønnsfordeling og redusert kroppsstørrelse.
Den franske arkeozoologen Daniel Helmer har ved utgravningen av Cayönü (like ved Hallan Çemi) i det sørøstlige Tyrkia vist at storfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere.
Kveg og svin ble temmet i minst to omganger uavhengig av hverandre, både i Den fruktbare halvmåne og Øst-Asia. Kveg ble dessuten også temmet i nordlige Afrika og Egypt. Kveg, svin, sau og geit ble medbrakt av tidlige kolonister til Kypros allerede før 7 000 f.Kr., hvor pionerene fra Midtøsten også dyrket korn og belgfrukter.
Overgangen fra jakt og sanking til jordbruk.
Overgangen fra jeger- og samlerkulturen, hvor mennesket var en del av de lokale biotoper (fra gresk "bios" = «liv» + "topos" = «sted», levested), til jordbrukskulturen, hvor menneskene omformer biotopene etter eget behov, ble av den australske arkeologen Gordon Childe kalt for «den neolittiske revolusjonen».
I begynnelsen antok forskerne at skiftet skjedde brått, fulgt av åkerbruk og bykultur, men nyere undersøkelser og forskning kan tyde på at det ikke var en plutselig revolusjon, men en mer gradvis evolusjon og at overgangen skjedde gradvis fra den ene livsformen til den andre. Dette spørsmålet er fortsatt uløst, og forskningen synes i dag å godta at årsakssammenhengene kan ha vært ulike på ulike steder. Det er dog tydelig at da overgangen skjedde var den ledsaget av et skifte i kulturen som helhet.
Eksterne teorier.
Disse teoriene er «eksterne» ved at de peker på ytre forhold – hvor klimatiske endringer så å si tvang eller motiverte menneskene til å intensivere sin matproduksjon gjennom husdyrhold og dyrking.
Det er påvist at tendensen til sterkere årstidsvariasjon satte inn allerede omkring 22 000 f.Kr. Det er også påvist at alle naturlig beboelige områder av jorden var bosatt allerede omkring 15 000 f.Kr., og at det særlig i Midtøsten må ha funnet sted en befolkningsøkning innen allerede bosatte områder.
Befolkningsteoriene er vanskelige å dokumentere eller teste. Det er påvist at "antallet" funnsteder økte i regionen, og mange tolker dette som et tegn på betydelig befolkningsvekst parallelt med overgangen til jordbruk. Først senere under den neolittiske revolusjonen er det ved en lokasjon, Ain Ghazal i Jordan, påvist sterk befolkningsvekst. Befolkningen ble firedoblet på noen få hundreår omkring år 7 000 f.Kr. Men dette er tolket dithen at intensivt jordbruk andre steder har ledet flyktninger til å trekke til Ain Ghazal, hvor det er påvist arkeologisk at presset på jorda økte ytterligere gjennom intensiv dyrking og nedbeiting fra geiter. Dette igjen synes å ha ført til at grupper forlot Ain Ghazal og ga opp jordbruk midlertidig, og ble halvnomadiske husdyrholdere.
Interne teorier.
Trevor Watkins ved Universitetet i Edinburgh framholder at virkelig utbredt korndyrking i noe særlig omfang i større deler av Den fruktbare halvmåne, først framstår tidligst omkring 8 800 f.Kr. I så fall startet den intensiverte dyrkingen først "etter" Yngre Dryas, kanskje på grunn av befolkningspress eller andre sosiale årsaker.
Slike funn leder mot «interne teorier» for skiftet til jordbruk og husdyrhold, hvor man fokuserer mer på menneskets aktive og opportunistiske rolle, og mindre på eksterne faktorer utenfor menneskets kontroll. Det er nå vel dokumentert at bofast befolkning og landsbyer kom forut for jordbruket – Eynan i Israel og Hallan Çemi og Göbekli Tepe i Tyrkia er bare tre av mange før-agrikulturelle landsbyer. Flere landsbyer oppstod før Yngre Dryas, uten kultivasjonsjordbruk.
Andre historikere har pekt på rene mentale utviklingstrekk og -forutsetninger bak jordbruksrevolusjonen.
Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved Göbekli Tepe i sørøstlige Tyrkia, hvor det fra omkring 9 000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr. Derimot er det like ved, i Karacadag, funnet svært tidlige korn av domestisert hvete, og disse knyttes til lokale forsyninger til anleggene i Göbekli Tepe.
Nye livsmønstre og tankesett.
Overgangen til dyrking og husdyrhold var tøff for menneskene – den var ledsaget av større arbeidsbyrde, mer ensidig kost, og større risiko for spredning av sykdommer fra husdyrene. Eksempelvis brakte storfeholdet med seg malaria. I Abu Hureyra er det direkte påvist en ny arbeidsdeling mellom kjønnene – den form for slitasje i rygg og knær som følger av å male korn i steinkvern (skubbekvern) sittende på kne eller på huk, er bare funnet i de kvinnelige skjelettene fra bostedet. Befolkningsøkningen sammenfalt også med hyppigere graviditeter.
Levealderen gikk utvilsomt drastisk ned, kanskje med så mye som tjue år. Overgang fra melbakst til koking av grøt og vellinger i leirkar fra ca 7 000 f.Kr., medførte sterk vekst i karies. Forventet levealder i Jeriko var neppe mer enn om lag 25 år etter overgangen til jordbruk. Dette ga økt fokus på døden og kan ha vært en viktig faktor bak dødskultusen vi finner i så mange av de tidligste byene.
Det har vært påpekt av en rekke forskere at overgangen til jordbruk var "endelig" og "irreversibel", av flere grunner. Den sterke befolkningsveksten gjorde det mange steder ganske enkelt umulig å gå tilbake til jakt og sanking på samme arealet. Bruken av husdyrgjødsel i plantedyrkingen talte for å fortsette det parallelle jordbruket der dette slo rot. Dessuten inngikk mennesket i en slags "symbiose" med både planter og husdyr, hvor menneskets ubevisste eller bevisste seleksjon og avl etterhvert gjorde de nye artene ute av stand til å formere seg uten menneskelig medvirkning.
Jordbrukskulturen ble ledsaget av en endring i den religiøse oppfattelsen. De viktigste og mest utbredte symbolene er kvinnelige fruktbarhetsfigurer (Tell Mureybit) og gjengivelser av okser (Çatal Höyük). Oksehoder hang på veggene i visse bygninger i både Hallan Çemi og Jerf el-Ahmar, 300 km fra hverandre. At disse opptrer i dyrkings- og husdyrsamfunn overrasker ikke. Mer overraskende er dateringen av en del slike symboler som "eldre" enn jordbruket på samme sted. Sammen med den symboltunge arkitekturen i Göbekli Tepe har det vært foreslått at de religiøse endringene kom "forut" for jordbruket.
Flere steder ser man også tegn på offerritualer. Det antas at symboler i Göbekli Tepe og Jerf el-Ahmar avdekker frykt for den villenaturen. I Çayönü i dagens Tyrkia fant man en polert steinplate og en kniv med blod fra både mennesker og dyr på. Steinen var omgitt av hodeskaller og passer tilsynelatende godt med funn fra et annet sted i Tyrkia, Çatal Höyük, hvor man har avdekket hodeskaller som var dekket med leire og med muslingskall i øyeåpningene. Det var en også en kvinnelig gudefigur og veggmalerier som viste hodeløse lik som ble spist av gribber.
Fruktbare halvmånes videre betydning.
Overgangen til dyrking var fullført i store deler av regionen omkring 8 800 f.Kr., og overgangen til husdyrhold virker utbredt ved 7 000 f.Kr. På denne tiden var det fortsatt randsonene i nordvest og nordøst som stod for jordbruksutviklingen, elvedalene var ennå ikke mye bebodd. Nilens «ville» periode (11 000–8 000 f.Kr.) med stor vannføring og ustabile nedbørforhold ga en pause i den urbaniseringen man hadde sett, og Mesopotamia ved nedre Eufrat og Tigris var dels sumpaktig, dels tett skogdekt langs elveløpet med stor sykdomsrisiko og vanskelige bosettingsforhold. Alle tre elvesystemene hadde årstidsvariasjon med flomperioder, som lenge gjorde bosetting og dyrking vanskelig.
Det synes samtidig klart at jordbruksrevolusjonen var ledsaget av, kanskje også forårsaket av, merkbar befolkningsvekst. Dette er bemerkelsesverdig fordi levealderen også sank med innføringen av arbeidsintensivt jordbruk, fødelstallene må altså ha økt betydelig. Kombinasjonen av dyrking og husdyrhold har utvilsomt hatt kraft til å akselerere utviklingen – dyrkingen ga overskuddsfôr til husdyrene, og husdyrgjødselen økte avlingene.
To innovasjoner synes samtidig å ha styrket de dynamiske kreftene rundt overgangen til jordbruk. For det første oppstod nå vide nettverk av handel med obsidian, en hard steinart som ble fraktet over svært lange strekninger – fra sentrale Tyrkia til sørlige Jordan, og fra øst-Tyrkia til det sørvestre Iran. For det andre ble kunsten å brenne keramikk oppfunnet spontant i Midtøsten etter 6 900 f.Kr, riktignok senere enn tilsvarende oppfinnelser i bl.a Egypt og Japan. Keramikken muliggjorde bedre lagringsmetoder, og når vi kommer til 6 000 f.Kr har denne muligheten for koking av mat og lagring av korn over tid gjort det mulig å introdusere jordbruk i stor skala også i de tidligere risikable sumpområdene i Egypt og Mesopotamia, hvor elvene ble drenert for dyrking. "Halafperioden" har denne tidlige dyrkingsperioden med keramikk i Mesopotamia blitt kalt.
Omkring år 4 000 f.Kr ble det gjort to nye innovasjoner som endret regionens og verdens historie dramatisk. Skrivekunsten oppsto i de sentrale rikene i Mesopotamia, mens kunsten å utvinne kobber og etterhvert lage bronse oppstod i fjellregionene i randsonen hvor slike metaller var tilgjengelige. Også den sivile og militære bruken av hest ble introdusert fra sentral-Asia via randsonene. Trolig ble også villesel tatt i bruk sammen med okser for å trekke ploger og vogner med hjul. Mesopotamia gikk nå inn i det som har vært kalt "Ubaidperioden", med ulike konkurrerende bysentra som ble avløst av den første staten som fra 3 500 f.Kr. rådde over hele slettelandet – Uruk.
Som erfaringene fra Ain Ghazal i sørlige Jordan viste, var risikoen for overkultivering, nedbeiting og utarming av tørre steppelandskap stor. De høyereliggende områdene i randsonene av Den fruktbare halvmåne kunne ikke brødfø like store befolkninger som Mesopotamia og Egypt etter at jordbruket ble intensivert der, men økologisk var randsonene kanskje mer bæredyktige over tid. I tider med klimaforverring eller sterkt ressurspress bevarte de høyere og mer vannrike og varierte randsonene sine fortrinn, og kom siden til å dominere de tettere befolkede slettelandene en rekke ganger. Både Hetitterriket (fra 1 800 f.Kr.), Perserriket (fra 600 f.kr) og ottomanerne (fra 1450 e.Kr.) er eksempler på perioder hvor randsonene dominerer og tar kontroll over de fruktbare elvedalene.
I moderne tid er randsonene mer utviklet enn slettelandet, og de to høylandsstatene Tyrkia og Iran har i flere århundrer hatt en klart høyere grad av økonomisk utvikling og politisk selvstendighet enn slettelandene Syria og Irak. I en periode hvor tilgangen til vann blir stadig viktigere, kan dette styrkeforholdet vise seg å tippe ytterligere i randsonenes favør.
Tidsperioder i Den fruktbare halvmåne.
Den fruktbare halvmåne er et geografisk område som i seg selv ikke har noen tidsavgrensning. I daglig tale bruker man begrepet med fokus på den transformasjon til jordbruk som skjedde her med den såkalte neolittiske revolusjonen for om lag 10 000 år siden, og som ledet fram til de første større statsdannelser i Mesopotamia lengre sør fra omkring 4 000–3 500 f.Kr.
I moderne forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går en viktig skillelinje i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og Yngre Dryas er den ytre klimatiske. Begreper som "mesolitikum" om overgangsperioden mellom steinalderen "(paleolitikum)" og jordbruksalderen "(neolitikum)", samt annen «fininndeling» av tidsepokene "(PPNA, PPNB)", er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.
Kilde: Chris Scarre (red), "The Human Past – World Prehistory & the Development of Human Societies", Thames&Hudson, 2005.
Vi ser spesielt av tabellen at perioden umiddelbart etter kuldeperioden Yngre Dryas, og særlig med den sterke bedringen av klimaet fra ca 8 000 f.Kr, faller sammen med betydelig oppblomstring av bosettinger og utvikling av husdyrhold.


Geri Halliwell.
Geraldine Estelle «Ginger Spice» Halliwell (født 6. august 1972 i Watford nord for London).
Geri Halliwell ble verdenskjent da hun slo igjennom som «Ginger Spice» i pop-fenomenet Spice Girls på slutten av 1990-tallet. Hun har i ettertid gitt ut tre soloalbum. Kranglig mellom henne og Melanie Brown (Mel B) skal være en av grunnene til at gruppen gikk i oppløsning. Hun fikk i 2006 datteren Bluebell Madonna, og er i dag en nær venn av Victoria Beckham. Geri ble igjen offisielt medlem av Spice Girls da de lanserte sitt comeback i Juni 2007.
Utgivelser.
Halliwell, Geri
Halliwell, Geri


Slats.
Slats er en bevegelig del på fremre kant av en flyvinge som bedrer løft ved lave hastigheter. På enkelte småfly, (eks. Socata Rallye) er det en fjærbelastet mekanisme som automatisk skyver slats framover samtidig på begge vinger ved lav luftmotstand. Mellom slats og vingen skapes en spalte på skrå oppover og bakover som gir en luftstrøm som fortsetter bakover langs oversiden av vingen. Denne luftstrømmen reduserer tendensen til virveldannelse, som gir tap av løft, ved at vingen steiler (mister løftet på grunn av høy vinkel mellom vingen og den frie luftstrømmen). På enkelte store fly skyves slats framover samtidig med utsetting av flaps.


Henrik Horge.
Henrik Horge (født 1. juni 1976) er en norsk skuespiller, utdannet fra Statens Teaterhøgskole i 2004. Han har medvirket i flere oppsetninger på både Det norske teatret, Rogaland teater, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater, samt en rekke filmer og tv-serier.
Horge er også aktiv i improvisasjonsteatergruppa Improtent sammen med bl.a. skuespiller Mats Eldøen. Både Eldøen og Horge var programledere i Nrk-programmet Desken i 2009.
Før sin offisielle skuespillerutdannelse var Horge fast medlem av skuespillerstaben i NRK-serien "Midt i Smørøyet" (1989–1990), hvor han bl.a. gestaltet rollen som "Elgen" i den første utgaven av husbandet "The Ænnimæls".
Henrik Horge er medlem av musikkduoen Brødrene Löwenstierne sammen med skuespillerkollega, Steinar Taarn Sande. Brødrene Löwenstierne har flere plateutgivelser bak seg, og har deltatt på flere norske samleplater. Duoen har hatt egne oppvarmingsprosjekter for band som Ricochets, Saint Thomas og Black Debbath. De fikk en del oppmerksomhet for sin musikkvideo med Vendela Kirsebom i 2008.
I 2012 kom deres første calypso-singel, og duoen har med seg Tom Mathisen som gitarist i calypsobandet sitt.
Horge har også de norske stemmene til tegneserieheltene Johnny Bravo og Katten med hatten.
Han var tidligere kjent som vokalist og frontfigur i rockabilly-bandet Hot Rod T. Hot Rod T utga albumet "Cruisin i 1999 (Gjestet av gitarist Vidar Busk). Horge har også medvirket i forskjellige utgaver av Saint Thomas.
Henrik Horge er sønn av skuespiller Sverre Horge.


Bonnie & Clyde.
Bonnie & Clyde var et beryktet par som herjet i det sentrale USA under den store depresjonen, ofte sammen med medlemmer av Barrow-banden. Deres kriminelle handlinger tildro seg pressen og lesernes interesse over hele USA under en tid som har fått navnet "public enemy era" mellom 1931 og 1935. Andre beryktede kriminelle som John Dillinger og Ma Barker var også virksomme under samme tidsperiode.
Bonnie.
Bonnie Elizabeth Parker født 1. oktober 1910, i Rowena, Texas, død 23. mai 1934, var det andre barnet i en søskenflokk på tre. Da hennes far, som var murer døde, var Bonnie kun fire år. Moren ble nødt til å flytte med barna til West Dallas, der de levde i meget fattige kår. Bonnie var et veslevoksent barn som var flink på skolen. Hun utmerket seg særlig i kreativ skriving der hun vant konkurransen «County Leauge» i litterærkunst for sin skole Clement City School. Hun holdt også innledningstaler for lokale politikere. Hun ble av de som kjente henne, beskrevet som en intelligent og sjarmerende, attraktiv ung kvinne med egne meninger og vilje. Hun var liten av vekst, kun 150 cm høy, og hun veide kun 41 kg.
Hun giftet seg, femten år gammel, den 25. september 1926, med Roy Thornton. Ekteskapet ble kortvarig. Hun hadde hjemlengsel, og ektemannen forsvant i lange perioder, iblant opptil et helt år. I 1929 gikk de fra hverandre. Kort tid etterpå ble han dømt til fem års fengsel. Men de tok aldri ut skilsmisse, og Bonnie bar vigselringen til Thornton fram til sin død.
Hun blir ofte fremstilt som Clyde Barrows jevnbyrdige kriminelle, men hennes rolle i mange ran, mord og biltyverier sammen med Barrow-gjengen var begrenset til logistikkarbeidet. Hun likte å skrive, og hennes dikt «The Story of Bonnie and Clyde» er en personlig redegjørelse over deres kriminelle løpebane.
Clyde.
Clyde «Champion» Chestnut Barrow, (født 24. mars 1909 i Ellis County, Texas, nær Telico (sør for Dallas), død 23. mai 1934). Han var det femte av sju eller åtte barn, i en fattig jordbrukfamilie. Clyde ble første gang arrestert i slutten av 1926. Han stakk av da han ble konfrontert av politiet med at en leiebil ikke var levert tilbake innen avtalt tid.
Den andre arrestasjonen skjedde kort tid etterpå, da han sammen med sin bror Buck Barrow ble tatt med stjålne kalkuner. Det er mulig at Clydes innblanding i begge disse episodene var uten kriminell hensikt. Men i perioden 1927-29 gjorde han flere innbrudd i butikker, brøt opp kassaskap og begikk mindre ran og biltyverier. Han er mest kjent som bankraner, men han foretrakk mindre jobber som ran av matbutikker og bensinstasjoner som han gjorde betydelig flere av enn de 10-15 ran av banker som han og Barrow-gjengen antas å ha utført.
Ifølge John Neal Phillips, var Clydes målsetning ikke å bli berømt og rik av å rane banker, men å revansjere seg mot fengselsystemet i Texas for de skadene han var blitt påført da han ble misbrukt mens han sonet der. Til tross for det inntrykket Warren Beatty skaper i sin tolkning av Clyde i spillefilmen fra 1967, følte Clyde i virkeligheten skyld for personene han tok livet av.
De møtes.
Det er ikke helt klarlagt hvordan Bonnie og Clyde møttes første gang, men en historie forteller at de møttes gjennom Clydes venn Clarence Clay. En annen at det var Clarences søster, Bonnies svigerinne, som hadde fest kvelden 5. januar 1930 i Oak Cliff. En ensom arbeidsløs servitør som kjeder seg og som er forlatt av sin fengslede ektefelle, går over til sin brors hus. Der hun treffer en ung sjarmerende mann. En annen historie forteller at de møttes da han besøkte en av sine kvinnelige venner som sendte ham ut på kjøkkenet der han møtte en pen jente. Om historiene er forskjellige enes de om en ting, det var kjærlighet ved første øyekast for dem begge.
Fengsel og løslatelse.
Fra midten av februar 1930 møttes Bonnie og Clyde jevnlig. og politiet holdt hennes mors hus under oppsikt i håp om å pågripe den etterlyste Barrow. Han ble arrestert der og sendt til fengsel i to år for innbrudd og biltyverier. Clyde satt i fengsel i "Texas State prison" på Eastham Farm frem til begynnelsen av 1931, unntatt en uke da han rømte, men ble fanget i Ohio. Det fortelles at det var i dette fengslet han for første gang tok livet av et menneske, en medfange ved navn «Big Ed». Han var en serievoldtektsmann som var beryktet for sine voldtekter på mindre fanger. De seksuelle overgrepene som Clyde ble utsatt for i fengselet, kan ifølge visse historikere, ha gitt ham varige psykologiske men og ført til at han utførte voldsomme handlinger senere i livet. Clyde begynte å planlegge hvordan han skulle ta livet av «Big Ed». På 1930-tallet ble denne typen mord på fanger som avtjente lange straffer ofte oversett. Han inngikk derfor en avtale med en fange som skulle sitte inne i 30 år, at om han tok på seg skylden for mordet skulle Clyde hjelpe ham med å rømme. Clyde knuste skallen på «Big Ed», den andre fangen stakk kniven i magen på seg selv og la kniven i Eds hånd og skrek til vekterne «Jeg har drept Ed!». Vekterne som var på jobb den natten husker at vaktsjefen skal ha svart «Intet større tap!». Dette var Clyde Barrows første mord.
Etter løslatelsen i 1932 flyttet Clyde til Massachusetts, for å starte et nytt liv. Men innen få uker var han tilbake i Texas, innblandet i en operasjon for å hjelpe Raymond Hamilton og andre fra Eastham-fengslet med å rømme. Han begynte å samle sammen folk, penger og våpen for å kunne gjennomføre operasjonen.
I april så en nattvakt Barrow og Ralph Fults bryte seg inn i en jernvarebutikk. De flyktet etter en skuddveksling. Gjenforent med Bonnie forsøkte de å forlate området. Denne episoden kom til å danne et mønster for Bonnie & Clyde som fortsatte frem til deres død: desperat flukt i høy hastighet på dårlige veier i stjålne biler og med stadig bytting av stjålne registreringsskilt. Til tross for Clydes kjøreferdigheter og evne til å unngå lovens menn (som senere motstrebende respekterte og beundret hans evne til å slippe unna), endte denne episoden galt. Kanskje skyldtres det at de ble nødt til å stjele muldyr for å ta seg frem i Texas jordbruklandskap. Clyde kom seg unna, men Bonnie og Fults ble tatt. Hun hevdet at hun var blitt kidnappet, og juryen frikjente henne. Etter å ha tilbrakt to måneder i arresten i Kaufman i Texas returnerte hun til Dallas i juni 1932 og var snart tilbake på veiene sammen med Clyde.
Drap.
Mens Bonnie satt i varetekt, hadde Clyde deltatt i drapet på en butikkeier under et ran, selv om han bare var sjåfør. Offerets hustru så et fotografi av Clyde på politistasjonen og pekte ham ut som en av de som hadde skutt. I august 1932, da Bonnie var på besøk hos sin mor, drakk Clyde og hans kumpaner alkohol under et dansestevne i Oklahoma, hvilket var forbudt i forbudstiden. Da sheriffen og visesheriffen kom åpnet Ray Hamilton og Clyde ild og drepte visesheriffen. Dette var det første drapet på en politimann av det som senere skulle få navnet Barrow-gjengen.
Landveisrøvere.
Mellom 1932 og 1934 kidnappet Barrow-gjengen ved flere anledninger enten lovens voktere eller ransofre som de senere satte fri langt fra utgangspunktet. Noen ganger ble de løslatte gislene utstyrt med kontanter slik at de skulle kunne komme seg hjem igjen. Historier om disse møtene har bidratt til Bonnie og Clydes mytiske aura – et par som både ble hånet og beundret av folk. Det finnes dog ikke noen klare bevis på at Bonnie drepte eller skjøt noen, men Clyde og hans kumpaner derimot, nølte aldri med å skyte verken politi eller sivilpersoner om bandens sikkerhet var truet. Clyde var sannsynlig den som avfyrte våpenet ved cirka ti drap. Andre medlemmer av Barrow-gjengen som en vet eller tror var med på å drepe var Raymond Hamilton, W.D. Jones, Buck Barrow, Joe Palmer og Henry Methvin. Med tanke på gjengens lange kriminelle løpebane og at et stort antall våpen, biler og mennesker var innblandet kan historiebøkene kun spekulere rundt det direkte ansvarsspørsmålet og om detaljer rundt alle ran og drepte som er knyttet til Bonnie og Clyde. Mange av handlingene ble utført på avsides plasser med få vitner og begrensede muligheter til åstedsundersøkelser.
Joplin.
22. mars 1933 ble Clydes bror Buck benådet og løslatt fra fengslet. I april bodde han og hans kone Blanche sammen med W.D. Jones, Clyde og Bonnie i et tilfeldig skjulested i Joplin i Missouri. I følge visse kilder var de kun på besøk for å overtale Clyde til å overgi seg til politiet. Deres neste møte med loven skyldtes at de oppførte seg mistenkelig ikke at de var blitt identifisert eller avslørt. Det lokale politiet visste ikke hva som ventet dem, eller hvem det var, de observerte to biler på vei til et sted der noen mistenkte personer holdt til i en leilighet over et garasje. Selv om de ble overrasket beholdt Clyde som vanlig roen under skuddvekslingen. Han og W.D. Jones drepte raskt en av politimennene og skadet den andre alvorlig. De som overlevde og senere vitnet hevdet at det kun ble løsnet fjorten skudd fra deres side under episoden. Til forskjell fra det som fremkommer i filmen "Bonnie and Clyde", ble Blanche Barrow sett etter de innledende skuddene gå langs innkjørselen og ut på gaten med en nesten surrealistisk ro for å lokke sin hund med seg til garasjen og inn i bilen.
Barrow-gjengen klarte å flykte fra Joplin. W.D. Jones var imidlertid blitt såret, og da de flyktet måtte de etterlate de fleste av eiendelene sine i den leide leiligheten; blant annet et fotoapparat og en filmrull. Filmen ble senere fremkalt av avisen «Joplin Globe», og resulterte i mange bilder som nå er berømte, hvorav to kan ses her. Senere brukte Bonnie og Clyde klærne og hattene sine for å skjule registreringsskiltene på de stjålne bilene mens de fotograferte dem.
Uenighet.
Tross det glamorøse bildet som er blitt malt og som forbindes med Barrow-gjengen, var de som oftest desperate og misfornøyde. Blanche Barrow forklarte i et nylig publisert håndskrevet dokument at de alltid var på flukt. Clyde var som en robot bak rattet, og kjørte på farlige veier og søkte etter plasser der de kunne få sove og spise uten å bli oppdaget. En av medlemmene var alltid på vakt. Selv om Barrow-gjengen hadde tusenvis av dollar fra et ferskt bankran, var det en vanskelig oppnåelig luksus for dem å få sove i en seng og å få sove i ro var nesten en umulighet.
Bonnie blir skadd.
I juni 1933 var Clyde, W.D. Jones og Bonnie ute og kjørte bil, men de overså noen skilt om pågående veiarbeid, og bilen deres falt ned i en grøft. Bilen veltet og tok fyr og ble liggende på taket med Bonnie fastklemt i passasjersetet. Det førte til at batterisyre rant ut på bena hennes og brannen i bilen påførte henne en alvorlig brannskade på venstre ben. Selv om Bonnie var alvorlig skadd var Clydes første tanke å komme seg vekk fra plassen ettersom ulykken hadde vakt en del oppmerksomhet. Da de til slutt hadde kommet seg avgårde og sluppet fri sitt siste gissel krevde Clyde at Bonnie skulle få ro for å komme seg til hektene igjen. Etter at de var blitt gjenforent med Blanche og Buck Barrow gikk de i dekning et sted der de oppholdt seg til Buck en dag slurvet under et ran sammen med W.D. Jones. Resultatet av slurvingen var at en politimann ble drept. Gjengen flyttet flere ganger inntil de til slutt leide to hytter nær Platte City i Missouri om kvelden 18. juli 1933. Eieren fattet mistanke til gruppen da Blanche betalte middagregningen med sølv isteden for penger.
Buck Barrows død.
Etter episodene i Joplin hadde flere delstater spredt oppslag der folk ble bedt om å holde øynene åpne etter ukjente personer som kjøpte medisiner og andre apotekvarer. En apoteker i Platte City ringte politiet da en fremmed (sannsynligvis Blanche, selv om hennes forklaring peker på at det var Clyde og W.D.) kjøpte sanitetsartikler til Bonnie 19. juli 1933. Etter at han også hadde fått andre rapporter om mistenkelig oppførsel var sheriffen sikker på at han var på sporet av Barrow-gjengen. Han kalte sammen en stor styrke og en armert bil og gikk til angrep samme natt. Men det ble en relativ lett affære for Barrow-gjengen som nylig hadde ranet en våpenbutikk og derfor disponerte over en betydelig ildkraft. Gjengen unnslapp nok en gang, men prisen var høy: Buck Barrow ble skutt i hodet og Blanche ble nesten blindet av glass-splinter i øynene. Mulighetene til å klare seg på flukt ble mindre og 24. juli 1933 ble Barrow-gjengen overrasket i et bakhold i en øde park nær Dexter i Iowa. Buck ble truffet flere ganger, og han og Blanche ble tatt. Clyde, Bonnie og W.D. flyktet til fots. Fem dager senere døde Buck på et sykehus i Perry, Iowa.
Den siste flukten.
22. november 1933 gikk Bonnie og Clyde igjen inn i et bakhold da de møtte slektinger nær Sowers i Texas, men nok en gang klarte de å flykte.
I januar 1934 utførte Bonnie, Clyde, Floyd Hamilton (broren til Raymond Hamilton) og Jimmy Mullens et vellykket raid mot Eastham fengsel og fikk satt Raymond Hamilton, Joe Palmer, Henry Methvin og Hilton Bybee fri. Joe Palmer drepte en vakt og skadet en annen.
Clyde Barrow og Henry Methvin drepte to unge trafikkbetjenter nær Grapevine i Texas 1. april 1934 og en politimann fem dager senere nær Commerce i Oklahoma.
Slutten.
Bonnie og Clyde ble overfalt i et bakhold og drept 23. mai 1934 på en øde veistrekning nær skjulestedet sitt ved Bienville Parish i Louisiana. De ble skutt av et politistyrke på fire menn fra Texas og to fra Louisiana. (De to fra Louisiana var der av juridiske grunner, et utslag av det amerikanske rettssystemet før FBI ble etablert, og som Clyde hadde utnyttet fullt ut da han valgte plasser å rane og gjemme seg på.) Styrken ble ledet av den tidligere Texas Ranger-kapteinen Frank Hamer, som aldri før hadde møtt verken Bonnie eller Clyde. Han begynte jobben med å spore opp paret 10. februar 1934 og i løpet av en måned eller to hadde han truffet en representant for Henry Methvins foreldre i Bienville Parish.
21. mai 1934 befant styrken seg på fire i Shreveport i Louisiana da de fikk greie på at Bonnie og Clyde skulle komme dit i løpet av kvelden sammen med Henry Methvin. Clyde hadde besluttet at foreldrehjemmet til Methvin i Bienville Parish skulle være møtested hvis de kom fra hverandre. Methvin, som nå samarbeidet med politiet, etterlot Bonnie og Clyde i Shreveport, og hele styrken, inkludert de to fra Louisiana, la seg i bakhold ved veien nær møtestedet, på Highway 154 mellom Gibsland og Sailes i Louisiana. De var på plass fra klokken ni på kvelden og ventet til neste dag, 22. mai, men Bonnie og Clyde dukket ikke opp.
Da klokken var ti over ni om morgenen den 23. mai var styrken, som hadde ligget gjemt i buskene hele natten, på vei å gi opp, da de plutselig hørte Clydes stjålne Ford V-8 nærme seg. Da han stoppet for å snakke med faren til Henry Methvin som var utplassert der med sin lastebil denne morgenen for å distrahere Clyde og tvinge han over på den siden av veien som lå nærmest politistyrken, åpnet politimennene ild med automatvåpen. De tømte flere magasiner i bilen og Bonnie og Clyde ble skutt og drept. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring til de ettersøkte om å overgi seg. Clyde døde momentant av skuddet gjennom hodet avfyrt med en lånt Remington «modell 8» av Prentis Oakley. Bonnie døde ikke like raskt, i ettertid har de som var med fortalt at de hørte hennes siste lange skremte skrik mens kulene slo inn i bilen.
På spørsmål etterpå om hvorfor de drepte Bonnie svarte Hamer: «Jeg hater å blåse hodet av en kvinne særlig når hun sitter, men hadde det ikke blitt henne, så hadde det blitt oss». Oakley fortalte etterpå at tankene omkring episoden forfulgte ham resten av livet. Det er usikkert om det fantes juridiske grunner til å drepe Bonnie Parker, som sannsynligvis ikke hadde drept noen, men Hamer var klar på det punktet og han hadde til hensikt å drepe henne. Han hadde ry på seg for å ikke være så nøye med juridiske detaljer. Etter drapet av Bonnie og Clyde, tok en del av medlemmene i politistyrken, deriblant Frank Hamer, de stjålne våpnene i dødsbilen og beholdt dem med godkjennelse av Lee Simmons, «Special Escape Investigator for the Texas Prison System». Personlige eiendeler, som Bonnies klær og saksofon, ble også tatt, og da Parker-familien ville ha dem tilbake nektet Hamer. Gjenstandene ble senere solgt som suvenirer. På grunn av et økende hylekor over Bonnie og Clydes fremferd, og politiets gjentatte mislykkede forsøk på å stoppe dem, hadde politimennene fra Louisiana fått frie tøyler for å stoppe dem.
Epilog.
Bonnie og Clyde hadde ønske om å bli gravlagt sammen side ved side, men familien Parker gikk ikke med på det. Bonnies mor ville innfri sin datters siste ønske, som var å bringe henne hjem, men det var ikke mulig på grunn av den store folkemassen som samlet seg rundt familiens hus. Over 20 000 møte opp til Bonnies begravelse hvilket gjorde at Parker hadde problemer med å komme frem til graven.
Clyde Barrow ble gravlagt på Western Heights Cemetery og Bonnie Parker i Crown Hill Memorial Park, begge i Dallas i Texas.
På plassen der Bonnie og Clydes ble drept, som ligger ganske avsides til langs Highway 154 i Bienville Parish, Louisiana, er det to minnesmerker, et av stein (som nesten er helt ødelagt av suvenir-jegere) og en nyere av metall. Hvert år holdes det en «Bonnie og Clyde-festival» i byen Gibsland i Louisiana.
Allerede tre år etter deres død ble den første filmen om Bonnie og Clyde spilt inn; "You Only Live Once", med Henry Fonda og Sylvia Sydney.
Bonnie og Clyde var blant de første kjendisskurkene i moderne tid. Det påstås at Clyde skrev et brev til Ford Motor Company der han lovpriset deres «dandy car». Det er imidlertid aldri fastslått om det var hans håndskrift. Ford skal også ha fått et lignende brev fra en som utga seg for å være John Dillinger. Begge brevene ble brukt i markedsføringen. Bonnies dikt "«The Story of Bonnie and Clyde»", ble publisert i flere aviser.
I 1967 kom en romantisk filmversjon av historien; "Bonnie and Clyde" med Faye Dunaway og Warren Beatty i hovedrollene som bidrog til å glamorisere bildet av det kriminelle paret. Sangeren Georgie Fame hadde på den samme tiden også en viss platesuksess med sangen "The Ballad of Bonnie and Clyde".


Markus Karlsson.
Markus «Mackan» Karlsson (født 30. august 1972) er en tidligere svensk fotballspiller og venstreback/midtstopper som la opp i 2006, da han spilte for Stabæk. Han begynte tidlig å spille fotball for BKV Norrtälje. Noen år senere merket Djurgården Markus sitt talent, og hentet han til klubben. Der ble han en svært viktig spiller, og Djurgården fikk problemer med å beholde han. Deretter ble han solgt til den tyske klubben Rot-Weiss Essen, og gjorde et godt nok inntrykk til å bli værende i klubben. Etterhvert som årene dro og Markus begynte å bli gammel ble han overflødig back-up i klubben, og klubben lot han gå kostnadsfritt til Stabæk.
«Mackan» har nå lagt opp grunnet en kneskade.


Flaps.
Et ANA 747 bruker full flaps under landing i Osaka.
Flaps på en Cessna 172
Flaps er en bevegelig del bakerst på innerste del av en flyvinge, som kan stilles nedover (småfly, mindre jetfly (eks. Learjet) og i noen tilfelle skyves bakover (typisk større jetfly). Dette vil bedre effekten av vingen ved lavere hastigheter. Flaps vil bedre løftet av vingen ved få grader bruk. Ved maksimal vinkel vil luftmotstanden øke kraftig. Når et fly tar av brukes ofte 5-15 grader flaps for å minske steilehastigheten, og hjelpe løftet ved kortere rullebaner. Ved landing vil fly bruke opptil 50 grader flaps for å minske steilehastigheten, og dermed kunne lande ved lavere hastigheter enn det som normalt ville vært minimum for flytypen. Dette gir igjen flyet mulighet for å lande, og bremse ned på kortere avstand (merk: Større flytyper kan lande ved ganske korte rullebaner, men dette gjør at de må benytte store utslag på hjulbrems, noe som ikke er forsvarlig)
En del seilfly bruker flaps til motsatt fordel. De kan gjerne stille sine flaps i negativ posisjon for å bedre glidetallet ved større hastigheter.
Ved stor luftmotstand, ved høy hastighet, kan bruk av flaps forårsake store krefter på flaps og vinger slik at disse strukturene kan bøyes og ødelegges. På fartsmåleren i alle fly er det fargekoder som med en hvit bue langs skalaen viser hastighetsområdet for bruk av flaps. Ved bruk av flaps over denne hastigheten er det fare for å ødelegge flyet. Nederste grense for den hvite buen angir stall-hastighet med fulle flaps, som er den minste hastigheten flyet kan holde høyden med.
Det finnes mange utforminger av flaps. På endel mikrofly er det et enkelt ror bak på vingen som brukes både som balanseror og som flaps, og blir betegnet flaperon som er kombinasjon av flaps og aileron. (Balanseror på engelsk kalles aileron.)
Flaps brukes ofte samtidig med slats. Bakerst på ytre del av flyvingen sitter balanseror.


Bonnie Parker.
Bonnie Elizabeth Parker (født 1. oktober 1910, i Rowena, Texas, USA, død (drept) 23. mai 1934 i Bienville Parish Louisiana) er kjent som Bonnie i det kriminelle paret Bonnie & Clyde.
Bonnie Parker var det andre av tre barn. Faren døde da hun var bare fire år, og moren måtte oppfostre familien under fattige kår. Bonnie var flink på skolen. Hun utmerket seg særlig i skriving og vant en konkurranse i «litterær kunst». Hun ble beskrevet som intelligent og sjarmerende med egne meninger og vilje.
Hun giftet seg femten år gammel med Roy Thornton, men ekteskapet ble kortvarig. I 1929 gikk de hver sin vei, men de tok aldri ut skilsmisse, og hun bar gifteringen til sin død.
Senere traff hun Clyde Barrow og ble med i hans kriminelle gjeng, som var ansvarlig for et stort antall ran og drap. Parker blir ofte framstilt som Barrows jevnbyrdige kriminelle, men hennes rolle var trolig begrenset til logistikkarbeid. 23. mai 1934 ble paret skutt og drept av politistyrker som lå i bakhold nær deres skjulested nær Bienville Parish, Louisiana. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring til de ettersøkte om å overgi seg.
Parker er gravlagt i Crown Hill Memorial Park i Dallas.
Hun fortsatte heile livet å skrive, og hennes dikt «The Story of Bonnie and Clyde» er en personlig beretning om parets kriminelle løpebane.
Se også.
Se artikkelen Bonnie & Clyde for flere detaljer.


Cowling.
a> fra 1928, som var den første flytypen som ble utstyrt med en NACA-cowling.
Cowling er en plate/deksel på fly som dekker motorrommet utvendig. Øvre cowling tilsvarer motorpanser på bil. Fremre kant av cowlingen vil vanligvis gå nesten fram til baksiden av propellen. Bakre vegg av flyets motorrom kalles brannvegg. Cowlingen er som regel utstyrt med gjeller som kan regulere gjennomstrømningen av luft.
Stjernemotorer gir større luftmotstand enn innebygde rekke- og V-motorer, derfor forsøkte man på 20-tallet å finne løsninger som kunne minske denne for stjernemotorer. I 1926 utviklet en britisk forsker en ring som i praksis var en slags vinge trukket rundt motoren, denne ble kjent som en Townend-ring etter forskerens navn og reduserte luftmotstanden med gjennomsnittlig 11%. I 1928 hadde NACA utviklet en cowling som var enda mer effektiv. Denne begynte med en form som gav løft på samme måte som med Townend-ringen, men fortsatte helt bak mot flyskroget med et lite mellomrom for gjennomstrømning av luft. NACA-cowlingen ble første gang prøvd på en Curtiss AT-5A og topphastigheten til flyet økte umiddelbart fra 190 km/t til 220 km/t.


Clyde Barrow.
Clyde Chestnut Barrow, (født 24. mars 1909 i Ellis County, Texas, nær Telico, USA, død (drept) 23. mai 1934 i Bienville Parish i Louisiana). Kjent som Clyde i det kriminelle paret Bonnie & Clyde.


Nils Petter Time.
Nils Petter Time (født 28. januar 1972) er en norsk rockemusiker. Han stiftet gruppen Postgirobygget på 1990-tallet sammen med fire andre, og er nå gitarist i bandet. Gruppen ble startet i studentmiljøet på Fakultet for Marin Teknikk på NTNU i Trondheim.
Postgirobygget.
Time, Nils Petter
Time, Nils Petter


Kenneth Waltz.
Kenneth N. Waltz (født 1924) jobber ved Columbia University og regnes som en av de mest sentrale forfatterne på feltet internasjonal politikk i statsvitenskap. Han er en av grunnleggerne av nyrealismen eller "strukturell realisme".
Biografi.
Waltz er professor emeritus i statsvitenskap ved University of California, Berkeley,
og assisterende seniorakademiker ved Columbia University. I årene 1987-88 ledet han «American Political Science Association», og han er medlem av «American Academy of Arts and Science. Waltz mottok sin doktorgrad i statvitenskap ved Columbia University i 1987.
Publikasjoner.
I denne boken presenterer Waltz tre ulike innfallsvinkler til å studere adferd innen internasjonale relasjoner. Den første tilnærmingen omhandler den individuelle og menneskelige natur, den andre omhandler nasjonalstaten, mens den tredje vurderer det internasjonale systemet.
I denne boken diskuterer Waltz i detalj kjerneprinsippene i nyrealistisk IR teori. Her utvikler han en strukturell tilnærming som skiller han signifikant fra tidligere klassiske realister som Edward H. Carr og Hans Morgenthau. Mens f.eks. Morgenthau tok utgangspunkt i den menneskelige natur, avledet Waltz sin oppfatning om politikkens grunnlag av det internasjonale systemets anarkiske struktur. «Theory of International Politics» utløste fremveksten av den nyrealistiske retningen innen IR, representert av f.eks. John Mearsheimer, Randall Schweller, Jack Snyder og Thomas Christensen.
I denne boken argumenterer Waltz i retning av hvordan en spredning av atomvåpen til flere stater kan ha en positiv effekt på stabiliteten i internasjonale relasjoner. Dette argumentet har basis i rasjonalistisk avskrekkingsteori, hvor tanken er at når en stat besitter atomvåpen blir det å få noen til å avstå fra å gjøre noe ved å true med negative mottiltak, viktigere enn tradisjonelle forsvarsfaktorer. Scott Sagan argumenterer på sin side i mot spredning av atomvåpen.
Anarkisk struktur.
Waltz' sentrale bidrag til statsvitenskapen er innen den realistiske tradisjonen. Kjernen i den klassiske realismen er, her representert ved Hans Morgenthaus formulering fra «Politics among Nations» (1948), hvordan interessebegrepet er definert i makttermer. Hvilket spiller tilbake på hvordan realisme er en betegnelse på en synsmåte der politikk er spørsmål om egeninteresse og maktbestrebelse.
Realismen hevder derfor at staters primære mål er å befeste sin maktposisjon og sikkerhet gjennom militære maktmidler eller politisk overtalelse.
Waltz hevder at verden konstitueres av en tilstand av internasjonalt anarki. Han avleder sin oppfatning om politikkens grunnlag av det internasjonale systemets anarkistiske struktur, derav den mye brukte termen strukturell realisme.
Waltz skiller mellom anarkiet i det internasjonale systemet og den relative orden i staters innenrikspolitikk. Innenfor nasjonalstatlige rammer kan alle aktører appellere til, samt bli tvunget til å etterleve gitte rammebetingelser av en sentral autoritet – «staten», «regjeringen» eller lovverket – men i det internasjonale systemet eksisterer det ikke noen sentral autoritet som har monopol på legitim voldsbruk.
Derav utleder Waltz at statene må fokusere på selvhjelp. Dermed får egeninteresser nødvendigvis prioritet fremfor f.eks. moral. Waltz betinger at stater vil forfølge egeninteressene uavhengig av andre stater inntil andre aktører (stater eller internasjonale regimer) forbyr eller begrenser deres avne til å forfølge dem.
Forklaring fremfor prediksjon.
I sitt verk Theory of International Politics fra 1979 predikerte Waltz at den kalde krigen ville fortsette godt inn i det 21. århundre. Denne antagelsen, uansett hvor gal den var, representerer ikke nødvendigvis en inkonsistens i Waltz sentrale teori, fordi denne søker å forklare stabile trekk ved det internasjonale systemet fremfor endringer. Dette redegjør han eksplisitt for når han skriver at dette ikke er en teori om utenrikspolitikk, dermed har den ikke som sentralt mål å predikere eller forklare spesifikke statlige handlinger, som f.eks. den reelle implosjonen av Sovjetunionen.
Oppløsningen av Sovjetunionen er utenfor teoriens forklarende rekkevidde. Teorien beskriver kun generelle adferdsprinsipper, som igjen styrer relasjonene mellom statene i et anarkisk system, ikke spesifikke handlinger utført av disse.
Waltz påpeker i sitt omstridte verk fra 1979 at det man normalt forventer fra en god teori er forklaringer, ikke prediksjoner. For eksempel, selv om teorien hans ikke kunne forutse oppløsningen av Sovjetunionen, forklarer allikevel teorien på en relativt adekvat måte, betydningen av bi- eller multilaterale systemer for maktfordelingen i det internasjonale statssystemet. Herunder hevder Waltz at et bipolart system er mer stabilt enn ett multipolartsystem.
Som de fleste andre neorealister aksepterer Waltz at globaliseringen reiser nye utfordringer ovenfor statene, men han avviser at statenes rolle i det internasjonale systemet er i ferd med å svekkes, dette begrunner han med at ingen ikke-statlig aktør kan konkurrere med statenes vide sett av kapabiliteter.
Waltz har derimot antydet at globaliseringsprosesene som akselererte på 1990-tallet kun er et kortvarig fenomen, og uansett, mener han at statene har utvidet sine funksjoner i respons til en akselererende global endringstakt.


Goju-Ryu.
Goju-Ryu er en stilart i karate. Den er en av de store stilartene sammen med shotokan, wado-ryu og kyokushin.


Symmetri.
Symmetri (gresk: συμμετρία, "symmetria") er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.
Vanligvis fremstår den ene halvdelen av objektet som et speilbilde av den andre.
Man sier at et objekt er "symmetrisk" når det gjelder en gitt matematisk operasjon, hvis operasjonen ikke endrer objektet eller dets fremtoning.
Symmetrier kan også finnes i levende organismer, som mennesker og andre dyr.
Mangel på symmetri betegnes som "asymmetri".


Tyra Danebod.
En 1800-talls fortolkning av hvordan Tyra Danebod gir ordre om bygge festningsverket Danevirke.Thyra Danebod var en dansk dronning, gift med kong Gorm den gamle og mor til Harald Blåtann. Man antar at hun ledet en hær mot tyskerne.
Tyra har blitt referert til som en kvinne med stor klokskap. Den eneste skriftlige kilden som bekrefter henne som noe annet en sagndronning er tekstene på runesteinene på Jellinge. Tilnavnet «Danebod» er avledet av de to siste ord på «Den lille Jellingsteinen»: «Danmarks bod». Det er likevel noe usikkert om teksten henviser til henne eller Gorm, og faktisk også hva ordet betyr.
Framsiden av den lille Jellingsteinen.
Da Gorm reiste steinen som minne over Tyra må man gå ut fra at hun døde før ham, altså en gang før år 958. Ut ifra det kan har man antatt at hun ble født helt i begynnelsen av 900-tallet, men vi vet lite om hennes opprinnelse. Det er motstridende opptegnelser om hennes foreldre. Saxo Grammaticus sier at hun var datter av «Æthelred, konge av England», hvilket i så fall må ha vært Ethelred av Wessex, men denne informasjonen regnes ikke som sannsynlig eller troverdig. Snorre Sturlasson, som skrev over 300 år etter at Tyra levde, mener at hennes far var en konge eller jarl av Jylland eller kanskje Holstein (som i dag er et område i Nordtyskland) og het Harald Klakk Halvdansson. Uansett riktighet er Snorre langt mer troverdig enn Saxo.
Tradisjonen vil ha det til at hun var ansvarlig for å bygge Danevirke, en forsvarmur langs grensen helt syd i Danmark. Den lille Jellingsteinen som Gorm reiste, referer som nevnt til henne som «Danmarks bot», mest sannsynligvis i betydningen «den som "bøtet" på/forbedret/hjalp Danmark». Det kan henspille på at hun ledet en hær mot tyskerne.
Tradisjonen vil også ha det til at før Tyra aksepterte å gifte seg med Gorm insisterte hun på at han bygget et nytt hus som hun kunne sove i for de første tre nettene av vinteren. For hver av nettene drømte hun en drøm. Drømmene ble fortalt på bryllupsfesten og fortolket, skjønt de var ikke originale ved at de imiterer drømmene Farao hadde som ble fortolket av Josef i "Første Mosebok": oksespannet som kommer opp av havet ("fruktbar høst") og fugler ("ære for den konge som skal bli født"). Med Gorm født hun senere Harald Blåtann som etterfulgte Gorm som konge av Danmark.
En annen myte som ble fortalt var at hennes datter ble fanget av troll og fraktet vekk til et rike som langt nord, hinsides Hålogaland og Bjarmeland.


Ullern Idrettsforening.
Ullern Idrettsforening (stiftet 23. februar 1909 som "Ullern Skiklubb") er en norsk idrettsforening fra Ullern bydel i Oslo. Klubben har om lag 1700 medlemmer og består i dag av undergrupper for bandy, basketball, fotball, gymnastikk og håndball. Ullern Idrettsforenings hjemmebaner er Ullernbanen (bandy, fotball) og Ørakerhallen (basketball, gymnastikk, håndball). Klubbens farger er hvitt og rødt.
Historie.
Ullern Idrettsforening er et resultat av flere sammenslåinger. Ullern Skiklubb ble stiftet i 1909 og slo seg i 1946 sammen med Lilleaker Idrettsforening (stiftet 1913). Den nye klubben fikk navnet Liull. I 1971 ble Idrettslaget Liull slått sammen med Bestum Idrettsforening (stiftet 1914) og Lilleaker Turnforening (stiftet 1929), og sammenslåingen tok navnet Ullern Idrettsforening. Ullern Basketballklubb (stiftet 1956) gikk inn i Ullern IF i 1975. Ullern Tennisklubb var opprinnelig en del av foreningen, men brøt ut og ble en selvstending klubb i 1992.
Daværende Ullern Skiklubb stiftet i 1937 Norges Håndballforbund sammen med den nå nedlagte Sportsklubben Arild.
Bestum Idrettsforening hevdet seg i mange år blant landets ledende bandyklubber og tok i 1944 et uoffisielt norgesmesterskap i idretten. Mesterskapet foregikk som illegal aktivitet under andre verdenskrig.
Basketball.
Ullern Basket ble stiftet i 1956 og var Norges første basketballklubb. Klubben er norgesmester i basketball for herrer fire ganger, senest i 1996, og for kvinner en gang, i 2009.
Fotball.
Ullerns seniorlag i fotball for herrer spiller i 3. divisjon. De var innom 2. divisjon sesongen 2009, men ble nummeret for lite, så de rykket ned til 3. divisjon igjen. Klubben har kvittet seg med mange spillere, og nå satser Ullern på egenutviklede spillere.
Laget lå gjennom hele 1990-tallet i 2. divisjon, med unntak av to gjesteopptredener i 1. divisjon i 1996 og 1998. Begge gangene bar det dog rett ned igjen. Laget ble i denne perioden trent av Gaute Larsen.
Den mest kjente Ullern-spilleren de siste årene er Erling Knudtzon, som ble solgt til Fotballklubben Lyn i mars 2007.


Australia Zoo.
Australia Zoo er en liten dyrepark som fortrinnsvis viser frem reptiler. Dyreparken ligger i byen Beerwah i Queensland, Australia. Den eies av familien Irwin; den nå avdøde Steve Irwin og hans enke Terri Irwin. Dokumentarserien "The Crocodile Hunter" gjorde dyreparken til en stor turistattraksjon.
Parken er mest kjent for sine krokodiller og foringen av dem, som ofte skjer med publikum til stede. Dyreparken er også kjent for å ha andre australske dyrearter som koalabjørner, vombater, tasmanske pungdjevler, slanger og (frem til 2006) den store galapagosskilpadden Harriet. Den ble regnet for å være verdens eldste levende dyr da den døde 23. juni 2006, 176 år gammel.
Historie.
Området der dyreparken står, ble kjøpt i 1970 av Steve Irwins foreldre, Lyn og Bob Irwin. Parken het opprinnelig Beerwah Reptile Park. Over 10 år senere ble den omdøpt til Queensland Reptile and Fauna Park, og området ble utvidet til det dobbelte da man kjøpte ytterligere førti mål. I 1987 åpnet Crocodile Environmental Park, blant annet for å sikre deltakrokodillens fortsatte eksistens.
På 1990-tallet hadde Crocodile Environmental Park blitt svært populær, og ble regnet som unik når det gjaldt fremvisningen av krokodilleforingen i parken. I 1992 ble parken omdøpt igjen, nå til Australia Zoo.


Radiostasjonen i Grimeton.
Radiostationen Grimeton er en langbølgesender for telegrafi og radiokommunikasjon. Stasjonen ligger i Grimeton, Varbergs kommune, Hallands län, omtrent 15 km øst for Varberg sentrum. Radiostasjonen eies i dag av Stiftelsen Världsarvet Grimeton, i et samarbeid mellom Länsstyrelsen i Halland, Varbergs kommune og Telia Sonera.
Stasjonen er det eneste bevarte anlegget i det nå nedlagte globale nettverket for trådløs kommunikasjon.
Stasjonen består av seks master på en høyde av 127 meter. Mastene er godt synlige fra motorveien E6/E20. Mastene bærer en multipelantenne. Opprinnelig fantes to 200 kW Alexanderson-alternatorer – den ene finnes fremdeles, mens den andre ble skrotet i 1960.
Anlegget ble opptatt i UNESCOs verdensarvliste den 2 juli 2004 og er i dag den verdens eneste elektromekaniske langbølgesenderen i drift.
Historie.
Riksdagen besluttet 1921 å bygge en radiostasjon for trådløs telegrafi med USA. Man valgte å legge anlegget i Grimeton. Byggearbeidene påbegyntes i 1922 og stasjonen stod ferdig i 1924. Anlegget ble konstruert av Ernst Alexanderson, svenskfødt sjefsingeniør på RCA. Stasjonsbygningen ble tegnet av Carl Åkerblad. I desember 1924 ble den første direkte radioforbindelsen mellom Sverige og USA åpnet og stasjonen ble offisielt åpnet av Gustav V den 2. juli 1925.
Forbindelsen var et resultat av et samarbeid med "Radio Corporation of America" (RCA). Grimeton fungerte som sendestasjon mens mottakerstasjonen lå i Kungsbacka.
Ett nettverk med lignende stasjoner ble bygget over hele verden på 1920-tallet, men av disse finnes altså kun Grimeton i operativ drift. Hele anlegget er i detalj bevart i sin opprinnelige tilstand.
Under Andre verdenskrig spilte stasjonen en sentral rolle i kommunikasjon med USA etter at kabeltrafikken ble avbrutt.
Etterhvert ble langbølgetrafikken erstattet med kortbølge. En av anledningene til at stasjonen er bevart i operativ tilstand er at Försvarsmakten bruker den til kommunikasjon med ubåter, noe som kun går med langbølge.
Radiostasjomnen ble 11. oktober 1996 erklært som byggnadsminne og er også beskyttet som et riksintresseområde for kulturmiljövården. 1997 ble stasjonen utropt til "Årets Industriminne" av Svenska Industriminnesföreningen.
Den svenske regjeringen besluttet i desember 2002 å nominere senderen som kandidat til UNESCO verdensarvliste og den ble altså i 2004 opptatt i denne listen.
Den 2. juli 2005 ble verdensarven Grimeton innviet og en nyoppført besøksbygning ble åpnet.
Lytt på senderens signal her SAQ:(codice_1)
Alexandersondagen.
Siden 1997 har man den 2. juli hvert år feiret "Alexandersondagen", døpt etter radiostasjonens konstruktør. På denne dagen sender stasjonen skarpt og man viser frem anlegget for almenheten.


Benjamin Warren.
Benjamin Warren (født 1879 i Newhall, Derbyshire, England, død 15. januar 1917 i Newhall, Derbyshire, England) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for to engelske klubber i årene 1899 til 1912.
Warren spilte 22 landskamper, og scoret to mål, for.
Biografi.
Benjamin Warren startet sin profesjonelle fotballkarriere i Derby County i mai 1899. I 1906 debuterte han på det engelske landslaget da England slo 5-0 i Belfast. I juni 1908 laget han sitt første landslagsmål for England da de slo Østerrike 11-1 i Wien. Warren forlot Derby i august 1908 da han gikk til Chelsea, og han spilte for Chelsea fram til februar 1912 da en alvorlig skade sørget for at han ble nødt til å legge opp.


Pelagisk.
Pelagisk (fra gresk "pelagos", hav) er et ord som brukes for å beskrive planter og dyr som lever i de frie vannmasser i havet eller innsjøer. Ordet brukes også av og til om det som tilhører det åpne hav, for eksempel "pelagisk hvalfangst". Det motsatte av pelagisk, er bentisk, altså knyttet til bunnen. Dyr som både lever på bunnen og beveger seg i de frie vannmassene kalles bentopelagiske. Pelagiske organismer deles i plankton, som driver med strømmen, og nekton, som kan bevege seg uavhengig av strømretningen.
Epipelagisk: Fra overflaten til ca. 200 m dyp. Lysmengde og temperatur endres raskt nedover i denne sonen, og skifter med årstidene. Det er bare her at det er nok lys for fotosyntese.
Mesopelagisk: Fra 200 m til ca. 1000 m dyp. Her er det lite eller intet lys, og temperaturen er stabil. Næringskjedene her er basert på næring som faller ned ovenfra. Mange arter vandrer opp i den epipelagiske sonen om natta. Bioluminescens er vanlig hos dyrene i denne sonen, og mange har øyne som er tilpasset svakt lys.
Bathypelagisk: Fra 1000 m til ca. 4000 m dyp.
Abyssopelagisk: Fra 4000 m ned til dyphavsslettene.
De bathypelagiske, abyssopelagiske og hadopelagiske sonene slås ofte sammen til en sone. Her er trykket svært høyt, temperaturen lav og tilgangen på næring liten.


Sergio Badilla Castillo.
Sergio Badilla Castillo (født 30. november 1947 i Valparaiso. Chile) er en chilensk
poet, forfatter og dramaturg. Badilla Castillo er grunnlegger av transrealismen i den moderne dikting. Han regnes som en av de viktigste latinamerikanske dikterne og har en viktig posisjon i nyere spanskspråklige lyrikk.
Dikting.
Badilla Castillo debuterte i 1971. Han begynte ganske snart å eksperimentere med friere former, og det meste av lyrikken hans er skrevet i frie former. Hans dikt er ofte skrevet rundt flere tidsdimensjoner og scenarier som løper parallelt i samme tekst. Situasjonen kan synes kompliserte i begynnelsen men i løpet av teksten blir det enklere å forstå takk være tekstenes dype menneskelige og filosofiske innsikter.


James Albert Turner.
James Albert Turner (født 1866 i Black Bull, Staffordshire, England, død 9. april 1904 i Stoke, Staffordshire, England) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for tre engelske klubber i årene 1888 til 1899.
Biografi.
James Albert Turner startet sin profesjonelle fotballkarriere i Bolton Wanderers i 1888, og i 1893 debuterte han på det engelske landslaget da England slo 6-0 i Stoke. I september 1894 gikk Turner til Stoke City, og to år senere ble Derby County hans tredje klubb. Han spilte for Derby fram til 1898 da han returnerte til Stoke City. James Albert Turner la opp som aktiv spiller i 1899.


Delfi.
Delfi (gresk: Δελφοί, "Delfoi") er et arkeologisk funnsted og en moderne by i Hellas. I antikken var det stedet for det viktigste orakelet til guden Apollon. Den greske verdenen følte ærefrykt for Delfi på grunn av ομφαλός ("omfalos")-steinen, universets sentrum. I det indre ildstedet (ἑστία, "hestia") i tempelet til den delfiske Apollon (Ἀπόλλων Δελφίνιος, "Apollon Delfinios") brant en evig flamme (άσβεστος φλόγα). Etter slaget ved Plaitaia slokket de greske byene sine flammer og førte ny ild fra Hellas' ildsted. I grunnleggingsfortellingene om de greske kolonier ble kolonistene først viet ved Delfi. Opprinnelig het Delfi Pytho, av det greske verbet "píthin" (= å råtne), på grunn av stanken da slangen Python råtnet etter at Apollon hadde drept henne.
Beliggenhet.
Delfi ligger på et platå på fjellsiden av Parnassos, ved siden av Apollons helligdom, orakelet. Dette halvsirkulære anløpet er kjent som Faedriades og ligger over Pleistos-dalen. Sørvest for Delfi, rundt 15 km borte, ligger havnebyen Kirrha og Korintbukta.
Apollon.
Den kastaliske kilden.
Navnet "Delfoi" har sammenheng med «hul» (δελφ, "delf") eller «livmor» (δελφός, "delfus") og kan indikere arkhaisk dyp respekt for Gaia, bestemor Jorden, en jordgudinne på stedet. Apollon er forbundet med stedet med sitt epitet (Δελφίνιος "Delfinios"), som betyr enten «den i Delfi» eller «den av livmoren». Epitetet har sammenheng med delfiner («livmorsfisker») i den homeriske "hymnen til Apollon" (linje 400) som forteller om hvordan Apollon først kom til Delfi i form av en delfin, og bar kretiske prester på ryggen.
En annen legende sier at Apollon gikk til Delfi fra nord og stoppet ved Tempe, en by i Thessalia for å plukke laurbær, en plante som var hellig for ham. Til minne om denne legenden fikk vinnerne av de pythiske lekene en laurbærkrans plukket i Tempe.
Delfi var stedet for et betydelig tempel til Phoebus Apollon i tillegg til de pythiske lekene og det berømte orakelet. Selv i romersk tid fantes hundrevis av votivstatuer slik de ble beskrevet av Plinius den yngre og sett av Pausanias. Frasene «kjenn deg selv» (γνῶθι σεαυτόν) og «ingenting til overs» (μηδὲν ἄγαν) skal ha vært gravert inn i tempelet, i tillegg til bokstaven E.
Apollon drepte den ktoniske slangen Python, og ifølge noen kilder slangens kone Pythia som levde ved siden av den Kastaliske kilden, fordi Python hadde forsøkt å voldta Leto mens hun var gravid med Apollon og Artemis. Likene av paret ble drapert rundt hans bevingede stav, kadukeusen som symboliserte guden. Kilden fløt mot tempelet, men forsvant under jorden og skapte en kløft som gav fra seg gass som fikk orakelet i Delfi til å gi sine profetier. Apollon drepte Python, men måtte straffes for det, siden Python var sønn av Gaia. Helligdommen dedikert til Apollon var antagelig opprinnelig dedikert Gaia og senere muligens til Poseidon.
Erwin Rohde skrev at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon og gravlagt under Omfalos, og at det er et tilfelle der en gud satte opp sitt tempel på graven til en annen. Et annet syn er at Apollon var en nykommer i det greske pantheonet som opprinnelig kom fra Lydia. Etruskerne som kom fra det nordlige Anatolia, tilbad også Apollon. Det kan hende at han opprinnelig var identisk med den mesopotamiske Aplu, en akkadisk tittel som betyr «sønn», opprinnelig gitt til pestguden Nergal, sønn av Enlil. Apollon Smintheos (Απόλλων Σμινθεύς), musedreperen utrydder mus, dermed står han for forebyggende medisin. Det er en utbredt misforståelse at orakelet forutså fremtiden basert på vannet og løv som skalv i trærne. Orakelet i Delfi forutså aldri fremtiden, men gav tvetydige råd om hvordan urenheter kunne renses og nåtidige katastrofer unngås.
Orakelet.
Delfi er kanskje best kjent for orakelet i Apollons helligdom. I de siste 25 årene av det 8. århundre f.Kr. ser vi en jevn økning i gjenstander funnet ved bosetningen i Delfi. Keramikk, bronsearbeid og ofringer på tripoden fortsatte i en jevn strøm sammenlignet med Olympia. Variasjonen i offergjenstandene og nærværet av prestisjefylte offer er ikke i seg selv noe bevis for at Delfi ble søkt av tilbedere fra et stort område, men så kostbare ofringer er ikke funnet i noen andre helligdommer på fastlandet, noe som underbygger Delfis prestisje som orakel.
Prestinnen av orakelet i Delfi var kjent som Pythia.
H.W. Parks skriver at grunnleggingen av Delfi og dets orakel fant sted før den nedskrevne histories tid, og at dets opprinnelse er ukjent.
Orakelet utøvde betydelig innflytelse i den greske verden, og ble konsultert før alle betydelige handlinger: Kriger, grunnleggelse av kolonier og så videre. Hun ble også respektert av de halvhellenistiske landene rundt i den greske verden, slik som Lydia, Karia og til og med Egypt.
Skattkammeret.
Fra inngangen til området, når en fortsetter nesten helt opp til selve tempelet, står et stort antall votivstatuer og tallrike skattkamre. Disse ble bygget av forskjellige stater, både de på fastlandet og oversjøiske, for å minnes seire og som takk til orakelet for råd som var viktige for de seirende. Det mest imponerende er det nå restaurerte skattkammeret til Athen, bygget til minne om den athenske seieren i slaget ved Marathon. Athenerne hadde tidligere fått råd av orakelet om å å stole på sine «tremurer». Themistokles gjettet at tremurene viste til Athens skip, noe som sikret seier i det berømte slaget ved Salamis. Et annet imponerende skattkammer på stedet ble gitt av byen Sifnos, som hadde rike sølv- og gullgruver, og derfor førte opp det sifniske skattkammer.
Tholos.
Tholos ved helligdommen til Athene Pronaia
Tholosen ved helligdommen til Athene Pronaia er en sirkulær bygning som ble oppført mellom 380 og 360 f.Kr. Den bestod av 20 doriske søyler plassert med en ytre diameter på 14,76 meter med 10 korintiske søyler i det indre. Tholosen ligger rundt 800 meter fra hovedruinene ved Delfi. Tre av de doriske søylene har blitt restaurert, noe som gjør den til det mest populære stedet i Delfi for turister til å ta bilder.
Den «delfiske Sibyl».
Den delfiske Sibyl var en legendarisk profetisk skikkelse, som skal ha profetert i Delfi kort tid etter trojanerkrigen. Profetiene som tillegges henne, sirkulerte i nedskrevne samlinger av profetiske utsagn sammen med oraklene til skikkelser som Bakis. Sibyl hadde ingen forbindelse til orakelet til Apollon, og må ikke forveksles med Pythia.
Dagens Delfi.
I middelalderen ble deler av Boeotia og Fokis bosatt av arvanitter. Da de ankom Hellas etter å ha blitt invitert dit av frankiske herskere i området, bygget de en landsby på det fraflyttede tempelområdet med marmor fra søyler, bygninger osv som bærebjelker og tak i sine improviserte hus. Arkeologer fra École française d'Athènes lokaliserte stedet i 1893 til antikkens Delfi. Arvanittlandsbyen Kastri ble flyttet fra tempelområdet til en ny plassering.
Det moderne Delfi (eller Delfoi) ligger vest for det arkeologiske funnstedet. Det passeres av en betydelig motorvei som forbinder Amfissa med Itea og Arakova. De to hovedgatene er enveiskjørte og trange. Delfi har også en skole og et torg ("plateia"). Samfunnene inkluderer Chryso som i antikken var Crissa. Befolkningen var i 2001 på 3.511 innbyggere.


John Cox.
John Davies Cox (født 1870 i Spondon, Derbyshire, England, død juni 1957 i Toronto, Ontario, Canada) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for tre engelske klubber.
Biografi.
John Cox startet sin fotballkarriere i Spondon før han gikk til Long Eaton Rangers. I 1891 skrev han under for Derby County, og året etter debuterte han på det engelske landslaget da England slo 2-0 i Belfast. Cox spilte for Derby County fram til 1899. Han emigrerte senere til Canada der livnærte seg som maler og dekoratør.


Estádio José Alvalade.
Estádio José Alvalade er hjemmebanen til en av Portugals største fotballklubber, Sporting Lisboa. Stadionet ble designet av Tomás Taveira. Dette er et fem-stjerners stadion, hvilket vil si at det kan spiller alle typer finaler fra UEFA som EM i fotball, UEFA Champions League og UEFA-cupen. Stadionet har en kapasitet på 52 000 plasser. UEFA-cupfinalen i 2005 ble spilt her. Den var mellom CSKA Moskva og Sporting Lisboa, som altså spilte på sin egen hjemmebane. Banen ble også brukt til EM i fotball 2004.
José Alvalade


Georgi Asparukhov Stadion.
Georgi Asparukhov Stadion er hjemmebanen til Levski Sofia i Sofia i Bulgaria. Banen ble bygget i 1960 og kapasiteten er 29 200. Stadionet er oppkalt etter Georgi Asparukhov, som spilte for klubben før han døde i en bilulykke i 1971. Banestørrelsen er 105 x 68 meter. Banen ble sist renovert i 1999.


Presque Isle County.
Presque Isle County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nord på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Alpena County i sørøst, Montmorency County i sørvest og mot Cheboygan County i vest.
Presque Isle Countys totale areal er 6 663 km² hvorav 4 954 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 411 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rogers City.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og har fått sitt navn etter en amerikanisering av et fransk uttrykk som betyr "nesten en øy".


Vårveien (Oslo).
Vårveien (1A-55, 2-54) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter i Stamhusveien og går opp til Enebakkveien. Veien fikk sitt navn i 1915.


Stamhusveien (Oslo).
Stamhusveien (1-83, 2-24) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter i krysset der Valhallveien smelter sammen med søndre delen av Ekebergveien, og ender opp i Vårveien. Veien fikk sitt navn i 1926 etter Ekeberg gård, som var et av landets få stamhus.


Frank Hansen.
Alf og Frank Hansen i 1971.
Frank Hansen (født 4. august 1945 i Oslo) er en tidligere norsk roer. Under OL 1976 i Montreal vant han, sammen med broren Alf, Norges eneste gullmedalje. De seiret i klassen dobbeltsculler.
I tillegg ble brødrene verdensmestre tre ganger, i 1975, 1978 og 1979. Under München-OL i 1972 rodde han til sølv sammen med Svein Thøgersen.


Olleveien (Oslo).
Olleveien (1-31B, 2-30) er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien starter i Vårveien og går til Brannfjellveien. Veien fikk sitt navn i 1952 etter en stor brønn som ble benyttet av befolkningen på Simensbråten inntil hovedvannledningen ble lagt i 1933–34.


Hans Jacob Grøgaard.
Hans Jacob Grøgaard (født 5. april 1764, død 22. mars 1836) var sogneprest i Nedenes amt og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Arendals deputation».
Biografi.
Grøgaard tok sin utdannelse ved Latinskolen i Bergen, hvor hans far var klokker og hører. Teologisk eksamen avla han i 1784. Han virket som huslærer og kapellan. I 1797 ble han reisende kapellan i Øyestad, hvor han ivret for folkeopplysningstjenesten. I 1811 ble han sogneprest i Vestre Moland, der han forfattet en lesebok for barn som lenge ble brukt i skolen.
Han reiste til Eidsvoll i følge med Jacob Aall og Alexander Christian Møller. Senere ble han prest ved Nykirken i Bergen. På Eidsvoll bodde han sammen med sin meningsfelle, Jacob Aall, og det framgår av deres dagbøker at de har utvekslet synspunkter og erfaringer. På Eidsvoll var Grøgaard en av det norske presteskaps edleste menn og ypperste taler. Av mistillit til Christian Fredrik sluttet Grøgaard seg til Wedels parti, og på Eidsvoll var han fryktet for sitt bitende vidd og sin skarpe kritikk. Som geistlig taler var han skattet for inderlighet og dybde. «Vittig, skarpsindig, kunnskapsrik, behagelig i omgang» lød hans ettermæle.
Hans lesebok fra 1816 ble utgitt i hele 13 opplag fram til 1848. I 1837 ble det av Bergens presteskap og i Grøgaards navn stiftet et legat til fordel for fattige barn i Nykirke sogn.


Sandstuveien (Oslo).
Sandstuveien er en vei på Bekkelagshøgda-Ryen i Oslo i bydel Nordstrand (1B-57, 2-60A) og i bydel Østensjø (71-75, 70-70). Veien starter i Jomfrubråtveien og går til Enebakkveien. Veien fikk sitt navn offisielt i 1917, men navnet er mye eldre. Veien er oppkalt etter husmannsplassen Sandstuen, med navn fra sandtaket som var på eiendommen.


Enebolig i rekke.
a> og viser typiske eneboliger i rekke.
Enebolig i rekke er en betegnelse for eneboliger som ligger vegg i vegg, men som har brutte fasader – i motsetning til rekkehus.
Skatteetaten definerer "enebolig i rekke" som "småhus". Småhus er boliger som er fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt felles gulv/tak med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus.
Referanser.
Se Arealberegning av bygninger


Flesåsveien (Oslo).
Flesåsveien (1-13, 2-16) er en vei i bydel Nordre Aker i Oslo. Veien går opp fra siste del av Sognsveien (ovenfor Nordbergveien).


Thor Reiersen Lilleholt.
Thor Reiersen Lilleholt (født 3. mars 1770, død 18. mai 1822) var en lensmann fra Holt som representerte Nedenes amt på Eidsvoll i 1814.
Lilleholt var født på gården Lilleholt i Holts prestegjeld ved Arendal, hvor faren var gårdbruker. I 1803 ble han beskikket
til lensmann for sognene Holt og Dybvåg, fra 1812 kun for Holt inntil utgangen av 1817.
Lilleholt mottok borgerdådsmedaljen 31. oktober 1821.


Enebakkveien (Oslo).
Enebakkveien er en vei i Oslo i bydelene Gamle Oslo (15-79, 18A-78), Nordstrand (101-135, 341-341, 100-154), Østensjø (139-217C, 217E-311, 158-338), Grünerløkka (217D-217D) og Søndre Nordstrand (355-947, 342-870). Veien starter ved kollektivbommen på Galgeberg, drøye 50 meter før St. Halvards gate skifter navn til Strømsveien, og går fra Skulleruddumpa til Klementsrud tilnærmet i samme trase som E6. Veien fikk sitt navn i 1866. Veistykket fra Klemetsrud til bygrensen, del av Riksvei 155, ble frem til 1929 kalt Ljabrochausséen, som var en vei fra 1860.


Alpena County.
Alpena County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordøst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Presque Isle County i nord, Alcona County i sør og Montmorency County i vest.
Alpena Countys totale areal er 4 390 km² hvorav 2 903 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 314 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alpena.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het frem til 1843 Anamickee County. Det nåværende navnet er skapt av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


Operasjon Blau.
Operasjon Blau ("Operasjon blå") var det tyske kodenavnet for angrepet mot Kaukasus og Stalingrad sommeren 1942.
Offensiven begynte 28. juni 1942 etter seieren i slaget om Sevastopol og målet var å forflytte den sørlige delen av Østfronten og slik sikre tilgangen av råvarer, særlig råolje fra Kaukasus og kull og malm fra Donetsbassenget. Slik ville tyskerne sikre disse råvarene selv, og ikke minst gjøre de sovjetiske forsyningene vanskeligere ved å ta dette fra dem og slik svekke den sovjetiske krigsindustrien.
Etter at Blitzkrig-strategien hadde vist sine svakheter og særlig etter nederlaget i slaget om Moskva, måtte den tyske planleggingen ta utgangspunkt i at krigen på østfronten kunne bli langvarig og da ble disse forsyningen viktige også i et operativt perspektiv.
I tillegg til råstoffene ønsket også Tyskland å legge press på de britiske posisjonene i det nære østen (Iran og Irak).
Operasjonen gikk ikke etter den opprinnelige planen, særlig gikk framrykkingen mot Stalingrad seg fast og endte med katastrofe i slaget om Stalingrad. Dette krevde alle de tyske ressursene, slik at fremrykkingen videre sør stoppet opp.
Blau, operasjon


Det var en gang et menneske.
"Det var en gang et menneske" (orig. "Il était une fois l'homme") er en fransk animasjonsserie fra 1978 på 26 episoder og lagd for fjernsyn. Serien er regissert av Albert Barillé, som også er kjent som skaperen av TV-serien om Colargol. Serien omhandler verdenshistorien, sett med barneøyne.
Versjonen med norsk tale har stemmene til Unni Bernhoft, Trond Brænne, Helge Reiss, Sverre Anker Ousdal, Sverre Holm, Rolf Just Nilsen, Henrik Scheele, Lasse Kolstad, Mari Maurstad, Linn Stokke og med Anne Lie Nymoen som forteller.
Den ble vist på NRK første gang på høsten 1978 og har gått i reprise flere ganger på 1980-tallet, og 1990-tallet, den ble sist vist i 1999. Både NRK og en rekke andre europeiske kringkastingsselskaper var økonomisk bidragsyter til produksjonen.
Serien ble høsten 2006 utgitt på DVD i Norge.
Historiesyn.
Historiesynet kan regnes som positivistisk. Fortelleren legger stor vekt på framskrittet og den teknologiske utviklingen. Sosialhistorisk kan man ane at fortellerløpet bygger opp mot, og kulminerer i den franske revolusjonen. Klassekamp-perspektivet er understøttet i mange ulike deler av serien.
Historiefortellingen er også klart eurosentrisk, og med tiden svært orientert rundt Frankrike. De siste fire episodene gjenforteller i stor grad fransk historie, eller verdenshistorien sett fra et fransk ståsted.
Vignett.
Vignetten gir et kort riss av verdenshistorien, og underbygger det grunnleggende historiesynet. Mennesket (Stein) går hele tida framover gjennom ulike historiske faser, men stanser når middelalderen kommer. Fra og med den industrielle revolusjonen kjører han raskere og raskere, med tog, bil, fly og romrakett. Vignetten rundes av med at jorda går under (noe som kanskje understreker den fatalistiske holdningen folk hadde i 1970-årene og under den kalde krigen).
Musikken til vignetten er en sammentrekning av Toccata og fuge i D-moll av Johann Sebastian Bach.
Oppfølgere.
På 1980-tallet kom oppfølgerne "Eventyret om kroppen vår" og "Det var en gang - verdensrommet", den siste er aldri sendt på NRK men vist i Norge på TV 2.


Ljabrochausséen (Oslo).
Ljabrochausséen var navnet på veien som ble anlagt fra Gamlebyen i Christiania via Ljan og Klemetsrud til Sværsvann. Veien ble ferdigkonstruert i 1860. Fra 1929 fikk den nanvet Ljabroveien. Senere har tre deler av veien fått hvert sitt navn. Den første delen av veien langs fjorden ble omdefinert til Mosseveien sammen med fortsettelsen av denne forbi Hvervenbukta og Gjersjøen. Strekningen fra fjorden via Ljan til Klemetsrud fikk navnet Ljabruveien, slik den er i dag. Det siste stykket fra Klemetsrud til Sværsvann ble slått sammen med Enebakkveien og fikk dette navnet.


Wayne County (Michigan).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya ved Eriesjøen og grenser mot Washtenaw County i vest, Monroe County i sør, Macomb County i nordøst og mot Oakland County i nordvest. Det grenser også (vanngrense Detroit River og Lake St. Clair) mot Canada i øst.
Wayne Countys totale areal er 1 741 km² hvorav 150 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 061 162 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Detroit som også er fylkets og delstatens største by. Grosse Ile er fylkets største øy og har forbindelse med fastlandet via fylkets eneste bro; Wayne County Bridge.
Fylket ble grunnlagt i 1796 og har fått sitt navn etter general Anthony Wayne som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Asturiansk.
Asturiansk språk er et romansk språk nært beslektet med bl. a. spansk og portugisisk, som hovedsakelig blir talt i Asturias-regionen nord i Spania, hvor det ikke er offisielt språk men har særlig beskyttelse.


Britt Synnøve Johansen.
Britt Synnøve Johansen (født 23. juni 1970 i Haugesund) er en norsk artist. Hun startet karrieren 7 år gammel i sangkor. Hun fortsatte å synge og i 1987 deltok hun i Talent’87 og hun vant i landsfinalen. Som 19 åring deltok hun i den norske Melodi Grand Prix-finalen og der gikk hun også til topps. Hun fortsatte å synge spesielt lokalt der hun også har vært tilknyttet Haugesund og Rogaland teater. På Rogaland Teater har hun blant annet hatt rollen som sersjant Petra i "Ungen" av Oskar Braaten og hun spilte flere roller i "Schrooge – en julefortelling".
I 2001 oversatte hun en del av Edith Piafs tekster til karmøydialekt, og la ut på en turné med en egen piafkabarét. Kabaretén ble totalt sett av om lag 15 000 personer på vest- og østlandet før siste forestilling ble gitt høsten 2002.
I 2003–2004 spilte hun rollen som Eponine i musikalen Les Miserables, på Bømlo i Hordaland.


Ramnefjellsfossen.
Ramnefjellsfossen (også kjent som Utigardsfossen) er en foss ved Nesdal i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger ved Ramnefjellet som var åstedet for to av Norges største rasulykker.
Fossen er en del av Utigardselva. Elven får vann fra Ramnefjellsbreen som er en del av Jostedalsbreen og den renner ut i Loenvannet.
Fossen har et totalt fall på 808 meter fordelt på flere segmenter, hvorav ca 600 meter er i den bratteste delen.


Brennåsen.
Brennåsen er et tettsted i Songdalen kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. På stedet finnes det blant annet et kjøpesenter (Brennåsen senter), postkontor og bensinstasjon. Boligområdene Kolekniben og Volleberg hører inn under Brennåsen. E39 Kristiansand - Stavanger går gjennom Brennåsen. Riksvei 461 begynner her, går gjennom hele Songdalen kommune, gjennom blant annet Laudal og møter E39 igjen i Kvinesdal. Oasen skole ligger på stedet.


Eintracht Frankfurt.
Eintracht Frankfurt ble stiftet i mars 1899. Laget kommer fra byen Frankfurt am Main i delstaten Hessen i Tyskland. Foreningen er mest kjent for fotball, men har også avdelinger innenfor mange andre idretter. Fotballaget spilte fram til og med 1996 i 1. Bundesliga. Årene 1996-2005 ble preget av vekslende opprykk og nedrykk mellom de to øverste divisjoner. Fra 2005 spiller laget igjen i den høyeste divisjonen.
Meritter.
Hjemmebanen er Commerzbank-Arena (tidligere Waldstadion), som også ble brukt som arena under Fotball-VM 2006.
Eksterne lenker.
Frankfurt


Dønski videregående skole.
Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen 480 elever fordelt på tre studieretninger: Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, Studieretning for idrettsfag og Studieretning for service og samfedsel.


Albert Barillé.
Albert Barillé (født 1921, død 11. februar 2009) var en fransk tv-produsent, filmskaper, regissør, animatør og manusforfatter. Han grunnla filmstudioet Procidis og er blant annet kjent for tegnefilmene om «Colargol» og seriene Det var en gang et menneske, Det var en gang - livet og Det var en gang - verdensrommet. Han har også skrevet medisinske dokumentarer, teaterstykker og populærfilosofi.


Henry Schoolcraft.
Henry Rowe Schoolcraft (født 28. mars 1793 nær Albany i delstaten New York i USA, død 10. desember 1864) var en amerikansk geograf, geolog og etnolog.
Mississippiekspedisjon.
I 1821 var han med som geolog på general Lewis Cass ekspedisjon til De store sjøer (Great Lakes). Han gjorde topografiske oppmålinger av Michigans nordlige halvøy (Upper Peninsula of Michigan). Hensikten med ekspedisjonen var å finne kilden til elven Mississippi for å få svar på hvor den ubestemte grensen mellon USA og Britisk Canada var.
Stedsnavn.
Schoolcraft, Henry
Schoolcraft, Henry


Nordmøre Museum.
Nordmøre Museum er distriktsmuseum for Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Museet har hovedsete i Kristiansund og er organisert som en stiftelse. Museet har i dag avdelinger i flere kommuner på Nordmøre: Smøla, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal og Sunndal.
Direktør er Ståle Tangen.
Museet ble etablert under navnet "Kristiansund Museum" i 1894, og hovedbygningen fra starten av var en utstillingspaviljong fra den store fiskeriutstillingen som ble arrangert i 1892. Wilhelm Lund var en engasjert ung museumsmann som i samarbeid med museumsgründeren Anders Sandvig på Lillehammer la planer for et stort kulturhistorisk friluftsmuseum i Kristiansund. Almskårstua, en av de siste autentiske røykovnstuene fra Nordmøre, ble flyttet til Kristiansund. Museet sikret seg også et stabbur, før man konstaterte at været i Kristiansund ikke egnet seg til et vanlig friluftsmuseum med tilflyttede bygninger.
Kristiansund Museum ble hardt rammet da byen med sin gamle trehusbebyggelse ble bombet av tyske fly i april 1940. Museet mistet mesteparten av sine samlinger da paviljongen brant ned.
I 1960-årene ble det lille friluftsmuseet flyttet til Dalen gård, et gårdstun i byens utkant som man anså som verneverdig. I 1965 kunne museet åpne sin nye brannsikre murbygning i Knudtzondalen i byens utkant. Fra 1980 satset museet på bygningsvern ved Vågen, der museets avdeling i Kristiansund nå profilerer seg gjennom Norsk klippfiskmuseum og Mellemværftet.


Knut Eide.
Knut Eide (født 18. april 1948 i Bodø) er en norsk skuespiller og animatør. Han flyttet i 1952 til «den katolske bydel» der han vokste opp med en fot på flyplassen og en fot i forskjellige vanvittige fritidsaktivteter til foreldrenes store fortvilelse. Han spilte i åra 1962 til 1965 rollen som «Bodø» i tre Stompafilmer og ble dermed en av byens første kjendiser. Etter et langt opphold på realskole viet han seg til livets skole med noen sesonger på tivoli, før han tilbrakte 15 år som drosjesjåfør. Samtidig etablerte Eide seg som animatør og laget flere gode tegnefilmer – med lite økonomisk utbytte. Han er nå frilanser og hadde i flere år fast spalte i helgebilaget til «Avisa Nordland» under vignetten «Den katolske bydel» om området rundt St. Eystein kirke i Bodø. Artiklene var meget populære hos folk som opplevde 1950- og 60-åra.


Alcona County.
Alcona County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordøst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Alpena County i nord, Iosco County i sør og mot Oscoda County i vest.
Alcona Countys totale areal er 4 637 km² hvorav 2 891 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 719 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Harrisville.
Fylket ble grunnlagt i 1840 og het frem til 1843 Negowegon County. Det nåværende navnet er skapt av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


Dunderklumpen!
"Dunderklumpen!" er en svensk eventyr- og animasjonsfilm fra 1974 regissert av Per Åhlin. Manus er ved Beppe Wolgers, som også spiller en av hovedrollene. Den regnes som den første animerte langfilmen i Sverige og blander animasjon og virkelige scener. Manus er basert på en kjent figur fra svensk barne-TV. Denne var igjen basert på en bildebok skapt av Beppe Wolgers i 1969.
Filmen handler om personene Camilla, Jens og Beppe Wolgers i tillegg til animasjonsfigurene, Dunderklumpen, Pellegnillot, EnDumEn, Løvenius, Dukkhild, Enøye, Blomsterhåret, Jorm, Anne Armodsdatter og Humla.
Per Åhlin ble tildelt en Guldbagge for filmen. Filmen ble i tillegg belønnet med to Chaplin priser (Gunnar Karlsson og Per Åhlin) og Svenska Filminstitutets kvalitetsbidrag (207 000 kr).
Handling.
Det er midtsommeraften i nordre Jemtland i Sverige. På verandaen sitter far og mor og drikker kaffe, og inne i huset sover deres yngste datter Camilla. I samme traktene bor også Dunderklumpen. Han bor helt alene i et meget stille og rolig område i Jämtlandsfjellene. På midtsommeraften kjenner han seg veldig ensom og går derfor ut for å lete etter venner. Han smyger seg inn i Camillas soverom og vekker hennes fire dukker til live. Han gir seg så avgårde med dukkene og hennes skattekiste, men observeres av Jens, Camillas bror. Jens forsøker å følge etter ham, mens hans far Beppe følger etter. I skogen får den pengegriske Enøye se Dunderklumpen og hans spaserende dukker. Han får også øye på skattekista og stjeler denne ved å kaste en drøss med falske pengesedler rundt seg for å avlede oppmerksomheten. Mens Dunderklumpen og hans venner er opptatt av å samle sammen sedlene tar Enøye gullkista og stikker. Jakten går videre gjennom skog og til vanns der de møter den gigantiske kjempen Jorm. Skattekisten som Enøye er så opptatt av, viser seg å inneholde ting som for barn er mer verdifullt å eie enn penger. Jens og hans far får oppleve en magisk sommernatt.
Om filmen.
Filmen ble produsert fra 1970 til 1974 og ble innspilt i nærheten av Beppe Wolgers' sommerhus i Ströms Vattudal. De animerte delene ble lagd i Animation Studio. Det ble lagt over 150 000 skisser og tegninger til filmen.
«Festlige fyrer i stillestående film», skrev Aftenpostens anmelder og mente den var for lang, men teknisk bra gjennomført. Anmelderen i VG gav den terningkast tre.
Den innbrakte over 5,8 millioner kroner i Sverige og ble sett av 552 000.


Iosco County.
Iosco County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordøst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Alcona County i nord, Arenac County i sør og mot Ogemaw County i vest.
Iosco Countys totale areal er 4 897 km² hvorav 3 475 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 339 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tawas City.
Fylket ble grunnlagt i 1840 og het frem til 1843 Kanotin County. Det nåværende navnet er skapt av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


MS «Berge Istra».
«Berge Istra», eid av rederiet Sig. Bergesen d.y. og registrert i Liberia, var et OBO-skip med en lasteevne på 227 550 tonn og var bygget i 1972 som nummer 296 ved Uljanik-verftet i Pula, Jugoslavia, nå Kroatia.
«Berge Istra» samt søsterskipene «Berge Vanga», «Berge Adria» og enda et skip som tilhørte rederiet, var alle kombinasjonskip som kunne frakte både olje og bulklast. De var bygd for å frakte jernmalm fra Brasil til Japan, mens de på returreisen transporterte råolje fra Den Persiske Gulf til Europa eller Amerika. Eksplosjonsfare på grunn av gassutvikling fra oljerester i tankene ble kompensert ved bruk av nøytralgass, som enten ble produsert i land eller ombord på skipene.
«Berge Istra» var på vei fra Tubarão i Brasil til Japan med jernmalm da det forliste etter flere kraftige eksplosjoner ombord den 30. desember 1975. Skipet befant seg da i Sørkinahavet ved Filippinene. Det ble ikke sendt ut nødsignaler, og forliset var lenge et mysterium og det ble spekulert i pressen hvordan et stort moderne skip kunne forsvinne sporløst. Etterat rederiet mistet kontakt med skipet ventet de en uke, før de den 7. januar 1976 meldte at skipet var savnet. Den påfølgende leteaksjon ga ingen resultater og ble avsluttet 16. januar samme år.
Bare to dager senere kom meldingen om to overlevende. Det var spanjolene Imeldo Barreto Leon (41) og Epifanio Lopez (39), begge fra Tenerife. De berget livet fordi de arbeidet med vedlikehold lengst forut på skipet da det eksploderte. De overlevende ble plukket opp av japanske fiskere etter å ha overlevd 20 dager på en av skipets redningsflåter.
30 mennesker mistet livet, av dem 13 nordmenn. Mannskapet besto ellers hovedsakelig av spanjoler. Det ble holdt minnetilstelninger i Oslo og på Tenerife.
Det ble holdt sjøforklaring i New York etter forliset, og alle som deltok ble pålagt taushetsplikt. Sjøforklaringen ble avholdt i henhold til Liberiansk lovverk, mens norske sjømannsorganisasjoner protesterte.
Fire år senere forsvant «Berge Istra»s søsterskip «Berge Vanga» under like mystiske omstendigheter utenfor Sør-Afrika.
Selv etter 30 år holder rederiet hemmelig det de måtte vite om årsaken til ulykkene. Den fremste teorien er at årsaken kan ha vært eksplosjoner forårsaket av oljerester i lasterommene som var fylt med jernmalm, eller i tilstøtende skott, eventuelt i forbindelse med sveising ombord. Denne teorien ble i januar 2011 støttet av den pensjonerte kapteinen Johnny Eiler, som til avisen "Dagbladet" fortalte utførlig om dette. Han fikk rederiet til å slutte med kombinasjonsfarten under trussel av å gå til pressen. Johnny Eiler var i en årrekke ansatt i rederiet og førte bl.a. «Berge Adria». Etter Berge Vangas forlis ble de to gjenværende søsterskip kun benyttet som malmskip.


Arenac County.
Arenac County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordøst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Iosco County i nordøst, Bay County i sør, Gladwin County i vest og mot Ogemaw County i nordvest.
Arenac Countys totale areal er 1 763 km² hvorav 813 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 269 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Standish.
Fylket ble grunnlagt i 1831 og navnet er skapt av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


Gesta Danorum.
Gesta Danorum eller Danenes bedrifter er et verk av den danske skriver og historiker fra middelalderen Saxo Grammaticus ("Saxo den lærde") som handler om Danmarks historie. Verket kjennes derfor også som "Saxos Danmarkshistorie", "Saxos Danmarkskrønike", "Danmarks Riges Krønike" eller "Saxos Krønike". Verket ble skrevet på klosteret i Sorø i Danmark. "Gesta Danorum" er det mest ambisiøse litterære verket om dansk historie og er den viktigste kilde til Danmarks tidligste historie og bidro til å definere nasjonens identitet.
Beskrivelse av verket.
Angers-fragmentet, første side.Verket, som ble skrevet på oppfordring av erkebiskop Absalon, beskriver i 16 bøker på latin tiden som strekker seg fra sagnkongen Dan til Knut VI av Danmark, og avsluttes med at venderne blir beseiret i 1185. Verket er skrevet i et sprudlende og underholdende språk, stort sett i prosa, men med innslag av poesi, og er like lettlest i dag som den gang det ble skrevet.
De 16 bøkene kan deles i to deler. De første 9 bøkene handler om sagntiden og forteller om rundt 60 sagnkonger. Disse bøkene er antagelig basert på skriftlige kilder. Blant annet må Saxo ha hatt tilgang til en latinsk utgave av "Skjöldunga saga" og en utgave av "Den angelsaksiske krønike". I slutten av bok 8 må han ha støttet seg på skriftlige kilder som Adam av Bremen, "Roskilde-krøniken" samt Sven Aggesens "Danmarkshistorie". Bok 9 slutter med Gorm den gamle og representerer således det første faktiske dokumenterte konge av Danmark. Bøkene 10 til 13 handler om tiden fra Harald Blåtann og opp til midten av 1100-tallet. Den lange bok 14 og den korte bok 15 beskriver borgerkrigenes tid og regimet til Valdemar den store.
Formålet med verket.
Omslaget til Christiern Pedersens utgave, Paris 1514Årsaken til at kirken ville betale for å fremskaffe et verk som "Gesta Danorum" var at man ville understreke Danmarks uavhengighet, og dermed understøtte den danske kirkes uavhengighet til spesielt Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og i forhold til de mange motpaver. Det var en klar reaksjon mot forholdene under den danske borgerkrigen, som den tysk-romerske keiser hadde grepet inn i ved skiftvis å støtte den ene av ulike kongsemner, hvilket førte til Danmark ble splittet i to deler, og i 1157 i hele tre deler.
Under borgerkrigen ble den danske kirke en lydkirke under den tyske keiseren som var i opposisjon til paven i Roma. Verket kan oppfattes som et mottrekk mot Adam av Bremen som forfektet den hamburgske erkebispesetes interesser, skjønt Adam av Bremen viste seg å være svært danskvennlig i sin tekst og uttrykte en hard dom over sin avdøde arbeidsgiver erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen.
Verkets litterære betydning.
Bestemte aspekter av "Gesta Danorum" dannet grunnlaget for William Shakespeares skuespill "Hamlet". Antagelig leste Shakespeare aldri selv verket, men hadde isteden tilgang til gjenfortalt utgave av fortellingen som beskrev undergangen til prinsen av Danmark. Dennes virkelige navn var Amleth benyttet Shakespeare som et anagram for Hamlet. Saxos versjon, fortalt i bok 3 og 4, er svært lik Shakespeares skuespill. I Saxos versjon blir to brødre, Orvendil og Fengi gitt styringen over Jylland av danskenes konge Rorik. Kort tid etter gifter Orvendil seg med kong Roriks datter Geruth (Gertrude i "Hamlet"). Amleth er deres første og eneste barn. Fengi blir harm over brorens ekteskap og ønsker også eneherredømme over Jylland. Av den grunn myrder han Orvendil. Etter en kort tid med sorg gifter Fengi seg med Geruth, og erklærer seg som enehersker over Jylland. Til slutt hevner Amleth mordet på sin far og planlegger mordet på sin onkel for å bli den nye og rettmessige konge over Jylland.
Kilder og forbilder.
Verket er forfattet på et lærd, ordrikt og meget velskrevet latin. Som språkkilde og forbilde har Saxo hatt de romerske forfatterne Quintus Curtius, Valerius Maximus samt Justinus og Martianus Capella, og han har kjent Vergil, Horats og Ovid. Av middelalderhistorikere har han kjent Beda, Paulus Diaconus, Johannes av Salisbury og Dudo av Saint-Quentin, men hans "Gesta Danorum" minner først og fremst om Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie").
Spørsmålet om hva som har vært Saxos kilder har vært omdiskutert. Det er bevart et eksemplar av et kompendium av historien til det vestromerske riket som man vet at Saxo hadde lånt av domkirken, men skulle levere tilbake til Sorø kloster.
Verkets verdi.
Den historiske verdien av verkets eldste del står og faller med verdien av de kilder som Saxo har basert sin fortelling på. Han gjør historiske personer fra disse kildene identiske, selv om tidsforskjellen alene utelukker at det kan ha hatt noe med hverandre å gjøre. Forklaringen er sannsynligvis at Saxo følte at han måtte levere en sammenhengende skildring av Danmarks historie fra de eldste tider. Det mest opplagte eksempelet her er dronning Thyras angivelige far kong (H)athelradus eller Ethelred av England, som man vet var samtidig med Thyras barnebarn og oldebarn. Så sant Saxo ikke mener Ethelred av Wessex, kan navnet ha oppstått ved kanskje bevisst feillesning av (Cl)acharaldus som svarte til Skjoldungesagaens Klakharald.
Om verkets historiske verdi er tvilsom er verkets litterære verdi av en annen størrelse. Dets bilde av hirdmennenes tankegang og av stormennenes moral og idealer omkring år 1200 er av stor betydning. Verkets tendens er pedagogisk, fortidens idealer stilles i kontrast til samtidens «bløthet». Saxo argumenterer for bruken av tvekamp fram for vitnesbyrd som bevismiddel ettersom disse kan være falske. Tvekampen kan derimot aldri skade den udødelige sjel, men kun det jordiske legeme. Han framhever på omtrent alle områder verdien av nordisk kultur og folkelige oppfatninger hvis verdi han forsvarer ved retorisk å spørre om hvem de monster skulle ha bygget de ganggraver, som danskene kaller for «jættestuer», og de megalittiske bautasteiner som det danske landskapet er rik på, om det ikke nettopp var de kjemper som den folkloreiske overlevering forteller om.
En rekke av de danske nasjonale dikterne har hentet sitt materiale i det oldhistoriske avsnitts myter og sagn som fikk spesiell betydning under romantikken. Eksempelvis utga Grundtvig sin egen originale gjendiktning. Kun unntaksvis har danske historiefremstilling ignorert de danske sagnkongene som Uffe hin Spage, Rolf Krake og Ragnar Lodbrok som hovedsakelig kjennes kun fra Saxos verk.
Verkets kronologi.
Ettersom "Gesta Danorum" ikke inneholder en eneste dato i noen form, heller ikke for hendelser, er verket egentlig ikke en krønike. Det gjør det samtidig problematisk å datere både personer og hendelser i den første delen. Den eneste tidsrammen som nevnes er Jesus Kristus’ fødsel i løpet av regimet til Frode III i bok 5. Dennes eneste faste dato har etablert dateringen av de øvrige personene og hendelsene for de første 9 bøkene. Ved å telle bakover i antallet generasjoner fortalt av Saxo kommer man grovt regnet ved verkets begynnelse ved år 600 f.Kr.
Når "Gesta Danorum" ble skrevet og i hvilken rekkefølge bøkene ble forfattet er et spørsmål om historisk fortolkning. Vanligvis har man blitt stående på at verket ikke var ferdig før 1208. Den siste hendelse som er beskrevet i den siste og 16. boken er kong Knut VI av Danmark som erobrer Vendland i Pommern under hertug Bogislaw I i 1186. Imidlertid nevner verkets forord, dedikert til erkebiskop Anders Sunesen, den danske erobringen av områdene nord for elven Elben i 1208.
Bok 14, som inneholder nær 1/4 av hele teksten i verket, ender med at Absalon blir utpekt som erkebiskop i 1178. Denne store boken og det faktum at Absalon har en mer dominerende del av boken enn kong Valdemar den store gjør det sannsynlig at denne boken ble skrevet først og var opprinnelig et selvstendig verk. Saxo ville deretter senere øke den med bok 15 og 16 hvor han fortalte om Valdemars siste år og kong Knut VI av Danmarks første år.
Antagelig skrev Saxo deretter bok 11, 12 og 13. Vi kjenner fra Sven Aggesens "Danmarks historie", "Brevis Historia Regum Dacie", fra ca 1186, hvor det blir slått fast at Saxo hadde besluttet å skrive om «Kongefaren og sønnene hans», hvilket betyr Svein Estridsson, noe som dekker bøkene 11, 12 og 13. Han ville deretter skrive de 10 første bøkene. Det forklarer også de 22 årene mellom den siste hendelsen beskrevet i den siste boken og hendelsen av 1208 i forordet.
Manuskriptet.
Det opprinnelige manuskriptet er tapt, unntatt fire fragmenter som er kjent som Angers-fragmentet, Lassen-fragmentet, Kall-Rasmussen-fragmentet og Plesner-fragmentet. Det førstnevnte er den største fragmentet og det eneste som beviselig er Saxos egen håndskrift. De andre er kopier fra ca 1275. De blir alle oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København.
Hele teksten er likevel bevart. I 1510–1512 søkte Christiern Pedersen, en danske oversetter som arbeidet i Paris, over hele Danmark i det vide og det brede etter en eksisterende kopi av Saxos arbeid som på den tid var nær fullstendig gått tapt. På denne tiden var det man visste om innholdet basert på et sammendrag i "Chronica Jutensis" fra 1342, kalt for "Compendium Saxonis". Det er også dette sammendraget som har gitt navn til Saxos tekst; "Gesta Danorum" – "Danenes bedrifter". Hva Saxo eventuelt selv kalte sitt verk er ikke kjent.
Christiern Pedersen fant til slutt en kopi hos erkebiskop Birger Gunnersen i Lund som behjelpelig ble utlånt til ham. Med hjelp av Josse Bades fikk de avskrevet og trykket verket. Den første trykte utgaven og den eldste kjente utgaven av Saxos verk er derfor Christiern Pedersens latinske utgave, trykt og utgitt av "Jodocus Badius Ascensius" i Paris den «15. mars» 1512. Kolofonsiden sier: "... impressit in inclyta Parrhisorum academia Iodocus Badius Ascensius Idibus Martiis. MDXIIII. Supputatione Romana. Ides av mars."
Det er fra den trykte utgaven av 1514 som tilnavnet Grammaticus, det vil si «den språkkyndige», «stilisten», eller bare «skriveren», vant hevd. Birger Gunnersens kopi er dermed gått tapt og den trykte utgaven er den primære kilde.
Utgaven ble fordansket av Anders Sørensen Vedel i 1575. Foruten Grundtvigs versjon, opptrykt i 1963 og 1985, skal det fremheves Det Danske Sprog- og Litteraturselskabs utgaver (1931–1957, latin) og Peter Zeebergs oversettelse i 2000. I 1985 ble verket gjenfortalt på moderne dansk av Mogens Boisen.
Verket har blitt oversatt til tysk, fransk, spansk, italiensk og japansk. Under er en liste på oversettelser til dansk og engelsk.


Claude de Visdelou.
Claude de Visdelou S.J., kinesisk: Liu Ying Zhengwen (født 12. august 1656 i Trébry i Frankrike, død 11. november 1737 i Pondichéry i India, var kinamisjonær tilhørende jesuittordenen, titularbiskop og apostolisk vikar av Guizhou, en betydelig sinolog, og matematiker. Han var motstander av sine jesuittiske medbrødres metoder under ritestriden i Kina.
Visdelou trådte inn i jesuittordenen i september 1673. Han tilhørte en fremragende gruppe matematikere som i 1685 ble sendt av kong Ludvig XIV til Kina – «Mathématiciens du Roy». I 1687 ankom de til Ningbo. Etter misjonsarbeid en rekke steder (Shanxi, Nanjing, Suzhou) kom Visdelou til Beijing i 1692, der han på grunn av sitt kjennskap til de konfucianske klassikere ble lagt merke til tronfølgeren fyrst Yinreng.
I året 1700 oppholdt Visdelou seg i Fuzhou (i provinsen Fujian) og residerte 1704 til 1708 i Kanton.
Under sine litteraturstudier kom han mer og mer på avstand fra sine ordensmedbrødres akkomodasjonsholdning til de kinesiske riter knyttet til Konfucius og til de avdøde (forfedrekulten). Det riteforbud som biskopen i Fujian, msgr. Charles Maigrot M.E.P., ila i 1693 for de troende i sitt område, var nok en viktig nok en vesentlig impuls. Visdelou kom til den overbevisning at konfucianismen på intet vis kunne ansees som noe forstadium til kristendommen, men at kineserne fra historiens morgen var enten avgudsdyrkere eller ateister. Derfor tok han straks parti for paven Klemens XIs legat Charles-Thomas Maillard de Tournon da han kom, og stilte seg straks etter hans ankomst til Kina i april 1705 til hans disposisjon. Tournon utnevnte ham i kraft av de særlige fullmakter Roma hadde utstyrt ham med til apostolisk vikar for Guizhou administrator av Huguang den 12. januar 1708, og til titularbiskop av Claudiopolis den 10. februar 1708 (bekreftet av Roma den 15. mars 1511).
Hans støtte til Tournon førte til at Kangxi-keiseren sendte ham i eksil i november 1708. Visdelou forlot Kina i 1709 og begav seg til den franske kolonien Pondichéry i India. Der ble han tatt i mot først av "«Missions Etrangères de Paris»" og deretter av kapusinerne. Han fikk ikke tillatelse til å vende hjem til Frankrike.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Mellemværftet.
Mellemværftet er et skipsverft fra seilskutetida i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal; verftet er et industrielt kulturminne som eies og drives av Nordmøre Museum. Verftet har siden 1984 blitt drevet som et skipsverft for veteranskip. 
Verftsområdet har tre slipper, en stor verkstedbygning med smie og mekanisk verksted, sagbu, materialbod, kai med vippekran og en nyere verkstedbrygge, foruten arbeidsplass under tak for tømmermennene og bolighus for verftets eiere med sine familier.
Jekta Pauline fra Steinkjer er et av de mange skip som har vært oppe på slippen på Mellemværftet.
Mellemværftet ble etablert ca. 1860 som et verft for bygging og reparasjoner av Kristiansunds store flåte av små seilskuter, hovedsakelig jakter og galeaser. Disse skipene ble brukt til oppkjøpsfartøyer under de store torskefiskeriene i Nord-Norge. I Kristiansund ble fisken anvendt som råstoff for klippfiskproduksjon. I denne trafikken var ikke nødvendigvis hurtighet et avgjørende konkurransefortrinn, slik at seil ble brukt til framdrift helt til 1950-åra.
I Vågen i Kristiansund lå på denne tiden tre skipsverft på rad og rekke, Øvre Krana, Nedre Krana og mellom dem Mellemværftet.


Ljabruveien (Oslo).
Ljabruveien er en vei i Oslo i bydel Nordstrand (7-89, 4-94) og Søndre Nordstrand (91-215, 96A-860). Veien starter i Mosseveien, krysser Ljanselva ved Ljabru gård og fortsetter til Enebakkveien ved Klemetsrud. Veiens navn ble vedtatt i 1929. Før dette het veien Ljabrochausséen fra den ble anlagt i 1860.
Referanser.
Steinhvelvbrua på Ljabru fra ca 1804, der Ljabruveien krysser Ljanselva


Ytste Skotet.
Ytste Skotet er et komplett, vernet gårdstun på Skotet i Storfjorden i Møre og Romsdal. Den er en av tre gårder hvor de to andre er Me-skotet og Inste Skotet. Navnet Skotet (uttalt Skøte) betyr høyt, fremspringende land.
Driftsform.
Gården er godt bevart og vedlikeholdt. Den er typisk for den før- industrielle driftsformen som ble nyttet helt opptil vår tid, mangsesysleriet. Ytste skotet er representativ for de gamle driftsformene på fjell- og strandgårdene langs Storfjorden. Fjordfisket var et viktig tilskudd til gårdsdriften. Der ble drevet seterbruk, men i den siste tiden ble ystingen foretatt hjemme på gården. Det ble dyrket bygg og havre og de hadde tømmerskog til eget bruk. For å få nok for drev de utmarsksslått og høyet ble oppbevart i utløer og fraktet hjem på vinterføre. Bygningene og kulturlandskapet, slik det er blitt bevart, gjenspeiler denne driftsformen.
Historie.
Stedet nevnes i Flateyarbok, Formannsogur og Heimskringla. Tradisjonen sier at der var gård i Håkon den Godes tid. Etter Svartedøden nevnes gården igjen i 1606. Der finnes også udaterte hustufter på stedet.
Siste brukere var på Ytste skotet Ane Karoline Vidhammar som drev gården sammen med sin sønn Knut Olav og Jenny Olea frem til gården ble fraflyttet i 1954. Stedet lå brakk til 1989 til stedet med 3000 mål ble overdratt til stiftelsen Storfjordens Venner som har rehabilitert bygningene og kulturlandskapet. Stedet er etter hvert blitt tilbakeført til den stand det var i da gården var i drift.
Utsikt Mot Skotet. Ytste Skotet skimtes til høyre, Meskotet til venstre for midten, og Inste Skotet helt til venstre.
Fremtid.
Norsk Kulturråd har valgt ut Ytste Skotet til å være ett av ni prosjekter i hele landet som arbeider under emnet «Barn, unge og museum». Gården er blitt et pilotprosjekt og selve vernet forutsetter videreføring av de gamle driftsformene. I sommerhalvåret tar stiftelsen tar imot skoler og besøkende og holder kurs. Her er muligheter for innkvartering og servering.
Eierskap og forvaltning.
Foreningen Storfjordens Venner eier Ytste Skotet og har stått for restaureringen av gården.
Stiftelsen Ytste Skotet forvalter gården. Stiftelsen står for drift og vedlikehold, og er arbeidsgiver for daglig leder.
Ytre Skotet er en avdeling av Stiftinga Sunnmøre Museum.
Adkomst.
Adkomst med båt. Båttransport Dyrkorn – Skotet kan bestilles. Man kan også nå stedet på et par timer til fots over fjellet fra Ramstaddalen i Sykkylven.


Vågen i Kristiansund.
Vågen i Kristiansund er en vik med en gammel bydel i Kristiansund kommune. Den har kystkultur som kjennemerke, og her ligger kulturminnene tett: Mellemværftet, Woldbrygga og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.


Freden i Brömsebro.
Freden i Brömsebro innebar at Sverige fikk de gule områdene (Jämtland, Härjedalen, Gotland og Øsel) og røde (Halland) for en periode på 30 år av Danmark-Norge
a> midt på holmen i Landabäcken (Brömsebäcken). På steinen står det "Minne af Freden i Brömsebro – Axel Oxenstierna – Corfitz Ulfeldt".
Freden i Brömsebro den satte punktum for den såkalte Hannibalfeiden mellom Sverige og Danmark-Norge som hadde pågått siden 1643.
Fredsforhandlingene ble innledet på initiativ fra Frankrike, som i januar 1644 sendte diplomaten Gaspart Coignet de la Thuillerie. Den lyktes han i å få partene til å signere en traktat om at de innledende fredsforhandlinger skulle finne sted i Brömsebro i februar 1645.
Det første møtet ble holdt den ved grensesteinen på den lille holmen i Landabäcken i Brömsebro. Deretter foregikk forhandlingene gjennom at de la Thuillerie reiste mellom svenskenes leir i Söderåkra og danskenes leir i Kristianopel. Axel Oxenstierna ledet forhandlingene fra svensk side og Corfitz Ulfeldt representerte den dansk-norske siden. Den møttes meglerne pånytt ved grensesteinen for å overlevere den av kongene signerte traktaten.
De militære fremgangene i krigen for Sverige førte til harde svenske krav. Freden innebar at Danmark-Norge avstod Jämtland, Härjedalen, Idre og Särna samt to øyer i Østersjøen Gotland og Øsel til Sverige. I tillegg fikk Sverige også Halland i 30 år samt en viss tollfrihet i Øresund.


Älvdalsk.
Älvdalsk (älvdalsk: "övdalsk", svensk: "älvdalska" eller "älvdalsmål") er en variant av de nordiske språkene som snakkes i bygdene ved Älvdalen i Dalarna i Sverige. Tidligere har älvdalsk blitt betraktet som en dialekt av svensk, men idag anses det av mange å være et separat språk siden det skiller seg strukturelt fra svensk på alle lingvistiske nivåer og siden det ikke er forståelig for den jevne svenske. Älvdalsk har firekasussystem (nominativ, genitiv, dativ og akkusativ), personkongruens i verbsystemet og mange gamle lyder som ikke finnes i moderne svensk, for eksempel nasale vokaler, diftonger og konsonantlydene og. -lyd savnes. Man tror at det idag finnes totalt omkring 3 000 personer som snakker älvdalsk, hvorav samtlige også snakker svensk.


Bayerns flagg.
Bayerns flagg forekommer i to varianter: ruteflagget og stripeflagget, begge i delstatens farger hvitt og blått. Bayern er alene blant de tyske delstatene om å føre to likeberettigede flagg. Selv om Bayern har to flagg, finnes det ikke spesielle tjenesteflagg. Offisielle myndigheter kan i henhold til forskrift selv velge hvilket av de to flaggene de vil bruke. Flagg med det bayerske statsvåpenet avbildet er uoffisielle og egentlig rettsstridige, siden bare lovgiverne kan utforme statssymboler. Både ruteflagget og stripeflagget har lang historisk forankring. Flaggbruken er regulert av flaggloven av 14. desember 1953.
Ruteflagget.
Rutene stammer opprinnelig fra våpenet til grevene av Bogen og kjennes fra 1204. I 1242 ble de tatt i bruk av Wittelsbacherne. Flagget er således et av de eldste i Europa. Ruteflagget skal etter någjeldende lovbestemmelser bestå av minst 21 ruter, medregnet halve ruter i utkanten. På lengre eller bredere flagg kan antallet være høyere. Uansett antall ruter, skal ruten øverst til venstre alltid være hvit. Dette har sin bakgrunn i at Bayerns farger er hvitt og blått, da alltid slik at hvitt skal komme først.
Stripeflagget.
Stripeflagget består av av to like brede striper i de bayerske farvene, den øverste hvit og den nederste blå. Rekkefølgen hvitt over blått ble endelig fastsatt ved Ludwig IIs kongelige beslutning av 11. september 1879. Her ble hvitt over blått, i denne rekkefølgen fastsatt, som Bayerns farger til bruk i våpen, flagg og faner. Fastsettelsen fant sted i forbindelse med 700-årsjubileet for Wittelsbach-dynastiet.


NRK Møre og Romsdal.
NRK Møre og Romsdal er NRKs distriktskontor i Møre og Romsdal fylke. Hovedkontoret ligger i Ålesund sentrum. Avdelinger finnes i både Molde og Kristiansund. NRK Møre og Romsdal produserer ved siden av den regionale sendeflaten i radioens P1 og TV-kanalen NRK 1 også som «Program riks Ålesund» for riksdekkende radio og fjernsyn, blant annet den populære TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Eksterne lenker.
Møre og Romsdal


Emberton.
Emberton er en landsby og et verdslig sogn i Buckinghamshire i England. Den har siden 1995 tilhørt den enhetlige myndigheten Milton Keynes. Landsbyen ligger nær grensen til Northamptonshire, rett sør for Olney og 6 km nord for Newport Pagnell.
Sognet bestod opprinnelig av tre landsbyer, som ble slått sammen til et kirkesogn i 1650: Emberton, Petsoe og Ekeney. Ekeney eksisterer ikke lenger, og av Petsoe gjenstår bare en liten "hamlet" kalt Petsoe End. Sognekirken er viet til alle helgener.
Navnet Emberton kommer fra gammelengelsk, og betyr «Eanbeorhts gård». I "Domesday Book" (1086) er den nevnt som "Ambretone" og i dokumenter fra 1227 som "Emberdestone". Herregården tilhørte tidligere Pagnellfamilien fra Newport Pagnell.
I sentrum av landsbyen finner man et klokketårn, som er restaurert for midler fra Heritage Fund. Det er ingen butikk i Emberton, men man finner en pub kalt "Bell and Bear".


Rumia.
Rumia (tysk Rahmel, kasjubisk Rëmio) er en by i Kasjubia som idag ligger i voivodskapet Pommern i Polen og tidligere lå i Vest-Preussen. Den ligger ca. ti kilometer nordvest for Gdynia (Gdingen) og 30 milometer fra Gdansk (Danzig), og har ca. 44 000 innbyggere.
Byen lå opprinnelig i Pomerellen og kjennes som "Rumina" fra 1220. Innbyggerne var kasjubere. Etter den andre freden i Thorn kom byen i 1466 i besittelse av den kongelige polske "starosta" i Puck. Byen ble sterkt ødelagt da den ble herjet av svenskene i 1627.
I 1772 kom byen under Preussen. Jernbanen kom til byen da jernbanestrekningen Stettin-Danzig ble åpnet i 1870. Fra 1874 ble Rahmel et distrikt i landkretsen Neustadt im Westpreußen, og bestod av landkommunene Rahmel, Sagorsch og Schmelz og godsdistriktene Johannisdorf og Rahmel. I 1912 ble godsdistriktet Johannisdorf innlemmet i landkommunen Rahmel.
Etter at Versailles-traktaten trådte i kraft som følge av første verdenskrig måtte Rahmel 10. januar 1920 avstås til Polen uten folkeavstemning, og fikk navnet Rumia.
Det ble åpnet en flyplass i Rumia i 1935, som hadde regelmessige ruter til Warszawa.
26. oktober 1939 ble området gjeninnlemmet i Tyskland. Landkretsen Neustadt im Westpreußen ble del av provinsen Danzig-Vestpreussen.
Ved slutten av annen verdenskrig ble så området igjen innlemmet i Polen.


Bund der Vertriebenen.
Bund der Vertriebenen (forbundet av fordrevne, "BdV") er en tysk organisasjon som representerer rundt 15 millioner mennesker som ble fordrevet fra sine hjem i Øst-Tyskland og andre deler av Sentral- og Øst-Europa av Stalin og regimene i bl.a. Polen og Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig. Organisasjonen ble grunnlagt i 1957 gjennom sammenslåing av Vereinigung der Landsmannschaften og Bund vertriebener Deutscher, som paraplyorganisasjon for et større antall organisasjoner, og har idag ca. 2 millioner medlemmer. Organisasjonen arbeider spesielt for rettighetene til ofrene for fordrivelsen, og har særlig vært engasjert i sosialt og kulturelt arbeid. Den finansieres bl.a. av den føderale regjeringen, og er en betydelig politisk kraft i Tyskland. Organisasjonen arbeider også spesielt for å fremme menneskerettigheter og mot alle former for etnisk rensning i alle deler av verden, og har tatt initiativet til menneskerettighetsstiftelsen Zentrum gegen Vertreibungen. Grunnlaget for organisasjonens arbeid er "Charta der deutschen Heimatvertriebenen" fra 1950. Årlig arrangerer organisasjonen Tag der Heimat, som fungerer som en halvoffisiell minnedag hvor de høyeste representantene for den tyske staten pleier å delta.


Tag der Heimat.
Tag der Heimat er en nasjonal minnedag i Tyskland, til minne om ofrene for fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig. Dagen går tilbake til kunngjøringen av "Charta der deutschen Heimatvertriebenen" ("De fordrevne tyskeres charta") den 6. august 1950 foran Stuttgarts slott. Chartaet ble vedtatt nær opp til femårsdagen for Potsdamkonferansen. Siden har dagen blitt arrangert årlig i hele Tyskland den andre søndagen i september. Hvert år finner en rekke arrangementer knyttet til fordrivelsen sted. Det sentrale minnearrangementet holdes i Berlin med statens øverste representanter til stede. Til minnedagene i 2003 og 2006 sendte pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI offisielle hilsener. Minnedagen i 2007 hadde mottoet «Heimat ist Menschenrecht». Angela Merkel holdt hovedtalen i Berlin.
Flaggdag.
Dagen er offisiell flaggdag i delstatene Berlin, Brandenburg, Nordrhein-Westfalen, Bayern, Hamburg og Hessen.


Opplandgata (Oslo).
Opplandgata (3-21, 2-20) er en gate i Oslo på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Veien starter i Strømsveien og går til Enebakkveien. Veien fikk sitt navn i 1879 etter Opplandene, som er eldre betegnelse på det østnorske innland. Før byutvidelsen i 1878 het gaten "Øvre Havegade", og denne navnebakgrunnen skyldes at mellom denne gata og Vålerenga gård lå tidligere "Salomonsens hage".


Jurij Baskakov.
Jurij Valerjevitsj Baskakov, russisk Юрий Валерьевич Баскаков, (født 10. mai 1964 i Moskva) er en russisk fotballdommer som blant annet dømmer i UEFA Champions League og russisk liga. Baskakov tilhører UEFAs elitedommere, som er de høyest rangerte dommerne i Europa. Han ble i 1998 FIFA-dommer. I 1999 dømte han kamper i U18-VM i Sverige.
Han har dømt ni kamper i Champions League siden 2004/05. Den første kampen han dømte i Champions League var mellom Fenerbahçe og Lyon den 19. oktober 2004. Han har også dømt 11 kamper i UEFA-cupen siden 2003/04.
I 2007 dømte han kvartfinalen i Champions League mellom AC Milan og Bayern München. Han har pr. juli 2007 aldri dømt i VM eller EM, men har dømt VM-kvalifisering i 2004/05 og 07.


Spesielle navn.
Spesielle navn er navn som bryter med navnetradisjon i en kultur. I norsk navnetradisjon har det ikke vært vanlig å la naturfenomen gi grunnlag for navn. Derfor har folk reagert på jentenavnene "Nordøsta", "Storma" og "Orkane", som sannsynligvis ble gitt fordi de aktuelle jenten ble født mens det var uvær. ("Nordvesta Orkana" er en vanlig referanse til disse navnene.) Heller ikke navn etter oppfinnelser og nyanskaffelser har vært godtatt, og "Rullgardina" kommer derfor også i gruppen spesielle navn.
I Norge har vi hatt en navnelov for å regulere slike forhold.


Frederick Stanley, 16. jarl av Derby.
Frederick Arthur Stanley, 16. jarl av Derby (født 15. januar 1841, død 14. juni 1908), kjent som Frederick Stanley til 1886, og fra da av som The Lord Stanley of Preston mellom1886 og1893, da han ble den 16. jarlen av Derby etter broren Edwards død.
Han var Colonial Secretary fra 1885 til 1886 i den engelske regjeringen og slik ansvarlig for håndteringen av de britiske koloniene. I perioden 1888 til 1893 var han Canadas generalguvernør. Han er for ettertiden særlig kjent for å ha gitt Stanley Cup-pokalen til ishockeysporten, som nå gis til vinneren av National Hockey League og er det mest berømte og prestisjetunge trofeet en kan vinne.
I sin tid i Canada reiste han mye rundt i det vidstrakte landet, også til de mer spredtbygde områdene og han deltok aktivt i samfunnslivet. Han befestet imidlertid generalguvernørens rolle som upolitisk i forhold til de innenrikspolitiske konfliktsakene i Canada. Mens de bodde i Canada, ble hele familien interessert i ishockey, og både datteren og de syv sønnene spilte. Da familien vendte tilbake til England, kjøpte Stanley pokalen i England og donerte den som trofe til det beste laget i Canada. han satte en del kriterier og regler for forvaltningen av pokalen, og det er i henhold til disse at pokalen nå blir gitt til mesterlaget i Canada og senere i De forente stater, etter NHLs utvidelese til De forente stater.
Etter hjemkomsten til England ble han snart «"Lord Major"» av Liverpool og «"First Chancellor"» for University of Liverpool. Han ble også kjent for sitt store humanitære engasjement.
Stanley ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av Hosebåndordenen var den fremste av disse. Han ble også utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath og ridder storkors av Royal Victorian Order.
Stanley ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd.
Se også.
Derby 16
Stanley, Frederick
Stanley, Frederick
Stanley, Frederick


Bror.
Bror (fl. brødre) er et mannlig søsken. Om bare en av foreldrene er felles blir det mannlige søskenet halvbror. Bror er også et fornavn.
Formen broder brukes om en mann man har et fellesskap med, gjerne åndelig. Det brukes også som munketittel.


Esben Esther Pirelli Benestad.
Esben Esther Pirelli Benestad (født Esben Benestad 3. mai 1949) er norsk lege, spesialist i klinisk sexologi, og professor i sexologi ved Universitetet i Agder. Benestad har markert seg ved å være en av Norges få åpne transvestitter. Benestad byttet navn i offentlige registre slik at navnet nå inkluderer alias "Esther Pirelli", en navneendring som skapte store medieoppslag. Selv om Justisdepartementet i første omgang ga avslag til søknaden om å få opprette en tilleggsidentitet for sitt alter ego var Grimstad-politiet velvillige og utstedte et uoffisielt identifikasjons-bevis.
Han er gift med sexologen Elsa Almås og er far til filmregissøren Even Benestad, som laget dokumentarfilmen "Alt om min far" om sin far i 2002.
Han deltok i 2007 i dansekonkurransen Skal vi danse og ble stemt ut etter fire sendinger. Han fortalte i etterkant til God kveld Norge at han kjente seg mobbet ut av dommerne fordi de kritiserte hans identitet i dansingen.
I 2012 fikk både Benestad og ektefellen Elsa Almås opprykk til professorer i sexologi ved Universitetet i Agder, der de begge har akademiske bistillinger. De var tidligere begge ansatt som førstelektorer ved Institutt for psykososial helse. De er de første professorene i sexologi i Norge.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Fjalar.
Fjalar (gammelnorsk; "Fjalarr" av "fela", «gjemme»; «Gjemmeren») var i norrøn mytologi en dverg som ifølge Snorres Edda sammen med sin bror Galar drepte den vise Kvase. Av hans blod laget de skaldskapsmjøden. Skaldedrikken blir senere stjålet av jotnen Suttung.


Gregorio Lopez.
Gregorio Lopez, opprinnelig Luo Wenzao/Lo Wanzao, også Gregorio Lo Wen-tsao (født mellom 1615 og 1617 i Lo-chia-hang (Luojiang) i Fujian i Kina, død 27. februar 1691 i Nanjing) var dominikanerprest og den første kineser som ble katolsk biskop. De neste seks kinesiske katolske biskoper ble ikke ordinert før i 1926.
Luo Wenzao ble døpt i 1634 av pater Antonio Caballero de Santa María O.F.M. og ledsaget de følgende årene ham på reiser i Det fjerne Østen. Han ville inntre i fransiskanerordenen, men ble ikke antatt av dem. Da ble han istedet dominikaner, den 1. januar 1650.
Han studerte filosofi og teologi i Manila og ble presteviet i 1654 eller 1655 av Manilas erkebiskop Miguel Poblete. Deretter var han misjonær i Kina, og var særlig under forfølgelsestiden mellom 1666 og 1670 til stor hjelp for den unge kirke i Kina. Da var han den eneste kinesiske prest i landet, og ettersom de utenlandske alle var internert var han den eneste som kunne reise omkring i ti provinser og døpe, undervise og oppmuntre de troende.
Under ritestriden i Kina tenderte biskop Lopez mot jesuittenes akommodasjonsmetode, ettersom han av egen erfaring ikke kunne se at seremoniene knyttet til forfedrekulten eller til Konfuciuskulten kom noen konflikt med kristendommen.
Etter initiativ fra Domingo Navarrete O.P. Og François Pallu M.E.P. utnevnte paven ham til apostolisk vikar for Nanjing og til titularbiskop den 4. januar 1674. Hans område skulle omfatte ikke bare Nanjing og tilgrensende områder, men også Zhili (Hebei), Shandong, Shanxi, Henan, Shaanxi og Korea. Beskjeden om utnevnelsen nådde ikke pater Luo før i 1677. Til å begynne med ville han ut av beskjedenhet ikke utøve sitt embede. Den neste paven påla ham å påta seg oppgaven under lydighet. Da han fikk vite dette i 1681 bøyde han seg for pavens vilje, støttet av den italienske pater Giovanni Francesco Nicolai a Leonissa O.F.M. Han ble bispeviet den 8. april 1685 av biskop della Chiesa.
Biskop Gregorio arbeidet utrettelig for å utvikle det kinesiske presteskap, og den 1. august 1688 presteviet han tre kinesiske jesuitter i Macao (Wan Qiyuan,54, Wu Yushan, 57, og Lin Yunde, 60). Biskop Luo utnevnte sin generalvikar, til å overta arbeidet etter hans egen bortgang.


Neve Campbell.
Neve Adrianne Campbell (født 3. oktober 1973) er en canadisk skuespillerinne.
Tidlig liv.
Campbell ble født i Guelph i Ontario. Hennes far, Gerry Campbell, er en immigrant fra Glasgow i Skottland, og arbeider ved en high school som dramalærer. Hennes mor, Marnie, er en psykiater som opprinnelig kommer fra Amsterdam i Nederland. Campbells besteforeldre på morssiden drev et teaterselskap i Nederland, og hennes besteforeldre på farssiden var også artister. Hennes eksotiske fornavn er pikenavnet til hennes mor, og betyr «snø» på italiensk og portugisisk, og «oase» på hebraisk og arabisk. Neve ble oppdratt som katolikk, men identifiserer seg selv også som jøde
Campbells foreldre tok ut skilsmisse kort tid etter hennes fødsel, og hun ble for det meste oppdratt av sin far. Hun begynte sin showkarriere som danser. Hun trente ved National Ballet School i Canada i en alder av 9, og opptrådte i forestillinger som "Nøtteknekkeren" og "Tornerose". Etter å ha pådratt seg flere skader, begynte hun isteden med skuespill i en alder av 15, og opptrådte i skuespill som "Operafantomet" ved Pantages Theatre i Toronto. Hennes første hovedrolle var i den kortlivede canadiske TV-serien "Catwalk".
Karriere.
Campbell oppnådde større oppmerksomhet etter å ha fått en av hovedrollene, som «Julia Salinger», i tenåringsserien "Party of Five", en rolle hun hadde fra 1994 til 2000. Campbells første rolle i en verdenslansert film var i 1996, da hun hadde en rolle i filmen "Den onde sirkel". Etter sin debut fikk hun en rolle i den enormt suksessrike filmserien "Skrik", samt i filmer som "Wild Things", "Blues Brothers 2000" og "Tango for tre". Hun havnet på "People Magazine"s liste over «de 50 vakreste personene» i 1998.
Da "Skrik"-serien var fullført, fikk Campbells karriere en lavere status, og hun opptrådte i flere filmer som hadde en noe begrenset lansering, men ble godt mottatt av kritikerne, som for eksempel filmen "Panic" fra 2000, der hun opptrådte sammen med William H. Macy og Donald Sutherland, og filmen "The Company" fra 2003, der Campbell var medforfatter, produsent og hovedrolleinnehaver. Campbell har hatt en tradisjon med å ha en klausul i kontraktene sine som sier at hun ikke skal opptre naken, en tradisjon hun brøt i kontrakten til filmen "When Will I Be Loved" fra 2004.
I mars 2006 hadde Campbell sin debut ved et teater i West End i London, i en versjon av Arthur Millers "Ressurrection Blues, ved Old Vic-teateret. I skuespillet, som mottok blandete kritikker, hadde Campbell Matthew Modine og Macimilian Schell som medskuespillere, og Robert Altman som regissør. Campbell hadde tidligere arbeidet med Altman i "The Company"
Personlig liv.
Campbell giftet seg med den canadiske skuespilleren Jeffrey Colt i 1995, og tok ut skilsmisse i 1998. Hun har også vært sammen med John Cusack, Matthew Lillard og Pat Mastroianni.
Campbell opptrer i kampanjelitteratur og –videoer for tourette syndrom-foreningen i Canada, og Tourette Syndrome Association i USA. Hennes yngre halvbror, Damian McDonald, har tourettes syndrom. Hun har også en eldre bror, Christian Campbell, samt en annen bror, Alex, som begge er skuespillere.
I 2005 begynte Campbell å gå ut med John Light, en britisk skuespiller som hun møtte under innspillingen av filmen "Investigating Sex". Paret ble forlovet i desember 2005, og bor i dag i London.
Nettsider.
Campbell, Neve
Campbell, Neve


Bay County (Michigan).
Bay County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordøst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Arenac County i nord, Saginaw County i sør, Midland County i vest og Tuscola County i øst og mot Gladwin County.
Bay Countys totale areal er 1 634 km² hvorav 483 km² er vann. I 2000 hadde fylket 110 157 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bay City som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1857 av land fra fylkene Arenac, Midland og Saginaw County og har fått sitt navn på grunn av sin beliggenhet ved Saginaw Bay.


Shortbus.
"Shortbus" er en amerikansk film av regissøren John Cameron Mitchell som ble vist utenfor konkurransen ved Cannes filmfestival i 2006. Filmen søker å «avmystifisere» seksualitet ved å vise eksplisitt sex i flere av filmens scener. Filmen som har et budsjett på $ 2 millioner og for det meste er rollebesatt av amatørskuespillere forventes å få problemer med distribusjonen i USA. I Canada har filmen funnet en distributør som vil vise den fram i særskilte kinosaler i løpet av høsten 2006. Filmen ble vist på første kveld av Telecom New Zealand International Film Festival i Auckland i juli 2006.
Filmens handling finner sted i dagens New York, og filmens hovedrolleinnehaver er den canadiske sangeren og radio/TV-personligheten Sook-Yin Lee, en av filmens få profesjonelle skuespillere. Lee fikk nesten sparken av sin nåværende arbeidsgiver, Canadian Broadcasting Corporation (der hun er vert for et radioprogram), for å ha deltatt i denne filmen (anmeldere har bekreftet at hun deltar i flere av filmens usimulerte sexscener). Det endte med at hun beholdt jobben fordi CBC ga etter som en følge av støtte til Lee fra publikum i tillegg til kjente navn som Francis Ford Coppola, Michael Stipe og Yoko Ono.


Tuscola County.
Tuscola County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger øst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Huron County i nord, Sanilac County i øst, Saginaw County i vest, Lapeer County i sørøst, Genesee County i sørvest og mot Bay County i nordvest.
Tuscola Countys totale areal er 2 367 km² hvorav 263 km² er vann. I 2000 hadde fylket 58 266 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Caro.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Sanilac County og navnet er skapt av etnologen Henry Rowe Schoolcraft.


Huron County (Michigan).
Huron County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger øst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Sanilac County i sørvest og mot Tuscola County i sørvest.
Huron Countys totale areal er 5 533 km² hvorav 3 367 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 079 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bad Axe.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Sanilac County og har fått sitt navn etter beliggenheten ved Huronsjøen.


Nguyen Van Thieu.
Nguyễn Văn Thiệu (Hán nôm: 阮文紹), født 5. april 1923, død 29. september 2001, var president i Sør-Vietnam fra 1967 og fram til Vietnamkrigen sluttet i 1975.
I sin ungdom deltok han i Ho Chi Minhs motstandbevegelse Viet Minhs kamp mot det franske kolonistyret. Han forlot Viet Minh da bevegelsen sto fram som kommunistisk og sovjet-vennlig. Han fikk senere militær utdannelse i Huế.
Han avanserte innen de militære styrkene og ble utnevnt til general etter kuppet mot president Ngo Dinh Diem 1. november 1963. I 1965 ble han leder for militærjuntaen, og 3. september 1967 vant han valget med 38 % av stemmene og ble president i en sivil regjering. Den tidligere sterke statsministeren Nguyễn Cao Kỳ ble hans vise-president, men samarbeidet mellom de to tidligere politiske rivalene var preget av fortsatt rivaliseringer og maktkamp.
Da presidentperioden gikk ut i 1971, ønsket både Ky og Dương Văn Minh å stille som motkandidater, men begge trakk seg fra valget da det ble klart at det ville ble utstrakt valgfusk. Også den amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger mistet tilliten til regimet da Van Thieu ble gjenvalgt uten motkandidat.
Rett før de nordvietnamesiske styrkene rykket inn i Saigon 30. april 1975 og slik avsluttet Vietnamkrigen, flyktet han til Taiwan, deretter England, for til slutt å slå seg ned utenfor Boston, Massachusetts i USA hvor han bodde til sin død.


Jan Vennegoor of Hesselink.
Jan Vennegoor of Hesselink (født 7. november 1978 i Oldenzaal) er en nederlandsk fotballspiller. Han spiller i angrep for den nederlandske klubben PSV Eindhoven og har tidligere spilt for i perioden 2000 til 2008.
Klubbkarriere.
Vennegoor of Hesselink scoret 59 ligamål for FC Twente i løpet av fem sesonger. Sommeren 2001 gikk han til PSV Eindhoven, der han imponerte ved å score 22 mål den første sesongen. Det gikk litt tråere de neste sesongene med henholdsvis 8 og 12 mål. Sesongen 2004-05 viste han igjen strålende form og scoret 19 mål på 28 kamper. Han ble også tatt ut i landslagstroppen igjen, etter over fire års fravær.
Den 24. august 2006 forlot Jan Vennegoor of Hesselink PSV og Nederland og signerte en treårskontrakt med Celtic. Han kom inn som reserve i debutkampen mot Hibernian og scoret et mål. Han scoret også i sin første mesterligakamp for Celtic, mot Manchester United.
Den 30. august 2010 ble det klart at Hesselink signerte under på en toårskontrakt med den østerrikske klubben Rapid Wien.
Internasjonal karriere.
Han debuterte for Nederland den 11. oktober 2000 mot. Frem til at han ga seg med landslagsspill i 2008 fikk han 17 kamper og scoret tre mål.
Navnet.
Det spesielle etternavnet skriver seg fra 1600-tallet, da to gårder i Enschederegionen ble slått sammen. I stedet for å velge ett av navnene, bestemte man seg for å bruke begge. Det nederlandske ordet «of» betyr "eller", så en direkte oversettelse av navnet ville bli "Jan Vennegoor eller Hesselink".


Sanilac County.
Sanilac County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger øst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Huron County i nord, St. Clair County i sør, Tuscola County i vest og Lapeer County i sørvest. Det grenser (vanngrense) også mot Canada i øst.
Sanilac Countys totale areal er 4 119 km² hvorav 2 496 km² er vann. I 2000 hadde fylket 44 547 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sandusky. Fylket ble grunnlagt i 1822 av land fra St. Clair County.
Det har sannsynligvis sitt navn etter en indianerhøvding.


ADRIAN/ADAM.
ADRIAN/ADAM var en av de viktigste radioforbindelsene til den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Den gikk til Sambandskontoret og Militærkontoret i Stockholm (den siste fra høsten 1944). Den opererte på vegne av en rekke motstandsgrupper, og hadde en stilltiende forståelse med den svenske forsvarsstaben. Adrian hadde også etter hvert en egen postrute til Stockholm. Dag Falchenberg og Erik Dahm Simonsen var telegrafister, og da Simonsen ble arrestert i januar 1945 var det slutt på virksomheten. Den rakk å sende i alt 368 meldinger.


St. Clair County (Michigan).
St. Clair County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger nordøst på den sørlige halvøya ved Huronsjøen og grenser mot Sanilac County i nord, Lapeer County i vest og mot Macomb County i sør. Det grenser (vanngrense) også mot Canada i øst.
St. Clair Countys totale areal er 2 167 km² hvorav 291 km² er vann. I 2000 hadde fylket 164 235 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Huron.
Fylket ble grunnlagt i 1820 av land fra Macomb County og har fått sitt navn enten etter guvernør Arthur St. Clair eller etter St. Clairsjøen da den ble oppdaget på dagen som feires til minne om Klara av Assisi.


Aks.13.000.
Aks.13.000 ble opprettet etter initiativ fra Svein Blindheim.
Aks.13.000 var aksjonsgruppen til Milorg D-13 (Stor-Oslo), en del av den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Den ble opprettet sent på våren 1944 etter initiativ fra Svein Blindheim, en agent i britiske SOE. Blindheim ble gruppens aksjonsleder, og det var også han som hadde lært opp de fleste av gruppens medlemmer på kurs i 1943. Kontinuerlig operativ leder så lenge aksjonsgruppen besto var ingeniør Per Røed fra Jar. Til sammen ble det gjennomført 102 sabotasjeaksjoner og et ukjent antall likvidasjoner fra mai 1944 og fram til krigens slutt.


Aktion Polarkreis.
Aktion Polarkreis var en tysk operasjon i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Den besto av arrestasjoner av norske politifolk og offiserer, og ble satt i verk 16. august 1943.
Forhistorie.
Politifullmektig Gunnar Eilifsen var våren 1943 daglig leder for den sivile kriminalavdelingen ved Oslo politikammer. Han ble beordret til i avgi fem politikonstabler til det politiske Statspolitiet. Da disse konstablene av Statspolitiet ble beordret til å arrestere tre unge kvinner som ikke hadde møtt til pålagt arbeidstjeneste nektet de, og fikk støtte i dette fra Eilifsen. Han ble arrestert for ordrenekt.
Reichskomissar Terboven ønsket å benytte Eilifsens ordrenekt for å statuere et eksempel, og forlangte dødsstraff. Justisminister Sverre Riisnæs i Quislings regjering utferdiget en egen «Midlertidig lov om tiltak for å sikre ro og orden i krigstid» og fikk nedsatt Politiets særdomstol som skulle håndheve loven. Gunnar Eilifsen ble dømt til døden av denne domstolen 15. august, og henrettet 16. august 1943.
Politiet.
Tyskerne hadde i en tid forberedt en aksjon for å slå ned på motstand mot den tyske okkupasjonen innen politiet. Eilifsen-saken ble nå brukt som påskudd, og samme dag som han ble skutt ble planene satt ut i livet. I løpet av den første dagen arresterte tyskerne omkring 500 norske polititjenestemenn.
I Oslo ble 700 politimenn beordret til oppstilling under væpnet tysk vakt i den gamle gardekassernen på Majorstuen. Politiminister Jonas Lie og politigeneral Wilhelm Rediess avkrevde lojalitetsed. Lie satte makt bak kravet ved samtidig å opplyse at politifullmektig Eillifsen nettopp var blitt henrettet for ordrenekt. I begynnelsen nektet de fleste, men etter å ha blitt truet med særdomstol og henrettelse allerede neste dag undertegnet alle så nær som 16 mann.
De arresterte ble etter hvert anbrakt på Grini. Arrestanter fra andre landsdeler ankom så sent som en eller to måneder senere, og satt i mellomtiden i lokale fengsler eller leire.
Utover høsten ble flere frigitt, enkeltvis eller i puljer. Årsaken er ukjent, men det kan synes som om tilfeldighetene hadde rådet under arrestasjonsbølgen i august. Personer som opplagt ikke var uttrykt tyskfiendlige hadde gått med i dragsuget, mens mistenkte motstandsmenn hadde gått fri. Klager på personellmangel ved flere politikamre kan også ha spilt inn. Hovedpoenget var sannsynligvis å skremme det norske politiet til å samarbeide, men man ønsket at etaten skulle fortsette å fungere.
Omkring 300 politifolk arrestert under denne aksjonen ble i desember 1943 og januar 1944 transportert fra Grini til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen.
Offiserene.
En aksjon mot norske offiserer som hadde sittet i krigsfangenskap i 1940 hadde i en tid vært planlagt. Disse ble ansett som illojale eller mulig illojale mot okkupasjonsstyret. Den 16. august 1943 ble omkring 1100 offiserer arrestert. Mange av offiserene hadde blitt varslet på forhånd, og stod ferdige i full uniform da de ble arrestert.
Som politiet ble offiserene avkrevd lojalitetsed, som de fleste nektet å avgi. Deretter ble de, sammen med omkring 200 tidligere arresterte offiserer, sendt til krigsfangeleiren Schildberg (Oflag XXI-C) i Polen.


Macomb County.
Macomb County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya og grenser mot Oakland County i vest, Wayne County i sør, St. Clair County i nordøst og Lapeer County i nordvest.
Macomb Countys totale areal er 1 476 km² hvorav 231 km² er vann. I 2000 hadde fylket 788 149 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mount Clemens.
Fylket ble grunnlagt i 1818 av land fra Wayne County og har fått sitt navn etter general Alexander Macomb.


Monroe County (Michigan).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya ved Eriesjøen og grenser mot Lenawee County i vest, Wayne County i nordøst og mot Washtenaw County i nordvest. Det grenser også mot delstaten Ohio i sør og mot (vanngrense) Canada i øst.
Monroe Countys totale areal er 1 427 km² hvorav 334 km² er vann. I 2000 hadde fylket 145 945 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Monroe.
Fylket ble grunnlagt i 1817 av land fra Wayne County og har fått sitt navn etter USAs femte president, James Monroe.


Magiske Cirkel Norge.
Magiske Cirkel Norge (MCN) er en norsk, landsomfattende forening for tryllekunstnere som ble stiftet i 1928. Foreningen teller rundt 320 medlemmer, både amatører og profesjonelle. For å bli medlem må man kunne dokumentere at man har kunnskap om og interesse for trylling.
MCN har sitt hovedsete i Oslo, hvor det hver måned blir avholdt medlemsmøter. Foreningen har også underavdelinger og mindre tryllegrupper andre steder i landet.
MCN ble stiftet 21. oktober 1928 i Oslo. Foreningen er den eldste trylleforeningen i Norden. MCN samarbeider med de andre nordiske trylleforeningene gjennom organet Nordisk Magi Union. Foreningen er også tilsluttet det verdensomspennende trylleforeningsnettverket FISM (Fédération Internationale des Sociétés Magicques). FISM avholder verdensmesterskap i trylling hvert tredje år.
Medlemmer i MCN har tilgang til foreningens bibliotek og videotek. Disse samlingene består av faglitteratur og video medlemmene kan låne for å utvikle seg videre som tryllekunstnere.
MCN driver Norsk Tryllemuseum i samarbeid med Den Magiske Ring. Museet er trolig Norges minste, men morsomste museum.
I 2000 fusjonerte Magiske Cirkel Norge med Magisk Junior Cirkel, Norge, en egen forening for unge tryllekunstnere (stiftet 19. februar 1958 i Oslo). Kontakten har vært tett opp gjennom årene mellom foreningene, blant annet med samarbeid om møter og utgivelse av medlemsblader. MCN fikk etter fusjonen en egen junioravdeling for trylleinteressert ungdom.


Orbis Pictus.
"Orbis Pictus" eller egentlig "Orbis Sensualium Pictus" («Den sansbare verden i bilder») er et billedleksikon fra 1658 skrevet for barn av den tsjekkiske pedagogen Johann Amos Comenius (Jan Ámos Komenský). Boka har av flere blitt ansett som den første bildeboka beregnet for barn.
Historie.
"Orbis Pictus" ble opprinnelig utgitt på latin og tysk i Nürnberg i Tyskland i 1658, og ble ganske snart spredt rundt på skoler i Tyskland og andre land. Den første engelskspråklige versjonen kom i 1659, mens den første flerspråklige utgaven kom på både latin, tysk, italiensk og fransk i 1666. Den første tsjekkiske oversettelsen ble gitt ut i 1685 av forlaget Breuer i Levoča i Tsjekkia. Det var en flerspråklig utgave på tsjekkisk, latin, tysk og ungarsk. Mellom 1670 til 1780 kom boka på enda flere språk og i utgaver med utvidet tekst og nye illustrasjoner.
"Orbis Pictus" har hatt stor betydning for pedagogikk og undervisning rettet mot barn og blir av flere betraktet som en forløper for både audio-visuelle hjelpemidler i klasserommet og moderne bildebøker.


Heimdal Håndballklubb.
Heimdal Håndballklubb ble dannet i 1991, men var tidligere tilknyttet Heimdal Idrettsforening som startet allerede i 1934. I 1997 fikk klubben et eliteserielag for herrer. Laget hadde hjemmebane i Trondheim Spektrum i Trondheim i Sør-Trøndelag.
Lagets drakter var sort trøye og sort bukse.
Våren 2007 gikk klubben konkurs, og alle spillerne ble fristilt fra kontraktene sine.


Allgemeine Schiffahrtsaktion.
Allgemeine Schiffahrtsaktion var et tysk propagandatiltak under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Målet var å få noen av de rundt 1000 handelsskipene som seilte under allierte flagg til å gå inn i tyskkontrollerte eller nøytrale havner. Aksjonen startet 6. mai 1942 og angikk skipsfarten i Atlanterhavet. Hovedbidraget var en halvtimes radioprogram hver dag med meldinger og hilsinger hjemmefra til sjøfolk ute. Det første halve året ble 4500 meldinger overbragt, ispedd musikk og appeller til hjemlengselen blant sjøfolk. Ingen norske skip fulgte oppfordringene.


Trylling.
a> (1805–1871) regnes som den første moderne tryllekunstneren.
Trylling, tryllekunster, trylleri eller illusjonisme har tradisjonelt to ulike definisjoner. For det første kan det omhandle utøvelsen av den form for magi eller trolldom som er nært forbundet med alkymi og esoteriske tradisjoner og som også kunne utøves av hekser og trollmenn. For folk flest i dag vil man med trylling derimot tenke på et kunststykke eller scenetriks som tilsynelatende er umulig eller uforklarlig. Trylling utføres av en tryllekunstner på en scene (med større effekter) eller i en salong (nærtricks) og som regel i et varietéshow, på sirkus eller liknende. Trylling har en lang tradisjon som folkelig underholdning og det er mange klassiske triks, både enkle og kompliserte, og en lang rekke berømte tryllekunstnere.
Trylletriks eller illusjonstriks kan også brukes av fingerferdige kriminelle, f.eks. av lommetyver eller i forbindelse med koppespill.
Begrepet magi benyttes også i dagligtalen om underholdningsmagi i form av tryllekunster. Dette er en scenisk form for underholdning hvis magiske aspekt har sitt utspring i mytologiske magikeres evne til å frembringe tilstander som for utenforstående syntes mirakuløse.
Tryllekunstnere.
Av mange norske tryllekunstnere kan nevnes sirkuskongen Arnardo, Davido, Finn Jon, Tore Torell og humoristen Per Inge Torkelsen. Internasjonale berømtheter er blant andre filmpioneren Georges Méliès, utbrytermesteren Harry Houdini, den «overnaturlige» Uri Geller, skeptikeren James Randi og TV-illusjonisten David Copperfield.
Illusjonisme.
Illusjonisme er et ord for trylling, ettersom nåtidens tryllekunstnere ikke bruker magi eller overjordiske krefter, men rett og slett bruker illusjoner. Ordet illusjon betyr "synsbedrag", og å illusjonere innebærer følgelig å få det til å se ut som om du gjør noe du ikke gjør. På den måten er altså all form for trylling i utgangspunktet illusjonisme. Når man snakker om en illusjonist, henviser man i svært liten grad til tryllekunstnere som tryller for barn og/eller har show på så scener der de tryller fram duer osv.. Dette er også illusjoner, men de blir mer attraktiv med ordet «tryllekunstner», ettersom barna eller andre har hørt om f.eks. Harry Potter eller andre filmer, bøker etc.
En "illusjonist" derimot er en som opptrer på større scener, med større illusjoner. Eksempler på slike kan være å sage en dame i to, få assistenten til å levitere (sveve), forsvinne fra scenen for så å dukke opp andre steder, illusjonere frem/bort objekter av betydelig størrelse (biler, stridsvogner osv). Den mest kjente illusjonisten i dag er David Copperfield, som gjentatte ganger har blitt kåret til "illusionist of the year". Copperfield er svært kjent for å utøve de mest spektakulære illusjoner, og har med sine ferdigheter gitt ordet ny betydnig. Eksepelvis har han gått gjennom den kinesiske mur, illusjonert vekk Statue of liberty, og mye mer. Men forstå riktig, illusjoner eller magi er ikke ting som kommer fra filmer og bøker.


Mackinac County.
Mackinac County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Michigansjøen og Huronsjøen. Det grenser mot Luce County i nord, Chippewa County i øst, Schoolcraft County i vest og mot Emmet County (vanngrense) i sør.
Mackinac Countys totale areal er 5 440 km² hvorav 2 794 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 943 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Ignace.
Fylket ble grunnlagt i 1818 og het frem til 1837 Michilimackinac County. Det har fått sitt navn etter en fransk tolkning av det indianske navnet på området.


Ungdommens råskap.
"Ungdommens råskap" er en norsk film fra 2004, regissert av Margreth Olin. Filmen følger Lars von Triers dogmer fra 2000.
120 timers råmateriale ble klippet ned til 1 time og 21 minutters film.
Handling.
Filmen følger elever ved 10. trinn på Hauketo skole ved utkanten av Oslo de siste månedene før eksamen.
Ahmad, Anne-Lise, Cristin, Tore Fagerhus, Kazim, Mikal, Nina, Tosif og Erik Thoresen


Arles.
Ruiner av det romerske teateret
Arles er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Byen ligger på en lav bakke hvor elven Rhône deler seg i to før den når sjøen. Arles er Frankrikes største kommune med et areal på 75 893 hektar.
En stor del av Camargue er lokalisert på området til kommunen, noe som gjør den til den største kommunen i France métropolitaine (den delen av Frankrike som ligger i Europa) i henhold til område (skjønt Maripasoula i Fransk Guyana er langt større).
Kulturminner fra romertiden.
Byen har en lang historie og var av betydelig viktighet for den romerske provinsen Gallia Narbonensis. Byen ble grunnlagt på 600-tallet f.Kr. og var en viktig gallo-romersk by. Byens første storhetstid varte fram til 480.
De store romerske områdene, som arenaen og teateret er så spesielle at de er blitt integrert inn i byens hus og byggverk. Det romerske teateret fra 1. århundre f.Kr. rommet inntil 10 000 tilskuere. Amfiteateret fra år 90 hadde 20 000 plasser. Begge teatrene ble bygget inn med andre bygninger i løpet av Middelalderen. Amfiteateret ble gjort om til en befestning med 2 kapeller og 212 boliger. Disse tilføyelsene fra etter antikken ble fjernet i 1820- og 1830-årene.
En serie underjordiske konstruksjoner, kalt "Cryptoporticus", tjente opprinnelig som fundament for byens Forum (torg).
"Konstantins bad" ble bygd ved elvebredden på 300-tallet, som del av et større bygningskompleks. Man kan fremdeles se spor etter badstuer, basseng og rørsystemene.
Gatene bærer et klart middelaldersk preg, smale, buete veier som slanger seg mellom gamle byggverk.
Byen romerske og romanske monumenter ble listet som UNESCOs verdensarv i 1981.
Andre attraksjoner.
Den nederlandske postimpresjonistiske maleren Vincent van Gogh flyttet hit fra Paris 20. februar 1888. Han bodde i «det gule huset» i 14 måneder, til 8. mai 1889; og skapte mer enn 300 malerier og tegninger i løpet av sin tid i byen. Paul Gauguin flyttet inn med van Gogh 23. oktober til 26. desember 1888, men deres samarbeid kom til en dramatisk slutt. «Det gule huset» ble ødelagt under den andre verdenskrig. Ingen av Van Goghs malerier finnes i dag i Arles.
En internasjonal fotofestival, Les Rencontres d'Arles, har vært holdt i byen siden 1970.


Fartshump.
Fartshump er et fysisk tiltak for å få bilister til å senke hastigheten på veier med fartsbegrensninger. Humpen er en forhøyning i veibanen som tvinger bilistene til å redusere hastigheten siden passering i for høy hastighet forårsaker at bilen hopper både ved humpens start og avslutning slik at understellet kan ødelegges. Fartshumper plasseres typisk i veier i boligfelt, ved skoler og ved institusjoner der barn, eldre og andre med funksjonshemminger eller uforutsigbar trafikkadferd ferdes.
Fartshumper er normalt satt i sammenheng med fartsgrenser på 40 eller 30 km/t. sjelden høyere eller lavere. Fotgjengerfelt blir ofte lagt slik at de får en viss beskyttelse av humpene, eller de kan legges oppe på selve fartshumpen.
Det finnes ulike typer fartsdempere. Den mest brukte er en forhøyning av vanlig asfalt eller betong, som går over hele kjørebanens bredde. En annen type er to forhøyninger plassert midt i hver sin kjørebane. Disse kan busser og andre kjøretøyer med stor hjulavstand forsere uten humping, mens mindre kjøretøyer må redusere hastigheten siden hjulavstanden er begrenset.


Chippewa County (Michigan).
Chippewa County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger lengst øst på spissen av den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og Huronsjøen. Det grenser mot Luce County i vest og mot Mackinac County sør. Det har også grense mot Canada (vanngrense) i øst og nord.
Chippewa County Courthouse, Sault Ste. Marie
Chippewa Countys totale areal er 6 988 km² hvorav 2 945 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 543 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sault Ste. Marie.
Fylket ble grunnlagt i 1827 av land fra Mackinac County og det har fått sitt navn etter indianerstammen Chippewa som befolket området.


Paula Gosling.
Paula Gosling (født 12. oktober 1939 i Detroit, USA) er en amerikansk-britisk kriminalforfatter.
Gosling flyttet til Storbritannia i 1964, hvor hun arbeidet i reklamebransjen. I 1978 debuterte hun med kriminalromanen "A Running Duck", som ble belønnet med The John Creasy Award for årets beste krim-debut. Boken ble i 1986 filmatisert som "Cobra" med Sylvester Stallone i hovedrollen. Gosling ble forfatter på fulltid i 1979. I 1985 mottok hun for romanen "Monkey Puzzle" The Gold Dagger for årets beste kriminalroman.
Gosling var 1988–1989 forkvinne for Crime Writers' Association.


Åkken Bom.
"Åkken Bom" er en barnesang som opprinnelig er skotsk og der kalles "Aiken Drum".
Vibeke Sæther gjorde sangen kjent for norske barn på 1970-tallet, da hun i Lekestue for de minste fremførte sangen med teksten «Og han spiller på en øse, en øse, en øse..., og han heter Åkken Bom». Videre har han en hatt av bløtkake, en jakke av kjøttkaker med knapper av rundstykker og en vest av knekkebrød. Buksa er forøvrig av kreppapir. Den norske versjonen av sangen er skrevet av Vessa Carlsen.


Skogstrand Idrettslag.
Skogstrand Idrettslag (stiftet i 1945) er et idrettslag fra Veum i Fredrikstad. I dag har klubben ca. 600 medlemmer, 14 håndballag, 9 fotballag og 4 barneidrettsgrupper.
Lagets drakter består av gule trøyer, sorte bukser og gule strømper. Skogstrand IL har kunstgressbane, grusbane, klubbhus og en kiosk.


Heloísa Helena.
Heloísa Helena Lima de Moraes Carvalho (født 6. juni 1962 i Pão de Açúcar, Alagoas) er en brasiliansk politiker.
Helena står på venstresiden i brasiliansk politikk og jobbet blant annet i studentbevegelsen mot militærdiktaturet i landet. Hun ble senere medlem av Partido dos Trabalhadores (PT). Etter en periode som politiker på delstatsnivå i Alagoas, ble hun valgt inn som parlamentsmedlem for PT i 1999. Etter at Luiz «Lula» da Silva vant presidentvalget i 2002 markerte hun seg som en sterk kritiker av at regjeringens hadde en mer sentrumsorienterte og liberal politikk enn hva den hadde i opposisjon. Som en følge av dette ble hun ekskludert fra PT i desember 2003. Hun beholdt imidlertid sin plass i Parlamentet.
Sammen med en del andre dissidenter fra PT dannet Helena partiet Partido Socialismo e Liberdade (PSOL) sent i 2004. Hun var partiets presidentkandidat ved valget i Brasil 2006.


Stuart Dougal.
Stuart Dougal (født 6. november 1962) er en skotsk fotballdommer. Han er FIFA-dommer. Dougal dømte mot i privatlandskamp 16. august 2006. Han har også dømt hatoppgjørene mellom Celtic og Rangers hele åtte ganger. På disse åtte oppgjørene har han delt ut hele 43 gule kort og tre røde kort


Ballsletta.
Ballsletta er navn på et område på Ekeberg i Oslo.
Navnet brukes noe ulikt. Lokalbefolkningen har tradisjonelt brukt navnet om området rundt Ekeberg ridesenter og Søylehuset, med lekeplasser, plaskedam, andedam og dyrepark. Dette området er blitt brukt til 17. mai og St. Hans-feiring og andre folkefester.
Andre (blant annet Oslo byleksikon) har benyttet navnet om fotballbanene på Ekebergsletta.


Harald Johnsen.
Harald Johnsen (født 19. mars 1970, død 24. juli 2011) var en norsk jazzmusiker (bassist).
Kariere.
Fra 1989-92 var han student ved Jazzlinja ved musikkonservatoriet i Trondheim (NTNU). Han var da med i tobass-arrangementet i det Trygve Seim-ledete Trondheim Kunstorkester. Senere har han vært sentral i en rekke jazzgrupper: blant annet Nils-Olav Johansen trio, Christian Reim trio, Svein Olav Herstad trio, Jan Erik Kongshaug kvartett, og Sigurd Køhn/Nils-Olav Johansen sekstett. Han har også spilt en del med Ditlef Eckhoff. I de siste årene av sitt liv hadde han stor suksess i Tord Gustavsen trio.
Harald Johnsen har deltatt på flere plateutgivelser. Blant annet på Eckhoff og Eric Reeds "Impressions of Antibes", og den Einar Iversen-ledete "Merry Christmas". Ellers har han medvirket på utgivelser med blant andre Silje Nergaard (1994), Ditlef Eckhoff og Eric Reed (1997), Einar Iversen (2000), og Karl Sundby (2004).
Harald Johnsen har spilt sammen med gitarist og komponist Frode Barth siden 1984. Deres trio TAPE (gitar, bass og trommer) sammen med trommeslageren Tom Erling Lie vant Ungdommens Kulturmønstrings landsfinale i 1988. Mange års samspill, improvisasjon og kompositorisk utveksling mellom de to musikerne dannet grunnlaget for deres album-debut, Frode Barth/Harald Johnsen "Blue Spheres" (MTG Music), 2007. Utgivelsen fikk strålende anmeldelser. "Blue Spheres" kan beskrives som moderne jazz, der et melodisk tonespråk settes opp imot elementer av samtidsmusikk og elektronika. Frode Barth, Harald Johnsen og trommeslageren Andreas Bye utgjorde BARTH & JOHNSEN Trio.


Solveig Kloppen.
Solveig Kloppen (født 10. juni 1971 i Trondheim) er en norsk skuespiller og programleder.
Solveig Kloppen er oppvokst i Vik i Sogn og på Jessheim i Akershus. Hun har utdannelse fra universitetene i Bergen og Oslo, samt Journalisthøgskolen.
Solveig Kloppen har tidligere vært standup-komiker, hun spilte resepsjonisten Tine i komiserien "Bot og bedring" på TV 2 fra 1996 til 1998, ledet prateprogrammet "Mandagsklubben" på TVNorge i 2000, og ungdomsprogrammet "Trigger" på NRK sammen med Thomas Numme. Sommeren 2003 ledet hun "Petres sommermorgen" på radiokanalen NRK P3 sammen med Anette Walther. Samme høst lagde hun skjult-kamera-innslag til NRK1s lørdagsunderholdningsprogram "LørDan". Hun spilte lesbiske Marte i den romantiske filmkomedien "Kvinnen i mitt liv" som ble lansert i 2003.
Solveig Kloppen ble imidlertid Norgeskjent gjennom jobben som omsorgsfull programleder i den populære talent-konkurransen "Idol" på TV2, der hun opptrådte sammen med Ingrid Gjessing i 2004-sesongen og med Kåre Magnus Bergh i 2005 og 2006. For sin innsats i "Idol" vant hun publikumsprisen under Gullruten 2005. Hun var også nominert til Gullruten 2008 for sin innsats som programleder for Hjelpekorpset sammen med Helen Vikstvedt. Våren 2011 var hun medprogramleder i TV 2-serien "Svendsen om Hansen og Jensen" hvor hun og Truls Svendsen forsøkte å avkrefte eller bekrefte myter nordmenn har om hverandre. Serien ble kåret til beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2011. Senere var hun programleder i Ønskedrømmen på TV2 sammen med Øyvind Mund og Carsten Skjelbreid.
Kloppen er gift med Dagbladet-journalisten Kjartan Brügger Bjånesøy. De har to barn sammen.


Bride of Chucky.
"Bride of Chucky" (også kjent som "Child's Play 4: Bride of Chucky") er den fjerde filmen i "Child's Play"-serien. Filmen er laget i 1998, og finner også sted i 1998. Jennifer Tilly har stemmen til bruden «Tiffany», og Brad Dourif har stemmen til «Chucky». John Ritter og Katherine Heigl medvirker også i filmen, som ble regissert av Ronny Yu, kjent som regissør av "Freddy vs. Jason" og "The 51st State".
Denne filmen markerer punktet der "Child's Play"-serien tar en mer humoristisk vri, og til og med har et par elementer av selvrefererende parodi. I motsetning til de tre første filmene, som var kontroversielle for sine grusomme visninger av vold, er all volden i denne filmen lydsatt med latter for å gjøre de makabre visuelle scenene litt mindre markante.
Handling.
Chucky kommer tilbake fra de døde etter å ha blitt hakket opp i "Child's Play 3". Han bringes tilbake til livet av kjæresten sin, Tiffany, som han forlot for ti år siden da han plasserte sjelen sin i «Good Guy»-dukken.
Da Tiffany spør Chucky om han hadde tenkt å gifte seg med henne da han kom tilbake, siden han la igjen en ring til henne, sier Chucky at han tok den ringen fra en rik gammel dame på grunn av at han mener den er verdt mellom 5- og 6000 dollar.
Tiffany blir veldig lei seg, og plasserer Chucky i en lekegrind for å holde ham til fange som hevn for alle de årene hun ventet på ham. Mens Tiffany tar et bad og ser "Bride of Frankenstein" (filmen som ga manusforfatter Don Mancini ideen til filmen) rømmer imidlertid Chucky ved hjelp av diamanthalskjedet til brudedukken Tiffany kjøpte til ham for å gjøre ham sint. Han angriper Tiffany, dytter TV-en ned i badekaret og dreper henne med et elektrisk sjokk. Etterpå plasserer han sjelen hennes i brudedukken ved hjelp av voodoo. Da de to greier å bli enige om ikke å være uenige, bestemmer de seg for at de skal dra til Charles Lee Rays (Chuckys) grav for å få tak i amuletten hans, for uten den må Chucky og Tiffany være dukker for alltid. Tiffany leier inn naboen Jesse for å transportere de to dukkene til kirkegården der Charles ligger begravet.


Vaterland.
Vaterland er et strøk helt øst i Oslo sentrum.
Avgrensning.
Vaterland er avgrenset av Storgata i vest og Brugata i nord, Akerselva og Nylandsveien (der elva går i rør) i øst, jernbanesporene til Oslo S i sør. Dermed grenser Vaterland til Fjerdingen i nord, Grønland i øst, Oslo S' med sporområde i sør, Youngstorget-området i vest og Hausmannsområdet i nordvest (kun direkte kontakt ved krysset Hammersborgsgata/Brugata x Storgata).
Historie.
Vaterland på bykart fra 1860
Navnet kommer fra hollandsk "Waterland", og kan sikte til vasstrukket lende ved utløpet av Akerselva. Nederlandske skuter la til her for å laste tømmer på 1600-tallet. Den første bebyggelsen her var eldre enn byen Christiania, men denne forstaden ble brent av stattholderen i 1658. Bydelen vokste da den nordvestre delen av Bjørvika ble fylt igjen fra 1670-tallet. Etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ble Vaterland en viktig innfallsport til byen, og forstaden fikk etter hvert begrensede handelsrettigheter. Inntil byggingen av Nybrua i 1827 var Storgata og Brugata Christianias viktigste innfartsåre fra øst ("Vaterlands Storgade"). Kjøpmennene her kunne tjene store penger på bondehandel. Forstaden ble innlemmet i byen i 1839.
Ved ytterligere utfylling oppsto Saugbanken syd for Vaterland. Dette området var opplagstomt for trelast. Da «bordtomtene» brant i 1819 betydde det ruin for flere av Christianias rikeste familier. Byens første jernbanestasjon ble anlagt her i 1850-årene (se Østbanen).
Som sentrum for bondehandelen ble Vaterland også et sted for skjenkesteder, bordeller og bondefangeri. Abelone-saken i 1893 førte til omfattende aksjoner mot virksomheten. I populærlitteraturen var Vaterland åsted for organisert kriminalitet til langt inn på 1900-tallet.
Det aller meste av bebyggelsen på Vaterland ble sanert fra slutten av 1950-tallet i forbindelse med byggingen av T-banens fellestrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget, som ble tatt i bruk i 1966.
Vaterland idag.
Av det gamle Vaterland eksisterer nå bare spredte rester langs Brugata (f.eks. deler av bondehandelsgård i bakgården til serveringsstedet Teddy's).
Ellers domineres området av store bygningskomplekser som
Langs Akerselva syd for Vaterlands bru ligger Vaterlandsparken, åpnet i 1994.


Vanilla Ninja.
Vanilla Ninja er et hardrock-band fra Estland. Gruppa bestod da av Maarja Kivi (bass, vokal), Lenna Kuurmaa (gitar, vokal), Piret Järvis (gitar, vokal) og Katrin Siska (keyboard). Det var i 2002 at jentene ble samlet av produsent Sven Lőhmus fra TopTen.
Debutalbum og Eurovision Song Contest.
Jentene bestemte seg får å delta i Eurovision Song Contest med låta Club Kung Fu, skrevet av Lömus og Järvis. Men de klarte ikke å gå helt til topps, og ble nr 9 av 10. De var folkets favoritt og fikk mer enn 37000 poeng.
Takket være den store populariteten gav Vanilla Ninja ut sitt første album i 2003; Vanilla Ninja. Albumet innehold store hits som "Purunematu", "Nagu Rockstaar" og "Club Kung Fu". Men den største hitten ble "Vanad teksad ja kitarr", som det også ble gjort en engelsk versjon av.
I 2004 ble jentene solgt til Bros Music i Tyskland, og fikk ny produsent; David Brandes. Samme året gav de ut deres første singel; "Tough Enough", som ble en stor klubbhit over hele Tyskland. Men det var først etter at videoen kom på TV at de ble store i Østerrike og Sveits. Neste singel skulle bli "Dont Go Too Fast", som har blitt en av Vanilla Ninjas største sanger. I mai kom deres tredje singel ut, "Liar". I året 2004 kom VN’s første internasjonale CD ut, "Traces Of Sadness". Over 100 000 CD’er ble solgt i hjemlandet Estland, og det fikk de gullplate for. Men i desember 2004 bestemte vokalist Maarja for å slutte i bandet. Hun var blitt gravid med datteren Dora-Liisa.
Mange trodde at Vanilla Ninja ville forbli en trio, men der tok de feil. Järvis husket at det var en jente i Estland som spilte bass og lignet ganske mye på Maarja. Til og med navnene lignet. Jenta het Triinu Kivilaan. Hun var på den tiden bare 15 år gammel og var modell.
MGP og nye albumer.
Vanilla Ninja reiste til Spania for å spille inn en video, "When The Indians Cry". Denne singelen har blitt den mest populære singelen de noensinne har gitt ut. I november dro de til Island for å filme en ny video, Blue Tattoo.
Etter dette tok de en liten pause, for så å fly til Asia for konserter.
I 2005 kom en ny singel ut, I Know. Videoen ble filmet i Tyskland, og vokalist Lenna sa at dette var en ”ninja-power” video. Piret, Katrin, Triinu og Lenna klatret på heiser og hoppet gjennom vinduer og mye mer. Det ble senere laget en akustisk versjon og video av sangen.
14. mars kom Vanilla Ninja’s tredje album ut, Blue Tattoo. På dette albumet skrev Lenna og Piret en del av sangene selv. Senere på året hadde de en Blue Tattoo turne som bestod av 17 konserter.
Vanilla Ninja bestemte seg for å delta i Eurovision Song Contest (melodi grand prix) enda en gang. Denne gangen for Sveits og med sangen Cool Vibes. De gjorde en gnistrende framføring på scenen og var faktisk nr 1 gjennom halve konkurransen. Men sluttresultatet ble en 8. plass.
I juni kom ’’Cool Vibes’’ singelen ut i butikkene. Etter dette hadde de en turne i Tyskland, Sveits og Østerrike. De hadde fått en ny ledelse, Stage Division. Dessverre så ikke fremtiden så lys ut får Vanilla Ninja.
10. desember hadde Vanilla Ninja en stor konsert i Tallinn. De spilte to nye sanger, Rockstarz og Silence. Vanilla Ninja hadde brutt platekontrakten med Bros Music. Det gikk nå rykter om et nytt album fra et nytt plateselskap, men ingenting var bekreftet. I samme måned gav deres ex-produsent ut et fjerde album fra Vanilla Ninja – The Best Of.
Dette viste ingen av band-medlemmene noe om, og de likte svært dårlig at ex-bassist Maarja Kivi var med på coveret. Det ble nye rykter om at Maarja skulle komme tilbake i bandet, men Maarja var nå soloartist hos plateselskapet Bros Music. I januar 2006 kom den etterlengtede nyheten, Vanilla Ninja hadde signert en kontrakt med Capitol Music (EMI).
Triinu forlater gruppen.
Så eksploderte en ny bombe – Triinu skulle forlate Vanilla Ninja. Ingen viste hva som skulle skje, var dette slutten på Vanilla Ninja? Heldigvis ikke. Piret, Lenna og Katrin fortsatte å rocke, men nå som en trio. De syns det ville vært domt å finne enda en ny bassist. Noen måneder etter dette begynte også Triinu som solo artist.
I mars 2006 dro Vanilla Ninja til Capetown, Sør-Afrika, for å filme videoen til deres nye singel; Dangerzone. I mai kom albumet ut – Love Is War. Her skrev Lenna og Piret mesteparten av sangene, og nesten alle låtene handlet om den harde tiden de hadde vært igjennom.
I august begynte de med sin nye singel, Rockstarz. Videoen ble filmet i Tyskland og minner litt om 80-tallet. I oktober bestemte Vanilla Ninja seg for å forlate Stage Division og EMI Music fordi de ikke ville gi ut Vanilla Ninja’s tredje singel og fordi de nektet dem konserter. Lenna, Piret og Katrin ser nå etter et nytt plateselskap og ledelse.
Men det har ikke bare vært nedturer for Vanilla Ninja. For ikke mange måneder siden var de oppvarmings band for Pink i Riga, Latvia. De var også med i Eurolaul 2007 (MGP) med sangen ’’Birds Of Peace’’, men de ble bare nr 4.
I februar startet nye problemer for bandet. De risikerer nå å miste navnet sitt pga David Brandes – deres ex-produsent. Mange har stusset over dette, fordi navnet Vanilla Ninja er laget av Piret Järvis og Sven Lőhmus. Men Brandes har visst kjøpt rettighetene til navnet, og jentene blir da nektet å spille konserter utenfor Estland.


Fargo (Nord-Dakota).
Gate i sentrum av Fargo
Fargo er en by i Nord-Dakota (North Dakota) i USA. Byen er administrasjonssete for Cass County, og befinner seg i regionen «"The Red River Valley"» («den røde elvs dal»). Det var 107 349 innbyggere ved folketellingen i 2011, hvilket gjør den til den største byen i Nord-Dakota. Fargo og byen Moorhead i Minnesota danner storbyen Fargo-Moorhead. Storbyen har et innbyggertall på omtrent 180 000 mennesker og omfatter et stort område av Cass County i sørøst Nord-Dakota og Clay County i nordvest Minnesota.
Byen Fargo er veiskillet og økonomisk senter for en stor del av det østlige Nord-Dakota og det vestlige Minnesota. Fargo er sentrum for detaljhandel, fabrikasjon, helsetjenester og utdanning. Både Nord-Dakotas Statsuniversitet (North Dakota State University, NDSU) og Aakers handelsskole (Aakers Business College) finner du i Fargo. Lokalavisen heter «The Forum of Fargo-Moorhead» («Fargo-Moorheads Forum»). Byens motto er: «Porten til Vesten».
Fargos vennskapsbyer er Hamar og Vimmerby.
Opprinnelse.
Stedet der Fargo ligger i dag var et stoppested for dampskipene som kom ned «den røde elv» på 1870- og 1880-tallet. Byen het opprinnelig "Centralia", men ble senere omdøpt til Fargo til ære for direktøren i «Northen Pacific Railway» og grunnleggeren av «Wells Fargo Express Company», William Fargo. Byen ble grunnlagt i 1871. Byen blomstret etter at jernbanen kom, og ble kjent som «Porten til Vesten».


Liste over nyord i Simpsons.
Dette er en liste over neologismer i den animerte situasjonskomedien "Simpsons".
"Car Hole".
En manns uttrykk for garasje, oppfunnet av Moe Szyslak i «The Springfield Connection».
Selv om «Car Hole» kun forekommer to ganger i serien, er det ofte brukt av fans for å beskrive en garasje eller lignende konstruksjoner. Frasen opptrer først i en samtale mellom Moe og Homer, der Moe gjør narr av Homer grunnet hans bruk av det «fancy» ordet "garage" (ordet stammer fra fransk).
Frasen opptrer én gang til, da Homer sjokkert finner ut at noen lager falske bukser i hans garasje.
"Diddly".
Ned Flanders' ikke-ord brukt i nesten hver setning.
"(The) Freak States".
Samleord for misfoster-statene tilknyttet USA, Alaska og Hawaii, som ikke er knyttet til det fysiske USA.
"Jumping Box".
Funnet opp av Mr. Burns for å si "TV".
"Tomacco".
En fiktiv frukt, plantet av Homer. Den er en halvt tomat og halvt tobakk. Sett i episoden «E-I-E-I-(Annoyed Grunt)».


Emma Bunton.
Emma Lee Bunton (født 21. januar 1976 i London) er en engelsk popsanger og artist.
Hun ble særlig kjent som en del av popgruppa Spice Girls i årene 1996 - 2001 i karakteren Baby Spice.
Hun har senere gitt ut tre soloalbum.
Se også.
Bunton, Emma Lee
Bunton, Emma Lee


Kuvertbrød.
Kuvertbrød er bakst som blir servert som tilbehør til et måltid. Men det kan og bli servert i forkant av en av rettene i måltidet. Kuvertbrød forekommer i mange former og fasonger, det eneste fellestrekket er at det er et bakverk, som ikke klassifiseres som kake.


Reelle hensyn.
Reelle hensyn er en særnordisk rettskildefaktor. Kort definert består reelle hensyn av hensynet til en rimelig rettsregel.
Mens domstolene tidligere i større grad valgte å kamuflere bruken av det som i dag kalles reelle hensyn bak for eksempel utvidende eller innskrenkende tolkninger av andre rettskilder, såkalt fasadelegitimering, er det i dag alment akseptert å vektlegge disse hensynene for å oppnå et godt resultat. De reelle hensyn kan tillegges alt fra minimal til avgjørende vekt, avhengig av i hvilken retning og med hvilken vekt andre rettskildefaktorer trekker, og i hvor stor grad retten finner det nødvendig å oppnå det ønskede resultat.
Norges Høyesterett har i en rekke dommer lagt avgjørende vekt på de reelle hensyn, i enkelte tilfeller i direkte motstrid med lovens ordlyd, for å oppnå et resultat som ansås å måtte være bedre, sett i lys av tidens utvikling, enn det som ville være tilfelle hvis avgjørende vekt ble lagt på lovbestemmelser som tiden hadde løpt fra. Dette er en del av domstolenes rettsskapende virksomhet, og en slik rettsutvikling er i enkelte tilfeller blitt kodifisert av lovgiver i ettertid.


Ensemble 96.
Ensemble 96 er et norsk kammerkor som holder til i Oslo. Koret har nyere musikk som satsingsområde, mottar ensemblestøtte fra Norsk Kulturråd og ble også tildelt midler fra forsøksordningen for profesjonalisering av kor i 2009 og 2010. Koret har gitt ut flere CD-er, og holdt konserter og deltatt i konkurranser i inn- og utland. Ensemble 96 har 24 medlemmer.
Ensemble 96 ble stiftet i 1996 av medlemmene i Oslo-Filharmoniens Kammerkor da dette ble lagt ned. Korets formålsparagraf lyder som følger: «Kammerkoret Ensemble 96 skal på et høyt kunstnerisk nivå fremføre krevende korverker med spesiell vekt på nyere musikk.»
Øystein Fevang var korets dirigent frem til desember 2006. Kjetil Almenning overtok stillingen høsten 2007. Anine Kruse Skatrud dirigerte koret et år fra høsten 2010. Korets dirigent fra og med høsten 2011 er Nina T. Karlsen.
Ensemble 96s plate "Immortal Nystedt", utgitt på musikkmerket 2L, var nominert til Grammy-prisen for 2006 i kategoriene Best Choral Performance (dirigent Øystein Fevang) og Best Surround Album (produsent og tekniker Morten Lindberg og Hans Peter L'Orange). Platen kom i 2011 på 100. plass i kåringen Morgenbladet topp 100.
I september 2007 mottok Ensemble 96 sammen med Øystein Fevang Korprisen 2007, som deles ut av Norges Korforbund til dirigenter, kor, komponister eller andre som på en særlig måte har fremmet utviklingen av norsk kormusikk nasjonalt eller internasjonalt.
I august 2008 var Ensemble 96 Norges representasjonskor på Nordisk-Baltisk korfestival i Tartu i Estland. Koret har blant annet holdt konserter under Festspillene i Bergen, Kongsberg Jazzfestival, Oslo internasjonale kirkemusikkfestival og Vestfold Festspillene.
Ensemble 96s plate, «Kind», utgitt på 2L, ble nominert til Grammy-prisen for 2011 i kategoriene Best Choral Performance (dirigent Kjetil Almenning) og Best Surround Album (produsent og tekniker Morten Lindberg).


Rhys Weston.
Rhys Weston (født 27. oktober 1980 i Kingston upon Thames, England) er en walisisk fotballspiller.
Weston har spilt seks landskamper for. Som ungdomsspiller var han i Arsenal, og ble solgt til Cardiff i november 2000 for 300 000 britiske pund.
Han var utlånt til Viking siste del av 2006-sesongen, men fikk lite spilletid.


Øystein Fevang.
Øystein Fevang (født 25. desember 1963) er fast dirigent for Oslo Filharmoniske Kor, og var også frem til desember 2006 dirigent for kammerkoret Ensemble 96. Han er utdannet sanger og dirigent fra Østlandets Musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole, og har også studert sang med Oren Brown (New York) og direksjon med Alexej Malij (Moskva). Fevang vært solist med en rekke kor og orkestre, bl.a Gli Scapoli, Kringkastingsorkesteret, Kongelige Norske Marines Musikkorps, Hans Majestet Kongens Gardes Musikkorps og Filharmoniens Kammerkor.
Øystein Fevang er en ettertraktet seminarerholder i inn og utland. Han har undervist i ensembleledelse og kormetodikk på Norges musikkhøgskole, Barratt Due musikkinstitutt og på avdeling for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er nå lektor i direksjon ved Rud videregående skoles musikklinje.
For platen "Immortal Nystedt" med Ensemble 96, utgitt på musikkmerket 2L, var Fevang nominert til Grammy-prisen i klassen Best Choral Performance for 2006. Platen var også nominert i kategorien Best Surround Album.
I 2007 mottok Øystein Fevang, sammen med Ensemble 96, Korprisen 2007. Dette er Norges Korforbunds ærespris, som deles ut til dirigenter, kor, komponister eller andre som på en særlig måte har fremmet utviklingen av norsk kormusikk nasjonalt eller internasjonalt.
Øystein Fevang hadde en sentral rolle som dirigent i dokumentarserien "Den syngende bydelen", som ble sendt på NRK1 høsten 2008.


Brugata (Oslo).
Brugata (1–19, 6–24) er en gate i Oslo, mellom Storgata og Vaterlands bru. Brugata ligger på grensen mellom bydelene Grünerløkka og Sentrum. Nr 1–19 hører med til bydel Grünerløkka, nr 6–24 hører med til Sentrum.
Sammen med søndre del av Storgata var Brugata Christianias innfartsvei fra øst og nord etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ("Vaterlands Storgade"). Langs veien grodde det frem bondehandelsgårder (se Vaterland), som det fortsatt kan finnes spor av (se Teddy's).
Brugata passerer Lilletorget, der Stenersgata tar av mot sørvest og Christian Krohgs gate mot nord. Sør for gatens østre del ligger Vaterlandsparken. Den vestre delen av gaten er idag dominert av serveringssteder, innvandrerbutikker og butikksenteret "Gunerius".
Tidligere var det hele tre kinoer i Brugata. I nr.1 lå Folkekinematografen, i nr.8 Kronen kino og i nr.12 lå Central
. I dag er gaten for en stor del preget av småbutikker hvor innehaverne flytter deler av varene utenfor på gaten. Det er også flere kaféer og restauranter. I nr. 3 A ligger Teddy's Soft Bar som åpnet i 1958 med servering av brus og milkshake. I bakgården kan man se rester av de gjenværende bondehandelsgårdene som antakelig ble oppført i midten av 1700-tallet
Brugata 9 huser i dag Den Røde Mølle. Selve huset er fra perioden 1870-1900, men det er bygget på grunnmur av et hus som tidligere sto der som var fra 1700-tallet.
Brugata nr.14 er et bindingsverkshus fra slutten av 1700-tallet. Her er det gjestgiveri i første etasje.


Gresham's School.
Old School House, Gresham's School, 1838
Gresham's School er en eksklusiv privatskole i Norfolk, i østre England. Skolen er for elever i alderen 8–18  år, med fire hus for gutter og tre for jenter. Det er omkring 740 elever. De betaler en årlig avgift på omkring 22 000 pund. Skolen er kjent for sine tidligere elever.
Historie.
Gresham's School ble grunnlagt av Sir John Gresham i 1555. Formålet var å gi gratis utdannelse til 40 fattige studenter. Fra først av var det en latinskole.


Teddy's.
Teddy's Soft Bar i juni 2007
Teddy's Soft Bar er et serveringssted i Brugata i Oslo.
Baren ble åpnet i 1958, og 50-tallsinteriøret er for en stor del bevart. Teddy's serverte opprinnelig brus, softis og lignende. Idag er alkoholholdig drikke basis for driften, men det serveres også mat av akseptabel kvalitet. De siste par tiårene har Teddy's trukket gjester med tilknytning til Oslos rockemiljø og andre deler av kulturlivet. Det arrangeres fra tid til annen konserter i det lille lokalet.
Ettersom Teddy's har toaletter i bakgården, kan gjestene også se en av de få gjenværende bondehandelsgårdene i Vaterland.


Røldal skisenter.
Røldal Skisenter ligger i Håradalen (Hordadalen) 6 km fra Røldal sentrum i Odda kommune i Hardanger. Skisenteret har fem skitrekk og en stolheis.
Skisenteret ligger i sin helhet over tregrensa – mellom 800 og 1280 m – og har de siste årene blitt stadig mer ettertraktet blant frikjørere. Mye av populariteten til skisenteret skyldes snøen, som vanligvis ligger mellom to og fire meter dyp. Gjennomsnittlig snøfall per vinter er ca 11 meter, eller 4,6 ganger så mye som Hemsedal. Skisenteret har normalt sesong fra desember til mai, men har åpnet så tidlig som 13. oktober, og stengt så sent som 23. juni. Den kjente mangemillionæren Tore Lie eier 50% av anlegget og har planer om å investere ytterlif\gere i Røldalsområdet. Blant annet står hans selskap Otium bak utbygginsprosjektet Røldal Alpingrend med over 120 boenheter
Oslo: 310 km, 4,5 timer – Bergen: 185 km, 3,5 timer – Kristiansand: 290 km, 4 timer – Stavanger: 170 km, 4 timer – Haugesund: 135 km, 2 timer


Philadelphiafelttoget.
Philadelphiafelttoget (1777–1778) var et britisk initiativ i den amerikanske uavhengighetskrigen. Felttoget var kontroversielt siden William Howe rykket sent fremover og ikke hjalp til i det samtidige Saratogafelttoget lenger nord som endte i britisk katastrofe, men han lyktes i å erobre de revolusjonæres hovedstad Philadelphia. General Howe trakk seg under okkupasjonen av Philadelphia og ble erstattet av sin nestkommanderende, general Henry Clinton, som evakuerte byen for å forsterke New York City.
Erobringen av Philadelphia.
Etter å ha sikret New York City i sitt felttog i 1776, konsentrerte general Howe seg i 1777 om å erobre Philadelphia, setet til den revolusjonære styresmakten. Han flyttet seg sakte og gikk i land med 15 000 menn sent i august ved den nordlige enden av Chesapeake Bay, rundt 90 km sørvest for Philadelphia. Washington plasserte sine 11 000 menn mellom Howe og Philadelphia, men ble utmanøvrert på flankene og drevet tilbake i slaget ved Brandywine 11. september 1777. Den kontinentale kongress forlot igjen byen og dro til York, Pennsylvania. De britiske og revolusjonære styrkene manøvrerte seg rundt hverandre de neste dagene med mindre trefninger som den såkalte «Paoli-massakren». 26. september utmanøvrerte Howe til slutt Washington og marsjerte inn i Philadelphia uten motstand.
Britene satte en garnison på rundt 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia, etter at de tok byen. Washington lyktes ikke i sitt angrep på Germantown tidlig i oktober og trakk seg etterpå tilbake for å observere og vente. Imens sikret britene Delaware–elva ved å ta (med vanskeligheter) fortene Mifflin og Mercer i november.
General Washingtons problemer på dette tidspunktet handlet ikke bare om britene. I den såkalte Conway Cabal diskuterte noen politikere og offiserer som var misfornøyde med Washingtons nylige resultater som øverstkommanderende, om han burde fjernes. Washington var såret av denne lobbyvirksomheten og la saken åpent frem for kongressen. Hans tilhengere samlet seg bak ham og han fikk fortsette.
Valley Forge og Monmouth.
Washington og hans hær slo leir i Valley Forge i desember 1777, rundt 32 km fra Philadelphia hvor de ble værende de neste seks månedene. I løpet av vinteren døde 2500 menn (av 10 000) av sykdom og kulde. Men hæren gikk til slutt ut av Valley Forge i god stand, takket være et treningsprogram ledet av baron von Steuben.
Imens erstattet general Clinton Howe som øverstkommanderende. Frankrikes ankomst i krigen forandret britenes krigsstrategi, og Clinton fikk ordre fra regjeringen om å forlate Philadelphia og forsvare New York City som nå var sårbar for franskmennenes marinestyrker. Washingtons hær skygget Clinton i hans tilbaketrekning og fremtvang slaget ved Monmouth den 28. juni 1778, det siste store slaget i nord. Washingtons nestkommanderende, general Charles Lee, beordret en kontroversiell retrett under slaget, noe som gjorde at Clintons hær klarte å unnslippe. Innen juli var Clinton i New York, og Washington var igjen ved White Plains. Begge arméene var tilbake hvor de hadde vært to år tidligere. Med unntak av spredte treninger i nord, som slaget ved Stony Point, var fokuset i krigen nå andre steder.


Nan Goldin.
Nan Goldin (født 1953 i Washington, DC) er en kjent amerikansk kunstfotograf.
Hun er mest kjent for sine personlige fotografier, i en estetisk snapshotsjanger.
Goldin vokste opp i en jødisk øvre middelklassefamilie i Boston. Hun ble introdusert til fotografi da hun var 15 år av en lærer på en skole i Boston. Hovedgrunnen til at hun begynte å fotografere var for ikke å glemme. Hennes eldre søster begikk selvmord og Nan begynte å fotografere menneskene rundt seg, det var hennes måte å holde dem i live. De første fotografiene hun viste frem var fra det homoseksuelle og transvestittmiljøet i Boston. Etter eksamen flyttet hun til New York City, hvor hun først begynte å fotografere undergrunns-musikkmiljøer i storbyen. Etter hvert ble hun en del av et narkotikamiljø som utviklet seg i nabolaget Bowery på Manhattan.
Fotografiene fra denne perioden, fra rundt 1980 til 1986, er en del av serien "The Ballad of Sexual Dependency". Disse fotografiene er svært personlige, og til dels selvbiografiske. De viser narkotikabruk, fester, voldelige parforhold osv. Mot 90-tallet var de fleste av de hun hadde fotografert i denne serien døde. Goldin har også laget flere serier som omhandler aids, etter at hun opplevde å miste flere av sine venner til sykdommen.
Siden 1995 har hun blant annet vært opptatt av å fotografere undergrunns ungdomskulturer i Tokyo, blant annet har hun laget bokprosjekter i samarbeid med den kjente japanske fotografen Nobuyoshi Araki, landskapsbilder fra Italia og New York, og fotografier fokusert rundt familieliv.


Nyholmen skandse.
thumb
Nyholmen skandse er en skanse i innseilingen til Bodø og ble bygget i 1810 for å beskytte kornlagrene på Hundholmen mot britiske krigsskip under napoleonskrigene.
Fortet var sammen med et fort i Hammerfest de eneste som ble bygget i Nord-Norge.
Kystfortet ble nedlagt i 1835 og forfalt raskt før restaureringsarbeidet startet på slutten av 1960-tallet, anlegget har i dag 12 kanoner som er reprodusert og drives av Nyholms Skandses Compagnie.
Nyholmen skandse er Bodøs tusenårssted.


Kyle MacLachlan.
Kyle MacLachlan (født 22. februar 1959) er en amerikansk skuespiller, mest kjent fra den amerikanske TV-serien Twin Peaks. Hans første opptreden var som Paul Atreides i filmen Dune, og som Jeffrey Beaumont i "Blue Velvet". Senere spilte han Special Agent Dale Cooper i Lynch sin TV-serie "Twin Peaks", og fikk den samme rollen i filmen '.
I filmversjonen av "The Trial" skrevet av Franz Kafka, var MacLachlan hovedrolleinnehaver som den forfulgte Josef K. Han hadde også en rolle i den amerikanske TV-serien Sex og singelliv, hvor han ble fremstilt som kjæresten til Charlotte, Dr. Trey MacDougal, eksmannen til Charlotte York (Kristin Davis). Han fremstiller Cary Grant i "Touch of Pink". Mest merkverdig i følge kritikere var hans evne til å fange nyansene i Grant sine vaner. MacLachlan lånte også bort stemmen sin til mediamogul Donald Love i TV-spillet "Grand Theft Auto 3".
MacLachlan har også spilt i flere oppsetninger på teaterscenen.
Etter å ha opptrådt i den kortvarige "In Justice", begynte MacLachlan som fast inventar i suksessen "Frustrerte fruer". (Hans rollefigur dukket først opp i en episode i sesong 2.)


Leiesoldat.
Leiesoldat er en soldat som gjør tjeneste i et fremmed lands militærapparat og deltar i krig mot betaling.
Det skal merkes at USA og mange andre land ikke har skrevet under på denne "Protocol Additional GC 1977" til Genève-konvensjonene.
Eksempler.
Væringer fra vikingtida var en type leiesoldater på 900- og 1000-tallet. Mest kjent er oppgavene deres i Miklagard. Sveitsergarden er leietropper som fra slutten av 1400-tallet fram til idag har tjent som livvakter og seremonielle vakter ved enkelte europeiske hoff og i Vatikanstaten. Den franske fremmedlegionen består av kontraktansatte leiesoldater fra hele verden. Academi, tidligere kalt Xe Services LLC, Blackwater USA og Blackwater Wordwide, er en internasjonal organisasjon som består av militært personell fra hele verden. De har blant annet arbeidet i Irak-krigen som sikkerhetsvakter og støtte til den USA-ledede, internasjonale koalisjonen der.


Interkom Kom Ind.
"Interkom Kom Ind" er det tredje studioalbumet til det danske rockebandet Nephew. Albumet ble lansert den 6. oktober 2006. I samarbeid med produsenten Carsten Heller valgte bandet å bytte instrumenter i en del av låtene, for på den måte å fremtvinge et nytt lydunivers.


USADSB.
"USADSB" er det danske rockebandet Nephew sitt andre studioalbum, og deres store gjennombruddsalbum. Albumet solgte i 110 000 eksemplarer, og bandet mottok seks priser ved Danish Music Awards i 2005. Det kom ut fem singler fra dette albumet, «Movie Klip», «En Wannabe Darth Vader», «Superliga», «Ordenspoliti» og «Worst/Best Case Scenario».


Ryan Phillippe.
Matthew Ryan Phillippe (født 10. september 1974 i New Castle i Delaware) er en amerikansk skuespiller. Han har spilt i en rekke filmer, blant annet "Cruel Intentions". Ryan var gift med Reese Witherspoon til 2006. De har to barn sammen.


Schönbrunn.
Schönbrunn-palasset ("Schloss Schönbrunn") i Wien er en av de viktigste kulturskattene i Østerrike. Siden 1860-tallet har det også vært en av de viktigste turistattraksjonene i Wien.
Tidlig historie.
"Romerske ruiner" i hagen (bilde fra 2004)
I 1569 kjøpte den tysk-romerske keiseren Maximilian II Katterburg, som lå på et stort område mellom Meidling og Hietzing, der Schönbrunns parker og bygninger ligger i dag. Han viste stor interesse for den nyetablerte zooen, Tiergarten Schönbrunn, og forsøkte å etablere et systematisk arbeide for å bevare ville dyrearter, og han etablerte også en plantasje for sjeldne og eksotiske planter.
Det nye navnet som området fikk, "Schönbrunn" ("vakker brønn"), stammer fra en brønn som ga vann til kongsgården i Wien. Mange medlemmer av Østerrikes kongefamilie la sommerferiene og jaktturene sine til Katterburg i det nærmeste århundret. En periode var Katterburg beleiret av tyrkerne, da ble området nesten ødelagt, og det virket umulig å restaurere palasset.
Det nye palasset.
"Gloriette", på toppen av en ås bak palasset
"Gloriette", på toppen av en ås bak palasset (foto fra 2004)
Keiser Leopold I gav arkitekt Johann Bernhard Fischer von Erlach oppdraget å designe det nye palasset. Den første skissen var et svært utopisk forslag, der han blandet ulike antikke og moderne stilarter. Hans andre skisse viste en mindre og mer realistisk bygning. Konstruksjonen startet i 1696, og etter tre år kunne den første arrangementet avholdes i den midterste delen av palasset.
Dessverre overlevde ikke så mye av det første palasset det nærmeste århundret, fordi keiseren la til og endret på både indre og ytre deler av bygningen. På ordre fra keiserinne Maria Theresa av Østerrige gjenskapte arkitekten Nicolò Pacassi Schönbrunn-palasset i rokokko-stil. På slutten av den såkalte Theresianske epoken var palasset igjen et sterkt senter i Østerrikes imperium, og for kongefamilien.
Palmepaviljongen (oransjeri) i hagen (foto fra 2004).
På 1800-tallet ble særlig et navn knyttet til Schönbrunn; keiser Frans Josef I. Han tilbragte det meste av livet sitt her, og døde 21. november 1916 i sitt soverom. Under hans styre ble palasset sett på som et "Gesamtkunstwerk" (helhetskunstverk), og gjort om i samsvar med sin historie.
Nyere historie.
Etter at monarkiet falt i 1918 ble republikken Østerrike eier av Schönbrunn, og bevarte bygningen og rommene der som et museum for besøkende. På 1900-tallet ble palasset flere ganger brukt i forbindelse med viktige begivenheter, som møtet mellom John F. Kennedy og Nikita Khrusjtsjov i 1961. UNESCO plasserte Schönbrunn på Verdensarvlisten i 1996.
En labyrint er lagd i den store hagen. Inngangsbilletten inkluderer adgang til labyrinten og flere andre oppgaver i hagen, som et matematikkspill og en serie fontener.
Eksterne lenker.
Ekstrakt fra boken 'My Way of Telling History' av Robert M. Tidmarsh, som dekker historien om Schönbrunn under okkupaskjonen av britiske tropper. Reprodusert med tillatelse av Robert Tidmarsh og Schloss Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H.


Weserstadion.
Weserstadion er hjemmebanen til den tyske fotballklubben Werder Bremen. Banen har fått navnet etter elva Weser. Under andre verdenskrig ble banen brukt til lagring av tysk krigsmateriale. Banen har en kapasitet på drøyt 42 358 plasser.


Luzjniki stadion.
Luzjniki Stadion ("Стадион" «"Лужники"») er et fotballstadion i Moskva, Russland. Totalt er det en kapasitet 84 745. Banen blir blant annet brukt av Spartak Moskva.


Kunyaza.
"Kunyaza" (fra kinyarwanda; «det å få kvinner til å tisse», «å få frem vaginalsekret», «våt sex») er en seksuell teknikk kjent fra Rwanda. Teknikken går ut på at mannen tapper sin erigerte penis mot kvinnens indre kjønnslepper og klitoris for å få frem vaginalsekret. Dette kan gjøres både med det formål å i seg selv lede til seksuell nytelse, eller som forberedelse til samleie.
"Kunyaza" har lange tradisjoner, og er en utbredt teknikk i Rwanda. Både rwandiske kvinner og menn anser det som svært viktig å oppnå tilstrekkelig glid under samleie, og bruker dermed "kunyaza" og andre teknikker for å oppnå dette. Det er en utbredt oppfatning blant rwandiske kvinner at manglende glid under samleie lett fører til utroskap eller ønske om skilsmisse fra mannens side. Språket kinyarwanda har også et eget ord for kvinner med utilstrekkelig vaginalsekreter, "igihama".
Praksisen med Kunyaza er beslektet med "Guca imyeyo". "Guca imyeyo" er en teknikk for å øke størrelsen på de indre kjønnsleppene, og anses som en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes med "kunyaza".
Mange som praktiserer Kunyaza vil motsette seg bruk av kondom, da dette er påstått å ødelegge for «blandingen» av kroppsvæsker. Dette anses som en helsemessig utfordring da ubeskyttet sex kan føre til spreding av HIV.


Arverett.
Arv er en betegnelse for en avdøds etterlatte formue som skal overføres til vedkommendes arvinger. Begrepet har også andre betydninger arv. Rent juridisk avgjøres arverettslige spørsmål i Norge først og fremst av Arveloven fra 1972. Juridisk må området ses i sammenheng med reglene om skifte. Området grenser opp mot familieretten, og ekteskapsloven fra 1991 kan derfor være av betydning.
Det er to måter man kan arve på etter norsk rett – arv etter loven og arv etter testament.
Arv etter loven.
Dersom den avdøde (arvelateren) ikke utpeker hvem som skal ta arv i et gyldig testament, er det arvelovens regler som avgjør dette.
Arvelovens regler stiller opp et parentelsystem som deler arvelaterens slektninger opp i arveklasser etter hvor nært beslektet de var med avdøde. Dette bestemmer at dersom avdøde har barn og ektefelle i live, arver ektefellen en fjerdedel mens barna deler resten. Er ett eller flere barn døde, overtar deres eventuelle barn (arvelaterens barnebarn) deres arv, og slik fortsetter det med deres eventuelle etterfølgere. Har ikke avdøde ektefelle, arver barna alt.
Hvis den avdøde ikke har etterkommere (livsarvinger), får ektefellen halvparten av arven, og avdødes foreldre den andre halvdelen, eller deres etterkommere (avdødes søsken, nieser/ nevøer osv.) hvis de er døde.
Er ingen av foreldrene eller deres etterkommere i live, går hele arven til en eventuell ektefelle, eller til besteforeldrene eller deres etterkommere, men i norsk lov ikke lenger ned enn til kusiner og fettere.
Er ingen av dem som er nevnt her i live, og avdøde ikke har opprettet gyldig testament, går arven til Staten med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
Arv etter testament.
Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven.
Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament. Barna skal ha to tredjedeler av arven på deling, begrenset til en million kroner hver, og ektefellen skal ha 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, 6 hvis vedkommende ikke har det.
For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator, med to vitner som signerer. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.


Enoks vei (Oslo).
Enoks vei (1-39, 2-30) er en vei i Oslo på Lille Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter hvor Røhrts vei slutter, og går til Vårveien. Veien fikk sitt navn i 1951 etter Enok Abrahamson (1877–1935). Det meste av Enoks vei tilhører Lille Ekeberg borettslag.


Høvringen.
Høvringen er ei fjellgrend i vestre del av Rondane, beliggende 1000 meter over havet. Høvringen var tidligere ei av Norges største setergrender med sine over 30 setre. I dag er imidlertid hovednæringen turisme, og det er flere overnattingsmuligheter i form av hytter og hoteller. Rondane nasjonalpark går helt frem til bebyggelsen og er det naturlige turområdet for stedets mange besøkende.
Opprinnelsen til navnet Høvringen er noe uklart. Det "kan" komme fra «hovringen» som en hentydning til fjellene rundt som danner en halvsirkel. Det kan også komme fra "høvre" i hestesele, som er en høyde i nærheten.
Legenden Peer Gynt var i et basketak her med troll. Her skrev Engebret Hougen-sangen "Sjå sole på Anaripigg" på Sel-dialekt.


Enok Abrahamson.
Enok Abrahamson (født 3. oktober 1877, død 6. august 1935) var en norsk lyriker. Hans diktsamling: "Under grågåsens plog": dikte fra Aker, fjorden og byen, kom ut i 1935. Flere av diktene har lokalhistorisk interesse for Oslo Øst og Ekebergområdet og siteres fremdeles av eldre folk.
Abrahamson sørget for at mange av veiene på Simensbråten fikk poetiske navn som "Vårveien", "Lyngveien, "Bauneveien", "Fiolveien", "Linneaveien", "Vardeveien" o.l. I 1909 bygde han flere hus på Simensbråten. Han var en tid formann i velforeningen på Simensbråten og medlem av Aker herredsstyre og Akers jordbruksutvalg under første verdenskrig. I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen hovedgård skulle bli såkalt kulturhus. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet,
Veien Enoks vei på Ekeberg er oppkalt etter ham.


Grito de Dolores.
Grito de Dolores var presten Miguel Hidalgos oppfordring til å gjøre Mexico uavhengig. «El Grito» (ropet) ble holdt den 16. september 1810 i byen Dolores i delstaten Guanajuato. «Dolor» betyr smerte på spansk, så «Grito de Dolores» kan både bety «Ropet fra byen Dolores» og et «Rop i smerte».
For å samle sin menighet, ringte Hidalgo med kirkeklokken. Deretter oppfordret han til kamp for at Mexico skulle gjøres uavhengig og at alle spanjoler skulle sendes i eksil eller bli arrestert.
"El Grito" avsluttes med «Mexicanos, ¡viva México!» som på norsk kan oversettes med «Mexicanere, lenge leve Mexico!»
Først i 1821 ble Mexicos uavhengighet anerkjent.
Tradisjoner.
Det har vært en årlig tradisjon siden 1821 at presidenten i Mexico ringer med Hidalgos klokke og gjentar Hidalgos ord kl. 23:00 om kvelden den 15. september. Tradisjonelt har dette blitt utført av Mexicos president på balkongen til Palacio Nacional ved Zócalo, midt i Distrito Federal.
Året 2006.
Den 15. september 2006 ble ikke dette utført ved Zócalo. President Vicente Fox ropte «¡Viva México!» fra byen Dolores Hidalgo, der det opprinnelig ble utført av Miguel Hidalgo i 1810.


Miguel Hidalgo.
Miguel Hidalgo (født 8. mai 1753 – død 30. juli 1811) var en meksikansk prest. Hans fullstendige navn var "Miguel Gregorio Antonio Ignacio Hidalgo y Costilla Mandarte Villaseñor y Lomelí". Han var en meksikansk prest og en leder for den meksikanske uavhengighetskrigen på 1800-tallet.
Hidalgo ble ordinert til prest i 1778 da han var 25 år gammel. Fra 1779 til 1792, dedikerte han seg til å undervise ved San Nicolas som en professor innen latinsk grammatikk og kunst, deretter som professor i teologi. Fra og i 1787 ble han utnevnt til kasserer, vise-rektor og sekretær, og han jobbet seg opp til å bli utnevnt til dekan ved skolen i 1790 da han var 39 år gammel. Mens han var dekan, fortsatte Hidalgo å studere liberale ideer som kom til Mexico fra Europa. Dette, samt hans vanstyre av skolens midler, satte ham i konflikt med sine overordnede, som førte til hans avskjedigelse. Kirken sendte ham for å arbeide ved ved kirkene i Colima og San Felipe Torres Mochas før han ble sokneprest i Dolores, Guanajuato, og der etterfulgte han sin bror Felipe, som også var prest, som døde i 1802.
I 1810 ledet Hidalgo ledet en gruppe urfolk og fattige meksikanske bønder i et opprør mot den dominerende spanske kolonimakten, under et banner med bilde av Jomfruen av Guadalupe. Etter sammenstøt med spanske soldater og rike meksikanske byfolk spredte gruppen seg og ble snart oppløst. Dette opprøret var begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som den meksikanske uavhengighetskrigen.
Hidalgo ble pågrepet av den spanske koloni-makten den 21. mars 1811. Han ble da funnet skyldig i forræderi av en spansk militær domstol og han ble henrettet ved skyting den 30. juli 1811 klokken 7 om morgenen. Ved hans henrettelse, plasserte Hidalgo sin høyre hånd over hjertet sitt for å vise hvor han ville skytes. Han nektet også å bruke et bind for øynene. Hans kropp, ble sammen med likene av flere andre kjente opprørsledere halshogd etter sin død og hodene deres ble stilt ut i fengselet Alhondiga de Granaditas i delstaten Guanajuato. Der hang hodene helt frem til slutten på den meksikanske opprørskrigen som en advarsel til andre opprørere. Hidalgos hodeløse kropp ble først vist frem utenfor fengselet, og senere gravlagt utenfor kirken St. Francis i delstaten Chihuahua. Kroppen ble i 1824 transportert til Mexico by og gravlagt der.
Hidalgo, Miguel
Hidalgo, Miguel
Hidalgo, Miguel


Dolores Hidalgo.
Dolores Hidalgo er en liten by i den meksikanske delstaten Guanajuato. Den befinner seg i en høyde på 1900 meter over havet. Kommunen hadde en befolkning på 148 173 i 2010, mens selve byen hadde 59 240 innbyggere. Mexicos frigjøringskamp starta i denne byen, og den har fått tilnavnet «Den nasjonale selvstendighetens vugge». Den har status som «Pueblo Mágico».
Historie.
Kirken og Hidalgo-statuen i sentrum av Dolores Hidalgo
Dolores var en liten landsby inntil Miguel Hidalgos berømte «Grito de Dolores» her den 16. september 1810, altså den talen han holdt som oppildnet til opprør mot spanjolene. Elleve år senere ble frihetskampen kronet med hell. Senere skiftet byen navn til Dolores Hidalgo for å ære ham.


Auguste Gaspais.
Auguste-Ernest-Désiré-Marie Gaspais M.E.P. (født 22. april 1884 i St-Brieuc-de-Mauron i Frankrike, døde 21. oktober 1952 på slottet de la Motte i Frankrike) var katolsk misjonær og biskop i Kina.
Han ble presteviet den 7. juli 1907 og inkardinert i det parisiske utenlandsmisjonsselskap. I desember 1920 ble han utnevnt titularbiskop og apostolisk vikar for Nord-Mandsjuria (i 1946 oppgradert til bispedømmet Jilin).
Etter at Japan opprettet som marionettstat Manchukuo i 1932 bestrebet Den hellige Stol seg på å sikre situasjonen for de ca 150 000 katolikker der, og oppfordret Gaspais til å holde best mulig forbindelser med regimet.
Han holdt en uoffisiell men godt synlig kontakt med Mandsjukuos formelle ledere og reelle ledere, både med ministre, den japanske kommandant general Hishikari Takashi og manchukuokeiseren Pu-Yi.
Da Manchukuo i 1935 gjorde Konfuciuskulten obligatorisk for alle innbyggere, skapte dette en samvittighetskonflikt for katolikkene der, og ved å nekte å føye seg risikerte de å gi foranledningen til en kristenforfølgelse. Nettopp denne seremonien var del av stridsspørsmålene under ritestriden i Kina to hundre år før, som endte med et absolutt forbud fra pave Klemens XI mot katolsk deltagelse ved slike riter.
Vatikanet, ved Kongregasjonen for Troslæren, bad da biskopene om å vurdere ritene. Biskop Gaspais svarte at seremoniene hadde en religiøs utforming men var likevel «en rent borgerlig æresbevisning til en fremragende mann og filosof», og sammen med de øvrige biskoper bad han måneden etter om en avklaring fra Romas side. Pave Pius XI gav sin tilslutning til ritene i mai, men stilte tre betingelser, som var lette å oppfylle.
Ved den kommunistiske maktovertagelse i Kina ble biskop Gaspais tillike med de øvrige utenlandsfødte katolske biskoper nødt til å forlate landet. Utvisningen av biskopen ble begrunnet med at han skulle ha «feilinformert om regjeringens trippelautoonomiprogram og for å ha opprettet Marialegionen i sitt bispedømme».


Franklin Buckley.
Franklin Charles Buckley (født 9. november 1882 i Urmston, Stor-Manchester, England, død 22. desember 1964 i Walsall, West Midlands, England) var en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for åtte engelske klubber i årene 1903 til 1919. Han var også manager for seks engelske klubber i årene 1919 til 1955. Mest kjent under navnet Major Frank Buckley


Hakija Turajlić.
Hakija Turajlić (født 1937, død 8. januar 1993) var en bosnisk statsmann som ble drept av serbiske gjerningsmenn mens han var under beskyttelse av franske FN-soldater. Da han ble drept fungerte han som statsminister for Bosnia. Attentatet ble en vanskelig sak for FN. Han ble transportert av franske FN-soldater i en skuddsikker bil fra flyplassen i Sarajevo. På vei til regjeringsbygget ble de stoppet av serbiske paramilitære. Under diskusjonen med disse paramilitære åpnet en FN-soldat bakdøren på bilen og en av de serbiske soldatene lente seg over skulderen hans og skjøt Turajlić flere ganger. Gjerningsmennene ble aldri tatt.
Hvert år minnes Turajlić i en seremoni i Sarajevo.


Markale-massakrene.
Markale-massakrene var to massakre begått av serbiske styrker i Sarajevo. Den første skjedd 5. februar 1994 da 68 mennesker ble drept og 144 skadet. Den andre skjedde 28. august 1994, da ble 37 mennesker drept og 90 skadet.


Goražde.
Goražde er en by og en kommune i kantonen Bosna-Podrinje i Øst-Bosnia ved Drina-elven.
Under Bosnia-krigen var det en av de tre enklavene som sammen med Srebrenica og Žepa var omringet av serbiske militære styrker. Etter krigens slutt var byen den eneste som ikke ble etnisk renset av de tre. Et ledd i Dayton-avtalen sikret byen en trygg korridor til den Bosnjak-kroatiske føderasjon.


Havkarusser.
Havkaruss ("Spondyliosoma cantharus") lever i det østlige Atlanterhavet fra Norge til Namibia, og i Middelhavet og Svartehavet. Den er sjelden i Nordsjøen, og lenger nord. Det foregår omfattende fiskerier etter denne arten i Middelhavet.
Okseøyefisk ("Boops boops") finnes i Middelhavet, Svartehavet og i det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. Den er sjelden nord for De britiske øyer.
Flekkpagell ("Pagellus bogaraveo") lever i det vestlige Middelhavet, og i det østlige Atlanterhavet fra Norge og Island, sør til Mauritania, Madeira og Kanariøyene. Den er sjelden nord for De britiske øyer, men er tatt i Nord-Norge. Den er en viktig matfisk.
Rødpagell ("Pagellus erythrinus") lever i det østlige Atlanterhavet fra den sørlige delen av Nordsjøen til Angola. Den er også vanlig i Middelhavet, der rødpagell er en viktig matfisk.
Dorade ("Sparus aurata") lever i Middelhavet og i det østlige Atlanterhavet fra De britiske øyer til Kanariøyene og Kapp Verde. Den har en gyllen farge, og kan bli opptil 70 cm lang. I Middelhavslandene er dorade en viktig art i akvakultur.
"Pagellus acarne" er vanlig i Middelhavet, og i det østlige Atlanterhavet fra Biscaya sør til Senegal, Madeira, Kanariøyene og Kapp Verde. Den er av og til funnet ved De britiske øyer, og er også tatt noen få ganger utenfor kysten av Danmark og Sverige.
"Dentex dentex" lever i det østlige Atlanterhavet fra De britiske øyer til Mauritania, og i Middelhavet.
"Dentex maroccanus" finnes i det østlige Atlanterhavet fra Biscaya til Guineabukta, og i det sørvestlige Middelhavet. Den er av og til funnet ved De britiske øyer, og er også tatt en gang i Danmark.
"Pagrus pagrus" lever i Atlanterhavet, Middelhavet og Mexicogulfen. Den går nord til De britiske øyer.
"Diplodus sargus" er en vidt utbredt art som finnes i Middelhavet, og i det østlige Atlanterhavet fra Biscaya til Sør-Afrika. Den er også funnet en gang i Danmark. Isolerte underarter finnes ved Kanariøyene, Kapp Verde, Azorene, St. Helena og Ascension. Den har ikke så stor betydning i kommersielt fiske, men det har vært gjort forsøk på å bruke arten i akvakultur.


Isak Philip Hartvig Ree Barlag.
Isak Philip Hartvig Ree Barlag (født 7. desember 1840 i Christiania, død 28. september 1913) var en norsk maler. Han var sønn av skolelærer Johan Herman B. og Fredrikke Louise Christensen. Han giftet seg med Gunda Mathilde Kristine Jenssen (født 1854).
Barlag var elev av David Arnesen fra våren 1858 til oktober 1860. Høsten 1858 begynte han på Den Kongelige Tegneskole, først i elementær- og gipsklassen. Fra 1861-63 var han i Christiopher Borchs frihåndsklasse. Han var elev ved J.F. Eckersbergs malerskole 1860-64. Videre studerte han i Mûnchen 1864-65, men uten å gå på kunstakademiet, malte privat.
Barlag mottok reisestipend til Mûnchen-73, Berlin og Hamburg. Han besøkte ofte København og Stockholm. Fra 1861 foretok han også mange studiereiser i Norge.
Han samlet seg etterhvert om landskapsmotiver og malte helst høyfjellsmotiver, men også fjord og vinterbilder. Han sendte fra 1865 jevnlig sine naturtro bilder til kunstforeninger i Oslo, Bergen og Drammen. Han er representert i Nasjonalgalleriet og en rekke andre museer. I årene 1879-1912 var han ansatt ved SHKS og var lærer for en rekke norske kunstnere, bla. Otto Sinding.


Holte skole.
Holte skole er en ungdomsskole som ligger i Randesund i Kristiansand. Skolens elever kommer fra området Ytre Randesund/Torsvikheia. Symbolet til skolen er en drage, og skolens visjon er «Holte – skolen som løfter». Rektor er Merete Birkeland. Det går ca 260 elever på Holte skole. Tildigere rektor på skolen var Roy Wiken, som ble rektor på en ny skole etter sommerferien 2011.


Mongefossen.
Mongefossen er en foss i elven Monge lokalisert mellom Fladmark og Marstein i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Total fallhøyde er 773 meter hvorav 300 regnes som tilnærmet fritt fall. Elven er regulert til kraftutbygging i Grytten kraftverk, og det er bare mye vann i elven i forbindelse med stor snøsmelting eller mye nedbør.
Fossen regnes som en av verdens høyeste. Det er flere tolkninger av hvordan den totale høyden skal beregnes, men 773 meter er det som normalt oppgis. Fossen ligger tett ved Raumabanen og skal være den høyeste fossen som kan ses fra en jernbanelinje.


Zhu Xi.
Zhu Xi (kinesisk: 朱熹, pinyin: "Zhū Xī", W.-G.: "Chu Hsi", født 1130 i Youxi i Fujian i Kina, død 1200) var Kinas fremste neokonfucianske filosof. Han underviste ved det fremstående "Den hvite hjorts grottes akademi" og var Song-keiserens lærer og rådgiver.
Zhu Xis forfedre kom fra Wuyuan i dagens provins Jiangxi. Han etterlot seg over 70 verk. Dessuten grunnla han mer enn 50 private høyere læreanstalter i Wuyi-fjellene og utdannet personlig mer enn tusen elever, blant annet ved det fremtredende Yuelu-akademiet i Changsha i Hunan. Flere av dem ble betydningsfulle teoretikere.
Blant Zhu Xis verker er boken "Familien Zhus familienormer", et nøkkelverk for reguleringen av familieforhold. Kort før han døde reviderte han sine anmerkninger til boken Den store lærdom (大學, dàxué), som skulle benyttes ved den kinesiske embedsmannsutdannelse frem til 1905. Han tilskrives også ansvaret for å ha fastsatt «konfucianismens kanon» av tekster, kjent som konfucianismens fire bøker.
Zhu Xi beskrives gjerne som en radikalt ateistisk filosof. Den beskrivelsen er bare passende dersom man samtidig gir rom for at det kan finnes en ateisme med transcenderende trekk.
Han var dessuten en fremragende kalligraf.


Opel Rekord.
Opel Rekord C, 1.7 L, 1968
Opel Rekord var en personbil fra den tyske bilprodusenten Opel. Den ble produsert i Forbundsrepublikken Tyskland fra 1953 til 1986. Omtrent 10 millioner eksemplarer ble solgt i løpet av denne perioden.
Den mest solgte Rekord-modellen var C-modellen, som ble produsert mellom 1967 og 1971 (noen ble også produsert tidlig i 1972). Den ble kjent for sin myke fasong, som kunne minne om en Coca Cola-flaske. Teknisk sett representerte den en nyvinning ved at den ble levert med spiralfjærer også bak. Den ble også kjent for å være svært stillegående. Den kom med motoralternativene 1500, 1700 1900 og 2200.
Opel Rekord ble fra modellåret 1987 avløst av Opel Omega.
Ulike varianter av Rekord under andre merkenavn ble produsert helt frem til 1992, for eksempel Opala, som er en sør-amerikansk versjon.


Gertrude Bell.
Gertrude Margaret Lowthian Bell (født 14. juli 1868, død 12. juli 1926) var en britisk forfatter, arkeolog, politisk analytiker og administrator i Midtøsten. Hun mottok Order of the British Empire. Bell og T. E. Lawrence (Lawrence of Arabia) blir ansett som ansvarlige for etableringen av Hasjemittdynastiet (som regjerer Jordan) og dannelsen av staten Irak. Gertrude Bell var en drivende kraft bak det arabiske opprøret under første verdenskrig og ved fredsslutningen var hun med og trakk opp grensene som definerer dagens Irak.
Bakgrunn og oppvekst.
Gertrude Bell ble født i Durham i England, familien var svært velstående og hun var barnebarn av industrimannen Isaac Lowthian Bell. 16 år gammel begynte hun studier ved Oxford og tok en glimrende eksamen i faget historie etter kun to år.
Reiser.
Gertrude Bells onkel, Sir Frank Lascelles var britisk ambassadør i Teheran og etter fullførte studier reiste hun i 1892 til Iran for å besøke han. Hun beskriver denne reisen i boken «Persian Pictures». Hun brukte mye av det neste tiåret til å reise rundt i verden, blant annet drev hun fjellklatring i Sveits. Bell fordypet seg i arkeologi og språkene arabisk, fransk, tysk, italiensk, persisk og tyrkisk.
Gertrude Bell utenfor sitt telt under arkeologisk utgraving i Irak i 1909
I 1899 dro Bell på en lengre reise i Midtøsten. Hun besøkte Palestina og Syria og året etter reiste hun, forkledd som en mannlig beduin, til Jerusalem for å få kontakt med drusere. Hun ble venner med den drusiske fyrsten Yahya Beg. I 1905 var Bell igjen tilbake i Midtøsten og møtte en rekke arabiske høvdinger, emirer og sjeiker. Hun offentliggjorde sine opplevelser i boken "«The Desert and the Sown»", og hennes levende skildringer stimulerte interessen for den arabiske verden i Europa. I 1907 reiste hun til Tyrkia og begynte å arbeide sammen med arkeologen William M. Ramsey, deres utgravinger ble beskrevet i boken "«A Thousand and One Churches»".
I januar 1909 reiste hun til daværende Mesopotamia, besøkte den hittiske byen Carchemish, fant ruinene etter Ukhaidir og var også i Babylon og Najac. Tilbake i Carchemish arbeidet hun nært med de to arkeologene der, den ene av dem var T. E. Lawrence. I 1913 gjorde hun en byrdefull reise i arabiske områder og var den andre kvinnen som besøkte Ha'il. Selv om hun ikke ble vel mottatt av dynastiet Ibn Rashid kom hun senere til å støtte dem i kampen mot dynastiet Ibn Sa'ud.
Mot likestilling.
Bell ble æresmedlem i den britiske foreningen «Women's Anti-Suffrage League». Hennes grunnlag for sin motstand mot kvinnelig stemmerett var at så lenge som kvinner mente at kjøkken og soverom var deres domene så var de ikke i stand til å delta i styringen av nasjonen.
Krigen og politisk karriere.
Ved utbruddet av første verdenskrig søkte Bell en stilling i Midtøsten men det ble avvist og hun meldte seg i stedet frivillig til tjeneste for Røde Kors i Frankrike. I november 1915 ble hun imidlertid innkalt til Kairo til «the Arab Bureau» under general Gilbert Clayton, hvor også T. E. Lawrence tjenestegjorde. I begynnelsen hadde hun ingen offisiell stilling, men arbeidet med å systematisere Lawrences kunnskaper om plassering og sammensetning av arabiske styrker som kunne oppmuntres til å støtte britenes kamp mot tyrkerne.
I mars 1916 ankom Bell Basra, som britiske styrker hadde tatt i november 1914 for å assistere den politiske offiseren Percy Cox. Hun tegnet kart for britiske styrker som rykket frem mot Bagdad. Hun ble den eneste kvinnelige politiske offiser i de britiske styrkene og fikk tittelen «Liaison Officer, Correspondent to Cairo». Hun var Jack Philbys styringsoffiser (far til Kim Philby), og lærte ham spionkunsten. Da de britiske styrkene tok Bagdad i mars 1917 ble hun beordret dit, og Cox ga henne tittelen «Oriental Secretary». Hun tjenestegjorde også i Iran. Hennes arbeid i Midtøsten fikk spesiell omtale i Parlamentet og hun mottok «Order of the British Empire».
Irak dannes.
Da det osmanske riket kollapset i januar 1919 ble Gertrude Bell gitt oppgaven å analysere situasjonen i Mesopotamia. Hun brukte ti måneder på å skrive en rapport, med en positiv vurdering av arabisk selvstyre, noe hennes overordnede A. T. Wilson var negativ til. I oktober 1920 returnerte imidlertid Percy Cox til Bagdad og ba henne fortsette i stillingen som «Oriental Secretary», med spesielt ansvar for å ha kontakt med den nye arabiske regjeringen.
Hennes forslag ledet til dannelsen av en stat bestående av en shiamajoritet i sør og med en sunni- og kurdisk minoritet i den midtre og nordre delen. Ved å unnlate å gi kurderne en separat stat forsøkte britene å holde kontroll over de rike oljefeltene der. Bell anså og at sunniene burde lede nasjonen, da hun mente shiamajoriteten var mer fanatiske;
Gertrude Bell overtalte Winston Churchill til å støtte Faisal (den avsatte kongen av Syria) som den første kongen i Irak. Da Faisal ankom Irak i juni 1921 var det Bell som rådga ham i lokale spørsmål, som stammeforhold og forretningsliv. Bell hadde også oppsyn med utnevnelsen av den nye regjeringen. Den 23. august 1921 ble Faisal kronet til konge i Irak. Grunnet sin innflytelse fikk Bell tilnavnet «den ukronede dronning av Irak». Å arbeide med den nye kongen var imidlertid ingen enkel oppgave: "«Du kan være sikker på en ting – jeg vil aldri mer bidra til å skape et kongedømme, det er en for stor påkjenning.»"
Bagdad arkeologiske museum.
Etter at situasjonen i landet hadde stabilisert seg, startet Bell arbeidet med det som etterhvert ble Bagdad arkeologiske museum, opprinnelig etablert inne på området til den Irakske kongens palass. Hun overvåket utgravinger og vurderte funn. Bell insisterte også på at de gjenstander man fant skulle bli i landet og ikke sendes til Europa. Museet ble offisielt åpnet i juni 1926.
Død.
Bell reiste tilbake til Storbritannia i 1925, og slet med familieproblemer og dårlig helse. Hun reiste tilbake til Irak, og fikk kort etter plevritt, og da hun frisknet til fikk hun beskjed om at hennes bror hadde dødd av tyfus. Den 12. juli 1926 begikk Gertrud Bell selvmord med en overdose sovepiller, hun var ugift og barnløs. Hun ble gravlagt på den britiske kirkegården i Bagdads Bab al-Sharji distrikt. I 1927 ga hennes stemor ut to bind av hennes samlede korrespondanse i årene før første verdenskrig.


Nguyen Cao Ky.
Nguyễn Cao Kỳ (født 8. september 1930 i Sơn Tây, i den vestlige utkanten av Hanoi, død 23. juli 2011 i Kuala Lumpur, Malaysia) var en sørvietnamesisk politiker under Vietnamkrigen, og var blant annet statsminister fra 1965 til 1967, og deretter visepresident. Han trakk seg ut av politikken i 1971.
Kỳ var utdannet som militærflyver og hadde liten politisk erfaring eller ambisjoner. Men han støttet Dương Văn Minhs kupp og ble da sjef for luftforsvaret med grad av luftmarskalk. Han støttet først Nguyễn Khánh, men deltok i avsettelsen av ham i 1965 og ble statsminister av en militær junta etter at den sivile presidenten, Phan Khac Suu, og statsminister Phan Huy Quat hadde trukket seg.
Sør-Vietnam fikk da en sterk statsminister i Kỳ og en mer sermoniell president ved general Nguyễn Văn Thiệu. Kỳ vise seg som en sterk leder og klarte å samle de militære lederne, og slik brakte en slutt på rekken av statskupp som hadde vært etter det CIA-støttede drapet på president Ngô Đình Diệm.
Kỳ ønsket å bekjempe den utbredte korrupsjonen som gjennomsyret samfunnet, særlig i forvaltningen og i det militære, men med lite hell. Han drev også en aktiv utenrikspolitikk for å øke den internasjonale støtten til Sør-Vietnam som en selvstendig stat.
Da det skulle gjennomføres frie presidentvalg i 1967, hadde han tenkt å stille som det militæres samlede kandidat, men ombestemte seg på tampen til å støtte Van Thieu, noe han senere kalte «"sitt livs største feil"». Thieu nominerte da Ky som sin visepresidentkandidat, og de ble valgt med 38% av stemmene.
Det var hele tiden rivaliseringer og intern maktkamp mellom Van Thieu og Kỳ, og det endte med at Kỳ trakk seg i 1971. Han vurderte å stille som motkandidat til Van Thieu da han gikk for gjenvalg dette året, men trakk seg ut da han regnet med valgfusk. Van Thieu ble da gjenvalgt uten motkandidat, men denne prosessen hadde lite internasjonal tillit og blant andre den amerikanske utenriksminister Henry Kissinger mistet tilliten til styret etter dette.
Kỳ trakk seg tilbake til landsbygda, og kom ikke tilbake på den nasjonale scenen før under sammenbruddet i Vietnamkrigen i 1975, da det ble gjort forsøk på å få ham tilbake for å redde restene, men det lykkes ikke.
Han flyktet til California, USA etter sammenbruddet og livnærte seg der som grønnsakshandler. Han fikk internasjonal oppmerksomhet i 2004 da han som den første av de sør-vietnamesiske lederne besøkte Vietnam etter krigen. Han gjentok besøket i 2005, denne gangen med sin kone, og de deltok ved en forrmell mottakelse invitert av de vietnamesiske lederne. Han erklærte da at han har til hensikt å flytte hjem til Vietnam, og vil arbeide for å få flere internasjonale investeringer til landet.
Kỳ var kjent som en elegant og fargerik personlighet i sine unge år, og litt av en «"kvinnenes venn"», alltid elegant kledd, gjerne med et lilla halstørkle til uniformen og helst med en sigarett i hånden. Av den grunn kan han nok ha blitt undervurdert som en ryggesløs playboy i enkelte utenlandske miljøer.
Han var gift tre ganger og har seks barn. Hans ene datter Nguyen Cao Ky Duyen er en kjent TV-personlighet i USA, vanligvis i musikkprogrammer rettet mot den amerikanske vietnamesiske befolkningen.


ICPC-2.
ICPC-2 er den andre versjonen av ICPC som er den internasjonale klassifikasjonen for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten.
Den første versjonen ICPC (International Classification of Primary Care) er en diagnoseliste fastsatt første gang i 1987 av en komite WICC som ble nedsatt i 1972 av WONCA, (World Organization of National Colleges, Academies and Academic Associations of General Practitioners/Family Physicians.)
Norge har sin egen oversatte liste som vedlikeholdes av KITH, (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren).
Trygdeetaten/Nav krever at diagnosekoden etter ICPC skal påføres alle legeregninger, sykemeldinger og legeerklæringer om arbeidsuførhet.
Kodene i ICPC består av en bokstav og to sifre. For enkelte spesielle diagnoser er det tre sifre. Bokstaven angir et organsystem. Sifrene 00-29 angir symptomdiagnoser, mens 70-99 angir sykdomsdiagnoser.
Kodene 30-69 er terapi, behandling, prosesskoder som er felles for alle organkapitler.
I Norge bruker sykehusene diagnoselisten ICD-10


UpNorth Discs.
UpNorth Discs er en plateselskapsetikett under selskapet Underholdningsavdelingen grunnlagt 1999.
Selskapet er eiet og drevet av Morten Andersen.


Thomas Cooper.
Thomas Cooper (født 9. april 1904 i Fenton, Staffordshire, England, død 25. juni 1940 i Aldeburgh, Suffolk, England) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for fem engelske klubber.
Biografi.
Thomas Cooper startet sin fotballkarriere i Longton før han gikk til Trentham. I august 1924 skrev han under for Port Vale, og han spilte for denne klubben fram til mars 1926 da han ble kjøpt av Derby County for £2 500. I oktober 1927 debuterte han på det engelske landslaget da England tapte 2-0 for i Belfast. Han spilte for Derby fram til desember 1934 da Liverpool kjøpte han for £8 000.
Cooper døde i en motorsykkelulykke i Suffolk i 1940.


Rekstefja.
Rekstefja er et skaldekvad, ei dråpe, kvedet til ære for kong Olav Tryggvason av Norge. Det er ett av de ytterst få islandske dråper som blitt fullstendig bevart for ettertiden. Det er gjengitt i "Bergsbók" og "Den større saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar en mesta").
Rekstefja trekker opp livet og bedriftene til kong Olav Tryggvason fra han vokste opp i Gardariket (Russland) til han døde i slaget ved Svolder ved å kaste seg over bord. Dråpen består av 35 vers og drottekvadet ("dróttkvætt") har fått sitt navn fra sitt omkved som består av tre linjer delt mellom tre påfølgende vers.
Rekstefja påstår selv å være den tredje dråpen om Olav Tryggvason ved at den referer til to andre kvedet av henholdsvis Hallfred Vandrædaskald og en ukjent Bjarne. Kvadet er teknisk dyktig utført og benytter seg av komplekse kombinasjoner av kjenninger. Det er influert av kvadene til Arnor Tordsson jarlaskald og Einar Skulesson og har mange likheter med "Dråpa om Olav Tryggvason" ("Óláfsdrápa Tryggvasonar") som er bevart i samme manuskript.
Forfatteren av "Rekstefja" er derimot omdiskutert. Skalden er oppgitt å være en "Hallar-Stein". Det er enten en ukjent islandsk skald som vi har ingen biografiske informasjoner om og som atagelig leved en gang rundt år 1200. Den andre teorien er at han er identisk med islandske "Stein Herdisson" ("Steinn Herdísarson") som var hirdskalden for de norske kongene Harald Hardråde og dennes sønn Olav Kyrre. Forskerne strides om "Rekstefja"s opphav og det er vanskelig å trekke en bastant konklusjon.


Kanebogen.
Kanebogen er en bydel i Harstad, 5 km sør for sentrum langs. Her ligger bl.a. Kanebogen skole, med Kanebogen stadion som nærmeste nabo, campingplassen Harstad camping og Kanebogen kirke, som ble tatt i bruk like før jul i 1999. Fra Fredly kapell brant i 1984 og fram til den nye Kanebogen kirke stod ferdig på branntomta til Fredly kapell i 1999 holdt menigheten til inne i kjøpesenteret Kanebogen senter, og med navnet Kanebogen interimkirke. Kirken er det siste kirkebygget som ble reist i det forrige årtusenet i Norge. Fredly kirkegård ligger like ved, og her er omsorgsboliger med helsetilbud, et boligområde, flere industribygg, en trafikkstasjon for Biltilsynet og noen butikker.
Siden 1970-tallet har Kanebogen vært den raskest voksende bydelen i Harstad og er et naturlig midtpunkt for dem som bor mellom Kilbotn i sør, Gangsås i nord og Stangnes i øst.
Historien til Kanebogen kan dateres tilbake til tiden rundt svartedauden, men arkeologiske funn kan tyde på aktivitet her og like før vikingtiden. Navnet Kanebogen kan komme av en Gunnar Kane, som eide og drev flere handelssteder langs den nordnorske kyst. Ellers er Kanebogen og beskrevet med navnet Forså, etter ei fossende elv som renner gjennom stedet. Gården Kanebogen er en av de nordligste i den gamle Sandtorg-bygda, som strekker seg fra kommune- og fylkesgrensen til Tjeldsund og Nordland i sør til den nåværende bydelen Gangsås i nord. Sistnevnte regnes som den nordligste av Sandtorg-gårdene.
Sandtorg var frem til en kommunesammenslåing med Trondenes og Harstad i 1964 et eget herred.


Stein Herdisson.
Stein Herdisson ("Steinn Herdísarson"), var en islandsk skald som var aktiv en gang på midten av 1000-tallet for de norske kongene Harald Hardråde og Olav Kyrre. Hvis han også er identisk med skalden Hallar-Stein så diktet han også et lengre skaldekvad, en dråpe, ved navn "Rekstefja" om kong Olav Tryggvasons liv og skjebne. Det er derimot omdiskutert. Noen forskere har argumentert at Hallar-Stein er ukjent islandsk skald fra 1200-tallet.
Et par andre fragementerte vers av ham er også kjent ved at de er sitert i blant annet i "Skaldskaparmål".
Muligens er Stein Herdisson også skalden for dråpa "Rekstefja" til ære for kong Olav Tryggvason. Det er ett av de ytterst får islandske dråper som blitt fullstendig bevart for ettertiden. Opphavet er derimot omdiskutert blant forskerne. En del hevder at "Rekstefja" er blitt diktet av en helt ukjent skald ved navn Hallar-Stein rundt år 1200, altså langt senere. Om Stein er Hallar-Stein er en antagelse er tilnavnet kom ettersom han levde så lenge blant hirdmennene i den norske kongshallen. En annen teori, fremmet av de som støtter teorien om den ukjente skalden, er at navnet stammer fra gårdsnavnet Höll i Þverárhlíð ved Borgarfjorden på Island.


Ohma Electra.
Ohma Electra er et vekselstrømslokomotiv i eie av linjeforeningen Sanctus Omega Broderskab. Lokomotivet er å finne på NTNU Gløshaugen i Trondheim.
Lokomotivets opprinnelige betegnelse var nummer "3" og var et av tre første lokomotiver som ble satt i drift på Thamshavnbanen i 1908. Lokomotivet regnes som en av verdens første vellykkede vekselstrømslokomotiver. Det ankom Gløshaugen den 15. september 1972, og står i dag på en ca. 13 meter lang skinnegang. Lokomotivet er fortsatt kjørbart, i motsetning til maskinstudentenes damplokomotiv Bjørkelangen.


Nadia Hasnaoui.
Nadia Hasnaoui (født 10. juni 1963) er en norsk programleder som har ledet programmer både på TV 2 og NRK.
Hasnaoui hadde flere engasjement som danser i 1980-årene, blant annet ved Den Nationale Scene. Hasnaoui startet sin karriere som programleder i NRK i 1991 som programleder for barneserien "Myggen". I 1993 begynte hun i TV 2, og i løpet av årene i TV 2 ledet hun flere forskjellige programmer. Blant annet reiste hun verden rundt på jakt etter nordmenn som lever det gode liv i programmet "Jakten på det gode liv". Hun huskes nok best for å ha ledet "Jakten på det gode liv", "God morgen, Norge!" og "Hasnaoui". I 2004 gikk hun over til NRK hvor hennes første oppdrag ble å være programleder for "Melodi Grand Prix junior 2004" sammen med Stian Barsnes-Simonsen.
Fra 2006 var hun programleder for det populære TV-programmet "Kvitt eller dobbelt" på NRK. Vinteren 2007 var hun i tillegg programleder for serien "Topp 10" sammen med Claus Wiese.
I mai 2010 ledet hun semifinalene og finalen i den internasjonale sangkonkurransen Eurovision Song Contest 2010 i Telenor Arena sammen med Erik Solbakken og Haddy N'jie. Sommeren 2010 skulle hun dele programlederjobben for "Sommeråpent" med Siv Helberg og Pål Thoresen, men ble byttet ut med Hilde Hummelvoll. Sommeren 2011 delte hun programlederjobben for "Sommeråpent" med Anne Lindmo og Hilde Hummelvoll, og sommeren 2012 deler hun samme jobb med Ingrid Gjessing Linhave.
Hasnaoui har flere ganger portrettert Kong Harald og Dronning Sonja.
Annet.
Hun er barnebarn av økonomen Ragnar Frisch og gift med skuespilleren Kim Haugen (siden 1991).
Hasnaoui er enebarn og bodde i Marokko de fire første årene av livet sammen med sin norske mor og marokkanske far. I 1967 ble foreldrene skilt og moren og Nadia flyttet tilbake til Norge, der Nadia begynte i fransk barnehage.
I 1985 hadde hun en mindre rolle i ungdomsserien "Fellesrommet".


Alejandro Robaina.
Alejandro Robaina (født 20. mars 1919 Alquizar i La Habana, død 17. april 2010 i San Luis i Pinar del Rio) var kjent som Cubas beste tobakksdyrker (veguero). Robaina fremstod også som den cubanske sigarens absolutte kultfigur. Hans tobakksplantasje i Vuelta Abajo-området produserer blant annet tobakk til verdens mest eksklusive sigarer, som merket Cohiba, og det har blitt dyrket tobakk på denne plantasjen siden 1845. I 1997 fikk Robaina sitt eget sigarmerke (Vegas Robaina), og i 2001 mottok han prisen som årets tobakksprodusent.


Woughton.
Woughton (lokal uttale) er et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Det ligger sør innenfor byområdet, sør for sentrum, og har navn etter landsbyen Woughton on the Green.


Mohammed Fellah.
Mohammed Fellah (født 24. mai 1989) er en norsk fotballspiller. Fellah er oppvokst på Holmlia i Oslo og spiller for Vålerenga. Han behersker stort sett de fleste offensive roller.
Mohammed Fellah ble tatt opp fra U-gruppa i juli 2006 som førsteårs junior. Unggutten har svært gode basisferdigheter, fint tyngdepunkt og et presist venstrebein. Han har godt blikk for spillet og besitter også defensive kvaliteter. Et talent utenom det vanlige som er flink til å bruke sin sterke sider. Fellah spiller gjerne sentralt på midtbanen, men blir også brukt som venstrekant eller spiss.
Fellah er Oslo-gutt og kom til Vålerenga som 14-åring fra Holmlia. Han er født i Norge med foreldre fra Marokko og er dermed aktuell for begge landenes landslag. Foreløpig har han valgt aldersbestemt landslagsfotball for Norge og har vært sentral i flere årsklasser. Høsten 2006 spilte han på G18-landslaget sammen med klubbkamerat Glenn Roberts og var med på å sende Norge videre i EM-kvalifiseringa.
Fellah leverte en god 2006-sesong i 2. divisjon og var Vålerengas mest benyttede spiller. Gode prestasjoner på andrelaget gjorde ham aktuell for A-lagspill, og i september debuterte han med scoring i 5-1-seieren mot Fredrikstad etter bare to minutter i sin Tippeliga-debut, da han scoret med sitt første første touch på ballen for Vålerengas A-lag. Senere grep han sjansen da han fikk tillit i Royal League. I løpet av turneringa spilte han seg inn på førstelaget og startet de to siste kampene sentralt på midtbanen.
Mohammed Fellah er som de fleste andre Vålerenga-talentene elev ved Wang Toppidrett.
Mohammed Fellah pådro seg en alvorlig skade da han brakk leggen under en U18-landskamp mot Tyrkia 24.august 2007. Årsaken til skaden var en hårreisende tofotstakling fra en tyrkisk spiller. Prognosene tilsier at han er uaktuell for spill i 6-9 måneder.
Fellah startet sin første A-lagskamp siden beinbruddet i 2007 mot Verdal i 1. runde av NM 2009. Vålerenga avanserte med 6-1. Fellah scoret et mål og hadde tre målgivende pasninger.


Bletchley and Fenny Stratford.
Bletchley and Fenny Stratford er et verdslig sogn i Milton Keynes i England.
Sognet ble opprettet i 2001, og omfatter Brickfields, Central Bletchley (det vil si Bletchley øst for West Coast Main Line), Denbigh (Denbigh North, Denbigh East og Denbigh West), Eaton Manor, Fenny Stratford, Granby, Manor Farm og Water Eaton.


Juul forlag.
Juul forlag ble startet i 2002 og utgir bøker, plansjer, video og cd-rom innen fiske og fangst, fiskeindustri, akvakultur/havbruk/fiskeoppdrett, kystkultur og fritidsfiske/sportsfiske/hobbyfiske. Forlaget utgir også tegneseriebøker.


Ulrik C. Gyldenløve.
Ulrik Christian Gyldenløve (født 24. juni 1678 på Samsø, død 8. desember 1719 i København) var uekte sønn av kongen Christian V med Sophie Amalie Moth. Som uekte sønn etter en dansk konge ble han kalt Gyldenløve og fikk grevetittel som greve av Samsø som et resultat.
Som sjøoffiser.
Som sin berømte slektning Ulrik Fredrik Gyldenløve, skulle han strebe etter en militær karriere i tillegg til sine adelige forpliktelser. Han bestemte seg for å gjøre sjømann av seg og 18 år gammel, i 1696, blir han sjøoffiser i den dansk-norske orlogsflåten med graden admiral. Men det var ikke nepotismen som førte ham dit, i likhet med de fleste kommende sjøoffiserer måtte han i ung alder dra i utenlandstjeneste og han hadde tjent som underoffiser på et krigsskip i forveien. Han var i fransk tjeneste i 1693 til 1696 og fik der krigserfaring mot bl.a. Storbritannia, så han hadde grundig opplærning.
Hans første sjøtokt i dansk-norske tjeneste var ombord på fregatten "Svenske Falk" der skipsjefen var Christen Thomesen Sehested. Han overlot ikke bare styringen til den unge mannen, men også var med på å instruere ham i yrkets hemmeligheter. I Frankrike blir han kjent med sjøtaktikk og hvordan man fører krig med en flåtestyrke for å få best mulig utfall av et engasjement. Så da han blir utnevnt til generaladmiralløytnant og deretter admiralitetspresident var det ikke tale om en uvitende, ung og utestet mann som hadde blitt hjulpet av sin far og senere halvbror Frederik IV. Det eneste ankepunktet var hans unge alder og mangel på langvarige erfaring.
I 1698 viste han seg som en ytterst kompetent sjøoffiser under en øvelse i Øresund, der en eskadre under hans ledelse utførte en rekke kompliserte manøvrer for å trene mennene på kongens skip til større flåteoperasjoner under fremtidige kriger. Observatører, blant dem Niels Juels bror generaladmiral Jens Juel, var fornøyd med hans resultater.
Under krig.
Da Krigen i 1700 brøt ut i mars 1700 blir orlogsflåten utrustet for krig og ved mai var den klar under Gyldenløve som skulle få viktig veivisning av den erfarne Jens Juel som døde ganske uventet lik etter flåten slår ut på Østersjøen. Gyldenløves ledelse under krigen i mai til august 1700 var kjennetegnet av forsiktighet, dugelige ledelse og rask reaksjon slik at man klarte å unngå en militær katastrofe da den engelsk-nederlandske flåten kom til Øresund og deretter få stoppet avansement mot København fra sjøsiden. Gyldenløves avhengighet av erfaren hjelp viste seg å være en ulempe da han i mangel på annet måtte tar kontakt med sin halvbror for råd. Dette var med på å gjøre hans oppgave nær umulig.
Da Elleveårskrigen brøt ut i 28. oktober 1709 hadde Gyldenløve vunnet seg betydelig erfaring og kunne delvis sette seg opp mot sin halvbror om fatningen på Orlogsflåten som uten ekspertisen til Niels Juel og Jens Juel hadde blitt utsatt for dårlig oppfølgning, liten finansiell støtte og som svekket administrasjon i tomrommet siden 1700. Det største problemet for øverstkommandanten av orlogsflåten var fremfor alt annet de dårlige økonomiske råd som rammet Orlogsflåten spesielt hardt siden Frederik IV i motsetning til sine fedre var lite opptatt med flåtens virksomhet.
Uansett affektere det ikke Gyldenløves kvalitet som sjøoffiser eller admiral, hans mesterlige ledelse av de danske styrkene over Øresund i november 1709 var en større presentasjon enn i 1676. Han måtte sliter mer med problemer utenfor hans kontroll i de seneste årer som blant annet fulgt til det uheldige Slaget i Køge bukt der man fikk berget seg gjennom heltemot fra "Danneborg" under Huitfeldt. Så var det problemet med vinglete ledelse fra øverst. I 1711 til 1712 skulle han avskåret Svenske Pommern fra Sverige, men hans forsiktighet som var egentlig et uttrykk for hans mangel på langvarig selvsikkerhet gjør at han satser fremfor på manøvrering enn på direkte kamp som under Rügen-affæren. Kritikk var likevel rettet mot Gyldenløve som måtte trekke seg tilbake i bakgrunnen.
Som generaladmiral siden 1711 spilt han en viktig rolle i orlogsflåten og kom til å bifalle Peter Wessel med en stor forståelse og dermed var med på å beskytte den overmodige, men også dyktige sjøoffiseren mot fiender. Etter de første årene lykkes det ham å kunne får orden i administrasjonen i krigstid selv om det største problemet omkring økonomien i Danmark-Norge forbli uløselige.
I 1715 blir viseadmiral Peter Raben syk og måtte tre tilbake så Gyldenløve kunne overtar den formelle ledelsen på nytt og deretter skulle settet sitt eksempel på flåtens fremtidige operasjoner for resten av krigen, han var meget aktiv på å gjennomføre en blokade av de svenske flåtebaser som Karlskrona som skulle blir kopiert av britene under Napoleonskrigene 1801-1815 mot den franske flåten. Men han blir syk og må kort etter overlatt styringen til andre selv om han var en viktig støtte for Tordenskjold i årene framover.
Ettermælet.
Den 8. desember 1719 døde Gyldenløve i København. Hans ettermæle er preget av hans forbindelser med sin far og halvbror i en tidsperiode der nepotismen var på sitt sterkest slik at han stiger i grader utenom de vanlige kanaler for andre sjøoffiserer og dermed kom under misbehag i ettertiden. Administrasjonens dårlige resultater og de store problemer som delvis satt orlogsflåten i vanære overskygget hans innsats som var utvilsomt meget imponerende om man sette seg inn i omstendighetene, ikke minst det svake pengevesenet i Danmark-Norge i en økonomisk lavkonjunktur.
Rügen-affæren fra et marinehistorisk perspektiv var med på å farget ettertidens syn på Gyldenløve siden man ment det var for mye forsiktighet og for lite villighet til å våge slag fra generaladmiralens side. Men det var i virkeligheten et resultat av hans sterke innsiktsevne og dyktighet som sjømannskap, han var bevisst sin svakhet som en yngre offiser med for lite erfaring og derfor var forsiktigere mot den eldre og mer erfarne Hans Wachtmeister. Han derfor vil utmanøvrer sine motstanderne og klart å fullførte sine objekter på minst mulig risiko under sjøfelttoget i 1712. Dette gjør ham kontroversielt i sin samtid og ettertiden.
Hans store ulykke var at han var pålagt ansvarsfulle verv altfor tidlig slik at han fikk ikke full utstrekning av sine evner som sjøoffiser da han var en begavet, dyktig og meget forstandig mann som kunne ha nådde de store høyder som forgjengerne som Niels Juel. Dermed blir han en av de mange nesten glemte kommandanter fra den dansk-norske orlogsflåtens historie som kunne ha blitt til noe.
Hans ekteskap med Charlotte Amalie Krabbe i 1708 til 1709 var barnløst og han later ikke til å ha etterlatt seg etterkommere.


Glenn Roberts.
Glenn Noble Kårby Roberts (født 26. juni 1988) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Sarpsborg 08.
Roberts kom til Vålerenga i 1997, ni år gammel, og gikk gradene i ungdomssystemet der. Han ble tatt opp i A-stallen våren 2006, der han debuterte mot Lyn den 16. april 2006. Totalt noterte han seg for 16 ligakamper (ett ligamål) for Oslo-klubben.
I 2008 ble han leid ut til Nybergsund-Trysil, hvor han fikk fem kamper i 1. divisjon, før han i august 2008 skrev under en kontrakt med Aalesund. I 2010 var han på utlån til svenske Åtvidaberg.
Roberts har spilt 23 guttelandskamper (11 mål) på G15- til G19-nivå (per 30. august 2008).


Geijer.
Geijer var et norsk bilmerke som ble produsert i omtrent 15 eksemplarer mellom 1923 og 1930. Bilen ble produsert av selskapet S i St. Halvardsgt 35-39 i Oslo.
Moderfirmaet til bilfabrikken het S C. Geijer & Co. Selskapet var stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.
I 1908 startet Carl Axel Geijer selskapet S. Dette firmaet begynte også med produksjon av bil- og busskarosserier og reservedeler til biler i 1918. I 1923 skiftet selskapet navn til C. Geijer & Co.s Bilfabrik AS, og begynte samme år arbeidet med å lage en egen bilmodell. Den første prototypen ble presentert for offentligheten i slutten av 1923.
Motoren var en amerikansk, firesylindret fra firmaet Hershell-Spillmann, og hadde 34 hestekrefter. Den hadde en girkasse fra Mechanics Machine Co. med tre hastigheter forover, samt revers. Den hadde bremser kun på bakhjulene. Teknisk var bilen bygget nokså lik amerikanske biler fra den tiden, men den var noe tyngre og kraftigere.
Fabrikken bygde cirka fem biler av denne typen mellom 1923 og 1926. De fleste endte opp som drosjer i Oslo. Selv om bilproduksjonen var beskjeden, gikk det bedre med produksjonen av busskarosserier. Mellom 1918 og 1930 skal de ha produsert omkring 15 av disse.
Høsten 1926 presenterte Geijer en ny og forbedret bilmodell. Den ble første gang vist på utstillingen "Norges Varemesse" på Frogner Stadion i Oslo. Bilen hadde en sekssylindret motor fra det amerikanske selskapet Lycoming. Dessuten hydrauliske bremser på alle fire hjul, noe som var uvanlig moderne i 1926. I 1928 ble også en modell med åttesylindret Lycoming-motor vist fram på en bilutstilling på Frogner stadion. Det skal ha blitt produsert 15 biler med Hershell-Spillmann og Lycoming-motorer mellom 1926 og 1930.
Våren 1930 tok bilproduksjonen brått slutt. Årsaken var at Oslo kommune eksproprierte en del av fabrikkens tomt i St. Halvardsgt 35-39. All produksjon av biler og busskarosserier må innstilles, og fabrikken gikk tilbake til den gamle produksjonen av gjerder og porter, som var mindre plasskrevende.
Bilproduksjonen var uansett aldri spesielt lønnsom, og det var vanskelig å konkurrere med amerikanske biler med høye produksjonstall og lavere priser.
Ifølge Vegdirektoratets arkiver ble det registrert 15 Geijer i Norge. Når man legger til prototypen fra 1923, ble det dermed trolig produsert 15 biler totalt. Man kjenner ikke til at det har overlevd noen komplette biler til dag, men det finnes noen deler hos forskjellige veteranbilentusiaster.


Baudolino.
"Baudolino" er en roman skrevet av den italienske forfatteren Umberto Eco utgitt i 2000. Den kom i norsk oversettelse i 2002, oversatt av Tor Fotland.
Handling.
Boken begynner med det fjerde korstogs erobring og plyndring av Konstantinopel i 1204. Baudolino redder her den bysantinske kansleren og forfatteren Niketas Khoniates fra de plyndrende korsfarerne, og begynner så å fortelle sin "livshistorie" til grekeren.
Historien er en humoristisk-ironisk moralhistorie om Baudolino, som adopteres av keiser Fredrik Barbarossa som trettenåring. Som ung mann følger han keiseren og hans hoff rundt mens Fredrik kjemper om makten i Italia med pave Alexander III. Baudolino viser seg å være en lærenem mann, og blir sendt til Paris for å utdanne seg.
I Paris blir Baudolino kjent med skikkelser som Robert de Boron og Kyot. Her får de høre historien om landet til Prestekongen Johannes, og Baudolino blir besatt av idéen om å finne dette landet.
Etter mange år får endelig Baudolino reist østover for å lete etter Johannes. Ferden østover går gjennom mange rare land, og Baudolino møter på mange mytiske vesener på veien.


Gøril Kringen.
Gøril Kringen (født 28. januar 1972 i Stjørdal) er en norsk kvinnelig fotballspiller og trener. Hun er blant de mestvinnende spillerne i norsk serie- og cupfotball. Kringen har spilt 72 kamper for det norske landslaget er olympisk mester fra OL i Sydney. Kringen deltok også i VM i 1999, EM i 1997 og 2001.
Som forsvarsspiller på Trondheims-Ørn fra 1990 er hun en av landets mestvinnende klubbspillere med 8 cupseire og 7 seriemesterskap fra 1993-2004. Før hun kom til Ørn spilte hun for Stjørdals-Blink. Hun ble trener for Trondheims-Ørn fra 2006, og vant sølv med laget i sin debutsesong. Hun er tidligere barneskolelærer, men valgte å si opp jobben til fordel for fotballen.


Filmsensur.
Filmsensur innebærer å kontrollere filmer som skal vises offentlig. Filmkontrollen skjer før filmene distribueres. Filmene kan godkjennes som de er, forandres eller forbys. Det kan være uønskede scener som blir klipt bort eller som på en eller annen måte blir sladdet, men også lyder, særlig banning, kan fjernes eller skjules under annen lyd. Som regel får alle filmer aldersgrenser som skal begrense hvem som har lov å se filmene. Filmer kan også forbys delvis, det vil si at de bare blir tillatt vist i spesielle sammenhenger, for eksempel i filmklubber eller på kunstutstillinger.
Omfang.
De fleste land har filmsensur, enten det er staten eller filmindustrien selv som styrer kontrollorganene. Kontrollen begrunnes vanligvis med at den skal beskytte barn og unge fra skremmende inntrykk og moralsk forstyrrende påvirkning, for eskempel i form av vold eller pornografi, men i de fleste land foregår også politisk filmsensur, enten det er i kommunistiske Kina, kapitalistiske USA eller islamistiske Iran. Forventninger om myndighetenes filmsensur har i svært mange tilfeller ført til selvsensur, det vil si at filmprodusenter og regissører selv har unngått å ta opp eller skildre omstridte temaer eller å utfordre den offisielle politikken eller moralen i samfunnet.
Filmsensuren behandler i regelen alle slags filmer. Moderne teknologi som internettet og mobiltelefoni har imidlertid gjort spredningen av filmer ikke bare internasjonal, men også uoversiktlig, og filmer i nye medier er vanskelig å kontrollere. De tradisjonelle sensurinstitusjonene begrenser seg derfor ikke til bare til å vurdere film, men forsøker å behandle alle kulturuttrykk og visningsmedier, både gamle og nye.
Filmsensur i Norge.
Alle filmer og videoer som skal vises offentlig i Norge, må forhåndskontrolleres og godkjennes. Det har tradisjonelt særlig vært strengt forbudt å skildre meningsløs vold og seksuell aktivitet på en direkte og forrående måte. Statens Filmkontroll ble opprettet allerede i 1913. I 1921 ble det innført en voksengrense på 16 år, og i 1954 ble filmsensuren delt i tre: barn (7 år), ungdom (12 år) og voksne (16 år). I 1969 ble det i tillegg innført grenser på 5 og 18 år. Det gamle lovverket ble erstattet av en ny film- og videolov i 1987. Fra da av fikk kinoene følgende aldersgrenser: for alle over 7 år (4 år hvis de er sammen med foresatte), 11 år (8 år med foresatte) og 15 år (12 år med foresatte). Fra 2004 kan alle filmer vises fritt hvis aldersgrensa settes til 18 år. Statens Filmkontroll og Videogramregisteret ble slått sammen til Statens filmtilsyn i 1993. I dag utføres filmsensuren av Medietilsynet, som ble dannet i 2005.
Det har vært en lang rekke kjente filmer som er blitt sensurert i Norge. Filmene har enten blitt avvist helt eller scener er blitt klippet bort. Blant de totalforbudte filmene kan nevnes "Ivan den grusomme" (1927), "Dr. Mabuses testament" (1933), "Salò eller Sodomas 120 dager" (1975), "Halloween 2" (1981), "Friday the 13th Del III" (1983), "Return of the Living Dead" (1985), "Miller's Crossing" (1990), "Robocop 2" (1990) og A Serbian Film (2010)


Georgios Karaiskakis Stadion.
Georgios Karaiskakis Stadion er hjemmebanen til Olympiakos. Dette stadionet ligger i Pireus, Hellas. Kapasiteten er på 33 334 tilskuere. spiller landskamper her. Den ligger like ved hovedveien i Pireaus ved siden av The Peace and Friendship Stadium som er hjemmebanen til Olympiakos sitt basketlag. Stadionet har fått navnet etter den nasjonale helten Georgios Karaiskakis, som kriget mot Tyrkia.


Terry Westley.
Terry Westley (født 18. september 1959 i Ipswich, Suffolk, England) er en tidligere engelsk fotballmanager som har vært manager for to fotballklubber og midlertidig manager for en klubb. Han er nå sjef for fotballakademiet til Birmingham City.
Biografi.
Terry Westley var juniorspiller i Ipswich Town, men han spilte aldri noen obligatoriske kamper på seniornivå for klubben. I 1980 ble han manager for Diss Town før han i 1984 begynte å jobbe med unge spillere. Han jobbet med unge spillere i Ipswich Town, Luton Town og Charlton Athletic, og mens han var i Luton ble han også tilbudt jobben som manager. Dette skjedde sommeren 1995, men engasjementet varte bare fram til desember 1995 da svake resultater førte til at han fikk sparken.
Westley var senere assisterende manager i Rushden & Diamonds før han i mai 2002 ble ansatt som sjef for fotballakademiet til Derby County. Da Phil Brown i januar 2006 fikk sparken som manager i Derby rykket Terry Westley opp som midlertidig manager. Selv om Derby beholdt plassen i Football League Championship valgte styret til Derby County å satse på en annen manager, og kort tid etter at Billy Davies fikk jobben som ny manger forlot Westley Derby County.
Den 5. juli 2006 ble Westley ansatt som ny sjef for fotballakademiet til Birmingham City.


Euston stasjon.
Euston er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Tre forskjellige jernbaneselskap betjener jernbanestasjonen; Virgin Trains, London Overground og First ScotRail.
Undergrunnsstasjonen betjenes av Victoria-linjen, og begge grenene på Northern-linjen. En annen undergrunnsstasjon i nærheten, "Euston Square", betjer de grunne linjene Circle, Hammersmith & City og Metropolitan.


Jean-François Gerbillon.
Jean-François Gerbillon (født 4. juni 1654 i Verdun i Frankrike, død 27. mars 1707 i Beijing i Kina) var katolsk misjonær tilhørende jesuittordenen.
Han trådte inn i jesuittordenen den 5. oktober 1670, og ble i 1685 sendt med den første franske gruppen jesuitter som skulle etablere seg i Kina. I Beijing ble de mottatt av Qing-keiseren Kangxi som fikk et meget godt inntrykk av dem, og knyttet patrene Gerbillon og Bouvet til det keiserlige hoff. Keiseren innså at han dermed kunne få utbytte av den vitenskapelige innsikt de to hadde, og de var selv meget tilfreds med at deres unge misjon fikk et ben innenfor selve hoffet med all den prestisje dette førte med seg.
a> på dette kartet skyldes pater Gerbillons observaajoner
Så snart de hadde lært seg språket, ble Gerbillon og hans medbror Thomas Pereyra sendt med de kinesiske forhandlere som tolker til Nipchu (Nertsjinsk), der forhandlinger med Russland førte til at russerne nødsaget til å akseptere Stanovoj-ryggen og elven Argun som grense (Nertsjinsk-traktaten, 1689).
Dette var bare begynnelsen på det som skulle bli en utstrakt reisevirksomhet. Ofte var han tilknyttet selve keiserens følge. Han foretok åtte reiser til Tartaria. Under en av dem ble øyenvitne til Kangxi-keiserens felttog mot og beseiring av eleutherne, de vest-mongolske kalmykene. Under sin siste reise ledsaget hantre keiserlige kommissærer som regulerte de offentlige forhold og utarbeidet nye lover blant tatar-kalkasene, som hadde underkastet seg keiseren. Han benyttet reisene også til å fastslå beliggenheten, etter lengdegrad og breddegrad, til en rekke steder i Tartaria.
I en periode var Gerbillon leder for det franske kolleg i Beijing, og etterpå ble han misjonens generalsuperior. Han nøt keiserens personlige vennskap og aktelse, og ble ofte brukt av ham både i vitenskapelige og diplomatiske anliggender. Han var en iherdig misjonær, og i 1692 utvirket han et keiserlig edikt som sikret kristendommen religionsfrihet.
Etter at keiseren hadde kommet seg etter en febersykdom, etter å ha blitt sett til av patrene Gerbillon og Bouvet, viste Kangxi sin takknemlighet ved å skjenke dem et sted de kunne innrette kapell og residens.
Gerbillon var en dyktig lingvist. Han forfattet en rekke verker om matematikk, og skrev en skildring av sine reiser i Tartaria. Denne reiseskildringen er av stor verdi på grunn av dens nøyaktige beskrivelse av landets topograffi, folkets skikker, og også for det innblikk man får av misjonærenes virke ved det keiserlige hoff.
Blant hans verker er "«Eléments de Géométrie»" (1689), "«Géométrie pratique et théoretique»" (1690), "«Eléments de philosophie»" og "«Relations du huit Voyages dans la Grande Tartarie»". Et verk med navn "«Elementa Linguæ Tartaricæ»" anses også å være forfattet av ham.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Litteratur.
Gerbillon, Jean-Francois
Gerbillon, Jean-Francois
Gerbillon, Jean-Francois
Gerbillon, Jean-Francois
Gerbillon, Jean-Francois
Gerbillon, Jean


Skibladner (norrøn mytologi).
Skibladner eller Skidbladne (norrønt: "Skíðblaðnir") er navnet på skipet til fruktbarhetsguden Frøy i norrøn mytologi. Det kunne seile like godt til lands som til vanns og hadde alltid medbør straks seilene ble satt. Skipet kunne romme alle æsene, og siden brettes som en duk så det fikk plass i en pung.
Skipet ble laget av sønnene til mestersmeden Ivalde. De var dverger som hjalp Loke den gangen han klippet alt håret av Siv, Tors hustru. Brødrene, hvis navn ikke er nevnt, lagde hår av gull til Siv, skipet Skibladne til Frøy og spydet Gungne til Odin.
Hjuldamperen "DS Skibladner", som har seilt på Mjøsa siden 1856, er oppkalt etter Skíðblaðnir,


Pittsburgh.
Pittsburgh er den nest største byen i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Bykjernen ligger på deltaet mellom elvene Monongahela og Allegheny, som former elven Ohio. Deltaet blir kalt "Det gyldne triangel". Det er her skyskraperne står, og ytterst på deltaet ligger "Point State park".
Pittsburgh er kjent som en industriby, og ligger i et område med store forekomster av kull. Kull og stålproduksjon er byens byggestener. Senere har helse, utdanning, teknologi, og økonomi overtatt som byens drivkrefter.
Kjente bedrifter som Alcoa og H. J. Heinz Company har hovedsete i Pittsburgh.
Historie.
Byen er grunnlagt av general John Forbes og oberstløytnant George Washington i 1758 etter at de satte igang med byggingen av Fort Pitt et lite stykke fra det ødelagte Fort Duquesne, som franskmennene hadde holdt i krigen mot franskmenn og indianere. Det nye fortet fikk navn etter den britiske Secretary of State William Pitt den eldre. Byen fikk derav navnet "Pittsborugh". Fra 22 April, 1794 ble dagens skrivemåte offisielt tatt i bruk, selv om det var i bruk tidligere også. General Forbes var skotsk, så det kan tenkes at Pittsburgh hadde samme uttale som en skotte vil uttale Edinburgh (Edinbrah – Pittsbrah – /ˈpɪtsb(ə)rə/ (PITS-brə eller PITS-bə-rə)).


Dossering.
Dossering (av latin "dos" = rygg) er det tekniske uttrykket for hvor stor helningsvinkel en veibane har i en kurve. Hensikten med dosseringen er å hindre ulykker, og at kjøringen skal være mere komfortabel. Jo skarpere en veikurve er, dess større skal dosseringen være.
Årsaken til at veikurver er dossert, er at ved kjøring i en kurve vil kjøretøyet bli utsatt for en sentrifugalkraft som virker utover fra kurvens sentrum. Størrelsen på denne sentrifugalkraften øker med økende hastighet og mindre radius på kurven. Veibanen skal derfor også være dossert etter den hastighet som er påregnelig på veistrekningen. Ved planleggingen av veier kalles dette for dimensjonerende hastighet.
I teorien skal veibanen ha en helningsvinkel som gjør at resultantkraften av tyngdekraft og sentrifugalkraft har en retning som er vinkelrett på veibanen.
Også på en rett veistrekning vil begge kjørebanene være svakt dossert fra midten av veien og ut til hver veikant, men hensikten her er å sikre avrenningen, slik at regnvann ikke samles i veibanen.
Dosserte kurver brukes også på travbaner og sykkelbaner (velodromer).


George Kinsey.
George Kinsey (født 20. juni 1866 i Burton upon Trent, Staffordshire, England, død januar 1911) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for ni engelske klubber.
Biografi.
George Kinsey startet sin fotballkarriere i Burton Crusaders i 1883, og han spilte senere for Burton Swifts og Mitchell St George's før han i august 1891 skrev under for Wolverhampton Wanderers. I mars 1892 debuterte han på det engelske landslaget da England slo 2-0 i Wrexham. Sommeren 1894 gikk han til Aston Villa før han året etter signerte for Derby County. Deretter ble det et kort opphold i Notts County før han i 1897 ble den første profesjonelle fotballspiller som skrev kontrakt med Eastville Rovers. I 1900 returnerte han til sin gamle klubb Burton Swifts før han avsluttet sin profesjonelle karriere i Burton Early Closing.


Viking Classic.
Viking Classic er en turnering på den amerikanske PGA-touren. Den spilles hvert år på Annandale Golf Club i Madison i Mississippi. Turneringen har vært en del av PGA-touren siden 1986, og het Deposit Guaranty Golf Classic til og med 1998. Tittelsponsor er forsikringsselskapet Southern Farm Bureau Casualty Insurance Company.


Year of the Horse.
"Year of the Horse" er en dokumentarfilm fra 1997, regissert av Jim Jarmusch. I filmen følger man Neil Young og Crazy Horse på deres turne i 1996. Filmen er bygget opp rundt intervjuer av de fire musikerne og Neil Youngs far Scott Young, samt konsertopptredener.
Filmen har en annen spilleliste enn livealbumet ved samme navn.


Adam Hammill.
Adam Hammill, (født 25. januar 1988 i Liverpool), er en engelsk fotballspiller som spiller for Wolverhampton Wanderers.
Liverpool.
I sin barndom gikk han på Liverpool kamper med faren sin, og han spilte for et under-9 lag til Pavilion Tigers da han var seks, helt til han i 7-års alderen ble oppdaget av Hughie McAuley og Arthur Edwards fra Liverpool FC og begynte på det berømte fotballakademiet til Liverpool FC.
Sesongen 2006/2007 tilbragte han på lån i Dunfermline i Skotsk Fotball. Han ble i februar 2006 flyttet til førstelagstroppen til Liverpool der han fikk trøyenummer 36 på drakten. Han har ennå ikke debutert på A-laget, men han var en viktig del av Liverpools juniorlag som vant FA Youth-cup våren 2006 med seier over Manchester City i finalen.
Celtic var sommeren 2007 interessert i å ta Hammill på lån, men Liverpool avviste lånet pga at Hammill sannsynlgvis ikke ville få spilletid pga stor konkurranse om plassene på det skotske storlaget. Hammill signerte i august 2007 en forlenging av sin kontrakt med Liverpool frem til 2011, før han dro på utlån til Southampton FC, der han fikk 25 seriekamper hos det tidligere storlaget.
Hammill signerte også i 2008 en ny treårskontrakt, før han dro videre på et 6 måneder langt låneopphold hos Blackpool. Hammill spilte sin første seriekamp for "The Seasiders" den 9. august, og gjorde en god figur. Hammill ble i februar 2009 igjen lånt ut, denne gangen for resten av sesongen 2008/2009 til Barnsley.
Landslagsspill.
Sammen med vennene og lagkameraetene Craig Lindfield og Paul Anderson ble han tatt ut på det engelske U19-landslaget i 2006 og skårte sitt første landslagsmål i ein seier mot Sveits i november 2006.
Meritter.
Liverpool FC


Sjasjlyk.
Sjasjlyk (Russisk: Шашлык, fra krim-tatarisk "Şışlıq") er en matrett fra det tidligere Sovjetunionen. Sjasjlyk er en variant av shish kebab, og lages vanligvis fra enten biff, svin, kylling eller lam, på bakgrunn av lokale skikker eller religion. Det er ikke uvanlig å se sjasjlyk på menyen til restauranter, men vanligvis selges det av gateselgere som griller kjøttet over bål eller kullgrill. Sjasjlyk lages vanligvis på "Mangal", en tyrkisk grill.


Middelalderfestivalen på Hamar.
Middelalderfestivalen på Hamar holdes hvert år i mai/juni på Hamar i Hedmark fylke. Under festivalen avspeiles livet i Hamars middelalder fra opprettelsen i 1153 til reformasjonen i 1536. Festivalen finner sted på Domkirkekeodden, der domkirken, bispegården og kaupangen en gang lå. I 2006 besøkte 5400 mennesker Middelalderfestivalen.
Gjennom et titalls år har det foregått middelaldervandringer på Domkirkeodden. Da publikumstilslutningen økte måtte man finne nye måter å formidle historien på. Etter hvert utviklet dette seg til festivalen slik den er nå.


Jack Kirby (fotballmålvakt).
John Kirby, vanligvis kalt Jack Kirby, (født 30. september 1910 i Overseal, død 15. juni 1960 i Derby, Derbyshire, England) var en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for tre engelske klubber. Kirby, som var målvakt, var også manager for en engelsk klubb.
Han startet sin fotballkarriere i Newhall United før han i april 1929 skrev under på en kontrakt med Derby County. I 1932 etablerte han seg som førstekeeper for Derby, og han spilte for "the Rams" fram til 1938. I august 1938 takket han ja til å bli spillende manager i Folkestone Town, og han hadde denne jobben til august 1939.


São Carlos (São Paulo).
São Carlos er en kommune og by i delstaten São Paulo i sørøstregionen av Brasil. Byen ble grunnlagt i 1857 under navnet «São Carlos do Pinhal.» Opprinnelig var dyrking av kaffe det viktigste landbruksproduktet. I dag har sukkerrør overtatt denne rollen. Det finnes også en god del industri i kommunen. São Carlos har også en rekke universiteter og høyskoler.


Eugene Hanssens gate (Oslo).
Eugene Hanssens gate (1–1, 2A–2B) er en gate i Oslo på Lindern i bydel St. Hanshaugen. Gaten starter i Ole Jacob Brochs gate og går til Armauer Hansens gate.
Gaten fikk sitt navn i 1936 etter Eugéne Hanssen (1852–1934), sogneprest i Gamle Aker.


Nevlunghavn.
Nevlunghavn er et sted i Larvik kommune i Vestfold. Stedet hørte tidligere til Brunlanes kommune, som i 1988 ble en del av Larvik. Nevlunghavn – eller Havna – som stedet blir kalt på folkemunne, er en del av tettstedet Nevlunghamn og ligger ytterst på «Neset» på Vestfoldsiden av Langesundsfjorden, som Vestfolds ytterste utpost mot Skagerrak. Nevlunghavn er en liten fiskerlandsby og loshavn som har greid å bevare sitt opprinnelige preg.
Losing og fiske.
De første innbyggerne som slo seg ned her i andre halvdel av 1600-tallet, drev med losing og fiske. Etter hvert vokste det fram en karakteristisk bebyggelse lunt plassert under Havneberget – eller Kikkærsberget, som havningene kaller det. Her satt losene og speidet etter skip som skulle ha los. Stedet ble kjent for sine modige og dyktige loser. Losyrket gikk i arv fra far til sønn i generasjon etter generasjon. I 1861 besøkte maleren Adolph Tidemand Nevlunghavn og malte akvarell-portretter av sju av losene. Akvarellene er gjengitt i boken "Adolph Tidemand og folk de møtte" av Aagot Næss. (I serien "Norske folkedrakter", Universitetsforlaget, Oslo 1981.)
Havnefjorden er godt beskyttet av de idylliske Bramskjæra. I tidligere tider kunne fjorden være full av seilskuter som søkte ly mot storm og uvær.
Populært ferieområde.
Nevlunghavn er et populært ferieområde med mange hytter og sommerhus og campingplassen Oddane Sand, som har en av Vestfolds flotteste badestrender. Rett ved Oddane sand ligger Gurvika, som er et feriested for funksjonshemmede.
Den lune beliggenheten har gjort Havna til en mye besøkt gjestehavn for seilbåter. Havna har flere serveringssteder, og på brygga kan en om sommeren kjøpe fersk fisk, reker og krabber. I selve Havna bor det ca. 650 mennesker. Med alle sommergjestene sju-åttedobles innbyggertallet.
Innerst i Havnebukta ligger Omrestranda med sandstrand og langgrunne.
Humlesekken.
Ved innseilingen til Havna vestfra ligger det lille skjæret Humlesekken med den karakteristiske kjempesteinen «Munken», som ser ut til når som helst å ville rulle ut i havet. Ifølge sagnet beilet to jutuler til en jomfru på Jomfruland. Hun bestemte da at den som kunne kaste en stein lengst fra Jomfruland, skulle få henne. En av steinene havnet på Humlesekken og har siden ligget der, en annen ligger på den andre siden av Havnebukta og en tredje i en privat hage like ved brygga i Nevlunghavn.
Mølen.
Like vest for Havna ligger Mølen, der Vestfoldraet, den gigantiske moreneryggen fra istiden, dukker ned i havet. Det unike landskapet med sine 16 storrøyser og tallrike mindre steinvoller er ikke vesentlig endret siden de siste gravminnene ble bygd her, antakelig noe før vikingtiden. I tillegg har området en særegen natur, geologi og botanikk. Området er fredet.
Verneverdig tettsted.
I 1991 ble Nevlunghavn utpekt som Vestfolds kandidat til Riksantikvarens utnevning av de best bevarte stedene i Norge. Dette brakte samtidig Nevlunghavn inn på UNESCOs internasjonale liste over verneverdige tettsteder. I kommuneplanen for Larvik er Nevlunghavn et av de stedene som er underlagt spesielle verneregler. Reglene omfatter ikke bare en vesentlig del av tettbebyggelsen (ca. 70 hus), men også de karakteristiske rundsvaene, som bebyggelsen smidig føyer seg inn etter.
Havnasangen.
"Havnasangen" er skrevet av Edna Nystad. Melodien er Galway Bay av Dr. Arthur Colohan. Sangen ble innspilt på kassetten "Fritjof II" (Maestro Music MC M15) av Vigdis Yran Dale i 1989.


Gigg Lane.
Gigg Lane er en fotballarena i Bury i England. Banen er eid av og hjemmebane for Bury FC. FC United of Manchester har også Gigg Lane som hjemmebane. Gigg Lane har en tilskuerkapasitet på 11 669.
Historie.
Stadioen ble bygget i 1885, og hadde sin første kamp 12. september 1885 mellom Bury FC og Wigan Athletic (en kamp som endte i 4-3 til Bury).
Annet bruk.
Stadioen har blitt brukt til mange andre idretter enn fotball, f.eks. rugby, cricket, baseball og lacrosse. Den har også blitt brukt av andre fotballklubber enn Bury, bl.a. har Manchester United hatt reservelagskamper her, og FC United of Manchester har delt stadioen med Bury siden 2005-06-sesongen.
Manchester United-spilleren Anderson filmet en TV-reklame der for Adidas.


Arve Johnsen.
Arve Johnsen (født i 1934) er en norsk industrileder og politiker.
Han er siviløkonom fra NHH i 1957 og cand.jur. fra UiO i 1960.
Johnsen var aktiv i Arbeiderpartiet og industriminister Finn Lieds statssekretær tidlig på 1970-tallet.
Han var administrerende direktør i Statoil fra grunnleggelsen i 1972 til han måtte gå av i 1988 som følge av «Mongstad-skandalen». Da var Statoil blitt et av verdens største oljeselskaper til havs.
Johnsen publiserte sommeren 2008 boken "Norges evige rikdom", som særlig handler om hans egne år som toppsjef i Statoil.
Johnsen er hovedperson i Georg Johannesens satire "Romanen om Mongstad".


Ole Jacob Brochs gate (Oslo).
Ole Jacob Brochs gate (1-9) er en gate i Oslo på Lindern i Bydel St. Hanshaugen. Gaten starter i General Birchs gate og går nordover til Eugene Hanssens gate. Gaten fikk sitt navn i 1936 etter matematikeren og professoren Ole Jacob Broch (1818-1889). På vesiden av gaten ligger Norges veterinærhøgskole på Adamstuen, mens på østsiden ligger boligene i Lindern hageby.


General Birchs gate (Oslo).
General Birchs gate (7A-7B, 16-34) er en gate i Oslo på Adamstuen/Lindern i bydel St. Hanshaugen. Gaten starter i Ullevålsveien og går til Geitmyrsveien forbi parken Idioten og Norges veterinærhøgskole.
Gaten fikk sitt navn i 1871 etter generalmajor Paul Hansen Birch (1788-1863), vaktkommandant ved riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.


Skalabruk.
Skalabruk (måling) betyr å tildele nummer eller andre symboler til karakteristika ved objekter etter bestemte regler. Det er viktig å presisere at vi ikke måler personen, men egenskaper eller attributter ved personen, slik som inntektsnivå, meninger o.l. Det er vanlig å operere med forskjellige målenivåer for egenskaper eller variabler: nominalnivå, ordinalnivå, intervallnivå og forholdstallnivå.
Nominal (navn) skala er laveste nivå. Eksempler på slike varibaler når det gjelder individer er kjønn og bosted. Statistisk bruk: prosent, mode (høyeste frekvens) antall, Kji-kvadrat.
Ordinal (relativ posisjon) skala. Nummer som indikerer objektets relative posisjon,
men sier ingen ting om styrken eller forskjellen mellom dem.
Intervall (definert avstand) skala. Forskjellen mellom 1 og 2 er den samme som forskjellen
mellom 3 og 4. (Temperaturmåleren er et eksempel hvor det ikke er noe naturlig nullpunkt
når vi sammenligner Fahrenheit med Celsius).
Forholdstall (absolutt nullpunkt) skala. Høyde, vekt, antall, inntekt. Vi kan regne relative
tall (prosenter), aritmetisk gjennomsnitt, median og mode. Det er ingen begrensninger i
hvilke statistikker vi kan bruke. Forholdstall kan også transformeres til andre måleenheter
(eks. kr ⇒ $ eller £).


Älvdalen kommune.
Älvdalen kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunen har grenser til nabokommunene Mora, Malung-Sälen og Härjedalen. I vest grenser kommunen til kommunene Trysil og Engerdal i Norge. Kommunens administrasjonssenter ligger i Älvdalen. Âlvdalen kommune utgjør en fjerdedel av totalarealet i Dalarnas län. Kommunen ble oppretta i 1971 da landskommunene Älvdalen, Särna og Idre ble slått sammen til en kommune.
Språk.
Den svenske dialekten som snakkes i Älvdalen kalles älvdalsk, og anses ofte for å være et separat språk fra svensk. Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og kommunen er den sørligste kommunen som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige. Idre (sørsamisk: "Eajra") er det sørligste stedet i Sápmi.
Geografi.
Mange fjell over 1000 moh. nord i kommunen. Den høyeste toppen er Storvätteshågna, 1204 moh. i Långfjället. I Fulufjällets nasjonalpark finnes Sveriges høyeste foss, Njupeskär og grana "Old Tjikko", som er en kandidat til verdens eldste tre. Nasjonalparker og naturreservat i kommunen utgjør sammenlagt 1800 km². Sveriges største militære skytefelt, Älvdalens skjutfält, utgjør 540 km² av kommunen. Gjennom kommunen renner Österdalälven med flere vannkraftverk blant annet Trängslet som er et av de største vannkraftverkene i Sverige. Næringslivet domineres av jord- og skogbruk. Turisme til vintersportsstedene Idre og Grövelsjön er en betydelig næring. Älvdalen er Sveriges sørligste reindriftskommune.
Riksväg 70 går gjennom kommunen, og fortsetter Fylkesvei 218 (Hedmark) etter passeringa av riksgrensa til Norge.
Tettsteder.
Älvdalen kommune hadde åtte tettsteder i 2005.
I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005.
Älvdalens kirke, hovedkirken i Älvdalens forsamling


Zoey 101.
"Zoey 101" er en amerikansk TV-serie som handler om unge Zoey Brooks (Jamie Lynn Spears), som begynner på en privatskole kalt Pacific Coast Academy (PCA) som slipper inn jenter for første gang.
Serien hadde premiere i USA i 2005 og har vært nominert til en Emmy og den har vunnet en rekke andre priser som Young Artist Awards og BMI Film & TV Awards.
Jamie Lynn Spears er Britney Spears' søster, og har vunnet og blitt nominert til en rekke priser for sin innsats i Zoey 101, blant annet Kids’ Choice Awards. I Norge sendes serien på TVNorge og Nickelodeon


Dronningen (selskapslokale).
Dronningen selskapslokaler var opprinnelig klubb- og selskapslokalet til Kongelig Norsk Seilforening, beliggende i enden av Huk Aveny, på Bygdøy i Oslo, ytterst på Dronningen kjørebro. Siden 1995 eies selskapslokalene av skipsreder Petter C.G. Sundt.
Selskapslokalene kan leies til sluttede selskaper, men tilbyr også à la carte.
Historie.
Byggingen ble startet i 1902. 5. september 1929 brant bygningen ned til grunnen. Det ble holdt en arkitektkonkurranse i 1930 til den nye bygningen, og den ble vunnet av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen med utkastet «Hus og Havn». Dronningen åpner på nytt i mai 1931. Til 50-årsjubileet i 1952 ble H.K.H. Kronprins Olav valgt til foreningens formann
Kongen og Dronningen.
Tvers over Frognerkilen ligger Christiania Roklubbs klubbhus Kongen ytterst på en gangbro fra Frognerstranda. De to strukturene danner derfor et naturlig par, «Kongen og Dronningen».


John William Robinson.
John William «Jack» Robinson (født 22. april 1870 i Derby, Derbyshire, England, død 28. oktober 1931 i Derby, England) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for ti engelske klubber og en amerikansk klubb.
Robinson, som var keeper, spilte elleve landskamper for.
Biografi.
John William Robinson startet sin fotballkarriere i Derby Midland før han gikk til Lincoln City i 1889. I 1891 ble Derby County hans neste klubb, og mens han var i denne klubben fikk han også sin debut på det engelske landslaget. Det skjedde den 20. februar 1897 da England slo 6–0 i Nottingham.
I august 1897 gikk Robinson til Brighton New Tower, og han var i denne klubben fram til mai 1898 da han signerte for Southampton. Hans mest berømte tid i denne perioden var da han slo seg sammen med en rekke tidligere landslagsspillere og erfarne spillere fra øverste divisjon for å hjelpe Southampton til å dominere The Southern League på begynnelsen av det 20. århundre. Deretter spilte han for Plymouth Argyle, Millwall og Exeter City før han i oktober 1906 skrev under for Green Waves. I 1908 returnerte til Exeter City, mens han i mai 1909 skrev under på en kontrakt med Stoke City. Robinson avsluttet sin fotballkarriere i New York med spill for Rochester.
Robinson ble regnet som en av de beste fotballspillerne i andre halvdel av 1800-tallet. Han spilte også baseball i tillegg til å spille fotball. Sammen med baseball-spilleren Steve Bloomer spilte han for Derby County Baseball Club og hjalp dem med å bli britiske vinnere to ganger i løpet av 1890-årene.


5. serierunde i Premier League 2006/07.
5. serierunde i Premier League 2006/2007 begynte 16. september med Charlton Athletic mot Portsmouth FC og avsluttes 17. september med Manchester United mot Arsenal FC.


Bradwell Abbey (sogn).
Bradwell Abbey er et verdslig sogn i Milton Keynes, rett ved sentrum i byområdet. Det har navn etter klosteret Bradwell Abbey, og ruinene av dette ligger sentralt i sognet.
Klosterets eiendom ble ved jernbanens ankomst i området delt i to, slik at man på østsiden av sporet finner Bradwell som er et eget sogn, og på vestsiden Bradwell Abbey inkludert Two Mile Ash, Stacey Bushes, Wymbush og Kiln Farm.
Området er avgrenset av West Coast Main Line i øst, A5 i vest, Monksway (A422) i nord of Dansteed Way i sør. Ved ruinene av klosteret finner man Milton Keynes Discovery Centre i noen gamle gådsbygninger, og et lite industriområde. Et kapell fra middelalderen er bevaringsverdig ("Grade 1 listed").


Kyrfossen (Ulvik).
Kyrfossen er en foss i Kyrelvi ved Osa i Ulvik kommune i Hordaland. Fossen har et totalt fall på om lag 450 meter og høyeste loddrette fall på ca 360 meter. Kyrelvi er et av de få vassdragene i området som ikke er regulert.
Kyrelvi får vann fra mindre isbreer og nedbørsfelt på nordvestsiden av det 1406 meter høye Kyrelvfjellet. Etter fossen renner den ut i Austdøla som nå er regulert i forbindelse med vannkraftutbyggingen Lang-Sima. Vannføringen i elva er relativt liten og varierer med nedbør og snøsmelting, men fossen er majestetisk der den faller ned i den trange dalen.
Fossen ses best i fra anleggsveien til Osafjellet. Det oppkreves bompenger for å kjøre på veien.


Fess (hodeplagg).
Fess, også skrevet fes eller fez og kalt tyrkerlue og på persisk og arabisk tarbusch ("tarboosh"), er et hodeplagg med tilnærmet sylinderformet pull, mer eller mindre flat topp og uten bremmer. Lua eller hatten lages tradisjonelt av rød eller svart ullfilt og er utstyrt med en svart eller blå silkedusk øverst. Fessen er oppkalt etter byen Fès i Marokko, fordi den røde hattefargen opprinnelig ble utvunnet av røde bær som blant annet vokste der.
Historikk og bruk.
Fess var tidligere vanlig blant muslimske menn i Nord-Afrika, Tyrkia, Midtøsten og deler av Asia samt på Balkanhalvøya. Den ble båret for seg eller med en turban viklet omkring. Varianter av fessen har også vært brukt som del av folkedrakter i Italia og Hellas. I vesten ble fessen i enkelte orientalisme-inspirerte miljøer ansett som et moteplagg, både på 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet, men brukes i dag bare som utkledningstøy der. Fesser for kvinner kan være laget av kostbare, dekorerte stoffer.
Fessen ble særlig forbundet med det gamle embetsmannsveldet i Det osmanske riket. Den ble påbudt for tyrkiske statstjenestemenn og soldater i Hellas og Tyrkia i 1832, men forbudt i Tyrkia i 1926, da Kemal Atatürk ville modernisere landet og erstattet fessen med vesteuropeiske hodeplagg i den såkalte "hattereformen". I 1928 ble den også forbudt av sjah Reza Pahlavi i hans ambisøse moderniseringsplaner for Iran. Fessen ble båret av overklassen i Egypt inntil 1953, året etter militærkuppet i landet, da hodeplagget ble forbudt også der.
Liknende hodeplagg.
"Schischa" er en mer tilspisset form av den flate fessen, av rød eller svart filt og med kvast i toppen. Dette navnet, også skrevet "shashia" og på fransk "chéchia", brukes også om en lav, flat, kalottliknende variant, som ikke sjelden bæres med en tuban viklet rundt.
Kufi (også kalt kofia) er en fessliknende kalott som bæres av muslimer og andre fra Afrika.


Fiktiv dokumentarfilm.
Fiktiv dokumentar (engelsk "mockumentary") er en filmsjanger der handlingen fremstilles som en dokumentarfilm uten å være det. De første fiktive dokumentarene var riktignok på radio, men er i dag først og fremst forbundet med film og TV. Fiktive dokumentarer lages innenfor flere sjangre. Blant de mest kjente filmene i sjangeren er "The Blair Witch Project", "This is Spinal Tap", "All You Need Is Cash", "Best in Show" og "A Mighty Wind", mens "Ingen grunn til begeistring", "Arrested Development" og "Kontoret" er kjente TV-serier i sjangeren. I Norge er "Get Ready to Be Boyzvoiced" og "Trolljegeren" (2010) de mest kjente fiktive dokumentarfilmene, mens "Etaten", "Hjerte til hjerte", "Torsdag kveld med Steinar Sagen" og "Helt perfekt" er eksempler på norske fiktive dokumentarserier for TV. I Danmark er nok AFR og Klovn de mest kjente.


Just 4 Fun.
Just 4 Fun var en norsk gruppe bestående av Hanne Krogh, Marianne Antonsen, Jan Groth og Eiríkur Hauksson.
Ren 60.
Gruppen ble satt sammen av radiomannen Tor Adersen, og var ment for å være et 3 ukers sommershow med 60-tallsmusikk på restaurant ”Oliver” i Sarpsborg. Det ble istedet 5 måneder i Sarpsborg med smekkfulle hus. Etter dette tok de showet på Norgesturné og senere til et lengre opphold på Oslo Plaza.
Melodi Grand Prix.
Da NRK bestemte seg for å avlyse 1991-årets norske finale i Melodi Grand Prix, ble Just 4 Fun valgt til å representere Norge under den internasjonale finalen i Roma med melodien "Mrs. Thompson" skrevet av Dag Kolsrud. Låten havnet på 17. plass, vinneren ble Carola med "Fångad av en stormvind".
Plater.
Gruppen ga ut 2 CD-plater, først "”Ren 60”" som inneholdt 60-talls-låter fra showet med samme navn, deretter "”Those were the days”" som i tillegg til flere rockelåter fra 60-tallet også hadde med to nyskrevne låter. Dette var "”All I really wanna do”" og "”A dream and a prayer”" som ble utgitt på single.
Medlemmene fortsatte etter hvert som soloartister, men våren 2008 ble alle samlet til en suksessfull gjenforening i Sarpsborg og i Fredrikstad.


Molefunkers.
Molefunkers; tungrockband fra Kongsvinger startet mars 2004.
Debuterte som «The Power Cycle» på Aurorafestivalen i Kongsvinger, juli 2004.
Mars 2006 ble bandets cover av "Day of the Lords" kåret til «Månedens mp3» på Joy Division Central.
Kjetil Foseid ble sanger i metalbandet Frantic Bleep fram til våren 2006, da han ble sanger i Vazelina Bilopphøggers.


Felipe Calderón.
Felipe de Jesús Calderón Hinojosa (født 18. august 1962 i Morelia) er valgt som president i Mexico. Han vil være president fra den 1. desember 2006 og frem til den 30. november 2012.
Felipe Calderon tilhører det konservative partiet PAN. Felipe Calderon ønsker å videreføre forgjengeren Vicente Fox' linje for frihandel med USA og privatisering av offentlig virksomhet. I familiepolitikken er han katolsk orientert, og er mot abort, prevensjon og ekteskap for homofile. I valget i juli 2006 vant han knepent foran kandidaten fra det venstreorienterte partiet PRD, Andres Manuel Lopez Obrador.


Sunndal Rockefestival.
Sunndal Rockefestival var en musikkfestival arrangert av frivillige på Sunndalsøra på Nordmøre i Møre og Romsdal. Festivalen ble arrangert i perioden 1998 til 2006.


Pete Wentz.
Peter Lewis Kingston Wentz III (født 5. juni 1979 i Wilmette i Illinois) var bassist og backup-vokalist i bandet Fall Out Boy.
Han var gift med sangeren Ashlee Simpson og de har en sønn sammen.
Biografi.
Wentz vokste opp i Wilmette i Illinois, et lite sted utenfor Chicago. Han gikk på skolene New Trier Township High School og North Shore Country Day School. På sistnevnte var han en stor fotballspiller. Da han var ferdig på High School i 1997, begynte han på DePaul University. Der studerte han politikk. Han avsluttet skolegangen etter bare ett skoleår, da han bestemte seg for å satse på musikken.
Wentz spilte i mange band på slutten av 1990-tallet, Blant annet: xfirstbornx, Arma Angelus, 7 Angels of the apocalypse / Culture of Violence, xBirthrightx, Extinction, Forever Ended Today, Yellow Road Priest og Project Rocket. Sammen med Joe Trohman har han spilt i 32 band før de gikk over til det nåværende Fall Out Boy.
I 2001 fant Wentz og Joe Trohman ut at de ville lage et Pop-Punk band, Fall Out Boy, og fikk med seg Patrick Stump og Andy Hurley.
I april 2008 annonserte Pete og kjæresten Ashlee Simpson at de er forlovet. De ble gift i mai 2008, og den 20. november samme år fikk de en gutt med navn Bronx Mowgli Wentz. I februar 2011 søkte Aslee Simpson-Wentz om skilsmisse.
Virksomhet.
Peter har skrevet boken "The boy with the thorn in his side", som er basert på marerittene han hadde som barn. Tittelen var tatt fra en sang av The Smiths' sang The Queen is Dead. Han har skrevet enda en bok, "Rainy Day Kids", som ble utgitt i februar 2006 i USA. Wentz skriver nå enda en bok sammen med William Becket.
Wentz har et firma kalt Clandestine Industries, som distribuerer bøker, klær og andre ting. I tillegg eier han Decaydance Records, som har signert flere band, blant andre: Panic at the Disco, October Fall, Gym Class Heroes, The Hush Sound, Cobra Starship, og Lifetime. Han eier et filmproduksjons-firma kalt Bartskull Films, som har sluppet DVD'en "Release the Bats", som er av Wentz, hans venner og hans personlige venner. Wentz har også prøvd seg som modell og var med i en reklame for klesmerket GAP, høsten 2006.
Utvalgte hendelser.
I februar 2005, i det som så ut til å vere et selvmordsforsøk, tok Wentz en overdose. Resultatet ble en uke på sykehus. Han kommenterte til "Rolling Stone" slik: «"Jeg isolerte meg selv mer og mer, og til mer jeg isolerte meg, til mer isolert følte jeg meg. Jeg sov ikke. Jeg ville bare at hode mitt skulle skru seg av. Slutte å tenke på alt."»
Etter denne hendelsen flyttet Pete hjem til foreldrene.
I mars 2006 ble nakenbilder av Pete spredd rundt om på nettet. Wentz ga en respons på hjemmesiden til Fall Out boy og i sin egen blogg, der han fortalte at bildene hadde blitt stjålet fra hans mobiltelefon, og at «etter han hadde hatt dårlig samvittighet i 24 timer var han klar til å begynne å le av det».
Referanser.
Wentz, Pete
Wentz, Pete


Andrés Manuel López Obrador.
a> og kandidat til presidentvalget i 2006
Andrés Manuel López Obrador (f. 13. november 1953) er en meksikansk politiker fra partiet PRD. Han har vært borgermester for Distrito Federal fra 2000 og frem til juli 2005, da han ble utnevnt som kandidat til presidentvalget i 2006. Etter ham kom Alejandro Encinas Rodríguez, som hadde vervet til ny borgermester ble valgt.
Andrés Manuel López Obrador stilte som kandidat for PRD i presidentvalget i juli 2006. Dette valget tapte han hårfint til den konservative kandidaten Felipe Calderon. Andrés Manuel López Obrador har siden ment at valgfusk snøt ham for seieren, og har dermed ikke innrømmet valgnederlaget.
I Mexicos av og til ondskapsfulle politiske satire omtales Andrés Manuel López Obrador som «El Peje». Dette henspiller på hans opprinnelse og dialekt fra delstaten Tabasco. Fiskeslaget "pez lagarto" uttales nemlig "peje" på tabascodialekt.


Universität Innsbruck.
Frans II, (tysk-)romersk og senere østerriksk keiser
Leopold-Franzens-Universität Innsbruck er det største universitetet i Tirol i Østerrike. Det ble grunnlagt som jesuittgymnasium i 1562, og ble grunnnlagt som universitet med fire fakulteter i 1669 av den tysk-romerske keiser Leopold I. Det ble etterhvert redusert til et lyseum, men ble grunnlagt igjen som universitet i 1826 av keiser Frans II med dagens navn til ære for sine to grunnleggere.
Eksterne lenker.
Innsbruck


Patrick Stump.
Patrick Stump (født Patrick Martin Stumph 27. april 1984 i Glenview, Illinois) en amerikansk musiker, komponist og produsent. Best kjent er han som vokalist og gitarist i bandet Fall Out Boy. Stemmen hans er rangert som ren tenor. Han byttet navn fra Stumph til Stump for å unngå forvirring om hvordan det skulle uttales.
Barndom.
Patrick Stump kommer fra en musikalsk familie. Faren hans, Dave Stumph, er folkesanger, og hans eldre bror, Kevin, er fiolinist. Patrick har spilt trommer i flere band i løpet av High School, blant andre: "Public of Infection", "Xgrinding processX" and "Patterson". Han var også med i "Paradox". Et teaterstykke som studenter framførte på Glenbrook South fra 2001–2002.
Karriere.
Da Stump ble med i Fall Out Boy, hadde han verken sunget i et band før, eller tatt timer. Han, Joe Trohman, Andy Hurley og Pete Wentz utgjør bandet. Da Stump ble med, bestemte han seg for å spille gitar i stedet for trommer.
Selv om Stump har vokalen i Fall Out Boy, er det Pete Wentz som fungerer som frontfiguren i bandet. Stump skriver det meste av musikken til bandet. Wentz e-mailer store filer med sangtekster til Stump, og så setter han det sammen til musikk. "Jeg antar at Patrick er et musikalsk geni" sier gitaristen Joe Trohman.
Som produsent har Stump jobbet med The Hush Sound og Gym Class Heroes.


Alejandro Encinas Rodríguez.
Alejandro Encinas Rodríguez er en meksikansk venstreorientert politiker med tilhørighet i partiet PRD. Han var ordfører i D.F. i Mexico fra og med da Andrés Manuel López Obrador trakk seg i 2005 og frem til den 5. desember 2006 da Marcelo Ebrard tok over som følge av valget i Juli samme år.
Encinas Rodríguez, Alejandro
Encinas Rodríguez, Alejandro


Indremisjonsforbundet.
Indremisjonsforbundet (ImF) er en evangelisk-luthersk vekkelsesbevegelse i Norge. Forbundet er en sammenslutning av 1500 kristne lag og foreninger, hovedsakelig i Møre og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, men har også en del arbeid i Finnmark, blant annet deleier av Øytun folkehøgskole sammen med Normisjon.
ImF ble grunnlagt 19. oktober 1898, da utsendinger fra kristne enkelstående og samarbeidende forsamlinger gikk sammen. De ville organisere seg, og i 1897 gikk diskusjonen om hvorvidt de skulle gå inn i det som da het Lutherstiftelsen (i dag Normisjon), eller starte noe eget. Resultat ble Det Vestlandske Indremisjonsforbund ("DVI"), som i 2000 skiftet navn til Indremisjonsforbundet.
ImF er oppbygd av 12 selvstendige kretser, og et sentralstyre velges av utsendinger fra disse annethvert år på en Generalforsamling.
Nåværende generalsekretær er Erik Furnes.
ImFs motto er: «Med Guds ord til folket»


Joseph Hahn.
Joseph Hahn også kjent som Chairman Hahn, Joe Hahn og Mr. Hahn (født 15. mars 1977 i Dallas, Texas) er Linkin Parks diskjockey.
Hahn er en andregenerasjons koreansk amerikaner som vokste opp i Glendale, California. Han er også opptatt med sideprosjekter, som for eksempel den lille motebutikken kalt «Suru» i Los Angeles' motedistrikt.
Linkin Park.
Joe Hahn har vært med i Linkin Park siden 1998 når bandet het Hybrid Theory. Hahn er kjent for sangene «Cure for the itch» «Kyur4 Th Ich» og «Session», den siste vant en Grammy Award. I Minutes to Midnight er ikke Hahn så mye i cd-en, rollen hans har blitt forminsket akkurat som Mike Shinodas ble.
Joe Hahn står bak alle Linkin Parks musikkvideoer bortsett fra One Step Closer, Crawling, Faint og New Divide
Fort Minor.
Han har også laget noen sanger med Fort Minor for medlemmene i Fort Minors fanklubb.
Eksterne lenker.
Hahn, Joseph
Hahn, Joseph


Hukkert.
Hukkert er et lite, flerrolles, tomastet seilfartøy fra 1600-1700-tallet. Det hadde opprinnelse som fiskebåt i Nordsjøen fra Middelalderen, og ble et allsidig hurtigseilende fartøy på 1700-tallet med ny rigging.
På 1600-tallet var hukkerten det viktigste fiskefartøyet i Nordsjøen ved siden av bussen, som også kan benyttes i koffardifart som et rent fraktfartøy. Fra å være en mindre fiskebåt på 1200-tallet, forandret den seg i løpet av 1600-tallet til å bli et større skip.
Hukkerten beskrives som et tomastet og rundgattet fartøy med gaffel- og toppseil på begge master som ga den hurtige seileegenskaper ved slutten av 1600-tallet. Militære myndigheter med behov for en rask budbringer til bruk i posttjeneste, ble interessert i den nye båttypen som med tiden var blitt til en hurtigseiler. Før riggingen ble skiftet om under Tordenskjolds tid til den nåværende, var den tidligere kun med råseil.
En hukkert med to til tre master ble som regel bygget i 80 til 90 fots lengde. Det skulle ha opprinnelse i Nederland og er sagt å være en stor jakt.
Standard armering for en hukkert i krig var mellom 2 og 14 småkalibrerte kanoner. Det var ikke meningen at hukkerten skulle oppsøke kamp, dens rolle gikk ut på å fungere som lette rekognoseringsfartøy og kontaktpunkt mellom sjøoffiserer eller mellom kommandoledd fra land til skip.


Gå Ut Senteret.
Gå Ut Senteret (GUS) er Normisjons misjonsskole. Skolen ligger i Hurdal kommune, Akershus. Alle Normisjons utsendinger må før utreise gjennomføre et studieopphold ved skolen. Også flere andre misjonsorganisasjoner tilbyr sine kandidater et studieopphold ved Gå Ut Senteret som forberedelse til misjonærtjeneste. Gå ut Senteret har også en Bibelskole-klasse, Global Disippel, som inneholder et studie- og aktivitetsopphold i utlandet på 4,5 måneder. Skolen har et formalisert samarbeid med Den Evangelisk Lutherske Frikirke og med De norske Pinsemenigheters Ytremisjon.
Studiesenteret ble grunnlagt i 1984, da som Den norske Santalmisjons bibel- og misjonsskole. Etter opprettelsen av Normisjon i 2001, har Gå Ut Senteret beholdt fokus på internasjonalt misjonsarbeid.


Tove Veierød.
Tove Liv Besstun Veierød (født 19. september 1940) er lærer og politiker (Ap) fra Harstad. Hun var lærer på "Harstad gymnas" (nåværende Heggen videregående skole). Hun var statssekretær i Kultur- og vitenskapsdepartementet (1986–88), informasjonssjef i Norsk Hydro (1988-90) og sosialminister (1990-92). Senere var hun styreleder for Festspillene i Nord-Norge (til 2004) og i Foreningen Norden 2005–2010.


Hudsonsundet.
Hudsonsundet, Nunavut, Canada. Anmerket på kartet som "Hudson strait".
Hudsonsundet er et sund i Canada som strekker seg i øst-vestlig retning mellom Hudsonbukten og Labradorsjøen i Atlanterhavet. Den skiller Baffinøya i nord fra Ungavahalvøya i Quebec og Labrador i sør. Hudsonsundet er omkring 640 km langt og 100 km bredt.
Hudsonsundet er omkring 500 meter dypt.


Galiot.
Galiot var et karakterisk handelsfartøy i Nord-Europa med opprinnelse i den nederlandske skipstypen "galjoot" som et rundbygget fartøy med først en mast på en tredjedel av skipslengden i 1600-tallet. I 1700-tallet blir riggingen endret om til to eller tre master som kunne ha forskjellige seilføring.
Det som først og fremst kjennpreget en galiot i skandiaviske farvann er den åpne akterstevnen med en lang rorpinne over hakkebrettet til et stort ror som strakk seg opp.
Gailotene var et allsides fraktfartøy med en lasteevne på 120 tonn for de største eksempler av en skipstype som vanligvis var minst 85 fot lang og 21 for bred så det var derfor et usofistikert fartøy som så mye bruk fram til 1900-tallet. Selv i våre dager er det fremdeles seilførende galioter som ferder til sjøs.


Ottestad.
Ottestad er et sted i Stange kommune i Hedmark. Det ligger helt nord i kommunen og grenser til Hamar. Omtrent 7000 mennesker bor der (1. jan. 2008); enten i villabebyggelse eller på gårder. Befolkningen i området varierer litt etter som hva man definerer som Ottestad. Arstad og Hoberg barneskoler og Ottestad ungdomsskole ligger i området, samt Steinerskolen. Helt nord, mot Åkersvika finner man Åkershagan, et fritidsområde der også Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter ligger. Her ligger også Norsk Utvandrermuseum og forskningssenter. Ottestad kirke hører også her til.
I Ottestad ligger forøvrig den historiske Ringnes gård, ute på Vestbygda, som er et bygdeområde som forbinder Stange sentrum og Ottestad på en annen måte enn via Riksvei 222. Kjonerud amtmannsgård ligger også her. Sistnevnte er ikke lenger i bruk.
Ottestadområdet har fin utsikt over Mjøsa. I de siste årene er det blitt bygget mange nye boliger i Ottestadtraktene, spesielt i de mest attraktive stedene i Bekkelaget.
Kolonialbutikker.
Ottestad har i lang tid vært et sted i Stange kommune hvor det er størst konsentrasjon av kolonial- og dagligvarebutikker (også rapportert i lokalmedia). Ottestad har en Esso-stasjon, en Spar (helt sør), to Kiwi butikker, en Rimi butikk, en Bilxtra og et Vikasenter med Coop Mega, Jysk, Nille, Norema og Real Sport. Butikkene ligger i nær beliggenhet til hverandre med mellom 50 og 300 meters avstand.
Tidligere fantes det også en Shell-stasjon og en Rema 1000-butikk. Disse er nå nedlagt grunnet konkurranse.
Rekreasjon og fritid.
I 2006 åpnet Atlungstad Golf med en 18-hulls bane. Ottestad Idrettslag har mange tilbud og holder til på Ottestad Idrettspark, kanskje den mest sentrale plassen i området. A-laget i fotball befinner seg i 2009 i 3. divisjon, og er regnet å være blant Hedmarks ti beste fotballag. I 2008 ble en ny kunstgressbane åpnet i friområdet ved HIAS. Ottestadstien er en 15 km lang tursti rundt Ottestad, vel egnet for mosjonister. Stien er perfekt for spaserturer og løping, men også vel egnet for de som liker å sykle i noe ullent terreng. For de musikkinteresserte finnes et skolekorps, Arstad Skolekorps. Et voksenkorps, Ottestad Brass, finnes også i området.
Etternavn.
Navnet Ottestad brukes som etternavn i Norge av 169 personer. Navnet kommer fra personer som bodde på gårdene Ottestad i Stange og Veøy.


Diplodocus.
"Diplodocus" var en slekt dinosaurer av typen sauropoder. De levde i den vestre delen av Nord-Amerika under den geologiske perioden jura. "Diplodocus" er lett å identifisere fra andre sauropoder med sin lange hale, hals og kropp, og sine fire, kraftige bein. "Diplodocus" er noen av de lengste dinosaurene som man har funnet spor av. Man har funnet bevis på at de kunne bli hele 27 meter lang, men noen forskere har teorier om at de kunne bli hele 45 meter.


Iselin Steiro.
Iselin Vollen Steiro (født 15. september 1985) er en norsk modell. Hun vokste i hovedsak opp i Harstad. Steiro ble oppdaget i 1999 under et førjulsbesøk med foreldre i London. Hun startet med "haute couture" i 2003 og jobbet for Prada og Calvin Klein i sin første sesong. Før modellkarrieren var hun en profilert volleyballspiller i Harstad VBK.
Hun bodde to år i New York, og var her representert av "Women Management". Hun er fortsett tilknyttet her. Hun har også vært representert av Women Paris, Women Milan og FM i London. Hennes norske agent har vært og er fortsatt Team Models i Oslo. Hun har nå flyttet tilbake til Norge, har startet på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og trappet betydelig ned sin modellkarriere. Hun tar nå bare de mest interessante oppdragene. Fra 2008 har hun frontet motekjeden Zara over hele verden.
Hun var i noen år blant de mest etterspurte modeller i verden (i 2006 rangert som nr. 4 på nettstedet) og har regelmesssig vært med i "W", "V Magazine", "Numèro", "Franske Vogue", "Vogue Italia" og "Harper's Bazaar" for å nevne noen. Hun har vært på forsiden av "French", "Flair", koreanske "Harper's Bazaar" og "Vogue Italia", i tillegg til flere norske ukeblader. I mars 2006 gikk hun visning i Paris for designer Stella McCartney.
Hun har laget reklame for Valentino, Versace, Adidas, Benetton, Paul and Joe, Aquascutum, Jill Stuart, Hugo Boss "Orange Label", Just Cavalli, Balenciaga, Gucci, Dolce & Gabbana, Loewe og Chanel.
Eksterne lenker.
Steiro, Iselin
Steiro, Iselin


Jørgen Pedersen Lund.
Jørgen Pedersen Lund (født ca. 1670) var en betydelig mann i Langesund, som allerede under Gyldenløvefeiden ble en viktig base for skipbyggeri og understøtte til den dansk-norske orlogsflåten. Som landets viktigste eksportsted for trelast var det ikke vanskelig å bygge opp et verft for skipsbyggeri, og allerede i 1674 var det første skipet for staten, et defensjonsskip sjøsatt.
I perioden 1711–1713 bygde og leverte Jørgen Pedersen Lund to lette fregatter, "Løvendals Galley" (også kjent som "Løvendals Galei") og "Prinsens Galley" samt seks til syv mindre fartøyer, blant dem "Ormen". Han hadde dessuten demonstrert så stor dyktighet at han ble omtalt med en usedvanlig betegnelse, «En Dünkerker Tømmermand» av disse som anerkjente hans ferdigheter, fordi i samtiden var skipsbyggere i kaperredet Dunkerque, Frankrike ansett som verdens fremste.
Under Ellevårskrigen foretok han reparasjoner på orlogsskipene. Han kunne levere viktig utwstyr, bl.a. rep som var produsert i reperbanen som kunne spinne kabler på opptil 180 favner. Han kom i nær kontakt med Tordenskjold, som overvar byggingen av Pedersen Lunds største mesterverk, det som skulle bli "Kattegats skrekk". Lund oppdaget imidlertid raskt at den dansk-norske staten var en sen betaler med dårlig og delvis usunn økonomisk tilstand, og forlangte deretter kontant betaling. Det var til tider så ille at han så seg tvunget til å selge sine egne eiendeler for å kunne lønne arbeidsstokken.
Han døde i 1718 uten å ha fått fullt oppgjør fra den dansk-norske staten for alle tjenester og hans leveranser av de åtte til ni krigsskiper.


Lindern.
Kart over Lindern, ca. 1900
Lindern er et boligstrøk i Oslo, i Bydel St. Hanshaugen i indre by. Navnet kommer fra tresorten lind og jernaldergården Lindern. I dag er strøkets kjerne Lindern haveby fra cirka 1920.
Beliggenhet.
Lindern ligger på Lovisenbergplatået 80-90 meter over havet, en fortsettelse av Akerryggen. Den sørvestlige delen skråner mot Adamstuen. Platået er så langt og flatt at det før 1930 ble vurdert som flyplass, før Fornebu ble valgt.
Strøket avgrenses av Geitmyrsveien i øst, Kirkeveien (ring 2) i nord, Thulstrups gate og Ole Jacob Brochs gate i vest og General Birchs gate i syd. Lindern grenser dermed til Ullevål sykehus-området med Nordre gravlund i nord, Adamstuen i vest, Valleløkken i sydøst og Lovisenberg i øst. Grensen mot Adamstuen er ikke klar, noen regner Lindern helt til Sognsveien i vest (se Ramm m.fl.), dit også bnr. 55 med navnet Lindern strekker seg.
Strøkets gater er i tillegg til de fire nevnte Armauer Hansens gate, Eugene Hanssens gate, Fayes gate og Linderngata.
Strøket er 500-600 meter nord-syd og øst-vest, og den sydligste delen ligger mellom 2,5 og 3 kilometer fra Karl Johans gate.
Lindern hører til skolekretsen til Ila skole.
Befolkning.
Rodestatistikken til Oslo kommune gir ikke mulighet for å angi befolkningen på Lindern. Med cirka 500 leiligheter i havebyen kan befolkningen anslås til mellom 1000 og 1500.
Knapt 40% av befolkningen i de rodene som Lindern inngår i var i alderen 20-39 år per 1. januar 2009. Alderssammensetningen i disse rodene (1501, 1502 og 1503) er mindre avvikende fra by- og landsgjennomsnittet enn alderssammensetningen i indre by, der andelen 20-39 år er 51%. De høye boligprisene på Lindern forklarer sannsynligvis denne noe eldre befolkningen enn gjennomsnittet for indre by.
Trafikk.
Lindern har kollektivbetjening med trikk i Sognsveien og de to stambusslinjene 20 øst-vest med stoppested i Kirkeveien og 37 til Nydalen og til sentrum med stoppested i Geitmyrsveien.
Årsdøgntrafikken i Kirkeveien ved Lindern var 20 300 i 2007. Trafikken i gatene innen strøket er liten, etter en trafikksanering på slutten av 1980-årene, der Fayes gate og Armauer Hansens gate ble stengt mot Kirkeveien.
Offentlige plasser, institusjoner og næringsliv.
Strøket mangler en klar kjerne i form av offentlig plass eller strøksgate med forretninger og spisesteder. Nærmeste slike er Thereses gate, Arendalsgata på Sagene og Ullevålsveien på St. Hanshaugen. Strøket mangler også offentlig park.
Servicetilbud på Lindern er i 2010 en dagligvareforretning og en blomsterforretning, noe som er lite til indre by å være. Arbeidsplasser er ellers Norges veterinærhøgskole, Aline Spedbarnsenter og to barnehager.
Navn.
Navnet kommer sannsynligvis fra norrønt Lindarin, satt sammen av lind (treslaget) og vin (eng). Gårder med vin i navnet stammer mest sannsynlig fra 600-tallet e.Kr.
Historie før 1915 og senere bruk av gårdens område.
Navnet nevnes først i dokumenter i 1301, da gården lå under Nonneseter kloster. En gang før 1396 ble gården delt, og den sydlige delen, som ble overdratt Hovedøya kloster, ble liggende ubrukt (ødegård) etter svartedauen.
Ødegården ble innlemmet i bymarken som Christian IV ga byborgerne i 1629, mens hovedgården lå utenfor. Grensen gikk langs dagens Linderngata og videre mot vest i samme retning. Også hovedgården skal ha blitt gitt som bymark, men etter påtrykk fra bøndene nord for bymarken ble den og Bjølsen tatt ut av bymarken etter en tid.
På Lindern gård sto en arklåve til en gang på 1900-tallet.
Etter at parseller av gården etter hvert var solgt til løkker, ble gjenværende del av gården kjøpt av Magdalenastiftelsen i 1861, og Magdalenahjemmet ble drevet her til 1899, da det flyttet til Grini i Bærum under navnet Kvindehjemmet.
Diakonhjemmet sykehus ble stiftet i 1890 og startet driften i lokalene i Geitmyrsveien 62B (som en gang før 1952 fikk adresse Thulstrups gate 3), hvor det ble drevet til sykehuset flyttet til Frøen i 1900.
Gjetemyren internatskole (”tvangsskole” for gutter) (navnet ble i 1975 endret fra Geitmyra skole til Lindern skole) flyttet i 1904 fra Asker til Thulstrups gate 3 og drev her til 1990, da skolen flyttet til Sollerud ved Lysaker. I 1908 kjøpte kommunen eiendommen. I 1935/36 fikk skolen bygning for gymnastikksal. Gjennomsnittlig elevtall i perioden 1908-52 var 34.
I perioden 1908-52 ble det fra den 29 dekar store eiendommen solgt parseller på til sammen 10,5 dekar til
Lindern haveby.
Kristiania kommune kjøpte Lillos løkke (Lindern gårds område) på 68 dekar i 1909 med tanke på boligbygging og innarbeidet det som boligområde i generalplanen av 1912. I 1915 ble det lagt frem et prosjekt med navnet Lindern arbeiderboliger I.
Havebyen (skrives både Lindern haveby og Lindern hageby) ble regulert av ingeniør Ernst W. Bjerknes, med buede gater og storkvartaler med tilbaketrukne, lave bygninger med oppbrukne bygningsformer. Inne i kvartalene ble det plass til store, grønne gårdsrom. Bygningenes innbyrdes forhold styrte plasseringen, forholdet til sol og lys for alle leiligheter var ennå ikke styrende, slik det skulle bli med funksjonalistisk arkitektur. Bjerknes var en pionér for slik byplanlegging, inspirert av den østerrikske tenkeren Camillo Sitte. Tore Brantenberg viser til at utformingen av Lindern trolig er inspirert fra tyske havebyer før første verdenskrig.
I 1917-21 ble det oppført fem kvartaler med 25 bygninger, til sammen 516 ett-, to- og treromsleiligheter i de fem kvartalene som tabellen viser.
De fleste bygningene har to ordinære etasjer og mansardtak med vindusarker som muliggjorde enda en boligetasje, enkelte har tre etasjer og saltak. De fleste fasadene er pusset, noen i tegl. Det nedtrukne taket demper høydevirkningen og gir gårdene et uttykk langt fra leiegårdsbebyggelsen fra sent 1800-tall, en bebyggelsesform mellom leiegård og villa/småhus (som i Ullevål hageby viste seg å bli for dyr som sosial boligbygging). Noen av gårdene har buede portaler inn til gårdsrommene og hjørne- og trappetårn med tårnhjelmer i metall. Stilen er nybarokk. Alle leilighetene hadde kjøkken og WC, men ikke alle hadde bad. Mot gaten er det gressfelt og trær.
Arkitekter var Harald Hals (kvartal I og II), Carl Ferdinand Linthoe (kv. IV) og de to sammen med Henry Coll (kv. III og V). Byggherre var Kristiania kommune og gårdene ble forvaltet av kommunens leiegårdsforvaltning. Gunnarsjaa skriver om Lindern at den har ”en kvalitet sjelden i Norge”, Brantenberg at ”Lindern er en usedvanlig kultivert bebyggelse, med vakre gateløp, hyggelige gårdsrom og godt planlagte leiligheter”.
Hagebyen har adresser til Armauer Hansens gate 1-21 og 2-8, Eugene Hanssens gate 2, Fayes gate 1-13 og 2-20, Geitmyrsveien 56-58 og 62-76, General Birchs gate 7, Linderngata 1-9 og 2-12, Ole Jacob Brochs gate 1-9 og Kirkeveien 175-83.
Fra byutvidelsen i 1859 inntil byutvidelsen i 1948 lå de tre kvartalene syd for Linderngata (nr. I, II og III) i Oslo, mens de to nordlige kvartalene (IV og V) lå i Aker kommune.
I 1970-årene ble det på noen av gårdene skiftet til vinduer som bryter med arkitekturen.
Mange av bygningene i Lindern haveby er oppført på Byantikvarens Gule liste som bevaringsverdig.


Ernesto Zedillo.
Ernesto Zedillo Ponce de León (født 27. desember 1951 i Mexico by) var president i Mexico fra 1994 til 2000.


Denílson de Oliveira Araújo.
Denílson de Oliveira Araújo (født 24. august 1977 i Diadema) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. I 1998 ble han den dyreste fotballspilleren i verden da Real Betis kjøpte ham fra São Paulo for over 200 millioner kroner.
Den 5. januar 2010 ble det kjent at han skal prøvespille for to danske klubber, men at han også gjerne vil spille for en norsk


Lázaro Cárdenas del Río.
Lázaro Cárdenas del Río (født 21. mai 1895, død 19. oktober 1970) var president i Mexico fra 1934 til 1940. Cárdenas var kjent for nasjonaliseringen av landets oljeressurser i 1938 og ble dermed boikottet internasjonalt frem til den 2. verdenskrig brøt ut. Han høstet også stor ros for å dele ut landområder til bønder samt for å nasjonalisere el-industrien. Dette bidro til ro i den nasjonale økonomien. Etter hans avgang som president, hadde han den viktige rollen som forsvarsminister mellom 1941 og 1945.


Meidling.
Meilding er det 12. av Wiens 23 distrikter ("Bezirke").
Det ligger sørvest i byen, sør for elven Wien. Meilding som distrikt ble grunnlagt i 1892, og har i dag ca. 78 000 innbyggere.


Wien (elv).
Wien ("Wienfluss") er en elv som renner gjennom Østerrikes hovedstad Wien. Elven er 34 km lang, hvorav 15 km er i byen Wien. Elva har sitt opphav i vestlige Wienerwald i nærheten av Rekawinkel, og flyter ut i Donaukanalen, en sideelv av Donau, øst for Wiens bysentrum.
Innenfor bygrensene består elveleiene nesten utelukkede av betong. Dette ble bygget mellom 1895 og 1899 for å stoppe oversvømmelser elven ofte hadde forårsaket, og iblant ble etterfulgt av kolera. På samme tid ble Wiens bybane ("Stadtbahn") bygd, og banen ble lagt på elveleiet. Bybanen er i dag en del av Wiener U-Bahn-systemet.


Innere Stadt.
Innere Stadt er det første av Wiens 23 distrikter.
Dette distriktet er gamlebyen i Wien. Fram til bygrensene ble utvidet i 1850 var Innere Stadt det samme som byen Wien.
"Ringstraße" omgir Innere Stadt, langs de gamle bymurene.


Hilde Marstrander.
Hilde Marstrander (født 8. desember 1968) er en norsk kunstner, journalist,og illustratør. Hun er motejournalist med bakgrunn som klesdesigner fra London og Paris.
Marstrander har vært programleder i ZTV, moteredaktør i ELLE, moteekspert i Henne og sjefredaktør i designmagasinet SNITT i årene 2006-2011.
Marstrander startet sin karriere som moteassistent i bladet "Motejournalen" i 1994, og ble deretter programleder i ZTV og moteredaktør i ELLE.
Marstrander har jobbet med moteanmeldelser for blant andre "VG", "Aftenposten", "Avisenes Pressebyrå", "NRK", "Det Nye" og "Se og Hør". Hennes anmeldelser av kjolene til kvinnelige politikere og kongemedlemmer startet den såkalte «kjoledebatten» på begynnelsen av 2000-tallet.
I 2004 satt hun som dommer i TV3s underholdningsprogram "Shopaholic" sammen med Pia Haraldsen.
Marstrander studerer i dag (2012) samtidskunst ved Kunstakademiet i Tromsø.


Santalen.
Santalen var et magasin for Den norske Santalmisjon. Bladet utkom med varierende periodisitet fra 1883 til 2001, da Santalmisjonen fusjonerte til Normisjon, og magasinet ble videreført i.


Vidar Busk.
Vidar Busk (født 19. mai 1970) er en norsk gitarist, vokalist, låtskriver og plateprodusent innen sjangrene blues og soul. Han vokste opp i Langesund, men reiste til USA som 15-åring for å spille i bandet til den amerikanske bluesartisten Rock Bottom. Han turnerte i USA i flere år før han vendte tilbake til Norge i 1990 og vant Smugetprisen 1994.
Han fikk seg etterhvert et fast backingband og platedebuterte under navnet Vidar Busk & His True Believers med "Stompin Our Feet With Joy" i 1997. Albumet ble godt mottatt i bluesmiljøene og belønnet med NBFs Bluespris under Notodden Blues Festival. For sitt andre album, "I Came Here to Rock", ble han kåret til årets artist under Spellemannprisen 1998.
Etter å ha gitt ut tre plater med drivende og swingbasert bluesrock og backingbandet His True Believers, endret han totalt stil med sitt fjerde album "Venus Texas" i 2001. Musikken på det nye albumet var mye mykere og soulpreget og samtidig eksperimenterte han med andre stilarter. På hans neste album "Love Buzz" gikk han enda lenger i flørten med andre musikkstiler, og hadde blant annet med de to rapperne Eye-n-I og Profilen. For dette albumet fikk han Spellemannprisen 2003 i klassen blues/country. Hans sjette, "Starfish", ble gitt ut i 2005. Hans neste album, "Jookbox Charade", ble gitt ut under navnet Vidar Busk & The Voo Doodz i 2007. Han dannet deretter Vidar Busk & His Bubble Of Trouble, og ga ut albumet "Troublecaster" i 2011.
Vidar Busk er kjent for å turnere mye og har spilt på de fleste store festivaler i Norge, herunder Notodden Blues Festival, Ole Blues, Vossajazz m.m. samt en rekke festivaler i Europa og USA. Vidar Busk har platekontrakt med Warner Music Norge.
Han mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris 2004.


Reiseplan (lufttrafikktjeneste).
Reiseplan (eng. "flight plan") er en beskrivelse av en planlagt flyging. Reiseplanen skal leveres til lufttrafikktjenesten, som i Norge driftes av Avinor.
Hensikt.
En reiseplan leveres når fartøysjefen på luftfartøyet ønsker søk -og redningstjeneste og ved kryssing av landegrenser. AIP Norge sier også at flyging i havområdene under Bodø sitt ansvarsområde og i Øst-Finnmark krever reiseplan.
Reiseplan er ikke nødvendig dersom flygingen ikke faller inn under punktene ovenfor.
Reiseplanskjema.
For å få med alle viktige punkter i en reiseplan kan man benytte et reiseplanskjema.
Levering av reiseplan.
En reiseplan leveres av fartøysjef på angjeldene luftfartøy eller av flyselskapet som opererer flygingen. Alle lufttrafikktjenesteenheter i Norge kan motta reiseplaner samt AIS/NOTAM-kontoret ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Det er også mulig å bruke internett for utfylling og levering på.
En reiseplan må leveres 60 minutter før planlagt avgangstid. Ved VFR-flyginger kan man levere 30 minutter før dersom hele flygingen skal foregå innen Norge.
Flytype.
Flytype skal samsvare med ICAOs "typebenevnelse" på angjeldende luftfartøy.
Utstyr.
Utstyr er radiokommunikasjons- og navigasjonsutstyr som luftfartøyet har ombord.
Avgangsplass- og tid.
Avgangsplass er stedet som luftfartøyet tar av ifra eller det punktet hvor reiseplanen skal åpnes (les:aktiveres) under flyging. Dersom luftfartøyet tar av fra en flyplass skal ICAOs flyplasskode benyttes. Hvis avgangsplass ikke er en flyplass (grusbane, vann, åker etc) eller hvis luftfartøyet allerede er i luften benyttes bokstavkoden "ZZZZ". Avgangsplass/punkt skrives i klartekst under "Andre opplysninger".
Avgangstid er tidspunktet for avgang og tiden hvor reiseplanen åpnes hos mottakerne av reiseplanen. Tiden skal skrives i UTC.
Marsjhastighet.
Marsjhastighet er luftfartøyets faktiske hastighet i forhold til omkringliggende luft under "hele" eller "en del" av flygingen. Her kan kilometer per time, knop eller Mach-nummer benyttes.
Flygerute.
Her skrives også eventuelle høyde- og/eller hastighetsforandringer og hvor disse trer i kraft. I de segmentene hvor flygingen ikke skjer langs angitte ATS-ruter bør det ikke være mer enn 30 minutters flytid mellom hvert punkt.
Destinasjonsplass.
Destinasjonsplassen er stedet hvor luftfartøyet lander "sist" eller det punktet hvor fartøysjefen vil avslutte reiseplanen. Når en slik melding mottas av lufttrafikktjenesten, er reiseplanen lukket. Lufttrafikktjenesten er ansvarlig for å igangsette en søk- og redningsaksjon dersom flytiden er oversteget med 30 minutter og ingen kontakt er opprettet med luftfartøyet.
Oppføring av destinasjonsplass skal skje på samme måte som Avgangsplass. Hvis destinasjonsplassen ikke er en flyplass skal det under "Andre opplysninger" føres opp hvilken lufttrafikktjenesteenhet som er ansvarlig for lukking av reiseplanen
Flytid.
Flytiden skal skrives i timer og minutter.
For VFR flygninger er flytid: Tid fra avgang til man er overhead destinasjonen.
For IFR flygninger er flytid: Tid fra avgang til man når planlagte IAF (initial approach fix).
Andre opplysninger.
Dersom ingen informasjon er nødvendig eller tilgjengelig skrives tallet "0".
Tilleggsinformasjon.
Distribuering av tilleggsinformasjonen er ikke nødvendig, men beholdes hos lufttrafikktjenesteenheten som mottar reiseplanen.
Aksjonstid.
Aksjonstiden forteller hvor lenge luftfartøyet kan fly før drivstoffet er brukt opp. Tiden føres opp i timer og minutter.
Redningsutstyr.
Spesifisering av redningsutstyret som eventuelt fins ombord i luftfartøyet.


Det Nye.
"Det Nye" er et norsk blad for unge jenter, og utgis av forlaget Hjemmet Mortensen.
Bladet inntok salgshyllene for første gang i mars 1957, med en smilende ungpike med et par robuste treski på forsiden. Det kostet den gang 75 øre. Det Nye var i en periode på 1980-tallet særlig kjent for sine utvalgte modeller med tittelen «Det Nye Piken» og «Det Nye Gutten». Bladet har siden gått bort fra denne kåringen. Fram til 1989 kom bladet ut ukentlig.
Bladet inneholder lett underholdningsstoff, som mote, samliv, skjønnhet, helse og så videre. Bladet hadde frem til utgangen av 1980-årene unge jenter mellom 16-20 år som sin målgruppe, men har i senere år rettet seg i større grad mot unge voksne kvinner i aldersgruppen fra 20-25 år og oppover. Det Nye økte i 2005 fra 14 utgivelser i året til 17 utgivelser.
Fra september 2006 var sjefredaktør Elisabet Skårberg. Pr. 2008 er det Hanne Aardal som er bladets sjefredaktør.
Eksterne lenker.
Det Nye


Carlos Salinas.
Carlos Salinas de Gortari (født 3. april 1948) var president i Mexico fra 1988 og 1994.
Under Salinas tid som president var Mexico preget av økonomisk uro. Salinas vant valget i 1988 under spesielle omstendigheter. Det var en turbulent tid i Mexico etter jordskjelvet i 1985, som tok over 10 000 menneskeliv. Salinas klarte å få en viss kontroll over inflasjonen, men på slutten av 1994 falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise.
Mordet på Kardinal Juan Jesús Posadas Ocampo.
Ifølge den meksikanske avisen "El Universal" var Carlos Salinas, sammen med sin bror Raúl Salinas de Gortari, innblandet i mordet på kardinal Juan Jesús Posadas Ocampo i 1993. Det gikk rykter om at Salinas og broren var innblandet i narkotikahandel og korrupsjon. Broren Raúl ble også dømt til 50 års fengselsstraff for mordet på generalsekretær José Francisco Ruiz Massieu.
Enrique Salinas var en yngre bror av Carlos Salinas.


BMW Dixi.
BMW Dixi var den første bilmodellen produsert av BMW. Dixi var en toseter og man kunne få denne som roadster. Standard Dixi hadde en motor på 15 hestekrefter og klarte en toppfart på 85 km/t. Dixi Sport klarte en toppfart på 105 km/t som var relativt raskt på 1930-tallet. Dixi ble tatt ut av produksjon i 1932.


BMW 3/20.
BMW 3/20 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten BMW. BMW 3/20 ble lansert som etterfølgeren til 15 i 1932. BMW 3/20 hadde en fire sylindret motor på 782ccm og hadde 20 hestekrefter. 3/20 ble levert som tourer, sedan, cabriolet og roadster. Det ble totalt produsert 7215 biler før den gikk ut av produksjon i 1934.


Avisenes Pressebyrå.
Avisenes Pressebyrå (APB) er et tema- og featurebyrå eid av Edda Media. Byrået ble etablert i 1. januar 1998 etter initiativ fra flere redaktører i Orkla Media. Byrået erstattet i realiteten det Orkla-eide nyhetsbyrået Norpress som ble lagt ned sommeren 1998.
APB leverer feature-, forbruker- og trendbasert stoff blant annet innenfor områder som reise, bil, bolig, spill, musikk og film, samt ikke-redaksjonelle tjenester som værkart, horoskop og kryssord.
Kundene består av rundt 35 aviser og nettsteder, hovedsakelig tilknyttet mediekonsernet Edda Media. APB hadde i 2008 12 ansatte. APB etablerte i 2007 en egen sportsredaksjon, som forsyner nettstedet www.speaker.no med redaksjonelt innhold.
I 2009 ble Avisenes Pressebyrås virksomhet overdratt til Norsk Telegrambyrå, og skiftet i den forbindelse navn til NTB Tema.
Sjefredaktør er Thor Sørum-Johansen.


BMW 303.
BMW 303 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten BMW. BMW 303 kom i 1933 og fremstod som den første BMW’en med seks sylindret motor. BMW 303 hadde 30 hestekrefter og nådde en toppfart på 100 km/t.


BMW 309.
BMW 309 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten BMW. Bilen ble produsert i 1933 og hadde en firesylindret motor med 22 hk. Toppfart 80 km/t.


Jawa Timur.
Jawa Timur – Øst-Java – er den østligste provinsen på øya Java i Indonesia. Øst for provinsen, på østsiden av Balistredet, ligger Bali. Provinsen inkluderer øyene Madura og Bawean. Hovedstaden er Surabaya, den nest største byen i Indonesia. Det bor 35,8 millioner
mennesker her, noe som gjør provinsen til den nest største i folketall i landet. De fleste er innfødte javanesere, men det er også store minoriteter av maduresere. kinesere, indere og arabere. Språket er indonesisk og javanesisk, men 15 millioner mennesker, de fleste på Madura og øst i provinsen, bruker også språket maduresisk.
Administrativ inndeling.
Batu, Blitar, Kediri, Madiun, Malang, Mojokerto, Pasuruan, Probolinggo, Surabaya
Bangkalan, Banyuwangi, Blitar, Bojonegoro, Bondowoso, Gresik, Jember, Jombang, Kediri, Lamongan, Lumajang, Madiun, Magetan, Malang, Mojokerto, Nganjuk, Ngawi, Pacitan, Pamekasan, Pasuruan, Ponorogo, Probolinggo, Sampang, Sidoarjo, Situbondo, Sumenep, Trenggalek, Tuban, Tulungagung.


BMW 315.
BMW 315 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten BMW. BMW 315 ble lansert i 1934 og ble produsert til 1937. Det ble totalt produsert 10 000 sedaner og 200 cabrioleter. BMW 315 fremstår i dag som samleobjekter og det finnes ikke mange igjen.


BMW Isetta.
BMW Isetta var en mikrobil produsert av BMW i perioden 1955–1962.
BMW Isetta ble lansert i 1955 og ble produsert på lisens fra italienske Iso. Isettan har for mange blitt en kultbil (jf. Heinkel og Messerschmitt) og står i kontrast til de større og kraftige bilene som BMW er kjent for.


Kristian Stangebye.
Kristian Stangebye (født 11. august 1958) er en norsk musiker fra Bergen. Han har gitt ut LPene "Göbbels a-go-go" og "The Willkoks Talk" i 1983 sammen med Lasse Myrvold og har også som Kong Klang sammen med Lasse Myrvold og poeten Terje Dragseth gitt ut CD-en "Logg" i 2002 og "Kvitekråkas song. Dikt og songar, eit gorrlaust makkverk" i 2005.
Han var med KONG KLANG og lagde filmmusikken til Trond Kvists kinodokumentarer Junkies (1998) og Velkommen Hjem (2002) sammen med Lasse Myrvold og Calle Hamre.
Stangebye har sammen med Lasse Myrvold jobbet med et mikrotonalt prosjekt. Lasse Myrvold døde 3. september 2006. CD-en ventes utgitt i 2007 under tittelen Gøbbels a-go-go 13.


José Francisco Ruiz Massieu.
José Francisco Ruiz Massieu (født 22. juli 1946, død 28. september 1994) var en meksikansk politiker. Han var guvernør i Guerrero mellom 1987 og 1993. I 1994 ble han generalsekretær i partiet PRI. Den 28. september 1994 ble han drept i Mexico by. Raúl Salinas de Gortari (broren til eks-president Carlos Salinas de Gortari) ble omtalt som hjernen bak drapet. Salinas ble arrestert den 28. februar 1995.


Kiki Sørum.
Anne Christine «Kiki» Sørum (født 16. januar 1939, f. Gulbrandsen, død 30. august 2009) var en norsk journalist, redaktør og forfatter.
Hun var en av Norges mest kjente motepersonligheter og var innehaver av en rekke høythengende ordener, blant annet den franske l'Ordre des Arts et des Lettres fra 2003, og var kommandør av Finlands løves orden fra 2005. Hun fikk også Oslo bys kulturstipend og Statens kunstnerstipend. I 2003 ble hun utnevnt til Årets frilanser av Norsk Journalistlag.
Sørum hadde en lang karriere innen mote- og ukebladbransjen, blant annet som moteredaktør i "Hjemmet" fra 1973 til 1977 og sjefredaktør i "Nicole" fra 1979 til 1981. Hun gav også ut mer enn 20 moterelaterte bøker, herunder "Hollywood i moten" (1986), "Klokt om klær" (1996), "Kle deg magisk" (1999) og "1001 knapp" (2000), "Minneboken" (2003) "Skjønnhet" (2006), bidrag "Cinema" (2007). Spilte seg selv i filmen "Buddy" fra 2003.
Sørums navn var stadig å se i ulike mediekanaler, hvor hun uttalte seg om etikette, kjoler, kongehus og klær, særlig for "Se og Hør", "VG" og "Dagbladet". Hun var dessuten kjent for å ha fått sin signaturfrisyre, den svartfargede bob-en, hos den britiske frisørkjeden Vidal Sassoon, som klippet designeren Mary Quant og supermodellen Twiggy på 1960-tallet. Hun var gift med arkitekten Arve Sørum.


Twiggy.
Twiggy (født Leslie Hornby, 19. september 1949) er en engelsk supermodell, som hadde sitt store gjennombrudd på 1960-tallet. Etter at hun giftet seg med skuespilleren Leigh Lawson ble hun kjent som Twiggy Lawson. Twiggy er datter av snekkeren William Norman og butikkselgeren Helen Hornby. Hun ble oppdaget som modell som 16-åring, og fikk sitt spesielle kallenavn fordi hun var tynn som en kvist ("twig"). Hun ble snart et symbol for "the swingin' sixties" i London. Twiggy spilte i ettertid inn både plater, filmer og TV-serier (blant annet som moren til Charles Chaplin, Hannah Chaplin, i TV-serien: "Wonderworks: Young Charlie Chaplin" fra 1989), men er først og fremst kjent for sin rolle som modell – med en radmager figur, gutteklipp og store, oppspilte øyne. I mai 2005 overtok hun dommerrollen etter "verdens første supermodell" Janice Dickinson i UPNs realityserie Top Model USA. Samme år gjorde hun som 56-åring en reklamekampanje for den britiske varehuskjeden Marks & Spencer.


Raúl Salinas de Gortari.
Raúl Salinas de Gortari (født i august eller september 1946) er en meksikansk sivilingeniør og forretningsmann som også er bror av ekspresident Carlos Salinas de Gortari. Raúl er kjent som hjernen bak drapet på José Francisco Ruiz Massieu i Mexico by den 28. september 1994. Han er også i søkelyset for mordet på kardinal Juan Jesús Posadas Ocampo i 1993.


The Falling Man.
The Falling Man er et fotografi tatt av Richard Drew klokka 09.41.15 den 11. september 2001. Det viser en mann som faller fra et av tårnene i Verdens Handelssenter ("World Trade Center") under terrorangrepene 11. september 2001 i New York. Subjektet var en av personene (i pressen omtalt som «jumpers» – "hoppere") som var fanget i de øvre etasjene av bygningen, og som tilsynelatende valgte å hoppe i den sikre død framfor å dø av ild og røyk. Til å begynne med hevdet journalisten Peter Cheney i avisen Globe and Mail at den fallende mannen var en Norberto Hernandez, men da familien så gjennom hele serien med bilder (det var omkring et dusin), ble det klart at det ikke var ham. Journalistene som undersøkte disse «hopperne»s identitet, lot ikke til å være kjent med at benektelser utstedt av likskuere og andre myndigheter om at ingen hadde hoppet fra bygningen, beskyttet ofrenes familier, ikke bare mot emosjonell skade, men, av større betydning, mot at ofrenes livsforsikringer skulle bli erklært ugyldig. Sett i dette perspektiv var benektelsene fullt og helt altruistiske.
"9/11: The Falling Man" ble en dokumentarfilm om bildet og historien bak det. Den ble vist første gang 16. mars 2006 på den britiske fjernsynskanalen Channel 4. Senere hadde den sin premiere i Nord-Amerika på den canadiske kanalen CBC 6. september 2006. TV Norge viste programmet lørdag 16. september. Programmet mener at mannen på fotografiet er Jonathan Eric Briley, en lydtekniker som jobbet i restauranten Windows on the World i toppen av Nordre Tårn.
Det mektige og kontroversielle bildet provoserte følelser av sinne, spesielt i USA, like etter angrepene den 11. september. Fotografiet ble trykt kun én gang i mange amerikanske aviser fordi de mottok kritiske og sinte brev fra lesere som følte at fotografiet var spekulativt og appellerte til titterinstinktet hos folk, og så videre. Dette gjorde at media påla seg selvsensur av bildet og i stedet foretrakk å trykke fotografier av handlinger som viste heroisk innsats og oppofrelse.
Drew kommenterte angående variasjonene i reaksjoner med å si: «Dette er hvordan det påvirket menneskers liv på det tidspunktet, og jeg tror det er derfor det er et viktig bilde. Jeg fanget ikke inn denne personens død. Jeg fanget en del av hans liv. Dette er det valget han gjorde, og jeg tror jeg bevarte dette.» "9/11: The Falling Man" ender med å antyde at dette bildet ikke handlet om mannens identitet, men hvordan han symboliserte hendelsene 11. september.


Sophies Minde Ortopedi.
Bülow Hanssens plass og Sophies Mindes tidligere anlegg i Trondheimsveien 132
Sophies Minde Ortopedi AS hadde sitt utgangspunkt søstrene Agnes og Nanna Fleischers grunnleggelse av «Arbeidsskole for Vanføre» i 1892. Skolen Sophies Minde ble i 1902 etablert med støtte av Kong Oscar II som en sentralanstalt for vanføre fra hele landet. Ti år senere ble skolen utvidet til en klinikk for vanføre og i 1914 utvidet med et ortopedisk skomakerverksted. Skolen ble etter hvert spesialisert yrkeskole for vanføre. Sophies Minde har hatt kjøreskole for vanføre, og var lenge godkjenningsinstans for utgifter til spesialutstyr for biler for handikappede i Rikstrygdeverket
Sophies Minde Hospital.
I 1927 åpnet anlegget i Trondheimsveien 132 med poliklinikk og ortopedisk verksted. Sykehuset fikk fort riksfunksjoner innen flere felter av ortopedien.
Det første professorat i ortopedisk kirurgi som ble opprettet i Norge fikk overlege ved sykehuset Ivar Alvik.
Sykehusdrift og poliklinikk ble flyttet fra Sophies Minde i Trondheimsveien i 2002 til de ortopediske avdelingene ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Samtidig ble verksteddelen omgjort til en avdeling underlagt Rikshospitalet, "Sophies Minde Ortopediteknisk Senter". Året etter ble senteret gjort om til et heleid aksjeselskap under Rikshospitalet og flyttet i 2004 til Aker sykehus sitt område i Trondheimsveien 235, bygg 79.
Foran Sophies Mindes tidligere anlegg i Trondheimsveien ligger Bülow Hanssens plass.


Torg.
Et torg eller torv er en åpen plass i en by eller et større tettbygd strøk, beregnet for utendørs handel med varer. Ordet stammer fra det norrøne "torg". Tilsvarende plasser finnes i de fleste land i verden. På folkemunne blir byens torg ofte referert til som «Torget».
Tradisjonelt var torget en markedsplass, et sted der bønder og fiskere fra det omkringliggende distriktet hadde utsalgssted for sine landbruksprodukter (grønnsaker, frukt, blomster, egg, kjøttvarer og fisk). Torget ligger av den grunn gjerne sentralt plassert i tettbebyggelsen. Bøndene hadde gjerne sine faste utsalgssteder på plassen og betalte et gebyr for dette til byen eller kommunen. Siden varene tidligere ble fraktet til torgs med hest, var det vanligvis også stallplasser i nærheten. Karakteristisk var torvet gjerne omgitt av flere kaféer eller billige gjestgiverier ("herberge", "bondehandel") hvor bønder kunne ta inn og få stallplass.
Større byer hadde flere torg, gjerne ett i hver bydel med tilstrekkelig stor befolkning. I større byer var det også en differensiering med egne torg for salg av spesielle produkter, som høytorg, hestetorg, kvegtorg, slaktertorg, fisketorg, blomstertorg osv. Omsetning av brukte gjenstander fikk også egne torg, kalt loppemarked. Torghandelen er i mange byer helt eller delvis flyttet innendørs i salgshaller (svensk: "Saluhall"). I Norge fikk noen byer i 1800-årene torgboder eller basarer. Noen slike finnes fremdeles i Oslo og Bergen, men de brukes ikke lenger til sine opprinnelige formål. Basarene ved Domkirken i Oslo var opprinnelig slakterboder.
Hovedtorget i en by ble også tidlig arena for årvisse markeder til bestemte tider av året. På mange språk er betegnelsen for et torg etymologisk beslektet med det norske ordet «marked». Torvet fungerte også gjerne som samlingssted for byens befolkning i forbindelse med høytidsdager og festdager.
Fremdeles opprettholdes tradisjonell torghandel med landbruksprodukter i mange byer, både i Europa og i andre verdensdeler. I Norge var slik torghandel nesten opphørt; det var hovedsakelig blomster som ble markedsført i større omfang på bytorgene. Torghandelen ble marginalisert på grunn av de siste tiårenes strukturendringer i omsetningen av dagligvarer, med konsentrasjon og sentralisering i alle ledd fra produsent via grossist til utsalgssted. Dagligvarehandelen er kontrollert av noen få store kjeder, og detaljhandelen foregår mest i kjedeforretninger, varehus, supermarkeder eller kjøpesentre. De gamle torgplassene har mange steder endret karakter og har i større grad fått funksjon som sosiale samlingssteder.
I dag er "Bondens marked" i ferd med å bre om seg i Norge. Flere torg vinner dermed tilbake sin opprinnelige funksjon som et direkte utsalgssted for bøndene — en møteplass mellom bønder og byborgere.


Mexicos riksvåpen.
Mexicos riksvåpen har vært et viktig politisk og kulturelt symbol i Mexico gjennom flere hundre år. Det avbilder en ørn sittende på en kaktus mens den fortærer en slange. De enkelte elementene er kjent fra førkolumbisk tid. Da Mexico ble uavhengig i 1821, ble den den slangeetende ørnen på en kaktus tatt til våpenmerke for den nye republikken. Det har siden i forskjellige versjoner vært landets våpen, alltid med det samme innholdet, bortsett fra at ørnen hadde krone på hodet i de to korte periodene da Mexico var et keiserdømme. I moderne meksikansk tolkning symboliserer det det godes seier over det onde, men for aztekerne hadde det et religiøst innhold.
Opphavet til merket er flere litt ulike aztekiske legender. Deres hovedstad
Tenochtitlan, forløperen til dagens Mexico by, ble grunnlagt på en øy i Texcoco-sjøen. Ifølge legenden skulle azteker-folket etter befaling fra solguden Huitzilopochtli avslutte folkevandringen fra urhjemmet Aztlán og slå seg ned der hvor de fant en ørn sittende på en kaktus. I noen billedfremstillinger av legenden mangler slangen, mens den i andre versjoner er en fugl eller et aztekisk krigssymbol. Ørnen var i aztekisk mytologi et symbol for solguden, viktig fordi de oppfattet seg som «solens folk». Kaktusen ("Opunti ficus-indica"), som kalles «tenochtli» på Nahuatl-språket, symboliserer øya Tenochtitlan. Aztekerne oppfattet slangen som et symbol for visdom, og for guden Quetzalcoatl, den fjærprydede slange. Ørnen ville derfor ikke ha angrepet slangen i den opprinnelige versjonen. Legenden ble feil oversatt og misforstått av de spanske munkene som skrev den ned, og dermed oppsto den nyere tolkningen som handler om det gode som beseirer det onde. Den passet bedre inn i det kristne, europeisk verdensbildet og egnet seg som hjelpemiddel for misjonærene som skulle omvende den innfødte befolkningen til kristendommen. Denne versjonen kom første gang på trykk i «Atlas de la Historia de los Indios de la Nueva España e Islas de Tierra Firme», utgitt i 1581 av presten Diego Durán. Ørnesymbolet ble første gang tatt i bruk som våpenmerke under uavhengighetskrigen fra 1810 til 1821.
Riksvåpen


Carlos Santana.
Carlos Santana fra en konsert i 2005
Carlos Augusto Alves Santana (født 20. juli 1947 i Jalisco i Mexico), best kjent som bare Santana, er en meksikansk-amerikansk musiker og latinrock gitarist.
Han ble kjent på sent 1960- og tidlig 1970-tallet med sitt band the Santana Blues Band. Han skapte suksess ved å blande salsa, rock, blues og jazzsjangere. Santana fortsatte å arbeide med disse formene i flere år, og opplevde en fornyet popularitet og rosende kritikker sent på 1990-tallet, da albumet "Supernatural" ble utgitt. Gjennom karrieren har han så langt solgt ca. 80 millioner album verden over. Santana har spilt med en rekke berømtheter innen rock og jazz, slik som Miles Davis, John Lee Hooker, John McLaughlin, Alice Coltrane, Herbie Hancock, Wayne Shorter, Bob Dylan og Chad Kroeger. Han har mottatt en rekke æresbevisninger, Grammys og andre priser.
Tidlig liv og karriere.
Santana ble født av "Jose Santana" og "Josefina Barragan" i Autlán de Navarro, Jalisco, Mexico, med sine to brødre – "Antonio" og "Jorge" – og fire søstre – "Laura", "Irma", "Leticia" og "Maria". Carlos' far spilte fiolin og var med i en mariachi tropp. Unge Carlos førte familiens musikalske tradisjoner videre. Han lærte seg å spille fiolin før han begynte med gitar da han var åtte år gammel. På dette tidspunktet hadde familien flyttet til Tijuana. Carlos opptrådte av og til sammen med farens mariachi gruppe, men begynte å mislike det da han ble eldre. Santana spilte senere bass og gitar på strippeklubber og barer i Tijuanaområdet. Han var imponert over den lokale bluesgitaristen, Javer Batiz.
Carlos ble i Tijuana da familien hans flyttet til San Francisco, California, men flyttet etter dem da han fylte tretten år.
I San Francisco følte han seg uønsket og rømte sin vei flere ganger. Carlos følte at han ikke trengte å gå på skole og likte å være alene, og være «konge i sin egen verden» tilbake i Tijuana. Han likte ikke den populære musikken til The Beach Boys og Jan & Dean som mange barn på skolen hans i USA gjorde på den tiden. Etter endelig å ha blitt overtalt av familien til å bli værende i San Francisco ble han uteksaminert fra Mission ungdomsskole i 1965. Carlos bidro til familiens økonomi,ved å ta seg en jobb (oppvask i storkjøkken).
Musikklivet i San Francisco,falt ham mere og mere i smak. Ofte snek han seg bort til Bill Graham's Fillmoore Auditorium for å høre på sine favoritter: Muddy Waters, The Paul Butterfield Blues Band, The Greatful Dead og mange andre store rock, blues og jazzmusikere som opptrådte der. Carlos Santana spilte blues innen den første utgaven av bandet Santana ble til. Det store gjennombruddet ble opptredenen på Woodstock-festivalen i 1969. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Meditasjon.
Santana har lenge vært interessert i meditasjon og østlig filosofi. Hans guru har gitt ham navnet Devadip.


Kapabel Forlag.
Kapabel Forlag er et relativt nystartet forlag som holder til i Bergen. Forlaget utgir skjønnlitterær og historisk litteratur, fortrinnsvis fra og for det lokale markedet Bergen og Hordaland. Daglig leder er Otto Ersland.
De mest kjente bøkene til forlaget er
"Dei fine ferjene" (2005), "Frå Krigsskip til flaggskip" (2006).
Forlagets adresse er Bredsgården 2E, 5003 Bergen.


Trysilelva.
a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)
Trysilelva er en del av Trysilvassdraget som har den store innsjøen Femunden som senter i grenseområdene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. Elva starter som Femundselva som renner ut fra Galtsjøen sør for Femunden. Galtsjøen har sin tilførsel fra Femunden og Isteren via Isterfossen, Galthåen og Galtstrømmen. Femundselva renner gjennom Engerdal til den kommer til Sennsjøen (420 moh.). Derfra heter elva Trysilelva der den renner ned igjennom Trysils skogkledde landskap. Nær grensen til Sverige er det på norsk side to kraftverk: Sagnfossen og Lutufallet. Videre derifra renner Trysilelva inn i Sverige med navnet Klarälven ved Långflon. I Sverige renner elven ut i Sveriges største innsjø Vänern ved byen Karlstad.
Trysilelva inngår som del av det som sett i sammenheng er Skandinavias lengste vassdrag, medregnet innsjøene underveis, og som skifter navn flere ganger. Kilden for denne elva er innsjøen Rogen på grensa mellom Norge og Härjedalen. Her heter elva Røa, og følger grensa mellom Røros i Sør-Trøndelag og Engerdal i Hedmark hele veien til Femunden. Fra Femunden flyter den under navnet Femundselva gjennom Engerdal kommune. Når elva når Trysil kommune heter den Trysilelva frem til svenskegrensen og heter derfra Klarälven helt ned til Vänern. Vänerns utløp er gjennom Göta älv, som renner ut i Kattegat ved Göteborg.
Trysilelva er vernet i henhold til Verneplan I for vassdrag.
Elva hadde storflom i 1927, 1934 og 1967. Den 1. juni 1995 ble alle disse flommålene passert under det som er kjent som Vesleofsen. Elva hadde da en vannføring på 760 m³/s ved Nybergsund. Fremdeles er det Storofsen som står som flomrekord.


Robert Normann.
Robert Uno Normann (født 27. juni 1916 i Sarpsborg, død 20. mai 1998) var norsk gitarist, og som regnes som en av jazzgitarens pionerer.
Jazzgitarens Greta Garbo.
Normann var selvlært utøver på trekkspill og tenorsaksofon, men etter hvert med gitar som hovedinstrument. Han var en av swingepokens mest ettertraktede solister i Norge, og også en pioner på elektrisk gitar. Sin første el-gitar satte han istand allerede i 1939 ved å konstruere en pickup av koppertråd, magneter og bek, stjålet fra offentlige telefoner, fortalte Normann i et intervju med Jon Larsen.
Bakgrunn.
Normann startet sin musikerkarriere som omflakkende gate- og bakgårdsmusikant i 12-årsalderen. Han var yrkesmusiker fra 1937. På Oslos jazzscene var han solist i flere swingjazzgrupper. Han spilte med Freddy Valier i 1938, String Swing i 1939-42, Gunnar Due i 1939-41, og ledet samtidig egen kvartett. Han spilte i denne perioden også tenorsaksofon og var etter 1945 med i Pete Browns storband og diverse tilfeldige jazzgrupper. Han spilte konserter med egen soloavdeling og var i flere år å høre på revyteatrene Edderkoppen og Chat Noir. Han spilte så med Frank Ottersen, og senere med Willy Andresen. Han fikk flere karrieretilbud fra utlandet, blant annet fra Benny Goodman og Barney Kessel, som han ikke benyttet seg av. I 1988 ble Robert Normanns jazzinnspillinger for første gang samlet og gjenutgitt på LP/CD av Hot Club Records (produsert av Jon Larsen, som også har skrevet biografiske artikler om Robert Normann). Etter Robert Normanns død ble de gamle innspillingene overtatt av familien (Normann Records).
Spillestil.
Normanns spillestil kan forlede noen til å tro at Django Reinhardt var inspirator, men etter eget utsagn lyttet han aldri til innspillingene med den franske gitaristen, men til amerikanske musikere som Teddy Wilson og, samt diverse trekkspillere. Fra 1955 var han mindre aktiv i jazzsammenheng, blant annet pga betydelige alkoholproblemer.
Fjernsynsinnspillinger.
Normann var en av de første som startet med trickinnspillinger i Les Paul-stil. I Normanns repertoar finnes også konsertnummer for trekkspill, arrangert for og fremført på gitar. Normann ble eksponert gjennom pauseprogram produsert for NRK fjernsynet i 1971 og -74. Som studiomusiker er Normann foreløpig registrert med deltakelse i nær 1300 produksjoner (Kilde:), og hadde i perioden 1968-82 musikalsk ansvar for flere oppsettinger for Riksteatret. Han har tonesatt flere visetekster, bl a av Alf Prøysen, og har ellers komponert musikk for film og teater og småstykker inspirert av jazz og norsk folkemusikk.
Pensjonist.
Normann trakk seg tilbake som aktiv musiker i 1982, og viet sine interesser til småbruk og oppfinnelser, som spente fra spesialkonstruert borkrone til automatisk eggvender og "evighetsmaskin" (Kilde:). Inspirert av gjenutgivelsene på Hot Club Records, produsert av gitaristen Jon Larsen, gikk Robert Normann i 1992 studio, for siste gang, med musikk han kalte «Syv stubbær for én gitar og trommer». Hans faste bassist Håkon Nilsen var nå borte, og Robert erstattet ham ved å plassere en mikrofon med oktavboks over de tre laveste gitarstrengene. Den i sin tid legendariske slåsskjempen trakk seg etterhvert mer og mer bort fra omverdenen, og levde sine siste tiår i isolasjon i Kvastebyen i Skjeberg i Østfold, derav Knut Borges karakteristikk "jazzens Greta Garbo".
Organisasjonen «Robert Normanns Venner».
Robert Normanns Venner ble stiftet 1999, med det formål å samle og videreformidle informasjon om Robert Normanns kunstneriske virke. Foreningen hadde tidligere tilhørighet i Sarpsborg i Østfold, men ligger i dag under Normann Records, som drives av familien Normann med Wenche Normann som daglig leder.


Bolna.
Bolna er et fjell i Rana kommune i Nordland. Fjellet er 1460 moh, og ligger på Saltfjellet, like nord for polarsirkelen.
Mellom Bolna stasjon og Lønsdal skjedde i 1987 den største dyretragedien på Nordlandsbanen, da 69 rein ble drept da toget kjørte inn i en reinflokk.


Lønsdal stasjon.
Lønsdal (pitesamisk "Luonos" el. "Lunusvág’ge") stasjon på Nordlandsbanen ligger i Lønsdalen i Saltdal kommune i Nordland. Stasjonen ble åpnet 10. desember 1947, og var Nordlandsbanens endepunkt frem til 1. desember 1955. Stasjonen ligger 511.8 moh.
Et hotell ligger i nærheten av stasjonen. Området ved stasjonen er også et populært hytteområde med blant annet Bodø og Omegns Turistforenings hytte Lønsstua som brukes som utgangspunkt til fjellturer på Saltfjellet.


Sikring (jus).
Sikring var en tidligere straffereaksjon og frihetsberøvelse for alvorlige forbrytelser, der vedkommende person på grunn av sinnslidelser ble ansett å være en fare for samfunnet ved å senere kunne begå de samme handlinger som vedkommende var dømt for.
Sikring kunne brukes som en straffereaksjon alene, men mest vanlig var å tildele straffen i tillegg til en ordinær fengselsdom. I Lilandsaken ble for eksempel Per Liland dømt til livsvarig fengsel og 10 års sikring.
Ved lovendring den 17. januar 1997, i kraft 1. januar 2002, ble reglene endret slik at det nå ikke er noen maksimal grense for frihetsberøvelsen. Betegnelsen sikring ble erstattet av forvaring.


Kents Hill, Monkston and Brinklow.
Kents Hill, Monkston and Brinklow er et verdslig sogn i Milton Keynes. Det ble opprettet i 2001, da distriktet ble delt inn i sogn.
Sognet omfatter som navnet sier Kents Hill, Brinklow og Monkston, og er avgrenset av Chaffron Way, Broughton Brook, Newport Road, Groveway, Brickhill Street, Standing way og elven Ouzel.
I den vestlige delen av Kents Hill finner man Open University, og i Brinklow finner man et lite industriområde som domineres av Waitroses distribusjonssenter. Ellers består sognet for det meste av bolig- og naturområder.


Hatt.
a>er.Hattemotene har variert stort gjennom tidene, i ulike kulturer og geografiske områder, også med tydelige forskjeller mellom sivile, militære og religiøse draktskikker.
En hatt er et hodeplagg som vanligvis brukes utendørs og består av en hattepull (topp) og som oftest en liten eller stor brem nederst. Hatter fins i utallige uførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i de fleste kulturer. Hatter har vært praktiske plagg til beskyttelse mot sol, regn og kulde, men er også blitt brukt som pynt eller for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon.
Hatter kan lages av mange slags lette materialer, oftest filt, men også lerretsstoffer eller flettverk. Finere flosshatter kan være laget av silke som er trukket stramt rundt en pappkjerne. Hattemakere kan også kalles modister, særlig hvis de lager damehatter.
Luer skiller seg fra hatter ved at de vanligvis er enten mindre, mykere eller mangler brem.
Forskjellige slags hatter og hodeplagg.
De fleste hatter er oppkalt etter utførelsen, bruken eller brukeren, for eksempel filthatt, bulehatt, vinterhatt, strandhatt, damehatt, kunstnerhatt, yankeehatt, pilegrimshatt, rallarhatt, sjørøverhatt, gangsterhatt og så videre. I tillegg er det en mengde forskjellige hatter med egne navn, blant annet som del av folkelige og lokale drakttradisjoner, historisk mote eller religiøse og militære draktskikker. Skillet mellom myke luer og større, stivere hatter med brem er flytende.
Andre betydninger av ordet.
Ordet «hatt» kan også brukes om noe hatteliknende, for eksempel deksler på skorsteiner, såkalte pipehatter, eller den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper.


Tyskspråklige aviser utenfor hovedsakelig tyskspråklige land.
Tyskspråklige aviser har blitt utgitt i en rekke land som har et annet hovedspråk enn tysk. Særlig har dette vært tilfelle i områder med tyskspråklig befolkning i Europa utenfor Tyskland, Østerrike, Sveits, Liechtenstein og Luxemburg, men også i andre verdensdeler utgis det tyskspråklige aviser. I USA, hvor tyskerne er den største etniske gruppen, utkom mange tyskspråklige aviser frem til første verdenskrig. I østeuropeiske land var det ofte jøder som var tyskspråklige og utgav tyskspråklige aviser. Flere av disse avisene var svært anerkjente og hadde stor innflytelse.


Edgardo Codesal.
Edgardo Codesal Méndez (født 2. juni 1951) er en uruguayansk-meksikansk fotballdommer, mest kjent for å ha dømt finalen i fotball-VM 1990 i Italia mellom og. Han gav to røde kort, hvilket er rekord i en VM-finale, og et straffespark til Tyskland noen minutter før full tid som Tyskland scora på.


Bleksvatnet.
Bleksvatnet er et vann som ligger i Andøy kommune i Nordland. Vannet ligger i Lovikdalen sørøst for Lovika på Hinnøya, 111 moh og dekker et areal på 3,10 km².
Bleksvatnet drenerer gjennom Storelva i Lovika i Andøy. Vassdraget ble utbygd først på 1950-tallet og gir vann til Lovik kraftverk i Lovikdalen. Kraftverket ble bygd av Andøya kraftlag og sto ferdig i 1954. Før utbyggingen gikk anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) opp til Bleksvatnet.


Tind Hallkjellsson.
Tind Hallkjellsson (norrønt "Tindr Hallkelsson") var en islandsk skald som var aktiv i siste halvdel av 900-tallet, kanskje født ca 950 og død ca 1015, blant annet som hirdskald for ladejarlen Håkon Sigurdsson i Trøndelag.
Tind opptrer i "Heiðarvíga saga" og har en mindre rolle i "Harðar saga".
Slekt og liv.
Tind var sønn av Hallkjell Roskjellsson på Gilsbakke oppe i Kvitåsiden på Island og Turid Dylla, datter av en Gunnlaug. Han var bror til Illuge Svarte på Gilsbakke som var den mektigste høvdingen i Borgarfjord ved siden av Torstein, sønn til Egil Skallagrimsson. Illuge er far til flere sønner, og en av dem er Gunnlaug som blir kjent som den strie skalden Gunnlaug Ormstunge. Tind er altså onkelen til den kjente Gunnlaug. Både Tind som Illugi var de femte menn fra forfaren og skalden Brage Boddasson. Tind ble antagelig født på midten av 900-tallet, kanskje en gang rundt 950. Det første som kjennes om Tind er at han i sammen med broren Illuge overfalt en Músa-Bölverkr på Hraunsáss ettersom denne hadde drept en tredje bror av dem.
Tind Hallkjellsson var tilstede ved slaget i Hjørungavåg og diktet om det etterpå.Dernest er Tind i Norge hos Håkon jarl under slaget i Hjørungavåg mot en dansk invasjon av Norge, støttet av de fryktede Jomsvikingene. Det samme var skalden Einar Skålaglam. Mindre sannsynlig er nok informasjonen i en lite pålitelig saga som forteller at Tind skal ha vært i Norge allerede under kong Harald Gråfell. Etter slaget dro Tind tilbake til Island sammen med Tord Kolgrimsson fra Ferstikla og at Tind straks red hjem til farens gård Hallkjellstad ("Hallkelsstaðir").
Det sistes som høres om ham er hans deltagelse i slaget på Hede i 1015, som beskervet i Heiðarvíga saga ("Saga om slaget på Hede") hvor han skal kjempet drabelig, men synes å ha blitt dødelig såret. Han nevnes aldri siden. Tind fikk to døtre: Jóreiðr og Hallveig. Fra den siste stammer Brandr prior hinn fróðe. Tind fikk også en sønn, Torvald som ble bestefar til skalden Gils.
Tind var nok en meget ansatt mann som kom fra en betydelig ætt, for sin skaldekunnskap, for sin reisevirksomhet og for sin egen kraft og rådekraft. Noen av håndskriftene i "Heiðarvíga saga" kaller ham for «den tapre».
Skaldeskap.
Det er etterlatt to lausavísur av ham i "Heiðarvíga saga", kvedet rett etter slaget ved Hede, på selve valen av den liggende og sårete Tind. Disse handlet om kampens utfall og om mannefallet.


Lena Hjelm-Wallén.
Lena Birgitta Hjelm-Wallén (født "Hjelm" 14. januar 1943 i Sala, Västmanlands län) er en svensk politiker (sosialdemokrat), riksdagsmedlem 1968–2002, statsråd 1974–76, 1982–91 og 1994–2002.
Hjelm-Wallén, Lena
Hjelm-Wallén, Lena
Hjelm-Wallén, Lena
Hjelm-Wallén, Lena


Jordskjelvet i Mexico 1985.
Jordskjelvet i Mexico 1985 var et av de mest ødeleggende jordskjelv i amerikansk historie.
19. september 1985, klokken 07:19, ble Mexico by rammet av et jordskjelv med en styrke på 8,1 på Richters skala. Jordskjelvet varte i mellom 2 og 3 minutter. Over 9 000 mennesker ble drept, 30 000 ble såret og 100 000 ble hjemløse. 412 bygninger ble totalødelagt og over 3 000 bygninger ble alvorlig skadet av hendelsen. Det kom et etterskjelv 36 timer senere (om kvelden den 20. september).
Mexico


Trysilvassdraget.
Trysilvassdraget starter i grenseområdene Sør-Trøndelag og Hedmark med den store innsjøen Femunden som senter. Nedbørfeltets areal er 5227 km². Nedenfor Nybergsund i Trysilrenner elven over i Sverige, under navnet Klarälven hvor det svenske vassdraget munner i Vänern ved byen Karlstad.
Det er to kraftverk i selve elva – Sagnfossen kraftverk (3,2 MW) og Lutufallet kraftverk (14,7 MW), begge to nedenfor Nybergsund og like ovenfor riksgrensen mot Sverige. Sistnevnte ble utbygd ferdig i 1964. Vassdraget er idag vernet i Verneplan I for vassdrag.


Deir Yassin-massakren.
Deir Yassin-massakren var en massakre begått av de jødiske militsgruppene Irgun og Lehi i den palestinske landsbyen Deir Yassin i 1948. Massakren fant sted mellom 9. og 11. april 1948 – rett før opprettelsen av staten Israel. Mellom 107 og 120 palestinere ble drept.
Deir Yassin lå like ved Jerusalem, men utenfor det geografiske området som FN hadde utsett som den jødiske staten. Angrepet ble gjennomført som en felles operasjon mellom de jødiske undergrunnsgruppene Irgun, Stern og Hagana. Deir Yassin eksisterer ikke lenger, den jødiske bydelen Kfar Sha'ul i det moderne Jerusalem ligger nå der hvor den arabiske landsbyen en gang lå. I palestinernes, og den arabiske verdens, kamp mot den israelske staten er Deir Yassin et av de sterkeste symboler på den urett de mener er gjort mot det palestinske folket. Hendelsen sendte sjokkbølger inn i den palestinske befolkningen og bidro til den palestinske fordrivelsen i 1948.
Deir Yassin-massakren ble regionalt omtalt som «Palestinas Lidice».
Annet.
I 1998 la den britiske utenriksministeren Robin Cook ned en krans på minnesmerket til Deir Yassin mens han var på et besøk i Israel. Handlingen bidro til å skape en «isfront» mellom Israel og EU for en periode.


Sagnfossen kraftverk.
Sagnfossen er et vannkraftverk i Trysilelva ca sør for Nybergsund i Trysil som ble satt i drift i 1946. Nedbørsfeltet for kraftanlegget er. Middelvannføringen er på. Sagnfossen utnytter en fallhøyde på og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på.


Deir Yassin.
Deir Yassin (arabisk: دير ياسين), var en palestinsk landsby som i 1948 ble okkupert av Israel. Den er kjent for Deir Yassin-massakren som ble anført av Irgun-styrkene under ledelse av Menachem Begin. Lehi (Stern-gjengen) deltok også, og militsgruppene fikk artilleristøtte fra Hagana. Antallet palestinere som ble drept oppgis i forskjellige kilder til mellom 100 og 250. Som resultat ble byen lagt øde, og massakren fikk også store konsekvenser for hele Palestina, siden ryktet om massakren bidro til panikk og masseflukt blant de palestinske araberne. Deir Yassin-massakren innleder dermed det som i palestinsk historieskriving omtales som al-Nakba – «katastrofen».
Deir Yassin eksisterer ikke lenger, den jødiske bydelen Kfar Sha'ul i det moderne Jerusalem ligger nå der hvor den arabiske landsbyen en gang lå.


Ajusco.
Ajusco (3930 moh) er en vulkan og en fjellkjede like sør for Mexico by i Tlalpan sør i Distrito Federal i Mexico.
Cumbres del Ajusco nasjonalpark dekker deler av fjellkjeden.


Markasitt.
Markasitt er et mineral som har kjemisk formel FeS2, og består altså av jern og svovel. Det tilhører mineralgruppen sulfider.
Markasitt blir dannet hydrotermalt, ved at væske renner gjennom vertsbergarten og løser opp enkelte element som igjen blir avsatt når væsken når et metningspunkt. Elementene som blir avsatt kan være Fe og S, som sammen kan danne mineralet markasitt. Markasitt er konsentrert i avgrensede soner, årer, der væske er blitt transportert gjennom vertsbergarten.
Markasitt danner messing-gule og litt grønne, rombiske krystaller. På grunn av jerninnholdet ruster det veldig lett og danner rustflekker i bergartene det finnes i.
Forekomster.
Det er blitt rapportert langt færre funn av markasitt FeS2 enn den polymorfe varianten svovelkis FeS2. Markasitt er blitt funnet i oslofeltet ved Dalen-Kjørholdt gruver i Porsgrunn, som et sekundærmineral etter nedbrytning av magnetkis i Sauda, i Kautokeino og i vågan
Lignende mineraler.
Kobberkis (Chalcopyritt) ligner på Markasitt, men har en litt sterkere gulfarge, fordi det også inneholder kobber. Kobberinnholdet gjør kobberkis mykere enn markasitt. Kobberkis har formelen: CuFeS2, d.v.s. mineralet inneholder kobber, jern og svovel.
Magnetkis (Pyrrhotitt) ligner mye på grunn av fargen, men er mer bronsefarget. Magnetkis er et vanlig mineral i Norge og har formelen: FeS.
Arsenkis (Arsenopyritt) har også en annen strekfarge og er grå, litt metallisk. Arsenkis finnes i Norge, på Stord, Sulitjelma og i Trøndelag, og har formelen: FeAsS.
Svovelkis (Pyritt) har en lys gul, metallisk strekfarge, og mangler helt grønn farge. Svovelkis er oppbygd med en kubisk krystallform. Svovelkis som finnes i hele Norge ligner veldig på markasitt, og har samme formel FeS2.


Långflon.
Långflon er et tettsted i kommunen Torsby, i nordre Värmland. Det er et populært grensehandelsområde langs Klaraälven.


Maria Michalk.
Maria Ludwiga Michalk (født 6. desember 1949 i Merka, nå Radibor) er en tysk politiker (CDU).
Hun ble 28. september 1990 innvalgt i det første fritt valgte Folkekammeret i DDR. 3. oktober samme år ble hun innvalgt i den tyske Forbundsdagen for CDU i Sachsen. Hun satt i Forbundsdagen frem til 1994, og fra 2002 har hun igjen vært medlem av Forbundsdagen.
Maria Michalk er sorbisk, romersk-katolsk, gift med Wolfgang Michalk og har tre barn, Franziska, Claudius og Dorothea.


Bevis (jus).
Bevis er i juridisk forstand noe som fremlegges av partene i en rettssak for å påvirke retten til å legge et spesielt faktum til grunn. En annen betegnelse på det samme er "bevismiddel".
En forklaring kan være fra en part i saken, et vitne eller en oppnevnt sakkyndig. Tekniske bevis (reelle bevismidler) er betegnelsen på ulike gjenstander som kan belyse forhold i saken; eksempler er fotografier, lydbåndopptak, fingeravtrykk eller DNA-tester. Dokumentbevis er skriftlige bevis, som partene eller andre er i besittelse av. Prosesslovgivningen inneholder regler som innebærer at partene kan pålegges å utlevere dokumentbevis (såkalt "provokasjon"). I sivilprosessen vil partene ellers måtte fremskaffe bevis på egen hånd, mens det innen straffeprosessen normalt er politiet som gjennom etterforskning fremskaffer bevismidlene.
Retten må foreta en samvittighetsfull helhetlig vurdering av de bevisene som er kommet frem i saken, og fatte en beslutning basert på dette. Det gjelder ulike regler for hvor sikkert noe må være godtgjort for at retten skal kunne legge det til grunn. I sivile saker er utgangspunktet at retten skal legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig. I straffesaker er derimot regelen at straffeskylden må være bevist utover enhver rimelig tvil, noe som har sammenheng med viktigheten av å unngå justismord. Også i sivile saker kan imidlertid kravene til bevisets styrke i noen tilfeller skjerpes, basert på de uheldige konsekvenser det vil kunne få dersom avgjørelsen er feil. Dersom avgjørelsen av et spørsmål om erstatningsansvar for eksempel vil komme an på om noen har begått en straffbar handling, vil beviskravet normalt skjerpes noe, skjønt kravene vil ikke være like strenge som i en straffesak.


Anekdotisk bevisføring.
Et anekdotisk bevis er en form for tankefeil der en "«viten»" bygger på et enkeltstående tilfelle (evt. et begrenset antall enkeltstående tilfeller) som ikke kan bestrides. Beviset er dermed i logisk forstand et ugyldig argument.
Prinsipp.
Begrepet anekdotisk bevis brukes ofte som motsetning til vitenskapelig bevis. Anekdotiske bevis er ikke nødvendigvis representative for det typiske; statistisk bevisføring gir f.eks. som regel et riktigere bilde. I tillegg til den statistiske uvissheten har anekdotiske bevis normalt også et aspekt av menneskelig tolkning som kan påvirkes på mange vis, f.eks. økonomisk egeninteresse eller kognitiv dissonans.
Anekdotiske bevis regnes som den minst troverdige form for bevisførsel. Det benyttes likefullt i forskningssammenheng til å lansere hypoteser, men i vitenskapelig sammenheng vil det aldri kunne benyttes til å trekke konklusjoner.
Det er gjennomført forskning som viser at nyhetsmedias utbredte bruk av anekdotiske bevis kan manipulere almennoppfatning ved at menneskehjernen husker de oppsiktsvekkende historiene bedre enn de gjennomsnittlige. I noen tilfeller kan slik eksponering lede til moralpanikk.
Eksempler.
I disse tilfellene ville man ved  vitenskapelig bevisføring i stedet f.eks. bruke statistiske undersøkelser av forekomsten av helseeffekter av røyking og hvor utbredte rasistiske holdninger var.
Utbredelse innen markedsføring.
Anekdotisk bevisføring er et gjennomgående fenomen innen markedsføring av alternativ behandling, kosttilskudd, slankemidler osv. De positive historiene trekkes frem og effekten settes i sammenheng med behandlingen eller preparatet som er gitt, normalt uten at det resonneres over andre mulige forklaringer og årsakssammenhenger.
I henhold til den norske markedsføringsloven er anekdotiske bevis ikke regnet som tilstrekkelig dokumentasjon på en påstand om et produkt eller en tjeneste.


Indisium.
Et indisium (fra latin: "indicare" = angi) er en juridisk betegnelse på en faktor (indikator) som sannsynliggjør et spesielt faktum.
Det er vanlig å sondre mellom indisier og bevis, men i realiteten er det ikke noe skarpt skille mellom disse to begrepene. Det som kjennetegner indisier er gjerne at de ikke i seg selv har nok styrke til å bevise et faktum i tilstrekkelig grad. Der det foreligger flere indisier sammen som alle trekker i samme retning, vil det imidlertid kunne være tilstrekkelig. I straffesaker tilsier de sterke kravene til bevisets styrke at rene indisier sjelden vil være nok; i praksis har man imidlertid sett eksempler på at domfellelser har skjedd uten at håndfaste bevis i tradisjonell forstand har blitt fremlagt.


Haus der Kulturen der Welt.
Haus der Kulturen der Welt er et museum i Berlin som arrangerer utstillinger om samtidig kunst, musikk, litteratur og annen kultur fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og ikke-europeiske deler av verden.
Museet stiller også sine lokaler til rådighet for eksterne utstillere og samarbeider med universiteter, museer og kulturorganisasjoner.
Haus der Kulturen der Welt ble grunnlagt i 1989, og har sete i Kongreßhalle. Bygningen ble på grunn av sitt futuristiske utseende brukt som kulisse for science-fiction-filmen "Æon Flux".


Motiv (jus).
Et motiv er en juridisk betegnelse for en naturlig (logisk) begrunnelse for en utført handling.
Dersom en person er utsatt for et overgrep, og det er kjent at denne personen av en eller annen årsak har en fiende, vil fienden ha et motiv for å ha utført overgrepet.
Motiver kan ha både økonomiske og følelsesmessige årsaker (for eksempel sjalusi).


Deutsche Welle.
Deutsche Welle ("DW") er en tysk internasjonal kringkastingsorganisasjon. Den kringkaster nyheter og informasjon på kortbølger og satellittradio på 29 språk, kringkaster fjernsyn på tre språk og publiserer nyheter på internett på 30 språk. Den tilsvarer BBC World Service, Voice of America og Radio France Internationale.
Deutsche Welle har hatt regelmessige sendinger siden 1953. Frem til 2003 holdt organisasjonen til i Köln, men har nå sete i det gamle føderale regjeringsområdet ved bredden av Rhinen i Bonn. Fjernsynssendingene produseres i Berlin, mens internettnyheter produseres både i Berlin og Bonn.


Nailea Norvind.
Nailea Norvind (f. 16. februar 1970 i Mexico by) er en meksikansk skuespiller som har medvirket i både tv-serier og i filmen "Gaby: A True Story". Hun har også medvirket med sin stemme (oversatt til spansk tale) i filmen '. Hun startet sin karriere veldig ung, men hun er mest kjent for sin opptreden i såpeserien "Quinceañera".
Hun er datter av den norske skuespilleren Eva Norvind. Nailea var gift med Fernando Gonzalez Parra fra 1993 til 1998 og hun har to døtre, Naian og Tessa.


Sikring (elektrisk).
Konvensjonelle, keramiske sikringer. Sikringens topp, ikke vist, har ulik diameter for å hindre feilbruk
Glassrørsikring, brukes ofte montert i selve det elektriske apparatet
Flatstiftsikringer brukes ofte i kjøretøyer
En sikring er en elektrisk innretning som skal hindre brann eller teknisk ødeleggelse i forbindelse med overbelastning eller kortslutning av elektriske strømkretser. Denne artikkelen omtaler smeltesikringen.
Smeltesikringen består av en sølvtråd som er trukket gjennom sikringen, mellom de to kontaktene. Sølvtråden kan være omgitt av sand. Når sikringen belastes over merkestrømmen på sikringen (altså ved overbelastning), vil tråden bli varmere og til slutt kan den smelte og slik bryte kretsen. Sandens oppgave er å slukke lysbuen som kan oppstå når tråden smelter. Spesielt ved kortslutning vil det oppstå lysbuer. I smeltesikringer for bygninger sitter sølvtråden fast i en fjærbelastet hette bak (grønn og rød på bildet). Når tråden smelter vil hetta sprette ut. Slik finnes en enkel indikasjon på hvilken sikring som er utløst i et skap som inneholder mange sikringer.
Tradisjonelle sikringer for bygninger har ulik tykkelse på halsen for å hindre at en sikring med stor kapasitet kan settes inn i en kurs dimensjonert for lavere strøm. Dette gjør sikringsskapet «idiotsikkert» slik at det blir umulig å forveksle sikringer og dermed kunne overbelaste kursen. Det er derimot mulig og trygt å bruke sikringer med mindre kapasitet enn kursen er dimensjonert for. Da vil sikringen dog kunne utløses ved kursens normalbelastning. Det er altså trygt å bruke 10A sikringer på en 16A kurs.
I prinsipp er en sikring en elektrisk motstand med en lav resistans. Det er utelukkende strømmen som tilfører sikringen den energien som trengs for å smelte sikringstråden. Da effekten er proporsjonal med kvadratet av strømmen (P = R*I^2), blir strømkapasiteten ganske veldefinert og reproduserbar.
Det finnes et utall spesielle sikringer for formål som ikke er omtalt her.


La ley de Herodes.
"La ley de Herodes" er en meksikansk film fra 1999. Det er en satirisk komedie som tar for seg korrupsjonen i Mexico og den retter seg direkte mot partiet PRI. Handlingen foregår i året 1949. Filmen er produsert av Luis Estrada. Den vant blant annet den meksikanske Arielprisen.


Kjempevannteger.
Kjempevannteger (Belostomatidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).
De fleste av de ca. 150 artene finnes i varmere strøk. Én art forekommer i Sørøst-Europa men ingen i Norge.
Utseende.
Kjempevannteger er middelsstore til meget store (9–110 mm) teger. Denne familien inkluderer de største tegene som er kjent. De er avlangt ovale og litt flattrykte, fra bakkroppsspissen går det ut et kort pusterør som de strekker opp til overflaten. Hodet er middels stort med store fasettøyne, knapt synlige antenner.
Kjempevannteger har en flerleddet, spiss sugesnabel og de suger opp næringen gjennom denne. Pronotum er trapesformet og bredere enn langt, scutellum er trekantet og forholdsvis lite. Forbeina er omdannet til gripeorganer, leggene er sigdformede, mens bakbeina er tilpasset for svømming, brede og årelignende. Forvingene er oftest læraktige, men det finnes også en del arter med sterkt reduserte vinger.
Levevis.
Egg hunnen har festet til ryggen på en hann ("Abedus" sp.)
Kjempevannteger finnes i ferskvann, i dammer og sakterennende elver. Kjempevannteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. De kan svømme, men fanger de fleste byttedyrene ved å ligge i ro og vente på at byttet skal komme svømmende forbi. Noen arter lever av småfisk og kan gjøre skade i fiskeklekkerier, på den andre siden er noen afrikanske arter regnet som nyttedyr fordi de lever av snegler som er mellomverter for bilharzia. Om man plukker disse tegene opp, kan de gi et svært smertefullt stikk med sugesnabelen. Spyttet de sprøyter inn, inneholder protein-oppløsende enzymer, så i sjeldne tilfeller kan et stikk føre til permanente skader hos mennesker. Mange av artene flyr godt og de kommer da gjerne til lys om natten.
Hannen gjør hunnen oppmerksom på sin tilstedeværelse ved å lage små bølger på vannoverflaten.
Hunnen fester eggene i vegetasjonen på bunnen, eller hun kan feste dem til hannen rygg (underfamilien Belostomatinae). En han med egg vil passe på disse og sørge for at de ikke tørker ut, og at vannet sirkulerer godt over dem slik at de får nok oksygen. Eggene klekkes etter en tid.
Kjempevannteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Gode å spise.
I sørøst-Asia er det ikke uvanlig at enkelte av de største artene av kjempevannteger spises. Særlig den store arten "Lethocerus indicus" er populær som mat, blant annet i Vietnam og Thailand.
Det blir også laget et ekstrakt av hannenes feromoner som blir brukt som smakstilsetning i mat. Det antas at "L. indicus" er truet av overfangst.
Systematisk Inndeling.
Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere, Pleidae og Helotrephidae
Et vitenskapelig familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".


Filt.
Filt er et ganske tykt tekstil av dyrehår eller ull som er presset tett sammen så det filtrer seg til et kompakt stoff. Filt brukes blant annet til hatter, tepper, tøfler, gulvbelegg og hobby- og kunstarbeider. De karakteristiske jurtene på steppene i Mongolia er kledd med flere centimeter tykk filt og lar seg bruke hele året.
Stampemøller for filt fantes flere steder langs elver og bekkefar i Norge. De er bare i liten grad bevart som del av vår tidlige industrihistorie.
Filting er navnet på den prosessen der fibrene i ull og hår gjøres våte og arbeides i hverandre slik at de danner filt.


Metaroman.
En metaroman (metafiksjon, metatekst, metalitteratur) er en roman (tekst, litteratur) som kommenterer seg selv, litteraturen eller skriveprosessen.
Formen ble populær med postmodernismen på 1980-tallet, men er kjent langt tilbake i tiden. Et berømt eksempel er Miguel de Cervantes' Don Quijote, der forfatteren i første del (1605) hevder å gjengi en oversettelse av et arabisk manuskript, mens personene i annen del (1615) blir gjenkjent, både av folk som har lest del 1 og en «falsk» fortsettelse (skrevet av en annen forfatter). Et annet er Laurence Sternes "Tristram Shandy" (utgitt heftevis 1759–67), der hovedpersonen (i jeg-form) forsøker å skrive om sitt liv, men takket være en ustoppelig hang til digresjoner aldri kommer lenger enn til den dagen da han ble født. Fortellingen inneholder også diskusjoner med ulike, tenkte lesere og kritikere.
17- og 1800-tallets brev- og dagboksromaner har også ofte meta-trekk, ved at skrivingen og leserne kommenteres. Også den «allvitende» fortelleren i romaner fra samme periode kan kommentere skrive- og leseprosessen. I samme periode var det også vanlig å sette romaner inn i en ramme av metafiksjon, der fortellingen ble fremstilt som en overlevert skildring av faktiske hendelser (jfr. Don Quijote).
Metaromanen ble til en viss grad videreført innenfor kriminallitteraturen. Forfattere som Agatha Christie og Dorothy L. Sayers (m.fl.) lar ofte en kriminalforfatter være med i handlingen, eller understreker på annen måte at mysteriet som skal løses er litterært og ikke reelt. John Dickson Carr lar (i "The Hollow Man"/"The Three Coffins", 1935) detektiven dr. Gideon Fell gjøre det klart at han er en person i en kriminalroman, og at det ikke er noen grunn til å la leseren tro noe annet.
Mer subtil metafiksjon ble skapt av Jorge Luis Borges ved midten av 1900-tallet; f.eks. «Pierre Menard, forfatter av "Don Quijote"» («Pierre Menard, autor del "Quixote"», 1939) og krimparodien «Døden og passeren» («La Muerte y La Brujula», 1944). Kjente forfattere av metalitteratur fra nyere tid er Italo Calvino, Umberto Eco og Paul Auster.


Pitotrør.
Et pitotrør (uttales "pitå-rør") er et rett eller L-formet rør. Det er åpent i den ene enden, som er rettet i fartsretningen, og det brukes til å måle trykket av strømmende væsker eller gasser, med rørforbindelse til en trykksensor eller til en trykkfølsom fartsmåler. Pitotrør anvendes blant annet for å måle farten på skip og på fly.
Pitotrøret på et fly peker forover enten under fremkanten av vingen, eller på flyets nese. Trykket av luftmotstanden forrest på pitotrøret kalles totaltrykk eller stagnasjonstrykk og overføres til fartsmåleren. Trykkforskjellen mellom dette totaltrykk og statisk trykket benyttes til å vise "indikert flyfart", «Indicated Air Speed» (IAS). Det statiske trykket taes fra små hull på en eller begge sider av flykroppen. Det statiske trykket brukes både til høydemåleren, til den ene tilkoblingen til fartsmåleren og for stigehastighetsmåleren.
Under isingsforhold kan pitotrøret tettes av is. Mange fly har en liten varmekabel som varmer opp pitotrøret elektrisk. Det kan skje at et insekt kan tette åpningen på pitotrøret og gir feil måling av hastigheten. Dette kan være årsak til nødlanding for fly.
Pitotrøret ble funnet opp av den franske fysikeren Henri Pitot (1695–1771) og videreutviklet til dagens form av Henry Darcy.


Revolution (sang).
«Revolution» er en sang komponert av John Lennon og innspilt av The Beatles 12. juli 1968. Den ble utgitt som en McCartney-sang i 1968 noen måneder før "The Beatles (White Album)".
Sangen kjennetegnes av det heftige gitarspillet den begynner med. Teksten er ganske samfunnskritisk som mange andre sanger av Lennon. Den skulle egentlig gi navnet til en singel, men kom på B-siden til McCartneys «Hey Jude». Lennon ønsket det fordi «Hey Jude» var en sang til hans sønn Julian. "The Beatles (White Album)" inneholder en annen versjon av sangen – ««Revolution 1».
«Revolution 1».
«Revolution 1» er en sang komponert av John Lennon og innspilt av The Beatles mellom 30. mai og 4. juni 1968, utgitt på bandets album "The Beatles (White Album)". Sangen er som vanlig kreditert Lennon/McCartney.
Sangen er en tidlig versjon av «Revolution», og musikken har et noe lavere tempo samt at det er en liten forskjell i teksten. Tekstforskjellen består av inklusjonen av ordet «in» på slutten av refrengets linje: «Don't you know that you can count me out (in)». Lennon sa han ikke var sikker på sitt standpunkt angående sangens tema, så han ville være åpen for begge alternativene.
Lennon fikk beskjed om at tempoet på låten var for tregt til at den kunne gis ut på en singel, så det ble spilt inn en raskere og råere versjon for utigivelse på B-siden til singelen «Hey Jude». Denne første innspillingen fikk så navnet «Revolution 1» for at de to versjonene ikke skulle forveksles.


Tristram Shandy.
"Tristram Shandy" (fullstendig engelsk tittel: "The Life and Opinins of Tristram Shandy, Gentleman") er en roman av den irskfødte, britiske presten Laurence Sterne (1713–1768) utgitt første gang 1759 til 1767. Boka, som er en fiktiv selvbiografi med lite konkret handling, men desto flere utradisjonelle grep, pussige påfunn og digresjoner, morsomme anekdoter og personbeskrivelser, regnes som en klassiker i verdenslitteraturen med stor innflytelse, både på modernismen på 1900-tallet og den senere postmodernismen og metaromanen.
Tilblivelse og mottakelse.
Romanen ble utgitt heftevis 1759–67. Det er delte meninger om hvorvidt fortellingen er avsluttet, eller om den ble avbrutt av forfatterens død. Sterne hadde store vanskeligheter med å få utgitt første hefte, og samtidens kritikere var skeptiske. Serien ble imidlertid en stor salgssuksess, og den middelaldrende forfatteren en berømthet over store deler av Europa. Etter Sternes død erklærte den mektige kritikeren dr. Samuel Johnson verket som en døgnflue som ikke hadde overlevd historiens dom. Nesten 250 år senere regnes imidlertid romanen som en klassiker. På 1800-tallet ble fortellingen lest allegorisk, med personene som personifiseringer av menneskelige egenskaper o.l. Modernister så fortellingen som et komplisert, strukturelt eksperiment. Idag vektlegges verkets intertekstualitet og funksjon som metalitteratur – og dets ironi og grenseløse lekenhet.
Handling.
Tristram Shandy er en håpefull selvbiograf som aldri kommer til poenget. For å forklare bakgrunnen for sitt liv og sine tanker, begynner han med familiebakgrunnen. Samleiet der Tristram ble unnfanget, ble forstyrret da moren husket at faren hadde glemt å trekke stueklokken. Denne opplysningen gjør det nødvendig å forklare alle farens prinsipper og teorier: Walter Shandy var en ivrig og selvbevisst amatørfilosof, hvis påtenkte hovedverk var en bok om barneoppdragelse – arbeidet ble så omfattende at han ikke hadde tid til å oppdra sønnen.
Foruten foreldrene møter vi onkelen Toby, en pensjonert offiser med en pinlig krigsskade og beleiringstaktikk og festningsarkitektur som påtrengende hobby; onkelens tjener, «korporal Trim»; gårdsgutten Obadijah, landsbypresten Yorick (forfatterens ironiske selvportrett; også forteller og hovedperson i "A Sentimental Journey Through France and Italy, by Mr. Yorick", 1768), foruten naboer og besøkende.
Fortelleren sporer av i en uendelig rekke av digresjoner (som ofte kan strekke seg over et helt hefte eller mer), med bisarre emner som nesens betydning for personligheten (med åpenbare assosiasjoner mellom nese og penis), døping av ufødte barn ved hjelp av pipette, og datidens legevitenskaps mange latterligheter. Den protestantiske presten Sterne raljerer over katolisismen, men ironiserer også over sine egne prekener (som i den virkelige verden ble utgitt nettopp under psevdonymet Yorick). I den grad Tristram selv nevnes underveis, er det som eksempel på at farens forhåpninger uavlatelig slår feil; ofte takket være uhell og misforståelser som skyldes farens egne teorier. Fortelleren gir seg også inn på diskusjoner med tenkte lesere og kritikere, og kommenterer kvinners og menns ulike lesemåter. Underveis stiger hans frustrasjon over den stadig økende avstanden mellom fortelling og liv: Det tar lengre tid å skrive om livet, enn å leve det. Fortellingen om Tristram selv når aldri lenger enn til den dagen han blir født.
Filmatisering.
Den britiske filmkomedien "A Cock and Bull Story" fra 2005 handler om en filmatisering av "Tristram Shandy" og er som romanen en rotete, pratsom metafortelling der boka og filmen, skuespilleren og rollefiguren blandes i uforutsigelige vendinger. Regien er ved Michael Winterbottom og komikeren Steve Coogan spiller hovedrollen.
På norsk.
Romanen utkom på norsk under tittelen "Herr Tristram Shandys liv og meninger" i to bind på Bokvennen forlag 1995–1996. Boka ble oversatt Bjørn Herrman. Den ble gjenutgitt i 2003 som bok nr. 8 i De norske Bokklubbenes serie "Verdensbiblioteket".


Samut Sakhon (provins).
Kart over Thailand som viser Samut SakhonKart av Samut Sakhon-provinsen, Thailand, med distriktene nummerert.
Samut Sakhon (provins) er en provins i det sentrale Thailand som er en av de seks provinsene som utgjør metropolen Stor-Bangkok.
Provinsen ligger i Bangkokbukten, innerst i Siambukten ved munningen av Tha Chin Klong-elva, som er en sideelv til Chao Phraya. Provinsen er fra gammelt av kjent for handel. Den er en av de minste provinsene i Thailand i flateinnhold, men med 486 281 innbyggere i 2000 fordelt på 872,3 kvadratkilometer, kommer den på fjerdeplass i folketetthet i landet med 535 innbyggere pr. kvadratkilometer.
De tre distriktene er videre delt inn i 40 underdistrikter ("tambon") og 288 landsbyer ("muban").


Fredrik Reinfeldt.
John Fredrik Reinfeldt (født 4. august 1965) er en svensk politiker, partileder for Moderata samlingspartiet og er siden 6. oktober 2006 Sveriges statsminister. Han etterfulgte Bo Lundgren som partileder den 25. oktober 2003 og Göran Persson som statsminister.
Han er bosatt i Täby nord for Stockholm og var tidligere gift med Filippa, som er medlem i landstingsrådet (m) i Stockholm läns landsting, paret har tre barn.
Etter at den borgerlige valgalliansen, Allians för Sverige, vant ved riksdagsvalget 17. september 2006, ble han innsatt som Sveriges statsminister, landets tredje yngste statsminister gjennom tidene, etter Robert Themptander og Rickard Sandler.
Oppvekst og karriere.
Fredrik Reinfeldt ble født i Österhaninge, Stockholms län, som sønn av Bruno og Birgitta Reinfeldt. Reinfeldts farfars far, John Reinfeldt, var uekte sønn av Emma Dorotea Reinfeld fra Eckau i dagens Latvia og mulatten John Hood, sirkusdirektør fra New York. Reinfeldt har også påstått italienske aner, og det påstås at hans farmor var i slekt med Ferdinand IV av Sicilia. Han vokste opp i Tensta. Han ble med i Moderata Ungdomsförbundet i 1983, atten år gammel, efter å ha vært politisk engasjert i lengre tid. Under studietiden ved Stockholms universitet var han engasjert i Borgerliga Studenter - Opposition '68, som han ledet 1984–1989. I 1990 avla han siviløkonom-eksamen og året deretter, i 1991, ble han innvalgt i riksdagen.
Reinfeldt ble valgt til ny leder for Moderata ungdomsförbundet på förbundsstämman i Lycksele 1992, med stemmetallene 58–55 over den daværende lederen Ulf Kristersson. Denne kongressen var kulmineringen av en lang periode med interne stridigheter mellom de konservative og nyliberale grupperingene innen ungdomspartiet, der Reinfeldt representerte de konservative og Kristersson de nyliberale. Da Reinfeldt ble valgt til MUF-leder var han lojal mot Bildt-regjeringen og støttet de borgerliges oppgjør med Socialdemokraterna. Gradvis ble han imidlertid åpent mer og mer kritisk overfor partiledelsen. Som MUF-leder skrev han han i 1993 boken "Det sovande folket", der han kritiserer den svenske velferdsstaten og argumenterer for et radikalt nyliberalt samfunnsystem. Etter det borgerlige valgtapet i 1994 gikk han til angrep mot den daværende partilederen Carl Bildt, som han anså hadde fått en altfor stor dominans innen partiet. I boken "Nostalgitrippen" kort deretter beskrev han et titalls personer innen partiledelsen, bl.a. Gunnar Hökmark og Bo Lundgren, som "Carl Bildt-kopier". Dette ledet i sin tur til hard motkritikk fra moderatenes riksdagsgruppe, som mente at Reinfeldt hadde gått over grensen. Den 14. februar 1995 ble han innkalt til et møte med riksdagsgruppen, som han har beskrevet som en "enda lång utskällning". Etter dette tonet han ned sin kritikk og la seg på en politisk linje i midten hos moderatene, men han fikk de neste årene ingen viktige politiske oppdrag. Da Bo Lundgren i 1999 ble valgt til ny partileder, ble Reinfeldt samtidig valgt inn i riksdagens förtroenderåd, hvilket ble den første viktige posten siden konflikten med partiledelsen. Fra 2001 til 2002 var han leder av justiskomitéen i riksdagen.
Partileder.
Etter moderatenes store nederlag i valget i 2002 ble Reinfeldt valgt til moderatenes gruppeleder i riksdagen, talsmann i økonomiske spørsmål, samt nestleder i finanskomitéen.
Reinfeldt ble enstemmig valgt til ny partileder på moderatenes årsmøte 25. oktober 2003. Som ny partileder fikk han raskt gjennomførst flere store forandringer av moderatenes politikk. Bl.a. oppgav man tidligere krav om omfattende skattereduksjoner og man uttrykte seg betydelig mindre kritisk om den svenske velferdsmodellen. Som en term for denne forandringen har begrepet "de nya moderaterna" blitt skapt. Man kaller seg også for "Sveriges nye arbeiderparti". Internt er disse forandringene omstridte – kritikerne mener at partiet nå for tiden preges av sosialdemokratisk venstreretorikk, mens tilhengerne anser at forandringene var nødvendige for å kunne vinne valget. Samtidig har partiets støtte i opinionen blitt fordoblet fra 2002 til 2005.
Reinfeldt var i midten av 2004 en av de drivende kreftene bak dannelsen av den borgerlige valgalliansen Allians för Sverige, med sikte på maktskifte etter valget i 2006. Som leder for det største partiet innen den borgerlige alliansen ble han betraktet som den mest sannsynlige statsministerkandidaten ved en eventuell valgseier.
Reinfeldt har i følge eget utsagn lært mye av Moderatenes tidligere justisminister Gun Hellsvik.
Statsminister.
Etter seieren til Allians för Sverige ved valget i 2006 ble Fredrik Reinfeldt valgt til Sveriges nye statsminister av den nye Riksdagen torsdag 5. oktober 2006. Resultatet av voteringen om forslaget til ny statsminister ble 175 ja-stemmer og 169 nei-stemmer. Regjeringen Reinfeldt tiltrådte 6. oktober 2006.
Andre periode som statsminister.
I riksdagsvalget i 2010 økte moderatene sin stemmeandel til 30,06%, og alliansen fikk et flertall av stemmene, men med 173 seter ingen majoritet i riksdagen, men med opposisjonen splittet, samt Sverigedemokraternas debut i riksdagen, kunne regjeringen imidlertid fortsatt sitte, imidlertid med økt krav om forståelse for opposisjonspartiene i enkeltsaker.
I skoleåret 2011/12 ble Gy 2011 gjennomført, hvilket innebar endret karaktersystem og obligatorisk historie som fag i alle studieprogram. Også grunnskolereformen Lgr 11, med dens nye læreplan, ble gjennomført. Dette innebar endret karaktersystem også for grunnskolen, og karakterer ble innført fra 6. klasse, mot 8. klasse slik det var fram til reformen.
Den 1. januar 2012 ble den kontroversielle restaurantmomsen redusert fra 25% till 12%, det vil si til samme nivå som for annen mat.
Forsvarsministeren Sten Tolgfors gikk av 29. mars 2012, som følge av sin rolle i Saudiaffæren, som etter avsløringer førte til en økt debatt angående våpensalg til diktaturer. Reinfeldt forsvarte imidlertid våpensalgene med de muligheter disse gir med tanke på arbeidsplasser.
Reinfeldt er bosatt i Täby.


Kolya.
"Kolya" (tsjekkisk: "Kolja") er en tsjekkisk dramafilm fra 1996, som vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Regissøren var Jan Svěrák, manus skrevet av Zdeněk Svěrák (faren til regissøren).
Historien utspiller seg i åttitallets Praha rundt den fattige cellisten og ungkaren Louka (Zdeněk Svěrák). For å komme ut av ei pengeknipe inngår han et proformaekteskap med en russisk kvinne som trenger tsjekkiske papirer. Like etter ekteskapsinngåelsen fordufter kvinnen, og Louka sitter tilbake med hennes fem år gamle sønn, Kolya. Louka har ingen interesse av en sønn, som sågar ikke taler hans eget språk og vice versa, og Kolya vil da heller intet annet enn å gjenforenes med familien sin. Tid og tålmodighet må til for at de to likevel knytter bånd.


Diaspora.
Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø») er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land. Opprinnelig var det den greske bibeloversettelsen av "Septuaginta"s betegnelse for jøder utenfor Israels land, og blitt en generell betegnelse for en gruppe i et trossamfunn som bor spredt i land med en annen religion, men benyttes særlig om jøder. Begrepet har kommet til å referere til historiske storstilt utvandring og spredning av folk med felles røtter, særskilt forflytninger som i sitt vesen er ufrivillig, som forvisningen av jøder fra Midtøsten, den afrikanske transatlantiske slavehandelen, eller det århundrelange forvisningen av messenianere under spartanernes styre.
Nyere forskning har skilt mellom ulike former for diaspora, basert på dets årsaker som eksempelvis imperialisme, handel eller arbeidsutvandring, eller ved en form for sosial sammenheng innenfor det diasporiske samfunn, og dets bånd til forfedrenes land. En del samfunn i diaspora har opprettholdt sterke bånd med deres hjemland. Andre kvaliteter som kan være typiske for mange samfunn i diaspora er forestillingen om en gang å reise tilbake, forholdet til andre felles samfunn i diaspora, og mangelen på full assimilasjon og tilpasning med vertslandet.


Metohija.
Kart som viser Metohijas plassering i Kosovo. De største byene i Metohija er avmerket.
Metohija (serbisk: "Метохија/Metohija", albansk: "Rrafshi i Dukagjinit") også kjent som Metohia, er det serbiske navnet på regionen som dekker sør-vestlige delen av Kosovo.
Det offisielle navnet i Serbia på provinsen kjent som Kosovo er Kosovo og Metohija. Navnet blir imidlertid brukt hovedsakelig av serberne, mens kosovoalbanerne og representanter for FNs styrker alltid bruker Kosovo. Navnet Metohija stammer fra ordet "metoh" som betyr «eiendom til Den ortodokse kirke». I 1974 ble navnet avskaffet av det kommunistiske regimet på grunn av den religiøse betydningen, men ble igjen innført av Slobodan Miloševićs regjering i 1989. Kosovoalbanerne tar det derfor ille opp om betgenlesen «Kosovo og Metohija» benyttes da dette blir sett på som tegn på serbisk nasjonalisme. De største og pro-vestlige aviser og medier i Serbia, inkludert B92, benytter kun Kosovo. Under de pågående samtalene for provinsens fremtidige status har president Boris Tadić konsekvent benyttet kun Kosovo.


Korfu-deklarasjonen.
Korfu-deklarasjonen var en avtale som gjorde opprettelsen av Kongeriket Jugoslavia mulig. Den ble signert på slutten av 1. verdenskrig på øyen Korfu 20. juli 1917.


Stine Kjelland-Mørdre.
Stine Kjelland-Mørdre (født 7. august 1960, død 18. mai 1990) var en norsk skuespiller og komiker.
Kjelland-Mørdre hadde voksende suksess utover på 1980-tallet, særlig på grunn av sin deltagelse i KLM-trioens tv-serie "Skai TV – imitert fjernsyn" i 1988 og 1989. Imidlertid fikk hennes liv en brå slutt. Hun ble funnet druknet i Akerselva i Oslo 18. mai 1990.
Utdannelse og virke.
Kjelland-Mørdre gikk på Slemdal skole, senere ved dramalinjen ved Nissen skole og deretter teaterlinjen ved Romerike folkehøyskole. Hun hadde også studier i teatervitenskap ved UiO bak seg. Hun arbeidet siden som journalist i Radio Orakel. Hun forfattet også hørespill, etter å ha gått på NRKs dramatikerkurs der hun lærte å skrive for radio. På slutten av åttitallet gjorde samarbeidet med KLM henne nasjonalt kjent. Hun skrev tekster til flere revyer, både som hovedbidragsyter og sammen med andre. Hun hadde nettopp fullført stykket «Mamma» sammen med Kine Hellebust da hun døde.
Samarbeid.
Hun ble av Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen omtalt som «prikken over i´en» i samarbeidet dem i mellom med Skai-tv.
Foruten samarbeidet med KLM-trioen var Kjelland-Mørdre var med i S Dameteater & Sønn sammen med blant annet Kine Hellebust. De to laget også programmet «Kine og Stine» som ble sendt på NRK i februar 1990.


Prosorrhyncha.
Prosorrhyncha er en delgruppe av nebbmunner (Hemiptera). Gruppen består av de to delgruppene: Coleorrhyncha og den "tradisjonelle" underordenen Teger.
Tradisjonell inndeling.
Tradisjonelt var (er) gruppen nebbmunner delt i to underordener: "plantesugere" (Homoptera) og "teger" (Heteroptera).
Nyere inndeling.
Nyere forskning og studier viser at denne måten å systematisk dele nebbmunnene opp i, er en kunstig inndeling. I nyere systematikk deles nebbmunner vanligvis i fire delgrupper. Den tidligere underordenen plantesugere (Homoptera) utgjør tre av delgruppene og tegene utgjør den fjerde delgruppen.
Flere plasserer delgruppen Coleorrhyncha som en egen gruppe. Gruppen Coleorrhyncha, består av en delgruppe, Peloridiomorpha, med bare en familie, Peloridiidae, med bare 30 arter på verdensbasis. Denne gruppen er ofte systematisk plassert som endel av plantesugere.
gruppe Plantelus (Sternorrhyncha) – [tidligere plantesugere]
gruppe Sikader (Auchenorrhyncha) – [tidligere plantesugere]
gruppe Coleorrhyncha – [tidligere plantesugere]
Men det er uenigheter om inndelingen av nebbmunner. Det var Sorensen et al. (se kilde) som lanserte navnet i 1995, som en delgruppe av nebbmunnene. Her blir gruppen Coleorrhyncha plassert i en egen gruppe, "Prosorrhyncha", som en søstergruppe til tegene.
gruppe Prosorrhyncha – består av delgruppene Coleorrhyncha og teger.
Navnekonflikt.
Det er også en diskusjon om navnet "Prosorrhyncha" er et riktig (gyldig) navn å bruke på en slik gruppe. Grunnen er at i 1969 lanserte Schlee navnet "Heteropteroidea" [kilde: Zrzavy 1992], og vanligvis er det en regel om at det eldste navnet skal være det gyldige. Men, de internasjonale reglene for navngivning (nomeklatur) gjelder ikke for så høye taksonom som på dette nivået.
Så her er et yngre navn valgt, også for å unngå eventuell misforståeler, da endingen i "Heteroptroidea" ("..oidea") er en ending som vanligvis er brukt på nivået "overfamilie". Dersom Heteropteroidea ble brukt ville det kunn føre til at gruppen feilaktig ble oppfattet å være en overfamilie, når den i realiteten er navnet på en gruppe på et høyere nivå.


Nonthaburi (provins).
thumb
Kart over Nonthaburi med distriktene nummerert
Nonthaburi (provins) er en forstadsprovins til Bangkok i det sentrale Thailand, like nord for Bangkok. Den inngår som en av de seks provinsene i metropolområdet Stor-Bangkok.
Provinsen er 622,3 kvadratkilometer stor og har en befolkning på 986 534 (2006), noe som gir en folketetthet på 1585 pr kvadratkilometer – den nest høyeste i Thailand. Nonthabury er like urbanisert som hovedstaden og grensen mellom dem er vanskelig å trekke, den er en del av Stor-Bangkok.
Distriktene.
Provinsen Nonthaburi er delt inn i seks distrikter ("amphoe"), som er sentralstyrte, og som igjen er delt inn i 52 underdistrikter og 309 landsbyer. Distriktene er
Det er i tillegg lokalstyrte kommuner som følger andre grenser.


Vidovdan.
Vidovdan (Видовдан) er en religiøs høytid. Den feires 28. juni av ortodokse serbere og bulgarere. I Bulgaria heter den Vidovden (Видовден) eller Vidov Den (Видов ден).


Dråpe.
Vann som drypper fra en kran
Grafisk framstilling som illustrerer fire stadier av dråpeforming
Dråpe som treffer et glass med vann
der λ er overflatespenningen til væsken og α er kontaktvinkelen med sylinderen. Dette forholdet er grunnlaget for en nyttig metode for å måle overflatespenningen på.
På grunn av den forskjellige brytningsindeksen til vann og luft, kan regndråper refraktere og reflektere sollys og regnbuer oppstår.


Sony Vegas.
Sony Vegas er et profesjonelt videoredigeringsprogram fra Sony. Tidligere var programmet kjent under navnet Sonic Foundry Vegas.
Sony Vegas tilbyr funksjoner som redigering og håndtering av en rekke filformater, og håndterer også en fullverdig lyd-editor.
Programmet kan også jobbe sammen med SoundForge, som er et lydredigeringsprogram fra samme selskap.
Sony DVD Architect kan også brukes i tillegg til Vegas for å gi en skreddersydd DVD-produksjon.


Aleksandar I av Jugoslavia.
Kong Aleksandar I av Jugoslavia (serbisk: "Kralj Aleksandar I Karađorđević, Краљ Александар I Карађорђевић") (født Cetinje, Montenegro, død Marseille, Frankrike, 9. oktober 1934) var den første kongen av Kongeriket Jugoslavia.
Tidlig historie.
Han tilbrakte sin barndom i morens hjemland, Montenegro og tok sin utdannelse i Genova. I 1910 fikk han store problemer med tyfoidfeber og døde nesten som følge av sykdommen. Han fikk en militær utdannelse i St. Petersburg, men klarte ikke å fullføre pga. sine mageproblemer. Han giftet seg med Maria av Romania 8. juni 1922, og sammen fikk de tre barn, Petar (f. 1923), Tomislav (f. 1928) og Andrej (f. 1929).
Tiden som konge.
Aleksandar signerte en vennskapsavtale med Frankrike 11. november 1927 og søkte aktivt å alliere seg med tidligere fiendtlige naboer. Mest besynderlig var hans framstøt mot Bulgaria og Ungarn. Spesielt med Ungarn ble det gjort forsøk på å gjenskape et politisk forhold. Et resultat av dette var stengingen av flyktningleirene i Sør-Ungarn, der det bodde mange kroater i eksil, som Kongeriket Jugoslavia mistenkte fikk trening for å gjennomføre terrorisme. Han gjennomførte flere statsbesøk til Bulgaria i november og desember 1933, spesielt for å diskutere Makedonia. Aleksandars anstrengelser gav resultat. Bulgaria gikk aktivt mot Den indre makedonske revolusjonære organisasjon ("Vnatrešna Makedonska Revolucionerna Organizacija, VMRO") som ble styrt fra Sofia hvor Ivan Mihailov hadde sitt hovedkvarter. VMRO ble i utgangspunktet sett på som en delvis harmløs organisasjon som ønsket frigjøring av historiske makedonske områder under gresk og serbisk kontroll, men som i den senere tiden hadde stått bak flere kriminelle handlinger og som så ut til å ty til mer terrorlignende metoder. Etter Bulgarias fremstøt flyktet organisasjonen til Tyrkia.
Attentatet.
Aleksandars reformer og «sterke» styresett gav støtet til dannelsen av flere opprørske nasjonalistgrupper som var mot det kongelige diktaturet. Mens han var på besøk i Marseille i Frankrike i 1934, ble han myrdet av den bulgarske nasjonalisten Velichko Kerin (ofte omtalt under hans revolusjonspseudonym Vlado Chernosemski).
De første rapportene fra attentatet var kaotiske og direkte ukorrekte. Det ble først rapportert at kroatiske nasjonalister stod bak. Senere ble det funnet et tsjekkisk pass på drapsmannen som identifiserte han som Petrus Kalemen. Etter dette ble hans nasjonalitet enda mer uklar. Det ble tidlig klart at passet var forfalsket og oppmerksomheten ble rettet mot mer håndfaste bevis. Attentatmannen hadde en tatovering på venstre arm. I etterhånd er det forskjellige versjoner av hva den bestod av, men det er klarhet i at det var en hodeskalle med bein i kryss under. I tillegg var det noen store bokstaver. En jugoslavisk journalist som så dette identifiserte det som logoen til Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (VMRO). Attentantmannens fingeravtrykk ble sendt fra Paris til Sofia og derfra til Beograd. Den 17. oktober ble det offentliggjort at Vlado Chernosemski var drapsmannen. Like etterpå ble det foretatt flere arrestasjoner av kroater i Frankrike. I avhørene av de arresterte kom det fram at Ante Pavelić var implisert. Jugoslavia rettet anklager mot Ungarn. Den ungarske utenriksminister Tibor Eckhardt forsvarte seg med å peke på Jugoslavias indre problemer, der kroater og makedonere følte seg undertrykket av serberne. Han påstod videre at attentatet var planlagt av kroatiske samfunn i Buenos Aires i Argentina og Youngstown i Ohio og ikke i Ungarn. Avisen The Daily Mail lanserte i oktober 1934 en teori om en forbindelse mellom drapene på Aleksandar og den franske utenriksministeren Louis Barthou og drapene på Ion Duca og Engelbert Dollfuss. Avisen spekulerte også i at den rumenske utenriksministeren Nicolae Titulescu var nestemann. Det er antydet at kilde for denne informasjonen var et intervju med den anti-nazistiske M. Koester etter attentatet på Duca. Det ble også påstått en tysk involvering, men denne ble aldri bevist. Det ble også rettet beskyldninger mot Frankrike og at politiet med vilje hadde latt Chernosemski komme lett til. Men det viste seg at det franske politiet hadde avfyrte flere skudd inn i folkemengden i panikk. Den franske regjeringen var sparsom med opplysninger. Vitner til attentantet hadde fortalt at Chernozemski hadde avfyrt ti skudd mot Aleksandar. Barthou, tre kvinner og et barn var blitt skutt av «ukjente revolvere», ifølge den franske regjeringen. Disse «ukjente revolverne» hadde samme kaliber som politiets våpen. Ingen av de vestlige maktene, Italia, Tyskland eller England bistod i etterforskningen. Frankrike sluttet også etter en stund å etterforske og la ikke mye ressurser i saken.


Samuel Crooks.
Samuel Dickinson Crooks (født 16. januar 1908 i Bearpark, Durham, England, død 3. februar 1981 i Belper, Derbyshire, England) var en engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for fem engelske klubber. Han var også manager for fem engelske klubber.
Biografi.
Samuel Crooks startet sin fotballkarriere i Tow Law Town før han gikk til Durham City i mai 1926. Året etter kjøpte Derby County Crooks for £300, og han debuterte for Derby den 10. september 1927 i en ligakamp mot Leicester City. I april 1930 debuterte han på det engelske landslaget da England slo 5-2, mens han scoret sitt første landslagsmål for England da de slo 5-1 den 20. oktober 1930.
Crooks spilte for Derby County ut 1946/47 sesongen, men fra februar 1946 var han også ansatt som talentspeider i klubben. I desember 1949 ble han ansatt som spillende manager i Retford Town før han i 1950 ble manager for Shrewsbury Town. Samuel Crooks var manager i Shrewsbury fram til sommeren 1954, deretter jobbet han noen år som spillende manager i Gresley Rovers.
I mai 1957 ble Burton Albion hans neste arbeidsgiver, men dette engasjementet varte bare til november 1957. I 1958 returnerte han til jobben som manager i Gresley Rovers før han i 1959 startet på sin siste managerjobb, denne gang for Heanor Town.
I årene 1960 til 1967 var Crooks engasjert som talentspeider for Derby County.


Huset Karađorđević.
Huset Karađorđević (serbisk: Карађорђевићи; latinsk: Karadjordjevići) (alternativ stavemåte: Huset Karageorgević) er det serbiske dynastiet som hersket over Serbia og Jugoslavia i flere perioder. Dynastiet ble grunnlagt av Karađorđe Petrović. De er tronpretendenter for den serbiske og senere jugoslaviske tronen som ble avskaffet da kommunistiske partisaner kom til makten i Jugoslavia etter andre verdenskrig. Familien, som hadde regjert i Serbia og senere Jugoslavia i 58 år til sammen, ble sendt i eksil. Nærmere 60 år senere flyttet kongefamilien tilbake til Beograd 17. juli 2001.
Opprinnelsen.
Sultan Murad I av Det osmanske riket beseiret serberne under fyrst Lazar i slaget ved Kosovo Polje 25. juni 1389. Sultanen ble selv drept etter slaget og ble etterfulgt av Bayezid I, som giftet seg med prinsesse Olivera Despina, datter av den falne fyrst Lazar. Etter nederlaget ved Kosovo Polje ble serberne under Lazars sønn, despoten Stefan Lazarević, trengt tilbake til et mindre område ved elven Sava. Der holdt de stand i området rundt den befestede byen Smederevo helt til byens fall i 1459, som markerte osmanernes endelige erobring av Serbia. Serbia var deretter en del av det osmanske rike i 350 år.
Dynastiet Karađorđević ble grunnlagt av kjøpmannen og opprøreren Đorđe Petrović med tilnavnet Karađorđe eller «Svarte Georg» (1762–1817). Han hadde kjempet som frivillig i krigen mellom Russland og Det osmanske riket (1787–1791). Han ble valgt til leder for serberne under det første av to opprør mot Det osmanske riket i 1804 og etablerte en regjering i Beograd. I 1811 ble han anerkjent som arvelig leder eller hertug (вожд/vožd). Men i 1813 tok Det osmanske riket tilbake makten, og familien måtte flykte til utlandet.
«Feiden» med Obrenović-familien.
Obrenović-familien spilte også en fremtredende rolle i opprørene mot Det osmanske riket. Spesielt under det siste opprøret i 1815–1817 var de meget aktive, og deres rolle sikret dem makten i Serbia. Den osmanske sultanen Abdülmecid, som ble sett på som en moderat og åpen sultan, anerkjente Miloš Obrenović I som fyrste av Serbia på slutten av 1819 og gav Serbia autonome rettigheter. Dette gjorde også at Karađorđević-familien kunne vende tilbake til Serbia. Familiens daværende overhode, Aleksandar Karađorđević, gikk inn i den serbiske hæren og fikk stillingen som adjutant for Miloš Obrenović.
Miloš regjerte med jernhånd, og styret hans var brutalt og nærmest diktatorisk. Etter ett av flere opprør mot ham innførte han en ny grunnlov i 1835. Dette ble sterkt mislikt av naboene Østerrike, Det osmanske riket og Russland, ettersom den gav Serbia et eget flagg og utenriksdepartement. Miloš trakk senere grunnloven etter sterkt press. Serbia ble erklært som et suverent fyrstedømme med Miloš som arvelig fyrste i 1839. Like etter abdiserte han til fordel for sin sønn Milan Obrenović II, som døde kun to uker etterpå grunnet dårlig helse. Hans bror Mihailo Obrenović III etterfulgte ham som fyrste av Serbia. Han ble kastet fra tronen under et opprør i 1842 ledet av Toma Vučić-Perišić. Det ble så holdt et valg i Serbias nasjonalforsamling i Vračar 14. september 1842, som valgte Aleksandar Karađorđević til fyrste (кнез/knez) av Serbia.
Tiden som regenter fra 1842 til 1858.
Aleksandar Karađorđević ble anerkjent som fyrste av Serbia av Russland og Det osmanske riket like etter valget i Vračar. Han startet så arbeidet med store reformer og etablerte mange nye institusjoner for å modernisere Serbia. Han lyktes med å innføre nye sivile rettigheter, organisere hæren, og forbedre skolevesenet. Han bygget også et nasjonalt bibliotek og et nasjonalt museum.
Under den ungarske revolusjonen i Vojvodina i 1848 sendte Aleksandar serbiske frivillige under ledelse av Stevan Knićanin for å støtte de lokale serbernes i kampen for autonomi. Samtidig begynte han også å fremme ideen om et «jugoslavisk» monarki. Sammen med dokumentet «Nacertanije» ("utkastet"), skrevet av Ilija Garašanin fire år tidligere, frontet Aleksandar en visjon om å frigjøre alle sørslavere fra det østerrikske og osmanske herredømmet. Dokumentet ble et fundament for den serbiske utenrikspolitikken.
Aleksandar kom allikevel i konflikt med sine egne politikere over interne uenigheter, som kulminerte i desember 1858 da nasjonalforsamlingen tvang ham til å abdisere. Etter sin abdikasjon flyttet Aleksandar til sin eiendom i nærheten av Timişoara (i dagens Romania). Etter attentatet på Mihailo Obrenović III, 10. juni 1868, ble Karađorđević-familien beskyldt av Obrenović-familien for å ha støttet og stått bak attentatet. Hverken årsaken eller personene bak attentatet ble noen gang avslørt. Aleksandar døde 3. mai 1885 og hans sønn Petar ble det neste overhodet for familien.
Petar kjempet for franskmennene under den fransk-prøyssiske krig, som endte med nederlag for franskmennene. I 1875 slo han seg sammen med den bosniske motstandbevegelsen som kjempet mot Det osmanske riket. Han giftet seg med Zorka av Montenegro 1. august, 1883 og de fikk fire barn sammen, Jelena, Milena, Đorđe og Aleksandar, før hun døde 25 år gammel i 1890 da deres siste sønn Andrija ble født og straks døde. Petar giftet seg aldri igjen.
Kuppet i 1903 og tiden etter.
Serbia ble fullstendig uavhengig av Det osmanske rike etter Berlin-kongressen i 1878, og i 1882 ble kongedømmet proklamert med Milan Obrenović I som konge. Hans sønn Aleksandar Obrenović kom til makten i 1889. Men den økende misnøyen med Obrenović-familiens underdanige politikk overfor Østerrike-Ungarn resulterte i nok et kupp i 1903 mot denne siste kongen av slekten. Denne gangen var det undergrunnsbevegelsen Svart hånd som stod bak. Medlemmene stormet slottet om morgenen 11. juni 1903 og jaktet på kongen og dronningen. Da de til slutt fant dem, ble de skutt og deretter partert. Likene ble så kastet ut av vinduene på slottet. Petar ble kalt tilbake fra eksil for å overta tronen for Karađorđević-familien. Under sin innsettelse uttalte Petar: «Jeg ønsker å være den sanne konstitusjonell kongen av Serbia. Grunnloven og alle dens garantier er hellige for meg og jeg skal alltid respektere dem og beskytte dem så godt jeg kan.»
Etter at Petar ble utnevnt til konge, ble Nikola Pašić hans statsminister. I løpet av sine første år som regent gjennomførte han flere reformer i grunnloven, hæren og skolesystemet. Petar var også en velutdannet mann og godt belest innen engelsk og fransk litteratur, og han oversatte selv John Stuart Mills bok «On liberty» til serbisk.
Like før utbruddet av første verdenskrig i juni 1914 overlot Petar makten til sin andre sønn Aleksandar fordi hans helsetilstand var meget dårlig. Aleksandar ble da prinsregent for sin far. Aleksandars eldre bror Đorđe av Jugoslavia ble forbigått fordi han var omgitt av mange skandaler. Den verste hendelsen, som ble avgjørende for at han mistet arveretten til tronen, var at han i 1909 sparket en tjener på slottet til døde.
Balkankrigene og Første verdenskrig.
Serbiske styrker ved Ada Ciganlija.
Under den første og den andre Balkankrigen var kronprins Aleksandar I øverste leder for den serbiske hæren (kalt den første serbiske hæren.) Han ledet hæren til seier i slagene ved Kumanovo og Bitola, og senere i 1913 under den andre balkankrigen i Bregalnica-slaget. Etter den andre balkankrigen oppstod det store politiske uenigheter mellom de seirende partene. Aleksandar involverte seg i spørsmålet om hvordan Makedonia skulle administreres og presset sterkt på for at Makedonia skulle tilfalle Serbia. Kun 10 måneder etter den andre Balkankrigens slutt brøt første verdenskrig ut da Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia. Serbias strategi var å motstå Østerrike-Ungarns angrep så lenge som mulig og håpe på bistand fra sine russiske allierte. Da Russland kom med i krigen, måtte Østerrike-Ungarn overføre cirka 2/3 av hærstyrken sin for å kjempe mot russerne.
Serbiske styrker på retrett til Albania under første verdenskrig.
Aleksandar var øverste leder for hæren, men overlot praktisk talt alle avgjørelser til sine marskalker Radomir Putnik, Živojin Mišić, Stepa Stepanović og Petar Bojović. I begynnelsen av krigen hadde de serbiske styrkene stor fremgang, men da Bulgaria gikk inn i krigen på sentralmaktenes side, led de etter hvert store nederlag, og Aleksandar ble tvunget til retrett. Den serbiske hæren gikk over de albanske fjellene til den greske øya Korfu, hvor resten av kongefamilien også oppholdt seg under store deler av krigen. Der ble hæren reorganisert og deltok i angrepet mot de østerriksk-ungarske styrkene gjennom Makedonia. Der oppnådde den et stort gjennombrudd og klarte å presse sentralmaktene tilbake. Serberne kjempet sammen med franske styrker, mens britiske styrker angrep fra nord.
Krigen var offisielt over da Bulgaria undertegnet våpenhvilen 29. september 1918. Etter krigen ble Aleksandar fremhevet av sine egne som en stor krigshelt og ble meget populær for sin innsats under krigen. Arbeidet med å etablere et kongerike for slaverne hadde pågått under hele krigen, og det var kun kort tid etter krigens slutt at det ble en realitet.
Opprettelsen av Kongeriket Jugoslavia.
1. desember 1918 ble det nye kongeriket proklamert av Aleksandar I, som fremdeles var prinsregent for sin far Petar. Først var staten kjent som Kongeriket av serbere, kroater og slovenere. Kjernen i det nye kongeriket var de tidligere uavhengige kongerikene Serbia og dets allierte Montenegro, som etter krigen ble annektert av Serbia. Krigsgevinsten var store områder som tidligere tilhørte Østerrike-Ungarn; Kroatia, Slavonia og Vojvodina fra det ungarske kongeriket, hertugdømmet Krain, deler av Steiermark og mesteparten av Dalmatia fra keiserriket Østerrike, og provinsen Bosnia-Hercegovina, som dobbeltmonarkiet hadde annektert i 1908. Kongeriket grenset mot Italia og Østerrike i nordvest, Ungarn og Romania i nord, Bulgaria i øst, Hellas og Albania i sør og Adriaterhavet i vest.
En folkeavstemning ble holdt i provinsen Kärnten, som valgte å forbli i republikken Østerrike etter at den ved fredsslutningen ble tvunget ut av unionen med Ungarn. Den dalmatiske havnebyen Zadar (Zara på italiensk) og noen få av de dalmatiske øyene ble gitt til Italia. Byen Rijeka (Fiume) ble 12. september 1919 okkupert av en irregulær italiensk styrke under kommando av Gabriele D'Annunzio og erklært som en uavhengig stat under navnet Reggenza Italiana del Carnaro, men ble 29. desember 1920 annektert av Italia 29. desember 1920 og erklært som en fristat. Spenningene mellom de to landene fortsatte da Italia krevde mer av den dalmatiske kysten og kongeriket krevde Istria, som hadde vært en del av det tidligere østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet, men senere annektert av Italia. Innbyggerne var stort sett slovenere og kroater.
Men Aleksandar hadde mange interne problemer å stri med også. 28. juni 1921 godkjente Parlamentet ("Skupština") en ny grunnlov. Vedtaket ble gjort til tross for en boikott fra kroatiske representanter. Den nye grunnloven sentraliserte den politiske makten og styrket den kongelige regjeringen i Beograd. Dette førte til stor misnøye blant de fleste kroatiske og slovenske politikerne, som heller ønsket en føderasjonsstat.
Ikke lenge etter at den nye grunnloven ble vedtatt døde Petar I av Serbia, 16. august 1921.
Aleksandar I.
Aleksandar ble født i Cetinje i Montenegro 16. desember 1888. Han tilbrakte sin barndom i morens hjemland Montenegro og tok sin utdannelse i Genova. I 1910 fikk han store problemer med tyfoidfeber og døde nesten som følge av sykdommen. Han fikk en militær utdannelse i St. Petersburg, men klarte ikke å fullføre på grunn av sine problemer med magen. Han giftet seg med Maria av Romania 8. juni 1922, og sammen fikk de tre barn, Petar (født 1923), Tomislav (født 1928). og Andrej (født 1929).
Aleksandar underskrev en vennskapsavtale med Frankrike 11. november 1927 og søkte aktivt å skape bedre relasjoner med naboer som hadde vært landets fiender. Størst oppsikt vakte hans tilnærmelser til Bulgaria og Ungarn, og særlig med Ungarn ble det gjort forsøk på å skape bedre naboforhold. Kongeriket Jugoslavia mistenkte at kroater i eksil i flyktningleirene i Sør-Ungarn trente for å gjennomføre terrorisme mot staten. Et resultat av Jugoslavias nye politiske initiativ var at Ungarn aktivt gikk inn for å stenge disse leirene. Aleksandar gjennomførte flere statsbesøk til Bulgaria i november og desember 1933, spesielt for å diskutere Makedonia. Aleksandars anstrengelser gav resultat. Bulgaria gikk aktivt mot Den indre makedonske revolusjonære organisasjon ("Vnatrešna Makedonska Revolucionerna Organizacija, VMRO"), som ble styrt fra Sofia hvor lederen Ivan Mihailov hadde sitt hovedkvarter. VMRO ble i utgangspunktet sett på som en delvis harmløs organisasjon som ønsket frigjøring av makedonske områder som var under gresk og serbisk kontroll. Men i den senere tiden hadde organisasjonen stått bak flere kriminelle handlinger og begynt å bruke mer terrorlignende metoder. Etter Bulgaria gikk til aksjon mot organisasjonen, flyktet medlemmene til Tyrkia.
Attentatet.
Aleksandars reformer og «sterke» styresett var årsak til dannelsen av flere opprørske nasjonalistgrupper som var imot det kongelige diktaturet. Mens han var på besøk i Marseille i Frankrike i 1934, ble han myrdet av den bulgarske nasjonalisten Velichko Kerin (ofte omtalt under sitt revolusjonspseudonym Vlado Chernosemski).
Aleksandar I like etter han har blitt skutt.
De første rapportene fra attentatet var kaotiske og direkte feilaktige. Det ble først rapportert at kroatiske nasjonalister stod bak. Senere ble det på drapsmannen funnet et tsjekkisk pass, som identifiserte ham som Petrus Kalemen. Etter dette ble hans nasjonalitet enda mer uklar. Det ble tidlig klart at passet var forfalsket, og oppmerksomheten ble rettet mot mer håndfaste bevis. Attentatmannen hadde en tatovering på sin venstre arm. I etterhånd er det forskjellige versjoner av hva den bestod av, men det er klarlagt at det var en hodeskalle med korslagte bein under, og i tillegg noen store bokstaver. En jugoslavisk journalist som så tatoveringen identifiserte den som emblemet til Den indre makedonske revolusjonære organisasjon.
Attentantmannens fingeravtrykk ble sendt fra Paris til Sofia og derfra til Beograd. Den 17. oktober ble det offentliggjort at Vlado Chernosemski var drapsmannen. Like etterpå ble det foretatt flere arrestasjoner i Frankrike med påfølgende avhør. Alle de anholdte var kroater. I disse avhørene kom det fram at Ante Pavelić var implisert. Jugoslavia fremmet anklager mot Ungarn. Ungarns utenriksminister Tibor Eckhardt forsvarte seg med å peke på Jugoslavias indre problemer, der kroater og makedonere følte seg undertrykt av serberne. Han påstod videre at attentatet var planlagt av kroatiske samfunn i Buenos Aires og i Youngstown, Ohio, og ikke i Ungarn. Avisen The Daily Mail lanserte i oktober 1934 en teori om en forbindelse mellom drapene på Aleksandar og den franske utenriksministeren Louis Barthou og drapene på Ion Duca i Romania og Engelbert Dollfuss i Østerrike. Avisen spekulerte også i at den rumenske utenriksministeren Nicolae Titulescu var nestemann. Det er antydet at kildene for denne informasjonen var et intervju med den anti-nazistiske M. Koester etter attentatet på Duca. Det ble også påstått en tysk involvering, men denne ble aldri bevist.
Det kom også beskyldninger mot Frankrike om at politiet med vilje hadde latt Chernosemski komme lett til. Men det viste seg at det franske politiet i panikk hadde avfyrt flere skudd inn i folkemengden. Den franske regjeringen var sparsomme med opplysninger. Vitner beskrev at Chernosemski hadde avfyrt ti skudd mot Aleksandar. Barthou, tre kvinner og et barn hadde blitt skutt med «ukjente revolvere», ifølge den franske regjeringen. Disse «ukjente revolverne» hadde samme kaliber som politiets våpen. Ingen av de andre stormaktene Italia, Tyskland eller Storbritannia bistod i etterforskningen. Frankrike sluttet også etter en stund å etterforske og la ikke mye ressurser i saken.
Ettersom kong Aleksandars sønn og rettmessige tronarving Petar II kun var elleve år da Aleksandar døde, ble Prins Pavle prinsregent.
Petar II.
Petar II ble født 6. september 1923 og var eldste barn av Aleksandar og Maria. Hans faddere var Georg VI av Storbritannia og hans dronning Elizabeth. Han var mye i England under oppveksten og gikk på Sandroyd School i Wiltshire frem til sin fars død i 1934. Da var han kun elleve år. Etter farens død sluttet han på skolen og vendte hjem til Jugoslavia. Hans rådgivere bestemte at et regentskap skulle styre landet frem til han ble myndig. Hans onkel Pavle av Jugoslavia ledet denne gruppen. Noen år senere begynte andre verdenskrig. De fleste av Jugoslavias naboland gikk inn i krigen sammen med aksemaktene, og presset økte på Jugoslavias regjering. Til tross for stor motstand blant sine egne følte Prins Pavle seg presset til å undertegne en avtale med aksemaktene for å unngå invasjon av Jugoslavia. Men samtidig som hans delegasjon vendte tilbake til Beograd 27. mars 1941, gjennomførte general Dušan Simović et statskupp støttet av britene. Prins Pavle og hans delegasjon ble sendt i eksil, og Petar kom til makten.
Noen få dager senere angrep Tyskland Jugoslavia, og Petar og hans familie måtte flykte. Først reiste de til Hellas og videre til det britiske mandatområdet Palestina. Derfra reiste de til Kairo i Egypt. I juni 1941 ankom familien til England. Der fullførte Petar sin utdanning ved University of Cambridge. Etterpå gikk han inn i Royal Air Force. I 1944 giftet han seg med prinsesse Alexandra av Hellas. Sammen fikk de i 1945 en sønn, Aleksandar. Etter krigens slutt ble Petar avsatt av kommunistene som konge av Jugoslavia, men han nektet å abdisere. Han bodde en stund i England før han etter hvert flyttet til USA. Der levde han stort sett skjermet fra offentligheten og døde i Denver i Colorado 3. november 1970 etter en feilslått levertransplantasjon. Han hadde i lengre tid kjempet mot alkoholisme. Han ble gravlagt i Illinois ved "St. Sava Monastery Church". Han er til dags dato den eneste europeiske monarken som er gravlagt i Amerika.
Prinsregent Pavle.
Prins Pavle ble født 27. april 1893 som eneste sønn av Arsen Karađorđević, en yngre bror av Petar. Han giftet seg med Olga av Hellas og Danmark i 1923. Georg VI av Storbritannia var hans forlover i bryllupet, som stod i Beograd. Pavle var medlem av Hosebåndsordenen og tok sin utdanning ved University of Oxford. Han ble prinsregent for Petar II 9. oktober 1934 etter Aleksandars død. Etter at han ble avsatt ved statskuppet i 1941, ble han sendt til husarrest i Sør-Afrika, hvor han ble holdt av britene til krigens slutt. Pavle døde i Paris 11. september 1976 uten noen gang å ha vendt tilbake til Jugoslavia. Hans eneste datter, Jelisaveta Karađorđević, samlet informasjon fra Special Operations Executive filene fra Foreign and Commonwealth Office i London og utgav dem i Beograd i 1990 i form av en biografi om hennes far.
Andre verdenskrig.
Jugoslavia opplevde store interne stridigheter under andre verdenskrig. Foruten å kjempe mot tyskerne, kjempet også partisanene og den nasjonale serbiske motstandsbevegelsen tsjetnikene, som var rekruttert fra den jugoslaviske kongelige hæren, mot hverandre innbyrdes. De allierte støttet opprinnelig kongehuset og hæren som var lojale mot det, men etter Teheran-konferansen i 1943 gikk de over til å støtte de kommunistiske partisanene. Under denne konferansen ønsket Roosevelt (USA) og Churchill (Storbritannia) garantier fra Stalin (Sovjetunionen) om støtte til strategiske hovedlinjer, men ikke for enhver pris. Til gjengjeld krevde Stalin at vestmaktene skulle støtte partisanene med materiell og kommandooperasjoner. Etter krigens slutt ble de fleste tsjetnikene fanget, mange ble henrettet for forræderi. Den siste tsjetnik-gruppen som ble fanget var under kommando av Draža Mihajlović. Han ble stilt for retten og henrettet. USAs president Harry S. Truman hadde tildelt Mihajlović medaljen "Legion of Merit" for å ha reddet mange amerikanske soldater under krigen.
Vestlige diplomaters forsøk på å gjenforene partisanene og motstandsbevegelsen som var lojal mot kongehuset endte i Tito-Šubašić-avtalen i juni 1944. Men kommunistene lanserte Tito som «nasjonal folkehelt» og innsatte ham som enehersker med tittelen statsminister.
Karađorđević-familien ble fratatt sitt statsborgerskap og ble nektet å vende hjem til Jugoslavia. Den 29. november 1945 erklærte partisanene Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia og avskaffet dermed det jugoslaviske monarkiet for godt.
Tiden etter.
Deler av Karađorđević-familien har til dels deltatt aktivt i den serbiske politikken. Spesielt Jelisaveta Karađorđević har gjort seg bemerket. Hun har arbeidet med menneskerettigheter og stilte også som presidentkandidat under valget i Serbia i 2004.
Også Tomislav av Jugoslavia, yngre bror av Petar II, var aktiv i politikken i Jugoslavia og Serbia. Han bodde i West Sussex fra han var 17 år frem til 1992 da han ble den første av Karađorđević-familien som slo seg ned permanent i Serbia. To år tidligere hadde han takket nei til å være presidentkandidat for det demokratiske partiet i Serbia. Han ble en populær person i Serbia, mye takket være hans hyppige besøk til serbiske soldater i Republika Srpska og Krajina under Jugoslavia-krigene. Etter at han åpent kritiserte Slobodan Milošević for å ha «sviktet» serberne i Krajina etter Operasjon Storm, ble hans nærvær i mediene kraftig begrenset. Han var mye plaget av sykdom i sine siste år, men nektet allikevel å la seg operere i utlandet under NATOs bombeangrep i mars 1999 mot Den føderale republikken Jugoslavia. Til tross for at han var svekket av sykdom, besøkte han ofte steder som hadde blitt bombet rundt omkring i Serbia. Han døde 12. juli 2000 og ble begravet ved familiens gravsted i Oplenac i Serbia. Han var det siste gjenlevende barnet til Aleksandar I av Jugoslavia.
Bortsett fra i Serbia, oppholder store deler av Karađorđević familien seg enten i England eller USA.
Et nytt monarki?
Kronprins Aleksandar har uttalt at Serbia ville tjene på å bli et konstitusjonelt monarki og at dette ville bidra til stabilitet og gjenforening i landet. Men Aleksandar har likevel lovet å holde seg unna politikken og har stort sett arbeidet med familiens humanitære arbeid.
Noen av de politiske partiene som støtter monarkiet er "Srpski pokret obnove" (Det serbiske fornyelsespartiet), 67 % av det demokratiske partiet er for monarkiet, og det har også støtte fra den serbisk-ortodokse kirken.
Den avdøde tidligere statsministeren Zoran Đinđić ble ofte sett sammen med kronprinsen og hans familie, og han støttet deres kampanjer og prosjekter. Hans politiske parti har dog aldri offisielt støttet kongefamilien.
Det har versert mange spekulasjoner omkring et eventuelt gjeninnført monarki, men ingenting er offisielt, og serbiske politikere vegrer seg for å uttale seg om sine syn og standpunkter på et nytt monarki.
I samme intervju argumenterer Aleksandar for at den stabiliteten som monarkiet etter hans mening vil bidra til, vil være et godt argument for medlemskap i EU og vil kunne fremskynde denne prosessen.
Etter valget i Serbia appellerte Aleksandar politikerne om «først og fremst å tenke på folkets beste». Han kommenterte også den store valgdeltagelsen og mente at dette var et stort skritt for demokratiet i Serbia.
Tronfølge.
Monarkiet i Jugoslavia ble offisielt oppløst i 1945, og etter at Jugoslavia ble oppløst i 2003 er kravene om tronen rettet mot Serbia.
Eksterne lenker.
Karađorđević, Huset


Gunstein Draugedalen.
Gunstein Draugedalen (født 28. september 1946 i Kviteseid i Telemark) er en norsk sanger og komponist. Han er mest kjent for sine tolkninger av evangeliske sanger fra den kristne bedehustradisjonen, og som han med sin særegne formidlingsevne og store stemmeprakt har løftet opp på høyt kunstnerisk nivå. Draugedalen utmerker seg med sin personlige formidlingsevne og en sjelden stemmeprakt, som rommer et bredt følelsesmessig register fra det ømme og sarte til det maskuline og storslagne.
Gunstein Draugedalen er utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo (senere NMH), med Gunnar Martinsen som lærer, og ved Ansgar bibelskole i Oslo.
Han debuterte med sin barytonrøst på EP-en "Jeg følger min frelser" i 1964. Siden har det blitt over 40 soloinspillninger og et samlet salg på over 250 000 eksemplarer. På "Om hundrede år er allting glemt" fra 2003 tok Draugedalen for seg Knut Hamsun-tekster som han han selv med stort hell har tonesatt.Draugedalen har også tonesatt en rekke andre poeter som Trygve Bjerkrheim, Åse-Marie Nesse, Trygve Naper, Oddmund Haugen og Haldis Reigstad. «Doggdropen» og «Tett ved sida mi går Jesus» er Draugedalens mest kjente sanger.
Draugedalens innspilling av CD-en "Blott en dag" fra 2007, sammen med den svenske pianisten Lennart Jernestrand – ble kåret til årets beste kristne plate i avisa Vårt Land.
Draugedalen har ved siden av sin sangkarriere også virket som pastor i Det norske misjonsforbunds menighet i Kristiansund, samt i en årrekke vært innehaver av Conradis begravelsesbyrå i Grimstad.
Draugedalen har fire voksne barn og er i dag bosatt på Tjøme i Vestfold med sin ektefelle Inger.


Aleksandar av Jugoslavia (1945).
Aleksandar fotografert under en bevgivenhet i Beograd.
Kronprins Aleksandar Karađorđević av Jugoslavia (serbisk: "Њ.К.В. Принц Престолонаследник Александар II") (født 17. juli 1945) er det nåværende overhodet for Karađorđević-familien og tronpretendent for Jugoslavia og Serbia.


Stian Smestad.
Stian Smestad (født 12. mars 1976 i Nesodden) er en norsk skuespiller og reklamefilmregissør. Han hadde tittelrollen i langfilmen "Håkon Håkonsen" fra 1990.
Kilder.
Smestad, Stian
Smestad, Stian


Jawa Tengah.
Jawa Tengah – Sentral-Java – er en provins i Indonesia. Hovedstaden er Semarang. Folketallet er 31 820 000 (2005) og befolkningstettheten er 977 personer pr. kvadratkilometer.
Sentral-Java ble kraftig rammet av jordskjelv i 2006.
Byer i provinsen.
Det er mange byer i Sentral-Java, for eksempel Ambarawa, Banjar Negara, Banyumas, Batang, Blora, Boyolali, Brebes, Cilacap, Demak, Grobogan, Jepara, Kajen, Karang Anyar, Kebumen, Kendal, Klaten, Kudus, Magelang, Mungkid, Pati, Pekalongan, Pemalang, Purbalingga, Purwodadi, Purwokerto, Purworejo, Rembang, Salatiga, Semarang, Slawi, Sragen, Sukoharjo, Surakarta, Tegal, Temanggung, Wonogiri, Wonosobo.


Open de Madrid Golf Masters.
Open de Madrid Golf Masters er en golfturnering på Europatouren som spilles i eller i nærheten av den spanske hovedstaden Madrid. I 2006 er turneringens offisielle navn XXXII Banco Madrid Valle Romano Open de Madrid Golf Masters, men den har hatt flere andre sponsornavn tidligere. Turneringen har vært arrangert årlig siden 1968, med unntak av 1994–2000, og har hatt offisiell status på Europatouren siden oppstarten i 1972.


Walther PP.
Walther PP (Walther Polizei-Pistole) er en pistol designet av den tyske våpenprodusenten Walther Waffenfabrik i 1929 beregnet for politiet.
Design.
Pistolen kom i to utgaver, «Polizei-Pistole» PP ("politipistol") og «Polizei-Pistole Kriminal» PPK ("kriminalpoliti-pistol") hvor sistnevnte ble introdusert i 1931, og var en kortere versjon beregnet på å bli båret skjult. Forkortelsen blir ofte mistolket for «Polizei-Pistole Kurz», ("kort politipistol") på grunn av dette. Begge pistolene har double-action avtrekk, er blowback-operert og har utvendig hane. Det vanligste kaliberet for PP og PPK er 7,65 x 17 mm Browning men de ble også produsert i 9 x 17 mm Browning, 6,35 mm og .22 Long Rifle
Produksjon.
Pistolene ble produsert i stort antall under den andre verdenskrig og var populære i Wehrmacht og sivilt. Pistolen konkurrerte hardt mot de lignende pistolene Mauser HSc og Sauer 38H. PP/PPK pistolene ble stemplet med «Waffenfabrik Walther, Zella-Mehlis» frem til 1945. Etter krigen ble pistolen produsert på lisens i Frankrike av Manurhin ifra 1952 til 1986. Disse ble stemplet med «Manurhin St. Etienne» eller «Walther Ulm», selv om begge typer ble produsert på Manurhinfabrikken. Pistolene produseres også i USA av Smith & Wesson på lisens. Pistolene har etter andre verdenskrig også blitt kopiert i stor utstrekning.
Trivia.
James Bond brukte PPK i de første filmene, og detektiven Knut Gribb bruker også denne pistolen.


Atari Jaguar.
Atari Jaguar var et videospillkonsoll som ble introdusert i USA i november 1993. Det var ment å ta opp kampen mot Sega Mega Drive (kjent i nordamerika som «Genesis») og Super Nintendo Entertainment System som den neste generasjonens plattform. Den ble framstilt som det «det første 64-bit systemet». Systemet endte til slutt opp som en kommersiell flopp og tvang Atari til å gå ut av hardware bransjen.


Bruvoll/Halvorsen.
Bruvoll/Halvorsen er en folkemusikkduo som består av gitaristen Tore Bruvoll og kvederen Jon Anders Halvorsen. Duoen har eksistert siden 2000. De er kjent for å bearbeide den eldste delen av den norske vokale folkemusikktradisjonen slik at resultatet blir en lavmælt blanding av folkemusikk og mer moderne visesang.
Duoen har turnert adskillig både nasjonalt og internasjonalt og har gitt ut platen "Nattsang" på Grappa Musikkforlag i 2004. De fulgte de opp med platen "Trillar for to" i 2007, en utgivelse med en rekke gjestemusikere og et mer åpent lydbilde samt en del egenskrevne sanger. Platen mottok svært god kritikk. Duoen har mottatt Norsk kulturråds ensemblestøtte.


The Simpsons Archive.
The Simpsons Archive, best kjent som snpp.com eller kun SNPP (fork. Springfield Nuclear Power Plant), er en fanside for "Simpsons" åpnet i 1994. Den er vedlikeholdt av frivillige.


20. serierunde i Tippeligaen 2006.
20. serierunde i Tippeligaen 2006 startet med fem kamper den 17. september, mens oppgjøret mellom Lillestrøm og Vålerenga spilles den 18. september. Runden ble avsluttet med kampen mellom Rosenborg og Tromsø den 28. september. Kampen ble utsatt på grunn av mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse hos en av Tromsøs spillere. I tillegg hadde Tromsø problemer med å stille lag på 16 mann pga. ekstrem sykdom innad i stallen.


Vlado Tsjernozemski.
Vlado Tsjernozemski (bulgarsk: Владо Черноземски) (født 19. oktober 1897, død 9. oktober 1934), født under navnet Velitsjko Dimitrov Kerin (bulgarsk: Величко Димитров Керин), var en bulgarsk-født revolusjonær og leiemorder. Han er kjent for å ha drept Aleksandar I av Jugoslavia i Marseille, Frankrike 9. oktober 1934. Etter at han avfyrte skuddene som drepte Kong Alexander I, den franske utenriksministeren og sjåføren ble han stoppet av en fransk politimann på hest. Folkemengden kom så til og slo ham til døde. Tsjernozemski var sjåfør for Ivan Mihailov som var leder for Den indre makedonske revolusjonære organisasjon.
Attentatet var et av de første i verden som ble filmet.
Eksterne lenker.
Tsjernozemski, Vlado
Tsjernozemski, Vlado


Eid (andre betydninger).
Norsk geografi.
"Eid" (fra norrønt) referer til et landområde med vann eller sjø på begge sider som er bindeledd mellom to landområder. Eid er stammen for en rekke gårds- og stedsnavn, med Eide og Eidet som de vanligste.


Eid (landform).
Et eid er et lavt og/eller smalt landparti mellom to vannområder som er bredere enn eidet. Et eid kan forbinde to kontinenter eller de to landsidene ved en fjord.
Et eid er det motsatte av et sund, som er et innsnevret område i vann.
Et eid danner en bro for landeveis kommunikasjon og var samtidig en sperre for trafikk på vannet.
Mange øyer har eid som forbinder større hoveddeler av øyene. Også mange langstrakte nes og halvøyer har eid som forbinder nesene og halvøyene med fastlandet eller hoveddelen av øyene de stikker ut fra.
Mange eid består av morenemateriale på tvers av en fjordarm. Morenen demmer da opp en innsjø på innsiden og danner en landveis transportåre fra den ene til den andre siden av fjorden. Raet danner et slikt eid på tvers av Larviksfjorden, med innsjøen Farris på innsiden.
Eid er ofte relativt flate områder der det er mulig å bygge kanal gjennom. Et interessant eksempel på dette er Spangereidkanalen i Vest-Agder. Den gjorde det mulig å komme forbi Lindesnes uten å gå utenskjærs.
I større målestokk er Panamakanalen som går gjennom det eidet som forbinder Sør- og Nord-Amerika, og Suezkanalen som går gjennom eidet som forbinder kontinentene Afrika og Asia.
Ferdsel med båt.
I eldre tid ble ordet "eid" mye brukt om steder der en måtte dra båten over land mellom to vannveier. Det kunne dreie seg om en dal mellom to fjorder, eller om en vei forbi en foss. Ved å dra båten over land, over et eid, kunne en spare seg for en lang seilas, ofte også seilas utaskjærs i farlig farvann. Slike "båtdrag" kunne forbedres ved at en la "kavler", korte trestokker, side ved side fra den ene stranda til den andre. Kavlene var et jevnt og godt underlag for å dra båter på. Fra Eidsvåg i Nesset innerst i Romsdal til Eidsøra ved Tingvollfjorden på Nordmøre var det et slikt båtdrag.
Landformbetegnelsen "eid" er opphavet til mange stedsnavn. Eid kommune og Farriseidet er to eksempler. Askim i Østfold het i middelalderen "Eid", for der dro folk båtene sine forbi de store fossene i Glomma sør for Øyeren. Eidskog i Hedmark har navnet sitt fordi det var der de kom over med båt fra Glomma til Vänern.


Tremaktspakten.
Tremaktspakten (engelsk: tripartite pact) var en pakt mellom Japan, Italia og Tyskland som ble undertegnet i Berlin 27. september 1940. Denne aksen «Berlin-Roma-Tokyo» gjorde at alliansen gikk under navnet «Aksemaktene».
Traktaten ble undertegnet av representanter for Tyskland ved Adolf Hitler; Kongedømmet Italia ved utenriksminister Galeazzo Ciano og Japan ved ambassadør Saburo Kurusu.
I pakten avtalte de tre statene at de i de neste ti årene skulle «støtte og samarbeide med hverandre... i deres primære hensikt å etablere og opprettholde en ny orden... og fremme gjensidig framgang og velferd for sine folk.» De skulle anerkjenne hverandres interessesfærer og skulle «støtte hverandre med alle tilgjengelige politiske, økonomiske og militære midler, dersom et av landene ble angrepet» av et land som ikke allerede var med i krigen, men dette gjaldt ikke Sovjetunionen.
Pakten supplerte de to tidligere avtalene fra 1936, den tysk-japanske avtalen og Antikominternpakten, og hjalp til å dekke over friksjonene som hadde oppstått mellom Japan og Tyskland som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten av 1939.
Tremaktspakten fikk senere tilslutning fra Ungarn (20. november 1940), Romania (23. november 1940), Slovakia (24. november 1940), Bulgaria (1. mars 1941), Jugoslavia (25. mars 1941) og Kroatia 15. juni 1941).


Billy McEwan.
William McEwan, vanligvis kalt Billy McEwan, (født 20. juni 1951 i Cleland, North Lanarkshire, Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller som har spilt for seks engelske og to skotske klubber. Han har også vært manager for fire engelske fotballklubber samt midlertidig manger for en engelsk klubb.
McEwan er nå manager for York City som spiller i Conference National.
Biografi.
Billy McEwan startet sin fotballkarriere i skotske Pumpherston Juniors før han gikk til Hibernian i 1969. Han spilte for Hibernian fram til 1973 da han signerte for engelske Blackpool. Deretter ble det spill for Brighton & Hove Albion, Chesterfield, Mansfield Town, Peterborough United og Rotherham United før han la opp i 1983.
McEwan fikk sin første managerjobb i Sheffield United i 1986, og han ledet denne klubben fram til januar 1988. Tre måneder senere ble han ny manager i Rotherham United, og med McEwan som sjef rykket Rotherham opp fra 4. divisjon i 1988/89 sesongen. Hans tredje jobb som manager var i Darlington fra mai 1992 der han ble erstattet av Alan Murray tidlig i 1993/94 sesongen.
I 1995 ble Billy McEwan ansatt i trenerstaben til Derby County og to ganger i hans periode i denne klubben måtte han steppe inn som midlertidig manager. Første gang var i april 1995 etter at Roy McFarland hadde fått sparken, mens andre gangen dette skjedde var i januar 2002 da Colin Todd måtte forlate klubben. Han forlot Derby i oktober 2004.
11. februar 2005 ble Billy McEwan ansatt som ny manager for York City.


Dušan Simović.
Dušan Simović (serbisk: Душан Симовић) (født 28. oktober 1882, død 28. august 1962) var en serbisk hærfører. Han er kjent for å ha gjennomført et statskupp i 27. mars 1941 etter at Jugoslavia ble med i Aksemaktene. Han sendte Prins Paul, som hadde underskrevet tremaktspakten, i eksil og gav makten til den da 18 år gamle Kong Peter II.
Simović, Dušan
Simović, Dušan


Bo Lundgren.
"Bo" Axel Magnus Lundgren (født 11. juli 1947 i Kristianstad, Skåne län) er en svensk politiker, siviløkonom utdannet ved Lunds universitet 1972, riksdagsmedlem 1976–2004, vise-finansminister og skatteminister 1991–94, partileder for Moderata samlingspartiet 1999–2003, riksgäldsdirektör og sjef for Riksgäldskontoret siden 2004.
På bakgrunn av det dårlige valgresultatet ved valget i 2002 ble Lundgren tvunget til å avgå som partileder. Han forlot også sin plass i Riksdagen i 2004.


Tropene.
Verdenskart der tropene er merket med rødt.
Tropene er den del av jordkloden der klimaet i alminnelighet er tropisk. Det defineres som det område som ligger mellom vendekretsene med ekvator som midtlinje. Dette området omfatter alle deler av jorden der solen står i senit minst én gang hvert år.


Giftsnoker.
Giftsnoker eller elapider (Elapidae) er en gruppe svært giftige slanger som finnes i tropiske og subtropiske områder, inkludert Det indiske hav og Stillehavet. De kjennetegnes av et par hule, fastsittende huggtenner, runde pupiller og slank hodeform, i motsetning til slanger i hoggormfamilien, som har smale, vertikalstilte pupiller, bevegelige huggtenner, og hoder som generelt er markert bredere enn nakken.
Giftsnoker forekommer i mange størrelser, fra de minste på bare 18 cm til den store kongekobraen som kan bli nærmere seks meter lang.


Den uavhengige staten Kroatia.
Den uavhengige staten Kroatia ("Nezavisna Država Hrvatska, NDH") var en stat opprettet av Aksemaktene i april 1941 etter at Kongeriket Jugoslavia ble delt mellom Tyskland og Italia. Geografisk sett dekket det mesteparten av det moderne Kroatia, Bosnia-Hercegovina, samt noe av grenseområdet mot Slovenia. Staten ble styrt av Ustaše og kjempet en trefronts krig mot de kommunistiske partisanene og kongelojale tsjetnikene.
Kroatia, Den uavhengige staten
Kroatia, Den uavhengige


Tsjetniker.
Tsjetnikere (serbisk: četnici, четници) var medlemmer av serbisk nasjonalistisk og kongelojal geriljagruppe som tok sitt navn fra en serbisk bevegelse som motsatte seg Det osmanske riket på 1800-tallet. Under andre verdenskrig benyttet også Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet navnet.
Senere, blant annet under Jugoslavia-krigene, har ordet blitt brukt til å beskrive serbiske paramilitære enheter.


Dr. Gideon Fell.
Dr. Gideon Fell er en fiktiv hovedperson i en rekke kriminalromaner av den amerikanske forfatteren John Dickson Carr.
Dr. Fell er en eldre kulturhistoriker (først presentert som «leksikograf»), med spesiell interesse for «engelske drikkeskikker fra de eldste tider», 1600-tallets hoffintriger og heksetro, og nåtidige kriminalmysterier. Han opptrer som amatørdetektiv i samarbeid med den sindige Scotland Yard-mannen David Hadley; ofte med en yngre amerikansk mann (forelsket eller nygift) som forteller.
Som sin kollega og litterære «slektning», sir Henry Merrivale, er Fell ekspert på «det lukkede roms mysterium»: Mord som tilsynelatende ikke er mulige, fordi den drepte er sperret inne i et rom uten adgang utenfra. I romanen "Den hule mannen" (eng. "The Hollow Man"; amer. "The Three Coffins") holder dr. Fell et foredrag om de ulike typene løsninger på et slikt problem. Her understreker han at dette er rent litterære problemer, og at han selv er en romanfigur (se metaroman).
Figuren dr. Gideon Fell er basert på forfatteren G.K. Chesterton.


Shaun Micheel.
Shaun Carl Micheel (født 5. januar 1969) er en amerikansk golfspiller på PGA-touren. Han er født i Orlando i Florida og studerte ved Indiana University før han ble profesjonell golfspiller i 1992. Hans tidlige karriere på PGA-touren var ujevn og han måtte kjempe hardt for å beholde medlemskapet på touren. Blant hans suksesser var seieren i Singapore Open i 1998 og en seier på Nike Tour i 1999.
Da han startet i "major"-turneringen PGA Championship i 2003 lå han på 169. plass på verdensrankingen i golf og det var en stor overraskelse da han vant mesterskapet. Den sesongen endte han på 32. plass på PGA-tourens pengeliste. I 2004 endte han blant de 100 beste på pengelisten for annen gang i karrieren, men han har sjelden hatt høye plasseringer i turneringene.


Draža Mihailović.
General Dragoljub Mihailovich, ca 1942
Dragoljub «Draža» Mihailović (serbisk: Драгољуб «Дража» Михаиловић) (født 27. april 1893, død 17. juli 1946) var en serbisk general, mest kjent som lederen av Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet. Etter krigen ble han fanget og henrettet av partisanerene som hadde kommet til makta. USAs president Harry S. Truman tildelte Mihailović "Legion of Merit" for hans innsats da han reddet 500 amerikanske soldater under andre verdenskrig.


Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet.
Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet var en geriljahær som ble grunnlagt 13. mai 1941 av Dragoljub Mihajlović. Under den andre verdenskrig oppstod det en intern krig mellom dem og partisanene. Etter store tap under Slaget på Neretva hadde de svært få ressurser igjen. Under krigen stod de på aksemaktenes side.


Hietzing.
Hietzing er det 13. av Wiens 23 distrikter.
Distriktet ligger helt vest i byen, på grensen til skogen Wienerwald. Det grenser til Liesing i sør, Meilding i øst, og Penzing og Rudolfsheim-Fünfhaus i nord. Penzing var en del av Hietzing inntil 1954. Det meste av grensen i nord formes av elven Wien.
Tradisjonelt deles distriktet inn i seks deler: "Hietzing" (nordøst), "Unter Sankt Veit" (nordvest), "Ober Sankt Veit" (vest for Unter Sankt Veit), "Hacking" (nordvest for Ober Sankt Veit), "Lainz" (geografisk senter) og "Speising" (sør).
Lainzer Dyrehage og Schönbrunn-palasset ligger i Hietzing.


Sir Henry Merrivale.
Sir Henry Merrivale er hovedperson i en rekke kriminalromaner av den amerikanske forfatteren Carter Dickson (psevdonym for John Dickson Carr).
Sir Henry har mange likheter med dr. Gideon Fell, men er på alle måter mer ekstrem. Da han første gang presenteres for leserne, er han en eldre, tykk og skallet herre (i senere fortellinger får vi vite at han ligner på Winston Churchill) med kolerisk temperament. Som statsansatt synes han forvist til et nedstøvet kontor i en øde fløy av Whitehall. I senere fortellinger antydes det at han faktisk kan være sjef for den britiske etterretningstjenesten.
I Carter Dicksons kriminalfortellinger opptrer han imidlertid som privatdetektiv med spesielt mange og gode kontakter. Han samarbeider i tett med Scotland Yard-mannen Humphrey Masters, som nærmest drives til vanvidd av den eksentriske «gamle mesters» skadefro hang til mystifisering. Som dr. Fell har han en forkjærlighet for umulige forbrytelser, helst med et skinn av det overnaturlige (som alltid får sin rasjonelle forklaring). Til tross for hans uttalte forakt for egne barn og svigerbarn, er drivkraften bak sir Henrys inngripen oftest ønsket om å løse problemer for et ungt, nyforelsket par.
Eksentrikeren Merrivale kastes ofte inn i handlingen på en komisk-dramatisk måte. Ingen Merrivale-historie er komplett uten minst én burlesk slapstick-scene. Da hjelper det godt at detektiven elsker å kle seg ut og delta i barnslige leker. Han er grenseløst selvopptatt, og har neppe helt fattet at han ikke lenger er den kjekke sportsmannen han skal ha vært på slutten av victoriatiden. Kvinner synes likevel å ha en viss sympati for ham.


Leopoldstadt.
Leopoldstadt ("Leopold-byen") er det 2. av Wiens 23 distrikter.
Pr 2001 hadde distriktet 90.914 innbyggere fordelt på 19,27 km². Det ligger midt i hjertet av byen, og former sammen distriktet Brigittenau en stor øy som omringes av Dunaukanalen, og Dunau. Det er oppkalt etter den romerske keiseren Leopold I (1640–1705). På grunn av sin relativt høye andel jøder (38,5% i 1923, dvs før Holocaust) fikk Leopoldstadt tilnavnet "Mazzesinsel" (Matzoh-øya).


Henrik Sørensen.
Henrik Ingvar Sørensen (født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 i Oslo) var en norsk maler. Han var av de ledende kunstnere i sin generasjon, både som utøvende kunstner og som "ideolog". På kulturnett.no blir hans arbeider karakterisert slik: "Romantisk fantasi, religiøse malerier, dystre ekspresjonistiske malerier og naturskildringer, særlig fra Telemark."
Liv og verk.
Han var født i Fryksände, Värmland av norske foreldre. Moren Helene døde da han ble født. Faren Severin var
sagbruksbestyrer. Far og sønn flyttet til Lillestrøm da Henrik var 12 år gammel. Han arbeidet på et advokatkontor på Lillestrøm 1900-1904, og var elev ved SHKS i 1904. Samme år debuterte han på Høstutstillingen. Senere utdannet han seg videre i København og på "Académie Colarossi" i Paris. Høsten 1908 og våren 1910 studerte han med Jean Heiberg hos Henri Matisse.
Sørensens bilde "Svartbekken" (1909) karakteriseres som Norges første ekspresjonistiske maleri. Samtidig er det flere bilder fra hans tidligste periode som karakteriseres som "realistiske i formen, med en noe dyster og uren fargeholdning". Andre bilder viser påvirkning fra Erik Werenskiold, som han møtte under sommeropphold på Lillehammer. Etter et separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1910 skar Sørensen i stykker 56 lerreter.
1914 ble noe av et vendepunkt for Sørensen. Under Jubileumsutstillingen på Frogner deltok han med 16 bilder, og dette sees som et gjennombrudd for ham. Samme år malte han det første av en lange rekke bilder av sin kone Gudrun Cleve (1884-1944): "Gudrun på trappen". Paret giftet seg i 1910. I årene 1914-18 oppholdt han seg ofte i Göteborg, hvor han fikk god kontakt med kolleger, og satte preg på det som kalles "Göteborgskolen" i svensk malerkunst. Fra 1918 bosatte paret seg i Paris, med regelmessige sommeropphold i Norge.
Sørensen fikk i 1921 oppdraget med å illustrere Bjørnsons "Bondefortellinger. Arbeidet kom til å omfatte ca 200 tegninger, og boken ble først utgitt i 1929. Utgaven er siden regelmessig opptrykt. Arbeidet omfatter både vignetter og egentlige bilder. Bildene er beskrivende realistiske, og lite preget av den naturmystikken som man kjenner fra hans malerier.
I 1927 kom paret hjem fra Paris, bosatte seg i Oslo og kjøpte sommerstedet Støa i Holmsbu, som de tidligere hadde leid. Perioden 1927-1940 ble produktiv, og rommer sentrale bilder som "Myllarguten" (1926), "Storegut dør" (1932), en rekke pasifistiske malerier som "Gatekamp" (1930) og "Ærens mark" (1931), flere bilder av "Tone Veli"; og ikke minst den kjente altertavlen i Linköping domkirke, 1934.
Hans Kristusbilder brøt sterkt med tradisjonen. Norsk kunstnerleksikon skriver at "han skildrer den milde Kristus, skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten". Kristus kommre framangående mot tilskueren, ut fra en mandorla. Sørensen laget også altertavler til Vinje kirke (1932), Notodden kirke (1938), Steinkjer kirke (1952), Hamar domkirke (1954) og krematoriet i Ålesund (1956) og Lillestrøm kirke. Både i Notodden og Hamar malte han en tilsvarende "ung Kristus" som i Linköping.
Hans pasifistiske grunnholdning satte peg på bilder han malte både under første og andre verdenskrig, slik som "Menneskefuglene" I og II (1916, 1917), "Enkene" (1918) og "Flyktninger" (1943), foruten de nevnte "Gatekamp" (1930) og "Ærens mark" (1931). Hans fredsvisjoner finnes også i den 90 m2 store komposisjonen "Drømmen om den evige fred" (1939), som dekorerte en vegg i Folkeforbundets hovedsete i Genève. I 1940-årene malte han flere variasjoner over et eiketre i Holmsbu og bildet "Den sørgende tre og den hvite vei" (1944) tolkes som et uttrykk for okkupasjonen. Han satt en periode på Grini under okkupasjonen.
Selv om han hadde få formelle verv, var Sørensen gjennom sin væremåte og sitt engasjement noe av en lederskikkelse innen norsk kunst. Han var en flittig debattant og skribent, og skrev dikt, noveller og reiseskildringer.
Sørensen laget portretter av blant annet Pär Lagerkvist (1921 og 1948), Martin Tranmæl (1928), Ingeborg Refling Hagen (1932), Knut Liestøl (1931), Sigurd Christiansen (1936), Marianne Hamsun (1951) (som han også brukte som modell), Halvdan Koht (1948), Agnes Mowinckel (1949). Foruten Bjørnsons bondefortellinger illustrerte han Jørgen Moes "I brønden og i tjernet" (1929), Asbjørnsen og Moes eventyr (1936), Ragnhild Jølsens "Brukshistorier" (1938) og Aasmund O. Vinjes "Storegut" (1951). Han deltok i utsmykningen av Oslo rådhus med fondveggdekorasjonen "Arbeid, administrasjon og fest" (1950). Her er Ingeborg Refling Hagen modellen for framstillingen av 'friheten', symbolisert ved en kvinne som bryter av seg lenker.
I 1973 ble det innviet et "Henrik Sørensen museum" Holmsbu billedgalleri i Holmsbu. Foruten Sørensen har galleriet en fast samling med bilder av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen. Vi finner også en samling av Sørensens bilder på Lillestrøm videregående skole.


John Newman.
thumb
John Newman (født 13. desember, 1933 i Hereford, Herefordshire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for fire engelske fotballklubber, og han var også manager for fire engelske fotballklubber.
Biografi.
John Newman startet sin fotballkarriere i Birmingham City der han var med på å vinne 2. divisjon i 1954/55 sesongen, og han spilte også i FA-cupfinalen i 1956. Han forlot Birmingham og gikk til Leicester City for å få mer spilletid før han spilte åtte år for Plymouth Argyle. Han avsluttet fotballkarrieren i Exeter City.
I april 1969 takket han ja til å bli spillende manager i Exeter City, og han var manager for Exeter fram til 1976 da han ble ny manager for Grimsby Town. I januar 1982 ble han manager for Derby County, men dette engasjementet tok slutt ti måneder senere da han fikk sparken. Fra mars 1983 til oktober 1987 var han manager for Hereford United.
Newman har etter tiden som manager i Hereford vært asisterende manager i York City og Notts County, talentspeider i Mansfield Town samt rådgiver for John Barton da han var manager i Worcester City.


Vesta (gudinne).
Vesta er i romersk mytologi en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien. Hennes tilstedeværelse i romersk religion ble symbolisert av den ilden som brant i hennes arne og templer. Hennes nærmeste ekvivalent i gresk mytologi er Hestia.
Etymologi.
I henhold til Georges Dumézil (1898–1986), en fransk filolog og forsker i komparativ mytologi, er navnet til gudinnen avledet fra indoeuropeiske rotordet "*(e)eu-", forsterket til "*(e)uee" og med et tillegg av en «s». Dette forsterkede rotordet har to mulige former: "*(e)eu-s", som kan bli funnet i greske "heuei", latinske "urit", "ustio" og vediske "osathi", og som samtlige har betydningen «å brenne», «brenning». Det andre er "*(e)u-ee" som er funnet i latinske "Vesta", greske "Hestia", tilsvarende med gallisk "visc", «ild».
Teologien.
Vesta var gudinne for Romas ild. Dumezil har trukket en sammenligning mellom romerske religiøse oppfatninger og ritualer med tilsvarende aspekter i vedisk religion. Offerritualer i vediske India krevde tilstedeværelsen av tre ilder, to av dem vesentlige.
Den såkalte huseierens arnested som markerte forbindelsen til jorden av den som ofret, er opprinnelsen til alt i den rituelle handling. I vedisk ritual må en slik form for ild være rund som jorden selv. Offerilden som er i helligdommen må være kvadratisk ettersom dens hensikt er å rette offeret til himmelen i form av røyk.
Det er bemerkelsesverdig at den hellige ilden sto for og representerte den jordiske opprinnelse måtte kun bli antent ved friksjonen fra to treplanker, en av den arbor felix, antagelig eik. Vann var ikke tillatt i de indre "aedes", og ble fraktet av vestalinnene i bøtter kalt "futiles" og som hadde en liten fot som gjorde dem ustabile. Vesta var et symbol på og en beskytter av Roma, og dets sted, arnen til den store romerske familie.
Vestaprestinner.
Vestalinnene, Vestas jomfruprestinner, voktet gudinnens ild i hennes templer. Hver 1. mars ble ilden fornyet, og den brant helt fram til år 391 e.Kr. da keiser Theodosius la ned forbud mot all annen religionsdyrkelse enn den kristne. En av de vestalinnene som er nevnt i mytologien var Rhea Silvia som guden Mars befruktet og som siden fødte Romulus og Remus, de legendariske grunnleggerne av Roma.
Vestalinnene hadde fulltids sysselsetting som prestinner i romersk religion. De ble rekruttert fra patrisierklassen og måtte opprettholde absolutt kysk jomruelighet i 30 år. Det var på grunn av dette at vestalinnene ble kalt for vestajomfruene. De kunne ikke vise større egennytte og de hadde absolutt forbud mot å la ilden dø ut. De levde sammen i et hus i nærheten av Forum ("Atrium Vestæ"), overvåket av Pontifex Maximus, ypperstepresten. For å bli vestaline ble en ung kvinne juridisk fristilt fra hennes fars autoritet som prinsippet eide sin hustru og barn under romersk lov. Hun måtte deretter sverge en ed på kyskhet som skulle vare i 30 år, og denne eden var så hellig at om det ble brutt ville hun ble gravlagt levende i "Campus Sceleris" («Ondskapens marker»). I gjenytelse hadde vestajomfruene uavhengighet og mange privilegier som andre kvinner ikke hadde.


Dobbel sjalupp.
Dobbelt sjalupp var under den store nordiske krig 1700-1720 det minste selvstendige krigsskipet, men var i virkeligheten bare en forstørret robåt med høy bekledning på akterskipet og et delvis dekk i forskipet.
Robåten hadde 24 par årer og en besetning på 50 mann, og kunne dessuten være til assistanse i innaskjærs krigføring som overraskelsesangrep med sin bevæpning som besto av et varierende antall småkalibrert skyts, mest vanlig svingbass. Større stevnskyts opptil 2-pund kunne monteres, men større kanoner kunne ikke brukes på en lettkonstruert båt, så denne var forgjengeren for kanonsjaluppen som først kom i bruk på slutten av 1700-tallet. Dobbelte sjalupper kunne ikke forvolde skade på større krigsskip, og måtte bruke sin bestykning på myke mål som personell.


Valencia CF.
Valencia Club de Fútbol bedre kjent som Valencia CF eller bare Valencia er en spansk fotballklubb fra Valencia som spiller i den øverste divisjonen i Spania, Primera División. Klubben ble stiftet i 1919.
Hjemmebanen til klubben er Estadio Mestalla som har 56,000 sitteplasser, den ble åpnet i 1923. Valencia holder på å bygge ny stadion som har kapasitet på 75,000
Den nye skal hete Estadi Nou Mestalla.
Valencia FC vant det spanske seriemesterskapet i fotball for 6. gang i 2004, det var deres andre mesterskap på tre år.
I 2008 vant de den spanske cupen etter 3-1 seier over Getafe CF.
Basert på inntekter i 2004–2005 sesongen var Valencia CF den 19 rikeste fotballklubben i verden. Etter 2007 sesongen har valencia slit veldig med økonomien, klubben ble i 2010 nødt til å selge sine to støste stjerne spillere.
Valencia har kommende sesong "Unibet" som hovedsponsor på draktene etter en avtale som tredoblet det tidligere beløpet. I 2008 ansatte Valencia Unai Emery som ny hovedtrener. Han kom fra U.D Almeria.


Kaada.
John Erik Kaada (født 28. juli 1975) er en norsk, alternativ musikkartist. Han er et av medlemmene i bandet Cloroform. Debutalbumet hans, "Thank You for Giving Me Your Valuable Time" ble utgitt i Norge i 2001, og ble senere utgitt i USA på Mike Pattons plateselskap, Ipecac 25. februar 2003. Siden den gang har han gitt ut "Romances" i samarbeid med Patton i 2004, Kaada/Patton LIVE DVD i 2007, "Music for Moviebikers" i Juli 2006 og "Junkyard Nostalgias" i 2009.
I tillegg til utgivelsene under artistnavnet Kaada har han komponert musikk til filmer. (se filmografi nedenfor)


La Rotunda.
La Rotunda, egentlig Villa Capra, er et bygg i utkanten av Vicenza designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Det ble i 1994 tatt med på UNESCOs liste over Verdensarven.
La Rotunda ligger i utkanten av Vicenza.
Villaen er kanskje den mest kjente av alle Palladios villaer, selv om Palladio selv plasserte den blant sine palasser i sin omtale av den i "Quattro Libri". Villaen ligger på en høyde med vidt utsyn. Den er bygget rundt en sentral hall som strekker seg opp til kuppelen. Både innvendig og utvendig er den sterkt preget av symmetri.
Det ble bygget til Paolo Almerico. Palladios design er fra 1566, og ble ferdigstilt av Palladios elev Scamozzi for brødrene Odorico og Marco Capra.
La Rotunda ligger på en høyde
"Plasseringen er blant de behageligste og deiligste det er mulig å finne ettersom den ligger på en liten høyde som det er lett å komme opp til; på den ene siden er den badet av den seilbare elven Bacchiglione, og på de andre sidene er omgitt av andre behagelige høyder som ligner ett stort teater og er fullstendig oppdyrket og full av vidunderlige frukter og utmerkede viner; så, ettersom den nyter de vakreste utsyn på alle sider, noen begrensede, andre strekker seg videre, og ytterligere andre som strekker seg til horisonten, har loggiar blitt bygget på alle fire sider; under gulvet på disse loggiaene og hallen er det rom for bruk av tjenerne. Hallen er i midten og er sirkulær og mottar lys ovenfra. De små rommene er adskilt. Over de store rommene, som har hvelv med høyder bestemt etter den første metode, er det ett sted hvor det er mulig å vandre rundt hallen, femten og en halv fot bred. På endene av sokkelen som støtter trappene til loggiaene er det statue av mesteren Lorenzo Vicentino, en utmerket skulptør."


Landstraße.
Landstraße ("landevei") er det tredje av Wiens 23 distrikter.
Pr 2001 hadde distriktet 81.281 innbyggere, fordelt på 7,42 km². Det har eksistert siden ca. år 1200. I 1192 ble Rikard Løvehjerte fanget i dette området (Erdberg) etter sitt mislykkede tredje korstog.
For turister er distriktet mest kjent for sitt 1700-tallsslott og palasset Belvedere, boligen til Prins Eugene av Savoia. I dag brukes palasset som galleri. En annen bolig ble bygd av den russiske utsendingen til Wien, Grev Andreas Razumovsky. Et nyere innslag av interesse er "Hundertwasserhaus" en boligblokk med leiligheter som er designet av Friedensreich Hundertwasser.
Den østerriksk embedsmannen Metternich (1773–1859) bemerket en gang at «Balkan starter ved Rennweg» – Rennweg var den gang hovedveien ut av Wien mot øst.


Ekebergskogen.
Ekebergskogen er et skogsområde, i bydel Nordstrand og bydel Gamle Oslo, nærmere bestemt på Ekebergplatået og i Ekebergåsens vest- og nordhellinger. Den vestvendte delen (brorparten av Ekebergskogen) ligger i Ekebergskråningen. Den delen som ligger nedenfor Kongsveien, kalles gjerne for Byskogen eller Byskauen (i bydel Gamle Oslo). Mot øst grenser skogen til Ekebergsletta. Den nordvendte delen ligger i Ekebergskrenten, og avgrenses grovt sett avValhallveien, og – i nord, av blokkområdet med adresse Ekebergveien 19 a-g og av Alunbruddet mot Konows gate. Denne nordligste delen av Ekebergskogen hører til bydel Gamle Oslo.
Ekebergskogen er en siste rest av den grøntstrukturen som omkranset Kristianias bygrense av 1878: Da Kristiania ble utvidet i 1878, slik at forstedene som grodde opp rundt bygrensa av 1859 ble inkludert i byen, ble det samtidig iverksatt et vedtak om at et 1/4 mil bredt belte rundt bygrensa skulle være ubebygd. Formålet var å sikre et friluftsområde som var lett tigjengelig for byens befolkning, hindre utbygging og forslumming, sette en sperre for at området ble utnyttet av private spekulanter og bevare innseilingens vakre karakter. Det ubebygde beltet rundt 1878-grensa definerte hovedstaden som en by med grønt omkring, slik Oslomarka gjør det i dag. Beltet rundt 1878-grensa lå imidlertid utenfor bygrensa, mens Marka ligger innenfor.
Dette er bakgrunnen for at området, med få unntak, fremdeles er, ubebygd.
Ekebergskogen som helhet (innbefattet reservatet, dvs. Midtskogen og Byskauen) er kjent for et stort biologisk mangfold og et rikt dyreliv. Den sørlige delen av skogen inngår i Ekebergskråningen naturreservat.
Ekebergområdet innehar Osloområdets rikeste ansamling av fornminner. Opp mot selve Ekebergsletta finnes et gravfelt fra jernalderen. Det er også registrert et stort antall skålgroper og flere oldtidsminner fra steinalderen i området.
Ekebergrestauranten og Ballsletta ligger som åpninger i Ekebergskogen. Det samme gjør Svenskesletta (også kalt Hundesletta) og Ridesletta. Mellom de to sistnevnte ligger et trappeanlegg fra 2. verdenskrig, fra den gang slettene ble brukt som tyskerkirkegård. De gravlagte tyskerne ble flyttet til Alfaset etter krigen.
Christian Ringnes har foreslått en Skulpturpark i Ekebergskogen, Ekeberg skulpturpark. Byrådet har anbefalt en reguleringsplan for Ringnesparken. Forslaget er svært omdiskutert, men ble til tross for stor folkelig motstand vedtatt av Oslo bystyre den 24. august 2011. Parkplanen er en stor utbyggingssak, og avgjørelsen vil bli anket.


Republikken Užice.
Republikken Užice var en kortlivet mini-republikk som eksistert høsten 1941 i Serbia under andre verdenskrig. Republikken ble etablert av partisaner og hovedstaden var byen Užice. Republikken hadde ca. 300 000 innbyggere og bestod av stort sett hele det vestlige Serbia. Allerede i november 1941 okkuperte tyskerne igjen dette området og partisanene rømte vestover mot Bosnia, Sandžak og Montenegro.
Užice
Užice
Užice


Trieste.
Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk "Trst", tysk "Triest", latin "Tergeste") er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca. 211 184 (2001) innbyggere. Byen ligger like ved grensen til Slovenia og er hovedstaden i den selvstyrte regionen Friuli-Venezia Giulia og i provinsen Trieste.
Trieste var en del av Østerrike-Ungarn i perioden 1867–1918 og var dobbelmonarkiets viktigste havn, men også senter for litteratur og musikk.
I dag.
I dag er Trieste en grenseby og befolkningen er en etnisk blanding av de omliggende regionene. Den dominerende lokale dialekten kalles "Triestin" («Triestisk» - uttales, på italiensk "Triestino"). I byen brukes denne dialekten og italiensk, mens det i forstedene og området rundt snakkes slovensk. Både italiensk og slovensk er likestilt og ansett for å være områdets språk, men det er også en liten andel tyskspråklige i området.
Økonomien bygger på havnen og handel med de omkringliggende regionene. Under Den kalde krigen ble Trieste henvist til en marginal posisjon, men er nå i ferd med å bygge seg opp igjen.
Historie.
Kart over Trieste fra 1888
Byen var en del av Romerriket og fikk status som koloni av Julius Cæsar. Mot slutten av romertiden ble byen i 476 et bysantinsk militært støttepunkt. I 788 ble byen en del av det frankiske kongedømmet. Fra 1081 hadde byen en løs forbindelse med patriarken av Aquileia og utviklet seg til å bli en fri middelalderstat mot slutten av 1100-tallet. Etter to århundrer med krig mot den mektige naboen Venezia, som okkuperte byen 1369 – 1372), overleverte byens innbyggere den til hertug Leopold III av Østerrike, mens byen fikk status som selvstyrt helt til 1600-tallet.
I løpet av disse årene økte byens betydning som havneby og Karl VI garanterte Trieste som en frihavn i 1719, en status byen beholdt fram til 1. juli 1891. Under Karl VI etterfølger, Maria Theresia, startet en god periode for byen.
Napoleonskrigene.
Trieste ble okkupert av franske tropper tre ganger under Napoleonskrigene, i 1797, 1805 og 1809. Ved den siste okkupasjonen ble byen lagt inn under De illyriske provinsene av Napoleon sammen med den øvrige østlige kysten av Adriaterhavet. Under denne perioden mistet Trieste statusen som frihavn og det selvstyret den hadde hatt tidligere.
Etter Napoleonskrigene fortsatte imidlertid byens vekst og den ble hovedstad i regionen Küstenland. Byens betydning som havne- og verftsby ble understreket ved dannelsen av rederiet Lloyd Triestino i 1836 og at det ble anlagt jernbane til Venezia i 1857.
1900-tallet.
Ved begynnelsen av 1900-tallet var Trieste en sentral by i europeisk kulturliv og kjente kunstnere som James Joyce, Italo Svevo og Umberto Saba bodde der i perioder. Sammen med Trento ble byen et senter for irredentismen, som gikk inn for samling av de italiensktalende områder innen den nye staten Italia. Da Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter første verdenskrig ble Trieste overført til Italia i (1920) sammen med hele Venezia Giulia-området. Dette førte imidlertid til at byen mistet mye av sin tidligere betydning og var nå redusert til å være en grenseby. Den slovenske befolkningen, som utgjorde rundt 25 % av befolkningen ble undertrykket av det fascistiske regimet, noe som førte til uroligheter.
Andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig ble byen skadet både av partisaner og alliert bombing. Da Den italienske sosialrepublikk ble opprettet 23. september 1943, ble byen en del av denne. Tyskerne overførte imidlertid området til en egen okkupasjonssone, sammen med blant andre byene Gorizia og Ljubljana, kalt "Operationszone Adriatisches Küstenland" («Operasjonssone Adriaterhavskysten» og denne ble satt under ledelse av den østerrikske gauleiter Friedrich Rainer. Under denne okkupasjonen ble den eneste konsentrasjonsleiren på italiensk grunn opprettet i utkanten av Trieste.
Ved krigens avslutning besatte den anti-fascistiske gruppen "Comitato di Liberazione Nazionale" byen 30. april 1945, mens jugoslaviske styrker under kommando av Josip Broz Tito rykket inn dagen etter. Disse startet en etablering av en kommunistisk administrasjon, men styrker fra "New Zealand 2nd Division" rykket inn 2. mai og befant seg der sammen med de jugoslaviske styrkene. 5. mai åpnet de jugoslaviske styrkene ild mot pro-italienske demonstrasjoner fra byens befolkning og drepte fem mennesker. 12. juni tvang de new zealandske styrkene de jugoslaviske styrkene å trekke seg ut.
Det frie området Trieste.
I 1947 ble Trieste en uavhengig stat, "Territorio libero di Trieste" under administrasjon av den engelske generalløytnant Sir Terence Airey. Denne statsdannelsen ble de facto oppløst i 1954 da byen ble overført til Italia, mens de sørlige territoriene ble overført til Jugoslavia.
Grensespørsmålene med Jugoslavia og minoritetenes status ble endelig regulert i Osimotraktaten fra 1975.


Stjepan Radić.
Stjepan Radić (født 11. mai 1871, død 8. august 1928) var en kroatisk politiker og grunnlegger av Den kroatiske Bondepartiet. Han ble skutt av Puniša Račić i det jugoslaviske parlamentet. Han døde flere måneder senere av skadene i magen.
Radić, Stjepan
Radić, Stjepan


Sylvia Plath.
Huset i Fitzroy Road i London der Sylvia Plath endte sitt liv
Sylvia Plath (født 27. oktober 1932 i Boston, USA, død 11. februar, 1963 i London) var en amerikansk forfatter. Hun er mest kjent for sine dikt, og romanen "The Bell Jar" (norsk tittel: "Glassklokken").
Biografi.
Plath var født i Boston av en tysk far og en østerriksk-amerikansk mor. Hun ble regnet for å være et begavet barn, og allerede som åtteåring publiserte hun sitt første dikt. Hun skrev senere både romaner, noveller, dikt og essay. Hennes mest kjente verk, romanen "Glassklokken", var en semi-biografisk beretning om hennes kamp mot klinisk depresjon. Plath begikk selvmord i 1963, og hun har etter det fått en tilnærmet ikonisk status i enkelte miljøer.
Plaths far var professor på et college. Han døde i 1940, og Plath skal aldri helt ha kommet over tapet av faren. I 1950 fikk hun publisert sin første novelle «And Summer Will Not Come Again» i bladet "Seventeen".
Gjennom hele livet slet Plath med alvorlig depresjon. I 1950 hadde hun begynte på college, og sommeren 1953 hadde hun en sommerjobb i et magasin i New York. Etter at hun kom tilbake til skolen denne høsten, var depresjonen blitt så alvorlig at hun ble behandlet med elektrosjokk-terapi. August 1953 forsøkte hun å ta sitt eget liv for første gang. Hun ble innlagt ved en psykiatrisk klinikk, og så ut til å bli bedre. I 1955 tok hun eksamen ved college, og dette året vant hun også en prestisjetung pris for diktet «Two Lovers and a Beachcomber by the Real Sea». Både sykehusoppholdene og selvmordsforsøket er beskrevet i romanen "Glassklokken".
Plath fikk et stipend til Cambridgeuniversitetet, hvor hun fortsatte å skrive dikt. Flere av hennes dikt ble publisert i universitetets studentavis. Ved Cambridge møtte hun den engelske dikteren Ted Hughes. I 1956 giftet de seg, og paret tilbrakte de neste årene i USA. Etter at Plath ble gravid flyttet paret tilbake til Storbritannia, hvor Frieda Hughes ble født 1. april 1960. Familien bodde i London en stund før de flyttet til en liten landsby i Devonshire. Hennes første diktsamling "The Colossus" ble utgitt i Storbritannia i 1960. Men Plath og Hughes hadde allerede nå problemer i ekteskapet, og i 1962 ble de separert. Separasjonen blir tilskrevet til dels Plaths psykiske problemer, og det faktum at Hughes hadde en affære. Plath tok med barna deres, Frieda og babyen Nicholas, tilbake til London. 11. februar 1963 begikk Plath selvmord ved å skru på gassen i kjøkkenet. Forholdet mellom Plath og Hughes har vært gjenstand for mye debatt, og Hughes har både blitt utpekt som syndebukk og helt etter hennes død.
Arbeider.
Etter hennes død var det Ted Hughes som ble utpekt til å ta vare på hennes litterære arv. Dette har vært et omdiskutert tema, da det er usikkert om Plath hadde begynt prosessen med å ta ut skilsmisse før sin død. Hughes har hevdet at hun ikke seriøst vurderte skilsmisse, og at de hele tiden diskuterte en gjenforening.
Plath skrev dagbok helt fra hun var 11 år, og frem til sin død. Hughes har blitt kritisert for å ha ødelagt hennes siste dagbok. Hennes dagbøker har blitt utgitt i flere former, men i 2000 ble "The Unabridged Journals" utgitt. For en av sine diktsamlinger ble Sylvia Plath den første til å vinne en Pulitzer-pris etter sin død (i 1982).


Luce County.
Luce County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger øst på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Chippewa County i øst, Mackinac County i sør, Schoolcraft County i sørvest og mot Alger County i vest.
Luce Countys totale areal er 4 952 km² hvorav 2 613 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 024 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newberry.
Fylket ble grunnlagt i 1887 av land fra fylkene Chippewa og Mackinac County og det har fått sitt navn etter guvernør Cyrus G. Luce.


Puniša Račić.
Puniša Račić (serbisk:Пуниша Рачић) (ukjent fødselsår) var en politiker født i Montenegro. Han er kjent for å ha skutt og drept Stjepan Radić.


Epping.
Epping er en markedsby og et verdslig sogn i Essex i England. Byen er administrasjonssenter for distriktet Epping Forest.
Geografi.
Byen ligger omkring 27 km nordøst for Londons sentrum, i den nordlige delen av Epping Forest. Den befinner seg på en rygg mellom elvene Roding og Lee.
De fleste av de omkring 11 000 innbyggerne (folketelling 2001) bor i nærheten av hovedveien B1393 og Epping stasjon. Omkring tusen mennesker bor i landsbyen Coopersale, som er en del av det verdslige sognet. De telles derfor med blant byens innbyggere, selv om det ligger et skogområde mellom selve Epping og Coopersale.
Byen ligger nord for krysset mellom M11 og M25 ved Theydon Gardon, og nær kryss 26 på M25 og kryss 7 på M11.
Kultur.
Fotballklubben Epping Town FC ble nedlagt i 1984.
Forbindelse til Tyskland.
Epping er kjent i Tyskland fra flere lærebøker i engelsk, der den er hjembyen til de fiktive personene Peter, David, Betty og Helga. Den er vennskapsby med Eppingen i Baden-Württemberg.


Liste over biskoper i Hamar i katolsk tid.
1 Her er Den katolske kirke og Hamarkrøniken «uenige» om hvilken biskop som var først.


Telemarkfestivalen.
Telemarkfestivalen er en internasjonal folkemusikkfestival som blir arrangert i Bø i Telemark fire dager i juli. Festivalen ble arrangert for første gang i 1990 og har vært arrangert hvert år siden. Festivalen har 4000–6500 besøkende hvert år. Festivalen arrangerer også konserter i Bø resten av året.
Telemarkfestivalen har norsk folkemusikk som basis, men har også en viss andel utenlandske artister i sitt program. Festivalen har lagt vekt på å både presentere tradisjonell folkemusikk og kombinasjoner av gammelt og nytt gjennom konserter, sessions og bestillingsverk. Det er også en omfattende kurs- og forelesningsvirksomhet knyttet til festivalen.
Festivalen har et sekretariat bestående av daglig leder i 100% stilling. Øvrig drift er basert på frivillig arbeid. Sittende styreleder er Heidi Elise Kvale.


Jeff Koons.
Jeff Koons (født 21. januar 1955 i York i Pennsylvania, USA) er en amerikansk samtidskunstner. Han er kjent for sin bruk av kitsch-bildesymboler, ofte i skulpturell form og ofte i store formater. Hans arbeider er blant de dyreste i verden, oppnådd for en samtidskunstner. Popkunst samt surrealisme er to stikkord for Koons kunst.
Jeff Koons ble født i York i Pennsylvania hvor hans far var interiørarkitekt og hadde en egen forretning. Som tenåring var han en stor beundrer av Salvador Dalí. Andre viktige forbilder Koons har nevnt er Marcel Duchamp og Andy Warhol samt eldre kunstnere, slik som Michelangelo og Leonardo da Vinci. Han gikk på kunstskoler i Chicago og i Maryland, hvor han studerte maleri. Koons fikk anerkjennelse utover 80-tallet, og opprettet et fabrikk-lignende studio i SoHo i New York.
Hans tidlige arbeider var i form av konseptuell skulptur, en av de best kjente er "Three Ball 50/50 Tank" (1985), som består av tre basketballer flytende i en tank halvfullt med vann. Hans neste serie var "Statuary", som var store statuer av leker. Koons neste prosjekt var "Banality", som kulminerte med en en stor keramikkstatue av Michael Jackson og hans kjæledyr-ape Bubbles. Den ble laget i tre eksemplarer.
I 1991 giftet Koons seg med den italienske pornostjernen Ilona Staller (bedre kjent som Cicciolina). Koons lagde en serie "Made in heaven" – bestående av malerier, fotografier og skulpturer – som viste paret i seksuelle stillinger og som skapte mer kontrovers enn noen av hans tidligere arbeider.
Staller reiste til Italia etter skilsmissen og nektet Koons all kontakt med sønnen Ludwig. I USA fikk han foreldreretten til sønnen, men den beslutningen ble omgjort av italiensk rett.
Etter det engasjerte han seg i International Center for Missing and Exploited Children.


Trefningen ved Lindesnes.
Trefningen ved Lindesnes i juli 1714 har blitt en av de legendariske kamper i Norgeshistorien hvor sjøhelten Peter Wessel ikke bare hadde slåss sin lengste og hardeste sjøkamp, men også gjort den berømt i ettertiden gjennom sin usedvanlige gest i slutten. Det var også et vendepunkt i den unge offiserens militære karriere siden det skulle bringer ham i kontakt med de høytstående sjøoffiserne i orlogsflåten.
Bakgrunnen.
Etter trefningen den 13. august 1713 skulle Peter Wessel slå følge med en konvoi fra Haag i Nederland, der han hadde sett seg tvunget til å måtte ta et privat lån på vegne av staten som ikke nøt tillit hos bankene i Haag. Dermed fikk han rekruttert 49 matroser. Deretter krysset han for resten av året ute i Skagerrak fra Flekkerøy ved Kristiansand hvor han ikke bare lette etter svenske kaperskip, men også praiet skip under nøytralt flagg for undersøkelse. Under en slik episode lot han et nederlandsk skip dra til Göteborg med et brev til guvernøren som igjen blir fortørnet. Denne gang besluttet kongen, Frederik IV, å instruere general Hausmann i Norge om å gi Wessel en reprimande for den grove tonen i brevet.
Tiden etter nyttår 1714 tilbrakte Wessel i Christiania før han på nytt for ut på krysstokt i både Skagerrak og Kattegat. På grunn av sine ferdigheter som speider var han utkalt til Øresund for nærliggende rekognosering på den svenske vestkysten. Dette ledet til episoden ved Torekov der Wessel skulle ha kommet på land i Skåne og blitt jaget til sjøs igjen av flere svenske dragoner. Dette er så myteomspunnet at sannhetsgehalten er tvilsom, men det var flere sammenstøt i mars og april. Ett av disse fant sted den 22. april ved Båstad, ikke langt fra Torekov der folk fra snauerne "Svenske Packan", "Ræven" og "Bon Esperance" kom ut for en ryttertropp. Wessel fra sitt skip var innblandet i dette. Den episoden hvor Wessel skulle ha hogd etter en dragon som ville få ham til å overgi seg, viste seg å være basert på en annen episode med andre aktører.
Etter dette seilte "Løvendals Galley" ut langs Båhuskysten, og den 22. mai 1714 kom han inn i en diplomatisk forvikling da han tok en svensk kapers prise, den nederlandske "Johanna Elisabeth", som ble ført under svensk flagg med svensk prisemannskap. Wessel måtte frigi sin prise, som han kunne ha blitt belønnet for til slutt, etter at eierne hadde lagt fram klage. I mellomtiden snappet han opp fire jakter med proviant som rug og malt fra en kavaleritropp i Borrestad rett for nesen på disse.
I begynnelsen av juli 1714 stevnet en fregatt ut fra London for et koffarditokt til Vest-India. Først da man var ute i sjøen tok kaptein Bactman fram de forseglede ordrer som viste seg å være et svensk kaperbrev. På det tidspunktet var det nemlig ikke noen uvanlig foreteelse å utstede kaperbrev til fremmede skip. Et slikt brev var en statlig tillatelse til å kapre skip under fiendtlig flagg for å kunne føre det til en vennlig havn, og deretter få utbetalt en del av skipets og lastens verdi til egen fortjeneste. Fregatten var hovedsakelig engelsk bemannet. Den var en stor "galei-fregatt" eller en "demi-batterie fregatt", en betegnelse som kan ha ment en fregatt med ett helt kanondekk og et halvt, åpent kanondekk. Etter Wessels rapport er det mest sannsynlig at det var en demi-batterie fregatt med to dekk, med høy skanse på akterskipet og ganske høybordet, noe denne typen var kjent for. Mellom kanonportene var det skåret ut årehull, og dermed oppstår tilleggsnavnet «galley».
Sjøtrefningen.
På ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la den plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet. Han hadde besluttet seg for å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.
I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på "De Olbing Galley" at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.
Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 braket de løs enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. "De Olbing Galley" fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens "Løvendals Galley" fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.
Etter en times ny strid var endelig "De Olbing Galley" i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre-fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.
Gesten.
Med typisk frekkhet ville ikke Wessel la svenskene tro at han flyktet, så han satte sin trompetér i en småbåt som kom fram til den svenske fregatten. Trompeteren forsøkte å få Bactman til å akseptere en innbydelse om å drikke et glass vin hos Wessel, men Bactman, som i virkeligheten hadde tenkt å overgi seg om Wessel hadde gjort tegn til å entre, avslo. Trompeteren observerte en blodig scene med store ødeleggelser om bord i fregatten hans, med mange døde og sårede i et hovedsakelig engelsk mannskap med innslag av svensker og nordmenn. Etter at trompeteren hadde kommet tilbake til Wessels skip og rapportert, tok Wessel roperten og spurte om Bactman kunne låne ham litt krutt. Bactman svarte både fortørnet og overrasket at han ikke hadde mer enn han hadde bruk for selv.
Etter det kom han fram med et glass og skålte for Wessel, og bad ham om å hilse gode venner i København. Wessel kunne ikke overse det, og skålte med sitt eget glass. Akkurat som Bactman kastet Wessel så glasset på sjøen, og hans besetning hedret deretter sin motstander med tre hurrarop. Bactmans besetning ropte hurra fem ganger. Det var et uttrykk for den respekt som likeverdige motstandere i ridderskapets ånd følte for hverandre etter en av samtidens kanskje hardeste trefninger på havet.
Tapene.
Ødeleggelsene på begge fregattene var mildt sagt massive. Det tok Wessel fire dager å komme seg inn til Flekkerøy ved Kristiansand med riggen nesten ubrukelig, med store struktuelle skader og flere grunnskudd samt et tap på 7 døde og 21 sårede etter ni timers strid i fire sammenstøt over to dager. Bactman seilte østover, og ved hjelp av kun et lommekompass kom fregatten "De Olbing Galley" seg fram til Marstrand uten både stormast og mesanmast. Hvor mange som falt, er ikke kjent, men antallet var meget betydelig. Svenskene var alt annet enn fornøyd da de så tilstanden til fregatten som de hadde utsendt kaperbrev for. Etter reparasjonen ble den engelskbygde fregatten omdøpt til "Princess Ulrica Eleonora". Senere ble fregatten gitt til kaperen Lars Gathe og omdøpt til "Svenska Islandsfareren", et navn som ble tatt i mai 1717.
Krigsretten.
Om høsten besluttet kongen å stille Wessel for krigsrett, etter at saken hadde blitt forberedt av flere høytstående offiserer innen orlogsflåten. Krigsretten fant sted ombord på "Løvendals Galley" den 28. november 1714. Der deltok flere betydelige, høytstående herrer i orlogsflåten, slike som Ulrik C. Gyldenløve, admiralene Raben og Barfoed og viseadmiralene Just Juel, Judichær og Trojel. De fikk innsikt i saken ved at anklager Friise forhørte Wessel, som forsvarte seg utmerket. Da Friise spurte hvorfor han ikke ville vente på vindstille så han kunne entre, svarte Wessel at hans skip var i dårlig forfatning om det skulle komme storm, og at sårede ville ha omkommet om de ikke fikk pleie. Dette svaret var blant annet med på å forsterke det inntrykket admiralene og viseadmiralene hadde av at det var en ganske utmerket sjøoffiser de hadde foran seg.
I desember 1714 ble Wessel frikjent, og kort etterpå forfremmet til kaptein. Rettssaken var et gjennombrudd for Wessel, som ikke bare fikk sitt navn kjent i de høyere ledd, men han fikk også staket ut den videre veien i sin karriere etter at flåtens høyeste sjefer kom i kontakt med ham. Ikke alle var enig om kun å fordrive fiender, man hadde også andre hensyn å ta. Gyldenløve og Judichær skulle pleie tett kontakt med den lovende, men også ambisiøse sjøoffiseren. Men rettssaken var også en indikasjon på tilstandene innenfor sjøoffiserkorpset. For å vinne kongens gunst og oppnå personlige fordeler var misunnelse, intern konkurranse og inngrep fra utenforstående med på å overstyre profesjonelle vurderinger, og disse forholdene gjorde offiserkorpsets arbeid vanskeligere. De høyeste offiserene var på Wessels side, i kontrast til dem av de lavere grader.
Før krigsretten ble satt, skal Wessel enda en gang ha demonstrert sin dumdristighet ved å ha seilt foran baugen til kaptein Sjöblads flaggskip i en svensk eskadre av flere orlogsskip. Dette gjorde han i Nordsjøen under falsk flagg, som dessuten var engelsk. Deretter stakk han av, men ikke før Sjöblad nesten gikk fra konseptene da Wessel ropte: «Jeg kiender Eder vel, I Lurendreiere!».
Kilder.
Lindesnes
Lindesnes


Ulf Stabell.
Ulf Stabell (født 31. juli 1938 i Ålesund) er en norsk psykolog og statsstipendiat.
Han er utdannet i psykologi ved Universitetet i Oslo 1966, var forskningsstipendiat hos NAVF 1967-75, og hos Nansenstiftelsen 1975-86. Sammen med sin tvillingbror Bjørn Stabell ble han utnevnt til statsstipendiat i 1986. Han har/hadde kontor ved Universitetet i Oslo.
Brødrene Stabell har gitt viktige bidrag til synsforskningen. Ikke minst har de bidratt til beskrivelsen av stavenes og tappenes funksjon. Deres forskning har også belyst andre emner, som mekanismer bak øynenes tilpasning til lys og mørke.


Catherine Keener.
Catherine Ann Keener (født 26. mars 1959 i Miami i Florida) er en amerikansk skuespiller.
Catherine Keener har blitt Oscarnominert to ganger, begge i klassen beste kvinnelige birolle, i 2000 som «Maxine Lund» i filmen "Being John Malkovich" og i 2005 som «Harper Lee» i filmen "Capote".


George Jobey.
George Jobey (født 1886 i Newcastle, Tyne and Wear, England, død 9. mai 1962 i Chaddesden, Derbyshire, England) var en engelsk fotballspiller og -manager. Han spilte for fem engelske fotballklubber, og han var manager for fire engelske fotballklubber.
Biografi.
George Jobey startet sin fotballkarriere i Newcastle United i 1906, og han ble ligamester med klubben i 1908/09 sesongen. I 1911 var han med på å spille FA-cupfinalene mot Bradford City der Newcastle tapte 1-0 i omkampen etter å ha spilt 0-0 i det første møtet. I 1913 gikk Jobey til Arsenal der han gjorde seg bemerket ved å bli klubbens første spiller som scoret på Highbury. Det skjedde i en ligakamp mot Leicester City som på den tiden het "Leicester Fosse".
Året etter ble Bradford Park Avenue hans tredje klubb, men på grunn av første verdenskrig ble det med en sesong i Bradford Park Avenue. I 1919 gikk han til Leicester City før han i 1920 ble spillende manager i Northampton Town. To år senere overtok han som manager for Wolverhampton Wanderers, og han var sjef i denne klubben fram til 1924 da han overraskende sa opp jobben i Wolverhampton for å jobbe med hotelldrift.
Etter å ha vært i hotellbransjen et år takket Jobey ja til et tilbud om å bli manager for Derby County i 1925, og han ledet "the Rams" i hele 16 år. Årsaken til at han måtte trekke seg fra managerjobben i Derby var at han i 1941 ble beskyldt for å ha betalt penger under bordet til forskjellige spillere for å få dem til å skrive under for Derby County. Englands fotballforbund nedsatte en granskningskommisjon som i mai 1941 konkluderte med at George Jobey var skyldig i tiltalen og han ble derfor utestengt fra fotball på livstid.
Utestengelsen av Jobey ble opphevet i 1945, men det tok sju år før han igjen ble manager for en engelsk klubb. Klubben var Mansfield Town, og han var manager der fra januar 1952 til han fikk sparken i mai 1953.
George Jobey døde i sitt hjem i "Bangor Street", Chaddesden i mai 1962.


ΜTorrent.
µTorrent (omstridt uttale, les under) er et ufritt, men gratis BitTorrent-klient for Windows og Mac OS X. Den ble designet for å bruke så lite som mulig av datamaskinens resurser, men likevel tilby mange funksjonener. Navnet blir ofte forkortet med «µT» eller «uT». µTorrent er skrevet i C++.
Uttalelse.
Programmereren har ennå ikke bestemt seg for hvordan µTorrent skal uttales, men han sier selv at han uttaler det «you-torrent». En annen vidspredt uttalelse er «mju-torrent» siden dette er hvordan den greske bokstaven µ blir uttalt på engelsk.
Egenskaper.
µTorrent har mange av egenskapene til de større klientene, men bruker fortsatt veldig lite systemresurser. Programmets normale minne-bruk er mindre en 6 MB, og CPU-kravene er lave nok til at programmet kan kjøres på veldig gamle datamaskiner. µTorrent har også støtte for UPnP.


Gjerpen Idrettsforening.
Gjerpen Idrettsforening (stiftet 30. januar 1918) er et norsk idrettslag fra Skien. Klubben er mest kjent for sitt håndballag for damer.
Historie.
Klubben ble stiftet i 1918 som "Gjerpen Idrettslag" under et møte på Fagerheim (Gjerpen Ungdomslags hus i Holmsveien). 1. september 1945 slo Gjerpen IL seg sammen med "Mæla Idrettsforening" (stiftet 1934) og "Rising Ski- og Idrettsforening" (stiftet 1933) og dannet det nåværende Gjerpen Idrettsforening.
Kvinner.
Gjerpens kvinnelag i håndball har vunnet NM-gull fem ganger og sluttspillet tre ganger. Laget spiller nå i 2. divisjon etter å ha rykket ned fra eliteserien etter 10-sesongen og videre ned fra 1. divisjon etter 11-sesongen.
Laget kom til semifinalen i cupvinnercupen i 06-sesongen. Sesongen etter kom Gjerpen på tredjeplass i serien, ble slått ut i semifinalen i sluttspillet, og nådde kvartfinalen i cupvinnercupen. I 09-sesongen tapte laget igjen semifinalen i cupvinnercupen.
Laget mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris i 1991.
Fotball.
Herrelaget, "Gjerpen Flyers", spiller i 6. divisjon, i Telemark Fotballkrets.


Gilmore Girls.
"Gilmore Girls" er en amerikansk dramaserie som sendes på TV-kanalen The CW. Serien startet sin 7. sesong 26. september i USA, og ble avsluttet 15. mai 2007 med den aller siste episoden.
Handling.
Gilmore Girls handler om Lorelai og hennes datter Rory. De har en aldersforskjell på bare 16 år, noe som gjør at de har et tett og spesielt forhold. De er bestevenninner og forteller hverandre alt. Rory begynner i første sesong på privatskolen Chilton. Hun drømmer om å starte på Harvard og har en vegg full av Harvard-effekter. Bestefaren hennes, derimot, har alltid vært Yale-patriot. I tredje sesong laget hun en for-/imot-liste (Rory har for vane å lage slike) og hun bestemte seg for at det var best at hun startet på Yale, til bestefars store glede.
Lorelai ønsker å åpne sitt eget vertshus, og etterhvert åpner hun «Dragonfly Inn» i småbyen Stars Hollow. Serien handler også om Lorelais forhold til kaféeier Luke Danes, og hennes dårlige forhold til sine overklasseforeldre.


Maria Solheim (håndballspiller).
Maria Solheim (født 2. mai 1979) er en norsk håndballkeeper for Gjerpen Håndball.


Hjortelusflue.
Hjortelusflue ("Lipoptena cervi") er en av lusfluene (Hippoboscidae), og er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Den er kjent som både hjortelus og elglus, men må ikke forveksles med flått.
Hjortelusflua er 4,5 til 5 mm. Den suger blod av elg, rådyr og hjort, men kan også angripe hest og ku. Voksne individer har vinger,og flyr etter klekking i august – oktober. Etter at den har funnet et vertsdyr, kaster (biter eller knekker) den av seg vingene, for å leve resten av livet på verten.
Hjortelusflue kan ha ulike navn, på ulike norske dialekter. Den skal være omtalt som "hoppekopp".
Formering.
Hjortelusflua bærer en larve som utvikles i livmoren. Dette tar ca. tre dager, og larven vil da fødes i et forpuppestadium, som utvikler seg om høsten, og hjortelusflua klekkes. Den vil deretter lete etter et vertsdyr. Hver hjortelusflue vil kunne produsere ca. 30 larver i løpet av sommeren. De fleste hjortelusfluene overlever vinteren, men etter en frostnatt eller to sent på høsten slutter de å sverme og er ikke lenger plagsomme for mennesker på tur i skog og mark. Ingen kjente insektsmidler hjelper for å holde hjortelusflua borte fra mennesker, men resept-belagte preparater mot flått til hund har en viss effekt mot hjortelusfluer i pelsen hos hund.
Utbredelse.
Forekommer i tempererte områder av Europa, Algerie, østlige Sibir og Nord-Kina. Bestanden er økende. Tidlig på 1960-tallet ble flua spredt fra Russland til Finland. Zetterstedt omtalte i 1860 hjortelusflua som sjelden i Sør-Sverige. Den ble første gang påvist i Norge i 1983 på en elg, ved Halden i Østfold. Siden har den spredt seg nord- og vestover i Norge. Den ble første gang observert i Nordkisa ved Gardermoen høsten 2001. Og første gang observert i Såner, Akershus høsten 2005. Hjortelusflua hadde spredt seg til nord for Elverum i 2007. Den er meget utbredt i grenseområdet mot Sverige i Finnskogen (Hedmark). I Finland finnes den utbredt helt nord i Bottenvika, så vi kan forvente at den norske bestanden vil kunne spre seg betydelig lengre nord enn i dag. På høsten 2011 ble den observert på Sørlandet, nærmere bestemt i Lillesand.
Hjortelusflua finnes for det meste i skogområder, men kan også finnes i hogstområder og i åpent landskap. Under elgjakta i Rømskog 2006 ble det funnet tre hårløse, døde elger. Fem andre var dødelig svekket av flueangrep. Vinteren 2006-2007 ble det funnet ytterligere femten døde elg. Hovedproblemet var at elgen mistet pelsen, og frøs ihjel. Et forskningsprosjekt i regi av Veterinærinstituttet, med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning, forsøker en å finne årsaken til håravfallet og kartlegger utbredelsen til hjortelusflua i Fennoskandia og undersøker effekten av parasitten på hjorteviltet.
Kan angripe mennesker.
Om høsten, da hjortelusflua er aktiv, kan den angripe mennesker. Det skjer ikke veldig ofte, men kan bli meget plagsomt dersom den opptrer i stort antall. Den foretrekker hodet og særlig nakken hos mennesker. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Bittet kan resultere i sterk kløe. Dersom den skulle stikke for å suge blod kan det blir et stygt stikkmerke. Hjortelusflua angriper også gjerne hund, men den kan verken bruke hund eller menneske som vertsdyr.
Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien "Bartonella schoenbuchensis" fra rådyr til mennesker. Enkelte som er bitt, opplever en langvarige kløe. Det er mulig at den kan være et resultat av en Bartonella-infeksjon. Fra tid til annen er det stillet spørsmål om «O-løpersykdommen», som det tidligere var mye snakk om i Sverige, kan ha en sammenheng med smitte fra lusflue. Det er ikke funnet noen direkte sammenheng, men det har vært forsket lite på dette.
Lusfluen bruker kun én vert, og «kaster vingene» når verten er funnet. Den forblir på verten. Lusfluen kan i liten grad overføre smitte fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres til avkommet, mens mor-hjortelusflua dier. Trypanosomer (en type parasitter) fra hjort er funnet i hjortelusfluas tarm, men det er ikke påvist at dette kan smitte nye dyr.


Iva Fialova.
Iva Fialova, tidligere Iva Zamorska, (født 26. januar 1982) er en tsjekkisk håndballspiller som spiller for Byåsen Håndball Elite. Hun har tidligere spilt for HC Zlin og DHC Slavia Praha i Tsjekkia og Nordstrand og Gjerpen Håndball i Norge.


Anja Edin.
Anja Marie Edin (født 5. februar 1983) er en håndballspiller som spiller for Storhamar Håndball. Neste sesong skal hun spille mot Larvik håndballklubb. Hun debuterte for landslaget mot Sverige 5. april 2006, og har spilt 32 landskamper og skåret 60 landslagsmål. Hun deltok VM 2009 i Kina der Norge tok bronse. Hun har også vært med på landslaget i beachhåndball. Hun er også trener for Storhamar jenter 16. I hverdagen jobber hun ved Storhamar videregående skole som støttelærer og på håndballinja.


Renate Saastad.
Renate Saastad (født 26. juni 1987) er en norsk håndballspiller. Hun startet sin senior karriere i Skrim IL. Hun ble senere plukket opp av Gjerpen, og daværende trener Leif Gautestad. Hun ble da beskrevet som "et framtidsprosjekt som kan være med på å prege norsk håndball i framtida". Etter Gautestad forlot Gjerpen ble det vanskelig å få plassen som playmaker. Hun valgte deretter å ta ferden videre til Danmark og til klubben Frederikshavn Fox i Dansk 1 divisjon.
Her fikk hun Morten Holmen som trener, og han gav hun sjansen som playmaker. Dette samarbeidet skapte suksess og Frederikshavn spilte kvalifisering for GuldBageren Ligaen i 2008-2009 sesongen. Her fikk hun vist sitt tekninske hurtig spill som gjorde Frederikshavn Fox konstant trussel. De rykket ikke opp.
Etter sesongen 08-09 fikk Frederikshavn Fox den norke treneren Knut Ove Joa. Renate fortsatte sin positive utvikling og var Frederikshavn`s Fox toppscorer, men når de skulle spille om kvalifisering til GuldBageren Ligaen valgte de å legge klubben ned. Dette pågrunn av økonmiske vanskligheter. Etter flere tilbud fra Danske og Norske klubber valgte Renate Flint Tønsberg som sin nye klubb.
Igjen kan det virke som Renate har funnet klubben hvor hun får brukt sitt tekninske hurtig spill. Hun er blitt en meget populær spiller blant fansen og hun er et forbilde for den moderne hurtige håndballen.


Janne Grimholt.
Janne Grimholt (født 5. oktober 1979) i Skien er en håndballspiller for Gjerpen Håndball.


Hanne-Stine Bratli.
Hanne-Stine Bratli (født 6. februar 1979) er en tidligere håndballspiller for Gjerpen Håndball. Hun har også trent jenter 94 i Charlottenlund håndballklubb i Trondheim. I april 2010 uttalte Sola-trener Knut Ove Joa ønsker om å få Bratli med i trenerapparatet rundt Sola. Bratli var spiller da Joa trente Gjerpen, og bor nå i Stavanger sammen med Viking-keeper Rune Almenning Jarstein.


Heidi Løke.
Heidi Løke (født 12. desember 1982) er en norsk håndballspiller som spiller for Győr i Ungarn. Hun ble toppscorer med Larvik HK i eliteserien i håndball for kvinner (Postenligaen) i 2008/09-sesongen med 216 mål, og hun gjentok bedriften sesongen etter, da med 204 mål. Hun ble også kåret til Årets Postenligaspiller både sesongen 08/09 og sesongen 09/10.
Hun debuterte på A-landslaget mot Ungarn den 7. april 2006, men etablerte seg aldri på landslaget før EM-sluttspillet i Makedonia i desember 2008. Hun ble en av Norges store profiler og ble premiert med gull sammen med resten av det norske laget. Det samme skjedde i EM 2010, og der ble Løke kåret til beste strekspiller.
Heidi er ikke den eneste i familien Løke som spiller håndball. Storebror Frank Løke er tidligere profil på det norske herrelandslaget og lillesøster Lise Løke spiller nå for Storhamar. Heidi og Lise spilte også sammen i Gjerpen. Både Heidi, Frank og Lise er strekspillere. Heidi vant også TV 2 Superstars som gikk på TV 2 i julen/romjulen 2010.


Lene Tønnesen.
Lene Tønnesen (født 8. oktober 1977) er en håndballspiller for Sola Håndball.


Þingvellir nasjonalpark.
Þingvellir nasjonalpark (også "Thingvellir" eller "Tingvalla") er en nasjonalpark på Island, og opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Nasjonalparken ligger inntil Islands største sjø, Þingvallavatn, og Þingvellir betraktes som det stedet hvor islendingene holdt sitt første landsting. Tinget fungerte også som domstol.
På Þingvellir ble store deler av filmatiseringen av Astrid Lingrens roman Brødrene Løvehjerte foretatt.


Ingrid Sæther.
Ingrid Sæther (født 16. april 1979) er en håndballspiller for Levanger, som hun kom til fra Gjerpen Håndball før 2007–2008-sesongen.


Raja Toumi.
Raja Toumi (født 3. april 1978,)) er en tunisisk håndballspiller som spiller for Byåsen Elite Håndball og for det tunisiske landslaget.
Hun har tidligere spilt for Nordstrand IF og Gjerpen Håndball.
Per 5. desember 2009 hadde hun spilt 180 kamper og scoret 723 mål for det tunisiske landslaget.
Eksterne lenker.
– spillerinformasjon hos European Handball Federation


Lech Kaczyński.
Lech Aleksander Kaczyński (, født 18. juni 1949, død 10. april 2010) var en polsk politiker. Han var president i republikken Polen fra 22. desember 2005 til 10. april 2010.
Kaczyński tilhørte partiet «Lov og rettferdighet» (Polsk: Prawo i Sprawiedliwość (PiS)), et nasjonalkonservativt polsk parti. Han var borgermester i Warszawa fra 2002 til 2005. Han var tvillingbror til Jarosław Kaczyński som har vært statsminister i Polen og som for tiden leder «Lov og rettferdighet». Kaczyński gjorde seg bemerket internasjonalt med utspill om å gjeninnføre dødsstraff, sin russisk-, tysk- og EU-skeptiske politikk, og ble kritisert for det som endel utenfor Polen oppfattet som en undertrykkende politikk overfor homofile. I 2006 ble hans tvillingbror Jarosław Kaczyński valgt til statsminister i Polen.
På vei til et besøk i Russland 10. april 2010 for å overvære 70-årsmarkeringen av Katyn-massakren under andre verdenskrig, styrtet presidentflyet rett før landing i Smolensk, og Kaczyński omkom sammen med sin kone og en rekke andre personer, bl.a. den tidligere eksilpresidenten (1989–90) Ryszard Kaczorowski, den polske sentralbanksjefen Slawomir Skrzypek, den polske hærsjefen Franciszek Gągor, presidentens stabsjef og Polens viseutenriksminister Andrzej Kremer.
Tidlig liv.
Kaczyński ble født i Żoliborz, Warszawa, sønn av Rajmund (en ingeniør som tjenestegjorde i Armia Krajowa under den annen verdenskrig og veteran fra Warszawaoppstanden og Jadwiga (en filolog utdannet ved Det Polske Vitenskapsakdademiet) Som barn var han med i en polsk film fra 1962; «De to som stjal månen» (polsk:«O dwóch takich, co ukradli księżyc») sammen med sin tvillingbror Jarosław Kaczyński.
Lech Kaczyński studerte jus og administrasjon ved Universitetet i Warszawa. I 1980 fikk han sin doktorgrad ved Gdańsk Universitet. I 1990 hadde han sin habilitasjon i arbeids- og ansettelseslov. Han hadde senere professorstillinger ved Universitetet i Gdańsk og Kardinal Stefan Wyszyński Universitetet i Warszawa.
Motstand mot kommunistregimet.
På 1970-tallet ble Lech Kaczyński aktivist i den pro-demokratiske anti-kommunistiske bevegelsen i Polen, Arbeidernes Forsvarskomitee, såvel som den uavhengige fagbevegelsen. I august 1980 ble han rådgiver for den Inter-faglige Streike Komiteen ved Gdansk skipsverft og Solidaritetsbevegelsen. Under unntakstilstanden kommunistpartiet innførte i desember 1981 ble han internert som «anti-sosialistisk element». Etter at han ble satt fri vendte han tilbake til fagbevegelseaktiviteter og ble medlem av undergrunnsbevegelsen Solidaritet.
Da Solidaritet igjen ble en lovlig organisasjon på slutten av 1980-tallet ble Lech Kaczyński rådgiver for Lech Walesa og hans Komitet Obywatelski Solidarność i 1988. Fra februar til april 1989 deltok han i runde bordsamtalene i Polen.
Porozumienie Centrum.
Kaczyński ble valgt som senator i juni 1989 og ble viseformann i Solidaritetsfagbevegelsen NSZZ Solidarność. I 1991 ble han valgt til parlamentet som ikke-partimedlem. Han var imidlertid støttet av valgkomiteen Center Civic Alliance som var nært knyttet til det politiske partiet Porozumienie Centrum som var ledet av hans bror.
Han var hovedrådgiver for Lech Walesa da denne ble valgt til president av Polen i desember 1990. Walesa nominerte Kaczyński som Sikkerhetsminister i presidentrådet men sparket ham i 1992 grunnet en konflikt over Jan Olszewskis regjering.
Kaczyński var President av det Øverste Kontrollråd (Najwyższa Izba Kontroli, NIK) fra februar 1992 til mai 1995 og senere Justisminister i Jerzy Buzeks regjering fra juni 2000 til juli 2001. I løpet av denne perioden fikk han en stadig større popularitet på grunn av sin kamp mot korrupsjon.
«Lov og rettferdighet».
I 2001 grunnla han det konservative politiske partiet Lov og Rettferdighet (Polsk: Prawo i Sprawiedliwość, PiS) sammen med sin bror Jarosław, som for tiden (april 2010) er leder av partiet.
Borgermester i Warszawa.
I 2002 ble Lech Kaczyński valgt til borgermester i Warszawa med stor margin. Han startet sin periode med å erklære krig mot korrupsjon. Han støttet byggingen av Museumet over Warszawaoppstanden og i 2004 utnevnte han et historisk panel med oppgave å regne ut hvor store materielle tap som byen led under den tyske okkupasjonen under den annen verdenskrig (omtrent 85 prosent av byen ble tilintetgjort under Warszawaoppstanden). Grunnen til å gjøre slike beregninger skyldtes krav fra tyske flyktninger som hadde forlatt Polen etter krigen. Panel beregnet tapene til å være minst 45,3 milliarder euro. Kaczyński fremmet også byggingen av et jødisk museum polske jøder i Warszawa ønsket å reise ved å gi land til prosjektet.
Kaczyński forbød gay pride-paraden i 2004 og 2005 i Warszawa, lokalt kjent som Parada Równości, og oppgav som grunn at organisatorene ikke hadde fremskaffet den nødvendige dokumentasjonen men uttalte også at en slik parade ville fremme en «homoseksuell livsstil». Han henviste også til sikkerhetsgrunner, uttalte også at paraden ville være krenkende for offentlig moral og mente også at det var et problem at paraden ville ha foregått samtidig med avdukingen av et monument av general Tadeusz Bór-Komorowski. I 2004 kalte Kaczyńskis politiske motstandere hans oppførsel i tilknytning med forbudet mot gay pride-marsjen for ukonstitusjonell og han ble flere ganger kritisert av administrasjonen i Mazowieckie voivodskapet, som har til oppgave å rådgi borgermesteren i Warszawa. I 2005 tillot han en marsj mot gay pride-paraden, kalt «Normalitetsparaden».
I 2007 ble Polen, representert av Lech Kaczyński, funnet skyldig av Menneskerettighetsdomstolen i brudd på artikkel 11 (som fastslår at man har forsamlingsrett i Europa) i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Presidentvalg.
19. mars 2005 erklærte han at han kom til å stille som presidentkandidat i oktober samme år. Han vant presidentvalget med 54,04 prosent av stemmene og startet sin presidentgjerning 23. desember 2005 da han avla presidenteden foran nasjonalforsamlingen.
Giftemål og familie.
Lech Kaczyński med kona Maria.
Han var gift med økonomen Maria Kaczyńska (1943-2010) og hadde en datter, Marta (født 1980) som avla sin eksamen ved Instituttet for Jus ved Universitet i Gdańsk. Marta er gift og fikk i 2003 en datter ved navn Ewa. Ekteparet Kaczyński var dyrevenner og hadde to hunder og to katter.
Dødsfall.
Presidentparets kister i presidentpalasset i Warszawa 15. april 2010
Den 10. april 2010 reiste president Kaczyński sammen med sin kone Maria Kaczyńska fra Warszawa til Smolensk med en flymaskin av typen Tupolev Tu-154. Klokken 10.56 lokal tid (kl. 06:56 GMT) styrtet flyet i dét det nærmet seg Smolensk. Ulykken skjedde i tåke rundt 1,5 km fra flyplassen.
Guvernøren i Smolensk bekreftet på TV-kanalen Russland 24 at det ikke var noen overlevende etter flystyrten. Det var 96 mennesker ombord i flyet. Ombord var også den polske sentralbanksjefen Slawomir Skrzypek, den polske hærsjefen Franciszek Gągor, presidentens stabsjef og Polens viseutenriksminister Andrzej Kremer. Gruppen var på vei til Russland for å minnes Katyn-massakren.
Den russiske presidenten Dmitrij Medvedev gav øyeblikkelig ordre om nedsettelse av en regjeringskommisjon som skal undersøke ulykken. Statsminister Vladimir Putin ble utnevnt til leder for etterforskningen. Bronisław Komorowski overtok som fungerende president fram til ny president blir valgt.


Martine Lervik.
Martine Lervik (født 13. juni 1984) er en håndballspiller for Gjerpen Håndball.


Jarosław Kaczyński.
Jarosław Kaczyński () (født 18. juni 1949 i Warszawa) er en polsk konservativ politiker. Han er leder i partiet Prawo i Sprawiedliwość (PiS) siden 2003. Kaczyński ble statsminister i Polen i 2006, men gikk av etter parlamentsvalget i 2007.
Karriere.
Jarosław Kaczyński var medlem av Solidaritet i 1980-årene, og var redaktør i avisen "Tygodnik Solidarność" 1989–1991. Han var stabssjef ved president Lech Wałęsas kontor 1990–1991. I 1991 grunnla han det kristendemokratiske partiet Porozumienie Centrum, og var senere dets leder frem til 1998. Han var innvalgt i det polske parlamentet, Sejm, 1991–1993 og 1997–2005. I 2001 grunnla han og tvillingbroren partiet Prawo i Sprawiedliwość («Lov og rettferdighet»), hvor Jarosław Kaczyński overtok lederskapet i 2003.
Jarosław Kaczyński var statsministerkandidat for «Lov og rettferdighet» i det polske parlamentsvalget i 2005. Da partiet hadde vunnet valget, uttalte imidlertid Jarosław at han ikke ville ta stillingen da dette ville redusere sjansene hans bror ville ha for å vinne presidentvalget i oktober samme år. Året etter ble allikevel Jarosław Kaczyński utnevnt til statsminister av sin bror. Som statsminister var han fungerende landbruksminister i 2006 og 2007, samt fungerende sports- og turismeminister i 2007.


Pernille Fisker.
Pernille Fisker (født 13. mai 1982) er en dansk håndballkeeper for Gjerpen Håndball. Hun har også kamper for det danske landslaget.


Gro Knutsen.
Gro Knutsen (født 14. november 1972) er en håndballspiller for Gjerpen Håndball.


Tina Larsen.
Tina Larsen (født 27. november 1984) er en håndballspiller for Flint håndballklubb.


Trine Bråthen.
Trine Bråthen (født 5. november 1987) er en håndballspiller for Gjerpen Håndball.


Trefningen ved Møn.
Trefningen ved Møn var en av flere glemte sjøkamper fra Elleveårskrigen i 1709–20. Trefningen fant sted i august og september mens den danske-norske orlogsflåten og den svenske flåten var mellom Bornholm og Rügen, i det som senere ble kalt Rügen-affæren. Trefningen er blitt en berømt sjøkamp mellom fregatter.
Bakgrunnen.
I mars 1712 gav Frederik IV ordre om å utruste en østersjøeskadre for et angrep på Stralsund, ved å erobre den strategisk viktige Rügen-øyen. Det tok lang tid før arbeidet startet siden orlogsflåten var i ytterst dårlig forfatning og flere skip ikke kunne gjøres klare for strid. Sehested måtte tvinge gjennom sine instrukser om å ha fartøyer egnet for grunne farvann stasjonerte omkring Rügen. Viseadmiral Barfoed fikk ordre om å krysse mellom Møn, Ystad og Rügen; med en eskadre på 7 orlogsskip som hadde base i Bornholm fra tidlig i mai 1712.
Ikke lenge etterpå fikk Barfoed vite om at en svensk eskadre krysset øst for Bornholm med 9 skip. Han bestemte seg for å lete etter svenskene i farvannet omkring Bornholm for å tvinge frem et slag med dem eller i det minst jaget dem vekk.
27. mai 1712 var det en hard trefning mellom den danske-norske fregatten "Højenhald", med 30 kanoner, og den nye svenske fregatten "Vita Örn", med 30 til 32 kanoner. Trefningen var den første striden for "Vita Örn"—som ble ille tilredet—mens "Højenhald" hadde fått sin stormast beskutt, med så store skader på riggingen at den ble sendt til København for reparasjon.
Barfoed mente etter dette at svenskene tilsynelatende planla å sende en transportsflåte over til Rügen, og at hans tilstedværelse forhindret svenskene fra å seile ut av Karlskrona. Uforutsigbare væromslag gjorde det vanskelige å hente forsyninger og vann fra Bornholm, og siden Barfoed mente at vindforholdene—med vestlig og sørlig vind—vil holde svenskene i Karlskrona trakk han seg til Køge bukt 7. juli 1712. Bare to dager senere dro Barfoed ut på nytt, og krysset nå mellom Ystad og Pommern for å støtte Sehested.
Generaladmiral Gyldenløve sluttet seg til Barfoed 18. august 1712, men fem dager senere ble den svenske flåten på 24 linjeskip og 3 fregatter sendt ut på sjøen under den gamle riksadmiralen, Hans Wachtmeister. De patruljerte ved Bornholm der Gyldenløve hadde ligget med sin flåte på 16 orlogsskip. Dette måtte føre til sammenstøt mellom skip som rekognoserte foran begge flåtene i den vestlige delen av Østersjøen.
Sjøtrefningen.
28. august 1714 lokaliserte kapteinløytnant Rosenpalm flere ukjente seil i farvannet mellom Møn og Rügen, og ved nærmere undersøkelse oppdaget han at det var svenske orlogsskip. Tilsammen tre svenske orlogsskip fulgte etter den danske fregatten som svenskene hadde gitt klengenavnet "Blå Hägern". Bare den raskeste av disse, "Vita Örn" under Printz, tok igjen fregatten og la den under skarp beskytning. Forfølgelsen hadde tatt tre og en halv time.
Etter en times strid hadde "Hejren" kommet inn i Præstø fjord, på Sjælland nord for Møn, og ble der skutt i senk av den bedre utrustede "Vita Örn", som hadde forvoldt store skader på den hurtige, men svake, armerte fregatten i forveien. Rosenpalm og over åtti menn måtte overgi seg til svenskene. De ble raskt løslatt fordi de var for nær danske kysttrakter og andre danske krigsskip. Blant dem var nordmannen Oluf Christoffersen Budde som skulle bli med Tordenskjold i 1719.
40 døde fulgt med fregatten "Hejren" i dypet. Tap hos svenskene er uklare.
Etterspillet.
Seieren ved Møn sikret "Vita Örn" berømmelse og beryktelse som en velegnet hurtigseilende fregatt i mange år framover, og dens ry ble ennå større under Rügen-affæren, der Printz trolig var med på å kjempe med tre linjeskip og deretter drive vekk den like berømte fregatten "Løvendals Galley", under Peter Wessel.


Ida E. Jacobsen.
Ida E. Jacobsen (født 3. april 1987) er en håndballspiller som har spilt på Gjerpen Håndballs A-lag. For tiden er hun på rekruttlaget.


Lisa Klausen.
Lisa Klausen (født 3. mars 1986) er en håndballspiller for Gjerpen Håndball.


Giuseppe Tartini.
Giuseppe Alessandro Ferruccio Tartini (født 8. april 1692 i Piran, død 26. februar 1770 i Padova) var en italiensk komponist og fiolinist.
Liv.
Foreldrene var Gianantonio Tartini fra Firenze og Caterina Zangrando, en etterkommer etter en av de eldste aristokratiske familiene i Piran.
Tartini kom fra byen Piran som ligger på halvøyen Istria, den gangen en del av den venetianske republikken, i dag en del av Slovenia. Det ser ut til at foreldrene forberedte sønnen til å gå inn i Fransiskanerordenen, noe som innebar en grunnleggende musikkutdanning. Han studerte rettsvitenskap ved universitetet i Padova og skal her ha blitt en svært god fekter. Etter at faren døde giftet han seg i 1710 med Elisabetta Premazone. Hun kom fra de lavere sosiale lag, og var uheldigvis for Tartini den mektige biskopen Giorgio Cornaros yndling. Biskopen anklaget Tartini for barnerov, og for å unngå fengsel avbrøt han studiene og tok tilflukt i klosteret i Assisi. Her begynte han for alvor å spille fiolin, og fikk høyst sannynlig komposisjonsundervisning av tsjekkeren Bohuslav Matěj Černohorský.
Tartini ble raskt kjent for sin virtuose og uttrykksfulle stil. En anekdote forteller at en gang han hørte Francesco Maria Veracini spille, ble han så imponert at han for en tid trakk seg tilbake til Ancona for å forbedre fiolinspillet, og spesielt bueføringen.
Fra 1714 var han orkestermusiker i Assisi og Ancona. I 1721 ble han ansatt som "Maestro di Cappella" ved "Basilica di San Antonio" i Padova, en stilling han beholdt til sin død i 1770. Kontrakten gav ham stor kunstnerisk frihet, og han hadde tillatelse til å opptre hvor han ville. Imidlertid reiste han lite. Den eneste kjente reisen han gjorde utenfor Italia, var et opphold i Praha mellom 1723 og 1726, hvor han blant andre ble kjent med Johann Joachim Quantz, og spilte som konsertmester ved oppførelsen av Johann Joseph Fux’ opera "Costanza e Fortezza" under keiser Karl VIs kroning til konge av Böhmen.
Virke.
Mot slutten av 1720-tallet etablerte Tartini musikkskolen "La scuola delle nazioni". Han var en glimrende pedagog og skolen trakk til seg studenter fra hele verden, i hovedsak fra Tyskland og Frankrike, men også fra England og Skandinavia, og til og med fra Indonesia. Spesielt viktig ble de franske elevene som senere la grunnlaget for den såkalte franske skolen på 1800-tallet. Blant studentene kan nevnes Gaetano Pugnani, Johann Gottlieb Graun, Joseph Touchemoulin, samt Pietro Nardini som var Tartinis yndlingselev.
Tartini skrev flere musikkteoretiske verk, blant annet et om forsiringskunst som Leopold Mozart brukte som utgangspunkt for sin "Violinschule". De påfølgende teoretiske verkene Tartini publiserte var basert på feilaktige beregninger, delvis på egne erfaringer, og ble heftig kritisert av hans samtidige konkurrenter. Disse kontroversene var en hard belastning for ham mot slutten av livet.
Tartini skrev mest for fiolin. Bortsett fra et og annet stykke for kor, to cellokonserter, en gambekonsert og et par fløytekonserter, skrev han rundt 135 fiolinkonserter, 200 fiolinsonater og en en del triosonater for to fioliner. Til sammen 67 sonater og 24 fiolinkonserter ble utgitt i hans levetid, og det finnes noen få moderne utgaver fra 1900-tallet. Han komponerte også kirkemusikk, som Miserere, komponert mellom 1739 og 1741 på oppdrag fra pave Klemens XII, og hymner som Stabat Mater, komponert i 1769.
I Norge er vi fortrolige med julesangen "Nå er det jul igjen", som kjennes i sangleker tilbake til 1700-tallet. Den gjenfinnes i nesten identisk form i Tartinis "Konsert for fiolin og orkester i G-dur" som ble oppført første gang i 1724 i Praha.
Eksterne lenker.
Tartini, Giuseppe
Tartini, Giuseppe
Tartini, Giuseppe
Tartini, Giuseppe


«Hvide Ørn».
a>. Båten er også gjengitt i midten av kommunevåpenet.
«Hvide Ørn» var en fregatt i den svenske flåten fra 1711 til 1715 og i den dansk-norske orlogsflåten etter 1715, da den ble kaptein Peter Wessels skip i over ett år framover og deltok i Slaget i Dynekilen den 8. juli 1716.
Fra et skipshistorisk perspektiv var «Vita Örn» som er dens svenske navn, som på dansk ble til «Hvide Ørn» og «Hvite Ørn» på norsk, usedvanlig ved å være selveste forgjengeren for den «sanne fregatt» som først blir en faktisk skipstype i 1740-årene. Konstruksjonen var enkel med et åpent kanondekk med høyt fribord, men likevel lavt nok til at skipet ble en effektiv artilleriplattform, med et lukket dekk i skipets lengde og lav skansekledning på bakken og på akterdekket. Skipsbyggeren William Smith fra England bygget den som en lett fregatt i Karlskrona og skipet ble sjøsatt 15. oktober 1711.
«Vita Örn» var 33 meter lang, 9,42 meter bred i vannlinjen med dypgående på 3,90 meter og hadde et deplasement på 600 tonn. Seilføringen var stor i forhold til størrelsen på fregatten som fikk ord på seg å være hurtigseilende. Det var ment at den var kanskje det raskeste krigsskipet i Østersjøen.
Bestykningen var 30 til 32 kanoner og besetningen var på 170 mann.
Etter Tordenskjold gikk fra borde på «Hvite Ørn» i november 1716 var den berømte og anerkjente fregatten under kommando av en rekke sjøoffiserer gjennom resten av Elleveårskrigen 1709-1720 og ble senere vaktskip både i Storebælt og ved Helsingør på Sjælland i lang tid framover. Først i 1751 gikk «Hvide Ørn» ut av skipsregisteret og to år senere ble den etterfulgt av en nybygget fregatt som fikk samme navn.


Bentsjordgodset.
Bentsjordgodset er betegnelsen på den søndre delen av det såkalte Tromsøgodset. Tromsøgodset er kort sagt kongens eiendommer i Tromsø fogderi, som alle ble solgt i 1666 av kong Fredrik III til Joachim Irgens, en hollender som bl.a. drev bergverk på Røros. Bentsjordgodset fikk sitt navn fordi denne delen av det store jordegodset var i familien Moursunds eie fra 1783, og familien hadde sitt hovedsete på Bentsjord på Malangshalvøya. Rundt år 1900 var jorden stort sett solgt de forskjellige oppsittere, og godset var derved oppløst.


Moctezuma II.
Moctezuma II, også kjent som "Motecuhzoma Xocoyotzin" ("Motēuczōmā Xōcoyōtzin" på nahuatl), (født 1466, død 1520) var en aztekisk hersker (ofte mistolket som keiser, mens han derimot «bare» var "huey tlahtoāni" som betyr «stortaler» av Tenochtitlan). Ofte ble han omtalt som depressiv, og var ekstremt humørsvingende. Han ledet det aztekiske imperiet mellom 1502 og frem til sin død i 1520. Han er mest berømt for å ha vært regenten som styrte det aztekiske rike da spanjolene startet invasjonen av Mexico.
Moctezuma hørte for første gang om besøket fra østen i 1517, og i 8. november i 1519 møtte han rundt 600 spanjoler, ledet av Hernan Cortès, på en sti som ledet til Aztekerriket. Der og da viste de hverandre vennlighet, og hele den spanske hæren ble gjestene til Moctezuma, og fikk et sted å bo. Spanjolene var overrasket over hovedstaden,Tenochtitlan som var en enorm elveby, som kunne sammenlignes med Venezia. Moctezumas vennlighet ble ikke besvart med glede, men en erobring av riket.
Kart som viser utvidelsen av det aztekiske emperiet og områder erobret av aztekiske herskere. Det erobrede området under Moctezuma II er markert med grønt.


Mecha.
Mecha, meka (メカ) er et japansk ord som brukes i japanske mangaer og animer og kommer fra det engelske ordet "mechanical" = "mekanisk", fra mekanikk. Mecha er store roboter som styres av mennesker.


Full Metal Panic!
Full Metal Panic! (katakana: フルメタル・パニック!, ofte forkortet til FMP!) er en serie med lettleste romaner skrevet av Shoji Gatou og illustrert av Shiki Douji. Novellene følger Sagara Sousuke, som er et av medlemmene i den anti-terroristisk leiesoldatgruppen Mithril. Sagara har fått i oppgave å beskytte Kaname Chidori, ei japansk jente som går på videregående skole. Uvitende om at hun er i besittelse av overnaturlige evner som mange terroristgrupper søker etter. Serien har også blitt adaptert til forskjellige medier, blant annet tre sesonger med anime og flere mangaserier.
Handling.
Sagara Sousuke er på et hemmelig oppdrag for anti-terrorist styrken Mithril, for å beskytte ei jente ved navnet Kaname Chidori fordi det kan være terroristgruppper ute etter henne. Det er fordi hun er en av få mennesker med overnaturlige krefter som gjør at hun har kjennskap til den såkalte "Black Technology" som brukes av nettopp Mithril i store, humanoide roboter kalt "Arm Slaves".
Sagara ble født og oppvokst i områder herjet av krig, død og fattigdom. Han ble innlært alle mulige overlevelsesmetoder, håndtering av våpen, og fremsto som en soldat fra da han bare var i tenårene.
Chidori, derimot, prøver gjennom hele serien å lære Sagara om folkeskikk og følelser, men lykkes som oftest ikke.


Abbas I av Egypt.
Abbas I av Egypt, (13. juli 1813 – juli 1854, var pasja av Egypt 1849-54. Var sønn av Tusun Pasha. Barnebarn av Mehmet Ali, grunnleggeren av det styrende dynasti i Egypt på denne tiden.
Ble drept av to av sine slaver.


Symfoni nr. 1 (Mahler).
"Symfoni nr 1 i D-dur", komponert av Gustav Mahler mellom 1884 og 1888. Verket var i utgangspunktet et symfonisk dikt med tilnavnet " Titan" etter en roman av Jean Paul.
Tilblivelse.
Symfonien ble til i tiden fra januar til mars 1888 (etter forarbeider som strekker seg tilbake til året 1884). Premieren fant sted 20. november 1889 under ledelse av komponisten i Budapest, der Mahler på denne tiden var ansatt som direktør for den Kongelige Ungarske Opera. Partiturets førsteutgave kom i 1899 ut på forlaget Weinberger i Wien. En revidert versjon av partituret kom i 1906 ut på forlaget Universal Edition i Wien.
Det er nyttig å sammenlikne programmet fra de første fremførelsene mellom 1889 og 1899 med hverandre. Mahler var åpenbart i tvil om han skulle betrakte verket som et symfonisk dikt eller som en symfoni. Den opprinnelige planlagte inndelingen av verket i to deler ble senere forkastet. Denne skjebnen ble også ytterligere en sats som stod som nummer to til del (satsen blir i dag leilighetsvis fremført under navnet "Blumine"). I forbindelse med de første fremførelsene forsøkte Mahler også å lette verkets tilgjengelighet gjennom verk- og satstitler med dels litterære trekk. Det tidvis brukte tilnavnet "Titan" henviser til den tyske forfatteren Jean Pauls roman med samme navn. Mahler skal angivelig i sin ungdom ha satt stor pris på denne forfatteren. Sørgemarsjen (andre sats) bar kortvarig tilnavnet "Ein Totenmarsch in Callots Manier", en hentydning til E. T. A. Hoffmanns "Fantasiestücke in Callots Manier". Visstnok kjente Mahler ennå ikke til dette verket i tiden da han komponerte sin første symfoni, og etter et forslag fra Ferdinand Pfohl, en av Mahlers venner, ble tilnavnet trukket. Etter Mahlers eget sigende skal også satsen ha høstet inspirasjon fra en tegning, som viser den skutte jegeren som begraves av skogens dyr. Til oppføringen i Hamburg i 1893 forfattet Mahler et fullstendig utarbeidet program. Både tilnavnet "Titan" og de programmatiske satsoverskriftene ga imidlertid Mahler senere helt avkall på, "„weil ich es erlebt habe, auf welch falsche Wege hiedurch [sic!] das Publikum geriet“". Først da førsteutgaven av partituret ble trykket i 1899 fikk symfonien sin endelige form med fire satser og betegnelsen "Symfoni nr 1".
Bluminesatsen ble i utgangspunktet komponert av Mahler som bakgrunnsmusikk til Joseph Scheffels stykke "Der Trompeter von Säckingen" (1884), som forøvrig har vært tapt siden. Tillegget av denne satsen virker å ha vært en idé Mahler fikk i ettertid, og han kasserte den etter Weimarfremførelsen i 1894, og den ble ikke oppdaget igjen før 1966 da Donald Mitchell avdekket den. Det følgende året dirigerte Benjamin Britten den første fremførelsen av den siden Mahlers tid i Aldeburgh. Symfonien spilles nesten aldri med denne satsen i dag, men kan imidlertid høres leilighetsvis alene. I 1970-årene spilte Eugene Ormandy og Philadelphia Orchestra inn det første opptaket av symfonien som inkluderer satsen "Blumine". Denne innspillingen har vært ute av produksjon i mange år, men RCA ga den nylig ut på nytt.
Verket inkluderer flere tema fra Mahlers sangsyklus "Lieder eines fahrenden Gesellen" (1883–1885), og tilgjengelig materiale ser også ut til å indikere at Mahler gjenbrukte musikk fra sitt oppgitte operaprosjekt "Rübezahl".
Struktur og analyse.
Den 1. symfonien bærer allerede flere av elementene i det Malerske musikkspråket i seg, slik som folkelige melodier (fremfor alt i første og andre sats), den ironiske fremmedgjøringen, den collagaktige lagdelingen av motiver, og den delvis bryske bearbeidelsen av temaene. Kompositorisk står symfonien Liedern eines fahrenden Gesellen nært, som Mahler komponerte 1883-85. En fremføring av symfonien tar typisk om lag 55 minutter.
Første sats: "Langsam. Schleppend. Wie ein Naturlaut – Im Anfang sehr gemächlich".
Den første satsen i d-dur er variert i formen, men hovedstrukturen likner hovedsatsen i en sonate. Etter en utstrukket, langsom innledning kommer eksposisjonen, som mot normen i sonatesatsformen bare behandler ett tema, som Mahler har lånt fra "Ging heut morgen übers Feld" fra sin egen sangsyklus "Lieder eines fahrenden Gesellen". Den tilsluttende gjennomføringsdelen går også mot formregelen, da den heller bearbeider motiver fra innledningen enn fra eksposisjonen. En forkortet reprise avslutter satsen.
Andre sats: "Kräftig bewegt, doch nicht zu schnell".
Den andre satsen i a-dur fremstår som en nokså rå Ländler, som ikke skyr å ta opp i seg elementer fra østerriksk folkemusikk.
Tredje sats: "Feierlich und gemessen, ohne zu schleppen".
Tredje sats (d-moll) åpner med en sørgemarsj, som er en fremmedgjort bearbeidelse av folkesangen "Bruder Martin" (sic!, Mahler siterte tittelen i denne lite brukte formen i tysk språktradisjon), en molltranskripsjon av kanonen "Frère Jacques". Mot alminnelig oppfatning er imidlertid ikke mollutgaven Mahlers oppfinnelse; snarere ble kanonen i det 19. og tidlig 20. århundre sunget i moll i bestemte regioner i Østerrike. Det er grunn til å tro at Mahler kjente denne versjonen. Satsen inneholder imidlertid også klezmerliknende scener fra den jødiske musikkverden. Den lyriske mittdelen siterer nok en gang fra Mahlers sangsyklus "Liedern eines fahrenden Gesellen", denne gangen er sitatet hentet fra sangen "Die zwei blauen Augen von meinem Schatz".
Fjerde sats: "Stürmisch bewegt".
Mens Mahlers musikk i hovedsatsen er preget av en utgang mot naturen (naturalistiske motiver, fugleimitasjoner, trompetfanfarer bak scenen) og i videste betydning tematiserer tilblivelsen av musikken, beskriver fjerde og siste sats (f-moll/d-dur) snarere det motsatte. Motivene virker oppjagede og aggressive, mot slutten tårner musikken seg opp, for å ende i et regelrett sammenbrudd som foregriper slutten. Men enda en gang "skyver" Mahler så musikkmaskinen videre, for å lede oss over i en mektig Finale, som bærer alle trekkene til en voldsom fremkalt apoteose. I de fleste symfoniske fremførelser spiller samtidig hornistene sluttema stående, for fortsatt å kunne overdøve det senromantiske stororkesteret.
Orkestrering.
Besetning: 4d2, 4d1, 4d2, 3d1 – 7, 5, 4, 1, timp, perc, hp, str
Transkripsjoner.
I 1906 ble et arrangement av Bruno Walter for firehendig piano publisert.
Referanser.
Symfoni nr. 1 (Mahler)


Original Video Animation.
OVA (オーブイエー Ōbuiē) står for Original Video Animation som blir brukt i Japan for animer. Som regel blir OVAer brukt for å tette hull i animer, og består som regel av flere mindre historier istedet for en hovedhandling.
OVA blir også kalt OAV "Original Animated Video", men fleste bruker OVA fordi OAV minner for mye om AV ("Adult Video" = video med pornografisk innhold). Lengden til en OVA varierer, selv om animer pleier å følge mønsteret med kun 25 minutter. En OVA varer normalt mellom 10 minutt - 2 timer. OVAer pleier normalt å holde høyere kvalitet enn vanlige animer, ofte grunnet presset animeserier har ettersom deadlinen (avslutningen) er (som regel) på en uke.


Yves Klein.
Yves Klein (født 28. april 1928 i Nice, Frankrike, død 6. juni 1962 i Paris) var en fransk kunstner. Han blir sett på som en viktig skikkelse i ny-dadaismen i etterkrigstidens Europa.
Biografi.
Klein ble født i Nice, og begge foreldrene var malere. Klein selv begynte å male mens han studerte. Han reiste mye, men i 1955 bosatte han seg i Paris. Her holdt han også sin første utstilling i Club des Solitaires. I 1956 ble hans monokrome malerier vist på utstillinger på gallerier i Paris. Klein døde av et hjerteinfarkt i Paris i 1962.
Kunst.
Mange av hans tidlige malerier var monokrome, og i et utvalg av farger. Mot slutten av 50-årene var hans monokrome verk nesten utelukkende i en dyp blå farge, som han etterhvert tok ut patent på som "International Klein Blue (IKB, =PB29, =CI 77007)", selv om fargen aldri ble produsert for et kommersielt marked.
I tillegg til tradisjonelle malerier, lagde også Klein flere verk hvor kvinnelige modeller dekket i blå maling ble dratt over eller lå på lerreter for å lage bildet. Han kalte disse verkene for "Anthropometry".
I et annet prosjekt solgte han tomt rom i byen, mot en betaling i gull. Han ønsket at kjøperne skulle oppleve tomrommet ved at han solgte det til dem. Han mente at denne opplevelsen bare kunne bli betalt for med det reneste materialet; gull. For å gjenopprette den naturlige balansen som han hadde forstyrret ved å selge det tomme rommet (det var ikke lengre tomt), kastet Klein gullet i elven Seinen.


Rügen-affæren.
Rügen-affæren er betegnelsen på en rekke manøvreringer under Store nordiske krig mellom den 4. september og den 1. oktober 1712. Da hadde den dansk-norske orlogsflåten under generaladmiral Ulrik C. Gyldenløve og den svenske flåten under riksadmiral Hans Wachtmeister foretatt en rekke strategiske manøvreringer uten at det kom til større sammenstøt. Rügen-affæren kalles Bataljen ved Rygen i dansk omtale.
Bakgrunnen.
I mars 1712 beordret den dansk-norske kongen Frederik IV orlogsflåten til å oppstille en eskadre for å kunne hjelpe de allierte med erobringen av den viktige byen Stralsund og forhindret enhver mulig svensk hjelp samt tar den viktige strategiske øy Rügen. Sehested fikk ansvaret for dette, men bad om grunngående fartøyer og mindre dypgående fartøyer og de andre sjøoffiserer måtte forklare at de kunne ikke mobilisere mange nok skip til noe som egentlige var to oppgaver. Christen Thomesen Sehested skulle føre sin egne eskadre inn i sjøen Greifswald mellom Rügen, fastlandet og Usedom mens viseadmiral Barfoed skulle krysser mellom Rügen og Møn med base i Bornholm mot trusler fra de svenske flåtehavner i Karlskrona og Karlshamn.
Det tok derfor sin tid og det var ikke før i mai 1712 Barfod kunne krysser utenfor Rügen der det kom til få trefninger med svenske oppklaringsfartøyer som rapporter tilbake til kommandantene på den svenske transportsflåten som hadde stukket til sjøs om at det finnes en dansk-norsk eskadre ved Bornholm. Svenskene valgt å unngår slag og venter på forsterkninger siden deres flåte var også i bedrøvelig tilstand. Barfoed fortsetter å krysser på Østersjøen helt til han trakk seg tilbake for to dager for å få forsyninger og vann i 7. til 9. juli.
Med seg kom Sehested med egne eskadre på 9 krigsskip hvorav et linjeskip og tre fregatter til østsiden av Rügen som de nådde den 27. juli 1712. Generaladmiral Gyldenløve sluttet seg til Barfoed ved den 18. august 1712 for å fortsetter å avskåret forbindelsene mellom Sverige og Rügen med nå 16 orlogsskip.
Den 26. august ankret Gyldenløve nær havnebyen Rønne på Bornholm, men han visste ikke at svenskene hadde under riksadmiral Hans Wachtmeister kommet ut på havet og at de skulle krysser øst for Bornholm mens flere skip ble sendt inn i vestlige Østersjøen der det kom til flere sammenstøter som Trefningen ved Møn. Den 4. september 1712 ble det skutt ut 27 kanonskudd fra Hammershus festning som signal på at den svenske flåten var i sikte nordvestover.
Det første sammenstøtet.
Gyldenløve letter ankre med 16 skip og for ut på sjøen der de så minst 27 seil etter 24 linjeskip og 3 fregatter om formiddag den 4. september. Der ment han at han nå var underlegen mot svenskene så det var ikke annet råd enn å trekke seg fra et sjøslag som kunne endet galt. Han for raskt vestover i retning nordsiden av Møn for å kom seg til ved Falsterbo under skarp forfølgelse av svenskene.
To av de hurtigste krigsskiper oppgitt til å være på femti kanoner hver nådde fram og skjøt på linjeskipet "Tumleren" (52) som ble unnsatt av linjeskipene "Prins Christian" (76) og "Island" (50) som drev vekk de to svenske krigsskipene hvorav den ene kan være "Vita Örn" (32).
Dagen etterpå siden begge flåter ankret opp mellom Møn og Falsterbo i ly av mørket, gikk begge under seil på nordlige kurs. Wachtmeister vil kom danskene i forveien og lykkes først å når ankerplassen i Køge bukt, men vindstillhet og sterk motstrøm gjorde at svenskene kunne ikke ta igjen danskene som bukser deres skip forbi Dragør inn i Øresund. En gyldne sjanse for å fange inn og tilintetgjort den svakere østersjøeskadren var gått vekk.
Fra nord kom Kattegateskadren med 5 orlogsskip og 6 fregatter, blant dem "Løvendahls Galley" under scoutbynacht Trojel den 14. september til Øresund. Wachtmeister var bevisst sin oppgave om å sikre overførelsen av den svenske hæren under Magnus Stenbock med 7 500 soldater i første omgang, og fryktet oppriktig at danskene skulle omgå ham gjennom Storebælt så han trakk seg tilbake og nådde Bornholm den 7. september.
Det første «sjøslaget».
Gyldenløve med nå 23 linjeskip med flere enn 44 kanoner og 6 fregatter stevnet ut til farvannet ved Møn den 27. september og akkurat i det tidspunktet hadde den svenske transportflåten nådde Wittow på nordvestlige Rügen. To dager før hadde han fått rapport fra den unge Peter Wessel ombord på "Løvendahls Galley" om det som foregikk så den danske flåten for ut for å ødelegge transportsflåten.
Wachtmeister så seg tvunget til å ta opp sjøslag med sin flåte på 27 skip men ment bestemt at han kunne ikke våge et slag dersom han var bevisst hans flåtes fatning og nødvendigheten av å unngår for inngripende tap. Så han den 27. september vendt seg vekk fra transportflåten i le for å lokke bort den danske-norske flåten på 29 skip. Ved daggry den 28. september var nå begge flåter i to linjeformasjoner, den danske-norske på 23 skip og den svenske på 24 skip men siden Gyldenløve står i lovart kunne han nekte å tar opp slag ved å holde seg unna mens svenskene hadde å krysser mot vinden fra sin posisjon i le.
Etter stadige manøvreringer klart Gyldenløve på en mesterlig måte å kommanderte sin flåte som en helhet og unngikk å kom i strid med svenskene som gang på gang forsøkt å kom opp mot dem og selv kunne kom bak dem. Til slutt måtte Wachtmeister vendt om mot Rügen, men Gyldenløve kom etter stadig på lovart og nå var svenskene tvunget i en dårlig posisjon. Gyldenløve hadde manøvrerte dem nordøstover vekk fra Wittow.
Transportflåtens øde.
I natten til den 29. september 1712 snudde vinden om til sør-vest med regn og det kom nå fralandsvind slik at Wachtmeister kunne ikke når fram til transportsflåten, enda verre var det da vindretningen var nå rett øst for Arkona så de måtte krysser seg mot vinden. Gyldenløve hadde allerede opparbeidet seg en gunstig posisjon og står nå med sin flåte i slagorden ved Dornbusch sørvest for Wittow.
Ved morgen gikk så fregattene "Løvendahls Galley", "Raa", "Søeridderen" og "Ørnen" sammen med snauen "Maagen" og flere skipsbåter til angrep på transportsflåten som består av opptil 150 fartøyer. Resultatet var total ødeleggelse, bare en tredjedel unnslapp i vill flukt på det grunne farvannet utenfor Wittow og mot kvelden var 42 skip brent opp, 40 til 50 skip kjørt på grunn og 15 erobret. Bare rundt 50 fartøyer unnslapp.
Midt i det hele møtte "Løvendahls Galley" sammen med "Ørnen" for første gang "Vita Örn" som sammen med to linjeskiper forsøkt å stoppet dem fra å når transportskipene, men Wessel valgt å trekke seg fremfor å risikere kamp og manøvrer seg om vekk fra trusselen og begynner å herjet blant transportskipene trygg for svensk unnsetning.
Ødeleggelsen av transportsflåten var et hardt slag fordi tapet av over hundre skip ment en redustering i den svenske statens kapasitet for videre styrkeoverføring til Svenske Pommern og andre oversjøiske beliggenheter. Gyldenløve var klar over dette og derfor hadde i realitet strandert den svenske hæren under feltsmarskalk Stenbock.
Det andre «sjøslaget».
Om natten manøvrere begge flåter i posisjon nord for Rügen for et endelige oppgjør. Først ved middagstiden den 30. september nærmere den danske-norske flåten seg svenskene i kjølvannsorden med viseadmiral Raben i avantgarden først, så Gyldenløve i hovedstyrken og deretter viseadmiral Barfoed i arrieregarden. Etter flere timer fordi Wachtmeister nå vil unngår å bli trukket inn i slag, sakket flere skip av i arrieregarden slik at Raben fikk ordre om å minsket seil for at linjen skulle være samlet.
«Sjøslaget» ved Rügen var ført med lite alvor fra begge sider og på dette grunnlaget kunne Gyldenløve kritiseres fordi han var i lovart og kunne ha angrepet Wachtmeister men på det tidspunktet hadde en ny taktisk orientering funnet sted, den "formaltaktiske doktrine" ved bruk av rigide linjeformasjon ved hovedvekt på parallelle kurser og tett samarbeid mellom skipene. Det var dessuten ikke enkelt og all oppmerksomhet måtte rettes mot arbeidet for å opprettholdte linjen.
Gyldenløve og Wachtmeister måtte ha vært mellom 500 og 700 m fra hverandre, nær nok til å skyter løs, men ikke nok til å forvolde store skader på hverandre. Ved fem-tiden etter flere timer faller svenskene av og la seg på kurs for Karlskrona, muligens fordi de overlevende rester av transportsflåten var kommet i sikkerhet. Gyldenløve seilte så om mot Stevns med nær umerkebare skader på egne skip, de fleste kanonkuler traff vannet.
Etterspillet.
De to «sjøslagene» ved nordspissen av Rügen vekket sinne og irritasjon på begge sider. På dansk-norsk side endte det med krigsrett. Svenske offiserer rettet på sin side sterk kritikk mot den admiral Wachtmeister, som de mente var preget av alderdom. Gyldenløve valgt å trekke seg fra styringen til sjøs og var beskyttet mot krigsretten som kongens halvbror. Viseadmiral Barfoed og flere skipsjefer var anklaget, absurd nok ble ble det krevet regning for brukt ammunisjon og krutt på orlogsskipet "Louise" som skjøt ut 274 kanonkuler fra 24-punds til 4-punds.
Frederik IV grep inn og fikk skværet det opp ved å forliket de to viseadmiraler, Raben og Barfoed som hadde gjorde krigsretten til et personlig oppgjør og forfremmet dem til admiraler. Gyldenløve på sin side kunne delvis unnskylder seg ved å henviser til hans manglende erfaring som generaladmiral og flåteleder mot en eldre og mer erfarne admiral som Wachtmeister.
Ved 1. oktober var den danske-norske orlogsflåten tilbake ved Stevns av Sjælland. Få dager senere kom det meldninger fra hans fregatter som observere den svenske flåten ved Bornholm om at Wactmeister var dratt tilbake til Karlskrona. Han fikk ankret opp i Køge bukt fordi høststormene var nå på vei.
Tre ganger, senest ved nyttåret, var det gjorde forsøk fra svensk side på å sende den gjenværende transportsflåten over til Rügen men det mislykket hver gang. Stenbock som dessuten var nødt til å brøt opp den 1. november fordi det var ikke nok forsyninger og den allierte ledelsen hadde mobilisert 45 000 mann mot hans hær på nå 14 000 mann, vender aldri tilbake til Sverige. Slaget ved Gadebusch i 20. desember 1712 var delvis et resultat av ødeleggelsen av transportsflåten.
Hele den «stenbockske ekspedisjonen» som overførelsen av en hel hær til Nord-Tyskland kalles, var fra et strategisk perspektiv et alvorlig feilgrep som Karl XII hadde stått for. Uten å sette seg helt inn i saken omkring den nordtyske situasjonen og deretter ignorere trusselen fra Danmark-Norges flåte hadde en hær blitt sendt ut i et strategisk fremstøt hvis formål smuler bort. Da Stenbock måtte overgir seg i Tønningen den 5. mai 1713 var en svensk hær strandert og avskåret fra enhver hjelp helt og holdt tilintetgjort. Så i slutten hadde likevel Gyldenløve fått sin seier.


Gunnlaug Ormstunge.
Gunnlaug Illugesson Ormstunge (norrønt "Gunnlaugr Illugason ormstunga"), født ca 983 – død ca. 1008 i Norge, var en islandsk skald, helten i "Gunnlaug Ormstunges saga" som er et tett trekantdrama skrevet i andre halvdel av 1200-tallet av en ukjent forfatter. Gunnlaugs saga gjengir flere av Gunnlaug kvad.
Liv og slekt.
Gunnlaug er sønn av Illuge Svarte, sønn av Hallkjell Roskjellsson på Gilsbakke oppe i Kvitåsiden i Borgarfjord på Island. Illuges mor er Turid Dylla som er datter av en Gunnlaug Ormstunge (den eldre). Bror til Illuge var skalden Tind Hallkjellsson som var i Håkon jarls tjeneste og deltok i slaget i Hjørungavåg. Illuge Svarte var gift med Ingebjørg, datter av Asbjørn Hordsson fra Ørnulvsdal.
Gunnlaug er tolv år når vi først møter ham i sagaen, og da har han gjort seg klar til reise ut i verden. Illuge Svarte nekter å utstyre ham for utfart, og i uvennskap med faren rir Gunnlaug til gården Borg hvor Torstein Egilsson, sønnen til Egil Skallagrimsson, styrer. Gunnlaug ber om få bo der, hvilket han får og av Torstein lærer han lovkyndighet. Han møter også Torsteins datter, den fagre og jevnaldrende Helga, og de blir gode venner.
Gunnlaug ber om Helgas hånd, men Torstein vil ikke umiddelbart gå med på ekteskap da det finnes mange menn som er bedre foruten at Gunnlaug også søker utenlands. Torstein går dog med på at Helga skal være trolovet til Gunnlaug i tre år, men avtalen brytes om han ikke er tilbake innen fristen eller han ikke skikker seg bra.
For dette blir Gunnlaug belønnet med en gullring. Deretter reiser Gunnlaug til Irland, Orknøyene og Skara i Vestre Gøtaland. Her blir han hos Sigurd jarl om vinteren før han drar videre til Svitjod (Sverige) hvor Olof Skötkonung er hersker. Her møter han skalden Ravn Ånundsson ("Hrafn Önundarson") for første gang. De krangler om hvem som skal kvede først for kongen, og skilles i uvennskap.
Ravn er også ute etter Helga, og får støtte på Island i dette. Både Torstein Egilsson og Illuge Svarte går med på giftemålet om ikke Gunnlaug er tilbake innen fristens utløp. Det tar dog fire år (ca 1005) for Gunnlaug å komme tilbake til Island og Helga. Ettersom fristen ble brutt er Helga blitt giftet bort til Gunnlaugs fiende Ravn, skjønt ekteskapet er ulykkelig. Gunnlaug og Ravn møtes ved Alltinget i 1006 og Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang som ender uavgjort. Holmgangen blir også den siste på Island da den fra den dag blir forbudt ved lov.
For å avgjøre fiendskapet i blod blir de to rivalene enige å dra til Norge. Våren ca 1008 møtes de i Trøndelag. Ravn blir drept etter kamp på en myr i fjellet. Men Gunnlaug dør tre dager senere, ca 25 år gammel, av skadene han fikk. I følge sagaen ble han stelt av prester og gravlagt ved en kirke i Levanger. Dette historien danner plattformen for Levangers tusenårige historie.
Diktningens vesen.
Hvis man unntar noen mindre betydningsfull sagaer er Gunnlaug Ormstunge en av fire islandske skalder som fikk en egen saga. De tre andre er Egil Skallagrimsson i "Egils saga", Kormak Ogmundsson i "Kormaks saga" og Tormod Kolbrunarskald i "Fosterbrødrenes saga". Samtlige av disse fire var vanskelige og stridslystne menn, og med unntaket av Egil er samtlige også innblandet i komplekse kjærlighetsforhold.
Gunnlaug Ormstunge er uten tvil en historisk skikkelse, men "Gunnlaug Ormstunges saga" er en av de mest litterære av samtlige sagaer. Den historiske kjernen er der, men er diktet fritt av en målbevisst forfatter til en tett, dramatisk og tragisk trekantdrama. Hvor mye som kan trekkes fra for å finne den historiske kjernen er vanskelig. Eksempler på at sagaen har forvandlet den historiske skikkelsen til en litterær figur er å se på enkeltheter i sagateksten.
"Egils saga" ruver som en gigant i den norrøne sagalitteraturen og i en slik grad at man kan se en «Egil-effekt» på de øvrige sagaer som handler om en skald i hovedrollen. Det sterke og visuelle bildet av Egil Skallagrimsson har farget ettertidens bilde av mindre betydningsfulle skalder. Akkurat som tradisjonelle bildet av greske Homer som blind var det karakteristiske beskrivelse av en skald preget av Egils dystre indre og ytre vesen: stygge neser, tunge øyenbryn og et generelt mørkt utseende.
Tormod Kolbrunarskald er svart, "svartr á hárslit", og Kormak er også svart, "svartr á hár ok sveipr í hárinu", og selv om Gunnlaug er blondhåret er hans øyne svarte. Om han hadde et godt utseende, sier sagaen, "kunne nesen være bedre". Akkurat som Egil får sin kontrast i en lys og vennlig bror er Gunnlaug tildelt en tilsvarende kontrasterende bror i den vennesæle Hermund.
At "Gunnlaugs saga" er skrevet i skyggen av "Egils saga" vises i en del parallelle trekk som at Gunnlaug utfordrer sin fars autoritet, hans strid med en gjeter, hans møte med en berserk i England, – alle disse episodene synes å fungere mer for å utpensle Gunnlaugs karakter enn som historiske vitnesbyrd. At gården Borg er sentrum for både "Egils saga" og "Gunnlaugs saga", er en opplagt referanse for to turbulente sagahelter i hver sin saga, selv om idéen om den mørke og farlige poeten er mer bevisst og bestemt utviklet i "Egils saga". Den dramatiske fallhøyden i "Egils saga" er også større enn den mykere kjærlighetsfortellingen om Gunnlaugs saga og dens sentimentale sjarme.
Gunnlaug som dikter.
"Gunnlaug Ormstunges saga" er den primære kilden til Gunnlaugs diktning. Vi vet at han lagde ulik kvad om og for den engelske kongen Adalråd/Ethelred, i 1002; tilsvarende for jarlen Sigurd Lodvesson ("Sigurðr Hlöðvisson") på Orknøyene, en "flokkr" i 1002; Sigurd jarl i Skara på Vest-Gøtaland, en flokkr i 1002; Olav Svenske (Olof Skötkonung), en dråpa i 1003; og en dråpa om Sigtrygg Silkeskjegg i Dublin i 1002. Nesten ikke noe av dette er bevart, unntatt et stev (halvvers) av dråpa om Adalråd, samt to linjer eller et halvvers av begynnelsen og vissnok avslutningsverset av dråpa om Sigtrygg. I "Skáldatal" antydes det om et dikt om Eirik jarl (fra 1007) som heller ikke eksisterer lengre.
De øvrige er mer eller mindre erotiske og utrykker hans savn og følelser for Helga den fagre. Kanskje det vakreste av disse er
Alle disse versene er sannsynligvis ekte, noe aktualiteten og den tekstsammenheng de står i rettferdiggjør. Det er noen uregelmessigheter, som de mindre heldige og uekte rim, men dårlige overleveringer og avskrifter har nok bidratt til reduseringen.
Det er vanskelig i ettertid å vurdere hvor høyt Gunnlaug sto som dikter. Han synes å ha hatt meget lett til å rime, og har generelt vært godt orientert i dikterkunstens teori. Derimot var han neppe en original dikternatur. Ravn gir en vurdering av Gunnlaug når de begge er svenskekongens hall som kan være karakteristisk og treffende: «Det (diktet) er storordig, men ufagert og noe stivt, som Gunnlaug selv.»
Ravns bedømning, som synes riktig, er at Gunnlaugs diktning var preget av store ord, stiv i formen og derfor ikke vakkert i seg selv. De store ordene kan ses i dråpa om den engelske kongen, at folket fryktet kongen som om han var Gud. Gunnlaug kan ha erstattet sin manglende originalitet med store ord. Det «ufagre» kan også peke på visse feil i formen som rimenes sammensetning, og versene er heller ikke flytende eller lette. Stablingen av mange konsonanter forekommer flere ganger og gir helheten en noe stiv form. Omskrivningene er derimot godt valgt og heller ikke benyttet for ofte.


Haddaway.
Haddaway (født 9. januar 1965 i Trinidad, egentlig "Alexander Nestor Haddaway") er en tysk sanger. Han fikk sitt store gjennombrudd i 1993 med megahiten "What is Love".
Han er sønn av en nederlandsk oceanograf og en sykepleier fra Trinidad. Fra 1989 har han bodd i Köln i Tyskland. Haddaway studerte statsvitenskap og historie i New York.
Han fikk sitt store gjennombrudd i 1993 med sangen "What is Love". Hans neste single "Life" og hans debutalbum "Haddaway – The Album" ble også en suksess. I 1994 kom "Rock My Heart" og 1995 "Fly Away". Senere ble det mer stille rundt Haddaway. Hans album "The Drive" fra 1995 og "Let's Do It Now" fra 1998 solgte dårlig.
I 2003 kom en remake av gjennombruddshiten, "What is love – reloaded". I 2004 deltok Haddaway på det tyske fjernsynsshowet "Comeback", men rykket fort ut uten at programmet hjalp ham å gjenopplive karrièren.


Diane Arbus.
Diane Arbus (født "Diane Nemerov") (født 14. mars 1923, død 26. juli 1971) var en amerikansk fotograf. Hun er mest kjent for sine portretter av folk i utkanten av samfunnet. Transvestitter, dverger, giganter, prostituerte og vanlige folk fra arbeiderklassen i ukonvensjonelle positurer og sammenhenger.
Diane Arbus ble født i New York City i en rik jødisk familie. Fjorten år gammel forelsket hun seg i Allan Arbus (skuespiller), og de giftet seg så snart hun hadde fylt 18 til tross for hennes foreldres protester. Da han begynte å lære seg å fotografere for det militære, lærte han videre til Diane. De hadde suksess i mote-verdenen som et team, hvor Allan fotograferte og Diane jobbet som stylist. Etterhvert som Diane begynte å fotografere selv, tok hun timer hos Lisette Model ved "New School" i New York. De fikk to døtre, Amy og Doon. Allan og Diane skilte seg i 1959.
Etter at hun ble skilt fra sin ektemann, studerte Arbus med Alexey Brodovitch og Richard Avedon. Fra 1960 jobbet Arbus som pressefotograf, blant annet for magasiner som Esquire, The New York Times Magazine, Harper's Bazaar og Sunday Times.
I 1963 fikk Arbus et stipend fra Guggenheim, som gjorde at hun kunne fokusere på sin kunst. I 1967 hadde hun sin første museumsutstilling i Museum of Modern Art. Arbus er kjent for sine fotografier av mennesker som var utstøtte i samfunnet, som transvestitter, kortvokste, giganter, prostituerte og andre som blir fotografert i merkelige situasjoner.
I juli 1971 tok Arbus sitt eget liv i Greenwich Village. Det gikk rykter at hun hadde fotografert sitt selvmord, men politiet fant ingen fotografier.


George Washington Lambert.
George Lambert, George Lambert, circa 1900-1901
"Anzac, the landing 1915" av George Lambert
George Washington Thomas Frankston George Luxemburg Jones Lambert (født 1873, død 28. mai 1930) var en australsk maler, mest kjent for portrettmalerier og bilder av krigsscener fra første verdenskrig.
Lambert ble født i St. Petersburg, Russland og emigrerte til Australia i 1887, sin første utstilling hadde han i «Royal Art Society» i 1894. Han begynte å male på fulltid i 1896. I 1899 vant han «Wynne Prize» med bildet «Across the Blacksoil Plains».
Han studerte ved «Academie Julian» i Sydney inntil 1900. Etter det vant han et reisestipend på 150 pund fra delstatsregjeringen i New South Wales. Han tilbrakte et år i Paris før han flyttet til London hvor han hadde utstilling ved The Royal Academy.
I 1911 vant han en sølvmedalje i en internasjonal utstilling i Barcelona for maleriet «The Sonnet». På denne tiden var han mest kjent som portrettmaler.
I 1917 ble han offisiell australsk «krigsmaler». Hans maleri fra slaget ved Gallipoli, «Anzac, the landing 1915» er det største bildet i samlingen til «Australian War Memorial». Lambert reiste til Gallipoli i 1919 for å gjøre skisser til bildet.
Han returnerte til Australia i 1921 hvor han hadde en suksess med utstilling ved «Fine Art Society» i Melbourne. I 1927 vant han «the Archibald Prize», Australias mest prestisjefylte pris for portretter med sitt bilde «Mrs Murdoch».
Han døde den 28. mai 1930. George Lambert var far til Constant Lambert, den britiske komponisten og dirigenten.


One Penny Black.
Verdens første frimerke, utgitt 1840
One Penny Black (blant filatelister ofte forkortet til "Penny Black") er verdens første frimerke. Det ble utgitt i Storbritannia den 1. mai 1840, og ble tatt i bruk fra 6. mai samme år. Frimerket var sort og hadde verdien én penny, og hadde et bilde av Victoria I i profil. Det ble trykket i alt ca. 69 millioner av dette merket.


Svingbass.
Svingbass er en fellesbetegnelse på alle gaffelmonterte småkanoner siden 1500-tallet. På engelsk het det "swivel gun". Rundt år 1700 var en svingbass et kanonskyts montert på en gaffel av smijern slått ned i fartøyets rekke. Svinbasser innbefattet alt fra en falkon eller falkonett på 1 til 3 punds kaliber, til haubits på opptil 12 pund.
Deres formål var som antipersonellskyts som kunne svinges rundt, høyt og lavt. De kunne bli montert høyt opp på mers, plattformer på et seilskips master, ellers var de laget for å yte støtte under entringskamp. De ble også brukt som våpen i nærkamp og var vanligvis plassert på skansen på akterskipet. Svingbasser ble ofte ladet med kardesk.
De var i bruk fram til Napoleonskrigene.


Fredsinnsatsgruppe.
Fredsinnsatsgruppen (FIG) i Sivilforsvaret består av 22 menn/kvinner. Hensikten med denne oppsetningen er å gi kommunene tilbud om statlig støtte i forbindelse ved ulykker og ekstraordinære hendelser i fredstid. Det er 119 FIGer spredt utover landet.
Mannskapene gis tre ukers grunnopplæring ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre, og øves lokalt to dager og to kvelder i året. Alle mannskapene får opplæring innen førstehjelp, utvendig brannslokking, teknisk redning, orden og samband. Den tverrfaglige opplæringen sikrer at en dekker de tjenester som etterspørres. Befalet gis ytterligere opplæring gjennom befalskurs.
FIG egner seg for oppdrag knyttet til branner/skogbranner, større trafikkulykker, naturkatastrofer, oljevernaksjoner, leteaksjoner, evakuering, materiellbistand, m.m.
Avdelingen settes i innsats på direkte henvendelse til FIG-lederen fra politi/lensmann, brann- og helsevesen. Alternativt 110, 112 eller 113.


Thomas Pereyra.
Thomas Pereyra eller Tomé Pereira (født 1. november 1645 i São Martinho do Vale i Famalicão i Portugal, død 24. desember 1708 i Beijing i Kina) var en portugisisk jesuitt og musiker som virket som misjonær i Kina fra 1672.
Han var blant annet i Macao; der var han innskrevet ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Pater Pereyra ble tilknyttet Kanxikeiserens hoff i Beijing i 1673 som hoffmusiker. Han og keiseren ble venner, og keiseren forsøkte senere å få den katolske kirke til å utnevne Pereyra til øverste leder for den katolske misjon i Kina.
I 1689 ble Pereyra og hans medbror pater Jean-François Gerbillon sendt med de mandsjuiske forhandlere som tolker til Nipchu (Nertsjinsk), der forhandlinger med Russland førte til Nertsjinsktraktaten (1689) som innbar at russerne måtte oppgi to utposter – hvorav den viktigste var fortet "Albazin", og at mellom Kina og Russland skulle løpe langs Stanovojryggen (nord for Amur) og elven Argun.
I perioden 1688 til 1694 var han, sammen med den franske jesuittpater Antoine Thomas, "de facto" interim direktør for det keiserlige astronomibyrå, ettersom den egentlige leder ikke var i Kina da.
Det var særlig innen musikken han markerte seg. Han forfattet et viktig traktat for det kinesiske publikum og europeisk musikk, bygde et orgel og et klokkespill som begge ble benyttet i en av kirkene i Beijing. Pater Pereyra regnes som den som introduserte europeisk musill til Kina. Det var han som utviklet kinesiske begreper som oversettelse av Vestens musikkterminologi, og mange av de uttrykkene er fremdeles i bruk.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Pereyra, Thomas
Pereyra, Thomas
Pereyra, Thomas
Pereyra, Claudio
Pereyra, Thomas
Pereyra, Thomas


Antoine Thomas.
Antoine Thomas kinesisk: Andno Pingzhe (født 25. januar 1644 i Namur i det som i dag er Belgia, død 28. juli 1709 i Beijing i Kina) var en fremtredende belgisk jesuitt, Kinamisjonær, matematiker, astronom og kartograf.
Han trådte inn i jesuittordenen den 8. september 1660. I april 1680 ble han sendt til et fjerne Østen. I september var han ankommet Goa, og derfra skulle veien egentlig gå til Japan. Men det landet var blitt stengt for alle utlendinger. Dermed begav han seg i stedet til Siam, der han omvendte Constantin Phaulkon, den greske husmester til kongen, til den katolske kirke.
I 1685 kom han via Macao til Kanton i Kina. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Derfra ble han kalt til keiserhoffet i Beijing, dit han så ankom i november 1686. Til å begynne med var han medarbeider og sekretær for sin medbror og landsmann pater Ferdinand Verbiest S.J. (1623–1688), som var president for det keiserlige astronomiske byrå. Rett etter ble han vise-president for samme embede, og da Verbiest døde i 1688 ble han selv (uoffisiell) leder for dette embede. Det forble han, sammen med p. Thomas Pereyra, til de ble avløst av jesuittpateren Claudio Filippo Grimaldi (1638–1712) overtok embedet i 1694.
I 1699 organiserte pater Thomas på oppdrag av Kangxi-keiseren reparasjons- og nødhjelpsarbeidet etter en oversvømmelseskatastrofe rundt Den gule flod.
Fra 1701 til 1704 var pater Thomas viseprovinsial for jesuittene. I 1702 beregnet han lengden av én grad. Sammen med jesuittene Joachim Bouvet,Jean-Baptiste Régis og Dominique Parrenin gjennomførte han som del av et keiserlig kartografioppdrag en oppmåling av Beijing-distriktet.
Thomas fremmet den franske Kinamisjon, gikk inn for en kinesisk liturgi på elevert kinesisk, og var kinesisk mandarin.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Skigard.
En skigard er et enkelt gjerde laget av trestaurer.
To og to trestokker settes i bakken som festestolper, surres sammen med for eksempel ståltråd opprinnelig med vidjeband. Disse stolpene var ca. 10 – 12 cm tykke, spisset i ene enden og noenlunde like lange. De har tre til fire tversoverfester, hvor andre stokker blir stukket i jorden på skrå fra den ene til den neste festestolpe. En skråstilt stokk er en del av selve gjerdet, og går normalt over tre tversoverstokker. Lengden var det ikke så farlig med, bare den var lang nok til å stikke over stolpen. Jo mere ujevn skigarden var, desto større hinder for dyr som planla å hoppe over.
Å sette opp en skigard var enkelt, men arbeidskrevende. Bruk av uimpregnert trevirke og kontakt med jord, ga behov for jevnlig vedlikehold: skigarden ble lavere og tildels råtten noen steder. Materialene fantes på stedet – det var bare å hogge nye.
Gjerdetype trolig i bruk fra steinalderen av. Den ble avløst av enklere og mere vedlikeholdsenkle gjerdetyper (ståltråd og netting), men er nå tatt i bruk som pyntegjerde i stedet for stakitt, gjerne i miljøer der det passer inn.


Santa Catarina (fort).
Santa Catarina er navnet på et fort i byen Cabedelo, Paraíba, Brasil. Fortet er idag under administrasjonen av en egen organisasjon kalt "Fundação Fortaleza de Santa Catarina". Fortet ble bygget ved innløpet til elven Paraíba for å beskytte regionen mot invasjoner og angrep.
Historie.
I 1589 ble fortet sannsynligvis påbegynt under ordre av guvernøren av Pernambuco for å legge under seg regionen og dermed grunnlegge kommandoen av Paraíba. Fortet ble konstruert av leire og var ment å stoppe andre nasjoners invasjoner i regionen. Konstruksjonen ble ledet av tyskeren Cristovão Linz som hadde under seg 110 soldater fra det spanske kavaleriet fra Olinda, 700 indianere og 100 negere. Fortet ble kalt "Cabedelo", et sammensatt geografisk uttrykk som består av "liten" og "endepunkt".
Franskmennene angrep i 1597 fortet med en flåte på 13 skip og 350 menn samt hjelp fra indianerne i regionen, men ble nedkjempet. Senere gikk fortet over til å kalle seg "Santa Catarina" som en hyllest til den portugisiske grevinnen "Dona Catarina de Bragança". Kapellet på fortet var allerede dedikert til "Sta Catarina de Alexandria".
Det første nederlandske invasjonsforsøket skjedde i 1631. 1300 mann fra 13 skip gikk i land. Etter 12 dager med mye kjemping klarte portugiserne å holde igjen nederlenderne som slo retrett etter å ha lidt et tap på 200 soldater og 150 sårede.
Det andre nederlandske forsøket skjedde den 25. februar 1634. De nederlandske styrkene kom med 24 skip og 1600 menn. Fortet svarte med tung beskytning med artilleriet og tvang nederlenderne tilbake til Recife den 28. februar. Den 4. desember kom nederlenderne for tredje gang med en skvadron på 29 skip med 2354 mann under kommandoen av kaptein Sigemundt von Schkoppe. Fortet klarte ikke å stå imot denne styrken og ga seg dermed. Kommandøren av fortet, João de Matos Cardoso, forlot fortet med hele sitt innhold. Ved fortet ble det avholdt den første protestantiske gudstjenesten i Paraíba rett etter overtakelsen av fortet. I 1637 ble fortet utbedret og utvidet etter ordre fra greven Johan Maurits van Nassau-Siegen og skiftet dermed navn til Margarida til ære for hans søster.
Det nederlandske styret av de nordøstlige delene av Brasil falt i 1654 og fortet ble igjen tatt over av portugiserne som utførte flere utbedringer på dette.
I 1859 ble fortet besøkt av keiseren Dom Pedro II.


Cabedelo.
Cabedelo er en by og kommune i delstaten Paraíba i nordøstregionen av Brasil. Den ligger i mikroregionen João Pessoa.


Alger County.
Alger County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Luce County i øst, Schoolcraft County i sørøst, Delta County i sør mot Marquette County i vest.
Alger Countys totale areal er 13 077 km² hvorav 10 700 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 862 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Munising.
Fylket ble grunnlagt i 1885 av land fra Schoolcraft County og det har fått sitt navn etter guvernør og senator Russel A. Alger.


Jada Pinkett Smith.
Jada Pinkett Smith (født Jada Koren Pinkett den 18. september 1971) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hennes far var entreprenør og hennes mor var sykepleier. Foreldrene tok ut skilsmisse etter kun få måneders ekteskap. Jada Pinkett ble uteksaminert med hovedfag i teater fra Baltimore School for the Arts, der hun møtte klassekameraten Tupac Shakur, som hun utviklet et nært vennskap med. I dokumentaren ' sier Shakur at «Jada er mitt hjerte. Hun vil fortsatt være vennen min resten av mitt liv». De forble tette venner inntil Shakurs død i 1996.
Jada Pinkett Smiths store karrieregjennombrudd kom i 1991 da hun fikk en rolle i NBCs situasjonskomedie "A Different World", en spin-off fra "The Cosby Show". Hun gjorde sin debut i en spillefilm to år senere, i "Menace II Society" (1993). Hun fikk imidlertid ingen internasjonal anerkjennelse før sin rolle mot Eddie Murphy i gjenskapelsen av "Den helskrudde professoren" (1996). I tillegg til være foran kamera, har hun også tilbragt en del tid bak det, som regissør av musikkvideoer. Hun har også skapt «Maja», et T-skjorte– og kjolemerke for damer, som for det meste selges via postordre.
Jada Pinkett giftet seg med skuespiller Will Smith den 31. desember 1997, og sammen har de en sønn, Jaden Christopher Syre Smith (født 8. juli 1998), og en datter, Willow Camille Reign Smith (født 31. oktober 2000). Hun er også stemor til Smiths sønn fra et tidligere ekteskap, Willard «Trey» Smith III (født i 1992).
Jada Pinkett Smith er i tillegg til å være skuespiller involvert som vokalist i nu metal/rapcore-bandet Wicked Wisdom, som lanserte et selvtitulert debutalbum den 21. februar 2006. Bandet var også med på turnéen Ozzfest sommeren 2005.


Marquette County (Michigan).
Marquette County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Alger County i øst, Delta County i sørvest, Menominee County og Dickinson County i sør, Iron County i sørvest og mot Baraga County i vest.
Marquette Countys totale areal er 8 871 km² hvorav 4 716 km² er vann. I 2000 hadde fylket 64 634 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marquette.
Fylket ble grunnlagt i 1843 av land fra fylkene Chippewa og Mackinac County, og det har fått sitt navn etter den franske misjonæren, jesuittfaderen Jacques Marquette. Det er det største fylket i landareal i Michigan og det folkerikeste på den nordlige halvøya.


Baraga County.
Baraga County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Marquette County i øst, Iron County i sør og mot Houghton County i vest.
Baraga Countys totale areal er 2 768 km² hvorav 427 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 746 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i L'Anse.
Fylket ble grunnlagt i 1875 av land fra Houghton County og det har fått sitt navn etter misjonæren Bishop Frederick Baraga. I fylket ligger Michigans høyeste punkt, Mount Arvon, som er 603 moh.


Houghton County.
Houghton County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Keweenaw County i nord, Baraga County i øst, Iron County i sør og mot Ontonagon County i vest.
Houghton Countys totale areal er 3 889 km² hvorav 1 269 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 016 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Houghton.
Fylket ble grunnlagt i 1845 av land fra fylkene Marquette og Ontonagon County og det har fått sitt navn etter geologen Douglass Houghton.


Norsk Fjellfestival.
Norsk Fjellfestival er en stiftelse (i Enhetsregisteret) og en festival som arrangeres en uke hver sommer i Romsdalen. Festivalen ble første gang avholdt i 1999 og har utviklet seg til å bli det største og viktigste enkeltarrangementet i Norge for mennesker som setter pris på fjell og friluftsliv.
Christel Siem er daglig leder og festivalsjef fra 1. desember 2009. Gaute Grøtta Grav var festivalsjef i 2007. I 2008 og 2009 var Marte Berild Hjelle festivalsjef.
Norsk Fjellfestival har et fast samarbeid med Den Norske Turistforening. DNT har lagt sin ungdomsleir, «Basecamp» til Fjellfestivalen. «Årets Fjellgeit» blir delt ut i samarbeid med DNT ved foreningens generalsekretær eller styreleder. Den har til nå gått til Vegard Ulvang, Børge Brende, Øystein Dahle, Cecilie Skog, Dronning Sonja, Arne Næss senior, Olav Thon, Stein P. Aasheim og Fri Flyt.


Spill-o-rama.
Spill-o-rama er et brettspillarrangement holdt i Stavanger rundt august-september hvert år. Arrangementet ble første gang avholdt i 2004 på Clarion Hotel Stavanger. Etter de to første årene flyttet arrangementet over til Thon Hotel Maritim. Spill-o-rama er organisert som en forening hvis ene formål er å arrangere Spill-o-rama. Spill-o-rama er en medlemsforening i Hyperion.


Årets Fjellgeit.
Årets Fjellgeit er en pris som gis ut hvert år til en person som ved personlig engasjement gjennom mange år har satt fokus på de positive sidene ved å ferdes i fjell og natur.
Prisen blir delt ut under Norsk Fjellfestival, av festivalsjefen, i samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT).


Keweenaw County.
Keweenaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og består av ei halvøy og øya Isle Royale og det grenser mot Houghton County i sør. Det har vanngrense mot Alger County og Marquette County i sørøst Ontonagon County i sørvest og mot delstaten Minnesota i øst og Canada i nord.
Keweenaw Countys totale areal er 15 452 km² hvorav 1 401 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 301 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Eagle River.
Fylket ble grunnlagt i 1861 av land fra Houghton County og det har fått sitt navn etter det ojibweindianske ordet "gakiiwe-wewaning". Det er det fylket i Michigan som har det laveste innbyggertallet.


Europa først.
Europa først (noen ganger kjent som Tyskland først) var hovedelementet i strategien USA og Storbritannia fulgte under andre verdenskrig. I følge denne strategien skulle USA og Storbritannia bruke sine overlegne ressurser først mot Tyskland så Europa kunne frigjøres. Mens hovedvekten av ressursene ble brukt i Europa skulle Japan stoppes. Når Tyskland, som man anså som den største trusselen var slått skulle de alliertes styrker konsentreres mot Japan.
Bakgrunn.
Da Japan angrep USA den 7. desember 1941 hadde Storbritannias krig mot Tyskland og Italia vart i over to år, og landet hadde få ressurser å avgi for å forsvare fjerne kolonier i sørøst-asia. I det Tyskland erklærte USA krig den 11. desember 1941 måtte USA vurdere hvordan ressursene skulle fordeles på de to hovedfrontene; som geografisk lå svært langt fra hverandre. Selv da aksemaktenes erobringer var som størst så var det fremdeles flere tusen kilometer mellom tysk og japanskkontrollert område, så fra et strategisk synspunkt kunne man se det som to adskilte konflikter. På den ene siden hadde Japan angrepet USA direkte og den japanske marinen truet amerikanske områder på en måte som Tyskland, med sine begrensede overflatestyrker ikke kunne. På den andre siden var Tyskland ansett for å være den sterkeste og farligste av aksemaktene og USAs allierte i Europa var grunnet geografien tvunget til å konsentrere krigføringen der.
Avtalen.
Kort tid etter krigserklæringen ved Arcadiakonferansen ble USA og Storbritannia enig om «Europa først» strategien. USA skulle så snart som mulig overføre amerikanske hærstyrker og luftstyrker for å bekjempe Tyskland i Europa og Afrika. Krigen mot Japan skulle fokusere på å stoppe japansk fremrykking inntil Tyskland var nedkjempet; etter det skulle USAs, Storbritannias og Sovjets fulle styrke settes inn mot Japan. Denne strategien ville konsentrere ressursene om det man anså var den sterkeste av aksemaktene, og ville forhindre en tysk seier som kunne slå Storbritannia eller Sovjet ut av krigen.
Konsekvenser.
I praksis kunne USA allikevel bruke det meste av sin marineflåte mot Japan uansett, siden Tysklands marine hadde få overflateskip og eskortefartøyene som ble brukt i slaget om atlanterhavet var jagere. Krigen i Stillehavet kunne føres fremgangsrikt med relativt små mengder bakkestyrker, for det meste US Marines. Innen Japan var slått hadde de allierte gjenerobret Burma, Filippinene og en rekke øygrupper nær selve Japan. Etter at Tyskland hadde kapitulert startet USA en massiv overføring av tropper til Asia for å invadere Japan, men innen man kom så langt kapitulerte Japan etter å ha blitt truffet av to kjernefysiske våpen og blitt overkjørt av sovjetiske styrker i Mansjuria.
En klar konsekvens av «Europa først» var at slag i de europeiske krigsteateret tenderte til å være planlagte operasjoner. Med mindre ressurser i Stillehavet var krigføringen der mer improvisert og fleksibel; man måtte utnytte de sjansene man fikk. Eksempler på dette er Slaget om Leyte og etter det Slaget om Iwo Jima – begge ble gjennomført med svært lite foregående strategisk planlegging.


Ontonagon County.
Ontonagon County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på nordvest på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Houghton County i øst, Iron County i sørøst og mot Gogebic County i sørvest.
Ontonagon Countys totale areal er 9 690 km² hvorav 6 293 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 818 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ontonagon.
Fylket ble grunnlagt i 1843 av land fra fylkene Chippewa og Mackinac County, og det har fått sitt navn etter en elv på et tidlig fransk kart "Nantounagon".


Mattias Asper.
Mattias Asper (født 20. mars 1974) er en svensk fotballspiller. Han er keeper for Brommapojkarna. Fram til sommeren 2007 spilte han for Viking, dit han kom fra den svenske klubben Malmö FF sommeren 2006. Han har to landslagskamper for, og var med i troppen til EM 2000.


Northwest Airlines.
Northwest Airlines er et tidligere amerikanske flyselskap som ved avviklingen var det sjette største flyselskapet i verden. Selskapet var tradisjonelt kjent for sine ruter til Asia, og hadde en tid markedsnavnet «Northwest Orient». Northwest Airlines ble sammenslått med Delta Air Lines i slutten av januar 2010 til det som ble verdens største flyselskap.
Historie.
Selskapet ble opprettet 1. oktober 1926 som «Northwest Airways» med postfly mellom Minneapolis og Chicago, og passasjertrafikk startet året etter. Ruter til Tokyo, Shanghai, Seoul og Manila i Asia ble opprettet i 1947.
Jetfly ble introdusert med Douglas DC-8-fly på Asia rutene. Etterhvert fikk selskapet også Boeing 707 og Boeing 727. På kortere rutene ble Douglas DC-9 satt i drift fra 1967, og flere av disse er fortsatt i tjeneste. De store Boeing 747 ble introdusert i 1970.
Etter å ha satset mye på ruter over Stillehavet begynte Northwest i 1979 med ruter over Atlanterhavet til København og Stockholm. Dereguleringen i amerikansk luftfart i 1978 gjorde at Northwest kunne opprette flere innenriksruter.
Den 23. januar 1986 vokste Northwest i omfang ved oppkjøp av Republic Airlines, og antall ansatte gikk opp fra 17 000 til 33 000.
Samarbeid med KLM startet i 1991 med ruten Minneapolis–Amsterdam, og selskapene ble knyttet nærmere sammen i 1993. Alliansen består fortsatt, og er av juridisk betydning fordi den har dispensasjon fra antitrust regler, men begge selskapene har siden 2004 vært med i den større alliansen SkyTeam.
Terrorangrepet 11. september var et slag mot hele flyindustrien og selv om Northwest ikke mistet noen fly i de terrorhandlingene, merket også de de økonomiske ringvirkningene. Tross flere sparetiltak gikk Northwest inn i konkursbeskyttelse i 2005. Blant effektene av konkursbeskyttelsen er at de ansatte har mistet streikeretten, selv om det har vært ganske intense kamper i rettsvesenet om dette.
Northwest slo seg sammen med Delta Air Lines i oktober 2008. I en overgangsperiode eksisterte fortsatt varemerket Northwest, men selskapet ble helt innlemmet i Delta i januar 2010.
Rutenettverk.
Northwest hadde et omfattende rutenettverk med hovedflyplasser i Minneapolis/Saint Paul, Detroit og Memphis. Flere internasjonale ruter gikk også til Narita flyplassen ved Tokyo og Schiphol i Amsterdam. Noe mindre omfattende flyplasser, men likevel med flere Northwest ruter, var Milwaukee og Indianapolis.
I tillegg til hovedflyselskapet hadde Northwest kontrakter med flere andre selskaper som tilbød avganger på mindre trafikkerte ruter under navnet «Northwest Airlink». Likevel hadde hovedselskapet flere ruter til mindre byer, noe som ble muliggjort av at de har mange forholdsvis mindre fly av typen DC-9.
Nettverket for hovedselskapet omfattet 45 stater, alle bortsett fra Delaware, Kansas, South Carolina, Vermont og West Virginia. Datterselskapet Northwest Airlink hadde ruter til de fire sistnevnte statene.
Flyflåte.
Northwest hadde ved avviklingen en av USAs eldste flyflåter, med en snittalder på 18,3 år. Mye av dette skyldes at Northwest hadde har over 100 McDonnell Douglas DC-9 fly, en flytype som de fleste andre selskap i senere tid erstattet med mer moderne, støysvake og miljøvennlige typer. Disse flyene var imidlertid i ferd med å bli utrangert etter hvert som de nådde sin maksimale levealder. Beholdningen av disse flyene gjorde det mulig for Northwest å eie egne fly, men drivstoffforbruket var forholdsvis stort.
Ellers satte Northwest inn flere Airbus A319 og Airbus A320 på kort- og mellomdistanseruter, og Boeing 757 på litt større ruter.
Interkontinentale flygninger ble betjent av flytypene Airbus A330, Boeing 747-400, og Boeing 757. Northwest benyttet ellers som det siste store amerikanske selskap flytypen McDonnell Douglas DC-10 inntil 2007, da den ble avløst av Airbus A330, som har mer moderne underholdningssystemer og langt lavere drivstofforbruk. A330-flåten bestod av 32 slike fly, 21 av den større A330-300 og 11 av den forkortede A330-200 serien. Northwest hadde utstyrt en del Boeing 757-maskiner med winglets for å forbedre rekkevidden og minske drivstofforbruket, og satte dem i trafikk på mindre trafikkerte ruter over Atlanterhavet i likhet med Continental Airlines. Blant annet var det planlagt en ny rute mellom Amsterdam og Hartford/Springfield. På ruter over Stillehavet til Asia hadde Northwest også 19 stk av typen Boeing 747. Northwest hadde også bestilt Boeing 787 fly før det ble avviklet.


Gogebic County.
Gogebic County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger lengst vest på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Øvresjøen (Lake Superior) og det grenser mot Ontonagon County i nord og Iron County i øst. Det grenser også mot delstaten Wisconsin i sør.
Gogebic Countys totale areal er 3 824 km² hvorav 970 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 370 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bessemer.
Fylket ble grunnlagt i 1887 av land fra Ontonagon County. Navnet stammer antagelig fra det ojibweindianske ordet "bic" som betyr fjell.


Svein Gusrud.
Svein Arild Gusrud (født 5. mars 1944 i Oslo) er en norsk møbeldesigner. Han er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo hvor han har undervist i møbeldesign siden 1979.
Han har sin utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1968 som interiørarkitekt med møbelstipend som etterutdanning. Gusrud har vært gjesteprofessor ved flere designhøyskoler i utlandet (RCA-London, UIAH-Helsingfors, Les Aterliers-Paris, IED-Milano, Gdansk og Ljubljana).
Gusrud har kombinert lærergjerningen med virke som møbeldesigner, og har samarbeidet med mange kontorstolprodusenter i Norge, og sammen med kollega Svein Asbjørnsen har han etablert det designrelaterte ferdigvarefirmaet FurnArt AS i Sykkylven. Gusruds tidlige Balans-modell «for busser, tog og arena var en innovasjon som vakte oppsikt, men som ennå ikke har nådd til produksjon».
Han er blitt tildelt Statens treårige kunstnerstipend, reisestipend, vikarstipend og Oslo bys kulturstipend for 2001. Som en av designerne i Balans-gruppen (Hans Chr. Mengshoel, Peter Opsvik, Gusrud og Oddvin Rykken) ble han tildelt Jacobprisen i 1986, og SAS Eksportpionerpris i 1984. I tillegg har han fått Merket for God Design fem ganger - for stolene Balans Activ, Rectangle, Sevillastol, Savo Ikon og kontorserien Hexagon. I tillegg har han vunnet førstepremie i UDs konkurranse om stol til den norske paviljongen på Expo-92 i Sevilla, samt delt førstepremie i DOKKAs jubileumskonkurranse.
Svein Gusrud er representert med møbler i alle norske kunstindustrimuseer og Cooper-Hewitt-museet i New York, Victoria and Albert Museum i London og Museum of Modern Art i Tokyo.
Kristiina Lavias kortfilm «Vi som har sett lyset» fra 2000 omhandler Gusrud med designkollegaene Torstein Nilsen og Sigurd Strøm. I 2008 utga han fagboken «Design mellom stoler...».
På fritiden spiller Svein Gusrud kontrabass i Jensen Trad.Band, og har medvirket på 6 plater (Mer Glajazz, Nye Gamle, Kraftjazz, Blanda Drops, Selvskrevet, At the Jazz Band Ball) med dette bandet. SJTB har fått Spellemannprisen og har vært på Norsktoppen.


93 (tall).
93 ("nittitre") er det naturlige tallet som kommer etter 92 og kommer før 94.
93 er atomnummeret til neptunium.
93 er XCIII i romertall.


118 (tall).
118 ("hundreogatten") er det naturlige tallet som kommer etter 117 og kommer før 119.
118 er atomnummeret til ununoctium.
118 er CXVIII i romertall.


Royal Ordnance L30.
L30 er en 120 mm riflet kanon beregnet for bruk i tårnet på stridsvogner. Den er produsert av Royal Ordnance i Storbritannia, en del av British Aerospace. L30 har en spesielt hard indre overflate av krom for å beskytte materialet i kanonen og gi prosjektilene en glattere overflate på veien ut.
L30 er i bruk på stridsvognen Challenger 2.


Lisa Miskovsky.
Lisa Miskovsky (født 9. mars 1975 i Holmsund) er en svensk popsanger og sportsutøver. Hun har tsjekkisk far og svensk mor.
Hun er kjent som låtskriver, og har skrevet sanger blant annet til Backstreet Boys.
Debutalbumet "Lisa Miskovsky" kom ut den 25. april 2001. Det inneholdt bl.a. sangene «Driving one of your cars» og «What if». I 2002 mottok hun flere priser for albumet. Hennes andre album, "Fallingwater", ble utgitt i oktober 2003 og ble produsert av Joakim Berg i Kent. Det inneholder bl.a. sangen «Lady Stardust». Hun har også medvirket på In Flames' album "Come Clarity" (sangen «Dead End»).
Miskovsky bodde i Vännfors fram til hun flyttet til Umeå og tok utdannelse der.
Hun har også vært på det svenske snowboardlandslaget.


Schoolcraft County.
Schoolcraft County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved nordenden av Huronsjøen. Det grenser mot Luce County i nordøst Mackinac County i sørvest Delta County i sørvest og mot Alger County i nordvest.
Schoolcraft Countys totale areal er 4 879 km² hvorav 1 827 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 903 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manistique.
Fylket ble grunnlagt i 1843 av land fra fylkene Mackinac og Chippewa County. Det har fått sitt navn etter geologen Henry Schoolcraft som var med på å utforske området.


Great Teacher Onizuka.
Great Teacher Onizuka – Store lærer Onizuka – (vanligvis forkortet til GTO) er en manga, anime og dramaserie. Det er kommet ut 25 bøker i serien, laget 43 episoder og en film, og serien er komplett. Det er laget en "oppfølger" til GTO, Great Teacher Onizuka dorama, som er på 12 episoder.


Barbadoslykt.
Barbadoslykt (også kalt ananaskirsebær og kinesisk stikkelsbær) er et oransje/gult bær, omkranset av blader. Det er søt-surt, og kan nesten sammenliknes med en blanding av stikkelsbær og cherrytomater. Den kommer i boks for å hindre støtskadet, og hvis den står for kjølig og litt fuktig, så kommer det raskt mugg på frukten.
Lykta skal være gul, og skal ligge i romtemperatur. Den er rik på A-, B- og C-vitamin, i tillegg til jern og fosfor.


Delta County (Michigan).
Delta County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved nordenden av Huronsjøen. Det grenser mot Alger County i nord, Marquette County i nordvest, Menominee County i sørvest og mot Schoolcraft County i øst.
Delta Countys totale areal er 5 158 km² hvorav 2 128 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 520 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Escanaba.
Fylket ble grunnlagt i 1843 av land fra blant annet Mackinac County. Det har fått sitt navn etter den greske bokstaven Delta på grunn av sitt opprinnelige utseende som en triangel.


Pegasus (magasin).
Pegasus er et magasin for de såkalte "fantastiske fritidsinteressene": dataspill, rollespill, laiv, brettspill, sci-fi, fantasy, miniatyrspill, kortspill osv. Magasinet er rettet mot alle med disse interessene og blir utgitt av interesseorganisasjonen Hyperion. Første utgave ble utgitt september 2006 og per i dag har magasinet fire utgivelser i året.
Pegasus er gratis å abonnere på, og har ca 3200 abonnenter (desember 2008).


«Loyal».
thumb
Galeasen «Loyal» er en galeasrigget hardangerjakt, bygget i Rosendal i 1877 av Knut Johannesen Nes, eller Gjøra-Knuten som han ble kalt på folkemunne. Dette er samme mann som klarte å få Hardangerjakten verdenskjent fordi han også bygget «Gjøa» som Roald Amundsen brukte gjennom Nord-Vest passasjen. «Loyal» var opprinnelig bygget for transport av sild i tønner, men senere transporterte hun klippfisk og tørrfisk. Sannsynligvis er «Loyal» den eldste galeasjakt fortsatt i bruk.
I 1974 kjøpte John Hausberg «Loyal». John Hausberg og hans sønn Audun Hausberg brukte over 20 år på å restaurere «Loyal». «Loyal» er i dag i bruk som turist- og opplevelsesbåt med base i Bergen og Forlandsvåg. 7. juni 1997 ble «Loyal» resjøsatt etter restaureringen.
«Loyal» har en egen venneforening, Loyale Venner, med ca 500 medlemmer.


Menominee County (Michigan).
Menominee County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sør på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) ved Huronsjøen. Det grenser mot Marquette County i nord, Dickinson County i nordvest og mot Delta County i nordøst. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i vest.
Menominee Countys totale areal er 3 465 km² hvorav 763 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 326 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Menominee.
Fylket ble grunnlagt i 1861 av land fra Delta County og frem til 1863 het det Bleeker County. Det har fått sitt navn indianerstammen Menominee.


Dickinson County (Michigan).
Dickinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) og det grenser mot Marquette County i nord, Menominee County i sørøst og mot Iron County i vest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i sør.
Dickinson Countys totale areal er 2 013 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 472 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Iron Mountain.
Fylket ble grunnlagt i 1891 av land fra fylkene Marquette, Menominee og Iron County. Det har fått sitt navn etter Don M. Dickinson som var postminister under president Grover Cleveland.


Iron County (Michigan).
Iron County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den nordlige halvøya (Upper Peninsula) og det grenser mot Houghton County og Baraga County i nord, Marquette County i nordøst, Dickinson County og mot Ontonagon County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Wisconsin i sør.
Iron Countys totale areal er 3 137 km² hvorav 116 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 138 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crystal Falls.
Fylket ble grunnlagt i 1885 av land fra fylkene Marquette og Menominee County. Det har fått sitt navn etter de rike jernforekomstene i området.


Colin Mochrie.
Colin Andrew Mochrie (født 30. november 1957) er en skotskfødt canadisk skuespiller og improvisasjonskomiker. Han har over 25-års erfaring som utøvende artist og er videre kjent for sine etterligner av skuespilleren Craig T. Nelson, sine sketsjer i flere tv-reklamer samt sitt lange samarbeid med komikerkollega Ryan Stiles. Colin Mochries kreative ansikt blir også hyppig brukt blant animatører i animasjonsfilmer som blir spredt rundt på internett.
Mochrie ble født i Kilmarnock, Skottland, men flyttet med familien sin til Canada og Toronto i 1964 hvor han utmerket seg i komedietroppen Second City både som deltaker og manusforfatter. I 1988 ble han fast deltager i det britiske improvisasjonsprogrammet "Whose Line Is It Anyway?", som nettopp hadde blitt flyttet over på fjernsyn fra radio. Her var han i ni år før programmet ble flyttet til USA og ABC med komikeren Drew Carey som programleder. På samme tid som han deltok i dette programmet, var han også med på de canadiske komiseriene "Blackfly" og "Supertown Challenge".
Han var også med som gjest i "The Drew Carey Show" i tre episoder mellom 1999 og 2000, samt i den canadiske nyhetsparodien "This Hour Has 22 Minutes" på CBC TV fra 2001 til 2003. Han ble riktignok tvunget til å gi seg med dette grunnet sitt engasjement med andre filmer og TV-serier og har blant annet hatt en mindre rolle i filmen "The Tuxedo" fra 2002.
Fra 2000 til 2003 hadde Colin Mochrie og skuespillerkona Debra McGrath (som han giftet seg med i 1989) karakterstemmene til barne-serien Seven Little Monsters. I 2006 hadde han hovedrollen i tv-serien "Getting Along Famously", samt at han var med i improvisasjonsserien "Drew Carey's Green Screen Show" på WB Television Network. Mochrie slo seg også sammen med Brad Sherwood, kjent fra "Whose Line" og "Drew Carey's Green Screen Show", hvor de turnerte rundt i Nord-Amerika og hadde forestillinger med klassiske improvisasjonsleker fra tidligere tv-programmer.


Lenawee County.
Lenawee County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Monroe County i øst, Hillsdale County i vest, Washtenaw County i nordøst og mot Jackson County i nordvest. Det grenser også mot delstaten Ohio i sør.
Lenawee Countys totale areal er 1 972 km² hvorav 28 km² er vann. I 2003 hadde fylket 101 786 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Adrian.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr mann.


Hillsdale County.
Hillsdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sør på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Lenawee County i øst, Branch County i vest, Jackson County i nordøst og mot Calhoun County i nordvest. Det grenser også mot delstatene Ohio og Indiana i sør.
Hillsdale Countys totale areal er 1 572 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 46 527 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hillsdale.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter landskapet som er kupert i området.


International Society for Human Rights.
International Society for Human Rights ("ISHR") / Internationale Gesellschaft für Menschenrechte ("IGFM") er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon med konsultativ status i Europarådet. Den har sete i Frankfurt am Main.
Organisasjonen ble grunnlagt i Vest-Tyskland i 1972 som "Gesellschaft für Menschenrechte" (GFM) med formålet å fremme internasjonal forståelse og toleranse innen alle aspekter ved kultur og samfunn. I 1982 ble organisasjonen omdøpt til dagens navn, i forbindelse med at det ble grunnlagt avdelinger i Østerrike, Sveits, Storbritannia og Frankrike. Organisasjonen er i dag aktiv i 35 land.
International Society for Human Rights/Internationale Gesellschaft für Menschenrechte har særlig lagt vekt på menneskerettighetsbrudd i østblokklandene i Europa, særlig under den kalde krigen, og overvåket religionsfrihet i land som Vietnam og Kina.
Organisasjonen utgir tidsskriftet "Human Rights Worldwide" (engelsk) og "MenschenRechte" (tysk).


Branch County.
Branch County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sør på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Calhoun County i nord, Hillsdale County i øst og mot St. Joseph County i vest. Det grenser også mot delstaten Indiana i sør.
Branch Countys totale areal er 1 345 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 45 785 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coldwater.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter John Branch.


St. Joseph County (Michigan).
St. Joseph County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sør på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Kalamazoo County i nord, Branch County i øst og mot Cass County i vest. Det grenser også mot delstaten Indiana i sør.
St. Joseph Countys totale areal er 1 350 km² hvorav 45 km² er vann. I 2000 hadde fylket 62 422 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Centreville.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter Saint Joseph som er Ny-Frankrikes skytshelgen.


Calverton (Milton Keynes).
Calverton er et verdslig sogn i Milton Keynes, rett utenfor byområdet. Det består av tre små landsbyer: Upper Weald, Middle Weald og Lower Weald.
Navnet er av gammelengelsk opphav, og betyr «gård hvor kalver ales opp». I "Domesday Book" (1086) nevnes "Calvretone" som en landsby.
Fra 1894 til 1919 tilhørte området Stratford and Wolverton landdistrikt, og fra 1920 tilhørte det Wolverton inntil distriktet Milton Keynes ble opprettet. Sognet ble opprettet i 2001.
Sognekirken er viet til alle helgener. Det kirkelige sognet dekket en periode også deler av Stony Stratford, men dette ble justert i det 1. århundre.


Cass County (Michigan).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørvest på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Van Buren County i nord, St. Joseph County i øst og mot Berrien County i vest. Det grenser også mot delstaten Indiana i sør.
Cass Countys totale areal er 1 317 km² hvorav 42 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 014 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cassopolis.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter Lewis Cass som var krigsminister under president Andrew Jackson.


Kalamazoo County.
Kalamazoo County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørvest på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Van Buren County i vest, Cass county i sørvest, St. Joseph County i sør, Branch County i sørøst, Calhoun County i øst Barry County i nordøst og mot Allegan County i nordvest.
Kalamazoo Countys totale areal er 1 503 km² hvorav 47 km² er vann. I 2000 hadde fylket 238 603 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kalamazoo.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter elven Kalamazoo River.


Sarah Connor.
Sarah Connor (født 13. juni 1980; egentlig Sarah Lewe) er en tysk popsanger som lager R&B-, pop- og soul-musikk. Connor har vunnet mange priser for sin musikk. Hennes største hit er "From Sarah with Love". I 2007 spilte Connor inn albumet Soulicious, med cover-versjoner av soul-hits som f.eks "Sexual Healing" av Marvin Gaye. Sarah har laget en sang med Marvin Gaye, "Your Precios Love".
Hun ble født i Delmenhorst i Niedersachsen som datter av Soraya og Michael Lewe. Faren er av amerikansk opprinnelse, og moren er irsk-tysk. Hun har fire søstre og en bror.
Connor fikk sitt første barn i 2004 og giftet seg i 2005 med Marc Terenzi i et TV-program. TV-serien ble kalt "Sarah and Marc in Love". Connor fikk sitt andre barn i 2006.
Som gift har hun tatt ektemannens etternavn Terenzi.


Valgkretser i Stavanger.
Stavanger kommune har disse bydelene og valgkretsene. (folkemengde pr 1.1.2004)


Portugals flagg.
Portugals flagg er vertikalt delt i et grønt og et rødt felt (regnet fra stangen) i breddeforholdet 2:3, og belagt med riksvåpenet. Våpenet, som er kongehusets Braganças våpen i modifisert form, viser et rødt hovedskjold belagt med 7 gylne kasteller; i hovedskjoldet et midtskjold med 5 korsstilte blå skjold på sølvbunn, hvert av de 5 skjoldene belagt med 5 sirkelrunde skiver i sølv, som symbol på Kristi sår. Bak våpenskjoldet sees en gyllen armillarsfære, et astronomisk instrument som skal minne om de store sjøreisene portugiserne gjennomførte.
Fargene grønt og rødt ble innført ved den republikanske revolusjonen i 1910. Før revolusjonen var Portugals flagg blått og hvitt, farger som etter revolusjonen ble ansett for både monarkiske og religiøse og dermed uaktuell som farger i republikkens nye flagg. I Portugal, som i resten av den katolske verden, knyttes blåfargen spesielt til jomfru Maria. Rødt og grønt var fargene landets republikanske parti hadde ført siden begynnelsen av 1890-tallet. Etter at monarkiet var styrtet i revolusjonen i 1910, ble disse fargene også etter en god del diskusjon valgt for republikkens flagg. Fargene ble da gitt en patriotisk, heller enn direkte republikansk, fortolkning. Etter dette blir grønt forklart som å stå for nasjonen, mens rødt står for blodet til alle dem som har kjempet for fedrelandet. Flagget ble formelt vedtatt 30. juni 1911.
De kongelige portugisiske fargene blått og hvitt finnes nå i Azorenes flagg.
Nærmere om flaggets dimensjoner.
Portugals flagg er i størrelsesforholdet 2:3. Det er et av få nasjonalflagg i verden som består vertikaldelte felter i ulik størrelse. Flaggduken er delt på en slik måte at den grønne delen utgjør to femdeler av dukens lengde, mens de resterende tre femdeler opptas av den røde delen. Riksvåpenet er satt over delelinjen mellom flaggets to felter. Det skal utgjøre halvparten av flaggets bredde (høyde).
Flaggets funksjoner.
Portugals flagg fyller funksjonene som nasjonalflagg, handelsflagg,statsflagg både til sjøs og på land, samt orlogsflagg til sjøs. Sjøforsvaret fører etter dette Portugals flagg på samme måte som landets sivile handelsskip. Orlogsgjøsen er kvadratisk og har riksvåpenet på rødt felt med grønn ramme rundt. Portugals landmilitære styrker fører eget flagg, delt i like brede grønne og røde felter, og med en større versjon av riksvåpenet i midten.
Presidentflagg.
Republikkens Portugals president fører grønt flagg med riksvåpenet i midten.


Per Borthen.
Per Borthen (født 12. juli 1940) er en norsk jazzmusiker (trompet) og bandleder.
Hans eget «Per Borthen Swing Department Ltd.» ble etablert 1966.
De utkom med "Swingin' Arrival" (Talent Studios, 1980), var med på "Jazz in Norway 1960-1970" (Herman Records), og "Swingin' " (Evigo, 2001) med vokalistbidrag fra Karin Krog og Laila Dalseth (som en tid sang fast med gruppen).
Til 40-årsjubileet i 2006 turnerte de meget med Laila Dalseth.
Totti Bergh og Johan Bergli/Kristian Bergheim saksofon,
Sture Hedløv/Aage Teigen trombone,
Svein Alfredsen piano,
Lasse Hansen/Tor Braun/Finn Westbye gitar,
Knut Ljungh/Sture Janson/Bjørn Pedersen bass,
Omar Heide Midtsæter/Finn Torgersen/Bjørn Olufsen/Arvid Bjerke trommer.
Borthen har også spilt i Royal Garden Jazzband (1997–), samt i
Christiania 12.


Ludvig Skramstad.
Ludvig Skramstad (født 30. desember 1855 i Hamar, 26. desember 1912 i München i Tyskland) var en norsk landskapsmaler.
Ludvig Skramstad gikk på Den Kongelige Tegneskole, Morten Müllers og Knud Bergsliens malerskole, og var elev av Sophus Jacobsen i Kunstakademie Düsseldorf. Han bodde i kunstnerbyen Drøbak i årene 1886–1902 og flyttet til München i 1902, hvor han bodde til sin død i 1912.


Skipskatt.
Katt med seks tær på forpotene.
Skipskatt er en betegnelse på katter med polydaktyli, dvs. flere enn det normale antallet tær (18 – fem på forpotene og fire på bakpotene).
Polydaktyli er en arvelig defekt og genet må finnes hos begge foreldrene.
Katter med denne misdannelsen, blir av enkelte oppfattet som en egen rase. Misdannelsen forekommer hyppigere blant enkelte raser, bl.a. hos Maine Coon. Tilstanden volder normalt ikke kattene besvær, men det kan oppstå problemer med innvokste klør dersom klørne ikke stelles regelmessig.
Utstilling av og avl på katter med polydaktyli forbys av de fleste katteorganisasjoner, f.eks. Norske Rasekattklubbers Riksforbund (og moderorganisasjonen FIFé). FIFé motiverer ikke forbudet med eventuelle helserisikoer, men med at man ikke skal oppfordre til innavl av rasekatter av rene popularitetshensyn. Heller ikke i USA tillater de fleste katteorganisasjonene utstilling av polydaktyle katter. Unntaket er The International Cat Association, som tillater polydaktyli hos Pixie-Bob.
I USA er det en koloni med polydaktyle katter nær Ernest Hemingways hjem i Key West, en koloni hvor forfatteren selv tok vare på vanskapte katter av medlidenhet.


Calhoun County (Michigan).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sør på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Kalamazoo County i vest, St. Joseph County i sørvest, Branch County i sør, Hillsdale County i sørøst, Jackson County i øst, Eaton County i nord og mot Barry County i nordvest.
Calhoun Countys totale areal er 1 861 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 137 985 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marshall.
Fylket ble grunnlagt i 1833 og har fått sitt navn etter John C. Calhoun som var visepresident under både presidentene John Quincy Adams og Andrew Jackson


Newbie.
En newbie (forkortert for av engelsk: «new beginner») er en nybegynner i et spesielt område. Uttrykket er idag mye brukt på Internett hvor det kan henvise til en ny, uerfaren eller ignorant bruker av et spill, nyhetsgruppe, debattside, operativsystem eller Internett i seg selv. Uttrykket er generelt ansett som en fornærmelse selv om det i mange tilfeller kan bli brukt av erfarne/kunnskapsrike personer i sin negative form for å oppfordre «newbies» til å lære seg mer om det saken gjelder.
Ulike stavinger, slike som, newb, nub, noob, nabb samt med sine leet-språk varianter som n00b er mange og vanlige i bruken på Internett. Uttrykket "newbie" i seg selv er ment å referere til en person som er ny på området, mens en "noob" er ment mer som en fornærmelse, men kan også ha en humoristisk – og vennlig – baktanke.
Bruk i militæret.
Uttrykket «non-useful body» (eller N.U.B.) fra USAs marine ble til i undervannsverdenen. Nytt personell på ubåtene måtte under opplæring før de ble tildelt et emblem utformet som en delfin. Inntil vedkommende hadde fått denne utmerkelsen ble disse ansett som ubrukelige og ble derfor betegnet som en «non-useful body». Det allerede sertifiserte personellet passet på å minne de nye på dette til stadighet. Uttrykket har senere også spredt seg til overflateverdenen og brukes i en nedlatende måte mot nytt personell som ikke har erfaring eller kunnskapene på plass ennå.
"Newbie" i U.S. Army var et uttrykk benyttet for å beskrive de nyankomne i krigsteateret under Vietnamkrigen. Dette var mange tiår før uttrykket ble popularisert på 1980-tallets BBSer.


Jackson County (Michigan).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sør på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Ingham County i nord, Washtenaw County i øst, Calhoun County i vest, Lenawee County i sørøst, Hillsdale County i sørverst, Livingston County i nordøst og mot Eaton County i nordvest.
Jackson Countys totale areal er 1 875 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 158 422 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jackson.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter USAs 7. president, Andrew Jackson.


Maine Coon.
Maine Coon er en rasekatt med amerikansk opprinnelse.
Maine Coon regnes som den første katterasen fra Amerika. Man vet ikke sikkert hvordan rasen oppstod, men det finnes flere myter omkring det. En av de vanligste er fra Maine og går ut på at katten oppstod ved krysning mellom katt og vaskebjørn ("raccoon" på engelsk, derav navnet), noe vi nå vet er genetisk umulig. Sannsynligvis oppstod katten gjennom naturlige krysninger mellom angorakatter som sjømenn tok med seg til Maines havner, og engelske katter som nybyggerne tok med seg på 1600-tallet, skandinaviske eller russiske katter samt korthårede amerikanske katter. Det verserer også en historie om at vikingene tok norske skogkatter med seg til Amerika og blandet dem med store amerikanske katter, en historie vi nordmenn liker å forholde oss til.
En Maine coon utvikles langsomt og er ikke ferdig utvokst før i fire-femårsalderen. Hunnene pleier å veie omkring 4–6 kg og hannene 6–9 kg, men det finnes større eksemplarer.
Hos Maine Coone forekommer polydaktyli relativt hyppig.


Russlands flagg.
Russlands flagg er en trikolor med tre like horisontale felter. Hvitt på toppen, blått i midten, og rødt på bunnen.
Flagget ble brukt til sjøs av det russiske militæret fra ca. 1693 og ble innført som handelsflagg i 1705. Den 7. mai 1883 ble det også brukt på land, men ble først offisielt statsflagg i 1896.
Russlands orlogsflagg er hvitt med blått andreaskors.
Da bolsjevikene tok makten i 1917 ble Russland en sovjetrepublikk og fikk et rødt flagg med hammer og sigd og en blå vertikal stripe. 22. august 1991 ble igjen den hvit-blå-røde trikoloren Russlands flagg.


Washtenaw County.
Washtenaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Livingston County i nord, Wayne County i øst, Jackson County i vest, Monroe County i sørøst, Lenawee County i sørvest, Oakland County i nordøst og mot Ingham County i nordvest.
Washtenaw Countys totale areal er 1 871 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 322 895 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ann Arbor.
Fylket ble grunnlagt i 1826 av land fra fylkene Wayne og Oakland County og har fått sitt navn etter det indianske ordet "O-wash-ten-nong".


Rolf Skogstrand.
Rolf Skogstrand (født 23. oktober 1950) er en norsk musiker som var aktiv i flere Bergensbaserte rockband på 1960-, 70- og 80-tallet. Han er best kjent fra Saft (band) hvor han spilte bass. Han startet sin musikerkarriere som gitarist og sanger i 1967 i bandet Hoolegans fra Bergen. Etter musikerkarrieren har han blant annet arbeidet som arrangementssjef i Grieghallen.


Barcelona (Venezuela).
Barcelona er hovedstaden i delstaten Anzoátegui i Venezuela.
Byen ble grunnlagt i 1671 av katalanske kolonister.
Barcelonas befolkning har økt sterkt de siste tiårene. I 1981 bodde det 156 461 innbyggere i byen, mens folketallet i 2005 ble beregnet til 424 819.


Roger Daltrey.
a> i bakgrunnen 13. juni 2005
Roger Harry Daltrey (uttales "dål-tri") født 1. mars 1944 i Hammersmith, Hammersmith and Fulham, London, er grunnlegger og vokalist i det engelske rockebandet The Who. Han har også hatt en karriere som soloartist, og vært skuespiller i over 30 film-, teater- og TV-roller.
Bakgrunn.
Daltrey ble født inn i en typisk engelsk arbeiderklassefamilie og vokste opp i Chiswick, Hounslow. Han utmerket seg imidlertid på skolen slik at han kom inn på gutteskolen "Acton County Grammar School". Mens familien drømte om en universitetskarriere for unge Roger, var ikke strenge engelske skoleregler og autoritære lærere noe for den opprørske Roger. Han snekret selv sin første gitar, men i 1959 fikk han sin første elektriske gitar av faren. Etter å ha bli kastet ut av skolen, arbeidet han som stålarbeider om dagen og musiker om kvelden og natten.
The Who.
a> 17. juni 2006 ved minne- plaketten for den legendariske konserten i Universitetet i Leeds 14. februar 1970
Daltrey startet The Who sammen med Pete Townshend og John Entwistle i 1964 etter å spilt sammen i to år under navnene «The Detours» og «The High Numbers». The Who ble opprinnelig oppfattet å være et for sært navn. Townshend og Daltrey skrev en del sammen, men Daltrey ble etterhvert overskygget av Townshends mer kompliserte komposisjoner. Men hans vokal bar musikken og som visuelt midtpunkt i gruppen var Daltrey helt sentral. Særlig var hans snurring av mikrofonen ved å holde et stykke nede på ledningen et av hans varemerker. Daltrey har, som så mange andre, framhevet Elvis Presleys i sin samtids uortodokse sceneopptreden som en stor inspirasjonskilde, mens Townshend på sin side var lite glad i Presley.
Berømt ble Daltreys stammende uttrykk for ungdommelig sinne og frustrasjon i deres første store hit single «I Can't Explain» og ikke minst «My Generation» som fanget tidens puls og ungdoms frustrasjon over å ikke bli tatt på alvor i «de voksnes verden». Senere ble Daltreys primalskrik mot slutten av «Won't Get Fooled Again» et av bandets høydepunkter. I den utstrekning et slikt skrik kan være melodiøst, så er det der.
Daltrey så tidlig hvilken trussel mot bandet og vennene bruken av rusmidler og overdrevent alkoholkonsum representerte, og han jobbet hardt for å holde bandet sammen og stoffmisbruket på avstand. Da han en gang skylte Keith Moons piller ned i toalettet og Moon protesterte heftig og krakilsk, slo Daltrey ham ned med et enkelt slag. Han har også tidligere vært flere ganger i håndgemeng med Pete Townshend i studio av samme grunn. Daltrey var kjent som en helsefreak, mens de andre kunne tylle i seg brennevin i studio, kom Daltrey med tekoppen sin.
Alltid ved The Whos store suksesser, var det Daltreys stemme og ansikt som frontet bandet. Kombinasjonen av den intellektuelle og noe kompliserte Townshend med den karismatiske og visuelle Daltrey har vært en del av nøkkelen til The Whos suksess. Da rockeoperaen "Tommy" ble filmet i 1975 av Ken Russell, ble Daltrey i tittelrollen nominert til Golden Globe-prisene for beste filmdebutant. Dette ble også en utløsende faktor for Daltreys karrière som skuespiller.
1. november 2006 ble albumet "Endless Wire" sluppet, det første med The Who siden 1982. Etter dette har de lagt ut på en omfattende internasjonal turne, blant annet til Quartfestivalen og Roskilde-festivalen sommeren 2007.
Musikalsk samarbeid med andre.
I 1984 deltok Daltrey på «Bad Attitude», tittelsporet på et album av Meat Loaf, hvor de ammen sang hovedstemmen.
I 1992 deltok han på The Chieftains' Grammy Award-vinnende album, "An Irish Evening: Live at the Grand Opera House".
20. april 1992 var han med på tribute-konserten til ære for den avdøde Queen-vokalisten Freddie Mercury. Brian May spilte introen til Pinball Wizard da Roger Daltrey entret scenen. Daltrey sang "I Want It all" til øredøvende jubel fra publikum.
I 2003 ga han bakgrunnstemme til thrash metal bandet Anthrax på sangen «Taking the Music Back» fra deres album, "We've Come for You All". Samarbeidet kom gjennom Anthrax' gitarist Scott Ian's kjæreste, hennes mor er en venn av Daltrey og kona.
I 2005 sang han på boy band McFlys cover av The Who-sangen «My Generation» som en del av en reklamekampanje for HMV Digital.
I 2006 skrev han «Highbury Highs», en hyldest til Highbury, den tidligere hjemmebanen til Arsenal F.C. og fremførte den etter Arsenals siste kamp på denne banen.
Veldedig arbeid.
31. desember 2004 ble han utnevnt til Commander of the Order of the British Empire for sine tjenester til musikk, underholdningsindustrien og ikke minst til humanitært arbeid, hvor han har arbeidet mye for å reise midler til forskning om kreft hos barn og unge, etter at hans søster døde ung av kreft. Etter 2000 har han organisert en rekke konserter til inntekt for «Teenage Cancer Trust» i Storbritannia, noe som har innbrakt flere millioner pund.


Liste over byer i Venezuela.
Dette er en liste over de største byene i Venezuela, i synkende rekkefølge. Alle befolkningstall er anslag fra 2005.
Andre byer.
Disse byene er ikke blant Venezuelas største, men de er kjent av historiske, kulturelle eller turistmessige årsaker.


Naturbase.
Naturbase er et fagsystem for natur- og friluftslivsområder i Norge. Naturbase forvaltes og driftes av Direktoratet for naturforvaltning. Data fra Naturbase er gjort tilgjengelig for publikum via en egen kartapplikasjon på Internett og via egne WMS-tjenester.


Røkland.
Røkland er et tettsted i Saltdal kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Saltdalen, omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Rognan.
På Røkland ligger blant annet RIBO Attføringssenter og Vensmoen hjelpepleierskole. Vensmoen Studiesenter ble etablert i 2001 i lokalene til det tidligere Vensmoen tuberkulosesanatorium.
Røkland stasjon på Nordlandsbanen ligger her. Stasjonen, som tidligere het Saltdal stasjon, var endestasjon for Nordlandsbanen mellom 1955 og 1958.


Livingston County (Michigan).
Livingston County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Washtenaw County i sør, Oakland County i øst, Ingham County i vest, Jackson County i sørvest, Genesee County i nordøst og mot Shiawassee County i nordvest.
Livingston Countys totale areal er 1 516 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 156 951 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Howell.
Fylket ble grunnlagt i 1836 av land fra fylkene Washtenaw og Shiawassee County og har fått sitt navn etter Edward Livingston som var utenriksminister under president Andrew Jackson.


Oakland County.
Oakland County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger sørøst på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Macomb County i øst, Livingston County i vest, Wayne County i sørøst, Washtenaw County i sørvest, Lapeer County i nordøst og mot Genesee County i nordvest.
Oakland Countys totale areal er 2 352 km² hvorav 92 km² er vann. I 2005 hadde fylket 1 214 361 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pontiac. Oakland County er del av Metro Detroit, selv om selve byen Detroit ligger i Wayne County, sør for 8 Mile. Oakland er hjem til 62 byer, tettsteder og landsbyer. Disse består av arbeiderklassebyer som Ferndale og Oak Park, til velstående byer som Birmingham og Bloomfield Hills. I hvitsnippbyene Troy, Southfield, Farmington Hills og Auburn Hills finner man hovedkvarterene til en rekke store selskaper, blant annet Chrysler. Royal Oak er hjem til Detroit Zoo og er en utelivshub i området. Oakland er også hjem til Oakland University, et offentlig universitet i Auburn Hills og Rochester Hills.
Fylket ble grunnlagt i 1819 av land fra Macomb County og navnet kommer av at området var rikt på eiketrær.


Casablanca.
Moskeen Hassan II i Casablanca
Casablanca er den største byen i Marokko, med om lag 3.5 millioner innbyggere (2004); navnet er opprinnelig spansk og betyr «det hvite huset», på marokkansk dar beïda. Byen ligger vest i Marokko, ved Atlanterhavet. Casablanca har landets største havn og er Marokkos økonomiske sentrum; selv om hovedstaden er Rabat.


Brettseiling.
Brettseileren Robby Naish under World Cup, Sylt, Tyskland.
Brettseiling er en populær vannsport og -aktivitet som kombinerer elementer fra surfing og seiling. For å drive brettseiling trenger man et seilbrett og en rigg (bestående av seil, mast og bom).
Om sporten.
Seilbrett og brettseiling skiller seg fra tradisjonell seiling på flere punkter. Seilbrett har mer til felles med rullebrett (skating), snøbrett (snowboard) og bølgesurfing enn vanlig seilbåt. Norge med sin lange kyst har svært gode forhold for brettseiling. Vestlandet med sitt milde klima og mange lavtrykk er selve kjerneområdet for aktiviteten i Norge. Med dagens drakter og utstyr kan sporten drives som en helårsaktivitet. Spesielt i området fra Lista, via Jæren til Karmøy er vinteren høysesong med de beste forholdene med tanke på vind og bølger. Typisk er de erfarne å finne på vannet i denne perioden.
Med moderne utstyr kan en lett komme opp i hastigheter over 20 og 30 knop. Hastighetsrekorden for seildrevne fartøy holdes for tiden av seilbrett, og er over 48 knop. Normalt regnes 8 m/s som nedre vindgrense for planende seiling. Planende seiling er dog mulig med moderne seil (over 10 m²) i vind fra 4 m/s se formula for slik utstyr. Mest benyttet er seil fra 4-8 m², men konkurranseseiling på bane foregår gjerne med seil fra 7,5 til 12m².
Konkurranseformer.
Det konkurreres hovedsakelig i tre ulike kategorier innen brettseiling, samt noen kategorier som er mer uvanlig.
Bølgeseiling (wave).
Dette er den klassiske formen for konkurranse innen brettseiling. Her seiler to og to seilere mot hverandre mens dommere på land gir poeng for hopp og bølgeriding. Både stil og vanskelighetsgrad bedømmes. Konkurransene avvikles etter utslagsmetoden.
De mest kjente strendene for bølgeseiling finnes på Hawaii. Men også Sør-Afrika og Australia regnes som klassiske bølgesteder, der bølgene har bygd seg opp over store havstrekk.
Freestyle.
Da det er få plasser i verden som kan by på perfekte bølger, har det oppstått en konkurranseform som kalles freestyle. Konkurransen avvikles som en bølgekonkurranse, men på steder med flatt vann eller små bølger. Da dette er en relativt ny konkurranseform dukker det opp hvert år nye triks eller manøvre som utøverne stiller med i konkurranser.
Race.
Denne kategorien har stått på programmet for konkurranser lenge, men med varierende innhold. Opprinnelig var det raceboard, senere slalåm, som ble etterfulgt av formula. I 2005 ble andre generasjonsslalåm relansert og lever idag side om side med formula. OL-kategoriene RS-X og tidligere ICMS-brett hører også inn under racekategorien.
Andre konkurranseformer.
Utover de tre hovedkategoriene finnes for eksempel hastighetskonkurranser. Dette er ofte lukkede konkurranser med kun inviterte utøvere. Det konkurreres om å oppnå høyest, gjennomsnittlig hastighet over 500 meter.
En annen, relativt ny konkurranseform er super-X, som er en blanding av slalåm og freestyle.
Utstyr.
Utstyret som brukes til brettseiling er høyt spesialisert og produsentene benytter ofte kostbare materialer som karbon og epoxy for å spare vekt. Utstyret er ofte tilpasset de ulike konkurranseformene. I tillegg til utstyr som er spesiallaget for konkurranser, produseres det også mye utstyr til forbrukermarkedet. Dette kalles ofte for freerideutstyr. Rundt år 2000 endret konstruksjonen av brett og seil seg vesentlig. Eldre brett er generelt lengre og smalere enn moderne. Moderne seil er konstruert med et løsere akterlik som tillater seilet å slippe ut luft i toppen.
Brett.
På oversiden har seilbrettet feste for masten og flere fotstroppet til å feste bena i. På undersiden av brettet er det en kassett til å stikke inn finnen i, kalt finnekassen.
Større brett har også en nedsenkbar kjøl. Denne benyttes først og fremst av nybegynnere.
Et moderne seilbrett vil ha en lenge fra 220 cm til 280 cm og en bredde fra 52 cm til 100 cm. Vekten av seilbrett vil variere fra 5 til 15 kg. Flyteevnen til et seilbrett, dvs oppdriften, måles i liter. Oppdriften vil ligge mellom 60 og 200 liter. En tommelfingerregel sier at et brett med volum lik personens kroppsvekt (pluss fem til ti liter) vil hatilstrekkelig oppdrift til å flyte med personen på. Brett som har mindre flyteevne en lasten det skal bære (kroppsvekt og vekt av rigg), vil være avhengig av fart for å holde seg flytende. Slike brett omtale som sinkere, i motsetning til floatere.
Seil.
Seil til seilbrett ligner mye på seil til seilbåter men er sydd på en annen måte. Seilene er sydd sammen av flere paneler, formen til panelene gir seilet en profil som en flyvinge. Seil produseres hovedsakelig av monofilm. Et seil består i forkant av en mastelomme som masten trees inn i. Bakkanten på seilet kalles akterlik. Monofilmen er gjennomsiktig. Dette er praktisk, men det er ikke derfor en slik duk brukes. Monofilmen er svært strekkfast slik at seilet ikke endrer profil ("blåser ut") under belastning.
Mast.
Master lages i 70% til 100% karbon. Dette gjør den lette og sterke men også sårbare for slag. Masten tres inn i mastelommen i seilet. Mastene lages i standardlengder med 30 cm mellom hver lengde. Typiske lengder vil være 370-400-430-460 eller 490 cm. Egenskapene til en mast avgjøres i hovedsak av mengde karbon. Mer karbon vil gjøre at seilet vil responder raskere til vindkast.
Bom.
Seileren bruker bommen til å holde seilet. Bommen festes vertikalt på masten med en klemme eller binding. I den andre enden festes bommen til seilets akterlik.
Finne.
Finnen festes under brettet i finnekassen. Finnen fungerer etter hydrodynamiske prinsipper (omtrent som en flyvinnge). oppgaven til finnen er å motvirke sidekreftene som seilet produserer.
Til bølgeseiling og freestyle benyttes finner rund 25 cm lange. Amatørseilere vil benytte finner rundt 40 cm, mens til slalåm og formula vil konkurranseseilere benytte finner opp mot 70 cm.
Trapes.
En trapes er det viktigste bindeleddet mellom seiler og rigg. Trapesen består av en sele med en krok på den ene siden. Trapesen festes rundt livet og sikres med benstropper. Kroken hukes i trapeslinen som er festet på bommen. Trapesen reduserer behovet for armkrefter radikalt. Videre vil trapesen overføre kroppsvekt fra bena til seileren og fremover til mastefestet. Dette hjelper seileren å balansere brettet i lengderetningen.
Mastefeste og masteforlenger.
Mastefestet består av et gummiledd som forbinder riggen og brettet. En masteforlenger benyttes til å justere lengde på masten mellom de faste lengdene disse produseres i.
Bekledning.
For seiling i Norge benyttes en våtdrakt, eller i noen tilfeller en tørrdakt. Bortsett fra om sommeren benyttes også hette, hansker og sko produsert i neoprene.
Historisk utvikling.
Sporten oppstod på Hawaii på slutten av 1960-tallet, men fikk en stor oppblomstring tidlig på 1980-tallet. Brettseiling eller windsurfing holdt på å dø ut på 1990-tallet. Rundt tusenårsskiftet skjedde det revolusjonærende ting innen design av seil og brett. Dette har ført til at sporten nå har en økende oppslutning.
Robby Naish er selve legenden innen brettseiling. Han har vært med å forme og utvikle sporten gjennom snart tre tiår og blir fortsatt regnet som en av verdens beste utøvere av sporten. Björn Dunkerbeck markerte seg sterkt gjennom hele 1990-tallet med plasseringer helt i toppen av de fleste konkurranser. En annen person som har vært med på prege sporten er norske Svein Rasmussen som flyttet til Thailand for å starte produksjon av seilbrett. Han har i stor grad vært med på å revolusjonære sporten med å lansere mer brukervennlig utstyr, noe som har ført til en økt interesse for sporten.
Organisering.
I Norge foregår mye av brettseilingen på individuell basis. Likevel er mange brettseilere organisert i klubber. Mange klubber et tilknyttet som er klasseorganisasjonen som organiserer konkurranser i Norge. De fleste større plassene i Norge har egne klubber, se liste under.
Mange lærer seg sporten gjennom nybegynnerkurs. Dette er en billig måte å prøve sporten uten å måtte investere i kostbart utstyr. De fleste klubber arrangerer slike kurs. Flere forhandlere holder også slike kurs.


Sverre Andersen.
Sverre Andersen (født 9. oktober 1936) var en norsk fotballspiller. Han debuterte på Viking FK i 1952 som målvakt, han spilte sin siste kamp i 1971. Totalt spilte han 482 kamper på Viking sitt A-lag. I mange år var han han regnet som en av de beste målmennene i Norge. Han ble kåret til årets målmann i 1962, 1963, 1965 og 1968 på VG sin spillerbørs. Sverre Andersen ble æresmedlem i Viking fra 1979.
På landslaget.
Sverre Andersen debuterte med det norske flagget på brystet den 30. juni 1954 da han spilte målmann på G19 i en kamp mot Danmark i Odense. Samme år den 19. september debuterte han på M21 i en kamp mot Sverige. Han spilte totalt 3 kamper på M21 laget. Den 26. august 1956 debuterte han på A-laget i en kamp mot som endte med 1-1. Han spilte totalt 41 A-lagskamper for. Den siste kampen han spilte var mot den 9. juni 1968 der Norge tapte 1-6.
Nordenslaget.
Han spilte også kamp for Nordenslaget mot resten av Europa.
Trenerkarriere.
Andersen var også trener for Viking flere sesonger, også mens han selv spilte på laget. Han var første gang trener for Vikings A-lag i 1960, senere i perioden 1966–1970, i 1973 og høsten 1985. I 1973 trente han Viking til seriegull. I tillegg til dette var han også keepertrener for Viking en sesong og flere sesonger trener for Vikings juniorlag.


Annie Lennox.
Annie Lennox (født 25. desember 1954 i Aberdeen i Skottland) er en skotsk musiker, vokalist og låtskriver. Hun er mest kjent for samarbeidet med Dave Stewart i popgruppen Eurythmics, og tidligere The Tourists. Lennox har solgt over 80 millioner album og gitt ut tre soloplater siden 1992. Hovedinstrumentet er piano, men hun har også spilt fløyte. Hun deltar aktivt i en rekke veldedige organisasjoner, slik som Amnesty, Greenpeace m.fl.
Lennox sitt 4. studioalbum "Songs of Mass destruction" ble utgitt 15. oktober 2007, og er det siste studioalbumet på plateselskapet BMG/RCA. Albumet ledes an av singelen «Dark Road» som ble sluppet 24. september. Albumet inneholder også sangen «Sing» der Lennox synger duett med 23 andre kvinnelige musikere, blant andre Madonna, Joss Stone, Gladys Knight og P!nk.
Under den 76. Oscar-utdelingen vant Annie Lennox Oscar for beste sang for sangen "Into the West" fra filmen ' hvor hun sammen med Fran Walsh og Howard Shore hadde skrevet både tekst og melodi.
Lennox ble i dronningens nyttårsliste for 2011 utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen for fortjenester av Oxfam.


Straume i Bø.
Straume er et tettsted og administrasjonssenteret i Bø kommune i Nordland. Straume ligger på Langøya og har innbyggere per 1. januar. Tettstedet har, foruten kommuneadminstrasjonen og dagligvarebutikker; skole, barnehage, bilverksted og hotell.
Straume er hjemsted for Bøs eneste gjenværende seniorlag i fotball, FK Luna. Lensmannskontoret for Bø ligger også på Straume.
Like sør for Straume ligger Straume naturreservat. Naturreservatet omfatter et våtmarksområde med fugler som ender, rødstilk, enkeltbekkasin, strandsnipe og vipe.


Areopagos (Athen).
Areopagos eller Areios Pagos (gresk: Ἄρειος Πᾶγος) er «Ares' høyde» nordvest for Akropolis som i klassisk tid fungerte som den viktigste domstolen i Athen i saker som hadde med mord å gjøre. Ares skal ha blitt ført for retten her av de greske gudene for mordet på Poseidons sønn Halirrhothios, et typisk eksempel på en etiologisk myte. I "Oresteia" av Aiskhylos (458 f.Kr.), er Areopagos stedet for rettssaken mot Orestes for å ha drept sin mor Klytaimnestra og hennes elsker Aigisthos.
På gresk betyr "pagos" en stor stein. "Areios" kunne ha kommet fra Ares eller fra erinyer, siden det ble reist et tempel ved dens fot som var dedikert til erinyene hvor mordere søkte ly for å slippe å stå til rette for sine handlinger. Nær Areopagos ble også basilikaen Dionysios Areopagita konstruert.
I tiden før det 5. århundre var Areopagos rådet til de eldste i byen som lignet det romerske senatet. Rådet tok seg av lov- og rettssaker, og medlemskap ble begrenset til dem som var tidligere arkonter, og alle medlemmer satt på livstid. Efialtes gjennomførte i 462 f.Kr. reformer som fratok Areopagos nesten alle dets funksjoner med unntak av mordsaker. Andre domsfellinger ble overlatt til Heliaia.
Areopagos fikk i det 4. århundre f.Kr. en ny funksjon i å etterforske korrupsjon, selv om den dømmende makten forble i ekklesia.
Areopagos som de fleste bystatsinstitusjoner, fortsatte å fungere i romertiden, og det var dette stedet at Paulus leverte sitt berømte «det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere,» etter å ha sett et alter til en ukjent gud.


Frankrikes flagg.
Frankrikes flagg eller trikoloren (på fransk "drapeau tricolore", "drapeau bleu-blanc-rouge", "drapeau français", "le tricolore" og, i militært språk, "les couleurs") er formet som en trikolor med tre vertikale bånd i fargene blå, hvitt og rødt. Fargene er inspirert av det nederlandske flagget som hadde eksistert i over 200 år da det franske flagg ble designet.
De fargede stripene i nasjonalflegget er like brede. Orlogsflagget og handelsflagget avviker fra dette ved at forholdet mellom feltene er 30:33:37. Dette skal skape et optisk bedrag slik at stripene for øyet framstår som like brede når flagget betraktes på lengre avstand.


Moderata ungdomsförbundet.
Moderata ungdomsförbundet (MUF) er det svenske Moderata samlingspartiets ungdomsparti. Partiet har ifølge egne opplysninger 9 500 medlemmer ved årsskiftet 2004-2005 (en økning med 1 700 på en måned).


Tom Fodstad.
Tom Fodstad (født 11. april 1966) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og spilte for Hamarkameratene, Lyn og Stabæk.
Fodstad kom til Stabæk i 1992, og debuterte i 2. divisjon mot Ullern borte (1–1) og scoret Stabæks mål i denne kampen. På de 64 seriekampene han spilte for Stabæk i 2. og 1. divisjon i løpet av tre sesonger, scoret han 33 mål. På 43 kamper i 2. divisjon scoret han 44 ganger.
Etter Stabæks opprykk til Tippeligaen i 1994 la Fodstad opp som toppspiller, og ble ansatt i Norges Fotballforbund. Han holder fremdeles tett kontakt med Stabæk-miljøet. Han er også juniortrener for Bærum SK.


Österhaninge.
Österhaninge er et tettsted rundt Österhaninge kirke i Haninge kommune ved Stockholm i Sverige.


Den himmelske freds plass.
Den himmelske freds plass ("Tiān'ānmén Guǎngchǎng", 天安門廣場 eller 天安门广场) er verdens største torg, beliggende i sentrale Beijing i Folkerepublikken Kina utenfor Den himmelske freds port som leder til Den forbudte by. Torget er 880 x 500 meter eller 400 000 m², og er stor nok til fem vanlige norske gårdsbruk. Størstedelen av torget er et åpent område for militærparader. Til vanlig er området ved Tiananmenporten i bruk som trafikkåre; langs denne siden løper den brede Chang'an-avenyen fra øst til vest gjennom hele Beijing.
På Den himmelske freds plass ligger blant annet Mao Zedongs mausoleum. Ellers står Monumentet for folkets helter sentralt ute på plassen. På plassens vestre flanke ligger Folkets Store Hall, og på dets østre flanke museumskomplekset Det kinesiske nasjonalmuseum.
I sør avgrenses plassen av Qianmenporten.
Historie.
Under Ming- og Qingdynastiene var det ingen offentlig plass foran Tiananmenporten; istedet var det her en stor T-formet muromgitt plass som var flankert av forskjellige ministerier, byråer og andre regjeringskontorer.
Mange av disse bygningene ble skadet eller til og med nedbrent under bokseropprøret i 1900, og åttenasjonsalliansens unnsetningstropper brukte feltet som forlegningssted. De fikk ryddet og fjernet bygninger og bygningsrester, og dermed ble plassen vesentlig utvidet.
Frem til 1911 var denne plassen ikke alment tilgjengelig. Fra 1911 har den vært et viktig samlingssted for folkemøter, og etter en vesentlig utvidelse i 1958, da plassen også ble sementert, har den nå plass til omkring én million mennesker.
Nær sentrum av dagens plass, nær stedet der Mao Zedong-mausoleet nå ligger, stod lenge en av Beijings viktigste porter. Den var kjent som «Den store mingporten» (大明门) under Ming-dynastiet, «Den store qingporten» (大清门) under Qing-dynastiet, og deretter som «Kinaporten» (中华门) under Republikken Kinas era. I motsetning til byens øvrige porter, som Tiananmen og Qianmen, var dette en rent seremoniell port, med tre buer men uten forsvarsparapet, med likhetstrekk med de seremonielle porter man finner ved Minggravene. Denne porten hadde en særlig status som nasjonens port, noe som reflekteres i navneskiftene. Hovedporten var vanligvis lukket, unntatt når keiseren skulle gjennom. Almuen fikk passere gjennom en av de to sideportene. Porten delte plassen i to sektorer, og sør ble det laget «gater» som tilrettela for organiseringen av markedsboder.
Tidlig i 1950-årene ble «Kinaporten» revet likesom markedsgatene som var kommet til sønnenfor, og dette fullførte utvidelsen av Den himmelske freds plass til de omtrentlige dimensjoner den har i dag. Mao-mausoleet innenfor sine gjerder tar imidlertid nå en så stor plass at de bakre delene av Den himmelske freds plass ikke fullt ut oppleves som en del av plassen, men som svært brede sidegater.
Den himmelske freds plass har vært åsted for mange politiske manifestasjoner, for eksempel erklæringen av Folkerepublikken Kina 1. oktober 1949.
Mellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende studentdemonstrasjoner på torget og tilhørende områder, hvor kravet var økt demokrati og frihet. Studentdemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og flere hundre mennesker omkom, hendelsen omtales som Massakren på Den himmelske freds plass.


Den himmelske freds port.
Den himmelske freds port (kinesisk: 天安門 eller 天安门, Tiananmen) er hovedinngangen til det keiserlige palassområde, også kjent som Den forbudte by, i Beijing i Folkerepublikken Kina. Den ligger langs den nordlige enden av Den himmelske freds plass.
Den himmelske freds port som nasjonalt emblem.
Porten er dessuten avbildet på Folkerepublikken Kinas nasjonalvåpen, og det dukker opp også på alt fra flybiletter til merker på politiluer.
Forøvrig kalles hele området foran porten og rundt Den himmelske fredsplass for Tiananmen, slik at Tiananmen også er navnet på et nabolag i Beijing.
Navnet, andre porter.
Portens kinesiske navn, "Tiān'ānmén" 天安門, er sammensatt av de kinesiske tegn for "himmel" 天, "fred" 安 og "port" 門. Dermed er «Den himmelske freds port» en tilsynelatende grei oversettelse. Men det kinesiske navnet er i virkeligheten er en "kortform", og det som ligger bakenfor er den meget lengre frasen «mottakelse av himmelens mandat, stabilisering av dynastiet» (受命于天，安邦治國). Det mandsjuiske navnet, "Abkai elhe obure duka", ligger noe nærmere den opprinnelige mening, og kunne oversettes ordrett som «den himmelske fredsstiftelses port» Porten har forøvrig et motstykke helt i nordenden av Keiserbyen, "Dì'ānmén" 地安门 (mandsjuisk: "Na i elhe obure duka"), som man kunne oversette som «den jordiske fredsstiftelses port».
Før i tiden var denne porten en av tre som måtte passeres av en besøkende som ville frem til Keiserbyen, lenger ute, sør på det som nå er Den himmelske freds plass, måtte man gjennom "Qianmen". Innenfor var porten "Duānmén", før man så gikk inn under Tiananmen. Skulle man helt inn i det keiserlige område i Den forbudte by måtte man til slutt gjennom en fjerde port, Meridianporten.
Historie.
Porten het opprinnelig "Chéngtiānmén" (承天门, «Porten som bærer himmelen», noe som også henspiller på den keiserlige mottagelse av det himmelske mandat. Den ble oppført i 1417. Porten ble skadet av lynnedslag i 1457 og ble ikke reparert før i 1465, under Chenghua-keiseren, som også beordret vesentlige endringer.Det var ministeren for bygningsministeriet, Zi Gui 自圭, som forestod arbeidet, og utformingen ble da endret fra den kinesiske arkitekturs typiske pailouform til et bredt porthus, omtrent slik det fremstår i dag.
Porten ble skadet igjen i krigen på slutten av Ming-dynastiet. I maktkampene våren 1644, da Ming-dynastiet ble styrtet, ble porten brent ned av opprørere under ledelse av Li Zicheng, som da inntok byen og herjet der til de selv etter noen uker ble jaget vekk av fremrykkende styrker fra nord som innsatte Qing-herskerne. Porten ble så raskt gjenoppbygd, og fikk sitt nåværende navn i 1651.
Siden keisertiden har bygningen tjent som tribune for proklamasjoner og opptredener foran folkemengden. Det er fem porter gjennom bygningen, og foran den er det syv broer som spenner over en bekk. Det var tidligere en strikt protokoll hvem som kunne benytte hvilke broer og porter, og den midtre port og bro var reservert keiseren.
Maoportrett over den midtre portal.
Det var fra Den himmelske freds port at Mao Zedong den 1. oktober 1949 erklærte Folkerepublikken Kina for en stat etter den kommunistiske seier i nord og andre store deler av Kina. Det er ikke foretatt vesentlige endringer av bygningen siden da. Men den er faktisk i all hemmelighet blitt fullstendig revet og så gjenoppbygd: I desember 1969 ble den originale og meget falleferdige porten innhyllet i stillas og presenninger, offisielt på grunn av renovasjonsarbeioder, og så tatt fullstendig ned. En nesten helt tro kopi ble reist bak presenningene, og kunne så fremstå i april 1970. Det var daværende statsminister Zhou Enlai som beordret tiltakene. Den nye bygningen er blitt mer motstandsdyktig i tilfelle jordskjelv, og det er tilkommet moderne elementer som for eksempel en heis. Hemmeligheten om at det som skjedde i 1969/70 var noe langt mer enn renovasjoner, ble ikke røpet for almenheten før i år 2000, av det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.
Det mest iøynefallende nye som tilkom etter kommunistpartiets maktovertakelse, er et stort portrett av Mao Zedong som er blitt plassert over den midtre porten (keiserens port). Til venstre for portrettet er slagordet «Lenge leve Folkerepublikken Kina» (中华人民共和国万岁, "Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó wànsuì"), og til høyre står det «Lenge leve enheten blant verdens folk» (世界人民大团结万岁, "Shìjiè rénmín dà tuánjié wànsuì"). Egentlig står det ikke «lenge leve», men «ti tusen år». Denne uttrykksmåten var tidligere reservert keiseren, slik at bruken om det almene folk har symbolske politiske undertoner.
Det er også tilkommet tribuneplasser som ved større tilstelninger rommer plass til 20 000 personer. De er i bruk for eksempel ved de årlige 1. mai-togene, som er svært store i Beijing.
Beskrivelse.
Bygningen er 66 meter lang, 37 meter bred, og 32 meter høy. På lik linje med andre offisielle bygningene knyttet til keiserriket, finnes det på takets møner rekker av små figurer i hvert av de fire hjørnene. Dess viktigere en bygning var, jo flere figurer ble satt på rekke i hvert takhjørne. Den himmelske freds port har det nest høyeste antallet figurer, nemlig ti. Et palass inne i Den forbudte by har elleve slike gavlfigurer.
Foran porten står det figurer av to løver, og to til bevokter broene. I kinesisk tradisjon anses slike løver å beskytte mot onde ånder.
Foran porten er det også to steinpillarer, kalt "huabiăo" (华表) – begge med et dyr ("hou") på toppen. Opprinnelig var det slik at almenheten skulle feste sine bønneskriv til det keiserlige hoff på slike søyler, men dem som ble satt opp nettopp foran Den himmelske freds port og dermed Keiserbyen hadde kun dekorativ funksjon, en anskueliggjørelse av den keiserlige regjerings majestet.
Mao Zedongs bilde er ikke det eneste som er blitt hengt opp på bygningen. Siden 1949 har fasaden til tider vært prydet også av portretter av Sun Yat-sen, Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Josef Stalin, med den mest fremtredende plass reservert for Sun Yat-sen.
Bildet av Mao kom på plass etter hans død i 1976.
Eksterne lenker.
Himmelske
Himmelske
Himmelske
Himmelske
Himmelske


Georg I av Hellas.
Georg I av Hellas, (født 24. desember 1845 i København, død ved attentat i Saloniki) var konge av Hellas i femti år 1863–1913. Han var medlem av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
Slekt.
Han ble født som "prins Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg" og var nest eldste sønn av daværende prins Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (senere Christian IX av Danmark) og Louise av Hessen-Kassel. Han var broren til blant andre Alexandra av Storbritannia; gift med Edvard VII av England og Dagmar av Danmark; gift med Alexander III av Russland.
I 1853 ble faren utpekt til tronfølger i Danmark. Årsaken til dette var at den gamle linjen av Oldenburg-konger var i ferd med å dø ut, og at Louise av Hessen-Kassel var en av de nærmeste slektningene til den siste Oldenburg-kongen. De andre arvingene, medlemmer av huset Hessen, avstod til fordel for Louise av Hessen-Kassel og hennes mann. Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg var etterkommere i mannslinje av en yngre sønn av Christian III av Danmark og Norge, men hadde vært fraværende fra tronen siden 1500-tallet, og i stedet regjert som hertuger over en rekke ikke-suverene hertugdømmer i Schleswig-Holstein.
Konge av Hellas.
Ved en sammenkomst i London mellom stormakterne Storbritannia, Russland og Frankrike ble han som syttenåring valgt til Hellas' konge etter britisk ønske, og England avsto til gjengjeld de joniske øyer til Hellas. Med en konge fra det nøytrale Danmark på tronen håpet man på ro i Hellas, som på den tiden var et urolig hjørne av Europa. Tre måneder etter at han hadde blitt valgt til konge, ble han innsatt på den greske tronen 30. mars 1863. Han tok kongenavnet navnet Georgios og lærte seg raskt gresk.
Selv om den nye kongen fra begynnelsen av ble møtt med skepsis fra grekerne, ble han etterhvert godt likt. Han styrte Hellas med større fremgang enn sin forgjenger, kong Otto. Utenrikspolitkken ble styrt i forståelse med stormaktene England og Russland. Han bremset nasjonalistene som ønsket krig mot tyrkerne, en stor del av nåværende Hellas hørte til det Osmanske riket. Han styrket det greske herredømmet over Thessalia og Epiros. Men han måtte erklære krig mot Tyrkia da Kreta gjorde opprør i 1896, og i 1897 erobret de Kreta. Hans tilbakeholdne utenrikspolitikk vakte en del misnøye i offiserkretser, og da han ikke ville innlemme Kreta i Hellas under den tyrkiske revolusjonen i 1908 ble han nødt til å godta, etter en offiserrevolt, kreteren Venizelos som utenriksminister. I oktober 1912 erklærte Hellas krig mot det Osmanske riket og året etter, i 1913, ble kongen drept av en beruset anarkist, læreren; Aleksander Schinas på åpen gate i Thessaloniki. Hans sønn Konstantin ble Hellas' nye konge
Han åpnet de første, i moderne tid, olympiske leker som ble holdt i Athen i 1896.
Kong Georg ble 6. oktober 1906 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
Ekteskap.
Da han var på besøk hos sin søster Dagmar i Russland traff han Olga Konstantinova, som var søskenbarn til tsar Alexander II av Russland. De giftet seg i 27. oktober 1867, og fikk åtte barn. Georg snakket som regel tysk med Olga, men engelsk med barna som hadde engelske barnepassere.


Hekkeløp.
a> teknikken med å passere hekkene med det fremste beinet utstrakt.
Hekkeløp, hekk, er en løpegren innen friidrett. De offisielle distansene er 100 m for damer, 110 m for herrer og 400 m for begge kjønn. Frem til og med de Olympiske leker i 1968 løp damene 80 m. Den korteste distansen er 60 m hekk, som løpes innendørs og av ungdom, samt 80 m hekk som også løpes i ungdomsklasser. Det arrangeres også konkurranser over 200 m og 300 m hekk, både for kvinner og menn, men disse distansene står ikke på det internasjonale mesterskapsprogrammet, og det noteres ikke verdensrekorder i disse øvelsene.
På sprintdistanser for kvinner skal avstanden til første hekk være 13 meter. Deretter står hekkene med 8,5 meters mellomrom. På sprintdistanser for menn skal avstanden til første hekk være 13,72 meter, og deretter 9,14 meter mellom hver hekk. På 400 meter hekk er avstanden mellom hekkene den samme for kvinner og menn. Første hekk skal stå etter 45 meter, deretter med 35 meters mellomrom.
De viktigste fysiske egenskapene til en hekkeløper er hurtighet, spenst, smidighet og teknikk. Det er en veldig teknisk øvelse, som krever mye trening, både på sprint og teknikk (hekkepasseringen)


Vigga (elv).
Vigga er en elv på Hadeland. Den har sitt opphav i åsene øst for Grua, renner først et stykke mot vest, deretter mot nord og nordvest til Roa. Her opptar den tilløp fra Elgsjøen og Kalvsjøtjernet, før den renner videre mot nordvest og nord og faller ut i Jarenvatnet (201 m. o. h.). Herfra renner den mot nordvest gjennom Brandbu og faller endelig ut i Røykenvika i Randsfjorden.
Elven skal opprinnelig ha kaltes Jadra, som har gitt navn til Jarenvatnet. Et annet navn er Augedalselva eller Åvedalselven, som har gitt navn til det gamle skysstedet Augedals bro ved dagens Brandbu. Her lå det gamle brostedet for kongeveien, inntil det på midten av 1800-tallet ble flyttet lenger opp, til Rosendal. I nærheten ligger også den gamle Molstadkvern mølle fra 1915, idag en del av Hadeland Folkemuseum.


Damon Lindelof.
Damon Laurence Lindelof (født 24. april 1973) er en amerikansk manusforfatter og TV produsent. Han er mest kjent sin deltagelse i suksess-serien Lost. Han har også skrevet og produsert Crossing Jordan, og vært medforfatter på serier som Nash Bridges, Wasteland og MTV serien Undressed, han er nå aktuell som manusforfatter til den nye "Star Trek"-filmen som kommer i 2009. Tidligere jobbet Lindelof med å gjennomgå manuskript for store filmstudioer som Paramount, Fox og Alan Ladd.
Lindelof, Damon
Lindelof, Damon


Mitch Mitchell.
John «Mitch» Mitchell (født 9. juli 1947 i Ealing, Middlesex, død 12. november 2008 i Portland, Oregon) var trommeslager for Jimi Hendrix.
Han ble regnet som en av de ledende trommeslagerne i siste del av 1960-årene og tidlig på 1970-tallet. Mitchell hadde bakgrunn som jazz-musiker og var kjent for sin dynamiske spillestil, inspirert av musikere som Elvin Jones, Philly Joe Jones og Art Blakey.
Jimi Hendrix Experience.
Mest berømt er han som medlem av trioen The Jimi Hendrix Experience, sammen med Jimi Hendrix (gitar) og Noel Redding (bass). Blant hans største bragder hører trommespillet på låter som «Manic Depression» og «Third Stone from the Sun». Som rockemusiker var han inspirert av Keith Moon, noe som tydelig kommer tilsyne på «All Along the Watchtower».
Mitch Mitchell spilte sammenhengende med Hendrix' fra oktober 1966 til sommeren 1969. Han deltok også sammen med Hendrix under Woodstock-festivalen i august 1969 og deretter i Hendrix' Cry of Love band i 1970. Ofte spilte Hendrix i studio kun sammen med Mitchell, og lot de andre musikerne legge på sine bidrag senere.
The Dirty Mac.
11. desember 1968 spilte han sammen med John Lennon (gitar, sang), Keith Richards (bass) og Eric Clapton (gitar) på The Rolling Stones Rock and Roll Circus som supergruppen The Dirty Mac. De fremførte først «Yer Blues», og så «A Whole Lotta Yoko» med Yoko Ono (sang) og Ivry Gitlis (fiolin).
En samspilt trommis.
Mitch fikk i 1970 tilbud om å spille trommer for Keith Emerson og Greg Lake, i gruppa som skulle fremstå som trioen ELP, men valgte å holde fast ved samarbeidet med Jimi Hendrix. Etter Hendrix' død var det han som sørget for å få ferdigstilt de resterende innspillingene med Hendrix, som førte til utgivelsen av "Cry of Love" og "Rainbow Bridge". I 1972 var han session-musiker for Mike Vernon og for Muddy Waters. Samme år dannet Mitchell sammen med gitaristen April Lawton og bassisten Mike Pinera gruppen Ramatam. Disse spilte inn bare et album, men fungerte på flere konserter som oppvarmingsband for Emerson, Lake & Palmer. I 1973 opptrådte han i jammebandet Free Creek med Todd Rundgren (gitar), Delaney Brammet, Linda Ronstadt (sang), Dr. John (piano), Keith Emerson (keyboard), Chris Wood (fløyte), og mange flere. Samspillet i New York resulterte i albumet «Music From Free Creek»
2008 Experience Hendrix.
Mitch Mitchell har også spilt med Terry Reid, Jack Bruce og Jeff Beck. I de senere år levde Mitchell et tilbaketrukket og stille liv i Europa, men kom frem i lyset igjen gjennom sin deltakelse i USA-turneen "2008 Experience Hendrix" sammen med musikerne Buddy Guy, Eric Johnson og Brad Whitford (fra Aerosmith).
I følge rapporten fra politiet i Portland døde Mitch Mitchell i 2008 av helt naturlige årsaker.


Liste over monarker i Hellas.
Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
Hellas, Monarker i


Trotto Libre.
"Trotto Libre" var en humor-tv-serie som ble sendt på NRK1 høsten 1996. Serien ble lagd av Otto Jespersen i samarbeid med Trond Kirkvaag. De spilte også alle rollene. Regissører var Helge Lyngstad og Harald Staff.
En av seriens gjennomgangsfigurer var "«Skræmmer'n»". Vi fikk også se et titalls andre sketsjer, blant annet de faste innslagene «Utkantnytt», «Heisann Montebello» og «Frank ambulansefører».


Konkurranse (biologi).
Konkurranse er et samspill i naturen mellom individer fra like og ulike arter. Individene konkurrerer om ressurser som f. eks. sollys, næring og yngleplass.


Otto I av Hellas.
Otto I av Hellas; i eksil i Bayern, bilde fra 1865
Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 1832–62.
Den greske nasjonalforsamlingen valgte i august 1832 den liberale bayerske prinsen Otto av Wittelsbach, sønn av Ludwig I av Bayern, til konge.
Et opprør i 1843 tvang ham til å kalle sammen nasjonalforsamlingen, og i 1844 gav han landet en grunnlov som etablerer et representasjonssystem med to kamre; senatet og deputertkammeret. 13. februar 1862 brøt et nytt opprør ut, en militærrevolt som førte til at kongen ble avsatt 23. oktober 1862.
Fra Bayern hadde kong Otto med seg folk som bosatte seg i landsbyer rundt Athen. Under andre verdenskrig ble deres etterkommere hentet hjem som folketyskere som SS ønsket omplassert til nye tyske kolonier. De fikk plass i en leir i Passau, enda de ønsket seg hjem til Hellas.


Hviterusslands flagg.
Hviterusslands flagg 1918-1919 og 1991-1995
Hviterusslands flagg ble antatt den 7. juni 1995 som en følge av en folkeavstemning måneden før. Flagget erstattet da det flagget som ble brukt før Sovjetunionen i 1919, og etter unionens oppløsning i 1991. Feltet ved stangsiden av flaggduken forestiller et typisk mønster som benyttes i hviterussisk folkekunst, ikke minst i vevd tøy. Det er holdt i fargene hvitt og rødt, som tradisjonelt har vært de hviterussiske fargene.
Flagget er i dag en modifisert variant av flagget som symboliserte Hviterussland i Sovjetunionen og som ble brukt fra 1951 til selvstendigheten i 1991. Modifikasjonen består hovedsakelig i at symbolet for sovjetkommunismen, korslagt hammer og sigd med stjerne over, er fjernet. I perioden fra unionen i 1919 til 1951 hadde Hviterussland en rekke forskjellige flagg etter sovjetisk mønster.
Demokratiske og nasjonalistiske grupperinger har fortsatt å bruke nasjonalflagget fra 1991, til tross for at det ble forbudt av president Aleksandr Lukasjenkos regjering. Blant annet blir flagget brukt i demonstrasjoner mot regjeringen, og av den hviterussiske diasporaen. Nøytrale utenlandske observatører har sagt at folkeavstemningen som ledet til det nåværende flagget ikke oppfylte demokratiske minstekrav.


Ansvarsområde.
Ansvarsområde eller AOR (eng: "Area of Responsibility") er et luftrom hvor en lufttrafikktjenesteenhet er ansvarlig for utøvelse av lufttrafikktjeneste.
AOR i Norge.
Norge er i dag delt inn i tre ansvarsområder, og har derfor tre kontrollsentraler. Disse er Stavanger, Oslo og Bodø. Disse tre hører sammen under Norway FIR ("Flight Information Region"). Forkortelsen AOR skal kun brukes om kontrollsentralers avgrensede luftrom, selv om begrepet ansvarsområde kan brukes for en avgrenset mindre del av et luftrom, hvor en annen enhet er ansvarlig for utøvelse av lufttrafikktjeneste, f.eks en TMA (Terminalområde)


Naveen Andrews.
Naveen William Sidney Andrews (født 17. januar 1969 i London i England) er en engelsk skuespiller. Han er best kjent for sine roller i filmen "Den engelske pasienten" (1996) og som "Sayid" i den amerikanske TV-serien Lost.
Andrews studerte skuespill og teater ved Londons Guildhall School of Music and Drama sammen med anerkjente skuespillere som Ewan McGregor og David Thewlis. Hans studier betalte seg da han fikk en rolle i filmen "Kills London Me" (1991) regissert av Hanif Kureshi. Andrews spilte hovedrollen i BBC sin miniserie "Buddha of Suburbia" fra 1993. I 2006 ble Andrews kåret til en av People Magazine`s verdens vakreste mennesker.
Andrews opptråddte også i "Kama Sutra: A Tale of Love" (1996), "Mighty Joe Young" (1998) og "Bride and Prejudice" (2004). Andrews var i et forhold med skuespillerinne Barbara Hershey, og paret bodde sammen i Los Angeles. Paret skilte seg i 2005, og i løpet av den tiden fikk Andrews en sønn, Naveen Joshua, sammen med en annen kvinne, Elena Eustache. Andrews slet med alkoholisme og avhengighet til heroin på 1990-tallet. Andrews ble naturalisert amerikansk statsborger den 27. mai 2010.


Sagerska huset.
Sagerska huset ligger ved Strömgatan 18 i Stockholm. Bebyggelse på tomten ble første gang omtalt på 1640-tallet. I 1772 ble to eksisterende små fløyer overbygd med en etasje. I 1880 kjøpte brødrene Sager eiendommen. Over huset lot Robert Sager i 1893 bygge en paradeetasje. Det var da bygningen fikk det preget av fransk rokokko den bærer idag. Familien Sager eiet huset frem til 1986, og staten kjøpte eiendommen i 1988. Etter renovering er Sagerska huset siden våren 1995 blitt benyttet som den svenske statsministerens offisielle bolig og representasjonslokale.


UPnP.
Universal Plug and Play, forkortet med UPnP, er en felles standard for dataprogrammer, nettverkskomponenter og andre ting som på en eller annen måte er koblet til eller et lokalt nettverk (LAN). Komponenter med UPnP kan, når koblet sammen på et vis, automatisk kommunisere med hverandre, uten at brukeren behøver å konfigurere eller på en annen måte gjøre noe spesielt.


Høgkorsveien.
Høgkorsveien eller Kjølveien er en gammel ferdelsvei over «Femmilsskogen» mellom Hadeland og Toten. Veien utgjør idag en del av Pilegrimsleden.
Navnet «Høgkorsveien» stammer fra den 757 m. høye skogledde åsen Høgkorset, som er det høyeste punktet i åsene mellom Hadeland og Toten. Et eldre navn er «Kjølveien», av «kjøl», et skogsområde mellom to bygder. Sverres saga forteller at kong Sverre lot skipene sine hale over land fra Randsfjorden til Mjøsa, hvilket har gitt opphav til den feilaktige tolkning at navnet skulle ha noe med skipenes kjøler å gjøre. På Toten-siden kalles veien gjerne «Totens kjølvei». Veien ble forøvrig beskrevet av biskop Jens Nilssøn på hans visitasreise i 1594.
Veien begynner (eller ender) ved Augedals bro i Gran på Hadeland, dagens Brandbu, og passerer gårdene Bjørke og Teslo i det åpne Hadelandslandskapet. Inne i skogen går den forbi plassene Lauvstua og Blokkhus. Lenger inne på skogen fant Jens Nilsson i 1594 flere kors oppstilt langs veien, som skal ha gitt navn til «Høgkorset». Korsene skal ha stått der til innpå 1800-tallet. Omtrent ved veiens høyeste punkt ligger Høgkorsplassen, som var skysskifte. Derfra går veien nedover over grensen til Vestre Toten kommune til Einavoll ved enden av Einavatnet. Den fortsetter så langs østsiden av Einavatnet til det gamle skysskiftet Teiterud. Den siste del av veien kalles Totens kjølvei, og fører forbi skysstasjonen Heggenes, berømt for Bjørnsons besøk. Akkurat dette stykket kalles ofte Heggenes-kjølveien. Den fører over grensen til Østre Toten kommune, og fortsatte ned forbi Bråstad bro mot Østre Toten kirke.


HPZ.
HPZ (eng. Helicopter protection zone) er et avgrenset, ikke-kontrollert luftrom rundt et helikopterdekk, som er betjent av en HFIS-enhet. Innenfor dette område utøves det flygeinformasjons- og alarmtjeneste.
HFIS betyr «Helicopter Flight Information Service» og er samsvarende med AFIS-enheter som gjelder på land.


Jørund Gåsemyr.
Jørund Inge Gåsemyr (født 27. juli 1955 i Nesbyen) er en norsk idrettsutøver, dr. scient. i matematikk og statsstipendiat.
Gåsemyr har artium som privatist ved Hamar Katedralskole (1973), militærtjeneste (1973–74) og Forkurs for Norges Landbrukshøgskole ved Hvam landbruksskole (1974–75). Han studerte realfag ved Universitetet i Oslo 1975 – 82, med avbrekk 1978 – 80 på grunn av sykdom som førte til blindhet. Han er cand. real. i matematikk 1982.
Matematikk.
I perioden 1983-88 var han vitenskapelig assistent ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo med studieopphold i Boulder, Colorado og Berkeley, California. 1984-86 doktorgradsstipendiat NAVF. 1988 Dr. scient. i matematikk ved Universitetet i Oslo. Han var prosjektassistent ved Matematisk institutt, avdeling C for statistikk og forsikringsmatematikk 1989 – 91, og stipendiat ved Matematisk institutt, avd. C, 1991-93, med pålitelighetsanalyse som arbeidsfelt.
Fra 1994 har han vært statsstipendiat tilknyttet Matematisk institutt, Universitetet i Oslo, med matematisk statistikk som forskningsfelt. Hans spesialområder er Pålitelighetsanalyse, Bayesiansk statistikk med vekt på simuleringsbaserte beregningsmetoder og modellevaluering, meta-analyse av kliniske forsøk innen medisin.
Engasjement i blinde-spørsmål.
I perioden 2000-06 deltok Gåsemyr i to arbeidsgrupper for utarbeidelse av ny blindeskriftnotasjon for henholdsvis matematikk og naturvitenskap, etter oppdrag fra Offentlig utvalg for blindeskrift.
Han var styremedlem i "Synshemmede studenter og høyere utdannedes forening" (nå Synshemmede akademikeres forening) 1986-91, og leder 1989-91.
Idrett.
Gåsemyr deltok på det norske laget til ungdomslandskamp i friidrett mot Finland i 1971.
Han har deltatt i samtlige sommer-Handikap-OL og Paralympiske sommerleker fra 1980 til 2004. Han har 1. plass på maraton for blinde under Paralympics i Korea i 1988. Han satte også verdensrekord på maraton for blinde i Drammen i 1990 med tiden 2.44.01.
Han var nestformann i Hodr idrettslag for synshemmede 1987-89, og styremedlem 1998 – 2001.


Ruslan Rotan.
Ruslan Petrovytsj Rotan (ukrainsk Руслан Петрович Ротань, født 29. oktober 1981 i Poltava, Ukraina) er en ukrainsk fotballspiller som spiller for FC Dnipro Dnipropetrovsk. Han begynte karrieren i samme klubb i 1999 og spilte der til 2005. Fra 2005 til 2008 spilte han i Dynamo Kiev. Han spilte for i VM i fotball 2006. Han har spilt 32 landskamper og scora seks mål.


Pilegrimsleden.
Pilegrimsleden eller Pilegrimsleia er et fellesnavn på flere turveier, som fører fra forskjellige deler av Norge til Trondheim og enkelte andre hellige steder.
Veiene forsøker å gjenskape rutene brukt av pilegrimene på vei til Nidaros i middelalderen. Arbeidet med merking av rutene begynte i 1994, og den første pilegrimsleden, Oslo-Trondheim, ble åpnet i 1997. Denne ruten er 926 km lang. Tilsammen teller pilegrimsledene nå over 2 000 km. merkede turveier. Pilegrimsleden Oslo–Trondheim er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
Pilegrimsleder.
Nidaros ble besøkt på grunn av Olav den helliges grav i Nidarosdomen. Selja ble besøkt på grunn av sta. Sunniva og Seljumennene. Røldal stavkirke ble besøkt på grunn av sitt undergjørende krusifiks.


Den europeiske menneskerettighetsprisen.
Den europeiske menneskerettighetsprisen eller Europarådets menneskerettighetspris ("Council of Europe Human Rights Prize") utdeles hvert tredje år av Europarådets ministerkomité til personer og organisasjoner som har gjort et fremragende arbeid for å verne om eller fremme menneskerettigheter. Prisen er en ren ærespris, og det utdeles ikke noe pengebeløp.


Konstantin I av Hellas.
Konstantin I av Hellas, (født, død 11. januar 1923) var konge av Hellas 1913–17 og 1920–22.
Sønn til Georg I og Olga Konstantinova av Russland. Gift 27. oktober 1889 med Sofia av Preussen, (født 14. juni 1870, død 13. januar 1932).
Han ble konge etter at hans far ble myrdet i 1913 men ententemaktene tvang han til å abdisere i 1917, ettersom han ført en tyskvennlig nøytralitetspolitikk under første verdenskrig. Hans nest eldste sønn Alexander blir ny konge. Etter sin sønn Alexanders plutselige død 12. oktober 1920, etter et apebitt, ble han gjeninnsatt som konge etter en folkeavstemning.
Den 27. september 1922 ble han atter en gang nødt til å abdisere, ettersom hans feilslåtte politikk under krigen mot Tyrkia ført til mer eller mindre katastrofalt resultat for landet.


Trollkrem.
Trollkrem er en dessert som er laget av tyttebær, sukker og piskede eggehviter. Enkelte bruker også noe vaniljesukker. Desserten serveres av og til med vaniljesaus. Trollkrem er mest vanlig brukt på høsten når man får tak i friske tyttebær.


Fedrekvote.
Fedrekvote er i Norge en betegnelse på den perioden av foreldrepengeperioden som bare kan tas ut av faren, og som faller bort hvis den ikke tas ut av faren. Begge foreldrene må oppfylle vilkår for rett til foreldrepenger for at fedrekvoten skal kunne tas ut. Fedrekvoten ble innført av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering 1. april 1993 og var på fire uker. Siden 2005 har kvoten blitt utvidet en rekke ganger, og ble økt til 12 uker fra 1. juli 2011 av Jens Stoltenbergs andre regjering. I oktober 2012 varslet regjeringen at fedrekvoten økes til 14 uker fra 1. juli 2013. «Mødrekvoten», dvs. den tiden av permisjonen som bare kan tas ut av mødrene, er på 3 uker før fødselen og de første 6 ukene etter fødselen (dvs. 9 uker totalt). De resterende ukene kan fordeles slik familien ønsker selv.
Fedrekvoten er gjenstand for både politisk og faglig debatt, og de største opposisjonspartiene (H, Frp) går inn for å avskaffe den. Motstanderne av fedrekvoten ønsker i stedet en ordning der hver enkelt familie selv bestemmer over hvordan hele permisjonen skal fordeles.
Fedrekvote kontra foreldrepermisjon.
Fedrekvoten blir også uformelt kalt "fedrepermisjon", "pappapermisjon" eller "pappaperm" i media, men dette kan være noe upresist, ettersom fedre kan ha foreldrepermisjon både utover selve kvoten og selv om kvoten skulle bli avskaffet.
"Foreldrepenger" kan bare tas ut av faren når moren går ut i arbeid, tar fulltids utdanning, eller er for syk til å ta seg av barnet. For uttak av "fedrekvoten" gjelder ikke disse vilkårene. I forbindelse med fødselen har faren rett til å ta 2 ukers "omsorgspermisjon". Denne permisjonen inngår hverken i foreldrepermisjonen eller fedrekvoten.
Politisk uenighet.
Da fedrekvoten ble innført i 1993 var Høyre og Fremskrittspartiet mot, mens Arbeiderpartiet var pådrivere. I årene som fulgte stod fedrekvoten, så lenge den var på 4 uker, likevel ikke høyt på den politiske dagsorden, og Høyre tok ikke noe initiativ til å avskaffe den da partiet satt i regjering 2001–2005. Etter at Jens Stoltenbergs regjering siden 2005 har økt fedrekvoten fra 4 til foreløpig 12 uker, har fedrekvoten blitt gjenstand for stadig større politisk uenighet og faglig debatt.
Høyre vedtok i 2010 med stort flertall å avskaffe fedrekvoten, etter forslag fra Høyres kvinneforum, Unge Høyre og en rekke fylkeslag, og sluttet seg dermed til Fremskrittspartiet som også går inn for å avskaffe fedrekvoten. En meningsmåling utført for VG våren 2010 viste også at et absolutt flertall av de spurte ønsket å avskaffe fedrekvoten og gi foreldre full frihet til å fordele fødselspermisjonen slik det er hensiktsmessig for dem. En ny meningsmåling for Aftenposten i oktober 2010 viste at to tredjedeler av Norges befolkning vil avskaffe fedrekvoten, mens mindre enn en tredjedel (28 %) støtter den (7 % hadde ingen mening).
I en meningsmåling utført for Klassekampen og Nationen i januar 2012 kom det frem at 67 prosent ønsket å avskaffe fedrekvoten, mens 14 prosent var tilhengere av ordningen.
I oktober 2012 uttalte Høyre og Fremskrittspartiet at fedrekvoten «skal fjernes med en gang» dersom partiene kommer til makten etter Stortingsvalget 2013. I følge Høyre «bruker [regjeringen] fedrekvoten som et verktøy for likestilling, og det bekymrer Høyre. Foreldrepermisjon skal handle om omsorg for de små barna».
Faglig debatt.
Det finnes ikke noen faglig enighet om hvorvidt fedrekvoten er en hensiktsmessig ordning. Synspunktene varierer bl.a. etter fagområde. Fedrekvoten har blitt kritisert av flere medisinske, psykologiske og biologiske forskere, mens den har stor oppslutning i kjønnsforskningsmiljøer.
Medisinske perspektiver på fedrekvoten.
Barnelege, professor Trond Markestad mener at «det kan være tryggere for barnet at mor fortsatt har hovedansvaret, både fordi foreldrene er enige om at hun mestrer oppgaven best, og fordi det kan være uheldig med endring de siste ukene før barnet begynner i barnehage». Markestad mener hensynet til barnet tilsier at foreldrene bør få bestemme hvordan foreldrepermisjonen fordeles.
Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus, uttaler at «ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene». Fødselslege Gro Nylander mener økningene av fedrekvoten er absurd: «Midt oppe i selvtilfredsheten med fedrekvoten, er realiteten at en nybakt far er sikret tolv ukers permisjon etter fødsel, mens mor bare er sikret seks, ifølge loven. Hvordan i alle dager ble mannen hovedpersonen etter fødsel?».
Psykologiske og biologiske perspektiver på fedrekvoten.
Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.
Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».
Professor i nevrobiologi Annica Dahlström mener at de fleste menn ikke er egnet til å ta seg av små barn alene, og at fedrekvoten kan være direkte skadelig for barn. Dahlström uttaler at «dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». I følge Dahlström kan fedrekvoten føre til at barn utvikler kronisk stress, og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er». Dahlström foreslår at fedre heller enn å erstatte mødrene som primær omsorgsperson i barnets første leveår kan stille opp for barnet og familien gjennom å støtte moren i tiden etter fødselen, kjøpe mat, holde rent og «se til at mor og barn som enhet får fred og ro».
Kjønnsforskeres perspektiver på fedrekvoten.
Litteraturviteren Jørgen Lorentzen og sosiologen Øystein Gullvåg Holter har argumentert med at fedrekvoten er god familiepolitikk fordi den fører til «en omsorgsfull og tilstedeværende far».
Økonomiske perspekter på fedrekvoten.
Et forskningsprosjekt gjennomført av økonomene Sara Cools, Jon H. Fiva og Lars J. Kirkebøen ved Handelshøyskolen BI, Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo viste at fedrekvoten ikke har hatt noen likestillingseffekt.
Fedrekvote i andre land enn Norge.
Danmark hadde noen år en ordning med tvungen fedrekvote, men den ble avskaffet av den liberale regjeringen i 2002.
I enkelte andre vestlige land er det foreslått eller vedtatt å innføre en fedrekvote, men mange av disse landene har en mye kortere fødselspermisjon enn Norge.


Grunnbeløpet i folketrygden.
Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.
Grunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.
Fra 1. mai 2012 tilsvarer G 82 122 kroner.
Stortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.


Vatikanstatens flagg.
Vatikanstatens flagg består av et gult og et hvitt felt. I det hvite feltet er apostelen Peters krysslagte nøkler, en gul og en sølvhvit, bundet sammen med en rød snor, og under en pavelig treraders krone med to flagrende bånd.
Nøklene symboliserer nøklene til himmelriket. Nøklene har sammenheng med Matteusevangeliet 16,19, og disse ordene fra Jesus til Peter: «Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
En tolkning av Vatikanstatens nøkler er at den venstre gullnøkkelen symboliserer makten i himmelriket, mens den høyre sølvnøkkelen symboliserer makten på jorden.
I heraldisk sammenheng representerer gult og hvitt de to såkalte metallene, gull og sølv. Sammensetningen av gull og sølv, eller de to lyse fargene gult og hvitt, er et unntak fra de vanlige heraldiske regler. Dette unntaket har imidlertid tradisjoner tilbake til tidlig middelalder. Symbolikken er at denne fargekombinasjonen med så lysende farger, står for noe som er spesielt hellig eller ærværdig. Sammensetningen gull og sølv ses bl.a. på Bayeuxteppet, i våpenskjoldet til korsfarernes kongerike Jerusalem, i sagaen om Hellig Olavs korsmerke på hjelmene på Stiklestad, i Nord-Trøndelags fylkesvåpen, og i flere andre spesielle våpen.


Cuauhtémoc.
Cuauhtémoc (født rundt 1495/1502, død 28. februar 1525) var den siste hersker i aztekerriket. Han kom til makten etter at Moctezuma II ble drept av spanjolene og Moctezumas etterfølger Cuitláhuac døde av kopper etter bare 80 dager som hersker. Cuauhtémoc var også nevø av Moctezuma. Da han kom til makten, sverget han på å nedkjempe spanjolene om så hver eneste azteker skulle dø. Aztekerne ble beseira i Tlatelolco 13. august 1521, og Cuauhtémoc ble tatt til fange. Han ble torturert for å fortelle hvor aztekerne gjemte gullet sitt, men røpa ingenting. Cuauhtémoc ble hengt 28. februar 1525 i det som i dag er delstaten Tabasco. Cuauhtémoc ses i dag på som en helt i Mexico, og overalt i landet er steder oppkalt etter ham.
Navnet Cuauhtémoc betyr «En som har nedsteget som en ørn», eller «Dalende ørn», på nahuatl.


Fólkaflokkurin.
Hin Føroyski Fólkaflokkurin (Radikalt sjálvsstýri), oftest bare Fólkaflokkurin (norsk: "Folkepartiet"), et et konservativt politisk parti på Færøyene. Med åtte mandater på Lagtinget er det Færøyenes nest største parti, men er ikke representert i Folketinget. Partiet deltar i en borgerlig samlingsregjering.
Partiet har siden dannelsen den 2. januar 1940 gått inn for fullt færøysk selvstyre fra Danmark, men har i dag en forholdsvis pragmatisk tilnærming til spørsmålet. Fólkaflokkurin har en markedsliberal, separatistisk og ellers forholdsvis konservativ politikk basert på kristne og vestlige verdier. Partiet kan sies å være mer konservativt enn sine nordiske søsterpartier i mange sosiale spørsmål. Partiets formann fra 2007 er Jørgen Niclasen, mens parlamentarisk leder fra 2012 er Jákup Mikkelsen.
Politisk plattform.
Fólkaflokkurin har siden starten regnes seg selv som et borgerlig parti, og betraktes helst som konservativt, men beskriver seg selv som et «liberalt, sosialt og demokratisk selvstyreparti» i sitt prinsipprogram. Partiets prinsipprogram ble sist endret ved landsmøtet den 6. desember 1986, og de innledende artiklene legger vekt på at partiet vil arbeide for fullt færøysk selvstyre, individuell frihet under ansvar, eiendomsretten og økonomisk frihet, foruten et demokratisk styre på folkerettslige prinsipper.
Programmet slår også fast at partiet ønsker Færøyenes suverene råderett over sitt eget territorialfarvann, å legge til rette for at alle færøyinger skal kunne bo der de ønsker på øyene, å redusere offentlig administrasjon og byråkrati, samt støtte NATOs arbeid i sikkerhetspolitikken. Partiet ønsker at Færøyene skal få fullt medlemskap i NATO, WTO og FN, og at øyene skal ha fast observatørstatus i sistnevnte inntil fullt medlemskap blir en realitet. Fólkaflokkurin går også inn for et tettere samarbeid med EU, for eksempel i tollpolitikken.
For å sikre velstandsnivået uten de årlige subsidiene fra Danmark, ønsker partiet et færøysk næringsliv uten statlig støtte, men med gode investerings- og lånemuligheter, lave skatter og varsom lønnsutvikling. Fólkaflokkurin ønsker også skattefritak for ungdom som sparer til gründerskap, utdannelse og bolig. Partiet jobber for at pensjonssystemet i størst mulig grad skal bygge på privat pensjonssparing, for å avlaste og effektivisere folketrygden. Fólkaflokkurin har vært tilhengere av å innføre flat skatt med et høyt bunnfradrag samt fritt brukervalg i helsevesenet og eldreomsorgen. Partiet ønsker at marginalskatten aldri skal overstige 40 %.
Fólkaflokkurin ønsker at undervisningen i folkeskolen skal bygge på kristen lære og færøysk kultur, og at denne skal være på nivå med grunnskoleutdannelsene i Norden forøvrig. Partiet ønsker i denne sammenheng også at mest mulig av videregående utdannelse skal gis på Færøyene, at midlene til utdannelse skal følge eleven og ikke skolen, samt å tilstrebe fritt skolevalg. Utdannelsestilbudet skal først og fremst speile det færøyske næringslivets behov.
Organisasjon.
Alle partiets medlemmer er medlem av én av de syv velgerforeningene, som tilsvarer de gamle valgkretsene. Den eldste, Havnar Framburðsfelag ("Tórshavns Fremskrittsforening"), dekker Suðurstreymoy og er eldre enn Fólkaflokkurin. Partiets høyeste organ mellom det årlige landsmøtet er partiledelsen, som består av formannen, lagtingsgruppen, eventuelle regjeringsmedlemmer, formennene i velgerforeningene og ett ytterligere medlem fra hver velgerforening. Ungdomsorganisasjonen HUXA er likestilt med velgerforeningene.
Formannen velges ikke av landsmøtet, men av partiledelsen etter forslag fra lagtings- og regjeringsmedlemmene. Formannen selv må også være lagtings- eller regjeringsmedlem. Fólkaflokkurin har ingen nestformann. Formannen og den parlamentariske lederen er selvskrevne medlemmer av arbeidsutvalget, som tar seg av den daglige ledelsen av partiet. Dersom partiformannen også er parlamentarisk leder, velger lagtingsgruppen en annen representant til arbeidsutvalget. Dessuten velger partiledelsen årlig en sekretær, kasserer og tre andre medlemmer av arbeidsutvalget.
Historie.
Jóannes Patursson, foregangsmann for partistiftelsen og første formann 1940–1946.
Anfinn Kallsberg var formann og statsminister i en årrekke.
I slutten av 1930-årene gikk Vinnuflokkurin og avhoppere fra Sjálvstýrisflokkurin sammen om å stifte et nytt, konservativt selvstyreparti på Færøyene, Fólkaflokkurin. Den 3. desember 1939 ble det bekjentgjort at Jóannes Patursson, Færøyenes fremste parlamentariker før andre verdenskrig, tilhørte disse kreftene. I løpet av desember gikk flere velgerforeninger i Sjálvstýrisflokkurin over til Fólkaflokkurin, og den 16. desember ble Patursson valgt til formann for et utvalg som skulle legge frem vedtekter for partiet. Den offisielle stiftelsen fant sted den 2. januar 1940, og Jóannes Patursson og Thorstein Petersen ble da valgt til henholdsvis formann og nestformann. I likhet med Vinnuflokkurin, hentet Fólkaflokkurin tidlig storparten av sin oppslutning fra fiskeindustrien og privat næringsliv. Fólkaflokkurin tok kanskje over så mye som halvparten av Sjálvstýrisflokkurins medlemsmasse. Fólkaflokkurin brukte den vellykkede Sjóvinnubankin som eksempel på viktigheten av en sterk økonomi for å oppnå mer selvstyre.
Partiet stilte til valg for første gang ved lagtingsvalget 1940, og fikk 24,7 % av stemmene (6 av 24 mandater), og ble det nest største partiet etter Sambandsflokkurin. Ved lagtingsvalget 1943 vant Fólkaflokkurin i et valgskred med 41,5 % av stemmene (12 av 25 mandater). Ved folketingsvalget 1943 ble Thorstein Petersen den suverene valgvinner under slagordet «Fyri Føroyum skulu Føroyingar ráða», «Over Færøyene skal færøyingene råde». Etter den andre verdenskrigens slutt i 1945 fikk partiet 43,4 % av stemmene (11 av 23 mandater). Thorstein Petersen var lagtingsformann 1943–1945 og 1945–1946, og overtok som partiformann etter Paturssons død i 1946. Ved folkeavstemningen på Færøyene 1946, som tok for seg selvstyrespørsmålet, stemte flertallet i befolkningen for løsrivelse fra Danmark, men avgjørelsen ble overstyrt av Folketinget og kong Christian X. Dette ledet allikevel til Hjemmestyreloven i 1948, som mange innen Fólkaflokkurin riktignok var imot, fordi den ikke betydde fullt selvstyre. Ved nyvalget i 1946 forble Fólkaflokkurin største parti, men samhørighetspartiene fikk et knapt flertall. Fólkaflokkurin var øyenes største parti frem til valget i 1954, da det ble en vedvarende utjevning av oppslutningen rundt partiene på Lagtinget. Partiets oppslutning har ligget jevnt ved omlag 20 % av stemmene de siste 40 årene.
Thorstein Petersens politiske og forretningsmessige karrière endte i 1951 med en dom for økonomiske misligheter. Petersen ble senere i stor grad frifunnet, men dette banet allikevel vei for hans arvtager, Hákun Djurhuus, og Petersen døde en tidlig død i 1960 som følge av et fall ombord på en ferge. I 1950-årene fikk partiet en fastere struktur med et sentralt ledd, hvor Dánjal Pauli Danielsen ble ansatt som første landssekretær. Hákun Djurhuus ledet partiet frem til 1980, og var statsminister 1963–1967. Jógvan Sundstein var formann 1980–1993, deretter Anfinn Kallsberg 1993–2007. Under Kallsberg var partiet representert både på Lagtinget og Folketinget, og Kallsberg var statsminister 1998–2004. Partiavisen "Dagblaðið" opplevde en fornyelse og vekst med Óli Breckmann som redaktør, men i 2003 bukket den allikevel under etter årelange økonomiske problemer. Partiet var med i Jóannes Eidesgaards andre regjering sammen med Javnaðarflokkurin og Sambandsflokkurin 2004–2008.
Nåværende partiformann er Jørgen Niclasen, som ble valgt første gang i en kampavstemning mot Bjarni Djurholm ved partiets landsmøte i 2007. Etter lagtingsvalget 2008 hadde Fólkaflokkurin syv representanter. Fra 2008 satt partiet igjen i regjering sammen med Javnaðarflokkurin og Sambandsflokkurin i Kaj Leo Johannesens første regjering. I 2010 brøt det prominente lagtingsmedlemmet Poul Michelsen med partiet etter 40 år som medlem, fordi han mente at partiet gikk i motsatt retning av sine verdier. Michelsen var kjent som betydelig mer liberal i både sosiale og økonomiske spørsmål og radikal i selvstyrespørsmålet enn sine partikolleger før han meldte seg ut. Han rettet skarp kritikk mot det han oppfattet som partiets vegring mot reformer. Michelsen gikk også ut mot navngitte enkeltpersoner i eget parti, især en liten krets rundt Anfinn Kallsberg, som han mente forhindret flere reformer som det tidligere hadde vært solid flertall for i partiet. I 2011 stiftet Michelsen det liberale partiet Framsókn, men det er foreløpig uklart hvorvidt dette vil ha innvirkning på Fólkaflokkurins oppslutning og medlemstall. Den 6. april 2011 brøt Fólkaflokkurin ut av regjeringssamarbeidet etter uoverensbestemmelser om den økonomiske politikken. Etter lagtingsvalget 2011 har Fólkaflokkurin deltatt i et regjeringssamarbeid med Sambandsflokkurin, Miðflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin.


Pinsett.
En pinsett er et griperedskap som gjør at vi kan plukke opp veldig små objekter som våre fingre ellers ikke klarer å få tak i, for eksempel å plukke opp små skruer eller frimerker.
Pinsetten brukes ofte i kosmetikken til å nappe hår og øyenbryn, mens andre bruker dem til å klemme kviser.
Pinsett brukes i forbindelse med matlaging til å fjerne ben og til å vende kjøtt i stekepanne eller på grill, samt til å hente snegler ut av sneglehus.
Pinsett brukes i forskjellige medisinske prosedyrer og det finnes f.eks flåttpinsett til fjerning av flått om bruk av fingerneglene ikke gir det ønskede resultat.


Ålands flagg.
Ålands flagg, slik vi nå kjenner det, ble vedtatt av Ålands Landsting (selvstyreforsamling) i 1953 og godkjent av republikken Finlands president i 1954. Ålands flagg følger mønsteret for Nordens korsflagg. Fargene mellomblå, gult og rødt er Ålands og Finlands våpenfarger. Flagget kan også tolkes som det svenske flagget med et rødt kors i midten.
Flagget er i størrelsesforholdet 17:26. De blå feltene er 6:8 ved stangsiden og 6:13 i flaggets frie ende. Korsets bredde tilsvarer 5 enheter hvorav de gule kantene tilsvarer 1,5 enheter hver og det røde korset 2 enheter.
Flagglovgivning.
Ålands flagg er lovregulert gjennom "Landskapslag (1992:41) om Ålands flagga". Her fastsettes flaggets størrelsesforhold og det gis bestemmelser om flaggets anvendelse. Flaggloven bestemmer at Ålands flagg kan benyttes som handelsflagg av fartøyer som er hjemmehørende i landskapet. Fartøyer som drives av landskapsmyndighetene er pålagt å føre Ålands flagg. Loven gir videre bestemmelser om et eget spesialflagg for fritidsfarkoster. dette er senere fastsatt til å ha splitt, samt båt- eller seilforeningens merke i øvre felt på stangsiden av flagget.
I 2004 utga Landskapsstyrelsen retningslinjer for fargene i Ålands flagg. Her gis det spesifikasjoner for fargene i Natural Colour System, Pantone Matching System og CMYK.
Tidligere flagg.
Et flagg for Åland ble skapt allerede i 1922; det besto av en vannrett gul stripe på blå duk, men ble ikke offisielt vedtatt. Dette flagget ble kjent som «trevådsflaggan». Formen blir forklart som det svenske flagget uten den vertikale korsarmen og viser til den ålandske befolkningens bestrebelser på å bevare sin svenske kultur og fremme tilhørigheten til Sverige.


Ordenstall.
Ordenstall beskriver nummer i en rekke, og kalles derfor også rekketall. "Første" er ordenstallet som viser til nummer én i en rekke.
I nynorsk følges "første" av "andre", mens bokmål har alternativet "annen" i tillegg til "andre".
Deretter følger "tredje, fjerde, femte "osv.
Format.
Ordenstall skrevet med tall må etterfølges av punktum.
Eksempler: "4. juli", "18. mai", "51. bataljon"
På andre språk, og tidligere også på norsk, er det vanlig å skrive det suffikset som legges til tallord for å gjøre det til et ordenstall. (Suffikset skrives da gjerne i forhøyet skrift.)
Kongelige.
For kongelige personer, er det vanlig å bruke romertall for å skrive ordenstall. Slik får vi Harald I (Harald den første) eller Ludvig XVI av Frankrike (Ludvig sekstende av Frankrike).


Olaf Vethe.
Olaf Vethe (født 23. oktober 1954) er kjent som gründer av Birdstep.
Vethe grunnla Birdstep i 1996 og er kjent som opphavet til databaseteknologien IceBreaker. Han sluttet i Birdstep i 2001, men beholdt plassen i styret for selskapet. Mens han drev sitt eget investeringsselskap basert på inntekter fra salg av Birdstep-aksjer til HP, etablerte han selskapet Bearfoot Sofware for å utvikle en ny søkemotor. Målet var å utvikle en søkemotor som var raskere enn de andre.


Gun Hellsvik.
Gun Birgitta Hellsvik, (født "Blomgren" 27. september 1942 i Ängelholm, nåværende Skåne län i Sverige) er en svensk jurist, politiker, (Moderaterna), justisminister 1991–94, riksdagsmedlem og leder for justiskomiteen i Sveriges riksdag 1994-2001, generaldirektør for Patent- och registreringsverket siden mars 2001. Hun er også leder av styret for Högskolan i Borås siden 2004.
Hellsvik, Gun
Hellsvik, Gun


Stavanger/Sandnes.
Stavanger/Sandnes er Norges tredje største tettsted bestående av sammenhengende tettbebyggelse i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Tettstedet, som definert av SSB, har innbyggere per 1. januar. Disse kommunene utgjør «Nord-Jæren» i regionen Jæren, og har tilsammen 225 677 innbyggere per 1. januar 2011, fordelt over 467,5 kvadratkilometer. Tettstedet har landets største prosentvise folkevekst, og Sandnes er landets hurtigst voksende by.
Tettstedet er skapt ved at bebyggelsen langs hovedveiene sørover fra Stavanger har vokst og ført til at de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen, og ifølge SSBs definisjon for tettsteder er de to byene nå å oppfatte som ett tettsted. Tettbebyggelser i kommunene Sola og Randaberg mot grensene er også nær nok til å inkluderes i dette.
Tettstedet Stavanger/Sandnes er den sentrale del av byregionen Stavangerregionen.


QNH.
QNH er en Q-kode brukt i luftfarten.
Flyenes høydemåler har en innstilling der trykk kan settes inn, for eksempel verdien for QNH-trykket for en flyplass. Da vil høydemåleren vise riktig høyde over havet når flyet står på, eller lander på flyplassen. Når bakketrykket for standardatmosfæren (1013,25 hPa) settes inn, viser høydemåleren trykkhøyde som benevnes "Flight level"
QNH er lufttrykket målt de siste timene på høyeste punkt på den aktuelle rullebanen, omregnet til havets nivå ved en hydrostatisk ligning. Når høydemåleren er innstilt på flyplassens aktuelle QNH, vil den vise riktig høyde over havet når flyet lander, eller står på flyplassen.
QNH kan endre seg fort, særlig når et lavtrykk passerer regionen. Et lavtrykk kan ha store trykkforskjeller på korte avstander. Slike trykkfall ved fronter i et lavtrykk kan gi feilmålinger på høydeangivelsen der det ser ut til at flyet er flere hundre meter høyere enn det egentlig er. Ved bruk av autopilot vil autopiloten sørge for å holde flyet i samme trykkhøyde, men i et lavtrykk kan dette bety nedstigning med flere hundre meter. Transponderen som gir høydeinformasjon til flygelederene baserer seg på en trykkmåler som i denne situasjon vil vise "ønsket" flygehøyde selv om flyet kan være mye lavere. For fly som flyr i mange tusen meters høyde har disse forskjellene ingen betydning.
QNH benyttes av et luftfartøy – der QNH-en stilles etter forholdene under Transition altitude (gjerne 8000-8500 fot i Norge). Småfly som flyr over nordlige østlandet under 8000 fot over havet og har kontakt med flygeledersentralen i Røyken på radioen, får oppgitt Gardermoen QNH eller Leirin QNH. Flyr man fra høytrykk til lavtrykk med samme QNH innstilling, må man fly lavere for å få samme høydevisning på høydemåleren. I lave høyder kan terrenget komme farlig nær om QNH ikke oppdateres.
I Europa angis QNH i hektopascal, mens i USA angis trykket i tommer (inches) kvikksølv.


Episoder av Lost (sesong 1).
Episoder av Lost sesong 1 er en liste over episodene i den første sesongen av den amerikanske TV-serien Lost. Den første episoden ble vist på amerikansk TV 22. september 2004, og på norsk TV 2. februar 2005.
Pilot, del 1.
Jack Shephard våkner desorientert og forslått i en jungel. Han ser en gul labrador retriever som løper gjennom skogen. Jack løper gjennom jungelen og kommer ut på en tropisk strand, hvor han ser vrakrestene etter Oceanic Flight 815. Jack som er kirurg begynner å hjelpe andre overlevende. Etterhvert trekker Jack seg tilbake for å ta seg av sine egne sår, og møter Kate som han ber om hjelp til å sy et sår han har på ryggen. Kate forteller at flyet brakk i flere deler i luften. Andre overlevende, blant annet Michael og Walt, møtes for å diskutere hva de skal gjøre med de døde, mens en uinteressert Sawyer ser på. Hurley samler sammen mat fra vrakrestene, og fordeler den blant de overlevende.
Om natten blir freden i leiren forstyrret av høye lyder og trær som blir revet opp i jungelen like ved stranden. Neste morgen bestemmer Jack at de må finne flyets radio for å sende et nødsignal. Sammen med Kate og Charlie drar Jack på leting etter flyets cockpit i jungelen. De finner cockpiten ved et tre, og må klatre opp gjennom seteradene for å nå kabinen. Der finner de piloten fremdeles i setet. Charlie forsvinner inn på badet mens Jack og Kate oppdager at piloten våkner til live. Han forteller at de hadde mistet radiokontakt med bakken seks timer etter avgang, og at de hadde snudd tilbake til Fiji og traff turbulens. Flyet var langt ute av kurs når det styrtet. Etterhvert oppdager de noe utenfor vinduene, og det ender med at piloten blir dratt ut av cockpit vinduet. De tar radioen og flykter, og finner etterpå pilotens blodige lik i en tretropp.
Pilot, del 2.
Jack, Kate, og Charlie går tilbake til stranden, hvor Kate spør Charlie hva han gjorde på badet. Charlie hevder han var syk. Et tilbakeblikk viser Charlie ombord i flyet hvor han nervøst beveger fingrene. Han ser at flyvertinnen snakker om han, og reiser seg raskt og går på badet. Inne på badet ser vi han ta heroin. Før han rekker å skylle ned resten av stoffet, begynner turbulensen og han skynder seg til det nærmeste sete.
Mens han leter et Vincent oppdager Walt et par håndjern som han gir til Michael. Jack, Kate og Charlie kommer tilbake til stranden og oppdager Sawyer og Sayid som slåss. Michael gir håndjernene til Jack, og Sawyer anklager Sayid for å ha krasjet flyet. Sayid tar radioen og fikser den, men den har hverken signal eller mye batteri igjen. Han avslører til Hurley at han var en kommunikasjonsoffiser med den irakiske hæren under Gulfkrigen. Charlie går vekk fra de andre for å ta mer heroin. Jack ber Hurley om å finne antibiotika.
Sayid, Kate, Charlie, Boone, Sawyer og Shannon tar med seg radioen lengre inn på øya for å forsøke å få et signal. På veien blir de angrepet av et dyr, som Sawyer dreper med en pistol – det viser seg at dyret er en isbjørn. Sawyer forteller at han har fått pistolen fra en skadet politimann som var ombord, og Sayid anklager Sawyer for å være fangen politimannen transporterte.
Et tilbakeblikk viser de siste øyeblikkene av flyturen, hvor Kate snakker med politimannen og hvor hun har på seg håndjernene Walt fant i jungelen.
Når Sayid slår på radioen får de signal. Men det blir blokkert av en radiosending på fransk som har blitt repetert i 16 år.
Tabula Rasa.
Gruppen prøver å ta seg av den hardt skadde politimannen, og Jack oppdager Kates fortid. Gruppen som var ute for å sende radiosignal er på vei ned fra fjellet, og blir enige om å ikke fortelle de andre om den franske sendingen. Etter en slåsskamp over pistolen blir de enige om å gi den til Kate.
I et tilbakeblikk ser vi Kate i Australia. Hun blir vekket av en gårdbruker, Ray, som vil vite hvorfor hun sover i låven hans. Kate oppgir et falskt navn, Annie, og blir tilbudt en jobb på gården. Når hun senere skal forlate gården, tilbyr Ray å kjøre henne til togstasjonen. Kate oppdager at Ray har planlagt å overlate henne til myndighetene mot den utlovede belønningen. Når Kate ser politimannen kjører bak dem, tar hun rattet fra Ray og bilen ender opp i grøfta. Mens hun forsøker å redde Ray, mister hun muligheten til å stikke av.
Michael spør Walt om Locke, og forbyr Walt å tilbringe tid med ham. Michael leter etter Walts hund Vincent i jungelen. Locke finner til slutt hunden ved å bruke en hundefløyte, og hunden kommer tilbake til Walt.
Politimannens høye smertestønn skaper en misstemning i gruppen. Han forteller Jack at han ønsker å snakke med Kate alene. Mens hun er inne i teltet, forteller Hurley Jack at Kate har pistolen. Jack ser Kate forlate teltet, og hører pistolen bli avfyrt. Sawyer kommer ut fra teltet, og sier han gjorde det som måtte gjøres. Men smerteskrikene fortsetter. Jack kaster en forstyrret Sawyer ut fra teltet, og snart stopper smerteskrikene.
Walkabout.
Jack bestemmer at de må brenne flyvraket, etter at villsvin raserer der inne. Fire dager etter styrten oppdager de overlevende at det begynner å bli lite mat. Locke foreslår å jakte villsvin i jungelen, og han, Kate og Michael drar på jakt. Sayid gir Kate radiomottageren og ber henne om å finne et signal.
I et tilbakeblikk ser vi Locke på jobb i en kontorbygning. Sjefen hans, Randy, mobber han når han oppdager at Locke har planlagt en tur i den australske villmarken. Randy sier det er ting Locke ikke kan gjøre i hans tilstand. "Ikke fortell meg hva jeg kan gjøre", er Lockes sinte svar.
Hjemme i sin ett-roms leilighet snakker Locke med en kvinne som heter Helen på telefonen. Han inviterer henne med på turen, men hun avslår og sier hun ikke møter kunder.
Michael blir skadet under jakten, og Kate hjelper han tilbake til stranden. På veien klatrer hun opp i et tre for å bruke mottageren, men mister den når hun ser monsteret. Mottageren blir ødelagt i fallet. Locke har også et møte med monsteret, men isteden for å løpe blir han stående.
I et tilbakeblikk er Locke i Australia og snakker med en av lederne for villmarksturen. Han nekter Locke å delta på turen, på grunn av tilstanden hans. Når mannen reiser seg opp, ser vi at Locke sitter i en rullestol. I et tilbakeblikk ser vi minuttene rett etter styrten hvor Locke ligger på ryggen i sanden. Han beveger tærne, og reiser seg så opp.
White Rabbit.
Joanne, en av de overlevende, holder på å drukne i havet. Boone svømmer ut, men klarer ikke å nå henne. Det ender med at Jack må redde Boone, og Joanna drukner. Jack er opprørt over at han ikke klarte å redde henne.
Hurley og Charlie vil at Jack skal bestemme hvordan de skal håndtere mangelen på vann. I et tilbakeblikk ser vi moren til Jack fortelle at faren har dratt til Australia, og hun ønsker at Jack skal reise etter og hente ham hjem.
Locke sier til Jack at de trenger en leder, og at det bør være Jack. Jack forteller at han ser faren sin i hallusinasjoner. Til dette svarer Locke at øya er spesiell, og at alt som skjer der skjer av en grunn.
I et tilbakeblikk ser vi Jack i en likkjeller. En lege forteller at hans far døde av alkohol forgiftning. Jack identifiserer kroppen. Den natten på øya, finner Jack huler med friskt vann. Det er også vrakdeler fra flyet der, inkludert en kiste. Jack åpner kisten, bare for å oppdage at den er tom. Han blir sint og ødelegger den.
House of the Rising Sun.
Et tilbakeblikk viser Sun på en fest. Jin, en av kelnerne, gir Sun en lapp om å møte i hemmelighet. Sun ønsker å stikke av med Jin, men han insisterer at de skal fortelle faren hennes om deres forhold.
Jack, Kate, Charlie og Locke går til hulene, hvor de oppdager to skjelett som Locke døper Adam og Eva. Jack tror de har vært døde i 40-50 år. De finner en veske ved kroppene som inneholder to steiner; en svart og en hvit.
I et tilbakeblikk ser vi at Suns far godkjenner forholdet deres, så lenge Jin går med på å jobbe for han. En kveld etter at de er gift, kommer Jin hjem dekket av noen andres blod. Han forteller Sun at han har jobbet for hennes far.
Jack og Kate returnerer til stranden, og Jack forsøker å overbevise folk om å flytte til hulene. De overlevende krangler om de skal bli på stranden hvor redningsfolkene kan se de, eller flytte til hulene. Gruppen deles inn i to deler.
I et tilbakeblikk ser vi Sun legger planer om å forlate både Jin og sin far. På øya finner Sun Michael, og sier på perfekt engelsk at hun trenger å prate med han. Michael er sjokkert over at hun prater engelsk, og hun forteller at Jin ikke er klar over det.
Ved hulene ser vi Locke fortelle Charlie at han vet han er avhengig av heroin. I følge Locke vil øya gi Charlie tilbake gitaren hans som han savner dypt, hvis Charlie gir opp stoffet. Locke finner gitaren, og Charlie er lykkelig.
Et tilbakeblikk viser Sun på flyplassen hvor hun er i ferd med å forlate Jin. Men hun klarer ikke å gjøre det, og det ender med at hun går ombord i flyet sammen med Jin.
The Moth.
Charlie har abstinenser, og blir jaget av et villsvin da han går en tur i jungelen. I et tilbakeblikk ser vi ham i en kirke, mens han skrifter. Han går ut av skrifteboksen og ser Liam, som forteller Charlie at Drive Shaft har fått platekontrakt. Locke fanger villsvinet og takker Charlie for at han fungerte som åte. Charlie ber Locke gi ham heroinet som Locke tok fra ham i forrige episode. Locke sier at han vil gi Charlie narkotikaen den tredje gangen Charlie ber om den.
Sayid, Kate og Boone prøver å triangulere den franske radiosendingen. I hulene gjennomsøker Charlie Jacks medisiner for å finne noe som kan erstatte heroinet hans. Jack tar ham på fersken, og Charlie unnskylder seg med at han har hodepine, og at han var på jakt etter aspirin.
I et tilbakeblikk ser vi at Charlie ikke vil underskrive platekontrakten, fordi han har moralske innvendinger mot den utsvevende livsstilen til bandet. Liam overtaler ham, og sier at Charlie kan slutte når som helst, hvis han synes at det blir for mye. En kveld de spiller konsert, begynner Liam å synge refrenget til «You all everybody», selv om det egentlig er Charlie som skal synge det. De krangler etter konserten, men Liam forsikrer ham om at det ikke vil skje igjen.
Jack irriterer Charlie ved å be ham om å flytte bagasjen sin, og Charlie konfronterer ham i en av hulene. Charlies roping gjør at huleinngangen raser sammen. Charlie kommer seg ut, men Jack blir fanget inne i hulen.
Michael har erfaring fra byggebransjen, og leder redningsforsøket. I jungelen går Sawyer for å fortelle Kate hva som har skjedd med Jack, men ombestemmer seg fordi han ikke liker Kate sin holdning til ham. Charlie forteller Locke om Jack. Han ber for andre gang om å få tilbake narkotikaen sin, og Locke svarer ved å vise ham kokongen til en møll. Locke forklarer at han kunne hjelpe møllen ut ved å åpne kokongen, men at den da ikke ville være sterk nok til å overleve. I stedet trenger møllen å kjempe for å komme seg fri, for å bli sterk nok til å overleve – slik Charlie trenger å kjempe for å bli kvitt avhengigheten sin.
Kate og Sawyer blir på stedet hvor Kate skal hjelpe til med trianguleringen, mens Sayid går til sitt. Sawyer forteller Kate om hva som skjedde med Jack, og hun løper tilbake til hulene. Charlie klemmer seg gjennom en liten åpning og finner Jack. I et tilbakeblikk ser vi at Charlie finner Liam høy på heroin, sammen med noen groupier. Charlie kaster ut groupiene, og sier til Liam at han vil slutte i bandet. Liam nekter ham det, og i desperasjonen bruker Charlie heroin for første gang. Noen år senere besøker Charlie Liam der Liam bor i Australia, og vil at Liam skal bli med i Drive Shaft igjen – bandet planlegger en gjenforeningsturné. Liam nekter, men de kan ikke turnere uten ham. Han kritiserer Charlie for å fremdeles bruke narkotika, og Charlie beskylder Liam for å ha fått ham til å bli avhengig. Charlie drar i sinne, og sier han må rekke et fly.
Etter å ha fått Jacks skulder tilbake i ledd, graver han og Charlie seg ut av hulen. Jack konfronterer Charlie med avhengigheten hans, og sier at det kommer til å ordne seg. Charlie ber Locke om heroinet for siste gang, ser på det, og kaster det på bålet. Charlie og Locke ser møllen som tidligere lå i kokongen, fly avsted. Før Sayid kan triangulere signalet, blir han slått ned av en ukjent person.
Confidence Man.
Et tilbakeblikk viser at Sawyer ligger med en dame, Jessica. Han går ut av sengen og i det han tar opp en koffert, åpner denne seg og sedler faller ut, noe som sjokkerer Jessica. Tilbake på øyen, tar Sawyer Boone på fersk gjerning i det han roter i sakene hannes. Senere, bærer Shannon en blodig Boone til hulen, og hevder at Sawyer har slått ham. Boone sier at Sawyer har Shannons astmamedisin, og dersom hun ikke får medisinen kan hun dø. Jack konfronterer Sawyer, men han blir ignorert. Et tilbakeblikk viser at Sawyer skal bruke pengene til å investere i olje, og dermed tredoble pengene sine. Jessica vil være med, og argumenterer med at hun kan bruke mannens penger.
Sawyer sier han vil gi opp medisin hvis Kate kysser ham. Kate samtaler hans bløff og kall ham ut på brevet han ofte leser. Sawyer får Kate lese brevet høyt. Det er adressert til Mr. Sawyer. Forfatteren sier Sawyer ligget med sin mor og stjal sin fars penger, slik at faren for å myrde sin mor så dreper seg selv. Forfatteren sier at han finner Sawyer og gi ham brevet viser han vet hva han gjorde til forfatterens familie.
Shannon har en astma angrep som Sawyer tilnærminger. Han nekter å gi Jack medisinen. Sawyer har lunsj med Jessica og hennes mann i et flashback, og de godtar å investere med Sawyer. Charlie ønsker Claire å flytte til hulene, men hun liker stranden mer. Claire samtykker i å flytte til huler når Charlie bringer henne peanut smør. Charlie spør Hurley om peanut smør, sier Hurley har ikke mistet noe vekt, som Hurley sier han ned to belte hakk.
Når Shannon's astma blir verre, Sayid tortures Sawyer før han gir et svar. Sayid og Jack tie Sawyer til et tre. Sayid holder et stykke bambus under hans fingernails, forårsaker Sawyer mye smerte. Sawyer gir i og sier han vil fortelle Kate, men bare hvis hun kysser ham. Etter at han passionately kysser Kate, han forteller henne han ikke har det. Han gikk gjennom tortur å kysse Kate. Sayid tror Sawyer ligger, og de begynner å slåss. Sayid stabs Sawyer med Locke's kniv i øvre arm.
En flashback viser Sawyer lukker seg med Jessica og ektemann. Sønnen inn og Sawyer kaller mye av. Han våkner på øya for å finne armen bandaged. Kate hadde rereading Sawyer brevet. Hun ser preg på det fra Knoxville, og oppdager brevet ikke var skrevet til Sawyer, men fra ham. Sawyer forteller Kate om hans flashback. Da han så at gutten han skjønte han hadde blitt den mannen han var på jakt, og tok pseudonymet Sawyer. Han snatches brevet fra Kate og forteller henne å dra. En herbal medicine laget av Sun hjelper Shannon bli bedre. Charlie tilnærminger Claire med et tomt glass og forteller henne det peanut smør. Hun er så smigret hun flytter til grotter. Sayid forlater gruppen fordi han skamme seg over hva han gjorde mot Sawyer.
Solitary.
Sayid finner en kabel som går fra havet og inn i jungelen. Han følger kabelen, og går i ei felle. En mystisk kvinne skjærer ham løs og binder ham til ei seng i en bunker. Hun spør ham hvor Alex er, men når Sayid sier at han ikke vet, gir hun ham et elektrisk støt. Sayid forteller torturisten historien sin og om den franske radiomeldingen. Torturisten sier hun er Danielle Rousseau, og at det var hun som sendte ut nødsignalet. Danielle et bilde av en kvinne blant Sayids eiendeler, og han sier det er Nadia.
I et tilbakeblikk torturerer Sayid en fange som ikke vil svare på spørsmålene hans. Når han går ut, gjenkjenner han en ny fange. Han blir instruert om å torturere henne til hun svarer på spørsmålene hans. Sayid får vite at kvinnen er Nadia, en barndomsvenn. Hun avslører at hun har blitt torturert før, og ingenting Sayid gjør vil få henne til å røpe noe.
Ved leiren er alle sammen stresset. Locke og hans nye jaktkamerat, Ethan, gir noen ny bagasje til Hurley. Han ser gjennom det og finner golfkøller. Neste morgen bygger Hurley en golfbane for å løfte humøret blant de overlevende.
Danielle spør Sayid om Nadia, og han sier at det er hans skyld at hun er død. Danielle viser Sayid en ødelagt spilledåse, og han sier at han skal reparere den. Hun bedøver Sayid og flytter ham. Danielle forteller Sayid at hun var med i et forskerteam, og at de krasjet på øya om lag tre dager fra Tahiti. Hun mener De andre bærer sykdommer som kollegaene hennes ble smittet av, og sier at de hvisker i jungelen. Sayid tror ikke på henne, og fortsetter å reparer spilledåsen. Når han er ferdig, ber han Danielle om å la ham gå. De hører knurring utenfor. Danielle går for å se etter, og lar Sayid bli igjen alene.
I et tilbakeblikk, beordrer Sayids overordnede ham om å henrette Nadia. Han setter håndjern på Nadia og legger en hette over hodet hennes. Når de blir alene, setter han henne fri og forteller henne hvordan hun kan rømme. Så skyter han seg selv i beinet for å få det til å se ut som om hun overmannet ham.
Sayid rømmer fra Rousseaus bunker mens hun er borte, og tar en rifle og notatene hennes om øya. Danielle finner ham og det blir en duell. Han avfyrer riflen, men ingenting skjer. Danielle sier at hun fjernet tennstempelet, og at Robert, en av kollegaene hennes, gjorde samme feil før hun drepte ham. Sayid overtaler Danielle til å la ham gå. Før han drar spør Sayid om Alex. Danielle forteller at Alex var ungen hennes. Mens han prøver å finne tilbake til leiren, hører Sayid hviskingen som Danielle fortalte om.
Exodus, del 2.
Lost sesong 1


Høyesterettsdommer.
Høyesterettsdommer er den alminnelige betegnelsen på en dommer som er ansatt i den øverste domstolen innen et rettssystem (Høyesterett). Høyesterettsdommer er ansett som en av de mest prestisjefylte jobbene man kan få som jurist, og de som får denne jobben må ha vist seg særlig kvalifiserte gjennom sin yrkeskarriere. Vanligvis tilstrebes det at dommerne i en høyesterett, i likhet med dommere i andre domstoler, skal ha en variert bakgrunn. Både jurister med bakgrunn i offentlig forvaltning, påtalemyndigheten og privat advokatvirksomhet bør således være representert.
Norge.
I Norges Høyesterett er det til enhver tid 20 høyesterettsdommere (19 dommere og 1 justitiarius). Antall dommere i Høyesterett ble økt fra 19 til 20 fra 2010. Økningen begrunnes med større arbeidsmengde.
For å bli høyesterettsdommer må man i tillegg til de alminnelige krav som gjelder for dommere være fylt 30 år, og måtte historisk ha avlagt juridisk embetseksamen med karakteren laud («beste karakter»); denne karakteren er imidlertid avskaffet og nytt karaktersystem er ikke sammenlignbart med det som gjaldt før. Høyesterettsdommere må tre av når de fyller 70 år, men gis normalt avskjed i nåde og beholder tittel og rang som høysterettsdommer. Det er et offentlig uttalt mål at Norges Høyesterett skal avspeile den norske befolkningen i kjønn, alder og geografi. I tillegg bør dommerne i Høyesterett avspeile en bred yrkesmessig juristbakgrunn.
Høyesterettsdommerne er de offentlige ansatte juristene som tjener mest, og har for tiden (februar 2012) en lønn på kr. 1 487 000. Høyesterettsjustitiarius har en lønn på kr. 1 724 000. Det har vært diskutert om lønningene likevel er for lave sett i forhold til hva det er mulig å tjene i privat sektor. På denne bakgrunn ble lønningene hevet med kr. 235 000 med virkning fra 1. oktober 2007. I 2004 var lønnen for Høyesterettsjustitiarius og høyesterettsdommere henholdsvis 1 022 000 og 935 000. Det har vært hevdet at selv ikke dette er nok for å rekruttere de beste kandidatene, mens andre hevder at faglig anerkjennelse og prestisje bør være nok for å tiltrekke seg de rette personene til jobben.
Pensjonerte høyesterettsdommere.
Høyesterettsdommere som har gått av med pensjon gis avskjed i nåde, og beholder derfor tittel og rang som høyesterettsdommer. De fleste pensjonerte høyesterettsdommere fortsetter å jobbe med ulike ekspertoppdrag. Nåværende høyesterettsdommere som har gått av for alderensgrensen er


Thomas Bodström.
Thomas Lennart Bodström (født 9. april 1962 i Uppsala, Uppsala län) er en svensk sosialdemokratisk politiker, jurist, svensk fotballspiller 1987–89 for AIK, (Stockholms svar på Vålerenga).
Bodström var justisminister fra 11. oktober 2000 til 6. oktober 2006. Han ble valgt til vervet uten å ha vært medlem i Socialdemokraterna før han ble valgt, men fra 2002 har han representert partiet i Riksdagen for Örebro län. Da han ble utnevnt, gikk han ut i avisene og sa at han hadde røykt hasj og at han ved flere tilfeller hadde benyttet seg av svart arbeidskraft i hjemmet.
Han er gift med Helén, som er lærer i ungdomsskolen, paret har fire barn. Han er sønn av tidligere utenriksminister Lennart Bodström (s).


Dobbeltby.
Dobbeltby er resultatet av at to opprinnelig adskilte byer har vokst sammen til én større by. Fenomenet er kjent fra lang tid tilbake i Europa. Mest vanlig har vært at to byer vokste fram på hver sin side av en elv. Så ble det bygget bru, og de to byene vokste sammen til en by. I Moseldalen i Tyskland er mange eksempler på dobbeltbyer, f.eks. den kjente turistbyen Bernkastel-Kues. I Norge har de to gamle byene ved Drammenselva, Bragernes og Strømsø, vokst sammen og blitt Drammen. "Buda" og "Pest" vokste en gang sammen til det vi idag kjenner som Budapest. Dersom de opprinnelige byene har beholdt sine respektive bykjerner kalles dobbeltbyen også for en "flerkjerneby".
På siste del av 1900-tallet har byene vokst sammen langs veiene. I dag betrakter SSB Sarpsborg, Skien og Sandnes som sammenvokste tettsteder.
Disse tettstedene er ikke føyd administrativt sammen som en kommune, men fysisk er det sammenhengende bebyggelse. De fungerer også som ett sammenhengende arbeidsmarked.


Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart.
Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) (engelsk: "International Civil Aviation Organization") er FNs luftfartsorganisasjon. ICAO utarbeider standarder og anbefalte framgangsmåter for sikker luftfart mellom stater på alle luftfartens fagområder. Den bidrar også på andre måter for å utvikle internasjonal luftfart på en sikker og effektiv måte.
ICAO har sitt hovedkvarter i the «Quartier international de Montréal», Canada.
Historie.
I november 1944 ble 55 land og myndigheter invitert til en luftfartskonferanse i Chicago. Vertskapet var den amerikanske regjeringen, i samarbeid med dets allierte land. 54 land møtte til konferansen, hvor Chicago-konvensjonen om sivil luftfart ble undertegnet av 52 land den 7. desember 1947. Dette var starten for ICAO, som ble offisielt opprettet i 1947 etter at konvensjonen var ratifisert av et tilstrekkelig antall land. Norge ratifiserte konvensjonen den 5. mai 1947.
I tillegg til at Chicago-konvensjonen beskriver hvordan ICAO skal organiseres, la den til rette for harmonisering av regelverk og framgangsmåter for å fremme sikkerheten og forenkle og effektivisere luftfart over landegrensene.
Chicago-konvensjonen.
Konvensjonen inneholder en overordnet avtale om blant annet rettigheter og ordning av lufttrom, registrering og sikkerhet for luftfartøy og rettigheter til luftfart mellom land.
Det er utarbeidet 18 Annexer til konvensjonen som inneholder detaljerte standarder og anbefalte framgangsmåter for hvert sitt fagområde innen internasjonal luftfart. Det er en betingelse at en følger disse standardene dersom en ønsker å benytte seg av de rettighetene som Chicago-konvensjonen gir. Annexene danner i praksis grunnlaget for luftfartsregelverket, ikke bare for luftfart mellom land, men også innefor landegrensene.
I tillegg uterbeider ICAO en rekke dokumenter med retningslinjer innen luftfart, blant annet for ordning av tilsyn med luftfart, miljøpåvirkning, navigasjon etc.
ICAO-koder.
ICAO-koder må ikke forveksles med IATA-koder, som bygger på et annet system.
Flyplasskoder.
Alle flyplasser har sin egen firebokstavs ICAO-kode.
Flyselskapskoder.
Alle flyselskap får tildelt en ICAO-kode på tre bokstaver, som brukes i kontakt med flygeleder, samt ved innsendelse av
Nasjonalitetsmerke.
Alle luftfartøy som registreres i et ICAO land skal ha vedkommende lands nasjonalitetsmerke i tillegg til luftfartøyindividets registrering.
I Norge skal alle luftfartøy ha LN for Norge pluss tre bokstaver som identifiserer luftfartøyet, for eksempel "LN-ABC".
Flytyper.
Alle flytyper har sin egen ICAO-kode på fire bokstaver. Denne brukes også i forbindelse med flygeleder, samt innsendelse av reiseplan. En Boeing 737-400 vil ha koden B734, mens en Boeing 737-800, vil ha koden B738


Latvias flagg.
Latvias flagg 1918-40 og 1990-
Latvias flagg er mørk rødt og har en smal hvit stripe i midten. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2. Flagget ble gjeninnført 27. februar 1990. Samme flagg som ble brukt av landet i perioden fra 1918 fram til 1940 da Latvia ble okkupert av Sovjetunionen og innlemmet i unionen som sovjetrepublikk.
Flaggets historie.
Latvias flagg henter sitt forbilde fra fortellingen om livlendernes flagg i Den livlandske Rimkrønike fra slutten av 1200-tallet, og er således et eksempel på hvordan moderne nasjonalister søker tilbake i historien for å finne emblemer som kan styrke inntrykket av nasjonens storhet og kontinuitet.
Fortellingen om livlendernes flagg i Den livlandske Rimkrønike ble hentet fram igjen på 1860-tallet av folkloristen Jekabs Lautenbahs-Jusmins. Et tiår senere ble fargene tatt opp av latviske studenter ved Universitetet i Tartu, men det var først ved uavhengighetsbestrebelsene i tiden rundt avslutningen av den første verdenskrig at Latvias flagg fikk den form som vi kjenner i dag. Første steg i denne prosessen var utformingen av militære faner. Kunstneren Ansis Cirulis nevnes i denne sammenheng som en av flaggets opphavsmenn, da han tegnet flere faner og arbeidet for utbredelsen av rødt og hvitt som Latvias nasjonalfarger. Det første latviske flagget med den form som ble endelig godkjent ble til i siste halvdel av 1916. Opphavsmannen var læreren og journalisten Janis Lapins (1885–1940). Han lot en av sine elever, Marianna Straumane (1896–1985), sy et flagg med rød duk og en smal hvit stripe. I det øverste hjørne ved stangen ble det plassert en gul sol. Tilsvarende forlsag kom også fra andre hold. Med unntak av solen ble dette også godkjent som Latvias nasjonalflagg 15. juni 1921, et godt stykke tid etter at landet oppnådde selvstendighet Det ble da bestemt at flaggets farger skal disponeres i forholdet 2:1:2. Den røde fargen har en spesiell mørk tone som ikke finnes i noe annet lands nasjonalflagg.
Sovjettidens flagg.
I tiden mellom 1940 og 1990, da Latvia var okkupert og innlemmet i Sovjetunionen som en av flere delrepublikker var det latviske nasjonalflagget forbudt. I stedet fikk Sovjetrepublikken Latvia eget flagg basert på Sovjetunionens røde flagg med kommunismens stjerne, hammer og sigd i flaggets øvre hjørne ved stangen. Sovjetrepublikken Latvias særmerke ble et bølgemønster i blått og hvitt nederst i flagget. Flagg etter samme modell ble også ført av de øvrige sovjetrepublikkene.
Nasjonalflagget vender tilbake.
Like før Latvia gjenvant sin selvstendighet ble nasjonalflagget fra mellomkrigstiden gjeninnført. Dette skjedde 15. februar 1990. En rekke andre flagg, også disse med en historie tilbake til den første selvstendighetstiden føres også. Med utgangspunkt i nasjonalflagget og nasjonalfargene dannes en rekke andre flagg. Orlogsflagget har hvit duk med et rødt og hvitt kors. Orlogsgjøsen tar utgangspunkt i orlogsflagget, men har i tillegg til det ordinære korset også et diagonalkors (andreaskors) i nasjonalfargene. Presidentflagget har riksvåpenet mot hvit bakgrunn i midten av orlogsflagget, mens statsministeren fører riksvåpenet i øvre venstre hjørne av orlogsflagget. Øvrige flagg for ministere, rang- og kommandoflagg dannes også med utgangspunkt i orlogsflagget, men med ulike merker i tillegg. Det føres videre et tollflagg som er basert på nasjonalflagget med tillegg av en hvit kanton der det er satt inn korslagte blå merkurstaver. Havnesjefer fører korslagte blå anker i hvit kanton.
Litteratur.
Tālis Pumpuriņš: "Sarkanbaltsarkanais – Latvijas karoga krāsas: Pētījumi, atmiņas un dokumenti par Latvijas valsts karoga tapšanas vēsturi", 2000


Slovakias flagg.
Når det slovakiske flagget henger vertikalt skal våpenskjoldet roteres slik som på bildet. Heist riktig skal det hvite feltet være ytterst på flaggstangen, og dette bildet viser dermed et flagg som ikke er korrekt heist.
Det nåværende Slovakiske flagg ble antatt av Slovakias konstitusjon, som ble satt ikraft 3. september 1992. Fargene i flagget, rødt, hvitt og blått, er felles med flere andre slaviske land.
Slovakias flagg med tilsvarende form, men med et annet skjold, kan en i historien se helt tilbake til revolusjonsåret 1848, da en minoritet av slovaker var i konflikt med ungarere. Det ble også brukt uoffisielt i Tsjekkoslovakia før andre verdenskrig, av den slovakiske republikk under krigen, og ble 1. mars 1990 tatt i bruk, uten våpenskjoldet, som Slovakias flagg innen Tsjekkoslovakia. Siden det slovakiske flagget uten våpenskjold er identisk med det russiske flagget, og også ligner Slovenias flagg, ble våpenskjoldet lagt til ved konstitusjonen i september 1992. En detaljert lov om flaggbruk i Slovakia kom i februar 1993


Juss-Buss.
Juss-Buss er et rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter ved Universitetet i Oslo tilknyttet Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Juss-Buss ble stiftet i 1971 og gir gratis rettshjelp i enkeltsaker. Juss-Buss jobber med de rettsområdene hvor behovet for rettshjelp er størst.I tillegg til behandling av enkeltsaker, jobber Juss-Buss rettspolitisk innenfor de feltene de har spesialisert seg i. De driver dessuten med forskning innenfor feltene. Anno 2008 jobber Juss-Buss med utlendingsrett, fengsel- og husleierett, gjeld- og familierett, og sosial-, trygd- og arbeidsrett.


Sunnan.
Sunnan ved Snåsavatnet med jernbanebrua
Sunnan er et sted i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Stedet ligger ved Byelva, like sør for utløpet av Snåsavatnet. Sunnan hadde ca 250 innbyggere i 2001.
Sunnan var endestasjon for Nordlandsbanen (daværende Hell–Sunnanbanen) mellom 1905 og 1926. Stasjonen ble nedlagt i 1971. Sunnan ble valgt som endestasjon fordi det var uenighet om hvor traséen skulle gå videre til Grong.


Folkemusikkduo.
Folkemusikkduo er en folkemusikkgruppe med to medlemmer. Ofte består den av en vokal utøver sammen med en musiker, men det kan også være andre sammensetninger.


Clifton Reynes.
Clifton Reynes er en landsby i Buckinghamshire i England, omkring halvannen kilometer øst for Olney. Landsbyen utgjør et verdslig sogn i distriktet Milton Keynes, og har felles sogneråd med Newton Blossomville.
Navnets første ledd, "clifton", er av angelsaksisk opprinnelse og betyr «gård på klippe», en referanse til beliggenheten på en klippe over elven Great Ouse. Det andre leddet, "reynes", viser til slekten som den opprinnelige Lord of the Manor kom fra. I "Domesday Book" (1086) hadde det andre leddet enda ikke blitt tilføyd, og stedet nevnte som "Cliftone".
Sognekirken er viet til Jomfru Maria. Den har brystvern, til og med på gavlene, noe som er uvanlig i Buckinghamshire. Tårnet antas å være normannisk, men toppen er antagelig noe senere, muligens 14. århundre.


Engelskspråklige aviser i ikke-engelskspråklige land.
Engelskspråklige aviser forstås i denne artikkelen som papiraviser som kommer ut på engelsk i land hvor engelsk ikke er nasjonalspråk.
Det kan være mange grunner til at man gir ut en papiravis på engelsk i et land. En grunn kan være at man har en minoritet som bruker engelsk, men det kan også skyldes at man vil gi aktuell informasjon til turister og andre som besøker landet uten å kunne landets språk. Noen land har også engelskspråklige aviser fra den tiden de var kolonier under Storbritannia.


Cold Brayfield.
Cold Brayfield er en landsby i Buckinghamshire i England. Den har status som et verdslig sogn i distriktet Milton Keynes, og ligger omkring 5 km øst for Olney, ved grensen til Bedfordshire.
Navnets første ledd, "Cold", er en moderne engelsk referanse til det noe dystre landskapet ved elven Great Ouse, mens "Brayfield" er av angelsaksisk opprinnelse og betyr «åpent, høytliggende landskap». Stedet nevnes i "Den angelsaksiske krønike" under året 967 som "Bragenfelda".
Herregården i Brayfield tilhørte i eldre tid Blossomville-slekten fra Newton Blossomville.


Eiliv Godrunarsson.
Eiliv Godrunarsson (norrønt "Eilífr Goðrúnarson") var en av Håkon jarls skalder, kjent for hyldningskvad til guden Tor, "Torsdråpa".
Liv og slekt.
Om Eiliv kjennes så godt som ingenting. Av hans skaldekvad vet vi at han levde som ikke-kristen før år 1000, men må ha blitt konvertert og kjempet med sin indre overbevisning. Et kvad for Jesus Kristus, "Kristusdråpa", viser både kristen og hedenske forestillinger.
Eiliv kjempet i slaget i Hjørungavåg, og i henhold til "Jomsvikingenes saga" var Eiliv en av fire skalder som deltok i slaget. Den islandske filologen Finnur Jónssons (1858–1934) antar at Eiliv var fra Island, men han kan gjerne ha vært norsk. Med tanke på de manglende referanser til ham i islandsk litteratur og ættetavler er det nærliggende å konkludere at han var fra Norge. Om Jónssons antagelse likevel er riktig har han selv foreslått at Eiliv kan ha tilhørt Eiliv Ørns ætt i Skagafjorden på Island som også Torvald Kodransson og Torvald Tinteinn tilhørte.
Torsdråpa.
Diktet, som det finnes rundt tyve vers av, handler utelukkende om Tors ferd til Geirrøds gård. Diktet beskriver de stridigheter som Tor har underveis, både med jotnen Geirrød og andre jotner. Det mektige og mystiske diktet er fylt med dunkle omskrivninger, til dels på grunn av forvanskninger og en oldstidsaktig storhet over seg som peker mot et tilsvarende kvad, Torbjørn Hornkløves "Glymdråpa", et allegorisk hyldningskvad til Harald Hårfagre. De kraftige og drabelige omskrivningene står i samklang med de mektige, storartede begivenheter som skildres.
Finnur Jónsson nevner at det merkelig å se hvor vilkårlig og nærmest umytologisk skalden lar Tor opptre. Han går i fullt krigsutstyr, ikke kun med hammeren Mjølner, men også skjold og sverd ved hoften. Diktet er neppe fullstendig bevart da omkvedet — to linjer — i det samlete antall vers finnes bare én gang.
Den britiske forskeren Diana Whaley kaller "Torsdråpa" for «et barokt mesterverk». Den samme myten er også gjenfortalt i Snorre Sturlassons "Skaldaskaparmål" i "Edda", men med andre detaljer. I Eilivs utgave av myten overlater Loke reisen til Tor og Tjalve, og Geirrøds datter Gjalp nevnes ikke.
Kvad til Håkon jarls pris.
Håkon jarl overtok først sin fars område i Trøndelag og nordover, men ble den reelle hersker over det meste av Norge. Etter slaget mot den dansk og slaviske invasjonsstyrken i slaget i Hjørungavåg i 985 konsoliderte han sin makt og betydning. At Eiliv har oppholdt seg hos Håkon jarl (ca. 978-995) kan utledes av at han i det vers hvor han tiltaler jarlen og som er bevart i "Skáldatal". Kvadet har et halvvers hvor skalden ytrer at han besynger «mœran kon», noe som kan leses som en symbolsk hentydning til navnet "Há-kon". Kun noen få lovord til jarlen har overlevd mens Hallfred Vandrædaskalds kvad inkluderer de beskrivelser av kampen og sjøkrigere som er passende for et hvert slag.
Det er i tillegg antatt at Eilifs storslåtte "Torsdråpa" var ett av mange kvad som ble diktet til Håkon jarls ære og hvor den norrøne tordenguden Tors strabase ferd "kan" bli lest som en kompleks allegori av Håkon jarls heroiske kamp mot de ynkelige danene og deres allierte.
Hallfred Vandrædaskald gjør en annen sammenligning når han i "Håkonsdråpa" i sine overstrømmende hyldningsord beskriver et ekteskap mellom Håkon og Norge.
Dråpe om Kristus.
Av et tredje kvad som vi kjenner til fra Eilivs munn er en hyldningsdikt til Jesus Kristus’ ære, "Kristusdråpa". Kvadet er et merkelig stykke diktning av en nydøpt som har begge beina solid plantet i de gamle forestillingene. Skaldenes håndverk var basert på norrøne mytologiske begreper og sammenligninger, og i "Kristusdråpa" blandes kristne og hedenske begreper: «Romas sterk konge sier man sitter i syden ved Urds brønn». Det er gammelt materiale som støpes i en ny form.


Balanseror.
Animasjon av fly som bruker balanseror.
Balanseror er delen bak, ytterst på vingen på fly. Når balanseroret går opp, presses vingen nedover. Balanseroret er koblet til stikka og til balanseroret på den andre vingen. Når stikka skyves til høyre, går høyre vinge ned og venstre vinge opp. Flyet roterer rundt en akse langs flykroppen.
Når flyet svinger må balanseror, høyderor og sideror brukes koordinert slik at resultantkraften av tyngdekraft og sentrifugalkraft virker vinkelrett i forhold til flyets horisontalplan. Hvis disse rorene ikke brukes koordinert vil flykroppen skli sidelengs gjennom lufta og gi større luftmotstand.
I sving er det mer løft på vingen i yttersving enn vingen i innersving. Da brukes balanserorene som motror for å motvirke at flyet roterer "inn i svingen".
Siden luften under vingene er litt tettere enn over vingen, kan balanseroret som beveges nedover få større luftmotstand enn balanseroret på andre vingen som beveges oppover. Flyet kan derfor svinge mot den siden der balanseroret beveges nedover. Denne svingeeffekten kalles balanserorenes sekundæreffekt. Den kan motvirkes ved samtidig bruk av sideroret. Skal flygeren vippe med vingene og fly rett fram, må siderorene brukes slik at svingeeffekten oppheves, noe som er en egen koordinasjonsøvelse.
Denne sekundæreffekten kan reduseres ved å plassere festet for staget på balanseroret i forhold til hengselene/opphenget for balanserorene, slik at utslaget nedover blir mindre enn utslaget oppover.


Johan Wilhelm Zetterstedt.
Johan Wilhelm Zetterstedt (født 20. mai 1785, død 23. desember 1874) var en svensk naturforsker som arbeidet hovedsakelig med insekter, særlig gruppene tovinger og rettvinger.
Han var gift med Hertha Lovisa Amalia Zetterstedt.
Universitetet i Lund.
Zetterstedt studerte ved Universitetet i Lund, hvor han var elev av Anders Jahan Retzius. Han ble utnevnt til professor i 1822.
Fra 1828 til 1836 var han universitetssekretær. I 1836 etterfulgte Zetterstedt Carl Adolph Agardh som professor i "botanikk" og "praktisk økonomi." Han ble "professor emeritus" i 1853. I 1868 ble han æresdoktor i medisin, ved Lund. Blant hans studenter er Anders Gustaf Dahlbom.
Insektforsker.
Zetterstedt var blant pionerene som entomolog i Norden, og var den første som publiserte funn av insekter fra Norge. Han samlet en stor insektsamling med tovinger og rettvinger fra Skandinavia, Lappland og flere andre steder i verden. Denne samlingen befinner seg idag på Zoologisk museum ved Universitetet i Lund.
Eksterne lenker.
Svenske entomologer


Slaget i Westtief.
Slaget i Westtieff på sørøstlige side av Rügen om innløpene til den grunne sjøen Greifswald mellom Rügen og Pommern egentlige var en del av en større operasjon som strakk seg over flere dager mellom danskene under Sehested og svenskene under Henck.
Bakgrunnen.
Etter nederlaget under Slaget ved Helsingborg i mars 1710 ønsker dansk-nordmennene under deres konge Frederik IV å tilfredsstille seg med det neste beste, en nøytralisering av de svenske besittelsene i Tyskland inkludert Svenske Pommern som fremdeles ved sitt eksistens utgjør en trussel mot Danmark fra sørøstover til lands. Da et fredsfremstøt om nøytralitet i Nord-Tyskland i mai 1710 var avslått av svenskene under Karl XII fikk danskene fri vei for deres planer sammen med deres allierte Sachsen og Russland. Men fordi en pestepidemi herjet i den første halvparten av året 1711 var det ikke mulig å kunne lansert et felles angrep før i august 1711 og dog med svekkede krefter i forveien. En gradvis erobring av de svenske provinsene ble startet.
I mars 1712 var den viktige byen Stralsund, selve garantien for den svenske besittelse av de nordtyske kystprovinsene innenfor rekkevidden for de allierte hærer, men fordi man hadde i forveien undervurdert de svenske anstrengelsene for å holde de oversjøiske forbindelser over Østersjøen ved like kom det fram et behov for å forsegler innløper til Stralsund fra øst over sjøen Greifswalder Bodden. Dessuten hadde tidligere erfaringer vist at kontakt mellom Rügen som hadde flere utmerkede havner og avstigningssteder som kunne ikke blir blokkert og byen Stralsund måtte ble brutt for å fullfører formålet. Det grunne farvannet måtte derfor under dansk-norsk herredømme.
Frederik IV beordert så den dansk-norske orlogsflåten om å stille en østersjøeskadre for denne oppgaven og blir presentert en detaljert plan av den kyndige scoutbynacht Sehested som var allerede viseadmiral om ikke i den korrekte graden. Planen går ut på å blokkere de to innløper fra østlige del av Østersjøen, Westtief nordvestover mot Rügen og Osttief sørøstover mellom øyen Ruden og Usedoms nordspissen. Deretter skulle begge innløper forseres med grunngående krigsskip for å tar kontroll over disse og dominerer sjøen som er så grunt at det var få seilingsruter å bruker. Mens Sehested skulle tar fatt på sin oppgave skulle en eskadre under viseadmiral Barfoed krysser mellom Rügen, Ystad og Møn for å hindret flere transportsflåter og deres eskorter fra å når fram.
Den 17. juli 1712 kunne Sehested eskortert av viseadmiral Barfoed seilt fra Køge bukt med en sterk eskadre på ett orlogsskip, tre lette fregatter, to armerte galioter og flere prammer.
Eskadrene.
5 mindre fartøyer inkludert to galioter og 3 brannskip
4 mindre fartøyer inkludert en galei og 11 transportsfartøyer
Sjøslaget.
Ved 27. juli ankret Sehested ved Rügen nordøstover for innløpene med sin eskadre som umiddelbart sperret av begge med fregattene og den 31. juli stevnet "Phønix"(12) mot Westtief sammen med prammene "Arc Noah"(16), "Ebenetzer"(15) og "Helleflynderen"(14). Der vente svenskene med en sterk styrke på flere krigsskip som kunne ikke tillatt seg å mister kontrollen fordi fra innløpet finnes det en sikker innseilingsrute mot Jasmund. Den planlagte ekspedisjonen under Magnus Stenbock som skulle over til Rügen med 7 500 soldater i første omgang var ment å kom til østsiden av Rügen vekk fra den dansk-norske orlogsflåten som kunne overfalt transportsflåten når man var opptatt med å losset forsyningene på land. Derfor vil østsiden med de sikre avstigningssteder være passende. Med dette i baktanken slåss svenskene djervt mot de mindre stykkprammer som har grove artilleri.
Slaget raste utover dagstimene og det første angrepet var slått tilbake med stor tap. Sehested gikk på ny til angrep så sjøslaget som hendt på grunn farvann omkring et innløp med banker rundt om skulle vare i flere dager mellom krigsskipene som entens bevege seg sløv eller var nesten stasjonert. Prammen "Arc Noah"(16) var hardest rammet med 7 døde og 13 sårede og hadde fått mye skade på seg.
Den 2. august 1712 etter to dager med vedvarende strid rettet Sehested et nytt angrep mot Westtief innløpet, men med et par orlogsskip med to fregatter som med sin blotte tilstedværelse og deres artilleristyrke holdt svenskene opptatt så Sehested kunne trakk seg med en del av eskadren på "Ditsmarsken"(46) og seile om øya Ruden mot Osttief som var latt åpent. Etter å ha forserte innløpet Osttief mellom Ruden og Usedom var han nå i Greifswalden Bodden og kunne angriper Henck mellom Westtief og det indre innløpet Neutief. Henck realisert faren og skynder seg tilbake først til Neutief, men et nytt angrep av Sehested forverret situasjonen der.
Ved 4. august hadde ikke svenskene annet valg enn å forlater Neutief til sundet mellom Rügen og fastlandet og lå ved øya Palmer Ort. To dager senere kunne Sehested med sin eskadre og forsyningsflåte som medbrakt tungt artilleri ankret på Dänische Wiek som herre over de østlige farvannene av Rügen og Pommern.
Etterspillet.
Nederlaget i Slaget i Westtief skulle får konsekvenser fordi nå måtte riksadmiral Wachtmeister føre den store transportsflåten på mellom 110 og 150 fartøyer til vestsiden av Rügen der det finnes gode avstigningssteder, men sårbar for angrep fra vestover dersom farvannet langs Wittow og Dornbusch på nordvestlige siden av Rügen var mot fri hav. Resultatet vist seg under Rügen-affæren der transportsflåten ble tilintetgjorde av dansk-nordmennene. Generaladmiral Gyldenløve var noe overrasket over at svenskene kunne tar et slik vågestykke men var ikke sent med å utnytte situasjonen til sin fordel.
Den 17. september 1712 hadde den svenske eskadren blitt tvunget til Binnenwater under Stralsund og dermed hadde Sehested fullført hans oppgave ved å ha vunnet kontroll over Greifswalden Bodden. Men han var ikke underrettet om at Gyldenløve hadde trukket seg fra farvannet mellom Rügen og Bornholm. Da planlegger han sammen med de allierte en landgangsoperasjon med russiske og saksiske tropper samt danske tropper ombord på "Arc Noah", "Helleflynderen" og "Svenske Sophia" ledsaget av tre brannskip, en galiot og mange joller sammen med tsar Peter den store. Den skulle finne sted den 28. september 1712 mindre enn et døgn etter den svenske hæren under Stenbock gikk på land ved Wittow.
Om morgen da landgangen skulle begynner observere de allierte flere rytterne kom fram og senere vist det seg å være et sterkt svensk rytterkorps som de visste skulle ikke være på Rügen. Sehested stoppet operasjonen og besluttet sammen med de andre offiserer om å trekke seg for å rådslå seg om situasjonen på Rügen. Sehested vil nå vente på en oppklaring og det var først den 4. oktober 1712 han sammen med tsaren og kong August av Polen fikk nyhetene om at det var landsatt en stor hær under general Stenbock. Tsaren skuffet over nyhetene annosert at han trekke seg og overlatt sin hær til Sehested og kong August av Polen overbevist om at det var nå nytteløst å invadere Rügen. Kort etterpå falle samholdet fra hverandre.
Frederik IV informert om situasjonen siden beordret Sehested om å bringer tilbake det tunge artilleriet dersom den svenske hæren på Rügen kan forvansket en beleiring på den viktige byen Stralsund og uten russisk eller polsk hjelp kunne ikke de ta opp kampen med Stenbock eller angriper Stralsund. Selv om det var 45 000 allierte soldater i oktober, kunne Stenbock trekke seg over til Stralsund uten å blir forstyrret. Stenbock etter å ha ventet på at de allierte skulle kom fram for å ringer inn Stralsund opplevde forsyningsmangel fordi mye av forsyningene var ødelagt og høststormene forhindrer flere transportsflåter fra Sverige. Den 1. november måtte han forlater Stralsund vestover.
I desember hadde Sehested kommet tilbake til København med det tunge artilleriet mens hans eskadre med "Ditsmarsken" lå i Osttief innløpet til Greifswalden Bodden gjennom vinteren tross storm og is med dyp frost. Ved februar var alle skipene innelukket av tykk is som brøt opp og driver vekk først ved mars 1713.
Kilder.
Westtief
Westtief


Band on the Run.
"Band on the Run" er Wings' tredje album, utgitt i desember 1973. Det ble Paul McCartneys mest suksessfulle og kritikerroste album i hans solokarriere, og ble det mestselgende albumet i 1974. Albumet ble også kåret til det 75. beste albumet, da bladet "Q Magazine" kåret de 100 beste britiske album gjennom alle tider i 2000. I 2012 ble albumet tildelt Grammy-pris for årets beste historiske album.
Bakgrunn.
Etter suksessen med "Red Rose Speedway" og James Bond-tittellåta «Live and Let Die», begynte Paul McCartney og hans kone Linda McCartney og planlegge neste album. Leie av å spille inn album i England, ønsket de to nå spille inn deres neste album i mer eksotiske strøk. De ba plateselskapet EMI om å sende dem en liste over deres mange platestudioer rund om i verden. De bestemte seg til slutt for å dra til Lagos i Nigeria for å spille inn albumet, som kom til å bli "Band on the Run".
Men prosjektet skulle vise seg å bli mer turbulent enn forventet. For kun noen uker før avreise til Lagos, trakk gitarist Henry McCullough seg fra bandet, etter uoverbestemmelser med McCartney om et gitarriff. Kvelden før avreise bestemte trommeslager Denny Seiwell å gjøre det samme, noe som førte til at det kun var ekteparet McCartney med familie og Denny Laine som dro til Afrika for å spille inn albumet.
Men ennå var ikke ikke turbulensen over. Gruppa hadde før avreise blitt advart mot å oppholde seg utendørs kveldstid, men dette valgte Paul og Linda og overse, noe som førte til at de truet med kniv og ranet. Det var ikke bare på grunn av dramatikken rundt ranet som gjorde dette vanskelig. For det ranerne fikk med seg var blant annet alle demoene som Paul hadde spilt inn før avreise. Dermed hadde han og gruppa kun hukommelsen å jobbe etter i studio.
I ettertid fikk ekteparet forklart at deres liv antagelig ble spart på grunn av deres hvite hudfarge. Ranerne trodde nok ikke at de var flinke til å huske fargede fjes, og sparte dermed livet til de to.
Etter dette begynte innspillingene, med McCartney på de fleste instrumenter, deriblant trommer. Men nok et problem oppsto. Den legendariske afrikanske folkemusikeren Fela Kuti anklagde gruppa for å plagere afrikansk musikk. Dette fikk de overbevist han om at de ikke gjorde, ved å la han høre innspillingene. Han ble overbevist og gruppa spilte inn meste parten av platen den neste måneden, før de dro tilbake til England.
Tilbake i London ble den siste finpussen på innspillingene gjort, før albumet var klart til utgivelse. «Helen Wheels» ble sluppet som en ikke-album singel, for å promotere den kommende plata. Sangen ble en verdensomfattende topp-ti singel. Selv om sangen kun var tenkt som en enkeltstående singel, trodde plateselskapet i USA, at ved å inkludere «Helen Wheels» på albumet, ville dette bedre salgstallene ytterligere. Dermed ble den amerikanske versjonen av "Band on the Run" med «Helen Wheels» (mot McCartneys hensikt), mens den i resten av verden ikke var inkludert.
Utgivelse.
"Band on the Run" ble utgitt i desember 1973, og ble mottatt med hyllest. Ikke bare av publikum, men også av kritikerne, som endelig fikk øynene opp for McCartney og hans nye karriere. Albumet og sangene låt friskt, energirikt og viste en gang for alle at McCartney fortsatt hadde det gamle Beatles-nivået intakt.
Albumet begynte fort å klatre på albumlister over hele verden. USA var intet unntak, hvor plata inntok 1. plassen ved tre forskjellige anledninger og solgte til trippel platina. I England ble albumet det mest selgende i 1974, og bidro også til at McCartney nå var den med mest suksessfulle solokarriere, av de tidligere Beatles-medlemmene.
Albumet holdt seg høyt på albumlistene over meget lang tid. Fra utgivelsesdatoen i desember 1973 og helt fram mai 1975 var det inne på listene. Noe av grunnen til dette var alle de populære singlene som ble sluppet. Like før albumslipp ble rockeren «Helen Wheels» utgitt. Etter en stund kom en ny sang ut som singel. «Jet» ble en stor kommersiell suksess og ble spilt hyppig på radio. Så til slutt kom endelig tittellåta ut som singel. Den klatrert helt til topps på Billboard Hot 100 i USA og sørget for, sammen med de to tidligere sangene, at albumet holdt seg på listene så lenge som det gjorde.
Cover.
Ikke bare musikken fra "Band on the Run" er blitt legendarisk. Også coveret er av en spesiell art. Coverbildet viser 9 personer i fengselsdresser, belyst av et flomlys opp mot en mursteinsvegg. Akkurat som fanger som nettopp har blitt tatt i fluktforsøk.
I tillegg til bandmedlemmene Paul, Linda og Danny Laine, er også sju andre britiske kjendiser med på bildet. McCartney mente det ville bety mer hvis publikum så kjente fjes på coveret i stedet for ordinære statister. På bildet er blant annet talkshow-vert Michael Parkinson, skuespiller Christopher Lee, kjent fra blant annet "Ringenes Herre"-filmene, og bokseren John Conteh. På grunn av dette har sammenligninger til The Beatles-albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"s cover oppstått. Også der er kjente personer med på bildet, men der i form av voksfigurer.
Bildet ble tatt 28. oktober 1973, og har i ettertid blitt inkludert i en slags hall of fame for albumcovere.
Parodier på dette bildet er også blitt gjort. Senest i filmen "Madagaskar", hvor filmens hovedpersoner blir lyst opp av et flomlys, i lignende stilling som på "Band on the Run"-coveret.
Albumets tema.
"Band on the Run" er av mange sett på som et slags konseptalbum, selv om Paul McCartney selv har benektet dette. Men man kan tydelig se en «rød tråd» gjennom albumet. Frihet har mye med tekstene på albumet å gjøre. Selve sangen Band on the Run beskriver en rømning fra et fengsel, noe som kan gjenspeile han og de tidligere medlemmene i The Beatles følese, under deres brudd noen år tidligere. Faktisk fikk McCartney inspirasjonen til sangen fra George Harrison. På et forhandlingsmøte ved bruddet av The Beatles, kom han med utsagnet «If we ever get out of here». Et sitat som McCartney bruker i selve sangen.
I sangen «Bluebird» synger han om seg selv og sin kone som to fugler, som «endelig har blitt fri», samt at tittelen på sangen «Mamunia», faktisk betyr "safe heaven", eller "sikker himmel", på arabisk.
Albumets tittel har på mange måter dobbel betydning. Ikke bare var det en rømningstittel som passet med frihetsteorien. I og med at Wings på denne tiden var et turnerende band kunne gruppa lett passe som the band on the run – et band på turne.
Albumet blir kanskje også oppfattet som et konseptalbum siden flere av sangene går igjen i de forskjellige sporene. I «Picasso's Last Words (Drink to Me)» blir refrenget i «Jet» spilt i et roligere tempo, samt at refrenget fra «Mrs Vandebilt» avslutter sangen. I sluttsekundene på avslutningslåta «Nineteen Hundred And Eighty Five», spilles også et kutt av refrenget fra tittellåta.
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul og Linda McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Venus and Mars.
"Venus And Mars" er Wings' fjerde album og oppfølgeren til det populære albumet "Band on the Run", utgitt i mai 1975.
Bakgrunn.
Etter at to av medlemmene av gruppa hadde sluttet like før innspillingen av "Band on the Run", måtte McCartney nå få inn to nye fjes for å gjenbygge gruppa. Han hyret inn den unge gitaristen Jimmy McCulloch og trommeslageren Joe English og dermed kunne innspillingene starte.
Denne gangen bestemte de seg for å spille inn albumet i New Orleans, noe albumet også til en viss grad preges av (spesielt på låtene «Listen to What the Man Said», «Call Me Back Again» og «You Gave Me The Answer»).
Utgivelse.
Det var knyttet store forventninger til "Venus And Mars" etter det enormt suksessfulle "Band on the Run"-albumet. Og forventningene ble til en viss grad innfridd.
Som en smakebit på hva som skulle komme ble «Listen to What the Man Said» lansert som singel. Den føyk rett til topps på de amerikanske hitlistene og bidro til at også albumet fikk en god start på sin listevandring. Albumet noterte seg for topplasseringer i både USA, England og Norge.
Men på tross av den kommersielle suksessen: kritikerne var ikke like fornøyd med dette albumet som de hadde vært med forgjengeren. Men likevel regnes "Venus and Mars" som Wings' nest beste album etter "Band on the Run".
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Genesee County (Michigan).
Genesee County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Lapeer County i øst, Shiawassee County i vest, Oakland County i sørøst, Livingston County i sørvest, Tuscola County i nordøst og mot Saginaw County i nordvest.
Genesee Countys totale areal er 1 682 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 436 141 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Flint.
Fylket ble grunnlagt i 1835 av land fra fylkene Lapeer, Saginaw og Shiawassee County.
Det har fått sitt navn av nybyggere fra New York som oppkalte det etter fylket Genesee County i New York.


Wings at the Speed of Sound.
"Wings at the Speed of Sound" er det femte albumet til Wings, utgitt i mars 1976. Det ble spilt inn under en pause i bandets verdensomspennende "Venus and Mars"-turné.
Etter en serie konserter i Australia i november 1975 tok Wings en pause fra turneen for å tilbringe tid sammen med familiene, og i januar 1976 dro de til Abbey Road Studios i London for å spille inn "Wings at the Speed of Sound". Det var det første albumet McCartney spilte inn i England siden "Red Rose Speedway". Albumet var ferdig i løpet av februar, og bandet fullførte verdensturnéen.
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Wings Over America.
"Wings over America" er det sjette albumet som ble utgitt av Wings, og bandets eneste konsertalbum. Det ble opprinnelig utgitt som et trippelalbum i 1976, mens nyutgivelsen fra 1987 kom på dobbelt-CD.
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Paul Robeson-prisen.
Paul Robeson-prisen ble etablert av Antirasistisk Senter i 1986 og blir delt ut til nordmenn som har vist evne til å fremme kulturelt mangfold på en positiv måte.
Prisen er oppkalt etter den amerikanske atleten, sangeren, skuespilleren og borgerrettsforkjemperen Paul Robeson, født 1898.


London Town.
"London Town" er det sjuende albumet av Wings, og ble lansert i 1978. Innspillingen ble både langvarig og begivenhetsrik. To medlemmer forlot bandet og en baby ble født i løpet av innspillingen.
Etter suksessen med "Wings at the Speed of Sound" planla Paul McCartney å kopiere suksessen i 1977, men ting gikk ikke helt som planlagt.
I februar 1977 begynte innspillingen i Abbey Road Studios og fortsatte til slutten av mars. Planene om en ny USA-turne måtte skrinlegges da Linda ble gravid med parets tredje barn. Wings dro til Jomfruøyene, der de spilte inn flere nye låter om bord på et skip. I august samme år spilte de inn låten «Mull of Kintyre», som den gang var tidenes mest solgte single i Storbritannia.
"London Town" ble klar for utgivelse i 1978, og møtte hovedsakelig gode kritikker og solgte bra.
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Lapeer County.
Lapeer County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot St. Clair County i øst, Genesee County i vest, Macomb County i sørøst, Oakland County i sørvest, Sanilac County i nordøst og mot Tuscola County i nordvest.
Lapeer Countys totale areal er 1 717 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 87 904 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lapeer.
Fylket ble grunnlagt i 1822 av land fra fylkene Oakland og St. Clair County.
Det har kanskje fått sitt navn etter en amerikanisering av det franske ordet "le pierre" som betyr flint.


Wings Greatest.
"Wings Greatest" er et samlealbum av Wings, utgitt i 1978. Albumet inneholder Wings' mest kjente sanger, samt «Another Day» som ble utgitt av Paul McCartney som soloartist på albumet "McCartney", og «Admiral Halsey» som ble utgitt under navnet «Paul & Linda McCartney» på albumet "Ram".
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul & Linda McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Back to the Egg.
"Back to the Egg" var det åttende og siste studioalbumet til Paul McCartneys gruppe Wings og ble utgitt i 1979. Albumet var Paul McCartneys første for plateselskapet Columbia Records etter å ha benyttet Capitol Records som distributør i USA siden tiden med The Beatles mens EMI fortsatte som distributør for resten av verden.
Bakgrunn.
Etter at albumet "London Town" ble utgitt, noe som markerte at både gitaristen Jimmy McCulloch og trommeslager Joe English forsvant, hyret McCartney inn to nye medlemmer med tanke på å spille inn et nytt album som var mer rockete enn det forgående albumet. Laurence Juber ble gruppas sologitarist og Steve Holley gruppas trommeslager.
McCartney besluttet også å dele krefter som produsent med Chris Thomas (som fikk trening som produsent under innspillingene av The Beatles' hvite dobbelalbum "The Beatles" i 1968). I løpet av slutten av juni 1978 gikk den siste sammensetningen av Wings inn studioet «Spirit of Ranachan Studios» på McCartneys gård i Skottland, deretter til Lympne Castle i Kent i september og til slutt i legendariske Abbey Road Studio i oktober hvor McCartney organiserte en spesiell sesjon.
Den 3. oktober spilte Wings inn to spor, «Rockestra Theme» og «So Glad To See You Here» med mange kjente gjester som The Whos Pete Townshend, Pink Floyds David Gilmour, Led Zeppelins John Paul Jones og John Bonham (en av hans siste opptredener). I et intervju i "VH1" i 2001 uttalte McCartney at Keith Moon skulle ha deltatt i «Rockestra», men han døde beklageligvis en måned før innspillingene begynte. Som et høydepunkt fra albumet vant «Rockestra Theme» senere en Grammy i 1980 for Beste musikalske utførelse.
Ivrig etter å utgi nytt materiale utga Wings en singel som ikke ble benyttet på albumet, «Goodnight Tonight» på slutten av mars 1979 og som ble en verdensomspennende hit og la grunnlaget for utgivelsen av "Back to the Egg" i juni. Tittelen henspilte på å gå tilbake til røttene og det som var grunnleggende. Albumet skulle være en ny begynnelse på gruppas karriere. Det var absolutt ikke ment å være deres siste albumet – noe det ble.
Mottagelse.
Kritikernes reaksjon var ikke varm da albumet ble utgitt. De betraktet albumet som uinspirert og retningsløst. Albumet solgte langt mindre enn forventet, nådde 6. plass i Storbritannia og 8. plass i USA og ble liggende relativt kort tid på listene. Singler som ble plukket fra albumet, «Old Siam, Sir», «Arrow Through Me», og «Getting Closer» ble mindre hiter. Mange av Paul McCartneys tilhengere har likevel bedømt albumet som bedre enn gjennomsnittet fra engelskmannen, det vil si bedre enn de dårligste, men ikke så bra som de beste. Alt i alt både startet og sluttet Wings med sine minst heldige album.
Etter "Back to the Egg" følte McCartney behov for å utvikle et soloprosjekt og trakk seg tilbake på sin bondegård i Skottland. Ved å følge eksempelet fra sitt første album i 1970, kalt for "McCartney", spilte han inn en rekke nye sanger helt alene i juli 1979 for en framtidig utgivelse. Selv om han hadde tiltenkt å fortsette Wings’ karriere med framtidige konsertturneer synes det som om hans soloprosjekter betydde at han var klar for å lukke døra til gruppas fortsatte eksistens.
I 1993 ble "Back to the Egg" mikset på nytt og gjenutgitt som CD som en del av samlingen «The Paul McCartney Collection» sammen med ekstrasanger som «Daytime Nighttime Suffering» («Goodnight Tonight»s B-side på singelen) og julesangene «Wonderful Christmastime» og «Rudolph The Red-Nosed Reggae» fra Paul McCartneys soloprosjekt i 1979.
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul McCartney, dersom ikke annet er oppgitt.


Saginaw County.
Saginaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Shiawassee County i sør, Tuscola County i øst, Gratiot County i vest, Genesee County i sørøst, Clinton County i sørvest, Bay County i nordøst og mot Midland County i nordvest.
Saginaw Countys totale areal er 2 113 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 210 039 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Saginaw.
Fylket ble grunnlagt i 1822 av land fra Oakland County og det har sitt navn etter en indiansk ord.


Gratiot County.
Gratiot County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Clinton County i sør, Saginaw County i øst, Montcalm County i vest, Shiawassee County i sørøst, Ionia County i sørvest, Midland County i nordøst og mot Isabella County i nordvest.
Gratiot Countys totale areal er 1 480 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 285 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ithaca og fylkets største by er Alma.
Fylket ble grunnlagt i 1855 og har fått sitt navn etter Charles Gratiot, en offiser som bygget Fort Gratiot.


Montcalm County.
Montcalm County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Isabella County i nordøst, Gratiot County i øst, Ionia County i sør, Kent County i sørvest og mot Newaygo County i vest.
Montcalm Countys totale areal er 1 967 km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 266 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stanton.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra blant annet Mackinac County og det har fått sitt navn etter marki Louis-Joseph de Montcalm.


Newaygo County.
Newaygo County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Lake County i nord, Mecosta County i øst, Montcalm County i øst, Kent County i sørøst, Muskegon County i sørvest og mot Oceana County i vest.
Newaygo Countys totale areal er 2 231 km² hvorav 49 km² er vann. I 2000 hadde fylket 47 874 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen White Cloud.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra fylkene Mackinac og Oceana County.
Det har fått sitt navn etter enten obijweindianernes høvding eller et indiansk ord som betyr "mye vann". '


Mecosta County.
Mecosta County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Osceola County i nord, Isabella County i øst, Montcalm County i sør og mot Newaygo County i vest. Administrasjonssenteret ligger i byen Big Rapids.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra fylkene Mackinanac og Oceana County og har fått sitt navn etter en indianerhøvding.


Ionia County.
Ionia County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Montcalm County i nord, Clinton County i øst, Kent County i vest, Eaton County i sørøst, Barry County i sørvest og mot Gratiot County i nordøst.
Ionia Countys totale areal er km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ionia.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra blant annet Mackinac County.
Det har fått sitt navn etter en gammel gresk region.


Clinton County (Michigan).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger i de sentrale delene på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Gratiot County i nord, Shiawassee County i øst, Ionia County i vest, Ingham County i sørøst, Eaton County i sørvest, Saginaw County i nordøst og mot Montcalm County i nordvest.
Clinton Countys totale areal er 1 480 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 64 753 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Johns.
Fylket ble grunnlagt i 1831 og har fått sitt navn etter guvernør DeWitt Clinton.


Eaton County.
Eaton County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger i de sentrale delene på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Clinton County i nordøst, Ingham County i øst, Jackson County i sørøst, Calhoun County i sør, Barry County i vest og mot Ionia County i nordvest.
Eaton Countys totale areal er 1 493 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 103 655 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Charlotte.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter John Eaton som var krigsminister under president Andrew Jackson.


Barry County (Michigan).
Barry County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger i de sentrale delene på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Ionia County i nordøst, Eaton County i øst, Calhoun County i sørøst, Kalamazoo County i sørvest, Allegan County i vest og mot Kent County i nordvest.
Barry Countys totale areal er 1 494 km² hvorav 54 km² er vann. I 2000 hadde fylket 56 755 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hastings.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter postminister William Taylor Barry.


Løvenes konge.
"Løvenes konge" (originaltittel: "The Lion King") er en Oscar-belønnet animasjonsfilm, og den 32. helaftenfilmen produsert av Walt Disney Feature Animation. Den ble utgitt av Walt Disney Pictures i 1994.
Filmen handler om en ung løve i Afrika kalt Simba, som finner ut om sin plass i «livets sirkel», mens han kjemper seg gjennom forskjellige hindringer for å bli den rettmessige kongen.
"Løvenes konge" er en er musikalsk film, med sanger skrevet av komponisten Elton John og sangtekstforfatteren Tim Rice, og filmmusikk av Hans Zimmer. Filmmusikken og 3 av sangene («Can you feel the love tonight», «Circle of life» og «Hakuna matata») ble nominert til Oscar for beste sang, og både filmmusikken og «Can you feel the love tonight» vant Oscar-statuetten under den 67. Oscar-utdelingen. Disney produserte senere to relaterte filmer: En oppfølger, "Løvenes konge 2 – Simbas stolthet" og en halvforløper, "Løvenes konge 3 – Hakuna Matata".
Handling.
Handlingen i "Løvenes konge" foregår i det fiktive Løveriket i Afrika, hvor en løve regjerer over de andre dyrene som konge. I begynnelsen av filmen presenterer Rafiki, en mandrill hvis yrke er sjaman, den nyfødte løven til kong Mufasa og dronning Sarabi, til en dyresamling ved Pride Rock. Imens innser Mufasas yngre bror, Scar, at han ikke lenger er tronarvingen, og planlegger å drepe Simba og Mufasa.
Scar gjør Simba nysgjerrig på elefantgravplassen, et område utenfor grensene til Pride Lands, som Mufasa har forbudt Simba i å dra til. Simba tar med seg venninnen sin Nala til gravplassen, hvor de blir jaget av Shenzi, Banzai og Ed, Scars flekkhyeneundersåtter, men løvene blir til slutt reddet av Mufasa. Scar blir rasende, ettersom hans intensjon var at hyenene skulle drepe Simba og Nala. Etter mer planlegging, samler Scar flere hyener, og kjøper deres lojalitet ved å antyde at hvis han var konge, ville de aldri mer sulte. Senere lokker Scar Simba ned i en kløft for å motta en «overraskelse fra sin far», mens hyenene styrer en gnuflokk ned kløften hvor Simba er. Mufasa blir informert av en uoppriktig dramatisk Scar, og løper ned for å redde sønnen sin fra flokken. Etter at Mufasa redder Simba, blir han drept av Scar, som forhindrer Mufasa i å klatre i sikkerhet over en klippekant. Scar overbeviser Simba om at det var han som var ansvarlig for farens dødsfall, og foreslår at han flykter fra Pride Lands, og aldri vender tilbake. For å forverre dette, sender Scar sine hyeneunersåtter etter Simba for å drepe ham, men etter at han når en tornete elvebredd, lar hyenene Simba flykte, mens de slenger trusler om å drepe ham hvis de noen gang ser ham igjen. Informert om både Mufasa og Simbas dødsfall, tillater omsider Pride Lands Scar i å innta tronen som deres nærmeste slektning.
Simba kollapser i en fjern ørken, hvor han blir funnet av Timon, en surikat, og Pumbaa, et vortesvin, som oppdrar ham under sin sorgløse «Hakuna Matata»-livsstil. Når Simba er voksen, møter han barndomsvenninnen sin Nala, som forklarer at Scars tyranniske regime har ødelagt Pride Lands. Hun forlanger at Simba returnerer og tar sin rettmessige plass som konge, men Simba nekter ettersom han fortsatt føler seg skyldig i å formodentlig ha foråraket farens dødsfall. Men etter noen råd fra Rafiki og farens spøkelse, returnerer Simba imidlertid hjem med Timon, Pumbaa og Nala.
Med en gang de ankommer Pride Rock konfronterer Simba onkelen sin, og sannheten bak Mufasas dødsfall blir avslørt av en overselvsikker Scar. En voldsom kamp mellom løvinnene og hyenene braker løs mens Simba slåss mot Scar. Under kampen prøver Scar å klandre hyenene for alt som har skjedd uten at de hører det. Men de hører det, og etter at Simba til slutt triumferer over Scar ved at sparke ham over en lav klippe, blir han omringet av de krenkede hyenene som fortærer ham levende.
Med Simba og Nala som den nye kongen og dronningen, blir Pride Lands restaurert. Filmen ender med at Rafiki løfter Simba og Nalas nyfødte løveunge høyt opp i luften, som således fortsetter «livets sirkel».
Oppfølgere.
Som oppfølgere er det kommet både en toer; "Løvenes konge 2 – Simbas stolthet", der vi møter Simbas datter Kiara, og en treer; "Løvenes konge 3 – Hakuna Matata", der vi får innblikk fra de to andre filmene, men fra andre vinkler. I tegnefilmserien "Timon og Pumbaa" er to av figurene i filmen hovedpersoner, og flere av de andre figurene opptrer med jevne mellomrom. På samme måte som "Løvenes konge" er inspirert av "Hamlet" så er "Løvenes konge 2" inspirert av stykket "Romeo og Julie", og "Løvenes konge 3" inspirert av stykket "Guildenstern og Rosencrantz er døde".
Etter den første filmen, og før oppfølgerne ble laget, utkom bøkene "The Lion King: Six New Adventures". Her ble det blant annet fortalt om at Simba hadde en sønn, Kopa. Disse bøkenes popularitet forble antagelig begrenset, og de er nå nesten gått ut av salg. De inneholder også enkelte selvmotsigende opplysninger. Før "Løvenes konge II" ble laget, hadde man i tankene at Simba kanskje skulle ha to unger, en av hvert kjønn, men til sist bestemte man seg for at han skulle ha én unge, av hunkjønn. Det sies ingenting om Kopa i filmen. Det ser ut til at de som produserte filmen valgte å se helt bort i fra, eller ikke en gang visste om, "Six New Adventures". Inntil videre er det derfor vanlig å ikke regne disse bøkene som kanon.
Figurene har også blitt brukt i videospill.
Karakterer.
Til forskjell fra alle de andre animerte filmene fra Walt Disney består originalutgaven av "Løvenes konge" nesten utelukkende av velkjente amerikanske skuespillere.


Jennifer Coolidge.
Jennifer Coolidge (født 28. august 1963 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk skuespillerinne.
Coolidge er mest kjent for rollen som «Stifler's mom» i "American Pie"-filmene, selv om hun også har hatt en mengde biroller i andre filmer, inkludert som Hilary Duffs stemor i "A Cinderella Story", manikyristen «Paulette» i "Lovlig blond" og som stemmen til «tante Fanny» i animasjonafilmen "Robotene". Hun har hatt komedieroller i mockymentarene "Best in Show" og "A Mighty Wind", begge regissert av Christopher Guest, samt at hun opptrådte i filmen "Date Movie" fra 2006, der hun parodierte Barbara Streisands opptreden i "Svigers er aller verst".
Innen TV-skuespill er Coolidge mest kjent for sin stadig tilbakevendende gjesterolle som Joeys agent i TV-serien "Joey". Hun hadde opprinnelig medvirket i en episode i siste sesong av "Venner for livet", der hun spilte «Amanda», en taktløs og hemningsløs wannabe som Phoebe og Monica forsøker å bli kvitt. Hun har også opptrådt i "According to Jim" som Jims søster, samt i "Seinfeld"-episoden «The Masseuse».


Scar (Løvenes konge).
Scar er en figur fra Disneys helaften tegnefilm Løvenes konge. Navnet hans kommer av et arr over det venstre øyet. Rollefiguren er basert på litterære skurker som Claudius fra "«Hamlet»" og Iago fra "«Othello»".
Scar var løvekongen Mufasas yngre bror, og Simbas onkel. Hans opprinnelige navn var Taka'", som betyr «"søppel"» på swahili. Han var alltid misunnelig på broren, fordi det var ham, og ikke Scar selv, som skulle arve tronen etter deres far, Ahadi.


119 (tall).
119 ("hundreognitten") er det naturlige tallet som kommer etter 118 og kommer før 120.
119 er atomnummeret til ununennium.
119 er CXIX i romertall.


Ingham County.
Ingham County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger i de sentrale delene på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Jackson County i sør, Livingston County i øst, Eaton County i vest, Washtenaw County i sørøst, Shiawassee County i nordøst og mot Clinton County i nordvest.
Ingham Countys totale areal er 1 453 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 279 320 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mason. Michigans hovedstad; Lansing ligger i fylket og er den eneste delstatshovedstad i landet som ikke også er sete for fylket.
Fylket ble grunnlagt i 1829 av land fra blant annet fylkene Shiawassee og Washtenaw County og har fått sitt navn etter Samuel D. Ingham som var finansminister under president Andrew Jackson.


Shiawassee County.
Shiawassee County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger i de sentrale delene på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Saginaw County i nord, Genesee County i øst, Clinton County i vest, Livingston County i sørøst, Ingham County i sørvest og mot Gratiot County i nordvest.
Shiawassee Countys totale areal er 1 400 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 71 687 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Corunna.
Fylket ble grunnlagt i 1822 av land fra fylkene Oakland og St. Claire County og har fått sitt navn etter elven Shiawassee River.


Papantzin.
Papantzin var en aztekerprinsesse og søsteren til Moctezuma II. Hun var kjent som en av de første aztekere som konverterte til kristendom i 1525 etter den spanske erobringen av Mexico.


Petsoe End.
Petsoe End er en liten landsby i Buckinghamshire i England. Den tilhører det verdslige sognet Emberton i Milton Keynes. Opprinnelig var Petsoe en større landsby med et eget sogn, men i dag er det bare Petsoe End som gjenstår; navnet går dog igjen i to andre steder i nærheten, Petsoe Manor og Petsoe Lodge.
Sammenslåingen av de kirkelige sognene Petsoe og Emberton skjedde i 1650. Landsbyen Ekeney, som nå er helt borte, ble innlemmet samtidig. Det er ingenting igjen av sognekirken i Petsoe, men det er fortsatt mulig å se spor etter den i landskapet. Det verdslige sognet Petsoe fortsatte å eksistere, men bortfalt etter at det ved folketellingen i 1981 hadde en befolkning på 0. De få menneskene som bodde i Petsoe End hadde da blitt registrert annensteds.


Ryggsøyle.
Ryggsøylen ("columna") består av små enkeltknokler kalt virvler eller ryggvirvler'". Mennesker har normalt 33–34 virvler, men antallet varierer hos andre arter. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale
i midten. Den fungerer som støtpute.
Mellom hver virvel finnes også sideledd (styringsledd), som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger for stabilitet. De ytre lagene med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse. De innerste lagene med mindre muskler sørger mest for stabilitet. Noen betegner dem som bardunene som holder masten på plass.
Satt sammen danner virvlene en fleksibel søyle – ryggsøylen.
Ryggsøylen har en spesiell funksjon hos menneskene. Siden vi er det største dyret på to fot i verden må ryggsøylen ta av støtet fra hele overkroppen når vi går og løper. For å gjøre dette er ryggsøylen svakt s-formet. Som en stiv metallfjær er ryggsøylen svært fleksibel og demper støtet sammen med en tykk isolasjon av brusk svært effektivt. Uten denne egenskapen ville hjernen utsettes for et enormt trykk.
Inne i ryggsøylen går det en tykk nervebunt. Ryggmargen er en livsviktig "telefonkabel" som oppretter kontakten mellom hjernen og resten av kroppen. De store og kraftige knoklene beskytter disse livsviktige nervene.
Virvlenes oppbygging.
Hver virvel består av en massiv beinblokk, som er nesten sylinderformet. De er flate over og under der det er en bruskskive mellom virvlene. I midten av bruskskiven er det en liten klump med et geleaktig stoff. Dersom det blir en sprekk i bruskskiven kan denne geleaktige massen presses bakover mot ryggmargen og nerverøttene som er nervegrenene fra ryggmargen som går ut til begge sider. Denne tilstanden kalles prolaps. På baksiden av hver ryggvirvelcorpus går det en beinbro som danner ryggmargskanalen og som neuralbuene er festet på.
Fra de 12 brystvirvlene går det ribbein ut til begge sider som danner brystkassen. Sakralvirvelene vokser sammen senere til korsbeinet ("os sacrum"). De 4–5 halevirvlene vokser sammen til halebeinet ("os coccygis") hos primater uten hale. Fordi søylene har mange virvler og ikke bare en enkel knokkel blir bolen og hodet uavhengig bevegelig gjennom halsens bevegelighet.


Gayhurst.
Gayhurst er en landsby i Buckinghamshire i England. Den er et verdslig sogn i distriktet Milton Keynes, og ligger omkring 4 km nord-nordvest for Newport Pagnell.
Navnet er av angelsaksisk opprinnelse, og betyr «trekledd ås hvor man holder geiter». Den er nevnt som "Gateherst" i "Domesday Book" (1086), og på det tidspunkt eide biskop Odo av Bayeux den lokale herregården.


Midland County (Michigan).
Midland County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Gladwin County i nord, Bay County i øst, Isabella County i vest, Saginaw County i sørøst, Gratiot County i sørvest og mot Clare County i nordvest.
Midland Countys totale areal er 1 367 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 82 874 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Midland.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra Saginaw County og har fått sitt navn etter sin plassering midt på den sørlige halvøya.


Isabella County.
Isabella County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Clare County i nord, Midland County i øst, Gratiot County i sørøst, Montcalm County i sørvest og mot Mecosta County i vest.
Isabella Countys totale areal er 1 496 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 63 351 innbyggere og administrasjonssenteret er byen Mt. Pleasant.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra blant annet Mackinac County og har fått sitt navn etter den spanske dronningen Isabella I som var Christofer Columbus beskytter.


Aurgjelding.
Aurgjelding er en betegnelse på personer fra gamle Aure kommune i Møre og Romsdal. Begrepet blir brukt om både de som bor i kommunen, og de som har flyttet fra kommunen. Folk fra Aure sentrum kalles gjerne også for auringar og folk fra tidligere Stemshaug kommune blir kalt stemshaugingar. Personer fra gamle Tustna kommune (som var egen kommune inntil 1. januar 2006) kalles for tustninger og ikke aurgjeldinger.
Begrepet Aurgjelding blir også benyttet om dialekten i Aure, vi kan da si at en person "er" aurgjelding og han "snakker" aurgjelding.


Clare County.
Clare County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Roscommon County i nordøst, Gladwin County i øst, Isabella County i sør, Osceola County i vest og mot Missaukee County i nordvest.
Clare Countys totale areal er 1 490 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 252 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Harrison.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Kaykakee County. Det har fått sitt navn etter det Irske fylket County Clare.


Isabella I av Castilla.
Isabella den katolske (la Católica)
Isabella I spansk: "Isabel I", også kjent som «Isabella den katolske» (født 22. april 1451 i Madrigal, død 26. november 1504 i Medina al Campo) var regjerende dronning i Castilla i årene 1479 til 1504.
Gjennom Isabellas giftemål med Ferdinand II av Aragón ble de to sterkeste rikene på Den iberiske halvøy samlet. De to var svært religiøse og dypt fromme, noe som førte til en styrking av misjon og korstog, og de var slik av de sentrale aktørene innen Reconquista. Etter erobringen av Granada i 1492 var Spania samlet i en personalunion under deres respektive styrer, og la grunnlaget for den senere politiske samlingen av Spania under barnebarnet Karl V av Det tysk-romerske rike. Samme år ble også alle jøder og muslimer utvist fra deres land. Isabella motsatte seg dette men Den spanske inkvisisjonens generalinkvisitor Tomás de Torquemada klarte å få overbevist Ferdinand om dette. Utvisningen av jødene medførte opprettelsen av det sefardiske samfunnet.
Isabella og Ferdinand etablerte et likeverdig samstyre og støttet hverandre under deres felles motto: «Tanto monta, monta tanto, Isabel como Fernando» («De har samme verdi, Isabella og Ferdinand»).
Christofer Columbus fikk pengestøtte av Isabella til en ekspedisjon som førte til oppdagelsen av Amerika. Isabella kjempet for at indianerne ikke bare skulle holdes som slaver, men lære om kristendommen og ha mulighet til å omvende seg.
Tidlige år.
Isabella blei født den 22. april 1451 i Madrigal de las Altas Torres i Ávila. Hun var datter av Johann II av Castilla og Isabella av Portugal. Hun var barnebarnet til Henrik III av Catilla og Catherine av Lancaster. Da hun blei født var hennes eldre halvbror Enrique (Henrik) før henne i arvefølgerekka. Enrique var 26 år og gift på denne tida, men hadde ingen barn. Hennes yngre bror, Alfonso blei født to år senere, den 17. november 1453 og gikk foran henne i arvefølgerekka. Da hennes far, Johann II døde i 1454 blei Henrik konge av Castilla. Henrik fikk ansvaret for å oppdra sine yngre søsken, Isabella og Alfonso. Isabella, mora og Alfonso flytta seinere til Arévalo
Denne tida var vanskelig for Isabella. Hun bodde sammen med sin bror og sin mor i et slott i dårlig forfatning, der de ofte opplevde pengemangel. Hennes far hadde gjort det klart i sitt testamente at ungene måtte forsørges godt, men halvbroren Henrik innfridde ikke farens ønsker. Selv om den nye familietilværelsen bar preg av manglende goder, blei Isabella introdusert for morallære og dyp ærbødighet overfor troa.


Jesús Enrique Helguera.
Jesús Enrique Emilio de la Helguera Espinoza (født 28. mai 1910 – død 5. desember 1971) var en kunstner født i Chihuahua i Mexico. Han bodde blant annet i Mexico by og Córdoba i Veracruz før han ble flyttet til Ciudad Real i Spania som liten gutt på grunn av urolighetene rundt den meksikanske revolusjonen. I Madrid studerte han malerkunst. Helguera giftet seg med Julia Gonzales Llano, som han også hentet mye av sin inspirasjon fra til sine kunstverk. Sammen med Julia fikk han 2 barn, Fernando og Maria Luisa. Han flyttet tilbake til Mexico sammen med sin familie på grunn av den spanske borgerkrigen. I Mexico arbeidet han som illustratør. I 1940 malte han det berømte La Leyenda de los Volcanes «"Sagnet om vulkanene"». Helguera ble berømt for sine precolumbianske kunstverk.
Eksterne lenker.
Helguera, Jesús Enrique
Helguera,Jesús Enrique
Helguera,Jesús Enrique
Helguera,Jesús Enrique


Indias flagg.
Indias flagg er også kjent som "Tiranga" (तिरंगा) som betyr trikolor (trefarget) på hindi. Det har tre horisontale stiper i fargene; safrangult, hvitt og grønt. Midt på flagget finnes et marinblått hjul med 24 eiker som kalles "chakra".
Indias flagg ble utformet av Pingali Venkayya og ble offisielt godkjent 22. juli 1947. Den dype safrangule fargen i flagget symboliserer mot, den hvite sannhet og fred og den grønne tro og framgang. Gul og grønn representerer også hinduer og muslimer, mens «lærens hjul» er symbol for buddhistene.
Orlogsflagg.
Indias orlogsflagg er utformet etter britisk mønster, som en såkalt white ensign. Det innebærer at nasjonalflagget er satt inn i kantonen i et hvitt flagg delt av et rødt kors. I det indiske orlogsflagget finnes videre landets riksvåpen, Ashoka-søylen, i midten av det røde korset.


Visual Studio.
Visual Studio er et integrert utviklingsmiljø (IDE) for Microsofts .NET platform. Programmet hjelper utviklere å utvikle programmer for Windows, såkalte Windows Forms, websider og mobil programvare for Microsofts mobile operativsystemer.
Databasestøtte.
Visual Studio har i senere versjoner også grafiske verktøy for databasehåndtering.
Framtid.
Det er ventet en ny versjon av Visual Studio sammen med.NET 3.0. Den nye versjonen har foreløpig fått kodenavnet "Orcas".


Gladwin County.
Gladwin County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Ogemaw County i nordøst, Arenac County i øst, Bay County i sørøst, Midland County i sør, Clare County i vest og mot Roscommon County i nordvest.
Gladwin Countys totale areal er 1 338 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 023 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gladwin.
Fylket ble grunnlagt i 1831 og har fått sitt navn etter Henry Gladwin.


Ogemaw County.
Ogemaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Oscoda County i nord, Iosco County i øst, Arenac County i sørøst, Gladwin County i sørvest og mot Roscommon County i vest.
Ogemaw Countys totale areal er 1 488 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 645 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen West Branch.
Fylket ble grunnlagt i 1840 og har fått sitt navn etter det ojibweindianske ordet "ogimaa" som betyr høvding eller leder.


Oscoda County.
Oscoda County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Montmorency County i nord, Alcona County i øst, Ogemaw County i sør og mot Crawford County i vest.
Oscoda Co untys totale areal er 1 480 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 418 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mio.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og navnet er skapt av Henry Schoolcraft.


Crawford County (Michigan).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Otsego County i nord, Oscoda County i øst, Roscommon County i sør og mot Kalkaska County i vest.
Crawford Countys totale areal er 1 459 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 273 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grayling.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Shawano county. Det har fått sitt navn etter Fort Crawford som i sin tur er oppkalt etter politiker William H. Crawford.


Kalkaska County.
Kalkaska County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Antrim County i nord, Crawford County i øst, Missaukee County i sør og mot Grand Traverse County i vest.
Kalkaska Countys totale areal er 1 478 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 571 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kalkaska.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Wabassee county. Navnet er skapt av Henry Schoolcraft.


Missaukee County.
Missaukee County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Kalkaska County i nord, Roscommon County i øst, Clare County i sørøst, Osceola County i sørvest og mot Wexford County i vest.
Missaukee Countys totale areal er 1 486 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 478 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lake City.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og har fått sitt navn etter indianerhøvdingen Missaukee.


Håndball-EM 2006 for menn.
Håndball-EM 2006 for menn var det sjuende europamesterskapet i håndball for menn, og ble arrangert i januar-februar 2006 i Sveits.


Høring.
Høring er et åpent avhør av vitner eller en utsprørring av eksperter når en skal behandle en politisk sak som angår flere parter eller er særlig viktig for samfunnet. Høringer kan også brukes i forberedelsene til en eventuell rettssak. Ordet "høring" er oversatt fra det engelske "hearing".
En høring blir arrangert og gjennomført av en offentlig komité som skal utrede en omfattende eller omstridt sak. Komiteen kaller sammen personer, politikere, organisasjoner, sakkyndige og andre som er innblandet i eller har kunnskap om den aktuelle saken. De berørte blir så spurt ut og får si sin mening. Slik blir saksforholdene belyst fra flere sider og på en grundigere måte enn ellers. Dermed kan politikerne og samfunnet behandle og håndtere saken på en bedre måte, og i enkelte tilfeller også avklare om det har skjedd noe kriminelt.
Å sende en sak til høring kan også bety å samle inn uttalelser, kommentarer og råd fra ulike hold og høringsinstanser som har rett til å uttale seg. Et høringsutkast eller en høringsuttalelse er et dokument der en har skrevet ned diskusjonen og argumentene fra en offentlig høring eller en høringsrunde.


Osceola County (Michigan).
Osceola County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Missaukee County i nordøst, Clare County i øst, Mecosta County i sør, Lake County i vest og mot Wexford County i nordvest.
Osceola Countys totale areal er 1 484 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 197 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Reed City.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Unwattin County. Det har fått sitt navn etter seminoleshøvdingen Osceola.


Lake County (Michigan).
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Wexford County i nordøst, Osceola County i øst, Newaygo County i sør, Mason County i vest og mot Manistee County i nordvest.
Lake Countys totale areal er 1 488 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 333 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baldwin.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Aischum County. Det har fått sitt navn etter de mange små innsjøen som finnes i området ved Michigansjøen.


Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia.
a> hvor AVNOJ holdt sin andre konferanse 21.-29. november 1943
Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia (serbokroatisk:"Antifašističko V(ij)eće Narodnog Oslobođenja Jugoslavije", "AVNOJ") var den politiske paraplyorganisasjonen for de forskjellige motstandsbevegelsene som eksistert i Jugoslavia under andre verdenskrig.
Den ble etablert 26. november 1942 for å administrere områder som var under partisanenes kontroll, og ble ledet av de mest sentrale motstandsstyrkene i Jugoslavia.
Andre forsamling.
Den første forsamling av AVNOJ ble avholdt 21. – 29. november 1943 i Jajce i det sentrale Bosnia. Her ble det vedtatt en rekke resolusjoner og proklamasjoner som blant annet la grunnlaget for Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia etter krigen. Blant disse var
Stalin hadde ikke blitt informert om møtet på forhånd og nektet å godkjenne AVNOJ som en midlertidig regjering. De vestlige allierte godkjente imidlertid denne og aksepterte at de representerte den eneste reelle militære motstanden mot de tyske okkupantene. I desember samme år, gikk Stalin med på å støtte AVNOJ.
AVNOJ
AVNOJ
AVNOJ


Wexford County.
Wexford County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Grand Traverse County i nord, Missaukee County i øst, Osceola County i sørøst, Lake County i sørvest og mot Manistee County i vest.
Wexford Countys totale areal er 1 491 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 484 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cadillac.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra blant annet Mackinac County og het frem til 1843 Kautawaubet County. Det har fått sitt navn etter det Irske fylket County Wexford.


Deutz-Fahr.
Deutz-Fahr er en tysk traktorprodusent som består av de to tidligere selvstendige fabrikkene Deutz og Fahr, som på 1960–1970-tallet fusjonerte.


Møring.
Møring er en betegnelse på innbyggerne i det tidligere fogderiet Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Møre og Romsdal består av tre fogderier: Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Innbyggere i Romsdalen omtales som romsdalinger, mens folk fra Sunnmøre kaller seg sunnmøringer. Begrepet "møring" er derfor etter hvert blitt synonymt med "nordmøring", altså innbyggere i den nordlige delen av Møre og Romsdal, for eksempel kristiansundere.


Zambias flagg.
Zambias flagg fram til 1996 hadde en mørkere grønnfarge, og ørnen var noe annerledes.
Fiskeørnen (over trikoloren) hekker ved Zambezi, som navnet "Zambia" er avledet fra.
Zambias flagg ble offisielt innført på uavhengighetsdagen, 24. oktober 1964. I 1996 ble flagget lettere modifisert. Grønnfargen ble gjort noe lysere, og ørnen ble endra litt for å bli likere den man finner i Zambias riksvåpen.


Roscommon County.
Roscommon County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Clare County i sørvest Crawford County i nord, Gladwin County, i sørøst Kalkaska County i nordvest, Missaukee County i vest, Ogemaw County i øst og mot Oscoda County i nordøst.
Roscommon Countys totale areal er 1 502 km² hvorav 151 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 469 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Roscommon.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het frem til 1843 Mikenauk County. Det har fått sitt navn etter det Irske fylket County Roscommon.


Montmorency County.
Montmorency County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Presque Isle County i nord, Alpena County i øst, Oscoda County i sør, Otsego County i vest og mot Cheboygan County i nordvest.
Montmorency Countys totale areal er 1 457 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 315 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Atlanta.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het frem til 1843 Cheonoquet County. Fylket har sannsynlig fått navn etter en historisk person, men det er ukjent etter hvem.


Ciudad Real.
Ciudad Real er en by i Spania som befinner seg i en høyde på 628 moh omtrent 200 km sør for Madrid. Etter tall fra 2005, så bor det 69.063 innbyggere i byen og kommunens areal er 285 km². Byen er provinshovedstaden i provinsen med samme navn.


Otsego County (Michigan).
Otsego County er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger på den sørlige halvøya (Lower Peninsula) og grenser mot Cheboygan County i nord, Montmorency County i øst, Crawford County i sør, Antrim County i vest og mot Charlevoix County i nordvest.
Otsego Countys totale areal er 1 362 km² hvorav 30 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 301 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gaylord.
Fylket ble grunnlagt i 1840 av land fra Mackinac County og het frem til 1843 Okkudo County. Det har fått sitt navn etter et fylke med samme navn i delstaten New York; Otsego County.


Olav Dale.
Olav Dale (født 30. oktober 1958) er en norsk jazzmusiker (saksofon, fløyte, klarinett), utdannet ved Voss folkehøgskole og Toneheim folkehøgskole (1976–78).
Kariere.
Etter at han hadde debutert på Vossajazz 1974 med Voss Storband. Dale deltok på 80-tallet på utgivelser med Knut Kristiansen ("Monk Moods"), samt med hans flernasjonale orkestre Son Mu og Norwegian Friendship Orchestra. Med Dag Arnesen og Oslo 13 medvirket han på flere utgivelser.
Hans egen O.D. Quartet (1995–) ga ut "Little waltz" (NorCD 1997) med besetningen Dag Arnesen (piano), Sebastian Dubè (bass) og Frank Jakobsen (trommer). I 2007-utgaven av "O. D. Quartet" er bandmedlemmene: Erik H. Halvorsen (keyboard), Stein Inge Brækhus (trommer), Torbjørn Hillersøy (elektrisk bass), og med dette bandet dro Dale på turne til India i begynnelsen av 2005, der han turnerte mye i årene som fulgte.
I O.D. Quintet spiller han med
Dag Arnesen, Morten Færestrand, Yngve Moe og Frank Jakobsen.
Trioen «Grand Scale» består ellers av
Ole Amund Gjersvik og Stein Inge Brækhus trommer.
Dale var i Lille Frøen Saksofonkvartett og har vært leder i Bergen Big Band.
Han medvirket dessuten på Jan Grieg ("Reunion blues") (1985) og Didrik Ingvaldsen ("History & movement").
Utover 90-tallet spilte han også med internasjonale jazz-storheter som Philip Catherine Paquito de Rivera, Claudio Roditi, Gustavo Bergalli, Phil Woods, Andy Shepherd, Bennie Wallace, Joe Henderson, Maria Schneider, Martial Solal, Diana Krall, Mathias Rüegg og Gianluigi Trovesi.


Sjøhuset i Bergevik.
Sjøhuset i Bergevik er et sjøhus i Bergevik i Forsand kommune som ble bygget i 1850 av Ivar Halvorson Berge. I dag er sjøhuset museum hos Ryfylkemuseet og er åpent for visninger på sommerstid. I løpet av 2006 var det 233 registrerte besøkende.


Norsk Koksverk.
Norsk Koksverk A/S (etablert 1964 i Mo i Rana, nedlagt 1988) produserte koks og ammoniakk. Driften startet sommeren 1964 etter Industridepartementets innstilling av 14. mars og 12. juni 1961 og mistillits-forslag mot minister Kjell Holler som følge av byggingens store budsjett-overskridelser. Produksjonen ga koks basert på kull fra Svalbard, og av koksovns-gassene ble der utviklet ammoniakk. Selskapet hadde rundt 300 ansatte, og var kjent for å lenge ha utelukkende menn i produksjonen.
Det ble nedlagt samtidig med stedets andre hjørnesteinsbedrift, Norsk Jernverk. Endel ble videreført i bedriften Armatek på «Koksverkstomta». Noe senere var tomten åsted for et alvorlig utslipp av åtte tonn arsenikk.


Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972.
En rådgivende folkeavstemning om norsk tilslutning til EEC ble avholdt 24. og 25. september 1972. Resultatet ga et flertall på 53,5 prosent mot tilslutning. Valgdeltakelsen var på 79,2 prosent.
Bakgrunn.
EEC ble opprettet i 1958 av Frankrike, Italia, Belgia, Nederland, Luxembourg og Vest-Tyskland i et forsøk på å veve de ulike landenes økonomier tettere sammen. Navnet var opprinnelig "Det Europeiske Økonomiske Fellesskap", men ble senere endret til "Det Europeiske Fellesskap". I forbindelse med folkeavstemningen benyttet nei-siden seg av den førstnevnte betegnelsen mens ja-siden benyttet seg av sistnevnte. Alle de opprinnelige medlemslandene var medlemmer av Nato og OECD, og var som sådan en del av den vestlige alliansen under den kalde krigen. Norge, Storbritannia og Danmark tilhørte også den vestlige alliansen, og tilslutning til EEC ble derfor raskt et aktuelt spørsmål. Forsøk på utvidelse ble imidlertid blokkert av Frankrikes president Charles de Gaulle både i 1961 og i 1967, og ikke før han hadde gått av i 1969 ble tilslutning fra nye stater muliggjort.
I Norge var Sosialistisk Folkeparti (SF) og Norges Kommunistiske Parti (NKP) de eneste partiene som fra begynnelsen av gikk mot norsk tilslutning. Også innenfor Arbeiderpartiet (AP), Senterpartiet (SP) og Kristelig Folkeparti (KrF) var det enkeltrepresentanter som var mot, men de utgjorde sammen et forsvinnende mindretall av Stortingsrepresentantene. I 1967 vedtok Stortinget med 136 mot 13 stemmer å søke for andre gang.
I 1970 vedtok Stortinget, med 132 mot 17 stemmer, å sende søknad. En viktig årsak til dette var, i tillegg til de Gaulles avgang, at forsøk på tettere nordisk økonomisk samarbeid hadde strandet. I løpet av forhandlingene økte imidlertid skepsisen til EEC, og et forslag om å trekke søknaden fikk i 1971 37 stemmer. Særlig innen SP, men også innen regjeringspartiene KrF og Venstre (V) ble motstanden sterkere. Det var også EEC-saken som skulle felle Per Bortens borgerlige samlingsregjering og bane veien for en AP-regjering med Trygve Bratteli som statsminister ble dannet på tross av borgerlig flertall.
Allerede i 1961 hadde V lansert ideen om en folkeavstemning. Nei-organisasjonene Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet med basis i venstresiden i arbeiderbevegelsen, Opplysningsutvalget av 1962 med basis i bondeorganisasjonene og Bergensutvalget mot EEC, som alle ble dannet i 1962 støttet også dette kravet dersom saken skulle bli aktuell. Den fremste motstanderen av folkeavstemning var AP, som mente at saken var for komplisert å avgjøre i en folkeavstemning. Det ble også foreslått å avholde nyvalg for å sikre legitimitet til et vedtak som ble gjort uten folkeavstemning, men da søknaden ble vedtatt sendt ble det også vedtatt at saken skulle avgjøres gjennom en rådgivende folkeavstemning.
Folkeavstemningen.
I januar 1972 skrev regjeringene fra Norge, Danmark, Storbritannia og Irland under avtaler om medlemskap. I Storbritannia valgte regjeringen Edward Heath å ikke avholde folkeavstemning. I Irland ble det et overveldende flertall i folkeavstemningen i mai 1972. Norge plasserte avstemningen 24.-25. september, mens Danmark skulle avholde folkeavstemning en uke senere. I perioden fra søknaden ble sendt i 1970 hadde nei-siden hatt en til tider stor ledelse på meningsmålingene, med over 70% i desember 1971. Frem mot selve avstemningen ble det imidlertid mer og mer klart at det ville bli kamp til døra. Morgenbladet annonserte endog i sitt første opplag 26. september 1972 at Norge hadde sagt ja til medlemskap.
Ja-siden.
Den viktigste organisasjonen på ja-siden var organisasjonen Ja til EF og dens ungdomsorganisasjon Ungdomskampanjen for norsk EF-tilslutning, som senere skulle danne grunnlaget for Europeisk Ungdom. Også Europabevegelsen var aktiv denne gangen, men holdt seg i bakgrunnen etter at Ja til EF ble grunnlagt vinteren/våren 1972. På Stortinget var Høyre (H) det eneste rene ja-partiet, men også AP hadde et klart flertall av representanter som støttet tilslutning. Også i V og KrF var det mindretall som var for medlemskap. Mesteparten av massemedia støttet opp om ja-siden, omtrent 86% av det samlede avisopplaget ble utgjort av ja-aviser, og det samme gjorde både LO og Norsk Arbeidsgiverforening.
Nei-siden.
På nei-siden var Folkebevegelsen mot EEC og Ungdomsfronten mot EEC den viktigste organisasjonen. Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid representerte venstrefløyen av nei-bevegelsen, men oppfordret fra slutten av 1971 medlemmene sine til også å jobbe for Folkebevegelsen. Blant Stortingspartiene var SP det eneste rene nei-partiet, men også V og KrF hadde vedtatt et nei til tilslutning, i tillegg var det et mindretall i AP, organisert i Arbeiderbevegelsens Informasjonskomité mot EEC (AIK), en aktiv del av nei-siden. Verken SF, NKP eller marxist-leninistene var representert på Stortinget, men var alle klare motstandere. Dagbladet var, i motsetning til i 1994, en nei-avis, det samme var enkelte lokalaviser samt aviser som Nationen, Friheten, Orientering og Klassekampen. Blant næringslivsinteressene var det fremfor alt innenfor landbruk og fiske at nei-siden sto sterkest.
Kampen om EF/EEC-tilslutning.
I august 1972 slo statsminister Bratteli fast at han ville gå av dersom et flertall i folket sa nei til medlemskap. «En A-velger er en JA-velger» var slagordet. Begge sidene mobiliserte store folkemengder – Folkebevegelsen hadde på sitt meste over 110.000 medlemmer. Selv om begge sidene baserte seg på grasrotaktivisme var det like fullt en forskjell i at ja-siden bekledte regjeringsapparatet og det meste av massemedia. Dermed fikk ja-kampanjen i større grad preg av å være en elitekampanje ovenfra.
På begge sider var også kulturen et viktig virkemiddel. Rolf Grovens bilder fikk stor betydning for nei-siden. Det ble også laget sanger og gitt ut plater, hvorav «Fløtt deg EEC, du står i veien for sola» trolig er den mest kjente. Det viktigste virkemidlet for begge sider var imidlertid informasjonsarbeidet. Det ble trykket opp utallige løpesedler og informasjonsbrosjyrer som omfattet et svært bredt spekter. Det ble også avholdt folkemøter og debatter på skoler, arbeidsplasser og andre sammenhenger.
Resultatet.
Resultatet av folkeavstemningen ble et knapt, men klart nei-flertall. Resultatet for hele landet ble 46,5 prosent ja og 53,5 prosent nei. Valgdeltakelsen var på 79,2 prosent.
Regjeringsskifte.
Statsminister Trygve Bratteli i Arbeiderpartiregjeringen stilte i august 1972 kabinettspørsmål til folket. Etter nederlaget i folkeavstemmingen ble dermed makten overlatt til mindretallsregjeringen Korvald, bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Endringer i politiske partier.
Valgresultatet førte til en rekke endringer i de politiske partiene.


Pablo Santos.
Pablo Santos (født 9. januar 1987, død 15. september 2006) var en meksikansk skuespiller.
Pablo Santos flyttet fra Mexico til Los Angeles da han var 12 år gammel, og han startet da sin skuespillerkarriere. På norske TV-skjermer ble han først og fremst kjent for sin rolle i "Boston Public", men til tross for hans unge alder rakk han å spille i flere TV-serier og filmer.
15. september 2006 var Santos ombord i et privatfly på tur til Acapulco. Flyet fikk problemer, og Santos var én av to som omkom da flyet forsøkte å nødlande i nærheten av Mexico by. Pablo Santos var medlem av Scientologikirken.
Eksterne lenker.
Santos, Pablo
Santos, Pablo
Santos, Pablo
Santos, Pablo


Selvær.
Selvær er et lite fiskevær i Træna kommune i Nordland. Stedet ligger like nord for polarsirkelen. Det har daglig hurtigbåtforbindelse til Nesna og Sandnessjøen.
Det bor ca. 70 fastboende på Selvær. Selv om det fortsatt er skole på stedet så er hoveddelen av befolkningen godt voksne mennesker.


Qatars flagg.
Qatars flagg er hvitt og kastanjebrunt (engelsk:"maroon") med cirka en tredjedel som hvitt. De to fargene er adskilt ved et snitt med ni spisser. Flagget ble tatt i bruk 9. juli 1971. Qatars flagg minner om Bahrains flagg.


CN Tower.
CN Tower er et av verdens høyeste frittstående byggverk.
CN Tower er et 554 meter høyt TV-tårn i Toronto og var tidligere verdens høyeste frittstående bygning.
Tårnet er et av byens største landemerker og årlig besøkes det av over to millioner gjester.
I sterk vind er tårnet beregnet til å svaie to meter til siden øverst.


Tommy og Tigern.
Tommy og Tigern (engelsk: "Calvin and Hobbes") er en amerikansk avistegneserie om gutten "Tommy" (Calvin) og hans tøytiger "Tigern" (Hobbes) og hvordan han takler oppveksten. Den er skrevet og tegnet av Bill Watterson. Tommy og Tigern ble først utgitt i 1985, og har vært å finne i 2400 aviser. Seriens hovedpersoner er oppkalt etter hhv. reformatoren Jean Calvin og filosofen Thomas Hobbes.
Starten på Tommy og Tigern.
Tommy og Tigern ble unnfanget da Watterson, som til da hadde jobbet i en reklamejobb han ikke kunne utstå, begynte å bruke fritida på å lage tegneserier. Han utforsket ulike ideer til striper, men alle ble avvist av syndikatene han sendte dem til. Han mottok positiv respons på en stripe som inneholdt en bi-figur (lillebroren til hovedpersonen) som hadde en tøytiger. Da han ble fortalt at disse figurene var de sterkeste, startet Watterson en ny serie som dreide seg om dem. Selskapet (United Features Syndicate), som gav ham dette rådet, avviste den, og Watterson måtte tåle ytterligere noen avvisninger før Universal Press Syndicate bestemte seg for å ta serien.
En rask suksess.
Den første stripa ble utgitt 18. november 1985, og serien ble fort en suksess. I løpet av et år etter første utgivelse ble stripene trykt i omtrent 250 aviser. Innen 1. april 1987, bare seksten måneder etter at serien startet, hadde Watterson og arbeidet blitt omtalt i en stor artikkel i Los Angeles Times, en av USAs største aviser. Tommy og Tigern skaffet Watterson Outstanding Cartoonist of the Year award i 1986 og 1988.
Watterson tok seg to utvidede pauser fra tegneserieproduksjonen – fra mai 1991 til februar 1992 og fra april til desember 1994.
Slutten.
Jeg kommer til å avslutte Tommy og Tigern ved slutten av året. Dette er ingen nylig eller enkel avgjørelse, og jeg synes det er trist å avslutte. Mine interesser har imidlertid endret seg, og jeg føler ikke lenger at jeg klarer å yte innenfor de begrensningene jeg har med daglige tidsfrister og små paneler. Jeg ivrer etter å jobbe i et mer fredelig tempo, med færre kunstneriske kompromisser. Jeg har ikke bestemt meg for framtidige prosjekter ennå, men mitt samarbeid med Universal Press Syndicate vil fortsette.
At så mange aviser har villet trykke Tommy og Tigeren er en ære jeg vil være stolt av lenge, og jeg har satt stor pris på deres støtte og ettergivenhet det siste tiåret. Å lage denne tegneserien har vært et privilegium og en glede, og jeg takker dere for å ha gitt meg muligheten.
Den siste stripa ble trykket søndag 31. desember 1995. Den viser Tommy og Tigern ute i nysnøen mens de nyter underet og spenningen i vinterlandskapet. «— Det er en magisk verden som venter på oss, gamle venn..» utbryter Tommy før de setter av gårde på kjelken. «— La oss utforske den sammen!»
Norske utgivelser.
Tommy og Tigern kom som eget blad i Norge i 1989, utgitt av Bladkompaniet. Biseriene har vanligvis vært utenlandske, og har omfattet bl.a. Ernie, Opus og Bella. Bladkompaniets siste utgave kom ut i desember 2007 (nr 13/2007), og bladet kommer etter dette ut på Egmont Serieforlaget.
Fra 1991 til 1998 ga Bladkompaniet ut ni bøker, som inneholder alle stripene i kronologisk rekkefølge. Den sjette boken markerte 10-årsjubileet for Tommy og Tigern, og inneholder utvalgte striper fra de første ti årene, med Bill Wattersons kommentarer til hver stripe.


Bahrains flagg.
Bahrains flagg er rødt og hvitt, ved skillet mellom fargene er det et sikksakkmønster med fem spisser. Flagget fikk sin nåværende form i 2002, tidligere var det flere spisser men ble endret for å symbolisere islams fem pilarer. Den røde fargen symboliserer den muslimske gruppen kharijiter. Det eldste kjente flagget fra Bahrain var helt rødt, det hvite feltet kom til under 1800-tallet under britisk press, som et tegn på at man hadde inngått forbund om å gjøre slutt på angrep på andre lands skipsfart.
Bahrains flagg benyttes i uendret form som nasjonalflagg på land, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.
Kongeflagg.
Bahrains kongeflagg ble innført i forbindelse med at landet i 2002 endret status fra emirat til kongedømme. Flagget er basert på nasjonalflagget, men har to hvite striper langs øvre og nedre kant, i tillegg også en kongekrone i gult i øvre felt.


Ekvatorial-Guineas flagg.
Ekvatorial-Guineas flagg ble tatt i bruk 21. august 1979.
Flagget er en horisontal trikolor med grønne, hvite og røde striper, og en blå trekant på venstre side.
I midten av flagget, på den hvite stripen, er Ekvatorial-Guineas riksvåpen, med mangrovetreet, seks gule stjerner og mottoet "Unidad Paz Justicia" ("Enhet, fred, rettferdighet").


London Zoo.
London Zoo i fugleperspektiv, ca. 1828)
London Zoo er en dyrehage i Regent's Park som ble åpnet 27. april 1828, som verdens første vitenskapelige dyrehage. Grunnleggeren var Sir Stamford Raffles, som også grunnla byen Singapore. Dyrehagen eies og driftes av Zoological Society of London, som har eget zoologisk institutt og dyrehospital. Opprinnelig var den zoologiske samlingen tenkt brukt for vitenskapelige formål, og hadde fra starten arabisk oryx, orangutang, stor kudu og den nå utdødde hesteslektningen quagga.
Bilde fra reptilsamlingen i London Zoo.
Dyreparken ble åpnet for publikum i 1847. En ung vitenskapsmann som tilbrakte mye tid her, var Charles Darwin. Han fikk trolig inspirasjon til enkelte av sine teorier fra sine mange studier i primat-avdelingen. I 1902 foreslo Sir Peter Chalmers Mitchell at dyrene kunne flyttes ut i bur og ikke trengte å stå inne, etter inspirasjon av Hamburg Zoo. Mitchell grunnla også "Whipsnade Wild Animal Park" i 1931, hvor alle dyrene gikk ute.
I dag rommer London Zoo en samling på 16 000 individer av ialt 755 ulike arter, som er den bredeste artssamlingen i Storbritannia. Av artene er 77 pattedyr, 77 reptiler, 23 amfibier, 113 fugler, og resten fisk og bløtdyr. Dyrehagen har egen reptilavdeling, akvarium, troparium, sommerfugl-bygning, pingvin-basseng, aviarium, insektarium, afrikansk avdeling med sebra og sjiraff, samt sjeldne dyr som gorilla, okapi, tiger, komodovaran og en rekke sjeldne tropiske fisker. Akvariet er det eldste i verden, og blant de ledende akvarier for tropisk fisk. Store dyr som elefant, neshorn, osv har blitt flyttet til en mer romslig dyrehage i Bedfordshire – "Whipsnade Zoo" – som også drives av ZSL.
På 1980-tallet opplevde dyrehagen dårligere tider på grunn av publikumssvikt, samt kritikk av den beskjedne plassen dyrene har. Kritikken har blitt besvart ved å konvertere bur til åpnere innhegninger med bedre plass for dyrene. Dyrehagen deltar i en rekke konserveringsprogrammer, og har inntatt en viktig rolle innen arbeidet med truede dyrearter. London Zoo deltar i avlsprogram for mer enn 130 arter.
I reptilhuset (The Reptile House) har de filmet en scene i filmen Harry Potter og de vises stein.


Tvisteloven.
Tvisteloven (egentlig Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)) av 17. juni 2005 spesifiserer rettergangsmåten i sivile saker (tvistemål). Loven erstattet Tvistemålsloven fra 1915 da den ble satt i kraft 1. januar 2008.
Den nye loven vektlegger en mer effektiv rettsprosess i domstolene og den har blant annet egne bestemmelser om saksbehandlingen av krav under kr. 125 000, såkalt småkravsprosess. Måler er at omfanget av prosessen skal tilpasses verdien av tvistegjenstanden. Andre viktige hensyn er at prosessen skal være effektiv slik at partene raskt kan få en avgjørelse av saken og at dommeren i større grad enn før skal ha en aktiv styring i saksforberedelsene.
Utvalget som utredet den nye loven ble ledet av høyesterettsjustitiarius Tore Schei.


Bangladeshs flagg.
Bangladeshs flagg består av en rød skive på en grønn bakgrunn. Det røde symboliserer blodet som ble spilt under Bangladesh frigjøringskrig eller en oppgående sol. Det grønne representerer det frodige landet. Flagget ble offisielt godkjent 17. januar 1972 og er basert på et liknende flagg som ble brukt under frigjøringskrigen.
Flagget påminner om Japans flagg som har tilsvarende oppbygning med hvit bakgrunn i stedet for grønn.
Andre flagg.
Bangladesh har et handelsflagg etter britisk mønster, det vil si en såkalt red ensign, der nasjonalflagget er satt inn i kantonen på en rød flaggduk. Handelsflagget har størrelsesforholdet 1:2. Orlogsflagget er tilsvarende, bare at flaggduken er hvit. Dette påminner om en britisk white ensign, men uten det røde korset.


Tatt av vinden.
Romanen "Tatt av vinden" (1936) ble skrevet av Margaret Mitchell (1900–1949). Handlingen utspiller seg i borgerkrigstidens Amerika. Boken ble filmatisert i 1939 ("Tatt av vinden"). Clark Gable spiller rollen som Rhett Butler, og Vivien Leigh spiller rollen som Scarlett O'Hara.
Utgivelse.
Den store kjærlighetsromanen ble oversatt til en rekke språk og ga forfatteren flere prestisjetunge priser, blant annet Pulitzerprisen. Den ble også en stor suksess da den ble lansert i Norge i 1937.
Forfatter.
Sørsstatsforfatteren Margaret Mitchell (1900 – 1949) var egentlig journalist. Da en bilulykke bandt henne til senga i 3 år, gjorde hun ikke annet enn å lese og etter at hun hadde pløyd gjennom alle bøkene som fants i huset, begynte hun å skrive selv. "Tatt av vinden" ble påbegynt i 1926, og det tok ti år før den var ferdig til utgivelse. Men da hadde hun også skrevet en av tidenes største litterære sensasjoner.


Tsjads flagg.
Tsjads flagg er en vertikal trikolor som (fra venstre til høyre) består av et blått, et gult og et rødt felt. Flaggets farger kombinerer fargene til Frankrikes flagg med de tradisjonelle pan-afrikanske fargene.
Romanias flagg er nesten identisk med Tsjads, men har en litt lysere blåtone.


Salomon Toraldson.
Salomon Toraldson var den eneste norske biskopen som overlevde svartedauen. Han var biskop i Oslo fra 1322 og frem til han døde i 1351.


Irans flagg.
Irans flagg ble antatt 29. juli 1980 etter den islamske revolusjonen. De grønne, hvite røde feltene ble tatt fra det tidligere flagget og står for islam, fred og mot. Symbolet i midten kan tolkes som ordet "Allah" skrevet med arabiske bokstaver, men også som fire halvmåner med et sverd i midten. Symbolet ble designet av Hamid Nadimi og ble formelt godkjent av Ayatollah Khomeini den 9. mai 1980.
En annen endring som ble gjort etter revolusjonen er at det ble lagt til tekst mellom fargefeltene, der det på arabisk står «Allahu Akbar» (Gud er stor). Dette står 22 ganger på grunn av at revolusjonen skjedde på den 22. dagen i den ellevte måneden på den iranske kalenderen.
Iran flagga fra tiden før revolusjonen i 1979 hadde de samme fargene, men hadde i stedet for de muslimske symbolene en løve holdende på et sverd i det hvite feltet.


Japans flagg.
Japans flagg er hvitt med en rund rød skive som symboliserer soloppgangen. På japansk heter flagget 日の丸 (uttales "Hinomaru" og betyr 'solskiven').
Hinomaru - Japans nasjonalflagg.
Solmotivet skal gå langt tilbake i historien. I følge legenden stammer flagget fra 1200-tallet da mongolene invaderte Japan. En buddhistisk prest skal da ha gitt flagget til keiseren. I følge tradisjonen nedstammer keiseren fra Amaterasu, solgudinnen. Solmerket var i utstrakt bruk på militære bannere i det femtende og sekstende århundre.
Flaggets formelle historie som Japans handelsflagg starter først i 1854. Økende kontakt med omverdenen medførte behov for å identifisere japanske skip. I 1854 åpnet Japan for handel med vesten og kort etter ble flagget med solskiven gjort til offisielt handelsflagg. I 1870 ble flagget formelt lovfestet som handelsflagg og orlogsflagg, og flaggets proporsjoner og oppbygging ble spesifisert, men fortsatt var det ikke beskrevet som nasjonalflagg rettslig sett. Flagget utviklet seg gjennom bruk til å bli nasjonalflagg. Først 13. august 1999, etter mange stridigheter knyttet til flaggets tilknytning til japansk nasjonalisme, ble lovgivning vedtatt som nedfeller "Hinomaru" som Japans nasjonalflagg. Flagget er i forholdet 2:3. Den røde skiven er plassert ørlite til venstre for midten av flagget.
Orlogsflagg.
I Japans orlogsflagg er solen utstyrt med 16 stråler, noe som symboliserer soloppgangen. Dette flagget ble innført 7. oktober 1889 og bruken av det har fortsatt siden, med et avbrudd etter Den andre verdenskrig (1945–1954). Det benyttes i våre dager som orlogsflagg av sjøforsvarsstyrkene i Japans selvforsvarsstyrker. Også dette flagget er i størrelsesforholdet 2:3.
Keiserflagg.
Keiserens flagg er rødt og har i midten en stilisert krysantemumblomst i gult. Krysantemumblomst er keiserens emblem, eller heraldiske merke etter det japanske systemet med "mon". Blomsten har seksten kronblader. Keiserflagget er i forholdet 3:5. Øvrige keiserlige flagg dannes med utgangspunkt i keiserflagget. Keiserinnens flagg har splitt. Kronprinsens flagg har en rektangulær hvit ramme rundt krystantemumblomsten inne i den røde duken. Kronprinsessens flagg er tilsvarende kronprinsens, men har splitt. Øvrige medlemmer av den keiserlige familie har krysantemumblomsten på hvitt rektangulært felt i rød flaggduk.


Roblog.
Roblog er forkortelse av betydningen «en robots blogg». Dette er blogger som kontrolleres av roboter på egenhånd uten menneskelig styring.
Med utviklingen som skjer innenfor robotikk så vil konseptet med egne blogger for roboter øke drastisk. Mange har begynt å få ulike roboter i hjemmene sine og ønsker kanskje at disse kan fortelle sin egen historie til beboende i hjemmet, men også familie og venner.
En Roblog kan samle og generere informasjon basert på dens interaksjon med omgivelsene og handlinger i verden. Roblog som et konsept er en spesialisert utgave av som konsept ble etablert av
Daglige blogg poster kan være skrevet i naturlig språk og rapportere interessante situasjoner og mulige problemer som oppstår. En Roblog kan også bidra i diskusjoner på sin egen blogg, eventuelt motta råd og tips direkte fra mennesker som kan brukes til å endre oppførelse og logikk.


Tetrahydrogestrinon.
Tetrahydrogestrinon, eller THG er et anabolt steroid. Det er også kalt et designer-dop, fordi det ble spesielt utviklet for at det ikke skulle være mulig å oppdage bruk av stoffet med tidens dopingkontroller.
Stoffet ble først kjent da en sprøyte med stoffet ble sendt anonymt til USADA sommeren 2003. Senere har det kommet fram at den anonyme tipseren var sprinttreneren Trevor Graham. Det ble igangsatt full etterforsskning, og man fant at stoffet ble ulovlig produsert av det amerikanske Bay Area Laboratory Co-operative, eller BALCO).
Videre fant man at friidrettstreneren Greg Anderson hadde distribuert stoffet til flere av sine utøvere. De mest profilerte utøverne som kom i søkelyset var sprinterne Dwain Chambers, Tim Montgomery og Marion Jones og kulestøteren C.J. Hunter. Det ble også funnet spor som knyttet stoffet til flere navngitte baseball-spillere, fotball-laget Oakland Raiders og det amerikanske OL-laget i judo. Av disse var det bare Tim Montgomery og Dwain Chambers som ble dømt for bruk av THG, og utestengt fra idretten i to år.


Marinette County.
Kart over Wisconsin der Marinette County er markert med rødt
Marinette County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nordøst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Oconto County i sørvest, Forest County i vest og mot Florence County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Michigan i nordøst.
Marinette Countys totale areal er 4 015 km² hvorav 384 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 384 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marinette som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter byen Marinette som i sin tur er oppkalt etter en handelskvinne på 1800-tallet som var datter til en fransk-canadisk pelsjeger og en Menominee-kvinne.


Tustning.
Tustning er en betegnelse på personer fra gamle Tustna kommune i Møre og Romsdal. Begrepet blir brukt om både de som bor i, og de som har flyttet fra den tidligere kommunen. Tustna ble slått sammen med Aure kommune 1. januar 2006, de som bor i "gamle Aure" blir kalt for aurgjeldinger.
Begrepet tustning blir også benyttet om dialekten fra Tustna, vi kan da si at en person "er" tustning og han "snakker" tustning.


Oconto County.
Kart over Wisconsin der Oconto County er markert med rødt
Oconto County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nordøst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Marinette County i nordøst, Brown County i sør, Shawano County i sørvest Menominee County og Langlade County i vest og mot Forest County i nordvest.
Oconto Countys totale areal er 2 976 km² hvorav 391 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 634 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oconto. Fylket har fått sitt navn etter elven Oconto River.


Ulf Kristersson.
Ulf Kristersson (født 1963) er en svensk politiker (moderaterna), siviløkonom, debattør, forfatter, forbundsleder i Moderata Ungdomsförbundet 1989–92, medlem av Sveriges riksdag 1991–99. Tidligere var han ofte engasjert i TV- og radiodebatter. Siden valget 2006 i er Kristersson borgarråd i Stockholm. Han har tidligere også vært leder i Adoptionscentrum, kommunikasjonsdirektør for Adcore, samt markedsjef for Timbro.
Kristersson, Ulf
Kristersson, Ulf


BALCO.
BALCO er en forkortelse for Bay Area Laboratory Co-operative, som er et farmasøytisk laboratorium i Burlingame, California, i USA. Laboratoriet ble i 2004 kjent på grunn av sin ulovlige produksjon av designer-dopet THG.
Stoffet ble først kjent da en sprøyte med stoffet ble sendt anonymt til USADA sommeren 2003. Senere har det kommet fram at den anonyme tipseren var sprinttreneren Trevor Graham. Det ble igangsatt full etterforskning, og man fant at stoffet kom fra BALCO.
Videre fant man at friidrettstreneren Greg Anderson hadde distribuert stoffet til flere av sine utøvere. De mest profilerte utøverne som kom i søkelyset var sprinterne Dwain Chambers, Tim Montgomery, Marion Jones og kulestøteren C.J. Hunter. Det ble også funnet spor som knyttet stoffet til flere navngitte baseball-spillere, fotball-laget Oakland Raiders og det amerikanske OL-laget i judo. Av disse var det bare Tim Montgomery og Dwain Chambers som ble dømt for bruk av THG, og utestengt fra idretten i to år.


Brown County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Brown County er markert med rødt
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Oconto County i nord, Kewaunee County i øst, Manitowoc County i sørøst, Calumet County i sørvest, Outagamie County i vest og mot Shawano County i nordvest.
Brown Countys totale areal er 1 594 km² hvorav 225 km² er vann. I 2000 hadde fylket 226 778 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Green Bay som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1818 og er et av de to opprinnelige fylkene sammen med Crawford County som dekket hele den østre siden av staten. Det har fått sitt navn etter general Jacob Brown.


Kewaunee County.
Kart over Wisconsin der Kewaunee County er markert med rødt
Kewaunee County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Door County i nord, Manitowoc County i sør og mot Brown County i vest.
Kewaunee Countys totale areal er 2 809 km² hvorav 1 921 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 187 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kewaunee.


Östen Undén.
Bo Östen Undén (født 25. august 1886 i Karlstad, Värmlands län, død 14. januar 1974) var en svensk jurist og sosialdemokratisk politiker; konsultativt statsråd 1917–20 og 1932–36, justisminister 1920, utenriksminister 1924–26 og 1945–62 samt medlem av Riksdagen 1934–65.
I 1946 fungerte han som statsminister i en knapp uke etter Per Albin Hanssons død fram til Tage Erlander ble valgt.


Door County.
Kart over Wisconsin der Door County er markert med rødt
Typisk gård i Door County
Door County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten og består av en halvøy og noen øyer i Michigansjøen og det grenser mot Kewaunee County i sør.
Door Countys totale areal er 6 138 km² hvorav 4 888 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 961 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sturgeon Bay.
Fylket har fått sitt navn etter stredet mellom halvøya Door og Washington Island. Det er et populært turist- og feriested med sine 500 kilometer strandlinje.


Sarafina.
Sarafina er en figur fra Disneys tegnefilm Løvenes konge fra 1994. Navnet hennes betyr «"lys stjerne"» på swahili.


Sarabi.
Sarabi er en figur fra Disneys tegnefilm Løvenes konge fra 1994. Navnet hennes betyr «"luftspeiling"» på swahili.
Skuespilleren Madge Sinclair hadde den opprinnelige stemmen til Sarabi i den engelske versjonen av filmen. Grunnen til at Sarabi ikke dukket opp i de senere filmene i «Løvenes konge»-serien, var Sinclairs bortgang i 1995.


Pog.
Pog er navnet på et spill som var poluært fra tidlig til midten av 1990-tallet i USA, og fra ca. 1994 til 1997 i Norge. Pog fikk navnet sitt fra et fruktjuicemerke laget av pasjonsfrukt, appelsin og guava, der korkene til pogflaskene ble brukt til å spille med. Pog ble oppfunnet på Hawaii rundt 1920-tallet, og fikk en popularitetsblomstring da det canadiske spillkompaniet, (Canada Games Company) gjenninførte det for den vanlige amerikaneren, der spillet fort ble populært blant eldre barn, og noen tenåringer. Det er mulig at spillets opphav kan bli ført tilbake til det japanske spillet Menko.
Historie.
Det sies at pog i sin nåværende form ble oppfunnet av bønder på Hawaii. De brukte lokkene på melkeglass som pog, som de flippet rundt. Blossom Galbiso, en lærer ved Waialua Elementary School på Oahus nordlige bredde, er gitt æren for at pogspillet våknet til live igjen. I 1991 fortalte hun elevene sine at hun pleide å sprette korken av melkeflasken for å være den første som fikk tak i fløten. Pogspillet spredde seg så med rekordfart til andre grunnskoler i hele USA, og senere til norske skoler.
Spillets opprinnelse kan derimot være mye eldre, kanskje så tidlig som det 17. århundre i Edo-periodens Japan, da spillet Menko ble oppfunnet.
Regler.
To spillere har hver sin stabel med pogs, og hver sin slammer. Hver av spillerne velger et likt antall pogs til en stabel mellom dem (potten). Spillerne avgjør så hvem som skal starte, for eksempel med stein, saks, papir, myntkast eller lignende. Spilleren som vinner begynner så med å hive slammeren sin på potten, i et forsøk på å snu pogene. De han snur, vinner han. Motspilleren hiver så slammeren sin, og slik bytter de tur, inntil alle pogene er vunnet.
Noe som også er lov er såkalt "flipping" der spilleren bruker slammeren til å «knipse» opp en pog, det vil si at en legger slammeren på kanten av pogen og drar fort, slik at pogen snur seg.
Skoleforbud.
Fordi ungene ofte beholdt pogene de vant, så mange skoler på dette som gambling. Et annet argument skolene brukte var at slammerne ofte spratt i gulvet og skadet andre elever. Pog ble også sett på som et stort distraksjonsmoment for elevene. Som en konsekvens av dette ble forbud mot pog innført enkelte steder i Australia, Nord-Amerika og Storbritannia.


Eugenia Kielland.
Eugenia Marie Kielland (født 23. april 1878 på gården Melby i Skedsmo, død 7. juli1969 i Oslo) var en norsk lyriker og forlagskonsulent. Hun var først lærerinne i Kristiania, ved Olaf Bergs pikeskole 1900-1915 og senere ved Hegdehaugen skole 1915-1939. I 1918 debuterte hun med diktsamlingen "Vildskud", men gjorde seg aldri særlig bemerket som lyriker.
Hun huskes i stedet for sin gjerning som kritiker, nemlig i "Morgenposten" fra 1927 og som hovedkonsulent i Aschehoug fra 1930. Hun var meget brukt som litterær radiokåsør. I en lang årrekke var hun medlem av Forfatterforeningens litterære råd, derav syv år som formann. Hun var norsk redaktør av tidsskriftet "Ord och Bild".


Saltrød.
Saltrød ligger i Arendal kommune, øst for Arendal sentrum, og er en del av tettstedet Arendal.
Saltrød lå tidligere i Moland kommune. Før 1962 lå stedet i Stokken kommune.
På Saltrød ligger Stokken kirke. Stedet har også kjøpesenter, grunnskole (Stuenes skole), og en bensinstasjon. Før i tiden var stedet preget av skipsbygging på Saltrød verft og et arbeidermiljø der 1. mai var større enn 17. mai. Mange av arbeiderne jobbet på industribedriftene på Eydehavn, som ligger ca 4 km fra Saltrød.
Fra Saltrød kom Gunnar Knudsen som var statsminister i to perioder. Han har fått Gunnar Knutsensvei i boligfeltet Alvika på Saltrød oppkalt etter seg.


Karst-topografi.
Karststein fra samme område brukt som gjerde
Karst er en geologisk landskapsformasjon dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell, vanligvis karbonatfjell som kalkstein eller dolomitt. Navnet karst stammer fra området Karst i Slovenia, hvor landskapsformen først ble «oppdaget» og forsket på.
Et karstområde har en karakteristisk form, typiske kjennetegn i terrenget kan være ødslighet, innsynkninger, forstyrrelser i dreneringssystemer, underjordiske dreneringssystemer og grotter. I hvilken grad vi kan kjenne igjen disse terrengformene varierer mye ut ifra hvilket område vi er i. Ofte vil en kunne se større sterkt oppsprukne snaufjellsarealer, med frodig vegetasjon i senkninger der grunnvannet har samlet seg. Mange karstområder har karakteristiske overflateformasjoner som cenoter og doliner.
Burren-området i Irland er på omlag 70 kvadratkilometer, hvorav det meste er snaut for vekster, siden regnvannet bare forsvinner ned gjennom utallige sprekker og hull. Grunnvannet er tilnærmet uegnet for både mennesker og dyr på grunn av mineralinnholdet – mens mange plantesorter nyter godt av vannet.
Kjemiske prosesser.
Kjemisk struktur for karbonsyreModell av karbonsyre
Karstlandskap dannes i prosesser dominert av kjemisk oppløsning av bergartsdannende mineraler. Karstifisering foregår i en bestemt hastighet, som kan observeres, og dette gir oss mulighet til å beregne for eksempel når en grotte ble dannet. Ett av nøkkelbegrepene innenfor oppløsning av mineraler er likevekt eller metning. Et mineral vil løse seg raskt i begynnelsen av reaksjonen og dermed saktere og saktere inntil metning er oppnådd.
Sluttproduktet, kalsiumbikarbonat (), er fullstendig løselig i vann.
og vil løse opp kalsiumkarbonatstein og gi karbonsyre;
som kan bli til gips.
Definisjoner.
Vi kan dele opp karstområdet ut ifra hvilke prosesser de blir dannet ved.
Ekte karst.
Dannes stort sett ved kjemisk korrosjon av karbonater eller ved fysisk oppløsning. Vi deler det inn i holokarst, merokarst og fluviokarst, der holokarst er moden karst mens merokarst kan betegnes som "halvkarst".
Pseudokarst.
Denne formen for karstlandskaper kan minne om det vi definerer som ekte karst, men den er dannet ved andre prosesser.
Eksempler på pseudokarst kan være: Termokarst, brekarst, vulkanokarst (grotter dannet ved lavastrømmer), tektoniske grotter, abrasjonsgrotter og silikatkarst.
Drenering i karstlandskap.
Ordet drenering betyr i denne sammenheng fjerning av grunnvann og når vi snakker om karst er det vanlig å definerer autogenetisk og allogenetisk drenering.
Forskjellen disse to begrepene illustrerer har stor betydning for hvor mye av karstlandskapet som oppløses.


Fridtjof Knutsen.
Fridtjof Knutsen (født 1894 i Harstad, død 1961) var en norsk forfatter. Han debuterte i 1933 med romanen "Så underslår vi litt", med handling fra forretningslivet, og skrev senere kriminalromaner. Han var én av forfatterne som bidrog til detektivserien om Knut Gribb.
Han var gift med Lalli Knutsen, som også skrev kriminalhistorier, far til forfatteren Mette Newth og morfar til den populærvitenskapelige forfatteren Eirik Newth.
Han begynte som journalist i "Tidens Tegn" fra 1913 til 1934, og deretter og frem til sin død var han kriminalreporter i Aftenposten, med et avbrudd under andre verdenskrig.
Fridtjof Knutsen var medvirkende til at den siste av Hoel-sakene ble avdekket som et justismord.


Sigurd Christiansen.
Sigurd Christiansen (født 17. november 1891 i Drammen, død 23. oktober 1947 i Drammen) var en norsk forfatter.
Han debuterte med romanen "Seieren" i 1915, men ble først kjent med "To levende og en død". Romanen ble filmet i 1937. Christiansen var postfunksjonær ved Drammen postkontor inntil han fikk diktergasje i 1945. Han fikk Gyldendals legat i 1940. I forfatterskapet drøfter han etiske spørsmål med dypt alvor. Han ble i sin samtid oppfattet som en del av den kulturkonservative kretsen.
"To levende og en død" ble tildelt førstepris på 10 000 kroner i "Den nordiske romankonkurranse 1931". I alt innkom 101 norske manuskripter. Romanen har blitt filmatisert tre ganger.
Christiansens villa Løkkebergveien 41 fra 1931 var et av Drammens første funkishus.


Senegals flagg.
Senegals flagg stammer fra den gangen Senegal og Fransk Sudan i 1959 dannet den såkalte Mali-føderasjonen. I det gule feltet var den den gang en stilisert, svart menneskefigur. Da Senegal gikk ut av føderasjonen, erstattet man mennesket med en grønn frihetsstjerne. Flagget er åpenbart inspirert av den franske trikoloren og uttrykker forbindelsen til Ghana og Guinea.
Senegals flagg ble offisielt tatt i bruk 20. august 1960.


Jacob Andreas Mohr.
Jacob Andreas Mohr (født i 1882, død i 1950) var konstituert justitiarius i Den kommissariske «høyesterett» under andre verdenskrig. Han hadde inntil da vært dommer i Oslo byrett. Han hadde tidligere ikke hatt noen befatning med Nasjonal Samling, men ble medlem i mars 1941. Deretter opptrådte han i sin dommergjerning lojalt overfor NS og Vidkun Quisling. Under Landssvikoppgjøret ble Mohr i 1946 idømt en av de strengeste straffene, livsvarig tvangsarbeid, på grunn av sin sentrale rolle i NS-regimet.
Kilde.
Mohr, Jacob Andreas
Mohr, Jacob Andreas
Mohr, Jacob Andreas


Finn Halvorsen.
Finn Halvorsen (født 1893 i Talvik i Finnmark, død 1960) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter. Som teaterkritiker skrev han for «Aftenposten» og «Morgenbladet». I 1935 foretok han en reise i Tyskland, og under krigen var han sjef for Teaterdirektoratet, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og ble etter krigen dømt til 12 års fengsel.


Poelzig-bygningen.
Dammen med Klimsch-skulpturen «Am Wasser», i bakgrunnen den såkalte kasinobygningen som ligger bak hovedkomplekset.
Poelzig-bygningen (også kjent som IG Farben-bygningen) er en monumental bygning i Frankfurt am Main, oppført mellom 1928 og 1930 av arkitekten Hans Poelzig som hovedkvarter for verdens største kjemiske konsern, IG Farben.
Bygningen er bygget i den modernistiske stilen kalt "Neue Sachlichkeit", og var da den var ferdig verdens største kontorbygning, en status bygningen beholdt frem til 1950-tallet. Til tross for sin enorme størrelse har bygningen en moderne og beskjeden eleganse.
Etter annen verdenskrig var bygningen hovedkvarter for de amerikanske styrkene, og var det viktigste senteret for administrasjonen av Marshallplanen for gjenoppbyggelse av Europa.
Frankfurtdokumentene ble 1. juli 1948 i Poelzig-bygningen overlevert av de vestlige okkupasjonsmaktene til ministerpresidentene i det daværende Vest-Tyskland. Dokumentene inneholdt anbefalinger for grunnleggelsen av en vesttysk stat. Et knapt år senere, 23. mai 1949 vedtok det parlamentariske råd den nye tyske grunnloven (Grundgesetz), med grunnlag bl.a.i Frankfurtdokumentene.
I 1995 ble bygningen overtatt av den tyske staten, og solgt til delstaten Hessen på vegne av Johann-Wolfgang-Goethe-Universität. Fra 1998 til 2001 ble bygningen renovert for 25 millioner euro.


Sigurd Mathiesen.
Sigurd Mathiesen (født 13. juli 1871 i Larvik, død 20. mai 1958 i Langesund) var en norsk forfatter. I 1884 ble hansbarndomshjem i Kongegata lagt i ruiner under den store bybrannen. Allerede 15, 16 år gammel begynte han å skrive. På slutten av 1880-årene var han gymnsiast i Skien. Studiene ble avbrutt etter ett år på grunn av farens konkurs i 1890. I 1890-årene levde Mathiesen som bohem og hadde dikterambisjoner i Kristiania. I 1898 tok han Examen artium som privatist på latinlinjen. Som ung reiste han våren 1900 til USA, før han vendte hjem igjen høsten 1901 og debuterte som forfatter i 1903. I 1902 var han i Danmark og flyttet til København. Mathiesen var i flere år bosatt i Fredriksvern med forfatteren Anna Munch. Hun ville ikke gifte seg med ham. Sladderen og folkesnakket tvang dem til å gifte seg, men de ble skilt etter en kort stund. I 1916 ervervet han et hus i Langesund, kalt "Nannasæter", og tok til seg pleiesønnen Wilhelm
Graff i 1918. Mathiesen fortsatte å skrive helt frem til 1950. Han ligger begravet i Langesund, hvor det også befinner seg et lite Sigurd Mathiesen-museum. En byste av Sigurd Mathiesen, utført av Jens Munthe Svendsen, ble reist ved «Trappene» i Bøkeskogen i Larvik i 1971, på dagen hundre år siden forfatterens fødsel.
Verker.
Sigurd Matiesen utga totalt seksten bøker: Noveller, romaner, dikt og skuespill
I 1999 ble "Unge sjeler og andre noveller" gjenutgitt på Aschehoug forlag av Knut Brynhildsvoll. Den ble også oversatt til tysk og russisk.
I 2008 var det femti år siden forfatterens død. Aschehoug forlag lanserte i den anledning Brynhildsvolls bok, en 300 siders stor studie om Mathiesens debutverk "Unge sjæle: Syv fortællinger", med tittelen "Sigurd Mathiesen. Norges bortglemte laurbærblad". Samme år utgav Grappa i samarbeid med Køppen forlag en lydbok i sin serie "Mørkets mestere" der forfatteren Hans Herbjørnsrud leser to av Sigurd Mathiesens noveller, "Blodtirsdagen" og "Den sorte uke". Denne utgivelsen ble kåret til "Årets lydbok" av Fredrik Wandrup i Dagbladet 24.12.2008.
Stil.
Knut Brynhildsvoll fremhever Sigurd Mathiesen som en av de aller første og mest særpregede modernistene i norsk litteratur. Hans stil var ekspresjonisme som har mer til felles med Edvard Munch og sene August Strindberg enn for eksempel Knut Hamsun. Brynhildsvoll har til og med lansert et nytt begrep på Mathisens ekspresjonisme: "implosjonsekspresjonisme". Her sikter han til en form for kunstnerisk uttrykk der det eksplosive momentet i kunsten ikke slår ut i landskapet, men innnover i kunstnersinnet hvor det resulterer i psykiske forstyrrelser, angstfornemmelser, fremmedhetsfølelse og vanviddsvisjoner. Mathisen var også én av de første som tok for seg både okkultisme og satanisme litterært her i landet. I perioder var han nok stekt influert av ektefellen Anna Munch, som svermet for teosofien og det spiritistiske mediet Jelena Blavatsky.


Omaha.
Omaha er den største byen i Nebraska, en av USAs delstater. Byen hadde 414 521 innbyggere i 2005. Omaha har fått navnet sitt etter en indianerstamme som levde der før.


Ingebjørg Mælandsmo.
Ingebjørg Mælandsmo (født 21. juli 1898 på gården Nedre Hovdejord i Heddal, død på Notodden 6. mars 1981) var en norsk forfatterinne. Hun var datter av Andres Olsen Bøe og hans andre hustru Ingeborg Torgrimsdotter Hovdejord, og var yngst av 12 søsken. I 1919 tok hun lærerskoleeksamen, og kom etter hvert til Romerrike fylkesskole på Jessheim. Her ble hun helt til 1960, da hun vendte hjem til sin hjembygd. Hun debuterte som forfatter med romanen "Malmar i eld" i 1923.
Telemark fylkeskommunes kulturpris 1977.


Solung.
Solung er ei norsk dialekt som prates i distriktet Solør, et landskap i Hedmark fylke som utgjøres av Glåmdalskommunene Våler, Åsnes og Grue, samt Brandval i Kongsvinger.
Solung er også en benevnelse på en person fra Solør.
Fonologi.
Solung har ganske store forskjeller i uttale i forhold til bokmål. Innbyrdes er det også store forskjeller som for eksempel: "Abbor" ville blitt uttalt "øbbør" i Grue mens det ville blitt uttalt "æbbær" på Brandval.
Itakisme.
Itakisme er at "y" blir uttalt "i" og diftongen "øy" blir uttalt "ei". For eksempel blir setningen «Det var mye skog på øya» til «Det var mie skog på eia».
Palatalisering.
Et kjent eksempel på palatalisering fra Solung er «Gærkute over høinnklaka plæklse».
Tjukk l.
Tjukk l
Dativ.
Solung benytter seg av dativ. Ho- og hannkjønn får -a endelse og intetkjønn får -i endelse. Bruken av dativ er begrenset til presens, men kan i tidligere tider ha vært brukt i både entall, flertall og i andre bøyningsgrader.
For eksempel: "je står på tâki" (jeg står på taket), men "je stôg på taket" (jeg sto på taket).
Bruken av dativ i Solungmålet er så godt som borte i dagligtalen, men er bevart i noen uttrykk.
Artikkel.
På solung blir ordene "einn", "ei" og "eitt" brukt som artikkel. For eksempel "einn gutt" (en gutt), "ei jinnte" (ei jente) og "eitt eieblekk" (et øyeblikk).
I dagligtale blir artikkelen "eitt" sammentrukket til en kort "i" som for eksempel: «du liter vente'i lite eieblekk» eller «je har'i problem».


Trønder.
Trønder er benemning på folk som kommer fra landskapet Trøndelag, som svarer til fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i landsdelen Midt-Norge. Trønder er et norrønsk ord "þrœnd(i)r" som kommer av "þroásk" – å vokse, og betyr således «de sterke» eller «de fruktbare». Ifølge Snorre Sturlasson var trønderne urokkelige og tapte aldri i strid.


Archie Goodall.
Archibald Lee Goodall, vanligvis kalt Archie Goodall, (født 19. juni 1864 i Belfast, Nord-Irland, død 29. november 1929 i London, Stor-London, England) var en nordirsk landslagsspiller i fotball som spilte for sju engelske klubber.
Biografi.
Archie Goodall startet sin fotballkarriere i Liverpool Stanley, og han spilte deretter for Preston North End og Aston Villa. I mai 1889 gikk han til Derby County der han ble værende fram til 1903. Mens han var i Derby fikk han sin debut for det nordirske landslaget da Nord-Irland slo 1-0 i Belfast den 4. mars 1899.
Etter 14 år i Derby County ble det nytt klubbskifte for Goodall i mai 1903 da Plymouth Argyle ble hans neste klubb. I januar 1904 signerte han for Glossop før han avsluttet sin karriere i Wolverhampton Wanderers.


Tropenatt.
Tropenatt er ifølge norsk (finsk/svensk/dansk) definisjon, en natt (definert som perioden mellom klokka 20 og 8 neste morgen) der lufttemperaturen ikke går under 20 grader celsius. Tidligere var grensa for minimumstemperaturen 25 °C, men slike tropenetter har bare forekommet to ganger i Norge. Første gang den 9. juli 1933 da Langbryggen i Halden målte 25,5 grader i minimumstemperatur. 60 år senere, rekordsommeren 1997, gjentok Sunndalsøra «bragden» med 25,0 grader i minimumstemperatur den 29. august 1997. Temperaturen ble derfor nedjustert til norske og nordiske forhold. Denne definisjonen nevnes blant annet i 1947. Normalt forekommer tropenetter i Norden på ettersommeren når havtemperaturen langs kysten er maksimal, helst over 18,5 °C.
Begrepene "tropenat" og "tropedøgn" brukes også i Danmark, "tropisk natt" dessuten i Sverige og Finland og "Tropentage" i Tyskland.
Tropenetter i Norge.
Tropenetter er registrert oftest langs Oslofjorden, nedover Sørlandskysten og på Nordmøre. I rekordåret 1997 ble det i Norge målt i alt 18 tropenetter på Færder fyr ytterst i Oslofjorden. Færder markerer seg dermed som det stedet i landet med flest tropenetter. Fenomenet forekommer sjeldnere på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge, men likevel noe oftere i Bergen enn i Oslo.
Klimaendringene de siste tiåra har blant annet medført varmere og tørrere augustmåneder. Ved økt temperatur og økt antall sammenhengende tropenetter kan tidligere kjente infeksjonssykdommer i Norden igjen spres via insekter. Malariaparasittene trenger tropedøgn med minimumstemperatur over 20 °C i 12-20 dager før infisert mygg er smittefarlig for mennesker. Tidlig på 1900-tallet forekom enkelte sykdomstilfeller langs Vestfoldkysten der mygg spredte malaria fra sjøfolk som brakte smitten med seg i blodet fra utlandet.
Tropedag.
Tropedag er i Norge dager med maksimumstemperaturer over 30 °C. Tropedag er som tropenatt ikke noe offisielt begrep, men brukes blant annet i nyhetspråket i massemediene.
Tropedøgn.
Tropedøgn er i Norge døgn med maksimumstemperatur over 30 °C og minimumstemperatur over 20 °C. Tropedøgn forekommer imidlertid svært sjelden og begrepet er således lite brukt. Som tropenatt og tropedag har heller ikke tropedøgn noen offisiell meteorologisk definisjon.


Vikja.
Viken


Alfred.
Alfred er et mannsnavn med engelsk opprinnelse. Den fornengelske stavningen var "Ælfræd", dannet av "ælf" ’alf’ og "ræd" ’råd’.
Navnedag: 3. januar både i Norge og Sverige
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Alfred og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet Alfred er kjent i Norge fra 1100-tallet. Alfred var blant de mest populære navnene på guttebarn født i Norge i siste halvdel av 1800-tallet.
I Tyskland var "Alfred" et populært navn på guttebarn på første halvdel av 1900-tallet.


Skjoldlus.
Skjoldlus (Coccoidea) er en gruppe med plantelus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Utseende.
Skjoldlus er en gruppe med ganske forskjellig utseende plantelus. Enkelte arter er bare én millimeter lang, mens andre er større, opptil 5-6 millimeter. Noen, for eksempel familien sekkskjoldlus (Ortheziidae), ser ut som temmelig normale insekter, med markert hode, velutviklede munndeler, trådformede antenner og funksjonelle bein, mens voksne hunner av andre grupper ikke ligner på insekter i det hele tatt, men nærmest om små muslinger. Mange har kroppen dekket av et tykt lang av hvit voks, som kan være dratt ut til ull-aktige tråder. Hos andre gjemmer dyret seg under et hardt, hornaktig skjold.
Hannene, der de finnes, er ganske små, gjerne rundt en millimeter lange, og har ett par rundede vinger uten påfallende årenett. De er ganske kortlivede og mange arter er helt parthenogenetiske, hanner forekommer ikke.
Nymfene ser mer ut som ordinære insekter, vanligvis avlangt-ovale med velutviklede bein og antenner.
Skjoldlus. Nymfer på undersiden av et blad og voksne langs stilken.
Levevis.
Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver.
De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. Noen skiller ut et vokslignende stoff, som de lever under, Dette stoffet er god beskyttelse. Både som kamuflasje, men også dersom planten sprøytes med insektmiddel, siden det er med på å hindre insektgiften å skikkelig nå selve dyret. Andre er glatte og runde som perler og kan ligne en liten utvekst eller noe på vertsplanten.
De voksne (imago) hunnene kan ofte ikke bevege seg, og har sterkt reduserte eller helt manglende bein og antenner, ofte heller ikke noe klart definert hode. De er sitter rett og slett fast i planten de lever på og har bare bevart de organene de trenger for å ete og produsere egg.
Skjoldlus lever på mange ulike slag planter.
Hanner utvikles til individer med vinger. De kan ikke ta til seg føde og lever derfor ikke mer enn noen dager.
Skjoldlus har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Forplantning og utvikling i denne gruppen foregår på mange måter. Typisk har hunnene og hannene ulike utviklingsforløp: hunnene går gjerne gjennom færre nymfestadier (gjerne to for hunnene og fire for hannene) enn hannene, og de ser helt annerledes ut. Jomfrufødsel (partenogenese) er vanlig.
Skadedyr.
Mange arter regnes som skadedyr på planter i hjemmet, hagen, gartneri, og landbruk. Særlig er skjoldlusene et stort problem i varme områder, hos oss er de av mindre betydning, i alle fall utendørs. Noen arter er vanskelige å bekjempe og har derfor betydelig økonomisk betydning som skadedyr, særlig gjelder dette de artene som gjemmer seg bak et vokslignende stoff. Likeså de voksne hunnene som har satt seg fast på planten.
Bekjempelse ved sprøyting er mest effektiv mot de unge nymfestadiene, fordi disse kryper rundt på planten. Et angrep på en plante kan bekjempes med biologisk kontroll, som innebærer å bruke naturlige fiender, slik som marihøner og parasittiske fluer. Såpevann kan også være effektivt som bekjempningsmiddel.
På den andre siden har medlemmene i familien Dactylopiidae positiv økonomisk betydning som produsenter av det røde fargestoffet karmin, som brukes i mange ulike produkter. Fra arten lakkskjoldlus ("Kerria lacca", Kerriidae) får man produktet skjellakk. Noen skjoldlus kan også brukes i biologisk kontroll av innførte planter som sprer seg.
Systematisk inndeling.
Skjoldlusene deles inn i to grupper. Gruppen primitive skjoldlus ("archaeococcids") omfatter familiene Margarodidae, Ortheziidae, Carayonemidae, Phenacoleachiidae og muligens Putoidae (plasseringen av den siste gruppen er usikker). De øvrige familiene tilhører gruppen avanserte skjoldlus ("neococcids").


Mufasa.
Mufasa er en figur fra Disneys tegnefilm «Løvenes konge» fra 1994.
Mufasa var eldste sønn av kong Ahadi og dronning Uru. Han etterfulgte sin far, som konge over Løveklippen og landet rundt den.
Mufasa ble drept av sin yngre bror, Scar, mens han reddet sønnen, Simba, fra å bli trampet i hjel av en flokk ville gnuer.


Harald Wergeland.
Harald Wergeland (født 14. mars 1912 på Norderhov, død 5. januar 1987 på Eidsvoll) var en norsk teoretisk fysiker.
Etter examen artium på Eidsvoll ble han kjemiingeniør fra NTH i 1936, og dr. philos. fra Universitetet i Oslo 1942, visiterende hos Werner Heisenberg i Leipzig 1937-39 og under Egil Hylleraas i Oslo 1939-45.
Han var professor i teoretisk fysikk ved NTH fra 1946 og ble i 1947 med i
Atomutvalget ledet av Svein Rosseland. Han stilte seg tvilende til om landet
trengte Haldenreaktoren i 1955 og var pådriver for Det Nordiske Institutt for Teoretisk Atomfysikk (NORDITA) som ble opprettet i København i 1957.
Etter aldersgrensen gikk han i 1979 over til Forskningsrådets seniorstipendium.
eksperimentell kjernefysikk, sammen med Johan Peter Holtsmark og Roald Tangen, fysikalsk kjemi, kosmisk stråling, mangepartikkelproblemer som kondensasjon av gasser til væsker, helium ved lave temperaturer, og spredningproblemer i akustikk og i kvantemekanikk.
Forresten grunnla han den norske grenen av Pugwash-bevegelsen sammen med
Sven J. Cyvin og Tormod Førland, begge professorer i fysikalsk kjemi ved NTH. Wergeland var også en av lederne i
Aksjon mot Atomkraft. Wergeland var sønnesønns sønn av offiseren Harald Nicolai Storm Wergeland (1814-93).
Han var far til Ebba Wergeland (født 1946) og Nicolai Wergeland som begge er leger.


Alf.
Alf, også skrevet Alv, er et nordisk guttenavn antakelig dannet fra det norrøne "alfr", som betyr «alv» eller «underjordisk, mystisk vesen». Det kan opprinnelig ha vært brukt om avdøde slektninger, og ofringer til døde forfedre ble kalt "alvebot". Navnet kan også være dannet av tilsvarende ord for «alv» på gammelengelsk, "ælf", eller gammelhøytysk, "alb".
Det eldste belegget i Sverige er fra en runeinnskrift fra 1000-tallet. Navnedag i Norge er 3. januar, i Sverige 21. juni og i Finland 21. februar.
I flere land er Alf en kortform av mannsnavnene Alfons og Alfred. Alf kan også være en avledning av Adolf.
Utbredelse.
Alf er et vanlig navn i Norge og Sverige. I 2005 var det 9891 norske menn som hadde Alf som første fornavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnene Alf og Alv i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet ble særlig gitt til guttebarn i Norge mellom 1900 til 1920.
Norske navn som inneholder Alf eller Alv er mannsnavnene Toralf, Noralf, Algot, Alrik, Alvar, Alvfinn, Alvgeir og Alvin, og kvinnenavnene Alfhild, Alva, Alvilde og Alvlaug.


Madge Sinclair.
Madge Sinclair (født 28. april 1938, død 20. desember 1995) var en skuespiller fra Kingston i Jamaica.
Sinclair mottok en Emmy Award-nominasjon for sin rolle som Belle i miniserien "Røtter". I 1988, spilte hun dronning Aoleon sammen med James Earl Jones i rollen som kong Jaffe Joffer i komedien Coming to America. Noen år senere, spilte disse to enda en gang konge og dronning, i Disneys tegnefilm «Løvenes konge» (1994), hvor Sinclair hadde rollen som Simbas mor, Sarabi.
Madge Sinclair døde i Los Angeles, California i 1995 av leukemi. Hun ble gravlagt på Jamaica.


Manitowoc County.
Kart over Wisconsin der Manitowoc County er markert med rødt
Manitowoc County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Brown County i nordvest, Kewaunee County, Wisconsin i nordøst, Sheboygan County i sør og mot Calumet County i vest.
Manitowoc Countys totale areal er 3 869 km² hvorav 2 337 km² er vann. I 2000 hadde fylket 82 887 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manitowoc som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter det Ojibwe-indianske ordet "Manidoowag".


AZ Alkmaar.
AZ (Alkmaar Zaanstreek) er en nederlandsk fotballklubb som spiller i den nederlandske æresdivisjonen (Eredivisie). Klubben ble stiftet i 1967 ved sammenslåingen av Alkmaar '54 og FC Zaanstreek.
Alkmaar '54.
13. april 1954 ble fotballklubben Alkmaar '54 opprettet; sammen med 9 andre klubber ble de en del av det nederlandske fotballforbundet. Deres første proffkamp ble spilt 14. august 1954, på deres ærverdige stadion «de Hout». Kampen ble spilt mot Venlo, og Alkmaar '54 vant kampen 3-0.
I november 1954 valgte det nederlandske fotballforbundet KNVB å begynne med profesjonell fotball. Spillerne på Alkmaar '54 tjente 40 gylden (ca. 160 kroner) per seier, og endte denne sesongen på 5. plass i 3. divisjon, av den grunn rykket de opp til 2. divisjon. Også i 2. divisjon gjorde Alkmaar '54 det bra, og var bare 4 poeng fra opprykk til 1. divisjon, eller det vi i dag kjenner som Æresdivisjonen. Sesongen 1957/58 gikk ikke like bra, mens de kom på 4. plass i 1959.
FC Zaanstreek.
FC Zaanstreek fra Koog aan de Zaan ble opprettet 13. april 1964. FC Zaanstreek tok over lisensen til det nærliggende laget KFC Koger FC, som ikke klarte seg da det ble innført proff-fotball i Nederland. For øvrig finnes fortsatt KFC den dag i dag, nå som amatørlag. FC Zaanstreek hadde liten suksess i de 3 årene de bestod. Eneste storkamp de spilte var mot Feijenoord i den nederlandske cupen. Kampen ble vunnet 2-1 av Feijenoord. Klubben slo seg sammen med Alkmaar '54 30. juni 1967 og dannet altså AZ.
Periode Molenaar.
AZ'67 hadde sine beste år på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Forretnings-brødrene Cees og Klaas Molenaar hadde hatt stor suksess med sitt eget firma Wastora, og de bestemte seg for å investere stort i AZ'67.
Sakte med sikkert ble AZ'67 anerkjent som en klubb med store ambisjoner. Spillere som Willem van Hanegem, John Metgod, Kristen Nygaard og Eddy Treytel kom til klubben. AZ ville nå toppen. Pga. at klubben hentet mange utenlandsproffer, fikk klubben store pengeproblemer, og de var på randen av konkurs. Det var da brødrene Klaas og Cees Molenaar kom inn og reddet klubben med sine midler.
I 1977/78-sesongen vant de sin første tittel da de vant den nederlandske cupen. Denne sesongen debuterte klubben i europeisk sammenheng. De kom til 2. runde i UEFA-cupen, der de ble slått av spanske Barcelona på straffesparkkonkurranse. Sesongen 1979/80 var AZ veldig nær sitt første seriemesterskap, men på slutten av sesongen mistet de mange poeng, og Ajax stakk av med seriemesterskapet. Men laget ble bare bedre og bedre, etter kjøp av spillere som Ronald Spelbos, Jan Peters, Kees Kist og Kurt Welzl ble AZ veldig sterke, både defensivt og offensivt.
Belønningen kom i sesongen 1980/81. AZ vant nesten alle kampene, de tapte bare én kamp, mot Ajax, hvor de tapte 1-0. AZ ble forståelig nok seriemester, og AZ er til nå den siste klubben som har klart å vinne serien og som ikke tilhørte de "tre store" (Ajax, PSV og Feijenoord). Denne sesongen vant de også den nederlandske cupen, og til og med UEFA-cup-finalen ble nådd, der ble engelske Ipswich Town FC for sterke (0-3, 4-2). På veien til finalen slo de; Red Boys Differdange (Luxemburg), Levski Sofia (Bulgaria), Radnicki Nis (Jugoslavia), Lokeren (Belgia) og Sochaux (Frankrike)
Tross all suksessen ble klubben aldri helt godtatt av menneskene i Alkmaar. Trener 'Sir' George Kessler spilte ifølge supporterne for seriøst. Dette gjorde vondt i Klaas Molenaars hjerte. Sakte men sikkert investerte han minde og mindre i klubben, og det ble nærmest spillerflukt fra klubben. John Metgod dro til Real Madrid, Kees Kist til Paris Saint Germain, Jan Peters dro til Italienske Genoa, og Kristen Nygaard dro til franske Nimes. Spillerne som erstattet dem hadde dessverre ikke like mye kvalitet over seg som heltene som hadde forlatt klubben.
Da Molenaar-brødrene forlot klubben, gikk det dårligere og dårligere for AZ, og klubben rykket til og med ned.
Periode Scheringa.
Og så kom Dirk Scheringa til klubben. Nok engang en forretningsmann fra Alkmaar, eieren av «Frisia Financieringen». Han var interessert i å tilføre klubben mye penger og hjelpe dem tilbake mot gamle høyder. Willem van Hanegem kom tilbake til klubben, denne gang som trener.
Siden 1998 er AZ igjen i Æresdivisjonen, etter at de vant 1. divisjon i 1996 for så å rykke ned igjen påfølgende sesong, for så å rykke opp igjen. Med trener Co Adriaanse var AZ i 2004 igjen klare for europacupspill, mer enn 20 år etter siste opptreden.
AZs suksess i UEFA-cupen i sesongen 2004/05 var en stor overraskelse for de fleste. AZ kom helt til semifinalen, hvor de ble slått ut av Sporting Club de Portugal, og det i siste spilleminutt i andre ekstraomgang. Med andre ord var de ekstremt nær finalen. På veien til semifinalen slo de gode og store klubber som AJ Auxerre (2-0) og Rangers (1-0). Senere vant de mot Shaktar Donetsk (1-3, 2-1) og Villarreal (2-1, 1-1). Sesongen etter gikk det ikke like bra i UEFA-cupen og de ble tidlig slått ut av spanske Real Betis. Borte tapte de 2-0, men hjemme vant de 2-0. I ekstraomgangene ble derimot Betis for sterke og vant.
Den suksessfulle sesongen 2004/05 gjorde at mange andre klubber ble interessert i AZs spillere. Flere fikk landskamper, og til slutt ble klubben nødt til å selge Jan Kromkamp, som gikk til Villarreal, og Olaf Lindenbergh (Ajax). Denny Landzaat var nær overgang denne sesongen, men ble. Sesongen 2006/07 ble han til slutt solgt til sensasjonslaget Wigan.
I begynnelsen av januar 2005 hadde allerede suksesstrener Co Adriaanse sagt at han etter sesongen ville forlate klubben. Han sa at det bare fantes en trener som var riktig for AZ nå, ja en som til og med var bedre enn han selv, nemlig Louis van Gaal. Dirk Scheringa og Martin van Geel kom til samme konklusjon som Adriaanse, og bestemte seg for å hente van Gaal til klubben. Van Gaal trengte lite betenkningstid og sa raskt ja til jobben som AZ-trener. På den måten hadde AZ sikret seg en topptrener foran sesongen 2005/06.
Adriaanse dro etter sesongen til FC Porto, vinnerne av Champions League i 2004. Teknisk direktør Martin van Geel, som var mannen som gjorde alt i bakgrunnen og var en viktig del av AZs suksess. dro til supporterens store ergrelse til Ajax, hvor han også ble teknisk direktør. Hans oppfølger ble Marcel Brands, som hadde vært teknisk direktør i RKC Waalwijk
I sesongen 2005/06 kom AZ på 2. plass i serien. I kvalifiseringen for direkte plass i UEFA-cupen tapte de mot Erik Nevlands FC Groningen. Denny Landzaat, Kenneth Perez og Henk Timmer dro på slutten av sesongen. Nye spillere inn var Khalid Sinouh og Joey Didulica
De Alkmaarder Hout.
De Alkmaarder Hout var AZs gamle stadion, som ble brukt fra 1948–2006. Stadionet står som et symbol på fotballen i Alkmaar. I 1948 ble "de Hout" for første gang brukt av den lokale klubben Alkmaarsche Boys. Stadionet ble mer kjent i 1954 da Alkmaar'54 også begynte å bruke banen. Alkmar'54 og Alkmaarsche Boys delte broderlig på banen slik AC Milan og Inter Milan gjør på San Siro. Tidligere hadde Alkmaar'54 brukt en hesteveddeløpsbane som hjemmebane. Da sammenslåingen av Alkmaar '54 og FC Zaanstreek til AZ'67 var et faktum, fikk de enerett på de Hout. På midten av 1970-tallet ble stadionet utbygget, og tribunene ble kalt Molenaartribune og Jan van der Ben-tribune. Før AZs første Europacupkamp i 1977 ble det installert nye lys, og banen ble godkjent av UEFA. Først i 1996 fikk den gamle hovedtribunen fra 1950-årene en ansiktsløftning.
"De Hout" var og er et av de vakreste stadionene i Nederland. Et meget gammelt og intimt stadion. Stadionet er velkjent for trøkket som er der under kampene, og AZs «12. mann» har hjulpet dem i mange hjemmekamper både i serie og UEFA-cupen. Men dette stadionet ble gammelt og for lite for klubben som har tatt steget helt opp i toppen i nederlandsk fotball. Det var bare plass til ca. 10 000 supportere. Det var derfor nødvendig med en utvidelse eller et nytt stadion. Og det ble vedtatt at nytt stadion skulle bygges, nemlig nye DSB-Stadion med plass til 17 000 tilskuere.
12. mai 2006 ble AZs siste kamp spilt på "de Alkmaarder Hout". Dette var også avskjedskampen til Barry van Galen og "Mister AZ", Michael Buskermolen. De to spilte til sammen 643 kamper for AZ, og er store helter i klubben, og fikk æren av å sette sammen et All-star team AZ.
DSB Stadion.
DSB-Stadion er altså AZs nye storstue med plass til 17 023 tilskuere. Da stadionnavnet ble valgt i 2005 ble mange supportere meget skuffet over navnet. Man hadde håpet på et mer nostalgisk navn, og blant annet "Victorie stadion" var et navn supporterne håpet på, et navn med stor historie i Nederland, og som referer til Åttiårskrigen
Innad i klubben ble det lenge diskutert om man skulle legge kunstgress eller naturgress på stadionet. Til slutt ble det bestemt at det skulle bli en blanding av naturgress og kunstgress, kalt GrassMaster, og med muligheten av å senere legge inn kunstgress. Dette er også en måte som Arsenal har benyttet seg av, på deres Emirates Stadium
4. august 2006 ble stadionet åpnet i en vennskapskamp mot Arsenal. Arsenal vant oppgjøret 3-0, men det la så absolutt ingen demper på festen. Det var en storstilt åpningsfest, og AZs tilhengerne var tydelig stolte over sitt nye anlegg.
Spillerstall 2011/2012.
"Per 22. desember 2011".


Sheboygan County.
Kart over Wisconsin der Sheboygan County er markert med rødt
Sheboygan County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Manitowoc County i nord, Ozaukee County i sør, Washington County i sørvest, Fond du Lac County i vest og mot Calumet County i nordvest.
Sheboygan Countys totale areal er 3 292 km² hvorav 1 962 km² er vann. I 2000 hadde fylket 112 646 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sheboygan som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr "stort underjordisk bråk".


Adolf Bjerke.
Adolf Bjerke (født 27. april 1914 i Orkanger, død 11. juni 2001 i Oslo) var en norsk skuespiller.
Adolf Bjerkes karriere startet midt på 30-tallet med mindre roller ved Den Nationale Scene i Bergen. Hans gjennombrudd kom da han på kort varsel overtok rollen som Alf i Nordahl Griegs "Vår ære og vår makt". I 1937 flyttet han til Oslo for å studere hos Harald Stormoen, og ble samtidig praktikant ved Nationaltheatret, hvor han ble frem til krigsutbruddet. Hans rollefigurer i læretiden ved landets hovedscene var beskjedne, han spilte blant annet forbipasserende, barkeeper, sildeselger og flere tjener- og lakeiroller. I 1940 fikk han et års engasjement ved Trøndelag Teater, en scene han skulle vende tilbake til i 1945. Han ble i Trondheim i seks år før han prøvde seg som freelancer i årene 1951-54. Som freelancer leverte han noe av det som huskes best i ettertid; filmrollene i "Ung frue forsvunnet" (i samspill med Wenche Foss og Espen Skjønberg) og "Cirkus Fandango".
Fra 1954 til 1961 var han tilsatt ved Riksteatret, hvor han gjorde seg spesielt bemerket som statsadvokaten i Axel Kiellands stykke "Herren og hans tjenere". Fra 1961 til pensjonsavgang i 1984 var han igjen tilsatt ved Nationaltheatret. Her spilte han mange store og små karakterroller, og utmerket seg i stykker som "Sporvogn til begjær", "Maria Stuart" og "Rosmersholm". Han tok offisielt avskjed i teatrets oppsetning av "Hamlet" høsten 1983, men gjestet jevnlig teatret med mindre roller til langt ut i pensjonsalderen. På sine eldre dager spilte han også i en rekke oppsetninger ved Det Åpne Teater i Oslo.
I 1993 spilte han Leif Justers romkamerat på et sykehjem i den norske kortfilmen "Jakobsen". Dette var Justers siste filmopptreden, men Bjerke rakk også å delta i suksessen "Jakten på nyresteinen" i 1996.
Bjerke, Adolf


Anglo-italiensk cup.
Anglo-italiensk cup (engelsk "Anglo-Italian Cup"; italiensk "Coppa Anglo-Italiana") var en cup i fotball mellom engelske og italienske lag som ble arrangert i årene 1970 til 1996.
Historie.
Årsaken til at turneringen ble en realitet var at Swindon Town hadde vunnet den engelske Ligacupen i 1969. Laget spilte på denne tiden på det tredje øverste nivået i engelsk fotball og kunne derfor ikke delta i UEFA-cupen. Etter initiativ fra Swindon ble det derfor opprettet en turnering mellom engelske lag og italienske lag som ikke spilte i sitt lands øverste liga.
Turneringen ble lagt ned i 1973, men en ny turneringen med samme navn ble opprettet i 1976 og gikk fram til 1986. Lagene som deltok i denne turneringen var halvprofesjonelle. I 1992/93 sesongen startet den opprinnelige turneringen opp igjen der lagene som deltok var fra den nye 1. divisjon (under Premier League) og fra Serie B. Etter fire år ble turneringen nok en gang lagt ned i 1996.


Newport Beach.
Newport Beach er en by Orange County i søndre California i USA. Byen hadde 84218 innbyggere i 2007. Handlingen i TV-serien The O.C. er lagt til Newport Beach. Serien er ikke filmet der, men flere andre steder i California.


Mali-føderasjonen.
Mali-føderasjonen var en kortlivet forbundsstat som bestod av de tidligere franske koloniene Fransk Sudan, Senegal, Øvre Volta og Dahomey. Staten ble grunnlagt i 1959, og oppløst igjen allerede i 1960.


Panorama (nettavis).
Panorama.no er en norsk nettavis med fokus på musikk. Den er Norges første nettpublikasjon og handlet den gang som nå om både norsk og utenlandsk musikk. Under slagordet «en verden av plater» ble "Pan Music Guide", senere "Panorama", lansert 1. mars 1995.
IT-bobla og papiravis.
Som landets første nettavis har "Panorama" vært med på internettpublikasjonenes opp- og nedturer siden den spede internett-oppstarten her til lands. Fra å være et brennhett oppkjøpsobjekt da IT-bobla var på sitt største, til konkurstruet etter at boblen sprakk. I 2003 gikk det så langt at behjelpelige aktører fra musikk- og mediebransjen måtte trå til med en støttekonsert for å redde "Panoramas" videre eksistens.
Samtidig, fra 2001 til 2003, eksperimenterte "Panorama" med å levere bilag om musikk til gratisavisen "Skum", hvilket medførte at "Panorama" også kom i papirform, mens hovedkontoret samtidig ble flyttet fra Bergen til Oslo. Per mars 2003 hadde musikkavisen 1,2 mill sideoppslag/mnd.
Frem til 2008 holdt "Panorama" til i Oslo sentrum med kontorer i Grensen 9. Ansvarlig redaktør har helt siden oppstarten vært Paul A. Nordal (f. august 1965). I 2008 overtok Henning Poulsen (f. november 1975) redaktørstolen.
Smalt og bredt.
Publikasjonen har fra starten hatt som formål å orientere platekjøperne om hvilke nye plater som burde være verdt å sjekke ut. Fra begynnelsen av henvendte avisen seg i utgangspunktet til de som definerte seg selv som hakket over gjennomsnittlig musikkinteressert, den samme målgruppen som fremdeles karakteriserer "Panoramas" lesere.
Publikasjonen konsentrerte seg de første to årene kun om plateutgivelser og anmeldelser.
I april 1997 ble navnet endret til "Panorama". Samtidig definerte domenet "panorama.no" at det nå var snakk om en fullverdig musikkavis, som fremdeles på dette tidspunktet var mer eller mindre alene på det norske musikkavismarkedet på nett.
Siden det har publikasjonen fortsatt i samme spor og skriver i dag anmeldelser av plater og konserter, musikknyheter, intervjuer og kronikker samt at publikasjonen har konkurranser og et diskusjonsforum for musikk.
Avisen omtaler alle sjangere innen rytmisk musikk, fra hip hop til visepop, og har som målsetning å tilby sine lesere et bredere bilde av musikkverdenen enn den som presenteres i tabloidavisene.


Militærkuppet i Thailand 2006.
En soldat vokter inngangen til regjeringsbygningen i Bangkok 19. september 2006
Militærkuppet i Thailand i 2006 fant sted 19. september da medlemmer av den thailandske hæren gjennomførte et statskupp mot regjeringen ledet av statsminister Thaksin Shinawatra. Statskuppet som er de første i Thailand på 15 år, etterfulgte en langvarig politisk krise hvor Thaksin og hans politiske motstandere var sentrale, og fant sted mindre enn én måned før parlamentsvalg skulle finne sted 15. oktober 2006.
19. september 2006 ble det rapportert at om lag 14 stridsvogner hadde tatt stilling rundt regjeringsbygningen i Bangkok, og at ca 50 soldater hadde inntatt bygningen. Det ble angitt at Thaksin, som var i New York for å delta ved høstsesjonen i FNs hovedforsamling, hadde avsatt sjefen for hæren i Thailand, generalløytnant Sondhi Boonyaratkalin. Takhsin erklærte unntakstilstand i Bangkok og beordret landets militære øverstkommanderende, Ruangroj Mahasaranond til å implementere ordren om unntakstilstand. Thailands grunnlov er blitt suspendert.
Det ble annonsert på thailandsk fjernsyn at militære styrker hadde tatt kontroll over hovedstaden Bangkok, «for å opprettholde lov og orden» og kringkastet patriotisk musikk og bilder av kong Bhumibol Adulyadej. Utenlandske nyhetskanaler som BBC World, CNN, CNBC og Bloomberg Television ble rapportert å ha blitt tatt av luften., selv om utenlandske nyhetsstasjoner fortsatt var i stand til å kringkaste forholdsvis fritt fra den thailandske hovedstaden. Fjernsynsbilder viste tungt bevæpnede hærstyrker i amerikansk-produserte M113 pansrede personellkjøretøy og HMMWV-kjøretøy i byens gater. Alle lokale kringkastere sendte et opptak av en militær tale om og om igjen, som anga at det hele snart vil være overstått.
I følge Associated Press, bekreftet kildet i det thailandske militære at generalløytnant Sondhi Boonyaratkalin hadde tatt kontrollen, og satt visestatsminister Chitchai Wannasathit og forsvarsministeren Thammarak Isaragura na Ayuthaya i arrest.
Kuppet i Thailand kommer etter flere måneder med rykter om uro i forsvaret i landet og mulige kupplaner. I juli 2006 ble omkring mellom-offiserer som angivelig var tilhengere av Thaksin omplassert av hærens overkommando i landet, som ga næring til ryktene om at hæren var delt mellom tilhengere og oppononter til statsministeren. Militærkuppet var det første siden Thailand fikk gjeninnført demokratisk styre i 1992 etter et tidligere kupp.
BBC News rapporterer at lederen for kuppet vil møte kongen i løpet av kvelden for å diskutere hva som skal skje videre. Foreløpig er det uavklart hvordan kong Bhumibol vil forholde seg til kuppmakerne. I FN ble det rapportert at man hadde endret møtekalenderen for å gjøre det mulig for den thailandske statsministeren å holde sin tale innenfor de nærmeste timene.
Påstand om kupplaner fra Thaksin.
Spaltisten Thanong Khanthong i den thailandske avisa "The Nation" hevdet 22. september at general Sonthi aksjonerte for å hindre et nært forestående militærkupp fra Thaksin. Spaltisten antyder at Thaksin hadde tenkt å bruke et politisk folkemøte planlagt av "The People's Alliance for Democracy" på Royal Plaza onsdag den 20. for å utløse voldsutgytelser og deretter erklære unntakstilstand og sette nasjonen under militære unntakslover. General Sonthi skulle via en etterretningsrapport ha fått kjennskap til at Yongyuth Tiyapairat og Newin Chidchob planla å organisere en motdemonstrasjon med støtte fra skogvokterpolitiet væpnet med HK 33-geværer og handlet før blodsutgytelser var tenkt å finne sted. På fredag var skogvokterne i ferd med å bli avvæpnet Både Newin og Yongyuth er varetektsfengslet og den sistnevnte blir anklaget for å mobilisere skogvokterne til konfrontasjon med anti-Thaksindemonstranter som hadde planlagt folkemøte den 20. september på Royal Plaza.


Chris Kirkland.
Christopher Edmund Kirkland (født 2. mai 1981 i Barwell) er en engelsk fotballspiller som for tiden spiller i Sheffield Wednesday.
Han startet sin karriere som en av Englands største keepertalenter i Coventry, før han ble kjøpt til Liverpool av manager Gérard Houllier for £6 M i 2001/2002-sesongen som cover for Liverpools andre keeperkjøp denne sesongen, Jerzy Dudek. Han begynte sin karriere i Liverpool brukbart før han fikk en korsbåndsskade. Etter dette har han ikke klart å spille seg inn på laget til Liverpool igjen. I sesongen 2004/2005 ble han lånt ut til West Bromwich. Kirkland er solgt til Wigan for £3.5M i januar 2007


Ozaukee County.
Kart over Wisconsin der Ozaukee County er markert med rødt
Ozaukee County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Sheboygan County i nord, Milwaukee County i sør, Waukesha County i sørvest og mot Washington County i vest.
Ozaukee Countys totale areal er 2 891 km² hvorav 2 290 km² er vann. I 2000 hadde fylket 82 317 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Washington.
Fylket har fått sitt navn etter det ojibweindianske ordet "Ozaagii'.


Fransk Vest-Afrika.
Fransk Vest-Afrika (fransk: "Afrique occidentale française, AOF") var en føderasjon av åtte franske territorier i Afrika: Mauritania, Senegal, Fransk Sudan (nå Mali), Fransk Guinea (nå Guinea), Elfenbenskysten, Niger, Øvre Volta (nå Burkina Faso) og Dahomey (nå Benin).
Føderasjonen ble opprinnelig dannet i 1895 og da bare bestod av Senegal, Fransk Sudan, Fransk Guinea og Elfenbenskysten, ble gjort permanent i 1904 med guvernørsete først i byen Saint-Louis, deretter i Dakar. Begge byene ligger i Senegal, den eldste franske besittelsen. Føderasjonen opphørte etter folkeavstemningen i september 1958.
Vest-Afrika


Slaget ved Brandywine.
Slaget ved Brandywine var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet 11. september 1777 nær Chadds Ford ved Brandywine Creek i Delaware County, Pennsylvania. Slaget var en betydelig seier for britene og gjorde det mulig for dem å ta Philadelphia.
Bakgrunn.
Etter en urolig reise på 34 dager fra Sandy Hook på kysten av New Jersey, satte en armada på 260 skip sent i juli 1777 i land rundt 17 000 britiske soldater ved munningen av Marylands Elk River i den nordlige enden av Chesapeake Bay nær dagens Elkton, rundt 65-80 km sørvest for Philadelphia. Styrken ble ledet av William Howe. Lossingen av skipene viste seg å bli problematisk, siden den trange elven var grunn og full av mudder.
General George Washington hadde plassert de amerikanske styrkene på rundt 10 600 menn mellom utspringet av Elk River og Philadelphia. Styrkene hans kunne overvåke den britiske landgangen fra Iron Hill, rundt 15 km mot nordøst. På grunn av forsinkelsen med losssingen av skipene, etablertde ikke Howe en vanlig leir, men sendte troppene raskt fremover. Resultatet var at Washington ikke var i stand til å vurdere styrken til motstanderne skikkelig.
Washington valgte det høyereliggende området nær Chadds Ford til å forsvare seg mot britene, siden Chadd’s Ford gjorde det mulig å bevege seg trygt over Brandywine Creek til veien fra Baltimore til Philadelphia. Washington plasserte derfor avdelinger for å beskytte vadestedene ovenfor og nedenfor Chadds Ford den 9. september i håp om å tvinge frem et slag der. Washington gav general John Armstrong i oppdrag å lede rundt 1000 militsmenn fra Pennsylvania til Pyle's Ford noen få hundre meter sør for Chadd’s Ford som ble dekket av generalene Anthony Waynes og Nathanael Greenes divisjoner. General John Sullivans divisjon strakte seg nordover langs Brandywines østre bredd og dekket det høyereliggende området nord for Chadd’s Ford sammen med generalene Adam Stephens og lord Stirlings divisjoner. Videre oppover elven sto en brigade under oberst Moses Hazen og dekket Buffington's Ford og Wistar's Ford. Washington var sikker på at området var sikret.
Britene grupperte styrkene sine ved Kennett Square i nærheten. Howe hadde ingen intensjoner om å sette i gang et angrep i full skala mot de forberedte amerikanske stillingene. Han satte i stedet i verk en flankemanøver som lignet den som ble brukt i slaget ved Long Island. En del av hæren, rundt 5000 menn under kommando av Wilhelm von Knyphausen, skulle rykke frem for å møte Washingtons styrker ved Chadd’s Ford, mens de resterende under Charles Cornwallis skulle marsjere flere kilometer nordover til Jefferis' Ford som Washington hadde oversett, og så vende sørover for å angripe de amerikanske styrkene i flanken.
Slaget.
Tung tåke dekket området om morgenenen den 11. september og gav ly for de britiske styrkene. Washington fikk motstridende rapporter om britenes bevegelser og fortsatte å tro at hovedstyrken beveget seg for å angripe ved Chadd’s Ford. Britene dukket opp på amerikanernes høyre flanke rundt klokka 14.00. Hazens brigader var utmanøvrert, og Sullivan, Stephen og Stirling forsøkte å omgruppere sine styrker for å møte den uventede britiske trusselen mot deres høyre flanke. Howe var sen med å angripe de amerikanske styrkene, og dette gav amerikanerne tid til å plassere ut noen av sine menn på det høyereliggende området ved "Birmingham Meeting House", rundt 2 km nord for Chadd’s Ford. Rundt klokken 16.00 angrep britene, og Stephens og Stirlings menn tok hovedstøyten. De ble begge drevet bakover. Sullivan angrep en gruppe hessiske tropper som forsøkte å utmanøvrere Stirlings menn nær Meeting House Hill og skaffet noe tid slik at de fleste av Stirlings menn klarte å trekke seg tilbake. Men Sullivans menn ble skåret ned av britisk ild og tvunget til å trekke seg tilbake.
På dette tidspunktet ankom Washington og Greene med forsterkninger for å forsøke å holde britene unna. Britene besatte nå Meeting House Hill. Restene av Sullivans, Stephens og Stirlings divisjoner holdt tilbake britene i nesten en time, men ble til slutt tvunget til å trekke seg tilbake. Amerikanerne var også tvunget til å etterlate seg det meste av sine kanoner på Meeting House Hill siden nesten alle artillerihestene var blitt drept.
Knyphausen, på den østre bredden av Brandywine, satte i gang et angrep mot det svekkede amerikanske sentrumet på andre siden av Chadd’s Ford, brøt gjennom Maxwells og Waynes divisjoner og tvang dem til å trekke seg tilbake og etterlate seg de fleste kanonene. Armstrongs milits som aldri deltok i kampene, bestemte seg også for å trekke seg tilbake fra sine stillinger. Lenger nord sendte Greene oberst Weedons styrker for å dekke veien rett utenfor landsbyen Dilworth for å holde britene unna lenge nok til at resten av den kontinentale armé kunne trekke seg tilbake. Ved mørkets frembrudd stoppet britenes fremrykning, og Weedons styrker kunne trekke seg tilbake. De beseirede amerikanerne ble tvunget til å trekke seg tilbake til Chester hvor de fleste ankom ved midnatt, mens noen etternølere ankom jevnt og trutt frem til morgenen.
Etterspill.
Slaget kostet britene rundt 89 døde og 487 sårede, mens de hevdet å ha drept 200 amerikanere, såret ytterligere 750 og tatt over 400 til fange i tillegg til å ødelegge eller ta 11 av de amerikanske artillerikanonene.
Selv om Howe hadde beseiret den amerikanske hæren, hindret den uventede motstanden han hadde møtt ham fra å ødelegge den fullstendig. Den amerikanske moralen var ikke blitt ødelagt. Til tross for at de tapte slaget, var amerikanerne ved godt mot. Men ingen av kommandantene i slaget hadde utmerket seg. Washington hadde begått en alvorlig feil ved å etterlate sin høyre flanke helt åpen. Dette kunne blitt ødeleggende hadde det ikke vært for Sullivan, Sterling og Stephens divisjoner som kjempet og vant tid. Howe hadde ventet for lenge med å angripe den amerikanske høyre flanken og viste manglende drapsinstinkt fordi han fremdeles var redd for å bli utsatt for store tapstall etter den dyrekjøpte seieren i slaget ved Bunker Hill to år tidligere. Dermed slapp nesten hele den amerikanske hæren unna.
Britiske og amerikanske styrker manøvrerte rundt hverandre de neste dagene med bare mindre trefninger som Paoli-massakren natten mellom 20. og 21. september.
Den kontinentale kongress oppgav Philadelphia, først ble de værende i Lancaster i en dag og dro så videre til York. De militære forsyningene ble flyttet ut av byen til Reading. 26. september marsjerte britene inn i Philadelphia uten å møte motstand.
Eksterne lenker.
Brandywine
Brandywine


Arøya.
Arøya er navnet på flere øyer i Langesundsfjorden; "Store Arøya", "Lille Arøya" og "Vesle Arøya". Store og Lille Arøy har fortsatt (i 2006) en liten gruppe fastboende, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Arøyene er sammen med Stokkøya, Fugløya og Geitrøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune. Øygruppen ligger lengst ut i Langesundsfjorden med Skagerrak som nærmeste nabo i sør. Arøyene danner et unikt område med stille sund, svaberg og en rekke hytter. Sundet "Bukkespranget" deler Lille og Vesle Arøya, og syd for Lille Arøya ligger "Arøyskjæra" med mange små holmer og skjær ut mot det åpne området "Dypingen".
Hytter.
Øyene har en betydelig utbygging av hytter tidligere hovedsakelig for beboere i Grenlandsområdet (Porsgrunn og Skien) men i stadig større grad kjøpes nye hytter opp av personer fra Oslo-området. Det har de senere årene vært betydelig utbygging og oppgradering av eksisterende hyttemasse. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året (Skjæløy og Ragnøy). I sommerhalvåret er det en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Om sommeren går det ferge flere ganger daglig, mens det i vinterhalvåret kun går ferge på lørdager. Det er også taxibåt med base på nærliggende Stokkøya (MS Røkke).


Milwaukee County.
Kart over Wisconsin der Milwaukee County er markert med rødt
Milwaukee County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger øst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Ozaukee County i nord, Racine County i sør, Waukesha County i vest og mot Washington County i nordvest.
Milwaukee Countys totale areal er 3 081 km² hvorav 2 456 km² er vann. I 2005 hadde fylket 921 654 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Milwaukee som også er fylkets og delstatens største by.
Fylket har fått sitt navn etter ojibweindianske ordet "mino-aki" som betyr godt land.


George Bakewell.
George Bakewell var en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for tre engelske klubber. Han startet sin karriere i Derby Midland før han i 1884 ble den andre spilleren, etter Hayd Morley, som skrev kontrakt med den nye klubben Derby County i Derbyshire. Blakewell, som var høyreving, spilte sin første obligatoriske kamp for Derby da laget tapte 7-0 for Walsall Town den 8. november 1884 i FA-cupen, mens hans første obligatoriske mål for "the Rams" kom 20. november 1886 da laget tapte 2-1 for Mitchell St George.
Da Derby debuterte i The Football League den 8. september 1888 scoret George Bakewell to av Derbys mål i kampen mot Bolton Wanderers. I juli 1891 gikk han til Notts County, og han avsluttet sin fotballkarriere i denne klubben.


Racine County.
Kart over Wisconsin der Racine County er markert med rødt
Racine County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger sørøst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Milwaukee County i nord, Kenosha County i sør, Walworth County i vest og mot Waukesha County i nord.
Racine Countys totale areal er 2 051 km² hvorav 1 188 km² er vann. I 2000 hadde fylket 188 831 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Racine som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter det franske navnet "racine" på elven Root River.


Kenosha County.
Kart over Wisconsin der Kenosha County er markert med rødt
Kenosha County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger sørøst i staten ved Michigansjøen og det grenser mot Racine County i nord og mot Walworth County i vest. Det har også grense mot delstaten Illinois i sør.
Kenosha Countys totale areal er 1 954 km² hvorav 1 247 km² er vann. I 2000 hadde fylket 149 577 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kenosha som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter det Ojibweindianske ordet "ginoozhe" som betyr gjedde.


Fransk Sudan.
Fransk Sudan (fransk "Soudan") var en koloni i Fransk Vest-Afrika som eksisterte i to separate perioder, først fra 1890 til 1899, og deretter fra 1920 til 1960, da territoriet ble til den selvstendige nasjonen Mali.
Den ble opprettet som et fransk territorium 9. september 1880 som «Øvre Senegal», med hovedstaden i Kayes. 10. oktober 1899 ble Fransk Sudan oppløst. 11 av de sørlige provinsene gikk til Fransk Guinea, Elfenbenskysten og Dahomey.
I 1902 ble de delene av koloninen som ikke var organisert i militære distrikter, til Senegambia og Niger, deretter Øvre Senegal og Niger i 1904, før navnet Fransk Sudan igjen ble brukt etter en omorganisering i 1920.
4. april 1959 gikk Fransk Sudan sammen med Senegal og dannet Mali-føderasjonen, som fikk sin uavhengighet 20. juni 1960. Føderasjonen ble oppløst 20. august 1960, da Senegal trakk seg ut. 23. september proklamerte Fransk Sudan seg som republikken Mali.
Sudan, Fransk


Senegambia og Niger.
Senegambia og Niger var en kortvarig administrativ enhet i de franske besittelsene i Afrika. Den ble opprettet i 1902, og ble omorganisert i 1904 til Øvre Senegal og Niger.
Den kortvarige eksistensen til tross, greide Frankrikes regjering å utgi frimerker for den administrative enheten, med innskriften «SENEGAMBIE / ET NIGER». Serien bestod av 13 verdier, fra 1 centime til 1 franc.


Gasstankskip.
Gasstankskip er skip som er konstruert for å frakte såkalt "flytende gass. " Under normale trykk- og temperaturforhold ville det ikke være økonomisk å frakte gass i skip. Men ved enten å kjøle ned gassen eller å komprimere den, eller begge deler, så reduseres volumet og gassen bringes over i flytende form som praktisk kan transporteres. Eksempelvis vil naturgass i normale omgivelser med et volum på 600 liter bare fylle 1 liter ved kokepunktet på –163 °C
Lastene kan representere både helserisiko for mannskap og fare for miljøet. Av denne årsaken og på grunn av trykk eller kjølebehovet har skipene derfor kompliserte lastesystemer og er konstruert i materialer spesielt tilpasset lastene de enkelte skip skal frakte.
En spesiell utfordring under gasstransport er at det dannes gass over væsken i tanken. For å unngå at tanken blir utsatt for et overtrykk den ikke er konstruert for, må gassen (normalt kalt avkok) enten rekondenseres og føres tilbake til tanken i væskeform eller fjernes fra tanken. Fjernes avkoket fra tanken blir dette forbrent i skipets maskineri (dampkjeler eller i de senere år dieselmotorer konstruert for å forbrenne naturgass). Som en nødløsning kan avkoket ventileres til omgivelsene, dette vil skape en gass-sky som under rett blandingsforhold med luft (les oksygenet i luft) vil kunne antennes.
Gasskipene deles grovt inn i to kategorier etter hvilken type gass de frakter, denne er igjen avgjørende for hvilken tankteknologi og hvilken størrelse som velges på skipene.
LNG-skip.
LNG-skipet LNG RIVERS med sfæriske tanker
LNG-skip transporterer flytende naturgass. Forkortelsen står for "Liquified Natural Gas" og omfatter hovedsakelig gassen metan. I tillegg består LNG av små mengder etan, propan, butan og nitrogen.
Komposisjonen vil variere endel avhengig av kilden, altså hvor i verden gassen utskipes. Gassen fraktes ved svært lav temperatur på –164 °C til –161 °C, vanligvis med svært lite overtrykk.
De viktigste transportrutene går fra Midtøsten til Europa og USA og fra sørøst-Asia og Australia til Japan. Norge er også en viktig eksportør selv om vår gasseksport hovedsakelig går i rør til kontinentaleuropa.
Det første skipet som fraktet LNG var "Methane Pioneer". Den hadde aluminiumstanker på 5 123 m³ lastevolum og ble ombygd fra tankskip i 1959. Nå til dags er de fleste nye LNG-skip rundt 145 000 m³ mens de største skipene som er planlagt har lastevolum på ca 250 000 m³. De aller fleste skipene bygges i dag i Sør-Korea. Etter cruiseskip er LNG-skipene de dyreste skipene og bygges typisk med prislapp på 200 millioner dollar. Den høye investeringen gjør at skipene beregnes på en levetid på over tretti år og at vedlikeholdet tas svært alvorlig. Det siste reflekteres på ulykkesstatistikkene der LNG-skipene er totalt fraværende.
LNG-skipet LNG BONNY med membrantanker
Det er i hovedsak to tanktyper som brukes for LNG. Den vanligste er "membrantanker" som har to lag med 1,5 mm rustfrie stålpaneler adskilt med isolasjon. "Sfæriske tanker" har tykke, kuleformede tanker i rustfritt stål. Kuleformen er gunstig med hensyn til sloshing (væskebevegelse) og skip med slike tanker kan gå med alle grader av tankfylling. For membrantankere derimot, er det innført begrensninger på tankfylling, i praksis vil dette si at tankene enten må være fulle eller tilnærmet tomme under sjøreisen. Årsaken til begrensningene i tankfylling er at mange skip har blitt påført sloshing-skader på primærmembranen.
LNG-skipene har tradisjonelt brukt avkokt gass til dampkjeler som i sin tur produserer damp til turbinmotorer. Det alt overveiende av verdens skip har dieselmotorer og drevet av høye priser på naturgass er det i de senere år også bygd LNG-skip med disse motorene. I dag (2011) kontraheres de langt fleste LNG skip med diesel-elektrisk fremdrift, da dette maskineriet har en langt høyere virkningsgrad enn et dampturbinanlegg.
Avkokt gass som ikke brukes til fremdrift går gjennom en såkalt "reliquefaction"-prosess som virker som et kuldeanlegg der varmen i gassen fjernes og den blir bragt tilbake til tanken som avkjølt væske.
LPG-skip.
LPG-skip er mindre enn LNG skipene. Gassene er foredlede gasser som propan eller butan og den eksporteres i stor grad fra raffineriene i Europa, USA og den arabiske gulf ut til resten av verden.
Det er stor variasjon i teknologien som brukes for å bringe gassen til flytende form og skipene deles inn i kategorier som gjenspeiler dette.
"Pressurized" er betegnelsen på skip som bruker en trykktank for å holde gassen i flytende form. Typisk kan trykket være opp til 18 bar, men temperaturen er den samme som omgivelsene.
"Refrigerated" betegnes LPG-skip som kun bruker kjøling for å holde gassen flytende. Denne skipstypen er nærmest enerådende idag, og kalles på norsk «fullkjølte». Temperaturen avhenger av gassen som fraktes, eksempelvis propan: ca. -40C. Enkelte fullkjølte LPG – skip kan også frakte Ethylen, da ved temperatur på ca. -102C.
"Semi-ref" representerer et kompromiss mellom de to tilnærmingene. Gassen fraktes på et relativt lavt trykk som kan være 4 til 4,5 bar og ved en temperatur ned til –48°C eller i noen tilfeller ned til –104°C.
Siden lasten er et raffinert produkt er det ikke regningssvarende å bruke avkoket til å drive skipets maskiner som på LNG-skip. Uten unntak føres gassen tilbake til tankene i avkjølt, flytende form.
Gjenkjennelse.
LNG-skip er typisk svært store med lengder på over 200 meter. LNG-skip med «kuletanker» er svært karakteristiske med fire eller fem halvkuler som stikker opp over dekk.
Gasstankere med annen tankteknologi har typisk prismeformet overbygg i lasteområdet. Inni overbygget ligger tankene enten i membran-form som på LNG skip, eller som sylindriske eller liknende fasong som på LPG skip.
Norske redere.
Norske redere har vært store innenfor gasstransport i lang tid. Størst er BW Gas som er størst i verden på LPG og også er en av de største innen LNG. Videre har John Fredriksen kontroll i Golar LNG. Knutsen OAS i Haugesund og Teekay i Stavanger er også betydelige aktører innen drift og eierskap av LNG-tankskip.
Leif Höegh & Co har også en flåte LNG-skip, i alt 7 skip.
Innenfor mindre LPG-skip er I. M. Skaugen og Camillo Eitzen store aktører.
Den sterke posisjonen til norske redere gjenspeilte seg også i verftsnæringen der Norge var sterkt representert frem til 1980-tallet. Nå er det kun teknologileverandører igjen og der er den mest markante "Moss Maritime" som eier rettighetene til kuletank-teknologien som brukes i LNG-skip.


Øvre Senegal og Niger.
Frimerke stemplet i juni 1914
Øvre Senegal og Niger (fransk: "Haut Sénégal et Niger") var en koloni i Fransk Vest-Afrika som ble dannet i 1904 av Senegambia og Niger. Niger ble et separat militærdistrikt i 1911 og en separat koloni i 1922. Fransk Øvre Volta ble fradelt i 1919, og de gjenværende områdene ble omorganisert som Fransk Sudan i 1920. Hovedstaden var Bamako.
Kolonien huskes kanskje best av filatelister, siden den utgav flere frimerker i løpet av den korte levetiden.


Mogens Lauritssøn.
Biskop Mogens Lauritssøn (død 1542 på Sjælland i Danmark) var den siste av de katolske biskopene på Hamar. Han ble tatt til fange av den danske hærføreren Truid Ulfstand i 1537, og døde i Danmark i 1542. Hamarkrøniken forteller om jærtegnene før Ulfstand kom og fanget ham, og om hvordan han forsvarte seg før han ble fanget.
Mogens hadde først vært kannik i Oslo før han kom til Hamar.
Lauritssøn, Mogens
Lauritssøn, Mogens


Lawrence Plackett.
Lawrence Plackett (født i Breaston, Derbyshire, England) var en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for tre engelske klubber.
Han startet sin karriere i Long Eaton Alexandra før han i 1886 skrev kontrakt med Derby County. Plackett spilte sin første obligatoriske kamp for Derby da laget vant 4-1 mot Aston Unity den 30. oktober 1886 i FA-cupen, mens hans første obligatoriske mål for "the Rams" kom da Derby debuterte i The Football League den 8. september 1888. Derby vant 6-3 over Bolton Wanderers, og Lawrence Plackett scoret to av Derbys mål.
I 1889 gikk Plackett til Nottingham Forest, og han avsluttet sin fotballkarriere i denne klubben.


Fulgoromorpha.
Fulgoromorpha er en gruppe blant sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av å suge ut plantesft og tilhører nebbmunnene.
På engelsk kalle de for "planthopper", et navn de har fått fordi de lever på planter og lett gjør lange hopp.
Utseende.
Fulgoromorpha kan skilles fra de andre plantesugerne særlig på den tre leddede antennen, med et litt ovalt rundt tredjeledd, som alltid bærer en fin antennebørste. Og på den to delte analåren (Y-form) i framvingen. I pannen har de gjerne flere skarpe lengdekjøler. Ansiktet er dekket av en flat plate, ofte med en eller to kjøler i midten.
Levevis.
Alle lever av å suge plantesaft fra vertsplanten.
Fulgoromorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Katterat.
Katteratfjell sett fra Katterat stasjon (fra vest)
Katterat er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Fjellet er 838 moh og ligger mellom Rombaksbotn og riksgrensen mot Sverige. Navnet er en fornorskning av det nordsamiske "Gátterčohkka". Katterat stasjon på Ofotbanen ligger sørvest for fjellet.
Navnet "Katteratfjell" er uoffisielt, ettersom det ikke er avmerket på siste versjon av kartene.


Storskarven.
Storskarven (1171 moh.) er en fjelltopp som ligger i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Den er også et felles grensepunkt mellom Selbu kommune i Sør-Trøndelag fylke og kommunene Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag fylke.


Sør-Afrikas flagg.
Sør-Afrikas flagg ble antatt den 26. april 1994 og ble tegnet av Frederick G. Brownell.
Flagget har to like store felt, et blått og rødt, som deles av et grønt liggende gaffelkors (det som ser ut som et horisontalt Y). De røde og blå feltene avgrenses fra det grønne av smale hvite bånd. Mellom armene på gaffelkorset finnes en svart triangel som avgrenses fra armene med smale gule bånd. Nasjonalflagget er i forholdet 2:3 og fungerer også som handelsflagg og statsflagg både på land og til sjøs.
Fargene rødt, blått og hvitt symboliserer landets europeiske arv, da fargene også inngår i det nederlandske og britiske flagget. Nederland og Storbritannia var de gamle kolonialmaktene i området. Det sorte symboliserer Afrika og gaffelkorset står for at de to forenes i fremtiden.
Flagget ble til å begynne med hardt kritisert på grunn av at det hadde for mange farger. Fargene svart, grønt og gult er dessuten regjeringspartiet ANCs farger. Kritikken har etter hvert stilnet og flagget som var tenkt som et provisorium, er nå allment akseptert, og ble permanent da Sør-Afrikas nye grunnlov ble antatt i 1996. Flagget har oppnådd stor popularitet og flaggets form og farger benyttes hyppig i mange slags emblemer og logoer.
Sør-Afrikas orlogsflagg består av en hvit duk med grønt kors der nasjonalflagget er plassert i øvre felt ved stangen. Orlogsflagget har størrelsesforholdet 2:3.
Tidligere flagg.
Forrige flagg var oransje, blått og hvitt (som det nederlandske på 1600-tallet, da de første hollenderne kom til landet) med tre små flagg i midten; det britiske flagget for (Kapprovinsen og Natal, som var britiske kolonier da Den sørafrikanske unionen ble til i 1910), Oranjefristatens og Transvaals flagg.
Den såkalte "Red Ensign" ble brukt under unionstiden 1910-1928. Merket på flagget er det daværende riksvåpenet. Sør-Afrika fikk nytt riksvåpen 2000.


Eilert Adelsteen Normann.
Maleren Eilert Adelsteen Normann (1848-1918)
Eilert Adelsteen Normann (født 1. mai 1848 på Vågøya i Bodin, død i Kristiania (Oslo) 26. desember 1918) var en norsk maler.
Naturmaler fra midnatsolens land. Sen-Düsseldorfer, keiserens venn, en gentleman. Levde hovedelen av sitt liv i Tyskland.
Adelsteen Normann (født 1848, død 1918) var den første fra Nord-Norge som etablerte seg som maler. Han fikk sin utdanning i Düsseldorf i Tyskland, som så mange på hans tid. Senere bodde han i Tyskland, men om sommeren reiste han rundt i Nord-Norge, ofte til Lofoten, og malte. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskaper, gjerne med en liten dampbåt eller seilbåt på det speilblanke hav. Han konstruerte ofte sine landskaper selv. Lyset spilte en stor rolle i Normanns bilder, og han var av de første norske kunstnere som "oppdaget" midnattssola som motiv.
Eilert Adelsteen Normann ble født 1. mai 1848 av foreldre gårdbruker og handelsmann Johan Normann (Andreassen Kiil) (1804 – 1862) og hans 2. hustru Sofie Marie Dreyer (1815 – 1894) på Vågøya i Bodin (nå Bodø).
Fra oppveksten av i Bodin kommune var Adelsteen Normann slett ikke eslet for kunstnerbanen, men tiltenkt å følge familietradisjonen og gjøre karriere innen handel. Studieåra i København sporet ham av fra kjøp og salg, med påfølgende læretid på Düsseldorfs Kunstakademi. Sterkt påvirket av Hans Gude-tradisjonen i Düsseldorf.
Han ble derfor en typisk seindüsseldorfer, og fant ektemake og fast adresse i Rhin-byen på ei tid da andre norske malere soknet til Paris.
1. Katharina Weitgan – 5 barn
2. Louise Rostalski – 1 barn
Han studerte i 1869-1873 ved akademiet i Düsseldorf, hvor han ble boende frem til han ca. 1887 slo seg ned i Berlin. Med sin bakgrunn fra Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskaper, især fra Lofoten og Nord-Norge forøvrig, samt fra området rundt Sognefjorden. 1890-1891 lot han oppføre en villa på Balestrand, hvor han senere oppholdt seg om sommeren. Et hus i drakestil frå ferdighusfabrikken til Jakob Digre i Trondheim. Det var fra denne basen hans oppdrag med å «portrettere» det keiserlige skip «Hohenzolleren» i Fjærlandsfjorden fant sted.
På sine studiereiser i Norge tok han skisser som han brukte til å komponere sine landskapsbilder i storformat beregnet for salg til et tysk publikum. Normanns skisser og studier var ofte malt friskere med lette, flytende penselstrøk. Studiene ble friskere og mer spontane enn atelierarbeidene.
Wien, Dresen, Leipzig, London, Philadelphia, København, Stockholm, Bergen.
Normanns fjordlandskaper fra Norge ble svært populære blant det tyske kunstpublikum, og han ble keiser Vilhelm II’s yndlingsmaler. Pga. Normans popularitet ble han av ettertiden betraktet som en reaksjonær og uinteressant maler, et syn som ettertiden har imøtegått.
Selv om Normann av økonomiske grunner malte konvensjonelt, hadde han blikk for andre retninger innen billedkunsten. Ikke minst gjennom hans støtte til utenlandsstudier for yngre kolleger som de nordnorske malerne
- Gunnar Berg fra Svolvær, Trollfjordslaget
- og Ole Juul fra Lofoten, fetter av AN
– ser man liberalerens praksis. Mer enn noe viser denne holdningen seg gjennom hans interesse for Edvard Munch, som seinere resulterte i invitasjon av den kunstnerisk radikale maleren til å stille ut i Berliner Kunstverein (hvor Normann var jurymedlem) i 1892.
I 1887 flytta han til Berlin, og fekk m.a. tillitsverv i kunstnerforeninga i byen. Impresjonismen satte sine spor i hans senere kunstneriske uttrykk og enkelte bilder er antakelig påvirket av Edvard Munch. Det var Normann som i 1892 sørget for at Edvard Munch fikk sin første, mye omtalte skandaleprega utstillinga i Berlin i 1892. Munch-utstillinga ble stengt etter ei uke.
Maleriene til Adelsteen Normann er m.a. kjøpte av Nasjonalgalleriet i Oslo, Nasjonalmuseet i Stockholm og av keiser Vilhelm II, og han hadde m.a. flere utstillinger på Salonen i Paris.
Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1897.
Far til bl.a. Emma Pastor Normann (1871–1954) frå Düsseldorf. Kunstmaler.
Flyttet til Norge under 1. verdenskrig. Normann døde den 26. desember 1918 av spanskesyken og er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf i den tyske delstaten Brandenburg. Kirkegården ligger like vest for Berlin og tjente på denne tiden som gravlund for de vestlige deler av byen.


Menon.
"Menon" er en av Platons tidlige eller sokratiske dialoger, men regnes ofte som en overgangsdialog, som peker mot hans midtre dialoger. Sokrates forsøker i samtale med Menon å bestemme hva dyd er, og hvorvidt det kan læres, eller sagt på en annen måte: Hvordan en kan utvikle seg til et godt menneske.
En vesensdefinisjon.
Dialogen åpner med at Menon setter dagsorden: Kan dyd læres eller tilegnes på noen annen måte? I kjent stil søker Sokrates en vesensdefinisjon: Hva er dyd? Menon gir eksempler på forskjellige former for dyd, men Sokrates er ikke fornøyd med dette og presser Menon til å gi en definisjon av begrepet dyd. Han foreslår nå at dyd er å trakte etter fine (gode) ting. Sokrates innvender at ingen med vitende og vilje trakter etter onde eller dårlige ting. Neste definisjonsforslag er at dyd er "makten til å skaffe til veie de gode ting". Resonnementet krever imidlertid at "på en rettferdig og from måte" føyes til. Men rettferdighet og fromhet er former for dyder, og dermed er definiendum en del av definiens. Definisjonen forkastes som et sirkelresonnement.
Apori og anamnesis.
Menon er nå i en tilstand av apori (80a): ".., og nå tror jeg jammen du forhekser og forgifter meg og forfører meg fullstendig med sang så jeg er full av forvirring." Han returnerer et epistemologisk spørsmål (80d): "Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er? Hvilke av de egenskaper som du ikke kjenner, vil du forutsette når du undersøker? Og hvis du skulle slumpe til å komme over det, hvordan skal du kunne vite at det er dette som du ikke kjente?" Positivert kalles dette også "Platons problem" etter Noam Chomsky. Sokrates løser dette i dialogen Menon med sjelens udødelighet og sjelevandring. Han lanserer begrepet "anamnesis", som kan oversettes med "erindring" på norsk. All læring er å bringe viten til kunnskapens overflate ved erindring. Sokrates eksemplifiserer dette med sin berømte ordveksling med Menons slave. Ved sin jordmorkunst får han slavegutten til å løse et geometrisk problem om forholdet mellom sidene og diagonalen i et kvadrat, tilsynelatende uten at gutten hadde kunnskap om dette på forhånd.
En snarvei?
Menon overtaler Sokrates til å forsøke å svare på hans opprinnelige spørsmål, nemlig om dyd kan læres, uten at han først har definert begrepet dyd. Sokrates tar utfordringen og innfører en hjelpehypotese: Dyd er kunnskap. Hvis det viser seg at dyd er kunnskap, kan denne læres. Han resonnerer at dyd må være forståelse og altså kunnskap. Det lanserer imidlertid et nytt uløst problem: I et fag som kan læres finnes det lærere og elever, men hvem er lærere og elever i dyd? Sokrates lanserer sofistene som lærere og henvender seg i dette spørsmålet til Anytos. Anytos vil heller trekke frem rettferdige atenske borgere. Sokrates tilbakeviser imidlertid dette ved å vise til at avkommet til disse dydige menneskene ofte var temmelige lastefulle. Deretter problematiseres forholdet mellom sann oppfatning og kunnskap/forståelse. Sokrates konkluderer deretter med at det er av sanne oppfatninger de tidligere omtalte atenske borgerne tilsynelatende handlet rettferdig. Det forklarer også at de ikke kunne lære bort noe de ikke hadde kunnskap om. Men hvor kommer de sanne oppfatningene fra?
Kilder.
Alle sitater i denne artikkelen er hentet fra Håvard Løkkes oversettelse i Platon Samlede Verker, bind 3.


Banksjef Frølichs gate (Oslo).
Banksjef Frølichs gate (1-1, 2-4) er en gate i Oslo på Valleløkken i bydel St. Hanshaugen. Blindgaten starter i Geitmyrsveien syd for Lindern. Gaten fikk sitt navn i 1952 etter banksjef Fritz Heinrich Frølich (1807-1877) som sammen med Anton Schjøth som stod bak initiativet til oppføringen av Frølichbyen, 1.-2.etasjers bolighus laget av soltørket leire i 1870-72. I perioden 1879 til 1952 het gaten Vinjes gate.


Ellen Gleditsch' vei (Oslo).
Ellen Gleditsch' vei (1-103, 2-124) er en vei i Oslo på Vestli i bydel Stovner. Veien starter i Tokeruddalen og går i retning Tokerudberget. Veien fikk sitt navn i 1968 etter Ellen Gleditsch (1879-1968), professor i kjemi UIO 1929-1946.
Annet.
Legg merke til skrivemåten på veien som følger skrivemåte der man benytter apostrof etter sibilant (se denne). Dette i motsetning til f.eks. Banksjef Frølichs gate som følger dagens offisielle rettskrivningsregler.


Robert Scholl.
Robert Scholl (født 13. april 1891 i Steinbrück, død 25. oktober 1973 i Stuttgart) var en württembergsk jurist og liberal politiker. Han var far til Hans og Sophie Scholl.
Han studerte ved Württembergs forvaltningsskole i Stuttgart, og deltok som infanterist og sanitetssoldat under første verdenskrig. I 1916 ble han gift med sykesøsteren Magdalene Müller (1881–1958), som gav ham seks barn: Inge, Hans, Elisabeth, Sophie, Werner og Thilde.
I 1917 ble Robert Scholl borgermester i Ingersheim og i 1920 i Forchtenberg. Han ble leder for håndverkskammeret i Stuttgart i 1930.
I 1932 flyttet familien Scholl til Ulm, hvor Robert Scholl åpnet et kontor som revisor og skatterådgiver.
Den politisk liberale Scholl var avvisende innstilt til NSDAP, men klarte ikke i begynnelsen å formidle dette til barna i særlig grad. I 1942 ble han dømt til fire måneders fengsel på grunn av en kritisk ytring om Hitler, og fikk samtidig yrkesforbud. Etter henrettelsen av barna Hans og Sophie ble situasjonen for familien vanskeligere. I mai 1943 ble Robert Scholl dømt til 18 måneders fengsel for å ha lyttet til utenlandsk radio.
Etter annen verdenskrig var han overborgermester i Ulm fra 1945 til 1948. På 1950-tallet grunnla han Gesamtdeutsche Volkspartei sammen med den senere tyske presidenten Gustav Heinemann og presten Martin Niemöller. Resten av sitt liv brukte han på å fremme minnet om sine to henrettede barn.
Eksterne lenker.
Scholl, Robert
Scholl, Robert
Scholl, Robert


Bjørnfjell.
Bjørnfjell (nordsamisk: "Bonjovárri") er et fjell øst for Narvik i Nordland, like ved riksgrensen til Sverige. Fjellet er 760 moh. Navnet Bjørnfjell brukes også om hele fjellområdet der europavei 10 og Ofotbanen går fra Ofoten mot Sverige, og også om Bjørnfjell stasjon.
Riksveien over Bjørnfjell ble åpnet i 1984 og knyttet sammen med veien på svensk side. Siden 1992 har veien vært europavei 10. Veiens høyeste punkt, ca 520 moh, er på Bjørnfjell. Veien er åpen hele året, men blir av og til stengt i kortere perioder ved uvær om vinteren. Ved riksgrensen ligger Bjørnfjell tollstasjon. Grenseovergangen på Bjørnfjell er den mest trafikkerte i Nordland. Den er populær for folk i nordre Nordland og Sør-Troms som vil handle billige varer i Sverige.
Under det tyske angrepet på Norge i april – juni 1940 var det harde kamper mellom tyske og norske styrker på Bjørnfjell. Senere hadde nazistene en fangeleir på Bjørnfjell. 283 jugoslaviske krigsfanger døde i leiren.


Kong Klang.
KONG KLANG er et norsk rock-band som ble startet i 1992 i Bergen av Lasse Myrvold, tidligere medlem av The Aller Værste!, Göbbels a-go-go, The Willkoks Talk og The Beste. Bandets opprinnelige besetning var Lasse Myrvold (sang/gitar), Tor Harald Rødseth (keyboards), Gunnar Olsen (bass) og Calle Hamre (trommer). Bandet ga ut CD-en "Kong Klang" i 1999. Bandmedlemmene på denne platen inkluderte foruten Myrvold, Calle Hamre, Bjørn Ivar Tysse og Rodrigo Lopez.
Under navnet KONG KLANG audio-visjon laget Lasse Myrvold og Calle Hamre sammen med Kristian Stangebye (Göbbels a-go-go, The Willkoks Talk) filmmusikken til Trond Kvist sine kinodokumentarer "Junkies" (1997) og "Velkommen Hjem" (2002). Samtidig fortsatte KONG KLANG å holde konserter som som duo med Myrvold og Hamre.
I 2002 oppsto en ny variant av bandet. Myrvold og Stangebye innledet et samarbeid med poeten Terje Dragseth. Denne trioen utga "Logg" i 2002, og "Kvitekråkas song. Dikt og songar, eit gorrlaust makkverk" i 2005.
I 2006 har KONG KLANG holdt konserter med besetningen Dragseth, Stangebye og Terje Paulsen. Myrvold sluttet å spille konserter etter at det ble klart at han led av uhelbredelig prostatakreft, og valgte å prioritere studioarbeid med plateprosjektet "Gøbbels A-Go-Go 13" sammen med Kristian Stangebye. Myrvold døde 3. september 2006. Bare uker før han døde spilte han inn låten «Du og jeg i samme båt» som KONG KLANG sammen med Calle Hamre. Låten er å finne på "Dans til musikken" (2006) som er en hyllestplate til Lasse Myrvold.


Kongeriket Storbritannia.
Kongeriket Storbritannia var en stat på øya Storbritannia fra 1707 til 1800. Den ble opprettet da kongerikene Skottland og England ble slått sammen under "Acts of Union 1707". Det ble styrt av et felles parlament og en regjering i Westminster i London. De to kongerikene hadde hatt samme monark siden Jakob VI av Skottland ble konge av England under navnet Jakob I i 1603.
Unionen ble etterfulgt av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801. Irland ble innlemmet gjennom "Act of Union 1800" som kom som en følge av det irske opprøret i 1798.
Politisk struktur.
Kongeriket Storbritannia ble styrt av én monark, slik det hadde vært siden 1603 med unntak av Samveldetiden og Protektoratet. Forskjellen var at det under det forente riket var én krone, ikke to separate som tidligere. Tronfølgen ble bestemt av den engelske "Act of Settlement", og ikke den skotske "Act of Security". Dette betydde at monarken måtte være en protestantisk etterkommer av Sofia av Hannover, noe som la grunnen for huset Hannovers tid på tronen.
Den lovgivende makt var Det britiske parlamentet, som erstattet Det engelske parlamentet og Det skotske parlamentet. Som det moderne parlamentet bestod det av tre deler: House of Commons, House of Lords og Crown-in-Parliament. Både England og Skottland hadde representanter i begge kamre. Skottland hadde mindre representasjon enn befolkningstallet skulle tilsi, men representasjon var basert på skattlegging, og Skottland hadde faktisk høyere representasjon enn skatteinntektene tilsa. Skottland sendte 16 representanter til overhuset og valgte 45 medlemmer til underhuset, mens resten av medlemmene kom fra England og Wales.
Se også.
Storbritannia


Seychellenes flagg.
Seychellenes flagg ble antatt den 18. juni 1996. Fargebåndene skal symbolisere et dynamisk nytt land som beveger seg inn i fremtiden. Blåfargen skal gjenspeile himmelen og havet som omkranser Seychellene, det gule solen som gir lys og liv, det røde folket og dets pågangsmot for å jobbe mot fremtiden. Det hvite feltet står for sosial rettferdighet og det grønne landet og naturen.


Skaldskaparmål.
Skaldskaparmál – "skaldediktningens språk" – er den midterste og største delen av Den yngre Edda av Snorre Sturlasson. Skaldskaparmál består av rundt 50 000 ord. De to øvrige delene er "Gylvaginning" ("Gylves synskverving") og "Háttatal" ("Oppregning av versemålene") begge på rundt 20 000 ord.
Skaldskaparmál er utformet som en gjennomgang av de mange omskrivninger – "kjenninger" og "heitir" – som skaldekvadene benytter. I forhold til Gylfaginning er Skaldskaparmál noe løsere i komposisjonen. Innledningsvis er teksten preget av dialoger: En mann ved navn Æge eller Hler drar til Åsgard, får benk ved siden av gudene og kommer i samtale med skaldeguden Brage om skaldespråket. Opprinnelsen til et antall kjenninger blir gitt, og Brage oppgir en systematisk liste av kjenninger for ulike folk, steder og gjenstander. Brage går deretter over til å diskutere det poetiske språket i detalj, spesielt heiti, sammenhengen med poetiske ord som ikke er omskrivninger, eksempelvis ganger istedenfor hest, og igjen systematiserer han disse. På denne måten beskriver Snorre en poetikk, en tidlig form for poetisk ordliste.
Lengre ut i fortellingen oppgir Snorre samtaleformen, tar ordet selv og forteller generelt om gudene som for eksempel Tors kamp mot Rungne og strevsomme ferd til jotnen Geirrød. Især har gull mange navn og for å forklare dem må det fortelles tilsvarende mange historier. Gudinnen Sivs hår er av gull, og grunnen er at Loke klippet håret av henne og hun fikk hår av gull som erstatning. Grunnen til at gull også heter «Frodes mel» blir gjengitt i "Grottesangen", kvadet om den gullgale kongen som kom galt av sted da han ikke fikk nok. For å forklare bakgrunnen for kjenningen «Rolf Krakes såkorn» fortelles historien om da Rolf Krake flyktet for den svenske kongen Adils og strødde gull etter seg som såkorn for at svenskekongen og mennenes hans skulle stoppe opp, og slik slapp Rolf Krake unna forfølgernes sine.


Volksgerichtshof.
Volksgerichtshof (VGH, folkedomstolen) var en spesialdomstol for høyforræderi og landsforræderi i Tyskland fra 1934 til 1945. Den ble ledet av Fritz Rehn, Otto Georg Thierack, Roland Freisler og Harry Haffner. Roland Freisler var spesielt fanatisk, og ydmyket ofte de tiltalte.
Domstolen dømte overveiende politiske motstandere av det totalitære nasjonalsosialistiske regimet, og rettsstatlige prinsipper ble det ikke tatt hensyn til under rettssakene.
Tysk høyesterett innvilget de ansatte ved "Volksgerichtshof" det såkalte dommerprivilegiet i 1956, som innebar at ingen kunne stilles til ansvar for noe som helst så lenge de hadde handlet i overensstemmelse med daværende rett. Bortsett fra en person som ble forfulgt i en amerikansk rett, ble ingen av de 570 dommerne og statsadvokatene holdt ansvarlige senere.
Da Percy Adlon lagde filmen "Fünf letzte Tage" (= Fem siste dager) om motstandsbevegelsen Den hvite rose i 1982, ble det oppdaget at dødsdommene mot medlemmene av Den hvite rose stadig var rettskraftige i Vest-Tyskland. Først i 1985 avgav alle fraksjoner i Forbundsdagen en erklæring om at nazistenes folkedomstol hadde vært en terror-enhet, ikke et rettsstatlig element. Men først i 1998 hadde det forente Tyskland opphevet alle de urimelige dommene som folkedomstolen avsa i nazi-tiden.


Kristen Johnston.
Kristen Johnston (født 20. september 1967 i Washington, DC i USA) er en amerikansk teater-, film- og TV-skuespiller. Hun er kanskje mest kjent for sin Emmy-vinnende rolle i TV-serien "Ti fingre og elleve tær". Hun har også spilt «Wilma Flintstone» i familiefilmen "The Flintstones i Viva Rock Vegas". Høsten 2005 ble Johnston en av de faste skuespillerne i NBCs TV-serie "Akutten", i rollen som «Dr. Eve Peyton».
Johnston er med sin høyde på 1,83 meter lengre enn de fleste andre skuespillere. Hun har også forholdsvis dyp stemme.
Johnston vokste for det meste opp i Whitefish Bay i Wisconsin, like utenfor Milwaukee, men hun tilbragte noen av sine tenåringsår som utvekslingsstudent i Sverige og i Sør-Afrika. Hun ble uteksaminert som bachelor i drama ved New York University.
Johnston gjorde sin profesjonelle scenedebut med New Yorks Atlantic Theater Company, som ble grunnlagt av David Mamet. I tillegg opptrådte hun med the Naked Angels Theater Company, og New York Stage and Film.
For sin opptreden i "The Lights" ved Lincoln Center Theatre ble Johnston nominert til en Drama Desk-pris som beste kvinnelige birolleinnehaver. En sjef ved Carsey-Werner Productions fikk øynene opp for Johnston etter prisutdelingen, og etter flere auditioner i 1996 til TV-serien "Ti fingre og elleve tær" vant hun rollen som «Sally Solomon», romvesenløytnanten og sikkerhetsoffiseren som utga seg for å være et sexy, kvinnelig menneske i Ohio. Hun opptrådte i serien fra 1996 til 2001 sammen med John Lithgow, Jane Curtin, French Stewart og Joseph Gordon-Levitt. Johnston ble nominert til Emmy-prisen tre år på rad for beste kvinnelige birolle i en komedieserie for rollen som «Sally Solomon», og hun vant i 1997 og i 1999.
Johnston gjorde sin debut i en film i "The Debt", vinner av beste kortfilm ved filmfestivalen i Cannes i 1993. I 1995 spilte hun «Kate» i "Backfire". Hun har også opptrådt som gjesteskuespiller i serier som "Chicago Hope", "Hearts Afire", "Sex og singelliv" og "The Five Mrs. Buchanans". I tillegg var hun forteller i "Microscopic Milton" på Disney Channel. Hennes mest suksessfulle roller i kommersielle spillefilmer inkluderer "Austin Powers - Spionen som spermet meg" i 1999 og "Austin Powers in Goldmember - mannen med det gyldne lem" i 2002.
I 1998 var hun talsperson for Clairol-firmaet, samt at hun opptrådte på platecoveret til Bad Religions album "No Substance".


Request for Comments.
Request for Comments (RFC) er betegnelsen på den dokumentserien som blant annet brukes til å publisere IETFs standarder for Internett.
Den er en rent elektronisk publikasjonsserie, og er fritt tilgjengelig på Internett.


Gaffelkors.
Gaffelkors, "grenkors", "ypsilonkors", "røverkors", "pythagoreiskt kors", kalles et kors som er formet som bokstaven Y.
Denne korsfiguren er brukt i våpenskjold fra middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk og i både private og offentlige våpen. Det finnes våpenskjold med bare et gaffelkors, men også med gaffelkors og tilleggsfigurer i feltene mellom korsarmene. Gaffelkorset kan dessuten være formet med snitt f.eks. bølgesnitt i Nigerias riksvåpen og det norske kommunevåpenet Kvinnherad. Noen skjold er inndelt i tre felter ved et gaffelsnitt.
Gaffelkorset kan gå helt ut til skjoldets sidekanter (engelsk: a pall), eller ikke berøre sidekantene, men være «svevende» (engelsk: a shakefork). Gaffelkorset er ofte regnet som en av de heraldiske heroldsfigurene.
I våpenskjold er gaffelkors ofte formet slik at alle endestykkene er spisse. Dette spesielt når skjoldformen er trekantet med en spiss nederst.
Et berømt våpenskjold med et svevende gaffelkors, er for den vidt utbredte skotske klanen Cunningham. Den har hatt medlemmer også i de skandinaviske landene. Disse medlemmene brukte gaffelkors med mindre tilleggsfigurer i sine våpenskjold, som brisyrer. Et av disse våpnene har en stjerne i øverste vinkel, og det fantes bl.a. utskåret på altertavle i en kirke for lensherren John Cunningham ("Hans Køning / Koning") på 1600-tallet. Våpenet er nå i Tromsø museum og er gjengitt på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/
Gaffelkorset formet som en Y i strekfigur, er mye brukt i bumerker. Den kan være både med vinkeldelen som peker oppover og nedover, og med tilleggsfigurer som små tverrstreker på en eller flere av armene. Gaffelkorset i bumerker har vært kalt for «rypefot». En variant som har vinkelen vendt nedover og en strek mellom vinklene, blir ofte kalt for «hanefot».
Gaffelkors som figur i bumerker kan være en variant av trikvetra, av lysteren (trefork eller «Neptungaffel»), og kanskje av «haglrunen» som er lik kristogrammet.
Gaffelkors i bumerker er tolket som et kristent, religiøst symbol av den svenske bumerkeforskeren "Tuve Skånberg".


Gresk kors.
Et gresk kors er et kors der armene er like lange. Det greske korset forekommer blant annet i flaggene til Hellas og Sveits.
Gresk kors inngår i en del grafisk formgivning, mønstre og annen design, i våpenskjold, bumerker, emblemer, logoer, varemerker og andre kjennetegn. Små greske kors er ofte underordnete elementer i kjennetegn, mønstre og design.
Det er svært få greske kors i norske private og offentlige våpen. Der er imidlertid flere andre korstyper ganske vanlige. I norske bumerker kan vi oftere se at det er et gresk kors, og da formet av smale streker. Korset kan være en større eller mindre del av bumerket.
Landskapsvåpenet til den sveitsiske kantonen Schwyz, er et rødt skjold med et lite gresk sølvkors i et øvre skjoldhjørne.
Et gresk kors delte opp feltene i det skjoldet som var den skandinaviske kong Erik av Pommerns unionsvåpen. De korsene som i vår tid deler opp skjoldene i de danske og svenske kongevåpen, er noe annerledes.


Vestby Avis.
"Vestby Avis" er en ukeavis for Vestby kommune som utgis av et selskap i A-pressen. Første utgave kom 26. mai 2006, og selskapet begynte samtidig å gi ut Ås Avis i nabokommunen. Daglig leder for begge disse avisene, i tillegg til Enebakk Avis, er Anne E. Lunde. Rebekka Østby er redaktør i Vestby Avis, Henrik Christie i Ås Avis.
Det redaksjonelle stoffet produseres lokalt, mens avisen har annonsesamarbeid med Akershus Amtstidende og Smaalenenes Avis.
Avisen ble de første månedene distribuert gratis til alle husstander i kommunen.
Opplag.
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.


Latinsk kors.
Et latinsk kors er et kors med øverste korsarm kortere enn de andre og nederste korsarm lengre. Denne korsformen er blant de mange som er brukt til religiøse og magiske symboler og figurer. Vi finner latinsk kors i bl.a. malerier, skulpturer og annen kunst, i flagg, våpenskjold, bumerker, mønstre, ornamenter m.m.
Det latinske korset er idag mest vanlig som symbol for de vestlige kristne kirkesamfunnene. En alminnelig folkelig oppfatning er at det var et slikt kors som Jesus Kristus ble henrettet på. Forskere har reist tvil om dette og flere antar at korsfestelsen i stedet var på et T-formet «taukors»; se kors.
Et omvendt latinsk kors kalles Peterskors etter apostelen Peter. Et liggende latinsk kors kalles et Filipkors.


Joakim Bangstad.
Joakim Bangstad (født 22. april 1986 på Bangstad i Bindal) er en norsk skytter. Han skyter for Indre Bindal Skytterlag innen DFS skytedisipliner og Levanger SSL innen NSF skyting.


Einar Sandberg.
Einar Sandberg (født 1876, død 1947) var en norsk maler. Sandberg ble født i Fredrikstad, men bosatte seg på Lillehammer og ble en av de såkalte lillehammermalerne. Han var elev av Erik Werenskiold, Kristian Zahrtmann (i København 1903-05) og Henri Matisse (i Paris 1909-10). Han er kjent for sine enkle og stemningsfulle landskapsmalerier med østlandsmotiv.


Luzern.
Luzern (fransk Lucerne) er en by i midten av Sveits.
Byen har et folketall på 60 274 (2003), og er hovedstad i kantonen Luzern. Byen ligger ved Vierwaldstättersee med en kjent trebro og med utsikt over fjellene Pilatus og Rigi.


Belvedere.
Belvedere (tysk: "Scloss Belvedere") er et palassområde fra barokken, bygd av prins Eugene av Savoia. Palasset ligger i distriktet Landstraße i Wien, sørøst for byens sentrum.
Etter at han kjøpte landområdet i 1697 fikk Eugene en stor park bygd. Schloss Belvedere startet som en forstadsvilla, men i 1714 startet han arbeidet med å bygge det som i dag kalles "Nedre Belvedere"; ikke som palass, men som en villa, med et oransjeri og galleri med malerier, med boliger som stod i stil. Arkitekten var Johann Lukas von Hildebrandt, en av Østerrikes viktigste arkitekter i barokken. Denne bygningsmassen representerer hans største mesterverk. Som assistent hadde han skulptøren Giovanni Stanetti fra Venezia, bragt til Wien av prins Eugene. Nedre Belvedere ble ferdigstilt i 1716. Taket i den sentrale "Marmorsaal" ("Marmorsalen"), malt av Martino Altomonte, hyller prins Eugene som den nye Apollon. Rommet inneholder også skulpturen "Prins Eugenes oppstandelse", skulpturert av Balthasar Permoser. Mot vest i Nedre Belvedere ligger "Paradesoverommet" ("Paradeschlafzimmer"), med en omfattende grotesk i Jean Bérain-stil lagd av Jonas Drentwett. Mot vest ligger også et marmorgalleri med gips-figurer av Domenico Parodi. Det indre marmor-rommet har takmalerier av Giacomo del Po fra 1720. "Tordensalen" (Donnersaal) har takfresker malt av Altomonte og arkitektur av Gaetano Fanti. I østfløyen ligger den offisielle spisesalen.
Mens Belvedere ble bygd ble også hagen ble lagt ut, på formelt fransk vis, med gruslagte stier og vannspill, omgitt av hekker. Ansvarlig for hagen var Dominique Girard, som tidligere hadde jobbet med hagen i Slottet i Versailles, som elev under André Le Nôtre. Det store vannbassenget i det øvre parterret, trappene og vannfallene med nymfer og gudinner eksisterer fortsatt den dag i dag, men det mønstrede blomsterbedet har grodd igjen. Dette er i ferd med å restaureres.
I perioden 1720-1723 ble "Øvre Belvedere" bygd. Opprinnelig skulle denne være enkel, og være en passende avslutning av hagen. Arkitekten var også her Johann Lukas von Hildebrandt. Og igjen er det en sentral "Marmorsaal" – her ble Østerrikes uavhengighetserklæring signert 15. mai 1955. Ikke lenge etter ble bygningen bygd ut for å bli sommerresidensen til prins Eugene. Takene er malt av Carlo Carlone, og altertavlen i kapellet er av Francesco Solimena.
Komplekset ble solgt i 1752 til Maria Theresa av Østerrike, av prinsens arving. Maria Theresia døpte palasset "Belvedere". Under Huset Habsburg ble det ytterligere utvidet. Siden 1775 har Belvedere huset en samling av kongelige malerier, på vegne av keiser Josef II. I 1806 ble også samlingen fra slottet Ambras flyttet til Nedre Belvedere. Begge samlingene ble flyttet til Kunsthistoriemuseet i 1890. Den siste som bodde her var Franz Ferdinand av Østerrike-Este.
Siden 1. verdenskrig har Belvedere fungert som museum ("Österreichische Galerie Belvedere").
Bygningen ble alvorlig skadet under 2. verdenskrig. "Gullkabinettet" ble fullstendig utbrent og måtte gjenoppbygges.
Hele palasset er for tiden under oppussing, og oppussingen av hagen er ferdigstilt. Arbeidet er planlagt ferdig i 2008.


Uruguays flagg.
Uruguays flagg består av ni striper, fire blå og fem hvite, og en gul sol med øyne, nese og munn på hvit bunn i det venstre hjørnet. Flagget ble offisielt godkjent 16. desember 1828 men hadde da sytten striper. Antallet striper ble redusert til ni i 1830 og de lyseblå stripene ble mørkere. Flagget til Uruguay har hentet inspirasjon fra USAs flagg og stripene representerer landets ni opprinnelige fylker.


Kristian Albert Christiansen.
Kristian Albert Christiansen (født 1. januar 1888 i Larvik, død 10. oktober 1966) var en stortingsrepresentant (Ap). Han var på Stortinget i periodene 1928–1930, 1933–1936 og 1937–1945. Christiansen var medlem av bystyret i Larvik 1920-40, 1945-59 og av formannskapet 1945-1956. Han var varaordører i flere perioder i årene 1923-1953 og ordfører 1953-1955. Christiansens barndomshjem var Tordenskjolds gate 17 på Torstrand.


Solneset skole.
Solneset skole er én av to barneskoler i bydelen Hamna i Tromsø. Skolen dekker 1. til 7. klasse. Rektor er Rigmor Abrahamsen.
Solneset skole ble bygd i 1998 og har om lag 220 elever og 25 ansatte. Skolen er dermed Tromsø bys minste barneskole.
Med både fjæra og skogen i umiddelbar nærhet, er det tilrettelagt for et aktivt uteliv, både i skoletida og i SFO-tida.


Upton Sinclair.
Upton Beall Sinclair (født 20. september 1878, død 25. november 1968) var en produktiv amerikansk forfatter som skrev over 90 bøker i mange sjangere og oppnådde betydelig popularitet på første halvdel av 1900-tallet.
Forfatterskap.
Sinclair slo igjennom i (1906) med romanen "The Jungle", der han tematiserte utfordringer fattige immigranter møtte i Chicago, spesielt innen slakteriindustrien som dominerte byen på dette tidspunktet. Boka gir en rystende skildring av farlige og uhygieniske arbeidsforhold i de store slakteriene.
"The Jungle" hadde stor påvirkningskraft. Sinclair ville i hovedsak sette fokus på den fattige arbeiderklassens dårlige kår. Derimot var det ikke der boken hadde effekt, men som inspirator for en granskning av kjøttindustrien, som igjen førte til at det ble vedtatt flere lover som skulle sikre bedre kjøttkontroll og mathygiene.
Sinclair skreiv mange andre romaner, mange med sterk politisk sprengkraft, bl.a. Boston, ei kritisk skildring av rettssaka mot anarkistene Sacco og Vanzetti.
Sinclairs politiske synspunkter førte etterhvert til at han ble boikottet av de store forlagene, og i mange år måtte han gi ut sine bøker på eget forlag og distribuere dem via postordre og gjennom egne kommisjonærer.
Sinclairs største verk var romanserien om Lanny Budd som kom ut under og etter annen verdenskrig og skildrer den politiske utviklinga i Europa og USA.
Sinclair ble tildelt Pulitzerprisen i 1943.
Politikk.
Sinclair var aktivsosialist og fremmet sin synspunkter såvel i sine bøker som i praksis. Med inntektene fra The Jungle grunnla han et sosialistisk kollektiv. Bygningen ble angrepet flere ganger og tilslutt brent ned til grunnen, sannsynligvis av politiske motstandere.
Han stilte som kandidat for sosialistpartiet ved kongressvalgene i 1920 og 1922, uten å oppnå noe mandat. I 1934 var han kandidat til delstatsguvernør i California for det demokratiske partiet.
Parapsykologi.
Sinclair var interessert i parapsykologi og gjennomførte en rekke eksperimenter der han hevdet å ha påvist slike fenomener som telepati og levitasjon. Eksperimentene er skildret bl.a. i boka Mental Radio (1930).


Kjell Holler.
Kjell Torbjørn Holler (født 29. juni 1925 på Rjukan, død 1. november 2000) var en norsk cand.oecon i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo (1950), industrimann og politiker (Arbeiderpartiet). Han var først tilknyttet Arbeiderbladet (1950–52) og økonomileder i Landsorganisasjonen (1952–58).
Holler var så industriminister under Einar Gerhardsens tredje regjering (9. april 1959-4. juli 1963), og delvis involvert i Kings Bay-saken som førte til at Holler søkte avskjed. Før det utsatt for mistillitsforslag i forbindelse med enorme budsjett-overskridelser da Norsk Koksverk ble bygget (1963).
Etter nok en periode i Landsorganisasjonen (1962–66) var han engasjert hos Samvirke Forsikring (1966–80), for Televerket som styreformann (1974–80) og sist som Televerkets generaldirektør (1980–91).
Holler hadde en rekke verv, som avgiftskomiteen (1953–59), frihandelsutvalget (1963–66), skatteprogresjonsutvalget (1963–64), styreformann i Norsk Film (1971–79),leder for Utvalget for industriøkonomisk institutt (1971–72), i representantskapet for Årdal og Sunndal Verk A/S (1971-74, 1981-), leder av Utvalget for medbestemmelsesrett i offentlig sektor (1972–94), medlem av Markedsrådet (1973–85), styreleder for Kreftregistreret (1990–95), og med i styret for Flyktningerådet (-2000).


Dong Hoi.
Đồng Hới er en by i den administrative regionen Bac Trung Bo i Vietnam. Byen hadde innbyggere i 2005. Den betjenes av Dong Hoi lufthavn.
Administrasjon.
Nhat Le-elven i Dong Hoi
Bao Ninh i Dong Hoi
Dong Hoi er delt i 16 administrative områder; 10 bykommuner ("phường") og 6 landkommuner ("xã").


George London (landskapsarkitekt).
George London (født ca. 1638, død 1714) var en engelsk gartner og landskapsarkitekt. Han tilhørte barokkstilen, og jobbet bl.a. på hageanleggene til Hampton Court, Melbourne Hall og Wimpole Hall.
Fra 1681 begynte han å jobbe sammen Henry Wise i den berømte planteskolen Brompton Nursery.
Hans fødselsdato er ikke sikker, men trolig ca 1638.


Henry Wise.
Henry Wise (født 1653, død 1738) var en engelsk gartner og landskapsarkitekt. Han hadde sin opplæring under landskapsarkitekten George London ved Brompton Nursery. Disse to står bak mange av Englands hager, som Hampton Court, Chelsea Hospital, Longleat, Chatsworth, Melbourne Hall, Wimpole Hall og Castle Howard. Inspirasjonen til disse ble hentet fra samtidens parker i Frankrike og Nederland.
Dronning Anne av Storbritannia og Georg I av Storbritannia hadde begge Henry Wise som slottsgartner. Han jobbet bl.a. med hagene i Buckingham Palace.


George London (operasanger).
George London (født 30. mai 1920, død 24. mars 1985) var en kanadisk-født operasanger (baryton).
Etter en lang periode med konserter sammen tenoren Mario Lanza og sopranen Frances Yeend som en del av Bel Canto Trio i 1947-48 ble London innleid av Wien statsopera, der hans store gjennombrudd kom i 1949. En lammelse i stemmebåndet endte hans karriere i 1967.
I 1971 etablerte han "the George London Foundation for Singers", et fond som hjelper unge operasangere tidlig i deres karriere. Hvert ås gis det ut 57 000 amerikanske dollar til vinneren av en årlig konkurranse.


Rwandas flagg.
Det nåværende Rwandas flagg ble tatt i bruk 25. oktober 2001, samtidig ble landets riksvåpen endret.
Flagget har fire farger: blått, grønt og to former for gult (standard gult i det midtre båndet, og en gyllengul farge på solen). Forskjellen mellom de to gulfargene er knapt merkbar.
I likhet med Etiopias flagg representerer fargene grønt, gult og blått henholdsvis fred, nasjonens fremtidshåp og folket. Solen er relativt uvanlig på nasjonalflagg, men Kiribati, Argentina, Uruguay, Japan og Kasakhstan bruker også solen som symbol.
Rwandas tidligere flagg.
Rwandas tidligere flagg var en rød/gul/grønn trikolor med en stor «R» for å skille flagget fra det ellers identiske flagget til Guinea. Flagget ble endret fordi det var blitt forbundet med brutaliteten under folkemordet i Rwanda.


Guyanas flagg.
Guyanas flagg kjent som "Den gylne pilspiss", består av en gul (gylden) pilspiss med en rød triangel på grønn bunn. Den gule pilspissen er markert på to sider med en smal hvit stripe og den røde trekanten med en smal svart stripe. Flagget er fra 1966. Grunnideen til flagget stammer fra vexillologen dr. Whitney Smith, da uten de hvite og svarte stripene.
Det grønne symboliserer jordbruk og skogene, det hvite; elver og vann, det gule; mineralforekomster (gull), det svarte utholdenhet og det røde symboliserer iver og dynamikk.


Culicoidea.
Culicoidea er en gruppe (overfamilie) av mygg der alle artene har larver som utvikler seg i vann. Gruppen omfatter fire familier, av disse finnes U-mygg, svevemygg og stikkemygg i Norge, mens familien Corethrellidae bare lever i varmere strøk. Den artsrikeste familien er stikkemyggene, ofte bare kjent som "mygg". De andre gruppene ligner på stikkemyggene men mangler lang sugesnabel. Alle familien bortsett fra U-mygg har skjell på vingene og kan kjennes på dette.
Larvene lever svømmende eller svevende i stillestående eller langsomt strømmende fersk- eller brakkvann. De er filterere eller rovdyr, og kan være viktige elementer i ferskvannsøkosystemer. Voksne stikkemygg og Corethrellidae suger blod, og kan spre forskjellige slags sykdommer. U-mygg og svevemygg tar neppe næring til seg som voksne.


Programmerernes dag.
Programmerernes dag er dataprogrammerernes viktigste dag og feires på årets 256. dag, vanligvis på 13. september og 12. september i skuddår. Det sies at programmere bruker dagen til å skrive små spill eller spille gamle klassikere.
256 er et viktig tall for programmerere, siden 2^8 = 256, like mange verdier som kan representeres i en byte med data.
I hvor stor grad dagen faktisk feiers i programmeringsmiljøer er uvisst, men saken ble september 2006 et internasjonalt fenomen med spalteplass i mange av verdens IT-aviser og blogger.


Innbyggernavn.
Innbyggernavn eller demonym er betegnelser som brukes på personer fra et bestemt geografisk område.
Demonymer er ikke faste. I flere områder kan det være to eller flere demonymer som benyttes for samme sted. Det finnes også områder som ikke har demonymer, og hvor man i stedet bruker sammenstilling med for eksempel -mann, -kvinne, -bu eller -folk. Betegnelsen "Risør-folk" eller "Åkrabu" er eksempler på dette.
Det er ikke alltid samsvar mellom demonym og kommunenavn. For eksempel blir "systrendinger" brukt som betegnelse på personer fra Leikanger i Sogn og Fjordane. Betegnelsen stammer fra bygdenavnet Systrond.
Ortografi.
Demonymer skal ha liten forbokstav. Dersom demonymet er avledet av et stedsnavn med bindestrek eller mellomrom, så faller dette bort. For eksempel brukes betegnelsen "newyorker" om personer fra New York.


Grotesk.
Grotesk er i dagligtale noe som er rart, fantastisk, stygt eller bisarr. Det benyttes også til å beskrive merkelige former som fabeldyr som vannkastere på kirkebygg, komplekse figurer innenfor litteraturen, betegnelse på skrifttype og har i tillegg en rekke bestemte meninger innenfor ulike fagområder.
Ordet grotesk kommer fra den samme latinske roten som «grotto», i betydningen en liten grotte eller hule. Den opprinnelige meningen var begrenset til en overdreven stil innenfor antikkens romersk dekorativ kunst som siden ble gjenoppdaget og kopiert i Roma i renessansen. «Grottene» var faktisk rom og korridorer i "Domus Aurea", det uferdige palasskomplekset som ble påbegynt av keiser Nero etter den store brannen i Roma i år 64. Domus Aurea gikk glemt og ble inngrodd inntil det ble gjenoppdaget. Fra italiensk spredte begrepet seg til andre europeiske språk og begrepet hadde lenge en tradisjon i å være knyttet til det arabeske innenfor særskilte former for dekorativt mønster som benytter elementer som buete bladverk, og generelt om fantastiske menneske- og dyreframstillinger.
Siden minst på 1700-tallet har grotesk på fransk, tysk og engelsk (og siden på norsk) blitt benyttet som et generelt adjektiv for det merkelige, fantastiske, stygge, upassende, ubehagelige eller avskyelige, og benyttes således ofte til å beskrive merkelige innretninger og forvrengte former, som eksempelvis karnevalsmasker. I kunsten, teaterforestillinger og i litteraturen kan imidlertid grotesk også referere til noe som på samme tid kan gi publikum en følelse av ubehag foruten empatisk medlidenhet. Mer bestemt, groteske former på gotiske bygninger, når de ikke er benyttet som vannavløp, kan i tillegg til å kalles gargoyler, også kalles grotesker.
Innen kunst.
Innen kunsten er grotesker en dekorativ form for arabesker, typisk veggmalerier, relieffer eller veggdekorasjoner, med utstrakt bruk av mennesker, dyr og planter, gjerne spesielle dyrefigurer som fabeldyr. Disse var svært moderne i antikkens Roma og i renessansen, både som veggdekorasjoner og bokillustrasjoner. I middelalderen lagde de gjerne illuminerte tekster i bøkene (f.eks. at første bokstav på en sidelages svært grafisk og dekorativ) – dette kan også kalles en grotesk.
Innen typografi.
Grotesk (også kalt "sans serif") er betegnelsen på skrifttyper uten seriffer. Navnet ble skapt av William Thorowgood, den første som lagde en grotesk skrifttype med små bokstaver (minuskel), i 1832. Groteske skrifttyper for store bokstaver (versal/majuskel) kan spores tilbake til det gamle hellas, men fantes i moderne tid fra 1816.
Innen litteratur.
De tidligste skrevne tekstene beskriver groteske hendelser og forferdelige skapninger. Mytenes litteratur er en rik kilde på monstre; fra de enøyde kykloper fra Hesiods "Theogonien" til Homers Polyfemos i "Odysseen". Ovids "Metamorfoser" er en annen rik kilde for groteske forvandlinger og mytiske hybridevesener. Horatius' "Poesiens kunst" gir en formell innledning til klassiske verdier og farene ved det groteske eller blandingsformer. Faktisk er avskjeden fra de klassiske modellers orden, fornuft, harmoni, balanse og form åpnet opp for risikoen ved at det åpnet opp for groteske verdener. Engelsk litteratur ga opp eldre tiders stedsegne groteske verdener, og dessuten de merkelige verdener i Spencers allegori "Faerie Queene" til de tragisk-komiske verdener i 1500-tallets renessansedrama, skjønt komiske groteske elementer finnes i eksempelvis Shakespeares "Kong Lear".
Litterære tekster av ulike blandingssjangre, som farser eller pantomimer, er tidvis kategorisert som grotesk. Gotiske tekster har ofte groteske komponenter i henhold til figurer, stil og lokalisering. I andre tilfeller kan miljøet som er beskrevet være grotesk, – om det er urbant, som hos Charles Dickens, eller som i den andelen av amerikanske sørstatslitteraturen som kalles for sørstatsgotikk. Det groteske i litteraturen har blitt undersøkt i henhold til sosiale og kulturelle formasjoner som karnevalelementene hos Francois Rabelais og Mikhail Bakhtin. Den amerikanske litteraturforskeren Terry Castle har studert forholdet mellom metamorfose, litterær skriving og maskerade.
En annen betydelig kilde for det groteske er satiriske skrifter på 1700-tallet. Jonathan Swifts "Gullivers reiser" gir en rekke tilnærmelser til grotesk representasjon. I poesi gir tekstene til Alexander Pope mange eksempler på det groteske.
Skjønnlitterære figurer som kun inspirer til avsky er ganske enkelt en skurk eller monster, men figurer som både fremmer empati og avsky, betraktes som groteske. Opplagte eksempler er de som er fysisk deformert og mentalt utilstrekkelig, men figurer med forlegne sosiale trekk kan ofte også inkluderes. Leserne blir sinte av den positive siden til det groteske, og fortsetter lesningen for å finne ut om figuren kan erobre sin mørke side. I Shakespeares "Stormen" inspirerte figuren Caliban til langt mer nyanserte reaksjoner enn kun avsky og forakt. Også Tolkiens "Ringenes herre" kan figuren Gollum bli betraktet som å ha både foraktelige og sympatiske kvaliteter som innpasser ham i den groteske malen.
Alice omgitt av figurer fra Eventyrland (1890)
Victor Hugos "Ringeren i Notre Dame" er en av de mest karakteristiske litterære groteske skikkelser. Quasimodo, ringeren med pukkelryggen, framstilles som en figur med et grotesk av utseende, men som har et sympatisk vesen når man blir kjent med ham. Doktor Frankensteins monster kan også betraktes som grotesk, på lik linje med "Operafantomet" og "Skjønnheten og uhyret". Andre eksempler som kan anføres er det romantisk-groteske hos Edgar Allan Poe, E.T.A. Hoffmann, i Sturm und Drang (en tysk romantisk litterær ungdomsbevegelse på slutten av 1700-tallet) og i Sternes "Tristram Shandy". Romantikkens grotesker er generelt langt mer forskrekkelig og mørk enn middelalderens som feiret latter og fruktbarhet.
Det groteske mottok en form med "Alice i Eventyrland" av Lewis Carroll hvor en ung pike møter fantastiske groteske figurer i hennes fantasiverden. Carroll greide å gjøre sine figurer mindre skremmende for at de skulle være akseptable for barn, men er fortsatt fullstendig merkelige.
Sørstatsgotikken er den litterære sjangeren som hyppigst identifiseres med det groteske og William Faulkner nevnes ofte som den fremste representanten. Flannery O'Connor kommenterte at «Når jeg blir spurt om hvorfor sørstatsforfattere i særdeleshet har en forkjærlighet for å skrive om misfostre, svarer jeg at det er fordi vi fortsatt er i stand til å gjenkjenne dem.» «En god mann er vanskelig å finne» («A Good Man Is Hard to Find», 1955), en novelle av O'Connor, benyttes hyppig i antologier, handler om en som ikke passer inn, en seriemorder, opplagt en lemlestet sjel, fullstendig ufølsom for menneskelig liv, men drevet jakten på sannheten. Mindre opplagt grotesk er den høflige, forgudete bestemoren som er fullstendig uoppmerksom på hennes egen forbløffende egoisme. Et annet hyppig sitert eksempel på det groteske fra O'Connors forfatterskap er hennes novelle «Et tempel for Den hellige ånd» («A Temple Of The Holy Ghost», 1955) hvor spørsmålet stilles om hermafroditt på en katolsk pikeskole er en del av Guds plan. Også amerikanske forfatteren Raymond Kennedy knyttes til den litterære tradisjonen med det groteske.
Innen arkitektur.
Disse skulpturene er ofte blandet sammen med vannkastere, men disse er ikke laget for å lede vann. Denne skulpturtypen blir også kalt "chimera".


Trinidad og Tobagos flagg.
Trinidad og Tobagos flagg er rødt med et svart diagonalbånd med en smal hvit stipe på hver side. Flagget ble offisielt den 8. juni 1962.
Det røde symboliserer landets og befolkningens vitalitet, men også solens varme og energi. Det hvite representerer havet som omkranser øyene samt nasjonens strevende etter renhet og likestilling og det svarte symboliserer folkets enighet og energi samt landets rikdom.
Tidligere flagg.
Før Trinidad og Tobago ble en selvstendig stat i 1962 brukte de et blått koloniflagg med det britiske flagget i det venstre hjørnet og et rundt bilde med en seilskute i en havn foran et fjell.


Walworth County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Walworth County er markert med rødt
Walworth County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger sørøst i staten og grenser mot Waukesha County i nordøst, Racine County og Kenosha County i øst, Rock County i vest og mot Jefferson County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Illinois i sør.
Walworth Countys totale areal er 1 493 km² hvorav 55 km² er vann. I 2000 hadde fylket 93 559 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elkhorn.
Fylket har fått sitt navn etter dommeren Reuben Hyde Walworth.


Jonas Drentwett.
Jonas Drentwett (1650–1720) var en tysk kunstner. Han var født i Augsburg.
Han har bl.a. arbeidet med freskene i rådhuset i Pressburg, slottet "Schönborn" i Niederösterreich, og han har skapt freskene i Belvedere i Wien.


Guineas flagg.
Guineas flagg ble tatt i bruk 10. november 1958.
I tråd med de andre flaggene i regionen brukes den panafrikanske bevegelsens farger – rødt, gult og grønt. Som tidligere fransk koloni har landet valgt å bruke en trikolor.


Kiribatis flagg.
Kiribatis flagg'": Den øvre halvdelen er rød med en gullfarget fregattfugl ("Fregata minor") som flyr over en oppstigende sol. Den nedre halvdelen er blå med tre horisontale bølgeformede striper som representerer havet og de tre øygruppene (Gilbert-, Phoenix- og Linjeøyene). De 17 solstrålene representerer de 16 Gilbert-øyene og Banaba.


Gilbertøyene.
Gilbertøyene er en kjede bestående av 16 atoller og koralløyer i Stillehavet. Øygruppen utgjør hoveddelen av øynasjonen Kiribati.
Gilbertøyene hadde vært bebodd av mikronesiske folkeslag i flere århundrer før de ble oppdaget av europeerne. En av de først registrerte "oppdagelsene" av øyene skriver seg fra 1765 da John Byron på skipet "Dolphin" oppdaget øya Nikunau.
I 1788 krysset kaptein Thomas Gilbert gjennom Abemama, Kuria, Aranuka, Tarawa, Abaiang, Butaritari og Makin (uten å stoppe). I årene som fulgte oppdaget mange skip de små øyene og atollene på reiser i Stillehavet.
Det ble opprettet et britisk protektorat over Gilbertøyene i 1892. I 1915 ble Gilbert- og Elliceøyene utropt til en koloni i Det britiske imperiet.
Kolonien ble autonom i 1971. Fra 1976 til 1978 ble Elliceøyene fradelt, og Gilbertøyene ble kolonien Gilbert Islands som utstedte frimerker under dette navnet. I 1979 stemte Gilbertøyene for uavhengighet, og ble til den uavhengige nasjonen Kiribati.


Det forente kongerike Storbritannia og Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen. Den ble erstattet av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland den 6. desember 1922, da Den irske fristaten ble opprettet gjennom Den anglo-irske traktat. Den britiske monarken fortsatte å bruke tittelen "konge av Storbritannia og Irland" inntil 1927.
Bakgrunn.
Irland ble styrt av Englands og senere Storbritannias konge fra 1171, først som "lord av Irland" og fra Henrik VIII som konge av Irland.
I 1798 ble et irsk opprør slått ned. Samtidig var det krise i det britiske monarkiet på grunn av Georg IIIs mentale sykdom. I teorien kunne de to rikene utnevne forskjellige konger, ettersom de hadde hver sin tronfølgelov, og for å sikre bedre kontroll ble de slått sammen i en union. "Act of Union 1800" ble vedtatt av både Det irske parlamentet og Det britiske parlamentet. Den britiske regjeringen gav irske parlamentsmedlemmer titler, eiendommer og pengegaver for å sikre støtte under behandlingen av lovforslaget. Noen valgte å se på dette som kompensasjon for at de mistet sine parlamentsplasser; mange av de irske valgkretsene var råtne, og førte ofte med seg store inntekter. De fleste utenforstående, og senere de fleste historikere, tolker det som rene bestikkelser for å oppnå noe som ellers ville vært umulig.
Vilkårene.
Vilkårene for sammenslåingen var at Det irske parlamentet ble avskaffet, og at Irland i stedet skulle være representert i Det britiske parlamentet i London.
Det så en tid ut til at katolsk frigjøring ville bli innvilget, noe som ville ha sikret støtte fra store deler av den katolske befolkningen i Irland, men som det rent anglikanske parlamentet var sterkt mot. Dette ble blokkert av kongen, som mente at det å gi like rettigheter til katolikkene ville være et brudd på hans kroningsed.
Det nye riket.
Den katolske majoriteten i den irske befolkningen så i begynnelsen på endringen som et fremskritt, fordi de så på Det irske parlamentet som en fiendtlig innstilt forsamling. Katolikker fikk sent stemmerett, mange så sent som i 1794, og de var ikke valgbare til parlamentet. Det katolske hierarkiet støttet også unionen. Men da Georg III valgte å blokkere muligheten for katolsk frigjøring undergravde dette støtten for unionen og førte til at begge sider i det irske samfunnet vendte seg mot den.
Daniel O'Connell bidro til en kraftig svekkelse av unionen
I 1829 kom den katolske frigjøringen etter en kampanje ledet av Daniel O'Connell, et parlamentsmedlem for Clare som ikke kunne avlegge "Oath of Supremacy" av religiøse grunner. Dette kom for sent til at det vekket ny entusiasme for unionen. I stedet anså den katolske befolkningen at det mest negative ved det gamle parlamentet nå var fjernet, og at man nå kunne gjenopprette et irsk parlament med deltagelse fra begge religiøse grupper. Dermed fulgte fra 1829 et stadig sterkere krav om et eget irsk parlament. Denne kampanjen lyktes ikke; unionen ble opphevet av andre årsaker.
Senere irske ledere, som Charles Stewart Parnell, drev kampanjer for en annen styreform, "Home Rule", hvor Irland ville være en autonom enhet innenfor kongeriket. Dette ble nesten oppnådd under statsminister William Ewart Gladstone i 1880-årene, men forslaget ble nedstemt i parlamentet, og saken ble lagt i dvale da de konservative kom til makten. Den stadige utsettelsen av spørsmålet var grobunn for økt politisk vold og et krav om full uavhengighet.
Sammenbruddet.
Delingen av Irland markerte slutten på unionen
I 1919 opprettet parlamentsmedlemmer fra Sinn Féin et uoffisielt og uavhengig irsk parlament i Dublin, Dáil Éirann, med Éamon de Valera som parlamentspresident. Dette var en av faktorene som utløste den irske uavhengighetskrigen som varte fra 1919 til 1921. Den 23. desember 1920, under krigen, presset den britiske regjeringen i hastefart gjennom "Government of Ireland Act 1920", som delte Irland i to provinser, kalt Nord-Irland og Sør-Irland. Den 6. desember 1922 ble de to formelt skilt fra hverandre, med de seks nordlige grevskapen som del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. De 26 andre grevskapene dannet Den irske fristaten.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var dermed formelt sett oppløst, men navnet var fortsatt i bruk inntil 1927, da det ble endret til Storbritannia og Nord-Irland gjennom "Royal and Parliamentary Titles Act 1927".
Arven fra unionen.
Selv om Fristaten og Det forente kongerike var politisk uavhengige av hverandre fra 1922 forble de to statene sammenflettet på mange punkter. Blant annet er det fortsatt slik at borgere i Nord-Irland kan velge om de vil være borgere i begge stater, og de kan ha to pass.
Inntil 1979 var det irske pundet direkte knyttet til det britiske pundet, og begge valutaer ble desimalisert i 1971. Myntene var også av samme størrelse inntil den nye britiske 20 pence-mynten ble innført i 1982.
Den britiske monarken fortsatte også som konge av Irland inntil opprettelsen av Republikken Irland i 1948.


Kvitsund Gymnas.
Kvitsund Gymnas er en privat videregående skole med internat i Kviteseid, Telemark. Skolen og internatet eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). I skoleåret 2007-2008 er ca 185 elever ved skolen, ca 175 av disse bor på skoleinternatet.
Skolen tilbyr studiespesialisering med programfag innenfor realfag og språk, samfunnsfag og økonomi.
Historie.
I 1914 ble Telemark folkehøgskole flyttet fra seljord til Utsund i Kviteseid. Under krigen ble skolen rekvirert av nazistene til frontkjemperskole. I 1954 kjøpte NLM skolen av Jakob Naadland, og ble drevet som linedelt ungdomsskole fra 1957. Da NLM kjøpte Telemark Folkehøgskole, var det ulike meninger om hva de skulle kalle stedet. Stedet hadde tidligere vært kjent som gården Utsond, så man endte til slutt opp med en kombinasjon av Utsond og Kviteseid, nemlig Kvitsund. Navnet ble avgjort i en konkurranse. Den som foreslo "Kvitsund" var Mary J. Ringdal, Hedrum. Det nye navnet ble tatt i bruk i styret den 15. Juni 1955. Rundt midten av 70-tallet ble Kvitsund Norges første private kristne videregående skole med allmennfag.
1987–2000: Jon Kvalbein
Fra skoleåret 2011/2012 er Hans Johan Sagrusten ansatt som rektor ved skolen.


Chironomoidea.
Chironomoidea er en gruppe (overfamilie) av mygg som omfatter fire familier av små mygg. De aller fleste artene er mindre enn 5 mm lange. De har larver som lever i vann eller på fuktige steder. Den artsrikeste familien er fjærmygg, som finnes ved praktisk talt alle ferskvann på hele jorden, noen få arter også i havet. Larvene kan finnes i en mengde forskjellige miljøer i vann og på land, mange arter har larver som er bunndyr i ferskvann, der de kan være viktige som mat for fisk. De er ofte meget tallrike. Knott og sviknott er også artsrike familier, der de voksne hos en del arter suger blod. Larvene til knott lever i rennende vann, larvene til sviknott gjerne i fuktig jord. Også disse familiene kan opptre i svært høye tettheter. Den fjerde familien, målermygg, forekommer sjelden tallrikt. Larvene lever på fuktige steiner (for eksempel under fossefall), de voksne er kortlivede og man finner dem sjelden.
Familien fjærmygg har trolig den videste utbredelsen av alle insektfamilier, dermed finnes denne overfamilien også nesten over alt.


Pål Steigan.
Pål Steigan (født 31. mai 1949 i Oslo) er tidligere leder av det marxistiske kommunistpartiet AKP(m-l) og forfatter, siden forlagsredaktør og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi.
Liv og karriere.
Pål Steigan er vokst opp på Oppsal og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Astor Larsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han med i SUF-laget i Bryn/Hellerud, som skulle bli den viktigste plattformen for den revolusjonære, marxistisk-leninistiske opposisjonen i organisasjonen. Denne opposisjonen fikk stor fremgang på landsmøtet i 1967, der Steigan ble valgt
Mellom 1968 og 1971 studerte Steigan ved Universitetet i Oslo før han begynte som transformatorvikler ved elektrobedriften "ASEA Per Kure". I 1969, etter bruddet mellom SUF, deretter SUF(m-l), ble han valgt til ny formann for SUF, et verv han hadde i to år. I 1970 ble han valgt inn i ledelsen for Marxist-Leninistiske Grupper, forløperen til AKP(m-l), og i august 1975 overtok han som AKP-formann etter Sigurd Allern etter at denne hadde blitt tvunget til å trekke seg på grunn av politiske uoverensstemmelser. Steigan hadde dette vervet frem til han frasa seg gjenvalg til sentralstyret i 1984, og ble med dette AKPs siste mannlige leder. Frem til 1979 var han i egenskap av dette også leder for Rød Valgallianse. Han sto også som redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane mellom 1970 og 1973, samt i årene 1981–1983.
Etter at han gikk av som partiformann skrev Steigan boka. Han har senere skrevet flere bøker, hvorav fra 1990 er Norges første systematiske økomarxistiske verk. Han har også jevnlig bidratt til Røde Fane og andre revolusjonære publikasjoner, og var medlem av AKP frem til partiet ble slått sammen med RV til Rødt.
Fra 1985 til 1999 jobbet Steigan som forlagsredaktør i Cappelen forlag der han i en årrekke sto ansvarlig for utgivelsen av Caplex. Han var også ansvarlig for utgivelsen av Europas første leksikon på CD-ROM i 1987 og Nordens første multimedia leksikon i 1991.
I 1999 etablerte Steigan selskapet Artemisia AS som har levert konsulenttjenester i forbindelse med IT-strategi til blant andre Statens informasjonstjeneste,
Norsk språkråd, Verdikommisjonen, Telenor, NRK og Norad. Han har vært leder av Forum for Kultur og Multimedia siden 2000. Steigan har også vært styremedlem i web-TV-selskapet VISP AS. Fra 2002 har han vært involvert i driften av Parkteatret i Oslo.
Politikk.
Som formann for AKP(m-l) i partiets storhetstid sto Steigan sentralt i en rekke stormer og konflikter på 1970-tallet. Han er en av få vestlige personer som har håndhilst på både Mao Zedong, Enver Hoxha og Pol Pot, og han var i 1976 en av fire ml-ere som var valgt som delegat på LO-kongressen, et valg som ble både kritisert og forsøkt motarbeidet av LO-ledelsen.
Forholdet til Røde Khmer.
I ettertiden er det særlig AKPs støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og Steigans rolle i forhold til dette, som har vært omtalt. Statsviteren Bernt Hagtvet har gått så langt som å kreve at «Pål Steigan må personlig stå til rette for det som skjedde». Da de fikk en slutt på USAs fem år lange bombekampanje mot Kambodsja fremsto Røde Khmer som den kraften som kunne drive landet fremover. Deres maoistiske retorikk bidro til en særlig interesse fra AKP(m-l), og blant andre Steigan dro på studietur til Kambodsja, der han håndhilset på Pol Pot.
Da anklager om folkemord begynte å komme mot Røde Khmer ble ikke disse anklagene tatt alvorlig av Steigan og AKP, i følge Steigan fordi han hadde erfaring med at tilsvarende anklager blant annet i Vietnam hadde vært grunnløs propaganda. Da Vietnam i 1979 invaderte Kambodsja sto Steigan sammen med det meste av det politiske Norge, med unntak av Norges Kommunistiske Parti som åpent støttet invasjonen, i sin støtte til Røde Khmer som den legitime representanten for Kambodsja.
I «På den himmelske freds plass» skrev Steigan om erfaringene fra Kambodsja, der han anslo dødstallene til å ligge mellom 50 000 og 300 000, anslag som på det tidspunktet kom fra henholdsvis CIA og Amnesty International og som Steigan omtalte som «uhyggelige tall». Blant annet dette bidro til anklager fra blant andre Hagtvet om at Steigan bidro til å relativisere folkemordet i Kambodsja. I samme bok omtalte han også deler av Røde Khmers aktivitet som terror. Etter hvert som omfanget av folkemordet i Kampuchea har blitt mer kjent har Steigan omtalt dette som «uhyrlig» og «diametralt motsatt av det vi trodde og hadde håpet på». Han sier også at det Røde Khmer sto for ikke har noe med marxisme å gjøre.
Kina og Mao.
Pål Steigan håndhilste allerede som SUF-leder på Mao Zedong, og Kulturrevolusjonen i Kina var en viktig faktor bak SUFs og Steigans radikalisering. Etter Maos død støttet AKP de nye makthaverne med Dèng Xiǎopíng i spissen, og Steigan skrev i 1983 en artikkel i Røde Fane der han leverte en omfattende ideologisk kritikk av Kulturrevolusjonen og omtalte prinsippene bak den som umarxistiske. AKP beholdt for øvrig båndene til Kina under hele Steigans ledertid, og de ble ikke endelig brutt før massakren på Den himmelske freds plass i 1989.
Familie.
Pål Steigan er gift med Kari Austbø, og er svoger til pianisten Håkon Austbø og til tidligere Klassekampen-redaktør Finn Aasheim. Han er sønn av filmprodusent Oliver Schjerven Steigan og Helga Borgny Schjelderup Dynna.


Elektronisk stemme-fenomen.
Elektronisk stemme-fenomen (Electronic voice phenomenon (EVP)) er å kunne feste meddelelser fra stemmer fra det hinsidige som normalt ikke er hørbare på lydbånd.
Dette ble først oppdaget av den latviske vitenskapsmannen Konstantin Raudive (1909–1974). I mange tilfeller fanger man opp stemmene til døde slektninger eller venner. Skeptikere påpeker ofte at forklaringen på disse må være oppfanging av radiosignaler, hvilket parapsykologiske vitenskapsmenn har benektet. Dels av det faktum at det gjentatte ganger har dukket opp samme melding med samme stemme på flere verdenskanter samtidig, og dels for at det i enkelte tilfeller har på samme tidspunkt i samme område forskjellige meldinger, som utgjør at det vanskelig kan tenkes at alt stammer fra slike signaler. Hverken tradisjonell vitenskap eller parapsykologisk vitenskap har funnet en forklaring på det, men i begge leirene hevdes det at det er et fascinerende fenomen.


JetBlue Airways.
JetBlue Airways er et amerikansk lavprisflyselskap basert i New York.
Historie.
Gründer for selskapet var David Neeleman som meldte om sine planer i februar 1999 og bestilte fly fra Airbus. Den første flygningen til jetBlue fant sted 11. februar 2000 mellom New York JFK og Fort Lauderdale. JetBlue var et av få selskap som klarte å gå med overskudd selv etter terrorangrepet 11. september. I 2002 fikk selskapet levert underholdningsutstyr med skjerm i hvert sete som ga alle passasjerene mulighet til å se på fjernsyn.
Siden JetBlue ønsket å fly til en del destinasjoner der det ikke var grunnlag for Airbus A320 flyene bestilte selskapet 100 mindre Embraer 190 fly i 2003. Disse flyene ble satt i rute 8. november 2005, først på ruten New York-Boston. JetBlue hadde imidlertid en del problemer med de nye flyene med forsinkede leveranser og en del mindre tekniske problemer. Dette, sammen med høye drivstoffutgifter på grunn av høy oljepris, bidrog til at overskuddet ble kraftig svekket i tredje kvartal av 2005 (fra $8.7 millioner til $2.7 millioner), og selskapet fikk sitt første underskudd i siste kvartal 2005. I løpet av 2006 har selskapet imidlertid begynt å gå med overskudd igjen.
Rutenettverk.
Det meste av flytilbudet er på innenriksmarkedet til en rekke byer over det meste av USA, men det er en del utenriksfly til de Karibiske øyer. John F. Kennedy flyplassen i New York er den største hovedflyplassen i nettverket og JetBlue disponerer hele Terminal 6 og er i ferd må å ruste opp Terminal 5. Flere ruter går også fra Long Beach, Fort Lauderdale, Washington Dulles, Oakland og Boston.
Selskapet har ruter til 20 stater samt Puerto Rico. Utenriksflygninger går til Aruba, Bahamas, Bermuda og den Dominikanske Republikk.
Flyflåte.
Ifølge egne tall består flåten til JetBlue består av 95 Airbus A320 med 156 seter for bruk på større og tyngre ruter og 18 Embraer 190 med 100 seter på mindre ruter. Hele flyflåten er utstyrt med lærseter og TV for hver passasjer. For å oppmuntre passasjerer til å trekke bakover i flyet har seteradene bak vingen om lag 5 cm mer plass til beina enn setene foran. De fleste flyene har navn med «Blue» eller «Bleu» i seg.


Dingobats.
Dingobats (etablert 1995) er en norsk jazzgruppe, bestående av studenter fra Jazzlinja (NTNU): Leder Eirik Hegdal saksofon og arrangement,
Mats Eilertsen bass,
Njål Ølnes tenorsaksofon og
Thomas T. Dahl gitar og
Sverre Gjørvad trommer.
De var på Vossajazz og Moldejazz allerede 1996 med materiale
gitt ut på "the new dingobats generation" (Nomya Turn Left, 1998).
Etter SoddJazz 1998, Dølajazz og Kibneb 1999 og nok en Vossajazz 2001 utkom
"Pöck" med bidrag fra Live Maria Roggen vokal, Fredrik Ljungkvist klarinett, Fredrik Lundin saksofon og Øyvind Brække trombone (Bergland, 2002).
Deres siste var "Follow" (Jazzaway, 2004). Gruppa har også turnert i Baltikum 1997, Nord-Norge 1998, Norden 2002 og mottatt Norsk Kulturråds ensemblestøtte (2000–02).


Serbias frivillige garde.
Den første logoen til enheten
Serbias frivillige garde (serbisk: "Српска добровољачка гарда/Srpska dobrovoljačka garda", direkte oversatt "Den serbiske frivillige garde"), også kjent som Arkans tigere, var en paramilitær enhet som ble grunnlagt og ledet av Željko Ražnatović, bedre kjent som Arkan. Den erklærte seg selv som patrioter som beskyttet serbere utenfor Serbias grenser under Jugoslavia-krigene.
Ražnatović ble av ICTY tiltalt for flere krigsforbrytelser enheten påstås å ha begått.


Embraer E-Jet.
En Embraer 175 i Ottawa, Canada.
Embraer E-Jet er en serie av tomotors jetfly som produseres av Embraer i Brasil. Alle variantene har samme flykropp og elektroniske system. 170 og 175 har samme vingekonstruksjon og samme type motorer og varierer kun i lengde. På samme måte deler 190 og 195 vingekonstruksjon og motorer.


Etnolekt.
En etnolekt er et talespråk som er knyttet til en etnisk gruppe (en gruppe mennesker fra et bestemt folkeslag). Etnolekter utvikler seg når en etnisk gruppe bor på et sted der de må lære seg andrespråk, for eksempel norsk. En etnolekt oppstår når språkbrukerne blander ord fra morsmålet sitt inn i andrespråket.
En av de første som brukte etnolektbegrepet i norsk sammenheng, er Tove Bull, som beskrev språkkontaktvarieteter i Nord-Troms.
Et annet eksempel på etnolekt er «vollanorsk», der norsk er blandet med slanguttrykk fra flere andre språk, blant annet berberspråk og arabisk. Et beslektet resultat er også kebabnorsk. Denne typen etnolekter kalles også multietnolekt.


Željko Ražnatović.
Željko Ražnatović (serbisk: Жељко Ражнатовић) – Arkan – (født 17. april 1952, død 15. januar 2000) var en serbisk kriminell og paramilitær leder. Han figurerte på Interpols liste over ettersøkte kriminelle i 1970 og 80 årene, for ran i flere europeiske land, deriblant Sverige. Under Jugoslavia-krigene ledet han en paramilitær gruppe, kjent som «Arkans tigere», og begikk utvilsomt mange krigsforbrytelser under kampene i Vukovar i Kroatia og senere Bijelina i nordøst-Bosnia og i dalføret langs elven Drina. Disse områdene ble renset for sine beboere med muslimsk tro og det var synlige spor av serbisk nasjonalisme, ved politiske slagord og symboler malt på hus og veier.
Serbisk graffiti på hovedveien vest for Posavinakorridoen, Doboj 1996. Vi ser tydelig korset med 4 C og Doboj skrevet med kyrillisk skrift
Barndom.
Arkan ble født i Brežice, en liten grenseby i syd Slovenia, hvor hans far tjenestegjorde i den nasjonale jugoslaviske arme. Han tilbragte også deler av sin barndom i Pančevo, ca 15 km øst for Beograd og senere i Beograd som Arkan etter hvert anså som sin hjemby.
Arkan vokste opp sammen med tre eldre søstre i et meget strengt hjem, hvor avstraffelser florerte. Han kommenterte farens brutalitet i ukebladet Duga i et intervju i 1991. Foreldrene ble så etterhvert skilt da Arkan var i tenårene. Ni år gammel rømte han hjemmefra for første gang og tilbragte halvannen måned i en ungdomsleir i Dubrovnik. Senere rømte han flere ganger og ble etterhvert en dreven lommetyv som stjal vesker og lommebøker fra turister og besøkende i parkene i Beograd.
Ungdom.
Arkan ble arrestert første gang i 1966 og tilbragte et år i ungdomsfengsel ikke langt fra Beograd. Ferdig sonet, ønsket faren at han meldte seg til den jugoslaviske marinen som hadde hovedbase i Kotor i Montenegro. Men Arkan hadde andre planer og 15 år gammel kom han til Paris. I 1969 ble han arrestert av fransk politi og hjemsendt med en dom på 3 års fengsel for innbrudd. Dommen ble sonet i fengselet i Valjevo, hvorfra han så organiserte sin egen gjeng i fengslet.
Tiden før krigene i Jugoslavia.
I 1972, 20 år gammel tok Arkan seg til Vest-Europa og håpet på å kunne bli rik på kriminalitet. Han sluttet seg sammen med andre kjente kriminelle fra Jugoslavia og det kom snart etterlysninger av ham i Belgia, Nederland, Sverige, Tyskland, Østerrike og Italia.
Han ble fengslet i Belgia i 1974, men rømte i 1977. Arrestert igjen i Nederland i 1979, men klarte å rømme i 1981 og han plasserte seg nå på Interpols topp-10-liste over ettersøkte personer.
Arkan returnerte til Jugoslavia i 1981 og fortsatte sin kriminelle karriere gjennom å opprette en rekke lysskye forretninger. I ungdommen hadde Arkan mye med den jugoslaviske politikeren Stane Dolanc å gjøre. Dolanc var etterhvert blitt sjef for det hemmelige politiet i Jugoslavia og en nær bekjent av Josip Broz Tito. Når Arkan kom i vansker hjalp Dolanc ham, mot at Arkan var villig til å yte gjentjenester som etter 1973 gikk så langt som å myrde politiske motstandere.
Arkan lærte seg også en rekke europeiske språk. Han snakket flyende engelsk, fransk og italiensk. Hadde gode kunnskaper i tysk, svensk, hollandsk, albansk og bulgarsk.
I november 1983 ble Arkan overrasket av to jugoslaviske polititjenestemenn som ville arrestere ham og forhøre ham om hans forretningsvirksomhet. Arkan skjøt og såret begge polititjenestemennene. To dager senere, etter at Stane Dolac hadde grepet inn ble Arkan løslatt fra fengslet. Denne episoden styrket Akans rykte og anseelse i kriminelle kretser i Beograd betraktelig.
Arkans rolle i Jugoslaviakrigene.
Da den økonomiske, etniske og religiøse situasjonen i Jugoslavia ble spent tidlig i 1990 årene dannet Arkan en paramilitær gruppe som han kalte "Den serbiske Frivillige Vakt", under oppsyn av den jugoslaviske generalstaben. Arkan var leder for denne gruppen, som hovedsakelig besto av fotballpøbler og tilhengere av Arkans favorittlag "Røde Stjerne" i Beograd. I november 1990 reiste Arkan til Knin til et møte med ledelsen for serberne i Krajina, som var i ferd med å ville splitte Krajina fra Kroatia. På vei tilbake til Beograd den 29. november 1990 ble han arrestert for å bære ulovlige våpen av kroatisk politi ved grenseovergangen mellom Kroatia og Bosnia ved Dvor na Uni, sammen med fem andre serbere. Gruppen ble tiltalt for å ha forsøkt å kaste ledelsen av den nydannede staten Kroatia og for å ville prøve å snikmyrde den nyvalget kroatiske presidenten Franjo Tuđman. Arkan ble løslatt fra kroatisk fengsel 4. juni 1991 under uklare omstendigheter, etter en meget omtalt rettssak i Zagreb, hovedstaden i Kroatia.
Arkan skapte så sin paramilitære gruppe, senere kjent som "Akans Tigre" og trente dem i en nedlagt militærleir i Erdut. Fra midten av 1991 var "Arkans Tigre" i strid, først i Vukovar i Kroatia i 1991 og senere i Bijeljina i nord-øst Bosnia, da krigen spredte seg dit i 1992. Videre deltok de i stridene langs Drina, i Zvornik, hvor alle muslimer ble fordrevet og i Brčko, en strategisk viktig by for Republika Srpska, da den danner inngangen til Posavinakorridoren. Landområdet som binder den vestre og den østlige delen av Republika Srpska sammen.
Kart over Republika Srpska som viser Brčko
Det hevdes at "Arkans Tigre" på det meste besto av ca 10,000 mann, utstyrt med moderne våpen, stridsvogner og helikoptre. Styrken ble etterforsynt av det jugoslaviske politiet.
Høsten 1995 kjempet "Arkans Tigre" i områdene rundt Banja Luka, Sanski Most og Prijedor, hvor de tapte for fremrykkende kroatiske styrker. Arkan selv ledet de fleste aksjonene og han premierte sine menn med medaljer, grader og bytte fra plyndringene deres.
Etter Jugoslaviakrigene.
Etter krigen ble Željko Ražnatović, eller Arkan tiltalt av FN-domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten, men ble myrdet før han ble arrestert og utlevert.
Han ble drept av Dobrosav Gavrić i et attentat på InterContinental Hotell i Beograd. Mens Arkan satt sammen med flere andre gjester i hotell-lobbyen gikk Gavrić bak Arkan og skjøt ham flere ganger i bakhodet med sin CZ-99 pistol. Ražnatović døde senere på sykehuset i Beograd. Ryktene og kontroversene rundt hans død er mange. Hans advokat hevdet bl.a. at britiske SBS stod bak attentatet. Påstanden er aldri blitt fulgt opp med konkrete bevis.
Arkan ble gitt en militær og serbisk ortodoks begravelse 20. januar 2000. Omtrent 20 000 mennesker deltok.
ICTY (Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia) utstedte en arrestordre på Arkan 30. september 1997, men han ble aldri utlevert.
Se også.
Serbias frivillige garde


Howlandøya.
Howlandøya (engelsk: "Howland Island Territory") er ei koralløy like nord for ekvator i det sentrale Stillehavet. Den er en av USAs ytre småøyer, og har tilhørt USA siden 5. februar 1857. Øya ligger rundt 3 100 km sørvest for Honolulu, Hawaii, omtrent halvveis mellom Hawaii og Australia.
Øya har et areal på 1,8 km², og det høyeste punktet ligger bare 6 meter over havflaten. Den består for det meste av sand og lav vegetasjon. Det finnes ikke ferskvann på øya, som i dag er ubebodd. Øya er i dag et naturreservat, og administreres direkte fra USA via "U.S. Fish and Wildlife Service" innen USAs innenriksdepartement.
Øya ble oppdaget i 1822 av den amerikanske kapteinen George B. Worth. Howlandøya fikk mye oppmerksomhet og forbindes med Amelia Earhart som stedet hvor det antas hun styrtet under sitt forsøk på å fly jorden rundt i 1937.
I 1935 ble det gjort forsøk på å kolonisere øya, og det ble bygget en bosetning, kalt Ithascatown, på vestsida av øya. Etter japanske bombeangrep i 1942, hvor to av fire kolonister ble drept, ble imidlertid bosetningen oppgitt.


Hans Gutzeit.
Hans Gutzeit 1836-1919 (Finlands museiverket)Hans Gutzeit (1836–1919) var en norsk industrimann som grunnla den «Norske sagen» i Kotka i Finland. Hans Gutzeits far, Wilhelm Gutzeit, hadde grunnlagt Norges første dampdrevne sagbruk i Fredrikstad i 1860. Hans Gutzeit arvet firmaet W. Gutzeit & Co i 1869.
Høykonjunkturen i Europa etter den tysk-franske krigen i 1870-71 innebar at konkurransen var over og prisen på tømmer i Norge ble for høy. I 1872 flyttet Hans Gutzeit hele firmaet fra Fredrikstad til Kotka i Finland. I området rundt Päijänne-innsjøen var tømmerprisene ennå lave.
Hans Gutzeit selv tapte sin del av W. Gutzeit i 1880. Han flyttet til Paris og fortsatte som handelsagent for W. Gutzeit og andre norske sagbruk. Den nye eieren var selskapet "Ludwigsen & Schjelderup".
Gjennom tidene vokste Gutzeits sagbruk. I 1896 ble firmaet registrert som aksjeselskap i Finland under navnet "Aktiebolaget W. Gutzeit & Co.". Senere vokste det til det største papirindustrifirmaet i Finland under nordmannen Alexander Gullichsen. I 1919 kjøpte den finske staten majoriteten i selskapet fra norske aksjeeiere etter Gullichsens død i 1917. I 1926 ble navnet endret til Enso-Gutzeit Oy, og i 1998 fusjonerte selskapet med svenske STORA og ble til Stora Enso, verdens nest største skogsindustrikonsern. Det solgte i 2003 treprodukter for over 100 millioner norske kroner i 40 land og hadde ca. 45 000 ansatte.
Hans Gutzeits far var en halvbror av industrimannen Jacob Benjamin Wegner.
Nordmenn i Finland.
Mange hundre norske ingeniører og sagbruksarbeidere med familier fulgte med da Hans Gutzeit flyttet bedriften til Finland. Selv om mange flyttet tilbake til Norge senere, da konjunkturene igjen ble dårlige, forble mange i Finland. Eksempelvis het tidligere president Martti Ahtisaaris farfar "Olaus Adolf Jakobsen" og var en av de norske som flyttet i 1872. Etternavnet "Adolfsen" ble forfinsket til Ahtisaari på 1920-tallet. Det finnes ennå mange familier med norske etternavn, selv om det norske språket ikke lenger er særlig levende.
Alexander Gullichsen, direktør for W. Gutzeit & Co. fra 1898 til 1917, ble stamfar til en familie som har spilt en betydningsfull rolle i finsk samfunnsliv og kulturliv. Sønnen Harry Gullichsen, direktør for papirfabrikken Ahlström, var gift med Maire Ahlström Gullichsen, som sammen med arkitekt Alvar Aalto grunnla møbelprodusenten Artek. For ekteparet Gullichsen tegnet Aalto et av sine hovedverk, "Villa Mairea". Deres sønn er den kjente arkitekten Kristian Valter Gullichsen (født 1932), og sønnesønnen er kunstneren Alvar Gullichsen (født 1961). Professor Johan Erik Gullichsen er styreleder for Ahlström-konsernet og en verdenskjent forsker innen papirteknologi.


Johnston Atoll.
Johnston Atoll er en 2,7 km² stor atoll i det nordlige Stillehavet. Johnston Atoll er ubebodd og består av fire øyer. Atollen er en del av USAs ytre småøyer. Øya hadde en amerikansk militærbase under andre verdenskrig.
Amerikanerne har foretatt en rekke prøvesprengninger av atomvåpen på atollen, og den brukes i dag som lagerplass for ulike kjemiske våpen.


Den kongelige thailandske hær.
Den kongelige thailandske hær er en forsvarsgren i Thailand. Hærsjefen er general Sonthi Boonyaratglin.
Organisasjon.
Til sammen har hæren syv infanteridivisjoner (herunder 5 stridsvognbataljoner), én panserdivisjon, én kavaleridivisjon (med panserstyrker), åtte uavhengige infanteridivisjoner, to spesialstyrkedivisjoner med ansvar for spesial- og luftbårne operasjoner, én feltartilleridivisjon og en luftverndivisjon. Tre luftmobile kompanier er støtte for resten av bakkestyrkene.
Andre bakkestyrker inkluderer kongens garde.
Utrustning.
a> automatgevær under en øvelse i 2000. M16A1 er standard håndvåpen for hæren.
Tradisjonelt har den thailandske hæren vært organisert for å bekjempe geriljaer og drive med intern sikkerhet, og vært utrustet deretter. Med den økende stabiliteten i landet og myndighetenes ønske om å ha innflytelse i regionen har fokuset svingt mer over på konvensjonell krigføring. Etter den økonomiske nedturen sist på 1990-tallet har også hæren hatt mulighet til å oppgradere utstyret sitt.
USA har hovedleverandør av militært utstyr, spesielt under Vietnamkrigen, men også Kina har vært en stor leverendør. I de siste årene har dog Thailand kjøpt inn utstyr fra en rekke kilder, blant annet andre asiatiske land og Russland.


Palmyra Atoll.
Palmyra Atoll er en 12 km² stor atoll i det nordlige Stillehavet som administreres av den amerikanske regjering. Den er en del av USAs ytre småøyer.
Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er omtrent 4 445 mm.


Kingman Reef.
Kingman Reef er et 1 km² stort tropisk korallrev i det nordlige Stillehavet. Det er amerikansk territorium, og er en del av USAs ytre småøyer. Kingman Reef administreres fra Washington DC av den amerikanske marine. Kingman Reef ligger omtrent halvveis mellom Hawaii og Amerikansk Samoa. Kingman Reef er ikke åpen for allmennheten.
Revet ble oppdaget av kaptein Edmund Fanning ombord på skipet Betsey i 1789. Det ble offisielt annektert av USA 10. mai 1922, da Lorrin A. Thurston leste en deklarasjon på stranden («"Be it known to all people: That on the tenth of May, A.D. 1922, the undersigned agent of the Island of Palmyra Copra Co., Ltd., landed from the motorship Palmyra doth, on this tenth day of May, A.D. 1922, take formal possession of this island, called Kingman Reef, situated in longitude 162 degrees 18' west and 6 degrees 23' north, on behalf of the United States of America and claim the same for said company.»")
Revets høyeste punkt er omtrent én meter over havet, og mesteparten av revet er derfor ofte under vann. Av denne grunn varierer estimatene for areal fra 0,03 km² til over 1 km².


Bjerkvik.
Bjerkvik (nordsamisk: "Ráhka") er et tettsted i Narvik kommune i Nordland. Stedet ligger innerst i Herjangen. Bjerkvik har innbyggere per 1. januar.
Bjerkvik har blant annet hotell, bilverksted og dagligvarebutikker. Stedet har også barnehage, barne- og ungdomsskole og idrettshall. I Bjerkvik har Forsvaret Bjerkvik Tekniske Verksted, BTV.
Fra Bjerkvik går europavei 6 sørover mot Narvik og nordover mot Troms, mens europavei 10 går vestover mot Tjeldsundet, Vesterålen og Lofoten.
Bjerkvik og Elvegårdsmoen ble okkupert av tyskerne under angrepet på Norge 9. april 1940. Natt til 13. mai skjøt britiske krigsskip Bjerkvik i brann. I alt ble 95 hus ødelagt og 18 sivile omkom. Senere samme dag gjenerobret franske fremmedlegionærer Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Dette var de alliertes første landgangssoperasjon under andre verdenskrig. Ved Bjerkvik kirke står minnestøtter over sivile og allierte falne.
Bjerkvik har idrettslag, Bjerkvik IF, med avdelinger for fotball, langrenn, skiskyting, orientering, judo og mosjon. Stedet har også et aktivt skytterlag, Bjerkvik Skytterlag. I tillegg finnes flere andre lag og foreninger i Bjerkvik. Bjerkvik Svømmeklubb blir for det meste representert ved Katharina Stiberg som også svømmer på landslaget.
Øst for Bjerkvik ligger Vassdalen, der 16 norske soldater på NATO-øvelse omkom i et snøras i mars 1986. (Se Vassdalulykka.)
Under NATO-øvelsen Cold Response i 2006 omkom 2 grenaderer fra Telemarksbataljonen i en stridsvognulykke på Herjangsfjellet vest for Bjerkvik. Stridsvognen de opererte gikk gjennom isen og ned i en myr, og 2 av de 4 i besetningen klarte å komme seg ut i live. Granskingskommisjonen av ulykken kom fram til at det var menneskelig svikt fra mannskapet som opererte stridsvognen. Det er også lagt frem at de hadde gamle kart, og at Forsvaret var advart mot å bevege seg utenfor veien p.g.a. lite snøfall og dårlig is. Ingen har så langt blitt stilt til ansvar for ulykken.


Sandskulptur.
Sandskulpturer fra "Sand World Festival 2004" på stranda i Travemunde
Sandskulptur er en skulptur lagd av sand og vann. Sandskulpturer bygges særlig på større badestrender og er dermed en av de flyktigste kunstformene i dag. Etter noen måneder med solskinn og regn ligger bare hauger med sand igjen av disse fantasifulle skaperverkene
Sanden som brukes er finkornet og tatt fra steder der sandkornene ikke er blitt runde av å gnisses mot hverandre, slik de blir på strender og tildels i elver. Sanden blir tilsatt vann og presset sammen før selve skulpteringen starter.
Sandskulpturfestivaler (utvalg).
Flere steder i verden, blant annet nordover i Europa, har byer organisert internasjonale sandskulpturfestivaler både for amatører og anerkjente kunstnere. I tillegg til de årvisse festivalene har det vært arrangert enkeltstående temafestivaler på forskjellige steder, blant annet i Moskva i Russland, Milano i Italia, Lima i Peru og San Juan på Puerto Rico.


Ardbeg.
Ardbeg er et whiskydestilleri på den skotske øya Islay.
Det finnes historiske skrifter om Ardbeg så langt tilbake som til 1794, men i offentlige dokumenter nevnes det ikke før i 1815 da John McDougall etablerte det destilleriet som ligger der i dag. Selv om 1815 regnes som etableringsår på flaskene, var ikke destilleriet i drift før i 1817.
Ardbeg var i McDougall-slektens eie fram til 1977, da den økonomiske krisen på 70-tallet førte til at destilleriet ble solgt til Hiram Walker.
De økonomiske problemene var imidlertid ikke over, og i 1981 la man ned driften. Noen få ansatte ble igjen og sørget for at bygningsmassen ikke forfalt. Ardbeg startet på ny whiskyproduksjon i 1997, og er nå et veldrevent destilleri.


Claudio Filippo Grimaldi.
Claudio Filippo Grimaldi (kinesisk: 閔明我, Min Mingwo, Dexian'", født 27. september 1638 i Coni i Piemonte i Italia, død 8. eller 9. november 1712 i Beijing i Kina) var en italiensk jesuitt, Kinamisjonær, astronom, direktør for det keiserlige astronomiske embede i Beijing, ingeniør og konstruktør.
Han trådte inn i jesuittordenen den 13. januar 1658. Den 15. april 1666 ble han sendt til Kina, først til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Han ankom i 1669 til Kanton. Der var den gang nesten alle Kinamisjonærer internert, mens det – foranlediget av Yang Guangxian (1597–1669) – var holdt rettssak mot pater Johann Adam Schall von Bell (1592–1666) og den europeiske astronomi. Schall fikk dødsdom, og de øvrige jesuitter (unntatt Ferdinand Verbiest, 1623-1688), fransiskanere og dominikanere ble forvist til Kanton. Der benyttet de det påtvungne oppholdet i jesuittenes residens til blant annet å diskutere de kinesiske riter og andre spørsmål knyttet til misjonsmetodene, og slik klarte de for en stund å finne en praktisk løsning på den kinesiske ritestriden.
Da pater Grimaldi ankom, hadde akkurat dominikaneren Domingo Navarrete (1618–1689) flyktet. For å hemmeligholde flukten tok Grimaldi både hans plass og hans navn, som han beholdt til sin død.
Etter at Schalls uskyld ble påvist og den europeiske astronomi atter kom til heder og verdighet, ble Grimaldi i 1671 kalt til Beijing. Han bygde en liten dampdrevet vogn til Kangxi-keiseren, og ledsaget ham i 1683 og 1685 under hans reiser i Tartaria.
Etter et kort opphold i Kanton og Macao i 1685 dro pater Grimaldi tilbake til Beijing. I november 1686 ble han utnevnt til jesuittermisjonens misjonsprokurator, og reiste derfor tilbake til Europa.
Der strevet han forgjeves på å åpne en landvei via Moskva til Kina, men tsaren nektet ham gjennomreise. Slik måtte Grimaldi legge veien via Wien, Marseille, Smyrna og Persia. I mai 1693 kom han frem til Goa og var i august 1694 atter i Beijing.
Under hans fravær hadde keiseren i 1688 utnevnt ham til direktør for det astronomiske byrå og til mandarin. Fra 1695 til 1698 var han viseprovinsial for jesuittene i Kina, i 1696 ble han foreslått som biskop av Beijing, men kongen av Portugal avviste det. I 1700 ble han rektor for jesuittkollegiet i Beijing.
Fra 1703 til mai 1706 var han visitator for jesuittene i Det fjerne Østen. Men den pavelige legat Charles-Thomas Maillard de Tournon (1668–1710) fjernet ham fra embedet. Den portugisiske konge Joâo V foreslo ham som hjelpebiskop av Beijing i 1707, men pave Klemens XI avslo.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Kristiansand katedralskole.
Kristiansand Katedralskole på Gimle i Kristiansand.
«Kattas» første murbygning i Kvadraturen, «Den Latinske Skole». Bygningen ble innviet 31. oktober 1736 etter at den opprinnelige bygningen, bygd i tre, brant ned 6. mai 1734.
Kristiansand katedralskole Gimle er en videregående skole i Kristiansand. Den ble grunnlagt 20. november 1686 da katedralskoleprivilegiene ble overført fra Stavanger til Kristiansand. Den ble Latinskole i 1734. Den er Sørlandets eldste skole, og ble slått sammen med Gimle videregående skole (tidligere Kristiansand Handelsgymnas) høsten 2007. Arne Rosenvold var den siste rektoren som ledet katedralskolen før skolene ble slått sammen.
Katedralskolen Gimle har 900 elever. Opprinnelig tilbød Kristiansand katedralskole allmennfaglige studietilbud, mens Kristiansand handelsgymnas tilbød økonomisk-administrative fag. Den sammenslåtte skolen har et bredere fagtilbud, med undervisning også i enkelte yrkesfag. Skolen tilbyr International Baccalaureate (IB) undervisning og eksamen på engelsk.
Historie.
Kristiansand katedralskole ("«Katta»") ble grunnlagt om lag 535-635 år etter de fem andre norske katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim, Bergen og Stavanger – som ble grunnlagt i tiden 1152-1153 og 1260. Skolen lå først ved Kristiansand domkirke, i den såkalte Latinskolen (fra 1734). På 1930-tallet ble skolen utvidet med en ny bygning i Kirkegaten. Etter å ha hatt tilhold i Kvadraturen i nesten 300 år, flyttet skolen inn i nybygde lokaler på Gimle på 1970-tallet.
Latinskolebygningen huser nå kontorer for Domkirken menighet, mens bygningen i Kirkegaten er overtatt av Sørlandets kunstmuseum. Blant tidligere lektorer finner vi tidligere undervisningsminister Tore Austad, mens kjente elever omfatter forfatterne Henrik Wergeland, Wilhelm Krag, Jens Bjørneboe og Karl Ove Knausgård. Skolen er kjent for et ledende faglig tilbud i regionen, fra 1980-tallet har det blant annet jevnlig vært undervist i latin, russisk og andre tredje- og fjerdespråk.
Kristiansand Katedralskole har en boksamling på 8 - 10.000 bind, som speiler fem hundre års historie. Den eldste boken i denne samlingen er "Pharsalia" på latin av Lucan (Marcus Annæus Lucanus), trykket i Venezia i 1492.
Kunstsamling.
Skolen har, sammen med Universitetet i Agder, den største samlingen beat-kunst som finnes utenfor USA. Den er laget i 1950- og 60-årene, og ble testamentert til katedralskolen og daværende Agder Distriktshøgskole med en halvdel til hver av Reidar Wennesland, en tidligere elev ved katedralskolen. Den delen av samlingen som katedralskolen fikk, presenteres i skolens korridorer og klasserom, den delen som Agder Distriktshøgskole fikk, eies nå av Universitetet i Agder og er utstilt der.
Kultur.
Skolen har også en rekke elevlag, som Idun Theater og Studentersamfunn (tidligere "Gymnasiesamfunnet Idun"), stiftet i 1866, og Idun Theater, begge med svært lang historie. Idun Theater og Studentersamfunn er 2011-12 inne i sin 140. sesong og har satt opp stykker av blant andre Larry Shue, Dario Fo og Knut Nærum. Andre elevlag med lang historikk er det kristne skolelaget "Laget", og det humanistiske "Fornuften Seirer", som begge eksisterte siden 1970-årene.
Russeavisene de siste tiårene har vært "Christiansands Bidende" (blåruss), "Sagbladet" (rødruss) og "Credimus" (kristenruss).


IGMP.
IGMP eller Internet Group Management Protocol er en protokoll som jobber på nettverks-laget i Internett-protokollstakken. Den er ansvarlig for å dele informasjon på et lokalnett om hvilke maskiner som er medlem av hvilke IP Multicast grupper.
Den siste versjonen av IGMP er IGMPv3, som er spesifisert i RFC 3376.


IP Multicast.
IP Multicast er en tjeneste i IP protokollen for å sende en pakke fra en avsender til flere mottakere uten å måtte sende den en gang for hver mottaker.


Eindhoven.
Eindhoven er en by og kommune i provinsen Noord-Brabant sør i Nederland og lå opprinnelig der elvene Dommel og Gender renner sammen. Gender ble demt opp i etterkrigsårene, mens Dommel fremdeles renner gjennom byen.
Eindhoven er Nederlands femte største by etter innbyggertall, med 212 679 innbyggere (2009).
Nabobyer er Son en Breugel, Nuenen, Geldrop-Mierlo, Heeze-Leende, Waalre, Veldhoven, Eersel, Oirschot og Best. Dette området har tilsammen cirka 440 000 innbyggere, mens storbyområdet, som inkluderer Helmond, har rundt 750 000 innbyggere. Eindhoven er en del av Brabantse Stedenrij, et storbyområde med mer enn to millioner innbyggere.
Historie.
Eindhoven ble først nevnt i skriftlige kilder i 1232, da hertug Hendrik I av Brabant ga "Endehoven" byrettigheter, dengang en liten by med om lag 170 hus innenfor festningsvoller. Like utenfor bymurene sto en liten borg. Byen fikk også rettigheter til å organisere et ukentlig marked og bøndene i de nærliggende landsbyene fikk komme til Eindhoven for å selge produktene sine. Eindhoven lå også langs handelsruten mellom Holland og Liège.
Rundt 1388 ble festningsverkene forsterket, og mellom 1413 og 1420 ble en ny borg bygd innenfor bymurene. I 1486 ble Eindhoven plyndret og brent ned av tropper fra Gelderland. Gjenoppbyggingen sto ferdig i 1502 med sterkere festningsvoller og en ny borg. I 1543 falt derimot Eindhoven igjen da festningsverkene ikke ble vedlikeholdt på grunn av fattigdom.
En stor brann i 1554 ødela 75 % av byen, men i 1560 var byen bygd opp igjen med hjelp fra Vilhelm I av Oranien. Under åttiårskrigen skiftet Eindhoven eiere mellom nederlenderne og spanjolene flere ganger frem til 1583 da spanske styrker rev ned bymurene. Eindhoven ble ikke en del av Nederland før 1629. Under den franske okkupasjonen led Eindhoven igjen og mange bygg ble ødelagt av de invaderende styrkene. Eindhoven forble en liten by frem til begynnelsen av den industrielle revolusjonen.
Den industrielle revolusjonen på 1800-tallet gjorde at byen vokste kraftig. Det ble bygd kanaler, veier og jernbaner. Eindhoven ble tilsluttet den store Zuid-Willemsvaart-kanalen via Eindhovens Kanaal i 1843 og ble tilsluttet jernbanen til Tilburg, 's-Hertogenbosch, Venlo og Belgia mellom 1866 og 1870. Industrien baserte seg på tobakk og tekstiler og blomstret ytterligere da elektronikkgiganten Philips ble grunnlagt som en lyspærefabrikk i Eindhoven i 1891.
Den eksplosive veksten til industrien i regionen og behovet for flere hjem for alle arbeiderne krevde store administrative endringer siden Eindhoven fremdeles var avgrenset av vollgravene fra middelalderen. I 1920 ble de fem nabokommunene Woensel, Tongelre, Stratum, Gestel en Blaarthem og Strijp innlemmet i kommunen Groot-Eindhoven (Stor-Eindhoven). Senere ble forstavelsen «Groot-» fjernet.
Tidlig på 1900-tallet ble industrien videre utviklet med bil- og lastebilfabrikken DAF.
Storskala bombetokt under andre verdenskrig for å støtte fallskjermjegere i å sikre broene i og rundt byen ødela store deler av Eindhoven. Gjenoppbyggingen etterlot få historiske rester og byen ble bygd opp igjen med mange høyhus. I 1960-årene ble det tatt lite hensyn til å ta vare på den historiske arven. Det ble bygd et nytt rådhus og det gamle nygotiske rådhuset fra 1867 ble revet for å gi plass til en hovedvei som aldri ble bygd.


Middelskole.
Middelskole ble innført ved lov om høyere allmennskoler av 1869. Etter å ha gått tre år på allmueskolen eller på en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en seksårig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Deretter fulgte det treårige gymnaset.
Allerede fra begynnelsen av 1800-tallet var det realskole og borgerskole i nesten alle norske byer. På flere steder ble det fra omkring 1820 opprettet lærde skoler som var ufullstendige middelskoler. De vokste frem av borgerskolene og manglet de tre øvre klassetrinnene. Slike skoler ble opprettet i Larvik i 1823, Arendal i 1824, Molde i 1832 og Tromsø i 1833. En ny lov i 1848 gjorde 6-årig middelskole obligatorisk for opptak til 3-årig gymnas, og alle landets borger- og realskoler gikk da over til å bli middelskoler.
I andre halvdel av 1930-tallet ble det vedtatt nye lover for folkeskolen, og den gamle middelskolen ble erstattet av realskolen og gymnaset.


Dystingbo.
Dystingbo er en gård som ligger på Ridabu like utenfor Hamar sentrum. Gården antas å ha vært sete for Hamar katedralskole fra 1584 og frem til skolen ble flyttet til Oslo i 1602.
Husholdningslærer og kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken holdt husholdningsskole på Dystingo.


Vannkalver.
Larven puster ved å stikke bakkroppsspissen over vannflaten
a> har en utvidelse med mange små sugeskåler på framføttene.
Vannkalver (Dytiscidae) er en artsrik gruppe (familie) av biller.
Både imago og larvene lever i vann. De er avhengig av atmosfærisk luft for å leve, og den henter de i vannoverflaten.
Vannkalver er rovdyr både som larve og imago.
Utseende.
Vannkalvene er små til meget store (2- 50 mm), strømlinjeformede biller. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. I motsetning til hornvannkalvene, som ligner, er kroppen nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er glatt, snau eller med mikroskopiske hår, og ofte tett punktert (med mange små groper). Mange arter er rødbrune eller svarte på farge, andre har gule sidekanter eller gule tegninger. Frambeina er ganske korte og framovverettede, tilpasset til å gripe byttet. De er utstyrt med kraftige klør. Hos hannene hos mange arter er frambeinas fotledd ("tarser") utvidet og omdannet til en sugeskål, som brukes til å holde hunnen fast under parringen. Mellom- og særlig bakbeina er omdannet til svømmeredskaper. Leggene ("tibiae") og fotleddene ("tarsene") er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser (dvs. begge beina i et par går framover og bakover samtidig). Larvene er slanke eller spoleformede, med to fjørgrenede bakkroppsvedheng. De tre parene med bein er ganske lange. Larvene til kjempevannkalvene har lange, sigdformede kjever og er i stand til å angripe byttedyr som er større enn dem selv.
Levevis.
Alle vannkalvene lever i vann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet: når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i jorden e.l. og forvandler seg til en puppe. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Enkelte ganger har det blitt rapportert at det har regnet store biller over asfalterte flater. Det dreier seg da om kjempevannkalver som har vært ute og fløyet, og som tydeligvis ikke har kunnet skille en asfaltert flate fra en vannoverflate. Vannkalvene og deres larver er aktive det meste av året, selv om vannet er ganske kaldt. De finnes helst i stillestående ferskvann, og er mest tallrike i vegetasjonsrike dammer. Noen arter lever i brakkvann men de er uvanlige i raskt rennende vann. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. Kjempevannkalvene, som blir opptil 4-5 cm lange, kan ta så store byttedyr som småfisk og store igler.
Noen utvalgte arter.
Stor vannkalv ("Dytiscus marginalis") er ca. 3 cm lang, svart med gule sidekanter. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt. Den er vanlig i vegetasjonsrike dammer nord til Nordland. Det finnes flere lignende arter, den litt mindre arten "Dytiscus lapponicus" finnes over hele landet.
Bred vannkalv ("Dytiscus latissimus") er vår største art. Den blir 4 – 5 cm lang og kan bortsett fra størrelsen kjennes på at dekkvingene er utvidet på siden og fortsetter utenfor den gule sidekanten. Bred vannkalv er funnet i litt større innsjøer på Sør-Østlandet. Den er regnet som er sterkt truet art i Europa og er derfor fredet også i Norge. Det er imidlertid uklart om arten er like sterkt truet i Norden som lenger sør i Europa.
"Acilius sulcatus" er en karakteristisk, kort, bred og flat art som lever i vegetasjonsrike dammer. Den er ca. 1,5 cm lang. De voksne billene og også larvene til denne arten er raske og elegante svømmere. Finnes over hele landet. "Acilius canaliculatus" ligner men er ikke like vanlig.
Slektene "Agabus" og "Ilybius" omfatter mange, middelsstore (gjerne rundt 1 cm lange), strømlinjeformede, mørkfargede arter. "Agabus guttatus" og "Ilybius fuliginosus" er meget vanlige i vegetasjonsrike dammer.
Slekten "Hydroporus" omfatter mange arter av små, slanke vannkalver. De kan finnes i nesten alle stillestående ferskvann.
Kilde.
Ødegaard, F., Hanssen, O. og Dolmen, D. 1996. Coleoptera, biller. Side 151-167 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.): "Limnofauna norvegica". Tapir forlag.


Buksvømmere.
Buksvømmere (Corixidae) er insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Fortrinnsvis finnes de i stillestående vann, hvor de kan svømme ganske dypt. Den mørke oversiden gir god kamuflasje.
Det er i Norge funnet 29 arter av buksvømmere. De fleste av de vel 600 artene finnes i varmere strøk.
Utseende.
Buksvømmere er generelt små til middels store (2,5 – 15 mm) teger som lever i ferskvann. Kroppen er parallellsidig og avlang, litt flat, gjerne mørk med fine, lyse tverrstriper på forkroppen. Hodet er omtrent så bredt som resten av kroppen, mye bredere enn langt med avrundet framkant og middelsstore til store fasettøyne som ikke stikker ut. Antennene er små og knapt synlige. Sugesnabelen er ganske kort og butt og peker nedover, ansiktet sett forfra er mer eller mindre trekantet. Pronotum er bredere enn langt, rundet foran. Forvingene er vanligvis læraktige, ofte med nettaktig mønster, men det finnes også noen kortvingede arter.
Kroppen har korte hår for at atmosfærisk luft skal «feste» seg til kroppen. Særlig bakbeina er lange og årelignende (svømmeføtter), mens forbeina er korte og brukes til å gripe mat og til å holde seg fast i vegetasjonen.
Levevis.
Buksvømmerne holder gjerne til i de dypere vannlag, hvor de lever av alger og planterester som de virvler opp fra bunnen. Mange arter er også rovdyr som angriper ulike små virvelløse dyr, for eksempel vannlopper. De svømmer godt, men er ikke på langt nær like raske som ryggsvømmere (Notonectidae), og svømmer i motsetning til disse med ryggen opp. De fleste av artene er gode og utholdende flygere som kan forflytte seg betydelige avstander mellom egnede dammer.
De svømmer med buken ned, luftreserven holdes vesentlig under vingene.
De finnes i ferskvann, helst i stillestående vann. Den korthårete kroppen gjør at luftbobler fester seg til kroppen under dykking. Luftlaget gjør at de kan få en sølvfarge på kroppen. Buksvømmere kan oppholde seg under vann ganske lenge.
Buksvømmere er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Men ulikt mange andre vannteger er sugesnabelen ikke særlig spiss, og de kan ikke stikke et menneske. Buksvømmerne kan lage lyd ved å stridulere, denne "sangen" er godt hørbar om man holder dyrene i et akvarium.
Buksvømmere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk inndeling / norske arter.
Familien buksvømmere er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Ryggsvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Pleidae og Helotrephidae
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske buksvømmerne.


Lysefjorden (bygd i Os).
Lysefjorden er en bygd i Os kommune, i Hordaland. Bygden ligger ved Lysefjorden, og grenser mot Bergen kommune i nord, mot Søfteland i nordøst og mot Askvik og Os Nord i sør. I vest ligger Korsfjorden, og svært mange hytter ligger i det flotte landskapet på Drange, i det som blir regnet for å være et av de mest eksklusive hytteområdene på Vestlandet. Bygden har egen barneskole, men få arbeidsplasser, ettersom innbyggerne stort sett dagpendler til Bergen eller Os sentrum. De fleste innbyggerne bor i tettstedet Søvik.
Lysefjorden er kanskje mest kjent for de to kulturminnene Lysøen og Lyse kloster. Veldig mange av båtbyggerne som bygde båttypen Oselver holdt også til i Lysefjorden, og bygden har fremdeles et sterkt miljø som tar vare på denne båtbyggerkulturen.
Den kjente lokalpolitikeren Terje Søviknes kommer fra bygden.


Abkhasisk.
Abkhasisk (abkhasisk ', IPA:) er et pontisk språk som snakkes i Abkhasia (del av Georgia) og Tyrkia.
Det er i følge Ethnologue 101 000  abkhasisktalende i Georgia. Hvor mange som finnes i Tyrkia er ikke kjent på grunn av manglende befolkningsstatistikk, men et overslag ligger på 4 000, av ei etnisk gruppe på ca 39 000).
Kjennetegn.
Abkhasisk kjennetegnes av et rikt konsonantforråd og et lite vokalforråd: Språket har bare to vokalfonemer, en åpen og en trang. Avhengig av omgivelse kan sistnevnte realiseres som, eller. Abshuj-dialekten har 58 konsonanter, Bsyp-dialekten har 67.
Abkhasisk er et agglutinerende ergativspråk. Språket skiller mellom ulike kjønn i de personlige pronomena. Morfologien til nomena er relativt enkel, med bare et par kasus, men verbbøyinga er svært kompleks, og dominert av prefiksering.
Skriftspråk.
Det første abkhasiske alfabetet ble utvikla i 1862 av Baron Peter von Uslar og besto av 37 kyrilliske bokstaver. Fra 1905 var et kyrillisk alfabet med 55 bokstaver i bruk.Nikolaj Marr utvikla et latinsk alfabet med 75 bokstaver, som var i bruk mellom 1926 og 1928, da det ble erstatta av et nytt latinsk alfabet. I 1937 ble det innført et alfabet basert på det georgiske alfabetet. Da abkhaserne ville distansiere seg fra georgierne ble det tatt i bruk et kyrillisk alfabet fra 1954.


Dione.
Dione er Saturns 12. måne. Den ligger 377 400 km fra Saturn. Dione har en gjennomsnittlig diameter på 1123,2 km. Den ble oppdaget av Giovanni Cassini i 1684.
Oppdagelser av Cassini.
Observasjoner av romsonden Cassini har vist at Dione og Tethys er mere aktiv enn tidligere trodd. Begge månene kaster partikler ut i verdensrommet, noe spm tyder på geologisk aktivitet, kanskje tilogmed vulkanisme.
Dione og Saturn, bildet tatt den 11. oktober 2005 av romsonden Cassini


Norddalsbrua.
Norddalsbrua er ei jernbanebru av stål over Norddalen øst for Narvik i Nordland. Brua på Ofotbanen ble tatt i bruk da Ofotbanen ble åpnet i 1902, og var i bruk fram til 1988, da jernbanen ble lagt om i Norddalen. Brua er 180 meter lang. Største høyde over dalbunnen er 40 meter.
Brua ble konstruert i Tyskland og fraktet i deler til Norddalen. Der ble den montert på bare 4 1/2 måned. Brua ble bygd fordi Forsvaret krevde at det skulle bygges minst ei større bru på banen, som skulle kunne sprenges om landet ble invadert av fiendtlige styrker. Da tyskerne invaderte Norge i 1940, prøvde de norske styrkene å sprenge brua den 14. april. Men brua fikk bare mindre skader, og tyskerne reparerte den i løpet av relativt kort tid.
Senere ble Norddalsbrua forsterket til å tåle 25 tonns akseltrykk, og den ble reparert etter en avsporing i 1975. Da det ble snakk om å skifte ut brua på grunn av alderen, ble det i stedet bestemt å legge om jernbanen. Banen ble bygd et stykke videre opp Norddalen, med ei mye mindre bru lengre oppe i dalen. Den nye traséen ble åpnet i 1988. Norddalsbrua er imidlertid bevart.
En modell av Norddalsbrua står på Ofoten Museum.


Afar (språk).
Afar er et kusjittisk språk som snakkes i Afar i Etiopia, i Eritrea og Djibouti. Man antar at det har 1,5 millioner brukere i folkegruppen afarer, men det er bare mellom én og tre prosent som kan skrive det. Som de andre østkusjittiske språk har det ordrekkefølgen subjekt–objekt–verb. Språkets nærmeste slektning er saho.
I Eritrea er afar ett av ni nasjonalspråk som formelt nyter lik status, selv om tigrinya og arabisk har størst utbredelse i offisiell bruk. Det er daglige programmer i radio og det finnes også en oversatt versjon av Eritreas grunnlov. Men i skolesammenheng foretrekker afartalende arabisk, som mange av dem bruker som andrespråk.
I Afar-regionen i Etiopia brukes det i noen få skoler, men amharisk er regionens bruksspråk.


Akan (språk).
Akan er et niger-kongo-språk som snakkes i Ghana. Akan er et begrenset tonespråk.


Aleutisk.
Aleutisk er et eskimo-aleutisk språk som snakkes på øygruppa Aleutene.


Algonkinske språk.
Algonkinske språk er en indiansk språkgruppe som inneholder de fleste språka i den algiske språkfamilien (kun to algiske språk er ikke algonkinske, nemlig wiyok og yurok som tales i nordvest-California). Algonkinske språk tales fra atlanterhavskysten i øst til Rocky Mountains i vest. Det største av språkene er Ojibwa som tales av ca 50.000, og kjernespråket algonkin.
Urspråket som alle språka i familien stammer fra, uralgonkinsk, ble brukt for minst 3000 år siden, men det er ingen enighet blant forskere om hvor dette språket ble talt.


Amharisk.
Amharisk er et semittisk språk som tales i Etiopia, hvor det også er offisielt språk.
Amharisk er i dag det semittiske språket med nest flest talere, bare overgått av arabisk. Det er knyttet til folkegruppen amharer.
Setninger struktureres vanligvis i rekkefølgen subjekt–objekt–verb.


Ola Hjulstad.
Ola Hjulstad (født 14. august 1929) er en norsk sakprosaforfatter og journalist fra Harran i Grong.
Hjulstad var formannskapssekretær i Harran på 50-tallet, og arbeidet i Namdal Arbeiderblad 1958-60. Senere var han journalist i Trønder-Avisa fra 1961-84. Han har siden 1978 gitt ut/redigert en lang rekke bøker, om jakt, natur, lokalhistorie og lokalsamfunn. Som journalist har han beregnet at han har dekket 1.036 kommunestyremøter i de ulike namdalskommunene.
Han har mottatt Hirschfeldtprisen og Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1997. I 2004 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv.


Per Spook.
Per Sppok fotografert på Abo konfeksjonsfabrikk i Oslo i 1965. Foto av Rigmor Dahl Delphin i Oslo Museums samlinger.
Per Spook (født 2. juli 1939 i Oslo) er en norsk moteskaper og klesdesigner som arbeider i Paris i Frankrike.
I 1959 tok Spook diplomeksamen ved motelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Senere ble han student ved L’École da la Chambre de la couture parisienne i Paris, og i 1960 ble han lærling hos Christian Dior.
I 1977 åpnet han sitt motehus i Paris, og året etter ble han tildelt Gullsynålen for største kreativitet for sin høst/vinterkolleksjon 1978–1979. Denne kolleksjonen fikk han også "Gullfingerbølet" for. I 1995 stengte han motehuset i Paris.
Per Spook arbeider fremdeles som designer og kreerer hvert år Prêt-à-porter under sitt eget navn i Japan.
Spook er kjent for sin forkjærlighet for sort/hvitt. Utstillingene hans bærer ofte preg av teamer som grafiske mønstre og inspirasjon fra nordisk natur og klima. I 2003 mottok han St. Olavs Orden. Han ble hedret med norsk motebransjes ærespris i 2005.


Paoli-massakren.
Paoli–massakren er navnet på en hendelse under den amerikanske uavhengighetskrigen. Hendelsen var en trefning mellom britiske og amerikanske styrker.
Bakgrunn.
Etter slaget ved Brandywine 11. september 1777 var brigadegeneral Anthony Wayne tvunget til å trekke seg tilbake med sine styrker til Chester i Delaware County.
I de etterfølgende dagene fortsatte de britiske styrkene å rykke frem mot Philadelphia, og Waynes 1500 menn forsøkte å trakassere fienden. Wayne antok at deres posisjon ikke var oppdaget og slo leir nær de britiske linjene i Paoli.
Slaget.
Generalmajor Charles Grey gjennomførte et dyktig utført nattangrep den 20. september hvor britene overrasket de sovende amerikanske styrkene i Malvern. De gjennomførte et bajonett–angrep, drepte 53 og såret over 100 soldater.
Etterspill.
En offisiell undersøkelse fant ikke Wayne skyldig i tjenesteforsømmelse, men Wayne hadde begått en taktisk feil. Wayne ble rasende og krevde full rettssak. 1. november erklærte en komité på 13 offiserer at Wayne hadde handlet plettfritt.
Hendelsen ble beryktet med rykter om at britene hadde stukket eller satt fyr på amerikanere som forsøkte å overgi seg. De sårede og omkomne ble gjort til martyrer. De britiske styrkene begynte å frykte hevnen til «Mad Anthony» Waynes styrker.


Heidrun Kringen.
Heidrun Oline Kringen (født 16. mars 1941 i Frol, Levanger) er en norsk billedvevkunstner, kjent som daglig leder av Vevloftet i Hegra.
Hun begynte å veve for salg allerede som tenåring. Etter at hun i 1963 giftet seg og flyttet til Hegra, tok hun etter hvert opp virksomheten "Vevloftet" i en nedlagt skole. I samme bygning driver hun også skolemuseum og laksemuseum. Kringens arbeider har blant annet vært brukt som gave til Dronning Sonja og Paven.
For sin innsats for vevkunst, vevtradisjoner og kulturliv ellers mottok hun i 1995 Nord-Trøndelag fylkes kulturpris.
Hun spilte i 1997 rollen som vevkunstneren Hannah Ryggen i dokumentarfilmen "Mennesket i veven".


Arawakspråk.
Arawakspråk, også kalt arahuakansk eller maipuransk, er en språkfamilie i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Karibia. Opprinnelig var arawak navnet på en mektig folkegruppe som levde i Guyana og Surinam. Stammen ble alliert med spanjolene fordi de tradisjonelt var fiender med karibiske grupper som var i krig med spanjolene. Arawakspråk var utbredt over hele Karibia på 1200-tallet, men senere kom karibindianere fra Venezuela og etablerte seg på de mindre vestindiske øyene. I tida da spanjolene kom til Amerika, var arawakfolk utbredt i østre deler av Andes i Peru og Bolivia, gjennom Amazonasbassenget i Brasil, nord gjennom Guyana, Surinam og Venezuela og sør til Paraguay.
Taíno, et språk i familien, ble brukt på Cuba, Hispaniola, Puerto Rico, Jamaica og Bahamas, men døde ut med den opprinnelige befolkningen allerede på 1500-tallet. Språket arawak tales i dag i Surinam, Fransk Guyana, Guyana og Venezuela.
Liste over arawakspråk.
Språkfamilien ble klassifisert på slutten av 1800-tallet. Språkfamiliens språkkode i ISO 639-2 er arn.
I tillegg finnes 9 ikke-klassifiserte arawakspråk.


Armensk.
Armensk (armensk, — "hayeren lezow", vanlig kortform "hayeren") er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Det er offisielt språk i Armenia samt i regionen Nagorno-Karabakh. Språket brukes også i stor utstrekning blant den armenske diasporaen. Det skrives med et eget alfabet, det armenske alfabetet.
Språkforskerne klassifiserer vanligvis armensk som en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Enkelte, spesielt Clarkson (1994), har foreslått at armensk bør grupperes sammen med den hellenske grenen (gresk). Denne hypotesen kalles den gresk-armenske hypotesen, og kombineres med den gresk-ariske hypotesen (Renfrew, Clackson og Fortson 1994).
Opphav.
De eldste skriftlige kildene på armensk stammer fra 400-tallet e.Kr. (Mesrob Masjots' Bibeloversettelse). Språkets tidligere historie er usikker og gjenstand for en god del spekulasjon.
Den gresk-armenske hypotesen.
Noen lingvister anser armensk som nært beslektet med frygisk. Andre, slik som Clarkson (1994), mener at gresk er det nålevende språket som er nærmest beslektet med armensk. Den karakteristisk greske gjengivelsen av laryngaler som protetiske vokaler i innlyd finnes også i armensk, som også har andre fonologiske og morfologiske særegenheter felles med gresk. Et nært slektskap mellom armensk og gresk ville bidra til å forklare centum-satem-isoglossens parafyletiske egenskap. Armensk har også viktige isoglosser felles med gresk; enkelte lingvister har foreslått at det greske og det armenske språkets stamspråk var enten identiske eller nært beslektet. Andre, blant andre Fortson (2004), fremholder at de eksisterende bevisene er for få til å trekke slike slutninger.
Spekulasjoner om innflytelse fra anatoliske språk.
I 1942 konkluderte W. M. Austin med at det hadde vært kontakt mellom armensk og de anatoliske språkene, på grunn av hva han anså som felles arkaismer, slik som manglende hunkjønn og fraværet av nedarvede lange vokaler.
Innflytelse fra iranske språk.
Gammelarmensk (også kalt «grabar») opptok en mengde lånord fra mellomiranske språk, først og fremst parthisk, og inneholder et mindre antall lånord fra gresk, syrisk, latin og eldre lokale språk som urartisk. Mellomarmensk (1000–1400-tallet e.Kr.) opptok flere lånord fra arabisk, tyrkisk, persisk og latin, og de moderne dialektene har opptatt hundrevis av lånord fra moderne tyrkisk og persisk. På grunn av de mange lånordene fra iranske språk så vel som gresk er det spesielt vanskelig å bestemme det armenske språkets historiske utvikling.
Moderne endringer.
De to moderne skriftspråkene, vestarmensk (opprinnelig knyttet til forfattere i Det ottomanske riket) og østarmensk (opprinnelig knyttet til forfattere i Russland) fjernet nesten alle spor av tyrkisk innflytelse på 1900-tallet, først og fremst som en følge av det armenske folkemordet.
Vokaler.
Moderne armensk har åtte monoftongiske vokallyder.
Gammelarmensk skilte mellom syv vokaler: (ա), (ի), (ը), (ե), (է), (ո and օ) and (ու).
Konsonanter.
Den følgende tabellen er en liste over konsonantsystemet i østarmensk. Plosivene og affrikatene har en egen aspirert rekke (transkribert med en gresk "spiritus asper" etter bokstaven): ', ', ', ', '. Hvert fonem i tabellen representeres av tre symboler. Det øverste er uttalen gitt ved Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), under står den tilsvarende bokstaven i det armenske alfabetet og nederst den latinske translitterasjonen (ifølge ISO 9985).
Morfologi.
Armensk har samme struktur som andre indoeuropeisk språk, men har visse lyder og grammatiske egenskaper til felles med nabospråk i Kaukasus. Både gammelarmensk og de moderne muntlige og skriftlige dialektene har et komplisert system for å bøye substantiver, med seks eller syv kasus, men uten kjønn. I moderne armensk har bruken av hjelpeverb for å angi tid (som «han vil gå» i norsk) stort sett erstattet de bøyde verbene i gammelarmensk. Negative (nektende) verb bøyes forskjellig fra positive. Grammatisk sett hadde tidlige former av armensk mye til felles med gammelgresk og latin, men det moderne språket har gjennomgått en rekke endringer. Opp gjennom tiden gikk armensk over fra å være et syntetisk språk til å bli et typisk analytisk språk.
Dialekter.
Hovedskillet går mellom østlige og vestlige dialekter. Det mest utpregede trekket ved vestarmensk er at denne dialekten har gjennomgått flere fonetiske sammensmeltninger; dette kan skyldes påvirkning fra arabisk og tyrkisk. For eksempel har østarmensk både aspirerte og uaspirerte ustemte plosiver, mens de stemte plosivene er uaspirerte. Vestarmensk har forenklet systemet til et enkelt skille mellom stemte og ustemte plosiver, der de stemte plosivene tilsvarer de uaspirerte ustemte plosivene i østarmensk, mens de ustemte tilsvarer de aspirerte ustemte og de stemte plosivene i østarmensk.


Aserbajdsjansk.
Aserbajdsjansk er et tyrkisk språk som snakkes i Aserbajdsjan. Aserbajdsjansk har utvikla seg fra den østtyrkiske oghuz-dialekten, og blir snakka av om lag 31 millioner mennesker i Aserbajdsjan og nordlige deler av Iran. Språket har tidligere brukt det arabiske alfabetet og det latinske alfabetet, men under sovjettiden ble det kyrilliske alfabetet innført. Etter oppløsninga av Sovjetunionen har man gått over til det latinske alfabetet etter tyrkisk modell.


Avarisk.
Avarisk er et språk som snakkes av avarene, en folkegruppe i Kaukasus. Språket brukes hovedsakelig i Dagestan, for det meste i den sørlige delen av republikken. President Mukhu Aliyev er avarisk.
Men språket tales også av grupper i regionen Zakatala i Aserbajdsjan, i Georgia og Kasakhstan, i Jordan og Tyrkia. 650 000 mennesker bruker avarisk.


Avestisk.
Avestisk er et språk som døde ut om lag 800 år før Kristus. Sammen med gammelpersisk er det det eldste iranske språk vi kjenner. Iranske språk er en del av den indo-iranske språkgruppe, som er den store østlige grein av indo-europeiske språk. Andre språk på denne greina er sanskrit. Avestisk er i slekt med både sanskrit og gammelpersisk.
Språket ble brukt i Avesta, zoroastrismens hellige bok, til hymner og dikt. Det kan deles i to perioder, gammelavestisk og nyavestisk. Trolig ble gammelavestisk brukt av Zarathustra selv. Det regnes å være fra om lag 1000 før Kristus og være i slekt med sanskrit som er brukt i Veda-skriftene i India. Nyavestisk deles i to grupper: Originalt nyavestisk, som var i bruk til om lag 800 år før Kristus og kunstig nyavestisk, som ble brukt av prestene i senere tider til å skrive nye tekster.


Balutsji (språk).
Balutsji er et iransk språk som snakkes av baluchene i Afghanistan, Iran og Pakistan.


Baskisk.
Baskisk (baskisk: "euskera" / "euskara" / "eskuara") er et isolert språk som tales av rundt 690 000 personer i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved altanterhavskysten. Men mange baskisktalende bor utenfor Baskerland, i andre deler av Europa og i Amerika, og totalt er antallet brukere rundt 800 000.
Navnet "baskisk" stammer fra det latinske ordet "vascones", et navn som ble brukt om keltiberere, en gruppe keltere som levde på den iberiske halvøy. Ordet deler imidlertid etymologi med den baskiske forstavelsen "eusk-". Baskernes betegnelse på seg selv er "Euskaldunak", som er avledet fra språknavnet, "Euskara" (og betyr egentlig «baskisktalende»).
Baskisk er i dag ett av få ikke-indoeuropeiske språket som tales i Vest-Europa, og det eneste isolerte språket på det europeiske kontinentet. Baskisk har holdt stand mot indoeuropeiske språk i tusener av år, blant dem keltisk, latin og dagens romanske språk. Det antas å være en siste levning av språkene som ble talt i Europa før de indoeuropeiske språkenes inntog.
Latinske innskrifter av romersk opphav i Aquitaine (i Sør-Frankrike) inneholder flere ord som er kognater med baskisk, for eksempel personnavnene "Nescato" og "Cison" ("neskato" og "gizon" betyr «jente» og «mann» i moderne baskisk). Dette språket er kalt aquitansk, og ble trolig talt før romerne brakte med seg latin til vestpyreneene. Romersk forsømmelse av denne ytterregionen gjorde at baskisk overlevde som språk mens andre ikke-indoeuropeiske språk på den iberiske halvøya, som for eksempel iberisk og tartessisk, døde ut og ble erstatta med latin.
Antall brukere, språkstatus.
Prosentandel som snakker baskisk flytende
Baskisk blir brukt av rundt 690 000 mennesker i Nordvest-Spania og Sørvest-Frankrike. Det finnes ikke pålitelige tall på antall baskisktalere utenfor Baskerland, men det antas at det er rundt 90 000 personer ellers i Europa og i Amerika som forstår baskisk, slik at det totale antallet brukere nærmer seg 800 000. (1998-utgaven av Encyclopædia Britannica har høyere tall, mens Ethnologue i 2006 – som baserer seg på tall fra 1991 – angir til sammen 650 000 brukere. I folketellinga i 1994 var det 618 000 morsmålsbrukere. 1999-utgaven av EUSTAT, EUs årlige statistikkbok, angir 690 000 brukere i Spania, mens Instituto Cultural Vasco i 1997 anslo at det var 56 000 baskiskspråklige over 15 år i Frankrike.)
Nesten alle baskiskspråklige er flerspråklige, og forstår også sine respektive staters nasjonalspråk. I spansk Baskerland (provinsene Gipuzkoa, Bizkaia, Nafarroa og Araba) har baskisk vært offisielt språk siden 1976. Frankrikes minoritets- og språkpolitikk tillater ikke engang at man har en offisiell opptelling av baskisktalende. Baskiske forbund har høyere tall for antall brukere, opptil to millioner, men da gjør man ikke forskjell på morsmålsbrukere og andre. I Spania har i dag rundt 4,5 millioner mennesker etternavn av baskisk herkomst.
Geografisk utbredelse.
Det baskiske språkrommet omfatter en 50 kilometer bred stripe fra Bilbao i Spania til Bayonne i Frankrike, med et totalt areal på 100 000 km². I Spania gjelder dette altså provinsene Gipuzkoa (Guipúzcoa), deler av Bizkaia (Viscaya) og Nafarroa (Navarra), og det nordøstlige hjørnet av Araba (Álava). Baskerne er spesielt konsentrert til de industrialiserte regionene i dette området. I Frankrike blir baskisk mest brukt i vestlige deler av departementet Pyrénées-Atlantiques, i de tidligere provinsene Labourd, Basse-Navarre og Soule. Det finnes også større grupper av baskisktalende i USA, Latin-Amerika, Australia, Filippinene og andre deler av Europa.
Dialekter, euskara batua.
Kart over de baskiske dialekter
Disse dialektene kan videre deles inn i minst 25 underdialekter. Dialektene er delt inn etter (de tidligere) provinsene. Dialektene varierer ikke mye, og de forstås i nabodistriktene. Den østligste dialekten i Frankrike, fra Zuberoa, er den som skiller seg mest fra de andre.
Baskiske dialekter deles av og til inn i tre forskjellige språk, nemlig spansk baskisk, navarro-laburdinsk og suletinsk, men dette stemmer ikke med de gjengse vitenskapelige oppfatninger, til tross for at suletinsk skiller seg relativt kraftig fra de andre dialektene.
I 1968 skapte det baskiske akademiet under ledelse av Koldo Mitxelena (Luís Michelena) en språkstandard, "Euskara Batua" («fellesbaskisk») med Gipuzkoa-dialekta som grunnlag. Siden 1980 har mer enn 80 % av alle publikasjoner på baskisk vært på denne standardformen.
Språkets historie.
Baskisk har blitt talt nord og sør for Pyreneene, samt i nordlige Spania, siden før begynnelsen av vår tidsregning. Det var det eneste språket som overlevde latiniseringsprosessen i Spania. Baskisk har blitt konstant påvirka av indoeuropeiske språk helt siden det kom i kontakt med latin. Det er mulig at latin i begynnelsen var et slags lingua franca eller pidginspråk i Baskerland, som bare ble brukt i de sektorene hvor det var nødvendig. Mange latinske ord kom inn i baskisk, særlig ord som hadde med handel, varer, verktøy og matvarer å gjøre. Eksempler på dette er "merke" 'billig' < lat. "merce", "karrika" 'gate' < lat. "carricare", "mailu" 'hammer' < lat. "malleu" og "kipula" 'løk' < lat. "cepulla".
Etter romertiden økte språkets områder sørvest til Rioja Alta. De østlige baskiske dialektene (aquitansk) ble tidlig «ofre» for de romanske språkene. I middelalderen ble baskisk truet av de kulturelle romanske språkene (for eksempel navarrisk og oksitansk). I sør tapte baskisk territorium for spansk fra det 10. århundre, men det har i dag omtrent samme geografiske utstrekning som det hadde fra det 16. århundre og videre.
Skriftlig overlevering.
Latinske innskrifter fra Sørvest-Frankrike viser latinske inskripsjoner av navn med baskisk bakgrunn og gudenavn ("Leherenno deo" «den første gud»). Nyere inskripsjoner fra det 4. århundre har blitt funnet i provinsen Alava. Blant de viktigste tekstene i baskisk språkhistorie er de berømte Glosas Emilianenses. De er datert til rundt år 1000, og inneholder både trespråklige (latin, romansk og baskisk), og tospråklige (latin og baskisk) ordlister. Ser man bort fra et manuskript skrevet av Fray Juan de Zumárraga i Mexico i 1537, er "Linguæ Vasconum Primitæ", som ble utgitt i 1545, den første litterære teksten på baskisk. Den ble skrevet av en prest fra nedre Navarra, Jean (d') Etxepare (Echepare), og inneholder folkediktning. Denne boka var starten på en sammenhengende, men ikke spesielt omfangsrik, serie av utgivelser, som for det meste inneholdt religiøse tekster.
I perioden 1887–1936 gjennomførte den såkalte baskiske gjenoppvekkelses- eller renessansebevegelsen ("Euskal pizkundea") de første konkrete stegene mot en standardisering av baskisk med grunnlag i de sentrale dialektene i Gipuzkoa.
Borgerkrig og Franco-tid.
Under den spanske borgerkrigen hadde baskisk en kort stund fra 1935–36 offisiell status i spansk Baskerland. Under Francisco Francos styre fra 1939 til 1975 var bruken av baskisk helt forbudt, noe som førte til et drastisk fall i antall brukere. Fra 1965 ble det løsnet på disse kravene, og man kunne ha skoler hvor undervisningsspråket var baskisk ("ikastolak"), og baskiskkurs for voksne. Slike institusjoner, som raskt spredde seg over hele Baskerland, gjorde behovet for et baskisk skriftspråk større.
Standardisering, offisielt regionalspråk.
Etableringen av en felles baskisk ortografi, "Euskara Batua", ble påbegynt av Koldo Mitxelena fra 1968; denne er per 2006 ikke helt fullført. Demokratiseringa av Spania fra og med 1975, og grunnloven fra 1978, som gjorde baskisk til et offisielt språk i regionene Viscaya (Bizkaia), Guipúzcoa (Gipuzkoa), Álava (Araba) og deler av Navarra (Nafarroa), ga gode kår for en videreutvikling og stabilisering av det baskiske språket i Spania.
Disse forbedrede politiske betingelsene, sammen med det sterke festet baskisk har i den baskiske befolkninga, og baskernes sterke etniske og lingvistiske bevissthet, bidrar til at det er rimelig å anta at baskisk har gode muligheter til å bli opprettholdt som et levende språk, selv om det har under en million brukere.
Slektskap med andre språk.
Å bevise at baskisk er beslekta med andre språk er vanskelig, fordi
Det har likevel vært mange forsøk på å sette baskisk i forbindelse med andre språk, og det har blitt et viktig mål for mange innen lingvistikken å bevise slektskap mellom baskisk og andre språk. R.P.G. Rijk (1992) ordla seg slik: "Til tross for alt blekket som er brukt på dets genetiske slektskap de siste hundre årene, er saken fortsatt uviss." ("For all the ink spent on its genetic affiliations over the past hundred years, the matter is still unclear.")
Iberisk.
Først Wilhelm von Humboldt og senere Hugo Schuchardt framstilte i det 19. århundre hypotesen om slektskap mellom baskisk og iberisk. Iberisk – som ikke må forveksles med keltiberisk, et keltisk, og således også indoeuropeisk, språk – var et ikke-indoeuropeisk språk talt i før- og tidlig romersk Spania (mellom det 6. og 1. århundre før Kristus), som også ble overlevert til Balearene og sør-Frankrike. Iberisk ble skrevet med det greske alfabetet, og senere også med et eget iberisk alfabet, brukt på flere innskrifter og mynter i Spania, Selv om skriften er tydet, er tekstene som er skrevet på iberisk, vanskelige å forstå. Baskere har ikke vært i stand til å forstå noe av tekstene, og dette alene gjør det usannsynlig at de to språkene var i slekt. Noen forskere står likevel fast ved denne teorien, mens de fleste mener at den er usannsynlig. Noen likheter mellom baskiske og iberiske ord kan forklares ved den geografiske nærheten mellom de to språkene.
Afrikansk.
Andre ser forbindelser mellom baskisk og afroasiatiske språk (for eksempel berberspråk eller egyptisk) eller andre afrikanske språk, som de nilosahariske språkene. Ingen av disse hypotesene har blitt generelt akseptert, og språktypologisk sett er de svært tvilsomme.
Kaukasisk.
Det er også en teori om at baskisk er i slekt med kaukasiske språk. Med kaukasiske språk mener man gamle språk som tales i Kaukasus som verken er indoeuropeisk, tyrkiske eller semittiske. Kaukasologen G.A. Klimov er kritisk til denne teorien, og har avvist teorien helt (Klimov 1994).
Klimov konkluderer dermed med at denne teorien kun benyttes av journalister og av språkforskere som ikke er kjent med fakta om baskisk og/eller kaukasiske språk.
Dene-kaukasisk.
Den nyeste teorien plasserer baskisk i en europeisk-asiatisk-nordamerikansk makrofamilie, kalt dene-kaukasisk. Denne makrofamilien ble først foreslått av Sergej Starostiri i 1984, og baskisk ble inkludert i den i 1985. Teorien går ut på at kaukasiske, sinotibetanske og na-dené-språk er i slekt med hverandre, og at baskisk, samt burushaski, et annet isolert språk, også tilhører denne makrofamilien. Hele teorien om makrofamilien støttes imidlertid så langt kun av et fåtall forskere, og spørsmålet om klassifisering av baskisk inn i denne familien kan ikke regnes som avklart. Den bygger også på den kaukasiske teorien, som allerede er motbevist.
Baskisk og gammeleuropeisk.
En nyere og høyst omstridt teori konkluderer med at baskisk var del av en større språkfamilie, "baskiske språk", som ble talt over større deler av Europa, men som gradvis ble erstatta av indoeuropeiske språk, og at rester av denne språkfamilien, foruten baskisk, kun eksisterer i form av stedsnavn. Denne teorien sier blant annet at det er overenstemmelser mellom ord på baskisk og stedsnavn over hele Europa. Teorien har ikke fått stor anerkjennelse.
Isolert språk.
Man må konkludere med at det den dag i dag ikke finnes bevis for at baskisk er i slekt med noen språk eller er del av noen språkfamilie. Baskisk må dermed fortsatt klassifiseres som et isolert språk.
Språkstruktur.
Baskisk skiller seg typologisk sett fullstendig fra de romanske språkene, og andre indoeuropeiske språk. Baskisk bruker en suffiks-bøyning (i likhet med agglutinerende språk, som for eksempel den uralske eller tyrkiske familien), har intet grammatisk kjønn, og har et ytterst formrikt og komplisert verbalsystem med markering av én, to, tre og fire personer i hver verbform (polypersonlig bøyning). Markeringa av substantivbøyninga kommer i slutten av en ordgruppe (syntagma).
Fonologi.
Vokalsystemet til baskisk tilsvarer det til spansk. Vokalene som brukes er //, //, //, // og //. Konsonantene vises i følgende tabell.
Lydene er angitt med IPA-tegn (i hakeparentes er skrifttegnet som brukes til å skrive lyden, om dette avviker fra IPA-tegnet). Ortografisk "x" uttales som norsk "sj". Uttalen til ortografisk "j" [x] er som i spansk "j". Dobbelkonsonantene [tt], [dd] og [ll] er palataliserte, dvs. at de uttales omtrent som "tj", "dj" og "lj". Fonemer som skrives i parentes i oversikten har ikke fullstendig fonemstatus; // finnes kun i lånord, // finnes kun i enkelte kontekster, og // finnes bare i enkelte sammensetninger med //.
Uttalen i ustemte plosiver er sterkere aspirert enn i romanske språk.
Ergativspråk.
Baskisk er et ergativspråk, dvs. at det er et spesielt kasus, ergativ, for subjektet av transitive verb, mens subjektet for intransitive verb kommer i absolutiv. Absolutiv fungerer samtidig som direkte objekt (akkusativ) for transitive verb. Ergativ markeres i baskisk med suffikset /-(e)k/, mens absolutiv forblir umarkert, da det er standardformen av substantiv.
Transnumeral, entall og flertall.
Den numerusfrie grunnformen (transnumeral) blir også kalt ubestemt form. Det dreier seg imidlertid ikke om en ubestemt form som i norsk (en katt), men heller en abstrakt antallsløs form. Betegnelsen bestemt form for de andre formene er heller ikke helt korrekt, men veldig vanlig. Noen lingvister bruker derfor begrepet "individualisert form". Setningen "Garfield katua da" («Pusur er en katt») viser tydelig at det ikke dreier seg om en bestemt form.
Kasusdannelse.
I baskisk dannes kasus ved substantivendelser, som imidlertid ikke må følge direkte etter substantivet, men etter siste element i en substantivgruppe. Bøyningsendelsene er i «ren» form ved bøyning i transnumeral. I entall dannes kasusene ved å legge til markøren /-a(-)/, mens man i flertall omgår endelsesinnledende /-r-/. Man har ikke grammatisk kjønn i baskisk. Følgende tabell gir en oversikt over regelmessig bøyning i baskisk.
Bøyningen av substantiv som slutter på konsonantlyd skiller seg ikke veldig fra standardbøyninga; endelsesinnledende /-r-/ forsvinner i transnumeralformene, og /-e-/ legges til foran enkelte endelser.
Nominalfraser.
Kasusendelsene i nominalfraser blir kun lagt til siste element i gruppa. De andre elementene bøyes ikke. Attributive adjektiver står sammen med tilhørende substantiv. "Bat" («en») fungerer som ubestemt artikkel, og står i slutten av nominalfrasen.
Tallord.
Baskisk bruker et tjuetallssystem. For eksempel er 40 = 2 x 20, 60 = 3 x 20, 80 = 4 x 20 og 90= 4 x 20 + 10. Man finner rester av dette systemet i fransk og bretonsk. Dansk bruker også tradisjonelt et tjuetallssystem.
"Bi" og "sei" kommer tydelig fra indoeuropeiske språk, mens de andre elementene er unike for baskisk.
Verbalbøyning.
Substantivbøyninga i baskisk er ganske klar, til tross for de mange kasusene; verbalbøyninga er imidlertid beryktet for sine mange forskjellige og kompliserte former. Grammatikere i det 18. århundre fant intet mindre enn 30 952 forskjellige former av ett enkelt verb. Dette er fordi endelige verb i baskisk ikke bare inneholder referanser til hvem som utfører handlingen (som er vanlig i indoeuropeiske språk, som for eksempel tysk: "ich liebe", "du liebst", "er liebt" og så videre), men også til direkte og indirekte objekt for handlingen, og av og til den som svarer.
Her en noen former av verbet "ukan" «å ha» i presens (3sg = 3. person entall, og så videre).
Man gjenkjenner øyeblikkelig hvilke former denne markeringa av verbalformene hører til. En oversiktlig representasjon av paradigmet måtte ha vært tredimensjonal.
Enkel bøyning.
Baskisk skiller mellom en såkalt enkel (eller syntetisk) bøyning, med former som kommer direkte fra verbet (som i den norske presenssetninga «han elsker»), og en sammensatt (analytisk) bøyning med hjelpeverb (for eksempel den norske perfektumsetninga «han har elsket»).
Den enkle bøyninga gjelder kun for noen få, vanlige verb. Verb som bruker denne bøyninga er "izan" «være», "ukan" «ha», "egon" «være», "etorri" «komme», "joan" «gå (målretta)», "ibili" «gå omkring», "eduki" «ha, holde», "jakin" «vite» og "esan" «si». I skriftlig baskisk er det også noen andre verb som bøyes enkelt, som "ekarri" «bringe», "erabili" «bruke», "eraman" «bære», "etzan" «ligge» og "iraun" «vare». Andelen enkle verb var større tidligere, og tekster fra det 16. århundre inneholder rundt 50 slike verb. I dag brukes de i opphøyd språk. Alle andre verb bøyes ved hjelp av hjelpeverb. Enkel bøyning inneholder i dag kun to tider – presens og preteritum, samt en imperativsform.
For eksempel betyr "diguzue" „dere har det for oss” (subjekt 2pl, indirekte objekt 1pl, direkte objekt 3sg «det»). De korrekte formene for et direkte objekt i 3. person flertall blir danna ved å sette inn /-zki-/ etter første stavelse /di-/, for eksempel "dizki'"ot" „jeg har dem for ham/henne”, mens "diot" er „jeg har det for ham/henne”.
Refleksive former (for eksempel «jeg har meg») finnes ikke i dette skjemaet, og må formes ved omskrivinger.
Sammensatt bøyning.
Alle ikke-enkle verb bøyes ved hjelp av sammensatt bøyning, og formes ved en av stammeformene til verbet sammen med en form av en av hjelpeverbene "izan", "ukan", "edin" eller "ezan". De forskjellige stammeformene er stammen av verbet selv, perfektum partisipp, futurum partisipp og gerundium (egentlig et verbalsubstantiv i inessiv). "Ukan" og "ezan" brukes med transitive verb, "izan" og "edin" med intransitive. Videre detaljer finnes her; se litteraturliste.
Stedsnavn.
Landet Andorra, som er katalansktalende, har også fått sitt navn fra baskisk.


Bemba.
Bemba er et bantuspråk som snakkes i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo.


Bengali.
Bengali (বাংলা [bāŋlā]) er et indoarisk språk som blir talt i Bangladesh, hvor det også er offisielt, og i de indiske delstatene Vest-Bengal og Tripura. Det har utvikla seg fra sanskrit, pali og prakrit.
Minst 215 millioner har språket som morsmål i dag, og det regnes for å være det 5. eller 6. mest talte språk i verden. Den best kjente bengalske forfatter er Rabindranath Tagore.
Skrift.
Bengali skrives vanligvis med sitt eget bengalialfabet. Det er et stavelsesalfabet av typen abugida, som minner om devanagari som brukes i sanskrit, hindi og andre indoariske språk. Bengalialfabetet omfatter 11 vokaltegn og 39 konsonanttegn. Som i alle abugidaskrifter, har hver konsonant i bengalialfabetet vanligvis en «iboende» vokallyd.
På tross av noen modifiseringer på 1800-tallet, er stavelsessystemet fortsatt basert på sanskritalfabetet, og tar derfor ikke hensyn til visse lydendringer som har skjedd i det talte språket. Man kan derfor ikke kalle bengali for et "fonetisk" skriftspråk.
Grammatikk.
Det bengalske språk følger vanligvis ordstillingen subjekt–objekt–verb. De bruker postposisjoner i stedet for preposisjoner. De har ikke kjønn på ordene, og adjektiv bøyes lite. Men de har fire kasus (nominativ, objektiv, genitiv og lokativ) på substantiv og pronomen. Når en bestemt artikkel legges til, så bøyes substantiv også i numerus.
Kampen for bengali i Bangladesh.
I perioden 1947–1971, da Bangladesh var en del av Pakistan, "Øst-Pakistan", ble det bengalske språk fokuspunkt og grunnlag for østbengalenes nasjonale identitet, som til slutt resulterte i opprettelsen av den suverene staten Bangladesh.
Omkring 1950–1952 reiste den voksende middelklassen i Øst-Pakistan seg til en oppstand som ble kjent som "Språkbevegelsen". Den kulminerte 21. februar 1952, da mange unge og studenter ble drept av politiet i en demonstrasjon, hvor de krevde anerkjennelse av bengali som nasjonalspråk i Øst-Pakistan. 21. februar minnes i dag i Bangladesh som "språkmartyrenes dag". Denne dagen er også UNESCOs "internasjonal morsmåldag".


Bihari.
Bihari er en gruppe indoariske språk som blir talt i Bihar og nabostater i India.


Bislama.
Bislama er et kreolspråk som snakkes på Vanuatu og Ny-Caledonia. Språket er en blanding av ord fra engelsk, fransk og diverse vanuatiske språk. Det er et offisielt språk på Vanuatu sammen med fransk og engelsk.


Brytoniske språk.
Brytoniske språk (også kalt brittonske språk) er en undergruppe av de keltiske språkene, nærmere bestemt de øykeltiske språkene. Navnet kommer fra walisisk "brython", som er samme ord som engelsk "Briton" («brite, / britisk»). Brytoniske språk kalles også P-keltiske språk på grunn av hvordan fonemet *"kw" fra urindoeuropeisk har utviklet seg til "p", i motsetning til i goideliske språk, hvor det er blitt til "c".
Språk.
I tillegg kommer det utdødde språket kumbrisk, og muligens piktisk.
Historie.
De moderne brytoniske språkene regnes generelt for å komme fra et felles urspråk kalt britisk, fellesbrytonisk, gammelbrytonisk eller protobrytonisk. Dette antas å ha utviklet seg fra protokeltisk, som muligens ble introdusert i Storbritannia fra midten av annet årtusen før Kristus. (Hawkes, 1973). De brytoniske språkene ble talt i det minste i Storbritannia sør for Forth og Clyde. Man hadde derimot et goidelisk språk. I det nordlige Skottland talte man piktisk, som kan ha vært et brytonisk språk. R. F. O'Rahilly har lansert en teori om at Irland var befolket av brytonisktalende en periode, men at disse ble fordrevet av goidelisktalende, muligens quaretiere fra det sørlige Frankrike. Andre, som Dillon og Chadwick, har avvist denne teorien og mener den ikke er plausibel.
Under den romerske okkupasjonen av Britannia, fra 43 til 410, var det omfattende innlån av latinske ord. Dette gjelder både ord for konsepter som var fremmede for det pre-urbanske keltiske samfunnet i Storbritannia, som urbanisering og militære termer, og for mer dagligdagse ord. Blant annet er ordet for «fisk» i alle de brytoniske språkene avledet av latinsk "piscis" og ikke keltisk "*ēskos". Omkring 800 av disse latinske låneordene har overlevd i de tre nålevende brytoniske språkene. Romerske forfattere bruker termen "romano-britisk" om den latiniserte formen av språket.
Det er sannsynlig at det var så sent som i romersk tid at urspråket ble delt inn i minst to større dialektgrupper, den sørvestlige og den vestlige. Det er også sannsynlig at det fantes en østlig dialekt som ble talt i det østlige England, men denne har satt få spor etter seg og kan ikke dokumenteres. Mot slutten av den romerske okkupasjonen begynte dialektene å utvikle seg til separate språk. Den vestlige dialekten ble til kumbrisk og walisisk, mens den sørvestlige ble til kornisk og søsterspråket bretonsk. Sistnevnte ble ført fra Storbritannia til Armorica på kontinentet. Jackson har vist at noen av dialektforskjellene kan gå lenger tilbake. Man finner nye tendenser til at de fjerner seg fra hverandre omkring år 500, men utover i det 6. århundre er det også felles utviklinger. Også i det 7. århundre er det felles utvikling, men det er usikkert om dette skyldes språklig samrøre eller utviklingstendenser som ligger i selve språkene. Uansett regner man at det innen 600 ikke lenger eksisterte noe felles brytonisk språk. Det er grunn til å anta at et betydelig antall brytonisktalende levde i områder kontrollert av angelsakserne, men det eneste spor man har etter deres språk er stedsnavn, så det er ikke mulig å følge deres språklige utvikling. Det antas at de etterhvert gikk over til å tale engelsk.
De brytoniske språkene som ble talt av mindre grupper i Skottland, på Man og i England ble fra det 5. århundre forskjøvet av irske, norrøne og germanske erobrere. Det antas at det med unntak av Cornwall og grenseområdene mot Wales ikke fantes brytonisktalende igjen i disse områdene innen det 11. århundre.


Bulgarsk.
Bulgarsk er et sørslavisk språk som snakkes i Bulgaria og omliggende land. Det er offisielt språk i Bulgaria. Det bulgarske språket er det tidligste skriftlig dokumenterte slaviske språk. Den historiske utviklingen av bulgarsk språk begynner med skapelsen av det første alfabetet midt på 900-talet. Dette er det eldste kjent slaviske alfabet. Alfabetet ble laget på grunn av behovet for overseting av liturgiske bøker fra gresk til gammelbulgarsk. Mot slutten av 900-talet var det andre bulgarske alfabetet skapt, det kyrilliske alfabetet, som man bruker i dag. På denne tiden var Bulgaria sentrum for slaviske skrifter og kultur. Gammelbulgarsk har vært utgangspunktet for skapelsen av de russiske, serbiske, slovenske, tsjekkiske og kroatiske varianter.


Dolgansk.
Dolgansk er et tyrkisk språk som snakkes av rundt 5 000 dolganere på Tajmyrhalvøya i Sibir, i Krasnojarsk kraj.
Klassifikasjon.
Dolgansk er i den nordtyrkiske gruppa av de tyrkiske språkene, og dets nærmeste slektning er jakutisk.
I likhet med finsk, ungarsk og tyrkisk har dolgandsk vokalharmoni, er agglutinerende, og har ingen kjønn. Ordstillinga er som regel subjekt–objekt–verb.


Edo (språk).
Edo (også kalt Bini) er et niger-kongo-språk som tales av rundt 1 000 000 personer i Edo i Nigeria.


Enetsisk.
Enetsisk er et samojedisk språk som snakkes i Russland, i regionen Tajmyr og langs elven Jenisej. Det er overhengende fare for at språket vil dø ut.
Det deles inn i to dialekter, som er så forskjellige at de også kan omtales som to separate språk. Skog-enetsisk brukes av omkring 40 personer, mens tundra-enetsisk tales av omkring 30 personer. Befolkningsgruppen språket er knyttet til er noe større, men blant ungdom har russisk i stor grad tatt over som viktigste språk.
Språket er nært beslektet med nenetsisk og nganasansk.


Eskimoiske språk.
Eskimoisk er den største av de to språkgruppene i den eskimo-aleutiske språkfamilien (den andre språkgruppa er aleutiske språk, som kun inneholder aleutisk språk). Det er ti språk i den eskimoiske gruppa, og det språket med flest brukere er grønlandsk, med drøyt 54 000 brukere.


Eskimoisk-aleutiske språk.
Eskimoisk-aleutiske språk er ei språkgruppe som blir snakka på Aleutene, på begge sidene av Beringstredet, i Alaska og Canada og på Grønland. Gruppa har to greiner, aleutisk er det eneste språket i den ene, og de eskimoiske språka i den andre.
Det finnes til sammen omtrent 10 eskimo-aleutiske språk, med til sammen rundt 85 000 talere. Aleutisk blir snakka av ca. 30 % av aleutene, det vil si av ca. 700 aleuter på Aleutene, og av en håndfull av aleuter på Kommandørøyene i Russland. Det blir snakka 3 ulike eskimoiske språk i Russland, av til sammen i underkant av 600 talere, Sibirsk yupik er det største av dem. De største språka er grønlandsk (47 000) og inuktitut (18 000).
Skriftspråk.
De eskimo-aleutiske språka blir skrevet med flere ulike skriftspråk. Sibirsk yupik blir, som andre minoritetsspråk ble i Sovjetunionen, skrevet med det kyrilliske alfabetet. Inuktitut blir skrevet med det kanadiske stavingsalfabetet. De andre språka blir skrevet med det latinske alfabetet. 6 av de 10 eskimoisk-aleutiske språka er skriftfesta.
Grammatikk.
De eskimo-aleutiske språka har enkle lydsystem, med et trevokalsystem ("i, u, a"), og relativt få konsonantfonemer.
Språkfamilien er verdenskjent for den polysyntetiske og agglutinerende strukturen sin.
De eskimo-aleutiske språka skiller ikke stramt mellom adjektiv og verb, jf. grønlandsk "Angut kusanarpoq" «Mannen er flott» vs. "Angut kusanartoq takuara" «Jeg så en flott mann», der verbet "kusanarpoq" i det andre tilfellet er bøyd som et adjektiv, "kusanartoq". Adjektiva (eller heller: verba når de opptrer som adjektiv) blir bøyd som substantiv, bortsett fra at de ikke får possessivsuffiks.
De eskimo-aleutiske språka er ergative språk, det vil si at det ene argumentet til intransitive verb står i samme kasus som objektet til transitive verb, og ikke i samme kasus som subjektet til transitive verb, slik det gjør i nominativ-akkusativ-språk som f.eks. i norsk. Subjektet til transitive verb står i relativ kasus, kasus for objektet og for argumentet til det intransitive verbet blir kalt absolutiv kasus.
Historie.
De aleutiske og eskimoiske språka skilte seg fra hverandre ca. 2000 f.Kr. De eskimoiske språka delte seg i to greiner omtrent år 1000 e.Kr.
Språkslektskap.
Alle er enige om at de eskimoiske og aleutiske språkgreinene danner en familie som består av disse to greinene. Det har ikke vært mulig å etablere et sikkert slektskap med språkfamilier utenfor de eskimoisk-aleutiske språka. Det har ikke vært forslag om å knytte de til de næreste indianarspråka, og når det gjelder de nærmeste språka på sibirsk side er problemet snarere å etablere genetisk slektskap dem i mellom (de paleosibirske språka er mer eller mindre en restkategori).
Joseph Greenberg har kommet med forslag om en stor språkfamilie, som består av indoeuropeiske, uralske, altaiske og dravidske språk, og koreansk og japansk. (jf. Greenberg, Joseph H. (2000) Indo-European and its Closes Relatives: the Eurasiatic Language Family – Volume I, Grammar. Stanford: Stanford University Press. Greenberg, Joseph H. (2002) Indo-European and its Closes Relatives: the Eurasiatic Language Family – Volume II, Lexicon. Stanford: Stanford University Press.). Disse teoriene er ikke allment akseptert i forskingsmiljøa.
Forskingshistorikk.
Den første grønlandske grammatikken (1750) og ordboka (1760) ble publisert av Paul Egede, disse utgjør fundamentet for studiet av eskimoiske språk. Det neste framskrittet kom med Samuel Kleinschmidt, grammatikken (1851) og ordboka (1871) hans er fremdeles standardreferansene for grønlandsk. Den første som så slektskapet mellom eskimoisk og aleutisk var Rasmus Rask.


Etruskisk.
Etruskisk er et utdødd tyrsensk oldtidsspråk som ble talt i Etruria i Italia.
Selve språket har man visst lite om grunnet de få og korte innskriftene som er funnet. De fleste innskiftene som er funnet på dette språket er oftest ganske korte, og inneholder stort sett navn. Det finnes mest på bruksgjenstander som metallspeil, på sarkofager og gravurner samt som innskrifter på gravveggene. En spesielt lang tekst (ca. 1500 ord), og derfor veldig viktig, er bruddstykket av en rituell tekst. Denne teksten ble skrevet på lintøy og brukt som bind om en egyptisk mumie. Dette funnet ble gjort på slutten av 1800-tallet
Språkets opphav.
Hvem etruskerne var og hvor de kom fra, var en diskusjon allerede i antikken. Grekeren og historikeren Herodot hevdet at de hadde kommet over Middelhavet fra det som i dag er Tyrkia. Den andre muligheten som vanligvis nevnes, er at etruskerne rett og slett hele tiden har bodd i Italia.
Det etruskiske alfabetet.
Etruskerne var de første i Italia som lærte seg å skrive. En gang tidlig på 600-tallet f.Kr. ble det lånt inn et vestgresk alfabet som ble tilpasset til det etruskiske språket. Denne tilpasningen innebar å legge til en bokstav for lyden f. Denne bokstaven så omtrent ut som et åttetall.
Det etruskiske alfabetet ble så spredt til andre folk i Italia før det til slutt havnet hos romerne. Romerne gjorde alfabetet om til det latinske alfabetet som senere spredte seg over hele verden og som fortsatt brukes i dag.
Det etruskiske alfabetet kan leses og forstås i dag.
Klassifikasjon.
I hvilken språkfamilie etruskisk hører hjemme, er et omstridt tema. Diskusjonen ser ut til å kunne strekke seg mange år fremover. For mens noen kjemper for å vise at etruskisk var indoeuropeisk, mener andre at det er et språklig isolat. Mange forfattere har også ressonert seg frem til at etruskisk og språk som baskisk, sumerisk, tyrkisk, gresk eller et annet språk som passer. Dette skaper forvirring når det flere ganger fremstår at noen har kommet frem til en ny løsning.


Evensk.
Evensk er et tungusisk språk som tales av evenerne i Russland. Det er beslekta med evenkisk.


Evenkisk.
Evenkisk er det største språket i den nordlige gruppa av tungusiske språk. Språket blir talt av evenkene i Russland, Mongolia og Kina. Ifølge den russiske folketellinga i 2002 har språket 7 500 brukere. Språket er i slekt med evensk.


Fanti.
Fanti eller fante er et akan-språk som tales i Ghana, spesielt i den sørlige delen av det sentrale Ghana.


Frafra.
Frafra er et voltakongo-språk (i nigerkongo-familien) som snakkes i nordlige Ghana og sørlige Burkina Faso av totalt 845 000 mennesker. Hovedområdet for språket er Upper East Region i Ghana, hvor rundt 656 000 mennesker snakker det.


Fulfulde.
Fulfulde er et nigerkongo-språk som snakkes i Vest-Afrika. Det blir snakka av fulaniene fra Senegal til Kamerun og Sudan. Etter arabisk og de tidligere europeiske kolonispråka engelsk og fransk er fulfulde det språket som har den største geografiske utbredelsen i Afrika. Fulfulde har 20 nominalklasser («grammatisk kjønn») i entall – noe som trolig er flest av alle språk.
Språkets navn.
Disse benevninge blir også brukt mye om den etniske gruppa, i denne artikkelen omtalt som "fulanier", flertall av "fulani". Sjøl kaller de seg ' (entall), ' (flertall). Et annet navn på språket er ', som kommer av kanuri ' «fulani». Pular er et offisielt regionalt språk i Guinea, og mange av dets brukere der er enspråklige.
Morfologi.
Det er dessuten et flekterende språk. Bøying blir uttrykt gjennom modifikasjon og suffiks, og mange suffiks er uttrykk for flere grammatiske trekk. I eksempelet over gir suffikset "-ii" i verbforma "tawii" «fant» uttrykk for tre grammatiske trekk, "aktiv" (i motsetning til "medium" og "passiv"), "fri" (i motsetning til "konjunkt") og "perfektiv" (i motsetning til "imperfektiv"). Fulfulde har ikke kasus.
Fonologi.
Fulfulde har bare to stavelsestyper, ON og ONK, der O = opptakt, N = nukleus (eller kjerne) og K = koda. Stavelsen har med andre ord obligatorisk opptakt og kjerne og valgfri koda. Opptakt og koda inneholder kun én konsonant. Kjernen inneholder en kort eller lang vokal. Språket har ikke diftonger.
Lånord.
Språket har lånt mye fra arabisk og fransk, men også fra engelsk, portugisisk, malinke, susu, wolof og andre språk. Lånorda fra arabisk gjelder først og fremst religion (islam), filosofi, grammatikk og skriftkultur, mens lånorda fra fransk og engelsk gjelder moderne teknologi.


Ge (språk).
Ge er en indiansk språkfamilie i Brasil.


Giljakisk.
Giljakisk eller nivkhisk er et språk som snakkes i Russland.
Den etniske gruppen som snakker giljakisk hadde ved folketellingen i 1989 omkring 4 673 medlemmer, men mindre enn en fjerdedel av disse hadde giljakisk som førstespråk. En av de viktigste årsaker til dette er tvangsflytting av deler av befolkningen, noe som har medført at mange har blitt isolert og dermed tar i bruk andre språk.


Gondi.
Gondi er et dravidisk språk som snakkes av folkeslaget gond i India. Språket har ingen skriftlig litteratur, men en rik muntlig tradisjon.


Gutnisk.
Gutnisk er en svensk dialekt som tales på Gotland. Dialekten er sterkt påvirket av oldgotlandsk, som regnes som et eget språk.
Mange av de som har gutnisk som morsmål regner det som et eget språk, men innbyrdes forståelse med svensk regnes for å være så høy at de fleste språkforskere klassifiserer gutnisk som en dialekt.


Hausa.
Hausa er afroasiatisk språk i den tsjadiske grenen språk som snakkes av over 24 millioner mennesker i Nigeria, Niger, Sudan og Kamerun, og regnes som et lingua franca i dette området. Hausa er et tonespråk.


Hettittisk.
Hettittisk (opprinnelig "nešili", «[i språket] til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Historie.
Språket er dokumentert fra kileskrifter i nedtegnelser fra 1500- og ned til 1200-tallet f.Kr. og i tillegg med isolerte hettittiske lånord og tallrike personnavn som opptrer i gammelakkadisk sammenheng fra så tidlig som 1900-tallet f.Kr. Hettittisk er ikke i slekt med nabofolkenes språk, slik som ugarittisk, akkadisk og hurrittisk, og språket som var forut hettittisk, hattisk, betraktes som et isolert språk da det ikke er funnet noe slektskap med noe annet språk, heller ikke hettittisk, bortsett fra isolerte ord.
Allerede i sen bronsealder begynte hettittisk å vike tilbake i konkurranse med dets nære språklige slektning luvisk. Det som om at på 1200-tallet f.Kr. var luvisk det mest oppfattende talte språket i den hettittiske hovedstaden Hattusa. Etter at Hettitterriket falt sammen som en del av den generelle sammenbruddet i bronsealderen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet, framsto luvisk som hovedspråket i tidlig jernalder for de såkalte ny-hettittiske statene i den sørvestlige delen av Anatolia og i nordlige Syria.
Hettittisk ble skrevet med kileskrift på leirtavler og ble brukt i Hatti-riket i det østlige Lilleasia. Det er kjent fra en rekke offentlige dokumenter som blant annet gir historiske og statsrettslige opplysninger. Over 25 000 leirtavler ble funnet i hovedstaden Hattusas, inneholdende brev og traktater som dokumenterer uro på nordvestkysten av Lilleasia på den tid da trojanerkrigen fant sted, og utfallet av slaget ved Kadesj i Syria på 1200-tallet f.Kr. Egypterne framstilte seg selv som seierherrer i dette slaget, men leirtavlen med fredstraktaten etter slaget (en kopi er utstilt i FN-bygningen i New York) viser at det var hettittene som satt med herredømmet over Syria i lang tid etter slaget.
Hettittisk er det tidligst dokumenterte indoeuropeiske språket, men ble faktisk gjenoppdaget mer enn et århundre etter at hypotesen om det urindoeuropeisk språket var formulert. På grunn av markante forskjeller i dets struktur og fonologi har en del lingvister, mest framtredende er Edgar H. Sturtevant og Warren Cowgill, argumentert for at det bør klassifiseres som søsterspråk til de indoeuropeiske språkene, framfor å være et datterspråk, formulert i den indo-hettittiske hypotese. Andre lingvister har derimot fortsatt å akseptere det tradisjonelle synet som ble dannet på 1800-tallet om hettittisk er forløper til urindoeuropeisk og tolker uvanlige trekke i hettittisk som hovedsakelig senere språklige nyvinninger. Et noe avvikende syn er at hettittisk, som også dets språklige slektninger på Anatolia, skilte seg fra urindoeuropeisk på et tidlig stadium og har på den måten bevart en del arkaiske trekk som senere gikk tapt i andre indoeuropeiske språk.
Dechiffrering.
Den første fastsettelse av hettittisk som et indoeuropeisk språk ble gjort av den norske lingvisten Jørgen Alexander Knudtzon, professor i semittiske språk og assyriolog, i en bok i 1902, "Die zwei Arzawa-Briefe. Die ältesten Urkunden in indogermanischer Sprache". Boken var viet to diplomatiske brev, Amarnabrevene, mellom farao i oldtidens Egypt og en hettittisk hersker.Brevene var funnet i Amarna i Egypt. Knudtzon argumenterte for at hettittisk var indoeuropeisk, hovedsakelig basert på morfologi. Selv om han ikke noen tospråklige tekster å sammenligne med var han likevel i stand til å gi en delvis fortolkning av de to brevene grunnet det formalistiske vesen i den diplomatiske korrespondanse fra perioden. Hans argument ble ikke generelt akseptert, delvis på grunn av de morfologiske likhetene han observerte mellom hettittisk og indoeuropeisk også kan bli funnet utenfor indoeuropeiske språk, og delvis ettersom fortolkningen av brevene var berettiget vurdert som usikker.
Knudtzon viste seg å ha rett i at et stort andel av de leirtavlene som var skrevet på et kjent akkadisk kileskrift, men i et ukjent språk var hettittisk. Disse var blitt oppdaget av den tyske arkeologen og lingvisten Hugo Winckler i den moderne landsbyen Boğazköy som lå på det arkeologiske funnstedet for hettittenes oldtidshovedstad Hattusas. Basert på en studie av dette omfattende materialet lyktes den tsjekkiske lingvisten Bedřich Hrozný å analysere språket. Han presenterte sitt argument at språket var indoeuropeisk, og støttet således Knudtzon, i en avhandling utgitt i 1915, og fulgte siden opp med en grammatikk for språket. Hroznýs argument for den indoeuropeiske tilknytningen var gjennomgående moderne, skjønt ikke solid underbygget. Han fokuserte på de påfallende likhetene i idiosynkratiske aspektene i morfologien, noe som var usannsynlig å ha skjedd uavhengig og tilfeldig, og usannsynlig å ha blitt lånt fra andre språk. Disse omfattet alternering r/n (se "rotasisme") i en del substantivforstavelser og vokalisk lydsprang (avlyd), sett både i alterneringen i ordet for "vann" (engelsk "water") mellom nominativ entall, wadar, og genitiv entall, "wedenas". Han presenterte også et sett av regelmessige lydoverensstemmelser. Etter et avbrudd grunnet forstyrrelsen av den første verdenskrig, kom Hrozný med en tolkning, forsøksvis grammatikalsk analyse og demonstrasjon av hettittisk tilknytning til indoeuropeisk. Det var overbevisende nok til at det raskt ble akseptert av den lingvistiske forskningsverden og i særdeleshet av samtidige forskere som Edgar H. Sturtevant som forfattet den første vitenskapelig aksepterte hettittiske grammatikk med en krestomati (samling av litteraturprøver) og en ordliste. Den mest oppdaterte grammatikk for hettittisk er for tiden Hoffner og Melchert 2008.


Igbo.
Igbo eller Ibo er et språk som snakkes i det sentral-sørlige Nigeria, av omlag 18 millioner mennesker som bor i Nigerdeltaet. Det er et nigerkongo-språk.


Igala.
Igala er et niger-kongo-språk som snakkes av rundt 800 000 mennesker i Nigeria.


Inupiak.
Inupiak er et eskimoisk språk som snakkes i Alaska.


Itelmensk.
Itelmensk (også kalt kamtsjadalsk) er et tsjukotko-kamtsjatkansk språk som snakkes i Russland.


Joruba (språk).
Joruba (også skrevet yoruba; ' på joruba) er et dialektkontinuum i Vest-Afrika med over 22 millioner brukere. Det er morsmål for jorubafolket og snakkes blant annet i Nigeria, Benin og Togo, og det finnes spor av språket blant grupper i Brasil og Cuba (der språket kalles "nago"). Joruba er et analytisk tonespråk med SVO-ordstilling. Termen "joruba" sikter ikke bare til dialektene og deres brukere, men også til den skriftlige standardformen av språket. Joruba tilhører nigerkongo-familien i den joruboide greina av benuekongo-språka.
Det tradisjonelle jorubaområdet, det sørøstlige hjørnet av Nigeria, kalles ofte Jorubaland, og består av de nåværende delstatene Oyo, Ogun, Ondo, Kwara og Lagos samt den vestlige delen av Kogi. Jorubaland er en del av et platå som avgrenses i nord av elva Niger. En stor del av området dekkes av tett skog, men den nordlige delen, inkludert Oyo, ligger på savannen nord for skogen.
Historie.
Stamfaren til jorubafolket er i følge jorubaenes mytologi Oduduwa, sønn av Olúdùmarè, jorubafolkets høyeste gud.
Selv om de har en felles historie, er det kun siden andre halvdel av 1800-tallet at "Oduduwas barn" har hatt et felles navn. Før slavehandelen ble avskaffa ble jorubaene blant de befridde slavene i Freetown kjent blant europeere som "Akú", et navn som stammer fra de første ordene i jorubahilsener som ' «god morgen» og ' «god kveld». Ved et tidspunkt begynte man å bruke termen "Yariba" eller "Yoruba", først bare i Ọyọriket. Termen ble brukt av hausatalende (som i dag), men dens opphav er uklart. Under innflytelse av jorubaen Samuel Ajayi Crowther (første biskop av Vest-Afrika og den første afrikanske biskopen i Den engelske kirke) og senere misjonærer, og til stor del på grunn av at en skriftlig versjon av språket ble utvikla, spredte termen "yoruba" seg til å omfatte alle talere av de beslektede dialektene.
Første gang en variant av joruba dukka opp på trykk var i 1819, i form av en liten ordliste som ble samla sammen av Bowdich, en engelsk diplomat i Ashantikonføderasjonen. Dette er relativt seint for et vestafrikansk språk med så stor spredning som joruba. Det kan forklares med at nesten ingen europeisk handel skjedde på jorubakysten før 1800-tallet.
Med lingvistiske metoder, for eksempel sammenlignende lingvistikk, glottokronologi og dialektologi, sammen med både tradisjonelle (muntlige) historiske kilder og arkeologiske funn, har man spredt litt lys over jorubafolket og deres historie før denne tida. De nordvestlige jorubadialektene viser for eksempel flere språklige innovasjoner. Dette, samt det faktum at sørøstlige og sentrale jorubaområder i allmennhet har eldre bosetninger, tyder på at innflyttinga til det nordvestlige jorubaområdet var seinere enn resten av området.
Dialekter.
Selve dialektkontinuumet består av over femten varieteter som kan klassifiseres i tre større dialektområder: nordvestlige, sentrale og sørøstlige. Sjølsagt kan ikke klare grenser dras, og utkantsområdene i dialektregioner har ofte likheter med tilgrensende dialekter av andre språk.
I nordvestlige dialekter har urjorubas /gh/ (den velare frikativen) og /gw/ smelta sammen til /w/. De øvre vokalene /ị/ og /ụ/ har blitt høyere og smelta sammen med /i/ og /u/, og det samme har de nasale variantene av disse, hvilket gir et vokalsystem med sju orale og tre nasale vokaler.
Sørøstjoruba har beholdt kontrasten mellom /gh/ og /gw/. De nasale vokalene /ịn/ og /ụn/ har blitt senka til /ẹn/ og /ọn/. I sørøstjoruba har pronomenformene for andre og tredje person flertall smelta sammen: ' kan bety enten «dere kom» eller «de kom» på sørøstlige dialekter, mens for eksempel nordvestjoruba har ' «dere kom» og ' «de kom».
Sentraljoruba danner et overgangsområde på det sett at ordforrådet har mye til felles med nordvestjoruba, mens mange etnografiske drag deles med sørøstjoruba. Dets vokalsystem er minst forandra av de tre dialektgruppene. Det har beholdt ni orale vokaler og seks eller sju nasale, samt ett omfattende vokalharmonisystem.
Standardjoruba.
Standardjoruba er språkets skriftlige form, den standardvarietet som læres i skolen og som snakkes av nyhetsopplesere i radio. Standardjoruba stammer fra 1850-tallet, da Samuel A. Crowther ga ut en jorubagrammatikk og begynte sin bibeloversettelse. Selv om det til stor del er basert på dialektene i Ọyọ og Ibadan, har standardjoruba tatt til seg flere trekk fra andre dialekter. Dessuten har det visse trekk som er spesielle for denne språkvarieteten, for eksempel det forenklede vokalsystemet samt fremmede strukturer, som oversettingslån fra engelsk som stammer fra tidlige oversettelser av religiøse verk.
Ettersom utviklinga av standardjoruba ikke bygde på noen bevisst språkpolitikk er det delte meninger om hva som utgjør «genuin joruba». Visse forfattere anser Ọyọ-dialekten som den reineste formen, og andre hevder at det ikke finnes noen genuin joruba i det hele tatt. Standardjoruba, den varieteten som læres i skolen og brukes i mediene, har uansett vært en sterkt konsoliderende faktor når en felles jorubaidentitet har vokst fram.
Skriftsystem.
Jorubas ortografi stammer fra det tidlige arbeidet som ble gjort av misjonærer som jobba blant "Aku" i Freetown. De samla ordlister og publiserte korte notater om jorubas grammatikk. En av deres informanter var Crowther, som seinere studerte sitt morsmål joruba. I tidlige lærebøker og oversettelser av deler av den engelske utgaven av Bibelen brukte Crowther det latinske alfabetet i stort sett alt utenom toneangivelser. Det eneste diakritiske tegnet som ble brukt var en prikk under visse vokaler for å angi at de var åpne vokaler, altså og (respektivt ẹ och ọ). Gjennom årenes løp ble stavinga revidert for å ta hensyn til blant annet tonemarkering. I 1875 organiserte Church Missionary Society en konferanse om jorubaortografi. Den standarden man kom fram til der ble grunnlaget for den ortografien man brukte i religiøs litteratur og lærebøker i de neste sytti åra.
Jorubas nåværende ortografi stammer fra en rapport av Yoruba Orthography Committee fra 1966, sammen med Ayọ Bamgboṣes "Yoruba Orthography" fra 1965, en studie av de tidligere stavingsvariantene og et forsøk på å tilpasse jorubaortografien til talespråket så mye som mulig. Den er fortsatt veldig lik den eldre ortografien og bruker det latinske alfabetet med noen modifikasjoner: man har digrafen "gb" og visse diakritiske tegn, blant annet ei kort vertikal linje som settes under bokstavene E̩/e̩, O̩/o̩ og S̩/s̩. Man valgte ei linje for at den også skulle være synlig når tekst har understreking; det er imidlertid vanligere å bare bruke en vanlig prikk under bokstavene: Ẹ/ẹ, Ọ/ọ, Ṣ/ṣ.
Det latinske alfabetets bokstaver "c, q, v, x" og "z" brukes ikke.
Uttalen av bokstavene uten diakritiske tegn tilsvarer mer eller mindre deres lyder i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), utenom de labiovelare plosivene (som skrives ) og (som skrives ). Det diakritiske tegnet under vokaler angir åpen vokal, uttalt med tilbaketrukket tungerot.  står for en postalveolar konsonant som engelsk "sh",  står for en palatal approksimant som norsk "j" og  en stemt palatal plosiv, som er vanlig i mange afrikanske ortografier.
Utenom de vertikale strekene brukes ytterligere tre diakritiske tegn på vokaler og stavelsesbærende nasaler for å angi språkets toner: en akutt aksent for den høye tonen, en grav aksent for den lave tonen og en valgfri makron for mellomtonen. Disse brukes sammen med de vertikale linjene/prikkene. Når mer enn én tone brukes i samme stavelse kan vokalen enten skrives én gang for hver tone (for eksempel "òó" for en vokal med tone som stiger fra lav til høy) eller, mer sjeldent i dag, kombineres til én enkel aksent. I dette tilfellet vil en hake brukes for den stigende tonen (så det forrige eksempelet ville skrives "ǒ") og en tilde for andre muligheter.
Fonologi.
De tre mulige stavelsesstrukturene i joruba er konsonant + vokal (KV), enkel vokal (V) og stavelsesbærende nasal (N). Hver stavelse har en av de tre tonene høy (´), mellomtone (̄; vanligvis umarkert) og lav (`). Setninga ' «jeg gikk ikke» gir eksempel på alle de tre stavelsestypene.
Vokaler.
Vokaldiagram for joruba. Orale vokaler markeres med svarte prikker, mens de fargede områdene angir de nasale vokalene mulige omfang.
Standardjoruba har sju orale og fem nasale vokaler. Det fins ingen diftonger i joruba; en rekke på flere vokaler uttales som adskilte stavelser. Dialektene skiller seg i antall stavelser, se over.
Stillinga til en femte nasal vokal, er kontroversiell. Sjøl om lyden forekommer i talespråk har flere forfattere hevda at den ikke er fonemisk. Ofte er den i fri variasjon med. I skrift representeres nasale vokaler vanligvis av tegnet for en oral vokal etterfulgt av en , oltså , ,  og , utenom der som allofon av (se under) kommer foran en nasal vokal; altså uttales ' «innmat, mage» faktisk.
Konsonanter.
De ustemte plosivene og er svakt aspirerte. I visse varieteter av joruba er og mer dentale. Den rotiske konsonanten realiseres som en flapp (), eller i noen varieteter (deriblant Lagos-joruba) som postalveolar approksimant. I likhet med mange andre språk i området har joruba de labiovelare plosivene og, for eksempel ' «felt» og ' «alle». Joruba mangler bemerkelsesverdig nok den vanlige ustemte bilabiale plosiven, hvilket forklarer hvorfor skrives med bokstaven . Språket mangler også som fonem. Bokstaven  brukes i stavinga av språket, men angir egentlig en allofon av som kommer umiddelbart foran en nasal vokal.
Det finnes også en stavelsesbærende nasal som selv danner en stavelseskjerne. Når den kommer foran en vokal er den en velar nasal, for eksempel i ' «jeg gikk ikke». I andre tilfeller dens artikulasjonssted det samme som den etterfølgende konsonanten, for eksempel ' «han går» eller ' «han hopper».
Fonologiske prosesser.
Når et ord går foran et annet ord som begynner på vokal skjer ofte assimilasjon eller elisjon av den ene vokalen. Ettersom stavelser på joruba vanligvis slutter på vokal og de fleste substantiv begynner på en, er dette et veldig vanlig fenomen som kun unngås i langsom eller unaturlig tale. Skriftspråket følger her talespråket i at avgrensninger mellom ord som forkortes på grunn av assimilasjon eller elisjon normalt ikke angis: ' → ' «kjøpe fisk». I blant velger forfattere å ha en apostrof for å angi en omgått vokal, si i ' → ' «i huset».
Lange vokaler inni ord signaliserer vanligvis at en konsonant har blitt omgått inni ordet. I slike tilfeller beholdes den eliderte vokalens tone, for eksempel ' → ' «hard», ' → ' «gress», ' → ' «sannhet».
Grammatikk.
Joruba er et isolerende språk. Den grunnleggende ordstillinga er SVO (subjekt–verb–objekt), som i ' «han slo Adé». Den enkle verbstammen henviser til en fullført handling (ofte kalt perfektum). Tid og aspekt markeres med preverbale partikler som ' «imperfektum/pågående presens», ' «datid». Negasjon uttrykkes med en preverbal partikkel '. Serielle verbkonstruksjoner er vanlige, som i mange andre vestafrikanske språk.
Joruba skiller mellom menneskelige og ikke-menneskelige substantiv, hvilket er en rest av urnigerkongos substantivklassesystem. Forskjellen er bare åpenbar i at de to gruppene må ha ulike spørreord: ' for menneskelige substantiv («hvem?») og ' for ikke-menneskelige substantiv («hva?»). Assosiativkonstruksjonen (som dekker possessiv/genitiv og beslektede begrep) består av å stille substantiv ved siden av hverandre i rekkefølgen styrt–styrende, som i ' «innsida av kista» (lit. «innside kiste»), ' «Akandes lue» eller ' «kleskiste» (Bamgboṣe 1966:110, Rowlands 1969:45-6). Mer enn to substantiver kan settes sammen: ' «tunnelbane» (lit. «jernbane under bakken») og ' «innsida av kleskista». I de sjeldne tilfellene der det er to mulige lesninger må man avgjøre etter sammenhengen.
Det finnes to «preposisjoner»: ' «på, ved, i» og ' «mot, til». Den første angir sted og mangel på bevegelse, den siste angir sted/retning med bevegelse (Sachnine 1997:19). Sted og retning uttrikkes av disse preposisjonene i kombinasjon med romlige relasjonelle substantiver som ' «topp», ' «side», ' «innside», ' «kant», ' «under», ' «nede», og så videre. Mange av disse romlige relasjonelle termene er historisk beslekta med termer for kroppsdeler.
Ordforråd.
Nord for Jorubaland snakkes hausa. Den langvarige kontakten mellom joruba- og hausakulturene har hatt innflytelse på begge språka. Den påvirkninga som hausa har hatt på joruba kan tydeligst ses i de mange lånorda. To typer lånord fra hausa kan adskilles: for de første ord av rent hausaopphav, for det andre ord som kan spores til arabisk via hausa. Eksempler av den første typen er blant annet ' «trøtthet» (< hausa '), ' «allmektig Gud» (< hausa ', bokstavelig «husfar»). Eksempler av den andre typen er blant annet ord som ' «velsignelse», ' «velbehag» og ' «løk» (Oyètádé & Buba 2000).


Jukagirsk.
Jukagirsk er et språk som snakkes nordøst i sibirdelen av Russland langs kolymaelva.
Jukagirsk deles ofte opp i to ulike språk: sørjukagirsk og nordjukagirsk. De er ikke forståelige seg i mellom, men i slekt. Det finnes ingen bevist slektskap mellom jukagirsk og andre språk. Visse forskere, som Bjørn Collinder, mener at jukagirsk er beslekta med de uralske språkene, men dette er omstridt.
Tidligere ble jukagirsk snakka i et mye større område, helt vest til elva Lena.


Kannada.
Kannada (også kalt kanaresisk) er et dravidisk språk som snakkes i det sør vestre India, av mer enn 35 millioner mennesker.


Kasjmiri.
Kasjmiri er et språk som snakkes i Kasjmir av omlag 5 millioner mennesker. Den viktigste dialekten er "Kishtwari".


Ketisk.
Ketisk er det siste gjenlevende jeniseiske språket, og snakkes av ketere i det sentrale Sibir i Russland. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Ifølge deres tall fra 2009 blir det idag talt av bare 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494.
Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dene-jeniseiske språk. Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jeniseiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.


Khanti.
Khanti er et uralsk språk som snakkes i Russland.


Kiribatisk.
Kiribatisk (også kjent som gilbertesisk) er et mikronesisk språk som tales på Kiribati.


Kirkeslavisk.
Kirkeslavisk er et kirkespråk som snakkes i flere slaviske land. Det stammer fra gammelkirkeslavisk, og oppsto ved at man endret uttalen og ortografien, og erstattet enkelte gamle og obskure ord og uttrykk med de tilsvarende lokale.


Konkani.
Konkani er et indoarisk språk som snakkes i India, bl.a. i Goa.


Korjakisk.
Korjakisk er et tsjukotko-kamtsjatkansk språk som snakkes i Russland.


Kui.
Kui er et dravidisk språk som snakkes i India.


Luo (språk).
Luo (', uttalt) er et nilosaharisk språk som snakkes av rundt 4,4 millioner av luofolket i Kenya og Tanzania som bor ved østkysten av Victoriasjøen og områder sør for dette. Språket brukes i sendinger på KBC (Kenya Broadcasting Corporation, tidligere "Voice of Kenya") og Radio Ramogi. Luo er i nær slekt med lango, acholi og adhola som alle snakkes i Uganda, og i fjernere slekt med luwo som snakkes i Sør-Sudan.
Fonologi.
Luo er et tonespråk. Det har både leksikalsk tone og grammatisk tone, f.eks. i danninga av passive verb. Det har vokalharmoni etter ATR-status: vokaler i ikke-sammensatte ord må være enten [+ATR] eller [−ATR]. ATR-harmonien gjelder også halvvokalene. Vokallengden er kontrastiv.
Vokaler.
Luo har to sett av vokaler som skilles av trekket a>.
Konsonanter.
I tabellen nedenfor står ortografiske symboler i parentes om de er forskjellige fra IPA-symbolene. Merk spesielt at  brukes for IPA, noe som er vanlig i afrikanske ortografier.  og  er plosiver og ikke frikativer som i swahili.


Luba.
Luba er et bantuspråk som snakkes i Den demokratiske republikken Kongo.


Luoravetlansk.
Luoravetlansk er et tsjukotko-kamtsjatkansk språk som snakkes av tsjuktsjiene i Russland.


Lykisk.
Lykisk er et utdødd anatolisk språk som ble talt i Lykia i Anatolia i dagens Tyrkia. Enkelte spesialister tror det er utvikla fra hettittisk eller luvisk, eller begge. Det døde ut i 1. århundre f.Kr., og ble erstatta av gresk. Språket er kjent fra noen relativt omfangsrike inskripsjoner, som deles inn i lykisk A og lykisk B basert på grammatikken i inskripsjonene. Lykisk hadde sitt eget alfabet som var relatert til det greske alfabetet, men inkluderte minst én bokstav som var lånt fra det kariske alfabetet.


Makedonsk.
Makedonsk (македонски, "makedonski") er et sørslavisk språk som tales og er offisielt språk i Republikken Makedonia. Mellom 1 og 2 million mennesker snakker makedonsk. Det er offisielt språk i Republikken Makedonia der det også snakkes albansk av rundt regnet 30 prosent av befolkningen; det opprinnelige folket i gamle Makedonia. Makedonsk tales også av et mindretall i Hellas, Bulgaria og Albania. Det er dessuten betydelige mengder makedonisk utlendighet i Canada, Australia, USA, New Zealand og Nord-Europa (Tyskland, Sverige og Danmark).
Som et sørslavisk språk har makedonsk store likheter med bulgarsk i grammatikken, og ordforrådet er også nært beslektet. Noen av likhetene er bestemte artikler, jevnførelser med anvendelse av prefiks samt mangel på infinitiv og kasussystem.
Makedonsk og oldtidsmakedonsk tilhører det sørbalkanske språkforbundet som er utbredt til Makedonia, Bulgaria, Romania, Albania, Hellas og Sicilia.
Det makedonske skriftspråket bygger på det kyrilliske alfabetet, som kan spores tilbake til 860 e.Kr. da gammelkirkeslavisk ble utviklet.
I 1944 ble makedonsk opphøyd til offisielt språk, men det moderne, standardiserte makedonske skriftspråket ble utviklet av lingvister i tiden etter den andre verdenskrig, hovedsakelig bygd på de vestmakedonske dialektene. De baserte alfabetet på det fonetiske alfabetet til Vuk Stefanović Karadžić, skjønt et lignende alfabet ble benyttet av Krste Misirkov på slutten av 1800-tallet, og i en betydningsfull bok: "Za makedonckite raboti" («Om de makedonske spørsmål») som ble utgitt i 1903, der han beskrev prinsippene for et moderne makedonsk språk.


Mampruli.
Mampruli er et niger-kongo-språk som snakkes i Ghana og Togo.


Mandeisk.
Mandeisk er et utrydningstruet semittisk språk som tales av 500 personer i Iran. Det er også navnet på et klassisk språk som trolig er den direkte forgjengeren til dagens språk, og som brukes kun som liturgisk språk for i mandeanismen.


Mandsjuisk.
Mandsjuisk er et utrydningstruet tungusisk språk som snakkes i Kina.


Mansi.
Mansi er et uralsk språk som snakkes i Russland.


Marathi.
Marathi (मराठी [marāṭhī]) er et av de største språka i India, og har en lang litterær tradisjon. I staten Maharashtra snakker ca. 70 millioner marathi. Språket er godkjent i den indiske grunnloven som ett av 22 nasjonalspråk. Utenfor India er språket også brukt i Israel av om lag 60 000 Bene Israel-jøder.
Historie.
Marathi er et indoeuropeisk språk og er derfor fjernt i slekt med norsk. Som mange andre indiske språk har marathi opphavet sitt i et prakrit, talespråk som ble brukt mellom 200-tallet f.Kr. og 1000-tallet. Prakrit hadde nært slektskap med standardisert sanskrit, men var mye yngre. Marathi stammer fra maharashtri, som var det offisielle språket i Satavahana-riket. Maharashtri ble det mest brukt prakritet i si tid og har en rik litteratur. Marathi utviklet seg fra maharashtri mellom 1000-tallet og 1200-tallet. Av alle indoariske språk har marathi blitt mest påvirket av de dravidiske språka.
Litteratur.
Marathi, sammen med bengali, har den eldste uavbrutte litterære tradisjonen av de moderne nordindiske språkene. De eldste marathi-tekstene er fra 1000-tallet, men marathi-litteratur blomstret med bhakti-bevegelsen, ei gudfryktig bevegelse som spredte seg over hele India på 1300-tallet. Mange av de største personlighetene i bhakti-bevegelsen skrev på marathi. Eksempel på dette er Jñánesjvar, dikteren som skrev "Jñánesjvari", den eldste tolkingen av Bhagavad Gita i et moderne talespråk, og Námdev, en dikter som skrev sanger både hinduer og sikher ser på som hellige – mange av dem er samla i Guru Granth Sahib. Tidligere diktere inkluderer Eknath, som omsatte mange sanskritdikt til marathi, og Tukaram, som fant opp ei ny litterærform som het "abhang" og skrev mange av de mest kjente sangene i den indiske folkelitteraturtradisjonen.
I tillegg til gudfryktige dikt har marathi også en lang tradisjon av ballader om helter. Disse diktene, som heter "povádá", er mest knyttet med 1600-tallet, da Maratha-riket under den første kongen sin Sjivadsji kjempet mot Mughal-riket under Aurangzeb. Marathi er det eneste nordindiske språket med en tradisjon for heltedikt. Det fins også en unik litteratur skrevet av marathi-talende utvandrerer som bodde i Thanjavur i Tamil Nadu, som har blitt påvirket av den tamilske litterærtradisjonen.
Moderne marathi-litteratur begynte på 1800-tallet da marathi-diktere gjorde opprør mot tradisjonell litteratur, under påvirkning av europeiske bevegelser. Den første av dem var Kesavasut, som på midten av 1800-tallet ble påvirket av nasjonalromantikk, og skrev dikt om hjemmet, naturen og den ærerike fortida til marathiar. På 1900-tallet ble sosialrealismen populær, særlig i dikt av ei gruppe som kalte seg selv "Ravikiranmandal", som betyr "solskinnslaget", og lagde vekt på dagliglivet til vanlige folk, og bruk av muntlige språkformer. Det moderne marathi-teatret begynte også i denne tida med Mama Varekar som, under påvirking av Henrik Ibsen og George Bernard Shaw, begynte en tradisjon av sosialrealistiske skuespill som ennå er sterk i dag.
Den første marathi-romanen ble skrevet i 1885 av Hari Narayan Apte. Romanen het "Madhala sthithi" ("mellomtilstanden"), og tok for seg måter for å forbedre marathi-samfunnet på.
I dagens marathi-litteratur viser ei blanding av realisme og symbolisme som prøver å skildre mennesker sitt liv i sin mangfoldige rikdom. Det mest kjente moderne verket på marathi er "Mrityunjaya", en roman skrevet av Shivaji Sawant, der forfatteren bruker indiske myter og eventyr, særlig om Krishna, for å ta for seg spørsmål om hvordan menneske bør leve på ei jord, der de fleste levende lever som allerede døde.
Skrivemåte.
Det første verset i "Jñánesjvari", skrevet med modialfabetet
I dag blir marathi, som hindi og nepali, skrevet med devanagarialfabetet. Men fram til 1840-talet ble marathi skrevet med modialfabetet, et alfabet som hadde sitt opphav i mauryi-brahmialfabetet, som devanagari, men ble endret på 1450-tallet under påvirkning av sinhalaalfabetet for å gjøre det lettere å skrive. Modialfabetet er svært forskjellig fra devanagarialfabetet, og en må lære det for å kunne lese det selv om en kan devanagari.
Modi merker seg ut fra alle andre indiske alfabetet i at det ikke gjør forskjell mellom lang og kort 'i', og lang og kort 'u'. Forskjellen mellom den lange og korte versjonen av disse vokalene er veldig liten i moderne marathi, selv om forskjellen er svært viktig i skriftspråket.


Marshallesisk.
Marshallesisk er et mikronesisk språk som tales på Marshalløyene og på Nauru.


Masai (språk).
Masai er et nilosaharisk språk som snakkes i Kenya og Tanzania.


Munda-språk.
Munda-språk er en språkgruppe som blir brukt av omtrent ni millioner mennesker i østlige India og i Bangladesh. Munda-språkene utgjør en del av den austroasiatiske familien, noe som betyr at det er fjernt beslektet med vietnamesisk og khmer. Opprinnelsen til munda-språkene er ikke kjent, men det er generelt antatt at de er opprinnelige og stedegne språk for østlige India.


The Postal Service.
The Postal Service er et amerikansk, elektronisk indieband. Duoen, som er et sideprosjekt, består av frontmann i Death Cab For Cutie, Ben Gibbard, og produsenten Jimmy Tamborello, som også er med i Dntel, Headset og Figurine. Gruppen ble dannet etter at Gibbard deltok med vokal på Dntels sang «(This Is) The Dream of Evan and Chan» fra 2001-albumet "Life is Full of Possibilities".
I 2003 ga bandet ut sitt hittil eneste album, "Give Up". Dette er det mest solgte albumet på plateselskapet Sub Pop siden Nirvanas debutalbum "Bleach". Sangen «Such Great Heights» har ligget på last.fms liste over de ti mest spilte sangene blant medlemmene siden den startet med slike lister.
I 2004 krevde United States Postal Service at bandet byttet navn, fordi de eide rettighetene til uttrykket «postal service». Etter forhandlinger fikk bandet fortsette å bruke navnet.
Gruppa har mer eller mindre vært inaktiv siden siste albumutgivelse i 2005, selv om de i 2007 fortalte at de planla et nytt album. De har i ettertid sagt at noen nytt album kom sannsynligvis ikke med det første, siden medlemmene fokuserer på nye utgivelser med Death Cab For Cutie.
Eksterne lenker.
Postal Service, The


Nanaiisk.
Nanaiisk er et tungusisk språk som snakkes av nanaiene i Russland.


Negidalsk.
Negidalsk er et tungusisk språk som snakkes i Russland.


Nenetsisk.
Nenetsisk er et uralsk språk som snakkes av nenetsene i Russland. Nentsisk tales i nordlige deler av Russland. Omkring 27 000 personer taler nentsisk, hvilket er ca. 70 prosent av folket.
Alfabetet består av totalt 32 konsonanter og sju vokaler. Skriftspråket anvender det kyrilliske alfabetet.


Nganasansk.
Nganasansk er et uralsk språk som snakkes av nganasanene i Russland.


Oriya.
Oriya er et indoarisk språk som snakkes i delstaten Orissa i India.


Orokisk.
Orokisk er et tungusisk språk som snakkes av orokene på Sakhalin i Russland.


Oromo.
Oromo er en gruppe kusjittiske språk som snakkes i Etiopia og Kenya av folkegruppen oromoere.
Fonologi.
Oromo har et regulært antall konsonanter, og i gjennomsnitt 5–6 vokaler. I det plosive systemet til oromo mangler fonemet [p]. Man finner stemthet i både plosiver og frikativer. Oromo har ingen uvulare konsonanter, men har både ejektiver og implosiver. Oromo mangler velare nasaler, og har ingen kontrast i nasale vokaler. Oromo har ingen fremre, rundete vokaler. Stavelsesstrukturen i oromo er moderat komplisert. Oromo har et komplekst tonesystem.


The Nor-way to broadcasting.
The Nor-way to broadcasting (1976) var et humoristisk program på NRK om kringkastingens historie i Norge. Manuskriptet ble skrevet av Jon Skolmen og Trond Kirkvaag. Regissør var Roald Øyen.
Vant både Gullrosen, chaplinpris og pressepris i Underholdningsfestivalen i Montreux 1976
Nor-way to broadcasting, The
Nor-way to broadcasting, The
Nor-way to broadcasting, The


Orotsjisk.
Orotsjisk er et tungusisk språk som snakkes i Russland.


Oshiwambo.
Oshiwambo er et egentlig bantuspråk som snakkes i Namibia og Angola.


Papiamento.
Papiamento er et kreolspråk som snakkes på Aruba, Bonaire og Curaçao (ABC-øyene) i første rekke, men også på andre øyer i Karibia. Språket er i hovedsak basert på spansk eller portugisisk og nederlandsk, med mindre innslag fra arawak og vestafrikanske språk.
Historie.
De historiske røttene til papiamento er fortsatt lite kjente. Det diskuteres hvorvidt språket har sprunget ut fra portugisisk eller fra spansk. grunnet likheten mellom disse to språkene er det ofte svært vanskelig å avgjøre om et enkelt ord kom fra det ene eller det andre. I tillegg hevder enkelte at språket har en arawak-spansk bakgrunn og i hovedsak har utviklet seg lokalt, først og fremst på Aruba, mens andre hevder bakgrunnen er afro-iberisk, og at språket først utviklet seg på Curaçao og spredte seg videre til Aruba derfra.
Historiske og lingvistiske tegn i språket tilsier uansett at papiamentos eldste bestanddeler var portugisiske og vestafrikanske, mens de nederlandske og spanske delene av språket kom til senere. Selve navnet på språket kommer fra "papear" (portugisisk, «å snakke»).
Teorier om lokal utvikling.
Det er fler ulike teorier om lokal utvikling av språket. En av disse antyder at papiamento oppsto lokalt i Karibia fra et portugisisk-afrikansk pidginspråk som ble brukt til kommunikasjon mellom afrikanske slaver og portugisisktalende slavehandlere. Av politiske og religiøse årsaker var storparten av disse slavehandlerne jøder av portugisisk opprinnelse.
Den jødisk-portugisiske befolkningen på ABC-øyene økte kraftig etter 1654 da Portugal tok tilbake de Nederlandsk-okkuperte områdene nordøst i Brasil. De fleste av de portugisisktalende kødene i dette området flyktet da av frykt for å bli straffet for kollaborasjon.
Nøyaktig hvilken rolle sefardiske jøder har hatt i den tidligste utviklingen av papiamento er uklar, men man vet at jøder var viktige i den senere utviklingen av språket. papiamento er lingvistisk likt ladino, språket de tidlige sefardiske samfunnene brukte på den Iberiske halvøy. Mange av de tidlige europeiske beboerne på Curaçao var sefardiske jøder fra Portugal og Spania, og man kan derfor gå ut fra at Ladino ble brukt også her. Språket er så blitt påvirket av andre handelsmenn og skiftende regimer, og videreutviklet seg, mens det ble tatt i bruk innenfor handel, og ble beboernes faste språk.
Teori om afrikansk opphav.
En yngre teori hevder at opphavet til papiamento ligger hos de afro-portugisiske kreolspråkene som oppsto over hundre år tidligere langs vestkysten av Afrika og på Kapp Verde-øyene. Fram til slutten av 1600-tallet kom de fleste av slavene som ble bragt til Karibia fra portugisiske handelsstasjoner i disse områdene. Rundt disse havnene vokste det fram en rekke blandingsspråk, hvorav flere har store likheter med papiamento. I følge denne teorien ble papiamento utleder fra disse allerede eksisterende pidgin- og kreol-språkene, da slaver og handelsmenn forflyttet seg over Atlanterhavet.
Dagens status.
Mange papiamento-talende snakker også nederlandsk, engelsk eller spansk. Venezuelansk spansk er en sterk påvirkning i dag, spesielt i Aruba. 7. mars 2007 ble papiamento gjort til offisielt språk også på De nederlandske Antillene.


Liste over konger av Man.
Listen over konger av Man omfatter monarkene som styrte Man i Irskesjøen fra 1164 til 1504. Før dette ble øya styrt av kongen av Man og øyene, og senere av lorden av Man.
Skotsk styre.
1265–1275 var Man underlagt Skottland, med Alexander III som konge.
Skotsk styre.
1275–1290 var Man underlagt Skottland, med Alexander den tredje og Margaret av Skottland som monarker.
Engelsk styre.
1290–1293 var Man underlagt England, med Edvard I som konge.
Skotsk styre.
1293–1296 var Man underlagt Skottland, med Johan Balliol som konge.
Engelsk styre.
1296–1313 var Man underlagt England, med Edvard I og Edvard II som konger.
Skotsk styre.
I 1313 var Man underlagt Skottland, med Robert I som konge.
Konfliktperiode.
Fra 1313 til 1333 var striden mellom Skottland og England om herredømme på Man av en slik karakter at øya i realiteten ikke ble styrt av noen av landene.
Herre av Mann (1504 – til i dag).
Sønn av Thomas Stanley, 2. jarl av Derby, tok ikke tittelen 'Konge', og han og hans etterfølgere ble isteden generelt kjent som 'Herre av Mann' (Lord of Mann). Imidlertid ble den latinske tittelen "Rex Manniae et Insularum" (Konge av Mann og Øyene) fortsatt benyttet fra tid til annen i offisielle dokumenter fram til mins 1600-tallet.
I 1765 ble tittelen gjeninnsatt i den britiske kronen, og således er tittelen i dag 'Herre av Mann' brukt (uansett kjønn på monarken) av Elizabeth II av Storbritannia.
Referanser.
Konger
Konger av Man
Konger av Man
Man


Permiske språk.
Permiske språk er en språkgruppe som er del av den uralske språkfamilien. Gruppa består av språkene komi, komipermjakisk og udmurtisk. Karakteristisk for de permiske språkene er svært mange kasus.


Ponapisk.
Ponapisk er et mikronesisk språk som snakkes på den mikronesiske øya Pohnpei.


Prakritspråk.
Prakritspråk (fra "prakrta") er en benevnelse for de indoiranske språkene som ble brukt som morsmål i det gamle India. Prakritspråkene sto i samme stilling til sanskrit som vulgærlatin gjorde til latin.


Provençalsk.
Provençalsk er en av flere dialekter av oksitansk, og brukes av en minoritet i sørlige Frankrike (i regionen Provence) samt Italia og Monaco. Provençalsk brukes av og til som betegnelse på alt oksitansk, men betyr egentlig kun denne dialekten.


Quechua.
Quechua ("qhichwa simi" / "runa shimi" / "runa simi" / "runaq simin") er et språk som tales av rundt 10 millioner mennesker i Andesfjellene i Sør-Amerika. Det er offisielt språk i Peru og Bolivia og i deler av Ecuador. Tradisjonelt blir det sett på som ett språk, selv om de fleste lingvister ser på det som en hel språkfamilie.
Språkets navn uttales litt forskjellig, avhengig av variant/dialekt: ['qʰeʃ.wa 'si.mi] ['χetʃ.wa 'ʃi.mi] [kitʃ.wa 'ʃi.mi] [ʔitʃ.wa 'ʃi.mi] ['ɾu.nɑ 'si.mi]
Alle varianter av quechua er svært regelrette, agglutinerende språk. Ordstillinga i en normal setning er SOV – subjekt-objekt-verb. Quechuas rike utvalg av suffikser kan endre alt fra selve grunnmeningen av et ord, til mer subtile betydningsnyanser. Bemerkelsesverdige grammatikalske trekk er "bipersonlig bøying av verb" (verbene samsvarer med både subjekt og objekt), "evidensialitet" (suffikser som indikerer hvor man har kunnskapen fra og sannhetsgehalten i den), en "emnepartikkel" (som indikerer setningens emne), og suffikser som indikerer "hvem som får fordelene ved en handling" og "talerens holdning til dette". Disse karakteristikkene er ikke nødvendigvis tilstede i alle varianter av quechua.
Ord som "coca, kokain, gaucho, kondor, lama, pampa" og "puma" har sitt opphav i quechua.
__TOC__
Historikk.
De forskjellige quechua-dialektene var svært utbredt i Andesfjellene lenge før Inka-rikets storhetstid på 1400-tallet. Inkaene gjorde dialekten klassisk quechua til sitt offisielle språk, og gjennom inkaenes erobringer ble denne dialekten en lingua franca i det førkolumbiske Peru. Dialekten beholdt denne statusen også etter spanjolenes erobringer på 1500-tallet.
De eldste nedtegnelser av språket er gjort av Fray Domingo de Santo Tomás, som kom til Peru i 1540. I 1560 publiserte han boken "Grammatica o arte de la lengua general de los indios de los reynos del Perú", som også var den første publiserte boken på quechua.
Quechua har av mange lingvister blitt gruppert sammen med aymara, hovedsakelig fordi omtrent en tredjedel av quechuas vokabular er svært likt aymaras. Det debatteres fortsatt om disse likhetene skyldes at språkene er genetisk beslektet, eller om likhetene bare skyldes nær kontakt over lang tid. Det har vist seg å være vanskelig å bevise hva som er riktig.
I dag har quechua status som offisielt språk i Peru og Bolivia, sammen med spansk og aymara. Før spanjolene kom og introduserte det latinske alfabetet, var quechua kun et muntlig språk. I dag er det fortsatt en mangel på skriftlig materiale på quechua, og da særlig bøker, aviser, magasiner, programvare etc. Derfor er quechua fortsatt i hovedsak et muntlig språk. Det må likevel sies at moderne teknologi bidrar til sterk forbedring av denne situasjonen. For eksempel finnes.
Vanlige kjennetegn.
Beskrivelsen under gjelder for Cusco-dialekten – det er store forskjeller i andre varianter av quechua.
Vokaler.
Quechua hare bare tre vokaler: og, i likhet med aymara. Enspråklige brukere uttaler disse som henholdsvis og, men de spanske vokalene og kan også brukes. Når disse vokalene opptrer sammen med de uvulae konsonantene, og, uttales de mer som henholdsvis, og.
Konsonanter.
Ingen av plosivene eller frikativene er stemte; stemthet er ikke fonemisk i Cusco-dialektens opprinnelige vokabular.
Omtrent 30 % av moderne quechuas vokabular er lånord fra spansk, og noen spanske lyder (for eksempel f, b, d, g), kan ha blitt fonemisk, til og med blant enspråklige brukere av quechua.
Skriftlig quechua.
Siden spanjolenes erobring av Peru har man benyttet det latinske alfabetet til skriftlig quechua. Skriftlig bruk av quechua er likevel ikke utbredt blant språkets brukere, hovedsakelig på grunn av en mangel på referansemateriale. Problemet forverres av det faktum at det finnes flere forskjellige syn på hvilken ortografi som skal benyttes. For mer informasjon, se fyldige artikler på
Pronomen.
Quechua har syv pronomen. I første person flertall ("vi" på norsk) har quechua to forskjellige varianter. Den ene kalles inkluderende, og brukes når taleren ønsker å inkludere den han/hun taler til som en del av "vi". "Ñuqanchik" betyr med andre ord "jeg og du (og eventuelt noen andre)". Den andre varianten kalles ekskluderende, og brukes når den man snakker til ekskluderes fra "vi". "Ñuqayku" kan dermed oversettes som "jeg og noen andre (men ikke du)". For å danne flertallsformer av andre og tredje person ("qam" og "pay") legges suffikset "-kuna" til: "qam-kuna" og "pay-kuna".
Adjektiver.
Et adjektiv i quechua plasseres alltid før substantivet det står til. Adjektiv har verken tall eller kjønn, og samsvarsbøyes ikke med substantivet.
Substantiver.
Substantivrøtter tar suffikser som indikerer grammatisk person (hvem som "eier" substantivet, ikke identitet), tall, og kasus. Som regel kommer personsuffikset før tallsuffikset, men i Santiago del Estero-varianten er rekkefølgen omvendt. De forskjellige suffiksene varierer i de forskjellige variantene av quechua.
Adverb.
Adverb dannes ved å legge til "-ta" eller, i noen tilfeller, "-lla" til et adjektiv: "allin – allinta" ("godt – bra"), "utqay – utqaylla" ("rask – hurtig"). Adverb kan også dannes ved å legge til suffikser til demonstrativer: "chay" ("det") – "chaypi" ("der"), "kay" ("dette") – "kayman" ("hit").
Quechua har flere originale og usedvanlige adverb. For de fleste vil det være overraskende at adverbet "qhipa" betyr både "bak/bakover" og "fremtid", mens "ñawpa" betyr "forover/foran" og "fortid". (Dette er forsåvidt ikke helt ukjent på engelsk, hvor "before" kan bety både "foran" og "i fortiden", avhengig av kontekst.) Dette betyr at lokale og temporale konsepter er reversert u quechua i forhold til de fleste andre språk i verden. Mens for eksempel europeere som regel snakker om fremtiden som noe som ligger foran en, både i tid og rom, og fortiden som noe som ligger bak, så er dette konseptet altså reversert i quechua. Dette kan ved første øyekast virke veldig merkelig, men forklaringen er egentlig svært logisk. For en med quechua som morsmål beveger vi oss bakover inn i fremtiden – for fremtiden er jo ukjent, vi vet ikke hva den vil bringe og vi kan ikke se inn i den – med ansiktet mot fortiden – for det som allerede har skjedd kan vi huske, vi kan se beviser for at hendelser har skjedd, og rent metaforisk kan vi se inn i fortiden. Dette faktum sier også noe om verdenssynet og livssynet til de som snakker quechua.
Verb.
Infinitivformene (ubøyd) av verb har suffikset "-y" ("much'a"= "kyss"; "much'a-y" = "å kysse"). Man kan altså ofte danne verb ved å legge til suffikset "-y" til et substantiv.
Til disse kan man legge til diverse suffikser for å endre meningen. For eksempel, "-chi" er en kausativ (forårsakende) endelse, og "-ku" er en refleksiv (dvs. peker tilbake på taleren). Verbet "wañuy" betyr "å dø", men legger man til "-chi" - "wañuchiy" - betyr verbet "å drepe" (eller mer direkte "å død-forårsake"). Legger man til "-ku" også - "wañuchikuy" - peker verbet plutselig tilbake på den som snakker, og betyr da å begå selvmord (mer direkte noe sånt som "å død-forårsake-meg selv"). Et annet eksempel er suffikset "-naku" som brukes for å indikere en gjensidig handling. Eksempel: "marq'ay" betyr "å klemme/gi en klem"; "marq'anakuy" betyr "å klemme hverandre/gi hverandre en klemme". Et tredje eksmepl er "-chka", et suffiks som indikerer progressivitet, altså en pågående handling. Eksempel: "mikhuy" = "å spise"; "mikhuchkay" = "å drive på og spise" (engelsk "to be eating").
Grammatiske partikler.
Partikler er "småord" som er ubøyelige (de kan ikke ta suffikser), men disse er relativt sjeldne i quechua. De vanligste er "arí" ("ja") and "mana" ("nei"), selv om "mana" kan ta noen suffikser, så som "-raq" ("manaraq", "ikke enda") og "-chu" ("manachu?", "eller ikke?"), for å forsterke meningen. I tillegg finnes for eksempel "yaw" ("hei") og enkelte lånord fra spansk, så som "piru"(fra spansk "pero" "men") og "sinuqa" (fra spansk "sino" "heller")
Evidensialitet.
Disse blir til "=m, =s, =ch" etter en vokal, dog sistnevnte brukes sjelden i den formen og vanligvis brukes "=chá", også etter en vokal ("Mariochá", "Han er Mario, sannsynligvis").
De evidensielle klitika er for øvrig ikke begrenset til substantiver, de kan hektes på ethvert ord i setningen, som oftest det ordet som er "setnignens kommentar" (i motsetning til "setningens emne").
Andre interessante trekk.
Quechua har en rekke særegenheter som kan være av interesse.
For eksempel finnes det verbsuffikser som indikerer at handlingen
Litteratur.
Det finnes ikke mye litteratur på quechua, men noe skjønnlitteratur har blitt utgitt. Forfatteren Johnny Payne har oversett to samlinger av muntlige fortellinger på quechua, en til spansk og en til engelsk.


Rajasthani.
Rajasthani er et språk som snakkes i delstaten Rajasthan, India. Det blir omtalt som
en gruppe indoariske dialekter som blir talt i Rajasthan og i tilstøtende delstater, og av handelsfolk som reiser over hele landet.
Dialektene har tradisjonelt blitt regnet som en form av hindi — i folketellingen i 1971 ble halvparten av de om lag 20 millioner brukerne regnet som hinditalarende. Språkforskere har likevel funnet at språkene skiller seg fra hindi både fonologisk, morfologisk, syntaktisk og når det gjelder ordforråd.


Betsy Frøseth.
Betsy Frøseth (født 22. desember 1923, død 10. oktober 2008) var en amatørteaterentusiast fra Verdal.
Hun var aktiv i oppførelsene av "Spelet om Heilag Olav" siden urpremieren i 1954 fram til slutten av 90-tallet, og har deltatt både som skuespiller, kostymedesign, kostymeansvarlig og skredderansvarlig. Hun var dessuten aktiv i organisasjonslivet i Verdal i hele sitt liv.
Frøseth mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i 2005, hun var æresmedlem i Verdal Teaterlag, mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1988 og Verdal kommunes kulturpris i 1998. Hun var også hedret for lang og tro tjeneste fra Det norske Totalavholdsselskap.


Romanes.
Romanes eller romani er et indoarisk språk med mange varianter som blir brukt av romfolk (roma og sinti), ogås kjent som sigøynere. Termen romanés er på romspråk ingen eget substantiv men heller et adverb som betyr "slik en rom". I Norge snakker taterne en særegen form for romani som kalles skandoromani eller Romani rakripa.
Utbredelse.
En regner med at varianter av romanés blir talt av ca. 40 millioner mennesker. I Europa lever det 10–12 millioner roma, og nesten alle disse kan forstå hverandre tross dialektforskjeller. Eksempelvis bor det 10 000 roma i Finland. Disse hører til Kàlo-gruppen (Kaale), som dukket opp i Sverige-Finland på 1500-tallet. Språket deres har det samme rettsvern som samiske språk.
Ordtilfang.
Ordtilfanget i romanes bærer sterkt preg av sigøynernes historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de indoariske språkene rundt Panjab i India. Mange ord ligner på de tilsvarende ord i panjabi og hindi — slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er armensk, gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finnes også enkelte hebraiske og finske ord i romanes.


Sakha.
Sakha (tidligere Jakutia) er en republikk i Øst-Russland. Den grenser til Tsjukotka, Magadan oblast og Khabarovsk kraj i øst, Amur oblast, Zabajkalskij kraj og Irkutsk oblast i sør og Krasnojarsk kraj i vest. Sakha er med sine 3 103 200 km² den største undernasjonale administrative enheteten i verden.


Samoansk.
Samoansk er et malayopolynesisk språk som snakkes på Samoa og Amerikansk Samoa.


Samojediske språk.
Samojediske språk er en språkgruppe under den uralske språkfamilien. Alle samojediske språk stammer fra et felles urspråk kalt ursamojedisk, og sammen med de finsk-ugriske språkene utgjør de den uralske språkfamilien. Til disse språkene hører blant annet nenetsisk, selkupisk og nganasansk.


Sardisk.
Sardisk ("Sardu", "Saldu") er et romansk språk som snakkes av rundt 2,5 millioner mennesker på den italienske øya Sardinia. Språket anses som et av de mest konservative av de romanske språkene.


Satemspråk.
Satemspråk er en gruppe av indoeuropeiske språk. Den skiller seg fra kentumspråkene gjennom forskjellige karakteristiske uttalemønster. Et kjennetegn er at "k" i kentumspråkene tilsvarer "s" i satemspråkene.
Betegnelsene på disse språkgruppene er avledet av begrepet for hundre i de opprinnelige sråkene, på avestisk heter det "satem", på latin "centum" – opprinnelig ble "c" uttalt som "k".


Selkupisk.
Selkupisk er et samojedisk språk som snakkes i Jamalo-Nenets i Russland.


Singalesisk.
Singalesisk er et indoarisk språk som tales og er offisielt språk på Sri Lanka.


Sinittisk.
Sinittisk er en grein av sino-tibetansk og omfatter blant annet kinesisk.
Overblikk.
Tabellen nedenfor gir et overblikk over de sinittiske språk, med talare og geografisk område. Data for talere er fra Ethnologue.
I tillegg kommer bai, et språk talt i den kinesiske provinsen Yunnan av rundt 1,2 millionar, som har en omstridt klassifisering. Det har sinittiske trekk, men har tradisjonelt vært regnet som et tibetoburmesisk språk.


Sinotibetanske språk.
De kinotibetanske språks utberedelse før 1900-tallets økte kinesiske migrasjonsbølger
Sinotibetanske språk er en språkfamilie i Asia som omfatter om lag 340 forskjellige språk.
Mange av de mer kjente sinotibetanske språkene er tonespråk, men dette behøver ikke å være et bevis på genetisk beslektelse, da toneforskjeller kan oppstå i et språk på relativt kort tid, og kan ha spredd seg til andre språk på grunn av en språkbunt.
Noen av språkene i familien er kinesisk, burmesisk/myanmarsk, dzongkha og nepal bhasa/newari.
Noen språkforskere, som Christopher Beckwith og Roy Andrew Miller, mener at kinesisk ikke er beslektet med tibetoburmanske språk.
Inndeling.
Ikke alle «grener» av Matisoffs inndeling skal forstås som genealogiske noder. For eksempel hevder ikke Matisoff at familiene i grenene kamarupan og himalayiska språk har noen annen relasjon til hverandre enn deres geografiske utbredelse. Dissw grupperinger er ment som praktiske kategorier i påvente av mer kunnskap og mer detaljert komparativt arbeid.
Likesom Matisoff medgir George van Driem at «kuki-naga-språkenes» (kuki, mizo, meithei, med flere) forhold, både hva gjelder deres innbyrdes relasjon og deres relasjon til øvrige tibetoburmanske språk, er uklare. Derimot foretrekker van Driem å la dem stå ukategorisert snarwre enn å danne en gruppering basert på geografisk utbredelse.
Visse lingvister, mest tydeligt van Driem, har foreslått at kinesisk har fått sin tradisjonelt privilegerte rolle i Matisoffs inndelning basert mer på kulturelle enn lingvistiske kriterier. På samme måte som semittiske språk en gang ble ansett som en hovedavdeling av en hamito-semittisk språkfamilie og senere ble degradert til en underavdelning av afroasiatiske språk, så finnes det nå foreslåtte inndelniger der de sinittiska språk anses som en underavdelning av tibetoburmanske språk.
Kjernen i denne modell kalles for "den sinobodiske hypotese" ettersom den foreslår at kinesiskens nærmeste slektinger er de bodiske språk som tibetansk.


Siouxspråk.
Siouxspråk er en språkgruppe i Nord-Amerika med totalt 17 språk. De viktigste språkene er "Dakotagruppen" med de fire dialektene Lakota, Teton, Yankton-Yanktonai og Santee-Sisseton, videre språkene Assiniboine, og Stoney,
Språket tales av Sioux som er en nordamerikansk indianerstamme med syv grener. Lakota, Oglala og Hunkpapa er tre av disse.


Slovensk.
Slovensk (slovensk "slovenski jezik" eller "slovenščina"; må ikke forveksles med "slovenčina", slovakisk) er et sørslavisk språk som snakkes av rundt 2 millioner mennesker, hovedsakelig i Slovenia, men også i Østerrike, Ungarn, Italia og Kroatia. Slovensk er offisielt i Slovenia og Den europeiske union, samt lokalt i deler av Østerrike, Ungarn og Italia.
Et særegent trekk ved slovensk er dualis. Den vanlige ordstillinga i slovensk er subjekt–verb–objekt, og språket har ofte brukte høflighetsformer i andre person. Slovensk og slovakisk er de to moderne slaviske språka hvis navn betyr "slavisk" (fra kirkeslavisk ').


Somali.
Somali er et kusjittisk språk som snakkes i Somalia, der det er offisielt språk, og av somaliere i deler av Kenya, Etiopia og Djibouti.


Syrjensk.
Syrjensk (også kalt komi) er et permisk språk i den uralske språkfamilien som snakkes i Komi i Russland, hvor det er offisielt sammen med russisk. Det snakkes også i områder som tilgrenser Komi, særlig i Nenetsia og Arkhangelsk oblast. Det er også en komiminoritet i Murmansk oblast, de er etterkommere etter komier som vandra dit over isen til Kola-halvøya på slutten av 1800-tallet.
Skriftspråk.
Syrjensk blir skrevet med det kyrilliske alfabetet, med tilleggsbokstavene І, і (ikke-palataliserende) og Ӧ, ӧ (schwa).
Skriftspråket for syrjensk har en interessant historie som skiller det fra alle andre uralske språk. Det første skriftsystemet var abur, laga på 1300-tallet av misjonæren Stefan av Perm. Alfabetet minner til en viss grad om kyrillisk og gresk, men er et selvstendig alfabet med bokstaver som ikke finnes i andre skriftsystemer. Hvis vi ser bort fra noen korte tekster på ungarsk var syrjensk det første uralske språket som ble skriftfesta, mer enn to hundre år før de uralske språka i vest, og mer enn hundre år før andre uralske språk i Russland. Abur blir nå inkludert i Unicode, i Plan 1 for historiske skriftsystemer.
På 1500-tallet ble abur erstatta av kyrillisk. Den komiske nasjonalskalden Ivan Kuratov (1839–1875) så på syrjensk som et isolerende språk på linje med kinesisk, og ville endre rettskrivinga drastisk, men fikk ikke gjennomslag for synet sitt. Etter oktoberrevolusjonen ble syrjensk skrevet med det såkalte Molodtsov-alfabetet i en kort periode, før det i tråd med den bolsjevikiske politikken gikk over til det latinske alfabetet. Etter politikkomlegginga i 1935 gikk de tilbake til det kyrilliske alfabetet.
Fonologi.
Syrjensk har sju vokaler, vist med bokstaver fra rettskrivinga og IPA-symbol. Lengde er ikke distinktiv.
Adjektiv.
Adjektivene i syrjensk blir bøyd i grad, med komparativsuffikset "-džʉk", og superlativpartikkelen "med", f.eks. "bur" «god», "burdžʉk" «bedre», "med bur" «best». I predikativ samsvarer adjektivet med substantivet i tall, med suffikset "-əś". Som attributt er det ubøyelig, men brukt som substantiv blir de bøyd som substantiv, i kasus, antall og possessiv ("tom" «ung», "tomjas" «de unge»). Partisipp blir brukt adjektivisk.
Verb.
I syrjensk blir verba bøyd i person, tall (entall og flertall), tid (presens, preteritum og futurum).
Negasjonsverbet blir bøyd i tid, som i sørsamisk.
Språkhistorie.
Syrjensk tilhører de permiske språka, og utgjør en egen gren av denne språkgruppa sammen med komipermjakisk. Den andre grenen er udmurtisk, som snakkes lenger sør, og lenge har blitt påvirka av tyrkiske språk.
Røttene i de fleste uralske ord er av forma CVCV, som i finsk "suoni" «blodåre». I syrjensk har disse ofte gjennomgått apokope, siste vokal er borte, som i syrjensk "sən". En annen språklig endring er at "l" i slutten av ord har blitt til "v", slik at ordet for «språk», som på finsk er "kieli", på syrjensk er "kʉv".
Morfologien til syrjensk og komipermjakisk vokser; de har fått flere nye kasus de siste tusen åra.


Tadsjikisk.
Tadsjikisk er en variant av persisk som tales i Tadsjikistan og tilgrensende områder. Det er et indoeuropeisk språk i den indoiranske språkgruppa. Tadsjikisk er offisielt språk i Tadsjikistan.
Språket skiller seg fra persisk som tales i Iran og Afghanistan på grunn av politiske grenser og påvirkning fra russisk. Standardspråket er basert på nordvestlige dialekter av tadsjikisk, som er blitt påvirka av usbekisk som et resultat av en språkbunt.


Tahitisk.
Tahitisk er et polynesisk språk som tales i det franske territoriet Fransk Polynesia. Språket blir primært talt på Selskapsøyene, inkludert Tahiti (hvor Fransk Polynesias hovedstad Pape'ete ligger).


Tai-språk.
Tai-språk er en undergruppe av tai-kadai-familien. Tai-språkene tales av den etniske gruppen tai, og omfatter de mest brukte språkene i tai-kadai-familien, blant annet thai i Thailand, lao i Laos, shan i Burma og zhuang i Kina.


Telugu.
Telugu er et dravidisk språk som tales av rundt 70 millioner mennesker i Andhra Pradesh i India.


Thai.
Thai er et tai-språk som tales i Thailand, hvor det er nasjonalspråk og offisielt språk. Thai er et tonalt og isolerende språk, de fleste ord på thai er enstavelsesord. Det antas at thai har sitt opphav i Sør-Kina, og det har blitt foreslått at det er i slekt med austronesiske, austroasiatiske eller sino-tibetanske språk, men vanligvis ansees tai-kadai-språkene for å være en egen språkgruppe. Thai danner dog en språkbunt med andre språk i regionen, som khmer, vietnamesisk og laotisk. I tillegg har thai tatt til seg en mengde ord fra sanskrit og pali; spesielt ord som har med religion, stat og styresett vil ha sitt opphav i disse språkene. Nyere lånord vil ofte ha sitt opphav i europeiske språk som portugisisk, fransk, og spesielt engelsk. Thai og laotisk er delvis innbyrdes forståelige språk, ettersom språkene er nært beslektet. Noe som gjør det ene språket vanskelig å forstå for en som snakker det andre, er at mye av det grunnleggende vokabularet er forskjellig, mens mer formelle ord (som det gjerne ikke er naturlig å bruke i alle sammenhenger) har større likheter. Til en viss grad er det nok lettere for laotisk-talende å forstå thai enn det er for thai-talende å forstå laotisk, ettersom den thai-språklige kulturen står sterkere, gjennom TV- og radio som også kan mottas i Laos, og flere bokutgivelser, og de som snakker laotisk, vil derfor være mer vant til å forstå thai enn det de thai-språklige vil være til å forstå laotisk.
Dialekter, registre og ordforråd.
Flere lokale varianter av thai-språket finnes, og i tillegg benytter thai seg av tre registre. Utgangspunktet for thai finner man i den dialekten som snakkes i og rundt Bangkok, såkalt sentral-thai; det er denne dialekten som skriftspråket bygger på, som brukes i radio og TV og som er undervisningsspråk på skoler og universiteter. I den nordøstlige delen av Thailand, Isan, er det en stor minoritet som snakker en dialekt av laotisk, et annet tai-språk. Denne dialekten kalles gjerne isan og ansees for å være et eget språk, for å skille den fra laotisk. (Dette ble vanlig under Den kalde krigen da man ikke ønsket at den laotiske minoriteten i Thailand skulle identifisere seg med kommunistene som styrte Laos.) Fra laotisk/isan i nord.øst, til Bangkok i sør, er det et dialektkontinuum, med Khorat-dialekten som midtpunkt. Ettersom sentral-thai har en sterk posisjon og spres gjennom aviser, og spesielt TV og radio, påvirker den andre dialekter, og dette har ført til at regionale særpreg i dialektene begynner å reduseres.
Som andre språk, har også thai registre, men i motsetning til andre språk, er registrene i thai meget forskjellige, og det kreves opplæring for å lære å mestre de formene man ikke er oppvokst med. Thai kan deles inn i to hovedregistre: hverdagsspråk og religiøst/kongelig (ราชาศัพท์ [ra: tɕʰa: sap] "rachasap"). Hverdagsspråk kan igjen deles inn i registre som formelt, uformelt, høflig, uhøflig, etc. "Rachasap" er mer komplisert og bruker mange ord med opphav i sanskrit, pali og khmer, noe som gjør at skal man kunne forstå det skikkelig, trengs det egen opplæring i det. "Rachasap" brukes alltid når man snakker om Kongen, og når man snakker om religion. Religion begrenser seg ikke bare til buddhismen, også andre religioner bruker "rachasap". Kristne som er opplært med at bibelen bør oversettes til det språket folket snakker, slik at de lettest mulig kan forstå Guds ord, finner det da merkelig at man må oversette bibelen til en utgave av språket som folket vil ha problemer med å forstå. (Dette må likevel gjøres, fordi å bruke et folkelig språk ville være ensbetydende med å vise manglende respekt for kristendommen.)
Som andre språk i regionen, er det også en prosess som kalles «eufoni» (godlyd), som gir thai et større ordforråd. Eufoni-prosessen er ikke logisk, og danner nye ord, basert på enderim og/eller bokstavrim. F.eks. ordet «น้ำหน้า» ([nâm ná:]); dette ordet består av น้ำ (vann) og หน้า (ansikt), det første ordet, i denne sammensetningen har ingen betydning: «น้ำหน้า» betyr det samme som «หน้า», dvs. «ansikt». Grunnen til at man legger til «น้ำ», er fordi det danner et bokstavrim med det følgende ordet, og dermed skaper «eufoni». Et annet eksempel er begrepet «หมูเห็ดเป็ดไก่» ([mǔ: het pet gàj]) som betyr «mange typer kjøtt», men som bokstavelig betyr «svin, sopp, and, kylling»: Den noe «malplasserte» soppen ([het]) er tatt med, ettersom den rimer med det påfølgende ordet - and ([pet]), og dermed skaper «eufoni». Den siste av disse to eksemplene, er det mest typsike eksempelet på et uttrykk med godlyd: Slike uttrykk, ifølge Haas består helst av fire termer, der den andre har et enderim med den tredje, og enten ingen, eller en vag semantisk forbindelse med de andre ordene. Man kan jo hevde at sopp, har en viss forbindelse med svin, and og kylling, ettersom man får en mer balansert rett dersom man legger litt grønnsaker til kjøttet.
Skriftsystem.
Thai skrives et eget skriftsystem: thai-skriften. Dette skriftsystemet brukes også for å skrive forskjellige minoritetsspråk i Thailand, også laotisk og malayisk (som i Malaysia vanligvis skrives med det latinske alfabetet); det er også mulig å skrive pali (theravada-buddhismens teologiske språk) og sanskrit med thai-skrift, men en del bokstaver står da for en annen lyd enn det de vanligvis gjør. Thai-skriften er en abugida, bestående av 44 konsonanttegn, og 18 vokaltegn (disse kan kombineres for å representere flere enn 18 vokallyder). I tillegg er det fire tonemerker og fem diakritiske tegn (hvorav tre kun brukes for å skrive sanskrit og pali). Thai skrives fra venstre mot høyre uten mellomrom mellom ordene. Thai-skriften har fem egne tegn for tegnsetting, men har i nyere tid adoptert en del tegnsetting fra europeiske språk, som spørsmålstegn, utropstegn, anførseltegn og parenteser.
Fonologi.
En stavelse på thai består, på det meste, av en konsonant eller en konsonantklase av to konsonanter i begynnelsen av ordet, en eller flere vokaler, og en konsonant i slutten av ordet. En stavelse har også en tone.
Vokaler.
Grunnvokalene i thai fremgår av tabellen under, gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet.
Alle vokalene kan opptre i enten lang eller kort form, og disse er separate fonemer. I tillegg til grunnvokalene over, har thai òg et stort antall diftonger og også noen triftonger. Diftongene ender enten med [j], [o]/[w] eller [a].
Stort sett, skiller ikke diftongene mellom kort og lang uttale, selv om det er mulig å gjengi kort og lang uttale i skrift.
Triftongene som finnes i thai-språket er /io&#X32F;w/, /ua&#X32F;j/ og /ɯa&#X32F;j/ (alle disse kan anses som en diftong som får enda en vokallyd lagt til seg på slutten).
Konsonanter.
I tillegg er det mulig for en stavelse å starte med en av de følgende konsonantklasene: [pr], [pl], [pʰr], [pʰl], [tr], [tʰr], [dr], [kr], [kl], [kʰr], [kʰl], [kʰw] eller [kw].
Merk at thai skiller mellom ustemte aspirerte og ustemte uaspirerte plosiver. For en person som snakker norsk (eller engelsk), der det bare skilles mellom ustemt aspirert og stemt uaspirert plosiv, høres en ustemt uaspirert plosiv ut som en blanding av de to distinkte fonemene man har i sitt eget språk. F.eks. lydene [pʰ] og [b], er de som på norsk skrives p og b, mens [p] for en person som snakker norsk gjerne høres ut som en blanding av norsk p og b; det samme gjelder [tʰ] og [d], der [t] høres ut som en blanding av norsk t og d. Thai har ikke noe fonem [g] (det eksisterer kun som en allofon for [k]), men mens [kʰ] uttales som en norsk k, høres [k] ut som en blanding av norsk k og g. Noen transkripsjonssystemer for thai, velger derfor å transkribere de uaspirerte ustemte plosivene med digrafene , og .
Vibranten [r] holder på å forsvinne og å bli erstattet av den laterale approksimanten [l]. I de ovennevnte konsonantklasene der l og r inngår, vil en person som slurver med å skille [r] og [l] fra hverandre enten uttale [l] eller bare uttale den første plosiven ([p], [t], [d] etc.). Idealet er fremdeles at [r] skal uttales, og dette gjøres så å si alltid på radio, av personer som arbeider i TV og i musikk; filmer og TV-dramaer bruker ofte en mer «folkelig» uttale, der [r] erstattes av [l].
Fonemet [kʰ] uttales noen ganger mer som [x] eller [χ], og kan noen ganger også gå over i [h], men dette ansees også for å være «feil» uttale.
Affrikatene [t͡ɕ] og [t͡ɕʰ] uttales gjerne som de allofone frikativen [ɕ] og [ɕʰ]. Den førstnevnte uttales gjerne retroflekst – [tʂ].
Ofte sies det at et ord på thai bare kan slutte med en av åtte konsonantlyder (i tillegg til vokaler): [p], [k], [t], [m], [ŋ], [n], [w] eller [j] (บ, ก, ด, ม, ง, น, ว, ย). Dette stemmer delvis med thai-rettskriving, der konsonanter som opptrer i slutten representerer en av disse lydene. Lingvistisk sett, er dette likevel feil, ettersom lydene [w] og [j] i slutten av en stavelse alltid inngår i en diftong, og ikke er selvstendige fonemer.
Toner.
Thai har fem toner. Til sammenligning har mandarin-kinesisk fire toner, laotisk og vietnamesisk seks og kantonesisk ni. Sammenlignet med andre tonespråk, er ikke tonesystemet i thai særlig komplekst, men for en person som snakker et språk der toner ikke brukes, eller der det ikke er viktig del av språket, som i norsk, kan det innledningsvis være vanskelig å mestre et språk der toner er egne fonemer, uavhengig av hvor mange toner det har. Selv om thai har fem toner, er det sjeldent at man kan finne fem ord som i uttale er helt like, og bare skilles fra hverandre med tone: Det er vanligvis bare en tre-fire ord som inngår i et slikt minimalt sett.
De fem tonene thai språket har er: høy, lav, mellom, synkende, stigende; de to siste er konturtoner. I denne tabellen brukes ordet [na:] for å vise de forskjellige tonene, merk at med lav tone, har dette ordet ingen betydning.
En av de første setningene en person som lærer thai gjerne vil møte er «ไม้ใหม่ไม่ไหม้ไหม» [máj màj mâj mâj mǎj], som betyr noe slikt som «Ny ved brenner ikke?». Setningen består kun av ordet [mai], men med fire forskjellige toner (høy, lav, fallende, fallende, stigende). [maj], med mellomtone finnes ikke som eget ord, og inngår ikke i det minimale settet [maj]. Som tonespråk, er det svært lett å lage ordspill på thai (ettersom ord med vesentlig stor betydningsforskjell kan være veldig like), og ordspill er et typisk element i thai-humor.
Grammatikk.
Thai er, i likhet med andre språk i Sørøst-Asia og kinesisk, et analytisk (eller isolerende) språk. Dermed handler dets grammatikk i høy grad med ordstilling og setningsstruktur heller enn morfologi (ordbøyning). Mens europeiske språk ofte bruker bøyning for å uttrykke for eksempel tempus og pluralis, bruker thai grammatiske partikler eller syntaktiske konstruksjoner for å oppnå samme effekt.
Syntaks.
Syntaksen i thai (ordstilling og meningsoppbygning) følger den grunnleggende ordstillingen subjekt–verb–objekt (SVO). Thai har ingen subjekts- eller objektstvang, og der et subjekt og objekt har blitt introdusert, vil det ofte utelates videre, slik at man ender opp med setningskonstruksjoner som SV, VO og V, der subjektet og/eller objektet er underforstått. F.eks. «ฉันกินข้าวผัดไก่ ชอบมาก» [tɕʰán kin kʰâw pʰát kài tɕʰɔ̂p mâ:k] som betyr «Jeg spiser (eller spiste) stekt ris med kylling. [Jeg] liker [stekt ris med kylling] godt.» I den siste setningen er både subjekt og objekt utelatt.
Substantiv.
Substantiv har ikke noe grammatisk kjønn, og det skilles ikke mellom singularis og pluralis og bestemt og ubestemt form. Noen ganger vil man indikere flertall ved hjelp av å repetere et ord, f.eks. «เด็ก» [dèk] mot «เด็ก ๆ » [dèk dèk] («barn»). Det er verdt å merke seg at det ikke er noe i ordet «เด็ก» som skulle tilsi at det skulle være singularis, det kan være både singularis og pluralis, avhengig av sammenheng. For å indikere antall brukes klassifikatorer, som plasseres etter substantivet: Tallord plasseres "før" klassifikatoren, adjektiv og ordenstall "etter" klassifikatoren. Det er også mulig å vise bestemmelse ved hjelp av นี้ [ní:], นั้น [nán] og โน้น [nó:n]. Det er ingen god måte å oversette disse ordene til norsk på. Disse legges etter klassifikatoren og indikerer bestemmelse ved å peke på hvilken ting det snakkes om: Den første indikerer tingen som er "her", den andre tingen som er "der (borte)" og den tredje den tingen som er enda lengre borte. Slik kan den første oversettes med «denne» og de to andre med «den [substantiv] der». โน้น [nó:n], for ting som er lengre borte enn นั้น [nán], krever at man snakker om tre forskjellige ting: Da er นี้ [ní:] den nærmeste, โน้น [nó:n] den som er lengst vekke og นั้น [nán] den som er mellom de to. Dersom man kun snakker om to gjenstander er นี้ [ní:] den nærmeste mens นั้น [nán] er den som er lengre vekke.
Pronomen.
På thai brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske språks pronomen. Hvilket ord man velger har blant annet å gjøre med alder, rang, kjønn og høflighet. Ettersom de fleste thai-ord består av kun én stavelse, har det ikke alltid noe for seg å erstatte et substantiv med et pronomen, og det er mulig å gjenta selve substantivet, i stedet for å erstatte det med et pronomen. I europeiske språk unngår man i det lengste å gjenta et substantiv i samme periode, mens man på thai har langt høyere terskel for å oppfatte gjentagelse av samme ord som dårlig språkfølelse.
I institusjonaliserte relasjoner, er det gjerne vanlig å bruke en persons tittel, også som pronomen. Slik er det vanlig at en lærer refererer til seg selv som ครู ([kʰru:] «lærer»), og elevene vil refererere til læreren med det samme ordet. Foreldre vil referere til seg selv som henholdsvis พ่อ ([pʰɔ&#X0302;:] «far») og แม่ ([mɛ&#X0302;:] «mor») og også bli tiltalt med disse titlene av sine barn. Innenfor militærvesenet, vil man gjerne bruke sin militære grad for å referere til seg selv: En sersjant vil omtale seg selv, og bli tiltalt av sine under- og overordnede som จ่า [tɕâ:] (sersjant). Blant venninner vil jenter ofte bruke kallenavnet sitt for å referere til seg selv.
Det er også vanlig å referere til mennesker man ikke kjenner med familiære titler. De vanligste er น้อง ([nɔ&#X301;ːŋ] yngre søsken) og พี่ ([pʰîː] eldre søsken), den siste brukes langt mer enn den første. Er personen mye eldre enn en selv, pleier man gjerne å benytte ป้า ([pâ:] mor eller fars eldre søster («tante»)) eller ลุง ([luŋ] mor eller fars eldre bror («onkel»)), eller til og med ยาย ([jaj] mormor) og ตา ([ta:] morfar). De to første [pʰîː] og [nɔ&#X301;ːŋ] brukes uavhengig av kjønn, mens de resterende er kjønnsspesifikke. Som man gjerne ville forventet, er ikke damer begeistret for å bli eldre, derfor vil man gjerne kalle damer [nɔ&#X301;ːŋ] («lillesøster») selv om de er omtrent like gamle som én selv, eller kanskje til og med litt eldre. Man bør derfor være litt forsiktig med å kalle damer [pâ:] og [jaj], med mindre det er en synlig stor aldersforskjell.
Den følgende tabellen gir noen den av de vanligste pronomenene på thai, og hvordan de brukes.
For gjenstander er det vanlig å bruke นี่ [nî:] นั่น [nân] og โน่น [nô:n] som pronomen. Disse tilsvarer นี้ [ní:] นั้น [nán] og โน้น [nó:n] som er beskrevet ovenfor, der นี่ betegner den aller nærmeste gjenstanden, นั่น en som er lengre borte og โน่น den som er lengst vekke.
Adjektiv.
Adjektiv plasseres etter det substantivet det beskriver, eller etter substantivets klassifikator, der dette brukes. Det skilles ikke mellom adjektiv som beskriver et substantiv og adjektiv som opptrer som predikativ: ผู้หญิงสวย [pʰù: jǐŋ sǔa&#X32F;j] kan bety både «vakker kvinne» og «kvinnen er vakker». Adjektiv bøyes ikke i kjønn og tall.
Tid og aspekt.
Thai har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og aspekt. Tid markeres gjerne bare ved hjelp av adverb (f.eks. «i morgen», «tidligere», «aldri»). I tillegg har man tidsadverbet จะ [tɕá] som brukes for å markere fremtid. Adverbet กำลัง [kamlaŋ] markerer progressivt aspekt (det som gjøres, gjøres over en hvis periode). Begge disse plasseres foran verbet de beskriver.
Passivum.
Passivum dannes ved hjelp av verbet ถูก [tʰú:k] og preposisjonen โดย [do:j]. ถูก [tʰú:k] settes foran verbet og โดย [do:j] etter verbet. F.eks. แดนถูกเตะโดยดำ [dɛ:n tʰú:k tɛ do:j dam] «Dan sparkes av Dam».


Tibetoburmanske språk.
Tibetoburmanske språk er en språkfamilie i Asia som omfatter mer enn 435 språk. Språkfamilien ble første gangen foreslått av den tyske lingvisten Julius Klaproth i 1823, og i 1985 rekonstruerte lingvisten Paul K. Benedict et hypotetisk proto-tibetoburmansk språk. Sammen med sinittiske språk danner de tibetoburmansk språkene den større språkfamilien sinotibetanske språk.
Tibetoburmanske språk blir talt i flere sentral- og sørasiatiske land: Tibet, Kina (provinsene Yunnan, Sichuan, Guizhou og Hunan), nordlige deler av Pakistan (Baltistan), Nepal, Bhutan, ulike regioner i India (Ladakh i Jammu og Kashmir), de østlige delene av Bangladesh, Burma, Thailand, Laos og Vietnam.
Burmesisk tales av mer enn 32 millioner mennesker. Mer enn 8 millioner Tibetanere snakker et av flere beslektede tibetanske språk.
Begrepets historie.
Det var den tyske lingvisten Julius Klaproth som i 1823 i sitt verk "Asia Polyglotta" først sammenknyttet kinesisk, tibetansk og burmesisk til en felles språkfamilie som han kalte "de tibetoburmanske språk". (Senere er tilknytningen til kinesisk blitt betegnet annerledes, som en gren av de sinotibetanske språk, en overkategori.)
De sino-tibetanske språk; her er de tibetoburmanske språk en av de to undergrupper, ved siden av sinittisk.
I motsetning til de indoeuropeiske språk som beskrevet før hans tid, var det bare et fåtall av de tibetoburmanske språkene som hadde en skrifttradisjon: Bare tibetansk (600-tallet), tangut (1000-tallet), burmansk (1200-tallet), meitei (1400-tallet), newari (1400-tallet) og nosu, samt lepcha og limbu. Noen språk ble skrevet med det latinske alfabet under kolonitiden, deriblant jingpho.
I Hou Hanshu (后汉书) finner man tospråklige tekster nedskrevne med det tibetoburmanske språk som ble benyttet av bailangfolket (白狼) i Sichuan på den tid. Dennr tekst er en rad-for-rad-oversettelse med kinesisk, og med dets hjelp har man kunnet forstå at dette språk står nær de yipho-burmanske språk. Detta er det eldste skriftlige belegg för et tibetoburmansk språk.
De sinittiske språk er nært beslektet med de tibetoburmanske språk, og skulle i prinsipk kunna de regnes som en gren av disse, noe jo også Klaproth gjorde på begynnelsen av 1800-tallet. En gren som visserlig utmerker seg ved den store mengden brukere og skriftsystemets alder.
Beleggene for den sinotibetanske språkfamilien er å finne blant annet i de over 400 kognater (489 ifølge Weldon South Coblin) mellom de sinittiske og de tibetoburmanske språk som er blitt klarlagt.
På grunn av den store mengden språk som er innblandet, gjenstår fortsatt mye arbeide innen de fonologiske korrespondsnsene mellom språkgruppene kan endelig fastlegges. Typologisk sett finnes det imidlertid store forskjeller mellom de sinittiske og de tibetoburmanske språk. Den største skilnaden er den at i tibetoburmanska familien er ordfølgen i hovendsetningen subjekt, objekt, verb (SOV-språk); på kinesisk: subjekt, verb, objekt (SVO-språk). Kinesiskn er et, i alle hva gjelder morfem, monosyllabisk og isolerende språk, mens tibetansk er et agglutinerende språk. Især er det i tibetansk et mangfold av kasussuffiks, noe som kinesisken helt mangler.
Tibetoburmanernes opprinnelse.
De tibetoburmanske folkense opprinnelige hjem synes å ha vært regionene rundt de øvre Huang He og øvre Yangtze-elven i provinsene Sichuan og Yunnan. De eldste invandrene fulgte Tsangpo inn i Tibet og gav opphav til tibetanerne. Andre rykket over Brahmaputra og inntok høydedragene på Himalayas søndre hellinger.
Fra Irrawaddys och Chindwins kildelområde gikk spredningsbevegelsen inn i Assam og Sørøstasia. Noen fulgte Brahmaputras løp og slog seg ned på høydene sør og øst for denne elvens store bue.
Andre besatte Nagaland, og videre turde tallrike stammer ha fulgt Chindwin til Manipur og videre til de sørlige høydene. Burmanerna har fulgt Chindwin og Irrawaddy, og kachinene har først i moderne tid gjennomført sine vandringer sørover.


Tigré.
Tigré er et semittisk språk som snakkes i Eritrea og Sudan av omkring 1,5 millioner mennesker. Det er i nær slekt med tigrinja.


Tigrinja (språk).
Tigrinja er et semittisk språk som tales i Eritrea og Etiopia. Det er offisielt språk i Eritrea og i Tigrayregionen i Etiopia. Språket brukes også av utvandrere fra disse stedene, blant annet jødisk-etiopiske Beta Israel i Israel.


Tofalarisk.
Tofalarisk er et nesten utdødd nordtyrkisk språk som tales av tofalarene i Irkutsk oblast i Russland. Språket er i nær slekt med tuvinsk.


Tsonga.
Tsonga er et bantuspråk som snakkes i Sør-Afrika, Mosambik, Swaziland og Zimbabwe. Det er ett av elleve offisielle språk i Sør-Afrika.


Tulu.
Tulu er et dravidisk språk som snakkes delstatene Karnataka og Kerala i India.


Udegejsk.
Udegejsk er et nesten utdødd tungusisk språk som snakkes av om lag 100 personer i østlige Sibir i Russland. Språket er i nær slekt med nanaiisk.


Ultsjisk.
Ultsjisk er et tungusisk språk som tales av ultsjene i østlige Sibir i Russland.


Xhosa (språk).
Xhosa (uttales: (), "isiXhosa") er et bantuspråk som snakkes i Sør-Afrika og Lesotho. Xhosa er ett av elleve offisielle språk i Sør-Afrika, og snakkes av om lag 7 214 000 mennesker, eller nær 18 % av Sør-Afrikas innbyggere. Språkets brukere omtales også som Xhosa.
I likhet med de fleste bantuspråk er Xhosa et tonespråk. Like sekvenser av konsonanter og vokaler kan ha ulik betydning alt etter om tonen er stigende, synkende, høy eller lav. En av språkets mest karakteristiske kjennetegn er klikkelydene, ofte beskrevet som «xh» i begynnelsen av et ord. Språkets navn "Xhosa" begynner med en slik klikkelyd.


Yao (språk).
Yao er et bantuspråk som snakkes i Malawi, Tanzania, Mosambik og Zambia.


Yapesisk.
Yapesisk er et oseanisk språk som tales på øya Yap i Mikronesiaføderasjonen.


Hakadals verk.
Hakadals verk er et tidligere jernverk i Hakadal i Nittedal kommune. Verket ligger ved Hakadalselva, nordvest for Hakadal kirke. Det het opprinnelig Hadelands jernverk, og ble startet omkring 1550. Jernverket fikk malm fra Grua på Hadeland. Senere kom det i familien Robsahms eie. I 1798 kjøpte Bernt Anker verket, i 1820 gikk det over til Peder Anker, og ved dennes død tilfalt det svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg. Verket ble nedlagt i 1869.
Etter sin Hadelandsreise ønsket Henrik Wergeland å overnatte på Hakadals verk, men ble avvist av den svenske forvalter Widerberg, som i "Hassel-Nødder" kalles Gästström. Wergeland ble først vist inn, men da forvalteren fikk vite hvem han var, måtte han forlate huset.


Pesten i 1710–1713.
Pesten i 1710-1713 var den verste epidemien i Norden i nyere tid, med de dødsbringende pestsykdommene byllepest og lungepest. Pesten nådde ikke Norge, men Sverige og Danmark var hardt rammet. Hovedstedene Stockholm og København fikk det spesielt ille, og flere titusen omkom i disse byene. Pesten er ikke kjent i Baltikum og i den østlige del av Europa. Epidemien startet langt mot sør, tidligst i 1704.
For Danmark-Norge og Sverige fikk pesten fatale følger. I kjølvannet fulgte økonomisk ruin for mange. Den vanskelige økonomiske situasjonen som fulgte skulle bli en stor byrde for den danske befolkningen under Elleveårskrigen 1709-1720, og for den svenske befolkningen under den Store nordiske krig 1700-1721, mens de var tvunget til å måtte understøtte en krig med svære krigsbyrder; tilsynelatende uten ende. Begge land var under normale omstendigheter egentlig ute av stand til å føre krig, men utkjempet dermed en krig med enorme vanskeligheter og store oppofrelser. Pesten hadde allerede i 1709 nådd den tysk-polske Østersjø-kysten med Danzig (Gdańsk), hvor den også medførte store økonomiske konsekvenser.
Pesten var også et eksempel på hvordan den sentraliserte staten skulle bekjempe epidemier rettet mot egen befolkning, for mens Sverige og de svenske besittelser ble hjemsøkt med enorme lidelser, klarte enevoldskongen Frederik IV gjennom en streng politikk, med karantene som ble tvunget igjennom med hærmakt, å begrense pesten til Helsingør og København. Hans tiltak medførte opplysningsarbeid for folk flest, som dermed ble forberedt på mulige epidemier og innforstått med de strenge tiltakene. Det var med på å sette en stopper for pestens videre utbredelse.
Stockholm.
Etter muntlige fortellinger kom pesten til Stockholm i juni 1710 da et skip fra Livland i Baltikum kom til Dalarö i Stockholms skjærgård. Det ble satt i karantene for de neste femti dagene som tiltak mot spredelse av dødelige sykdommer. Men skipperen ombord brøt karantebestemmelsene og rodde i land og tok inn på en kro. Der døde han kort tid etter. Sykdommen spredte seg raskt til resten av storbyen. Pesten hadde allerede kommet til sørlige Sverige, men Stockholm var til da spart.
Høsten 1710 var den dødeligste høst i Stockholms historie, hvor over 20 000 blir tatt av dage på fire til fem måneder. Dette etter at de første tegnene på et vidtrekkende epidemi hadde vist seg fra juli til august på Ladugårdslandet i nordlige utkant av Stockholm. De presise opptegnelser, som dessuten utelukket store mørketall siden mange hadde lagt ut på flukt, eller blitt begravet uten å tas med i registreringene, viste 17 887 dødsfall. De fleste historikerne mener at 23 000 døde er mest sannsynlig; noe som var opptil halvparten av storbyens befolkning.
Sørlige Sverige.
Pesten kom først til sørlige Sverige i 1709 eller 1710 gjennom krigsfanger som var overført til Karlskrona, som var den svenske flåtens viktigste flåtebase. Samtidig herjet en tyfusepidemi i både den svenske og den danske flåten slik at begge epidemier gled inn i hverandre. Det forvansket arbeidet med å kartlegge spredelsens omfang som hastighet i sørlige Skåne som var invadert av danskene i november 1709. Tyfus var ansett som «feltsykdom» som rammet spesielt den danske hæren hardt i vinteren 1709 til 1710. Denne spredde seg til den dansk-norske orlogsflåten hvor nordmenn rekruttert i nord spesielt var utsatt for sykdommer. Bare i året 1710 var 2 900 matroser syke, en meget stor andel av mannskapslisten for hele flåten som dessuten var påvirket av dårlig råd omkring proviant og ly. Men det var ingenting mot det som skulle rammet den svenske flåten i Karlskrona.
I Karlskrona omkom over 6 000, en vesentlig del var matroser og andre sjømenn i flåten som i de seneste år var så svekket at man skulle oppvist tilbakehold i flere sammenstøt med fiendtlige flåtestyrker. Og det var ikke slutten på ulykkene fordi i oktober 1712 under ett år etter pesten hadde herjet var 3 723 syke og 728 døde av 11 030 på de svenske mannskapslistene av en andre sykdom. Pesten hadde hjemsøkte Blekinge og Karlskrona i to år.
Av alle landsdeler i Sverige var kanskje Skåne hardest rammet etter de fleste beskrivelser som dessuten dokumenterte at to tredjedeler av kystbefolkningen sør og nord for Helsingborg hadde omkommet. Malmö mistet halvparten av sin befolkning med over tusen døde. Med tyfus i tillegg ment det at sivilbefolkningen var dobbelt rammet og dermed kan de verste innhugginger i årene 1710-1713 ha hendt der.
Sverige.
Under Store nordiske krig opplevde den svenske befolkningen en demografisk redusering uten sidestykke med «minst» 158 000 døde som var forårsaket av krigen som hadde stimulert fram spredelsen av pesten og av disse var cirka 100 000 anslått å ha omkommet av pesten som hadde spredt seg slik at bare Båhuslen, Dalsland og Värmland var spart.
Staten klarte ikke å sperre inn de pestrammede katastrofeområder, og flyktningestrømmer fra Stockholm var delvis ukontrollert, så spredelsen skulle nå fram til alle provinser med unntak av nordvestlige del vendt mot Norge som selv var ikke attraktivt å flykte mot. Byene Norrköping i Östergötland og Jönköping mellom Västergötland og Småland var hardt rammet med store dødstall. Norrköping mistet 2 500 mens Jönköping mister 1 000. Byene opplevde de verste enkeltstap, men på landsbygda spesielt i Västergötland og Östergötland var mennesketapet enormt.
Kongens by.
København som kalles kongens by fordi byen er kongens eie i eldre tid, blir også rammet av pesten. Hvordan den kom til den viktige storbyen som dessuten tjener som et viktig knutepunkt for østersjøhandelen er trukket i tvil for muntlige fortelling ment det var en smittet silkevever som hadde kommet dit i etteråret 1710 fra Stockholm. Andre vil at det skulle være svenske soldater tatt til fange på Skåne i 1710 som var overført til Helsingør som dessuten tjene som pleiested for de mange sårede etter Slaget ved Helsingborg i mars 1710.
Tyfusepidemien som hadde herjet i forveien tilsløret den gradvise spredningen av pest som var hendt langs Øresund fra Helsingør i nord til Køge i sør og bevismateriale pekt klart på den danske orlogsflåten som spredningens kilde i året 1711 som innkvartert deres menn på disse steder som var hardeste rammet av pesten i Danmark.
Først under sommeren 1711 måtte myndighetene innser at pesten var kommet fram til København tross alle tiltaker som var innført etter det var konstatert at pesten hadde nådde Helsingør i 1710. I mars 1710 blir det opprettholdt karantenestasjoner og bevegelsesfriheten langs Øresund blir innskrenket, ved mai blir Helsingør og omegn fysisk avsperret med store styrker som fikk ordre om å skyte for å drepe mot rømlinger fra byen.
Likevel nådde pesten København som på få måneder var så hardt rammet at hele bydeler var uttømt, ved september var 1 900 døde begravet på bare en uke. Tiltakene blir enda mer strengere og nå var hele byen avskåret fra resten av Sjælland. På sitt verste døde mellom 2 000 og 3 000 hver uke. Ved oktober kunne man konstater at epidemien blir mindre intensivt, kanskje fordi orlogsflåten som helhet var holdt vekk fra utbrytningssteder slik at pesten fikk «brent seg ut» i løpet av høsten 1711.
Ved november 1711 var pesten over, men det skulle går flere måneder før faren var overstått, da var 23 000 eller 40 % av befolkningen omkommet. Holmens menighet som dessuten omfattet et meget stort norsk folkemengde med opphav i orlogsflåten hadde opplevde et tap på 7 580 døde, 3 400 flere enn det var født. Over femti tusener i byen og på nordlige Sjælland hadde flyktet vekk for å kom i behagelig avstand fra katastrofeområdene.
Danmark.
Tilsammen cirka 36 000 til 40 000 er antatt omkommet av pesten i årene 1710 til 1712, hele den danske kysten av Øresund var hardt rammet med unntak av få intakte områder. Helsingør mistet 5 000 eller over en tredjedel av befolkningen, Amager sør for København mistet 1 200 som døde av pesten fra juli 1711 eller en tredjedel.
Øyenvitneren.
Matrosen Niels Danielsen Trosner som dessuten etterlatt seg en dagbok som var en viktig historisk ledetråd for innsikt i det daglige livet i begynnelsen av 1700-tallet og det militære livet om bord på de dansk-norske krigsskipene, var en levende øyenvitne av tragedien i 1711.
«Rett som han gikk på gaten frisk og før, ble han hastig syk, falt ned på gaten og døde med ens.» Disse ordene var ført med skrivepenn på hans nå berømte dagbok om en hendelse i København omkring en matros ved den 23. juni 1711 akkurat da myndighetene innså at pesten var kommet til Kongens by. Trosner fra sjøsiden var levende opptatt av begivenhetene i København og skildre deretter sine inntrykker med en ganske god observasjonsevne. Han omtalte massedøden i Nyboder som var et hyppige besøkt havnestrøk av sjømenn den gang.
På dagboken hadde Trosner skildret tegninger etter faktiske hendelser og på et av disse tegninger gjengitt på boksidene skildret han ungjenter som går og røyke tobakk så de skulle ikke dø av pesten. Han også omtalte en tilfelle der skipets sjaluppen med folk ombord i august vendt tilbake etter å ha vært i land. Disse på sjaluppen fikk ikke lov å kom seg på skipet før det var røket med kruttrøyk i troen på at smitten i luften skulle drives vekk. «Røkes med løpe krutt» var utspringt av overtro og manglende medisinske erfaring den gang.
Han også hadde fått med seg rykter om at det var foretatt menneskeofringer. Fire mennesker etter ryktene skulle ha blitt begravet levende som et slags offer for å stoppet pesten. Slike rykter hadde oppstått helt inn i nyere tid i Norden under og etter store naturkatastrofer og selv hvis usant, var et bevis på en livtrøtthet og en desperasjon hos de gjenværende som skulle falle sammen i apati eller går amok for å leve livet ut uten hemninger. Kriminalitet og usunn livførsel blir vanlig. Da pesten var over, måtte myndighetene innser at meget mange boliger og leiligheter var utplyndret.
Norge.
Pesten nådde ikke Norge av en rekke årsaker, den viktigste kanskje var at kongen hadde etter felttoget inn i Båhuslen i 1711 besluttet å innstille de norske aktivitetene i Elleveårskrigen for fire år framover. Dermed kom ikke infiserte svenske soldater nordover og orlogsflåten var i en så bedrøvelig tilstand at pesten ikke rakk å kom seg nordover før den rammede var satt på karantene.
De norske myndighetene som måtte slite med en rekke mindre epidemier fra før med de mer vanligere sykdommer som tyfus f.eks, utsendt meget harde ordrer om å skyte etter svensker som skulle krysser grensen over til Norge. Men det reddet ikke Norge fra andre sykdommer som i Trøndelag i 1718 da den svenske karolinerhæren tok med seg meslinger og kopper til Trondheim og tilbake. Tusener skulle ha omkommet i 1719 til 1720.


Liste over konger av Man og øyene.
Listen over konger av Man og øyene omfatter kongene som styrte Man og Hebridene fra 836 til 1164. Den starter med den første kjente hersker i området, og ender ved oppsplittingen av Man og Hebridene.
Selvstendige konger.
I denne perioden var det ved to tilfeller Norges konge som styrte Man.
Konger av Man og øyene
Konger av Man og øyene
Konger av Man og øyene
Man og øyene


Anders Hovden.
Anders Karlson Hovden (født 13. april 1860 i Ørsta, død 26. november 1943 i Aker) var en norsk prest og forfatter, i dag mest kjent som salmedikter; for eksempel skrev han "Fagert er landet". Han representerte en liberal kristendom, var venstremann og arbeidet for målsaken.
Oppvekst og utdannelse.
Hele livet gjennom beholdt han respekt og beundring for det strevsomme arbeidet som foreldrene hadde nedlagt for å skaffe mat på bordet, og spesielt fiskarbøndene, det farefulle havet og den karrige jorda, heimbygda, naturen og folket, ble en viktig inspirasjonskilde i hans senere diktning.
Hans engasjement for målsaka må ses i det perspektivet. Da han en gang i en diskusjon fikk høre at man kunne tro målsaka var religion for ham, svarte han: "Det er rett. Det fjerde bodet har alltid vore religion for meg."
Etter lærerskolen mottok han ulike strøjobber før han kom til Kristiania. Her levde han i trange kår, men fikk hjelp fra sambygdingen Ivar Aasen til videre utdannelse med examen artium og teologistudier ved universitetet. Der ble Hovden venstremann og målmann, og tilhørte den radikale fløy av studentsamfunnet.
Han ble cand. theol. i 1886. I to vintre var han lærer på Elverum før han tok praktikum i 1888. På denne tiden var det vanskelig med arbeid for teologer, og Hovden reiste derfor hjem til Ørsta for å hjelpe moren med gårdsarbeidet. Men han holdt seg ikke bare i ro som bonde, men var stadig på reise for å tale på misjonsmøter. I 1891 ble han ordinert til prest i Vanse, og tjenestegjorde som prest gjennom nesten 40 år, i Krødsherad, Melhus og Østre Toten.
Hovden debuterte med et par diktsamlinger ved midten av 1890-årene. Med samlingen "Tungalda" (1897) vakte han oppmerksomhet i vide kretser. Gjennombruddet fikk han med diktsyklusen "Bonden" (1901).
Prestegjerningen.
I 1891 ble Anders Hovden kallskapellan på Lista, og mottok ordinasjon som prest. I 1898 ble han innsatt som hjelpeprest i Kristiania bispedømme. Herfra fikk han også et friår, slik at han i 1900 kunne foreta en reise i Sør-Europa. Da han året etter returnerte ble han kalt som kapellan til Krødsherad. Samtidig ble han kritisert av sine prestekollegaer fordi han preket på landsmål, men bygdesokningene sluttet seg opp om ham og rettet til å tale dialekt. Ungdomslaget søkte om å få ta noen av Elias Blix' salmer i bruk, og vant avstemningen etter en hard strid med de mer konservative prestene.
I 1910 ble Hovden kalt til prest i Melhus, og i 1920 ble han sokneprest i Østre Toten. Men han brukte også mye tid på å reise omkring på stevner som folketaler.
Anders Hovden ble tatt med i komiteen som utarbeidet "Landstads reviderte salmebok", og satt også i redaksjonen for "Nynorsk salmebok" (1925). De andre medlemmene i komiteen var biskopene Peter Hognestad og Bernt Støylen. Om arbeidsfordelingen mellom dem, skal Hovden ha sagt: «Hognestad var kald og klok, Støylen var varm og klok. Sjølv var eg berre varm». Anders Hovden ble en av de største bidragsyterne til Nynorsk salmebok med 128 tekster. Språket hans er kraftfullt, og salmene preget av naturpoesi og nasjonal religiøsitet. «Fagert er landet» er en av hans mest folkekjære salmer. Den ble skapt en vakker vinterkveld i 1907 mens han gikk på ski langs Krøderen. Til tross alle de nye salmene han diktet viste likevel Hovden seg som en markant motstander av å fornye den norske salmetradisjonen gjennom å forkaste de eldre salmene. Han ønsket heller å bygge på de gamle religiøse folketonene og deres tonalitet.
Senere forfatterskap og dikting.
Det var som prest til Lista at Hovden for alvor begynte å skrive. Den første fortellingen *"Laak Lagnad" (1893) ga han ut under pseudonymet Karl Koll. I alt skrev han elleve prosafortellinger hvor han beretter om hverdagslivet til fiskerbøndene på Vestlandet. Havet kom til å stå sentralt i mye av det han skrev, og mange bygde på personlige erindringer. "Attersyn" (1926) hadde et rent selvbiografisk innhold. Hovden diktet rundt 250 salmer og ga i perioden 1905 til 1939 ut fire salmesamlinger. Dessuten fikk han utgitt hele 16 diktsamlinger. Hans største inspiratorer var dikterne og kameratene Per Sivle og Arne Garborg. Hovden mottok diktergasje fra 1931, etter at han året før var blitt pensjonert fra sin prestetjeneste.
Anders Hovden var på flere utanlandsreiser. Blant annet dro han i 1913 til USA for å avduke Ivar Aasen-monumentet i Moorhead i Minnesota. De årene av sitt liv bar han bosatt på Nordstrand i Oslo.
I 1958 ble det satt opp et monument over Anders Hovden i sentrum av Ørsta, laget av billedhuggaren Anne Grimdalen. Han fikk også veien Anders Hovdens veg på Byåsen i Trondheim oppkalt etter seg i 1957.
Familie.
Anders Hovden var gift to ganger, og ble far til i alt ti barn. Hans første kone het Lina Marie Devold. Hun døde etter bare fire års ekteskap, 30 år gammel, og etterlot seg to små barn. To år senere giftet Hovden seg med Kari Huglen. Hun var 19 år yngre enn ham og de giftet seg på hennes 18-årsdag. De fikk åtte barn sammen. Kari Hovden levde i 20 år etter sin mann.
Presten Øystein Orre Andersson Hovden var en av deres sønner.


Slaget ved Germantown.
Slaget ved Germantown var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet den 4. oktober 1777.
Etter at Charles Cornwallis okkuperte Philadelphia 26. september 1777, angrep George Washington William Howes garnison på 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia.
Washingtons plan var å foreta et samtidig angrep på britene med fire kolonner fra forskjellige retninger i løpet av natten. Målet var å omringe de britiske styrkene. På grunn av dårlig synkronisering og for få ressurser, slo Washingtons feil, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Whitemarsh med britene i hælene.
Amerikanernes tapstall var på 152 døde, 521 sårede mens 400 ble tatt til fange. De britiske tapstallene var 71 døde, 450 sårede og 14 savnede.
Eksterne lenker.
Germantown
Germantown


Steinar Lone.
Steinar Lone (født i Oslo 23. august 1955) er norsk skribent og oversetter. Han oversetter blant annet fra italiensk, rumensk og fransk. Han er utdannet som mag. art i romanske språk og har arbeidet som oversetter i forlag, oversettelsesbyråer og utenriksdepartementets oversettelsesenhet. Han er frilansoversetter og bor i Fredrikstad.
I 2003 fikk han Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for beste barnebokoversettelse til nynorsk, for Gianni Rodaris "Fablar i telefonen". Samme år fikk han Bokklubbenes oversetterstipend til oversettelse av "Prokrustes seng" av den rumenske forfatteren Camil Petrescu. Oversettelsen kom ut i 2006.
Mottaker av "Litteraturkritikerprisen 2008 for beste oversettelse".


Glottal plosiv.
En glottal plosiv, også kalt en glottal lukkelyd, er en konsonant som uttales ved at stemmebåndene presses sammen slik at ingen luft kan passere. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetetet som representerer denne lyden er
En glottal plosiv kan opptre både i begynnelsen av et ord, mellom to vokaler i et ord eller på slutten av ordet. I noen språk, som for eksempel arabisk, hebraisk og noen polynesiske språk er en glottal plosiv et fonem, det vil si at det er en betydningsskillende enhet. I noen av disse språkene er også konsonantene representert med en egen bokstav (som ת i hebraisk og ء (hamza) i arabisk). På cockney blir ofte -tt- erstattet av en glottal plosiv, f.eks. i ordet bottle - [boʔl]. Dette ansees ikke for å være god engelsk uttale, men den er del av såkalt "Estuary English" («elveengelsk» - en referanse til Themsen), som holder på å spre seg og trekk av den kan merkes i mennesker som er høyt på den sosiale rangstigen (og som derfor burde «vite bedre»), som prinsesse Diana og Tony Blair.


The Dix.
The Dix er ei norsk musikalsk humorgruppe som kommer fra Fon i Vestfold.
Opprinnelig besetning var Rune Lie (gitar/vokal), Jan G. Ringen (bass/vokal), Anders Moen (gitar) og Erik Firing (Trommer). I mai 1992 tok Sigurd Johnsen over for Anders Moen.
Bandet startet i 1988, men samme besetning hadde spilt som Fon Blueslag fra 1985.
The Dix synger på norsk. De har laget endel egne låter, men har også "Kjente og kjære hits med ny og bedre lyrikk", som de sier selv. De har utviklet en egen stilart innen humor kalt "testikkelhumor".


David Hansen.
David Hansen (født 8. juni 1978 i Lørenskog, men oppvokst i Porsgrunn og Halden) er en norsk politiker som representerer Kristelig Folkeparti (KrF). Til daglig arbeider han som Account Director i Hill & Knowlton som er et norsk kommunikasjonsbyrå. Han har vært leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) og var politisk rådgiver for utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i Utenriksdepartementet under regjeringen Bondevik II. David Hansen var fra 2005 til 2007 president for Det europeiske folkepartis ungdom - Youth of the European Peoples Party (YEPP), en europeisk paraplyorganisasjon for ungdomsparti for konservative og kristendemokratiske partier. Sommeren 2009 ble David Hansen valgt til nestleder i Europabevegelsen i Norge. Hansen tilhører den liberale fløyen i KrF og tok i 1999 til orde for flere endringer i partiet, blant annet å fjerne bekjennelsesparagrefen og nedlegge kampen mot Partnerskapsloven.
Hansen er gift med Inger Lise Hansen som i april 2007 også ble valgt til 2. nestleder i KrF. Ved kommunevalget i 2007 ble han innvalgt i Oslo bystyre som en av to KrF-representanter. Han er medlem av Kultur- og utdanningskomiteen. Han stilte ikke til gjenvalg ved lokalvalget i 2011. Ved kommunevalget i 1999 ble han innvalgt i Halden kommunestyre og Østfold fylkesting. Hansen studerer til master i rettsvitenskap (2010). Fra 2006 – 2010 var han ansatt på deltid som spesialrådgiver for generalsekretæren i Strømmestiftelsen. I to år (2006–2007) arbeidet han også som rådgiver i PR-byrået Gambit Hill&Knowlton. Hansen arbeidet hos den liberale tankesmien Civita (2010–2011) hvor han blant annet utga en pamflett om kristendemokrati sammen med professor Janne Haaland Matlary og sosiolog Pål Veiden.


Trafikkulykke.
En trafikkulykke er en ulykke som skjer på en vei og hvor ett eller flere kjøretøy i bevegelse er innblandet. Med kjøretøy menes her alle motorkjøretøy og sykler.
Med materiellskadeulykke menes en trafikkulykke der bare materielle skader oppstår. En personskadeulykke oppstår dersom en eller flere personer er innblandet.
Det regnes som trafikkulykker om en bil kjører av veien uten at det oppstår materielle eller personelle skader og tilsvarende om en syklist faller eller forulykker på vei, fortau eller sykkelsti. Slike ulykker kalles eneulykker. Fotgjengere som faller uten at det er kjøretøyer i bevegelse involvert regnes derimot ikke som trafikkulykke.
Ulykkestyper.
De fleste ulykker med dødelig utfall i Norge er av typen møteulykker og utforkjøring. Trafikkulykker er ett av Norges største folkehelseproblemer. Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker er beregnet av Transportøkonomisk institutt til å være 20–25 milliarder kroner pr år. Mange ulykker skjer når folk kjører i beruset tilstand. Unge folk har høyest risiko der.
Motvirke ulykker.
Antall døde og skadde i trafikkulykker er blitt redusert i mange vestlige land de senere årene.
Bruk av sikkerhetsbelte, kjørelys om dagen, airbag og eget sikkerhetsutstyr for barn har bidratt til reduksjonen. Strengere promilleregler i mange land bidrar også til å redusere antall ulykker. Økt fokus på trafikksikkerhet og tanker om «Nullvisjonen», der ingen skal dø i trafikkulykker, er også faktorer i arbeidet med å redusere antall ulykker. Nye biler gjennomgår også sikkerhetstester som EuroNCAP og US NCAP.
Trafikkulykker i Norge.
I Norge har antall døde sunket fra 560 i 1970 til rundt 250 i 2006, tatt i betraktning at antall biler og derved trafikken har økt kraftig så er da reduksjonen betydelig.
Sommeren 2008 ble rekord for lavt antall drepte i trafikken. Året 2008 ble det frem til desember drept 236 mennesker i trafikken hvorav 54 blant bilførere mellom 18 og 24 år.


Gabons flagg.
Gabons flagg ble offisielt tatt i bruk 9. august 1960, en uke før landets uavhengighet,
Gabon er en av de få tidligere franske koloniene som etter oppnådd uavhengighet ikke har valgt å bruke de panafrikanske fargene i flagget.


Adelheid Seyfarth.
Adelheid Eshitok Seyfarth Gulbrandsen, (født 22. mars 1963 i Bærum, oppvokst i Grue) er en norsk forfatter med afrikansk far og norsk mor. Hun er bosatt i Grue i Hedmark.
Seyfarth har utdannet seg til litteraturviter ved Universitetet i Oslo, og har også jus- og handelsfagsbakgrunn fra Sveits. Hun har jobbet som journalist, arbeidet ved Europarådet, for Hedmark fylkeskommune på Finnskogen, og for LO.
Hun debuterte skjønnlitterært i 2005, med den kritikerroste romanen "Fars hus", som hun fikk Aschehougs debutantstipend for.


Kloramfenikol.
Kloramfenikol er et bakteriostatisk antibiotikum som vesentlig brukes til lokalbehandling ved infeksjoner i konjunktiva (øye).
Kloramfenikol virker ved å hemme enzymet peptidyl transferase, som hemmer ribosomal aktivitet og proteinsyntese ved å hindre binding av amino-acyl-tRNA til A-setet på 50S delen av ribosomet. Virkningsmekanismen er helt tilsvarende makrolidenes. Kloramfenikols viktigste egenskap er en ekstrem fettløselighet, noe som gir god penetrans til de fleste vev. Dette utnyttes ved behandling av hjernehinnebetennelse hos små barn som er den eneste tilstanden hvor kloramfenikol brukes systemisk. Faren for agranulocytose anses som så stor at medikamentet ellers bare benyttes til lokalbehandling.


Leonardo Conti.
thumb
Leonardo Conti (født 24. august 1900 i Lugano, død 6. oktober 1945 i Nürnberg) var en sveitsiskfødt tysk lege og nasjonalsosialistisk politiker. Han var rikshelsefører ("Reichsgesundheitsführer"), president for Reichsärztekammer, leder for Nationalsozialistischer Deutscher Ärztebund, statssekretær i innenriksministeriet, Obergruppenführer (general) i SS og sjef for Hauptamt für Volksgesundheit.
Han ble født i den italienskspråklige delen av Sveits som sønn av en sveitsisk far og en tysk mor. Hans mor, Nanna Conti, var riksjordmorfører under nasjonalsosialismen. Han studerte medisin i Tyskland og deltok i Kapp-Putsch i 1920. Han ble medlem av SA i 1923 og ble deres første lege. Han tok doktorgraden i 1925 med avhandlingen "Über Weichteilplastik im Gesicht". Han etablerte seg som almenlege i 1927.
I 1933 ble han medlem av SS og ble utnevnt til prøyssisk statsråd av vennen Hermann Göring. I 1939 ble Conti rikshelsefører og statssekretær, og i 1944 ble han så utnevnt til SS-Obergruppenführer.
Etter krigen skulle han stilles for retten på grunn av sin deltagelse i eutanasiprogrammet, men tok sitt eget liv den 6. oktober 1945.


Sophie Amalienborg.
Sophie Amalienborg var et barokkslott i København, oppkalt efter dronning Sophie Amalie. Området, hvor Frederiksstaden ligger i dag, ble først innlemmet i København ved den store byutvidelsen, som Christian IV foretok. Området øst for Bredgade ble imidlertid oppgitt som handels- og boligkvarter. I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke tomter i dette ubebygde området for å oppføre et lystslott til erstatning for hennes landeiendom "Dronningens Enghave" utenfor Vesterport, som var ødelagt under svenskenes beleiring av København 1658-60. Til tross for de dårlige tider etter svenskekrigene, lyktes det dronningen å skaffe midler, slik at hun i 1667-73 kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg. Arkitekt var antagelig Albertus Mathiesen. Slottet lå der det nåværende Amalienborg slott ligger i dag. Dronning Sophie Amalie var en ganske festlysten kvinne på tross av sin enkestatus, og etter hennes død i 1685 sluttet ikke festene på lystslottet under hennes sønn Christian V.
Brannen.
Den 15. april 1689 skulle kongen feire sin 44-års fødselsdag, og sønnen prins Christian stod for festlighetene. Ettersom en opera var på moten ved slike fester, ble et provisorisk operahus i tre med plass til 200 tilskuere oppført med direkte forbindelse til slottet. Operaen ble en suksess. Fire dager senere besluttet Christian V, som knyttet tette bånd med de alminnelige deler av folket, å invitere det københavnske borgerskapet med barn og eldre for å se en gjentakelse av det populære stykket.
Salen var vakkert dekorert som en gudesal fra svunne tider med løvranker, som dessuten var opplyst av oljelamper. Stykket, som handler om de hedenske guder som slåss seg imellom, hadde også en ildsprutende gud. Å ha det på en teaterscene av brennbart materiale var risikabelt. Den 19. april 1689 oppstod det en brann som hurtig spredte seg i trebygningen med de mange oljelampene. Det var bare en utgang å benytte seg av, så det ble panikk blant de mange som forsøkte å komme seg ut av dødsfellen.
Etter fire timer var operahuset og slottet nedbrent, redusert til aske og ruin sammen med mellom 170 og 200 døde. Det var et stort sjokk som rystet hele kongeriket.
Så lenge minnet om brannen var levende, ble ikke lystslottet reist på nytt. Plassen ble siden benyttet som ekserserplass for militæret i Christian Vs, Frederik IVs og Christian VIs regjeringstid. Først i 1746, etter at Frederik V overtok, begynte man å planlegge en bydel omkring et kongelige slottanlegg og i 1750 startet byggingen av det nåværende Amalienborg slott.


Ghanas flagg.
Ghanas flagg ble tatt i bruk i 1957, og har med unntak av perioden 1964 til 1966, da flagget ble erstattet av en variant med hvit stripe i stedet for den gule, vært i bruk siden da.
Flagget ble designet av Theodosia Okoh for å erstatte Union Jack da Ghana fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1957. Det består av de panafrikanske fargene rød, gul og grønn, med en femtakket svart stjerne i midten av den gule stripen. Ghanas flagg var det første afrikanske flagget etter Etiopias til å ta i bruk disse fargene.
Den røde fargen symboliserer blodet til de som døde i Ghanas kamp for uavhengighet, gulfargen representerer landets mineralrikdom, og den grønne fargen står for landets store skoger og naturrikdom. Den svarte stjernen skal være en ledestjerne for afrikansk frihet, og har også gitt Ghanas fotballandslag sitt kallenavn, «de svarte stjernene».
Handelsflagg.
Ghanas handelsflagg er formet etter britisk mønster, og har nasjonalflagget i kantonen av en rød flaggduk. Handelsflagget tilhører dermed gruppen av såkalte red ensigns.


Flaske.
En flaske er en beholder med en hals som er smalere enn kroppen. Den lukkes med en "kork", som enten settes ned i halsen (propp), eller skrus på utsiden (skrukork)
Flasker er ofte laget av glass, plast eller aluminium, og brukes vanligvis til oppbevaring av væsker, for eksempel vann, melk, brus, øl, vin og olje for mat så vel som drivstoff og smøring; medisin, flytende såpe, shampo, blekk og annet.
For noen flasker betaler kjøperen en pant som hun eller han får tilbake når hun eller han returnerer flasken til et utsalgssted.
For å lukke flasken brukes oftest skrukork, plastkork, kork, eller metallhette.


Strikking.
a> Skjematisk framstilling av løkkene i strikketøy Strikket lue, garn og strikkepinner
Strikking, i industriell sammenheng kalt trikotasje, er en metode eller håndarbeidsteknikk for å lage tekstiler av garn (tråd) ved hjelp av strikkepinner. Strikkingen foregår ved at man har en rekke av garnløkker, kalt masker, på en strikkepinne og bruker en annen strikkepinne til å dra garnet gjennom en maske og derved lage en ny maske på den andre pinnen. Mange forskjellige typer garn, strikkepinner og strikketeknikker kan brukes for å framstille ulike stikkede strukturer som uansett teknikk består av løkker tredd gjennom hverandre. Strikking kan også gjøres på strikkemaskin.
Andre dialektuttrykk for strikking er "binding, bunding" og "spøt, spøting". En kunne fortsatt møte «spøtakjerringer» på torget i Stavanger, som solgte klesplagg fra egen produksjon til litt utpå 1980-tallet. Profesjonelle strikkere har gjennomgått en fireårig utdannelse.
Til tross for at strikketeknikker er kjent og tildels fortsatt i bruk over det meste av verden, synes det som om en i dag regner strikking for en skandinavisk sysselsetting og spesialitet. Dette kan henge sammen med at en del spesielle strikkemønstre og -måter, som regnes for avanserte, trolig ble utviklet her. Selbuvottene er en norsk opprinnelse, men det er ikke åttebladsrosa selv om mange tror det.
Historisk utvikling.
Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen. Mange steder ble ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet mønstersærtrekk, slik som selburose, som fortsatt brukes.
Tilsynelatende var det ikke stort utviklingspotensiale for nye strikketeknikker inn på 1900-tallet. En kunne strikke duker som så heklede ut, barneplagg med alskens utsmykninger, sokker med hel, votter med fingerhull eller strikket i ett, jakker i finstrikk, grovstrikk, flerfoldige mønstre – og en hadde en felles terminologi med forkortelser, som gjorde det mulig å lage oppskrifter uten å skrive dem ut som bøker. En enkel strikkeoppskrift kan – med liten illustrasjon – plasseres på en A4-side brettet i to, mens den samme oppskriften uten forkortelser for luftmaske(lm.), rett (r), vrang (vr), osv pluss en del andre forklaringer på felles kjente grep, glatt ville krevd et eget album alene..
Strikking var en aktivitet som ble utøvd av begge kjønn fram til ca 1900, da det ble en mer kvinnedominert syssel. For at tjenestefolk på gårdene i enkelte distrikter ikke skulle gå «gjerandslause» (uten noe å gjøre), var de vanligvis utstyrt med en pose med garn og strikkeutstyr slik at de kunne gå og strikke sokker samtidig.
Omkring 1970-tallet ble en ny metode for mønsterstrikk introdusert. Den innebar at en tvinnet sammen garn av forskjellig farge, slik at en deretter kunne kutte ut den første og strikke videre til en igjen skulle skifte farge. Overlappingen holdt godt nok når den ble tre – fire masker. En kunne dermed strikke inn fargede motiver «på øyemål», samtidig som en fikk et plagg med gode bruksegenskaper. Bøker om denne teknikken er fortsatt å få, men populariteten er avtatt.
Et problem-område for tradisjonell mønsterstrikk i flere farger, var at de fargede trådene måtte «følge med» på innsiden av plagget, og ofte ble hengende i løkker som hengte seg opp i knapper og lignende, med mønsterendringer som synlig resultat. Teknikkene for å unngå dette var krevende, og ble vanligvis ikke brukt. Plaggene ble ofte svekket i overgang fra en farge til en annen, ved at de bare hang i enkle løkker, og en avslitt tråd innebar da stor rakning og mye reparasjonsarbeid.
En øvet strikker kan strikke jevne flater, gjennombrutte mønstre, flerfargede ting, legge til ekstra tykkelse i plagg, legge inn og ta ut fargefelter i mønstre og tilpasse plaggdeler slik at de er lette å sy sammen til slutt. Alt dette var en del av tradisjonell kunnskap der en vanskelig kan si når oppsto.
Omkring 1970-80-årene ble strikk en del av enkelte ungdomskulturer (Hønsestrikk og restegarnsutnyttelse) som en del av «tilbake til naturen». Senere har en sett at plagg med folkloristiske motiver har vært introdusert på catwalkene i Paris av blant andre Per Spook og norske designere og produsenter som Oleana har solide salgstall.
Datateknikk har medført at dagens strikkemaskiner kan levere mønstre som knapt var mulig å få fram før, med trådtykkelser som gjør at stoffene lar seg sammenligne med vevnad.
Strikkeprosessen.
Før man kan begynne å strikke må man legge opp masker. Antallet masker som må legges opp, varier med hvilken strikkefasthet garnet har, pinnetykkelse og ønsket størrelse på det strikkede produktet man vil strikke. Strikkingen foregår ved at den ene strikkepinnen blir brukt til å dra garnet gjennom en maske på den andre pinnen. Den nye masken lar en da gli over på den pinnen en strikker med og man fortsetter med dette til man har nådd enden av pinnen.
Hovedsakelig er det to måter å strikke på, frem og tilbake og rundstrikk. Når det strikkes fram og tilbake, snus arbeidet når man har kommet til enden av pinnen og man fortsetter å strikke på den andre siden av strikketøyet. Når det strikkes rundstrikk, brukes en strikkepinne der to korte pinner er forbundet av en wire av plast. Rundstrikkingen er sømløs og resulterer i en tube der radene ligger over hverandre som i en spiral. Arbeidet avsluttes ved at det felles av og forskjellige strikkede deler eventuelt monteres sammen, som for eksembel ermer og bol.
Strikkefasthet.
Strikkefastheten er betegnet som antallet masker og rader på 10x10 centimeter. Strikkefastheten er som regel oppgitt på garnbandreolen. Hvis det for eksempel står pinne 26 masker x 30 rader med pinne nummer 3, vil det si at man må ha 26 masker i bredden og 30 rader i (glattstrikk) i høyden på pinne nummer 3 for å få 10x10 centimeter. Fordelen med strikkefasthet, er at det blir enklere å overholde spesifikke mål både hvis man følger en strikkeoppskrift eller om man lager oppskrifter eller setter sammen strikkemønstre selv. Når man skal begynne på et nytt arbeid er det derfor en fordel å sjekke strikkefasheten først, ved å lage en prøve. Hvis prøven blir større (eller mindre) enn beregnet, kan man rette det opp ved å gå ned (eller opp) med en eller flere pinnetykkelser.
Strikkepinner.
Strikkepinnene fyller tre funksjoner:(1) De maskene det skal strikke med må holdes fast på en pinne slik at de ikke faller av. Hvis man mister ned masker, vil dette føre til hull i strikketøyet eller at arbeidet vil begynne å rakne. (2)Pinnene brukes til å strikke videre med de (aktive) maskene som man har lagret på den ene pinnen. (3) Strikketøyet må tilføres nytt garn for at man skal kunne danne nye masker slik at arbeidet vokser. Dette skjer ved at man strikker maskene over på neste pinne, slik at man får en ny rad med (aktive) masker – en omgang.
Rette pinner.
Når man strikker med rette pinner, strikkes det fram og tilbake, det vil si at strikketøyet snus i enden av hver omgang. Rettpinner er to glatte strikkepinner med en stopper i hver ende slik at maskene ikke glir av. Det er imidlertid vanlig å bruke strømpepinner(se under) til de samme formålene. Rette pinner er vanligvis mellom 25 og 40 centimeter lange. Rettpinner blir produsert i mange forskjellige materialer, men de vanligste er metall, plast, tre og bambus. Pinnene kommer i forskjellig tykkelser, målt i millimeter og de kan være alt fra 1.5 millimeter til opptil flere centimeter tykke. Det vanligste er imidlertid mellom 2 og 10 millimeter. Dette innvirker også på
strikkefastheten og hver garntype har som regel oppgitt et anbefalt pinnenummer.
Flettepinne.
Flettepinnen er en kort pinne med en knekk eller liten bue på midten. Den blir benyttet i strikkemønstre der dekoren dannes av forskjellige masker og teknikker i stedet for forskjellige farger. Dette gjelder for eksempel de mange forskjellige typene av fletter som benyttes i Aranmønstre. Flettepinnen brukes til å holde masker til side, mens andre strikkes. For å lage en enkel flette kan du for eksempel sette maske 1, 2 og 3 på flettepinnen uten å strikke dem, strikke maske 4, 5 og 6, før du strikker maske 1, 2 og 3. Med denne teknikken dannes det en forskyvning av masker i strikketøyet som er svært dekorativ når det gjentas med jevne mellomrom.
Rundpinner.
Rundpinner brukes til å strikke rundt og danner en sømløs tube. Når man skal strikke rundt legges det opp masker på en pinne på samme måte som når du strikker fram og tilbake, men i stedet for å snu strikketøyet og begynne på neste rad, strikkes raden sammen ved hjelp av rundpinnen slik at oppleggskanten danner en sirkel. Dette gjør at alle radene legger seg oppå hverandre, som en spiral. Rundpinner er to korte pinner som er forbundet med en wire, som regel av plast eller gummi. Det er lengden på wiren som avgjør hvor stor tube du kan strikke. Lengden på rundpinner varierer som regel mellom 40 og 80 centimeter. Hvis wiren er kortere enn 40 centimeter, vil det etter hvert bli vanskelig å håndtere pinnene. Til strikkearbeider som er mindre enn dette, bruker man derfor som regel strømpepinner.
Strømpepinner.
Strømpepinner er rette pinner som vanligvis er mellom 15 og 20 centimeter lange. I motsetning til vanlige rettpinner har ikke strømpepinnene noen stopper i endene. Begge sidene er svakt spisset, slik at du kan bruke dem fra begge sider. Når du strikker, bruker du fem pinner samtidig, der fire av pinnene brukes til å holde maskene i en sirkel, mens den femte brukes til å strikke med. Strømpepinner brukes som regel til å strikke mindre arbeider som for eksempel ullsokker, votter og barnetøy.
Garn.
Garn kommer i utallige varianter og tilbyr et vell av muligheter. De aller fleste garn for strikking kommer i nøster. Hvert nøste blir solgt med et merke – en garnbanderol – som opplyser om fiberinnhold, vekt, hvor mange meter garn nøstet inneholder, strikkefasthet og vaskeinstrukser. Dessuten står der et todelt fargenummer, der første del er selve fargen, mens sluttsifrene markerer innfargingspartiet. Spesielt for naturstoffer, vil en kunne oppleve at to garnpartier, med nøyaktig samme råstoffvekt innfarget i samme veskemengde og fargestoff i samme kjele, og forøvrig behandlet likt, får nyanseforskjeller. Slike blir lett synlige som overganger på større strikkeplagg. Strikkere har derfor gjerne en avtale med butikken om å ha reservert litt ekstra garn i tilfelle behov.
Garntyper.
Hovedsakelig deles strikkegarn inn i tre grupper: Garn fra dyr, garn fra planter og syntetisk garn. Vi får garn fra mange forskjellige dyr, som for eksempel sau, geit (geiteragg til sokker, og myk Kashmir-ull fra angorageiter), kanin (angora), hund, kamel, lama, alpakka, yak og qiviut-garn fra moskus. Alle disse dyrenes pels har lange fibre som egner seg for spinning til ullgarn.
Noen plantefibre som brukes til garn er lin, hamp, bomull, bambus, jute og fibre fra bananblader og soya. Vi bruker også fibre fra cellulose som kommer fra trær til å lage blant annet viskose.
Kunstige garn blir laget på fabrikker, ofte av plaststoffer. Av disse får vi garn som er laget av blant annet polyester og akryl.


Apori.
Apori (gresk ἀπορία: "dilemma"; "mangel på ressurser"; "villrede") betegner innenfor filosofien en filosofisk gåte eller en tilstand av villrede, og innenfor retorikken en retorisk uttrykkelse av tvil.


Svetlana Ražnatović.
Svetlana «Ceca» Ražnatović (serbisk: Светлана Цеца Ражнатовић) (født 14. juni 1973) er en serbisk artist også kjent som enken etter Arkan. Hun har solgt over 19 millioner album, hovedsakelig på Balkan. Hun er også eier av den serbiske fotballklubben FK Obilić.


Fahlstrøms plass (Gjøvik).
Fahlstrøms plass er en plass midt i Gjøvik by der Hunnsvegen, Nedre Torvgate, Jernbanegata og Trondhjemsvegen møtes. I den vestlige delen av plassen ligger Panparken med utendørsrestaurant, springvann og parkbeplantning. Plassen preges av de to tårnhusene; den majestetiske Vingården i jugendstil (Trondhjemsvegen 2) med forretninger og boliger – og Quality Grand Hotell (Jernbanegata 5). I øst, ved Jernbanegata, ligger en privatdrevet parkeringsplass. For øvrig finnes banker, forretninger og øvrige sentrumsfasiliteter i de tilstøtende bygningene i de søndre delene av plassen. Fahlstrøms plass er oppkalt etter politifullmektig Axel Fahlstrøm (1845–1885). På folkemunne heter plassen Gesellparken.


Arstaddalen.
Arstaddalen ligger i Beiarn kommune i Nordland fylke. Den er ca. 2 mil lang, og er en frodig dal med et rikt naturliv. Store deler av elgstammen i Beiarn har vår- og sommerbeite i dalen. Det er med det et attraktivt elgvald med 15 elger på kvoten (2006). I øverste del av dalen er Arstaddalsdammen som ble bygd på 60-tallet.


Theodor-Heuss-Platz.
Theodor-Heuss-Platz er en stor plass i Berlin, som ligger i ortsteilen Westend i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf. Gatene Heerstraße, Reichsstraße, Kaiserdamm, Linden-, Ahorn-, Pommern- og Masurenallee møtes ved Theodor-Heuss-Platz. Under plassen ligger Theodor-Heuss-Platz undergrunnsstasjon.
Historie.
Plassen ble oppført mellom 1904 og 1908 som prydplass, og het opprinnelig Reichskanzlerplatz. I begynnelsen var området ved plassen ubebygget; i tillegg til metrostasjonen lå det bare villaen "Tanneck", bygget i eventyrslottstil, ved plassen. Under første verdenskrig ble villaen et pikepensjonat.
I 1933 ble plassen omdøpt Adolf-Hitler-Platz. I forbindelse med planlegningen av "Welthauptstadt Germania", skulle plassen spille en viktig rolle som vestende i øst-vest-aksen. Det ble planlagt en rekke monumentalbygg, bl.a. et Mussolinimonument. Samtidig skulle plassen omdøpes til Mussoliniplatz. Ettersom "Welthauptstadt Germania" ikke ble realisert ble disse planene imidlertid aldri satt ut i livet. I 1947 fikk plassen sitt opprinnelige navn, Reichskanzlerplatz, tilbake.
Seks dager etter tidligere president Theodor Heuss' død, ble plassen 18. desember 1963 omdøpt til Theodor-Heuss-Platz.
Bygninger, minnesmerker og kunstverk.
Over Kaiserdamm, Bismarckstraße og Straße des 17. Juni er Theodor-Heuss-Platz i direkte linje knyttet til Ernst-Reuter-Platz, Siegessäule, Brandenburger Tor og Unter den Linden. Aksen fortsetter i vestlig retning rettlinjet over Heerstraße.
Markante bygninger inkluderer det såkalte Deutschland- und Amerikahaus, bygget 1928–1930 av arkitekten Heinrich Straumer i den modernistiske stilen "Neue Sachlichkeit".
I nærheten av plassen ligger også Haus des Rundfunks, sete for RBB, kringkastingen i Berlin-Brandenburg. Her fant også den første internasjonale kringkastingsutstillingen sted.
På Theodor-Heuss-Platz brenner siden 1955 den evige flammen til minne for ofrene for flukt og fordrivelse ("Mahnmal gegen Flucht und Vertreibung"). Fra 1995 har kunstneren Hella Santarossas skulptur «Blauer Obelisk» også stått på Theodor-Heuss-Platz.


Deon Burton.
Deon John Burton (født 25. oktober 1976 i Reading (Berkshire), England) er en engelsk/jamaicansk fotballspiller som har spilt for ti engelske fotballklubber. Han spiller nå for Charlton Athletic.
Burton er født og oppvokst i England, men siden han har foreldre fra Jamaica har han valgt å representere dette landet i landslagsfotball.


Normann Aanesland.
Normann Gregers Aanesland (født 28. juli 1933) er professor i landbruksøkonomi ved universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.
Doktoravhandlingen i 1970 handlet om: "Bruken av overføringene til jordbruket". Konklusjonen var at sysselsettingen ville øke i fraflyttingsområdene dersom subsidiene som blir utbetalt til jordbruket i stedet ble gitt til alle bygdenæringene. Det ble ikke særlig godt mottatt på 1970-tallet, i dag er dette mer akseptert.
Aanesland er særlig kjent for forskning på virkningene av ulike sider ved norsk landbrukspolitikk og norsk landbruks- og konsesjonslovgivning. Han har alene, og sammen med andre, utgitt en serie bøker og forskningsrapporter om disse temaene. Enkelte av forskningsrapportene har vist tildels store svakheter i landbrukspolitikken og lovgivningen. For eksempel konkluderer to uavhengige rapporter med at boplikten såvel etter odelsloven som etter konsesjonsloven virker mot sin hensikt. Han har også utfordret landbrukssamvirket med konklusjoner om at monopoler og tilskuddsordninger hindrer kreativitet og «entreprenør-ånd» i landbruket. Hans konklusjoner samsvarer med teoriene til Milton Friedman og Frederic Bastiat.
Aanesland er også kjent og respektert som en meget dyktig pedagog.
Han har deltatt i flere radio- og tv-programmer relatert til landbrukspolitikk og lovgivning.
Aanesland er kjent som en svært kreativ, men kontroversiell personlighet
Bakgrunn.
Han er fra gården Aanesland i Birkenes (tidligere Vegusdal) kommune. Gården ligger ca. 2 mil nord for Birkeland sentrum. Han er den eldste av fem søsken etter gårdbruker Are Aanesland (f. 1904, d. 1973) og Guro (f. Løland) (f. 1906, d. 1994). Giftet seg i 1961 med agronom Elisabeth Ella Broch (25.8.1937 – 8.2.1992). De fikk tre sønner: Steinar Broch (f. 1962), Audun (f. 1964) og Kjetil (f. 1979).


Arnor Tordsson jarlaskald.
Arnor Tordsson jarlaskald (norrønt "Arnórr Þórðarson jarlaskáld") (ca 1012 – ca 1075) var en islandsk skald i den kristne tradisjonen, sønn av skalden Tord Kolbeinsson.
Arnor reiste som handelsmann og farmann mellom Island og fastlandet, og han besøkte ofte Orknøyene hvor han kvedet kvad for jarlene, derav tilnavnet. For kong Magnus den gode av Norge komponerte han "Hrynjandi", vissnok påvirket av den latinske hymne, hvor han oppfant et nytt versemål som ga kvadet et uvanlig raskt og flytende tempo.
Filologene har merket seg at navnet "Jóm" som senere ble knyttet til Jomsvikingene ble først benyttet, slik det skriftlige kildene har vist, av Arnor jarlaskald i hans to kvad som priset kong Magnus for hans seier over slaverne, inkludert deres by Jóm, i 1043.
Kristen på hedensk grunn.
Kristendommen er nærværende i Arnors diktning, og han skaper nye kjenninger for Gud og englene, men han bygger på skaldetradisjonen, siterer og henspiller på tradisjonen som forutsetter at tilhørerne kjenner de gamle kvad. Klimakset i "Voluspås" beskrivelse av Ragnarok synes å ha fått et bevisst ekko i Arnors kvad "Torfinnsdråpa" for Torfinn Sigurdsson på Orknøyene. I sin tid var Arnor blant de mest betydelige skalder.
Han diktet også minnekvad over Magnus den gode og Harald Hardråde hvor han brukte det tradisjonelle dróttkvætt. Snorre Sturlasson benytter Arnors kvad spesielt i "Magnus den godes saga", men det er også noen få i sagaene til Olav den hellige og Harald Hardråde. Arnor forholdt seg ikke bare til norske konger. Faktisk dro han til den danske kongen Knut den mektige først, kanskje inspirert av sin fars suksess i samme retning, da han en gang rundt 1030 dro fra island for første gang.
I kongenes hall.
Arnor begynner å resitere sitt kvad, nevner først jarlene i vest og beskriver deretter sin egen reise inntil kong Harald mister tålmodigheten, men kong Magnus ber ham vente for han antar at det vil bli mer enn nok lovord mot slutten. Kong Harald, som selv var skald og kyndig i kvad, sa da at denne skalden har skapt et modig kvad og at han har ingen ide om hvordan det vil ende. Ved det antydet Harald sannsynligvis at kvadet hadde en formell feil ved å ikke adressere kongene i begynnelsen, men samtidig at skalden var modig ved å bryte reglene.
Da kvadet var ferdig fikk Harald høre sitt kvad. Sagaen forteller at det var et bra kvad som ble kalt for "Blágagladrápa". Etterpå sa Harald at «vi kan se forskjellene mellom de to kvadene. Mitt vil snart forsvinne mens den dråpa som ble sagt om kong Magnus vil bli gjentatt så lenge som det er folk i nord.» Kong Harald fikk rett i dette for intet er bevart av hans kvad. Etter dette fikk Arnor gode gaver, hans bragelønn — "bragarlaun" — for kvadene.


Alexander I av Hellas.
Alexander I av Hellas (gresk: Αλέξανδρος, Βασιλεύς των Ελλήνων født i Tatoi nær Aten, død i Aten) var konge av Hellas 1917–20. Han var nest eldste sønn av Konstantin I og Sofia av Preussen.
Konge.
Han ble konge i 1917 etter at hans far ble nødt til å abdisere 12. juli etter ønske fra de allierte. Faren ble tvunget til å gå i eksil sammen med sin eldste sønn Prins Georg. Alexander fikk liten innflytelse som konge med den dominerende statsministeren Eleftherios Venizelos.
Ekteskap.
Han gifte seg i hemmelighet 4. november 1919 med sin barndomsvenn Aspasia Monos (født 4. september 1896 død 7. februar 1972). Hun var datter til en adjutant hos Konstantin I. Deres ekteskap vakte stor skandale blant folket og statsministeren ble rasende da han hadde forventet at den unge kongen skulle gifte seg med prinsesse Mary, datter til kong Georg V av Storbritannia og hans dronning Mary. Det unge nygifte paret ble nødt å flykte temporært til Paris, til krisen var over og ekteskapet gyldig.
Død.
Den 25. oktober 1920 døde han av blodforgiftning som følge av et apebitt. Det gikk også rykter om at han kanskje hadde blitt myrdet. Mer sannsynlig er det at han døde av blodforgiftning og fordi legene ikke våget å foreta den amputasjonen som kunne ha reddet kongens liv. Han ble etterfulgt av sin far, Konstantin I, som fikk lov til å returnere til landet etter sin sønns død.
Etter Alexanders død så Kong Konstantin til at Hellas engasjerte seg i krigen mellom Hellas og Tyrkia 1919–22 hvilket ledde til at Hellas mistet en kvart million sivile og militære. Winston Churchill skrev senere «det var et apebitt som var årsaken til at 250 000 mennesker døde».
Barn.
Alexander hadde kun et barn, som ble født etter hans død; Alexandra, (født 25. mars 1921 død 30. januar 1993 som ble gift med kong Peter II av Jugoslavia.


Norwegian Aeronautical Information System.
Norwegian Aeronautical Information System (NAIS) er et informasjonssystem for norsk luftfart, utviklet av McDonald Dettwiler Associates (MDA) som holder til i Richmond (British Columbia i Canada). NAIS er et integrert og automatisert system for Avinors AIS-operasjoner. Under følger en oversikt over de viktigste funksjonene til NAIS.


Jernverk.
Jernverk er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern. Jernverkdriften ble sterkt utviklet i senmiddelalderen, og man finner de første spirer til moderne jernverksdrift.
Historie.
I jernalderen skaffet man seg smijern ved å foredle myrmalm. Denne metoden ble benyttet helt til slutten av 1700-tallet enkelte steder i Norge og Sverige.
Teknologien for å utvinne jernmalm og foredle denne ble innført i Norge fra Tyskland i siste del av 1500-tallet. De viktige jerngruvene i Arendalsfeltet ble åpnet i 1585, og de la grunnlaget for bygging av mange jernverk, et av de første var Barbu Jernverk i Nedenes.
Tilgang på jernmalm og trekull og vannkraft var lokaliseringsfaktorene for de gamle norske jernverkene. Trekull var den mest kostbare råvaren, og jernverkene ble langt på vei etablert der det var tilgang på tilstrekkelige mengder trekull. For å sikre trekull hadde jernverkene monopol på kjøp av trekull i et område omkring verket. Cirkumferens ble denne retten kalt.
Sentralt på jernverket var masovnen. Denne ble bygget med tykke steinmurer, og var som en skorstein. Fra masovntoppen ble ovnen fyllt med vekselvis jernmalm og trekull, og visse andre mineraler i mindre mengder. Ved bunnen av masovnen ble luft blåst inn ved hjelp av blåsebelger, og disse ble drevet av store vannhjul.
I 1855 ble det tatt patent på en ny type jernverksteknologi, kalt Bessemerprosess. Den nye metoden gjorde det mulig å bruke steinkull til jernsmeltingen, og de gamle norske jernverkene ble, på slutten av 1800-tallet, ett etter ett nedlagt. Noen av dem la om driften til å bli jernstøperier som benyttet innført rujern og steinkull som råstoff istedenfor norsk jernmalm og trekull. De nye jernstøperiene ble liggende i kystbyene.
Norske jernverk.
Her er en liste med de fleste kjente norske jernverkene.


Lewis Cooper.
Lewis Cooper (født 1864 i Belper, Derbyshire, England, død 12. februar 1937 i Derby, Derbyshire, England) var en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for tre engelske klubber.
Cooper startet sin karriere i Darley Dale før han i 1885 gikk til Derby County der han spilte sin første obligatoriske kamp den 14. november 1885 mot Aston Villa. Sitt første obligatoriske mål for "the Rams" scoret han 30. oktober 1886 da Derby vant 4-1 over Aston Unity. Etter et par sesonger i Derby County spilte Lewis en periode for Grimsby Town før han returnerte til Derby County i juni 1888.
Da Derby debuterte i The Football League den 8. september 1888 scoret Lewis Cooper to av Derbys mål i kampen mot Bolton Wanderers.
Lewis Cooper spilte for Derby County ut 1890/91 sesongen og han avsluttet deretter sin fotballkarriere.


Sierra Leones flagg.
Sierra Leones flagg ble offisielt tatt i bruk 27. april 1961. Flagget er en trikolor i fargene grønt, hvitt og blått. Det grønne står for jordbruk, fjell og landets naturressurser. Det blå symboliserer håpet om at den naturlige havnen i Freetown vil bidra til fred i verden. Det hvite symboliserer enhet og rettferdighet.
Fargene i flagget er de samme som går igjen i Sierra Leones riksvåpen.


Neue Sachlichkeit.
a>, regnes som uttrykk for den tyske stilretningen "Den nye sakligheten" på 1920-tallet. Den buede fasaden demper inntrykket av byggets størrelse.
Den nye sakligheten eller Ny saklighet, på tysk "Neue Sachlichkeit", er betegnelsen på en modernistisk stilretning innen maleri, litteratur, fotografi, filmkunst, arkitektur og musikk som var særlig fremherskende i Tyskland på 1920-tallet. Neue Sachlihkeit opphørte etter 1933 da den tyske Weimarrepublikken ble etterfulgt av nazistene.
Begrepet "Neue Sachlichkeit" ble skapt av den tyske kunstkritikeren Gustav Friedrich Hartlaub i 1923 for å beskrive bildestilen hos Max Beckmann, Otto Dix og George Grosz. Deres formuttrykk ble sett på som en reaksjon mot den tradisjonelle ekspresjonismen og delvis impresjonismen. Blant de norske malere som i 1920-årene var opptatt av retningen, kan nevnes Leon Aurdal, Otto Sverdrup, Henrik Finne, Rolf Rude og Ridley Borchgrevink. Neue Sachlichkeit ville blant annet knytte malerkunsten til virkeligheten ved en skarp observasjon av gjenstandene, en tydelig tegnemåte og streng komposisjon. Neue Sachlichkeit krevde også politisk engasjement, og motivene var ofte karikerte og satiriske. I andre kunstarter, for eksempel innen dramatikken, ble det tatt i bruk dokumentarmateriale.
Retningen ble ansett som "Entartete Kunst" av de tyske nazistene.


NOTAM.
NOTAM ("NOtice To AirM'"en") – Informasjon til flygende personell, om viktige forhold vedrørende flygning. NOTAM meldinger skal sendes ut i strukturert form og skal inneholde informasjon om opprettelse, tilstand eller endring av navigasjonshjelpemiddel, tjeneste, forskrift eller fareforhold som det er viktig i tide å få kjennskap til for flygende personell. Eksempler kan være arbeid på en flyplass, eller stengning av luftrom. På flyplasser er det vakthavende flygeleder som er ansvarlig for at NOTAM om viktige forhold er sendt ut, eller fortsatt er gyldige.
Utsendelse.
Hver enkelt enhet av lufttrafikktjenesten sender ut sin serie med NOTAM, innenfor sitt ansvarsområde. Forsvaret eller liknende kan få utsendt NOTAM ved henvendelse til en operativ enhet av lufttrafikktjenesten. For en del lufthavner er det AIS-kontoret ved Gardermoen som er utsendende enhet. I Norge vil NOTAM være tilgjengelig til andre enheter via NAIS.
Resten av verden.
NOTAM-utsendelse i resten av verden er bygget opp i samsvar med ICAOs retningslinjer på lignende måte som i Norge. Det finnes imidlertid enkelte forskjeller, og noen land kan ha delegert oppgaver til andre land der dette er nødvendig. Ved å bruke en NAIS-terminal i Norge, kan man gå inn og finne et NOTAM fra en flyplass i utlandet.


Etiopias flagg.
Etiopias flagg ble tatt i bruk 6. februar 1996.
Fargene for afrikansk enhet – rødt, grønt og gult – stammer fra, og brukes fortsatt i det etiopiske flagget. Disse fargene ble første gang brukt på et kvadratisk nasjonalflagg i 1897, men fargene symboliserte det etiopiske keiserhuset, det salomonske dynasti i mange hundre år før den tid. Den nåværende rekkefølgen på de vannrette stripene ble fastlagt i 1941.
Etiopias riksvåpen, vedtatt i 1996, er symbolet i midten av flagget. Det skal både være en link til den gamle etiopiske sivilisasjonen, som hadde pentagrammet som viktig symbol, samtidig som strålene symboliserer Etiopias forskjellige folkegrupper.
Tidligere flagg.
Under keiserriket hadde flagget Løven av Juda som emblem, mens ulike motiv ble brukt av Derg og under folkerepublikken 1987-91. Keiserrikets flagg brukes fortsatt innen rastafaribevegelsen og av andre tilhengere av kongehuset. I Derg-tiden ble det eksperimentert med ulike emblem i flagget, og flagget ble også brukt uten emblem.


Ungarns flagg.
Ungarns flagg er en horisontal trikolor med fargene rødt, hvitt og grønt.
Den horisontale trikoloren ble introdusert før og under revolusjonen i 1848 som symbol på et fritt Ungarn. I tillegg til fargenes tradisjonelle betydning, symboliserer rødt styrke, hvitt står for trofasthet, og grønt symboliserer håpet.
Under Stalin-tiden (1948–1956) hadde flagget et våpenskjold med en rød stjerne i midten. Dette ble klippet ut under revolusjonen i 1956, og dermed er en trikolor med et hull i midten blitt et symbol på oppstanden.


Georg II av Hellas.
Georg II av Hellas (gresk: Γεώργιος Βασιλεύς των Ελλήνων født i Tatoi nær Aten død 1. april 1947) var konge av Hellas 1922–24 og 1935–47. Eldste sønn av Konstantin I av Hellas og Sofia av Preussen.
Han giftet seg 27. februar 1921 i București med prinsesse Elisabeth av Romania (født 12. oktober 1894 død 14. november 1956), datter til Ferdinand I av Romania og prinsesse Marie av Edinburgh. De hadde ingen barn og ble skilt 6. juli 1935.
Han ble i 1917, sammen med sin far Konstantin I, sendt i eksil og returnerte sammen med ham i 1920 etter at hans bror Alexander døde av et apebitt. Han etterfulgte sin far på tronen 27. september 1922 da hans far abdiserte for annen gang. I 1923, på slutten av året 19. desember forlater han landet og lever i eksil i Romania og senere i Storbritannia. Han ble offisielt avsatt da republikken ble proklamert den 25. mars 1924. Han ble gjeninnsatt på tronen 3. november 1935, etter en militærkupp mot republikken. Han flyktet fra Aten sammen med regjeringen da tyskerne invaderte landet 23. april 1941. Georg dro til Kreta og da tyskerne angrep øya med flystyrker ble han evakuert til Egypt og senere til Storbritannia. En folkeavstemning den 1. september 1946 går inn for gjeninnføring av monarkiet og han returnerte til Hellas 28. september 1946. Året etter døde han av en plutselig hjerteattakk i det kongelige palasset i Aten. Han ble etterfulgt av sin bror Paul.
På grunn av sine mange eksiltilværelser sies det at han har sagt «det viktigste verktøy for en konge av Hellas er en håndkoffert».
I 1942 ble han dekorert med det Norske krigskorset.


SNOWTAM.
SNOWTAM er en rapport, til flygende personell, om snø og isforhold på en rullebane. SNOWTAM produseres av en autorisert brøyteleder på hver enkelt lufthavn. Hver flyplass har sin egen SNOWTAM-serie. Denne nulles ut ved begynnelsen av hver vintersesong.
Utsendelse.
Etter sesongens første utsendelse, skal SNOWTAM sendes ut hver eneste dag, inntil vintersesongen erfaringsmessig er over. SNOWTAM sendes ut, og mottas via NAIS terminaler på de forskjellige enhetene. SNOWTAM skal sendes ut hver eneste morgen, og har en maksimal gyldighetstid på 24 timer, og en ny utsendt rapport, vil automatisk annullere den gamle. SNOWTAM skal sendes ut, selv om det er «sommerforhold».
Eksempel på SNOWTAM.
»> FIR: ENOR (NORWAY FIR) «<
N) G/2 F/2 W/2 Y/2 D/2 H/2 C/2 TF/89 B/5
R) DEICE PLATFORM/2 APRON S/2 TERMINAL APRON S/2
TERMINAL APRON W/2 APRON N/2 TERMINAL APRON N/2
HELI APRON S/2 HELI APRON N/5 TECHINCAL APRON/89


Storgata (Gjøvik).
Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossveien ved bydelen Brusvea. Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt i 1860 hadde de to handelsmennene Falk og Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondheimsveien. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus.
Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder.
Fra 1986 fikk sentrum i Gjøvik, inkludert Storgata, konkurranse fra det nye kjøpesenteret CC Mart'n. Senteret gjorde Storgata rangen stridig som byens sentrum. I 1993 ble midtre del av Storgata gågate, noe som var et svar på utfordringa fra CC Mart'n. At det kunne bli gågate her, ble muliggjort gjennom utbygginga av ny riksvei 4 mot Raufoss og Oslo. Gjennomgangstrafikken ble nå borte fra Storgata.


Barfuss.
"Barfuss" («barfot») er en tysk film fra 2005. Filmen er skapt av Til Schweiger, som både spiller hovedrollen og er regissør, produsent og har skrevet manus.
Handling.
Nick (Til Schweiger), en enkel mann som regelmessig mister jobben, arbeider for et kort tidsrom på en psykiatrisk klinikk. Der forhindrer han pasienten Leila (Johanna Wokalek) i å begå selvmord. Leila begynner å følge etter ham og vil bli hos ham. I begynnelsen er han ikke klar for dette, og klarer å komme seg unna henne.
Hos begge spiller familiebakgrunnen en stor rolle. Nick har et stort problem med sin innflytelsesrike og velstående stefar og sin bror. Leila levde 19 år under morens tyranni, og havnet etter morens død på klinikken. Derfor er Leila svært naiv, og selv om hun har en voksen kvinnes kropp har hun et barns sinn. Hun hater også kroppslig kontakt med fremmede.
Nick blir minnet av sin mor om at han er invitert til brorens bryllup med Nicks tidligere kjæreste. Under den tre dager lange reisen fra München til Hamburg, med noen problemer og situasjonskomikk knyttet til Leilas virkelighetsforståelse, begynner et usedvanlig kjærlighetsforhold. Under bryllupet eskalerer forholdet mellom Nick og stefaren. Nick forsøker deretter å få Leila med seg til den psykiatriske klinikken for å bli kvitt henne, men merker etterhvert at han elsker henne.
Etter at Nick blir arrestert på grunn av angivelig bortføring og Leila igjen havner på klinikken, forsøker begge å få se hverandre igjen. I begynnelsen er domstoler og leger imot, men begge overvinner hindrene og blir gjenforent.
Utmerkelser.
1. desember 2005 mottok "Barfuss" den tyske medieprisen «Bambi» som beste film i 2005.


Sven Aggesen.
Sven Aggesen, latin "Sveno Aggonis", født en gang rundt 1140–1150, død ukjent, var kjent i Danmark for å gjøre det første forsøk på å skrive en sammenhengende Danmarks historie, kanskje med kun "Roskilde-krøniken" ("Chronicon Roskildense") før seg.
Slekt og familie.
Sven Aggesen ble født i en magnatfamilie som teller flere kjente navn. Den eldste kjente familiemedlem etter hva vi vet med viss sikkerhet er Svens oldefar, Thrugot som var gift med Torgunna, datter av Vagn Åkesson, en sønnesønn av den legendariske Palnatoke, en sagnhelt fra Fyn som ble omtalt hos Saxo Grammaticus og i den islandske "Jomsvikingenes saga". Thrugot og Torgunna fikk to sønner, Sven og Vagn.
Sven Thrugotsson (eller Torgunnasson) hadde fire sønner. En av dem, sannsynligvis den eldste, Asser, var den første erkebiskop av Lund (1104–1137), og den første erkebiskop i det nordiske landene. En annen, sannsynligvis den yngste, Sven, var en kannik i Viborg og senere, i 1132, biskop i Viborg. Den tredje sønnen, Eskil, er det lite informasjon om, men den siste, Christiern Svensson, er Sven Aggesens bestefar.
Christiern Svensson og hans sønn Agge, Svens far, kjempet under den danske borgerkrigen som fulgte Knud Lavards mord på Erik Emunes side og Sven Aggesen skriver i "Brevis Historia Regum Dacie" om deres deltagelse i disse kampene.
Liv og utdannelse.
Det er sannsynlig at Sven ble utdannet ved et kloster i Danmark, men med tanke på hans kunnskap i klassisk oldtid som han viser i sine skriverier er det liten tvil om at han må ha fått en videregående utdannelse et annet sted, sannsynligvis ved en av de store kirkeskolene i Frankrike. Det kan bemerkes i forordet til "Brevis Historia Regum Dacie" at han nevner at lesningen av gamle latinske historiske verker er noe han benyttet sin tid med, men han nevner også, med sorg, at tilsvarende arbeid ikke finnes for de danske kongene, kjente personer og hendelser.
Som sine forfedre deltok han hos kong Valdemar den stores huskarer, kjent som "thinglid" (og som det sies hadde sin opprinnelse hos Knut den mektiges hær). Som en thinglidmann var han med på kong Valdemars og senere på kong Knut IVs mange hærtog, noe han selv nevner med få personlige detaljer i "Brevis Historia Regum Dacie".
På grunn av sine kommentarer om kong Valdemars dronning, Sophia, synes det som han må ha vært enten nær eller i forbindelse med kongens hoff, men om det var på grunn av egen eller sine forfedres status er ukjent.
Skrifter.
Hans tjenester hos kongen synes ikke å ha endret hans ønske om å skrive, heller tvert imot. Det første vi kjenner til er en fri omskrivning av "Witherlogh" (kjent i dag som danske "Lejrloven"), også kalt for "Lex Castrensis". Det var en gammel lov for straff og erstatning som angikk soldater i kongens tjeneste. Dette ble sannsynligvis skrevet i 1181–1182 og i forordet kan et leses at Sven Aggesen er allerede begynt å tenke på større verk ettersom han nevner at han tenker å skrive en liste over kongene av Danmark. Det er kjent at han gjorde dette, en nødvendighet i å skrive Danmarks historie, og en forfatter på 1200-tallet benyttet denne listen (som ble kalt for "Genealogia Regum Dacie") i sitt eget verk. I dag eksisterer den opprinnelige listen kun som fragmenter.
Svens mest kjente verk er "Brevis Historia Regum Dacie" som ble fullført i 1186 eller året etter (den siste hendelse som blir beskrevet er fra 1185), et historisk verk om Danmarks historie som grovt regnet går fra år 300 f.Kr. og fram til 1185.
Sven vs. Saxo.
Om Sven Aggesen kjente til Saxo i annet enn i navnet er et ofte diskutert emne. Noen kommentarer i "Brevis Historia Regum Dacie" kan tyde på at han faktisk har lest Saxo. Noen forskere har faktisk spekulert om de to kan ha gått på samme skole i Frankrike og deretter tjenestegjort sammen for den danske kongens hærtokt. Det kan være sant for Svens tilfelle, men for Saxo er det få om noen bevis som støtter denne hypotesen. Det eksisterer ingen bevis for at de kjente hverandre annet enn som navn.
Litteratur.
Aggesen, Sven
Aggesen, Sven


Johanna Wokalek.
Johanna Wokalek (født 3. mars 1975 i Freiburg im Breisgau) er en tysk skuespiller.
Etter gymnasiet ble hun tatt opp ved Max-Reinhardt-Seminar i Wien på første forsøk. Under studiet spilte hun i filmen "Aimée und Jaguar" sammen med Maria Schrader og Juliane Köhler.
I 1996 debuterte hun ved Wiener Festwochen i stykket "Alma", som i 1999 ble filmet med henne i samme rolle. Etter studiet fulgte et treårig engasjement ved teateret i Bonn. Her spilte hun bl.a. tittelrollen i Rose Bernd av Gerhart Hauptmann under regissøren Valentin Heker. Siden har hun vært engasjert ved Burgtheater i Wien.
Eksterne lenker.
Wokalek, Johanna
Wokalek, Johanna


Katolsk emansipasjon.
Katolsk emansipasjon betegner prosessen i Storbritannia og Irland på slutten av det 18. århundre og begynnelsen av det 19. som førte til at mange av restriksjonene på katolsk religionsutøvelse og begrensninger av katolikkers borgerrettigheter ble mildnet eller fjernet. Begrensningene hadde blitt innført gjennom flere "Acts of Uniformity", "Test Acts" og straffelover etter reformasjonen. Katolikker som ønsket å få del i fordelene nyordningen førte med seg måtte i begynnelsen av prosessen fornekte pavens åndelige autoritet og transsubstansiasjonslæren. Paven valgte å gjøre dette enklere ved å gi en absolusjon for de som avga falsk ed for å få borgerrettigheter.
Den første loven som åpnet for katolsk emansipasjon, "Catholic Relief Act", kom i 1778. De som ville benytte seg av den måtte avlegge ed på at de ikke ville støtte Huset Stuarts krav på den britiske tronen og fornekte pavens autoritet i verdslige spørsmål. Ved å gjøre dette fikk de rett til å eie og arve fast eiendom og til å gjøre tjeneste i hæren. Dette førte til de anti-katolske Gordonopptøyene i 1780. I 1791 ble det gitt ytterligere rettigheter i Storbritannia, tilsvarende lover ble vedtatt av Det irske parlamentet mellom 1778 og 1793.
Fordi stemmeretten på den tiden i stor grad var knyttet til eiendom, betydde endringene at en del katolikker nå fikk stemmerett. De som var stemmeberettiget hadde også en teoretisk adgang til å sitte i parlamentet, men eden som da måtte avlegges, som blant annet anerkjente den britiske monarken som kirkens overhode, forhindret dem i praksis fra å bli parlamentsmedlemmer. De fikk også tilgang til en rekke profesjoner de tidligere hadde vært utelukket fra.
I 1800 ble arbeidet med "Act of Union" satt igang, og da loven ble vedtatt neste år ble kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland slått sammen til Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Under debattene hadde katolsk emansipasjon blitt diskutert, men det ble ikke tatt med i lovteksten. Årsakene til dette var først og fremst motstand fra det rent anglikanske irske parlamentet og at Georg III mente det ville være i strid med hans kroningsed. Den katolske majoriteten var allikevel positiv til unionen i begynnelsen, fordi de følte at et felles britisk parlament ville tjene dem bedre enn det irske.
William Pitt den yngre, som var statsminister ved unionsdannelsen, lovte at katolsk emansipasjon skulle følge etter sammenslåingen. Da Pitt ble klar over at kongens motstand ville føre til at han ikke kunne oppfylle sitt løfte gikk han av. Katolsk emansipasjon ble da mer et spørsmål for generell politisk debatt enn et brennende spørsmål.
Daniel O'Connell startet kampanjen som førte til full emansipasjon
I 1823 tok debatten en ny vending, da Daniel O'Connell startet en kampanje mot unionen og satte katolsk emansipasjon høyt på sin dagsorden. O'Connell grunnla Catholic Association, som ble en drivkraft i arbeidet. I 1828 stilte han som kandidat til parlamentsvalget for grevskapet Clare, og ble valgt inn. Han kunne ikke avlegge eden som parlamentsmedlem, men i nyvalget i 1829 klarte han igjen å bli valgt. Dette første til at hertugen av Wellington og sir Robert Peel snudde i spørsmålet, og fikk vedtatt en ny "Catholic Relief Act" samme år. Dermed ble en stor del av de gjenstående begrensningene i katolikkers borgerrettigheter fjernet. Effekten av dette ble minsket noe av at eiendomskravet for stemmerett ble skjerpet i Irland, noe som spesielt rammet katolikker, men dette ble senere endret gjennom flere reformlover.
1829 har dermed blitt stående som hovedåret for katolsk emansipasjon i Storbritannia og Irland. Noen ting gjenstod, hvorav det meste betente var kravet om å støtte Den anglikanske kirke økonomisk. Dette første til den såkalte tiendekrigen 1831–1836. I årene som fulgte ble en rekke mindre reformer vedtatt. Den eneste gjenstående loven i Storbritannia som diskriminerer katolikker er "Act of Settlement", tronfølgeloven som krever at monarken og dennes ektefelle må være anglikanere.
Newfoundland.
Det foregikk også en katolsk emansipasjon i Newfoundland, som ble sterkt knyttet til en bredere strid om en lovgivende forsamling. Samfunnet hadde mange katolske utvandrere fra Irland, og da nyheten om endringene i Storbritannia i 1829 nådde Newfoundland i mai samme år ble 21. mai erklært som en festdag.
De fleste antok at katolikker i Newfoundland ville få de samme rettigheter, men 17. desember 1829 erklærte myndighetene av "Catholic Relief Act" ikke var gyldig i Newfoundland, fordi lovene som ble erstattet aldri hadde blitt formelt innført der; restriksjonene var basert på andre lover og på sedvane. Guvernøren styrte som kongens representant og ikke parlamentets, og kunne derfor beholde de lokale restriksjonene.
28. desember 1829 ble det katolske kapellet St. John's fylt til randen for et emansipasjonsmøte, og en appell ble sendt til det britiske parlamentet gjennom Daniel O'Connell. Det hadde tidligere vært flere hendelser som hadde ført til at sosiale reformatorer og katolikker i Newfoundland hadde krevd en lovgivende forsamling i kolonien, og spørsmålet om katolsk emansipasjon fornyet og forsterket dette kravet. Spørsmålet ble sendt over til Colonial Office i London, og i mai 1832 vedtok det britiske parlamentet en formell uttalelse om at guvernøren ville få ordre om å fjerne alle lover og bestemmelser som diskriminerte katolikker i Newfoundland.


Aimée und Jaguar.
"Aimée und Jaguar" er en film av Max Färberböck fra 1998. Den er basert på en roman av Erica Fischer.
Handling.
Filmen forteller den faktiske historien om Lilly Wusts opplevelser under nasjonalsosialismen i årene 1943 og 1944. I sentrum står en ikkejødisk kvinnes lesbiske kjærlighet til en jødinne.
Felice Schragenheim er en jødisk kvinne, som tar et falsk navn og tilhører en undergrunnsorganisasjon. Lilly Wust er en gift mor til fire barn, som er ulykkelig i sitt ekteskap med en bankansatt som er utskrevet til krigstjeneste. Felice overtar initiativet i kjærlighetsforholdet til Lilly. Lilly er fascinert av Felices og hennes venners styrke og forelsker seg i henne. Hun føler at hun heller vil skjenke sin kjærlighet til en verdensvant kvinne enn en mann. Filmen inneholder erotiske møter og kjærlighetsdikt. I et av disse møtene står et dikt i sentrum, hvor Lilly er Aimée (den elskede) og Felice er Jaguar.
Den egentlige handlingen i filmen er to scener i 1997. Filmen begynner da den 83 år gamle Lilly flytter inn på aldershjem. Lillys tidligere tjenestejente Ilse, som ble arrestert i 1945, bor allerede der. På slutten av filmen minnes Lilly og Ilse hendelsene.


Vidofnir.
Vidofnir er fuglen som ifølge Norrøn mytologi sitter i toppen av verdenstreet Yggdrasil.
Fuglen er gullfarget og oftest skildret som en hane, falk eller en ørn. Mellom øynene på Vidofnir sitter det en hauk kalt Vêrfolne.
Vidofnir forlater aldri toppen av treet, men har kontakt med ormen Nidhogg. Kommunikasjonen foregår ved hjelp av ekornet Ratatosk, som klatrer opp og ned med sladder og ukvemsord.


Rock County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Rock County er markert med rødt
Rock County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger sør i staten og grenser mot Green County i vest, Dane County i nord, Jefferson County i nordøst og mot Walworth County i øst. Det har også grense mot delstaten Illinois i sør.
Rock Countys totale areal er 1 881 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 152 307 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Janesville.
Fylket har fått sitt navn etter elven Rock River som renner gjennom fylket.


Green County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Green County er markert med rødt
Green County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger sør i staten og grenser mot Dane County i nord, Rock County i øst, Winnebago County i sørøst, Stephenson County i sør Lafayette County i vest og mot Iowa County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Illinois i sør.
Green Countys totale areal er 1 514 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 647 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Monroe.
Fylket har fått sitt navn etter general Nathanael Greene som deltok i amerikanske uavhengighetskrigen.


Lafayette County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Lafayette County er markert med rødt
Lafayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger sør i staten og grenser mot Grant County i vest, Iowa County i nord og mot Green County i øst. Det har også grense mot delstaten Illinois i sør.
Lafayette Countys totale areal er 1 644 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 137 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Darlington.
Fylket har fått sitt navn etter Marquis de La Fayette.


Grant County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Grant County er markert med rødt
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og grenser mot Crawford County i nord, Richland County i nordøst og mot Iowa County og Lafayette County i øst. Det har også grense mot delstatene Illinois i sør og Iowa i vest.
Grant Countys totale areal er 3 065 km² hvorav 92 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 597 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lancaster.
Fylket har fått sitt navn etter en tidlig nybygger som startet med handel med urbefolkningen i området.


Crawford County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Crawford County er markert med rødt
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Vernon County i nord, Richland County i øst og mot Grant County i sør. Det har også grense mot delstaten Iowa i vest.
Crawford Countys totale areal er 1 552 km² hvorav 69 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 243 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Prairie du Chien.
Fylket, som sammen med Brown County, var et av de opprinnelige fylkene i området har fått sitt navn etter William H. Crawford som var finansminister under president James Monroe.


Vernon County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Vernon County er markert med rødt
Vernon County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot La Crosse County i nordvest, Monroe County i nord, Juneau County i nordøst, Sauk County i øst, Richland County i sørøst og mot Crawford County. Det har også grense mot delstatene Iowa i sørvest og Minnesota i vest.
Vernon Countys totale areal er 2 114 km² hvorav 56 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 056 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Viroqua.
Fylket er oppkalt etter Mount Vernon i delstaten Virginia som var hjemmet til USAs første president, George Washington.


Jerngarden.
Rumensk frimerke fra ca. 1940 med Jerngardens symbol
Jerngarden (på rumensk "Garda de Fier") er en betegnelse på en ultranasjonalistisk, antisemittisk, fascistisk bevegelse og et politisk parti i Romania fra 1927 og til andre verdenskrig.
Bevegelsen ble grunnlagt av den dynamiske og karismatiske Corneliu Zelea Codreanu den 24. juli 1927 som "Erkeengelen Mikaels Legion" ("Legiunea Arhanghelului Mihail"), og ble ledet av ham til hans død i 1938.
I mars 1930 dannet Codreanu Jerngarden som en paramilitær politisk gren av legionen og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen. I juni 1935 skiftet bevegelsen igjen navn til "Alt for fedrelandet" ("Totul pentru Țară") partiet.
Medlemmene gikk med grønne uniformer, som skulle symbolisere fornyelse; og de ble referert til som «grønnskjortene» ("Cămășile verzi"), og de hilse hverandre med den romerske hilsen, med strak høyre arm.
Bevegelsen tok i bruk en sterk propaganda, med semireligiøse innslag og marsjer, patriotiske sanger og frivillige arbeidstjeneste og ønsket å fremstille seg som et alternativ til de angivelige korrupte og udugelige politiske partiene. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andres blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.
Jerngarden var den sterkeste fascistiske bevegelse utenom Tyskland og Italia i mellomkrigstiden. I valgene i 1936 og Jerngardens parti (TPT) ble det tredje største. En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrigen på Francos side. Etter at kongen innførte diktatur i 1938, ble Codreanu og en del andre sentrale ledere drept. I 1939 drepte de statsminister Armand Călinescu i et attentat, Călinescu hadde i tiden før dette slått ned på Jerngarden ved å arrestere og henrette personer derfra. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.
Under krigen gikk de inn i 1940 inn i den tysk-kontrollerte regjeringen. I maktposisjoner sto de for en hard antisemittisk politikk og gikk aktivt inn i jødeutryddelsene. Men de var for ytterliggående for de andre tysk-vennlige kretsene og ble allerede 24. januar 1941 kastet ut av regjeringen i et tysk-støttet militærkupp. Under disse urolighetene gjennomførte medlemmer av Jerngarden særdeles bestialske massakrer i București. Etter dette gikk bevegelsen i oppløsning, hvor ledelsen enten ble fengslet eller flyktet til Tyskland.


Monroe County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Monroe County er markert med rødt
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Jackson County i nord, Juneau County i øst, Vernon County i sør og mot La Crosse County i vest.
Monroe Countys totale areal er 2 352 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 899 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sparta.
Fylket har fått sitt navn etter USAs femte president, James Monroe.


La Crosse County.
Kart over Wisconsin der La Crosse County er markert med rødt
La Crosse County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og grenser mot Trempealeau County i nordvest, Jackson County i nordøst, Monroe County i øst og mot Vernon County i sør. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest.
La Crosse Countys totale areal er 1 243 km² hvorav 56 km² er vann. I 2000 hadde fylket 107 120 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen La Crosse som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1851 og har sitt navn etter byen La Crosse.


Paramilitær.
Paramilitær er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.
Ordet "paramilitær" kommer av gresk: "para" («ved siden»), og latin: "miles" («kjemper», dvs «soldat»). Slik betyr paramilitær «tilleggsmilitære» som utfører militære handlinger. Betegnelsen kan også bli benyttet om mer offisielle organisasjoner som har en struktur og oppgaver som kan minne om militæret, men allikevel ikke er en den av militære styrker. Disse gruppene er gjerne av politiske årsaker organisert som en del av politiet, dette omtales da ofte som et gendarmeri.
Grupper som står utenfor det offisielle apparatet kan være væpnede revolusjonære grupper, som for eksempel IRA i Nord-Irland; andre kan være mer et væpnet borgervern, som spiller både en privatrettslig og politisk rolle, som frikorpsene i Tyskland i mellomkrigstiden. Disse frikorpsene ble lagt ned i 1933 og tatt inn under Schutzstaffel (15px) og Sturmabteilung ()
Hærene under Den romerske republikken, handelsselskapene til Det britiske imperiet, militsen under Den amerikanske revolusjonen og de jugoslaviske militsene hadde helt klare paramilitære trekk – selv om de ble sanksjonert av myndighetene. Det amerikanske selskapet Xe Services LLC, bedre kjent under det tidligere navnet Blackwater, er et moderne eksempel på paramilitære, og også det største av i alt 3 sikkerhetsselskaper under det amerikanske utenriksdepartementet.


Lars Walløe.
Lars Walløe (født 20. mai 1938) er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, leder ved Laboratorium for human sirkulasjonsfysiologi ved Fysiologisk institutt, forskningsleder på Havforskningsinstituttet i Bergen, professor i arktisk biologi i Tromsø, leder av Norges delegasjon i den internasjonale hvalfangstkommisjonens vitenskapskomité og tidligere preses i Det Norske Videnskapsakademiet.


Postbonde.
Ordningen med postbønder har røtter tilbake til 1647, og ble en statlig ordning fra 1719. En postbonde skulle overta post levert av forrige postbonde på ruten, og besørge den til nestemann i rekken. Til gjengjeld var han fritatt for utskrivning, skyssferd, innkvartering m.v.
Postruter av dette slag ble opprettet for rutene Christiania–København, Christania–Bergen og Christiania–Trondhjem. Senere kom ruten Christiania–Christiansand–Stavanger. Postbåter ble benyttet.
Posten gikk fra starten av en gang i uken, dette ble utvidet til to ganger ukentlig fra 1804–05.


Henning Carlsen.
Henning Carlsen (født 4. juni 1927) er en dansk filmregissør.
Carlsen startet med å redigere kortfilmer på 1950-tallet, og han fikk sitt gjenombrudd med filmen "De gamle" i 1961. Hans første spillefilm "Dilemma" gjorde han kjent i utlandet.
I 1966 laget han den norske filmen "Sult" og med den filmen ble han internasjonalt kjent og akseptert. Filmen lå an til å vinne Gullpalmen i Cannes, men det ble kun Per Oscarsson som vant gullpalmen for hovedrollen i filmen.
Filmen "Sult" er tatt med i den danske Kulturkanonen.


Karv.
Karv eller karve er et låneord fra det greske "karabos", brukt av bysantinske forfattere fra 900-tallet om russiske skip i den bysantinske flåten. I den russiske formen "korabi" forekommer det i mange beretninger om væringenes tog til Konstantinopel. I norrøn litteratur har termen festet seg til en type lette fartøyer som passet godt til fart på elv og kunne flyttes et stykke over land.
Termen viser seg for første gang i en strofe av Egil Skallagrimsson fra året 934 og den brukes jevnlig fram til 1381. Da var den siste gang brukt i et dokument om en "karve" tilhørende en domherre i Nidaros. På norrønt er ordet "karfi", nå oversettet til karve.
Karvene.
Båttypen har vært blant de mindre i vikingtiden, og ble benyttet for reiseformål og som proviant- eller utstyrsfartøy for militære oppdrag. De er også beskrevet som mindre fraktfartøyer til allsidig bruk. Ifølge litteraturen fra middelalderen var karvene mest brukt som skip til personlig bruk av rikfolk, helst ved reiser langs kysten og på innsjøer, men de kunne også foreta lengre sjøreiser.
Et slikt fartøy var Olav Tryggvassons gave til Hårek av Tjøtta; en skute hvor «det rodde ved borde 10 menn eller 12», og 30 mann ombord. Olav Haraldsson ga også en karve som en gave til Ketil av Ringanes. Denne var på 15 par årer, og den ble ført opp til Mjøsa antakelig langs Glomma og Vorma. Karvene var reiseskip for høvdinger og andre med betydelig makt, og var ofte bygd med utsøkt håndverkskvalitet over seg.
Gravskipene Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet må ha vært blant de største av karvene. I sagalitteraturen var en karve på ikke mindre enn seks par årer og ikke mer enn 16 par årer. Den største karven som nevnes finnes i Grettes saga fra Island. Her lot han sette frem en stor karve som han eide, og her rodde 16 mann ved borde. Den mindre karven finnes i Egils saga med bare seks mann på hver side.
"Sesse" eller "rom" kan ikke brukes som størrelsesbetegnelse eller som et teknisk begrep på en karve. Et langskip, selv en busse med fast dekk, er det faste tofter som roeren satt på. Størrelsen på en mindre båt uttrykkes ved tallet på årene, seksæring og tolværing men heller ikke dette brukes om karvene. Størrelsen gikk ut på hvor mange mann som ror på hver side, evt. på den ene siden. «Rodde 16 mann ved borde» betyr 32 roere og 32 årer. Uten faste tofter måtte roere sitte på skipskister som mannskapet hadde til personlig utstyr, og annet på "tiljedekket". Dette var et dekk av brede planker eller "tiljer" over rommet, mellom tverrstivere mellom spantene, lagt mot hudplankene fra stavn til stavn.
De mindre gravbåtene som er funnet i moderne tid, som f.eks. Holmedal i Sunfjord, Grønhaugfunnet på Bø, Karmøy og Mardal i Brønnøy, Nordland kan antakelig karakteriseres som karver fordi de hadde årehuller i relingsbordet istedenfor keiper eller "årefeste" som på mindre båter.
Karvene ble benyttet inn i middelalderen fram til 1300-tallet. Biskop Håkon av Bergen i 1340, som var en av datidens fremste skipseiere og redere i Norge, lot skipsbyggeren Pål Eriksson bygge en karve til personlig bruk, og han skaffer bl.a. materialer, mastetrær fra Trøndelag. Dimensjonene på tømmeret til kjøl og mast tyder på at det dreier seg om en rimelig stor karve, kanskje på størrelse med Gokstadskipet. Siste gang karven er nevnt, var i et dokument fra Nidaros i 1381 der domherrens skip er betegnet som en "karve".


Peter Lovesey.
Peter Harmer Lovesey (født 10. september 1936 i Whitton, Middlesex i England) er en engelsk forfatter.
Bakgrunn.
Lovesesy studerte engelsk ved University of Reading. I 1959 ble han ansatt som engelsklærer ved Thurrock Technical College i Essex, deretter arbeidet han ved Hammersmith College for Further Education (voksenopplæring) inntil han ble forfatter på heltid i 1975.
I 1968 debuterte Lovesey med "The Kings of Distance", en sakprosabok om langdistanseløpere i Victoriatiden skrevet med utgangspunkt i hans interesse for denne perioden. I 1970 utga han "Wobble to Death", den første boken i en serie historiske kriminalromaner om den viktorianske detektiven Detective Sergeant Richard Cribb ved Scotland Yard.
Etter at Lovesey hadde skrevet åtte bøker om Cribb fikk han tilbud om å utvikle en TV-serie om sin detektiv. Sammen med sin hustru Jacqueline skrev han i løpet av åtte måneder dreiebøker for 14 avsluttede fjernsynsfilmer. Foruten å dramatisere de eksisterende bøkene skrev de også 6 episoder direkte for fjernsyn. Serien "Cribb" ble vist av ITV1 i 1980–1981 og eksportert til en rekke land.
Etter bøkene om Cribb skrev Lovesey flere frittstående kriminalromaner, samt tre thrillere under pseudonymet Peter Lear. I 1987 startet han med "Bertie and the Tin Man" en ny serie fra Victoriatiden, med Albert Edward, Prins av Wales(!) som detektiv. I 1991 startet han sin hittil siste serie med romanen "The Last Detective". Her er handlingen lagt til Bath i forfatterens samtid med den kyniske, erkekonservative Chief Superintendent Peter Diamond ved Avon and Somerset Constabulary i hovedrollen. Fra og med andre bok i serien opptrer Diamond som privatdetektiv, etter å ha fått sparken fra politiet.
Lovesey har mottatt en rekke prestisjefulle priser for sine kriminalromaner. I 1982 vant romanen "The False Inspector Dew" The Gold Dagger for årets beste kriminalroman. Samme bok ble i 2005 som en av syv nominert til The Dagger of Daggers, Crime Writers' Associations jubileumspris for beste kriminalroman utgitt de siste 50 år. I 2000 mottok Lovesey Crime Writers' Associations høyeste utmerkelse, The Cartier Diamond Dagger for livslangt arbeide av særlig utmerket kvalitet.
«Peter Lear».
«Peter Lear» er pseudonymet som Peter Lovesey har benyttet for tre thrillere. Romanen "Goldengirl", om en adoptert jente som fra treårsalderen blir utsatt for ekstrem fysisk trening og medisinske eksperimenter for å bevise at homo sapiens kan utvikles til overmennesker, ble filmatisert i 1979.
Oversettelser til norsk.
Hørespillet "Keystone" over Loveseys roman av samme navn ble sendt på NRK Radioteateret i 2006.


Trempealeau County.
Kart over Wisconsin der Trempealeau County er markert med rødt
Trempealeau County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Buffalo County i vest, Eau Claire County i nord, Jackson County øst og mot La Crosse County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Minnesota i sørvest.
Trempealeau Countys totale areal er 1 922 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 010 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Whitehall.
Franske pelsjegere og handlere var de første europeerne som slo seg ned i området ved munningen til elven Trempealeau River som renner fra nordøst til sørvest på sin vei til elven Mississippi. De kalte området "La Montagne qui tremp a l'eau" hvilket betyr fjellet ved foten i vannet. Senere har det blitt forkortet til nåværende navn på fylket.


Corneliu Zelea Codreanu.
Corneliu Zelea Codreanu, egentlig "Corneliu Zelinski" (født 13. september 1899 i Iași i den rumenske provinsen Moldavia, drept av politiet mellom 29. og 30. november 1938 i Tâncăbești) var en rumensk fascistleder og grunnlegger av «Jerngarden» samt partiet "Alt for federlandet" (Totul Pentru Tara – TPT).
Bakgrunn.
Corneliu Zelea Codreanu var sønn av Ion Zelea Codreanu og Elizabeth, født Brunner. Moren var etnisk tysk rumener med røtter i Bayern. Faren var lærer, men skulle senere bli sentral i sønnens politiske bevegelse. Han kom opprinnelig fra Bukovina i det daværende Østerrike-Ungarn, og var tidligere kjent under navnet "Zelinski". Dette var også sønnens familienavn i barndommen.
Han ble tatt opp som elev ved militærskolen "Manastirea Dealului" alt som 11-åring og ønsket å verve seg til den rumenske hæren i 1916 da Romania ble med i første verdenskrig. Den russiske revolusjon medførte at Romania mistet sin viktige allierte. Codreanu definerte kommunismen som den største fienden og den anti-sovjetiske holdningen ble forsterket av Romanias svært ydmykende vilkår i fredstraktaten etter første verdenskrig.
Tidlig politisk arbeid.
Codreanu studerte juss i Iași, og startet her sin politiske virksomhet. Han solidariserte seg med arbeiderklassen og utviklet en sterk motstand mot alt han så som nedbrytende på den rumenske nasjonalfølelsen, slik som den internasjonale storkapitalen, jøder og den internasjonalt orienterte kommunismen. Codreanu ble til slutt utvist fra universitetet da han krevde maksimumskvoter for hvor antall jøder ved universitetet. Men mektige venner intervenerte og han fikk tilslutt fortsette som student, men fikk aldri noe vitnesbyrd etter eksamen. I 1922 studerte han i Tyskland og fikk oppleve Weimar-republikken og all dens vanskeligheter.
Han grunnla "Det kristennasjonale forbundet" 4. mars 1923, i den uttrykte hensikt «å skyte ministrer, rabbiner og store jødiske bankirere». En av ideologene var Ion Mota, oversetteren av svindelverket Sions vises protokoller. Codreanu ble fengslet i 1923, mistenkt for å planlegge mord på de regjeringsmedlemmene som hadde stemt for å gi jøder statsborgerskap.
Jerngarden.
Codreanu grunnla senere sammen med 25 andre rumenske fascister den 24. juli 1927 "Erkeengelens Michaels Legion" (Legiunea Arhanghelului Mihail), og denne ble ledet av ham fram til hans død i 1938. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andre medlemmenes blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.
I mars 1930 ble det dannet en paramilitær politisk gren av legionen under navnet "Jerngarden" og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen. Eter at det i 1935 ble innført et forbud mot paramilitære organisasjoner, skiftet bevegelsen igjen navn til "Alt for fedrelandet" (Totul pentru Țară – TPT) og ble organisert som et politisk parti.
Medlemmene i Jerngarden hadde uniformer med grønn skjorte, en farge som symboliserte fornyelse.
Den første tiden forble Jerngarden en liten gruppe, men etter en intens mobilisering, særlig blant fattige i bortgjemte fjellandsbyer i Moldova og Transilvania, ble Jerngardens parti (TPT) i parlamentsvalgene i 1936 det tredje største partiet med stemmer (15,58 %).
En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrig på Francos side, blant dem Ion Mota som ble drept i kampene i Spania.
Fra begravelsen 30. november 1940
Medlemmene i Jerngarden omtalte ham bare som "Căpitanul" (kapteinen). Jerngarden ble av dens motstandere ansett som obskure, med sine egne ritualer og måte de brukte folkedrakter og uniformer ved møter og marsjer, men også flere av Romanias senere kulturpersonligheter, som Mircea Eliade og Emil Cioran var blant dem som i sin ungdom støttet Codreanu. Forfattere som Eugène Ionesco lot seg inspirere av den flokkmentalitet og mellommenneskelige dynamikk som lå i Jerngarden og kretsen rundt Codreanu.
Konflikt med kongen og død.
Etter at den rumenske kongen innførte diktatur i 1938 ble Codreanu arrestert for oppvigleri og like etter skutt sammen med noen støttespillere, angivelig under fluktforsøk. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.
Personkultus.
a> på et møte med bilde av Codreanu i bakgrunnen i oktober 1940
Codreanu er blitt av forskere beskrevet som en karismatisk taler. hans talegaver kunne gjøre et sterkt inntrykk på folk i de fattige byene rundt i Romania. Codreanu anvendte en retorikk som appellerte til folk fra alle samfunnslag: bønder, akademikere, og studenter, og de fattige kunne se på ham som en frelser.
I sine taler blandet Codreanu religion med patriotisme og "Volksgemeinschaft" (folkefellesskap) og oppfordret til antisemittisk kamp. Det blir av historikere påpekt at Codreanus jødehat kan sees på bakgrunn av at han i sine yngre år utviklet en meget sterk nasjonalisme og et romantisert bilde av Romania. Han gikk på militærskole allerede da han var 14 år og første verdenskrig, særlig de ydmykende betingelsene for Romania etter denne, kan ha bidratt til hans sterke nasjonalisme. Videre var han preget av nasjonalistiske rumenske filosofer og farens antisemittisme.
Den italienske filosofen Julius Evola møtte Codreanu i hans hovedkvarter "Det grønne huset" i 1938 og konstaterte at Codreanu fylte dem han møtte med respekt gjennom sin framtoning. Evola skal i følge hans venn Mircea Eliade latt seg blende av Codreanu Evola skal ha husket Codreanu som «den reneste, mest rettferdige og hederlige person».
Mot slutten av 1930-årene publiserte Codreanus støttespillere bøker som hyldet hans dyder, blant disse var Vasile Marins bok "Crez de Generație" («Generasjonskredo») og Nicolae Roșus "Orientări în Veac" («Århundrets orienteringer»), begge utgitt i 1937. Da han etter sin død ble hyllet som martyr for sin sak, ble hans portrett brukt i propagandasammenhenger. Personkultusen ble videreført på Jerngardens møter hvor hans portrett prydet lokalene, og han og andre drepte medlemmer ble hilst med ropet "Prezent!" («Presenter!»). Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Nicolae Ceaușescu preg av den samme personkultusen.


Lucy Pevensie.
Lucy Pevensie er en av hovedpersonene i serien av bøker om Narnia skrevet av C.S. Lewis. Hun er 9 år gammel og er en livlig jente som de fleste i Narnia liker. Hun er nysgjerrig og beskrives som ærlig og trofast. (Hun beskrives av Aslan, kongen av Narina)
Bakgrunn.
Lucy Pevensie er oppkalt etter Lucy Barfield, som "Løven, heksa og klesskapet" også ble dedikert til.
Handling.
Hun er den yngste av de fire Pevensiebarna. Søsknene hennes heter Peter, Susan og Edmund. Hun er den første av Pevensiebarna som oppdager Narnia i boken Løven, heksa og klesskapet.
Av det man får lese i boka eller se på filmen går det fram at Lucy har en livelig fantasi. Hun blir kronet som Lucy den tapre. Hun er også veldig lojal og står for sine meninger. Hun lyver aldri og er ganske så moralsk. Man kan absolutt stole på henne. Ellers er hun ganske følsom, selv om hun nesten alltid er munter og glad.
I filmen "Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet" (org: "The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe"), blir rollen som Lucy spilt av Georgie Henley
Lucy er med i følgende Narniabøker: "Løven, heksa og klesskapet", "Hesten og hans gutt", "Prins Caspian", "Reisen til det ytterste hav" og i en liten rolle i den siste boken om Narnia, "Den siste striden".
Referanser.
Lucy Pevensie


Diencephalon.
Diencephalon er en region av hjernen, som inkluderer thalamus, hypothalamus, epithalamus og subthalamus. Utviklingsmessig oppstår den fra prosencephalon. Diencephalon er lokalisert i hjernens midtlinje, ovenfor mesencephalon tilhørende hjernestammen.


Daniel O'Connell.
Daniel O'Connell i samtidig portrettegning
Daniel O'Connell (født 6. august 1775, død 15. mai 1847), også kjent som the Liberator, var en irsk politiker og aktivist. I første halvdel av det 19. århundre var han en av landets mest fremtredende politiske ledere, spesielt på grunn av sin kampanje mot unionen mellom Storbritannia og Irland og for katolsk emansipasjon.
Han regnes i Irland som grunnleggeren av ikkevoldelig irsk nasjonalisme, og som den som samlet den katolske delen av befolkningen til en politisk maktfaktor.
Referanser.
O'Connell, Daniel
O'Connell, Daniel
O'Connell, Daniel


Menn som har sex med menn.
Menn som har sex med menn (MSM) er et uttrykk som brukes til å definere en gruppe bestående av menn som deltar seksuell adferd med andre menn. MSM er et begrep først brukt av sosialantropologen Bjorge Andersen i en hovedoppgave om erotiske soner, ved Universitetet i Oslo. Deretter tok Calle Almedal opp begrepet og introduserte det på en rekke internasjonale konferanser.
MSM som en konstruksjon.
MSM er ikke avgrenset til små selvidentifiserte og synlige undergrupper av befolkningen, slik som menn i homomiljøer, mannlige sexarbeidere og dem med feminisert adferd og kjønnsbetonte identiteter (slik som "kathoey"er i Laos og Thailand).
«Homofil» og «homoseksuell» henviser til en annen sosial identitet. «MSM» henviser til seksuelle forhold mellom menn enten de identifiserer seg med sammekjønnet seksuell drift eller ei. «Homoseksualitet» på den annen side, refererer til mer enn det seksuelle forholdet og kan strekke seg til videre forhold med det samme kjønn, livsstil, seksualitet, og så videre.
Det er ingen homogenitet i MSM-befolkningen utover at den omhandler biologisk voksne mennesker av hankjønn (menn), såvel som ungdommer (gutter).
Det er viktig å legge vekt på at konseptet med MSM som en adferdskategori maskerer mangfoldet og kompleksiteten av hankjønn-hankjønn-sex. I deres vurdering av kunnskapen om de seksuelle nettverk og oppførsler til menn som har sex med menn i Asia, har forfatterne observet at bruken av MSM som en kategori ikke alltid fungerer. Utfra det materialet de har gått igjennom er det ikke noen klart identifiserbar gruppe av menn som kan gis merkelappen MSM i noen av de undersøkte landene.
«Litteraturen avdekker at det ikke finnes noen sosiale eller egendefinerte grupper av menn som passer inn i en altomfavnende MSM-kategori. Det gjennomgangen viser er at de bare er menn!! Fiskere, studenter, fabrikkarbeidere, militære rekrutter, lastebilsjåfører og menn som selger sex, og så videre: alle disse kategoriene av menn lar seg finne i de undersøkelser og programmer som er gjennomgått.» (Dowsett, Grierson og McNally)


Arthur Honegger.
Honegger på et tysk frimerke utgitt i 1992
Arthur Oscar Honegger (født 10. mars 1892 i Le Havre, Frankrike, død 27. november 1955 i Paris) var en fransk-sveitsisk komponist.
I sitt voksne liv levde han i Sveits. Hans mest kjente verk er King David og Pacific 231 i tillegg til 5 symfonier. Han var medlem av komponistgruppen Les Six, som blant annet inkluderer Darius Milhaud og Francis Poulenc.


Godvik.
Godvik er et bolig- og næringsområde i den vestlige delen av Laksevåg bydel i Bergen, omgitt av Alvøen i sør, Raunefjorden og Sotra i vest, Byfjorden i nord og Olsvik i øst. Hovedveiene gjennom området er Sotraveien og Godviksvingene.
Her finnes også Godvik skole. Det første skolehus ble bygget i 1893 og skolen fikk et nytt bygg i 1900. I perioden 1964 til 1976 ble skolen drevet av staten for barn med psykiske vansker. Nå er den er alternativ grunnskole for elever med samhandlingsproblemer.
Godvik omfattes av grunnkretsene Drotningsvik og Leirvik i Bergen kommune, som hadde 4 946 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 3,67 km², hvorav 0,04 km² er ferskvann.
Badevann.
I Godvik finnes det to godt egnede badevann, henholdsvis Kiplevannet og Stølavannet. Vannene er meget godt egnet til sommerbading hvor det også er svalberg hvor man kan spise og sole seg.


Jamning.
Jamning er et dialekttrekk som er å finne i dialekter i Trøndelag og på deler av Østlandet (særlig i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Øst-Telemark). Utviklinga går ut på at endevokalen og rotvokalen i et ord påvirker hverandre og blir mer like eller helt like etter prinsipper for vokalharmoni. Jamning forekommer i såkalte jamvektsord.
Det skilles mellom "utjamning", at vokalene blir helt like, og "tiljamning", at vokalene blir mer like. Jamning har vi for eksempel når det gammelnorske "vera" og "vika" i dialekter med utjamning er blitt til henholdsvis "vårrå" og "vukku" (vokalene er helt like), mens det i dialekter med tiljamning kan hete "værra" og "vækka" (vokalene har blitt mer like).
Utjamning finner en stort sett i inntrøndersk og i jemtsk, mens tiljamning er vanlig i øvrig trøndersk, Trondheim bymål, Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen. Generelt kan det sies at en får mer jamning jo lenger nord en kommer: I dialektene rundt Oslofjorden finnes det ingen spor av jamning, og etter hvert som en kommer lenger nord i Oppland og Hedmark får en stadig mer jamning. Det hele kulminerer med det trønderske kjerneområdet for jamning, der en i indre mål også har utstrakt bruk av utjamning.


Lauvkniv.
Lauvkniven (snidel) var laget for at den dels skulle kunne økse og dels dra av grener ved å legge tyngde på skaftet. Den var derfor smidd med en innoverbøyd egg i motsetning til vanlige kniver som buet utover. Laukniver, produsert på Geilo, kan stadig kjøpes i en god jernvarehandel.
Laukniven er et redskap som er brukt mer enn tusen år. De eldste funn er fra jernalderen.
Idémessig er den i slekt med machete og universalmachete. Den siste er en amerikansk konstruksjon med trapesformet blad, egg på tre sider med en krøll tilsvarende lauvknivens på ene siden. Det man ikke kunne hogge med ene eggen, kunne kuttes med endeeggen eller dras av med krøllen. Faren for arbeidsuhell har trolig vært for stor – den gikk ut av bruk ganske fort.
Macheten var opprinnelig en enklere form for sabel, beregnet på menige. Den fulgte med de spanske conquistadorene inn i jungelen som jungelkniv og er i stadig bruk både i Sør- Amerika og Afrika.


Altaelva.
Altaelva (nordsamisk: "Álttáeatnu") er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49 km lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herifra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden.
Fiske.
Elva er kjent for sin storvokste laks og sitt eksklusive fiske. Fiskekort i elva kan kjøpes fra Alta Laksefiskeri Interessentskap, men kortene selges i et begrenset antall. Søknad må sendes inn tidlig på året, og alle kortene selges i løpet av en trekning. Ved kjøp av kort får en eksklusiv rett til fiskeplassen, og det er kun lov å fiske med en stang av gangen.
Fiskesoner.
Elva er delt inn i fem soner, med varierende antall kort i hver sone. Navnene på fiskeplassene i elva er en blanding mellom norske, samiske og finske navn.
Adkomst.
Vanlig fremkomstmiddel i elva er elvebåt. Dette er en egen type båt som er 7 til 9 meter lang og litt over en meter bred. Nå til dags drives den fram av påhengsmotor. I tidligere tider ble den staket oppover av to stakere, en i front og en bak. På den tiden var båten mye smalere og noe kortere enn dagens båter. Nedre del av elva kan en komme til med bil, men det kan til tider være svært dårlige skogsveier. I Sandia og Sautso er båt eneste framkomstmiddel.
Historie.
Fram til 1600-tallet var det stort sett bare samer som drev fiske i Altaelva. På 1600-tallet ble den danske kongen mer interessert i de nordlige landområdene, og begynte å forpakte bort elva mot en årlig avgift. Dette varte fram til ca 1730. Etter det begynte de første elveselskapene som siden har utviklet seg til Alta Laksefiskeri Interessentskap. På 1800-tallet var det svært mange briter som reiste rundt i Norge for å drive sportsfiske etter laks. Sir Hyde Parker er en av de første som kom til Altaelva for å fiske laks i 1836. Etter det har mange briter kommet til elva i flere generasjoner for å fiske. Mange altaværinger har hatt jobb som stakere (guide) for utenlandske fiskere. Denne jobben har ofte gått fra far til sønn i generasjoner.
Altautbyggingen.
I 1968 ble det lagt planer om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget, og i 1970 kom det informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges. I 1974 ble konsesjonssøknaden lagt fram, sterkt redusert i forhold til første informasjonen som ble gitt. Den 30. november 1978 ble søknaden innvilget på Stortinget med 90 mot 36 stemmer. Motstanden mot utbyggingen var delt i Alta. I 1973 ble Altautvalget dannet, noe som var starten på den organiserte motstanden mot utbyggingen. I starten drev dette utvalget et utstrakt informasjonsarbed for konsekvensene ved en utbygging. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget startet i 1979 med passivt motstandsarbeid mot anleggsarbeidet. Motstanden skapte oppsikt i hele Norge, og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon. Den første sivile ulydighetsaksjonen skjedde den 5. juli 1979, ved at demonstranter satte seg ned for å stoppe annlegsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober, og folk fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokale politiet maktet ikke å rydde demonstrantene av veien, og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10% av landets politistyrke oppholdt seg i Alta, og ble inkvartert på et cruiseskip. I tillegg var det mannskaper fra sivilforsvaret med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak om samiske rettigheter. Den 24. januar 1982 innså Folkeaksjonen at slaget var tapt, og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar 1982 avsa Høyesterett en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai 1987 ble kraftverket satt i drift.
I dag er et Altakraftverk blitt en uoffisiell enhet, og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftugtbygging vil gi av kraft.


Riska Fotballklubb.
Riska Fotballklubb (Riska FK) ble stiftet 10. juni 1945.
A-laget spiller i 4. divisjon, og laget spiller sine hjemmekamper på Riska Stadion.
Riska har aldri vært høyere enn 2. divisjon, og har der vunnet kretsmesterskapet to ganger.
Riska Fotballklubb bruker også treningsbanen Bimarka, kalt "biå" på folkemunne.


Wilhelm Gutzeit.
Friedrich Wilhelm Gutzeit (1802–1871) var født i Königsberg i Øst-Preussen og utvandret som ung til Norge. Han slo seg ned i Drammen og etablerte seg som sagbrukseier og skipsreder. I Drammen grunnla han og ble den første formann i Drammen Handelsstands Forening. Senere flyttet han virksomheten til Fredrikstad. Med sin kone Dorothea Gurine Holst, født i 1806, fikk han sønnen Hans Gutzeit. Far og sønn grunnla i 1860 selskapet "Wilhelm Gutzeit & Co." i Fredrikstad, det første norske sagbruk som ble drevet med dampkraft. I 1854 hadde Stortinget vedtatt å oppheve sagbruksprivilegiene fra 1. januar 1860. Det åpnet for mange store tekniske forandringer innen sagbruksvirksomheten; de fleste vanndrevne oppgangsagene ble nedlagt og de nye dampsagene overtok.
Sønnen Hans Gutzeit arvet firmaet W. Gutzeit & Co. i 1869. Under hans ledelse etablerte firmaet det store sagbruket i Kotka i Finland, som ble kjernen i den store treforedlingsbedriften "Enso Gutzeit OY", nå fusjonert inn i det finsk-svenske konsernet Stora Enso.
F. Wilhelm Gutzeit var halvbror av industrimannen Jacob Benjamin Wegner (1796–1864), som også utvandret til Norge (i 1821) og ble direktør for og medeier av Blaafarveværket på Modum. Han eide og bodde på Frogner hovedgård ved Christiania fra 1836 til 1848.


Securitate.
Securitate (rumensk for "Sikkerhet"; offisielt navn Departamentul Securității Statului, "Det statlige sikkerhetsdepartement"), var det hemmelige politiet i det kommunistiske Romania. Tidligere ble det hemmelige politiet kalt Siguranța statului (Statens sikkerhet). I forhold til folketallet var Securitate det største hemmelige politiet i Østblokken.
Styrken ble opprettet i 1948 i nært samarbeid med KGB, mens forløperen var kommunistisk infiltrasjon av Innenriksdepartementet fra 1944. For å sikre lojaliteten ble det tidlg et krav om medlemskap i kommunistpartiet. Styrken vokste enormt i løpet av 1950-tallet, blant annet under den såkalte klassekrigen, hvor antatte fiender av kommunismen ble arrestert og til dels drept i stor skala. Da regjeringen innførte et generelt amnesti i 1964, ble 10.014 fanger løslatt.
I forbindelse med amnestiet appellerte i stedet myndighetene til folks samvittighet, noe som var et stikkord for angivervirksomhet og oppbygging av et nettverk av angivere, eller informanter. I 1980-årene hadde Securitate en massiv kampanje for å avsløre dissidenter, i en stor del basert på rykter og fabrikasjon av beviser.
Securitate ble lagt ned rett etter at den kommunistiske presidenten Nikolae Ceaușescu ble styrtet julen 1989.


Østre Trysil Fotballklubb.
Østre Trysil Fotballklubb (stiftet 1992) har i alle år spilt i lavere divisjoner i norsk serie. 16. september 2006 ble laget imidlertid klar for norsk 4. divisjon, etter seier 5-1 borte mot Vinger, og i 2007 rykket laget opp til 3. divisjon. Klubben spiller nå i 5.divisjon. Lagets spillende trenere er Tormod Storbæk og Cato Nordnes. Laget spiller sine hjemmekamper på Ljørdalen Stadion og supporterne kaller seg "Bjønnberget". ØTFK feiret i 2012 sitt 20-årsjubileum.
Rivalisering.
Klubben i dens nåværende form har aldri hatt store rivaliserende oppgjør. Den lokale klubben som var lokalisert i Ljørdalen før i tiden ble kalt for Ljørdalen/Østby. Da var Grensekameratene fra området rundt svenskegrensen med Støa på norsk side et sterkt rivaliserende nabooppjør. Klubben Grensekameratene eksisterer ikke i dag, og området i dag inngår i klubben Østre Trysil FK.
Klubbfarger.
Klubbens offisielle hjemmedrakt er grønne drakter med svart shorts og grønne strømper.


Hellas' flagg.
Hellas' flagg består av ni horisontale striper, vekselvis hvite og blå. I øvre venstre hjørne har flagget et hvitt kors på blå bakgrunn. Korset symboliserer den gresk-ortodokse kirke. Historien forteller at de ni stripene tilsvarer stavelsene i slagordet "Frihet eller død" på gresk. Flagget stammer fra den greske uavhengighetskrigen på 1820-tallet. Det ble offisielt antatt da Hellas proklamerte uavhengighet 13. januar 1822. Det har hatt konkurranse fra et enklere flagg, blå duk med hvitt kors, som i perioder har vært anerkjent som landets flagg. Flagget er ett av flere nasjonalflagg som har USAs flagg som forbilde.
Flagget benyttes i samme form som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.
Orlogsgjøs, rangflagg.
Det greske sjøforsvarets fartøyer fører en orlogsgjøs som består av et hvitt kors på blå duk, med andre ord identisk med kantonen fra nasjonalflagget og med landets riksvåpen. Flaggoffisrer fører flagg basert på gjøsen med en eller flere sekstakkede, hvite stjerner.
Presidentflagg.
Republikkens president fører siden 1979 kvadratisk, blått flagg med en variant av riksvåpenet, et skjold med hvitt kors på blått omkranset av gule olivengrener, i midten. Flagget benyttes for å markere presidentens nærvær på land og som rangflagg i sjøforsvaret.


Iași.
Iași (uttales på rumensk:, historisk omtalt som Jassy) er fylkeshovedstad i fylket med samme navn, i det nordøstlige Romania, i regionen Moldova.
Byen er Romanias nest største by og blir ansett som landets kulturelle hovedstad. Den ligger i det historiske området Moldova, og mellom 1564 og 1859 var byen hovedstad i fyrstedømmet Moldova, og fra 1859 til 1862 var den i realiteten Romanias hovedstad sammen med București. Under første verdenskrig var den midlertidig hovedstad i årene 1916-1918.
Under andre verdenskrig ble byen i mai 1944 åstedet for harde kamper mellom kombinerte rumenske og tyske styrker mot den framrykkende Den røde armé under den såkalte Operasjon Jassy-Kischiew, eller Slaget om Romania. Eliteavdelingen "Panzergrenadier Division Großdeutschland" vant en defensiv seier i slaget ved Târgul Frumos, ikke langt fra Iași og Den røde armé klarte ikke å ta Iași før i juli 1944. Utviklingen og strategiene under dette slaget har i ettertid, og særlig under den kalde krigen blitt studert nøye.
Byen huser blant annet det rumenske nasjonalteater, nasjonalopera og filharmonisk orkester, såvel som flere universiteter, inkludert Grigore T. Popa medisinsk-farmasøytiske universitet.


Haldde.
Haldde (nordsamisk: "Háldi", muligens «verneånd») er en fjelltopp i Alta kommune, Finnmark. Det har en høyde på 1149 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste i kommunen.
Historie.
Et magnetisk-meteorologisk observatorium ble bygget på Haldde 904 moh. etter initiativ av professor Kristian Birkeland som så for seg at nordlyset kunne ha innflytelse på været. I 1899 fikk han Stortingets godkjennelse til å bygge observatorier på Haldde. To provisoriske bygninger ble satt opp på toppene de kalte Sukkertoppen og Talviktoppen. Briekland overvintret selv på Haldde vinteren 1899-1900. Sem Sæland som senere ble den første rektor på Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen som ble oppgitt allerede etter den første sesongen. Birkelands avhandling om»Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Haldde og det rene norske flagget (uten unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.
Fra 1910 bevilget staten midler til fast drift. I sin søknad om bevilgning til foretaket understreket han at observatoriet ville bli en gullgruve for vitenskapelige oppdagelser som særlig kunne komme meteorologien til gode, "og således ved sine værforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolket nordpå". Forslaget ble støtte av en universitetskomite bestående av professorene Mohn, Schiøtz, Geelmuyden, Størmer og Bjerknes. I deres begrunnelse heter det: "På grunn av de sterke temperaturmotsetninger, især om vinteren, mellom det varme Golfstrømvann utenfor og den sibirske kulde inne på Finnmarksvidden, opptrer de bevegende krefter i atmosfæren med usedvanlig voldsomhet, og gjør Finnmark til et av de stormfulleste steder på jorden og derfor til et usedvanlig gunstig sted for studiet av dynamisk meteorologi"
En ny bygning sto ferdig i 1912 og utvidet i 1914-15. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med fire leiligheter, kontor og instrumentrom. Utenfor førte underjordiske ganger til akkumulatorrom, vaskehus og badstu. Det ble anlagt 9 km kjørevei, og om vinteren gikk det transport langs en taubane. På det meste bodde det 3 barnefamilier på Haldde. Etter påbygging var deretter observatoriet fast bemannet i 15 år (1912–1926). Bestyrer fra 1912 var Ole Andreas Krogness (født 1886, død 1934). Senere flyttet Krogness til Tromsø, og svensken Hilding Köhler ble bestyrer (1918–26). Da Stortinget besluttet nedleggelse i 1926, var begrunnelsen de høye kostnadene. Virksomheten ble da flyttet til det nye Nordlysobservatoriet i Tromsø. Krogness er gravlagt i Nesttun med en støtte hentet fra Haldde.
Den tyske okkupasjonsmakten brente bygningen i 1944. Bare murene sto tilbake.
I 1974 fikk Alta besøk av Olaf Devik som hadde ansvaret for de meteorologiske observasjonene på Haldde observatorium fra 1915-1918. Han foreslo restaurering av bygningene, og det var slik Alta historielag kom i gang med restaureringen av Haldde. Alta kulturutvalg fikk midler til restaureringen av kommunen, og Norsk kulturråd bevilget 150 000 kr til restaureringen i 1982. Alta historielag hadde ansvaret for restaureringen frem til 1985. Da overtok Alta Museum det faglige arbeidet. Alta historielag har fått gullmedalje for innsatsen ved Haldde-restaureringen fra "Den internasjonale organisasjon for geomagnetisme og aeronomi".
Aktiviteter.
I dag er Haldde-toppen et yndet utfartssted for ivrige turgåere, og hvert år arrangeres Haldde-marsjen av Alta IFs håndballgruppe. Det er mulighet for overnatting, med sengeplass for tolv personer.


Idrettslaget Frea.
Idrettslaget Frea (stiftet 12. mai 1916 som "Idrettslaget Fremmad") er et idrettslag fra Alta, som dekker området Øvre Alta, Eiby og Storelvdalen. Hovedaktivitetene er langrenn, fotball og håndball. Klubben het først "Idrettslaget Fremmad", men måtte skifte navn da det allerede eksisterte en klubb med det navnet i Norge.
Fotball.
Klubben har ballbinge og kunstgressbane i Øvre Alta, ved Øvre Alta skole.
Håndball.
Klubben bruker å trene i gymsalen til Øvre Alta skole.
Ski.
Klubben har sitt skiområde ved Øytun. Lysløypa går opp til Eiby og ned til Bossekop, som er en del av Byløypa til Alta.
Kjente utøvere.
Kjente og litt mindre kjente personer som har startet i IL Frea, og som har spilt i elite- eller 1. divisjon fotball, eller vunnet norsk- eller nordnorsk mesterskap på ski.


Geir Sindre Breivik.
Geir Sindre Breivik (født 16. juni 1977 i Ulsteinvik) er en norsk tekstforfatter og standupkomiker.
Breivik begynte med standup-komikk i 2003. Han er medarrangør av den årlige Skjemtegaukfestivalen i Ulsteinvik.
Han kommer fra den vesle bygda Gjerdsbakkane på Dimnøya.


Mangazeja.
Mangazeja var en handelskoloni i det nordvestlige Sibir, senere en by på 15-1600-tallet. Den lå der elvene Ob og Jenisej renner ut i Nordishavet.
Russiske pomorer hadde funnet en rute langs kysten av Nordishavet til Arkhangelsk, for å bytte varer med norske, engelske og nederlandske handelsmenn. Mangazeja var et senter for omsetning av dyreskinn og elfenben (hvalrosstenner).


Michael Essien.
Michael Essien (født 3. desember 1982) er en ghanesisk fotballspiller som spiller midtbane for den spanske klubben Real Madrid CF på utlån fra Chelsea FC.
Han startet karrieren sin i den lokale klubben Liberty Professionals. Han slo gjennom internasjonalt under U17 VM i 1999 på New Zealand da mange europeiske toppklubber oppdaget den unge spilleren.


Chador.
En chador (persisk چادر) er et ytterplagg som bæres av kvinner og menn. Chador er en av måtene en muslimsk kvinne kan følge ħijābs bekledningsregler på og er et tradisjonelt iransk plagg som oftest brukes av praktiserende muslimske kvinner i Iran. En "chador" er en lang kappe som dekker håret og omgir kroppen, den dekker ikke nødvendigvis ansiktet.


Jenisej.
Jenisej (ru. Енисей) er en elv i Sibir i Russland med kilder i Altaifjellene og utløp i Nordishavet. Den er om lag 4 100 kilometer lang og farbar den største delen av strekningen. Ved Jenisejs øvre løp ligger byen Krasnojarsk. Deler av elven er farbar for skip, men bruken blir redusert ved at munningen er tilfrosset inntil 8 måneder i året.


Prøverøret.
Prøverøret en prøvescene for standup-komikere som ligger i 2. etg på Dattera Til Hagen på Grønland i Oslo. Stedet ble startet av komikeren Svein Iversen i 2003 og lå da i kjelleren på Bør & Børson i Trondheimsveien.


Svein Iversen.
Svein Iversen (født 31. mars 1964 i Oslo) er en norsk stand-up komiker. Familien flyttet til Nittedal da han var fem år, og han vokste opp der.
Han startet stand-up fenomenet Prøverøret i Oslo i 2003.


Lionel Davidson.
Lionel Davidson (født 31. mars 1922 i Hull, Yorkshire i England, død 21. oktober 2009) var en engelsk forfatter.
Davidson var sønn av en jødisk innvandrer. Han sluttet tidlig i skolen og fikk jobb som kontorgutt i The Spectators London-kontor. Senere arbeidet han for Keystone Press Agency. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i britiske Royal Navys ubåt-våpen.
Etter krigen fortsatte Davidson å arbeide for Keystone som frilansreporter. Som journalist reiste han under den kalde krigen vidt omkring i Europa. Det skal være slik han fikk inspirasjonen til sin første bok, thrilleren "The Night of Wenceslas" (1960).
Til tross for at bare hadde utgitt åtte romaner og fire barnebøker (2006), fikk Davidson et rykte som en av den engelskspråklige verdens beste thrillerforfattere. "The Night of Wenceslas" ble en suksess. Den ble tildelt både Crime Writers' Associations God Dagger for årets beste kriminalroman og The Author's Club Best First Novel Award.
Davidson vant The Gold Dagger tre ganger, og i 2001 fikk han Crime Writers' Associations ypperste utmerkelse, The Cartier Diamond Dagger for et livslangt og særlig fremragende krimforfatterskap.
Lionel Davidson skrev også barnebøker, hvorav tre under pseudonymet David Line.


Marianne av Preussen.
Marianne av Preussen, født prinsesse Maria Anna Amalie av Hessen-Homburg (født 13. oktober 1785 i Bad Homburg vor der Höhe, død 14. april 1846 i Berlin) var en prinsesse som tilhørte den prøyssiske kongefamilien.
Liv.
Prinsesse Marianne ble født i 1785 som Maria Anna Amalie av Hessen-Homburg. Hun var tolvte barn av landgreve Fredrik V av Hessen-Homburg og Karoline av Hessen-Darmstadt. Karoline var datter av landgrev Ludvig IV av Hessen-Darmstadt og Henriette Karoline av Pfalz-Zweibrücken, "den store landgrevinnen".
I 1804 ble hun gift med prins Fredrik Vilhelm Karl av Preussen, en bror av kong Fredrik Vilhelm III.
De fikk sønnene Adalbert (1811–1873) og Waldemar (1817–1849) og døtrene Elisabeth (1815–1885), fra 1836 enke etter prins Karl Wilhelm Ludwig av Hessen, mor til storhertugLudwig IV, og Maria (1825–1889), gift med kong Maximilian II av Bayern.
Sammen med dronning Louise tilhørte Marianne av Preussen «krigspartiet» mot Napoleon. I mars 1813 sendte hun ut det berømte "Opprop fra de kongelige prinsessene til kvinnene i den prøyssiske stat" og grunnla Fedrelandets kvinneforening. Hun ble dermed kjent i store deler av Tyskland. Politiske reformatorer som Freiherr vom Stein, fyrst Hardenberg brødrene Humboldt hørte til hennes korrespondansepartnere. Hun var en venn av dikteren Friedrich de la Motte Fouqué, og etter dronning Louises død var hun førstedamen ved det prøyssiske hoffet. Hennes sosiale engasjement var kjent, hun grunnla et barnehjem og bekymret seg for forholdene for fangene i Berlins fengsler.
I 1845 besøkte hun siste gang fødebyen Bad Homburg. Hun døde 14. april 1846 av en «revmatisk-nervøs feber» i Berlin.


Den eldste.
"Den eldste" (engelsk: "Eldest") er andre bok i «Arven»–serien av Christopher Paolini. "Den eldste" kom ut på norsk i 2006. Den første boken i serien er «Eragon». Serien var egentlig en trilogi, men Paolini har bestemt seg for at det blir fire bøker. Det er Damm som står for den norske oversettelsen og utgivelsen av denne serien.
Handlingsreferat.
Helt i starten av boka blir Vardens leder, Ajihad, drept. Etter denne tragiske hendelsen drar Eragon sammen med alven Arya til Ellesméra, alvenes hovedstad, for å få opplæring til å bli en bedre Drageridder. Imens kommer Ra-zakene tilbake til Karvahall, og byens innbyggere, inkludert Eragons fetter, Roran, må kjempe for å holde seg i live. Det blir kjempet en grusom kamp melom bøndene i byen og Ra-Zakene. Til slutt forsvinner Katrina, Rorans elskede, og han får nesten hele landsbyen til å forlate Karvahall for å lete etter henne. Imens går det rykter om at Galbatorix skal møte motstandsbevegelsen Varden i krig. Derfor drar Varden og deres nye leder Nasuada, drar til Surda for å forberede seg til slaget.
Eragon får enda sterkere følelser for Arya, og under den såkalte blods-ed-festen gir dragene Eragon en gave. Han får de samme egenskapene som en alv og blir healet av såret etter skuggen, og arret hans forsvinner.
Vi får også vite at Arya er Dronning Islanzadìs datter. Eragons tidligere velsignelse over barnet som nå heter Elwa viser seg å være en forbannelse. Eragon brukte feil verb i velsignelsen, så istedet for å bli skjermet for ondskap, ble Elwa et skjold.
Eragon går i opplæring hos den hemmelige Drageridderen Oromis (den Sørgende Vismann og Krøplingen som er Hel) og lærer å ta kraft fra omgivelsene, fektekunster, samt Det urgamle språket flytende.
Han må dessverre avbryte undervisningen for å dra til Surda og delta i krigen, hvor enda en drageridder møter opp på en rød drage, nemlig Eragons tidligere følgesvenn Murtagh.
Mens Eragon og Murtagh slåss, dreper Roran Tvillingene, som viser seg å være forrædere; de tok Murtagh med til Galbatorix, hvor Murtaghs drage Thorn klekket for ham. Galbatorix viste Murtagh og Thorn deres virkelige navn og fikk dem til å avlegge en ed på Det urgamle språket.
Før Murtagh trekker seg tilbake tar han Zar'roc og avslører at han og Eragon er brødre. Boken slutter med at Eragon kommer fram til at Morzan er hans far og Selena deres mor. Roran og Eragon blir siden enige om å dra til Helgrind for å redde Katrina.


IL i BUL Tromsø.
Idrottslaget i Bondeungdomslaget i Tromsø (IL i BUL Tromsø) er et idrettslag som ble stiftet i 1966. Idrottslaget er et av fire underlag i Bondeungdomslaget i Tromsø (dannet 5. juni 1914). Idrottslaget er gjennom medlemskapet i Bondeungdomslaget tilsluttet Noregs Ungdomslag(NU), og er dermed tilsluttet to store landsomfattende organisasjoner – noe som er litt spesielt i idrettslagssammenheng. Laget består av to grupper, friidrettsgruppa og orienteringsgruppa. Disse har egne styrer og regnskap. Det er i gruppene aktiviteten foregår, styret i idrettslaget tar seg stort sett av kontakten med overliggende organer, som er Norges Idrettsforbund, Troms Idrettskrets og moderorganisasjonen BUL i Tromsø. Gruppene har har stått for arrangementer som Tromsøjenta (friidrettsgruppa), Barentskampen i friidrett (tidligere kalottkampen), Midnattsolgaloppen (orienteringsgruppa), og en rekke nord-norske mesterskap i friidrett og orientering. Siden 2004 har friidrettsgruppa vært teknisk arrangør av løpene til Midnight Sun Marathon.
Friidrettsgruppa.
Friidrettsgruppa var på 70-tallet kjent som en mellom- og langdistanseklubb, mens den på 90-tallet ble kjent som en sprint- og hoppklubb.
Trekløveret Henry Olsen, Kjell Åge Gottvassli og Atle Joakimsen med tilsammen 5 NM-gull i maraton. Jim Johansen med bronse i NM på 5000 m og 10 000 m i NM i 1978 og Martin Rypdal med medaljer på 100 m og 200 m i NM hvert år siden 2002, de siste 2 årene gull på 100 m.
Klubben er også godt kjent nasjonalt for noen av sine lovende høyde- og hekkejuniorer på 80- og 90-tallet.


Bankhaus Magnus.
Bankierdynastiet Magnus spilte i Berlin på 1800-tallet en stor rolle. Fra 1808 til 1872 drev familien Bankhaus F. Mart. Magnus.
Bankierene.
Den jødiske kjøpmannen Immanuel Meyer Magnus lot seg 1807 døpe og grunnla
1808 et bankhus i Berlin. Han sønn, Friedrich Martin von Magnus (* 1796; † 1869 i Berlin) overtok bankhuset, og gav det videre til sin sønn, Victor Karl Freiherr von Magnus (* 13. september 1828 i Berlin; † 29. juli 1872 i Potsdam).
Heinrich Gustav Magnus, et annet medlem av familien, ble en berømt fysiker.
Bankhuset.
Victor Magnus var den siste av dynastiet Magnus som ledet bankhuset som var grunnlagt av hans bestefar. Bankhuset holdt til i Behrenstraße 46 i Berliner Bankenviertel.
Bankhuset Magnus var ved siden av Bankhaus Mendelssohn en av de mest vellykkede og ansette banker i Preussen. I 1853 ble den daværende innehaveren Friedrich Martin Magnus opphøyet i adelstanden, og i 1858 ble banken tatt opp i Preußenkonsortium. Etter Friedrich Martin von Magnus' død overtok Victor Magnus banken i 1869.
Victor Magnus tegnet også aksjer for 175 000 daler og hørte dermed til grunnleggerne av Deutsche Bank, hvor han ble valgt til formann for det øverste forvaltningsrådet for et kort tidsrom. Han trakk seg av helseårsaker allerede i 1871.
Victor von Magnus var også prøyssisk generalkonsul i London.
Victor von Magnus var en nær venn av Gustav Adolf Schön og Johann Eduard Langhans. Han satt i styrene i mange selskaper. Bankhuset F. Mart. Magnus hjalp Gustav Adolf Schön å kjøpe riddergodset Weißensee.
Etter Victors von Magnus' død i 1872 var det ingen arvinger til bankhuset, og det ble oppløst. En gate i Berlin-Weißensee ble oppkalt etter ham, men allerede i 1878 ble "Magnusstraße" gitt et annet navn.


Toyota MR2.
Toyota MR2 er en liten, toseters sportsbil med midtmontert motor og bakhjulstrekk.
Navnet MR2 kommer av akkurat dette, ettersom MR er en betegnelse på biler med denne typen drivlinje. (Mid engine – Rear wheel drive). 2-tallet kommer av bilens to seter.
I Frankrike ble bilen solgt som "Coupe MR". Dette fordi navnet MR2 uttales "merdeux", som betyr dritt, på fransk.
Det er produsert tre forskjellige modeller av MR2 med flere forskjellige motoralternativer.
MK1 - 1984-1989.
Ble levert med to forskjellige motorer på henholdsvis 124 og 145 hk.
MKII - 1990-1999.
Levert med tre motorer frem til 1994, en sugemotor på 2,0 l på 156 hk, og en 2,2 l på 136 hk, samt en 2,0 l turboutgave på 204 hk, som senere fikk 225 hk. I 1994 ble det introdusert en forbedret sugemotor som hadde 175 hk, samtidig som siste utgave på det japanske markedet kom med 3. generasjon 3S-GTE turbomotor med en effekt på 245 hk, men denne ble ikke levert i Europa.
MKIII - 2000-2005.
Levert med en motor på 140 hk. Vekten på 975 kg gjør at bilen allikevel klarer 0-100 km/t på 7,9 sekunder.


Foreningen Forn Sed.
Foreningen Forn Sed er et trossamfunn med rundt 50 medlemmer. Trossamfunnet, som i 1999 ble godkjent som trossamfunn for folketro i Norge, er i dag registrert som et av flere åsatrusamfunn ifølge rapport fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. På slutten av 90-tallet var trossamfunnet svært aktivt og var i en periode det største hedenske trossamfunnet i Norge med ca. 100 medlemmer. Som følge av indre uroligheter og endring av trosgrunnlaget har medlemstallet gått kraftig ned de siste årene.
Trossamfunnet mottar offentlig tilskudd og har vigselsrett.
Foreningen Forn Sed gir ut medlemsbladet "Ni Heimer".


Steinkjer videregående skole.
Steinkjer videregående skole er en offentlig videregående skole i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Skolen er fordelt på to avdelinger, Guldbergaunet og Egge, men disse samlokaliseres i sterkt utvidede lokaler på Guldbergaunet fra høsten 2011. Ialt har skolen omlag 1 100 elever og 240 ansatte. Avdelingen på Gulbergaunet tilbyr linjene studiespesialisering, idrettsfag, design og håndverk, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag og service og samferdsel. Avdeling Egge tilbyr bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, medier og kommunikasjon samt design og håndverk.
Steinkjer private landsgymnas.
Steinkjer videregående skole ble grunnlagt høsten 1932 av Adolf Ribsskog, Steinkjers daværende ordfører, under navnet "Steinkjer private landsgymnas". Åpningen av skolen fant sted på Sneppen, hvor det ble feiret med bevertning, sang, musikk og hele syv taler. Skolen hadde ved starten to klasser med til sammen 45 elever og tre lærere. Antallet elever økte hurtig, og allerede i skoleåret 1939/1940 hadde skolen syv klasser og totalt 180 elever.
Bystyresalene i de gamle kommunelokalene på Sneppen fungerte som klasserom i den første tida. Skolen manglet spesialrom og måtte derfor leie på folke-/realskolen. Grønlandsfareren Kristian Kristiansen var nabo til kommunelokalene og lånte ut stuen sin til lærerrom. Skolen fikk eget bygg i januar 1935, med Steinkjer kommune som byggherre.
Krigsårene fra 1940 til 1945 var en vanskelig tid for skolen, og fem lærere og åtte elever ble arrestert. Skolen ble stengt, og våren 1942 ble det derfor ikke avholdt noen eksamener.
Steinkjer offentlige landsgymnas.
I 1947 ble Steinkjer private landsgymnas offentlig, og skiftet derfor navn til "Steinkjer offentlige landsgymnas". Høsten 1962 flyttet skolen til Guldbergaunet, med egne klasserom, spesialrom, administrasjonsfløy, lærerrom og idrettshall. Den dag i dag er avdeling Gulbergaunet lokalisert der.
Inntrøndelag yrkesskole.
Inntrøndelag yrkesskole ble bygget i 1947/48 i Kvamsenget på Egge. 20.mars 1948 kunne 23 elever flytte inn på skolens internat. Byggeprosjektet ved yrkesskolen vekket nasjonal oppsikt: flere landsdekkende aviser hadde oppslag om elevene på Egge som bygget sin egen skole. Internatets pris for kost og losji var 110 kroner i måneden, og elever som bodde hjemme kunne kjøpe lunsj og middag på skolen. I 1952 overtok Nord-Trøndelag fylke driften av Inntrøndelag yrkesskole og skolen ble interkommunal med 16 kommuner som eiere. Det er også da den mannsdominerte skolen fikk sin første kvinnelige elev på et halvårig kurs i jern og metall kombinert med kurs i bil og mekanikk. På 70-tallet fikk skolen sin første rene jenteklasse i kjole-og draktsøm. Da ble også den første kvinnelige læreren tilsatt ved avdeling Egge. Mellom 1960 og 1970 økte søkningen til yrkesskolen enormt: størst søkning var det til linjen for jern og metall. I regi av Statens teknologiske institutt startet det første kurset i såkalte arbeidsstudier. Skolen fikk en elevkonsulent og det ble opprettet en egen klasse for psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmede.
Steinkjer tekniske fagskole ble etablert i 1968.
I løpet av årene vokste skolen seg stadig større: etter 25 års drift var bruksarealet på 7.100 kvadratmeter. Skolen fikk et nytt kroppsøvings- og velferdsbygg og to nye verkstedshaller for byggfagslinjen.
Steinkjer gymnas.
Det vekket stor oppsikt at elevene bygget sin egen skole.12. august 1964 kom en ny skolelov som førte til avvikling av den fireårige landsgymnasordningen Steinkjer offentlige landsgymnas hadde vært en del av. Treårig gymnas ble standard, og Nord-Trøndelag fylke overtok som eier av skolen. Steinkjer videregående skole byttet navn til "Steinkjer gymnas".
Yrkesskolen beholdt navnet inntil videre og fikk en studieretning for idrettsfag, en landbruksmekanikerlinje, et grunnkurs i trelastfag og et videregående kurs for reparasjon av tyngre kjøretøy. Elektrolinjen var først ut med å starte elevbedrift i samarbeid med firmaet Elektro Nord i Steinkjer.
Steinkjer og Egge videregående skoler.
I 1974 kom det enda en ny skolelov, som krevde at ordet gymnas ikke skulle brukes. Steinkjer offentlige landsgymnas byttet navn til "Steinkjer videregående skole" og Inntrøndelag Yrkesskole ble kalt "Egge videregående skole". I år 2000 startet startet avdeling Egge med en ny linje: medier og kommunikasjon og skolen bygget et nytt auditorium. Etterhvert fikk alle elever tilgang til PC/Mac.
I 2008 ble Steinkjer videregående skole slått sammen med Egge videregående skole. Fra 2011 skal skolene samlokaliseres på Guldbergaunet, og skolen skal fortsatt hete Steinkjer videregående skole. Den nye skolen har 3400 elever og 800 ansatte,
og blir en av Norges største videregående skoler som samler 4200 individer under ett tak.
Realfag.
Realfag er et av Steinkjer videregående skoles satningsområder, og på dette området er skolen en av fylkets ledende. Mange elever velger realfag, og skolen har flotte realfagsrom (for fysikk, kjemi, biologi og naturfag) i Sentralbygget. Fokuset ligger blant annet på variert undervisning, gjerne med bruk av matematikkprogram på kalkulator og PC, sensorer og dataprogram i praktiske forsøk. Et ønske er også tett samarbeid med grunnskoler i området, gjennom teknologitorg, åpen skole, matematikkdag for ungomsskolen og ved at elever ved SVGS besøker grunnskolene i forbindelse med ulike prosjekter. Ekskursjoner og bedriftsbesøk er også noe som legges vekt på, og i derfor arrangerer skolen blant annet turer til SINTEF havbruk, MARINTEK, Vitenskapsmuseet, Forskningsdagene og lignende.
Skolen har også en egen naturvitenskapelig linje, hvor de elevene som er mest interesserte i realfag samles. Denne linjen har eksistert fra skoleåret 2005/2006, og har én klasse pr. årstrinn. Elevene får tilbud om flere realfagsekskursjoner (til Forskningsdagene i Trondheim, NTNU, Statoil, Norske Skog, SINTEF) og flere prosjekter (for eksempel energimålinger, nedbørsmålinger, arrangement av realfagsdager for grunnskolen og bruk av digitalt utstyr i forsøk). I skoleåret 2006/2007 er det to klasser som er slike realfagsklasser: 1sta og 2aaa.
Steinkjer videregående skole mottok i 2004 NHOs realfagspris for sin satsing på realfag.
Kjente elever.
Samtlige elever (med unntak av Sæther) har gått på idrettslinjen ved SVGS.


Håvar Bendiksen.
Håvar Langås Bendiksen (født 28. mars 1977 i Brønnøysund) er norsk musiker (gitar og trekkspill), med bakgrunn fra jazz, pop/rock, og folkemusikk. Backingmusiker for Silje Nergaard og Halvdan Sivertsen, og har samarbeidet med en rekke andre norske og utenlandske artister på både scene og innspillinger.
Bendiksen, Håvar
Bendiksen, Håvar
Bendiksen, Håvar
Bendiksen, Håvar


Pat Smear.
Pat Smear (født 5. august 1959 i USA) er en amerikansk gitarist. Han er mest kjent for sitt arbeid med gruppene The Germs, Foo Fighters og Nirvana.


William Goldsmith.
William Goldsmith er en amerikansk trommeslager født 4. juli 1972 i Seattle, Washington, USA.
Goldsmith ble først kjent med bandet Sunny Day Real Estate. Da de splittet opp ble han og bassist Nate Mendel med i Foo Fighters som ble startet av Dave Grohl. På grunn av uenigheter med Dave Grohl sluttet William Goldsmith i Foo Fighters i 1997 og vendte tilbake til Sunny Day Real Estate. De har splittet opp og kommet sammen igjen flere ganger, og i 2002 startet han og vokalist Jeremy Enigk bandet The Fire Theft med Nate Mendel.
Diskografi.
Goldsmith, William
Goldsmith, William


Slaget ved Crooked Billet.
Slaget ved Crooked Billet var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen og ble utkjempet 1. mai 1778. Slaget fant sted i Hatboro og Warminster rundt 50 km nordvest for Philadelphia.
1. januar 1778 ble John Lacey utnevnt til brigadegeneral og gitt kommandoen over en stor avdeling milits med mål om å forstyrre britenes forsyningslinjer, særlig de som nådde Philadelphia. Crooked Billet, nå Hatboro, var hovedkvarteret til Lacey og ble målet til den britiske kommandanten i Philadelphia, general William Howe. Britene sendte en samlet styrke av briter og hessere 30. april som overrasket de amerikanske styrkene i et forsøk på å avskjære dem med en knipetangsmanøver. Amerikanerne ble snart omringet på flankene og tvunget til å trekke seg tilbake til Warwick. De mistet sine forsyninger og utstyr på leirområdet.
Crooked Billet


Amfidromisk punkt.
Et amfidromisk punkt er et punkt innenfor et tidevannssystem hvor tidevannsforskjellen er omtrent null fordi tidevannsbølger i ulik fase utligner hverandre på dette stedet.
Amfidromiske punkter oppstår pga. coriolis-effekten og interferens mellom undersjøiske bassenger og bukter, som lager et bølgemønster som dreier seg om det amfidromiske punktet. Ved det amfidromiske punktet er det nesten ikke noe vertikal bevegelse. Det kan være tidevannsstrømmer, siden vannivået er forskjellig på hver side av det amfidromiske punktet.
Amfidromiske punkter finnes ved Tahiti, utenfor Newfoundland, nær South Shetlands, midtveis mellom Rio de Janeiro og Angola, tre steder i Nordsjøen og generelt sett flere steder i Stillehavet, Atlanterhavet og det Indiske hav. Øya Madagaskar er et amfidromisk punkt, det samme gjelder for New Zealand.
Norskekysten påvirkes av sammensatt tidevann i sør: en bølge går rundt Skottland og en gjennom den Engelske kanal – disse møtes usynkront på Sørlandskysten som derfor har Norges minste tidevann.


Slaget ved Monmouth.
Slaget ved Monmouth var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet 28. juni 1778 som ble et vendepunkt i den amerikanske revolusjon. Hovedstyrken til den kontinentale armé under George Washington angrepet bakdelen av den britiske hærs kolonne ledet av Henry Clinton da de forlot Monmouth Court House (dagens Freehold Borough, New Jersey).
Slaget.
Den amerikanske generalen Charles Lee ledet fremrykningen og innledet det første angrepet på den bakre delen av kolonnen. Da britene snudde seg for å ta ham på flankene, beordret han en generell tilbaketrekning uten så mye som å avfyre et skudd på fienden. Hans soldater ble raskt uorganiserte. Washington sendte Lee bakover i rekkene og samlet personlig troppene. Han slo så tilbake to motangrep som blir henvist til som «Washingtons Advance» ("Washingtons fremrykning"). Slaget ble ikke avgjort på den svært varme dagen. Begge sider mistet like mange menn av hypertermi som for fienden. Begge sider trakk seg tilbake da det ble mørkt.
Etterspill.
Slaget var den siste store trefningen i det nordlige teateret av krigen, og det var det største slaget som pågikk på en dag målt i antall deltagere. Lee ble senere stilt for retten for sine handlinger.
Legenden om «Molly Pitcher» blir vanligvis knyttet til dette slaget. I følge en fortelling, var hun en kone som kom til slaget sammen med sin mann og tok hans plass ved kanonen etter at han falt. Den er basert på en virkelig hendelse, men fortellingen har vokst i løpet av årene og blitt en legende.
Hvert år blir slaget ved Monmouth gjenskapt den siste helgen i juni ved Monmouth Battlefield State Park i dagens Freehold Township og Manalapan.
Ekstern lenke.
Mounmouth


Horni.
Horni er et sted og navnet på tre gårder i Bærum i Akershus: Øvre Horni, Mellom-Horni og Nedre Horni. Bruksnummere fra 64.1 til 64.59 i Bærum. Horni-gårdene ligger over Skuidalen, på Jarenplatået.
Navn.
"64. Horni. udtale hø2nni. -- i Honnini (2 Gaarde) RB. 114. Hornene (søndre) Reg. 20, 1472. Hornenn St. 1 b. Horne 1624. 1666. 1723.1/1."
"Hornin, sammenstillelse af horn n., sandsynlig i Betydning af Hjørne, Vinkel (Indl. S. 57), og vin. I denne Form haves Sammensætningen ellers kun i Flertalsformen Hornynjar om den Gaard, hvorefter Hornindalen i Nordfjord har Navn; i den omlydte Form Hyrnin i Brandval og i Skogn. Det er muligt, at Navnet her sigter til en Krumning i den Elv, hvorigjennem Stovivandet har sit Afløb."


Samurai 7.
Samurai 7 (サムライセブン) er en japansk anime fra 2004, laget av GONZO og er basert på "De syv samuraier" (1954), en av få japanske filmer som har blitt anerkjent i "Vesten". Handlingen til "Samurai 7" er lagt til en verden som kalles steampunk, det finnes maskiner, "banditter", og kan minne veldig mye om stilen til Samurai Jack. Bandittene (også kalt "Nobuseri") har for tiden også startet nylig med å ta barn og damer i tillegg til risen. Det ser mørkt ut for landsbyen Kanna, og den eldste i byen sender ut vann-prinsessen, hennes lillesøster, og Rikichi, en vanlig mann fra landsbyen til å finne samuraier. Gamlingen ber om 4 samuraier, men Kirara insisterer på å finne 7 stykker. Måten de lokker samuraiene til å beskytte landsbyen mot bandittene er at de blir lovet all den risen de kan tenke seg, fordi byen ikke har noen annen rikdom å tilby.


Skui.
Skui er et sted i Vestre Bærum i Akershus med postnummer 1340 (tidligere 1314). Navnet kommer av norrønt "Skoðin", et vin-navn hvor første ledd er uforklart. «Vin» betyr naturlig åpen slette. Skui er egen valgkrets, med 3487 stemmeberettigede ved valget i 2004.
I Skui er det registrert, dokumentert og rekonstruert en ulvestue.
Skui skole (1901) er barneskole for alderstrinnene 1 til 7, dekker området Skui – Vøyenenga og har egen SFO-ordning.
Skuibakken var i sin tid verdens største skibakke og stod sentralt i norsk hoppsport i den gyldne etterkrigstiden for sporten.
Berghoff barnehage er en privat to avdelings barnehage. Lokalene huset fra 1967 Bibbi Bøhns barnesenter, og før dette hadde Husmorlaget drevet barnehage der. Bygningen ble reist rundt 1890, og fra 1900 til 1917 ble den brukt av foreningen for forsømte barn. Ombygginger i 1915 og 1932.
Skui har også fått sin egen kunstgressbane, "Skuisletta kunstgress", som har vært i bruk en liten stund nå, og blir hovedsakelig brukt av Jutul IL, mens Jardar også leier banen til trening vinterstid. Noen sykkelgutter har også fått opp en liten sykkelpark, som har blitt veldig populær. Faktisk så har mange av Norges best syklister vært der og syklet.


Lakh.
En lakh (devanagari: लाख), staves også "lac" eller "laksha", er i det indiske tallsystemet en enhet som brukes for 100 000 (et hundre tusen).
Uttrykket stammer fra hindi, men er også i vanlig bruk i andre språk i det tidligere engelske koloni- og innflytelsesområdet på det indiske subkontinent, inklusive i engelske tekster, både offisielt og i andre sammenhenger, i Bangladesh, India, Myanmar, Nepal, Sri Lanka og Pakistan.
Når lakh skrives med tall, brukes komma på en måte som virker uvanlig for lesere fra vesten.
F.eks. vil 30 lakh (3 000 000, tre millioner) skrives med komma som markerer både lakh og tusener: 30,00,000. På engelsk, som også bruker komma når store tall skrives, vil det samme tallet skrives 3,000,000.
Det indiske begrepet har gått inn i det østafrikanske språket swahili, og blir brukt som tallord i forma "lahki".
Et hundre lakh utgjør en crore, 10 000 000 (ti millioner).


Aspasia.
Aspasia (født ca 470, død 400 f.Kr.) var en miletisk kvinne som var berømt for sitt forhold til Perikles. Hun tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i Athen, og hun kan ha hatt innflytelse på Perikles og athensk politikk. Hun nevnes i forfatterskapet til Platon, Aristofanes, Xenofon og andre forfattere på den tiden.
Hun var kjent for sin filosofiske lærdom og sin talekunst. Hun var en av Sokrates' gode venner og det sies at hun instruerte både ham, Perikles og andre i talekunstens finesser. Aspasia ble stilt for retten for «forsømmelse av gudsdyrkelsen», men ved hjelp av hennes mann Perikles som forsvarte henne ble hun frikjent.
Antikke forfattere rapporterte også at Aspasia var innehaver av et bordell, selv om disse beretningene blir bestridt av moderne forskere på grunnlag av at mange av disse individene var komediediktere som forsøkte å ramme Perikles. Noen forskere stiller til og med spørsmålstegn vedrørende den historiske tradisjonen om at hun var hetære, eller kurtisane, og har foreslått at hun kanskje faktisk var gift med Perikles. Aspasia hadde en sønn med Perikles, Perikles den yngre, som senere ble strategos i det athenske militæret og henrettet etter slaget ved Arginusai. Hun er antatt å ha blitt kurtisane til Lysikles, en annen athensk statsmann og general, etter at Perikles den eldre døde.
Opprinnelse og tidlige år.
Aspasia var født i den joniske byen Milet (i dagens provins Aydın i Tyrkia). Lite er kjent om hennes familie med unntak av at hennes fars navn var Axiokos. Det er tydelig at hun må ha tilhørt en velstående familie, for bare de rike hadde råd til den utmerkede utdannelsen som hun fikk. Noen antikke kilder hevder at hun var en karisk krigsfange som ble omgjort til slave, men disse påstandene regnes vanligvis for falske.
Det er ikke kjent hvilke omstendigheter som gjorde at hun først reiste til Athen. Oppdagelsen av en gravinskripsjon fra det 4. århundre f.Kr., som nevner navnene Axiokos og Aspasios, ledet historikeren Peter K. Bicknell til å forsøke å rekonstruere Aspasias familiebakgrunn og athenske forbindelser. Hans teori knyttet henne til Alkibiades II av Skambonidai, som ble ostrakisert fra Athen i 460 og kan ha tilbrakt sitt eksil i Milet. Bicknell hevder at etter hans eksil, reiste den eldre Alkibiades til Milet hvor han giftet seg med datteren til en Axiokos. Alkibiades reiste tydeligvis tilbake til Athen med sin nye kone og hennes yngre søster, Aspasia. Bicknell hevder at det første barnet i dette ekteskapet ble kalt Axiokos (onkel av den berømte Alkibiades) og det andre Aspasios. Han fastholder også at Perikles møtte Aspasia gjennom sine nære forbindelser med Alkibiades' hjem.
Livet i Athen.
Ifølge de omstridte uttalelsene til de antikke forfatterne og noen moderne forskere, ble Aspasia en hetære i Athen og drev antagelig et bordell. Hetærer var profesjonelle underholdere i overklassen, i tillegg til kurtisaner. De skilte seg fra de fleste athenske kvinner i at de var godt utdannet, ofte til høyere standard som i Aspasias tilfelle, var uavhengige og betalte skatt. De var det nærmeste en kom frigjorte kvinner, og Aspasia som ble en livlig figur i athensk sosietet, var antagelig et opplagt eksempel. Ifølge Plutark ble Aspasia sammenlignet med den berømte Thargelia, en annen berømt jonisk hetære i antikk tid.
Siden hun var utlending og muligens hetære, var Aspasia fri fra lovens restriksjoner som begrenset gifte kvinner til sitt hjem, og kunne derfor delta i det offentlige liv i byen. Hun ble elskerinnen til statsmannen Perikles tidlig i 440–årene. Etter at han skilte seg fra sin første kone (ca 445), begynte Aspasia å leve sammen med ham, selv om deres status forblir omstridt. Deres sønn, Perikles den yngre, må ha blitt født før 440. Aspasia må ha vært ganske ung, dersom hun klarte å gi Lysikles et barn rundt 428.
I sosiale lag var Aspasia kjent for sin evne til å konversere og gi råd mer enn bare å være et fysisk skjønnhetsobjekt. Ifølge Plutark ble deres hjem et intellektuelt sentrum i Athen som tiltrakk seg de fremste forfatterne og tenkerne, inkludert filosofen Sokrates. Biografiforfatteren skriver at til tross for hennes umoralske liv, tok athenske menn med seg sine koner for å høre henne konversere.
Personlige og juridiske angrep.
Perikles, Aspasia og deres venner var ikke immune fra angrep siden dominans i det demokratiske Athen ikke tilsvarte absolutt styre. Hennes forhold til Perikles og hennes underliggende politiske innflytelse skapte mange reaksjoner. Donald Kagan, en historiker ved Yale University, tror at Aspasia var spesielt upopulær i årene etter den samoiske krig. Samos var i 440 i krig med Milet over Priene, en antikk by i Jonia ved foten av Mykale. Miletene kom til Athen for å legge frem sin sak mot samoerne. Da athenerne beordret at de to partene skulle stoppe kampene og legge saken frem for Athen, nektet samoerne. I respons vedtok Perikles et dekret som sendte en ekspedisjon til Samos. Felttoget viste seg å være vanskelig og athenerne ble påført tunge tap før Samos var beseiret. Ifølge Plutark ble det antatt at Aspasia, som kom fra Milet, var ansvarlig for den samoiske krig, og at Perikles hadde dømt mot og angrepet Samos for å glede henne.
Før utbruddet av Peloponneskrigen (431–404), stod Perikles, noen av hans nærmeste, og Aspasia, overfor en rekke personlige og juridiske angrep. Aspasia ble særlig anklaget for å korrumpere kvinnene i Athen, for å tilfredsstille Perikles' perversjoner. Ifølge Plutark ble hun ført for retten for umoral, med komediepoeten Hermippos som anklager. Alle disse anklagene var antagelig ingenting mer enn ubevist sladder, men hele opplevelsen var bitter for den athenske lederen. Selv om Aspasia ble frikjent, takket være et sjeldent følsomt utbrudd fra Perikles, døde Fidias i fengsel. En annen venn av ham, Anaxagoras, ble angrepet av ekklesiaen for hans religiøse tro. Ifølge Kagan er det mulig at Aspasias rettssak og frifinnelse var senere diktning «hvor virkelig sladder, mistanker og uvørne vitser ble omgjort til en tenkt rettssak.» Anthony J. Podlecki, professor i klassisk historie ved University of British Columbia, antar at Plutark eller hans kilde muligens misforstod en scene i en komedie. Kagan hevder at selv om vi tror på disse fortellingene, ble Aspasia frigjort med eller uten Perikles hjelp.
Aristofanes legger i "Akarnaniene" skylden for Peloponneskrigen på Aspasia. Han hevder at det megariske dekretet til Perikles, som ekskluderte Megara fra handel med Athen eller hennes allierte, var hevn for at megarere kidnappet prostituerte fra huset til Aspasia. Aristofanes beskrivelse av Aspasia, som ansvarlig for utbruddet av krigen med Sparta, kan reflektere minnet om den tidligere episoden som involverte Milet og Samos. Plutark beretter også om ertende kommentarer fra andre komiske poeter som Evpolis og Kratinos. Ifølge Podlecki, er det Dovris som har lagt frem synet om at Aspasia satte i gang både samoerkrigen og Peloponneskrigen.
Aspasia ble kalt den «nye Omfale», «Deianeira», «Hera» og «Helena». Ytterligere angrep på Perikles' forhold med Aspasia nevnes av Athenaios. Selv Perikles' egen sønn Xanthippos som hadde politiske ambisjoner, nølte ikke med å sladre om sin fars privatliv.
Senere år og død.
Under pesten i Athen i 429 ble Perikles vitne til at hans søster og begge sine legitime sønner, Xanthippos og Paralos som han hadde ned sin første kone, døde. Han brøt ut i tårer, og selv ikke Aspasias tilstedeværelse kunne trøste ham. Rett før han døde tillot athenerne en endring i borgerskapsloven fra 451 som gjorde at hans halvt athenske sønn med Aspasia, Perikles den yngre, ble borger og hans legitime arving. Denne beslutningen var spesiell med tanke på at Perikles selv hadde foreslått loven som begrenset borgerskapet til de med athenske foreldre på begge sider. Perikles døde av sykdommen høsten 429.
Plutark siterer Aiskhines Sokratikos som skrev en dialog om Aspasia (nå tapt), og sier at Aspasia etter Perikles' død levde med Lysikles, en athensk general og demokratisk leder som hun fikk en annen sønn med. Han sier videre at hun gjorde ham til den fremste mann i Athen. Lysikles ble drept i kamper i 428. Med Lysikles' død ender samtidige nedtegnelser. Det er for eksempel ukjent om hun var i live da hennes sønn, Perikles, ble valgt til general eller da han ble henrettet etter slaget ved Arginusai. Tidspunktet for hennes død som de fleste historikere gir (ca 401–400) er basert på den antagelse at Aspasia døde før henrettelsen av Sokrates i 399, en kronologi som er implisert i strukturen til Aiskhines' "Aspasia".
Referanser i filosofiske verk.
Aspasia dukker opp i de filosofiske skriftene til Platon, Xenofon, Aiskines Sokratikos og Antisthenes. Noen forskere hevder at Platon ikke var imponert over hennes intelligens og humor og baserte sin karakter Diotima i Symposium på henne, mens andre foreslår at Diotima faktisk var en historisk person. Ifølge Charles Kahn, professor i filosofi ved University of Pennsylvania, er Diotima på mange måter Platons respons på Aiskhines' Aspasia.
I "Menexenos" latterligjør Platon Aspasias forhold til Perikles, og han siterer Sokrates som han mener ironisk hevdet at hun var trener for mange talere. Sokrates' intensjon er å baktale Perikles' retoriske berømmelse og hevdet dermed ironisk at siden den athenske statsmannen var utdannet av Aspasia, ville han være overlegen i retorikk ovenfor en som var utdannet av Antifon. Platon antar også at Aspasia forfattet begravelsestalen og angriper sine samtidiges beundring av Perikles. Kahn fastholder at Platon har tatt fra Aiskhines motivet av Aspasia som lærer i retorikk for Perikles og Sokrates. Platons Aspasia og Aristofanes' Lysistrata er antagelig to unntak fra regelen om kvinners manglende evne som talere som rådet på den tiden, selv om disse fiktive karakterene ikke forteller oss noen ting om den faktiske statusen til kvinner i Athen. Martha L. Rose, professor i historie ved Truman State University, forklarer at «det er bare i komedien at hunder går til søksmål, fugler styrer eller kvinner taler retorisk».
Xenofon nevner Aspasia to ganger i sine sokratiske nedtegnelser: i "Memorabilia" og i "Oikonomikos". I begge tilfeller anbefales hennes råd av Sokrates til Kritobolos. I "Memorabilia" siterer Sokrates Aspasoa i at en giftekniv burde rapportere sannhet om de gode karakteristikkene til en mann. I "Oikonomikos" henviser Sokrates til Aspasia som mer kunnskapsrik i hushold enn det økonomiske partnerskapet mellom mann og kvinne.
Aiskhines Sokratikos og Antisthenes oppkalte begge en sokratisk dialog etter Aspasia, men ingen av dem har overlevd med unntak av fragmenter. En betydelig kilde for Aiskhines Sokratikos' "Aspasia" er Athenaios, Plutark og Cicero. I dialogen anbefaler Sokrates at Kallias skulle sende sin sønn Hipponikos til Aspasia for å få instruksjoner. Da Kallias trekker på nesen over å ha en kvinnelig lærer, bemerker Sokrates at Aspasia hadde betydelig innflytelse over Perikles, og etter hans død, Lysikles. I en del av dialogen som er tatt vare på av Cicero på latin, figurerer Aspasia som en «kvinnelig Sokrates», som først råder Xenofons kone og så Xenofon selv (ikke den berømte historikeren) om å skaffe seg dyder gjennom selvinnsikt. Aiskhenes presenterer Aspasia som en utmerket lærer og inspirator og forbinder disse dydene med hennes status som hetære. Ifølge Kahn er hver enkelt episode i Aiskhenes' Aspasia ikke bare fiktiv, men utrolig.
Av Antisthenes' "Aspasia" er bare to eller tre sitat intakt. Denne dialogen inneholder mye sladder, men også anekdoter om Perikles' biografi. Antisthenes ser ut å ha angrepet ikke bare Aspasia, men hele familien til Perikles, inkludert hans sønner. Filosofen tror at den store statsmannen valgte nytelsenes liv fremfor dydenes. Dermed er Aspasia presentert som personifikasjonen av et liv hengitt til seksualitet.
Aspasia dukker opp i flere betydelig verk i moderne litteratur. Hennes romantiske forbindelse med Perikles har inspirert noen av de mest brømte romanforfatterne og poetene i de siste århundrene. Særlig romantikerne sent i det 19. århundre og de historiske romanforfatterne i det 20. århundre fant i deres fortelling en uutømmelig kilde til inspirasjon. Lydia Child, en amerikansk abolisjonist, romanforfatter og journalist, publiserte i 1835 en klassisk romanse plassert i Perikles' og Aspasias tid. Denne boken regnes som den mest vellykkede og gjennomførte blant forfatterens verk, siden de kvinnelige karakterene, særlig Aspasia, portretteres med stor skjønnhet og finesse.
Walter Savage Landor, en engelsk forfatter og poet, publiserte i 1836 "Pericles and Aspasia", en av hans mest berømte bøker. Boken er en gjenskapelse av det klassiske Athen gjennom en rekke tenkte brev som inneholdt tallrike dikt. Brevene bryter jevnlig med faktisk historie, men forsøker å fange ånden i Perikles' tid. Robert Hamerling er en annen romanforfatter og poet som var inspirert av Aspasias personlighet. Han publiserte i 1876 sin roman "Aspasia", en bok om manérene og moralen på Perikles' tid og er et verk av kulturell og historisk interesse. Giacomo Leopardi, en italiensk poet som var influert av romantikkens bevegelse, publiserte en gruppe på fem dikt kjent som "Aspasias sirkel". Disse diktene var inspirert av hans smertelige opplevelse av desperat og ikke gjengjeldte kjærlighet til en kvinne som het Fanny Targioni Tozzetti. Leopardi kalte denne personen Aspasia, etter Perikles ledsager.
Romanforfatteren og manusforfatteren George Cram Cook produserte i 1918 sitt første skuespill i full lengde, "The Athenian Woman", som portretterte Aspasia i ledelsen for en fredsstreik. Cook kombinerte et antikrigstema med en gresk bakgrunn. Den amerikanske forfatteren Gertrude Atherton behandlet i "The Immortal Marriage" (1927) fortellingen om Perikles og Aspasia og illustrerte perioden til den samoiske krigen, Peloponneskrigen og epidemien i Athen.
Berømmelse og vurdering.
Aspasias navn er nært forbundet med Perikles' ære og berømmelse. Plutark aksepterer henne både som en politisk og intellektuell figur og uttrykker sin beundring for en kvinne som «klarte å glede de fremste mennene i staten og klarte å diskutere filosofi i lengre tid med korrekte begrep.» Biografiforfatteren sier at Aspasia ble så kjent at selv Kyros den yngre som dro i krig mot kong Artaxerxes II av Persia, oppkalte en av sine konkubiner etter henne som før ble kalt Milto. Etter at Kyros falt i kamp, ble denne kvinnen ført som fange til kongen og fikk innflytelse over ham. Lukian kaller Aspasia «visdommens modell», «den beundrede av de beundringsverdige olymperne» og roser «hennes politiske kunnskap og innsikt, hennes skarpsindighet og gjennomtrengning». En syrisk tekst som Aspasia skal ha skrevet en tale til og instruert en mann til å lese den for henne, bekrefter Aspasias retoriske berømmelse. Aspasia skal ifølge "Suda", en bysantinsk encyklopedi fra det 10. århundre, ha vært «flinke med tanke på ord», en sofist og ha undervist i retorikk.
På grunnlag av slike vurderinger hevder forskere som Cheryl Glenn, professor ved Pennsylvania State University, at Aspasia ser ut til å ha vært den eneste kvinnen i det klassiske Hellas som utmerket seg i den offentlige sfære og må ha influert Perikles i sammensetningen av hans taler. Noen forskere tror at Aspasia åpnet et akademi for unge kvinner fra høyere familier eller oppfant den sokratiske metode. Men Robert W. Wallace, professor i klassisk historie ved Northwestern University understreker at «vi kan ikke akseptere som historisk vitsen om at Aspasia lærte Perikles hvordan han skulle snakke og dermed var mester i retorikk eller filosofi.» Ifølge Wallace kan den intellektuelle rollen som Aspasia fikk av Platon ha kommet fra komedien. Kagan beskriver Aspasia som «en skjønn, uavhengig, briljant smart ung kvinne som var i stand til å holde samtalen i gang med de beste hodene i Hellas og i diskusjon og belysning av ethvert spørsmål med sin mann». Roger Just, professor i sosialantropologi ved University of Kent, tror at Aspasia var en eksepsjonell figur, men hennes eksempel alene er nok til å understreke det faktum at enhver kvinne som ble intellektuelt og sosialt likeverdig med mennene måtte være en hetære. Ifølge Sr. Prudence Allen, filosof og undervisende professor, flyttet Aspasia potensialet at kvinner kunne bli filosofer et steg lenger frem fra de poetiske inspirasjonene til Sapfo.
Historikken i hennes liv.
Hovedproblemet forblir, slik Jona Lendering poengterer, at det meste man vet om Aspasia er basert på rene hypoteser. Thukydid nevner henne ikke; våre eneste kilder er usikre representasjoner og spekulasjoner nedtegnet av menn i litteratur og filosofi som ikke brydde seg om Aspasia som historisk karakter. Derfor får vi en rekke motsigende porteretter; hun er enten en god kone som Thiano, eller en kombinasjon av kurtisane og prostituert, som Thargelia
. Dette er grunnen til at moderne forskere uttrykker sin skepsis om den faktiske historikken i Aspasias liv.
Ifølge Wallace «har Aspasia, for oss, nesten ingen historisk realitet.» Madeleine M. Henry, professor i klassisk historie ved Iowa State University, fastholder at «biografiske anekdoter som dukket opp i antikken om Aspasia er svært fargerike, nesten helt uverifiserbare og fremdeles i live i det 20. århundre.» Hun konkluderer til slutt med at «det er bare mulig å kartlegge de minste mulighetene for [Aspasias] liv». Ifølge Charles W. Fornara og Loren J. Samons II, professorer i klassisk historie og historie, «kan det godt hende, så langt vi vet, at den reelle Aspasia var mer enn passende for hennes fiktive motpart.»


Leif G.W. Persson.
Leif G.W. Persson på Bokmessa i Göteborg 2010
Leif Gustav Willy Persson (født 12. mars 1945 i Stockholm, Sverige), er en svensk kriminolog og forfatter. Som forfatternavn bruker han Leif GW Persson.
Persson har undervist ved Stockholms universitet. Fra 1991 er han professor i kriminologi. Han er dessuten sakkynding for det svenske justisdepartementet. Hans doktorgradsavhandling og vitenskapelige arbeider angår særlig smugling. Han er også mye anvendt som ekspertkommentator om kriminalitet, lovbrytere og politiarbeide i svenske media.
I 1978 debuterte han med kriminalromanen "Grisfesten", senere filmatisert som "Mannen från Mallorca" (1984). Også romanen "Samhällsbärarna" er filmatisert, som "I lagens navn" (1986). Han har også utgitt en kokebok, foruten vitenskapelige arbeider.
Persson har sammen med Jan Guillou skrevet manus til tv-seriene "Den vite riddaren" (1994) og "Anna Holt" (1996).
Romaner.
De tre bøkene "Mellan sommarens längtan och vinterns köld", "En annan tid, ett annat liv" og "Faller fritt som i en dröm" inngår i en trilogi om mordet på en svensk statsminister.


Maritim VHF.
Maritim VHF er et internasjonalt system for kortdistanseradioforbindelse for skipsfarten på VHF båndet.
Systemet gir mulighet for forbindelse med Kystradiostasjonene og mulighet for å få satt opp telefonsamtaler til hele verden. Det er mulig å kalle opp skip og båter i nærheten og det er egne kanaler for oppkall til havnemyndigheter. I Norge er det avsatt egne lystbåtkanaler og fiskerikanaler. Det benyttes frekvensmodulasjon og vertikal polarisering. Med moderne utstyr kan samtalene settes opp automatisk.
Det er en felles kanalplan med spesielle funksjoner på flere kanaler. Kanalene, prosedyrene og regelverket ellers er satt opp av International Telecommunication Union, ITU, som er en organisasjon i FN-systemet med kontorer i Genève i Sveits.
I Norge styres dette systemet av Telenor Maritim Radio.
Kystradiostasjonene lytter på fjernstyrte basestasjoner som er utplasserte langs kysten, langs kanaler og vannveier i innlandet og på øyer og oljeinstallasjoner til havs. På grunn av rekkevidde på et mindre antall nautiske mil er kystradiostasjonene vanligvis ikke tilgjengelige med dette systemet på åpent hav. Det er ofte nyttig å kontakte andre skip i nærheten over maritim VHF også på åpent hav. Til dette har radioene vanligvis mulighet for å sende med redusert effekt.
Spesielle kanaler.
Maritim VHF kanal 16 (156,800 MHz) er den internasjonale nød- og kallekanalen. Det er en simplex kanal der trafikken går på en frekvens. Det er basestasjon for kanal 16 på de fleste basene for kystradiostasjonene. Ved en nødsituasjon blir trafikken oftest styrt av radiooperatøren ved kystradiostasjonen og det kan settes opp direkte forbindelse til Hovedredningssentralene. Kanalen gir god mulighet for forbindelse mellom alle båter i nærheten av en nødsituasjon, redningsskøyte og andre instanser.
Ved endel nødsituasjoner kan operatøren ved kystradiostasjonen flytte nødtrafikken til en trafikkkanal (se nedenfor). Settes denne duplexkanalen i gjennomsnakk sender alle til basestasjonen, som fungerer som en frekvensomformer/repeater, og alle lytter på basestasjonen. Da vil alle apparatene ha samme rekkevidde som basestasjonen.
Trafikk-kanaler.
Trafikk-kanaler er duplexkanaler som brukes for vanlig oppkall til kystradiostasjonen og oppsetting av radiotelefonsamtaler. Det utgis kart som angir hvor basestasjonene ligger, med påføring av hvilken/hvilke trafikk-kanaler som benyttes hvor. Oppdaterte slike kart (Kanalplaner) finnes på nettsidene til Telenor Maritim Radio. Disse duplexkanalene benytter to radiofrekvenser med kanalavstand på 4,6 MHz. Dersom båtens/skipets radio er utstyrt for det, kan man snakke begge veier samtidig uten å tenke på å trykke på mikrofonknapp.
Havnekanaler.
Det finnes flere kanaler beregnet for kontakt med havnemyndighetene. Kanal 12 er den vanligste kanalen for dette. Det er en simplex kanal. Det finnes flere duplexkanaler beregnet for havnemyndigheter som gjør det mulig å sende og ta imot samtidig, men dette krever spesielt kanaloppsett i radioene til havnemyndigheten.
Betjeningsstedene for sluser og vippebroer i vannveiene i innlandet i flere andre land er ofte utstyrt med VHF-radio slik at båtene kan få direkte kontakt med slusebetjeningen med VHF-radioen. Aktuell VHF-kanal kan være angitt på skilt ved slusene.
Skip til skip kanaler.
En VHF- og DSC-skipsstasjon ombord i en ferge i Norge
Det finnes flere skip til skip kanaler. Disse er beregnet for kortere avstander. Disse kanalene er simplexkanaler. Det vil si at radioen sender og tar imot på samme radiofrekvens, slik at senderen ikke kan sende når tale skal taes imot på samme frekvensen. En typisk skip-til-skip kanal er kanal 6.
Konsesjon, kallesignal og MMSI nummer.
Det kreves egen konsesjon for skipet/båten for å ha skipsradiostasjon. Skipet blir tildelt eget kallesignal. Fartøyet tildeles også et Maritime Mobile Service Identity /MMSI nummer. Med spesielt utstyr kan dette nummeret brukes til automatisk oppringning til og fra fartøyet. Konsesjon kalles ofte "Lisens" og utstedes ved henvendelse til lisensavdelingen i Telenor Maritim Radio.
I en nødsituasjon er det avgjørende at man har fått tildelt MMSI-nr og programmert dette i VHFen for at nødsystemet skal fungere etter hensikten.
Sertifikat.
Den som skal bruke radiostasjonen må ha et eget sertifikat. Sertifikatet er kjent som VHF/SRC-sertifikat, (Short Range Certificate). Tidligere, før 2006, benevnte man sertifikatet med "Begrenset Radiotelefonisertifikat."
Det arrangeres kurs over store deler av landet. Man behøver ikke gå på kurs, og har mulighet for selvstudium ved lærebok eller nettkurs og eksamen for å ta sertifikatet. Eksamen avlegges hos Radioinspektøren/Telenor eller hos forhandlere/båtskoler som har slik godkjenning. Det kreves kun helt grunnleggende kunnskap til radioteknikk og elektronikk. Det viktigste for prøvene er kunnskapen om prosedyrer for nødtrafikk og for vanlige oppkall.
Telenor har sammen med læremiddelforlaget utgitt en teoribok som dekker pensum. Boka heter "MayDay" og er tilgjengelig hos flere forhandlere og bibliotek eller direkte fra Læremiddelforlaget i Sandefjord. Det finnes også nettkurs i VHF.
Det er et stort antall radiomodeller på markedet for maritim VHF og det er mulig å få en brukbar radio til en meget akseptabel pris.
Prosedyrer for bruk av maritim VHF.
Det er internasjonale krav til prosedyre for bruk av maritim VHF. Disse er grunnleggende ved eksamen for radiotelefonistsertifikat.
"Acknowledge, All after, All before, All stations, Confirm, Correct, Correction, In figures, In letters, Over, Out, Radio check, Read back, Received, Repeat, Say again, Spell, Standby, Station calling, This is, Wait, Word after, Word before, Wrong"
"Alpha, Bravo, Charlie, Delta, Echo, Foxtrot, Golf, Hotel, India, Juliet, Kilo, Lima, Mike, November, Oscar, Papa, Quebec, Romeo, Sierra, Tango, Uniform, Victor, Whiskey, X-ray, Yankee, Zulu". I Norge kan også bokstaveringen "Ægir, Ørnulf" og "Ågot" benyttes.
"Wun, Too, Tree, Fow-er, Fife, Six, Sev-en, Ait, Nin-er, Zero, Decimal"


Last.fm.
Last.fm er et sosialt nettsamfunn som samler inn informasjon om hva brukerne hører på, og lager lister ut av det. Hver enkelt bruker får sin egen liste, hvor det står hvilke artister og sanger han/hun hører mest på. Artistene får egne lister hvor det står hvilke sanger som har blitt spilt mest den siste uka, og de siste seks månedene. Dessuten er det en liste som generelt viser hvilke band og sanger som er mest populære.
En svakhet ved Last.fm er at det ikke skilles mellom ulike artister med samme navn. Dette problemet jobbes med, og vil bli fikset når Last.fm vil bli basert på metadata fra MusicBrainz.
Dagens Last.fm består av tidligere Audioscrobbler og Last.fm som ble slått sammen i 2005.
Brukerne installerer et tilleggsprogram på sitt foretrukne musikkavspillingsprogram på PC-en, og denne sender informasjonen videre til Last.fm, som genererer lister etter hvert som denne informasjonen kommer inn.


Underkommunisering.
Underkommunisering er en språkvitenskapelig betegnelse på fenomenet hvor noe blir kommunisert i utilstrekkelig grad. Dette kan opptre på to nivå: lokalt og globalt.
Lokal underkommunisering.
Her er det snakk om tvetydighet i ytringen. Dette kan forekomme både i muntlig og skriftlig kommunikasjon, i samtaler så vel som i for eksempel brev. Poenget her er at noe i meningsdanningen ikke kommer tydelig nok frem. Det kan eksempelvis dreie seg om et underliggende uttrykk for misnøye som aldri blir gjort eksplisitt nok til at det blir fanget opp.
Global underkommunisering.
Denne typen underkommunisering dreier seg om at noe ikke får stor nok plass i den offentlige diskursen – samfunnets lange samtaler. Hva som er underkommunisert og ikke, blir dermed en relativ sak ut fra hver enkelt persons egeninteresser. En miljøaktivist fra Bellona vil typisk kunne fremme et syn om at farene ved global oppvarming er underkommunisert i den offentlige debatten, eller at miljøsaker generelt er underkommunisert i valgkampen.


Crore.
En crore (Devanagari: करोड़) er i det indiske tallsystemet en enhet som brukes for 10 000 000 (ti millioner).
Uttrykket brukes også i andre språk i det tidligere engelske koloni- og innflytelsesområdet på det indiske subkontinent, inklusive i engelske tekster, både offisielt og i andre sammenhenger, i Bangladesh, India, Myanmar, Nepal, Sri Lanka og Pakistan.
100 lakh (et tallord som brukes om 100 000 (hundre tusen)), utgjør en crore.
I områder som snakker bengali og maharati er en crore kjent som "koti". Koti/koodi brukes også i språket tamil.
I underverdenen i Mumbai er slangordet for crore en "khokha".
Når uttrykket skrives med tall, settes komma på steder som er uvant for lesere av tall i vesten.
For eksempel skrives 30 000 000 (tretti millioner) eller 3 crore som 3,00,00,000, med komma som markerer skillene mellom tusen, lakh og crore. På engelsk, som også bruker komma i skriving av tall over 1000, vil det samme tallet skrives 30,000,000.
Krore blei også brukt i Iran i mange århundrer, opp til for noen tiår sida. På persisk er en crore (کرور (Korur)) 500 000 (en halv million).


Vestfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Vestfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen handler om krigføringen vest for Appalachene og langs den kanadiske grensen, der den amerikanske uavhengighetskrigen var en «indianerkrig». Britene og den kontinentale kongress ønsket begge indianere som allierte (eller ba dem om å forbli nøytrale), og mange indianersamfunn ble delt i spørsmålet om hvilken vei de skulle følge. Som irokeserføderasjonen, ble stammer som cherokeene og shawneene splittet i fraksjoner. Noen delawarere signerte den første indianeravtalen med USA, mens andre sluttet seg til britene.
Bakgrunn.
Blant vedtakene som patriotene forkastet som "Intolerable Acts", var proklamasjonen av 1763 som forbød anglo-amerikansk bosetning vest for Appalachene og Quebec-vedtaket fra 1774 som la grunnlag for å utvide Quebecs grenser til elvene Mississippi og Ohio. Sammen gjenopprettet disse balansen mellom de franske canadierne, indianerne og det britiske imperiet som eksisterte før syvårskrigen. Anglo-amerikanske bosettere, særlig de som bodde vest for Appalachene, så på disse vedtakene som et svik mot deres interesser. I Fort Stanwix-avtalen fra 1768 forsøkte britene å inngå et kompromiss ved å flytte proklamasjonens linje vestover. Bosettere under Daniel Boone og andre fortsatte å etablere seg i det som nå er Kentucky og gikk til krig mot shawneene, delawarene, huronerne og andre nasjoner. I respons til de eskalerende voldelighetene, ledet John Murray, den kongelige guvernøren i Virginia, en militsekspedisjon inn i pionéerlandet i 1774, beseiret indianerne i slaget ved Point Pleasure og tvang dem til å akseptere elva Ohio som grensen mellom seg og Virginia.
De fleste indianere valgte å kjempe mot USA siden de var bundet til en traktat med britene og følte seg truet av de anglo-amerikanske bosetterne. Britene trakk dermed fordel av indianernes støtte i pionéerområdene, fra cherokeene i North Carolina til mi'kmaqene i New England. Britene skaffet seg gjennom indianske allierte lojalist-garnisoner som Fort Frontenac, Fort Niagara, Fort Detroit, Fort St Joseph og Fort Michilimackinac. Derfra kunne britene utruste og handle med sitt nettverk av allierte ved de store sjøene. Indianerne gjennomførte tokter mot patriotenes bosetninger i New York, Kentucky, Pennsylvania og andre steder.
Irokesernes land.
Patriotenes krigslykke ved Saratoga førte til bitter splittelse i irokeserkonføderasjonen. Oneidaene og mange tuscaroraere trodde at en amerikansk seier var uunngåelig og valgte å slutte seg til patriotene. De kastet dermed forbundet ut i borgerkrig. Rådsilden ble slukket i juni 1777 og mohawkene, senecaene, onondagaene og cayugaene gikk inn i krigen på britisk side med Joseph Brant som kommandant.
Blant irokesernes angrep på amerikanske mål var massakrene i Wyoming Valley og Cherry Valley i 1778. Disse provoserte frem raseri blant kolonistene, og i hevn ledet general John Sullivan en stor styrke inn i det vestlige New York sommeren 1779. 29. august påførte han irokeserne et knusende nederlag ved Newtown, på stedet til dagens Elmira. I tillegg ble flere indianerlandsbyer og avlingene til indianerne ødelagt i regionen ved de store sjøene i det vestlige New York.
Ohio.
Shawnee-diplomaten Cornstalk som var tilhenger av nøytralitet med USA, ble myrdet av amerikanske soldater høsten 1777 mens han var utsending til Fort Randolph i det som nå er Point Pleasure, West Virginia.
Patriotene angrep indianernes allianse i 1778-79 under George Rogers Clark. Med et kompani frivillige under autoriteten til staten Virginia, tok Clark Kaskaskia, hovedposten til Illinois Country 4. juli 1778, og han sikret senere lojaliteten til Vincennes. Vincennes ble tatt tilbake av general Henry Hamilton, den britiske kommandanten i Detroit. Våren 1779 satte Clark sammen en ny styrke og tok tilbake Vincennes fra Hamilton.
24. august 1781 ble en amerikansk enhet under oberst Lochry tatt i bakhold nær elva Ohio av indianere under Joseph Brant.
Men amerikanerne klarte ikke å få en avgjørende seier i vest selv da deres krigslykke steg i øst. Tokt og trefninger fortsatte i pionéerområdet, inkludert en i Gnadenhutten i 1782 hvor amerikanske styrker angrep en landsby med pasifistiske kristne delawarer i hevn for angrep utført av en annen gruppe fra første nasjoner. Senere samme år, i det siste betydelige slaget i krigen, ble en styrke kentuckiere beseiret av en overlegen styrke britiske regulære soldater, irokesere, mingoer, shawneer og andre første nasjoner i slaget ved Blue Licks.


Jodi Albert.
Jodi Albert (født 22. juli 1983 i Chingford, London, England) er en engelsk sangerinne og medlem av en ny jentegruppe som har fått navnet Wonderland. Jodi er den eneste av de fem i Wonderland som er fra England. Wonderlands manager er Louis Walsh.
Dette er andre gang Jodi satser på musikkarriere. Som tenåring var hun med i den nå oppløste jentegruppa Girl Thing.
Jodi har også prøvd seg som skuespiller. Hun spilte rollefiguren Debbie Dean i TV-serienn Hollyoaks.
Den 8. mai 2009 giftet Jodi seg med Kian Egan fra den irske popgruppa Westlife.


Ulvåberget.
Ulvåberget er et fjell i Engerdal i Hedmark. Fjellet ligger nær fylkesvei 217 øst for Femundselva. Høyden er 997 moh. Det er alpinbakke med ski-trekk på nordsiden av fjellet, mot Sølenstua. Toppen av fjellet nås lett på sti fra nordvest via toppen av skitrekket.


Ben Gibbard.
Benjamin Gibbard (født 11. august 1976 i Bremerton, Washington) er en amerikansk musiker, mest kjent for å være frontmann i indiebandet Death Cab For Cutie. Han er også med i The Postal Service og ¡All-Time Quarterback!.
Foruten å synge, spiller Gibbard gitar, piano og trommer. Han er, sammen med resten av Death Cab For Cutie, en forkjemper for veganisme og dyrenes rettigheter.
Han er gift med Zooey Deschanel.
Samarbeid.
Gibbard, Ben
Gibbard, Ben
Gibbard, Ben


Ernst Hilding Andersson.
Ernst Hilding Andersson (født 9. desember 1909, død 24. oktober 2007) var flaggmaskinist i den svenske marinen og spion for Sovjetunionen.
Høsten 1949 begynte den svenske sikkerhetstjenesten å overvåke en sovjetisk GRU-offiser. Sommeren 1951 oppdaget sikkerhetstjenesten at Ernst Hilding Andersson hadde kontakt med denne offiseren. Andersson ble arrestert i september samme år, og dømt til fengsel på livstid for grov spionasje.
Ernst Hilding Andersson hadde spionert for Sovjetunionen av ideologiske grunner; han hadde overlevert en stor mengde informasjon om den svenske flåtens sammensetning, beredskap og befestninger.


Brandts gate (Oslo).
Brandts gate (2) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Gaten starter i Geitmyrsveien og går til Bjerregaards gate.
Gaten ble oppkalt i 1901 etter rettshistoriker og professor Fredrik Peter Brandt (1825–1891), som eide løkken.
I krysset mellom denne gaten og Herman Foss' gate lå hoppbakken Premiebakken før 1860.
Eksterne lenker.
Brandts gate sett fra Geitmyrsveien


Acts of Union 1707.
Acts of Union var to lover som ble vedtatt av Det engelske parlamentet og Det skotske parlamentet i 1707 som avslutning på forhandlingene om en union mellom kongerikene England (med Wales) og Skottland. Loven hadde to virkninger: Opprettelsen av Kongeriket Storbritannia, og oppløsningen av de to parlamentene, som ble erstattet av Det britiske parlamentet.
Bakgrunn.
Det hadde tre ganger tidligere, i 1606, 1667 og 1689, litt gjort forsøk på å innføre en union mellom de to rikene, som siden 1603 hadde hatt felles monark. Disse hadde slått feil, og forsøket i 1707 var det første som oppnådde den nødvendige støtte i begge parlamenter. Grunnene til flertallet var forskjellig i de to landene.
For Englands del ønsket man å sikre en protestantisk tronfølge slik den engelske "Act of Settlement av 1701 foreskrev; Skottland hadde sin egen "Act of Security" og kunne dermed velge en annen monark. Dersom ordningen med felles monark skulle bortfalle fryktet man at skottene kunne inngå allianser mot England, også om de skulle velge en protestantisk monark.
Skottene ønsket dels å bruke engelske subsidier for å rette opp de økonomiske problemene som ble forårsaket av den feilslåtte Dariénplanen, og del å fjerne engelske handelssanksjoner som hadde blitt innført i "Alien Act av 1705 for å presse Det skotske parlamentet til å akseptere "Act of Settlement" som sin tronfølgeordning.
Traktaten som dannet grunnlaget for loven bestod av 25 artikler, hvorav femten var av økonomisk karakter. I Skottland stemte man over hver artikkel separat, og flere klasuler ble delegert til underkomitéer for videre behandling. Artikkel 1 dreide seg om det politiske prinsippet om en union, og dette fikk i Skottland majoritet med 115 stemmer mot 83 den 4. november 1706. For å minske opposisjon fra Den skotske kirke ble det også vedtatt en lov som sikret en presbyteriansk kirke. Den kirkelige ledelsen ble da vennlig innstilt mot unionen, men lenger ned i rekkene var det fortsatt opposisjon. Til slutt vedtok Det skotske parlamentet hele traktaten med 110 mot 67 stemmer den 16. januar 1707.
Årsaken til at man lyktes i å få flertall skyldtes i stor gard svakhet og splittelse blant de forskjellige opposisjonsgruppene. Mange av de som satt i parlamentet hadde også investert mye i Dariénplanen, og artikkel 14 slo fast at Skottland ville få overført 398 085 engelske pund som kompensasjon for det fremtidige fellesansvaret for den engelske nasjonalgjelden. Disse pengene ble for i stor grad brukt til å kompensere Darién-investorene.
Det forekom også økonomisk overtalelse. 20 000 engelske pund, tilsvarende 240 000 skotske pund, ble sendt til jarlen av Glasgow. James Douglas, 2. hertug av Queensberry, som var dronningens kommissær i parlamentet, fikk det meste av disse pengene, 12 325 engelske pund. Noe av pengene ble brukt til å betale spioner, blant annet Daniel Defoe. Han rapporterte om boldelige protester mot unionen og skrev at «en skotsk mobb er den verste typen av sitt slag» og at «for hver skotte som er for er 99 mot».
Det stemmer at unionen ikke var allment populær i den skotske befolkningen. Det ble sendt mange appeller til parlamentet, og det var store protester i Edinburgh og andre skotske byer. Uroen var såpass stor at parlamentet innførte unntakstilstand. Mange protester ble sendt gjennom lokale myndigheter, og parlamentet mottok skriv fra hele landet. Den dagen traktaten ble signert ble «Why should I be so sad on my wedding day?» spilt på klokkespillet i St. Giles' katedral i Edinburgh.
Virkninger av loven.
Lovene hadde bestemmelser om at Skottland skulle sende representative adelsmenn fra Skottlands adelskalender til House of Lords, at Den skotske kirke fortsatt skulle være statskirke i Skottland, at Court of Session skulle fortsette sitt virke og at skotske lover fortsatt skulle være gyldige. Unntaket fra dette var at "Act of Settlement" erstattet "Act of Security", og at alle lover som var direkte i strid med "Acts of Union" og traktaten som lå til grunn for den ble avskaffet.
Det ble innført tollunion og valutaunion, med det engelske pundet som grunnlag for det nye britiske pundet.
Fordi de to parlamentene hadde utviklet seg på forskjellig måte var det i starten en del vansker. Eksempler på forskjelliger er at den engelske doktrinen om parlamentets suverenitet i alle sider ved nasjonens liv ikke eksisterte i Skottland, og at Det skotske parlamentet hadde et ettkammer-system mens det engelske hadde to kamre. Det nye parlamentet tok i svært stor grad over ordninger fra det engelske, mens de skotske tradisjonene forsvant.
Motstanden mot unionen levde videre i Skottland, spesielt i forhold til at parlamentet nå var langt unna i London. Skottland opplevde heller ikke den økonomiske vekst som mange hadde forutsagt ville komme.
Referanser.
Union 1707


Patrick Dempsey.
Patrick Galen Dempsey (født 13. januar 1966 i Lewiston i Maine) er en amerikansk skuespiller med irske aner. Han oppnådde berømmelse i Hollywood på 1980-tallet, og har siden spilt i flere filmer, blant annet "Can't Buy Me Love", "Loverboy" og "Sweet Home Alabama".
Den aller første, virkelig store TV-rollen Dempsey fikk, var imidlertid som nevrokirurgen Dr Derek Sheperd i Grey's Anatomy, som hadde premiere på sesong 1 i USA i mars 2005. Serien vises for øvrig også i Norge. Men han har i tillegg hatt mindre roller i TV-serier som "Will & Grace" og "The Practice".
Patrick har tidligere vært sjonglør og deltatt i nasjonale sjonglørkonkurranser i USA. Da han var ung, hadde han store drømmer om å bli supermodell. Patrick liker å kjøre bil på fritiden og er medeier i et indycar-lag.
Dempsey har vært nominert til flere priser, både alene og som del av skuespillerensemblet i blant annet Grey's Anatomy
Patrick har vært gift to ganger. Første gang giftet han seg i 1987, med moren til sin bestevenn. Dette ekteskapet varte frem til 1994. Fem år senere, i juli 1999, giftet han seg på nytt, nå med stylistenJillian Fink. Dempsey og Fink er fremdeles gift, og fikk i januar 2002 en datter. I september 2006 ble det avslørt at paret igjen ventet barn. 1. februar 2007 fødte Patricks kone to velskapte gutter, som har fått navnene Darby Galen og Sullivan Patrick.
Patrick Galen Dempsey har to søstre, som begge er eldre enn ham.
Han har vært et par ganger på norsk TV utenom Serier også, blant annet ble han med i et Senkveld med Thomas og Harald-program.


Große Mädchen weinen nicht.
"Große Mädchen weinen nicht" («store jenter gråter ikke») er en tysk film av Maria von Heland fra 2002. Den handler om de to venninnene «Kati» og «Steffi».


David Winter.
David Winter (født 23. februar 1979 i Mons, Belgia) er en tysk skuespiller og musiker.
Eksterne lenker.
Winter, David
Winter, David


Sandra Oh.
Sandra Oh (født 20. juli 1971 i Nepean i Ontario, Canada, er en canadisk skuespillerinne. Hennes foreldre er koreanske immigranter til Canada. Sandra er mest kjent for sin rolle som turnuslegen Dr Cristina Yang i den suksessrike TV-serien Grey's Anatomy.
Sandra har spilt i flere filmer, og vært nominert til en rekke priser. Nylig var hun også nominert i kategorien "beste skuespillerinne" på Emmy Awards, men vant ikke. Hun har imidlertid vunnet andre priser.
I 2003 spilte hun "Patti" i filmen Under The Tuscan Sun. I filmen var Sandras rollefigur kjæreste med rollefiguren til Kate Walsh, som også spiller i "Grey's Anatomy".
Skuespillerinnen er skilt, etter å ha vært gift med regissør Alexander Payne i noen år. Hun har to søsken, søsteren Grace og lillebroren Raymond.
I september 2007 var Sandra nominert til en Emmypris i kategorien "Beste kvinnelige birolle i en dramaserie". Hun hadde mange sterke konkurrenter, og to av disse var faktisk Katherine Heigl og Chandra Wilson som også spiller i Grey's Anatomy. Men både Sandra, Chandra og de andre nominerte måtte se seg slått av Katherine, som vant prisen.


Josefine Domes.
Josefine Domes (født 1981 i Berlin) er en tysk musiker og skuespillerinne.
Hun debuterte i 2002 i kinoproduksjonen "Große Mädchen weinen nicht".
Eksterne lenker.
Domes, Josefine
Domes, Josefine


Anna Maria Mühe.
Anna Maria Mühe (født 1985 i Berlin) er en tysk skuespillerinne.
Hun er datter av skuespillerne Jenny Gröllmann og Ulrich Mühe, og ble oppdaget i 2001 av regissøren Maria von Heland, da hun fikk hovedrollen i "Große Mädchen weinen nicht". Hun har fått skuespillerundervisning hos Marianne Fischer-Kupfer og Kristiane Kupfer.
Eksterne lenker.
Muhe, Anna Maria
Muhe, Anna Maria


Achim von Borries.
Achim von Borries (født 1968) er en tysk filmregissør og manusforfatter. Han studerte ved det tyske film- og fjernsynsakademiet, og debuterte i 2000 med spillefilmen "England!". I 2004 fulgte filmen "Was nützt die Liebe in Gedanken". Som manusforfatter medvirket han også i "Good bye, Lenin!". I 2005 skrev han manus for tegnefilmen "Die drei Räuber" etter barneboken av Tomi Ungerer.


Karoline Herfurth.
Karoline Herfurth (født 22. mai 1984 i Berlin) er en tysk skuespillerinne.
Hun ble oppdaget av en talentspeider på skolen i 1994, og debuterte i fjernsynsfilmen "Ferien jenseits des Mondes". Hennes første kinofilm var komedien "Crazy" fra 2000.
Gjennom rollen i kinofilmen "Mädchen, Mädchen" fra 2001 ble hun kjent for et større publikum.
Ved siden av sin virksomhet som skuespiller er hun aktiv i et barnesirkus.
Eksterne lenker.
Herfurth, Karoline
Herfurth, Karoline


Beleiringen av Boonesborough.
Beleiringen av Boonesborough fant sted i september 1778 under den amerikanske uavhengighetskrigen. Angrepet på bosetningen Boonesborough i Kentucky ble ledet av høvding Blackfish, en shawnee-leder som var alliert med britene. Noen måneder før slaget hadde Blackfish tatt og adoptert Daniel Boone, grunnleggeren av Boonesborough. Boone flyktet fra shawneene tidsnok til å lede forsvaret av bosetningen. Blackfish sin beleiring var mislykket og ble hevet etter ti dager. Boone ble så stilt for retten av sine medoffiserer som mistenkte ham for å ha sympatier for britene eller shawneene. Boone ble frikjent, men flyttet snart fra Boonesborough.
Bosetningen av Kentucky.
Det britiske Virginia beseiret i 1774 en koalisjon av indianere i Ohio Country, hovedsakelig shawneer, i Dunmores krig. I fredsavtalen ble Ohio-elva etablert som grense mellom shawneenes land nord for elva og det vestlige Virginia (i dag Vest-Virginia og mye av Kentucky) i sør. Indianerne var derimot samlet, og mange ledere anerkjente ikke avtalen som avstod deres primære jaktmarker, som bindende.
Richard Henderson fra North Carolina kjøpte i 1775 en stor del land i Kentucky fra cherokeene som også jaktet i Kentucky. Han hadde tenkt å etablere en koloni kalt Transylvania. Daniel Boone, en av Hendersons ansatte, merket Wilderness Trail inn i det sentrale Kentucky og bygget Fort Boone, som snart ble gitt navnet Boonesborough. Boonesborough og resten av Transylvania ble del av Virginia i 1776. Flere familier fra øst slo seg snart ned der. Shawneer i nord var misfornøyde med den amerikanske ekspansjonen inn i Kentucky, og angrep Boonesborough sporadisk.
Imens begynte den amerikanske uavhengighetskrigen i øst. Britiske embetsmenn åpnet en ny front i krigen i 1777 mot de amerikanske kolonistene ved å rekruttere og bevæpne indianske enheter for å gjennomføre tokt mot bosetningene i Kentucky. Henry Hamilton, den britiske viseguvernør i Canada i Fort Detroit, fant villige allierte i ledere som shawneenes høvding Blackfish som håpte å drive amerikanerne ut av Kentucky og ta tilbake sine jaktmarker. Etter som toktene ble intensivert, var sannsynligheten stor for at amerikanere som beveget seg utenfor befestede bosetninger som Boonesborough ble drept eller tatt til fange. Indianeren førte 129 skalper og 77 fanger til Hamilton i 1777.
Daniel Boone blir tatt til fange.
Ute av stand til å fjerne kentuckierne fra deres befestede bosetninger, ødela indianerne avlinger og drepte kveg i håp om at mangel på mat ville tvinge bosetterne til å fjerne seg. Da matforsyningene i Boonesborough minket, trengte bosetterne salt for å ta vare på kjøttet de hadde. I januar 1778 ledet Daniel Boone en gruppe på tretti menn til saltkildene ved Licking River. Boone ble tatt til fange av krigere ledet av Blackfish den 7. februar 1778 da han var ute og jaktet for å skaffe kjøtt til ekspedisjonen. Fordi Boones gruppe var i betydelig mindretall, overbeviste han sine menn om å overgi seg fremfor å kjempe.
Blackfish ønsket å fortsette mot Boonesborough og ta den siden den nå var dårlig beskyttet, men Boone overbeviste ham om at kvinnene og barna ikke var i stand til å overleve et vintertrekk som fanger. Istedet lovet Boone at Boonesborough ville overgi seg til shawneene våren etter. Boone improviserte og sa hva som helst for å forhindre at shawneene angrep Boonesborough. Han fikk ikke muligheten til å si til sine menn hva han gjorde, men mange av dem konkluderte med at han hadde byttet side til fordel for britene.
Illustrasjon av shawneenes rituelle adopsjon av Boone, fra "Life & Times of Col. Daniel Boone", av Cecil B. Hartley (1859)
Boone og hans menn ble tatt som fanger til landsbyen Chillicothe. Etter skikken til shawneene ble noen av fangene adoptert inn i stammen for å erstatte falne krigere. Resten ble tatt til Detroit hvor indianerne fikk premie for hver fange (eller skalp) som var tatt. Boone ble adoptert inn i shawnee-familien ved Chillicothe, kanskje i familien til høvding Blackfish selv. Som de fleste andre adopterte ble Boone nøye overvåket, men han unnslapp til slutt. 16. juni 1778, etter at han hadde fått vite at Blackfish planla å returnere til Boonesborough med en større styrke, slapp Boone unna sine fangevoktere og skyndte seg hjem. Han tilbakela 260 km til Boonesborough på fem dager.
Da han kom tilbake, uttrykte noen av mennene tvil rundt Boones lojalitet, siden han tydeligvis hadde levd tilsynelatende lykkelig sammen med shawneene i månedsvis etter at han var blitt tatt til fange. Boone svarte med å lede et tokt mot shawnee-landsbyen Paint Lick Town på den andre siden av Ohio-elva. Lite kom ut av dette angrepet, og gruppen skyndte seg tilbake til Boonesborough da de oppdaget at Blackfish hadde marsjert sørover.
Forhandlinger.
Blackfish og hans styrke dukket opp utenfor Boonesborough 7. september 1778. Boone talte 444 indianere og 12 hvite menn. Indianerne var hovedsakelig shawneer, men der var også et antall cherokeer, wyandoter, miamier, delawarer og mingoer med. De hvite mennene var fransk-canadiske militsmenn fra Detroit, tidligere franske undersåtter som nå kjempet på vegne av britene. Selv om dette var den største styrken som til da var blitt sendt mot bosetninger i Kentucky, ville det å ta en befestet stilling som Boonesborough fremdeles være vanskelig uten artilleri til å knuse festningen.
Blackfish ba Boone komme ut av fortet for å forhandle og minnet Boone om hans løfte om å overgi bosetningen. Blackfish gav ham et brev fra guvernør Hamilton som hevdet at bosetterne ville bli godt behandlet og tatt til Detroit dersom de overgav seg. Dersom de ikke overgav seg, var der ingen garantier.
Boone fortalte Blackfish at han ville legge forslaget frem for de andre. Han kunne ikke avgjøre dette selv, sa Boone, siden andre offiserer hadde tatt kommandoen mens han var i fangenskap.
Da han kom tilbake til fortet, la Boone frem situasjonen. Flertallet var for å kjempe fremfor å overgi seg. Det ble avgjort at forhandlingene med Blackfish skulle trekkes ut så lenge som mulig, siden forsterkninger fra Virginia var ventet. Boone og major William Bailey Smith gikk utenfor igjen og fortalte Blackfish at de fryktet at reisen til Detroit ville være for hard for kvinnene og barna. Blackfish poengterte at han hadde med seg 40 hester for å transportere de som ikke kunne gå. Boone ba om nok en dag til å konsultere med de andre. Ledere fra de to sidene røykte fredspipe sammen og brøt så opp fra forhandlingene for dagen.
I løpet av de neste to dagene forberedte bosetterne i fortet seg på beleiringen. Basert på gal etterretning som Blackfish hadde fått fra Hamilton i Detroit, trodde han at det var minst 200 militsmenn i fortet, mens det i virkeligheten bare var rundt 40 menn med våpen der. Bosetterne forsterket illusjonen av et større antall av menn ved å la noen av kvinnene i fortet bære våpen mens de var kledd i mannsklær. Boone møtte Blackfish igjen om kvelden 8. september. Han fortalte en overrasket Blackfish at fortet ikke ville overgi seg. Blackfish foreslo at en formell avtalekonferanse med alle lederne kunne holdes neste dag.
Møtet om en avtale startet 9. september der ledere fra de to sidene delte et måltid utenfor fortet. Etterpå begynte diskusjonene. I tilfelle de fikk problemer, dekket bevæpnede bosettere møtet fra avstand. Blackfish krevde å vite «med hvilken rett hadde de hvite tatt i eie dette landet.» Boone svarte at de hadde kjøpt landet fra cherokeene ved Sycamore Shoals. En cherokeehøvding bekreftet at dette stemte. Blackfish aksepterte dette svaret og foreslo så at dersom bosetterne ville sverge troskap til kongen av Storbritannia, ville shawneene akseptere elva Ohio som grense og begge sider ville leve i fred. En avtale med tanke på dette (som har gått tapt) ble så signert.
Shawneene nærmet seg så amerikanerne for å håndhilse og bekrefte avtalen. Det som så skjedde er uklart. Ifølge en populær tolkning, forsøkte shawneene som ikke hadde klart å sikre seg overgivelsen av Boonesborough, å ta de amerikanske lederne. Men som historikeren John Mack Faragher og andre har hevdet, finnes det lite bevis for at det var shawneenes intensjoner. En slåsskamp brøt ut og menn fra begge sider åpnet ild. Til tross for noen få skader, klarte amerikanerne å komme seg tilbake til fortet. Indianerne angrep porten, men de ble drevet tilbake av kraftige salver. Forhandlingene var over, den formelle beleiringen hadde begynt.
Beleiringen.
De neste dagene pågikk flere skuddvekslinger. Etter den innledende skuddvekslingen oppfordret Boone, som igjen hadde stått frem som den naturlige lederen selv om han som kaptein hadde lavere rang enn både major Smith og oberst Richard Callaway, kentuckierne til å spare på kruttet sitt. Om natten løp indianerne opp til murene og forsøkte å kaste brennende fakler opp på hustakene innenfor. Men dette var ineffektivt siden krigerne var enkle mål for bosetternes skyttere.
Antoine Dagneaux de Quindre som ledet militsen fra Detroit, overbeviste indianerne 11. september om å begynne å grave en tunnel under en seksjon av fortets murer. Målet var å plassere tønner med krutt i tunnelen under en seksjon av murene. Da disse tønnene eksploderte, ville murene kollapse og gi angriperne et sted å storme inn. Da forsvarerne på innsiden hørte gravingen, begynte de å grave en tunnel i mot i håp å få tunnelen til indianerne til å kollapse for tidlig. De som grov på begge sider ropte fornærmelser til hverandre. Kraftig nedbør fikk indianernes tunnel til å bryte sammen før den nådde fortet.
Shawneene satte i gang et siste angrep den 17. september, og igjen forsøkte de å sette fyr på fortet. De ble slått tilbake, og kraftig nedbør slokket brannene. Shawneene mistet flere menn i dette angrepet enn i alle de foregående angrepene tilsammen. Dagen etter brøt de gradvis opp fra beleiringen. De delte seg i spredte krigsgrupper og plyndret andre bosetninger og påførte langt mer skade gjennom sin tradisjonelle form for krigføring enn de hadde gjort under beleiringen.
Etterspill.
Etter å ha hørt på vitneforklaringene, fant retten Boone «ikke skyldig» og forfremmet ham til og med til major på grunn av hans innsats. Til tross for oppreisningen var Boone ydmyket av denne episoden og snakket sjelden om den igjen.
Den aldrende Daniel Boone i 1820.
Boone reiste deretter til North Carolina for å hente familien sin som hadde reist tilbake dit under hans fangenskap fordi de antok at han var død. Da Boone kom tilbake til Kentucky, etablerte han en ny bosetning kalt Boone's Station fremfor å slå seg ned igjen på stedet hvor han var blitt stilt for retten.
Mens Boone var i North Carolina ble et hevntokt satt i gang mot Blackfishs landsby Chillicothe våren 1779. Blackfish lyktes i å forsvare landsbyen, men ble skutt i foten og døde senere da såret ble infisert. 8. mars 1780 ble Richard Callaway tatt til fange utenfor Boonesborough av shawneene. Han ble drept, skalpert og kroppen hans ødelagt.
Beleiringen av Boonesborough ble dramatisert i en episode i tv–serien «The Great Adventure» på CBS i 1964 med Peter Graves i rollen som Daniel Boone. Hendelsene blir nå gjenskapt årlig ved Fort Boonesborough State Park.
Eksterne lenker.
Boonesborough


Colin Addison.
Colin Addison (født 18. mai 1940 i Taunton, Somerset, England) er en tidligere engelsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for fem engelske fotballklubber i årene 1957 til 1973, og han har også vært manager for engelske, spanske, walisiske og en sørafrikansk fotballklubb i årene 1971 til 2004.


Media Norge.
Media Norge ASA er et norsk eierselskap for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Finn.no, formelt etablert 25. juni 2009. Hovedkontoret er i Bergen, med Didrik Munch som konsernsjef. Media Norge har som siktemål å være det ledende mediekonsernet i Norge, kjennetegnet av innovasjonsevne og systematisk utvikling av nye produkter, både regionalt og nasjonalt. Et eget avtaleverk skal sikre at Media Norge bidrar til kvalitetsjournalistikk, og at den regionale tilknytningen og det lokale særpreget for hvert enkelt mediehus opprettholdes. Konsernet har ca. 2 200 ansatte og en omsetning på ca. 5,3 milliarder kroner. Den største eieren er Schibsted med 80,4 prosent av aksjene.


MIME.
MIME eller Multipurpose Internet Mail Extensions er et sett dokumenter som beskriver et meldingsformat for overføring av e-post over Internett som tillater bruk av flere tegnsett, vedlegg og flere typer innhold i meldinger (for eksempel lyd, bilder og video).
Standarden er basert på det gamle meldingsformatet for Internett epost, RFC 822, som bare tillot ASCII-tekst meldinger.
Første versjon kom med RFC 1341 i juni 1992; standarden har blitt revidert og oppdatert flere ganger siden.


Tele2.
Tele2 AB er en svensk teleoperatør som tilbyr mobiltelefoni, fasttelefoni og mobilt bredbånd i 11 europeiske land.
Selskapet ble etablert i 1993, da det svenske Televerkets monopol på å levere fasttelefoni i Sverige ble opphevet. Fra mars 1993 kunne Tele2 kun tilby utenlandssamtaler, men fra oktober 1994 kunne de også tilby innenlandssamtaler.
I 1995 ble også det norske Televerkets monopol opphevet, og Tele2 Norge ble etablert samme året.
Tele2 eier merkevarene Tele2, One Call, MyCall og Network Norway. Tele2 er Norges tredje største mobiloperatør med ca. 1,2 millioner kunder.
I 1997 var Comviq den første operatøren til å selge kontantkort for mobiltelefoni i Sverige, og samme år ble selskapet slått sammen med Tele2, som etablerte seg som en tilbyder av mobiltelefoni.
I Norge meldte Tele2 sommeren 2007 at de ville skifte fra Telenors til NetComs mobilnett, og i oktober 2007 kjøpte Tele2 seg inn i den nettutbyggingen som norske Network Norway har igangsatt i Norge. Dermed blir Tele2 og Network Norway med tiden den tredje GSM-operatøren i Norge. I Norge hadde Tele2 i første kvartal 2011 om lag 500 000 mobilkunder.
Tele2 er eid av Kinnevik-konsernet hvor familien Stenbeck er største aksjonær. Kinnevik-gruppen eier også mediekonsernet Modern Times Group (MTG), som driver fjernsynskanaler (TV3, Viasat4), og tilbyr satellittfjernsyn i Nord-Europa gjennom betal-TV-selskapet Viasat. Tele2 har også anlagt noe fastnett og fiber i Norge.


Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd.
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) var ett av de fem opprinnelige forskningsrådene som ble samlet til Norges Forskningsråd.
Ærespris.
NTNFs ærespris ble utdelt årlig i perioden 1966–92 for fremragende innsats i å skape ny industriell produksjon eller betydelige forbedringer i bestående produksjon innen norsk næringsliv, på grunnlag av teknisk-naturvitenskapelige nyvinninger.


Belle & Sebastian.
Belle & Sebastian er et skotsk indieband fra Glasgow som ble dannet i 1996 av Stuart Murdoch og Stuart David. Deres debutalbum, "Tigermilk", ble gitt ut i 1996, og siden har de gitt ut åtte studioalbum og 16 ep-er/singler. Deres nyeste album, "Belle & Sebastian Write About Love", kom ut i 2010.
Bandnavnet Belle & Sebastian er inspirert av barneboken "Belle et Sébastien", skrevet av den franske forfatteren Cécile Aubry.


Karol Wojtyła – Geheimnisse eines Papstes.
"Karol Wojtyła – Geheimnisse eines Papstes" er et tysk dokudrama produsert for TV som handler om pave Johannes Paul IIs liv.
Handling.
En gartner i Vatikanet, Peppino Mancuso (som er fiktiv), møter Johannes Paul II i haven, og paven forteller ham sin livshistorie og gir ham ny innsikt.
Bakgrunn.
I filmen spiller Michael Mendl og Devid Striesow paven. Filmen består både av dramascener og autentisk arkivmateriale. Regissør Gero von Boehm har dermed klart å tegne et mangefasettert bilde av pavens liv.
Opptakene er gjort i Roma og i Görlitz i Sachsen.


Nouri al-Maliki.
Nouri Kamel al-Maliki (arabisk:; født 20. juli 1950) er Iraks statsminister. Han er shiamuslim og nestleder i det muslimske "Dawa-partiet". Malikis mandatsperiode som statsminister er fram til 2010. Han er gift og far til en sønn og tre døtre.
Kort biografi.
Nouri Maliki ble født nær den irakiske byen Hilla i 1950. Han studerte arabisk litteratur ved universitetet i Bagdad, i studietiden meldte han seg inn i det shiamuslimske Dawa-partiet og ble aktiv i opposisjonen mot Baatistpartiets styre under Saddam Hussein. Etter universitetet arbeidet han i undervisningsdepartementet i Hilla.
I 1980 måtte Maliki rømme fra Irak sammen med resten av partiledelsen. Etterhvert bosatte han seg i Syria frem til Saddam-regimets fall i 2003. I Syria arbeidet han for partiet imot regimet i Irak, men hadde ingen betydelig rolle. I denne perioden tok han pseudonymet «Jawad» som han brukte frem til han ble statsminister.
Etter invasjonen i 2003 ble Malaki nestleder i komiteen som skulle fjerne baatistenes innflytelse i det irakiske samfunnet. I januar 2005 ble han valgt inn i den foreløpig nasjonalforsamlingen, og spilte en viktig rolle i forhandlingene som ledet fram til ny grunnlov høsten 2005. Han var også nestleder i Dawa-partiet, under Ibrahim al-Jaafari som også var statsminister i overgangsregjeringen som leder for "Shia-alliansen".
Statsminister.
Etter valget på nasjonalforsamling i desember 2005 fortsatte Shia-alliansen som den største blokken, men al-Jaafaris kandidatur var lite populært blant kurdere og sunnier. Konstituering av ny regjering ble utsatt til april 2006 da al-Jaafari trakk seg og Shia-alliansen lanserte Maliki som sin kandidat.
Den 22. april 2006 ble Nouri al-Maliki utpekt som statsminister i Irak av president Jalal Talabani. Utnevnelsen var starten på harde forhandlinger om sammensetningen av den nye samlingsregjeringen på 37 medlemmer som ble godkjent av nasjonalforsamlingen 20. mai. De viktige posisjonene som forsvars- og innenriksminister ble ikke besatt før 6. juni. Det blir antatt at Malkavis svake posisjon vil gi enkeltministre betydelig makt.
Maliki besøkte USA i juli 2006 og Iran den 11-12. september
Som statsminister har Maliki hatt som mål å samle landet, i begynnelsen av statsministerperioden var det liten fremgang. Men etterhvert har situasjonen blitt bedre med mindre vold og terror. Irakiske styrker har overtatt ansvaret over stadig mer av landet.
2. – 3. mars 2008 besøkte Irans president Mahmoud Ahmadinejad Irak, som den første iranske presidenten noensinne, og hadde bl.a samtaler med Maliki.
25. mars 2008 begynte den irakiske hæren startet en operasjon (kodenavn "Saulat al-Fursan", engelsk: "Operation Charge of the Knights") som hadde til hensikt å drive Mehdihæren ut av den sørlige irakiske byen Basra. Slaget ble betegnet som den største operasjonen de irakiske regjeringsstyrkene har utført siden Saddam Husseins tid. Maliki overvåket personlig operasjonen i Basra, ifølge en britisk militær talsmann. Kampene i Basra spredde seg etterhvert til flere byer i det sørlige Irak, inklusive Bagdad. Etter en stund flyktet ledelsen for militsen til Iran og voldsnivået har falt betydelig.


Mandarin (embedsmann).
En mandarin var en embedstittel i det keiserlige Kina, og også under monarkitiden i Vietnam. Begrepet stammer sannsynligvis fra det portugisiske ord "mandarim", som betyr «minister» eller «rådgiver», og fra det eldre sanskrit-ordet "mandari" (kommandør) som ble benyttet som oversettelse av det kinesiske ordet "guan" (官). En alternativ teori er at ordet kommer fra det kinesiske uttrykk "mandaren" (满大人), som betyr en «mansju-øvrighetsperson».
Når mandarin også benyttes om den nordlige variant av muntlig kinesisk, skyldes det at embedsverket under Ming- og Qing-dynastiene brukte dette talemålet.
Ordet har krøpet seg inn i andre språk i betydningen "innflytelsesrik embedsmann i byråkratiet", ikke minst i engelsk.
Det var to slag mandariner. Først var det "sivilmandarinene", som arbeidet i den borgerlige forvaltning, og så var det "militærmandarinene", som hadde ansvar innen det indre og ytre forsvar.
Innen begge slag var det ni rangeringer, hver en delt i en hovedklasse og en sekundærklasse.
Mandarinstanden var åpen for alle menn, med unntak av dem som ble ansett som "slette mennesker": Båtsmenn, kroppsarbeidere, skuespillere, musikanter, bødler og torturister. Ingen kunne forsøke seg på noen embedsmannseksamen før de var fylt 18 år.
Det firkantete broderte klede som er plassert i brysthøyde på en mandarins embedsdrakt, kalles en mandarinduk.


Walsall Town FC.
Walsall Town Football Club var en tidligere engelsk fotballklubb som eksisterte fra 1879 til 1888. Klubben var fra Walsall, West Midlands som ligger i den engelske regionen Vest-Midlands.
Historie.
Klubben ble stiftet i 1879, og deltok i FA-cupen for første i 1882/83-sesongen, da de tapte 2-1 for Aston Villa den 27. januar 1883 i turneringens 4. runde. Totalt deltok klubben seks ganger i denne turneringen på 1880-tallet.
I 1888 ble klubben fusjonert med Walsall Swifts og dannet den nye klubben Walsall Town Swifts som i 1895 endret navn til Walsall.


Distriktslege.
Distriktslegestillinger har blitt opprettet i Norge fra 17??. Til å begynne med besto ett legedistrikt av flere kommuner, men etterhvert fikk flere enkelte kommuner, sine egne distriktsleger. Etterhvert ble det også opprettet Distriktslege II stillinger som var underordnet Distriktslege I og fungerte som fast stedfortreder for Distriktslege I og fikk da funksjon som helserådsordfører.
2 delt stilling; Offentlig tjenestemann og privat næringsdrivende.
Distriktslegene var embetsmenn og formell tilsettelse ble foretatt i regjeringen.
Distriktslegens overordnede var Fylkeslegen som var underordnet Helsedirektøren / Helsedirektoratet. Den offentlige delen av stillingen var fastlønnet og dekket det offentlige samfunnsmedisinske arbeidet som helserådsordfører, møter i bygningsrådet, føring av dødsprotokoll, skriving av medisinalmelding og endel andre offentlige oppgaver.
For myndighetene var det viktig å sørge for legedekning overalt i landet. Den private virksomheten som lege tok mesteparten av tiden både på kontoret og med mer eller mindre planlagte sykebesøk på mange tider av døgnet.
Kommunalt organisert legevakt ble innført i 1980/1981?? I endel distrikter hadde legene selv organisert en legevaktordning de siste årene på 1970-tallet. Tidligere ble legene kontaktet når som helst og rykket ut i sykebesøk ved behov. Det var ikke vanlig at folk hadde bil eller egnet skyss for pasienter. Trygdetakstene ga detaljerte satser for reise med bil, hest, reinsdyr, eventuelt med reserverein, båt og til fots.
Før OLT, Offentlig Landmobil Telefoni ble innført i ca 1966, var de manuelle telefonsentralene og enkelte telefonabbonnenter den eneste kommunikasjon. Kvinnene på sentralen og kona til distriktslegen fungerte sammen som vaktsentral. Svært få distriktsleger var kvinner.
På lange sykebesøksreiser kunne det være viktig å få gitt beskjed om nye sykebesøk i deler av distriktet som legen reiste fra under hjemreisen. Diverse signaler kunne brukes. Telefonabbonenter langs ruten satte ut bøtter, krakker, stoler, staur med kraftforsekk eller staur med refleks ved veien. Disse kunne også brukes der han skulle i sykebesøk, så legen fant riktig oppkjørsel.
Distriktslegene hadde boplikt, gjerne i det tettstedet som var kommunesentrum. Mange kommuner hadde egen distriktslegebolig, gjerne med legekontor med venteværelse, eventuelt også med helsestasjon med helsesøster i samme bygget.
Lov om sundhetscommitioner av 1860 ga vide fullmakter til ordfører i Sundhetscommitionen ved at alt som kunne være til fare for befolkningens helse kunne stoppes eller forbys.
Denne loven er nå avløst av et stort antall lover og er opphevet.
I 1984 ble kommunehelseloven innført og Distriktslegestillingene ble omgjordt til Kommunelegestillinger. Kommunelegene er ansatt av kommunene og er ikke embetsmenn. De har et løsere forhold til Fylkeslegen, som nå fungerer som tilsynsmyndighet.


Tjodolv den kvinværske.
Tjodolv den kvinværske (norrønt "Þjóðolfr enn hvinverski") eller Tjodolv fra Kvine, var en norsk skald hos kong Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet. «Hvine» er det gamle navnet på Fedafjorden der elva Kvina renner ut. Men navnet kan like gjerne henspille på Kvinnherad i Hardanger. I sin fortale til Heimskringla benevner Snorre Sturlason ham også som "Tjodolv den frode" (den kunnskapsrike).
Tjodolv er mest kjent for kvadet "Ynglingatal" som æret den norske høvdingen Ragnvald Heidumhære i Vestfold ved å beskrive at hans ætt nedstammet fra den svenske Ynglingeætten og den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, også kjent som Yngve eller Yngve-Frøy. Ettersom Ragnvald var en påstått fetter av kong Harald Hårfagre, som ble enekonge i Norge, har kvadet hatt stor betydning for den tidligste norske historieskrivningen, og dermed også for Sveriges ettersom kvadet skildrer Ynglingeættens sveakonger.
Snorre Sturlasson bygger "Ynglingesagaen" i "Heimskringla" nesten utelukkende på Tjodolvs "Ynglingatal". I den grad "Ynglingatal" og "Ynglingesagaen" skal ære Ragnvalds svenske forfedre er det underlig i hvilken grad de fleste av de svenske kongene dør på den mest ynkelig måte. Fra svensk hold, ved Lars Lönnroth i en artikkel fra 1986, har ment at fortellingene virker som eneste lang norsk spøk på svenskenes bekostning: Fjolne vakler drukken rundt i huset inntil han faller ned i et mjødkar og drukner. En annen svensk konge finner en åpning i en stein, går inn i den og blir aldri sett igjen. Kong Dag lytter til en spurvs kvitring inntil han blir drept av en trell med høygaffel. Og så videre. Det synes som om Tjodolv ikke bare diktet for de kresne, men også visste å muntre sitt publikum.
Tjodolv er også blitt kreditert for et annet skaldekvad, skjolddråpa "Haustlong", som kanskje har fått sin tittel av at det ble diktet om høsten. Selv om begynnelsen og avslutningen mangler er det bevart tyve strofer igjen av det. Disse forteller nok til at vi vet at det er en beskrivelse av dekorasjoner på et skjold som handler om Idun, hun som eide de livgivende eplene, som ble bortført av jotnen Tjatse, og om kampen mellom Tor og jotnen Rungne. I motsetning til "Ragnarsdråpa" forteller kvadet ikke om situasjoner, men gir en fargerik handlingsgang.
Ved Utsikten i Kvinesdal er det satt opp en statue av Tjodolf fra Kvine. Den er laget av Ståle Kyllingstad og ble avduket i 1975 av kronprins Harald.


Piratkort.
Piratkort er en populær betegnelse på et TV-kort som avkoder tv-signaler fra satellitter. Ofte skjer dette med alternative algoritmer enn TV-kort med abonnement. Spesielt gjelder at kortenes konfigurasjon i liten grad oppdateres via satellittsignalene og at slik oppdatering må skje i egne kortlesere. Ettersom signalene som dekrypteres tilhører betalingstjenester er bruk av piratkort forbudt etter straffelovens § 262: "«Den som ved å bryte en beskyttelse eller på annen måte rettstridig skaffer seg en vinning ved å få tilgang til fjernsyns- eller radiosignaler, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år.»"
Flere organisasjoner forsøker å stoppe eller begrense bruken av piratkort. I Skandinavia driver Scandinavian Pay-TV Organisations against Piracy (STOP) kontroller for å avdekke bruk av cardsharing eller piratkort. Dette gjøres med peilebiler som finner steder som tar inn signalene uten at det er registrert abonnement


Richard Hammond.
Richard Hammond (født 19. desember 1969 i Solihull i West Midlands) er en engelsk programleder, journalist og forfatter, mest kjent fra TV-programmene "Top Gear" og "Brainiac". Han blir ofte kalt «Hamster» av sine med-programledere i Top Gear, Jeremy Clarkson og James May.
Den 20. september 2006 omtrent klokken 17.45 lokal tid, ble Richard Hammond alvorlig skadet i en ulykke under innspillingen av "Top Gear". Ulykken skjedde da han kjørte en jet-drevet bil i omtrent 450 kilometer i timen på en nedlagt flystripe i Elvington i England. Legene fortalte dagen etterpå at han hadde pådratt seg en betydelig midlertidig hjerneskade, men at han trolig ville bli godt restituert. 28. januar 2007 var Hammond igjen tilbake på TV-skjermen, frisk nok til å fortsette som programleder i Top Gear.
Hammond har skrevet en rekke bilrelaterte bøker for både voksne og barn.


Guy De Saint Cyr.
Guy De Saint Cyr (født 15. april 1958 i Berlin) er en tysk skuespiller av fransk opprinnelse.
Han spilte i James Bond-filmen "License to Kill" i 1989.
De Saint Cyr, Guy
De Saint Cyr, Guy


Anitra Steen.
"Anitra" Linnéa Steen (født "Bergström" 13. mai 1949 i Fagersta, Västmanland) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, embetskvinne og direktør for Systembolaget.
Steen var ansatt i det svenske finansdepartementet fra 1981. i 1989 ble hun statssekretær i utdanningsdepartementet, og var statssekretær i finansdepartementet 1994–95. Begge periodene som statssekretær var Göran Persson hennes statsråd, og hun giftet seg med daværende statsminister Persson den 6. desember 2003.
Ellers har hun vært generaldirektør ved Verket för högskoleservice og ved Riksskatteverket, inntil hun i 1999 ble administrerende direktør i Systembolaget. I mai 2009 fyller hun 60 år og går etter vanlig regelverk av med pensjon.


Odd Thorsen.
Odd Thorsen (født 8. januar 1940 i Sandefjord, død 5. desember 2005) var en norsk interiørarkitekt, diplom 1967 og industridesigner i 1973 utdannet ved SHKS. Han etablerte sitt eget firma "Odd Thorsen AS Design og arkitektur" i 1970-årene; og var også professor II i industriell formgiving ved NTNUs Fakultet for arkitektur og billedkunst 1997 – 2004.
Han gjorde mange arbeider innen offentlig sektor, kontoret sto for designrådgiving og den helhetlige visuelle profil for Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var også ansvarlig for NSB og Oslo Sporveiers designprogram fra 1970 og -80-årene. Dette omfattet skrift, logos, illustrasjon, farger, layout, faste og løse infomasjonsbærere og holdeplasselementer så vel som publikumsområdene og utformingen av utvendig teknisk infrastruktur for NSB Gardermobanen fra 1990-årene.
Odd Thorsen var også produktdesigner for «Scanstyle» stålprodukter for kjøkken og sanitærrom fra Intra i Trondheim, firmaet ble for dette «Årets designbedrift» i 1987.
For Ørsta Stål AS har hans kontor utviklet park- og gatemøbelprogrammet Publicus, som er patentert i Europa.
For Hedemark fylkeskommune utvikling av informasjons- og møbelkonsept for offentlige uterom.
Omprofilering av HydroTexacos 400 bensinstasjoner i Norge og Danmark i samarbeid med Anisdahl, Sand & Partnere i 1995-97. Han har også vært involvert i designplanen for Holmenkollen.


Mezzosopran.
Mezzosopran eller mezzosopransanger er en mellomting av alt og sopran, en stemme som til en viss grad kan bevege seg i begge stemmeleiene. "Mezzo" betyr «halv».
Stemmen har stort omfang, god høyde og fleksibel koloratur. Den har også stor smidighet og velutviklet mellomleie. Denne finner vi oftest hos unge jenter eller gutter.
Stemmen har større volum og fokus enn lyrisk mezzosopran. Ettersom den skal gå over et stort orkester, må den ha stor kraft, særlig i høye toner. På scenen har sangeren stor autoritet.


Batnfjordsøra.
Batnfjordsøra er kommunesenter i Gjemnes kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar.
Batnfjordsøra ligger innerst i Batnfjorden. Mot sør og vest går Europavei 39 til Molde og mot nord mot Kristiansund. Batnfjordsøra ligger omtrent midt mellom de to byene, og reisen tar omtrent en halv time med bil. Østover går det vei til bygdene Øre, Torvikbukt og Osmarka. Fra gammelt av var Batnfjordsøra et dampskipsanløpsted, med kai på "Øren". Idag har trafikk på vei forlengst tatt over for sjøtransport. E39 gjennom sentrum av Batnfjordsøra er laget som en miljøgate.
Aarø Automobilselskap var først med busstrafikk i Norge og ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Olsen Aarø sammen med sin far Ole B. Aarø. Samme dag som selskapet ble stiftet gikk første turen, den 36 kilometer lange veien fra Molde til Batnfjordsøra. Ruta ble kjørt med en nyinnkjøpt sju-seters "UNIC" 1907-modell. Batnfjordsøra var endestasjon for bussruten og hadde korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Bussruten og dampbåten om Trondheim med tog til Kristiania var dengang den raskeste reiseruten til hovedstaden. Da Raumabanen åpnet tok den over denne trafikken.
Øre kirke, som ligger noen kilometer lengre øst, ved Skeisdalen, er kirke for Batnfjords befolkning. Gravsted er Batnfjord kirkegård.
Kommunens tusenårssted ligger på Batnfjordsøra og er rådhusplassen, mellom kommunehuset, samfunnshuset og skolen.


Constantin Freiherr Heereman von Zuydtwyck.
Constantin Freiherr Heereman von Zuydtwyck (født 17. desember 1931 i Münster; egentlig "Constantin Bonifatius Herman-Josef Antonius Maria Freiherr Heereman von Zuydtwyck") var president for Det tyske bondeforbundet fra 1969 til 1997 og medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet, for CDU fra 1983 til 1990.
Baron Heereman tilhører en gammel hollandsk adelsslekt. Etter agronomutdannelse overtok han i 1954 forvaltningen av sin families skogs- og landbruksvirksomhet på stamsetet Haus Surenburg. Han var aktiv i CDU fra 1957.
I tillegg til sitt presidentverv i bondeforbundet og sitt mandat i parlamentet var han president for Deutscher Jagdschutz-Verband og styremedlem i Bayer AG.


Rhuddlan-statuttene.
Rhuddlan-statuttene var et sett statutter med lovs kraft som ble nedfelt 3. mars 1284 av Edvard I av England etter hans erobring av Wales.
De har navn etter stedet hvor de ble undertegnet, Rhuddlan Castle i det nordlige Wales, som var bygget som en av festningene i Edvard Is «jernring» av festninger under felttoget mot waliserne.
Etter Llywelyn ap Gruffydds nederlag i 1282 kontrollerte Edvard I Wales, og innlemmet det i praksis i kongeriket England. Han begynte så tiltak, militære og sivile, for å pasifisere området.
Statuttene delte Llywelyns rike Gwynedd i tre deler: Anglesey, Merioneth og Caernarvon. De innførte også det engelske lovsystemet, og åpnet for at kongen kunne utnevne embetsmenn i Wales, som sheriffer, bailiffer og likskuemenn. Det ble også opprettet nye embeter, "justice" og "chamberlain", som assistanse til sheriffen.
En del walisiske sedvanelover ble bevart, som detaljene i arveretten. Marcher Lordene fikk beholde det meste av sin uavhengighet, slik de hadde hatt det før erobringen.
Statuttene var virksomme frem til 1536, da de ble erstattet av Henrik VIIIs "Law in Wales Acts".


Rhuddlan Castle.
Rhuddlan Castle er et slott i Rhuddlan i Denbighshire i Wales. Det ble grunnlagt av Edvard I av England i 1277, og stod ferdig i 1282. Slottet var en del av den «jernring» Edvard I opprettet under sitt felttog mot waliserne.
Slottet ligger ved elven Clwyd, og det ble gravet ut en kanal inn til slottet som vannforsyning. Elven ble også rettet ut og mudret opp for å gjøre det lettere å levere materialer under byggearbeidet, og varer til slottet senere.
Det ble planlagt som et konsentrisk slott, med to porthus i den indre borgen og mindre tårn på den ytre. Slottet har en uvanlig ruter-formet plan med porthus i hjørnene. Det skiller seg dermed fra andre slott som ble reist under felttoget, som Harlech, Caerphilly og Beaumaris, som alle har porthusene på sidene.
I 1284 ble Rhuddlan-statuttene, som innlemmet Wales i kongeriket England, nedfelt på slottet, og fikk sitt navn etter det.
Nær slottet finner man rester etter et slott kalt Twt Hill som ble reist i 1086.


Liste over ISO 639-1-koder.
ISO 639-1-kodene er tobokstavskoder for språk, definert i ISO-standarden 639-1.
ISO 639 består av tre lister, og den etterfølgende lista er sortert på språkkodene i ISO 639-1. Lista tar med ISO 639-2 og ISO 639-3 hvor disse kodene er definert.
Eksterne lenker.
ISO 639-1
00639-1


Guinea-Bissaus flagg.
Guinea-Bissaus flagg ble tatt i bruk i 1973 etter at nasjonen fikk sin uavhengighet fra Portugal. Flagget har de tradisjonelle panafrikanske fargene (gullfarget, grønt og rødt) i tillegg til Afrikas sorte stjerne. Flaggets utforming er sterkt påvirket av Ghanas flagg. Fargene har de samme betydningene: rødt står for martyrenes blod, grønt for skoger og gull for mineralrikdommene.


Per Oddvar Johansen.
Per Oddvar Johansen (født 1. mars 1968 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (trommer), kjent fra bl.a. Trondheim Kunstorkester og samarbeid med Trygve Seim, der også utgivelsene med The Source har vært viktige bidrag til nyere norsk jazz. Disse, samt Bodega Band (1990–92), Trio Midt-Norge, Piggy Bop, Vigleik Storaas Trio og Airamero var sentrale miljø for Johansen i studietiden ved Jazzlinja (NTNU) (1989–92). Bidrag til utgivelse med Tre små kinesere (1992) forekom også.
Etter flytting til Bærum (1992) har han fortsatt flere av disse prosjektene, samt vært medvirkende og sentral i utgivelser med Torbjørn Sunde, Jan Erik Kongshaug, kvartetten TINGeLING, tubaist Lars Andreas Haug, Solveig Slettahjells «Slow Motion Orchestra», Kjersti Stubø, Petter Wettre, Jacob Young, 1300 Oslo, Zanussi Five, med Kjetil Møster/Per Zanussi i trio, vokalist Eldbjørg Raknes og gitarist Hans Mathisen. På Moldejazz 2006 spilte han med Joshua Redman, Arild Andersen og Bugge Wesseltoft.
Sammen med Petter Wettre fikk Johansen Spellemannprisen 2000 i klassen jazz for albumet "The Only Way to Travel". Han har dessuten mottatt Spellemannprisen to ganger som medlem av Vigleik Storaas Trio.
I trioen Close Erase med Ingebrigt Håker Flaten og Christian Wallumrød har han gitt ut fire plater (1995–).
Johansen har også vært tilknyttet som trommelærer ved Universitetet i Oslo og Norges Musikkhøgskole.


Kameruns flagg.
Kameruns flagg i sin nåværende form ble tatt i bruk 20. mai 1975. Det tidligere flagget hadde de samme fargene, men med to stjerner. Flagget bruker de tradisjonelle panafrikanske fargene, og bruken av trikoloren er inspirert fra det franske flagget.
Midtstripen står for enhet: rødt er fargen for enhet, og stjernen kalles «enhetsstjernen». Det gule representerer solen, og savannene i den nordlige delen av landet, mens grønnfargen representerer skogene i det sørlige Kamerun.


Christina Milian.
Christine Flores (født 26. september 1981, mest kjent som Christina Milian) er en dobbelt Grammy-nominert amerikansk singer-songwriter, skuespillerinne og plateprodusent. Hun har hatt fire singler inn på den britiske top fem hitlisten, samt en rekke hits i resten av Europa og i USA. Hun opptrådte i filmen "Love Don't Cost a Thing" fra 2003, der hun spilte mot Nick Cannon. Hun har også opptrådt som «Linda Moon» i "Be Cool", oppfølgeren til "Get Shorty", samt i skrekkfilmen "Pulse", som ble lansert i august 2006.
Tidlig liv.
Milian ble født i Jersey City i New Jersey, men familien flyttet til Waldorf i Maryland kort tid etter fødselen hennes, og hun bestemte seg for å skape en karriere innen underholdningsindustrien allerede i en alder av fire år. Hun medvirket i en rekke reklamefilmer, og hadde hovedrollen i musikalen "Annie", før hun flyttet til Los Angeles da hun var 13 år for å bli skuespiller.
Skuespillerkarriere.
Milians første større rolle var som journalist i Disney Channels "Movie Surfers" i 1998, der hun ble kreditert som «Tina Flores». Mens hun hadde denne rollen opptrådte hun også i små roller i filmene "Småkryp" og "American Pie", samt i gjesteroller i TV-seriene "Charmed", "Clueless", "Get Real", "The amanda Show" og "The Steve Harvey Show".
I 2002 fikk Milian jobben som vertinne i TV-programmet "Wannabes" på MTV. I en av episodene av "Wannabes" møtte hun regissør Joseph Kahn, som foreslo at hun møtte opp til en audition til filmen "Torque", der hun kunne ende opp med en rolle mot Ice Cube. Auditionen ble en suksess, og førte etterhvert til at hun fikk hovedrollen i "Love Don't Cost a Thing" i 2003. I 2005 hadde hun roller i filmene "Man of the House" mot Tommy Lee Jones, og "Be Cool" mot John Travolta og Uma Thurman. Hun opptrådte også i skrekkfilmen "Pulse" som ble lansert i august 2006, der hun spilte mot "Veronica Mars"-skuespillerinnen Kristen Bell. I 2006 ble Milian plassert på 10. plass på "Maxim"s liste over de 100 hotteste kvinnene.
Musikkarriere.
I 2000 utførte Milian vokal på Ja Rules sang «Between Me and You» fra albumet "Rule 3:36". Sangen ble en hit, og ga Milian et rykte som sangerinne. Hun var også med å skrive, samt kore sporet «Play» på Jennifer Lopez' album "J. Lo" fra 2001, en sang som også ble en stor hit.
I 2001 lanserte Milian sin første singel som soloartist, «AM To PM», og senere albumet "Christina Milian". Singelen ble en hit verden over, og kom på topp 5 i Storbritannia og Danmark, topp 7 i Norge, topp 10 i Nederland, og topp 40 på den amerikanske Billboard-listen. Suksessen av singelen hjalp henne å lansere sitt første album, og senere en rekke andre singler som også havnet høyt på hitlistene.
Eksterne lenker.
Milian, Christina
Milian, Christina


Aino Trosell.
Aino Trosell (født 1949 i Malung, Sverige) er en svensk forfatter og dramatiker.
Aino Trosell legger selv vekt på sin oppvekst i en arbeiderfamilie som grunnlag for sitt forfatterskap. Faren var skogsarbeider og skinnskredder, moren fabrikkarbeider. Etter en tidlig skilsmisse fikk familien økonomiske problemer. Sytten år gammel flyttet Trosell til Göteborg for å gå på gymnaset, samtidig som hun arbeidet på psykiatrisk sykehus. Hun gikk Socialhögskolan og ble ansatt som sosialarbeider, et yrke hun oppga etter ti måneder. Deretter utdannet hun seg som sveiser, og arbeidet i ti år på verft. Fra 1985 er hun forfatter på heltid.
Trosell debuterte i 1978 med romanen "Socialsvängen". Hun sprer sitt forfatterskap over mange genrer, men blir i hjemlandet ofte referert til som arbeiderdikter eller «proletärförfattar». Blant de mange priser hennes arbeide er belønnet med er Ivar Lo-Johanssons personlige pris og den svenske landsorganisasjonens Ivar Lo-pris, men også Svenska Decakarademins pris for årets beste kriminalroman og Poloniprisen for årets kvinnelige krimforfatter.


Etaten.
"Etaten" er en norsk komiserie på 8 episoder som gikk på NRK1 høsten 2006. Serien var en av NRKs storsatsninger den høsten og er bygd opp omkring Atle Antonsen i rollen som en tafatt avdelingssjef i Plan- og bygningsetaten.
Serien er en fiktiv dokumentarfilm og en parodi på offentlig byråkrati og saksbehandling, der en rekke omstillinger og dagligdagse problemer skaper et svært ineffektivt og lite kundevennlig «servicetorg». "Etaten" har på denne måten mange likheter med den engelske serien "The Office".
Serien fikk i 2012 en oppfølger på TVNorge med serien "NAV".


Kerrs Pink (band).
Kerrs Pink er et progressivt band startet i Trømborg, sør for Mysen i Eidsberg kommune i mai 1972. Jostein Hansen, Harald Lytomt, Halvard Haugerud, Tore Johansen, Per Øyvind Nordberg og Freddy Ruud er/var sentrale aktører og komponister og/eller tekstforfattere.
Flere av aktørene i bandet var også aktive i Høst; Geir Jahren (vokal), Knut R. Lie (trommer og vokal) og Svein Rønning, produsent på singelen "«Kong Edvart»/«Feberlåten»" utgitt 1979 på Pottittskiver, Kerrs Pink eget selskap, og medprodusent på det første vinylalbumet bandet også ga ut på eget selskap i 1980.
Bandet har vært mer eller mindre permanent eksisterende gjennom 1970-, 1980-, 1990- og 2000-tallet, og bandet er blant de eldste nåværende og fortsatt kreative progrockband i Norge. Kerrs Pink består per 2007 av Harald Lytomt på gitarer, keyboards og fløyte og Jostein Hansen på bass – nå som teksforfatter og fungerende manager, Lasse Johansen på keyboards, Magne Johansen på trommer og Benjamin Nordling på bass. Lytomt og Hansen har vært bærebjelkene i bandet siden starten.
Bandet har per februar 2007 13 utgivelser bak seg blant annet på sitt eget selskap Pottittskiver, Colours i Skien og på det franske Muséa Records


Altakraftverk.
Altakraftverk er blitt en betegnelse (uoffisiell måleenhet) på hvor mye energi en kraftutbygging vil utgjøre. Er ofte brukt veldig omtrentlig i området 450 – 650 GWh pr. år. I mange artikler på Internett og aviser er et Altakraftverk tilsvarende 500 GWh pr. år.
Gjennomsnittlig årsproduksjon til Alta kraftverk er 655 GWh


Cecelia Ahern.
Cecelia Ahern (født 30. september 1981 i Dublin, Irland) er en irsk forfatter. Hun bor fremdeles i Dublin. Cecelia er datter av tidligere statsminister i Irland, Bertie Ahern, og lillesøsteren til Georgina Byrne, (født Ahern), som for øvrig er gift med Nicky Byrne fra popgruppen Westlife. Hun hadde også en kort karriere som sanger, da hun prøvde seg som deltaker i den irske finalen for Eurovision Song Contest i 2000.
Cecelia har utdannelse som journalist, men valgte i stedet å satse på en karriere som forfatter.
Debutromanen hennes, PS׃ Jeg elsker deg!, kom ut i 2004 og ble en kjempesuksess i flere land. Boken er oversatt til flere språk, deriblant norsk. Denne boken gikk til topps i Irland, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I mars 2008 kom filmen P.S. I Love You, som er basert på Cecelias første roman med samme navn. Noe av innholdet i filmen er litt annerledes enn boka, men ellers baserer den seg på det som står i boka.
For sin andre roman, Der regnbuen ender, fikk Cecelia en pris i Tyskland.


Andrea Corr.
Andrea Jane Corr (født 17. mai 1974 i Dundalk, Irland) er vokalist i den irske gruppa The Corrs. I tillegg til at hun synger, spiller hun også fløyte. Ved siden av å være vokalist, er hun også skuespiller. Blant annet hadde hun en rolle i filmen "The Commitments" fra 1991 og i filmen "The Boys From County Clare" (Norsk tittel: "Hvem skal hjem med Anne") fra 2003. I sistnevnte film spilte hun rollefiguren Anne.
Andrea skriver flere av bandets låter, helst sammen med en eller flere av sine søsken.
Hun har tre eldre søsken; Jim Corr, Sharon Corr og Caroline Corr.
Andrea er gift med Brett Desmond, som er sønn av milliardæren Dermot Desmond. Bryllupet fant sted 21. august 2009 i en kirke i County Clare, Irland.
Eksterne lenker.
Corr, Andrea
Corr, Andrea


Mariannenplatz.
Mariannenplatz 1. mai 2007Mariannenplatz er en plass i Kreuzberg i Berlin. Det er en stor plass med parklignende karakter som ligger ved Waldemarstraße og Mariannenstraße. Nord for plassen ligger St.-Thomas-Kirche. Plassen er oppkalt etter den prøyssiske prinsessen Maria Anna Amalie («Marianne») av Hessen-Homburg.
Ved Mariannenplatz ligger også det tidligere sykehuset Bethanien, som idag brukes som kunsthus.


Petersburger Platz.
Petersburger Platz er en plass i bydelen Friedrichshain i Berlin, som ligger parallelt til Petersburger Straße mellom Mühsamstraße og Straßmannstraße. Plassen fikk sitt navn den 4. august 1897 etter Russlands daværende hovedstad St. Petersburg.
Ved plassen ligger bl.a. Pfingstkirche.


Alby gård.
Alby gård er den eldste gården på Jeløy, og har røtter tilbake til tidlig vikingtid. Hovedbygningen ble gitt sin nåværende form etter en brann i 1866, og i 1963 kjøpte kommunen gården av den siste private eieren, skipsreder Biørn Biørnstad. I dag leier Galleri F15 kun hovedbygningen, mens stabburet disponeres av fylkesmannen som Jeløy Naturhus, og jorden forpaktes bort.
Jeløy er også et spesielt område med sin særegne natur. Søndre Jeløy landskapsvernområde ble til i 1983, og er med på å bevare det historiske preget på landskapet.
Park og anlegg.
Parken på Alby består av en plen med frukt og akasietrær. Parken er konstruert slik at man har følelsen av å være på en strandtomt ved at en voll skjuler nedenforliggende åker som ligger mellom parken og sjøen.
Turområde.
Skogen som ligger ved Alby er et svært populært turområde. Det er opparbeidet stier med høy kvalitet som gjør området lett tilgjengelig, også for bevegelseshemmede.
I Albyskogen finner man Rødsåsen der man på klare dager kan se skibakken i Holmenkollen.


Den demokratiske republikken Kongos flagg.
Den demokratiske republikken Kongos flagg ble tatt i bruk 18. februar 2006. Landets nye grunnlov fastsatte at man skulle gå tilbake til et flagg som minnet om flagget som ble brukt fra 1963 til 1971, med en noe annen blåfarge, som representerer «fred».
Landet som i dag heter Den demokratiske republikken Kongo har benyttet en rekke flagg.
1885-1960.
Kongos første flagg ble til ved koloniseringen. I 1885 ble landet omgjort til Kongofristaten og landet fikk som sådant sitt eget flagg. Dette var blått og hadde en gul stjerne i midten. Dette skulle symbolisere sivilisasjonens stjerne som lyser i Afrikas mørke, et klart uttrykk for tidens kolonimentalitet. Flagget ble videreført da landet i 1908 ble omgjort til belgisk koloni.
1960-1963.
Ved uavhengigheten fra Belgia i 1960 ble kolonitidsflagget endret, men fortsatt slik at flaggduken var blå og hadde en gul stjerne i midten. I tillegg ble seks mindre gule stjerner lagt til og plassert over hverandre ved stangsiden. Disse seks stjernene skulle representere Kongos seks provinser. Den store stjernen i midten skulle symbolisere nasjonal enhet.
1963-1971.
I 1963 ble symbolikken som heftet ved de seks stjernene uaktuell da landets territorielle inndeling ble endret. Nytt flagg ble innført, men den blå grunnfargen ble beholdt. En stor gul stjerne, symbol for nasjonal enhet, ble også beholdt, men flyttet fra midten av flaggduken til kantonen. En rød stripe ble lagt til, satt diagonalt fra nedre til øvre hjørne. Rødt skulle her symbolisere blodet som var ofret i kampen for fedrelandet. Gult sto for framgang.
1971-1997.
Under president Mobutu fikk landets flagg helt ny utforming. Dette representerte presidentens ønske om å bryte med kolonitiden, noe som også gjorde at landets navn ble omgjort til Zaire. Nasjonalflagget ble endret til grønn flaggduk og fikk emblemet for presidentens parti, Mouvement Populaire Renouveau (MPR), i midten. Emblemet viser en hånd som holder en fakkel.
1997-2006.
Zaïres flagg forsvant med diktatoren, president Mobutu, da han ble styrtet i 1997. Landet ble da igjen omdøpt til Kongo og flagget fra 1960 ble gjeninnført. I 2006 ble dette flagget på nytt avskaffet, da til fordel for flagget fra 1963.


Rodney Mullen.
John "Rodney" Mullen (født 17. august 1966 i Gainesville, Florida) er en profesjonell skateboarder. Han regnes som en av sportens mest innflytelsesrike utøvere gjennom alle tider. Han har oppfunnet mange av fliptriksene som utføres i dag, og regnes for å være verdens beste freestyleskater.
Mullen begynte å skate da han var 8 år gammel, og etter 9 måneder ble han sponset av Inland Surf Shop. Samtidig deltok han for første gang, og vant en konkurranse i Kona i Jacksonville, Florida. Han har i løpet av sine ca. 30 år som konkurransekjører, har han bare tapt en eneste gang.
Rodney Mullen har kommet opp med flere kjente skateboard triks på 80 og 90 tallet, som «Kickflip», «Heelflip», «360 Flip» og «Impossible». Han har også kommet på «Darkslide», et triks som går ut på at man skal ta en halv flip, gjerne «Kickflip», «Heelflip», «360 Flip» eller andre, og lande på griptapen på railen/curben man vil slide («slide» er et skateuttrykk for å «skli på»).
Personlig liv.
Mullen er gift med Traci Mullen og bor nå for tiden i Hermona Beach, California.


Botsfengselet.
Botsfengselet, opprinnelig "Bodsfængslet" eller «Bodsen» i slang, er et tidligere landsfengsel på Grønland i Oslo og senere en del av Oslo fengsel.
Fengselet ble oppført mellom 1844 og 1851 etter tegninger av arkitekt Heinrich Schirmer. Fengselskirken kom i 1887, med Jacob Wilhelm Nordan som arkitekt. Botsfengselet var det første norske fengselet bygget etter «Philadelphia-systemet», der fangene ble strengt isolert for at de skulle kunne angre sine forbrytelser og ikke bli utsatt for negativ påvirkning fra andre og mer forherdede fanger. Byggingen var et resultat av arbeidet til Straffelovskommisjonen av 1837, som også sørget for en ny og moderne erstatning for Christian Vs Norske Lov. Kommisjonen foreslo 7 lignende fengsler rundt i landet, men bare Botsfengselet i Oslo ble bygget.
Fengselet ble utvidet på 1900-tallet og hadde på det meste 223 innsatte. Botsfengselet ble nedlagt som institusjon og erstattet av Ullersmo landsfengsel i 1970. Fengselet som sådan ble en del av Oslo Kretsfengsel 1975.
Bygningene er fredet. Rundt Botsfengselet ligger Grønlands park - Botsparken.


Asylet (Oslo).
Asylet er det populære navnet på en bygning på Grønland i Oslo med adresse Grønland 28. Bygningen er også blitt kalt «Kommunalgården».
«Asylet» ble bygget som kjøpmannsgård omkring 1730 (tilbygg 1798), i laftet tømmer og bindingsverk og pusset fasade. Huset var barneasyl 1839–65 og sykehus 1868–1903. I perioden 1903–1965 huset bygningen et aldershjem. Det har også fungert som tinghus og banklokaler (Akers Sparebank 1844 og Spareskillingsbanken 1851).
Bygningen ble fredet i 1967 og har vært bydelshus siden 1982. Det drives kafé og restaurant med utleielokaler og uteservering i bygningen, samtidig som den også huser diverse kontorer og verksteder.
Kulturminne.
Asylet er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Tiendebytte.
Tiendebytte er et marked i Mosjøen i Nordland som arrangeres hvert år i september. Tradisjonen med et slik marked skriver seg tilbake til da kirka innførte tiende i 1120. Tiendebyttet ble holdt ved Mikkelsmesse den 29. september og utviklet seg gradvis til et marked der det ble byttet varer og handlet nødvendige ting før vinteren. Deltakerne kom både fra kysten og innlandet, samt fra en del grensebygder i Sverige.
Historie.
Det finnes dokumentasjon på at Tiendebytte i Vefsn har vært arrangert tilbake på 1700-tallet. I begynnelsen ble ikke Tiendebyttet arrangert i Mosjøen, men på Halsøya. Tiendebua, hvor folk betalte inn skatter, var plassert på Halsøya og det var også der all handel foregikk. I forbindelse med dette ble det ofte arrangert møter mellom godseiere og leilendinger, samt at det kunne bli arrangert ulike politiske møter i forbindelse med disse dagene.
Utover 1800-tallet begynte det også å bli arrangert underholdningsinnslag i forbindelse med disse dagene. I 1875 ble det rapportert om mellom 2000 og 3000 besøkende på Tiendebyttet. Mosjøen hadde på den tiden om lag 700 innbyggere.[Stemmer ikke overens med innbyggertallet i 1875 som framkommer her.]
I mellomkrigstiden var lokalavisene svært kritisk til arrangementet, som de hevdet hadde utspilt sin rolle. Dette skyldes antakelig alt brennevinssalget og kaffebuene.
På 2000-tallet har Tiendebyttet blitt mer profesjonalisert og er blitt utvidet til et kombinert handels- og kulturarrangement.


Lesothos flagg.
Lesothos flagg er delt i blått over hvitt over grønt og har en svart stråhatt avtegnet i midten. Den midtre hvite stripen er bredere enn de to andre, det innbyrdes forholdet er 3:4:3. Dette gir bedre plass til stråhatten, som etter loven skal fylle 92% av den hvite stripens høyde. Flaggets farger står for regn (blått), fred (hvitt) og velstand (grønt). Det svarte fargen representerer Lesothos befolkning og det afrikanske kontinent. Flagget har størrelsesforholdet 2:3.
Lesothos nasjonalflagg ble første gang tatt i bruk midnatt mellom 3. og 4. oktober 2006 i forbindelse med feiringen av landets 40-års uavhengighetsjubileum.
1966-1987.
Lesothos første nasjonalflagg ble første gang heist 4. oktober 1966, på Lesothos uavhengighetsdag. Det dominerende partiet ved uavhengigheten var Basotho National Party (BNP) under ledelse av Leabua Jonathan, som ble landets første statsminister. På bakgrunn av forslag til flagg utarbeidet av den britiske arkitekten Peter Hancock, valgte Jonathan det som ble Lesothos første nasjonalflagg. Flaggets farger var identisk med partifargene til BNP. Nasjonalflagget var dominert av et blått felt hvorpå var plassert en stråhatt, et nasjonalsymbol, i hvitt. Ved stangen fantes det smale striper av grønt og rødt.
1987-2006.
Statsminister Jonathan, som tiltok seg diktatoriske fullmakter, ble styrtet i et militærkupp i 1986. Lesothos nye militære makthavere anså nasjonalflagget fra 1966 som for nært knyttet til statsminister Jonathan og hans parti. I 1987 ble det innført et nytt flagg. Dette var skrådelt i fargene hvitt, blått og grønt, tilsvarende mottoet i riksvåpenet som lyder «khotso, pula, nala». Dette betyr «fred, regn, velstand» og representeres henholdsvis av hvitt, blått og grønt. Stråhatten ble byttet ut til fordel for et tradisjonelt skjold med korslagte våpen bak, nærmer bestemt spyd og en type klubbe som kalles "knobkerrie", alt i brun farge. Flagget ble tegnet av den sørafrikanske statsheraldikeren Frederick G. Brownell.
Flagget ble etter hvert utsatt for kritikk, både fordi det var innført av militærregimet og fordi det ikke viste stråhatten, et av de fremste identifikasjonsmerker for Lesotho. Særlig partiet Lesotho Congress for Democracy (LCD), som har sittet med regjeringsmakten etter valgseire siden 2002, kjempet for å innføre et nytt flagg der stråhatten er med.


Maltas flagg.
Dronningens personlige flagg for Malta, 1967-1974
Maltas flagg er todelt, hvitt og rødt. I øvre venstre hjørne er Georgskorset med rødt omriss. Flagget er et heraldisk flagg da fargene hvitt og rødt er Maltas våpenskjold. Fargene og våpenet går langt tilbake i tid, riktig hvor langt er ikke endelig dokumentert. Det er likevel vanlig å føre fargene tilbake til normannergreven Roger av Normandie som skal ha ført skjold delt i hvitt og rødt da han erobret Malta i 1090. Fargene rødt og hvitt er også nært knyttet til Malta gjennom Johanitterordenens historie.
Georgskorset er en britisk utmerkelse. Hele Maltas befolkning ble i april 1942 gitt denne æresbevisningen for deres eksepsjonelle mot under annen verdenskrig. Maltas flagg er unikt ved at det er det eneste nasjonalflagget som har en dekorasjon fra et annet land (i dette tilfellet, Storbritannia).
Georgskorset ble satt i flagget fra 1943. Opprinnelig var det satt mot blå bakgrunn i både våpen og flagg. Dette ble endret da Malta fikk sin selvstendighet 21. september 1964 og ordenstegnet har siden da stått direkte mot flaggduken bare avgrenset av en smal rød stripe.
Malta fører et handelsflagg som er helt forskjellig fra nasjonalflagget. Handelsflagget består av et rødt felt, helt omgitt av hvite kanter, og på dette et hvitt malteserkors. Orlogsgjøsen kombinerer elementer fra nasjonalflagget og handelsflagget. Den består av Georgskorset i midten av et hvitt felt innrammet av rødt og har fire malteserkors i hvert av hjørnene.
Presidentflagg.
Maltas president førte de første årene landet var republikk ikke noe eget flagg. Dette ble endret i 1988 da et presidentflagg ble laget ved å legge riksvåpenet i midten av en blå flaggduk der fire små malteserkors var satt i hvert av hjørnene. Flagget ble innført 13. desember 1988.
Kongelige flagg.
Dronningens personlige flagg for Malta ble innført 31. oktober 1967 i forkant av Elizabeth IIs besøk i landet i november samme år. Det besto av nasjonalflagget med dronning Elisabeth IIs monogram i midten. Flagget gikk ut av bruk da Malta ble republikk 12. desember 1974.
I tiden fra selvstendigheten i 1964 til innføringen av republikk ti år senere fungerte en generalguvernør som kronens representant i Malta. Denne førte et flagg etter samme modell som andre generalguvernører i land der den britiske monark er statsoverhode, det vil si et blått flagg med en britisk løve over en kongelig krone og landets navn påskrevet et bånd nederst.
Litteratur.
Adrian Strickland: "A Look at Malta Insignia", 1992


Strømavtaker.
En strømavtaker er en innretning på elektrisk jernbane/forstadsbane/sporvognsmateriell som sørger for elektrisk kontakt mellom den bevegelige enheten og en strømførende ledning eller skinne. Normalt er strømavtakeren plassert på taket til enheten og strømmen hentes fra en oppspent kontaktledning. Ved hjelp av fjærer eller trykkluft presses strømavtakeren med passende trykk opp mot kontaktledningen. Tidligere ble strømavtakere mot kontaktledning oftest utført som pantografer, mens de nå gjerne utformes som enbens strømavtakere. Dersom strømmen tas fra en strømskinne, utformes strømavtakeren helt annerledes enn for kontaktledning. T-banen i Oslo anvender strømskinne, mens NSB sammen med de fleste jernbaneselskaper verden over anvender kontaktledning opphengt over sporet.


Kontaktledning.
En kontaktledning er en elektrisk strømførende ledning som er spent over sporet til en jernbane-, forstadsbane- eller sporvogns-trasé for å tilføre elektrisk energi til rullende materiell. Hele systemet med master, isolatorer, utliggere etc., samt selve kontaktledningen med eventuell bæretråd, kalles et "kontaktledningssystem" (KL-system). Ofte forlegges tråden i et «sikk-sakk»-mønster. Dette for å få en jevn slitasje av strømavtakeren på togmateriellet som skal kjøre på linja.
Luftledning er et annet navn på den ledningen som henger over skinnegangen ved elektrifiserte jernbanestrekninger. Lokomotivet eller motorvognen som trafikkerer strekningen tar opp strømmen gjennom en pantograf på taket. Systemet blir også brukt til sporvogn. Tidligere hadde alle de fire vestlige T-banelinjene i Oslo luftledning, men samtlige av dem er nå ombygget til strømskinnedrift.


Linda McCartney.
Paul og Linda McCartney fotografert under utdelingen av Academy Awards 1973.
Linda Louise, Lady McCartney (født 24. september 1941 i Scarsdale, Westchester County, New York, død 17. april 1998 i Tucson, Arizona) var en amerikansk fotograf og musiker.
Hun fotograferte rockartister, og kom også til å fotografere for dobbeltalbumet The Beatles. 12. mars 1969 ble hun gift med Beatles-medlemmet Sir Paul McCartney. Etter bruddet i The Beatles ble hun fast medlem av Pauls nye band, Wings, og det til tross for at hun ikke hadde noen erfaring som musiker. Vanligvis koret hun og spilte keyboard.
Linda hadde et barn fra sitt tidligere ekteskap, Heather. Sammen med Paul fikk hun tre barn til. Den mest kjente av barna er nok motedesigneren Stella McCartney.


Göbbels a-go-go.
"Göbbels a-go-go" (Apollon records APE3 1983) ble spilt inn av Lasse Myrvold og Kristian Stangebye i Bergen i 1981-1982 og sendt til Sverige for trykking. Mastertapen forsvant imidlertid i posten, og dukket først opp 8 måneder senere, på mysteriøst vis. Den ble da omredigert, fire vokallåter ble fjernet, de resterende låtene med vokal ble samlet på side en, mens hele side to nå bestod av tre instrumentallåter, deriblant «Under kontroll», et 16 minutter langt stykke opprinnelig laget som musikk til performance-gruppen Smugteatrets oppsetning "Den lille prinsen" i 1981.
"Göbbels a-go-go" ble omsider utgitt i 1983, samtidig med at Gøbbels-teamet gav ut "The Willkoks Talk" der de ga daværende statsminister Kåre Willochs 18 minutter lange nyttårstale et musikalt bad. Utgivelsen av "Göbbels a-go-go" havnet dengang i skyggen av alt medieoppstyret rundt "The Willkoks Talk". Platen er kun utgitt på vinyl. "Göbbels a-go-go" regnes i dag som Norges første elektronikaplate.
Under navnet "Göbbels a-go-go 13" ble det i 2007 planlagt utgitt en plate med sanger Myrvold og Stangebye spilte inn kort tid før Myrvolds død 3. september 2006.
Lenken under fører til Lasse Myrvolds fyldige hjemmeside som blant annet inneholder et 199 siders intervju gjort av forfatteren Tore Renberg våren og sommeren 2006. Intervjuet inneholder en 15 siders omtale av "Göbbels a-go-go".


Face/Off.
"Face/Off" er en spenningsfilm fra 1997, regissert av John Woo og med John Travolta og Nicolas Cage i hovedrollene. Filmen var en av de ti filmene i 1997 som spilte inn mest penger.
"Face/Off" blir ansett som en av Woos mest suksessfulle Hollywoodarbeider, ikke bare på grunn av de intense actionsekvensene, men for sin unike handling som krevde at Travolta og Cage spilte to personligheter hver. Som et resultat av den emosjonelle karakteren til skuespillerne mister aldri seeren oversikten over hvem som er helt og hvem som er skurk, selv om det skifter mellom skuespillerne.
Handling.
"Face/Off" er historien om FBI-agenten Sean Archer (Travolta) som har tilbragt de siste 6 årene på jakt etter terroristen og snikmorderen Castor Troy (Cage). Troy hadde tidligere forsøkt å myrde Archer, men endte opp med å ta livet av sønnen hans isteden. Etter å ha mottatt et tips slår Archer og laget hans til mot et jetfly som Troy og hans bror Pollux (Alessandro Nivola) er ombord i. Flyet kjører inn i en hangar og brødrene forsøker å flykte. Castor tar livet av en rekke agenter i den påfølgende skyteepisoden, men til slutt blir han slått bevisstløs av Archer, og Castor og Pollux blir tatt til fange. Det blir imidlertid avslørt at Castor og Pollux er leid inn for å sprenge en del av Los Angeles ved hjelp av et biologisk våpen. Etter at Archer har avhørt noen av Castors medhjelpere, viser det seg at Pollux er den eneste andre personen enn den bevisstløse broren som vet hvor bomben er, og han vil bare fortelle det til Castor. Et regjeringsmedlem forteller Archer om en ny kirurgisk teknikk der en persons ansikt kan transplanteres over til en annen person. Archer forstår at dette er den eneste måten han kan finne ut hvor bomben er, så han sier seg enig i å gjennomgå operasjonen. På grunn av at operasjonen er topphemmelig kan han ikke fortelle om det til sin kone og datter. Operasjonen er suksessfull, og Archer (nå spilt av Nicholas Cage) bli plassert i det samme fengselet som Pollux er innsatt i.
I fengselet får Archer vite hvor bomben er av Pollux. Den ekte Castor våkner imidlertid opp fra koma, og tar doktoren som utførte ansiktsbyttet som gissel. Han får Archers ansikt transplantert om til seg. Troy (nå spilt av Travolta) og hans menn brenner alle menneskene som visste om ansiktsbyttet, og ødelegger dermed alt bevis og all dokumentasjon som lenker de to mennene til hverandre. Castor besøker så Archer i fengsel, og skryter veldig av at han har fått satt på seg ansiktet til en politimann, og får siden satt fri broren Pollux. Han får Pollux til å «innrømme» hvor bomben er plassert, og uskadeliggjør den, for så å bli ansett som en helt. I fengsel greier i mellomtiden Archer å rømme ved hjelp av en annen innsatt, og kommer seg tilbake til Los Angeles.
Filmen ender i en skuddveksling under FBI-direktør Victor Lazarros begravelse, der Troy blir tatt livet av og Archer får tilbake familien og ansiktet sitt.


Last Train.
Last Train er en pub i Universitetsgata i Oslo. Stedet er et av de få gjenlevende fra 1980-tallets utelivseksplosjon.
Last Train ble åpnet i 1984, og etablerte seg snart som et møtested for folk innenfor rockemiljøet. 80-tallets temapreg, med togseter, ble etterhvert droppet til fordel for en mer anonym pub-stil. Særpreget ble ivaretatt av konsertplakater og rock-relaterte fotografier på veggene.
Musikkvalget, med utpreget vekt på det 60-tallsinspirerte, ble likevel et av stedets største aktiva. Puben ble stamsted for Oslos psychedelia-miljø.
Fra 1990 har det lille lokalet også vært brukt til konserter. Ved siden av lokale band som "Astroburger" og "Dog Age", kan nevnes navn som "TV Personalities", "Turboneger", "Soundtrack of Our Lives", "Gluecifer", "Hellacopters", "Big Bang", "The Hives", "We" og "Madrugada". Last Train feiret både 10- og 20-årsjubileene med å utgi samleplater med band og artister med tilknytning til stedet.


Tornerosefeltet.
Tornerosefeltet er et naturgassfelt på det området av norsk kontinentalsokkel som kalles Norskehavet.
Tornerosefeltet ligger ca 60 km øst for Snøhvitfeltet og cirka 100 km nordvest for Hammerfest. Statoil har funnet gass på feltet (2006), men foreløpig er det usikkert om funnet er stort nok til at prosessanlegget på Melkøya blir utvidet. Tidligere (1987) har også Total påvist gass i Tornerosefeltet.


Distriktsmusiker.
Distriktsmusiker er en yrkesbetegnelse på en musiker som har sitt hovedarbeide i en kommune eller region. Arbeidsoppgavene er ofte tredelt mellom utøving, instruksjon og egenøving.
Den utøvende delen benyttes i hovedsak til samarbeidsprosjekter med andre distriktsmusikere, fritidsmusikklivet, skolekonsertproduksjoner eller tiltak som distriktsmusikerne selv setter i gang. Den instruerende delen består ofte i å dirigere kor og orkester samt i å lære opp amatørmusikere slik at det lokale musikklivet blir styrket. Egenøving ansees å være viktig for å holde kunnskap og ferdigheter ved like.
Distriktsmusikere har gjerne høgskoleutdanning i musikk og ofte pedagogisk tilleggsutdanning. I mange tilfeller er distriktsmusikerstillinger finansiert av kommune og fylkeskommune i fellesskap.


Nyklassisk rock.
Nyklassisk rock (eller neoclassical rock) er en musikksjanger som kombinerer klassisk musikk med hardrock.
Yngwie Malmsteen spiller nyklassisk rock.


Venusfluefanger.
Venusfluefanger ("Dionaea muscipula") er en kjøttetende plante. Den spiser kun små insekter som fluer, mygg o.l.
Venusfluefanger bruker en slags liten dobbel flate, med korte spisser langs kanten, for å fange en flue.
Flua flyr inn i den åpnede fangstkoppen og når fluefangeren merker at noe setter seg på hårene inne i bladet, lukker den seg fort, og dyret er stengt inne. To av hårene må berøres for at fangstkoppen skal lukke seg. Det andre håret må bli berørt av insektet innen et tidsintervall på 20 sekunder etter at det første håret ble berørt. Fluene blir tiltrukket av den røde fargen (noen fluefangere har ikke det) inne i fangstkoppen og lukten av nektar.
Når flua ligger inne i fangstkoppen legger fluefangeren et lag med slim på flua. Kjertler på innsiden av bladene utskiller fordøyelsesenzymer. Bladene åpner seg først når næringsinnholdet fra insektet er opptatt.
Dag etter dag får væsken, eller slimet, deler av fluen til å forsvinne.
Etter ca. et par uker åpner fangstkoppen seg og bare harde deler (vinger og bein) ligger igjen.
Hver fangstkopp lukker seg kun tre eller fire ganger før den dør. Derfor brukes litt av energien til fluefangeren opp for hver flue.
Det er også grunnen til at man ikke skal putte fingeren inn i en fangstkopp. Det er ikke farlig, men det er mulig den ikke tåler det og i noen tilfeller dør. Hvis planten fôres med insekter må aldri mer enn to feller være i gang med å fordøye samtidig.
Venusfluefanger er en forholdsvis grei plante å ha i stua. En slik plante er vant til å stå i myrer og må derfor stå i myrjord og ha mye vann, helst regnvann. Planten skal ha mye lys men skal ikke stå i direkte sollys. Da kan de små fangstarmene nærmest koke.
Et triks for Dionaea er å putte masse våt bjørnskogmose rundt planten. Det er både dekorativt og hjelper til å holde på vannet.
Denne fluefangeren kan klare seg uten mat. Du kan mate den om du vil, hver 7. dag eller helst hver 14. dag.
En fluefanger blir ikke særlig stor, og fangstkoppene er ikke farlige for mennesker. Det sier seg selv at du kan øke størrelsen på fluene ettersom den vokser. I Norge fås planten kjøpt i vanlige blomsterbutikker, eller den kan bestilles på nettet.
Plantene blomstrer i mai-juli med hvite blomsterklaser på lange stilker under gode forhold.
Sykdommer; Brunaktige flekker på fangstarmen. Enten for mye stress eller for mye vann. Ro ned vanninga noen hakk og la den stå i fred. Knip gjerne av den brune toppen. Den blir ikke grønn igjen.


Tamburinmannen.
"Tamburinmannen" er en norsk dokumentarfilm fra 2005 regissert av Kari Anne Moe, hvor man følger bandet Frank Znort Quartet fra Oslos østkant til Uganda, hjemlandet til bandets tamburinmann, Willy Shanti. Shanti er hiv-positiv og filmen skildrer et sterkt møte mellom Shanti og hans familie i Uganda. I Uganda er hiv et stort samfunnsproblem og den medisinske oppfølgingen av smittede er på et helt annet nivå enn i Norge.
Filmen hadde premiere på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) den 25. oktober 2005 og etter det vist på TV 2 som en Dokument 2-produksjon. Filmens produsent er Odd Isungset fra TV 2.


Filipstad (Oslo).
Filipstad er en forhenværende løkke, en villa og et havneområde i Oslo. På 2000-tallet utvikles Filipstad til en del av Fjordbyen. Color Lines ferger til Kiel går fra Hjortneskaia på Filipstad.
Historie.
Kart over Filipstad, ca. 1900
Løkken (Munkedamsveien 62) hadde navn etter apoteker Philip Moth, som hadde urtehave her på midten av 1600-tallet. Eiendommen ble overtatt av familien Heftye i 1805, og Jørgen Heftye lot villaen (ark. G.A. Bull) oppføre i 1865. Eiendommen ble overtatt av NSB i 1909, og villaen ble bolig for generaldirektøren. Den kalles Heftyevillaen.
Filipstadbukta (mellom Tjuvholmen og Munkedamsveien) ble brukt til bading, men vannet var forurenset av kloakk fra Filipstadbekken. Fra 1870-tallet ble bukten utfylt med tanke på havneutbygging, og kaianleggene ble for alvor igansatt i 1909.
I desember 1943 ble stor deler av Filipstad og tilstøtende områder ødelagt av en eksplosjon med etterfølgende brann; se Filipstad-ulykken.
Fjordbyen.
Etter utbygging av Aker Brygge har videre utbygging av det ca. 320 dekar store området, blant annet av containerhavn, vært omstridt. Fjordbyplanen til Oslo Kommune legger opp til at containerne fjernes, men at Filipstad fortsetter som ferjekai. Planen legger til rette for bygging av inntil 450 000 kvadratmeter BRA med en boligandel på 50 %, noe som vil kunne gi opp mot 2 200 boliger.
Det planlegges en ny park, 800 meter lang og minimum 100 mål, i hele Filipstadkaias lengde, og nye kanaler mellom Frognerstranda og Munkedamskrysset, og mellom Heftyevillaen og Tinker'n.
Det var lenge bestemt at Filipstad skulle bygges ut senere enn de andre områdene av Fjordbyen, men denne føringen er fristilt etter februar 2008.
Grunneiere på Filipstad-området er bl.a. Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ROM Eiendom AS og Jernbaneverket, i tillegg til Statens vegvesen som eier av veianlegget E18.
Eksterne lenker.
Filipstad


Luxembourgs flagg.
Luxembourgs flagg består av tre horisontale striper, rødt hvitt og blått, og kan ha sideforholdet 1:2 eller 3:5. Flagget ble først brukt mellom 1845 og 1848, og har vært i bruk som landets flagg siden Luxembourg oppnådde full uavhengighet i 1890. Det ble likevel først offisielt vedtatt i lovs form 23. juni 1972. Flagget har de samme farger som Nederlands flagg, og for å skille de to fra hverandre har Luxembourg valgt en lysere blåfarge for sitt flagg.
Som handelsflagg fører Luxembourg et flagg basert på riksvåpenet: En rød løve på stripet hvit og blå flaggduk. I 2006 startet en kampanje for å gjøre løveflagget til Luxembourgs nasjonalflagg i stedet for trikoloren. Regjeringen erklærte 6. juli 2007 at den ikke støttet initiativet og at nasjonalflagget ikke vil bli endret.


Norol.
Norol var en bensinstasjonkjede og varemerket til Norsk Olje AS fra 1976 til 1991. Selskapet fikk dette navnet da Norsk Brænselolje, Norske OK, og Norsk Hydros oljedivisjon fusjonerte i 1976. Selskapet drev blant annet en rekke bensinstasjoner landet rundt.
I 1987 vedtok Stortinget at samtlige statlige aksjer i Norol skulle selges til Statoil, som dermed ble eneeier. Våren 1991 faset Statoil ut navnet Norol. Samtlige av selskapets bensinstasjoner skiftet navn til Statoil, i sin tid norges mest kostbare navneskifte.


Byløkke.
Byløkke eller bare løkke er i Oslos byhistorie betegnelse på en landeiendom knyttet til en bygård.
Utgangspunktet for løkkene var Bymarken. Dette var felles beiteområder for borgernes husdyr. Kongen la i 1582 ut gårdene Ulven, Teisen og Bryn til bymark for Oslo. Da byen ble flyttet i 1624 ble dette området gitt til Akershus slott som erstatning for de områdene som ble brukt til den nye byen.
I 1629 ble et større område vest for Akerselva lagt ut til bymark for Christiania. Gårdene Store og Lille Aker, to Rud-gårder, Lindern, Nordre Bjølsen, Sten, Valle og Vøyen ble delt i mindre områder som ble fordelt mellom bygårdene i forhold til størrelsen. For bruksretten betalte eierne løkkeskatt til bykassen.
I utgangspunktet var løkkene knyttet til eiendommen og kunne ikke overdras. Bymarken var fortsatt ansett som felleseie, og det var forbudt å bygge bolighus på løkkene. Ettersom låver var tillatt, oppsto en ny hustype: Arklåvene, med bolig i loftsetasjen. Ingen av disse er bevart.
Det tok imidlertid ikke lang tid før rike borgere tok seg til rette. Store deler av bymarken ble gjerdet inn og bebygget, og etterhvert ble løkkene forpaktet bort og solgt uavhengig av byeiendommen de opprinnelig hadde tilhørt. I løpet av 200 år var hele Bymarken i privat eie.
Fra 1700-tallet fikk flere løkker preg av landsted med haveanlegg. Enkelte fikk preg av rene gårdsanlegg (Vøyenvolden). Fra midten av 1800-tallet ble løkkene utbygd med villa- og etterhvert leiegårdsbebyggelse. Mange av Oslos strøk har navn etter tidligere løkker: Sofienberg, Fagerborg, Bislett m.fl.
Mange løkkeanlegg overlevde inn på 1900-tallet. I etterkrigstiden har de fleste forsvunnet, på grunn av brann eller overlagt riving. Så sent som på 2000-tallet ble det foreslått å rive den fredede Saxegården.
Også i Oslo har «løkke» den mer vanlige betydningen «ubebygd område i by».


Pantograf (tegnemaskin).
Pantograf fra 1867 brukt for å overføre tegninger til gravering
En pantograf er en tegnemaskin som ved hjelp av et enkelt, mekanisk stativsystem parallellforskyver bevegelser og dermed kan brukes til å kopiere en tegning til et annet ark eller et annet sted på arket. Etter hvordan pantografen er innstilt, kan man forstørre eller forminske motivet. Ordet "pantograf" kommer fra gresk og betyr «alttegner» eller «tegne (over) alt».
Første brukbare pantograf ble konstruert av Christoph Scheiner i 1603 som kopierte tegninger og diagrammer med innretningen. Apparatet er derfor et instrument for reproduksjon av bilder. Amerikaneren Thomas Jefferson laget sin egen som en del av huset sitt. Pantografen ble forløperen til moderne tegnemaskiner som var i bruk på ingeniør- og arkitektkontorer fram til datamaskinene tok over som hjelpemiddel i tegnearbeidet.
Pantografen brukes fortsatt som pedagogisk leketøy.


Mani.
Mani er en sykelig sinnstilstand med meget høyt stemningsnivå og energinivå, som oftest kommer i perioder som varer i uker eller måneder. Den maniske kan bruke penger som han/hun ikke har, kjøpe dyre ting og inngå kontrakter og avtaler som er urealistiske. Mange setter i gang med en rekke prosjekter som vanskelig lar seg gjennomføre. De føler seg uovervinnelige og hemningsløse. Ofte kan maniske personer være irritable ved motgang, og noen ganger aggressive. Noen kan være veldig seksuelt pågående og aktive, og skaffe seg mange partnere (promiskuitet). De sover ofte lite, gjerne 3-4 timer i døgnet. Vedkommende skjønner ofte ikke selv at han/hun er syk. Manien vil mange ganger utvikle seg til en psykose, hvor den syke mister fullstendig grepet på virkeligheten. Mani kan være en svært stor belastning for den som rammes og deres pårørende, men innebærer også sterke positive følelser og opplevelser. Når den maniske episoden nærmer seg slutten melder angeren og selvkritikken seg, og mange går direkte over i en dyp depresjon.
Til å begynne med er det ofte ikke andre enn nær familie som oppdager at vedkommende er i ferd med å gå inn i en manisk episode, men etterhvert som sykdommen utvikler seg blir det tydelig for alle.
En episode med mani er et av kriteriene for å stille diagnosen bipolar I, en av to typer bipolar lidelse.
Hypomani er en mer moderat tilstand, med lettere løftet stemningsleie, som kan være langt vanskeligere å diagnostisere. Hypomani i kombinasjon med episoder med depresjon kvalifiserer for diagnosen bipolar II.
Behandling.
Ved behandling av bipolar lidelse, kan i følge britiske Clinical evidence kun tre medikamentelle behandlingsformer vise til så overbevisende forskning at de kan kalles nyttige. Det er medikamentene litium, olanzapin og valproat. Fem andre medikamenter har noe dårligere forskningsgrunnlag, men likevel så godt at de kan betegnes som "sannsynligvis nyttige": karbamazepin, klonazepam, haloperidol, risperidon og ziprasidon.
Psykologiske behandlingsformer, undervisning om lidelsen til pasienten og pårørende, samt psykososiale tiltak vil ofte være viktige bidrag til behandling, forebygging av nye episoder og sykdomsmestring ved bipolar lidelse. Under selve den maniske episoden kan det være nødvendig og riktig med innleggelse i sykehus for å hindre sosial og økonomisk skade.


Nils Noa.
Nils Noa er artistnavnet til Nils Olav Lausund (født 12. mai 1980 i Ålesund) som er en norsk DJ.
Nils Noa fikk sitt store gjennombrudd i 2004 da han spilte i bandet Bermuda Triangle. Bandet slapp hiten Mooger Fooger som ble både bandets og Nils Noas gjennombrudd. Tidlig i 2005 bestemte han seg for å bryte med bandet og starte en solokarriere. Han driver nå og spiller som DJ, produserer musikk og jobber som promoter.


Ijma.
Ijmāʿ (إجماع) er en type tolkningsmetode av koranen. Ijma er enighet innad i samfunnet. Den er sammen med blant annet qiyas og Koranen en kilde til lover og regler (fiqh) for muslimers levemåte.


Act of Union 1800.
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800. Loven medførte at Kongeriket Storbritannia og Kongeriket Irland ble slått sammen til Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og trådte i kraft 1. januar 1801.
Irland hadde helt siden 1171 vært under engelsk styre, og siden 1541, da Det irske parlamentet proklamerte Henrik VIII av England som irsk konge hadde landene vært i personalunion.
Unionen ble endret ved delingen av Irland i 1922, da Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland ble dannet.
Bakgrunn.
I 1798 ble et irsk opprør slått ned. Samtidig var det krise i det britiske monarkiet på grunn av Georg IIIs mentale sykdom. I teorien kunne de to rikene utnevne forskjellige konger, ettersom de hadde hver sin tronfølgelov, og for å sikre bedre kontroll ble de slått sammen i en union.
Det irske parlamentet var i en særstilling fordi samtidige lover kun tillot anglikanere å sitte der. I England var det en minoritet som ikke var anglikanere, men i Irland tilhørte mer enn 90% av befolkningen andre retninger, med katolikkene som største gruppe. Siden 1790-årene hadde katolikker hatt mulighet til å få stemmerett, men den ujevne økonomiske fordelingen førte til at de fortsatt var sterkt underrepresentert i velgermassen.
De irske parlamentsmedlemmene var skeptiske til unionen, fordi de ville miste en del fordeler gjennom en sammenslåing med det britiske parlamentet. Den britiske regjeringen gav irske parlamentsmedlemmer titler, eiendommer og pengegaver for å sikre støtte under behandlingen av lovforslaget. Noen valgte å se på dette som kompensasjon for at de mistet sine parlamentsplasser; mange av de irske valgkretsene var råtne, og førte ofte med seg store inntekter. De fleste utenforstående, og senere de fleste historikere, tolker det som rene bestikkelser for å oppnå noe som ellers ville vært umulig. Det første forsøket på å få gjennom loven mislyktes, med 104 stemmer for og 109 mot, men ved andre forsøk ble det 158 stemmer for og 115 mot.
Blant den katolske befolkningen var det i begynnelsen entusiasme for unionen, dels fordi mange følte at Det irske parlamentet var mer fiendtlig innstilt mot katolikkene enn et felles britisk ville være, og dels fordi det lå et uttalt løfte om katolsk emansipasjon. Dette ble blokkert av Georg III, som mente det ville stride mot hans kroningsed, og ble ikke innført før i 1829.
Loven.
Artiklene I–IV omhandlet de politiske sider ved unionen. Irland skulle ha over 100 representanter i et felles parlament som var samlet i Westminsterpalasset i London; dette var en større andel av parlamentsmedlemmene enn befolkningstallet skulle tilsi. I praksis ble det 100 seter i House of Commons og 32 i House of Lords. Sistnevnte gruppe bestod av 28 representanter fra irsk adel, og fire fra den anglikanske irske kirke. Medlemmene av begge kamre ble valgt for hver sesjon.
Artikkel V opprettet en forent protestantisk kirke i England og Irland.
Artikkel VI opprettet en tollunion som fjernet britisk toll på irske produkter, men beholdt irske tollavgifter på importvarer.
Artikkel VII fastslo at Irland skulle betale 2/17 av Det forente kongerikes utgifter. Dette var basert på forholdstallet mellom irsk og britisk utenrikshandel.
Artikkel VIII formaliserte de juridiske aspektene ved unionen.
Union 1800


Dvergvedder.
Dvergvedder er en populær tamkaninrase. Den er ganske liten og passer derfor fint som kjæledyr for barn. De kan også brukes i kaninhopping.
Rasen kommer fra Nederland. I 1949 bestemte nederlenderen Adrian de Cock seg for å lage en ny vedder, som skulle være en dvergutgave av den franske vedderen, og etter 14 år med avlsarbeid ble rasen godkjent i den hollandske standarden i 1964. Idealvekt for voksne dyr er fra 1,41 – 1,9 kg.


Bermuda Triangle.
Bermuda Triangle er et norsk band som spiller elektronisk musikk.
Bandet krysser mange sjangre når de lager musikk og musikken bruker elementer fra pop, rock og også opera. Bandet har kontrakt under plateselskapet Planet Noise. Bandet startet i 2001 men ble ikke oppdaget internasjonalt før John Digweed inkluderte bandet på sin CD mix MMII. Bandet fikk sitt gjennombrudd med EP-en "Mooger Fooger" i 2004.


Bislett.
Kart over Bislett, ca. 1900
Bislett (eldre skriftform "Bislet", lokal uttale med «sj» og dobbelt «t») er et strøk i Oslo, i indre by mellom Homansbyen, Fagerborg, Bolteløkka, St. Hanshaugen og Pilestredet park (det tidligere Rikshospitalet).
Historie.
Navnet skriver seg fra en løkkeeiendom "Bislet", på 1600-tallet «Bisaalit». Navn av denne typen går som regel tilbake på gamle bevertningssteder; dette passer godt med at «Bisaalit» lå ved den gamle landeveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner.
I annen halvdel av 1800-tallet ble løkken utparsellert. Blant annet ble det anlagt et teglverk. Teglverkstomten ble i 1898 kjøpt av kommunen og utlagt til idrettsplass (se Bislett stadion). Løkkebygningen ble revet ved byggingen av Bislet bad i 1920.
Bebyggelse.
Bislett er et boligstrøk med bebyggelse fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Rundt Bislett stadion dominerer funkis og nyklassisme. Men Bislett er også et industristrøk. Sør for stadion ligger det tidligere Frydenlunds Bryggeri (nå Høgskolen i Oslo) og Langaards tobakksfabrikk.
«Bislett-Marsjen».
«Bislett-Marsjen» ble skrevet av Sverre Frøland. Den ble spilt inn av Bjølsen Ungdomskorps Dir.: Musikkløytnant Lorang Andresen i Oslo i april 1950. Marsjen ble utgitt på 78-platen HMV A.l. 2990.


Carlo Carlone.
«The Glorification of St Felix and St Adauctus», (1759-61)
Carlo Innocenzo Carlone (født 1686 i Scaria; død 1775 samme sted), bedre kjent som Carlo Carlone'", var en italiensk maler. Han tilhører rokokkoen, og er kjent for sine fresker og altertavler. Etter å ha lagd mange verk i Tyskland og Østerrike returnerte han i voksen alder til Italia, der han fortsatte sitt arbeide.
Carlone var sønn av byggmester, skulptør og stukkatør Giovanni Battista Carlone. I slottet Belvedere i Wien har han malt flere fresker; en i storsalen i Øvre Belvedere, og flere i slottskapellet. I Ludwigsburg slott ("Residenzschloss Ludwigsburg") har han malt flere bilder og fresker.


Gamle Aker kirke.
Gamle Aker kirke er den eldste stående bygningen i det nåværende Oslo. Den har adresse Akersbakken 26 og ligger ved Telthusbakken, for enden av Akersveien, og er i dag sognekirke for Gamle Aker menighet (opprettet i 1861). Stilistisk er den nært beslektet med Ringsaker kirke, Nikolaikirken på Gran og Domkirkeruinene på Hamar som i dag befinner under vernebygget på domkirkeodden. Forbildet for de nevnte kirkene inkl. Gamle Aker kirke var Hallvardskatedralen i Gamlebyen.
Historie.
Apsisen i Gamle Aker kirke
Aker kirke er nevnt i 1080 som fylkeskirke for Vingulmark. Oslo Byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre. Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet. Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken det vises til i 1080 var etter alt å dømme en (tre)kirke som sto på stedet før dagens kirke ble reist.
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og transept, bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Den ble overtatt av Aker kommune i 1849 og av Christiania kommune i 1852. Den var hovedkirke i Aker frem til 1855.
Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året. Utvendig ble den restaurert ved arkitektene H.E. Schirmer og W. von Hanno i 1861, og den fikk da sitt store sentraltårn i stedet for den tidligere takrytteren. Innvendig restaurering i årene 1950–1955 omfattet bl.a. at pussen på murveggene ble fjernet, og at gammelt kirkeinventar i barokk stil ble ført tilbake.
Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet (se Aker). Gårdens areal strakte seg helt ned til "Akersneset" ved Oslofjorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Borgen ble lensresidens, og derfor fikk hele lenet, senere amtet og fra 1918 fylket også navnet Akershus, indirekte etter gården Aker. Endelig fikk "stiftet" eller bispedømmet som omfattet det meste av Østlandet i 1664 navn etter stiftamtet: Akershus stiftamt.
Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het "Kirkeveien") og fortsatte langs en trasé som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pilegrimer på vei til Nidaros gikk pilegrimsleden av den grunn forbi Aker kirke.
Sølvgruvene i Akersberget og sagnet om dragen.
I fjellet nedenfor Gamle Aker kirke fins innganger til en eldgammel sølvgruve, Akersberg gruver. Man mener dette er landets eldste gruve. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 1170-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt «Dragehullene», som er rik på sølv. Det står: "«Like ens er det ved byen Oslo en stor rikdom på sølv, men kraftig vannstrøm har nå stengt den for folk, så den ligger bortgjemt under berghamrene»". Beskrivelsen passer godt på Akersberg gruve. Gruven var allerede da nedlagt, siden den ikke kunne holdes tom for vann. Men den var antagelig i drift da Harald Hårdråde grunnla Oslo rundt 1050. Ifølge sagnet hviler Gamle Aker kirke på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam. I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen. «Dragehullene» vises på eldre kart over Bymarken som en dyp kløft i fjellknausen vest for kirken, parallell med Maridalsveien. Kløften var resultatet av at sølvholdig blyglans i diabas-gangen gjennom knausen var blitt sprengt ut ved gruvedriften. (Se nedenfor). Fra denne kløften gikk det stoller inn i fjellveggen mot vest, antagelig sprengt ut under leting etter nye drivverdige forekomster. Ved midten av 1800-årene ble det det trolig brutt diabas (kalt grønnstein) til brolegning av gater i denne som i andre diabas-ganger i sentrale deler av Oslo. Fjellet øst for denne kløften ble sprengt vekk tidlig på 1900-tallet da Asola sjokoladefabrikk ble oppført på tomten Akersbakken 10.
Gruven ble tatt opp igjen og drevet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-38. Sølvet ble utvunnet rett ved siden av gruva, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som gass. Ved videre oppvarming smeltet sølvet og de andre metallene slik at de kunne skilles fra hverandre. Akersberg gruve har ikke blitt drevet etter 1610. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen automatisk fredet etter kulturminneloven.
Geologien under kirken.
En mørk steinsmelte i Oslofeltet har trengt inn i en nordøst-sørvest gående spalte i kambrosilur-sedimentene ved Gamle Aker kirke. Denne danner en noen meter bred, mørk og finkornig gangbergart: diabas. Metallrike løsninger har sirkulert og blitt felt ut i sprekker i diabasgangen, som sinkblende, svovelkis og sølvholdig blyglans. Sinkblende er i store mengder, mens blyglans er mer sjeldent. Alt sølvet er tatt ut av forekomsten. Disse metallholdige løsningene kan stamme fra en granitt som ligger i dypet under Akersberg gruve og som trengte inn i jordskorpen da Oslo-riften var aktiv. Andre mener at varmen fra steinsmelter med granitt i dypet satte igang en sirkulasjon av metallholdige væsker i kambrosilur-sedimentene og at metallene kommer fra disse sedimentene. Tilsvarende diabasganger finnes flere steder i Oslofeltet, blant andre Wergelandsgrotten og en gang langs østsiden av Geitmyrsveien.
Kulturminne.
Gamle Aker kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Armand Călinescu.
Armand Călinescu (født 4. juni 1893, død 21. september 1939) var en rumensk økonom og politiker.
Călinescu ble født i Pitești, hans far var lege i hæren. Fra 1912 til 1918 studerte han juss og filosofi ved universitetet i București, hvorpå han fortsatte studiene i Paris og tok Filosofisk doktorgrad i økonomi og politikk.
Han gikk inn i politikken og i 1926 valgt til det rumenske parlamentet for «National Peasants Party». Han var en sterk motstander av den fascistiske Jerngarden og dette ledet i 1933 til at regjeringen han var med i gikk av.
Călinescu var en trofast alliert av Frankrike og Storbritannia og motstander av den protyske regjeringen i Romania. I 1938 ble Călinescu innenriksminister under det autoritære styret til Kong Carol II og brukte sin stilling til å slå ned Jerngarden, arrestere og henrette lederne.
Etter en kort periode som minister for helse og utdanning ble han den 7. mars 1939 statsminister, ansett som «stålmannen» som kunne slå ned politisk vold fra Jerngarden og holde Romania utenfor tysk innflytelse.
Etter Tysklands invasjon i Polen hevdet medlemmer av Jerngarden at Călinescu og kong Carol II, sammen med britisk etterretning planla å sprenge de rumenske oljefeltene for å hindre tysk nytte av oljen. Călinescu ble utsatt for et attentat i Bukarest av medlemmer av Jerngarden; bilen han var med ble hindret og Călinescu, livvakten og sjåføren ble myrdet.


Sot.
Sot dannes ved forbrenning når det er et overskudd av karbon (brensel). Sot består 80-90 % av karbon, resten er hydrogen.
Dannelsen av sot.
Prosessen som danner sot skjer i flere steg. Først skjer en nedbrytning av brenselet til alkyner. Disse polymeriseres så til polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Deretter kondenseres partiklene til sist og vulkaniseres til sotpartikler.


Colin Murphy.
Colin Addison (født 21. januar 1944 i Croydon, Stor-London, England) er en tidligere engelsk fotballmanager. Han var manager for fem engelske fotballklubber i årene 1976 til 1996.
Biografi.
Colin Murphy spilte aldri ligafotball selv om han var tilknyttet klubbene Crystal Palace, Cork Hibernian, Wimbledon og Hasting United. På 70-tallet jobbet han som trener for reservelaget til Nottingham Forest da Dave Mackay var manager, og da Mackay gikk til Derby County fikk Murphy også ansvar for Derbys reservelag.
I november 1976 fikk Mackay sparken som manager i Derby og den 25. november 1976 ble Murphy ny sjef i klubben. Han ledet laget til september 1977 da han fikk sparken, kun seks ligakamper ut i 1977/78 sesongen, og Tommy Docherty overtok. Året etter ble Colin Murphy manager i Lincoln City og denne jobben hadde han fram til mai 1985. Deretter ble hans neste arbeidssted Stockport County, og han var i denne klubben i to perioder i årene 1985 til 1987.
I mai 1987 returnerte Murphy til Lincoln City der han var manager til mai 1990. Så fulgte en periode som ungdomstrener i Leicester City og assistent manager i Luton Town før han i 1992 igjen ble manager, denne gang for Southend United. Hans siste managerjobb var i Notts County som han ledet fra juni 1995 til desember 1996.


Apoteket Hjorten i Oslo.
Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo, nå på Farmasihistorisk museum på Folkemuseet på Bygdøy
Apoteket Hjorten i Oslo var et apotek på Grønland i Oslo. Navnet Apoteket Hjorten er brukt på en rekke norske apotek i flere norske byer eksempelvis: Apoteket Hjorten i Fredrikstad og Apoteket Hjorten i Trondheim.
Apoteket ble startet i 1857 etter at dette var bestemt ved en kongelig resolusjon 4. desember 1856. Apoteket var det femte i Christiania. Etter en brann i 1859 der 18 personer omkom, ble ny apotekergård bygget. Denne var ferdig i 1861 tegnet av stadskonduktør Chr. H. Grosch. Ved ombygging i 1963 ble det opprinnelige offisinet gitt av apoteker Anders Tenøe til Norsk Farmasihistorisk Museum og montert i sin helhet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Apoteket ble ombygget i 1986 og ominnredet til serveringssted i 2000.
Lokalene brukes siden 2000 av serveringsstedet "Dattera til Hagen".
Apoteket har idag navnet Vitusapotek Hjorten og holder til i Smalgangen 5.


SACD.
SACD – "Super Audio Compact Disc"
Utviklet av Sony og Philips, kom på markedet i 1999. SACDs største konkurrent i dag er DVD-Audio formatet. Enkelte mener at SACD og DVD-Audio har høyere lydkvalitet enn det konvensjonelle CD-formatet som kom i 1982. Standarden for SACD heter Scarlet Book.
Det er pr. august 2008, ca 5360 album utgitt i SACD-format.
Musikkmerket 2L er den mest aktive utgiveren i dette formatet i Norge.
Avspilling.
SACD har samme fysiske form som en vanlig CD, men det digitale lydformatet er DSD (Direct Stream Digital). DSD er et 1-bits signal med en samplingsrate på 2,8224 MHz (64 x 44.1 kHz). Formatet kan ha et dynamikkområde som strekker seg til 120 dB og en frekvensrespons til over 100 kHz. Disken rommer 4.7 GB data som deles i én sektor for stereo og én for 5.1 multikanal. En hybrid SACD har to lag hvor det øverste er en vanlig CD som kan avspilles i alle CD-spillere og datamaskiner, mens det nederste laget er en SACD som følgelig bare virker i en dedikert SACD-spiller.
Hørbarhet.
Multikanals SACD gir muligheten til å gjengi surround-lyd, noe som ikke er mulig med det opprinnelige CD-formatet.
Det er kontroversielt hvorvidt en stereo SACD gir lydmessige fordeler framfor CD. En fagfellevurdert blindtest publisert i forskningsjournalen JAES greide ikke å påvise hørbar forskjell mellom SACD, og et SACD-signal som var degradert til CD-kvalitet. Forfatterene hevder at hørbare forskjeller mellom CD-utgivelser og stereo SACD-utgivelser kan skyldes forskjeller i innholdet som studioet legger inn på de respektive mediene, og ikke begrensninger i selve mediet.
Kryptering og kopibeskyttelse.
SACD-avspillere får ikke sende ut en ukryptert digital DSD-strøm. Enten må den konverteres til et analogt signal, krypteres over firewire/HDMI, eller den kan sendes som et digitalt signal med lavere oppløsning.
DSD audio-data er kryptert på disken, og spesielle data er tilgjengelig bare for lisensierte SACD-spillere.


Unionskonge.
Unionskonge er en person som er monark for flere kongedømmer samtidig, så som i de dansk-norske og svensk-norske unionsperiodene.
Posisjonen unionskonge kan innebære å ha personlig kongemakt i det ene eller begge/alle kongedømmer, eller vedkommende kan ha en rent symbolsk funksjon, slik som i de kongedømmer som er demokratisk styrt av regjeringer som er avhengige av folkevalgte nasjonalforsamlinger.
Problemer med å inneha posisjonen "unionskonge" vil oppstå, når det er motstridende interesser mellom de landene der vedkommende er monark.


Birmingham St George's FC.
Birmingham St George's Football Club var en engelsk fotballklubb som eksisterte fram til 1892. Klubben var fra Birmingham som ligger i den engelske regionen Vest-Midlands.
Historie.
Klubben deltok i FA-cupen for første gang i 1884/85 sesongen der de tapte 3-2 for Walsall Swifts den 10. januar 1885 i turneringens 3. runde. Deres beste prestasjon i denne turneringen kom i 1888/89 sesongen da de tapte i kvartfinalen mot Preston North End som vant FA-cupen den sesongen. Totalt deltok klubben åtte ganger i FA-cupen.
Da Football Alliance startet opp i 1889/1890 sesongen var Birmingham St George's en av de opprinnelige medlemmene. Av de tolv lagene som deltok i serien i 1888/89 endte de på en 7. plass med ni seire, tre uavgjorte og ti tap. Året etter ble de nummer 4, mens de i 1891/92 endte som nummer tolv og sist på tabellen.
I 1892 ble klubben oppløst på grunn av finansielle problemer.


Denny Morrison.
Denny Morrison (født 8. september 1985) er en canadisk skøyteløper.
I OL i Torino i 2006 gikk Morrison på det canadiske laget som tok sølv i lagtempo. Individuelt ble han nr. 19 på 1000 meter og nr. 11 på 1500 meter. I VM allround i Calgary i 2006 ble Morrison nr. 5.
Under VM enkeltdistanser i Salt Lake City 2007 tok han sølv på 1000 m og bronse på 1500 m. Ett år senere tok han gull på 1500 og bronse på 1000 m i Nagano. 14. mars 2008 satte han verdensrekord på 1500 m med 1.42,01.


Rørsopper.
Rørsopp (Boletaceae) er en familie av sopper.
De kjennetegnes ved å ha et svampet lag bestående av fine, loddrette rør på undersiden av hatten.
Noen av de beste matsoppene som for eksempel steinsopp hører til denne familien.


Ekebergstien (Oslo).
Ekebergstien (3-3, 2-4) er en vei i øvre del av Ekebergskrenten i bydel Nordstrand i Oslo. Veien starter i Valhallveien og har trappeforbindelse med Brannfjellveien. Sammen med Aspestien danner den en sammenhengende gangvei fra Valhallveien til Røhrts vei. Veien fikk sitt navn i 1957 etter Ekeberg gård.
Mellom Ekebergstien og Valhallveien ligger husmannsplassen "Utsikten" som lå under Ekeberg gård. Dette var den første eiendommen som ble solgt av Ekeberg hovedgård etter kongelig godkjenning, da Ekeberg var stamhus. På nabotomten kom "Villa Borg". Eiendommen ble privat eiet fra ca. 1900.


Luis Molinari (DJ).
Luis Molinari (født 19. oktober 1977 i Oslo) er en norsk-italiensk club-DJ.
Molinaris første profesjonelle engasjement var som radio-DJ på Radio Oslo i 1993. Som club-DJ hadde han sitt gjennombrudd i 1999. Han har utgitt tre CDer, "My Record Bag 1" og deretter nummer 2 og 3 i samme serie. Han har også jobbet for radiostasjonen The Voice i Oslo.


Ballplassveien (Oslo).
Ballplassveien (1-1, 2-36) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter i Stamhusveien og går til Brannfjellveien. Veien fikk sitt navn i 1926.


Warrenkommisjonen.
Warren-kommisjonen ble nedsatt 29. november 1963 av president Lyndon B. Johnson for å undersøke omstendighetene omkring attentatet på President Kennedy i Dallas 22. november 1963.
Medlemmer av kommisjonen var høyesterettsjustitiarius Earl Warren (leder), Allen Dulles (tidligere sjef for CIA), Gerald Ford (senere president i USA), Hale Boggs, John J. McCloy, Richard Russell Jr. og John Sherman Cooper. Arlen Specter fra Philadelphia – senere senator for Pennsylvania – ble tilknyttet som rettslig rådgiver.
Warrenkommisjonens konklusjoner var omstridt allerede da rapporten ble lagt fram.
Det er skrevet et tusentall bøker om attentatet mot Kennedy, og det er lansert en rekke konspirasjonsteorier.


Telefonsvarer.
En telefonsvarer er en elektronisk maskin som er koblet til en telefonabonnents telefonlinje og automatisk svarer på samtaler når eieren av telefonen ikke kan eller vil svare. Svareren kan ta opp en beskjed fra vedkommende som ringer, og senere spille av denne beskjeden for eieren av telefonen. Tradisjonelt har det vært vanlig at beskjeden ble spilt inn på magnetbånd, men i dag brukes også andre lagringsmedier.
En eldre Panasonic telefonsvarer med to kassetter
I dag er det også mulig å ha en såkalt telefonsvarer tilknyttet ens mobiltelefonabonnement. Når abonnenten er utenfor signaldekning, har telefonen avslått eller ikke ønsker å besvare et anrop, viderekobles anroperen til et elektronisk system hos mobiltelefonoperatøren, og en beskjed kan spilles inn på dette systemet. Abonnenten kan senere ringe opp dette systemet for å få beskjeden avspilt. Tjenesten kalles mobilsvar.


Jonsokveien (Oslo).
Jonsokveien (1-21, 2-26) er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien starter i Vardeveien og går til Brannfjellveien. Veien fikk sitt navn i 1936.


Konrad Niedźwiedzki.
Konrad Niedźwiedzki (født 2. januar 1985, Warszawa) er en polsk
skøyteløper.
I OL i Torino i 2006 ble Konrad Niedźwiedzki nr. 13 på 1000 meter og nr. 12 på 1500 meter. I VM allround i Calgary i 2006 ble Niedźwiedzki nr. 8.


Strømme skole.
Strømme Skole ligger på Søm i Kristiansand. Det er en barneskole med 1. til 7.klasse. Det går ca. 370 elever der. Strømme skole har stor skolegård med fotballbane og håndballbane. Det finnes også en apejungel.


Bauneveien (Oslo).
Bauneveien (1-67, 2-42) er en vei i Oslo på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand. Veien starter i Vardeveien og går til Brannfjellveien. Veien fikk sitt navn (i ?) etter en baune (båt) (signalbåt) som tidligere var oppstilt på Ryen varde.


Mika Häkkinen.
Mika Pauli Häkkinen (født 28. september 1968 i Vanda) er en finsk tidligere Formel 1-fører. I løpet av sin F1-karriere vant han 20 Grand Prix-løp og ble to ganger verdensmester, i 1998 og 1999, begge ganger for McLaren.
Privatliv og tidlig liv.
Mika Häkkinen ble født i Vanda i Finland av foreldrene Harri, en kortbølgeradiotekniker og deltids taxikjører, og Aila Häkkinen, som arbeidet som sekretær. Häkkinen har en søster, Nina, som drev et fan-nettsted for sin bror til det ble nedlagt i 1998.
Siden 1991 har Häkkinen bodd i Monte Carlo, men eier også hus i Frankrike og Finland. Den 18. mai 2008 brant hans nylig fullførte herregård i Frankrike ned, som følge av en kortslutning i et lys i et troféskap. Ingen kom til skade i brannen. Hele samlingen hans av F1-troféer gikk også tapt.
I 1998 giftet Häkkinen seg med Erja Honkanen. Paret har en sønn, Hugo Ronan (født 11. desember 2000) og en datter, Aina Julia (født 12. mai 2005). Paret søkte om skilsmisse i 2008. Häkkinens tredje barn, datteren Ella, ble født 30. november 2010 av hans kjæreste, Marketa Remesova.
Før Formel 1.
Da Häkkinen var fem år gammel leide foreldrene hans en gokart til han på en bane som lå nær hjemmet deres. På den første runden han kjørte ble han innblandet i et krasj, som han slapp uskadd fra. Til tross for krasjet ønsket Mika å fortsette med racing, og etter vedvarende masing på foreldrene fikk den unge finnen oppfylt ønsket sitt. Hans far kjøpte Häkkinens første gokart, en som Henri Toivonen tidligere hadde konkurrert med.
Innen 1986 hadde Häkkinen vunnet fem gokart-mesterskap. Verdensmesteren i Formel 1 fra, Keke Rosberg, bistod Häkkinen ved å skaffe han sponsorer som hjalp han gjennom juniorkategoriene innen formelbil-racing. Den nye «flyvende finnen» vant tre skandinaviske mesterskap, i 1988 vant han deretter Opel Lotus Euroseries-mesterskapet, før han i 1990 vant det britiske Formel 3-mesterskapet. Under siste del av 1980-tallet bodde han i England og delte hus med Allan McNish, som var hans teamkamerat i West Surrey Racing. Häkkinen var nær ved å vinne Macaos Grand Prix i 1990, men gikk glipp av seieren etter en kontroversiell krasj med Michael Schumacher. Innsatsen hans førte imidlertid til at han fikk kontrakt i Formel 1 med Team Lotus.
Lotus (1991–1992).
Häkkinen kom til Lotus i. Han kvalifiserte på 13. startposisjon i sin Grand Prix-debut under USAs Grand Prix i Phoenix, og lå an til å fullføre løpet på samme plassering da motoren hans sviktet på runde 60. Häkkinen tok sitt første Formel 1-poeng to løp senere, på Imola, hvor han kom i mål på femte plass, tre runder bak løpsvinneren Ayrton Senna, etter å ha startet fra posisjon 25 på griden. Han tok ikke flere poeng den sesongen og endte sammenlagt på delt 15. plass sammen med Satoru Nakajima og Martin Brundle.
I fikk Häkkinen Johnny Herbert som teamkamerat. Finnen fortsatte sin gode form fra 1991, og oppnådde jevnt over bedre resultater enn i året før, og tok poeng i seks av seksten Grand Prix-løp. Hans beste resultat var to fjerdeplasser, i henholdsvis Frankrike og Ungarn. Häkkinen fullførte sesongen på åttende plass i førermesterskapet, med 11 poeng totalt.
McLaren (1993–2001).
I gikk Häkkinen til McLaren som testfører, med sikte på senere forfremmelse til løpsteamet. I Monaco fikk han kjøre aktiv racing igjen, da han deltok som gjestefører i Porsche Supercup-løpet, som han endte opp med å dominere. Hans håp om en plass i løpsteamet ble til virkelighet etter Monza, da Michael Andretti forlot F1 etter skuffende resultater. Häkkinens løpsdebut for McLaren på Estoril var imponerende, da han utkvalifiserte teamets stjernefører Ayrton Senna. Beklageligvis presset han for hardt gjennom den siste svingen på banen under løpet, kom utenfor kanten av banen, mistet grepet og sendte bilen mot pitmuren. Da dette skjedde lå han an til en poengplassering. I det neste løpet Japans Grand Prix på Suzuka fikk han sin første pallplassering i Formel 1, da han kom i mål på tredje plass bak Ayrton Senna og Alain Prost.
Da Senna gikk til Williams foran -sesongen ble Häkkinen den ledende føreren for McLaren, med Martin Brundle som teamkompis. McLaren byttet også motorleverandør til denne sesongen, fra Ford til Peugeot. I løpet av året tok Häkkinen ytterligere seks pallplasseringer, med en andreplass i Belgias Grand Prix som bestenotering. Finnen avsluttet sesongen på fjerdeplass i førermesterskapet med 26 poeng totalt.
Til -byttet McLaren igjen motorleverandør, nå til Mercedes-Benz, som har levert motorer til teamet alle år siden da. Häkkinen tok ytterligere to andreplasser, i Italia og Japan. Han gikk glipp av Stillehavets Grand Prix på Aida-banen på grunn av en blindtarmsoperasjon.
Men så, under sesongens siste løp, Australias Grand Prix i Adelaide, fikk han en punktering tidlig i første kvalifiseringsrunde, som førte til at han krasjet med voldsom kraft inn i muren ved Brewery Bend. Han ble kritisk skadet i ulykken, med brudd på hodeskallen og innvendige blødninger. Han svelget også tunga, som blokkerte luftveiene hans, og han ble reddet av at legene utførte en trakeotomi på han på ulykkesstedet. Hendelsen knyttet et sterkt bånd mellom Häkkinen og teamsjefen Ron Dennis, og ga også støtet til en fornyet innsats for økt sikkerhet i sporten. Häkkinen ble helt frisk igjen og var klar til å kjøre løp til starten av 1996-sesongen, og gikk dermed glipp av bare det ene løpet i Australia.
I denne sesongen kom David Coulthard til McLaren-teamet fra Williams. McLaren viste forbedring, og Häkkinen vant flere pallplasseringer, men hans første seier lot fortsatt vente på seg. På Spa-banen var har nær ved å vinne, takket være en en-stopp strategi, helt til Jos Verstappens krasj gjorde at alle de andre bilene kunne gå i pit under safety car. Häkkinen kom på femteplass i førermesterskapet, med 31 poeng totalt.
a>, som han her demonstrerer under et stevne i 2008.
I ble McLarens røde og hvite Marlboro-farger byttet ut med sølv og svart til deres nye hovedsponsor West. I Australias Grand Prix tok Coulthard teamets første seier på over tre sesonger. I løpet av sesongen begynte McLaren-bilene regelmessig å utfordre teten, men det var Coulthard som avsluttet høyest i mesterskapet. Häkkinen var flere ganger i 1997 nær ved å ta sin etterlengtede første seier, som for eksempel på Silverstone, A1-Ring og Nürburgring, men det var under det kontroversielle Europas Grand Prix på Jerez at han for første gang krysset mållinjen som løpsvinner.
Häkkinen var sikker på fortsatt suksess i. Med den kjente tidligere bildesigneren for Williams-Renault, Adrian Newey, med på McLaren-laget, befant Häkkinen seg i den raskeste bilen på starten av 1998-sesongen. Han benyttet seg av muligheten og skaffet seg en betydelig ledelse i førermesterskapet. Men en kombinasjon av problemer med bilen, uflaks, og en Michael Schumacher i fornyet form gjorde at de to førerne sto på samme poengsum da det var to løp igjen. Men Häkkinen sto imot presset og slo Schumacher i en tett kamp under Luxembourgs Grand Prix. Han fortsatte med å vinne sitt åttende løp for sesongen i Japan, og sikret seg tittelen, mens Schumacher ble stående igjen på griden, og senere måtte bryte løpe med en punktering.
-sesongen, da Häkkinen skulle forsvare mesterskapstittelen, ble vanskeligere. Bilen til McLaren var ikke like pålitelig som året før og han gikk glipp av mange poeng tidlig i sesongen, men da Schumacher krasjet og brakk foten i løpet på Silverstone hadde han gått forbi tyskeren i sammendraget. Eddie Irvine tok nå over rollen som Ferraris førstefører, og på grunn av pålitelighetsproblemer med McLaren-bilen og førerfeil fra Häkkinen, varte tittelkampen mellom han og Häkkinen helt til siste løp, som igjen var Japans Grand Prix. Häkkinen hadde gjort flere grove feil på Imola og Monza, hvor han i begge løpene krasjet fra trygge ledelser, og enkelte stite spørsmål ved hvorvidt han var sterk nok til å takle presset i et tittelavgjørende løp igjen. Den vanligvis så rolige og avmålte finne ble faktisk overveldet av feilen han gjorde på Monza, og brøt sammen i gråt foran kameraene etter å ha løpt vekk fra bilen sin for å gjemme seg etter løpet. Men til løpet i Japan var han imidlertid tilbake i toppform og kjørte inn til en seier som sikret han sin andre mestertittel, nesten en runde foran tittelrivalen Irvine, og med Schumacher like bak på andreplassen.
Til 2000-sesongen var han ivrig etter å score et tittel-hattrick, men etter en kamp som varte nesten hele sesongen avsluttet han 19 poeng bak Ferraris Schumacher. I Belgias Grand Prix på Spa tok han dog en minneverdig seier, med en imponerende samtidig forbikjøring av Michael Schumacher og Ricardo Zonta på Kemmel-langsiden. I det neste løpet tok Schumacher over ledelsen i mesterskapet, vant sitt tredje mesterskap i Japans Grand Prix, sesongens nest siste løp. Schumacher har beskrevet mesterskapskampen mot Häkkinen som den beste i hele hans karriere.
I kjørte Häkkinen det som skulle vise seg å bli hans siste sesong i Formel 1, før han ble erstattet av sin unge landsmann og protesjé Kimi Räikkönen. I mesteparten av sesongen var det teamkameraten David Coulthard som tok opp kampen mot Schumacher. Dessuten havnet Häkkinen i et kraftig krasj under åpningsløpet i Melbourne, da hjulopphenget foran sviktet mens han lå på andre plass. Ulykken lot til å ha lagt en betydelig demper på motivasjonen hans. Det var dog dager hvor Häkkinen minnet folk på sine ferdigheter. I Spanias Grand Prix lå han i ledelsen på siste runde, klar til å sikre seg sitt fjerde strake seier i Spania, men clutchen sviktet og han måtte bryte løpet bare fem svinger fra målstreken. På Silverstone dominerte han løpet og tok sin første seier for sesongen, mens han i Indianapolis kjørte et strålende løp og vant sin siste Grand Prix-seier. Etter sesongslutt forlot han Formel 1, egentlig for et sabbatsår, men innen sommeren 2002 hadde hadde han bestemt seg for å legge opp for godt.
Senere forbindelser til F1.
Etter Häkkinen kunngjorde at han la opp dukket det flere ganger opp rykter om en eventuell retur. Häkkinen ble linket til Williams under 2004-sesongen, ettersom Montoya skulle gå til McLaren for neste sesong.
På Goodwood Festival Of Speed i 2006 kjørte Häkkinen McLarens MP4-20 fra 2005. Han var da den siste føreren som hadde vunnet førermesterskapet i en McLaren.
På slutten av 2006-sesongen var det igjen rykter om at Häkkinen skulle få et sete i McLaren-Mercedes for 2007-sesongen. Magasinet Autosport rapporterte at Häkkinen hadde testet en McLaren-simulator to ganger i løpet av november og at han diskuterte et mulig comeback med teamet. 24. november kunngjorde imidlertid McLaren at Lewis Hamilton skulle kjøre teamets andre bil i 2007, og satte demed en stopper for ryktene om et Häkkinen-comeback.
Det ble imidlertid også rapportert at Häkkinen hadde deltatt i en rådgiverrolle, og Ron Dennis uttalte at «Mika er en meget interressant person å hente inn for å evaluere noen av tingene vi utvikler.» Torsdag 30. november testet Häkkinen McLarens 2006-bil, en MP4-21, over en hel dag på Circuit de Catalunya i Barcelona, Spania. Han fullførte 79 runder på banen, men hans raskeste runde var tre sekunder langsommere enn de faste løpsførerne. McLaren sa at de benyttet hans ekspertise for å se hvordan Formel 1 hadde utviklet seg over de tre årene siden han la opp, for å vurdere mulige utviklingsmuligheter som kunne ha kommet ut av denne testingen.
DTM (2005–2007).
Mika Häkkinen i hans Mercedes DTM-bil for 2006
I 2005 gjorde Häkkinen et racing-comeback i Deutsche Tourenwagen Masters (DTM) med teamet til Mercedes-Benz. Det ble en vellykket sesong, med en seier på Spa-Francorchamps.
I 2006 kjørte han igjen i DTM-mesterskapet for Mercedes, men dette var en noe vanskeligere sesong, med en andreplass som hans beste resultat.
Häkkinen skulle bli hos Mercedes for en tredje sesong i mesterskapet, og 2007 skulle også bli hans beste i DTM. Han kvalifiserte regelmessig på første rad og vant to løp, på Lausitz og Mugello, og endte sesongen på en åttendeplass sammenlagt.
Senere karriere.
Mika Häkkinen kunngjør at han legger opp som racerfører
Søndag 4. november 2007 kunngjorde Häkkinen at han ville legge opp som profesjonell racerfører. Han sa at avgjørelsen «ikke var lett», men la til at «jeg har fremdeles racing i blodet og denne avgjørelsen betyr ikke at det vil hindre meg i å kjøre racing for fornøyelsen».
I november 2008 kunngjorde Häkkinen at han ville begynne en ny karriere innen fører-management.


Slaget ved Vincennes.
Slaget ved Vincennes var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet 23.–25. februar 1779 da en liten styrke amerikanske soldater ledet av George Rogers Clark omringet Fort Sackville ved Vincennes, Indiana. De fortsatte å marsjere rundt den til indianere og briter som var i garnisonen der ble overbevist om at der var hundrevis av soldater.
George Rogers Clark klarte å få overtaket gjennom overraskelse ved å marsjere 18 dager fra Kaskaskia gjennom oversvømmet og tilfrosset terreng.
Antallet angripere og forsvarere varierer betraktelig fra kilde til kilde. Versjonen som blir presentert av United States National Park Service angir antallet i Clarks styrke til rundt 170 amerikanere og franskmenn. Andre kilder sier at Clarks styrke var på 47 menn.
Hamilton skal ha frigitt sine styrker for vinteren, og hans garnison «bestod nå av rundt 40 britiske soldater og et lignende antall franske frivillige og militsmenn fra Fort Detroit og Vincennes.» Med franskmenn på begge sider, kan ønsket om kamp ha blitt tonet ned.
Indianerne flyktet og etterlot rundt 150 britiske soldater under viseguvernør Henry Hamilton. Clark sendte en delegasjon for å be om at Hamilton overgav seg. Han avslo riktignok Hamiltons betingelser og henrettet to indianske fanger foran fortet med en tomahawk. Dette fikk Hamilton til å overgi seg på Clarks betingelser.
Etter at Hamilton overgav seg, ble han ført til Virginia hvor han ble fengslet av Thomas Jefferson. Etter at han ble løslatt i 1781, tjente Hamilton som guvernør i Quebec og senere som guvernør på øykoloniene Bermuda og Dominica.
Ekstern lenke.
Vincennes


Cecil Potter.
Cecil Potter (født i West Hoathly, West Sussex, England, død oktober, 1975) var en engelsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for tre engelske fotballklubber, og han var manager for fire engelske fotballklubber.
Biografi.
Etter først å ha prøvespilt for klubben skrev Cecil Potter kontrakt med Norwich City i 1911, og i 1914/15 sesongen ble han delt toppscorer i Norwich City. Etter krigen spilte han først for Hull City før han i 1920 ble spillende manager i Hartlepool United. I juli 1922, 33 år gammel, overtok han som manager i Derby County. Potter forlot Derby sommeren 1925, og en uke etter at han hadde forlatt Derby ble han ny manager for de regjerende mesterne i engelsk fotball, Huddersfield Town. Selv om Hudderfield også vant ligaen med Potter som sjef forlot han klubben i august 1926.
Hans siste managerjobb var i Norwich City som han ledet fra november 1926 til januar 1929.


Digimon.
Digimon (デジモン, dejimon = "Digitalt monster") er en populær japansk tegneserie som er kommersielt markedsført i en rekke produkter, som manga, anime, leketøy, videospill, spillkort og annet. De digitale monstre er skapninger som lever i en form for digital verden, en parallell verden som har sin opprinnelse til Jordas ulike kommunikasjonsnettverk.
Serien som ble kjent igjennom TV kanalen Fox Kids (Jetix og senere Disney XD) ble skapt av Akiyoshi Hongo og kom først på fjernsyn den 7. mars 1999 i Japan. Serien hadde premiere dagen etter den første Digimon-filmen ble lansert.
Digimon Adventure.
Serien handler om noen barn som er på sommerleir, og som havner i en digital verden hvor det finnes noen merklige skapninger, digitale monstre (også kalt Digimon). Her blir barna digibestemte og må redde både den digitale verden og den virkelige verden som de kom fra. Hvert barn får en «digidings». Barna får også hjelp fra en digimon ved navn Genai. Digidingsene hjelper deres digimon-partnere blant annet til å utvikle seg, også kalt digimering.
På sitt opphold i den digitale verdenen møter de digibestemte flere mørke mestre som har som intensjon å ta over både den digitale verdenen og den virkelige verdenen.
Serien ble sendt i Norge på TV3.
Digimon Adventure 02.
Denne sesongen bygger videre på den første. Hovedpersonene i Adventure har blitt eldre, og det er nye hovedpersoner. Starten av serien handler om hovedpersoene, og digimonkeiseren, som lager kontrolltårn og kontrollerer digimon. Etter en del episoder blir han til slutt beseira, og blir med de andre hovedpersonene for å slå ondskapen og til slutt MaloMyotismon, den digimerte formen til en av hovedskurkene i Digimon Adventure.
Digimon Tamers.
Digimon Tamers bygger ikke, i motsetning til Digimon Adventure 02, videre på tidligere sesonger. Denne sesongen foregår i en annen verden, og første og andre sesong er i denne verdenen en TV-serie. En nyhet i denne serien er at hovedpersonene kan gjøre digimonene sterkere uten digimering, ved å dra digimonkort gjennom en kortleser. Serien foregår for det meste i den virkelige verden, i motsetning til den første serien, som i hovedsak foregår i den digitale verden. De reiser imidlertid en tur til den digitale verden i denne sesongen også.
Digimon Frontier.
Digimon Frontier er den fjerde sesongen i Digimon. Første episode ble sendt 7. april i 2002 på Fuji TV. Noe av det som er spesielt med denne sesongen er at hovedpersonene blir til digimoner sjøl når de skal slåss, i stedet for at de er to separate skapninger.
Digimon Savers/Data Squad.
Digimon Savers er den femte sesongen av Digimon. Den handler om en gruppe ungdommer som jobber for en organisasjon (the data squad/DATS)for å prøve å skjule digimon fra den virkelige verden. De sloss mot ville digimon og sender dem tilbake til den digitale verden før det blir for mye kaos. Hovedpersonene i sesongen er Marcus Damon, Yoshino Fujieda, Thomas H. Norstein og Keenan Crier. Første episode av sesongen ble sendt 2. april i 2006, på Fuji TV.
Digimon Xros Wars.
Digimon Xros Wars er den sjette sesongen av Digimon. Den startet i juli 2010 i Japan.


Slaget ved St. Louis.
Slaget ved St. Louis (spansk: "San Luis") var et mislykket britisk–ledet angrep på den spanske byen St. Louis den 26. mai 1780 under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Bakgrunn.
Angrepet var motivert av Spanias ankomst i krigen i 1779 og av amerikansk aktivitet i Nordvestterritoriet samme år. Amerikanske ekspedisjoner under George Rogers Clark hadde utfordret det britiske herredømmet over regionen, og da spanjolene under guvernør Bernando de Gálvez i Louisiana begynte å drive britene fra munningen av Mississippi og avskjære kommunikasjonen med gulfkoloniene, var britisk styre truet.
Britenes ekspedisjon ble organisert ved Fort Michilimackinac nær det canadiske pionéerområdet. En stor styrke av indianske allierte var samlet der for formålet som bestod hovedsakelig av sioux– og winnebago–krigere. Denne styrken ble ledet av en kjerne av britiske offiserer og regulære infanterister supplert av canadisk milits.
Ved St. Louis ventet 21 menn fra "Fijo de Luisiana" («Louisiana regulære»), et koloniregiment, og annen milits som kunne samles fra innbyggerne. Men den lille byen hadde blitt godt befestet måneder før med en ring av skyttergraver og et steintårn som het "Fort San Carlos". Kaptein Fernando De Leyba, viseguvernør i Louisiana, hadde drevet frem festningsverkene.
Slaget.
Britene ankom 26. mai og tok seg brutalt av en gruppe bønder og slaver i utkanten av byen før de stormet inn i de dødelige salvene fra de befestede forsvarerne. Militsen og indianerne som ikke var vant med å angripe befestninger, feilet. Klassisk innfødt og fransk–canadisk krigføring, kjent på fransk som "la petite guerre", bestod av lynangrep mot sivile mål uten forsvar. De Leybas kanon i Fort San Carlos åpnet ild og drev invasjonsstyrken bort.
Etterspill.
Landsbyen på 900 mistet 92 omkomne og fanger, av disse var nesten alle sivile. Britene møtte et lignende nederlag ved Cahokia, og et år senere tok spanjolene fra St. Louis Fort St. Joseph. Da deres stilling i vest og andre steder var på vikende front, åpnet britene fredsforhandlinger i 1782.
Ekstern lenke.
St. Louis


Briskeveien (Oslo).
Briskeveien er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien starter i Vardeveien og går til Jonsokveien, derifra er den en gangvei til Olleveien. Veien fikk sitt navn i 1936.


Birds invasjon av Kentucky.
Birds invasjon av Kentucky under den amerikanske uavhengighetskrigen var en fase i en omfattende serie operasjoner planlagt av britene i 1780 hvor hele vesten, fra Canada til Florida, skulle renses for spanjoler og kolonister.
Fra Fort Detroit ledet kaptein Henry Bird en indiansk hær på 100 menn, støttet av 150 frivillige fra Detroit og soldater fra det kongelige artilleriregiment mot bosettere i Kentucky. Bosetningene Martin's Station og Ruddle's Station ble enkelt overveldet, men manglende forsyninger fremtvang en retrett. Over 300 fanger ble ført tilbake til Detroit.


Derbyshire County Cricket Club.
Derbyshire County Cricket Club (Derbyshire CCC) er et engelsk cricketlag som ble grunnlagt i 1870. Klubben spiller kampene sine på County Cricket Ground, som tidligere het Racecourse Ground, i byen Derby. Byen Derby ligger i den engelske regionen Øst-Midlands.
Historie.
Derbyshire CCC ble medlem av County Championship sammen med Essex, Hampshire, Leicestershire og Warwickshire i 1895. I starten ble klubben ansett som et av de svakere lagene i ligaen, og i 1920 tapte de alle sine kamper. Fra 1926 begynte det å danne seg et godt lag rundt spillere som Denis Smith, Stan Worthington og George Pope, og Pope var sammen med blant andre Tom Mitchell og Bill Copson med da Derbyshire CCC vant sitt eneste mesterskap i 1936.
I 2006 spiller klubben i 2. divisjon både i County Championship og i National League. Klubbens kaptein er Graeme Welch, og treneren heter David Houghton.


Laws in Wales Acts 1535–1542.
Laws in Wales Acts var en serie lover som ble vedtatt av Det engelske parlamentet mellom 1535 og 1542/43 for å innlemme walisiske lover i engelske og å innføre engelsk administrasjon i Wales i den hensikt å skape et enhetlig rike.
Bakgrunn.
Det nordlige Wales ble erobret av Edvard I av England i 1282–1283. Administrasjonen og sivilrettslig lovgivning forble intakt, selv om man gjennom Rhuddlan-statuttene innførte noen endringer, som inndelingen i de fem grevskapene Anglesey, Caernarvon, Cardigan, Carmarthen og Merioneth og innføringen av engelsk straffelov. Det meste av Wales ble ved erobringen et fyrstedømme, styrt som den engelske monarkens personlige eiendom. Noen mindre deler av Wales ble styrt av adelige, med egne domstoler, lover og sedvaner.
Da Henrik VII kom på tronen i 1485 ble det ikke gjort noen endring i styreformen i Wales. Men han var bekymret over Marcher Lordenes makt, og lovløsheten i Welsh Marches. For å ta hånd om dette ble Council of Wales and the Marches, opprinnelig opprettet under Edvard IV, gjenopplivet. Dette ble gjort lettere av at mange av Marcher Lordene hadde falt under Rosekrigene, og dermed hadde mange av titlene tilfalt kronen.
Henrik VIII så ved begynnelsen av sin regjeringstid ikke noe behov for en reform av styresettet i Wales, men etterhvert begynte han å ane en trussel fra de gjenværende Marcher Lordene, og instruerte Thomas Cromwell om å finne en løsning. Cromwell foreslo annektering eller inkorporering av Wales. Dette skulle, sammen med andre betydelige endringer i samme periode, føre til at enheten England og Wales ble omgjort til en moderne, suveren nasjon.
Lovene har noen ganger blitt kalt "Acts of Union", «Unionslover», spesielt etter at to lover med dette navnet ble vedtatt i 1707 og 1800. Dette navnet ble spesielt populært etter at historikeren Owen M. Edwards brukte det i 1901, men det er villedende ettersom det ikke er tale om en politisk union, men om harmonisering av lover mellom to enheter som allerede var forent.
Lovene.
Den første av lovene ble vedtatt av et parlament som ikke hadde representanter fra Wales. En av effektene var at Wales ble representert i forsamlingen; da engelsk lov også ble walisisk lov inkluderte dette også lover om valg til parlamentet.
Virkninger.
Endringene var ikke upopulære blant waliserne, fordi de fikk samme status i forhold til loven som engelskmenn. Den vanligste reaksjonen var at man var takknemlig for lover som gjorde Wales til et fredelig og organisert samfunn. Først senere oppstod en følelse av at borgerrettighetene hadde blitt gitt i bytte mot at waliserne la tilside sin egenart og sin fortid og ble engelske.
Tidligere historikere, som G.R. Elton, regnet lovene bare som en triumf for Tudortidens effektivitet, men moderne britiske, inkludert walisiske, historikere har fokusert mer på den negative effekten lovene hadde på den walisiske identitet, kultur og økonomi. Mens de øvre samfunnslag hadde stort utbytte av lovene, opplevde den jevne waliser at samfunnet ble styrt av et fremmed juridisk og økonomisk system, og på et språk de ikke forstod.
Effekten på det walisisk språk.
"«folket i [Wales] har og bruker daglig et språk som ikke er like med det naturlige morsmål brukt innen dette rike, og derfor erklæres intensjon om å fullstendig utrydde all og enhver skummel skikk og bruk som hører Wales til»".
Seksjon 20 i loven av 1535 gjør engelsk til det eneste språk i domstolenes arbeid. De som bare talte walisisk kunne ikke lenger utnevnes til offentlige embeter. En effekt av dette var en dyptgripende anglifisering av de øvre samfunnslag i Wales.
Lovens referanser til språket ble opphevet først gjennom Welsh Language Act 1993.


Vingården.
Vingården i Gjøvik er en bygning like ved Panparken i Gjøvik, Oppland. Eiendommen er reist i jugendstil. Vingården, som ligger i Trondhjemsvegen 2, ble oppført i perioden 1900–1912 og har fem etasjer pluss loft og kjeller.


Madagaskars flagg.
Madagaskars flagg ble tatt i bruk 14. oktober 1958, to år før uavhengigheten, idet Madagaskar forberedte seg til en folkeavstemning om landets status i Det franske fellesskapet.
Rødt og hvitt var fargene til Merina-kongedømmet, som underkastet seg Frankrike i 1896. De ble brukt i flagget til den siste Merina-monarken, dronning Ranavalona III.


Fauske Arbeiderparti.
Fauske Arbeiderparti er Arbeiderpartiets lokalforening i Fauske kommune i Nordland og deltok i sitt første valg i 1910.
Sulitjelma Arbeiderparti.
Sulijelma arbeiderparti ble stiftet 31. mai 1908 som Sulitjelma Stedlige Partistyre og innmeldt i Det Norske Arbeiderparti gjennom daværende Søndre Salten Kretsparti etter at alle 14 fagforeninger med unntak av Furulund Arbeiderforening meldte seg kollektivt inn i partiet. Som en reaksjon på at Furulund holdt seg utenfor ble Furulund Partiforening stiftet året etter. Flere lag, kvinne og ungdomsforeninger fra hele kommunen sluttet seg til partiet og i 1915–16 hadde partiet hele 26 ulike foreninger tilknyttet. Grunnet at partiet hadde blitt så stort og avstandene store dannet foreningene i kommunen som ikke var tilknyttet Sulitjelma eget partistyre på Fauske hvor det var en felles samarbeidskomité med to medlemmer hver fra Sulis og Fauske. Aktiviteten gikk nå nedover og i 1920 måtte det tre generalforsamlinger før det lyktes å få tilstrekkelig antall medlemmer til å møte for å få et godkjent møte.
I 1924 ble vedtektene til partiet sentralt endret, noe som førte til at det ikke lenger var tillatt å melde foreninger kollektivt inn, det be derimot opprettet partigrupper internt i organisasjonene. Dette resulterte i at alle fagforeningene unntatt Jern og Metall, selv om det ble opprettet partiforeninger i Jakobsbakken og Sagmo var det nå bare seks foreninger igjen. Antallet foreninger økte litt og når partiet ble forbudt i 1941 var det ni lag og foreninger tilknyttet.
Partiet ble gjenoppstartet kort etter frigjøringen og hadde ved 40-års jubileet 447 medlemmer.
Herredstyret.
Ved det første valget partiet deltok i var krav om middelskole samt bedre handel med viktige varer som fisk, mel, kull, og treprodukter. Et annet viktig krav var at valgene skulle gjøres som forholdstallsvalg.
i 1917 fikk partiet sin første ordfører med Andreas Johan Hagerup, og gamle krav som sunnhetsinspektør for Sulitjelma og penger til veivedlikehold ble dermed bevilget, I starten var det et problem for representantene at de ikke hadde økonomi til å reise til møtene som ble holdt i bygden (Fauske), noe som ikke bedret seg før partiet startet med reisestøtte i 1925.
Det har med unntak av valget i 1919 alltid vært en liste for arbeiderpartiet i kommunen fordi de mente Fauske hadde opptrådt illojalt i 1918 når Sulitjelma fikk 8 av 17 arbeiderpartiets representanter. Det ble derfor stilt to separate lister i 1919, noe som resulterte at de samlet bare fikk inn 13 representanter.
Partiet i dag.
Partiet er i dag organisert med to partilag, et på Fauske og et i Sulitjelma, men partiet har i oppløpet til kommunevalget 2007 havnet i en bitter personstrid mellom sittende ordfører Kjell Eilertsen fra Fauske og leder Tom Vidar Karlsen fra Fauske uten at det er nevneverdige politiske forskjeller på de to kandidatene. med krav om nytt nominasjonsmøte etter at 5 personer uten stemmerett avgav stemme i det første møtet. Som en konsekvens av av krangelen falt partiet med 8% ved valget og Fauske fikk for første gang siden 1916 borgerlig ordfører.


Nord-Irlands herrelandslag i fotball.
Nord-Irlands herrelag i fotball representerer Nord-Irland i internasjonal fotball. I internasjonal fotball konkurrerer de konstituerte nasjonene av Storbritannia hver for seg. Uavhengige Irland har sitt eget lag. Før 1921 hadde Irland kun ett landslag, som senere ble delt opp i Nord-Irland og Irland. Nord-Irland er direkte etterkommere av dette laget.
Britiske mestre.
Nord-Irland vant det britiske mesterskap i 1984, den siste gangen dette ble arrangert. Nord-Irland er derfor fortsatt i besittelse av troféet, som er utstilt på kontoret til det nordirske fotballforbundet IFA.
Eksterne lenker.
Fotball herrelandslag


Hviterusslands herrelandslag i fotball.
Hviterusslands herrelandslag i fotball representerer Hviterussland i internasjonal fotball. Som tidligere del av Sovjetunionen spilte de sin første fotballkamp den 20. juli, 1992.


Brigitte Bardot.
Brigitte Anne-Marie Bardot (født 28. september 1934 i Paris) er en fransk skuespiller.
Brigittes far var ingeniør og arbeidet i et familiefirma. Moren var 14 år yngre enn faren, og de giftet seg i 1933. Moren oppmuntret datteren til å ta leksjoner i musikk og dans. Hun begynte som fotomodell da hun var 15, og bilder av henne ble allerede den gang publisert i det franske motemagasinet "Elle".
Som skuespiller debuterte hun i den franske filmen "Le Trou normand" i 1952. Samme år spilte hun i ytterligere to filmer, og giftet seg med Roger Vadim. De hadde allerede kjent hverandre i noen år, men foreldrene hadde nektet henne å gifte seg før hun fylte 18. Ekteskapet varte i fem år.
I 1953 spilte hun i sin første amerikanske film, "Un acte d’amour", med Kirk Douglas. Hun fortsatte også å spille i franske filmer. Filmene var av varierende kvalitet. I 1965 spilte hun seg selv i den amerikanske filmen "Dear Brigitte", mot James Stewart. Hun sluttet å medvirke i filmer før hun fylte 40 år. Hun trakk seg tilbake som skuespiller etter filmen: "L'Historie très bonne et très joyeuse de Colinot trousse-chemise". Etter dette har hun levd et tilbaketrukket liv for å unngå nysgjerrige fans og fotografer. Hun har vært svært aktiv i arbeid for dyrs rettigheter, og grunnla en stiftelse i sitt eget navn, med formålet å verne om dyrenes rettigheter.


Sylvia Kristel.
Sylvia Kristel (født 28. september 1952 i Utrecht, død 17. oktober 2012 i Amsterdam) var en nederlandsk skuespiller og modell. Hun ble verdenskjent som tittelrolleinnehaver i "Emmanuelle"-filmene på 1970-tallet. Til sammen har hun spilt i rundt 50 filmer.
Første år.
Kristel i finalen som Miss TV Europe i 1973.
Kristel ble født i Utrecht i Nederland som den eldste datteren av en søskenflokk på tre av kroverten Jean-Nicholas Kristel og dennes kone Piet. Hennes foreldre skilte seg da hun var fjorten år gammel og hennes far forlot familien for en annen kvinne. «Det var det mest sørgelige som noen gang skjedde med meg,» uttalte hun senere, da hun fjorten år gammel overrasket faren i seng med en annen kvinne enn moren. Faren etterlot moren med ingenting, og så snart Kristel kunne slutten hun på skolen for å tjene penger. Hun hadde en rekke lite tilfredsstillende kontorjobber.
Karriere.
Kristel begynte som modell da hun var sytten, og da hun var tyve år overtalte hennes mor henne å delta i skjønnhetstevlingen "Miss TV Holland" som hun vant. Hun kom til London for den europeiske finalen av "Miss TV Europe" i 1973, og tok også her førsteprisen. Hun var flerspråklig, og snakket nederlandsk, engelsk, fransk, tysk og italiensk. Hun begynte også en filmkarriere. Først i rollen som lederen av en gjeng opprørske jenter, svært voldelig og seksuelt antydende. I den andre filmen spilte hun en modell som ofte var naken eller dusjet. I den tredje filmen spilte hun en sanger, som blant annet møtte rømme naken ved å klatre over et gjerde.
Hun fikk internasjonal berømmelse i 1974 for å spille tittelfiguren i mykpornofilmen "Emmanuelle", som fortsatt er en av de mest sette franske filmer noen gang produsert. I denne første "Emmanuelle"-filmen er figuren «Emmanuelle» en hjemmeværende hustru av en fransk ambassadefunksjonær i Thailand. Av kjedsomhet blir hun involvert i forskjellige former for seksuell utfoldelser. Hun har en rekke sexforhold med begge kjønn, til slutt med den eldre Mario som med sin egen sexfilosofi fungerer han som hennes seksuelle mentor. Etter suksessen med "Emmanuelle" spilte hun flere roller som trakk veksler på dette seksuelt provokative inntrykket, mest kjent er rollen i en tilpasning av D.H. Lawrences roman "Lady Chatterleys elsker" med samme tittel i 1981, og en film om den kvinnelige spionen Mata Hari fra den første verdenskrig, også preget av nakenhet. Hennes Emmanuelle-bilde fulgte henne til USA hvor hun spile figuren «Nicole Mallow», en hushjelp som forførte en teenåringsgutt, i sexkomedien "Private Lessons" i 1981. En annen opptreden i amerikansk film var en kort komisk andel i "The Nude Bomb" i 1980.
Sylvia Kristel under en innspilling av en dokumentar om hennes liv, i Paris september 2007.
Selv om "Private Lessons" var en av de mest innbringende uavhengige filmene i 1981 (rangerte som nummer 28 i amerikanske nasjonale brutto), skal Kristel selv etter signende sett lite til inntektene og fortsatte å spille inn filmer og framstilte figuren «Emmanuelle» for siste gang tidlig på 1990-tallet. I mai 1990 opptrådte hun i TV-serien "My Riviera", filmet ved hennes hjem i Saint-Tropez i Frankrike og ga innsyn i hennes liv og motivasjoner i et intervju med forfatteren og regissøren Michael Feeney Callan. I 2001 hadde hun en liten rolle i filmen "Forgive me", den nederlandske regissøren Cyrus Frischs debut. I mai 2006 mottok Kristel en pris ved Tribeca filmfestival i New York for regien av animerte kortfilm, "Topor and Me", skrevet av Ruud Den Dryver. Etter en pause på åtte år spilte hun i filmen "Two Sunny Days" (2010), og det samme året spilte hun moren til trioen Lescano, en populær italiensk sanggruppe av tre søsken på 1930-tallet, i TV-serien "Le ragazze dello swing".


Butterdeig.
thumb
Butterdeig lages ved å kjevle ut en deig laget av mel, vann og margarin. Deretter smører en ut bakefett, som smør eller margarin, på deigen. Lagene blir lagt oppå hverandre og kjevlet videre. Typisk legges fire lag oppå hverandre fire ganger, slik at det tilsammen blir 256 fettlag. Ofte kjøles deigen ned for å gjøre den lettere å håndtere. Resultatet blir et smøraktig, lagdelt bakverk.
Wiernerdeig er ikke det samme som butterdeig, da den inneholder i tillegg egg, sukker, salt og kardemomme, og har bare 27 lag (3x3)
Historien om butterdeig.
Butterdeig ble oppfunnet av en fransk konditorlærling ved navn Claudius Gele rundt 1645. Claudius ville bake et lekkert brød til sin syke far, som gikk på en diett bestående av vann, mel og smør. Claudius lagde en deig som han pakket smøret inn i. Han klappet deigen utover bordet. Etter å ha gjentatt dette 10 ganger formet han deigen til et brød.
Læremesteren til Claudius frarådet ham å steke brødet. Læremesteren hadde nemlig sett hvordan han satte det sammen og trodde smøret ville renne utover, men til tross for rådet, ble det satt inn i ovnen. Både Claudius og læremesteren ble mer og mer overrasket mens de så brødet stekes. De ble forbauset både over størrelsen og formen brødet fikk.


Det irske parlamentet.
Det irske parlamentet var en lovgivende forsamling som ble opprettet i middelalderen og oppløst i 1801 gjennom "Act of Union 1800". Det bestod av to kamre, House of Commons og House of Lords. Medlemmer av underhuset ble valgt, mens medlemmer av overhuset var den irske adelen.
Parlamentet møttes på flere steder gjennom historien, både i og utenfor Dublin. Det første stedet man er sikker på ble brukt var Castledermot i Kildare, der forsamlingen møttes 18. juni 1264. Andre møtesteder var Dublin Castle, Bluecoat School, Chichester House og parlamentets siste lokale, Irish Houses of Parliament på College Green i Dublin.
Parlamentet
Irske parlamentet


Carl Fredrik Wisløff.
Carl Fredrik Wisløff (født 31. desember 1908 i Drammen, død 25. juni 2004) var en norsk luthersk teolog.
Carl Fr. Wisløff (1908-2004)Han var sønn av Nils Fredrik Wisløff og Dagny Johanne f. Waalmann. Han vokste opp i Sarpsborg, der faren var statsingeniør.
Wisløff fullførte examen artium i 1927, 19 år gammel, og deretter teologisk embedseksamen ved Menighetsfakultetet høsten 1931, og deretter praktisk-teologisk eksamen samme sted det påfølgende år, ble ordinert til prest i Den norske kirke og tjenestegjorde først som småkirkeprest i Vaterland småkirke i Oslo og som sekretær i Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag. Som sekretær i Laget startet Wisløff i 1933 Credo Studentmagasin, bare 24 år gammel. Fra 1940 av gikk han inn i tjeneste som sokneprest i Birkenes prestegjeld på Agder. I perioden fra 1959 til 1967 var han med i eksekutivkomitéen for International Fellowship of Evangelical Students, og fra 1967 til 1979 president for samme.
Akademisk karriere.
I 1947 ble Carl Fr. Wisløff kalt til stillingen som rektor ved det praktisk-teologiske seminar ved Menighetsfakultetet. Her tjenestegjorde han til han i 1961 ble utnevnt som professor i faget kirke- og dogmehistorie ved Menighetsfakultetet. Denne stillingen hadde han til han gikk av ved aldersgrensen i 1975. Parallelt underviste han både i praktisk teologi og kirkehistorie ved Fjellhaug, Misjonsskolen og ved Lutheran Seminary i Kobe, Japan.
Wisløff fullførte sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Nattverd og Messe» i 1958. Dette var en dogmehistorisk studie av Martin Luthers oppgjør med romersk-katolsk messeofferlære.
Skrifter.
Bare få år senere leverte han en avhandling i nyere norsk kirkehistorie, om det norske lekfolkets opposisjon mot «Oppropet til kristendommens venner» av 1883.
Wisløff har også skrevet lærebok i homiletikk (prekenlære), samt to av tre bind i Norsk Kirkehistorie, og en oversikt i ett bind over Martin Luthers teologi, samt en lang rekke andre avhandlinger.
Mer enn noe annet er imidlertid Carl Fr. Wisløff kjent som forfatter av oppbyggelige og lettleste skrifter. Mange av bøkene hans er solgt i store opplag over flere år. Ikke minst har boken «Jeg vet på hvem jeg tror», hatt stort nedslag.
Videre har han utgitt en rekke prekensamlinger, andaktsbøker som fremdeles etter hans bortgang selger i store opplag. Man kan fremdeles få kjøpt en forelesningsserie på 56 timer om dogmehistorien fra Luther til det Annet Vatikankonsil.
Kampleder.
Som teolog ble Carl Fr. Wisløff den som stod det lavkirkelige norske kristenfolk (pietistene, bedehusbevegelsen) nærmest. Han tok en klar stilling mot Kirkenes Verdensråd, og stod hele sitt liv fast på at den liberale teologi, som stod for et bibelkritisk grunnsyn, tok feil.
Han var også en motstander av kvinnelige prester.
Bibeloversetter.
Etter at Carl Fr. Wisløff gikk over i pensjonistenes rekker bare tre år før den moderniserte norske kirkebibelen ble utgitt i 1978, begynte han sammen med Arthur Berg og Thoralf Gilbrant et nitid arbeid for å få oversatt en ny språklig utgave av Bibelen som holdt fast ved de gamle bibeloversettelsestradisjonene (konkordant oversettelse). Denne ble utgitt i 1988 av selskapet Norsk Bibel. Det har blitt hevdet av flere at denne oversettelsen kan være Wisløffs fremste fagteologiske verk.
Bibliografi i utdrag.
Det er registrert 121 bøker på Wisløff i Norsk Samkatalog. En rekke av hans bøker er oversatt til andre språk.


Anders Bondehagen.
Anders Bondehagen (født 1811 i Lærdal, død 1882 i Lærdalsøyri) var en kjent bygdesnekker. Gift med Kari Bondehagen.
Bondehagen skal ha vært byggmester for flere av bygningene som idag utgjør det vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri. Han er nevnt i forbindelse med den fredede "Hansegarden", bygd i 1840 og var byggmester for "Sønneva Eris hus" også fra rundt 1840.


Torsdråpa.
Torsdråpa er et lengre kvad av den norske eller islandske skalden Eiliv Godrunarsson som var i Håkon jarls hird. Kvadet er blitt diktet en gang på slutten av 900-tallet, rett før kristendommen erstattet hedendommen som religion i Norge og på Island. "Torsdråpa" kan være et av de aller siste kvad som er skrevet til den norrøne tordenguden Tors ære. Kvadet har også blitt lest som en allegori på Håkon jarls seier av den danske invasjonsstyrke i slaget ved Hjørungavåg.
Eiliv vs Snorre.
"Torsdråpa" gjenforteller en eksisterende myte om Tors strabasiøse ferd til jotnen Geirrød, hans kamper og endelige seier over Geirrød. Den samme myten er også gjenfortalt i Snorre Sturlassons "Skaldskaparmål" i "Edda", men med andre detaljer. Eilivs fortelling er såpass ulik Snorres at en del forskere som har tolket myten har avslørt at de enten ikke har lest kvadet, men forholdt seg til Snorres utgave, eller har vært så preget av Snorres autoritet at hans versjon av myten har vært interpolert inn i Eilivs. Blant de tolkninger som har stått seg best over tid synes å være den islandske filologen Finnur Jónsson (1900), blant annet ettersom det er har vært lite betydelig forskning på Torsdråpa i løpet av 1900-tallet.
I Eilivs komplekse fortelling av myten har Loke en liten rolle etter de to første versene i henhold til Eysteinn Björnssons tolkning og beskrivelse ("se lenke nedenfor"). Geirrøds datter Gjalp står ikke og skrever over elven og skaper oversvømmelse med sin urin. Heller ikke elven er nevnt. Tors hammer har ingen rolle i kvadet. Faktisk har det blitt antydet at "Torsdråpa" kan fortelle om hvordan han skaffet seg den.
Kjenninger.
Tor blir kun nevnt ved navn to ganger i kvadet. De kjenninger som benyttes om ham er blant annet «jordens sønn», «Odins sorgtyv», «han som tungt savner Trude» ("Þrúðr" = datteren), «Magnes far», «Ulls stesønn», «menneskenes venn», «tordenkrigeren», «himmelens herre», «den som gjør sverdet skarpt» og andre. Tor og Tjalve blir også sammen referert til som «kamp-vanir», «kamptrær» og definert som æser i «Åsgårds vikinger» og «menn som bestemt motsetter seg vanære». Den som «forkorter kjempenes liv» kan være omskrivning for Tjalve. Kjempene selv blir referert til som vesener av fjellet, berget, klippen eller hulen, eksempelvis som «guder av de bratte berg» og «flokk av fjellulver».
Populær myte.
Myten om Tors ferd til Geirrød var populær i det norrøne samfunnet og levde langt inn i kristen tid. Et vers som er blitt tilegnet Tjodolv Arnarsson ("Þjóðólfr Arnórsson"), hirdskald hos Harald Hardråde, på midten av 1000-tallet, ikke bare kjente til myten, men også "Torsdråpa".
I Snorre Sturlassons "Skaldaskaparmål" er "Torsdråpa" funnet i tre av fire overleverte manuskripter, men ikke i det fjerde og eldste. Snorre gjengir også noen strofer fra et ellers ukjent Eddakvad som omhandler myten. I kapittel åtte i boka "Gesta Danorum" av den danske historiefortelleren Saxos blir myten fortalt som Gorm og Torkels ferd til underjorden, et opplagt lån av den mytologiske bakgrunnen i "Torsdråpa".


Harald Tambs-Lyche.
Harald Tambs-Lyche (født 18. august 1946) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Picardie-Jules Verne, Amiens, Frankrike. Han ble dr. philos. ved Universitetet i Bergen 1992 på avhandlingen "Power and devotion: religion and society in Saurashtra" (3 bind). Tambs-Lyche har forsket bredt innenfor sosialantropologien, og hans første bok analyserer den økonomiske og etniske tilpasningen til en gruppe indiske innvandrere i England. Han har siden skrevet om sitt spesialområde i Saurashtra, India. Sammen med sin kone Marine Carrin har han utgitt en bok om Santalmisjonen, sett som et møte mellom skandinavisk og santalsk kultur.


Sudans flagg.
Sudans flagg ble tatt i bruk 20. mai 1970. Det er en rød, hvit og svart trikolor med en grønn trekant inn mot stangen. Før militærkuppet i 1969 var Sudans flagg en trikolor i blått, gult og grønt.


Levre skole.
Levre skole er en 1-7 skole i Bærum kommune. Skolen har ca. 500 elever fra Dønski, Levre, Rud, Gjettum og Kolsås.
Elevene går videre til Hauger ungdomsskole.


Trykksans.
Trykksansen er en sans som de fleste fisker har. Den styres av sidelinjeorganet, som registrerer vibrasjoner og trykkforskjeller i vann. Sanseorganene – som kalles nevromaster – sitter på de fleste fisker i hodeskallen og langs sidene.


120 (tall).
120 ("hundreogtjue") er det naturlige tallet som kommer etter 119 og kommer før 121.
120 er CXX i romertall.
120 er lik 5 "fakultet" eller
formula_2


124 (tall).
124 ("hundreogtjuefire") er det naturlige tallet som kommer etter 123 og kommer før 125.
124 er CXXIV i romertall.


6. serierunde i Premier League 2006/07.
Den 6. serierunden i Premier League 2006/07 begynte med Liverpool mot Tottenham den 23. september og ble avsluttet med Portsmouth mot Bolton den 25. september.


Forstadsbane.
Vogn på forstadsbanen Lidingöbanan i Stockholm
En forstadsbane er som en mellomting mellom en tunnelbane og en trikk, men også likt en jernbane. Den er en nær slektning av bybanen og har egen trasé som en T-bane, men kjøres ofte med enkeltvogner eller kortere tog enn på T-banen, og derfor er kapasiteten ofte mindre. I tillegg får den gjerne strøm via av en strømavtager på taket, mens de fleste tunnelbaner har en 3. strømskinne. Dens egne trasé gjør imidlertid at den kan ha høyere hastighet enn trikker, selv om den (motsatt T-bane etter metrostandard) kan krysse veier og gater i plan. Forstadsbaner går som navnet tilsier ofte ut av bysentrum til forstedene. Den har som regel lavere fart og kortere holdeplassavstand enn lokaltog, og derfor er den praktiske rekkevidden vanligvis kortere. I Oslo bruker således lokaltogene 10 minutter fra Oslo S til Hauketo, med to stopp underveis. Ekebergbanen bruker 18 på den litt kortere strekningen Jernbanetorget-Ljabru, med 12 stopp underveis.
Forstadsbanen kan betjenes av de samme vognene som trafikkerer trikkenettet i sentrum av byen. I Oslo gjaldt dette f.eks. Østensjøbanen og Lambertseterbanen før disse ble oppgradert til T-bane i 1960-årene. Det gjelder også Ekebergbanen. Andre ganger brukes vogner eller tog som ikke passer i gatene (f.eks. fordi de er for lange og/eller for brede; de kan også ha høyere toppfart), som på de av Oslos vestlige forstandsbaner som grenet ut fra Majorstuen før disse ble oppgradert til metrostandard. Skillet mellom forstadsbane, trikk og bybane er ofte flytende.
I Oslos vestlige og østlige tunnelbanesystem har materiellet som benyttes ofte blitt kalt «trikk», riktignok sjeldnere etter sammenkoblingen med de østlige T-banelinjer. T-banens vestlige linjer ble lenge omtalt som forstadsbaner, men denne bruken vil trolig forsvinne ettersom alle linjene i løpet av 2014 er oppgradert til metrostandard.


Drømmen om Alta.
"Drømmen om Alta" er en norsk dokumentar-/naturfilm om Altaelva fra 1987. Den ble tatt opp sesongen 1986, det siste året Altaelva rant fritt før det omstridte Alta Kraftverk ble satt i drift. Filmen følger sesongen fra det spesielle fisket som foregår før St.Hans, og kortfisket etter.
Det er et tett møte med fiskerene, elvebåtmiljøet og kjente personligheter i en av verdens beste lakseelver.


Chonburi (provins).
Chonburi (provins) er en provins i Thailand. Den ligger på østsiden av Bangkok-bukta, som er den innerste delen av Siambukta.
Innbyggertallet er 1 040 865 i 2000, noe som gir en befolkningstetthet på 239 pr kvadratkilometer. Byen Chonburi er administrativt senter i provinsen.
Administrativ inndeling.
Kart over amphoene i Chonburi
Provinsen er delt inn i ti distrikter ("amphoe") og ett mindre distrikt ("King Amphoe"). Disse er videre delt inn i 92 lokaldistrikter ("tambon") og 691 landsbyer ("mubaan").


Dusty Rhodes.
Virgil Riley Runnels jr. (født 12. oktober 1945), bedre kjent som Dusty Rhodes, også kjent som «The American Dream», er en tidligere amerikansk fribryter. Han var best kjent i National Wrestling Alliance, World Championship Wrestling og World Wrestling Federation (World Westling Entertainment). Han jobber nå for WWE. Dusty Rhodes var godt kjent for sine feider med Ric Flair da han var i NWA. Sønnen hans er også en fribryter, og han er best kjent under artistnavnet Goldust. Dusty Rhodes ble innført i WWE Hall of Fame 2007 av sine to sønner.


Logisk positivisme.
Logisk positivisme (senere betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av filosofer innenfor Wiener- og Berlinerkretsen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer. Den logiske sannhet av en setning skal baseres på dens overensstemmelse med den fysiske verden. Alle argumenter skal baseres på reglene for logisk deduksjon kombinert med observerbare fakta. Slik støtter positivismen realisme, materialisme, filosofisk naturalisme, og empirisme, og foretrekker den vitenskapelige metode.
Det mest karakteristiske postulat i logisk positivisme er at en setning kun er meningsfylt hvis den er verifiserbar, og at setninger kun kan verifiseres på to måter: empirisk, inkludert vitenskapelige teorier, som verifiseres ved eksperimenter og evidens; samt analytiske sannheter, setninger som er sanne eller falske pr. definisjon, og dermed også er meningsfylte. Alt annet, inkludert etikk og estetikk, er ikke i bokstavelig forstand meningsfylt, og hører dermed til «metafysikk». En betydelig konklusjon er derfor at seriøs filosofi ikke bør beskjeftige seg med metafysikk.
Ludwig Wittgenstein, Rudolf Carnap, Moritz Schlick og Alfred Jules Ayer er eksempler på logiske positivister.
Historie.
Begrepet «positivisme» ble først tatt i bruk av Auguste Comte på 1830-tallet, som brukte det om sin vitenskapsteori. Siden den tid har positivisme blitt knyttet til den filosofiske retningen som refererer til enkelte erkjennelses- og vitenskapsteorier som bygger sin viten gjennom erfaring. Kjente positivister er John Stuart Mill, Émile Durkheim og Claude Saint-Simon, som hadde røtter i den naturvitenskapelige perioden på 1800-tallet.
Den logiske positivismen har sine røtter i David Humes empirisme, Ernst Machs fenomenalisme, samt Bertrand Russell og den tidlige Ludwig Wittgensteins logiske tenkning. Det fantes opprinnelig tre grupperinger av logiske positivister: filosofene assosiert med Wienerkretsen, de assosiert med Berlinerkretsen og de som ble påvirket andre steder i verden av disse to kretsene. Wienerkretsen ble startet av Moritz Schlick i 1922, som opprettholdt møter hvor kjente filosofer som Alfred Jules Ayer, Rudolf Carnap og Otto Neurath deltok. Berlinerkretsen ble stiftet av Hans Reichenbach, Kurt Grelling og Walter Dubislav under navnet "Die Gesellschaft für empirische Philosophie". Reichenbach startet tidsskriftet "Erkenntnis" sammen med Carnap i 1930, som ble et sentralt organ for logisk positivisme.
I løpet av 30-tallet skiftet bevegelsen fokus fra Sentral-Europa til USA, på grunn av den voksende nazismen i det tyskspråklige området. "Erkenntnis" gikk inn i 1940, og flere av de positivistiske filosofene flyttet til USA, selv om Ayer, Wittgenstein og Neurath ble i Europa. Den logiske positivismens utbredelse var nå spredt ut over hele verden, med tilhengere helt fra Skandinavia (Jørgen Jørgensen, Eino Kaila og Arne Næss) til Argentina (H.A. Lindemann) og Kina (Tscha Hung). Efter annen verdenskrig var imidlertid den logiske positivismens stilling svekket. Den australske filosofen John Passmore skrev i 1967 følgende: «Logisk positivisme er død, omtrent så død som en filosofisk bevegelse noensinne kan bli.» Flere av dens tilhengere sto på 60- og 70-tallet frem som motstandere av retningen, selv om man på 80-tallet kunne oppleve en oppblomstring i interesse for den.
Prinsipper.
Kort oppsummert er logisk positivisme en slags ytterliggående form for empirisme som hevder at meningen i en gitt påstand er påstandens egen verifikasjonsmetode. Dette impliserer at en hvilken som helst påstand som ikke kan verifiseres på empirisk vis er meningsløs. Friedrich Waismann var den første som formulerte verifikasjonsprinsippet for mening, som senere ble popularisert av Ayer i sin bok "Language, Truth and Logic". Verifikasjonsprinsippet for mening hevder at alle meningsfulle setninger må være empirisk verifiserbare. For eksempel er setningen «Huset til naboen er gult» meningsfull, siden den er verifiserbar. Ayer og andre positivister mente at en setning som «Gud er mektig og allvitende» ikke var empirisk verifiserbar og derfor meningsløs.
Den logiske positivismen står i opposisjon til metafysikk, siden positivister mener at filosofien skal etterstrebe logisk sannhet med observerbare fakta istedenfor immaterielle egenskaper. Som Wittgenstein skrev i sin "Tractatus Logico-Philosophicus": «Det vi ikke kan snakke om, må vi tie om». Den vitenskapelige filosofien kunne nemlig kun behandle metafysiske eller etiske spørsmål dersom de kunne bli besvart ved å bruke meningsfulle setninger/proposisjoner. Wittgensteins "Tractatus" påvirket også positivistenes verifikasjonsprinsipp; han mente i proposisjon 4.024 av "Tractatus" at vi forstår en setning når vi vet hva som skjer dersom den er sann, mens Schlick mente at «å nevne omstendighetene som gjelder for en sann setning er det samme som å si dens mening.»
Logisk empirisme.
Logisk empirisme regnes for å være den bredere betegnelsen for positivister. For eksempel brukte filosofene i Berlinerkretsen betegnelsen «positivister» om seg selv kun når de ville vise avstand til noen ubenevnte filosofer i Wien. I artikkelen om logisk empirisme i "Stanford Encyclopedia of Philosophy" hevdes det at forskjellene var større innbyrdes i Wiener- og Berlinerkretsene enn de var mellom de to kretsene. Betegnelsen «logisk positivist» ble brukt forsiktig av filosofene i Wienerkretsen, og egentlig kun når de ville vektlegge forskjellene mellom deres egne synspunkter og synspunktene til positivistene på 1800-tallet. A.J. Ayer regnes for å være en av de få som uten tvil ville kalt seg selv logisk positivist.


Hvit-resept.
Hvit-resept er resepter hvor pasienten selv må dekke utgiftene til selve medisinene, men det finnes forskjellige bidrags-ordninger slik at pasienten kan få refundert deler av eller hele beløpet.
Resepten skrives ut av lege, tannlege eller dyrlege.
Det er flere formalkrav om vilke elementer av informasjon resepten må inneholde. De siste årene er påføring helsepersonellets ID-nummer det siste nye kravet for hvite resepter.


Serbias herrelandslag i fotball.
Serbia er det internasjonale fotball-laget for Serbia. Dette laget regnes som Jugoslavia frem til februar 2003, og som frem til juni 2006. Montenegro ble et eget fotballag omtrent på samme tid som Montenegro ble en egen stat.


Blå resept.
Blå resept er en betegnelse for en resept på et legemiddel som kommer inn under en norsk særordning som går ut på at NAV dekker deler av eller hele prisen. Statens legemiddelverk, ved Avdeling for legemiddeløkonomi, har som én av sine oppgaver å utarbeide innstillinger, eventuelt fatte vedtak om legemidlers opptak på listen over refusjonsberettigede legemidler, den såkalte blåreseptrefusjonen. Hvilke legemidler som kommer inn under ordningen avgjøres politisk etter innstilling fra Legemiddelverket.
Pasienten betaler en egenandel på 36% begrenset oppad til kr 520 (per 01. januar 2009) per utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk.
Pasienter som er fritatt for betaling av egenandel er barn under 16 år, minstepensjonister og pasienter som har nådd egenandelstaket og mottatt frikort.


Symfoni nr. 1.
Flere symfonier har fått navnet Symfoni nr. 1


Edvald Boasson Hagen.
Edvald Boasson Hagen (født 17. mai 1987 i Rudsbygd) er en norsk syklist. Han sykler for det britiske laget Team Sky og har gjort seg bemerket med en rekke topp-plasseringer, blant annet med en sølvmedalje fra VM 2012. Boasson Hagen har en spesialitet som temporytter og sprinter. Han er også en veldig god brosteinsrytter, samt han er kjent for sine kvaliteter som bruddrytter.
Amatørkarrieren.
I 2005 vant han sluttetappen i Fredsrittet. Han syklet for norske Team Maxbo Bianchi i 2006 og 2007. Han vant åtte ritt i 2006, deriblant tre etapper i Tour de l'Avenir (ungdommens Tour de France) i Frankrike. Han deltok som den yngste rytteren i VM-temporittet (U23) i Salzburg 2006, der han syklet inn til en sterk 5. plass. I landeveisrittet i samme VM ble han nummer 9.
I 2007 vant han hele 15 ritt, både etappe- og sammenlagtseire, og ble blant annet norsk mester på tempo. Han skrev samme år kontrakt med (daværende) T-Mobile.
Proffdebut.
a>s lagdrakt under Gent-Wevelgem i 2009.
Sesongen 2008 innledet han med å bli nummer fem på prologen i Tour of California, før han i mars slo til med sin første proffseier på tempoetappen (8,3 km) i Critérium International. Hans første ProTour-seier kom 26. august 2008 på 6. etappe i ENECO Tour. Noen uker senere vant han tre etapper i Tour of Britain.
Sesongen 2009.
Fremgangen fortsatte i 2009. 8. april 2009 vant han semi-klassikeren Gent-Wevelgem. Han debuterte i Grand Tour-sammenheng i Giro d'Italia 2009 med å være på det vinnende laget på den innledende lagtempoetappen, og den 15. mai 2009 vant han den 7. etappen, i tillegg til at han ble nummer to på 6. og 8. etappe, og nummer tre på den siste tempoetappen. I august kjempet han lenge i toppen under Polen rundt. Han tok to etappeseire, og endte på tredjeplass sammenlagt. Ti dager senere var det Eneco Tour. Her vant han to etapper, var på pallen på ytterligere fire av de åtte etappene, og tok sammenlagtseieren med klar margin. Under Tour of Britain vant han fire etapper på rad og tok sammenlagtseieren.
Edvald Boasson Hagen havnet på sjette plass på UCI-rankingen for 2009.
Sesongen 2010.
Boasson Hagen kom på andreplass sammenlagt i Tour of Oman i februar 2010, og han tok poengtrøyen og ungdomstrøyen. Han bar ledertrøyen på andre og tredje etappe, vant tredje etappe og den avsluttende 18,5 kilometers tempoetappen. På tempoetappen distanserte han seg med nærmere ett minutt til alle andre enn sammenlagtvinner og tempoekspert Fabian Cancellara, som han slo med 17 sekunder. I mai var han tilbake etter et skadeavbrekk i to måneder på grunn av smerter i akillessenen Det første rittet etter at han kom tilbake var Bayern rundt som han tok som et treningsritt, før han deltok i etapperittet Critérium du Dauphiné der han vant siste etappe. Før skaden hadde Edvald vunnet fire etapper siden nyttår, hvorav en av seierne kom på lagtempo.
Sesongen 2011.
I 2011 ble Boasson Hagen igjen norgesmester i tempo. I Tour de France 2011 vant han den sjette og lengste) etappen, Dinan–Lisieux, foran Matthew Goss og Thor Hushovd, og den syttende, og han kom på andreplass på den sekstende bak Thor Hushovd. Boasson Hagen vant for andre gang sammenlagt i Eneco Tour, denne gang 22 sekunder foran Philippe Gilbert. Han vant også den siste etappen, poengtrøya og ungdomstrøya. Gjennom 2010 og 2011-sesongen var Boasson Hagen gjenkjennbar i feltet med sine karakteristiske gule sykkelsko, levert gjennom en privat sponsoravtale med den franske hjulprodusenten Mavic.
Sesongen 2012.
Denne sesongen vant Boasson-Hagen norgesmesterskapet i landeveisritt (fellesstart) for første gang. Underveis var han støttet av lagkamerat i Sky Lars Petter Nordhaug, og de kom sammen inn til mål etter å ha forlatt resten av norgeseliten. I Tour de France 2012 var Boasson Hagen eneste norske deltager, som hjelperytter for Team Sky. Under VM i fellesstart i september vant han sølv bak Philippe Gilbert og foran Alejandro Valverde.


Ajer Innebandyklubb.
Ajer Innebandyklubb er en norsk innebandyklubb fra Hamar. Klubben ble stiftet i august 1991 samme år som innebandyen ble en offisiell del av Norges Bandyforbund og samtidig som Norges Idrettsforbund vedtok å stille idrettsgrenen på lik linje med andre hallidretter. Ajer Innebandyklubb hadde i 2006 rundt 300 medlemmer fordelt på 7 alderstrinn og 13 lag. Navnet kommer av bydelen "Ajer" ved nordre del av Hamar, hvor også Hamar katedralskole og Ajer ungdomsskole holder til.
Klubbens A-lag for herrer spiller til daglig i 1. divisjon i Østlandsserien for herrer på nivå to på landsbasis etter å ha rykket opp fra 2. divisjon i 2005/06-sesongen.
Den hadde tidligere også et eget kvinnelag, men dette ble løsrevet fra Ajer IBK høsten 2007 under navnet "Hamar Embla Innebandyklubb" for å skape blest rundt sine egne lag.
Ajer IBK har og har hatt flere kjente innebandyspillere i klubben, som f.eks Ronny Tajet, Tomas Heggelund (nå Sveiva Innebandyklubb) og Terick Bel-Lafkih (Bærums Verk). I tillegg har klubben hatt flere tidligere pensjonerte ishockeyspillere fra Storhamar Dragons på a-laget, hvor den nåværende spilleren Christian A. Olasveengen er det beste eksempelet. Ajer IBK spiller til daglig i Hedmarkhallen etter flere år som bruker av Ajerhallen. Sistnevnte hall var i en så dårlig forfatning med hensyn til blant annet dusjanlegget at laget ble tvunget til å skifte hall under kamper. Ajer IBK har også sin egen supporterklubb med navn "Ajerbanden", etter byens fotballstorebror Briskebybanden.


Skotterud.
Skotterud er et tettsted og administrasjonssenteret i Eidskog kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Skotterud har barneskole, ungdomsskole, bibliotek og alders- og sykehjem. Tidligere var det også et stoppested på Grensebanen.
Skogområdet rundt Skotterud og Magnor betegnes som Finnskogens sørligste del.


Jin-dynastiet (265–420).
Jin-dynastiet var et dynasti som hersket over hele eller deler av Kina fra 265 til 420. Det kan deles inn i to perioder. Under den første, det vestlige Jin fra 265 til 316 ble Kina gjenforent. Som følge av opprør og invasjon mistet Jin kontrollen i nord og det østlige Jin fra 317 til 420 hersket kun i Sør-Kina. Navnene henspiller de to periodenes hovedsteder. Først Luoyang i nordvest og siden Jiankang i sørøst.
Vestlige Jin.
I det 3. århundre var Kina delt i tre riker. Fra midten av århundret ble det nordligste og rikeste av disse, Wei, i praksis styrt av Sima-klanen og keiseren av Wei var kun en gallionsfigur. Denne ordningen varte fram til 265 da Sima Yan, etter sin død kjent som keiser Wu, avsatte den siste keiser av Wei, besteg tronen og dermed samlet både formell og reell makt hos seg selv. Under Yan styre ble Kina igjen samlet i et rike. Det østlige riket, Shu, falt i 263 og det sørlige, Wu, i 280.
Med erobringen av Wu hersket Jin over omtrent det samme området som det store Han-dynastiet, men det gjenforente Kina var langt i fra så rikt og mektige som i tidligere tider. En folketelling i 157 under Han registrerte 56 486 856 personer. Etter hundre år med krig og hungersnød registrerte Jin 16 163 863 i 280. Selv om folketallet utvilsomt gikk ned i denne perioden, hadde det neppe sunket så dramatisk som tallene antyder. Regionale ledere og stormenn lyktes i stor grad med å unndra sine tilhengere fra registrering og dermed også skattlegning. Et annet problem var det store antallet lokale militære styrker som sentralstyret hadde svært liten kontroll over. For å sikre seg menn til sine egne hærer tillot Jin store grupper fra steppefolkene i nord å bosette seg inne i Nord-Kina. Kanskje det viktigste av disse var Xiongnu-folket som flyttet sørover i grupper på flere titusen.
For å sikre Jin-dynastiet mot kuppforsøk og øke den sentrale kontrollen delte Sima Yan ut store len til de mange prinsene i den keiserlige familie. Disse ble også etter hvert gitt kontrollen over store hærstyrker. Dette systemet fungerte helt til Yan døde i 290. Han ble etterfulgt av sin andre sønn, keiser Hui. Han var mentalt tilbakestående og den reelle makta lå hos regentene. Keiserinne Jia styrte landet gjennom den første delen av sin manns regjeringstid, men hun ble styrtet i et kupp i 300. Dette startet en lang serie med kupp og stadig eskalerende borgerkriger hvor rikets mektigste prinser kjempet om makta. Hovedstaden Luoyang og keiseren skiftet hender flere ganger. Disse stridighetene, De åtte prinsers krig, varte fram til 307 og Jin-dynastiet fikk en varig knekk.
I 304 gjorde Xiongnu-høvdingen Liu Yan opprør og utropte seg til konge av Han. Andre opprørsledere og banditthøvdinger sluttet seg til Liu Yan og Jin-dynastiets styre i Nord-Kina falt fra hverandre. I 311 inntok opprørerne Luoyang som ble plyndret og brent ned til grunnen. Chang'an falt i 313 og med dette var Jin-dynastiets styre i nord i praksis over. Opprørene klarte ikke å bygge noen varige statsdannelser og dette førte til en lang periode med uro, kalt Sekstenkongerikene. Jin-dynastiet overlevde i sør, hvor en slekting av keiserfamilien, Sima Rui besteg tronen besteg tronen. Denne forlengelsen av Jin-dynastiet kalles det Østlige Jin.


Trillemarka naturreservat.
Utsikt over Trilledalen fra LangseterfjellTrillemarka naturreservat (43 020 dekar) er et naturreservat i Buskerud fylke. Det ble opprettet 13. desember 2002, og ligger i ås- og fjelltraktene mellom Nore i Numedal og Solevann i Sigdal, delvis i kommunene Sigdal, Nore og Uvdal og Rollag. Reservatet er det største sammenhengende naturskogsområdet i Sør-Norge, som har urskognære miljøer og store forekomster av rødlistearter.
Regjeringen vedtok 8. januar 2008 å verne 147 km² av Trillemarka og Rollagsfjell. Formelt heter verneområdet heretter Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Grunneierne fikk 100 millioner kroner i kompensasjon for vernet. Den 5. desember 2008 ble vernet vedtatt av Kongen i statsråd. Erik Solheim uttalte at området skal forvaltes av kommunene og det skal opprettes en politi-stilling.


L'Est Républicain.
L'Est Républicain er en fransk regionavis som utgis i Nancy (Meurthe-et-Moselle). Avisens leserekrets hører hovedsakelig til i Lorraine og Franche-Comté, og den har et opplag på 206 970 (2003). Avisen ble grunnlagt i 1889
Eksterne lenker.
Est Républicain, L'


Kleppestø senter.
Kleppestø senter er godt synlig fra sjøen. Rådhuset og biblioteket ses til venstre for senteret.
Kleppestø Senter er et kjøpesenter lokalisert i Kleppestø sentrum på Askøy ved Bergen. Senteret har nå over 50 butikker.
Senteret åpnet 9. september 1976 under navnet "Kleppestø Torg" med 11 butikker og 3500 kvadratmeter. Ganske snart fant en ut at senteret måtte bygges ut, og i 1986 kom det til 16 nye butikker på 1000 nye kvadratmeter. I 1997 ble senteret utvidet med 10 000 kvadratmeter da en slo senteret sammen med Møbelhuset Aureka.
Senteret var et av de største som ble bygget på Askøy på 1970-tallet, og det hadde en rekke nye forretninger og bransjer som en ikke før hadde hatt på Askøy, og flere kom til ved utbyggingene.
Senteret har en rekke detaljforretninger, apotek, bank, post og vinmonopol.
Kommunale tjenester.
I andre etasje ligger "Kundetorget", kommunens informasjon om offentlige etater. Samarbeidsparter er: Askøy kommune, NAV Askøy, Askøy skattekontor og Askøy kirkekontor.


Kvæfjord kirke.
Kvæfjord kirke ligger på Rå, Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms. Kirka er ei langkirke i tømmer. Den ble innviet 30. juli 1867 og har 550 plasser. Arkitekt for kirka var Jacob Wilhelm Nordan.
Kirka er hovedkirke for Kvæfjord sogn, som tilsvarer kommunen.
Våpenhuset.
Fra våpenhuset går det trapper opp på hver side til det første tårnrommet, hvor det er inngang til de to sidene av galleriet. Over døra inn til kirkeskipet er bibelteksten fra første del av salme 84,11 skrevet inn.
Kirkeskipet.
Kirkeskipet har tømmervegger som er malt lys blå, mens søylene som holder galleriet og taket oppe, samt rekkverket på galleriet, er malt i en mørkere blåfarge. Kirkebenkene er fastmonterte i gulvet. Disse har endestykker som har en enkel, buet form som en del av det dekorative temaet i kirkerommet.
I 2007 ble de to fremste benkene på hver side fjernet for å lage bedre plass fremst i kirkeskipet.
Koret.
Veggene i koret er malt i samme lyse brunfarge som kirkebenkene. Det er to trappetrinn opp til koret fra skipet, koret er dessuten lavere og smalere enn skipet. Prekestolen henger på det nordre hjørnet mellom koret og skipet. Øverst i overgangen fra skip til kor er det to støttebjelker som danner en butt vinkel oppover der de møtes, en repetisjon av pediment-triangelformen som går igjen i kirkas arkitektur, men mellom bjelkene og taket er det buede ornamenter som skaper en kontrast til de rette linjene.
Galleriet.
Galleriet er bygget rundt hele kirkeskipet i hesteskoform, bortsett fra at det stopper ved den siste søylen på nordsiden for å gi plass til prekestolen. Det er bygget i trinn, som et amfi. Orgelet og orgelbenken fyller hele galleriet på kortveggen mellom de to inngangsdørene.
Rekkverket til galleriet er malt i en blåfarge som er mørkere enn veggene, med innfelte flater som er malt for å se ut som marmor, i likhet med deler av altertavla.
Dåpssakristiet og sakristiet.
Dåpssakristiet er bygget som en sideinngang på sørsiden av skipet. Det var ifølge arkitekttegningene planlagt en tilsvarende sideinngang på nordsiden, men den ble ikke bygget. Inngangen til sakristiet fra koret er skjult bak altertavla, som står et stykke ut fra veggen.
Altertavla.
Altertavla er fra 1766, og ble restaurert og gjenoppsatt i 1930. Hovedmotivet er Jesu korsfestelse. Maleriet viser Jesus på korset, og Jesu mor Maria og disippelen Johannes som står ved siden av og sørger. Bildet viser også mørket som la seg over Jerusalem på langfredag. På henholdsvis venstre og høyre side av dette bildet er det malerier av Moses med lovtavlene og Aron med et røkelseskar. Moses er avbildet med horn i panna. Over hvert av disse bildene sitter en engel. Nederst på altertavla er nattverden avbildet. Jesus og apostlene sitter rundt et bord. Judas Iskariot er den eneste som sitter med ryggen til betrakteren, og er malt som en mørkere figur enn de andre. Over hovedmotivet er det et maleri av stallen i Betlehem, og aller øverst er Kristi himmelfart.
Altertavla har flere detaljer som er malt for å ligne på rosa marmor: På hver side av hovedmotivet er det en halvsøyleimitasjon. Søylene har forgylte joniske kapitéler. I søylenes sokler er det innfelt slike «marmor»-felter, og gesimser, både i sokkelen ved alteret, som båndgesimser og på toppen, er malt som marmor.
Bildene av korsfestelsen, Moses, Aron og nattverdener er innfelt i den blå altertavla, og har forgylte rammer som bukter seg rundt bildene.
Mellom de to søylekapitélene, over hovedmotivet, er det malt inn en forgylt tekst som forteller hvem som skjenket altertavla til kirka.
Døpefonten.
Døpefonten har form som et åttekantet timeglass. En inskripsjon på den øverste kanten forteller at den er fra 1673. Den er malt for å ligne grønn marmor. Selve dåpsfatet er av messing og har et relieff som viser Adam og Eva. Den oppbevares ved sørveggen av koret, og flyttes til midten av koret ved gudstjenester med dåp.
Prekestolen.
Prekestolen ble i likhet med altertavla restaurert og gjenoppsatt i 1930, men er opprinnelig fra 1764. Den har en sekskantet form, og på de fire sidene som vender ut fra veggen, er det innfelt bilder av de fire evangelistene med deres symboler. Den bakerste siden er trappa ned til gulvet i koret. Prekestolen har en baldakin med samme sekskantede form, som er festet i veggen rett over den. Fra baldakinen henger det en forgylt duefigur, som altså henger rett over predikanten når han står på prekestolen. Fargene på prekestolen er blå og burgunder.
Orgelet.
I pinsen 2003 ble det nåværende kirkeorgelet innviet. Det ble produsert av Åkerman & Lund, og har 18 stemmer og to manualer.
Kirketekstiler.
Kirka har en rød messehagel. Inntil nylig var det kun et grønt antependium i bruk, men det ble så anskaffet to nye, et hvitt og et fiolett. Det hvite er vevd med ei seierskrone som motiv, og det fiolette har et motiv som kan tolkes både som ei tornekrone og ei fiolett sol. Antependiene følger den liturgiske fargen i kirkeåret.
Tidligere inventar.
I de kirkene som tidligere har stått på stedet, har det vært verdifull kirkekunst som forteller om kirkas velstand i middelalderen. Det er sannsynlig at Kvæfjord har vært et rikt sogn, med gode avlinger og derfor store tiender.
Alterskapet fra tidligere Kvæfjord kirke.
Alterskap.
I den eldste kjente kirka på Rå stod det et alterskap med figurer av Olav den hellige, St. Antonius og St. Egidius. St. Olav står med venstrefoten på en dragefigur som har helt likt ansikt og skjegg som Olav selv. Det ble laget i Tyskland rundt år 1520 av Benedictus Dreyer og en av Lucas Cranachs elever.
Alterskapet oppbevares nå i Oldsaksamlingen i Oslo. Det står en kopi i Olavskapellet i Sarpsborg.
Antemensale.
I Oldsaksamlingen befinner det seg også et antemensale som har stått i middelalderkirka. Maleriet forestiller Olav den hellige og St. Peter som står på hver sin side av en figur som antas å være erkebiskop Øystein. Det har visstnok vært diskusjon blant kunsteksperter om det virkelig er ham som er avbildet.
Antemensalet er malt i en gotisk stil med trekk fra den trønderske antemensalestilen fra norsk middelalder, men påvirket av stilen fra Bjørgvin. Den trønderske stilen kjennetegnes ved at den har et alvorlig, kirkelig preg, mens den bergenske er friere.
Det er malt med temperamaling på kritt, på furuplater. Det at naglene også er malt viser at selve malerarbeidet er gjort i Kvæfjord kirke. Konturene er risset inn før plata ble malt. Som en ramme har antemensalet en list med regelmessige, rødmalte fordypninger, som kan forestille innfattede steiner.
Byggingen av kirka.
Grunnmuren ble påbegynt i juni 1865. Kommunestyret hadde vedtatt det første innkjøpet av stein i 1864, men det måtte suppleres i november 1865. Grunnmuren, med kjøp av stein, frakt og muring, kostet 236 spesidaler og 3 ort.
Tømmeret som ble brukt til byggingen kommer fra Bindalen og Målselv, i tillegg til noe tre fra Trondenes og Kvæfjord. Byggmesteren var F. F. Schmedling fra Kristiansund, som etter kontrakt fikk 2 800 spesidaler for arbeidet. Grunnsteinen ble lagt ned av A. Fochsen og P. O. Svanem, to viktige menn i bygda, den 21. mai 1866. Kirka var ferdig fra byggmesteren den 13. juli 1867, og ble innviet den 30. samme måned. Regnskapet ble ført av P. O. Svanem, og ble funnet i en vegg på Hemmestad brygge under restaurering i 1990.
Det fortelles at det var uår i Kvæfjord dette året, og at det på innvielsesdagen gikk sklett-elinger.
Kirka kostet tilsammen 5 565 spd. 1 ort og 10 skilling. Av dette var 4 000 spd. et lån fra Tromsø Sparebank. Av pengene som sto til rådighet før byggestart var det igjen 383 spd.
Tidligere kirker på stedet.
Den første kirka på Rå ble trolig bygget litt før 1250, for å erstatte gudehovet som hadde vært der i førkristen tid. Ingen vet om den første kirka stod i 500 år eller ble erstattet før det ble bygget en ny kirke litt etter 1760. Den neste kirka som ble oppført, er dagens kirke fra 1867.
Den eldste kjente kirka.
Den eldste kjente kirka på Rå ble beskrevet da biskop Frederik Nannestad beordret kirkeettersyn i Nidaros bispedømme i 1750. Beskrivelsen av «"Qvæfiordens Kirke"» fortalte at den var en rødmalt korskirke i tre, med spontak og spisstårn, men uten skriftehus. Det var ganske lavt under loftstaket. Messehagelen var ny, laget i rødt fløyel med gullsnorer. Det hang en lysekrone i kirka, men en annen var falt ned og var «deels forkommen». Prekestolen ble beskrevet som «slet».
Kirkeettersynet beskriver dessuten alterskapet fra 1520 svært nøye, med alle figurer og malerier, det samme gjelder to malte tavler som hang på henholdsvis nord- og sørveggen av koret, og en altertavle som var stilt i den søndre korsarmen av kirka. Alterskapet og maleriet på nordveggen var hentet fra Trondenes, sier beskrivelsen.
Den forrige kirka.
Litt etter 1760 ble det bygget ei ny kirke på Rå. Nicolai Christen Friis hadde kjøpt seg til biskop-tittel, selv om det var Johan Ernst Gunnerus som var blitt tildelt embetet. Friis var dessuten kasserer for misjonskassa, og brukte posisjonen sin til å fremskynde kirkebygging og -vedlikehold. Den nye kirka i Kvæfjord var et resultat av dette. Friis ble klandret for måten han hadde brukt kirkens penger på, og han ble gransket og tiltalt på grunnlag av de nye kirkeettersynene i 1770. Disse ettersynene ble beordret av biskop Gunnerus, og hadde fokus på regnskapene.
Beskrivelsen fra 1770 forteller om ei korskirke i tre med tilbygget kor, sakristi og våpenhus. Taket, bortsett fra sakristiet, våpenhuset og spiret, var belagt med takpanner. Den var bygget uten loft. Det ble gjort en nøye opptelling av gjenstander i kirka. Det var for eksempel kommet ei ny altertavle og en ny prekestol i den nye kirka. Altertavla og prekestolen er de som står i dagens kirke.
Regnskapskontrollen viste at sognepresten, Peder Leth, ikke var å klandre for uforsiktighet med kirkens midler, egenrådighet eller ødselhet, i motsetning til Friis. Byggekostnadene var 894 riksdaler 4–.
Grunnen til at det så måtte bygges ny kirke 120 år senere var sannsynligvis at denne kirka var blitt for lita for Kvæfjords økende befolkning.
Gravlund.
Den største av kommunens to gravlunder ligger rundt kirka. Kirkegården omtales i kirkeettersynet i 1750: «Kirkegaarden er vel innhegned med Steen, men for trang.» Den ble – naturligvis uavhengig av bemerkningen fra 1750 – utvidet i 2008. Det er i dag steingjerde kun langs delen som ligger nord for kirka.
På kirkegården står bautasteinen "Pila", som ifølge et sagn skal være skutt mot Kvæfjordmøya av Senjamannen.


Langvassbukt kirke.
Langvassbukt kirke ligger i Langvassbukt i Kvæfjord kommune i Troms. Kapellet er ei langkirke i tre, bygd i 1981.


The Essential Iron Maiden.
"The Essential Iron Maiden" er det britiske heavy metal-bandet Iron Maidens fjerde samlealbum, og ble utgitt 5. juli 2005. Albumet ble utgitt utelukkende i Nord-Amerika for å fange opp nye lyttere til bandet. I Europa slapp man i stedet en oppdatert versjon av "Edward the Great" på samme tidspunkt.
Persnell.
__NOTOC__


Eidsivating lagmannsrett.
Eidsivating lagmannsrett har sitt hovedsete i Hamar tinghus.
Eidivating lagmannsrett har sete på Hamar og er en av Norges seks lagmannsretter. Dens jurisdiksjon omfatter alle kommuner i Hedmark og Oppland, samt kommunene på Romerike som sogner til Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett i Akershus, jf. oversikten nederst på siden over de tingretter som hører til lagdømmet. Tidligere omfattet Eidsivating også Oslo, hele Akershus, Østfold og Buskerud i tillegg til Hedmark og Oppland, men lagdømmet ble delt fra 1. august 1995 da det ble etablert en ny lagmannsrett på Hamar. Siden dens geografiske område omfattet det gamle Eidsivatinget, overtok denne domstolen navnet, mens lagmannsretten i Oslo fikk navnet Borgarting.
Eidsivating lagmannsrett holder til i tinghuset på Hamar og den har 14 faste dommerstillinger. Den ledes av en førstelagmann (for tiden Odd Jarl Pedersen) og har i tillegg en lagmann og tolv faste utnevnte lagdommere. Videre er det en administrasjonssjef og syv saksbehandlere. Lagmannsretten er ikke delt i avdelinger slik som de største lagmannsrettene.
Historie.
Historisk var Eidsivating lagting for befolkningen rundt Mjøsa, og hadde opprinnelig sete på Åker i Vang. Senere, på Olav den helliges tid, ble lagtinget flyttet til Eidsvoll. Den gang omfattet lagtinget Hedmark, Hadeland og Romerike, og det var først senere at Østerdalen og Gudbrandsdalen ble omfattet.
Eidsivatingloven var den loven som ble brukt på Eidsivatinget. Den kan ha blitt nedskrevet på 1100-tallet, men er i tilfelle senere gått tapt. Man antar imidlertid at noen avsnitt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 hadde sitt opphav i en østnorsk lovbok, som kan ha vært Eidsivatingloven.


Jernia.
Jernia er en jernvarehandelkjede som ble grunnlagt av initiativtakeren Ola Brath i 1951. Firmaet gikk den første tiden under navnet A/L Jernvarekjøp, men etter fusjonen med K.E.Larsson i 1954 tok firmaet dette navnet med seg videre frem til 1966, hvor navnet Jernia ble dannet. I 1968 ble navnet Jernia endret til Jernia Norsk A/S, for så i 1983 å få dagens navn, Jernia AS.
Jernia innfusjonerte firmaet Samkolør i 1994 og startet da med utstrakt distribusjon av maling til sine medlemmer. Jerniakjeden består (2009) av i alt 160 butikker i Norge og 66 butikker i Sverige. I tillegg eier Jernia AS kjeden ProffPartner som betjener det industrielle markedet i Norge. ProffPartner består av ca. 50 butikker i Norge og 7 i Sverige.
I Norge er ca. 70 av Jerniakjedens butikker eiet av Jernias datterselskap Jernia Detalj AS, de andre er lokaleide butikker. Hovedkontoret ligger på Sofiemyr utenfor Oslo.
I 2005 kjøpte Stein Erik Hagen gjennom investeringsselskapet sitt Canica AS hele Jerniakjeden
I oktober 2010 startet Jernia sammen med Komplett nettbutikken Jernia.no. Nettbutikken drives som eget AS hvor Komplett har 51 % av eierandelene, og Jernia 49 %.


Steve Bloomer.
Stephen Bloomer, vanligvis kalt Steve Bloomer, (født 20. januar 1874 i Cradley, Worcestershire, England, død 16. april 1938 i Derby, Derbyshire, England) var en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for tre engelske klubber.


Tilbords.
Tilbords er en norsk butikkjede som ble stiftet i 1995. Bedriften selger porselen, glass, kjøkkenutstyr og interiørprodukter. Kjeden har 130 butikker over hele landet, mens hovedkontoret ligger i Bergen. Tilbords er et franschise-konsept. Merkekonseptet Tilbords har røtter tilbake i 1845 da den tradisjonsrike familiebedriften Peter M. Kolderup ble etablert. Tilbords-kjeden ble etablert i 1976. I 2008 overtok Nordic Interior Group som eiere av butikkjeden.


Junior Ryder Cup.
Junior Ryder Cup er en golfturnering som finner sted hvert annet år mellom lag fra Europa og USA. Turneringen er basert på herrenes Ryder Cup og administreres av PGA of America og PGA European Tour. Lagene består av seks gutter og seks jenter. Amerikanerne må være under 16 år på turneringens siste dag, mens europeerne må være under 16 år på 1. januar i turneringsåret. Dette gir Europa en potensiell aldersfordel på åtte måneder.
Junior Ryder Cup spilles over to dager og det spilles både fourball- og foursome-matcher, i tillegg til singlematcher. Den første dagen er det tre matcher for gutter og tre for jenter, samt seks blandede matcher. På turneringens andre dag er det 12 singlematcher.


Loddetinn.
Loddetinn er en legering av metaller med lavt smeltepunkt, først og fremst tinn, bly og sølv. Loddetinn brukes ved lodding, og smelter ved under 350 grader celsius.
Loddetinn inneholder et skikt av flussmiddel som gir bedre "heft". Flussmiddelet forsvinner ved lodding, og er helt nødvendig for at man skal få en god lodding. Flussmiddelet er årsaken til "lodderøyken" som kommer ved oppvarming av loddetinnet.
Et nytt direktiv med navnet RoHS sier at det i alle nye elektroniske produkter skal brukes "blyfritt loddetinn". Det er dog mange unntak, som f.eks. produkter som blir brukt i medisinsk sammenheng. Direktivet trådde i kraft 1. juli 2006.
Det skilles mellom bløtlodding og slaglodding/hardlodding.
For kobber- og blikkenslageren er bløtlodding mest brukt. Det gjøres med varm loddebolt og loddetinn.
Loddetinn består som regel av 50% tinn og 50% bly.
Dette gir en smeltetemperatur på 200 grader.
Loddebolt av kobber leder bedre varme og er hardere og mer syrebestandig.
25% tinn 75% bly = 257 grader C
30% tinn 70% bly = 250 grader C
33% tinn 67% bly = 240 grader C
40% tinn 60% bly = 230 grader C
50% tinn 50% bly = 200 grader C
60% tinn 40% bly = 185 grader C
98% tinn 2% bly = 220 grader C
Vanligvis er det tilstrekkelig med saltsyre og loddevann til rengjøring og fjerning av oksydhinner.
Loddevann lages ved at man heller saltsyre opp i et lite kar, gjerne av bly som du bretter til selv.
Så putter du biter av sink oppi karet.
litt og litt av gangen til det slutter å koke og sinken ikke blir spist opp av syra.
Husk å gjøre dette utendørs, da det utvikler mye røyk og hydrogen. Ved tilstrekkelige høy konsentrasjon av hydrogen i luften vil man få knallgass, som kan være eksplosivt.


Bjerkvik kirke.
Bjerkvik kirke ligger i Bjerkvik i Narvik kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i betong og tegl med 320 sitteplasser. Den ble vigslet den 14. august 1955 av biskop Wollert Krohn-Hansen. Arkitekter for kirka var Arnstein Arneberg og Per Solemslie. Alterbildet i kirka er malt av Axel Revold.
Den første kirka i Bjerkvik ble bygd i 1914, men den brant da Bjerkvik ble skutt i brann av allierte krigsskip natt til 13. april 1940.


Scott Verplank.
Scott Rachal Verplank (født 9. juli 1964) er en amerikansk golfspiller, født i Dallas i Texas. Mens han studerte ved Oklahoma delstatsuniversitet vant han Western Open og ble dermed den første amatøren til å vinne en turnering på PGA-touren siden Doug Sanders vant Canadian Open i 1956. Som student vant han også US Amateur Championship i 1984 og den individuelle collegegolftittelen i National Collegiate Athletic Association i 1986.
Verplank graduerte og ble profesjonell golfspiller i 1986. Med fire turneringsseire har han gjort en solid karriere på PGA-touren. Han lider av diabetes og ble i 2002 tildelt Ben Hogan Award, en utmerkelse som deles ut av foreningen for amerikanske golfskribenter til en person som har fortsatt å være aktiv innen golf til tross for et fysisk handicap eller alvorlig sykdom. Verplank har vært blant de 20 beste på verdensrankingen i golf.


Fredskapellet i Narvik.
Fredskapellet i Narvik er ei langkirke i jernbetong og tegl med 266 sitteplasser. Det ble innviet den 14. desember 1957. Arkitekt for kapellet var Jan Inge Hovig. Altertavla i kapellet er malt av Axel Revold. Kapellet brukes som gravkapell for alle trossamfunn.
Hovedkirkegården i Narvik ligger ved Fredskapellet. Et tidligere kapell på stedet der Fredskapellet står nå, ble ødelagt under krigshandlingene i 1940.


Mitsuko Soma.
Mitsuko Sōma (相馬光子, "Sōma Mitsuko") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. Hun er den nest farligste personen på øya, etter Kazuo Kiriyama. Mitsuko blir spilt av Kou Shibasaki i filmen (den unge Mitsuko fra tilbakeblikkene spilles av Suzuka Tonegawa).
Ved skolen.
Mitsuko blir beskrevet som veldig atraktiv og som de fleste menns drøm (store bryster og vakre bein osv.), noe hun vet å utnytte.
I filmen var hun også en av de mange elevene som mobbet Noriko Nakagawa.
Under Spillet.
Likt som i boka, med unntak av at hun ikke dreper Jente #8: Kayoko Kotohiki.
Mitsukos våpen.
Mitsuko skaffer seg flere forskjellige våpen fra de personene hun dreper.
Studentinformasjon.
Mitsuko Sōma, Shiroiwa ungdomsskole, 9. klasse, Klasse B, Jente #11.


Aspestien (Oslo).
Aspestien (1-4C) er en vei i Oslo i øvre del av Ekebergskrenten i bydel Nordstrand. Veien starter i Brannfjellveien og går opp- og nordover til Røhrts vei. Første del av veien opp til Eikeveien er gangvei. Med trapp fra Brannfjellveien til Ekebergstien dannes en sammenhengende gangveiforbindelse mellom Røhrts vei og Valhallveien. Veien fikk sitt navn i 1926 etter aspetreet.


Eikeveien (Oslo).
Eikeveien (1-9, 2-14) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter i Aspestien over Røhrts vei og går til Stamhusveien. Veien fikk sitt navn i 1926 og er oppkalt etter eketreet.
Flere av eiendommene med adkomst til Eikeveien har adresse til Stamhusveien eller Røhrts vei.


Åsnes Finnskog kirke.
Åsnes Finnskog kirke er en langkirke fra 1861 i Åsnes kommune, Hedmark fylke.
Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. Senere er bygget panelt. Den ligger idyllisk til ved bredden av Vermundsjøen.
Historie.
Kirken ble utvidet i 1911. Orgelet er mekanisk, bygd i Danmark og delvis ombygd i 1979. Kirken har en kirkeklokke støpt hos O. Olsen&Søn i 1902. Like ved kirkeporten står det en bautastein med teksten: Carl Axel Gottlund, Finnskogens Apostel, utpekte dette stedet som kirketomt i året 1821.
Gitt av Oleane og K. Hanssen 1950.
Altertavla i Åsnes Finnskog kirke.
Altertavla i Åsnes Finnskog kirke er en kopi etter Adolph Tidemands bilde «Jesu Oppstandelse», utført av Ragnvald Hjerlow.


Tomtefeste.
Tomtefeste er leie av grunn til hus som festneren (den som leier) har eller får på tomten. Tomtefeste har forekommet, og forekommer stadig, i betydelig grad i Norge. Særlig for bolighus og fritidseiendom, men også for næringsbygg.
Tomtefeste reguleres gjennom tomtefesteloven av 20. desember 1996.
Historie.
Tomtefesteinstituttet har historisk vært en gunstig ordning for så vel fester som bortfester. Fester har fått rimelig tilgang til en tomt han kan bygge hus på. Istedenfor å legge ut et engangsbeløp i form av ordinær kjøpesum for tomt, kan fester betale for bruk av tomten gjennom årlig festeavgift i festeperioden.
For bortfester er feste et alternativ til annen drift på eiendommen. Bortfester ønsker eller kan ikke benytte eiendommen til dyrehold, gards- eller landbruk, og finner et bortfeste mer lønnsomt. Festeavgift i evig tid sikrer en årlig og sikker kontantstrøm framfor annen usikker næring.
Diskusjon.
Etter at den nye tomtefesteloven trådte i kraft 1. januar 2002, har tomtefesteordningen vært hyppig gjenstand for debatt i det offentlige rom, så vel som i våre rettssaler. Den historiske utvikling kan i grove trekk sammenfattes som en stadig sterkere lovmessig vern for festersiden, spesielt i festeforhold til bolig- og fritidsformål. I sistnevnte festeforhold har fester, på nærmere vilkår, en innløsningsrett og forlengelsesrett, selv om festeavtalen var tidsbestemt og partene da avtalen ble inngått forutsatte at tomten skulle falle tilbake til bortfester (grunneier) når avtalen opphører.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg konkluderte i en dom av juni 2012 med at tomtefestelovens § 33 (rett til forlengelse av tomtefeste) var i strid med retten til eiendom etter EMKs første tilleggsprotokoll..
I festeforhold til bolig- og fritidsformål har også reglene om innløsningssummens størrelse vært et omstridt tema. Etter flere endringer og saker i Høyesterett om reglenes grunnlovsmessighet er reglene per 2010 slik at at hovedregelen er innløsning til 25 ganger regulert årlig festeavgift på innløsningstiden. Bortfester er også gitt rett til å kunne kreve innløsning til 40 % av tomtens markedsverdi.


New Englands konfødererte kolonier.
Dagens New England markert med rødt
New Englands Forente Kolonier, best kjent som "New Englands konfødererte kolonier", var en politisk og militær allianse mellom de britiske koloniene Massachusetts, Plymouth, Connecticut, og New Haven. Konføderasjonen ble etablert i 1643 hovedsakelig for å forene koloniene imot de indianske stemmene i Nordøst-Amerika. Konføderasjonen ble oppløst i 1684 etter at Massachusetts nektet å støtte en krig imot Nederland. Konføderasjonen som var forent på grunnlag av forsvar hadde flere store fiender enn indianerne og Nederland, nemlig Frankrike. Alle koloniene i konføderasjonen hadde to stemmer, uansett folketall.


Zulu (språk).
Zulu (zulu ') er et bantuspråk som snakkes av rundt 9 millioner zuluer, hvorav de fleste bor i Sør-Afrika. Zulu har vært ett av Sør-Afrikas offisielle språk siden slutten av apartheid i 1994.
Historie.
Zuluene kom til Sør-Afrika rundt det fjortende århundre. I likhet med xhosaene, som hadde innvandra under tidligere bølger av bantuekspansjonen, tok zulu opp mange lyder fra sanenes og khoikhoienes språk. Dette ha ført til at man har klikk-konsonanter i zulu og xhosa, til tross for at mange av khoisanspråkene er døde.
Som alle andre sørafrikanske språk var zulu kun talespråk fram til de kom i kontakt med europeiske misjonærer. Den første grammatikken over zulu ble utgitt i Norge i 1850 av den norske misjonæren Hans Schreuder. Det første dokumentet skrevet på zulu var en bibeloversettelse fra 1883. I 1901 oppretta John Dube, en zulu fra Natal, Ohlange Institute, den første innfødte utdanningsinstitusjonen i Sør-Afrika. Han var også forfatteren av "Insila kaShaka", den første romanen skrevet på zulu. En annen banebrytende zuluforfatter var Reginald Dhlomo, som skrev flere historiske romaner om det 19. århundrets ledere av zulunasjonen: "U-Dingane" (1930), "U-Shaka" (1937), "U-Mpande" (1938), "U-Cetshwayo" (1952) og "U-Dinizulu" (1968). Andre viktige bidragsytere til zululitteraturen er Benedict Wallet Vilakazi og Oswald Mbuyiseni Mtshali.
Skriftspråket til zulu ble regulert av KwaZulu-Natals Zulu Language Board, men dette er nå erstatta av, som fremmer bruken av alle Sør-Afrikas elleve offisielle språk.


Strand hotell.
Strand hotell kan vise til flere hoteller.


Sigvalde jarl.
a>.Sigvalde jarl var en delvis legendarisk jomsviking som kanskje levde en gang i slutten av 900-tallet. I henhold til Snorre Sturlasson var han sønn av Skåne-jarlen Strut-Harald og bror til Torkjell Høge og den yngre Hemming.
Det er mange mytiske overtoner rundt skikkelsene utgår fra borgen Jomsborg ved dagens polske kyst, de såkalte jomsvikingene, og det er meget mulig at de fleste av disse er rent litterære og fiktive figurer som ble benyttet av en kreativ forfatter som Snorre Sturlasson og andre sagaskribenter til å dramatisere historien. Her er Sigvaldes rolle blant annet en Judas-rolle, han som ved svik lurte den norske misjonskongen Olav Tryggvason i en felle i slaget ved Svolder. Det forhindrer likevel ikke at det kan være en historisk kjerne i både en figur som Sigvalde jarl og andre jomsvikinger. Det er uansett få detaljer om disse, unntatt den rolle de spiller i forhold til historiske skikkelser og kjensgjerninger. Kildene er i første rekke "Olav Tryggvasons saga" og "Jomsvikingenes saga".
For å vinne datteren til den vendiske høvdingen Burislav, Astrid, lovte Sigvalde jarl å fri venderne for den skatt de måtte betale til danene. Han oppfulgte sitt løfte ved å seile til Sjælland hvor han sendte beskjed til kong Svein Tjugeskjegg av Danmark at han hadde viktige tidender, men at han selv kunne ikke komme til kongen for han var blitt syk. Ettersom Svein ble nysgjerrig dro han til Sigvaldes skip hvor han øyeblikkelig ble tatt til fange og ført bort. For å frigjøre den danske kongen ble både jomsvikingene og venderne gitt uavhengighet til det danske riket. I tillegg måtte det betales løsepenger for kongen selv. Men det ble også bygget allianser: Svein måtte gifte seg med Gunhild, datter av Burislav, og Burislav giftet seg med Tyra Haraldsdatter, søster av Svein. Tyra skulle senere bli utslagsgivende for slaget ved Svolder.
Da Strut-Harald ble begravd valgte kong Svein å holde et stort gravølgilde etter ham. Til tross for de tidligere motsetninger ble det gjort enigheter om utenrikspolitikken: å angripe både Norge og England. I henhold til sagaen klarte kong Svein det ved list og ved å lure Jomsvikingene til å skryte av seg selv, og således klarte han å få deres ord til å gå til krig mot Norge hvor Håkon jarl rådde for Norges uavhengighet. I et drikkelag skryter Sigvalde jarl at innen tre år var gått skulle han ha erobret Norge og drept Håkon jarl. Broren hans Torkjell Høge lover å følge Sigvalde og ikke flykte så lenge Sigvalde ennå kjempet. De andre gjorde tilsvarende vågale løfter som de angret på dagen derpå, men et ord var et ord, og dette ledet til slaget ved Hjørungavåg i 986.
Løftene som ble gitt under gravølet fikk sine konsekvenser: alle løfter ble brutt. Håkon jarl beseiret den danske invasjonshæren til tross for at de var støttet av de fryktede jomsvikingene. Sigvalde jarl flyktet ynkelig fra slaget. Det samme gjorde broren hans.
I år 1000 viste Sigvalde seg som en forræder da han lurte Olav Tryggvason i en felle ved Svolder og stakk av i kampens hete. Sigvalde var en del av den dansk-svenske-norske sammenslutningen mot norskekongen, men av taktiske hensyn lot Sigvalde som om han var på norskekongens side.
Senere synes det som om kanskje Eirik Håkonsson deltok på vikingenes hærtokt i England i 1009–1012 som ble ledet av Torkjell Høge. Eirik var iallfall en viktig deltager da Svein Tjugeskjegg i 1013 erorbret England og ble gjort til jarl over Northumberland.
I henhold til Snorre fulgte skalden Tord Sigvaldaskald Sigvalde jarl og senere Torkjell Høge. Sigvalde jarl forsvinner ut av historien mens broren fortsatt figurerer. Snorre nevnes at «etter at jarlen er falt» blir Tord Sigvaldaskald farmann og senere blir med Olav Digre (Olav den hellige), men det nevnes ikke hvor eller hvordan Sigvalde jarl døde. Vi hører ingenting om ham etter slaget ved Svolder. Det er mulig han ble med Svein Tjugeskjeggs flåte til England i 1003–1004 og senere drept i et slag eller slått i hjel på en annen måte. Broren Hemming dør sannsynligvis også på denne tiden.
Torkjell Høge slår seg senere også sammen med Olav Digre, og er med på å herje Danmark. Det tyder på at både Sigvalde jarl som broren er å betrakte som en form for profesjonelle leiesoldater som slåss der det var noe å hendte.


Adamsonstatuetten.
Adamsonstatuetten (på svensk "Adamsonstatyetten"), også kalt Adamsonprisen, er Sveriges første tegneseriepris, og har siden 1965 blitt delt ut av Svenska Serieakademin til serieskapere (ikke nødvendigvis aktive) som har utmerket seg på en spesiell måte. Prisen deles som regel ut til én svensk og én ikke-svensk serieskaper og forestiller Oscar Jacobssons klassiske seriefigur Adamson, og skjæres hvert år ut i tre av Urban Gunnarsson.
I enkelte tilfeller har en «Gull-Adamson» blitt delt ut til personer som har utmerket seg på en «eksepsjonell måte», og siden 1979 har Svenska Serieakademin i tillegg delt ut årlige spesialdiplomer til serieforfattere, journalister, redaktører, tegnere, forfattere og oversettere.


Hotel Adlon.
Hotel Adlon (Hotel Adlon Kempinski Berlin) er et av Tysklands mest kjente luksushotell. Det har adresse Unter den Linden 77 og ligger ved Pariser Platz i Berlin, ikke langt fra Brandenburger Tor.
Hotel Adlon stod opprinnelig ferdig i 1907 og etablerte seg i de følgende årene som et av Berlins store hotell med mange celebre gjester.
Hotellet kom nesten uskadd gjennom 2. verdenskrig. Det ble gjort om til sykehus i april 1945. Natt til 3. mai brant det imidlertid ned og ble nesten fullstendig ødelagt.
Et hotell og senere hybelhus ble innredet i en gjenstående fløy av myndighetene i DDR. Det ble revet i 1984.
Etter gjenforeningen av Tyskland har hotellkjeden Kempinski bygget nytt hotell på det samme stedet. Hotellet er bygd i historiserende stil. Det ble åpnet 23. august 1997 og tar opp tradisjonene fra det første Adlon.
I 2002 var hotellet scene for den beryktede hendelsen hvor Michael Jackson lot et spedbarn dingle fra balkongen.


Marina del Rey.
Marina del Reys beliggenhet i Los Angeles County og California
Marina del Rey er et byområde i Los Angeles County i California. Det er et kommunefritt område, og ligger ved kysten av Stillehavet, rundt 25 km sørvest for sentrum av Los Angeles, og 5 km sørøst for Santa Monica. Det hadde i 2000 et innbyggertall på 8 176 og et areal på 3,8 km².
Området er på alle sider omgitt av byen Los Angeles. Marina del Reys dominerende trekk er en av USAs største småbåthavner, med en samlet kapasitet på 5 300 båter. Selve marinaen er omgitt av høyhus med leiligheter, hoteller, butikker og restauranter.
I Marina del Rey ligger også USCs Information Sciences Institute og ICANN, som regulerer internetts systemer for adresser og domenenavn.
Motorveien "Marina Freeway" (State Route 90), knytter Marina del Rey direkte til "Interstate 405" og Los Angeles-områdets omfattende motorveinett.


Einar Håndlykken.
Einar Bakke Håndlykken (født 9. august 1976 i Trondheim) er fra 1. januar 2013 daglig leder for fotballklubben Odd Grenland. Før dette har han vært leder i spillerinvesteringsselskapet Oddball Invest AS, som ble startet sommeren 2012.
Håndlykken har siden 1997, da han ble nestleder i Natur og Ungdom, vært vært ansatt i ulike organisasjoner innenfor miljøbevegelsen. Han var i en årrekke aktiv i Natur og Ungdoms lokallag i Grenland før han i 1997 ble nestleder i organisasjonen på landsplan. Han ble leder i 1999, et verv han hadde til 2001 da han ble ansatt i miljøstiftelsen Bellona. Sammen med fire andre Bellona-ansatte startet han i 2002 ZERO, der han var daglig leder i ti år.
Han er oppvokst på Gulset i Skien, men bodde en årrekke i Oslo før han i 2012 flyttet tilbake til Skien.


Narvik kirke.
Narvik kirke ligger i bydelen Frydenlund i Narvik i Nordland. Kirka er ei treskipet langkirke i stein med 700 sitteplasser. Den ble innviet den 16. desember 1925. Arkitekt for kirka var Olaf Nordhagen. Kirka sto imot bombardementene av Narvik under andre verdenskrig.
Før Narvik kirke ble bygd, fungerte jernbanens forsamlingslokale som interimkirke fra 1900 til 1925.
Kirkebygget.
Kirken har et bevisst middelaldersk formspråk med mur i naturstein og høye, smale kirkevinduer. Narvik kirke ble bygd av stein fra Ofotbanens steinbrudd i Djupvik. Midtskipet er omgitt på begge sider av store søyler med ulikt utformede kapitéler. Kirkens tårn er kledd i kobberplater. Beslagene på kirkens inngang er utført i smijern etter tegninger av Olaf Nordhagen.
Kirkens altertavle er malt av Eilif Peterssen. Prekestolen er tilvirket av Ingemann Arntzen. Tresnittene er gjort av Arnold Zimmermann.


Språk i Russland.
Liste over språk i Russland og noen nære områder.
Russland


Ted Magner.
Ted Magner (født 1. januar 1891 i Newcastle upon Tyne, Tyne and Wear, England, død juli 1948 i Derby, Derbyshire, England) var en engelsk fotballspiller og -manager. Han spilte for to engelske og en skotsk fotballklubb, og han var manager for to engelske fotballklubber.
Biografi.
Ted Magner signerte for 2. divisjonsklubben Gainsborough Trinity da han var 17 år gammel. Senere spilte han for Everton og skotske St Mirren der han i ligakamp mot Queens Park scoret fem mål. Etter første verdenskrig jobbet han først som trener i Amsterdam, deretter en rekke steder i Europa før han returnerte til England. I 1938 ble han ansatt som assistentmanager i Hudderfield Town, og da lagets manager Clem Stephenson forlot klubben i 1942 overtok Magner som sjef.
Han forlot Hudderfield i 1943 og året etter ble han ny manager i Derby County som var managerløs etter at George Jobey var blitt tvunget til å gi seg. Ted Magner hadde suksess som Derbymanager med seier i Midland Cup i 1944/45 og vinner av Football League North som var en uformell liga som ble arrrangert i krigsårene. Da FA-cupen startet opp igjen i 1946 ledet Magner Derby County fram til 4. runde før han forlot England i februar 1946 for å jobbe utenlands.
I 1948 ble han syk og i juli samme år døde Ted Magner i sitt hjem i "Sunny Hill Avenue", Derby.


Svenska kyrkan i Narvik.
Svenska kyrkan i Narvik ble innviet i 1950. Den var tidligere den svenske sjømannskirken i byen. Arkitekt for kirka var Jan Inge Hovig.
Svenska kyrkan er i dag ikke lenger i bruk som kirke. Den er eid av Narvik kommune, og vedtatt vernet.
Den svenske "Sjömansvårdsstyrelsen" begynte sin virksomhet i Narvik i 1947, og den svenske sjømannskirken sto ferdig tre år senere. I sammenheng med malmeksporten fra Kiruna var det på den tida mange svenske sjøfolk i Narvik. På 1970-tallet begynte andelen svenske sjøfolk å minke, på grunn av at malmskipene ble flagget ut og bemannet med utenlandske sjøfolk. De neste to tiårene fortsatte denne utviklingen. Et økende antall besøk av turister i sjømannskirka sommerstid oppveide ikke for nedgangen i besøk av svenske sjøfolk. Til slutt fungerte sjømannskirka det meste av tida nærmest som ei lokal norsk kirke. "Svenska kyrkan i utlandet" bestemte seg for å legge ned virksomheten i Narvik, og kirka ble solgt til Narvik kommune i 1997.


Kharasavejskojefeltet.
Kharasavejskojefeltet er et stort russisk gassfelt som ligger i Karahavet rett utenfor kysten til Jamalhalvøya. Det russiske energiselskapet Gazprom har planer om å bygge et landanlegg på Jamalhalvøya der gassen skal føres i land og kjøles ned til LNG (Liquiefied Natural Gas).
Årsproduksjonen på Kharasavejskojefeltet er beregnet til 38 milliarder kubikkmeter gass. Det er mer enn seks ganger årsproduksjonen på Snøhvitfeltet.


Usbekisk.
Usbekisk språk er et østtyrkisk språk som snakkes i Usbekistan og omliggende land. Usbekisk tilhører qarluq-språkene, og er dermed nærest beslekta med uigurisk. Gjennom tidene har språket vært påvirka av persisk, arabisk og russisk.


Bogen (Evenes).
Bogen er et tettsted og administrasjonssenteret i Evenes kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved bukta Bogen i Ofotfjorden.
Mellom 1942 og 1945 hadde tyskerne en stor flåtebase i Bogen. Slagskipet «Tirpitz» lå i Bogen en tid under andre verdenskrig.
For å differensiere mellom dette tettstedet og andre steder som heter Bogen, brukes formen «Bogen i Ofoten», blant annet som poststed.


Evenes kirke.
Evenes kirke ligger på stedet Evenes i Evenes kommune i Nordland. Kirka er ei korskirke i tre i dansk herregårdsstil med 460 plasser. Den ble innviet i 1800.
Rundt 1250 bygde Håkon Håkonson den første kirka i Ofoten på Evenes. Ei ny kirke på stedet ble bygd i 1677. Begge kirkene sto på samme sted som dagens kirke. Døpefonten i dagens kirke er fra den første kirka på stedet, fra 1200-tallet.
Evenes kommunes tusenårssted.
Evenes kommunes tusenårssted er Evenes kirkested, med Evenes kirke og bygningene Bårstua og Stabburet samt området rundt.


Hirono Shimizu.
Hirono Shimizu (清水比呂乃 "Shimizu Hirono") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. Hirano blir spilt av Anna Nagata i filmen.
Før Spillet.
Hirono Shimizu er en av elevene ved Shiroiwa ungdomsskole. Hun var et medlem av jentegjengen styrt av Mitsuko Soma. Hirono var en tiltrekkende jente som så eldre ut enn hun egentlig var. Hun hadde vært involvert i både narkotika og prostitusjon, i tillegg til tyveri og mobbing av medelever (blant annet Megumi Eto). I filmen stjeler Mitsuko Soma Hiranos kjæreste; noe som leder til fiendskap mellom de to jentene.
Under Spillet.
I boka og mangaserien slåss Hirono med Kaori Minami tidlig i Spillet, og Kaori skyter Hirano i armen. Shuya Nanahara distraherer Kaori mens han prøver å stoppe slåsskampen, og Hirano utnytter muligheten til å skyte Kaori og stikke av. I boka dør Kaori av et skudd i hodet påført av Hirano. I mangaen er det Shogo Kawada som skyter henne.
Senere (i boka og mangaen) rammes Hirano av sepsis, og blir alvorlig dehydrert etter å ha brukt opp drikkevannet til å rense såret sitt. Hun oppdager en brønn utenfor et hus, og skynter seg bort dit for å drikke. Da hun drar opp bøtta får hun øye på en liten frosk i vannet (hun er forferdelig redd for frosker), og hun hyler til. Dette tiltrekker oppmerksomheten til Toshinori Oda, som gjemte seg i nærheten. Han sniker seg innpå Hirono og forsøker å kvele henne med belte sitt, men Hirano klarer å skyte ham i magen med pistolen sin. Hun tror han er død, og løper bort for å ta vannflasken fra rasjoneringspakken hans, men hun er ikke klar over at han hadde på seg en skuddsikker vest. Toshinori kommer seg på beina og angriper henne igjen, og klarer dermed å kvele henne.
I mangaen dreper Toshinori henne ved å dytte henne ned i brønnen, selv om hun ikke dør umiddelbart. Hirano prøver å klatre ut, men får ikke noe ordentlig tak på den glatte overflaten, og mister noen negler i forsøket. Hun har så en siste drøm; i drømmen samles regnvann i brønnen slik at hun kan komme seg ut; når hun kommer opp oppdager hun at armen hennes er leget og dehydreringen er borte. Hun finner pistolen sin og plukker den opp da hun plutselig får øye på Shuya, Noriko og Shogo som står rett ved siden av. Hun retter pistolen mot dem, men Shuya ignorerer våpenet og forteller henne at det finnes en veg ut, og river av seg halsbåndet sitt. Hirono drukner i løpet av drømmen.
I filmen møter Hirono hverken Kaori, Toshinori, eller Shuya. I steden konfronterer hun Mitsuko i forbindelse med drapet på Megumi Eto, røvingen av Hironos kjæreste, og et annet medlem av jentegjengen, Yoshimi Yahagi. De slåss, og Mitsuko klarer å ta Hiranos pitol fra henne ved hjelp av et elektrosjokkvåpen hun tidligere tok etter å ha drept Megumi. Hirono prøver å rømme, men Mitsuko skyter henne i ryggen og dreper henne.


Ville Valo.
Ville Hermanni Valo (født 22. november, 1976) er vokalist og låtskriver for det finske rockebandet HIM.
Biografi.
Ville Hermanni Valo ble født i en trehusbebyggelse i Helsingfors kalt Vallgård. Her bodde han sammen med sin bror, Jesse, sin finske far, Kari, og sin ungarske mor, Anita.
Faren eide en "sex-shop" hvor Ville jobbet i sin ungdom. Han har tidligere sagt at det var veldig morsomt å jobbe der, særlig når han prøvde tingene i butikken, og når en av hans lærere kom inn i butikken for å kjøpe noe.
Han arvet sin musikkinteresse fra sine foreldre, og han ble raskt introdusert for både bongotrommer og rock'n'roll.
Foreldrene hans fikk ham til å lytte til populære sangere fra Finland som Tapio Rautavaara og Rauli Badding Somerjoki, mens hans eldre kusine fikk ham interessert hardrock-band som Kiss, Black Sabbath og Iron Maiden. Han likte mest reggae, tidlig blues og country som Johnny Cash og Roy Orbison, og Neil Young. Valo flyttet hjemmefra da han var 18 år gammel. Ville flyttet inn i et tre etasjes tårn i Munksnäs som er et boligdistrikt i Helsingfors i 2006. Ville valgte å legge seg inn på rehab etter at deres sjette album "Venus Doom" var ferdig innspilt og grunnen til det var at han hadde innsett at han har drukket for mye og at hjertet hans nesten kollapset. Han reiste hjem 17. mai 2007 etter 28 dagers program.
Han spilte i mange band før han var med å startet bandet His Infernal Majesty (HIM) i 1991. Han skulle egentlig spille bass, men fordi de ikke hadde noen vokalist (og fordi at de var to bassister) måtte Ville synge.
Bandet HIM har millioner av fans verden over og har til sammen gitt ut 6 album. HIM er også det første bandet fra Finland som har solgt over 500,000 album i USA.
Heartagram.
Dagen etter sin 20-års bursdag designet Ville et pentagram som fikk navnet «heartagram». Ville sier Heartagram står for selve Bandet HIM, og er et symbol på den perfekte balansen mellom kjærlighet og død (et slags Yin og Yang-pentagram). Ville har også gått med på å låne Heartogrammet til sin gode venn Bam Margera, så nå deler de på det kjente ikonet. Ringen rundt heartagram kom ikke før albumet "Love Metal".
Eksterne lenker.
Valo, Ville
Valo, Ville
Valo, Ville


The Corrs.
The Corrs er en folkrockgruppe fra Dundalk i grevskapet Louth i Irland. Den ble dannet i forbindelse med filmen The Commitments i 1991. Gruppa består av tre søstre og en bror fra Corr-familien: Sharon Corr, Caroline Corr, Andrea Corr og Jim Corr. De har solgt over 60 millioner album. Platene utgis på Atlantic Records.
Noen oppdrag.
Medlemmene i gruppa har blitt utnevnt til Honorary Members av Order of the British Empire (MBE).


Harry Newbould.
Harry Newbould (født 1861 i Liverpool, død 1928) var en engelsk fotballspiller og fotballmanager. Han spilte for to engelske fotballklubber, og han var manager for to engelske fotballklubber.
Biografi.
Harry Newbould var kjent i Midlandsområdet som en habil sprinter, og farten var hans styrke da han spilte høryreving for Derby St Luke. I perioden 1880 til 1883 spilte han for Sheffield Wednesday der han laget fire mål på åtte kamper i FA-cupen.
I 1896 ble han ansatt som sekretærmanager i Derby County, og i 1900 ble han manager. I 1906 forlot Newbould Derby for å bli manager for Manchester City, og han var manager i denne klubben fram til 1912. Senere ble han sekretær i spillerforeningen i England.


Kou Shibasaki.
Kou Shibasaki (柴咲コウ, "Shibasaki Kō"), 5. august, 1981 i Toshima, Tokyo er en japansk kvinnelig sanger og skuespiller.


Trefningen den 31. mars 1713.
Trefningen den 31. mars 1713 var et av de større sammenstøt mellom de dansk-norske fregattene i den nordlige eskadren, kjent som «Nordsjøeskadren» eller «Kattegateskadren», og de svenske kaperbåter som hjemsøkte Kattegat, Skagerrak og Nordsjøen. Dessuten markerte den danske sjøoffiseren Christian Vosbein seg i denne trefningen ved siden av Peter Wessel Tordenskjold.
Bakgrunnen.
Kaperplagen fra Göteborg krevde mottiltak og i mars 1713 ble en eskadre som besto av fregattene "Løvendals Galley", "Postillon", "Leoparden" og "Søridderen" dannet for å bekjempe de svenske kaperbåter. Ombord var de beste skipsjefene i den dansk-norske orlogsflåten, blant annet Peter Wessel og den noe eldre Christian Vosbein som hadde returnert til dansk-norsk tjeneste i 1709 etter å ha vært i engelsk og nederlandsk tjeneste.
Sjøtrefningen.
Den 31. mars 1713 var fregattene "Postillon" med 20 kanoner og "Søridderen" med 28 kanoner i konvoitjeneste i Skagerrak da utkikkeren oppdaget fremmed seil. Vosbein satte etter det fremmede fartøyet som viste seg å være en svensk kaperbåt med 14 kanoner.
Etter en time med hard kamp strøk svenskene sitt flagg som tegn på overgivelse. En robåt kom over til det overgitte fartøyet der utsenderen kunne redegjøre at kaperbåten var "Gøta Lejon" med 53 mann. Mannskapet ble så redusert til 17 mann og de øvrige ført over til fregatten i fangenskap slik at et prisemannskap kunne føre vekk skipet. Vosbein vil nå til Stavern med prisen, men en fryktelig storm oppsto dagen etter.
Etter å ha trodd at prisen var gått tapt kom Vosbein til Stavern den 1. april om kvelden. Der kunne han slå fast at prisemannskapet hadde klart å føre "Gøta Lejon" dit i forveien.
Etterspillet.
Vosbein fortsatte til sjøs i Skagerrak og Kattegat og tok en ny svensk kaperbåt, "Packan" med 6 kanoner, den 16. juni 1713. For begge prisene som ble tatt i løpet av tre måneder ble det utbetalt 2201 riksdaler til Vosbein. Han hadde da vist seg som en kompetent sjøoffiser med tilstrekkelige ferdigheter til sjøkamp.


Al Gore.
Albert Arnold Gore jr. (født 31. mars 1948 i Washington, DC) er en amerikansk politiker (for Det demokratiske parti), lærer, forretningsmann og miljøaktivist. Gore var den 45. visepresidenten i USA, under president Bill Clinton, fra 1993 til 2001. Gore ble sammen med FNs klimapanel tildelt Nobels fredspris for 2007.
Oppvekst, studier, tidlig karriere.
Gore er sønn av Albert Arnold Gore sr. (1907–1998) og Pauline LaFon Gore (1912–2004). Faren var senator for delstaten Tennessee, og Al fikk sin barndom dels i Washington DC og dels i Carthage (Tennessee). I skoletiden bodde han i et hotelmessig apartmenthus i Washington, og var elev først ved Sheridan-skolen og deretter ved eliteskolen St. Albans. Under sommerferiene var han i Carthage, der han hjalp til på familiens gård.
Fra 1965 til juni 1969 studerte han ved Harvard College, der han tok "«Bachelor of Arts degree in government»". Han var romkamerat med den senere skuespiller Tommy Lee Jones. Han gjorde militærtjeneste fra 1969 til 1971 i den amerikanske hæren, det siste halvåret i Vietnam. Han var egentlig motstander av Vietnamkrigen, men benyttet seg ikke av en mulighet som stod åpen for ham om å gå inn i nasjonalgarden og slik unngå tjeneste i Vietnam.
Etter militærtjenesten studerte han teologi og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee, men uten å ta slutteksamen.
I 1970 giftet han seg med Mary Elizabeth Aicheson (kalt "Tipper Gore"), som han hadde møtt mange år før på St. Albans. Paret tok ut separasjon i mai 2010. De har fire barn: Karenna (1973), Kristin (1977), Sarah (1979) og Albert III. (1982).
I fem år var Gore journalist for avisen "The Tennessean" (Nashville). Hans etterforskning av mulig korrupsjon i Nashvilles "Metro Council" førte til arrestasjon og rettsforfølgelse av to rådmenn.
Politisk karriere.
Al Gores politiske karriere startet i Representantenes hus i 1976. Fra 1984 var Gore senator i Tennessee. Ved valget i 1984 ble Gore den første i delstatens historie til å vinne flertall i samtlige valgkretser i staten. I 1988 stilte han til valg som presidentkandidat til den demokratiske nominasjonen. Han stilte som en «new democrat», den samme sentrumslinjen som Bill Clinton skulle bruke med hell fire år senere. Han gjorde det bra innledningsvis og vant flere av de innledende primærvalgene i sørstatene. Men han klarte ikke følge det opp på supertirsdagen og tapte nominasjonen mot Mike Dukakis, guvernøren i Massachusetts.
Al Gore valgte å ikke stille til presidentvalget i 1992 fordi han ønsket å være sammen med sønnen sin som hadde vært i en svært alvorlig bilulykke. Bill Clinton, guvernøren fra nabostaten Arkansas, sikret seg den demokratiske nominasjonen og valgte Al Gore som visepresidentkandidat. Mange mente at Clinton burde valgt en kandidat fra et annet sted i landet med en litt annen politisk tilnærming, for å balansere de to på valgslippen. Men Clinton valgte en kandidat som i likhet med han selv var ung, fra sørstatene og tilhørte den sentrumsorienterte «new democrat»-delen av partiet. Mange har senere påpekt at nettopp var dette som ga Clinton/Gore seieren, siden det svært tydelig representerte et nytt og ungt alternativ til den sittende presidenten, George H. W. Bush.
I 2000 var Gore demokratenes kandidat i presidentvalget, men tapte for republikanernes kandidat George W. Bush. Resultatet i delstaten Florida var svært jevnt, og etter en omstridt opptelling, der opptellingsprinsippene ble avgjort med minste margin i USAs høyesterett, ble Bush tilkjent seieren i Florida. Bush fikk dermed flest valgmenn etter presidentvalget. Gore fikk imidlertid flest stemmer ved valget, og ble den tredje presidentkandidaten i USA som ikke vant valget på tross av at han fikk flest stemmer.
Klimaspørsmålet.
Gore har vært mye i fokus etter i 2000. Spesielt etter hans film fra 2006, "En ubehagelig sannhet" ("An Inconvenient Truth"), og litt senere en bok med samme navn. Mesteparten av filmen viser Gore som holder et foredrag om global oppvarming. Hovedbudskapet i foredraget, og i filmen, er at de utslippene av klimagasser som menneskene står for har ført til en betydelig oppvarming de siste 50 år. Uten at utslippene reduseres kraftig, vil menneskeheten antagelig bli rammet av store naturkatastrofer, hevder Gore. Mange av hans påstander har blitt helt eller delvis bekreftet av vitenskapen, men i det britiske rettsapparatet (The High Court of Justice i London, en gren av den britiske høyesterett), ble visningen av filmen i den offentlige skolen dømt etter en bestemmelse i Storbritannias skolelov, som gir skolebarn rettslig beskyttelse mot indoktrinering. Filmen ble kun tillatt vist i britiske skoler dersom det samtidig ble gjort oppmerksom på 9 uriktigheter i Gores påstander. Det ble også påstått at filmen er politisk motivert og bare gir uttrykk for en partsoppfatning. Filmen vant to Oscar-statuetter, for henholdsvis beste dokumentar og beste filmmusikk i 2007. Filmen er den tredje mest innbringende dokumentaren gjennom tidene. Inntektene fra filmen går uavkortet til miljøorganisasjonen "Alliance for Climate Protection", som han selv var med å stifte i 2006.
Gore fikk en del ubehagelig oppmerksomhet om sin bolig, da det viste seg at han har et stort hus i Nashville, Tennessee. Dette huset skal visstnok bruke 10 ganger så mye strøm som en gjennomsnittsbolig. Flere kritikere mente dette viste at Gore var en kynisk dobbeltmoralist, som bare var ute etter å selge bøker. Gore forsvarte seg med at han og kona Tipper Gore ikke bare bor der, men også har hvert sitt hjemmekontor som også krever strøm, at strømmen han kjøper er dyrere fordi han har reservert seg mot strøm som ikke er klimanøytral. I tillegg har huset blitt renovert for å gjøre det enda mer miljøvennlig. Han forsvarer seg også med å kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene som følger av å produsere strøm til boligen.
Al Gore mottar Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember 2007I 2007 mottok han Nobels fredspris for sitt arbeid med klimaspørsmål. I komiteens begrunnelse het det: «"Ingen enkeltperson knyttes så sterkt til kampen mot den globale oppvarmingen og menneskeskapte klimaendringer som Al Gore".»


Nanci Griffith.
Nanci Griffith, døpt "Nanci Caroline Griffith", født 6. juli 1953 i Seguin i Texas, er en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver fra Austin i Texas. I årene som har gått siden Nanci Griffith debutert med albumet, "There´s A Light beyond these Woods" i 1978 har Nanci Griffith beveget seg i grenselandet mellom folk, pop/rock og country, det som hun selv har karakterisert som «folk-a-billy», hvilket innebærer akustisk instrumenter som fele, banjo, dobro og gitar, og en lyrisk følsomhet i vokalen.
Oppsummering.
Griffith vant i 1994 Grammy for det beste samtidsalbum i folk for albumet "Other Voices, Other Rooms" hvor hun tolket sanger av andre musikere som hun har vært influert av. Hun er spesielt populær i Irland, bodde en stund i Dublin og for en tid solgte like mange album i Irland som U2.
Hennes mest kjente sang er kanskje "From a Distance" av Julie Gold, skjønt Bette Midler fikk større kommersiell suksess med denne sangen, og urettferdig nok har andre musikere hatt større suksess med Griffiths sanger enn hun har hatt selv, eksempelvis hadde Kathy Mattea en hit med Griffiths "Love at the Five and Dime" fra 1986, og Suzy Bogguss hadde en av sine største hit med Griffiths "Outbound Plane". Hennes navn er synonymt med uavhengighet overfor kommersielle moteluner og de som har lyttet til henne har ingen vanskeligheter med kalle henne for «the real thing» og hun er ikke minst "musikernes musiker".
Griffith var gift med sanger og sangskriveren Eric Taylor fra 1976 til 1982. Hun overlevde brystkreft som ble diagnostisert i 1996. I de siste årene har hun turnert sammen med ulike andre musikere som Buddy Holly's band, The Crickets, John Prine, Iris DeMent, Suzy Bogguss og Judy Collins. Hun har innspilt duetter med flere musikere, blant annet Tom Russell (som bidro til teksten på "Outbound Plane"), Don McLean, Jimmy Buffett, Willie Nelson og Darius Rucker. Hun har også bidratt på koringen av utallige innspillinger av andre musikeres album.
Bakgrunn.
Nanci Griffiths mor var en amatørskuespiller og hennes far var et medlem av barbershop-kvartett. De videreførte sin interesse i å opptre til sin datter, og selv om hun fullførte en utdannelse i pedagogikk på University of Texas valgte hun i 1977 å satse på en karriere innenfor musikk, skjønt da hun allerede opptrådt med sang i en tiårsperiode allerede. Folkesangeren Carolyn Hester fra Texas var Griffiths inspirasjon som liten. «Jeg har spilt gitar siden jeg var seks år, men da jeg hørte henne, sa jeg ”Det er hva jeg vil gjøre, jeg vil skrive sanger og synge akkurat som henne. Hun var så ren!» sa Griffith til "Rolling Stone" i 1987.
Og grunnen til at hun begynte å spille gitar: «Jeg var seks år da jeg lærte å spille gitar, og kun fordi jeg hadde forsøkt å spille valthorn. Jeg kom hjem en dag og mine foreldre hadde fjernet instrumentet fordi de sa at det var for smertefullt å høre.»
Etter å ha jobbet en kort stund som barnehagelærerinnen vant hun pris for sangskrivere ved Kerrwille Folk Festival i 1977 ble hun med på et samlealbum, og som et resultat fikk hun spille inn sitt første album året etter, "There's A Light Beyond These Woods", utgitt av et lokalt plateselskap. Det ble innspilt «live» i et innspillingslokale i Austin og hadde med to av hennes egne sanger, blant annet "Dollar Matinee", skrevet sammen med hennes ektemann Eric Taylor. I 1982 ble hennes andre album "Poet In My Window" utgitt av et annet lokalt plateselskap (senere gjenutgitt sammen med det første i 1986 med distribusjon over hele USA). Albumet framviste en helt annen modenhet som komponist, og hadde kun én sang som hun ikke hadde skrevet selv ("Tonight I Think I'm Gonna Go Downtown", skrevet av Jimmie Gilmore og John Reed). Hennes ektemann Eric Taylor var involvert som med-produsent og spilte bass, men i ettertid er kanskje sangen "Wheels" mest minneverdig ettersom bakgrunnskoringen på harmoniene ble sunget av barbershop-kvarteten med hennes far Marlin Griffith.
En gang under en særdeles blå måne.
I løpet av 1984 møtte hun Jim Rooney som produserte hennes tredje album, "Once In A Very Blue Moon", utgitt i 1985 og innspilt i Jack Clements studio i Nashville med musikere som sologitarist Phillip Donnelly, banjospilleren Bela Fleck og Lloyd Green og Mark O'Connor. Foruten hennes egne sanger inkludert albumet hennes versjon av Lyle Lovetts "If I Was The Woman You Wanted", Richard Dobsons "Ballad Of Robin Wintersmith" og den spesielt vakre tittelsangen skrevet av Pat Alger. Griffith døpte bandet hun dannet i 1986 for «Blue Moon Orchestra».
Som en oppfølger kom allerede året etter "Last Of The True Believers", et album som videreformidlet den samme stemning som forgjengeren og som samtidig hadde den kvalitet som skilte Griffith ut fra andre gjennomsnittlige sangere og sangskribenter i USA. Albumet hadde to sanger som senere skulle bli landskjent i USA med andre musikere, Griffiths "Love At The Five And Dime" med Kathy Mattea, og Pat Algers "Goin'Gone", og hadde i tillegg også Tom Russells spesielle sang "St. Olav's Gate" om en norsk gatestump i Oslo. Albumet var også hennes første som ble utgitt utenfor USA, og ble utgitt i Storbritannia av Demon Records. Hun hadde også vært med på å produsere albumet.
Tittelsangen var igjen skrevet av Alger mens andre bemerkelsesverdige sanger var en nyinnspilling av "There's A Light Beyond These Woods" fra hennes første album, "Sing One For Sister" av Robert Earl Keen Jr. og hennes egen "Ford Econoline" om folkesangeren Rosalie Sorrels’ uavhengighet på 1960-tallet. Den sangen som fikk mest oppmerksomhet var likevel Julie Golds "From A Distance", en sang som ble plukket opp av Bette Midler og på 1990-tallet assosiert med henne.
Albumet "Little Love Affairs", utgitt i 1988, var ment å være konseptalbum og hadde blant annet den kjente "Outbound Plane", som hun skrev med hjelp fra Tom Russell, og "Sweet Dreams Will Come" skrevet av John Stewart, foruten noen sanger som var et resultat av samarbeidet med James Hooker, pianist i hennes band Blue Moon Orchestra.
Et fall mellom rock og country.
Senere det samme året spilte hun inn et konsertalbum, "One Fair Summer Evening", som kun innholdt en håndfull sanger som ikke hadde vært innspilt tidligere. Hennes kommersielle appeal falt mellom to stoler, mellom det publikum som hørte på rock og de som hørte på country. De sistnevnte mente at hennes stemme ikke var sukkersøt nok, mens Kathy Mattea derimot, som spilte inn Griffiths sanger, ble en betydelig stjerne. «Å være en god sangskribent betyr å vise oppmerksomhet og stikke hånden ut av vinduet for å fange sangen på dens veg til en annens hus!» har hun uttalt.
På denne tiden turnerte hun med Everly Brothers som også lånte sine stemmer for flere av hennes sanger. I 1989 kom albumet "Storms", produsert av Glyn Johns, som tidligere hadde arbeidet med størrelser som Beatles, Rolling Stones, Steve Miller, Joan Armatrading og mange andre. Johns styrte albumets lyd bevisst mot det som var lytteverdig på amerikansk radio, og hadde musikere som Bran Breen på trommer, Bernie Leadon (tidligere The Eagles), og gitarist Albert Lee og Phil Everly på koringen. Albumet ble Griffiths mestselgende album i USA, men ble ignorert av countrypublikumet. Derimot fikk hun nærmest superstjernestatus i Irland som da ble hennes viktigste europeiske marked.
Europa.
"Late Night Grande Hotel" ble produsert av to briter, Rod Argent og Peter Van Hook, og inkluderte en duett med Phil Everly på "It's Just Another Morning Here", mens den engelske sangeren Tanita Tikaram bidro å synge på 'It's Too Late'. I 1991 var hun en av en rekke gjestemusikere på irske The Chieftains' album "The Bells Of Dublin" hvor hun sang "The Wexford Carol".
Albumet "Other Voices, Other Rooms" ble kunstnerlig og kommersielt en stor suksess hvor Griffith tolket en rekke bemerkelsesmessige sanger av betydelige musikere som Bob Dylan ("Boots Of Spanish Leather"), John Prine ("Speed Of The Sound Of Loneliness") og Ralph McTell ("From Clare To Here").
Det neste albumet som kom ut året etter, "Flyer", var dedikert til folkemusikk og inneholdt enestående sanger som betydde en annen følsomhet i sangstemmen. Albumet etter, "On Blue Roses From The Moons", gikk hun tilbake sine røtter i rock og folkemusikk etter at å ha turnert et tiår sammen med Blue Moon Orchestra. Albumet inneholdt fjorten sanger.
I 1998 kom hennes neste album, "Other Voices Too (A Trip Back to Bountiful)", som var en forlengelse eller del 2 av "Other Voices, Other Rooms", igjen med et dusin gjesteartister. I sammenheng med sine to Other Vices-album utga hun sin første bok, "Other Voices – A Personal History of Folk Music".
Året etter utga hun med "Dust Bowl Symphony", spilt inn sammen med The London Symphony, som inneholdt «en retrospektiv samling av tyve merkelig år av mine sanger og formet disse sangene med farger som jeg alltid hadde ønsket å høre dem i og muligheten til å arbeide med de fineste musikerne i London Symphony Orchestra og deres dirigent Andrew Jackman» som hun skrev på omslaget. Albumet ble produsert av Peter Collins som også hadde stått bak "Flyer".
I 2001 kom "Clock Without Hands" og deretter hennes foreløbig siste, "Winter Marquee", i 2002. "Clock Without Hands", som har tittelen fra en roman av Carson McCuller, er dedikert minnet av Dickey Chapelle – en glemt amerikansk fotojournalist som døde i Vietnam da hun ble blåst i stykker av en landmine i 1965.
Nanci Griffith har uttalt at «Jeg tror at som de fleste som ender opp med musikk og som fortsetter å spille musikk, så er det fordi vi ikke vet noe annet som vi kan gjøre. Vi lever musikk og går med musikk og snakker musikk. Jeg kan ikke forestille meg noe annet nå.»


Engine Alliance.
Engine Alliance er et joint ventureselskap mellom selskapene General Electric og Pratt & Whitney der de eier 50% hver. Selskapet ble opprettet 28. august 1996 med det formål å utvikle, produsere, selge og støtte en familie av høyteknologiske jetmotorer for nye store fly med lang rekkevidde.
Opprinnelig var hovedkunden for en slik motor, GP7200, tenkt å være Boeing 747-500/600X, men dette flyprosjektet ble kansellert på grunn av mangel på interesse fra flyselskapene.
I stedet ble det utført en del endringer på designet til GP7200 for å tilpasse den til bruk på Airbus A380. I dette markedet må selskapet konkurrere mot Rolls Royce og deres Trent 900 motor.


Fenstad Fotballklubb.
Fenstad Fotballklubb (stiftet i 1911) ligger i Fenstad i Nes kommune. Klubben har lag i aldersbestemte klasser fra 7-12 år. Klubben har både A-, old boys- og old girls-lag.
Klubben driver fra Fenstad stadion der det er gressbane, grusbane og minibane i tillegg til et klubbhus. Lagets draktfarger er gul trøye samt blå bukser.


Etna (elv).
Etna er en elv i Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land kommuner i Oppland. Den kommer ut fra Etnsenn og Røssjøen i Nord-Aurdal, og Steinsetfjorden, nord i Etnedal, og renner i sydøstlig retning inntil den når Bruflat og dreier østlig. Etter noen fall er den ute i den flate dalbunnen i Nordre Lands vestre deler og flyter relativt stille til den når Randsfjorden.
Ved utløpet i Randsfjorden danner den et delta som er vernet naturreservat.
Elva passerer to markante broen på veien, Lunde bro og Høljarast bro. Den første er nordeuropas lengste stenhvelvsbro og ved den siste er det reist et krigsminnesmerke for kamper under den andre verdenskrig. Det er også flere andre minnesmerker langs elven.
Ved Møllerstufossen ca. 10 km vest for Dokka er det et felt med helleristninger (veideristninger) fra eldre steinalder.
Etna er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.


Syklonen Bhola.
Syklonen Bhola traff land i Øst-Pakistan (nåværende Bangladesh) natt til 13. november 1970. Det antas at mellom 300 000 og 500 000 mennesker omkom, de fleste av drukning. Med vindhastigheter opp mot 190 km/t dannet det seg en ekstrem stormflo som skylte inn over deltaet. De lavereliggende områdene ble særlig hardt rammet. Byer som Charfasson og Tazumuddin ble lagt øde. Chittagong, landets nest største by, ble også hardt rammet.
Hjelpearbeidet fra de pakistanske myndighetene etter katastrofen var svært mangelfullt. Forholdet mellom Øst-Pakistan og Vest-Pakistan var allerede anstrengt, og den manglende bistanden styrket Øst-Pakistans krav om frigjøring.


Snorre Tønset.
Snorre Tønset (født 4. april 1959) er en norsk journalist og TV-reporter. Han ble ansatt i NRK Dagsrevyen i 1985, med miljøjournalistikk som spesialfelt. Han har regissert flere dokumentarfilmer på NRK, blant annet "Hydros Hemmelighet" (1993) som avdekket at beskrivelsen av tungtvannsaksjonene på Rjukan under andre verdenskrig i norske historiebøker inneholder vesentlige feil. Han har vært programleder i flere NRK-produksjoner: TV-aksjonen "Miljø for Livet" 1997, "Forbrukerinspektørene" fra 1999 til 2006 og "Brennpunkt"-redaksjonen siden 2007.
Tønset startet sin journalistkarriere i lokalavisa Arbeidets Rett på Røros.


Motstrømsprinsippet.
Motstrømsprinsippet går igjen flere steder i naturen. Fisker for eksempel, benytter seg av dette prinsippet ved opptak av oksygen, organismer med armer og ben bruker det i blodårer for å bevare kjernetemperaturen, og det brukes i ventilasjonsanlegg for å ta vare på innetemperaturen selvom det skal friskluft inn i lokalene.
Oksygenoverføring i gjeller.
Fiskenes gjeller kan grovt deles inn i en gjellebue, som har flere gjelleblader. Det er i disse gjellebladene at motstrømsprinsippet forekommer. Vannet strømmer over disse gjellebladene fra munnhulen bakover og ut i vannet. Blodet strømmer framover inne gjellebladene.
Dette medfører at blodet kontinuerlig strømmer mot vann med stadig høyere konsentrasjon av oksygen. Når blodet først møter vannet, har blodet lav konsentrasjon av oksygen (rundt 5 %). Dette blodet møter vann som allerede har gitt fra seg oksygen tidligere på ferden over gjellebladet. Etterhvert som blodet beveger seg videre, vil konsentrasjonen av oksygen gradvis øke. Samtidig som konsentrasjonen av oksygen i blodet øker, møter blodet vann med stigende oksygenkonsentrasjon, da dette vannet ikke har gitt fra seg så mye oksygen tidligere.
Når blodet vender tilbake til kroppen, antas det å ha en konsentrasjon av oksygen på 90 %, regnet i forhold til vannets konsentrasjon. Ettersom opptak av oksygen i gjellene skjer ved diffusjon, vil den konstante konsentrasjonsforskjellen føre til et mer effektivt opptak av oksygen.
En tilsvarende mekanisme finner man i lungene hos fugler
Øvre del av figuren viser utjevning ved strømning i samme retning. Nederst vises temperatur eller konsentrasjon ved motstrømsprinsippet.
Varmekonservering i armer og ben hos mennesker og dyr.
Motstrømsprinsippet er også brukt om varmeveksling i ekstremitetene til dyr. Her er de dype arterier og vener lagt parallelt og inntil hverandre for at varmetapet (se Termodynamikk) til omgivelsene skal bli minst mulig. Det kalde blodet i venene – som har vært ute i de ytre kroppsdelene – blir varmet opp når det passerer det varme blodet fra arteriene. Varmeovergangen fra arterien til venen skjer helt fra hoften og ned i foten. Varmetapet fra arterieblodet varmer opp veneblodet. Når arterieblodet kommer ned i foten er det avkjølt slik at foten er kald og har et lite varmetap. Veneblodet varmes opp av arterieblodet hele veien fra foten opp til hoften. Veneblodet har da nesten samme temperatur som de indre organene, så kulden gir lite eller ingen reduksjon av kroppstemperaturen. Dette gjør at for eksempel sjøfugler (jevnvarme) kan ha under 10oC i beina, mens resten av kroppen har normal kroppstemperatur på 35-40oC.
I Henles sløyfe i nyrene.
I henles sløyfe i nyrene er det mange kompliserte funksjoner som bidrar til å ta vare på væske, glukose, elektrolytter og for å kvitte seg med avfallsstoffer og overflødig væske, og for å regulere syre-base nivå i blodet. Henles sløyfe er en tynn kanal som begynner ved en glomerulus, går innover mot midten av nyren og deretter ut mot overflaten igjen. Motstrømsprinsippet er en av flere mekanismer i denne prosessen.


Riksdagsbygningen i Berlin.
Riksdagsbygningen med den berømte inskripsjonen «Dem Deutschen Volke»
Riksdagsbygningen i Berlin (tysk ') er fra 1999 sete for Forbundsdagen som er Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling.
Bygningen ble oppført i nyrenessanse av arkitekten Paul Wallot fra 1884 til 1894 i Tiergarten i bydelen Mitte. Riksdagsbygningen var sete for riksdagen til det tyske keiserrike og for den samme institusjonen i Weimarrepublikken. Under riksdagsbrannen i 1933 og senere under den andre verdenskrigen ble bygningen sterkt skadet. I 1960-årene ble bygningen modernisert og fra 1991 til 1999 fullstendig renovert.
Tomtevalg og byggetid - det tyske keiserrike.
Etter den tyske riksgrunnleggelsen i 1871 møttes den nye Riksdagen opprinnelig i flere andre mindre bygninger på Leipziger Straße i Berlin, men disse ble ansett som for små. Allerede i 19. april 1871 bestemte Riksdagen å oppføre en riksdagsbygning, og i 1872 ble det utlyst en arkitektkonkurranse med 103 deltagere. I juni 1872 ble forslaget fra arkitekten Ludwig Bohnstedt fra Gotha valgt. Arbeidet ble imidlertid forsinket på grunn av problemer med å finne en egnet grunn. Riksdagen ønsket seg en grunn som tilhørte grev Atanazy Raczyński øst for Kongeplassen, men grev Raczyński vegret seg for å selge, siden hans eget palé, oppført 1844-47, allerede stod på eiendommen.
Riksdagen besluttet derfor å fortsette arbeidet med å finne en egnet grunn, og først i 1881 kom man til en løsning da man kom til enighet med grev Raczyńskis sønn og arving om kjøp av eiendommen øst for Kongeplassen. Det ble utlyst en ny arkitektkonkurranse i 1882, og av 190 innsendte bidrag man valgte et forslag fra Paul Wallot fra Frankfurt. Grunnstenen ble lagt ned av keiser Vilhelm I i 1884. Bygningen fikk en stor kuppel av stål og glass, et teknisk mesterverk i sin tid. Etter ti års byggetid kunne den tas i bruk i 1894.
Weimarrepublikk og riksdagsbrann.
Etter at første verdenskrig tok slutt og keiseren abdiserte, proklamerte Philipp Scheidemann republikken fra en av Riksdagens balkonger under revolusjonsdagene i 1918. Weimar-nasjonalforsamlingen møttes i byen Weimar i 1919 på grunn av urolighetene i Berlin, men Riksdagen fortsatte å møtes i Riksdagsbygningen under Weimarrepublikken.
Riksdagsbygningens historie som sete for Riksdagen tok slutt da den 27. februar 1933 ble satt i brann.
Den skadede riksdagsbygningen som var et symbol på demokratiet, ble ikke satt istand av nasjonalsosialistene. Riksdagen som institusjon sluttet å fungere, og de få gangene den var samlet under de tolv årene med nasjonalsosialistisk styre møttes den i en tidligere operabygning i nærheten. Dette var også tilfellet da Fullmaktsloven ble vedtatt og det parlamentariske demokratiet helt sluttet å fungere i landet.
Den andre verdenskrigen og etterkrigstiden.
Under annen verdenskrig ble bygningen ytterligere skadet. Som symbol på parlamentarisk demokrati hadde heller ikke Stalins totalitære regime mye til overs for bygningen, og den var et sentralt mål for Den røde armé, som i et kjent, manipulert propagandafoto heiser sovjetflagget over bygningen mens ruinene av bygningene omkring brenner.
Under den kalde krigen lå bygningen i Vest-Berlin, men bare noen få meter fra grensen til Øst-Berlin. Under Berlinblokaden, da Stalin forsøkte å sulte ut Vest-Berlin, samlet et enormt antall vestberlinere seg foran bygningen, og byens borgermester Ernst Reuter holdt en berømt tale som endte med ordene "Ihr Völker der Welt, schaut auf diese Stadt!" («verdens folk, se på denne byen!»).
Bygningen var strukturelt intakt, men likevel en ruin. Vest-Tysklands parlament møttes dessuten i Bonn og trengte derfor ikke bygningen. Det ble likevel vedtatt at den skulle restaureres i 1956. I forbindelse med restaureringsarbeidene 1961–1964 ble den ødelagte kuppelen fjernet. I årene frem til 1990 ble bygningen bare brukt til representative møter en gang iblant og til en permanent utstilling kalt "Fragen an die deutsche Geschichte" ("spørsmål ved den tyske historie").
Den tyske gjenforeningen - Forbundsdagen flytter inn.
3. oktober 1990 ble den offisielle gjenforeningsseremonien holdt i Riksdagen, med blant andre Helmut Kohl, Richard von Weizsäcker, Lothar de Maizière tilstede. Dagen etter møttes det tyske parlamentet Forbundsdagen i bygningen.
Den 20. juni 1991 besluttet Forbundsdagen etter omfattende debatt å flytte regjeringen og parlamentet fra Bonn og tilbake til Berlin.
Den britiske arkitekten Norman Foster fikk 1992 i oppdrag å restaurere bygningen. Hans opprinnelige forslag var temmelig forskjellig fra det som senere ble realisert, og inkluderte ikke den berømte kuppelen.
Før restaureringen ble hele bygningen omsvøpt av Christo og Jeanne-Claude i 1995.
Restaureringen var svært omfattende, og alt bortsett fra ytterveggene ble fjernet, inkludert alle endringer gjort på 1960-tallet. Restaureringen regnes som en stor suksess. Den store glasskuppelen ble oppført som en referanse til den opprinnelige kuppelen fra 1894. Bygningen er en av de mest besøkte turistattraksjoner i Berlin og gir et imponerende utsyn over byen ikke minst om natten. Fra taket kan man også se ned på de folkevalgte.
Forbundsdagens sete ble offisielt flyttet fra Bonn til Berlin i april 1999.
Institusjonen Riksdagen.
Riksdagen var navnet på parlamentet i flere perioder av tysk historie.


Frankfurt-Sachsenhausen.
Sachsenhausen er et område i Frankfurt am Main, som består av to bydeler kalt "Sachsenhausen-Nord" og "Sachsenhausen-Süd". Bydelen ligger syd for elven Main på andre siden av gamlebyen.
Sachsenhausen


Slaget ved Femern.
Slaget ved Femern også kjent som Slaget på Kolberger Heide var et sjøslag om herredømmet over vestlige del av Østersjøen. Det var i forveien for det planlagte svenske sjøtoget mot Svenske Pommern der formålet var å knuste den dansk-norske orlogsflåten. Det var dessuten der Peter Wessel møtte den berømte "Vita Örn" for et endelig oppgjør.
Bakgrunnen.
Krigen hadde stoppet etter Slaget ved Gadebusch og Beleiringen av Tønning fordi de økonomiske forholder var blitt dårligere enn ventet samt at Frederik IV og tsaren Peter den store var blitt uenig om finansiering av videre krig. Det var ikke før krigerkongen Karl XII kom til Stralsund i november 1714 at viljen ble gjenopptatt i København. Da nyheten om Karl XIIs ankomst var gjort kjent, slo det ned som et lyn i København fordi det ment at trusselen om et svensk angrep fra de nordtyske besittelser kunne nå være mulig. Karl XII hadde besluttet seg å føre krig og kunne ikke oppga Svenske Pommern av en rekke årsaker, den viktigste var å ha den som utgangspunkt for en mer offensive krigføring mot sine fiender. Nesten umiddelbart gikk de allierte hærer inn i Svenske Pommeren og satt Stralsund under beleiring.
Allerede ved den 11. januar 1715 ligget østersjøeskadren ved Rügen på flere orlogsskip under schoutbynacht Gabel. Han hadde også tatt med seg fregatten «Løvendals Galley» under Peter Wessel som var sendt ut for å rekognosere etter mulige transport fra Sverige til Stralsund. Bakgrunnen var at svenskene hadde klart å bryte blokaden av Stralsund to ganger i året 1714, den første med en konvoi eskortert av tre orlogsskip og den andre med 7 orlogsskip og 3 fregatter i juni til juli 1714. Danskene vil nå forhindret nye gjennombrudder som dette gang kunne sette Danmarks sikkerhet under fare.
Ved den 4. april 1715 seilet så en mindre eskadre under schoutbynacht Carl H. Wachtmeister fra Karlskrona og kom seg inn i den vestlige del av Østersjøen vest for Bornholm siden det var beregnet at vindsforholdene ville holdt Gabel i Køge bukt som han hadde vendt tilbake til i mellomtiden. Det var en ekstra gevinst at den ivrige speideren for orlogsflåten, Peter Wessel, var nødt til å vende tilbake til København så Wachtmeister kunne kom seg forbi Bornholm uten å være oppdaget.
Wachtmeister var gitt flere instrukser, han skulle finne og ødelegge en russisk eskadre på flere skip som var kjøpt eller bygget i Storbritannia for Russland og dessuten sluttet seg til Gøteborgseskadren som skulle ha blitt underrettet om å kom seg ned gjennom Storebælt. Wachtmeister vil med dette trekke den dansk-norske østersjøeskadren langt vestover for å åpnet for den svenske hovedflåten mot Stralsund og deretter fange inn denne eskadren under et dobbelt angrep. Men kommunikasjonsproblemer oppsto fordi Wachtmeister var beordret ut av svenskekongen uten at admiralitetet i Stockholm var informert. Gøteborgseskadren kom ikke ut før det var sent, da var Wachtmeister forlengst vest for Femern.
Den 19. april hadde Gabel returnet tilbake til Bornholm der han fikk melding om at det var observert en sterk eskadre under svensk flagg ved Travemünde.Dessuten hadde patruljefartøyet mellom Møn og Femern, fregatten «Ørnen»(20) vært erobret etter en hard trefning med «Vita Örn»(30) på to og en halv time den 12. april 1715 og bringet til Stalsund.
To dager senere kom Wessel med «Løvendals Galley» til Bornholm der Gabel gav ham ordre om å for vestover ved Travemünde på søken etter svenske krigsskip. Allerede ved aften den 23. april kunne Wessel underrettet at den svenske eskadren på seks orlogsskip lå under Femern, han kunne bekreftet det etter å ha kommet nær dem under falsk svensk flagg. Gabel satt kurs for Femern, men støttet på tett tåke og ble noe forsinket tidlige om dagen til den 24. april fordi i tåken var det så lite vind at skipene måtte ble varpet av båtene for å kom videre.
Først ved middag frisket det opp med øst-sør-øst vind og det var etter Gabels eskadre hadde fått syn på syv seil omtrent tre mil vekk, først hadde begge forsøkt å nærmere seg under varp av hverandres robåter. Så snart vinden tok seg opp kunne begge eskadrer oppstilt seg i slagorden og det røde flagg ble heiset som signal på slag. Det var ved kl. 14 den 24. april 1715.
Eskadrene.
Scoutbynacht Christian Carl Gabel med Østersjøeskadren.
Tre mindre fartøyer og et brannskip
Scoutbynacht Carl H. Wachtmeister med Karlskronaseskadren.
Sjøslaget.
Allerede da hadde Gabel fått en posisjon i lovart og kunne nå seile ned på Wachtmeister i "kjølvannsorden". Wachtmeister hadde også ordnet seg i "kjølvannsorden" så begge eskadrer lå ut på parallelle kurser i sørøstlige retning. Gabel klar over hans overlegenhet i numerisk forhold vil gjennomført en "konsentrasjonsmanøvrering" ved å stormet ned på svenskene og dermed konsentrere de tre forreste linjeskiper mot det forreste svenske linjeskipet, deretter tre neste mot det annet svenske linjeskipet mens de to siste linjeskiper med støtte av fregattene skulle angripe det siste svenske linjeskipet. På den måten vil det være rettet tredobbelte eller dobbelt ildkraft mot hver av de svenske linjeskipene. Wachtmeister på sin side vil konsentrere egne ildkraft mot Gabels flaggskip.
Etter to timer med kraftige artilleriduell besluttet Wachtmeister å forsøke å brøt gjennom den dansk-norske linjen ved å komme om på denne linjen på østlige side. Der kom vinden fra så ved å vinne seg lovart vil Wachtmeister tvunget Gabel på defensiven. Hensikten var å kom bak og fange inn Gabels eskadre fra to sider. Gabel vendte om på nordlige kurs og forpurret Wachtmeisters plan som var ganske dristig. Manøvreringen gjør slaget mye mer brutalere fordi Wachtmeister førte sine skiper meget nært på den dansk-norske linjen. Skuddvekslingen var nå på kloss hold.
Opplysningene er vagt, men angivelige hadde Wachtmeister forsøkt seg på nytt da begge flåter på ny var på sørøstlig kurs og prøvde å brøt seg mellom «Laaland»(50) og «Island»(50), men begge skiper kom tettere på hverandre. Etter å ha vært stoppet av sterk ildgivelse, brøt det svenske linjeskipet «Södermanland»(56) av. Meget hardt skadet forlot «Södermanland»(56) linjen ved å trakk seg vekk. Wachtmeister vil forhindret det og ha skipet tilbake på plassen så han lot «Princessa Hedvig Sophia»(76) skjøt skudd etter uten nytte. Den svenske linjen nå brutt gikk i oppløsning ved kl. 19 om kveld da mørkningen kom.
I mellomtiden fikk Wessel som hadde deltatt under sjøslaget, ordre om å ta opp forfølgelse etter de svenske fregattene «Vita Örn» og «Falk» som hadde vært i ly av linjeskipene. Men kruttrøyken hadde blitt tykk i det stille været med svak vind så Wessel fikk vanskeligheter med å finner disse som kom seg nærmere på deres egne linjeskiper i le. Ved aften hadde Wessel ikke klart å finne og angripe de to svenske fregattene. Han mottok senere ordre om å holde svenskene under observasjon sammen med fregatten «Raa»(34).
«Løvendals Galley» mot «Vita Örn».
Om natten etter kl. 19.30 hadde Gabel lagt seg mellom Femern og Langeland for å forhindret et svensk utbrudd ut i Østersjøen eller gjennom Storebælt. Wachtmeister seilet mot nord i forsøk på å brøt seg gjennom Storebælt men flere rapporter kommet med beskjed om at skipene var blitt hardt medtatt etter sjøslaget. En ny strid var ikke lenge mulig å gjenta og et forsøk på gjennombrudd vil derfor ikke være mulig. Han satt seg ut på sørvestlige kurs mot Bülk i Kielerfjorden ved Friedrichsort for å sette sine skiper på grunn i hensikt på å ødelegge dem.
Wessel ved daggry hadde oppdaget «Vita Örn» i ly av mørket og satt etter den sammen med «Raa» for å stoppet den svenske fregatten fra å kom seg opp i Storebælt. Det kom til en skarp forfølgelse med harde sammenstøter før Wessel hadde avskjæret «Vita Örn» og tvunget den om mot sør inn i Kielerfjorden. Jakten på sitt meste ettertraktet bytte som han hadde vært tvunget å retirere fra i 1712, ført Wessel til Bülk der han fant de andre svenske orlogsskipene allerede kjørt på grunn. Etter å ha presset «Vita Örn» på grunn et stykke vekk fra de andre vendt Wessel om og tok kontakt med Gabel for å fortalt om at svenskene var gått på grunn og startet arbeidet med å ødelegge sine skip.
Wessels trussel.
Wessel seilet tilbake til Bülk og ankret litt utenfor skuddhold da Wachtmeister heiste det hvite flagget som tegn på at han vil forhandle sin overgivelse. Det var for å kjøpe seg tid for å fullbyrdet ødeleggelsen. Ved å høre kanondrønn fra det svenske flaggskipet realisere Wessel at svenskene vil ikke stoppet deres ødeleggelse. Wessel satt ut en sjalupp med løytnant Ferry og en hornblåser som kom over til «Princessa Hedvig Sophia»(75).
Der meddelte løytnanten at hvis ødeleggelsen fortsette under det hvite flagget, vil det ikke ble gitt pardon med disse ordene «-dersom han lod skiberne Ruinere blev ingen Quarter givet». Det ment at de som vil overgir seg, skulle ikke få nåde og dermed skulle drepes. Wessel hadde ikke myndighet for å kunne stille et slikt ultimatum og gjorde dette i Gabels navn. Wachtmeister hadde satt seg i en uholdebar posisjon ved å fortsatte å følge sine instrukser som forlangte ødeleggelse av deres orlogsskiper etter ha heiste det hvite flagget. Med dette bestemte han å overgav seg og stanset arbeidet med å ødelegge skipene.
Interessant nok nevnte ikke Gabel det med et ord. Det var «Løvendals Galley» som førte den slagne Wachtmeister over til det dansk-norske flaggskipet «Prinds Christian»(76) der Gabel mottok Wachtmeister som etter skikk og sæd skulle overrekke sin kårde. Da Gabel observere at Wachtmeister ikke hadde tatt med seg kården, spurte han etter den. Wachtmeister hadde ansett seg som fange og derfor ikke tatt med kården. Etter svaret overrakte Gabel sin kårde i respekt.
Gabel grublet en del over at svenskene hadde ikke fullbyrdet deres arbeid fordi av alle fire linjeskiper var det bare flaggskipet «Princessa Hedvig Sophia»(76) som kunne ikke berges. Han var ikke underrettet om Wessels trussel som var ureglementert. Opplysningen om trusselen dessuten kunne bekreftes på flere hold.
Tapene.
Den dansk-norske østersjøeskadren hadde lidd et tap på 65 drepte og 220 sårede, men hadde erobret linjeskipene «Sødermanland», «Nordstjerna», «Gøteborg» og fregattene «Vita Örn» sammen med «Falk» samt hele besetningen på 2 500 mann. Et ukjent antall var drept og skadet, resten var ført vekk i fangenskap.
Det er forresten påstått at flere av krigsfangene var solgt som slaver til Venezia i strid med krigens sedvane der de var anvendte som galeislaver i fremtidige krig mot tyrkerne.
Etterspillet.
Tapet av Karlskronaseskadren var et hardt slag som fra svensk hold var tale om resultatet av en uklokt kongelige ordre fra Karl XII og fra dansk hold ment som et forsøk på å forente Karlskronaseskadren med Gøteborgseskadren mot Østersjøeskadren.
I mai 1715 kunne Gabel og Wessel som hadde på egne initiativ tatt «Vita Örn» i slep kom tilbake i triumf. Wessel fortsatt til under Tre kroner kystfortet og meldte fra til Københavns befolkning den 11. mai om seieren mens kongen gjestet Gabel. Der kunne københavnerne overvære den legendariske «Løvendals Galley» ankret opp på Københavns red med den lik berømte «Vita Örn» og hyllet Wessel som en helt. Verken før eller siden hadde man sett et slikt seierstog med så berømte krigsskip eller med en velkjente sjøoffiser i Københavns historie.
Gabel ble utnevnt til viseadmiral som belønning, men Wessel var sårt tilfredsstilte ved å kunne flyttet sitt flagg fra «Løvendals Galley» til sin prise nå het «Hvite Ørn» eller «Hvide Ørn».
Da hadde den dansk-norske hovedflåten under admiral Raben dratt fra Køge bukt den 30. april 1715 for å krysset sammen med 10 orlogsskip ved Bornholm og Rügen og vente fram til den nye viseadmiral Gabel kunne sluttet seg til dem med flere skip. Dessuten skulle en egne eskadre på 13 større og flere mindre skip under viseadmiral Christen Thomesen Sehested dra til østsiden av Rügen for å avsperret innløpene fra Østersjøen som under Slaget i Westtief i 1712 med Stralsund var satt under beleiring.
Opptrappingen mot Slaget ved Rügen var startet i juli 1715.
Kilder.
Femern
Femern


Synagogen i Dresden.
Synagogen i Dresden ble opprinnelig bygget mellom 1839 og 1840 av Gottfried Semper. I 1938 ble den ødelagt. En ny synagoge ble innviet i 2001. Den nye synagogen utmerker seg med sin bemerkelsesverdige, pyramidelignende arkitektur, og ble betegnet som årets europeiske byggverk.


Den rødgrønne regjeringen.
Den rødgrønne regjeringen kan være navnet på
Uttrykket rødgrønn politikk brukes internasjonalt mest om samarbeid mellom sosialdemokrater og grønne partier. I Norge deltar imidlertid ikke det norske grønne partiet i regjeringen.


WiMax.
WiMax er et akronym for Worldwide Interoperability for Microwave Access, en betegnelse på produkter som følger IEEE 802.16-standarden. WiMax er en standardisert trådløs teknologi som gir høye hastigheter via bredbåndskoblinger over lange distanser, og kan bli brukt av en rekke applikasjoner.
Hva er WiMax?
WiMAX er en standard for trådløs høyhastighets punkt-til- flerpunkt og punkt-til-punkt datakommunikasjon og derfor et alternativ til eksisterende aksessnett. WiMAX har en større båndbredde enn xDSL. WiMAX vil derfor være et godt alternativ for organisasjoner som ønsker bredbånd i de området hvor man ikke kan få xDSL linjer. WiMAX kjører på en meget lik standard som Wi-Fi standarden som bruker 802.11a/b/g nettverk. WiMax opererer i 802.16 protokollen og er ikke fritt å bruke før man har fått en lisens på det frekvensbåndet som er mellom 10 og 66 GHz og krever fri sikt mellom sendere og mottakere. 802.16 skal gi en gjennomsnittlig kapasitet på 70 Mbit/s, med maksimal kapasitet på 268 Mbit/s [1]. Med fri sikt skal 802.16 kunne dekke avstander på inntil 50 km [2].
802.16a kom som et tillegg til 802.16 og opererer i annet frekvensbånd, som er mellom 2-11 GHz. Denne standarden er meget kjent som nettopp WiMAX. 802.16a eller WiMAX krever ikke nødvendigvis fri sikt mellom sender og mottaker og kan oppnå hastighet på inntil 70 Mbit/sek for avstander med inntil 8 km [2]. Dette er mulig fordi det benyttes reflekterte signaler for å komme rundt hindringer.
Utstyr som benytter 802.16a vil være tilgjengelig for det lisensierte frekvensbåndet fra årsskiftet 2004/2005, mens utstyr for det ulisensierte båndet (2,4GHz og 5GHz) antas å komme innen 2006. Utstyret for 802.16a vil være underlagt lover og regler fra Post og teletilsynet (NPT). Det vil i praksis si at kapasiteten for ulisensierte nett vil være svært begrenset for større avstander, på grunn av maksimal tillatt utstrålte effekt. For lisensierte nett er derimot tillatt utstrålt effekt langt høyere og det vil derfor kunne oppnås høye kapasiteter selv over lengre avstander.
Det forventes også at det skal komme et tillegg til WiMAX-standarden, 802.16e, som skal ha støtte for mobilitet, men det vil være av mindre betydning i skolesammenheng. Den største fordelen med WiMAX vil sannsynligvis være at det blir langt rimeligere å sette opp lisensierte nett som følge av konkurranse blant utstyrsleverandørene og lavere produksjonskostnader. En annen fordel er at det ikke vil være nødvendig med utstyr fra samme leverandør i begge ender. Investeringsrisikoen vil dermed reduseres fordi radiooperatøren ikke er låst til en leverandør. En standardisering av utstyr vil dessuten gjøre det enklere å sette opp og drifte lisensierte trådløse nett. Målsetningen er å muliggjøre leverandøruavhengige plug-and-play-nettverk.


Javier Clemente.
Javier Clemente (født 12. mars 1950) er en spansk fotballtrener som for tiden er trener for Serbias fotballag. Etter Serbias brudd med Montenegro, er han den første treneren. Han har signert en to års kontrakt verd 720 000 Euro.


Hijra.
Hijra er en arabisk betegnelse for profeten Muhammeds utvandring fra Mekka til Medina i år 622, som danner utgangspunktet for den islamske tidsregning.


Otto Sinding.
Otto Ludvig Sinding (16. desember 1842 – 23. november 1909) var en norsk maler tilhørte den senromantiske epoken av norske landskapsmalere som blant annet Ludvig Munthe og Amaldus Nielsen. Av kunsthistorikeren Leif Østby ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også poet og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn og han er blitt karakterisert som Lofotens maler.
Bakgrunn.
Sinding ble født på Kongsberg. Det lå betydelige kunstnerbegavelser i familien; komponisten Christian Sinding (1856–1941) og billedhoggeren Stephan Sinding (1846–1922) var hans brødre.
Sinding tok juridisk embetseksamen 1860 og ble ansatt som kopist i Innenriksdepartementet før han i 1867 ble elev ved J.F.Eckersbergs malerskole i Kristiania under veiledning av landskapsmaleren Isak Philip Barlag inntil han i 1868 fortsatte sine studier på akademiet i Karlsruhe i Tyskland på anbefaling fra og under Hans Gude fra 1869 til 1873. Her kom han også i kontakt med Wilhelm Ludwig Friedrich Riefstahl og Karl Theodor von Piloty. Senere reiste Sinding til München hvor han fikk kjennskap til Arnold Böcklins kunst. Sindings mytologiske motiver fra denne tiden er nok inspirert av hans møte med Böcklin og hans fire år under Piloty.
München.
München var også preget av andre norske malere som Eilif Peterssen, Hans Heyerdahl, Harriet Backer, Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Kitty Kielland og andre. I München var det først og fremt stemningen i bildet som preget malekunsten. Han fikk undervisning av Carl Piloty, og fra 1903 arbeidet han selv som professor ved Akademie der Bildenden Künste München.
Carl Pilotys effektfulle historiemalerier begeistret og inspirerte Sinding, og det var Sinding som introduserte Erik Werenskiold for Peter Christen Asbjørnsen i 1878. Sammen med Theodor Kittelsen, Erik og Dagfinn Werenskiold med flere illustrerte Otto Sinding Asbjørnsen og Moes eventyr på slutten av 1800-tallet. Sinding kan ses til venstre i Eilif Peterssens utkast til hans store historiemaleri «Christian den 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1874–1876) som henger i Nasjonalgalleriet.
«Slaget ved Svolder», 1883Sinding debuterte på Høstutstillingen i 1885 og ti år senere hadde han sin første separatutstilling. «Slaget ved Svolder» fra 1883 er kanskje Otto Sindings mest berømte historiemaleri. Det henger nå i Nasjonalgalleriet.
Lofotens maler.
Vinteren 1881–1882 hadde han sitt første studieopphold i Svolvær. På grunnlag av skisser utført på stedet malte han store, panoramalignende landskap i atelieet i München. Vinteren 1886 var han i Lofoten hvor han hentet ideer og inspirasjon til mange av sine mest berømte malerier. «Vinterdag i Lofoten» ble utstilt i Kristiania sommeren 1882 og ble Sindings gjennombruddsarbeid. Hans «Fra Reine i Lofoten» ble malt i 1882 og er idag utstilt ved Galleri Lofotens Hus i Henningsvær i Lofoten, som for øvrig sitter på en stor samling av Sindings bilder. En annen versjon av bildet fra 1883 eies av Nasjonalgalleriet, men er utstilt i restauranten på Stortinget i Oslo.
Sinding fant motiver i den norske naturen, folkelivet og fra norsk historie. Noen av hans beste malerier ble gjort fra studier i Nord-Norge, spesielt de rent saklige naturskildringene av sjø og fjell fra Lofoten, eksempelvis hans «Snelandskap fra Svolvær» i 1883, som nå henger i Rogaland Kunstmuseum. Det er først og fremst Sinding som oppdaget Lofoten som malerisk motiv, til tross for at hans gamle studiekamerat fra Karlsruhe og München, Johan Martin Nielssen, var der før ham og sannsynligvis var den som anbefalte Sinding å reise nordover. Han ble også en god venn med svolværmaleren Gunnar Berg, og sammen med Peder Balke var det disse tre norske malerne som gjorde Lofoten kjent i kunstnermiljøer. Sønnen Sigmund Sinding (1875–1936) portretterte faren Otto Sinding i 1904, maleriet finnes i Rasmus Meyers samlinger i Bergen.
Ettermæle.
Fra 1891 både levde og arbeidet han på Lysaker i nærheten av Oslo Holgerbakken etter Fridtjof Nansen hadde bodd der. Deler av interiøret ble dekorert av Sinding, men det er ukjent hvor dekorasjonene ble av etter at huset ble revet. I 1903 returnerte han til München hvor han ble professor på kunstakademiet i 1905 og forble det fram til sin død. Nasjonalbiblioteket i Oslo har en del av Otto Sindings etterlatte brev. I 2000 ble det holdt en utstilling om og med kunstnerbrødrene Otto, Stephan og Christian Sinding på Blaafarveværket utenfor Drammen.


Slaget ved Rügen.
Slaget ved Rügen var det første større sjøslag mellom den dansk-norske orlogsflåten og den svenske flåten i en "formaltaktisk" orden der begge parter på åpen sjø stiller seg i "kjølvannsorden" i en ubrutte slaglinje i parallell kurs. De to «sjøslagene» i 1712 så svært lite skade på hverandres styrker. Dessuten var det et strategisk oppgjør om kontroll over forbindelsen mellom Sverige og Svenske Pommern.
Bakgrunnen.
I 1712 hadde danskene sperret innløpene til Stralsund over Greifswalden Bodden etter Slaget i Westtief og tatt kontroll over farvannet omkring Rügen, men Stenbock og hans hær ødela de allierte planer om å erobre Stralsund med Rügen, og anstrengelsene mot Stralsund var lite helhjertet i 1713 og 1714. I 1714 hadde svenskene klart å bryte gjennom ved et par anledninger og skaffet de svenske styrkene sårt tiltrengte forsyninger og annet de hadde vært i behov for. Krangel mellom Danmark-Norge og Russland om bekostelser ved krig fulgte dessuten til at krigen var gått i stå til fordel for svenskene.
Men i den 22. november 1714 kom Karl XII til Stralsund. Da nyheten ble kjent i København, spredte det sjokk gjennom det kongelige hoffet. Bedre ble det ikke da man forsto at Karl XII slett ikke ville over til Sverige, men bli i Stralsund for å holde stand og dessuten ta en offensiv rolle under krigen mot de allierte. Det betød at et angrep mot den danske sørgrensen gjennom de nordtyske traktene fra Svenske Pommeren i 1600-tallet kunne blir en sterk mulighet, og derfor måtte Rügen med Stralsund tas for å eliminere trusselen. Første skritt var å gjenreise sjøblokaden ved å sende ut østersjøeskadren allerede i januar 1715 under schoutbynacht Gabel. Stralsund blir samtidig satt under observasjon av de allierte hærer i nærheten.
Karl XII gav ordre til schoutbynacht Wachtmeister om å fare vestover for å finne og ødelegge en russisk sjøstyrke og eventuelt forene seg med Gøteborgseskadren, men denne lite fornuftige ordren førte til Slaget ved Femern i april 1715, der hele eskadren ble utslettet. I ettertiden kom flere dårlige nyheter, på den diplomatiske fronten hadde Karl XII demonstrert en sterk motvilje mot fred eller våpenstillstand, og var karakterisk mot avslåelser til noen av de allierte selv under grundige forholder. Frederik IV skulle utnyttet det ved å bruke de svenske provinsene Bremen-Verden som var besettet av danskene i 1712 som agn for det tyske fyrstedømmet Hannover som da var i personalunion med Storbritannia. Den 2. mai 1715 sluttet Hannover seg til Danmark-Norge og Storbritannia som på sin side var trøtt av den strie svenske holdningen, kom etter. Den 17. mai sluttet Prøyssen seg til de allierte mot Sverige som nå var omringet av fiender på alle grenser.
Stralsund var nesten uinntagelig så de allierte skulle betraktet det nødvendig å blokkere byen sammen med Rügen fra svenske transportsflåter gjennom dansk-norsk sjøherredømme med den orlogsflåten. Admiral Raben deretter skulle blokkere Rügen mens viseadmiral Sehested skulle gjentar sin bragd ved å forsere og kontrollere innløpene til Greifswalden Bodden med grunngående krigsskip. Dessuten planlegge danskene en landgangsoperasjon ved bruk av egne styrker og forbereder et stort antall mindre transportfartøyer for overgang til Rügen.
Gabel etter seieren under Slaget ved Femern gikk til Kattegat for å blokkere den svenske Gøteborgseskadren med en styrke på 5 linjeskip og 1 fregatt i mai 1715 og var der fram til tidlig juli da han fikk meldninger om at svenskene hadde avtaklet deres skiper og sendt deres besetninger til Karlskrona. Peter Wessel ombord på sine nye fregatten, Hvide Ørn med 30 kanoner sluttet seg til Gabel i juni. Så kom ordren fra København om å sluttet seg til hovedflåten ved Bornholm. Gabel gikk senere syk på land så eskadren fortsetter uten ham. Men det var kjent at Gabel og Raben går ikke godt sammen så det var mange som betvilet Gabels tilstand. Wessel på sin side fortsetter.
Den 15. juli kunne admiral Raben ha 16 orlogsskip i sin flåte, men dagen etterpå ble han underrettet av Peter Grib på brannskipet "Concordia" om at skipperen Peter Thiesen på jakten "Haabet" hadde fortalt ham at 22 fiendtlige orlogsskip var seilferdig i Karlskrona med ordre om å oppsøkte den danske orlogsflåten ved Jasmund på Rügen. Sehested var allerede underveis så Raben måtte eskortere viseadmiralen med 15 større skip og flere mindre fartøyer til Nydyp ved øya Ruden øst for Rügen i den 17. til 18. juli 1715. Så snart bud kom om at det var sett en stor flåte ved Bornholm, stakk Raben ut til sjøs for å ikke blir fanget i en bukt og valgt å stolte på Sehesteds eskadrens evne til å være på grunne farvann.
Sehested i knipe.
Raben med 16 orlogsskip anså ikke seg sterk nok mot den svenske flåten på 20 til 21 orlogsskip og deretter holdt fram nordover langs Rügens østkyst i sikte for svenskene. Begge var i linjeformasjon og det kunne ha kommet til sjøslag, men Sparre hadde fått ordre om å kun engasjere etter kongens befaling og dessuten å når Stralsund først og fremst så svenskene gikk ikke til angrep. Så snart Raben var kommet nordøst for Jasmund på Rügen styret han mot Møn mens Sparre stoppet forfølgelsen og vendt om til Prorens Wieck på østkysten av Rügen.
Sehesteds eskadre blir etterlatt til seg selv mellom Ruden og Usedom ved Osttief innløpet der Karl XII hadde anbrakt batterier på øya Ruden, ved Perd og på nordspissen av Usedom. Sparre sendt 5 linjeskiper mot Osttief. Slaget ved Usedom varer i elleve farefulle dager der svenskene hadde fanget inn Sehesteds eskadre som består av stykkprammer, mindre orlogsskiper og grunngående fartøyer på tre kanter. Gang på gang seilte de fem linjeskiper inn, beskyter Sehesteds skip og trakk seg vekk. Farvannet var for grunt for de svenske linjeskipene som var under ledelse av krigerkongen Karl XII ombord på "Öland"
Sehested som hadde fått god kjennskap på det aktuelle farvannet, kunne bringer de mer sårbare skiper inkludert orlogsskipet "Ditsmarsken"(46) i sikkerheten utenfor skuddhold fra både batterier, den svenske stralsundseskadren og de fem linjeskiper under Karl XII. Men stillingen var uholdebar, de var omringet og kunne ikke unnslipper. Det var da de prøyssiske tropper invaderte Usedom og derfra klart å tar øya Ruden der de fikk batteriet nøytralisert. Ved den 29. juli 1715 var det lengste sjøslaget i krigen over da Sehested kunne nå søkte tilflukt hos prøysserne som kort etterpå tok byen Wolgast.
Opptrappingen.
Etter å ha nådde Møn krysser admiral Raben sørøst for Stevns hvor han vente på forsterkning fra København og samtidig vil avvente situasjonen ved Rügen fra et gunstig utgangspunkt for en rask ferd ved første anledning. Den 4. august 1715 kom forsterkningen i form av fem linjeskiper og flere mindre fartøyer så Raben kunne nå søkte slag.
I mellomtiden sendt han ut sine fregatter for å rekognoserer på svenskene blant dem "Hvite Ørn"(30) under Peter Wessel som var svært aggressiv på å oppsøke svenskene. Ved morgen den 8. august 1715 kom Wessel over en svensk båt og en jolle og forfølge dem helt fram til det svenske linjeskipet "Skåne"(64) og innhentet svenskene bare et stykke vekk. Da hadde Wessel oppdaget den svenske flåtens ankerplassen og kort etterpå stakk av før svenskene reagert over den frekkheten de bevitnet.
Rabel fikk meldning om den svenske flåtens posisjon og de tilfangetatte svenskene var med på å opplyset dem om flåtens størrelse og tilstand. Deretter satt han seil på flaggskipet og for østover mot Rügens nordspissen sammen med den dansk-norske flåten på 26 krigsskip tilsammen. Sparre fikk meldinger fra sine rekognoseringsfartøyer om at den dansk-norske flåten nærmet seg ved kl. 8 om morgen og brøt straks opp.
Taktikk.
Ved det tidspunktet var den "formaltaktiske" linjeorden med linjeære orden fullstendig akseptert i begge flåter. Det ment en rigid opprettelse av linjeformasjonen så begge flåter skulle utkjempet en ren artilleriduell på parallelle kurser under vanskelige manøvrering fordi hvis det oppstår brudd i linjen kunne et "gjennombrudd" skjer så man kunne brøt opp motpartens formasjon.
For å unngår dette måtte posisjonen i lovart sikres, dvs. være mellom vindsretningen og fienden som måtte være i le, har å krysse mot vinden for å nærme seg eller manøvrere. Siden vindsretningen skiftet på seg under et sjøslag kunne begge parter manøvrer seg for å vinne lovartposisjonen. Dessuten kunne en på le fordi skipene krenger, ha bedre muligheter for deres artilleri uten at sjøen kom inn i kanonportene i motsetning til en på lovart som kan ved røft vær ikke åpne kanonportene på laveste lag der de sterkeste kanoner var satt.
Sjøslaget.
Ved kl. 12 hadde Sparre med 21 linjeskip satte kursen mot nord-nordøst under nordvestlig frisk kuling. Raben klar over behovet for å vinne seg lovartposisjonen, nærme seg den nordøstlige kysten av Rügen for å hindret Sparre fra å kom i lovart i en sørvestlig kurs østfra. Så da Sparre var kommet helt opp til Rabens flåte, manøvrer så Raben om på en vending slik at man kunne nå seile på en parallellkurs med svenskene i nordøstlige kurs. Danskene med Raben i spissen hadde vunnet kampen om lovart og kunne nå engasjerer svenskene ved kl. 14 om ettermiddag.
Kampene var til tider ført på kloss avstand med destruktive bombardement på hverandre som forårsaket stor ødeleggelse spesielt på den svenske siden som opplevde konsentrert ild på deres admiralskipene under Sparre, Henck og Lillie. Flaggskipet "Göta Lejon"(92) fikk hele 40 grunnskudd på og under vannlinjen og over 60 var drept eller skadet. Lillie og Henck falt på deres post. Den svenske ilden var til gjengjeld sterkt på den danske avantgarden der viseadmiral Jost Juel blir drept på "Justitia"(90).
Etterhvert måtte to svenske linjeskiper brøt ut av linjen så de blir beskyttet mens linjen blir tettet igjen. Et tredje linjeskip var så sønderskutt at det måtte tars på slep. I mellomtiden stevner de mindre fartøyer inkludert fregattene på danskene og nordmenns lovart og på svenskenes le så fregattene blir bare tilskuere selv om de kunne gripe inn for å hjelpe disse som falle fra linjen.
Sjøslaget fortsetter fram til kl. 20 om aften, da hadde danskene og nordmenn klart å presset Sparre i en østlig kurs vekk fra den vestlige del av Østersjøen og Rügen så svenskene måtte krysser mot vinden tilbake. Sparre måtte erkjent at han hadde blitt manøvrert vekk fra sitt operasjonsområde uten mulighet for å vendt tilbake og derfor hadde ikke annet valg enn å for mot Karlskrona om Bornholm.
Ved mørkets fall satt Raben sine fregatter etter svenskene for å holdt et øyne med dem og en av disse, "Hvite Ørn" under kaptein Peter Wessel oppdaget to linjeskiper med halvt ødelagt reisning og mange grunnskudd.
-Han der hilser på oss i natt.
«Om natten vore två gångar så lang, og mørkret aldrig så tjokt, så hittar han oss endå.»
Ved midnatt angriper Wessel på "Hvite Ørn" fra le mellom "Gotland" og "Ösel" og knuste akterspeilet med et skarp lag. Den dumdristige Wessel nemlig hadde tenkt seg å entre og kapret det skadeskutte linjeskipet som han visste var hardt medtatt med mange sårede, men da mannskapet på 170 nektet måtte han nøyet seg med å kuttet av kampanjeflagget på linjeskipet fra baugspydet og deretter la bi så han skjøt langskips og forårsaket et blodbad ombord på linjeskipet. Kaptein Siøstierna stakk av og søkte tilflukt hos "Gotland".
"Ösel" var senkeferdig da dette linjeskipet nådde fram til Karlskrona.
Tapene.
Ingen av skipene gikk tapt under sjøslaget, men på den danske siden var 127 døde og 485 sårede på tilsammen 602 falne mot den svenske siden på 145 døde og 333 sårede på tilsammen 478 falne etter det største sjøslaget utkjempet i kjølvannsorden noensinne i Østersjøen.
Etterspillet.
Raben hadde ikke slått, men drevet den svenske flåten og kunne den 9. august overtar sin motstanders ankerplassen som var symbolsk fordi det vist at sjøslaget var et strategisk oppgjør som falt ut til den dansk-norske orlogsflåtens favør. Han deretter for vestover for å eskorter transportsflåten på 175 fartøyer fra Grønsund i Danmark til Pommern der Sehested hadde anlagt en base for transportsflåten som nådde fram den 9. september etter en ferd siden den 27. august 1715.
I 13. september startet Trefningen ved Westtief som etter to dager sluttet med at man tok kontroll over Greifswalden Bodden sjøen på nytt. Ved 1. oktober kunne Sehested fullført arbeidet og beleiringen av Stralsund kunne begynner i nærme fremtid istedenfor bare avsperret byen fra resten av landet. Rügen falt under allierte kontroll i november 1715.
Kilder.
Rügen
Rügen


121 (tall).
121 ("hundreogtjueen") er det naturlige tallet som kommer etter 120 og kommer før 122.
121 er CXXI i romertall.


123 (tall).
123 ("hundreogtjuetre") er det naturlige tallet som kommer etter 122 og kommer før 124.
123 er CXXIII i romertall.


Ungarns riksvåpen.
a> – er et symbol for den ungarske staten.
Ungarns riksvåpen er en blanding av nasjonale og historiske symboler fra vesterlandske kristne tradisjoner samt fra ridderkulturen. Det doble korset er et symbol for den kongelige makten, som kommer til våpenet under Béla III omkring år 1190, ved bysantinske innflytelser (Béla III vokste opp hos keiseren i Bysans). Det doble korset representerer også kongens apostlerætt.
Historikk og tradisjonell symbolikk.
Radene kommer fra kongehuset Árpád, som hadde disse som familievåpen omkring 1220. Kronen ved korset er med første gang på Andreas IIs mynt. Fargekombinasjonen med rød og sølv sies å tyde på spansk innflytelse. Kongens og statens våpen ble først til på 1300-tallet. Kronen ovenfor våpenet kommer til under Ulászló I (1440–1444), først som åpen krone, siden hos Hunyadi Mátyás som lukket i 1464.
Symbolikken for de fire sølvrandene er de fire elvene i Ungarn: Donau (Duna), Tisza, Dráva og Száva. Denne forklaringen er fra 1500-tallet. Korset står først selv på våpenet, senere legges til et trebladet kløver, som omvandles til et treberg. I følge legendene skulle bergets tre åser være fjellene Tátra, Mátra og Fátra, men dette er ikke dokumentert. Snarere representerer høydene jorden, bergen og hjemlandet, og ikke noen konkrete fjell.
Symbolikken skulle bety noe sånn som "Apostelkongens Rike".
Under kommunisttiden var våpenet forbudt og ble erstattet av et kommunistiskt statsemblem, men i 1990 ble Kossuthvåpenet gjeninnført.
Fargene rødt, sølv (hvitt) og grønt gjenfinnes også i Ungarns flagg.
Nåværende lovgivning.
Den 3. juli 1990 gjeninnførte parlamentet det såkalte Kossuthvåpenet som offisielt ungarsk riksvåpen (konstitusjon 1990./XLIV.). Det ble ført en viss debatt, om hvorvidt man skulle benytte den gamle ungarske kongekronen ovenfor skjoldet eller ikke. Kronen ble endelig antatt som en del av Ungarns offisielle våpen, dette til tross for at landet nå er en republikk.


Romlingane.
Romlingane var en animert barne-TV-serie som ble sendt på NRK i 1970 (med reprise i 1982), med Ingebrigt Davik som forteller. Serien var opprinnelig britisk og hadde tittelen The Clangers. 12 episoder ble sendt på norsk fjernsyn.
Serien.
Den britiske produksjonen var laget av produksjonsselskapet Smallfilms, dannet av Oliver Postgate (manusforfatter og forteller i originalserien) og Peter Firmin (modellmaker, animatør og illustratør). Serien ble laget med stop-motion-teknikk. Firmin designet figurene, og kona hans strikket dem og lagde klærne deres. Musikken og sangene ble laget av Vernon Elliot. Sangene ble i den norske serien fremført av forteller Ingebrikt Davik.
Karakterene i serien var noen små, siviliserte vesener som levde i fred og harmoni på – og i – en liten, hul, blå planet langt borte. Romlingane så ut som en blanding av mus, maurslukere og griser. (Den siste assosiasjonen kom fra den rosa fargen, som datidens norske seere selvsagt ikke fikk med seg. Den første fargesendingen på NRK fant sted i 1972.) Romlingane gikk i klær som minnet om romerske rustninger. De kommuniserte med plystrelyder og hadde store, bevegelige ører som de dekte øynene med hvis de ble triste eller stresset.
Ordet «clanger» skal visstnok komme fra lyden av metallokkene som dekte de kraterligende hiene som romlingane bodde i. Lokkene beskyttet mot flygende objekter.
Romlingenes samfunn var harmonisk og ikke-voldelig. De hadde sansen for de enkle tingene i livet, som å spise blå puddingtråder og å vanne forskjellige planter med med den ene skyen som lå over planeten. Musikken vokste på trærne og hang der som noter.


Infected Mushroom.
Infected Mushroom er en israelsk duo bestående av Erez Aizen og Amit Duvdevani, i tillegg til enkelte gjesteartister. Opprinnelig spilte de musikk i sjangeren psykedelisk trance, men har på de siste albumene beveget seg bort fra sine røtter og hentet inspirasjon fra psykedelisk rock og heavy metal. Duoen har nådd internasjonale høyder med musikken sin, og er idag et av de mest kjente og anerkjente innenfor elektronisk musikk.


Mashhad.
a>s grav, et populært turistmål i Mashhad
Mashhad er Irans nest største by, den ligger 850 kilometer nordøst for Teheran. Byen har 2.1 millioner innbyggere (2005).
Byen er en av sjiittenes helligste byer. I 818 ble Imam Ali al-Reza, den åttende shia-imamen, forgiftet og døde som martyr i byen.


Kontekstfri grammatikk.
Kontekstfri grammatikk er et sett med formelle regler som kan brukes til å beskrive og uttrykke både overordnet og detaljert struktur til språk og setninger. Kontekstfri grammatikk blir blant annet benyttet til å beskrive høynivå programmeringsspråk, og er nært relatert til kompilatorer og syntaks.


Rør.
Med rør menes i allmennhet en langstrakt mekanisk gjenstand med en ytre, begrensende vegg og et indre hulrom. Eksempler er sugerør, vannrør og blodkar (-årer). Rør er hovedsakelig i bruk for å transportere væsker, gasser eller pulver-gass-blandinger fra ett sted til et annet eller i et sirkulerende kretsløp drevet av en pumpe. Rør kan være forgrenete. Bøyelige rør kalles ofte "slanger", mens ordet "ledning" brukes både om rør og kabler.


Benedicte Adrian.
Benedicte Christine Adrian Mouton (født 22. oktober 1963) er en norsk sanger.
Musiker.
Hun har gitt ut materiale på egen hånd, men er mest kjent for sitt samarbeid med Ingrid Bjørnov i popduoen Dollie (1980–1984), som tok tilnavnet «de Luxe» i 1984. Som duoen «Dollie de Luxe» opptrådte de første gangen i Melodi Grand Prix. Gruppen fikk Spellemannprisen 1987 i «Åpen klasse» for musikkalbumet Which Witch fra musikalen Which Witch, som hadde premiere på Festspillene i Bergen 27. mai 1987. Musikalen ble satt opp på Londons West End i 1992, med Adrian og Bjørnov i rollene. Den oppnådde langt ifra samme suksess der som i Norge.
Adrian har også markert seg som solartist i flere år, med rollen som som «Nattens dronning» i Mozarts "Tryllefløyten" på Den Norske Opera. Hun har senere sunget med Bergen Oratoriekor og Bergen filharmoniske orkester, i tillegg til å ha medvirket i stykker som "Dido og Aeneas", "Peer Gynt" og "Olav Engelbrektsson".
Hun deltok på juleturneen "Stille natt, hellige natt" i 2000, og i 2002 og 2003 var hun på juleturné med Jan Werner. Hun var også med på Jan Werners "Back to Broadway"-show i Tønsberg i 2002 sammen med Lisa Stokke og Kåre Conradi.
TV.
Høsten 2007 var Adrian dommer i femte sesong av talentshowewt "Idol" på TV 2. Hun var også med i "Det store korslaget" i 2010 med «Team Benedicte».
Privatliv.
Adrian vokste opp på Oppsal i Oslo sammen med foreldre og to brødre. Hun gikk på musikklinjen på Manglerud videregående skole, hvor hun tok sangtimer med Jartrud Ringdal. Hun giftet seg i 1998 med franskmannen Gauthier Mouton, men paret tok ut separasjon i 2011. Adrian bor i Norge med sine to barn.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Ingrid Bjørnov.
Ingrid Bjørnov (født 5. desember 1963) er norsk musiker og artist med en allsidig karrière bak seg. Som soloartist har hun utmerket seg med sceneshowene Klassisk Hærverk (2003) og Til Elise? (2007), men hun ble først og fremst kjent gjennom popduoen Dollie/Dollie de Luxe, som hun dannet sammen med Benedicte Adrian.
Biografi.
Ingrid Bjørnov vokste opp i drabantbyen Oppsal på Oslos østkant. Begge foreldrene var lærere. Familien var i tillegg glad i musikk, og Bjørnov begynte å ta pianotimer som femåring. Hun gikk også i musikalsk barnehage og sang i pikekor. Pianotimene var klassiske, og Bjørnov tok mål av seg til å bli den nye Wolfgang Plagge – helt til ABBA dukket opp og Benny Andersson ble hennes store helt. Av andre musikalske forbilder kan nevnes Kate Bush og Gilbert O’Sullivan. Under Dollie-tiden ble Ingrid Bjørnov gjerne stående litt i bakgrunnen og spille keyboard, mens Benedicte Adrian var sanger og frontfigur. Da duoen ble oppløst fulgte en periode som kapellmester på ulike TV-produksjoner, også der litt i bakgrunnen. Først i 2001, da hun opptrådte med forestillingen Eskorteservice for hverdagsmennesker, gikk Ingrid Bjørnov for alvor solo.
I 1999 giftet hun seg med lydteknikeren Terje Holli. Etter å ha bodd i hovedstaden hele sitt liv kjøpte paret et lite gårdsbruk i Hobøl i Østfold, der de nå holder hus.
Dollie-tiden.
Nesten halvparten av livet har Bjørnov samarbeidet med Benedicte Adrian, og vennskapet dem imellom begynte i sandkassa. De vokste opp i samme blokk, og ifølge Bjørnov er det første hun husker av venninnen ”mye hår og masse tenner”. I 1974 vant den svenske popgruppen ABBA den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, og det var som et direkte resultat av dette at Bjørnov og Adrian begynte å spille sammen. I 1979 sendte de inn en kassett til radioprogrammet Lydbåndmix på NRK, den inneholdt ”16 overstyrte Kate Bush-låter og 2 ABBA-låter”. Den ene ABBA-låten ble spilt i programmet, og førte til tilbud om platekontrakt med dbRecords.
Debutplaten "Første akt" kom i 1980 under navnet "Dollie", og ble en stor suksess med 52 000 solgte plater. Den ga også Bjørnov og Adrian en historisk Spellemannpris som tidenes yngste vinnere, bare 16 år gamle. Gruppenavnet var noe ironisk ment, og tekstene, som jentene selv var med på å skrive, sendte spark både til rike pappagutter og kjønnsrollemønstre i eventyr. De neste to platene, "Dollies dagbok" og "Rampelys", ble ikke like populære, med henholdsvis 23 000 og 8000 solgte eksemplarer. Dollie deltok i den norske finalen av Melodi Grand Prix både i 1980 med sangen «1984» (6. plass) og i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha» (10. plass), men det ble ikke full klaff før i 1984, da de vant med sangen «Lenge leve livet». Like bra gikk det ikke i den internasjonale finalen, der de endte på 19. plass etter å ha føyd til et «de Luxe» på gruppenavnet.
Eksperimentering med å blande rock og opera førte til albumet "Rock vs. Opera" i 1986 og internasjonal suksess, med TV-opptredener og konserter blant annet i Canada og Frankrike. Året etter kom en forespørsel om å lage noe til åpningen av Festspillene i Bergen, og dermed så musikalen, rockeoperaen eller operamusikalen, som den gjerne blir kalt, "Which Witch" dagens lys. Studioalbumet ga Bjørnov og Adrian nok en Spellemannpris, og musikalen utviklet seg. I 1990 ble den spilt på Slottsfjellet i Tønsberg, med påfølgende CD-utgivelse, og i 1992 ble "Which Witch" satt opp på West End i London med Bjørnov som dirigent og musikalsk ansvarlig. I Norge hadde musikalen blitt tatt godt imot, men britiske kritikere ga den massiv slakt. Dette førte til at den ble tatt av plakaten etter bare 76 forestillinger, og Bjørnov ble sammen med andre involverte sittende igjen med milliongjeld. Det skulle ta mange år og flere rettssaker før hun ble gjeldsfri.
I 1995 skrev Bjørnov og Adrian en ny musikal som var veldig forskjellig fra "Which Witch", nemlig den humoristiske "Henriette VIII og hennes seks ekte menn". 60 000 mennesker så musikalen, og CD-utgivelsen solgte 10 000 eksemplarer. Fire år senere gjorde Bjørnov og Adrian comeback med en ny plate. Navnet Dollie de Luxe var borte, og duoen framsto nå som modne damer under navnet "Bjørnov", som også var navnet på platen. Den mottok blandede kritikker og ble ingen suksess. I 2001 samarbeidet Bjørnov og Adrian om å skrive musikken til musikalen "Den syngende frøken detektiv og mysteriet på Grevly", og i august samme år kom samleplaten "Dollie's beste", som en gang for alle markerte slutten på Dollie.
I 2007 samarbeidet Ingrid Bjørnov nok en gang med Benedicte Adrian om musikken til en musikalen "Markus og Julie" av Klaus Hagerup, som gikk på Trøndelag Teater. Her fungerte Bjørnov også som musikalsk ansvarlig.
På TV.
Høsten 1994 takket Ingrid Bjørnov ja til å være kapellmester i NRK-serien Opp med Norge!. Dette ledet til flere TV-jobber i løpet av 90-tallet, den største av disse som medprogramleder for det musikalske spørreprogrammet Noteknekk sammen med Rune Larsen. Det ble laget 30 programmer av denne serien, som gikk over tre sesonger (1995 og 1997–1998). Bjørnov har også vært kapellmester i Toppen en time - hvori opptatt Ruben (1996), "Brageprisen" 1997, Amandaprisen 1999, NRKs maratonsending Millennium (1999), Den store klassefesten (2000) og TVT (2002). I 1998 deltok hun i den norske finalen i Melodi Grand Prix, denne gang som komponist og tekstforfatter av sangen «Som en engel», framført av Gjermund Elgenes. Sangen endte på 6. plass. I 2000 ble Bjørnov fast huspoet i NRKs Ettermiddags-TV, en rolle hun tok med seg til Frokost-TV på samme kanal (2001 og 2003). Her skulle hun hver uke presentere en nyskrevet vise med skråblikk på tilværelsen. Videre var hun medprogramleder for Gullruten i 2004. I 2005 hadde hun det musikalske ansvaret for det direktesendte åpningsshowet for Hundreårsmarkeringen. Samme år fikk hun sågar sitt eget TV-program, Piano Piano på TV2. Programmet hadde premiere 1. oktober 2005, og var et musikalsk talkshow der Bjørnov inviterte aktuelle gjester og framførte både verbale og musikalske hverdagsnevroser. Siste program ble sendt 23. desember 2005, og inneholdt både snø og steppende reinsdyr.
På radio.
I 1998 var Bjørnov gjest i det populære radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1. Det førte til fast deltagelse fra høsten 1999, hvor hun i spalten «Bjørnovs betraktninger» kommer med funderinger og ubesvarte spørsmål om hverdagsproblematikken. I 2005 steppet hun også inn som programleder når en av herrene var forhindret fra å være til stede. Sommeren 2004 var det første av Bjørnovs fire år med sommerjobb som medprogramleder i det sagnomsuste NRK-programmet Reiseradioen. Den første sommeren var makkeren Finn Bjelke, som var blitt en god venn gjennom jobben i Herreavdelingen. Senere har hun vært programleder for noen utgaver av PopQuiz på NRK P1, Rundt et flygel på NRK P2 sammen med Kåre Grøttum i 2002 og presentert noen Taffelhelter på NRK P1 sommeren 2003.
På scenen.
I 2000 fikk Ingrid Bjørnov en forespørsel fra Soria Moria i Oslo om å lage soloshow. "Ingrid Bjørnovs Eskorteservice for hverdagsmennesker" hadde premiere 21. oktober 2001, og ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Inspirert av flere år med betraktninger om livets viderverdigheter i Herreavdelingen, laget Bjørnov et show som tok for seg terrorbalansen i hjemmet. Eskorte-showet resulterte i Bjørnovs første soloplate "Eksorteservice" (2002), utgitt på Kirkelig Kulturverksted.
Bjørnovs kanskje aller største suksess til da, og det som endelig gjorde henne kjent som soloartist for folk flest, kom i 2003 med showet "Ingrid Bjørnov bedriver klassisk hærverk". Showet hadde premiere på Scene West Victoria i Oslo 10. september 2003, og ble en stor suksess. Det ble satt opp en rekke ekstraforestillinger. Det inneholdt blant annet kjærlig radbrekking av gamle helter og musikkhistoriske sammentreff, historien om da Bobby Brown havnet i familiens allsangpermer og minner om ull rett på kroppen. Etter 235 forestillinger og ett år i Oslo, fulgte en flere måneder lang turné rundt om i landet. Det ble også satt opp en spesialforestilling på Rockefeller i Oslo, som ble filmet og senere sendt på NRK1.
Bjørnovs tredje soloshow, "Til Elise?", hadde premiere på Latter i Oslo 6. september 2007. Forestillingen tar blant annet for seg kampen mot naturen, frykten for dårlig franskuttale og stiller spørsmålet om Beethovens «Til Elise» egentlig burde hett «Til Therese». Forestillingen mottok svært gode kritikker.
Ingrid Bjørnov har fortsatt å ta oppdrag som kapellmester, repetitør/sanginstruktør, musikalsk ansvarlig, konferansier og tekstforfatter. Hun har bl.a. bidratt med tekster til Kvinner på randen, Hege Schøyen og Kjersti Holmen, Brit Elisabeth Haagensli og Kåre Conradi og Marian Aas Hansen. Hun har deltatt med egenkomponerte viser på åpningen av den internasjonale ojlemessen i Stavanger, NHOs Årskonferanse, Seminaret "Kvinner på vei", 30-års jubileet for Miljøverndepartementet og OBOS' 150-års jubileum. Hun vært involvert i musikaler som "Grease", "Sugar", "Chicago" og "La Cage Aux Folles" på Oslos teatre, og under hundreårsmarkeringen av kongefamilien på Akershus slott i 2005 underholdt hun de kongelige.
På papiret.
I 2005 ga Ingrid Bjørnov ut sin boken "Ingrid Bjørnovs pianobok", som ifølge henne selv er en praktisk-humoristisk veiledning i pianospill for etternølere og unnasluntrere. Boken inneholder en rekke enkle og praktiske instruksjoner, samt råd og tips og et utvalg av hennes egne viser. Pianoboken har passert 23 000 solgte eksemplarer, og har ligget på topp på flere salgslister.
Som et resultat av å være gift med en laksefisker, ga Bjørnov i april 2007 ut boken "Lakse-enka – nødskrik fra en tørrfrue". Boken inneholder et knippe humoristiske historier om samlivet med en som har en altoppslukende hobby, og finnes også som lydbok, innlest av Bjørnov selv. Erfaringene med laksefiskere har også resultert i et lakse-enke-show, som hun gjerne opptrer med om sommeren mens hun følger etter sin mann fra lakseelv til lakseelv. Bjørnov har også vært spaltist i bladet HENNE og i Aftenpostens A-magasin.


Dollie.
Dollie, senere kjent som Dollie de Luxe og Adrian/Bjørnov, er en av norsk pophistories mest kjente duoer. Den bestod av sangerne og låtskriverne Ingrid Bjørnov (født 5. desember 1963) og Benedicte Adrian (født 22. oktober 1963).
Bakgrunn.
Medlemmene, Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian, voktste opp sammen på Oppsal i Oslo. Jentene startet tidlig med musikk og var bare tenåringsjenter da de 18. januar 1979 ble spilt på NRK radio. Melodien var en versjon av ABBA-låten Summer Night City. Etter dette fikk de platekontrakt med selskapet dB Records, ledet av Ole A. Sørli, som skulle bli jentenes manager de neste 15 år. Gruppen deres het på dette tidspunktet kun "Dollie".
Tidlige plateutgivelser.
Den første platen, "Første akt", ble utgitt i 1980 og ble en suksess med solgte eksemplarer og Spellemannprisen 1980 i pop-klassen. Ole A. Sørli startet nytt plateselskap i 1981, NotaBene Records, og jentene slo følge med ham. Platen "Dollies Dagbok" ble gitt ut i 1981. Den solgte eksemplarer, og vakte en viss oppsikt i utlandet. Den neste platen, "Rampelys", stanset på 8000 solgte eksemplarer.
Melodi Grand Prix.
I 1981 deltok Dollie i den norske Melodi Grand Prix-finalen med sangen «1984» som kom på 6. plass. De deltok også i finalen i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha», men havnet på en 10. plass.
I 1984 vant jentene den norske finalen i Melodi Grand Prix med bidraget «Lenge leve livet». De skiftet da navn til Dollie de Luxe, i og med at den internasjonale finalen skulle avholdes i Luxembourg. Under finalen fremførte jentene sin nå legendariske «skigåingsdans» med filler i håret, men det holdt ikke til mer enn 17. plass.
Rock vs. Opera.
I 1984 kom albumet "Dollie de Luxe" som inneholdt vanlig popmusikk, men også sporet «Queen of the Night/Satisfaction». Dette ble utvidet i 1986 med platen "Rock vs. Opera". Der blandet jentene Beatles, Spencer Davis Group og andre 60-tallshelter med gamle mestere som Verdi, Mozart, Bizet og Lehár. "Rock vs. Opera" solgte i eksemplarer, og la grunnlaget for jentenes største verk – "Which Witch". Singelen "Queen of the Night/Satisfaction" nådde en 20. plass i Frankrike og solgte eksemplarer tilsammen. Også i Canada gjorde Dollie de Luxe stor suksess i 1986.
Norge.
"Which Witch" var helaftens musikal der handlingen var basert på den tragiske historien om Maria Vittoria di Benevento, som ble brent på bålet som heks. Musikalen ble en stor suksess, og samtidig en av norgeshistoriens dristigste satsinger. Verket hadde premiere under Festspillene i Bergen 27. mai 1987 og ble utgitt på plate allehelgensnatt, 31. oktober. For platen fikk duoen Spellemannprisen 1987 i åpen klasse. De vant dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 1988.
Plateversjonen ble etterfulgt av flere turneer, samt boka "Satans kvinnfolk", forfattet av Hege Duckert i samarbeid med Adrian og Bjørnov. Rollelisten på konsertversjonen av "Which Witch" inkluderte bl.a. Kjersti Berge og Jahn Teigen – sistnevnte som skremmende troverdig bøddel. To gedigne forestillinger på Slottsfjellet i Tønsberg 3. og 4. juli 1990 ble spilt inn og gitt ut på dobbel LP/CD. Det ble også laget en video som ble sendt på TV nyttårsaften.
London.
Høsten 1992 ble "Which Witch" satt opp i et teater i Londons West End. Det burde gått bra, kvaliteten og handlingen tatt i betraktning, men musikalen ble belønnet med nådeløs slakt i de fleste britiske aviser etter premieren 22. oktober 1992. Fullstendig fiasko var det imidlertid ikke: "Which Witch" ble spilt 76 ganger og sett av før den ble tatt av plakaten. Da hadde den spilt inn 7,5 millioner kroner. Kostnadene var på 19 millioner.
Et britisk filmteam hadde fulgt "Which Witch" fra planlegging til avslutning, og dette resulterte i en timelang TV-dokumentar som ble sendt på NRK 27. februar 1993. Samtidig ble musikalen sendt ut på plate for tredje gang – denne gang i sceneversjonen fra London. Hjemme i Norge ble det foretatt mange og lange forhandlinger om nedbetaling av gjeld, samtidig som jentenes mest suksessrike turné ble gjennomført. Sommeren 1993 ble "Which Witch" fremført for mer enn tilskuere. Da de satte punktum for heksemusikalen i 1994, hadde Benedicte og Ingrid levd og åndet for "Which Witch" i sju år.
Nye musikaler og musikalsk omstart.
I 1995 forsøkte jentene seg med en helt annerledes musikal enn "Which Witch". Denne het "Henriette og hennes seks ekte menn" og var en humoristisk og lettbeint forestilling. Denne turnerte de med sommeren 1995, med et persongalleri som inkluderte Sven Nordin, Helge Jordal og Paul Ottar Haga. tilskuere møtte opp på konsertene, mens kjøpte albumet "Prinsessens utvalgte", som inneholdt musikk fra forestillingen.
I 1999 kom platen "Adrian/Bjørnov". Dollie de Luxe var nå historie og Dollie-jentene ikke lenger jenter, men modne venninner som søkte et nytt uttrykk sammen musikalsk. I 2001 deltok Adrian/Bjørnov i kriminalmusikalen Den syngende Frøken Detektiv og mysteriet på Grevly. Dette var en forestilling blottet for tung prestisje og store økonomiske løft og den eneste ugivelsen fra forestillingen var en single som ble sendt til radiostasjoner. Sangen om Nancy Drew ble imidlertid inkludert på samleplaten "Dollie's beste", som kom i august 2001. Denne samleplaten er det foreløpig siste samarbeidet mellom Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov.
Albumutgivelser.
Dollie/Dollie de Luxe sin samlede produksjon er i dag tilgjengelig på CD.


Klikkertrening.
Klikkertrening er en treningmetode som opprinnelig ble utviklet til trening av delfiner, men som siden også er adaptert for trening av (spesielt) hunder og andre pattedyr. Karen Pryor er delfintrener og var den som tok initiativet for å bruke denne metoden. Den har vært i bruk siden 80-tallet.
Bruk av klikker.
Mange tror at man må bruke klikkeren (innretning som man lager klikkelyder med) i klikkertrening, men dette er feil. Klikkeren er bare et eksempel på en betinget forsterker som kan brukes. En betinget forsterker er noe som sier at «det du gjorde akkurat nå var rett, nå kommer belønningen». Et signal om at rett adferd er utført, og belønningen er på vei. Et annet eksempel er ordet «bra». Man bruker klikkeren fordi en klikker er meget presis, dyret hører ikke klikkeren hele dagen lang, klikkeren har alltid samme «tonefall», og dersom man bruker den rett vil lyden aldri bety noe annet enn belønning for dyret. Det går dessuten, med litt trening, raskere å bruke klikkeren enn å trekke pusten for å si «bra» eller å stikke hånden ned i lomma for å hente en godbit. Når du kommer med godbiten er nemlig dyret ferdig med adferden du ville belønne.
Mange er negativt innstilt til klikkertrening, og tror at man står og propper dyret med godbiter for den minste lille ting. Noen bekymrer seg også for om de har et dyr klikkertrening ikke fungerer på. Fakta er at alle kan klikkertrenes, blant annet hunder, katter, hester, delfiner og mennesker.
Disse to hører sammen, og det gjør også de to neste. Blander man vil man i mange tilfeller få en lite effektiv trening.
Mange bruker belønning og ros sammen med straff, men dette er det egentlig liten vits i. I hjernen finnes det et straff-senter, og et belønningssenter. Når straffsenteret blir stimulert (eks klyp i øret), overstiger det trangen til å få belønning. For et dyr er nemlig trangen til å overleve større enn å få en godbit.


Håkon Harket.
Håkon Harket (født 21. mai 1961) er en norsk idéhistoriker, skribent og forlegger. Han er daglig leder i "Forlaget Press AS", og har tidligere arbeidet i Aftenpostens kulturredaksjon. Harket har tidligere skrevet om nyere jødisk historie og om sionismens opprinnelse. Han er bror av den norske musikeren Morten Harket.


Shigeki Maruyama.
Shigeki Maruyama (født 12. september 1969) er en japansk golfspiller. Han ble profesjonell i 1992.
Maruyama er kjent for sitt blide oppsyn på golfbanen, noe som har gitt ham tilnavnet "The Smiling Assassin" («Den smilende snikmorder»). Han begynte sin karriere på Japan Golf Tour og ble raskt en av tourens ledende spillere. To ypperlige prestasjoner i World Golf Championships-turneringer i 1999 bidro til å gi ham spillerett på den amerikanske PGA-touren for 2000-sesongen, og siden har han spilt mest i USA. Han har tre seire på PGA-touren.
Maruyama spilte på det internasjonale laget i The Presidents Cup i 1998 og 2000. Hans prestasjoner i 1998 gav ham internasjonal anerkjennelse etter at han vant alle matchene i turneringen.


21. serierunde i Tippeligaen 2006.
21. serierunde i Tippeligaen 2006 startet med seks kamper den 24. september, mens oppgjøret mellom Rosenborg og Odd Grenland ble spilt den 25. september.


Malice Mizer.
Malice Mizer (マリス・ミゼル; "marisu mizeru") japansk rockband. Bandet ble grunnlagt av Mana og Közi og var aktivt fra august 1992 til desember 2001. Malice Mizer er like kjent for sin musikk som de er for sine konserter, hvor de opptrer ikledd historiske kostymer i storslåtte sceneshow. Bandet består av lederen Mana (gitar), Közi (gitar), Yu~ki (bass) og Klaha (vokal). Tidligere medlemmer er Gackt (vokal), Tetsu (vokal), Kami (trommer) og Gaz (trommer). De fleste medlemmene er i dag optatt med sine egne solo-karrierer, mens bandet er på midlertidig hiatus.
1992-1994.
Malice Mizer grunnlegges i 1992 av gitaristene Közi og Mana, som begge hadde bakgrunn i bandet Matenrou. Tetsu ble gruppas vokalist, Yu~ki bassist og Gaz trommeslageren.
Mellom 1992-1993 turnerte Malice Mizer rundt om i Japan, samtidig som de ga ut fire demokassetter. Deres første offisielle utgivelse var sangen "«Speed of Desperate»" på samleplaten "«Brain Trash»" fra 1993. Like etter denne utgivelsen, den 15. mars, forlot Gaz bandet for å bli med i Kneuklid Romance, mens Kneuklid Romances trommeslager Kami ble med i Malice Mizer bare to dager senere.
I 1994 slapp Malice Mizer sitt første album, «memoire», gjennom Manas nystiftete uavhengige selskap. Dette albumet ble utgitt på nytt kort tid etter under navnet "memoire DX", med bonussangen «"バロック"; "Baroque»". Bare noen dager senere, forlot vokalisten Tetsu bandet.
1995-1999.
Høsten 1995, etter et års tid uten aktivitet, ble Gackt ansatt som Malice Mizers nye vokalist. Like etter ble det sluppet to nye singler; "«Uruwashiki Kamen no Shotaijo»" og "«Ma Chérie»". I 1996 kom det nye albumet "«Voyage ~sans retour~»" som ble etterfulgt av en turné.
Gackt forlot Malice Mizer i 1999, og bare noen måneder senere døde bandets trommeslager, Kami, av hjerneblødning.
1999-2001.
I siste halvdel av 1999 og starten av 2000 ga Malice Mizer ut et par singler ("«Saikai no Chi to Bara»" og "«Kyomu no Naka de no Yuugi»"), i tillegg til et minnealbum til ære for Kami ("«Shinwa»"). En av Yu~kis venner, Masaki Haruna; bedre kjent som Klaha, gjestesang på den følgende singelen "«Shiroi Hada ni Kuruu ai to Kanashimi no Rondo»", og ble deretter gruppas tredje, og siste, vokalist. Malice Mizer la igjen ut på turné etter utgivelsen av sitt siste album «薔薇の聖堂 "(Bara no Seidou)"», sommeren 2000. Etter dette ga de ut singlene "«Gardenia»", "«Beast of Blood»" og «"Garnet" ～禁断の園へ～ "(Garnet ~Kindan no sono e~)"», samt langfilmen «薔薇の婚礼 ～真夜中に交わした約束～ "(Bara no Konrei ~Mayonaka ni kawashita yakusoku~)"».
I desember 2001 gikk Malice Mizer inn i en pauseperiode på ubestemt tid som har vart helt siden da.
Nå nylig, i midten av 2008, ble Közi, Mana og Yu~ki sett sammen for første gang på syv år, hvor de snakket livlig sammen i en restaurant. Deretter ble de sett sammen under feiringen av Katsuo, Manas fetter, sin bryllupsfeiring. Og etter den nylige konserten til Moi Dix Mois med Közi som gjest(27. Desember 2008, Dis Inferno VI), er spekulasjonene høye blant fansen om noe virkelig er på gang.
Soloprosjekter.
Etter at han forlot bandet i 1994, har Tetsu vært i flere forskjellige band, slik som Zigzo og Mega8Ball. Han har også gitt ut et eget album og er i dag med i bandet Nil.
Gackt startet sin egen karriere som soloartist i 1999, etter at han sluttet som vokalist i Malice Mizer. Han har gitt ut flere album og singler, og har vært med i en del filmer. Han er i dag en av Japans mest berømte Jrock-artister og TV-stjerner.
Klaha startet sin egen solokarriere etter Malice Mizer startet sin hiatus, men i midten av 2004 måtte fanklubben hans stenge, og det gikk rykter om at han tok en pause grunnet sykdom. Dette har imidlertid ikke blitt bekreftet enda. I år 2006 skrev han en melding til fansen via hjemmesiden sin om at han skulle returnere til rampelyset i 2007, men det har ikke skjedd noe mer.
Mana har startet sitt eget soloprosjekt i form som et band ved navn Moi Dix Mois og holder konserter både i Japan og Europa. Han har også en karriere som motedesigner med sin egen klesbutikk kalt Moi-même-Moitié, hvor han designer klær under kategorien Elegant Gothic Lolita(EGL) og Elegant Gothic Aristocrat(EGA).
Közi har blitt med i bandet Eve of Destiny og jobber også med sin egen karriere som soloartist.
Yu~ki har enda ikke startet i noe band eller prosjekt, men ble sett i 2004 hvor han hjalp Közi med sangtekstene sine.


Sigmund Sinding.
Sigmund Sinding (1875–1936) var en norsk maler og forfatter, sønn av maleren Otto Sinding (1842 – 1909), født i München, hvor hans far hadde studert og hadde atelier. Sinding kom fra en kunstbegavet familie, og hans egen sønn var pianisten og komponisten Tore Sinding (1903 – 1969). Hans datter var Iben Sinding.
Sinding var elev av flere kunstskoler i Berlin fra 1890, i et par uker hos Léon Bonnat i Paris og som sønn av sin far fikk han også undervisning av Harriet Backer, Erik Werenskiold, Hans Heyerdahl og Eilif Peterssen i Oslo. Han skal ha hatt lite til overs for samtidens fransk kunst, men vendte likevel tilbake til Paris flere ganger. Han besøkte også Italia.
Som 19-åring debuterte han på Høstutstillingen, og var representert der jevnlig frem til sin død. Ellers deltok han på en rekke kollektivutstillinger i inn- og utland. Sinding malte landskap, interiør, portretter og fantasikomposisjoner, senere også stilleben og motiver fra byliv. Det var kanskje først og fremst i portrettene han markerte seg, blant annet et hendig portrett av sin far i 1904 som nå finnes i Rasmus Meyers samlinger i Bergen. Han har portrettert blant annet Hans E. Kinck, Knut Hamsun og Ragnhild Jølsen. Hans interiørmaleri "Sommeraften" (ca 1901) henger i Nasjonalgalleriet. «Stort sett har hans kunst en temmelig tørr karakter», slår et nasjonalt leksikon fast. Hans tidligste malerier var basert på naturalismen, men likevel preget av melankolsk stemning.
Som faren forsøkte Sigmund Sinding å være mangesidig og forsøkte seg også som forfatter, men uten større hell. Han utga "Sorte traade" i 1911 og "Eventyr og fortællinger" året etter, illustrert av ham selv. I 1931 utga han skuespillet "Rotten".
Sinding bodde på Blylaget i Akershus på den odden som nå kalles for «Sindingodden» i et hus som han kjøpte i tiden 1916–1918.
Året Sinding døde ble det holdt en minneutstilling i Kunstnernes Hus. I Hans Ødegaards maleri "Kunstnergruppe" i Drammens Kunstforening fra 1905 kan Sinding ses som nummer fire i rekken fra venstre.


Tom Harald Hagen.
Tom Harald Hagen (født 1. april 1978) er en norsk fotballdommer fra Grue i Hedmark. Han startet dommerkarrieren i 1994 og debuterte som Tippeligadommer i 21. serierunde i Tippeligaen 2006 etter å ha dømt over 50 kamper i Adeccoligaen. Hagen representerer Grue IL og arbeider som lærer ved siden av dømmingen. Han er oppnevnt som FIFA-dommer fra og med 2009.


Sicco Janmaat.
Sicco Janmaat (født 22. november 1978) er en nederlandsk
skøyteløper.
I VM allround ble Sicco Janmaat nr. 8 i Hamar i 2000 og nr. 9 i Calgary i 2006. I VM enkeltdistanser i Nagano i 2000 ble Janmaat nr. 5 på 5000 meter.


Biologisk psykologi.
Biologisk psykologi omhandler det biologiske grunnlag for atferd og bevissthet. Med biologisk grunnlag menes strukturer og prosesser, først og fremst i sentralnervesystemet, som er relatert til atferd og bevissthet.
Nevrologi.
Hjernen har visse signalstoffer og reseptorer som aktiveres ved visse psykologiske reaksjoner som frykt, aggresjon, glede osv. De viktigste av disse stoffene er dopamin og adrenalin. Ubalanse mellom disse stoffene fører til psykisk sykdom som i dag kan behandles ved inntak av medisiner med svært lignende kjemiske egenskaper som de naturlige.


Susan Holmes.
Susan Holmes (født 5. mai 1972) er en amerikansk formgiver av badetøy og tidligere modell. Hun er gift med Duff McKagan, bassist i rockebandet "Velvet Revolver". Hun har døtrene Grace og Mae Marie med ektemannen Duff.
Susan Holmes skal etter sigende være med i det nye programmet "Rock Wives" på VH1, senere i år.
Holmes, Susan


Utviklingspsykologi.
Utviklingspsykologi sikter mot å forstå barns psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Psykologisk vitenskap som handler om barns oppførsel, deres mentale prosesser og sjelelige opplevelser kalles også barnepsykologi.
Utviklingspsykologiens målsetting er å knytte endringer i atferd og egenskaper til alder. Det er mulig å se et hvilket som helst psykologisk fenomen i en utviklingspsykologisk ramme. Forutsetningen er at fenomenets utviklingshistorie belyses. Det som avgrenser utviklingspsykologien fra andre deler av psykologien, er altså ikke hvilke fenomener som studeres, men måten de studeres på.
Utviklingen fra fødsel til voksen ble for en stor del ignorert gjennom mye av historien. Barn ble ofte ansett som små versjoner av voksne,(jfr Pieter Brueghels maleriske skildringer av samtidens landsbyliv). Et eksempel fra opplysningstiden på filosofens tanker om barn, læring og utvikling finnes i Rousseaus kjente skildring: "Émile". Det ble gitt liten oppmerksomhet at barns kognitive evner, språkbruk og fysisk vekst endret seg med stigende levealder. Interesse for feltet barns utvikling begynte å ta fart i det 20. århundre, til å begynne med gjerne med fokus på abnorm atferd.
Stadier i barns utvikling.
Utviklingspsykologien omhandler menneskets utvikling fra unnfangelse til død og inneholder en rekke teorier, blant annet den utbredte Eriksons åtte aldre.
Utviklingspsykologien anvender de samme metoder som anvendes ellers i psykologi.Men fordi utviklingspsykologien har som målsetting å relatere endringer i atferd, evner, trekk, eller egenskaper til alder, er utviklingspsykologiske undersøkelser ofte lagt opp som enten tverrsnittsundersøkelser (kryss- seksjonelle undersøkleser), langsgående undersøkelser eller retrospektive undersøkelser.
Sigmund Freud.
Teorier av Sigmund Freud stresset betydningen av opplevelser i barndommen og erfaringer, med et nesten eksklusivt fokus på mentale forstyrrelser framfor fungering.
Freud beskrev barns utvikling som en serie "psykoseksuelle stadier". I «Three Essays on Sexuality» (1915) kalte Freud disse stadier oral, anal, fallisk, latensperiode og genital. Hvert stadium involverer tilfredsstillelse av libidal lyst og kan senere spille en rolle i voksenpersonlighet.
Erik Erikson.
Erik Erikson fremsatte også en teori med utviklingsstadier, men hans teori omfattet utvikling gjennom hele det menneskelige livsløp. Erikson trodde at hvert utviklingsstadium er fokusert på å overkomme en konflikt. Suksess eller nederlag i konflikter kan påvirke generell funksjonering.
Logisk konstuktivisme.
Jean Piaget foreslo at barn tenker forskjellig fra voksne og foreslo en teori for stadier i kognitiv utvikling. Han var den første til å oppdage at barn spiller en aktiv rolle i å tilegne seg kunnskap om verden omkring seg.
Atferdsteorier.
Atferdsteorier for utvikling fokuserer på hvordan miljø påvirker atferd og er basert på teorier av Watson, Pavlov og Skinner. Disse teorier tar bare opp observerbar atferd. Utvikling er ansett som reaksjon på belønning, straff, stimuli og forsterkning.
Tilknytningsteorier.
Det foregår mye forskning på barns sosiale utvikling. John Bowlby fremsatte en av de tidligste teorier om sosial utvikling. Bowlby trodde at tidlige forhold til omsorgspersoner spiller en avgjørende rolle i barnets utvikling og fortsetter å influere på sosiale relasjoner gjennom hele livet.


Gottfried Semper.
Gottfried Semper, bilde malt like før hans død.
Gottfried Semper (født 29. november 1803 i Hamburg, død 15. mai 1879 i Roma) var en av de mest betydelige tyske arkitekter på midten av 1800-tallet.


Drew Carey's Green Screen Show.
"Drew Carey's Green Screen Show" var et amerikansk TV-basert improvisasjonsprogram som ble sendt høsten 2004 på WB Television Network og høsten 2005 på Comedy Central. "Drew Carey's Green Screen Show" ble ledet av Drew Carey og var tungt basert på improvisasjonsprogramet "Whose Line Is It Anyway?", som Carey også var programleder for.
Hoveddelen av programmet bestod av flere improvisasjonssketsjer som ble spilt foran en greenscreen, og der animasjon, musikk og lydeffekter ble lagt på etter at disse var ferdige. Hver episode hadde syv utøvere, inkludert Carey, og de faste deltakerene var blant andre Brad Sherwood, Colin Mochrie, Jeff Davis, Greg Proops, Chip Esten, Julie Larson, Sean Masterson, Jonathan Mangum, og Kathy Kinney.
Programmet ble kansellert grunnet andre engasjementer hos deltakerne og på grunn av høye kostnader ved animasjon. Kjenningsmelodien var forøvrig melodien «La Trampa», spilt av Manu Chao.


Norges KFUK-KFUM-speidere.
Speiderorganisasjonen Norges KFUK-KFUM-speidere ble dannet 11. oktober 2003, som følge av en sammenslåing av Norges KFUK-speidere og Norges KFUM-speidere. KFUK-KFUM-speiderne har 13.514 (2006) medlemmer av begge kjønn, alder fra seks år og oppover. Arbeidet drives lokalt enten kjønnsblandet eller kjønnsdelt.
KFUK-KFUM-speiderne gir ut medlemsbladet og lederbladet.
Formålsparagrafen.
Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi.
Som speideroganisasjon legger KFUK-KFUM-speiderne vekt på speiderloven og speiderløftet som er grunnlaget for speiderarbeidet.
Tilknytninger.
KFUK-KFUM-speiderne er tilknyttet World Alliance of YMCAs og World YWCA gjennom KFUK-KFUM Internasjonalt, hvor også Norges KFUK-KFUM er medlem.
KFUK-KFUM-speiderne er i tillegg medlem av de internasjonale speiderorganisasjonene WAGGGS (jenter) og WOSM (gutter).
Den 11. oktober 2003, samme dato som KFUK-KFUM-speidere ble stiftet, ble Speidernes Fellesorganisasjon etablert. Organisasjonen er en sammenslutning av de to speiderforbundene i Norge, Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund. Speidernes Fellesorganisasjon er i likhet med de to medlemsforbundene tilknyttet WAGGGS og WOSM.
Arbeidsgrener.
I tillegg er det sjøspeidere. Noen grupper har også konfirmantspeidere og familiespeiding
Kretser.
Norges KFUK-KFUM-speidere består av 20 kretser.
Grupper.
Norges KFUK-KFUM-speidere består av over 280 grupper (se oppdatert liste på).
Leirer.
Hvert fjerde år arrangerer KFUK-KFUM-speiderne landsleir. Mellom hver landsleir arrangerer kretsene kretsleirer, slik at det blir leir hvert annet år.
I tillegg arrangeres det roverlandsleir annet hver år, for speiderne over 16år.
Forbundet bruker til enhver tid for å informere om den gjeldende landsleiren.
Landssjefer.
Etter sammenslåingen i 2003 har Norges KFUK-KFUM-speidere hatt følgende landssjefer


Brødrene Dobloug.
«Dobloug - Landets største lager av manufaktur». Veggreklame på Doblouggården (1901).
Brødrene Dobloug (Mikkel Dobloug og Jens Dobloug) etablerte sitt tekstilhus og grossistvirksomhet i Oslo i 1870.
Fra en beskjeden begynnelse i Storgaten 12, hvor man drev handel fra et lokale med 2 vinduer og en smal dør, flyttet firmaet til nr 14 for å få bedre plass. I 1901 stod Doblouggården ferdig og firmaet flyttet til sin nye adresse; Storgaten 1.
Ingar Dobloug, sønn av Mikkel Dobloug, tok over driften av firmaet i 1914 etter at broren Birger Dobloug gikk ut på grunn av uoverensstemmelse med Ingar Dobloug. Ingar bygde Dronningens gate 40 i 1933, også kalt Doblouggården. Huset er kjent for sin «nye» arkitektur i funkisstil.
Brødrene Dobloug ble kjent for sin utrettelige kamp for det rene norske flagg, og venstrepolitikeren Mikkel Dobloug ble siden den tid kalt «Flagg-Dobloug». Brødrene Dobloug var det første stedet man kunne kjøpe rene norske flagg uten unionsmerket «sildesalaten».
I 1964 kom sønnene til Ingar sen., Mikkel og Ingar jr. Dobloug med i ledelsen av firmaet, og disse drev firmaet frem til 1986.
Brødrene Dobloug feiret sitt 100 års jubileum i 1970, på 80-tallet rant tiden ut for varemagasinene og Dobloug stengte dørene i 1986 etter 116 år med drift.


Christian Mikkel Dobloug.
Christian "Mikkel" Dobloug (født 20. mars 1979 i New York) er en norsk siviløkonom,turistvert og lokalpolitiker som blant annet har restaurert Nordgard Hågå og engasjert seg i kulturdebatten.
Nordgard Hågå.
Mikkel Dobloug arvet i 2001 odelsgården Nordgard Hågå ved Vinstra i grenda Sødorp i Gudbrandsdalen, også kjent som Per Gynt-Gården. Ifølge lokale sagn skal den historiske Per Gynt ha kommet fra denne gården, som er en av Nord-Gudbrandsdalens eldste gårdsbruk. Bruket består av 17 bygninger, hvorav 9 er fredet og resten vernet. Dobloug har satt istand de fleste husene på gården.
Videre har han deltatt i kulturminnedebatten med metoder som har skapt debatt. Under markeringen av 100 års jubileet til Norge i 2005 tok han med seg geitefjøset fra gården og laftet det opp foran Stortinget på Eidsvoldsplass da Stortinget skulle vedta St.prep 16 «Å leve med kulturminner».
Lokalpolitikk.
Mikkel Dobloug tok initiativet til ny-etablering av lokallag for Venstre i Nord-Fron våren 2006, da lokallaget hadde ligget nede siden 1983. Dobloug er fra 2007 kommunestyrerepresentant for Venstre, sitter som vara i formannskapet og planutvalget, er vararepresentant for Venstres representanter i Oppland fylkesting, og medlem av styret i Oppland Venstre. Han er ordførerkandidat for Venstre i Nord-Fron kommune ved kommunevalget i 2011.
Dobloug ble valgt inn i kommunestyret for sin andre periode under kommunevalget i 2011, og er leder for Nord-Fron kommunes kontrollutvalg.
Annet.
Dobloug var i 2008 frimurer av II grad i Den Norske Frimurerorden. Doblougs far var Louis-Pascal Nègre, en fransk diplomat, finansminister i Mali i den første regjeringen etter frigjøringen fra Frankrike, og æresprofessor ved ISM i Senegal.
Priser og utmerkelser.
Dobloug har mottatt priser for sitt arbeid med Per Gynt gården og sitt kulturvernarbeid.


Steven Elm.
Steven Elm (født 12. august 1975 i Red Deer, Alberta, Canada) er en canadisk skøyteløper.
Steven Elms beste plassering i OL er 12. plass på 1500 meter i Torino i 2006. I VM allround er Elms beste plassering 10. plass i Heerenveen i 1998. Elm har 4 ganger vunnet bronse i oseanske mesterskapet.
Elm var med på det canadiske sølvlaget i lagtempo i OL i Torino sammen med Arne Dankers og Justin Warsylewicz.


Atanazy Raczyński.
Atanazy Raczyński, eller Athanasius von Raczynski på tysk, (født 2. mai 1788 i Poznań i Polen, død 21. august 1874 i Berlin) var en prøyssisk greve, diplomat, politiker og kunstsamler av polsk opprinnelse.
Han var prøyssisk gesandt i København, Lisboa og Madrid. Dessuten forfattet han det kunsthistoriske verket "Geschichte der neueren deutschen Kunst" i tre bind (Berlin 1836-1841). I 1836 åpnet han et kunstgalleri i Berlin med omkring 60 eldre bilder, hovedsakelig italienske mestere, men senere utvidet han samlingen i økende grad med samtidig tysk kunst.
Grev Raczyński bodde i Berlin i et palé i Unter den Linden 21, som han kjøpte i 1834. Etter hans død ble eiendommen solgt til den tyske staten, og paléet måtte vike plassen for den nye Riksdagsbygningen. Sin kunstsamling testamenterte han den prøyssiske stat, som stilte den ut i hans fødeby Posen, hvor den fremdeles befinner seg. Det er den største samling tysk kunst i Polen, og ble vist i Kiel, München og Berlin i 1992.
Grev Raczyński var prøyssisk pair med sete i Preußisches Herrenhaus, det prøyssiske overhuset.


Eibyelva.
Eibyelva er ei 17 km lang sideelv til Altaelva, og er en del av Alta-Kautokeinovassdraget. Elva starter øverst i Eibydalen i Alta kommune der Trangdalselva og Vesterelva møtes. Elva renner igjennom Eibydalen, forbi Eiby og munner ut ca. 14 km opp i Altaelva. Nedslagsfeltet til elva er fra grensen til Troms fylke og inn mot grensen til Finland.
Fiske.
Elva er stort sett en sjørøye-elv, men det går også laks og ørret opp i elva. Eiby jeger- og fiskeforening driver kortsalget og oppsynet med elva. Kort kan kjøpes i sportsforetninger i Alta og på noen campingplasser.


Silje Bjerke.
Silje Bjerke (født 15. juli 1982) er en norsk sjakkspiller og Norges fjerde WIM. Hun er født og oppvokst i Lørenskog, men er nå bosatt i Oslo, hvor hun spiller for Schakklubben av 1911 sitt lag i Telioserien. Bjerke er per 1. april 2009 rangert som Norges nest beste kvinnelige sjakkspiller etter WIM Ellen Hagesæther.
I 2005 ble Bjerke den første kvinnen som spilte i eliteklassen i NM, etter å ha kvalifisert seg via en 2. plass i mesterklassen året før. Hun spilte på landslaget i sjakk-OL i 2002, 2004, 2006 og 2008, og hun har også representert Norge i bl.a. ungdoms- og junior-VM.
I 2008 deltok Bjerke i den 26. åpne internasjonale turnering i Andorra. Dette endte i hennes første inntegning i tittelen kvinnelig internasjonal mester (WIM). I Sjakkolympiaden i Dresden, november 2008 sikret Bjerke seg WIM-tittelen etter 6.5 av 9 poeng i kvinneklassen.
Bjerke ble tildelt tittelen WIM av FIDE mandag 9. mars 2009. Silje Bjerke er dermed Norges fjerde WIM.


Ullensaker/Kisa Idrettslag.
Ullensaker/Kisa Idrettslag, ofte forkortet Ull/Kisa, er et idrettslag som driver med fotball, håndball, friidrett og innebandy. Idrettslaget holder til på Jessheim i Ullensaker kommune, og ble grunnlagt 16. desember 1894.
Fotballaget til Ullensaker/Kisa spiller i sesongen 2012 i Adeccoligaen.
A-laget til Ull/Kisa spiller med gul overtrøye og grønn shorts med gule strømper. De har lenge hatt som mål om å rykke opp i Adeccoligaen. Klubben har gode lag i aldersbestemte klasser og gjør et godt arbeid med unge, lovende fotballspillere.
28. mai 2009 stod Ull/Kisa for årets cupbombe da de i 2. runde slo Sandefjord Fotball 1-0.
Målet ble scoret av Mats Jarnbjo etter 61. minutt, på ett nydelig langskudd. I 3. runde ble Vålerenga Fotball for sterke, og Ull/Kisa tapte til slutt 3-5 på Ullevaal Stadion. Eirik Soltvedt scoret alle målene for Ull/Kisa.
Historie.
Ullensaker Skiklubb ble stiftet 16. desember 1894, men en fotballklubb så ikke dagens lys før 13 år senere, i 1907. Denne ble etter hvert nedlagt, men fikk en arvtaker i 1916. I 1921 ble Ski- og fotballklubbene en del av den nye sammenslåingen Jessheim Turn & IF, som samme år kjøpte området der dagens idrettspark ligger. Sju år senere, i 1928, ble navnet endret til Ullensaker IL, og i 1945 til Ullensaker AIL. Kisa IF var stiftet i 1923 og bygde bane på Holmsletta ved Gystad i 1932. Klubbene slo seg sammen i 1947, og i 1951 ble det lagt gress på Jessheim Stadion. 1 august 2011 åpnet Ull/Kisa sin nye stadion på Gystadmarka, øst for Jessheim sentrum.


Jon Alfred Mjøen.
Jon (John) Alfred Hansen Mjøen (født 12. juli 1860 på Oppdal, død 30. juni 1939 på Vestre Aker, nå i Oslo) var en norsk farmasøyt med doktorgrad i kjemi. Han var en representant for rasebiologi og eugenikk i Norge. Han grunnla Vinderen Biologiske Laboratorium i 1906, var medstifter av Den internasjonale eugeniske føderasjon i 1912 og forbindes i dag særlig med den rasistiske biologismen.
Utdannelse og tidlig karriere.
Jon Alfred Mjøen var sønn av statsagronom, brukseier Nils Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834–1924).
Han tok farmasøyteksamen 1881 og virket deretter som apotekbestyrer i noen år før han dro utenlands for videre studier i USA og i Tyskland. Fra 1892 arbeidet han i Leipzig, der han tok doktorgraden i organisk kjemi i 1894. I denne perioden utviklet han flere kokainpreparater for legemiddelbruk. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1901.
Fra 1898 drev han det private sanatoriet for tuberkuløse, Grefsen Folkesanatorium. I 1905 grunnla han Vindern Biologiske Laboratorium, som skulle forske i rasebiologi og dens første leder var Mjøen. Samtidig var han sjef for "Alkohol- og lægemiddelkontrollen" 1905–1912. Fra 1915 var han apoteker ved Majorstuens apotek.
Mjøen og rasehygienen.
Mjøen hadde helt siden siden begynnelsen av århundret stått i nær forbindelse med sin tyske kollega dr. Alfred Ploetz, en ledende tysk rasehygieniker som i 1905 hadde grunnlagt Det tyske selskap for rasehygiene. Jon Alfred Mjøen Og Alfred Ploetz tilhørte begge en kulturpessimistisk retning blant befolkningsbiologene som beklaget seg over det moderne industrisamfunnet. (Det fantes også en annen viktig retning som var mer «optimistisk» og teknokratisk innstilt: Denne hevdet at en moderne nasjon ikke hadde bruk for ikke-produktivt, dårlig menneskemateriale.)
Mjøen formulerte rundt 1908 det såkalte «Norske program for rasehygiene» som kom til å spille en viss internasjonal rolle.
Mjøen og Ploetz deltok senere ved stiftelsen av Den internasjonale eugeniske føderasjon i 1912. Mjøen var lenge visepresident i denne organisasjonen.
Mjøen mente det var viktig å holde forskjellige mennesketyper fra hverandre og unngå degenererende raseblanding. Han ønsket å skjelne "«... mellem retten til å leve og retten til å gi liv»", noe som innebar at mennesker med uønskede genetiske anlegg ikke burde få lov til å formere seg. Dette gjaldt de såkalt åndssvake, men også blant annet forbrytere og prostituerte. Det nordiske mennesket var et biologisk ideal, og Mjøen var bekymret for fremtiden til den nordiske rase. I 1914 presenterte han sitt rasehygieniske program på regjeringspartiet Venstres landsmøte, og responsen var positiv.
Mjøens praktiske rasehygieniske forslag møtte snart sterk kritikk fra faglig medisinsk og biologisk hold. Men selv kritikerne godtok i stor utstrekning de underliggende forutsetningene om at biologisk arv i vesentlig grad bestemmer lidelser som åndssvakhet og sinnssykdom, og asosial atferd som alkoholisme, kronisk fattigdom (pauperisme), forbrytelser og omstreiferliv.
Mjøen ga uttrykk for sine rasehygienske tanker i en rekke sammenhenger. I 1920 startet han tidsskriftet Den Nordiske Race, med ledende eugeniske krefter fra Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA i redaksjonen. Hans foredrag i Kristiania i "Statsøkonomisk Forening" i 1925 med tittelen "«Hvad koster minusindividene stat og samfund?»" var også noe av et gjennombrudd i nye miljøer.
Slike funderinger var sterkt fremme i tiden, lenge før de tidlige nasjonalsosialister kom på banen, også blant folk av andre og ofte motstridende politiske preferanser. Begreper som folk, stamme og nasjon stod høyt i kurs i store deler av den politiske og vitenskapelige sfære på denne tiden, også i Norge. Tanken om at folket skulle foredles var det bred oppslutning om. Striden stod om midlene. Men én ting var man enige om: De åndssvake utgjorde et betydelig samfunnsproblem. Steriliseringsloven av 1934, som ble vedtatt av Stortinget mot bare én eneste stemme, hadde som vesentlig formål å løse «åndssvakeproblemet».
Jon Alfred Mjøens bror, stortingsrepresentanten Alf Mjøen foreslo, sammen sammen med stortingsrepresentanten Erling Bjørnson (Bondepartiet), i 1936 dr. Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris. Det er grunn til å tro at Mjøen var arkitekten bak nominasjonsforslaget. Forslaget ble ikke gitt særlig inngående vurdering av Nobelkomiteen.
Kritikk.
Mjøen møtte endel motbør i Norge og ble gradvis faglig isolert. Kritikken kom blant annet fra professor i zoologi Kristine Bonnevie og arvelighetsforskeren Otto Lous Mohr. Kritikken gjaldt Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Mohr påpekte at Mjøens program stod i strid med arvelighetsforskningens resultater, avviste degenerasjonen som uaktuell og fremhevet miljøets betydning for individenes utvikling. Han hevdet at forskjellen i biologisk arv mellom de høyere og lavere sosiale klasser er ubetydelig. Det spiller derfor liten rolle hvor mange barn de forskjellige deler av befolkningen får, så lenge oppvekstbetingelsene er gode. Mohr arbeidet aktivt for en sosial reformpolitikk bygget på disse innsiktene.
En annen motstander var Karl Evang, men det er verdt å merke seg at dette ikke var en kritikk som rokket ved selve fundamentene for den rasebiologiske tenkning. Sosialisten dr. Evang, da et fremtredende medlem av Mot Dag, skrev i 1934 at "«den tanke f.eks. å begrense antallet dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som socialismen alltid har gått inn for»".
Familie.
Mjøen var gift med Claire Grevérus Mjøen (født 1874, død 1963), og sammen hadde de barna Fridtjof Mjøen (1897–1967), Sonja Mjøen (1898–1993), Heljar Mjøen (1903–2000), Tove Mjøen (født 1904), Jon Lennart Mjøen (1912–1997) og Irmelin Mjøen (født 1918).
Mjøen er farfar til skuespiller og komiker Lars Mjøen og morfar til forfatteren Gerd Brantenberg.
Han var bror av stortingsrepresentanten og offiseren Alf Mjøen og juristen og kritikeren Reidar Mjøen. Hans søster Inga Mjøen var gift med redaktør i Dagbladet 1907-1915 Hans Volckmar.
Litteratur.
Mjøen, Jon Alfred
Mjøen, Jon Alfred


Polynom.
Konstantene som inngår kalles også "koeffisienter" i polynomet.
Første del av navnet "polynom" kommer fra gresk "polus" som betyr flere. Det er uklart om andre del er avledet fra gresk "nomos" = "regler" eller latin "nomen" = "navn". Et polynom med kun ett ledd kan kalles et "monom", mens et "binom" og et "trinom" har henholdsvis to og tre ledd.
Ligninger som involverer kun polynom kalles "polynomligninger", og andregradsligningen er et velkjent eksempel. Funksjoner definert ved et polynom kalles naturlig nok polynomfunksjoner.
Polynom har et stort bruksområde i matematikk, og polynom opptrer i nær sagt alle fagområder der matematikk brukes. Studiet av polynomligninger og røttene har tradisjonelt vært en viktig del av algebra. Den enkle forma gjør at polynom ofte brukes for å gi en tilnærmet riktig beskrivelse av mer komplekse sammenhenger. Polynom er viktige i mange numeriske beregningsmetoder, for eksempel endelig-element-metoden.
Fundamentale begrep.
Et ledd i et polynom har grad "n" dersom summen av eksponentene til variablene i leddet er lik "n". "Graden" til polynomet er lik den største graden til samtlige av leddene. Det første eksempelet i introduksjonen har dermed grad lik tre, mens det andre har grad fire. Et polynom av grad 2 kalles både et andregradspolynom og et "kvadratisk polynom", mens et "kubisk polynom" har grad 3.
Et "n"-te-grads polynom i én variabel er "monisk" dersom koeffisienten foran leddet med eksponent "n" er lik 1.
Et polynom i flere variable er "symmetrisk" dersom en permutasjon av variablene ikke endrer polynomet. Et polynom "p"("x","y") i to variable er altså symmetrisk dersom
Et polynom i flere variable er homogent i grad "n" dersom alle leddene har grad "n".
Polynomfunksjoner.
En polynomfunksjon er en funksjon som evaluerer verdien av et polynom. Begrepene polynom og polynomfunksjon blir ofte brukt om hverandre, men i abstrakt algebra er forskjellen mellom disse begrepene viktig.
Polynomfunksjoner har mange attraktive matematiske egenskaper, de er blant annet kontinuerlige og glatte. Polynom er både deriverbare og integrerbare, og resultatet av disse operasjonene er også polynom.
Polynomfunksjoner i én variabel.
Den generelle forma for et "n"-te-grads polynom i én variabel er
Her er "a"i ("i" = 1...,"n") koeffisientene i polynomet, og "x" er argumentet i funksjonen.
Polynomfunksjoner kan være reelle eller komplekse, alt etter hvordan koeffisientene og variablene er definerte.
Horners regel eller Horner-algoritmen er en effektiv måte for beregning av polynomfunksjoner.
Grafen til en polynomfunksjon av grad én er en rett linje. Andregradspolynomet har en graf som blir kalt en parabel. Eksempel på polynom-grafer er vist under.
Vektorrom av polynomfunksjoner.
Summen av to polynom er også et polynom. Multipliserer en et polynom med et reellt eller et komplekst tall, så er resultatet også et polynom. Tilsammen gjør dette at en kan definere en rekke vektorrom dannet fra en basis av polynomfunksjoner. Som en del av definisjonen inngår også det såkalte "nullpolynomet", definert ved
Som et eksempel kan en definere basisfunksjonene
Et vilkårlig n-te-grads polynom kan da skrives som
Vektorrommet av polynom opp til grad "n" er et ("n"+1)-dimensjonalt vektorrom med samme struktur som Rn+1, det vil si isomorft med Rn+1.
Polynomligninger.
En ligning der et polynom er satt lik null kalles en polynomligning. Andregradsligningen er et velkjent eksempel.
Fundamentalteoremet i algebra.
Ifølge algebraens fundamentalteorem har et komplekst "n"-te-grads polynomligning av én variabel eksakt "n" røtter, når multiplisiteten til rota er tatt i betraktning. Dersom røttene "x"i ("i" = 1...,"n") er kjente, så kan polynomet skrivest på forma
Overføring av polynomet til ei slik form kalles "faktorisering" av polynomet. Røttene trenger ikke være reelle, selv om koeffisientene i polynomet er relle. Kvadratsetningene er eksempel på faktorisering av andregradspolynom.
Løsning av polynomligninger.
Løsning av andregradsligninger har vært studert siden babylonertiden, 1600 år f.Kr. Den generelle forma for løsningen av andregradsligningen ved den såkalte ABC-formelen er velkjent. Også løsning av tredjegradsligninger og fjerdegradsligninger kan uttrykkes på sluttet form ved hjelp av aritmetiske operasjoner og rotutdraginger. Cardanos metode gir løsningen av den generelle tredjegradsligningen, mens Ferraris metode kan brukes for fjerdegradsligninger.
I 1824 viste Niels Henrik Abel at dette ikke er mulig for løsningen av den generelle polynomligningen av grad større eller lik fem, og dette resultatet er kjent som "Abel-Ruffini-teoremet".
Merk at fundamentalteoremet viser at også femtegradsligninger alltid har løsninger, – en kan bare ikke alltid uttrykke disse på sluttet form.
I Galoisteori studerer en relasjoner mellom røttene i polynomligninger.
Funksjonstilnærming med polynom.
Weierstrass’ approksimasjonsteorem, navngitt etter Karl Weierstrass, sier at en vilkårlig kontinuerlig funksjon definert på et intervall ["a","b"] kan tilnærmes uniformt så nøyaktig en bare vil ved hjelp av polynomfunksjoner. Resultatet kalles også Stone-Weierstrass’ teorem.
Formelt kan en uttrykke dette, som følger: Gitt en kontinuerlig funksjon "f"("x") definert på intervallet ["a","b"] og et vilkårlig positivt tall formula_12. Da eksisterer det et polynom "p"("x") slik at
Tilnærming ved Taylorutvikling.
En funksjon som er uendelig mange ganger deriverbar blir ofte tilnærmet ved hjelp av et polynom definert ved taylorrekka til funksjonen. I et område nær argumentet "x" = "c" er tilnærmingen gitt ved
Ortogonale polynom.
I vektorrom av polynom kan en definere mange alternative indreprodukt, for polynom av én variabel ofte gitt på den følgede forma
Splinefunksjoner.
Splinefunksjoner er konstruert ved å sette sammen polynom definert på delintervaller, og disse funksjonene er svært anvendelige til funksjonstilnærminger.
Generaliseringer.
Polynom kan genraliseres ved å erstatte et argument "x" med en mer kompliserte funksjon eller en annen datatype.
Trigonometriske polynom.
En trigonometrisk polynom er et uttrykk på forma
Matrisepolynom.
Et matrisepolynom er et uttrykk på forma
der "M" er en kvadratisk matrise, slik at matrisemultiplikasjon er definert.


Andrew Barton.
Andrew Barton (født circa 1466, død 2. august 1511) tjenestegjorde som admiral i den skotske marine ("High Admiral of Scotland") og ble beryktet i England og Portugal som «pirat». Barton opererte under beskyttelse av et kaperbrev på vegne av den skotske trone, og det er derfor mer presist å beskrive Barton som en privateer. Han ble beseiret og drept i en stor sjøkamp i 1511 av engelsk overmakt, ledet av Edward Howard. Andrew Bartons våpenskjold bar følgende motto «Gules three shell snails Or».
Familie.
Den skotske Barton-familien har en lang tradisjon av sjøoffiserer, men rundt 1500 ble familien delt i en ny gren da en Alexander Barton giftet seg med den adelige Susan Stedman. Han ba det skotske kongehuset om tillatelse om ta hustruens etternavn, og ble således Charles Stedman. Barton er et angelsaksisk navn. Sir Andrew Barton ble også kalt for «Andrew Barton den yngre» for å skille ham fra hans bestefar med samme navn (?-1518).
Andrew Barton var den eldste sønnen til sjøoffiser John Barton fra Leith ved Edinburgh i Skottland som ble drept i portugisisk fangenskap i 1476. Som sin far og farfar ble Andrew Barton også en berømt skotsk sjøkaptein. Hans bror, Sir Robert Barton, var en tilsvarende berømt sjøoffiser, og sammen har de blitt kalt «grunnleggerne av den skotske marine» under kong Jakob IV av Skottland.
Andrew Bartons skip «Lion», et skip som var eid i fellesskap med broren Robert, fraktet ved en anledning Perkin Warbeck og hans hustru fra havnen Ayr i Skottland til det europeiske fastlandet. Perkin Warbeck strebet etter den engelske tronen og ble hengt i 1499.
Tillatelse til kapring.
Sommeren 1566 utpekte kong Jakob IV admiral Andrew Barton til å lede en stor flåte av nybygde skip og beordret ham til «å hevne de opplagte handlinger av urettferdigheter og grusomheter av det hollandske folk». Nederlenderne hadde kapret flere skotske skip og kastet handelsfolk og sjøfolk over bord. Barton gjorde gjengjeld ved å ta flere nederlandske skip og sendte til Skottland flere tønner med halshugde, nederlandske hoder, og returnerte selv med mengder av røvgods. Forfatteren av memoarene til familien Barton-Stedman unnskylder disse blodige handlingene ved at de ikke var uvanlig for den turbulente tiden som Andrew Barton levde i.
Straks etter at John Bartons skip ble kapret av Portugal i 1476, mannskapet mishandlet og John Barton drept i fangenskap, klagde kong Jakob III av Skottland i et brev til den portugisiske kongen, og krevde erstatning for John Bartons sønner. Brevet ble liggende grunnet kongens død i 1488, og da den nye kongen var umyndig ble brevet igjen liggende. Det var ikke før i 1494 at brevet ble utsendt igjen, men holdt i bero inntil 1505.
Et tilsvarende brev ga tillatelse til brødrene Barton til å gjøre gjengjeldelse mot Portugal for det tilsvarende beløpet som Portugal hadde plyndret, og hvor erstatning var blitt nektet, og at brødrene kunne lovmessig og med makt gripe de skip som var nødvendig inntil æresoppreisningen var gjenopprettet. Det innebar også tillatelse til å ødelegge av varer og eiendom og drepe "opptil" syv mann som erstatning for drapet på faren John Barton. For å gi disse brevene mest mulig offentliggjørelse skrev kongen også til «alle konger, prinser, potentater, og stater ved kysten», for å underrette at Bartonene og deres skip ikke var å betrakte som pirater, men hadde riktige brev med tillatelse fra ham.
I 1563 ble kaperbrevene til de tre brødrene og deres etterkommere formelt trukket tilbake av Maria Stuart.
I 1508 ble Andrew Barton sent av den skotske kongen til Danmark for å støtte danskene i deres krig mot den hansatiske byen Lübeck i Tyskland.
Portugals svøpe.
Ved hjelp av kaperbrevet seilte brødrene med de største handelsfartøyene på sin tid som hadde lav midje og svært høye halvdekk foran og akterut. Andrew Barton drev sin virksomhet med slik intensitet at bare hans navn terroriserte portugiserne som ble tvunget til sende sine varer under beskyttelse av engelske flagg og skip. Det stoppet ikke Andrew Barton som uten å nøle også angrep engelske skip og beslagla alle portugisiske varer om bord.
Engelske handelsmenn klagde til sine myndigheter, men ble avvist da Andrew Bartons handlinger var innfor loven i henhold til kaperbrevet utstedt av den skotske kongen. Portugisiske handelsmenn klagde til sin konge som igjen satte press på Henrik VIII av England om «rydde sjøene for Sir Andrew». Admiral Edward Howard og hans eldre bror Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, ble bedt om å utstyre skip for å løse denne oppgaven.
Brødrene Howard seilte fra elven Thames med fire skip på jakt etter skotten og møtte ham den 2. august 1511 i Nordsjøen utenfor kysten av Kent da denne var på veg tilbake fra et tokt utenfor Portugal. Med seg hadde Barton kun to skip, «Lion», med 36 kanoner og kommandert av ham selv, og det mindre skipet «Jenny Pirwine». Slaget som fulgte ble langvarig og hard og hvor Andrew Barton ble såret, men til tross fortsatte han å oppmuntre sitt mannskap inntil han ble truffet og øyeblikkelig drept av en kanonkule. De skotske skipene ble bordet og fraktet tilbake til Thames som priser. Etter en kortvarig fangenskap ble mannskapet løslatt.
Sjøslaget førte til at det politiske forholdet mellom Skottland og England ble verre og til slutt til slaget ved Flodden Field som ble utkjempet i februar 1514 mellom Jakob IV av Skottland og Henrik VIII av England.
Ettermæle.
Andrew Barton etterlot seg en sønn, Alexander Barton.
Etter hans død ble Andrew Barton minnet i et engelsk dikt som senere ble gjort om til en engelsk ballade under tittelen «Sir Andrew Barton» eller «Andrew Bartin», kategorisert som engelsk barnesang nummer 167.
Referanser.
Barton, Andrew
Barton, Andrew
Barton, Andrew


Byåsen Toppfotball.
Byåsen Toppfotball (stiftet 30. oktober 1921) er Byåsen Idrettslags elitesatsing på fotball for menn og de holder til på vestkanten i Trondheim kommune.
I år 2000 kom klubben på 12. plass i den da fjorten lag store 1. divisjonen. Nedrykket ble unngått på grunn av utviding av 1. divisjon til seksten lag. Året etter ble klubben nummer 16 og sist, og rykket ned til 2. divisjon. Der har klubben vært siden. Byåsen Toppfotball spiller i sesongen 2012 i 2. divisjon, avdeling 2.
Historie.
Byåsen Toppfotball rykket opp til 1. divisjon i 1995. Med Jan Halvor Halvorsen som trener bemerket de seg i toppen av den nest øverste divisjonen flere sesonger sent på 90-tallet. I 1998 startet de sågar sesongen med syv strake seiere og 19-4 i målforskjell. Dessverre for trønderlaget røk et potensielt opprykk til Tippeligaen med tap i de tre siste kampene, og klubben endte til slutt ett fattig poeng bak Kjelsås på kvalikkplass. Etter dette startet en periode med økonomiske problemer som bl.a. førte til poengtrekk i 1999. Etter noen sesonger med ryggen mot veggen rykket klubben ned til 2. divisjon med fattige 12 poeng på 30 kamper i 2001. Det siste tiåret har de etablert seg som et stabilt lag i 2. divisjon.


Torbjørn Rødstøl.
Torbjørn Rødstøl (født 25. juli 1949) var ordfører i Rauma kommune fra 1999 til 2011. Rødstøl representerer Senterpartiet. Rødstøl ble gjenvalgt både i 2003 og i 2007.


Aure kirke.
Aure kirke ligger i sentrum av Aure, tettsted i Aure kommune og er kirke i Aure sokn
Aure kirkekontor holder til i Aure gamle prestegård i Aure sentrum.
Stedet der kirken ligger har vært kirkested siden 900-tallet. Den gamle stavkirken "Sankta Maria kirken" fra middelalderen ble revet i 1726. Den neste kirken var en korskirke i tre som ble innviet i 1727. 21. januar 1923 brant kirken etter et lynnedslag. Altertavlen, et gammelt alterskap og noen malerier ble reddet. Den nye kirken, i tre, ble innviet 24. oktober 1924. Arkitekten var Nils Ryjord, som hadde vært tilknyttet Nidarosdomen.
Tusenårsstedet i Aure ligger ved kirken.


Stemshaug kirke.
Stemshaug kirke ligger på Stemshaug, i Aure kommune og er kirke i Stemshaug sokn.
På en haug ved kirke står en bauta, over to falne sambygdinger, Lars Lesund og Hermann Aarvåg. Begge døde i april 1940, og ofret sitt liv under frihetskampen for Norge, under den andre verdenskrig.


Vatu Vara.
Vatu Vara er en av øyene i Fiji. Øya er 313 meter på det høyeste, og kalles «hattøya» på grunn av sin form. Øya er en utdødd vulkan, som har blitt overgrodd med koraller, slik at det har blitt dannet en atoll. Den ligger rett øst for Viti Levu og sørøst for Vanua Levu.
Øya er en av få øyer i Fiji som er privat eid, og ble i 2006 lagt ut for salg for USD 75 millioner. Nærmeste naboøy er Monu Riki, der innspillingen av Cast Away med Tom Hanks foregikk. 30 km øst for øya ligger Mago, som pr 2006 eies av Mel Gibson.


Halsa kirke (Halsa).
Halsa kirke er en korskirke fra 1724 i Halsa kommune i Møre og Romsdal.
Kirken ligger nær sentrum av Halsa og er kirke i Halsa sokn. Det er kirkegård ved kirken.
Trolig har det vært kirke her tidligere. Kanskje helt fra 1100-tallet.
Ved en restaurering ble det funnet fem balsamerte lik under kirkegulvet.
Klokkeren står i framme i koret og ringer med kirkeklokkene.
Byggverket er i tømmer og har 330 plasser.
Adkomst til stedet er via Fv350 og E39.


Scaria.
Scaria er en landsby i Provinsen Como i regionen Lombardia i Italia.


Rødkløver.
Rødkløver (vitenskapelig navn "Trifolium pratense") er en kløver i erteblomstfamilien. Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.
Beskrivelse.
Rødkløver er en flerårig plante som varierer i størrelse, den blir i mellom 20 til 80 cm høy. Bladene er tre-koblete, hvert av de tre bladene er 15-30 mm langt og 8-15 mm bredt. Bladene har også et karakteristisk lyst halvmånelignende merke på den ytterste halvdelen av bladet. Blomsterhodet er runde med en mørk rosa til nesten hvit rosa farge. Rødkløver blomstrer fra mai til oktober.
Rødkløver kan forveksles med skogkløver, men de kan skilles fra hverandre ved at skogkløver har en stengel med knebøyde ledd som vokser i «sikksakk», og de øverste akselbladene (de ved blomsten) hos skogkløver er smale avlange og langspisse. Hos rødkløver er bladene nesten eggformet, med en kort spiss. Dessuten har blomsterhodet til skogkløver en kort stilk fra akselbladene, mens rødkløver er nesten stilkløs.
Varieteter.
I Norge er "Trifolium pratense" var. "pratense" viltvoksende, mens "Trifolium pratense" var. "sativum" er innført.
Habitat.
Rødkløverens er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige epitetet "pratense" betyr «den som vokser i enga».
Pollinering.
Kronrørene til rødkløver er lange, noe som medfører at kun insekter med en snabel som er lengre en ti millimeter; sommerfugler og enkelte humlearter kan nå til honningen. På New Zealand er rødkløveren en introdusert art som skulle brukes som fôrplante. Men siden humler manglet, ble ikke rødkløveren bestøvet og frøsettingen var derfor dårlig og bøndene måtte hele tiden importere frø. Derfor ble det hentet inn et par hundre humler fra Europa. Etter innførselen av humler fikk rødkløveren en normal frøsetting.
Jordbruk.
Allerede i oldtiden ble rødkløver dyrket i Irans høyland, men bruken av rødkløver ble ikke vanlig før utpå 1800-tallet. Rødkløver gir et protein- og mineralrikt for, samtidig som det gjødsler enga ved at røttene lever i symbiose med bakterier som binder nitrogen fra lufta (biologisk nitrogenfiksering).
Det er hovedsakelig "Trifolium pratense" var. "sativum" som blir dyrket i dagens jordbruk, og sammen med timotei og raigras er de de viktigste fôrplantene.
Folkemedisin.
Det fins lange tradisjoner i folkemedisinen der rødkløver har blitt brukt som et "blodrensende" og blodfortynnende middel, mot kreft, gikt, og luftveissykdommer som kikhoste, astma og bronkitt, og på huden for å lindre eller bedre hudlidelser som for eksempel hudkreft, sår, brannskader, samt kroniske hudsykdommer som eksem og psoriasis.
Det er kjent at forskjellige preparater som er basert på rødkløverens blomster inntas med behandlingshensikt ved en rekke lidelser, så som kvinneplager som menopause-symptomer, hetetokter, brystsmerter og PMS, luftveislidelser som hoste, kikhoste, bronkitt og astma, ved seksuelt overførbare sykdommer, ved fordøyelsesproblemer, ved høyt kolesterol og for å forebygge kreft.
Det er også kjent at rødkløver brukes utvortes på huden ved kreft, hudsår, brannsår, såre øyne, eksem og psoriasis. Rødkløver inneholder stoffer som gjør den blodfortynnende. Isoflavoner fra rødkløver brukes til å lindre enkelte symptomer som hetetokter og nattesvetting, ved kvinnenes menopause.
De østrogenlignende effektene rødkløver har kan virke forstyrrende på kroppens hormonbalanse, noe som kan være spesielt ugunstig ved gravide og ammende. Gravide og ammende bør derfor unngå både innvortes og utvortes bruk av rødkløver i medisinske doser.
Rødkløver kan gi økt blødningsrisiko. Personer med allerede forhøyet blødningsrisiko eller som skal gjennomgå inngrep hvor blødningsrisiko er av betydning, bør unngå å innta medisinske doser av rødkløver.
Personer med sykdommer eller lidelser som kan forverres av østrogen, som bryst-, livmor- eller eggstokkkreft, endometriose eller leiomyom, bør unngå å innta medisinske doser rødkløver.
Rødkløver kan i teorien øke faren for blodpropp hos personer med lavt nivå av protein s, og disse bør derfor unngå å innta rødkløver i medisinske doser.
Personer med kjent allergi mot rødkløver eller andre planter i erteblomstfamilien bør unngå å bruke rødkløver til behandling.
«Mat».
Nektaren til både hvit- og rødkløver var ettertraktet av unger i gamle tider. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode, som de plukket og spiste. Dette har gitt rødkløveren mange navn som kunne tilsi at det var et «slikkeri»; sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster. Rødkløverblomsten kan også bli brukt til te og is-te. Dessuten kan både blader og blomsterhode brukes i salater.


Valsøyfjord kirke.
Valsøyfjord kirke tidligere kalt Otnes kirke, ligger på Otnes i Halsa kommune og er kirke i Valsøyfjord sokn. Det er 300 sitteplasser i kirken. Den danskfødte arkitekten Jacob Wilhelm Nordan (1824 – 1892) har tegnet kirken.
Alteret har hovedmotiv av Jesus i bønn i Getsemane. På hver side, to malerier, tilsammen fire malerier med motiv fra Jesu liv. Disse er malt av organist og kunstmaler Olav Halse. Kirken har også en utskåret (treskjæring) og malt prekestol.
Det er kirkegård ved kirken.


Rettvinklet trekant.
En rettvinklet trekant er en trekant hvor en av de tre vinklene er 90 grader, og blir matematisk beskrevet på følgende måte;
formula_1
Den greske filosofen Pythagoras oppdaget og beviste at arealet av et kvadrat med samme sidelengde som hypotenusen i en rettvinklet trekant, har like stort areal som summen av kvadratene med sidelengder like store som de to katetene i den samme trekanten.


Heim kirke.
Heim kirke ligger på Heim i Hemne kommune og er kirke i Heim sokn Det var for liten plass ved kirken på Kyrksæterøra som gjorde at Heim kirke ble bygd.
Kirken er en langkirke med tårn og hovedinngang i vest, med kor i østenden.
Det holdes om lag 13 gudstjenester årlig, foruten begravelser, vielser og noen konserter.
Kirken har ca 300 sitteplasser, hvorav 100 er på galleriet.
Orgelet.
Digitalt kirkeorgel med 34 stemmer ble innkjøpt i 1991, mens piano ble innkjøpt i 1992.
Gravstedet.
Gravstedet ligger ikke ved kirken fordi jordsmonnet der ikke var egnet som gravsted. I 1893 ble en kirkegård anlagt, omtrent en kilometer fra kirken. I 1960 fikk stedet et klokketårn. Det er rundt 600 graver på kirkegården. Ved kirkegården ligger en gravhaug fra middelalderen.


Hennset.
Hennset eller Hendset er en bygd og et fergested ved Aresvikfjorden, mellom Liabø og Valsøyfjord, i Halsa kommune i Møre og Romsdal.
Fra fergestedet går det ferge over til Aresvik i Aure kommune, som del av riksvei 682.


Jotka Fjellstue.
Jotka Fjellstue (eller: "Jotkajávri fjellstue" nordsamisk: "Joatka"), er en fjellstue som ligger sør-øst for Joatkajávrrit (samisk "javrrit", «vann») på Finnmarksvidda i Alta kommune. Jotka Fjellstue er en av statens tre fjellstuer som ligger på den gamle ferdselsåren mellom Alta og Karasjok. Vinterstid går scooterløypa mellom Alta og Karasjok forbi fjellstuen, sommerstid er det ca 1 times gange fra nærmeste bilvei. Sjekkpunkt i Finnmarksløpet.
Fjellstuen er betjent og har over 30 sengeplasser og restaurant. Fjellstuen tilbyr også diverse aktiviteter og utleie av utstyr. Turen Alta - Karasjok er T-merket, tar fire dager og medfører besøk på tre av statens fjellstuer.
Meteorologisk stasjon.
Stasjon som måler nedbør og snødybde, samt vurderer nedbørslag og snødekkets
utbredelse, døgnlig om morgenen. Observasjonene sendes met.no ukentlig. Har vært i tjeneste siden 1923.


Kanestraum.
Kanestraum er en bygd og et fergested ved Halsafjorden i Møre og Romsdal.
Fra fergestedet går det ferge over til Halsanaustan i Halsa kommune. Fergestrekningen er en del av europavei 39.


Aresvik.
Aresvik er en liten bygd ved Aresvikfjorden i Aure kommune i Møre og Romsdal.
Fra Aresvik er det fergeforbindelse til Hennset i Halsa kommune; fergestrekningen er del av riksvei 682.


Torsetsundbrua.
Torsetsundbrua er en bru over Torsetsundet, mellom Skardsøya og fastlandet i Aure kommune i Møre og Romsdal. Brua er en del av. Den er 355 meter lang og ble åpnet i 1976. Den er betegnet som en bjelkebro.


Dinosau.
Dinosau er en musikkgruppe som ble dannet i 2003. Gruppa spiller dansevennlig popmusikk.
Dinosau består av Lena Nymark (vokal, fløyte, saksofon og samples), Stig Rennestraum (slagverk og vibrafon) og Bjørn Thevik (laptop og bass). De har blant annet spilt på den tyske bransjefestivalen Popkomm i Berlin og på den norske bransjefestivalen.Dinosau har gitt ut singelen «Pärris» (2006) og platen «A Little Crime» (2007).


Smalsundbrua.
Smalsundbrua er ei bru på fylkesvei 680 i Aure kommune i Møre og Romsdal. Brua er 195 meter lang og krysser Smalsundet mellom Rottøya og Ruøya. Den ble åpnet i 1995.


Mjosundet.
Mjosundet er et sund mellom Rottøya og Ertvågsøya i Aure kommune i Møre og Romsdal.
Mjosundbrua krysser sundet og er en del av veiforbindelsen mellom fastlandet og Ertvågsøya. Mjosundbrua er 346 meter lang. Den ble åpnet i 1995 og er en del av Riksvei 680.


Storelvdalen.
Storelvdalen er et navn som brukes om mange dalfører i Norge. Ofte brukt om et dalføre i et avgrenset område hvor det er en stor elv i lag med en eller flere mindre elver.


Reinsfjellet.
Reinsfjellet (994 moh) er et fjell i Gjemnes kommune, i Møre og Romsdal.
Det er bilvei opp til toppen hvor det er en radio- og fjernsynsmast.
Fra toppen kan en se sju kirker.


Al Stewart.
Alastair Ian «Al» Stewart (født 5. september 1945) er en skotsk sanger, sangskriver og musiker. Han er best kjent for sin sang "Year of the Cat" i 1976 og albumet av samme navn, foruten det påfølgende albumet "Time Passages" i 1978. Begge ble produsert av Alan Parsons. Mange av Stewarts sanger er inspirert av historie og begrepet tid, og har faktisk blitt kreditert for å ha markert sin egen genre, «historisk folk-rock». Stewart ble født i Glasgow i Skottland, men vokste opp i kystbyen Bournemouth, Dorset, i England.
Al Stewart i dag.
Da Stewarts musikalske karriere tok av på midten av 1970-tallet bosatte han seg USA og bor fortsatt i California. Mens hans studioalbum det siste tiåret har blitt få og utgitt med stort mellomrom turnerer han fortsatt i stor utstrekning i USA og i Europa. Innspillinger fra konsertene blir ofte gjort tilgjengelig gjennom hans fanklubber.
Al Stewarts musikalske karriere.
Stewarts første plate var en singel, "The Elf/Turn Into Earth", som ble utgitt i 1966 på Decca Records. Han signerte deretter for CBS hvor han utga seks album. De første fire tiltrakk seg mindre oppmerksomhet i Storbritannia til tross for at de inneholdt kanskje hans skarpeste sanger.
Sangene på hans første album, "Bedsitter Images" i 1967, var delvis kvalt av dramatisk strykere, og Stewart debuterte albumet med å spille sammen med et fullt orkester i Royal Festival Hall i London. Hans neste album "Love Chronicles" i 1969 var en klar forbedring til et mer lavmælt akustisk og tidsriktig elektrisk lydbilde. Tittelsangen på 18 minutter var en pinekvalt selvbiografisk fortelling om seksuelle møter som var den første offentlige innspilling som inneholdt det forbudt ordet «fucking» i teksten. En annen sang som pekte seg ut var den dramatiske minioperaen "Life and Life Only". Albumet ble valgt som «årets folkemusikkalbum» av den britiske musikkavisen "Melody Maker", til tross for at det var mer pop-rock enn folkemusikk.
Hans tredje album "Orange" i 1972 var et overgangsalbum som kombinerte Stewarts skriftestol-sanger med tidlige eksempler på hans sanger med historiske emner som kom til utvikle videre senere. En av de mest interessante sangene på albumet var "The News From Spain", blant på grunn av Rick Wakemans eminente pianosolo som hevet sangen til høyder den ellers ikke ville ha nådd.
Den femte utgivelsen, "Past, Present and Future", var et betydelig hopp framover. Blant sangene var blant annet "Nostradamus", en nesten ti minutter lang sang hvor Stewart knyttet seg til gjenoppdagelsen av den påståtte profetens skrifter ved å legge musikk på mulige spådommer om 1900-tallet. Om sangen var for lang til å bli spilt på kommersiell radio ble sangen en suksess på studentradioer i USA og Storbritannia som tillot sanger uansett lengde.
Stewart fulgte opp albumet med "Modern Times" som hadde sanger med mindre sterk tilknytning til historiske emner og var mer noveller satt til musikk.
Stwearts kontrakt med CBS gikk ut på dette tidspunktet og signerte deretter for RCA Records som krevde at han gjorde seg mer kommersiell akseptabel og mindre opptatt med lange sanger om historiske emner. Hans første to album for RCA, "Year of the Cat" og Time Passages var preget av det som ble kalt for «voksenorientert rock». Om han nådde et større publikum var det en del av hans tidligere tilhengere som mente at musikken ble glattere og hadde mindre uforutsigbar skarphet.
Den overveldende suksess av sangene på "Year Of The Cat" og "Time Passages" som begge får fortsatt betydelig tid på kommersiell radio har nok overskygget dybden og rekkevidden av Al Stewarts sanger. Stewart har klart å ta den gamle folkesangtradisjonen i Storbritannia ved å synge om virkelige hendelser og lage samtidssanger i den stilen.
Hele albumet "Between The Wars" dekker betydelige historiske og kulturelle hendelser fra 1918 til 1939, slikt som Versailles-traktaten, forbudet av alkohol i USA, den spanske borgerkrigen, og den store depresjonen.
Ved noen anledning har Al Stewart satt musikk til lyrikk, noe som var tilfellet med "My Enemies Have Sweet Voices" av lyrikeren Pete Morgan på albumet "Zero She Flies" i 1970. I løpet av hans konsertturne i Storbritannia inviterte Al Stewart lyrikeren til å lese sin lyrikk på scenen mens han selv spilte sangen på City Varieties Theatre i Leeds den 7. november 1999.


Storelvdalen (Alta).
Storelvdalen er en dal i Alta kommune som starter ca. 15 km oppetter Altaelva, der Pæskafjellet slutter på vestsiden av elva. Dalen går oppover litt forbi Gargiaelva og slutter ved et trangere parti i Altaelva som heter Kista. Dalen er ca. 13 km lang og dekker et areal på ca. 18 km². Altadalen starter der Eibydalen og Storelvdalen møtes.
Næring.
Alta Friluftspark AS er en bedrift som tilbyr sommer- og vinteraktiviteter. Ishotellet er et hotell som bygges av snø og is om vinteren i regi av Alta Friluftspark. Hotellet har overnatting, bar, kapell og isskulpturer. Skiferdrift er en gammel næring i Alta, og det er skiferbrudd på begge sidene av Storelvdalen. Jordbruk er utbredt i dalen.
Biotop.
Storelvdalen er en frodig dal i finnmarkssammenheng. Den har stor furuskog på moene, og løvskog bestående av bjørk, or, asp, rogn og hegg ned mot elven. Dalen har et rikt dyre- og fugleliv. Dalen er formet av Altaelva og isbreene under istiden.


Falkefamilien.
Falkefamilien er en gruppe fugler. De skiller seg fra de andre rovfuglene ved at de dreper byttet med nebbet i stedet for klørne.
De har en egen «falketann» på nebbet til dette formålet.


Falker.
Falker er en den største undergruppen av falkefamilien.
De er rovfugler med lange, spisse vinger, noe som gjør dem til dyktige og raske flygere. Vandrefalken er verdens hurtigste dyr, da den i stup kan komme opp i hastigheter på over 300 km/t.


Falco (musiker).
Johann (Hans) Hölzel (født 19. februar 1957, død 6. februar 1998), også kjent som Falco'", var en østerriksk musiker fra byen Wien, og hadde flere kjente sanger «Der Kommissar», «Rock Me Amadeus», «Jeanny» og «Coming Home (Jeanny Part 2)» med flere. Hans album og singler har solgt rundt 60 millioner kopier verden rundt.


John Bjarne Lium.
John Bjarne Lium (født 5. februar 1974 i Trondheim), jobber som forretningsutvikler og produktsjef i Startsiden, med ansvar for web-tv. Tidligere har Lium jobbet i Microsoft og som journalist i Dagens Næringsliv Nye Medier (Dn.no), TV 2 hjelper deg og TV 2 Nyhetene.
Lium har vært nominert til Gullruten i 2004 og 2006 for forbrukerrelaterte nyhetsdokumentarer produsert for TV 2 hjelper deg.
John Bjarne Lium er utdannet TV-journalist ved Høgskulen i Volda, og har også studert dokumentarfilm-produksjon ved samme skole.


Rotvekstopptaker.
En rotvekstopptaker er en opptaker som brukes til å ta opp grønnsaker slik som kål, gulrøtter, purre og andre grønnsaker.


Joseph Frantz Oscar Wergeland.
Joseph Frantz Oscar Wergeland (født 17. november 1815 i Kristiansand, død 19. august 1895 i Kristiansand) var sønn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Han var bror til poeten og forfatteren Henrik Wergeland og forfatteren Camilla Collett. Han er mest kjent under navnet Oscar Wergeland eller som general Wergeland.
Wergeland vokste opp på Eidsvoll og valgte en militær karriere, men var en aktiv og engasjert samfunnsborger med flere talenter, en lang rekke verv og et stort virkefelt. Han ble offiser i 1834. Han var premierløytnant i 1839. I 1866 hadde han graden oberstløytnant og var sjef for 2. Christiansandske Halvbrigade. I 1868 ble han forfremmet til oberst og kommandant i Kristiansand. I 1880 fikk han graden generalmajor. Han fikk avskjed i nåde i 1893, 78 år gammel.
Wergeland var en utmerket karttegner og topograf. Han fikk sin utdannelse med offentlig stipend i Paris og arbeidet i 11 år som karttegner for Norges Geografiske Opmåling. Han tegnet de første amtskartene som ble utgitt i offentlig regi i Norge, det første (Christians Amt/Oppland) kom ut i 1845. Et av disse kartarbeidene ble belønnet med medalje og diplom for «Best of class» på en kunst- og industriutstilling i New York i 1853.
Wergeland var lærer i tegning og kalligrafi ved Krigsskolen og ordonansoffiser hos Kongen. Han satt i komitéen for Hovedbanen samt for en rekke veianlegg. Han deltok i en feltmanøvre i Skåne i 1848 og i de norsk-svenske vaktstyrkene i Slesvig i 1849 og 1850, og var på ett års studiereise i utlandet i 1852 og 1853.
Wergeland var en ivrig idrettsmann og tok initiativet til å opprette skiløperavdelinger i Hæren. Han skrev boken "Skiløbingen, dens historie og krigsanvendelse" i 1865.
Han var medlem av bystyret i Kristiansand i en årrekke og formann i Byselskapet som han styrte med stor autoritet fra 1860. I sin tid vant han en enestående popularitet i byen og distriktet. I dag er han mest kjent for å ha benyttet sine tropper til glede for hele samfunnet ved å sørge for å anlegge parken i Ravnedalen og opparbeide veier og beplante hele Baneheia med økonomisk støtte fra Staten, lokale banker og næringslivet. Det første, store prosjektet han fikk gjennomført var imidlertid anleggelsen av Wergelandsparken i 1859-1860. Området ble omskapt fra et støvfullt hull til en park med trær, blomster og spaserstier.
Fra 1866 hadde parken en fontene i sentrum, men denne måtte i 1908 vike for en statue av Oscars bror, Henrik, som ble reist i forbindelse med 100-års jubileet for hans fødsel. Fontenen ble i første omgang flyttet til øvre torv, siden revet og glemt. I 1991 ble den restaurert og gjenreist på torvet. I dag forbindes først og fremst parken med Henrik Wergeland, men det er hans bror som er opphav til navnet.
Oscar Wergeland hadde to døtre i første ekteskap, begge født i Kristiania. Ragnhild Wergeland (f. 1847) og Ebba Wergeland (f. 1852). I andre ekteskap med Caroline Hagemann (f. 1841 i Tønsberg) hadde han datteren Sigrid Wergeland (f. 1863 i Kristiansand) og Luise Wergeland (f. 1871 i Kristiansand). Luise er kjent fra Vilhelm Krags roman «Min Barndoms Have» som en av hans barnekjærester fra Østre Strandgate som i 5 års alderen dør av tæring.
Oscar Wergeland er hedret med en bronseskulptur av Gustav Lerum som er plassert i Ravnedalen. Wergelandsveien på Grim i Kristiansand er også oppkalt etter Frantz Joseph Oscar Wergeland.


Alexander Dubček.
Alexander Dubček (født 27. november 1921, død 7. november 1992) var en slovakisk politiker og leder av Tsjekkoslovakia i 1968-1969, kjent for sitt forsøk på å reformere kommuniststyret i landet og sin rolle i Prahavåren i 1968.
Biografi.
Alexander Dubček ble født i Uhrovec i den slovakiske delen av det daværende Tsjekkoslovakia. Han vokste opp i Sovjetunionen i et esperantokollektiv i Kirghizia (i dag Kirgisistan. Hans far, Štefan, flyttet fra Chicago til Tsjekkoslovakia og var en av stifterne av kommunistpartiet i landet. Familien flyttet til Sovjetunionen da Alexander var tre år og var der til 1938 da den flyttet tilbake til Tsjekkoslovakia. Under den andre verdenskrig ble Alexander med i motstandsbevegelsen mot det protyske styret i Slovakia ledet av Jozef Tiso. I 1944 kjempet Alexander Dubček i den slovakiske revolten og ble såret; hans bror Július ble drept. I løpet av krigen ble Alexander med i det slovakiske kommunistpartiet KSS.
Etter krigen steg han raskt i gradene i partiet, ble med i sentralkomiteen i 1955 og samme år ble han sendt til partiskolen i Moskva, der han studerte til 1958. I 1962 ble han fullt medlem av sentralkomiteen i Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet. I 1968 ble han førstesekretær i partiet, og dermed landets leder. Han innførte flere reformer, blant annet trykke- og talefrihet. Hans politiske prosjekt var "en sosialisme med et menneskelig ansikt". Men i 1969 ble denne drømmen knust ved at tropper fra de andre Warshawa-paktlandene marsjerte inn i Tsjekkoslovakia. Kort etter ble Dubcek avsatt og erstattet med den Moskva-tro Gustav Husak. Etter en periode som ambassadør i Ankarka, ble han utstøtt av kommunistpartiet og plassert som skogvokter i de slovenske skoger.
Etter den såkalte Fløyelsrevolusjonen i 1989, som førte til kommunismens fall, ble han hentet fram fra glemselen og gjort til parlamentspresident. Han ble også valgt som leder for det sosialdemokratiske partiet.
I 1989 fikk Alexander Dubček Sakharovprisen for tankefrihet.
Dubček døde den 7. november 1992, av skader han ble påført i en mistenkelig bilulykke den 1. september på motorveien ved Humpolec. Han skulle vitne mot flere KGB-offiserer uken etter hans død, og hans dokumentmappe forsvant fra ulykkesstedet. Han ble gravlagt i Bratislava i Slovakia.


Gustaf von Paykull.
Gustaf von Paykull (født 21. august 1757 i Stockholm, død 28. januar 1826) var en svensk friherre og hoffmarskalk, ornitolog og entomolog.
Han var medlem av Det kongelige svenske akademi og grunnlegger av det Naturhistoriske museum (Naturhistoriska riksmuseet) i Stockholm.
Paykulls samling.
Paykull samlet mye, blant annet biller (insekter). Hans store samling befinner seg i det. Hans donasjon i 1819, er ett av mest verdifulle tidlige bidrag til samlingen og bestod av av de 8 600 insekt arter.


Franziska Christine av Pfalz-Sulzbach.
Fyrstabbedisse Franziska Christine av Pfalz-Sulzbach
Franziska Christine av Pfalz-Sulzbach (født 16. mai 1696 i Sulzbach, død 16. juli 1776 i Essen) var fyrstabbedisse for kvinnestiftene Essen og Thorn. Hennes regjeringstid på nesten femti år var den lengste for en abbedisse i Essen, men var preget av stridigheter med stiftet og byen, som ble forårsaket av hennes rådgivere. Hun grunnla Fürstin-Franziska-Christine-Stiftung, som fremdeles eksisterer og driver et barnehjem hun grunnla i Essen-Steele.
Eksterne lenker.
Pfalz-Sulzbach, Franziska Christine von
Pfalz-Sulzbach, Franziska Christine von
Pfalz-Sulzbach, Franziska Christine von


Drusere.
a>, en autonom region i Syria fra 1921 til 1936. Fargene representerer de fem drusiske prinsipper.
Drusere er en arabisk-talende folkegruppe i Libanon, Syria og Israel. De bekjenner seg til en esoterisk religion som springer ut av sjia-islam, men viser sterk påvirkning fra eldre religiøse tradisjoner i området. Den har også inkorporert elementer fra kristendom og gnostisisme.
Det finnes i dag om lag 700 000 drusere.
Bakgrunn.
Drusernes samfunn ble grunnlagt i Egypt av kalifen al-Hakim fra det sjiittiske fatimidedynastiet i begynnelsen av 900-tallet. Imam al-Darzi brakte den videre til Libanon, og religionen er oppkalt etter ham. Druserne betegner seg selv som "unitarer" (arabisk: Al-Mouahhidoun).
Etter al Hakims død, ble druserne forfulgt. Samfunnet forsvant i Egypt, men levde videre i Syria og Libanon.
Druserne har vært forfulgt av både kristne og muslimer, og praktisere derfor taqqiya, forstillelse – de bekjenner vanligvis ikke sin tro overfor fremmede. Fra 1043 var det ikke mulig for folk å konvertere til religionen, den ble et lukket samfunn.
Druserne deltok på arabisk side under korstogene. De er fra denne tida kjent som mektige krigere.
I middelalderen hadde druserne betydelig selvstyre, men i 1588 kom folkegruppen under ottomansk herredømme.
Druserne idag.
Den israelske druserlederen Sheikh Amin Tarif
Druserne lever idag i fjellområder i Libanon, Israel og Syria, rundt Hermon, Golan-høyden, Galilea og Jebel al-Druze.
I Syria er druserne konsentrert i den sørvestlige delen av landet som kalles Jebel al-Druze; drusernes fjell. Druserne var sentrale i det syriske opprøret mot fransk herredømme i 1925-27, og fortsatt å være en viktig maktfaktor i åra som fulgte. President Adib al-Shishakli sendte i 1952 den syriske hæren inn i de drusiske landsbyene og reduserte deres innflytelse sterkt. Mange drusere har siden vært aktive i det syriske Baath-partiet.
I Libanon har druserne under ledelse av Jumblatt-klanen vært en viktig politisk og militær aktør. Under borgerkrigen fra 1975 – 1990, støttet de fleste drusere Det Progressive Sosialistpartiet til Walid Jumblatt, som var alliert med palestinske grupper og venstreorienterte arabere. Etter 1990 har Jumblatt motarbeidet syrisk dominans og nærmet seg de maronittiske kristne.
Ved opprettelsen av staten Israel i 1948, valgte de fleste drusere i Galilea å bli boende, mens deres kristne og muslimske naboer flyktet. Galileiske drusere gjør tjeneste i den israelske hæren og grensepolitiet. Druserne på Golan-høydene, som kom under israelsk kontroll i 1967, samarbeider derimot ikke med israelske myndigheter og nekter å frasi seg sitt syriske statsborgerskap. Under opptøyene i Syria i 2011, har drusere på Golan demonstrert til støtte for Bashar Assads regime.
Religion.
Den drusiske religion er esoterisk; dvs at de innerste læresetningene bare er kjent for noen få innviede. Disse utgjør det drusiske presteskapet som kalles "ʻuqqāl" og omfatter både menn og kvinner. Bare "uqqal" har adgang til visse templer, seremonier og skrifter. Flertallet, som kalles "juhhāl", har ikke adgang her.
Drusernes læresetninger er nedfelt i hellige skrifter som Kitab Al Hikma. Disse har vært holdt hemmelig inntil moderne tid, men er nå tilgjengelig i trykte utgaver. Deres lære omfatter troen på reinkarnasjon. Drusernes tro og organisering har likheter med såvel sufisme som med slike esoteriske grupper i Midtøsten som Ahl-e Haqq.
Druserne anerkjenner at både jødedom, kristendom og islam inneholder sannhet. De følger ikke muslimske lover og drar ikke på pilegrimsferd.
Sosial organisering.
Drusiske samfunn ledes av hver sin verdslige sjeik. I Libanon, Syria og Israel har druserne egne rettsinstanser som avgjør private spørsmål.


Strupenfossen.
Strupenfossen er en del av elven Strupen lokalisert i Myklebustdalen i Gloppen kommune Sogn og fjordane. Fossen består av flere mindre fall med en total fallhøyde på 820 meter. Elven er ikke regulert til kraftutbygging, men det foreligger planer om utbygging.
Fossen regnes som en av verdens høyeste.


Memphis.
Memphis er en by i Shelby County i den amerikanske delstaten Tennessee.
I 2010 hadde byen innbyggere, noe som gjør den til Tennessees største by og den 17. største i USA. Metropolområdet har 1 230 303 innbyggere. Selv om Memphis er den største byen i staten regnes den som den yngste av Tennessees fire store byer (Knoxville, Chattanooga og Nashville ved siden av Memphis).
Elvis Presleys hus Graceland ligger i Memphis. På "The Lorraine Motel" i Memphis ble Martin Luther King jr. skutt og drept den 4. april 1968.


Tommy Stenersen.
Tommy Stenersen er en norsk fotballspiller som spiller for Manglerud Star Toppfotball. Han spilte for Stabæk mellom 1995 og 2008, og vant i 1998 cupmesterskapet med klubben. I 2005 var han utlånt til Vålerenga som vant serien dette året. 28. mars 2008, ble han lånt ut til Sandefjord Fotball. Låneavtalen varte til 1. august 2008.
I 2006-sesongen i Stabæk ble han den spilleren i tippeligaen med flest målgivende pasninger. Han var i samme periode i interne landslagsdiskusjoner, og ble tatt ut og fikk spille B-landslagskamp mot Danmark 6. mars 2002.
Det var lenge usikkert hvor Stenersen skulle spille i 2009, blant annet etter at han, i desember 2008, takket han nei til kontrakt med Moss Fotballklubb etter at han fikk et tilbud han mente ikke var godt nok. 22. januar 2009 ble det klart at han signerte en treårskontrakt med 2. divisjonsklubben Manglerud Star Toppfotball. I tillegg til å være spiller for Manglerud Star, skal Stenersen også bidra på ulike måter i klubbdriften og med spillerutvikling.


Nashville.
Nashville er hovedstaden i den amerikanske delstaten Tennessee.
Byen ligger ved elven Cumberland i den nordlige delen av staten. Nashville er senter for industrier som helseforetak, musikk, forleggere og transport. I 2010 hadde Nashville innbyggere, noe som gjør den til den nest største byen i Tennessee (etter Memphis). Nashville er kjent for å være et viktig sted for country-musikk.
Nashville ble offisielt anerkjent som by i 1784, og i 1843 ble Nashville godkjent som hovedstad i delstaten.


Kjelfossen.
Kjelfossen er en del av elven Kjelfossgrovi lokalisert i Gudvangen i Aurland kommune Sogn og fjordane. Fossen består av flere mindre fall med en totalt fallhøyde på 755 meter. Høyeste loddrette fall er 149 meter. Elven er ikke regulert til kraftutbygging. Fossen er også kjent som Stor Kjelfossen.
Fossen regnes som en av verdens høyeste, men det oppgitte totalfallet er omstridt.
Statistisk sentralbyrå rangerer fossen som Norges høyeste med et fall på 840 meter.


Ural (elv).
Ural er ei elv i Russland og Kasakhstan, 2 534 kilometer lang. Den har sitt utspring i Uralfjellene og renner ut i Kaspihavet. Elva danner ei naturlig grense mellom Europa og Asia.


Adriano Munoz.
Adriano Thiel Munoz (født 23. juli 1978) er en brasiliansk fotballspiller. Han er angrepsspiller på Örebro SK og kom dit fra Tromsø IL i slutten av juli 2009. Før dette spilte han for Sandefjord. Munoz har tidligere spilt for de finske lagene MyPa og AC Allianssi og det brasilianske laget Cruzeiro RS.


Dover (Delaware).
Dover er hovedstad i den amerikanske delstaten Delaware, og statens nest største by.
Dover ligger i Kent County, ble grunnlagt i 1683 og har vært delstatshovedstad siden 1777. Byen er oppkalt etter den engelske byen Dover. Den har et totalt areal på 58.8 km², hvor 58.0 km² er land og 0.8 km² er vann. I 2000 hadde Dover 32 135 innbyggere.


Altadalen.
Altadalen er en dal i Alta kommune som ligger innerst i Altafjorden. Dalen er ca. 11 km lang og dekker et areal på 50 km². Dalen starter der Storelvdalen og Eibydalen møtes, og vider seg kraftig ut mot Altafjorden. I bunnen av dalen renner Altaelva som har vært med på å utforme dalen.
Geologi.
Altadalen ble utformet av isbreene under istiden. To store morenerygger ble dannet på slutten av istiden da breene hadde en liten vokseperiode. Den nederste ryggen går på tvers av dalen fra Kronstad i øst til Hjemmeluft i vest. Den andre ryggen går på tvers ca 5 km lengre opp i dalen fra Raipas i øst til Øytun i vest.
Biotop.
Altadalen er meget frodig i Finnmarksammenheng. Den har store furuskoger og løvskog bestående av bjørk, or, asp, rogn og hegg. Gran har blitt plantet og vokser også vilt noen steder. Dalen har et rikt dyre- og fugleliv.
Næring.
Jordbruk er utbredt i dalen. I byen eksisterer de fleste servicetilbudene. Det finnes flere store grustak og et asfaltverk på Raipas.
Historie.
Det har bodd mennesker i dalen fra lang tid tilbake. Komsakulturen er spor etter mennesker som bodde ved Komsafjellet i dalen fra ca. 7500-4000 f.kr. Det er også funnet helleristninger ved Hjemmeluft som stammer fra ca 4200-500 f.kr. Samene har brukt dalen sommerstid i århundrer. Først på slutten av 1500 tallet begynte de første å bo hele året i dalen. I 1578 ble det registrert tre skattemenn (skattebetalere) som hadde vinterboplass i Altadalen. Det var Oluf Nielsen, Sarfe Kviversen og Ener Arnesen. I starten måtte disse betale både russeskatt, skatt til den svenske kongen (Karl IX) og den dansk-norske kongen (Christian IV). Inntektene fra laksefisket var en stor del av grunnen for den store interessen fra de forskjellige kongene. I forbindelse med Kalmarkrigen i 1611 skulle striden avgjøres. Chrisitan IV bygde flere fort langs kysten av Finnmark for å forsterke posisjonen. En svensk fogd dro mot Alta med ca. 150 mann for å befeste dalen, men disse kom aldri fram. Kalmarkrigen ble utkjempet i sør Sverige uten at noe slag om Alta fant sted. De svenske planene med å befeste Finnmark ble oppgitt da Karl IX døde på slutten av 1611.
På grunn av stor hungersnød i Nord-Finland på 1800-tallet har det vært stor finsk innvandring til dalen. De store kobberfunnene på Raipas og Kåfjorden førte med seg mange innflyttere fra Sør-Norge. I tillegg ble den samiske befolkningen mer bofast etter hvert. Det har medført en sammenblanding av tre forskjellige språk, noe som stedsnavnene i dalen bærer preg av.
På slutten av 2. verdenskrig ble hele Finnmark og Nord-Troms evakuert av tyskerene og all bebyggelse i dalen ble brendt, unntatt Alta kirke. Dette kalles Den brente jords taktikk og ble brukt for å stoppe de alliertes (i hovedsak den russiske) hær sin framrykning fra øst.
Tettsteder.
Altadalen har flere bygder og tettsteder som er mer eller mindre sammenvokst.


Indianapolis.
Indianapolis er hovedstad i den amerikanske delstaten Indiana.
Med 794 160 innbyggere (2004) og et storbyområde med 1 771 377 innbyggere er Indianapolis den største byen i delstaten og den tolvte største i USA. Det er den nest største delstatshovedstaden i USA målt etter antall innbyggere (kun Phoenix, Arizona er større). Byen er også hovedsete i Marion County.
En dommer i Indianas høyesterett gav byen navnet Indianapolis ved å slå sammen Indiana med "polis", det greske ordet for by.
To elver renner gjennom byen: White River og Fall Creek.
Sport.
Byen er også hjem for det amerikanske fotballaget Indianapolis Colts.


Des Moines.
Des Moines er hovedstad og den største byen i den amerikanske delstaten Iowa. Den ligger i Polk County, og har 203 433 innbyggere (2010).
Des Moines ble grunnlagt i mai 1843 da kaptein James Allen bygde et fort der elvene Des Moines og Raccoon møtes. I 1857 endret byen navn fra "Fort Des Moines" til "Des Moines", og den overtok som delstatshovedstad etter Iowa City.
I Des Moines ligger Grand View College som ble opprettet 1896 som en utvidet folkehøyskole, og hvor det lenge ble utdannet prester til danske lutherske menigheter innen for den daværende Danish Evangelical Lutheran Church of America. Nu Metall bandet Slipknot kommer fra byen.
Byens og Iowas høyeste bygning er skyskraperen 801 Grand, eller "The Principal Building", fra 1991 med sine 192 meter.


Frankfort.
Frankfort med elven Kentucky til venstre i bildet
Frankfort er hovedstad i den amerikanske delstaten Kentucky.
Frankfort er også hovedsete i Franklin County, og har 27 741 innbyggere (2000). Byen har et areal på 38.9 km², hvorav 38.2 km² er land og 0.7 km² er vann. Elven Kentucky renner gjennom byen.


Augusta (Maine).
Augusta er hovedstaden i den amerikanske delstaten Maine, og den østligste delstatshovedstad i USA.
Byen ligger ved elven Kennebec i fylket Kennebec County, og har 18 560 innbyggere (2000). Dette gjør den til den tredje minste delstatshovedstaden i USA.


Marc Emery.
Marc Scott Emery (født 13. februar, 1958) er en canadisk cannabisaktivist. Han publiserer magasinet "Cannabis Culture Magazine", og har også stilt til ordførervalg i Vancouver i 1996 og 2002. Han giftet seg med Jodie Joanna Giesz-Ramsay 23. juli 2006
Starten.
Han startet sin karriere som cannabisaktivist i 1990 i Canada. På dene tiden var alt materiale inkludert alle skriftlige verk som omhandler cannabis ulovlig. Emery mente at dette ikke var akseptabelt for en fri stat.
Gjennom sitt yrke som bokselger bestemte han seg for å provosere lovmakerene og kjøpte inn noen kopier av boken "The Emperor Wears No Clothes" som under canadisk lov var ulovlig. Han satte også inn en annonse i sin lokalavis hvor han annonserte at han brøt denne loven og inviterte politiet til å arrestere han.
Den 29. juli var han i Nova Scotia for å holde en tale på Atlantic Hemp Festival, samme dag ble han arrestert av politiet for brudd på narkotikaloven. Det var på dette punktet han bestemte seg for å aterte kampen mo datidens forbud.
Oppbygging av bevegelsen.
På dette punktet hadde han gjennomført noen dårlige investeringer og var i en svak posisjon økonomisk. Han startet med å selge bøker og magasinet High Times via postordre for å bedre sin økonomiske situasjon. Etter å ha solgt disse produktene i tre måneder fikk han tilbudet om å ta over en bokbutikk for en billig penge. 7. juli 1994 åpnet han bokbutikken HEMP BC retail store som fortsatte å bryte det Canadiske forbudet. I tillegg drev han nå med salg av cannabisfrø.
USA begynte å få oppmerksomhet for hans virksomhet og stilte krav om å få han utlevert og strafferettslig forfulgt i en Amerikansk domstol. Dette fikk stor oppmerksomhet i media og vakte engasjement hos den Canadiske befolkningen.
Faktumet at han alltid hadde jobbet med åpne kort ble et viktig poeng. I selvangivelsen hadde han hele tiden oppført tittelen "Marihuana frøselger" og betalt skatt for dette til staten han bodde i og den Canadiske stat.
Politiske endringer.
I 1994 var det ingen butikker relatert til hamp eller cannabis i Canada, men 11 år senere var det 75 spredt over hele landet. I 2002 stilte han til valg som ordfører i Vancouver og eksponerte sine synspunkt kraftig i media. Han tapte valget for Larry Campbell, men Campbell annonserte i 2004 at cannabis skulle legaliseres, skattelegges og reguleres.
6. mai 2005 ble han anklaget av den amerikanske staten for å selge frø, hjelpe amerikanere med å produsere marihuana og hvitvasking av penger. Under Mutual Legal Assistance Treaty, en avtale Canada hadde med USA godkjente Canada å utlevere han til USA. En kommende rettssak rundt disse anklagene er planlagt å starte i 2007. Under Amerikansk lov kan lovbruddene han er anklaget fo føre til en dødsdom.


Laksevåg forlag.
Laksevåg forlag er et forlag basert i Bergen. Forlaget gir blant annet ut lokalhistoriske bøker om Laksevåg bydel og tegneserier. Det driver også tegneserietidsskriftet Serienett, som i 2011 feiret sitt femårsjubileum.


Guðmundur Jónsson.
Guðmundur Jónsson (født 11. desember 1953 på Island) er en islandsk arkitekt bosatt i Norge.
Jónsson ble utdannet ved AHO, Arkitekthøyskolen i Oslo (1975–1981) og ILAUD (International Laboratory of Architecture and Urban Design) i Italia høsten 1979. Han praktiserte ved Lund & Slatto og Eliassen og Lamertz-Nilssen i Oslo fra 1981 til 1987 og etablerte Gudmundur Jonsson Arkitektkontor samme år. Han tegnet blant annet Norveg Kyst og kultursenter i Rørvik, Hardangervidda Nasjonalparksenter, Norsk Fjordsenter i Geiranger, Søsterskipet i Rørvik og biblioteket i Akureyri på Island.
Av utstillinger har han blant annet gjort arkitektarbeidene for utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot / Henrik Ibsen – tvert imot», inngangsparti og resepsjon på Ibsenmuseet i Oslo og for den norgeshistoriske utstillingen «Langsomt ble landet vårt eget» på Maihaugen i Lillehammer.
Prisbelønning.
Guðmundur Jónsson ble nominert til den prestisjetunge europeiske arkitektprisen Mies Van der Rohe prisen.


«Tre Kroner».
«Tre Kroner», fra et kobberstikk fra 1606. Skipet er nok noe overdrevet på kobberstikket, som viser kanoner selv oppe i mastene
«Tre Kroner» var et dansk-norsk krigsskip. Det ble bygget i Flensborg fra 1602 til 1604 (noen kilder hevder 1601), og var den gang et av verdens største skip. «Tre Kroner» hadde et deplasement på 1500 tonn til 2100 tonn, og et mannskap på mellom 500 og 600 mann. Skipet kunne føre opptil 80 kanoner.
Den skotske skipsbyggeren David Balfour ledet arbeidet med «Tre Kroner». Balfour var kjent i samtiden som en av verdens dyktige skipsbyggere, og var rikets mest produktive skipsbygger under kong Kristian IV, på tross av et tidvis anstrengt forhold til kongen. I årene mellom 1597 og 1634 bygget Balfour 20 skip, og han var en av de første som etterlot seg skipstegninger av skip som kunne identifiseres.
Erfaringer fra Den nordiske syvårskrig gjorde at Kristian ønsket å utvikle en ny skipstype til orlogsflåten. Det ble tatt utgangspunkt i galeonen, og den nye skipstypen ble kalt "storskip" (dansk: "hovedskib"). Disse hadde en kraftig konstruksjon, to lukkede kanondekk og lave overbygninger på akterskipet. Balfours første skip av denne typen var «Argo» (1599-1601), et skip som tjente som forbilde for senere orlogsskip.
I 1601 hadde Kristian inngått en kontakt med Balfour om å bygge et nytt skip av samme størrelse som «Argo». «Argo» var på 1200 tonn i deplasement med en bestykning på 54 tyngre skyts og en besetning på 214 til 400 om bord. Mens byggingen av det nye skipet pågikk ble det besluttet å oppgradere størrelsen. Skipet ble sjøsatt den 8. januar 1604, med kongen og dronningen til stede.
«Tre Kroner» skulle bli rikets regalskip, og dermed et symbol på kongsmakten. Utsmykkingen var derfor voldsom, spesielt sett med moderne øyne. Marinehistorikeren Niels M. Probst har kommet over deler av Balfours tegninger av skipet fra 1602. Der kunne han konstatere at «Tre Kroner» var en tredekker med to lukkede kanondekk, og et delvis åpent kanondekk med åpning mellom forkastellet med et eget dekk og akterskipet med halvdekk og hyttedekk.
I 1606 dro Kristian til England for å besøkte svogeren Jakob I. Under seilasen oppover Themsen til Gravesend vekket det kongelige storskipet stor oppsikt hos engelskmennene. De to kongene besluttet å arrangere store fester om bord på de største orlogsskipene som ble plassert side om side i de varme sommerdagene. Byggmesteren og senere skipsbyggeren Phineas Pett var med på å legge en bro mellom de to skipene for festdeltagerne.
Besøket skulle inspirere den engelske kongen til å ønske seg flere storskip og han ga så ordre om byggingen av et meget stort skip av samme størrelse som «Tre Kroner». Erfarne, engelske skipsbyggere var uvant med såpass store prosjekter, og stilte seg tvilende til om de kunne fullføre den kongelige ordren. Ordren gikk derfor til den uerfarne og kontroversielle byggmesteren Phineas Pett. For å påskynde byggingen samt unngå kostbare tilbakeslag var det åpenbart at Pett skulle kopiere det dansk-norske storskipet.
Resultatet var «Prince Royal» (sjøsatt 1610), et skip med praktisk talt samme dimensjoner som «Tre Kroner». Enkelte historikere ser på dette skipet som et forbilde til linjeskipet. På tross av likheter i konstruksjonen var utsmykkingen av skipene ulike.
Etter reisen til England ble «Tre Kroner» liggende i opplag i lang tid. Skipet gikk ut av tjeneste i 1624, etter flere mislykkede forsøk på reparasjoner.


Odelstakst.
Odelstakst er den kjøpesum som en odelsberettiget person skal betale for en eiendom som er odelsjord. En odelstakst skal gjenspeile verdien av eiendommen ved fritt salg, men det skal tas hensyn til at eiendommen "i hovedsak" skal benyttes til landbruksformål.
Normalt vil en odelstakst bli satt betydelig høyere enn en åsetestakst.


Buffalo County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Buffalo County er markert med rødt
Buffalo County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Pepin County i nord, Eau Claire County i nordøst og mot Trempealeau County i øst. Det har også grense mot delstaten Minnesota i sørvest.
Buffalo Countys totale areal er 1 838 km² hvorav 65 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 804 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Alma.
Fylket har fått sitt navn etter elven Buffalo River som renner gjennom fylket og er en bielv til Mississippi.


Bluebox.
Bluebox er et kulturhus i Grimstad som tilhører studentene ved Universitetet i Agder. Det første spadetaket ble tatt av Jon Lilletun, og det ble åpnet i 1998 i det som dengang var Høgskolen i Agder, under navnet «Luftslottet». Ved byggingen av det nye Campus Grimstad ble stedet flyttet og fikk det nye navnet «Bluebox».
I løpet av studieåret blir det holdt en rekke arrangementer, deriblant en rekke konserter på Bluebox. DeLillos, CC Cowboys, Bertine Zetlitz, Joe Lynn Turner og Kaizers Orchestra har alle holdt konserter der.
Stedet drives på frivillig basis av studentene selv, det er ansatt en dagligleder. Bluebox er en del av SiA – Studentsamskipnaden i Agder.


Hjelpekrysseren «Berlin».
«Berlin» (senere kjent som «Arabic») var et tysk passasjerskip og senere hjelpekrysser. Skipet hadde et deplasement på 17 000 tonn og en besetning på 450 mann.
«Berlin» ble bygget i Bremen i 1909 ved verftet AG Weser og ble tatt i bruk av rederiet Norddeutscher Lloyd i linjetrafikk mellom Ny York og Middelhavet.
Ved utbruddet av første verdenskrig ble skipet beslaglagt av Den tyske keiserlige flåte og gjort om til hjelpkrysser. Etter å ha lagt miner i britisk farvann ble «Berlin» 16. november 1914 tvunget til å søke nødhavn i Trondheimsfjorden. Skipet ble senere internert og bevoktet av norske nøytralitetsvakter i Hommelvik, deretter i Lofjorden ved Levanger. Hendelsen var en grov krenkelse av den norske nøytraliteten. Det skapte også stor oppmerksomhet at skipet hadde greid å passere Agdenes festning uten å bli oppdaget. Flere av besetningsmedlemmene, deriblant skipssjefen og mange av offiserene, greide å rømme i årene som fulgte.
Etter krigen ble skipet overtatt av Storbritannia. I 1920 ble det gjort om til passasjerskip igjen, nå under navnet «Arabic». Frem til 1926 seilte «Arabic» for White Star Line, deretter ble det overtatt av Red Star Line.
I desember 1931 ble «Arabic» tatt til Genova der det ble opphugd.


Pepin County.
Kart over Wisconsin der Pepin County er markert med rødt
Pepin County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Pierce County i nordvest, Dunn County i nord, Eau Claire County i øst og mot Buffalo County i sør. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest.
Pepin Countys totale areal er 644 km² hvorav 42 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 213 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Durand.
Fylket har fått sitt navn etter oppdagerne Jean og Pierre Pepin.


Pierce County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Pierce County er markert med rødt
Pierce County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot St. Croix County i nord, Dunn County i nordøst og mot Pepin County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest og sør.
Pierce Countys totale areal er 1 532 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 213 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ellsworth.
Fylket har fått sitt navn etter USAs fjortende president, Franklin Pierce.


Annapolis.
Annapolis er hovedstaden i den amerikanske delstaten Maryland, og hovedsete i Anne Arundel County.
Annapolis har 36 217 innbyggere (2004), og er en del av metropolområdet Baltimore-Washington. Byen ligger ved Chesapeake Bay ved utløpet av elven Severn. Byen er den delstatshovedstad som ligger nærmest den nasjonale hovedstad Washington D.C. I Annapolis ligger United States Naval Academy og St. John's College.
Historie.
Allerede i 1649 grunnla britiske nybyggere fra Virginia en havn omtrent på dette sted. De var puritanere som var blitt fordrevet fra Virginia. Etter å ha forlagt byen fra den nordre elvebredd og til den søndre, og forsøkt seg frem til et passende bynavn (først «Town at Proctor's», så «Town at the Severn»), ble det til slutt Anne Arundel's Towne (etter hustruen til lord Baltimore som døde kort tid etter). Kortformen Arundel Town var også i bruk.
Byen ble svært velstående på grunn av slavehandelen og tobakkshandelen.
I 1704 fikk den sitt nåværende navn da guvernør Francis Nicholson flyttet hovedstaden for den unge kolonien Maryland fra St. Mary's City og hit. Navneskiftet var en hyllest til den britiske prinsesse og tronfølger Anne. Stavelsen "-polis", fra gresk, kan oversettes med "by".
Etter den amerikanske uavhengighetskrig var Annapolis i ni måneder (fra 26. november 1783 til 19. august 1784) hovedstad for alle de forente stater ettersom Kongressen holdt til i byen i denne perioden.


Melodifestivalen.
Melodifestivalen (på folkemunne kalt Schlagerfestivalen eller Schlager-SM) er en svensk musikkonkurranse, og tilsvarer det norske Melodi Grand Prix. Den har vært arrangert hvert år siden siden 1958, med unntak av i 1964, 1970 og 1976, og arrangeres i løpet av januar-mars. Det er SVT som står bak konkurransen, og den sendes derfor der. Formålet med konkurransen er å velge ut Sveriges bidrag til Eurovision Song Contest.
"Lilla Melodifestivalen", Sveriges svar på "Melodi Grand Prix Junior", er Melodifestivalen for barn.
Se også.
Sverige i Eurovision Song Contest


Lansing.
Lansing er hovedstad i den amerikanske delstaten Michigan.
Størsteparten av Lansing ligger i fylket Ingham County, mens en liten del av byen strekker seg inn i Eaton County og flypassen Capital Region internasjonale lufthavn ligger i det i nærliggende Clinton County. Lansing er den eneste av delstatshovedstadene i USA som ikke også er hovedsete i et fylke. Byen har 119 128 innbyggere (2000). Lansing ligger langs elven Grand River.


St. Croix County.
Kart over Wisconsin der St. Croix County er markert med rødt
St. Croix County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den vestlige delen av staten og grenser mot Polk County i nord, Barron County i nordøst, Dunn County i øst og mot Pierce County i sør. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest.
St. Croix Countys totale areal er 1 906 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 63 155 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hudson.
Fylket ble grunnlagt i 1840 og har fått sitt navn etter elven St. Croix River (bielv til Mississippi) som renner gjennom fylket.


Jernbanetorvet (Gjøvik).
Jernbanetorvet er en plass/et parkanlegg i Gjøvik sentrum, like vest for Gjøvik Jernbanestasjon, mellom Jernbanegata, Strandgata og Jernbanesvingen. Hovedbanestasjonen i Gjøvik har adresse Jernbanetorget 3. Gjøvik Stasjon lå tidligere ved Skibladner-kaia og Gjøvik brygge.


Jefferson City.
Jefferson City er hovedstaden i den amerikanske delstaten Missouri, og hovedsete i fylket Cole County.
Byen har 43 079 innbyggere (2010), og fikk navn etter USAs tredje president Thomas Jefferson. Jefferson City ligger ved elven Missouri.
Historie.
Byen ble valgt som ny hovedstad da Missouri ble tatt opp som egen stat i USA i 1821. Byen ble først kalt Lohman's Landing, og et forslag til nytt navn var "Missouriopolis", før man bestemte seg for Jefferson City. Byen ble bygd opp spesielt med tanke på at den skulle være delstatshovedstad, men inntil regjeringsbygningene var klare fungerte St. Charles som hovedstad. Da delstatsforsamlingen flyttet inn i 1826, bodde det kun 31 familier i byen. I 1833 brant capitol, men fem år senere var en ny bygning ferdig.


Kistrand.
Kistrand (nordsamisk: "Čuđegieddi", kvensk: "Ryssämarkka") er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av "kid", kje.
Kistrand kirke fra 1856 ble ikke brent av tyskerne under 2. verdenskrig.
Kistrand prestegjeld.
Kistrand prestegjeld ble først kalt Kjelvik, senere Kistrand. I 1793 ble det bestemt at Kistrand skulle være hovedsokn i prestegjeldet, med Kjelvik som annekssokn. I 1813 ble Kautokeino og Afjuvarre/Karasjok slått sammen med Kistrand prestegjeld. Kautokeino ble imidlertid skilt ut igjen som eget prestegjeld i 1851. Kjelvik annekssokn ble lagt til Måsøy prestegjeld i 1861. Karasjok ble eget prestegjeld i 1873. I 1965 skiftet Kistrand sokneprestembete navn til Porsanger sokneprestembete.
Kistrand kommune.
Kistrand kommune var forløperen til dagens Porsanger kommune. Den opprinnelige kommunen var landets klart største etter areal, og omfattet dagens Porsanger, Kautokeino, Nordkapp og Karasjok kommuner. Kautokeino formannskapsdistrikt (kommune) ble skilt ut fra Kistrand i 1851. Kjelvik (senere Nordkapp) kommune ble utskilt fra Kistrand i 1861. Karasjok kommune ble utskilt fra Kistrand 1. januar 1866. 1. januar 1964 endret Kistrand kommune navn til Porsanger kommune.


Concord.
"For overlydsflyet Concorde; se Aérospatiale-BAC Concorde
Concord er hovedstaden i den amerikanske delstaten New Hampshire, og hovedsete i Merrimack County. I 2010 hadde byen 42 695 innbyggere.
Concord ligger ved elven Merrimack, og byen har et arel på 174,9 km² hvorav 166,5 km² er land og 8,4 km² vann.


Polk County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Polk County er markert med rødt
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Burnett County i nord, Barron County i øst, Dunn County i sørøst og mot St. Croix County i sør. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest.
Polk Countys totale areal er 2 477 km² hvorav 101 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 319 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Balsam Lake.
Fylket har fått sitt navn etter USAs ellevte president, James Knox Polk.


«Hannibal».
«Hannibal», bygget i årene 1645 til 1647, av den skotske skipsbyggeren James Robbins, på Hovedøya ved Christiania, var det første større orlogsskip som hadde blitt bygget i Norge som et todekker linjeskip. Skipsbyggeren hadde overtatt ombyggingen av Danmarkshistoriens berømte skip, "Trefoldighed" i sommeren 1642 som ved ankomsten til København var oppdaget å ha alvorlige mangler og etter to år kunne sluttføre orlogsskipet til stor tilfredsstillelse for Christian IV. Etter å ha bevist sin dyktighet blir Robbins ordert for å drar til Norge sammen med stattholderen Hannibal Sehested for å reise en verft i Norge der han kunne lett finne fram utmerkede tømmer og gode arbeidskvalitet. Han fant stedet for den på Hovedøya i Oslofjorden.
Det første skipet som blir reist på beddingen var bygget etter konstruksjonstegninger Robbins hadde tatt med seg i mai 1645 fra København som hans første nybygget orlogsskip som var bygget etter tradisjonelle skotsk skikk i de danske orlogsskiper. Todekkeren var skarptbygget, velseilet med gode egenskaper og med fine linjer på skroget. Skipet blir døpt i ære for stattholderen til "Hannibal" ved sjøsettingen, ved sommeren 1647 blir det nye skipet seilet til Bremerholm for å fullført arbeidet med maling og dekorasjoner. Et spesielt trekk ved skipene bygget av James Robbins og hans slektninger var en "barkholt" utenfor det mellomste dekket på forskipet.
I 1659 falt stattholder Hannibal Sehested i unåde for kongen og hans hoff så orlogsskipet blir omnavnet til "Svanen" eller først "Hvide Svane" etter bysten etter ham som var satt på skipets stevnet, var tatt vekk. Navnendringen var en noe ondskapsfull handling fordi det nye navnet var etter en av Sehesteds fiender, biskop Hans Svane som hadde vunnet seg kongens støtte. Sehested tok det ille. Etter å ha kommet i tjeneste var "Svanen" ombygget i 1663 og 1674
Som "Svanen" deltok linjeskipet i de fleste sjøslager fram til Slaget ved Rügen i 1715 og var først tatt av flåtelistene i 1716 etter en lang tjenestetid på 69 år. Da hadde dette sikret seg ry for gode egenskaper til sjøs og under strid sammen med gode kvaliteter på sin konstruksjon som byggemateriell. Det hadde deltatt i Slaget ved Falsterbo i 1657, etterkjølet av Slaget i Øresund i 1658 der den nesten blir sprengt i filler av en kanon fra Kronborg festning som traff kruttkammeret, Slaget ved Rødsand i 1659, Slaget ved Køge bukt i 1677, Slaget i Køge bukt 1710 og endelige Slaget ved Rügen i 1715.
I 1720 blir det senket ned på det grunne farvannet ved Københavns red for å dannet fundamentet for sjøfortet Trekroner fort. Bunnen av "Hannibal" eksistere fremdeles i dag og har vært en viktig marinearkeologisk kilde for verdifulle opplysninger om orlogsskiper bygget i midten av 1600-tallet. Bunnen er fremdeles intakt.
Utseendet av "Hannibal" har blitt bevart til våre dager siden Slaget i Øresund i 1658 der den legendariske skipstegneren Williem van de Velde den eldre i nederlandsk tjeneste kom til København som var satt under beleiring av svenskene. van de Velde har etterlatt seg hundrevis av tegninger og portretter og selv hurtige skildringer av begivenheter som var gjorde på stedet på kort tid. Han hadde også etterlatt seg portretter etter de fleste danske krigsskiper i København og et av de tydeligste var av den elegante "Svanen".
Orlogsskipet "Svanen" som ennå på det tidspunktet var defineret som et "hovedskib" hadde to lukket kanondekker, en bakk på forskipet med seks skyteskår for mindre kanoner og akterskipet som bak med seks skyteskår på halvdekket, deretter et hyttedekk med hytte øverst. Det hadde utvendte, åpne galleri på begge sider av akterskipet og var meget utpyntet der og på stevnen med gallionen.


Gjøvik prestegjeld.
Gjøvik prestegjeld ble etablert da Gjøvik by ble fraskilt Vardal. Dette skjedde med virkning fra 1. oktober 1940 og Gjøvik prestegjeld ble dermed opprettet fra denne dato. I forhold til kirkebokføringen må dermed embetshandlinger før 1. oktober 1940 søkes i Vardal prestegjeld.
Kommunen.
Ved kronprinsresolusjonen den 29. juni 1955 – som hadde virkning fra 1. juli samme år, ble deler av Vardal kommune overført til Gjøvik. Dagens Gjøvik kommune ble dannet 1.1. 1964 ved sammenslåing av Gjøvik, Vardal (unntatt Sørligrenda), Snertingdal og Biri kommuner. Det første kommunestyre for Biri prestegjeld ble valgt 1837. Snertingdal herred ble utskilt fra Biri 1.1. 1910 slik at Biri omfattet gard nr. 1-93 og Snertingdal gard nr. 94-150. Vardal fikk sitt første herredstyre i 1810, mens det første kommunestyre (herredstyre) ble valgt 1837. Kjøpstaden Gjøvik ble opprettet 1.1.1861 på grunn tilhørende gårdene Hunn, Øvre og Nedre Gjøvik og Vigengen i Vardal prestegjeld, og ble senere utvidet 1921 og 1955.


Santa Fe.
Santa Fe er hovedstad, og den fjerde største byen, i den amerikanske delstaten New Mexico, og er hovedsete i fylket Santa Fe County.
Santa Fe har 62 200 innbyggere (2000), og ligger omtrent 2 132 meter over havet. Dermed er den den høyest beliggende delstatshovedstad i USA.
Byen har et areal på 96,9 km²; 96,7 km² av dette er land og 0,2 km² vann.
Byen ble grunnlagt av spanierne i 1610, og ble hovedstaden i New Mexico i 1912. Byens fulle navn da den ble grunnlagt var "La Villa Real de la Santa Fé de San Francisco de Asís".
Klima.
Gjennomsnittstemperaturen i Santa Fe varierer fra ÷10°C til 4°C om vinteren, og mellom 13°C og 30°C om sommeren. Santa Fe får gjennomsnittlig 25-50 mm regn per måned om sommeren, og omtrent 12 cm snø per måned om vinteren.


Burnett County.
Kart over Wisconsin der Burnett County er markert med rødt
Burnett County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Douglas County i nordøst, Washburn County i øst, Barron County i sørøst og mot Polk County i sør. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest.
Burnett Countys totale areal er 2 280 km² hvorav 152 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 674 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Meenon.
Fylket har fått sitt navn etter lovgiver Thomas P. Burnett.


Rosenborg (Trondheim).
Rosenborg er en bydel i Trondheim, sørøst for Møllenberg, sør for Lademoen, nord for Tyholt og vest for Persaunet. Kommuneorganisasjonsmessig er den en del av Østbyen bydel.
Fotballaget Rosenborg Ballklub kommer opprinnelig herfra, men har for lenge siden flyttet til Lerkendal Stadion.


Cheyenne.
Historic Governor's Mansion, Cheyenne, Wyoming
Cheyenne er hovedstad i den amerikanske delstaten Wyoming. Det er den største byen i Wyoming, og hovedsete i fylket Laramie County. Cheyenne har omtrent 60 000 innbyggere (2010).
F. E. Warren Air Force Base ligger like utenfor Cheyenne.


Kyrre Grepps gate (Gjøvik).
Kyrre Grepps gate strekker seg fra Gjøvik sykehus i sør (ved krysset til Johan Sverdrups gate) og går forbi Bekkegata til General Ruges vei i nord. Bebyggelsen er foruten sykehusområdet preget av villaer.
Gata har navn etter Kyrre Grepp (1879–1922) som var født i Brønnøysund og oppvokst i Bergen. Grepp virket ikke bare som politiker, men også som journalist og utenrikskorrespondent. Han hadde også stor interesse for biologi. Kyrre Grepp var formann for Det norske Arbeiderparti i fire år, fra 1918 til 1922. Allerede fra 1912 etablerte han et nært samarbeid med Martin Tranmæl.


Douglas County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Douglas County er markert med rødt
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten ved Øvresjøen (Lake Superior) og grenser mot Bayfield County i øst, Sawyer County i sørøst, Washburn County i sør og mot Burnett County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Minnesota i vest.
Douglas Countys totale areal er 3 833 km² hvorav 442 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 287 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Superior som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter senator og presidentkandidat Stephen A. Douglas.


Fesil.
Ferrosilisium tappes ved anlegget på Rana Metall
FESIL AS hører til blant verdens største produsenter av ferrosilisium (FeSi). Fesil er eier av smelteverket Rana Metall. Selskapet er i tillegg medeier i solcellesilisium-selskapet FESIL Sunergy, stiftet i 2007.
Spesialprodukter, inkludert granulerte og raffinerte kvaliteter, utgjør hoveddelen av produksjonen. Rana Metall er ISO-sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 14001.


Bayfield County.
Bayfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i lengst nord i staten ved Øvresjøen (Lake Superior) og grenser mot Ashland County i øst, Sawyer County i sør, Washburn County i sørvest og mot Douglas County i vest.
Bayfield Countys totale areal er 5 288 km² hvorav 1 464 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 013 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Washburn.
Fylket har fått sitt navn etter Henry Bayfield en britisk sjøoffiser som utførte den første kartleggingen av De store sjøer (Great Lakes).


«Sophia Amalia».
a>. Frederik IIIs monogram ses øverst i sirklen av våpener
«Sophia Amalia» var det andre norske krigsskip som var bygget på Hovedøya under ledelse av skipsbyggeren James Robbins fra Skottland som var kommet i tjeneste hos Christian IV i 1642. Etter å ha sjøsatt Hannibal i 1647 fikk han nye kontrakter på to "hovedskiber" som skulle også bygges på Hovedøya ved Christiania fordi etter Hannibalsfeiden hvor danskene hadde opplevde katastrofale store tap var det vedtatt under et møte med riksrådet om å utvider orlogsflåten med nye orlogsskip.
De nye orlogsskipene er tiltenkt flere kanoner i forhold til størrelsen, og akterskipet som hadde blitt senket, blir løftet på nytt for bedre forsvar under entringskamp. James Robbins og hans sønn James Robbins den yngre skulle erfor bygge sterkere, mer tyngre armerte og større storskip som med «Hannibal», men enda mer. Underveis i byggingen døde Christian IV den 28. februar 1648 så han blir etterfulgt av sin sønn Frederik III. Byggingen av det andre skipet blir omgjort så det blir en stor tredekker på 2000 tonn i deplasement.
Sjøsetting.
I 1651 blir skipet som var blitt døpt «Sophia Amalia» til ære for dronningen sjøsatt som en av de største krigsskip i sin samtid og kunne i det samme året for sørover sammen med sitt søsterskip «Prins Christian» som var kun en todekker, men med 13 porter i laget mot 11 porter i tredekkeren «Sophia Amalia».
I 1657 etter et etterårstokt ønsket admiralitet i den dansk-norske orlogsflåten å redusere akterskipet ved å skåret av et dekk, men dette var ikke gjennomført før krig brøt ut og noe form for ombygging fant sted først i 1660-årene. Som de fleste tredekkerne var «Sophia Amalia» ikke ofte utrustet for aktuell kamp og derfor aldri så kamp. Som sin samtids største krigsskip var det altfor krevende i bestykning og besetning som kunne ha utrustet to "middels orlogsskip" med bestykning på minst femti kanoner.
I 1680 var tredekkeren tatt av flåtelistene og i 1687 blir kondemnert.
Som med «Hannibal» og «Prins Christian» hadde tredekkeren blitt avbildet på to portretter av Willem van der Velde den eldre fra Nederland i 1658, den ene fra baugen forutover og den andre fra akterspeilet bakover slik at et usedvanlig detaljerte bilde av utseende var bevart fram til våre dager. van der Velde den eldre hadde også avbildet et annet krigsskip, det engelske Sovereign of Seas sjøsatt av engelskmennene i 1637 om enn på avstand og likheter mellom de to tredekkere var påfallende. Som "Sovereign of Seas" hadde «Sophia Amalia» to lukket kanondekker og et tredje kanondekk med skyteskårer i det åpent mellom skansen på forskipet og bakken på akterskipet. Det var dessuten usedvanlig utsmykket på relingen, bakken med gallionen og på skansen sammen med akterskipet i grønt og gult. Forskjellen mellom disse var at den danske tredekkeren hadde kortere utvendte galleri enn det engelske som var noe mer utsmykket i det gyldne.


Government of Ireland Act 1920.
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er "An Act to Provide for the Better Government of Ireland") er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920. Gjennom denne loven ble Irland i 1922 delt i Den irske fristaten og Nord-Irland, og Det forente kongerike Storbritannia og Irland ble til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
Bakgrunn.
David Lloyd George var lovens hovedforfatter
Det hadde mot slutten av det 19. og på begynnelsen av det 20. århundre blitt gjort flere forsøk på å innføre begrenset selvstyre i Irland. Det første lovforslaget om Home Rule kom i 1886, og ble nedstemt i House of Commons etter at Det liberale parti delte seg i spørsmålet. Andre lovforslag ble vedtatt av Commons i 1893, men House of Lords la ned veto. Det samme skjedde i 1912, men en endring i Storbritannias konstitusjon samme år førte til at lordenes veto ikke lenger var absolutt, bare utsettende. De gjentok sitt veto i 1914, men Commons kunne da ignorere dette. Georg V gav sitt samtykke like før utbruddet av første verdenskrig.
På grunn av den overhengende faren for borgerkrig i Irland innkalte kongen til Buckingham Palace-konferansen, hvor nasjonalist- og unionistledere ble invitert for å søke enighet. Konferansen slo feil. Den store striden stod om Ulster; nasjonalistene med støtte fra Det liberale parti ønsket at loven skulle gjelde hele Irland, mens unionistene med støtte fra Det konservative parti mente at det meste av eller hele Ulster måtte unntas. Loven kunne dermed ikke settes i kraft før krigsutbruddet, og man utsatte den i påvente av slutten på det man trodde ville bli en kort, europeisk krig.
I henhold til "Parliament Act" måtte lover som skulle vedtas mot House of Lords vilje vedtas tre ganger i identisk form av Commons. Dermed måtte enkelte endringer man ønsket å få inn utelukkes dersom man skulle kunne nøye seg med et tredje vedtak; ellers måtte man begynne helt på nytt. En revisjon ble ansett som helt nødvendig, og man måtte dermed høyst sannsynlig gjennom tre vedtaksrunder. Statsminister David Lloyd George valgte derfor å gi opp loven, og i stedet begynne på nytt med en annen vinkling.
På grunn av denne historiske bakgrunnen har loven også blitt kalt "Fjerde lovforslag om Home Rule".
Long-komitéen.
Loven ble utformet av regjeringens Irlandskomitém, ledet av Walter Long, tidligere leder av Ulster Unionist Party. Long hadde, selv under krigen, fremmet en ny og radikal idé. I stedet for å ekskludere deler av øya fra selvstyre og la disse delene ligge under Westminsters styre foreslo han å dele øya i to selvstyrte enheter, Nord-Irland og Sør-Irland, begge med egne parlamenter med ettkammersystem. House of Lords endret dette til et tokammersystem, med senat og underhus.
Utviklingen i Irland.
Long og Lloyd George fokuserte på å revidere og utvikle forslaget fra 1914, men i mellomtiden hadde det vært stor bevegelse i en ny retning i irsk politikk. Sinn Féin, som stilte til valg med «et uavhengig, suverent Irland» som kampsak, fikk 73 av de 105 plassene Irland hadde i parlamentet i valget i 1918. Partiet utstedte i 1919 en ensidig erklæring om uavhengighet, og opprettet dermed Den irske republikken med et eget parlament, Dáil Éireann.
Således var "Government of Ireland Act" allerede ute av takt med realitetene da den ble vedtatt 23. desember 1920. Kravet om begrenset selvstyre, "Home Rule", hadde blitt erstattet av et sterkt krav om full uavhengighet, og Den irske uavhengighetskrigen nådde sin topp i tiden før loven ble vedtatt.
Delingen av Irland.
Nord-Irland og Sør-Irland slik det ble opprettet på papiret
Loven delte Irland i Sør-Irland og Nord-Irland. Hver av dem skulle være selvstyrt, med unntak av noen saker som var reservert for Det britiske parlamentet. De viktigste av disse var saker relatert til kronen, forsvaret, utenrikspolitikken, internasjonal handel og valuta.
Sør-Irland skulle bestå av hele Irland unntatt grevskapene Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone samt byene Belfast og Londonderry. Disse områdene skulle utgjøre Nord-Irland. Bakgrunnen for denne inndelingen var at disse seks av de ni grevskapene i Ulster ble sett som det største området hvor unionistene kunne antas å ha et sikkert flertall i overskuelig fremtid. Fermanagh og Tyrone hadde dog allerede på dette tidspunkt nasjonalistisk flertall.
Styresett.
På toppen av administrasjonssystemet skulle man finne Irlands stattholder, ment som høyeste utøvende makt i begge områder. Dette var basert på konstitusjonelle teorier fra koloniene. Utovøende myndighet lå dermed hos kronen, som i teorien ikke måtte stå til ansvar ovenfor noen av de to parlamentene. Stattholderen skulle utnevne en regjering, som ikke trengte støtte fra parlamentet. Det var ikke lagt inn noen statsministerpost.
En slik struktur stemte overens med "teorien" i kolonistyret i Canada og Australia, hvor generalguvernørene (teoretisk) var utøvende myndighet og (i teorien) ikke var ansvarlige overfor parlamentene. I realiteten hadde parlamentene i lang tid valgt sine egne generalguvernører, som måtte stå til ansvar for sitt styre, og statsministerembetet var de facto innført. Man regnet med at en slik utvikling ville komme også i de to irske områdene, men loven krevde det ikke.
Potensial for samling av Irland.
Council of Ireland ble opprettet for å koordingere saker som var av interesse for begge parlamenter. Parlamentene kunne i slike saker, i identiske vedtak, overføre myndighet til rådet. Tanken bak dette var at man med tid og stunder kunne forene dem i ett parlament.
Begge områder fortsatte å sende parlamentsmedlemmer til Det britiske parlamentet. Valg til begge underhus fant sted i mai 1921.
Virkninger.
Det nordirske parlament ble opprettet i 1921. Ved åpningen i Belfasts rådhus holdt Georg V en tale med en sterk appell om forsoning mellom England og Irland og mellom nord og sør. Talen var skrevet av David Lloyd Georges regjering med råd fra Jan Smuts, statsminister i Den sørafrikanske union, og med kongens entusiastiske støtte åpnet den døren for formell kontakt mellom den britiske regjeringen og Eamon de Valeras republikanske administrasjon.
Sør-Irland ble aldri opprettet slik det var tenkt. Av de 128 medlemmene som ble valgt til Sør-Irlands underhus var 124 fra Sinn Féin, og de erklærte seg som medlemmer av Dáil Éireann, og samlet seg til Det andre Dáil.
De siste fire representantene var unionister, valgt ved universitetene. Disse fire og femten utpekte senatorer var de eneste som kom til den høytidelige åpningen av det sørirske parlamentet i Royal College of Science i Dublin i juni 1921. Den nye lovgivende forsamlingen ble derfor suspendert.
House of Commons for Sør-Irland ble under Den anglo-irske traktat av 1921 samlet en kort tid, for å utføre to handlinger. Det skulle formelt ratifisere traktaten, hvilket skjedde i januar 1922; Dáil Éireann hadde gjort det samme i desember 1921, og vedtaket ble dermed ansett som bindende av nasjonalistene. Den andre handlingen var å opprette en provisorisk regjering. General Michael Collins ble valgt til regjeringssjef, og ble innsatt av stattholderen, Edmund FitzAlan-Howard, 1. viscount FitzAlan of Derwent.
I Nord-Irland ble parlamentet samlet i juni 1921. Da Den irske fristaten ble opprettet hadde det mulighet til å velge å stå utenfor, og det var en gitt konklusjon at dette ble vedtatt. Det ble opprettet en grensekommisjon for å revurdere grensen. Kommisjonens rapport viste at noen få, små områder med nasjonalistisk flertall burde overføres til Fristaten, mens et rikt område i det østlige Donegal burde overføres til Nord-Irland. Den britiske og den irske regjeringen valgte å legge bort rapporten uten å følge disse rådene; effektene var uønsket på begge sider.
Council of Ireland fungerte aldri slik man hadde håpet, ettersom unionistene nektet å møte opp. Det ble ikke gjort forsøk fra den britiske regjeringens side på å tvinge dem til å møte.
Fordi "Government of Ireland Act" forutsatte et sørirsk og et nordirsk parlament etter samme modell måtte det vedtas en endringslov etter opprettelsen av Fristaten. I "Irish Free State (Consequential Provisions) Act" ble stattholderembetet fjernet, og man opprettet et guvernørembete for Nord-Irland.
I 1998 ble loven fra 1920 opphevet gjennom "Northern Ireland Act, som en følge av Belfastavtalen.
Selv om Det forente kongerike Storbritannia og Irland opphørte å eksistere i praksis som følge av 1920-loven, var det først i 1927 at statens navn og monarkens tittel formelt ble endret gjennom Royal and Parliamentary Titles Act.


Ashland County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Ashland County er markert med rødt
Ashland County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nord i staten ved Øvresjøen (Lake Superior) og grenser mot Iron County i øst, Price County i sørøst, Sawyer County i sørvest og mot Bayfield County i nordvest.
Ashland Countys totale areal er 5 941 km² hvorav 3 237 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 866 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ashland som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter senator Henry Clays gård Ashland i delstaten Kentucky.


Iron County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Iron County er markert med rødt
Iron County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nord i staten ved Øvresjøen (Lake Superior) og grenser mot Vilas County i øst Price County i sørvest og mot Ashland County i vest. Det grenser også mot delstaten Michigan i nordøst.
Iron Countys totale areal er 2 381 km² hvorav 420 km² er vann. I 2000 hadde fylket 6 861 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hurley.
Fylket har fått sitt navn etter jernforekomstene i området.


Steinar Strømnes.
Steinar Ryen Strømnes (født 19. mai 1987) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømmen. Strømnes kan spille både i forsvar og sentral midtbane.
Strømnes ble tatt opp i A-stallen til Vålerenga før 2006-sesongen og har tidligere spilt for Hadeland og Lunner. Han fikk sin Tippeligadebut i september 2006 i en kamp mot. Han har også spilt aldersbestemte landskamper for Norge samt vært toppidrettselev ved Wang videregående skole. Den 25. april 2007 inngikk Vålerenga og Hamarkameratene en utlånsavtale som varte til 25. mai. Den eneste kampen for HamKam var mot Tromsdalen i 4. serierunde i Adeccoligaen. I august samme år ble han igjen leid ut, og denne gang til Kongsvinger som følge av klubbens daværende skadesituasjon. Strømnes fikk fem førstelagskamper for Vålerenga før han meldte overgang til Kongsvinger den 2. januar 2008, etter at kontrakten hans med Vålerenga var gått ut.
Strømnes spilte fast for Kongsvinger i 08-sesingen og så også mye spilletid i opprykkssesongen i 09, men Kongsvinger valgte å ikke fornye kontrakten hans. 2. februar 2010 annonserte Lyn at Strømnes hadde signert en 2-årsavtale med klubben. I sesongninnledningen 2010 spilte Strømnes fast som midtstopper på Lyn.


Glitnir.
Glitnir er et internasjonalt finansforetak med sitt utspring på Island.
Banken har filialer i London, Halifax (Canada), Shanghai og København, og har eiet større finansinstitusjoner i Luxembourg og Norge (BNbank og Glitnir Bank, Glitnir Securities og Glitnir Fondsforvaltning, Glitnir Factoring, og 50.1% av Union Group). Glitnir er notert på den islandske børsen.
Historie.
Glitnir er en av de tre store kommersielle bankene på Island (de andre to er Kaupthing Bank og Landsbanki). Den er et resultat av en sammenslåing av tre andre banker – Alþýðubanki (Union Bank), Verzlunarbanki (Handelsbanken) and Iðnaðarbanki (Industribanken) – og en offentlig eid bank som hadde problemer – Útvegsbanki (Fiskeribanken). Disse fire dannet Íslandsbanki i 1990. På dette tidspunktet var Íslandsbanki den eneste større privateide bank. Íslandsbanki ble notert på Islands børs i 1993. Senere ble banken slått sammen med FBA – Den Islandske Investeringsbanken i år 2000. I 2004 kjøpte de den norske banken Kredittbanken. I 2005 ble BNbank kjøpt. I mars 2006 skiftet Islandsbanki navn til Glitnir og alle selskaper i finanskonsernet tok etter dette i bruk det nye navnet og logo. I Norge skiftet blant annet Kredittbanken navn til Glitnir Bank ASA. I april 2006 åpnet de sin første filial i Nord-Amerika; i Halifax i Canada. Glitnir har sitt hovedfokus inne tre nisjer; Fornybar energi, Fiskeri og Offshore.
I forbindelse med den internasjonale finanskrisen høsten 2008 kjøpte den islandske regjering 29. september en eierandel på 75 prosent i selskapet, for 600 millioner euro. Samtidig ble selskapet insolvent, og solgte virksomheter i fire land utenfor Island i oktober 2008.


Kaupthing Bank.
Kaupthing Bank er en europeisk bank med utspring og hovedkontor i Reykjavík på Island. Den er et resultat av en sammenslåing mellom de tidligere bankene "Kaupthing" (etablert i 1982) og "Bunadarbanki" ("Búnaðarbanki Íslands") i 2003. Den 9. oktober 2008 stoppet Kaupthing alle utbetalinger til norske bankkunder som en følge av finanskrisen.
Banken er Islands største, og har filialer i 16 land. Den har over 2.400 ansatte totalt, og 36 filialer på Island. Ved utgangen av 2005 hadde banken totale eiendeler på € 34 mrd. Under den internasjonale finanskrisen 2007-2008 fikk Kaupthing betydelige finansieringsproblemer på grunn av sin involvering i det amerikanske finansmarkedet.
Banken heter "Kaupthing Bank" utenfor Island. På Island er det offisielle navnet "Kaupþing Banki hf.", men den bruker navnet "KB banki" i markesføringen. Tidligere var det offisielle navnet "Kaupþing Búnaðarbanki hf.", men dette navnet ble litt for langt, og forkortet til bare "Kaupthing" eller "KB banki".
Historie.
Búnaðarbanki Íslands ble etablert i 1930. Denne var fra starten offentlig eid, men ble privatisert i perioden 1998 til 2003. Kaupþing Bank ble grunnlagt i 1982. Fire år senere var denne en av de bankene som var med og grunnla Islands sentralbank. Halvparten av banken ble solgt til islandske sparebanker i 1986. Den andre halvdelen ble solgt til Búnaðarbanki Íslands i 1990, som solgte aksjene videre til sparebankene i 1996. Sparebankene begynte å selge aksjene til private aksjonærer på børsen i år 2000.


Landsbanki.
Landsbanki (Landsbanki Íslands, også kjent som Landsbankinn på Island), er den eldste og nest største av de tre store private bankene på Island.
Banken ble grunnlagt i 1885, og fungerte som sentralbank på Island inntil 1961. Den gang var utstedelsen av penger en viktigere del av sentralbankens oppgaver enn pengepolitikk. Islands sentralbank tok over sentalbankrollen etter et vedtak på Alltinget. Banken er fortsatt eid av Staten, men gikk gjennom en sammenslåing med Samvinnubanki (Samvirkebanken). Landsbanki ble gjort om til et allment aksjeselskap 1. januar 1998. Senere ble banken mer og mer privatisert i perioden 1998 til 2003.
Landsbanki har pr 2006 52 filialer på Island. Pr 2001 hadde banken den største andelen av de private innskuddene på Island, foran Glitnir og Kaupthing Bank. Under den internasjonale finanskrisen 2007-2008 fikk banken betydelige gjeldsproblemer etter involvering i det internasjonale finansmarkedet.


Sparisjóðabanki Íslands.
Sparisjóðabanki Íslands (Icebank) regnes som den fjerde private banken på Island, etter de tre store (Landsbanki, Kaupthing Bank og Glitnir), selv om den ikke har private innskudd.
Banken ble etabler i 1986, og fungerer som clearingsentral (klareringssentral) mellom bankene og sentralbank for de 24 sparebankene på Island, som eier denne banken. Den forsyner de lokale sparebankene med utenlandsk valuta og yter andre internasjonale tjenester som avregning bankene imellom (clearingbank), likviditetsstyring, bistand ifm statsobligasjoner og syndikatlån (lån mellom banker).


Barbara Margaret Trimble.
Barbara Margaret Trimble (født 15. februar 1921 i Holyhead, Anglesey i Wales, død 1995) var en britisk forfatter.
Før hun ble forfatter på fulltid arbeidet Trimble som skolelærer og fotpleier. Fram til 1978 brukte hun pseudonymet "Margaret Blake", hvoretter hun skiftet til BM Gill. Muligens for å unngå forveksling med en britisk forfatter med virkelig navn Margaret Blake som begynte å publisere romantikk på dette tidspunktet. Bøker av Margaret Blake utgitt etter 1978 er ikke forfattet av Trimble.
Som BM Gill skrev Trimble kriminalromaner. Hun vant Crime Writers' Associations Gold Dagger Award for årets beste kriminalroman, og ble to ganger nominert til Mystery Writers of Americas Edgar-pris.


Vilas County.
Kart over Wisconsin der Vilas County er markert med rødt
Vilas County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nord i staten og grenser mot Forest County sørøst, Oneida County i sør, Price County i sørvest og mot Iron County i vest. Det grenser også mot delstaten Michigan i nord.
Vilas Countys totale areal er 2 636 km² hvorav 373 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 033 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eagle River.
Fylket har fått sitt navn etter senator William Vilas.


Forest County (Wisconsin).
Forest County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Florence County i nordøst, Marinette County i øst, Oconto County i sørøst, Langlade County i sørvest, Oneida County i vest og mot Vilas County i nordvest. Det grenser også mot delstaten Michigan i nordøst.
Forest Countys totale areal er 2 710 km² hvorav 84 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 024 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Crandon.
Fylket har fått sitt navn fra at området en gang var dekket av tett skog.


Florence County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Florence County er markert med rødt
Florence County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Marinette County i sørøst og mot Forest County i sør og vest. Det grenser også mot delstaten Michigan i nord og øst.
Florence Countys totale areal er 1 288 km² hvorav 24 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 088 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Florence som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter den første kvinnelige nybyggeren i området.


Georges Seurat.
Georges-Pierre Seurat (født 2. desember 1859 i Paris, død 29. mars 1891 i Paris) var en fransk kunstmaler. Han var elev ved École des Beaux-Arts i 1878 og 1879. Hans lærer var tilhenger av Jean Auguste Dominique Ingres. Unge Seurat var sterkt påvirket av Rembrandt og Francisco de Goya.
Etter ett års militærtjeneste i Brest viste Seurat frem tegningen "Aman-Jean" på Salon i 1883. Skisser av hans maleri "De badende" ble refusert av Salon året etterpå, så Seurat og flere andre kunstnere grunnla La Société des Artistes Independants. Hans berømte maleri "Un dimanche après-midi d'Ile de la Grande Jatte" var midtpunktet på en utstilling i 1886. På den tida tilbrakte Seurat vintrene i Paris og somrene på Frankrikes nordkyst. I løpet av sitt korte liv produserte Seurat syv store malerier, 60 mindre, tegninger og skissebøker. Han holdt privatlivet sitt veldig hemmelig, og ikke før hans plutselige død i Paris 29. mars 1891 fikk hans venner vite om hans elskerinne, som var modell for hans maleri "La Femme Qui Se Poudre".
Seurat, Georges-Pierre
Seurat, Georges-Pierre
Seurat, Georges-Pierre


Malawis flagg.
Malawis flagg ble første gang tatt i bruk 6. juli 1964. Den oppadstigende solen representerte frihetshåpet for det afrikanske kontinentet. Da flagget ble tegnet, hadde landene i Afrika akkurat begynt å få sin uavhengighet. Det svarte representerte kontinentets folk, det røde symboliserte martyrene i Afrikas frihetskamp, og det grønne representerte naturen. Flagget ble 29 juli 1010 erstattet med et nytt flagg (se under) men dette varte kun et par år. 28. mai 2012 ble det gamle ble tatt frem igjen etter en avstemning i parlamentet.
Flagg 2010-2012.
Et nytt flagg ble innført 29. juli 2010, etter at den sittende regjeringen foreslo det, og ble gjort til landets offisielle flagg lørdag 31. juli 2010. Dette ble imidlertid senket igjen etter at daværende president Bingu wa Mutharika døde. I Mutharikas flagg ble stripene omorganisert til å følge mønsteret til Det pan-afrikanske flagget, med den røde stripen på topp, den sorte stripen i midten, og den grønne stripen på bunn. Den stigende røde solen ved flaggets topp ble byttet ut med en hel, sentrert hvit sol, som skulle representere landets økonomiske fremgang siden uavhengigheten i 1964. Opposisjonen gjorde rettslig motstand mot endringen av flagget. Malawis president, Bingu wa Mutharika, godtok og innførte det nye flagget 29. juli 2010.


Vika (Sverige).
Vika er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län, og i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 398 innbyggere.


Equinox.
Equinox var et norsk thrash metal-band fra Fredrikstad som ble dannet i 1987.
Bandets første inkarnasjon bestod av Grim Stene (gitar/sang), Ragnar 'Raggen' Westin (trommer) og Skule Stene (bass). Alle tre var ex-Rebellion medlemmer. I 1988 kom Tommy Skarning med som ekstra gitarist.
På "Labyrinth"-skiva var Tommy Skarning ute, og Raggen var bytta ut med Jørn Wangsholm.


Ugandas flagg.
Ugandas flagg ble tatt i bruk 9. oktober 1962, den dagen Uganda fikk sin uavhengighet fra Storbritannia. Flagget består av seks like brede, horisontale striper i fargene (ovenfra og ned) svart, gult, rødt, svart, gult og rødt. I midten av flagget er nasjonalsymbolet avbildet, en gråkronetrane på hvit bakgrunn.


Bruneis flagg.
Bruneis flagg ble tatt i bruk 29. september 1959, da landet var et britisk protektorat, og ble beholdt da landet fikk sin uavhengighet 1. januar 1984. Flagget har Bruneis riksvåpen i sentrum, på en gul bakgrunn med to diagonale striper (en hvit og en svart).


Patrice Bernier.
Patrice Bernier (født 23. september 1979 i Montreal) er en canadisk fotballspiller som spiller for danske FC Nordsjælland.
Han har tidligere spilt i Norge, der han startet sin karriere i Moss før han gikk over til Tromsø. Sommeren 2007 var han lysten på spill i en større liga enn Tippeligaen, og valgte en overgang til Kjetil Rekdals Kaiserslautern. I sesongen 2008/09 gikk han til danske FC Nordsjælland.


Hegg.
Hegg ("Prunus padus") er et løvtre som vokser over hele Norge. "Prunus" er et gammelt navn på plommetre, "padus" var navnet på en busk i gamle Hellas. Vanlig i Europa og store deler av Asia. Hegg kan bli opptil 18 meter høy, ofte flere stammer i lag som danner et tre. Stammen er mørk, bladene langsmale, dråpeformede og mørkegrønne. Blomstrene sitter flere i lag på en 10-15 cm lang stilk og er hvite, og har en aromatisk duft. Hele treet blomstrer kraftig om våren etter løvsprett (mai og juni). Senere blir blomstrene til sorte bær av ertestørrelse med en stein i midten. I juli-august er bærene modne og de har en bitter smak. Treet formerer seg ved hjelp av fugler som sprer bærene. Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.
Voksested.
Treet vokser nær elver, bekker og vann. Trives i fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord. Vokser helst i halvskyggede områder. I Sør-Norge kan treet følge elvedaler opp til 1200 meters høyde.
Sykdommer.
Lokkrustsopp kan forekomme på hegg. Dette er en soppart som er vertvekslende mellom hegg og gran, og gran smittes alltid av infisert hegg.
Heggspinnmøll ("Yponomeuta evonymella") spiser enkelte år opp alle bladene på heggen og etterlater trærne som spøkelser dekket av spinn.


Nigerias flagg.
Nigerias flagg består av tre like vertikaldelte felt, to grønne med et hvit felt i midten. Det grønne symboliserer skogene og naturrikedomen og det hvite står for fred. Flagget ble designet i 1959 av studenten Michael Taiwo Akinkunmi som vant konkurransen blant 2 870 innsendte forslag. Flagget ble offisielt tatt i bruk 1. oktober 1960.


Andrew J. Barton.
Andrew John Barton (født 16. januar 1970) er en britisk-norsk kunstner.
Andrew Barton studerte ved Kunsthøgskolen i Oslo fra 1991 til 1996. Han har vært gjestelærer der i 2001 og 2006.
Uttrykk og utstillinger.
Skulpturene til Barton kombinerer et figurativt klassisk uttrykk med abstrakte elementer og i noen tilfeller i et samspill med væsker. Skulpturene er laget i en kombinasjon av plast, keramikk og andre elementer. Barton debuterte på Høstutstillingen i 1998.
En større samling arbeider ble vist ved kultursentret 'De Scharpoord' i
Knokke-Heist, Belgia i 2003 – 4. I 2006 åpnet Barton en utstilling i Blomqvist Kunsthandel i Oslo med ti større arbeider. (Edward Munch stilte ut ved Blomqvist 11 ganger i sin tid.)
Barton har også deltatt på flere gruppeutstillinger i Norge; Høstutstillingen, Østlandsutstillingen, Arena Vestfossen, Hordaland kunstnersenter, Ålesunds Kunstforening, Rauland Kunstforening,Telemarksgalleriet og GAGO i Oslo
I utlandet har arbeidene blitt vist i USA, Tyskland, Belgia, Kina, Edinburgh Art Festival, Art Genda København og ved Göteborgs Konsthall.
Skulpturen Pump er også representert i Judith Swartz sin bok Confrontational Ceramics fra 2008.


Austin Stevens.
Austin James Stevens (født 19. mai 1950 i Pretoria) er en sørafrikansk herpetolog. Han er nok mest kjent for dokumentarfilmene Austin Stevens: aller farligst... på Animal Planet.
Biografi.
Han ble interessert i slanger i en alder av tolv år. Han startet å samle på dem, og fikk tilslutt en utrolig stor samling.
Austin Stevens var også med i den sørafrikanske hæren under krigen i Angola. Der ble han bitt av en puffadder, når han prøvde å fjerne slanger fra slagmarken. Han måtte til sykehus, som var langt unna. Austin Stevens var i koma i 5 dager. Legene gjorde alt de kunne, og de skar bort litt kjøtt på hans høyre pekefinger.
Etter krigen dro Austin fra hæren og jobbet i Transvaal Snake Park. Der var han i seks år, og der ble han trent og ble en fullt kvalifisert herpetolog. Der ble han også veldig interessert i å lage film.
Nå lager Austin Stevens dokumentarprogrammer om slanger. Han har også skrevet en bok: "Snakes in my bed". Når han ikke reiser jorda rundt for å fotografere slanger, bor han i Namibia. Han har også skrevet boken " The Last Snakeman". Han er nå gift med Amy Stevens.
Guinnes rekordbok.
Austin Stevens kom Guiness rekordbok for å ha sittet i et rom i 107 dager med 36 av Afrikas giftigste slanger. På den 96. dagen ble han bitt, men han fikk behandling og han satt da i 107 dager.


Alex.
Alex og Aleks er kortformer av mannsnavnene Alexander og Aleksander og av kvinnenavnet Alexandra. Disse stammer fra gresk: Αλέξανδρος ("aleksandros") av αλέξις ("aleksis"); «beskyttelse, forsvar» og ανδρος ("andros") «mann, menneske».


EMMA.
EMMA (Elektronisk Matematikk-Maskin) var den første IBM 650 datamaskinen som ble kjøpt i Norge.
EMMA var en elektronisk matematikkmaskin, og kom til Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. 7. mai 1958 ble Norges første elektroniske datamaskin for kommersielt bruk offisielt innviet ved UiB.
Etter våre dagers målestokk var EMMA en langsom maskin. Den hadde såkalt trommelhukommelse på 2 000 10-sifrede desimaltall, og kunne utføre 1 000 addisjoner eller 60 multiplikasjoner pr. sekund. Til sammenligning er dagens raskeste stormaskiner 50 000 ganger raskere enn EMMA.


Cubas flagg.
Cubas flagg består av tre blå striper på hvit bunn og et rødt triangel med en hvit stjerne. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2.
De blå stripene symboliserer landets tre opprinnelige provinser, mens de hvite stripene står for den revolusjonære saks renhet. Triangelen står for frihet, likhet og brorskap, mens den røde fargen skal representere de blodige slag som er kjempet for nasjonens selvstendighet. Den hvite stjernen symboliserer nasjonal selvstendighet.
Flagget ble offisielt godkjent 20. mai 1902, men har røtter tilbake til 1849. Flagget ble skapt under et møte av eksil-kubanere i New York i juni 1849, som et symbol for uavhengighetskampen mot kolonimakten Spania. General Narcisio Lòpez regnes som opphavsmann til flagget, mens Emilia Teurbe Tolón skal ha sydd det første virkelige flagget. Dette første eksemplaret av flagget fant senere vegen til Cuba og ble mønster for det uavhengige Cubas flagg. Flagget har siden forblitt uendret under skiftende politiske regimer.
Cubas flagg har stått modell for utformingen av Puerto Ricos flagg der blått og rødt har byttet plass.
Cubas flagg benyttes uforandret i funksjonene som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Sjøforsvarets gjøs er vannrett delt med blå nederst og det øvre feltet delt loddrett i like store røde og hvite felter. En hvit stjerne finnes i det røde feltet.


Storbritannias konstitusjon.
Storbritannias konstitusjon er en samling av ukodifisert lov, både skrevet og uskrevet, som bestemmer styresettet i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
Landet har ingen teknisk forskjell mellom ordinære lover og konstitusjonelle lover, og det finnes ingen grunnlov. Konstitusjonell reform kan derfor vedtas som hvilken som helst annen lovgivning i parlamentet. Grunnprinsippet i konstitusjonen er at parlamentet er suverent, og man krever derfor ikke høyere flertall i konstitusjonelle saker.
Mangelen på en formell, skrevet grunnlov leder til at enkelte forskere klassifiserer Storbritannia som et land uten noen formell konstitusjon. Man bruker noen ganger formuleringen «uskrevet konstitusjon», hvilket er noe upresist ettersom konstitusjonen inkluderer mange skriftlige lover. Men den avhenger også av en rekke uskrevne sedvaner, i langt større grad enn noen annen liberal, demokratisk konstitusjon.


Gaetano Fanti.
Gaetano Fanti (født 1687 i Bologna, død 27. september 1759 i Wien) var en italiensk maler i barokken. I 1715 var han blant dem som fikk i oppdrag av prins Eugene av Savoia å dekorere Belvedere. Hans bidrag på Belvedere var særlig illusjonistiske takmalerier.


Audun Rødningsby.
Audun Rødningsby (født i 12. oktober 1979) var generalsekretær i Unge Venstre fra oktober 2005 til juli 2007. Han er tidligere nestleder i Unge Venstre (2003–05) og er 3. vara til Stortinget for Venstre i Oslo. Han er medlem i bydelsutvalget i Frogner bydel og 2. varamedlem til Oslo bystyres samferdsels- og miljøkomite.
Etter å ha jobbet som medierådgiver i Oslo Venstre i 2007-valgkampen, jobbet han som rådgiver i miljøorganisasjonen ZERO, hvor han hovedsakelig jobbet med co2-utslipp fra industri, kraft og offshore.
Han jobber nå som rådgiver for Venstres stortingsgruppe. Her er hans ansvarsområder miljø, transport, energi, personvern, likestilling, utlendingspolitikk og justis.


Elche.
Elche (valensiansk: Elx) er en by i Comunitat Valenciana, i provinsen Alicante i Spania. Byen dekker et areal på. Elche tilhører comarca del Bajo Vinalopó. Byen er den nest største i Alicante-provinsen, nest etter Alicante. Elche har middelhavsklima, men nedbør i året. Temperaturen er nede i i januar og i juli. Maksimumstemperaturen er på om sommeren. Størstedelen av innbyggerne snakker kastiljansk, på grunn av immigrasjonen fra kastiljansktalende deler av Spania på 60- og 70-tallet. av befolkningen i Elche snakker valensiansk, hovedsakelig innenfor husets fire vegger. Siden 1997 har Elche vært sete for "Universidad de Miguel Hernandez". Det finnes også et privat universitet, Universidad Cardenal Herrera. Elche har innbyggere.
Et kort historisk overblikk.
Elche har to ting på UNESCOs verdensarvliste: Palmeruten i sentrum av byen og det religiøse skuespillet "Misteri d'Elx".
De første mennesker var i Elche 5000 år f.Kr., i den neolittiske perioden. I det femte århundre før Kristus ble den iberiske byen Helike grunnlagt. Den mest kjente arven fra denne tiden er den berømte "La Dama de Elche". Man vet ikke riktig hvem hun var, men mye tyder på at hun kan ha vært en prinsesse. "La dama" er det viktigste kunstverk fra den iberiske perioden. Det er en kopi som er i Elche; originalen finnes i Madrid.
Elche ble ødelagt av kartagiske tropper, men ble gjenoppbygd som en romersk koloni, "Iulia Illici Augusta". I romersk tid begynte Elches storhetstid. I visigotisk tid fortsatte denne storhetstiden, gjennom at byen blant annet ble et bispesete.
I middelalderen ble det kjente vanningssystemet innført i Elche. Byen ble gjenerobret av kong Jaime i 1265.
Tradisjonelt har det vært jordbruk og skoproduksjon som har vært de viktigste inntektskildene for Elche. I tillegg er andre viktige industrier: metall, keramikk, sukkertøy, konfeksjon og bygningsindustri.
Museer og andre interessante steder.
Palmeskogen midt i byen av Elche
Datoer og festivaler.
Domingo de Ramos; Prosesjon med de hvite palmene.
Domingo de Resurreción; Procesión de Gloria, "de las Alaluyas."
14. august: Nit de la roà


Puerto Ricos flagg.
Puerto Ricos flagg består av fem horisontale striper, tre røde og to hvite, en blå triangel med en hvit stjerne. Det røde symboliserer blod, det hvite seier og fred og det blå symboliserer havet og himmelen. Stjernen står for nasjonen og triangelen symboliserer den styrende maktens tre deler; regjeringen, parlamentet og domstolene. Flagget ble utformet i 1894 av Francisco Gonzalo Marin med Cubas flagg som modell, der det røde og blå bytter plass.
Puerto Ricos flagg er i hovedsak identisk med rederiflagget til Det Stavangerske Dampskibsselskab (etablert 1855).


Liechtensteins herrelandslag i fotball.
Liechtensteins herrelag i fotball representerer mikrostaten Liechtenstein i internasjonal fotball. De spilte sin første uoffisielle landskamp i 1981, kampen gikk i Seoul og motstander var. Kampen endte 1–1. Den første offisielle kampen var i 1983. Kampen endte med 1–0 seier til. Første gang laget deltok i kvalifiseringen til et større mesterskap var kvalifiseringen til EM i fotball 1996.
Lagets største seier er 4–0 seieren på bortebane mot i kvalifiseringen til VM i fotball 2006. Dette var lagets første borteseier noensinne og den første seieren i en kvalifiseringskamp til VM. Det største tapet til Liechtenstein er 11–1 mot i en kvalifiseringskamp til VM i fotball 1998. Liechtenstein er det eneste laget som noen gang har tapt for, dette skjedde i en vennskapskamp i 2004, kampen endte 1–0 til San Marino.
Den beste plasseringen på FIFAs verdensranking oppnådde Liechtenstein i januar 2008 og juli 2011 med en 118. plass. Lavest rangering hadde laget i mai 1998, med en 165. plass.
Hjemmekampene spilles på Rheinpark Stadion i hovedstaden Vaduz. Med en kapasitet på 6 127 har stadionet plass til nærmere 20% av landets befolkning.
Kvalifiseringen til EM i fotball 1996.
Dette var første gang Liechtenstein deltok i kvalifiseringen til et større internasjonalt mesterskap. I den første kampen, på bortebane mot, skåret Daniel Hasler lagets første mål i offisielle kvalifiseringskamper. Kampen endte med 1–4 tap. Dette målet var det eneste Liechtenstein skåret i denne kvalifiseringen, men de sikret seg likevel ett poeng etter å ha spilt uavgjort 0–0 mot Nord-Irland på hjemmebane. Det største tapet kom på bortebane mot med 0–8 tap. Laget endte sist i kvalifiseringsgruppen med det ene poenget og en målforskjell på 1–40.
Kvalifiseringen til VM i fotball 1998.
Denne kvalifiseringen endte Liechtenstein uten poeng og opplevde i tillegg sitt største tap gjennom tidene. På hjemmebane mot tapte laget 1–11, i en kamp hvor det på forhånd var enkelte forventninger om at laget kunne få et bra resultat. På ti kamper slapp laget inn 52 mål, og skåret tre mål. I tillegg til tapet for Makedonia tapte Liechtenstein med 0–8 på bortebane og 1–8 på hjemmebane for.
Kvalifiseringen til EM i fotball 2000.
Liechtenstein gjennomførte sin til da beste kvalifisering med én seier og én uavgjort, men endte likevel sist i gruppen. Lagets første seier i en kvalifisering kom på hjemmebane mot med 2–1. I tillegg spilte de 0–0 mot også dette på hjemmebane. Det største tapet var det som stod for, med 0–8 på bortebane. Til sammen slapp laget inn 39 mål og skåret to i løpet av kvalifiseringen.
Kvalifiseringen til VM i fotball 2002.
Liechtenstein sitt forsøk på å kvalifisere seg til VM i 2002 ble dokumentert av den britiske forfatteren Charlie Connelly i boken "Stamping Grounds: Liechtenstein's Quest for the World Cup". I løpet av kvalifiseringen slapp laget inn 23 mål, noe som var klart mindre enn tidligere kvalifiseringer, men skåret ingen og fikk null poeng. De største tapene kom mot og med 0–5, begge på bortebane.
Kvalifiseringen til EM i fotball 2004.
Kvalifiseringen startet bra med 1–1 mot, og en slags revansje for 1–11 tapet i 1996. Dette ble allikevel det eneste poenget laget fikk i løpet av kvalifiseringen. I bortekampen tapte Liechtenstein 1–3 og skåret således de to eneste målene sine i kvalifiseringen mot Makedonia. Til sammen slapp laget inn 22 mål, det største tapet kom på bortebane mot med 0–5. var i samme gruppe som Liechtenstein og vant begge kampene, men, overraskende nok, bare med 2–0 begge ganger.
Kvalifiseringen til VM i fotball 2006.
I motsetning til tidligere kvalifiseringer var Liechtenstein denne gangen i en gruppe på til sammen syv lag, blant annet, en annen mininasjon i europeisk fotball. Denne kvalifiseringen ble den klart beste for Liechtenstein gjennom tidene. Etter tap med 1–2 for i første kamp gikk de på sitt største tap i denne gruppen med 0–7 borte mot. I den tredje kampen imponerte de imidlertid med 2–2 mot EM-finalist på hjemmebane, etter at Portugal ledet 0–2 til pause. Fire dager senere var Luxembourg motstander på bortebane, Liechtenstein sikret seg sin første borteseier og den største seieren gjennom tidene med 4–0 seier. De to påfølgende kampene endte med 1–2 og 1–3 tap mot henholdsvis og på hjemmebane. De to påfølgende bortekampene endte med 0–2 og 0–1 tap for henholdsvis Estland og Latvia. Deretter klarte laget 0–0 hjemme mot Slovakia, noe som økte poengfangsten til fem poeng. Deretter fulgte tap med 0–2 på bortebane mot Russland, før Luxembourg var motstander på hjemmebane i Vaduz. Denne kampen endte med 3–0 seier for Liechtenstein, som dermed hadde sikret seg åtte poeng i gruppen. I den avsluttende kampen mot Portugal på bortebane var laget nær en ny sensasjon. Til pause ledet Liechtenstein med 1–0, før Pauleta utlignet i begynnelsen av andre omgang. Denne stillingen holdt seg imidlertid helt til fem minutter før slutt da Nuno Gomes sikret tre poeng for Portugal.
De åtte poengene Liechtenstein sikret seg i løpet av kvalifiseringen var to mer enn den samlede poengsummen de hadde fått i løpet av de fem tidligere kvalifiseringene. Poengene medførte at Liechtenstein endte nest sist i gruppen, foran Luxembourg som var uten poeng. I tillegg til to seire over Luxembourg spilte Liechtenstein uavgjort på hjemmebane mot de to lagene som endte på første og andreplass i gruppen.
Kvalifiseringen til EM i fotball 2008.
Kvalifiseringen startet vanskelig for Liechtenstein med og på bortebane, disse kampene endte med 0–4 og 1–3 tap. De to påfølgende hjemmekampene endte med 0–4 og 1–4 for henholdsvis og. Mot på hjemmebane hadde Liechtenstein imidlertid mer suksess med 1–0 seier etter mål av Mario Frick. Dette resultatet ble fulgt opp av 1–1 på bortebane mot. Deretter fulgte tap mot Spania hjemme, mot Nord-Irland og Danmark borte, før hjemmekampen mot Sverige gav Liechtenstein det fjerde strake tapet. I hjemmekampen mot Island sikret Liechtenstein seg sin andre seier i gruppen med 3–0 seier, før kvalifiseringen ble avsluttet med 1–4 tap mot Latvia på bortebane.
Tilsammen skåret Liechtenstein ni mål, slapp inn 32 og fikk syv poeng. Fire av målene ble skåret av Mario Frick.
Fotball herrelandslag


Simone Inzaghi.
Simone Inzaghi (født 5. april 1976 i Piacenza, Italia) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for Lazio i den øverste divisjonen i Italia, Serie A. Han scoret fire mål i en Mesterliga-kamp 14. mars 2000 mot Olympique de Marseille, totalt scorte han ni mål på elleve kamper.
Han er bror av AC Milan stjernen Filippo Inzaghi.


Luxembourgs herrelandslag i fotball.
Luxembourgs herrelandslag i fotball representerer Luxembourg i internasjonal fotball. De spilte sin første offisielle kamp allerede 1911, med 1–4 tap mot. Luxembourg har en av de svakeste statistikkene av alle nasjonene i UEFA, med et stort flertall av tap og nederlag. De glimtet til i EM-kvalifiseringen i 1964 med å slå ut og spille to uavgjorte kamper mot før de til slutt ble slått ut i omkampen.


San Marinos herrelandslag i fotball.
San Marinos herrelandslag i fotball representerer San Marino i internasjonal fotball. Den første offisielle kampen kom i 1990 med 0–4-tap mot. Siden den kampen har San Marino kun vunnet en eneste kamp, og det var en 1–0-seier mot. Toppscoreren Andy Selva puttet vinnermålet.
Selv om San Marino har hatt begrenset suksess innehar de rekorden for raskeste scoring i forbindelse med verdensmesterskapet. I en kvalifiseringskamp mot i 1993, scoret Davide Gualtieri etter bare 8,3 sekunder, San Marino tapte imidlertid kampen 1–7.


Samaire Armstrong.
Samaire Rhys Armstrong (født 31. oktober 1980) er en amerikansk skuespillerinne, kanskje mest kjent for rollene som «Emily» i TV-serien "Entourage", og som «Anna Stern» i "The O.C."
Tidlig liv.
Armstrong ble født i Tokyo i Japan av skotsk far og italiensk mor. Hennes fornavn, uttalt, er irsk. Hun bodde i Japan i flere år, før hun flyttet til Hawaii, og senere til Sedona i Arizona, der hun vokste opp. Armstrong gikk på universitetet i Arizona, men sluttet tidlig på grunn av at skolens dramaavdeling hadde en politikk på at førsteårsstudentene ikke fikk være involvert i produksjoner. Senere flyttet hun til Los Angeles.
Karriere.
Hennes første store gjennombrudd innen filmskuespill var som en av de to tvillingene «Fratelli» i parodifilmen "Not Another Teen Movie". Armstrong hadde også en stadig tilbakevendende rolle i TV-serien "Freaks and Geeks", samt gjesteopptredener i "Judging Amy", "Party of Five", ', "Numb3rs" og "X-Files". Hun opptrådte i èn episode av "The O.C.", og ble bedt om å komme tilbake igjen da flere av seriens fans ba om at hun var med i flere episoder. Hun hadde en tilbakevendende rolle i HBOs TV-serie "Entourage".
Mens hun ikke medvirker i filmer, designer Armstrong klær for sitt eget klesmerke som hun kaller "NARU". Hun har også opptrådt i musikkvideoer, slik som i Hansons «Penny and Me», og Daniel Powters «Bad Day».


Ugandas riksvåpen.
Ugandas riksvåpen består av et skjold fremfor to korsede spyd på en grønn høyde. Høyden symboliserer Ugandas grønne frodige landskap. På den ene siden av skjolden står en "Uganda kob" (antilope), som symbol for landets rike dyreliv; og en grå krontrane ("Balearica regulorum"), Ugandas nasjonalfugl. Skjolden og spydene symboliser landets beredskap og evne til å forsvare seg. På skjoldets øvre del er bølgene til Victoriasjøen og midt på skjoldet en sol, som symbol for Ugandas briljante solfylte dager. En tradisjonell tromme for seremonielle ritualer, dans, og for at kalle sammen til møte, pryder skjoldets nedre del. Under skjolden fremstilles elven Nilen, som har sin kilde i Uganda. På hver sin side av elven er Ugandas to viktigste jordbrukprodukter; kaffe og bomull. Lengst ned står Ugandas valgspråk "For God and my country" (For Gud og mitt land).


Alta-Kautokeinovassdraget.
a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)
Alta-Kautokeinovassdraget er en elv i Finnmark som starter på Finnmarksvidda ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms, og renner ut i Altafjorden. Elven er 229 km lang og har et nedslagsfelt på 8963 km². Elven er med dette Norges 11. lengste og Finnmarks 3. lengste. Når en ser på nedslagsfelt er elven Norges 7. største og Finnmarks 3. største. Elven renner igjennom Kautokeino kommune og Alta kommune. Øvre del av elven ned til Alta Kraftverk heter Kautokeinoelva og nedre del heter Altaelva.
Elven ble kjent under utbyggingen av Alta Kraftverk, og demonstrasjonene mot utbyggingen i årene 1979–1981.
Brukere av vassdraget.
I vassdraget er det to kraftverk, Alta kraftverk som eies av Statkraft SF og Čábardasjohka kraftverk som eies av Nord-Troms Kraftlag AL. Grunnvannet fra vassdraget blir brukt til drikkevannsuttak flere steder. Største vannverk er Alta vannverk som pumper ut grunnvann til bruk i Alta by. Det drives utstrakt fiske i hele vassdraget. Vassdraget brukes også som transportåre med båt, primært til privat bruk, men også noe turisttrafikk.
Verneområder.
De delene som ikke er utbygget, er vernet mot utbygging i følge verneplan II for vassdrag.
Det finnes et naturreservat i vassdragets nedbørsområde, og det er Goskamark naturreservat i Alta kommune. Flere områder er foreslått vernet.
Bebyggelse.
Det er lite bebyggelse langs elva da den renner for det meste på Finnmarksvidda. Hovedtyngden av bebyggelse i nedbørsfeltet finnes i området rundt Alta. Det bor anslagsvis 7000-8000 mennesker i nedbørsfeltet til vassdraget.


Adolf.
Adolf eller Adolph er et mannsnavn av gammelhøytysk opprinnelse.
Navnet er et gammelt kongenavn som særlig har vært brukt i Sverige.
Utbredelse.
Adolfo er et vanlig navn i Spania, og Adolf er mye brukt i Tsjekkia.
Navnet Adolf har blitt brukt i Norge fra 1700-tallet. I nyere tid var navnet mest populært som døpenavn på slutten av 1800-tallet og falt gradvis fram til ca 1940 og har siden blitt svært sjeldent brukt på grunn av assosiasjonen med Adolf Hitler.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Adolf i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Den sentralafrikanske republikks flagg.
Den sentralafrikanske republikks flagg består av horisontale striper i blått, hvitt, grønt og gult, samt en vertikal rød stripe i midten av duken og en gul stjerne i øverste stripe nærmest stangen.
Flagget til Den sentralafrikanske republikk var opprinnelig tenkt som flagg for en union av de fire landene Tsjad, Gabon, Mellom-Kongo og Ubangi-Sjari i Fransk Ekvatorial-Afrika. Unionsplanene, sammen med flagget, ble fremmet av Barthélemy Boganda, som en del av planene for å gi de franske koloniene i Afrika en friere stilling. Unionen skulle bære navnet Den sentralafrikanske republikk, men da tre av landene som var omfattet av planene stilte seg negative og ble uavhengige på egen hånd, ble både navnet og flagget heftende med området som i kolonitiden het Ubangi-Sjari.
Bogandas flagg Den sentralafrikanske republikk var en kombinasjon av fargene til moderlandet Frankrikes trikolor og pan-afrikanske farger. Stjernen stammer fra partisymbolet til Bogandas parti Mouvement d’Évolution Sociale de l’Afrique Noire (MESAN). Den symboliserer enhet og de fem prinsippene i partiets program: Å sørge for mat, omsorg, utdannelse, husvære og bekledning for landets befolkning.
Etter forklaringen Boganda selv ga symboliserer fargene i de horisontale stripene de fire områdene i Fransk Ekvatorial-Afrika som han ville forene, mens den røde stripen symboliserte Frankrike og blodet som forener alle mennesker. Videre utlegges grønt som å stå for folket som bor i landets skogsområder og gult for de som bor på savannen. Fargene gis en allmenn verditolkning ved at blått sies å stå for storhet, uendelighet og frihet, mens hvitt skal representere renhet, likhet og verdighet. Rødt skal stå for styrke, rettferdighet og kjærlighet, mens gult symboliserer toleranse, gjestfrihet og velgjørenhet. Den grønne fargen skal representere håp og tro.
Flagget ble nedfelt i Den sentralafrikanske republikks første grunnlov, som ble innført med effekt fra 16. februar 1959, og har overlevd alle senere konstitusjonelle omveltninger, inkludert årene landet ble omdøpt til Det sentralafrikanske keiserdømme (1976–1979).


Nuclear Assault.
Nuclear Assault er et amerikansk crossover thrash-band. Bandet ble stiftet i 1984 og oppløst i 1993, men ble gjenforent i 2002.


Langlade County.
Kart over Wisconsin der Langlade County er markert med rødt
Langlade County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Oneida County i nordvest, Forest County i nordøst, Oconto County i øst, Menominee County i sørøst, Shawano County i sør, Marathon County i sørvest og mot Lincoln County i vest.
Langlade Countys totale areal er 2 300 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 740 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Antigo som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter soldaten og eventyreren Charles Michel de Langlade.


Red Rose Speedway.
"Red Rose Speedway" er det andre albumet fra Paul McCartneys gruppe Wings. Etter at debutalbumet "Wild Life" solgte dårlig, ble bandnavnet nå endret til Paul McCartney & Wings for å få opp oppmerksomheten rundt bandet.
Tidlig i 1972 bestemte McCartney seg for å utvidet bandet til fem medlemmer, ved å ta inn gitarist Henry McCullough. I 1972 ga ikke bandet ut noe nytt album, men kom til gjengjeld med tre singler. «Give Ireland Back To The Irish» var McCaryneys svar på Bloody Sunday og ble boikottet av BBC for sangens politiske meninger. Det samme ble rockeren «Hi Hi Hi» på grunn av dens påståtte narkotika- og sexreferanser. Ett svar på dette ble at bandet ga ut barnesangen «Mary Had A Little Lamb».
I tillegg til å utgi singler, turnerte også bandet Europa sommeren 1972, hvor de blant annet la inn et Oslo-besøk.
"Red Rose Speedway" ble spilt inn i perioden mars-oktober 1972, men ble ikke gitt ut før i mai 1973. Albumet var opprinnelig ment som et dobbeltalbum, men endte opp som enkelt.
Det eneste singelslippet fra albumet var sangen «My Love». Det var en kjærlighetserklæring til hans kone Linda McCartney. Sangen omtalte han selv som den nye «Yesterday», og ble en umiddelbar suksess. Sangen føk rett til topps på hitlistene i USA og ble gruppas første #1-hit.
Populariteten til «My Love», førte til at forventningene til albumet økte. Dette førte til at "Red Rose Speedway" solgte til 1. plass på albumlistene i USA, og Wings første suksess var et faktum. På tross av den kommersielle suksessen, fikk albumet blandet mottagelse fra kritikerne, men nå hadde endelig McCartney klart å etablere Wings som et band.
Albumet ble remastret og utgitt i 1993, som en del av "The Paul McCartney Collection". Her ble sangene «Hi Hi Hi», «C Moon», «I Lie Around» og «The Mess» inkludert som bonusspor.
Sporliste.
Alle komposisjoner av Paul og Linda McCartney.


Cosplay.
Cosplay er en utkledningslek, hobby, subkultur og performancekunst der en person, oftest ungdom eller ung voksen, kler seg ut med kostymer og annet utstyr for å likne en bestemt rollefigur fra særlig japansk populærkultur.
Betegnelsen «cosplay» er en sammentrekning av de engelske ordene "costume", «drakt» og "play", «lek, spill eller skuespill».
Rollefigurer, kostymer og bruk.
Fantasikarakterene som cosplay-utøverne skal etterlikne, kan være hentet fra animefilmer, mangaserier, dataspill, fantasyfilmer, hentaiporno, J-pop og superhelter i tokusatsuserier og -filmer, men også fra vestlige tegneserier, sciencefictionserier og eventyrfilmer. Andre kler seg ut som roboter, monstre, fabeldyr, overnaturlige vesener og antropomorfe dyr og gjenstander.
Kigurumi er skikkelser, gjerne tegnede dyr eller maskoter, med hel hode- eller ansiktsmaske. En variant av disse er animegao, kostymer med ansiktmasker av anime- og mangakarakterer som forestiller mennesker. Fursuit er pelskledte dyrekostymer for furrytilhengere.
Enkelte cosplay-kostymer spiller på seksuell fetisjisme og leker med karikerte kjønnsroller, for eksempel i «seksualiserte» stuepike-kostymer, skolepikeuniformer og lolitamote.
Cosplayere er typisk nerdete tilhengere av populære TV-serier og annet som viser seg fram i forseggjorte drakter på samlingsteder i visse storbyer, på fester eller under offentlige arrangementer. Tilstelningene kan være datamesser eller samlinger og konferanser knyttet til tegneserier, animasjonsfilm og liknende populær- og barnekultur. Kostymer, draktelementer, masker og utstyr kjøpes ferdig eller sys og lages selv.
Cosplay kan sammenliknes med flere ungdommelige motefenomener og subkulturer med røtter i populærkultur og Japan, for eksempel laiv-deltakere, gothere og emo-ungdommer, men draktene er ofte mer gjennomført og knyttet til etablerte figurer.
Cosplay-samlinger.
På anime-samlinger ("anime coventions") blir det ofte holdt cosplay-konkurranser for cosplayere, det vil si personer som kler seg ut. World Cosplay Summit er en internasjonal samling for cosplay-deltakere som har blitt holdt i Nagoya i Japan hvert år siden 2005. De mest kjente anime-samlingene i Norge er Desucon, Soracon og Aicon. Desucon er på høsten, i 2009 var det 17. og 18. oktober på Oslo Kongressenter. Soracon og Aicon er rett før sommerferien. Den vanligste animeen å cosplaye fra, er "Bleach", "Naruto" og "Death Note".


Wild Life.
"Wild Life" er debutalbumet til Wings, et rockeband som ble dannet av tidligere The Beatles-medlem Paul McCartney og hans kone Linda sommeren 1971.
Allerede i august samme år begynte innspillingen av albumet. "Wild Life" ble spilt inn på meget kort tid, av den grunn at McCartney mente albumet måtte bevare råheten og ferskheten som det nye bandet hadde. Albumets to mest kjente sanger er «Tomorrow», som ble inkludert på ', et samlealbum fra 2001, og «Dear Friend», som var McCartneys kommentar til hans ødelagte vennskap med John Lennon.
Albumet kom ut 7. desember 1971, til meget lunkne andmeldelser fra både media og publikum. Wings var et nytt band, og litt av grunnen til at albumet solgte dårlig var navnet. Mange var rett og slett ikke klar over at dette var bandet til Paul McCartney. Dette førte til at neste utgivelse ble utgitt som "Paul McCartney & Wings". Albumet endte sin ferd på albumlistene i USA med en 10. plass, mens det i England solgte til en 11. plass.
I 1987 ble albumet utgitt på CD med tre bonusspor. Disse var «Oh Woman, Oh Why» som var B-siden på McCartneys første singel (A-siden var «Another Day», 1971) etter at The Beatles ble oppløst, og begge stykkene fra singelen «Mary Had A Little Lamb»/«Little Woman Love» fra 1972.
I 1993 ble "Wild Life" remastret og utgitt på nytt på CD, som en del av "The Paul McCartney Collection", med singlene «Give Ireland Back To The Irish» og «Mary Had A Little Lamb», begge innspilt i 1971, som bonusspor.
Sporliste.
Alle komposisjoner er av Paul McCartney og Linda McCartney, hvis ikke annet er oppgitt.


Adrian.
Adrian (Hadrian) er et mannsnavn avledet fra det latinske "Hadrianus" som betyr "fra Hadria". Hadria er det tidligere navnet på Adria, en by i Italia. Byen har også gitt opphav til navnet Adriaterhavet 'det mørke havet', øst for Italia.
Navnet på byen Adria, som var en viktig havn for etruskerne ved munningen av Po som løper ut i Adriaterhavet, er knyttet til vannet og kan bety «vannstrømmen» på etruskisk eller illyrisk, eller fra et latinsk ord for 'mørk'. På sanskrit betyr "adri" fjellet, på hindi betyr det stein.
Adrian er også brukt som etternavn.
Adrian som helgennavn.
Det finnes minst 14 kristne helgener og 6 paver med navnet Adrian.
Den første og mest kjente blant de førstnevnte, er Sankt Adrian av Nikomedia, en romersk soldat som ble halshugget i den øst-romerske byen Nikomedia (nå Izmit i Tyrkia) på grunn av sin kristne tro i Diokletians regjeringstid († 4. mars, 306). Hans kone Natalia var et av vitnene til hans død, og tok vare på den ene hånden hans. Senere ble hånden brakt til Roma og derfra til Geraardsbergen i Flandern i Belgia, hvor han ble særlig æret og med tiden militærhelgen for Nord-Europa. Katolske kirket ærer hans minne 4. mars. På ikoner avbildes han ofte sammen med sin kone Natalia.
En annen kjent helgen med dette navnet er Sankt Adrian av Canterbury (død 9. januar 710), som opprinnelig var fra Nord-Afrika og var katolsk erkebiskop av Canterbury i England. Hans kropp hevdes å være blitt funnet uten tegn til nedbrytning i 1097, 371 år etter hans død, og han ble da straks helgenkåret. Mange mirakler knyttes til hans grav.
Utbredelse.
Adrian er et vanlig navn i Spania. Variantene Adriano, Adrián og Adrien er vanlige i henholdsvis Italia, Ungarn og Frankrike. Navnet Adrian var lite brukt i Norge før ca 1980, men har etter det blitt stadig mer populært som døpenavn. Adrian var det sjuende mest populære døpenavnet på gutter i Norge i 2005.
Kjente personer med navnet.
Hellige Adrian av Nikomedia og hans kone Natalia. Ikon.
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Montpelier.
Montpelier er hovedstad i den amerikanske delstaten Vermont, og hovedsete i fylket Washington County. Med sine 8 035 innbyggere (2000) er Montpelier den minste delstatshovedstaden i USA.
Byen ble permanent bebodd fra 1787, og hadde 117 innbyggere i 1791. Byen er oppkalt etter den franske byen Montpellier. Fransk var populært på grunn av Frankrikes bidrag under den amerikanske revolusjon.


Skuddene i Sarajevo.
Skuddene i Sarajevo den 28. juni 1914 hvor den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg ble myrdet, ble den begivenheten som kom til å utløse julikrisen som førte til utbruddet av første verdenskrig.
Bakgrunn.
Erkehertug Franz Ferdinand kom til Sarajevo fra et møte med den tyske keiseren Vilhelm II på hans landsted slottet Konopiště i Benešov i Böhmen for å overvære avslutningen på det Keiserlige og kongelige (K.u.k.) XV og XVI Korps' manøvrer i Bosnia. Besøket ble gjennomført etter anmodning fra stattholderen i Bosnia-Hercegovina, feldzeugmeister Oskar Potiorek.
Besøket skulle foregå på årsdagen for det serbiske nederlaget til osmanerne i Slaget ved Kosovosletta den 15. juni 1389. I følge den ortodokse kalenderen var dette den 28. juni, en dato med symbolsk betydning for mange serbere. Datoen for besøket var imidlertid ikke ment som en provokasjon. Det later til at tilfeldigheter lå bak ettersom den østerrikske tronfølgeren helt siden 1909 hadde gjennomført slike besøk hos troppene, som avsluttet sine vårmanøvre på dette tidspunkt.
Potiorek var av den oppfatning at det østerriksk-ungarske monarkiets anseelse ikke hadde vært særlig høyt etter Bosniakrisen i 1908 og at et kongelig besøk kunne styrke den, noe en bevisst provokasjon ikke ville bidratt til. Leon Biliński, som var ansvarlig finansminister for Bosnia-Hercegovina kom heller ikke på noe tidspunkt med innsigelser mot besøket, selv om den opprinnelige planen ikke inneholdt et besøk i byen. Planen hadde blitt godkjent av erkehertugen personlig.
Tre medlemmer av den pro-serbiske bosniske ungdomsorganisasjonen Mlada Bosna leste om Franz Ferdinands kommende besøk i østerrikske aviser og bestemte seg for å gjennomføre et attentat mot han. Det var: Gavrilo Princip, en 19-årig gymnaselev, Nedeljko Čabrinović, trykkersvenn på 19 år og Trifun «Trifko» Grabež, en 18-åring som hadde sluttet på skolen uten eksamen.
Advarsler.
Det hadde forekommet attentater mot høytstående personer i Bosnia-Hercegovina tidligere. Studenten Bogdan Žerajić hadde planlagt et attentat mot keiser Frans Josef i 1910, men hadde oppgitt planen på grunn av monarkens høye alder. I stedet skjøt han samme år på den østerriksk-ungarske guvernøren i Bosnia, general Marijan Freiherr von Varešanin, ved åpningen av den bosnisk-hercegovinske landdag. Han rammet imidlertid ved siden av og begikk deretter selvmord ved å skyte seg i hodet. Žerajić ble et forbilde for Princip; han skal ha svoret å hevne han ved hans grav.
I tiden forut for Franz Ferdinands besøk i Bosnia var det kommet advarsler, men ingen av dem var så konkrete at de fikk erkehertugen til å avlyse besøket. «Jeg lar meg ikke plassere under en glassklokke» hadde han uttalt ved en annen anledning. «Vi er alltid i livsfare. Man må stole på Gud». Da ingen regnet med noen fare, ble sikkerhetsforanstaltningene deretter. Tidsplanen og ruten ble offentliggjort i avisene uker i forveien, muligens også for å lokke så mange jublende tilskuere til som mulig.
Da den serbiske regjeringssjefen Nikola Pašić hørte om attentatplanene på forhånd, befant han seg i en delikat situasjon. Dersom han lot planen gjennomføre, risikerte han krig med Østerrike-Ungarn på grunn av forbindelsene til den hemmelige organisasjonen "Ujedinjenje ili Smrt" ("Gjenforening eller død" også kalt "Den svarte hånd".)
Dersom han forrådte planen risikerte han å bli stemplet som forræder av sine landsmenn. Pašić forsøkte å advare Østerrike-Ungarn mot attentatet med vage diplomatiske uttalelser og betrodde oppgaven til den serbiske utsendingen i Wien, Jovan Jovanović. I Wien ble Jovanović ansett for å være nasjonalist og ble sjelden mottatt hjertelig. Han fikk finansminister von Biliński i tale. von Biliński var kjent som åpen og omgjengelig og Jovanović meddelte ham at det ville være godt og fornuftig om Franz Ferdinand unnlot å reise til Sarajevo, da ellers «en eller annen ung serber i stedet for en løspatron kunne ta en skarp og skyte ham ned». Biliński forsto ikke betydningen av ordene og svarte med et smil: «la oss håpe at noe slikt aldri vil skje» og fortalte ingen om samtalen.
Forberedelser til attentatet.
På vårparten 1914 besluttet Gavrilo Princip seg for at han ville drepe Franz Ferdinand etter å ha lest i en østerriksk avis om det kommende besøket, Princip befant seg da i Beograd. Ifølge andre kilder var Nedeljko Čabrinović den egentlige opphavsmannen til ideen, etter at hans venn, journalisten Mihajlo Pušara, hadde vist ham et avisutklipp om det forestående besøket. På daværende tidspunkt var det fremdeles usikkert om besøket ville bli gjennomført ettersom keiser Frans Josef var alvorlig syk.
Princip meddelte Čabrinović og Grabež hva han hadde til hensikt og sikret seg deres støtte. Ettersom Princip var klar over at planen ikke kunne realiseres uten hjelp utenfra, tok han kontakt med Milan Ciganović, som tilhørte den serbiske etterretningstjenesten. Ciganović var en kjent folkehelt som offisielt var ansatt ved jernbanen. Ciganović sto i forbindelse med major Vojin P. Tankošić, som Princip kjente fra sine mislykkede forsøk på å bli frivillig i Balkankrigen. Princip var ikke klar over at Ciganović og Tankošić var ledende medlemmer av "Den svarte hånd".
Ciganović ga de militært uerfarne unge menn skytetrening i Park Topčider i Beograd og den 27. mai ga han dem fire pistoler med ammunisjon og seks bomber fra den serbiske hærens lagre. Våpnenes opprinnelse kunne ikke avdekkes fullt ut ettersom mange serbiske militære hadde slike våpen i sin besittelse. Dessuten fikk de penger til dekning av reiseomkostningene samt noen små flasker med cyankalium, slik at de kunne begå selvmord etter attentatet.
En måned før attentatet reiste de tre attentatmennene via Tuzla til Sarajevo. Ciganović hjalp dem med å få
våpnene ubemerket over den bosniske grensen ved hjelp av medarbeidere i den serbiske etterretningstjenesten. I Tuzla sluttet en fjerde attentatmann seg til dem. Det var den 23 år gamle læreren Danilo Ilić. Ilić vervet ytterligere tre medlemmer fra Mlada Bosnan, Vaso Čubrilović og Cvetko Popović; to 17-årige gymnaselever samt Muhamed Mehmedbašić, en 27-årig muslimsk serber som var utdannet snekker.
I sammensvergelsen deltok også andre medlemmer av Mlada Bosna, som ikke opptrådte direkte eller bevæpnet: Veljko Čubrilović, Vasos bror og lærer fra Priboj, Miško Jovanović, kjøpmann og bankdirektør fra Tuzla, Mladen Stojaković, lege og senere folkehelt under andre verdenskrig, hans bror Sreten, som var billedhugger, Jezdimir Dangić som var oberstløytnant i gendarmeriet og senere Tschetnik-Wojwode, Mitar Kerović og hans sønn Neđa samt Jakov Milović, en bonde fra Østbosnia.
Da forberedelsene til attentatet var så godt som avsluttet fikk Ilić ordre fra Beograd om å avlyse attentatet. Ledelsen av "Den svarte hånd" var i mellomtiden kommet på andre tanker og fryktet alvorlige konsekvenser hvis attentatet lyktes. Dragutin Dimitrijević Apis, lederen av den serbiske etterretningstjenesten og en av lederne av "Den svarte hånd", sendte en agent til Sarajevo. Agenten hadde et møte med Ilić for å gi ham ordren. Princip ville imidlertid ikke høre snakk om det og han overtalte Ilić til allikevel å gjennomføre planen.
Mehmedbašić og Čabrinović skulle handle først og ta oppstilling ved Ćumurija-broen, mens de øvrige fem attentatmennene plasserte seg som reserver lenger tilbake mot keiserbroen. Ilić skulle bevege seg ubevæpnet mellom attentatgruppene og se til at de gjorde alt riktig.
Nedeljko Čabrinovićs attentat.
Stedet for bombeanslaget (gul stjerne) og nedskytingen (dødningehodet)
Under besøket bodde tronfølgerparet i badebyen Ilidža, ca. 12 km vest for Sarajevo. På attentatdagen den 28. juni reiste de med tog fra Ilidža til byens vestlige utkant, hvor det lå en tobakkfabrikk. Stedet var ofte utgangspunkt for østerriksk-ungarske standspersoners besøk i Sarajevo. I følge Biliński, som støttet sin hukommelse til en beretning fra erkehertugens marskalk oberst Graf Rummerskirch til krigsminister Alexander Ritter von Krobatin, var sikkerhetsforanstaltningene ytterst begrensede. Dette sto i motsetning til de forholdsvis strenge foranstaltningene ved Frans Josefs besøk i Sarajevo i 1910. De politifolkene og sikkerhetsagentene som skulle kjøre foran besøkskolonnen var ikke utstyrt med hverken biler eller hestevogner og ble etterlatt på tobakkfabrikken tungt belesset med erkehertuginnens smykkeskrin.
I følge Biliński ble Franz Ferdinands ankomst til Sarajevo på forhånd opplyst på minuttet, noe som skal ha gjort det lettere å gjennomføre attentatet. Før besøket hadde politikaptein Gerde, en ungarer, henvendt seg til stattholderen Potiorek og fortalt at han kun rådet over 30-40 politifolk og derfor ikke kunne sørge for sikkerheten på den lange strekningen fra tobakkfabrikken til rådhuset i Sarajevo. Gerde ba derfor Potiorek om støtte fra militære enheter. Det avviste Potiorek ettersom det på grunn av manøvrene ikke var stasjonert militære enheter i byen og da de ikke kunne nå frem i tide. Derpå hadde lederen av det bosniske gendarmeri, general Šnjarić, foreslått å stille opp en kjede av gendarmer langs ruten, men det forslaget avviste Potiorek også.
Bilen Franz Ferdinand og Sophie Chotek ble kjørt i gjennom Sarajevo  – en utstillingsgjenstand i hærens historiske museum i Wien
Franz Ferdinand og Sophie kjørte i en kolonne på 6 biler langs kaien ved Miljacka-elven til rådhuset i Sarajevo. I det første kjøretøyet satt borgermesteren Efendi Fehim Čurčić og politisjefen dr. Gerde. I det andre kjøretøyet satt Franz Ferdinand og ektefellen overfor stattholder Potiorek. Foran satt sjåføren Leopold Lojka og Franz Graf Harrach, eieren av bilen. I det tredje kjøretøyet satt Sophies kammerpike, Alexander Graf von Boos zu Waldeck og stattholderens fløyadjudant, oberstløytnant Merizzi, som kjørte bilen. I den fjerde og femte bilen satt andre medlemmer av Franz Ferdinands følge – blant annet hans assistent Grev Morsey, Oberst Bardolff, lederen av militærkanselliet og hans hoffmarskalk Rummerskirch – samt bosniske regjeringsembetsmenn som regjeringsråd Starch. Den sjette bilen var tom og ble tatt med som reserve.
Rundt klokken 10 kjørte kolonnen forbi Mehmedbašić, som skulle kaste en bombe, men han foretok seg ikke noe. Han forklarte senere at han hadde fått vite av Ilić at han først skulle kaste bomben når han hadde identifisert tronfølgerens vogn, noe han ikke hadde. Som den neste armerte Čabrinović sin bombe ved å slå den mot en lyktestolpe og kastet den deretter mot bilene. Sjåføren i den andre bilen registrerte gjenstanden som fløy forbi og tråkket på gasspedalen, mens Franz Ferdinand hevet armen for å beskytte sin ektefelle mot gjenstanden. Bomben prellet av mot Franz Ferdinands arm, falt ut over den nedslåtte kalesjen og eksploderte rett foran den tredje bilen. Oberstløytnant Merizzi og grev Boos-Waldeck samt et halvt dusin tilskuere ble såret.
Čabrinović svelget sin cyankalium og hoppet i elven Miljacka. Giften var imidlertid gammel og førte bare til at han begynte å kaste opp. Dessuten var ikke elven særlig dyp på dette stedet slik at Čabrinović ble tatt til fange av folkemengden og var nær blitt lynsjet før han ble arrestert.
Erkehertug Franz Ferdinand og hans ektefelle på trappen til rådhuset i Sarajevo fem minutter før de ble myrdet.
Det fremkom i første omgang opplysninger om at oberstløytnant Merezzi bare var lettere såret og hadde blitt fraktet til garnisonssykehuset og Franz Ferdinand befalte derfor at kjøringen skulle fortsette. På veien til rådhuset kjørte kolonnen forbi de øvrige attentatmenn, som imidlertid ikke foretok seg noe. Vaso Čubrilović sa senere at han ikke skjøt fordi han hadde fått medlidenhet med erkehertuginne Sophie, Cvetko Popović sa at han hadde vært redd og ikke visste hva som skjedde med ham i dette øyeblikk.
Da tronfølgerparet var ankommet til rådhuset gjorde borgermesteren seg klar til å holde en forberedt velkomsttale for dem og de mange forsamlede lokale standspersonene, men han ble straks avbrutt av Franz Ferdinand: «Herr borgermester, her kommer man til Sarajevo for å avlegge et besøk og så blir det kastet bomber mot en! Det er opprørende.» Han falt deretter til ro. Etter sitt besøk på rådhuset befalte han ruten endret. Han ville ikke som planlagt dra direkte til museet (hvor også den serbiske historiker Ćorović ventet på hans ankomst), men derimot besøke garnisonssykehuset hvor Merezzi var innlagt med et sår i halsen.
Uheldigvis lå sykehuset på den andre siden av byen. I følge Biliński hadde Rummerskirch fortalt at Franz Ferdinand etter oppholdet på rådhuset skulle ha konsultert Potiorek og Gerde og drøftet om det i lyset av bombeattentatet var fornuftig å kjøre til sykehuset. Franz Ferdinand var bekymret for sin ektefelle. Alternativene var å kjøre tilbake til Ilidža via en annen rute eller fortsette til Konak som bare lå få minutters kjøring fra rådhuset. Mens Gerde nølte skal Potiorek ha sagt: «Deres keiserlige høyhet kan rolig fortsette, jeg tar ansvaret.»
Gavrilo Princips attentat.
Latinerbroen – attentatmannen sto på hjørnet ved huset i venstre side av bildet
Etter mordet arresterte politiet enhver de anså for mistenkelig. Bildet viser ikke Princip.
I strid med ordrene dreide vognkolonnen ut ved Latinerbroen som fører over Miljacka, inn på den opprinnelig planlagte ruten. Sjåføren (i følge Biliński var det Rummerskirch som kjørte, Lojka omtales ikke) som oppdaget dette i tide, skulle akkurat til å rygge for å komme tilbake på kaien da Princip til sine store overraskelse så kjøretøyet stoppe foran seg. Han benyttet sjansen, trakk pistolen sin og skjøt på få meters avstand to ganger mot det langsomtkjørende målet. Franz Ferdinand ble truffet i halspulsåren, Sophie i underlivet. Princip sa senere at han slett ikke ville treffe Sophie. Skuddene var rettet mot Franz Ferdinand og Potiorek.
Princip svelget straks sin cyankalium, men også han kastet opp. Deretter forsøkte han å skyte seg med pistolen. Den ble imidlertid revet ut av hendene hans og den rasende folkemengden ville lynsje ham. Princip ble øyeblikkelig arrestert, slått med sabelskjefter og ført bort. Samtidig dreide sjåføren i bilen med Franz Ferdinand og Sophie rundt og kjørte raskt avgårde til Potioreks residens Konak. Franz Ferdinand snakket til sin ektefelle: «Sopherl! Sopherl! Ikke dø! Lev for våre barn!» Sophie forblødde imidlertid under turen og Franz Ferdinand døde kort tid senere på Konak.
Reaksjoner på attentatet.
Selv om sorg og raseri over attentatet mot tronfølgeren var de herskende reaksjonene i Østerrike-Ungarn, var det ikke alle som sørget. Utsendingen i Bucuresti, senere utenriksminister Ottokar Czernin mintes senere at det i Wien og Budapest hadde vært flere som gledet seg enn som sørget. Franz Ferdinand og hans fortrolige ble i konservative kretser i Wien ofte omtalt som «Belvederebagasje» og hadde ikke utelukkende venner. Hans planer om å gi sydslaverne en egen del av riket hadde irritert mange samtidige; særlig avviste man i den ungarske delen av riket disse planene kategorisk.
Det verserte rykter som fortalte at attentatmannen var en illegitim sønn av kronprins Rudolf, eller at det var frimurere eller den ungarske ministerpresident István Tisza som sto bak attentatet – og det uansett den omstendighet at nettopp Tisza i første omgang kategorisk motsatte seg en håndfast opptreden overfor Serbia.
Politiske følger av attentatet.
Overfor dette står imidlertid at Wiesner etter krigen støttet tanken om at den serbiske regjering hadde visst om attentatplanene.
Attentatet i Sarajevo var derfor ikke umiddelbart utløser av ytterligere skritt i Wien, men etter en del nøling på Hofburg og konsultasjoner i Berlin ble attentatet til slutt brukt av Østerrike-Ungarn som anledning til å iverksette en regionalt avgrenset krig mot Serbia. Østerrike-Ungarn var ikke på forhånd innstilt på krig mot Serbia. Personer som Franz Graf Conrad von Hötzendorf hadde allerede flere år tidligere foreslått en militær inngripen overfor Serbia. Han ble imidlertid holdt i sjakk av «fredspartiet», som med Franz Ferdinands død hadde mistet en av sine viktigste talsmenn.
Den serbiske regjeringen var fullstendig klar over denne holdningen hos krigspartiet ved hoffet i Wien og de ventet bare på en anledning til å angripe Serbia, og regjeringen var klar over de mulige konsekvenser. Den beklaget hendelsen, avviste å ha forbindelse med attentatet og henviste til at alle gjerningsmennene stammet fra det annekterte Bosnia og formelt sett var østerrikere. Dessuten fantes det ingen beviser som tydet på en offisiell serbisk innblanding. Til gjengjeld ble det i Østerrike-Ungarn offisielt meddelt at den serbiske organisasjonen "Narodna Odbrana" (folkeforsvar) sto bak attentatet.
Østerrike-Ungarn ble også støtt over den som fiendtlig betraktet kritiske serbiske pressen som ble ansett for ansvarlig for den oppiskede politiske stemningen som hadde fremmet mordet på den østerrikske tronfølgeren. Serbia påberopte seg her den forfatningsmessig garanterte pressefrihet for private medier og anså den regjeringsstyrte og nasjonalistiske østerriksk-ungarske presse (især den konservative «Reichspost») for å være den egentlige kilde til problemer.
Da Østerrike-Ungarn sto overfor en uavklart situasjon, overlot det beslutningen til Tyskland. Avgjørelsen om et angrep på Serbia kom derfor ikke i Wien, men i stedet den 5. juli i 1914 i Potsdam og innbefattet uttrykkelig også den situasjon at der kunne oppstå «alvorlige europeiske komplikasjoner». Den 6. juli ga Tyskland pr. telegram Østerrike-Ungarn sin fulle oppbakking til et angrep mot Serbia.
Også Bulgaria, Romania og Tyrkia tilkjennega i rett tid at de ville stille seg på Trippelalliansens side, hvis Østerrike-Ungarn skulle beslutte seg til å «gi Serbia en lærepenge».
Som reaksjon på ultimatumet sendte det russiske ministerrådet den 24. juli 1914 ut et meddelende memorandum til Serbia, hvor det meddelte den serbiske regjering at den russiske regjering overfor de europeiske stormakter ville bestrebe seg på å oppnå en utsettelse av ultimatumet slik at Serbia fikk «mulighet for selv å gjennomføre en inngående undersøkelse av attentatet i Sarajevo». Av memorandumet fremgikk det at Russland planla en mobilisering av sine tropper og trakk sine finansielle aktiva ut av Tyskland og Østerrike. I tilfelle av et østerriksk-ungarsk angrep på Serbia ville Russland ikke unnlate å handle.
Rauchensteiner fremfører i sin bok "Der Tod des Doppeladlers: Østrig-Ungarn und der Erste Weltkrieg" at det i punkt 6, ikke som den serbiske regjering lot det fremstå dreide seg om østerriksk deltakelse i domfellelsen, men kun om deltakelse i undersøkelsen og at det var tilfelle for undersøkelser på andre lands territorium. Østerrike-Ungarn tillot i 1868 Serbia å foreta undersøkelser i Østerrike-Ungarn etter mordet på den serbiske fyrst Mihailo Dette argumentet opptrer i en skrivelse som grev Leopold Berchtold sendte den 24. juli 1914 til den rumenske konge Carol I for å overbevise ham om det rimelige i ultimatumet. Berchtold omtaler også i skrivelsen at det i Paris og Berlin fantes et russisk politikontor "(bureau de sûreté)", som holdt øye med radikale russiske elementer.
Ćorović fremfører at Berchtolds sammenligninger halter: Østerrike-Ungarn hadde i 1868 frivillig lovet Serbia deltakelse i undersøkelsene for å få det på sin side. Serbia var dengang en liten vasallstat, mens Østerrike-Ungarn var en stormakt, så av deltakelsen av serbiske embetsmenn i etterforskningen kunne det ikke avledes noen stats- eller folkerettslige konsekvenser. Også det franske eksempelet haltet ettersom det omtalte politikontor var opprettet på bakgrunn av en frivillig avtale mellom vennligsinnede regjeringer. Østerrike-Ungarn ville derimot i 1914 påtvinge Serbia egne undersøkelser for å uttrykke mistillit til Serbias rettsvesen uten å fremlegge beviser for de fremførte beskyldninger.
Hvis Serbia oppfylte alle betingelser uten innvendinger, så kunne det tross alt anføres at det i ultimatumet krevde skritt hverken var tatt eller var blitt annonsert.
Samtidig kan det innvendes at Wien hadde besluttet seg for å innlede krig og ikke var interessert i at Serbia skulle gi etter. Dette fremgår også av tallrike ytringer fra personer som var på Hofburg.
Berchtold viste seg dagen etter bekymret for at en «svekket holdning ville kunne diskreditere vår stilling overfor Tyskland». Ministerrådet lot det på sitt møte den 19. juli stå åpent, om Serbia – som diplomaten grev Alexander Hoyos overveide det – skulle deles opp mellom andre balkanstater. Grev Tisza sluttet seg til avsendelsen av démarchen kun fordi Serbia bare kunne tvinges til å avgi små eller slett ingen strategisk viktige områder Den østerrikske ministerpresidenten Karl Stürgkh snakket om å avsette det serbiske kongehuset og at ordlyden av den relevante passasjen tillot bestemt den fortolkning som den serbiske regjering tilla den. Utlandet oppfattet démarchen på samme måte som den serbiske regjering. Den sjokkerte britiske utenriksministeren Sir Edward Grey snakket om den «mest onde skrivelse jeg har hatt i hendene i hele mitt liv».
Samtidig innledet Serbia en mobilisering. Deretter erklærte Østerrike-Ungarn som ventet Serbia krig den 28. juli 1914, noe som innebar utbruddet av første verdenskrig.
Rettssaken mot attentatmennene.
Rettssaken mot attentatmennene. På første rekke ses sittende Gavrilo Princip og Nedeljko Čabrinović som nr. 3 og 4 fra venstre
Čabrinović, Princip og de andre attentatmenn med unntak av Mehmedbašić ble tatt en for en. Under forhørene tidde hardnakket i starten inntil de etter ønske fra Princip ga opp og tilsto alt. Da ble også de fleste andre sammensvorne arrestert.
Fra 12. – 23. oktober 1914 fant rettssaken mot i alt 25 personer sted i Sarajevo. De arresterte var anklaget for høyforræderi og snikmord. Under rettssaken avviste alle anklagede enhver forbindelse til det offisielle Serbia.
Gavrilo Princip.
Gavrilo Princip sa i sitt vitneutsagn at han ikke angret sin gjerning og ikke anså seg selv for å være en forbryter; han hadde myrdet en tyrann. Han sa at han var jugoslav og revolusjonær, at han hatet Østerrike-Ungarn og ønsket dets undergang. Ingen hadde oppfordret han til å begå handlingen og han avviste enhver forbindelse til det offisielle Serbia. Til understøttelse for dette hevdet han at Ciganović hadde advart han om at de serbiske myndigheter ville ta dem til fange dersom de hørte om planen. Han sa også at han var lei for å ha drept erkehertuginnen – en tsjekker – og at dette skuddet hadde vært tiltenkt Potiorek.
Princip ble dømt skyldig i høyforræderi og snikmord og idømt 20 års hardt tukthus som ble skjerpet med en månedlig fastedag og den 28. juni hvert år streng kvarters- og mørkearrest. Ved domfellelsen ble det tatt hensyn til hans unge alder på gjerningstidspunktet noe som reddet han fra dødsstraff. Han døde i 1918 på fengselssykehuset i den lille festningen Terezín av knokkeltuberkulose.
Nedeljko Čabrinović.
Nedeljko Čabrinović anga som årsak til sin handling at Franz Ferdinand hadde vært en fiende av slaverne og særlig serberne. Han uttalte også at i Østerrike-Ungarn var det tyskerne og ungarerne som bestemte, mens slaverne ble undertrykket. Ettersom han var mindreårig på gjerningstidspunktet ble han idømt 20 års hardt tukthus, men samme skjerpelser som Princip. Han døde i slutten av januar 1916 av tuberkulose.
Trifun «Trifko» Grabež.
Trifun „Trifko“ Grabež kalte drapene for «de største revolusjonære handlinger i historien». Han ble idømt 20 års hardt tukthus. Også han var for ung til dødsstraffen. Han døde i 1918 av tuberkulose.
Danilo Ilić.
Danilo Ilić ble funnet skyldig av retten og dømt til døden. Han var myndig på gjerningstidspunktet. Han ble henrettet ved henging den 2. februar 1915 sammen med Miško Jovanović og Veljko Čubrilović.
Vaso Čubrilović.
Vaso Čubrilović betegnet seg overfor domstolen som «serbokroat» og anga at hans mål var en forening av serbere, kroater, slovener og bulgarer i én stat. Han ble dømt til 16 års hardt tukthus med samme skjerpelser som Princip. Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd ble han løslatt. Han studerte historie og arbeidet senere som lærer og universitetsprofessor og var minister for skogbruk under Tito.
Ivo Kranjčević.
Ivo Kranjčević, en kroat, som etter Čubrilovićs attentat hadde gjemt våpen, ble idømt 10 års hardt tukthus med de overnevnte skjerpelser.
Cvetko Popović.
Cvetko Popović ble idømt 13 års fengsel for høyforræderi, men ble løslatt etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd. Også han var mindreårig på gjerningstidspunktet. Han ble senere kurator på den etnografiske avdelingen av museet i Sarajevo.
Muhamed Mehmedbašić.
Muhamed Mehmedbašić ble som den eneste impliserte ikke tatt til fange og unnslapp til Montenegro, hvor han skrøt offentlig med sin deltakelse i attentatet. Det endte med at montenegrinerne måtte sette han i fengsel. Østerrike-Ungarn forlangte ham utlevert, noe som satte Montenegro i en ubehagelig situasjon da man ikke ønsket å komme i konflikt med den lokale serbiske befolkningen. Det lyktes imidlertid Mehmedbašić å bryte ut av fengselet og unnslippe og dermed var problemet fra Montenegros synspunkt løst. Etter denne episoden gikk han under jorden og holdt seg skjult. I 1917 ble han sammen med lederen av "Den svarte hånd" Dragutin Dimitrijević Apis fengslet for et mordkomplott mot den serbiske prinsregenten Aleksandar Karađorđević og idømt 15 års fengsel. I 1919 fikk han amnesti og vendte tilbake til Sarajevo, hvor han levde beskjedent som gartner og snekker. Han døde under andre verdenskrig.
Miško Jovanović.
Miško Jovanović transporterte de våpen som ble benyttet ved attentatet fra Tuzla til Sarajevo. For ikke å bli oppdaget ved eventuelle kontroller på veien til Sarajevo ga Princip våpnene til Jovanović i Tuzla og fikk dem tilbake i Sarajevo. Jovanović ble funnet skyldig i medvirkning til mord og ble hengt den 2. februar 1915 sammen med Danilo Ilić og Veljko Čubrilović.
Veljko Čubrilović.
Veljko Čubrilović, Vasos bror, ble funnet skyldig i medvirkning til mord og ble hengt den 2. februar 1915 sammen med Miško Jovanović og Danilo Ilić.
Attentatsteder i Sarajevo.
Innskrift på gjerningsstedet for attentatet
I anledning treårsdagen for drapene den 28. juni 1917 lot Østerrike-Ungarn oppføre et 12 meter høyt minnesmerke ved gelenderet på latinerbroen. Monumentet besto av to søyler, en stor plate med figurer av de drepte i tillegg til en nisje til sørgelys og blomster. På slutten av 1918 tok kongeriket Jugoslavia monumentet ned og plasserte det i et museumsdepot. Alteret ved minnesmerket ble sprengt bort i 1919. Mens søylene ble benyttet til andre formål, finnes platen med figurene av tronfølgeren i dag på Bosnia-Hercegovinas kunstgalleri. På attentatstedet står det rester av en betongbenk som var en integrert del av monumentet. Bosnia-Hercegovina overveier å fornye minnesmerket.
Etter første verdenskrig stilte kongeriket Jugoslavia opp en stentavle på attentatstedet. Dette var en minnetavle til ære for Princip. I forbindelse med tyskernes okkupasjon av Sarajevo i april 1941 ved tyskernes ble minnesmerket overdratt til tyske tropper av tyske bosniere ved en høytidelighet. Deretter ble den overført til tøyhuset i Berlin.
I Titos Jugoslavia ble Princip og Mlada-Bosna-bevegelsen æret som de «unge forkjempere for frihet og uavhengighet for det jugoslaviske folk» og det ble innredet et lite museum om dette i Sarajevo. Bosniske kommunister besluttet i et møte den 7. mai 1945 i USAOBiH (den forenede allianse av anti-fascistisk ungdom i Bosnia-Hercegovina), «som tegn på evig takknemlighet overfor Gavrilo Princip og hans kamerater som kjempet mot de tyske erobrere» å stille opp en ny minnetavle.
FN Browning modell 1910, tilsvarende pistol ble brukt i attentatet
Latinerbroen ble omdøpt til Gavrilo-Princip-broen. På stedet hvor Princip skal ha stått under attentatet, satte man opp stenblader med fotavtrykk. Dette ble ødelagt under bosniakrigen i 1990-årene. I 1977 ble det stilt opp en minnetavle som fremstiller Princip som nasjonalhelt.
Etter bosniakrigen i 1990-årene ble Princip-broen igjen omdøpt til Latinerbroen. Ved attentatstedet finnes det i dag en minnetavle med en nøytral innskrift på bosnisk og engelsk.
Det våpenet som Princip benyttet var en FN Browning modell 1910 (Serienummer 19074), en halvautomatisk pistol av kaliber 7,65 × 17 mm. Våpenet er siden forsvunnet og kan derfor ikke, som det ofte hevdes, beses på det hærhistoriske museet i Wien. Til gjengjeld kan man der se tronfølgerens blodplettede uniform og det kjøretøyet av merket Gräf & Stift som han ble kjørt rundt i Sarajevo i. Den dødsmasken i gips som ble laget av erkehertugen og hans gemalinne kan sees på det tsjekkiske slottet Konopiště.


Columbia (Sør-Carolina).
Columbia er hovedstaden i den amerikanske delstaten Sør-Carolina.
Columbia er statens største by, og er også hovedsete i fylket Richland County. En liten del av byen strekker seg også inn i Lexington County. Byen har 129 272 (2010) innbyggere, og dens metropol område 689 878 (2005).
Columbia ble grunnlagt i 1786 som Sør-Carolinas nye hovedstad, og var dermed en av de første planlagte byene i USA.
Byen ligger omtrent 90 meter over havet halvveis mellom Atlanterhavet og Blue Ridge Mountains. Ved byen renner elvene Saluda og Broad sammen, og danner elven Congaree.


Agnar.
Agnar er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Agnarr". Det første navneleddet kan være dannet av "egg", «egg» (på sverd), eller "agi", «respekt» eller «opprør». Det andre navneleddet er dannet av norrønt "arr" som igjen er dannet av urnordisk "harjaR", «kriger».
Utbredelse.
Agnar er et sjeldent navn. Utbredelsen er størst på Island, men selv der er navnet ikke blant de vanligste. Navnet har i nyere tid aldri vært blant de mest populære døpenavnene i Norge, men det hadde en liten topp i 1932.


Providence.
Providence er hovedstaden i den amerikanske delstaten Rhode Island.
Providence er også den største byen i Rhode Island med sine 173 618 innbyggere (2000). Byens metropolområde har 1 628 808 innbyggere, noe som gjør det til det 34. største metropol området i USA. Providence ligger i Providence County, og er den nest største metropolen i New England.
Providence ligger ved utløpet av elven Providence, og ble grunnlagt i 1636 av Roger Williams.
Byen har siden 2009 markedsført seg som "den kreative hovedstaden".
Byens høyeste bygning er skyskraperen "Bank of America Building" fra 1927 med sine 130 meter.


Nevado del Ruiz.
Nevado del Ruiz er en kjeglevulkan i Colombia. Et utbrudd i 1985 skapte en lahar som fullstendig begravde byen Armero, med 23 000 drepte i det som er blitt kjent som Armero-tragedien.
Lokalisering.
Det er den nordligste av vulkanene i det vulkanske beltet i Andes-fjellene, og den ligger litt sørøst for Manizales, med byen Armero i dalen nedenfor. Det er den nordligste av vulkanene i Colombia, og den vulkanen i landet som har høyest vulkansk aktivitet.
Opprinnelse.
Nevado del Ruiz er skapt av subduksjon av den tektoniske Nazcaplaten under den søramerikanske kontinentalplaten. Stratovulkaner i Andres, er for det meste plinisk, det samme er Nevado del Ruiz, og vulkanen produserer pyroklastiske strømmer.
Utbrudd i 1985.
Space radar bilde av vulkanen
13. november 1985, klokken 9:08 pm, fikk Nevado del Ruiz et utbrudd. Pyroklastiske strømmer smeltet is og snø på toppen av vulkanen, som formet laharer som strømmet nedover flere elvedaler. Laharene var opp til 50 meter tykke, og bevegde seg mere enn 100 kilometer bort.
Mange hus og landsbyer ble fullstendig ødelagt av Laharene. Byen Armero ble fullstendig dekket av strømmen, noe som drepte omtrent 21 000 av 28 700 innbyggere. Utbruddet drepte totalt anslagsvis 23 000 mennesker, skadet 5 000, og ødela mer enn 5 000 bygninnger. Dette var det nest-mest dødelige vulkanutbruddet i det 20. århundre, etter utbruddet i 1902 i Mount Pelée. Ulykken skapte stor internasjonal omtale og interesse, spesielt takket være et fotografi tatt av Frank Fournier, av en ung jente ved navn Omayra Sánchez som ble fanget under rot og skrot i tre dager, før hun døde.
Flyktninger som rømte til andre byer i området, fikk gradvis nye hjem i et regjeringsstyrt prosjekt, men problemene for de som måtte flytte fra området fortsatte i mange år etterpå. Landsbyene ble advart mot muligheten for en katastrofe, men på grunn av mange tidligere falske alarmer, samt en uttalelse fra flere offisielle byråkrater som uttalte at vulkanen ikke ville få et utbrudd, omkom mange mennesker fordi de ikke tok hensyn til forhåndsadvarslene.
Der var hundrevis med historier om personer som var like ved hverandre, der den ene ble drept av massive steiner, og den andre overlevde nesten uskadd. Blant de mest fryktelige konsekvensene av gjørmen, var temperaturen i den. Dette sammen med et høyt innhold av sopp og bakterier i gjørmen, som ikke lot seg behandle med kjente antibiotika, gjorde at mange fikk helsemessige problem eller døde.


Øresus (band).
Øresus var et punk/nyveiv-band fra Skien som eksisterte mellom 1979 og 1983. Bandet startet under navnet Mikey Mads Band og ga i løpet av sin levetid ut to 7" og 1 LP. I 2003 ble bandets diskografi gitt ut på CD. Øresus besto av Ragnar Køhn (trommer), Pål Lillefjære (gitar), Jan Ove Lorentzen (sang, gitar) og Frode Wara (bass).
Bandets første firespors 7" fikk en viss oppmerksomhet, ikke minst på grunn av sangen «Kåre (har du det godt med deg sjæl)» om kommende statsminister Kåre Willoch. Denne ble fulgt opp av singelen «Mannen i badekaret», før LPen "Ansikt til ansikt" kom i 1983. Alle ble gitt ut på bandets eget plateselskap. Musikalsk utviklet bandet seg fra ska-inspirert punk via mer aggressiv punkt til dyster nyveiv inspirert av Joy Division.
Bandet ble oppløst sommeren 1983 da Lorentzen flyttet til Bergen, der han blant annet var med i Radiofantomene. Resten av medlemmene har alle vært å finne i flere band, deriblant har Frode Wara spilt i Electric Gangsters, Fructdrops, Tracemen, Svarte Faen, og Ragnar Køhn i Paal & Paal Band.
Øresus er ett av meget få band fra perioden som har reunion og spiller konserter i dag. De er også representert på samleplaten Anarki og Kaos vol. 2 (Voices of Wonder 2007). Med låten Galt et sted.


Harrisburg.
Harrisburg er hovedstaden i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Harrisburg har 48 950 innbyggere (2000), med 643 820 innbyggere i metropol området noe som gjør det til det fjerde største metropol område i Pennsylvania. Harrisburg er hovedsete i fylket Dauphin County. Byen ligger ved den østlige bredden til elven Susquehanna og ligger 169 km vest-nordvest for Philadelphia.
Harrisburg er en ev de eldste og historisk betydningsfulle delstatshovedstader i USA. Den har spilt en viktig rolle i migrasjonen vestover, den amerikanske borgerkrigen og den industrielle revolusjonen. Gjennom deler av 1800-tallet gjorde bygningen av Pennsylvania-kanalen og senere jernbanen Harrisburg til en av de mest industrialiserte byene i nord-østre byene USA.
Harrisburg er kjent for Three Mile Island ulykken, som var nær ved å skape en stor atomkraftulykke i nærliggende Middletown.


Ahmed.
Ahmed og Ahmad er transkripsjoner av et arabisk navn som betyr «en som konstant takker Gud» eller «den mest lovpriste». Ahmed er ett av mange navn på profeten Muhammed.
Utbredelse.
Navnet er mest brukt som etternavn i Norge. Deretter er det nokså vanlig som mannsnavn. Navnet er også brukt som kvinnenavn, men svært sjeldent.


Den anglo-irske traktat.
Den anglo-irske traktat (engelsk "Anglo-Irish Treaty", offisielt "Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland") var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk. Med traktaten endte Den irske uavhengighetskrig, og Den irske fristaten ble opprettet som en del av Det britiske imperiet. Under "Government of Ireland Act 1920" kunne Nord-Irland velge å stå utenfor Fristaten og fortsatt være en del av Det forente kongerike, noe provinsen valgte å gjøre.
Traktaten ble signert i London av representanter for Storbritannias regjering og utsendinger fra den provisoriske irske regjeringen den 6. desember 1921. Den ble så ratifisert i tre parlamenter: Dáil Éireann i Den irske republikk, underhuset i Sør-Irlands parlament (som bare var samlet denne ene gangen) og Det britiske parlamentet. I Irland var det delte meninger, og den ble vedtatt med knapt flertall i Dáil. Denne splittelsen førte til utbruddet av Den irske borgerkrig, hvor siden som var for traktaten til slutt seiret.
Den irske fristaten ble formelt opprettet 6. desember 1922 ved kongelig proklamasjon, etter at statens konstitusjon hadde blitt vedtatt av Det tredje Dáil og Det britiske parlamentet.
Forhandlerne.
Andre forhandlere deltok på tidligere tidspunkter i prosessen.
Robert Erskine Childers, tidligere sekretær i det britiske House of Commons, var en av sekretærene for den irske delegasjonen. Tom Jones, var en av Lloyd Georges fremste assistenter, og beskrev senere forhandlingene i boken "Whitehall Diary".
Den irske republikkens president Eamon de Valera var motstander av traktaten, og deltok ikke i forhandlingene.
Winston Churchill hadde en dobbeltrolle i prosessen. Som krigminister håpet han i 1921 å få slutt på uavhengighetskrigen, og i 1922 fikk han som koloniminister ansvar for å implementere traktaten.
Bakgrunn.
En side fra traktatutkastet med Arthur Griffiths egenhendige notater
Eamon de Valera sendte i 1921 en delegasjon med alle fullmakter til London med flere utkast til en traktat og hemmelige instruksjoner fra regjeringen. De første to uker av forhandlingene foregikk i formelle sesjoner. På forespørsel fra Arthur Griffith og Michael Collins gikk man så over til uformelle forhandlinger, med bare to fra hver side tilstede. Griffith og Collins deltok fra irsk side. På britisk side var Neville Chamberlain med hver dag, mens den andre forhandleren varierte.
I desember reiste den irske delegasjonen tilbake til Dublin for å konsultere regjeringen. Collins og Griffith dro igjen til London og utarbeidet de endelige detaljene, deriblant en endring i ordlyden på troskapseden, endringer i forsvars- og handelsklausulene og opprettelsen av grensekommisjonen. Det ble også lagt inn en klausul som opprettholdt ønsket om et forent Irland. Collins og Griffith overtalte så de andre irske utsendingene til å signere.
Dagen etter signeringen ble Eamon de Valera orientert, og han innkalte straks til et regjeringsmøte for å diskutere traktaten. Da møtet var over var det klart at de Valera var mot traktaten. Den irske republikkens ledelse var dermed splittet, med en minoritet ledet av de Valera som var mot traktaten.
Gjennom en debatt ble de forskjellige syn på fortiden og de ulike fremtidsvisjoner gjort offentlige. Fokus i debatten lå på de konstitusjonelle muligheter, mens det ble sagt lite med det økonomiske og om sosiale reformer som kunne bedre livskvaliteten for flertallet i befolkningen. Det har også blitt bemerket av selv om Sinn Féin hadde drevet en kampanje for bruk av det irske språk ble dette i svært liten grad brukt i debattene.
Flere av deltagerne, spesielt kvinnelige medlemmer av Dáil, var tilhengere av å fortsette uavhengighetskrigen inntil man kunne opprette en republikk bestående av alle de 32 grevskapene i Irland. «700 års okkupasjon» var en formulering som stadig gikk igjen. Det utviklet seg personlig bitterhet mellom flere; blant annet sa Arthur Griffith om Erskine Childers at «jeg vil ikke svare en fordømt engelskmann i denne forsamlingen», og Cathal Brugha minte alle på at teknisk sett var han Michael Collins' overordnede i IRA.
Hovedstriden stod om status som "dominion", med kravet om troskapsed, i forhold til en uavhengig republikk. Delingen var også en faktor, men langt mindre viktig da begge sider mente at grensekommisjonen ville overføre store deler av Nord-Irland til Fristaten slik at Nord-Irland ville bli for lite til å være en levedyktig politisk enhet. Dermed mente man at irsk enhet ville komme av seg selv. Det viste seg senere at kommisjonens anbefalinger var negative for både Fristaten og Storbritannia, og de ble derfor ikke implementert.
Det andre Dáil ratifiserte formelt traktaten 7. januar 1922 med 64 stemmer mot 57. Deretter ble det sørirske House of Commons, med stort sett de samme medlemmene, samlet for å fatte samme vedtak, slik at det ville være gyldig i henhold til "Government of Ireland Act 1920". De Valera gikk av som president, og Arthur Griffith tok over. Som foreskrevet i traktaten opprettet Michael Collins and provisorisk regjering, som i teorien måtte stå til ansvar overfor det sørirske parlamentet. I desember 1922 ble Den irske fristatens grunnlov vedtatt av Det tredje Dáil, som var innkalt som grunnlovsgivende foramling.
Motstanderne av traktaten startet militær motstand, som førte til utbruddet av Den irske borgerkrig. To av hovedpersonene ved signeringen døde i 1922. President Griffith døde av naturlige årsaker, dels som følge av utmattelse. Michael Collins hadde da han signerte traktaten sagt at han signerte sin eksekusjonsordre, og han ble da også myrdet i august 1922. William T. Cosgrave tok over begge stillinger i regjeringen.
I 1932 ble alle klausuler om monarken, generalguvernøren og traktatens forrang slettet fra Fristatens grunnlov, etter at Det britiske parlamentet hadde satt Westminsterstatuttene i kraft. Statuttene foreskrev at alle dominioner var fullt ut uavhengige, og ikke underlagt Det britiske parlamentet. Eneste unntak var Canada, som etter eget ønske var nominelt underlagt Westminster helt til 1982 fordi de føderale og provinsielle myndighetene ikke kunne enes om en felles grunnlov. Fristatens regjering kunne dermed endre lover som ble vedtatt av Det britiske parlamentet på deres vegne.
Michael Collins hadde lenge før traktaten var en realitet argumentert for at en slik traktat ville gi «friheten til å oppnå frihet». Under endringene i 1930-årene anerkjente de Valera dette både i ord og handling. Etter å ha kommet inn i regjeringen igjen i 1932 leste han i arkivene fra den provisoriske regjeringen, og konkluderte med at han hadde begått en alvorlig feil da han gikk mot traktaten. Da han i en privat samtale ble spurt hva som hadde vært hans største feilgrep, svarte han at det var å ikke akseptere traktaten. Dette er en holdning som deles av de fleste irer i nyere tid, inkludert medlemmer av de Valeras parti Fianna Fáil; man ser nå på traktaten som den beste avtalen det var mulig å få. For den britiske regjeringen var full uavhengighet for hele Irland ikke en reell valgmulighet, fordi man hadde en begrunnet frykt for massakrer av protestantiske unionister i Ulster og for et opprør blant unionistene. Det Irland oppnådde gjennom status som dominion var langt mer enn det som ville være tilfelle gjennom Home Rule dersom det hadde blitt vedtatt i 1914.
Det var også slik at IRA da traktaten ble undertegnet hadde problemer, selv om dette ikke var allment kjent. Det var lite våpen og ammunisjon igjen, og da Collins første gang fikk høre at britene hadde innført en våpenhvile i midten av 1921 mente han at de måtte ha blitt gale. Britene var bare uker, eller til og med dager unna å påføre IRA et knusende nederlag. Det ville høyst sannsynlig allikevel blitt en selvstyreordning, ettersom flertallet i befolkningen hadde vendt det britiske styret ryggen, og siden den britiske opinionen ikke ville tolerere de mange voldshandlingne i lengre tid.
Anglo-irske traktat
Anglo-irske traktat


Salem (Oregon).
Salem er hovedstaden i den amerikanske delstaten Oregon.
Salem er også hovedsete i fylket Marion County. Den vestlige delen av Salem ligger i Polk County. Den ligger i midten av Willamette Valley, mellom Portland og Eugene. Salem har 154 637 innbyggere (2010), og et metropolområde med 400 000 innbyggere. Dette gjør Salem til Oregons nest største by og nest største metropolområde (etter Portland). Byen ble grunnlagt i 1842.
Salem kommer fra det hebraiske ordet «shalom» og det arabiske ordet «salaam» – som begge betyr «fred». Historisk har Salem vært kalt «Cherry City» (norsk: "kirsebærbyen"), på grunn av viktigheten av den lokale kirsebærindustrien.


Columbus (Ohio).
Columbus er hovedstaden i den amerikanske delstaten Ohio.
Columbus er hovedsete i fylket Franklin County. Deler av Columbus strekker seg inn i Delaware County og Fairfield County. Byen ble grunnlagt i 1812 der elvene Scioto og Olentangy møtes, og ble delstatens hovedstad i 1816.
Columbus har innbyggere (2010), noe som gjør den til den største byen i Ohio og den femtende største i USA. Columbus' metropolområde hadde innbyggere (2005); det tredje største i Ohio (etter Cleveland og Cincinnati) og 31. største i USA.
Et av verdens største forsikringsselskaper, Nationwide Mutual Insurance Company, holder til i byen.


Raleigh.
Raleigh er hovedstaden i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.
Raleigh er også hovedsete i fylket Wake County. Byen har 403 892 innbyggere (2010), som gjør den til den nest største byen i Nord-Carolina etter Charlotte.
Raleigh er kjent som "City of Oaks" på grunn av de mange eiketrærne. Byen er for tiden en av de som vokser raskest i folketall i USA. Byen er oppkalt etter Walter Raleigh.


Distriktet Landeck.
Distriktet Landeck er et av ni forvaltningsdistrikter ("Bezirke") i den østerrikske delstaten Tirol. Det er oppkalt etter byen Landeck, som er forvaltningssetet. Nabodistriktene er Bludenz (Vorarlberg) i vest, Reutte i nord og Imst i øst; dessuten grenser det til Graubünden (Sveits) i vest og syd og Syd-Tirol (Italia) i syd. Distriktet har til sammen 43 000 innbyggere (2001) og dekker et areal på 1600 km².
Distriktet Landeck består av den den høyeste delen av Oberinntal samt sidedalene Paznaun- og Stanzer Tal i vest og Kaunertal i øst.
I distriktet Landeck finner man kjente vintersportsteder som Ischgl, Galtür og St. Anton am Arlberg.
Kommuner.
Landeck


SMil Norge.
SMil Norge er en frittstående, partipolitisk uavhengig og landsdekkende interesseorganisasjon for sadomasochister i Norge. Det vil si mennesker som liker dominans, underkastelse, bondage, spanking, rollespill, disiplin, gammeldags oppdragelse eller andre områder innenfor BDSM. Foreningen ble etablert i Oslo i 1988, som et utspring fra danske SMil.
SMil Norge jobber for å bekjempe fordommer knyttet til BDSM i Norge, men er også en sosial forening.
For å bli medlem må man ha fylt 18 år, ha en personlig interesse for sadomasocisme og respektere foreningens vedtekter.
I 2012 utga SMil Norge en brosjyre om BDSM med støtte fra Helsedirektoratet. Brosjyren heter 'BDSM - Berikende samspill' og er på 48 sider i A6-format. Den er i farger og kan lastes ned gratis i pdf-format på foreningens nettsider.


Trenton.
Trenton er hovedstaden i den amerikanske delstaten New Jersey.
Trenton er også hovedsete i fylket Mercer County. Trenton har 85 403 innbyggere.


Comunitat Valenciana.
Valencia ("Comunitat Valenciana" eller "País Valencià" på katalansk, "Comunidad Valenciana" eller "País Valenciano" på kastillansk) er en autonom region i det østlige Spania. Mellom elvene Sénia og Segura har landet en kystlinje på 513 kilometer og dekker 23,255 km² kilometer og hadde i 2004 4,5 millioner innbyggere. I tillegg har regjeringen i Valencia kontroll over øyene Colombretes og Tabarca (samt noen få mindre øyer). Disse grensene markerer de historiske grensene for kongedømmet Valencia.
Grunnloven for Valencia (estatut) sier at kastiljansk spansk og valensiansk er de to offisielle språkene i regionen. Den spanske grunnloven fra 1978 sier at alle som bor i Spania skal kunne spansk, men at valensiansk skal ha en spesiell status, siden det er den autonome regionens eget språk "llengua pròpia."
Historie.
Historien til Communidad Valenciana starter på 1200-tallet. Da erobret kong Jaime I, med aragonesiske og katalanske styrker, de muslimske "taifasene" Valencia og Dénia og opprettet kongedømmet Valencia som et tredje uavhengig land under den aragonesiske kronen i 1238.
I 1707, i forbindelse med den spanske arvefølgekrigen, la kong [Filip V] av Spania kongedømmet Valencia, og de andre landene som hadde tilhørt kongeriket Aragon, inn under sentraladministrasjonen i Madrid. Som et resultat av dette, ble institusjonene og lovene som hadde eksistert i Valencia forkastet og bruken av valensiansk språk i undervisning og i offisiell sammenheng ble forbudt. Bourbonerne, som vant arvefølgekrigen, opprettet et nytt kongedømme i Spania. De implementerte et mer sentralisert styre enn det tidligere kongehuset, nemlig de spanske Habsburgerne.
Det første forsøket på å oppnå selvstyre for Valencia regionen skjedde under den 2. spanske republikk, i 1936. men den spanske borgerkrigen brøt ut og skrinla forsøket på autonomi. I 1977, etter Franco's diktatur, ble Valencia delvis autonom ved opprettelsen av "Consell Pre-autonòmic del País Valencià" (Det førautonome Råd for landet Valencia), og i 1982 ble selvstyret utvidet med Statutter for autonomi, og flere selvstyrte institusjoner ble opprettet under Generalitat Valenciana. Den første demokratisk valgte president i Generalitat Valenciana, Joan Lerma, ble innsatt i 1982 som del av overgangen til autonomi.
Flagg og våpen.
Det offisielle flagget er det samme flagget som er by-flagg for Valencia by, og kalles "senyera".
Gastronomi.
Den valensianske gastronomien er svært variert, men de internasjonalt mest kjente rettene er basert på ris (arròs in Valencian), som f.eks. den verdenskjente valensianske paella. Ris er en basisingrediens i mange av de typiske rettene, som f.eks. arròs negre, arròs amb costra, arròs a banda, arròs a la pedra, arròs caldós.
Middelhavsklimaet i Valencia favoriserer dyrkning av grønnsaker og situsfrukter, og dyrking av appelsiner er kanskje noe av det som preger det valensianske landbruk. I tillegg er det, kanskje spesielt i dalene opp mot fjellene, dyrket mye mandler og oliven.


Bjørvika.
Bjørvika (gammelnorsk "Bœjarvík", «Byvika») er egentlig vika mellom Gamlebyen i øst, Akersneset i vest og Grønland i nord. I dag er det også navn på de landområdene som tidligere utgjorde byvika av indre Oslofjord: Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt og utbygd. Utfyllingene har bl.a. resultert i buktene "Bjørvika" og "Bispevika". Av kjent bebyggelse i Bjørvika kan nevnes Oslo Sentralstasjon, Barcode og det nye Operahuset i Oslo. Reguleringspanen ble vedtatt mot Riksantikvarens innsigelse i 2003. Miljøverndepartementet ved miljøvernminister Børge Brende godkjente senere planen. På 2000-tallet er Bjørvika planlagt med boliger og næringslokaler og vil bli et eget strøk.
Det er fortsatt uavklart om Kulturhistorisk museum vil lokaliseres i området nord for Bispegata og om vikingskipene blir flyttet fra Bygdøy til et eget bygg inne i middeladerparken. Oslo kommune ønsker og etablering av det nye Munchmuseet og Stenersenmuseet i Bjørvika utenfor Operaen i et felles bygg i 16. etasjer, navngitt Lambda fra arkitekten.
Utbyggingen i Bjørvika tok en ny vending i november 2009 da den nye riksantikvaren Jørn Holme påpekte at kommunens bygg var i strid med vedtatt reguleringsplan som bare tillot et 6 etasjers bygg på stedet. Skulle bygget blir aktuelt måtte plassering og utforming justeres i forhold til byggets blokkerende virkning i Bjørvika. Holme krevde også en større åpning fra middelalderparken i det såkalte boligblokkområdet Kongsbakken til fjorden mot Akershus festning for å akseptere bygget. Saken utløste en stor debatt, og den endelige regulering er endelig ikke fastsatt.
Middelalderbyen.
Bjørvika er et av Norges tre viktigste steder. Middelalderparken i Bjørvika/Bispevika er ved siden av Bryggen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim av utpreget kulturminne og av nasjonal verdi. Her ble Oslo grunnlagt i år 1050 av Harald Hårdråde. Norsk middelalder varte fra ca. 1030 til 1537. Det var vikinger som grunnla byen, men det er rester fra middelalderbyen som vi har igjen der i dag. I middelalderen var det seks kirker og tre klostre i stein og en trehusbebyggelse der, som huset rundt 3000 mennesker rundt år 1300. Etter kong Erik i Bergens død, ble Oslo rikshovedstad under broren Håkon V. Magnusson i 1314. Håkon lot forøvrig Akershus festning bygges fra 1299 og fremover. Ruinene og restene i Bjørvika er Nonneseter kloster, Bispeborgen, St. Hallvards katedralen, Olavsklosteret, Korskirken, Clemenskirken, Nicolaikirken, Fransiskanerklosteret, Kongeborgen og Mariakirken. (Modell av det gamle Bjørvika står i Oslo Bymuseum.)
Etter den store bybrannen i 1624 ble byen av kong Kristian IV flyttet under Akershus festning. Byen skiftet navn til Kristiania, den bydelen vi kaller Kvadraturen. Etter denne store brannen ble det murtvang i Oslo.
Middelalderbyen eller Gamlebyen kalles også Nordens Pompeii, fordi man her fra 1860-årene og fremover kunne fjerne jordlagene og finne igjen den gamle bystrukturen. Middelalderparken, som nasjonalt kulturminne eldre enn 1537, er automatisk fredet.
Industri.
Nyland Mekaniske Verksted lå her i Bjørvika.
Kart over Bjørvika fra 1917
Bjørvika var lenge en del av Oslos havneområde og er idag sterkt preget av utfylling. Et strekk av middelalderens strandlinje er gjenskapt i øst mot Middelalderparken, og markerer middelalderens grense mot Gamlebyen. I nord markerer gatene Grønland og Grønlandsleiret den gamle strandlinjen og Bjørvikas nordgrense; i vest omtrentlig Dronningens gate. Så sent som i etterkrigstiden gikk sjøen nesten helt inn til Østbanen.
Inntil slutten av 1800-tallet frøs Bjørvika til om vinteren, og isen ble blant annet brukt til travløp. Skøyteløp ble arrangert ved Vippetangen. To slag ble utkjempet på isen i Bjørvika i middelalderen; i 1161 (da kong Inge Krokrygg falt) og 1200.
Jernbanetorget, Oslo sentralstasjon, Vaterland, deler av Grønland, og de tidligere kaiområdene syd for jernbanens sporområder er utfyllinger av tidligere sjøbunn. Øst for Akerselvas utløp lå tidligere "Paulsenkaia" med kulllageret som tilhørte forretningsmannen og byoriginalen «Køla-Pålsen» (H.A.H. Paulsen).
E-18 ble lagt over Bjørvika, og ved Bispelokket midt i Bjørvikas kystlinje ble startstedet til Riksvei 4. Bjørvika var blitt et trafikkknutepunkt både for vei og for jernbane. Området var ikke kjent for å være estetisk, men så vedtok politikerne en fornyingsplan.
Som en del av Fjordbyen.
Hotell Opera og NSB-bygget ble ferdig først. Her sett fra Operaen, som selv åpnet i 2008
Etter århundreskiftet er området mellom Sentralstasjonen og den nåværende strandlinjen blitt Oslos største byutviklingsprosjekt, blant annet med nytt operahus. En arkitektkonkurranse om utformingen av bebyggelsen ble vunnet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV, som sammen med firmaet DARK tegnet en bygningsmasse kalt Barcode – «strekkode». Prosjektet var omdiskutert, og alternative planer ble lansert. En gruppe ved Universitetet i Oslo la ut 3D-modeller av de ulike forslagene. Den gamle Jernbaneskolen brant for noen å siden og ble revet etterpå. I 2007 sto PwC-bygget for PricewaterhouseCoopers ferdig, det første i Barcode-rekken, på samme sted. I tillegg ble Olav Thons hotell "Opera" og NSB-bygget ferdig tidlig på 2000-tallet, og operaen ble åpnet 12. april 2008.
Fremtidens Bjørvika.
Når Bjørvika er ferdig utbygget, vil det nye strøket ha ca. 5 000 boliger og ca. 20 000 arbeidsplasser. Man antar at rundt 30 000 mennesker vil ha en tilhørighet til Bjørvika enten som arbeidsplass eller bolig, samt at det pga dette vil bli 100 000 nye kollektivreisende daglig.
Omfang og avgrensning.
Det nye "strøket" Bjørvika består av de gamle "områdene" Sørengautstikkeren, Sørenga og Grønlia samt vikene Bjørvika, Bispevika og Lohavn med sine respektive nærområder. Ingen av de nevnte navnene var del av noe strøk tidligere, siden de var uten boliger og/eller kontorbygg, og de havnet under en felles plan fra kommunens side (Reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn, vedtatt i bystyret 27.08.03) for en total forandring av området.
For å binde sammen Bjørvika med nabostrøkene på en naturlig måte vil man anlegge syv byrom (allmenninger). Den største av dem blir Operaallmenningen, som blir et sammenhengende bredt byrom med åpen siktlinje mellom Jernbanetorget fra Karl Johans gates sluttpunkt til Operahuset. Slik skal hjertet av Bjørvika bli forbundet med det eksisterende Oslo sentrum.
Bjørvikas gatenett.
I 2007 ble navnene på de fremtidige gatene og plassene i Bjørvika fastsatt. Noen av gateløpene er videreføring av godt etablerte gateløp, andre nyanlegges i forbindelse med utvikling av Bjørvika.
Plasseringsmessig og rekkefølge.
Dagens E-18 skal i tunnel
Idrett.
Bjørvika sportsklubb ble stiftet i 2009 og har som mål å etablere en sportsklubb med tilhørighet i Bjørvika, og på sikt skal være en klubb som vil drive med flere idretter og tilby disse til Bjørvikas stadig voksende befolkning.
Referanser.
Bjørvika sett fra fjorden i 2007


Kitin.
a>skall består av det hornliknende stoffet kitin
Kitin er et hornaktig stoff som vi finner i hudskjelettet hos kreps og insekt, samt i kjevene til dyr som flerbørstemark og blekkspruter, raspetunger hos bløtdyr og i hyfeveggen hos sopper. Stoffet er et polysakkarid beslektet med cellulose og formet som et makromolekyl med stor styrke og motstandsevne. Ordet "kitin" kommer av det greske "khiton", det vil si «panserskjorte».


Saint Vincent og Grenadinenes flagg.
Saint Vincent og Grenadinenes flagg ble tatt i bruk 21. oktober 1985.
De tre grønne diamantene i midten av flagget danner bokstaven V for Vincent.


Juneau.
Kart over Alaska der Juneau City og Borough er markert med rødt.
Juneau ved fjellet Mount Juneau
Juneau er hovedstad i den amerikanske delstaten Alaska.
Juneau er Alaskas tredje største by i innbyggertall, etter Anchorage og Fairbanks. Den ligger ved fjellet Juneau og over kanalen for Douglas Island. I 2000 hadde byen og de nærliggende områdene et samlet folketall på 30 987 innbyggere.
Juneau City and Boroughs totale areal er 8 430 km² hvorav 1 394 km² er vann. Det ligger i de sørøstlige delene av Alaska og det grenser mot Haines Borough i nord, Skagway-Hoonah-Angoon i sør og vest. Det har også grense mot Canada (British Columbia) i øst.


Aserbajdsjans herrelandslag i fotball.
Aserbajdsjans herrelag i fotball representerer Aserbajdsjan i internasjonal fotball. Som tidligere sovjetstat debuterte landslaget først i 1992. Det har spilt i samtlige kvalifiseringer til EM og VM i fotball siden 1996, men har aldri kvalifisert seg.


Vippetangen.
Kart over Vippetangen, ca 1900
Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for Akershus slott og festning.
Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid. Her har vært militært rettersted, steinhuggeri (der straffearbeiderne fra Akershus Landsfengsel hugget løvene som står foran Stortinget og deler til andre kjente byggverk i Oslo), militære og sivile badehus. På 1880- og 90-tallet ble det arrangert skøyteløp på isen utenfor Vippetangen; blant annet flere av rekordforsøkene til Axel Paulsen og noen av de første «Landsløb» (Norgesmesterskap).
Den moderne kaiutbyggingen begynte i 1899. Haakon 7 gikk iland her i 1905. Havneanlegget på Vippetangen omfattet fiskehavn og fiskehall (1905, nybygg 1935), anlegg for atlanterhavstrafikken («Amerikabåtene») og en kornsilo. Korn herfra ble inntil 1960-tallet fraktet med spesialbygde trikker til Nedre Foss mølle på Grünerløkka.
Vippetangen er idag terminal for København-båtene, og for øybåtene i Indre Oslofjord.
Vippetangen er med i en sang som er laget av Øystein Sunde som heter «Vippetangen Konditori» og i Lillebjørn Nilsens «God natt Oslo».


Treungen.
Treungen (Tveitsund) er et tettsted og administrasjonssenteret i Nissedal kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Stedet er det eneste med over 200 innbyggere i kommunen. Det gammelnorske navnet på Treungen var «Þriðjungrinn», «tredjedelen», og henspiller sannsynligvis på en gammel bygdeinndeling.
Stedet.
Treungen ligger ved sørenden av innsjøen Nisser, og Telemarksveien eller riksvei 41 går gjennom tettstedet, nordover mot Vrådal og sørover mot Åmli i Aust-Agder. Riksveien er utbygd etter at Treungenbanen ble nedlagt i 1967. Treungen var banens endestasjon. Telemark Bilruter har rute mellom Arendal og Seljord, og denne ruta erstattet den nedlagte jernbaneforbindelsen til Arendal.
Treungen er delt i to av Nisser og midt i tettstedet ligger Tveitsund bru, en flott steinbru prydet med betongsøyler. Brua ble fredet som kulturminne i 1999. Den er smal og trafikken er regulert med trafikklys. Gjestgiveriet er en karaktieristisk bygning fra Treungens første tid som trafikknutepunkt med jernbanestasjon. Gjestgiveriet er i jugendstil og prydet med klassiske søyler.
Treungen har opp gjennom historien vært nært knyttet til byen Arendal og Aust-Agder fylke fordi innsjøen Nisser var en del av Arendalsvassdraget og hadde sitt utløp gjennom Nidelva. I tømmerfløtningens tid var Treungen et viktig knutpunkt. Hit ble tømmeret slept på Nisser før det ble sendt ut på reisen mot Arendal.


Kasakhstans herrelandslag i fotball.
Kasakhstans herrelag i fotball representerer Kasakhstan i internasjonal fotball. Som tidligere Sovjetstat, debuterte de først i 1992. Frem til 2004 spilte de VM kvalifisering som en del av Asia, men har nå blitt medlemmer i UEFA. I 2006 begynte de sin første EM-kvalifisering.
Historie.
Kasakhstan spilte sin første kamp i juli 1992, og vant 1–0 over. Det første tapet kom først i april 1994, i deres sjette landskamp, men laget kunne ikke delta i offisielle turneringer før i juni 1996, da de spilte kvalifisering til Asiamesterskapet 1996. Kasakhstan vant 1–0 i den første kvalifiseringskampen over, men tapte de neste tre kampene, og røk ut.
I 1997 begynte Kasakhstan på kvalifiseringen til VM 1998. I innledende gruppespill måtte Kasakhstan spille mot, som bare var ett poeng fra å kvalifisere seg til VM 1994. Kasakhstan vant både hjemme og borte og sikret seg plass i neste runde. Der ble laget sist i sin gruppe, med en enslig seier over. Laget var ubeseiret på hjemmebane, men tapte alle sine fire bortekamper med en samlet målforskjell på 1–16.
I desember 1998 spilte Kasakhstan i Asialekene og ble slått ut av gruppespillet på målforskjell, etter å ha tapt 0–3 mot i siste kamp, mens vertsnasjonen Thailand gikk videre.
Kasakhstan kom igjen opp mot Qatar i kvalifiseringen til Asiamesterskapet 2000. Ett 1–3-tap i Qatar sendte Kasakhstan ut, tross seire over Jordan, Palestina og Pakistan. Kasakhstan var da blitt medlem av det vestasiatiske fotballforbundet, og spilte i Vestasiamesterskapet i Jordan to måneder senere, hvor laget ble slått ut av Iran og Syria i gruppespillet.
Kvalifiseringen til VM 2002 ble avgjort på målforskjell. Kasakhstan trakk Irak, Nepal og Macao i sin gruppe, og spilte uavgjort i den første kampen mot Irak, mens begge to slo Nepal og Macao. Med en kamp igjen ledet Irak med tre mål, og tross Oleg Litvinenkos ledermål utliknet Irak med tre minutter igjen av første omgang og slo Kasakhstan ut på målforskjell.
I juni 2001 meldte Kasakhstans fotballunion seg ut av AFC, og de ble tatt opp i UEFA i april 2002, og måtte igjen vente flere år på kvalifiseringskamper. Kasakhstan spilte en rekke vennskapskamper mot europeiske lag, men klarte ikke å vinne en eneste, og tapte blant annet to ganger på Færøyene. Laget deltok ikke i EM-kvalifiseringen 2004, og debuterte med 1–2 mot i kvalifiseringen til VM 2006. De tok i alt ett poeng, en uavgjort kamp i, og tapte de øvrige 11 kampene, blant annet med 0–6 hjemme mot. Kasakhstan klarte ikke en gang å score mål på hjemmebane.
I desember 2005 ansatte Kasakhstan nederlenderen Arno Pijpers, og Pijpers har hjulpet det kasakhstanske landslaget på rett kjøl. De vant sin første kamp på fem år i juli 2006, med 4–1 over i en vennskapskamp, og tok også poeng fra og på bortebane i kvalifiseringen til EM 2008. Disse resultatene ble imidlertid fulgt opp av tre strake tap mot topplagene i gruppa, og Kasakhstan tapte også for under vennskapsturneringen King's Cup i Thailand i desember.
2007-sesongen ga videre framgang. Tidlig i mars arrangerte de en vennskapsturnering i Sjymkent som de vant etter to seire og en uavgjort, og to uker senere scoret de sitt første mål på hjemmebane i en UEFA-kvalifiseringskamp. Det holdt til 2–1-seier over, deres første seier i en kvalifiseringskamp i Europa. Kasakhstan klarte også hjemme uavgjort mot Aserbajdsjan og Belgia, vant 1–0 i Jerevan mot, og scoret i tolv landskamper på rad fra mars til november. I den siste kampen i 2007 ble det tap mot Serbia, men Kasakhstan tok en sjetteplass av åtte lag i gruppa med to seire og fire uavgjort fra 14 kamper, og avanserte til femte av seks seedingsnivåer i trekningen til VM 2010.
Året etter ble imidlertid ikke fullt så vellykket. Blant annet tapte Kasakhstan 0–6 for på Lokomotiv stadion i Moskva, og den første seieren kom ikke før i august, i VM-kvalifisering mot, et lag som ikke hadde vunnet en landskamp på fire år. Etter tap for Kroatia og Ukraina bestemte det kasakhiske fotballforbundet seg for å finne en ny landslagstrener, og Pijpers' assistent Bernd Storck tok over og ledet laget i et 1–5-tap mot England.


Andorras herrelandslag i fotball.
Andorras herrelandslag i fotball representerer Andorra i internasjonal fotball. Som en av Europas mindre stater, har de ikke mange store resultater å vise til, men med to 2–0-seire over og er de ikke dårligst stilt statistisk sett. Andorra er en forholdsvis ny fotballnasjon med debut i 1996. Andorra spiller sine hjemmekamper på Estadi Comunal d'Aixovall.
Det er bare 171 registrerte fotballspillere i Andorra. Mange av disse er utlendinger, og det er derfor bare 42 spillere som kan spille på landslaget.


Giacomo del Po.
Detalj fra takmaleri i Øvre Belvedere, Wien.
Giacomo del Po (født 29. desember 1652 i Roma, død 16. november 1726 i Napoli) var en italiensk maler. Han tilhørte barokken.
Han fikk opplæring i sin fars (Petrus, eller Pietro del Pos (1616 – 1692)) studio i Roma. I 1683 flyttet familien til Napoli. Giacomo var blant annet med og malte dekorasjonene i taket på Øvre Belvedere.
Hans søster Teresa del Po ble også maler.


Helene C. Kløvstad.
Helene Conradi Kløvstad (født 5. april 1903, død 13. mars 1998) var den første oversetteren av Donald Duck & Co da tegneserien begynte å utgis i Norge i 1948. Hun gav figurene Carl Barks hadde tegnet norske navn. Hun oversatte Donald Duck & Co til norsk i rundt ti år.
Bortsett fra arbeidet med Donald, redigerte hun også et leseverk sammen med Thorbjørn Egner samt at hun arbeidet med barn som hadde lesevansker.
I Aftenposten skrev Nils Petter Gleditsch et minneord om henne den 3. april 1998 med tittelen «Carl Barks lever: Men hans norske stemme Helene Kløvstad, er gått bort.»


Jamaicas flagg.
Jamaicas flagg er grønt, svart og gult. Det består av et gult andreaskors, som er hovedstaden Kingstons byvåpen, med to grønne og to svarte triangelformede felt. Det grønne symboliserer fremtidshåp og jordbruksrikdom. Det svarte står for kraft og kreativitet blant Jamaicas folk og det gule representerer sollyset og nasjonens velstand. Flagget ble tatt i bruk på landets uavhengighetsdag; 6. august 1962.
Ett og samme flagg benyttes som nasjonalflagg på land, handelsflagg og statsflagg på land og til sjøs.
Orlogsflagg.
Jamaica har et orlogsflagg etter britisk mønster, det vil si en white ensign med hvit flaggduk, rødt kors og med nasjonalflagget i kantonen.


Rød herregård.
Rød Herregård i Halden er et av de største og best bevarte lystgårdsanleggene i Norge. Hovedbygningen har trolig sine eldste deler fra 1600-tallet, men den ble vesentlig om- og påbygd i løpet av 1700-tallet. Hagesalongen ble oppført i 1863 etter tegninger av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, vestfløyen ble nybygd i 1875 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. I 1902-03 ble huset ombygd med ny hall og spisestue etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle.
Hage.
Rød har et stort hageanlegg, der midtpartiet kan sees på Jacob Conings maleri av Fredrikshald (Halden) fra 1699. Barokkhagen ble videreutviklet på 1700-tallet, blant annet med en elegant hagepaviljong (1756), terrasser, dammer og alleer. En engelsk landskapshage omgir barokkhagen. Foruten romantiske spaserstier og vakker utsikt over Iddefjorden, byr hagen på klassiske elementer som bjørnegrotte, eremitthytte, kanonbatteri og gravsted.
I hagen finnes en inskripsjon etter prins Christian August av Augustenborg. Prinsen, som i 1809 var valgt til kronprins i Sverige, tilbrakte sin siste dag i Norge som gjest på Rød herregård 7. januar 1810. Her skrev han på fjellveggen «C A Norges Ven», en innskrift som senere ble hugget inn med en krone over.
Eierforhold.
Gården og eiendomskomplekset var eid fra 1733 til 1829 av den opprinnelige danske slekten Tank gjennom tre generasjoner som drev omfattende virksomhet bl.a. med trelasthandel: Carsten Tank d.e., Nils Tank og statsråd Carsten Tank d.y. Da sistnevnte ble insolvent, overtok svigersønnen Peter M. Anker eiendommen. Ankerfamilien bodde på Rød i fire generasjoner frem til 1956, da Nils Anker, sønn av Borghild og P.M. Anker, døde ugift og uten livsarvinger.
Eiendommen tilfalt hans to halvbrødre Ole og Fritz Anker Rasch. De opprettet i desember 1961 to stiftelser som skulle ta vare på gården for fremtiden: Stiftelsen Rød Herregård fikk overdratt huset og haven, mens Stiftelsen De Ankerske Samlinger fikk overdratt innboet og det rikholdige arkivet tilhørende eiendommen. Stiftelsene er idag delvis sammenkjørte med Stiftelsen Halden historiske Samlinger (HhS) som også har sine kontorer på herregården. Siden 2010 er Halden historiske Samlinger en del av Østfoldmuseene. Det er omvisninger på Rød herregård i sommerhalvåret.
Kulturminne.
Rød Herregård ble fredet 18. april 1923 og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Mikel Arteta.
Mikel Arteta Amatriain (født 26. mars 1982 i San Sebastián i Spania) er en spansk fotballspiller som for tiden spiller for Premier League-laget Arsenal FC, og er visekaptein på laget. Han kom til Everton FC for 2 millioner pund den 15. juli 2005 etter å ha vært der på lån siden januar samme år. Han er en nær venn av Xabi Alonso som spiller for Real Madrid. Han ble årets spiller i Everton i 2006.


Andreaskors.
Andreaskors, eller "X-kors" er et kors med diagonale armer formet som et X. Det har fått sitt navn etter apostelen Andreas, som ifølge legenden døde som martyr på et slikt kors. Andreaskors forekommer som skrifttegn i mange kulturer, i kunst og dekorasjoner, i heraldikk, flaggvesen, bumerker, logoer og andre kjennetegn.
Andreaskors inngår også som en del av den synlige konstruksjonen (avstiving) i norske stavkirker.
Andreaskors i flagg, våpenskjold og bumerker.
I flagg kan vi se den enkle form av andreaskorset i et ensfarget diagonalkors på ensfarget bunn, men det finnes flere variasjoner av denne formen. Blant andreaskors i flagg er Russlands orlogsflagg, som har et blått andreaskors på hvitt, og Skottlands flagg, som har et hvitt andreaskors på blå bakgrunn. I britisk språkbruk omtales gjerne kun det hvite diagonalkorset på blå bunn som andreaskors, mens denne begrensningen ikke gjelder utenfor Storbritannia. Det som britene ville kalle «St.Patrikskors», det vil si rødt diagonalkors på hvit bunn, kalles i andre land for andreaskors. For eksempel har Alabama andreaskors.
I Norge fører Krødsherad kommune gult eller gull andreaskors på blå bunn som flagg og våpenskjold. Slektsvåpenet til den norske – og opprinnelig skotske – slekten Christie, har i gull skjold et svart andreaskors fulgt av fire femoddete svarte stjerner.
Andreaskors forekommer blant nasjonalflagg for selvstendige stater. Jamaica fører gult andreaskors i kombinasjon med svart og grønt, mens Burundi har et hvitt andreaskors mot grønn og rød bakgrunn, men her er det også en hvit stjerneprydet skive i midten. Tidligere førte Seychellene et hvitt andreaskors på blå og rød bunn, men dette er ikke lenger i bruk.
I noen flagg kombineres andreaskorset med det ordinære gjennomgående korset, «georgskors» i britisk terminologi. Storbritannias og Baskerlands flagg er eksempler på dette, og også Russlands og Estlands orlogsgjøs.
I bumerker er andreaskorset formet av to skrått krysslagte streker (også kalt «staver»), og denne figuren blir også kalt et «kryss». Denne bumerkefiguren er en grunnform og har ofte tillegg av flere streker som er like lange eller kortere. Et kryss som består av tre staver ligner både runen "Hagl" og sammenstillingen av I og X som finnes brukt som symbol for navnet Jesus Kristus.


Oslo tingrett.
Oslo tingrett er tingretten i Oslo med lokaler i Oslo tinghus. Rettskretsen omfatter Oslo kommune og fagkretsen omfatter alle sivile tvistemål og straffesaker. Sorenskriver i tingretten er Geir Engebretsen.
Oslo tingrett er Norges største domstol. Her behandles ca. en femtedel av alle sivile tvistemål og straffesaker ved landets førsteinstansdomstoler. I 2009 ble det behandlet over 10 800 saker. Dette fordeler seg på 3110 straffesaker (meddomsrett), 5034 enedommersaker og 2661 sivile saker. I 2011 hadde Oslo tingrett en bemanning på ca 200 årsverk, herunder ca 72 dommere og 21 dommerfullmektiger og 85 saksbehandlere. Tingretten er delt i åtte rettsavdelinger med avdelingsledere, i tillegg er den en administrasjonsavdeling med direktør.
Ankedomstol er Borgarting lagmannsrett.
Eksterne lenker.
Tingrett


Tarjei Tvigyva.
Tarjei Tvigyva (født 1853, død 1926) var en spelemann fra Lårdal i Telemark.
Tarjei var barnebarn av Anne Lillegård som hadde vært en av de to viktigste kildene til Draumkvedet, slik balladen ble skrevet ned av Landstad. Han lærte å spille fele av Olav Bergland og Tarjei Midbø, og ble etterhvert anerkjent som bærer av mange særegne slåtter fra Lårdal. Han opplevde også Myllarguten i tidlige ungdomsår.
Tarjei var en mye brukt spelemann, og livnærte seg ellers som skomaker. Han ble etterhvert oppsøkt av yngre spelemenn fra hele Telemark, og kom til å lære bort til Lars Fykerud, som bodde hos ham og lærte seg spell i tre uker i strekk. Senere ble han oppsøkt av Torkjell Haugerud, som skattet spillestilen til Tarjei svært høyt. Også Jørgen Tjønnstaul og Olav Groven var innom og hentet spell hos Tarjei. Det fortelles at Olav Groven straks la ned fela en gang Tarjei kom innom på en dansefest, og ga fra seg fela til den eldre spelemannen. Olav satte seg deretter ned og lyttet intenst.
Før han døde, rakk Eivind Groven å skrive ned en rekke slåtter etter ham, som nå er best bevart i tradisjon etter Groven. Eivind Groven har også spilt inn flere av dem.
Tarjei Tvigyva døde i 1926.
Tvigyva, Tarjei
Tvigyva, Tarjei
Tvigyva, Tarjei


Venice.
Venice er et distrikt i vestlige Los Angeles, California.
Venice er best kjent for sine kanaler og strender, men har også et mer eller mindre bohemsk nabolag og en fargerik strandpromenade.


Brita Bratland.
Brita Bratland (født 12. oktober 1910 i Vinje i Telemark, død 24. august 1975 i Skien) var en kveder eller folkesanger fra Telemark.
Brita Bratland førte videre tradisjonen etter bestemora Margit Tveiten, og satt inne med en umåtelig stor sangskatt. Hun regnes i dag for å ha vært den førende visesangeren i Telemark i sin generasjon, ved siden av Aslak Brekke og Talleiv Røysland.
Materialet etter Brita Bratland ble svært populært da visebølgen slo gjennom omkring 1970, og sangene hennes ble tatt opp av Eli Storbekken, Tone Hulbækmo og andre. Hun sang inn over hundre numre for NRK i 1950-årene.


Den irske republikk.
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk
Den irske republikk (irsk "Poblacht na hÉireann" eller "Saorstát Éireann") var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland. Den ble proklamert ved påskeopprøret i 1916 og etablert i 1919 av Dáil Éireann. Den irske uavhengighetskrig varte gjennom hele republikkens levetid.
Republikken opphørte å eksistere ved ratifikasjonen av den anglo-irske traktat i 1922, da Den irske fristaten ble opprettet. Nord-Irland forble utenfor både republikken og Fristaten.
Navn.
På engelsk ble staten offisielt kalt "Irish Republic", men formen "Republic of Ireland" forekom også enkelte ganger.
På irsk brukte man dels "Poblacht na hÉireann" og dels "Saorstát Éireann". Ordet "poblacht", «republikk», hadde oppstått ved utformingen av påskeproklamasjonen i 1916, som en gælifisering av "republikk". "Saorstát" var også et nyord, sammensatt av "saor", «fri» og "stát", «stat». I påskeproklamasjonen brukte man poblacht, mens uavhengighetserklæringen og andre dokumenter fra 1919 brukte saorstát.
Ordet saorstát var ment som en oversettelse av republikk, men da Den irske fristaten ble opprettet i 1922 valgte man å bruke dette ordet selv om det ikke var en republikk, men en "dominion" i Det britiske imperiet som ble opprettet. Ordet falt derfor ut av bruk som oversettelse for republikk, og da Republikken Irland ble opprettet i 1949 ble dens offisielle irske navn "Poblacht na hÉireann".
Winston Churchill har i "The Aftermath" beskrevet det første møtet mellom Eamon de Valera og David Lloyd George den 14. juli 1921. Lloyd George var en kjent walisisk lingvist, og han var interessert i hva saorstát betyddde. De Valera svarte at det betydde «fristat», og Lloyd George spurte hva det irske ordet for «republikk» var. Etter å ha ventet litt uten at det kom noe svar, kommenterte han at «må vi ikke innrømme at kelterne aldri var republikanere og ikke har noen eget ord for en slik idé?».
Lord Longford gav i "Peace by Ordeal" en noe annen versjon; han hevder at det eneste de Valera var usikker på var om idéen «republikk» ble best presentert gjennom det brede saorstát eller det mer abstrakte poblacht.
Opprettelsen.
I 1916 proklamerte irske nasjonalister opprettelsen av Den irske republikk under påskeopprøret. Den skulle være en selvstendig og suveren stat, styrt i første omgang av en provisorisk regjering bestående av opprørslederne. Opprøret var stort sett begrenset til Dublin, hadde liten støtte i befolkningen og ble raskt slått ned.
Sinn Féin og partiets leder Arthur Griffith hadde ikke tatt del i påskeopprøret og var i 1916 tilhengere av et dobbeltmonarki. I 1917 slo partiet seg sammen med Eamon de Valeras republikanere. På "Ard Fheis", partikonferansen, i 1917 kom man frem til et kompromiss mellom de to fløyene i det nye Sinn Féin. Partiet skulle på kort sikt kjempe for en selvstendig republikk, og etter at denne var opprettet skulle befolkningen få velge hvilken styreform de ønsket. Det ble lagt inn en begrensning: Dersom folket valgte monarki, skulle intet medlem av den britiske kongefamilien inviteres til å bli landets monark.
I parlamentsvalget i Storbritannia 1918 stilte Sinn Féins kandidater til valg på et program som inneholdt boikott av Det britiske parlamentet og ensidig opprettelse av en ny, irsk lovgivende forsamling i Dublin. De vant et stort flertall av de irske plassene, og i januar 1919 samlet de seg i Mansion House i Dublin til Dáil Eireanns første møte. De vedtok der uavhengighetserklæringen. Siden påskeproklamasjonen var blitt lest opp i 1916, ble ratifiseringen av republikken tilbakedatert til det året.
Samme dag som uavhengighetserklæringen ble vedtatt, ble to medlemmer av Royal Irish Constabulary drept av Irish Volunteers mens de eskorterte en sprengstofftransport ved Soloheadbeg i Tipperary. Dáil hadde ikke gitt ordre om dette, men denne og påfølgende hendelser førte til at forsamlingen aksepterte Volunteers som den irske republikkens hær, som fikk navnet Irish Reublican Army. Soloheadbeg-hendelsen ble dermed en av faktorene som utløste den irske uavhengighetskrig, også kjent som den anglo-irske krig.
Vedtaket om å opprette nettopp en republikk fremfor andre styreformer var av betydning fordi det medførte et fullstendig konstitusjonelt brudd med Storbritannia. Dermed var enhver mulighet for et kompromiss i form av "Home Rule" inntil videre blitt umulig. Da "Government of Ireland Act 1920" delte Irland i to valgte man å la spørsmålet om gjenforening ligge; det samme skjedde da den anglo-irske traktat ble undertegnet året etter.
Dáil Éireann.
Ettkammerforsamlingen Dáil Éireann var republikkens viktigste institusjon. Det første Dáil ble dannet av de fleste av de som ble valgt inn i det britiske parlamentet for Irland i 1918. To ytterligere valg som ble utlyst av Irlands stattholder, lederen for den britiske administrasjonen i Dublin Castle, ble av nasjonalistene behandlet som valg til Dáil. Det andre Dáil ble valgt i 1921, ved det som egentlig var et valg til Nord-Irlands og Sør-Irlands parlamenter. Det tredje Dáil ble valgt i 1922, ved valget til et provisorisk parlament for Sør-Irland som kunne ratifisere den anglo-irske traktat.
På sitt første møte vedtok Dáil en kort, provisorisk konstitusjon, Dáilkonstitusjonen, og en serie av basislover, hvorav spesielt Det demokratiske program var av betydning. Det vedtok også uavhengighetserklæringen.
Aireacht.
Flere tidligere ministre, blant annet Constance Markievicz, rykket da ned til undersekretærembtetet.
Aireach møttes så ofte sikkerhetshensyn tillot det.
Statsoverhode.
På grunn av striden mellom republikanere og monarkister hadde republikken i begynnelsen ikke noe statsoverhode. Statens leder var "Príomh Aire", premierministeren; i engelske versjoner av konstitusjonen ble han kalt "President of the Ministry".
Senere tok man i bruk den engelske tittelen "President of Dáil Éireann" for denne posten, spesielt under de Valeras reise i USA. I 1921 overtalte de Valera, som stilte til gjenvalg, Dáil til å ta i bruk den nye tittelen "President of the Republic". Hans argument for dette, som i det minste på kort sikt var en seier for den republikanske siden, var at man trengte et statsoverhode under de kommende traktatsforhandlingene slik at Irland kunne hevde at det var forhandlinger mellom to stater, og ikke mellom sentrale og lokale myndigheter slik britene mente. De Valeras to etterfølgere, Arthur Griffith og W.T. Cosgrave, gikk tilbake til tittelen "President of Dáil Éireann".
Militæret.
Irish Volunteers ble i forbindelse med krigsutbruddet omdefinert til å være republikkens væpnede styrker og fikk formelt navnet Irish Republican Army. I teorien var de underlagt ministeriet for forsvar, senere for det nasjonale forsvar, men i praksis var IRAs enheter i stor grad autonome og ble koordinert av hovedkvarteret i Dublin. I august 1920 ble det innført en troskapsed til Dáil som måtte avlegges av de frivillige.
Rettsvesen og politi.
Det ble opprettet et nettverk av Dáil Courts som ble administrert av offiserer i IRA. De jobbet først parallelt med det britiske rettsvesenet, men etterhvert som folk vendte seg mot britene, tok det i økende grad over. Domstolenes effektivitet førte også til at mange valgte å føre saker der fremfor ved de lokale assize-domstolene. De første Dáil-domstolene ble opprettet i juni 1919. Etter at den anglo-irske traktat ble inngått var de ute av stand til å håndtere voldskriminaliteten, og systemet begynte å kollapse.
Håndheving av loven og domstolenes vedtak ble lagt til Irish Republican Police.
Irske republikk
Irske republikk


Colorado Springs.
Colorado Springs er en by i delstaten Colorado i USA.
Colorado Springs har 360 890 innbyggere (2000), noe som gjør den til den nest største byen i Colorado og den 50. største i USA. Byen er også hovedsete i fylket El Paso County. Byen ligger ved en av de mest berømte amerikanske fjelltoppene, Pikes Peak, på østsiden av Rocky Mountains.
Byen har et totalt areal på 482,1 km², hvorav 481,1 km² er land og 1,0 km² er vann.


Kistrand kirke.
Kistrand kirke fotografert i 1933.
Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke.
Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch.
Adkomst til stedet er via E6.
Kulturminne.
Kistrand kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Titrering.
Titrering er en kjemisk analysemetode der en gradvis tilsetter en reagens (standardløsning) i en prøve til reaksjonen er fullstendig. Slik kan en finne konsentrasjonen av en analytt (prøveløsning).
Eksperimentelt oppsett.
Analytten er ofte i en erlenmeyerkolbe eller et begerglass. Titrant blir tilsatt fra en byrette. Når omslagspunktet (endepunktet) er funnet, kan en lese av på byretten hvor mye titrant som er tilsatt. I visse tilfeller kan det være praktisk å ha analytten i byretten. Dette blir kalt omvendt titrering.


Georgias flagg.
a> Georgias flagg som Sovjetrepublikk, 28. februar 1922 – 13. februar 1937 Georgias flagg som Sovjetrepublikk, 1941 – 11. april 1951 Georgias flagg som Sovjetrepublikk, 11. april 1951 – 14. november 1990
Georgias flagg består av fem kors, et stort rødt på hvit bakgrunn og fire mindre Sankt Georgskors i rødt på de fire hvite feltene. Valget av korstype henspiller på landets navn. Femkorsflagget ble offisielt 14. januar 2004 etter en pause på bortimot 500 år. Det var tidligere flagget til kongedømmet Georgia i middelalderen.


Mobile.
Mobile er en by i delstaten Alabama i USA.
Mobile ligger i Mobile County, og har 203 546 innbyggere (2004). Byens navn stammer fra Mobile indianere som bodde der på den tiden byen ble grunnlagt (1702).
Byen er hovedsete i Mobile County, og har den eneste saltvannshavnen i Alabama. Mobile har også den nest største og eldste Mardi Gras feiringen i USA, fra 1703, noe som er tidligere enn Mardi Gras feiringen i New Orleans.
Mobile har et totalt areal på 412,9 km², hvorav 305,4 km² er land og 107,6 km² er vann. Av det totale arealet er 26,05 % vann.
Som en av byene ved gulfkysten har Mobile et subtropisk klima, med milde, våte vintre og varme, regnfulle somre. Mobile er svært utsatt for orkaner, og har over årene blitt kraftig rammet av flere store orkaner som har rasert store deler av byen. Noen av de kraftigste har vært orkanene Frederic i 1979, Opal i 1995, Ivan i 2004 og Katrina i 2005.


Harald Slettebø.
Harald Bjarne Slettebø (født 1. april 1922 i Egersund) er en norsk tidligere skolemann og politiker (Frp).
Han har examen artium fra Rogaland Landsgymnas fra 1941 og pedagogisk seminar fra 1944, og er cand.real. fra Universitetet i Oslo fra 1946. Slettebø var lektor ved St. Svithuns skole i Stavanger 1946–1947, lektor ved Haugesunds kommunale høyere almenskole 1947–1959 og rektor ved Stord gymnas 1959–1989. Han er fortsatt bosatt på Stord.
Slettebø kom tidlig med i Anders Langes Parti (ALP), og var formann i ALP i Hordaland 1973–1975. I 1973 ble han også innvalgt på Stortinget fra Hordaland. Han satt én periode, og var medlem av Stortingets justiskomité. I perioden 1976–1977 var han også parlamentarisk leder for ALP, som etterhvert endret navn til Fremskrittspartiet. Slettebø var senere medlem av Stord kommunestyre 1980–1983 og gruppeleder i Hordaland fylkesting og fylkesutvalg 1984–1987.


Marianne Rokne.
Marianne Rokne (født 9. mars 1978 i Bergen) er en norsk landslagsspiller i håndball. Hun spiller for den norske klubben Tertnes (2009–). Hun har spilt 87 landskamper (per 25. september 2006). Den hardtskytende bakspilleren er oppvokst på Åsane i Bergen. Hun er utdannet førskolelærer. Håndballkarrieren startet i Tertnes da hun var ti år gammel, og det er den eneste norske klubben hun har spilt for. Allerede som 13-åring fikk hun trene med A-laget til Tertnes, og som 16-åring (i 1994) debuterte hun i eliteserien.


Kolbjørn Gåsvær.
Kolbjørn Gåsvær (født 1. februar 1926 på Jøa, død 30. juni 2012 på Jøa) var en norsk lærer, Duun-formidler og kulturarbeider.
Gåsvær var født på Jøa i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Han var utdannet lærer fra Levanger lærerskole (1950), og studerte senere ved Universitetet i Trondheim og "Danmarks lærerhøjskole", København. Han arbeidet som lærer i over 40 år, i Salsnes, Lesja, Namsos og Jøa.
Han var redaktør for "Årbok for Namdalen" i tolv år. Som lærer og sambygding arbeidet han mye med å formidle Olav Duuns diktning. Han var med på å starte Olav Duun-stiftinga i Namdalen i 1996, og var redaktør av medlemsbladet. For allsidig kulturarbeid, med vekt på innsatsen for Duun, ble han tildelt "Naumdøla Mållags målpris", Nord-Trøndelag fylkes kulturpris og Fosnes kommunes kulturpris.
Kolbjørn Gåsvær har skrevet kronikker, dikt og annet til forskjellige aviser og tidsskrifter. Han var konsulent for TV-serien "Medmenneske", har skrevet teaterstykket "Overhallsrevolusjonen" for Overhalla historielag og vært skuespiller i Trygve Hoffs "Herlaugsspel" på Leka i fem år. Han var også fylkestingsrepresentant i tolv år.


Alle Tiders Duster.
Alle Tiders Duster var et nyveiv-band fra Bergen som holdt det gående mellom 1980 og 1984. Bandet hadde sitt utspring i byens punkmiljø, og var blant de mer eksperimentielle nyveiv-bandene i Norge. De ga ut to 7" og en LP, samt deltok på ulike performancetilstelninger, samt filmen Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene.
Musikalsk hentet bandet mye inspirasjon fra engelske band post-punk-band som Public Image Ltd og Magazine, samt mer eksperimentielle band som Einstürzende Neubauten og Throbbing Gristle. Bandet hadde på sitt meste tre vokalister, noe som ga dem et helt annet spillerom enn et band med tradisjonell besetning. Alle Tiders Duster, eller Dustene som de ble kalt, fikk bare begrenset gjennomslag utenfor hjembyen.
Flere av medlemmene i Alle Tiders Duster har siden markert seg i ulike former for samtidskunst.
Medlemmer.
Steve Broughton hjalp til med trommer på albumet, men var ikke bandmedlem; han var bragt inn som produsent, og gruppens trommis sto for mesteparten av trommingen.
Utgivelser.
Alle Tiders Duster deltok også på samleplatene "Sterkt stoff" (1982) på Apollon Records og "International audio communication compilation vol 1" (1984)


Hasseltangen landskapsvernområde.
Hasseltangen landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder ble opprettet 22. september 2006 etter vedtak av Kongen i statsråd. Hasseltangen ligger på raet og området er en fortsettelse mot sørvest av Raet landskapsvernområde. Det er på Hasseltangen det store raet går inn på fastlandet. Samtidig er vi i en av de kommuner i Norge som kombinerer relativ høy sommervarme med milde vintrer på en måte som er gunstig for mange sørlige arter. Både natur- og kulturlandskapet på Hasseltangen er egenartet.
Hasseltangen landskapsvernområde grenser til Søm-Ruakerkilen naturreservat som ble opprettet samtidig.
En lang rekke verneverdier knyttet til kvartærgeologi og landskap sikres på Hasseltangen og Søm-Ruakerkilen. Edelløvskog, våtmark, kulturlandskap, strandenger, havstrender og grunne og skjermede saltvannspoller er stikkord.
Området er mye brukt til friluftsliv, og har i mange år vært regulert til friluftsområde. Bl.a. har Hasseltangen fiskeplass tilrettelagt for rullestolbrukere.
Kritikk av motiv for saksbehandlingen.
Lokalt er det blitt reist kritikk av saksfremstilling og motiv for etableringen av landskapsvernområdet, da personer i det statlige/fylkeskommunale byråkratiet er blitt beskyldt for å ha egeninteresse ("bor i området og jobber på fylkeshuset") i at området er blitt vernet, på bekostning av de grunneiere som har drevet/driver tradisjonell næringsdrift i området.


Søm-Ruakerkilen naturreservat.
Søm-Ruakerkilen naturreservat i Grimstad kommune ble opprettet 22.september 2006 etter vedtak av Kongen i statsråd.
Naturreservatet er en utvidelse av tidligere Søm naturreservat. Området grenser til Hasseltangen landskapsvernområde.
En lang rekke verneverdier knyttet til kvartærgeologi og landskap sikres på Hasseltangen og Søm-Ruakerkilen. Edelløvskog, våtmark, kulturlandskap, strandenger, havstrender og grunne og skjermede saltvannspoller er stikkord.


Øst-Tirol.
Øst-Tirol (tysk "Osttirol") er den østligste delen av Alpenes "landskap" Tirol og utgjør forvaltningsdistriktet ("Bezirk") Lienz i Østerrikes "delstat" Tirol.
Etter Tirols deling mellom Østerrike og Italia i 1919 har Øst-Tirol blitt til en eksklave av delstaten Tirol.
Forbindelsen skjer enten gjennom det italienske Syd-Tirol (via Puster- og Wipptal) eller gjennom Salzburg (via Felber-Tauern-tunnelen, Iseldalen, Pinzgau og Kitzbühel).
Ellers grenser Øst-Tirol til Kärnten i øst og Veneto i syd.
Distriktshovedstaden i Øst-Tirol er Lienz.
Øst-Tirol domineres av fjellmassivet Hohe Tauern med noen av Østerrikes høyeste fjelltopper (bl.a. Großglocker, 3798 moh., og Großvenediger, 3666 moh.)
Dalene Iseltal, Virgental og Defereggental strekker seg opp mot dette høyfjellet.
I sør skilles Tauernmassivet gjennom Pustertal med elven Drau fra de karniske Alpene.
Områdene i dagens Øst-Tirol hørte tidligere til grevskapet Görz, Brixen bispedømme og Salzburg erkebispedømme.
Görz' områder tilfalt Tirol i 1500, Brixens og Salzburgs områder først ved sekulariseringen i 1803.


Jørgen Løvlands gate (Oslo).
Jørgen Løvlands gate (1-41, 2-42) er en gate som ligger på Rosenhoff i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Christian Michelsens gate, forbi Kronprinsesse Märtas institutt og videre fra Rosenhoffgata til Trondheimsveien.
Gaten fikk sitt nåværende navn i 1934 og er oppkalt etter Jørgen Løvland (1848–1922), som var Norges første utenriksminister i Oslo under Christian Michelsens regjering. Gaten het Nordmørgata fra 1901 til 1934.


Olaf T. Ranum.
Olaf Theodor Ranum (født 24. juni 1914 i Trondheim, død 26. februar 2004) var en norsk musikkhandler, impressario og mesén, som i hele sitt liv spilte en betydelig rolle i Trondheims og Trøndelags musikkliv.
Ranum ble som ung ansatt i familiebedriften "Olaf T. Ranum A/S", hvor han var disponent fra 1942 til 1981. Da han i 1981 pensjonerte seg, fortsatte han som impressario i "Ranum konsertbyrå".
Ranum var forretningsfører for Trondheim symfoniorkester i 15 år, var sekretær for de første Olavsdagene i Trondheim, formann i "Norske Radiohandleres Landsforbund", "Norges Musikkhandlerforbund" og styremedlem ved Norges Musikkhøgskole og Oslo kammermusikkfestival.
Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1974, og mottok Trondheim kommunes kulturpris og Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.
Blant de musikere han aktivt og personlig hjalp frem, kan nevnes Arve Tellefsen, Elise Båtnes, hornisten Bjørn Fosdal, og Brynjar Hoff. I tillegg var han mer varmhjertet og musikkinteressert enn rigid forretningsmann, og det finnes et utall anekdoter om hans raushet for musikkens sak.
Ringve Museum viste i 2000 utstillingen "«100 år i musikkens tjeneste». Olaf T. Ranums musikkhandel og konsertbyrå i to generasjoner og 100 år".


Jacksonville.
Jacksonville er den største byen i den amerikanske delstaten Florida i folketall, og den trettende største i USA. Byen er hovedsete i Duval County. I 2010 hadde byen 813 518 innbyggere, og et metropol område med mer en 1,3 millioner innbyggere.
Jacksonville ligger i den nordøstre delen av Florida, og ligger ved bredden av elven St.Johns. Bosetningen som senere ble Jacksonville, ble grunnlagt i 1791 under navnet Cowford (på grunn av plasseringen ved en trang passasje i elven hvor kyr ble drevet over). Byen fikk sitt nåværende navn i 1822 etter Andrew Jackson, den første militære guvernøren i Florida territoriet og senere den syvende amerikanske presidenten.
Siden 1968 har byen delt administrasjon med fylket, noe som gjør den den største byen i landareal i fastlands-USA, og den ellevte største i verden. Byen har et totalt areal på 2,264.5 km². Av dette er 1,962.4 km² landareal og 302.1 km² er vann(13.34%).


Shota Arveladze.
Shota Arveladze (født 22. februar 1973 i Tblisi) er en georgisk fotballspiller som spiller for AZ Alkmaar i Nederland, etter å ha blitt hentet tilbake til Nederland på gratis overgang fra Rangers i 2004-05 sesongen.
Før han gikk til Rangers spilte han bl.a. i Dinamo Tbilisi, Trabzonspor og i Ajax Amsterdam, Han har vært toppscorer i samtlige klubber i minst en sesong.
Arveladze dro til Rangers fra Ajax Amsterdam for £2 millioner i 2001. Han er fast på det georgiske landslaget, og landets toppscorer. Også hans tvillingbror Archil spiller for landslaget.


Kari Sørbø.
Kari Sørbø (født 26. juli 1955 i Bergen) er en norsk journalist. Hun har arbeidet i NRK radio siden 1979.
Hun var tilknyttet NRK Finnmark i Vadsø fra 1979 til 1986, NRK P2 i Trondheim fra 1986 til 1993, og har deretter vært ansatt i NRKs nyhetsavdeling.
Hun har vært programleder og reporter i aktualitetsprogrammet Her og Nå fra 1987 til 2009.Jobber nå i NRK-Trøndelag.
Kari Sørbø er blitt tildelt Kringkastingsprisen og Alv Helleviks målpris. Hun ble kåret til årets programleder 2004 i Prix Radio, der hun også fikk prisen for Årets intervju i 2007.
Hun har hatt diverse styreverv i Norsk Journalistlag og ved Nordisk Journalistcenter i Århus.
Sørbø er utdannet ved Høgskulen i Volda (norsk og mediefag), Nordisk Journalistcenter i Århus og Universitetet i Bergen.


Øst-Timors flagg.
Øst-Timors flagg består av en rød duk hvorpå det ut fra stangsiden er plassert en gul trekant og på denne igjen en svart trekant. I den svarte trekanten er det en hvit femtakket stjerne. Den svarte trekanten strekker seg en tredel ut i flaggduken, mens den gule trekanten når ut til midten av flaggduken.
Flagget er beskrevet i seksjon 15 i Øst-Timors grunnlov. Her bestemmes også flaggets symbolikk. Etter grunnloven står gult for sporene etter kolonialismen. Svart står for obskanturisme, noe som må bekjempes. Rødt symboliserer kampen for nasjonal selvstendighet. Hvitt står for fred. Stjernen representerer det ledende lyset i følge den offisielle forklaringen nedfelt i grunnloven. Flaggets størrelsesforhold er 1:2.
Øst-Timors flagg benyttes i samme utforming som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg både på land og til sjøs.
Flagget er basert på flagget som ble heist i den korte selvstendighetsperioden i 1975. Det er basert på partifargene og flagget til frigjøringsbevegelsen FRETILIN. Øst-Timors flagg måtte vike for Indonesias flagg under okkupasjonen fram til 1999. Deretter var Øst-Timor under administrasjon av FN og FN-flagget vaiet over landet. Øst-Timors flagg ble igjen tatt i bruk i 2002. Fra natten til Øst-Timors uavhengighetsdag, 20. mai 2002, ble FNs flagg firt og erstattet av flagget til det uavhengige Øst-Timor.


FNs flagg.
FNs flagg ble tatt i bruk 20. oktober 1947.
Flagget har FNs offisielle emblem, i hvitt på blå bakgrunn. Emblemet består av et verdenskart, omsluttet av olivengrener. Olivengrenene er et fredssymbol, og verdenskartet symboliserer all verdens mennesker.
Avledede flagg.
IAEA (en organisasjon som er uavhengig av, men rapporterer til FN) har et flagg med de samme fargene og olivengrenene som FN. Symbolet i midten er et Rutherford-modell-atom.
UNESCOs flagg har de samme fargene som FN-flagget. Symbolet er et gresk tempel, som skal representere vitenskap utdannelse og kultur.
Flagget til WHO er identisk med FN-flagget, med Asklepios stokk, et tradisjonelt symbol for medisin.


Peter Høeg.
Peter Høeg (født 17. mai 1957 i København) er en dansk forfatter, som ble verdensberømt for romanen "Frøken Smillas fornemmelse for sne" (1992). Før Høeg begynte å skrive bøker, arbeidet han blant annet som danser og idrettslærer.
Høeg har mottatt flere priser for sine bøker, bl.a. Glassnøkkelen i 1993 for "Frøken Smillas fornemmelse for sne". Hans bøker har blitt oversatt til en rekke språk og blir solgt i over 30 land.


Hjelpekrysser.
Hjelpekrysser er en typebetegnelse på sivile skip som er rekvirert til militære formål. Normalt er disse utstyrt med antiluftskyts, kanoner o.l. Under første og andre verdenskrig seilte disse ofte under falskt flagg og kamuflert som sivile skip.


Figuristene.
Figuristene var en gruppe franske jesuittiske Kinamisjonærer ved slutten av 1600-tallet og de første tiårene av 1700-tallet som søkte å påvise en rekke konkrete tegn på guddommelig inspirasjon og prefigurasjon av kristen lære i gammel kinesisk historie. Noe av forutsetningen for denne lesemåten fant de i den alment utbredte figuristiske form for bibeltolkning.
En viktig inspirator for disse misjonærene var pater Matteo Riccis arbeide med tidlig kinesisk filosofi, og en viktig drivkraft var å forsvare jesuittenes akkomodasjonsmetode under ritestriden i Kina. Ricci mente å kunne gjenkjenne Guds finger i tidlig kinesisk religion, og var åpen for at det måtte ha bestått en forbindelse mellom gamle kinesiske forestillinger og den jødiske og kristne tradisjon. Jesuittene arbeidet for å integrere tenkegods fra den klassiske konfucianisme med kristendommen.
Ordet figurisme.
At gruppen ble kalt figurister, var opprinnelig nedsettende ment. De fikk også tilnavn som enokister.
Figuristiske oppfatninger.
Figuristene var ofte uenige seg imellom om mange enkeltheter, men det var særlig tre grunnleggende oppfatninger de konvergerte rundt.
Kronologispørsmålet.
Det første aspekt som alle figuristene kunne samles rundt, var at en viss tidlig epoke av kinesisk historie var noe mer enn det kinesiske folks historie, men representerte et eget spor innen Guds frelsesplan.
Teorien om tilknytningen til Noa.
Etter storflommen, som beskrives i Det gamle testamente, dro Noas sønn Shem til Det fjerne Østen, og bragte med seg innsikten om Adam. Figuristene mente å kunne identifisere en rekke skjulte spor av denne og annet førkristen guddommelig åpenbaring i de kinesiske klassiske verker.
Figuristene mente også at Fuxi, som skal ha forfattet "«Yijing»", i virkeligheten var den bibelske patriark Enok. Det spillerom de fant for denne antagelsen var bibelstedene 1. Mos 5,23-24: "Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg", og Hebr 11,5: "I tro ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg." Bibelen forteller altså ikke hvor det ble av ham; han ble «rykket bort» og ingen så noe mer til ham. Dessuten kjente de til den etiopiske versjonen av Enoks bok, som gav enda rikere næring til deres spekulasjoner.
Messiasåpenbaringen.
Figuristene mente at Shèngrén (聖人), eller «vismannen», i virkeligheten var en allusjon til Den Salvede (Messias). De mente å finne forvarsler om f.eks. Jesu fødsel i de kinesiske klassikere.
Opposisjon mot figuristene.
Det var sterk motstand mot figuristenes hypoteser både blant mange europeere og mange kinesere. I Kina var det mange som sterkt avviste at det fantes noe egentlig monoteistisk og kristendomslignende gudsbegrep i konfucianismen. Da pater Jean-François Foucquet avviste den offisielle kinesiske historieskrivning, ble han irettesatt og dro så tilbake til Europa.
I den katolske kirke i Europa var det også motstandere mot figuristene. Mange var sterkt kritisk til det som syntes som en elevasjon av de kinesiske klassikere til et nivå som satte dem nærmest på høyde med Bibelen og som relativiserte det kristne læregrunnlag. Man avviste at de kinesiske klassikere kunne ha noen egentlig betydning for forståelsen av kristen tro.
Figuristenes innflytelse og undergang.
Den overveldende motstand mot figuristene førte til at de ikke var i stand til å utgi og slik gjøre sitt forskningsarbeid under sin levetid – med unntak av Fouquet som fikk sitt hovedverk offentliggjort i 1729. Men det var også andre faktorer som hemmet figurismen. Deres forskning fulgte ikke datidens alminnelig anerkjente metoder. Oversettelser mellom kinesisk og latin var en vanskelig og tidkrevende oppgave. Videre var figuristene ikke enige selv imellom om så meget. Og da pave Klemens XI forbød de kinesiske riter, og etter at Kina noe etter begynte å forfølge katolikkene, mistet figurismen fotfeste og forsvant.


Joachim Bouvet.
Illustrasjonsplate fra p. Joachim Bouvets "Etat présent de la Chine" (1697).
Joachim Bouvet (født 18. juli 1656 i Le Mans eller Conlie i Frankrike, død 28. juni 1730 i Beijing i Kina) var en fransk jesuitt, misjonær og vitenskapsmann.
Han var én av de fem «mathématiciens du Roy» som på initiativ av pater Couplet ble sendt til Kina av kong Ludvig XIV av Frankrike. De seilte fra Brest den 3. mars 1685. Etter et opphold i Siam ankom de fem til Ningbo den 23. juli 1687, og ble straks kalt til det keiserlige hoff i Beijing.
Der fikk pater Bouvet og pater Jean-François Gerbillon (1654–1707) engasjement som keiserens lærere i europeisk naturvitenskap og filosofi. I 1693 sendte Kangxi-keiseren ham til Frankrike for å rekruttere flere jesuitter, og gav ham med en storslagen bokgave til kong Ludvig XIV. Reisen til Frankrike tok svært lang tid, og Bouvet kom ikke frem dit før i 1697. Etter en audiens med kong Ludvig XIV kunne han og åtte nye jesuitter legge ut på turen tilbake til Kina den 7. mars 1698 fra La Rochelle på skuten «Amphitrite». Med seg fikk han seg gaver fra kongen til keiseren.
I Kina gikk han i gang med figuristiske studier for å kunne tilbakevise det forbud mot de kinesiske riter som de apostoliske vikar av Fujian, msgr. Charles Maigrot, hadde utstedt. Med dette for øye grunnla han og en rekke andre franske jesuitter et slags apostolisk akademi. Sentralt for figurismen bar bestrebelsene for å kunne identifisere den kinesiske keiser Fuxi (2952 f.Kr) med den gammeltestamentlige patriark Enok og det konfucianske klassiske verk «Yijing» med det dengang fremdeles ukjente Enoks bok.
Bouvets prosjekt fikk en avgjørende knekk da den pavelige legat Charles-Thomas Maillard de Tournon (1668–1710), som kom Kina tidlig på 1700-tallet, fordømte et av Bouvets verker ("«Tianxue benyi»", om himmellærens sanne opprinnelse).
Mellom 1711 og 1714 fikk Bouvet med keiserens tillatelse bringe enkelte av sine studenter til Beijing (Foucquet, Prémare) for å bistå ham i studiene av «Yijing». Men på grunn av enkelte av hans overordnedes motstand, ikke minst fra jesuittvisitatoren Kilian Stumpf, mislyktes gruppen i sitt forehavende.
På keiserlig oppdrag fortsatte imidlertid Bouvet alene å uforstyrret utforske «Yijing» resten av sitt liv. Men de meste av hans manuskripter ble aldri offentliggjort.
Fra 1708 til 1715 var pater Bouvet dessuten engasjert i arbeidet med å utvikle et kartverk over alle de kinesiske provinser.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Litteratur.
Bouvet, Joachim
Bouvet, Joachim
Bouvet, Joachim
Bouvet, Joachim
Bouvet, Joachim


François Pallu.
François Pallu (født 30. august 1626 i Tours i Frankrike, død 29. oktober 1684 i Muyang i Kina var misjonær og biskop i Østasia, særlig i Kina, medgrunnlegger av "«Missions Etrangères de Paris»", og en aktiv forkjemper for styrkingen av Vatikanets rettigheter overfor det portugisiske patronatssystemet.
Etter studier i teologi og jus ble Pallu presteviet i 1650. Etter et møte med pater Alexandre de Rhodes i 1653, som var på reise for å vinne biskoper og misjonærer for Østasia, begav Pallu seg til Roma og ble der utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar for Tonkin og administrator av Laos og fem sørkinesiske provinser. I 1660 grunnla han sammen med fader Pierre Lambert de la Motte i Paris misjonsseminaret "«Missions Etrangères de Paris»" (M.E.P.), det første misjonsseminar for sekularprester overhodet. I 1662 brøt Pallu opp til Siam, og grunnla et presteseminar også der i 1664.
Etter et opphold i Roma 1667-1670 dro han igjen til Siam, der han sammen med Louis Laneau ble mottatt under store æresbevisninger av kongen, som gav dem religionsfrihet. På veien videre mot Kina i 1674 kom han uforutsett til Manila, der han ble arrestert av spanjolene og tvunget tilå returnere til Europa. Under sitt neste Romaopphold begynte Pallu en heftig kampanje mot jesuittene og mot Spanias og Portugals patronatsrettigheter i Det fjerne Østen. Dette førte til to pavelige dekreter i 1678 og 1679 som forordnet at alle misjonærer i padroadoområdene der skulle avlegge lydighetsløfte overfor de apostoliske vikarer som Roma utnevnte.
I 1681 ble Pallu utnevnt for en syvårsperiode til generaladministrator for misjonene i hele Kina, og brøt opp. Det var først i 1684 at han kom til landet og gikk i land i Fujian. Hans forsøk på å få misjonærene til å avlegge lydighetsløftet førte til heftig motstand blant ordensgeistligheten.
Kort før sin død utpekte han pater Charles Maigrot M.E.P. og pater Bernardino della Chiesa O.F.M. (1644–1721) til sine etterfølgere i Kina.


Nattsong og andre forteljingar.
"Nattsong og andre forteljingar" er ei samling noveller og andre prosatekster av Kjartan Hatløy. Samlinga kom ut på Oktober forlag i 2002, og inneholder 16 tekster over 109 sider.
Den er lyrikeren Hatløys hittil eneste prosabok. Hatløy skriver her en sterkt lyrisk prosa med vekt på å skildre stemninger og sansninger. Som ramme for handlinga står et vestnorsk fjordlandskap som godt kan være forfatterens heimbygd Hyllestad i Ytre Sogn. Også i prosaen viser Hatløy sans for de rytmiske og lydlige sidene ved språket.
«Forelska vatn» har som hovedperson en mann som brått forelsker seg i ei jente på en fest, og som får oppleve at følelsene blir gjengjeldt. Hatløy viser hvordan forelskelsen løfter et jordnært menneske til et høgere stemningsleie. Det første egentlige møtet skjer da også på en fjelltopp høgt over bygda og fjorden. Like vellykka er ikke møtet mellom han og henne i «Svart elv». De danser en dans på en kongress i Humanetisk forbund, bestemmer seg for å gjøre et forsøk seinere, og tar inn på hotell.
«Ein son» ror ut på fjorden for å minnes en avdød far. Et særlig levende minne er en gang han som gutt fulgte med faren på fiske, og synet av fangsten av sølvglinsende fisk som et tegn fra dypet satte han i en ekstatisk tilstand. Faren, som var mer horisontalt orientert mot fiskemed og det praktiske liv, forstod aldri sønnens opphisselse. Nå sitter faren livaktig død for sønnens blikk i bakskuten på båten, og blir til slutt plassert på ei fjellhylle med utsikt over fjorden.
«Nattsong» er tanker i søvnløse netter, eller helst en tilstand mellom drøm og oppvåkning like før morgen. Den drømmende oppsøkes av mange slags vesen og instanser; en gud, en hval, mørket, «dei» og – kanskje mest betydningsfullt – «ho». Selv pendler han mellom å være lemlesta og paralysert og psykisk samla i lignelse av en blå fugl. «Ho» er tydeligvis et minne om noe godt som ikke lenger er. «Nattsong» er en poetisk, utfordrende og hemmelighetsfull tekst.
«Til frisør» er samlingas mest humoristiske tekst. Den skildrer noe så dagligdags som et besøk hos frisøren på en frisk og original måte. Frisk og original er også den erotiske novella «Dame i svart». «Å» er en kort kjærlighetsnovelle som utelukkende består av replikker, og kan slik sett likne på noen av Johan Borgens "Noveller om kjærlighet".
I «Verft» viser Hatløy at han kan dikte om industriarbeid på en overbevisende måte uten å henfalle til velkjent sosialrealisme. «Vere Johanna» skildrer alderdom, sjukdom og tunge omsorgsplikter med innlevelse.
I tillegg inneholder samlinga flere korte tekster som i noen tilfeller befinner seg i grenselandet mot prosadikt.


Yang Guangxian.
Yang Guangxian (kinesisk: 楊光先, 字長公, født 1597 i Shexian i provinsen Anhui i Kina, død høsten 1669 i Dezhou i Shandong) var en kinesisk embedsmann som ble motstander av de katolske misjonærer.
På grunn av hans hissige temperament ville ikke hans far at han skulle gå inn i embedsverket, og forbød ham å ta sivileksamenene. Men hans store interesse var politikk. I juni 1637, da han oppholdt seg i Beijing, sendte han et memorandum til Ming-keiseren Zhu Youjian (朱由撿) der han anklaget to embedsmenn for korrupsjon og inkompetanse. En av de to var keiserens favoritt, storsekretær Wen Tiren (溫體仁). Da det gikk opp for Yang at han kunne risikere dødsstraff dersom han ikke vant frem med anklagene, hadde han alltid med seg sin likkiste hvor enn han ferdes. Han berget livet, men ble pisket og forvist til Liaodong, der han bodde til etter at Ming-dynastiet var falt i 1644. Deretter bodde han antagelig i Nanjing.
Omkring 1659 begynte han sin personlige kampanje mot det vestlige misjonærer. På denne tid var den ledende misjonær blant jesuittene i Beijing den tyske astronomen pater Johann Adam Schall von Bell (Tang Ruowang 湯若望（字道味, 1591-1666), som hadde oversatt europeiske verker om astronomi og kalenderen under Ming-dynastiet og var blitt utnevnt til leder for det keiserlige astronomibyrå av mandsju-regenten Dorgon. I august 1644 gav Dorgon ham i oppdrag å utarbeide en kalender basert på vestlige matematiske beregninger, et verk som senere ble kjent som "Shixian li" (時憲曆). Schall nøt også Qing-keiseren Shunzhis gunst. I 1650 fikk han tillatelse til å bygge en kirke nær kalenderbyråret innenfor Xuanwu-porten, og i 1653 fikk han tittelen "Tongxuan jiaoshi" (通玄教師), "religionslæreren som forstår det mysteriøse". Etter 1661 ble tittelen endret til "Tongwei jiaoshi" (通微教師) ("wei" – 微 – betyr grenseløs) for å unngå bruk av Kangxi-keiserens personlige navn.
De europeiske astronomiske beregningene viste seg å være mer korrekte enn de tradisjonelle kinesiske. Dette skuffet de muslimske medlemmer i astronomistyret, som begynte å planlegge hvordan de kunne få Schall fjernet. I 1657 anklaget én av dem, Wu Mingxuan (吳明炫), Schall for å ha foretatt mange gale astronomiske forutsigelser, men ettersom anklagene var feilaktige, havnet han selv i fengsel. Etter løslatelsen begynte han å samarbeide med Yang i sine angrep på misjonærene, og gav Yang en noe overflatisk innsikt i astronomi. I de følgende år kom Yang stadig med anklager både mot den kristne religion og mot pater Schalls vitenskapelige arbeid, men ble gjennomgående ignorert. Schall nøt fremdeles hoffets gunst, og på sin 71-årsdag (29. april 1661) ble han presentert med gratulasjonsessays fra flere fremstående embedsmenn, blant dem Jin Zhijun, Wei Yijie og Gong Dingzi. Senere samme år, da Schalls adoptivsønn "Tang Shihong" (湯士弘, opprinnelig etternavn "Pan" (潘)) ble gitt privilegier som student ved det keiserlige akademi, fikk han flere hilsener og enda to essays, det ene av Wang Chongjian (王崇簡) og et annet av storsekretæt Hu Shi'an (胡世安, 字處靜, 號菊潭, 1593-1663).
Men Yang innstilte ikke dermed sine angrep. Den 15. september fremla han for seremonistyrelsen et dokument som beskyldte Schall for flere feilaktige astronomiske beregninger. Og jesuittene generelt for sammensvergelse mot staten og spredning av feilaktig lære blant folket. Som bevis for anklagene viste han til en pamflett om Den kristne kirkes historie i Kina med tittelen "Tianxue Chuan'gai" (天學傳概). Den var forfattet i 1663 av en konvertitt, Li Zubo (李祖白, 字然真, død 1665), med et forord skrevet i februar 1665 av en sensor, Xu Zhijian. Li hevdet at menneskene stammet fra Judea og at en gren av menneskeslekten hadde flyttet til Kina under en leder forsøksvis identifisert som Fuxi (伏羲). Videre hevdet han at Gud var blitt tilbedt i det gamle Kina under navnene "Tian" (天) eller "Shangdi" (上帝), og at denne dyrkelse, kjent som "Tianxue" (天學), var forsvunnet under Zhou-tiden men var blitt gjeenopplivet av pater Ricci og andre misjonærer. For ytterligere å underbygge sine anklager fremla Yang gjenstander benyttet av konvertitter, som for eksempel det kristne kors, religiøse traktater og et identifikasjonsbevis. Han hevdet at dette var noe som de kristne ville benytte for å identifisere seg overfor hverandre skulle det bryte ut et opprør. Lis teori om det kinesiske folks opprinnelse var utålelig ettersom den innebar at kineserne nedstammet fra en fremmed rase, men den ville nok ha blitt ignorert av domsinstansen dersom ikke Yang hadde fremsatt en ytterligere beskyldning som var bedre egnet til å bli tatt på alvor av mandsjuene som hadde en sterk tro på shamanisme, blant annet ganning og forbannelser. Yang anklaget Schall for bevisst å ha anvist en uheldig dato i 1658 for begravelsen av en prins som døde som småbarn, for på denne måte å lyse forbannelser over hans foreldre slik at også de døde kort tid etter.
Schall hadde mistet talens bruk og klarte ikke å forsvare seg. Den andre europeiske astronom og jesuitt ved hoffet, Ferdinand Verbiest ("Nan Huairen" – 南懷仁), hadde bare vært noen få år i landet og hans kinesisk var ikke god nok til noe fullgodt forsvar av aldrende pater Schall.
Saken ble ført da den nye keiseren, Kangxi ennå bare var et barn, og landet ble styrt av regenten Oboi (Ao Bai). Den 15. april 1665 ble Schall og syv kinesiske astronomer dømt til døden at straffestyret, fem andre kinesere ble også dømt til døden, og andre som var «involvert», blant dem tre andre misjonærer som da var i Beijing – Verbiest, Luigi (Lodovico) Buglio (利類思) og Gabriel de Magalhães (安文思, 字景明, 1609-1677) – skulle piskes og forvises. Men den påfølgende dag var det et jordskjelv, og det ble tolket som himmelens motstand mot de urettmessige dommene. Det fortelles også at keiserinne Xiaozhuang (孝莊文皇后), som var blitt pleiet og kurert for en sykdom av Schall, hadde talt hans sak. Den 17. mai ble Schall løslatt likesom alle kineserne, med unntak av fem av dem – alle kinesiske konvertitter – som ble henrettet for valget av en uheldig begravelsesdag for den unge prinsen. Alle katolske kirker i riket ble stengt, misjonærene i landets indre ble beordret til Macao, skjønt alle prestene som bodde i Beijing fikk lov til å forbli der.
Under den påfølgende rettssak mot astronomene offentliggjorde Yang sine antimisjonærsholdninger i en samling hvis navn "Budeyi" (不得已), "Jeg kunne ikke annerledes", "intet annet vis", røper en apologetisk tilnærming. Deretter fikk han i oppdrag å overta ledelsen for astronomidirektoratet. Fra april til august 1665 prøvde han å bli løst fra det under henvisning til at han var for gammel og syk. I virkeligheten var det fordi han ikke hadde forstand på astronomiske kalkulasjoner og fordi de øvrige i astronomidirektoratet nektet å hjelpe ham. Trass i sine protester ble han utnevnt til leder for astronomidirektoratet.
Samtidig skrev han det som ble annen del av "Budeyi", der han tok med noen anklageskrifter og mer antimisjonærstoff. Fra 1665 var han leder for astronomidirektoratet, assistert av Wu Mingxuan for forberedelsen av kalenderen.
Mens dette pågikk, var den nye keiser, Kangxi-keiseren, mindreårig, og riket ble styrt av regenter. Men da keiseren ble gammel nok, skjedde det forandringer. Keiseren ble snart tvilende til nøyaktigheten av Yangs beregninger og den 29. desember 1668 oversendte han til Verbiest en kopi av kalenderen for det kommende måneår. Verbiest kunne påpeke en rekke feil, og den 30. januar gav keiseren tyve høyere embedsmenn i oppdrag å etterforske stjerneobservatoriets arbeid. Kommisjonen bekreftet at Schalls beregninger var korrekte, men keiseren, som ennå ikke var tilfredsstilt, beordret den 26. februar en mer nøyaktig etterforskning og en detaljert rapport. Til slutt, på grunnlag av denne andre rapporten, forordnet keiseren den 8. mars at alle fremtidige kalenderkalkulasjoner måtte foretas etter de vestlige metoder, ettersom de hadde vist seg å være de mest korrekte. Yang ble dermed fjernet fra sitt embede, og den 17. april ble Verbiest utnevnt til assisterende direktør for astronomibyrået. Wu Mingxuan beholdt sin stilling i fire måneder, men etter å ha bommet på noen forutsigelser ble han dømt til førti piskelag.
Yangs anklager mot kristendommen ble tilbakevist av en rekke misjonærer. Den første var pater Lodovico Buglio som i 1665 skrev et forsvar for den kristne tro med navnet "Budeyi bian" (不得已辯). I 1669 og 1770 utgav Verbiest flere arbeider for å tilbakevise Yangs anklager på astronomiens område. Ett av dem het også "Budeyi bian" og rettet seg særlig mot annen del av Yangs "Budeyi". I 1672 utgav den kinesiske katolikk He Shizhen (何世貞, 字公介) fra Changshu i Jiangsu et verk ved navn "Chongzheng bibian" (崇正必辯), 4 + 3 "zhuan", der han forsvarte kristendommen ut fra de kinesiske klassikere.
Også i 1668 hadde keiseren fordømt den tidligere regent Oboi, som tyrann og forræder. Verbiest grep da sjansen og bad keiseren om å gjennomgå 1665-dommen mot Schall (som hadde dødd av naturlige årsaker i 1666) og hans astronomer, fordi han mente at Oboi hadde begått justismord etter påvirkning fra Yang Guangxian. Keiseren gjorde så, og pater Schall ble posthumt frikjent og gitt tilbake sine tidligere titler og embedsgrader (det samme gjaldt de fem henrettede kinesiske astronomene) og ble gitt en ærefull offisiell begravelse. Hans beslaglagte eiendeler ble tilbakeført til misjonærene. Yang ble dømt til forvisning for å ha rettet falske anklage mot dem. Men den 5. september viste keiseren medlidenhet med den aldrende Yang og tillot ham å vende tilbake til sitt hjemsted som en vanlig borger. På veien hjem ble han dårlig, og døde i Dezhou i Shandong-provinsen.
From 1669 til 1827 var det keiserlige astronomidirektorat uavbrutt under utlendingers direksjon. Blant dem var Claudio Filippo Grimaldi (閔明我, 字德先, 1639-1712), Ignaz Kögler (戴進賢, 1680-1746), Andre Pereira (徐懋德, 1690-1743), Augustin Haller von Hallerstein (劉松齡, 字喬年, 1703-1774), Anton Gogeisl (鮑友管, 字義人, 1701-1771), Felix de Rocha (傅作霖, 1713-1781), Joseph d'Espinha (高慎思, 1722-1788), Joseph-Bernard d'Almeida (索德超, 字越常, 1728-1805) og Andre Rodriguez (安國寧, 字永康, 1729-1796).
Yang Guangxian
Yang Guangxian
Yang Guangxian
Yang Guangxian
Yang Guangxian
Yang Guangxian


Filmmuseum Berlin.
Filmmuseum Berlin ligger på Potsdamer Platz i Berlin, og ble åpnet i september 2000. Det viser objekter fra hele den tyske filmhistorien, bl.a. filmplakater, fotografier, kostymer, arkitekturskisser og rekvisitter. Særlig oppmerksomhet vies til Marlene Dietrich, hvis betydelige privatsamling museet eier.
Museet har også et bibliotek med et omfattende tilbud av filmlitteratur og fagtidsskrifter, bl.a. viktige tidlige tidsskrifter som "Der Kinematograph", "Lichtbild-Bühne" og "Film-Kurier".
Sommeren 2006 ble det også åpnet et fjernsynsmuseum i filmmuseet.
Ved siden av sine permanente utstillinger har museet spesialutstillinger. I forbindelse med den internasjonale filmfestivalen i Berlin arrangeres det hvert år en utstilling med tema knyttet til filmfestivalen.


Cao Đài.
Cao Đài eller caodaisme er et trosretning oppstått i Vietnam i 1919/26.
Caodaismen er i det vesentlige en syntese med elementer fra konfucianismen, taoismen, buddhismen og katolisismen, og med innslag fra teosofi og okkultisme. Den oppstod i en av de mange vietnamesiske miljøer som influert av fransk kultur forlot de tradisjonelle okkulte skikker av sen-taoistisk merke og tok til seg mer "moderne" og vestlige former for spiritisme.
Den tredje åpenbaring.
Under en bordbevegelsesseanse i 1919 oppfattet den vietnamesiske embetsmann Phu Ngo Van Chien det han mente var et guddommelig mandat: Gud, som presenterte seg selv ved det taoistiske navn Cao Dai («Det høyeste palass»), lot ham forkynne "«den tredje åpenbaring»". Den første og den annen åpenbaring hadde vært Buddha og Lao Tse i Østen, og Moses og Jesus Kristus i Vesten.
Offisiell grunnleggelse.
Den første person av vesentlig betydning i samfunnet som konverterte til gruppen, var Le Van Trung. Han ble raskt fellesskapets overhode, og gruppen begynte så å vokse og utbre seg svært raskt. Trossamfunnet ble offisielt grunnlagt i 1926 i Tay Ninh, og etter noen få år omfattet det 1½ millioner medlemmer, blant dem mange samfunnstopper.
Synkretisme.
Veksten skyldtes meget av sin suksess den ovennevnte synkretisme: Fra "konfucianismen" kom dens rettsoppfatning; fra "buddhismen" kom dens lære om reinkarnasjon og karma; fra "taoismen" visse okkulte bruk; fra "katolisismen" idealet om den verdensomspennende kjærlighet, den hierarkiske struktur med pave, kardinaler og erkebiskoper, og symbolet for Gud som et øye i en trekant; fra "vietnamesisk folketro" forfedrekult. Det moralske fundament er buddhistisk og konfuciansk. Men synkretismen går lenger: Caodaismen har en rekke helgener, og blant dem er også Perikles, Julius Caesar, Li Thai Po, Jeanne d'Arc, Voltaire, Victor Hugo og Sun Yat Sen.
Cao Dai-staten.
Ved sin faste hierarkiske struktur fikk Cao Dai snart en slags stat med Tay Ninh som hovedstad. Der reformerte de jordbruk og etablerte et sosialvesen. Under Japans okkupasjon av Vietnam mottok Cao Dai-staten våpen fra erobrerne og skapte en egen hær på 20 000 mann.
Etter annen verdenskrigs avslutning støttet den til å begynne med Vietminh-partiet, men senere franskmennene. Etter en maktkamp mot de rivaliserende religiøse bevegelser Hoa Hao og Binh Xuhan vant Cao Dai under ledelse av sin pave Pham Cong Tak og general Nguyen Thanh Phuong politisk kontroll over Sør-Vietnam og tvang Bao Dai ut av sitt embede. De bidro også til Ngo Dinh Diems maktovertagelse, men gjorde senere opprør mot ham.
I februar 1956 inntok Ngo Dinh Diem Tay Ninh og inkorporerte caodaisthæren i de sørvietnamesiske, militære styrker. Pham Cong Tak måtte flykte til Kambodsja, og Cao Dais politiske ambisjoner ble knust.
Etter Vietnamkrigen.
Etter Vietnamkrigens avslutning i 1975 ble det opprettet en rekke caodaisentre rundt om i verden i land med vietnamesiske flyktninger. Det var omkring år 2000 anslagsvis to millioner caodaister i Vietnam, Kambodsja, Frankrike og USA. Hovedkvarteret er fremdeles i Tay Ninh, litt utenfor Ho Chi Minh-byen.
Caodaismen er fortsatt en viktig religiøs bevegelse i Vietnam.


Truls Haakonsen.
Truls Haakonsen, sportsdirektør i Vålerenga.
Truls Haakonsen (født 5. februar 1974) er en tidligere norsk idrettsleder. Han var mellom 1. mars 2009 og 15. januar 2012 sportsdirektør i eliteserieklubben Vålerenga.
Haakonsen satt i styret i Hamarkameratene fra 1997 til 1999. I oktober 1999 ble han ansatt som sportsdirektør. Nær tre år senere, 1. juni 2002, fikk han jobben som klubbdirektør.
Haakonsen sluttet som følge av at han sammen med Stabæks Inge Andre Olsen ble pågrepet i november 2011 i forbindelse med Gunnarsson-saken.


Acme Corporation.
Acme Corporation er en fiktivt selskap kjent fra tegnefilmene fra Warner Bros. om Bippe Stankelbein og Per Ulv. Begrepet ACME er siden forklart som et rekursivt akronym "Acme Company Makes Everything", men også "A Company (that) Makes Everything". Det fiktive selskapet har røtter tilbake til 1920-tallet, og er siden benyttet i et utall tegnefilmer, TV-program og spillefilmer.
Warner Bros benytter fortsatt selskapet, og begrepet går igjen spesielt i tegnefilmene og tegneseriene i "Looney Tunes"-serien, "Tiny Toons" og "Animaniacs".
Selskapet er ikke klart definert, og fremtrer mer som et konglomerat som produserer alt mulig. Mest kjent er selskapets produkter, gjerne kjøpt av Per Ulv, som bestiller våpen, raketter og andre innretninger for å gjøre kål på Bippe Stankelbein.


Acme (kunst).
ACME er betegnelsen på en gruppe med fem kunstnere som har sin bakgrunn fra Kunstakademiet i Trondheim. Gruppen består av Lars Erik Svensson, Annika Simonsson, Cecilie Nissen, Johan Sager og Tine Aamodt, og startet som en motreaksjon på på fraværet av maleri på midten av 1990-tallet.
Alle jobber med et bevisst forhold til maleriet som tradisjon, men vegrer seg å underkaste seg den. ACME forholder seg fritt til maleriet som uttrykksform. De tar lokalene i bruk, utnytter rommenes karakter, og gjør visuelle inngrep i rommene. Arbeidene blir til dels en del av interiøret, og motsatt blir interiøret integrert i arbeidene. Hver og en av dem arbeider ut fra selvstendige ideer, men gruppen ACME har allikevel den fellesnevneren, at medlemmenes arbeider både er selvrefererende samtidig som de refererer til noe annet enn seg selv, noe som kanskje er betegnende for vår tids maleri.


Kristen eksistensialisme.
Kristen eksistensialisme er en filosofisk skole som kan spores tilbake til verker av filosofen Søren Kierkegaard (1813–1855). Den hviler på tre antagelser tatt fra Kierkegaards unike forståelse av kristendommen. Den første var at universet i bunn og grunn var et paradoks og at det største paradokset av alle var den opphøyde foreningen av Gud og menneske i personifiseringen av Kristus. Den andre var at å ha et personlig forhold til Gud fortrenger alle moraler, sosiale strukturer og felles normer. Den tredje var at det å følge sosiale regler dypest sett var et personlig estetisk valg gjort av individer.
a> (1813–1855) la grunnlaget for den kristne eksistensialismen.


Østre Borgerdyd Gymnasium.
Østre Borgerdyd Gymnasium ble opprettet den 1. mai 1787 av en gruppe borgere fra København, Selskabet for Borgerdyd. Den gang under navnet Borgerdydskole, med lokaler i Købmagergade og Pilestræde. Allerede året etter deltes skolen ved en flytning i to, dog begge etter samme prinsipper. Hovedskolen fikk bolig på Nørregade og den mindre i Laksegade, begge under samme direksjon og i økonomisk forbindelse. Men i 1795 ble filialen flyttet til Christianshavn, Borgerdyskolen på Christianshavn (i dag Det Åbne Gymnasium), og litt etter hørte forbindelsen opp, og hver fikk sin direksjon.
Da forfatteren og filosofen Søren Kierkegaard ble student på skolen i 1830, lå den i Klareboderne. I 1884 ble skolen flyttet utenfor vollene og inn i den nåværende bygningen i Stockholmsgade. I 1919 overtok staten driften av skolen og den skiftet navn til Østre Borgerdydskole.
Fra 1. august 2010 ble skolen slått sammen med Metropolitanskolen under navnet Gefion gymnasium.


Faust.
Faust (tysk for «neve») eller Faustus (latin for «den lykkelige», eventuelt avledet av "Fustis" for «stokk, kølle») er hovedpersonen i en tysk legende som er kjent fra reformasjonstiden på 1500-tallet. Den lærde herr Johann Faust inngår en pakt med djevelens sendebud Mefistofeles og vil gi djevelen sin sjel hvis bare djevelen vil tjene ham en tid. En kontrakt underskrives med blod. I den eldste versjonen av fortellingen blir Johann Faust hentet av ukjente krefter når paktstiden er utløpt. Andre versjoner av fortellingen forblir Fausts sjel dog hans egen etter at hans tjenestetid for djevelen er opphørt.
Det er laget mange litterære bearbeidinger av Faust-myten, men Johann Wolfgang von Goethes skuespill "Faust" i to deler (1808 og 1832) er det mest kjente.
En faktisk Faust.
Den eldste registrerte bruk av "navnet" Faust er knyttet til en person som opptrådte flere steder i Tyskland i årene mellom 1505 og 1525. Han kjente – eller var kjent av – Melanchthon og omtales som «en lærd sjarlatan, som gav seg ut for å være kyndig i magi». Han flakket om fra universitet til universitet og skal være død under eventyrlige omstendigheter ca 1540.
Mannen het Johann (eller Georg) Faust (eller Faustus), og ble sannsynligvis født i Knittlingen i Württemberg ca 1480, og opptrådte angivelig som lærer og magiker i Würzburg (1506), Kreuznach (1507), Erfurt (1513), Bamberg (1520), Rebdorf og Ingolstadt (1528), Nürnberg (1532) før han døde i Staufen i Schwarzwald 1540. De eneste sikre kilder til hans eksistens er imidlertid tre dokumenter: betaling for et horoskop for biskopen av Bamberg 1520, utvisning fra Ingolstadt 1528 og nektet innreise i Nürnberg 1532.
Det er fra flere hold pekt på at det tidlige femtenhundretallet var en brytningstid i Europa: inkvisisjonen, reformasjonen, trykkekunsten, oppdagelsen av Amerika, humanistene, Paracelsus.
En litterær Faust.
Den eldste teksten om den legendariske Faust er tyske folkeboken fra 1587. Det kom flere versjoner av legendene fra 1593 til utgave i 1725, en utgave som også Goethe kjente og brukte. Bokens handling «er enkel nok: Doktor Faust er en lærd som overskrider grensene for sin viten og kunnskap ved hjelp av en pakt med djevelen.» I eldste kjente versjonen av fortellingen, den tyske folkeboken om Faust, benyttes folkeminne om denne personen, og han fremstilles som en eventyrlig og karnevalsaktig trollmann med underholdende magiske evner, før han blir hentet av døden eller den onde.
Denne første Faustfortellingen utspilles mot et bakteppe av 1500-tallets begivenheter: «Faustboken er utenkelig uten Luther og hans reformasjon.»
Etter folkeboken og Marlowe (1589) har Faust-skikkelsen blitt gjentatt mange ganger i litteraturen, som en «symbolfigur for driftig og nysgjerrig, fri og ubegrenset, men også farlig erkjennelsestrang.» «Og kanskje er fascinasjonen allerede i Folkeboken knyttet til at Faust er en tvetydig figur: halvt vitenskapsmann, halvt sjarlatan?»
Det er antatt at Christopher Marlowe skrev "Doktor Faustus" (1589) på bakgrunn av en oversettelse som ble kalt "The English Faust Book". Hos Marlowe er Faust «et kraftfullt renessansemennesker med sterk trang til å skaffe seg viten.»
I Goethes drama "Faust" (1808 og 1832) er Fausts ustabile kjærlighetsforhold til Gretchen en viktig del, samtidig som Gud overprøver djevlepakten; menneskene er mer enn støv, og streber mot himmelen.
Andre som har brukt Faust i litterære verk er Thomas Mann ("Doktor Faustus", 1947), Nikolaus Lenau, Oscar Wilde, Aleksandr Pusjkin, og et fragment er også kjent fra Gotthold Ephraim Lessings hånd. To av Goethes venner skrev også hver sin versjon av Faust: Friedrich Müller (1776) og Friedrich M. von Klinger (1791). Klinger lar ham være samme person som boktrykkerkunstens oppfinner. Operaer om Faust er skrevet av Hector Berlioz (1846), Louis Spohr (1819), og Charles Gounod ("Faust (opera)", 1859). I Thomas Manns kjente romanversjon heter hovedpersonen Adrian Leverkühn, og han lykkes med å skape et musikalsk kunstverk, men «gjør det på bekostning av sin menneskelighet.»
Filmregissøren Friedrich Wilhelm Murnau stumfilmversjon fra 1926 med Gösta Ekman, Emil Jannings og Camilla Horn er kalt «et av den tyske filmekspresjonismens sentrale verker».


Kontinental filosofi.
Kontinental filosofi refererer til de forskjellige filosofiske strømingene og bevegelsene på det europeiske fastlandet, altså uten England. Siden starten av 1900-tallet har den filosofiske verden vært delt mellom den kontinentale og den angelsaksiske filosofi. Kontinentalfilosofien innbefatter tysk idealisme, fenomenologi, eksistentialisme, hermeneutikk, strukturalisme, poststrukturalisme, fransk feminisme, visse varianter av vestlig marxisme samt Frankfurterskolens kritiske teori.
Termen «kontinentalfilosofi» oppsto for å adskille ulike retninger innen universitetene på 1970-tallet. Termen kom feilaktig til å inkludere engelsktalende filosofer som ble influert av disse retninger.


Telthusbakken (Oslo).
Telthusbakken (1–41) er en vei i området Gamle Aker som ligger i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Veien starter i Maridalsveien og går opp til Akersbakken. Opprinnelig var navnet brukt på et lite område av Bymarken nord for veien fra Maridalsveien til Gamle Aker kirke. Veiens navn stammer fra et telthus (et militært mobiliseringsdepot) som lå ved Gamle Aker kirke på 1700-tallet. Tomtene rundt telthusbakken fikk først tomtebrev i 1815–16, etter at området lenge hadde vært benyttet av fattigfolk.
I dag ligger det lav trehusbebyggelse på nordsiden av veien, og på sydsiden ligger byens mest sentrale parsellhageområde
. Telthusbakken er kjent som et dyrt og attraktivt sted å bo, og dette fører til et meget høyt prisnivå på trehusene i denne. Den sentrale, men samtidig rolige beliggenheten er hovedårsaken til dette.
I løpet av 1877–1882, da Edvard Munch var tenåring, utførte han en rekke akvareller og oljeskisser med utsikt fra familiens leilighet i Fossveien 7 på Grünerløkka mot Gamle Aker kirke og Telthusbakken. Før kornsiloene ble bygget i 1953, kunne man se Telthusbakken fra denne adressen.


Hohenzollerndamm.
HohenzollerndammHohenzollerndamm er en hovedgate i den sydvestlige delen av Berlin. Den ligger i ortsteilene Schmargendorf og Wilmersdorf. Gaten ble anlagt i 1875 og fikk sitt nåværende navn i 1900. Den er oppkalt etter det prøyssiske kongehuset, Hohenzollern.
Gaten løper fra nordøst mot sydvest, og begynner ved Hohenzollernplatz i Wilmersdorf. Fra Hohenzollernplatz til Fehrbelliner Platz går undergrunnsbanelinjen U3 under gaten. Ved Fehrbelliner Platz ligger også "Preußenpark" (Preussenparken). Videre i sydvestlig retning følger Hoffmann-von-Fallersleben-Platz, oppkalt etter dikteren av den tyske nasjonalsangen, før gaten krysser Autobahn A 100. Der ligger også S-banestasjonen Hohenzollerndamm med linjene S45, S46 og S47. Det er samtidig grensen mellom Wilmersdorf og Schmargendorf. Hohenzollerndamm fortsetter frem til Roseneck.
Mange av sidegatene i Hohenzollerndamm er oppkalt etter tyske byer.


Paul I av Hellas.
Paul I av Hellas gresk; Παύλος, Βασιλεύς των Ελλήνων (født i Aten, død 6. mars 1964 i Aten) var konge av Hellas fra 1. april 1947 til 6. mars 1964. Han var tredje sønn av Konstantin I av Hellas og Sofia av Preussen. Paul var utdannet som sjøoffiser.
Han levde i eksil fra 1917 til 1920 sammen med sin far Konstantin I. Da hans bror, Alexander I plutselig døde vegret han å etterfølge ham på tronen. Han levde i eksiltilværelse; 1923–35 og 1941–46 denne gangen sammen med sin bror Georg II. Under mesteparten av andre verdenskrigen, da Hellas var under tysk okkupasjon, var han sammen med Hellas eksilregjering i London og Kairo. Fra Kairo sendt han radiobeskjeder til det greske folket.
Han returnerte til Hellas i 1946 og ble konge året etter da hans bror Georg II døde. Paul I døde i Aten 6. mars 1964 og ble etterfulgt av sin sønn Konstantin II.


Brødrene Löwenstierne.
Brødrene Löwenstierne er en musikalsk duo bestående av Henrik Horge og Steinar Taarn Sande.
Duoen ble dannet i 2003. I begynnelsen fungerte de som kor for artisten Saint Thomas, men utviklet seg etterhvert til en egen frittstående duo. Brødrene Löwenstierne har flere plateutgivelser bak seg, og har deltatt på flere norske samleplater. Duoen har også hatt skreddersydde oppvarmingsprosjekter for band som Ricochets og Saint Thomas. De fikk bl.a. en del oppmerksomhet for musikkvideoen til singelen "Bad Shape". Videoen er en hyllest til Chris Isaak og hans "Wicked Game", som flere ganger er kåret til tidenes mest sexy musikkvideo. I "Brødrene Löwenstiernes" versjon er supermodellen Helena Christensen erstattet med Vendela Kirsebom. Melodien "Bad Shape" er opprinnelig en Ricochets-melodi fra platen "The Ghost of our Love".
I 2012 kom deres første calypso-singel, og duoen har med seg Tom Mathisen som gitarist i calypsobandet sitt.
Brødrene Löwenstiernedeltok på Christer Falcks Prince-hyllest "Shockadelica" i 2008. Duoen samarbeidet også med komiker og musiker Tom Mathisen under innspillingen av bidraget til den kritikerroste Saint Thomas-boksen samme år. Utgivelsen er en hyllest til den avdøde Oslo-musikeren Thomas Hansen, og inntektene av salget går til Rådet for psykisk helse.
__NOTOC__


Bestemorstien (Oslo).
Bestemorstien (1-19, 6-10) er en blindvei i Oslo på Bekkelaget i bydel Nordstrand. Veien går nordover fra Bekkelagsveien. Veien fikk sitt navn i 1989. Veien var opprinnelig en gangvei over urmaker Johan Lies eiendom og «bestemor» Gulborg Lie gikk ofte tur her med barnebarn.


Pareto Gruppen.
Pareto Gruppen er en av de største norske investeringsbanker, med en omsetning på 1,8 milliarder kroner (2008). Største datterselskap er Pareto Securities, et av Norges viktigste aksjemeglerhus, som i 2008 stod for 1/6 av meglerinntektene som ble rapportert til Kredittilsynet (nåværende Finanstilsynet). Under Pareto Project Finance ligger corporate finance, prosjektfinansiering og -forvaltning innen shipping, offshore og eiendom, mens Pareto Forvaltning har fond og aktiv forvaltning for omtrent 36 milliarder i aksje- og rentemarkedet (årsslutt 2009). I tillegg kommer blant annet skipsmegling i Pareto Bassøe Shipbrokers og Johan G. Olsen Shipbrokers, tilrettelegging for finansielle rådgivere gjennom Pareto PPN, investeringsrådgivning/-salg via Pareto Wealth Management og en andel på 15 prosent i Pareto Bank, som kom i drift i januar 2008.
Historie.
Selskapet ble stiftet i 1986 av Oslobanken, og kjøpt av Svein Støle og noen andre investorer i 1992 for om lag 50 millioner kroner. Under Støles ledelse har selskapet utviklet seg til å bli Norges viktigste meglerhus for offshore-bransjen. Ifølge Dagens Næringsliv er Pareto Securities Norges største investeringsbank, med finansoppgaver relatert til børsnotering, kapitalutvidelse, fusjon og oppkjøp.
Gruppen hadde ved inngangen til 2010 omtrent 400 ansatte.
Eierforhold.
Finansmannen Svein Støle eier ifølge årsberetningen nærmere 81 % av aksjene i Pareto, mens Anders Endreson har snaut 13 prosent. Markedsverdien av Pareto-konsernet anslås til mellom 6 og 7 milliarder kroner.


Biermanns gate (Oslo).
Biermanns gate er en gate i Oslo på Sagene i bydel Sagene(2–6) og Grünerløkka (8A–12B, 9–11). Veien går fra Sandakerveien til Christies gate, den siste delen som en gangsti mellom Valdresgata borettslag og Hallénparken.
Veien fikk sitt navn i 1864 etter legatstifteren Johan Fredrich Biermann (1771–1852).


Museet for stjålne minner.
"Museet for stjålne minner" ("Das Museum der gestohlenen Erinnerungen") er en tysk fantastisk roman i to bind av Ralf Isau fra 1997–1998. Romanen har bl.a. mottatt den anerkjente prisen Buxtehuder Bulle og ungdomsbokprisen i Göttingen. Romanen er oversatt til norsk av Kjell Olaf Jensen.
Romanens hovedpersoner er tvillingene Jessica og Oliver, barna til en kjent arkeolog ved Pergamonmuseet i Berlin. Romanen henter mye av sine motiver fra arkeologi.


Johannes XIII.
Johannes XIII (født i Roma ukjent år, død 6. september 972 sammesteds) var pave fra 1. oktober 965 til sin død.
Han hadde sin prestelige karriere ved det pavelige hoff. Allerede fem måneder etter Leo VIIIs død gikk Benedikt V bort, og Johannes ble valgt som kompromisskandidat med aksept fra keiser Otto I. Den nye paven hadde en oppførsel og utenlandsk støtte som gjorde ham upopulær i Roma, og i desember 965 var det opptøyer som førte til at han frem til november 966 måtte holde seg utenfor byem.
Etter å ha vendt tilbake til Roma samarbeidet han med keiseren om forbedringer i kirken, blant annet gjennom opprettelsen av Magdeburg erkebispedømme. Han utviklet også erkebispedømmer i det sørlige Italia, og reduserte dermed Det byzantiske rikes og Den ortodokse kirkes innflytelse der.
Julen 967 kronet han Otto Is sønn Otto II som medkeiser. Otto II ble senere gift med en niese av den byzantinske keiseren Johannes I Tzimisces, som en del av et forsøk på å forsone den østlige og den vestlige kirken.
Det er usikkerhet omkring hans død, og det har vært hevdet at han kan ha blitt myrdet slik Johannes XII ble; det er dog også usikkerhet omkring de faktiske forhold ved sistnevntes død, så sannhetsgehalten i dette er meget usikker ettersom det dreier seg om et rykte som viser til et annet rykte.


Nils Langhelle.
Nils Langhelle (født 28. september 1907 i Bergen, død 28. august 1967 i Hol) var en norsk Ap-politiker som innehadde fire ulike statsrådposisjoner i perioden 1945-1955, og dertil var Stortingspresident 1958-65.
Han var innvalgt på Stortinget fra 1949 frem til sin død i 1967. Fra 1945 til 1949 var han vararepresentant. Han representerte Bergen. Han var også en betrodd medarbeider av Einar Gerhardsen, og fikk plass i Gerhardsens første regjering som arbeidsminister mellom 1945 og 1946. Det året ble han samferdselsminister, en post han hadde frem til 1952, da han ble forsvarsminister. Mellom 1954 og 1955 var han handels- og skipsfartsminister. Han var visepresident i Stortinget mellom 1957 og 1958, et verv han også hadde mellom 1965 og 1967. Da Oscar Torp døde i 1958, ble Langhelle Stortingspresident. Det vervet hadde han frem til 1965.
Medlem av Nobelkomiteen 1964 – frem til han døde. Dets varaformann 1965–1966 og formann 1967.


Friedrich-Wilhelm-Platz.
Friedrich-Wilhelm-Platz er en plass i ortsteilen Friedenau i bydelen Tempelhof-Schöneberg i Berlin. Den er oppkalt etter den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm III. Plassen ble anlagt omkring 1870 etter planer av Johann Anton Wilhelm von Carstenn. Under plassen ligger undergrunnsstasjonen Friedrich-Wilhelm-Platz.


Geirrød.
Geirrød er i norrøn mytologi en jotne som bodde langt unna, nord i Gandvik på Glæsvollene. Han var far til kvinnene Gjalp og Greip. Geirrød er en viktig mytologisk figur som utfordrer gudene og som går igjen i flere fortellinger. Han er kjent for at han ved hjelp av Loke lokket til seg Tor uten våpen.
Geirrød hos Snorre.
Myten forteller at Loke en gang hadde lånt falkehammen til Frøya og fløy over Jotunheimen. Loke var uforsiktig og ble fanget av jotnen Geirrød som grep den fremmende fuglen og holdt den fanget i en kiste. Tiden gikk og først etter tre måneder snakket Loke og tilkjennega hvem han var. Med Loke i sin vold stilte Geirrød betingelser for å slippe ham fri. Han forlangte at Loke skulle lokke Tor til ham, men uten våpen – uten hammeren Mjølner. Loke gikk med på dette.
Loke lokker Tor med seg, og de la på veg uten Mjølner. På veien stopper de hos Grid, ei gyger som Tor kjenner fra før og som er mor til Odins sønn Vidar. Da Grid hører om ærendet deres, at de er på veg til Geirrød våpenløs, venter hun til Loke er ute av rommet og forteller Tor at han er i ferd med å gå i felle. For at han skal ha noe å forsvare seg med gir hun ham våpen: et par jernhansker, et styrkebelte ved navn Megingjord og en stav ved navn Gridarvol, og det skulle vise seg å komme til nytte.
På vegen må de krysse den strie elven Vimur. De stiger ut i den, men blir overrasket av at vannet stiger og stiger faretruende. Tor skotter urolig rundt seg og oppdager da at ei jotunkvinne sitter og skrever over elven lengre opp. Hun lar sin urin flomme i slik store mengder at hun truer med å drukne de reisende. Det var Gjalp, Geirrøds datter. Tor griper da med begge hender en stein fra elvebunnen og hiver den slik at han plugger igjen utfloden.
«Ved osen skal elver stemmes», sier han.
Framme hos Geirrød ble Tor og Loke henvist til ei ussel hytte. Inne var det bare en stol og Tor setter seg på den. Straks blir den løftet mot taket. Han oppdager da at to av Geirrøds døtre, Greip og Gjalp, lå under stolen og forsøkte å knuse ham mot taket. Tor griper da staven, spenner den mot taket og knekker jotunkvinnenes rygger.
Deretter blir de tatt i mot i Geirrøds hall. Geirrød var lite vennlig mot gjestene. Han griper en klump jern og kaster den mot Tor. Men Tor fanger jernet i hanskene sine og slynger den tilbake med all sin kraft. Den knuser en søyle, går deretter tvers igjennom Geirrød og til sist gjennom veggen og ut av Utgard og lander først i menneskenes verden.
Varianter.
I "Torsdråpa", et storslått kvad av skalden Eiliv Godrunarsson, blir myten fortalt med noen betydningsfulle endringer. Loke egger Tor til å legge ut på reisen, men blir selv ikke med. Isteden er det Tjalve som Tors reisefølge. Elven Vimur blir ikke nevnt, og Geirrøds datter Gjalp står da heller ikke og skaper oversvømmelse med sin urin. Isteden krysser de et hav. Tors hammer har ingen rolle i kvadet. Faktisk har det blitt antydet at Torsdråpa kan fortelle om hvordan han skaffet seg den.
I "Grímnismál" er Geirrød også navnet på et menneske, en konge som blir drept av Odin som straff for sin grusomhet.


Leif Granli.
Leif Granli (født 25. september 1909 i Hegra i Nord-Trøndelag, død 17. mars 1988) var en norsk småbruker, pressemann og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant 1945-73, landbruksminister 1963-65 og stortingspresident 1972-73.
Han var sønn av snekker Paul Troseth og Severine Buland, og hans utdannelse etter folkeskolen bestod i et opphold ved AOFs kurssted på Malmøya i 1934 og Nordisk folkehøyskole i Genève i 1936. Granli var småbruker på eget bruk i Frol 1935–1940, journalist i "Arbeider-Avisa" i Trondheim 1937–1940 og redaktør i "Hardanger Folkeblad" i Odda 1940–1941. Etter andre verdenskrig var han engasjert i politikken på heltid.
Som 22-åring kom han inn i lokalpolitikken som formann i Frol Arbeiderparti 1931–1933, og var videre medlem av Frol herredsstyre og formannskap 1934–1940 og 1945–1949, formann i Inntrøndelag Arbeiderparti 1935–1947, medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1939–1948, styremedlem i Norges Kommunalbank 1950–1982, medlem av Levanger kommunestyre 1960–1967, formann i Statens vassforsyningsråd 1962–1974 og formann i Frol lokallag av IOGT. Granli var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1945–1973, landbruksminister i Einar Gerhardsens fjerde regjering 1963–1965, visepresident i Stortinget 1969–1972 og stortingspresident 1972–1973.
Granli ble utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag i 1972, og satt i embedet frem til oppnådd aldersgrense i 1979.


Asker skytterlag.
Asker skytterlag, skytterlag organisert i Det frivillige skyttervesen. Har rundt 300 medlemmer i 2006. Holder til i Olledalen i Asker.
Skytterlaget er under Drammen skyttersamlag og Viken 1 kretsen.
Asker skytterlag har den siste tiden flere kjente skyttere i laget, blant annet Kristina Vesttveit Nervold og Roger S. Nilsen.


Pietro del Po.
Pietro del Po (født 1616 i Palermo, død 22. juli 1692 i Napoli) var en italiensk gravør og maler.
Biografi.
Pietro flyttet til Napoli i 1644, senere til Roma der han jobbet for Giovanni Lanfranco. Senere etablerte han sitt eget studio, der blant andre sønnen Giacomo fikk sin opplæring. Datteren Teresa ble også maler. I Roma bodde han på "Via Margutta", nær der Spansketrappen i dag står. I Roma ble han kjent med Jean Dughet, som han jobbet litt for.


Oneida County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Oneida County er markert med rødt
Oneida County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Vilas County i nord, Forest County i øst, Langlade County i sørøst, Lincoln County i sør og mot Price County i vest.
Oneida Countys totale areal er 3 201 km² hvorav 288 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 776 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rhinelander.


Joe Trohman.
Joseph Mark Trohman (født 1. september 1984, i Hollywood i Florida) er gitarist for det Chicago-baserte bandet Fall Out Boy.
Biografi.
Han vokste opp i South Russell, i Cleveland, Ohio, og spilte trombone i skolekorpset, før han senere tok opp gitar i stedet. Rundt 12 år flyttet han til en forstad av Chicago, der han ble kjent med Pete Wentz.
Etter å ha spilt i diverse hardcore punk-band med Wentz, spurte han om ikke de skulle prøve å forme et band som fokuserte på med positive ting, i stedet for det negative, som de hadde gjort til da. De gjorde så det, og fikk med seg Patrick Stump som gitarist og vokalist, og Andy Hurley som trommis, med Wentz på bass, og Trohman på gitar. Det var dette bandet som senere skulle bli til Fall Out Boy.
Trohman, Joe
Trohman, Joe


Lincoln County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Lincoln County er markert med rødt
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Oneida County i nord, Langlade County i øst, Marathon County i sør, Taylor County i vest og mot Price County i nordvest.
Lincoln Countys totale areal er 2 349 km² hvorav 62 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 641 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Merrill som også er fylkets største by.
Fylket er oppkalt etter USAs 16. president, Abraham Lincoln.


Marathon County.
Kart over Wisconsin der Marathon County er markert med rødt
Marathon County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Lincoln County i nord, Langlade County i nordøst, Shawano County i øst, Waupaca County i sørøst, Portage County og Wood County i sør, Clark County i vest og mot Taylor County i nordvest.
Marathon Countys totale areal er 4 082 km² hvorav 81 km² er vann. I 2000 hadde fylket 125 834 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wausau.
Fylket ble grunnlagt i 1807 og er oppkalt etter byen Marathon i Hellas.


Taylor County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Taylor County er markert med rødt
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Price County i nord, Lincoln County i øst, Marathon County i sørøst, Clark County i sør, Chippewa County i vest og mot Rusk County i nordvest.
Taylor Countys totale areal er 2 550 km², hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 680 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Medford.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør William Robert Taylor.


Mauritanias flagg.
Mauritanias flagg ble tatt i bruk 1. april 1959. Grønn- og gullfargen regnes som panafrikanske farger. Grønt brukes også for å symbolisere islam, og gullfargen for å symbolisere sanden i Sahara. Halvmånen og stjernen er symboler på islam, nasjonens største religion. Flagget har størrelsesforholdet 2:3.
Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.


Clark County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Clark County er markert med rødt
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Taylor County i nord, Marathon County i øst, Wood County i sørøst, Jackson County i sør, Eau Claire County i vest og mot Chippewa County i nordvest.
Clark Countys totale areal er 3 157 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 557 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Neillsville.
Fylket har fått sitt navn etter George Roger Clark som var helt fra amerikanske uavhengighetskrigen.


Mosambiks flagg.
Mosambiks flagg ble tatt i bruk 1. mai 1983. Flagget har et bilde av en AK-47 og er det eneste nasjonalflagget i verden med en avbildet rifle.
Flagget er basert på flagget til FRELIMO (Mosambiks frigjøringsfront). Frelimos flagg, som ble brukt i en kort periode etter at landet fikk sin uavhengighet fra Portugal, minner om dagens flagg, men mangler våpenet.
I 2005 ble det avholdt en konkurranse for å utforme et nytt flagg for Mosambik. Det ble kåret et vinnerflagg, men nasjonalflagget er fremdeles det samme. Konkurransen ble avholdt i forbindelse med en kampanje for å skape et nytt symbol og en ny nasjonalsang for landet. Opposisjonen i Mosambiks nasjonalforsamling ønsket spesielt å fjerne bildet av Kalasjnikov-riflen fra flagget.
Kampanjen for å endre nasjonalsymbolene har møtt sterk motstand blant folket.


Aksel.
Aksel (Axel) er et opprinnelig dansk mannsnavn avledet av det hebraiske navnet "Avshalom" som betyr «min Far er fred», som er antatt å referere til den kristne Gud Fader. Det kan også være en variant av det norrøne navnet "Askjell" som betyr «gud» og «hjelm».
"Akseli" er en finsk variant av navnet.
Utbredelse.
Navnet er kjent i Danmark og i Bohuslän i Sverige sidan 1300-tallet og i Norge siden 1500-tallet. Axel er et vanlig navn i Sverige, og Akseli i Finland.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnene Aksel, Axel og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Aksel var populært som navn på guttebarn i Norge på slutten av 1800-tallet, spesielt i Nordland, men har siden vært mindre brukt.


Kroatias flagg.
Kroatias flagg består av tre like brede horisontale striper i rødt, hvitt og blått. Midt på flagget er Kroatias riksvåpen. Riksvåpenet i midten gjør det mulig å skille Kroatias trikolor fra Nederlands, de to flaggene er ellers identiske.
Den røde, hvite og blå trikoloren har vært brukt som Kroatias flagg siden 1848. Fargene forklares ofte som de panslaviske, men er hentet fra våpenskjoldene til de sentrale kroatiske områdene. Kroatias våpen er rødt og hvitt, mens blått er bakgrunnsfargen i Dalmatias og Slavonias våpen. I sistnevnte våpenmerke forekommer også rødt og hvitt. Kombinasjonen av nettopp disse områdenes farger henger sammen med at Kroatia på 1800-tallet gikk under betegnelsen det treente Kongedømmet Kroatia, Slavonia og Dalmatia. Flagget ble gjort offisielt da Kroatia vant selvstendighet etter det habsburgske rikets sammenbrudd etter den første verdenskrig. Bruken av flagget ble kortvarig da landet gikk inn i union med nabolandene, først som del av Kongedømmet av Serbere, kroater og slovenere (1918–1929), fra 1929 under navnet Kongedømmet Jugoslavia. Den første tiden, som var preget av sentralisme, var den kroatiske trikoloren ikke offisielt anerkjent, men i 1938 endret dette seg da Kroatia ble gjort til eget banat. Bruken av flagget fortsatte under den nominelt uavhengige kroatiske staten under ledelse av Ustasja-partiet, men flagget fikk, i tillegg til det tradisjonelle kroatiske sjakkrutemønstrede riksvåpenet, også Ustasjas partimerke i kantonen. Dette besto av bokstaven U omgitt av et flettemønster hentet fra kroatisk arkitektur og ansett for å være et typisk kroatisk mønster. Etter den andre verdenskrig, da kommunistene tok over makten og Kroatia ble en av delstatene i det føderale Jugoslavia, ble den kroatiske trikoloren offisielt benyttet med den jugoslaviske gulkantede røde stjerne i midten. Dette flagget ble ført fram til året før Kroatia vant selvstendighet. I juni 1990, kort tid etter det første flerpartivalget, ble stjernen tatt ut og erstattet med det enkle kroatiske våpenskjoldet.
21. desember 1990 ble det nåværende flagget vedtatt. Den offisielle datoen for flaggets introduksjon var dermed omtrent ti måneder før Kroatia erklærte sin uavhengighet fra Jugoslavia. Trikoloren er den samme som tidligere, men våpenskjoldet i midten er forandret, da slik at det over selve skjoldet er innsatt en "krone" bestående av fem våpenskjold for det gamle Kroatia, Dubrovnik, Dalmatia, Istria og Slavonia.
Til bruk på land er Kroatias trikolor i størrelsesforholdet 1:2. Det benyttes som sådan både som nasjonalflagg og statsflagg. Til sjøs, som handelsflagg og statsflagg, er trikoloren kortere, i forholdet 2:3. Orlogsflagget er basert på nasjonalflagget i størrelsen 2:3, men har to korslagte gule anker bak riksvåpenet.


Albert.
Albert er et mannsnavn avledet av det tyske navnet "Adalbrecht" som betyr «edel» og «lys».
Utbredelse.
Albert er mye brukt i Estland, Belgia, Finland, USA, Ungarn og Spania.
Navnet var i Norge populært som døpenavn på slutten av 1800-tallet, men har siden vært mindre brukt. Albert er også brukt som etternavn i Norge, men svært sjeldent.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Monacos flagg.
Monacos flagg har to like store horisontale felt, et rødt øverst og et hvitt.
Rødt og hvitt har vært fargene til Huset Grimaldi siden 1339 men flaggets utforming har variert. Nåværende flagg ble tatt i bruk 4. april 1881.
Det minner om Indonesias flagg som er nesten helt likt, men er lengre, og Polens flagg som har de samme fargene, men det hvite felte øverst.


Ali (navn).
Ali er et arabisk navn som betyr «høy, edel, opphøyet». "Al-Aliy" er et av mange navn på profeten Muhammed.
Etternavn Ali.
Ali er Norges 94. vanligste etternavn i 2010, opp 4 plasser fra 2009. Det er også vanlig i Midtøsten. I 2009 hadde 3911 nordmenn Ali som etternavn og i 2010 er tallet 4153.
Utbredelse.
Ali er et svært vanlig navn i Aserbajdsjan og Tyrkia. Navnet er brukt både som etternavn og fornavn i Norge, hovedsakelig som mannsnavn, men er nokså sjeldent.


Swazilands flagg.
Swazilands flagg ble tatt i bruk 6. oktober 1968.
Det røde symboliserer utkjempede slag, det blå fred og stabilitet, mens det gule representerer ressursene i Swaziland. Flaggets hovedmotiv er et skjold og to spyd, som symboliserer beskyttelse mot landets fiender. Fargen skal viser at hvite og sorte mennesker lever fredelig sammen i Swaziland.


São Tomé og Príncipes flagg.
São Tomé og Príncipes flagg ble tatt i bruk 5. november 1975.
Den røde trekanten symboliserer kampen for uavhengighet, og de to svarte stjernene representerer landets to hovedøyer. Grønt, gult og svart er de panafrikanske fargene.


Vest-Saharas flagg.
Vest-Saharas flagg ble tatt i bruk som et offisielt flagg 27. februar 1976, da Vest-Sahara ble erklært som en selvstendig republikk.
Flagget bruker de pan-arabiske fargene svart, rødt, hvitt og grønt, og er nesten identisk med det palestinske. I tillegg er flagget utstyrt med en rød stjerne og halvmåne.
Flagget brukes også av frigjøringsbevegelsen Polisario som kjemper for frihet for Vest-Sahara, som ble okkupert av Marokko i årsskiftet 1975-76. Polisarios ledelse holder til i flyktningleirene i det sørvestlige Algerie, sør for byen Tindouf hvor det bor rundt 165.000 flyktninger fra Vest-Sahara.


Polens flagg.
Stats- og handelsflagg med Polens riksvåpen
Polens flagg består av to like store horisontale felt, et hvitt øverst og et rødt nederst.
Fargene rødt og hvitt har blitt benyttet som polske farger siden 1200-tallet, og ble offisielt vedtatt som nasjonalfarger i 1831. Disse fargene er sammen med Den hvite ørnen og nasjonalsangen konstitusjonelle symboler for landet. I polsk heraldikk er fargenes plassering i forhold til hverandre viktig, slik at den høyest prioriterte fargen skal høyest opp fra bakken. I det polske flaggets tilfelle er dette hvitt, da denne fargen symboliserer den hvite, polske ørnen.
Den hvite ørnen forekommer på mynter fra kong Bolesławs tid, og var i begynnelsen piastenes familievåpen. Den hvite ørnen ble gjort til nasjonalsymbol av Przemysł II i 1295.
Det nåværende flagget ble tatt i bruk i forbindelse med Polens selvstendighet etter første verdenskrig og offisielt fra 1. august 1919. 2. mai er flaggets dag.
Tidligere flagg.
Kongress-Polens flagg besto av Polens riksvåpen øverst i venstre hjørne på et hvitt flagg med et blått Andreaskors.
Se også.
Flagg


Tanzanias flagg.
Tanzanias flagg ble tatt i bruk i 1964. Det er avledet av flaggene til Tanganyika og Zanzibar. Flagget er delt diagonalt av et svart bånd med gule kanter. Den øvre trekanten er grønn, den nedre er blå.
Grønn: Vegetasjon Gul: Mineralene Blå: Vannet Sort: Menneskene


Kjosfossen.
Kjosfossen er en foss i Flåmselva i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Fossen, som er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, ligger like nedenfor Reinungavatnet, øverst i Flåmsdalen. Den har en total fallhøyde på 225 meter, fordelt på flere fall med en horisontal lengde på rundt 700 meter.
Flåmsbana passerer direkte foran og over den nedre delen av fossen, som er en av hovedattraksjonene for turistene som tar Flåmsbana. Her ligger Kjosfossen holdeplass, som ble åpnet i 1951 for at de reisende med banen kunne forlate toget for å besiktige vannfallet. Fossen og holdeplassen ligger rundt fire kilometer fra Myrdal stasjon. I hovedturistsesongen om sommeren viser huldra seg når toget kommer inn på holdeplassen, og oppfører en dans og sang ved fossen. Skuespillerne er studenter ved Den norske ballettskole.
Det er bygget et mindre kraftverk i fossen, Kjosfoss kraftverk, for å produsere energi til baneanlegget.


Det britiske territoriet i Indiahavets flagg.
Det britiske territoriet i Indiahavets flagg
Det britiske territoriet i Indiahavets flagg har som andre kronkolonier Union Jack i sitt flaggs venstre hjørne. Kronen og palmen er symboler for Det britiske territoriet i Indiahavet. Sammenliknet med flaggene for andre britiske kolonier er Det britiske territoriet i Indiahavets flagg spesielt ved at det har en flaggduk delt i hvite og blå bølgelinjer. Andre kolonier fører tradisjonelle britiske flagg med blå eller rød duk. Flagget ble antatt 8. november 1990, i anledning av territoriets tjuefemårsjubileum.
Litteratur.
flagg


Kanariøyenes flagg.
Kanariøyenes flagg er en trikolor i fargene hvitt, blått og gult. Flagget er i to varianter, med og uten Kanariøyenes riksvåpen i det midtre feltet. Flagget som har våpenet i midten er statsflagg for myndighetene i Den autonome regionen Kanariøyene. Begge varianter er i størrelsesforholdet 2:3. Flaggene ble innført som en del av Kanariøyenes selvstyrestatutter av 16. august 1982.
Trikoloren har sin opprinnelse i bevegelsen "Canarias Libre" på 1960-tallet. Det ble utformet av Carmen Sarmiento og hennes sønner, Arturo og Jesus Cantero Sarmiento, og først vist (på papir) 8. september 1961. Flagget kombinerer de blå og hvite fargene til provinsen Santa Cruz de Tenerife med de blå og gule fargene til den andre kanariske provinsen, Las Palmas.


Hypotermibehandling.
Hyopotermi betyr nedkjøling. Hypotermibehandling er aktiv nedkjølning av menneskekroppen til 32-34ºC. Dette blir gjennomført etter en vellykket hjerte-lunge redning.
Hensikt.
En ønsker å redusere skadeomfanget i kroppen etter hjertestans. Spesielt på hjerte og hjerne.
Bakgrunn.
Undersøkelser har vist at nedkjølning av en pasient med hjertestans, og i 24 timer etterpå bedrer utsiktene til at pasienten skal overleve og reduserer skade på hjerne og hjerte. Ved å kjøle ned kroppen, reduseres kroppens energibehov, og kroppens stressrespons.
Gjennomføring.
Nedkjølningen blir startet så snart som en har konstatert en vellykket gjennopplivning, der pasienten er bevisstløs. Nedkjølningen starter i ambulansen og fortsetter i akuttmottak til intensivavdeling. Pasienten kan nedkjøles ved kalde kluter, isposer og ved hjelp av aktiv nedkjølning. Pasienten får medikamenter mot smerter og ubehag. Under nedkjølningen blir pasienten holdt sovende og har respirator.
En pasient som blir aktiv nedkjølt er en intensivpasient og blir overvåket av intensivsykepleiere på intensivavdeling. Se også intensivsykepleie.
Aktiv nedkjølning.
Det finnes ulike løsninger på markedet. Noen invasive og non – invasive. Begge har fordeler og ulemper. Se f.eks CritiCool, Coolguard og Artic Sun.


Lamborghini V12.
Lamborghini V12 er en V12-motor designet av Lamborghini, og var selskapets aller første motor. Den blir ansett som en av de beste bil-motorer som noen sinne er laget. Den ble satt i produksjon som en 3.5 liter (3.464 ccm) i Lamborghini 350 GT, bilfabrikkens første modell.
Det er mange versjoner av historien rundt utviklingen av motoren – noen sier den er en videreutvikling av et Honda-design, andre sier at Giotto Bizzarrini hentet massiv inspirasjon fra sin egen F1-motor. Begge var 1.5 liters V12-motorer, og Lamborghini-motoren har likheter med begge.
Det som er hevet over enhver tvil er at Ferruccio Lamborghini kontaktet Bizzarrini for å designe motoren da han startet sportsbilproduksjonen. I følge rykter lovet Lamborghini Bizzarrini bonus for hver hestekraft over det Ferraris V12-motor leverte. Det ferdige produktet var så godt at motoren, med små endringer og forbedringer, fortsatt brukes (i 6.2 liters form) i dagens V12-motoriserte Lamborghini Murciélago.
Motoren ble fra starten designet med fire kamaksler (to kamaksler per sylinderrekke) som en 60° V12, i motsetning til Ferraris to kamaksler (én kamaksel per sylinderrekke). Da prototypen på 3.5 liter (3.464 ccm) ble testet i 1963 leverte den 370 hk (276 kW) ved 9 000 omdreininger per minutt – nesten 107 hk (77 kW) per liter, noe som var sensasjonelt for sin tid. Bizzarrini insisterte på at motoren var mekanisk kapabel til å levere 400 hk (298 kW) ved 11 000 o/min med et oppgradert bensinsystem, men det ble bestemt at 370 hk var tilstrekkelig, og etter at motoren var utstyrt med forgassere for gatebruk leverte den fortsatt imponerende 280 hk (209 kW). Som en referanse kan man sammenlikne den med motoren i 1968 Chevrolet Camaro, som var en 3.6 liters rekkemotor med seks sylindre som leverte 140 hk (104 kW).
I årenes løp har motoren nesten doblet sitt sylindervolum, fått endret sylindertoppen slik at den i dag huser fire ventiler per sylinder og forgasserne har blitt erstattet med elektronisk innsprøytning, men motoren som driver dagens Murciélago er en direkte etterkommer etter det Formel 1-inspirerte designet til motoren Bizzarrini og hans team laget for mer enn 40 år siden.


Ferruccio Lamborghini.
Ferruccio Lamborghini (28. april 1916 – 20. februar 1993) var en italiensk bilprodusent, og mannen bak bilmerket Lamborghini.
Biografi.
Ferruccio Lamborghini ble født i en liten landsby i Renazzo di Cento, i Ferrara-provinsen.
Lamborghini var en rik traktorprodusent allerede før den andre verdenskrig, og var eier av en Ferrari. Ryktene forteller at han tok bilen sin med tilbake til fabrikken da clutchen sviktet. Enzo Ferrari nektet å møte ham, og sa "En traktorprodusent kan ikke forventes å forstå sportsbiler". Så, etter at Lamborghini selv hadde demontert clutchen og oppdaget at den benyttet de samme komponentene som han selv gjorde i traktorene sine, bestemte han seg for å starte sin egen sportsbilproduksjon.
Lamborghinis første bil, Lamborghini 350GT, var Ferraris modeller overlegen på alle områder, og hans tredje modell, Lamborghini Miura, var en grensesprengende og legendarisk bil på linje med Ferraris 250 GTO og 4 Daytona.
Selskapets logo, en okse, ble tatt fra Lamborghinis stjernetegn, Tyren. Miura ble oppkalt etter en oksetrener, Don Eduardo Miura. Den berømte Countach ble oppkalt etter et italiensk uttrykk, etter at noen så prototypen og utbrøt: "Countach!"
Lamborghini døde i Perugia i 1993, i en alder av 76 år.


Lamborghini 350GTV.
Lamborghini 350 GTV var prototypen og forgjengeren til 350 GT (Lamborghinis første produksjonsmodell).
Den hadde et kontroversielt fastback-design av Franco Scaglione, som ble modifisert for serieproduksjon av Carrozzeria Touring, og var utstyrt med Lamborghinis egen 3.5 liters V12-motor.
Motoren, som ble utviklet av Giotto Bizzarini, var ferdig kun kort tid før bilen skulle presenteres på bilutstillingen i Torino, og da motoren skulle monteres i det ferdige karosseriet oppdaget man raskt at det ikke var plass, på grunn av de seks forgasserne, som var plassert øverst på motoren. Derfor fylte Ferruccio Lamborghini motorrommet med murstein da bilen ble plassert på utstillingen, og unnskyldte seg med at panserlåsen var knukket, og at panseret derfor ikke kunne åpnes, da presse og potensielle kunder ønsket å ta en nærmere kikk på motoren.
Kilder.
350GTV


Lamborghini 350GT.
Lamborghini 350 GT var Lamborghinis første produksjonsmodell, og ble vist for første gang på bilutstillingen i Torino i 1963.
Bilen var utstyrt med en 3,5 liters V12-motor med fire overliggende kamaksler og seks forgassere, som var designet av Giotto Bizzarini. Motoren leverer 265 hestekrefter, noe som sørger for en toppfart på 240 km/t.
I tillegg var bilen utstyrt med uavhengig hjuloppheng bak, og et oppsiktsvekkende karosseri designet av Carrozzeria Touring i Milano, basert på deres konstruksjonssystem "Superleggera", som består av en tynn rørramme under karosseriplatene.
Til tross for sin moderne teknologi og sportslige utseende solgte ikke 350 GT særlig bra. Der Ferrari var kjent for sine racingsuksesser var Ferruccio Lamborghini mest kjent for sine traktorer, og dermed solgte bilen kun i 135 eksemplarer fra produksjonsstart i 1963 og frem til 1966.


BarneVakten.
Barnevakten er en norsk, ideell, ikke-kommersiell organisasjon som gir råd om barn og medier. Organisasjonen ble opprettet i 2000, og finansieres i hovedsak gjennom medlemskap. Barnevakten eies av den kristne organisasjonen Familie & Medier. Daglig leder er Øystein Samnøen.
Historie.
Barnevakten startet som et resultat av en aksjon mot eventyrserien. Initiativtaker Roar Røise mente at «Xena ble sendt i et tidspunkt hvor barn, selv de aller minste var den mest vanlige seeren og hvor foreldrene ikke forventer at barn blir utsatt for disse voldsinntrykkene», og forsøkte å overtale TV3 til å flytte programmet til et senere sendetidspunkt. Da han fikk til svar at TV3 ikke ville endre på sendeskjemaet med begrunnelsen at Xena bare var «eventyr og fiksjon», sendte han brev til annonsørene som hadde sendt reklame i forbindelse med TV-programmet. Dette førte til at 20 av 30 annonsører valgte å trekke seg, og TV3 fjernet Xena fra sitt sendeskjema.
Barnevakten fikk i etterkant av aksjonen kritikk fra blant andre Thomas Gramstad, leder for den
norske Xena-fanklubben Xenadu. Han mente at barn og ungdom var den viktigste målgruppen for Xena-serien, og at de kvinnelige helteskikkelsene i TV-serien kunne være til inspirasjon.
for den oppvoksende generasjon Gramstad uttalte videre at «Det er et kolossalt underskudd på kvinnelige helter og rollemodeller i vestlig litteratur og kulturliv». Røise fastholdt på sin side at «Xena er et dårlig forbilde for barn idet hun løser sine problemer nesten utelukkende gjennom våpenbruk, vold og drap og går heller ikke av veien for å bruke tortur under avhør». Gramstad understreket at dette ikke stemmer, og at Røise blander sammen Xenas fortid med «nåtiden» i serien, da serien handler om tiden etter at Xena vendte seg vekk fra det onde, og prøver å sone eller rette på det gale hun har gjort, i den grad dette er mulig, slik at tilgivelse og forsoning er viktige temaeri serien.
10 år med Barnevakten.
I perioden 2000-2010 har Barnevakten etablert seg som en viktig aktør i samfunnsdebatten om medietilbudet til barn og unge, og intervjues nærmest ukentlig i riks- og regionpresse.
Barnevakten har siden 2002 delt ut prisen «Årets familieprogram». Organisasjonen har blitt kritisert av avisen "Dagens Næringsliv" for å drive skremselspropaganda og støtte digital overvåking av barn.
Internasjonalisering.
I februar 2008 fikk Barnevakten tildelt 2,4 millioner kroner i støtte fra Kavlifondet for å utvikle en engelskspråklig nettside.
Dette markerte starten på en større internasjonal satsing fra organisasjonen. Kids and Media ble valgt som navn på Barnevaktens arbeid utenfor Norge. De britiske nettsidene – – ble lansert i oktober 2009.
I 2010 lanserte Barnevakten nettsider i og, basert på malen til de britiske nettsidene.
1. januar 2010 startet prosjektet Kids and Media Danmark, også dette finansiert med oppstartsstøtte fra Kavlifondet. I Danmark skal Barnevakten etablere en egen dansk organisasjon med nettside, foredragsvirksomhet og informasjonsmateriell etter samme modell som Norge.
Organisasjonen.
Barnevakten hadde i 2010 om lag 15 000 medlemmer. Organisasjonens hovedkontor ligger på Danmarksplass i Bergen, mens daglig leder har kontor i Hamar. Organisasjonen er registrert som en forening og finansieres i hovedsak gjennom medlemskap.
Profil.
Barnevakten arbeider ut fra FNs barnekonvensjon som understreker barnas rett til å bruke mediene og deres krav på beskyttelse fra informasjon som kan være skadelig. Barnevakten ønsker å hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. Deres visjon er at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte.
Arbeid.
Barnevakten har blant annet kommet med høringsuttalelser relatert til endringer i markedsføringsloven, kriminalisering av forberedelse til seksuelle overgrep og markedsføring i skolen. De driver informasjonsarbeid gjennom sine hjemmesider, og har bygget opp et nettverk av foredragsholdere som er lokalisert over store deler av landet. Foredragsholderne inviteres til å møte både foreldre, skoleelever, lærere, offentlige aktører og næringsliv.
Barnevakten samarbeider tett med frivillige organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører for å skape trygge rammer og fremme gode medieprodukter.
Årets familieprogram.
Hvert år deler Barnevakten ut prisen Årets Familieprogram. Prisen går til et norskprodusert fjernsynsprogram som har utmerket seg som en produksjon av høy kvalitet, samtidig som den skal appellere til flere aldersgrupper, skape engasjement og fellesskap i familien, fremme positive verdier og utvise forbilledlig språk og fremtoning. Vinneren velges på bakgrunn av publikums vurderinger gjennom avstemning på barnevakten.no, publikumsinnspill til Barnevakten samt Barnevaktens egen vurdering.
Vinnere: Beat for Beat (2009), Energikampen (2008), Newton (2007), Kvitt eller dobbelt (2006), Turklar (2005), Barnas Supershow (2004), Klisterhjerne (2003), Tore på sporet (2002), Vi på Langedrag (2001).
Finansiering.
Organisasjonen finansieres i hovedsak av frivillig støttemedlemskap fra foreldre. Barnevakten ble i 2005 tildelt reklamebransjens årlige veldedighetskampanje «Reklame for alvor» til en verdi av mellom 10 og 15 millioner kroner.


Lamborghini 400GT.
Lamborghini 400 GT 2+2 var en 2+2-seters sportsbil fra den italienske produsenten Lamborghini, og etterfølger til 350 GT. Den ble først vist på bilutstillingen i Geneve i 1966.
I forhold til forgjengeren var motorvolumet økt til 3.929 ccm, noe som økte ytelsene til 320 hk. 400 GT 2+2 hadde et annet karosseri enn 350 GT, med blant annet lengre akselavstand og en annen taklinje. Det større karosseriet gjorde det mulig med to seter bak, mens 350 GT kun hadde plass til bagasje eller étt enkelt sete bak. Karosseriet ble designet av Carrozzeria Touring. 400 GT 2+2 hadde også en girkasse designet av Lamborghini, med synkronisering på alle gir, noe som forbedret drivverket betraktelig.
Det ble også produsert en variant av 350 GT med et identisk karosseri og en 4 liters V12, som ble kalt 400 GT. Kun 23 av disse små coupéene ble bygget, hvorav tre var bygget med et karosseri i aluminium.
Totalt 247 biler ble bygget mellom 1966 og 1968, da modellen ble erstattet av Islero.


Tanum (Bærum).
Tanum er et delområde som ligger helt vest i Bærum, på grensen til Asker. Området ligger på et platå, Tanumplatået, om lag 150 meter over havet og har meget rikt jordbruksland. Det ligger også flere gårder her: Staver, Bjerke, Aas, Ringi gård og Tanum gård. Det er funnet flere fredete graver fra jernalderen i området. Et rikt plante- og dyreliv i Tanumskogen er foreslått fredet.
Området er mest kjent for den gamle Tanum kirke fra middelalderen. Ved Bjerketun lå Tanum asylmottak som ble midlertidig etablert i 1987. Mottaket ble avviklet i 2011. Tanum barneskole ligger ved den sydligste utkant av Tanumplatået og har fantastisk utsikt sydover mot Oslofjorden. Tanum har bussforbindelse med Oslo og Sandvika.


Lamborghini Miura.
Lamborghini Miura er en sportsbil bygget i Italia av bilprodusenten Lamborghini mellom 1966 og 1973. Modellen ble oppkalt etter den spanske ranchen Miura, som avlet spesielt hissige kampokser.
På midten av sekstitallet hadde midtmotoriserte sportsbiler gjort stor suksess i racing (bl.a. Ford GT40 og Ferrari 250 LM i 24-timersløpet på Le Mans). De Tomaso hadde produsert en gatemodell med midtmotor (De Tomaso Vallelunga), men bortsett fra denne var gatebiler nesten utelukkende frontmotoriserte og bakhjulsdrevne. Miura var en trendsetter, og den bilmodellen som gjorde midtmotorisering standard blant toseters supersportsbiler.
Utseende.
Miura vakte stor oppsikt på bilutstillingen i Torino i 1965, til tross for at kun chassiset var utstilt. Allerede her ble adskillige bestillinger lagt inn, til tross for at Lamborghini ikke hadde vist frem noe karosseri. Senere ble Marcello Gandini fra Bertone valgt til å designe karosseriet, og han designet også senere de fleste av Lamborghinis modeller. Både chassis og karosseri ble lansert fem måneder senere, på bilutstillingen i Genève i 1966. Bilen var en sensasjon, med sitt oppsiktsvekkende design og sin tverrstilte midtmotor.
P400.
De første Miura-modellene, kjent som P400, var utstyrt med en 3,9 liters versjon av den berømte Lamborghini V12-motoren montert på tvers, som leverte 350 hk (260 kW). 275 eksemplarer ble produsert mellom 1966 og 1969, og var en stor suksess for Lamborghini til tross for sin relativt stive pris på 20 000 USD (rundt 114 000 USD i dagens valuta). De første modellene hadde girkassen under motoren, hvor girkassen delte olje med motoren. Dette gjorde det nødvendig med hyppige oljeskift.
P400S.
Miura P400S, også kjent som Miura S, ble introdusert på bilutstillingen i Torino i november 1968, hvor det opprinnelige chassiset hadde blitt vist frem tre år tidligere. Bilen hadde fått noen små endringer i forhold til P400, blant annet elektriske vinduer, kromlister rundt vinduene, ny midtkonsoll med nye knapper og endringer i motorkomponenter samt et noe endret karosseri bak som økte bagasjeplassen noe. Motorendringene sørget for 20 hk ekstra. Andre endringer var tatt med av komforthensyn, slik som hanskerom, endret posisjon på sigarettenneren og en annen hendel til vindusviskerne. 338 Miura P400S ble produsert mellom desember 1968 og mars 1971.
Lamborghini Miura P 400 S - 1968
P400SV.
Den siste og mest kjente Miura-modellen. P400SV eller Miura SV hadde endret kamakselsyklus, større ventiler og oppgraderte forgassere, noe som økte bensinforbruket så mye at fabrikken tilbød en større 110 liters bensintank som ekstrautstyr. Disse endringene ga motoren 15 hestekrefter ekstra, totalt 385 hk. Girkassen var også skilt fra motoren, noe som gjorde det mulig å benytte forskjellige typer olje for motor og girkasse. SV kan skilles fra sine forgjengere ved mangelen på "øyelokk" over hovedlyktene, og bredere skjermer for å få plass til de ni tommer brede hjulene med Pirelli Cinturato-dekk. 150 eksemplarer ble produsert, inkludert et eksemplar som ble kjøpt av Frank Sinatra.
P400 Jota.
Dette enkelt-eksemplaret (# 747) ble bygget som en testbil for fremtidige Miura-modeller. Lamborghini ble tvunget til å selge bilen grunnet økonomiske problemer mot slutten av syttitallet. I 1980 ble bilen totalvrak i en ulykke, hvor både sjåfør og passasjer slapp unna uten skader. Lamborghini har senere bygget en replika av denne bilen.
P400 SJV.
Så fort kunder fikk høre om Jota-modellen ble det etterspørsel etter en ny "Jota Miura". Dette resulterte i Miura SVJ, som kun ble bygget i fem eksemplarer, hvorav samtlige eksisterer i dag.
En av de mest kjente modellene er en Metallic Red Burgundy-modell (# 4.939), tidligere eid av en av selskapets beste kunder, HKH Shahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi. Han lagret denne bilen med væpnet vakthold sammen med en annen Miura SV under det kongelige palasset i Teheran. Senere, da han flyktet landet under revolusjonen, ble bilen beslaglagt av iranske myndigheter, og senere solgt til Dubai i 1995. I 1997 ble denne bilen solgt på auksjon til Nicholas Cage for prisen 490.000 amerikanske dollar, noe som gjorde den til den dyreste Lamborghini solgt på auksjon noen sinne. Cage solgte senere bilen (i 2002).
Roadster.
Miura Roadster ble kun bygget i ett eksemplar, og ble bygget som et PR-stunt. Etter å ha blitt utstilt på flere bilutstillinger ble bilen solgt til en gruppe selskaper i metallbransjen som gjorde den til utstillingsbil for å vise frem mulighetene til å bruke selskapets forskjellige metallegeringer i biler. Bilen eksisterer fortsatt, og det har blitt bygget en rekke kopier.
P400 SVJ Spider.
Denne Miura-utgaven ble vist frem på bilutstillingen i Geneve i 1981, kort tid etter at Patrick Mimran tok ledelsen i Lamborghini. Bilen var egentlig den samme gule Miura S som ble vist på bilutstillingen i Genève i 1971, som ble bygget om til en cabrioletutgave i 1980 av den sveitsiske Lamborghini-importøren. Miura SVJ Spider ble vist på Lamborghinis stand sammen med de øvrige 1981-modellene (Jalpa og LM002), og var utstyrt med brede dekk og hekkvinge. Denne bilen ble ansett som en prototype for en eventuell fremtidig cabrioletversjon av Miura.
Øvrig informasjon.
Tidlige Miura-modeller ble kjent for å være brannfeller. Problemet var en følge av Lamborghinis avgjørelse om å benytte seg av Weber 40 IDL 3C1 forgassere, som var designet utelukkende for racingbruk, og ikke passet til gatebruk. Problemet oppsto mens bilen sto på tomgang (f.eks. ved et rødt lys), og resulterte i at området over gasspjeldet ble fylt av bensin, som ofte ble antent da bilen akselererte etter stans. En av Lamborghinis ingeniører utviklet en modifikasjon for forgasserne, som sørget for at bensinen ble returnert til tanken. Ferrari, som benyttet seg av de samme forgasserne i en av sine modeller, og som også hadde det samme problemet, fikk bruke Lamborghinis utvikling for å løse også sitt problem.
Noen andre interessante detaljer: bensintankens plassering foran i bilen sørger for at bilen har mindre vekt foran etterhvert som bensintanken blir lettere, og derfor blir bilen også vanskeligere å håndtere i høye hastigheter. En annen detalj er at dørene skal imitere en okses horn når de står åpne (Lamborghinis logo viser også en okse).
2006 Miura Concept.
En Lamborghini Miura konseptbil ble presentert på et museum i tilknytning til bilutstillingen i Los Angeles i januar 2006, men modellen var ikke utstilt på selve bilutstillingen. Sin offisielle debut fikk den på North American International Auto Show i Detroit to uker senere. Den var dagens Lamborghini-sjef Walter de'Silvas første design, og er en krysning av den originale Miura og en moderne sportsbil.
En produksjonsversjon vil dele chassis med Audi R8, igjen en modifisert versjon av Lamborghini Gallardo-plattformen. Sannsynligvis vil bilen få en 6,5 l V12-motor montert på langs, i stedet for på tvers som i den originale Miura, og DSG-girkassen fra Bugatti Veyron. Det har også ryktes at bilen vil få 6-liters W12-motoren fra Audi A8 og Bentley Continental GT.


Lamborghini Flying Star II.
Lamborghini 400 GT Flying Star II
Lamborghini 400 GT Flying Star II var en prototype bygget av Carrozzeria Touring i 1966 på et forkortet Lamborghini 400GT-chassis, første gang vist på bilutstillingen i Torino i 1966.
Carrozzeria Touring var desperate etter oppdrag, og forsøkte å fange Lamborghinis interesse med Flying Star II. Bilen var utstyrt med en V12-motor i aluminium, en femtrinns girkasse, uavhengig hjuloppheng og skivebremser på alle hjul. Dessverre fikk dens store størrelse, rette linjer og kontroversielle taklinje bilen til å se ut som en stasjonsvogn. Lamborghini besluttet å holde seg til sine eksisterende modeller, 350GT og 400GT. Flying Star II var det siste designet Carrozzeria Touring laget før de ble tvunget til å stenge dørene.
Modellen ble kun bygget i ett eksemplar, som ble kjøpt av franskmannen Jacques Quoirez da Carrozzeria Touring gikk konkurs. Den havnet så i England, men ble senere solgt tilbake til Frankrike, hvor den befinner seg i dag.
Flying Star II


Lamborghini Marzal.
Lamborghini Marzal var en prototype presentert av Lamborghini på bilutstillingen i Torino i 1967.
Bilen var designet av Marcello Gandini hos Bertone, og laget for å gi Ferruccio Lamborghini en fireseters bil i modellprogrammet, som allerede inkluderte 400GT og Miura. Den kan kjennetegnes ved sine måkevingedører og lave bakvindu. Under panseret satt en 2 liters V6-motor som leverte 175 hk, egentlig en versjon av Lamborghinis egen V12-motor som var delt i to, kombinert med en femtrinns girkasse.
Marzal ble aldri bygget i mer enn ett eksemplar, selv om formen på karosseriet og mange av idéene ble benyttet videre i Espada. Marzal ble nok mest kjent som en lekebil fra Matchbox i oransje farge, selv om den originale showbilen var lakkert i sølv. Bilen ble kjørt kun én gang, av prinsesse Grace og hennes mann som pace-car i Monaco Grand Prix, samme år den ble designet.
Marzal


Thorleif Frederik Schjelderup.
Thorleif Frederik Schjelderup (født 7. oktober 1859 i Christiania, død 27. september 1931 i Oslo) var en norsk jurist og forretningsmann. Han ble cand.jur. i 1882 og gikk i 1884 inn i familiebedriften "Ludwigsen & Schjelderup". Thorleif Schjelderup var far til Gunnar Schjelderup og Ferdinand Schjelderup.
Firmaet Ludwigsen & Schjelderup kjøpte i 1880 Hans Gutzeits dampsag, "W. Gutzeit & Co.", i Kotka, Finland. I 1896 ble den omdannet til et finsk aksjeselskap, "Aktiebolaget W. Gutzeit & Co". I 1919 solgte de norske aksjonærene majoriteten i selskapet til den finske stat. Etter 40 år hadde selskapet vokst til et av de største i Finland.


Outagamie County.
Kart over Wisconsin der Outagamie County er markert med rødt
Outagamie County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Shawano County i nord, Brown County i øst, Calumet County i sørøst, Winnebago County i sørvest og mot Waupaca County i vest.
Outagamie Countys totale areal er 1 669 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 160 971 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Appleton.
Fylket ble grunnlagt i 1850 og er oppkalt etter indianerstammen Outagamie.


TV 2.
TV 2 er en norsk reklamefinansiert TV-kanal som startet sine sendinger i 1992. Den vokste raskt til å bli den nest største TV-kanalen i Norge, en posisjon som den har hatt siden. Etter år 2000 begynte den lansere flere søsterkanaler og består per 2012 av fem separate TV-kanaler.
Kanalen er per 2012 eid 100 % av danske Egmont. 9. januar 2012 ble det offentliggjort at Egmont kjøper A-pressens eierandel på 50 % for 2,1 milliarder kr og dermed kom til å eie 100 % av TV 2.
I 1990 vedtok Stortinget at det skulle opprettes en reklamefinansiert TV-kanal, TV 2. TV-kanalen ble tildelt konsesjon (sendetillatelse) i 1991 og startet sine sendinger i 1992. Kanalen har hovedkontor i Bergen.
Konsernsjef og sjefredaktør er Alf Ivar Hildrum. Tidligere konsernsjefer og sjefredaktører er Arne A. Jensen (1992–1999) og Kåre Valebrokk (1999–2007).
Kanalen hadde en dekningsgrad på 98,2 % i 2007 og kunne dermed sees av ca. 4,6 millioner. Ved oppstarten i 1992 var dekningsgraden på ca. 60 %, noe som innebar et seerpotensiale på opptil 2,5 millioner. I 1994 var dekningsgraden kommet opp på 90 %.
Markedsandel.
Kanalen hadde en markedsandel på 17,6 % i første kvartal av 2012 (for hele TV 2 Gruppen var markedsandelen 23,6 %).
Historie.
Stortinget åpnet for riksdekkende reklame-TV i Norge i 1990. Konsesjonen ble lyst ut i 1991, og tilfalt et konsortium (sammenslutning) med blant annet forsikringsselskapet Vital Forsikring og mediekonsernene Schibsted og Egmont på eiersiden.
TV 2 fikk i første omgang konsesjon for ti år. Sendingene startet 5. september 1992. TV 2 ble tildelt ny konsesjon i 2001, denne gangen med varighet fra 2003–2010. TV 2 betalte 150 millioner kroner i engangsavgift, og bandt seg til et årlig konsesjonsvederlag på minimum 25 millioner.
Åpningsdag.
Første sendedag var i stor grad preget av åpningsshowet "Første gang", som ble ledet av Dan Børge Akerø. Denne sendingen varte i en time og ble også sendt på NRK. Den første nyhetssendingen ble sendt klokka 21, og etter det fulgte flere åpningsshow ("For andre gang", "Hver gang" og "Godt i gang"). Kanalen avsluttet kvelden med å sende den amerikanske komedien "Svindlere med stil". Dan Børges første åpningsshow ble sett av 1,7 millioner, men ca. 2/3 av seerne så dette programmet på NRK.
I løpet av den første uka sendte kanalen utenlandske serier som blant annet "Cheers", "Den nakne pistol" og "Hverdagsliv", men også egenproduserte program som "VTV, God morgen, Norge!, Askeladden" og "Holmgang".
Profil.
TV 2 er en allmennkringkaster med et bredt tilbud av nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning. TV 2 har en andel på rundt 1/3 av det totale seertidsmarkedet i Norge, og på 2/3 av det kommersielle markedet. Kanalens kommersielle allmennkringkasting representerte noe nytt på det norske TV-markedet. Friske nyhetssendinger, folkelige debatter, daglige sportsnyheter, norske komedier og amerikanske serier til faste tider bidro til at seeroppslutningen vokste raskt. Etter tre års drift, stabiliserte seerandelen seg på rundt 30 prosent, og TV 2 var etablert som landets klart største kommersielle TV-kanal.
Programtilbudet ble videreutviklet gjennom sterkere satsing på sport, norskprodusert underholdning og aktualitetsprogrammer. I 2002 fikk TV 2 sin hittil høyeste markedsandel med 32,2 prosent. Reportasjemagasinet "Rikets tilstand" var et av kanalens flaggskip frem til redaksjonen ble nedlagt etter høstsesongen 2002.
De siste årene har TV 2 styrket posisjonen som Norges ledende fotball- og håndballkanal. Under fotball-EM i Portugal i 2004 hadde TV 2 for første gang rettighetene til et stort internasjonalt fotballmesterskap alene. Det ga tidenes seerrekord på TV 2. I 2006 hadde TV 2 rettighetene til fotball-VM sammen med NRK.
TV 2 Gruppens redaksjonelle produkter er i dag tilgjengelig på TV, radio, internett, web-TV, telefon og diverse informasjonsskjermer og brukes daglig av en stor del av befolkningen. Virksomheten i TV 2 Gruppen og datterselskapene i konsernet utgjør cirka 650 årsverk.
TV 2 Nyhetskanalen.
Norges første riksdekkende nyhetskanal heter TV 2 Nyhetskanalen. De første testsendingene fra nyhetskanalen ble sendt 16. november 2006 via satellitt. 13. januar 2007 kl. 14.00 sendte kanalen sin første nyhetssending i forbindelse med et skipsforlis utenfor Fedje i Hordaland. 15. januar 2007 kl. 12.00 ankret Mah-Rukh Ali og Terje Svabø kanalens første ordinære sending. Kanalprofilen kan minne om Sky News. TV 2 har inngått samarbeid med flere store nyhetskanaler i Europa og USA om samarbeid om innslag og livekorrespondanse.
Kanalen sender i dag egenproduserte nyheter 18 timer i døgnet. På nattestid overføres løpende nyhetsmeldinger og reprisevisning av kveldens nyheter og sport. I kanalens sju første måneder ble samtlige sendinger avviklet fra hovedkontoret i Bergen. Fra høsten 2007 tok hovedstadskontoret over produksjonen av sendingene på morgen- og dagtid hverdager, mens Bergen avvikler kvelds- og helgesendingene.
TV 2 Nyhetskanalen distribueres i dag via digital-TV-leverandørene Canal Digital, Get, Lyse, Homebase, iVisjon og RiksTV, og når cirka 700 000 seere. Målet er fulldistribusjon med det digitale bakkenettet innen årsskiftet 2009/2010.
Thomas Henschien var redaksjonsleder for TV 2 Nyhetskanalen. Silje Hovland tok over i desember 2010. Jan Ove Årsæther er TV 2s nyhetsredaktør.
TV 2 HD.
TV 2 var den andre norske TV-kanalen til å starte sendinger i High Definition TV (HD), etter TVNorge HD. TV 2 HD startet sendingene 25. juni 2009 og har det samme sendeskjemaet som TV 2. Programmer som ikke er tilgjengelig i HD, sendes i SD, noe som i hovedsak vil innebære eldre programmer. RiksTV var den første distributøren TV 2 hadde avtale med om HD-distribusjon, og HD-kanalen ble tilgjengelig hos Viasat 11. januar 2010. Kanalen er også tilgjengelig på TV 2 Sumo.
"Allsang på Grensen" var det første programmet som ble vist i HD. Blant andre programmer som tidlig ble vist i HD er Tour de France, "Grey's Anatomy", "Brothers & Sisters", "Criminal Minds", "Da damene dro", "Hotel Cæsar", "Skal vi danse", "Jakten på kjærligheten" og diverse fotballkamper (bl.a. Premier League).
Beliggenhet.
Hovedkontoret til kanalen ligger i Bergen med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon. TV 2 har avdelingskontorer i Oslo, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Stavanger, Kristiansand og Hamar.
Eiere.
TV 2 er eid av TV 2 Gruppen AS, som også står bak kanalene TV 2 Zebra, TV 2 Nyhetskanalen, TV 2 Filmkanalen og TV 2 Sport.
Den opprinnelige eierbegrensningen for TV 2 fra 1992 på 20 prosent ble senere opphevet, og TV 2 Gruppen AS eies per januar 2012 100 % av danske Egmont. 9. januar 2012 ble det offentliggjort at Egmont kjøper A-pressens eierandel på 50 % for 2,1 milliarder kr og kom dermed til å eie 100 % av TV 2.
Mest sett.
Kilde: MMI/Norsk TV-Meterpanel (1992–1999) og TNS Gallup (2000–2005).


Waupaca County.
Kart over Wisconsin der Waupaca County er markert med rødt
Waupaca County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Shawano County i nord, Outagamie County i øst, Winnebago County i sørøst, Waushara County i sørvest, Portage County i vest og mot Marathon County i nordvest.
Waupaca Countys totale areal er 1 982 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 731 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waupaca.
Fylket har fått sitt navn etter et menominee-ord som betyr "hvit sandbunn" eller "modig, ung helt".


Fotballklubben Arendal.
__NOTOC__
Fotballklubben Arendal (stiftet 29. mai 2000) er et tidligere fotballag fra Arendal i Aust-Agder, som gikk konkurs i 2008. Klubben spilte i lyseblå drakter og og hadde Lunderød stadion som hjemmebane. FK Arendal var et samarbeid mellom Arendal BK, Favør, Grane, Hisøy, Rygene, Sørfjell, Trauma og Øyestad.
Historikk.
Arendal vant 3. divisjon i 2006 og rykket opp, men rykket ned igjen etter en sesong i 2.divisjon avd 3.
Konkurs.
Grunnet sviktende økonomi gikk FK Arendal til skifteretten mandag 2. juni 2008 og erklærte seg konkurs, etter åtte år, syv sesonger og to gjestevisitter i 2. divisjon.


Frøyland.
Frøyland er en gård i Time kommune på Jæren i Rogaland. Den utgjør største delen av arelaet av tettstedet Kvernaland. Her finner man blant annet det nesten 1 mil lange Frøylandsvatnet, Frøyhallen og Frøyland stadion med kunstgressbaner. Området består av store, fruktbare jordbruksarealer og boligområder. Frøyland IL er et aktivt idrettslag for området. Frøyland er også navnet på skolekretsen for tettstedet. Det har vært flere perioder med diskusjon om navnet på stedet.


Gamle Aker.
Gamle Aker er et strøk i bydel St. Hanshaugen i Oslo, indre by.
Strøket har navn etter Gamle Aker kirke. Kirken har navn etter Aker gård, en av de eldste gårdene i Oslo.
Strøket Gamle Aker kan avgrenses av Ullevålsveien, Rosings gate, oversiden av Damstredet, Maridalsveien og Bjerregaards gate. Det kan være uenighet om grensene i nord mot Bjerregaards gate og i syd mot St. Olav domkirke og nedre del av Akersveien.
Nabostrøkene er Meyerløkka og Pilestredet park i vest, Hammersborg og Fredensborg i syd, og Vulkan-området (intet strøksnavn) i øst, Ila i nordøst og nord og St. Hanshaugen i nord.
Gater i strøket er i tillegg til de nevnte: Bergstien, Fredrikke Qvams gate, Hans Ross’ gate og Casparis gate.
I 2007 bor det mellom 2000 og 2500 mennesker i strøket, hvorav ca. 600 syd for Akersbakken
Se også.
*


Togrenda.
Togrenda er et tettsted i Ås kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved østenden av Bunnefjorden omtrent elleve kilometer nord for sentrum av kommunesenteret Ås. Ski sentrum ligger ca. åtte kilometer sørøst for Togrenda.


Per Erik Skogan.
Per Erik Skogan (født 16. august 1981) er en norsk stand up-komiker. Per Erik er oppvokst i Skjelstadmarka i Stjørdal kommune.
Han har hatt en rekke show i Trondheim og er medlem av den største "stand up"-klubben utenfor Oslo, "Stand Up Trondheim". Per Erik er kjent som deltaker i TV-programmet "Den norske humor" på NRK.


Jon Lennart Mjøen.
Jon Lennart Mjøen (født 22. oktober 1912, død 3. januar 1997) var en norsk skuespiller og regissør.
Mjøen debuterte på Søilen Teater i 1933. Han var tilsatt ved Det Nye Teater fra 1936 til 1937, deretter ved Trøndelag Teater til 1938, ved Centralteatret til 1959 (bortsett fra noen av krigsåra) og ved Oslo Nye Teater til 1967. Deretter var han frilanser.
Mjøen var sønn av Jon Alfred Mjøen, gift med skuespiller Else Heiberg og far til Lars Mjøen. Han var bror til skuespillerne Fridtjof og Sonja Mjøen.


Joos de Moor.
Joos de Moor (født rundt 1548 – død i Vlissingen 18. februar 1618) var en nederlandsk admiral som levde i det 16. århundre. Han er best kjent for sin innsats i kampen mot Spania i Zeeland mellom 1572 og -74 og deltagelsen i Leidens befrielse under åttiårskrigen, 3. oktober 1574.
Joos de Moor var sønn av Zeelands første vise-admiral, Jan de Moor. Han var gift med Aernouldine Wigaers, og sammen fikk de sønnene Josias og Abraham. Hans far og sønner falt i strid med spanjolene (1573, 1624, 1630), mens barnebarnet Cornelis falt under en trefning med kapere fra Dunkerque i 1639.
I 1572 deltok de Moor i vanngeusenes første aksjoner ved Vlissingen med kapteins rang innen Zeelands admiralitet. I 1573-'74 slåss han mot den spanske flåten ved Antwerpen og Reimerswaal under beleiringen av Rammekens. 3. oktober 1574 deltok han i befrielsen av Leiden under åttiårskrigen.
Han ble forfremmet til vise-admiral i 1588, og samme år stengte han Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza, og hans hær inne i Dunkerque og forhindret dermed at den spanske armada transporterte den til England. I 1600 kommanderte han en eskadre som støttet Republikken av de Syv Forente Nederlandenes hær ved oppmarsjen som fant sted forut for slaget ved Nieuwpoort. Under slaget ved Sluis drepte han Frederico Spinola, kommandør av den spanske flåten i Nederlandene, og beseiret hans tolv skip, hvorav åtte galeier, da de prøvde å bryte ut fra Sluis 26. mai 1603. de Moor førte da kommandoen fra «de Zwarte Galei».
Joos de Moor nevnes i Zeelands nasjonalsang som en av provinsens store sønner.
Moor, Joost de
Moor, Joost de
Moor, Joost de
Moor, Joost de


Tunisias flagg.
Tunisias flagg har gjennomgått svært små endringer siden det første gang ble tatt i bruk i 1831. Halvmånen og stjerne er tradisjonelle symboler for islam, da på bakgrunn av at halvmåne og stjerne var symboler for Det osmanske rike, som i århundrer også hersket over Nord-Afrika og Tunisia. Tunisias flagg er avledet av Tyrkias flagg.
Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.


Lamborghini Espada.
Lamborghini Espada er en grand tourer som ble bygget av den italienske bilfabrikken Lamborghini mellom 1968 og 1978.
Espada er basert på konseptbilen Lamborghini Marzal og Bertone Pirana (en konseptbil bygget på Jaguar E-type), og ble første gang vist på bilutstillingen i Geneve i 1967. Bilen ble bygget for å fylle behovet etter en fireseters modell i Lamborghinis modellprogram, som besto av 400GT og Miura. 1217 eksemplarer ble bygget, noe som gjorde den til den mest populære Lamborghini-modellen frem til da.
Bilen ble designet av Giorgetto Giugiaro hos ItalDesign, rett før han designet Volkswagen Passat i 1971. Utseendemessig ligger Passat og Espada svært nær hverandre, og Passat kan sees som en familiebil-versjon av Espada fra et design-synspunkt.
Espada var opprinnelig utstyrt med en 4 liters V12-motor med 325 hk, uavhengig hjuloppheng og skivebremser på alle fire hjul. De fleste ble levert med manuell girkasse, og Espada hadde også en av de første automatiske girkassene som klarte å takle det høye dreiemomentet fra en kraftig V12-motor. Den automatiske girkassen hadde kun tre trinn: "Drive", 1. gir og revers.
I løpet av 10 års produksjon gikk modellen gjennom noen endringer, og tre forskjellige modeller ble produsert. Disse var S1 (1968–1970), S2 (1970–1972) og S3 (1972–1978). Hver modell fikk motoroppgraderinger, men kun små detaljer ble endret i eksteriørdesignet. Interiøret ble dramatisk endret fra modell til modell. S2 fikk et helt nytt dashbord og ratt, og interiøret ble igjen oppgradert i S3-modellen. I 1970 ble servostyring tilgjengelig som ekstrautstyr, og i 1974 ble automatisk girkasse også tilgjengelig. I 1976 måtte støtabsorberende støtfangere installeres for å oppfylle amerikanske sikkerhetskrav, og noen anseer modeller med disse støtfangerne for å være en S4-modell, til tross for at Lamborghini aldri endret betegnelsen offisielt. Mot slutten av Espadas produksjon viste Bertone en firedørs prototype, som aldri ble satt i produksjon.
I 1999 gikk det rykter om en ny Espada, men dette var samtidig som Lamborghini ønsket å konsentrere seg om en etterfølger til Lamborghini Diablo, så det kom ikke noe mer enn noen få tegninger ut av idéen.


Nigers flagg.
Før Niger ble selvstendig fra Fransk Vest-Afrika, ble Nigers flagg tatt i bruk. Det øvre oransje båndet representerer Saharas nordlige regioner, det hvite midtbåndet symboliserer renhet, mens det nederste grønne båndet representerer håp og de fruktbare områdene i det sørlige Niger. Den oransje midtsirkelen representerer solen.
Flagget kan minne om Indias flagg, men dette er sannsynligvis tilfeldig. Elfenbenskystens flagg bruker de samme fargene.
Nigers flagg er en trikolor, som så mange andre av Frankrikes kolonier.


Grand tourer.
Grand Tourer eller GT er en høytytende bil designet for langdistansekjøring. En hvilken som helst bil denne beskrivelsen passer på er teknisk sett en Grand Tourer, men den tradisjonelle stilen er en to-dørs coupé med enten to eller fire seter.
En Grand Tourer skiller seg fra en sportsbil ved at den er større, tyngre og ikke går så mye på kompromiss med komfort for fartens skyld. Av denne grunnen har den ofte motoren foran i bilen, da dette gir mer plass innvendig enn om motoren sitter midt i bilen. Den har også ofte en mykere fjæring. En Grand Tourer minner dog om en sportsbil, da de begge har firehjulstrekk eller bakhjulstrekk, og ordet "sportsbil" brukes ofte om Grand Tourer-biler såvel som egentlige sportsbiler. Svært kraftige Grand Tourer-biler, som Ferrari 599 GTB Fiorano og Mercedes-Benz SLR McLaren, kan også ansees som superbiler.
Gran Turismo er italiensk for Grand Tourer.


Artur.
Artur eller Arthur er et engelsk mannsnavn av keltisk opprinnelse som kanskje betyr "sterk som en bjørn" (keltisk "artos" – "bjørn") det kan også komme fra gælisk (klippe) eller fra det latinske slektsnavnet Artorius en fjerde forklaring er fra norrønt "Tors ledsager". Artur er kjent fra sagaen om kong Arthur.
Artur har navnedag den 28. august i Norge, 13. april i Sverige og 31. oktober i Finland.
Utbredelse.
Artur er et vanlig navn i Estland og Polen. Variantene "Arttu" og "Artturi" er mye brukt i Finland, mens "Arturo" er vanlig i Maxico og Spania, og "Arthur" er vanlig i USA.
I Norge var "Arthur" blant de mest populære navnene på guttebarn født rundt år 1900.


Namibias flagg.
Namibias flagg ble tatt i bruk 21. mars 1990.
Hovedfargene ble hentet fra flagget til SWAPO (South West African People's Organization), den viktigste frigjøringsbevegelsen. Dette flagget ble tatt i bruk i 1971, og består av horisontale striper (blå, rød og grønn).


Ole Gløersen.
Ole Gløersen 1673-1734, etter originalmaleri
Sidsel Cathrine Gløersen f. Hage 1675-1760, etter originalmaleri
Ole (Oluf) Gløersen (født ca. 1673 i Skjeberg, død i Fredrikshald 1734 (begravet 18. mai). Ole Gløersen var en velhavende kjøpmann og sagbrukseier på Fredrikshald, og han eide en gård på byens nordside.
Gløersen eide også et privilegert sagbruk i Tistedalen og eksporterte trelast. Under den store nordiske krig mot Karl XII bidrog han blant annet til utrustning av forsvarsskip. Han underskrev 25. oktober 1719 sammen med borgermester Hans Olsen Paasche, rådmann Christopher O. Paasche, Jens Munk o.s.v. søknad om skadeerstatning for den brente by.
Gløersens velstand fikk en knekk ved krigen, især da hus med avling på gårdene østre Rønneld og Oremo også ble brent. Ved hjelp av støtte fra staten og toll og skattefritak kom han seg etterhvert igjen økonomisk. I 1723 ble nytt sølvtøy innkjøpt, det eksisterer delvis ennå, samtidig lot han seg male sammen med sin hustru.
Ole Gløersen er stamfar for Gløersenslektens agnatiske hovedgren. Han var gift omkring 1700 med Sidsel Cathrine Philipsdatter Hage. De hade en datter, Karen Debes, og en sønn, Erik Gløersen.
Ole Gløersens segl og egenhandige underskrift, 1722


Lamborghini Islero.
Lamborghini Islero var en bil produsert av Lamborghini fra 1968 til 1970. Bilen erstattet Lamborghini 400GT, og var utstyrt med Lamborghinis V12-motor. Bilen ble presentert på bilutstillingen i Geneve i 1968.
Islero ble oppkalt etter en okse som drepte den berømte matadoren Manuel Rodriguez "Manolete" den 28. august 1947.
Fordi Carrozzeria Touring, selskapet som hadde designet Lamborghinis tidligere modeller, hadde gått konkurs var Carrozzeria Marazzi det logiske valget, fordi det ble eid av Mario Marazzi, en tidligere ansatt i Touring. Designet var egentlig kun en 400GT med et nytt karosseri, men sporvidden ble endret for å få plass til bredere dekk, og selv om Isleros karosseri hadde dårlig passform mellom karosseripanelene sørget modellens gode utsyn, bedre plass innvendig og adskillig bedre lyddemping for at den var en forbedring i forhold til produsentens tidligere modeller. Bilen var utstyrt med en 4 liters V12-motor med 325 hk, en femtrinns girkasse, uavhengig hjuloppheng og skivebremser. Toppfarten var 250 km/t. Kun 125 eksemplarer ble bygget.
En oppgradert Islero, kalt Islero S, ble lansert i 1969. Motoren i denne utgaven hadde en ytelse på 350 hk, mens dreiemomentet var det samme som tidligere. Modellen hadde en rekke forandringer utseendemessig, blant annet et større luftinntak på panseret (som sendte luft til bilens kupé, ikke motoren), litt større hjulbuer, sotede vinduer og runde sideblinklys. Andre forandringer var større bremseskiver, oppgraderte støtdempere bak og et endret dashbord og interiør. Toppfarten på S-modellen økte til 260 km/t. Kun 100 eksemplarer ble bygget av Islero S, noe som brakte den totale produksjonen av Islero opp til 225 eksemplarer. Ferruccio Lamborghini selv hadde en Islero som bruksbil i denne perioden.


Lamborghini Jarama.
Lamborghini Jarama er en sportscoupé som ble bygget av Lamborghini mellom 1970 og 1976. Den ble designet av Marcello Gandini hos Bertone.
I 1970 ble Lamborghini tvunget til å redesigne Lamborghini Islero for å oppfylle nye sikkerhets- og utslippskrav i USA. Den nye bilen ble bygget på en nedkortet versjon av plattformen fra Lamborghini Espada. To forskjellige modeller ble laget, den originale GT (1970–1973)-modellen som hadde en V12-motor på 350 hk, og en GTS (1973–1976), som hadde den samme V12-motoren, men denne gangen med en ytelse på 365 hk. GTS fikk også noen små forandringer i utseende, samt at servostyring, avtagbart tak og automatisk girkasse ble tilgjengelig som ekstrautstyr.
I 1972 modifiserte Lamborghini-ingeniøren Bob Wallace en enkelt Jarama. Han fjernet alt unødvendig utstyr for å spare vekt, installerte et veltebur, byttet de aller fleste karosseridelene med tilsvarende i aluminium eller plast, flyttet motoren litt bakover for å forbedre vektfordelingen, og trimmet motoren for å få flere hestekrefter. Modifikasjonene ble ikke utført av noen spesiell grunn, og bilen ble etterhvert solgt.
Fakta.
Ferruccio Lamborghinis personlige Jarama GTS er utstilt på det offisielle Lamborghini-muséet.


Baring.
Baring er en bankierfamilie i Tyskland og Storbritannia, som opprinnelig stammer fra Bremen. I 1717 åpnet John Baring et handelsselskap, som utviklet seg til Barings Bank, Londons ledende bank på 1800-tallet, som bl.a. finansierte USAs kjøp av av Louisiana fra Napoleon i 1803. Den ærverdige banken gikk konkurs i 1995 på grunn av en mislykket gigantspekulasjon foretatt av en underordnet ansatt.
Tallrike etterkommere etter John Baring ble opptatt i den britiske adelstanden, bl.a. baronene Revelstoke, baronene og jarlene Northbrook, baronene Ashburton, Howick of Glendale og jarlene Cromer.
Til den tyske grenen av familien hører den anerkjente historikeren Arnulf Baring.


Arnulf Baring.
Arnulf Baring (født 8. mai 1932 i Dresden) er en tysk jurist, journalist, statsviter, samtidshistoriker og forfatter.
Liv.
Baring tilhører den tyske grenen av den tysk-britiske bankierfamilien Baring. Han studerte jus i Hamburg, Berlin, Freiburg, New York og Paris. I 1966 ble han vitenskapelig assistent ved Otto-Suhr-Institut ved Freie Universität Berlin, og fikk i 1969 en lærestol i statsvitenskap der. I 1976 ble han professor i samtidshistorie og internasjonale studier. Han ble emeritert i 1998.
Baring var medlem av SPD, men ble ekskludert fra partiet i 1983 etter at han hadde støttet den liberale politikeren Hans-Dietrich Genscher i valgkampen. På 1990-tallet ble han kjent for sine nyliberal-konservative og markert patriotiske anskuelser. Han støtter ikke noe bestemt parti, men står nær den liberale Friedrich-Naumann-Stiftung. Spesielt krever han liberale reformer av velferdsstaten.


Surinams flagg.
Surinams flagg består av fem horisontale felt: to grønne felt øverst og nederst, to smale hvite felt (halvparten av de grønne) og et bredt rødt felt i midten (dobbelt så bredt som det grønne). I midten på det røde feltet en stor gul stjerne.
Stjernen symboliserer enigheten mellom etniske grupper, det røde fremgang og kjærlighet, det grønne står for håp og fruktbarhet og det hvite for fred og rettferdighet. Flagget ble antatt 25. november 1975 da landet ble selvstendig stat.


Rasmus Malling-Hansen.
Skrivekuglen - den første modellen fra 1870
Den unge Rasmus Malling-Hansen, fotografert i 1860
Skrivekugle - modell fra 1878
Slik ser skrivekuglens tastatur ut
Skriftprøve fra en skrivekugle, fra et brev skrevet i 1872 av Rasmus Malling-Hansen til hans bror Jørgen
Hans Rasmus Malling Johan Hansen (født 5. september 1835, død 27. september 1890) var en dansk prest, oppfinner og forstander ved Det Kongelige Døvstummeinstitutt i København. Han ble født i Hunseby, Maribo i 1835 og døde brått av hjerteslag i København i 1890, og er bedre kjent under navnet Rasmus Malling-Hansen. I løpet av sitt 55-årige liv rakk han å sette spor etter seg både som reformator av døvstummeundervisningen i Danmark, som oppfinner av verdens første kommersielt produserte skrivemaskin, den såkalte Skrivekuglen, og også som en av Danmarks første moderne naturvitenskapelige forskere.
Oppfinner av verdens første kommersielt produserte skrivemaskin - skrivekuglen.
I sitt arbeid som døvstummelærer ble Malling-Hansen bevisst at man kunne uttrykke seg meget hurtigere ved hjelp av tegnspråk, enn ved hjelp av penn og blekk. Med pennen skrev de fleste ikke mer enn 4 tegn i sekundet, mens man ved hjelp av døvetegnene kunne klare opptil 12 tegn i sekundet. Denne håndens hurtighet fant Malling-Hansen på å ville utnytte til å lage en hurtigskrivemaskin, og allerede i 1865 var han i gang med å eksperimentere seg frem til hvordan bokstavene burde plasseres på tastaturet for å kunne oppnå den raskeste skrivehastigheten. Malling-Hansen hadde fått laget en halvkule av porselen, og her tegnet han inn bokstavene, og gjorde forsøk ved hjelp av sin svoger Johan Heiberg som tidtager.
På grunnlag av disse forsøkene konstruerte Malling-Hansen sin skrivekugle, hvor han plasserte stempler som gikk rett gjennom halvkulen, og direkte ned på papiret. Dette i motsetning til de konkurrerende maskinene, som hadde leddede armer som lett viklet seg inn i hverandre. Mange vet ikke at det såkalte qwerty-tastaturet som vi bruker i dag, ble designet for å forhindre at armene viklet seg inn i hverandre, og bokstavene som brukes mest måtte plasseres lengst mulig fra hverandre, og dette sinker skrivehastigheten vesentlig. På skrivekuglen plasserte Malling-Hansen bokstavene slik at de bokstavene som benyttes mest, betjenes av de raskeste fingrene, og han plasserte også vokalene til venstre og konsonantene til høyre. Alt dette medvirket at man kunne oppnå en meget hurtig skrivehastighet på skrivekuglen – opptil 800 anslag pr minutt var intet problem. Selv om den første modellen av skrivekuglen sannsynligvis sto ferdig allerede mellom 1867 og 1869, fikk Malling-Hansen først i 1870 patent med enerett i 15 år. Og han videreutviklet sin oppfinnelse kontinuerlig, og i 1878 fremsto den i den mest velkjente form.
Malling-Hansen gjorde stor suksess med sin skrivekugle på utstillinger i København i 1872, i Wien i 1873 og i Paris i 1878, og mottok 1. pris medaljer alle steder. Han fikk også inn en rekke bestillinger fra hele verden, og skrivekuglen ble som den første skrivemaskin i verden, satt i kommersiell produksjon. Dessverre hadde ikke Malling-Hansen økonomi til et større markedsføringsapparat, og ble etter hvert utkonkurrert av amerikanske skrivemaskiner, som var billigere og bedre markedsført, men helt åpenbart dårligere maskiner.
Tastaturoppsettet Dvorak, som ble utviklet på 1920-tallet for å bøte på qwerty-tastaturenes begrensninger, har mye til felles med skrivekuglens oppsett.
Banebrytende oppdagelse av barns vekst i sykluser.
Rasmus Malling-Hansen vakte også internasjonal oppsikt for sine banebrytende oppdagelser av barns vekst i sykluser. Man hadde inntil da antatt at barns vekst foregikk i et jevnt tempo gjennom hele året. Men gjennom meget omfattende veininger og målinger av elevenes høyde flere ganger daglig gjennom flere år, kunne Malling-Hansen dokumentere at høydeveksten og vektøkningen både hos barn og foregikk i perioder gjennom hele året, og når vektøkningen var på sitt høyeste, var i regelen høydeveksten på sitt laveste, og omvendt. Malling-Hansen målte også trærnes tykkelsesvekst, og fant at den samsvarte med de samme periodene som hos barn. Han foretok også omfattende undersøkelser av variasjoner i lufttemperaturen og andre naturfenomener, og trakk den konklusjonen at veksten i naturen var styrt av en hittil ukjent vekstfaktor, som syntes å samsvare i sin aktivitet med variasjonene i solens varme. Om sine oppdagelser utga han en bok i 1886, som ble oversatt til tysk, og han holdt også et foredrag på en stor internasjonal legekongress i København i 1884, hvor han presenterte sine resultater. Malling-Hansen fikk opprettet målestasjoner rundt omkring i hele verden, hvor resultatet av mange ulike målinger av naturprosesser og deres resultateter ble rapportert til Malling-Hansen. Dessverre fikk Malling-Hansen, på grunn av sin tidlige død, aldri fullført sine vitenskapelige studier.
Fremsynt pedagogisk reformator.
Han satte også varige spor etter seg i sin posisjon som fortstander ved Døvstummeinstituttet i København. Han ble en foregangsmann når det gjaldt å forbedre de døvstummes livsvilkår, og var den drivende kraften bak flere reformer i døvstummeundervisningen i Danmark og i hele norden, fra han ble forstander ved Instituttet i 1865 og frem til sin død i 1890. Han sørget blant annet for å få delt de døvstumme inn i grupper, etter deres grad av døvhet, og på hans initiativ, ble de døvstumme barna gitt opplæring etter den metoden som var best tilpasset deres hørsels- og tale evner. Frem til da hadde alle de døvstumme barna fått nøyaktig den samme undervisning, enten de var det vi i dag ville kalle psykisk utviklingshemmede, totalt manglet hørsel og språk, eller hadde både delvis hørsel og språk. Man kan godt si, med nåtidens pedagogiske terminologi at Malling-Hansen var en foregangsmann når det gjaldt å gi barna tilpasset undervisning.
De døvstummes beskytter og farsfigur for de utstøtte.
Takket være Malling-Hansen, ble også overdødeligheten blant de døvstumme drastisk redusert. I Døveinstituttets første år, fra 1824-1839, døde hele 31% av barna i løpet av sitt opphold ved Instituttet, først og fremst av lungesykdommer. Malling-Hansen innså at den viktigste faktoren for å holde barna friske, var å utvide arealet i klasserommene, slik at det ble flere kubikkmeter luft pr barn, og han tok i bruk et langt større areal til undervisningslokaler, samtidig som han utbedret og utvidet utearealene slik at elevene kunne delta i hagearbeid og få mer fritid i frisk luft. I Malling-Hansens periode, ble etter hvert dødeligheten på instituttet lavere enn hos tilsvarende grupper av hørende barn. Og barna sto nå opp kl. 6 i stedet for kl. 5 som tidligere.
Da Malling-Hansen døde i 1890, etterlot han seg kone og syv døtre. En av døtrene, Johanne Agerskov, ga i 1920 ut det religiøse verket, Vandrer mot Lyset! sammen med sin mann, Michael Agerskov.


Barings Bank.
Barings Bank var en av de eldste forretningsbankene i England, og ble grunnlagt i 1763 av Sir Francis Baring. Bankens forløper var et handelsselskap grunnlagt i 1717 av John Baring. Bankierfamilien Baring stammet fra Bremen i Tyskland, og flere grener av familien i Storbritannia ble adlet. I 1806 overtok Alexander Baring, 1. baron Ashburton firmaet. Banken gikk konkurs i 1995 etter at en av dens ansatte, den da 28 år gamle Nick Leeson, tapte 1,4 milliarder pund på en mislykket spekulasjon.


Terje Sagvolden.
Terje Sagvolden (født 1945, død 12. januar 2011) var en norsk psykolog.
Han ble dr. philos. i 1979, og fra 1993 var han professor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, professor i bistilling ved Universitetet i Tromsø og "adjunct professor" ved UMBC University of Maryland Baltimore County. Sagvolden var særlig kjent for sin forskning på ADHD. Han samarbeidet særlig med den amerikanske forskeren A. Charles Catania i bruk av operant atferdsanalyse, også kalt atferdsvitenskapenes 'elektronmikroskop' på grunn av sin sensitivitet, i forskning på ADHD og ADHD-lignende atferd hos mennesker og dyr.
Sagvolden var også sterkt opptatt av formidling og hjelp til forskere i utviklingsland. Fra 2005 til sin død var han sjefredaktør for det internett-baserte fagtidsskriftet som utgis av.


Stuart Pearce.
Stuart Pearce (født 24. april 1962 i Hammersmith i London) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
Karriere som trener.
Den siste klubben Pearce spilte for var Manchester City, der han var spillende trener en sesong. Han tok over som trener i klubben etter at Kevin Keegan forlot City of Manchester Stadium. Hans første sesong som trener startet lovende, men på slutten av sesongen tapte laget ni av ti kamper og plasseringen ble deretter.
Pearce fikk sparken i City 14. mai 2007, dagen etter at ligaen var over. Han er nå landslagsjef for England U-21.
Karriere som spiller.
I starten av karrieren avslo han et tilbud fra Hull City og spilte for den lokale klubben Wealdstone utenfor ligasystemet i stedet. Han ble der et av de største navnene utenom ligasystemet.
I 1983 fikk Wealdstone et bud på Pearce på 30 000 pund (mye for en spiller fra en klubb utenfor ligasystemet på den tiden) fra Coventry City, og han gikk dit med en gang.
Der ble han etablert som en hardtspillende venstreback før Brian Clough kjøpte ham til Nottingham Forest to år etter. Han spilte i Nottingham Forest i over ti år, for det meste som kaptein og supporternes yndling. Han var også i en periode spillende manager.
Han gikk så til Newcastle United i 1997 og spilte der en sesong før han gikk til West Ham. I 2001 gikk han til Manchester City for å spille under Kevin Keegans ledelse. Der debuterte han med en scoring i den første kampen da laget vant 3–0 over Watford.
Han spilte 78 kamper og laget fem mål for i løpet av sin karriere.


Lamborghini Countach.
Lamborghini Countach var en superbil produsert av den italienske bilfabrikken Lamborghini. Den første prototypen ble vist frem i 1971, og produksjonen varte frem til 1990.
Ordet «Countach» er et uttrykk for begeistring på italiensk – vanligvis brukt av menn for å beskrive ekstremt vakre kvinner. Det finnes ingen direkte, norsk oversettelse. Navnet ble gitt til modellen etter at Nuccio Bertone så «Project 112». Prototypen ble presentert på bilutstillingen i Geneve i 1971. Alle tidligere Lamborghini-navn er hentet fra tyrefekting (Ferruccio Lamborghini var en stor beundrer av sporten).
Utseende.
Bilen ble designet av Marcello Gandini hos designstudioet Bertone. Gandini var en ung og uerfaren designer, som hadde liten erfaring med de praktiske, ergonomiske aspektene ved bildesign, men som samtidig var uberørt av dem. Han laget et oppsiktsvekkende design. Countach var bred og lav, men ikke særlig lang. Dens kantete og kileformede karosseri besto nesten utelukkende av flate paneler. Bilen hadde noen kurver, spesielt hekkvingen, men i hovedsak besto den av rette, skarpe kanter.
Dørene, som ble et varemerke for Countach, var «saksedører», hengslet i forkant med horisontale hengsler, slik at dørene ble løftet opp og vippet fremover. Dette var både på grunn av utseendet, og fordi bredden på bilen gjorde konvensjonelle dører umulige å benytte på begrenset plass. Man måtte riktignok passe på når man åpnet dørene et sted med lav takhøyde.
Aerodynamikken var relativt dårlig, utseendet tatt i betraktning, men Lamborghini mente det var viktigere at bilen så rask ut enn at aerodynamikken var optimal.
Countachs utseende og visuelle inntrykk sørget for at den ble et ikon for god design, for nesten alle bortsett fra bildesignere. De overlegne ytelsene til senere Lamborghini-modeller (som Lamborghini Diablo og Lamborghini Murciélago) appellerte til sportsbilførere og ingeniører, men de hadde aldri den samme «wow»-faktoren som gjorde Countach unik. De ulike inntrykkene Lamborghinis forskjellige modeller har vært opphavet til utallige debatter og uenigheter om hva som gjør et «klassisk» eller «godt» bildesign (elegant utseende og stil eller teknologisk ingeniørkunst).
Motor.
Bakhjulene ble drevet av den tradisjonelle Lamborghini V12-motoren, montert på langs bak setene. For å bedre vektfordelingen er motoren montert «baklengs» – girkassen er montert foran bilen, og drivakselen kommer ut foran motoren og føres tilbake under motoren til en differensial montert bak. Opprinnelig var det planlagt å montere en 5 liters motor i bilen, men de første produksjonsmodellene var utstyrt med Lamborghini Miuras 4 liters motor. Ved senere oppgraderinger økte sylindervolumet først til 5 liter, så til 5.2 liter med fire ventiler per sylinder i «Quattrovalvole»-modellen.
Alle Lamborghini Countach var utstyrt med seks Weber forgassere, frem til lanseringen av modellen 5000QV, som i USA benyttet seg av Bosch K-Jetronic elektronisk bensininnsprøytning. De europeiske modellene fortsatte å være utstyrt med forgassere helt frem til lanseringen av Lamborghini Diablo, som erstattet Countach.
Konstruksjon.
Countach var bygget opp med et lag aluminium over en rør-ramme, som i en racerbil. Dette er meget dyrt å produsere, men samtidig sterkt og lett (til tross for størrelsen veier Countach bare rundt 1.500 kg). Bunnplata var av glassfiber.
Prototype LP500.
Én enkelt prototype ble bygget, LP500 (hvor 500 står for 5 liters sylindervolum, som var tenkt brukt). Modellen ble lakkert knall gul, og vekte stor oppsikt på bilutstillingen i Geneve i 1971. Denne prototypen trengte store forandringer før den var klar for produksjon, og for eksempel var de små luftinntakene på skuldrene bak for små og klarte ikke kjøle motoren tilstrekkelig, slik at større luftinntak ble montert på produksjonsmodellen. I tillegg fikk produksjonsmodellen store luftinntak på siden for å tilføre motoren ekstra luft.
Denne bilen eksisterer ikke lenger, den ble ofret i en krasjtest for å skaffe Countach typegodkjenning i Europa, til tross for at den var konstruert ganske annerledes enn produksjonsmodellene.
LP400.
Den første 4-liters Countach ble levert til en kunde i 1974. Utvendig var det få forandringer fra prototypen, bortsett fra hekken, hvor konvensjonelle lys hadde erstattet de futuristiske baklyktene på prototypen. Utseendet hadde blitt enda mer aggressivt i forhold til Gandinis originale konsept, med større luftinntak for å sørge for at motoren ikke ble for varm, men den generelle formen var fortsatt den samme. Den første LP400 hadde relativt smale dekk, men dette betydde også at den første versjonen hadde minst luftmotstand av alle Countach-variantene, og dermed sannsynligvis den høyeste toppfarten.
LP400S.
I 1978 ble en ny modell introdusert, LP400S. De største forandringene lå i eksteriøret, selv om motoren også hadde fått noen oppgraderinger. Dekkene var erstattet med mye bredere Pirelli P7, og bilen hadde fått skjermbreddere i glassfiber, som sørget for at bilen hadde et enda mer aggressivt utseende enn første utgave. I tillegg hadde en V-formet hekkspoiler kommet til som ekstrautstyr, noe som forbedret stabiliteten i høye hastigheter men samtidig senket toppfarten med minst 15 km/t. De fleste bestilte hekkspoileren. Kjøreegenskapene var bedre på LP400S, mye takket være de bredere dekkene som sørget for bedre stabilitet i svinger. Emblemene bak på bilen («lamborghini» og «Countach») ble beholdt, men i tillegg kom et «S»-emblem til etter «Countach» på høyre side.
LP500S.
I 1982 ble LP500S introdusert, denne gangen med en større og kraftigere 5 liters motor, som økte ytelsene betraktelig. Utseendet forble uforandret. Denne modellen kalles også LP5000S, noe som kan skape forvirring mellom den senere 5000QV.
5000QV.
I 1985 ble motoren igjen forbedret. Sylindervolumet ble økt til 5.2 liter, og motoren fikk fire ventiler per sylinder («quattrovalvole» på italiensk). Forgasserne ble flyttet fra motorens side til topp for å forbedre tilgangen på luft, men ulempen var at dette skapte en forhøyning på motordekselet, noe som reduserte den allerede dårlige utsikten bakover ytterligere. Dessuten ble noen karosseripaneler erstattet med paneler i Kevlar. I senere versjoner av denne motoren var forgasserne erstattet med elektronisk innsprøytning.
For første gang laget Lamborghini en egen modell for det amerikanske markedet. Denne hadde noen endringer utseendemessig for å imøtekomme amerikanske regler (større støtfangere som i følge mange ødela de glatte linjene). Selv om de utseendemessige forandringene var de lettest gjenkjennelige, var nok den største forandringen under panseret: De seks Weber-forgasserne som ble brukt på den europeiske modellen var erstattet med Bosch K-Jetronic elektronisk bensininnsprøytning.
25th Anniversary Countach.
Modellen ble skapt for å feire Lamborghinis 25-årsjubileum i 1988. Jubileumsmodellen var teknisk sett svært lik 5000QV, men fikk en del forandringer utseendemessig. De bakre luftinntakene ble endret og forstørret, mens ventilene bak ble endret slik at de løp fra foran til bak i stedet for fra side til side. I tillegg fikk bilen nye sideskjørt, også med luftinntak, og baklyktene ble endret. Endringene var upopulære hos mange, men forbedret kjølingen til motoren betraktelig, et problem Countach hadde slitt med fra begynnelsen. Jubileumsmodellen ble produsert frem til 1990, da etterfølgeren Lamborghini Diablo ble lansert.
Walter Wolf Countach.
Den mest kjente versjonen av Countach var Walter Wolf Countach, som kun ble produsert i tre eksemplarer. I 1975 kjøpte Walter Wolf, en velstående kanadisk forretningsmann og eieren av det berømte Wolf Formel 1-teamet på syttitallet, en LP400. Han var ikke fornøyd med motoren, og spurte Dallara, sjefsingeniøren hos Lamborghini og stifteren av det italienske Formel 1-teamet Scuderia Italia tidlig på nittitallet, om han kunne lage en spesiell, ekstra kraftig versjon av Countach. Dette resulterte i en spesialmodell, utstyrt med den originale motoren fra Countach-prototypen, som hadde en ytelse på 447 hk ved 7.900 omdreininger per minutt, og kunne nå en toppfart på 315 km/t. Denne modellen hadde også andre felger, Pirelli P7-dekk, store støtfangere, og spoilere både foran og bak hentet fra LP400S-modellen. Den ble lakkert rød, med sorte støtfangere, og fikk navnet «LP500S», akkurat som standardmodellen fra 1980-tallet. Den aller første Walter Wolf-bilen (NO 1120148) befinner seg nå i Japan. To andre biler ble produsert, en blå (NO 1120202) som i dag befinner seg i Tyskland, og en mørk blå (NO 1121210). Den siste var eid av Walter Wolf i mange år, men ble etterhvert solgt.
Produksjonstall.
Mer enn halvparten ble bygget i modellens siste fem produksjonsår, etter at Lamborghinis nye eiere økte produksjonen.


Aizkraukle.
Aizkraukle (også kalt Ascheraden og Stučka) er et tettsted i Latvia, på østbredden av Daugava. Det har hatt status som tettsted siden 1967, og ble opprinnelig bygget for å huse arbeidere til vannkraftverket i nærheten. Navnet Stučka hadde det under sovjettiden, etter en latvisk kommunist. I 1991 fikk det tilbake navnet Aizkraukle, som er et lokalt historisk navn.
Det lokale næringslivet sysler med kraftproduksjon, trearbeider, trykking og jordbruk. I nærheten finnes ruiner etter et slott fra middelalderen.


Lamborghini Bravo.
Lamborghini Bravo var en konseptbil designet av Bertone for Lamborghini. Den ble vist første gang på bilutstillingen i Torino i 1974.
Bravo ble designet for å vise frem idéer til en erstatter for Lamborghini Urraco. Den fungerende prototypen var utstyrt med en 3 liters V8 med 300 hk som drev bakhjulene, og ble testet i nesten 60 000 kilometer før den ble plassert i Bertone-muséet. Den ble aldri satt i produksjon, men mange av idéene bak Bravo fant veien til Lamborghini Countach, blant annet de skarpe formene. Interiøret var aldri mer enn det som var høyst nødvendig for å kjøre bilen.


Carl Nesjar.
Carl Nesjar (født 6. juli 1920 i Larvik) er en norsk maler, grafiker og billedhugger. Han het opprinnelig Carl Carlsen. Nesjar er det gamle navnet på Brunlanes.
Nesjar utdannet seg ved "Pratt institute" i New York i perioden 1935-38, ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ved Kunstakademiet.
Han debuterte i Larvik Kunstforening i 1940 og har siden hatt et utall utstillinger med grafikk, fotografi, maleri og skulptur i viktige gallerier over hele verden.
a> i Oslo med veggdekorasjon av Carl Nesjar og Pablo Picasso.]
Hans mest kjente offentlige arbeid er betongrelieffet på Regjeringsbygget i Oslo, som han laget i samarbeid med Pablo Picasso i perioden 1956-71. De to kunstnerne samarbeidet om en rekke utsmykninger i naturbetong, bl.a. i Barcelona, Saint Hilaire, Marseille, Stockholm og Chicago.
Carl Nesjars helårsfontener, som utnytter vannspillet i sommerhalvåret og isens mer stabile formverden vinterstid finnes ved Moderna Museet i Stockholm, i OL-byen Lake Placid i USA, på Universitetet i Buffalo og flere andre steder.
Hans arbeider er innkjøpt av og henger i dag blant annet i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Louisiana kunstmuseum ved København, Moderna Museet i Stockholm og i Museum of Modern Art i New York.
Nesjar fikk Statens Garantiinntekt for kunstnere i 1978 og ble utnevnt til æresborger av Larvik i 2001. Han er ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Kongen utnevnte i 2011 Nesjar til kommandør av St. Olavs Orden «for hans omfattende kunstneriske virke.»
Carl Nesjar var i en periode gift med kunstneren Inger Sitter. Han har bodd i New York, Frankrike, Sverige, Spania og Nederland.


Lamborghini Urraco.
Lamborghini Urraco var en sportsbil som ble produsert av den italienske bilfabrikken Lamborghini på 1970-tallet. Den ble første gang vist på bilutstillingen i Torino i 1970, men ble ikke tilgjengelig for kunder før i 1973.
Bilen var en 2+2 coupé designet av Marcello Gandini, som den gang jobbet for Carrozzeria Bertone. Urraco var, i motsetning til Lamborghini Miura, en bil mange hadde råd til, og et alternativ til de dyrere Ferrari Dino og Maserati Merak.
Da bilen gikk ut av produksjon i 1979 hadde 791 Urraco blitt bygget. 21 av disse ble kalt Urraco P111 for det amerikanske markedet, og for å oppfylle amerikanske krav ble disse bilene utstyrt med større støtfangere og færre hestekrefter. De andre Urraco-versjonene var Urraco P200, Urraco P250 og Urraco P300, med 2 liter, 2.5 liter og 3 liters sylindervolum respektivt. Alle tre hadde V8-motorer.
Både Lamborghini Silhouette, og etterfølgeren Lamborghini Jalpa, med en 3.5 liters V8-motor, var basert på Urraco.
Populærkultur.
En sort Urraco var med i en episode av BBC-programmet Top Gear i desember 2005. Superbilen ble kjøpt av James May, brukt, for ti tusen britiske pund, og var i forferdelig stand rent mekanisk. Til slutt brøt det elektriske anlegget fullstendig sammen, og bilen ble solgt til en forretning i London for fem tusen britiske pund.


Inger Sitter.
Inger Solveig Sitter (født 18. oktober 1929 i Trondheim) er en norsk grafiker og maler. Hun er en av Norges mest kjente og sentrale, nålevende kunstnere.
Biografi.
Hun er oppvokst i Antwerpen, hvor familien bodde da hennes far var styrmann i Nordenfjeldske Dampskipsselskap. Familien flyttet tilbake til Norge i 1939, og da hun var 15 år gammel, begynte hun i 1945 på Statens Kunstakademi i Oslo. Der var hun elev av Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg. Året etter flyttet familien tilbake til Antwerpen, og da fortsatte hun på Institut Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen fra 1946-1950. I 1948 var hun elev ved Andres Lhotes malerskole i Paris. Hun deltok på Høstutstillingen første gang i 1948. Hun var elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris 1954-55 og 1956-57.
I en tiårsperiode var hun gift med kunstneren Carl Nesjar, som hun møtte i 1953. De fikk en datter i 1958. I store deler av sitt liv har hun vært bosatt i utlandet. Hun har hatt et hus i landsbyen Villa Faraldi i Nord-Italia og bor nå i den gamle bydelen i Antibes i Sør-Frankrike, fem minutters gange fra Picassomuseet.
Arbeider.
Hun hadde sin gjennombruddsutstilling i Galleri Per i 1956 og ble karakterisert som nonfigurativ modernist. Hun har hatt separatutstillinger i Galleri Haaken 1964, Kunstnernes Hus 1974, Henie Onstad Kunstsenter 1987. I 2007 hadde hun en retrospektiv utstilling i Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg og i anledning av at hun fyller 80 år arrangerer Gråmølna Trondheim Kunstmuseum en større retrospektiv utstilling i 2009. Hun har også separatutstilling i Galleri Brandstrup i oktober 2009.
Hun var med på å utføre dekorasjoner til Regjeringsbygningen sammen med Carl Nesjar og Odd Tandberg. Sitter har utført store dekorative arbeider til NHH, Bergen (1967), NLH, Ås (1971) og til cruiseskipet «Norway» (1980). Verket «In the picture» (1964) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Verv.
Inger Sitter var den første kvinnelige professor ved Statens Kunstakademi i Oslo fra 1981—1984. Kunstpolitisk har hun også vært svært aktiv. Hun ble medlem av Norsk kulturråd da det ble grunnlagt i 1964, og satt i styret til 1968. Hun var med å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968. Fra 1976 til 1982 var hun medlem av Formidlingsutvalget (Gjørv-utvalget).
Utmerkelser.
I 1999 ble hun utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for fortjeneste av norsk billedkunst». Hun ble i 2010 forfremmet til kommandør.
I 2011 ble hun tildelt Norsk kulturråds ærespris og Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris.


Odd Tandberg.
Odd Tandberg (født 16. april 1924) er en norsk maler og grafiker.
Tandberg er særlig kjent for sitt nonfigurative arbeid i forbindelse med utsmykningen avRegjeringsbygget (Oslo, 1956—58)sammen med Inger Sitter og Carl Nesjar og Jernbanetorget T-banestasjon (1965). Sammen med Gunnar S. Gundersen, Tor Hoff og Ludvig Eikaas, tilhørte han den såkalte Dødsgjengen, som sammen var banebrytende for nonfigurativ kunst i Norge.
I desember 2007 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som billedkunstner. Han er gift med billedkunstner Elen («Numme») Grøn-Hansen.


Alūksne.
Alūksne er et tettsted i Latvia, på bredden av sjøen Alūksne nær Latvias grenser mot Estland og Russland. Det har hatt status som tettsted siden 1920. Det er også kjent som Marienburg, Aluliina, Aluliin, Mariburg eller Marinburg. Det er også hovedsete for Alūksnes fylke.
Historie.
Regionen ble først befolket av finsk-ugriske folkeslag, og fra rundt 700–1100 av latgaliere. Årstallet for etableringen av permanent bosetning, da kjent som "Olysta", "Alyst" eller "Volyst", oppgis i Pskovs krønike til å være 1284.
Latgalierne ble overvunnet av Sverdbroderordenen i 1342. De bygde en borg kalt Marienburg på en øy i sjøen, og denne fungerte som beskyttelse for handelsrutene fra Riga til Pskov. Byen som oppsto nær borgen ble også kjent som Marienburg.
Marienburg ble erobret av styrkene til Ivan IV av Russland i 1560 under den livlandske krig. Den ble innlemmet i Polen-Litauen i 1582, og en del av Sverige i 1629.
Ernst Glück, en protestantisk prest, var den første som oversatte Bibelen til latvisk. Han opprettet også den første latviske språkskolen i Vidzeme i 1683. Den er nå Alūksne Museum.
Den russiske hæren under Boris Sjeremetijev erobret byen under den store nordiske krig i 1702. Da ble også omgivelsene rasert og alle innbyggerne deportert. Dette inkluderte Glück og hans fosterdatter Marta Skavronska, som senere ble Katrina I av Russland.


Lamborghini Silhouette.
Lamborghini Silhouette var en midtmotorisert sportsbil produsert i et lite antall av den italienske bilfabrikken Lamborghini mellom 1976 og 1979.
Silhouette begynte som et designstudie av den italienske karosserimakeren Bertone. Den var basert på den tidligere Lamborghini Urraco, men hadde adskillig mer aggressive linjer enn Urraco. Silhouette var den første Lamborghini-modellen med targatak. Silhouette utviklet seg senere til å bli den utseendemessig liknende, men mer suksessfulle, modellen Lamborghini Jalpa. Kun 55 eksemplarer av Silhouette ble bygget.
Bilen var utstyrt med en 3 liters V8-motor, montert på tvers bak sjåføren. Det er bare 31 kjente eksemplarer igjen i verden.


Lamborghini Jalpa.
Lamborghini Jalpa var en bilmodell produsert av den italienske bilfabrikken Lamborghini mellom 1981 og 1988. Jalpa var en videreutvikling av den tidligere modellen Lamborghini Silhouette, men ble adskillig mer populær med totalt 419 eksemplarer solgt. Jalpa skulle være en Lamborghini "for folk flest", og var billigere enn Countach. I stedet for Countachs V12-motor var Jalpa utstyrt med en tverrmontert 3.5 liters V8 som leverte 255 hk. Karosseriet var designet, og ble bygget, av Bertone.
Navnet "Jalpa" kommer fra en berømt slekt kampokser. (Ferruccio Lamborghini var en stor beundrer av tyrefekting, og siden stjernetegnet hans var Tyr fikk de fleste Lamborghini-modellene okserelaterte navn.)
Sammenliknet med Countach var Jalpa adskillig enklere å kjøre, den hadde bedre utsyn og var enklere å kjøre i tett trafikk og lave hastigheter.
Opprinnelig var bilens plastkomponenter (støtfangere, luftinntak og motordeksel) svarte, og bilen hadde de samme baklysene som forgjengeren Silhouette. I 1984 fikk plasten samme farge som karosseriet, og baklyktene ble runde.
I 1988 bestemte Lamborghinis nye eier, Chrysler, at produksjonen skulle stoppe grunnet sviktende salg.
Den offisielle toppfarten var 234 km/t, men noen hevder de har hatt høyere hastigheter. Vekten med full tank var 1.507 kg.


Overflødighetshorn.
Overflødighetshorn (på latin "cornu copiae", «Copias horn» eller «overflodshorn», og gresk "κέρας Ἀμαλθείας", keras Amaltheias, «Amaltheias horn») er et symbol på lykke, fruktbarhet, rikdom og overflod hentet fra gresk mytologi.
Framstillinger i billedkunst.
Overflødighetshornet blir i billedkunst og dekorasjoner framstilt som et krumt bukke- eller oksehorn fylt med blomster, frukt, mynter eller andre rike gaver. Hornet forekommer særlig sammen med figurer som personifiserer overflod, Europa og fred, deriblant den greske dødsguden Hades og vinguden Dionysos samt de romerske Fortuna, lykkegudinne, Copia og Abundantia, overflødighetsgudinner, og Concordia, enighetens gudinne.
Symbolet er også blitt brukt på riksvåpen, som det nåværende peruanske og venezuelanske riksvåpenet og det tidligere kostarikanske.
Overflødighetshornet i gresk mytologi.
En versjon fra gresk mytologi forteller at nymfen Amalthea på Kreta oppfostret Zeus i en klipphule med melken fra en geit. Som takk fikk hun overflødighetshornet av Zeus der alle hennes ønsker ble oppfylt. En annen versjon av sagnet om geiten Amalthea, som ammet den nyfødte Zevs, ble overflødighetshornet dannet av Amaltheas horn. En tredje versjon forteller om et av Herakles oppdrag der han kjempet mot Akelous som var forvandlet til en okse. Herakles rev av han det ene hornet som nymfene fylte med blomster og frukter og velsignet det.


Lamborghini LM002.
Lamborghini LM002 er en SUV bygget av den italienske bilfabrikken Lamborghini mellom 1986 og 1993. Rundt 300 eksemplarer ble bygget. Dette var en uvanlig modell for Lamborghini, som frem til da var kjent for Grand touring-biler og superbiler.
Prosjektet startet egentlig i 1977, med en prototype som fikk kodenavnet «Cheetah», som Lamborghini designet med håp om salg til det amerikanske forsvaret. Den originale Cheetah-prototypen hadde en bakmontert Chrysler V8-motor. Prototypen ble ødelagt under testing av det amerikanske forsvaret, og dette ledet til at Lamborghini utviklet LM001, som var svært lik Cheetah, men utstyrt med en AMC V8-motor. Etter hvert ble det funnet at med motoren montert bak fikk bilen for dårlige kjøreegenskaper til å være et terrengkjøretøy, og Lamborghini LMA002 ble bygget, med et helt nytt chassis, og motoren (nå V12-motoren fra Lamborghini Countach) montert foran. Etter mye testing og forandring av prototypen fikk den omsider et serienummer, og ble den første LM002.
Modellen er kjent under navnet «Rambo-Lambo», og dens aggressive utseende og kraftige motor gjorde den til en suksess for Lamborghini. Sivile modeller ble utstyrt med en full luksuspakke, som inkluderte skinninteriør, sotede, elektriske vinduer, klimaanlegg og et stort stereoanlegg. For å imøtekomme bilens dekk-behov fikk Lamborghini Pirelli til å utvikle to forskjellige dekk.
Den militære versjonen av LM002 manglet endel av luksusutstyret, men hadde utstyr som monteringsbraketter for maskinpistoler. Forsvaret i Saudi-Arabia bestilte 40 eksemplarer, alle med muligheten for å åpne taket som en luke over baksetene.
I 1988 sendte Lamborghini en LM002 til et team av spesialingeniører, for å utrede muligheten for å bruke modellen i Rally Paris–Dakar. De strippet den for alt unødvendig utstyr for å senke vekten, og monterte et oppgradert understell, motoroppgraderinger som gav bilen 600 hk, et komplett veltebur, plexiglass-vinduer og GPS-utstyr. Dessverre gikk de tom for penger før bilen kunne stille til start i konkurransen, selv om den deltok i andre løp, blant annet i Egypt og Hellas, med Sandro Munari bak rattet.
Mot slutten av LM002s produksjonsperiode modifiserte en verkstedeier i Torino et eksemplar, og laget en "stasjonsvogn" ved å lukke det bakerste arealet og heve taket. Dette sørget for adskillig mer plass innvendig.


Vestlandske Tidende.
"Vestlandske Tidende" var en konservativ avis som kom ut i Arendal i Aust-Agder fra 1832 til 1970. Etableringen i 1832 gjør den til Arendals eldste avis. Den ble utgitt som dagsavis fra 1892.
Avisen utkom som "Den vestlandske Tidende" 1832–1895, som "Vestlandske Tidende" 1895–1966 og som "Sørlandske Tidende" 1966–1970.
Tidlig historie.
Avisen ble grunnlagt i 1832 av presten Niels Christian Hald og adjunkten Niels Matthias Aalholm, sistnevnte tjente som avisens redaktør de første fire årene, og fortsatte i lengre tid å levere bidrag.
Avisen ble første gang annonsert gjennom en innbydelse til tegning av abonnement i Morgenbladet 28. mars 1832, der avisen ble presentert som «En Avis af blandet Indhold og for alle Stænder». Avisen var i lange tider et utpreget sjøfartsorgan, og det ble da også i innbydelsen presisert at avisen ville meddele «De vigtigste og interessanteste Handels- og Skibs-Efterretninger fra Udlandet [...] saa hurtigt som muligt». Avisen begynte også tidlig å underette om utenrikspolitikk.
I 1835 ble avisen overdratt til boktrykkeren L. A. Krohn, som hadde trykket avisen siden oppstarten, og i 1856 ble den solgt til T. D. Hjorthøy.
Vestlandske Tidende under andre verdenskrig.
De tyske pressemyndighetene og de hjemlige nazistene øvet et infamt press på de norske avisredaktørene, så å si fra første stund.
Vestlandske Tidende i Arendal var en avis som snart fikk merke «den nye tid», som begynte 31. mai 1940.
En modig avisredaktør.
Redaktør Leiv Frodesen ble arrestert fordi han hadde offentliggjort Kongens 17. mai-tale med et bilde av Kong Haakon VII i avisens utgave for 22. mai. Hvert eneste eksemplar av denne utgaven ble beslaglagt og inndratt, og den finnes derfor ikke i redaksjonens arkiv.
Avisen fikk «Verbot» i fire uker (forbud uten stans) fordi de nye myndighetene hevdet at slike «usømmelige» skriverier var en direkte oppfordring til fortsatt kamp mot tyskerne. Frodesen fikk ved arrestasjonen beskjed om at han ved denne «forsyndelsen» var avskåret fra enhver adgang til fremtidig arbeid i norsk presse. Han fikk også tilbud om å reise inn til Reichskommissariat i Oslo og be om unnskyldning, et tilbud Frodesen avslo. Han ble derfor sittende i fengsel i fire uker.
Skulle bli organ for NS.
Da avisen på nytt ble utgitt, ble Frodesen fratatt stillingen som redaktør. I stedet ble han avisens disponent, mens redaksjonssekretær Vidkunn Schreiner overtok redaktørposten. Schreiner var «hvit» (person som ikke var medlem av eller støttet Nasjonal Samling) helt fram til Terbovens beryktede tale 25. september 1940. Etter det ble han medlem i NS, og han meddelte at Vestlandske Tidende skulle bli organ for NS, uansett hva eierne mente. Leiv Frodesen, som var den største aksjonæren i avisen, satte seg bestemt mot forslaget. En anmodning fra Frodesen om å få meddelelsen i skriftlig form ble avslått. Frodesen avviste derfor dette tilbudet. For å sikre en viss balanse i avisens innhold forfremmet Frodesen journalist Ivar W. Bø til redaksjonssekretær.
Kort tid etter Terbovens tale fikk Frodesen besøk av fylkesfører i NS, Hans K. Aass. Han bad om en teknisk økonomisk redegjørelse for en sammenslåing av samtlige aviser i Arendal. Frodesen innrømte at i den foreliggende situasjon kunne dette innebære visse fordeler, men advarte også mot å foreta noe uoverveid. Aass og Schreiner tilbød Frodesen retten til å drive avis alene i Arendal og å overta alle eiendeler til Arbeiderpartiets avis. Betingelsen var at Frodesen ble en troverdig NS-mann. Redaktør Frodesen hadde ikke noe ønske om å påta seg utgivelsen av en fellesavis under de rådende forhold. Vidkunn Schreiner tok senere opp saken med Frodesen og prøvde å overtale ham til å bli medlem av NS. Frodesen stod på sitt, og han ble ikke medlem.
Raskt NS-infisert.
Under Vidkunn Schreiners ledelse ble Vestlandske Tidende raskt NS-infisert. Den hadde fått et nytt politisk ståsted, nemlig: Nasjonalt dagblad for Arendal og Aust-Agder. NS-emblemet og Solkorset ble plassert over lederen, og avisen var et offisielt NS-organ fram til 15. juli 1941, fra da av het det: Vestlandske Tidende hvori opptatt TIDEN. Igjen var bare Nasjonalt Dagblad, og Solkorset var borte.
Oppsigelsene strømmet inn.
Under Schreiners ledelse gikk det dårlig for Vestlandske Tidende, oppsigelsene strømmet inn og ved kvartalsskiftet 1. oktober 1940 var abonnenttallet redusert med omtrent 30 prosent. Da Frodesen formelt var avisens disponent, sa han fra nyttår opp hele redaksjonspersonalet med fratredelse 1. april 1941. På grunn av dette fikk Frodesen alle tyske og nazistiske pressemyndigheter på nakken. Han sa til sitt forsvar, som sant var, at det var det nazistiske regimet som hadde ødelagt avisen økonomisk, og at man ikke kunne forlange at firmaet skulle opprettholde en underskuddsbedrift når de politiske forholdene gikk eieren imot. For å mildne nazistene i noen grad fremla han en plan for utgivelse av avisen tre dager i uken fra 1. april 1941. Dette startet 1. juli 1941. Departementet forbød innskrenkingen, så planen til Frodesen hadde ikke funket denne gangen, men likevel fastholdt han sin beslutning.
Fjernet fra sine stillinger.
Leiv Frodesen ble innkalt til å møte i Reichskommissariat i Oslo 3. juli 1941. Der fikk han beskjed om å slutte seg til nyordningen. Da Frodesen avviste dette blankt på stedet ble det lest opp et dokument som tydeligvis var skrevet ferdig på forhånd. Dokumentet gikk ut på at de ansatte var fjernet fra sine stillinger.
Pressedirektoratet ville overta enhver disposisjon av bedriften. Vestlandske Tidende fikk ny bestyrer 15. juli 1941. Han het Lars Sande og var kun redaktør i noen få måneder da Vidkunn Schreiner sluttet i Vestlandske Tidende ved årsskiftet 1941/42 og gikk til Bergens Tidende, der han var redaktør til mai 1945. Deretter var det Arnt Motland med Andreas Hanssen som politisk redaktør som fikk redaktør jobben. Hanssen var i mange år en betrodd mann innen avholdsbevegelsen, blant annet som redaktør av «Folket».
Da han var 69 år var det han som ble redaktør av Vestlandske Tidende, og under hans regime ble redaksjonslokalene forvandlet til en drikkebule. I redaksjonens arbeidstid, som vanligvis falt på kvelden og om natten, festet de. Bladets nazistiske medarbeidere skjøt med revolvere mens de var fulle og til slutt måtte politiet tilkalles.
Likvidasjon.
Staten måtte i løpet av to år støtte den Schreiner/Hanssen-ske avisen med over 120 000 kroner. I 1943 ble Pressedirektoratet så lei av den håpløse virksomheten at det gamle styret ble varslet om at det kunne gjeninntre. Men det var likevel en del problemer, blant annet fordi det nesten ikke var noen igjen som kunne gjeninntre. Nesten alle hadde gått over i andre stillinger. 30. juni 1943 trådte avisen i likvidasjon.
Da Vestlandske Tidende innstilte, ble Hanssen politisk redaktør i Agderposten. Forsøket på å omdanne en solid borgerlig avis til et rendyrket naziorgan hadde gått i vasken i all offentlighet.


Slaget i Bois Belleau.
Slaget i Bois Belleau («Belleau-skogen», engelsk: "Belleau Wood") fant sted under første verdenskrig ved Marne i Frankrike i perioden 1. juni 1918 til 26. juni 1918.
Slaget ble utkjempet mellom USAs andre- og tredje infanteridivisjon, samt enheter fra den franske 6. armé og det britiske IX korps, mot styrker fra Tysklands 10., 28., 87., 197. og 237. divisjon.
På alliert side spilte de amerikanske marineinfanteristene en stor rolle, hvor spesielt den fjerde marinebrigade under kommando av general James Harbord utmerket seg.
Slaget var den siste større trefningen på Vestfronten under første verdenskrig.
Franskmennene ga senere skogområdet, hvor kampene fant sted, et nytt navn, Bois de la Brigade de Marine, til ære for det amerikanske marineinfanteriet.


André.
André (Andre) er en opprinnelig fransk variant av mannsnavnet Andreas. Navnet er avledet av det greske ordet "andrós" som er genitivformen av "anér", «mann», oversettes gjerne «mandig, modig».
Utbredelse.
André er et svært vanlig navn i Belgia. André eller Andre er også mye brukt i Frankrike, Tyskland og Sverige.
André var svært sjeldent som døpenavn i Norge før ca 1960. Det hadde en topp i 1984, men har siden blitt mindre brukt som døpenavn.
"André" var per 1998 det tredje vanligste andrenavnet i dobbeltnavn på menn i Norge. De vanligste kombinasjonene var: "Kim André", "Thomas André" og "Morten André".
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet André eller Andre i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Lamborghini Cala.
Lamborghini Cala (eller Italdesign Cala, som er det egentlige navnet), er en konseptbil designet for Lamborghini av Italdesign Giugiaro. Den ble først presentert på bilutstillingen i Geneve i 1995, og var en funksjonell prototype som aldri ble satt i produksjon.
Cala ble designet som en erstatter til Lamborghini Jalpa, som ble tatt ut av produksjon i 1988 av de daværende eierne, Chrysler. I 1994 solgte Chrysler Lamborghini videre til Megatech, og det var i denne perioden Cala tok form. Prosjektet ble skrinlagt da Megatech solgte Lamborghini videre til Volkswagen-gruppen i 1998. En erstatter til Jalpa dukket ikke opp før i 2003, da Lamborghini Gallardo ble lansert.
Cala var utstyrt med en midtmontert V10-motor som leverte 400 hk og en sekstrinns girkasse som drev bakhjulene. Toppfarten var estimert til 290 km/t.


Justisen.
Bakgården hvor det er uteservering på sommeren.
Justisen er et serveringssted i Oslo.
Opprinnelig lå det i en murgård på hjørnet av Grubbegata og Pløens gate (nå Eva Kolstads gate), like ved Tinghuset og Møllergaten 19. Beliggenheten gjorde restauranten til et naturlig møtested for jurister og politifolk.
Da huset ble revet i forbindelse med utvidelsen av regjeringskvartalet på 1980-tallet, flyttet Justisen rundt kvartalet til en gammel tregård i Møllergata. Til å begynne med med servering i 1. etasje mot gaten; senere utvidet til andre deler av huset. Uteservering i bakgården.
Gården er bygget tidlig på 1800-tallet, med sidebygninger og svalganger mot bakgården. Opp gjennom årene har gården inneholdt håndverksvirksomhet, vognmannsforretning, butikker og boliger. Blant leieboerne var presten, forfatteren og journalisten Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934).
Kulturminne.
Justisen er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Carrozzeria Touring.
Carrozzeria Touring var et italiensk karosseristudio som ble etablert av Felice Bianchi Anderloni i 1926. Selskapet er spesielt kjent for sin produksjonsteknikk kalt "Superleggera", hvor tynne stålrør utgjør bilens grunnformer og tynne metallplater dekker disse. Teknikken ble utviklet av Carrozzeria Touring, og debuterte i 1937.
Historie.
Selskapets grunnlegger, Felice Bianchi Anderloni, arbeidet tidligere som testsjåfør for Isotta-Fraschini og Peugeot, men sluttet i 1926 for å starte for seg selv. Touring startet sin aktivitet i et lite lokale nord for Milano, ikke langt fra hovedkvarterene til Alfa Romeo og Isotta-Fraschini samt Citroëns italienske avdeling. Selskapets første oppdrag kom fra disse tre, i tillegg til bygging av endel kjøretøy til jakt- og fiskebruk for
Carrozzeria Touring startet sin aktivitet i et lokale nord for Milano, nær Alfa Romeo, italienske Citroën og den tidligere Isotta-Fraschini-fabrikken, og Tourings første oppdrag kom også fra disse fabrikkene. I 1927 ansatte Touring designeren Giuseppe Seregni, som tidligere hadde arbeidet sammen med Anderloni hos Isotta-Fraschini. Etterhvert fikk selskapet lisens på Charles Weymanns system av stoffdekte rammer, som ble en forgjenger til deres eget "Superleggera"-konstruksjonssystem.
Superleggera.
Touring opparbeidet seg etterhvert en ekspertise på lettmetaller, og fikk suksess innen produksjon av fly på 1930-tallet. Dette førte til utviklingen av Superleggera-systemet, som består av en struktur av tynne rør som former karosseriets grunnform, med tynne lettmetallplater for å dekke og styrke rammeverket. I tillegg til at det gir en lett struktur gir Superleggera-teknikken også stor fleksibilitet, noe som sørget for at Touring kunne konstruere innovative og moderne karosseriformer svært raskt.
Touring er blant annet kjent for sine Superleggera-baserte design for Alfa Romeo, og kanskje spesielt på chassiset fra Alfa Romeo 8C 2900. En annen og svært kjent Superleggera-konstruksjon er BMW 328.
Etter 2. verdenskrig.
Kort tid etter krigen var selskapet i gang, og Anderloni utviklet et antall modeller i samarbeid med Federico Formenti, blant annet Alfa Romeo Frecchia d'Oro og Ferrari 166 i både coupé- og cabrioletutgaver. I 1948 døde Anderloni, og sønnen Carlo Felice Bianchi Anderloni tok over styringen i selskapet. Superleggera-systemet ble stadig lisensiert rundt i verden, og under Carlos ledelse vokste selskapet ytterligere. Spesielt sent på 1950-tallet utviklet selskapet en rekke modeller, og sto blant annet for serieproduksjon av flere modeller fra Alfa Romeo, Aston Martin, Lancia, Lamborghini med fler. I tillegg arbeidet selskapet i samarbeid med Hudson Motor Car Company med utviklingen av Hudson Italia.
Etterhvert begynte stadig fler bilfabrikker med egen karosseriproduksjon, og Touring mistet også oppdrag til større konkurrenter som Pininfarina og ItalDesign. Selskapets forsøk på å holde seg til tradisjonelt håndverk og høy standard førte etterhvert til konkurs, og mange av selskapets ansatte fikk arbeid hos Carrozzeria Marazzi, hvor de bygget karosserier for Maserati. Carlo Felice selv gikk til Alfa Romeos designavdeling som rådgiver, og tok etterhvert over stillingen som designsjef.


Cheyenne (indianerstamme).
En ung cheyennekvinne rundt 1930
Cheyenne er en indianernasjon på slettelandet i USA (engelsk: "The Great Plains"). Cheyennenasjonen består av to forente stammer, Sotaeo'o og Tsitsistas.
Selve navnet «Cheyenne» stammer fra et Sioux ord som betyr Little Cree.
I tiden forut for reservatene, var cheyennene alliert med arapaho- og lakota-stammene. Cheyenne er en av de mest kjente av slette-stammene.
I dag bor de nordlige cheyenne indianerne i sør-øst Montana på et eget reservat. De sørlige cheyennene bor i den sentrale delen av Oklahoma sammen med sørlige arapahoere. Deres samlede befolkningstall er rundt 20 000. Det totale antall av cheyenner i dag er 6 591.
Språk.
Cheyenne i Montana og Oklahoma snakker språket Cheyenne, med bare noen få variasjoner mellom de to stedene. Cheyenne-språket er en del av den større språkgruppen Algonquian. Språkene som lingvistisk ligger nærmest Cheyenne er Arapaho og Ojibwa (Chippewa Cree).
Tidlig historie og kultur.
Man vet lite med sikkerhet om cheyennene før 1500-tallet.
Den første kjente offentlige nedtegningen av cheyenner skjedde på midten av 1500-tallet. En gruppe cheyenner hadde besøkt Fort Crevecoeur, i nærheten av der hvor Chicago ligger i dag. På 1600- og 1700-tallet flyttet cheyennene fra fra området ved De store sjøer, til det som i dag er Minnesota og North Dakota hvor de etablerte landsbyer. Den mest kjente av disse gamle landsbyene er Biesterfeldt Village, som lå i østre del av Nord-Dakota langs elven Sheyenne. Press fra andre stammer som kom flyttende førte cheyennene lenger og lenger vest. Mot midten av 1800-tallet hadde cheyennene stort sett forlatt sine gamle tradisjoner, og nesten fullstendig blitt en del av den klassiske nomadiske slette kulturen. Tipier erstattet jordhytter, og mattradisjonene ble forandret fra fisk og jordbruksproduter til hovedsakelig bison, og ville frukter og grønnsaker. På denne tiden spredte cheyennene seg dessuten inn i Wyoming, Colorado og South Dakota.
1800-tallet og indianerkrigene.
Det første Cheyenne territoriet ble grunnlagt i 1851 i nordlige Colorado. En avtale, "The Fort Laramie Treaty", fra 1851 gav indianerne rettighetene til dette territoriet. I dag ligger byene Fort Collins, Denver og Colorado Springs der det tidligere territoriet lå. Ikke lenge etter 1851 førte et gullrush til en strøm av nybyggere inn i området, avtalen ble forbigått av den amerikanske regjering og cheyennene mistet landet.
I indianerkrigene var Cheyenne-indianerne ofrene ved Sand Creek massakren i 1864, hvor Colorado militsen massakrerte rundt 600 cheyenner, inkludert kvinner og barn. Sand Creek-massakren ble siden etterfulgt av slaget ved Washita River. Tidlig om morgenen 27. november 1868 angrep amerikanske soldater ledet av George Armstrong Custer en gruppe fredfulle cheyenner som lovlig bodde på reservatets jord med høvding Black Kettle. 103 cheyenner ble drept, hovedsakelig kvinner og barn. Det var først etter disse hendelsene at cheyennene ble fiendtlig innstilt overfor nybyggere. Tidligere hadde de ønsket fredelige løsninger. Massakeren ved Sand Creek spilte en avgjørende rolle i indianerkrigene i vest, ettersom nyheten om hendelsen spredte seg til andre indianerstammer i nærheten.
Nordlige cheyenner deltok også i slaget ved Little Bighorn den 25. juni 1876. Cheyenne, sammen med Lakota- og Arapaho-indianere drepte general Custer og mange av hans menn. Når nyheten om dette nådde Washington DC førte det til et sterkt raseri mot Cheyenne og Lakota, og forfølgelsen av disse stammene økte.


Issoleie.
Issoleie ("Ranunculus glacialis" eller "Beckwithia glacialis") vokser på fjell.
Først på våren er den hvit, men senere blir den mer tulipanformet og får i tillegg en lilla farge.
Den er en av de høyest voksende fjellblomsten i på den skandinaviske halvøy.
Den vokser i Alpene, Pyreneene, Karpatene og Skandinavia. Den kan vokse i opptil 4200 meters høyde.


Andreas.
Andreas er et mannsnavn avledet av det greske ordet "andrós" som er genetivformen av "anér", «mann». Oversettes gjerne «mandig», «modig». Navnet er kjent i runeinnskrift som (andræs). "Andreas" har navnedag 30. november i Skandinavia og i Finland.
Utbredelse.
Andreas er et svært mye brukt navn i Tyskland og er også vanlig i Skandinavia. Andréas (Ανδρέας) er mye brukt i Hellas.
Andreas er kjent i Norge fra 1100-tallet. Andreas var blant de mest populære døpenavnene i Norge på 1700- og 1800-tallet, men ble mindre brukt utover 1900-tallet. Fra ca. 1980 og framover er det igjen ett av de mest populære døpenavnene, med en foreløpig topp i 1994. Andreas har vært blant de ti mest populære døpenavnene i Norge i alle år fra 1983–2006, og var det mest populære døpenavnet av alle i 1997.
I Tyskland var Andreas et populært navn på guttebarn i perioden ca 1950–1990.
Kjente personer med navnet.
Andreaskorset brukt i det norske trafikkskiltet som angir stedet hvor en enkeltsporet jernbane krysser vegen i plan


Lamborghini Cheetah.
Lamborghini Cheetah var den italienske bilfabrikken Lamborghinis første forsøk på et terrengkjøretøy som ikke var en traktor.
Den ble bygget på kontrakt fra Mobility Technology International, som i sin tur hadde en kontrakt med det amerikanske forsvaret om å designe og bygge et nytt terrengkjøretøy. Grunnlaget for designet kom fra MTI, og var i stor grad en kopi av Food Machinery Corporations XR 311 prototype, utviklet for forsvaret i 1970. Dette resulterte i et søksmål fra FMC mot MTI og Lamborghini i 1977, da Cheetah ble presentert på bilutstillingen i Geneve. XR 311 og Cheetah kan ansees som forgjengere til dagens HMMWV.
Cheetah ble bygget i San José, California, og ble sendt til Sant'Agata Bolognese etter montering slik at Lamborghini kunne gjøre de siste justeringer. De bestemte seg for å montere en stor, vanntett 5,9 liters Chrysler-motor som leverte 180 hk, montert bak, og koplet til en tre trinns automatisk girkasse. Karosseriet var glassfiber, og inne var det nok plass til fire fullt utstyrte soldater i tillegg til sjåføren.
Monteringen av motoren bak sørget for at Cheetah hadde svært dårlige kjøreegenskaper, og motorvalget var heller ikke kraftig nok til det tunge kjøretøyet (2.042 kg), noe som resulterte i dårlige ytelser.
Det amerikanske militæret testet Cheetah, og endte med å ødelegge den eneste prototypen. De ødelagte restene ble aldri returnert til Lamborghini eller MTI. Til slutt ble kontrakten tildelt AM General og deres liknende HMMWV.
Cheetah-fiaskoen og Lamborghinis økonomiske problemer ledet til at BMW kansellerte kontrakten om utvikling av deres BMW M1.
Lamborghini utviklet senere Lamborghini LM002 – med et liknende utseende, men med en Lamborghini V12-motor fra Lamborghini Countach montert foran.


Sergio Agüero.
Sergio Leonel Agüero (født 2. juni 1988 i Quilmes, Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller. Den 172 cm høye angrepspilleren spiller for den engelske klubben Manchester City og Argentinas landslag. Agüero regnes som et av verdens største talenter.
I hans første kamp for Manchester City mot Swansea City skårte han to mål, og hadde en målgivende pasning. Agüero avgjorde siste serierunde for Manchester City mot Queens Park Rangers på overtid, hvor Manchester City vant 3–2 og vant dermed serien i 2012-sesongen.
Internasjonal karriere.
I VM i 2007 for U21-landslag scoret Agüero hat-trick i 6-0 kampen mot Panama. Han avgjorde mot Nord-Korea da Argentina vant 1-0. Han scoret på et fantastisk frispark. Argentinas U21 landslag vant turneringen i 2005 og 2007. Tilsammen scoret han 10 mål på 12 kamper.
Han debuterte for det Argentinske A-landslaget i en vennskapskamp mot det. Kampen ble spilt på Emirates Stadium i London den 3. september 2006. Han ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008. onsdag den 27. juli 2011 signerte han for Manchester City, han blir dermed den dyreste spilleren klubben har kjøpt.
Privatliv.
Agüero fikk sammen med Giannina Maradona, Diego Maradonas datter, sønnen Benjamin Agüero Maradona 19. februar 2009.


Lamborghini LM001.
Lamborghini LM001 var en prototype på et terrengkjøretøy, bygget av den italienske bilfabrikken Lamborghini. Den ble først presentert på bilutstillingen i Geneve i 1981, sammen med den nye Lamborghini Jalpa.
Til tross for fiaskoen med Lamborghini Cheetah-prosjektet hadde ikke Lamborghini droppet tanken om et terrengkjøretøy, og med kapital fra nye investorer ble Cheetah-konseptet videreutviklet til LM001. Motoren, som i Cheetah hadde vært en Chrysler-motor, ble byttet ut med en motor fra American Motors Corporation, en 5.9 liters V8 med 180 hk, med intensjonen om å tilby V12-motoren fra Lamborghini Countach i produksjonsmodeller.
Dessverre var det ikke motorvalget som sørget for fiaskoen med Cheetah, men derimot motorens plassering bak, noe som sørget for dårlige kjøreegenskaper. Kun én eneste LM001 ble produsert, men modellen førte til videreutviklingen Lamborghini LMA002.
Referanser.
LM001


Lamborghini LMA002.
Lamborghini LMA002 var en prototype på et terrengkjøretøy, bygget av den italienske bilfabrikken Lamborghini. Det var en etterfølger etter Lamborghini LM001, og ble først presentert på bilutstillingen i Geneve i 1982.
Lamborghini så endelig problemene med sin første løsning (Lamborghini Cheetah og LM001), og bestemte seg for å flytte motoren foran. Dette gjorde det nødvendig med en full redesign av chassiset. Dette var første gang den 332 hestekrefter sterke V12-motoren fra Lamborghini Countach ble satt i et terrengkjøretøy, noe som ga LMA002 betraktelig flere krefter enn sine forgjengere, noe som var nødvendig grunnet den høye vekten på 2.600 kg. Dessuten frigjorde motorens flytting stor plass bak i bilen, noe som gjorde det mulig å få plass til enda seks passasjerer.
Den økte vekten gjorde det nødvendig med en redesign av understellet, og dessuten måtte bilen utstyres med servostyring. En femtrinns girkasse med hydraulisk clutch ble benyttet, og for første gang kunne kjøretøyets firehjulstrekk slås av, slik at det kun var bakhjulene som drev kjøretøyet hvis ønskelig. Alle karosserideler var flate og rette for å gjøre det enklere å skuddsikre bilen senere, og hele taket og dørene kunne fjernes.
Kun étt eksemplar ble bygget av LMA002, men etter mange forandringer og justeringer ble det bestemt at designet var klart for produksjon, og Lamborghini LM002 var født.
Referanser.
LMA002


Kemi.
Kemi (nordsamisk: "Giepma") er en by i landskapet Lappland i nord-Finland. Kemi er plassert innerst i Bottenviken og har omtrent 23 424 innbyggere og har en utstrekning på 91,96 km².
Byen ble grunnlagt i 1869 ved en kongelig forordning på grunn av de gode havneforholdene. Havnen i Kemi er en av de viktigste i Finland og brukes vesentlig av papirindustrien. Byen har også et universitet.
Byen er kanskje mest kjent som hjemmbyen til det symfoniske-metal bandet Sonata Arctica


Big Red.
Big Red er en amerikansk tyggegummi med kanelsmak, som også produseres i Skandinavia. Tyggegummien produseres av Wrigley's, og ble opprinnelig lansert i 1975. I USA produseres tyggegummien med kunstige søtningsmidler, mens den i Skandinavia produseres med sukker.


Chickasaw.
En ung Chickasawkriger. Bildet er trolig tatt før 1830.
Chickasaw er en nordamerikansk indianerstamme. Opprinnelig kom stammen fra det som nå er delstaten Mississippi, men de bor i dag hovedsakelig i Oklahoma.
Chickasawene er i slekt med Choctaws, som snakker et språk som ligner mye på Chickasaw-språket. «Chickasaw» er den engelske stavemåten av «Chickasha», som betyr «opprører» eller «kommer fra Chicsa». Chickasawene er delt inn i to grupper: Impsaktea og Intcutwalipa. De var en av de «fem siviliserte stammene» som ble tvangsflyttet til indianerterritoriet på 1800-tallet. "Chickasaw Nation" er den trettende største føderalt anerkjente stammen i USA. I 2005 var det 38 000 chickasawer.


Oslo Ladegård.
Oslo ladegård eller Ladegården er en bygning i sentrum av Gamlebyen i Oslo, nærmere bestemt nord for Oslo torg / Bispegata. Oslo gate løper langs østsiden.
Navnet Ladegården har bakgrunn i at området som hadde utgjort middelalderbyen Oslo ble utlagt til ladegård for Akershus slott etter at Christiania ble anlagt i 1624. Som ladegård skulle den være med på å sikre forsyninger til festningen.
Huset er bygget i 1725, på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård, der kong James (Jakob) VI av Skottland (senere James I av England) og prinsesse Anna ble gift i 1589. I kjelleren finnes rester av Oslos bispeborg fra 1200-tallet. Ladegården er åpen for omvisninger.
Eiendommens hage, som gikk omtrent ned til sjøkanten sent på 1700-tallet, ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779.
Et rom fra bispeborgen er rekonstruert like ved siden av Ladegården («Bisp Nikolaus' kapell»).
Hagen ved Oslo ladegård, 2007
Kulturminne.
Oslo ladegård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Teresa del Po.
Teresa del Po (1649–1716) var en italiensk maler. Hun kom fra en kunstnerfamilie; hun var datter av Pietro del Po og bror til Andrea og Giacomo del Po. Teresas datter Victoria ble også kunstner. De av hennes verker som fortsatt er i behold, deriblant hennes maleri av Apollo og Daphne, viser at hun spesialiserte seg på scener fra mytologien. Hun malte også en del portretter og ble valgt inn i "Academy of Saint Luke" i 1675.


Gløersen.
Gløersen er en norsk slekt og slektsnavn. I dag er det 160 personer med Gløersen som etternavn i Norge.
Stamfar.
Alle nålevende "Gløersener" nedstammer fra lensmann "Gløer Jonsen Rønneld" (død 23. juni 1713) fra Lensmandsgården Rønneld østre i Skjeberg, Østfold. Slektens første kjente mann var Gløer Jonsens farfar, "Halvard Haagensen Rønneld" (ca. 1580-1660), kongelig toller og lensmann i Skjeberg.
Slekten har to hovedlinjer gjennom "Gløer Jonsens"
Navnet Gløer.
Gløer er et norsk mannsnavn, som alltid har vært et sjeldent navn.
Gløer er forkortelse av "Gløder", norrønt "Glœðir", av verbet "glœða", 'gløde'; også skrevet Glør, Gløder.
Gløder var guden Tors tilnavn, idet han i egenskap av tordengud og lynildens ophav kaltes "gløderen".
Segl og slektsvåpen.
I sitt segl hadde stamfaren Gløer Jonsen bildet av en due, men dette ble ikke brukt etter hans død. Iallfall fra 1747 har slektsvåpenet vært i skjoldet et alter med en flammende offerild, tent av lynstråler fra skjoldhjørnet. På hjelmen er hjelmtegnet et røkelseskar. De heraldiske fargene (tinkturene) er ukjente.
Altermotivet gjør det til et talende våpen som viser til navnet "Gløer". Kanskje skal det også symbolisere de betydelige lidelsene som stamfarens enke og barn opplevde i krigen mot Karl XII, idet gården deres og meget løsøre forsvant. Omtrent på denne tid må det nye seglet ha oppstått.
Som i andre slekter har ellers andre segl og våpenskjold vært brukt etter eiernes smak og behag.
Den kognatiske slekten Gløersen har – iallfall fra 1757 – ført et slektsvåpen med i sølv skjold røde flammer fra to liggende, avhuggete, brune trestammer. Som hjelmtegn en harniskkledt arm som holder et sverd.


Distriktet Imst.
Distriktet Imst er et av ni forvaltningsdistrikter ("Bezirke") i den østerrikske delstaten Tirol. Det er oppkalt etter byen Imst, som er forvaltningssetet. Nabodistriktene er Landeck i øst, Reutte i nord og Innsbruck Land i vest; dessuten berører det så vidt Bayern (Tyskland) i nord og grenser til Syd-Tirol (Italia) i syd. Distriktet har til sammen 53 000 innbyggere (2001) og dekker et areal på 1700 km².
Distriktet Imst består av det midterste avsnittet av Oberinntal samt sidedalene Gurgltal i nord og Pitztal og Ötztal i syd.
Kommuner.
Imst


Gimle skole.
Gimle skole er en kommunal ungdomsskole på Kronstad i Årstad bydel i Bergen.
Skolen åpnet i 1966, og har i dag plass til 600 elever og en barnehage. Skolens elever kommer fra barneskolene Haukeland, Kronstad, Fridalen, Landås og Slettebakken.
Skolen benytter Haukelandshallen til gymnastikk og Landåshallen til svømmeundervisning. Skolen huset tidligere også "Gimle videregående skole", som flyttet til Sandsli videregående skole i 1994.
Skolen i media.
Den 3. mai 2011 fikk skolen stor medieoppmerksomhet da det ble sendt en trusselmelding på e-post til VG Nett med en trussel om massakre på Gimle skole i Bergen, St. Olavs vei 20. Væpnede politistyrker rykket ut til skolen sammen med ambulanser, og Haukeland universitetssykehus ble satt i akuttberedskap. Alle eleven ble evakuert til Haukelandshallen. Etter omfattende søk og undersøkelser på og ved skolen, ble aksjonen avblåst.


Pawnee.
En liten Pawneehytte med familien foran døråpningen (fra Loup, Nebraska).
Pawnee (også Paneassa, Pari, Pariki) er en nordamerikansk indianerstamme.
Historisk sett bodde pawnee indianerne langs elvene Platte, Loup og Republican i dagens Nebraska. I dag bor de fleste i Oklahoma. Pawneene referer til seg selv som «Chaticks-si-Chaticks», som betyr "Menn av menn". På 1700-tallet var pawneene allierte med Frankrike og spilte en viktig rolle i å begrense den spanske utvidelsen på de store slettene. Pawneene bekjempet Spanias utsendinger for godt i et slag i 1720.
I løpet av 1800-tallet førte epidemier av kopper og kolera til at pawnee-stammen nesten ble utryddet, og ved 1900 var det bare rundt 600 igjen. I 2005 var det rundt 2 500 pawneer.


Trondheimsveien (Oslo).
Trondheimsveien er en vei/gate i Oslo som går gjennom bydelene Gamle Oslo (5-5), Grünerløkka (7-199C, 2-184), Nordre Aker (226-232), Bjerke (235-381, 258-342), Grorud (387A-515, 424-640, 567-567) og Stovner (529-557, 591-669C). Veien starter ved Nybrua og går til bygrensen ved Vestli.
Trondheimsveien er en ren bygate frem til Mailundveien ved Torshovdalen (hvor den blir riksvei 4), og den beholder et visst gatepreg frem til Sinsen. Deretter går den over i en ren innfartsvei i fire felter langs nordsiden av Groruddalen. Fra Grorud går veien over til tofelts-vei igjen. Trondheimsveien er 13,2 km lang i Oslo kommune.
Før forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 var også strekningen mellom Carl Berners plass og Mailundveien en del av riksvei 4.
Historie.
Bygging av Trondheimsveien startet på 1600-tallet i området fra Carl Berners plass og nordover gjennom gården Sinsen. Før 1859 var Akerselva grense mellom byen Christiania og bygda Aker, og Lakkegata var hovedåren fra nordøst til byen over Vaterlands bru. I 1827 ble Nybrua bygget, og Storgata ble forlenget dit. Det åpnet for en nye hovedåre inn til byen, og den ble realisert de Trondheimsveien ble opparbeidet fra Nybrua til møtet med Lakkegata i 1857. Sinsenkrysset ble etablert i 1870, mens løsningen med rundkjøring først kom i 1957.
Fremtid.
Trondheimsveien vil i fremtiden i all hovedsak ikke lenger være en del av Riksvei 4. Riksvei 4 vil fremdeles gå fra Bjørvika til Gjelleråsen på Oslo-siden, men i andre traseer enn i dag. Dette vil primært skje ved å føre trafikken inn på Riksvei 163 og lage en ny tunnel fra Økern til Bjørvika.
Utenfor Ring 3 skal Fossumdiagonalen ved Grorud føre trafikk fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. Ifølge planene fra Statens vegvesen skal Trondheimsveien nedgraderes til en lokalvei med grønn midtrabatt, kryss, rundkjøringer og mye mindre trafikk. Oslo Sporveier har foreslått å forlenge trikken fra Sinsen til Tonsenhagen når veien er nedgradert til lokalvei, og to av de fire feltene er satt av til kollektivtrafikk. Fra Grorud skal veien oppgraderes til seks felt, hvorav to kollektivfelt.
Østre Aker vei skal så oppgraderes betraktelig for å ta imot større trafikkmengder.
Innenfor Ring 3 vil Trondheimsveien ikke få så store forandringer i forhold til i dag, men man håper på mindre trafikk siden den nye Riksvei 4 vil gå i tunnel fra Bjørvika til Økern. Man ønsker også å gjøre strekningen vakrere og mer fremkommelig for kollektivtrafikken, slik som det allerede påbegynte prosjektet ved Carl Berners plass har som mål.


Panfløyte.
Zampoña er en type panfløyte
Panfløyte er et blåseinstrument som er satt sammen av piper som ligger etter hverandre. Fløyten er oftest laget av bambus, men kan også lages i tre. Fløyten har om lag 10-20 piper. Hver pipe lager en bestemt tone.
Fløyten holdes rett under munnen mens man blåser rett frem. For nybegynnere kan det være vanskelig å få lyd i panfløyten, og ikke alle får det til selv om de har trent seg på det.
Roar Engelberg er en kjent norsk panfløytespiller.


Den irske fristaten.
Den irske fristaten (irsk "Saorstát Éireann") var en stat med status som "dominion" i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken.
Bakgrunn.
Påskeopprøret i 1916, der Den irske republikk ble proklamert, hadde i utgangspunktet lite støtte i befolkningen. Men britiske militærmyndigheters beslutning om å henrette mange av lederne etter krigsrettssaker genererte mye sympati for republikanernes sak. Republikanere og uavhengige nasjonalister ble også forent i motstand mot forsøket på innføring av verneplikt i Irland tidlig i 1918. Irish Parliamentary Party, som hadde støttet de alliertes sak i verdenskrigen mot at Irland fikk begrenset selvstyre, ble sterkt diskreditert, og i parlamentsvalget i Storbritannia 1918 vant Sinn Féin nesten alle seter. Partiet hadde året før begynt en aggressiv kampanje for en selvstendig irsk republikk.
I januar 1919 nektet Sinn Féins parlamentsrepresentanter å sitte i Det britiske parlamentet og samlet seg i Dublin hvor de opprettet Dáil Éireann, et ettkammerparlament som skulle styre Irland. Det første Dáil vedtok en uavhengighetserklæring og opprettet dermed Den irske republikk, nesten tre år etter at den var proklamert. Internasjonalt var det bare Sovjetunionen som anerkjente den som en selvstendig stat, men i den irske befolkningen var det et overveldende flertall som støttet opprettelsen av en republikk, enten som en permanent ordning eller som et skritt mot et suverent irsk monarki.
På grunn av den ensidige uavhengighetserklæringen brøt Den irske uavhengighetskrigen ut. Britene erklærte en våpenhvile i 1921, og forhandlinger om en traktat ble startet, ledet av den britiske statsminister David Lloyd George og den irske utsendingen Arthur Griffith.
Det var klart for alle at disse forhandlingene ikke ville ende med opprettelsen av en suveren irsk stat. Michael Collins, som var en av forhandlerne, var allikevel sterk tilhenger av avtalen, dels fordi han visste at IRA var på sammenbruddets rand på grunn av utmattelse og kronisk mangel på våpen og ammunisjon, og dels fordi han mente at traktaten ville gi Irland «friheten til å oppnå frihet». Republikkens president Eamon de Valera deltok ikke selv i forhandlingene, angivelig fordi han ikke ville assosiere seg for mye med det han visste de mest militante republikanerne ville regne som et svik.
Den anglo-irske traktaten utelukket opprettelsen av en republikk, og gav istedet status som dominion med Den britiske monarken som statsoverhode. Selv om dette var mindre enn det Sinn Féin hadde ønsket, var det også langt mer enn "Home Rule" ville gitt. Det andre Dáil ratifiserte traktaten, og de samme representantene gjentok dette som Sør-Irlands parlament. Sinn Féin ble splittet som følge av uenighet om traktaten.
Styresett og konstitusjon.
Fristatens struktur ble fastsatt i traktaten og i grunnloven. Staten var et konstitusjonelt monarki med et tredelt parlament, Oireachtas, bestående av monarken ("Crown-in-Parliament"), underhuset Dáil Éireann og overhuset Seanad Éireann (Det irske senat). Utøvende myndighet var lagt til kongen, med utøvende råd ledet av en statsminister med tittelen "President of the Executive Council".
Kronens representant.
Kongen var i Irland representert av en generalguvernør. Dette embetet erstattet Irlands stattholder, som hadde styrt øya først på vegne av Englands og deretter Storbritannias monark siden middelalderen. Generalguvernørene ble først utnevnt av kongen etter råd fra den britiske regjeringen og med den irske regjeringens aksept. Fra 1927 ble dette endret slik at kun den irske regjeringen gav råd om utnevnelser.
Troskapseden.
Som i alle områder med "dominion"-status ble det innført en troskapsed. Mens slike eder andre steder var en personlig ed avlagt av parlamentsmedlemmer til monarken, var den irske troskapseden fundamentalt forskjellig. Den hadde to elementer: Først en ed til Fristaten og dernest et løfte om troskap til kong Georg V og hans rettmessige etterkommere. Dette andre leddet inneholdt to modifikasjoner fra den vanlige edsformen. For det første ble den avlagt til monarken i Irland, ikke spesifikt til den britiske monarken. For det andre var den eksplisitt rettet til monarken i hans rolle som del av traktatvilkårene, ikke i hans rolle som statsoverhode i Storbritannia og Irland før 1922.
Eden ble satt sammen av elementer fra tre kilder og ble i store trekk utarbeidet av Michael Collins under traktatsforhandlingene. En viktig kilde var et utkast skrevet før forhandlingene av de Valera. Collins lånte også elementer fra eden til Irish Republican Brotherhood, som han var hemmelig leder for. Til slutt finner man elementer fra eden brukt i Canada.
Mens unionister og andre dominion'er kritiserte eden for å være for moderat og indirekte i sine referanser til monarkiet, kritiserte nasjonalister og republikanere den for at den i det hele tatt nevnte monarkiet. Mange hevdet at den var en direkte ed til kronen, og selv om teksten ved nærmere analyse unngikk dette, var det oppfatningen som var det viktigste i befolkningen, og ikke den mer akademiske realiteten. Det er spekulert i om den kunne blitt klargjort på en bedre måte dersom Collins hadde levd lenger, men da han ble myrdet i 1922, var det ingen av dem som hadde deltatt i utformingen og som var tilhengere av traktaten lenger i live (de Valera var mot traktaten, og Griffith døde i august 1922). Eden ble et viktig stridsspørsmål under Den irske borgerkrig.
Nord-Irland.
Traktaten åpnet for et forent Irland, men de seks grevskapene i Nord-Irland kunne selv velge om de ville være en del av Fristaten eller om de fortsatt ville inngå i Det forente kongerike. Dersom provinsen hadde valgt å bli del av Fristaten ville den vært en autonom provins med eget parlament og egen regjering. Dette var ikke et realistisk scenario, da det var gitt på forhånd at Nord-Irland valgte å fortsette å være en del av Det forente kongerike.
Borgerkrigen.
Kompromissene i traktaten utløste i juni 1922 en borgerkrig som fortsatte også etter opprettelsen av Fristaten, frem til april 1923. Tilhengerne av traktaten, først ledet av Michael Collins, seiret til slutt over republikanerne ledet av Eamon de Valera. Sistnevnte hadde gått av som president da traktaten ble ratifisert, og møtte stor kritikk også blant sine egne, som Sean T. Kelly, for dette. De Valera forsøkte å bli gjenvalgt for på den måten å knuse traktaten, men velgerne gikk for tilhengerne, og Arthur Griffith ble president i Den irske republikk. Michael Collins ble valgt som provisorisk statsminister av Sør-Irlands parlament, ettersom dette embetet måtte være fylt for at traktaten skulle kunne tre i kraft. Da både Griffith og Collins døde i august 1922, fikk W.T. Cosgrave begge embetene, slik at den provisoriske republikken og den mer teoretiske enheten Sør-Irland ble samlet under en felles leder.
Konstitusjonell utvikling.
Michael Collins beskrev traktaten som «frihet til å oppnå frihet». I praksis gav den det meste av den myndighet og de funksjoner som kjennetegner et uavhengig land, inkludert parlamentarisk demokrati, en utøvende regjering, eget rettsvesen og en nedskrevet grunnlov.
I 1920-årene endret dette seg. I 1927 ble kongens tittel endret gjennom en avgjørelse på en Samveldekonferanse som ble nedfelt i Royal and Parliamentary Act. Monarken var dermed ikke lenger konge "i" Irland, "i" Australia og så videre, men konge "av" Irland, "av" Australia og så videre. Den britiske monarken hadde dermed ikke lenger noen rolle i de enkelte "dominions", utover det at det var en og samme person som var konge av samtlige stater. Den britiske regjeringen mistet også fullstendig sin rolle i valget av generalguvernører, og den indre lovgivningen i "dominions" ble dermed en lokal sak uten mulighet for at Det forente kongerike blandet seg inn.
Fristaten valgte å gå lenger enn det den nye loven foreskrev. Som første "dominion" tok den imot utenlandske ambassadører til Irland; strengt tatt skulle disse vært akkreditert til monarken gjennom generalguvernøren. Fristatens myndigheter registrerte også traktaten som et internasjonal dokument i Folkeforbundet, hvilket skapte raseri i Det forente kongerike. Dette skyldtes et fundamentalt forskjellige syn på hva traktaten var: Irene så den som en avtale mellom den selvstendige, om enn provisoriske, republikken og Det forente kongerike, mens britene så den som en avtale mellom britiske sentralmyndigheter og lokale myndigheter i Irland, og således ikke som et internasjonalt dokument.
Da de Valera ble president for det utøvende råd i 1932 og leste gjennom arkivene fra Cosgraves tid ble han svært imponert. Han fant at det eneste som gjenstod av britisk styre utover personalunionen var de såkalte Treaty Ports, havner som Royal Navy kontrollerte av hensyn til Storbritannias sikkerhet. I traktaten var det klart at dette kunne reforhandles i 1938, noe som også skjedde.
De Valera kunne på grunn av den frihet som var vunnet under Cosgrave, gå enda lenger. Ettersom det ikke lenger var noen britiske restriksjoner for lovgivning, avskaffet han troskapseden (Cosgrave hadde planer om å gjøre dette om han hadde vunnet valget i 1932), senatet (dermed ble parlamentet en ettkammerforsamling slik irene hadde ønsket), universitetenes representasjon i Dáil (som betydde at akademikere hadde dobbeltstemme i valget, da de valgte både lokalrepresentanter og de spesielle universitetsrepresentantene) og appeller til Geheimerådet. I 1936 begikk han sin eneste større feil i denne prosessen, da han forsøkte å bruke Edvard VIIIs abdikasjon til å avskaffe monarkiet og dermed også generalguvernørembetet. De Valera la bare frem endringsforslag til grunnloven og ble så minnet på av jurister at kronens og generalguvernørens posisjon også var beskrevet i en rekke andre konstitusjonelle lover, chartere, regjeringsuttalelser og tillatelser. Han måtte derfor raskt kjøre gjennom et lovforslag til, "Executive Powers (Consequential Provisions) Act 1937 for å fjerne alle de elementene fra tidligere lovgivning som han hadde glemt. Ekstraloven ble gjort gyldig med tilbakevirkende kraft, fra desember 1936.
Oppløsningen.
I 1937 ble Den irske fristatens grunnlov erstattet av Republikken Irlands grunnlov. Staten skiftet navn til Éire, og et presidentembete erstattet generalguvernøren. Grunnloven var preget av tidens opptatthet av fedrelandet og troen, og krevde derfor jurisdiksjon i hele Irland, inkludert Nord-Irland i artikkel 2. I artikkel 3 anerkjente den at det i realiteten var britisk styre i seks grevskap. Den katolske kirke ble gitt en særstilling, mens andre trossamfunn fikk full rett til å eksistere i republikken. Den irske anglikanske kirke og den jødiske foramlingen ble spesielt nevnt. Den katolske kirkes særstilling ble opphevet i 1972, og artikkel 2 og 3 ble omformulert i 1999 som en følge av Belfastavtalen.
Den formelle endringen til en suveren republikk kom ikke før i 1948. Da var John A. Costello fra partiet Fine Gael president.
En liten minoritet, knyttet til Sinn Féin, Republican Sinn Féin og likesinnede småpartier, har aldri akseptert bruken av navnet Republikken Irland for en stat som kun inkluderer 26 av 32 grevskap, og har i stedet fortsatt å kalle denne staten for Fristaten. I 2002 gikk Sinn Féin for første gang i nyere tid inn i Dáil, med fem av 166 seter, og samtidig fikk partiet to ministerposter i Northern Ireland Executive. Dette førte til at gruppen som ikke aksepterer en republikk bestående av 26 grevskap blir stadig mindre.
Fristaten


Nybrua i Oslo.
Nybrua er ei bru over Akerselva i Oslo. Brua ligger i bydel Grünerløkka og forbinder Storgata og strøket Hausmannsområdet med Trondheimsveien og Thorvald Meyers gate på Grünerløkka.
Nybrua ble bygget i 1827. Samtidig ble Storgata forlenget og nedre del av Trondheimsveien anlagt. Som Christianias viktigste innfartsvei fra nord, ble dette en del av Trondhjemske hovedvei. Tidligere hadde nåværende Brugata, Vaterlands bru og Lakkegata dannet hovedveien nordover fra byen.
Nybrua er senere utvidet og forsterket for å tåle trikk og moderne biltrafikk, men deler av den originale brua er fortsatt synlig.


Ekstern harddisk.
Ekstern harddisk ("norsk: Eksternt platelager") er et platelager som kobles til en datamaskin via kabler. Eksterne platelagre gjør det derfor enkelt å øke minnekapasiteten utover den som finnes internt i maskinen, samtidig som data enkelt kan overføres til en annen maskin, transporteres til et annet sted eller sikres fysisk i en safe eller et hvelv.
Et eksternt platelager beskyttes av et eget kabinett og har sin egen strømforsyning (intern eller ekstern). Den kan også ha strømforsyningen integrert i tilkoblingskabelen som i Firewire-grensesnittet.
Platelageret kan være av alle størrelser som er i salg, men 3,5 tommers plater er det vanligste. En ekstern plate med 3,5 tommers diameter er ganske stor og tung, så personer som ofte tar med seg endel data benytter ofte en 2,5 tommers plate. Disse benytter plater som er laget for bærbare maskiner.
Det eksterne platelageres knyttes til PCen via kabel. Den mest vanlige er å ha et USB-grensesnitt, men også Firewire og SCSI brukes. Noen NAS disker kan også fungere som eksterne disker, men disse har også en standard ethernetutgang som gjør at disse er selvstendige maskiner også.


Sony Acid Pro.
Sony Acid Pro er et avansert musikkprogram laget av Sony. Den nyeste versjonen heter Sony Acid Pro 7.0. Opprinnelig var det laget av Sonic Foundry, men det ble kjøpt av Sony. Det kjører på alle versjoner av Microsoft Windows etter Windows 2000.
Sony Acid Pro er et kraftig redigeringsprogram som kan strekke eller krympe lyd uten å endre lydens frekvens (pitch), noe som ellers er et problem. Programmet har 20 DirectX audio effekter inkludert og bruker den kraftige nye Media Manager-teknologien, Beatmapper og Chopper. I tillegg har det mulighet for å mikse i 5.1 channel surround.


Roar Engelberg.
Roar Engelberg (født 26. juli 1964 i Hamar) er en norsk panfløytespiller. Han holder konserter og eventuelt øvelsestimer.
Studert med Nicolae Pirvu i Amsterdam 1985–1988. Mottok 2007 utmerkelsen «Meritul Cultural în gradul de Cavaler» av den rumenske stat for sin mangeårige innsats i Romanias musikkliv.


Christian Vs Norske Lov.
a> hadde stor innflytelse på "Den Norske Lov".
Christian Vs Norske Lov ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft 29. september 1688. Den baserte seg på Den Danske Lov, men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske, økonomiske interesser. Det norske forarbeidet med å få revidert hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene, men først i 1680 kom en kommisjon igang.
Den Norske Lov inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov, særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.
Strafferettslige bestemmelser.
Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604, som i det store og hele var basert på oversettelse av det norske middelalderlovverket. Loven innebar blant annet bruk av gapestokk, samt steile og hjul. Man måtte være under ti år før alder virket formildende. Så sent som i 1875 ble den tolv år gamle Andrea Eliasdatter Fedje dømt til fem års straffarbeid for mord, etter å ha druknet en tre år gammel jente i et myrhull i Masfjorden. Lov av 25. oktober 1815 hadde imidlertid avskaffet «"alle Piinsler, som ved Lovene er anordnede tilligemed Dødsstraffene"», slik som f.eks forordning av 16. oktober 1697 om «"om grove Morderes Straf"», som gjaldt mord på nære pårørende, som ektefelle, foreldre, husbond osv. Forordningen fastsatte i detalj hvordan morderen skulle tortureres før henrettelsen: Knipes med gloende tenger av skarpretteren utenfor åstedet, deretter tre ganger på veien mellom åsted og rettersted, og til sist for femte gang på retterstedet. Så skulle «"Haanden lefvendis afhugges"», og til sist hodet med øks. Hånden skulle festes på samme stake som hodet, og kroppen legges på hjul som mat for kråkene («hjul og steile»). Det var denne forordningen som ble iverksatt overfor de to unge søstrene Alet og Anne Christophersdatter, da de ble henrettet i Øyestad 24. juli 1771 for flere giftmord.
De strafferettslige bestemmelser gjaldt i store trekk frem til 1842, mens de sivilrettslige bestemmelser er i årenes løp blitt erstattet av ulike nye lover. I dag (2010) er det kun noen få bestemmelser som er gjeldende rett i Norge. Disse er inntatt i lovsamlingen Norges Lover 1687-2007.
Kriminalloven av 1842 trådte i kraft fra 1. januar 1843, men forbrytelser begått før denne datoen ble fremdeles straffet etter Christian Vs Norske Lov. Den siste dødsdommen etter det gamle lovverket kom så sent som i august 1862, da den åtti år gamle Lorentse Thomasdatter Vaagen tilstod å ha ranet og kvalt vertinnen sin, Gunnil Heggelund, med et strømpebånd i Trondheim i 1827. Dødsdommen ble omgjort til livstids tukthus, og Vaagen døde før året var omme.


Kristine Eikrem Engeset.
Kristine Eikrem Engeset (født 15. september 1988 i Ørsta) er norsk friidrettsutøver. Hun er mellomdistanseløper og regnes som et av landets største friidrettstalenter.
Hun deltok i junior-VM i friidrett i Beijing 2006 på 1500 m. Hun kvalifiserte seg til finalen, der hun kom på 12. plass. Under et innendørsstevne i Stockholm 20. februar 2007 slo hun Ingrid Kristiansens 21 år gamle norgesrekord på 1500 m innendørs med tiden 4.16.07.
Under junior-EM 2007 i Hengelo tok hun sølv på 3000 m hinder bak lagvenninnen Karoline Grøvdal Bjerkeli‎. Hun ble også nr 4 på 3000 m. Til tross for sterke advarsler ble både Engeset og Grøvdal tatt ut til senior-VM i Osaka senere på sesongen, men ingen av dem kvalifiserte seg for finalen på 3000 m hinder. I november 2007 ble hun nordisk mester i terrengløp for junior.
Engeset har flyttet til Stavanger for å studere ved Universitetet, og løper nå for Skjalg. Høsten 2007 var hun, sammen med Jamaicas sprintstjerne Usain Bolt, utstyrsmerket Pumas fotomodell for 2008-kolleksjonen.
Kristine Eikrem Engeset løper i dag for Tingvoll FIK, men fra nyttår løper hun for klubben Skjalg.


Fenomen.
En nylig tent fyrstikk er et eksempel på et fenomen.
Fenomen er enhver sanselig observerbar forekomst. Et fenomen tar utgangspunkt i subjektivisme da den kun opptrer for sansene og er basert på skjønn.
Ordet blir også brukt til å betegne en enestående eller usedvanlig person, ting eller hendelse.


Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates.
"Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates" er Søren Kierkegaards universitetsavhandling fra 1841. Avhandlingen var kulminasjonen av tre års intensivt studie av Sokrates, sett fra Xenofons, Aristofanes og Platons synsvinkler.
Hans avhandling omhandlet ironi, og spesielt sokratisk ironi. Kierkegaard mener at Aristofanes' portrettering av Sokrates, i Aristofanes' "Skyene" er den mest presise representasjonen av mannen. Der hvor Xenofon og Platon portretterte Sokrates seriøst, følte Kierkegaard at Aristofanes var best til å forstå den sokratiske ironis avanserte detaljer.
Kierkegaard sammenligner heretter Sokrates med store filosofer fra det 18. og 19. århundre, såsom Fichte, Schelling og spesielt Hegel.


Dnipropetrovsk.
Dnipropetrovsk (ukrainsk: Дніпропетровськ, russisk: Днепропетровск) er en viktig industriby i Ukraina med ca 1,2 millioner innbyggere som gjør det til landets tredje største by. Den ligger sørøst for hovedstaden Kiev ved elven Dnepr og er slik en viktig innenlandshavn. Byen ble opprinnelig grunnlagt av fyrst Grigorij Potemkin i 1783, da under navnet Jekaterinoslav, som en hyllest til sin de facto ektefelle og med-regent i Russland, keiserinne Katarina den store.
Byen er hovedstad i Dnepropetrovsk oblast og er det sentrale industrielle senter i Ukraina. Dnepropetrovsk var i sovjettiden en av de viktigste forskningsentrene for utvikling av kjernefysiske våpen og i romprogrammet. Byen er hjemstedet til Juzjmasj, en viktig utvikler og produsert av romfarts- og ballistiske raketter. På grunn av militærindustrien, var byen en lukket by, hvor ingen utlendinger fikk adgang uten offisiell tillatelse fram til 1990-årene.
Dnepropetrovsk har et velutviklet offentlig transportsystem med blant annet en egen metro.


Regine Olsen.
Regine Olsen (født 23. januar 1822, død 18. mars 1904) var en dansk kvinne som hovedsakelig huskes for i en kort periode å ha vært forlovet med filosofen og teologen Søren Kierkegaard i perioden september 1840 til oktober 1841. Hun ble senere gift med Johan Frederik Schlegel.
Olsen forlovet seg med den ni år eldre Kierkegaard i 1840. Etter et drøyt år brøt han forlovelsen, noe han benyttet store deler av sitt forfatterskap til å analysere.
I 1847 giftet hun seg med embetsmannen Johan Frederik Schlegel.
Noen måneder før Kierkegaards død i 1855 reiste paret til Dansk Vestindia hvor Schlegel hadde blitt utnevnt til guvernør.
Ekteparet returnerte til Danmark i 1860. Schlegel døde i 1896 og ektefellen levde som enke til sin død. Ekteskapet var barnløst.
Hun ligger begravet på Assistens kirkegård ikke langt fra Kierkegaards grav.


Johan Frederik Schlegel.
Johan Frederik Schlegel (født 22. januar 1817 i København, død 8. juni 1896 samme sted) var en dansk advokat og embetsmann, borgermester i København, borgerrepresentant og geheimekonferensråd.
Han ble gift med Regine Olsen og var generalguvernør for Dansk Vestindia fra 1855 til 1861.
Schlegel var Storkorsridder av Dannebrogordenen.


Arapaho.
Et portrett av arapahohøvdingen «Lille Ravn» (Little Raven).
Arapaho er en nordamerikansk indianerstamme. Historisk sett levde arapahoene på de østlige slettene i Colorado og Wyoming. I dag er det 5 000 arapahoer (2005).
Arapahoene var allierte med cheyennene og hadde en løs allianse med sioux-stammen.
Språket arapaho er et algonquian-språk nært beslektet med Gros Ventre. På 1850-tallet hadde arapahoene delt seg inn i to stammer: nordlige og sørlige arapaho. De nordlige arapahoene, "Northern Arapaho Nation", har siden 1878 bodd i reservatet Wind River sammen med shoshone-stammen. Dette er det tredje største reservatet i USA. De sørlige arapahoene, "Southern Arapaho Tribe", bor på et reservat i Oklahoma sammen med sørlige cheyenner.


Sëlva.
Sëlva (italiensk "Selva di Garda", tysk "Wolkenstein in Gröden") er en kommune i Gherdëina i Syd-Tirol i Nord-Italia. Sëlva er en del av distriktet Salten-Schlern. Kommunen ligger i Dolomittene og er et populært vintersportsted. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsktalende.
Kommunen har rundt én million besøkende i året og det finnes nærmere 8000 gjestesenger her.


Enten – Eller.
"Enten – Eller" er en betydningsfull bok skrevet av den danske filosofen Søren Kierkegaard i 1843, hvor han utforsker eksitensens "stadier".
Boken er den første av Kierkegaards verker som ble skrevet under et pseudonym, noe som han gjorde mye bruk av gjennom sin karriere. I dette filfellet brukes fire pseudonymer: "Victor Eremita", "A", "Assessor Wilhelm" og "Johannes". Victor Eremita er tekstenes fiktive utgiver og redaktør, som påstår å ha funnet teksten i et antikt skatoll. "A" er et navn som Victor Eremita har gitt til den fiktive forfatteren av den første boken ("Enten"), som han påstår ikke å ha kjent. "Assessor Wilhelm" er den fiktive forfatteren av den andre boken ("Eller"), mens "Johannes" er den fiktive forfatteren av en seksjon av 'Enten'; "Forførerens Dagbok". Siste del av andre bok heter "Ultimatum", og er et brev Assessor Wilhelm har mottatt fra en venn som er prest.
De to bøkenes oppbygning og form henger nøye sammen med egenskapene til personene som har skrevet dem pseudonymt. Den første delen, skrevet av én eller flere "Estetikere", er fragmentert og eklektisk, og dekker en rekke emner. Hovedfokuset er likevel en form for hedonisme hvor egen estetisk nytelse er viktigst. Den andre delen er mer strukturert, og begrenser seg i hovedsak til to lange brev fra Assessor Wilhelm til hans "unge venn", en Estetiker. Her forklarer han fordelene ved det Etiske livet over det Estetiske livet, og forklarer også hvordan det Estetiske bevares, men endrer innhold, i det Etiske.
At tilværelsen utlegges i stadier må ikke forveksles med at Kierkegaard skulle mene at det virkelig var sånn at noen av oss var 100% Spissborgerlig helt til man plutselig blir 100% Estetiker, og at gangen i disse stadiene er en nødvendig gang fra begynnelse til slutt; man kan like godt bli Etiker rett ut av det Spissborgerlige som man kan bli Estetiker.
Første del.
Bokens første del gir en skisse av det Estetiske livet fra Estetikerens eget synspunkt. Estetikeren er i stand til å betrakte seg selv på en radikalt forskjellig måte enn hva en såkalt Spissborger er i stand til. Estetikeren er til en viss grad selvbevisst, og har en forakt for et rolig dagligliv, som levd av Spissborgeren. En Spissborgers stemme har aldri kommet til orde hos Kierkegaard. Mest sannsynlig fordi Spissborgeren ikke er seg bevisst å være Spissborger; i det øyeblikk han blir seg dette bevisst, vil han havne enten i det Estetiske eller i det Etiske liv.
Grunnene til at Estetikeren har tatt slik avstand til det Spissborgerlige liv kan rent konkret være mange, men som regel dreier det seg om en eller annen hendelse som rystet grunnmuren i hans liv som Spissborger. Slik har Estetikeren innsett at det Spissborgerlige liv er fortvilelse, og han ønsker å distansere seg fra dette, og enhver mulighet for å igjen bli fortvilet. Som sådan ønsker han å ikke bygge sitt liv på noe annet enn egen nytelse; det finnes alltid en ny kvinne, en ny vin, en ny kamerat å drikke natten vekk med.
Annen del.
Annen del er en utlegning som i stor grad dreier seg om en kritikk av det estetiske livet slik det ses med en Etikers øyne. Etikeren har i større grad slått seg til ro med at han er det han er, og tar som sådan ansvar for seg selv. Etikeren er på utsiden meget lik en Spissborger: Han har en jobb, kone og barn, og er ganske så fornøyd med dette. Forskjellen mellom ham og Spissborgeren ligger i at han er seg bevisst å være underlagt alle disse kreftene, og at han har "valgt seg selv i sin evige gyldighet." Han har også valgt seg selv inn igjen i samfunnet fra en tidligere posisjon som Estetiker.
Etikerens kritikk av Estetikeren går i stor grad ut på at også Estetikeren er fortvilet, han er bare ikke alltid klar over dette (selv om fortvilelsen tidvis skinner gjennom). Den klareste utlegningen av dette får man i sammenheng med utlegningen av Keiser Nero, den Aldrende Estetiker.
Avslutningsvis foreligger det også en preken som Etikeren har fått tilsendt fra en venn som er prest. Denne prekenen viser det Religiøse stadiets forrang over det Etiske ved å peke på hvordan man alltid er skyldig overfor gud.
Kulturkanonen.
"Enten – Eller" er tatt opp i den danske kulturkanonen under litteratur


Norgesmesterskapet i boksing 1924.
Norgesmesterskapet i boksing 1924 ble arrangert 26-27. april av
Østfold Boksekrets i Arbeiderforeningens sal, Fredrikstad og 2-3. mai
av Telemark Boksekrets i Odds turnhall, Skien.
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble delt ut i tungvekt og vunnet av
Otto Wessel von Porat.
Referanser.
Boksing
Boksing


Norgesmesterskapet i boksing 1925.
Norgesmesterskapet i boksing 1925 ble arrangert 28-29. mars av
Medaljevinnere.
Kongepokalen ble delt ut i fluevekt og vunnet av
Fredrik Sofus Michelsen.
Referanser.
Boksing
Boksing


Kebab.
Döner-kebab slik vi kjenner den fra Norge. Salaten er i bunn, så kjøttet, dressingene og maisen øverst.
Samme kebab som ovenfor, bare blandet.
Döner kebab slik den serveres i Tyskland.
Kebab (alt. "kebap", "kabob", "kibob", bab") (persisk: کباب) er en persisk-tyrkisk matrett som betyr grillet eller kokt kjøtt. Matretten oppsto under tyrkernes krigstokter spesielt da de som nomader var innviklet i stammekriger. Det var vanlig at krigerne spiddet kjøttstykkene på sverdet og stekte dem over åpen ild. Opprinnelig ble det brukt fåre- eller lammekjøtt, i dag brukes også oksekjøtt. Det er normalt å marinere kjøttet i olje med hvitløk og forskjellige typer krydder. Matretten serveres ofte med bulgur, eller når den serveres på gatekjøkken serveres den ofte med pitabrød og salat.
I Europa.
Tyrkiske arbeidsinnvandrere tok med seg retten til Europa og den ble ganske fort en populær matrett. Dette førte til at mange åpnet gatekjøkken som i begynnelsen kun serverte kebab. I dag har disse stedene ofte utvidet menyen og serverer forskjellige andre retter i tillegg til kebab, som oftest pizza og hamburger.
Innhold.
Kebab i Norge er vanligvis basert på MUK, salat og dressing. Salaten består vanligvis av kinakål, agurk, løk, mais og av og til rødløk. Det er vanligvis en rød, og en hvit dressing, tomat- og rømmedressing. Noen steder serveres kebab med tomat, chilli eller ost på toppen. Man kan også vanligvis bestemme hvor sterk man vil at kebaben sin skal være.
En medium kebab i pitabrød med dressing inneholder fra 650 til 1200 kilokalorier, litt avhengig av type og mengde kjøtt og dressing. Et pitabrød i seg inneholder ca. 200 kilokalorier.
Historie.
Kebab er kjent fra Oslo i alle fall siden 1950-tallet. I 1957 ble det servert såkalt «Chich Kebab» på Karl Johan, denne bestod av oksefilet, bacon og tomater stekt på spidd. På første halvdel av 1980-tallet ble kebab i form av grillspydet «Dunar Kebab» første gang servert ved gatekjøkkenet Aramso Kebab i Rådhusgaten. Innehaver Faraj Asmaro hadde tatt med seg den originale og unike oppskriften på kebab til Norge. Han var den første på hele Østlandet med kebab på menyen. Dette ble en umiddelbar suksess som igjen førte til at Aramso Kebab fikk etterspørsel om å få kjøpe den unike kebaben fra andre gatekjøkken rundt omkring i Oslo. Dermed utvidet han sin forretningside til å være leverandør av Dunar Kebab på spyd til de andre gatekjøkkene. Dette ryktet seg raskt og på av slutten av 80-tallet la Asmaro ned gatekjøkkenet for fullt ut konsentrere seg å være kebabgrossist. I dag er Aramso Kebab Norges største kebabgrossist og har flyttet produksjon av Kebab The Original til den Narvikbaserte kjøttprodusenten Kuraas AS. Restauranten Papa Sigolo, som påstod å være «byens eneste sted som serverer den originale kebab». I 1985 ble også kebab i en slags schwarma-form basert på en blanding av lam og okse servert i pita med salat servert hos Café Léonel.
Tidlig på 1990-tallet var kebaben spredd til gatekjøkkener i hele landet, og høsten 1993 meldte "Bergens Tidende" at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen».
Kebaben som ikon.
Kebab er blitt et ikon og symbol for innvandrere og deres kultur. Herfra kommer begrepet «kebabnorsk».
Kebaben nytes ofte som såkalt nattmat, gjerne på vei hjem fra byen.
Kriminalitet.
Kebab-bransjen har lenge slitt med et frynsete rykte. Allerede i 1995 hadde likningsvesenet, kemneren, tolletaten og politiet i Bergen en samordnet aksjon der resultatet var nedslående. Typiske problemer som ble avdekket var at gatekjøkken som gav seg ut for å være aksjeselskaper egentlig ikke var registrert, bruk av svart arbeidskraft, manglende regnskaper, folk som hevet trygd samtidig som de var i arbeid og manglende betaling av skatt, moms og arbeidsgiveravgift.
I 2007 kom det frem at det det smugles ca 20 tonn kebabkjøtt til Oslo hver uke. Mattilsynet gikk samtidig ut og advarte folk mot å kjøpe kebab til under 30 kroner, da denne kunne føre til sykdom og bidro til på finansiere organisert kriminalitet.
Høsten 2007 slo en rekke offentlige etater til mot en ulovlig kebabfabrikk i Brugata i Oslo. Her var det blitt produsert og distribuert ulovlig kebab i stor skala, og denne hadde gått til utsalgssteder i Oslo-området. «Hygienen var helt forferdelig – dette er noe av det verste jeg har sett. Å spise dette kjøttet er svært helseskadelig», uttalte førstebetjent Alf Fredriksen i Oslo-politiet.


Norgesmesterskapet i boksing 1926.
Norgesmesterskapet i boksing 1926 ble arrangert 27.-28. mars av
Referanser.
Boksing
Boksing


Norgesmesterskapet i boksing 1927.
Norgesmesterskapet i boksing 1927 ble arrangert 26-27. mars av
Medaljevinnere.
Kongepokalen var satt opp i fjærvekt og vunnet av
Arthur Olsen, Ørnulf.
Referanser.
Boksing
Boksing


Førdesveten.
Førdesveten er det høyeste fjellet i Sund kommune, 284 meter over havet. Fjellet har trolig vært en del av Håkon den godes vetesystem for landvern. Det står idag en radar på toppen som er en del av navigasjonssystemet for Flesland flyplass, denne er planlagt demontert.
Catalina-ulykken på Førdesveten i 1948 hadde 13 omkomne. I dag er det satt opp et minnesmerke på fjellet.
Det er også laget turstier til Førdesveten, og Nordsjøløypa går også innom toppen.


Forførelse.
Forførelse er innenfor sosiologien et forløp hvor en person med fullt overlegg lokker en annen person inn i en 'akt'. Det kan brukes seriøst eller i spøk, og henviser ofte til seksuell oppførsel, og kan henvise til en akt som den andre senere vil angre på, og/eller ikke normalt vil innlate seg på. Historisk har alle tiders mest berømte forførere og forførersker vært Kleopatra, Giacomo Casanova og Don Juan.
a> (ca 1900) fristet sjøfolk til å forlate deres skip.Forførelse, sett negativt, involverer fristelse og er ofte seksuell i sitt vesen, og fører noen på villspor i et valg de ellers ikke ville ha tatt om de ikke var i en tilstand av seksuell opphisselse, "se honningfelle". Sett positivt er forførelse et synonym for den handling å sjarmere noen, menn eller kvinner, ved å appellere til deres sanser og følelser.
Forførelse er et populært motiv i historien og i fiksjonen, både i litteraturen og på film, både som en advarsel om de sosiale konsekvensene i å gå inn i denne oppførsel, eller ved å bli dens offer. Det kan også være en hyllest til en kraftfull evne, og kvinner som forførerske har også blitt framstilt som en feministisk kraft, hvor store eller kjente kvinnelige forførersker har blitt beskrevet som «de feministiske ultrakvinnene» og videre som «Kvinner som forfører bryter uskrevne sosiale regler; de går rett på og tar det de vil ha, tar for seg kan du si som om livet var et eneste stort koldtbord. Ingen av disse kvinnene gjemmer seg under duken, og ingen skammer seg over sin egen seksualitet. De er ikke seksuelle vesener på menns premisser, men fullstendig tilstede i sitt eget liv på sin egen måte».
I Bibelen tilbyr Eva den forbudte frukt til Adam, skjønt Eva er ikke direkte avbildet som en forførerske, men en del bibelske kommentarer og bibelsk kunst har likevel fremmet henne nettopp som det og som den farlige kvinnen som frarøver menn deres uskyld. I seg selv ble Eva selv verbalt forført av slangen, forstått i kristendommen som Satan selv. Sirene i gresk mytologi lokket sjøfolk til seg med sin vakre sang og førte dem til skipsbrudd og død. Dronning Kleopatra i oldtidens Egypt lokket til seg først Julius Cæsar og deretter med Marcus Antonius. Dionysos var den greske guden for forførelse og vin, og den persiske dronningen Sjeherasad berget sitt eget liv ved å forføre sin mann Shahryar med spennende fortellinger. Israelittiske Batseba badet naken slik at kong David av Israel oppdaget henne og begjærte henne, og lot deretter hennes ektemann bli drept slik at han skulle kunne gifte seg med henne. Dronningen av Saba forførte tilsynelatende kong Salomo, sønn av Batseba og David, og fikk et barn med ham som ble den legendariske grunnleggeren av det salomoske dynasti i Etiopia. Berømte mannlige forførere strekker seg fra japanske Genji til Giacomo Casanova og James Bond.


Norgesmesterskapet i boksing 1928.
Norgesmesterskapet i boksing 1928 ble arrangert 23-25. mars av
Medaljevinnere.
Kongepokalen var satt opp i lettvekt og vunnet av Haakon Lind.
Referanser.
Boksing
Boksing


Norgesmesterskapet i boksing 1929.
Norgesmesterskapet i boksing 1929 ble arrangert 23-24. mars av
Bergen Boksekrets i Bergens Turnforenings store sal.
Medaljevinnere.
Kongepokalen var satt opp i weltervekt og ble vunnet av Olav Frønsdahl.
Referanser.
Boksing
Boksing


Demon.
Demon (på gresk "daimon", det vil si «guddom» «ånd», skrevet "daemon" på latin) er en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro. Det opprinnelig greske daimon-begrepet kunne i antikken betegne en halvgud, naturånd eller sjel. I kristendommen har ordet derimot blitt tatt i bruk om hedenske guder og onde åndsmakter, og demon betyr i dag først og fremst «ond ånd». Demon blir i mange sammenhenger brukt som synonym til djevel og en motsetning til engel.
Demoni betegner tilstander eller handlinger som antas å utspringe av demoners påvirkning. Ordet brukes dessuten nærmest synonymt med "djevelskhet" eller rett og slett "ondskap". Demoni har hatt en betydelig plass i den folkelige kristendommen, hvor alt uforklarlig eller tilsynelatende ondsinnet ble tilskrevet påvirkning fra demoner. De voldsomme hekseprosessene og inkvisisjonene bygget likeledes på en hardnakket tro på demoner.
Talmud.
En lang rekke demoner, eller egentlig onde guddommer, har egne navn i forskjellige religioner. For eksempel er Samael en viktig figur i talmud, den jødiske lovens bøker, der han opptrer som anklager, forfører og ødelegger. Samael sies også å være det rette eller åndelige navnet for Djevelen og kalles dessuten «Dødens engel».
Demoner i populærkulturen og ellers.
Demoner har vært et yndet motiv både i religion, folketro, litteratur og ikke minst moderne underholdningsindustri som tegneserier, kioskromaner og skrekkfilmer. Av nyere eksempler kan nevnes den stilskapende filmen Eksorsisten fra 1973, Paranormal activity filmene, bestselgerromanen "Engler og demoner" av Dan Brown og den norske barneboka Jon Demon av Reidar Kjelsen.
Begrepet demon har også gitt navn til en rekke andre fenomener og ting, blant annet Maxwells demon, et teoretisk paradoks i fysikken, jagerflyet McDonnell F3H Demon i bruk fra 1956 til 1964, og det kristne hardcorebandet Demon Hunter.


Andy Hurley.
Andrew John Hurley (født 31. mai 1980 i Milwaukee, Wisconsin) er mest kjent som trommeslageren i amerikanske bandet Fall Out Boy, som han ble medlem av i 2003 etter bandets debut-EP "Fall Out Boy's Evening Out With Your Girlfriend". Før Fall Out Boy, spilte han trommer for Racetraitor, Make Them Talk, Global Scam, Kill the Monkey Friends og Vegan Reich.
Han sier han var en bråkmaker i oppveksten, men lever nå en såkalt «straight edge»-livsstil, og er veganer.
Hurley, Andy
Hurley, Andy


Veganisme.
Veganisme er en undergruppe av vegetarianisme.
Følger man et vegansk kosthold spiser man ikke kjøtt, egg, meieriprodukter, honning eller andre matvarer av animalsk opprinnelse. "Veganere" unngår også å benytte dyreprodukter som lær, pels, ull, silke osv. så langt det er praktisk mulig.
Definisjon.
Ordet "veganer" ("vegan" på engelsk) ble opprinnelig avledet fra «vegetarianer» i 1944 da Elsie Shrigley og Donald Watson stiftet Vegan Society fordi de var frustrerte over at definisjonen av «vegetarianisme» etterhvert kom til å inkludere spising av meieriprodukter. De kombinerte de tre første og de to siste bokstavene i «vegetarian» og fikk dermed «vegan», som dermed skulle være «begynnelsen og slutten på ordet "vegetarianer"».
Andre organisasjoner for veganere bruker lignende definisjoner.
Etiske hensyn.
Noen organisasjoner for veganere mener at dyr har rettigheter, og at det derfor ikke er etisk å bruke dyr på måter som krenker disse rettighetene. Praksiser som anses som grusomme mot dyr inkluderer fabrikkfjøs, dyreforsøk, og fremvising av dyr for underholdning i sirkus, på rodeoer, og i dyrehager.


Bakkekløver.
Bakkekløver (vitenskapelig navn "Trifolium montanum") er en kløver i erteblomstfamilien. Arten er fredet i Oslo kommune, og er i tilbakegang.
Bortsett fra at blomstene ligner på hvitkløverens, er de to artene svært ulike. Bakkekløver er ei flerårig plante som blir 15-45 cm høy, og vokser opprett, i motsetning til hvitkløveren som vokser krypende. Stengelen og undersiden av bladene er ullhåret. Blomsteren er gulhvit, sjelden rosa, og blomstrer i juni-juli.
Bakkekløver vokser i tørr, kalkholdig jord på tørrenger, bakker og åpen løvskog. I Norge fins den kun naturlig viltvoksende på Hovedøya i Oslofjorden. Bakkekløver hadde en vid utbredelse i den varme bronsealderen, og da den kaldere jernalderen kom, ble klimaet for tøft for den varmekjære planten. Men den klarte å overleve på Hovedøya, for der var klimaet godt nok. Derfor er bakkekløveren isolert fra andre lokaliteter av bakkekløver. Den har også blitt tilfeldig innført til Eidanger for ca. 50 år siden, hvor det fortsatt vokser bakkekløver.
Planta er en av de tørreste og hardeste av alle kløverarter og har derfor ikke blitt dyrket og brukt som fôrplante, slik som rødkløver og hvitkløver. Bakkekløver har heller ikke blitt brukt i folkemedisinen.
Bakkekløver er fylkesblomst for Oslo fylke.


Møllergaten 19.
Møllergaten 19 var adressen til og den folkelige betegnelsen på hovedpolitistasjonen i Christiania/Oslo fra 1866 til 1978. På folkemunne ble den oftest bare kalt «Nummer 19».
Eiendommen var frem til 1811 en del av Vaterlands kirkegård. I 1862 vedtok kommunen å bygge politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten. Bygningen sto ferdig i to etasjer fire år etter. En tredje etasje ble påbygget 1876. Arkitekt for begge byggetrinn var Jacob Wilhelm Nordan.
Politi- og rettsbygningen, eller «Justispalasset», ble bygget med front mot Nytorvet, som Youngstorget den gang ble kalt. Fengselet sto lenger inn på tomta med to fløyer og luftegård mot Grubbegata. Langs Hospitalsgata og Pløens gate var det høye murer mellom bygningene, og fra midten av politi- og rettsbygningen gikk det en «sukkenes bro» rett inn til fengselet.
Under andre verdenskrig tok de tyske okkupasjonsmyndighetene umiddelbart anlegget i bruk til sine formål, allerede 10. april ble de første fangene satt inn, britiske statsborgere som var mistenkt for å være hemmelige agenter. Dagen etter ble også de første norske fangene satt inn, for å ha vist forakt for de tyske styrkene. I august 1940 var fengselet utelukkende i bruk som et politisk fengsel for motstandere av det nasjonalsosialistiske styret. Fengselet hadde offisielt sett kapasitet til 145 innsatte, men på det meste satt det 550 innsatte her under krigen.
Det var her, på trappa foran Møllergata 19, at Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter etter Tysklands kapitulasjon i krig.
Etter at Politihuset på Grønland sto ferdig i 1978, ble fengselsfløyen revet. Hovedbygningen mot Youngstorget ble rehabilitert innvendig i 1980 og fungerer i dag som en del av regjeringskvartalet med felles møterom og kantine samt kontorer for Departementenes servicesenter.
Bygningen fikk visse skader under terrorangrepet i Norge 2011, da en stor del av urskiven i klokketårnet ble knust.


Christopher Hals Gylseth.
Christopher Hals Gylseth (født 5. juli 1965) er en norsk idéhistoriker og sakprosaforfatter.


Liliuokalani.
Dronning Lili'uokalani av Hawaii (født 2. september 1838, død 11. november 1917) var den siste regjerende monark av Kongedømmet Hawaii. Hennes opprinnelig navn var "Lydia Kamakaeha", men hun var også kjent som "Lydia Kamakaeha Paki", og hennes eget valgte kongelige navn var "Lili'uokalani". Etter avsettelsen ble hun tvunget til å bruke ektemannens etternavn "Lili'uokalani K. Dominis".
Begge Lili'uokalanis foreldre tilhørte de mektigste høvdingslektene på Hawaii, og hun fikk en god utdannelse på skolen for høvdingbarn. 16. september 1862 giftet hun seg med John Owen Dominis, som ble utnevnt til guvernør av O'ahu og Maui. Hennes bror David Kalākaua ble valgt til konge i 1874 etter den barnløse Kamehameha V, den siste av landets gamle kongefamilie. Hun ble selv utropt til tronfølger etter sin bror i 1877.
Kong Kalākauas regjeringstid var preget av konflikt mellom den innfødte eliten og den nye overklassen av handelsmenn og plantasjeeiere, innvandret fra USA og Europa. I 1887 lyktes det for innvandrerne å tvinge kongen til å godkjenne «"bajonett-grunnloven"». Den innskrenket stemmeretten til kun å omfatte de største eiendomsbesitterne, og dermed utelukket den både de fleste innfødte og de mange innvandrerne fra Asia som bemannet plantasjene. Samtidig ble kongemakten sterkt begrenset. Tronarvingen ble en aktiv forkjemper for en mer demokratisk grunnlov.
Lili'uokalani besteg tronen i 1891. Hennes forsøk på å få innført en ny grunnlov ble motarbeidet av de amerikanske og europeiske forretningsfolkene, som hadde den reelle makten, konsentrert i «the Committee of Public Safety». I 1893 gjennomførte innvandrerpartiet et statskupp og opprettet en provisorisk regjering, med det klare mål å få USA til å annektere Hawaii. Lojale styrker gjorde kortvarig motstand mot de bedre utstyrte opprørerne, men overga seg etter ordre fra Dronningen, som ville hindre blodsutgytelse. Hun ble pågrepet i sin privatbolig "Washington Place" og abdiserte under protest 17. januar 1893, idet hun uttrykkelig overlot makten til regjeringen i USA, ikke til opprørsregjeringen.
Republikken ble proklamert i 1894. Året etter gjorde monarkistene opprør, men mislyktes etter harde kamper med republikkens tropper. Etterpå ble Lili'uokalani stilt for retten, anklaget for høyforræderi, fordi hun hadde visst om oppstanden og støttet den. Hun ble en tid holdt fengslet i det kongelige Iolani-slottet, men satt senere i husarrest i privatresidensen. I 1896 ble hun frigitt av republikkens regjering. Regjeringen lyktes endelig 7. juni 1898 i å få USA til å annektere Hawaii som et "territorium". Samtidig ble alt tidligere kronland konfiskert. Lili'uokalani førte gjennom mange år en forgjeves juridisk strid for å få erstatning, men måtte nøye seg med en statspensjon. Hun foretok i den forbindelse flere reiser til USA for å tale sin egen og Hawaii-folkets sak hos myndighetene.
Lili'uokalani ble boende i Washington Place til hun døde etter et slag i 1917, 79 år gammel. Hun testamenterte hele sin formue til et fond for foreldreløse barn.
Lili'uokalani var en habil forfatter og komponist. Hun etterlot seg verket "Hawaiʻi's Story by Hawaiʻi's Queen". Hun spilte mange instrumenter og komponerte mange musikkstykker, og opptrådte som sangerinne. I ettertid er hennes sanger samlet i "The Queen's Songbook", utgitt i 1999. Hennes mest kjente verk er uten tvil kjærlighetssangen "Aloha ʻoe".
Eksterne lenker.
Lili'uokalani
Lili'uokalani
Liliuokalani


Skifertak.
Skifertak er en gammel og litt verdifull takstein. Den blir veldig sjelden brukt på nye hus i nåtiden, og det er det som er grunnen til at den er sjelden. Den blir ofte ikke produsert mer. Skiferen er flat og har ofte en litt rund og trekantet form. Denne taksteinen ser man gjerne på gamle hus eller kirker, spesielt stavkirker. Skiferen er grå.
Skifer er et tekkemateriale som var spesielt mye brukt på slutten av 1800-tallet og tidlig i forrige århundre. I dag har skifer igjen fått økt popularitet. Den har et særpreget utseende som holder seg godt. Gode skifertak vil derfor kunne ligge i mer enn hundre år med et minimum av ettersyn.


Nærstøttefly.
Nærstøttefly er oversatt fra engelsk attack aircraft eller close air support aircraft. Dette er fly som har til oppgave å angripe mål nær egne landstyrker. De amerikanske A-10 og AC-130 er for eksempel klassifisert som nærstøttefly.
Kilder for betegnelsen nærstøttefly.
"Nærstøttefly" brukes blant annet i en oppgave fra major Bjørn Eivind Stai fra Luftforsvaret (), NorgesLexi () og Norsk Militært Tidsskrift ().


Det har ingenting med kjærlighet å gjøre.
"Det har ingenting med kjærlighet å gjøre" er tittelen på ei diktsamling av Cathrine Grøndahl, utkommet på Gyldendal i 1998. Samlinga er Grøndahls tredje. Den består av til sammen 39 dikt, inndelt i tre seksjoner.
De enkelte tekstene i "Det har ingenting med kjærlighet å gjøre" utgjør en tematisk helhet som gir samlinga preg av å være en syklus. De framstiller et kvinnelig jeg som skriver seg opp mot en mannlig motpart. Mange av diktene kan sies å representere en psykisk bearbeidelse av et avslutta forhold, og viser ulike stadier av sinne, forlatthet og lengsel. Noen dikt antyder også et uønska svangerskap. Samlinga slutter med et dikt som proklamerer et kvinnelig fellesskap mellom «"Søstrene Løvehjerte"», som «"våger livet"», «"kan dø mange ganger … til stor oppstandelse –"»


Platetak.
Platetak er en samlebetegnelse for tak tekket med platematerialer av metall, plast eller asbestsement. Plater av bly og kobber har vært brukt til taktekking i Norge siden middelalderen, men er bare kjent fra kirker og andre representative monumentalbygg. Håndsmidde plater til taktekking ble produsert i Sverige fra 1500-tallet. Industrialiseringen førte til produksjon av plater og bånd av maskinvalset stål i Sverige og England fra midten av 1700-tallet.
Fra omkring 1800 ble stålplater tilstrekkelig billige til å få noen større utbredelse på alminnelige tak. Best kjent er korrugerte stålplater eller bølgeblikk. Galvanisert bølgeblikk ble importert til Norge fra slutten av 1800-årene og kom tidlig i bruk på uthus og industribygg. Omkring 1950 kom også korrugerte plater av aluminium og legeringer av sink på markedet, senere også korrugerte plater av fiberarmert plast.
Fra omkring 1970 brukes også imitasjoner av taktegl laget av plastbelagt stål.
Eldre metalltekking.
Plane plater i hamret "kobber" med tykkelser fra 0,5 til 1,0 mm ble tidlig brukt til taktekking, beslag og takrenner, men var så kostbare at de ikke var aktuelle på vanlige hustak. Platene ble lagt på undertak av tre, med falsede skjøter. Kobber er meget varig og egner seg derfor godt på tak, hvor det med tiden ved korrosjon i fuktig klima får et grønt belegg av irr eller kobberkarbonat (CuCO3). Det er i moderne tid blitt mer aktuelt til taktekking etter at industrielle valseverk kan levere billigere plater i større formater.
Plane plater av "bly" til taktekking ble støpt i form og var gjerne tykkere enn kobberplater. Blyplater var også for dyre til tekking på vanlige hus, men fikk stor utbredelse på kirker og borger i middelalderen, og de forekom også på noen norske kirker. Materialet er motstandsdyktig mot nedbryting, og det er så mykt og lett formbart at det egner seg særlig godt til beslag på utsatte bygningsdeler som takoppbygg og kilrenner. Det blir fremdeles brukt til kompliserte takarbeider, f.eks. til krager rundt piper og rørgjennomføringer.
Håndsmidde "stålplater" ble brukt på svenske tak allerede på 1500-tallet, men bare på kirker, slott og herregårder. På 1600-tallet begynte svenske jernverk å fremstille jernblikk med «plåthammare» drevet med vannkraft. Forsøk med valsing av plater ble gjort i 1670-årene, men valseverk kom ikke i praktisk bruk før hundre år senere. Omkring 1800 var produksjon av jernplater blitt en betydelig industri, og i 1865 hadde landet 11 «tunnplåtsverk».
Stålplater ble på 1800-tallet et utbredt materiale til taktekking i Sverige. Det ble lenge brukt som «svartplåt» uten å bli fortinnet eller forzinket. Fortinnet «vitbleck» ble importert fra tidlig 1800-tall, omkring 1850 fortrengt av varmforzinking og etter 1925 av elektrogalvanisering. Svensk standardformat for «svartplåt» var 45 x 59 cm (1 1/2 x 2 fot), og tykkelsen var ca. 1 mm. Kantene ble falset sammen med «hakfals» horisontalt og med «ståndfals» i takets fallretning. Takene ble malt med tjæremaling, senere med linoljemaling tilsatt kjønrøk for å få svart farge, eller med harpiks og grafitt.
Platetekking med plane stålplater har ikke vært like vanlig i Norge. Slottet i Christiania fikk ett av de tidligste dokumenterte platetakene da det opprinnelige bratte og tegltekte taket ble omgjort til et nesten flatt tak etter 1845. Slottet var i utgangspunktet planlagt med platetak, men budsjettnedskjæring fremtvang billigere tegltekking og derfor brattere tak i det realiserte prosjektet fra 1833. Platetak fikk en viss utbredelse på forretningsbebyggelsen i Kristiania i slutten av 1800-årene.
Bølgeblikk.
Bølgeblikk er stålblikk valset ut med langsgående bølger og varmgalvanisert (forsinket]. Bølgeformen øker bøyemotstanden vesentlig og gjør platene egnet til taktekking og veggkledning på lette skjelettkonstruksjoner. Platene har liten vekt og er lett transportable, og de ble snart meget populære på uthus og lagerskur, ikke minst for landbruket, industrien og for militære formål.
Bølgelengden har variert, men er vanligvis rundt 3" eller 7,5 cm. Bølgene må ha helt ensartet form i hele lengden for at platene skal kunne stables og skjøtes problemfritt. Skruer eller spiker for feste til bærekonstruksjonen plasseres alltid på en bølgetopp for å hindre vanninnsig, og hullene vanntettes som regel ytterligere med egne pakninger. Platetykkelsen er vanligvis 0,5 til 0,6 mm.
Bølgeblikk ble oppfunnet i 1840-årene. Det ble tidlig utbredt på de britiske øyer og i USA, Canada, Australia og britiske kolonier. På Island ble bølgeblikk malt i gilde farger mye brukt til taktekking på 1900-tallet. Til Norge kom import av bølgeblikk i gang på slutten av 1800-tallet.
Det skrus ikke lenger bare i toppen på sinus/korrugerte plater. Skruene har nå pakninger, holder seg nede i treverket og anbefales derfor av de fleste plate leverandører.


Giovanni Lanfranco.
Giovanni Lanfranco (26. januar 1582 – 30. november 1647) var en italiensk maler under barokken.
Biografi.
Lanfranco ble født i Parma. Han begynte sin karriere som lærling hos Agostino Carracci i Bologna og hans maleskole og var med og dekorerte taket i kasinoet "Palassetto Borghese" i 1605. Etter Carraccis død flyttet han til Roma for å jobbe under Annibale Carracci, bror til Agostino. Her arbeidet han ved Herrera-kapellet i kirken "San Giacomo degli Spagnoli" (1602–1607) og arbeidet sammen med Guido Reni og Sisto Badalocchio.
I 1610 flyttet han tilbake til Parma, der han malte altertavlen i Ognissanti-kirken, men mot slutten av 1612 flyttet han tilbake til Roma. I denne perioden malte han fresker i den prominente bygningen Palazzo Mattei og dekorasjonene i Boungiovanni-kapellet i kirken "Sant'Agostini" (1616). Han malte også altertavlene i Piacenza, Orvieto, Vallerano og Fermo.
Det neste året arbeidet Lanfranco sammen Agostini Tassi og Carlo Saraceni med dekoreringen av "Sala Regia" i Quirinalet i Roma. Etter at både Guido Reni, Francesco Albani og Domenichino flyttet fra Roma, ble han den maleren pave Paul V foretrakk. Pavens etterfølger, Gregor XV foretrakk Guercino og Domenichino. Lanfranco fikk likevel oppdraget med krusifiks-kapellet i kirken "Santa Maria in Vallicella" (Chiesa Nuova), og som sitt mesterverk fikk han og oppdraget å male kuppelen i "Sant'Andrea della Valle" (1627).
Urban III ga ham i oppdrag å lage en stor freske som skulle portrettere "«St. Peter Walking on Waters»" (1628). For denne jobben ble han tildelt tittelen "Ridder" av ordenen "Order of Christ".
Fra 1633 til 1646 bodde han i Napoli. Her begynte han dekorasjonen av jesuittkirken "Gesù Nuovo" i Napoli i 1634, og han ble boende her i tolv år. Han døde i Roma i 1647, og hans siste arbeide var ved kirken "San Carlo ai Catinari".
Det er også en freske av Lanfranco over monumentet av pave Klemens VIII i "Santa Maria Maggiore" (Den Store Mariakirken) i Roma.
Lanfranco er kjent for sin skarpe konkurranse mot sin samtidige lærling under Annibale Carracci, Domenichino, og gikk så langt at han beskyldte ham for plagiat med bildet "«Confession of St. Jerome»", som i dag henger i Vatikanet.


Lamborghini Diablo.
Lamborghini Diablo («Djevel» på spansk) er en superbil som ble bygget av den italienske bilfabrikken Lamborghini mellom 1990 og 2001.
Diablo, 1990-1998.
Lamborghini startet utviklingen av Diablo i 1989, som en erstatter for Lamborghini Countach. Bilen ble introdusert den 21. januar 1991, til en startpris på 240.000 amerikanske dollar. Bilen var utstyrt med en 5.7 liters versjon av den legendariske Lamborghini V12-motoren, med 48 ventiler, doble overliggende kamaksler og datastyrt, elektronisk bensininnsprøytning. Motoren leverte 492 hestekrefter (367 kW) og et dreiemoment på 597 Nm. Bilen klarte 0-100 km/t på rett over 4 sekunder, med en toppfart på 325 km/t. Akkurat som Countach var Diablo bakhjulsdreven, og hadde midtmontert motor for å forbedre vektfordelingen.
Til tross for prisen på 200.000 amerikanske dollar (rundt 1 400 000 kroner) var bilen relativt spartan, og hadde kun grunnleggende radiofunksjoner (med CD-spiller som ekstrautstyr), manuelle vinduer, justerbare (men ikke elektriske) seter og var ikke utstyrt med ABS-bremser, mest for å redusere bilens allerede høye vekt. Noe ekstrautstyr var tilgjengelig, blant annet å få laget førersetet spesielt etter bilens eier, en hekkspoiler, et bagasjesett (til 2.600 amerikanske dollar) og en eksklusiv Breguet-klokke til dashbordet (til 10.500 amerikanske dollar).
Diablo VT (1. versjon), 1993-1998 og Diablo VT Roadster (1. versjon), 1995-1998.
Etter å ha gjort små forandringer på Diablo i tre år bestemte Lamborghini seg i 1993 for en ny, enda mer spesialisert versjon av bilen for å lokke nye kunder. De tok utgangspunkt i den vanlige Diablo-plattformen, og utviklet et firehjulstrekksystem med viskosekobling, forbedret servostyring, endret størrelsen på forhjulene slik at det ville fungere bedre med firehjulstrekk, og et nytt, datastyrt understell med Koni støtdempere. Understellet kunne settes i automatisk modus, hvor det var helt og fullt styrt av en datamaskin, eller føreren kunne velge én av fire innstillinger via knapper i dashbordet. Bilen var fortsatt ikke utstyrt med ABS-bremser.
Lamborghini hadde vist en åpen versjon av VT (Viscous Traction) på bilutstillingen i Geneve i 1992, sammen med coupé-utgaven da den debuterte, men det tok tre år før modellen ble satt i produksjon. Bortsett fra sitt avtagbare targa-tak var bilen identisk til coupéutgaven, med kun noen små utseendemessige endringer, stort sett i forbindelse med baklysene.
Diablo SE 30, 1993.
SE 30 ble solgt i et begrenset antall i 1993 for å feire Lamborghinis 30-årsjubileum. Bilen var en lettere og mer brutal versjon av Diablo.
Totalt ble kun 150 eksemplarer bygget, og åtte av disse var høyrestyrte. I tillegg introduserte Lamborghini en spesiell sportspakke, som, takket være nye luftfiltre, leverte 75 hestekrefter ekstra, noe som gav en ytelse på 600 hk. Den eneste visuelle forskjellen på bilen var to luftinntak øverst på taket, som hjalp til med å tvinge luft inn i sylinderne. Kun 10 av disse ble bygget som venstrestyrte utgaver, og kun 2 som høyrestyrte. En av de berømte personene som har eid en SE 30 var Jay Kay, vokalisten i bandet Jamiroquai.
Bilen hadde svært lite av Diablos standardutstyr, noe som betød at den ble levert uten radio, klimaanlegg eller lyddemping, og var utstyrt med seter i karbonfiber. Alt dette sørget for at bilen ble 125 kilo lettere enn standardmodellen. Lamborghini valgte å levere modellen uten VT-utgavens avanserte elektroniske understell eller firehjulstrekk, men bilen fikk et avansert justerbart system kontrollert via en bryter i dashbordet, som umiddelbart kunne justere hardheten på demperne både foran og bak. I tillegg ble bilen levert med stabilisatorstag, og med større bremseskiver på alle fire hjul. Bilen ble fortsatt levert uten ABS-bremser.
Diablo SV (1. versjon), 1995-1998.
SV, eller "Sport Veloce"-varianten var en ekstrautstyrspakke til standardmodellen. Den manglet VT-utgavens firehjulstrekk og elektroniske understell, men var utstyrt med VTs oppdaterte dashbord og større bremser, samt en ny, tredelt justerbar hekkspoiler, og var utstyrt med en modifisert versjon av den 5.7 liter store V12-motoren, som leverte 510 hk (380 kW). Bilens luftinntak ble endret noe, og fra 1999 hadde bilen faste hovedlys i stedet for vippelyktene tidligere utgaver ble utstyrt med.
Det tyske tuningselskapet Auto König produserte en trimmet variant av SV, med ytterligere understellsmodifikasjoner, større bremser og doble turboladere, noe som økte bilens ytelser til over 800 hk (597 kW).
Diablo VT (2. versjon) og VT Roadster (2. versjon), 1999.
Den andre versjonen av VT coupé og roadster fikk for det meste kosmetiske endringer. Bilene hadde nå SVs faste hovedlykter, nye felger og et redesignet dashbord. På den mekaniske siden fikk bilen større bremser, den ble endelig utstyrt med ABS-bremser, og motoren ble oppgradert med et nytt variabel ventiltid-system. Ytelsene økte til 530 hk (395 kW), og bilens tid fra 0-100 km/t ble redusert til 3.9 sekunder. Til tross for investeringene Lamborghini hadde gjort i oppgraderingene gikk andre versjon av VT ut av produksjon etter bare ett år.
Diablo SV (2. versjon), 1999.
Akkurat som de oppdaterte versjonene av VT coupé og roadster ble SVs endringer i modellåret 1999 stort sett begrenset til kosmetiske endringer. Bilen fikk noen karosseriendringer (fortsatt med faste hovedlykter), nye felger og større bremser i tillegg til det nye variabel ventiltid-systemet som økte ytelsene til 530 hk (395 kW). Ellers forble bilen den samme. På samme måte som andre versjon av VT forble andre versjon av SV i produksjon i kun ett år.
Diablo GT, 1999.
SV-utgaven (Sport Veloce) var i bunn og grunn en racingklar versjon av Diablo, men GT, som ble produsert i et begrenset antall, gikk enda lenger i den retning. Den var utstyrt med en modifisert utgave av V12-motoren, hvor sylindervolumet var økt til 6.0 liter, slik at motoren leverte 575 hk (430 kW), mens større bremser, endret understell og spesialproduserte girutvekslinger var andre mekaniske endringer. Et mer aggressivt utseende og bredere dekk fikk den også. Kun 80 eksemplarer ble produsert totalt, og modellen ble offisielt kun solgt i Europa.
Diablo VT 6.0 (Diablo VT 3. versjon), 2000-2001.
Etter at Audi AG tok eierskap i Lamborghini fra deres tidligere eiere i 1998 gjorde de store endringer på Diablo, slik at modellen kunne opprettholde salget mens erstatteren ble utviklet. VT 6.0 var deres første (og siste) virkelige redesign av bilen, som var mer enn en kosmetisk oppgradering av den eksisterende modellen. Det ble gjort store utseendemessige forandringer både utvendig og innvendig; støtfangeren foran, luftinntak og front i tillegg til et nytt dashbord og nye seter. Motoren var en 6.0 liters versjon av Lamborghinis klassiske V12-motor, egentlig en videreutvikling av motoren fra Diablo GT, som igjen var en modifisert versjon av 5.7 literen som satt i tidligere Diablo-utgaver. Motoren fikk en oppgradert datastyring, nytt luftinnsug og et nytt eksosanlegg, samt et oppgradert variabel ventiltid-system med noe mer siviliserte kamaksler enn de som satt i tidligere modeller.


Kahytt.
Kahytt er et oppholdsrom under dekk på en båt. Uttrykket kommer fra fransk og betegner et beboelsesrom for skipets offiserer.


H-panne.
H-panne er en type takstein som er mer bølgete en vanlig takstein. H-panne er en betongstein som er utviklet spesielt med tanke på det norske klima, og har en noe mer avrundet krumming enn f.eks. Zanda-pannen.


Jon Eberson.
Jon Arild Eberson (født 6. januar 1953 i Oslo) er en norsk gitarist og komponist, sønn av jazzmusiker Leif Eberson (1925-70).
Med skolevenn Vidar Johansen startet han jazzband, før han gikk til Skjåk Bræk i 1971 og Unis i 1972. På 1970-tallet spilte han med blant andre Magni Wentzel, Radka Toneff, Ketil Bjørnstad og Knut Værnes. Etter å ha gjort det godt ved en jazzfestival i
Warszawa med Arild Andersen bass, Jon Balke piano, Knut Riisnæs saksofon og Pål Thowsen trommer (alle Fra Oslo), var Eberson på NRK med Balke, Andersen, Thowsen og Magni Wentzel da Erling Wicklund i julestria 1974 presenterte «Norsk Jazzkveld». Bortsett fra jazzrock-gruppa «Moose Loose» (med blant andre Håkon Graf og Pål Thowsen) som spilte ved Ragnarock 1974, drev Eberson med pianisten Håkon Graf i gruppa «Blow Out». I oktober 1978 meldte VG at han startet Jon Balke - Jon Eberson kvartett, med Svein Christiansen tromme og Terje Venaas fra bass.
På 1980-tallet spilte han i Jon Eberson Group med Sidsel Endresen. De vant Spellemannprisen 1981 i klassen rock for albumet "Jive Talking". Sammen med Endersen fikk han dessuten bransjeprisen som opphavsmann under Spellemannprisen 1984 for albumet "City Vision".
Referanser.
__NOTOC__


Lamborghini Murciélago.
Lamborghini Murciélago er en Grand tourer og superbil som produseres av den italienske bilprodusenten Lamborghini. Modellen ble introdusert i 2002 som etterfølgeren etter Lamborghini Diablo, og er designet av Luc Donckerwolke. Bilen er en todørs, toseters coupé.
En åpen utgave, kalt Murciélago Roadster ble introdusert i 2004 for modellåret 2005.
Murciélago er utstyrt med en 6.2 liters versjon av den legendariske Lamborghini V12-motoren, en sekstrinns manuell eller sekstrinns sekvensiell girkasse og firehjulstrekk. Den er også utstyrt med en hekkspoiler som kan reises til en vinkel på 70 grader, sidespeilene folder seg inn for å forbedre aerodynamikken, og luftinntak langs siden som automatisk åpner seg til nødvendig åpning for å slippe inn tilstrekkelig luft til å kjøle motoren.
Navnet "Murciélago" er hentet fra en okse som overlevde 24 sverdhugg i en tyrefekterkamp i 1879, og som kjempet så hardt at matadoren bestemte seg for å spare livet dens, noe som var en sjelden ære. Som en fotnote i Lamborghini-historien ble denne oksen senere donert til okseavleren Don Antonio Miura, og ble forfar til en lang rekke berømte kampokser. Miura er mannen fabrikkens modell Miura er oppkalt etter.
40th Anniversary Murciélago.
For å feire Lamborghinis 40-årsjubileum ble 50 spesialmodeller bygget høsten 2003.
LP640.
LP640 ble første gang vist på bilutstillingen i Geneve i mars 2006, som en facelift for coupéversjonen. Den er utstyrt med en 6.5 liters versjon, som leverer 640 hk. Det var også noen små utseendemessige forandringer, hovedsakelig luftinntakene i fronten.
Støtfangerne har blitt endret for å kanalisere luften mer effektivt, og et nytt eksosanlegg har blitt formet inn i diffuseren bak på bilen for å minimere aerodynamisk løft. Luftinntaket på venstre side har økt i størrelse for å bedre lufttilførselen til oljekjølere. Bilens karosseri er bygget i stål og karbonfiber, mens understellet har blitt oppgradert for å takle bilens økte ytelser. Bilen er også utstyrt med et firehjulstrekksystem som vanligvis distribuerer 70% av kreftene til bakhjulene, men som kan sende 100% til enten forhjul eller bakhjul hvis det er behov for det. Modellen har også nye 18-tommers Hermera-felger med gigantiske 335/30-dekk bak.
Interiøret i LP640 har fått endrede seter for å skape mer hodeplass, mens et oppdatert instrumentpanel og et nytt stereoanlegg utgjør de andre forandringene i interiøret.
LP640s ekstrautstyr inkluderer keramiske bremser for bedre bremsekraft, og et motordeksel i glass som viser frem LP640s 6.5 liters V12-motor.
Motor.
LP står for "Longitudinale Posteriore", og refererer til den lengdemonterte, 6.5 liter store V12-motoren som produserer opp til 640 hk ved 8 000 omdreininger per minutt. Sammen med en ny sekstrinns girkasse, som kan leveres med Lamborghinis "E-gear"-system som ekstrautstyr, kan LP640 flytte seg fra 0 til 100 km/t på kun 3.4 sekunder, 0.4 sekunder raskere enn standardutgaven. LP640 er utstyrt med et elektronisk startkontrollsystem kalt "Thrust".
LP640 ble lansert den 1. mars 2006, og har en prislapp på 350 000 amerikanske dollar.


San Cristina.
San Cristina (tysk "St. Christina in Gröden", italiensk "Santa Cristina Valgardena") er en av kommunene i Gherdëina i Syd-Tirol i Nord-Italia. San Cristina er en del av distriktet Salten-Schlern i Dolomittene. Kommunen ligger i et populært vintersportsområde. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsktalende.
Det er rundt 2800 gjestesenger i kommunen som årlig har rundt 300 000 besøkende.


Kortbanenettet.
Mosjøen Lufthavn er en del av det norske kortbanenettet
Det norske kortbanenettet er et resultat av politiske vedtak som ble gjort på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, for å imøtekomme kravet om bedre infrastruktur ute i distriktene. I den forbindelse ble det satt frem krav om etablering av flyplasser.
Pådriver for arbeidet med å få bygd ut nye flyplasser, og da hovedsakelig i de nordligste fylkene, var ansvarlig statsråd i samferdselsdepartementet Håkon Kyllingmark fra Høyre.
Ved inngangen til 1970-tallet hadde oljerikdommen ennå ikke gjort seg gjeldende. I prosjekteringen ble det derfor viktig å holde kostnadene nede. Resultatet av dette arbeidet ble en «standard flyplass», der rullebane, innflygingsutstyr, terminalbygninger med mere i størst mulig grad var standardisert og nøkternt.
Standard rullebanelengde ble satt til 840 m × 30 m. Til sammenligning er en standard langbane på ca. 2600 m × 60 m. De største flyene som trafikkerer kortbanenettet i dag er Bombardier DHC-8 Dash-8, og ATR-42.


Urtijëi.
Urtijëi (ladinsk) eller Sankt Ulrich in Gröden (tysk; italiensk "Ortisei") er en av de tre kommunene i Gherdëina i Syd-Tirol i Nord-Italia. Kommunen er en del av distriktet Salten-Schlern. Stedet er et populært vintersportsted i Dolomittene hvor innbyggerne hovedsakelig er ladinere.
Det finnes rundt 5700 gjestesenger i kommunen som blir besøkt av over 700 000 mennesker årlig.


Solis (diktsamling).
"Solis" er ei diktsamling av Hanne Aga, utkommet på Samlaget i 2000. Den har undertittelen «"dikt song"» – i likhet med samlinga fra 1993: "Gå i skuggen/Vent på vinden".
"Solis" er et svært ordknapt verk – diktene spres ut over 100 sider med ofte ikke mer enn 1-3 korte strofer på hver side. Samlinga er inndelt i 4 kapitler og en epilog. Det er ikke klart om hvert kapittel skal leses som én tekstenhet eller om de består av flere separate dikt. Imidlertid er det klart at avdelinga med tittelen «pustande» utgjør en enhet, med sin anaforiske gjentakelse av orda «"jeg ville"». «Pustande» er den delen av samlinga som tydeligst framviser et lyrisk jeg. Ellers er jeg-et til stede i skiftende grad eller helt fraværende.
Tekstene mangler tegnsetting, og består for en stor del av setningsemner. Substantivfraser er mye brukt, og særlig viser Aga en forkjærlighet for konstruksjoner av typen presens partisipp + substantiv: «"perlande brodd"», «"glinsande strand"», «"kvitnande mor"». Rytme og klang har en klar forrang framfor semantisk innhold.


Podium (band).
Podium er et rockeband fra Overhalla i Nord-Trøndelag som består av Christian Klykken (sang og gitar), Haakan Fjerdingen (gitar), Terje Lennavik (bass) og Tomas Haugum (trommer).
Historien.
Bandet ble opprinnelig starter under navnet «Lightning Crashes», og hadde da en litt annen besetning, samt at de da sang på engelsk. Idag synger bandet på norsk.
Bandet har etterhvert turnert mye, og spesielt stor suksess har de oppnådd i Nord-Norge.
EP-en "100Tusenting" kom ut i 2003, og her kommer bandets lydbilde tydelig fram: tung, melodiøs rock.
I 2006 tok bandet turen til Svalbard, forøvrig et av de stedene de nyter størst sukess, nærmere bestemt til en nedlagt gruve i Skansebukta fem mil fra Longyearbyen for å spille inn sin første video, «Askeminister», som har blitt vist både på NRK Urørt Jukeboks og ZTV.
Bandet er nå tatt inn under manager Robert Mæres vinger. Han har hatt en finger med i spillet for de fleste sukessrike rockeband fra Trøndelag.
Bandets debutplate "Plan B" ble sluppet 9. juni 2008. Plata er produsert av Trond Holter, og med han med på laget er Podium løftet opp på et helt nytt nivå hva trøkk angår.
11. januar 2008 deltok bandet i den første delfinalen i Melodi Grand Prix som ble arrangert i Stavanger. Der deltok de med låta «Lystgass» og kvalifiserte seg til «Siste sjansen» på Stratos i Oslo 6. februar. Derfra kom de ikke videre til finalen i Oslo Spektrum.


Gherdëina.
a> i forhold til de andre ladinske dalene
Gherdëina (tysk "Gröden" eller "Grödnertal", italiensk "Val Gardena") er en alpedal i Dolomittene i Syd-Tirol. Dalens 9000 innbyggere er overveiende ladinsktalende (86 %), resten snakker tysk (9 %) eller italiensk (4 %). Deler av dalen er vernet som naturpark.
Geografi.
Gherdëina er en østlig sidedal til Eisackdalen og strekker seg oppover mot Sela i øst. Dalen er omgitt av høye fjell på alle kanter: Saslonch (3181 moh.) i sør, Sela (opptil 3151 moh.) i øst og Pöz- (2918 moh.) og Odlegruppa (3025 moh.) i nord. Gjennom dalen renner den 25 km lange elva Derjon (ty. "Grödnerbach", it. "Rio Gardena"), som renner ut i Eisack.
Historie.
På grunn av juvet ved dalinngangen har dalen blitt bosatt via fjellsiden nord- og sydfra. Derfor hørte dalens høyre side lenge til Gufidaun, mens den venstre siden hørte til Kastelruth. Bosetningen skjedde under grevene av Andechs og Tirol på 1000-tallet, men også biskopene av Passau, Freising, Regensburg og Augsburg hadde besittelser i dalen.
Turisme.
Dalen har stor turisttrafikk både sommer og vinter. Det er rundt 15 000 sengeplasser her, og man finner 84 skiheiser, 176 km med alpintløyper og 98 km med langrennsløyper. Om sommeren er det fjelltur som lokker turister til dalen. I 1970 ble alpin-VM arrangert her, og det blir årlig arrangert verdenscup i alpint.


Superbil.
En superbil er et uttrykt som brukes om sportsbiler, vanligvis eksotiske eller sjeldne, som har en ytelse som overgår samtidens sportsbiler. Den riktige bruken av dette uttrykket er subjektiv og omdiskutert, spesielt blant entusiaster. I tillegg er bruken av uttrykket avhengig av tidsepoken; en bil som ansees som en superbil på ett tidspunkt vil ikke nødvendigvis inneha sin overlegenhet i fremtiden. Fagpressen kaller nye, eksotiske biler for «superbiler».
Kriterier vedrørende ytelse.
Det burde komme frem at termen superbil vanligvis refererer til spesifikke, fabrikkbygde og gategodkjente sportsbiler, og ikke tungt modifiserte og potensielt ulovlige kjøretøy for kvartmil- eller banebruk. Fordi superbiler vanligvis lages for bruk på vei og ikke for racing vil standardutstyret sjelden innebære veltebur og annet obligatorisk utstyr for banebiler.
Forholdet krefter-vekt.
De fleste superbiler har mange hestekrefter og lav vekt, for å takle kraftig akselerasjon og gode kjøreegenskaper. For eksempel har en 2004 Porsche Carrera GT kun 3 kilo per kW motorkraft — sammenlikn dette med en Porsche Boxster, som har et forhold på 7,1 kg per kW. McLaren F1, som ble introdusert i 1991 og er ansett som en av de raskeste superbilene i det 20. århundre, leverte 627,1 hk (467,7 kW), og hadde en vekt på 1,140 kg, noe som gir 2,4 kg per kW. Andre superbiler har et høyt forhold mellom krefter og vekt til tross for høy vekt. Bugatti Veyron har et forhold på 2,6 kg per kW til tross for sin relativt høye vekt (1 950 kg) grunnet sin ekstremt kraftige 1001 hk (746 kW) motor.
Toppfart.
Ubestridte superbiler kan vanligvis kjøre fortere enn 320 km/t. De raskeste modellene i dag takler hastigheter over 400 km/t.
Bremsekraft.
En test som blir stadig mer vanlig for å måle generelle ytelser, og som krever både rask akselerasjon og gode bremser, er 0-100-0 mph-testen, hvor kjøretøyet akselerer fra en stillestående start til 100 mph (160 km/t), før den bremses ned til stans igjen. Flere moderne superbiler klarer denne øvelsen på under 10 sekunder.
Kjøreegenskaper.
I motsetning til en sportsbil, som kun har mer «sportslige» kjøreegenskaper enn en normal bil, er en superbil vanligvis bygget for maksimale kjøreegenskaper for å klare overlegne rundetider. G-kreftene i sving overgår ofte 1 G.


Luc Donckerwolke.
Luc Donckerwolke (f. 19. juni 1965 i Lima, Peru) er en belgisk bildesigner.
Donckerwolke var designsjef for Lamborghini fra 1998 til 2005, hvor han var ansvarlig for modellene Lamborghini Murciélago (2002) og Lamborghini Gallardo (2003).
I september 2005 ble Donckerwolke designdirektør for Seat, og styrer designet til fremtidige Seat-modeller.


Bertone.
Gruppo Bertone er et italiensk bildesignhus, som også produserer biler. Bertones design er veldig distinktive, og de fleste modellene har en klar «familielikhet», til tross for at de selges av forskjellige bilfabrikker. Bertone har designet biler for blant andre Alfa Romeo, Ferrari, Fiat, Lancia, Lamborghini og Volvo, blant andre. I tillegg var Bertone ansvarlig for to av de senere design til den berømte, italienske scooteren Lambretta.
Selskapet er basert i Torino. Det ble stiftet som Carrozzeria Bertone i 1914 av Giovanni Bertone, og designeren Nuccio Bertone tok over etter den andre verdenskrig. Selskapet ble delt i to enheter — Carrozzeria-delen, som bygde helt opp til 40 000 biler pr. år i sine glansdager, og designstudioet, Stile Bertone. Selskapet ledes i dag av Lilli Bertone, Nuccios enke.


Sant'Agata Bolognese.
Sant'Agata Bolognese er en liten kommune i Emilia Romagna-provinsen i Italia. Den er mest kjent for å huse bilfabrikken Lamborghini.
I henhold til folketelling av 2007 hadde Sant'Agata Bolognese en beregnet antall innbyggere på 6 585 mennesker.
Kommunen er oppkalt etter sankt Agata av Sicilia.


Småmaneter.
Småmaneter er en klasse nesledyr. De fleste artene er ganske små. Noen former lever enkeltvis, mens andre danner kolonier. Hos småmanetene er polyppgenerasjonen den viktigste, og medusegenerasjonen kan mangle helt.
Den best kjente småmaneten er kanskje "Hydra", som er et av de få nesledyr som lever i ferskvann. Ellers omfatter klassen hydroider, som danner fastsittende kolonier, og kolonimanetene, som danner flytende kolonier. I varme hav finnes hydrokorallene som har et ytre skall av kalk.
Eksterne lenker.
"Craspedacusta sowerbyi"lever i ferskvann på alle kontinenter


Franco Scaglione.
Franco Scaglione (Firenze, 16. september 1916 - 19. juni 1997) var en italiensk bildesigner, berømt for sine aerodynamiske design da han jobbet for Bertone.
Han studerte til flyingeniør, ble avbrutt av den andre verdenskrig, og begynte etter krigen å arbeide hos Pininfarina, men ble snart ansatt hos Bertone.
Hans første design i samarbeid med Nuccio Bertone var Abarth 1500 "Biposto Coupe" i 1952, som ble vist for første gang på bilutstillingen i Torino i 1952. Alfa Romeo 1900 «B.A.T.» 5, 7 og 9-modellene ble vist på samme utstilling de tre påfølgende år (1953, 1954, 1955), og i tillegg sto han bak modellene Arnolt-4 Spider (New York Auto Show, 1954) og Alfa Romeo 2000 "Sportiva" (1954). I tillegg sto Scaglione bak designet på Arnolt-Bristol i 1953 og NSU Sport Prinz i 1959. Han var sentral bak designet til Alfa Romeo Giulietta Sprint, en av de mest kjente, italienske bilene etter krigen, noe som etablerte Bertone som en karosserifabrikant med høyt volum. I 1959 fikk han selskap hos Bertone av Giorgietto Giugiaro.
Scaglione fortsatte med å designe den Porsche 356-inspirerte Porsche-Abarth Carrera GTL (1959). Dessuten sto han bak Lamborghini 350GTV i 1963, og ATS 2500 GT i 1964. Hans design på Alfa Romeo 33 Stradale (1967) blir av mange ansett som en av de vakreste bilene i verden. Scaglione var også konsulent for Frank Reisner og hans Intermeccanica, og bearbeidet designet på «Apollo GT» (1961) og «Italia GFX» (1966), og dessuten designet han «Titania Veltro» (1966), «Murena 429GT» og det som ble hans siste design – «Indra» i 1971.


Carrozzeria Marazzi.
Carrozzeria Marazzi er en italiensk karosserifabrikk stiftet i 1967, og er basert i Caronna Pertusella utenfor Milano.
Selskapet ble stiftet av Mario Marazzi sammen med ansatte fra Carrozzeria Touring, som da var konkurs. Marazzi designet først Lamborghini 400GT-serien, som ble etterfulgt av en serie Lamborghini Islero (125 stk. i 1967), og de første eksemplarene av Lamborghini Jarama i 1970. Deretter fulgte 18 stk. Alfa Romeo 33 Stradale i 1967, noen Alfa Romeo Giulia "Nuvo Promiscua" i 1973, to Alfa Romeo 90 stasjonsvogn prototyper (designet av magasinet Auto Capital i 1985), og en Fiat Punto "Cabrio Wagon Bricò" prototype i 1994.


Vigdis Moe Skarstein.
Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.Vigdis Moe Skarstein (født 24. desember 1946) er en norsk bibliotekar, og har siden desember 2003 vært Norges nasjonalbibliotekar, det vil si leder av Nasjonalbiblioteket.
Hun har artium fra Rana gymnas i 1965. Hun fullførte Statens bibliotekhøgskole i 1968 og tok magistergrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1984. Hennes yrkeskarriere omfatter stilling som bibliotekar ved "Trondheim folkebibliotek" (1968–76), studier, free-lancing og småbarnsperiode (1976–82), lederstillinger ved Trondheim folkebibliotek (1982–84) og biblioteksjef / fylkesbiblioteksjef, Trondheim folkebibliotek og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek 1985-1991. Deretter kommunaldirektør for Kirke og kultur, Trondheim kommune (1992–1996), bibliotekdirektør, NTNU (1996–1998) og direktør ved NTNU 1998-2004.
Hun har også være medlem av "Rådgivende utvalg for folkebibliotek", som også var Norsk kulturråds utvalg for innkjøpsordning for norsk skjønnlitteratur; Medlem av komiteen for "Århundrets Bibliotek". Hun har vært nestleder i styret for NRK (1991–2000), styreleder for Ringve Museum (1993–1998), medlem i styret for IT-Fornebu (2000–2001), medlem av "Utenriksministerens globaliseringsutvalg" (2001–2004) og flere andre offentlige utvalg innen kultur, kommunikasjon og høyere utdanning. Fra 2001 til 2009 var hun styreleder i Norsk kulturråd. Siden 2007 har hun vært en av to eksterne representanter i styret til Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Skarstein er også frilans litteraturkritiker i Adresseavisen.


ItalDesign.
Italdesign-Giugiaro S.p.A (vanligvis kalt ItalDesign) er et designhus og ingeniørselskap for biler basert i Torino, Italia. Selskapet ble stiftet i 1968 som Studi Italiani Realizzazione Prototipi, og jobbet tett sammen med Volkswagen. I dag er selskapet kjent gjennom arbeidet til datterselskapet Giugiaro Design, som huser den berømte bildesigneren Giorgetto Giugiaro. I tillegg til bildesign arbeider ItalDesign også med utvikling og testing av prototyper. ItalDesign eies i dag hovedsakelig av Volkswagen, med en eierandel på 90%, mens Giugiaro-familien eier 10%.


Portugisisk krigsskip.
Portugisisk krigsskip "Physalia sp". er en kolonimanet. Den har en gassfylt flottør som kan bli 30 cm lang, og som stikker opp av vannet og fanger opp vinden. På toppen av flottøren sitter et seil som dykkes i vannet med noen minutters mellomrom for å unngå uttørking. Under flottøren slepes opptil 10 m lange tentakler gjennom vannet. Disse tentaklene inneholder nok gift til å drepe fisk på størrelse med en makrell. Portugisisk krigsskip lever av fisk som den fanger på nettopp denne måten.
Portugisisk krigsskip kan påtreffes i alle tropiske hav, men er mest vanlig i Atlanterhavet, Stillehavet og i det Indiske hav. Forgiftningen fra Portugisisk krigsskip er sjelden dødelig, men er svært smertefull, og panikk kan føre til drukning. Maneten er i de senere årene blitt observert en rekke ganger i middelhavsområdet rundt Spania, og er til og med funnet skylt i land på strender i England.
"Physalia Physalis" er klassifisert som farlig med flere dokumenterte dødsfall på samvittigheten
Blue bottle ("Physalia Ulitrchuse") kan forveksels med "Physalia physalis" av utsende men er mindre av størrelse og har bare en eneste tentakkel. "Physalia Ulitrchuse" er ikke fult så farlig som "Physalia Physalis", men også denne maneten brenner kraftig.
I alle varme hav finnes det en særpreget fauna som driver i overflaten. Andre arter som tilhører denne faunaen er to småmaneter i ordenen Anthomedusae: bidevindseiler og "Porpita". Nakensneglene "Glaucus atlanticus" og "Glaucilla marginata" ernærer seg hovedsakelig av manetene, og bruker de giftige polyppene til selvforsvar. Sneglene i slekten "Janthina" beiter også på manetene. Blant tentaklene lever fisken "Nomeus gronovii", som på samme måte som for eksempel klovnefisk og hvittingyngel unngår å bli brent på grunn av naturlig beskyttelse.
Forebygge.
Skader som følge av møte med de vanligste tropiske brennmanetene kan forebygges, ved at man smører seg inn med en brennmanetbeskyttende krem,
FØR man skal ut å bade eller drive med vannsport. Brennmanetbeskyttelseskremen har en forebyggende effekt mot alle type nesledyr, også farlige kubemaneter.
Referanser.
Portugisisk krigsskip som har drevet i land


Alfred Dunhill Championship.
Alfred Dunhill Championship er en golfturnering som fra januar 2000 har blitt arrangert i Syd-Afrika og som inngår på Europatouren og den sydafrikanske Sunshine Tour.
Turneringen ble frem til 2004 spilt i januar. En omorganisering førte til at turneringen det året ble avholdt to ganger, en gang i januar, og en gang i desember, som siden har vært måneden den blir arrangert. Den inngår i påfølgende års terminliste på Europatouren. Turneringen som gikk i desember 2004, inngikk således i terminlisten til 2005.
Turneringen må ikke forveksles med Dunhill Links Championship, en premiesterkere turnering som spilles i Skottland.


Kystbussen.
Kystbussen på vei til Bergen.
Kystbussen er en ekspressbussrute som går daglig på strekningen Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger. Den ble opprettet i 1993. I begynnelsen var det kun to avganger i hver retning, i dag har den avganger hver time på hverdager og søndager. På lørdager går bussen litt sjeldnere. Kystbussen drives i et samarbeid mellom Tide Reiser og Boreal Transport Sør. Ruten er en del av NOR-WAY Bussekspress sitt rutenett.
Kystbussen hadde rekordtrafikk i 2008 542.000 passasjerer på strekningen Bergen – Leirvik – Haugesund – Stavanger. I 2010 transporterte den ekspressbussen ca. 508.000 passasjerer.


Idrætsboken.
"Idrætsboken" er et 4-binds bokverk om idrett utgitt i 1922 og 1923 av Kristiania Distriktslag for Idræt under redaksjon av K. Vilh. Amundsen. Idrætsboken ble utgitt på forlaget H. Aschehoug og Co.


Wind River Indian Reservation.
Wind River Indian Reservation er et indianer-reservat i vestlige Wyoming. Stammene østlige-shoshone og nordlige-arapaho deler reservatet. Den største byen er Riverton. Hovedkvarteret for reservatet er i Fort Washakie.


Ramfjord.
Ramfjord er ei bygd i Tromsø kommune i Troms fylke. Den ligger ca. 20 kilometer sør for Tromsø sentrum.
Bygda består av grunnkretsene Lauksletta, Fagernes/Ramfjordmoen, Sørbotn og Hanslarsanes. Disse områdene hadde tilsammen 1055 innbyggere og hele skolekretsen 1365 innbyggere 1. januar 2006. Sentrum i bygda ligger på Fagernes. Her finner man barne- og ungdomsskole, barnehage, butikk og kiosk. På Ramfjordmoen, like øst for Fagernes, ligger Tromsø travbane, Universitetet i Tromsøs forskningsstasjon (inkludert EISCAT-radarene) og en rallycrossbane. I Sørbotn ligger Ramfjord Camping.
E8, innfartsåren til Tromsø, går gjennom det meste av bygda. Fra Fagernes går riksvei 91 mot Nord-Troms.


Shoshone.
En gruppe Shoshoneindianere i Fort Washakie i Wyoming (1892).
Shoshone, Shoshoni eller Snake er en nordamerikansk indianerstamme.
De er nært beslektet med Paiute, Comanche og Ute, og deler veldig like språk med disse. Shoshonene levde på et stort område rundt Great Basin og Great Plains. Shoshonene adopterte en hestekultur fra europeerne, men hadde vanskeligheter med å konkurrerer med stammer fra øst som hadde bedre tilgang til europeiske varer og våpen.


Kong Oscar IIs kapell.
Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.
Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.
Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «Kong Oscar II hørte Guds ord her den 4de Juli 1873» og på samisk: «Gonagas Oscar II gulai Ibmel sane dobe dam 4 ad Juli 1873». Samtidig ytret han et ønske om å få kirken oppkalt etter seg. Det ble den selvfølgelig, og det ble laget en navneplate som fortsatt henger over døren. Fordi kapellet på grunn av sin beliggenhet allerede fra begynnelsen av ble et viktig kjennemerke for sjøfolk, og for at det skulle bli enda mer synlig fra sjøen, ble kapellet hvitkalket i 1883 og igjen i 1884. Denne hvitkalkingen ble fjernet i 1969 i forbindelse med kapellets 100 års-jubileum. Alt kirkesølvet ble stjålet under frigjøringen av Finnmark i 1944.
Kulturminne.
Kong Oscar IIs kapell er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Boxedommeren.
"Boxedommeren" er en bok skrevet av Georg Antonius Brustad og utgitt i 1922 av
S Idrætsliv. Boka beskriver en dommers oppgaver, plikter og betydning. Den gir en innføring i poengberegning og kampbedømmelse. I tillegg inneholder boka et utdrag av Norges boxeforbunds «Regler for Boxing».


Slaget ved Sluis (1603).
Slaget ved Sluis fant sted under åttiårskrigen, 26. mai 1603. Det var en trefning mellom en spansk flåte kommandert av Frederico Spinola (den spanske flåtens øverstkommanderende i Nederlandene) og en flåte fra Zeeland under Joos de Moors kommando.
Utenfor kysten av Portugal hadde kaperkapteinen Frederico Spinola allerede tapt et slag mot en engelsk eskadre og utenfor den belgiske kysten ved Oostende mot en hollandsk. Etter det siste nederlaget trakk han seg tilbake til Sluis for å gjenoppbygge flåten sin. I åpent farvann lå en blokade-eskadre under Joos de Moors kommando og ventet på ham. Eskadren bestod av 2 galeier, et mindre skip og et væpnet handelsskip.
For å bryte blokaden utnyttet Spinola at vinden hadde lagt seg, og kom ut i åpent vann 26. mai 1603. At det var vindstille var for ham en stor fordel, det gjorde det umulig for Zeelands flåte som var forlagt i Vlissingen å seile ut og assistere de Moor. Spinolas flåte var totalt tolv skip, åtte store og fire mindre galeier, hver av dem bemannet med 250 roere og 200 soldater.
Galeiene hadde flere fordeler, de hadde mindre dypgående og kunne dermed komme lengre opp i elvene, var ikke avhengig av vind for å kunne forflytte seg, og var dermed lettere å manøvrere enn et rendyrket seilskip. Det var tydelig for de Moor at han var Spinola underlegen med hensyn til mannskaper og skip; han var og hemmet av mangelen på vind som gjorde det vanskelig for ham å manøvrere. Han valgte dermed å holde avstand og angripe de spanske skipene med sine kanoner.
To av de store spanske galeiene rammet de Moors flaggskip, den nederlandskbygde «Zwarte Galei» som var under kaptein Michielszoons kommando. Spanjolene forsøkte å entre den, men ble stoppet av kanonskudd. Heretter fortsatte kampene med sverd, pistol og kniv.
To andre galeier angrep Joos de Moors galei, men heller ikke her hadde spanjolene hellet med seg. Fire andre spanske skip angrep det minste zeelandske skipet, men fikk en slik mottagelse at de ga opp og gikk sammen med andre skip i et nytt angrep på den «Zwarte Galei».
Da det blåste opp igjen dirigerte de Moor skipene sine rett mot de spanske skipene, og fortsatte å beskyte dem. Han ville senke de spanske galeiene ved å seile på de. Denne taktikken var den samme som van Duyvenvoorde hadde brukt omtrent et halvt år tidligere. I mellomtiden hadde admiral Haultain fått Zeelands flåte ut av Vlissingens havn, og kom for å assistere de Moor. Dette, ved siden av at spanjolene i siste øyeblikk gjenkjente de Moors taktikk, gjorde at de trakk seg tilbake til Sluis.
Slaget hadde gitt Spinolas skip store skader, og selv var han dødelig såret. På nederlandsk side hadde kaptein Michielszoon blitt drept, kommandoen over «Zwarte Galei» ble overtatt av løytnant Hart, og dessuten hadde de Moor og Pieterszoon blitt såret. Under dette slaget var antallet døde på zeelandsk side under hundre, mens det på spansk side var nesten 800.
Dette var det eneste sjøslaget under åttiårskrigen der galeier ble satt inn på begge sider av kampen. Det hadde igjen vist seg at seilende krigsskip var sterkere enn galeier ved trefninger i nord-europeiske farvann, og slaget markerte slutten for galeier i nederlandske farvann.
Eksterne lenker.
Sluis


Shinzō Abe.
Shinzō Abe (安倍 晋三, "Abe Shinzō") (født 21. september 1954) er en tidligere statsminister i Japan, han ble valgt i en spesialsesjon i landets nasjonalforsamling, riksdagen. Han var den yngste statsminister i landet etter andre verdenskrig, og innehadde vervet fra 26. september 2006 til 26. september 2007.
Yngre år.
Abe ble født i Nagato, og studerte statsvitenskap ved Universitet i Seikei, hvorfra han ble uteksaminert i 1977. Han flyttet senere til USA for å studere politikk ved University of Southern California. I april 1979 begynte han å arbeide for Kobe Steel. Han forlot selskapet i 1982 og gikk deretter inn i forskjellige stillinger innen offentlig forvaltning: sjefsrådgiver for utenriksministeren, privatsekretær for generalsekretæren i Det liberaldemokratiske partiets hovedforsamling, og privatsekretær for partiets generalsekretær.
Abe ble født inn i en politisk familie: hans bestefar Kan Abe og far Shintarō Abe var begge kjente politikere. Shintarō ledet en fraksjon innen Det liberaldemokratiske partiet, hadde en rekke posisjoner i regjering og parti og var på et tidspunkt kandidat til å bli landets statsminister. Han ble imidlertid viklet inn i en politisk skandale, ble syk og døde i 1991. Shintarōs kone var den tidligere Yoko Kishi, datter av statsminister Nobusuke Kishi, som igjen var bror av statsminister Eisaku Sato. Således har Shinzō politiske bånd på begge sider av familietreet.
Utmerkelser.
Abe ble i 2000 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.


Liste over Japans statsministre.
"Dette er en liste over Japans statsministre"
Japan


Japans riksdag.
Japans riksdag (japansk "kokkai", 国会) består av to hus, overhuset (参議院, "sangiin") og underhuset (衆議院, "shūgiin"). Overhuset har 247 medlemmer og underhuset 480 medlemmer.
Parlamentsbygningen (国会議事堂 "Kokkai-gijidō") ligger i Nagata-chō i Chiyoda i Tokyo. Parlamentet møttes første gang 29. november 1890 etter at Meiji-forfatningen trådte i kraft. Parlamentets forbilde var den tyske Riksdagen og det britiske parlamentet.
Den japanske statsministeren må være medlem av parlamentet, og er vanligvis leder for det største partiet i underhuset.


Grieghallen.
Grieghallen er en konserthall i Bergen, med en rekke konsert- og bankettsaler og måler 3500m².
Griegsalen, med sine 1509 sitteplasser, er den største av disse. Det er til sammen 4468 sitteplasser i Grieghallen. Grieghallen ble ferdigstilt i 1978, og ble tegnet av den danske arkitekten Knud Munk. Konsertsalen er hjemmearena for Bergen filharmoniske orkester. Under Grieghallen er det et parkeringsanlegg med 420 parkeringsplasser.
Bruk av hallen.
Hallen blir hvert år brukt under Festspillene i Bergen til en rekke konserter. Den blir også brukt til ballett- og operaforestillinger, rock og andre konserter. Bergen filharmoniske orkester har faste konserter vanligvis på torsdager.
Eurovision Song Contest 1986.
Grieghallen ble av NRK valgt som arrangementsted da Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986. Dette var den første Eurovision Song Contest som ble arrangert i Norge, etter at Bobbysocks hadde vunnet med «La det swinge» det foregående år. Åse Kleveland var programleder. Konkurransen ble vunnet av 13-årige Sandra Kim fra Belgia. Det mest kjente med arrangementet var at Sandra med en rekke pressefolk tok turen med Fløibanen, men kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløien stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen seg et par meter bakover før passasjerene måtte klatre ut av vognen, blant dem var Sandra Kim som sang seg til topps i arrangementet senere på dagen i Grieghallen. Det skjedde ingenting alvorlig med uhellet, og det kom i alle landets aviser dagen etterpå, og det kom ekstrainnslag i programmet.


Are Andresen.
Are Andresen (født 9. mai1975 i Grimstad) er en norsk tidligere syklist som syklet for Team Sparebanken Vest.
Andresen ble stygt skadet i en velt i Irland rundt i mai 2006 med omfattende bruddskapder i skulderen. Han kom tilbake i slutten av 2006-sesongen, men valgte å legge opp av familiære årsaker.
Fra 2007 har han vært hovedtrener for Fana IL sykkels elitelag.
__NOTOC__
Beste resultater 2003.
Andresen, Are
Andresen, Are


Erik Brofoss.
Erik Brofoss (født 21. juni 1908 i Kongsberg, død 7. mai 1979 i Oslo) var en norsk økonom og jurist fra Universitetet i Oslo samt politiker (Ap). I yngre år var han mest kjent som friidrettsutøver.
Han ble tilknyttet London-regjeringen i 1942, og ble finansminister i Einar Gerhardsens første rene Ap-regjering i 1945. Brofoss ble gjerne forbundet med den nye generasjonen samfunnsøkonomer som ønsket økt bruk av planøkonomiske virkemidler og innføring nasjonalregnskap for å unngå gjentakelse av mellomkrigstidens økonomiske kriser. I 1947 overtok han Handels- og skipsfartsdepartementet, et departement han selv foreslo opprettet. Dette statsrådsvervet hadde han frem til 1954.
Da Brofoss gikk ut av regjeringen, ble han leder for direksjonen i Norges Bank (tilsvarer posisjonen sentralbanksjef). Som leder av Norges Bank ønsket han at Finansdepartementet, ikke sentralbanken, skulle ha øverste ledelse for makroøkonomisk planlegging, mens Norges Bank burde til gjengjeld fikk økt innflytelse på kredittpolitikken. Han gikk av i 1970, da han ble direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF). Den jobben hadde han frem til 1973.
Brofoss' tanker ble tillagt avgjørende vekt i den økonomiske politikken som ble ført etter andre verdenskrig, og var den enkeltpersonen som hadde størst innflytelse på norsk økonomisk politikk i etterkrigstiden. Han var særlig opptatt av realøkonomi, det vil si at produksjonen skulle være grunnlaget for levestandarden, ikke pengene.
I sine unge år var Brofoss en meget talentfull friidrettsutøver. I 1928 tok han NM-sølv på 100 meter etter ha løpt på 11,1. I 1930 deltok han i friidrettslandskampen mot Sverige på Bislett stadion. Hans personlige rekord på 100 meter var 10,8, noe som fortsatt er klubbrekord i Kongsberg IF.


Pasvik.
Pasvik er et dalføre i Sør-Varanger kommune i Finnmark.
Her ble tidenes varmeste registrerte sommernatt i Norge målt 17. juli 1957. Temperaturen den natten ble aldri lavere enn 25,7 grader.


Hans Thomas Lange Schaanning.
Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.
Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.
På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.
Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.
Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, "Norsk Ornithologisk Tidsskrift", som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.


Olav Tryggvasons saga.
a> innledningsvignett til "Olav Tryggvasons saga" i "Heimskringla", J.M. Stenersen & Co, 1899.
"Olav Tryggvasons saga" av Snorre Sturlason er fortellingen om kong Olav Tryggvason (ca 968 – 1000) som var konge av Norge fra 995 etter et bondeopprør førte til at ladejarlen Håkon Sigurdsson ble drept og til knappe fem år senere da Olav dør i et sjøslag i nærheten av Danmark. Sagaen er den nest mest omfattende av sagaene i Snorres "Heimskringla".
Bakgrunn.
Olav Tryggvason er den første av to store norske misjonskonger, begge ved navn Olav - den andre var Olav den hellige. Det bildet som tegnes av ham i sagalitteraturen er preget av kristen ekstase, hvor alle gode egenskaper blir tillagt ham, som hærfører, som idrettsmann, som menneske og som kristen. Om ikke den neste Olav var blitt helgenerklært vil nok Olav Tryggvasons ry ha vært ytterligere større og mektigere.
I de kjente illustrasjoner i "Snorres kongesagaer" var det ikke tilfeldig at kunstneren Erik Werenskiold ga kong Olav portrettlikheten med en annen stor norsk helt, idrettsmannen og oppdageren Fridtjof Nansen.
Ingen superlativer var for få i beskrivelsen av sagakongen: «Kort og strålende som en meteor er hans livs bane, som en villfugl fra sydlige land, med større vingespenn og mer lysende fjær enn noen i hjemmeflokken, kommer han inn i vår saga,» skriver en historiker på begynnelsen av 1900-tallet.
Det glitrende og glamorøse bildet av Olav Tryggvason skygger over for to fakta: Olavs kristne misjonsiver var preget av rå maktbruk, terror og tortur som ble verre jo lengre nord i Norge han kom. Dessuten er det svært lite historisk holdbar kunnskap om Olav Tryggvason.
Snorre Sturlassons utgave.
"Olav Tryggvasons saga" referer først og fremst til den syvende sagaen i Snorre Sturlassons kongesagaer, men Snorres saga var ikke den eneste fortellingen om heltekongen. Snorre var den siste av en lange rekke fortellinger, og Snorres tekst fra rundt 1230 bygde på forgjengerne. Snorre var den forfatteren som var mest kritisk, som skar unna tekst, la til, omformet og dramatiserte sin fortelling. Han kunne ikke unngå det mytiske materialet, men han tolket og tilpasset det til sin handling. Om selv om heller ikke Snorre er en pålitelig historiker i moderne forstand, er det få som overgår ham i litterær kvalitet. Kanskje nettopp derfor skinner bildet av Olav Tryggvason så sterkt selv den dag i dag.
Einar spente buen for tredje gang. Da brast buen i to stykker. Da sa kong Olav: «Hva brast så høyt der?» Einar svarte: «Norge av di hand, konge.» «Det var vel ikke så stor brist,» sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen og drog den straks ut forbi odden på pila, og sa: «For veik, for veik er kongens bue!»
Slaget ved Svolder ble som bekjent et nederlag for Olav Tryggvason.
Andre sagaer om Olav.
Snorre Sturlasson hadde et bredt kildemateriale å bygge sine sagaer på. Foruten skaldekvad og muntlige tradisjoner hadde han også skriftlige historieverk tilgjengelig. Blant disse finnes først og fremst "Odd munks saga om Olav Tryggvason" og "Kristnisaga". Andre kilder som er blitt bevart for ettertiden er de norske historiene "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium" av Theodoricus monachus, "Historia Norvegiæ" og "Ágrip af Nóregs konunga sögum" (ca 1190), "Fagrskinna" og "Den større saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar en mesta") ca 1300, som finnes i "Flateybok". I tillegg finnes Olav Tryggvason nevnt i "Nóregs konungatal" ("Liste over Norges konger"), og ikke minst i "Dråpa om Olav Tryggvason" ("Óláfsdrápa Tryggvasonar").
Den islandske munken Odd Snorresson skrev sin Olavssaga på latin i Tingøyrar kloster på Island. Den latinske teksten har gått tapt, men den kirkelige sagaen kjennes fra norrøne oversettelser. Odd munks saga er full av undergjerninger og overnaturlige hendelser. Det bildet som tegnes opp av Olav Tryggvason er først og fremst den store misjonskongen som med makt gjennomførte kristningen av Norge. Odd munk bygde på kristelige tekster og de begivenhetene som skildres skal tjene til etterfølgelse og oppbyggelse ved å være eksemplariske, eller det motsatte – å fungere til skrekk og advarsel. Sagaen er derfor en ren kristen, ekstatisk lovprisning.
Snorre Sturlassons saga om Olav Tryggvason har helt annen hensikt. Det er en rent verdslig saga, men Snorre bygger sin tekst på Odd munks tekst som fra en historikers synspunkt har liten verdi. Derfor er også Snorres tekst tildels preget av den samme upålitelighet, men i den grad det har vært mulig har Snorre skapt et mer balansert bilde. Den amerikanske filologen Theodor M. Andersson har gått gjennom begge sagaene og i 1977 publisert en sammenligning mellom de to på hva som er lagt til og hva som er trukket fra.
Kongen som religionsstifter.
Andersson nevner i sin studie fra 1977 sin forbauselse over at så få forskere ikke har gått tettere inn på "historikeren" Snorres fremstilling av religionsskiftet i Norge. Alle sagaer fra middelalderen formidler kongsmakten som helt sentral for religionsskiftet fra hedendom til kristendom, men nyansene er forskjellige.
Hos Odd munk skjer skiftet grunnet en mirakuløs nødvendighet. Hedendommen er ond og Gud griper inn ved hjelp av Olav Tryggvason. Hos Snorre er det Olav Tryggvasons store personlighet som får skiftet til å skje. Fokuset på kongens personlighet, slik religionshistorikeren Gro Steinsland argumenterer, blir gjort dels for å gjøre historien gripbar og begripelig, og dels for å legitimere bestemte forklaringstradisjoner.
Kristningen av Norge er en viktig del av rikssamlingsprosessen som startet med Harald Hårfagre. Både Olav Tryggvason som Olav Haraldsson er personer som kommer utenifra og hjem med nye tanker og ideer. Den organiserte misjonsvirksomheten er et maktmiddel for en person med ambisjoner om å bli konge.
Bibelsk grep.
Olavs barndom har trekk fra Jesus Kristus’ barndom. Flukten til Egypt ble til en flukt østover til Russland, ikke fra Herodes, men for den onde dronning Gunnhild. Under landsflyktigheten ble Olav solgt som slave på samme måte som Josef. Og på samme måte som kong David henrettet den som hadde drept kong Saul lar Olav trellen Kark henrettes for å ha drept Håkon jarl.
Til tross for de upålitelige beskrivelsene er det liten grunn til å tvile på at Olav Tryggvason var en reell historisk person. Hans tilstedeværelse og handlinger blir bekreftet av skaldene som Hallfred Vandrædaskald, Skule Torsteinsson, Tord Kolbeinsson og Halldor Ukristne. Hans far het Trygve Olavsson og var en småkonge, kanskje i Viken, kanskje på Opplandene. Hans mor var Astrid fra Jæren. Det er derfor et kuriøst trekk at Snorre lar Olav opptre med dekknavn. Tilsynelatende er det en mann som kaller seg for «Åle» og har slekta si i Gardariket. Denne mannen blir etter hvert avslørt som Olav.
For Snorre var det av betydning at Olav var av Harald Hårfagres ætt ved at det ga ham lovmessig krav på kongedømmet Norge, men er det hans historiske redelighet som tvinger ham til å nevne Åle ved navn? Er det en hentydning om at Olav ikke var Trygves sønn, men en ukjent norrøn mann fra nåværende Russland?
Olav forsøker å overtale Hårek fra Tjøtta til bli døpt.Betegnende er det at store deler av "Olav Tryggvasons saga" egentlig er "Håkon jarls saga". Snorre avslutter "Håkon jarls saga" når det kronologisk passer å introdusere Olav Tryggvason i framstillingen, men Håkon jarls rolle fortsetter med tyngde i "Olav Tryggvasons saga". Faktisk er de mest betydelige hendelser om Håkon jarl i denne sagaen, og ikke hans ‘egen’, som tiden i Danmark og slaget mot jomsvikingene ved Hjørungavåg. Overgangen fra Håkon jarls gode styre, preget av «gode år i landet og god fred for bøndene innenlands», og til Olav Tryggvasons maktovertagelse blir brå og ikke spesielt godt begrunnet. Om det ble bedre under kong Olav og hans kristendom er vel tvilsomt. Faktisk legger ikke Snorre skjul på at Olav Tryggvason er en råtass av en konge: «...stygg og grusom som få når han ble sint, og pinte uvennene sine fælt; noen brente han med ild, noen lot han olme hunder rive i filler, og noen lemlestet han, eller lot dem kaste utfor høye fjell.»
Snorres litterære grep.
Snorre Sturlasson er en sagaforteller og som alle sagaskribenter er hans fortellinger preget av ytre handlinger, få forklaringer og beskjeden argumentasjon og ingen beskrivelser av menneskenes indre liv. "Olav Tryggvasons saga" er intet unntak. Selv om Snorre Sturlasson manglet mange av de forfattergrep som moderne forfattere har til disposisjon var han ingen primitiv stilist. Han utnyttet til fulle de redskap han hadde tilgjengelig, og hva personene ikke kan uttrykke på det indre, tankemessige planet uttrykker de til fulle i de ytre: ikke bare i fysisk handling, men også handlingsamtaler. Dialoger, samtaler og argumentasjoner er ikke bare tomt snakk, men uttrykker handlinger i seg selv.
Hvor enn leseren går inn i "Olav Tryggvasons saga" vil man møte ulike aktører som handler ved hjelp av ord. Aktørene samtaler, de gir hverandre løfter og råd og de lyver og baktaler hverandre. Aktørene gjør noe, de handler, gjennom det de sier. Det er talehandlinger, slik forfatteren Terje Hillesund har utdypet i et essay fra 1994.
Om man trekker i fra de partier som egentlig angår "Håkon jarls saga" er det fem sentrale hendelser som angår Olav Tryggvason i hans saga: Det er Sigrid Storrådes spådom og trussel, det er Tyra Haraldsdatters egging, det er Sigrids egging av Svein Tjugeskjegg, det er Sigvalde jarls svik, og det er til slutt – klimakset – slaget ved Svolder.
Man merker seg at kvinner er sentrale for å utløse konfliktene i handlingen. Det er kanskje ikke helt historisk, men det er svært virkningsfullt gjort av Snorre. Kvinnene har ikke menns våpen og maktbruk, men de har ordets makt og som de benytter med all den sprengkraft disse har. Ved å dikte opp personenes talehandlinger makter Snorre på en ytterst elegant måte å forklare historien ved å vise både bakgrunn og årsakssammenhenger som fører til Olav Tryggvasons fall.
Så kom Håkon frem med ærendet sitt for sveakongen. Han sa at "Gunnhild" hadde sendt bud og bedt om "at kongen måtte støtte ham, så han kunne få med seg Olav Tryggvason til Norge. «Gunnhild vil ta ham til oppfostring,»" sa han. Kongen ga ham menn med, og de rei til Håkon Gamle. Håkon ba med mange vennlige ord "Olav om å bli med seg." Håkon Gamle svarte pent og sa at mora fikk rå "for om han skulle bli med", og Astrid "ville ikke for noen pris at gutten skulle reise". Sendemennene fór sin veg, og sa til kong Eirik "hvordan det hadde gått."
Sendemennene kom til Håkon Gamle og krevde at "han skulle la gutten følge med dem ". Da han "ikke var villig til dette ", brukte de grove ord, lovte at "han skulle få svi for det" og var fælt sinte.
Snorre gjengir aktørenes ønsker, krav, trusler og svar. Det er kun én av talehandlingene som blir gjengitt i direkte sitat: «Gunnhild vil ta ham til oppfostring,» sa han.
Norsk nasjonalisme.
«De blautingene er jeg ikke redd for, det er ikke noe mot i danene!»
«Det var bedre for svearne at de satt hjemme og slikket blotbollene sine...»
«Han synes vel han har god grunn til å møte oss, og der kan vi vente oss en kvass strid. Det er nordmenn som vi sjøl.»
Som alltid når Snorre lar en spådom falle er den sannspådd. Olav Tryggvason jager danskene og svenskene vekk, men stuper for kløkten til Eirik jarl. Både danskene og svenskene er underlegne til tross for både at de benytter forræderi og er tallmessig overlegne, men i Eirik jarl møter Olav sin likemann – for Eirik er norsk som Olav selv.
Olav Tryggvason taper som bekjent slaget ved Svolder, og i henhold til danske kilder var det den danske siden som vant. Fra norsk og islandsk side er det fremstilt annerledes. Det finnes både en taper og en seierherre, og begge er norske.


Dagsrevyen.
a> i Oslo. Bidlet viser studiodekoren i 2008.
"Dagsrevyen" er et norsk nyhetsprogram som sendes hver dag klokken 19 på fjernsynskanalen NRK1. Fra september til desember 2007 ble Dagsrevyen sendt i samsending med NRK2. Programmet refereres gjerne til som NRK fjernsynets flaggskip, og det er en av landets sterkeste merkevarer. Med opp mot 1 million seere daglig er Dagsrevyen Norges største og viktigste nyhetssending på fjernsyn. Dagsrevyen er Norges største nyhetsredaksjon med en omkring 200 ansatte medarbeidere i inn- og utland. Redaksjonen holder til i fjernsynshuset på Marienlyst i Oslo som en del av nyhetsavdelingen i NRK.
Programmet går da under navnene "Lørdagsrevyen" og "Søndagsrevyen" på lørdager og søndager. Disse sendingene går mer i dybden med lengre reportasjer enn på vanlige dager. Søndag er utenriksdagen med mange reportasjer verden over. "Dagsrevyen" hadde i mange år en sendetid på 30 minutter, men fra 4. januar 2010 ble dette utvidet til 45 minutter.
Historikk.
De første nyhetssendingene fra NRK gikk på lufta da de regulære prøvesendingene startet i april 1958. Det hersker en del usikkerhet om datoen, men i følge veteraner i NRK startet nyhetssendingene opp mellom den 13. og 20. april. Aller første nyhetsoppleser var Oddvar Foss. De aller første prøvesendingene til NRK begynte imidlertid den 12. januar 1954, mens NRKs faste TV-sendinger ble offisielt åpnet 20. august 1960.
Aktualitetssendingene ble opprinnelig bare kalt "Nyheter", men ble fra 2. desember 1958 kalt "Dagsrevyen", dette for å unngå sammenblanding av det nynorske ordet "nyhende" og bokmålsformen "nyheter". Det var TV-sjef Otto Nes som gav sendingen navnet, etter inspirasjon fra revyformen til Filmavisen. Værmeldingene var med helt fra starten av. Til å begynne med ble det tegnet med fettstift på et plastdekket kant, men i 1964 kunne Kristian Trægde feste symboler med magnet. De første årene var det forholdsvis kummerlige forhold for de som skulle avvikle sendingene og når programmet skulle på lufta, ble en globus hengt opp i en snor som ble snurret rundt mens kameraet gikk, samtidig som en fjernstyrt grammofon spilte kjenningsmelodien.
Helt fra starten var nyhetssendingene den programposten som var mest komplisert å få avviklet, noe som medførte seerne de første årene ofte måtte ta til takke med plakaten «Beklager – teknisk feil!». Det var få sendinger per uke de første to årene og programmet blir ikke sendt på alle TV-dagene. Men fra august 1960 ble det tre sendinger i uken, tirsdag, torsdag og lørdag, og fra 1962 fikk man også nyheter på mandager. Den første tiden var det ingen programledere, bare stemmer fra studio som leste meldinger til norske og internasjonale filmklipp.
Tollef Berg, Mette Janson og Per Øyvind Heradstveit var blant de første røstene i Dagsrevyen. Fra 1961 ble programlederen stadig oftere å se i bildet og fikk ved dette en helt ny rolle - som ankermann eller ankerkvinne. Einar Lunde og «superveteranen» Kjell Andersen er de med lengst fartstid i NRK, begge er fremdelses (per 2008) ansatt. Lunde begynte i 1968 og debuterte som nyhetsoppleser i både "Dagsrevyen" og "Kveldsnytt" i 1970. Andersen begynte allerede fra starten i 1958 og har den 1. mai vært ansatt i 50 år ved kanalen.
I 1972 ble det innført fargefjernsyn i Norge, og dermed ble også Dagsrevyen sendt i farger. Da sendetidspunktet ble flyttet fra klokka 19.30 til klokka 19 fra 2. mars 1992, møtte omleggingen kritikk fordi mange da var redd for at små barn lettere ville få se skremmende nyhetsbilder. Samme høst startet den riksdekkende, reklamefinensierte norske tv-kanalen TV 2 og deres nyhetssendinger ble den første virkelige utfordreren til monopolkanalen NRKs nyheter. Konkurransen førte til en skjerping av Dagsrevyens programprofil, og det var også TV 2s inntreden som var hovedårsaken til forandringen av sendetidspunktet. På lørdager og søndager fortsatte riktignok NRK å sende Dagsrevyen klokka 19.30 helt fram til september 1999. Da var det ungdomsprogrammet Midt i smørøyet som måtte lide, og fikk halvert sin sendetid.
De 25 første årene var nyhetsoppleserne og reporterne de samme personene, men oppgavene ble fra 1980-tallet tydeligere atskilt mellom presentatørene i studio og reportasjemakerne ute. Som alle andre NRK-medarbeidere som var synlig på fjernsyn, ble også programledere, reportere og værmeldere i Dagsrevyen kjendiser og «folkeie» i Norge. Av populære meteorologer kan nevnes Kristian Trægde og Vidar Theisen, mens fotballreporteren Arne Scheie og andre har representert TV-sporten.
Den visuelle designprofilen for sendingene, det vil si studiointeriøret, utforminga av åpningsvignett, værkart, nyhetsgrafikk og annet, har blitt endret mange ganger. Opprinnelig satt nyhetsoppleseren foran en vegg med en gardin og en plakat med teksten "Nyheter". Endringene har siden skjedd i tydelige trinn eller «ansiktsløftninger», for eksempel 8. februar 1973, i 1987 og 2000. Endringer skjedde på nytt fra 20. august 2007 da NRKs nyheter på TV, internett og mobiltelefoni fikk en tydeligere samlet profil for å synliggjøre NRK nyheter som merkevare. Opprinnelig holdt programlederne sine egne klær og kledte seg som best de kunne for hver sending, men fikk etter hvert en «profesjonell» garderobe, det vil si passende dresser og drakter utvalgt av NRKs kostymeavdeling.
Dagsrevyen og andre nyhetsprogrammer som blir kringkastet på tradisjonelt vis med fast sendeplan, har på 2000-tallet merket sterk konkurranse fra nettavisene som formidler nyheter hele døgnet etter hvert som de kommer inn og redigeres.
Med virkning fra mandag 4. januar 2010 ble Dagsrevyens sendetid utvidet fra 30 til 45 minutter, også på hverdager. I forbindelse med at dette ble kjent uttalte kringakstingssjef Hans-Tore Bjerkaas at «det blir færre saker, mer dybde, flere gjester og minidebatter». Han sa også at «for første gang på mange år styrker NRK nyhetstilbudet. Det gjør vi samtidig som våre konkurrenter nå legger ned og kutter i nyhetstilbudet. Vi går dermed mot strømmen».
Studio.
Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt sendes fra ett felles studio – Studio 5 – på Marienlyst i Oslo. Studioet har blitt endret flere ganger, men har i det siste for det meste bestått av NRK-blått. I august 2007 endret NRK alle sine nyhetsstudioer og vignetter. I denne endringen ble det innlemmet rødt i tillegg til fortsatt en stor del blått, men en lysere blåfarge enn tidligere. Dagsrevyen-redaksjonen produserer også nyheter til NRK2s sendeflate, og disse avvikles fra et studio i redaksjonen i andre etasje.
Programledere.
Listen over programledere for Dagsrevyens hovedsending er ordnet i stigende rekkefølge etter første år som programleder. Listen er ufullstendig.
Redaksjonen og innhold.
Fra 25. mars 2008 har Jon Gelius vært redaktør for nyhetssendingene på TV i NRK, og dermed sjef for Dagsrevyen. Han overtok etter Grethe Gynnild Johnsen. Gelius er nå tilsatt som NRKs korrespondent i USA fra sommeren 2010. Stein Bjøntegård er fra 1. april 2010 konstituert i jobben som nyhetsredaktør.
Dagsrevyen satser på færre, men lengre og grundigere saker enn sine konkurrenter. De har et tett nettverk av journalister og korrespondenter over hele landet og ute i verden.
I Dagsrevyen er det to programledere som sammen presenterer nyhetene.
Dagsrevyens sendinger på lørdag og søndag har lenge blitt kalt henholdsvis "Lørdagsrevyen" og "Søndagsrevyen" og har hatt utvidet sendetid og magasinpregede reportasjer. "Lørdagsrevyen" ble kåret til beste aktualitetsprogram under Gullruten 2005. NRK Fjernsynet har i tillegg flere regionale nyhetssendinger.
Ansatte i Dagsrevyen.
Nyhetene i Dagsrevyen blir presentert av to programledere eller nyhetsopplesere. Bortsett fra utenlandskorrespondenter og reportere, er programlederne de eneste av de ansatte i Dagsrevyen som publikum får se. Disse samarbeider tett med vaktsjefer og producere om å planlegge sendingene og velge ut intervjuobjekter.
Programledere i Dagsrevyen er i 2010 Ingvild Bryn, Jarle Roheim Håkonsen, Nina Owing, Ingerid Stenvold, Einar Lunde og Knut Olsen.
NRK sender også nyheter på NRK2 gjennom hele dagen.
Arbeidsfunksjoner.
Eurovisjonskontoret, også kalt EVN-redaksjonen, samarbeider med den Europeiske Kringkastingsunionen EBU og hjelper til med internasjonale fjernsynsbilder.


Klaus Nomi.
Klaus Nomi (født Klaus Sperber 24. januar 1944 i Immenstadt, Tyskland, død 6. august 1983) var en tysk kontratenor.
Han vekket stor oppsikt på grunn av sin unike stemme i kombinasjon med et sceneshow av en annen verden. En imponerende prestasjonen med tanke på at han befant seg midt i det svært så aktive avant-garde miljøet i New York på begynnelsen av 80-tallet.
Klaus Nomi ble introdusert for de store massene etter en opptreden som bakgrunnssanger for David Bowie på det amerikanske tv-programmet "Saturday Night Live". Til tross for at han hadde sin base i New York var det i Europa han høstet mest berømmelse, men idet karrièren var i ferd med å skyte fart ble han alvorlig syk og døde av komplikasjoner som følge av AIDS den 6. august 1983.
Nomi, Klaus
Nomi, Klaus


Nertsjinsktraktaten.
På dette kartet fra 1734 er nordgrensen mellom Kina og Russland markert omtrent slik Nertsjinsktraktaten hadde fastlagt den.
Nertsjinsk-traktaten (russisk: Нерчинский договор, kinesisk: 尼布楚條約, pinyin: "Níbùchǔ tiáoyuē") var den første traktaten mellom Russland og Qing-Kina. Den ble undertegnet den 27. august 1689 i den lille byen Nertsjinsk etter væpnede sammenstøt rundt Amur-elven.
Med denne traktaten ble Russlands ambisjon om å sikre seg adgang til Japanhavet blokkert, men de fikk etablere handelsrelasjoner med Kina. Den russiske utposten "Albazin" skulle oppgis. Grensen mellom Kina og Russland skulle løpe langs Stanovojryggen (nord for Amur) og elven Argun. Fra Qing-dynastiets side ble det benyttet to tolker fra jesuittordenens kommunitet ved det keiserlige hoff, og deres innsats hadde en vesentlig betydning for utfallet av forhandlingene, som var meget gunstige for Kina fordi den russiske ekspansjon mot Japanhavet ble stanset.
Forehandlingene foregikk for det meste, om ikke utelukkende, på latin, ettersom russerne hadde med seg en latinskkyndig tolk, muligens en polakk, og russernes ambassadør Fjodor Aleksejevitsj Golovin forstod latin, mens Qing-hoffets forhandlere hadde med de to jesuittene patrene Thomas Pereyra og Jean-François Gerbillon. Avtalen ble offisielt avfattet på tre språk: Russisk, latin og mandsju. Det var imidlertid forskjeller mellom versjonene. Det ble også laget en uoffisiell kinesisk tekst.
Avtalen ble stående i nesten to hundre år, og det var også fred mellom russere og kinesere langs denne svært lange grensen i hele den perioden. Men den ble så revidert vesentlig i Russlands favør med Aiguntraktaten (1858) og Pekingkonvensjonen (1860), som fastslo en russisk-kinesisk grense omtrent slik den løper i dag (2006). Disse avtaler regnes fremdeles fra kinesisk side som del av "de ulikeverdige traktater" som fulgte opiumskrigene og som de mener utnyttet Kinas svakhet på en urettferdig og utilbørlig måte.


NYDI.
NYDI var en forkortelse for Distrikts- og nyhetsdivisjonen i NRK. Denne var den største nyhetsorganisasjonen i Norge med i overkant av 1 000 medarbeidere. I 2008 ble NYDI delt som en følge av store omorganiseringer i NRK.


Rebekka Østby.
Rebekka Østby (født 4. september 1973 i Moss) er en norsk journalist og redaktør og tidligere deltaker i TV-programmet Big Brother i 2001.
Hun hadde i begynnelsen av programmet et forhold til Ramsy Suleiman, men det tok slutt da hun ble stemt ut. Rebekka ble stemt ut av huset etter 14 dager, men ble sendt inn igjen på dag 62 og forsøkte da å gjenopprette forholdet til Ramsey, men uten hell da han hadde innledet et forhold til Anne Mona. Østby klarte ikke å komme til finalen og var totalt 35 dager i huset. Hun deltok også i programmet "Big Brother 100 dager etter".
Østby kommer fra Moss, men har i flere år bodd i Oslo. Hun jobbet i et reklamebyrå før hun entret BB-huset. Hun ble i 2006 ansatt som redaktør i de nystartede lokalavisene Vestby Avis og Ås Avis. Hun har tidligere vært journalist i Moss Dagblad.


Grethe Gynnild Johnsen.
Grethe Gynnild Johnsen (født 18. april 1959) er en norsk journalist. Hun er fra september 2008 direktør for NRK Program riks, som omfatter all programproduksjon utenfor Marienlyst. Hun er dermed sjef for alle distriktskontorene, i tillegg til NRK Tyholt.
Johnsen har tidligere vært reporter i Her og nå og Dagsnytt, korrespondent i København, vaktsjef i Dagsnytt, redaksjonssjef og redaktør for NRK Sporten, nyhetsredaktør for Dagsrevyen (september 2004-mars 2007) og nyhetsredaktør for oppdatering, med ansvar for nyhetene i NRK2, Dagsnytts bulletiner, NRK Alltid Nyheter og nyhetssatsingen på nrk.no (mars-november 2007). I forbindelse med at NRK Nyheter la om ledelsesstrukturen og gikk bort fra å ha to nyhetsredaktører overtok hun også ansvaret for hovedsendinger, og var øverste nyhetsredaktør i NRK, med ansvar for all nyhetsproduksjon på Marienlyst, fra 29. november 2007 til 7. september 2008. Som nyhetsredaktør i NRK gjennomførte Johnsen store kutt i budsjettene og nyhetstilbudet, som var svært upopulære blant de ansatte. Samtidig ble hun regnet som en drivkraft i arbeidet med å etablere det løpende nyhetstilbudet på NRK2. Kritikere fremholdt imidlertid at det var en feilsatsing å bruke så mye penger på å lage TV-nyheter på dagtid, og at dette skjedde på bekostning av andre, mer populære nyhetstilbud.
Hun er opprinnelig fra Bø i Vesterålen, og er nå bosatt i Bærum.


Espen Vesterdal Larsen.
Espen Vesterdal Larsen (født 12. mai 1973 i Steinkjer i Nord-Trøndelag) er en prisbelønnet norsk kokk og tidligere reality-TV-deltager.
Kokk.
Larsen er også kjent fra sin deltagelse på Kokkelandslaget (som fast dessert- og sjokoladeansvarlig). I november 2006 vant han og laget VM i kokkekunst, og i den forbindelse inviterte Kokke-Lise, i NRKs Frokost-TV, Larsen til å demonstrere sine ferdigheter. Han har tidligere vært norgesmester i konditorkunst og har spesialisert seg på desserter og det søte. I 1998 ble han, sammen med dessertkokk Lars Lian, med på å starte Choco Boco, en café som la stor vekt på å servere gjestene god kaffe, sjokolade og kaker i Trondheim. I løpet av kort tid åpnet de fire steder i byen, men han sluttet i 2001 da det etterhvert ble for mye administrative oppgaver. Han arbeider per 2008 på Gastronomisk Institutt i Oslo.
Larsen begynte sin karriere som kokk innen det salte, med lærlingeplass på Fossheim hos Arne Brimi. Etter et møte med Lars Lian fant han raskt ut at det var dessertene og sukkeret som interesserte ham mest. Han tok derfor konditorutdannelse på Erichsens konditori i Trondheim etter avlagt fagprøve som kokk. I 1997 ble han belønnet med førsteplass i NM for konditorkunst.
Big Brother.
Larsen var med i andre runde av Big Brother (2002) og kom helt til stor-finalen og endte til slutt på andreplassen med 98 dager i huset.


Peter Morville.
Peter Morville (født i Manchester i Storbritannia) er en britisk bibliotekar og forfatter av bøker om informasjonsarkitektur og brukeropplevelser.
Biografi.
Morville er utdannet bibliotekar med master i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra University of Michigan. Han var medstifter av Information Architecture Institute.
Sammen med Louis Rosenfeld stiftet han Argus Associates, et konsulentfirma innenfor informasjonsarkitektur inntil det gikk konkurs etter Dot-com kræsjet i 2001. Peter Morville er nå direktør og stifter av Semantic Studios, et informasjonsarkitektur og brukeropplevelses-konsulentfirma. Han underviser også ved University of Michigan.


Rune Timberlid.
Rune Timberlid (født 31. januar 1950 i Sogndal) er en norsk journalist, forfatter og informasjonsmedarbeider.
Timberlid har jobbet i en rekke norske redaksjoner. Først Sogn Dagblad, deretter Bergens Tidende, Norsk Telegrambyrå, Fredriksstad Blad, Aftenposten og Dagbladet. I 1990 ble han redaktør i Firda 1990–95, informasjonsarbeider i Lotteritilsynet 2001–03, redaktør i Sogn Avis 2003–05. Fra 2005 til 2011 var han kommunikasjonssjef i Lotteri- og stiftelsestilsynet, der han nå er seniorrådgiver.
Han debuterte i 1991 med kriminalromanen "Sprit-drapet" under pseudonymet Roger Fjorden'". Senere har han gitt ut fem kriminalromaner til der politimannen Rolf Randen er gjennomgangsfigur.


Shawano County.
Kart over Wisconsin der Shawano County er markert med rødt
Shawano County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Menominee County i nord, Oconto County i øst, Brown County i sørøst, Outagamie County og Waupaca County i sør, Portage County i sørvest Marathon County i vest og mot Langlade County i nordvest.
Shawano Countys totale areal er 2 355 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 664 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shawano.
Fylket har fått sitt navn etter et ojibwa-ord som betyr "sørlig" og det var også en Menominee-høvding som het Sawanoh.


Menominee County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Menominee County er markert med rødt
Menominee County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Oconto County i øst, Shawano County i sør og mot Langlade County i nordvest.
Menominee Countys totale areal er 945 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 4 562 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Keshena.
Fylket ble opprettet i 1959 og har fått sitt navn etter menomineeindianene.


Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg.
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes nåværende flagg (fra 1999)
Flagg for kommisjonæren for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg en såkalt britisk "Blue Ensign" og har Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes våpen i flaggets frie ende. Våpenet består av en opprett løve som holder en fakkel. Løven representerer Storbritannia, mens fakkelen står for oppdagelser. Skjoldets blå og hvite bakgrunn er hentet fra våpenet til James Cook, mannen som oppdaget øyene. Over skjoldet står et reinsdyr, et minne om dyrene norske hvalfangere innførte til Sør-Georgia og som fortsatt lever der. Skjoldholderne, en pelssel og en pingvin, representerer øyenes opprinnelige fauna.
Flagget ble antatt i 1985, da territoriet ble opprettet. Tidligere var det en del av Falklandsøyene og brukte samme flagg. Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Kommisjonærens flagg.
Kommisjonæren er den høyeste myndigheten i Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og fører eget flagg etter modell av flaggene for guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Portage County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Portage County er markert med rødt
Portage County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Marathon County i nord, Shawano County i nordøst, Waupaca County i øst, Waushara County i sørøst, Adams County i sørvest og mot Wood County i vest.
Portage Countys totale areal er 2 131 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 182 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stevens Point.


Lamborghini Gallardo.
Lamborghini Gallardo er grunnmodellen til den italienske bilprodusenten Lamborghini. Modellen er rimeligere enn selskapets andre modell, Murciélago. Det er også den første modellen som er utstyrt med Lamborghinis nye V10-motor, den tredje motoren fabrikken noensinne har laget. 3 000 eksemplarer av Gallardo ble bygget på bare to år, noe som gjør modellen til selskapets mest produserte. Andre plass innehas av Lamborghini Diablo, som ble produsert i 2 903 eksemplarer over en tiårs-periode.
Generelt.
Gallardo ble designet som en konkurrent til Ferraris 360 Modena, og konkurrerer nå med etterfølgeren, Ferrari F430. Bilen er oppkalt etter en berømt slekt kampokser, men navnet betyr også "galant" på spansk. Ytelsene er lavere enn i Murciélago, men fortsatt høye, og Gallardo ansees ofte som en mer kjørbar sportsbil fordi den er mer lettkjørt i tett trafikk og lave hastigheter, og fordi føreren har adskillig bedre sikt bakover. Dessuten er den mer praktisk i regnvær enn mange andre sportsbiler, takket være firehjulstrekk. Til tross for at Lamborghinis eier, Audi, er velkjent for sitt quattro-firehjulstrekksystem, har Lamborghini utviklet sitt eget.
Til mange entusiasters skuffelse fikk ikke Gallardo Lamborghinis varemerke – saksedørene – og mange eiere har montert sine egne saksedører. Lamborghini valgte å ha slike dører kun på sine V12-modeller, slik de har gjort siden Countach, som var første modellen med slike dører.
Gallardo er utstyrt med en V10 motor basert på Audis gamle, femsylindrede rekkedesign. 5,0-literen er i bunn og grunn Audis 4,2-liter V8 (montert i bl.a. Audi S4, Audi A6, Audi A8 og Audi Q7, med to ekstra sylindre og en noe mindre boring.
Gallardo kan leveres med to forskjellige girkasser, en tradisjonell sekstrinns, manuell girkasse, og en avansert sekstrinns, elektro-hydraulisk kontrollert, auto-clutch, manuell girkasse. som Lamborghini kaller "E-gear". Den siste lar sjåføren skifte gir adskillig raskere enn en automatisk girkasse klarer, med samme kontroll som en manuell girkasse gir. Sjåføren skifter gir ved hjelp av hendler bak rattet, og trenger ikke trykke inn clutchen.
Audi har planer om å lansere sin egen sportsbil basert på Gallardo-plattformen, Audi R8. Denne bilen vil være utstyrt med en V8-motor i stedet for Gallardos V10 for å unngå direkte konkurranse med søstermodellen.
Gallardo Spyder.
Produksjonsmodellen av Gallardo Spyder ble vist for først gang på bilutstillingen i Los Angeles i januar 2006. Den ansees for å være en helt ny modell, med 520 hk (388 kW) og en sekstrinns girkasse med lavere utveksling. Taket er nedfellbart.
Gallardo SE.
Sent i 2005 ble Gallardo SE (Special Edition) introdusert. SE kan skilles fra den vanlige Gallardo ved at den er lakkert i to farger med sort tak, og ved sine spesialdesignede "Calisto"-felger med Pirelli-dekk. Interiøret følger også et tofarge-tema. Mekanisk er mange av tingene Gallardo har blitt kritisert for endret i SE-utgaven; styringen er mer direkte, girkassens utvekslinger har blitt endret for å passe bedre til V10-motoren, og E-gear-systemet har nå et avansert startkontroll-system for å optimalisere akselerasjon. Dessuten har ytelsene blitt økt til 520 hk (388 kW). SE har en høyere toppfart; 315 km/t, og akselerer fra 0 til 100 km/t på 4,0 sekunder. Kun 250 eksemplarer av Gallardo SE vil bli produsert, men de mekaniske oppgraderingene vil bli gjort på alle versjoner av Gallardo fra og med 2006.
Gallardo Nera.
Gallardo Nera (Special Edition) ble introdusert på bilutstillingen i Paris i 2006. Nera har en toppfart på 315 km/t, og akselererer fra 0-100 km/t på 4,0 sekunder. Kun 185 eksemplarer av Gallardo Nera vil bli produsert.


Adams County (Wisconsin).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wood County i nordvest, Portage County i nordøst, Waushara County og Marquette County i øst, Columbia County i sørøst, Sauk County i sørvest og mot Juneau County i vest
Adams Countys totale areal er 1 783 km² hvorav 106 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 643 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Friendship.
Fylket er oppkalt etter enten USAs andre president John Adams eller etter hans sønn USAs sjette president John Quincy Adams.


Lamborghini V8.
Lamborghini V8 er en V8-motor designet av den italienske bilprodusenten Lamborghini for deres billigere (etter Lamborghini-standarder) modeller. Det var den andre motoren selskapet utviklet noen sinne, og ble først satt i produksjon i 1971 til modellen Lamborghini Urraco. Den ble utviklet av Gianpaolo Dallara, lages i aluminium og ble først produsert med et sylindervolum på 2.5 liter (2,463 ccm) før det ble økt til 3.0 liter (2,996 ccm) i 1975.
En 2.0-liters versjon (1,994 ccm) ble også produsert i 1975 for salg i Italia, fordi italienske myndigheter skattla biler med et sylindervolum høyere enn 2.0 liter ekstra høyt.
Motoren ble også brukt i to andre modeller, Lamborghini Silhouette i 1976-1977, hvor den hadde et sylindervolum på 3.0 liter, og i den oppdaterte erstatteren i 1982, Lamborghini Jalpa, hvor motoren økte i størrelse til 3.5 liter (3,485 ccm) for å lettere møte nye og strengere avgasskrav.


Torgeir Rebolledo Pedersen.
Torgeir Rebolledo Pedersen (født 3. august 1949 på Nes på Romerike) er en norsk forfatter, dramatiker og arkitekt, bosatt i Oslo.
Pedersen debuterte litterært i 1983 med diktsamlingen "Tidr".


Wood County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Wood County er markert med rødt
Wood County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Marathon County i nord, Portage County i øst, Adams County i sørøst, Juneau County i sør, Jackson County i sørvest og mot Clark County i nordvest.
Wood Countys totale areal er 2 096 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 75 555 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wisconsin Rapids.
Fylket er oppkalt etter lovgiveren Joseph Wood.


Lamborghini V10.
Lamborghini V10 er en motor utviklet av den italienske bilprodusenten Lamborghini for deres Gallardo-modell, som ble lansert i 2003. Dette er den tredje motoren Lamborghini noen sinne har utviklet, og den aller første motoren utviklet av selskapet etter at de ble kjøpt opp av Volkswagen Group. Derfor deler den komponenter og teknologi fra andre motorer i gruppen, spesielt Audi. Det er en 90° V10-motor, noe som er uvanlig for dette antallet sylindre. Dette ble valgt for å holde motorens tyngdepunkt lavt.
Det spekuleres i at motorblokken til V10-motoren er basert på Audis 4.2 liters V8, mens sylindertoppene er unike for Lamborghini og benytter seg av fire ventiler per sylinder, i stedet for Audis vane til å bruke fem ventiler per sylinder.


Jackson County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Jackson County er markert med rødt.
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Clark County i nord, Wood County i øst, Juneau County i sørøst, Monroe County i sør, La Crosse County i sørvest, Trempealeau County i vest og mot Eau Claire County i nordvest.
Jackson Countys totale areal er 2 590 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 100 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Black River Falls.
Fylket er oppkalt etter USAs sjuende president, Andrew Jackson.


Altafjorden.
Altafjorden (nordsamisk: "Álaheaivuotna") er den vestligste av de fem store fjordene i Finnmark, og ligger i sin helhet i Alta kommune. Fjorden starter på utsiden av de tre store sundene Stjernsundet, Vargsundet og Rognsundet, som dannes av øyene Stjernøya og Seiland. Innerst i Altafjorden ligger Alta by og Rafsbotn tettsted.
Fjordtype.
Fjorden er en terskelfjord som er på det dypeste 488 m. Den dypeste terskelen i Stjernsundet er på ca. 250 m, noe som gir god utskiftning av bunnvann i fjordsystemet. Sammenlignet med andre terskelfjorder i Norge har Altafjorden god utskiftning av vann. Den store tilførselen av ferskvann fra elvene påvirker strømforhold i fjorden, i tillegg til tidevann og vind.
Fiske.
Det finnes et rikt antall av ulike marine fiskearter. I tillegg er det mye anadrome fiskearter som laks, ørret og røye p.g.a. et rikelig antall elver som munner ut i fjorden. Fiske etter laks med kilenot foregår i hele fjorden. Det er også en del sportsfiske og yrkesfiske etter de marine fiskeslagene i fjorden.
Oppdrett.
Det drives et betydelig oppdrett av laks og regnbueørret i fjordsystemet. I 2003 var det 38 konsesjoner med tilsammen 20 500 tonn laks og 500 tonn ørret.
Andre verdenskrig.
Fra 1943 ble Altafjorden bygd opp som Nord-Europas største flåtebase. «Tirpitz» som var et av verdens største og mektigste slagskip, lå ankret opp i nærmere to år i Kåfjord. Også en rekke andre tyske krigsskip hadde Altafjorden som base, deriblant slagskipet «Scharnhorst» og slagkrysseren «Lützow» samt et titalls tyske destroyere og forsyningsskip.


Eau Claire County.
Kart over Wisconsin der Eau Claire County er markert med rødt
Eau Claire County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Chippewa County i nord, Clark County i øst, Jackson County i sørøst, Trempealeau County i sør, Buffalo County i sørvest Pepin County i vest og mot Dunn County i vest.
Eau Claire Countys totale areal er 1 671 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 93 142 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eau Claire som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1856 og har fått sitt navn etter byen Eau Claire, som i sin tur er oppkalt etter elven Eau Claire River.


Bugatti Veyron.
Bugatti Veyron Super Sport er den kraftigste, dyreste og raskeste produksjonsbilen i verden, med en bevist toppfart på 434,20 km/t. Den bygges av Bugatti Automobiles SAS, et datterselskap av Volkswagen, og selges under det legendariske Bugatti-navnet. Bilen er oppkalt etter racersjåføren Pierre Veyron, som vant 24-timersløpet på Le Mans i 1939, da han kjørte for det opprinnelige Bugatti-selskapet.
Historie.
Utviklingen av modellen startet med konseptbilen EB 18/4 Veyron i 1999. Den ble vist på bilutstillingen i Tokyo, og hadde et design svært likt det som ble produksjonsmodellen. Én stor forskjell var EB 18/4s bruk av en W18-motor med tre rekker à seks sylindre. Veyron ble designet av Hartmut Warkuss hos Volkswagen, og ikke av Giorgetto Giugiaro hos ItalDesign, som designet de tre foregående Bugatti-konseptene.
VWs styreleder, Ferdinand Piëch, annonserte produksjonsmodellen på bilutstillingen i Geneve i 2001, og lovet samtidig at bilen skulle bli den raskeste, kraftigste og dyreste bilen i historien. I stedet for en W18-motor skulle produksjonsmodellen utstyres med en W16. Motoren, som først ble sett i konseptbilen Bentley Hunaudières i 1999, skulle få fire turboladere, og levere 1001 hestekrefter. Toppfarten ble lovet til 411 km/t, og prisen skulle bli 1 million € (1,25 mill. $).
Utviklingen fortsatte gjennom 2001, og EB 16/4 Veyron fikk status som et «avansert konsept». Sent i 2001 annonserte Bugatti at bilen, som fikk navnet Bugatti Veyron 16.4, skulle settes i produksjon i 2003, men underveis i produksjonen fikk utviklingsteamet store problemer. Å oppnå tilstrekkelig stabilitet i 400 km/t var vanskelig – én prototype ble totalvraket i en kræsj og en annen kjørte av banen under en offentlig visning. Produksjonen av Veyron ble utsatt for å løse disse og andre problemer.
Samme år trakk Piëch seg som styreleder i Volkswagen, og ble erstattet av Bernd Pischetsrieder. Den nye styrelederen sendte Veyron tilbake til tegnebordet for å gjennomføre store endringer, og Neumann ble erstattet av Thomas Bscher som direktør i Bugatti i desember 2003. Samtidig undergikk Veyron store forandringer under ledelse av Wolfgang Schreiber, som var utviklingssjef hos Bugatti og tidligere VW-ingeniør.
Etter at bilen ble lansert har Bugatti uttalt at selv om prisen for bilen er 1 million Euro er utviklingskostnadene for hver enkelt bil over 5 millioner euro. Dette er ikke prisen for å produsere ett eksemplar, men kostnaden for den samlede utviklingen, delt på antall biler produsert. Når det gjelder Veyron vil det ta mange år før Volkswagen kan se om investeringen i grensesprengende teknologi vil betale seg. Én nøkkelfaktor er hvor mye (hvis noe) av teknologien, som ble utviklet for Veyron, som kan brukes i masseproduserte modeller. Men en av grunnene til at Volkswagen gjorde dette, var for å skaffe PR, noe denne bilen virkelige gjorde. VW sammenlignet det hele som å delta i formel-1 for å oppnå PR, men det ville ha vært dyrere enn Veyron-prosjektet.
Spesifikasjoner.
Veyron er utstyrt med en W16-motor – 16 sylindre i fire rekker à fire sylindre, eller tilsvarende to smale V8-motorer koblet sammen i en V-konfigurasjon. Hver sylinder har fire ventiler, totalt 64, men den smale V8-konfigurasjonen tillater to kamaksler å drive to sylinderrekker, slik at kun 4 kamaksler er nødvendig. Motoren får luft fra fire turboladere, og sylindervolumet er 8,0 liter (7,993 ccm) med en boring på 86 mm og en slaglengde på 86 mm.
For å overføre disse kreftene til bakken benytter bilen seg av en datastyrt DSG-girkasse med 7 gir via hendler bak rattet. Girkassen kan også fungere som en fullautomatisk girkasse. Veyron er også utstyrt med firehjulstrekk utviklet av Haldex (haldexkobling), og benytter seg av spesielle Michelin-dekk designet spesielt for Veyron, for å kunne oppnå bilens toppfart på 407 km/t.
Bilens akselavstand er 2700 mm. Lengden er 4466 mm, bredden 1998 mm og høyden 1206 mm. Vekten er 1890 kg, noe som gir bilen et kraft/vekt-forhold på 529 hk/tonn.
Ytelser.
Ifølge Volkswagen produserer Veyron 16.4s motor mellom 1020 og 1040 hk (1006 til 1026 SAE hk), så bilen markedsføres for å produsere «1001 hestekrefter» på både det amerikanske og europeiske markedet. Dette gjør den til den kraftigste produksjonsmodellen i historien. Dreiemomentet er 1250 Nm.
Toppfarten var først lovet til å være 406 km/t, men testbiler var ustabile i denne hastigheten, noe som tvang Volkswagen til å redesigne bilens aerodynamikk. I mai 2005 ble en prototyp testet på Volkswagens testbane nær Wolfsburg, Tyskland, og oppnådde en elektronisk begrenset toppfart på 400 km/t. I oktober 2005 kjørte redaktøren i bilmagasinet "Car and Driver", Csaba Csere, produksjonsmodellen på Volkswagens testbane Ehra-Lessien og oppnådde 407 km/t.
Veyron 16.4 er den tredje raskeste produksjonsbilen i verden, rett bak Amerikanske SSC Ultimate Aero TT og storebror Veyron Super Sport. Fra 0–100 km/t, med en estimert tid på 2,5 sekunder. Den når 200 og 300 km/t på henholdsvis 7,3 og 16,7 sekunder, 200–300 km/t går unna på 9,4 sekunder. Dette gjør Veyron til den raskest akselererende produksjonsmodellen i historien. Den bruker mer bensin enn noen annen produksjonsbil, med et forbruk på 40,4 l/100 km for bykjøring, noe som resulterer i et CO2-utslipp på 960 gram per kilometer. Ved blandet kjøring ligger forbruket på 24,1 l/100 km og et utslipp på 574 gram CO2 per kilometer. Med full gass bruker den mer enn 125 l/100 km, og vil tømme sin 100 liters bensintank på bare 12,5 minutter. Bilens «hverdags»-toppfart er oppgitt til 377 km/t, og når hastigheten passerer 220 km/t vil hydraulikk senke bilen til en bakkeklaring på omkring 8,9 cm, mens hekkspoileren løftes. Dette er «handling-mode», som bidrar til et marktrykk på 3425 Newton. Sjåføren må så aktivere en lås til venstre for setet for å oppnå topphastigheten på 407 km/t. Teoretisk kan bilen gå fortere enn dette, men den er elektronisk begrenset til 407 km/t for å hindre at dekkene eksploderer. «Toppfart-modus» kan kun skrues på når bilen står stille, før en sjekkliste bestemmer hvorvidt bilen – og sjåføren – er klare for å oppnå toppfarten. Hvis alt er i orden, vil bakkeklaringen, som normalt er 12,4 cm, senkes til 6,6 cm, hekkspoileren senkes helt ned og bilen er klar til å kjøre.
Veyron har unike kryssborede, ventilerte bremseskiver i karbonfiber, som trekker inn kald luft. Hver enkelt bremsekalipper har åtte stempler i titan, og Bugatti hevder at bilen klarer en bremsekraft på 1,3 g på gatedekk. Prototyper hevdes å ha klart en bremsekraft på 1,0 g fra 312 til 50 km/t flere ganger på rad uten «fading». Med bilens akselerasjon fra 80 til 312 km/t kan testen utføres hvert 22. sekund. I hastigheter over 200 km/t vil hekkspoileren også fungere som en brems, ved å flytte seg til en 70 graders vinkel på bare 0,4 sekunder når bremsene aktiveres, og leverer dermed opp til 0,6 g bremsekraft. Bugatti hevder Veyron kan bremses fra 407 km/t til stillestående på under ti sekunder. Bremsekraften blir også så jevnt fordelt at bilen vil gå i en rett linje fremover selv om sjåføren slipper rattet, selv ved full bremsekraft i 400 km/t.
Bugatti Veyron var den raskeste serieproduserte bilen helt til 13. september 2007, når SSC Ultimate Aero TT ble kjørt til en gjennomsnittlig fart på 413 km/t. SSC Ultimate Aero TT har også rekorden for hestekrefter for utslippsgodkjente produksjonsbiler med sine 1183 bhp. Motoren på 6,35 l kjørte på amerikansk 91 oktan bensin.
Den 4. juli 2010, kjørte Bugattis offisielle testfører, Pierre Henri Raphanel, Super Sport-utgaven og ble klokket på en gjennomsnittsfart på 431,072 km/t på Ehra-Lessien testbanen. Dermed tok den tilbake tittelen fra amerikanske SSC Ultimate Aero TT som raskeste serieproduserte bil for all tid. Farten 431,072 km/t ble nådd ved gjennomsnittet av Super Sports sine to testkjøringer. Den første kom ut på 427,93 km/t og den andre på 434,20 km/t. Rekorden ble sertifisert av den tyske regjeringen og Guinness rekordbok.
Rekord under tvil.
Til sist må det nevnes at SSC Ultimate Aeros rekord forsøk i 2007, hvor SSC ble kjent i media over hele verden for å ha overtatt Bugattis rekord for verdens raskeste produksjons bil, må stilles under sterk tvil av 2 grunner. For det første var aldri Amerikanske SSC Aero krasjtestet og godkjent som «produksjons bil» og kan dermed ikke holde en «produksjons bil» verdens rekord. Den er «street legal» i Amerika ved å registrere den som amerikanskbygd kit-car. Dette gjøres i store trekk ved å gjenbruke mesteparten av delene/komponentene fra andre, allerede godkjente biler.
Noe Guiness Book of World Records også må ha fått med seg da den aldri har vært å finne under hverken raskeste produksjons bil eller produksjons bil med mest hestekrefter når man faktisk slår opp dette på. Det meste av informasjon om SSC Ultimate Aero er myteomspunnet og basert på media hype. Det ble totalt laget 17 og solgt 16. Den siste bilen var test modellen deres som ble brukt i rekord stuntet og det er under STERK tvil hvorvidt den er representativ for hva alle 17 bilene kan gjøre. Det er mer sansynlig at kun rekord-forsøk bilen alene er istand til å gjenta den farten som ble oppnådd under rekord forsøket i 2007.


Torkjell Høge.
Jomsvikingene kjempet under en haglstorm i slaget ved Hjørungavåg
a>, ble reist av en viking ved navn Ulf som minnet at han hadde tatt danegeld i England sammen med Torkjell Høge.
Torkjell Høge (norrønt "Þorkell hávi") (død i slag 1039) var en Jomsviking på første halvdel av 1000-tallet, sønn av en småkonge i Skåne ved navn Strut-Harald, og bror av Sigvalde jarl, og som deltok i slaget ved Hjørungavåg i 986 og i slaget ved Svolder i 1000, og ble Svein Tjugeskjeggs jarl i East Anglia i 1014.
Danskekongens lojale kriger.
Torkjell Høge er en historisk skikkelse, men hans første år er forvirrende og blandet med mytisk materiale. Hans far var Strut-Harald, en småkonge i Skåne som da var en del av det danske kongeriket. Torkjell var åpenbart født i en mektig ætt, og hadde minst to brødre, hvorav den ene var Sigvalde som ble leder for en gruppe leiesoldater som ble kalt for Jomsvikinger. Hans andre bror het Hemming som i følge kildene var noe yngre.
Det finnes ingen danske kilder som nevner Torkjell, men han blir beskrevet i islandske og hvor han nevnes som en som deltok i det store slaget ved Hjørungavåg i 986 hvor en dansk invasjonsflåte ble slått av Håkon jarl og sønnen hans Eirik Håkonsson. Torkjell spiller en underordnet rolle i slaget, men utmerker seg framfor broren Sigvalde jarl.
I år 1000 ved Svolder er Torkjell Høge igjen i kamp mot nordmenn, denne gangen mot Olav Tryggvason, sammen med den svenske kongen Olof Skötkonung og danske kongen Svein Tjugeskjegg og dessuten også sin tidligere motstander Eirik Håkonsson. Broren Sigvalde blir beskrevet som forræderen som lokker kong Olav i en felle. Snorre Sturlasson nevner i Torkjell som deltager i slaget ved Svolder, men Odd Snorresson lar Torkjell delta sammen med Eirik i sin saga om Olav Tryggvason.
Summen av disse første årene er at Torkjell Høge er en lojal mann under danskekongen og står tilsynelatende høyt i den hierarkiske rangstigen. En bemerkning i "Flateybok" nevner ham faktisk som Svein Tjugeskjeggs fosterfar: "Knútr óx upp, sonr hans, ok var heima upp fæddr; Þorkell inn hávi fóstraði hann". Dette forholdet er dog neppe sannsynlig, men uttrykker den islandske skriverens oppfatning.
Torkjell Høge og Olav Digre.
Snorre nevner at en islandsk skald, Tord Sigvaldeskald, hadde vært skald hos Sigvalde jarl, slik tilnavnet hans forteller, men etter at jarlen har falt blir han senere skald hos Torkjell Høge til denne dør. Sigvart, sønnen til Tord, ble derimot skald og hirdmann hos Olav Haraldsson, også kalt Olav Digre.
Etter at Olav Digre hadde vært i viking i Østersjøen, hvor han hadde herjet i Svitjod og Finland kom han til Danmark hvor han møtte Torkjell Høge. I følge Snorre var Torkjell som slo seg sammen med Olav, ikke omvendt, for han var allerede klar til å dra på hærtokt. De seilte sørover langs Jylland og vant et slag over noen andre vikinger.
Deretter seilte Olav til Friesland, og selv om Snorre ikke nevner det var han kanskje ikke i følge med Torkjell Høge. Etter noen stridigheter med de lokale frisere seiler de over til England.
I England er det hvor Torkjell Høge trår ut av det mytologiske mørket og hans liv blir bekreftet av angelsaksiske kilder. Grunnen til at han er i England er at han, som det blir gitt hint om i sagaene, har noe å hevne. Ettersom Snorre nevner at Tord Sigvaldeskald blir Torkjells skald etter at «jarlen er falt» kan man anta at Sigvalde jarl, som ellers ikke blir nevnt, må ha død tidligere, og da kanskje i England da Svein Tjugeskjegg herjet der i 1003–1004 eller noe senere.
Hærtoktet i 1009-1012.
I følge "Den angelsaksiske krønike" angriper Torkjell Høge England i 1009. Med en «umåtelig stor herjingshær» truer han East Kent og blir betalt 3 000 pund for å ikke angripe. Det er derimot ikke nok for å overtale hæren til forlate England, men seiler isteden sørover og fra en base på øya Isle of Wight herjer han de rike sørlige områdene i England. Angelsaksernes konge, Ethelred den rådville, klarte å få til en motstand og i henhold "Den angelsaksiske krønike" forhindrer vikingene å nå skipene sine blir det endelige slaget forhindret av ealdorman Eadric Streona. Isteden tar vikinghæren vinterkvarteret i Kent og herjer England derfra.
I løpet av våren 1010 kom det til kamp mellom angelsakserne og vikinghæren i East Anglia (som de norrøne stundom kalte for «Ulvkjellsland») og angelsakserne tapte stort, noe som la England åpen for herjing. Resten av året herjet og brente danskene og nådde Northampton i november før de igjen vendte sørover og ved juletider var de ved skipene sine. I 1011 beleiret og tok Torkjell Høge og mennene hans byen Canterbury. "Den angelsaksiske krønike" nevner igjen forræderi blant sine egne. Vikingene klarer å presse til seg en uvanlig stor sum penger, «Danegeld», på hele 48 000 pund sølv. Ethelred den rådville er blitt desperat og inngår en fredsavtale med vikingene det påfølgende året ved påsketider. Vikinghæren går deretter i oppløsning og de fleste drar tilbake til Danmark, unntatt Torkjell som med sine førti skip går i Ethelreds tjeneste.
Den norske jarlen Eirik Håkonsson, som var gift med Svein Tjugeskjeggs datter, kan også ha deltatt i hærtoktet i 1009–1012. Flere skribenter nevner Eiriks kamper i England, blant annet beleiringen av London og slaget ved Ringmore, som begge kan ha vært en del av Torkjells ekspedisjon.
Snorre Sturlasson forteller ikke om Eiriks deltagelse ettersom han er opptatt av å fortelle om Olav Haraldsson, men de to nordmennene blir forbundet i kvadene om slaget ved Ringmore. Snorres kronologi er neppe riktig ettersom han nevner at Svein er allerede konge, noe som først skjer i 1014. Snorre lar også Eirik dø ti år for tidlig i "Olav den helliges saga". Krønikeskirveren Florence av Worcester nevner en «Hemingus» som har blitt identifisert som Hemming, Torkjells bror, som kommer sammen med Svein Tjugeskjegg i 1013, og som i de påfølgende slag blir drept.
Ethelreds tvilsomme allierte.
"Encomium Emmae Reginae" forteller at Torkjell besluttet å bli i England etter fredsavtalen i 1012. Han mottar land i East Anglia og går i Ethelreds tjeneste. Hans sønn Harald Torkjellsson blir gift med en kusine av kong Sveins sønn Knut Sveinsson, Gunhild fra Vendland. Torkjell selv gifter seg iallfall minst en gang, kanskje to ganger, under sin tid i England. Florence av Worcester mener hennes navn er "Edgitha" mens "Jomsvikingenes saga" kaller henne for "Ulvhild". Uansett skal hun ha vært Ethelreds datter og denne forbindelsen indikerer at Torkjell fikk en høy posisjon i nærheten av Ethelred. Antagelig undertegnet han er charter i 1012 under navnet "Þurkytil". Ekteskapet kan ha vært en del av fredsavtalen.
Torkjell tok derimot ingen stor andel i forsvaret av England mot Svein Tjugeskjeggs invasjon i 1013, men oppholdt seg i London ved siden av kong Ethelred når Svein beleirer byen. Hans passivitet kan forklare at ingen av kildene ser noen motsigelse i at han er i Ethelreds tjeneste i 1012 og deretter er Knuts lojale jarl etter Ethelreds fall i 1016. En forklaring på at danskekongen aksepterte at Torkjell skiftet side kan være grunnet i at han hadde vært Knuts lærer eller mentor.
Kong Knuts herredømme.
Både angelsaksiske og norrøne kilder nevner at når Knut Sveinsson gjenerobrer England spiller Torkjell en betydelig rolle i den danske hæren. Angrepet skjer på slutten av sommeren 1015 med en hær bestående av rundt 10 000 mann og hvor deler besto av nordmenn fra hans allierte Eirik Håkonsson. Angelsakseren jarl Eadric Streona deltok også med førti skip. Knut går i land ved Sandwich og derfra sørover hvor han blir til over julen. Deretter forflytter han seg nordover til Northamptonshire mens Ethelreds sønn Edmund Jernside herjer i nordøst. Knut vender seg deretter mot London mens Edmund går inn i Wessex.
Avgjørelsen skjer i slaget ved Assandun hvor "Den angelsaksiske krønike" sier at «hele adelen i England ble drept». Deretter nevnes kun Eirik Håkonsson og Eadric i "Krøniken", men ikke Torkjell. Når Edmund dør den 30. november 1016 er Knut enehersker over England. Han deler landet inn i fire deler. Han tar selv direkte kontroll over Wessex, Mercia blir gitt til Eadric mens Eirik får Northumberland og Torkjell ikke overraskende blir jarl over East Anglia som ikke ble plyndret under erobringen.
Mens Eadric atter en gang viser manglende lojalitet og blir henretter av Eirik Håkonsson i 1017 er Torkjell Høge kongens trofaste jarl. Det eksisterer ingen charter under kong Knut før 1018, men mellom 1018 og 1019 finnes Torkjells signatur øverst på syv dokumenter og nevnes prominent i flere brev. Det er sannsynlig at Torkjell fungerte som kongens regent i kongens fravær. Etter 1023 finnes det ingen signatur, for da er Torkjell tilsynelatende falt i unåde.
I unåde?
"Den anglosaksiske krønike" forteller uten tilfredsstillende forklaring at for året 1021 at «I dette år, ved Martinmas, gjorde kong Knut jarl Torkjell lovløs.» Florence av Worcester legger til at det også innebar hans hustru Edith.
Den eneste forklaringen finnes kun i én eneste kilde: "Ramsey-krøniken" forteller at biskop Æthelric av Dorchester førte en sak mot Torkjell og hans hustru etter at ei heks hadde tilstått at hun vært hustruens medsammensvorne på mordet av Torkjells sønn fra hans første ekteskap. Torkjell skal ha oversett tre innkallelser hvorpå biskopen gikk direkte til kongen. Kongen måtte da tilkalle Torkjell som avviste anklagene på vegne av seg selv og sin hustru. Han ble krevd å sverge på sin uskyld, og på vegne av sin hustru sverget han også for sitt skjegg. Skjegget skal da ha falt av! Torkjell ble således funnet skyldig mened og hans hustru i mord. Han ble også funnet skyldig i å ha fornærmet biskopen ved å ha ignorert hans innkallelser og avkrevd landområder som ble overført til biskopen.
Neste gang Torkjells navn igjen nevnes er i krøniken for 1023: «I dette år kom kong Knut tilbake til England og Torkjell og han ble forsont, og han betrodde Danmark og hans sønn til Torkjell og kongen tok Torkjells sønn med seg til England.»
Den sønn som Torkjell ble betrodd må ha vært enten Harald Harefot eller Svein Knutsson, antagelig Svein, ettersom Hardeknut var i Canterbury i 1023. Utvekslingen av sønner var et gjensidig lojalitetsbånd nest etter ekteskap. I tillegg var Torkjells sønn Harald gift med Knuts kusine Gunnhild.
En del historikere har spekulert i at det ikke var snakk om utvisning eller at Torkjell ikke var falt i unøde, og at de engelske ikke var informert. Grunnen var isteden at svenskekongen Olof Skötkonung dør og Anund Jakob kom til makten. Den nye kongen i Sverige støttet Olav Digre, hvilket endret maktforholdene i Norden. At det nevnes at Knut kom tilbake til England indikerer at han må ha vært i Danmark for å styrke kongedømmets tilstedværelse. Torkjell begynte å bli gammel og hans sønn ble således forfremmet i kongens krets. Torkjells raske tilgivelse vitner om at han ikke ble betraktet som en trussel mot kongen. Han ble tvertimot stedfortredende regent i Danmark for de neste tre årene, i henhold til danske kilder, inntil han ble erstattet av Ulv jarl, kong Knuts svoger. Når Ulv jarl senere gjør felles sak med norskekongen og svenskekongen er tilsynelatende Torkjell ikke delaktig.
Torkjell dør.
Det finnes ingen angelsaksiske opptegnelser på "når" Torkjell dør. William av Malmesbury forteller at bare Torkjell ble drept etter at han dro tilbake til Danmark "Jomsvikingenes saga" forteller kun at Knut en gang ble invitert til Torkjell og møtte der Ulvhild, Ethelreds datter, som Torkjell hadde giftet seg med etter at Torkjell hadde drept hennes ektemann Ulvkjell Snilling som hevn for sin bror Hemming. Det eneste som er sikkert er at Torkjell ikke nevnes mer etter 1023, men i henhold til mindre sikre danske kilder skal han ha blitt drept i et slag mot vendere så sent som 1039. Han må da ha vært en meget gammel mann, sannsynligvis over 70 år.


Kasjrut.
Kasjrut er jødiske spiseregler, og stammer fra Mosebøkene. De definerer mat som enten "koscher" eller "treif" (ødelagt, uren og derfor forbudt). Kun kjøtt fra «rene» dyr som har kløvede hover og tygger drøv er tillatt. Fisk må ha finner og skjell som lett kan fjernes. Fjærkre som tradisjonelt regnes som koscher er tillatt. Krypdyr og bevingede krypdyr er ikke koscher, samt noen deler av de koschere dyrene som inneholder noen typer fett som ikke er tillatt å spise. I tillegg er ikke-koscher vin og ost, samt egg og melk fra ikke koschere dyr forbudt.
For at kjøttet skal kunne konsumeres må dyr og fjærkre slaktes etter jødisk lov, undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er forbudt å blande kjøtt og melk, og det er en regel at et koscher hushold skal holde to sett med servise, bestikk og kjøkkenutstyr – ett for kjøtt og ett for melkeprodukter.
Frukt og grønnsaker og produkter som kommer fra disse er verken kjøtt eller melk. De kalles "parve" og kan serveres enten med kjøtt eller med melk. Fisk, som også regnes som "parve" kan spises ved samme måltid som kjøtt, men fisk og kjøtt skal inntas adskilt.
All ost som produseres med løype (f.eks. gulost, brunost og cottage cheese) kan ikke benyttes med mindre løypen er syntetisk og osten er produsert under streng rabbinsk overvåkning.
På Pesach (jødisk påske) gjelder noen ekstra spiseregler da det er forbudt å bruke produkter som inneholder brød, deig eller andre gjær- eller surdeigsprodukter.


Thomas André Ødegaard.
Thomas André Ødegaard (født 12. januar 1971) er en norsk tidligere fotballspiller som har vært målvakt i en rekke klubber. Han er i dag trener for målvaktene i Strømsgodset, som også var den siste klubben han spilte i.


SAME Deutz-Fahr.
SAME Deutz-Fahr'" (SDF) er en italiensk produsent av traktorer, motorer og utstyr. De bygger traktorer under merkenavnene SAME ("Società Accomandita Motori Endotermici"), Lamborghini, Hürlimann og Deutz-Fahr.
SDF bygger også noen traktorer for AGCO, hvor de har en liten eierandel.
Historie.
I 1972 kjøpte SAME Lamborghinis traktorproduksjon, som ble stiftet av Ferruccio Lamborghini, mannen bak Lamborghini biler. Lamborghini var også basert i Italia.
I 1976 kjøpte SAME sveitsiske Hürlimann, og forandret senere navn til SAME-Lamborghini-Hürlimann (SLH).
SLH kjøpte Deutz-Fahr fra tyske KHD i 1995, og endret selskapets navn til "SAME Deutz-Fahr".
I 2003 investerte SDF i Deutz AG, en tysk motorprodusent, tidligere KHD. I tillegg kjøpte SDF 10% av det finske Sampo Rosenlew, en produsent av skogsutstyr.
I 2005 kjøpte SDR kroatiske Ðuro Ðakovic.


Morten Øen.
Morten Øen (født 21. mars 1969 i Stavanger) er en norsk forfatter og fotograf.
Øen debuterte litterært i 1990 med diktsamlingen "I grønnskyggene". I tillegg til sine ti diktsamlinger og to romaner, har han gjendiktet utenlandsk lyrikk.
Morten Øen har mottatt Oktoberprisen og Halldis Moren Vesaas-prisen.
Som fotograf hadde Øen sin første separatutstilling i 1992 på Galleri Gahn.


San Carlo ai Catinari.
Kalksteinfasaden til San Carlo ai Catinari, designet av Giovanni Battista Soria i 1635.
San Carlo ai Catinari er en kirke i Roma. Kirken er viet til den hellige Carlo Borromeo. Hyllesten "ai Catinari" refererer til alle pottemakerne som holdt til i dette området på denne tiden. Kirken ble bygd i perioden 1636 til 1638, og ble grunnlagt av den Milanske menigheten i Roma, for å hedre Carlo Borromeo, som hadde vært biskop i Milano.
Maleriet ved hovedalteret er av Pietro da Cortona, mens apsiden er dekorert av Guido Reni.
Referanser.
Carlo Catinari


Chippewa County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Chippewa County er markert med rødt
Chippewa County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Rusk County i nord Taylor County i øst, Clark County i sørøst, Eau Claire County i sør, Dunn County i vest og mot Barron County i nordvest.
Chippewa Countys totale areal er 2 697 km² hvorav 80 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 195 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chippewa Falls.
Fylket har fått sitt navn etter indianerstammen Chippewa.


Egil Haraldsen.
Egil Haraldsen (født 30. oktober 1952 i Fredrikstad) er en norsk grafisk designer, tegner, fotograf og typograf; han driver sitt eget firma Exil design, og er særlig for sine bokomslag for Oktober forlag, hvor han selv anslår at han har utført 99 % av forlagets omslag.
Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles grafiske avdeling 1979–1983. Han har siden drevet eget designstudio i Oslo og arbeider utelukkende med bøker, plakater og tidsskrifter. I tillegg til Oktober forlag arbeider han med kunder som filmdistributøren Arthaus, Gyldendal og Pax forlag. Han har formgitt og redesignet tidsskrift som Vinduet (1991–1995), Morgenbladet, Kritikkjournalen og Kommuniké.


Rusk County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Rusk County er markert med rødt
Rusk County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Sawyer County i nord, Price County i øst, Taylor County i sørøst, Chippewa County i sør, Barron County i vest og mot Washburn County i nordvest.
Rusk Countys totale areal er 2 411 km² hvorav 46 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 347 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ladysmith.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Jeremiah Rusk.


Klemens VIII.
Pave Klemens VIII, Ippolito Aldobrandini, (født 24. februar 1536 i Fano i Italia, død 3. mars 1605 i Roma) var en av Den katolske kirkes paver.


Ascari KZ1.
Ascari KZ1 er en sportsbil produsert av Ascari. Bilen har en 5,0 liters (4941 ccm) V8-motor hentet fra BMW. Den kan akselerere fra 0-100 km/t på under fire sekunder, og har en toppfart på 305 km/t. Kun 50 eksemplarer vil bli bygget, noe som gjør modellen til en av verdens mest eksklusive biler. Hvert eksemplar er priset til 235 000 britiske pund (omkring 2,9 millioner norske kroner), og tar 340 timer å bygge for hånd.
KZ1 var også med i BBC-programmet Top Gear, hvor den satte seriens femte raskeste rundetid noen sinne med 1 minutt og 20,7 sekunder.


Sawyer County.
Kart over Wisconsin der Sawyer County er markert med rødt
Sawyer County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Bayfield County i nord, Ashland County i nordøst, Price County i øst, Rusk County i sør, Barron County i sørvest, Washburn County i vest og mot Douglas County i nordvest.
Sawyer Countys totale areal er 3 497 km² hvorav 243 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 347 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hayward.
Fylket har fått sitt navn etter senator Philetus Sawyer.


Price County.
Kart over Wisconsin der Price County er markert med rødt
Price County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Ashland County i nordvest, Iron County og Vilas County i nordøst, Oneida County i øst, Lincoln County i sørøst, Taylor County i sør og mot Rusk County og Sawyer County i vest.
Price Countys totale areal er 3 311 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 822 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Phillips.
Fylket har fått sitt navn etter lovgiveren W.T. Price.


Ascari Ecosse.
Ascari Ecosse var bilprodusenten Ascaris første bilmodell, og ble lansert i 1998.
I 1995 introduserte Ascari modellen på en rekke bilutstillinger. Bilen var fortsatt ikke ferdig, men indikerte fremgangen for den Lee Noble-designede superbilen. (Noble har også designet superbilen McLaren F1.) Konseptet fikk navnet FGT.
Konseptbilen var utstyrt med en 6.0 liters V8 fra Chevrolet, og planen var at produksjonsmodellen skulle få en 4.6 liters V8 fra samme produsent, men under utviklingen ble dette endret til V8-motorer fra BMW, enten en 4.4 liter eller en 4.7 liter. Begge motorene ble trimmet av det tyske tunerfirmaet Hartge til 300 hestekrefter (4.4 literen) eller 400 hestekrefter (4.7 literen). Motoren er plassert bak kupéen, og karosseriet er laget i glassfiber. Bilen har 10" brede dekk bak og 8" foran, med uavhengig hjuloppheng. Ecosse veier omkring 1,250 kilo, og klarte 0-100 km/t på omkring 4 sekunder (4.7-literversjonen). Toppfarten var 300 km/t.
Utviklingen fra konsept til ferdig bil tok rundt fire år, og hvert eksemplar ble håndbygget, og tok omkring 450 timer å ferdigstille. Dette betød at det lille selskapet klarte å produsere 25-30 eksemplarer i året.


Waushara County.
Kart over Wisconsin der Waushara County er markert med rødt
Waushara County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Portage County i nord, Waupaca County i nordøst, Winnebago County i øst, Green Lake County og Marquette County i sør og mot Adams County i vest.
Waushara Countys totale areal er 1 651 km² hvorav 29 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 154 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wautoma.
Fylket ble grunnlagt 1851 og har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr "god jord".


Parkenfestivalen.
Parkenfestivalen er en musikkfestival i Bodø. Den ble avholdt første gang 1. og 2. september 2006 i Rensåsparken (derav navnet Parkenfestivalen). Festivalen ble initiert etter en jubileumskonsert for ungdomshuset Gimle samme sted, men to år tidligere.
Forventningene til det som ble Parkenfestivalen var høye, og det ble regnet med rundt 2 500 betalende på festivalen. Første band ut på hovedscenen på aller første festival, var reggaebandet Manna. Allerede denne dag ble forventningen slått kraftig. Nærmere 5 000 var der da DumDum Boys entret scenen. Dag 2 ble alle forventninger slått da hele 7 500 kom for å se på Turboneger og de andre bandene den dagen.
Parken 2007 ble arrangert 24. og 25. august med Chris Cornell som headliner.
Parken 2008 arrangeres 22. og 23. august.
I tillegg til bandene som har spilt i Rensåsparken, har også andre band spilt på diverse klubber i Bodø, f.eks Sinus. Dette er en del av Parkenfestivalen som blir kalt «Parken Klubb».


Juneau County.
Kart over Wisconsin der Juneau County er markert med rødt
Juneau County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wood County i nord, Adams County i øst, Columbia County i sørøst, Sauk County i sør, Vernon County i sørvest, Monroe County i vest og mot Jackson County i nordvest.
Juneau Countys totale areal er 2 083 km² hvorav 95 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 316 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mauston.
Fylket har fått sitt navn etter Milwaukees første borgermester, Solomon Juneau.


Pininfarina.
Carrozzeria Pininfarina er et selskap for bildesign og -bygging i Torino i Italia. Selskapet ble stiftet av den berømte designeren Battista Pininfarina, som kun var 150 cm høy og fikk tilnavnet Pinin - "barn" - som han senere i livet offisielt la til sitt fødenavn, Farina, noe som forklarer bokstaven 'F' i selskapets logo. Selskapet styres i dag av barnebarnet Andrea Pininfarina. Mange designere har arbeidet for selskapet, som har blitt et av de mest kjente bildesign- og konseptbil-selskapene i verden.
Pininfarina har gjort oppdrag for mange store bilmerker, blant annet Nash, Ferrari, Maserati, Cadillac, Peugeot, Alfa Romeo, Fiat, Jaguar, Volvo og Lancia.
Etter 2. verdenskrig var Pininfarina i dialog med flere bilfabrikker, og innledet et samarbeid med Nash Motors. I 1952 var Pininfarina i USA for å presentere modellen Nash Ambassador, som han hadde designet. I tillegg ble sportsbilen Nash-Healey bygget på Pininfarinas fabrikk i Torino i årene 1952 til 1954. På grunn av Nash Motors' markedsføring var dette første gang i historien at designeren bak en bilmodell ble et kjent navn. Avtalene mellom Pininfarina og Nash førte til stor produksjon av Pininfarinas designer, og bidro til at Pininfarina fikk en fot innenfor det amerikanske markedet. Senere, mot slutten av 1980-tallet, designet og produserte Pininfarina også en modell for General Motors, Cadillac Allanté, som ble produsert i USA og satt sammen i Italia.
Volvo C70, som også er designet av Pininfarina og blir lansert i 2006, bygges av selskapet Pininfarina Sverige AB, som er et selskap eid av Pininfarina og Volvo Cars i en 60/40-deling. Selskapet er basert i Uddevalla, Sverige.
Prototyper.
I tillegg til produksjonsmodeller er Pininfarina kjent for å bygge spesialmodeller, showbiler og prototyper for både bilfabrikker og samlere. Mange av prototypene ble aldri mer enn konseptbiler, mens andre ble til produksjonsmodeller, blant annet Ferrari 612 og Ferrari F50.
Pininfarinas spesialmodelller bygges vanligvis kun i ett eksemplar, på oppdrag fra samlere, og baseres på produksjonsmodeller fra Ferrari, Maserati eller andre luksusprodusenter. En av de mest kjente spesialmodellene er den Enzo Ferrari-baserte 5, bygget i 2006.


Aisha.
Aisha Bint Abu Bakr (Arabisk عائشة `ā'isha, "«hun som lever»", skrives også som A'ishah, Ayesha, 'A'isha, eller 'Aisha, tyrkisk Ayşe) var en av konene til Profeten Muhammed (fvmh). Han giftet seg med henne etter at den første konen, Khadija, døde. Aisha giftet med profeten Muhammad (fvmh) når hun var 18 år. De fleste forskerne mener de fleste hadith om Aisha er fabrikkert og ikke troverdig.
Å forsterke vennlige forbindelser allerede eksisterende med Abu Bakr (hans nærmeste følgesvenn).
Å utdanne Aishah så hun kan tjene formål islam.
Å lære henne å bruke hennes evner på grunn av islam.
Aishah blir ofte regnet som et forbilde for muslimske kvinner, og i islamske skrifter er hun ofte referert ved tittelen «De troendes Mor» (arabisk: أمّ المؤمنين umm-al-mu'minīn). Hun regnes også som en av de viktigste kildene til kunnskap om Muhammad (fvmh) og islam. Aisha hjalp til i både ved Slaget ved Badr, Slaget ved Uhud og Slaget ved Grøften. Hun var politisk aktiv og støttet de valgte khalifene, og sørget sårt da khalifen Uthman ble myrdet.
Livet til Aishah er et bevis på at en kvinne kan være langt mer lært enn menn, og at hun kan være lærer for forskere og eksperter. Hennes liv er også et bevis på at en kvinne kan ha innflytelse over menn og kvinner og gi dem inspirasjon og lederskap. Aishah er en vedvarende inspirasjon og forbilde for dagens ungdom som er flittig søker etter et eksempel blant popstjerner, filmskuespillerinner og sport stjerner. Minnet om henne er live foralltid i hjertet til muslimske koner og kvinner.


Columbia County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Columbia County er markert med rødt
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Marquette County i nord, Green Lake County i nordøst, Dodge County i øst, Dane County i sør, Sauk County i vest og mot Juneau County og Adams County i nordvest.
Columbia Countys totale areal er 2 061 km² hvorav 57 km² er vann. I 2000 hadde fylket 52 468 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Portage.
Fylket ble grunnlagt i 1854 har fått sitt navn etter den spanske sjøfareren Christofer Columbus.


Edonis.
Edonis'" er en bil bygget av den italienske bilprodusenten B Engineering.
Bilen er basert på Bugatti EB110 "Super Sport", men har blitt betydelig endret. Én av de få tingene som er igjen fra den originale Bugattien er chassiset i karbonfiber. Både eksteriøret og interiøret har blitt fullstendig redesignet, og motoren, som er en 3.5 liters Bugatti-motor, har fått sylindervolumet økt fra 3,500 ccm til 3,760 ccm. De fire originale, små turboene har blitt erstattet med to større enheter, og motorkraften har økt fra 610 hk (448 kW) og 650 Nm i dreiemoment til 680 hk (500 kW) v/ 8,000 o/min og et dreiemoment på 735 Nm.
I tillegg har det opprinnelige firehjulstrekksystemet fra den originale Bugattien blitt erstattet med et enklere og lettere bakhjulstrekkoppsett, noe som sparer omkring 70 kilo vekt. Dermed har den omkring 1,500 kg tunge Edonis et forhold mellom krefter og vekt på 480 hk/tonn. Fabrikken hevder bilen klarer en toppfart på 365 km/t, og 0-100 km/t på kun 3.9 sekunder.
B Engineering planlegger å bygge kun 21 eksemplarer på chassiser opprinnelig bygget for Bugatti av Aerospatiale. (De fleste gjenværende chassiser som hadde blitt levert til Bugatti da de gikk konkurs ble levert til Jochen Dauer da han kjøpte restene av selskapet). Edonis forventes å havne på en pris omkring €760,000 (Omkring 6.5 millioner norske kroner).


Marquette County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Marquette County er markert med rødt
Marquette County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Waushara County i nord, Green Lake County i øst, Columbia County i sør og mot Adams County i vest.
Marquette Countys totale areal er 1 203 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 832 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montello.
Fylket har fått sitt navn etter den franske misjonæren Jacques Marquette.


Green Lake County.
Kart over Wisconsin der Green Lake County er markert med rødt
Green Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Waushara County i nord, Winnebago County i nordøst, Fond du Lac County i øst, Dodge County i sørøst, Columbia County i sørvest og mot Marquette County i vest.
Green Lake Countys totale areal er 985 km² hvorav 68 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 105 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Green Lake.
Fylket har fått sitt navn etter innsjøen Green Lake som er den dypeste innsjøen i Wisconsin.


Liste over nederlandske byer med byrettigheter.
Kronologisk.
Nederlandske byer


Abelone-saken.
Abelone-saken var en kriminalsak som vakte stor oppsikt i Christiania i 1893.
På denne tiden var Vaterland ennå sentrum for bondehandelen, med skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri. En velstående og respektert bonde skjøt og drepte innehaveren av et serveringssted, men ble frikjent da retten godtok hans påstand om selvforsvar. Under rettssaken kom det frem at serveringsstedet langt på vei fungerte som en bordell der kundene risikerte å bli ranet, og drapsofferets enke, med fornavnet Abelone, kom nærmest til å fremstå som den skyldige. Avsløringene vakte stor oppsikt, og førte til offentlig uro og demonstrasjoner. I etterkant av saken satte myndighetene igang tiltak for å komme prostitusjonen og bondefangeriet til livs.
Saken dannet bakgrunnen for Jon Flatabøs underholdningsroman "Den skjønne Abelone eller dronningen i Vaterland. Sensationel fortælling fra det mørke Kristiania", og bidro til Vaterlands plass som «Kristianias Whitechapel» i norsk kriminallitteratur.


ENGESA EE-T1 Osório.
EE-T1 Osório er en stridsvogn fra brasilianske ENGESA, utviklet som et privat prosjekt. Den er bestykket med en 105 eller 120 mm kanon.
Historie og utvikling.
I 1987 tok ENGESA fram tre prototyper av en ny stridsvogn på eget initiativ. "P1" var bestykket med en modifisert Royal Ordnance L7 105 mm riflet kanon og "P2" med en GIAT 120 mm glattløpet kanon.
Teknisk.
Vognføreren sitter foran til venstre i skroget, med vognkommandør og skytter til høyre i tårnet og laderen på venstre side.
Kanonen kan eleveres fra -10° til +20°. Den er stabilisert i to akser. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og på tårntaket står enten en 7,62 mm eller 12,7 mm mitraljøse til.
Motoren er en MWM TBD 234 12-sylindret vannkjølt dieselmotor som gir 1 100 hk ved 2 350 omdreininger i minuttet. Den sitter bak i skroget.
Varianter.
Ingen kjente varianter, men fabrikken tilbyr forskjellige tårn, blant annet med doble 30 eller 35 mm maskinkanoner til luftvernbruk.


Sodoma og Gomorra.
"Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra", maleri av John Martin, 1852.
a> av Hartmann Schedel, 1493. Merk at Lots hustru, allerede omformet til en saltstøtte, i midten.
Seksuelle avvik.
I kristendommen og i islam har navnene på disse byene, Sodoma (hebraisk סְדוֹם, moderne hebraisk Sədom, arabisk سدوم Sadūm, gresk Σόδομα) og Gomorra (hebraisk עֲמוֹרָה, moderne hebraisk ʿAmora, arabisk عمورة ʿAmūrah, gresk Γόμορρα), blitt synonymt med utilgivelig synd og seksuelle avvik, og deres ødeleggelse en velkjent manifestasjon for Guds vrede. Sodoma og Gomorra har blitt benyttet som metaforer for feil og laster og seksuelle avvik. Fortellingen har derfor gitt ord i flere språk, blant annet på norsk med «sodomi», et begrep benyttet for å beskrive (i dag vanligvis kun i lovverket, avledet fra tradisjonell kristen bruk) analt, ikkevaginalt samleie, og i overført betydning enhver form for seksuell bestialitet.
Både den bibelske fortellingen og begrepene har gitt selvrettferdig religiøse anledning til fordømme handlinger man selv ikke liker, begrunnet eller ikke. Analt samleie er ikke lenger betraktet som et seksuelt avvik og heller ikke utelukkende praktisert av homofile. Sistnevnte er ikke lenger betraktet som et avvik eller lovbrudd. Oppfattelsen av at Gud er i stand til å straffe kollektivt en hel befolkning for en påstått synd er kontroversielt, selv blant religiøse, eksempelvis at AIDS var sendt av Gud for å straffe homofile eller mennesker generelt som hadde seksuell omgang utenfor ekteskapet.
Kontroverser.
Om det primære lovbruddet til innbyggerne av Sodoma og Gomorra var homofili eller av annen årsak av ikke seksuell grunn som rett og slett ugjestfrihet har blitt meget omdiskutert i nyere tid, og med argumenter som hovedsakelig senterer rundt lingvistiske aspekter.
Klassiske jødiske tekster har blitt vurdert som at det homoseksuelle aspektet til innbyggerne av Sodoma ikke har blitt påpekt så mye som deres grusomhet og mangel på gjestefrihet overfor «fremmede». Den jødiske encyklopedi har informasjon om viktigheten av å være gjestefri for det jødiske folk. Folket i Sodoma ble også sett på som skyldige i mange andre betydningsfulle synder. Skrifter av rabbinere hevder at sodomittene også begikk økonomiske synder, blasfemi, og blodsutgytelse (eller årelating). En av de verste synder var å gi penger eller selv gullberre til tiggere etter å ha risset inn deres navn på dem, og således nekte dem å selge dem mat. Den ulykkelige fremmede ville ende opp med å sulte seg til døde, og folket som ga ham penger ville kreve det tilbake.
En rabbinsk tradisjon, beskrevet i "Misjná", postulerer at Sodomas synd var relatert i eiendom: sodomittene mente at «hva som er mitt er mitt, og hva som er ditt er ditt» ("Abot"), noe som ble tolket som mangel på medlidenhet. En annen rabbinsk tradisjon er at disse to rike byene behandlet besøkende på sadistisk vis. Et betydelig forseelse gjort mot fremmede var bortimot identisk til den til Prokrustes i gresk mytologi. Dette ville være «sengen» som gjester i Sodoma ble tvunget til å sove i – om de var for kort ble de strukket for å passe den, og om de var for lange ble de kappet av. ("se Prokrustesseng")
I en annen hendelse dro Eliezer, tjener av Abraham, på besøk til Lots i Sodoma, og havnet i en krangel med en sodomitt over en tigger, og Eliezer ble slått i pannen med en stein slik at han begynte å blø. Sodomitten forlangte at Eliezer betalte ham for tjenesten med årelating, og en sodomittisk dommer dømte til fordel av den førstnevnte sodomitten. Eliezer slo da en stein i pannen på dommeren og ba dommeren betale sodomitten.
"Talmud" og "Jashers bok" redegjør også for to hendelser om en ung pike (den ene involverte Lots datter Paltith) som ga brød til en fattig mann som hadde kommet til byen. Da byfolket oppdaget denne vennlige handlingen brente de Paltith og smørte honning på kroppen til den andre piken og hengte henne fra bymurene inntil hun var spist av bier ("Sanhedrin 109a"). Dette var denne grusomme hendelsen, og hennes skrik i særdeleshet, konkluderer "Talmud", som er tilskrevet byens ødeleggelse.
Den historiske eksistensen av byene Sodoma og Gomorra er fortsatt omdiskutert av arkeologene. "Bibelen" indikerer at de var lokalisert i nærheten av Dødehavet.
Strabo, en gresk historiker, geograf og filosof, hevdet at de levde i nærheten av Moasada (i motsetning til Masada) og sier at «det var en gang 13 bebodde byer i den regionen hvor Sodoma var hovedstad». Strabo identifiserer en kalkstein og en ås av salt i den sørvestlige enden av Dødehavet, og ruinene av Kharbet Usdum i nærheten som det bibelske Sodoma.
Skeptikere har påpekt at navnet Sodoma er en avledning av det hebraiske ordet for «brent jord» og Gomorra er fra hebraiske "‘amar" i betydningen «ruinehaug», noe som indikerer at siden disse navnene kan kun ha blitt gitt etter byenes påståtte ødeleggelse er antagelig hele fortellingen oppdiktet. Imidlertid er den tradisjonelle forklaringen av bruken retronym i oldtidens historiske litteratur ved at den har tilbakevirkende nomenklatur. Navnet Sodoma kan likeledes ha vært et ord fra tidlig semittisk språk som til sist er beslektet med arabiske "sadama", i betydningen «sterk», «befestet», og Gomorra likeledes kan ha vært basert på rotordet "gh m r", som betyr «være dyp», «rikelig (med vann)».
Om byene noen gang faktisk eksisterte kan de like gjerne ha blitt ødelagt som et resultat av en naturlig katastrofe. Geologer har bekreftet at det ikke har vært noen vulkansk aktivitet i området i løpet av de siste 4000 årene. Imidlertid er det en mulighet for at byene ble ødelagt som følge av jordskjelv i regionen, særlig hvis byene lå langs en betydelig forkastning, som i Jordandalen, den nordligste forlengelsen av Riftdalen til Rødehavet og Øst-Afrika. Det er imidlertid en mangel på samtidige redegjørelser av seismologisk aktivitet innenfor den nødvendige tidsramme for å bekrefte teorien, om man ikke betegner fortellingen om Sodoma og Gomorra som en metaforisk bevitnelse av det samme.


Dekameronen.
Illustrasjon fra et annet Boccacio-verk.
Dekameronen, italiensk tittel Il Decameron, (fra gresk "deka" (δέκα) ti; "hemera" (ἡμέρα) dager) regnes som Giovanni Boccaccios viktigste litterære verk. Det er en novellesamling med 100 historier. Samlingen ble sannsynligvis påbegynt i 1350 og fullført i 1353. Boken er skrevet i henhold til middelalderens allegoriske opplegg, preget av pikante fortellinger, gjerne av erotisk tilsnitt, men også tragiske. Fortellingene har inspirert forfattere som blant annet Margrete av Navarra, Geoffrey Chaucer og William Shakespeare.
Rammefortellingen.
Da pesten kommer til Firenze, i 1348, flykter sju unge kvinner og tre unge menn, sammen med tjenerskap, ut av byen for å unngå å bli smittet. De bosetter seg på et slott eller en herskapsvilla, hvor de tilbringer med å fortelle hverandre historier i ti dager. Hver dag skal hver av dem fortelle én historie for de andre ni. Dermed ender vi opp med 100 historier, men på grunn av forfatterens inngripen på dag fire blir det totale antallet 101. Det står også beskrevet hvordan de inntar festmåltidene sine, og utenom de 101 historiene forekommer det også samtaler mellom de sju kvinnene og de tre mennene.
"Dekameronen" som allegori.
Verket har flere allegoriske tilsnitt. Blant annet har tallsymbolikken med ti personer blitt tolket til at de sju kvinnene tilsammen symboliserer de fire kardinaldydene: rettferdighet, mot, visdom, og måtehold, samt de tre teologale dyder: tro, håp, og kjærlighet.
Boccacio sier selv at navnene han ga de ti persoenene er beskrivende for deres karakterer. I den italienske utgaven heter kvinnene: Pampinea, Fiammetta, Filomena, Emilia, Lauretta, Neifile, og Elissa, mens mennene heter: Panfilo, Filostrato, and Dioneo.
Forgjenger til novellesjangeren.
"Novella", som var et av ordene Boccaccio ga historiene sine i forordet til "Dekameronen", var for første gang blitt brukt som beskrivelse på korte prosaberetninger bare få år før "Dekameronen" kom ut. Slik la Boccaccio fundamentet for sjangeren gradvis utviklet seg til den moderne novellen slik vi kjenner den i dag (selv om fortellende kortprosa også har en tradisjon før fortellingene i "Dekameronen", eksempelvis flere fortellinger fra Bibelen).
Paralleller til arabisk litteratur.
Flere av novellene i "Dekameronen" drar på fortellinger fra den arabiske litterære tradisjonen, og i noen av fortellingene opptrer også arabere. Religion er også et tema flere av historiene, for eksempel tredje fortelling første dag, hvor datidens tre store religioner, kristendommen, islam og jødedommen, på sympatisk vis blir sidestilt. I tillegg til at tallet med 100 fortellinger minner sterkt om antall sanger i Dantes "Den guddommelige komedie", er det også mulig å tenke seg tallsymbolikken i samsvar med den arabiske "Tusen og én natt", et verk som også er bygget opp av en rammehistorie som omslutter flere kortere fortellinger.


Bondefangeri.
Bondefangeri er en norsk betegnelse på en viss type kriminalitet, der folk ranes eller svindles etter å være blitt avledet med alkohol og sex.
Navnet skyldes at det typiske offer var bonden som kom til byen for å handle. Med lommene fulle av kontanter lot han seg lokke av en vakker kvinne, ble skjenket full og/eller slått bevisstløs av kvinnens kompanjong, og frastjålet penger og verdisaker. Bondefangeri var ofte tett forbundet med prostitusjon.
I Norge ble slik virksomhet gjerne assosiert med forstaden Vaterland i Kristiania. Dette skyldtes ikke minst Abelone-saken i 1893, da et offer for bondefangeri viste seg å være bevæpnet og skjøt ned en kneipevert. Bondefangeri var et populært tema i underholdningslitteratur og film rundt forrige århundreskifte (se f.eks. Bondefangeri i Vaterland).
I dag brukes ordet mer om en generell svindler som ikke bruker vold. Utgangspunktet er noe av det samme, der svindleren lurer en godtroende person. Ofte vil offeret være i en situasjon der han/hun trenger hjelp, og blir på den måten satt i en situasjon der han/hun ikke har så mye valg enn å stole på en hjelper – som viser seg å ha andre hensikter.
Uttrykket brukes også i en enda mildere form, der det ikke er snakk om direkte svindel. «Offeret» er i en vanskelig situasjon, og kan ha blitt satt/lurt i i denne situasjonen av bondefangeren. Offeret kommer ikke ut av situasjonen uten hjelp av bondefangeren, og dette vil bondefangeren tjene noe på mens offeret vil tape noe på det.
Kan forekomme i forhold som har med politikk eller næringsliv å gjøre.


Bleach (album).
"Bleach" er debutalbumet til grungebandet Nirvana. Albumet ble sluppet ut gjennom Sub Pop i juni 1989, og er idag selskapets bestselgende album med sammenlagt 4 millioner solgte. Den solgte opprinnelig bare 6 000 eksemplarer men etter suksessen med "Nevermind" oppdaget fansen Nirvanas debutalbum og platesalget økte kraftig.
Arbeidstittelen til albumet var "Too Many Humans". Den ble offisielt kalt "Bleach" i februar 1989 etter Cobain så en plakat for en AIDS-kampanje mens bandet kjørte igjennom San Francisco. Plakatene oppfordret heroinavhengige rense nålene før bruk, sammen med slagordet «Bleach Your Works».
Innspillingen.
Tre av sangene på "Bleach" («Floyd the Barber», «Paper Cuts», og «Downer») var innspilt i Reciprocal Studios den 23. januar 1988, med Dale Crover på trommer. Denne demoen kostet bare 152.44 dollar og var betalt med penger Cobain hadde spart opp og et lån fra hans daværende kjæreste, Tracy Marander. Dette var også bandets første møte med Jack Endino.
Resten av sangene på Bleach var innspilt i Reciprocal Recording Studios i Seattle, Washington for 606,17 dollar som var betalt av daværende andregitarist Jason Everman.
Sangene.
De fleste av sangene på albumet handler om livet i Aberdeen, Washington, en liten arbeiderklasseby hvor Kurt Cobain vokste opp. Tekstene er mindre surrealistiske og er vanskelige å forstå enn mye av det som kom etter. Musikalsk er albumet influert av tidlig Black Sabbath, grungepionerene Melvins og Mudhoney, samt hardcorebandene Black Flag og Minor Threat. Kurt har selv sagt at bandet hørte på der sveitsiske ekstrem-metalbandet Celtic Frost før innspillingen av albumet.
Bandets punk røtter er mest synlig på «Negative Creep» selv om det er ett lite spor av hvilken retning de senere ville gå. Sangen «School» er om musikkmiljøet i Seattle på denne tiden.
«Floyd The Barber» er en sang om en småby i USA hvor alle sammen blir massemordere. Cobain senere refererte til sangen i et intervju med Andy Griffith hvor han nevnte karakterer som Opie og Aunt Bea. Trommingen i Floyd the Barber are kan minne om The Rolling Stones sin sang, «My Obsession». «Paper Cuts» er basert på en sann historie om en familie i Aberdeen som holdt barna sine innelås i et mørkt rom og som bare åpnet døren for å gi dem mat. Sangen inneholder også referanser til Kurts fremmedgjøring fra sin mor.
Singler.
«Love Buzz» ble sluppet ut sammen med «Big Cheese» i oktober 1988, som Sub Pops første «Single of the Month». Singelutgaven av «Love Buzz» har en annen miks enn album versjonen og inkluderer en lydcollage av Kurt Cobain. Bare 1000 kopier av singelen ble laget og hver utgave var nummerert for hånd noe som gjør denne singelen til en av de mest ettertraktede Nirvana gjenstandene. I tillegg til de nummererte kopiene eksisterer det 100-200 unummererte kopier.
«Blew» ble gitt ut gjennom Tupelo Records i desember 1989 med «Love Buzz», «Been a Son» og «Stain». Stain var skrevet av Kurt Cobain og Krist Novoselic.
Pressinger.
I USA var albumet sluppet ut på Sub Pop. De første 1 000 kopiene var laget på hvit vinyl, de neste 2 000 på svart vinyl, og resten var laget på forskjellige fargede vinyler. De første 3 000 kopiene av vinylen inkluderte en plakat med Jason Everman.
I Storbritannia ble albumet distribuert gjennom Tupelo Records, og senere Geffen Records. De første 300 Tupelo kopiene var laget på hvit vinyl, mens de neste 2 000 kopiene var laget på mørk grønn vinyl.
I Australia ble LPen sluppet ut på Waterfront Records og ble senere sluppet ut på forskjellige fargede covere og vinyler før den den gikk ut av produksjon i 1992.
Sub Pop slapp ut en nyoppusset versjon av albumet på CD og kassett in april 1992.


Anker (fornavn).
Utbredelse.
Anker er et uvanlig fornavn. Det er mest utbredt i Danmark. Navnet var mest populært som døpenavn i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, med en topp i 1919. Det var i 2006 omtrent like mange personer i Norge som har Anker som fornavn og som etternavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Anker i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Bernardini X1A2.
X1A2 er en lett stridsvogn fra brasilianske Bernardini.
Historie.
Brasilianske Bernardini har utviklet flere stridsvogner på basis av amerikanske M3 Stuart. Først X1A, siden X1A1 (som ikke kom i produksjon) og til sist X1A2, som er så omarbeidet at den har lite til felles med sin stamfar.
Teknisk.
Vognføreren sitter framme i skroget på venstre side.
Skroget er av sveiset stål og største pansertykkelse er estimert av Jane's til å være 20 mm.
Kanonen er på 90 mm og er ikke stabilisert. Den kan eleveres fra −8° til +17°. Samme våpenet brukes på EE-9 Cascavel. Vognkommandøren fungerer også som lader.
Motoren er en Saab-Scania DS-11 6-sylindret vannkjølt turbodiesel, og er montert bak i skroget. Drivstofftanken er på 600 liter.


Felice Bianchi Anderloni.
Felice Bianchi Anderloni (1882; 1948) stiftet bildesignselskapet Carrozzeria Touring sammen med Gaetano Ponzoni i 1926. Før dette hadde han jobbet som testsjåfør for Isotta-Fraschini, samt for Peugeots italienske avdeling.


Isotta-Fraschini.
Isotta Fraschni Tipo 8 Sala Phaeton
Isotta Fraschini er et italiensk selskap som produserer motorer for marine. Tidlig i det 20. århundre var selskapet verdenskjent som produsent av luksusbiler, men begynte senere med produksjon av motorer for marine og luftfart.
Historie.
Selskapets navn kommer fra etternavnene til de to stifterne, Cesare Isotta og Oreste Fraschini, og ble stiftet som Società Milanese Automobili Isotta, Fraschini & C. den 27. januar 1900. Selskapets forretningsidé var å "importere, selge og reparere biler". Før de startet egen bilproduksjon i 1904 arbeidet Isotta og Fraschini med å sette sammen Renault biler.
Den første bilen som bar selskapets navn var utstyrt med en firesylindret motor som leverte 24 hestekrefter. Bilen, som ble kjørt av Vincenzo Fraschini, stilte til start i flere billøp. I 1905 fikk Isotta-Fraschini mye oppmerksomhet i løpet "Coppa Florio", hvor de stilte til start med sin Tipo D, som var utstyrt med en enorm 17,2 litersmotor med 100 hestekrefter.
Selskapet startet med bygging av racerbiler, og utviklet en 100 hestekrefters motor som ble brukt i en av bilene i 1905. Dette gjorde selskapet kjent i hjemlandet. I 1924 var Type D en av de første bilene i verden utstyrt med en 8-sylindret motor. (Andre modeller med en tilsvarende motor var blant annet Duesenberg model A i 1920.)
Da den øvre middelklassen vokste i USA på 1920-tallet markedsførte Isotta Fraschini luksusbiler til amerikanerne. Tidlige filmstjerner som Clara Bow og Rodolfo Valentino kjørte Isotta Fraschini-biler, og en 1929 Isotta Fraschini Tipo 8A Castagna Transformable er med i den berømte femtitallsfilmen "Sunset Boulevard". En annen bil er med i filmen "Death Takes a Holiday" fra 1934.
Selskapet led under den økonomiske krisen på 1930-tallet, samt av 2. verdenskrig, og stoppet bilproduksjonen etter krigen. Kun fem eksemplarer av deres siste modell, Monterosa, ble produsert, og fabrikkene ble bygget om til produksjon av marinemotorer.
I dag.
I dag er Isotta Fraschini en del av en gruppe bestående av flere selskaper.


Smiltene.
Smiltene er et tettsted nord i Latvia, nær grensen til Estland og omtrent 150 km fra hovedstaden Riga. Statusen som tettsted kom i 1920. Hovednæringsveier er tre- og tekstilindustri. I byen finnes ruinene etter en middelalderborg.


Antonio Ascari.
Antonio Ascari (født 15. september 1888, død 26. juli 1925) var en italiensk racerfører.
Antonio Ascari ble født i nærheten av Mantova i Lombardiaregionen i Italia, som sønn av en kornhandler. Han begynte å kjøre billøp i Italia i 1919, i en modifisert 1914-modell Fiat. Sammen med Enzo Ferrari kjørte han i det første "Targa Florio"-løpet som ble arrangert etter den 1. verdenskrig, i 1919, men fullførte ikke på grunn av en utforkjøring. Hans dårlige hell fortsatte i 1920 og 1921, men i 1922 fullførte han på en fjerdeplass. Bak rattet i en Alfa Romeo for Vittorio Jano i april 1923 fullførte han rett bak vinneren, og fikk en andreplass etter lagkameraten Ugo Sivocci. Måneden etter, på Cremona-banen, kjørte han inn til sin første store seier. I 1924 vant han igjen på Cremona før han fortsatte til Monza-banen, hvor han vant det italienske Grand Prix.
1925 begynte som et godt år for Antonio Ascari, og bilen hans dominerte konkurransen. Han kunne til og med ta seg god tid til å spise og drikke under pitstops.
Dessverre ble 36 år gamle Ascari drept mens han ledet det franske Grand Prix i 1925. Han etterlot seg en syv år gammel sønn, Alberto Ascari, som senere ble en av verdens beste Formel 1-førere, og som også døde bak rattet i en alder av 36 år.


Alfa Romeo 8C.
Alfa Romeo 8C 2900A (1936)
1938 Alfa Romeo 8C 2900 Mille Miglia
Alfa Romeo 8C var navnet på en serie bilmodeller fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo på 1930-tallet, brukt på både vanlige gatemodeller og løpsbiler. Navnet 8C refererte opprinnelig til bilens rekkemotor, som hadde åtte sylindre. Motoren var designet av Vittorio Jano, og ble benyttet i Alfa Romeos løpsbiler fra introduksjonen i 1931 og frem til 1939. Senere ble motoren videreutviklet, og ble også brukt i modeller som "Bimotore" fra 1935, som var utstyrt med to separate motorer, "Monoposto 8C 35 Type C" fra 1935, og "8C 2900B Mille Miglia Roadster". I 2004 hentet Alfa Romeo frem 8C-navnet på en V8-motorisert konseptbil, som ble satt i produksjon i 2007 under navnet Alfa Romeo 8C Competizione.
Historie.
I 1924 designet Vittorio Jano sin første rekkemotor med åtte sylindre og et volum på to liter, brukt i P2. Denne motoren ble benyttet i racing frem til 1930, men 8C-navnet ble ikke brukt. Senere kom P3, denne gangen med navnet P3 8C, som første gang ble brukt i 8C 2300 i 1931, navnet henspiller på bilens 2,3 liter sylindervolum. En nylig regelendring gjorde at racerbiler ikke lenger behøvde å ha plass til en mekaniker, og Alfa Romeo designet dermed sin første énseters løpsbil, Monoposto Tipo B P3 før Grand Prix-sesongen 1932. Denne bilen ble kjørt av Tazio Nuvolari, og vant løpet Targa Florio på Sicilia i både 1931 og 1932, før den tok seieren i Italienske Grand Prix på Monza-banen, og fikk dermed navnet "Monza".
Flere varianter, både roadster- og coupé-modeller, var tilgjengelige, vanligvis med karosserier fra flere karosseribyggere, selv om Alfa Romeo også laget karosserier selv.
I 1933 ble rekkemotoren videreutviklet, og sylindervolumet økte til 2,6 liter ("8C 2600"), men Alfa Romeos økonomiske problemer gjorde at det meste av racingaktiviteten ble organisert av Scuderia Ferrari. Med denne motoren klarte modellen "Monoposto 8C Type B (P3)" 0-100 km/t på under syv sekunder, og hadde en toppfart på 217 km/t. Før sesongen 1934 ble motorens sylindervolum ytterligere økt til 2,9 liter.
I 1935 ble produksjonsmodellen "8C 2900A" introdusert, men kun 11 eksemplarer ble bygget før "8C 2900B" ble introdusert to år senere.
1935 Bimotore.
I 1935 bygget Enzo Ferrari (som ledet Alfa Romeos racingteam) og designeren Luigi Bazzi en løpsbil med to 3,2-liters motorer, en foran og en bak. De to motorene ble koblet via separate drivaksler til en girkasse med to aksler inn samt to vinklede aksler ut, som var koblet videre til hvert sitt bakhjul. Bilmodellen gjorde det ikke særlig bra mot konkurrentene, og både dekkslitasje og bensinforbruk var uforholdsmessig høyt. Den 12. mai 1935 startet bilen i Tripolis Grand Prix, med Nuvolari og Chiron bak rattet, som fullførte til henholdsvis fjerde og femte plass. Chiron tok en andreplass i et senere løp, men etter dette ble bilen faset ut til fordel for modellen Tipo C.
8C


Alfa Romeo 1900.
Alfa Romeo 1900 var en sportsbil fra den italienske bilfabrikken Alfa Romeo, som ble lansert i 1950. Bilen var designet av Orazio Satta og var Alfa Romeos første egenbygde bilmodell.
Modellen ble levert i to forskjellige utgaver, Berlina med fire dører og Sprint med to dører. Begge modellen var utstyrt med en 1,9 liter (1884 cm) motor, som i grunnversjon leverte 90 hestekrefter, men som var trimmet til 115 hestekrefter i de sportsligere modellene. Bilen var romslig og enkel, men samtidig rask og sportslig. Slagordet Alfa brukte i markedsføringen av modellen var «Familiebilen som vinner billøp», en referanse til bilens suksess i løpet Targa Florio og andre konkurranser, Produksjonen varte frem til 1959, og totalt 21 304 eksemplarer ble bygget.
Chassiset var utviklet spesielt for at andre karosseribyggere skulle kunne bytte ut karosseriet, og det mest kjente er den Zagato-designede "1900 Super Sprint Coupé", med en oppgradert motor og annet karosseri.
1900


Anton.
Anton er et mannsnavn avledet av det romerske slektsnavnet Antonius. Navnet stammer muligens fra det greske ordet "ánthos", «blomster».
Utbredelse.
Anton er er svært vanlig navn i Slovenia, og er også mye brukt i Sverige og Island.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Anton i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet er kjent i Norge fra 1500-tallet. Anton var blant de mest populære døpenavnene i Norge på slutten av 1800-tallet, men ble mindre brukt utover 1900-tallet.


Battista Pininfarina.
Battista «Pinin» Farina (født 2. november 1893, død 3. april 1966) var stifteren av Carrozzeria Pininfarina, en italiensk karrosseribygger, og sto bak noen av de mest kjente klassiske italienske sportsbilene.
Giovanni Battista Farina ble født i Torino, Italia, og var den tiende av elleve barn. Kallenavnet, "Pinin", refererer til at han var familiens minste. Pinin begynte å arbeide i broren Giovannis karosseriverksted som elleveåring, og det var der hans interesse for biler ble født. Han ble hos Giovannis "Stablimenti Industriali Farina" i mange år for å lære seg karosseribygging før han begynte å designe sine egne biler.
Pinin startet Carrozzeria Pininfarina i 1930 for å fokusere på design og konstruksjon av nye bilkarosserier, og skapte seg raskt et navn. Kun Carrozzeria Touring var mer ettertraktet på 1930-tallet. Battistas arbeid for Ferrari, som startet i 1952, ble hans mest kjente, til tross for at mye av det ble utført av sønnen, Sergio, som driver selskapet i dag.
Farina byttet offisielt navn til "Battista Pininfarina" i 1961. Navnebyttet ble godkjent av Italias president.
Kilder.
Pininfarina, Battista
Pininfarina, Battista
Pininfarina, Battista


Deuxième Bureau.
Deuxième Bureau (etablert 1871) er den franske militære etterretningstjenesten.
Etterretningstjenesten arbeider sammen med Service de Renseignement (kontraspionasje).


Brekkestø.
Bebyggelsen i Brekkestø er godt ivaretatt som fritidsbebyggelse.
Brekkestø, er en uthavn på Skagerrakkysten, idyllisk beliggende på Justøy i Lillesand kommune. I dag er den gamle uthavna et populært feriested. Brekkestø regnes ikke som tettsted av SSB.
I seilskutetida var Brekkestø en travel havn for skip som måtte vente på god seilvind eller søkte ly for uvær. I en beskrivelse av den norske kyst fra 1790-åra omtales havna i "Brekkestøe på Sydsiden av Just-Øe". Det er egentlig en dobbel havn, og det er to løp som fører inn til dem. I det østre løpet kommer man til den indre havna, og dit kan små fregatter komme inn. Den indre havna er 3 til 4 fot dyp, skipene ligger "svinebundet" og havna er godt beskyttet mot vær og bølger. På ytre havn er det 13 – 17 fots dyp, sandbund. Store fregatter får plass i denne havna. Gode fortøyninger til land er viktige i sydostlig vind.
Brekkestø har et godt bevart bygningsmiljø med trearkitektur fra seilskutetiden.
Kilde: Paul Løwenørn: Oplysende beretninger for de søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst. København 1791 – 1803.


Avarere.
Avarkriger med fange.Avarerne var et tyrkisk eller mongolsk folk som vandret inn i Europa på 500-tallet, under folkevandringene. De fikk et rike øst for Donau i det dagens Ungarn og Romania i perioden 555 til begynnelsen av 800-tallet.
Deres opprinnelse er uklar da det ikke finnes etterlatte skriftlige kilder om folket. De formodes å være et tyrkisk folk, og de ble sannsynligvis fordrevet fra deres områder og søkte vestover hvor de omkring 555 e.Kr. bosatte seg i det nåværende ukrainske området og søkte derfra videre mot vest til Donau. Den første dokumenterte kontakt med romere skjedde vinteren 558/559 i Konstantinopel. Sammen med langobardere, en germansk folkegruppe, ødela de gepidenes kongedømme i Transilvania. De etablerte deretter en nasjon i Donauområdet og herfra utvidet de sitt område ned mot de slaviske områdene og trengte inn i Dalmatia, Albania og Hellas.
Avarere fortsatte som en regional stormakt som hadde stor påvirkning på handelsvegene mot øst og var på denne tiden den viktigste maktfaktoren mellom Frankerriket og Østromerriket. Karl den store grunnla en østlig grensemark som beskyttelse mot averne. Denne grensen het først "Avarermarken", men fikk senere navnet "Marchia Orientalis" som betyr «den østlige mark». Området ble grunnlaget for det senere Østerrike. I felttogene i årene mellom 791 og 803 beseiret frankerkongen Karl den store avarere og deres rike fikk deretter en nedgang.
Den avariske befolkningen ble siden for en stor del opptatt i den sydslaviske befolkningen. Navnet for den gamle regionen Banat inneholder den avariske fyrstetittelen «ban» etter hærføreren Khagan Baian.


Jonas Johansen.
Jonas Johansen (født 22. mars 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Tromsdalen Fotball. Han mestrer mange posisjoner og kan også spille spiss og sentralt på midtbanen.
Johansen var i Tromsø siden han var fem år gammel, og fikk sin A-lagsdebut 14. april 2002. Han er sønn av tidligere TIL-spiller Trond Johansen. Han forlot Tromsø sommeren 2006 til fordel for FK Haugesund og signerte for Kongsvinger den 28. februar 2008. Etter 2009-sesongen ble ikke kontrakten med Kongsvinger forlenget og Johansen var blant annet på prøvespill i svenske Norrköping, men valgte å signere for Tromsdalen.


Nóregs konungatal.
Nóregs konungatal, det vil si Liste over Norges konger, er til tross for sin prosaiske tittel et islandsk skaldekvad. Det ble diktet rundt år 1190 og er blitt bevart i manuskriptet Flateyboka fra 1300-tallet. Kvadet er basert på et historisk verk av Sæmund Frode som siden har gått tapt, men kvadet vitner om rekkevidden av Sæmund Frodes arbeid. Antagelig deler kvadet de viktigste punktene i hans arbeid, spesielt dens kronologiske informasjonen.
Kvadet, som består av 83 vers, ble diktet for det betydningsfulle islandske høvdingen Jón Loftsson, som var født i Norge og hans mor var datter av kong Magnus Berrføtt og var selv fosterfar til Snorre Sturlason. Hensikten med kvadet var å feire Jon Loptssons avstamming til den norske kongsætten. Kvadet er modellert etter tidligere genealogiske kvad som "Háleygjatal" og "Ynglingatal". Nóregs konungatal deler versemålet "kviðuháttr" med disse.


Are.
Are er en variant av det norrøne mannsnavnet Ari. Navnet er avledet av det norrøne ordet "ari", «ørn».
Are er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.
Utbredelse.
I Norge har Are i de siste hundre årene vært mest populært som døpenavn på 1950-tallet. Varianten 'Ari' er et vanlig navn på Island.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnene Are og Ari i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Ekvoll.
Johan EkvollEkvoll, eller Ekevold og Ekvold, er et etternavn som første gang ble tatt i bruk i Norge det første tiåret av 1900-tallet. Den første gangen en variant av navnet beviselig ble brukt, var på et maleri med motiv fra Borre, hvor kunstneren signerte med J. A. Ekevold, 1908.
Navnet Ekvoll er inspirert av eiketrærne på vollene utenfor Horten. Da byen fikk sitt byvåpen 19. november 1907, hadde det forut vært utlyst en tegnekonkurranse om våpenets utforming. Gullsmed og kunstmaler Johan Andersen sendte inn flere bidrag, og det beste av disse fikk 2. plass. Maleriet viser en gyllen eik på vollene utenfor Horten, med sjøen og en seilskute i bakgrunnen. Siden signerte han sine bilder med Ekevold, Ekvold og Ekvoll.
I følge skattelistene for 2002 var det 10 personer i skattepliktig alder med etternavnet EKVOLL og 17 personer med etternavnet EKVOLD. 9 personer hadde etternavnet EKEVOLD men disse er ikke i slektskap med Johan Ekvoll.


Johan Ekvoll.
Johan EkvollJohan Andersen Ekvoll (født 14. april 1871 i Horten, død 18. januar 1955 i Oslo) var gullsmed, maler og forkynner. Han arbeidet det meste av sitt liv hos gullsmedmester Oscar Larssen i Leirfallsgaten på Grünerløkka i Oslo, og han malte mest etter postkort og bilder. Han meldte seg ut av statskirken i ung alder, og sluttet seg til Kristi Menighet.
Biografi.
Johan Ekvoll ble født på Søndre Braarød i Horten den 14. april 1871. Han var sønn av Johanna Åkerman fra Krokstad i Bohuslän i Sverige. Hans far er ikke sikkert kjent ettersom ulike kilder er helt eller delvis motstridende, men han er sannsynligvis også fra Sverige. Svenske offentlige kilder forteller at Johan hadde to eldre søsken, tvillingene Anders og Mathilda, som ble født i Krokstad 20. desember 1868 med faren skipperen J. A. Hansson fra Knudsrød i Borre. Hvor disse blir av, er ukjent, men de nevnes ikke etter morens ankomst til Horten hvor hun nedkommer med Johan.
Åkermanslekten kan spores flere hundre år tilbake i Krokstad og mange flyttet til Norge. Husförhörsförlegningen i Krokstad forteller at Johanna emigrerte til Norge sammen med sin far Johannes og sin søster Sofia den 8. november 1878, men innflytterprotokollen i Horten forteller at de ankom i mai 1869. Det eneste som kan dokumenteres av Johans familie i Norge er dermed hans morfar Johannes Åkerman (født 1810 i Krokstad), tanten Sofia Carolina (født 1850) og moren Johanna (født 1840).
Oppveksten.
Johan EkvollI folketellingen for Horten av 31. desember 1870 kan man lese at Johanne Johannesdatter Åkerman, som da er seks og en halv måned på vei med Johan, er bosatt hos familien Jørgensen i Søndre Braarød Grund nr. 58. Familien Jørgensen figurerer som faddere i Johans dåp sammen med hans tante Sofia.
Johan flytter sammen med sin mor inn hos sin tante Sofia i en leilighet som ligger lenger ned i gaten. I folketellingen for 1875 kan man se at den nye adressen er Søndre Braarud Grund nr. 42. Johanne var veverske på Braarud og hennes søster jobbet på ølbryggeriet Horten Bryggeri. Når Johan er 10 1/2 år gifter tanten Sofie, som da var 31 år gammel, seg med den 30 år eldre enkemannen og urmakeren Anders Hansen fra Langöen i Sverige. Paret bor i Storgaten 43 i Horten.
14 år gammel begynner Johan sine konfirmasjonsforberedelser. I mellomtiden har moren giftet seg med den 20 år eldre enkemannen Sivert Stibolt Henriksen, som var oppsynsmann ved Karljohansværn verft. Dermed hadde de flyttet til Søndre Braarud Grund nr. 12 og Henriksen ble Johans stefar. Han stod til konfirmasjon om våren den 2. mai 1886, og fikk karakterene "Meget godt" i kristendomskunnskap og "Udmerket godt Forhold" som oppførselskarakter.
Pauline Gjetnes.
Johan Andersen gifter seg den 24. oktober 1891 med den to år eldre Pauline Johanne Gjetnæs fra Ålesund. Begge er utmeldt av statskirken og tilhører frimenigheten Christi Menighed. De er dissentere og vies derfor borgerlig av sorenskriveren i Mellem Jarlsberg. Johan har fylt 20 år og er gullsmedsvend. Pauline er 22 og datter av smedmester Martin Lassesen Gjetnæs i Kirkegaten i Ålesund.
Johanna blir syk og den 19. februar 1892 gir hun etter for kreften og puster ut for siste gang. Sivert Stibolt Henriksen blir enkemann for annen gang, og den 25. februar stedes hans kone til den siste hvile. Johan mistet sin mor før han fylte 22 år
To år etter giftemålet blir Pauline gravid og paret venter sitt første barn. Vesle Abel Philip kommer til verden 28. august 1894, og broren Martin Eugen gjør sin ankomst 21. september 1897 når familien bor i Torvgaten. Familien på fire skal leve lykkelig uvitende om den tragedien som snarlig skulle inntreffe og snu opp ned på tilværelsen.
Den 11. februar 1900 går Pauline bort etter sykeleie på grunn av en dødelig lungesykdom. Legen hadde vært tilkalt men kunne ingen ting gjøre. Seks dager etter, den 17. februar, bæres Pauline til sin grav og stedes til hvile. Johan befinner seg i en svært vanskelig situasjon, han er enkemann på 28 år med forsørgeransvar for to små barn, hans to gutter er bare to og fem år.
Lille Abel blir tatt hånd om av Tante Sofie og hennes mann, Anders Hansen. De bor fortsatt i Storgaten 43, og Abel blir forsørget av en ukjent matros. Det er ukjent om 50 år gamle Sofie er i arbeid, og 79 år gamle Anders er på ”offentlig understøttelse”, eller pensjon. Martin blir plassert hos familien Debretz i Braarudaasen, også de medlemmer i Kristi Menighet.
Thora Andersen.
Noen år etter Paulines dødsfall legger Johan merke til den nesten ni år yngre og svært vakre Thora Magdalene Andersen, som vokste opp på Oseberg og lekte rundt masten av Osebergskipet i sin barndom. Hun er datter av den velstående sjøkaptein og reder Herman Andersen, fortiden på barken «Fjeld» av Tønsberg, tidligere kjent som Elissa. Thora har nettopp brutt forlovelsen med en indiansk ranchero og offiser fra San José de Babicora, som hun traff i Laguna de Terminos i Campece, Mexico i februar 1900 på en av turene over Atlanteren med «Fjeld». Forlovelsen mellom Johan og Thora blir kunngjort den 17. desember 1904 og den 3. mai 1905 blir de viet hos sorenskriveren i Søndre Jarlsberg. Bryllupet står på Rael i Tønsberg, hvor Thora bor.
Flytter til Oslo.
Den 26. januar 1906 kommer johans tredje sønn Viggo Walther til verden. Johan og Thora bor på dette tidspunktet i Apothekergaden i Horten. Datteren Valborg Wilhelmine blir født den 21. november 1907, og kort tid etter i 1908 flytter familien til President Harbitzgate i Oslo. De blir ikke boende lenge før de flytter videre til Villa Prøven på Skøyen i Aker, som brenner ned i 1913.
Fra Villa Prøven flytter Johan, Thora og de tre yngste barna til Helgesens gate 30 på Grünerløkka i Oslo. Johan kommer i arbeide hos gullsmedmester Oscar Larsson i Leirfallsgaten, bare fem kvartal unna. Thora nedkommer med sønnen John Herbert den 8. desember 1913, og Johans nest eldste sønn Martin Eugen hadde tatt hyre på sjøen. I august 1913 var han matros på barken Oryx, som gikk mellom Norge og østkysten av USA. Den 8. oktober 1921 er han Dampskibskaptein og gifter seg med Margit Albine Olsen. De bosetter seg i Trondheim og tar navnet Ekvold.
Den 20. mars 1925 mottar Johan endelig bevillingen fra Det Kongelige Justis og Politidepartement, hvor han blir gitt tillatelse til å ta Ekvoll som slektsnavn i stedet for Andersen. Hans formelle navn fra nå av er Johan Ekvoll.
Johan blir pensjonist i mars 1940, rett før krigsutbruddet. Han er 69 år.
Den 21. oktober 1951 dør hans kone Thora i sykeseng på Ullevål sykehus. Hun gravlegges på Nordre gravlund fem dager senere.
Det har nettopp rundet nytt år når Johan skal lukke sine øyne for siste gang. I sin seng på Diakonhjemmet har han har tilbragt sine siste dager i sykdom. Det har blitt 18 dager inn i det nye året 1955, som skulle blitt hans 84. Han forenes med sin hustru Thora i fellesgraven på Nordre gravlund. Denne ble sanert 25. mars 1992 ved at gravminnet ble fjernet.


Studentersamfunnet i Bergen.
Studentersamfunnet i Bergen (1934) er er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentersamfunnet, som ofte bare kalles Samfunnet på folkemunne, er Bergens eldste allmenne studentorganisasjon, og ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum (UiB). Organisasjonen er dermed eldre enn Universitetet i Bergen.
Studentersamfunnet holder de fleste av sine møter på Det Akademiske Kvarter, studentenes kulturhus i Bergen. Samfunnets møter skal være en arena for fritt ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske og kulturelle spørsmål. Programmet planlegges, bookes og gjennomføres i sin helhet av frivillige studenter fra byens forskjellige utdanningsinstitusjoner, og organisasjonen er også støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. Arrangementene er åpne for alle, både studenter og byens innbyggere forøvrig.
Studentersamfunnet holder omkring 120 møter hvert år, med over 6000 besøkende totalt. Møtene er fordelt på de fem arrangementskomiteene Upop, Kultur, Debatt, Aktuelt og Helhus.
Studentersamfunnets historie.
Studentersamfunnet ble stiftet av studenter og akademikere 9. mars 1934, før både Universitetet i Bergen (1946) og Norges Handelshøyskole (1936). Allerede i 1935 opprettet Samfunnet Studentenes Friundervisning i Bergen, som senere tok navnet Folkeuniversitetet, og samme år sprang også Studentersangforeningen i Bergen ut av det samme studentmiljøet. I 1936 ble Norsk Studentunion initiert av Samfunnets formann Knut Fægri under et studentmøte i Bergen.
1940-tallet.
Studentersamfunnet blir tvunget til å legge ned sitt arbeid under krigsårene. Etter krigen gjenopptas aktiviteten, og i 1946 blir Universitetet i Bergen, med Studentersamfunnet som bærebjelke. I en utredning for Stortinget om et nytt universitets slås det fast at «Nemdi vil peike på nokre moment av interessa for for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet(...) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».
1950 og 1960-tallet.
Høy aktivitet, med både revyer, ball, festforestillinger og debatter. Interessen er stor både blant studenter og allmennheten forøvrig. Riksavisene rapporterte jevnlig fra møtene, og Studentersamfunnet programslipp kommer på forsiden av Dagbladet med oppslaget «Fra åpen post til hverdagsdemokrati og kjønnsrolledebatt». Mange prominente foredragsholdere står på Studentersamfunnets talerstol.
1970-tallet.
Foreløpig toppunkt for Generalforsamlingen, da 600 studenter møter i 1970. Etterhvert blir Studentersamfunnet radikalisert, og etterhvert underlagt revolusjonære Rød Front, og de akademisk ansatte trekker seg ut. Den allmenne interessen for Studentersamfunnet synker, og organisasjonen går fra å være et debattforum til å bli et politisk forum for den radikale venstresiden. Samfunnet sliter også økonomisk, etter en konflikt med 17. mai-komiteen i Bergen om rettighetene til Wergelandsfanen, som ender med dom i Lagmannsretten.
1980 og 1990-tallet.
Studentersamfunnet ligger nede etter å ha vært styrt av venstre-revolusjonære, og det er lav aktivitet. Høsten 1986 var det full stopp, uten noen arrangementer eller program. Gjenreisingen av et fritt og politisk uavhengig Studentersamfunn starter mot slutten av tiåret. Utover 1990-tallet øker Studentersamfunnet aktiviteten, og er en sentral drivkraft bak etableringen av studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter som åpner i 1995.
2000-tallet.
Studentersamfunnet reiser seg og gjenvinner posisjonen som Bergens viktigste kunnskaps- og debattforum. Studentersamfunnet blir våren 2012 tildelt Christieprisen på 250 000 kr, som går til «person eller virksomhet som har bidratt til god samhandling mellom forskning, utdanning og omverdenen».
Organisasjon.
Studentersamfunnet drives av omlag 100 aktive medlemmer, fordel på ulike arbeidsgrupper. I tillegg til de fem arrangementskomiteene har også Studentersamfunnet en sosialkomite, PR-komite og økonomigruppe.
"Styret" er ansvarlig for den daglige driften og representerer organisasjonen utad. Styret består av lederne i de fem arrangementskomiteene, økonomiansvarlig, PR-ansvarlig, nestleder og leder. Leder fungerer som en "primus inter pares" – første blant likemenn. Styremedlemmer velges individuelt for et halvt år av gangen av Studentersamfunnets Generalforsamling.
"Rådet" består av 4 til 6 medlemmer, og er Studentersamfunnets kontrollorgan. Rådet overvåker driften og styrets virksomhet, og har også ansvar for å evaluere møtevirksomheten, drive kursing av medlemmer og holde kontakt med ressurspersonene i Utvidet Råd.
Upop.
Arrangerer møter og foredrag med en populærvitenskapelig profil. Temaene spenner fra alt fra filosofi til naturvitenskap og psykologi, som presenteres på en informativ og underholdende måte. Upop holder sine møter på tirsdager.
Kultur.
Arrangerer foredrag, intervju, samtaler og paneldebatter med innenfor et bredt kulturbegrep. Holder forfattesamtaler, i tillegg til møter om musikk, litteratur og kunst – i tillegg til mye annet. En gang i måneden holdes også Operacafe, som supplerer utvalgte kulturmøter med variert musikk fra Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet. Kultur holder sine møter på onsdager.
Debatt.
Arrangerer paneldebatter om politikk og samfunn. Temaene tas opp varierer fra realpolitikk til verdispørsmål. Både lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål diskuteres i det som er den største debattarenaen på Vestlandet. Debatt holder sine møter på torsdager.
Aktuelt.
Arrangerer både frokostmøter, foredrag og debatter om aktuelle temaer. Innholdet i møtene følger det som er aktuelt i mediebildet, og møtene bookes på kort varsel.
Helhus.
Studentersamfunnets Helhus-møter er en del av Det Akedemiske Kvarters lørdagskonsept, hvor man utvalgte lørdager får tilgang til en rekke arrangementer på huset for en femtilapp. Studentersamfunnet arrangerer alt fra stand-up til kokkekurs, konkurranser, intervju med kjente og ukjente, quiz og konserter.
Hans Majestet Pinnsvinet.
Allerede året etter stiftelsen trådte Studentersamfunnets høye beskytter frem under en tradisjonsrik Pølsefest og mottok hyllest som Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator). En gjengivelse er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden. Det finnes også en avstøpning av pinnsvinet som blir tatt frem ved høytidelige anledninger, og denne inngår i samlingen til Bergen museum.
Pinnsvinordenen.
I likhet med de fleste nordiske og studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet fra tidenes morgen. Den eldste av bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for "å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfundet". Den inndeles, som vanlig er, i tre grader, "ridder", "kommandør" og "storkors". Den eneste levende person som har mottatt storkorset er daværende Kronprins Olav, som mottok utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De to andre storkorsene tilhører de studentikose og zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris og Det Sorte Faar.
Studentersamfunnet i media.
Flere møter i Studentersamfunnet blir sendt direkte på Bergen Student-TV, og programmet «Studentersamfunnet på radio» sender hver uke opptak fra et møte på Studentradioen i Bergen. Sammen med Bergens Tidende arrangeres «BT-debatten» om lokale problemstillinger eller nasjonale spørsmål av stor interesse. Høsten 2011 arrangerte Samfunnet sammen med NRK Vestlandets største valgvake på Studentsenteret i Bergen, som ble vist direkte på NRK. Organisasjonen samarbeidet også våren 2012 med Morgenbladet om Morgenbladetsamtalen.
Sagt om Studentersamfunnet.
"«I Bergen fyller Samfunnet samme rolle som Litteraturhuset i Oslo. Et variert og spennende program som setter dagsorden ikke bare på universitetet, men i hele byen(...) Når man gjester Samfunnet i Bergen smittes man av den ungdommelige entusiasmen som får en til å føle at alt plutselig er mulig. Det er noe Greenwich Village-aktig over kreativiteten og gløden i det som må være Norges intellektuelt mest vitale studentmiljø.»"
"«Jo mer aktivitetde har, jo større betydning har de for byen. De tar debattene andre ikke tør å ta, og bringer verden til Bergen»"
"«Som debattredaktør kjenner eg på kroppen kva Studentersamfunnet tyder for eit levande debattmiljø i Bergen(...) Talelista er lang og imponerande.»"


Arild.
Arild er en variant av Harald som kommer fra det norrøne mannsnavnet Haraldr. Dette navnet er konstruert av ordene "har" («hær») og "vald" («leder»). Arild kan også komme av Arnold som kommer fra gammelhøytyske navnet Arnoald, fra ordene "arn" («ørn») og "vald" («leder»).
Aril og Arill er mindre vanlige varianter av navnet. Arild er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Arild i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Arild hadde en popularitetstopp som navn på nyfødte i Norge på 1950-tallet.
Kjente personer med navnet.
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Annet.
Uttrykket "fra arilds tid" betyr «urgammel tid». Ordet "Arild" stammer her fra ordet "urold" som er satt sammen av de norrøne "ár" som betyr «årle» eller «tidlig», og "old", «tid».


The Corndogs.
The Corndogs er en rocketrio fra Lillehammer. De ble startet i 2004 under navnet Rascals, senere The New Rascals, dengang med en annen trommeslager, men den nåværende besetningen skiftet navn til The Corndogs i 2005.
Bandet spiller egne låter i samme sjanger som DC, Wolfmother, Ramones, The Mooney Suzuki og Motörhead, og har gjort seg bemerket bl.a. som oppvarmingsband for TNT, WE og The Mormones.
The Corndogs har innspilt materiale til sin første fullengder, men det er usikkert når denne slippes. Bandet ga ut EP-en "Fastback on a Fast Track" på eget selskap, Ragnarsens Boogieservice, men det er uvisst om bandet velger å gi ut den kommende fullengder gjennom samme apparat.


22. serierunde i Tippeligaen 2006.
22. serierunde i Tippeligaen 2006 startet med seks kamper den 1. oktober, mens oppgjøret mellom Brann og Odd Grenland ble spilt den 2. oktober.


Fiqh.
Fiqh (فقه) er en islamsk rettsvitenskap som ble utviklet på 700- og 800-tallet. Den praktiseres i fire forskjellige rettsskoler innen sunni: Hanafi, Maliki, Shafi'i og Hanbali. Innen sjia praktiseres to rettsskoler: Usuli og Akhbari. En person som er utdannet innen fiqh kalles for faqih.
Qiyas vil si at man trekker slutninger ut fra det i Koranen og Hadith som ligner mest på den problemstillingen som skal vurderes. For eksempel omtaler ikke sharia bruk av kokain. Da vil man ta utgangspunkt i forbudet mot alkohol. Siden alkohol og kokain har likeartede effekter på et menneske, kan man resonnere seg fram til et forbud mot bruk av kokain ved hjelp av dette prinsippet.
Ijma vil si enighet blant de rettslærde. I følge Hadith uttalte Muhammed at «mitt fellesskap vil aldri bli enige om en feiltakelse». På denne bakgrunn anses beslutninger som de muslimske rettslærde er enige om, som en del av fiqh.


Targatak.
Targatak ("targa") er en takkonstruksjon på biler med avtagbart tak og hel veltebøyle bak setene. Bakvinduet kan være fast eller avtagbart, slik at bilen blir en cabriolet. Vanligvis vil enhver bil med karosseribiter som går opp langs siden av bilen og fortsetter i en uavbrutt linje over taket og ned på den andre siden kalles en targa. Targatak er ikke det samme som T-tak, som har en fast, ikke avtagbar bjelke mellom fører- og passasjersiden av bilen.
Ordet "targa" dukket først opp med Porsche 911 Targa i 1966, selv om den første bilen som ble satt i produksjon med et slikt system som ekstrautstyr kom fem år tidligere, Triumph TR4 i 1961. Navnet hentet Porsche fra billøpet Targa Florio, hvor bilen deltok. Takkonstruksjonen ble laget for at sjåføren skulle komme seg raskere inn og ut av bilen i løpssammenheng allerede i 1962, og mange racerbiler adopterte systemet, spesielt Ford og Ferrari ut over 1960- og 1970-tallet.
Takløsningen ble populær på 1970-tallet, da Vegmyndighetene i USA forsøkte å gjøre cabrioleter ulovlige på grunn av risikoen om bilen veltet. Som et resultat av dette begynte produsentene å benytte seg av targatak eller T-tak. Etterhvert som Porsche benyttet seg mer av løsningen tok de patent på varemerket Targa, og andre produsenter måtte se seg om etter alternative navn på sine løsninger.


Kyss meg, kansler!
"Kyss meg, kansler!" (orig. "Küss mich, Kanzler!") er en tysk fjernsynsfilm om makt og kjærlighet fra 2004, produsert av fjernsynskanalen ARD.
Handling.
Midt under innspurten i den føderale valgkampen bryter det fjerde ekteskapet til kansler «Ben Bischof» (Robert Atzorn) og hans kone Florine sammen. Kona har en affære i Italia, og Bischof ignorerer rådgiverne sine og krever skilsmisse. For å lette trykket stikker han av fra livvaktene og raser avgårde på sin Harley-motorsykkel, en eskapade som ender med et kræsj i leiligheten til «Mila» (Andrea Sawatzki), en tyve år yngre tannlege og illegal immigrant fra Kasakhstan som må jobbe som vaskehjelp. Kansleren forelsker seg i Mila. Gjennom sin varme, glade pragmatisme og syn for realiteter åpner hun kanslerens øyne for hverdagens problemer for mindre privilegerte mennesker, og redder ham fra en truende intrige i Kanzleramt. Når den hemmelige affæren truer med å nå offentligheten må kansleren velge mellom makten og kjærligheten. Han velger det siste, og får begge deler, mens intrigemakerne faller for sin egen felle.


RCD Espanyol.
RCD Espanyol de Barcelona er en spansk fotballklubb fra Barcelona dannet i 1900 av Ángel Rodríguez. Espanyol har vunnet Copa del Rey i 1929, 1940, 2000 og 2006. Draktene er blå og hvite, noe laget bestemte seg for i 1910. De valgte fargene blå og hvit fordi det var fargene til en berømt kaptein som herjet Middelhavet i middelalderen.
Espanyol spiller hjemmekampene sine på Estadi Cornellà-El Prat som har plass til 40 500 tilskuere.
Klubbens president i dag er Daniel Sánchez Libre.


Derby (lokaloppgjør).
Et derby er en betegnelse på et lokaloppgjør eller en kamp mellom to rivaliserende idrettslag, og spesielt i fotball. Det kalles også gjerne et lokalderby eller et byderby. Et derbyoppgjør vekker spesielt stort engasjement, store tilskuertall og sterke følelser, til tider også slåsskamper mellom de ulike lags supportere. Begrepet brukes over nesten hele verden.
Oredet stammer trolig fra Royal Shrovetide Football, en tradisjonell fotballkamp mellom innbyggerne fra nordsiden og sørsiden av elva i byen Ashbourne i Derbyshire i England. Kampen spilles hver fetetirsdag og askeonsdag, og har trolig vært spilt hvert år siden 1100-tallet. Alle byens innbyggere samt besøkende turister kan delta, og kampen spilles over hele byen.


Robert Atzorn.
Robert Atzorn (født 2. februar 1945 i Bad Polzin i Pommern) er en tysk skuespiller.


Den større saga om Olav Tryggvason.
Den større saga om Olav Tryggvason ("Óláfs saga Tryggvasonar en mesta") er en av kongesagaene, en utvidet biografisk fortelling om Olav Tryggvason.
Sagaen er skrevet ca år 1300 og benytter "Olav Tryggvasons saga" slik Snorre Sturlasson skrev den i "Heimskringla", men utvider fortellingen betydelig med innhold fra tidligere biografier som den Olavssaga som munken Odd Snorresson skrev foruten den tilsvarende som Gunnlaug Leivsson skrev, og kanskje også fra en del annet materiale, muligens tapte tekster eller fra muntlig tradisjon; herunder også et antall av tætter og kortere sagaer som ikke finnes nedtegnet andre steder.
Sagaen er bevart i et antall manuskripter som kan bli delt inn i to grupper. Den eldste er en revidert utgave i manuskriptene "AM 53 fol.", "AM 54 fol.", "AM 61 fol.", "Bergsbók" og "Húsafellsbók". Den andre gruppen er en yngre, revidert utgave bevart som "AM 62 fol." og "Flateybok".


Andrea Sawatzki.
Andrea Sawatzki (født 23. februar 1963 i Kochel am See, Bayern) er en tysk skuespillerinne.
Hun er kjent for sin rolle som kommissær «Charlotte Sänger» i "Tatort", og har spilt i flere filmer som "Bandits", "Late Show" og "Das Experiment", og fjernsynsfilmer som "Der König von St. Pauli" og "Die Manns".
Hun studerte ved Neue Münchner Schauspielschule, og spilte ved teatre i Stuttgart, Wilhelmshaven og München fra 1988 til 1992. Hennes filmdebut var i filmen "Faust" av Dieter Dorn i 1988.
Hun er gift med skuespilleren Christian Berkel, og har to sønner.


David Copperfield (1999).
"David Copperfield" er et fjernsynsdrama i to deler over Charles Dickens' roman "David Copperfield". Det er produsert av BBC, og ble først vist i desember 1999.
David Copperfield blir spilt av tre personer i ulike livsfaser: som barn blir han spilt av, som ungdom i det meste av filmen spilles han av den senere Harry Potter-stjernen Daniel Radcliffe, som hadde sin første filmrolle her. David Copperfield som voksen spilles av.


Kitty K..
"Kitty K." er ei diktsamling av Helge Torvund. Den utkom på Samlaget i 2000, og er Torvunds 19. diktsamling. Det er ei omfangsrik samling, med 69 dikt over i alt 130 sider.
Rogalandsnaturen har en framskutt plass i Torvunds dikt. Særlig har han et øye for fugler, og av alle fugler er kråkene de som forekommer oftest. Ofte er tekstene slik at sanseinntrykk av natur og omgivelser samsvarer med eller kontrasterer en indre stemning eller en psykisk tilstand hos det lyriske jeg-et. Samlinga inneholder dessuten mange kjærlighetsdikt, og det er ofte en middelaldrende manns langvarige kjærlighet til en kvinne som skildres.
Den siste avdelinga – «Kitty K.» – har bildene til Jær-maleren Kitty Kielland som gjennomgangsmotiv, og i flere dikt siteres fra Kitty Kiellands brev. Torvund kommer her med en sterk hyllest til hennes naturbilder, som for betrakteren oppleves som et mentalt pustehull i en ellers trykket nåtidstilstand.


Rustad-mordet.
Rustad-mordet er et uttrykk som brukes som betegnelse på drapet på grosserer Edvard Rustad i januar 1934, en av Norges store uoppklarte kriminalsaker.
Den fikk stor mediaoppmerksomhet i tiden og er ikke glemt sytti år senere, Den trekkes fremdeles frem av krim-reportere når uoppklarte mordsaker nevnes.


Hans Alfredson.
Hans Folke «Hasse» Alfredson'", født 28. juni 1931 i Malmö Sankt Pauli församling som sønn av «annonschef» Folke Alfredson og Aina, f. Eriksson. «Du blir nog inget särskilt när du blir stor», sa hans mor til ham at «kanske blir du en sån där gubbe som ritar och berättar för barn». Hun fikk bare delvis rett, han er nok mest kjent som skuespiller, revymaker, regissør, komiker, satiriker og forfatter, men skrev også barneviser som for eksempel «Blommig falukorv» og «Styrman Karlssons äventyr med porslinspjäsen». Han er far til regissørene Daniel og Tomas Alfredson.
Etter studier i Lund kom han til Radiotjänst i 1956 der han blant annet produserte Sveriges Bilradio og begynte samarbeidet med Tage Danielsson. Sammen gikk de under fellesbetegnelsen Hasseåtage og i 1961 etablerte de underholdningsselskapet AB Svenska Ord. De produserte revyer og filmer og gav ut plater på etiketten Svenska Ljud. Utgivelsene på AB Svenske Ord er blitt en integrert del av svensk humor- og teaterhistorie. Etter Tages død i 1985 har han blant annet samarbeidet med Povel Ramel ("Tingel Tangel på Tyrol" 1989-1990), Gunnar Hellström ("Solskenspojkarna" 1996) samt Peter Dalle og Tina Ahlin ("Prins Korv under taket" 1999).
Manus i samarbeid med Tage Danielsson.
Samtlige med regi av Tage Danielsson.


Piplerker.
Piplerker er en slekt spurvefugler.
De er relativt små, slanke fugler med lang stjert og et rett, spisst nebb.
Fargetegningene går i sandfarger, gult og hvitt med innslag av brunt, og varierende mengde svarte striper på brystet. Noen arter har også innslag av rødtoner.
De har alltid lysere underside, og ofte lyse øyenbrynsstreker.
De har en lang, bøyd bakklo.
Sangen er karakteristisk, og fremføres ofte i sangflukt.
Piplerken befinner seg ofte på bakken, og har redet i en gresstue eller lignende.


Godelieve Quisthoudt-Rowohl.
Godelieve Quisthoudt-Rowohl (født 18. juni 1947 i Etterbeek, Belgia) er en tysk politiker (CDU). Fra 1989 har hun vært medlem av det europeiske parlamentetet for CDU i Niedersachsen. Hun har fra 1999 vært kvestor i det europeiske parlamentet, og tilhører styret i Det europeiske folkepartiets fraksjon. Hun er også medlem av det føderale styret i CDU. Hun er utdannet kjemiker, og tok doktorgraden i 1979.


Klemens XI.
Pave Klemens XI (født 23. juli 1649, død 19. mars 1721), opprinnelig Giovanni Francesco Albani, var pave fra 1700 til 1721. Han er best kjent for den pavelige bullen "Unigenitus" som gikk ut mot viktige sider av den kirkelige situasjon i Frankrike, og for sin inngripen i ritestriden i Kina der han forbød de fleste av de omstridte akkomodasjoner til kinesiske skikker som jesuittene hadde fått igjennom.
Tidlig liv.
Albani ble født i Urbino, inn i en adelsfamilie som hadde etablert seg fra det nordlige Albania på 15-tallet og var opprinnelig soldater av Albanske princen Gjergj Kastriot Skanderbeg mot det ottomanske riket. I løpet av hans regjeringstid som paven den berømte "Illyricum Sacrum" ble ferdigstilt, og i dag er det en av de viktigste kildene til området Albanology med over 5000 sider delt i flere volumer skrevet av Dom. Farlati og Dom. Coletti, også de var Albanere
Han var guvernør av Rieti and Urbino, og ble opprettet kardinal av pave Alexander VIII, som han etterfulgte som pave på 23 november 1700.
Referanser.
Rendina, Claudio (1983). I papi. Storia e segreti. Rome: Netwon & Compton, pp. 586-588
Klemens 11
Klemens 11


In medias res.
In medias res er latin og betyr «midt i tingene».
"In medias res" er et begrep fra litterær teori og betegner når en historie starter rett i handlingen, uten innledning.
Begrepet stammer fra Horats' verk "Ars Poetica" (læreverk om skaldekunsten), og står i kontrast til «ab ovo» – "fra egget", altså fra begynnelsen.
«In medias res» er et fortellergrep, også brukt i journalistikk og essayistikk


Phony War.
En plakat fra «British Ministry of Home Security» av en type som var vanlig under «the Phony War»
The Phony War (britisk engelsk, «The Phoney War», norsk «Liksomkrigen»), den falske/merkelige krigen, eller med Winston Churchills ord, «skumringskrigen», var en fase i den første delen av den andre verdenskrig som var preget av få militære operasjoner i det kontinentale Europa etter Tysklands og Sovjetunionens erobring av Polen. Selv om de store europeiske statene hadde erklært hverandre krig var ingen av partene rede for større operasjoner; det var derfor temmelig rolig ved grensene som også dannet frontlinjene. I Tyskland ble det kalt for «Sitzkrieg» (et ordspill på «Blitzkrieg», i Frankrike sa man «drôle de guerre» (den merkelige krigen). Britene kalte perioden også for «the Bore War», et ordspill på boerkrigen.
Bakgrunn.
I september og oktober 1939 var det meste av den tyske hæren opptatt med å erobre Polen, kun en mindre styrke bemannet befestede forsvarslinjer langs den franske grensen. På den andre siden sto franske og britiske tropper og bemannet Maginotlinjen, men det var kun noen lokale trefninger. Det britiske flyvåpnet RAF slapp flyveblad med propaganda over Tyskland mens de første kanadiske soldatene kom til Storbritannia. I november øket spenningen mellom Sovjet og Finland og den 30. november 1939 brøt Vinterkrigen ut; i noen måneder var Europas oppmerksomhet rettet mot Finland og norden.
Både Storbritannia og Frankrike var åpne for å hjelpe Finland, ikke minst fordi en slik ekspedisjon kunne brukes for å få kontroll over viktige svenske malmfelt i Kiruna. Før de allierte klarte å få etablert en ekspedisjonsstyrke måtte Finland kapitulere den 13. mars. Den 9. april slo Tyskland uventet til mot Danmark og Norge med operasjon Weserübung; og de allierte lovte Norge hjelp. Nordmennenes motstand og britisk og fransk assistanse gikk dårlig, og den dårlige utviklingen tvang den britiske statsminister Neville Chamberlain til å gå av den 10. mai 1940. Ny statsminister ble Winston Churchill; samme dag angrep tyske styrker Benelux-landene og den «merkelige krigen» ble avløst av tyskernes «Blitzkrieg».
Invasjonen av Polen.
Tysklands angrep på Polen den 1. september 1939 tvang i realiteten landets allierte, Storbritannia og Frankrike til å erklære Tyskland krig. De to vestlige stormaktene var imidlertid hverken forberedt eller lystne på krig med Tyskland. Mens Tyskland og Sovjet delte Polen mellom seg sto franske og britiske styrker passive ved Tysklands vestgrense og etter en måneds krig kapitulerte Polen den 6. oktober for overmakten. Endel polske styrker klarte imidlertid å unnslippe og deltok videre i kampene på alliert side, både ved Narvik og i slaget om Storbritannia.
Krigen på havet.
I motsetning til fredelige tilstander på vestfronten var krigen på havet, den startet umiddelbart med krigserklæringen. Storbritannia var helt avhengig av forsyninger over Atlanterhavet og de tyske ubåtstyrkene forsøkte etter beste evne å tvinge landet i kne ved å senke handelsskip. Bare noen timer etter at Storbritannia hadde erklært Tyskland krig ble passasjerskipet SS «Athenia» den 3. september 1939 senket av den tyske ubåten U-30. Av de over 1 200 ombord omkom 112, blant dem 28 amerikanere. Britene tok senkningen som et bevis på at den uinnskrenkede ubåtkrigen var i gang.
Marinefartøy var heller ikke trygge for ubåtene, den 14. oktober 1939 ble det gamle britiske slagskipet HMS «Royal Oak» senket i marinebasen Scapa Flow i et dristig angrep av ubåten «U 47». Det var et hardt psykologisk slag for britene og ble først kjent i britisk opinion gjennom tyske propagandasendinger mot Storbritannia.
I begynnelsen av krigen brukte tyskerne også overflateskip mot handelsfartøy, et av dem var krysseren «Admiral Graf Spee» som i perioden september-desember 1939 senket 9 allierte handelsskip. I desember ble «Admiral Graf Spee» funnet av den britiske marinen, og etter en kort trefning valgte skipets kaptein å senke skipet den 17. desember 1939. Hjelpeskipet «Altmark» unnslapp imidlertid med over 300 allierte krigsfanger, men ble senere oppbrakt av den britiske marinen i operasjonen som ble kjent som Altmark-saken.
Vinterkrigen.
Sovjetiske falne soldater ved slaget om veien til Raante. Dette slaget ble en stor finsk seier, da 6000 finner knuste 25 000 sovjetere nesten uten egne tap
Den kanskje viktigste hendelsen under «the Phony War» var «Vinterkrigen». Etter at Tyskland og Sovjet hadde delt Polen presset Sovjet på Finland for å baser og grensejusteringer. Sovjetiske og Finske diplomater ble ikke enige om en avtale og den finske regjeringen mobiliserte Finlands væpnede styrker. Den 30. november 1939 angrep Sovjet; og opinionen i Frankrike og Storbritannia hadde stor sympati for finnenes kamp mot overmakten, ikke minst fordi Finland var så mye mer suksessfull enn Polen hadde vært. Sovjet ble ekskludert fra Folkeforbundet og en kombinert Fransk-Britisk ekspedisjon for å hjelpe Finland ble mye diskutert. Den Fransk-Britiske ekspedisjonen skulle landsettes i Narvik og var avhengig av fritt leide gjennom Norge og Sverige. Sverige sa nei til transitt, man mistenkte de allierte for å være mer interessert i å sikre kontroll over de svenske malmfeltene enn å unnsette finnene.
Invasjon av Danmark og Norge.
Både de allierte og tyskerne var interessert i Norge, de allierte ville blokkere transportene av svensk malm fra Narvik, mens tyskerne ville sikre malmtransportene og skaffe seg ubåtbaser langs norskekysten. Den 8. april la britiske marinefartøy to mindre minefelt i norsk kystfarvann og dagen etter, den 9. april invaderte Tyskland Norge og Danmark. De allierte lovet Norge støtte, men de hadde få tropper som var forberedt på skandinaviske forhold og krigføringen gikk dårlig.
Slutten på «The Phony War».
Sammenbruddet i det allierte felttoget i Norge, som i realiteten var en utløper av planen om å unnsette Finland tvang frem den berømte «Norway Debate» i Underhuset. I debatten ble statsminister Neville Chamberlain stadig angrepet. Chamberlain vant riktignok en avstemning om mistillit med 281 mot 200 stemmer, men mange av hans partifeller hadde stemt mot han mens andre avsto fra å stemme. En ydmyket Chamberlain fant det umulig å fortsette som leder for en samlingsregjering og den 10. mai 1940 gikk han av som statsminister. Kong Georg VI anmodet så Chamberlains konsekvente motstander Winston Churchill som hans etterfølger og Churchill dannet en nasjonal samlingsregjering med representanter for alle de tre store partiene.
Senere samme dag gikk tyske styrker inn i Belgia, Nederland og Luxemburg. Det var den 10. mai 1940, knappe 8 måneder etter Storbritannia og Frankrike hadde erklært Tyskland krig; «The Phony War» var over.


Wolfgang Stark.
Wolfgang Stark (født 20. november 1969 i Landshut) er en tysk fotballdommer.
Han er FIFA-dommer, og har dømt kamper 30 kamper i Champions League og syv kamper i UEFA-cupen. Han har aldri dømt i VM eller EM, men han er en av 38 kandidater til å dømme i verdensmesterskapet i fotball 2010 i Sør-Afrika.


Lakkegata (Oslo).
Lakkegata (3-79, 64-68) er en gate i Oslo, fra Grønland i bydel Gamle Oslo til Trondheimsveien ved Sofienberg i bydel Grünerløkka.
Gaten ble 1857 oppkalt etter "Lakkegården" ("Nedre Dælenengen", ved nåv. kryss Lakkegata/Heimdalsgata), med navn avledet av eierfamilien Lachmann. Tidligere het den "Schadegaden". Før byggingen av Nybrua 1827 var dette hovedveien nordover fra byen (se også Vaterland). Lakkegata er i dag avbrutt av trafikksystemet rundt Nylandsveien og Hausmanns bru.
Til Lakkegata ligger bl.a. en karakteristisk, liten kirkebygning (bygget for Den Evangelisk Lutherske Frikirke på 1880-tallet), tre av Gråbeingårdene (nr. 71–75) og Lakkegata skole med «Slurpen» (bygget 1901 som kommunalt felleskjøkken for skolebespisningen; senere kulturhus, konsertlokale m.m.).


Irvine Welsh.
Irvine Welsh (født i Leith, Edinburgh, 27. september 1958) er en anerkjent skotsk forfatter. Han har også skrevet for film og teater.
Biografi.
Irvine Welsh ble født i Leith, og familien hans flyttet til Muirhouse, Edinburgh da han var fire år. Moren jobbet som servitrise, og faren var først havnearbeider, og jobbet senere som teppeselger. Han døde da Welsh var 25. Welsh gikk på Ainslie Park Secondary School frem til han var 16, og tok etterpå et fagbrev som elektriker. Han begynt å jobbe som TV-reperatør, men ble skremt etter at han fikk et elektrisk støt, og jobbet i forskjellige strøjobber til han forlot Edinburgh. Han dro da til London, og ble med i punkrockbandet The Pubic Lice som gitarist i 1978. Han spilte også i bandet Stairway 13. Samtidig jobbet han for byårdet i Hackney, og studerte informatikk.
I 1982 gikk det opp for ham at han hadde et narkotikaproblem. "Det var sommeren 1982 at jeg merket at jeg hadde et narkoproblem. Det ble en livsstil heller enn underholding. Når du lyver og stjeler for å opprettholde vanen, er det vanskelig å lure seg selv til å tro at man har kontroll." Ved midten av åttitallet hadde han klart å bli ren, og kommet seg inn i eiendomsbransjen. Han kjøpte og pusset opp nedslitte eiendommer i det raskt voksende markedet i Nord London. Han innrømmer at han tjente på Thatchers politikk. "Det var en hard medisin å svelge, men når jeg klarte å komme over det, førte det med seg suksess. Folk som satte pris på intelligens og ideer lyktes under Thatcher." Etter boomen i eiendomsmarkedet på 80-tallet flyttet Welsh tilbake til Edinburgh, og tok en jobb i bygningsetaten av byrådet. Han fortsatte også studiene, og tok en Master i økonomi og administrasjon ved Heriot Watt University. Han skrev hovedoppgaven sin om Likestilling.
Welsh har reist rundt og drevet høytlesning av bøkene sine rundt om i verden. Han har også vært involvert i house (musikk)-scenen, både som DJ, promotør og produsent. Som mange av figurene fra bøkene hans støtter han fotballaget Hibernian Football Club (Hibs). Mens han underviste i novelleteknikk i Chicago ble han kjent med amerikaneren Beth Quinn, og de giftet seg i Juli i 2005. Hun var da 26 år, men han regner aldersforskjellen som uvesentlig. "Jeg har aldri følt meg en gitt alder... Jeg har aldri tenkt "Jeg må finne meg noen som er et par år ynge enn meg"." Welsh hadde giftet seg en gang tidligere, i 1984, til Anne Ansty, men de skilte seg etter nesten 20 års ekteskap.
Irvine bor for tiden i Dublin, Irland. I et intervju med avisen Daily Mail 7. august, 2006 beskrev han seg selv som "mer overklasse enn middelklasse. Jeg har frihet til å gjøre det jeg ønsker. Å skrive. Jeg sitter og ser ut av vinduet ned på hagen. Jeg leser. Jeg elsker den komplekse og tunge skrivestilen til Jane Austen og George Eliot. Jeg lytter til musikk. Jeg reiser. Jeg kan dra på filmfestival når jeg måtte ønske." I intervjuet beskriver han seg selv som monogam: "Det høres kjedelig ut, men det er sånn jeg er".
Bøkene.
Welsh har skrevet åtte bøker så langt. "Trainspotting" ble gitt ut i 1993, og var hans første roman. Boken er satt på midten av åttitallet, og er bygd opp som en serie noveller som forteller historien om en gjeng som er knyttet sammen av slitte vennskap, heroin-avhengighet og forsøk på å flykte fra de kjedelige og brutale arbeiderklasse-livene sine. Den ble mottatt med sjokk og sinne i noen kretser, men ble varmt mottatt i andre; Time Out beskrev den som "morsom, modig og opprenskende, autentisk og oppfinnsom", og The Sunday Times skrev at Welsh var «det beste som har skjedd britisk literatur på flere tiår». "Trainspotting" er oversatt til norsk av Isak Rogde. En anmelder (Welsh gode venn Kevin Williamson) gikk så langt at han sa boken «fortjener å selge bedre enn Bibelen». Det ble senere laget et skuespill basert på boken, og en film som kom ut i 1996. Den var regissert av Danny Boyle, og skrevet av John Hodge. Welsh spilte selv en mindre rolle i filmen (Mikey Forrester). Filmen var også en suksess verden over. Den Amerikanske senatoren Bob Dole, sa under presidentvalget i 1996 at boken representerte moralsk forfall og glorifisering av narkotika, men innrømmet at han ikke hadde sett filmen.
Welsh's andre bok var "The Acid House", en samling noveller fra "Rebel Inc.", "New Writing Scotland", og andre kilder. Mange av novellene foregår i samme del av Edinburgh som "Trainspotting", og omhandler mange av de samme temaene. Noen av dem er likevel mindre realistiske, som "The Acid House", hvor en baby og en narkoman bytter plass, og "The Granton Star Cause", hvor Gud gjør en mann om til en flue som straff for at han har kastet bort livet sitt. Welsh skrev selv manuskriptet til filmen, som han også spilte i.
Welsh's tredje bok (Og andre roman), "Marabou Stork Nightmares", alternerer mellom hans vanlige historier fra arbeidermiljøet i Skottland, og en narko-trip satt i Sør-Afrika. Etter hvert kommer det frem fellestrekk i historiene, og de kommer sammen i en sjokkerende avslutning.
I 1996 ga han ut sin tredje bok, ' (1996). Den kom ut på samme tid som "Transpotting", og fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med filmen. Den består av tre frittstående noveller. Den første er "Loraine Goes to Livingston", og er en parodi på klassiske britiske kjærlighetsromaner. Den andre, "Fortune's Always Hiding", havner om hevn, og den tredje, "The Undefeated" handler om romantikk mellom en ung kvinne fra forstadene og en eldre mann fra club-scenen. Den siste av novellene har også vært utgangspunktet for et skuespill, og en film er nå underveis.
Hans tredje roman "Filth" (1998) handler om en korrupt politmann, og hans Bendelorm. Welsh har aldri vært redd for å beskrive svake mennesker, men hovedpersonen i "Filth" skiller seg ut som en brutal, voldelig og psykopatisk politimann. Bendelormen hans er kanskje den mest sympatiske rollen i boken, noe som er typisk for Welsh's fortellerstil. "Filth" er oversatt til norsk av Isak Rogde, med tittelen "Dritt".
I "Glue" (2001) skrev Irvine igjen om de samme områdene og temaene som "Trainspotting". Han forteller historiene til fire person over flere tiår, og om båndene som knytter dem sammen. Boken er oversatt til norsk av Hege Mehren og Isak Rogde, med tittelen "Lim".
Noen av karakterene fra "Trainspotting" hadde en gjesteopptreden i "Glue", men i 2002 skrev Welsh en oppfølger av boken. I "Porno" samles den samme gjengen i Edinburgh ti år senere for å lage sin egen pornofilm. På norsk har boken samme tittel, og er oversatt av Isak Rogde.
I sin siste bok, "The Bedroom Secrets of the Master Chefs", skriver Welsh om en ung alkoholisert offentlig tjenestemann, som ved et uhell rammer sin fiende, en nerdete kollega, med en forbannelse.


Arne.
Arne er en kortform av norrøne navn som begynner på "arn" «ørn». "Arni" og "Árni" er norrøne varianter av navnet. Arne kan også være en kortform av Arnold som kommer fra gammeltyske navnet Arnoald, fra ordene "arn" («ørn») og "vald" («leder»).
Utbredelse.
Arne er et vanlig navn i hele Skandinavia. Varianten "Aarne" er vanlig i Finland.
Arne var det femte mest brukte mannsnavnet i Norge på midten 1300-tallet, og det tolvte mest brukte på første halvdel av 1600-tallet. Arne var også blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden fra rundt 1890 til 1960, med en topp i 1922. Arne var det mest populære døpenavnet på gutter i Norge i alle år fra 1911 til 1935. Arne er også brukt som etternavn i Norge, men svært sjeldent.
"Arne" var per 1998 det nest vanligste andrenavnet i dobbeltnavn på menn i Norge. De vanligste kombinasjonene var: "Per Arne", "Kjell Arne", "Tor Arne" og "Odd Arne".
Kjente personer med navnet.
Personene på lista er oprdnet kronologisk etter fødselsår


Arnfinn.
Arnfinn er et mannsnavn som er dannet av de norrøne ordene "orn" «ørn» og "finnr" «same».
Arnfinn var mest populært som døpenavn i Norge i perioden ca 1930-1960, med en topp i 1952.


Inger Alfvén.
Inger Alfvén (født 24. februar 1940 i Stockholm) er en svensk forfatter. Hun er datter til Hannes Alfvén og Kerstin, f. Erikson.
Hun er en av Sveriges mest leste forfattere. I bøkene sine tar hun opp eksistensielle og moralske konflikter, som for eksempel nedarvede kjønnsroller, kjærlighet, livslangt vennskap og ensomhet. "Dotter till en dotter" (1977) regnes som hennes gjennombruddsroman.
I 2002 debuterte Inger Alfvén også som dramatiker med stykket "Regnbågens rot", som handler om tre søstres liv og utvikling i det forrige århundrets siste ti-år.
Inger Alfvéns bøker består fremfor alt av direkte gjengiving av det som rører seg i menneskenes bevissthet.


Sun Axelsson.
Sun Axelsson (født 19. august 1935 i Göteborg, død 14. januar 2011) var en svensk forfatter.
Mest kjent er hun kanskje for romanen "Honungsvargar" og sine oversettelser av Pablo Neruda.
Bakgrunn.
Sun Axelsson var yngste datter av "stadsträdgårdsmästare" Karl Edvin og Mignon Axelsson. Hun ble født i Göteborg, men studerte ved Stockholms universitet. Senere ble hun lærer og journalist på bl.a. BLM og Ord & Bild, samt i flere dags- och kveldsaviser som Expressen, Aftonbladet og Stockholms-Tidningen.
Hun har tilbrakt mye tid i Hellas og Latin-Amerika. I løpet av 1960-tallet arbeidet hun for eksempel ved universitetet i Santiago i Chile. Sine inntrykk skildret hun i bøkene "Eldens vagga" og "Stenar i munnen" (utgitt under pseudonymet Jan Olov Hedlund). Hun var til stede under militærkuppet i Chile 1973 og skrev om dette i samlingen "Terror i Chile".
Etter en diktsamling og et par oversettelser av forskjellige spanske forfattere fikk Axelsson 1978 sitt store gjennombrudd med den selvbiografiske romanen "Drömmen om ett liv", som senere ble fulgt opp av "Honungsvargar" og "Nattens årstid".


Michael Collins (1890).
a>s begravelse, en uke før Collins selv ble drept
Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin, født 16. oktober 1890, død 22. august 1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser. Han var finansminister i Den irske republikk, sjef for IRAs etterretningsavdeling, formann for den provisoriske regjering og øverstkommanderende for de nasjonale hærstyrkene. Collins var en av de sentrale aktørene i forhandlingene om den anglo-irske traktat.
Under den irske borgerkrig var han en av de fremste lederne for tilhengerne av traktaten, og han ble av denne grunn myrdet. De fleste irske politiske partier har i ettertid vist stor respekt for ham, og spesielt Fine Gael setter hans minne høyt.
Tidlig liv.
Collins ble født i Sam's Cross nær Clonakilty i Cork. Han var den tredje sønnen i familien, og yngst av åtte barn. På gravstenen står det at han ble født 12. oktober 1890, men den korrekte datoen ser ut til å være 16. oktober.
Slekten han kom fra, muintir Uí Choileáin, hadde engang vært "lords of Uí Chonaill" og styrt et område nær Limerick. I likhet med mesteparten av den irske overklassen hadde de mistet sine eiendommer, og hadde blitt vanlige gårdbrukere. De hadde en gård som var noe større enn gjennomsnittet, og hadde det derfor nokså godt økonomisk. En eldre søster av Michael, Helena, ble nonne og jobbet som søster Mary Celestine som lærer i London.
Faren, som også het Michael Collins, ble i unge år medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB), men forlot etterhvert bevegelsen og slo seg ned som gårdbruker. Han var seksti år gammel da han giftet seg med den 23 år gamle Marianne O'Brien, og døde da sønnen Michael var bare seks år gammel.
Som barn var Michael oppvakt, og hadde et kraftig temperament og en ildfull nasjonalistisk innstilling. En lokal smed, James Santry, egget opp disse følelsene, og på Lisavaird National School møtte Michael rektoren Denis Lyons, som var medlem av IRB. På skolen var han flink både i sport og akademiske fag.
I februar 1906 tok han eksamenen for offentlig tjeneste i Storbritannia, hvor han for å bestå måtte lovprise «det største imperium». Etter å ha forlatt skolen fulgte han mange andre irers eksempel og flyttet til London, hvor han fikk jobb i postverket. Han bodde i London sammen med sin eldre søster Johanna («Hannie»).
Collins meldte seg inn i Gaelic Athletic Association. Gjennom idrettsforbundet, som var nasjonalistisk orientert, kom han inn i IRB, som var et hemmelig selskap. Det var Sam Maguire, en protestantisk republikaner fra Cork, som introduserte Collins i IRB da han var 19 år gammel. Han skulle etter hvert spille en stadig viktigere rolle i organisasjonen, og ble tilslutt dens leder.
Påskeopprøret.
Proklamasjonen av republikken fra 1916
Collins ble først kjent for allmennheten gjennom påskeopprøret i 1916. Som en dyktig og svært intelligent organisator var han høyt respektert i IRB, og han var økonomisk rådgiver for grev Plunkett, faren til en av de som organiserte opprøret, Joseph Mary Plunkett.
Under selve opprøret kjempet han sammen med Patrick Pearse og andre i General Post Office i Dublin. Som mange hadde ventet ble opprøret en militær fiasko. Mange feiret allikevel det faktum at det hadde funnet sted et opprør, og så på blodofferet som en inspirasjonskilde for andre. Collins raste mot det han så som amatørmessig planlegging, spesielt det at man hadde tatt kontroll over bygninger som rett nok var viktige, men som var umulige å forsvare, umulige å rømme fra og vanskelige å få inn forsyninger til. Under uavhengighetskrigen forsikret han seg om at man ikke ble sittende fast i slike posisjoner, og brukte i stedet mobile enheter som drev geriljakrig med raske angrep fulgt av umiddelbar tilbaketrekning.
Collins ble som så mange andre av organisatorene arrestert. Han unngikk såvidt galgen, og ble sendt til Frongoch interneringsleir. Der viste han sine lederevner, og da opprørerne ble løslatt var han allerede en av lederne for Sinn Féin, som i britiske og irske media ufortjent hadde fått skylden for opprøret. Det lille partiet ble raskt infiltrert av de overlevende fra opprøret, som ønsket å benytte seg av ryktet Sinn Féin hadde fått. Gjennom dyktig manøvrering ble Collins i oktober 1917 medlem av sentralstyret i Sinn Féin, og organisatorisk leder for Irish Volunteers. Eamon de Valera var president for begge organisasjoner.
Samme år reiste han til Granard sammen med Harry Boland i forbindelse med valgkamp før et suppleringsvalg. De møtte der Kitty Kiernan, og begge falt for henne. Hun ble etterhvert forlovet med Collins; de to rakk aldri å gifte seg. Den omfattende brevvekslingen mellom dem er i stor grad bevart, og er en av de beste kilder til kunnskap om privatpersonen Collins, og til mange av de tanker som lå bak hans politiske avgjørelser.
Det første Dáil.
Som alle ledende medlemmer i Sinn Féin ble Collins nominert i parlamentsvalget i Storbritannia 1918. Han ble valgt som representant til Det britiske parlamentet for Cork South. Parlamentsmedlemmene fra Sinn Féin hadde annonsert at de ikke ville ta sine seter i forsamlingen, men at de i stedet ville opprette et irsk parlament i Dublin. Dáil Éireann ble samlet i Mansion House i Dublin i januar 1919. De Valera og andre ledende Sinn Féin-medlemmer hadde da allerede blitt arrestert. Collins, som hadde et godt nettverk av spioner, hadde advart flere ledere mot dette, men de Valera hadde overtalt mange til å ignorere advarslene fordi han mente at arrestasjonene kunne bli et propagandakupp. Realiteten var at da mange av lederne ble arrestert var det ikke nok folk igjen til å gjøre det nødvendige mediearbeidet for å utnytte situasjonen. Siden de Valera ikke var med under møtet ble Cathal Brugha valgt til "Priomh Aire", det vil si statsminister. Han ble erstattet av de Valera etter at han, med Collins' hjelp, hadde rømt fra fengselet i april 1919.
Collins fikk i 1919 en rekke viktige roller. På sommeren ble han valgt til president for IRB. Ifølge denne organisasjonens doktrine ble han av medlemmene dermed også regnet som "de iure" president av Den irske republikk. I september ble han leder for etterretningsavdelingen i Irish Republican Army; Irish Volunteers hadde da blitt Den irske republikks offisielle væpnede styrker.
Finansminister.
I 1919 fikk Collins også ytterligere ansvar da de Valera utnevnte ham til finansminister. Departementene var i stor grad teoretiske størrelser, ettersom ministrene var ettersøkt av britiske myndigheter og kunne bli arrestert eller drept når som helst. Departementsarbeidet foregikk normalt i private hjem eller på hotellrom. Collins var et unntak. Han opprettet et finansdepartement som klarte å organisere salg av obligasjoner til et fond for å finansiere republikken. Hans ry var så stort av selv Lenin hørte om fondet og sendte en representant til Dublin for å låne penger til den russiske republikken. Han sendte med deler av de russiske kronjuvelene som sikkerhet, og disse ble liggende glemt i en safe i Dublin inntil de ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1930-årene.
Collins har i ettertid, når det ble klart hvor mye han klarte å utrette, blitt sett nærmest som en «enmannsrevolusjon». Blant hans bedrifter, utover det som allerede er nevnt, var opprettelsen av "The Twelve Apostles" (en gruppe snikmordere som drepte britiske agenter), effektiv styring av IRA, effektiv styring av regjeringen i den lange perioden de Valera var i USA og en omfattende operasjon for våpensmugling.
Sammen med Richard Mulcahy var Collins helt sentral i organiseringen av IRA, i den grad man kunne ha en sentral styring med en geriljahær som var inndelt i små, lokale grupper. Det er Collins som gjerne får æren for strategien med mobile enheter, såkalte "flying columns"; det må nevnes at han ikke var helt alene om å organisere dette, særlig var Dick McKee som i 1920 ble henrettet av britene som hevn for Bloody Sunday. Det var også en rekke mer eller mindre kompetente lokale ledere i IRA.
I 1920 tilbød britene en dusør på 10 000 pund, en enorm sum på den tiden, for informasjon som førte til Collins' arrestasjon eller død. Innen IRA ble han kjent som "The Big Fellow".
Blant andre irske ledere fikk han særlig to fiender: Cathal Brugha, som var forsvarsminister men ble fullstendig overskygget av Collins i militære spørsmål, og Eamon de Valera. De Valera hadde en bitter motvilje mot Collins, spesielt da Collins' popularitet gikk i været mens de Valera forsøkte å sikre amerikansk anerkjennelse av republikken. Collins hadde forsøkt å få ham fra dette, og at den yngre politikeren fikk rett og samtidig sikret seg så mye popularitet, var vanskelig å svelge. Da de Valera kom tilbake forsøkte han å sende Collins til USA, men ettersom Collins og det meste av ledelsen i Sinn Féin, med unntak av Cathal Brugha og Austin Stack, var mot det reiste han ikke.
Etter at britene i 1921 overraskende erklærte en våpenhvile ble det lagt planer om en konferanse hvor britiske myndigheter kunne diskutere med sin irske motpart. Dette kan langt på vei sees som en seier for republikken, som så langt bare hadde blitt internasjonalt anerkjent av Sovjetunionen.
De Valera fikk i august 1921 Dáil til å oppgradere hans embete fra statsminister til president av republikken, med den begrunnelse at republikken da ville ha et statsoverhode på samme nivå som den britiske monarken i de kommende forhandlingene. Han annonserte så at ettersom kongen ikke ville delta personlig burde heller ikke republikkens president gjøre det. I stedet for å reise selv opprettet han en gruppe utsendinger med alle fullmakter, ledet av Arthur Griffith og med Collins som Griffiths assistent. Collins mente at de Valera selv burde ledet delegasjonen, men reiste til England for å delta i forhandlingene.
Den anglo-irske traktat.
Collins signerte traktaten med den irske formen av sitt navn (fjerde ovenfra i høyre kolonne)
Forhandlingene endte opp i den anglo-irske traktat, og dermed opprettelsen av Den irske fristaten. Den var tenkt som en stat som omfattet hele Irland, men de seks grevskapene i Nord-Irland hadde mulighet til å forbli en del av Det forente kongerike, noe de som forventet valgte å gjøre. Collins krevde at en grensekommisjon måtte gå gjennom delingsgrensen, i håp om at Nord-Irland ville bli så lite at det ikke kunne overleve økonomisk. Kommisjonens arbeid ble til slutt ikke tatt til følge, fordi begge parter følte de ville tape for mye.
Fristaten skulle være en "dominion" under Det britiske imperiet. Dette var langt mer enn man kunne fått gjennom "Home Rule", men mindre enn republikanerne hadde håpet på. Spesielt var troskapseden tung å svelge, selv om den var utformet som en ed til Fristaten og til kongen som en del av traktaten (altså ikke som britisk monark). Sinn Féin ble splittet, men Dáil klarte å ratifisere avtalen med 64 mot 57 stemmer etter ti dagers bitter debatt.
Cathal Brugha hadde problemer med forholdet til Collins, ettersom sistnevnte ble omtalt i pressen som «mannen som vant krigen», mens det formelt var Brugha som hadde ansvaret for militæret. Realiteten var at Collins hadde hatt det meste av det praktiske ansvaret for krigføringen under uavhengighetskrigen.
Motstanderne av Collins beskyldte ham for å ha visst på forhånd at forhandlingene om traktaten ikke kom til å ende med opprettelsen av en suveren republikk. Collins argumenterte for at traktaten ville gi Irland «frihet til å oppnå frihet». De Valera var sterkt negativ til dette; først langt senere skulle han erkjenne at Collins hadde hatt rett.
Den provisoriske regjering.
På grunn av traktaten gikk de Valera av som president, og forsøkte så straks å bli gjenvalgt for på den måten å knuse traktaten. Arthur Griffith vant, og valgte å gå tilbake til tittelen "President of Dáil Éireann". Denne regjeringen var ikke anerkjent av Storbritannia, og for at traktaten skulle kunne vedtas på gyldig måte ble det opprettet en provisorisk regjering som nominelt måtte stå til ansvar overfor House of Commons i Sør-Irland.
Collins ble president for den provisoriske regjeringen, det vil si statsminister. Han forble også finansminister i Griffiths regjering. Innsettelsen av Collins illustrerte kompleksiteten i systemet. Etter britisk lov var han en minister utnevnt av kronen, innsatt etter kongelig vilje. For å bli innsatt i embetet måtte han formelt møte Irlands stattholder, viscount Fitzalan of Derwent. Ifølge britisk jus møtte Collins viscount Fitzalan for å «kysse hendene», det formelle navnet på innsettelsesseremonien, mens ifølge de irske republikanerne møttes de for at Collins kunne akseptere overgivelsen av Dublin Castle. Begge sider var således nokså fornøyd med møtet, men på helt forskjellig grunnlag. Det har blitt fortalt at Collins kom for sent til møtet og ble irettesatt av Fitzalan. Han skal ha svart «du måtte vente syv minutter, men vi måtte vente syvhundre år».
I månedene etter at traktaten var inngått forsøkte Collins desperat å lege såret i den nasjonalistiske bevegelsen for å hindre en borgerkrig. De Valera og hans meningsfeller trakk seg fra Dáil etter å ha tapt avstemningen. Collins klarte å få på plass et kompromiss mellom de to fraksjonene i Sinn Féin, slik at de kunne stille sammen i Fristatens første valg, og deretter utforme en koalisjonsregjering.
Collins foreslo at Fristaten skulle vedta en republikansk grunnlov, som ikke nevnte kongen men samtidig ikke avviste traktaten. For å holde IRA samlet opprettet han en gjenforeningskomité med delegater fra begge fraksjoner. Han brukte også IRBs nettverk for å overtale IRA-ledere til å akseptere traktaten. Men britene la ned veto mot den republikanske grunnloven, ettersom de mente den endret vilkårene traktaten var signert under. Fraksjonen som var motstandere av traktaten begikk deretter handlinger som førte til utbrudd av væpnet strid og etter kort tid til borgerkrig.
Borgerkrigen og Collins' død.
Motstandere av traktaten forskanset seg i Four Courts
I april 1922 okkuperte en gruppe på 200 IRA-soldater som var motstandere av traktaten Four Courts i Dublin i protest mot den provisoriske regjeringen. Collins ville for enhver pris unngå borgerkrig, og gikk ikke til angrep før i juni, da britenes press tvang ham til det. 22. juni 1922 ble den pensjonerte engelske generalen Henry Hughes Wilson skutt ned og drept av to IRA-menn i Belgravia i London. Man antok at det var traktatmotstandere som stod bak, og Winston Churchill gjorde det klart for Collins at dersom han ikke gjorde noe med okkupasjonen av Four Courts ville Churchill bruke britiske styrker mot bygningen.
Det har i ettertid blitt sannsynliggjort at Collins selv beordret drapet på Wilson, som represalie for angrep på katolikker i Nord-Irland. Dette ble avslørt av Joe Dolan, et antatt medlem av Collins snikmorderenhet, i 1950-årene. Han skal også ha fått ordre fra Collins om å forsøke å redde de to morderne fra henrettelse. Uansett bakgrunn tvang dette Collins til å angripe Four Courts i løpet av kort tid. Da en av Fristatens generaler, J.J. O'Connell, ble kidnappet var begeret fullt. Collins lånte to 18-punds kanoner av britene, og skjøt mot Four Courts inntil traktatmotstanderne overgav seg.
Det brøt raskt ut nye kamper i Dublin, og dermed var den irske borgerkrig et faktum. Under Collins ledelse tok Fristaten raskt kontroll over hovedstaden, mens traktatmotstanderne i juli 1922 kontrollerte Munster og noen andre områder. De Valera og andre politikere som var mot traktaten stilte seg på opprørernes side. Collins la i praksis ned sitt embete som leder for den provisoriske regjeringen, og ble øverstkommanderende for Fristatens hærstyrker, som var opprettet som en formell, uniformert hær med de deler av IRA som var traktattilhengere som kjerne. De fikk våpen og penger fra britene, og hæren vokste raskt. Sammen med Richard Mulcahy og Eoin O'Duffy besluttet Collins å foreta en serie landstigninger i republikanske områder i Munster og på vestkysten i juli og august 1922. Under denne offensiven reiste Collins til Cork. Hans kollegaer frarådet dette på det sterkeste, men Collins, som led av kroniske magesmerter og depresjon på grunn av borgerkrigen, ville sette inn alt på å sikre en rask slutt på krigføringen. Han sa til de andre at «de vil ikke skyte meg i mitt eget grevskap».
Det er mulig at en av grunnene til at Collins reiste er at han ville forsøke å forhandle for å få en slutt på krigen, et ønske som hadde blitt forsterket etter at hans gamle venn Harry Boland, som stod på motsatt side i krigen, ble skutt ned og drept av Fristatshæren den 31. juli 1922.
Monument for Collins på stedet hvor han ble drept
På vei til Cork kom Collins til landsbyen Béal na mBláth den 22. august 1922. Han ble der drept i et bakholdsangrep foretatt av traktatmotstandere fra IRA. Kampen raste i omkring 45 minutter, og Collins ble antagelig truffet av et rikosjett. Han var det eneste dødsofferet. Hans kollega Emmet Dalton hadde oppfordret til å kjøre videre straks det ble skutt mot bilene, men Collins begikk den fatale feil å beordre sine menn til å stoppe og returnere ildgivningen.
Det er ikke konsensus om hvem som drepte Collins. I noen bøker er det hevdet av det var Denis «Sonny» O'Neill, en tidligere skarpskytter i den britiske hæren, som døde i 1950.
Collins' menn var i sjokk etter drapet, og brakte båren til Cork hvor den så ble sendt videre med båt til Dublin. Han lå på lit-de-parade i tre dager, og titusener defilerte forbi båren for å vise sin respekt. Rekviemessen fant sted i St. Marys pro-katedral i Dublin.
Arven etter Collins.
Byste av Collins på stedet hvor hans barndomshjem stod
Collins har gått inn i irsk historie ikke bare som en stor person, men som en person med enda større potensial. Å miste hans intelligens og arbeidsevne var et stort tap for den gryende irske staten. Det er mulig at kartet over Irland ville sett annerledes ut om han hadde levd lenger; til tross for motstand forsynte han IRA i Nord-Irland med våpen gjennom hele borgerkrigen, en praksis som ble stoppet kort tid etter hans død. Det er også mange som tvilte på om Collins ville ha lagt grensekommisjonens arbeid til side. Tapet ble enda sterkere fordi Arthur Griffith hadde gått bort bare ti dager tidligere, som en følge av utmattelse. En av Collins' siste offentlige opptredener var da han marsjerte bak vennen og kollegaen Griffiths båre. Begge er gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin.
For Collins' ettermæle gav hans tidlige død en fordel i forhold til andre irske ledere. De Valera huskes som en blind gammel mann i 1960- og 1970-årene; Cosgrave som statsministeren som måtte balansere kontoene etter krakket, Mulcahy som mannen som beordret henrettelser av irske fanger under borgerkrigen, Eoin O'Duffy som den tidligere politimannen som ble politiker og lot seg imponere av Francos fascisme. Collins ble for alltid stående som den heltemodige, staute unge mannen, bare 32 år gammel ved sin død, som gav Irland en republikk og en traktat, viktige steg på veien som førte frem til full uavhengighet.
Som 85-åring skal de Valera ha sagt: «Det er min overbevisning at når tiden er inne vil historien se Collins' storhet, og den vil bli skrevet ned på min bekostning».
Filmatisering.
I 1996 lagde Neil Jordan filmen Michael Collins, med Liam Neeson i rollen som Collins og Julia Roberts som hans forlovede, Kitty Kiernan. Filmen ble rost for at den presenterte historien om Collins for et bredere publikum, men ble også kritisert av en del historikere for å ta friheter med de faktiske forhold.


Gunnar Eilifsen.
Gunnar Eilifsen (født 9. desember 1897, død 16. august 1943) var politijurist, og den første som ble henrettet av Vidkun Quislings NS-regjering.
Inn- og utmelding av NS.
Eilifsen var politiembetsmann i Bergen og meldte seg på lik linje med svært mange av sine kolleger inn i NS rett etter krigsutbruddet, sannsynligvis etter påtrykk fra Jonas Lie. Noe senere ble han utnevnt til politimester i Halden. Politiet var den sterkest nazifiserte etaten under krigen – ca halvparten var NS-medlemmer.
Da Eilifsen våren 1941 meldte seg ut av NS, ble han degradert til politifullmektig og overført først til Hønefoss og våren 1943 til stillingen som leder av Oslo politikammers avdeling for sivile kriminalsaker.
Eilifsen-saken.
Den nasjonalsosialistiske politimesteren Bernhard Askvig beordret Eilifsen til å avgi fem konstabler til Statspolitiet. Disse rapporterte til Eilifsen at de skulle arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til Arbeidstjenesten. Konstablene nektet dette, og Eilifsen var enig og tilbakekalte ordren, og informerte Askvig at han ikke kunne avgi mannskaper til denne typen oppdrag.
Eilifsen ble da innkalt til Askvig på Møllergaten 19, men ble umiddelbart pågrepet og satt i arrest på Bredtvedt uten å ha snakket med Askvig.
Terbovens inngripen.
Josef Terboven ble umiddelbart informert om saken, og hevdet at slik ordrenekt ville kunne virke demoraliserende. I en situasjon hvor man kunne frykte invasjon av de allierte, måtte man kunne stole på politiet, hevdet han. Terboven krevde derfor at Eilifsen skulle dømmes til døden umiddelbart av en norsk domstol – siden han hadde forbrutt seg mot de norske reglene og ikke mot tyskerne.
Eilifsen ble stilt for retten og frikjent av de tre dommerne. Det fantes ikke lovhjemmel for å dømme ham til døden. Eilifsen ble sendt tilbake til cellen, og forsvareren gikk hjem. Terboven ble rasende og forlangte umiddelbart ny domsavsigelse. Senere på ettermiddagen ble Eilifsen ført tilbake til rettslokalet. Kun to dommere og aktor var tilstede.
Dødsdom og henrettelse.
Eilifsen ble dømt til døden og henrettet ved neste soloppgang. Han fikk hverken anledning til å kontakte familie eller forsvarer etter at den siste dommen var forkynt.
Lex Eilifsen.
Justisminister Sverre Riisnæs protesterte først og påpekte at det ikke fantes lovhjemmel for dette, men ble satt under sterkt press til å skrive en lov som slo fast at politiet, Førergarden og Germanske-SS Norge måtte omfattes av den militære straffelov, også i fredstid. Loven blir ofte kalt «Lex Eilifsen» og nyskapningen "Politiets særdomstol". Vidkun Quisling undertegnet 3 dager etter at Eilifsen var henrettet.
Loven og domstolen ble utsatt for skarp kritikk av bl.a. Albert Wiesener, da den åpenbart hadde tilbakevirkende kraft. Politiminister Jonas Lie var pådriver for dødsdommen mot Eilifsen, Han utnevnte dommerne i "Politiets særdomstol", og Karl Marthinsen og Egil Olbjørn idømte dødsstraff med dissens bare fra Egil Reichborn-Kjennerud. Dette var første gang en norsk domstol idømte dødsstraff under andre verdenskrig. Videre vakte Lies rolle i saken oppsikt, da Eilifsen var en gammel kollega og venn av Lie fra tiden ved Bergen politikammer.
Aktion Polarkreis.
Samtidig som Eilifsen ble skutt 16. august 1943, ble politifolk over hele landet arrestert av tysk politi. I Oslo ble 700 politifolk satt under væpnet tysk vakt og avkrevd en lojalitetserklæring. Omkring 300 av de arresterte politifolkene ble senere sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, mens omkring det samme antallet ble sittende på Grini. Aksjonen hadde vært forberedt en tid under navnet Aktion Polarkreis, og Eilifsen-saken ble nå brukt som påskudd til å sette den ut i live.
Eilifsen-saken vakte stor oppmerksomhet, og sendte sjokkbølger både gjennom motstandskretser, men også innen nasjonalsosialistiske kretser, hvor særlig den underdanige lydigheten overfor det tyske diktatet var problematisk. Arbeidsmoralen innen det norske politiet sank dramatisk etter denne saken, og rekrutteringen stanset praktisk talt helt.


Skogkløver.
Skogkløver (vitenskapelig navn "Trifolium medium") er en flerårig kløver i erteblomstfamilien.
Skogkløver blir 10-30 cm høy. Den opprette stengelen vokser i sikksakk, fordi den har knebøyde ledd. De smale avlange småbladene er mørk grønne på oversiden og lys under. Skogkløveren har et kraftig rotsystem med underjordiske utløpere. Blomsten har som regel en mørk rosa farge, og blomstrer fra juni til august. Skogkløveren og rødkløveren er tilsynelatende svært like. Skogkløveren har smale og langspiss øreblad, mens rødkløveren har eggrunde øreblad med kort spiss.
Planta er vanlig på frisk jord i skogkanter, enger, veikanter og åpen skog, den tåler dårlig gjødslet jord. Kløveren er viltvoksende i Europa og Vest-Asia. I Norge nokså vanlig i lavlandet Sør-Norge. Fins ikke i Nordland eller Troms. Mens opptrer sporadisk i østre deler av Finnmark.
Skogkløveren har en lav beiteverdi, den har nærmest blitt ansett som ugras av bøndene.


Høytrykk (grafikk).
Høytrykk er fellesnavn på flere grafiske trykketeknikker – både til industrielt og kunstnerisk trykk. Felles for disse er at trykkfargen er valset på trykkplaten og ligger derfor på platens høyeste punkter. Trykk fra skåret plate og blir ofte kalt boktrykk.


DNO.
DNO ASA (), er morselskapet i et internasjonalt oljekonsern med hovedkontor i Oslo. Konsernets selskap er operatører eller lisenspartnere i Kurdistan, Jemen, Oman, UAE og Tunisia.
Selskapet var det første norske oljeselskapet som ble registrert på Oslo Børs og er i dag notert på hovedlisten. DNO ble kjent internasjonalt da de i 2005 som første utenlandske oljeselskap startet å bore etter olje i Irak etter USAs invasjon. Ved utgangen av mars 2012 hadde konsernet antatte (P50) reserver på 502 millioner fat olje og oljeekvivalenter.
Starten.
DNO ble stiftet i 1971 og var det første norske oljeselskapet som ble notert på Oslo Børs. Selskapet endret senere navn til DNO. De fikk sine første inntekter i 1974 da de ble andelspartner med 6,25% eierandel på det britiske Heather-feltet og ble deltaker i sin første norske lisens i 1984. Selskapet har siden oppstart hatt oppturer og nedturer og vært utsatt for markedsmessige svingninger i oljepris og etterspørsel. I 1995 var organisasjonen nedskalert til kun tre ansatte.
Ny ledelse og en ny epoke.
I 1996 går selskapet inn i en ny livssyklus da de får nye eiere og ny ledelse. Selskapets strategi skal nå være å konsentrere seg om små oljefelt og å utvide produksjonen fra modne felt. Denne strategien ble utnyttet på Heather-feltet hvor de anskaffet seg en 100% eierandel. I 1997 ekspanderte DNO internasjonalt da de kjøpte en eierandel i Blokk 32 i Jemen hvor Tasourfeltet ble funnet like etterpå. Tasour ble satt i produksjon i 2000 og gav økte inntekter og lavere produksjonskostnader. DNO har siden 2000 vært ledet av Helge Eide.
Etter funn av Broom-feltet i Heather-lisensen avhendet DNO flere andeler til svenske Lundin Petroleum AB og transaksjonen ble fullført i 2004. Salget kombinert med jevne inntekter fra Jemen gav selskapet finansielle muskler til å satse videre og DNO anskaffet 9 eierandeler i lisenser i Norge og Jemen det samme året.
Inntreden i Irak medfører internasjonal oppmerksomhet.
I en børsmelding den 29. juni 2004 meddelte DNO markedet om at de hadde inngått en avtale om å lete etter, og å utvikle, olje- og gassfelt i den kurdiske delen av Irak. Avtalen var inngått med selvstyremyndighetene i de kurdiske regionene, The Kurdistan Regional Government (KRG), mens resten av Irak fremdeles var okkupert av USA. I børsmeldingen ble det opplyst om at det endelige utfallet av avtalen ville være avhengig av den videre konstitusjonelle utviklingen i landet. Like etter avtaleinngåelsen overlot okkupasjonsmakten styringen til en overgangsregjering og man fikk en midlertidig grunnlov samtidig som det ble nedsatt en kommisjon for utarbeidelse av forslag til permanent grunnlov. I tiden da den midlertidige grunnloven var i kraft var det ikke mulighet til å inngå avtaler som gjaldt forvaltning av landets oljeressurser. Etter en lang debatt og mange revisjoner ble kommisjonen enig om et grunnlovsutkast og i en folkeavstemning den 15. oktober 2005 ble ny grunnlov for Irak vedtatt med 79% flertall. Resultat av folkeavstemningen var avgjørende for DNO sitt videre arbeid i Irak siden den nye grunnloven anerkjenner KRGs tidligere inngåtte kontrakter. Paragraf 141 sier blant annet at kontrakter inngått mellom KRG og tredjepart fra 1992 og frem til overgangsregjeringen ble innsatt blir anerkjent, og avtalen mellom KRG og DNO ble dermed endelig godkjent gjennom denne folkeavstemningen.
Avtalen mellom KRG og DNO har senere fått mye oppmerksomhet på grunn av at den synliggjør de regionale myndighetenes økte innflytelse og at de føderale myndighetene ikke lenger har råderett over "hele" landets oljeressurser. Ifølge grunnloven skal eksisterende oljefelt administreres av regionale og føderale myndigheter i samarbeid, mens for nye felt gir grunnloven administrasjonsrett til de regionale myndighetene alene. Politiske grupperinger i Bagdad har flere ganger blitt intervjuet i media og uttalt seg motstridende til grunnloven, noe som har ført til at både DNO og KRG har måttet klargjøre gyldigheten av kontraktsinngåelsen. Statsminister (for irakisk Kurdistan) Nechirvan Barzani gikk 27. september 2006 langt i å antyde at kurderene vil vurdere å gå ut av den irakiske føderasjonen dersom personer i den føderale regjeringen ikke slutter å motarbeide regionenes grunnlovsfestede rett til å inngå og håndheve slike avtaler.
Samtidig med at grunnlovsarbeidet pågikk hentet DNO inn 440 km 2D seismikk. Basert på tolkning av denne samt geologiske undersøkelser startet de boring av første brønn i landet i november 2005. Under boringen fant de Tawke-feltet, og det ble vedtatt å bygge et produksjonsanlegg og rørledning. Produksjon er forventet å starte i første kvartal 2007.
Ny hovedeier.
RAK Petroleum kjøpte i mars 2010 DNO-aksjer fra Berge Gerdt Larsen og DNO, slik at beholdningen kom opp til 185,7 millioner aksjer i DNO, og de eier dermed 20,5255 prosent av de utestående aksjene i DNO. RAK er dermed hovedeier i DNO. I april 2010 kjøpte de seg opp til 30 % eierandel.
Produksjon og reserver.
DNO er et lete- og produksjonsselskap med fokus på leting etter olje og oppkjøp av oljefelt som enten er i produksjon eller er nær produksjonsstart. De har per idag ingen gassproduksjon. DNO har felt i "produksjon" i Norge (Glitne) og i Jemen (Sharyoof, Tasour, Nabrajah). De er i tillegg enten operatør eller lisenspartner i "funn" i Norge (Goliat, Hanz), Jemen (Godah og Bayoot), Ekvatorial-Guinea (Venus) og Irak (Tawke).
I kvartalsrapporten for andre kvartal 2006 ble det oppgitt at selskapet hadde reserver på 139 millioner fat olje og en produksjon på 15 675 fat/dag i gjennomsnitt for halvåret. DNO hadde i januar 2010 en snittproduksjon på 13.148 fat olje pr dag på working interest-basis. Produksjonen fra Jemen var 7.719 fat olje pr dag på working interest-basis, i desember var den 7.543 fat pr dag, ned fra 7.748 i november. Selskapet realiserte i snitt en oljepris på 83 dollar pr fat i januar, opp fra 77 dollar pr fat i måneden før i Jemen.
Glitne (Norge).
Glitnefeltet i Nordsjøen ble funnet i 1995 av daværende Norsk Hydro Produksjon ved bruk av riggen «Treasure Saga». Feltet består av fire produksjonsbrønner og en vanninnjeksjonsbrønn som er knyttet opp til FPSOen «Petrojarl 1». DNOs andel av produksjonen fra feltet var i august 2006 1033 fat/dag.
Tasour (Jemen).
Tasourfeltet ble oppdaget i 1998 og DNO ervervet sin andel gjennom en avtale med Norsk Hydro Yemen. Første brønn testet opprinnelig 4 800 fat/dag og det originale reserveestimat var på 8 millioner fat, men er senere oppgradert til rundt 20 millioner fat.
Sharyoof (Jemen).
Sharyoof-feltet ble oppdaget i 2000 og første brønn testet 4 850 fat/dag olje. DNO anskaffet sin andel i 1999. Opprinnelige reserver ble anslått til å være 12 millioner fat men ble senere oppgradert til 20-25 millioner fat og senere økt til over 30 millioner fat.
Nabrajah (Jemen).
Nabrajah-feltet ble oppdaget i 2004 og DNO ervervet sin andel i 2001. Ved test oppnådde man en produksjon på omkring 2 500 fat/dag fra to oljebærende soner. Opprinnelige reserver ble estimert til å være 10-12 millioner fat olje. Feltet har senere blitt oppgradert til å inneholde 30 millioner fat i Qishn-sonen (sandstein) og en større mengde i kjellersonen (granitt).
Tawke (Irak).
Tawkefeltet ligger i de kurdiske områdene av Irak og ble funnet i 2006. Det er boret to brønner på feltet som hver testet 5 000 fat/dag olje. Foreløpige estimat av reserver er på 100 millioner fat (2006). Feltet startet produksjon i første kvartal 2007. Selskapet har per mars 2010 ikke fått informasjon fra de regionale kurdiske myndighetene (KRG) angående betalingsstruktur for oljeeksporten fra Tawkefeltet. Tawke-olje leveres foreløpig kun til lokalmarkedet i Kurdistan.
Goliat (Norge).
Goliatfeltet ligger i Barentshavet og ble funnet høsten 2000 av Norsk Agip og riggen «Trans. Arctic». Det er til nå boret tre brønner som har avdekket reserver på 250 millioner fat olje. Det pågår for tiden en ny boring med «Polar Pioneer» for å avdekke videre forekomster. Brønnen ble påbegynt 21. september 2006 og er antatt ferdigboret i slutten av november.
Norge.
Har produksjon fra Glitne-feltet. Er andelshaver i en rekke andre felt. Har en 15% eierandel i Goliat-feltet som nylig ble anslått til å inneholde 250 millioner utvinnbare fat olje.
Felt som står i (parentes) i tabellen over er prospekter og ikke erklærte funn.
Boring etter olje i Jemen.
Jemen.
Jemen har i lengre tid vært et hovedsatsningsområde for DNO. Har produksjon fra feltene Tasour, Sharyoof og Nabrajah. Det pågår en aktiv leteboring i DNOs lisenser i Jemen. Produksjonen fra Jemen var 7.719 fat olje pr dag på working interest-basis i januar 2010, i desember var den 7.543 fat pr dag, ned fra 7.748 i november.
Felt som står i (parentes) i tabellen over er prospekter og ikke erklærte funn.
Irak.
DNO har 40% eierandel i to leteblokker i de kurdiske områdene i Irak.
DNO har til nå boret to brønner på Tawke-feltet, Tawke #1 og Tawke #1A. Under begge boringene oppnådde man en testproduksjon på 5000 fat/dag og feltet og produksjonsstart første kvartal 2007. Tidlige estimat av oljereserver på Tawke-feltet anslås til å være rundt 100 millioner fat. Dette kan være et konservativt anslag, og selskapet bruker en recovery rate på ca 15 prosent. Andre selskaper som operer i Kurdistan bruker høyere recovery rate, Heritage Oil bruker for eksempel 50 – 70%.
Det foregår samtidig boringer i Khanke-strukturen uten at borestatus foreligger.
Felt som står i (parentes) i tabellen over er prospekter og ikke erklærte funn.
Ekvatorial-Guinea.
DNO har en 5% andel i et funn utenfor Ekvatorial-Guinea hvor Devon er operatør.
Mosambik.
DNO er andelshaver i en lisens i Mosambik men har foreløpig ingen funn.
Felt som står i (parentes) i tabellen over er prospekter og ikke erklærte funn.
Storbritannia.
Britisk sektor var tidligere et satsningsområde for DNO, men det har vært lite aktivitet der for DNO siden salget av Heather-lisensen i 2004. Er andelshaver i Jaguar-lisensen men det er foreløpig ikke funnet drivverdige forekomster av olje. Ved utgangen av 2011 har DNO ikke lenger noen lisenser i Storbritannia.
Felt som står i (parentes) i tabellen over er prospekter og ikke erklærte funn.


Fabian von Schlabrendorff.
Fabian von Schlabrendorff (født 1. juli 1907 i Halle an der Saale, død 3. september 1980 i Wiesbaden) var en tysk jurist og offiser. Han var involvert i planleggingen og gjennomføringen av et attentatforsøk mot Hitler 13. mars 1943 hvor Hitlers fly ble forsøkt sprengt, og i 20. juli-attentatet i 1944 hvor Claus von Stauffenberg plasserte en tidsinnstilt bombe nær Hitlers stol ved Wolfsschanze-hovedkvarteret i Rastenburg i Øst-Preussen. Tilfeldigheter førte til at rettssaken mot ham avbrutt og han overlevde krigen. Etter krigen virket han som jurist, og fra 1967 til 1975 var han dommer i den tyske forfatningsdomstolen.
Etter jusstudier og doktorgrad arbeidet han som assistent for Herbert von Bismarck, statssekretæren i det prøyssiske indreministeriet. Begge delte en avvisende holdning til nasjonalsosialismen. Fabian von Schlabrendorff ble senere gift med Luitgarde von Bismarck, barnebarn av antinazisten Ruth von Kleist-Retzow (1867–1945).
Schlabrendorff ble tidlig engasjert i konservativ opposisjon til det nasjonalsosialistiske regimet. Som løytnant i reservestyrkene ble han i 1942 adjutant for oberst Henning von Tresckow, hans fetter, og en av de ledende personene i den militære motstanden mot Hitler. Han deltok aktivt i planlegningen og utførelsen av flere statskuppforsøk, og fungerte spesielt som hemmelig kontakt mellom Tresckows hovedkvarter på Østfronten og konspiratorgruppen i Berlin rundt Ludwig Beck, Carl Friedrich Goerdeler, Hans Oster og Friedrich Olbricht.
13. mars 1943 smuglet Schlabrendorff som ordonnansoffiser for Tresckow, stabssjef for 2. armé på østfronten, to sprengstoffpakninger skjult som cognacflasker inn i Hitlers fly, før denne skulle fly tilbake til Rastenburg etter en frontinspeksjon. Han aktiverte selv detonatoren, og overleverte pakken til oberstløytnant Brandt, som skulle være med i flyet. Sprengsatsen eksploderte imidlertid ikke, på grunn av den sterke kulden i flyets lasterom. Neste morgen reiste Schlabrendorff under stor personlig risiko med et kurerfly til Østpreussen, hvor han oppsøkte Brandt og fikk stjålet tilbake flaskene før det ble oppdaget hva de inneholdt.
Etter 20. juli-attentatet i 1944 ble Schlabrendorff arrestert, og sendt til Gestapofengselet i Berlin. Til tross at han ble torturert, fortalte han ingenting. I februar 1945 ble han stilt for Volksgerichtshof («folkedomstolen»). Imidlertid gikk flyalarmen, og domstolens president Roland Freisler ble drept da han gikk tilbake til rettssalen for å hente dokumenter angående Schlabrendorffs sak. Dette angrepet reddet Schlabrendorffs liv, for han ville helt sikkert blitt dømt til døden om ikke rettssaken hadde blitt avbrutt. De følgende månedene tilbragte han i forskjellige konsentrasjonsleirer, bl.a. Sachsenhausen, Flossenbürg, Dachau og Innsbruck. I begynnelsen av mai ble han befridd av amerikanske tropper.
Fabian von Schlabrendorff skrev en av de mest kjente bøkene om den militære motstanden mot Hitler, "Offiziere gegen Hitler".


Quirinalet.
Quirinalet har huset paver, konger og nå presidenter.
Quirinalet (Palazzo del Quirinale) er i dag den offisielle residensen til Italias president. Palasset ligger på Quirinalhøyden, en av Romas syv høyder.
Palasset ble bygd i 1673 av pave Gregor XIII, som en sommerbolig for paven. Den ble også brukt til konklaver i forbindelse med pavevalg. Det fungerte som Pavens residens, og huset offisielle representanter for Kirkestaten fram til 1870. I september 1870 ble det som var igjen av Kirkestaten kullkastet. 5 måneder senere, i 1871, ble Roma den nye hovedstaden i det nye kongedømmet Italia. Palasset ble okkupert under invasjonen av Roma, og ble den offisielle kongelige residensen for Italias konger, selv om noen av monarkene egentlig bodde i sine egne private boliger andre steder. Monarkiet ble avskaffet i 1946, og palasset ble da offisiell bolig og arbeidsplass for presidentene i Republikken Italia.
Fasaden er designet av Domenico Fontana. Kapellet er designet av Carlo Maderno. Det inneholder fresker av Guido Reni, men den mest berømte fresken er "Blessing Christ" av Melozzo da Forlì, over trappene.


Silketrykk.
Silketrykk. Silkeduken er klar for trykking. Den er spent opp på rammen, som er plassert riktig på underlaget.
a> til bruk i silketrykk. Motivet blir tegnet eller malt på duken med lakk eller lim slik at det oppstår sjablonger eller stensiler med tette og åpne partier som slipper trykkfargen gjennom til papiret under.
Silketrykk eller serigrafi er en grafisk trykkemetode for bilder der trykkfargen blir overført til underlaget gjennom en stram, finmasket duk der motivet er avtegnet med lakk som en sjablong eller stensil med åpne og tette partier. Begrepet brukes både om "teknikken" og om "avtrykket" etter teknikken, det vil si det trykte bildet. Silketrykk egner seg til tekstil, kermikk, glass, metall, plast og de fleste underlag i tillegg til papir.
Silketrykk oppsto i Japan og ble tatt i bruk blant annet til reklameplakat]er i USA tidlig på 1900-tallet. Trykkteknikken er fortsatt utbredt i industrien og til kommersielle formål, for eksempel ved reklametrykk på gjenstander og klær. Fra 1930-tallet er silketrykk også blitt benyttet av billedkunstnere. Teknikken ble særlig populær innen pop- og popart på 1960-tallet. En av de mest kjente kunstnerne innenfor disse to feltene var Andy Warhol, som ofte brukte silketrykk i sine verk. Avtrykkene er preget av jevne fargeflater og klare linjer ofte i sterke farger.
Silketrykk i Norge.
Silketrykk ble først introdusert i Norge da den tidligere skipsmaskinisten Bjarne Ingvald Nilsen tok med seg teknikken fra New York. Han etablerte sitt B.I.Nilsen Silketrykkeri i Oslo i 1936.
Politisk kunst.
I 1970-årene var denne teknikken vanlig blant en del kunstnere som markerte sitt politiske syn. Eksempel på slik kunst kan en finne hos Per Kleiva.
Fremgangsmåte.
Denne trykkteknikken kan enkelt utføres uten kostbare maskiner. I den enkleste form kreves en ramme påspent en silkeduk. Men det finnes trykkebord der rammen kan spennes fast, for enkelt å heves og senkes ned på underlaget. Slike trykkebord har ofte perforert bordplate, og en vifte (avsug) som gjør at papiret suger seg fast til bordet. Grunnen er at det da vil ligge stille og ikke flytte seg, noe som er viktig dersom det skal trykkes i flere omganger med flere farger.
Metoden er et plantrykk, det vil si at selve «trykkplaten» (silkeduken) er helt plan.
Prinsippet er at en silkeduk som er fint vevd, spennes opp på en kraftig ramme. Når denne ligger på underlaget og trykkfarge svabres over, vil fargen trenge gjennom duken og ned på underlaget.
For at det skal bli et motiv i bildet, må duken tettes, det lages sjablonger, slik at trykkfargen ikke slipper gjennom. Trykkfargen slipper bare gjennom de fine hullene i dukens vev.
En stensilmaskin virker etter silketrykkprinsippet. En stensil er et tynt ark av papir dekket med voks, og ved å skrive på den med en skrivemaskin (eller ripe i den med en nål), blir det åpninger i voksen med samme form som skriften (eller ripene). Stensilen blir spent fast over en trommel i maskinen, som presser trykkfarge på papiret gjennom åpningene.


Ubetinget fengsel.
Ubetinget fengsel er en form for straff som innebærer at man må sone i en fengselsanstalt, i Norge organisert under Kriminalomsorgen. Dette kan være i et åpent eller lukket fengsel.
Det motsatte er betinget fengsel. Da utsettes fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid (vanligvis 2 år). Dersom den dømte overholder vilkårene i prøvetiden anses straffen som fullbyrdet.


Slaget ved Fimreite.
Slaget ved Fimreite den 15. juni 1184 var det endelige slaget mellom kong Sverre og Magnus Erlingsson om kongsmakten i Norge. Begge gjorde krav på å bli konge i Norge og hevdet å være av kongsætt. Magnus Erlingson falt under slaget, og ifølge overleveringene også over 2000 av hans menn. Slaget fant sted i Sogndalsfjorden ved stedet Fimreite som ligger i Sogndal kommune.
Slagets forløp.
Kong Sverre hadde dratt til Sogndal for å slå ned et opprør som hadde kostet to av hans sysselmenn livet. Magnus Erlingsson hadde fått nyss om at Sverre befant seg på de trakter. Etter å ha mobilisert i Bergen, og med sterk dansk støtte, dro han innover Sognefjorden med sine 26 skip for å ta et endelig oppgjør med Sverre. Kong Sverre, som kun hadde 14 skip, innså at situasjonen var ille. Men ved å oppildne sine menn og med krigslist greide han likevel å bekjempe fienden.
Etter slaget.
Konsekvensene av slaget var at nesten hele det gamle aristokratiet ble utslettet og Sverre satte inn sine egne menn i disse maktposisjonene. Dette var med på å sikre hans stilling som konge i Norge.
Eksterne kilder.
Fimreite,Slaget ved


Betinget fengsel.
Betinget fengsel vil i Norge si at fullbyrdelsen av en dom på fengselsstraff utsettes med en prøvetid (vanligvis 2 år eller mer). I forbindelse med en slik dom kan det bli satt vilkår som den domfelte må oppfylle i prøvetiden, for eksempel å holde seg rusfri, holde seg unna spesielle miljøer/steder, samtykke til narkotikaprogram eller lignende. Dersom den dømte overholder vilkårene i prøvetiden vil straffen anses som fullbyrdet. Bryter hun vilkårene vil hun vanligvis få en advarsel, men ved gjentatte brudd vil saken bli vurdert på nytt av retten, som avgjør om hele eller deler av straffen må sones (gjøres om til ubetinget fengsel). Det samme vil være tilfelle der domfelte begår nye straffbare handlinger av samme art i prøvetiden. I slike tilfeller vil retten i samme sak som de nye forholdene blir pådømt, også vurdere om den gamle betingede dommen helt eller delvis skal omgjøres til ubetinget straff. Om dette gjøres eller ikke vil måtte avgjøres konkret ut fra omstendighetene, men ofte vil resultatet bli at deler av straffen blir omgjort til ubetinget fengsel. Den resterende betingede delen vil da få en ny prøvetid.
Det motsatte av betinget fengsel er ubetinget fengsel, som må sones i en anstalt hos Kriminalomsorgen. Dette kan være i et åpent eller lukket fengsel.


Ruth von Kleist-Retzow.
Ruth von Kleist-Retzow født grevinne von Zedlitz-Trützschler (født 4. februar 1867 i Nieder Großenborau, Niederschlesien, død 2. oktober 1945 i Kieckow, Hinterpommern) var aktiv i den bekjennende kirke og i motstanden mot nasjonalsosialismen.
Liv.
Ruth von Kleist-Retzow ble født som tredje av seks barn av grev Robert von Zedlitz-Trützschler og hans hustru Agnes født von Rohr-Levetzow i Landkreis Freystadt im Niederschlesien. I 1881 flyttet familien til Oppeln, hvor faren var blitt utnevnt til regjeringspresident av Otto von Bismarck. Her lærte komtessen den pommerskfødte juristen Jürgen von Kleist-Retzow å kjenne. Han var sønn av den tidligere overpresidenten for Rhinprovinsen, Hans Hugo von Kleist-Retzow. De ble gift 4. februar 1886 i Oppeln.
Samme år flyttet det unge ekteparet til Köslin og deretter til Belgard i Pommern, hvor mannen ble landråd. De fikk fire barn mens de bodde i Belgard.
14. desember 1897, kort etter det femte barnets fødsel, døde Jürgen von Kleist-Retzow i Dresden på vei til et kuropphold. Den 30 år gamle enken måtte dermed ta ansvar for sin egen fremtid. For at barna skulle få gå på en bedre skole flyttet familien i 1899 til Stettin, hvor hun også tok to pleiesønner inn i familien: Herbert og Gottfried von Bismarck. Sitt gods i Kieckow overlot hun til en forvalter å bestyre.
Ved utbruddet av første verdenskrig reiste Ruth von Kleist-Retzow tilbake til Kieckow, og overtok selv driften av familieeiendommen. I 1919 solgte den da 52 år gamle Kleist-Retzow sin bolig i byen, og trakk seg helt tilbake til enkesetet Klein Krössin i nærheten av godset. Hun brukte tiden på å beskjeftige seg med teologiske, politiske og sosiale spørsmål. I 1926 skrev hun en bok med tittelen "Die soziale Krisis und die Verantwortung des Gutsbesitzers", hvor hun krevde at godseiere viste ansvarsfølelse i omgangen med sin eiendom.
Hun var også aktiv i den såkalte "Berneuchener Bewegung", som arbeidet for fornyelse av den protestantiske kirken, fromhet og et forpliktende geistlig liv.
Videre var hun allerede fra slutten av 1920-tallet opptatt av nasjonalsosialismen, og delte sine tanker med Ewald von Kleist-Schmenzin, som i 1932 offentliggjorde skriftet "Der Nationalsozialismus – eine Gefahr".
I 1935 flyttet hun tilbake til Stettin, for å ta det pedagogiske ansvaret for undervisningen av barnebarna von Kleist, von Bismarck og von Wedemeyer.
I Stettin ble hun kjent med kretsen rundt Dietrich Bonhoeffer, som ledet den bekjennende kirkens presteseminar i Finkelwalde i nærheten av Stettin. Ubevisst kom hun til å virke som formidler mellom den intellektuelle, kristelig pregede kretsen rundt Bonhoeffer og den konservative militære motstanden mot det nasjonalsosialistiske regimet. Hun pleiet også nær kontakt med godseiernaboene Hans Jürgen og Ewald von Kleist. Hennes hus i Klein Krössin ble et samlingspunkt for regimekritiske aktivister.
Hennes barnebarn Maria von Wedemeyer ble i juni 1943 forlovet med Dietrich Bonhoeffer.
Etter at 20. juli-attentatet mislyktes, opplevde Kleist-Retzow at mange av hennes venner og slektninger ble dømt til døden og henrettet, eller begikk selvmord. Ewald von Kleist-Schmenzin ble henrettet 9. april 1945 i Plötzensee, og Dietrich Bonhoeffer samme dag i konsentrasjonsleiren Flossenbürg.
Hun forsøkte selv å flykte fra den fremrykkende horden av Stalins soldater, men klarte ikke å følge med de andre flyktningene til fots og måtte bli værende i Kieckow. Etter grusomme opplevelser etter stalinistenes okkupasjon av hjemstedet døde hun 78 år gammel i oktober 1945.
Eksterne lenker.
Kleist-Retzow, Ruth von
Kleist-Retzow, Ruth von
Kleist-Retzow, Ruth von


Hans Oster.
Hans Oster (født 9. august 1887 i Dresden, henrettet 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk general og antinazist.
Liv.
Hans Oster tilhørte en protestantisk prestefamilie. Etter Abitur ble han i 1907 yrkesoffiser, og deltok i første verdenskrig, til sist som offiser i generalstaben. Han ble forfremmet til major i 1929. I 1932 ble han tvunget til å avslutte sin tjeneste på grunn av et «æresspørsmål» (et forhold til en annen offisers kone).
Allerede i 1935 ble han imidlertid rekruttert til Abwehr av admiral Wilhelm Canaris. Begge var nasjonalkonservativt innstilt, og avviste følgelig nasjonalsosialismen. De konspirerte i flere år mot det nasjonalsosialistiske regimet. Oster var en av de mest aktive antinazistene, og gikk allerede i 1938 inn for snarest mulig å drepe Hitler og begå statskupp for å avsette nasjonalsosialistene.
Under annen verdenskrig var Hans Oster Canaris' kontaktmann til den militære motstanden mot regimet. Da Hans von Dohnanyi ble fengslet i april 1943 fikk Gestapo også mistanke til Oster, og han ble permittert og satt under overvåkning. Etter det mislykkede 20. juli-attentatet ble Oster en dag senere arrestert. Kort før krigens slutt ble Oster, som da hadde graden generalmajor, dømt til døden i en skueprosess og hengt i konsentrasjonsleiren Flossenbürg sammen med Dietrich Bonhoeffer og Wilhelm Canaris. For å ydmyke de dødsdømte, ble de tvunget til å kle av seg og gå nakne til galgen.
Oster var av 20. juli-konspiratorene tiltenkt rollen som president for Rikskrigsretten etter statskuppet.
Hans Oster var gift med Gertrud Knoop, som tilhørte en bremisk tekstilindustrifamilie. Han hadde tre barn, bl.a. sønnen Achim Oster, som etter krigen ble generalmajor i den tyske hæren, og i egenskap av militærattaché i Spania fikk i oppdrag å arrestere Spiegelredaktøren Conrad Ahlers i forbindelse med Spiegelaffæren.
Eksterne lenker.
Oster, Hans
Oster, Hans
Oster, Hans


Harekløver.
Harekløver (vitenskapelig navn "Trifolium arvense") er en kløver i erteblomstfamilien.
Harekløver en en ettårig kløver som blir 10-40 cm høy. Den lodne hvit-rosa blomsten ser ut som en «gåsunge» og er svært karakteristisk noe som gjør arten umulig å ta feil av. Den greinete stengelen er opprett og lodden. Småbladene er lansettformede. Harekløver blomstrer i juni-august.
Kløveren er vokser på tørr, mager sandjord i tørrenger, skrenter, veikanter, dyner, hellemark og brakkmark. Harekløver er naturlig viltvoksende i Europa og Vest-Asia. Har blitt innført i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig ved kysten fra Østfold til Lindesnes, noe mer sjelden i innlandet på Østlandet men vokser helt opp til Lillehammer. Spredte forekomster fins fra Lindesnes til Bergen.


Kolonimaneter.
Kolonimaneter er en orden av nesledyr, der mange individer går sammen om å danne en stor flytende koloni. Individene har forskjellige oppgaver og bygning. Dette gjør at kolonien minner om et enkeltdyr, der individene tilsvarer organer hos andre dyr. Kolonimanetene er rovdyr som kan fange ganske store byttedyr, for eksempel fisker.
Slektene "Velella" og "Porpita" har tidligere vært regnet til kolonimanetene, men blir nå regnet til ordenen Anthomedusae.


Skumle eventyr med Billy og Randi.
"Skumle eventyr med Billy og Randi", også kalt "Billy og Randis skumle eventyr" (original tittel "The Grim Adventures of Billy & Mandy") er en amerikansk animert TV-serie skapt av Maxwell Atoms i 2003, som sendte den siste sesongen sin i 2007. Serien har tre filmer: Billy og Randi redder julen, Billy og Randis skumle spøkelseseventyr og Underfist. Serien sendes i Norge på kanalen Cartoon Network.
De to hovedrollene, Billy og Randi, har tvunget Mannen med ljåen (vanligvis bare kalt Grim, av det engelske navnet "The Grim Reaper") til å være deres bestevenn for alltid gjennom et veddemål om sjelen til en syk hamster.
Det første navnet på serien var egentlig «Grim and Evil» («Stygg og Slem» på norsk), men da var serien en kombinasjon av to serier i ett. For hver sending ble det sendt en del av Slemme Con Carne (Evil Con Carne) klemt mellom to episoder av Billy og Randi. I 2003 bestemte Cartoon Network seg for å gi hver kortepisode av serien sin egen faste fulltidssending. Som en følge av dette ble Slemme Con Carne avsluttet. Våren 2007 kom Slemme Con Carne tilbake på lufta med nyskapt introduksjon og rulletekst. Figurene fra "Slemme Con Carne" finnes ennå, siden de flere ganger dukker opp i "Skumle eventyr med Billy og Randi", uten å være klar over at de egentlig ikke skal være der.
Innledning.
Billy og Randi er to barneskoleelever fra byen Endsville, som er en typisk, amerikansk «gjennomsnittsby». En dag mens de feirer den ellevte fødselsdagen til Billys gamle kjælehamster, Herr Snufse, dukker Mannen med ljåen opp. Han har kommet for å ta med seg hamsteren, men til hans overraskelse er ikke Billy og Randi det spor redde for ham. Randi nekter å gi ham hamsteren og tilbyr ham å leke en lek over den i stedet – hvis han vinner får han hamsteren og Billy, men hvis han taper får de beholde hamsteren. Grim var sikker på seier, så sikker at han lovet at hvis de vant så skulle han også være deres bestevenn «for evig og alltid». Grim tok de to barna med til en verden ved navn Limbo, hvor de skulle konkurrere i Grims favorittlek: Limbodans.
På seierens rand spurte Grim Randi om hun hadde noen siste ord, hvorpå hun ropte ut «kyss, kyss», ordene som var avtrekkeren til Herr Snufse og som fikk ham til gjøre et krampaktig anfall som raskt slo den ubeseirede limbomesteren i bakken. Dermed var Grim dømt til å være disse to barnas «bestevenn», en oppgave han lider igjennom med en god porsjon forrakt og hån fra andre overnaturlige skapninger. I sine første tjeners dager var Grim svært deprimert, men mens tiden gikk, begynte han gradvis å tilpasse seg sitt nye liv. Nå er han en «vanlig mann» som ser på TV og filmer, surfer på Internett, spiller videospill, spiser hurtigmat og iskrem og ellers foretar seg en rekke andre «normale» ting. I sjeldne tilfeller kan man til og med se ham tilegne seg femininet, å iføre seg en rosa kjole for eksempel, eller snufse, plukke blomster eller drive med omhyggelige hygienerutiner. Selv om han har tilpasset seg noenlunde til sitt nye liv og lever med de to barna i et slags hat/kjærlighetsforhold avskyr han Billy og Randi, og lever i evig håp om en dag å kunne bryte seg løs fra tjenerskapet sitt.
Miljø.
Store deler av serien foregår i Billy og Randis hjemby, Endsville. Verken beliggenheten eller alderen til Endsville kan bestemmes eller dateres, selv om byen har dukket opp i flere tilbakeglimt, både fra Billys fars ungdom, begynnelsen på 1900-tallet og Middelalderen. Grim kommer helt åpenbart fra Underverdenen, og serien avlegger derfor hyppige besøk her. Grims ljå er nemlig i stand til å lage kosmiske rifter som personene i serien kan bruke til å besøke andre eksistensielle plan i universet, inkludert forskjellige varianter av livet etter døden: Nirvana (Buddhismen), Åsgard (Norrøn mytologi) og «Nedre helvete».
Billy og Randi har også reist med Grim til steder som Tidshallen (hvor de ved et uhell vendte opp-ned på timeglassene sine, og dermed begynte å eldes bakover og til slutt forsvant), Fryktens sirkus (hvor ekte menneskebarn blir sett på som en del av misfosteroppvisningen), Underverdenes rettsal og til med Underverdens spisesal ("Kun åpen for ansatte"). Grims ljå kan også mane frem monstre, overnaturlige skapninger og ymse innbyggere av Underverdenen til Endsville. Han kan også bruke den til å høste inn sjeler, selv om Randi i episoden "Dødelig Dilemma" spesifikt forbød ham fra å drive med «innhøsting». I tillegg til at universet i serien bryter med naturlovene, finner man også flere historiske sideversjoner og feilplasserte historiske gjenstander og personer. For eksempel er Abraham Lincoln president og at De forente nasjoner (FN) ikke er verdens fredsbevarende organisasjon, i stedet er det Folkeforbundet som innehar den plassen (Folkeforbundet ble egentlig oppløst i 1946).
At det befinner seg en person som ser ut til å være kommunist i Folkeforbundet antyder også at Sovjetunionen ikke er oppløst i dette universet. På denne og mange andre måter (slik som antiromansen mellom figurene og den bisarre oppfatningen av raser og kjønn) minner serien om George Herrimans poetiske og bakkerystende Krazy Kat. Dette universet er også samme univers som i serien Slemme Con Carne i episodene "Chicken Ball Z" (En parodi på Dragon Ball Z) møtes alle figurene fra de to seriene en kort stund. I "Anden" dukker Hector Con Carne opp i fengselet (for øvrig med replikken «Jeg er jo ikke engang med i denne serien lenger!»). I "Kompani holt" kommer Hector Con Carne og assistenten hans på besøk hos General Arr. I episoden "Arr for livet" fra sesong tre, møter figurene General Arr, i det som kan sees på som en full krysningsepisode mellom de to seriene. Arr er nå blitt en tilbakevendende figur i serien, vanligvis vist mens han til stadighet kjemper mot krigsavhengigheten sin. Begjæret etter makt undertrykker han som regel ved å lage maisbrød eller stelle hagen.
Fra tid til annen overrasker hovedrollene med ordspill som er uvanlig for slike urealistiske animasjonsserier (selv ikke i halvvoksne serier er slike ordspill vanlige). Slik som: «Evolusjon fengsler ingen» (Randi), «Penger er roten til alt ondt» (Randi), «Håp kastes bort på de håpløse» (Randi) og videre.
Randis introduksjonsreplikker.
Etter introen på begynnelsen av hver episode dukker Randi opp foran en helt svart skjerm, bryter «sceneveggen» med den vanlige spissheten i stemmen, og kommer med en introduksjonsreplikk. Selv om hennes aller første hilsen da serien gikk under navnet "Stygg og Slem" var: «Klapp igjen og følg med på showet», så er som regel replikkene hennes ordspill, slik som: «Det er ikke nok å vinne, andre må tape», og «Evolusjon fengsler ingen».
Andre ordspill inkluderer: «Hvis du skifter kanal, så begynner vi å snakke om det bak ryggen på deg», «Dette er slutten; Knus fjernsynet», «Hvis du blir det du spiser, kan jeg bli deg i morgen» (hvorpå hun holder opp en kniv og en gaffel), «Du kan endre utløpet av denne tegnefilmen ved hjelp av viljekraften din», «Det er brutalt og umenneskelig», «Raggel, fraggel», «Roser er røde, fioler er blå, vi kommer om bord, og du er snart død», «Dra i en spakk og trekk i snor og sjokkotøfftøfftoget for», «Du er jordnær, men jeg tror du kan komme enda dypere», «Hvis dumskap har fått oss hit, kan det vel få oss ut?», «Har det blitt morsomt snart?» og «Er det noe rart her, eller er det bare deg?» (fulgt av at Randis fjes blir forvandlet til et heslig monster).
Disse kommentarene referer ofte til kjente eller ukjente kilder. Ved en anledning utbrøt Randi: «Do as thou wilt' shall be the whole of the law» (På norsk blir det noe sånt som: «Eders vilje skal forbli Eders lov»). Dette er tatt fra den notoriske Aleister Crowleys "Lovens Bok". Randi har også sitert fra Sir Arthur Conan Doyles bok "Hunden fra Baskerville": «Hvis du verdsetter liv og helse, hold deg unna myra».
I en annen åpningsscene sa Randi: «Ondskap. Ren og enkel fra den åttende dimensjon», et sitat fra filmen "The Adventures of Buckaroo Banzai Across the 8th Dimension". Noen ganger kan også andre figurer avlevere introduksjonsreplikken. "Den krypende sjarm"/"Rett opp"/"Et Grimt show" er den første episoden hvor Randi ikke kommenterte på den svarte skjermen; denne gangen ser vi Billy gå fram foran skjermen og si «Hvor er jeg? Hvem er dere’a?». I episoden "Dyrebare utvekster"/"Problemet med Billy" spør Randi «Hvem vet hva slags ondskap som lurer i menns hjerter», hvorpå Grim plutselig dukker opp og roper «Jeg vet, jeg vet!» (En parodi på åpningsreplikken i radiokanalen The Shadow).


İsmail Enver.
İsmail Enver (arabisk:اسماعيل انور) (født 22. november, 1881, 4. august 1922) er kjent for europeere som Enver Pasja (tyrkisk: Enver Paşa). Han var en osmansk hærfører og leder av Ungtyrkerne. På grunn av hans medvirkning til revolusjonen i Det osmanske riket i 1908 ble han også kalt «Frihetens helt» (tyrkisk: "Hürriyet Kahramanı") av tyrkiske nasjonalister.
Tidlig liv.
Det er uenighet om hans opprinnelse og oppvekst. Enkelte kilder oppgir at han ble født under fattige kår i Abana, som er en by i nærheten av Svartehavet. Hans far var etnisk tyrker og jobbet som bro-passer. Hans mor fra Albania i Kaukasus og jobbet som gravlegger, og han hadde en bestemor som var tsjerkesser. Andre påstår han ble født i en velstående familie i Konstantinopel. Han begynte i den osmanske hæren som «subaltern» uten penger og innflytelse, men jobbet seg oppover i systemet og fikk tilgang til universitetet i Konstantinopel. Derfra dro han til Salonika, som var hovedkvarteret til de gryende Ungtyrkerne. Der ble han kjent med Mehmed Talat, senere kjent som Talat Pasja, og İsmail Enver fant endelig en som hadde samme politiske ideer som han selv.
Veien mot makten.
Etter han ble forfremmet til major dro han til Berlin som militær attaché i 1909 og var der frem til 1911. Etter han kom tilbake vant Ungtyrkerne en stor valgseier i april 1912. Men tapet av Libya til Italia og andre tilbakeslag gjorde at Ungtyrkerne måtte inngå i en politisk koalisjon som ble kalt Liberal Union. Men like etter, 23. januar 1913 tok han, Talat Pasja, og Djemal Pasja makten i et militærkupp. Til tross for at de to andre offisielt hadde høyere stillinger var det som regel İsmail Enver som hadde siste ord. En uke før Det osmanske riket erklærte krig mot Russland ved å bombe Odessa, erklærte Enver seg som «"Vice-Generalissimo"». Dette innebærte at han nær sagt var diktator over den osmanske regjeringen i en alder av 34 år.
1. verdenskrig og død.
Så snart krigen startet, 31. oktober, 1914, beordret Enver alle menn i militær alder å melde seg. Rekrutteringskontorene taklet ikke den enorme pågangen og det oppstod store forsinkelser. Dette gikk også utover landbruket som Det osmanske riket var veldig avhengig av på det tidspunktet. Etter første verdenskrig, som ble en katastrofe for Det osmanske riket, og folkemordet på armenerne flyktet han via Odessa til Tyskland og derfra inn til Russland. I 1919 ble han dømt til døden i Tyrkia for sin rolle under krigen. Han flyttet seg senere til Bukhara i Usbekistan. Der var han på oppdrag fra de russiske myndighetene, han ble sendt for å slå ned det muslimske opprøret som hadde oppstått i sentral Asia. Men Enver endte opp med å kjempe med opprørerne mot Russland. Det eksisterer mange teorier og historier om hans død, men ingenting er dokumentert. Det som er fastslått er at han døde i kamp mot Russland i det området som er Tadsjikistan i dag.
Eksterne lenker.
Enver, İsmail
Enver, İsmail
Enver, İsmail
Enver, İsmail


Mediastud.
Mediastud AS er et eier- og driftselskap for studentmedia i Trondheim. Selskapet eies av Studentersamfundet i Trondhjem og Studentsamskipnaden, hver med en eierandel på 50%.
Målet med Mediastud er å gi studenter i Trondheim et bredt tilbud av medier drevet av ulønnede studenter.
Selskapets historie.
Mediastud ble opprettet 27. januar 1988, og omfattet da bare Under Dusken og Studentradio'n. I 1991 etablerte Mediastud Student-TV som sin tredje medievirksomhet. Avtalen mellom eierne ble reforhandlet i 1995 og finansiering av Student-TV ble tatt opp i avtalen. Samtidig ble driftsutgiftene fordelt med 60 prosent på Samskipnaden og 40 prosent på Samfundet, mot 50-50 tidligere.
I 1997 vedtok Velferdstinget i Trondheim å be Studentsamskipnaden å si opp Mediastud-avtalen. Avtalen ble allikevel videreført, og ved reforhandling av avtalen i perioden 2006-2007 stilte Velferdtinget seg bak Mediastud-avtalen så lenge redaksjonen var uavhengig og upolitisk valgt.
I 2008 ble det meste av de tre studentmedienes arbeidsarealer samlet i Lucas-bygget på Singsakerbakken 2E på grunn av en prekær mangel på arbeidsarealer i Studentersamfundet og Radio Revolt sin satsing på 24/7-radio. I forkant av flyttingen varslet Samfundets leder Marie Stølen at studentmediene ville miste sine lokaler på Studentersamfundet dersom de flyttet, men dette har enda ikke slått til. Ett av målene med flytting var økte muligheter for samarbeid, men selskapet har blitt kritisert for ikke å realisere disse mulighetene.
Etter flyttingen til Lucas-bygget har selskapet gått med underskudd på grunn av leieutgifter og investeringer. Selskapet vedtok i 2010 at det ønsker lokaler i tilknytning til Samfundets bygningsmasse, men dette blir neppe mulig før Studentersamfundets nybygg reises.
I 2010 ble filmproduksjonsselskapet Prosjektor, opprinnelig en spin-off fra Student-TV, skilt ut fra selskapet og opprettet som Prosjektor Filmproduksjon, en selvstendig frivillig organisasjon.


Arkitrav.
Arkitrav (gresk: "archi" og latin "trabs": «hovedbjelke»), også kalt epistyl, er hovedbjelken som hviler direkte på søylekapitelene i klassisk arkitektur. Bjelken er den nederste, bærende delen av entablementet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karniss).
I de greske templene, som i hovedsak er laget av kalkstein eller marmor, varierer arkitravblokkenes lengde mellom 2,50 og 4,50 meter. Den lengste arkitraven strekker seg over den brede, midterste inngangen i Akropolis i Athen. Den består av to blokker som ligger inntil hverandre og er 5,43 meter lang, 1,15 meter høy og 1,44 meter bred. I egyptiske templer forekommer arkitraver av betydelig større lengde.
Arkitraven er forskjellig i de forskjellige klassiske søyleordenene. Den doriske arkitraven er slet, og avsluttes øverst med en svakt framspringende list. Under denne springer kortere plater frem, hver med seks "dråper" under, rett over hver triglyf. De joniske og korintiske arkitravene er oppdelt i to eller som regel tre svakt utspringende felt over hverandre og avsluttes øverst vanligvis med mer eller mindre rikt profilerte lister.


Spiegelaffæren.
Spiegelaffæren var en politisk affære i Vest-Tyskland i 1962, hvor magasinet "Der Spiegel" ble utsatt for sanksjoner etter artikler som var kritiske til regjeringens forsvarspolitikk.
Historie.
I forbindelse med NATO-øvelsen Fallex 62 skrev redaktør i magasinet "Spiegel", Conrad Ahlers, en artikkel i utgave nr. 41 i 1962 med tittelen «Bedingt abwehrbereit», som tok for seg den dårlige forfatningen Bundeswehr, det tyske forsvaret, var i. Med henvisning til en NATO-undersøkelse skrev Ahlers at Bundeswehr ikke var i stand til å forsvare landet mot et angrep fra Warszawapakt-landene, og at et angrep derfor bare kunne avverges ved hjelp av amerikanske atomvåpen. Etter det tyske forsvarsdepartementetets oppfatning baserte denne artikkelen seg på strengt hemmelige dokumenter.
Friedrich Freiherr von der Heydte, som var CSU-politiker, jusprofessor og oberst av reserven, leverte 22. oktober 1962 en anmeldelse for landsforræderi mot redaksjonen i "Spiegel". Dagen etter ble det utstedt arrestordre på utgiveren Rudolf Augstein og flere redaktører, bl.a. Conrad Ahlers.
26. oktober ble "Spiegels" kontorer i Hamburg, og senere kontorene i Bonn, ransaket av poltitiet. Samme dag ble Ahlers og hans kone arrestert av spansk politi under et ferieopphold på Málaga. Dagen etter meldte Augstein seg for politiet, og ble satt i varetektsfengsel.
Disse begivenhetene førte til protester i flere medier og i deler av befolkningen, som hevdet det var et angrep på pressefriheten.
Forsvarsminister Franz Josef Strauss hevdet først å ikke ha noe med saken å gjøre. I forbindelse med etterforskningen steg imidlertid mistanken om at han var informert om alt som skjedde og selv stod bak myndighetenes reaksjon. 30. november gjorde han kjent at han etter valget ikke lenger stod til disposisjon som minister. FDPs ministre gikk av i protest, og det førte til dannelsen av en femte regjering Adenauer, uten Strauss. Adenauer måtte etter press fra FDP gi en dato for når han selv ville gå av.
Etter 103 dager ble Rudolf Augstein løslatt fra fengselet.
13. mai 1965 bestemte tysk høyesterett at det ikke forelå beviser for at Conrad Ahlers og Rudolf Augstein bevisst hadde forrådt statshemmeligheter. Dermed ble saken avsluttet fra myndighetenes side.
I januar 1966 forsøkte Spiegel-forlaget å få forfatningsdomstolen til å fastslå at regjeringen hadde krenket pressefriheten. Forfatningsdomstolen avviste denne klagen (Spiegel-dommen).


Basilica Palladiana.
Basilica Palladiana eller Logge del Palazzo della Ragione er et av de offentlige bygg etter den italienske Renessansearkitekten Andrea Palladio. Det er et av byggene som har satt byen Vicenza på UNESCOs liste over verdensarven.
Palazzo della Ragione var et gotisk bygg på "Piazza dei Signori" sentralt i Vicenza. Det var rådhus i annen etasje med butikker under. På 1400-tallet ble det konstruert en toetasjes loggia rundt det gamle bygget. Deler av dette kollapset og det var debatter i mer enn førti år om hva som burde gjøres. Flere forslag ble laget og i mars 1546, kort tid etterat Palladio kom tilbake etter sitt annet besøk i Roma, la han frem et forslag. På det tidspunktet var Palladio en ukjent lokal arkitekt. Etterat det hadde blitt bygget en modell i tre av en av buene, ble Palladios forslag endelig antatt i mai 1549.
Idag ser det ut som en helt regelmessig serie med buer ut mot gaten.
Disse buene måtte tilpasses til den eksisterende strukturen og dens passasjer. Dermed måtte søylene plasseres med varierende avstand. Dette løste Palladio ved å sette inn ekstra søyler på hver side av buene.
Det tok lang tid å få ferdig basilikaen. Først i 1614, mange år etter Palladios død, stod det ferdig.


Joseph-Ignace Guillotin.
Joseph-Ignace Guillotin (født 28. mai 1738 i Saintes, død 26. mars 1814 i Paris) var en fransk lege og politiker. Henrettelsesmaskinen giljotin (guillotin) er oppkalt etter ham.
Guillotin var først professor i litteratur i Bordeaux og studerte senere medisin i Reims og Paris. Han var et av ti medlemmer av Assemblée Constituante fra 2. mai 1789 og var dets sekretær fra juni 1789 til oktober 1791.
Ironisk nok var Guillotin motstander av dødsstraff. I hans tid ble dødsstraffer fullbyrdet på grusomste vis, gjennom brenning, hengning eller firdeling. Bare adelen kunne kjøpe seg en raskere død, ved sverd eller øks. Som en overgangsløsning, mens dødsstraffen fremdeles bestod, foreslo Guillotin den 10. oktober 1789 en enhetlig henrettelsesreform med innføring av en maskin som «halshugget smerteløst». Etter Guillotins forestillinger skulle henrettelsene fullbyrdes privat og verdig. I 1791 ble hans forslag vedtatt som lov. I Frankrike ble giljotinering den eneste lovlige henrettelsesmetoden. Guillotin deltok ikke selv i utviklingen av maskinen som bærer hans navn.
Joseph-Ignace Guillotin ble fengslet av Maximilien de Robespierre. Først etter Robespierres fall ble han løslatt. Han var en av de første som gikk inn for vaksineringer og var formann for komitéen for vaksineringer i Paris i 1805.
Guillotins familie bad etter hans død om at henrettelsesmaskinen skulle få et annet navn. Myndighetene avviste dette, og familien tok da et annet navn.
Et rykte som har fått en viss utbredelse går ut på at Guillotin selv ble henrettet med giljotin, men det er ikke riktig. Han levde ganske lenge etter revolusjonen og døde av helsemessige årsaker.
Guillotin, Joseph-Ignace
Guillotin, Joseph-Ignace
Guillotin, Joseph-Ignace
Guillotin, Joseph-Ignace


Helge Eide.
Helge Eide (født 1. april 1954) har siden år 2000 vært konsernsjef for DNO ASA. Eide har tidligere hatt flere ledende stillinger i olje- og offshorefirmaer, deriblant Smedvig-gruppen, Norsk Hydro AS, Read Petroleum Energy og Elf. Bergenseren har også spilt for Sportsklubben Brann, uten å gjøre seg spesielt bemerket.


Dronningens gate (Oslo).
Dronningens gate (3-25, 2-40) er en gate i Oslo sentrum.
Gaten går fra Myntgata ved Grev Wedels plass til Storgata ved Basarene.
Dronningens gate fikk sitt navn på 1700-tallet. Da Christiania ble anlagt i 1624, var dette den ytterste gaten mot havnen og Bjørvika. Den skal opprinnelig ha vært kalt "Strandgaden". Langs denne ble de største kvartalene i den opprinnelige byplanen stukket ut, slik at de ledende kjøpmennene her kunne få tildelt de største byggetomtene så nær havnen som mulig.
Det våtlendte terrenget i strandkanten gjorde det nødvendig med omfattende fundamenteringsarbeider for å stabilisere byggegrunnen. Under flere av gårdene er det påvist gamle "bolverkskar" av kryssende tømmerstokker. Den langgrunne sjøbunnen gjorde at det måtte bygges lange utstikkere ut i havnen for at skipene kunne få bryggeplass. De ble lagt i forlengelsen av de tilstøtende gatene Raadhusstræde og Vaterstræde.
Tilmudring og avfallsdeponering gjorde sitt til at stranden utenfor ble oppfylt, og i 1657 ble strandarealene lagt ut til byggetomter, mot at byggherrene selv gjorde dem bebyggelige. I tidens løp kom det bebyggelse langs tre parallelle gater utenfor Dronningens gate, Skippergata og Store og Lille Strandgade.
Lille Voldport eller Vaterlands port, som var en av tre byportene i byvollen, lå omtrent i krysset mellom Dronningens gate og Karl Johans gate. Den nærmeste delen av Dronningens gate kaltes derfor i årene omkring 1700 Lille Voldportgade.
Kvartalene langs Dronningens gate har fremdeles byens tetteste konsentrasjon av store kjøpmannsgårder fra 1600-tallet, særlig mellom Rådhusgata og Tollbugata. Hele den fredede husrekken her er helt eller delvis er oppført rundt 1650: Rådhusgata 7, Dronningens gate 11 (Magistratsgården), Dronningens gate 13 og Tollbugata 10 (Krigsskolen). Det tidligere Posthuset på Dronningens gate 15 ble reist på tomtene etter to andre gamle kjøpmannsgårder. Den ene, "Departementsgården", var lokale for Oslo Katedralskole før den etter 1814 ble tatt i bruk for Stortinget og forskjellige departementskontorer.
Gaten har ellers bebyggelse fra mange perioder, men er særlig preget av bygårder fra 1800-årene og 1930-årene.


Fjellbølger.
Fjellbølger er et meteorologisk vindfenomen som oppstår når vind passerer et fjell som er endel høyere enn omgivelsene. Det dannes "stående" bølger oppover i luftmassene som kan sammenlignes med bølgene over og bak store steiner i elvestryk. Den første bølgen dannes ved at vinden presses oppover foran fjellet og kan bevege seg nedover på lesiden av fjellet. En avstand medvinds / i le av fjellet og litt høyere enn fjellet presses vinden oppover for deretter å bevege seg nedover igjen. Lenger unna fjellet i le og høyere opp i atmosfæren kan det registreres flere slike bølgebevegelser.
Linseskyer.
Linseskyer, Altocumulus lenticularis, er skyer som dannes når luftlaget som presses oppover av fjellbølgen blir avkjølt på grunn av lavere trykk og fuktigheten fortetter seg til skydråper. Siden lufta drives "gjennom" bølgene av vinden ligger kondenseringen på etterskudd: linseskyene og luftlaget de tilhører er uvanlig rike på underkjølt fuktighet som kan gi kraftig ising på passerende luftfartøy.
Seilfly kan benytte bølgene til å bli med oppover ved å finne områdene hvor det blåser oppover for deretter å fly videre til neste bølge for å komme enda høyere. Disse seilflygerene kommer så høyt at de er avhengige av kunstig surstofftilførsel.


Beslan.
Kart som viser Beslans beliggenhet i Nord-Ossetia
Beslan (russisk: Беслан, ossetisk: Беслӕн) er en by i Republikken Nord-Ossetia i Russland. Den ligger ved elva Terek, rundt 15 km nord for Vladikavkaz. Innbyggertall: 35 550 (folketelling 2002), 32 469 (folketelling 1989), hvilket gjør Beslan til den tredje største byen i distriktet etter Vladikavkaz og Mozdok.
Beslan er et viktig jernbaneknutepunkt, ettersom det ligger på hovedlinjen mellom Rostov-na-Donu og Baku. Stasjonen her er utgangspunktet for en sidelinje til Vladikavkaz. Byen er en industri- og jordbruksby dominert av en stor fabrikk for prosessering av mais, etablert i 1940-årene.
Historie.
Byen ble grunnlagt i 1847 av tilflyttere fra andre steder i Ossetia og fikk opprinnelig navnet "Beslanykau" (russisk: Бесланыкау – «Beslan-bosetningen») etter en lokal stormann, Beslan Tulatov. Offisielt fikk byen likevel navn etter Tulatovs etternavn. Slik ble det "Tulatovo" (russisk: Тулатово) eller "Tulatovskoje" (russisk: Тулатовское). Byen fikk i 1941 navnet "Iriston (Ossetia)" (russisk: Иристон («Осетия»). I 1950, da den raskt industrialiserte byen ble omgjort til en egen kommune, fikk den sitt nåværende navn, Beslan.
Beslan-skolens gisseldrama.
1. september 2004, ble Beslans barneskole nummer 1 stormet av tsjetsjenske terrorister som forskanset seg inne i skolekomplekset. Dramaet endte 3. september med en voldsom skuddveksling mellom terroristene og russiske sikkerhetsstyrker.


Dråpa om Olav Tryggvason.
Dråpa om Olav Tryggvason ("Óláfsdrápa Tryggvasonar") er skaldekvad, en dråpe, diktet på Island ca år 1200. Kvadet omhandler livet til kong Olav Tryggvason av Norge fra han vokser opp i Gardariket (Russland) og til han dør i slaget ved Svolder.
"Dråpa om Olav Tryggvason" er kun bevart i "Bergsbók" og teksten er mangelfull. Etter 16 vers i dróttkvætt er der et gap på rundt regnet 40 vers før den blir etterfulgt av 12 bevarte avslutningsvers. Manuskriptet tilegner kvadet til skalden Hallfred Vandrædaskald, en av Olavs hirdskalder, men dette eierskapet blir stort sett avvist av moderne filologer og historikere. Kvadet har mange likheter med "Rekstefja", et kvad fra samme tidspunkt og om det samme emne, og er bevart i det samme manuskriptet.
Selv om diktet på ingen måte er kunstnerisk originalt eller av historisk viktighet har denne Olavsdråpa likevel blitt rost for «engasjerende direkthet». Den ukjente forfatteren var opplagt influert av tidligere skalder fra 1100-tallet som Einar Skulesson ("Einarr Skúlason")og Torkjell Hamarskald ("Þorkell Hamarskáld").


Sør-Irland.
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og senere Republikken Irland. Statens ble opprettet gjennom "Government of Ireland Act" i 1920, samtidig med Nord-Irland. De to enhetene skulle ha samme stattholder, som var den britiske monarkens representant, og "Council of Ireland" skulle fungere som et første stadium mot et felles parlament.
"Government of Ireland Act" var ment å skulle løse det som hadde vært det største problemet i irsk politikk siden 1880-årene, nemlig kravene fra irske unionister og nasjonalister, og striden disse vidt forskjellige kravene avstedkom. Nasjonalistene ønsket "Home Rule", et begrenset selvstyre, fordi de mente at Irland ble dårlig styrt av Det britiske parlamentet i Westminster og den utøvende makt på Dublin Castle. Unionistene fryktet at en nasjonalistisk regjering i Dublin ville diskriminere protestanter.
Ekstremistiske unionister skaffet våpen of opprettet Ulster Volunteer Force for å forhindre at Home Rule ble innført i Ulster. Nasjonalistene svarte med å opprettet Irish Volunteers. Delingen av øya var ment som en midlertidig løsning, slik at man inntil det ble funnet en varig løsning kunne administrere Nord-Irland og Sør-Irland som to separate deler av riket. En av de som var sterkest mot delingen var ironisk nok en av unionistenes ledere, Edward Carson. Han var født i Dublin, og fryktet at delingen ville ramme unionister i sør og vest.
Mens Nord-Irland raskt ble en fungerende enhet, med et parlament og en regjering som fungerte frem til direkte styre fra Westminster ble innført i 1972, ble Sør-Irland aldri særlig mer enn en teoretisk enhet. Før staten ble opprettet hadde Dáil Éireann, et parlament dannet av medlemmer av Sinn Féin som hadde blitt valgt inn i Det britiske parlamentet men nektet å ta sine seter der, proklamert opprettelsen av Den irske republikk. Da det var tid for det andre valget til Sør-Irlands parlament brukte Sinn Féin det som et valg til Dáil, og vant 124 av de 128 setene. De fire siste ble vunnet av unionister i Dublin, som stilte til valg ved universitetene. Dermed var det da Sør-Irlands parlament møttes i juni 1921 bare fire representanter som stilte opp, sammen med noen få senatorer. De var altfor få til å være vedtaksdyktige, og staten kunne dermed ikke fungere.
I januar 1922 fikk Sør-Irland en teknisk rolle. Den anglo-irske traktat, som ville bety oppløsningen av Sør-Irland og opprettelsen av Den irske fristaten, hadde blitt signert og måtte ratifiseres. Fra britisk side var ikke Dáil anerkjent som en lovlig forsamling, mens for irske nasjonalister hadde Sør-Irlands parlament ingen legitimitet. Traktaten ble derfor lagt frem for begge forsamlinger. Først ble den ratifisert av Dáil, og deretter samlet de samme personene seg som Sør-Irlands parlament og ratifiserte den igjen.
I en overgangsperiode, inntil traktaten trådte i kraft i desember 1922, måtte Sør-Irland ha en regjering. Den provisoriske regjering ble opprettet, med Michael Collins som leder. Collins møtte Irlands stattholder, Edmund FitzAlan-Howard, 1. viscount FitzAlan of Derwent, en handling som fra britisk side ble sett på som den formelle innsettelsen av ham som regjeringssjef, og fra irsk side som overgivelsen av Dublin Castle.
I august 1922 døde Arthur Griffith, Dáil Éireanns president (og dermed Den irske republikks overhode), og bare ti dager senere ble Michael Collins myrdet i et bakhold. De to stillingene de hadde hatt ble begge gitt til W.T. Cosgrave, som dermed ledet både den reelle men uoffisielle republikken, og det teoretiske men offisielle Sør-Irland. I den siste tiden frem mot opprettelsen av Fristaten i desember var det betydelig forvirring omkring hvilket parlament det egentlig var som møttes i Dublin, ettersom de hadde samme leder. På et tidspunkt aksepterte Dáil Éireann en melding fra stattholderen som egentlig var til Sør-Irlands parlament; selv representantene kunne være forvirret.
Sør-Irland opphørte å eksistere som en rettslig enhet den 6. desember 1922, den dagen Fristaten ble opprettet.


Knud Munk.
__NOTOC__
Knud Munk (født 23. oktober 1936 i Fredericia) er en dansk arkitekt.
Utdannelse.
Realeksamen 1953, tømrersv. 1957; bygn.konstr. 1958, Kunstakadademiet i København, eksamensår 1963.
Ansatt hos Henning Larsen og Arne Jacobsen 1963-65; egen tegnestue fra 1965.


Gisseldramaet i Beslan.
Gisseldramaet i Beslan fant sted mellom den 1. september og den 3. september 2004 da "Barneskole nummer 1" i byen Beslan i Nord-Ossetia i det sørlige Russland ble beleiret av terrorister. Etter tre dager var gisseldramaet over som en følge av skuddveksling mellom terroristene og russiske sikkerhetsstyrker, hvoretter minst 338 mennesker ble drept, hvorav 155 barn. Hundretalls andre ble såret eller skadet. Flere av gisseltagerne ble lynsjet av den opphissede folkemengden. Den eneste av gisseltagerne som overlevde, tsjetsjeneren Nurpasji Kulajev, har senere blitt tiltalt blant annet for mord og terrorisme.
Den tsjetsjenske separatistlederen og terroristen Sjamil Basajev tok senere på seg ansvaret for gisseltagningen.
Terroristenes krav.
Etter dramaets oppløsning oppga legen Leonid Rosjal at han overleverte en liste med krav fra terroristene til Ingusjetias tidligere president Ruslan Ausjev. Innholdet i denne liste er dog fremdeles ukjent. Ausjev var den eneste forhandleren som var inne hos gisseltagerne under dramaets gang.
Kronologi.
Klokken 9.30, lokal tid, 1. september 2004, første dag etter skoleferien, ankom en gruppe på ca. 30 menn og kvinner i en stjålet GAZ-66-bil. Disse stormet "Barneskole nummer 1" i Beslan, en skole med elever på mellom syv og atten år. De fleste av terroristene bar svarte finlandshetter og noen få ble observert bærende på sprengstoff i beltene. Etter en skuddløsning mellom terroristene og politiet, der fem politifolk ble drept, inntok terroristene skolebygningen og tok omtrent 1 200 personer som gisler, de fleste under fjorten år. Omtrent femti gisler lyktes i å flykte i sikkerhet under det første angrepet. Det rådet forvirring omkring hvor mange som fantes igjen i bygningen. Offisielle kilder talte om 350 gisler mens andre sa at det var så mange som 1 500. Senere hørtes gjentatt skuddløsning fra skolebygningene, noe enkelte mente var for å skremme de russiske sikkerhetsstyrkene. Det ble senere avslørt at to kvinner hadde drept tyve personer i en skolekorridor den første dagen.
På dramaets tredje dag virker det som om noen av gisseltagernes sprengladninger ble utløst. Enkelte vitner oppgir at en dårlig festet ladning i taket på gymnastikksalen falt ned og deretter detonerte seg. I tumultene etter eksplosjonene flyktet en gruppe gisler. Disse har senere oppgitt at de ble beskutt fra taket av gisseltagerne. Russiske styrker skal da ha svart med å storme bygningen.
Vitner oppgir at de ble behandlet med tiltagende brutalitet under dramaets gang. Alle ble nektet vann og ble tvunget til å sitte stille tett sammenpakket i en svært varm gymnastikksal.
Russiske og nordossetiske myndigheter har blitt sterkt kritisert for den katastrofale utviklingen dramaet fikk. Under de avsluttende tumultene lyktes flere gisseltagere i å ta seg ut av bygningen. Sivile og uvedkommende befant seg også rett i bygningens nærhet og i følge meldinger hadde bevæpnede sivile også deltatt i stormingen av bygningen.
Beslan har en blandet befolkning og blant ofrene finnes både muslimer og ortodokse kristne.
Rettslig etterspill.
Den eneste kjente overlevende av gisseltagerne, Nurpasji Kulajev, som var 24 år da gisseldramaet fant sted, ble 26. mai 2006 dømt til livsvarig fengsel for mord, terrorisme og kidnapping. Kulajev utpekte under rettssaken Sjamil Basajev som hjernen bak udåden. Kulajev benektet anklagningene og hevdet under rettssaken at han hadde blitt rekruttert til aksjonen med opplysning om at målet for angrepet var en militær postering i Beslan.


John Nicolas Norcross.
John Nicolas Norcross (født 23. april 1688, død 4. desember 1758) var en britisk fribytter og dansk statsfange. Han ble berømt under den store nordiske krig som både kaperkaptein og pirat. Han var også kjent som «piraten i fugleburet» som offer for en kongelig spøk.
Piraten.
John Nicolas Norcross var født i Liverpool, England i den 23. april 1688 og allerede som barn blir vant med sjømannslivet, deretter arbeidet tidlig i Royal Navy og gjør seg kjent som en skamløs og djerv eventyrer med en utrolig frekkhet og respektløshet som i hans samtid skulle gjør ham til den meste fargerike kaper og pirat i Europa.
I 1716 kom Norcross til Göteborg og tok kontakt med Lars Gathe som hadde bygget opp en kaperrede siden 1710 der han tok inn skip og skipsjef og sendt dem ut med kaperbrev som gir dem tillatelse for å kapre skip under fiendtlig flagg. Norcross var en dyktig kaperkaptein, men han var også en opportunistisk pirat som ikke skygget unna for å overtrede egne tillatelse og allerede i mars 1717 kapret han postbåten mellom Nederland og England. Med sitt skip "La Trompeur" herjet han stygt langt vekk fra Kattegat og Skagerrak og i desember 1717 tok han et nederlandsk skip rett utenfor den nederlandske kysten. Som andre svenske kapere dro Norcross til Dunkerque i Frankrike, men blir tatt i arrest av franskmennene som reaksjon på det svenske kapervesenet som hadde kommet utenfor kontroll.
Norcross som hadde ord på seg som en dyktig rømling, kom seg vekk fra de franske myndighetene og gjenopptok sine aktiviteter med en upåklagelig energi. Han blir anklaget for sjørøveri etter flere skip mellom Skottland og Irland var kapret, av de britiske myndighetene i Storbritannia.
Den som fikk stoppet Norcross var Tordenskjold i den dansk-norske orlogsflåten. Tordenskjold hadde kommet over Norcross ved Dragør tidlige i året 1718 og tok ham til fange. Norcross blir sendt i fengsel i København, men rømt kort etterpå derfra og kom seg over til Sverige. Dette tok han meget hardt og vil hevnet seg mot de dansk-norske kongelige for dette.
Norcross på flukten.
I sommeren planlegger han å kidnappe den dansk-norske kronprins Christian som hevn og hadde allerede lagt seg i bakhold under en bro ved Charlottenlund. Kidnappingsforsøket mislykket og på ny måtte han flykte vekk. Da hadde han klart å erobre en engelsk fregatt som hadde krysset i de skandinaviske farvann i krig mot Sverige senere i våren 1718.
I januar 1719 hadde svenskene endelige fått nok av Norcross`s overtredelsene som det begynner å blir for mange av og tok ham i arrest. Etter å ha anbrakt ham på Nya Älfsborg festning blir det krigsrett som ved august 1719 dømte ham til døden. Allerede da hadde han fått seg en dødsdom på seg i Storbritannia. Men før dømmen var fullbyrdet, rømte Norcross ut i friheten og fortsetter som sjørøver i de skandinaviske farvannene nå etterlyst av alle sjømakter.
De franske myndighetene fant Norcross i Paris i 1726, anklaget for majestetsforbrytelse for sitt mislykkede forsøk på å bortføre kronprinsen og for grove fornærmelser mot den russiske tsaren som var likedan truet med å blir kidnappet. Franskmennene utleverert ham til Danmark der han blir satt i fengsel i København. Men han rømt igjen og svømt naken fra København til Hveen for så å flykte til Hamburg.
«Om dere sperrer meg inne i et fuglebur slipper jeg fra dere.»
Frederik IV, den dansk-norske kongen, tok ham på ordet.
Piraten i fugleburet.
Kongen lot et fuglebur bygges i 4 alen lengde og 3 alen bredde av solide og tykke eikestolper. Norcross ble ført inn, lenket fast og etterlatt til seg selv sperret fra friheten av de tykke stolper uten av stand til å kunne rømme som før. Men oppholdelsen i fugleburet langtfra tok knekken på ham, med en ukuelige viljestyrke tok han det med fatning for de neste 16 år og viet sitt liv til å dressere mus.
Kongen ved flere anledninger lot nysgjerrige folk får kom til fangehullet for å overvære fugleburet med den berømte piraten som hadde fremlagt flere trusler mot de dansk-norske kongelige og dessuten ville sette fyr på orlogsflåten om han hadde mulighet til det. Den forsmedelsen tok Norcross med stor ro, istedenfor underholder han tilskuere med sine dresserte mus.
Etter Frederik IVs død kom Christian VI med et tilbud til Norcross. Hvis han lovet å ta til seg kristelig oppførsel og forplikte seg til å ikke søke hevn, vil han får friheten. Men Norcross svare at han foretrakk å dø i fugleburet sammen med sine dresserte mus. Hans ukuelighet hadde blitt legendarisk.
Etter 16 år i fugleburet ble Norcross flyttet til alminnelig fengsel i 1742 på Christian VIs anbefaling på dronningens forbønn og dette gang vil ikke opprøreren gjør et forsøk på å rømte ute i friheten. Der tilbringer han de neste 12 år fram til sin død den 4. desember 1758.
Men aldri noensinne var han knekket, hans ubøyelige viljestyrke kom tydelige fram i en bok som var et resultat av et intervju gjorde av Caspar Peter Rothe som hadde stått for flere bøker om Tordenskjold og andre berømte danskene i begynnelsen av 1700-tallet. Boken "Das Wunderbare Leben Norcross" trykket i 1757 og den danske boken "John Norcross, Levner og Trekker" trykket i 1756 måtte blir sensurert fordi det var massevis av fornærmelser mot sine hatsobjekter, fremst de dansk-norske kongelige.


Yoshiro Mori.
Yoshirō Mori (jap. 森 喜朗 "Mori Yoshirō", født 14. juli 1937) er en japansk politiker, som fra 5. april 2000 til 26. april 2001 var landets 85. og 86. statsminister.
Mori ble i 2001 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Mori


Ali Abdullah Saleh.
Ali Abdullah Saleh (arabisk:; "ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥ", født 21. mars 1942) var den tidligere presidenten i Jemen. Han var president i Nord-Jemen fra 1978 til 1990, og ble president i det forente landet da Nord-Jemen gikk sammen med Sør-Jemen i 1990. Han representerer Den allmenne folkekongressen.
Han kunngjorde 2. februar 2011 at han ville gå av som president når perioden var over i 2013, som en følge av opprøret i landet. 3. juni forlot han landet og reiste til Saudi-Arabia for å få behandling for skader som han pådro seg da presidentpalasset hadde blitt angrepet. Dagen etter overtok Abd al-Rab Mansur al-Hadi som fungerende president. Det er derfor antatt at han ikke vil komme tilbake til Jemen.


GAZ-66.
GAZ-66 er et russisk militært firehjulsdrevet transportkjøretøy produsert av fabrikken GAZ. Kjøretøyet var det viktigste transportkjøretøyet i Den røde armé og brukes fortsatt i flere tidligere Sovjet-stater. Kjøretøyet fikk tilnavnet "shishiga" (шишига).
GAZ-66 er kjent for å være pålitelig, enkel og har gode terrengegenskaper. Det har frontmontert vinsj, sentralt dekktrykksystem og selvlåsende differensialer som standardutstyr, og er i både militær og sivil bruk, blant annet til rekreasjon, mange steder i verden.


Bud Abbott.
William Alexander Abbott bedre kjent som Bud Abbott (født 6. oktober 1897 i Asbury Park i New Jersey i USA, død 24. april 1974 i Woodland Hills i California) var en amerikansk skuespiller, filmprodusent og komiker kjent fra film, radio og TV.
Bud Abbott er mest kjent, sammen med Lou Costello, som komikerparet Abbott og Costello.
De opptrådte sammen i perioden 1931–57. Lou Costello døde i 1959.
Bud Abbott har fått tre stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen underholdning i radio, TV og på film.


Johan Beichmann.
Johan Diderik Slømer Beichmann (1886–1966), gift med Mona Smith, sønn av lagdommer Frederik Valdemar Nicolai Beichmann. Kadett nr. 1 på Krigsskolen i 1906 og bar Kong Haakons slep under kongekroningen i Nidarosdomen samme år. Kommandant for Altabataljonen før krigen, sjef for kommanderende generals adjutantstab under den tyske invasjonen i Norge 1940. Sjef for Hærens Overkommando i London med generalmajors grad. Etter krigen utnevnt til kommandant på Akershus. Kommandanturen senere flyttet til Fredriksten, Halden. General Beichmann var også sjef for Tysklandsbrigaden.


Alrek studenthjem.
Alrek Studentboliger (og kalt Alrek Studenthjem) beliggende på Årstad i Bergen ble bygget på slutten av 1950-tallet. Det er et hybelkompleks som eies av Studentboligene, Studentsamskipnaden i Bergen(SiB).
På grunn av nærheten til Haukeland Sykehus (nå Haukeland Universitetssykehus) og Det odontologiske fakultet ved UiB, har det tradisjonelt bodd mange medisiner-, tannlege- og tannpleiestudenter på Alrek Studentboliger, men også studenter fra universitetets andre fakulteter og fra byens øvrige høyskoler har hatt og har tilhold på Alrek Studenthjem.
På begynnelsen av 1990-tallet ble bygget oppgradert. Alle bad ble pusset opp, en hybel på hver gang ble slått sammen med kjøkkenet og selve kjøkkenet fullstendig renovert, alle vinduer skiftet og et nytt lag med isolasjon ble lagt utenpå ytterveggene.
I byggets kjeller har i flere tiår den tradisjonsrike Club Alrek holdt til. I mange år foregikk skjenkingen her i ikke helt legale former, men fra 1991 fikk stedet egen skjenkebevillig.


Lars Gathe.
Lars Gathe (født 30. november 1689 død 25. april 1718) var en berømt svensk kaper under Store nordiske krig og blir adlet til Lars Gathenhielm i 1715 for sitt innsats. Men han var i krigsårene bedre kjent for dansker, nordmenn og svensker som Lasse i Gatan.
I juni 1710 søker Lars Gathe om kaperbrev av de svenske myndighetene for kapering mot den dansk-norske sjøfarten som ledd i en økonomisk krigføring og organisert et "kaperrederi" som utruster skip, sørger for rekruttering av sjømenn, anskaffet seg utstyr og andre nødvendigheter for egne regning og deretter sendt ut skip under skipsjefer i kontrakt med rederiet. Det var ikke bare en billig form for sjøkrig for svenskene som slippet å bekostet skip og menn samt forsyninger, det var også en lønnsom beskjeftigelse som lokket til seg flere sjømenn fra lokale omgivenheter. De som seile ut med kaperbrev kunne tar med seg kronens våpen på lån og slippe å betale toll på varer de bringer med seg hjemover, dessuten kunne man får prisepenger for et fartøy medregnet en del av lasten.
En hofteskade avverget Lars Gathe fra å kunne stakk ut til sjøs utover få unntaker, men organisere kapervirksomheten fra Göteborg ved hjelp av familiens ressurser, som sønn av en av de fremste redere med andeler i opptil 19 skip kunne han selv bygger egne kaperbåter ment for kaperfart. Den første var kaperbåten "Onsala Galej" som i 1710 til 1717 blir den meste framgangsrike av alle svenske kaperbåter før norske orlogsfartøyer oppbringet denne. Men den meste beryktede av kaperbåtene som var i Gathes kaperrederiet var den hurtigseilende "Svenska Vapnet" som allerede i høsten 1710 tok 5 fartøyer og var så beryktet at Peter Wessel hadde forsøkt å ta denne kaperbåten.
Lasse i Gatan.
Lasse i Gatan ble et begrep for organiserte kapervirksomhet og delvis sjørøveri i vestlige Sverige og på Danmark-Norge. I 1710 hadde et hundretall dansk-norske fartøyer blitt oppbringet med en verdi på 240 000 riksdaler av svenskene. I 1711 var 45 skip tatt med over 100 000 rigsdaler i verdi. I dette året hadde Lasse i Gatan ført sin egne kaperbåt, "Vinthunden" som kunne tar fem fartøyer under året.
Men tiden blir hardere fordi den dansk-norske orlogsflåten utrustet en fast eskadre for bekjempelse av kaperbåtene og i 1712 dukket en djerv mann som raskt fikk ord på seg som en aggressiv jeger, Peter Wessel opp. I dette året kom Gathe i problemer med de svenske myndighetene fordi flåtens båtmenn skal ha blitt tatt ombord på hans skip, utsikter til egne fortjeneste lokket også de svenske båtmenn fra orlogsskipene. Året etterpå blir han tatt i arrest ombord på kaperbåten "La Revange" da de svenske tollbetjenter fant en last som ikke var fortollet på dette fartøyet.
Etter å ha bestakk seg ut av arresten flyktet han med skip og besetning og kom seg til Frankrike. I april 1713 hadde en kaperbåt under fransk flagg tatt et fartøy fra Lübeck utenfor Onsala halvøya på den svenske vestkysten og mistanken falt på "La Revange" med Lasse i Gatan ombord. I november 1713 blir han anklaget for sjørøveri i Göteborg etter å ha vendt tilbake fra Frankrike.
Men han hadde opparbeidet seg en stor rikdom og knyttet forbindelser med høytstående skikkelser i Göteborg som hadde finansielle interesser i kapervirksomheten så siktelsen falt bort tross sterk bevis på hans forbrytelse. Guvernør Carl Gustav Mørner var trolig hans beskytter da saken var nedlagt i mai 1714.
I 1715 var han blitt den 14. rikeste borger i Göteborg med en erklært innbringelse på 22 530 riksdaler og kunne i desember 1715 adles som belønning sammen med sin bror og konkurrant Christian Gathe og tok til seg adelstittelen Gathenhielm. Lasse i Gatan som nå var blitt adlet, bidrar mer sterkere i Karl XIIs krigspolitikken og i 1716 var han med en transportsflåte nordover.
Lars Gathenhiem.
Slaget i Dynekilen var nesten hans endelik for da Tordenskjold gikk til angrep hadde Gathenhielm med seg åtte av sine egne fartøyer og var kommandant på galeien "Proserpina" som kom under voldsomme angrep. Men til tross for sin skade som gjorde at han måtte beveger seg avhengige av krykker, klart han å unnslapp trolige sammen med sin bror Christian Gathe. Dynekilen var et stort nederlag, men dette gikk fort over for Karl XII forfremmet ham til kommandør i den svenske flåten som belønning for tjenester i forbindelse med Norgesfelttoget i 1716.
Med forfremmelsen kunne Lars Gathenhielm får et svensk orlogsskip, en todekkers fregatt på 46 kanoner under kaptein Nils Nilsson i egne rederiet. Men fregatten "Älvsborg" etter bare en dag gikk på grunn nord for Strömstad og Nilson måtte sprenget den for å unngår at den skulle blir erobret av nordmennene. Større hell var det med den mindre fregatten på 28 kanoner, "Svenska Islandsfararen". Det var den engelske "De Olbing Galley" fra Trefningen ved Lindesnes.
Lars Gathenhielm under angrepet på Göteborg i mai 1717 var med på å forsvare havnebyen mot Tordenskjold ved å deployere to fregatter som var på lån fra Göteborgseskadren, "Halmstad" og "Fredricus" ved siden av de svenske krigsskiper som dannet en forsvarslinje på tvers av Göta älv.
I mars 1717 klart Lars Gathenhielm å kapret en konvoi på 8 fartøyer ved å slå en renne i isen så hans to fregatter kunne kom seg ut på sjøen og jage bort den svake eskorten og føre vekk konvoien tilbake til Göteborg. Etter tapet av "Älvsborg" besluttet han å kjøpe seg en fregatt på 36 kanoner i Frankrike som fikk navnet "La Comte de Mörner". Med denne fregatten kunne kaperkapteinen Nils Nilsson bare i august 1717 tar 7 danske og 2 nederlandske fartøyer. Men kaptein Samuel St. Leger på "La Grande Familie" tok den største prisen ved å overvinne en dansk ostindiafarer i Kattegat. Lasten var verdt flere hundretusener daler i sølv, men kampen var meget hardt med 9 drepte og sårede.
"Svenska Islandsfararen" blir tatt av kaptein Christian Vosbein i mai 1717 som en av de tre kaperbåter som var gått tapt. De kraftigere bestykkede kaperbåter kunne foreta lengre raid helt fram til den engelske kysten og oppbringer flere skip enn før så det måtte selvsagt kom klager fra de nøytrale stater.
I 1718 da Karl XII forberedere seg for å marsjere inn i Norge for en andre gang stilte Gathenhielm de fleste av sine kaperbåter på nær 17 stykker til disposisjon og kunne får låne fregattene "Varberg", "Halmstad" og "Fredricus" for egne kapervirksomhet. Fregatten "Varberg" klarte å beseire den danske fregatten "Pommern" ved Skagen og tok danskenes priser som hadde vært tatt i forveien i juni 1718.
I mars 1718 blir Lars Gathenhielm anklaget for smugling av kobberplater fra Sverige til utenlandet, men mens rettssaken pågikk døde han den 25. april 1718 av sykdom. Han blir gravlagt i Onsala kyrka.
Han er regnet som den fremste av de mange svenske kaperrederer under den store nordiske krigen ved å ha 48 kaperbåter i egne eie eller under ledelse og å ha tatt cirka 80 fartøyer tilsammen.


122 (tall).
122 ("hundreogtjueto") er det naturlige tallet som kommer etter 121 og kommer før 123.
122 er CXXII i romertall.


Ragnar Søderlind.
Ragnar Søderlind (født 27. juni 1945) er en norsk komponist som er særdeles produktiv. Hans verk er karakterisert som neoromantisk.
Allerede som tenåring framførte han orkesterverket «Jølsterslått» op. 2 og siden den gang har han over 88 opus å vise til, blant annet åtte symfonier, en fiolin- og en cellokonsert, ballettene «Hedda Gabler» (Henrik Ibsen), «Kristin Lavransdatter» (Sigrid Undset) og «Victoria» (Knut Hamsun), operaene «Esther og den blå ro» (Sigbjørn Obstfelder) og «Rose og Ravn» (Knut J. Moe) og en rekke orkester- og vokalverk. I tillegg fullførte han Edvard Griegs opera over Olav Tryggvasson som fikk forsinket premiere i år 2000. Ragnar Søderlind er i dag ansatt som professor i komposisjon og instrumentasjon ved Norges Musikkhøgskole.


133 (tall).
133 ("hundreogtrettitre") er det naturlige tallet som kommer etter 132 og kommer før 134.
133 er CXXXIII i romertall.


Goatse.cx.
Goatse.cx er en kjent nettside med et eksplisitt bilde, "hello.jpg", av en naken mann som manuelt tøyer sitt anus til en diameter på størrelse med en hånd. Siden som opprinnelig ble opprettet av en bruker på IRC-nettverket "EFnet", brukes ofte til å sjokkere intetanende nettbrukere.
Siden 14. januar 2004 har det opprinnelige domenenavnet ("goatse.cx") pekt til "blackraven.cx" (skjult i en HTML frame) som tegn på at domenet har blitt suspendert av ".cx-NIC", men de opprinnelige sidene er fortsatt tilgjengelige mange steder på nettet. Suspenderingen av det opprinnelige domenenavnet har ført til endel protester.


Kveldsnytt.
Kveldsnytt er et nyhetsprogram som sendes hver kveld omtrent klokken 23 på NRK1. Kveldsnytt produseres av dagsrevy-redaksjonen. Dagsrevyen er en del av nyhetsdivisjonen (NYDI) hos NRK. Kveldsnytt starter med nyheter, før sporten tar over etter ca. 10 minutter. Etter sporten følger været.
Nyhetsprogrammet har en spilletid på ca. 15 minutter.
Studio.
Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt sendes fra studio 5 på Marienlyst i Oslo. Studioet har blitt endret flere ganger, men har i det siste for det meste bestått av NRK-blått. I august 2007 endret NRK alle sine nyhetsstudioer og vignetter. I denne endringen ble det innlemmet en rød sirkel i tillegg til fortsatt en stor del blått, men nå lysere blå en tidligere.


Marc Rothemund.
Marc Rothemund (født 1968) er en tysk filmregissør.
Rothemund er sønn av filmregissøren Sigi Rothemund og begynte sin karrière som assistent for sin far. Sine første egne regissørarbeider gjorde han for fjernsyn. I 1998 regisserte han sin første kinofilm, "Das merkwürdige Verhalten geschlechtsreifer Großstädter zur Paarungszeit". Sitt gjennombrudd fikk han i 2005 med filmen "Sophie Scholls siste dager". For denne filmen mottok han Sølvbjørnen som beste regissør ved den internasjonale filmfestivalen i Berlin.


Khaled Hosseini.
Khaled Hosseini (persisk: خالد حسینی, født 4. mars 1965 i Kabul, Afghanistan) er en afghansk-amerikansk forfatter og lege. Hans første roman, "Drageløperen", ble skrevet i 2003 og ble en bestselger. Hans andre, "Tusen strålende soler", ble utgitt 22. mai 2007.
Biografi.
Hosseini ble født i Kabul, Afghanistan. Hans far jobbet i det afghanske utenriksdepartement og hans mor var lærer i Kabul. I 1970 flyttet familien til Tehran, Iran, der faren jobbet i den afghanske ambassaden. I 1976 fikk Khaled Hosseinis far jobb i Paris. Etter den sovjetiske invasjonen kunne de ikke vende tilbake til hjemlandet sitt. De fikk oppholdstillatelse i USA og ankom landet uten noen av sine eiendeler. Den tidligere så velstående familien var plutselig tvunget til å motta offentlig støtte. I 1993 var Khaled ferdig utdannet lege.
Inspirasjon.
Da Hosseini var barn leste han mye, alt fra persisk litteratur til "Alice i Eventyrland". Hosseinis minner om den før-sovjetiske stemningen i Afghanistan,og hans egne erfaringer med hazaraer, førte til hans første roman "Drageløperen". En hazara ved navn Hossein Khan jobbet for familien mens de bodde i Iran. Da Khaled gikk i tredje klasse, lærte han mannen å lese og skrive.


Nikolaus Christoph von Halem.
Nikolaus Christoph von Halem (født 15. mars 1905 i Schwetz an der Weichsel, død 9. oktober 1944 i Brandenburg an der Havel) var jurist og antinazist.
Hans foreldre var Gustav Adolf von Halem (1870–1932) og Hertha von Tiedemann (1879–1957). Han studerte jus ved Georg-August-Universität Göttingen, Universität Leipzig, Ludwig-Maximilians-Universität München og Universität Heidelberg. Som student var han medlem av Corps Saxo-Borussia Heidelberg.
Han nektet å avlegge embedseden i 1933, og ble derfor nektet å utøve et juridisk yrke.
I 1942 planla han et attentat mot Hitler. Etter at Beppo Römer, under tortur, avslørte hans navn, ble han arrestert 26. februar samme år. Han ble holdt fanget i flere fengsler og konsentrasjonsleirer, bl.a. Sachsenhausen, før han ble henrettet i fengselet i Brandenburg.
Nikolaus Christoph von Halem var gift og hadde to sønner.


Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld.
Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld
Ulrich Wilhelm greve von Schwerin von Schwanenfeld (født 21. desember 1902 i København, død 8. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk storgodseier, offiser og antinazist.
Liv.
Den kristne Schwerin avviste nasjonalsosialismen og mente allerede i 1935 at Hitler måtte drepes for å styrte hans regime. Fra 1938 tilhørte Schwerin sammen med sine personlige venner grev Peter Yorck von Wartenburg og Fritz-Dietlof von der Schulenburg den engere krets av antinazister, og senere den såkalte Kreisau-kretsen. Han tjenestegjorde i hæren fra utbruddet av krigen og ble i 1932 tilknyttet Abwehr. Grev Schwerin deltok i 20. juli-attentatet og var aktiv i konspiratorenes hovedkvarter i Bendlerblock (generalstaben for øverstkommanderende for reservehæren), selv om han i ukene før hadde gitt uttrykk for at sjansen for å lykkes var liten. Natt til 21. juli ble han arrestert og 21. august dømt til døden i Folkedomstolen av Roland Freisler. Han ble hengt 8. september (eller etter andre kilder på dagen for domsavsigelsen) i fengselet Plötzensee.


.fm.
.fm er Mikronesias føderale staters nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registrering.
Med unntak for reserverte navn som.com.fm.net.fm.org.fm og andre, kan enhver person i verden registrere et.fm-domene mot et gebyr. En stor del av inntektene fra dette går til styresmaktene og folket på øyene. Domenet er populært (og dermed økonomisk verdifullt) blant nettsteder til FM radio stasjoner (andre lignende ccTLD'er er .am, .tv, .cd og .dj).


Michiel de Ruyter.
Michiel Adriaenszoon de Ruyter (født 24. mars 1607 i Vlissingen, død 29. april 1676 ved Siracusa) var en nederlandsk admiral. Han ble også kalt "bestevâer", som betyr "bestefar".
Michiel de Ruyter er den mest kjente sjøhelten i Nederlands historie. Han spilte en viktig rolle i de tre første anglo-nederlandske krigene, videre deltok han i flere kriger i Østersjøen og kjempet mot sjørøvere i Middelhavet. De Ruyter vekslet mellom å være i statens og private rederes tjeneste. I en periode drev han også selvstendig aktiv hvalfangst.
Han giftet seg tre ganger og fikk seks døtre og tre sønner, stebarn medregnet. En sønn og to døtre døde som barn, den andre sønnen, Engel de Ruyter, gikk inn i admiralitetet og nådde viseadmirals grad.
Oppvekst og begynnelsen på karrieren.
Michiel var det fjerde av tretten barn av ølbærer Adriaen Michielszoon og Aagje Jansdochter, og navnet hans var da også opprinnelig Michiel Adriaenszoon (Adriaenssønn). Etternavnet «De Ruyter» tok han i voksen alder (1633). Faren satte ham i tjeneste som lærling i repslageriet hos brødrene Lampsens i 1617. Akkurat som på skolen, ble han også her bortvist på grunn av dårlig oppførsel. Gutten ville gjerne ut i sjømannslære, og han reiste ut som yngstemann på et av brødrene Lampsens skip 3. august 1618. De Ruyter var ikke dårlig i lesning og skrivning, selv om språket hans hadde mange zeeuwse ord og vendinger. Allerede som 15-åring var han skipper, dengang den høyeste rang for en underoffiser på et skip.
I 1622 tok en onkel seg av Michiel. Han var «ruiter» (rytter) i Prins Maurits' hær, og sammen med onkelen gjorde Michiel tjeneste under Maurits av Nassau, prins av Orange, som "konstabel" eller "busschieter" (ordene betyr både muskettskytter og kanonér) i kampene under den spanske beleiringen av Bergen op Zoom. 2. oktober deltok Michiel i befrielsen av byen, som forøvrig var den hans mors familie kom fra. 1622 var også året da han for første gang tok hyre og dro på tokt med et krigsskip, men det er ikke kjent hvor lenge han ble i marinen denne første gangen. Han ble tatt til fange av spanjoler, men unnslapp og gikk hjem til Nederland sammen med et par kamerater.
Mellom 1630 og 1653 skjedde mye i hans liv. Frem til 1631 var De Ruyter agent for handelshuset Lampsens fra Vlissingen i Dublin, og antagelig stammer en historie fra denne tiden om hvordan han en gang avverget et angrep av kapere fra Dunkerque ved å smøre inn skipsdekket med smør. Selv om nederlandske kilder ikke forteller nærmere om hva han gjorde i disse årene, er det kjent at han snakket irsk flytende, og at han av og til reiste med handelsskipene til Middelhavet eller Barbareskkysten. I denne tiden kalte han seg «Machgyel Adriensoon», han tok senere sin mors hevdnavn, «de Ruyter».
16. mars 1631 giftet han seg for første gang. Bruden het Maayke Velders og var datter av en bonde. Ekteskapet kom ikke til å vare lenge, hun døde i barselseng 31. desember samme år og deres datter, Aaltje, døde 18. januar 1632. I 1633 og 1634 ble han hyret som styrmann under kaptein Jochem Janssen ombord på hvalfangstskipet «de groene leeuw» som tilhørte «Noordse Compagnie», skipet seilte til Jan Mayen. I 1635 tok han igjen hyre som styrmann, denne gangen for et tokt til Svalbard.
1. juli 1636 giftet han seg igjen, denne gangen med Neeltje (Cornelia) Engels (født 1607), datter av en rik embetsmann. 27. september 1637 fikk de sønnen Adriaen, som døde i 1655. Senere kom Cornelia (Neeltje) (1639–1720), et barn som døde etter tre dager (1641), Aelken (Alida) (1642–79) og Engel (1649–83). De Ruyter selv hadde nå en formue på flere tusen nederlandske gylden og borgerskap i byen Vlissingen. På grunn av hans erfaringer som sjømann og soldat ble han gitt kommandoen over et «direksjonsskip» (ned.: "directieschip") med en bestykning på ti kanoner eid av Lampsens, et rederi fra Vlissingen. Et direksjonsskip var et privateid krigsskip, og Lampsens sendte dette ut for å hjelpe den svake krigsflåten mot kaperne fra Dunkerque. 23. april 1637 forlot skipet Vlissingens havn og gjorde en meget god innsats mot disse sjørøverne.
I 1640 ble han kaptein på det Lampsens-eide handelsskipet "Vlissinge", og med dette gjorde han flere tokt til Vest-India (Karibia) og Brasil. Han foretok jevnlig rettelser og oppdateringer av sjøkartene for områdene han seilte til.
Etter at krigen mellom Spania og Nederland-Portugal brøt ut i 1641, tok Zeelands admiralitet kontakt med ham og tilbød ham stillingen som schout-bij-nacht og kaptein på skipet «de Haze». Dette var et handelsskip bygget om til krigsskip, bestykket med 26 kanoner. Med dette skipet foretok han et tokt under ledelse av admiral Gijsels for å støtte portugiserne i deres opprør mot Spania i 1641. Den nederlandske flåten, med de Ruyter som tredje mann i kommandorekken, slo tilbake en kombinert flåte av skip fra Spania og Dunkerque i en trefning ved St. Vincente 4. november 1641. Dermed forhindret han at den nederlandske flåten ble tilintetgjort.
Etter krigen gikk han tilbake til sivil skipsfart som kaptein på handelsskip og kjøpmann både for Lampsen-rederiet og for seg selv. Fra 1644 til og med 1651 reiste han flere ganger på handelsreiser til Middelhavet, Marokko og Karibia (Vest-India) med sitt eget skip, «Salamander», for egen regning. Han tjente godt, og respekten for ham økte blant de andre nederlandske kapteinene siden han regelmessig kjøpte fri kristne slaver med sine egne midler på disse reisene.
25. september 1650 døde Neeltje, hans annen kone og etterlater seg mann og fire barn. Som en følge av dette bestemmer de Ruyter seg for å slutte å seile. Halvannet år senere, 9. januar 1652, gifter han seg for tredje gang. Denne gang med kapteinsenken Anna van Gelder og slår seg til ro på land som rentenist. I hennes forrige ekteskap har Anna fått to barn, Grietje og Jan (1647–73) og i ekteskapet med Michiel de Ruyter får hun døtrene Margaretha (Grietgen) (1652–1688) og Anna (1655–66).
Den første anglo-nederlandske sjøkrig (1652–54).
I 1652 ba Zeelands admiralitet ham om å vende tilbake til aktiv tjeneste da den første anglo-nederlandske krigen brøt ut, og dermed begynte hans egentlige karriere i marinen. 29. juli var de Ruyter tilbake i aktiv tjeneste for provinsen som kommandant for en hjelpeeskadron utstyrt for private midler ("directieschepen"). Han ble vise-kommandør under Witte de With; i en periode da de With var fraværende ledet han en eskadron som slo den engelske admiralen George Ayscue i slaget ved Plymouth 23. august 1652.
Dette var De forente Nederlandenes første seier i denne krigen, og takket være den gikk De Ruyter fra å være en hvemsomhelst til å være en sjøhelt. Etter dette kommanderte han en eskadre i slaget ved Kentish Knock, slaget ved Dungeness, slaget ved Portland og slaget ved Nieuwpoort. Han førte kommandoen selv og ble dermed kalt kommandør. Under slaget ved Ter Heijde var han den eneste kommandanten som nådde skipet «Brederode» og fikk se øverstkommanderende Maarten Tromps lik; han ga Egbert Bartolomeusz Kortenaer da det rådet at han burde holde Tromps død hemmelig.
Etter krigen sa han nei til å bli kommandant fordi han ikke anså seg selv god nok og dessuten fryktet problemer med Witte de With og Johan Evertsen dersom ansiennitetsprinsippet ikke ble fulgt, selv om Johan de Witt gjorde det klart hvor gjerne man så at han tok imot tilbudet. Jacob van Wassenaer Obdam ble da den nye kommandanten, og De Ruyter forble i marinens tjeneste, selv om han avslo muligheten til å bli van Wassenaer Obdams nestkommanderende. Den 2. mars 1654 ble han utnevnt til viseadmiral i Amsterdams admiralitet.
1655–1664.
I 1655 flyttet han og familien til Amsterdam, og i juli samme år reiste han med en skvadron på åtte skip som eskorte for en konvoi på femtifem handelsskip til Middelhavet. Skipet «’t Huys Tydtverdryff» var hans flaggskip. Ordrene hans gikk ut på å forsvare nederlandsk handel. Underveis traff de en engelsk flåte under ledelse av Robert Blake, men unngikk stridigheter. Etter å ha senket flere piratskip og ført fredsforhandlinger med Salé returnerte han hjem i mai 1656.
På samme tid bestemte Staten-Generaal seg for å intervenere i krigen i Norden ved å sende en flåtestyrke under hans kommando til Østersjøen. Bakgrunnen for dette var at man var blitt skeptiske til Karl X Gustav av Sveriges ekspansjonsplaner. Etter at Karl hadde invadert Polen og kronet seg selv til konge der, var Østersjøen under svensk kontroll. Ombord på «Tijdverdrijf» ankom de Ruyter Øresund 8. juni og ventet der på admiral Jacob van Wassenaer Obdam. Etter at van Wassenaar Obdam hadde tatt kommandoen over flåten seilte den videre til Danzig og befridde byen uten kamp 27. juli. Fredsavtalen ble underskrevet en måned senere. Før flåten forlot Østersjøen fikk de Ruyter og de andre offiserene audiens hos kong Frederik III av Danmark. Senere vokste et vennskap frem mellom monarken og de Ruyter.
I 1657 og 1658 ledet de Ruyter aksjoner mot Portugal, og i 1659 hadde han kommandoen over en hjelpeflåte som skulle assistere admiral-løytnant Jacob van Wassenaer Obdam. Van Wassenaer Obdam var blitt sendt til Østersjøen i 1658 for å hjelpe danskene mot den svenske aggresjonen og i tillegg beskytte handelen i Østersjøområdet. 8. november stod det blodige slaget i Øresund som ble vunnet av den nederlandske flåten og København ble befridd. Svenskene var ikke overvunnet, og Staaten-Generaal bestemte seg for å fortsette å støtte danskene. De Ruyter fikk kommandoen over en ny flåte og befridde byen Nyborg på Fyn i 1659. Som takk for dette ble han adlet av kong Frederik III av Danmark, og fikk også rett til å handle med Norge. Han opprettet i 1660 handelskompaniet «Noordkaapse Compagnie» som blant annet drev med hvalfangst frem til 1664.
Mellom 1661 og 1663 hadde de Ruyter konvoitjeneste i Middelhavet, der han kjempet mot barbareskpirater og greide å fremtvinge en avtale med dem. Denne avtalen ble brutt nesten umiddelbart etter at han hadde forlatt farvannet, hvorpå han i 1664 på nytt ble sendt til Middelhavet for å løse problemet.
Da han kom til Middelhavet viste det seg at det var viktigere oppgaver som måtte løses først, engelskmennene hadde erobret de små nederlandske faktoriene (slavestasjonene) i Vest-Afrika. I all hemmelighet ble De Ruyters flåte sendt ut for å gjenerobre de nederlandske områdene. Uventet fant han på Gullkysten Jan Compagnie, en barndomsvenn fra Vlissingen. Som barn hadde Jan Compagnie blitt tatt som slave og transportert fra Afrika til Zeeland, nå arbeidet han for WIC i landet han hadde blitt bortført fra.
De Ruyter gjenerobret de nederlandske stasjonene som admiral Robert Holmes hadde okkupert, og la de engelske faktoriene i ruiner som straff for britenes erobring av de nederlandske. Deretter krysset De Ruyter Atlanterhavet for å angripe de britiske koloniene i Amerika.
I slutten av april 1665 ankom han Barbados i Karibien og ledet flåten på tretten skip fra flaggskipet "Spiegel". De trakk inn i Carlisle Bay, der mange av skipene som lå for anker ble ødelagt, og utvekslet ild med de engelske batteriene. Det lyktes ikke de Ruyter å nedkjempe de engelske batteriene, og etter å ha konstatert at hans egne fartøy var blitt skadet trakk han seg tilbake til den franske øyen Martinique. Etter at skipene var reparert, satte han kursen nordover til den nederlandske kolonien Sint Eustatius med forsyninger. På veien dit erobret han flere engelske skip. Skadene på skip og mannskap var for store til at han ville gå til angrep på New York (tidligere Ny Amsterdam) for å gjenerobre Ny-Nederland. Han seilte isteden til Newfoundland og underveis tok han flere engelske fiskebåter. I 1665 erobret han St. John's i dagens Canada og holdt byen i en kort periode.
Den andre anglo-nederlandske sjøkrig (1665–67).
Mens De Ruyter hadde vært på tokt, hadde det skjedd mye i republikken De forente Nederlandene. Denne krigen begynte i koloniene et år før den brøt ut i Europa. På vei tilbake til Europa fikk de Ruyter høre om det store nederlaget den nederlandske flåten hadde lidt i slaget ved Lowestoft. Flåten hadde mistet sin øverstkommanderende, Van Wassenaer og man hadde gitt Cornelis Tromp en midlertidig utnevnelse. Raadspensionaris Johan de Witt (republikkens høyeste embedsmann) gikk i mellom, og 11. august ble de Ruyter utnevnt til admiral-løytnant over landets samlede flåte, marinens øverstkommanderende. Innen admiralitetet i Amsterdam delte han denne rangen med fire andre. Tromp og de Witt stod på hver sin side når det gjaldt synet på hvem som skulle være stattholder, Tromp var for å la dette embetet holdes av huset av Oranje – de Witt var mot. Slik fikk de Ruyter i Cornelis Tromp en nestkommanderende som gjorde sitt beste for å adlyde kommando, men som egentlig ikke kunne det, den samme situasjonen som det hadde vært mellom Maarten Tromp og Witte de With.
Modernisering av flåten.
Når det gjaldt modernisering av flåten fortsatte de Ruyter på det han hadde begynt på i tiden da han var rådgiver for kommandør Jacob van Wassenaer Obdam. Han ledet flåten i øvelser i formasjonsseiling, i etterfølging av den engelske admiralen Robert Blakes taktikk, og innførte et kommunikasjonssystem med signalflagg. Frem til disse endringene ble foretatt hadde en sjøkrig fortrinnsvis vært en ukoordinert kamp mellom skip.
12. august 1665 deltok han i slaget på Bergens våg. En nederlandsk handelsflåte med verdifull last hadde søkt tilflukt i Bergens nøytrale havn etter at de ble oppdaget av engelskmennene, som deretter hindret flåten i å reise videre. Takket være dansk støtte, ble disse skipene befridd. De Ruyter ble mottatt som en helt da flåten ankom Delfzijl.
I 1666 ble flaggskipet «De Zeven Provinciën» tatt i bruk, og fra dette skipet kommanderte han flåten da den beseiret engelskmennene i det firedagers sjøslaget som fant sted mellom 11. og 14. juni 1666. Under dette slaget mistet Nederland 4 skip, mens England mistet 10. Nederland tapte det følgende slaget, det todagers sjøslaget, og tapet førte til en reell splittelse mellom de Ruyter og Tromp. Under en mindre trefning senere samme år ble de Ruyter alvorlig syk etter at han hadde pustet inn røyk fra brennende lunter. Det var en periode usikkert om han kom til å overleve, men han frisknet nok til slik at han kunne gjenoppta rollen som flåtens øverstkommanderende. På denne tiden var Tromp falt helt i unåde.
Raidet på Medway.
Raidet på Medway, samtidig maleri av Pieter Cornelisz van Soest
En av de mest kjente aksjonene som de Ruyter kun spilte en mindre rolle i, blant annet på grunn av sykdommen, var raidet på Medway i 1667 (også kalt "toktet til Chatham"). Dette raidet skadet den engelske flåten, både med hensyn til penger og anseelse. Ikke bare mistet de flaggskipet sitt, men flere landbatterier som beskyttet seilingsløpet ble ødelagt og den nederlandske styrken kom nær London der det oppsto panikk, og dette endte krigen.
De nederlandske skipene seilte opp elven Medway (en sideelv til Themsen) til Chatham, der et landingsteam av det nylig opprettede Korps Mariniers stod klart til å senke kjettingen som sikret elveinnseilingen. En av kapteinene, Jan van Brakel, tilbød sine tjenester slik at han kunne rehabilitere seg, han var falt i unåde etter at han hadde latt sine mannskaper plyndre Sheerness.
Van Brakel hadde kommandoen over tre skip, sitt eget – «de Vreede» (no.: "freden") – og to brannskip («Suzanna» og «Pro Patria») «Pro Patria» ble stukket i brann, seilte over kjettingen og fortsatte mot den engelske flåten som lå for anker. Det engelske flaggskipet «Royal Charles» ble forlatt av vaktmannskapet. Det ble erobret og tatt med tilbake til Nederland. Kun «Monmouth» slapp uskadd fra nederlendernes angrep. Da Monck så katastrofen som utspilte seg, beordret han de øvrige seksten krigsskipene som lå lengre oppe i elven senket slik at de ikke skulle falle i fiendens hender. Etter dette slaget ble en fredsavtale undertegnet i Breda. Noe som ikke er allment kjent er at ideen til toktet opp elven Medway kom fra Johan de Witt. De Ruyter forventet problemer, fortrinnsvis i forbindelse med ukjente grunnforhold i elven, men utførte oppdraget. Som tilsynsfører og representant for Staten-Generaal ble Cornelis de Witt, Johan de Witts bror, oppnevnt. Planene ble lagt av admiral-løytnant Willem Joseph van Ghent.
Mellom 1667 og 1671 holdt Johan de Witt de Ruyter i Nederland, mot hans vilje, for slik å forhindre at han skulle dø i kamp. I november 1669 prøvde en tilhenger av Tromp å drepe de Ruyter med en brødkniv i entreen til hans eget hus. På denne tiden hadde de Ruyter en formue på omtrent 250 000 gylden.
Michiel de Ruyter var en personlig venn av Johan de Witt og ble beskyldt for å ha villet overgi flåten til Frankrike. Vilhelm III av Oranien-Nassau, Nederlands nye overhode, greide å forsone De Ruyter og Cornelis Tromp (som hadde vært en av de viktigste deltagerne i mordkomplottet mot brødrene de Witt) ved å gi Tromp et hemmelig løfte om at han skulle få etterfølge de Ruyter som flåtens øverstkommanderende. Dette skjedde i 1679.
Den tredje anglo-nederlandske sjøkrig (1672–74).
Ved å utnytte vindretningen og kunnskap om grunnforholdene langs kysten forhindret De Ruyter den tallmessig sterkere, kombinerte engelske og franske flåten i å gå i land i Zeeland eller Holland under denne krigen, både i kriseåret 1672 (slaget ved Solebay) og i 1673 i det doble slaget (slaget ved Schooneveld og slaget ved Kijkduin). På denne tiden hadde hvert enkelt admiralitet i republikken De forente Nederlandene minst en admiral-løytnant, og for å markere De Ruyters posisjon som øverstkommanderende ble han i februar 1673 forfremmet til general-admiral-løytnant (ned.: "luitenant-admiraal-generaal"), som var en rang opprettet spesielt for ham. Den nye stattholderen Vilhelm III av Oranien ble da general-admiral. I kriseåret 1672 ble brødrene Johan og Cornelis de Witt myrdet, og 6. september samme år ble en folkemengde hisset opp til å ramponere de Ruyters hus. Anna van Gelder var mens dette stod på alene hjemme med en av døtrene og en niese, Michiel var på sjøen. Da situasjonen ble truende, ba hun om hjelp fra sønnen Jans svigerfar som var kaptein i borgervakten. For å roe gemyttene ba Anna ham å lese et brev fra Michiel for folkemengden, der han sa at han jaktet på fienden. Borgervakten greide deretter å spre folkemengden.
19. juli 1674 ankom han Martinique i Karibien ombord på flaggskipet «Zeven Provincien». Han hadde kommandoen over atten krigsskip, ni forrådsskip og femten troppetransportskip med 3 400 soldater. Angrepet på Fort Royal mislyktes, og de få franske forsvarerne fikk en mulighet til å forsterke forsvarsverkene. Neste dag viste det seg at han ikke kunne komme inn i havnen fordi de franske troppene hadde blokkert den. Likevel gikk de nederlandske troppene i land uten støtte fra skipenes kanoner og led store tap i et forsøk på å innta fortet som lå på toppen av steile klipper. Etter to timer returnerte angrepsstyrken til skipene, 148 hadde mistet livet og 318 var såret. På fransk side var 15 av forsvarerne drept. Etter så store tap, og uten fordelen av overraskelsen, bestemte De Ruyter seg for å seile nordover til Dominica og Nevis før han satte kursen til Europa.
Strid mot Frankrike og død (1674–76).
Etter at den tredje engelsk-nederlandske krigen sluttet i 1674, inntok Frankrike områder som tidligere hadde hørt inn under den spanske kronen.
I 1676 ble han sendt ut for å bistå Spania i striden mot den franske okkupasjonen av Sicilia og Napoli som inntil da hadde vært under spansk herredømme. De Ruyter mente at hans flåte ikke var sterk nok, men reiste likevel. I 1676 kjempet han to ganger mot en fransk flåte under admiral Duquesnes kommando, under slaget ved Agosta og slaget ved Palermo. Under det siste slaget fikk han høyrefoten knust og fremre del av venstrefoten skutt bort av en kanonkule. En uke senere. 29. april, døde han av sårfeber ombord på flaggskipet «d'Eendraght» i bukten ved Siracusa på Sicilia. Liket ble balsamert og lagt i en blykiste for å bli ført tilbake til Nederlandene.
De Ruyter var meget respektert av sine sjømenn og soldater som ga ham kallenavnet "Bestevâer" (bestefar), både på grunn av hans mangel på respekt for hierarki (han kom selv fra enkle kår) og at han ikke var redd for å ta på seg oppgaver som kunne være både farlige og kreve mot, selv om han av natur var forsiktig. Denne respekten strakk seg også utenfor republikken De forente Nederlandene. Da liket ble ført hjem til Nederland ga den franske kongen Ludvig XIV ordre om at saluttskudd skulle avfyres langs den franske kysten.
Først 30. januar 1677 ankom skipene Hellevoetsluis i Zuid-Holland, vinteren hadde vært streng og gjort seilasen vanskelig. 16. februar ble kisten bragt inn til Amsterdam, der Hollands Staten-Generaal skulle betale for statsbegravelsen. Opprinnelig var det meningen at han skulle begraves i Oude kerk i Amsterdam, men gravstedet man hadde der var ikke stort nok til å bygge en gravkjeller. Dermed måtte gravkjelleren plasseres i Nieuwe kerk, der graven fremdeles kan sees. Først fem år senere ble gravminnet ferdigstilt. Det ble tegnet og laget av billedhuggeren Rombout Verhulst fra den Haag. Det er plassert der hvor høyalteret stod før reformasjonen. Over gravkjelleren står en inskripsjon på latin: "Intaminatus Fulget Honoribus" (no.: Han som utmerker seg i usmittet ære).
Staten-Generaal inviterte flere av datidens kjente nederlendere til å bivåne begravelsen. Invitasjonen er underskrevet av H. Bontmantel (1613–1688) som var WICs representant i Amsterdam, medlem av Amsterdams styre (schepen) og dessuten byens historieskriver.
18. mars 1678 fant statsbegravelsen sted, og en lang gravferdsprosesjon gikk gjennom byen. Først kom de fire offiserene som stod under de Ruyter i rang, fulgt av to kompanier soldater fra byvakten, ti byvektere, fire trompetister, kommandant Boot med det store admiralsflagget med De Ruyters våpen og i hver av de fire kvartene ble hans utmerkelser og hertugkrone vist. Etter dette kom sørgehesten og kisten båret av 36 bud som byttet på å bære kisten. Utenfor budene seksten skipskapteiner, fire hovedoffiserer, admiral-løytnanter og vise-admiraler. Etter kisten kom Constantijn Huygens som representerte prinsen av Oranje, representantene for republikkens admiraliteter og Engel de Ruyter og andre medlemmer av familien. Etter familien fulgte representanter fra Spania og Danmark, medlemmer av «Staten van Holland en West-Friesland» (se Staten-Generaal, konsulene fra Spania, Genova og mange andre).
Etter slagene han utkjempet ved Sicilia i 1676 fikk han en hertugstittel posthumt av kong Karl II av Spania, Napoli og Sicilia, men dette adelsdiplomet ble aldri utgitt. I sin fars sted ble Engel senere utnevnt til baron.
Eksterne lenker.
Ruyter, Michiel Adriaenszoon de
Ruyter, Michiel Adriaenszoon de
Ruyter, Michiel Adriaenszoon de
Ruyter, Michiel Ad


Dronningen (kjørebro).
Dronningen (1-1) er en kjørebro i Oslo på Bygdøy i Bydel Frogner. Kjørebroen går fra Huk aveny til Dronningskjæret, der Dronningen selskapslokaler ligger. Kjørebroen fikk sitt navn i 1985. Navnet kommer antagelig fra begrepet "drått", «drain» ved fiske.


Arnold.
Arnold er et mannsnavn som kommer fra gammeltyske navnet "Arnoald", eller de parallelle norrøne navnene "Arnaldr" og "Arnvald". Alle disse er dannet av ordene "arn" («ørn») og "vald" («leder» eller «hersker, eier»).
"Arnoldus" er en latinsk form av navnet, og "Arild" er en dansk form som er kjent fra 1300-tallet. "Arent" og "Arnt" er lavtyske og nederlandske former av navnet.
"Arnold" er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.
"Arnold" og "Arnt" har norsk navnedag 1. desember etter kirkereformatoren Arnold av Brescia som ble hengt og brent i 1155.
Utbredelse.
Arnold er et nokså vanlig navn i Ungarn. Navnet er kjent i Norge fra 1300-tallet. Arnold var mest populært som døpenavn i Norge perioden ca 1910-1930.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Arnold i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Gjøvik AmCar Klubb.
Gjøvik AmCar klubb sitt formål er å fremme interessen for restaurering, ombygging og vedlikehold av Amerikansk bil. Noen av våre mest aktive medlemmer holder på med bilbygging og race-virksomhet, både dragrace- og asfaltbaneløp. Klubben sponser også medlemmer i race-sammenheng. Man må ikke ha en perfekt bil for å være medlem, klubbens holdning er at biler skal brukes. Men de går i stykker også, og da er det greit å ha et verkstedlokale, kamerater eller tilgang på noen som kan hjelpe til.
Historie.
Gjøvik AmCar Club ble stiftet høsten 1976, som en av de første rene amcarklubbene i landet. Klubben utviklet seg raskt til en solid organisasjon, hvor medlemstallet i dag vipper rundt 170 personer. I starten var det flere med bilinteresse enn det var amerikanske biler i klubben, mens i dag mange medlemmer disponerer flere biler (seneste telling viser noe over 300 amerikanske biler).
Klubben motter ikke offentlig støtte. Driften av klubben baseres på inntekter fra Mjøstreffet og utleie av bilplasser i hallen som klubben disponerer, hvilket i og for seg er i god amerikansk ånd, nemlig å klare seg selv.
Klubblokalet.
Klubben holder til i Villåsveien 3 på Raufoss. Her finnes flere tempererte mekkeplasser og en god del utstyr som løftebukk, glassblåser, luftkompressor, to-gassmåler, jekker, maskin for dekkomlegging, delevasker, med mer.
Lokalet inneholder også kontor for styret, og kafeteria med betjent kiosk, mye litteratur, bilblader i abonnement fra Norden og USA, og biljard. Klubben var en av de første som etablerte egen hjemmeside på internett og i klubblokalet står en PC med internett oppkoblet til fri bruk på åpningskveldene. Lokalet er bemannet tre kvelder i uken mellom kl. 19.00 og 22.00, hvor det foruten kioskvarer også er olje- og rekvisitasalg. Det finnes et register over de fleste av medlemmenes biler, med bilde og teknisk info.
Klubbmøter.
Medlemsmøte holdes siste tirsdag i måneden, med program som kan variere mellom bilsaker, lysbilder eller foredrag til planlegging av aktiviteter. Møtene starter vanligvis kl. 19.00. Møtet er åpent for alle interesserte, også for ikke-medlemmer som bare vil kikke innom.
Arrangement.
Hvert år siden 1977 kjøres «Mjøsa rundt» på 1. mai med grillen i bagasjen. Dette pleier å samle en rekke kjøretøy, og mange amcareiere fra distriktene rundt Mjøsa deltar også. I slutten av mai holdes et utemøte, der tidligere den reneste bilen ble kåret, mens de siste årene biler som har gjennomgått en større restaurering eller ombygging har blitt satt i fokus.
«Mjøstreffet» på CC-mart’n er et kombinert treff med både amerikanske biler, andre hobbykjøretøyer uavhengig av merke og MC. Treffet har også swap-meet, med delesalg av forskjellig slag. Klubben arrangerer videre julebord for medlemmene.
Medlemskap.
Alle med interesse for amerikansk bil og bilhistorie kan bli medlem i klummen som er tilknyttet Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyer (LMK) og AMCAR.


Cord.
Cord L-29 Convertible Coupé 1931
Cord er verdens første forhjulsdrevene serieproduserte bil. Den ble produsert i USA av "Auburn Automobile Company" i årene 1929 til 1932 og 1936 til 1937.
I 1935 designet Gordon Buehrig, en hittil ukjent designer, Cord model 810. Et legendarisk design som selv idag fremstår som et tidløst mesterstykke i eleganse. Denne Cord modellen er i dag kjent som «Classic of Classics».
På slutten av 60-tallet gjenoppstod modellen i en 8/10 scala, og ble produsert av Sports Automobile Manufacturing Company (SAMCO) i Tulsa, Oklahoma.
Produksjonen i fabrikken til SAMCO klarte aldri å dekke etterspørselen, men de klarte i perioden 1968 – 1971 å produsere ca 430 biler. Fabrikken ble omstilt til produksjon av bobiler.
1929.
Cord Corp grunnlagt av E. L. Cord produserte "the Cord Automobile" sammen med Auburn og Duesenberg.
1935.
Gorden M. Buehrig designet en ny model: Model 810. Bilen var så unikt at den amerikanske regjeringen ga bedriften patent på designet.
1937.
Depresjonen slår til for fullt i USA, og firmaet går konkurs.
Konkurs og rettssaker etter denne gjør at det ikke var mulig å tenke tanken på å fortsette produksjon av biler.
1941.
Andre verdenskrig sørget for at bilproduksjon nærmest var umulig i USA. E. L. Cord ble spurt av president Roosevelt om å bruke sine talenter til å bygge fly som skulle brukes i krigen.
1960.
U.S. Rubber Company og Gordon Buehrig, den opprinnelige Cord designer, satte seg sammen for å redesigne bilen til en mindre skala av den originale Model 810 Cord. Glenn Pray og Wayne McKinley laget planer om å produsere denne bilen med en [Chevrolet] Corvair motor, som skulle være forhjulsdrevet, slik som den originale bilen. Karosseriet ble laget av materialet Royalex® utviklet av U.S. Rubber Company. Glenn Pray forlot prosjektet i tidlig stadium av mens Leroy Duncan og Wayne McKinley fortsatte til ca 95 810 Cord Sportsman ble bygget. Selv om bilen hadde et imponerende design, så var motoren underdimensjonert. Sammen med det faktum at bilen ikke hadde spesielt gode kjøreegenskaper så ble selskapet pånytt slått konkurs.
1967.
William P. Lear fra selskapet LearJet fame, var ineteressrt i å overta det nå konkursrammede Cord Automobile Company of Tulsa, Oklahoma. Selskapet gjennomsto nå som Sports Automobile Manufacturing Company (SAMCO). Lear sitt egentlige motiv for oppkjøpet var å kunne utstyre bilen med sin egendesignede turbinmotor.
1968.
Med et nytt redesignet karosseri så rullet nå Cord på nytt ut av samlebåndet. Denne gangen med masse hestekrefter. "SAMCO Cord" kom i to forskjellige utgaver: Warrior og Royale. Warrior, hadde en akselavstand på 108 tommer og en Ford 289 eller Ford 302 motor. Royale med akselavstand på 113 tommer og en Chrysler 440 Magnum motor. Over 400 biler ble bygget i denne perioden.
1972.
Carl Renstrum, eier av SAMCO sin fabrikkbygning hadde investert millioner av dollar i prosjektet. Renstrum tok beslutningen om å restrukturere bedriften til å lage bobiler, noe som betydde slutten på "SAMCO Cord". Senere kjøpte Howard Williams opp rettighetene til "Cord automobile project".
1974.
Alle former og verktøy som var benyttet i produksjonen av "SAMCO Cord" ble lagret på et jorde i Tulsa, Oklahoma. Mesteparten av dette utstyret gikk tapt i en gressbrann, unntatt en støpeform for karosseriet som ble reddet av Howard Williams.
E. L. Cord døde i 1974 og Bill Lear døde i 1978.
1986.
Gene Bicknell, Styreformann i NPC International (National Pizza Company) og venn av Howard Williams, ville hjelpe til med å bevare historien om Cord biler. Han assisterte Willams med å fullføre katalogiseringen av det materialet og utstyret som Williams hadde tatt vare på.
Idag.
"The Cord Automobile Company" ligger nå ute for salg.


134 (tall).
134 ("hundreogtrettifire") er det naturlige tallet som kommer etter 133 og kommer før 135.
134 er CXXXIV i romertall.


Norges Unge Katolikker.
Norges Unge Katolikker (også kjent som NUK) er en landsdekkende sammenslutning av katolske barne- og ungdomslag som har sitt utspring i de katolske menighetene i Norge. NUK er et fellesskap hvor barn og unge har sin egen plass og kan treffe andre katolikker. NUK som organisasjon baserer sitt arbeid på troskap til Kirken og arbeider i samråd med biskopene på stiftsplan, og sogneprestene i de enkelte menighetene. NUK støttes av biskopene i de tre katolske stiftene i Norge.
Til grunn for alt NUKs arbeid ligger de tre nøkkelbegrepene Tro, Fellesskap og Handling, slik det er beskrevet i organisasjonens formålsparagraf.
Organisering og arrangementer.
NUK har tre plan: Lokalt, regionalt (distriktene) og sentralt/nasjonalt.
Organisasjonen har lokallag rundt om i hele landet. Her treffes barn og ungdommer for å bygge opp vennskap og fellesskap med hverandre i troen, og for å gjøre ting for andre mennesker. Det lokale arbeidet er det primære i NUKs virksomhet. NUKs øverste organ er det årlige landsmøtet, hvor delegatene fra lokallagene er i flertall.
Distriktene er sammenslutninger av lokallagene innenfor et geografisk område. Organisasjonen har syv distrikter: Nord, Midt, Vest, Sør, Øst, Oslo og Østfold.
NUKs sentralledd er: Arbeidsutvalget, inkludert leder, og Landsstyret, utvalgene og redaksjonene. NUK har et sentralt sekretariat og ungdomsprest. Både leder og resten av Arbeidsutvalget velges av Landsmøtet. Nåværende leder er Alexander Golding.
Hvert år arrangeres det også barne- og ungdomsleirer i regi av NUK. Disse leirene er spredt rundt i hele landet. Det arrangeres påskeleirer for ungdom og sommerleirer for alle aldersgrupper. NUK arrangerer også flere helgesamlinger hvert år.
NUK er medlem av Nordisk Katolsk Ungdomsråd, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Menneskeverd, Slett U-Landsgjelda (SLUG), Kristelig studieforbund (K-stud) og Frivillighet Norge.
NUKs formålsparagraf.
Norges Unge Katolikker (NUK) er en sammenslutning av katolske barne- og ungdomslag som har sitt utspring i de katolske menighetene i Norge. NUK som organisasjon baserer sitt arbeid på troskap til Kirken og arbeider i samråd med biskopene på stiftsplan, og sogneprestene i de enkelte menighetene. Organisasjonen er til for alle unge katolikker i Norge. Som katolsk organisasjon hører NUK inn under biskopenes hyrdeansvar og følger deres avgjørelser i Norsk Katolsk Bisperåd i spørsmål som gjelder katolsk tro og moral. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig.
"Vedtatt av NUKs Landsmøte 26. september 2004"


Albania (Kaukasus).
Albania eller Aghbania var et historisk kongerike i Kaukasus. Riket lå i det som i dag er Aserbajdsjan.
Albanernes kultur og språk, blant annet alfabetet, besto stort sett av bokstaver fra det armenske alfabetet, noe som tyder på at de var i nær slekt med armenerne. Området det omfattet tilsvarer nåtidens Aserbajdsjan. Navnet kommer av det armenske begrepet Aghvank – Աղվանք. Området var et av de første til å ta kristendom som religion. Det skjedde under påvirkning av armenerne i det fjerde århundre. Området fikk etter hvert innvandring fra seldsjukkene som blandet seg med lokalbefolkningen og dermed ble albanerne etter hvert absorbert. Dagens azerer anser seg som etterkommere av disse to folkegruppene.


Arnt.
Arnt er en variant av mannsnavnet Arnold som kommer fra gammeltyske navnet "Arnoald", eller det parallelle norrøne navnet "Arnvald". Begge er dannet av ordene "arn" («ørn») og "vald" («leder»).
Arnt var mest populært som døpenavn i Norge perioden på slutten av 1800-tallet. Det hadde en liten oppsving på 1950- og 1960-tallet, men har siden blitt mer sjeldent.


Grefsenrevyen.
Fra Grefsenrevyen 2007 («Grefsens Utvalgte»).
Grefsenrevyen er en skolerevy som årlig settes opp av elevene ved Grefsen videregående skole i Oslo.
Selv om det ikke er mer enn 6-10 skuespillere som står på scenen, engasjerer revyen over 100 av skolens rundt 370 elever. Den første Grefsenrevyen gikk av stabelen allerede i 1933, mens revyen ble en årlig tradisjon fra 1950 startet av Svein Byhring. Revyen var opprinnelig tilknyttet gymnassamfunnet Akropolis.
Rekken av tidligere Grefsenrevyskuespillere som senere har satt sitt preg på norsk revy- og teaterliv er oppsiktsvekkende lang, spesielt med tanke på at Grefsen videregående skole aldri har hatt noen musikk dans drama-linje. Blant dem som har hatt Grefsenrevyen som sitt startsted finner vi Øyvind Blunck, Sven Nordin, Åsleik Engmark, Wenche Myhre, Kjersti Holmen, Bjørn Skagestad, Frøydis Armand, Alex Rosén, Jon Schau, Geir Kvarme, Jon Øigarden og Siw Anita Andersen. Et høydepunkt i denne sammenhengen må kunne sies å være 1984 utgaven av revyen. Blant de ni meget talentfulle skuespillerne dette året finner vi Åsleik Engmark, Siw Anita Andersen, Alex Rosén og Jon Schau.
Sangen «Lindeberg Dreamteam» som ble svært populær over hele landet våren og sommeren 2005 er et nummer fra Grefsenrevyen samme år.


Simple living.
"Simple living" er et engelsk begrep for en enkel livsstil som noen personer tilstreber, ofte av sprituelle, helsemessige eller økologiske grunner. Noen velger å leve enkelt for å vise motstand mot en konsumorientert og materialistisk vestlig tankegang, mens andre gjør det av hensyn til personlig smak eller økonomi.


Teobromin.
Teobromin (C7H8O2N4) er et alkaloid som blant annet finnes naturlig i kakaobønner. Stoffet er et xantin, sammen med for eksempel koffein og teofyllin. Teobromin stimulerer sentralnervesystemet gjennom å frigjøre adrenalin.
Teobromin og dyr.
Teobromin brytes ned i hunder og katters fordøyelsessystem langt saktere enn hos mennesker, og kan lede til forgiftninger. Spesielt hunder er utsatt, siden de ofte liker søt mat som sjokolade. Teobrombin metaboliserer i leveren, og resirkuleres deretter i det enterohepatiske kretsløpet. Halveringstiden til teobromin i en hund er om lag 17,5 timer.
Teobromin kan blant annet forårsake takykardi, hallusinasjoner, alvorlig diaré, epileptiske anfall, hjerteinfarkt, innvendige blødninger eller død. Tegn på forgiftning opptrer vanligvis 6-12 timer etter inntak av stoffet. Dødelig dose er om lag 100-200 mg/kg, men individuelle variasjoner gjør at død kan inntreffe ved langt lavere doser.


Biervliet.
Sentrum (mørk grønn) og statistisk område (lys grønn) innen Terneuzen kommune (mørk grå)
Biervliet () er en gammel fiskerlandsby og omliggende område i Zeeuws-Vlaanderen med 1310 innbyggere. Den var en selvstendig kommune frem til den ble slått sammen med Terneuzen i 1970. Den befinner seg på vestsiden av Terneuzen mot grensen med Sluis.
Landsbyen har en lang historie, den er ifølge landsbyens eget nettsted nevnt første gang i 984. I 1183 fikk festningsbyen byrettigheter, og samme år ble den, sammen med 27 andre byer i Flandern, fritatt for tollplikt av greve Philip van den Elzas.
Rundt 1400 fant flere oversvømmelser sted, og Biervliet ble liggende på en øy. Frem til 1573 falt Biervliet under Grevskapet Flandern, men i 1573 ble byen befridd fra det spanske herredømmet av vanngeusene, og ble dermed en del av grevskapet Holland. Stattholder Maurits av Nassau lot en festning bli bygget på øyen, slik at skipstrafikken til og fra Gent kunne kontrolleres.
Biervliets kirke, "Visserskerk" (no. fiskernes kirke), ble bygget i 1659 og har fremdeles noen glassmalerier fra 1660-61 i vinduene. Et annet dominerende byggverk er kornmøllen "De Harmonie" fra 1842.
Best kjent er landsbyen som fødestedet til Willem Beukelszoon som skal ha oppdaget en prosess kalt "haringkaken". Dette er en spesiell måte å rense sild på.


Bram Cohen.
Bram Cohen (født 1975) er en amerikansk dataprogrammerer. Han er mest kjent for å skapt Torrent, et fildelingsformat. Før Cohen startet selskapet BitTorrent Inc i 2004 hadde han jobbet for andre programvareselskaper, og var blant annet med på utviklingen av Half-Life 2.
Biografi.
Cohen vokste opp på Manhattan, New York City, New York. Han begynte å programmere i BASIC på familiens Timex Sinclair-maskin da han var 5 år gammel. Mens han gikk på Stuyvesant High School deltok han i den amerikanske matematikk-olympiaden. Han fullførte High School i 1993, og begynte på "University at Bufallo", men avsluttet studiene tidlig for å jobbe for diverse dot com selskaper på slutten av 90-tallet. Det siste selskapet han jobbet for var MojoNation, et ambisiøst prosjekt som etter hvert gikk i vasken. Her jobbet han sammen med Jim McCoy.
Ideen til MojoNation var å la folk dele opp private filer i krypterte deler, og distribuere disse delene over flere maskiner som kjørte MojoNation. Hvis noen ønsket å laste ned en kopi av den krypterte filen måtte man hente den samtidig fra mange maskiner. Cohen mente dette konseptet var ideelt for fildeling, siden datidens populære fildelingsprogrammer, som Kazaa og Napster ofte brukte lang tid på å hente ned filer, siden de vanligvis lå på en kilde (eller "nabo"). Cohen bygget BitTorrent, som han skrev i programmeringsspråket Python, slik at det kan laste ned filene var mange kilder, og på den måten øke ytelsen, da spesielt for brukere med høy båndbredde. Dette betyr at en fil blir kjappere å hente ned hvis den er svært populær, siden det er mange som mottar og sender deler av programmet.
Cohen sluttet i MojoNation i April 2001 for å fokusere på BitTorrent. Han presenterte ideene sine på den første CodeCon-konferansen, som han arrangerte sammen med sin rom-kamerat Len Sassaman. CodeCon er fortsatt kjent for å være en kilde for nye retninger innenfor programvare-utvikling, men BitTorrent er sannsynligvis den mest kjente teknologien som har vært presentert der.
Cohen begynte å betateste BitTorrent sommeren 2002, og tilbød da gratis porno fra internett for å motivere brukerne til å teste programmet hans. Programmet oppnådde raskt popularitet blant Linux-brukere, som brukte det til å distribuere lovlige kopier av dvder og cder med linux distribusjoner. Etterhvert har bittorrent også blitt populært blant vanlige brukere, som bruker det til å dele musikk og filmer på nettet. Cohen sier selv at han aldri har brukt BitTorrent til å bryte loven, og han mistenker at MPAA gjerne kunne tenke seg å sette et eksempel ved å anmelde ham hvis han gjorde det. Han uttaler likevel at han mener media-bransjen er dødsdømt til tross for RIAA og MPAAs forsøk på å kontrollere markedet med rettssaker og teknologi som Digital rights management.
I slutten av 2003 jobbet Cohen i en kort periode for Valve Software, hvor han deltok i utviklingen av "Steam", distribusjonssystemet de utviklet for "Half-Life 2". Innen 2004 hadde han forlatt Valve, og startet BitTorrent Inc. sammen med sin bror Ross Cohen, og partneren Ashwin Navin.
I midten av 2005 mottok BitTorrent finansiering fra investoren David Chao i Doll Capital Management, og i slutten av 2005 gjorde Cohen og Navien en avtale med MPAA og å fjerne alle lenker til ulovlig innhold fra den offisielle BitTorrent siden. Avtalen ble gjort med de syv største filmstudioene i USA.
Cohen har gitt seg selv diagnosen Aspergers syndrom. Han sier at sykdommen gir ham svært gode konsentrasjonsevner, men gjør det vanskelig for ham å forholde seg til andre mennesker. Han bor for tiden i San Francisco med sin kone Jenna og deres barn.
Kilder.
Cohen, Bram
Cohen, Bram


Ralph Steadman.
Ralph Steadman (født 15. mai 1936) er britisk tegneserie-tegner og karikatur-tegner.
Ralph ble født i Wallasey, Cheshire, og vokste opp i Towyn i det nordlige Wales. Steadman gikk p[Ysgol Emrys Ap Iwan (videregående), Abergele, East Ham Technical College og London College of Printing and Graphic Arts på 60-tallet. Jeg har jobbet som freelancer for blant andre "Punch, Private Eye," the "Daily Telegraph," the "New York Times" og "Rolling Stone".
Steadman er kjent for sine politiske og sosiale karikaturer og tegninger, og også sine illustrasjoner i flere barnebøker. Han har også vunnet flere prizer, blant annet "Francis Williams Book Illustration Award" for "Alice i eventyrland", "the American Society of Illustrators' Certificate of Merit", W H Smith Illustration Award for "I Leonardo", den nederlandske sølvpensel-prisen for "Inspector Mouse", den Italienske "Critica in Erba" prisen for "That's My Dad", BBC's design pris for frimerker, den franske "Sort Humor"-prisen, samt flere priser fra de engelske design-laugene. Han ble valgt til årets illustratør av American Institute of Graphic Arts i 1979.
Steadman jobbet i mange år sammen med den Amerikanske journalisten og forfatteren Hunter S. Thompson, og tegnet illustrasjonene til mange av hans bøker og artikler. Han var med Thompson til Kentucky Derby i forbindelse med en artikkel for bladet "Scanlan's Weekly". Han var også med på marathonløp på Honolulu som de to dekket for bladet "Running", og han illustrerte både "Frykt og avsky i Las Vegas" og "Fear and Loathing on the Campaign Trail '72." Karikaturene hans av Thompson er blant hans mest kjente arbeider:sigarettholder, pilotbriller og div. hodeplagg.
Steadman er med på den andre DVDen fra Criterion Collection's utgave av "Frykt og Avsky i Las Vegas", i en dokumentar hvor han og HST planlegger tårnet og kanonen som senere ble brukt i Thompson's begravelse.
I tillegg til å illustrere egne verk, og samarbeide med Thompson, har Steadman jobbet med flere andre forfattere. Blant annet har han illustrert for Ted Hughes og Brian Patten. Han har også illustrert utgivelser av "Alice i eventyrland", "Skatteøya" og "Kamerat Napoleon".
Steadman illustrerer også Will Selfs artikler i avisen The Independent.


Allopatri.
Allopatri betyr at en del individer i en populasjon fysisk isoleres/skilles fra populasjonen slik at de ikke kan formere seg fritt med resten av populasjonen. Deretter må det skje en evolusjon/utvikling hos populasjonene som gjør at individer i den "nye" populasjonen ikke kan krysses med individer fra den opprinnelige populasjonen.
Eksempel på allopatrisk artsdannelse kan være at populasjonen blir skilt av et jordskjelv som deler et område i to. Hvis noen individer da befinner seg på den ene siden og det ikke er mulig å komme seg til den andre siden er disse individene blitt skilt fra resten av populsajonen og grunnlaget for en allopatrisk artsdannelse er lagt.


Daimler Dingo.
Daimler Dingo var en britisk pansret oppklarningsbil benyttet under andre verdenskrig. Fordelene med Dingoen var at den var rask og forholdsvis godt pansret (opptil 30mm). Den ble ikke byttet ut før ut på 1950-tallet med Daimler Ferret.
Historie.
I 1938 så det britiske War Office et behov for pansrede oppklarningsbiler. Av de tre designene som ble laget av Alvis, BSA og Morris, ble BSAs design valgt. Produksjonen ble gjort hos Daimler som var del av BSA-gruppen. Kjøretøyet var offisielt kjent som Daimler Scout Car men ble viden kjent under kallenavnet Dingo, etter den australske villhundrasen av samme navn. Dingo var også navnet på det konkurrerende designet fra Alvis.
Dingo var en liten to-manns panserbil med 30 mm panser i fronten. Motoren var montert bak. En interessant innovasjon var girkassen som gav fem gir i hver retning. Den første versjonen hadde firehjulstyring, som ble droppet i senere versjoner fordi uerfarne sjåfører hadde problemer med styringen. Et svingbart sete ved siden av føreren gav det andre besetningsmedlemmet tilgang til både Wireless Set No. 19 eller den fastmonterte Bren Gun etter behov.
Dingoen ble først brukt av 1st Armoured Division og Royal Northumberland Fusiliers i British Expeditionary Force under Slaget om Frankrike i 1940. 6626 Dingo panserbiler ble produsert mellom 1939 og 1945. På midten av 1970-tallet var Dingo fremdeles i bruk på Kypros, Portugal og Sri Lanka.
Versjoner.
Den gikk igjennom fem versjoner som var hovedsaklig mindre forbedringer.
Lynx Scout Car var et nært beslektet kjøretøy produsert av Ford Canada i Windsor i Ontario. Lynx hadde tilsvarende chassis, men med sterkere motor og dårligere girkasse. 3255 kjøretøy ble produsert og ble satt inn i tjeneste fra 1943.
Italienerne baserte sin Autoblinda Lince på Dingo og mellom 1943 og 1944 ble 129 produsert ved Lancia i Italia. De ble både brukt av tyske styrker og styrker fra den italienske sosialrepublikken.


Fossa pterygopalatina.
Fossa pterygopalatina er et område formet som en opp-ned tåre mellom beinene på den aterale siden av skallen, direkte bak os maxilla.
Alle tennene i overkjeven blir innervert og får sin blodforsyning fra Nervus og Arteria maxillaris, som passerer gjennom fossa pterygopalatina.


Kufa.
Kufa er en by i Irak med omkring 130 000 innbyggere.
Byen er en hellig by for sjiamuslimer. Kalif Umar ibn al-Khattab anla Kufa i året 638. Byen var en kort periode (700–758) kalifenes residensby, men dens betydning minsket etterhvert som Bagdads betydning vokste.
Kufa hadde en berømt språkskole, der det kufiske alfabetet ble utviklet.


Koordinatoren.
Koordinatoren er en partipolitisk uavhengig nettavis.
Koordinatoren har vært online siden 17. november 1998 og henvender seg i hovedsak til undervisningssektoren.
Koordinatoren har i dag en redaksjonell stab på tre journalister og fotografer. Koordinatoren er ikke finansiert av reklame, men er avhengig av støtteordninger og frivillige bidragsytere.


Reme.
Reme er et lite tettsted i Lindesnes kommune i Vest-Agder, mellom Svennevik og Spangereid.


Svennevik.
Svennevik er et tettsted i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Remasfjorden mellom Lohne og Reme, omtrent elleve kilometer sørvest for kommunesenteret Vigeland.
Den lokale uttalen av gårdsnavnet er "Svinnevi", selv om denne formen blir mindre og mindre utbredt. Og i følge professor Oluf Rygh i Norske Gaardnavne har navnet med stor sannsynlighet sin opprinnelse i det gammelnorske ordet "svina", "svena", "svinde" som betyr avta/minske (for eksempel om et opprørt hav). Dette stemmer også godt med gårdens plassering innerst i en rolig vik der bølgegangen avtar. Det samme gjelder med stor sannsynlighet også gården Svenevik i Lyngdal kommune.


Norsk Slektshistorisk Forening.
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober 1926 og er Norges eldste, riksdekkende forening for slektsforskere (genealogi). Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger hatt felles organisasjon med de danske gjennom "Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie" (stiftet 1879).
Foreningens hovedmål er å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Foreningen utgir fagtidsskriftet "Norsk Slektshistorisk Tidsskrift" og medlemsbladet "Genealogen", begge med to eksemplarer i året.
Allerede i 1906 kom det første tidsskriftet for norsk slektsforsking. Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie som kom ut med tilsammen 16 hefter (fordelt på tre bind) frem til 1926. Tidsskriftet ble redigert av Erik Andreas Thomle, Stian Herlofsen Finne-Grønn og Christoffer Morgenstierne Munthe. Fra 1927 overtok "Norsk slektshistorisk tidsskrift" som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Norsk Slektshistorisk Forening har i dag rundt 1 800 medlemmer i inn- og utland og driver i tillegg et fagbibliotek i Oslo.
Norsk Slektshistorisk Forening er medlem av Norges kulturvernforbund.
Eksterne lenker.
Norsk Slektshistorisk Forening


Fjeldskår.
Fjeldskår er fra gammelt av en gård som ligger på Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune i Vest-Agder, mellom Spangereid og Lindesnes fyr. Idag bor kun et fåtall personer her. I tillegg finnes det et bedehus her.
Fjeldskår vindmøllepark ligger på fjellet ovenfor Fjeldskår. og består av fem store vindmøller. Nedenfor Fjeldskår ligger Vågevannet.


Morten Müller.
Morten Müller (1874). Privat eie.
Norsk kystlandskap med folkeliv (1857)
Morten Müller (født 28. februar 1828 i Holmestrand i Vestfold, død 10. februar 1911) var en norsk landskapsmaler. Han er særlig kjent for sine romantiske tablåer av fjorder og furuskoger.
Liv og arbeid.
Morten Müller begynte sine kunststudier hos Adolph Tidemand og Hans Gude i Düsseldorf i Tyskland fra 1847 til 1848. Seinere fortsatte han som student ved akademiet i byen under Johann Wilhelm Schirmer. Han ble siden påvirket av August Cappelen og Marcus Larsson som han arbeidet sammen med i Stockholm fra 1850 til 1851. Fra 1866 til 1873 bodde Morten Müller i Oslo, der han fra 1870 underviste sammen med Knut Bergslien på Johan Fredrik Eckersbergs malerskole. Etter dette arbeidet han i Düsseldorf og ble der fram til sin død.
I 1874 ble Morten Müller hoffmaler og medlem av akademiet i Stockholm. Bildene hans omsettes i høy prisklasse.
Malerier (utvalg).
Nasjonalgalleriet i Oslo har seks bilder av Morten Müller, Bergen museum to og Stockholm museum tre.


Goksem.
Goksem er fra gammelt av en gård som ligger på Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune i Vest-Agder, mellom Ramsland og Fjeldskår. Det var inntil 1964 barneskole på Goksem for innbyggere på Lindesneshalvøya, men skolen ble nedlagt og skolegangen for disse ble lagt til Spangereid.
Goksem har også en værutsatt havn.


Jon Stephenson von Tetzchner.
Jon Stephenson von Tetzchner (født 29. august 1967 i Reykjavík) er gründer og leder av datafirmaet Opera Software, som ble børsnotert som Opera Software ASA i 2004.
Han studerte informatikk ved Universitetet i Oslo. Ved Telenors forskningsavdeling på Kjeller startet han og Geir Ivarsøy i 1992 et prosjekt som førte til utviklingen av en ny nettleser. Ivarshøy ga den navnet Opera.
Da Telenor ikke var interessert i å satse på å utvikle nettleseren, fikk Tetzchner og Ivarsøy rettighetene. I 1995 startet de firmaet Opera Software.
Opera er i 2006 verdens tredje mest brukte nettleser, og har spesielt gjort det godt på mobiltelefonmarkedet.
Utviklingen av nettleseren Opera og firmaet Opera Software ASA har gjort von Tetzchner til en verdenskjent person, spesielt i databransjen. Både nettleseren Opera og utviklerne Tetzchner og Ivarshøy har fått en rekke internasjonale priser.
Han har norsk far (professor i barnepsykologi ved Universitetet i Oslo Stephen von Tetzchner) og islandsk mor. På grunn av morens unge alder vokste han opp hos besteforeldrene i Reykjavík. Bestefaren var lege og bestemoren komponist og maler, datter av komponisten Sigvaldi Kaldalóns. Hans onkel er advokat, politiker og leder av Oslo Høyre Michael Tetzschner (merk "s" i etternavnet).
Han har sterk tilknytning til Island, der han visstnok regnes som islending. Han er også islandsk statsborger. Han har blant annet deltatt sammen med den islandske presidenten på et møte som presenterte islandsk næringsliv i USA.
Referanser.
Jon Stephenson von Tetzchner


Vardåsen skole (Asker).
Vardåsen skole er en barneskole som ligger i Asker kommune med om lag 400 elever.
Vardåsen skole fokuserer på musikk og teater samtidig som grunnleggende ferdigheter i lesing, skrving, regning og engelsk har høy prioritet.


Kurdistan Regional Government.
Kurdistan Regional Government (KRG) er navnet på selvstyremyndighetene i den kurdiske delen av føderasjonen Irak.


Pellets.
Pellets er en energikilde som er laget av treflis, skogsavfall, sagbruksavfall, torv eller landbruksavfall. I Norge er så godt som all produksjon basert på treflis. Treflisa blir kokt under trykk og pressa sammen uten bruk av bindemidler. En pellet har en diameter på 6-12 mm. Normalt blir pellets brukt i pelletsovner og mindre varmesentraler. I større anlegg kan en nytte briketter i stedet for pellets.
Brennverdi.
I følge Norsk Standard NS 3165 skal energiinnholdet i en trepellet (gruppe 1) være på minst 16,9 MJ/kg (4,7 kWh/kg) og fuktinnholdet være maksimalt 10 %. Normalt er norske pellets produsert fra gran eller furu. Disse treslag har en noe lavere brennverdi enn bjørk. Dersom denne pelletsen blir brent i en kamin med virkningsgrad på 85 %, blir effektivt energiinnhold 4,0 kWh pr. kg. Med en pelletspris på f.eks. kr 3,00 pr. kg svarer det til en brenselpris på 75 øre/kWh.
Norsk produksjon.
Den norske produksjonen var i 2010 på 45.100 tonn. I tillegg ble det importert 14.000 tonn. Eksporten har falt kraftig de siste årene og var i 2010 på under 1000 tonn.
Både i Canada og USA blir det bygd pelletsfabrikker med tanke på eksport til det europeiske markedet. Både nord-amerikanske råvarepriser og storskalaproduksjon gjør at lønnsomheten i norsk pelletsproduksjon er under press. Sagbruksavfall danner grunnlaget for en stor del av den nord-amerikanske pelletsproduksjonen. Flere norske pelletsprodusenter har derfor i løpet av de siste årene innstilt produksjonen. Disse har hatt en kapasitet på noen titals tusen tonn pr år. Imidlertid har et norsk foretak etablert storskala produksjon av pellets til det europeiske markedet. Det er på Averøya i Møre og Romsdal. Produksjonen er basert på importert trevirke. Kapasiteten til anlegget er på 450.000 tonn pr år og ble offisielt åpna i juni 2010.
Anlegget hadde imidlertid store tekniske problem etter oppstart slik at produksjonen først vil starte for fullt i 2011.
Norsk forbruk.
Pellets leveres i småsekker (12-16 kg), storsekker (700-1000 kg) og som bulk. Prisen inklusive moms (2011) ligger på 3,40 kr/kg i småsekk, 3.20 kr/kg i storsekk og 2700 kr/tonn i bulk.
Det totale salget av pellets har økt de siste åra. I 2010 var det på 58.500 tonn. Økingen i forbruk av pellets skyldes at det er flere varmesentraler som bruker pellets. Salget i bulk (både innenlands og eksport) har derfor økt og er i 2010 oppe i nesten 40.000 tonn som er ei dobling siden 2006. Salg i storsekk har vært nedadgående siden toppåret 2006 og var på snaut 1.300 tonn i 2010. Salg av pellets i småsekk derimot har variert fra år til år men er likevel drøye halvparten av toppåret 2006 og var i 2010 på drøye 18.000 tonn.
Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn eller pelletskamin.
Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn.
Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til innkjøp av pelletsovn.


Norsk Folkeminnelag.
Norsk Folkeminnelag (NFL), stiftet 1920, er en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon som ivaretar både innsamling, formidling og forskning innenfor det folkloristiske fagfeltet. Viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien Norsk Folkeminnelags skrifter. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag et tidsskrift / fagblad "FOLKEMINNER. NFL-nytt", som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, osv., også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.
Formidling og desentralisering av kildetilfanget.
Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, Sophus Bugge, Moltke Moe, m.fl.), var med opprettelsen av Norsk Folkeminnesamling (NFS) i 1914 blitt det offentliges eiendom, men arkivaliene var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (f.eks. etter Johan Theodor Storaker), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i Oslo).
Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.
Formålet med virksomheten.
Imidlertid er det slik at NFL ikke bare aktualiserer slikt som står i fare for å bli gjemt og glemt, men også er involvert i pågående innsamlings- og kartleggingsarbeider av samtidskulturen. Gjennom folkeminnelagets bokutgivelser fra nær sagt hver krok av landet har det lyktes å bevare og synliggjøre den immaterielle kulturarven, som ellers lett ville forsvunnet gjennom samfunnsendringer og historiens gang. Perspektivet er også dreid mer i retning av å identifisere nye kulturelementer, kulturmøter (akkulturasjon) og ulike uttrykksformer.
Ettersom det muntlige føres over i et annet medium, kan en fra et brukersynspunkt naturligvis hevde at hensikten med stofftilfanget ikke oppfylles før materialet på nytt blir tatt i bruk i et levende tradisjonsmiljø, men utgivelsene er ikke primært ment å virke revitaliserende. Dessuten vil en i enkelte tilfeller finne kassetter og CD-utgivelser vedlagt bøker med musikalsk innhold Det drives gjennom utgivelsene en aktiv kulturpolitikk ved at det gjøres oppmerksom på sider ved den immaterielle kulturen som folk flest kanskje ellers ikke en gang har vunnet bevissthet om eksistensen av. Det finnes dessuten mange eksempler på at lokalmiljøer, historielag og profesjonelle utøvere av musikk og fortellerkunst har kunnet tilegne seg og revitalisere deler av kulturen som finnes dokumentert gjennom Folkeminnelagets utgivelser.
Folkeminnelagets nåværende og fremtidige arbeidsområder.
NFLs flyktige arbeidsområder – den immaterielle kulturen – har ført til at hovedfokuset er blitt på bokutgivelsene. Dette har vært og er stadig selve ryggraden i virksomheten, men NFL driver også andre typer kulturformidling, går aktivt inn i prosjekter, og driver veiledning ved innsamling og arbeid med manus: NFL har dessuten ved flere anledninger vært engasjert i utstillinger, driver utstrakt samarbeid med andre kulturorganisasjoner, bl.a. som medlem av Norges kulturvernforbund, foredragsvirksomhet, seminarer, musikkutgivelser, elektronisk formidling, m.m..
Folkeminnelagets ledere.
Av kjente styremedlemmer kan ellers nevnes Jørgen Løvland, Halvdan Koht, Knut Liestøl, Reidar Th. Christiansen, Olav Bø og Reimund Kvideland.


Reball.
Reball er gummikuler til bruk i 0,68 kaliber paintballmarkører. Disse kan brukes igjen ca 400 ganger. Anbefalt utgangshastighet er max 220 fot pr sekund.


Forsamlingsfrihet.
Forsamlingsfrihet er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller politiske grupper, uten innblanding fra politiet eller myndigheter.
Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet på det religiøse plan i Norge. I mange land er det fremdeles ikke slik frihet.


Hareidlandet.
Hareidlandet er ei øy i Møre og Romsdal og ligger i Hareid og Ulstein kommuner. I gammel tid var navnet på øya Hǫð. På moderne norsk blir skrivemåten Hod og på moderne islandsk Höđ. Det er den største øya på Sunnmøre, og har et areal på vel 166 kvadratkilometer. Innbyggertallet er ca. 11 500 og er den nest mest folkerike øya på Sunnmøre etter Uksenøya i Ålesund og Skodje kommuner.
Øya har broforbindelse med Dimna og Eika i Ulstein og med Gurskøya i Herøy/Sande over Dragsundbrua. I sør er øya knyttet til fastlandet via bro til Eika og tunnel til Ørsta/Volda. Eiksundtunnelen går 287 meter under havet og er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Fra Hareid er det hurtigbåtforbindelse til Valderøya i Giske og til Ålesund. Fra Hareid er det også ferjeforbindelse til Sulasundet i Sula.
Det største tettstedet på øya er Ulsteinvik med 5 686 innbyggere (2012). Deler av tettstedet ligger ikke på Hareidlandet, men på Dimna. Ulsteinvik er et viktig senter for maritim industri og er også et handelssenter. Det andre store tettstedet er Hareid med 3 916 innbyggere. Tettstedet inkluderer Hjørungavåg, som hevdes å være synonymt med det historiske Hjörungavágr, der slaget i Hjørungavåg skal ha funnet sted. I tråd med teorien skiftet bygda navn fra Liavåg til Hjørungavåg. Andre tettsteder er Brandal (348 innbyggere)og Haddal (323 innbyggere).
Det høyeste fjellet på øya er Blåtinden (697 moh.) i Ulstein. Det nest høyeste fjellet er Kongsvollen (683 moh), som er grensefjell mellom Ulstein og Hareid. Det 3. høyeste fjellet er Melshornet (668 moh.) i Hareid.
Den største innsjøen er Snipsøyrvatnet i Hareid som har et areal på 3,19 km².


Ulrich von Hassell.
Ulrich von Hassell under rettssaken, 1944
Minnetavle over von Hassel i Berlin
Christian August Ulrich von Hassell (født 12. november 1881 i Anklam i Tyskland, henrettet 8. september 1944 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker, diplomat og antinazist.
Liv.
Ulrich von Hassell var sønn av premierløytnant Ulrich von Hassell og Margarete (født von Stosch). Mellom 1899 og 1903 studerte han jus og sosialøkonomi i Lausanne, Tübingen og Berlin. Han var aktiv i Corps Suevia Tübingen. Etter opphold i Tsingtao og London trådte han inn i utenrikstjenesten i 1909.
I 1911 ble han gift med Ilse von Tirpitz, datter av storadmiral Alfred von Tirpitz. De fikk fire barn. Fra 1911 til 1914 var han visekonsul i Genova.
Under første verdenskrig deltok han som kaptein av reserven, og ble sterkt skadet i slaget i Marneslaget 8. september 1914. Under resten av krigen fungerte han som rådgiver og privatsekretær for sin svigerfar Alfred von Tirpitz, som han skrev en biografi over etter krigen. Mellom 1917 og 1920 var han den første direktøren for Verband der Preußischen Landkreise (det prøyssiske kommuneforbundet) i Berlin. I september 1917 var han også en av grunnleggerne av Deutsche Vaterlandspartei, som svigerfaren ble leder for.
Etter krigen og oppløsningen av Deutsche Vaterlandspartei i 1918 ble Hassell medlem av Deutschnationale Volkspartei. Han gikk inn for en nyoppbyggelse av staten i konservative rammer. I de følgende årene arbeidet han igjen i utenrikstjenesten, og var aktiv i Roma, Barcelona, København og Beograd. I 1932 ble han utnevnt til tysk ambassadør i Italia.
I 1933 ble han medlem av NSDAP, etter at alle andre partier var tvunget til å oppløse seg selv eller ble forbudt. Han var motstander av Antikominternpakten fra 1937, og gikk inn for en vestlig-kristelig europeisk enhet. I 1938 ble han tilbakekalt fra sin stilling som ambassadør, etter Blomberg-affæren.
Etter utbruddet av annen verdenskrig deltok han i utarbeidelsen av planer om et kuppforsøk mot Hitler. Hassell fungerte som formidler mellom konservative kretser rundt Carl Friedrich Goerdeler og Ludwig Beck og de yngre antinazistene i Kreisau-kretsen.
I de følgende årene brukte han sin posisjon i styret i den Sentraleuropeiske næringslivsdagen til å føre samtaler med de vestallierte om tiden etter et mulig statskupp. Han utarbeidet sammen med Goerdeler, Beck og Johannes Popitz planer for den indre orden i Tyskland etter et vellykket statskupp. I kuppmakernes planer var Ulrich von Hassell tiltenkt rollen som utenriksminister. Etter 1943 var han imidlertid ikke lenger aktiv i den egentlige kjernen av konspiratorer, og deltok ikke aktivt i 20. juli-attentatet.
29. juli 1944 ble han likevel arrestert. Han satt ved sitt skrivebord og ventet på arrestasjonen. 8. september ble han etter en to dager lang rettssak ledet av Roland Freisler dømt til døden av Folkedomstolen, og samme dag henrettet i Plötzensee.
Eksterne lenker.
Hassell, Ulrich von
Hassell, Ulrich von
Hassell, Ulrich von
Hassell, Ulrich von
Hassell, Ulrich von


Morten Juvet.
Morten Juvet (født 18. mars 1953) er en norsk maler, tegner og grafiker.
Morten Juvet debuterte på Høstutstillingen i 1984.
Juvet er en anerkjent kunstner på nasjonalt nivå, og har hatt en innholdsrik karriere med en magisk billedverden som beveger seg i et grenseland mellom fantasi og virkelighet. Juvets kunst er blant annet kjent for naivistiske og lett surrealistiskedyre- og naturmotiver i sterke farger.
Morten Juvet har sin utdannelse fra Kunstskolen i Trondheim, Studieatelieret i Bergen og Statens Kunstakademi Oslo, og debuterte med egen utstilling i Holmestrand i 1972. Han har hatt separatutstillinger over hele landet og deltatt i gruppe- og kollektivutstillinger både i Norge og i utlandet – eks. Japan, Ungarn, England, Tyskland. Morten Juvet var sammen med Petter Brønn og Magne Rudjord medlem av Gruppe Elg.
Morten Juvet har deltatt på Høstutstillingen 13 ganger og på Østlandsutstillingen 7 ganger. Haugar Vestfold Kunstmuseum viste i 2003 en retrospektiv utstilling av Juvets verker i forbindelse med hans 50 års jubileum. Han er representert i en rekke kunstsamlinger rundt i landet og har hatt flere offentlige utsmykkingsoppdrag- Han har illustrert flere bøker og har mottatt Morgenbladets pris i 1980 og Holmestrand kommunes kulturpris i 1985. I 2008 ble han også tildelt Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris.


De revolutionibus orbium coelestium.
Forsiden av "De revolutionibus", andre utgave
"De revolutionibus orbium coelestium" ("Om verdenshimmellegemenes bevegelser", Engelsk: "On the Revolutions of the Heavenly Spheres", Tysk: "Von den Umdrehungen der Himmelskörper", Polsk: "O obrotach sfer niebieskich"), første gang utgitt i 1543 i Nürnberg, er boken som la grunnlaget for den heliosentriske teorien, og mesterverket til astronomen Nikolaus Kopernikus (1473-1543). Boken presenterte et alternativt verdensbilde til det ptolemeiske verdensbilde, eller geosentrismen, ved å presentere et system der jorda og de andre planetene begever seg rundt sola.
Kopernikus skrev opprinnelig et utkast til systemet i en kortere tekst som heter "Commentariolus". Boklisten til en fysiker, datert 1514, beskriver et manuskript som i sin beskrivelse matcher "Commentariolus", så Kopernikus må ha startet arbeidet med det nye systemet før den tid. Imidlertid mener de fleste historikere at han skrev "Commentariolus" etter han han flyttet tilbake fra Italia, trolig rett etter 1510. På denne tiden antok Kopernikus at han skulle greie å beskrive Jordens bane i forhold til de andre planetene ganske enkelt, med færre variabler enn det som trengtes for de alfonsinske tabeller, som ble brukt innen ptolemeisk astronomi på den tiden.
Den versjonen av "De revolutionibus" som Kopernikus selv skrev eksisterer den dag i dag. Studier av hvilke papirtyper som er brukt har gjort det mulig å beregne i hvilken periode verket ble skrevet. Funnene tyder på at han startet med noen astronomiske observasjoner, for å skaffe data for å perfeksjonere sine modeller. Han kan derfor ha startet arbeidet med å skrive boken mens han fortsatt drev med astronomiske observasjoner. I løpet av 1530-tallet var det meste av boken ferdigstilt.
Kopernikus begynte med noen astronomiske observasjoner, for å skaffe nye data for å perfeksjonere sin modell. Det er mulig han begynte å skrive boken allerede mens han drev med observasjonene. I løpet av 1530-tallet var en stor del av boken ferdigstilt. Men så sent som 1539 var boken ikke ferdig. Da fikk han besøk av den store tyske matematikeren Georg Joachim Rheticus fra Wittenberg. Rheticus utga i 1542 en avhandling om trigonometri, som senere ble en del av den andre boken av verket De revolutionibus. Under sterkt press fra Rheticus, samtidig som han så at boken hans fikk ganske god mottakelse, gikk Kopernikus med på å gi boken til sin nære venn, Tiedemann Giese, som var biskop i Chełmno. Han sørget for at boken ble trykt i Nürnberg, og utgitt rett før Kopernikus' død, i 1543.
De revolutionibus er et resultat av årtier med arbeide. Verket snudde om på det ptolemeiske verdensbildet, og beskrev et verdensbilde der jorda roterer rundt sola, og innlemmet over 1 000 år med astronomiske observasjoner (med varierende presisjonsnivå). Den ordinære engelske versjonen av boken inneholder 330 sider, 100 sider med tabeller, og over 20 000 tallverdier sortert i tabeller.
"De revolutionibus" starter med et anonymt forord som sier at hele verket er en hypotese, noe som kan antyde at teorien kun er en spekulasjon. Men ordet hypotese kan ikke leses som dagens betydning av ordet hypotese; at dette er en teori som må testes i praksis. I stedet må ordet her forstås som at teorien er sammenhengende matematisk, men at den ikke nødvendigvis passer virkeligheten. Forordet var ansett å være Kopernikus' egen ide, helt til Johannes Kepler viste at den var et tillegg som den lutherske filosofen Andreas Osiander hadde lagt til.
Det systemet Kopernikus beskrev best av 8 sfærer. Den åttende og ytterste sfæren bestod av stjerner som ikke beveger seg. I midten hadde han Sola, som heller ikke bevegde seg. Planetenes rekkefølge, fra sola, var Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter og Saturn. Månen gikk i bane rundt Jorden. Han mente også at den tilsynelatende bevegelsen til Sola og stjernene skyldtes at Jorden roterte rundt sin egen akse. Selv om dette var et stort framskritt, beholdt han sirkulære baner, og på grunn av dette måtte han også beholde banene til det geosentriske systemet til Klaudios Ptolemaios. På tross av dette var hans overgang fra et system der Jorda var i sentrum til et system der Sola var i sentrum svært viktig, og stilte spørsmålstegn ved Aristoteles’ astronomi, selv om Kopernikus var en tilhenger av Aristoteles.
Bokens mottakelse blant andre lærde.
Boken forårsaket ingen store kontroverser da den ble lansert, og provoserte ikke fram anklager om helligbrøde. Det kan derfor virke som Osianders forord fungerte etter (den antatte) hensikten. I 1546 skrev imidlertid en dominikaner, Giovanni Maria Tosolani, en avhandling der han fordømmer teorien og forsvarer Den hellige skrift. Imidlertid berømmer han det matematiske grunnlaget i boken, men fremhever at det ikke er tilstrekkelig bevis for teorien. Tolosani hevdet også at teologen Bartolomeo Spina hadde tenkt å fordømme teorien, men at han hadde blitt forhindret fra dette på grunn av sykdom.
Av Kopernikus’ tilhengere kan nevnes Tycho Brahe, Johannes Kepler og René Descartes. Av hans motstandere kan nevnes Martin Luther, Jean Calvin og Christopher Clavius. Hvem som er tilhengere og motstandere varierer fra kilde til kilde, eksempelvis regnes Brahe som en tilhenger, selv om han mente at Jorden ikke beveget seg.
Noen få år etter Kopernikus’ død utviklet Erasmus Reinhold de pruteniske tabeller ("Tabulae prutenicae"), basert på Kopernikus’ observasjoner. Reinhold selv tok ikke stilling til om det heliosentriske bildet var riktig, men mente det ga bedre forutsigelser med hensyn til planetenes baner. Reinholds pruteniske tabeller ble brukt som basis for kalenderreformen under pave Gregor XIII, den gregorianske kalenderen. Tabellene ble også brukt av sjøfolk, som før dette hadde brukt stjernetabellen til Regiomontanus.


Øyvind Foss.
Øyvind Foss (født 2. juni 1934 i Kristiansand) er en norsk/tysk teolog (professor em.) og forfatter. Han er utdannet teolog ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1961/62 og Det diakonivitenskapelige institutt ved Heidelberg Universität (1983/84); var frilansjournalist (særlig Dagbladet) og kandidatstipendiat i Berlin 1963-1968, og ble ordinert til prest i Oslo og Drammen i 1969-77.
Som tidligere formann i det internasjonalt orienterte/økumeniske Norske Studenters Kristelige Forbund, kalt til internasjonal/tysk studentprest ved Universitetskirken i Heidelberg 1977-81; psykiatrisk sykehusprest og forskningsstipendiat ved Universitetet i samme by, inntil bestått doktordissertation i 1984. Fra 1984-87 postdoktorstipendiat ved Aarhus Universitet; sognepræst i Vejle og undervisningsassistent ved Aarhus Universitet 1987-94. Fra 1994-2004 ansatt som associate professor/ førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger, dessuten styremedlem og prorektor samme sted 1997-2003. Etter søknad permittert i 1992/93 og 1999/2000 for å være forskningsprofessor (DAAD) ved Det diakonivitenskapelige institutt ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg. Ved sin permisjon i 2004 valgt til generalsekretær for Vitenskapsakademiet i Stavanger; gjenvalgt i 2007 -2009. Foss har utgitt 23 bøker, derav 7 vitenskapelige / fire ved utenlandske og tre ved norske forlag.
Hans periode som offentlig person strekker seg fra begynnelsen av 1960-tallet frem til i dag, hvor han er aktiv i presse og kringkasting. På 60/70-tallet ble han som Rød Front-aktivist i Det Norske Studentersamfund (Chateau Neuf), og prest på Grünerløkka, omtalt som «den røde pastor». Hans politiske og teologiske synspunkter, som han aktivt fremmet i diverse aviser, lå langt til venstre for det som var vanlig i Den norske kirke. Hvilket ikke forhindrer at han i 2001-2005 var medlem av et menighetsråd i Stavanger, og under tiden blir bedt om å preke.
Foss er kanskje først og fremst kjent for boken "Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof" Cappelen forlag, 1981. Her avslørte han at han på 1960-tallet – mens han studerte filosofi og teologi i Berlin under studentopprøret (1965–68), – hadde et seksuelt forhold til Jan-Carl Raspe, en av lederne for Baader-Meinhof-Banden, men også sin kritikk av terrorismen. Det utløste en voldsom debatt den gangen. Foss ble utskjelt og latterliggjort av noen, lovprist og beundret av andre.


Straight Outta Lynwood.
"Straight Outta Lynwood" av «Weird Al» Yankovic ble lansert 26. september 2006 av Volcano Records i USA og er Yankovics sjette album. Albumet ble presentert på en tosidig «dual disc» med en DVD-side og en musikk-side som kan spilles i de fleste CD-spillere. Platen er ikke en CD, fordi den har en avspillings-sperre.
DVD-siden inneholder seks animerte sanger, en dokumentar, 5.1-lyd og karaoke-tekst. PAL-versjonen for Europa og den Canadiske versjonen kommer ikke på tosidig plate, men på to plater: En musikkplate og en DVD med musikkvideo og dokumentar, men uten 5.1-lyd og karaoke.
Albumet ble spilt inn i juli 2005, februar 2006, april 2006 og juli 2006. Albumet er i sjangeren komedie og parodi og allmusic.com har gitt det 5 av 6 stjerner.


Justizvollzugsanstalt Stadelheim.
Justizvollzugsanstalt Stadelheim (justisfullbyrdelsesanstalt Stadelheim) er et fengsel i bydelen Giesing i München. Det er et av de største fengselene i Tyskland. JVA Stadelheim omfatter et areal på 14 hektar, og har 1500 ordinære plasser og kan i nødsituasjoner ta opp til 2100. Rekorden ble satt i 1993 med 1969 fanger.
Historie.
Manglende plass i Münchens fengsler Anger, Baaderstraße og Lilienberg førte til at det i 1892 ble besluttet å bygge et nytt sentralfengsel. I det tidligere landbruksområdet Stadelheim i Giesing utenfor byportene ble den såkalte nordbygningen åpnet i 1894, med plass til 465 fanger. Syv år senere, i 1901, åpnet sydbygningen i fengselet. Fra april 1901 ble henrettelsene utført der. Begge bygningene er fredet.
Fra 1895 til 1927 ble det gjennomført 14 henrettelser i fengselet. Fra 1933 til 1945 ble det gjennomført minst 1035 henrettelser. Bl.a. ble Sophie Scholl og andre medlemmer av Den hvite rose henrettet i fengselet. De er begravet på gravlunden "Am Perlacher Forst" som ligger like ved siden av.
Eksterne lenker.
Stadelheim


Audi A4.
Audi A4 er en mellomklassebil produsert av den tyske bilfabrikanten Audi siden 1995. Den erstattet modellene Audi 80 og Audi 90. Bildet under viser en Audi A4, 2004 modell.
Audi A4 ble solgt for første gang i 1995. Den modellen som kom da har B5 karosseriet. I 1998 ble det litt forandringer. Audi-merket på framskjermene var fjernet og interiøret fikk en liten ansiktsløftning. Seint i 1999 kom Audi A4 facelift-modellen. Den har andre støtfangere og interiøret ble forandra igjen. Den har også nye lykter. Denne modellen ble også levert med tåkelys, noe som ellers bare de amerikanske modellene ble levert med.
A4 med B6 karosseriet kom i 2000.


Den hvite rose.
Minnesmerke for Den hvite rose ved Ludwig-Maximilians-universitetet
Den hvite rose ("Die Weiße Rose") var en ikkevoldelig opposisjonell gruppe av kristne studenter i begynnelsen av tyveårene ved Ludwig-Maximilians-Universität i München som skrev og distribuerte seks regimekritiske løpesedler mot det nasjonalsosialistiske regimet. I 1943 ble kjernemedlemmene arrestert av Gestapo og dømt til døden av Folkedomstolen og henrettet. Utkastet til en syvende pamflett ble funnet etter arrestasjonen.
Medlemmene.
De opprinnelige medlemmene av gruppen var Hans Scholl, Sophie Scholl, Christoph Probst, Alexander Schmorell og Willi Graf. Inge Scholl, Hans og Sophie Scholls eldste søster, ble også medlem. Senere sluttet universitetsprofessoren Kurt Huber seg til dem, og skrev de to siste pamflettene.
Andre personer var involvert i gruppen, men var ikke i den indre kjerne. De inkluderer Hans Conrad Leipelt, Marie-Luise Jahn, Hans Hirzel, Susanne Hirzel, Heinz Brenner, Franz Josef Müller, Eugen Grimminger og Falk Harnack. De hadde også støttespillere utenfor studentmiljøet, som Probsts svigerfar Harald Dohrn, som ble angitt og henrettet få dager før amerikanerne nådde München, arkitekten Manfred Eickemeyer som stilte sitt atelier til rådighet som møtelokale, maleren Wilhelm Geyer som hjalp til med atelieret, og bokhandleren Joseph Söhngen som skjulte løpesedler i kjelleren. Det kan også ha vært andre som hjalp til uten at dette har blitt kjent.
De mannlige medlemmene av Den hvite rose var krigsveteraner, som hadde kjempet på den franske og russiske fronten. De var påvirket av den tyske ungdomsbevegelsen, hvor Hans Scholl og Christoph Probst var medlemmer. De hadde sett hvor brutal krigen var, og hadde skjønt at den ikke kunne vinnes. Medlemmene av Den hvite rose avviste fascismen, og trodde på et føderalt Europa som bekjente seg til toleranse og rettferdighet. Den kristne troen var viktig for medlemmene av Den hvite rose, og de protestantiske Sophie og Hans Scholl ble stadig mer overbevist av katolsk tenkning.
Ialt ble rundt åtti personer stilt for retten i forbindelse med Den hvite rose, blant dem Traute Lafrenz, som en periode i 1942 var kjæreste med Hans Scholl og den som skaffet til veie mye av papiret til løpesedlene. Senere var hun den eneste utenfor familien som møtte opp i begravelsen til Sophie og Hans.
Navnet.
Under forhør hos Gestapo fortalte Hans Scholl at navnet Den hvite rose var hentet fra en spansk roman han hadde lest, uten at dette ble nærmere spesifisert. Dumbach og Newborn har i sin bok spekulert i om det kan dreie seg om boken "Den hvite rose" av B. Traven, den tyske forfatteren som er mest kjent for "Skatten i Sierra Madre". Boken omhandler utbytting av bønder i Mexico, og ble utgitt i Tyskland i 1931.
Men i et senere avhør, den 20. februar, sa han at navnet var vilkårlig valgt. Den hvite rosen er ellers kjent som et symbol på renhet, og har vært et kristent symbol.
Navnet Den hvite rose ble kun brukt som overskrift på de fire første flygebladene, og medlemmet Traute Lafrenz presiserer at navnet aldri var i bruk som navn på kretsen av medlemmer. Men siden navnet ble husket, gikk det over til å bli betegnelsen både på flygebladene og på kretsen som stod bak dem.
Løpesedler.
I de første løpesedlene siterte de Bibelen, Laozi, Aristoteles, Novalis og Goethe. Mens de fire første løpesedlene ble trykt i bare rundt hundre eksemplarer hver, og sendt til utvalgte akademikere i posten, ble de to neste trykt opp i rundt ti tusen eksemplarer og sendt til mottakere i hele landet, deriblant Hitler og Goebbels. men av det første flygebladet som ble sendt ut i ca hundre eksemplarer, ble 35 av løpesedlene levert til Gestapo.
Mot slutten av juli 1942 ble de mannlige medlemmene av gruppen sendt til Østfronten for militærtjeneste mens det var ferie ved universitetet. På senhøsten kom de tilbake, og Den hvite roses aktivitet ble gjenopptatt. I januar 1943 brukte de en hånddrevet duplikator til å lage anslagsvis seks til ni tusen kopier av den femte løpeseddelen, med tittelen «Appell til alle tyskere!». Den ble distribuert via kurér til flere byer, og så postlagt der. Det ble funnet kopier i Stuttgart, Köln, Wien, Freiburg, Chemnitz, Hamburg og Berlin. Løpeseddelen var skrevet av Hans Scholl med forbedringer av Huber, og advarte om at Hitler førte Tyskland i avgrunnen. Etter at man begynte å forstå hvilken vei slaget om Stalingrad gikk, var dette tanker mange var mottagelige for i Tyskland. Gestapo satte i gang en intensiv leting etter de som stod bak.
Nettene til 3., 4., 8. og 15. februar ble slagord som «Frihet» og «Ned med Hitler» skrevet på vegger på universitetet og andre steder i München. Schmorell, Graf og Hans Scholl hadde malt dem med tjære, og det kan også ha vært andre som senere imiterte dette.
I begynnelsen av februar var nederlaget ved Stalingrad et faktum, og selv om myndighetene forsøkte å forvrenge virkeligheten, mistet mange troen på tysk seier i krigen. Som en følge av dette kom den sjette løpeseddelen, forfattet av Huber. Den hadde tittelen «Medstudenter!», og annonserte at «dommens dag» hadde kommet for «den mest avskyelige tyrann vårt folk noen gang har måttet tåle». Mange eksemplarer ble sendt med kurér og post, men det var også et restopplag som gruppen ikke hadde konvolutter til på grunn av papirmangelen.
Arrestasjoner og rettssaker.
Atriet på Ludwig-Maximilians-universitetet. Her ble Sophie og Hans Scholl pågrepet mens de delte ut løpesedler.
Jakob Schmid under rettssaken i februar 1947
Den 18. februar 1943 tok Hans og Sophie Scholl med seg restopplaget av den sjette løpeseddelen til universitetet. Mens forelesninger pågikk la de raskt ut bunker i de tomme korridorene slik at studentene kunne finne dem når de kom ut. Da de hadde lagt ut løpesedlene fant Sophie noen til i kofferten, og de gikk til atriet hvor Sophie kastet ut de siste fra øverste etasje. Dette ble oppdaget av Jakob Schmid, som arbeidet som pedell (politisk kommissær og ansvarlig for ro og orden) og han pågrep dem. Politiet var ikke langt unna på grunn av de mange hendelsene ved universitetet den siste tiden, og de to var snart i Gestapos varetekt. Andre aktive medlemmer ble arrestert og forhørt i timene og dagene som fulgte.
Kort tid etter arrestasjonen ble et manuskript til en syvende løpeseddel funnet på Hans Scholl. Skriften ble identifisert som tilhørende Christoph Probst. Selv om søsknene prøvde å holde ham utenfor, siden han var trebarnsfar og dermed hadde langt mer å tape, var dette fellende bevis.
Gravene til Sophie og Hans Scholl og Chrisoph Probst ved siden av Stadelheimfengselet i München.
Søsknene Scholl og Probst ble den 22. februar 1943 stilt for "Volksgerichtshof", «Folkedomstolen», som dømte i politiske saker. Roland Freisler, som var domstolens president, kom fra Berlin for å lede saken. Prosessen var, i likhet med mange saker som ble ført for folkedomstolen, mer en anledning til å ydmyke de tiltalte enn en reell rettssak. Ingen av de oppnevnte forsvarerne hadde spørsmål, og de tiltaltes forsøk på å forklare sine handlinger ble avbrutt med utskjelling. Sophie Scholl klarte å få sagt til dommeren at «du vet like godt som oss at krigen er tapt. Hvorfor er du så feig at du ikke vil innrømme det?». Dommen var klar på forhånd; de tre ble dømt til døden ved giljotinering. Dommen ble eksekvert i Stadelheim-fengselet samme dag. Bøddelen, Johann Reichardt, hadde vært skarpretter siden 1924 og tok livet av ca tre tusen politiske fanger i Det tredje rike. Etter andre verdenskrigs slutt ble han sendt til det amerikanske fengselet i Landsberg, der han hengte nasjonalsosialister som var dømt for krigsforbrytelser. Selv døde han fredelig som pensjonist.
De tre som ble henrettet, hadde under lange forhør klart å la være å implisere andre. Det er uklart om de ble utsatt for tortur. Det var et rykte om at Sophie Scholl hadde fått brukket det ene benet under tortur, men det var ikke korrekt. Uansett ble Schmorell og Huber arrestert, og henrettet 13. juli 1943. Graf ble henrettet 12. oktober 1943.
Venner og kolleger av de dømte ble straffet med fengsel fra seks måneder til ti år for å lage og distribuere løpesedler, og for å samle inn penger til enken og barna til Probst.
Flere av medlemmene hadde ventet at deres offer ville føre til et studentopprør mot Hitler og krigen. Men dette uteble; de fleste studenter fortsatte som før, og andre mennesker tiet. Mange mente fortsatt at bevegelsen var unasjonal og skadelig for Tyskland. Først etter andre verdenskrig ble deres innsats fullt ut verdsatt.
Hyllester.
Etter krigen ble Den hvite rose raskt et symbol på motstand mot tyranniet, og medlemmene ble hyllet for å ha ofret alt uten egeninteresse. Deres historie ble svært godt kjent. Komponisten Carl Orff hevdet overfor allierte forhørsledere at han var en av grunnleggerne, og ble raskt løslatt. Om han hadde vært tilknyttet Den hvite rose er usikkert; han kjente Karl Huber personlig, men det finnes ingen bevis for at han arbeidet for gruppen.
Plassen foran sentralhallen ved universitetet hvor de studerte og ble arrestert har fått navnet Geschwister-Scholl-Platz etter Hans og Sophie Scholl, mens plassen på den andre siden av bygningen heter Professor-Huber-Platz. Et stort antall skoler, gater og plasser over hele Tyskland har fått navn etter gruppen eller medlemmer av den.
Utstillingen Ulmer DenkStätte Weiße Rose er et prosjekt ledet av Weiße Rose Stiftung. Den har en permanent installering i Ulm, men er også en vandreutstilling. Hensikt er å styrke kunnskapen om motstandsarbeidet under krigen, såvel som å hylle de som var tilknyttet Den hvite rose.
TV-kanalen ZDF hadde i 2003 en stor meningsmåling hvor man kåret de største tyskerne gjennom historien. På grunn av et enormt antall stemmer fra unge tyskere havnet Hans og Sophie Scholl, de to mest kjente av medlemmene, på fjerdeplass. De kom dermed høyere enn personer som Bach, Goethe, Gutenberg, Brandt, Bismarck og Einstein. Blant de unge seerne kom søskenparet på en klar førsteplass. Magasinet "Birgitte", med omkring 400 000 lesere, hadde kort tid tidligere kåret Sophie Scholl til den fremste kvinne i det 20. århundre.
Historien har blitt fremstilt i flere medier, blant annet i en opera av Udo Zimmermann og i flere filmer. Den første filmatiseringen kom i 1970-årene. "Das Versprechen" («Løftet») var finansiert av Bayerns delstatsmyndigheter, og ble i liten grad kjent selv i Tyskland. Den skiller seg fra andre filmatiseringer ved at den også dekker den tidlige perioden. I 1982 kom Percy Adlons "Fünf Letzte Tage" («De fem siste dager»), med Lena Stolze i rollen som Sophie Scholl. Filmen forteller om Sophie Scholl i tiden fra arrestasjonen til henrettelsen, sett gjennom cellekameraten Else Gebels øyne. Samme år kom Michael Verhoevens "Die Weiße Rose", også den med Lena Stolze i hovedrollen som Sophie Scholl.
I 1991 hadde Lillian Garrett-Groags stykke "The White Rose" premiere på Old Globe Theatre.
I februar 2005 kom filmen "Sophie Scholls siste dager", regissert av Marc Rothemund. Julia Jentsch spilte Sophie Scholl. Filmen var basert på intervjuer med overlevende og referater fra forhør og rettssaker som inntil 1990 hadde ligget skjult i øst-tyske arkiver. Dette gav filmen en større realisme enn man hadde hatt mulighet til å oppnå i tidligere filmatiseringer. Den ble nominert til en Oscar for beste utenlandske film, og ved Filmfestivalen i Berlin fikk Rothemund Sølvbjørnen som beste regissør mens Jentsch fikk Sølvbjørnen som beste skuespiller.
Det er også utgitt et betydelig antall bøker som omhandler eller nevner Den hvite rose. Jud Newborn, som i 2006 utgav boken "Definitive Account of the White Rose" sammen med Annette Dumbach, fikk laget en permanent utstilling om Den hvite rose på United States Holocaust Memorial Museum i Washington DC. Newborn og Dumbachs bok er pr. 2007 den mest omfattende som er utgitt om Den hvite rose, idet den inkluderer materialet fra de øst-tyske arkivene. Blant dokumentene som er gjengitt er manuskriptet til den syvende løpeseddelen, som man trodde hadde gått tapt. Under pågripelsen hadde Hans utkastet i lommen; han hadde forsøkt å rive det i stykker. Til Gestapo sa han at en ukjent student i mengden hadde stukket det i lommen på ham. Gestapo satte imidlertid bitene sammen, og sammenlignet håndskriften på bitene med prøver på Probsts håndskrift som var funnet hos Hans. Etter Berlinmurens fall ble Gestapos rekonstruksjon av utkastet funnet i øst-tyske arkiver. Det begynner slik: "«Stalingrad! To hundre tusen tyske brødre ble ofret til ære for en militær svindel. Betingelsene for overgivelse som ble satt av russerne, ble ikke gjort kjent for soldatene som ble ofret. For dette massedrapet mottok generaloberst Paulus eikebladmedaljen. Høytstående offiserer unnslapp nedslaktningen i Stalingrad med fly. Hitler nektet de omringede troppene å trekke seg tilbake til styrkene bak frontlinjene. Nå anklages morderen Hitler av blodet fra to hundre tusen dødsdømte soldater.»"
I 2003 dannet studenter ved University of Texas i Austin en organisasjon kalt The White Rose Society. Formålet er å minnes holocaust og å styrke oppmerksomheten omkring folkemord. I april hvert år deler medlemmene ut 10 000 hvite roser på universitetet, tilsvarende antallet mennesker man mener ble drept daglig i Auschwitz.


Jens Christian Djurhuus.
Jens Christian Djurhuus (født 21. august 1773 på Nes på Eysturoy, død 21. november 1853 i Kollafjørður), kalt Sjóvarbóndin'", var den første poet som skrev på færøysk. Djurhuus har diktet flere færøyske ballader i tradisjonell stil over historiske temaer. Han er best kjent for «Ormurin langi» ("Ormen lange"). Han skrev også satiriske dikt mot det danske styret på Færøyene.
Jens Christian Djurhuus var den fjerde sønn av Johan Christian Djurhuus (1741–1815) og Maria Rønning (1741–1807). De bodde på Nes på øya Eysturoy hvor hans danske bestefar Christen Djurhuus (1708–1775) var lærer. Hans mor var norsk og kom fra Aust-Agder. Etter sigende skal hun ha vært en slektning av ladejarlen Håkon Sigurdsson, men det kan neppe bevises.
I 1797 giftet Djurhuus seg med Jóhanna Maria Jensdóttir fra Kollafjørður, datter av bonden Jens Didriksen, "Við Sjógv". Ettersom Jóhanna Maria var hans eneste barn var hun også enearving gården. Det samme året som de giftet seg flyttet de til gården. Den var relativt stor og fungerte som et kulturelt senter i bygda. Djurhuus fikk etterhvert sønnen Jens Hendrik Djurhuus med Jóhanna Maria i 1799.
Den europeiske nasjonalromantikken nådde også Færøyene på begynnelsen av 1800-tallet og det ble interesse for å samle inn gamle færøyske ballader. Den første som bevisst begynte å skrive ballader på færøysk var Djurhuus, men han fikk aldri selv oppleve å se dem på trykk. Det skjedde først i 1891. Djurhuus’ ballader var historiske fortellinger og ble lært utenat av færøyerne. En del av grunnen lå i språket selv som var svært muntlig, noe det fortsatt er. Den første færøyske grammatikken ble først utgitt i 1854 ved V.U. Hammershaimb (1819–1909). Til tross for aldersforskjellen mellom Hammershaimb og Djurhuus ble de nære venner, basert på deres felles interesse i folkelige ballader og det færøyske språket. Det er også en av grunnene til at Djurhuus’ språk er så likt dagens språk.
I 2002 utga den færøyske metalgruppen Týr CD-en "How Far to Asgaard", og til tross for at sangene er på engelsk, er en av dem sunget på færøysk, nemlig «Ormurin langi». Teksten er tatt fra Jens Christian Djurhuus' «Ormurin langi», og gav sangen fornyet popularitet.


Richland County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Richland County er markert med rødt
Richland County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Vernon County i nord, Sauk County i øst, Iowa County i sørøst, Grant County i sørvest og mot Crawford County i vest.
Richland Countys totale areal er 1 526 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 924 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Richland Center.
Fylket har fått sitt navn etter det rike jordbrukslandskapet i området.


Lysløype.
Lysløype er en skiløype eller et løpespor med fast belysning. Den første lysløypa i Norge ble åpnet på Tryvann i 1946.


Bund Deutscher Mädel.
a>s jenteorganisasjon "Bund Deutscher Mädel" (BDM).
a> (1910-2001) var øverste leder, "Reichsreferentin", for Bund Deutscher Mädel fra 1937 til 1945.
a>oppvisning av medlemmer i BDM 1941.
a>-portrettet på veggen bærer slagordet «Vi følger deg» ("Wir folgen Dir").
Bund Deutscher Mädel (tysk for «Tyske jenters forbund»), også skrevet "Bund deutscher Mädel" og kalt "Der Bund Deutscher Mädel in der Hitlerjugend", forkortet BDM eller BdM, var en nasjonalsosialistisk masseorganisasjon for jenter mellom 14 og 18 år i det nazistiske Tyskland. Organisasjonen var bygd opp etter militært mønster med blant annet uniformering og gradinndeling av medlemmene, men uten våpentrening. Den var virksom fra 1930 til Tysklands nederlag i andre verdenskrig våren 1945.
Tilknyttede organisasjoner.
På samme måte som Hitlerjugend hadde en medlemsorganisasjon for smågutter, Das deutsche Jungvolk, hadde Bund Deutscher Mädel Jungmädelbund, forkortet JM, for jenter fra 10 til 14 år. BDM-Werk Glaube und Schönheit («BDM-selskapet for tro og skjønnhet») ble opprettet i 1938 som et mellomledd mellom arbeidet i BDM og NS-Frauenschaft, nazistpartiet kvinneorganisasjon. Medlemskap var frivillig og åpent for jenter fra 18 til 21 år. Barn fra 6 til 10 år kunne delta i Deutsche Kinderschar.
Liknende organisasjoner i Norge.
En tilsvarende nazistisk ungdomsorganisasjon for jenter i Norge var Gjentehirden som i likhet med Småhirden, Guttehirden og Unghirden var underlagt NS Ungdomsfylking (NSUF).
Uniformer og flagg.
Nazistene organiserte det meste strengt etter militære forbilder og var svært opptatt av uniformer og symboler. Drakten for medlemmene i Bund Deutcher Mädel ble kalt "Bundestracht" («forbundsbunad»). Den ble standardisert først fra 1933. Jentene måtte kjøpe uniformen selv, eventuelt sy den som best de kunne. Sommeruniformen besto av en hvit, kort- eller langermet bluse, mørk marineblått skjørt med lukking på venstre hofte samt svart halstørkle, et praktisk speiderskjerf kalt "Farthentuch" («turtørkle»), holdt sammen med en knyttet, brun lærhylse. Blusen kunne være utstyrt med Hitlerjugends ruteformede hakekorsmerke på venstre brystlomme og trekantmerke som viste hvilken gau («distrikt») medlemmene tilhørte, på venstre overerme. På føttene hadde en hvite sokker og mørke sko. Unge jenter hadde ofte kortere skjørt enn de eldre og manglet belte. Om våren og høsten bar en en kort, brun jakke, såkalt "Kletterjacke" («klatrerjakke“), og om vinteren i tillegg en sid, brun, figursydd frakk, ofte en sivil variant. På hodet bar jentene en svart alpelue av ull, gjerne stilt på skrå med pullen trukket ned mot den ene siden. I tillegg bar de varme strømper. Seinere fikk lederne også blå bluser, frakker og hatter.
Distinksjoner.
Opprinnelig ble graden angitt med en tvunnet snor som hadde ulike farger og hang fra halstørklet ned i venstre brystlomme. Fra 1939 kom nye lederuniformer som fikk gradmerker i form av broderte ørner på venstre bluse- og jakkebryst og mansjettbånd på jakker og frakker.


Phetchaburi (provins).
Kart over Thailand som viser Phetchaburi (provins)
Phetchaburi er en av de sentrale provinsene i Thailand. Den ligger lengst nord på Malakkahalvøya og grenser i øst til Siambukten og i vest til Myanmar. Nasjonalparken Kaeng Krachan på dekker halvparten av provinsen, så folketallet er bare på om lag en halv million. Elva Phetchaburi er den eneste store elva i provinsen.
Administrativ inndeling.
Administrativ inndeling av provinsen Phetchaburi
Distriktene er videre delt inn i 91 underdistrikter (tambon).


Stephen Darby.
Stephen Mark Darby (født 6. oktober 1988 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som spiller for Bradford City.
Liverpool.
Darby begynte sin karriere i ungdomsstallen i Liverpool FC. Han ble tatt opp til A-lagsstallen til Liverpool sommeren 2006, etter å ha vært kaptein på Liverpools juniorlag som vant FA Youth Cup våren 2006.
Darby har sammen med fire andre av spillerne på laget som vant FA Youth Cup våren 2007 fått forlenget sine kontrakter med klubben frem til sommeren 2010.
Under 2007-08 sesongen var Darby kaptein på Liverpools reservelag, som vant sin avdeling.
Hans første kamp for A-laget kom som innbytter 12. november 2008 i en ligacup-kamp mot Tottenham Hotspur som Merseyside-laget tapte. Han fikk også et innbytte i en Mesterliga-kamp mot PSV Eindhoven den 9. desember.
Han startet sin første kamp i FA cup mot Reading FC. 2.januar 2010. Darby ble senere lånt ut til Swindon Town, og scoret blant annet på den avgjørende straffen i straffekonkuransen i Play-offkampen mot Charlton. I oktober 2010, ble det klart at Darby og lagkamerat Thomas Ince skulle til Notts County på lån.
Landslagsspill.
Darby var med på England U19 sine kvalifiseringskamper i mai 2007 og fikk to kamper sammen med lagkameratene Jack Hobbs, Craig Lindfield og Adam Hammill.
Meritter.
Liverpool FC


Iowa County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Iowa County er markert med rødt
Iowa County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Richland County i nordvest, Sauk County i nordøst, Dane County i øst, Green County i sørøst, Lafayette County i sør og mot Grant County i vest.
Iowa Countys areal er 1 989 km², hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 780 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dodgeville.


Arendal Skøiteklub.
Arendal Skøiteklub (ASK) er en skøyteklubb i Arendal og tilhører Telemark og Aust-Agder Skøytekrets.
Arendal Skøiteklubb ble stiftet i 1877.
Klubben arrangerte skøytestevner på Langsævannet, og seinere på Bjønnes stadion, før Arendal fikk bane med kunstis ved Stoa.


Dane County.
Dane County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Columbia County i nord, Dodge County i nordøst, Jefferson County i øst, Rock County i sørøst, Green County i sør, Iowa County i vest og mot Sauk County i nordvest.
Dane Countys totale areal er km² hvorav 94 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Madison som også er delstatshovedstad og fylkets største og delstatens nest største by.
Fylket ble grunnlagt i 1839 er oppkalt advokaten og statsmannen Natan Dane.


Dodge County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Dodge County er markert med rødt
Dodge County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Fond du Lac County i nordøst, Washington County i øst, Waukesha County i sørøst, Jefferson County i sør, Dane County i sørvest, Columbia County i vest og mot Green Lake County i nordvest.
Dodge Countys totale areal er 2 349 km² hvorav 64 km² er vann. I 2000 hadde fylket 85 897 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Juneau.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Henry Dodge.


Jødekake.
Jødekaker er det vanlige navnet på en gruppe småkaker med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst.
Da sefardiske kryptojøder fant veien fra Spania og Portugal til Nord-Europa omkring 1600- og 1700-tallet tok de med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til mer utbredte søtningsstoffer som honning og forskjellige typer fruktsirup.
Ett av disse elementene var deres småkaker bakt med pisket egg, sukker, mel og vegetabilsk olje (f.eks. olivenolje) som basis. Karakteristisk for disse sefardiske småkakene er at det er minimalt med væske i dem, og at de derfor kunne oppbevares lenge. Blant sefardím i Nederland ble disse kakene noe endret ved at de byttet ut oljen med smør (senere ofte margarin). Disse kakene kom til å bli kjent som «joodse boterkoeken» (‘jødiske smørkjeks’) i Nederland og som «jødekaker» («jødekakor», «jødekakur», «jødekager» eller «judebröd») i norden.
Den nederlandske typen er ytterligere endret i Danmark, slik at det idag er flere varianter av jødekaker. Det er nok den danske varianten som er best kjent i Norge. Her finnes det stadig mange som baker jødekaker som en tradisjonell del av sin julebakst.. Jødekakene i dansk og norsk versjon er mer som søtede butterdeigskjeks, av og til med perlesukker og hakkede mandler på.
Jødekaker - et kontroversielt navn.
Høsten 2005 var det endel snakk om «jødekager» i Danmark. Noen danske muslimer tok avstand fra bakverket som hadde ordet «jøde» i navnet. Andre dansker, blant dem den daværende danske overrabbinaren Bent Lexner i det mosaiske trossamfunnet i København mente det ikke hadde noe for seg å nekte å spise noe bare fordi det hadde et navn med jødisk tilknytning... Enden på diskusjonene ble at det stadig heter «jødekager» i Danmark. I Norge har jødekakene ikke vært så alminnelige at noen har reagert negativt, selv om det forekom enkelte avisoppslag høsten 2012.


Borerørshåndteringsmaskin.
Borerørshåndteringsmaskin er en håndteringsmaskin som brukes på en borerigg eller en oljeplattform der boring blir utført. Maskinen kalles ofte også for «eagle».
Maskinen blir brukt når borerør flyttes fra en horisontal posisjon på rørdekket eller Catwalk-maskin, til en vertikal posisjon på boredekket. Her vil røret bli skrudd sammen med oppstikket av rør som allerede er blitt boret ned i grunnen. Man kan også skru sammen 2 rørlengder (kalt range 3 DP) eller 3 rørlengder (kalt range 2 DP), disse segmentene med sammenskrudde rør kalles et «stand». Maskinen som skrur sammen rørlengdene kalles en «Iron Roughneck».
En annen type håndteringsmaskin er for vertikalhåndtering av stand, denne finnes i mange varianter, men dens hovedoppgave er å flytte stands mellom «wellcenter» og fingerbord/setback.


Jefferson County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Jefferson County er markert med rødt
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Dodge County i nord, Waukesha County i øst, Walworth County i sørøst, Rock County i sørvest og mot Dane County i vest.
Jefferson Countys totale areal er 1 509 km² hvorav 67 km² er vann. I 2000 hadde fylket 74 021 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jefferson.
Fylket har fått sitt navn etter USAs tredje president, Thomas Jefferson.


Vallerano.
Vallerano er en kommune ("comune") i Provinsen Viterbo i regionen Latium i Italia.
Byen ligger ca. 60 km nordvest for Roma og 13 km sørøst for Viterbo. Pr 31. desember 2004 hadde den 2.568 innbyggere og et areal på 15,5 km².


Karl A. Wad.
Karl Anders Wad (født 15. november 1872 på Kongsberg, død 25. februar 1928) var grunnlegger av Laagendalsposten. Wad døde bare noen måneder før Laagendalspostens 25-årsjubileum.
Karl A. Wad var ansatt i Kongsberg Blad som typograf fra 1888. Mesteparten av tiden arbeidet han som typograf, men de siste to og ett halvt år var han redaktør. Han kom på kant med ledelsen i Kongsberg Blad om måten han presenterte stoffet på, uoverensstemmelsene førte til at han sluttet i Kongsberg Blad i 1903. Startkapitalen på 500 kroner til å starte Laagendalsposten lånte han med svigerfaren og broren som kausjonister.
Avisen ble i familiens eie til den ble kjøpt av Drammens Tidende på 70-tallet.
Han og hans kone Elise Fusche fikk ingen egne gutter "bare" 3 jenter, så de adopterte Edwin Wadd, som senere overtok ansvaret for Laagendalsposten.


Waukesha County.
Kart over Wisconsin der Waukesha County er markert med rødt
Waukesha County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Washington County i nord, Ozaukee County i nordøst, Milwaukee County i øst, Racine County i sørøst, Walworth County i sørvest, Jefferson County i vest og mot Dodge County i nordvest.
Waukesha Countys totale areal er 1 503 km² hvorav 65 km² er vann. I 2000 hadde fylket 360 767 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Waukesha.
Fylket har fått sitt navn etter potawatomi-indianske ordet Waukesha som betyr små rever.


Blomqvist Kunsthandel.
Blomqvist Kunsthandel AS, ofte bare omtalt som Blomqvist, er et auksjonshus og aksjeselskap i Oslo. Firmaet ble grunnlagt i 1870 av Christian Walfrid Blomqvist. Blomqvist er en av de eldste kunsthandlerne i Norge og hovedvekten ligger på formidling av kunst, både eldre og yngre, samt antikviteter, både norske og europeiske. Faglig ligger hovedtyngden på norsk kunst fra perioden 1850–1950, og norske bondeantikviteter.
Firmaet har i flere perioder vært blant de ledende utstillings- og omsetningssteder for norsk billedkunst, både gjennom auksjoner og salg fra galleri. Mange norske kunstnere har hatt separatutstillinger her, blant andre Thomas Fearnley, Christian Skredsvig, Johan Fredrik Eckersberg, Hans Gude, Mathias Stoltenberg, Olaf Isachsen, Johan Christian Dahl, Adolph Tidemand og August Cappelen. Edvard Munch skal visstnok ha hatt elleve separatutstillinger hos Blomqvist.
Historikk.
Da butikken i 1879 flyttet til Toldbodgaten 22 og innredet en utstillinghall i annen etasje, fikk virksomheten større lokaler. Firmaet flyttet til Karl Johans gate i 1883, og Blomqvists nevø Walfrid Wasteson overtok som leder i 1884. Han drev firmaet fram til 1930-årene. Fra 1914 har Blomqvist hatt sine nåværende lokaler som ligger i Tordenskiolds gate 5.
Fra Øvre Slottsgate til Karl Johans gate. Firmaets første år.
Svenskfødte Christian Walfrid Blomqvist åpnet sitt rammemakeri og forgyllingsverksted i Øvre Slottsgate 11 i 1870. Blomqvist var født i 1835 i Östra Vingåker, syd for Stockholm. Årsaken til at han flyttet til Christiania er ukjent, men gode tider og dyktig håndverk gjorde snart bedriften ledende i bransjen. I begynnelsen ble det handlet ganske beskjedent med kunst. Det norske kunstnermiljøet var nokså lite på denne tiden, og derfor dreide det seg i hovedsak om utenlandsk kunst.
Forretningen gikk godt, og i 1873 flyttet butikken til Kirkegade 9. Butikken het den gang Blomqvist Ramme og Forgylderverksted. Seks år senere, i 1879, flyttet de til Toldbodgaten 22 og endret navnet til Blomqvist Kunsthandel & Forgylder-Etablissement.
Navneendringen avspeilet en ny holdning til drift og intensjon, og Blomqvist fikk større utstillingssal i annen etasje. «Maleriudtstillingen» var åpen mot en entré på 10 øre «hver Sognedag fra Kl. 9 Morgen til Kl. 7 Aften og hver Søn- og Helligdag fra Kl. 12 til 2». Rammemakeriet var imidlertid fremdeles en viktig inntektskilde.
Det var i Toldbodgaten at Blomqvists navn for alvor etablerte seg i publikums bevissthet. Pressen kommenterte kunsthandelens store og små nyheter med små notiser: «Til Blomqvists Maleriudstilling [...] er af nye Malerier udstillet: "Havblikk" af Professor Gude, "Kystparti" af Otto Sinding, "Besøget" af Nils Bergslien, "Klar Høstdag" af Amaldus Nielsen, "Landskab med Kjør" af Skredsvig samt to Genrebilleder af Peters». Bildene ble hengt opp tett i tett, og de ble tatt ned igjen etter hvert som de ble solgt og nye malerier kom inn. De mange kunstlotteriene, der man kunne sikre seg et maleri ved lodd til én krone, var også svært populære blant Kristianias kunstpublikum.
Toldbodgaten, hvor Blomqvist holdt til, ble etter hvert en mindre sentral adresse i byen. Blomqvist så seg om etter nye og større lokaler. Valget falt på Karl Johans gate 41, hvor forretningen flyttet inn i 1883.
På Karl Johans gate.
Den korte strekningen mellom Universitetet og Grand var i løpet av noen få år blitt selve Gaten i den unge hovedstaden. Her flanerte man opp og ned, hørte på militærmusikken som spilte i Studenterlunden, kikket inn i Cammermeyers Boglades fine utstillingsvinduer – hvor det gjerne var utstilt malerier – videre opp til Grand og ned igjen. Mange stakk innom Blomqvist og for å se på maleriene hans. Det synes å ha vært enkeltbilder av norske kunstnerer Blomqvist i første omgang tok inn i kommisjon. Utstillingsmulighetene for disse var jo svært så begrenset, og Blomqvist la vekt på det store antall bilder han kunne vise frem i sine nye lokaler.
C.W. Blomqvist hadde i 1868 overtatt ansvaret for sin 10 år gamle søstersønn, Walfrid Wasteson. Walfrid ble tidlig sendt ut for å utdanne seg i kunsthandlerfaget. I fire år lærte unggutten seg faget i Tyskland, England og Frankrike. Deretter kom han tilbake til Kristiania som sin onkels høyre hånd. Sammen drev de forretningen frem til 1884, da Blomqvist trakk seg tilbake og Wasteson overtok bedriften, både rammemakeriet og kunstavdelingen. C.W. Blomqvist døde i Sverige i 1909.
Litt lenger nede på Karl Johan, i nr. 35, var det i slutten av 1880-årene blitt innredet et såkalt “Diorama” (nå Victoria), en severdighet hvor publikum sto inne i et mørkt rom og kikket gjennom glugger inn på sterkt opplyste bilder med stor illusjonsskapende effekt. Maleren Wilhelm Peters hadde malt scener med motiv fra norsk natur og folkeliv, og foran disse var plassert plastiske figurer som økte virkningen av livaktighet. Dette var samtidig en storartet bygning for visning av billedkunst.
C. W. Blomqvists Kunsthandel er i disse Dage bleven flyttet til sit nye Udstillingslokale i Karl Johans Gade Nr. 35, hvor Hr. Arkitekt Rivers bagenfor “Butiken” ud til Gaden, der kun indholder Blomqvists for øvrig meget righoldige Maleriudlodning, har arrangert en smuk udstillingssal 24 Meter langt og 8 Meter bred med godt Overlys, Gasovne og elektriske Bulamper, der selv ved Aftens tid kaster et fuldt tilstrækeligt Lys over alle de smukke Billeder og Skulpturarbejder der er udstillet langs Salens Sider. I Midten er anbragt magelige Reproduktioner af Udenlandets største Arbejder paa den bildende Kunsts Omraade. Den østre Del af Salen [har...] smukke, broncerede Basreliefer, der tager sig udmerket godt ud sammen med Salens øvrige Udstyr. Idethele synes Arrangementet ved dette nye Lokale at love en Fremtid, der vil være til Glæde for vore Kunstnere og vort Publikum.
Dette at kunstnere ønsket å vise flere bilder samtidig, ha “separatutstillinger”, ble fra 1880-årene mer og mer vanlig. De fleste av våre kunstnere, nasjonalromantikere så vel som naturalister, har mer enn én gang forhandlet med Wasteson. En rekke kunstnere – Werenskiold, Munch, Skovgaard, Wentzel, Christian Krohg, samt Oda og den unge Per, Skredsvig, Kittelsen, Carl Larsson, Vigeland, Otto Sinding og Eilif Peterssen, for bare å nevne noen få – fikk sin sjanse i Karl Johans gate 35. Noen av utstillingene ble avertert som auksjonsutstillinger, men det var først etter første verdenskrig at auksjonsvirksomheten for alvor tok til hos Blomqvist.
Wasteson ble stadig anklaget for å drive med reklamemessige fremstøt da han satt utstillinger som “Udstilling af anonyme Kunstneres arbeider” og “De Refuseredes Udstilling” på plakaten. At han slapp omstridte Edvard Munch til i lokalet, samt en angivelig Rubens-skisse som ble stilt ut for salg i 1903, medførte også en rekke innlegg i avisene. Walfrid Wasteson synes å ha vært en liberal og gjestfri vert som samarbeidet godt med kunstnere og organisasjoner, men kun ved personlig angrep på forrentningsdriften hevet han stemmen offentlig: “Jeg har ikke noe med at optræde som kunstdommer. Det folk vil kjøpe maa de faa lov til at kjøpe,” uttrykte han i et intervju i 1914 – men innrømmet senere at ikke alt hadde kommet lenger enn til butikken.
Fra 1910 fikk Blomqvist en alvorlig konkurrent i det nystartede Kunstnerforbundet. Lokalene i Karl Johans 35 var fremdeles store og gode, men kunne man gjøre det enda bedre? Sjansen bød seg noen år senere, da et lokale i Tordenskiolds gate var til salgs. Her kunne man bygge fra grunnen og få det akkurat så moderne som mulig.
Blomqvist i Tordenskiolds gate.
Firmaet hadde bestått i 44 år da det flyttet i 1914. En ny tid begynte for Blomqvist, som i løpet av noen år bygget opp lokalene slik de fremdeles fremstår i dag. Det var mange som beklaget at det populære utstillingsstedet forsvant fra Karl Johans gate, og noen syntes nok at Tordenskiolds gate lå litt utenfor allfarvei. Det nystartede Kunstnerforbundet hadde imidlertid allerede sine lokaler der nede. “Vi har avisgaden. Vi har manufakturforretningernes gade, og nu faar vi ogsaa kunstgaden,” antydet en journalist i anledning åpningen.
Åpningen fant sted 11. november 1914. Jappe Nilssen var i Dagbladet over seg av begeistring over denne kunstsalon “av helt europeisk tilsnitt, ubetinget den vakreste og mest smagfulde i Norden. Kommer fra Gaten ind i Butiken, hvor de profane Forretninger med Rammer, Partoutkort, Lodder og lignende foregaar i en litt dunklere Belysning. Saa stiger man nogen Trinder og kommer ind i en Overlyssal… Nu sturer man videre op en høi og bred Trappe og Separatutstillingene arrangeres…”.
Første verdenskrigs pengerikelighet skapte gode tider. Da Walfrid Wastesons døde i 1920 forsvant det gamle ramme- og forgyllingsverkstedet som hadde holdt til i bakgården. Det ble bygget nok en overlyssal og mindre kabinetter, også disse med overlys. Dermed ble Blomqvist “et av de største private kunstutstillingsforetagender som eksisterer,” for å sitere en stolt Wasteson junior. Thorleif Wasteson hadde begynt i farens forretning allerede 1909 – samme år som grandonkel C. W. Blomqvist døde.
Det ville her gå for langt å skulle berøre de mange utstillingene som ble vist i Tordenskiolds gate. Opptil fem kunstnere kunne holde separatutstillinger samtidig. Spesielt gjevt var det selvfølgelig å stille ut i den store salen i annen etasje. I 1918 stilte Edvard Munch ut sin “Livsfrise” her. Lokalet ga ham mulighet til å se alle bildene samlet, som han fornøyd skrev i forordet til katalogen.
I 1920-årene arrangerte Wasteson en rekke minneutstillinger. Den første i rekken ble holdt høsten 1924 og var viet Thomas Fearnley. Deretter var det Christian Skredsvig tur, og så fulgte blant annet Johan Fredrik Eckersberg, Hans Gude, Mathias Stoltenberg, Olaf Isaachsen og J.C. Dahl. I 1927 var det to store minneutstillinger, over Adolph Tidemand og Herman August Cappelen. Disse utstilingene fortjener oppmerksomhet ikke minst fordi de skaffet oss en større kunsthistorisk innsikt i nasjonalromantikkens maleri. Etter 1880-årene og de franskinfluerte naturalistenes noe hysteriske utfall mot sine eldre, tyskskolerte kollegaer hadde det eksistert de forunderligste forestillinger om perioden. Dette fikk man nå anledning til å korrigere.
Allerede fra 1924 hadde Wasteson begynt å holde en vårauksjon og en høstauksjon “over gammel norsk kunst”. Han avholdt også dødsboauksjoner over privatsamlinger. Fra slutten av 20-årene satte auksjonene i stadig større grad sitt preg på Blomqvist.
I 1930 åpnet Kunstnerens Hus ved Slottsparken, og tyngdepunktet i hovedstadens utstillingsliv ble derved forrykket. Dette ble merkbart både for Blomqvist og andre tradisjonelle utstillingssteder som Kunstforeningen og Kunstnerforbundet.
Familien Vik tar over.
I 1930-årene solgte Wasteson Blomqvist til familien Vik, som også eide Oslo Auksjonsforretning. Anders M. Vik la senere all drift inn i Blomqvist. Vik var en driftig gründer som også startet opp med skinnauksjoner, både i Oslo og Stockholm, og ble ledende på dette. Han satte en av sine mange brødre til å passe driften i Blomqvist Kunsthandel, før A. M. Viks sønn, som har samme navn, noe senere tok over ansvaret. I 1985 overlot sønnen bedriften videre til sin datter, Elisabeth Vik Forsberg. Kunsthandelen hadde da vært drevet noe forsiktig i mange år, og Blomqvist var ikke lenger det største stedet for kunstomsetning.
Med den nye generasjonen kom en ny giv, og Blomqvist ble igjen ledende i Norge. Antikviteter ble også tatt med for å gjøre Blomqvist Kunsthandel komplett på sortimentet. Ekspansjonen krevde plass, og i 2001 ble det besluttet å dele driften i to separate auksjonshus. Ved CC-Vest i Oslo åpnet det et nytt og moderne auksjonshus under navnet Blomqvist Auksjonshall Lysaker. Det nye auksjonshuset tar i dag hånd om den store mengden kvalitetsobjekter i den rimeligere prisklassen.
Da store deler av driften ble flyttet til den nye auksjonslokalet, åpnet det seg samtidig nye muligheter for galleridriften i Tordenskiolds gate. På 1970-tallet arrangerte Blomqvist flere utstillinger med navnet Visuelt. Dette var store kollektivutstillinger, med blant annet Gunnar S. Gundersen, som var ment som et supplement til Høstutstillingene. På 1980 og 1990-tallet var samtidskunstutstillinger mer sporadiske og ble gjerne satt sammen etter Walfrid Wastesons velprøvde filosofi; “Det folk vil kjøpe maa de faa lov til at kjøpe.”
Den 5. september 2005 lanserte Blomqvist nettauksjoner som den del av Blomqvist Auksjonshall Lysaker. I dag er Blomqvist Auksjonshall Lysaker et rent nettbasert auksjonshus, Blomqvist Nettauksjon.
Blomqvist Kunsthandel er i dag Norges ledende auksjonshus med ca 6 store kvalitetsauksjoner hver år med kunst og antikviteter av høy kvalitet.


Washington County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Fond du Lac County i nordvest, Sheboygan County i nordøst, Ozaukee County i øst, Milwaukee County i sørøst, Waukesha County i sør og mot Dodge County i vest.
Washington Countys totale areal er 1 129 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 117 493 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen West Bend.
Fylket har fått sitt navn etter USAs første president, George Washington.


Fond du Lac County.
Kart over Wisconsin der Fond du Lac County er markert med rødt
Fond du Lac County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Winnebago County i nord, Calumet County i nordøst, Sheboygan County i øst, Washington County i sørøst, Dodge County i sørvest og mot Green Lake County i vest.
Fond du Lac Countys totale areal er 1 983 km² hvorav 111 km² er vann. I 2000 hadde fylket 97 296 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fond du Lac som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter sin plassering ved sørenden av Lake Winnebago på fransk.


Skrivekuglen.
Den første modellen fra 1870Skrivekuglen, verdens første kommersielt produserte skrivemaskin, ble oppfunnet i 1865 av den danske presten og forstanderen ved Det Kongelige Døvstummeinstituttet i København, Rasmus Malling-Hansen(1835–1890).
Gjennom hans datter, Johanne Agerskovs bok, Hvem er Skrivekuglens Opfinder?, vet vi at Malling-Hansen i 1865 eksperimenterte med å plassere bokstavene på en porselenshalvkule, og ved hjelp av sin svoger som tidtager, fant han den plasseringen av bokstavene på tastaturet, som ga den raskeste skrivehastigheten. I motsetning til de konkurrerende maskinene, plasserte Malling-Hansen bokstavene på stempler, som gikk direkte gjennom en halvkule og ned på papiret. Han plasserte også de mest brukte bokstavene slik at de ble betjent av de fingrene som kan skrive hurtigst, og vokalene til venstre og konsonantene til høyre.
Den første modellen sto ferdig en gang mellom 1867 og 1869 men først i 1870 fikk han patent på skrivekuglen med enerett i 15 år.
På den første modellen, ble papiret festet på en sylinder, som beveget seg ved hjelp av et elektromagnetisk batteri. Så på sett og vis kan man si at skrivekuglen også var den første elektriske skrivemaskinen. Men batteriene var på den tiden også en meget ny oppfinnelse, og fremdeles relativt upålitelige og også store og tunge, så Malling-Hansen og hans mekanikere arbeidet stadig med å finne andre løsninger, som kunne overflødiggjøre batteriet.
På de første skrivemaskiner kunne man ikke lese hva man skrev før etter at brevet var ferdigskrevet, og så også med skrivekuglen. Sylinderen befant seg inne i en trekasse, som ikke er medtatt på illustrasjonen.
Malling-Hansen arbeidet kontinuerlig for å forbedre sin oppfinnelse, og i 1874 kom den neste modellen, hvor papiret nå ble festet på en vogn, som beveget seg etter hvert som stemplene ble trykket ned, slik at bokstavene kom ved siden av hverandre på papiret. Det karakteristiske halvkuleformede skrivehodet ble dog beholdt intakt på alle modellene.
Skrivekugle - modell fra 1878
Eksempel på kugle-skrift, fra et brev skrevet av Rasmus Malling-Hansen til hans bror Jørgen i 1872
Rasmus Malling-Hansen, fotografert i 1890
I 1875 klarte så Malling-Hansen selv å konstruere en mekanisk løsning på problemet med papirføringen, som overflødiggjorde elektisiteten, og skrivekuglen fremsto nå i sin endelige og velkjente form. Prisen på skrivekuglen ble også etter hvert mer overkommelig – fra å ha kostet 1200 kroner, var prisen på en skrivekugle i 1888 kommet ned i kun 150 kroner.
Malling-Hansen stilte ut sin skrivekugle på flere av de store utstillingene på 1870-tallet, og ble tildelt 1. pris medalje i København i 1872, og på verdensutstillingene i Wien i 1873 og Paris i 1878.
Til tross for et relativt jevnt salg gjennom 70- og 80-årene, ble aldri skrivekuglen noen kommersiell suksess. Den møtte sterk konkurranse blant annet fra den amerikanske Remington maskinen, som var langt billigere og bedre markedsført, om enn den skrev langt saktere, på grunn av de leddede armene og qwerty-tastaturet, som var konstruert for at ikke armene skulle vikle seg inn i hverandre ved for hurtig skriving. Den siste modellen ble presentert på den store kunst- og industriutstillingen i København i 1888, og hadde da fått både fargebånd og papirvalse. Mekanikeren Lyngbye, som hadde overtatt ansvaret for den videre utviklingen av skrivekuglen fikk 1. premie medalje på utstillingen for skrivekuglen.
Rasmus Malling-Hansen døde i 1890, kun 55 år gammel, og den ordren han hadde hos sin mekaniker for produksjon av 100 skrivekugler, ble kansellert, og etter det ble det ikke produsert flere skrivekugler. I dag er Malling-Hansens skrivekugler svært ettertraktet blant samlere og museer, og en vanlig pris er ca 200.000,- kroner.
Norsk Teknisk Museum har en skrivekugle i sin samling, men den er for tiden ikke utstilt.


Johannes Popitz.
Johannes Popitz (født 2. desember 1884 i Leipzig, død 2. februar 1945 i Plötzenseefengselet) var en tysk politiker og antinazist. Han var medlem av riksregjeringen og prøyssisk finansminister.
Han var sønn av en farmasøyt, og studerte jus og statsvitenskap i Lausanne, Leipzig, Berlin og Halle.
Mellom 1914 og 1919 var han sekretær i det prøyssiske indreministeriet, og fra 1919 til 1929 arbeidet han i riksfinansministeriet, fra 1925 som statssekretær. Han ble i 1922 også utnevnt til honorærprofessor i skatterett og finansvitenskap ved universitetet i Berlin. I 1932 ble han riksminister uten portefølje og kommissarisk leder av det prøyssiske finansministeriet. 21. april 1933 ble han utnevnt til prøyssisk minister.
Popitz ble først medlem av NSDAP og mottok partiets utmerkelse i 1937. Hans avvisning av nasjonalsosialismen begynte da han så hvordan jødene ble forfulgt. Han søkte om avskjed i 1938, men det ble ikke innvilget.
Den monarkistisk og nasjonalkonservativt innstilte Popitz begynte deretter å engasjere seg i den konservative opposisjonen mot det nasjonalsosialistiske regimet. Han utarbeidet en «midlertidig statslov» for Carl Friedrich Goerdeler, som skulle tre i kraft etter at Hitler var avsatt.
For å forsøke å oppnå en legal og ublodig maktovertagelse kontaktet Popitz sommeren 1943 Heinrich Himmler, og forsøkte å overtale ham til innlede forhandlinger med vestmaktene. På dette tidspunktet vegret imidlertid Himmler seg for å etterkomme forslaget.
Popitz ble av 20.juli-konspiratorene rundt Claus von Stauffenberg tiltenkt rollen som finans- og kulturminister. Etter at attentatet 20. juli mislyktes ble Popitz dagen etter arrestert og 3. oktober 1944 dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler. Dommen ble fullbyrdet 2. februar 1945.
Popitz, Johannes
Popitz, Johannes
Popitz, Johannes
Popitz, Johannes
Popitz, Johannes


Tilknytningsomsorg.
Attachment Parenting eller tilknytningsomsorg er et begrep skapt av barnelegen Dr. William Sears.
Attachment Parenting er et forsøk på å gjeninnføre en måte å se barn på/oppdra barn på som har forsvunnet fra vår moderne, vestlige verden. Attachment Parenting er et forsøk på å finne igjen de gode tingene fra gamle tiders barneoppdragelse, samtidig som man vil beholde det som er bra i vår moderne måte å leve på.


Den irske borgerkrig.
Den irske borgerkrig ble utkjempet mellom 28. juni 1922 og 24. mai 1923 mellom motstandere og tilhengere av den anglo-irske traktat. Traktaten ble undertegnet 6. desember 1921, og nøyaktig et år senere ble Den irske fristaten opprettet som følge av traktaten. Motstanderne protesterte spesielt mot det fortsatte konstitusjonelle båndet til Storbritannia, men også mot at seks grevskap i Ulster var løsrevet fra resten av Irland som provinsen Nord-Irland.
Borgerkrigen fulgte tett på den irske uavhengighetskrig og krevde flere menneskeliv enn denne. Som borgerkriger oftest gjør, etterlot den også dype motsetninger i befolkningen, som fortsatt kan være synlige i irsk politikk.
Traktaten.
Den anglo-irske traktat ble forhandlet frem for å få en slutt på den irske uavhengighetskrigen, som ble utkjempet fra 1919 til 1921. Traktaten åpnet for en selvstyrt irsk stat, med status som "dominion" under Det britiske imperiet. Den britiske monarken skulle, som konge av Irland, være statsoverhode. Medlemmene av det irske parlamentet, Oireachtas, måtte avlegge en troskapsed til Fristaten og til kongen av Irland.
Eden ble sterkt kritisert av mange republikanere. De protesterte også mot at Irland ikke skulle være en republikk, men en «fristat» underlagt Det britiske imperiet. Spørsmålet om Irlands deling kom også opp, men hadde en langt mindre betydning enn det skulle få senere. De fleste republikanere mente at Nord-Irland ikke ville bli en enhet som ville klare seg politisk og økonomisk, slik at landsdelen raskt ville bli innlemmet i et samlet Irland. Det var også problemer med Treaty Ports, irske havner som var kontrollert av Royal Navy av hensyn til Storbritannias nasjonale sikkerhet.
Michael Collins argumenterte for at traktaten gav «frihet til å oppnå frihet», og således var et steg på veien mot en suveren irsk republikk. Han skulle få rett i dette, ettersom fristaten faktisk utviklet seg til en uavhengig republikk, men i 1922 mente traktatmotstanderne at traktaten ikke var veien å gå, og at inngåelsen av den var et svik.
Splittelse.
Michael Collins ledet tilhengerne av traktaten frem til sin død i august 1922.
Splittelsen i den nasjonalistiske bevegelsen som fulgte traktaten hadde et sterkt personlig preg. Motpartene hadde vært nære venner og kolleger under uavhengighetskrigen, og dette gjorde uenigheten om traktaten spesielt bitter. Michael Collins følte at Eamon de Valera hadde sendt ham til England for å forhandle fordi han dermed selv ville kunne distansere seg fra avtalen. Collins var derfor svært skuffet da de Valera nektet å stå ved avtalen han hadde sendt forhandlere med alle fullmakter for å undertegne. De Valera var på sin side rasende over at forhandlerne hadde signert uten å konsultere Dáil Éireann, selv om de hadde fått alle fullmakter og således ikke trengte å reise tilbake for konsultasjoner.
Dáil Éireann ratifiserte avtalen med 64 mot 57 stemmer den 7. januar 1922. En provisorisk regjering ble opprettet, med Collins som statsminister, for at traktaten skulle kunne tre i kraft i henhold til vilkårene.
De Valera gikk av som Dáils president og tok med seg traktatmotstanderne i Sinn Féin ut av Dáil. Han hevdet at Dáil ikke kunne ratifisere traktaten, ettersom de da brøt sin ed til Den irske republikk. Han forsøkte å forhandle frem et kompromiss, hvor Fristaten hadde «ytre assosiasjon» til Samveldet, uten å være medlem. Flertallet av offiserene i IRA var også motstandere, og i mars 1922 gjorde de vedtak om at ratifiseringen i Dáil var ugyldig. Traktatmotstanderne i IRA opprettet sin egen hærledelse, som de regnet som landets virkelige regjering. Tilhengerne innenfor IRA ble innlemmet i Irish Army, Fristatens offisielle hærstyrke.
Begge sider ønsket å unngå borgerkrig. Collins opprettet en gjenforeningskomité som skulle samle IRA og inngikk et valgsamarbeid med de Valera med tanke på å opprette en koalisjonsregjering. Han forsøkte også å utforme en republikansk grunnlov som var akseptabel for traktatmotstanderne. IRA-ledere som Liam Lynch var villige til å akseptere dette, men grunnlovsutkastet ble stoppet av britisk veto fordi det stred mot traktaten. Collins måtte akseptere dette, og valgsamarbeidet brøt sammen. Dermed stilte to partier som begge kalte seg Sinn Féin til valg; traktattilhengerne fikk 239 193 stemmer mens motstanderne fikk 133 864. I tillegg fikk de andre partiene, som alle støttet traktaten, 247 226 stemmer. Det var altså helt klart at velgerne støttet traktaten og opprettelsen av Fristaten.
Michael Collins og Arthur Griffith ledet arbeidet med å opprette Fristaten. Collins organiserte National Army, som han baserte på en kjerne av traktattilhengere i IRA, og en ny politistyrke. Bruken av IRA som kjerne i den nye hæren fikk en negativ virkning for Fristaten, fordi det i områder hvor IRA var traktatmotstandere ble mulig for dem å ta over britiske brakker og våpen. Innen sommeren 1922 hadde dermed traktatmotstanderne kontroll over deler av landet, spesielt Munster og områder på vestkysten.
Kamper i Dublin.
Traktatmotstandere forskanset seg i Four Courts i Dublin.
I april 1922 tok traktatmotstandere i IRA, ledet av Rory O'Connor, kontroll over Four Courts i Dublin. De ønsket å utløse en væpnet konflikt med britene, som så skulle forene de to fraksjonene mot en felles fiende. Men for dem som ønsket å holde opprettelsen av Fristaten på sporet, slik at traktaten kunne tre i kraft fra 6. desember 1922, var okkupasjonen i Dublin en provokasjon som måtte slås ned av irene selv, og ikke av britene. Arthur Griffith ønsket å bruke makt med en gang, men Collins holdt lenge igjen for å unngå full borgerkrig.
Ironisk nok var det en handling Collins selv beordret som gjorde det nødvendig å gripe inn mot IRA. 22. juni 1922 ble den pensjonerte britiske generalen Henry Hughes Wilson skutt ned og drept i Belgravia i London. Britene mente det var IRA som stod bak og krevde at Collins tok affære mot okkupantene i Four Courts, ellers ville de selv gjøre det. For Collins var det viktig å ikke gi britene et påskudd til å sette inn styrker i Irland, og han ble dermed tvunget til å angripe. Det britene ikke visste, var at det var Collins selv som hadde beordret drapet på Wilson, som represalie etter angrep mot katolikker i Nord-Irland.
27. juni kidnappet IRA-soldatene i Four Courts en general i Irish Army, J.J. O'Connell. Dermed var begeret fullt, og Collins fikk låne to kanoner av britene for å angripe bygningen. Regjeringen utnevnte så Collins til øverstkommanderende for hæren. Angrepet på Four Courts hadde ikke vært den første skuddvekslingen mellom fraksjonene, men den representerte begynnelsen på full borgerkrig, ettersom tidligere sammenstøt hadde vært små trefninger som ikke gjorde en fredelig løsning umulig.
Angrepet på Four Courts begynte den 28. juni, og bombardementet varte i to dager. Den britiske generalen Nevil Macready gav Collins bare 200 av de 10 000 skuddene han hadde, men mot IRA-soldatene som bare hadde lette håndvåpen var dette mer enn nok. Den 30. juni ble bygningen stormet, og IRA overgav seg. Det var mindre gatekamper i Dublin frem til 5. juli, og deretter fulgte den ukelange okkupasjonen av O'Connell Street. Sammenlagt falt 65 soldater, og 28 ble såret. Blant de døde var Cathal Brugha, en av republikanernes viktigste ledere. Omkring 500 republikanere ble tatt til fange. Man antar at godt over 250 sivile ble drept eller såret.
Da kampene i Dublin endte hadde Irish Army og Fristatens regjering full kontroll over hovedstaden, mens traktatmotstanderne var spredd sør og vest i landet.
Motpartene.
Utbruddet av borgerkrig tvang medlemmer av begge fraksjoner til å velge side. Tilhengere av traktaten ble kjent som "pro-treaty", "Fristatshæren" eller "National Army" (sistnevnte var det første offisielle navnet på Irish Army). Motstanderne ble kjent som "anti-treaty", "Irregulars" eller "republikanere", og refererte fortsatt til seg selv som "IRA". Motstanderne hevdet at de forsvarte Den irske republikk som var blitt proklamert i 1916 under påskeopprøret og så formelt, om enn illegalt, opprettet av Det første Dáil. De Valera overlot lederskapet av traktatmotstanderne til militære ledere som Liam Lynch, og deltok selv som vanlig IRA-frivillig.
Da borgerkrigen brøt ut, hadde traktatmotstanderne i IRA omkring 15 000 mann, mens tilhengerne hadde omkring 7000. På papiret hadde IRA i begynnelsen hele 72 000 mann, men de fleste av dem var blitt rekruttert under våpenhvilen og kjempet verken i uavhengighetskrigen eller borgerkrigen. Selv om motstanderne hadde et stort overtall i antall soldater, manglet de en effektiv kommandostruktur, en klar strategi og våpen. Ved krigsutbruddet hadde de bare 6780 rifler og noen få maskingeværer. Mange av soldatene utstyrte seg med hagler, som er lite egnet til regulær krigføring. De klarte også å erobre noen britiske pansrede kjøretøy under den britiske hærens evakuering. Som følge av våpenmangelen hadde traktatmotstanderne gjennom hele krigen en defensiv strategi.
Fristatens hær ble raskt bygget opp etter krigsutbruddet. Selv om kjernen av erfarne IRA-soldater var liten, fikk de britisk artilleri og britiske fly, panserbiler, maskingeværer, håndvåpen og ammunisjon. I august 1922 hadde de 14 000 mann, mot slutten av året 38 000 og ved krigens slutt 55 000 mann og 3500 offiserer, langt mer enn det Fristaten ville trenge i fredstid. Eliten i hæren, "Dublin Guard", var rekruttert fra Dublins "Active Service Unit", eliten i IRAs Dublinbrigade, som Collins hadde hatt kommandoen over under uavhengighetskrigen. Han tok også med seg sin spesialstyrke av snikmordere inn i hæren. Denne enheten var innblandet i flere overgrep mot traktatmotstandere mot slutten av krigen. De fleste av soldatene i Fristatshæren var traktattilhengere, men en ikke ubetydelig andel av dem var også arbeidsløse veteraner fra første verdenskrig (de hadde da gjort tjeneste i British Army). Britiske offiserer ble også rekruttert for å tilføre teknisk ekspertise. Republikanerne gjorde et stort propagandanummer ut av dette britiske innslaget, men det er klart at flertallet av soldatene var uten krigserfaring og hadde meldt seg frivillig for å kjempe for Fristaten.
Fristaten tar flere byer.
Etter at kampene i Dublin stilnet spredde konflikten seg utover landet. Traktatmotstanderne kontrollerte Cork, Limerick og Waterford, som inngikk i det de kalte Munster Republic. Men uten tyngre våpen og pansrede enheter var de ute av stand til å føre konvensjonell krig. Liam Lynch kunne dermed ikke utnytte den fordelen det var å kontrollere dette territoriet ved krigens start og måtte følge en defensiv strategi. Hans håp var at Munsterrepublikken kunne holde ut lenge nok til at britene ville reforhandle traktaten.
Fristaten kunne lett innta de større byene i løpet av juli og august 1922. Collins, Richard Mulcahy og Eoin O'Duffy planla en landsomfattende offensiv med en kombinasjon av land- og sjøbårne styrker mot Cork og Kerry i sør og Mayo i vest. Limerick falt 20. juli, Waterford samme dag og Cork 10. august. Nok en sjøbåren ekspedisjon mot Mayo førte til at også dette området kom under Fristatens kontroll. Mens republikanerne forsvarte seg kraftig flere steder, hadde de ingen mulighet til å stå imot regulære styrker med artilleri og panser.
Etter at de større byene var tatt, fulgte en periode med geriljakrig i grevskapene Cork og Kerry i sør, Wexford i øst og Sligo og Mayo i vest. Det var også sporadiske kamper ved Dundalk, hvor Frank Aiken ledet den 4. nordlige divisjon av IRA.
Først etter åtte måneder med sporadisk krigføring endte borgerkrigen. Denne perioden var særlig preget av snikmord og henrettelser. Michael Collins ble drept i et bakhold i Béal na mBláth i august 1922. Hans død førte til ytterligere bitterhet blant Fristatens ledere, og bidro antagelig til å styrke en voldsspiral. Arthur Griffith døde av naturlige årsaker bare ti dager før mordet på Collins, og Fristaten ble deretter ledet av W.T. Cosgrave, mens Richard Mulcahy var kommandant for Fristatshæren.
I oktober 1922 opprettet de Valera og andre traktatmotstandere en egen republikansk regjering. Men de hadde da ikke kontroll over noe sammenhengende territorium, og praktisk talt ingen støtte utenfor egne rekker. IRA så også bort fra dette, ettersom de regnet sine egne militære ledere som republikkens virkelige regjering.
Overgrep, henrettelser og krigens slutt.
I den siste fasen av borgerkrigen var det en serie av overgrep og henrettelser som førte til en varig bitterhet i irsk politikk. Fristaten begynte den 17. november 1922 å henrette fanger. De første var fire IRA-soldater som ble skutt. Deretter fulgte henrettelsen av forfatteren og traktatforhandleren Robert Erskine Childers den 24. november. Alt i alt utførte Fristaten 77 offisielle henrettelser under krigen.
Traktatmotstanderne svarte først med mordet på parlamentsmedlemmet Sean Hales. Fristaten henrettet en uke senere, den 7. desember 1922, fire fremstående republikanere som hadde vært fengslet siden krigen startet: Rory O'Connor, Liam Mellows, Richard Barett og Joe McKelvey. Fristatshæren begynte også med ekstrajudisielle henrettelser av krigsfanger, spesielt i Kerry, hvor kampene var spesielt harde. Det verste eksempelet fant sted i Ballyseedy, hvor ni republikanske fanger ble bundet til en landmine, som så ble utløst. De overlevende ble så skutt med maskingevær.
Den katolske kirke støttet Fristaten og nektet IRA-medlemmene som kjempet mot traktaten adgang til sakramentene. 10. oktober 1922 utstedte de irske katolske biskopene en formell uttalelse hvor de beskrev traktatmotstandernes kamp som systematisk mord og snikmord mot de nasjonale styrker, foretatt uten noen legitim autoritet. IRA-soldatene ble satt under interdikt. I et strengt katolsk land som Irland var i 1920-årene, påvirket dette befolkningens syn på traktatmotstanderne sterkt.
Mangelen på støtte i befolkningen, Fristatens beinharde innstilling og manglende vilje til å kjempe videre førte tilslutt til traktatmotstanderne sammenbrudd. I februar 1923 overgav Liam Deasy seg og oppfordret andre republikanere til å gjøre det samme. Etterhvert som konflikten sakte men sikkert ebbet ut, oppfordret de Valera IRAs ledelse til å be om våpenhvile, noe den nektet å gjøre. Flere historikere mener at en hendelse som bidro til å få slutt på krigen, var Liam Lynchs død. Han falt i en mindre trefning i Knockmealdown-fjellene den 10. april, og dermed tok den mer pragmatiske Frank Aiken over som øverstkommanderende for IRA. 30. april erklærte Aiken våpenhvile på vegne av traktatmotstandernes styrker, og 24. mai beordret han dem til å dumpe våpnene sine fremfor å overgi dem eller fortsette en kamp de ikke kunne vinne. Flere tusen IRA-medlemmer, inkludert de Valera, ble arrestert i ukene som fulgte.


Winnebago County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Winnebago County er markert med rødt
Winnebago County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Waupaca County i nordvest, Outagamie County i nordøst, Calumet County i øst, Fond du Lac County i sør, Green Lake County i sørvest og mot Waushara County i vest.
Winnebago Countys totale areal er 1 499 km² hvorav 363 km² er vann. I 2000 hadde fylket 156 763 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oshkosh som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter Winnebago-indianerne.


Calumet County.
Kart over Wisconsin der Calumet County er markert med rødt
Calumet County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Brown County i nordøst, Manitowoc County i øst, Sheboygan County i sørøst, Fond du Lac County i sørvest, Winnebago County i vest og mot Outagamie County i nordvest.
Calumet Countys totale areal er 1 028 km² hvorav 200 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 631 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chilton.
Fylket har fått sitt navn etter det franske ordet for Menominee-indianernes fredspipe.


Potensiometer.
Et vanlig 270 grads dreiepotensiometer
Et potensiometer er en resistiv spenningsdeler. Det består av en motstandsstrekning med fast resistans og et bevegelig tappepunkt som kan stilles til hvor som helst på strekningen. Tappepunktet berøres av "sleperen".
Amerikansk type skjemasymbol for potensiometer
Klassisk potensiometer.
Navnet "potensiometer" kan oversettes til norsk som "spenningsmåler". Det kommer av at apparatet potensiometer i klassisk forstand ble brukt for å måle elektriske spenninger. Potensiometret består av en oppspent motstandstråd med jevnt tverrsnitt. Tråden er spent opp på et brett som også har en avstandsskala og en føre- og avlesningsanordning for sleperen. Trådens endepunkter blir veldefinerte der de går over skarpe kanter.
En kjent spenning U som legges over motstandstråden blir delt ned av potensiometret som en faktor RB/RT*U. RT er RA+RB. Her er RA motstandsverdien fra toppen til tappepunktet, RB fra tappepunktet til bunnen, og RT er hele trådens motstandsverdi.
En ukjent spenning (som må være lavere enn spenningen over tråden) sammenlignes med potensiometres spenning mens tappepunktet flyttes. Som indikator brukes et galvanometer koplet mellom den ukjente spenningen og tappeepunktet. Når galvanometret ikke har utslag er spenningene like store og den ukjente spenningen er blitt kjent.
Presisjonen kan bli meget høy og er gitt av trådens jevnhet og nøyaktigheten av den kjente spenningen.
Et klassisk potensiometer brukes også i en Wheatstone-bro, som brukes til å måle elektriske motstandsverdier presist.
Dagens potensiometre.
En variabel spenningsdeling er nyttig til så mangt, også når den ikke brukes til måling. Av den grunn finnes potensiometret i dag utført i et utall variasjoner. Potensiometre brukes både til å oppnå innstillbar spenningsdeling og til å oppnå innstillbar motstandsverdi.
Den viktigste endringen ble at sleperen dreies om en akse og motstanden er tilsvarende formet rund. En motstandstråd kan være viklet om et isolerende toroid eller motstanden kan bestå av et ledende sjikt. Oftest har slike utførelser en dreievinkel på 270 grader, 3/4 omdreining.
Når potensiometret er tiltenkt å kun oppvise en motstandsverdi mellom sleperen og en ende, og motstanden er tiltenkt større effekter, kalles det en rheostat.
Trimmepotensiometer.
Et trimmepotensiometer er en ganske liten utførelse tiltenkt innstilling ved hjelp av et skrujern. Det blir innstilt én gang slik at en tiltenkt funksjon i et apparat blir optimal. Senere endringer gjøres kun ved verkstedservice av apparatet.
Moderne trimmepotensiometre kan kreve 5 eller 10 omdreininger av stilleskruen for å komme fra ende til ende.
Logaritmisk potensiometer.
Potensiometre som er beskrevet til nå har en fast motstandsendring per dreievinkel og kalles derfor "linjære". For potensiometre for lydstyrkeregulering tappes en signalspenning ved sleperen og denne spenningen forsterkes videre og går til høyttalere. Lydstyrken kan slik reguleres fra null til fullt. Imidlertid ville et linjært potensiometer oppføre seg slik at det praktiske reguleringsområdet ville være sammenstuet i den nedre enden. Det blir nesten full lyd når det er dreid bare litt opp. For å unngå denne sammenstuingen lages banen logaritmisk; nede i området er motstandsendringen (Ohm per dreiegrad) langt lavere enn lengre oppe i området. Slike potensiometre kalles logaritmiske og skalaen blir ideellt sett et fast antall dB per dreiegrad.
For annet bruk finnes potensiometre der logaritmkurven er speilvendt. De betegnes -LOG potensiometre.
S-kurve potensiometre.
Av lignende grunner som til volumkontrollen føles innstilling av bass og diskant mere naturlig når banen har en såkalt S-kurve istedet for å være linjær. Dette gjelder kun for en såkalt Baxandall type tonekontroll-kopling.
Skyvepotensiometre.
Utførelser lik det klassiske potensiometret er også i bruk. Der flyttes sleperen med en linjær bevegelse og ikke ved dreiing av en akse. Slike er fremfor alt i bruk i miksepulter og er da logaritmiske, presise og ganske dyre og kalles fadere (fra engelsk "fade" = "svekke"). De bukes også i vanlig audioutstyr.
Stereopotensiometre.
Potensiometre som brukes i audiosammenheng er gjerne duale, de inneholder ett potensiometer for hver kanal.
Presisjonspotensiometre.
Også dreiepotensiometre kan lages presise. Her er mekanikken ofte slik laget at aksen kan dreies flere omdreininger, gjerne 10. Sleperen beveger seg internt i en spiral langs en tråd. Ofte brukes en mekanisk innretning med skala for å angi hvor potensiometret står.
Potensiometerfeil.
Kontakten mellom sleperen og motstandsmaterialet kan bli usikker og vaklete med tiden. Slikt høres som støy når sleperen beveges i en lydstyrkekontroll. I måleapparater kan slikt føre til målefeil.
Fast tappepunkt.
Noen potensiometre har et fast tappepunkt i tillegg til sleperen og har derfor fire tilkoblinger. Slike ble spesielt brukt for lydstyrkekontroller for å endre bass/diskant forholdet noe med innstilt lydstyrke (fysiologisk volumkontroll)
Digitale potensiometre.
Med utviklingen er det blitt slik at elektronikk er billig, mekanikk er dyr å produsere. Digitale potensiometre stiller inn motstandsverdien og spenningsdelingen etter en digital kode som tilføres. Digitale potensiometre kan også være logaritmiske og finnes i stereovarianter. Digitale potensiometre beheftes ikke med dårlig kontakt til sleperen. Slike brukes svært ofte i digital elektronikk, som i TVer og i lydkort for computere.
I forenklet mutlig språk kalles potensiometre oftest potmetre. På engelsk og tysk brukes betegnelsen "potentiometer".


Val Badia.
a> i forhold til de andre ladinske dalene
Val Badia (tysk "Gadertal" eller "Abteital") er en alpedal i Dolomittene i Syd-Tirol. Dalens 10 300 innbyggere er overveiende ladinsktalende (94 %), resten snakker tysk eller italiensk.
Geografi.
Val Badia er en sydlig sidedal til Pustertal og strekker seg oppover mot Sela i syd. Dalen er omgitt av høye fjell på alle kanter: Fanes (opptil 3064 moh.) i vest; Sela (3152 moh.) i syd; Pöz- (2918 moh.) og Odlegruppa (3025 moh.) i vest.
Dessuten forbinder Börzpasset (2003 moh.) med den tysktalende Villnösstal i vest, som har vært ladinsktalende i historisk tid.
Historie.
Funn av steinverktøy ved Frarapasset viser at de øvre delene av dalen ble brukt som fjellbeite allerede i steinalderen. Permanente bosetninger fantes derimot sannsynligvis ikke før det 11. århundre, da dalen ble kolonialisert av to grunneiere: Dalens venstre (vestre) del hørte til fyrstbispedømmet Brixen og ble bosatt fra Eisacktal (over Frara- og Börzpasset). Dalens østre side, dvs. til høyre for La gran Ega, lå under klosteret Sonnenburg og ble bosatt fra Pustertal.
Badia


Aktiv Skøyteklubb.
Aktiv Skøyteklubb (ASK) er en skøyteklubb i Oslo og tilhører Akershus & Oslo Skøytekrets. Klubben ble stiftet i 1924 som Arbeidernes Cycleklub. i 1927 skiftet klubben navn til Arbeidernes skøyteklubb (ASK), et navn de hadde til 1978 da de skiftet til Ask Skøyteklubb. 18. juni 2001 fikk klubben sitt nåværende navn.
Klubben var en del av Arbeidernes Idrettsforbund på 1920-tallet. Den hadde tilholdssted på Jordal, men byttet hjemmebanen til Valle Hovin da den ble åpnet. Der ligger også klubbhuset. På 1950-tallet hadde klubben også egen gruppe innen kunstløp, men klubben er i dag igjen kun en klubb for hurtigløp på skøyter. Klubbdrakten er grønn og svart.
Kjente medlemmer av ASK er Petter Andersen, Sigrid Sundby Dybedal, Kai Arne Engelstad, Per Willy Guttormsen, Knut Johannesen, Arne Johansen, Geir Karlstad, Bjørn Nyland, Frode Rønning og Erik Vea.


Vandre mot Lyset!
Michael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL!
Johanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med "Johanne Agerskov, født Malling-Hansen"
"Vandre mot Lyset!" er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder.
Michael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til jorden.
Gjennom flere års arbeid, fremkom så boken "Vandre mot Lyset!", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i "Vandre mot Lyset!" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i "Vandre mot Lyset!" kalles de Yngste.
"Vandre mot Lyset!" hevdes å være en fullendelse av kristendommen, i det den avslører og oppklarer århundrers tildikninger og forvanskninger av Jesus' lære. I følge "Vandre mot Lyset!" er det Kristus som er de Yngstes leder, og som gjennom sitt liv på Jorden forsøkte å bringe menneskeheten sannheten om deres forhold til Gud. Gud hadde også gitt ham det oppdrag, som menneske, å be for de eldstes leder, Ardor, men Ardor lyktes å dra mørket omkring Jesus i så stor grad at Jesus ikke evnet å erindre sitt løfte til Gud om bønnen, og han maktet derfor ikke å bryte Ardor/djevelens makt. I følge "Vandre mot Lyset!" var Jesu' død på korset ikke noe syndoffer for menneskene, men et resultat av at Ardor/djevelen lyktes til fulle å oppildne folket og lederne mot Jesus. Paulus, som først var en nidkjær skriftlærd og forfølger av de kristne, ble etter et åndelig syn av Jesus strålende skikkelse omvendt, og det var i hans tanker at idéen om at Jesus' død på korset skulle være en soningsdød for menneskenes synder ble til. Hvert menneske må, i følge "Vandre mot Lyset!" selv sone sine synder, gjennom anger og bønn om tilgivelse, eller ved å møte konsekvensene av sine onde handlinger i senere inkarnasjoner.
Boken "Vandre mot Lyset!" ble av Johanne og Michael Agerskov sendt til alle de daværende danske biskoper, og også til en rekke prester og andre personer, som før sin inkarnasjon skal ha lovet Gud å medvirke til en reformasjon av den danske kirke, basert på "Vandre mot Lyset!" Men kirkens menn møtte alle "Vandre mot Lyset!" med taushet og fortielse, og til tross for at verket fikk en rekke tilhengere blant menigmann, førte den ikke til noen offentlig debatt av betydning, og ikke heller den planlagte reformasjon av kirken.
"Vandre mot Lyset!" er i dag oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk, tysk, spansk, italiensk, russisk, svensk, ungarsk og norsk, og utgis i en rekke land verden rundt.
Som supplementer til "Vandre mot Lyset!" ble også utgitt Forsoningslæren og Genvejen, Spørgsmål og Svar 1 og 2, og før "Vandre mot Lyset!" fremkom, utga Michael Agerskov også diktsamlingen Hilsen til Danmark, som hevdes å være en samling dikt, skrevet av forskjellige avdøde danske forfattere fra gullaldertiden i Danmark. Diktsamlingen ble utgitt for å være et bevis på at mennesket lever videre gjennom sitt åndelige legeme etter døden, og ble tilsendt en rekke litteraturkyndige personer i Danmark, men ingen av dem ga den forventede respons på boken.


Pyrgi.
Pyrgi er en by helt sør på den greske øya Khios. Byen er hovedsete i kommunen Mastichochoria. Byen er gammel og bærer preg av dette. Storparten av alle bygninger i sentrum har fasadedekorasjon med geometrisk og naturlige motiv. Pyrgi er en middelalderlandsby med steinhus som ligger veldig tett. Noen gater er delvis overbygd av hus som går isammen over gatene.
Pyrgi er også kjent for sin produksjon av mastik.


Tungurahua.
Tungurahua er en vulkan i Ecuador, sør for hovedstaden Quito. Vulkanen er 5023 meter over havet. Tungurahua er også kjent som «Den Svarte Giganten» (eng: The Black Giant), og har et krater (pr 2004) på 183 meter i diameter.
Lokalisering.
Tungurahua er lokalisert i "Cordillera Central"-området av Andes i det sentrale Ecuador, 140 km sør for hovedstaden Quito. Andre kjente nærliggende fjell er Chimborazo (6,267 m) og El Altar (5,319 m). Det reiser seg over de små termiske kildene i byen Baños (1,800 m) som er lokalisert ved foten av vulkanen ca 5 km til nord. Andre nærliggende byer er Ambato (30 km nordvest) og Riobamba (30 km sørvest). Tungurahua ligger i Sangay Nasjonalpark.
Isbre.
Med sin høyde på 5,023 m er Tungurahua akkurat over snøgrensen, som er på ca 4,900 m. Tungurahuas topp er vanligvis snødekket og hadde en liten isbre som smeltet vekk etter økningen i vulkansk aktivitet i 1999.
Opprinnelse.
Dagens vulkan (Tungurahua III) er dannet inne i forgjengerens (Tungurahua II) kaldera som kollapset omtrent for 3000 (±90) år siden. Den opprinnelige vulkanen (Tungurahua I) kollapset ved slutten av Pleistocene-tiden.
Historiske utbrudd.
Tungurahuas utbrudd er stromboliske av natur. Alle historiske utbrudd stammet fra krateret og ble fulgt av sterke eksplosjoner, pyroklastiske strømmer og noen ganger lavastrømmer. I de siste 1300 årene har Tungurahua hvert 80. til 100. år gått inn i aktive faser, der de viktigste hendelsene har skjedd i 1773, 1886 og 1916–1918.
Nylige utbrudd.
Tungurahua sprer lava og aske om natten (1999)
I 1999, etter lang stille periode, begynte vulkanen en aktiv periode som fortsetter pr januar 2008. Etter det første utbruddet i oktober 1999, som produserte et større askeregn, og førte til en midlertidig evakuering av mere enn 25,000 innbyggere fra Baños om omliggende områder, fortsatte aktiviteten på et mindre nivå frem til mai 2006. Aktiviteten økte da dramatisk og kulminerte med voldsomme utbrudd 14. juli og 16. august. Utbruddet 16. august var det mest voldsomme siden aktiviteten tok seg opp i 1999, og ble fulgt av en askesky hele 10km høy som senere spredde seg over et område på 740x180 km. Pyroklastiske strømmer resultert i 7 dødsfall og flere ødelagte landsbyer og veier på de vestlige og nordvestlige sidene av vulkanen. De 7 som omkom var en familie på 5 og to vitenskapsfolk, 60 ble savnet.
I januar 2008 ble vulkanen igjen mere aktiv. Ti landsbyer ble evakuert, da vitenskapsfolk fryktet et snarlig større utbrudd. 7. februar 2008 hadde så vulkanen et utbrudd som medførte at fem mennesker omkom, og fem landsbyer med 1500 mennesker måtte evakuere.


Lew Ayres.
Lew Ayres i "Johnny Belinda" (1948)
Lew Ayres (født 28. desember 1908 i Minneapolis i Minnesota, død 30. desember 1996 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller.
Ayres spilte banjo, gitar og piano i et storband på en nattklubb, da han i 1928 ble oppdaget av en talentspeider. Han filmdebuterte i 1929 mot Greta Garbo i filmen "Kysset". Han er kanskje mest kjent for sin rolle som den desillusjonerte tyske soldaten i filmen "Intet nytt fra Vestfronten" fra 1930.
I 1948 ble Ayres Oscar-nominert i kategorien Beste mannlige skuespiller i filmen "Johnny Belinda". Han har fått to stjerner, for sin innsats innen film- og radiounderholdning, på Hollywood Walk of Fame.
Lew Ayres var gift, i sitt andre av tre ekteskap, med skuespiller Ginger Rogers (1934–41).


Innbrudd.
Innbrudd er en språklig definisjon av det å skaffe seg uberettiget adgang til et sted (hus, bil, båt, jernbanevogn m.v) ved å beskadige en gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrenging (mest praktisk å dirke opp en lås, knuse et vindu o.l.). I Norge er dette brudd på straffeloven § 147. Innbrudd foreligger også der det er brukt falsk nøkkel eller rett nøkkel som er fravendt eieren. Dersom adgangen har skjedd gjennom en ulåst dør eller et åpent vindu er det derimot ikke innbrudd, men dette vil kunne rammes av andre mindre alvorlige straffebud, se som eksempel straffeloven § 395.


Kjerrhauker.
Kjerrhauker (Circinae) er en underfamilie i haukefamilien som hører til ordenen rovfugler.
Kjerrhaukene er middels store rovfugler, som oftest holder til på myrer og enger, hvor de jakter på insekter og små virveldyr.
I Norge er den eneste hekkende kjerrhauken myrhauk, mens sivhauk, enghauk og steppehauk er sjeldne gjester.


Franco Tancredi.
Franco Tancredi (født 10. januar 1955 i Giulianova i Abruzzo i Italia) er en tidligere italiensk fotballspiller. Han voktet målet for AS Roma og.
Tancredi spilte 228 kamper for Roma fra 1979 til 1990. Tancredi var forholdsvis kortvokst til å være keeper, men kompenserte med stor fart og spenst. Han ble regnet som spesialist på å redde straffespark.
Etter at han la opp som spiller, arbeidet Tancredi som keepertrener for Roma, før han i 2004 fulgte trener Fabio Capello til Juventus for å virke som keepertrener der. I 2006 skiftet han arbeidsgiver igjen, og dro nå til Real Madrid, igjen sammen med Capelo.


Endringskostnad.
Endringskostnader er et uttrykk for hva endringer, eller omstillinger, koster. De senere år har fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, omstillingsevne og endringskompetanse vært plussord brukt i organisasjonsteorien. Begrunnelsen for ønsket om endring har vært uttrykt som at "verden beveger seg stadig raskere", kombinert med et krav om tilpasning (av organisasjoner og organisasjonsmedlemmer) til en globalisert virkelighet.
Dette kan sees som et ledd i New Public Management, en styringsfilosofi som har dominert debatten om offentlig sektor de siste tredve årene. Hovedtesen er at et godt (altså effektivt, veldrevet) samfunn skapes ved at aktørene opptrer rasjonelt, altså at de raskt flytter innsatsen sin dit de får mest uttelling for den.
Baksiden av medaljen har det vært vanskeligere å finne uttrykk for, men har vært beskrevet som utfallet av de opplevelser individene i organisasjonen har i forbindelse med endring. Usikkerhet for egen stilling og frustrasjon over (stadige) reformer er utbredt i endringsutsatte organisasjoner. Disse individuelle reaksjonene gir seg utslag i sykefravær, arbeidsledighet, økte inntektsforskjeller, m.m. Disse kostnadene er ikke tilsiktede, men er heller ikke synlig i bedriftens økonomiske resultat.


Tysklands justisministerium.
Tysklands justisministerium er et føderalt ministerium med ansvar for justispolitikken. Det ledes av justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger.
Ministeriet ble grunnlagt 1. januar 1877 under navnet Riksjustiskontoret ("Reichsjustizamt"). I 1919 fikk det status som føderalt ministerium. På grunn av Tysklands føderale karakter var justispolitikken overveiende forbundsstatenes domene før 1919, og mange områder av justispolitikken er fremdeles delstatenes ansvarsområde.
Ministeriets offisielle betegnelse var "Reichsministerium der Justiz" (riksministeriet for justis) fra 1919 til 1945. I 1949 ble så ministeriet gjenopprettet under betegnelsen "Bundesministerium der Justiz" (forbundsministeriet for justis). Betegnelsen "Reichsministerium der Justiz" og "Reichsminister der Justiz" ble likevel fortsatt brukt i tallrike lover i Tyskland frem til 2006, og ble beholdt selv om flere av lovene ble endret flere ganger etter 1949.


Sauk County.
Kart over Wisconsin der Sauk County er markert med rødt
Sauk County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Juneau County i nord, Adams County i nordøst, Columbia County i øst, Dane County i sørøst, Iowa County i sør, Richland County i vest og mot Vernon County i nordvest.
Sauk Countys totale areal er 2 197 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 225 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Baraboo som også er fylkets største by.
Fylket har fått sitt navn etter Sauk-indianerne.


Stord Arbeiderparti.
Stord Arbeidarparti er Arbeiderpartiets lokallag i Stord kommune. Stord Arbeidarparti ble stiftet 18. august 1928. Ved kommunevalget i 2011 stilte Harry Herstad som ordførerkandidat. Partiet fikk en oppslutning på 26,9 prosent, noe som resulterte i 10 representanter i kommunestyret.
Representanter.
Magne Rommetveit er stortingsrepresentant, og tidligere ordfører (1992–2007) i Stord kommune. Sjøfartsdirektør Olav Akselsen var stortingsrepresentant mellom 1989 og 2009.


Dunn County (Wisconsin).
Kart over Wisconsin der Dunn County er markert med rødt.
Dunn County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Barron County i nord, Chippewa County i øst, Eau Claire County i sørøst, Pepin County i sør, Pierce County i sørvest, St. Croix County i vest og mot Polk County i nordvest.
Dunn Countys totale areal er 2 238 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 858 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Menomonie som også er fylkets største by.


Barron County.
Kart over Wisconsin der Barron County er markert med rødt
Barron County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Washburn County i nord, Sawyer County i nordøst, Rusk County i øst, Chippewa County i sørøst, Dunn County i sør, St. Croix County i sørvest, Polk County i vest og mot Burnett County i nordvest.
Barron Countys totale areal er 2 305 km² hvorav 70 km² er vann. I 2000 hadde fylket 44 963 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Barron.
Fylket ble grunnlagt i 1859 og har fått sitt navn etter dommer og lovgiver Henry D. Barron.


Washburn County.
Kart over Wisconsin der Washburn County er markert med rødt
Washburn County er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Douglas County i nord, Bayfield County i nordøst, Sawyer County i øst, Rusk County i sørøst, Barron County i sør og mot Burnett County i vest.
Washburn Countys totale areal er 2 209 km² hvorav 112 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 036 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Shell Lake.
Fylket har fått sitt navn etter guvernør Cadwallader Washburn.


Kurt Huber.
Kurt Huber (født 25. oktober 1893 i Chur, Graubünden (Sveits), død 13. juli 1943 i JVA München-Stadelheim) var professor i musikkvitenskap og psykologi ved Ludwig-Maximilians-Universität i München, folketoneforsker og medlem av den antinazistiske gruppen Den hvite rose, som ellers bestod av studenter. Huber skrev de to siste av Den hvite roses pamfletter. Han ble i likhet med de andre medlemmene av Den hvite rose dømt til døden for landsforræderisk fiendebegunstigelse, forberedelse til høyforræderi og undergravelse av stridsevnen, og henrettet med giljotin.
Som barn ble Huber rammet av difteri, og som følge av komplikasjoner slet han resten av livet med talefeil og bevegelseshemninger. Likevel utviklet han seg til en entusiastisk turgåer og betydelig taler. Traute Lafrenz i Den hvite rose sa at hun aldri hadde hørt noen formulere seg så presist. Hans store forbilde var filosofen Leibniz. Huber studerte også folkesanger, inkludert koran-sanger og indisk folkemusikk, og bygget opp arkivet for folkesanger i Berlin. Imidlertid ville han ikke arbeide der, da han ikke ønsket å komponere kampsanger til det nazistiske studentforbundet. Heller ikke kunne han få noen lærestol andre steder i Berlin. Hans kone Clara sa at han hadde fått beskjed om at man bare ansatte professorer som også kunne være offiserer, noe Huber ikke dugde til med sitt handikap.
I München fikk han imidlertid en dårlig betalt stilling som hjelpelærer. Med kone og tre barn å forsørge, samt tidvis sin søster, søkte Huber i 1940 om medlemskap i DNSAP, slik at han kunne få noe høyere lønn. Dette ble innvilget på tross av et notat fra to år tidligere, der han beskyldes for «partifiendtlig holdning» pga sin katolisisme. Hubers bitterhet mot nazistene skyldtes både det de gjorde med Tyskland, og den måten de utstøtte ham av det faglige fellesskapet på.
I det femte flygebladet, forfattet av Huber, oppfordret han studentene til å stille seg bak «vårt herlige Wehrmacht». Etter hans oppfatning var det Gestapo som stod bak krigens gru, mens Wehrmacht var til å stole på. Hans Scholl, Willi Graf og Alexander Schmorell hadde imidlertid vært ved fronten, og visste at dette ikke stemte. De forlangte derfor at han skulle stryke setningen. Huber gikk fra møtet i sinne, og oppfordringen ble strøket etter at han var gått. Han så aldri de andre igjen.
I cellen mens han ventet på at dødsdommen skulle fullbyrdes, skrev Huber et lite dikt: «"Wenn ich mich frag', was hab' ich hinterlassen? Konzepte, Skizzen nur - papierne Massen, kaum eine Reinschrift. - Reinschrift meines Lebens ist nur der Tod - und der war nicht vergebens."» (= Når jeg spør meg, hva har jeg etterlatt meg? Bare konsept, skisser - papirmengder, knapt noe renskrevet. - Mitt livs renskrevne [ark] er bare døden - og den var ikke forgjeves.)
Kort etter at Den hvite rose var avslørt, mangfoldiggjorde Marie-Luise Jahn og Hans Conrad Leipelt det sjette flygebladet og sørget for å spre det. De samlet også inn penger til Hubers etterlatte, som ikke fikk noen pensjon, siden familiefaren var blitt fradømt sin doktorgrad. Enken ble også pålagt å betale 600 riksmark for sin manns henrettelse. Da hun sa til myndighetenes representant at hun ikke hadde et slikt beløp, som tilsvarte det dobbelte av hennes manns månedslønn, svarte han at han nok kunne skaffe henne en rabatt: «Vi sender jo ut så mange slike regninger i disse dager.»
Henvisninger.
Huber, Kurt
Huber, Kurt
Huber, Kurt
Huber, Kurt


Läkerol.
Läkerol er en gummi arabicum-halspastill produsert av Leaf. Navnet Läkerol ble først brukt på et flytende antiseptisk middel som senere ble erstattet av pastillen.
I 1909 ble Läkerol-pastillen lansert i Sverige. Läkerol skulle senere bli eksportert til en rekke land; Danmark 1910, deretter Norge og Finland i 1912, Russland i 1913 og Tyskland i 1914. I dag finner man Läkerol i mange land rundt om i verden.
Adolf Ahlgren ga Läkerol symbolet «A». Dette garanterte den kvaliteten Ahlgren stod for. Sønnen til Adolf skulle senere, i 1953, gi navnet til en annen vare; Ahlgrens biler.
Läkerol har blitt videreutviklet og markedsført gjennom mange årtier. Produktet har blitt utvidet med mange ulike smaker. I 2005 kom det også en Läkerol-variant for barn.


Børsens hovedliste.
Børsens hovedliste ble tidligere brukt som betegnelse på alle selskapene som er var notert på Oslo Børs. Etter 2002 ble de noterte selskapene i stedet delt inn i industribaserte sektorer, i tillegg til at aksjene også klassifiseres etter likviditet.
Børsnoterte aksjer inndeles i segmenter etter aksjelikviditet. Det er et eget segment for børsnoterte egenkapitalbevis.
OBX: Aksjene som utgjør OBX-utvalget, normalt 25 aksjer.
OB Match: Øvrige aksjer med minimum 10 handler pr dag i gjennomsnitt eller med mindre enn 10 handler men da med godkjent likviditetsgarantist avtale.
OB Standard: Aksjer med færre enn 10 handler pr dag i gjennomsnitt og ingen likviditetsgarantist avtale.
I tillegg til likviditetsinndelingen er selskaper notert på Oslo Børs klassifisert etter sektortilhørighet. Sammen med de øvrige børsene i NOREX Alliansen benyttes the Global Industry Classification Standard (GICS) som er utviklet og implementert av MSCI Barra og Standard & Poor’s. Klassifiseringen gjøres på 4 nivåer, der det er 10 sektorer, 24 industrigrupper, 62 bransjer og 132 undernivåer på bransjer. På børsens aksjesider på web er sektortilhørighet opplyst som en rubrikkopplysning pr selskap (nivå 1). I tillegg kan aksjene også sorteres etter sektortilhørighet på eget menypunkt.


OSESX-indeksen.
OSESX-indeksen, (tidligere kalt SMB-listen, listen for små og mellomstore selskap), er en noteringsliste for aksjer i allmennaksjeselskap eller utenlandske selskap registrert på Oslo Børs.
Selskapenes aksjer må dessuten være registrert i Verdipapirsentralen før notering kan finne sted. Det stilles også visse krav til selskapenes generelle økonomiske situasjon.


Tyra Haraldsdatter.
Olav tilbyr Tyra en kvannstilk, men hun gråter og håner ham for ikke ha mot til å stå opp mot Svein Tjugeskjegg og hente medgiften hennes.Tyre eller Tyra Haraldsdatter var ei dansk prinsesse på slutten av 900-tallet, datter av Harald Blåtann av Danmark og en av dennes hustruer (Gunhild, Tove eller Gyritha) og søster til kong Svein Tjugeskjegg. Hun ble dronning av Norge var kort stund og i henhold til tradisjonen bidro hun til at ektemannen kong Olav Tryggvasson døde i år 1000. Deretter forsvinner også Tyra fra historien.
I henhold til Snorre Sturlasson ble hun giftet bort til en Burislav av Vendland, det vil si Boleslaus I av Polen, som en del av en dansk-vendisk fredsavtale som også innebar at hennes bror Svein Tjugeskjegg ble gift med Burislavs søster Gunnhild.
"Historia Norvegiæ"s forteller om ekteskapet til kong Olav og «sororem Sweinonis regis… Tyri» som tidligere hadde vært trolovet til «dux quidam de Sclauia».
I henhold til "Gesta Danorum" var Tyra tidligere gift med Styrbjørn Sterke av Sverige, sønn av Olav Bjørnsson, bror av kong Erik Seiersæl av Sverige. Styrbjørn Sterke nevnes i et islandsk skaldekvad, men hans eksistens er ikke historisk belagt i andre kilder. Etter tradisjonen var Styrbjørn høvding av Jomsborg som beseiret den danske kongen Harald Blåtann i et slag og deretter fikk ekte hans datter Tyra, deretter utfordret han svenskekongen, men faller i slaget ved Fyrisvall ved Uppsala.
Som enke var Tyre hendig å gifte bort for å oppnå politiske fordeler, men i henhold til Snorre var Tyre selv ikke av samme mening: «Dette giftemålet hadde ikke kommet i stand, for Tyre sa tvert nei; hun ville ikke gifte seg med en hedensk mann, som attpåtil var gammel.»
Hun ble uansett sendt av gårde og fikk fosterfaren Ossur Agesson som reisefølge, og for å blidgjøre henne fikk hun de samme eiendommene som Sveins dronning Gunnhild hadde hatt i Vendland, og i tillegg til andre eiendommer. Likevel gråt hun svært og ville nødig reise, men havnet i Vendland og ble gift med Burislav. «Men ettersom hun var hos hedenske mennesker, ville hun verken ta imot mat eller drikke av dem, og slik gikk det i sju dager.»
Etter å ha sultestreiket flyktet hun sammen med Ossur. De unngikk Danmark og dro i skjul helt til Norge. Her oppsøkte de kong Olav Tryggvasson. I følge Snorre: «han tok godt imot dem, og de var der og hadde det godt. Tyre fortalte kongen alt om den vanskelige stillingen hun var kommet i, bad ham om råd og hjelp, og om fred i hans rike. Tyre talte godt for seg, og kongen likte godt det hun sa, han så det var ei vakker kvinne, og så falt det ham inn at dette måtte være et godt gifte. Han vendte samtalen inn på dette, og spurte om hun ville gifte seg med ham.»
Historien viser at på grunn av Tyras egging faller han i slaget ved Svolder og deretter forsvinner også Tyre ut av historien. Vi vet ingenting om hennes skjebne siden.
Det kjenner ikke til noe barn av forbindelsen Tyra og Olav. Derimot fikk hun med sin første ektemann Styrbjørn Sterke sønnen Torkel Styrbjørnsson. Torkel fikk en datter ved navn Gyda Torkelsdatter som senere ble gift med Godwin, jarl av Wessex og ble mor til Harold Godwinsson, den senere konge av England.


Walter Roemer.
Walter Roemer (født 27. august 1902) var en tysk jurist.
Liv.
Etter å ha avsluttet gymnasiet i Aschaffenburg studerte han jus mellom 1922 og 1925 ved Ludwig-Maximilians-Universität i München og tok den juridiske doktorgrad.
Under nasjonalsosialismen var han førstestatsadvokat og leder for henrettelsesavdelingen ved landretten i München. Han hadde ansvar for fullbyrdelsen av Folkedomstolens dødsdommer mot bayerske delinkventer. Bl.a. hadde han oppsynet med henrettelsen av Sophie Scholl, Hans Scholl og Christoph Probst.
Fra 1945 til 1950 arbeidet han i det bayerske justisministeriet, og deretter arbeidet han i det føderale justisministeriet, hvor han var ministerialdirektør og leder for avdelingen for offentlig rett frem til han nådde pensjonsalder i 1968.
Dr. Roemer var fra 1936 til 1950 også styremedlem i Stiftung Maximilianeum, en berømt stiftelse med sete i den bayerske landdagen grunnlagt i 1852 av kong Maximilian II av Bayern for å hjelpe begavede studenter.
Roemer, Walter


Slaget om Dublin.
Slaget om Dublin var den første trefningen i Den irske borgerkrig. Det fant sted 28. juni til 5. juli 1922, og var egentlig en rekke mindre kamper om kontrollen over Dublin.
Opptakt.
I april 1922 tok en gruppe på omkring 200 medlemmer av IRA, som var motstandere av den anglo-irske traktat, kontroll over Four Courts i Dublin. Fristatens militære leder, Michael Collins forsøkte i det lengste å slippe å angripe bygningen, ettersom han visste at dette ville utløse en borgerkrig. IRA på sin side håpet at britene ville angripe, ettersom dette kunne forene de to irske fraksjonene – tilhengere og motstandere av traktaten – mot en felles fiende.
Ironisk nok var det en handling Collins selv beordret som utløste behovet for å gripe inn mot IRA. 22. juni 1922 ble den pensjonerte britiske generalen Henry Hughes Wilson skutt ned og drept i Belgravia i London. Britene mente det var IRA som stod bak, og krevde at Collins tok affære mot okkupantene i Four Courts, ellers ville de selv gjøre det. For Collins var det viktig å ikke gi britene et påskudd for å sette inn styrker i Irland, og han ble dermed tvunget til å angripe. Det britene ikke visste var at det var Collins selv som hadde beordret drapet på Wilson, som represalie etter angrep mot katolikker i Nord-Irland.
27. juni kidnappet IRA-soldatene i Four Courts en general i Irish Army, J.J. O'Connell. Dermed var begeret fullt, og Collins fikk låne kanoner av britene for å angripe bygningen. Regjeringen utnevnte så Collins til øverstkommanderende for hæren. Angrepet på Four Courts hadde ikke vært den første skuddvekslingen mot fraksjonene, men den representerte begynnelsen på full borgerkrig, ettersom tidligere sammenstøt hadde vært små skuddvekslinger som ikke forhindret en mulig fredelig løsning.
Angrepet på Four Courts.
Collins aksepterte et tilbud om to 18-punds kanoner med ammunisjon fra britene. De fikk bare utlevert 200 av de 10 000 skuddene britene hadde liggende i Dublin, men ettersom IRA-soldatene bare hadde lette håndvåpen var dette tilstrekkelig. En kanon ble plassert på Parliament Street og den andre på Winetavern Street, på den andre siden av Liffey fra Four Courts. Etter at et ultimatum hadde blitt gitt, begynte de beskytningen den 28. juni.
Blant de 180–200 som befant seg i bygningen var 12 medlemmer av det øverste råd i IRA, inkludert øverstkommanderende Joe McKelvey, lederen for ingeniørenheten Rory O'Connor og kvartermesteren Liam Mellows. Soldatene var fra 1. og 2. bataljon i IRA 1. Dublinbrigade, ledet av kommandant Paddy O'Brien. De fleste var utstyrt med rifler, men det var også fem maskinpistoler og to lette maskingevær av merket Lewis, samt en erobret panserbil kalt «The Mutineer». Medlemmene av det øverste råd var de politiske lederne under okkupasjonen, men gjorde tjeneste som vanlige soldater under Ernie O'Malley, kommandanten for IRAs 2. sørlige divisjon. Bygningen ble til en viss grad befestet, ved at det ble lagt miner rundt den, og dører og vinduer ble barrikadert. Lederne bestemte at de ikke skulle skyte først, slik at de hadde et moralsk overtak over Fristatens styrker. Fristatshæren kunne dermed fritt omringe bygningen.
Etter at den første dagens beskytning ikke hadde gitt noen effekt, lånte britene ut to kanoner til, og tilbød en 60-punds haubits og til og med flybombing av bygningen. Collins sa nei til haubitsen og flybombingen, fordi han fryktet store sivile tap dersom slike våpen ble brukt.
Den 29. juni stormet Fristatens styrker den østlige fløyen. De mistet 3 drepte og 14 sårede, men tok 33 fanger. Tidlig om morgenen 30. juni ble Paddy O'Brien såret av splinter, og Ernie O'Malley tok over den militære kommandoen. På det tidspunkt hadde bygningen blitt skutt i brann. Det kom ordre fra Oscar Traynor, kommandanten for traktatmotstanderne i IRA i Dublin, om å overgi bygningen, ettersom han ikke kunne komme frem for å hjelpe dem.
I kaoset rundt overgivelsen ble en stor eksplosjon utløst i den vestlige fløyen, som hadde blitt brukt som ammunisjonslager. Den inntraff midt i Irish Public Records Office, og dermed ble arkiver som dokumenterte tusen års politisk og kirkelig historie i Irland fullstendig ødelagt. Det har vært hevdet at eksplosjonen skyldte en felle, men IRA har alltid nektet for dette. O'Malley overgav kort tid etter dette Four Courts til Paddy Daly, fra Fristatens Dublin Guard.
På dette tidspunkt var mange fortsatt forvirret omkring sin lojalitet, da mange av de som nå stod mot hverandre hadde kjempet sammen mot britene i IRA under den irske uavhengighetskrig. Flere av IRA-lederne klarte å flykte med hjelp fra gamle venner på den andre siden; blant de mest fremtredende av disse var Ernie O'Malley og Sean Lemass.
Kampene i O'Connell Street.
Selv om Fristaten lyktes i å ta Four Courts fortsatte kampene en uke til, helt til den 5. juli. Den 29. juni tok IRA-soldater under ledelse av Oscar Traynor kontroll over O'Connell Street for å avlede Fristatshæren fra angrepet på Four Courts. Bare omkring IRA-soldater sluttet seg til Traynors styrker; mange var ikke rede til å ta opp våpen mot sine egne landsmenn.
Republikanerne forskanset seg i bygninger i den nordøstlige enden av gaten. De hadde også til og begynne med en bygning i vestenden, YMCAs bygning, men denne ble slått ut da Fristatens styrker gravde en tunnel under og sprengte en bombe der. Traynors menn holdt ut inntil artilleri, beskyttet av panserbiler, begynte å beskyte dem. De fleste av dem rømte da bygningene tok fyr. Blant de falne var Cathal Brugha, som ble igjen i Hamman Hotel etter at de fleste andre hadde rømt. Han ble skutt i låret da han forlot den brennende bygningen alene for å konfrontere Fristatshæren, og døde senere av blodtapet.
Etter dette var det bare noen spredde kamper mens IRA-grupper ble spredd.
Etterspill.
Det var totalt omkring 65 drepte og 28 sårede blant soldatene, samt at 400 republikanere ble tatt til fange. De sivile tapene var over 250 drepte og sårede, og dette høye tallet skyldes først og fremst bruken av artilleri inne i et tett befolket byområde.
Etter at kampene var over hadde Fristaten full kontroll over hovedstaden, og traktatmotstandernes styrker spredde seg rundt i landet. Det ble foretatt flere arrestasjoner i dagene som fulgte, og den 31. juli ble Harry Boland skutt ned og drept i Skerries.
Oscar Traynor, Ernie O'Malley og andre IRA-medlemmer som unnslapp samlet seg i Blessington, omkring 30 km sørvest for Dublin. De møtte der en IRA-styrke fra Tipperary, som var på vei for å hjelpe styrkene i Dublin, men som var for sent ute. Styrken vendte i stedet sørover og tok flere byer, blant annet Eniscorthy og Carlow, men måtte snart oppgi dem. De fleste av soldatene trakk seg så lenger sørover, til den såkalte Munster Republic, området sørvest for en linje mellom Limerick og Waterford. Dette området ble tatt i Fristatsoffensiven i juli og august 1922.
Fire av republikanerne som ble tatt til fange i Four Courts – Rory O'Connor (irsk republikaner), Liam Mellows, Joe McKelvey og Richard Barret – ble senere henrettet av Fristaten som represalie for drapet på parlamentsmedlemmet Sean Hales.
Gaten hvor Cathal Brugha falt fikk senere navnet Cathal Brugha Street til ære for ham, ettersom Burgha tidligere hadde vært en sentral person i kampen for et selvstendig Irland.
Dublin


Jernbyrd.
Jernbyrd (norrønt "járnburðr") eller jernprøve er en betegnelse på en prøve brukt i middelalderen for å finne ut om noen snakket sant. De som ble prøvd skulle bære eller gå på glohett jern. Dersom de klarte det uskadd, var det bevist at de hadde snakket sant.
Jernbyrd kunne gå for seg ved at den som påsto noe grep et stykke jern fra kokende vann og gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår tre dager etter, hadde Gud selv gitt et tegn på at de snakket sant.
Prøven kunne eksempelvis brukes til å finne ut om en påstått kongelig arving virkelig stammet fra en konge. Blant annet skal Inga fra Varteig ha båret jern for å bevise at sønnen Håkon hadde kong Håkon Sverresson til far. En som var beskyldt for en alvorlig forbrytelse kunne også vise at han var uskyldig ved å klare jernprøven.
Det var den kristne kirken selv som innførte tradisjonen om at en kunne finne sannheten ved hjelp av jernprøven. Men paven gikk imot metoden i 1216, og den ble avskaffet av den norske kirke i 1247.


Knut Husebø.
Knut Husebø (født 10. mai 1946) er en norsk skuespiller og billedkunstner.
Knut Husebø er kjent for sine skuespillerprestasjoner mer enn sine bilder, men har i det senere funnet tilbake til billedkunsten.


Lakris.
a> eller lakriskonfekt, her av merket "Bassett's liquorice Allsorts".
Lakris ("extractum glycyrrhiza") er et svart eller brunt, spiselig stoff som trekkes ut av roten av lakrisplanten.
Lakris blir brukt både som smaksstoff, særlig i søtsaker, men også i for eksempel snus, og i følge Felleskatalogen som slimløsende substans i naturlegemidler tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved forbigående hoste og katarr i øvre luftveier. Lakrismikstur ("mixtura solvens") kan anvendes ved forkjølelse, lakrisrotpulver (lakrispulver) som mildt avføringsmiddel. Salmiakklakris er en smaksvariant brukt i godteri.
Navnet kommer av det greske "glykyrrhiza" som betyr «søt rot».


Henry Wadsworth Longfellow.
Henry Wadsworth Longfellow (født 27. februar 1807, død 24. mars 1882) var en amerikansk poet som skrev mange verk som fortsatt er berømte i USA, inkludert "The Song of Hiawatha", "Paul Revere's Ride" og "Evangeline". Han skrev også den første amerikanske oversettelsen av Dante Alighieris "Den guddommelige komedie" og var en av de fem medlemmer av en gruppe kjent som «Ildstedpoetene» ("«Fireside Poets»"). Han var født i Maine og levde det meste av livet i Cambridge, Massachusetts i det huset som i løpet av den amerikanske revolusjonen var okkupert av general George Washington og hans stab.
Tidlig liv og utdannelse.
Longfellow ble født i 1807 som sønn av Stephen og Zilpah (Wadsworth) Longfellow på hjørnet av Hancock og Fore Streets i Portland i Maine og vokste opp i hva som er kjent som Wadsworth-Longfellow-huset. Hans far var en advokat og hans bestefar på morssiden var Peleg Wadsworth Sr., general under den amerikanske revolusjonen. Han nedstammet fra Longfellow-familien som kom til Amerika i 1676 fra Otley i Yorkshire i England og fra Priscilla og John Alden på farssiden.
Longfellow ble innskrevet på en «dameskole» da han var tre år og til han var seks og begynte på Portland Academy hvor han da kunne både lese og skrive svært bra. Han forble på Portland Academy til han var fjorten år og begynte på Bowdoin College i Brunswick i Maine i 1822. Her møtte han Nathaniel Hawthorne som ble hans livslange venn.
Første europeiske turne og professorat ved Bowdoin.
Etter at han tok eksamen i 1825 ble han tilbudt et professorat ved Bowdoin Collage på den betingelse han først tilbrakte en tid i Europa for videregående språkstudier. Han turnerte i Europa mellom 1826 og 1829, og da han kom tilbake til USA ble han den første professor i moderne språk ved Bowdoin, foruten bibliotekar på deltid. I løpet av sin tid ved lærestedet skrev han tekstbøker i fransk, italiensk og spansk og reisebok, "Outre-Mer: A Pilgrimage Beyond the Sea". I 1831 giftet han seg med Mary Storer Potter fra Portland.
Andre europeiske turne og professorat ved Harvard.
"Landsbyens smed" ("The Village Blacksmith") første side av manuskriptet.I 1834 ble Longfellow tilbudt et professorat i fransk og spansk ved universitet i Harvard på det vilkår at han tilbrakte et år i eller mer i Europa for å perfeksjonere sin tysk. Tragisk nok døde hans unge hustru i løpet av reisen i Rotterdam etter sykdom fra en spontanabort i 1835. Da han kom tilbake til USA begynte han på sitt professorat ved Harvard. Han begynte på denne tiden å utgi sine dikt, inkludert "Voices of the Night" i 1839 og "Ballads and Other Poems", som inkluderte hans mest berømte dikt "Landsbyens smed" ("The Village Blacksmith") i 1841.
Ekteskap.
Longfellow var en trofast ektemann og far med et hjerte for hjemmets gleder, men hans ekteskap endte i sorg og tragedie – det første med Mary Potter som døde i 1835. Deretter giftet han seg med Frances «Fanny» Appleton, datter av handelsmannen Nathan Appleton, som kjøpte Craigie House med utsyn over elven Charles River som en bryllupspresang for paret. Mens han var forlovet med miss Appleton pleide han ofte å gå fra Harvard til hennes hjem i Boston, krysset elven via bruen West Boston Bridge. Broen ble revet og erstattet i 1906 av ny bro som deretter ble døpt Longfellow Bridge. Hans kjærlighet for Fanny er merkbart i følgene linjer fra hans eneste kjærlighetsdikt, sonetten "Kveldsstjernen" ("The Evening Star") som han skrev i oktober 1845: "«O my beloved, my sweet Hesperus!/ My morning and my evening star of love!»"
Longfellow bosatte seg i Cambridge hvor han forble for resten av livet, skjønt han tilbrakte somrene ved sitt hjem i Nahant.
Han pensjonerte seg fra Harvard i 1854 og konsentrerte seg helt og holdent for sitt forfatterskap. Han ble æret med ærestittel i juss ved Harvard i 1859.
Longfellows død og ettermæle.
Henry Wadsworth Longfellow død selv den 24. mars 1882. Han ble begravd ved siden av sine hustruer på kirkegården Mount Auburn Cemetery i Cambridge, Massachusetts. I 1884 ble han den første amerikanske poeten som fikk en minnebyste i Poet's Corner i Westminster Abbey i London.
Hans verk ble meget populære i løpet av hans levetid og populariteten er fortsatt høy til tross for at noen moderne kritikere betrakter ham som altfor sentimental. Hans poesi er basert på velkjente og lettforståelige emner med et enkelt, klart og flytende språk. Hans poesi skrapte et publikum i USA og bidro til å skrape en amerikansk mytologi.
Longfellows hjem i Cambridge – Longfellow National Historic Site – er et amerikansk historisk sted, et nasjonalt landemerke, og merket i det nasjonale register for historiske steder. En modell i en noe mindre skala ble bygd i Minneapolis i Minnesota ved Minnehaha Park i 1906 og var for en tid et atttraksjon i en lokal zoologisk hage.


Johann Reichhart.
Johann Reichhart (født 29. april 1893 i "Wichenbach" ved Wörth an der Donau, død 26. april 1972 i Dorfen ved Erding) var en bayersk skarpretter. I løpet av sin skarpretterkarrière fra 1924 til 1947 fullbyrdet han 3 165 dødsstraffer, og er dermed etter alt å dømme den mest aktive skarpretteren i moderne tid. Han noterte grundig ned sitt arbeid.
Han tilhørte en bayersk skarpretterfamilie med tradisjoner tilbake til midten av 1700-tallet.
Reichhart fullbyrdet bl.a. dødsdommene til Sophie Scholl og de andre medlemmene av Den hvite rose med giljotin, og sees i den siste scenen i filmen "Sophie Scholls siste dager" ved giljotinen. Som ansatt i det bayerske justisvesenet fullbyrdet han frem til 1945 dødsdommer mot motstandere av det nasjonalsosialistiske regimet, og etter krigen mot medlemmer av det nasjonalsosialistiske regimet, så vel som vanlige kriminelle. Punktum for hans skarpretterkarriere ble satt i 1949, da Vest-Tyskland opphevet dødsstraffen.
Personer som møtte ham fortalte at han var en vennlig og elegant kledd mann. Han forsøkte også å gjøre henrettelsene mindre belastende for de dødsdømte.
Yrket hans gjorde ham imidlertid til en ensom og foraktet person. Også hans familie led under den sosiale stigmatiseringen som ble en skarpretter til del, og sønnen Hans begikk i 1950 selvmord.
I forbindelse med en mordbølge i 1963 ble det tatt til orde for gjeninnføring av dødsstraff, og også Reichhart stilte seg positiv til dette. Han trakk frem halshugging med giljotin som sin foretrukne henrettelsesmetode, idet han mente at denne gjennomførte henrettelsene på en rask og renslig måte.
Eksterne lenker.
Reichhart, Johann
Reichhart, Johann


Robert Mohr.
Robert Mohr (født 5. april 1897 i Bisterschied (Pfalz), død 5. februar 1977 i Ludwigshafen) var kriminaloversekretær i Geheime Staatspolizei i München, og ledet spesialkommisjonen som etterforsket Den hvite rose.
Han var opprinnelig utdannet skredder, men utøvet aldri dette yrket. Etter utdannelsen tjenestegjorde han som soldat i første verdenskrig, og etter krigen ble han utnevnt til politibetjent av de franske okkupantene i Pfalz.
Mohr ble medlem av NSDAP i 1933, og arbeidet for Geheime Staatspolizei i München fra 1938.
Under etterforskningen av Den hvite rose forhørte han Sophie Scholl og fikk henne til slutt til å tilstå. Disse forhørene er en viktig del av filmen "Sophie Scholls siste dager" som kom i 2005. I filmen spilles Mohr av Alexander Held. Mohr sa senere at han forsøkte å redde hennes liv ved å prøve å få henne til å si at broren hadde påvirket henne og at hun selv hadde en annen mening. Scholls medfange Else Gebel fortalte at da Mohr kom tilbake etter sitt korte besøk i fengselet hvor Scholl skulle henrettes var han «hvit som kalk». Hun spurte om søsknene Scholl skulle dø, og han bare nikket, rystet av opplevelsen. Gebel spurte hvordan hun tok det, og han sa at hun var veldig modig. Han ba henne så ha Sophie Scholl i sine tanker i den neste halvtimen og sa at da ville det være slutt på hennes lidelser.
Fra 1948 arbeidet Mohr i kommuneadministrasjonen i Bad Dürkheim.
Mohr, Robert
Mohr, Robert


Kristian Elster d.y..
Kristian Elster d.y. (født 17. mars 1881 i Trondheim, død 1947) var en norsk forfatter, jurist og litteraturhistoriker.
Elster var født i Trondheim, men flyttet som spedbarn til Førde. I 1888 flyttet familien til Oslo.
Elster ble cand. jur. i 1905 og var sekretær i landbruksdepartementet fra 1910. Hans litterære debut het "Fortællinger" og utkom i 1907, mens hans gjennombrudd som forfatter regnes som romantrilogien "I lære", "Landeveien" og "Mester". Mange regner "Av skyggenes slegt" (1919) som hans viktigste roman. Tilsammen utga Elster bortimot 40 romaner, skuespill og fortellinger. Noen av hans utgivelser var skrevet under pseudonymet "Onkel Hans".
Hans arbeid som litteraturhistoriker er særlig knyttet til verket "Illustreret norsk litteraturhistorie", som utkom i 2 bind 1923-24, og i en utvidet 6-bindsutgave 1934-35.
Kristian Elster d.y. er sønn av forfatteren Kristian Elster d.e. og far til forfatter og kringkastingssjef Torolf Elster.
Han mottok diktergasje fra 1937. I 1941 ble han belønnet med Gyldendals legat.


Andrew Dice Clay.
Andrew «Dice» Clay (født Andrew Clay Silverstein den 29. september 1957 i Brooklyn i New York) er en amerikansk komiker og skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som «Ford Fairlane» i filmen "Ford Fairlane", men også for sine rå og grove stand-up-show. Hans popularitet og suksess nådde toppen sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. En av hans mest kjent opptredener som komiker var under MTV Video Music Awards i 1989, da han ble «utestengt på livstid» på grunn av grovt språk og det støtende språket i vitsene hans.
Clay tok tilnavnet «Dice» etter å ha spilt en figur ved navn «Dice» i filmen "Making the Grade" fra 1984. Han har gitt ut flere CD-plater med stand-up-komedie på, og den doble CD-platen "The Day The Laughter Died" kom på Top 40 Album Chart i USA. Blant hans mest kjente vitser er de seksuelle versjonene han lager av barnerim.
Clays første hovedrolle i en spillefilm var som tittelfiguren i "Ford Fairlane" i 1990. Han lanserte senere et stand-up-show fra Madison Square Garden, "Dice Rules" i 1991. Flere kinosaler nektet å vise filmen, og den ble en kommersiell fiasko.


Arnulf.
Arnulf (Ørnulf) er et mannsnavn dannet av de norrøne ordene "orn" («ørn») og "ulfr" («ulv»).
Arnulf er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.
Utbredelse.
Arnulf var mest populært som døpenavn i Norge på 1920- og 1930-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Arnulf og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Dollarglis.
Et typisk «dollarglis», en Buick 1951-modell
1959 Chevrolet Impala med de typiske «halefinner»
Dollarglis er kallenavnet på store amerikanske biler fra 1950-tallet til 1970-tallet.
Dollarglis, som på amerikansk heter Dollar grin, ble den populære benevnelsen på de store bilmodellene som amerikanske bilprodusenter lanserte etter andre verdenskrig, da bilfabrikkene kunne legge om fra militær til sivil produksjon. Det var store biler, oftest med 6- sylindret rekkemotor eller 8-sylindret V-motor og mye forkrommet staffasje i fronten, noe som kunne minne om et bredt smil. Store støtfangere og «halefinner» bak.
Etter hvert kom det krav fra kundene om mer økonomiske og rimeligere biler, og fabrikkene svarte med å lansere mindre modeller, de såkalte Compact car som var rimeligere både i anskaffelse og bruk.
Bilentusiaster med slike biler i dag er oftest organisert i spesielle Am-Car-klubber.


Folat.
Folat er et vannløselig B-vitamin (B9) som har en viktig rolle i cellenes biokjemi. Det er nødvendig for syntesen av tymin, en av de fire basene i DNA. Folat er også viktig for å produsere enkelte aminosyrer som serin, glycin, glutaminsyre og metionin, og for å metylere DNA. Folat finnes særlig i brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, sitrusfrukter, tørre bønner og grove kornvarer.
Sykdom som følge av folsyremangel er sjelden, men ses til tider hos alkoholikere og pasienter med cøliaki dersom disse ikke får folsyretilskudd. Det klassiske tegnet på folatmangel er megaloblastisk anemi, men det har også vist seg at økt folatinntak kan redusere risikoen for å få flere typer kreft, og hjerte- og karsykdommer. Nyere forskning har vist en sammenheng mellom folat-tilskudd og kreft i tykktarmen.
Gravide og ammende kvinner har et spesielt stort behov for folat, og mangel kan fremkalle alvorlige skader på fosteret (nevralrørsdefekter, som ryggmargsbrokk). I USA har folsyre, den syntetiske formen av folat, blitt tilsatt kornprodukter siden 1998, nettopp for å redusere antall barn født med ryggmargsbrokk.


Aron (navn).
Aron og Aaron er mannsnavn med usikker opprinnelse. De kan komme fra et egyptisk ord med ukjent betydning. De kan også være utledet fra det hebraiske ordet "har-on" som betyr «styrkens fjell».
Aron er også brukt som etternavn, men svært sjeldent. "Aron" skrevet baklengs blir kvinnenavnet "Nora".
Utbredelse.
Aron har vært lite brukt som døpenavn i Norge før ca 1995.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Aron og variatner av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Dihydrofolat reduktase.
Fil:Dihydrofolate reductase 1DRF.png|right|thumb|Bånddiagram av dihydrofolat reduktase i kompleks med folat (blått) slik det forekommer i menneskekroppen. Fra PDB
Dihydrofolat reduktase er et enzym i cellene som gjør dihydrofolat om til tetrahydrofolat, og er dermed en viktig del av folatsyklusen. Enkelte kreftmedisiner, som for eksempel, er antifolater og blokkerer dette enzymet. Folatsyklusen blir da stoppet og celledeling hindret.
Den syntetiske formen for folat, folsyre, blir også redusert av dihydrofolat reduktase. Folsyre blir redusert til dihydrofolat.


Konversasjonalisering.
Konversasjonalisering er en språkvitenskapelig betegnelse på at måter å snakke på som typisk er forbundet med den private sfæren, får gjennomslag i offentlige kontekster Samtaleformene informaliseres, og får en mer hverdagsspråklig form. Å simulere hverdagssnakk i institusjonelle sammenhenger på denne måten kan være et uttrykk for likeverd, og på den måten undergrave asymmetrien mellom samtaledeltagerne.
Begrepet ble lansert av Norman Fairclough.
Eksempler på konversasjonalisering kan være når Trond Giske slår av en vits fra talerstolen i Stortinget, eller når kassadamen i butikken spør «blir det kakebaking i kveld, da, eller?» når du kjøper mel, sukker og egg.
Begrepet kan også brukes i større skala. I et noe lengre tidsperspektiv kan vi si at samtaler i offentlige rom de siste femti årene har gjennomgått en konversasjonalisering. Dette kan vi blant annet se gjennom endringer i språkbruk som at høflige tiltaleformer som "De" og "Dem" mer eller mindre har falt bort til fordel for "du", som tidligere var forbeholdt private samtaler mellom godt kjente samtalepartnere.


Tim Krul.
Timothy Michael «Tim» Krul (født i Haag 3. april 1988) er en nederlandsk fotballmålvakt.
Krul vokste opp i Haag der han begynte å spille fotball for HVV Ras, og senere for ADO Den Haag. Ved siden av fotballkarrieren avsluttet han også en yrkesfaglig utdannelse. Under Europamesterskapet i mai 2005 (under 17) spilte han for Nederland, og gjorde dette så godt at utenlandske klubber la merke til ham. 19. juli 2005 ble det kjent at den engelske klubben Newcastle United hadde inngått en kontrakt på tre år med Krul. Under verdensmesterskapet for under 17 som fant sted i Peru i 2005 spilte han da Nederland tok bronsemedaljen ved at de slo Tyrkia i kampen om 3. plassen med 2–1.
For Newcastle spiller Tim Krul med trøye nummer 40, og han begynte å spille med førstelaget i 2006 under manager Glenn Roeder. Sin først opptreden som senior fant sted i en treningskamp mellom Newcastle og PSV Eindhoven som ble spilt 29. juli 2006. En kamp Newcastle tapte. I løpet av sesongen 2005/06 spilte han ikke for Newcastles A-lag.
Kruls debut for a-laget i UEFA-cupen mot Palermo, grunnet skader hos Shay Given og Steve Harper. Newcastle vant kampen 1–0.
Den 13. juni 2007 undertegnet Krul en fireårskontrakt med Newcastle United.
Den 3. august 2007 signerte Krul en utlånskontrakt med den skotske klubben Falkirk FC. Den strakk seg til 1. januar 2008. Denne avtalen ble utvidet i januar og strakk seg frem til sesongslutt. 21. november samme år gikk han på utlån til Carlisle United FC, men returnerte til Newcastle i januar 2009.
I juli 2010 tegnet han en ny fire-års kontrakt med Newcastle.


Simon Cowell.
Simon Philip Cowell (født 7. oktober 1959) er en engelsk programformatutvikler, talentspeider og artistutvikler for plateselskapet BMG i Storbritannia.
Cowell ble født i Brighton East Sussex i England og vokste opp i Elstree, Hertfordshire. Faren Eric Philip Cowell var en eiendomsmegler som også jobbet i musikkbransjen, og moren Julie Brett (født Josie Dalglish) var tidligere ballettdanser og kjendis.
Han er mest kjent som dommer i TV-seriene "Pop Idol", "American Idol", "X Factor" (Storbritannia) og "Britain's Got Talent", men det er i musikkbransjen som har har størstedelen av sin bakgrunn. Han står bak artister som Curiosity Killed the Cat, Five, Westlife, Will Young, Il Divo, Leona Lewis, Gareth Gates og boybandet One Direction gjennom X-Faktor.
2010-sesongen i American Idol er den siste for Cowell, da han trakk seg for å konsentrere seg om å introdusere X Factor til USA.


Simon Fuller.
Simon Fuller (født 17. mai 1960) er en engelsk plate- og TV-produsent som er best kjent som manager for Spice Girls og S Club 7, og som skaperen av "So You Think You Can Dance" og "Idol", med den originale "Pop Idol" og over 50 andre versjoner inkludert "American Idol", "Canadian Idol" og "World Idol".


Harald II av England.
Harald II Godwinson (engelsk: Harold Godwinson) (født 1022, død 14. oktober 1066) var den siste saksiske kongen av England. Han regjerte bare fra 5. januar 1066 til oktober samme året, da han ble drept i slaget ved Hastings.
Harald var sønn av Godwin, den mektige jarlen av Wessex, og
Gyða Þorkelsdóttir, som var barnebarn til den legendariske svenske vikingen Styrbjørn Sterke og tippoldebarn til Harald Blåtann.
Da faren døde i 1053 ble Harald Godwinson jarl av Wessex, et område som på den tiden dekket en tredjedel av England, helt sør i landet. Dette gjorde han til den mektigste mannen i landet, bortsett fra kongen.
Samling av makt.
Harald fortsette farens rolle som samlingspunkt for motstandskampen mot økende normannisk innflytelse i England. Han gikk også i strid mot Gruffydd ap Llywelyn, som hadde erobret hele Wales. Han seiret over Gruffydd, som deretter ble drept av sine egne menn, i 1063. Noe senere giftet Harald seg med enken hans, Edith, som var datter av jarlen av Mercia. De fikk to sønner, Harald og Ulf. Harald fikk også flere barn med sin elskerinne, Ealdgyth (Edith) Svanehals.
I 1065 gav Harald støtte til opprørere fra Northumbria mot sin bror, Tostig eller Toste, som på grunn av dette allierte seg med Harald Hardråde.
Da Edvard bekjenneren døde den 5. januar 1066, hevdet Harald at han var blitt lovet tronen på dødsleiet til den engelske kongen. Han fikk witenagemotet, rådet til kongen, til å godkjenne han, og ble kronet alt neste dag.
Ytre trusler.
Det tok ikke lang tid før landet ble invadert. Harald Hardråde gikk i land i det som nå er Yorkshire i september. De vant slaget ved Fulford nær York, men fem dager etter ble de slått av den engelske hæren til Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge.
Men i sør truet en ny fare. Hertugen Guillaume (senere kjent som Wilhelm Erobreren) av Normandie mente han var blitt lovet tronen, både av den forrige kongen og den nåværende. Harald Godwinson skulle ha sverget at den engelske kronen skulle gå til Guillaume da skipet hans grunnstøtte i Normandie i 1064 eller 1065.
Etter å ha seiret over den norske invasjonen måtte Harald nå avverge den normanniske. Han tvang hæren sin til å marsjere til Sussex, der Guillaume og en hær på rundt sju hundre var gått i land. De to hærene møttes ved Hastings den 14. oktober. Etter en hard kamp ble Harald drept. Tradisjonen, og Bayeuxteppet, sier han fikk en pil i øyet, noe som var en vanlig straff for de som begikk mened. Ansiktet hans var så skadet at Edit Svanehals måtte identifisere kroppen hans.
Etter døden.
En normannisk kilde hevder at Harald ble gravlagt med utsyn over sakserkysten, men det er mer sannsynlig at han ble stedt til hvile i kirken sin i Waltham i Essex.
En av Haralds døtre, Gytha av Wessex, ble stammor til flere østeuropeiske dynasti, og på grunn av dette blir Harald regnet som martyr av den russiske ortodokse kirken med minnedag den 14. oktober.
Den drepte kongen ble også heltedyrket i hjemlandet. En legende fra ellevehundretallet sier at han ikke ble drept, men bodde i Winchester i to år, til han var blitt frisk fra skadene sine, og deretter vandret rundt i Tyskland som pilegrim ved navn Kristian. Da han ble gammel kom han tilbake til England, og ble eneboer i en hule ved Dover. På dødsleiet forklarte han at navnet hans ikke var Kristian, men Harald Godwinsson.
På attenhundretallet blomstret interessen for sakserkongen opp igjen. Han ble emnet for et skuespill, "Harold", av Alfred Tennyson, og romanen "Last of the Saxon Kings" av Edward Bulwer-Lytton. I "The tree of justice" skriver Rudyard Kipling om en gammel mann som kommer til Henry I og viser seg å være Harald Godwinson. Og i sitt historieverk "History of the Norman Conquest of England" gjorde E. A. Freeman kongen til den store engelske helten.
Harald 2
Harald 2
Harald 2
Harald 2


Sveriges forsvar.
Sveriges forsvar (svensk: "Försvarsmakten") ligger under Riksdagen via Forsvarsdepartementet. Hovedansvaret til Försvarsmakten er å trene opp og deployere fredsbevarende styrker i utlandet, mens de opprettholder Sveriges evne til å forsvare seg selv i tilfelle krig. Overhodet er forsvarssjefen (svensk "Överbefälhavaren", ÖB), som etter Kongen er den høyeste militære offiser i landet.
Fram til slutten på den kalde krigen ble nesten alle mannlige innbyggere innkalt til verneplikt. I senere år har antallet mannlige rekrutter sunket dramatisk, mens antallet kvinnelige frivillige har økt noe. Rekrutteringen har dreid mot å finne de best motiverte rekruttene, ikke bare de som har de beste forutsetningene ellers for militærtjeneste. Alle soldater som tjenestegjør i utlandet er lovmessig pålagt å være frivillige. I 1975 var antallet vernepliktige 45 000. I 2003 var det nede i 15 000. Etter forsvarspreposisjonen i 2004 ble det klart at antallet skulle ned til mellom 5 og 10 tusen i året. Behovet for å rekruttere soldater som senere ville melde seg frivillig til utenlandstjeneste ble spesielt vektlagt. Antallet soldater som er mobiliserbare er rundt 60 000, mot rundt en million under den kalde krigen.
Svenske avdelinger har deltatt i fredsbevarende operasjoner i Kongo, Kypros, Bosnia, Kosovo, Liberia, Libanon, Afghanistan og Tsjad.


Hellestranda.
Hellestranda er en bygd ytterst langs Vatnefjorden, i Haram kommune på Sunnmøre, som er en del av Møre og Romsdal. Vatnefjorden strekker seg ut fra tettstedet Vatne og ender ut i Romsdalsfjorden. Hellestranda ligger ytterst langs ene siden av fjordarmen, og er delt opp i mindre grender som følger; Hofset, Nybø, Orvik byggefelt, Skogvollen, Orvika, og Helle. Bygda har eget vannverk, grendehus, småbåthavn, og frisør. Av sosiale sammenkomster har man småbåtlag, velforening, jaktlag, søndagsskole, jonsokkomité, og varierende arrangementer ved bygdas grendehus som tidligere var bygdas folkeskole. Der er flere gårdstun, men kun to av gårdene er i virke i dag.
I fjorden utenfor bygda har man øyene Orvikholmen, Løvøya, Miøya, og Tennøya. Fjellet ovenfor har følgende område (fra Vatne og ut fjorden) Hofsetsætra, Orviksætra, og fjellstrekket ender med et høydepunkt over bygda, kaldt Hellenakken.


Sveriges regjering.
Sveriges regjering er Sveriges høyeste utøvende myndighet og består av kollegiet av samtlige statsråder under ledelse av statsministeren. Ettersom Sverige har parlamentarisme er regjeringen ansvarlig overfor Riksdagen og må ha riksdagsflertallets støtte i viktige spørsmål.
Regjeringskanselliet.
Regjeringen styrer Sverige. Til sin hjelp i arbeidet har regjeringen Regjeringskanselliet ("Regeringskansliet"), en myndighet som består av Statsrådsberedningen, fagdepartementene og Forvaltningsavdelingen.
Sveriges regjeringer siden representasjonsreformen 1866.
Fram til 1876 var kongen ikke bare statssjef men i prinsippet også regjeringssjef.
Svensge regjeringer siden statsministerposten ble innført 1876, og statsministeren formelt sett ble regjeringssjef.


Myelin.
Myelin er et fettlag bestående av fosfolipider som omslutter mange aksoner i nervesystemet, som derigjennom oppnår hurtigere ledningshastighet. Grunnen til denne hastighetsøkningen er at det elektriske signalet som blir sendt langs axonet «hopper» over de delene av nerven som er myeliniserte. Kroppen produserer myelin frem til puberteten.
Nyere forskning har imidlertid vist at myelin kan regeneres ved skade og nydannes også senere enn puberteten. Bl.a i det perifere nervesystemet vil myelin ha en vekstpromoterende effekt på skadet nervevev. I CNS er det oppdaget at det skjer nydanning av nerveceller og dermed er også sannsynligheten for nydanning av myelin tilstede. Ved læring ser man et fenomen som kalles «Collateral sprouting», hvilket betyr at et axon deler seg i flere axonender. Det er svært sannsynlig at disse også bli myelinisert av nærliggende oligodendrocytter.


Regeringskansliets förvaltningsavdelning.
Regeringskansliets förvaltningsavdelning er det svenske Regjeringskanselliets felles ressurs og har ansvar for departementsovergripende forvaltningsspørsmål, herunder forandrings- og fornyelsesarbeid, økonomi, regjeringens arbeidsgiver- og personalsaker, kompetanseutvikling, IT-støtte, arkiv og journaler, bibliotek og informasjon og kommunikasjon.
Lederen for Förvaltningsavdelningen har tittelen "förvaltningschef". Förvaltningsavdelningen består av ti enheter samt förvaltningschefens stab.


Statsrådsberedningen.
Statsrådsberedningen er en del av det svenske Regjeringskanselliet og har til oppgave å lede og samordne arbeidet i Regjeringskanselliet og å samordne den svenske EU-politikken.
Statsrådsberedningen er inndelt i statsministerens kanselli, kanselliet for samordning av EU-spørsmål, förvaltningschefens kanselli og rättschefens kanselli. I Statsrådsberedningen finnes også Regeringskanselliets internrevisjon og Enheten for beredskap og analyse. Leder for Statsrådsberedningen er statsministeren.


Ed McBain.
Ed McBain var et pseudonym for den amerikanske forfatteren Evan Hunter (født 15. oktober 1926 i New York, død 6. juli 2005), døpenavn Salvatore A. Lombino.
Hunters litterære gjennombrudd kom i 1954 med "Blackboard Jungle". Filmversjonen året etter (norsk tittel: "Vend dem ikke ryggen") bidro til å gjøre "rock & roll"-musikken populær over hele den vestlige verden.
Ed McBain er mest kjent for romanserien om politietterforskerne ved 87. politidistrikt i den oppdiktede amerikanske storbyen Isola, med geografi og sosiale forhold som minner om Manhattan. Serien startet i 1956, og fortsatte gjennom flere tiår. Med disse romanene ble McBain et forbilde for senere forfattere innenfor politiroman-genren; i første rekke det svenske forfatterparet Sjöwall & Wahlöö.
McBain har også skrevet flere kriminalromaner om advokaten Matthew Hope, med titler etter kjente eventyr og barnesanger.
Evan Hunter skrev også under psevdonymene Richard Marsten, Hunt Collins, Curt Cannon og Ezra Hannon.


Agrippina den yngre.
Agrippina den yngre (født 16 e.Kr., død 59), var datter av Germanicus og Agrippina den eldre, og niese av Claudius og hans andre hustru.
Agrippina ble født i byen som fikk navn etter henne, "Colonia Agrippina" (Köln). Hun var først gift med Cnaeus Domitius Ahenobarbus, som hun hadde sønnen Nero med, og senere Passienus Crispus, som skal ha tatt livet av for en stor arv.
Som sine søstre hadde hun et forhold til sin bror Caligula. Gjennom snedige manøvrer lyktes hun å få sin onkel, keiser Claudius til å gifte seg med henne i 49 og utnevne sønnen Nero til sin etterfølger. Hun skal ha forgiftet Claudius i 54 så Nero kunne overta makten. Hun hadde håpet å få styre riket sammen med Nero, men de to røk uklar. Hun forsøkte så å få Claudius sønn Britannicus som keiser, med det resultat at Nero lot han myrde. Noen år etter ble Agrippina selv myrdet på ordre fra sin sønn keiser Nero.


Gokart.
Go-kartkonkurranse ved KNA Klepp Motorsport
Go-kart eller Formel K er en form for motorsport med et lite motorisert kjøretøy som kjøres på lukkede baner. Kjøretøyet eller karten som folk sier, har de fleste komponenter fra en ordinær bil, men mangler karroseri, hjuloppheng og alt som har med komfort og utrustning å gjøre. Man finner derimot motor, bremser, kraftoverføring, hjul, ramme og styring som alt er bygget for å by på fart.
Den som liker fart og spenning kan møte mange utfordringer innen denne sporten. Det er muligheter for folk i alle aldre, fra det året en fyller 6 og oppover. Økonomisk kan man satse alt etter hva ambisjoner og interesse tilsier. Det finnes derfor alt fra potensielle nordiske mestre til hobbyførere på samme bane!
Alle har den samme følelsen; nemlig å suse avsted i stor fart på en trygg og sikker bane laget som kopi av en større bane for andre formelbiler. 80% av alle Formel 1-førere startet som unge med Formel K, og setter seg gjerne tilbake i en kart for noen runder. Mange vil derfor hevde at Formel K er den mest spennende form for bilsport.
Mange forbinder kanskje gokart med «olabil», eller noe modellpreget og puslete. Sannheten er en helt annen. De beste Formel K førerne er morgendagens beste i andre motorsportgrener, helt opp i F1 klassen. På grunn av aldersbestemmelsene, er en gokart noe av det første motoriserte en ungdom kan sette seg inn i. Gjennom hele spekteret av klasser, kan man satse på ulike nivåer - alt fra hobbynivået opp til Europa- og verdensnivå.
I løpet av de 40 årene som det er kjørt gokart, har det skjedd store endringer. Samtlige komponenter på gokarten er forbedret gjennom årene. Motor, ramme, dekk og øvrige komponenter har blitt forfinet. Samtidig har baneanleggene blitt forbedret fra de første midlertidige baner på grus, til flotte anlegg med store tribuneanlegg.
Klasser.
Det er ulike klasser tilpasset alder, økonomi og ambisjoner. Internasjonalt kan man finne et utall klasser, gjerne spesielt for hvert enkelt land.
I USA har man bl.a flere forbund med ulike klasseinndelinger. Det etterfølgende gjelder nasjonale klasser i Norge, hvorav flere egentlig er internasjonale.
I Norge kjøres det for tiden hovedsakelig med totakts motor. Mini (85 cm³), og Yamaha (100 cm³) har alle direkte drift, det vil si at kjede overfører effekten fra drev på veivakselen direkte til bakakselen. Alle gokartbakaksler er stive, man kan godt si at man kjører med innkoplet sperre hele tiden. Klassene med KZ2 (125 cm³) og 250 Nasjonal (250 cm³) har cluch og gir. Cadetti (60 cm³), Junior 60 (60 cm³), KF2, KF3 og Production har direkte drift og slurekopling. En kort beskrivelse av klassene følger under.
Valg av klasse vil i praksis bli styrt av alder, økonomi og tilbudet på aktuelle gokarter. Selv om alder og ønsker kan peke i retning av en rask kart, vil det kanskje være smart å få noe erfaring i en mindre klasse først. Svært mange med erfaring vil hevde dette. Formel K og gokartkjøring er ikke bare en sport for gutter. Det er mange gode jenter som ofte er høyt oppe på resultatlistene.
Nybegynner, 6-13 år..
Trenings Cadetti kan man kjøre fra det året det fylles 6 år. Her kjøres det med 60 cm³ motorer med snorstart og slureclutch. Motoren er turtallsbegrenset, og det kun tillatt med utvekslingen 11/92 slik at topphastighet begrenses til ca. 55 km/t.
Race Cadetti kan man kjøre fra det året det fylles 8 år. Likt som trenings Cadetti men med fri dreving.
Mini kan kjøres fra det året man fyller 10. I Mini finnes det to motoralternativer. 85 cm³ motor med direktedrift som må dyttes igang, eller 95cm³ med el-start og slureclutch, begge fra Svenske Radne Motor A/B.
Junior 60 ble innført i 2006 og kan kjøres av utøvere mellom 10 og 14 år. Selv om motoren er på kun 60 cm³ så er dette en litt raskere klasse enn Mini. Motorene har el-start og slureclutch og det finnes et utall av fabrikater å velge i.
Ungdom/økonomi/mosjonist.
Formel Yamaha er en klasse der det er strikte regler når det gjelder utrustning og trimming. Dette er den norske økonomiklassen. Alle har samme motor, KT100 fra Yamaha og det er ikke tillatt å trimme motoren. Sylindervolumet i klassen er 100 cm³. Det er fritt valg av chassis. Klassen finnes også i Sverige, men der gjelder spesielle regler angående valg av ramme. Klassen kan kjøres fra det året en fyller 13 år.
Production er klassen for de som ønsker større fartsressurser enn det Formel Yamaha kan tilby uten at det skal koste skjorta i motorvedlikehold og dekkslitasje.
Det brukes 125 cm³ totaktsmotorer eller 250 cm³ firetaktsmotorer.
Klassen kan kjøres fra det året en fyller 15 år.
Internasjonale klasser.
KF3 internasjonal klasse med aldersgrense fra 13 år. Det er en klasse som ikke kan anbefales nybegynnere, men et fint alternativ til de som har et par år fra f.eks. Mini eller Junior 60. KF3 har vannavkjølte longlife 2 takt motorer på 125 cm³.
KF2 internasjonal klasse med aldersgrense fra 15 år. KF2 bruker samme motorer som KF3
men med mer effektivt eksosanlegg og turtallssperre på 15000 rpm istede for 14000 rpm som i KF3.
KZ2 er den raskeste 125 cm³ klassen i Norge. 3-6 gir og cluch. Krevende klasse som er i framgang i Norge. Klassen byttet navn fra ICC i 2007. Klassen kan kjøres fra det året en fyller 15 år.
Intercontinental E og Formel E er klasser med 250 cm³ motor, og som kjøres på større bil- eller motorsykkelbaner. Lite utbredt i Norge, kjøres her hjemme som 250 Nasjonal.
Utgåtte klasser.
Micro var for aldersgruppen 9-13 år. Micro brukte samme motor som Mini, men med strupebrikke og annet eksosanlegg.
ICA Junior var den minste av de internasjonale klassene. Aldersgrensen var fra 13 år.
Det ble brukt 100 cm³ motorer som gikk til 18-19 000 o/min.
Formula A. 100 cm³ klasse, reed- eller dreieventilmotor som yter over 30 hk. Motorene kan gå over 20,000 o/min, noe som tilsvarer 350 o/sek. Etter 2 timers kjøring av disse motorene, må de til overhaling for om lag 8000NOK. Ble Kjørt internasjonalt med bl.a EM og VM.
Gokart-klubber.
Rundt i hele Norge finnes det Gokart klubber som alle er velkommne til. Klubbene er med i KNA, NAF eller NMK.
Klubbene må være medlem i en av de klubbene for å få tillatelse til å drive med løp og trening.


Norges Bilsportforbund.
Norges Bilsportforbund (NBF) er en norsk forening som organiserer og kontrollerer bilsport i Norge.
NBF ble stiftet som Nevnden for Automobilsport i Norge i 1932. Det var bilorganisasjonen Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) som var stifter, og som like etter inviterte Norges Automobil-Forbund (NAF) og Norsk Motor Klubb (NMK) med som medlemmer i det som fra 1984 heter Norges Bilsportforbund.
Historikk.
Det var KNA som startet med bilsport i Norge. Klubben ble stiftet i 1907 og arrangerte i 1912 det første billøpet i Norge. Det var et israce på Bunnefjorden sør for Oslo. Mens man i dag arbeider intenst med markedsføring for å få publikum til bilsporten var situasjonen en ganske annen den gang. Det kom 10 000 mennesker til løpet på Bunnefjorden. Alt ble kaos og løpet måtte avlyses. Arrangøren fikk kritikk i media for å ha drevet en for omfattende markedsføring av løpet, en problemstilling som er ganske vanskelig å fatte i dag.
Det gikk to år før KNA igjen forsøkte seg som billøpsarrangør. Da valgte man også å bytte fra baneløp til pålitelighetsløp. Med start fra Frogner stadion i Oslo 21. juni 1914 ble det kjørt løp fra Oslo over Grua, til Hønefoss, Kongsberg, Skien, Larvik og Drammen. Det ble en suksess. Igjen var publikumsinteressen stor, og store folkemengder møtte frem langs løypa.
Etter hvert ble NAF og NMK også stiftet. Derfor valgte KNA i 1932 å gå sammen med disse om å danne Nevnden for Automobilsport i Norge. Etter hvert kom også Motorførernes Avholdsforbund med som «aksjonær».
I dag er det fortsatt disse fire organisasjonene sammen med American Car Club of Norway (AMCAR) som utgjør eierskapet i det som nå heter Norges Bilsportforbund.
Det er fortsatt KNA som har den internasjonale representasjonen for bilsport i Norge gjennom Det internasjonale bilsportforbundet (FIA), men denne er delegert til NBF. FIA er det internasjonale bilsportforbundet som administrerer alle internasjonale mesterskap fra Formel 1 og nedover. Det er også FIA som lager alle internasjonale regelverk.
Utviklingen har vært stor for bilsporten i Norge, og det desiderte høydepunktet i forbundets historie var da Petter Solberg ble verdensmester i rally i 2003.


American Car Club of Norway.
American Car Club of Norway (ACCN) er en organisasjon for amcar-interesserte. Foreningen har over 90 tilsluttede lokalklubber og mer enn 16 500 medlemmer på landsbasis.
Siden starten i 1975 har hverdagen for amcar-bilisten endret seg radikalt i Norge. Helt fra starten har klubben engasjert seg sterkt for å bedre vilkårene for import og godkjenning av amerikanske biler i Norge og er nå høringsinstans for både Vegdirektoratet og for Toll- og avgiftsdirektoratet. Organisasjonen var drivkraften bak 30-årsregelen, som muliggjør import av klassiske biler nesten avgiftsfritt. ACCN samlet også amcarklubbene under en felles fane. I 1978 banet ACCN veien for amerikansk bilsport i Norge, og i Fyresdal samme år kunne over 20 000 publikummere bivåne dragracing for første gang. ACCNs engasjement innen bilport i dag er konsentrert omkring Street Legal (dragracing).
Gjennom bilutstillingen MOTORAMA har ACCN siden 1975 sørget for at hundretusener har stiftet et nærmere bekjentskap med amerikanske biler og miljøet omkring dem.
ACCN yter omfattende teknisk bistand til medlemmer. Alt fra registreringsdata til teknisk feilsøking, spørsmål om import, kjøp og salg med mer. ACCN har trolig Europas største bibliotek med amerikansk billitteratur som dekker de fleste bilmodeller fra ca. 1930 og frem til i dag. I tillegg har organisasjonen utviklet skreddersydde forsikrings- og finansieringsavtaler for sine medlemmer.
AMCAR Magazine.
ACCN's medlemsblad første nummer utkom i 1976. Fra et opplag på 3 000 eksemplarer, leses hver utgave av bladet i dag av 100 000 bilentusiaster.
AMCAR Magazine kommer ut med 10 nummer i året.


Street Legal.
Street Legal er lovlig dragracing for registrerte gatebiler på avsperret offentlig vei eller annet godkjent avsperret område. Street Legal ble lansert i 1998 som et lovlig alternativ til illegal gateracing. Lokale arrangører står hver sesong bak over 30 stevner over hele landet.


Kongelig Norsk Automobilklub.
Kongelig Norsk Automobilklub (KNA'") ble stiftet i 1907, og er Norges eldste bilorganiasjon. Den ble stiftet av noen fremsynte mennesker som så muligheter i dette «moderne» fremkomstmiddelet – bilen.
I hele sin historie har KNA arbeidet for best mulig vilkår for bilistene, og bilglede er KNA fremste formål. Internasjonalt er KNA tilknyttet Det internasjonale bilsportforbundet.
KNA stiftet Norges Bilsportforbund i 1932, og inviterte Norges Automobil-Forbund og Norsk Motor Klubb med som medlemmer.
Bilpolitikk.
Foreningen søker å påvirke myndighetene i saker som har interesse for medlemmene, så som avgifter på bil og bilbruk, veistandard, miljøspørsmål og trafikksikkerhet.
Medlemstilbud.
KNA inngår rabattavtaler som medlemmene kan benytte seg av. Det dreier seg om bl.a. forsikring, drivstoff, bilberging, reiser og overnatting. Foreningens medlemsblad er "Bil", som kommer ut ti ganger i året, og hvor klubben har egne medlemssider. KNA eier campingplassen Oddane Sand ved Nevlunghavn.
Lokalavdelinger.
KNA har 25 lokalavdelinger, hovedsakelig i Sør-Norge som har ulike tilbud til medlemmene, blant annet motorsport som gocart, rallycross eller rally. De mest kjente medlemmene som utøver bilsport er brødrene Petter og Henning Solberg.


Småbruk.
Et småbruk er en betegnelse på selveiende gård, der tilgang på dyrefor (høy) og arealstørrelse og beskaffenhet gjorde at driftsformen tillot fra ingen til 3 vinterforede kyr eller kalver eller et noe høyere antall sauer eller geiter. Disse sammen med hønse- og eggproduksjon samt intensiv dyrking av nytteplanter til eget bruk og litt salg, gjorde at behovet for tilleggsinntekter ble merkbart. Mange småbrukere var derfor sesongarbeidere i tillegg (gjaldt også for husmenn).
Langt på vei var det mulighetene for attåtnæring som avgjorde hvor mye gårdsbrukene ulike steder i Norge ble oppdelt. I kyst-Norge var bøndene vel så mye fiskere og sjøfolk som jordbrukere. Da var det sjøen som skulle skaffe pengeinntektene, ikke jordbruket. Jordbruket ble da drevet hovedsakelig for en viss sjølberging med jordbruksprodukter.
En stor kystgård blir liten sett med perspektiv fra flatbygdene på Østlandet hvor det var åker og eng som ga inntekt.
Sett med våre tilbakeskuende øyne vil vurdering av arealer innmark fort gi feilaktige inntrykk. Gårdene i fjellbygdene hadde ikke store arealer innmark. Det var utmarka som ga både for og beite. Korn kunne man knapt dyrke. Antall mål areal var derfor ikke noe klart mål på om noe var småbruk. Der kunne være store fjellarealer til bruk som for oss ser ut som småbruk.
Utnytting av utslåtter og beitemark varte lengre med småbruk, men er nå i forfall.
Fra ca. 1900 oppmuntret staten til oppretting av småbruk. På den tid gjaldt det å få flest mulig i arbeide (emigrasjon til USA var ikke stor nok ?)
I en periode fram til annen verdenskrig var der egne småbruksskoler.


Venner med penger.
"Venner med penger" er en film fra 2006, med Jennifer Aniston, Frances McDormand, Catherine Keener og Joan Cusack i hovedrollene. Filmen var åpningsfilm under Sundance Film Festival den 19. januar 2006, og hadde norgespremiere den 1. september det samme året.
Handling.
Olivia (Jennifer Aniston) er en singel dame med uryddig økonomi, som arbeider som hushjelp i Los Angeles for å få endene til å møtes. Hun omgis av et vennenettverk bestående av de tre venninnene Franny (Joan Cusack), Christine (Catherine Keener) og Jane (Frances McDormand), samt de respektive ektemennene deres. De tre venninnene bestemmer seg for at de må sette en del krav til Olivia, slik at hun også kan ta del i det som virkelig teller i livet, penger og et stødig forhold. Venninnene har imidlertid også sine egne bekymringer, men sammen kjemper de seg igjennom problemene som oppstår.


Arve.
Arve er en nyere form av Arvid. Opprinnelsen er det norrøne navnet "Arnviðr" som kommer av "orn", «ørn», og "viðr", «skog».
"Arve" er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.
Utbredelse.
Arve var mest populæret som døpenavn i Norge på 1950- og 1960-tallet.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Arvid.
Arvid er et mannsnavn avledet av det norrøne navnet "Arnviðr" som kommer av "orn", «ørn», og "viðr", «skog».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Arvid i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Arvid var mest populært som døpenavn i Norge på 1920- og 1930-tallet.


Rive.
Rive eller rake (særlig på bymål og engelsk) er et jordbruks- og hageredskap som blir brukt til å rake nyslått eller tørt høy eller gress med. Redskapet er t-formet og består et langt skaft til å holde i, og et tverrstykke plassert på enden. Tverrstykket er utstyrt med en rekke av tenner, pigger eller tinder.
Eldre river var laget helt i tre, gjerne 1,80 til 2 meter lange og med et lett buet tverrstykke på opptil 75 cm. På tverrstykket var det hull med jevne mellomrom og der var stukket tynne trepinner i disse,slik at de sto vinkelrett i forhold til skaftet. Pinnene var enkle å skifte ut når de knakk, og de kunne spikkes til på stedet. Videreutvikling har gitt flere varianter. I Asia ble rivene stort sett laget av bambus, som var lett tilgjengelig.
De fleste blir i dag laget i plast og tre. River med tenner av jern brukes til ugressrydding og grus/sandraking.
Rake er varianten med lange myke tenner eller klør som før ble laget av ståltråd, men nå lages i plast: "Løvrake".
I større utgave hadde en hesterive på to hjul, som fikk sin traktordrevne etterfølger som også kunne brukes som harv. Denne må ikke forveksles med høysvansen som virket tilsvarende en høygaffel.
En rive ble vanligvis «parkert» ved at en stakk enden av skaftet i bakken slik at den sto rett opp og ned. Ble den lagt på bakken, var det fare for at tennene pekte opp og forårsaket skade på folk som tråkket på feil sted. Det var ikke bare på tegnefilm og i tegneserier at skaftet slo opp. Som stunt var det så risikabelt at det knapt har forekommet på film.


Asgeir.
Asgeir er et mannsnavn avledet av de norrøne ordene "áss", «gud», og "geirr", «spyd». Den norrøne formen av navnet var "Ásgeirr".
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Asgeir i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Asgeir var mest populæret som døpenavn i Norge på 1960- og 1970-tallet.


Arvid Andreassen.
Arvid Andreassen er en norsk tegner og illustratør kjent for en stor mengde enkle vitsetegninger under signaturen «Arvid».
Arvid Andreassen har utdannelse fra bokillustratørlinjen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han har siden 1950-tallet bidratt med tegninger i en lang rekke norske og utenlandske blader og aviser. Han har gitt ut tolv pocketbøker med utvalgte vitsetegninger og illustrert rundt 200 skolebøker for Universitetsforlaget. I 2005 utgav han sammen med biograf og journalist Arvid Bryne boka "Skrik – parodier av Arvid" som viser vitsetegninger med figuren fra Edvard Munch berømte maleri "Skrik".
Arvid Andreassen er, som eneste nordmann, omtalt over to sider i «Who’s Who in Satire and Humour», en internasjonal oversikt over 1900-tallets satiriske og kritiske vitsetegnere, og han har mottatt priser i Nederland, Tyrkia, Japan og Bosnia-Hercegovina.


Nervus maxillaris.
Nervus maxillaris er den andre forgrening av nervus trigeminus. Den passerer gjennom fossa pterygopalatina.


135 (tall).
135 ("hundreogtrettifem") er det naturlige tallet som kommer etter 134 og kommer før 136.
135 er CXXXV i romertall.


Just Married.
"Just Married" er en amerikansk film fra 2003 i kategorien romantisk komedie. Den handler om et nygift par, Tom Leezak og Sarah McNerney, som har vært på bryllupsreise. Leezak tenker tilbake på bryllupsreisen hvor alt gikk alt galt, absolutt alt. Vi får i retrospekt se detaljene om dette.
Den kvinnelige hovedrolleinnehaveren er Brittany Murphy (som døde i desember 2009), mens den mannlige hovedrolleinnehaveren er Ashton Kutcher.


Haavard Hedde.
Haavard Hedde, kjent fra folkevisa Eg heiter Håvard Hedde, var en tater som levde på 1800-tallet. Han var opprinnelig fra Helle i Valle kommune i Setesdal. Ifølge Eilert Sundts telling fra 1865 reiste han sammen Aslaug Skouen, som han også fikk sønnene Haavard og Torjus med.
Haavard Hedde ligger begravet på Austad gamle kirkegård i Austad i Aust-Agder.
I folkevisa drukner Haavard Hedde på vei til jenta han vil fri til. Noen sier han druknet i området Langeid i Bygland i Setesdal.
Nylig bruk.
Folkesangen har òg blitt brukt av metalband som SunnO))), Storm og Sovereign.


Percy Adlon.
Percy Adlon (født 1. juni 1935 i München) er en tysk filmregissør.
På morssiden nedstammer han fra hotelleierfamilien Adlon fra Berlin.


Chandler's Cross.
Chandler's Cross er en liten landsby rett utenfor Rickmansworth i Hertfordshire i England. Stedet ligger ved Grand Union-kanalen.
Stedet er mest kjent for The Grove Golf Course, som i 2004/5-utgaven av "Peugeot Golf Guide" ble rangert som en av de fineste banene i Europa. Klubben er vertskap for WGC–American Express Championship i 2006.


Gwendolyn von Ambesser.
Gwendolyn von Ambesser (født 4. juni 1949 i München) er en tysk skuespillerinne, regissør og forfatterinne.
Hun er datter av skuespilleren, regissøren og forfatteren Axel von Ambesser.


Nuccio Bertone.
Giuseppe «Nuccio» Bertone (født 4. juli 1914 i Torino, død 26. februar 1997 i Torino) var en berømt bildesigner og -konstruktør. Han overtok Carrozzeria Bertone fra sin far, Giovanni etter andre verdenskrig, og utviklet den lille bedriften til et av verdens største bildesign og -byggerhus.
Etter å ha kjørt racing i biler fra Fiat, O.S.C.A., Maserati og Ferrari beveget Bertone seg over på bilbygging, og gjorde en avtale om bygging av sin første bil, en serie på 200 MG på bilutstillingen i Torino i 1952. Han tiltrakk seg oppmerksomhet på bilutstillingen i Paris samme år med en Abarth-konseptbil, og ble valgt til å designe erstatteren til Alfa Romeo Disco Volante. Disse såkalte BAT (Berlina Aerodinamica Technical)-bilene var bygget på chassis fra Alfa Romeo 1900 Sprint.
To år senere, i Torino, presenterte Bertone konseptbilen "Storm Z", bygget på et chassis fra Dodge, sammen med sin siste konseptbil for BAT og en prototype på Alfa Romeo Giulietta Sprint, som skulle bli selskapets hovedprodukt de neste årene. Bertone bygget over 31 000 karosserier i 1960, inkludert blant annet Fiat 850 Spider, Fiat Dino, Simca 1200S, Alfa Romeo Montral og forskjellige Lamborghini-modeller. Hans 100. design var en spesialmodell av Ford Mustang, som ble presentert på bilutstillingen i New York i 1965.


Michael Verhoeven.
Michael Verhoeven (født 13. juli 1938 i Berlin) er en tysk filmregissør. Han er sønn av regissøren Paul Verhoeven og bror av Liz Verhoeven.


Giovanni Bertone.
Giovanni Bertone (1884–1972) var stifteren av det italienske selskapet Carrozzeria Bertone. Han arbeidet som vognreparatør på landsbygda i Piemonte da han var ung, men flyttet til Torino i 1907der han fikk jobb hos Diatto som den gang hovedsakelig bygde jernbanemateriell og noen få biler.
I 1912 hadde Bertone spart nok midler til å begynne for seg selv som vognmaker med tre ansatte, fra starten drev de med bygging og reparasjoner av hestevogner, da var det tre ansatte. Tidlig på 1900-tallet var det få biler, trafikken bar preg av hestevogner, det sies at Bertones vogner skilte seg ut med en flott utseende og med et godt håndverk. I starten var deres deres kunder mest omreisende sigøynere. 1.Verdenskrig gjorde markedet vanskeligere. Bertone måtte derfor nedlegge virksomheten for en stund. Etter krigen satte Bertone i gang igjen, og denne gangen med 20 ansatte. Denne gang satset han på byens mange bilfabrikker som kunder. Først S.P.A., deretter Fiat, og Lancia. Dette var et fornuftig satsing fra Bertone, noe som historien sener har bekreftet.
Eksterne lenker.
Bertone, Giovanni
Bertone, Giovanni


Rickmansworth.
Rickmansworth (lokalt ofte kjent som "Ricky") er en by i Hertfordshire i England. Den er administrasjonssenter for distriktet Three Rivers. Byen ligger ved Grand Union-kanalen og elven Colne i den nordlige enden av Colne Valley Park.
Byen begynte å vokse i 1920- og 1930-årene. En stor del av den yrkesaktive befolkningen pendler til London; Rickmansworth ligger innenfor Londons pendlerbelte og har en undergrunnsstasjon på Metropolitan-linjen. Byen ligger også innenfor ringveien M25.


NSB type 49.
NSB Type 49, også kjent som Dovregubben var en norsk damplokomotivtype som ble konstruert for å erstatte to lok (av type 30) i hovedtogene over Dovrefjell med ett. Loktypen betegner høydepunktet og slutten på norsk damplokomotivproduksjon. De var teknisk avanserte, men krevde også mye vedlikehold og ble aldri helt driftssikre. Tidvis var flere lok på verksted enn i drift, og de ble derfor utrangert allerede etter 22 år i trafikk, hvilket er svært kort for lokomotiver. Lokene gikk i alle år i hovedsak i persontogene mellom Otta og Trondheim, Ht. 401/02 og Ht. 405/06. De ble avløst av diesellokomotiver av type Di 3 som hadde lavere ytelse.
Lokomotivet kom i tre utgaver, 49a, 49b og 49c. De ble produsert av Hamar Jernstøberi & Thunes mekaniske verksted, Krupp i Essen og Thunes mekaniske verksted. I tillegg til de syv leverte lokomotivene, ble syv ødelagt under andre verdenskrig i et bombeangrep under produksjon i Tyskland. Fire lokomotiver under bygging på Hamar ble aldri fullført, men endte som reservedeler for de eksisterende maskinene. Type 49c overvant under produksjon hos Krupp mange av de barnesykdommene som de tre første maskinene slet med, og etter krigen hadde de i gjennomsnitt et dobbelt så høyt årlig kilometerløp. Det siste type 49-lokomotivet (nr. 470) ble hensatt den 4. september 1957, og de 6 gjenværende lokomotivene ble utrangert 16. desember 1958.
Lokomotivene fikk numrene 463, 464, 465, 470, 471, 472 og 473. Offisielt ble kun prototypen, nr 463, gitt navnet «Dovregubben», men de andre lokomotivene av type 49 ble raskt kjent under samme navn. Lokomotiv nr. 470 står utstilt på Norsk Jernbanemuseum.


Juli Inkster.
Juli Inkster (født Simpson 24. juni 1960, i Santa Cruz, California) er en amerikansk golfspiller på LPGA-touren.
Som amatør, fra 1980 til 1982, vant hun tre US Women's Amateur på rad. Som profesjonell har hun vunnet 31 turneringer, derav syv "major"-turneringer, på LPGA-touren. Inkster har vunnet en turnering i 16 av 24 sesonger på touren fra 1983 til 2006, men har aldri endt som nummer 1 på pengelisten; hennes beste resultater er annenplass i 1999 og tredjeplass i 1986 og 2002.
Inkster ble innsatt i Golfens æresgalleri i 2000.
Solheim Cup 1992, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2007.


Silvia Kristoffersen Kosmo.
Silvia Kristoffersen Kosmo (født 30. mars 1977) er en norsk Arbeiderparti-politiker. Hun var vararepresentant for Arbeiderpartiet i Vestfold fra 2005 til 2006. Hun møter fast på Stortinget fra 29. september 2006, da Dag Terje Andersen ble utnevnt til Nærings- og handelsminister. Hun er svigerdatter til tidligere stortingspresident Jørgen Kosmo.
Kristoffersen Kosmo arbeider som allmenlærer og har videreutdanning i veiledning.
Eksterne lenker.
Kosmo, Silvia Kristoffersen
Kosmo, Silvia Kristoffersen
Kosmo, Silvia Kristoffersen


Siri Bjerke.
Siri Bjerke (født 19. juni 1958 i Oslo, død 11. februar 2012) var en norsk politiker (Ap). Hun var miljøvernminister fra 2000 til 2001. Siri Bjerke var datter av økonomen Juul Bjerke og søster til DNB-sjef Rune Bjerke.
Hun hadde psykologi grunnfag fra Universitetet i Oslo. Siri Bjerke ble valgt inn i AUFs sentralstyre i 1979. Hun var blant annet AUFs representant i Palestinafronten og Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner.
I perioden 1980–83 var hun kommunalrådssekretær i Oslo, og etter dette utredningssekretær for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1983–86, og internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet 1986–93.
Bjerke var varerepresentant på Stortinget for Oslo i periodene 1997–2001 og 2001–2005. Hun var statssekretær i Utenriksdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering og Thorbjørn Jaglands regjering. Bjerke var fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001 minister i Miljøverndepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering.
I perioden 2002 til 2005 var Bjerke direktør for næringspolitikk i Næringslivets Hovedorganisasjon. Fra 2005 arbeidet hun som divisjonsdirektør i Innovasjon Norge.
Siri Bjerke døde 53 år gammel av kreft etter en lang sykdomsperiode. Hun etterlot seg mann og to barn.


Ask (fornavn).
Ask er et mannsnavn avledet av norrønt "askr" som betyr tresorten «ask».
Utbredelse.
Ask var svært lite brukt som navn på guttebarn i Norge før på 1990-tallet.


Neokonfucianisme.
a>, 1130-1200, den fremste eksponent for Song-tidens neokonfucianisme
Neokonfucianisme er den allmenne vestlige betegnelsen på en religiøs-filosofisk lære som oppstod i Kina under Song-dynastiet. Den bygger på konfucianismen men har et meget sterkere islett av metafysikk og har også tatt opp i seg elementer fra buddhismen og taoismen. Fra Song-dynastiets epoke var neokonfucianismen den dominerende åndsstrømning i det keiserlige Kina og et stykke inn på 1900-tallet.
På kinesisk benyttes ikke uttrykket «neokonfucianisme»; i stedet betegnes læren og dens skoleretninger for eksempel som Songxue (Song-lære), Lixue (prinsipplære) eller Xingli Xue (læren om prinsipp og hjerte).


Games Workshop.
Games Workshop i Oslo, Møllergaten.
Games Workshop Group, plc (populært kalt GW) er en britisk spillprodusent og distributør. Games Workshop er et av verdens største spillselskap, og er dominerende innenfor miniatyrspill-bransjen. Selskapet er børsnotert på London-børsen med symbolet GAW.L.
Historie.
Games Workshop ble etablert i 1975 av Ian Livingstone og Steve Jackson. GW var fra før av en importør av rollespillet Dungeons and Dragons.
Under ledelsen av Livingstone og Jackson gikk Games Workshop fra å være en nisje innenfor rollespill til en suksessfull utgiver og produsent. I 1977 lanserte Livingstone og Jackson spillmagasinet White Dwarf, (som Livingstone også redigerte) for å blant annet reklamere for åpningen av den første Games Workshop-butikken.
Warhammer ble introdusert i 1983 som et generelt regelsett for fantasy-miniatyrspill. GW hadde på dette tidspunktet ikke introdusert sine egne miniatyrserier, og spillet var derfor ment å spilles med Dungeons & Dragons- eller Fighting Fantasy-miniatyrer. I 1992 ble den fjerde versjonen av spillet lansert sammen med miniatyrserier, hærlister og et magisystem basert på kort. Kortmagisystemet ble avviklet i den sjette versjonen. Dagens versjon er den syvende, lansert i september 2006.
Warhammer fantasy.
Warhammer er et miniatyrspill med handling fra en middelalderaktig fantasiverden. Det spilles vanligvis av to spillere der hver spiller har hver sin hær. Hæren er delt opp i mindre enheter, som regel kalt «regimenter». Hvert regiment består av enkeltmodeller, gjerne et sted mellom 12-25 i en infanterienhet og mellom 5-10 i en kavalerienhet. Den absolutte størrelsen på hærene kan variere, men vanligvis er den mellom 30 til 100 modeller på hver side. Det er mulig å spille større spill (vanligvis omtalt som «slag», eller engelsk «battle»), men da vil spilletiden ofte bli noe lang.
Hver modell har bestemte ferdigheter. Blant ferdighetene finnes "Weapon Skill" (WS, «våpenferdighet»), "Strength" (S, «styrke»), "Toughness" (T, «tøffhet») og "Leadership" (Ld, «lederskap»). Disse går fra en skala fra en til ti, der ti er best. Desto bedre modeller en spiller velger seg ut, jo færre kan han ta med seg. Hærtyper som alver og dverger har høye ferdigheter, mens gobliner har lave ferdigheter. Det er derfor vanlig at en goblinhær er mye større i antall enn en alvehær.
Når to modeller slåss (eller to regimenter), ruller man terninger etter tur. De enhetene med høyest ferdigheter vil som oftest vinne, men andre faktorer er også avgjørende. Enhetenes utstyr (i.e. våpen og rustning) vil også kunne påvirke utfallet, samt den taktiske situasjonen. Etter en runde kaster den tapende parten terning for å sjekke om troppene er i stand til å kjempe videre (kjent som en «break-test»). Det skjer sjelden at regimenter dør i sin helhet i nærkamp, den vanligste måten de forsvinner fra slaget på er dersom de bommer på en «break-test» og ikke får samlet seg igjen når de er i sikkerhet.
Det finnes en bred mytologi i Warhammer-verdenen. I den gamle verden bor menneskene. Den mektigste nasjonen av mennenesker er «The Empire», svakt påvirket av Det tysk-romerske rike i renessansen. Man har også det franske Bretonnia med sine ridderhærer, og andre nasjoner vagt definert av det virkelige Europa. I tillegg finnes det diverse onde raser som vampyrer og "Skaven", en blanding av rotter og mennesker. Også dvergene bor i den gamle verden, i tillegg til orker.
I den nye verdenen bor Lizardmen og onde alver. High Elves (gode alver) bor på en øy midt i mellom. Fra nord kommer "Chaos"-hordene for å overta verden.
Warhammer 40,000.
Warhammer 40,000 er i likhet med Warhammer fantasy et miniatyrspill der to spillere har hver sin hær. Til forskjell fra fantasy-utgaven finner dette spillet sted langt inn i en dystopisk fremtid, der livet stort sett består av krig mellom alle raser i galaksen.
Mye av spillmekanikken er det samme som i "fantasy" og "40,000", man har bl.a samme type ferdigheter. "40,000" er imidlertid basert på litt mindre enheter med styrker, i tillegg til store stridsvogner og andre krigsmaskiner.
Spillet utspiller seg i det 41. millennium, og det første man hører om er om «Imperiet». Imperiet et det største riket siden menneskehetens fall, hvilket er innhyllet i mystikk og en glemt historie. Imperiet ble grunnlagt av en enorm, nærmest mytisk helt, som nå kun er kjent ved tittelen Keiseren.
Dets soldater er delt inn i flere grupper: «Imperial Guard» er den største av de militære gruppen (alminnelige soldater), «Sisters of Battle» er presteskapets soldater, de er som navnet tilsier kvinner, da et stort skisma med en påfølgende krig gjorde at presteskapet mistet retten til regulære «men at arms», soldater. «Space Marines» (genetisk forbedrede mennesker) er det ultimate levende våpen, som kan spore sine aner tilbake til Keiserens ekspansjon ut i fra Terra. Det finnes i overkant av 1000 chapters, av regulære Space Marines. Hvert chapter har 1000 mann. I tillegg har man ulike grupperinger av Inkvisisjonens krigere, samt krigsmaskinene til teknikerpresteskapet på Mars.
På grunn av menneskehetens ekspansjon og imperialisme havnet de i full krig med romvesener som Eldar, en av de første rasene i galaksen, Dark Eldar, Eldar som kjemper for guden S`laanesh, Tau, en ung rase som prøver å få universet sammen, Orks, en rase som elsker krig, Necrons, en rase som har blitt lurt inn til metall-kropper av onde C'Tans, og sist Tyranids, med en hive mentaltitet, der tusenvis av soldater, svermer ut i rommet.
Et stykke ut i ekspansjonen trakk Keiseren seg tilbake og og ovelot sin militærmakt i hendene på en av sine protesjeer, Horus. Horus falt fra nåde grunnet påvirkning fra en drøm gitt av Kaos gudene. i denne drømmen så han at hvis han ikke hjalp gudene ville hans Space Marines bli terrorisert av dem. Kaos gudene hadde funnet en genetisk feil i mange Space Marines, og det var denne de ville utnytte. Dette førte til en borgerkrig mellom de lojale Space Marines, og de opprørske chaos marines. Denne krigen har nå pågått i 10000 år, og ytterligere svekket menneskeheten.
Det finnes også et par andre raser, som blant annet «Space Slann» og «Space Zoats», men Games Workshop har sluttet å markedsføre dem.
Lord of the Rings Strategy Battle Game.
"Lord of the Rings Strategy Battle Game" er et miniatyrspill utviklet og produsert av Games Workshop. I likhet med selskapets andre spillsystemer, som for eksempel "Warhammer 40.000" og "Warhammer Fantasy Battle", består "Lord of the Rings Strategy Battle Game" av to likeverdige hærer av miniatyrfigurer som sloss over et avgrenset spillområde. En rekke regler, både hovedregler og spesifikke regelsett for de ulike hærene, sørger for at spillet er balansert og kan gjennomføres fra en halv time til, i teorien, ubegrenset tid, noe de tidligste versjonene av spillet hadde vanskeligheter med. Alle figurene i spillet kommer fra J.R.R. Tolkiens fantasiverden i "Ringenes herre".
Spillet er delt opp i flere raser. I utgangspunktet skal de gode kjempe imot de onde, uavhengig av hvor mange raser som involvert, men spillet blir ofte mer realistisk dersom man spiller med kun en rase.


Timini.
Timini er en linjeforening for sivilingeniørstudiet i nanoteknologi ved NTNU, og ble opprettet 10. september 2006 klokken 21.51. Navnet «Timini» kommer fra ti i minus niende, som igjen kommer av at en nanometer nemlig er 10-9 m, eller en milliontedels millimeter.
Styresett.
"Hovedstyret består av åtte medlemmer og er rangert som følgende:"


Sigurd Breidfjord.
Sigurd Breidfjord ("Sigurður Breiðfjörð") (1798 – 1846) var en islandsk lyriker.
Breidafjord gikk i håndverklære for fire år i København og jobbet siden på Island og Grønland. Han var profilert og populær lyriker som skrev i den tradisjonelle formen rimur. Hans mest kjente dikt er "Núma rímur", et episk dikt om Numa Pompilius, en legendarisk skikkelse som var Romas andre konge. Han skrev også en rímur-syklus over slaget ved Svolder hvor den norske kongen Olav Tryggvasson døde i år 1000.
Ekstern lenke.
Breidfjord, Sigurd
Breidfjord, Sigurd


Klassisk arkeologi.
Klassisk arkeologi er den delen av arkeologien som beskjeftiger seg med den klassiske verden, dvs. studiet av sivilisasjonene rundt Middelhavet i antikken gjennom deres etterlevninger.
I streng forstand er klassisk arkeologi begrenset til studiet av Romerriket og Antikkens Hellas, men i videre forstand kan den også omfatte andre sivilisasjoner, spesielt de som kom i kontakt med den greske og den romerske verden. Det er særlig mykensk og minoisk kultur i Hellas og etruskisk kultur i Italia, samt den tidligste delen av Det byzantinske rikets historie, som tas med i utvidet forstand.
a> regnes som den første klassiske arkeologi i moderne forstand
Klassisk arkeologi oppstod som en egen gren av arkeologien i det 19. århundre, da personer som Heinrich Schliemann og andre begynte å lete etter sporene fra de sivilisasjoner de hadde lest om i studiet av latin og gammelgresk. De var langt fra de første som hadde beskjeftiget seg med studiet av antikken gjennom oldtidsfunn, men det var først på denne tiden av studiet ble systematiser, og at man gikk fra å se gjenstandene løsrevet fra kontekst til å dokumentere utgravninger og dermed kunne sette gjenstander og strukturer i relasjon til hverandre.
*


Dio Cassius.
Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος)), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (ca 165 – etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Han kom fra Nikaia og var gresk-ættet på morssiden. Hans far var senator og han selv fylte flere verv i løpet av sitt liv.
Han er kjent for sitt store verk på 80 bøker, som er noe av det mest rikholdige i romersk historieskrivning. Her beskrives romernes historie fra grunnleggelsen av Roma til keiser Heliogabalus.
Hans gigantiske verk om Romas historie utkom i 80 bind, og beskrev perioden fra byens grunnleggelse til hans egen tid. Sannsynligvis på grunn av verkets omfang gir det et inntrykk av komplikasjon, og da han ofte var avhengig av de kilder han hadde til rådighet er kildeverdien ofte av varierende kvalitet. Beskrivelsen av hans egen samtid har et meget høyt nivå, og ofte skyter han inn sine egne øyevitneskildringer. Dios beskrivelser av republikkens historie er ofte preget av anakronismer, men han har hatt mange kilder til rådighet som siden har gått tapt. Disse kjennes kun via Dios verk, og brukt med varsomhet kan historikerne finne mange verdifulle opplysninger i hans verk, også om de eldste tider.
Store deler av verket er dessverre gått tapt, men innholdet av det tapte er likevel blitt bevart i form av bysantinske sammendrag (epitomer) fra tiden mellom 800-tallet og 1000-tallet.


Yutaka Seto.
Yutaka Seto (瀬戸豊, "Seto Yutaka") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. I filmen blir han spilt av Yutaka Shimada.
Før Spillet.
Yutaka Seto er en av elevene i klassen med tredjeårsstudenter på Shiroiwa Ungdomsskole. Yutaka var den korteste gutten i klassen, og Shinji Mimuras bestevenn. Yutaka var kjent for å være klassens klovn, og kunne tenke seg å bli komiker når han ble voksen. I boka var han forelsket i Izumi Kanai, og i mangaen var han forelsket i Fumiyo Fujiyoshi.
Under Spillet.
Yutaka ble utstyrt med en gaffel som våpen, men han visste selv at han ikke var modig nok til å angripe noen uansett hvilket våpen han hadde. Han ble utrolig lettet da han møtte bestevennen, Shinji. Shinji la en plan om å sprenge skolebygningen, og Yutaka hjalp ham.
I boka og mangaen, etter at Shinji ved et uhell dreper Keita Iijima, oppstår det e liten krangel mellom ham og Yutaka. Mens de snakker, blir Yutaka skutt i ryggen av Kazuo Kiriyama. Kula går rett gjennom ham, og treffer Shinji. Yutaka dør, mens kameraten bare blir skadet.
I filmen hjelper Keita og Yutaka Shinji. De to blir drept av Kiriyama, og Shinji begår selvmord ved å sprenge seg selv.


Jakob.
Jakob eller Jacob er et mannsnavn av hebraisk opprinnelse. Navnet har samme opprinnelse som det engelske navnet James.
Etymologi.
Navnet kommer fra latin «Iacobus» som stammer fra det greske navnet "Iakobos" som igjen har sitt opphav i det hebraiske navnet יעקב (Yaʿqob, Yaʿaqov, Yaʿăqōḇ). Betydningen av navnet er opprinnelig «den som holder i hælen» fra fortellingen om tvillingene Esau og Jakob i 1.Mosebok 25,25, siden oversatt med 'han som kommer etter, nestemann'. Det har også vært oversatt «beskyttet av Gud».
Utbredelse.
Formen "Jákup" er svært vanlig på Færøyene og "Jaakko" er svært vanlig i Finland. "Jakub" er vanlig i Tsjekkia og Polen og "Giacomo" er vanlig i Italia. "Jakob" er mye brukt i Danmark, Sloveina, Island og Sverige.
"Jakob" er kjent i Norge fra 1300-tallet og var et populært navn på 1600-tallet. Formen "Jacob" var populær på 1700-tallet. På slutten av 1800-tallet tok igjen formen "Jakob" over. Navnet har senere vært mindre brukt.


Fumiyo Fujiyoshi.
Fumiyo Fujiyoshi (藤吉文世, "Fujiyoshi Fumiyo") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. I filmen blir hun spilt av Aki Inoue.
Før Spillet.
Fumiyo Fujiyoshi er en av elevene i klassen med tredjeårsstudenter på Shiroiwa Ungdomsskole. I boka og mangaen, var hun en stille og omsorgsfull person. I noen av mangaens tilbakeblikk ser vi Fumiyo tilbringe tid sammen med Yukie Utsumi og hennes gjeng, og det virker også som om hun er en venn av Noriko Nakagawa. I mangaen er også Yutaka Seto had forelsket i henne (men hun får aldri vite noe om dette).
I filmen var hun en av de mange elevene som mobbet Noriko Nakagawa.
Under Spillet.
Mens elevene befinner seg på skolen i starten av Spillet hvor de mottar instruksjonene, ser læreren at Fumiyo hvisker til en annen jente. Læreren (Kinpatsu Sakamochi i boka, Yonemi Kamon i mangaen, Takeshi Kitano i filmen) kaster en kniv mot henne som treffer Fumiyo i pannen og dermed dreper henne. I mangaen planlegger Yutaka Seto, sammen med Shinji Mimura å hevne henne, og navngir bomben de lager «Fumiyos Hevn».


Distriktenes utbyggingsfond.
Distriktenes utbyggingsfond (forkortet DU) var en statlig utviklingsbank i Norge for å fremme næringsvirksomhet i distriktene, ved rådgivning, lån og investeringstilskudd. Det ble opprettet i 1961 og eksisterte frem til 1993 da det ble slått sammen med bl.a. Industribanken og Industrifondet til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), som fra og med 2004 er en del av Innovasjon Norge. Distriktenes utbyggingsfond hadde hovedkontor i Oslo.
Direktørene i Distriktenes utbyggingsfond var Reidar Carlsen (1961–78), Leif Aune (1978–90) og Terje Stubberud (1991–92).


Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble opprettet i 1993 gjennom sammenslåing av Distriktenes utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Etter hvert gikk også Statens lånekasse for aviser, Statens Fiskarbank og Statens Landbruksbank inn i fondet. Fra og med 2004 har det vært en del av Innovasjon Norge.


Izumi Kanai.
Izumi Kanai (金井泉, "Kanai Izumi") er en karakter fra romanen «Battle Royale», mangaserien og filmen med samme navn. I filmen blir hun spilt av Tamaki Mihara.
Før spillet.
Izumi Kanai er en av elevene i klassen med tredjeårsstudenter på Shiroiwa Ungdomsskole. Hun var datter av en statlig ansatt, og vokste opp i end velstående familie, men var likevel en jordnær og vennlig person. I boka var Yutaka Seto forelsket i henne, men hun visste ikke noe om det.
Under spillet.
Izumi får strupen skåret over av Kazuo Kiriyama ved sørspissen av øya, sammen med flere andre elever.
I mangaen blir hun tatt som gissel av noen medlemmer av Kazuos gjeng som planlegger å voldta henne; Izumi blir skutt og drept av Kazuo. I filmversjonen er hun selv en av gjengmedlemmene (men Kiriyama er ikke gjengleder). Sammen med Mitsuru Numai, Hiroshi Kuronaga, Ryuhei Sasagawa, og Sho Tsukioka, konfronterer de Kiriyama og beskylder ham for å være spion for Takeshi Kitano. Alle blir drept av Kiriyama.


Brutal Kuk.
Brutal Kuk er et Hardcore/punkband som startet opp i Trondheim høsten 2000. Originalbesetningen besto av Jørgen Nøvik (vokal, født 1979), Vegard Mølnvik (gitar, født 1977) og Ivan Sunde (trommer, født 1979) fra Inderøy, samt Henning Bakken (gitar, født 1979) og Øyvind Vollan (bass, født 1980) fra Trondheim. Henning Bakken forlot bandet sommeren 2007, og ble erstattet av Thomas «Sull» Johansen (født 1976) fra Rognan. Gaute Grøvelen, lydmann gjennom alle år, er også en viktig del av bandet.
Navnet.
Navnet Brutal Kuk er et ordspill på det amerikanske hardcorebandet Brutal Truth.
Bakgrunn.
Brutal Kuk stammer fra miljøet rundt ungdomshuset UFFA i Trondheim, hvor bandet også alltid har øvd. Bakken og Vollan møtte Nøvik på UFFA i 1998, og sammen dannet de punkbandet «Dårlig Hjort» i 1998. Nøvik var innflyttet fra Inderøy, og hadde erfaring fra band som «Småpunkarlauget» og «HIV». Dårlig Hjort spilte oi-punk etter britisk tradisjon, og materialet besto blant annet av låta «Trondheim Curling» og The Last Resort-låta «Violence In Our Minds». De gjorde tre konserter: på bandromkveld og pøbelrock på UFFA i 1998 og 1999, og en hyllestkonsert til Johnny Cash på Veita scene 18. desember 1998. Her spilte bandet «Cash», «Country Boy» og «Ring of Fire», og mottok rosende omtale i Adresseavisen.
I løpet av 1999 gikk lufta ut av ballongen for Dårlig Hjort, men et nytt prosjekt var i gjære. «So much hair – but how to cut it?» ble dannet i bandrommet på UFFA våren 1999. Bandet hadde samme besetning som Dårlig Hjort, og musikken var i samme sjanger. Navnet er en parodi på bandene So Much Hate og Life... But How To Live It?. Gruppa gjorde en opptreden på Scum of the Slum-festivalen i 2001, men ble aldri et seriøst, satsende band.
Konsertvirksomhet.
Behovet for å spille punk for alvor ble snart presserende. Nøvik, som i oppveksten på Inderøya hadde spilt med Ivan Sunde i HIV – Håvard i Vaskerommet og Vegard Mølvik i Larvjudas, rekrutterte disse som henholdsvis trommeslager og gitarist. Øyvind Vollan som til da hadde spilt trommer, ble dermed forflyttet til bassen. Brutal Kuk ble etter eget sigende «starta for å lage et bra punkband», og det ble raskt satset på egenkomponerte låter. Den første låta bandet laget var «Getting Sick», som ble skrevet av Øyvind Vollan. Av de tidlige låtene finner man også «Jugdement Night», «Strange», «Feel the Hate» og «Nothing To Loose». Bandets første opptreden var på Scum of the Slum-festivalen på Svartlamon i august 2001. Et annet tidlig høydepunkt var konserten på UFFA-husets 20-årsjubileum 9. november 2001, hvor bandet varmet opp for Backstreet Girls foran en fullstappet konsertsal.
Den 26. januar 2002 var Brutal Kuk klare for sin første konsert utenbys. Bandet var booket til Blitz, men ble i siste liten nektet å spille. Bandnavnet, samt en konsertplakat som viste den muskuløse actionfilmstjerna Dolph Lundgreen med et digert, blottet lem og en rykende pipe mellom hendene, ble ikke akseptert på Blitz. Episoden fikk svært mye oppmerksomhet i musikkmiljøet, og førte til intern oppvask på Blitzhuset. Representanter for bookinggruppa på Blitz fikk likevel avviklet konserten, på utestedet Nyx i Oslo.
Brutal Kuk har en betydelig konsertvirksomhet bak seg. Bandet har spilt i samtlige av landets største byer og har deltatt på en rekke festivaler. Av høydepunktene kan nevnes Storåsfestivalen i 2005, hvor bandet har stående publikumsrekord på Huldrascenen med anslagsvis 700-800 tilskuere. Bandet varmet også opp for The Misfits på Stavanger Punkrockfestival i april 2006, og spilte med Wannskrækk på UFFAs 25-årsjubileum i 2007.
Platene.
Brutal Kuk ga ut sitt første album "If you want cock" den 1. februar 2003. Platetittelen er et åpenbart ordspill på DCs "If you want blood". Innspillingskostnadene var minimale. Trommesporene ble innspilt på UFFA, resten på et lite loft på Svartlamon kalt Studiff. Bandet gjorde alt sjøl, men fikk produsenthjelp av Rune Nygård. Albumet ble utgitt under platemerket Lademoen Punkforening, men trykkinga ble i realiteten finansiert av et lån fra mora til vokalist Nøvik, som senere fikk pengene tilbake. "If you want cock" består av ti låter, hvorav én, «Samme gamle», er med norsk tekst. Plata ble godt mottatt både av presse og publikum, og fikk terningkast 5 i "Adresseavisen". Brutal Kuk fikk stor publikumsrespons på «Samme gamle». Teksten er trøndersk, og bandet bestemte seg for å fortsette å skrive på dialekt. Dette ble forklart med et ønske om et ærligere uttrykk, samt tvil innad i bandet om kvaliteten på de engelske tekstene. Nesten ingen band i Norge spilte punkrock med norske tekster på den tiden, og bandet ville ta opp arven etter forbilder som for eksempel Wannskrækk, Jokke og Valentinerne, Z off og Per Bergersen.
Allerede samme år var Brutal Kuk klare med en ny utgivelse. EP-en "En røyk og en ronk" ble gitt ut den 2. november 2003. Den ble innspilt i Shabbey Road studio på kulturhuset Isak i Trondheim, og ble igjen produsert av Rune Nygård. Også dette var en lavbudsjettinnspilling, og trykkinga ble nok en gang finansiert av mor. Plata inneholder totalt seks låter, og fem av dem er på norsk. EP-en inkluderer sangen «Troillan», som er skrevet av Henning Bakken og er en hyllest til Rosenborg Ballklub. Den er basert på riff fra det amerikanske hardcorebandet The Strikes’ låt «Victims». Også Dårlig Hjorts hyllest til curlingmiljøet, låta «Trondheim Curling», er basert på nettopp dette riffet. "En røyk og en ronk" ble i likhet med alle Brutal Kuks utgivelser godt mottatt i lokalpressen. Samtlige av bandets fire utgivelser har fått fem på terningen av Adresseavisens anmeldere.
1. november 2005 kom Brutal Kuks tredje album "Berusalem", innspilt i Nautilus Studio og produsert av Øyvin Engan. Plata ble innspilt med støtte fra Frifond, og er bandets mest forseggjorte innspilling. Den er av mange betraktet som bandets beste utgivelse og består av ti låter, samtlige med norsk tekst. På denne utgivelsen har bandet også fått drahjelp av eksterne tekstforfattere. Tittelkuttet «Berusalem» er skrevet av Morten Haugdal, og «Blø» er skrevet av Svein Sørslett.
8. mars 2008 kom Brutal Kuks foreløpig siste utgivelse "Våkn opp" ut. Plata er kun utgitt som en 7” vinyl-EP, og er innspilt i Laid Back Studios i Oslo med Simen «Mormone» Jeystad som produsent. Dette var bandets første utgivelse på et skikkelig plateselskap, M.W.L Music - We Like records og inneholder fire låter. Låta «Trendnissa» er skrevet av Tor Ove Mikkelborg.
Alle utgivelsene som Brutal Kuk har sendt til platebutikkene Tiger, Neseblod Records og Big Dipper i Oslo er utsolgt. Ragnar Fahsing har stått bak utformingen omslagene til alle Brutal Kuks utgivelser. Også plakaten som i sin tid førte til at bandet ble nekta spillejobb på Blitz.
Skandalene.
Etter en konsert på Studentersamfundet i Trondhjem i 2003 ble bandet kastet ut av arrangøren og politiet. Episoden er senere forklart med at konserten ble en frustrerende affære for bandet ettersom en i publikummet utløste et brannslukkingsapparat etter bare tre låter. Dette medførte at konserten måtte stoppes, noe som igjen resulterte i en ekstra lang fest backstage. Konsekvensen ble utagerende fyll og festing med påfølgende politieskorte ut.
Status nå.
Gitarist Henning Bakken forlot bandet sommeren 2007. Thomas «Sull» Johansen, tidligere gitarist i metallbandet Distrust, overlappet for Bakken i løpet av sommeren 2007 og er nåværende gitarist i bandet.


Ryuhei Sasagawa.
Ryuhei Sasagawa ((笹川竜平, "Sasagawa Ryūhei") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. I filmen blir han spilt av Shirou Gou.
Før Spillet.
Ryuhei Sasagawa Fumiyo Fujiyoshi er en av elevene i klassen med tredjeårsstudenter på Shiroiwa Ungdomsskole, i Shiroiwa, Kagawa.
I boka og mangaen, var Ryuhei et medlem av Kazuo Kiriyamas gjeng. Ryuhei var kjent for å herse med sine medelever, spesielt Yoshio Akamatsu.
Under Spillet.
I boka og mangaen ber Kazuo Kiriyama gjengmedlemmene, inkludert Ryuhei, om å møte ham ved den sørlige spissen av øya etter at de har forlatt skolen. Ryuhei gjør som han blir bedt om, bare for å bli knivstukket av Kiriyama da han ankommer møtestedet.
I filmen, er Ryuhei en del av gruppen med elever styrt av Mitsuru Numai, som prøver å tilsnakke Kiriyama. Ryuhei, sammen med Numai, Hiroshi Kuronaga, Sho Tsukioka, og Izumi Kanai, beskylder Kiriyama for å være en spion for Takeshi Kitano. Kiriyama dreper hele gruppen.
Selv om Ryuheis våpen aldri blir direkte avslørt i boka, antas det at han ble utstyrt med Kazuos beryktede maskingevær, ettersom alle Kazuos tidligere ofre ble knivstukket, og Kazuo har maskingeværet etter drapet på Ryuhei.


Stijn Schaars.
Stijn Schaars (født 11. januar 1984 i Gendt) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller hos Sporting Lisboa. Tidligere spilte han for Vitesse. Hans debut i nederlandsk proff-fotball kom 9. mars 2003 i kampen Vitesse – FC Utrecht (1-4). Han har spilt for Nederland U-21, og er nå også med i diskusjonen om A-landslaget.
I sin første sesong i AZ, på slutten av 2005-sesongen, fikk Schaars en hofteskade. 9. januar 2006 ble han vellykket operert. Etter et avbrekk fra fotballen på over en måned, gjorde han comeback 19. februar 2006 i kampen mellom AZ og FC Utrecht (2-3). Hans til nå største trofé fikk han da han med Nederlands-U21 landslag vant EM. Han ble hentet inn som stand-in av Marco van Basten til for VM i Tyskland, hvor han eventuelt skulle erstatte en skadet spiller. I med at ingen spillere var skadet, ble han sendt hjem igjen dagen før VM startet.
16. august 2006 fikk Schaars sin debut for Nederlands landslag i treningskampen mot som ble vunnet 4-0.


Marion Yorck von Wartenburg.
Marion grevinne Yorck von Wartenburg, født "Marion Winter" (født 14. juni 1904 i Berlin, død 13. april 2007 i Berlin) var en tysk jurist og dommer. Hun tilhørte den antinazistiske Kreisau-kretsen.
Liv.
I skoletiden på Grunewaldgymnasiet i Berlin var Marion Winter, den senere grevinne Yorck von Wartenburg, klassekamerat med Dietrich Bonhoeffer. Etter skolen studerte hun jus, og tok doktorgraden i 1929. Kort før ble hun kjent med grev Peter Yorck von Wartenburg, svoger av grev Claus von Stauffenberg. De ble gift i 1930. Sammen med sin mann engasjerte hun seg mot det nasjonalsosialistiske styret. Etter det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944 ble mannen henrettet, og hun selv ble fengslet for tre måneder.
Etter krigen arbeidet Marion Yorck von Wartenburg hos Berlins magistrat, og i 1946 ble utnevnt til dommer i Lichterfelde i Vest-Berlin. Frem til 1969 var hun landrettsdirektør og ledet det 9. store straffekammeret i Berlins delstatsrett. Som dommer bekjempet grevinne Marion Yorck von Wartenburg spesielt homoseksualitet med eksemplarisk avskrekkende straffer.


Jan Werner Danielsen.
Jan Werner Danielsen (født 10. april 1976 i Nord-Odal, død 28. september 2006 i Oslo) var en norsk sanger som opptrådte under artistnavnet Jan Werner. Han var særlig kjent for sine tolkninger av populære musikalsanger og sin stemme, som strakte seg over fire og en halv oktav. Han var både tenor og mezzosopran.
Liv og karriere.
Jan Werner Danielsen ble født i Nord-Odal i 1976. Han begynte veldig tidlig å synge sanger av sitt store idol, Barbra Streisand. Han debuterte fire år gammel som sanger, vant talentkonkurransen Talent`88 i 1988 og fikk sin første platekontrakt da han var tolv. Han ga ut singelen «Jeg ser en dag». Hans foreldre, Helle og Thor-Egil Danielsen, mente da at han var for ung til å tre inn i musikkbransjens rampelys og det ble ingen albumutgivelser før i 1994. Han hadde sin TV-debut da han sang i det populære ungdomsprogrammet "Midt i smørøyet" på NRK Fjernsynet i 1988, med «Somewhere» av Barbra Streisand. I årene mellom 1988 og 1993 sang han jevnlig med Hamar symfoniorkester og i 1992 fikk Jan Werner sin andre platekontrakt, og ble samtidig inkludert i planer for de kulturelle begivenhetene rundt OL på Lillehammer i 1994.
Danielsen slo igjennom som rikskjendis og artist i 1994. Han deltok og vant den nasjonale talent-konkurransen "Talentiaden" på NRK Fjernsynet med sangen «The Right To Sing» og «Anthem» fra "Chess". Han gikk rett til topps og mottok 100 000 kr og den aller første OL-medaljen som ble utdelt under OL på Lillehammer i 1994. Jan Werners favorittprogram var Melodi Grand Prix og det året representerte han Norge under den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, som ble holdt i Dublin, sammen med Elisabeth Andreassen der de fikk en sjetteplass med låten «Duett». I 2000 deltok Jan Werner igjen i den norske finalen i Melodi Grand Prix, denne gangen alene. Han kom på andreplass med sangen «One More Time», bare slått av Charmed og «My Heart Goes Boom».
Jan Werner debuterte som voksen plateartist i 1995 med albumet "All By Myself" som solgte til gull. Her tolket han sanger som Eric Carmen`s «All By Myself» og Cheap Trick`s «Time Will Let You Know». "Inner Secrets", hans andre album, kom to år senere i 1997. Det solgte 14 000 eksemplarer og inneholdt flere selvskrevne komposisjoner som «Find Your Way» og en duett med jazz-sangerinnen Karin Krog. Det tredje, "Music of the Night", kom i 1999 med tolkninger av sanger fra musikaler som Chess, West Side Story, og Les Miserables. Hans fjerde, "Singer of Songs" (2003) er bestselgende med over 120 000 eksemplarer. Femte og siste album, "Stronger", ble gitt ut 13. november 2006.
Jan Werner har deltatt i mange musikalske sammenhenger, fra pop til klassisk, fra julesanger til musikalstoff. Han har tolket klassikere som Johann Sebastian Bach (han satte tekst til «Air»), og han har laget sine egne sanger og melodier. Han opptrådte sammen med Lisa Stokke og Kåre Conradi i suksessshowet "Back To Broadway" i 2002. Andre han har opptrådt med gjennom årene er Benedicte Adrian, Secret Garden, Sølvguttene, Tommy Körberg, Øivind Blunck, Ytre Suløens Jass-ensemble og sist, men ikke minst svensken Robert Wells i Royal Albert Hall i 2003. Samme året opptrådte han under Fredspriskonserten sammen med blant andre Catherine Zeta-Jones og Michael Douglas. Han deltok også på Frelsesarmeens julekonsert i 2003. I tillegg var han kunstnerisk leder for Dissimilis i en årrekke og turnerte også med dem.
Elisabeth Andreassen og Jan Werner fortsatte å samarbeide etter duetten under Melodi Grand Prix i 1994. Fra 1997 holdt de julekonserter over hele Norge, og de spilte sommeren 1999 inn et album i Uranienborg kirke, med utvalgte låter fra samme turné. På julekonsert-­turneen i 2004 var han soloartist, og biskop Rosemarie Köhn var med på utvalgte konserter. Jan Werner har til sammen solgt over 800 000 plater og over 1 000 000 konsertbiletter.
En uke før Jan Werner Danielsens død, var han og manageren i Canada for å legge forretningsplaner i forbindelse med Jan Werners internasjonale karriere. Dette inkluderte en vårturnè med The Canadian Tenors I 2007. I mai 2007 holdt The Canadian Tenors en miniturnè i Norge med en tributekonsert til Jan Werner. De ønsket å hylle Jan Werner på sin egen måte og de spilte også inn hans versjon av «Always there» (fra «Stronger»), på gruppas CD «The Canadian Tenors» i 2009.
Rykter og kollaps.
Jan Werners legning var gjennom hele hans karriere gjenstand for stor diskusjon og mange rykter. Jan Werner ga aldri et entydig svar når journalistene spurte om dette, men i boken "Bare Werner" utgitt i 2007 forteller far Thor-Egil Danielsen at Jan Werner hverken var bifil, homofil eller heterofil. «Werners uavklarte seksuelle legning preget livet hans. Det var problematisk for ham. Han tok aldri noen endelig valg mellom kvinner og menn, rett og slett fordi han ikke kunne. Det var sannheten, som pressen hele tiden var på jakt etter. Han sa til oss at det ikke hadde noe med kjønn å gjøre, men at han ble forelsket i mennesker», skriver faren i boken.
I løpet av 2003 og 2004 gikk det nedover med både helsa og økonomien. Ifølge faren gav gjelden og pengeproblemene Jan Werner angst, og det første alvorlige angstanfallet kom under et sommershow i 2003 i Tønsberg. Jan Werner slet med prestasjonsangst og svært høye forventninger til seg selv.
En av hendelsene som preget Jan Werner i det siste året han levde, var kollapsen under julekonserten i Nøtterøy i desember 2005. Her fikk publikum for første gang innsyn i artistens personlige problemer. I et kapittel av boka, med tittelen «Sannheten om Nøtterøy», skriver faren om hvorfor alt gikk dårlig for sønnen under denne konserten. Etter å ha sunget bare noen få strofer av den andre sangen, måtte han avbryte en julekonsert foran 500 publikummere i en fullsatt Nøtterøy kirke.
Død.
Jan Werner Danielsen ble funnet død av sin manager i sin leilighet på Frogner i Oslo 29. september 2006. Dødsårsaken ble i obduksjonsrapporten fastslått å være hjertesvikt, trolig som følge av betennelse i bronkiene. Dette satte en stopp for rykter om at han hadde begått selvmord, en teori som hadde blitt forsterket av at politiet på et tidlig tidspunkt omtalte dødsfallet som en «personlig tragedie».
9. oktober 2006 var det en stor minnegudstjeneste i Uranienborg kirke i Oslo. Elisabeth Andreassen sang ved Jan Werners kiste en duett til opptak av Jan Werner med sangen «You Raise Me Up» sammen med Ole Edvard Antonsen og Rolf Løvland på trompet og piano. Han ble senere begravet i Sand kirke i Nord-Odal med de nærmeste til stede. Familien ønsket å ha minneseremonien i Oslo fordi Sand kirke ikke er stor nok til å romme alle dem som ønsket å vise den avdøde artisten en siste ære.
Utgivelser etter hans død.
I november 2006 kom den kontroversielle biografien om Jan Werner Danielsen – "Bare Werner", ført i pennen av hans far, Thor-Egil Danielsen.
Julen 2007 ga hans familie i samarbeid med Frelsesarmeen ut julealbumet "Eg Veit I Himmerik Ei Borg" med tidligere ikke utgitte konsertopptak fra diverse konserter og TV-opptredener. Den har til nå solgt over 100 000.
Høsten 2010 kom dobbelt-albumet "One More Time - The Very Best Of" med hittil ukjente opptak som ble funnet av Jan Werners familie etter hans død og gitt ut i samarbeid med Universal Music. Dette dobbeltalbumet fikk terningkast 5 i både VG og Aftenposten.


Wilhelm Leuschner.
Wilhelm Leuschner på tysk frimerke fra 1964
Wilhelm Leuschner (født 15. juni 1890 i Bayreuth, død 29. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk fagforeningsmann og sosialdemokratisk politiker.
Han ble medlem av SPD i 1913. Etter krigstjeneste under første verdenskrig ble han innvalgt i bystyret i hjembyen Darmstadt i 1919. I 1924 ble han innvalgt i den hessiske landdagen, og i 1928 ble han innenriksminister i Hessen. I denne stillingen gikk han bl.a. inn for utbyggingen av Autobahn.
Leuschner var samtidig en overbevist motstander av nasjonalsosialismen. Etter at han offentliggjorte NSDAP-mannen Werner Bests planer om å gripe makten, ble han Bests personlige fiende og et viktig fiendebilde for mange nasjonalsosialister.
I januar 1933 ble Leuchner innvalgt i styret i den tyske fagforeningen, og i april samme år ble han presset til å av som hessisk innenriksminister. Han fungerte samtidig som faktisk leder av den tyske fagforeningen, og avviste bestemt et samarbeid med nasjonalsosialistene. I mai 1933 ble han derfor fengslet første gang. I juni ble han fengslet på nytt, mishandlet og holdt i fengsler og konsentrasjonsleirer i et år.
Minnemedalje over Leuschner utgitt av delstaten Hessen i forbindelse med tjueårsdagen for hans henrettelse
I juni 1934 ble han så løslatt, og begynte arbeide med å bygge opp et nettverk av antinazister. Han overtok i 1936 et lite verksted hvor den illegale fagforeningsledelsen møttes. Leuschner hadde kontakter til Kreisau-kretsen og fra 1939 også til Carl Friedrich Goerdelers konservative antinazistiske gruppe. Etter det planlagte statskuppet mot Hitler var det meningen at Leuschner skulle bli visekansler under Goerdeler. Etter at 20. juli-attentatet mislyktes ble Leuschner 16. august 1944 arrestert og dømt til døden av Folkedomstolen. Han ble henrettet 29. september i tukthuset Berlin-Plötzensee.


Roy Orbison.
Roy Kelton Orbison (født 23. april 1936, død 6. desember 1988), også kalt «The Big O», var en amerikansk sanger og låtskriver. Han er en av pionerene innen rock 'n' roll-historien, med en karriere som strakk seg over fire tiår. Orbisons emosjonelle ballader om tapt kjærlighet gjorde ham verdensberømt på midten av 1960-tallet. Hans operalignende stemme, melankolske tekster og polerte, intrikate poparrangementer, ble hans varemerke. I 1987 ble han innvotert i Rockens æresgalleri (Rock and Roll Hall of Fame); introduksjonen var ved Bruce Springsteen.
Et av Orbisons særtrekk var at han alltid viste seg med svarte solbriller. En utbredt oppfatning vil ha det til at han var blind. Fenomenet skriver seg imidlertid fra en turné med da ennå ukjente The Beatles i 1963. Han fikk så mye oppmerksomhet for brillene at han valgte å fortsette med dem som en del av imaget.
Starten.
Mange av de tidligste sangene ble spilte inn var hos Sam Phillips i Sun Records. I Sun Records ble han også kjent med mange andre musikere, blant annet Elvis Presley, Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins. Det første platen, "Ooby Dooby", kom ut i 1956. Everly Brothers spilte inn en av hans sanger, «Claudette», som Orbison skrev til sin første kone.
Sun Records var kjent for rockabilly og blues, men ingen av disse sjangere passet Orbisons stemme veldig bra, og derfor byttet han plateselskap til Acuff-Rose Music, deretter RCA for så å skrive kontrakt med Fred Foster og Monument Records i 1959.
Gjennombruddet.
I 1957 møtte Orbison låtskriveren Joe Melson i Texas. Dette vennskapet skulle senere vise seg å ha stor betydning for Orbisons karriere.
I 1960 kom den første store hit'en, «Only The Lonely», en dramatisk ballade som passet Orbisons stemme godt. Sangen lå på toppen av hitlister over hele verden. Neste sang, «Running Scared», ble også en stor hit.
En turne med The Beatles i 1963 førte til et livslangt vennskap med bandet, spesielt John Lennon og George Harrison. Harrison spilte senere inn en plate med Orbison, i forbindelse med bandet The Traveling Wilburys. (Harrison, Petty, Lynne, Dylan, Orbison).
«Oh, Pretty Woman» fra 1964, er antakeligvis den mest kjente sangen fra Orbison. Melodien og arrangementet er typisk for Orbison, men teksten er uvanlig optimistisk sammenlignet med hans øvrige repertoar. Plata solgte de første ti dagene flere 45” enn noen annen plate hadde gjort før. Senere solgte sangen nærmere 7 millioner kopier. Sangen ble senere brukt i filmen "Pretty Woman", som for øvrig var gjennombruddet for Julia Roberts. Turneer med The Beach Boys og The Rolling Stones fulgte i 1964 og 1965.
Orbison signerte i 1965 kontrakt med MGM Records. Her spilte han inn sin eneste spillefilm, "The fastest guitar alive". Årene i MGM var ingen gode år i hans karriere.
Det var ikke bare musikkarrieren som skrantet på denne tiden. Hans første kone, Claudette (Frady) ble 6. juni 1966 drept i en motorsykkelulykke, og to år senere, i 1968, omkom to av hans tre sønner (Roy jr. f. 1958 og Anthony f. 1962) da huset deres i Old Hickory Lake i Hendersonville brant ned til grunnen. Dette skjedde mens Orbison var på turne i England.
I 1968 møtte han sin andre kone, Barbara. De giftet seg 25. mai 1969.
Kontrakten med MGM gikk ut i 1973, og han signerte ny kontrakt hos Mercury Records. I 1976 signerte han igjen kontrakt hos Monument, men karrieren fikk ingen merkbar oppsving før sent på 80-tallet.
1980-tallet.
Orbison første Grammy kom i 1981 etter en duett med Emmylou Harris og sangen «That Lovin’ You Feeling Again».
Sangen «In Dreams» ble etter mye diskusjon brukt til en sloss-scene i filmen "Blue Velvet".
Bruce Springsteen introduserte Orbison i Rock and Roll Hall of Fame i 1987.
For første gang på ti år signerte han en kontrakt, denne gangen for Virgin Records. Her gjorde han en nyinnspilling av hit’en «Crying». Denne gangen som en duett med K.D. Lang. Sangen vant senere en Grammy.
Roy Orbison and Friends, «A Black and White Night» som var en konsert holdt ved The Coconut Grove i Los Angeles i 1988. Konserten ble en stor suksess. Bandet besto av blant annet Elvis Presleys backing-band, T-Bone Burnett, James Burton, Bruce Springsteen, Tom Waits, Elvis Costello, Jackson Browne, J.D. Souther, K.D. Lang og Bonnie Raitt.
Senere dette året ble supergruppa The Traveling Wilburys dannet. Bandet besto av Bob Dylan, Tom Petty, Jeff Lynne, George Harrison og Roy Orbison. Plata de gav ut ble en stor suksess, og rakk å selge til platina i USA før Orbisons bortgang. Innspillingen av en ny solo-plate var også underveis. Platen ble laget i samarbeid med blant annet Jeff Lynne og Bono (U2).
Under en konsert i Antwerpen, kun få dager før hans død, fremførte han for første og eneste gang «You Got It». Sangen var til stor begeistring hos publikumet i konserthallen.
Orbison, som hadde røykt gjennom det meste av livet, gjennomgikk i januar 1978 en trippel hjerteoperasjon. Det var et hjerteinfarkt som 6. desember 1988 tok livet av han, bare 52 år gammel. Dette skjedde under et besøk hos hans mor i Nashville.
Han ble gravlagt 15. desember på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles.
Hans første kone, Claudette, og deres to sønner er gravlagt på Woodlawn Memorial Park Cemetery i Nashville.
Bob Dylan om Roy Orbison og hans musikk.
«Orbison – transcended all the genres. – With Roy, you didn't know if you were listening to mariachi or opera. He kept you on your toes. … He sang his compositions in three or four octaves that made you want to drive your car over a cliff. He sang like a professional criminal. … His voice could jar a corpse, always leave you muttering to yourself something like, 'Man, I don't believe it.' His songs had songs within songs. Orbison was deadly serious–no pollywog and no fledgling juvenile. There wasn't anything else on the radio like him.»


Hallo i uken.
"Hallo i uken" er et satirisk radioprogram som har blitt sendt på NRK P2 hver lørdag klokka 15.03 siden 4. februar 1989. Programmet kommenterer ukas nyhetsbilde, norsk politikk og mediebransje gjennom sketsjer og reportasjer.
En lang rekke kjente tekstforfattere, låtskrivere, skuespillere, imitatorer og komikere har bidratt til programmene, deriblant Else Michelet, Rune Gokstad, Øystein Bache, Jacob Margido Esp, Are Kalvø, Terje Nordby, Knut Nærum, Kai Sibbern, Rune Andersen, Otto Jespersen, Morten Lorentzen, Espen Beranek Holm, Torkjell Berulfsen, Knut Borge, Tor Arne Johnsen, Tormod Aune, Anne Marie Ottersen, Cecilie Mosli, Ingrid Jørgensen, Geir-Atle Johnsen, De Gyngende Seismologer, Elisabeth Botterli, Peder Udnæs, Jørgen Mehren, Jørgen Strickert, Egil Birkeland, John Brungot, Sigrid Bonde Tusvik, Knut Lystad, Lars Mjøen og Martin Beyer-Olsen.
Opprinnelig var Nils Rykken programleder, og ble etterfulgt av den kjente NRK-profilen Kai Sibbern. Fra høsten 1993 overtok Else Michelet, som hadde vært bidragsyter fra programmets begynnelse, produsentansvaret. Else Michelet, programleder Are Kalvø og Espen Beranek Holm ledet det populære programmet i 16 år. De sluttet sommeren 2009 og ble etterfulgt av Cathinka Rondan, som overtok produsentrollen, Geir-Atle Johnsen og programleder Jørgen Strickert.
"Hallo i uken" vakte reaksjoner ut over Norges grenser da programmet i 2006 kommenterte striden om Muhammed-karikaturene med et innslag om en kjælegris ved navn Muhammed.
I desember 2010 oppsto det stridigheter mellom NRKs programledelse og "Hallo i uken"-redaksjonen, da Jørgen Strickert sa opp sin stilling i protest mot at Geir-Atle Johnsen ikke fikk fornyet sin kontrakt. I tillegg skulle produsent Cathinka Rondan ut i fødselspermisjon, og disse forholdene førte til at programmet i en periode ikke lot seg produsere og flere sendinger i januar 2011 måtte kanselleres. Stridighetene ble løst ved at NRK forlenget Geir-Atle Johnsens kontrakt, og Jørgen Strickert gikk da med på å trekke sin oppsigelse.
Høydepunkter fra programmene har blitt utgitt av Lydbokforlaget på flere CDer.


Hierapolis.
Hierapolis var en oldtidsby i Lilleasia. Byen ble grunnlagt av kong Eumenes II av Pergamon omkring 190 f.kr. Den nådde sitt høydepunkt senere, da romerne bygde der. Hierapolis ble kaldt de dødes by, fordi de rike pleide å dra dit for å dø. Man antar det bodde rundt 150 000 der i blomstringstiden rundt 200 e. kr.
Ruinene av Hierapolis ligger ca 23 mil fra Antalya og nesten like langt fra Marmaris. Like ved er Pamukkale-kildene. Flere minnesmerker finnes, bl.a. et vel bevart romersk teater. I Hierapolis finner man Apollon-tempelet og Kleopatrabassenget med kildevann på ca 35 grader, hvor man kan bade i gamle romerske ruiner. Byen står på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv.


Rory O'Connor (1883).
Rory O'Connor (født 1883, død 1922) var en irsk republikansk aktivitet. Han blir særlig husket for sin rolle i den irske borgerkrig, som han bidro til å utløse. O'Connor ble henrettet i løpet av denne krigen.
Han ble født i Dublin i 1883, og emigrerte som ung mann til Canada, hvor han arbeidet som jernbaneingeniør. Etter å ha vendt tilbake til Irland ble han involvert i nasjonalistisk politikk. Etter påskeopprøret i 1916 ble han internert. Under den irske uavhengighetskrig ble han leder for ingenørenheten i IRA.
O'Connor aksepterte ikke den anglo-irske traktat i 1921 og opprettelsen av Den irske fristat som fulgte av traktaten. Han ønsket å opprettholde Den irske republikk som hadde blitt proklamert i 1916 og opprettet i 1919.
26. mars 1922 deltok han på en IRA-konferanse i Dublin, hvor deltagerne forkastet traktaten og avviste Dáil Éireanns autoritet. Da O'Connor ble spurt av en journalist om de foreslo et militærdiktatur i Irland svarte han «du kan ta det som du vil».
I april 1922 tok O'Connor sammen med 200 andre IRA-medlemmer under hans kommando kontroll over Four Courts i Dublin. De ønsket å provosere frem et britisk angrep på bygningen, slik at de to fraksjonene i Sinn Féin kunne bli samlet mot en felles fiende. Michael Collins, som ledet Fristatens styrker, holdt igjen så lenge han kunne, men ble til slutt presset av britene til å angripe.
I juni kidnappet okkupantene i Four Courts Fristatsgeneralen J.J. O'Connell, og Collins måtte dermed gripe inn. Han lånte artilleri fra britene, og den 28. juni begynte beskytningen av bygningen. Etter to dager overgav okkupantene seg. O'Connor ble arrestert og fengslet i Mountjoy fengsel.
Den 8. desember 1922 ble O'Connor og tre andre republikanere som hadde blitt arrestert sammen med ham – Liam Mellows, Richard Barrett og Joe McKelvey &ndash, henrettet ved skyting som represalie for mordet på parlamentsmedlemmet Sean Hales. Henrettelsesordren ble gitt av Kevin O'Higgins, som bare et år i forveien hadde hatt O'Connor som forlover i bryllupet sitt. Dette ble et sterkt symbol på den enorme bitterheten som hadde vokst frem mellom de to fraksjonene.
O'Connor ble sammen med det andre 76 republikanerne som ble henrettet under krigen sett på som en martyr av de mest overbeviste republikanerne.


Perlesnormanet.
Perlesnormanet ("Apolemia uvaria") er en kolonimanet som kan bli opptil 30 m lang. Nesletrådene har sterk gift, og kan drepe fisk. I norske farvann var denne arten ukjent for havforskerne til 1997 da den dukket opp i et oppdrettsanlegg på Fedje i Hordaland. I alt ble 10 - 12 tonn fisk drept i Øygarden og på Fedje. Seinere har den dukket opp hvert år på seinhøsten og vinteren, men som regel uten å gjøre skade. I 2001 var det en ny alvorlig invasjon der 600 tonn laks ble drepet av manetene, derav 400 tonn i Trøndelag.
Også andre arter kan gjøre skade i norske oppdrettsanlegg, som den lille kolonimaneten "Muggiaea atlantica", og de velkjente artene glassmanet og brennmanet. "Muggiaea" drepte 1000 tonn oppdrettsfisk seinsommeren 2002.


Danny Koevermans.
Danny Koevermans (født 1. november 1978 i Schiedam) er en nederlandsk fotballspiller som per i dag spiller for PSV Eindhoven. Spissen spilte tidligere for Sparta Rotterdam, og før det igjen spilte han for amatørklubben Excelsior '20.
Sparta.
Koevermans fikk sin debut for Sparta i sesongen 2001-02. Først sesongen etter begynner Koevermans å putte mål jevnt og trutt. Han scoret denne sesongen 25 ganger på 34 kamper. Sesongen etter scoret han mindre, men hadde dog en god statistikk med 15 mål på 20 kamper. Sesongen 2004-05 ble han toppscorer i 1. divisjon med 24 mål. Han hadde rukket å imponere flere toppklubber, og ble kjøpt av AZ.
AZ.
Nå er Koevermans inne i sin andre sesong hos AZ. De første ukene i hans første sesong var vanskelige, han fikk lite spilletid, pga at Shota Arveladze var i storform og scoret i så å si hver eneste kamp. Etter vinterpausen fikk Koevermans mange flere innhopp pga at Arveladze var ute med småskader. Trener Louis van Gaal har også ved forskjellige anledninger brukt spillerne samtidig. Koevermans har kontrakt hos AZ til 2010.


Four Courts.
Four Courts slik den fremstår etter gjenoppbyggingen 1922–1932
Four Courts (irsk "Na Ceithre Cúirteanna") er den øverste rettsbygningen i Republikken Irland. Den ligger ved elven Liffey i Dublin, og rommer Supreme Court, High Court og Central Criminal Court.
Bygningen ble reist mellom 1792 og 1802 av James Gandon, som også bygde Custom House. Den rommet opprinnelig fire domstoler ("courts"): "Chancery, King's Bench, Exchequer" og "Common Pleas", og fikk derfor sitt navn. På grunn av en omfattende endring i rettssystemet på slutten av det 19. århundre ble disse domstolene erstattet av andre institusjoner, men bygningen beholdt sitt gamle navn. De nye domstolene var der inntil 1924, da Den irske fristaten erstattet det britiske systemet med et nytt irsk rettssystem.
Under påskeopprøret i 1916 tok Ned Daly med sin 1. bataljon kontroll over bygningen. Britisk artilleri ødela store deler av Dublins sentrum, men Four Courts kom nesten uskadd fra det.
I 1922 ble bygningen igjen åsted for et opprør, da Rory O'Connor og omkring 200 IRA-medlemmer som var motstandere av den anglo-irske traktat tok kontroll over Four Courts. Den 28. juni samme år beordret Michael Collins artilleribeskytning av bygningen, som ble svært ødelagt. Den 30. juni ble en stor eksplosjon utløst i den vestlige fløyen, hvilket førte til at Irish Public Records Office, med dokumenter fra nesten tusen års irsk historie, ble fullstendig ødelagt.
Deretter var domstolene i et tiår plassert i Dublin Castle, det gamle britiske administrasjonssenteret i Dublin. I 1932 var Four Courts ferdig restaurert, og de kunne flytte inn igjen. Opprinnelig hadde bygningen vært rikt dekorert, men dels på grunn av pengemangel og dels fordi planene hadde blitt ødelagt da arkivet gikk i luften, ble disse dekorasjonene ikke gjenskapt. De to sidefløyene ble flyttet litt inn fra elven, fordi fortauene hadde vært altfor smale. Denne endringen, samt at pipene ble fjernet, tok bort en del av det enhetlige preget Gandons design hadde hatt.
På utsiden kan man fortsatt se kulehull fra 1922, som ble beholdt for å bevare minnet om bygningens, byens og landets historie.


In Our Time.
"In Our Time" er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen "in our time", som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel.
I samlinga fra 1925 er kapitlene fra "in our time" satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «"Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen."»
«Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre.
I «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.
I «Slåsskjempen» prøver Nick seg som hobo, men blir kasta av godstoget av bremsemannen. Ute i ødemarka treffer han et besynderlig par; en avdanka bokser som aldri har kunnet styre sinnet sitt, og en meget høflig svart mann med kriminell fortid som har funnet en egen måte å få kameraten ut av vansker på når det brygger opp til bråk.
«Kort fortalt» bærer tittelen med rette; på under to sider fortelles historia om to unge som møtes i Italia under krigen – han soldat og hun sjukepleier. De synes bestemt for hverandre, men små tilfeldigheter bringer dem uvegerlig i hver sin retning. «Soldatens hjem» handler om Harold Krebs, som er kommet hjem til hjembyen Kansas etter å ha kjempa som soldat i Europa under første verdenskrig. Folk er blitt lei av å høre om opplevelser ved fronten, og Krebs får aldri mulighet for å snakke om det han har sett. Krigen har stansa han som menneske, og foreldrene er bekymra over at han ikke vil ta seg noe til.
«Den revolusjonære» er en svært kort novelle der jeg-personen er en kader i det italienske kommunistpartiet. Den handler om en ungarsk kamerat som har vært forfulgt i hjemlandet og som nå er på gjennomreise i Italia.
I «Herr og Fru Elliot» er miljøet et annet. Her ironiserer Hemingway over rike, halvstuderte amerikanere som oppholder seg i Frankrike for å øke sin kulturelle kapital med en passende dose europeisk kultur. Herr og Fru Elliot danner et umake par; han er en diktskrivende rentenist, hun en godt moden dame som drev en tesalong før de gifta seg. De forsøker iherdig å få et barn, men uten å lykkes. Det ender med at Elliot sitter hele natta og skriver dikt, mens Cornelia og en tilkalt venninne sover sammen i dobbeltsenga, og «"de syntes de hadde det riktig hyggelig alle tre"».
«Katt i regnvær» eksponerer et liknende miljø av tidsfordrivende amerikanere – denne gang i Italia. Han har ikke annet å tilby henne enn lesning; hennes følelse av savn og mangel utkrystalliseres i et absurd ønske om å ta til seg en katt som hun får øye på i regnet utenfor hotellvinduet. «Utenfor sesongen» foregår nettopp utenfor sesongen i den italienske vintersportsbyen Cortina d'Ampezzo. Både han og hun preges av en følelse av at forholdet ikke stemmer, at ingenting stemmer, og den lokale oppvarterens entusiastiske forsøk på å trekke dem med på en fisketur fører ikke til noen endring.
«Skitur» er en kort Nick Adams-historie om de to kameratene som sammen står ned en bakke i Alpene, og gleden ved farten, snøen og den fysiske utfoldelsen. Den etterfølgende samtalen avdekker at jenta til Nick er med barn, og at både hun og Nick har blanda følelser for det som skal komme. Omstendighetene gjør det sannsynlig at det er siste gang de to vennene står på ski sammen, og at livet heretter aldri blir det samme.
I «Faren min» introduseres et nytt miljø; her handler det om galopp og hesteveddeløp. Fortelleren er sønn av en amerikanskfødt jockey med mange store løp bak seg i Italia og Frankrike. Sønnen beundrer faren grenseløst, og er ikke i stand til å se at det går nedover med faren, både sportslig og moralsk. Sannhetens øyeblikk kommer etter at faren er forulykket under et løp, og sønnen overhører en samtale som dreier seg om faren.
Samlinga avsluttes med de to fortellingene «Big Two-Hearted River I» og «Big Two-Hearted River II». Her har Nick Adams tatt seg alene ut i ødemarka, og fortellingene dveler i detalj ved arbeidet med å slå leir og deretter fiske etter storørret i elva. Bare i små glimt aner en at han også har tankene sine andre steder enn ved alle de nødvendige, praktiske håndgrepene. Han minnes en eventyrer ved navn Hopkins som han en gang kamperte sammen med, og som bare forsvant. Noe foregår også inne i Nick når han vegrer seg mot å gå inn i et parti av elva der den danner et sumpland. En får inntrykk av at strevet med å overleve under primitive forhold er en slags terapi som tar oppmerksomheten bort fra onde tanker.


Louis van Gaal.
Aloysius Paulus Maria (Louis) van Gaal (Amsterdam, 8. august 1951) er en nederlandsk trener, som er landslagtrener for.


Joe McKelvey.
Joe McKelvey (død 8. desember 1922) var en offiser i IRA som ble henrettet under Den irske borgerkrig.
McKelvey ble født i Belfast. Han sluttet seg til Irish Volunteers, den paramilitære organisasjonen som senere ble IRA. Under den irske uavhengighetskrig 1919–1921 var han kommandant for IRAs Belfastbrigade.
Da det oppstod splittelse i IRA på grunn av den anglo-irske traktat var McKelvey den eneste i ledelsen i Belfast som gikk mot traktaten. De andre offiserene, og langt de fleste andre medlemmene, støttet Michael Collins, som mente at traktaten var et nødvendig steg på veien mot en uavhengig republikk.
I mars 1922 deltok McKelvey på en IRA-konferanse i Dublin, som avviste traktaten. I april var han med i en gruppe på omkring 200 IRA-medlemmer, ledet av Rory O'Connor, som okkuperte Four Courts i Dublin. I juni ble han en kort periode øverstkommanderende for IRA etter Liam Lynch. Den 30. juni falt Four Courts, og McKelvey ble arrestert. Lynch kom seg unna, og ble igjen øverstkommanderende.
De neste fem månedene satt McKelvey i Mountjoy fengsel. Den 8. desember ble han sammen med tre som hadde blitt arrestert sammen med ham – Rory O'Connor, Richard Barrett og Liam Mellows – henrettet som represalie for mordet på parlamentsmedlemmet Sean Hales.


Sportsklubben Brage.
Sportsklubben Brage var en sportsklubb som ble stiftet 24. mars 1907 i Trondheim. I 1919 hadde klubben underavdelingene Ballklubben Brage, Brages Atletavdeling, Brages Idrætsavdeling og Brages Skiavdeling.
Brage spilte i Norgesserien i fotball i sesongene 1938, 1939, 1940 samt 1948. På 1930-tallet ble kampene spilt på Sorgenfri gressbane.
Brage var på 1950-tallet Trondheims beste fotballklubb og spilte i hovedserien i sesongen 1959-60.
En av klubbens store sønner var friidrettsutøveren og mellomdistanseløperen Hjalmar «Hjalle» Johannesen.
Boksing sorterte under Atletavdelingen, og klubben hadde på 1920-tallet flere gode amatørboksere som Aage Steen og Johan Sæterhaug som begge deltok i OL i Antwerpen, samt Johannes Røhme, Arne Ingdahl og Oddmund Gravem.
Klubben ble besluttet nedlagt i 2009 grunnet flere år uten aktivitet.


Skorpa kirke.
Skorpa kirke ligger på østsiden av øya Skorpa i Kvænangen kommune i Troms. Den er ei langkirke i tømmer med ca 200 plasser. Kirka ble innviet 18. september 1850 av biskop Daniel Bremer Juell. Skorpa kirke var den gamle hovedkirka i Kvænangen.
Kirka på Skorpa var ei av bare få bygninger i Kvænangen som ikke ble brent av tyskerne under tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig. Ved evakueringen tvang tyskerne til seg kirkesølvet, men det meste av kirkesølvet kom til rette igjen like etter krigen.
Ei lita kirke eller kapell ble bygd på Skorpa i 1795. Dette kapellet ble revet da dagens kirke ble oppført. Noe av tømmeret i det gamle kapellet ble brukt i den nye kirka. Det kan imidlertid ha stått ei kirke på Skorpa alt før kapellet fra 1795.


Skorpa (Kvænangen).
Skorpa (nordsamisk: "Skárfu") er ei øy i Kvænangen kommune i Troms. Øya ligger i fjorden Kvænangen, sør for øya Spildra og nordvest for øya Nøklan.
I 1940 lå en norsk krigsfangeleir på Skorpa. På øya ligger Skorpa kirke fra 1850, som lenge var hovedkirke for Kvænangen. Siste beboer flyttet fra øya rundt 1980, og den har vært uten fastboende siden.
Skorpa, Nøklan og Høyholman er vernet som landskapsvernområde med plantelivsfredning.
Romanfiguren "Jon Skorpen" i "Tremasteren Fremtiden" av Jonas Lie er i romanen knyttet til Skorpa i Kvænangen.


Nøklan.
Nøklan (nordsamisk: "Lohkkalsuolu") er ei øy i Kvænangen kommune i Troms. Øya ligger i fjorden Kvænangen, nord for Sørstraumen og sørøst for øya Skorpa. Øya er smal men langstrakt, bare ca. 1 km på det bredeste, men 5,4 km fra nord til sør.
Nøklan, Skorpa og og Høyholman er vernet som landskapsvernområde med plantelivsfredning.


Sebastian I av Portugal.
Sebastian I av Portugal (portugisisk "Sebastião I o Desejado"), født i Lisboa 20. januar 1554, antagelig død ved Alcazarquivir den 4. august 1578. Sebastian var den 16. kongen av Portugal og Algarves. Han var sønn av prins João av Portugal og hans hustru Joanna av Habsburg, og var sønnsønn av kong João III av Portugal. På grunn av at hans lik aldri ble tilfredsstillende funnet har Sebastian I har blitt en legendarisk konge i Portugal.
Tidlig liv.
Sebastian ble født den 20. januar 1554, det vil si på Sankt Sebastians dag, derav navnet. Kort tid etter fødselen fikk han stilt sitt horoskop av doktor Fernando Abarca Maldonado, som kom til Portugal i følget til hans mor, og sannsynligvis hjalp til med fødselen. Blant det som Maldonado forutså var at Sebastian ville bli attraktiv for damene, bli gift og få mange barn. Alt viste seg være så langt unna sannheten som det kunne bli.
Sebastian ble arving til tronen etter sin fars død i 1554, omtrent to uker før han selv ble født, og han etterfulgte tronen tre år senere ved sin bestefars død. Ettersom han var umyndig ble styret først håndtert av hans spanske bestemor, Catarina av Spania, og deretter av hans slektning kardinal Enrique av Evora. I denne perioden fortsatte Portugal sin koloniale utvidelse i Angola, Mosambik, og Malakka (i 1557).
Sebastian var oppvakt og livlig gutt, noen sier svakelig, og et produkt av innavl ved ekteskap innenfor den samme familie i mange generasjoner. Eksempelvis hadde han bare fire grandforeldre mens det normale er åtte. Det hadde vært tilfeller av galskap i familien, det mest kjente eksempelet var hans grandbestemor, dronning Johanna av Castilla, «den gale».
Utdannelse.
Den unge kongen vokste opp under rettledning og stor påvirkning av jesuitter. Nyere forskning av Johnson fra universitet i Virginia i USA og en autoritet på portugisisk historie ("se bibliografi nedenfor") har indikert at Sebastian fikk gonoré i en alder av ti år, mest sannsynlig på grunn av seksuelt overgrep fra sin lærer og skriftefar, jesuitten fader Luís Gonçalves da Câmara, en sykdom som plaget ham resten av hans korte liv.
Kilder i samtiden antydet at Sebastian var homoseksuell og at han om nettene søkte ut etter sex i skogene ved palasset i Sintra og langs elvebredden ved Tagus på motsatt side av Lisboa. Kildene beskrev at han unngikk enhver kontakt med kvinner og ikke tillot at de rørte ved ham, og at han standhaftig vegret seg mot alle ekteskapsplaner. Sebastians hoff var merkbart dekadent. I følge Francisco Manuel de Melo gjorde hoffmennene intet forsøk på å skjule sine seksuelle forhold med pasjer, og de fleste av dem snakket på en «overdrevet og feminin måte».
Sannsynligvis på grunn av sine fysiske og følelsesmessige problemer ble Sebastian opptatt av å bekrefte sin mandighet, og han var besatt av hestesport og turneringer. Det er også gode tegn på at han var selvmordersk; han tok konstant unødig risikoer som satte livet hans i fare, og dette dødsønsket var sannsynligvis grunnen til at han ville involvere seg i borgerkrigen i Marokko.
Død.
Da Sebastian var myndig i 1568, og til tross for at ikke hadde en sønn og arving, begynte han å planlegge et korstog mot kongedømmet Fez i Marokko for å dra fordel av borgerkrigen om tronerekkefølgen der. Hans planer ble støttet av antityrkisk-marokkanske fraksjoner. Sebastians onkel, Filip II av Spania, avslo å bli en del av korstoget, men lovte å sende en hærstyrke som støtte, men det skjedde aldri.
Den portugisiske hærstyrken, som hovedsakelig besto av utenlandske leiesoldater, dro inn i Marokko i 1578, og til tross for sin offiserers råd marsjerte Sebastian dypt inn i landet for å slå seg sammen med sine marokkanske allierte. Ved Alcazarquivir, på marken av De tre konger, ble den portugisiske hærstyrken omringet av hærstyrken til Ahmed Mohammed av Fez. I det slaget som fulgte ble Sebastian med all sannsynlighet drept.
Til tross for all advarsler og bønn fra flere av hans undersåtter om å flykte og berge livet, insisterte han på å ri i møte med fienden og hvor han sist ble sett kjempe vilt og energisk. Om hans lik ble funnet er usikkert, men Filip II av Spania påsto at hans etterlevninger ble begravd i klosteret Jerónimos utenfor Lisboa etter at overtok den portugisiske tronen i 1580. Usikkerheten over Sebastians skjebne fikk mange portugisere til å tro at han faktisk overlevde slaget og vil en gang komme tilbake å kreve tronen på nytt.
Legenden.
Sebastian har gått inn i legenden som en stor portugisisk patriot og som «den sovende kongen» som en gang vil komme tilbake når Portugal trenger ham mest. Det minner om legenden om kong Arthur i England eller den tyske Fredrik Barbarossa.
I løpet av den tiden da Spania okkuperte Portugal, mellom 1580 og 1640, var det fire tronpretendenter som påsto at de var den returnerte kong Sebastian, den siste av disse var en italiener som ble hengt i 1619. Faktisk så sent som på 1800-tallet var det sebastianistiske bønder i den brasilianske sertão som mente at kongen vil komme tilbake og hjelpe dem i deres opprør mot den «gudløse» brasilianske republikken.
Sebastian ble etterfulgt som konge av sin grandonkel Enrique, bror av grandbestefaren, kong João III av Portugal.


Per Yngve Ohlin.
Per Yngve Ohlin (født, død) var vokalist for Mayhem, et norsk black metal-band, og var kjent under artistnavnet «Dead». Han var også vokalist i det svenske black metal-bandet Morbid på demoen "December Moon".
Liv og død.
«Dead» er kanskje best kjent for sine påfunn på scenen. Han var kjent for å grave ned klærne sine uker før en konsert for så å grave dem opp igjen på kvelden for konserten. På denne måten bar han «essensen av død»; ved å være ikledd ødelagte, skitne, mugne og insekts-infiserte klær. Under en turné med Mayhem fant han en død ravn, som han puttet i en plastpose. Han luktet ofte i denne posen før en konsert, og mente han trengte å «inhalere lukten av død».
Under flere omstendigheter kuttet «Dead» seg opp med jaktkniver og glasskår. Under et show i Sarpsborg, i 1990, var kuttene så ille at han måtte bli bragt til sykehus, på grunn av alvorlig blodtap.
8. april 1991 fant Mayhem-gitaristen Øystein «Euronymous» Aarseth «Dead» død, med håndleddene kuttet opp, og skuddsår i hodet. I selvmordsbrevet/notatet som ble funnet med liket stod det bare «Beklager alt blodet» (Hellhammer utdypet senere at brevet var litt mer detaljert, og inkluderte unnskyldning for at «Dead» ble nødt til å bruke hagle inne i huset, men at kniven var for kjedelig til å avslutte verket.) Sammen med disse notatene ble også de siste tekstene til sangen «Life Eternal» fra De Mysteriis Dom Satanas funnet. «Euronymous» løp så avgårde for å kjøpe et engangskamera og tok bilder av det groteske synet. Et av bildene ble senere brukt på coveret til et bootleg-album kalt "Dawn of the Black Hearts", som innehold opptak fra den tidligere nevnte Sarpsborg-konserten, i tillegg til fire "live"-låter fra 1986, der deres gamle vokalist var med. Det er også påstått at Aarseth spiste deler av hjernen til «Dead», og at han laget halskjede av benfragmenter fra skallen. Kjedet skal senere ha blitt stjålet under en turné. Rykter sier også at deler av skallen skal ha blitt sendt til band som Aarseth så som «verdige», som det sveitsiske bandet Samael. I følge Mayhem-trommis «Hellhammer», har Morgan S. Håkansson i bandet Marduk fortsatt biter fra skallen til «Dead». «It» fra Abruptum hevder også å ha små biter.


Stradivarius.
En stradivarius er en fiolin lagd av Antonio Stradivari, en av historiens mest berømte fiolinmakere. Antonio Stradivari ble født i Italia i 1644. Han kan ha vært læregutt hos Nicola Amati, av fiolinbyggerfamilien Amati i Cremona. Antonio Stradivari startet for seg selv i 1680 og var en aktiv instrumentbygger helt til han døde i 1737, men hans tidlige fioliner blir generelt oppfattet som dårligere enn de som ble bygget i gullperioden mellom 1698 og 1720. De spillbare eksemplarene fra denne perioden er høyt priset av musikere i verdensklasse og pengesterke samlere. Det antas å eksistere omtrent 650 ekte Stradivariuser i dag, og meget få av disse er ikke gjort rede for. De mest kjente eksemplarene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem. Et eksempel er Ole Bull fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA.
En Stradivarius ble ved offentlig auksjon i juni 2011 solgt for 9,8 millioner britiske pund, den høyeste pris et instrument noen gang er solgt for.
Fiolinbyggernes esoteriske ferdigheter og hemmeligheter.
Det knytter seg mange overnaturlige forestillinger til instrumentbyggere og eksepsjonelt gode utøvere. Forklaringene på deres ekstraordinære ferdigheter er kan hende mer mytiske fundert når det gjelder de folkelige felemakerne og mesterspillemennene, men også kunstmusikkens håndverkere og virtuoser er omspunnet av mystikk. Det gjelder ikke minst fiolinbyggerne Stradivarius.
Det har lenge vært fokusert på hvilken lakkblandinger som ble benyttet av familien Stradivarius og deres samtidige, samt formen og størrelsen på instrumentet (spesielt resonanskassen). Tirsdag 1. juli 2008 lanserte imidlertid den nederlandske legen Berend Stoel en ny teori etter å ha skannet et ulike typer fioliner med et instrument beregnet på lungesyke. Han fant at tettheten i treverket på Stradivariusfiolinene, som virker inn på vibrasjonene og frembringelsen av lyd, er langt jevnere i disse enn i de andre instrumentene han sammenliknet med. Selv om den store og fyldige lyden i Stradivariusfiolinene, og flere av de samtidig konkurrerende fiolinmakerne av tilsvarende renommé, er ett av de viktigste kjennetegnene som skiller dem fra moderne instrumenter, så er det også en rekke andre kvaliteter som skiller disse instrumentene fra de fleste andre fioliner.


Elgen.
Elgen er et fjell i Harstad kommune i Troms. Det høyeste punktet er 534 moh.
Fjellet har fått sitt navn fra formen, på grunn av at det fra en bestemt vinkel ligner på en liggende elg. Elgen ligger ytterst på en landtunge på Hinnøya, med Toppsundet i øst og Kasfjorden i vest.


Eidsvoll Verk.
Eidsvoll Verk er et delområde i Eidsvoll i Akershus.
Eidsvoll Jernverk.
Eidsvold Jernværk / Eidsvoll Jernverk 1624–1822 er navnet til et tidligere jernverk og til en nåværende godseiendom. Da norsk jernverksdrift startet opp, var staten pådriver, men etterhvert tok private aktører over, og de første eierne av Eidsvoll verk var Jernkompaniet, med Johan Post og Herman Krefting d.e. i spissen. Jernkompaniet hadde skaffet seg tilnærmet monopol på jernverksdrift i Norge, og Eidsvoll verk var blant de første stedene i Norge hvor det ble bygd masovner. Etter 1634 var det skiftende eiere: Hannibal Sehested, kong Frederik III, Gabriel Marselis og hertugene av Kurland (våre dagers Latvia). Kurland rådet dengang over en betydelig flåte og flere oversjøiske kolonier, og investeringen i norsk jernverksdrift kan ses i denne sammenheng. Hertug Jacob av Kurland brakte en del latvisk personal til Eidsvoll, og noen ble værende i Norge.
Sin beste epoke opplevde jernverket under overberghauptmann Heinrich von Schlanbusch (1688–1705) som fikk Eidsvold Jernværk i gave av kong Christian V, og sønnen Theodor Georg (1705–1750). Denne etterlot verket til sin brorsønn Frederik Legaard von Schlanbusch, som ble den siste av slekten som drev det. Han var høyt aktet av de ansatte, og i sitt testamente overførte han bruk og plasser til deres beboere. Da verkets nye eier Carsten Anker skulle overta, ble han dermed møtt med rettssaker fra verkets ansatte, som gjorde krav på de testamentariske gavene. Til Carsten Ankers overraskelse gav retten de ansatte medhold. Sogneprest Legangers sympati er på Ankers side, og han skildrer hvordan drukkenskap og krangel florerte. Ifølge presten fikk Schlanbuschs behandling av sine ansatte dem til å føle seg hevet over sin stand. Moralen hadde riktignok vært god mens Schlanbusch levde, men etter hans død «udbrød Lasterne strømmevis». At de også vant rettssaken, «ophævede al den Harmonie og Kjærlighed, der bør være mellem Herre og Tjenere».
Ved Eidsvollsbygningen står fortsatt krutthuset – det eneste som står igjen etter jernverket.
Godseiendommen Eidsvoll Verk med en hovedbygning på Eidsvoll og store skogeiendommer har i flere generasjoner vært eid av Mathiesen-slekten som også eide Linderud gård i Oslo, og andre eiendommer. Disse eiendommene er drevet gjennom selskapet Mathiesen Eidsvold Værk.


Sauer 200 STR.
Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) er et konkurransevåpen og det mest utbredte av våpnene i DFS (2009).
Våpenet ble godkjent for bruk i Det frivillige skyttervesen fra 1. januar 1990 i kalibrene 6,5 x 55 mm, 7,62 x 51 mm NATO og kal. .22 Long Rifle. Det foregår testing av våpenet i kaliber 5,56 x 45 mm NATO (.223 Rem.), siden dette er det nye kaliberet Forsvaret har tatt i bruk. Våpenet brukes også av søsterorganisasjonene til DFS i Sverige og Danmark og produseres av J.P. Sauer & Sohn GmbH i Tyskland. Våpenet produseres også i en spesiell utgave for politiets skarpskyttere, da med kikkertsikte og litt annet utstyr under navnet SSG 3000.


Løven.
Løven (fra latin "Leo", symbol Løvesymbol) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.


Saften.
Saften er en tidligere saft- og syltetøyfabrikk på Hermansverk i Leikanger kommune. Bygningen tjener nå som flerbrukshall.
Starten.
Den ble bygget i 1920 av Halvard Drægni, som flyttet produksjonen av saft og syltetøy fra Skjolden til Hermansverk. Drægni Konserves var leverandør til Det Kongelige Kjøkken.
1980-tallet og 1990-tallet.
På 1980-tallet ble Drægni Konserves slått sammen med Bergens Meierier til Bergens og Drægni Fabrikker. "Lillebror" Lerum ble ikke med på sammenslåingen, selv om det var planen. Bergens-Drægni gav opp produksjonen og fabrikken ble kjøpt av Lerum. I 1991 var fabrikken bygget om til brusfabrikk. Det ble til og med drevet leieproduksjon for Pepsi. Pepsi trakk kontrakten i 1998 og fabrikken ble lagt ned.
Flerbrukshall.
I 2007 bestemte kommunestyret at fabrikken skulle bygges om til flerbrukshall. Arbeidet kom i gang i 2008, og palmelørdag var kultursalen klar for premiæren av årets Palmerevy. Mandag 27. april åpnet butikkdelen.
Bruk.
Per 29. april 2009 rommer Saften Leikangerhallen (idrettshall og kultursal), Kiwi Hermansverk, Leikanger Bokhandel, Aurora Frisør, klesbutikken Plommefin og Systova. Snart vil også butikken Hannes få plass i Saften.


Heinrich von Schlanbusch.
Heinrich von Schlanbusch (1640 – 16. januar 1705) fra Hannover var overberghauptmann og direktør for Kongsberg Sølvverk fra 1685 og Røros Kobberverk. Ved kongelig resolusjon av 11.august 1685 ble Heinrich Schlanbusch utnevnt til oberberghauptmann ved Oberbergamtet på Kongsberg, som administrerte alle bergverkene i Norge. Han fikk den 10. november 1688 Eidsvoll Verk i gave av kong Christian V. Schlanbusch var på denne tiden landets høyeste embetsmann innen bergetaten. Han er begravet bak Eidsvollsbygningen.


Rudolf II av Det tysk-romerske rike.
Rudolf II av Habsburg (18. juli 1552 i Wien – 20. januar 1612 i Praha), tysk-romersk keiser, konge av Bøhmen og Ungarn. Hans foreldre, Maximilian II av Østerrike og Maria av Spania var søskenbarn, begge av Habsburg-slekten.


Vest-Berlin.
Vest-Berlin er en alminnelig betegnelse på den delen av Berlin som var okkupert av vestmaktene fra 1945 til 1990. Den var omgitt av den sovjetiske okkupasjonssonen, og ble etterhvert skilt fra Øst-Berlin av Berlinmuren. Vest-Berlin var således en demokratisk øy inne i østblokken, og hadde dermed stor symbolbetydning under den kalde krigen.
Juridisk status.
I henhold til sin forfatning var «Stor-Berlin» en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland, men det ble ikke akseptert av okkupantene. Den tyske forfatningsdomstolen fastslo likevel at Berlin var en tysk delstat og at den tyske grunnloven dermed gjaldt der. På grunn av vestmaktenes holdning sendte Berlin bare representanter uten stemmerett til Forbundsdagen og Forbundsrådet, og lover vedtatt av Forbundsdagen ble vedtatt direkte av Berlins parlament etterpå. Vestmaktene anerkjente at det fantes «særlige bindinger» mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland, og den føderale regjeringen brukte byen til regelmessige møter, noe som hver gang ble møtt med sovjetiske protester. I Forbundsforsamlingen, som valgte den tyske presidenten, hadde Berlins representanter stemmerett.
Vest-Berlins innbyggere ble av Vest-Tyskland behandlet som tyske statsborgere og fikk følgelig vesttysk pass. Men ville de reise til Øst-Berlin eller østblokken måtte de ha et eget reisepass spesielt for Vest-Berlin. Dermed ville DDR gjøre klart at de ikke anså Vest-Berlin som del av Forbundsrepublikken Tyskland.
Navn.
Skrivemåten Vest-Berlin (tysk "West-Berlin") var utbredt, men den «politisk korrekte» betegnelsen i Vest-Tyskland var «Berlin (West)» eller bare «Berlin». I DDR brukte man systematisk betegnelsen «Selbständige politische Einheit Westberlin», mens «Berlin, Hauptstadt der DDR» ble brukt for å betegne Øst-Berlin.
Eksklaver.
Vest-Berlin hadde frem til slutten av 1980-tallet flere eksklaver inne i DDR. Disse eksklavene ble gjennom byttehandler etterhvert enten knyttet til Vest-Berlin eller overgitt til DDR. Det mest kjente eksempelet var Steinstücken, siden det var den eneste permanent bebodde eksklaven. Frem til det ble bygget en vei som forbandt eksklaven med Vest-Berlin ble befolkningen forsørget ved hjelp av helikoptre fra den amerikanske hæren.


Sanselighet.
Sanselighet betegnes ofte som at man hengir seg til behagelige sanseopplevelser gjennom sinnet. Ordet betegner også en form for erotikk, da ofte i formen sensualitet'". I den tradisjonelle, europeiske tenkning har man sett et avgjørende skille mellom kropp og sjel. Sjelen, som rommet tenkning, religiøsitet, vilje og pliktfølelse, ble ansett for å være en fange i kroppen urene fengsel, som var fylt med fristelser som kunne trekke sjelen vekk fra dens rette element: det guddommelige.
Ut fra den grunntanke ble sanseligheten fordømt som en bevisst hengivelse til disse «kjødelige» fristelser. Det var i seg selv et svakhetstegn som behøvde rettledning, men det var også et skråplan, som kunne føre sjelen bort fra troen på Gud. Det er i det lys man skal se de gjentagne påstandene om heksenes sanselighet og tøylesløse hengivelser til djevelen.
Sanselig betød for datidens mennesker en hengivelse til det onde, og det førte tidlig til at den ble fordømt under navnet "nytelsessyke" ("luxuria"). Sammen med andre laster ble nytelsessyke regnet for én av den katolske kirkes de syv dødssynder.


Ryō Azumi.
Ryō Azumi (あずみ 椋 Azumi Ryō) er en japansk tegneserietegner som i sine tegnerier (manga) er opptatt på sitt vis av norrøn litteratur og tilsvarende emner fra nordlige Europa.
Hun utga sine første arbeider i 1981 og bidro jevnt til "Wings" og tilsvarende tegneserieblader på begynnelsen av 1980-tallet. I 1986 utga hun første del av store opus, "Det fiolette sverdet" (Akai Tsurugi, 緋色い剣). Serien ble utgitt fram til 1993 og besto til slutt av 1675 sider i 10 bind. Akai Tsurugi foregår på 900-tallet i en slags norrønlignende verden hvor både menneskelige som guddommelige figurer kjemper mot Ragnarok. Forfatteren forsøker å få hennes fortelling til skje på en naturlig måte innenfor den norrøne litterære tradisjonen, og innarbeider både virkelige hendelser som sosiale forandringer som kom med innføringen av kristendommen. Fortellingen kan likevel virke svært fremmed for lesere i Norden. Mange av hennes øvrige tegneserier er opptatt av tilsvarende emner.


Frygt og Bæven.
"Frygt og Bæven" er et filosofisk verk av "Søren Kierkegaard", utgitt i 1843 under pseudonymet "Johannes de Silentio". Tittelen er tilsynelatende en henvisning til Paulus' brev til filipperne 2,12: «Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven!». Kierkegaard mente selv at boken alene var god nok grunn til at han ville få et udødelig forfatternavn.
Verket begynner med en grubling over Abrahams troskap da han av Gud ble beordret til å ofre sin sønn Isak, som det fortelles i første Mosebok kapittel 22.
I "Frygt og Bæven" introduserer Kierkegaard «troens ridder», og stiller ham i kontrast til «ridderen av den uendelige resignasjon». Den sistnevnte oppgir alt for en større sak, og lever med smerten av sine tap.
Troens ridder slipper ikke bare alle ting, men stoler også på at han vil få dem tilbake. Troen hans er basert på «det absurdes styrke». For Kierkegaard (eller i det minste Johannes de Silentio), er uendelig resignasjon lett, men troen bunner i troen på det absurde. For Abraham ble denne troen på det absurde funnet i troen på at Gud ikke ville la ofringen av Isak skje, eller at Isak ville bli brakt tilbake fra de døde. Kierkegaards mening er at det som adskiller Abraham fra å være en morder er hans tro. (I slutten av første Moseboks 22 historie stopper Gud Abraham i siste øyeblikk. Et lam dukker opp, hvilket Abraham tar som et tegn fra Gud, og han ofrer lammet i stedet for Isak.)


Rasjonalisme.
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser "fornuften" (latin "ratio") og "tenkningen" som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse. Den står dermed i motsetning til empirismen (og dens ekstremform, sensualismen), som anser "erfaring" og "sansing" for å være den viktigste forutsetningen for erkjennelse.
Av antikkens filosofer regnes både Platon og til en viss grad Aristoteles og Sokrates som forløpere av rasjonalismen. Platons idélære antar f.eks. at det ligger uforanderlige essenser bak alle fenomener, og at disse bare er tilgjengelige gjennom tenkning, mens sansingen bare forteller noe om enkelttingene (essensialisme).
Rasjonalismen hadde sin blomstringstid i opplysningstiden. De viktigste representantene var René Descartes, Baruch Spinoza og Gottfried Wilhelm Leibniz. Descartes' kjente utsagn "cogito ergo sum" («jeg tenker, altså er jeg») tydeliggjør viktigheten han tilla tenkningen: Det er bare tenkningen som er sikker. Virkeligheten av alt annet kan skyldes sansebedrag og kan betviles (cartesianisme). Naturvitenskapene (fremfor alt fysikk og kjemi) og spesielt matematikken ble på grunn av deres logiske og deduktive natur sett på som idealvitenskapene. Også Georg Wilhelm Friedrich Hegel forfektet en form for rasjonalisme, mens Immanuel Kant gjorde forsøk for å «forsone» rasjonalismen med empirismen (kritisisme). Kants forestilling om at noen erkjennelser er uavhengig av erfaringen ("a priori") har f.eks. klart rasjonalistiske trekk.
På 1700- og 1800-tallet ble rasjonalismen koblet med den rådende teknologi- og fremtidsoptimismen: Ikke bare ble menneskets erkjennelse ansett for å være prinsipielt ubegrenset, også verden ble ansett for å kunne beherskes av menneskets forstand. Kritikken mot denne optimismen gjorde seg gjeldende i løpet av 1800-tallet og resulterte bl.a. på 1930-tallet i den "kritiske" rasjonalismen (Karl Popper m.fl.).
Rasjonalisme i teologien.
Som teologisk retning krever rasjonalismen at troen skal baseres på fornuft og er tilbøyelig til å avvise begrunnelser som overstiger den menneskelige fatteevne. Rasjonalismen preget i stor utstrekning 1700-tallets protestantiske teologi.


Begrebet Angest.
"Begrebet Angest" er en bok av den danske filosofen Søren Kierkegaard som utkom 17. juni 1844, fire dager etter "Philosophiske Smuler". Boken hører til blant de mest leste filosofiske verkene.
I boken analyserer Kierkegaard angstens betydning som drivkraft i mennesket og dens virkninger. Boken behandler hvordan mennesker forholder seg til det farlige i seg selv gjennom angst. For Kierkegaard er angsten ikke en manifestasjon av en syk, nevrotisk sjel, selv om den allikevel også kan være det. Angsten er menneskets erkjennelse av ikke å være i sann overensstemmelse med seg selv.


Philosophiske Smuler.
Fra Kierkegaards manuskript til "Philosophiske Smuler".
"Philosophiske Smuler" var et filosofisk verk skrevet av den danske filosofen Søren Kierkegaard i 1844. Verket var et av de Kierkegaard skrev under pseudonymet "Johannes Climacus".


Lidelse.
Lidelse er en bredt definert negativ tilstand. Opplevelsen er oftest assosiert med en form for smerte og plage, nød og elendighet, men enhver form for tilstand kan være en lidelse hvis den subjektive opplevelsen fremkaller motvilje og ubehag. Antonymer innbefatter glede og velbehag.
Jødedom.
I Det Gamle Testamente inngår det i Jobs Bok en beskrivelse av lidelsens natur og mening.
Katolisismen.
I den romersk-katolske kirke er lidelse et resultat av menneskets ondskap. Igjennom korsfestelsen tok Jesuslidelsen på seg, frelste menneskeheten fra dets synder og innstiftet en ny pakt mellom Gud fader og mennesket.


Arm na hÉireann.
Arm na hÉireann eller Irish Army er Republikken Irlands hær, og utgjør den største av våpengrenene i landets forsvarsstyrker.
Opprettelse.
Hæren ble opprettet i 1922, som følge av den anglo-irske traktat og den påfølgende opprettelsen av Den irske fristat. Opprinnelig mente man at det ville holde å omdefinere IRA til å være Fristatens hær, og Irish Army ble således opprettet ut fra en IRA med Michael Collins som øverstkommanderende. Men på grunn av at traktaten splittet IRA brøt flertallet ut. Fristaten måtte derfor rekruttere en ny styrke, med den delen av IRA som var tilhengere av traktaten som kjerne.
Borgerkrigen.
Ved borgerkrigens utbrudd i juni 1922 hadde hæren omkring 7000 mann til rådighet, mens traktatmotstanderne hadde omkring dobbelt så mange. Ettersom det i befolkningen var stor støtte for traktaten var det ikke vanskelig å rekruttere nye soldater, og innen borgerkrigens slutt året etter var det over 55 000 soldater og 3500 offiserer. En betydelig andel av soldatene og offiserene hadde gjort tjeneste i irske regimenter i British Army under første verdenskrig.
Den britiske regjeringen, som ønsket å stabilisere Fristaten fremfor å la militante republikanere få kontrollen i Irland, utstyrte hæren med uniformer, håndvåpen, ammunisjon, artilleri og panserkjøretøy. Dette førte til at Irish Army raskt ble i stand til å ta kontrollen over byer hvor traktatmotstanderne hadde konsentrert sine styrker. Innen utgangen av august 1922 var disse byene tatt, og resten av krigen ble ført som geriljakrig med mindre trefninger.
Irish Army mistet omkring 800 mann i løpet av krigen, deriblant Michael Collins. Han ble etterfulgt som øverstkommanderende av Richard Mulcahy.
Mellomkrigstiden.
Etter borgerkrigens slutt var hæren for stor for fredstidsrollen, og måtte reduseres til omkring 20 000 mann. Dette førte nesten til et mytteri i 1923–1924, spesielt blant tidligere IRA-offiserer som følte at offiserer med erfaring fra den britiske hæren ble ansett som bedre enn dem. Det brøt aldri ut fullt mytteri, og dette var siste gang Irish Army truet sivile myndigheter i landet.
The Emergency.
Under andre verdenskrig var Irland nøytralt, og perioden fikk navnet "The Emergency".
Irish Army ble betydelig forsterket under krigen, fra omkring 10 000 mann i 1939 til omkring 40 000 i 1945; i tillegg kommer reservestyrken. Årsaken til dette var at man måtte ha en stor nok styrke til å kunne slå tilbake en invasjon, ettersom både de allierte og aksemaktene hadde planer om en invasjon av Irland under visse omstendigheter.
Det ble kjøpt inn nytt og bedre utstyr fra Storbritannia og USA. Selv om Irland forble nøytralt var det hele tiden en underforstått støtte til de allierte. Innen IRA var det en utbredt holdning av Storbritannias fiende var Irlands venn, og flere IRA-medlemmer ble derfor internert sammen med krigsfanger (skipbrudne soldater og flyvere som hadde styrtet i Irland) på grunn av sin sympati med aksemaktene. Allierte flyvere og sjøfolk ble som oftest sendt hjem for å kjempe videre, gjerne ved at de ble smuglet over grensen til Nord-Irland, selv om dette strengt tatt var i strid med nøytralitetsreglene; de skulle også vært internert som krigsfanger.
Grensevakt.
Siden 1969 har Irish Army til tider blitt brukt for å forsterke politiets bevoktning av grensen til Nord-Irland i perioder hvor det har vært spesielt stor uro i provinsen. En kort periode var det en mulighet for at styrker ville bli sendt inn i Nord-Irland for å beskytte nasjonalistiske områder. Enheter ble i 1969–1970 flyttet frem til grensen, men planene ble aldri satt ut i livet.
En kaptein i hæren, James Kelly, ble sendt for å kjøpe våpen til republikanske paramilitære grupper i Nord-Irland. Da dette ble kjent for allmennheten forårsaket det en skandale kjent som "Arms crisis". Kelly hevdet hele tiden at han hadde handlet etter ordre fra ledende politikere.
Hærens viktigste oppgave ved grensen har hele tiden vært å forsøke å hindre Den provisoriske IRA (PIRA) i å krysse grensen. 16. desember 1983 ble en soldat fra Irish Army drept av PIRA. De hadde kidnappet sjefen på et supermarked, Don Tidey, og man fant ut at han ble holdt fanget i Ballinamore i Leitrim. Irish Army ble sendt inn sammen med politiet for å sette ham fri og arrestere PIRA-medlemmene, og i skuddvekslingen som fulgte ble en politiaspirant og en soldat drept.
Så sent som i 2006 ble enheter fra Irish Army brukt for å støtte politiet under arrestasjoner av smuglere, ettersom mange av storsmuglerne i landet har bånd til paramilitære grupper.
FN-oppdrag.
Siden 1945 har Irish Army blitt satt inn i flere fredbevarende oppdrag under FN-mandat. Totalt har 86 irske soldater falt under slike oppdrag siden 1960.
Det første oppdraget begynte i 1958, da en liten gruppe observatører ble sendt til Libanon, men den første større utplasseringen av styrker kom først to år senere.
Kongo.
30. juni 1960 ble Belgisk Kongo en uavhengig republikk, Den demokratiske republikken Kongo. Tolv dager senere bad regjeringen om militær assistanse fra FN. Den 28. juli ledet oberstløytnant Murt Buckley 32. irske bataljon inn i landet, som en del av FN-styrken ONUC. Denne operasjonen var i tapstall den med høyest pris for Irland, med 26 drepte. En av de største operasjonene de irske soldatene var involvert i var beleiringen av Jadotville, hvor 150 irer angrep en langt større styrke av katangesere. Totalt gjorde 6000 irer tjeneste i Kongo fra 1960 til 1964.
Kypros og Sinai.
I 1964 ble irske tropper sendt til Kypros som del av UNFICYP. Over 9000 irer har gjort tjeneste der, uten egne tap av menneskeliv.
I 1973 ble en del av styrken på Kypros trukket ut på kort varsel og sendt til Sinaihalvøya, mellom Egypt og Israel, for å overvåke våpenhvilen eller Yom Kippur-krigen.
Libanon.
Fra 1978 til 2001 var en irsk bataljon utplassert i Libanon under UNIFIL. Styrken hadde 580 mann, med rotasjon hver sjette måned, samt omkring 100 mann i UNIFIL-hovedkvarteret og i en mobil reserve. Totalt har omkring 30 000 irske soldater gjort tjeneste i Libanon.
Deres opprinnelige oppgave var å overvåke den israelske tilbaketrekningen etter invasjonen i 1978, og å forhindre kamper mellom PLO og israelske styrker. I 1982 fulgte en ny israelsk invasjon av Sør-Libanon. I de neste atten årene var området preget av geriljakrigføring. Irenes rolle var først og fremst å bemanne kontrollposter og observasjonsposter, og å patruljere i området. 47 irske soldater falt i denne perioden.
Den irske styrken var også involvert i å gi humanitær hjelp til sivilbefolkningen.
Elleve irske soldater ble etterlatt som observatører i området etter at hovedstyrken ble trukket ut i 2001. De var tilstede under Israel–Libanon-krisen 2006.
Grensen mellom Iran og Irak.
Fra august 1988 til mai 1991 var irske soldater utplassert som en del av UNIIMOG ved grensen mellom Iran og Irak for å overvåke begge siders tilbaketrekning etter Iran-Irak-krigen. Den totale styrken bestod av 400 mann, hvorav 177 var irer. Oppdraget endte da begge land hadde trukket tilbake sine styrker. Et lite antall observatører ble sendt til Kuwait i april 1991 som en del av UNIKOM.
Somalia.
I 1993 ble 100 irske soldater i et transportkompani sendt til Somalia som en del av UNOSOM.
Det tidligere Jugoslavia.
Fra 1996 til 2005 deltok irske soldater i SFOR i Bosnia, og siden desember 2005 har de vært del av EUFOR. Siden 1999 har Irland også hatt soldater i KFOR i Kosovo. Pr. 2006 er 226 irske soldater utstasjoner i området.
Øst-Timor.
I 1999 ble irske soldater sendt til Øst-Timor som del av observatørenheten UNAMET. Senere samme år ble et større antall transport- og logistikktropper sendt som del av den fredsbevarende styrken INTERFET. Spesialstyrken Irish Army Rangers ble utplassert i Øst-Timor sammen med australske SAS som del av UNTAET i 2000. Dette var andre gang elitestyrken Rangers hadde blitt brukt utenfor Irland; første gang var i Somalia i 1993. Pr. 2006 er 44 irske soldater utplassert i Øst-Timor.
Eritrea.
I desember 2001 ble 221 irske soldater sendt til Eritrea som en del av UNMEE. Deres oppdrag var bevoktning av FN-hovedkvarteret i landet.
Liberia.
I mai 2006 ble irske soldater utplassert i Liberia som del av UNMIL. Dette er den største utenlandsoperasjonen Irish Army har påtatt seg siden Libanonoppdraget, med en bataljon på 420 stående i landet. Den irske styrken er stasjonert i Camp Clara nær Monrovia, og fungere som utrykningsstyrke i hovedstandsområdet. Arbeidet består for det meste i å sikring av viktige steder, leting etter illegale våpen, patruljering og kontroll av biler på hovedveiene og beskyttelse av sivilbefolkningen.


Nestekjærlighet.
Nestekjærlighet er omsorg for andre mennesker og det å føle seg ansvarlig for ethvert medmenneskes velferd uten hensyn til religion, kjønn eller politisk standpunkt. Mens noen betrakter det som et element i sosial kontroll, ser andre på det kun som en form for altruisme. Nestekjærligheten er et eksempel på en aktiv, utadvendt kjærlighet.
Nestekjærlighet er i Vesten ofte knyttet til begreper og sitater fra Bibelen. I Lukas 10,27-28 står det: "«”Han svarte: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.” Da sa Jesus: ”Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve”.”»" I Romerne 13,9 sier Paulus: "«”For budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, Du skal ikke slå i hjel, Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære, eller hvilket bud det kan være, de sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.”»


Mistro.
Mistro er en følelse som oppstår overfor et bestemt menneske, en samfunnsgruppe, en samfunnsinstitusjon eller eventuelt overfor personer av et annet kjønn, som gjentagne ganger har sviktet ens tillit. I den forstand er mistro en velbegrunnet og berettiget følelse, som kan væpne en mot skuffelser og bedrag og dermed bidra til at man ikke utvikler kynisme eller hat.
"Mistroiskhet" er derimot en negativ livsholdning som består i å møte andre med mistro på forhånd. Det er ofte en tillært holdning, som er en del av grunnoppfattelsen hos personens familie, lokalsamfunn eller samfunnsklasse. Denne dyptliggende mistroen farger alle ens opplevelser og gjør det vanskelig å inngå i tillitsfulle forhold til andre mennesker.


Misunnelse.
Misunnelse er en følelse. Den gjør seg bemerkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.
Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.
I den katolske tradisjonen er misunnelse ("invidia") en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.
Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd, og også med sjalusi.
Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk.


Hovmod.
Hovmod (på latin "superbia") innebærer en altfor høy vurdering av en selv og en stor selvhevdelse, motsatt ydmykhet. Hovmod betraktes i mange kulturer som noe dårlig.
Ordbakgrunn.
Ordet hovmod kommer etymologisk fra det middelnedertyske "ho(g)mod" som betyr «høyt sinnelag».
Norske synonymer til hovmod er overlegenhet, selvopphøyelse, arroganse, overdreven stolthet eller selvfølelse.


Dømmesyke.
Dømmesyke er en betegnelse for en tilbøyelighet til å dømme andres handlinger eller motiver. Dømmesyke er en vesentlig bestanddel i sladder og mobbing, og det kan skape utgangspunkt for mere åpenlyst destruktive handlinger.
For å sette seg til doms over andre, må man kunne se eller konstruere en tydelig forskjell mellom egen fortreffelighet og andres mangler. I dette skillet ligger en spire til diskriminering og vrangforestillinger om andre. Av samme grunn har man fra oldtiden av tatt avstand fra dømmesyke og betrakter det som et utslag av dødssynden hovmod ("superbia").


Syntese.
Fra Hegel har vi skjemaet (Tese ↔ Antitese)⇒ Syntese. Man må endelig ikke ta feil av et kompromiss og en syntese. Et kompromiss betegner en avgivelse av visse standpunkter og befestelse av enighetene. En syntese er derimot en logisk utlukning i tesen og antitesen, som gir muligheten for å sammenføye dem.


Hans Lassen Martensen.
Hans Lassen Martensen (født 19. august 1808, død 3. februar 1884) var en dansk teolog. Han var professor ved Københavns universitet fra 1840, ble utnevnt til hoffpredikant i 1845 og til biskop over Sjælland i 1854.
Etter å ha blitt ordinert som prest var han på en lang utenlandsreise. Han ble kjent med innflytelsesrike intellektuelle som blant annet Franz Xaver von Baader, Friedrich von Schelling og Henrik Steffens.
I sin gjerning som biskop kom Martensen opp i strid med grundtvigianerne når det gjaldt spørsmålet om valgmenigheter. Han er også kjent for at han stilte seg positivt til den gryende sosialismen.
Martensen utga flere bøker, blant annet "Den christelige Dogmatik" fra 1849, "Den christelige Ethik" i tre bind i 1871–1878 og "Socialisme og kristendom" i 1874.
Martensen var ridder av Dannebrog.


Det norske oljeselskap.
Det norske oljeselskap ASA eller bare Det norske (dagligtale) konsentrerer seg om leting og utbygging av petroleumsressursene på norsk sokkel. Selskapet er tilstede i hele landet. Det norske har hovedkontor i Trondheim, og kontorer i Oslo, Harstad og Stavanger. Det norske er notert på Oslo Børs som "DETNOR". Det norske er nest størst på norsk sokkel når det gjelder antall operatørskap og letevirksomhet.
Det norske har et offensivt boreprogram som er sikret av riggkontrakter. Selskapet har langsiktige avtaler med riggene Aker Barents og Songa Delta. Aker Barents er markedets mest moderne rigg, og spesielt egnet for boring på store dyp og i Barentshavet.
I 2009 var Det norske operatør for ni brønner, og var i alt med på 15 boringer. Flere funn ble gjort, men resultatet spesielt i Norskehavet var skuffende med bare tørre brønner. I 2010 skal Det norske, etter planen, være operatør for 10 boringer. I tillegg kommer flere boringer hvor selskapet er partner.
I 2009 sto Det norske for 18 prosent av alle letebrønner på norsk sokkel. I 2010 vil Det norske, slik det ser ut nå, stå for 25 prosent av alle letebrønner på norsk sokkel. Finansiering av våre boreoperasjoner frem til 2012 er sikret gjennom en lånefasilitet på 4,5 milliarder kroner.
Det norske leverte i september 2008 plan for utbygging og drift (PUD) for Frøyfeltet. Det var full oppslutning i lisensen om planen som ble utarbeidet av Det norske som operatør. Dette var en milepæl for Det norske som selskap. Det var den første planen et uavhengig norsk selskap hadde levert siden 1996. Finanskrise og lave oljepriser førte til en utsettelse av Frøyfeltet. Målet er at Det norske høsten 2010 skal levere en ny plan for utbygging og drift (PUD) for Frøy. Det er gjort et betydelig arbeid for å få ned kostnadene i prosjektet. Første halvår i år (2010) vil Det norske, sammen med lisenspartner Premier Oil, vurdere ulike utbyggingsløsninger. Målet er at den første produksjonen fra Frøyfeltet skal komme i 2013.
Det norske arbeider også med utbyggingsløsninger for området rundt Draupne og Hanz.
Målet er at Det norske innen fem år skal øke produksjonen fra dagens nivå på drøyt 2 000 fat per dag, til 15 000 fat per dag. Det meste av dette vil komme fra Frøyfeltet.
Historie.
Den nye historien til Det norske oljeselskap ASA startet med opprettelsen av oljeselskapet Pertra i Trondheim i 2001. De virksomhetene som i dag er en del av Det norske startet derimot lenge før det.
Det Norske Oljeselskap AS.
Det Norske Oljeselskap (nå DNO International) ble stiftet i 1971. Det var det første nasjonale oljeselskapet, startet som et folkeaksjeselskap. Den norske stat oljeselskap, Statoil, ble stiftet året etter. Det Norske Oljeselskap var også det første norske oljeselskapet som ble notert på Oslo Børs. Selskapet endret senere navn til DNO.
DNO fikk sine første inntekter i 1974 gjennom en eierandel på det britiske Heatherfeltet, og ble deltaker i sin første norske lisens i 1984. Myndighetenes politikk om at det bare skulle være tre norske oljseselskap på norsk sokkel hindret DNO fra videre aktivitet på norsk sokkel. Det gjorde at DNO fra 1996, under ny ledelse, satser betydelig utenfor Norge.
Selskapets strategi var å konsentrere seg om små oljefelt og å utvide produksjonen fra modne felt. I 2004 solgte DNO flere andeler til svenske Lundin. Samtidig var norsk sokkel åpnet for nye selskaper, og DNO skaffet seg lisenser også på norsk sokkel.
Pertra AS.
Oljeselskapet Pertra ble grunnlagt av Petroleum Geo-Services ASA (PGS) i 2001 som et heleid lete- og produksjonsselskap (E&P) med oppmerksomhet på å utnytte potensialet til små petroleumsressurser på den norske kontinentalsokkelen.
De mulige fordelene av et samarbeid mellom Pertra og PGS' produksjonstjenester var en pådriver i dette arbeidet. Pertra ble godkjent som lisenshaver og operatør på norsk sokkel i februar 2002, det første norske selskap som opererte på den norske sokkel i løpet av de siste ti år. Etter at selskapet kjøpte lisensandelene i produksjonslisens 038 av Statoil og Norsk Hydro, overtok Pertra operatørskapet av lisensen den 1. august 2002. Denne lisenser inneholdt det produserende Vargfeltet.
Mot slutten av 2004 besluttet PGS å selge Pertra. Med virkning fra 1. januar 2005 ble hele selskapet, alle produksjonslisensene inkludert, solgt til det kanadiske selskapet Talisman Energy. Like etter etablerte ledergruppen i Pertra et nytt selskap, Pertra Management, og forhandlet frem en kontrakt med Talisman Energy om kjøp av noen av de aktiva Talisman hadde kjøpt fra Pertras tidligere eier.
Resultatet var grunnlaget for etableringen av et nytt lete- og produksjonsselskap i Trondheim på plass. Pertra ble etablert på nytt, med finansiell støtte av lokale investorer.
Fra 2002 og fram til Pertrateamet forlot Talisman i mai 2005 ble det boret 10 brønner ved hjelp av fire ulike borerigger. Pertra var operatør for Vargfeltet fra 1. august 2002 til 2. mai 2005 med svært gode resultater. Pertras arbeid med Varg har ofte blitt omtalt som en suksesshistorie innen norsk oljeindustri.
I februar 2006 ble Pertra AS omdannet til et allmennaksjeselskap; Pertra ASA. For å finansiere denne transaksjonen,og støtte videre vekst, ble kapital samlet inn gjennom Petro Midt-Norge AS.
”Nye Pertra” var nå i stand til å ansette de aller fleste av de ansatte i "Gamle Pertra". Siden er staben styrket gjennom fusjoner og omfattende rekruttering.
I oktober 2007 besluttet styrene i Pertra og DNO å gjennomføre sammenslåing av Pertra og den norske virksomheten i DNO som var organisert gjennom selskapet NOIL Energy. DNO endret navn til DNO International.
Sammenslåingen ble vedtatt av generalforsamlinger i DNO og Pertra den 8. november 2007. Den 19. november 2007 skiftet Pertra navn til "Det norske oljeselskap", eller bare "Det norske" til daglig. I 2008 ble NOIL Energy formelt fusjonert inn i Det norske.
Selskapet vokste videre, og i midten av 2009 hadde selskapet ca. 140 ansatte.
Aker Exploration.
I midten av 2009 startet også forhandlinger om fusjon med Aker Exploration. Det kom etter at DNO International hadde solgt seg ned fra 37 prosent til 25 prosent, og Aker ASAhadde kommet inn som ny stor eier.
I 2006 etablerte Aker Group selskapet Aker Exploration ASA. Selskapet skulle konsentrere seg om letevirksomhet og produksjon på norsk sokkel. Selskapet sikret seg lisenser og ble prekvalifisert som operatør i 2007. Samme høst ble selskapet notert på Oslo Børs. Året etter inngikk de en treårig leieavtale med Aker Drilling om den nye avanserte boreriggen Aker Barents. Aker Barents startet boreoperasjonene høsten 2009.
Fusjonen mellom Det norske oljeselskap og Aker Exploration ble vedtatt på selskapenes ekstraordinære generalforsamlinger 19. oktober 2009. Fusjonen var effektiv fra 23. desember 2009. Aker ASA er i dag største aksjonær i Det norske oljeselskap ASA med en eierandel på 40 prosent.
Borevirksomhet.
Det norske skal være det mest offensive selskapet på norsk sokkel. I 2010 er planen å være operatør for 10 brønner. Slik det ser ut nå vil Det norske stå for 25 prosent av alle letebrønner på norsk sokkel i 2010.
Det offensive leteprogrammet er det største som et uavhengig norsk selskap noen gang har gjennomført på norsk sokkel. Det norske har sikret seg finansiering for denne offensive satsingen for flere år fremover med en letefasilitet på 4,5 milliarder kroner. Det norske har en langsiktig kontrakt med Aker Barents. Dette er den mest avanserte riggen på markedet, spesielt egnet for dypt vann og for Barentshavet. Det norske har også kontrakt med boreriggen Songa Delta. I år vil det også bli gjennomført en boreoprasjon med riggen Bredford Dolphin.


Cabhlach na hÉireann.
Irish Naval Service er Republikken Irlands marine. Dens hovedbase er i Haulbowline i Cork. Den ble opprettet i 1923, etter at den anglo-irske traktat gav Den irske fristaten ansvar for overvåking av sjøfarten til Irland.
Alle fartøyer i marinens tjeneste har tradisjonelle irske kvinnenavn, hentet fra historie og mytologi. Prefikset "LÉ" står for "Long Éireannach", som er irsk for "irsk skip".


Jacob Peter Mynster.
Jacob Peter Mynster (født 8. november 1775, død 30. januar 1854) var en dansk biskop og teolog.
Mynster ble teologisk kandidat i 1794. Han var huslærer for den senere ministeren A. W. Moltke. 1811–1828 var han kapellan i Vor Frue kirke i København. Han ble i 1812 dosent i psykologi ved pastoralseminaret, og senere meddirektør; i 1814 utarbeidet han grunnlaget for den utgaven av Luthers lille Katekismus, som ble autorisert til bruk i skolene; samme året var han med på å opprette Bibelselskapet, hvis bestyrelse han inntrådte; i 1815 ble han medlem av kommisjonen til det nye testamentes revisjon, og i 1817 medlem av direksjonen for universitetet og de lærde skoler. I 1826 ble han hoffpredikant og i 1828 kongelig konfessionarius, samt hoff- og slottsprest.
I 1834 ble Mynster biskop over Sjællands stift, et embede han beholdt til sin død i 1854.
Som kongevalgt medlem av Stenderforsamlingen møtte han i Roskilde 1835, 1838, 1840, 1842, 1844 og 1848.
Mynster var en aktiv skribent, og deltok engasjert i mange av tidens store debatter, blant annet med Grundtvig.


Stormbreaker.
"Stormbreaker" er en film fra 2006, filmen er basert på "Stormbreaker", den første romanen i Alex Rider-serien. Nykommeren Alex Pettyfer har hovedrollen som tenåringsspion, sammen med bemerkelsesverdige skuespillere som Mickey Rourke og Ewan McGregor.
Filmen hadde norgespremiere den 13. oktober 2006. I Storbritannia ble filmen godt mottatt både av kritikerne og publikum, og allerede er det lagt planer om å filmatisere resten av Alex Rider-romanene.
Handling.
Alex Rider (Alex Pettyfer) er en fjorten år gammel gutt som bor hos onkelen sin, Ian Rider (Ewan McGregor), som arbeider i en bank. En dag får Alex dårlige nyheter, onkelen har dødd under mystiske omstendigheter. Alex oppdager at Ian Rider faktisk var spion, og arbeidet for MI6, og at han ble myrdet av den berømte leiemorderen Yassen Gregorovich (Damian Lewis). Han blir dermed rekruttert av sin onkels tidligere arbeidsgivere, Alan Blunt (Bill Nighy) og Tulip Jones (Sophie Okonedo. Alex innser etterhvert at onkelen faktisk har oppdratt ham som spion, og han drar avsted på sitt første oppdrag, bevæpnet med en mengde dingser fra Smithers (Stephen Fry).
Milliardæren Darrius Sayle (Mickey Rourke) donerer en gratis mega-datamaskin med kodenavn "Stormbreaker" til alle skoler i Storbritannia. MI6 er nysgjerrige på hvorfor han opptrer så mistenkelig gavmild, og sender Alex, forkledt som en vinner av en konkurranse, for å undersøke.
Når han ankommer møter han sjefen selv, Sayle, og hans to medsammensvorne, Mr Glis (Andy Serkis) og Nadia Vole (Missi Pyle), og han får se "Stormbreaker" i gang. Alex, som fortsatt har problemer med å forstå hva som hender med ham, sniker seg ut av soverommet sitt om natten for å se på en leveranse av mystiske konteinere til Sayles hovedkvarter. I mellomtiden stjeler Nadia Vole Alex' telefon og sporer SIM-kortet til huset hans i London. Hun reiser dit og oppdager hans virkelige identitet. Mens hun er i huset til Alex, starter hun en slåsskamp mot Alex' hushjelp og verge, Jack Starbright (Alicia Silverstone). Jack vinner kampen ved hjelp av en fisk, og etterlater seg Nadia da hun rømmer.
Dagen etter oppdager Alex at han er i trøbbel da dekkhistorien hans er avslørt. Etter å ha blitt tatt til fange, og tvunget til å avsløre at han er en spion, får Alex vite at Sayles virkelige plan med datamaskinen er å spre et dødelig virus som den inneholder, slik at alle skolebarna i Storbritannia dør. Sayle etterlater seg Alex slik at han kan bli drept av et portugisisk krigsskip, og reiser til London for å aktivere viruset i datamaskinene. Alex greier å stikke av fra beistet, og haiker med Mr Grin på et fly til London. Akkurat i det Sayle skal til å aktivere maskinen, dukker Jack og skolevenninnen Sabina Pleasure (Sarah Bolger) opp og hjelper Alex med å jage Sayle igjennom gatene. Femti etasjer oppe når Alex igjen Sayle, bare for å bevitne at onkelens morder, Yassen Gregorovich, tar livet av ham. Leiemorderen tar imidlertid "ikke" livet av Alex, og sier at han har en grunn som Alex skal få vite senere.


Jan-Carl Raspe.
Jan-Carl Raspe (født 24. juli 1944 i Seefeld in Tirol i Østerrike, død 18. oktober 1977 i Stuttgart) var en av de ledende skikkelsene i den tyske terrorbevegelsen Rote Armee Fraktion.
Raspe vokte opp i Øst-Berlin, men befant seg i Vest-Berlin da grensen ble stengt 13. august 1961 og Berlinmuren ble reist. Han ble boende i der hos en onkel og tante. Han tok her abitur i 1963. Han studerte deretter først kjemi, senere sosiologi ved Freie Universität Berlin. I 1967 ble han medlem av den venstre-radikale studentorganisasjonen "Sozialistischer Deutscher Studentenbund". Senere fullførte han studiene og ble sammen med kjæresten Marianne Herzog (og senere medlem av Rote Armee Fraktion) som var en venninne med Ulrike Meinhof.
I 1970 ble Raspes og Herzogs leilighet tilholdsstedet til den gruppen som skulle bli Rote Armee Fraktion. Raspe hadde den tekniske kunnskapen til å fremstille bomber, og sto for de som ble brukt under anslagene i 1972. Han deltok også i bankran.
Raspe ble sammen med Andreas Baader og Holger Meins arrestert 1. juni 1972 i Frankfurt am Main etter en skuddveksling. 21. mai 1975 ble han dømt for 192 kriminelle handlinger til livsvarig fengsel.
Gjennom en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader, Raspe og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen under Helmut Schmidt valgte å ikke gi etter for kravene.
Raspe ble om morgenen 18. oktober 1977 funnet sterkt skadet med skuddsår i hodet i Stammheim-fengselet etter å ha skudd seg selv med en pistol. Han døde sammen dag av skadene. Samme morgen ble også RAF-lederne Andreas Baader og Gudrun Ensslin funnet døde i cella. 9. mai året før hadde også Ulrike Meinhof ble funnet død på samme måte i fengselet.
På slutten av 1960-tallet hadde Raspe angivelig et seksuelt forhold til den norske presten Øyvind Foss mens de begge var studenter i Berlin. Foss fortalte om sine opplevelser med Raspe i boken "Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof". Denne boken skapte furore i Norge da den kom ut i 1981.


Roald Karlsen.
Roald Wold Karlsen (født 12. september 1935 i Vadsø, død 10. oktober 2002) var en norsk forfatter. Romanene hans har handling fra samiske miljø og andre miljø i Finnmark. Karlsen ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris med romanen "Biera Màhtte Bitis retrett".


Aslak.
Aslak er et mannsnavn avledet av norrønt "áss", «gud», og "lákr" som er en sideform av "leikr", «kamp».
Utbredelse.
Aslak hadde størst popularitet som døpenavn i Norge på slutten av 1800-tallet, men har aldri vært blant de mest mest brukte døpenavnene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Aslak i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Vinschgau.
Königspitze (3857 moh.) og Ortler (3905 moh.)
Vinschgau (eldre "Vintschgau", uttales «fintsj-gao», italiensk "Val Venosta") er et alpelandskap og et distrikt i den vestligste delen av Syd-Tirol. Det er sammenfallende med den øvre dalen til elven Etsch (italiensk "Adige") mellom Reschenpasset og Naturns i nærheten av Meran (it. "Merano"), samt noen mindre sidedaler. Vinschgau begrenses av Ötztal-Alpene i nord (3736 m i Weißkugel) og Ortlermassivet i syd (opptil 3905 m). Den øverste delen av dalen går sydover fra Reschenpasset, men ved Schluderns svinger dalen 90 grader og fortsetter østover til Meran.
Den nedre delen av Vinschgau er kjent for epleplantasjene sine. I øvre Vinschgau dominerer storfedrift med melkeproduksjon. Vinschgau er en av de tørreste daler i Alpene med bare rundt 400 mm nedbør i året. På grunn av Etsch’ store vannføring kan nedbørsmangelen imidlertid kompenseres gjennom vanning.
Kommunene i Vinschgau utgjør et forvaltningsdistrikt ("Bezirksgemeinschaft") ved samme navn. Dens forvaltningssete er Schlanders. Til sammen har Vinschgau 35 000 innbyggere (2005).
Dalen er trafikkert med en 60 km lang jernbanestrekning fra Meran til Mals. Tanken var en gang at dette skulle bli en stambane mellom Venezia og Basel. Jernbanen ble ferdigstilt i 1906 og etter 15 års nedleggelse gjenåpnet i 2005. Fra Mals forbinder den sveitsiske postbussen Vinschgau via Val Müstair med Engadin.
Kommuner.
Kommunene Naturns, Partschins og Plaus hører geografisk sett til Vinschgau, men er medlem i distriktet Burggrafenamt.
Historie.
Historisk hadde Vinschgau en tett kulturell, økonomisk og politisk tilknytning til Nedre Engadin og Val Müstair i dagens Graubünden (Sveits) og Nauders i dagens Nord-Tirol. Vinschgau utgjorde fra 700-tallet en gau i Frankerriket. Fra 916 omfattet denne også Nedre Engadin. I 1027 ble fyrstbiskopen av Trento utnevnt til greve av Vinschgau. Dette selv om Vinschgau på det kirkelige plan lå under fyrstbiskopen av Chur, som etter hvert også vant tilbake Nedre Engadin. Vinschgaus kirkelige tilhørighet til Chur ble ikke opphevet før i 1816.
Inntil 1600-tallet var Vinschgau nesten rent retoromansktalende. Sammen med motreformasjonen ble det tyske språket innført i dalen og fortrengte retoromansken. I enkelte, avsidesliggende landsbyer skal retoromansken ha vært levende helt inntil begynnelsen av 1800-tallet. Den kulturelle påvirkningen merkes delvis fremdels på de tyske dialektene som tales i øvre Vinschgau. Selv om disse, som i resten av Tirol, hører til den bairiske dialektgruppen, er de påvirket av både alemanniske dialekter og det retoromanske språk. Mange geografiske navn har retoromansk opphav, som man bl.a. kan høre på at det (i navn som "Trafói", "Schludérns", "Plawénn", "Partschíns", "Natúrns" osv.) er sluttstavelsen som bærer trykket. Etter at Syd-Tirol kom til Italia i 1920 har Vinschgau i dag også en italienskspråklig minoritet på 3 %.


136 (tall).
136 ("hundreogtrettiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 135 og kommer før 137.
136 er CXXXVI i romertall.


Viggo.
Viggo har norsk navnedag 15. juni.
Utbredelse.
Navnet nådde en popularitetstopp i Norge på midten av 1900-tallet
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Viggo i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Skjalg Bye.
Skjalg Bye (født 21. mai 1962 på Hamar) er en norsk forfatter og journalist.


Stangeland.
Stangeland er en bydel i Sandnes med 7 333 innbyggere (1.1.2011). Bydelen er Sandnes' minste, med et areal på bare 1,8 km². I øst grenser bydelen til Trones og Sentrum, i nord og nordvest til Soma, i sørvest til Malmheim og i sør til Sandved. Bortsett fra ved grensen i sør til Skeiene i Sandved og grunnkretsen Eidsvollgate 3 i Sentrum er bydelen identisk med matrikkelgården Stangeland. Smeaheia hører i dag til Stangeland bydel etter vedtak i Sandnes bystyre 17.11.2009.
Bebyggelse og kommunikasjoner.
Stangeland ligger like vest for Sentrum og består for det meste av boligområder og noe næring. E39 og riksvei 509 deler bydelen i tre, og nord-vest for E39 var det frem til 2006 et jordbruksområde. Etter å ha blitt avskåret i vest av riksvei 44 ble området omregulert og utbygges som Stangeland næringsområde.
Riksvei 509 Oalsgata går fra E39 i nordvest mot Sentrum i øst og er en av hovedårene mellom E39 og Sandnes sentrum. Sykkelrutene Nordsjøsykkelruta og Somaruta passerer bydelen.


Regin.
Dvergen Regin avbildet av tegneren Arthur Rackham.
Regin er en dverg i norrøn mytologi, sønn av Hreidmar og fosterfar for Sigurd Fåvnesbane. Regin var vis og nevenyttig. Han bygde et hus av glitrende gull og edelsteiner til sin far.
Regin og hans bror Fåvne drepte Hreidmar for det forbannede gullet han hadde mottatt fra gudene etter at de drepte hans andre sønn, Odder. Fåvne ble imidlertid forvandlet til en drage fordi han ønsket å beholde alt gullet (drager symboliserer ofte grådighet i europeisk folklore. Fåvne drev Regin bort fra gullet. Regin slo seg ned blant menneskene. Han lærte menneskene å så, slå, arbeide med metaller, seile, temme hester og andre husdyr, bygge hus, spinne, veve og sy.
Regin sendte Sigurd for å hente tilbake gullet. Han smidde et fantastisk sverd til Sigurd, men det knakk like etterpå. Sigurd fant sin fars sverd, Gram, og fikk Mimir til å reparere og forsterke det. Deretter drepte han Fåvne med det.
Sigurd fikk visdom av å slikke i seg dragens blod, ettersom Fåvne kunne snakke med fugler.
Sigurd, som hadde fått vite av fuglene at Regin planla å drepe ham for å ta gullet, drepte sin stefar og tok gullet selv.
I en annen versjon av sagaen er det Regin som er dragen, og Mimir hans bror og fosterfar til Sigurd.


Joar Tranøy.
Joar Tranøy (født 1954) er en norsk historiker, kriminolog, psykolog og forsker. Han har skrevet ti fagbøker og over 100 fagartikler om temaer innenfor psykologien, psykisk helse, barnevern, sosialhistorie og kriminologi. Tranøy har særlig vært interessert i psykiatriens behandling av enkeltmennesker (slik som i tilfellet Arnold Juklerød). Tranøy var tidligere ansatt som førsteamanuensis ved avdeling for helsefag ved Høgskolen i Østfold.
Tranøy mottok forfatterforeningens ytringsfrihetspris i 1996.
Joar Tranøy ble også nominert til «Den store psykologprisen 2012» for sitt engasjement omkring praksisen av lobotomi i Norge, kritikk av ADHD/Ritalin-medisinering, samt kritikk av sakkyndighet i barnevernet.
Bakgrunn.
Godkjent forsker II kompetanse (2001). Godkjent 1. lektor kompetanse innen barnevernutdanning (2002)Godkjent 1. amanuensis kompetanse innen barnevernutdanning (2011)
Utvalgte publikasjoner.
Reitgjerdet ødela mitt liv, Lanser 2009
Minoritetsspråklige skoletaperes forhold til skolen, Skolepsykologi,nr 4,2007,side 53 -60
Alternativer til ADHD og Ritalin, Tidsskrift for Psykisk helsearbeid,vol 4,nr 4, 2007, side 359-367
Psykologers rolle i barnevernsaker. Morgenbladet 26.jnuar 2007
Menneskerettigheter og barnevern i Norge og Sverige. Undersøkelse av sakkyndige utredninger. Rapport Nordisk Samarbeidsråd for kriminologi. Universitetet i Stockholm 2006
Sakkyndige i barnevernsaker. Dagsavisen 22.juni 2006
Forfalskningen av barnevernets historie. Dagsavisen 1.september 2005
Et redningsarbeid i den kristne kjærlighets tjeneste. Korte innblikk i omstreifermisjonens barneredning, 1.Arr- idehistorisk tidsskrift,1995 side 58-67


Rune Tuverud.
Rune Tuverud, (født 21. mai 1959 på Mysen), er en norsk forfatter. Rune Tuverud er gift med forfatteren Benedicte Karn.


405-line.
405 line (norsk: 405 linjer) er navnet på et analogt, svart-hvitt kringkastingssystem for TV, som ble brukt i Storbritannia i perioden 1936–1985 og også brukt i en periode i Irland og Hongkong. Systemet ble oppfunnet i 1934 av Alan Dower Blumlein, et medlem av EMIs forskningsteam ledet av Isaac Shoenberg. Systemet var det første som brukte delbilder. De 405 linjene ble kringkastet i to delbilder med 50 delbilder per sekund slik at man fikk en bildefrekvens på 25 bpilder per sekund. 377 av linjene ble brukt til bilde.
Historie.
Til å begynne med ble systemet brukt av BBC hos Alexandra Palace, og de alternerte mellom å kringkaste i 405 linjer og Baird-systemet, som brukte 240 linjer. I januar 1937, etter tre måneder med testing, ble Baird-systemet forlatt til fordel for kriginkasting med bare Marconi-EMI's 405 line på VHF-båndet. Dette ble standarden for alle britiske TV-sendinger frem til 1960-tallet.
I 1955 mistet BBC monopolet de hadde på det britiske TV-markedet da det kommersielle TV-nettverket ITV, som bestod av en sammenslutning av lokale firmaer, started sine sendinger. Noen ITV-selskaper, og særlig Lew Grades ATV, foreslo å kringkaste i farger med en 405 linje-variant av NTSC-systemet, men BBC overbeviste staten om at man skulle vente med farger til et system med høyere oppløsning ble innført.
I 1964 lanserte BBC BBC Two på UHF-båndet, og det brukte et system med 625 linjer (576i). I 1967 ble fargesystemet PAL innført. I november 1969 begynte BBC One og ITV med å kringkaste i farger og med 625 linjer på UHF-båndet. 405 linje-sendingene fortsatte også for folk som ikke hadde TVer som støttet 625 linjer.
Den 3. januar 1985 ble 405 linje-sendingene lagt ned og den siste sendingen var derfor den 2. januar. Etter denne dagen var det bare PAL-sendingene på UHF-båndet igjen og de tomme frekvensene ble solgt. De blir nå brukt til andre formål, slik som DAB.
Irland begynte å kringkaste i 405 linjer i 1961 da Telefís Éireann ble lansert. Sendingene gikk ut til bare to sendere og fem relé-stasjoner. De dekte øst og nord av landet, hvor folk hadde kjøpt TVer for å ta imot sendinger fra Wales og Nord-Irland. Telefís Éireann (som senere ble omdøpt til RTÉ One) begynte også med sendinger i 625 linjer fra og med sommeren 1962, to år før BBC begynte med det. De siste relé-stasjonene for 405 linjer, som var i County Donegal, ble slått av i 1982. Hovedsenderne ble slått av tidligere i 1978 for å frigjøre frekvenser for RTÉ Two. Relé-stasjonene ble i de siste årene matet med et signal konvertert fra 625 linjer.
Videobånd med 405 linjer eksisterer enda. Mesteparten av opptak i 405 linjer som finnes i dag eksisterer dog som svart-hvitt-filmer med et optisk lydspor.
Mange britiske kolonier brukte 405 linjer-systemet frem til de ble uavhengige. Da gikk mange av landene over til andre kringkastinsssytemer, slik som NTSC og PAL-B/G/I.
System A.
405 line er "system A" i CCIRs liste over kringkastinssystemer. Lyden bruker amplitudemodulasjon istedenfor frekvensmodulasjon, som moderne analoge systemer bruker. I tillegg hadde bildet et sideforhold på 5:4 frem til 3. april 1950 da det ble forandret til det vanlige 4:3-formatet.
Alle sendeapparatene brukte restsidebåndsending, unntatt Alexandra Palace i London, som ble nedlagt i 1957 og erstattet med Crystal Palace.
Hvorfor 50 delbilder per sekund?
Siden midten av 1930-tallet har det vært standard praksis å bruke en delbildefrekvens som er det samme som frekvensen på nettstrømmen (eller et multiplum). Denne er på 50 Hz i de fleste land. På grunn av at lysene i studio som oftest bruker vekselsstrøm, ville man ha endt opp med en strobe-effekt på TV-bildet hvis kameraene hadde tatt opp på en annen frekvens. Filtreringen av strømmen i tidlige TVer var også dårlig og rippler i DC-signalet kunne ha forårsaket interferens i bildet. Hvis bildet låses til nettstrømmens frekvens, blir denne interferensen stillestående på bildet og mindre iøynefallende.
Hvorfor 405 linjer?
På grunn av tekniske årsaker måtte det være et enkelt matematisk forhold mellom linje- og delbildefrekvensen. Altså at sistnevnte kunne bli utledet fra førstnevnte ved hjelp av divisjon. På grunn av begrensningene i teknologien på 1930-tallet måtte denne divideringen gjøres med bare oddetall. De måtte være heltall og ideelt sett 3, 5 eller 7 for at systemet skulle være mest mulig stabilt.
formula_1
Eksperimenter med fargesendinger.
På slutten av 1950-tallet ble det eksperimentert med et system som brukte 405 linjer og NTSC for farger. Hjelpebærebølgen var på 2,6578125 MHz (525 / 2 ganger linjefrekvensen) med et I-signal med båndbredde på 500 KHz og et Q-signal med båndbredde på 300 KHz.
Noen av disse prøvesendingene skjedde på UHF-båndet (også en eksperimentell teknologi på denne tiden) mens andre foregikk utenfor vanlige sendingstidspunkt på VHF-båndet.


Norsk Sjømannsforbund.
Norsk Sjømannsforbund (NSF) er et fagforbund som ble opprettet 25. september 1910 under navnet Norsk Matros- og Fyrbøter-Union. Dagens navn er fra 1933. Forbundet organiserer utenriks- og cruiseflåten, ferjene, supplybåtene, fiskeriflåten og innenriksfarten. Forbundet har vel 11 500 medlemmer, hvorav knapt 10 000 er yrkesaktive. Det største enkeltrederiet er Color Line med ca 2000 yrkesaktive medlemmer i NSF. Forbundsleder er Jacqueline Smith.
Forbundet ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) allerede ved stiftelsen i 1910, og ble med i Nordisk Transportarbeiderføderasjon, den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen og den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. NSF har kontorfellesskap med Det norske maskinistforbund som står i YS og med Norsk Sjøoffisersforbund som er uten hovedorganisasjonstilknytning, en type samarbeid på tvers av hovedorganisasjonsgrenser som er uvanlig blant fagforbundene i Norge.
Forbundet var trolig eneste norske fagforbund som fikk laget beredskapsplan etter utbruddet av Andre verdenskrig i 1939, og forbundsledelsen i Norsk Sjømannsforbund ble også det eneste norske fagforbundsledelsen som klarte å flykte fra den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940. Professor Finn Olstad har i «Vår skjebne i vår hånd», første bind av Norsk Sjømannsforbund historie, beskrevet hvordan forbundets beredskapsplan ble avgjørende i innsatsen for å hindre at den norske handelsflåten falt på tyske hender i forbindelse med okkupasjonen. Den norske handelsflåten ble organisert i Nortraship, som da ble verdens største rederi, eid av den norske eksilregjeringen i London.
Siden Norsk Sjømannsforbund var eneste forbund i LO som hadde en ledelse utenfor det okkuperte Norge ble de fleste LO-medlemmer i eksil, inkludert Arbeiderpartiets medlemmer av London-regjeringen medlem av Norsk Sjømannsforbund i perioden krigen varte.
De første forløperne.
Bergens Stuertforening som ble stiftet i 1902 er den eldste organisatoriske forløperen til Norsk Sjømannsforbund. Bergens Stuertforening var med i Norsk Stuert- og Kokkforbund, som i 1933 gikk inn i Norsk Matros- og Fyrbøter-Union. Det nye forbundet tok navnet Norsk Sjømannsforbund.


Varoddbrua.
Varoddbrua er et brosystem som krysser Topdalsfjorden i Kristiansand kommune fra øst til vest. Europavei 18 går over Varoddbrua. Etter byggingen av en ny bro i 1994 består Varoddbrua av Gamle Varoddbrua (østgående retning) og Nye Varoddbrua (vestgående retning).
Statens vegvesen planlegger å rive den gamle broen og erstatte den med en ny trefelts bro. Da vil det bli totalt seks felt til kjørefelt (herav to kollektivfelt) etter at dagens gang- og sykkelfelt omgjøres til kollektivfelt. Nytt gang- og sykkelfelt etableres på ny bro.
Gamle Varoddbrua.
Gamle Varoddbrua er en hengebro som går over utløpet av Topdalsfjorden. E18 i østgående løp går her i to kjørefelt. Broen er 618 meter lang, og største spenn er 337 meter med fri høyde 32 meter. Broen har 8 spenn. Varoddbrua ble åpnet 20. oktober 1956 og var bompengefinansiert.
Broen erstattet ferjeforbindelsen over Topdalsfjorden fra Varodden til Torsvik og hadde to-veistrafikk frem til den nye broen stod ferdig i 1994.
Nye Varoddbrua.
Nye Varoddbrua er en fritt frambygg-bro som går over utløpet av Topdalsfjorden. E18 går over broa i vestgående løp. Broa er 663 meter lang, og største spenn er 260 meter. Seilingshøyden er 32 meter, og broen har til sammen 4 spenn. Broen ble åpnet i 1994. Broen ble bygget av AS Anlegg.
Nye Varoddbrua ble bygd ved siden av "Gamle Varoddbrua". Etter åpningen av den nye broen ble trafikken ledet i hver sin retning over de to broene.


Mostratinget.
Mostratinget var et tingmøte som ble holdt ved Moster kirke, på Moster på Bømlo i 1024. Her la kong Olav den hellige og biskop Grimkjell frem kristenretten som de i samråd med frie bønder på tinget fikk vedtatt. Senere ble dette også vedtatt på de ulike lagtingene, og kan dermed regnes som den formelle innføringen av kristendommen som nasjonal religion i Norge. Mostratinget er nevnt i de eldste norske lovtekstene, bl.a. fire ganger i Gulatingsloven og det Frostatingsloven. Det første kapittelet i Gulatingsloven var selve kristningsvedtaket fra Olav Tryggvason sin tid.
Mostratinget danner rammen omkring den andre delen av det det årlige sagaspillet «Kristkongane på Moster», som til vanlig går under navnet «Mostraspelet» og er skrevet av Johannes Heggland.
Tingsteinen ved Moster Amfi. Ved Moster Amfi står en stein, som Kong Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja har risset navnene sine inn i.
Foran Moster gamle kirke står det tre minnesteiner av Olav Tryggvason (som holdt messe på Moster i 995), Biskop Grimkjell og Olav Haraldsson (som satte kristenretten på Mostratinget i 1024). Minnesteinene ble avduket i 1979 av kong Olav V.


Liv Mevang Bjerkensjö.
Liv Mevang Bjerkensjö (født 25. mai 1957) er en norsk lyriker, bosatt i Fredrikstad. Hun har utgitt fire diktsamlinger, alle under navnet Liv Mevang.


Haumyrheitunnelen.
Haumyrheitunnellen er en tunnel på europavei 18 i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Tunnelen er 348 meter lang, Tunnelen har to løp, en for hver retning hvor vær har to filer. Den ble åpnet i 1994.


Jostein Eivind Rasmussen.
Jostein Eivind Rasmussen (født 2. desember 1945 i Ålesund) er en norsk lyriker.


Chippewa Cree.
Chippewa Cree er en nordamerikansk indianerstamme i delstaten Montana. De var blant de siste stammene som slo seg ned i Montana.
Chippewa Cree stammer fra Cree-indianere som kom fra Canada, og fra Chippewa som flyttet vest fra Nord-Dakota.
Stammen følte seg utnyttet av reservatsystemet og fortsatte å leve som nomader. De ble deportert til Canada, men kom tilbake for å jakte på bison. Etter en vanskelig periode, måtte de tilslutt akseptere å flytte til Rocky Boys Indian Reservation (også kjent som «Rocky Boy's» – etter en feil-oversettelse av navnet til høvdingen Stone Child). Dette reservatet ble opprettet i 1916 sør for Havre i fjellene Bears Paw i det nordlige Montana.
I dag har stammen rundt 4 700 medlemmer, av disse bor 2 500 på reservatet.


Arbeiderbevegelsen.
Arbeiderbevegelsen viser vanligvis til fagforeninger av vanligelønnstagere (i motsetning til laug og rene profesjonsforeninger) pluss de sosialistiske partiene som i mange land har vokst frem fra eller i tilknyting til denne fagbevegelsen. Uttrykket kan i samsvar med dette "ikke" brukes om alle bevegelser som grupper av lønnsarbeidere måtte støtte eller være med i, men er et navn på en bestemt politisk bevegelse med et visst sosialt og historisk opphav. På den andre siden kan ordet ikke nødvendigvis monopoliseres av ett bestemt parti i et gitt land, da arbeiderbevegelsen historisk har gitt opphav til ulike tendenser og organisasjoner på venstresiden.
Arbeiderbevegelsens ideer og historie omfatter også en politisk preget kultur, for eksempel arbeiderkor og arbeidersanger og en arbeiderorientert billedkunst og estetikk.


Rímur.
Rímur (islandsk flertall "rímur" av "ríma" = rim) henspiller i islandsk litteratur spesifikt på en form for episk poesi skrevet i "rímnahættir" (= rímur versemål), det vil si på vers som rimer.
Definisjon.
Rimur består av allitterasjon (bokstavrim) og av to eller fire linjer i hvert vers. Med alle variasjoner er et hundretall av disse versemål, men kan bli gruppert i anslagsvis ti familier. Flertallsbøyningen rímur blir benyttet enten som vanlig flertallsbøyelse, betegner da to eller flere rímur, men også spesifikt for mer omfattende arbeid, da bestående av mer enn et ríma som en helhet. Diktet "Ólafs ríma Haraldssonar" betyr da en epikk om Ólafr Haraldsson i en ríma, mens "Núma rímur" er en epikk i flere deler om Numa Pompilius.
Bakgrunn.
Den tidligste formen for rímur går tilbake til 1300-tallet, "Ólafs ríma Haraldssonar" av Einarr Gilsson (f. ca. 1320), bevart i "Flateybok", er vanligvis betraktet som den eldste formen for ríma. På denne tiden endret den poetiske smaken seg i Norge og på Island og de øvrige norrøne områdene, inklusiv Færøyene. Kvadet var formelt og krevende, og ble avløst av den fortellende folkevisa og middelalderballaden. Inspirasjonen kom fra Frankrike via Skottland og til dels Danmark.
I motsetning til skaldekvadene var folkevisene enkle, lette å synge, og med ingen regelbundet allitterasjon, dog med enderim (hel- og halvrim). Øyensynlig er den islandske rímur preget av den samme smaksendringen, spesielt til folkevisas folkelighet, men til dels fortsatt preget av fortidens regelbundethet. Rímur har sin bakgrunn i skaldekvad, men preget av de nye strømningene fra kontinentet. Det store flertallet av rímur-dikt var skrevet på basis av en allerede eksisterende skrevet fortelling.
Nedgang og kontinuitet av rímur.
På 1800-tallet utga lyrikeren Jónas Hallgrímsson innflytelsesrik kritikk av "Núma rímur" av Sigurd Breidfjord (Sigurður Breiðfjörð) og på genren som helhet. På den samme tiden introduserte Jónas Hallgrímsson og andre romantiske poeter en ny kontinental verseform i islandsk litteratur og populariteten til rímur begynte å dale. Likevel ble mange av de mest populære dikt på Island i løpet av 1800-tallet og 1900-tallet skrevet som rímur, inkludert Bólu-Hjálmar, Sigurd Breidfjord, Einar Benediktsson, Steinn Steinarr, Örn Arnarson og Þórarinn Eldjárn. På slutten av 1900-tallet var lyrikeren Sveinbjörn Beinteinsson den best kjente rímur-poeten.


The Norwegian Over the Counter Market.
The Norwegian Over the Counter Market er et informasjonssystem for aksjer som ikke er notert på Oslo Børs. Systemet administreres av Norges Fondsmeglerforbund og forbundets datterselskap – Fondsmeglernes Informasjonstjeneste AS (FINFO).
Tilknyttede medlemsforetak kan registrere sine kjøps- og salgsinteresser samt omsetninger.
Selskaper tilknyttet The Norwegian Over the Counter Market-informasjonssystemet refereres til som å være tilknyttet eller notert på «OTC-listen». I dagligtale kalles dette også «gråmarkedet» eller «unoterte-listen» og vanlige begreper i forbindelse med dette er å handle gråmarkedsselskap eller å handle unoterte aksjer.


Antiloper.
Antiloper er en polyfyletisk gruppe okser som omfatter ca. 90 hjorteliknende dyrearter fordelt på 30 delgrupper.
Alle artene forekommer på Afrikas gressletter. Gruppen er ikke særskilt enhetlig, og mange arter er mer i slekt med sauer og geiter en de er med hverandre. Oftest er det lette og elegante, men de kan også være tunge og okseliknede. Den største arten er eland ("Taurotragus oryx"). De mindre artene er ofte raske, noen oppnår 100 km i timen og tilhører de raskeste landdyrene. Antiloper er ca. 1 meter høye og har tynne bein.
Antiloper eter for det meste gress og blader fra trær.


Lyskaster.
Lyskaster er et generelt uttrykk for en type lampe som brukes for å «kaste» lys, ofte i scenesammenheng, eller ved utstillinger etc. Avhengig av typen lyskaster har den varierte innstillinger, slik som størrelse på lysstrålen, fokus på lysstrålen (slik som på f.eks. et kamera), plass for fargefilter, låvedører (skyggeklaffer), og små metallplater med utskåret mønster (gobo).
Ofte er mange, om ikke alle, av disse innstillingene mulig å justere fra lysbordet. Lampen kalles da for en «intelligent lyskaster» (eng. "intelligent fixture"), slik som f.eks. et movinghead eller en scanner).


Truls Horvei.
Truls Horvei (født 14. mars 1957 i Bergen) er en norsk lyriker, ungdomsbokforfatter og journalist. Han er bosatt på Stord, og arbeider i Haugesunds Avis.
Horvei har studert litteratur ved Universitetet i Bergen, og debuterte med diktsamlingen "Havfruehester" i 1988. I tillegg til bøker har han utgitt tre CD-er med poesi og musikk. Fra 2006 har han turnert mye i skoleverket med prosjektet "Haikutronics" sammen med musikeren Roy Ole Førland. Det går ut på å lære unge å skrive haikudikt og komponering av musikk til diktene.


Haiene.
"Haiene" er en allegorisk roman av Jens Bjørneboe skrevet mellom 1973 og 1974. Bokens ytre handling foregår ombord på barken «Neptun», som er på vei fra Manila til Marseille via Rio de Janeiro. Året er 1899, og det er samtidig en reise inn i det nye århundret. Handlingen fortelles gjennom nordmannen «Peder Jensen», skipets annenstyrmann, som ligner mest på Bjørneboe selv. Denne boken har en meget sterk symbolikk, båten blir alltid forfulgt av haier og på båten er det mennesker fra alle nasjonaliteter. Båten er et symbol på verden, der kapteinen symboliserer dem som har makt og mannskapet de beherskede. Haiene som forfølger skipet symboliserer demonene i mennesket. Alt ender med at mannskapet gjør mytteri og båten forliser. De strander på en øde øy og de lever i fredelig anarki før de blir plukket opp av en forbipasserende båt. "Haiene" regnes som en av Bjørneboes viktigste romaner, og han viser her at han kan måle seg med andre store forfattere av sjøromaner.


Gobo.
En gobo er en rund metallplate med et utskåret mønster, og brukes i en type lyskastere som kalles for "profillyskaster". Inne i lampa går lyset gjennom denne metallplaten før det går ut av lampen, og man har med dette mulighet for å prosjektere mønster og bilder på en overflate ved hjelp av lys.
En gobo kan også lages i glass. Den fungerer på samme prinsipp som en metallgobo, men her har man ikke skåret i glasset. Man har i stedet blendet av de feltene som ikke skal lyse med sort stoff, slik at lyset ikke trenger gjennom. Fordelen med en glassgobo er at man kan overføre fargebilder til en slik glassplate og dermed praktisk talt prosjektere familiebildene sine på en overflate ved hjelp av lys.


Vinter i Bellapalma.
"Vinter i Bellapalma; av forfatteren Hans Berlows efterlatte papirer" er en humoristisk og underfundig roman av Jens Bjørneboe fra 1958. Den foregår i den fiktive italienske fiskerlandsbyen Bellapalma, og Bjørneboe beskriver hvordan det moderne storsamfunnets ekspansjon påvirker og fører til en oppløsning av gamle sosiale mønstre i landsbysamfunnet. Romanen har også mange sleivspark rettet mot det norske samfunnet som Bjørneboe på det tidspunkt romanen ble skrevet, hadde forlatt til fordel for Italia og Sør-Europa.


Solveig Steien.
Solveig Steien (født 5. juni 1955) er en norsk lyriker.


Mesencephalon.
Mesencephalon er en av de tre vesikler som oppstår fra nevralrøret og danner hjernen hos høyerestående dyr. Kaudalt er mesencephalon knyttet til pons, rostralt diencephalon.


Ray Bradbury.
Ray Douglas Bradbury (født 22. august 1920, død 5. juni 2012) var en amerikansk fantasi-, grøsser- og science fiction-forfatter best kjent for "The Martian Chronicles" og sin dystopiske roman "Fahrenheit 451".
Hans mor kom fra Dalarna i Sverige, og han flyttet flere ganger som barn. Siden 1934 bodde han i Los Angeles. Han fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Ann Kavli.
Ann Kavli (født 17. september 1960 på Åndalsnes) er en norsk forfatter.


Pilocytisk astrocytom.
Pilocytisk astrocytom er en hjernesvulst som opptrer hovedsakelig hos barn, og som involverer strukturer i midlinjen, basalt og i bakre skallegrop. Den er allment oppfattet å være en godartet svulst. Pilocytiske astrocytomer er ofte cystiske, og hvis den er solid, er den ofte velavgrenset. Ved MR-undersøkelser lader den kontrast. Mikroskopisk ser man håraktige GFAP-positive prosesser, Rosenthal-fibre, eosinofile granuler og mikrocyster. I WHO-klassifikasjonen er pilocytisk astrocytom klassifisert som grad 1.


Adrian Moles hemmelige dagbok.
"Adrian Moles hemmelige dagbok" ("The Secret Diary of Adrian Mole Aged 13 3/4") var en britisk ungdomsbok skrever av Sue Townsend og som også senere ble gjort til TV-serie med Gian Sammarco i hovedrollen. Boka og TV-serien handler om snart 14 år gamle Adrian Mole og hans hverdagsliv i det tidlige 1980-tallets Leicester. Selv om boka omhandler en omskiftelig periode i Storbritannia og verden generelt er Adrian først og fremst opptatt av de nære ting – kviser, det å passe inn og klassevenninnen Pandora.
Boka er den første av en rekke bøker om Adrian Mole. En annen av disse, har også blitt gjort til TV-serie. Adrian Moles hemmelige dagbok er for tiden også et filmprosjekt. Den foreløpig siste Adrian Mole-romanen "Adrian Mole – The Prostate Years" kom i 2009.
Ian Durys «Profoundly in Love with Pandora» var TV-seriens kjenningsmelodi.


Mona Levin.
Mona Dorit Levin (født 19. november 1939 i Oslo) er en norsk journalist, forfatter og teaterkritiker. Mona Levin har i mange år har vært ansatt i Aftenpostens kulturredaksjon der hun blant annet har arbeidet som show- og underholdningsanmelder.
Oppvekst.
Levin er datter av den norske pianisten og komponisten Robert Levin (1912–1996) og Solveig Levin, og søster av Sidsel Levin (født 1944). Levin-familien har jødisk opphav og under andre verdenskrig måtte den flykte til Sverige på grunn av de nazistiske jødeforfølgelsene. I november 1942 ble den da tre år gamle Mona Levin båret i en ryggsekk over svenskegrensen.
Utdannelse og skuespillerkarriere.
Mona Levin studerte teatervitenskap ved University of Iowa gjennom Fulbright-programmet og senere ved Statens teaterhøgskole i Oslo. Levin var fra 1963 til 1967 ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teater. Sammen med søsteren Sidsel skrev og spilte hun i den musikalske barne-TV-serien "Stian med sekken" i 1971. Hun har også hatt mindre roller i filmer og TV-serier. I 2010 var Levin å finne i TV-serien "Hotel Cæsar" i rollen som Astrid Anker Hansens ukjente datter, Ragnhild Røed.
Journalist og redaktør.
Mona Levin begynte å arbeide som journalist og teateranmeleder i Aftenposten i 1973. Hun har siden blant annet vært redaktør av flere norske musikkmagasiner som Listen to Norway fra 1997 til 2000, Det norske kammerorkesters magasin "Resonans" (1997–2000). Siden 2000 har hun vært redaktør for Klassisk Musikkmagasin og fra 2001 har hun vært programredaktør i Den Norske Opera.
Forfatterskap.
Som forfatter har Levin skrevet flere bøker om norske kulturpersonligheter og samfunnspersoner som Wenche Foss (92/07), Arne Næss jr. og Astrid Nøklebye Heiberg i tillegg til oversettelser en rekke programmer og skrifter innenfor musikk.
Samfunnsdebattant.
Mona Levin ble hyppig omtalt i mediene etter at hun i januar 2009 anklaget Kåre Willoch for å være rasist og antisemitt. Levins omtale kom på grunnlag av Kåre Willochs kommentarer til at Barack Obama hadde utnevnt en stabssjef av jødisk herkomst.
Levin har senere forklart sin historie og sitt syn i kronikken «Å leve uten frykt» publisert i Aftenposten, 21. januar 2009.
Mona Levin bor i Sandefjord sammen med ballettdanseren og journalistkollegaen Fredrik Rütter.


Robert Levin.
Robert Jacob Levin (født 7. juni 1912 i Oslo, død 29. oktober 1996 samme sted) var en norsk pianist, komponist og musikkprofessor av jødisk herkomst. Foreldrene var østeuropeiske jøder som fant vegen fra Litauen til Grünerløkka i Oslo.
Levin var bl.a. elev av professor Arpad Lehner, Fartein Valen og den legendariske klaverpedagogen Nils Larsen som førte ham fram til offentlig debut i Universitetets Aula i 1932. Da hadde Levin allerede vært musiker i kino- og restaurantorkestre i en årrekke. Levin startet yrkeskarrièren som 13-åring på pianoet til restaurant Kjøttkaka i Markveien i Oslo. Han var pianist i orkestrene ved Frimurerlogen og Bristol hvor han spilte under blant andre kapellmestrene Julius Czismar og Willy Johansen. Derfra gikk veien til Rosekjelleren og Chat Noir.
Han ble gift 1938 med Solveig Levin (1914 –) og fikk barna Mona (1939) og Sidsel Levin (1944). Under den andre verdenskrig flyktet familien til Sverige der han var fullt beskjeftiget som musiker og pedagog. Ved frigjøringen i 1945 vendte de tilbake til Oslo hvor han gjenopptok sitt virke som kapellmester ved Chat Noir og innspillingssjef og orkesterleder hos Brødrene Johnsen A/S (His Master's Voice), hvor han blant annet akkompagnerte Aage Braarud og Magnus Samuelsen.
Med blant andre Yehudi Menuhin gjennomførte han en rekke turnéer i Norge og på kontinentet. I 1973 ble han utnevnt til dosent i interpretasjon og valgt til den første rektor ved Norges musikkhøyskole, og i 1977 ble han utnevnt til professor samme sted.


BBC Prime.
BBC Prime er BBCs TV-kanal som er beregnet for det europeiske markedet. Kanalen ble opprettet i 1995 og sender et utvalg av serier og TV-programmer fra BBCs egne produksjoner. Fra 2007 vil TV-kanalen erstattes av kanalen BBC Entertainment som i stor grad vil videreføre BBC Primes profil.
I Norge skapte det en del oppstyr da Canal Digital fjernet BBC Prime fra grunnpakken sin sammen med MTV i 2005. Kanalen er imidlertid i dag tilbake for de fleste av selskapets kunder. Kanalen er også tilgjengelig i kabelnettverkene til BKK, og er også tilgjengelig som ekstrakanal hos andre kabel TV-selskaper samt via parabol.


Jamshed Masroor.
Jamshed Masroor (født 4. oktober 1946 i Lahore i Britisk India) er en norsk-pakistansk forfatter. Masroor er født i Pakistan med urdu som morsmål og flytta til Norge i 1974.
Masroor debuterte med diktsamlinga "Utsiktens grein" i Pakistan i 1989. I 1994 debuterte han på norsk med den tospråklige samlinga "Oseaner av øyeblikk". Masroor er en internasjonalt anerkjent ghazal-poet. Han ble hedret som Best Urdu Poet in Europe i 1991, og mottok en indisk poesipris i 1998. Hans ghazaler er tonesatt og innspilt av Hamad Ali Khan og flere andre pakistanske artister.


Sheridan Smith.
Sheridan Smith (født 25. juni 1981) er en britisk skuespiller. Hennes gjennombrudd kom i TV-serien "The Royle Family", men er vel så kjent for sin rolle som "Janet Smith"/"Janet Keogh" i serien "Two Pints of Lager and a Packet of Crisps". Hun har også gjort seg bemerket i seriene "Noen som passer for meg" og "Grownups", og skal spille i en kommende radio-versjon av "Doctor Who".
Smith, Sheridan
Smith, Sheridan


Noen som passer for meg.
Noen som passer for meg ("Love Soup") er en britisk TV-serie som så langt har gått en sesong. Det er imidlertid inngått avtaler om en ny sesong. Den handler om parfymeekspeditøren Alice Chenery (Tamsin Greig) og den innvandrede amerikanske TV-forfatteren Gil Raymond (Michael Landes) som hver på sin side er ute etter å finne «den rette», dog uten stort hell. Andre faste figurer er Alices kolleger Cleo (Sheridan Smith) og Milly (Montserrat Lombard) på den ene siden og Gils naboer Irene (Trudie Styler) og Bob (Brian Protheroe) på den andre.
Serien har fått god mottakelse, ikke minst fordi den klarer å forene to tilsynelatende uavhengige historier med hverandre på en god måte. Serien er skrevet av David Renwick og produsert av Verity Lambert. I Storbritannia gikk serien på BBC, mens den i Norge har gått to ganger på NRK. Første sesong har også kommet i et begrenset opplag på DVD.
Sesong to av serien ble spilt inn i løpet av våren 2007, og hadde premiere på BBC 1. mars 2008.


Alexander G. Rubio.
Alexander G. Rubio (født 1973 i Lørenskog) er en norsk lyriker.
Rubio har arbeidet som litteraturkritiker og bartender.


DFDS.
Det Forenede Dampskibs-Selskab (DFDS) er et dansk selskap grunnlagt den 11. desember 1866 av en gruppe prominente forretningsmenn på den tiden, ledet av C.F. Tietgen. Ved etableringen eide selskapet 19 skip, og siden den gang har ca. 450 skip seilt for DFDS. Skipene bærer DFDS' flagg, et hvitt malteserkors på blå bunn.
DFDS er blant de største passasjerrederiene, og et av selskapene med størst flåte, i Nord-Europa. Per 2012 har selskapet fem moderne passasjerskip.
DFDS Seaways, som er én av fire divisjoner som utgjør DFDS-gruppen, transporterte i 2007 1,5 millioner passasjerer og 250 000 biler.
Vinteren 2011 ble alle skipene malt utvendig med mørkeblå maling og hvit logo. Skipene Pearl of Scandinavia, King of Scandinavia og Princess of Norway byttet navn til Pearl Seaways, King Seaways og Princess Seaways. Crown of Scandinavia skal etter planen endre navn til Crown Seaways i løpet av 2013.
Scandinavian World Cruises.
På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet forsøkte DFDS seg på cruisemarkedet i USA, under navnet "Scandinavian World Cruises" (grunnlagt i 1980). Planen var å ha en linje mellom New York, Florida og så over til Bahamas. De fikk inn MS «Scandinavia» (på den tiden verdens største cruiseferje). I Februar 1982 ble det satt inn to skip på ruten mellom Miami og Freeport, MS «Scandinavia Sea» og MS «Scandinavian Sun», men dette gikk dårlig pga. lave passasjertall.
MS «Scandinavia» ble tatt ut av USA-ruten og satt inn på Oslo–København-ruten i november 1983. Skipet ble senere kjøpt opp av Sundancer Cruises i 1985. Dermed satt Scandinavian World Cruises igjen med to skip (MS «Scandinavian Sea» og MS «Scandinavian Sun»), men disse var ingen suksess. Begge disse skipene ble i 1987 flyttet over til SeaEscape ltd, som var deleier med DFDS (et rederi som gikk konkurs i 1991).
«Pearl Seaways».
Skipet ble kjøpt av DFDS Seaways i 2001 av Star Cruises (Dagens eiere av Norwegian Cruise line. har seilt mellom Oslo – Helsingborg – København. Og seiler idag mellom Oslo – København. Skipet er bygd 1989 av Wärtsilä Marine i Finland. Og skipet er et av to søster skip. Søster skipet STAR PISCES seiler i dag fremdeles under Star Cruises. Det nåværende navnet fikk skipet i januar 2011. Før dette het skipet Pearl of Scandinavia.
«Crown of Scandinavia».
Har vært i DFDS Seaways sitt eie siden det ble bygd. Skipet ble bygd i 1994 i Kroatia. Skipet seiler idag mellom Oslo og København. Skipet er ett av fire søsterskip.
«Princess Seaways».
8. oktober 2006 la Fjord Lines MS «Fjord Norway» fra kai i Bergen for siste gang. MS «Fjord Norway» ble solgt til DFDS Seaways, og 248 ansatte i rederiet Fjord Line mistet jobben. Båten var tilbake i ny «bunad», og seiler nå under navnet «Princess of Norway».
«Princess Seaways» ble bygd i 1986 ved Schichau Seebeckswerft i Tyskland. Skipet ble satt inn på ruten Bergen–Haugesund–Stavanger–Newcastle, men ble hurtig erstattet med «Queen of Scandinavia» grunnet skipets dårlige resultater. Skipet seiler idag ruten Ijmuden–Newcastle. Skipet er ett av fire søsterskip.
«King Seaways».
Har vært i DFDS Seaways' eie siden 2005, da det den gang ble kjøpt opp av Brittany Ferries. Skipet ble bygd i 1987 i Tyskland av Schichau Seebeckswerft i Bremerhaven. Skipet er ett av fire søsterskip. Fra 2005 til 2011 het skipet Ms King of Scandinavia. I februar 2008 da «King of Scandinavia» lå til kai i Newcastle slet skipet seg løst og ble blåst over på andre siden av Tyne-elva der det traff en oljerigg som lå fortøyd. Skipet fikk et 3–4 meter langt hull på skroget, men ingen kom til skade.
Skipet seiler idag mellom Ijuden og Newcastle
«Dana Sirena».
«Dana Sirena» er et skip som i dag er under transportdelen av DFDS Seaways (DFDS Tor Line) på ruten Esbjerg–Harwich. Skipet skulle egentlig leveres til et italiensk rederi, men grunnet konkurser ble skipet solgt til DFDS A/S. Skipet er det nyeste til DFDS, som er bygd i 2002 i Polen. Skipet er ett av to søsterskip.


Eirik Lodén.
Eirik Lodén (født 26. februar 1975 i Stavanger) er en norsk lyriker. I tillegg til egen lyrisk produksjon har han gjendikta utenlandsk lyrikk.


Evig ung.
Evig ung ("Burn it") var en britisk dramaserie for fjernsyn, med noe mørk komikk, som følger 3 gutter i 20-årene i dagens Manchester.
Om.
Serien tar utgangspunkt i tre kamerater som bor i Manchester, Carl (Chris Coghill), Jon (William Ash) og Andy (Kieran O'Brien). Andre personer i serien er Jons tidligere kjæreste Tina (Marhsa Thomason) som han finner tilbake til da det går opp for ham at hun ikke adopterte bort deres nå 13 år gamle datter Katie (Chelsee Healey), Andys kjæreste Emma (Lisa Faulkner), som etter at Andy har reist til Australia ender opp med Carl, Emmas bestevenninne Claire (Melanie Brown), Carls gamle kompiser, den dopselgende Paul (Iain McKee) og den gamle club-kompisen Rockin' Rolf Pat (Jason Done), Tinas arbeidsgiver Stephen (Antony Cotton) og Carls stesøster Jane (Emma Lowndes), som ender opp i ikke helt vellykkede forhold med både Paul og Andy.
Sendehistorie.
På tross av relativt store navn fra både TV og musikkliv ble Evig ung ingen suksess i Storbritannia. En årsak kan være at den gikk på BBC Three som har et relativt begrenset publikum. Det foreligger heller ikke planer om å gi ut serien på DVD, slik forholdsvis mange BBC-serier har blitt de senere årene. I Norge har serien gått to ganger på NRK.


Herodias.
Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store.
Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den Store. De fikk datteren Salome.
Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel.
I Bibelen fortelles det hvordan Herodes Antipas så sin stedatter danse og lovte henne å oppfylle et ønske. Herodias fikk henne så til å ønske at Johannes skulle bli halshugd.
Herodes Antipas og Herodias falt med tiden i unåde hos romerne, og ble landsforvist til Spania. Der skal de kort tid etter ha dødd, det er uvisst hvordan.


Marit Hauge.
Marit Hauge (født 7. mai 1957 i Trondheim) er en norsk forfatter. Debutromanen "Den hvite byen", om en ung kvinnes langvarige opphold på psykiatrisk sjukehus, er også oversatt til tysk.


Melanie Brown.
Melanie Brown (født 29. mai 1975) er bedre kjent som "Mel B" eller "Scary Spice" i Spice Girls. Etter Spice Girls ga hun ut soloalbumet "Hot", samt en singel sammen med Missy Elliot, før hun forsøkte seg på en skuespillerkarriere. Hun spilte i TV-seriene "Evig ung" og "Vagina Monologues" og filmene "Lethal Dose" og "The Seat Filler", dog uten særlig suksess. Hun har siden gitt ut et nytt album, "L.A. State of Mind", som ble en gedigen skuffelse, som ikke klatret til mer enn 453. plass på de britiske hitlistene. I kjølvannet av dette ble også platekontrakten annullert.
Melanie Brown har to døtre, Phoenix Chi (12) og Angel iris (3). Angel Iris har hun med skuespiller Eddie Murphy. Melanie er gravid med barn nr. 3, med ektemannen Stephen Belafonte.


High School Musical.
"High School Musical" er en amerikansk TV-film fra 2006. Den ble produsert av The Walt Disney Company.
Roller.
High School Musical er en film om vennskap, kjærlighet og popularitet. Troy Bolton er skolens toppspiller i basketball og den mest populære gutten på East High skole. Sharpay er skolens dramaqueen, som tilfeldigvis mener at hun er den perfekte jenta for Troy. Det mener imidlertid ikke Gabriella Montez. Hun og Troy møtte hverandre på en nyttårsfest, og de blir valgt til å synge karaoke sammen. Begge er talentfulle sangere, men når de er sammen skjer det sang-magi. Gabriella er ny på skolen og viser seg å være selveste Einstein. Når det er klart for skolens vinter-musikal, melder Gabriella og Troy seg på audition.Vennene deres vil imdlertidi ikke at de skal melde seg på. De sørger derfor for at Troy snakker stygt om Gabriella mens Gabriella ser det. Men tilslutt skjønner vennene deres hva de har gjort og Troy og Gabrilla får synge på Audition.Sharpay og Ryan vil svært gjerne ha hovedrollene, derfor endrer de den nye audition-tiden slik at Troy ikke kan spille finalekampen i basketball, og Gabriella kan heller ikke delta i kunnskapskonkurransen.Heldigvis klarer Gabriella, Troy og alle vennene deres og ordne det slik at de får deltatt på audition samtidig som Troy får spille basket, og Gabriella får delta i konkurransen. Troy og laget vinner basketkampen, og Gabriella og laget hennes vinner også kunnskapskampen. Gabriella og Troy får rollene i høst-musikalen.


Karin Haugane.
Karin Haugane (født 9. juli 1950 i Haugesund) er en norsk lyriker og oversetter. Foruten egen lyrisk produksjon har hun oversatt dikt av bl.a. Arthur Rimbaud og Ingeborg Bachmann til norsk.


High School Musical 2.
"High School Musical 2" er en musikalsk familiekomedie for TV og oppfølgeren til "High School Musical" fra Walt Disney Pictures. Filmen ble spilt inn ved "East High School" i Salt Lake City, Utah, USA. I Norge hadde den premiere den 5. oktober 2007 og DVD-premiere (salg og utleie) den 5. desember samme år. Musikk CD-en ble utgitt på EMI (katalognr.: EMI-50999 -5036782) og kom i salg i Norge fra 26. september 2007.
"High School Musical 2" ble i USA også kjent under arbeidstitlene "High School Musical 2: Sing It All or Nothing!" og "Grease 4".
Handling.
Det er sommerferie for elevene på East High og alle er interesserte i å skaffe seg sommerjobber. Dette viser seg å være enklere sagt enn gjort. Troy gir ikke opp og han får en telefon fra en mann som sier at han kan få en jobb på Lava Springs. Troy kommer på en betingelse. Alle vennene hans må få komme også. Når de kommer til Countryklubben viser det seg straks at det er Sharpay Evans som har lokket Troy dit i et forsøk på å stjele ham fra Gabriella. Hun gjør mange forsøk på å holde kjæresteparet borte fra hverandre. Hun får en medarbeider til å gi Troy mange fantastiske jobber, som får ham til å glemme både Gabriella og de andre. Jobbene han får forutsetter også at han tilbringer mye tid sammen med Sharpay og hun bruker selvfølgelig sin sjarm på ham. Sjarmen ser ikke ut til å ha noen virkning på Troy, men jobbtilbudene har det. Han glemmer alle vennene sine og de vil ikke lenger ha noe med ham å gjøre. Til slutt innser han at han har vært en idiot. Etter et kort brudd, blir han og Gabriella sammen med de andre parene (Chad&Taylor, Jason&Kelsi,Sharpay&Zeke og Ryan&Martha) ser de på stjerneskudd og feirer sammen.
Ensemble.
Nedenfor er noen av skuespillerene som medvirker i filmen.


Datterselskap.
Et datterselskap er innen selskapsretten et selskap som er stiftet, eid og/eller kontrollert av et annet selskap («morselskapet»). Morselskapet, eller holdingselskapet, eier en del av aksjekapitalen, normalt over 50 %, så holdingselskapet kan sikre en bestemmende innflytelse over datterselskapet. Selskapene kan, men trenger ikke, inngå i et konsern. Når et morselskap har flere datterselskaper, omtales disse innbyrdes som «søsterselskaper».
Et eksempel er det kjente morselskapet Tryg Forsikring. Under Tryg Forsikring finner man datterselskapet Enter Forsikring. Til tross for at de begge er innenfor forsikringsbransjen, har Enter Forsikring hovedsakelig fokus på, og har spesialisert seg på, bilforsikring. På denne måten kan man gjennom et datterselskap utvide sitt sortiment, men samtidig bevare sine gamle kunder.
Norge.
I 2006 var 4 278 norske foretak med 248 453 ansatte kontrollert fra utlandet. De fleste hadde eierskap fra Sverige og Danmark. Kleskjeden Wagner Savoy er et eksempel på et utenlandskeid datterselskap. Med base i Danmark, går kleskjeden under PWT Group, som også eier den danske kleskjeden Tøjeksperten - altså et søsterselskap til Wagner Savoy.


Morselskap.
Et morselskap (moderselskap) eller holdingselskap er et selskap som har kontrollerende innflytelse over et eller flere andre selskaper («datterselskap»). For at dette skal være tilfelle kreves normalt at det er eier av over 50 % av eierandelene (mest praktisk aksjene) i det andre selskapet, men man kan også anses som morselskap dersom man har kontrollerende innflytelse gjennom avtale med de øvrige eierne i datterselskapet. Et morselskap vil ofte ha som eneste funksjon å eie aksjer (andeler) i andre selskaper, og det omtales i denne forbindelse ofte som et "holdingselskap". Et morselskap kan imidlertid også drive egen virksomhet uavhengig av eller i samarbeid med sine datterselskaper.
Morselskapet og dets datterselskaper omtales gjerne som et konsern. De fleste selskaper som inngår i konsernforhold vil være aksjeselskaper, men det er ingenting i veien for å opprette konserner der også andre selskapsformer inngår, for eksempel kommandittselskap eller ansvarlig selskap.


Stormaneter.
Stormaneter er en klasse av nesledyr. De fleste veksler mellom et ukjønnet polyppstadium, og et kjønnet medusestadium. Medusene er som regel store og frittsvømmende; et unntak er begermanetene.
Glassmanet og brennmanet er de to mest kjente manetene i Norge.
Sammen med svampene var manetene de første skapninger som gikk over fra encellet til flercellet individ. Dette skjedde for ca 600 millioner år siden. Maneter består av 97% vann og fordamper om de blir liggende på land. De har verken hjerne eller sentralnervesystem, bare et enkelt nervenett, med en nervering rundt kappen. Likevel er det noe som får dem til å slå følge gjennom havet og bevege seg i store stimer inn mot kysten når de vil gyte. De har bare én kroppsåpning, som fungerer både som munn-, tarm- og kjønnsåpning. En stund etter at hannens kjønnsceller har svømt inn i hunnens munn, slipper hun ut små larver samme vei. Disse finner et sted å feste seg og vokser til små polypper, som deretter snører av en tallerkenstabel av små maneter som driver av gårde med strømmen.


FNs kontor for narkotika og kriminalitet.
FNs kontor for narkotika og kriminalitet (engelsk: "United Nations Office on Drugs and Crime", forkortet UNODC) sorterer under FN og rapporterer til FNs narkotikakommisjon og til FNs kriminalitetskommisjon. Det er også herfra organisasjonen får sine retningslinjer, gjennom resolusjoner vedtatt i komiteene. Dens mandat er å bistå medlemsland i kampen mot internasjonal kriminalitet og narkotika. Innen kriminalitet ligger fokus spesielt på menneskehandel, korrupsjon og terrorisme.
UNODC ble slått sammen med tidligere programmer for bekjempelse av kriminalitet og narkotika (UNDCP) i 2002. UNODC har over 500 ansatte og kontorer i 21 land. Hovedkontoret ligger i Wien, med et liaison-kontor i New York. UNODC er i dag under Yury Fedotovs ledelse.


Sufisme.
"Sufisme" (arabisk: تصوف, taṣawwuf‎ – kurdisk: sofîtî, f' – persisk: تصوف, Sufi gari – tyrkisk: Tasavvuf) eller Irfan (arabisk/persisk: عرفان) er en mysterietradisjon innenfor islam, som omfatter egne varianter av tro såvel som praksis. De største "Tariqaene, dvs. sufiordenene, (som Qadiri- og Naqshbandiordnene), er tilknyttet sunniislam men det finnes også noen få sjiamuslimske ordener.
Sufismen har antagelig oppstått i Midtøsten på 800-tallet, og tilhengere finnes i dag over hele verden.
Sufismen har skapt en stor mengde poesi på arabisk, persisk, kurdisk, tyrkisk, punjabi og urdu, særlig verkene til Rumi, Farid Ud-Din Attar, Abdul Qadir Jilani, Abu Hamid Ghazali, Bulleh Shah, Amir Khusro, Shah Abdul Latif Bhittai, foruten andaktspreget dans, som ekstatisk sufirotasjon, og musikk, som Qawwali.
Etymologi.
Den mest kjente forklaringen på begrepet fører betegnelsen tilbake til ordet "Suf" (صوف), det arabiske ordet for ull. En antar da at det er avledet av den enkle drakt som tidlige muslimske asketer bar. Imidlertid bar ikke alle sufier drakter av ull. En annen etymologisk forklaring foreslår at roten av ordet sufi er det arabiske ordet "safa" (صفا), i betydningen renhet. Denne forklaringen understreker sufismens fokus på åndelig renhet.
Ytterligere en forklaring går på at ordets opprinnelse kommer fra «Ashab al-Suffa» («Fellesskapet på verandaen») eller «Ahl al-Suffa» («Folket på verandaen»), som var en gruppe muslimer under regimet til profeten Muhammed som tilbrakte mye av sin tid i bønn på verandaen til profetens moske.
Opprinnelse.
Det har blitt foreslått at sufisme har røtter i preislamsk mystikk, men sufisme regnes av den muslimske majoriteten som en integrert del av islam som kan føres tilbake til profeten Muhammed. Bortimot alle tradisjonelle sufiskoler sporer sine «sanad» eller «lenker av overføring» tilbake til profeten, enten via hans fetter og svigersønn Imam Ali ibn Abi Talib eller kalif Abu Bakr Alsiddiq. Fra deres synsvinkel ble den esoteriske lære gitt de som hadde direkte kontakt med Guds ånd, og deretter videreført fra lærer til elev gjennom århundrene.
Spesialiserte forskere på Midtøsten mener at sufismen vesentlig var et resultat av at islam utviklet seg i en mer mystisk retning. Eksempelvis har Annemarie Schimmel foreslått at sufismen i sine første stadier ikke var annet enn en foredling av islamsk mystikk (forening med Gud). Louis Massignon har uttrykt at «Det er fra Koranen, konstant sitert, meditert, og opplevd, at sufismen har oppstått, i sin opprinnelse og utvikling.»
Sufismens store lærde.
Sufismen spredte seg gjennom hele Midtøsten, spesielt i områdene som tidligere lå inn under bysantinsk innflytelse og kontroll. Denne perioden var preget av en praksis der en lærling ("murid") overga seg selv til åndelig veiledning til en mester eller lærd ("shaykh" eller "pir").
Tankeskoler ble utviklet, opptatt av emner som mystisk opplevelse, teknikker for å kvitte seg med sine lavere begjær, kjærlighet til Gud, og tilnærming til Gud gjennom utviklingsstadier ("maqaam") og tilstander ("haal"). Skolene ble grunnlagt av reformatorer som følte at sufismens lære og kjerneverdier ble nedvurdert av et materialistisk samfunn.
Uwais al-Qarni, Harrm Bin Hian, Hasan Ul-Basri og Sayid Ibn Ul Mussib blir ansett som de første mystikerne blant «Taabi'een» i islam. Rabia al-Adawiyya var en prominent kvinnelig sufi hvis lære kjennetegnes av kjærlighet og lidenskap for Gud. Junayd al-Baghdadi var blant sufismens første teoretikere og opptatt av ‘fanaa’ og ‘baqaa’, det å utslette seg selv i guddommelig nærvær og oppnåelse av en ny åndelig klarhet.
Formaliseringen av sufismens filosofer.
Imam Ghazalis avhandling, «Rekonstruksjonen av religiøs vitenskap» og «Lykkens alkymi», argumenterte for at sufismen stammet fra Koranen ved å gjøre den kompatibel med hovedstrømmen i islamske tanker og teologi. Det var rundt år 1000 at den første sufiske litteraturen i form av veiledninger, avhandlinger, foredrag og poesi ble utviklet som kilde til sufistisk tenkning og meditasjoner.
Sufismens spredning.
Fra 1200 til 1500 opplevde sufismen økt aktivitet i ulike deler av den islamske verden. Denne perioden blir ansett som den klassiske perioden. Hytter og herberger ble snart ikke bare steder for å huse sufielever, men også steder for å praktisere sufisme.
Spredningen av sufisme begynte i viktige muslimske sentre som Bagdad i Irak og videre til Persia, Pakistan, India, Nord-Afrika og det muslimske Spania. Det var mange forsøk på å forene sufismen med andre islamske vitenskaper, som sharia, fiqh og lignende. Fra denne tid stammer også de sufiske brorskapene, "turuq".
De mest framstående sufimestere gjennom tidene er Abdul Qadir Jilani, grunnleggeren av Qadiri-ordenen, Rumi, grunnleggeren av Mevlevi-ordenen, Sahabuddin Suhrwardi, grunnleggeren av Suhrwardi-ordenen, og Moinuddin Chishti, grunnleggeren av Chishti-ordenen og Shah Naqshband, grunnleggeren av Naqshbandi-ordenen.
Moderne sufisme.
I nyere tid har sufismen blitt influert av moderne vitenskap og filosofi. Sufismen er også blitt endret gjennom møtet med Vesten. Et eksempel på en 'moderne' sufileder er Inayat Khan. Mange 'moderne' sufiledere betraktes dog ikke som autentiske sufier av majoriteten. Blant de mer ortodokse og innflytelsesrike sufier idag finner vi sjeik Nuh Ha Mim Keller, sjeik Habib Ali Jifri, Mufti Taqi Usmani og Muhammad Alawi al-Maliki.


Caffè latte.
Caffè latteCaffè latte eller caffellatte er italiensk for kaffe og melk).«Caffè latte», «Caffè e latte» eller mer korrekt italiensk: «caffelatte» eller «caffellatte» (med to L'er ettersom raddoppiamento sintattico), er en vanlig kaffedrikk som idag stort sett tilberedes av espresso og melk. Forholdet mellom espresso og melk varierer, men alt fra én del espresso til tre deler melk og opp til 1:8 er definert som en caffè latte.
Caffè latte serveres oftest i store kopper eller glass på ca. 30 cl, og er slik en mildere kaffedrikk (og større i volum) enn cappuccino.
Den opprinnelige «hjemme-varianten».
I Italia, Sør-Frankrike og nærliggende middelhavsland, tilberedes i dag caffèllatte som oftest hjemme på en 'moka'; – en espressokanne på komfyren
(Franskmannen Descroisilles oppfant espresso/mokka-kannen i 1802)- -og så varmes melk opp ved siden av. En «hjemme-caffellatte» drikkes gjerne i en dyp kaffeskål, en stor kopp eller et glass. Italienere understreker at dette er en morgendrikk.
Caffellatte på café.
Med espressomaskinens utbredelse gjennom 1900-tallet opplevde det kontinentale café- og restaurantpublikumet at kaffemaskinene ble statussymboler: italienerne utbedret maskinene, og ikke bare kunne maskinene lage god kaffe; de kunne etterhvert også varme melk.
'Cappuccino' oppstod fra glemselen i ny drakt, og den som ville ha mer melk i kaffen, ble servert caffellatte. Franske caféer installerte også espressomaskiner i samme tempo som de italienske, og utviklet sin egen terminologi (café au lait, café noisette, café crème etc. I Spania ble man etterhvert servert café con leche og café cortado. Serveringsmåten varierte litt, men grunnidéen var den samme. I tysktalende land finner man derimot Milchkaffee.
Den kontinentalt reisende opplevde gjennom 1950-årene at bevisstheten om den gode kaffedrikken ble status på de store byenes kaféer og restauranter. Vi her nordpå fikk impulsene fra Frankrike, og fikk servert café au lait.
Latte-omveien via USA.
Selv om vi her i Norge opplevde at caféene med 'c' blomstret opp på 1980-tallet, og slik førte til at espressomaskinene overtok for de store kafeteria-trakterne, var det først da kaffebar-trenden nådde oss mot midten av 1990-årene at vi begynte å bruke termen «caffè latte» her.
De store kaffebarkjedene i USA bruker italiensk meny, og utviklet også ta-med-prinsippet ("to-go"). En stor påvirkning hadde også media: tv-serier og filmer la gjerne handlingen til eller rundt kaffebarmiljøer. Vi lærte å si «la-tey».
Caffèllatte eller café au lait?
Litt forvirring er det fremdeles, men stort sett brukes betegnelsene «café au lait» og «caffèllatte» om hverandre om samme kaffedrikk i Norge.
En oppfatning som også stammer fra statene er at 'café au lait' er en egen kaffedrikk som skal lages av traktekaffe og oppvarmet melk i motsetning til at 'caffèllatte' da kun skal tillages av espresso og steamet melk.
Dette er en diskusjon som føres langt hjemmefra: Ser man til Frankrike (i og med at betegnelsen er 'fransk') har denne 'bastarden' (traktekaffe og oppvarmet melk) ikke eksistert på kaféer og restauranter, hvor kaffekokere har vært erstattet av espressomaskiner helt siden mellomkrigstiden.
Franske caféer serverer ikke traktekaffe. Franske serveringssteder har hatt espressomaskiner like lenge som nabolandet Italia. Café au lait og caffèllatte (og spanske 'café con leche') er betegnelser på kaffe med melk på tre språk. Påstanden om at 'café au lait' tillages av noe annet enn espresso og steamet melk er en misforståelse
Brukes betegnelsen 'café au lait' på en fransk café, på et brasserie eller en restaurant idag, får man garantert espresso og steamet melk (og det du serveres kalles mer korrekt på caféspråket café crème). Betegnelsen 'cafè au lait' står ikke på kaffemenyen -og det gjør heller ikke 'cafféllatte' (man bruker ikke italiensk terminologi). Ber man om 'caffèllatte' i Frankrike får man garantert servert den samme drikken. Likeså vice versa i nabolandet Italia.
Du vil aldri få servert traktekaffe med oppvarmet melk. Ethvert serveringssted som skilter med 'CAFÉ' har med respekt for seg selv -en espressomaskin.
Med låneord definerer man noe på nytt, men 'café au lait' og 'caffèllatte' er ord på 'nabospråk' om samme idé fra samme tid. Å definére dem som to forskjellige kaffedrikker er uriktig.
«Milchkaffee» er vanlig også i tysktalende land, og den tyskspråklige Wikipedia definerer 'caffellatte' rett og slett som "die italienische Variante des Milchkaffees".


Øivind Hånes.
Øivind Hånes (født 5. januar 1960 i Nedre Eiker) er en norsk forfatter, musiker, komponist og plateprodusent. Siden 1998 har han vært bosatt i Köln i Tyskland.
Hånes er oversatt til tysk, russisk og litauisk. For romanen "Pirolene i Benidorm" (2005) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har Hånes gitt ut en rekke faktabøker om mat og vin.
Som musiker har Hånes spilt inn flere plater, bl.a. på hans eget plateselskap Bajkal Records.


Dagfinn Føllesdal.
Dagfinn Kåre Føllesdal (født 22. juni 1932 i Askim) er en norsk filosof.
Han studerte matematikk, fysikk og astronomi i Oslo og Göttingen, og filosofi ved Harvard, hvor han tok doktorgraden i 1961. Han var assistent for Arne Næss og studerte under W. V. O. Quine. Føllesdal har vært professor ved Harvard, Oslo og Stanford, og gjesteprofessor ved Berkeley og Collège de France.
I 1995 ble han tildelt Universitetet i Oslos forskningspris. Han er medlem av et stort antall akademier i Norge og utlandet, og har fått en rekke prestisjefulle priser. Det kongelige hoff kunngjorde 10. mars 2009 at kongen har utnevnt Føllesdal til kommandør av St. Olavs Orden «for hans innsats for filosofi og etikk.»


Evangeline Booth.
Evangeline Cory Booth (født 25. desember 1865 i England, død 17. juli 1950 i New York) var Frelsesarmeens fjerde general i perioden 1934-39.
Hun var datter av general William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, og søster til general Bramwell Booth. Hun var en av pådriverne i prosessen da broren ble pensjonert fra sin stilling, mot sin egen vilje.
Det meste av sitt liv bodde og arbeidet hun i USA, og hit reiste hun tilbake da hun ble pensjonert som frelsesoffiser.
Hun utgav flere bøker, blant annet "Toward a Better World" og "Songs of the Evangel". Booth komponerte også hymnen «The World for God». I Norge blir hennes melodi til De kommer fra øst og vest mye sunget.


Skivemaneter.
Skivemaneter er en orden av stormaneter. Til denne gruppen hører de mest kjente manetene i Norge.


Kate Booth.
Kate Booth (født 18. september 1858, død 9. mai 1955) startet Frelsesarmeen i Frankrike. Hun het egentlig Catherine Booth, men for ikke å bli forvekslet med sin mor Catherine Booth blir hun gjerne kalt Kate. Hun er eldste datter av Catherine og William Booth som grunnla Frelsesarmeen. Hun giftet seg i 1887 med sin nestkommanderende, Arthur Clibborn (1855 – 1939). Da var hun 28 og han 32 år gammel. De fikk ti barn sammen. I historien er hun derfor mest kjent som Catherine Booth-Clibborn.
Kate Booth ble også kjent under tittelen Marsjalen (i noen kilder også kalt "Marskalken") og er en viktig figur i Frelsesarmeens tidlige historie. I 1902 forlot hun og hennes mann tjenesten som frelsesoffiserer, og var en kort tid under innflytelse av den ekstreme pinsepredikanten John Alexander Dowie (1847 – 1907), og bodde også i hans sektkolonoi "Zion City" utenfor Chicago. De brøt snart med Dowie, men vendte aldri tilbake til Frelsesarmeen. "Marsjallen" reiste i mange år som en uavhengig verdensevangelist, og besøkte også Norge. Arthur Booth Clibborn befant seg alltid i skyggen av sin formidable hustru. Det gjør han også i den boka deres svigersønn James Strahan ga ut på 1930-tallet, og som stort sett handler om henne. Boka er også oversatt til norsk. Den kom i ny utgave på Hermon forlag i 2006 med tittelen "Marsjalen".
Eksterne lenker.
Booth, Kate
Booth, Kate


Boksing under Sommer-OL 1960.
Bokseprogrammet under OL i Roma ble arrangert fra 25. august til 5. september i Palazzo dello Sport. Det ble konkurrert i 10 forskjellige klasser og i alt 54 nasjoner sendte til sammen 282 deltagere.


Palazzo Chiericati.
Palazzo Chiericati er et palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven som ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen.
Palasset ligger ved "Piazza Matteotti" som het "Piazza dell'Isola" da greven "Girolamo Chiericati" i 1550 startet arbeidet. Det ble ikke ferdig før i 1680 ettersom arbeidet ble stanset ved Chiericatis død i 1557. Chiericati var en av pådriverne til å få akseptert Palladios design for loggiaen ved basilikaen som idag kalles Basilica Palladiana. Broren Giovanni Chiercati fikk noen år senere bygget Villa Chiercati også etter design av Palladio.
Palasset er ett av de Palladio selv omtaler i "Quatro libri".
Piazza dell'Isola var markedsplass på 1500-tallet like ved havnen i elven. Chiericati fikk bruke en del av den offentlige tomten foran palasset til en loggia. I de eldste tegningene har Palladio latt loggiaen bare gå foran en del av fasaden, men i tegningene i Quatro libri dekker den hele fasaden, og slik er den også bygget. Loggian er i to etasjer, med doriske søyler i første etasje, og ioniske i annen.


Landhockey under Sommer-OL 1960.
Landhockeyturneringen under Sommer-OL i Roma ble spilt mellom 26 august og 9 september på Stadio di Marmi og på den olympiske velodrome. I alt 16 nasjoner deltok i turneringen hvor Pakistan vant, de slo India i finalen.


Claude Elwood Shannon.
Claude Elwood Shannon (født 30. april 1916 i Petoskey, Michigan, død 24. februar 2001 i Medford, Massachusetts) var en amerikansk matematiker. Han regnes som grunnleggeren av informasjonsteorien med en artikkel utgitt i 1948.
I 1932 ble han opptatt ved University of Michigan, Der han tok et kurs som introduserte ham til arbeider av George Boole. Han ble uteksaminert i 1936 med to bachelorgrader, en i elektroteknikk og en i matematikk. Deretter begynte han ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), der han blant annet arbeidet med en analog datamaskin.
Allerede i 1937, som 21-årig masterstudent ved MIT, skrev han en avhandling som viser at elektrisk anvendelse av boolsk algebra kunne benyttes til å konstruere og løse en hvilkensomhelst logisk, numerisk sammenheng. På grunn av dette er han kreditert som grunnlegger av både datamaskinteori og digital kretsteori. I følge noen var dette den viktigste, og også den mest berømte, masteravhandling i århundret.
Samplingsteoremet.
"Hvis en funksjon x(t) ikke inneholder frekvenser høyere enn B Herz, så er den fullstendig bestemt ved å angi ordinatene som en serie av punkter som ligger 1/(2B) sekunder fra hverandre."


Thongchai Jaidee.
Thongchai Jaidee (thai: ธงชัย ใจดี [tʰoŋ.t͡ɕʰaj t͡ɕaj.di:] født 8. november 1969) er en thailandsk golfspiller på Asiatouren og Europatouren. I februar 2004 ble han den første thailenderen til å vinne på Europatouren da han gikk seirende ut av Carlsberg Malaysian Open, som organiseres i samarbeid mellom Europatouren og Asiatouren. Året etter forsvarte han tittelen.


Republikken Irlands forsvar.
Republikken Irlands forsvar består av tre forsvarsgrener med den offisielle betegnelsen "Óglaigh na hÉireann", som gjerne oversettes til «Irlands frivillige» eller «Irlands krigere». Styrkenes øverstkommanderende er Irlands president, men forsvarsministeren har det politiske ansvaret.


Materiell.
Materiell er en gruppe fysiske gjenstander som hører sammen og skal brukes til et felles formål. Materiell brukes noen ganger også om både fysiske gjenstander og en gruppe mennesker. Men den vanlige betegnelsen på en tilsvarende gruppe mennesker, er personell, og "personell" kan brukes som en form for motsetning til materiell, også negasjonen immateriell benyttes til dette.
Materiell er også en juridisk betegnelse på forhold som er det motsatte av prosessuell. Denne sondringen dreier seg om type tvistetemaer. De materielle tvistepunktene er særlig de forhold som noen krever fullbyrdelses- eller fastsettelsesdom for. De prosessuelle tvistepunktene er i hovedsak uenighet om saksbehandling og framgangsmåte hos en domstol eller annet tvisteløsningsorgan.


G-Unit.
G-Unit er en populær rap-gruppe signert under Interscope Records og G-Unit Records. G-Unit er forkortelse for "Guerilla/Gorilla Unit" i tillegg til "Gangsta Unit". Gruppen fikk først en fanskare i undergrunnsmiljøet i New York ved å gi ut flere "mixtapes". Gruppens grunnlegger, den New York-baserte 50 Cent, sørget for gruppens suksess ved på opprette den som en divisjon under Interscope Records. Siden gruppen ble signert for plateselskapet har alle medlemmene i gruppen utgitt flere soloalbum med stor suksess.
Historie.
G-Unit ble startet kort tid etter at 50 Cent forlot plateselskapet Columbia Records. Rapperen uttrykte interesse for å jobbe med andre New York-baserte rappere som Lloyd Banks og Tony Yayo. Disse artistene utgjorde (og utgjør) originalbesetningen, men flere har kommet og gått siden den tid.
Veien mot berømthet.
Etter å ha blitt skutt, signerte 50 Cent med Interscope Records, og etter den gigantiske suksessen han opplevde med Get Rich Or Die Tryin' fikk han godtatt sin søknad om et eget plateselskap. Det var her gruppen G-Unit og G-Unit Records ble til. Gruppen jobbet hardt og gav ut flere anerkjente mixtapes som blant andre "50 Cent Is the Future", "God's Plan", "No Mercy, No Fear" og "Automatic Gunfire". De startet i tillegg sine egen mixtape-serie sammen med gruppas DJ, "Dj Whoo Kid", kalt "G-Unit Radio". Young Buck joinet G-Unit etter at 50 Cent hørte han rappe under Cash Moneys turne, og nå var de 4 i gruppen.
Før G-Unit hadde sjansen til å spille inn et album ble Tony Yayo sendt i fengsel for våpenbesittelse. Det var under denne perioden Nashville-rapperen Young Buck kom til G-Unit, og gruppen fortsatte aktiviteten og gav ut flere mixtapes. Låten "P.I.M.P G-Unit Remix" var spesielt vellykket. Mens Tony Yayo var i fengsel ble debutalbumet "Beg for Mercy" utgitt, et album hvor Tony Yayo kun hadde to opptredener. Begge disse låtene ble spilt inn før fengelsoppholdet. Albumet nøt stor kommersiell suksess, selv om det ble utsatt for mye ulovlig nedlasting.
Tidligere medlemmer.
The Game ble opprinnelig plassert i G-Unit av Dr. Dre. Men etter en stund begynte det å gro misnøye mellom "The Game" og resten av gruppa. 50 Cent reagerte sterkt på The Games ønske om å samarbeide med artister som 50 Cent eller G-Unit hadde beef med. Samtidig hevdet 50 Cent at han hadde fått for lite anerkjennelse for The Games debutalbum, som han skrev halvparten av og var med på flere av låtene. Dette resulterte i den kanskje største beefen, eller krangelen, siden feiden mellom Nas og Jay-Z og 2 Pac og Notorious Big
I løpet av siste halvdel av 2007 og utover 2008 begynte Young Buck å distansere seg fra gruppen. Han var opptatt med sitt "Ca$hville Records" og var sjelden å se da G-Unit gjorde shows. Dette fikk folk til å lure på om han enda var en del av G-Unit, men 50 Cent bekreftet hver gang at Bucks hjem var G-Unit. Men situasjonen eskalerte da Young Buck i et intervju hevdet at han aldri hadde fått så mye som en rød øre av 50 Cent og at han følte seg utnyttet. 7. april 2008 bekreftet 50 Cent at Young Buck ikke lenger var en del av gruppen G-Unit, men enda signert til G-Unit Records. Han hevdet at Buck selv hadde satt seg i en vanskelig situasjon med gjeld og overforbruk. I juni ropte Young Buck "Fu*k G-Unit" fra scenen, noe som fikk 50 Cent til å slippe ut en opptak av en samtale de to hadde på telefon. I samtalen gråter Young Buck og nærmest trygler om tilgivelse. Etter dette har Young Buck disset 50 Cent i låter som blant annet "The Taped Conversation".50 Cent har så langt hevdet at han ikke vil svare.


Milkshake.
Milkshake klar til å drikkes
Milkshake er en drikk laget av pisket melk, fruktsaft eller andre smakstilsetninger. Selve navnet kommer fra engelsk og betyr direkte oversatt «ristet/skaket melk». Tilleggsingredienser er ofte sukker og iskrem som gir en tykkere konsistens.
Milkshake har vunnet stor popularitet på alle kontinenter og i de fleste kulturer. Drikken finnes i et utall smaksvarianter. I de store hurtigmat-kjedene er milkshake med smak av vanilje, sjokolade og jordbær de vanligst forekommende.


Prosess (jus).
Prosess er i juridisk forstand en betegnelse for det rettsområdet som gir regler om føring av saker ved en domstol eller annet tvisteløsningsorgan. Man skiller mellom straffeprosess, som er regler som blir anvendt i straffesaker, og sivilprosess, som brukes i sivile tvister. I tillegg har man tvangsprosessen, der man kan kreve tvangsfullbyrdet et sivilt krav etter lov 25. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven), dersom man har tvangsgrunnlag for kravet.
Sivilprosess.
Sivilprosessen er prosessformen i saker som gjelder såkalte sivile tvister, som reises som søksmål for domstolene. En sivil tvist oppstår når det er rettslig uenighet mellom to eller flere parter om hvilke juridiske rettigheter og plikter som består innenfor et konkret faktisk forhold. Offentlig forvaltning ved kommune, fylke eller stat kan også være part i sivile tvister.
Sivilprosessen reguleres av lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister tvisteloven som trådte i kraft fra 1.1.2008 som avløste den tidligere tvistemålsloven. Organiseringen av domstolene, dommerembetet og advokatvirksomhet mv. er regulert i lov 13. august 1915 nr. om domstolene (domstolloven). Sivilprosessen tar for seg blant annet generelle regler for saksavviklingen, hvem som kan opptre i en domstol som dommer eller sakfører (advokat), hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at sak kan reises (prosessforutsetninger), regler for bevisføring, anvendelse av rettsmidler osv. Prosessreglene gir dessuten anvisning på hvilke feil ved saksbehandlingen som kan påberopes for en høyere domstol som grunnlag for å få en dom eller kjennelse opphevet. Det er egen lovgivning om tvangsfullbyrdelse av domstolenes avgjørelser.
Straffeprosessen.
Straffeprosessen angir hvilke rettigheter og plikter de forskjellige involverte i en straffesak vil ha fra status som mistenkt til eventuelt domfelt, samt rettighetene og pliktene til fornærmede, påtalemyndigheten og domstolene. Straffeprosessen foreskriver også grensene for særskilte tvangsmidler under etterforskningen som beslag, ransaking, varetektsfengsling, pågripelse mv. Oppsummert regulerer straffeprosessen måten en straffesak skal foregå på (rettergangsmåten) og måten etterforskning, bevissikring og tvangsmidler i etterforskning av en straffesak skal skje på. Straffeprosessen er regulert i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
Som del av straffeprosessen i vid forstand regnes også regler om politiets rett til å benytte tvangsmidler, slik som ransaking, kommunikasjonskontroll osv., samt regler som gjelder for avhør mv. av siktede.
Felles for både straffeprosessen og sivilprosessen er at rettergangen skal være «rettferdig» som foreskrevet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6. EMK art. 6 foreskriver blant annet at enhver har «rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov».


Norbert Reithofer.
Norbert Reithofer (født 28. mai 1956) er en tysk bedriftsleder, og har siden siden 1. september 2006 vært konsernsjef for BMW Group.
Reithofer har arbeidet hos BMW siden 1987, hvor han blant annet har vært teknisk direktør på BMWs fabrikk i Sør-Afrika og sjef for BMW Manufacturing Corporation i USA. Fra 2000 hadde Reithofer ansvaret for produksjonen og etterfulgt i 2006 Helmut Panke som konsernsjef.
Reithofer ble i 2010 utnevnt til medlem av Den bayerske fortjenstorden.
Referanser.
Reithofer, Norbert
Reithofer, Norbert


Fotball under Sommer-OL 1960.
Fotballturneringen under Sommer-OL i Roma ble spilt mellom 26. august og 10. september med Jugoslavia som vinner. Turneringen ble spilt på flere stadioner.
Finale.
10. september 1960
Bronsefinale.
9. september 1960
Semifinale.
5. september 1960
Gruppe 1.
26. august 1960
29. august 1960
1. september 1960
Gruppe 2.
26. august 1960
29. august 1960
1. september 1960
Gruppe 3.
26. august 1960
29. august 1960
1. september 1960
Gruppe 4.
26. august 1960
29. august 1960
1. september 1960


Tvisteløsningsorgan.
Tvisteløsningsorgan er en samlebetegnelse på domstolene og andre offentlige eller private organer for å løse tvisteforhold mellom fysiske eller juridiske personer.
Konfliktrådet er et slikt organ som vanligvis ikke blir betegnet som en domstol, mens et forliksråd i visse tilfelle kan avsi en dom som kan få virkning tilsvarende som en dom avsagt av en vanlig domstol, dvs. tingrett, lagmannsrett eller Høyesterett.
I tilknytning til Forbrukerrådet er det tvisteløsningsorganer som har offisiell status.
I sivile (dvs. ikke strafferettslige) tvister med såkalt "fri rådighet" over saksgjenstanden, kan partene i vid utstrekning bli enige om å la tvisten bli avgjort ved voldgift (med én eller flere voldgiftsdommere), av en oppmann eller av en person som partene selv utpeker til å starte med å megle, og til eventuelt å ende med å ta en avgjørelse dersom meglingen ikke lykkes.
Behovet for tvisteløsningsorganer som alternativer til domstoler skyldes dels at domstolsbehandling kan ta lang tid – opp til flere år fra stevning til tingrett og anke videre til lagmannsrett og Høyesterett. Dels skyldes behovet at partene kan ønske mindre offentlighet under tvisteløsningen enn ved de ordinære domstolene. Dels kan partene ha ønske om å ville påvirke valget av person(er) til å løse tvisten, i større utstrekning enn det er mulig ved de ordinære domstolene.


Sjampo.
Sjampo er et kosmetikkprodukt som brukes for å rense hodehår og hodebunn for uønsket fett (talg), smuss, olje, hudpartikler, flass og partikler fra luften som over tid bygger seg opp i hår og i hodebunn. Sjampo er ofte tilsatt parfyme. Sammen med vann danner sjampo et skum som fjerner urenhetene. Samtidig er det viktig at en sjampo ikke fjerner for mye av det naturlige talget (sebum) som er en forutsetning for normal hårvekst.
Sjampo er mest alminnelig i væskeform med varierende viskositet, men finnes også i fast form, som gel, pasta eller krem og som tørrsjampo.
Navnet kommer opprinnelig fra hindi hvorfra det senere er blitt opptatt i engelsk der navnet skrives "shampoo". Opprinnelig betydning betyr å gni eller massere.
Ingrediensene i sjampo kan være så mange, de store kosmetikkselskapene opererer med ulike kjemiske sammensetninger og virkestoffer. Felles for alle sjampoer er at de skal bidra til å tilføre håret en følelse av friskhet og renhet. De ulike oppskriftene retter seg mot forskjellige hårtyper. Sjampoprodusentene bruker årlig store summer på å markedsføre sjampoproduktene sine for å fortelle forbrukerne hvilke egenskaper deres seneste sjampoforskning kan tilføre håret.
Anvendelse: Sjampoen brukes helst i vått hår. Etter en kort massasje skylles produktet ut med vann. Produsentene fraråder oftest å få middelet i øyet da dette kan fremkalle en ganske ubehagelig svie.


Stevning.
En stevning er et dokument som inngis til en domstol for å starte en rettssak. Ordet "vitnestevning" brukes om en formell innkalling til en person om å vitne for en domstol.
I lovgivningen er det stilt bestemte krav til hva en stevning må inneholde for at en domstol skal kunne behandle den. Det er bl.a. krav om klar betegnelse av partene og av hva den som starter saken (saksøker) vil ha dom for. Domstolens personell kan hjelpe den som selv vil sette opp en stevning. De fleste saksøkere bruker imidlertid en advokat til å bistå seg med stevning og søksmål.
En stevning som inngis til domstolen, og som ikke oppfyller lovens krav, vil normalt bli avvist av domstolen.
En stevning starter en sivil sak for en tingrett eller for en voldgiftsrett.
En stevning må følges opp av motparten (saksøkte) med et tilsvar innen den fristen som retten fastsetter, for å unngå at det blir avsagt en uteblivelsesdom i favør av saksøker.


Moderne femkamp under Sommer-OL 1960.
Øvelsene i moderne femkamp under Sommer-OL 1960 i Roma ble avholdt fra 26. august til 31. august.


Prise.
Prise kommer av det franske ordet "prendre", som betyr «å ta». Det er brukt som begrep for erobring av fiendtlig skip eller last. En prise er med andre ord et kapret fartøy, som bemmannes med et "prisemannskap", slik at skipet kunne seiles til nærmeste havn.
En erobret prise kunne bli solgt ved en såkalt prisedomstol, som fastsatte verdi på skip og last. Private spekulanter kjøpte ofte opp prisefartøyer, solgte lasten med fortjeneste, og eventuelt også skipet. Skipet kunne også bli satt inn i kjøpers egen flåte, som handelsfartøy eller som et kaperfartøy.
Kjøpesummen ble fordelt etter bestemte regler blant mannskapet på kaperbåten, eller eventuelt marinefartøyet som hadde erobret prisen. Normalt gikk også en viss andel av pengene til staten, dersom prisen var et resultat av kaperfart. Offiserer fikk størstedelen av prisepengene, som så ble fordelt nedover på mannskapet etter rang.
En sjøoffiser på et krigsskip kan kreve prisepenger for erobrede fartøyer, både krigsskip og handelfartøyer med deres last av skyts eller verdisaker.
Priser i nyere tid.
Etter at kaperfart ble forbudt rundt 1850, sank antallet priser drastisk. Nå kunne ikke lenger sjørøveri mot enkelte lands fartøyer legaliseres, og det var opp til marinestyrkene i hvert enkelt land å ta eventuelle priser. Under første verdenskrig tok tyske ubåter priser, i form av handelsfartøyer, men det var helst når de var såpass nær land at ubåt og handelsfartøy sammen kunne nå havn. Utfordringen ved å føre en prise til havn er gjerne mannskapsmangel – en ubåt har svært begrenset mannskap og det kan være vanskelig å avse så mange som er nødvendig for å holde kontroll og føre en erobret prise tilbake til land.


Folketyskere.
a>, Volgatyskere, oversjøiske områder og tidligere kolonier
Folketyskere ("Volksdeutsche") betegner, særlig historisk, alle etnisk tyske minoriteter som bor utenfor de tyskbefolkede statene Tyskland, Østerrike, Luxemburg, Sveits og Liechtenstein.
Begrepet kom i bruk på 1800-tallet som motsetning til "rikstyskere" ("Reichsdeutsche"), tyskere som bodde i nasjonalstaten Tyskland. Begrepet ble senere brukt om tyske minoriteter som etter første verdenskrig havnet i andre stater enn de tyskbefolkede statene, for eksempel folk fra Elsass og Lothringen i Frankrike, den tyske minoriteten i Eupen-Malmedy i Belgia, tyskerne i Posen og Vest-Preussen i Polen, men også de tyske minoritetene i Østerrike-Ungarns etterfølgerstater, særlig i Jugoslavia, Ungarn, Romania, Tsjekkoslovakia (sudettyskere) og Syd-Tirol i Italia. Folketyskerne var en viktig minoritet, og utgjorde i mellomkrigstiden vel over ti millioner mennesker. Det største antallet levde i Øst- og Sydøst-Europa, og de utgjorde en viktig minoritet langt inne i Russland.
Etter utbruddet av annen verdenskrig registrerte 2,7 millioner polske statsborgere seg som folketyskere i de områdene som kom under tysk administrasjon.
Hitler og Himmler ønsket å omplassere folketyskere fra Lothringen til Galicia, noe disse selv ikke ønsket. Folketyskere fra landsbyer rundt Athen, etterkommere etter folk fra Bayern som hadde fulgt med kong Otto I av Hellas et århundre tidligere, ble plassert i en leir ved Passau, selv om de helst ville blitt i Hellas. Det eneste steder der SS fikk gjennomført sin plan om tysk kolonisering, var i Zamosc i Polen, der over ti tusen polakker ble forsøkt deportert for å gi plass til 25.000 folketyske kolonister hentet utenfra. I distriktet bodde det fremdeles 26.000 ukrainere og 170.000 polakker, og tidlig i 1944 bad de lokale myndighetene innstendig om at Himmler sørget for å evakuere folketyskerne, siden polsk motstandsbevegelse jevnlig angrep kolonistenes gårder og landsbyer, slik at mennene måtte overnatte ute i markene for ikke å bli drept ved nattlige overfall. Men Hitler og Himmler trenerte evakueringen så lenge de kunne, ut fra Hitlers langsiktige plan om «hundre millioner tyskere bosatt i østområdene». Han ønsket å forvandle tyskere og folketyskere til en nasjon av bønder, uten tanke for at de fleste var urbaniserte, og slett ikke hadde noe ønske om en fremtid innen gårdsdrift.
I 1942 ble det vedtatt å distribuere klær og eiendeler stjålet fra Auschwitz-fanger som julegaver til folketyske nybyggere i Ukraina. Senere utvidet man dette programmet til å gjelde også andre folketyske kolonister.
Da Waffen-SS slapp ut paramilitære tropper i fallskjerm over Transilvania sent i 1944, reagerte sovjet-myndighetene raskt. 7. januar 1945 ble bortimot hundre tusen folketyskere sendt på tvangsarbeid i Sovjetunionen.
De folketyske bosetningsområdene er i dag for en stor del historie, da de etter krigen ble utsatt for etnisk rensning gjennom deportering eller utvandring, eller ble fordrevet etter krigen. Av dem som ble igjen, valgte de fleste å utvandre (såkalte "Spätaussiedler"). Deres etterkommere lever overveiende i dagens Tyskland og Østerrike.
Begrepet folketyskere må ikke forveksles med utenlandstyskere ("Auslandsdeutsche"), som er betegnelsen på borgere av nasjonalstaten Tyskland som bor i utlandet.


Eidsvoll 1814s.
Eidsvoll 1814s vs Kristiansand Gladiators 6. juni 2009 på Bøn Stadion.
Eidsvoll 1814s trening på Bøn Stadion 2005.
Eidsvoll 1814s er et Amerikansk fotballag i Eidsvoll, tilsluttet Norges Amerikansk Fotball og Cheerleading Forbund.(NoAFF). De er ca 130 spillere, fordelt på fem lag: senior, 2.LAG, u19, u16 og u13.
Historie.
Eidsvoll 1814s ble grunnlagt i 1995 av Kenneth Andersen, Bård Aune og Jarle Østhagen,
Eksterne lenker.
1814s, Eidsvoll
Eidsvoll 1814s


Trandumskogen.
Trandumskogen i Ullensaker ble i mai 1945 en av de første tyske massegravene man oppdaget i Norge. Den tyske bøddelen Oskar Hans var øverste offiser for avdelingen som sto for disse henrettelsene. I alt ble 173 nordmenn, 6 briter og 15 russere henrettet her. Mange var dømt til døden av tyskerne, men mange ble også henrettet uten dom.
Etter krigen ble norske landssvikfanger og ledende NS-folk brukt under oppgravingen av gravene.
I dag er det reist et minnesmerke over de som ble henrettet i Trandumskogen under den andre verdenskrig. Trandumskogen har i dag status som nasjonalt minnesmerke


Jan Inge Sørbø.
Jan Inge Sørbø (født 16. september 1954 på Bru i Rennesøy kommune, Rogaland) er en norsk litteraturviter, forfatter og journalist. Han er professor ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda og dessuten ved NLA Høgskolen.
Sørbø er utdanna ved Universitetet i Bergen, der han tok hovedfag i litteraturvitenskap i 1982. I 1998 avla han doktorgraden på Arnold Eidslott og Theodor W. Adorno. Han underviser i norsk ved Høgskulen i Volda, og er ellers aktiv som kulturjournalist.
Sørbø debuterte skjønnlitterært i 1986 med diktsamlinga "Lågt skydekke", og har gitt ut fire diktsamlinger og romanen "Til Elise", foruten de biografiske romanene "Alexander" om Alexander Kielland og "Symfoni No. 3, opus 41" om Fartein Valen. Han har skrevet biografien til filosofen Hans Skjervheim og lyrikeren Olav Aukrust, og analyser av forfatterskapene til Arnold Eidslott, Alfred Hauge, Ronald Fangen og Alexander Kielland. Sørbø har for øvrig interessert seg for fenomener som vekkelseskristendom og New Age, og har skrevet bøker om nyreligiøsitet.


Redutt.
Redutt av Devonshiretypen i Bermuda, 1614.
Redutt er en betegnelse på en mindre lukket skanse med fremspringende vinkler eller firkantet skanse med skytestillinger på alle sider. En redutt fungerer som regel som en framskutt stilling i forbindelse med en hovedfestning. En redutt kan forveksles med en feltskanse siden de kunne være midlertidig anlagt som feltbefestninger både for slag, beleiring og som forsvar eller forstyrrende element. De var utenverk i prinsipp, men de var av og til hastig oppbygget og ment for en rekke roller som bunkeren i moderne tid.


Bærefrekvens.
Bærefrekvens er en betegnelse for den nominelle frekvensen av en bærebølge.


Skansekurv.
En skansekurv er en flettet vidjekurv på cirka halvannen meter høyde fylt med jord. Vidjekurven var tatt i bruk som midlertidig beskyttelse for de militære under strid som beleiring eller som improviserte forsvarsanlegg. De gjorde tjeneste som provisoriske forsterkninger av dekning, men kunne også brukes for å stabilisere eksisterende festningsverk med jordvoll.


Bærebølge.
Bærebølge er en bølgeform som er modulert for å representere informasjon for overføring. Bærebølgen kjennetegnes ved at den er den frekvens man stiller radiomottageren inn på, når man skal motta radioutsendelser.
Modulasjonen er den informasjon som overleveres i bærebølgen og dermed utsendes. Det kan være tale, musikk eller data som på forskjellig måter kan «kodes» (moduleres) inn i bærebølgen. Alt etter modulasjonsfrekvens vil bærebølgen være til stede i forskjellige former, være undertrykt eller mangle helt.
Bærebølger brukes for å overføre radiosignaler til en radiomottager
Frekvensen for en gitt radiostasjon er faktisk bærerens sentrerte bølgefrekvens.


Bølgeform.
Bølgeform er formen på et signal, sånn som en bølge som beveger seg over en vannoverflate.
Eksempler på bølgeformer.
Vanlige periodiske bølgeformer inkluderer


Varpe.
Varpe innebærer å forhale et fartøy ved hjelp av et varpanker som er kastet (varpet) fra en lettbåt (barkasse) et stykke unna fartøyet. Uttrykket stammer fra middelnedertysk Warp zu werpen (werfen) «å kaste».
I elvemunninger ble det ofte anlagt fester i land for varptrossa. Ofte ble det også satt ned rekker med stolper langs elvesiden som både ga feste for varping og støttet skipet slik at det ikke havnet på grunt vann. Fartøyet flyttes så ved å hale inn ankerkjetting eller trosse ved hjelp av fartøyets spill. Om man ønsker å flytte skipet over lengre strekninger, gjentas operasjonen flere ganger. Spesielt krigsskip brukte denne metoden som på dansk het "varpning".
Større fartøyer hadde gjerne et varpanker som var langt lettere enn baugankeret til dette formålet. Mindre fartøyer kan varpes ved hjelp av en dregg.


Carolyn Swetland.
Carolyn Swetland (født 1913, død 1995) var en amerikansk-norsk sosialantropolog og forfatter. Swetland kom til Norge på antropologisk feltarbeid på 1960-tallet, og var resten av livet vekselvis bosatt i Paris og på Biri. De siste åra av sitt liv bodde hun i Oslo.
Swetland debuterte som skjønnlitterær forfatter i en alder av 74 år med barneboka "Bedre enn en kamel?"; den siste romanen skrev hun like før hun døde i 1995, 81 år gammel. Hun var en svært internasjonalt orientert forfatter, og bøkene hennes henter handlinga si fra flere kontinenter.


Luna 1.
Luna 1 var det første romfartøyet som var i nærheten av å nå månen, og det første av sovjets Luna-programmet til å bli vellykket sendt i retning av månen.


Enebakkneset.
Enebakkneset grenser til innsjøen Øyeren og har siden 1962 vært en del av Fet kommune. Tidligere var Enebakkneset en del av Enebakk kommune.
Kjente beboere er blant andre illustratøren Hilde Kramer (født 1960).


Holandsvika.
Holandsvika er ei lita bygd i Drevja i Vefsn kommune.
Bygda ligger ca 15 kilometer fra Mosjøen langs Riksvei 78 og hadde tidligere både nærbutikk og eget postkontor.
Arbor bygget i sin tid en fabrikk i bygda, men den er nedlagt forlengst og forsøkt solgt flere ganger i håp om at det på nytt skulle bli arbeid i nærområdet.
Ner-Drevjo Revylag er noe man bør merke seg med bygda, dette er et flittig og svært treffsikkert revylag som hvert år fremstiller en revy på profesjonelt vis.


SETI.
SETI (kort for Search for Extra-Terrestrial Intelligence, altså leting etter utenomjordisk intelligens) er en betegnelse for forsøk på å motta signaler fra sivilisasjoner i verdensrommet. Det har vært gjennomført flere slike prosjekter siden 1960-årene, også i regi av USAs regjering. Det en vanligvis gjør i SETI-prosjekter er å lete gjennom himmelen med radioteleskop etter signaler som kan ha blitt sendt av utenomjordiske sivilisasjoner.
Noe som gjør SETI-arbeid svært vanskelig er at det er så mange ukjente variabler. En vet ikke hvor på himmelen man kan forvente å finne radiosignaler, heller ikke hvilke frekvenser fremmede sivilisasjoner kan tenkes å sende på, eller hvordan de vil overføre informasjonen. Når man gjennomfører et SETI-prosjekt, er man nødt til å gjøre endel antakelser for å smalne inn søket, og dette gjør at det til dags dato ikke er gjennomført noen fullstendige søk.
En har ennå ikke klart å påvise eksistensen av utenomjordiske vesener. Den mest sannsynlige kandidaten for et signal fram til nå, det berømte «Wow-signalet», ble mottatt av det nå nedlage "Big Ear"-teleskopet ved Ohio State University den 15. august 1977. Imidlertid varte det bare i 72 sekunder, og ble aldri detektert igjen.
Antakelser.
SETI-prosjekter har tradisjonelt begrenset seg til kun å undersøke de stjernene som ligner på vår sol. Det er fordi en antar at planeter som ligner på Jorda, og livsformer som ligner på oss, bare kan utvikle seg rundt slike stjerner. En har også hovedsakelig konsentrert seg om mikrobølgedelen av radiospekteret, mellom 1 og 10 gigahertz, fordi det er dette som passer best for å sende signaler til andre stjerner. Frekvenser som er høyere eller lavere enn dette vil dempes betydelig av planetatmosfæren på sender- og mottakersiden, samt interstellare gass-skyer. Innenfor dette frekvensområdet er det få praktiske forskjeller, men SETI-forskere tror at det er høyere sannsynlighet for å motta signaler rundt det såkalte «vannhullet» mellom 1,420 og 1,640 gigahertz. Det er fordi hydrogen i naturlig tilstand sender ut stråling på 1,420 GHz (se hydrogenlinjen), og hydroksylionet sender ut stråling på 1,640 GHz (hydroksyllinjen). Både hydrogen og hydroksyl er bestanddeler i vann, og en antar at alle sivilisasjoner som kan sende radiobølger også er kjent med disse frekvensene.


Michael Konůpek.
Michael Konůpek (født 13. februar 1948 i Praha) er en norsk forfatter. Konůpek ble utvist fra Tsjekkoslovakia etter å ha underskrevet det systemkritiske oppropet Charta 77, og har siden vært bosatt i Oslo.
Foruten egne skjønnlitterære verk har Konůpek gjendiktet tsjekkisk lyrikk til norsk, og har gitt ut antologier med innvandrerforfattere. Fra sitt eksil har han også vært aktiv i den tsjekkoslovakiske demokratibevegelsen.
Hans farfar var den kjente tsjekkiske kunstneren Jan Konůpek.


Keo.
KEO-satellitten er en satellitt som planlegges skutt ut i rommet; per sommeren 2008 antas det at utskyting kan skje i 2010 eller 2011, men tidsplanen har vært forskjøvet flere ganger tidligere. Satellitten er planlagt som en tidskapsel, der innholdet er meldinger fra dagens innbyggere på Jorden til menneskeheten 50000 år fram i tid. Den banen som planlegges for satellitten vil føre den tilbake til jordatmosfæren om 50000 år.
Prosjektet er støttet av blant annet UNESCO, Hutchison Whampoa og European Space Agency. Navnet er satt sammen av de tre mest brukte lydene i de mest utbredte språkene i verden i dag.


Norge under Sommer-OL 1960.
Norge under Sommer-OL 1960. 40 sportsutøvere, hvorav 39 menn og en kvinne, deltok for Norge i elleve sporter under Sommer-OL 1960 i Roma.


Die tageszeitung.
a>."die tageszeitung" (forkortet "taz") er en venstreorientert tysk dagsavis. Den ble grunnlagt i 1978 i Vest-Berlin, og hadde i 2006 et opplag på i underkant av 60 000 eksemplarer. Fra 1999 har Bascha Mika vært sjefredaktør.


Apsis (astronomi).
I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.
Aphel og perihel er de punktene i en planetbane som henholdsvis er lengst og kortest unna solen.


Fiji under Sommer-OL 1960.
Fiji under Sommer-OL 1956. Fijis tropp under Sommer-OL 1960 i Roma bestod av to menn som begge deltok i friidrett. Fiji, som deltok i et OL for andre gang, vant ikke noen medaljer.


Baltische Rundschau.
"Baltische Rundschau" er en tyskspråklig månedsavis som utgis i Estland, Litauen og Latvia. Den ble grunnlagt i 1994, har et opplag på 7 000 eksemplarer og har hovedkontor i Vilnius i Litauen.


Liste over mannlige skøyteløpere.
Dette er en liste over mannlige skøyteløpere i alfabetisk rekkefølge med link til tilsvarende artikkel i engelsk, tysk og nederlandsk Wikipedia. (I de tilfeller hvor artikkelen ikke finnes på et eller flere av språkene og du kan språket vil du kanskje opprette den.)
__NOTOC__


Aufbau.
"Aufbau" (tysk for «bygge opp») er en tradisjonsrik avis som ble utgitt av tyskspråklige jøder i New York i 70 år, fra 1934 til 2004. Fra februar 2005 har Aufbau blitt utgitt som månedlig tidsskrift av forlaget Jüdische Medien i Zürich i Sveits, med ISSN 0004-7813. Aufbau er medlem av Internationale Medienhilfe. Tidsskriftet henvender seg særlig til intellektuelle og står for pluralistiske, humanistiske og universalistiske verdier.
Avisen Aufbau ble etablert som medlemsblad for German Jewish Club i New York 1. desember 1934, og utviklet seg til det viktigste informasjonsorganet for tysk-jødiske flyktninger til USA. Navnet «Aufbau» viste til at det tysk-jødiske livet måtte bygges opp igjen. Til avisens utgiverkollegium hørte tidvis kjente personer som Albert Einstein, Thomas Mann (ikke jødisk, men jødisk kone) og Stefan Zweig. Avisens mangeårige sjefredaktør var Manfred George. Andre som skrev for avisen innbefattet Hannah Arendt, Max Brod, Martin Buber, Oskar Maria Graf, Heinrich Eduard Jacob, Hertha Pauli, Alfred Polgar, Curt Riess, Hans Sahl, Will Schaber, Gershom Scholem og Carl Zuckmayer.


Dolomiten.
"Dolomiten" er den eldste og største av de tyskspråklige Syd-Tirolske dagsavisene. Den ble grunnlagt i 1882 under navnet "Der Tiroler". Hovedkontoret ligger i Bozen/Bolzano.
Avisen er kristelig-katolsk preget, og går sterkt inn for de tysk- og ladinskspråklige minoritetenes rettigheter i Italia. Avisen selges hovedsakelig i Syd-Tirol, men også i større byer i Midt- og Nord-Italia og i Innsbruck, Wien og München.
Avisen har et opplag på inntil 80 000 daglige eksemplarer. Av leserne har ca. 65 % tysk som morsmål. En tredjedel av opplaget selges i abonnement og resten i løssalg.


Sierra Nevada (USA).
Sierra Nevada er en fjellkjede som ligger i den østlige delen av den amerikanske delstaten California. Fjellkjeden er også kjent som "The Sierra."
Sierra Nevada strekker seg 650 km, fra Fredonyerpasset i nord til Tehachapipasset i sør. I vest grenser den til Californias Central Valley, og i øst til Great Basin.


Styrbjørn Sterke.
Styrbjørn Sterke ("Styrbjørn Sterki"), eller Styrbjørn Sveakjempe ("Styrbjørn svía kappi"), født ca 960 – død ca 985, var sønn av Olav Bjørnsson, bror av kong Erik Seiersæl av Sverige og ble gift med datteren til den danske kongen Harald Blåtann, Tyra Haraldsdatter. Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt.
Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen "Styrbjarnar þáttr Svíakappa". Deler av sagaen blir gjenfortalt i "Eyrbyggarnes saga" ("Eyrbyggja saga") og i "Hervors saga". Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlassons "Heimskringla", og i den svenske fornaldersagaen "Ingvar den vidfarnes saga" ("Yngvars saga víðförla") som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn.
I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall. En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg.
I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var tolv år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble seksten år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking.
Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt.
På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wollin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann. Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til "Styrbjarnar þáttr Svíakappa" eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemmelighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen.
Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne.
Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken.
Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i tre dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første to dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om ti år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa: «Jeg ofrer dere alle til Odin». I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl.
Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier: «Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala.» ("A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum"). En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier: «Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen». På runesteinen i Högby star det: «Den gode frimann Gulli hadde fem sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall».
I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder.
Med Tyra Haraldsdatter fikk Styrbjørn sønnen Torkel Styrbjørnsson. Torkel fikk en datter ved navn Gyda Torkelsdatter som senere ble gift med Godwin, jarl av Wessex og ble mor til Harald Godwinsson, den senere konge av England.


Cedars-Sinai Medical Center.
Cedars-Sinai Medical Center er et stort, privat sykehus i Los Angeles i USA, med over 8000 ansatte og 900 sengeplasser. Cedars-Sinai er resultatet av en sammenslåing av to store sykehus i Los Angeles i 1961: "Cedars of Lebanon", grunnlagt i 1902 som Kaspare-Cohn Hospital, og "Mount Sinai Home for the Incurables", opprettet i 1918 som et hospice.


Slaget i Køge bukt.
Slaget i Køge bukt i 1710 var det første større sjøslag under den store nordiske krig. I ettertid er det særlig kjent for at kommandørkaptein Iver Huitfeldt ofret sitt og besetningens liv da hans skip "Dannebrog" sto i brann, for å redde den øvrige dansk-norske flåten fra å bli antent eller overmannet av den svenske flåten.
Bakgrunnen.
Ved krigsutbruddet i oktober 1709 ble den dansk-norske orlogsflåten under generaladmiral Ulrik C. Gyldenløve satt til i første omgang å overføre de danske styrkene til Råå i Skåne tidlig i november. Flåten var dårlig forberedt for krig, ettersom det var mangel på det meste, også sjøoffiserer. Forberedelsene gikk derfor langsommere enn ventet. Flåten med sine 41 orlogsskip, 13 fregatter og flere mindre fartøyer var i 1709 underfinansiert og manglet viktige ressurser. Offiserskorpset hadde under et maktvakuum etter generaladmiral Jens Juels død i 1700 blitt kompromittert, noe som reduserte det generelle kompetansenivået. Det eneste som ikke var beksvart for flåten, var at den svenske flåten med 48 orlogsskip var i en liknende forfatning.
Nederlaget under Slaget ved Helsingborg i mars 1710 fikk flere strategiske konsekvenser. I mangel av en slagkraftig dansk hær ville de allierte gjenta invasjonen av Skåne med de russiske hjelpestyrkene som var kommet til Danzig (Gdańsk), og derfor måtte forbindelsene over Østersjøen sikres. Svenskene kunne frigjøre midler til å styrke den svenske flåten og kunne derfor forstyrre de alliertes forberedelser. Allerede om våren hadde svenskene sendt en eskadre til farvannet utenfor Skåne, der de kunne observere en like stor dansk eskadre som krysset mellom Rügen, Møn og Bornholm.
De store vansker med å få utrustet den dansk-norske hovedflåten som skulle eskortere transportflåten for overføring av de russiske styrkene i Danzig, gjorde at Gyldenløve ikke kunne ikke gå ut fra Københavns red før den 14. juni 1710. Mens Gyldenløve var opptatt med å utbedre de verste skadene og vedlikeholdsproblemene, observere fregatten "Ørnen" utenfor Karlskrona den svenske flåten på rundt tyve krigsskip, og mente at den ikke var sjødyktig før den 30. juni. Dersom svenskene hadde besluttet å bli der, kunne Gyldenløve avse flere orlogsskip til Nordsjøeskadren som tiltak mot det svenske kapervesenet og den svenske Gøteborgseskadren, som hadde gått ut og tatt herredømme over Kattegat. Men han satte seg imot planen om å transportere den russiske hæren til Sverige sør for Stockholm, for først måtte den svenske flåten uskadeliggjøres. Men Frederik IV beordret ham til å overføre troppene til Sjælland, til tross for at den svenske flåten i Karlskrona gjorde operasjonen farefull.
Ved Bornholm lå Gyldenløve med sin flåte utover sommermånedene, men dårlig proviant og mangel på drikkevarer tvan ham til å returnere til København i juli. Der måtte han sende 2 000 mann på land eller til hospitalskip. Gang på gang ble forberedelsene utsatt, men den 14. september 1710 kunne Gyldenløve endelig seile ut fra ankerplassen i Køge bukt som eskorte for flåten på 83 transportfartøyer. De kom imidlertid ut for en storm som gjorde stor skade både på orlogsflåten og transportflåten. Etter å ha underrettet sin halvbror kongen om situasjonen, fikk Gyldenløve ordre om å vende tilbake fra Bornholm med de seksti transportfartøyene han kunne gjøre rede for. Men 27 skip fortsatte videre uten å vite at eskorten hadde snudd, så det kom kontraordre fra kongen om å bli ved Bornholm. Men den kom for sent.
Den 1. oktober hadde Gyldenløve vendt tilbake til ankerplassen i Køge bukt. I mellomtiden var svenskene opptatt med å utruste sin flåte i Karlskrona. De første sammenstøt kom allerede da den danske fregatten "Hvide Falk" ble jaget bort av fire orlogssskip, som i sin tur ble jaget bort fra Bornholm av seks andre danske krigsskip. Da Wachtmeister fikk vite at den dansk-norske flåten var observert ved Bornholm med et halvt hundre transportfartøyer den 23. september, stakk han ut og nådde Bornholm. Wachtmeister hadde likevel ikke full oversikt over situasjonen, og hans plan var å blokkere transportsflåten, avskjære den dansk-norske orlogsflåten fra dens ankerplass, og om mulig tilintetgjør den. Så da Wachtmeister ankret ved Møn den 3. oktober, visste han ikke at Gyldenløve allerede var kommet til Køge bukt i forveien.
Flåtene.
4 eller 9 fregatter inkludert "Høyenhald" og 4 snauer, 7 brannskip, to galioter og to hospitalskip
Sjøslaget.
Tidlig om morgenen den 4. oktober 1710 observerte danskene, som hadde ved en feil ikke hadde satt ut vaktskip, tretti seilskip med kurs mot Stevns fra sør. De trodde først at det var transportskipene som hadde vendt tilbake fra Danzig. Men ikke lenge etter konstaterte de at det var krigsskip. Dette kom som en stor overraskelse på skipssjefene, som kl. 9 hadde samlet seg til krigsråd ombord på flaggskipet mens flåten lå på sin ankerplass innerst ved den sørlige stranden av Køge bukt. Overraskelsen var så stor at sjøoffiserene så seg nødt til å gjøre skipene klare for strid i en fart, og ifølge matrosen Niels Danielsen Trosner måtte alt overflødig kastes over bord, selv svin, gjess og får.
Det blåste sydøstlig stiv kuling. Svenskene hadde derfor fordel av akterlig vind, mens danskene var nødt til å varpe seg mot vinden. Fordi skipene bare hadde lagt ut ett anker, dreide de rundt etter vinden. De måtte varpe seg fremover ved å hale seg over ankeret for så trekke seg mot vinden for å frigjøre ankeret. Men vinden var sterk, og etter en stund med harde tak så Gyldenløve seg nødt til å beordre alle skip til å kappe ankertauene. Det var da Trosner var vitne til at alt overflødig ble kastet over bord, antakelig for å gjøre skipene lettere. Da ordren kom, var klokken blitt 11.30 om formiddagen.
Etter å ha kappet ankertauene, forsøkte danskene lengst øst på babord side i le å komme i orden, men forvirringen i det trange farvannet var så stor at det bare var to sammensatte styrkekonsentrasjoner, avantgarden og arrieregarden, som kunne slå om til nordøstlig kurs mot midten av bukten. Kommandørkaptein Iver Huitfeldt på sitt 94-kanoners linjeskip "Dannebrog" sammen med "Mars" var først ut, men i sørlig retning. De andre dansk-norske linjeskipene fra den østlige gruppen, inkludert storskipet "Fredericus IV", fulgte Huitfeldts eksempel, så de ble liggende i slagorden midt i bukten med stevnene vendt sørover.
Wachtmeister hadde lagt kursen mot sørvest i "kjølvannsorden" i den hensikt å stormet inn i ankerplassen som i søndre del av bukten. Men så snart han så "Dannebrog" og flere andre dansk-norske skip i ferd med å krysse mot midten av Køge bukt, måtte han vende flåten i nordlig kurs mot Amager. Han ville tilintetgjøre den sårbare dansk-norske flåten og ville ikke la den slippe unna eller risikere å komme for langt inn i bukten. Men vendingen reddet den dansk-norske flåten, som nå hadde fått tid til å danne en linje. Dessuten ble hans plan om å ødelegge eskadren som hadde fremtvunget vendingen, ødelagt av en uventet hendelse.
"Dannebrog" ble gjenstand for en voldsom bredsidebeskytning fra hele den forreste delen av den svenske linjen, deretter også fra senteret, medregnet alle de fem tredekkers linjeskipene. Men allerede etter at bare fem-seks skudd var avfyrt, kom akterskipet i brann. Huitfeldt var kommet opp i le og hadde sterk vind mot sitt skip. Det er uvisst om det var svensk ild eller gnister og glør fra kruttladningene i kanonene som antente akterskipet øverst oppe. På grunn av den kraftige vinden kom brannen fort ut av kontroll, og den flammet først opp ved mesanmasten. Til tross for dette kjempet Huitfeldt og hans mannskap med dødsforakt og klarte å avfyre hele tre bredsider mot svenskene. Etter at skipet kom i brann hadde Huitfeldt kastet anker. Hensikten med denne handlingen er omdiskutert, men trolig ville han unngå å komme i ukontrollert drift inn mot den dansk-norske linjen. Et linjeskip av denne størrelsen kunne ha minst tre større ankre.
Ikke lenge etter sto hele skipet i lys lue, og øyenvitnene, blant dem matrosen Trosner, så hvordan noen av mannskapet trengte seg ut på baugsprydet. Men også dette tok fyr, så folkene måtte kaste seg i vannet. Mindre enn halvannen time etter at brannen oppsto eksploderte "Dannebrog" så bare småbiter var tilbake. Over 550 mann omkom.
Det brennende krigsskipet hindret svenskene fra å fortsette vestover, og i den sterke vinden nærmet de seg Amagers sørlige ende og det grunne farvannet utenfor. Wachtmeister forsto faren og vendte straks om avantgarden og senteret, men arrieregarden kom for nær grunnen. Admiralskipet "Tre Kronor" og schoutbynachtskipet "Princessa Ulrika" klarte ikke å vende fort nok og grunnstøtte hardt.
Wachtmeister vendte om i sørlig retning og stoppet opp kl. 17 om ettermiddagen, men så da at den overmektige dansk-norske flåten hadde stilt seg opp i en intakt kjølvannsorden. Dessuten blåste det nå opp, slik at en ordnet sjøstrid ikke lenger var mulig – kanonportene på underste kanondekk kunne ikke åpnes i så grov sjø. Han måtte derfor avstå fra et angrepet som kunne gå galt, og han la flåten for anker nordøst for Stevns.
Gyldenløve så dette og trakk deretter sin flåte tilbake til ankerplassen, men nå enda lengre mot nord inne i bukten. Han vil gjenoppta kampen når været hadde roet seg og ga skipssjefene ordre om å forberede seg for ny strid.
Etterspillet.
Været forble dårlig i dagene som fulgte, og begge flåter måtte fremdeles bli liggende for anker. De to grunnstøtte linjeskipene "Princessa Ulrika" på 84 stykker og "Tre Kronor", en tredekker på 96 stykker, var ikke til rikke av grunnen, til tross for kraftig innsats. Wachtmeister så seg derfor nødt til å ødelegge dem etter å ha satt besetningene i båter over til Landskrona.
Men en uventet gevinst dukket opp den 6. oktober. Ved å ankre opp ved Stevns ble den svenske flåten liggende midt i en sterk sørlig strøm. Det førte til at en dansk flåte på 20 transportskip, eskortert av fregattene "Ørnen" og "Flyvende Abe" uforvarende kom rett inn i den svenske orlogsflåten. Det brøt ut hard strid, men ved å seile kloss inntil land mot Præstø red klarte transportflåten med eskorten å komme seg gjennom, med unntak av 5 skip som gikk på grunn. Eskorten klarte på et vis å redde transportflåten i sikkerhet i Præstø. De som skipene som gikk på grunn ble tatt av svenskene.
Gyldenløve lettet anker og kunne nå overta ankerplassen ved Stevns, som svenskene hadde forlatt i forfølgelsen av transportflåten. Været hadde roet seg så det nå var mulig å gjenoppta sjøslaget, men Wachtmeister hadde sett hvor sterk den dansk-norske flåten var med sine 46 skip mot bare 28 i hans flåte. Han kunne ikke håpe på å vinne over en overlegen motstander i trange og ukjente farvann. Derfor besluttet han heller å blokkere troppetransporten fra Danzig, som imidlertid på dette tidspunkt var kansellert.
7. oktober satte Wachtmeister derfor kursen ut på åpen sjø. Gyldenløve tok umiddelbart opp forfølgelsen, og i to dager manøvrerte begge flåter i slagorden, klare til kamp, men Wachtmeister holdt seg i lovart og avverget derved et dansk-norsk angrep. Først om ettermiddagen den 8. oktober hadde Wachtmeister kommet seg forbi Falsterbo og kunne ankre opp ved Ystad. Gyldenløve stoppet ved Falsterbo og besluttet seg å holde krigsråd, siden han nå antok at et svensk angrep var i vente.
Med en mannskapsmangel på 2000 mann, og med 15 % av de gjenværende ibesetningene syke, var Gyldenløve ikke i stand til å utkjempe langvarige sjøslag. Dessuten nærmet høsten seg med nye stormer. Å krysse etter den svenske flåten var på grensen til det umulige, når stridsevnen allerede var sterkt redusert. Gyldenløve vendte derfor tilbake til København.
Da Wachtmeister fikk meldingen om at Gyldenløve var vendt tilbake til København, mente han å ha utført sitt oppdrag, som var å hindre overføring av de russiske styrkene som kunne ha gjort en ny invasjon i Skåne mulig. Men han hadde lidd et strategisk nederlag, for han hadde ikke klart å utnytte den store sjansen som hadde oppstått fordi Iver Huitfeldt på Dannebrog hadde forpurret hans plan ved sin manøvrering og tapperhet. Wachtmeister dro få dager senere tilbake til Karlskrona.
Kilder.
Køge bukt


Gyda Torkelsdatter.
Gyda Torkelsdatter ("Gyða Þorkelsdóttir") var datter av Torkel Styrbjørnsson som igjen var sønn av Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter (som ble gift for tredje gang med Olav Tryggvasson av Norge). Styrbjørn Sterke var en svensk sagnkonge, etter sigende nevø av den svenske kongen Erik Seiersæl, som erobret Jomsborg, og siden inngikk en dynastisk allianse med den danske kongen Harald Blåtann ved å gifte seg med dennes datter Tyra. Danskekongen giftet seg likeledes med Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter.
Det er mulig at slektskapet med de svenske og de danske kongehusene kan være en senere oppfinnelse, en diktning for å øke Gydas høviske ætt og gi hennes sønner et krav på kongelig blod. Gyda var høyst sannsynlig ei datter av Torkel, men hennes fars kongelig forbindelse må betraktes som ubevist.
I 1019, i henhold til "Den angelsaksiske krønike", giftet Gyda seg med den anglesaksiske adelsmannen Godwin av Wessex, antagelig hans andre hustru. Hans første hustru skal også ha vært en dansk prinsesse. Gyda og Godwin fikk flere barn sammen og blant disse ble fem sønner jarler ved en tid eller annet, tre av dem var jarler i 1066. Blant deres barn var Harald Godwinsson, konge av England, og Toste Godwinson. Brødrene møtte hverandre senere i slaget ved Stamford Bridge hvor Toste falt. Tostes sønn dro til Norge og ble inngift i det norske kongehuset. Deres eldste datter var Edith av Wessex, dronning av England, gift med Edvard Bekjenneren.
Etter slaget ved Hastings bønnfalt Gyda uten hell til vinneren og erobreren av England, Vilhelm Bastarden, om at liket av hennes sønn Harold skulle bli utlevert til henne. Fire av hennes sønner ble drept i to påfølgende slag innen noen dager; Toste ved Stamford Bridge og Harold, Gyrth og Leofwine ved Hastings. Hennes yngste og eneste overlevende sønn Wulnoth levde bortimot hele livet i bedagelig fangenskap i Normandie inntil Vilhelm døde i 1087. Kun hennes eldste datter dronning Edith (død 1075) hadde fortsatt en del makt, dog minimal, som enke etter Edvard Bekjenneren.
I henhold til "Den angelsaksiske krønike" forlot Gyda England etter den normanniske erobringen sammen med enkene og familiene til andre prominente angelsaksere. Antagelig var det lite håp å bli England etter at alle eiendommer som hennes familie hadde var blitt konfiskert av normannerne. Det er lite som kjennes om Gydas liv etter dette. Antagelig dro hun til Danmark hvor hun hadde slektninger.


Gyrid Olavsdatter.
Gyrid Olavsdatter var ei svensk kvinne som etter tradisjonen var av kongelig blod. Hennes far var Olav Bjørnsson, bror av Erik Seiersæl, som han var samkonge med før han døde. Hun var søster av Styrbjørn Sterke. Etter at Styrbjørn ble uvenner med sin onkel og dro i landflyktighet forlot også hun landet. Da Styrbjørn inngikk i en dynastisk forbindelse med den aldrende danske kongen Harald Blåtann rundt 985 ved å gifte seg med dennes datter Tyra Haraldsdatter ble likeledes Gyrid gift med danskekongen.
Antagelig var det ikke noe heldig gifte for Gyrids vedkommende. Danskekongen var en gammel mann og døde sannsynligvis kort tid etter. Hans sønn Svein Tjugeskjegg hadde neppe noe til overs for farens siste gifte, og broren Styrbjørn døde også kort tid etter at hun ble gift i et slag ved Fyrisvall mot onkelen Erik Seiersæl. Hva som siden skjedde med Gyrid er ukjent.


«Dannebroge».
«Dannebroge» var et dansk-norsk linjeskip som ble sjøsatt i 1692, fartøyet var oppkalt etter Dannebrogordenen. «Dannebroge» ble skutt i brann, eksploderte og sank under Slaget i Køge bukt den 4. oktober 1710.
Byggingen.
I 1690 hadde den nye byggmester for orlogsflåten, Henrik Span, overtatt etter Francis Sheldon og startet en massiv omstilling av infrastrukturen for skipsbyggeriet, som en utbygging av Københavns havn og et nytt verft, Nyholm, var anlagt på Refshalen øst for flåtens daværende havn. Det nye verftet kunne bygge større skip enn det gamle verftet på Bremerholm og fikk etter hvert tre beddinger. I 1691 la Span fram skipstegningen av et nytt linjeskip med to dekk for kong Christian V av Danmark-Norge. Skipstegningen, som er bevart til i dag, viste et stort skip hvor "bakken" hadde fire kanonporter forover og 9 kanonporter på "skansen", der halvdekket og hyttedekket lå sammen med 6 skyteskår på hver side. Konstruksjonen var en mellomting mellom to- og tredekker siden det artillerimessige var tillagt stor vekt på grunnlag av erfaringer fra Den Skånske krig.
Kongen godkjente skipstegningen, og allerede den 6. oktober 1692 var orlogsskipet sjøsatt som det første fra Bradbænken på Nyholm. Det var Henrik Spans første, større prosjekt. Det var inspirert av nederlandsk byggemåte med bred, V-formet bunnstokk, men også av erfaringer fra den forrige krigen der generaladmiral Niels Juel hadde klaget over dårlige seilegenskaper og for mange kanoner på orlogsskipene i forhold til størrelsen. Det var et kompromiss mellom gode seilegenskaper, bestykning og størrelse, og kunne ansees som et av de første med dansk særpreg istedenfor etter kun engelsk, nederlandsk eller fransk type.
Span hadde likevel hjelp fra en dyktig og kyndig huslærer, Ole Judichær, som var med under byggingen. Han ble derfor i visse kilder ansett som bygger av "Dannebroge", mens hans funksjon egentlig var som læremester. Kort etter sjøsettningen ble Judichær utnevnt til fabrikkmester som i dag tilsvarer skipskonstruktør.
"Dannebroge"s øde.
Den 4. oktober 1710, ved Slaget i Køge bukt under Elleveårskrigen 1709-1720, som var den dansk-norsk-svenske delen av Store nordiske krig, seilte orlogsskipet under kommandør Ivar Huitfeldts kommando. Huitfeldt var en dyktig sjøoffiser av norsk opprinnelse. Det hersket usikkerhet om de dansk-norske krigsskipenes posisjoner og bevegelser, men det synes i dag klart at "Dannebroge" lå i den østlige delen av ankerplassen nær Køge bukts sørlige strender og det ser ut til at skipet hadde en gunstig posisjon for rask deployering.
Hvordan "Dannebroge" kom til sitt siste hvilested, er heller ikke mulig å vite med sikkerhet fordi eksplosjonen som skjedde midt i Køge bukt ikke er mulig å stedfeste. Opplysningen om at Huitfeldt hadde kastet anker er møtt med skepsis av visse historikere som kom til at skipet hadde forblitt på ankerplassen til det eksploderte. Men på et stort linjeskip er det flere ankre av ulike størrelse, blant dem tre større, og som Niels Danielsen Trosner opplyser i sin dagsbok, var bare ett anker med tau kappet for å få skipet under seil.
En myte i ettertiden, spesielt i norske omtaler av "Dannebroge"s skjebne, er at besetningen bestod av en stor majoritet nordmenn, men dette er ettertrykkelig motbevist gjennom en gransking av mannskapslisten for skipet. Interessant nok var mannskapet vanligvis 680 mann, og var speilbilde av befolkningen i hele Danmark-Norge, medregnet de tyske hertugdømmer som Slesvig. Rundt en tredjedel eller mindre var nordmenn. Sykdom hadde i forveien redusert mannskapet til rundt 550 mann, og ettersom det er kjent at de norske matrosene var ekstra utsatt for sykdommer, spesielt hvis de var tvangsutskrevet i Norge, kan det ha vært færre nordmenn ombord.
Vraket etter "Dannebroge".
"Dannebroge" hadde 94 verdifulle kanoner ombord og i 1714 og 1739 ble det berget flere kanoner fra vraket på bunnen av Køge bukt før posisjonen forsvant i glemsel. Først i 1872, etter en stormflo, ble vraket som allerede ved eksplosjonen var sønderknust, gjenoppdaget. Året etter kunne de lokale fiskere dykke ned på det. To år senere tok bergingsselskapet Svitzers Bjærgnings-Entreprise opp flere, tyngre kanoner. Flere av disse var svært gamle som 14 punds «Gamle Konger» fra 1603 til 1607.
I 1980-årene ble det foretatt nye undersøkelser av vraket, men ennå den dag i dag er ikke vraket grundig utforsket ettersom det er svært ødelagt av brann og eksplosjon. Det er likevel håp om å kunne få bekreftet vrakets identitet blant annet ved hjelp av konstruksjonstegningene (som fortsatt finnes) og det spesielle akterspeilet med dekorasjoner.


Den islamistiske rettsunion.
Den islamistiske rettsunion er det den islamske geriljaen i Somalia kaller seg. Det er en gruppe islamske ledere som har et felles domstolssystem med sjeik Sharif Ahmed som den øverste lederen. De fikk i 2006 kontroll over hovedstaden Mogadishu, samt de viktige byene Johwar, Kismayo, Beletweyne, Dusa Mareb, Hobyo, samt mange andre mindre byer.


Goliatfeltet.
Goliatfeltet er et olje- og gassfelt på Tromsøflaket 85 km nordvest for Hammerfest. Funnet ble gjort høsten 2000 da Norsk Agip som operatør fant og testet olje ved bruk av den halvt nedsenkbare plattformen Transocean Arctic. Et år senere foretok West Alpha en ny boring og denne gang testet brønnen positivt for både olje og gass. Eni Norge overtok operatørrollen fra 1. januar 2004 og den 9. januar 2006 fullførte Eirik Raude nok en boring med testing av oljen og gassen. Foreløpige reserveestimat er på 27,5 MSm³ olje.
Goliat er lokalisert i blokkene 7122/7 og 7122/8, samt deler av blokkene 7122/9, 7122/10, 7122/11 og 7123/7. Utvinningstillatelse 229 ble tildelt i 1997, mens utvinningstillatelse 229B ble tildelt i 2007. Kun en liten del av Goliat ligger i utvinningstillatelse 229B. Norske Agip (nå Eni) ble tilbudt operatørskapet i 229 i 1997 med SDØE, Phillips Petroleum Company Norge, Enterprise Oil Norge og Neste Petroleum som deltagere. Siden tildelingen i 1997 har det vært flere endringer på deltagersiden i lisensene og i dag er det kun to deltagere i lisens 229 og 229B, Eni (operatør) med 65 % og StatoilHydro med 35 % i de to lisensene.
Goliat regnes som det første oljefunnet på Tromsøflaket. Tidligere er Snøhvit avdekket, men dette er hovedsakelig et gassfelt og det er usikkert om den tynne oljesonen under gassen kommer til å bli produsert. Funnet av Goliat kan være med på å gjøre det økonomisk forsvarlig å produsere olje også fra Snøhvitfeltet gjennom et samarbeid mellom de to feltene.
Funnet har vakt stor interesse både på grunn av glede for økte investeringer i regionen og dermed flere arbeidsplasser, men også på grunn av frykt for å være skadelig for de rike fiskeressursene i området.
Utbyggingen.
Feltet skal bygges ut med en flytende sirkulær produksjons-, lagring- og losseinnretning (Engelsk "floating production storage and offloading platform" – forkortet FPSO) av typen Sevan 1000 og med åtte undervannsrammer med mulighet for til sammen 32 brønner. 22 av de 32 brønnen planlegges benyttet i første omgang, mens de resterende ti brønnene planlegges boret senere for å opprettholde produksjonen. Brønnene som skal bores først er elleve oljeprodusenter, ni vanninjektorer og to gassinjektorer. Produsert olje og gass føres i rørledning fra undervannsanleggene til FPSO-en hvor oljen blir prosessert, stabilisert og lagret, mens gass føres tilbake til brønnrammene i rørledninger og injiseres i injeksjonsbrønnene. FPSO-en har en lagringskapasitet på 151 000 m³ med olje. Oljen skal lastes direkte fra FPSO-en til tankskip som frakter oljen videre til et raffineri. Gassen må i første omgang pumpes tilbake i reservoaret da det ikke er ledig kapasitet på Snøhvit, men lisensen planlegger å produsere gassen på et senere tidspunkt når eksportløsninger er klare. Det er ikke boreanlegg på plattformen.
De to reservoarsonene på Goliat, Realgrunnen (700-800 m dybde under sjøbunnen) og Kobbe (1450-1600 m dybde under sjøbunnen), inneholder både olje og gass. Goliat er planlagt med en levetid på 15 år, men er prosjektert for 30 år. Det er mulige tilleggsressurser i området som kan forlenge levetiden. Erfaring fra andre felt i drift taler også for at levetiden kan bli lenger.
Havdypet på Goliat varierer mellom 320 og 420 m.
Skroget.
Skroget består av et sylinderformet dobbelskrog av type Sevanplattform. Utsiden av skroget er dobbelt i samsvar med MARPOL-reglene, og har 20 ballasttanker rundt omkretsen. Utvendig har skroget en diameter på 96 m (nederst), 90m (mesteparten av skroget under vann), 102 m (ved havnivå), og 107 m (ved dekket). Skroget har et sentralt rør i midten med 10 lagertanker mellom denne og de utvendige ballasttankene.
Forankringslinene består en blanding av stålkjetting og polyestertau. Hver line er knyttet opp mot et sugeanker på havbunnen. Ved skroget er det kjetting som er festet til skroget med kjettingstoppere. Videre er det polyesterfiber det meste av lengden. På bunnen vil det være en bunnkjetting av stål. Undervannsbøyer brukes for å holde polyestertauene klar av sjøbunnen. Det er første gang på norsk sokkel at en skal bruke polyestertau på en produksjonsinnretning.
Strømforsyning.
For å redusere utslipp av klimagasser fra plattformen, vil strømbehovet på Goliat delvis bli dekket av elektrisitet fra land via en 100 km lang sjøkabel som maksimalt kan overføre 60 MW. I tillegg vil innretningen være utstyrt med en tradisjonell gassturbindrevet generator. Dette vil sikre tilstrekkelig strøm selv om ett system faller ut.
Boring og brønnkontroll.
De 22 brønnene bores og kompletteres fra en flyttbar halvt nedsenkbar plattform med oppstart i 2011. Plattformen vil ligge kontinuerlig på lokasjon bortsett fra avbrekk under installasjon av havbunnsutstyr.
Eni vil bore de enkleste brønnene først og deretter de mer kompliserte.
Før den første produksjonsbrønnen bores, skal det bores fire pilothull for å redusere usikkerheter med hensyn til grunn gass og reservoarene. Disse brønnene vil bidra til å redusere risikoen for ustabilitet i brønnene og sannsynligheten for en utblåsning.
Undervannsanlegget.
Undervannsanlegget består av åtte bunnrammer. Fire rammer er til produksjon med totalt 11 produksjonsbrønner, tre rammer er til vanninjeksjon med totalt ni brønner og en ramme med to brønner er for for gassinjeksjon.
Hver av rammene inneholder minst en ledig brønnslisse for framtidige brønner. I tillegg vil det være mulig å koble til nye brønnrammer dersom det gjøres framtidige funn i nærheten.
Hydrokarbonførende rør fra brønnrammene skal utstyres med elektrisk oppvarming for å forhindre voks- og hydratdannelse.
Stigerørene skal utstyres med automatiske avstengingsventiler på sjøbunnen. I en krisestiuasjon kan en da stenges av gassen før den når plattformen.
Løsningen er tilrettelagt med muligheter for framtidig tilkobling av nye funn i området, både med hensyn til levetid og kapasitet.
Utforming av prosessanlegget.
Gjennom prosessanlegget blir brønnstrømmen først skilt gjennom en to-trinns separasjon til olje, gass og formasjonsvann.
Oljen føres så videre gjennom et to-trinns avsaltingsanlegg der gjenværende vann og salt blir skilt fra oljen. Deretter sendes oljen til lagring i lagertankene. Oljen blir ved jevne tidspunkter hentet av tankskip. Tankskipet legger seg til omlag 100m fra FPSO-en ved hjelp av dynamisk posisjonering. Det kobles en slange mellom FPSO-en og tankskipet som festes i begge ender. Overføringen av oljen skjer så fra FPSO-en til tankskipet via slanger inntil tankskipet har fylt opp sine tanker. En kobler så fra igjen og tankskipet frakter oljen til et raffineri. Til et nytt tankskip ankommer lagres oljen i lagertankene på FPSO-en. Direkte lasting fra en fast oppankret innretning uten trosse mellom fartøy og innretning er nytt på norsk sokkel, men er i prinsippet utprøvd på britisk side av Nordsjøen og andre steder i verden.
Den separerte gassen blir komprimert gjennom tre trinn. Etter første trinn tas det ut noe gass til drivstoff, og etter andre trinns kompresjon tas det ut noe gass av til gassløft. Hovedmengden av gass komprimeres ytterligere og injiseres i reservoaret.
Formasjonsvannet som skilles ut føres til et renseanlegg for produsert vann. Her vil rester av olje bli skilt fra vannet. Vannet reinjiseres i reservoaret som trykkstøtte. Ved vanlig operasjon vil det være reinjeksjonskapasitet for alt produsert vann. Vannet bidrar da til at en kan få ut mer olje fra reservoaret. Det vil også være mulighet for injeksjon av sjøvann i reservoaret, for ytterligere å øke produksjonen.
Innebyggingen av prosessanlegget er imidlertid et sentralt særtrekk ved løsningen for Goliat. Mulige ulemper knyttet til dette vil imidlertid være fare for forhøyet eksplosjonstrykk ved en antent hydrokarbonlekkasje. Det vil bli installert vegger med ventilasjonsspalter som kan avlaste trykk ved en eventuell eksplosjon.
Fakkelsystemet består av et høytrykkssystem, et lavtrykkssystem og et atmosfærisk ventilasjonssystem. Både høytrykkssystemet og lavtrykksystemet er lukkede systemer som normalt medfører at gass gjenvinnes ved å ledes inn på kompressorene for rekompresjon av gassen. Fakkelen med brenning av gass skal bare brukes i nødstilfeller.
Klimatilpassing for arbeidsmiljøet.
Utformingen av dekket og innbyggingen av arbeidsplassene er utviklet for klimaforholdene på Tromsøflaket. Det kalde klimaet vil føre til større behov for beskyttelse mot frysing – vinterisering enn det som er vanlig på norsk sokkel.
Som følge av klimaet (som kulde, snø, mangel på dagslys) har en valgt å bygge inn prosessanlegget med vegger og tak for å bedre arbeidsmiljøet. Ytterveggene vil hindre vind og nedbør fra å komme inn. Dette gir arbeidsmiljøgevinster, mens en negativ effekt er muligheten for høyere eksplosjonstrykk ved en antent gasslekkasje.
Analyser gir lite ising mer enn 15 meter over havnivået fordi det sjelden er kombinasjoner av lave temperaturer sammen med værforhold som gir mye sjøsprøyt. Hendelser med ising fra sjøsprøyt vil derfor være relativt sjeldne. Den store høyden på plattformen gjør at en vil få mindre problemer med ising enn med en konvensjonell skipsformet FPSO og mindre fartøyer.
På områder hvor det er åpent på grunn behov for samhandling utenfra som ved helikopterdekk, livbåter, kranoperasjoner og oljelasting fra fartøyer, vil det bli lagt inn varme i golvene.
Forebygging av forurensing.
Risikoanalysene viser at løsningen tilfredsstille de akseptkriteriene som Eni har etablerte for miljørisiko (restitusjonstider).
Risikoanalysene har konkludert med at den største bidragsyteren til miljørisiko er utblåsninger i forbindelse med boring, komplettering og brønnintervensjoner. Sannsynligheten for en utblåsning som følge av underbalanse i brønnen er liten, men ikke umulig. Sannsynlighet for tap av borevæske ved boring av brønnene vurderes noe høyere, men fremdeles godt innenfor akseptkriteriene. Dersom en får en utblåsning, er det viktig å kunne iverksette tiltak raskt for å drepe av brønnen, og å starte boring av avlastningsbrønn(er).
Andre bidragsytere til risiko for akutte utslipp er lekkasjer fra brønnrammer, rørledninger og stigerør, lekkasjer som følge av kollisjoner og lekkasjer i forbindelse med losseoperasjoner til skip. Kollisjonsrisikoen er vurdert til å være størst i forbindelse med lossing av olje til tankskip. Det er iverksatt tiltak for å redusere sannsynlighetene.
Forurensning til sjø som følge av lekkasjer fra prosessanlegget er vurdert som liten som følge av at dreneringssystemet på innretningen vil ha stor kapasitet for å samle opp lekkasjer i anlegget samt en viss mengde brannvann.
Bore- og kompletteringsoperasjonene på Goliat planlegges gjennomført med miljøvennlige kjemikalier. Boreprogrammet er laget for å sikre god brønnintegritet og å redusere mengden utboret kaks (jord og stein). Kakset fra topphullet planlegges etterlatt på havbunnen. Borekakset som er dypere enn topphullet og som kan inneholde hydrokarboner vil bli ført til land, og håndtert der.
Den halvt nedsenkbare boreplattformen er utstyrt for automatisk håndtering av borekaks til båter for videresending til land. Overføringen fra plattformen til båtene skjer gjennom slanger.
Utslipp skal kun bestå av PLONOR kjemikalier.
Driftsorganisasjon.
Driftsorganisasjonen for Goliat er foreslått lagt til Hammerfest. Totalt er det planlagt med 25-35 personer på land, mens det på innretningen planlegges med 90-120 personer fordelt på tre skift. Forsynings- og helikopterbase er lagt til Hammerfestområdet. Eni tilstreber at ansatte og leverandører i størst mulig grad bor i landsdelen.
Det er 120 enelugarer på plattformen.


Bjørnsund fyr.
Bjørnsund fyr på Bjørnsund i Fræna kommune i Møre og Romsdal var bemannet frem til 1994. Det har vært fredet siden 2000. Fyret ble opprettet i 1871. Lyktens høyde over havet er 26 meter, lysstyrken 16 200 candela og rekkevidden 15 nautiske mil. Fyret er viktig i forbindelse med skipsfarten over Hustadvika. I 1957 ble det opprettet radiofyr, som ble erstattet av radarfyr i 1977. Tyfon har vært tilgjengelig siden 1959 og erstattet et gammel tåkehorn fra 1918.


Intoleranse.
Intoleranse (medisinsk).
Svekket motstand mot enkelte typer medisiner, forhold i naturen "(f. eks. pollen)", eller matvarer "(f. eks. cøliaki)". Fellesbetegnelse på medisinsk intoleranse er allergi.
Intoleranse (mekanisk).
Overskridelse av en gjenstands tillatte avvik fra en nominell størrelse, der avviket vil føre til mekanisk sammenbrudd.
Intoleranse (sosialt).
Mangel på overbærenhet og frisinn overfor annerledes personer "(tenkende eller utøvende)".
Intoleranse er gjerne et produkt av en samfunnsmessig struktur bygd opp etter kollektivistiske prinsipper, men kan også være personlig og psykisk betinget.
Personlig betinget intoleranse vil normalt ikke føre til ulemper for andre enn de personer som er involvert, mens samfunnsmessig intoleranse fører til undertrykking og/eller hets både av grupper av mennesker og enkeltmennesker.
Intolerante samfunn vil være sterkt regelstyrte, etter forordninger bestemt av den herskende politiske ledelse. Klassiske eksempler på intolerante samfunn er nazismen på 1930- og 1940-tallet, kommunistiske samfunn, og sterkt religiøse samfunn "(kibbutzer i Israel og islamittiske stater)".
Det motsatte av sosial intoleranse er toleranse, frisinn og liberalisme.


Pioneer 10.
Datafremstilt bilde av Pioneer underveis
Pioneer 10 var det første romfartøyet som er blitt sendt gjennom asteroidebeltet. Det var også det første romfartøyet til å direkte observere Jupiter. Det var skutt opp 2. mars 1972 fra Cape Canaveral Air Force Station Launch Complex 36A
Avstand fra Jorden.
Frem til 17. februar 1998 var Pioneer 10 det fjerneste objekt laget av mennesker. Denne datoen overtok Voyager 1 den rollen. Den 1. februar 2003 var Pioneer 10 hele 82,19 astronomiske enheter, 12,30 milliarder kilometer fra Solen eller 0,03 prosent av avstanden til nærmeste stjerne.
Sporing.
Det siste signalet fra Pioneer 10 ble oppfanget av Jet Propulsion Laboratory sitt Deep Space Network 23. januar 2003. De tre siste lytteforsøkene – 14. juli 2002, 5. desember 2002 og altså 22.-23. januar 2003 – kunne en på Jorden bare så vidt registrere et svært svakt signal i radioantennene. Signalene en mottok var rene bærebølger, uten noe telemetri. Siste gang NASA noengang mottok telemetri og data fra Pioneer 10, var 27. april 2002. Det er ingen planer om å gjøre nye forsøk på å oppnå kontakt med Pioneer 10.
Romsonden fortsetter mot stjernen Aldebaran i konstellasjonen Tyren. Det vil ta den 2 millioner år å komme dit.


Pioneer 11.
Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.
Romfartøyet ble sendt ut fra Cape Canaveral den 5. april 1973.


Visuelt spektrum.
Det visuelle spektrum er den delen av det elektromagnetiske spektrum som vårt øye kan oppfatte. Det er ingen klar grense på hva som er synlig lys, Normalt er dette bølgelengder på ca. 400 nm til ca. 700 nm, mens hos noen
kan dette være bølgelengder på 380 til 780 nm.
Enkel fargelære.
Menneskes øye har maksimum respons i den grønne delen av spekteret, rundt 555 nm.
Spekteret inneholder ikke alle fargene som øye kan se, det inkluderer blant annet ikke brunt og rosa.
Disse fargene har begge basisfargen rød, men oppfattes som andre farger på grunn av annen lysstyrke.


Hilde Brunsvik.
Hilde Brunsvik (født 5. mars 1959) er en norsk forfatter.
Etter debuten med novellesamlinga "Fiskens ansikt" ble hun av enkelte kritikere karakterisert som en «nyromantisk» forfatter.


137 (tall).
137 ("hundreogtrettisju") er det naturlige tallet som kommer etter 136 og kommer før 138.
137 er CXXXVII i romertall.
137 er det 33. primtallet.


Henrik Hovland.
Henrik Hovland (født 6. juli 1965) er en norsk forfatter og journalist.
Hovland vokste opp i Drammen i Buskerud. Han har en allsidig yrkeserfaring, blant annet fra konfliktområder i flere land. Han har utdannelse som tømmerhogger og jobbet som reiseleder i Syden, dekksgutt i Alaska og anleggsarbeider i USA. Han studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo en periode i 1986 og var også soldat i den franske fremmedlegionen. Hovland har dessuten arbeidet som sikkerhetsvakt, etterforsker for FNs Sannhetskommisjon i Guatemala, privat etterforsker i Amazonas, valgobservatør i Zimbabwe, Peru og Guatemala og krigsreporter på Balkan, i Mellom-Amerika og Irak.
Både debutboka, novellesamlingen "Hvit mann" fra 1989, og gjennombruddsromanen "Amputasjon" fra 2001 bygger på forfatterens erfaringer med krig og vakte en viss debatt på grunn av sine rå skildringer. Forfatteren har også utgitt lett humoristiske barnebøker med eksistensielle temaer.
Henrik Hovland har deltatt i flere offentlige debatter: han har kritisert kvinnedominansen i forlagenes barnebokredaksjoner, anklaget norske bistandsorganisasjoner for å ha ideologiske skylapper og mangle kunnskap om landene der de opererer, og han har vært kritisk til organiseringen av det norske forsvaret, og har tatt til orde for modernisering.


Arne Mo.
Arne Mo (født 23. november 1960) er en norsk forfatter fra Mo i Ørsta som bor i Vågå.
Fra han var ferdig med ungdomsskolen, har han vært på selfangst nesten hvert år, først da han var 20 begynte han på videregående skole. Livet på selfangst dannet bakgrunn for hans debutroman. Hans andre lidenskap er hanggliding, og det danner bakgrunn for romanen "Skywayman". Han har også gitt ut en CD, "Redd", med oversatt tekster av den amerikanske blues/songwriter-legenden Ted Hawkins.


Alexander Brenning.
Alexander Brenning er et forfatterpseudonym for Tor Sæther (født 18. januar 1944 i Haugesund).
De tre første romanene fra Alexander Brenning utgjør en trilogi. Trilogien vakte stort oppstyr og mye debatt, både på grunn av spenningen med forfatterens identitet, og på grunn av hovedpersonens hemningsløse kjønnsdrift.


Marianne Fastvold.
Marianne Fastvold (født 29. juni 1951), oppvokst på Haslum, examen artium ved Nadderud Gymnas, er en norsk forfatter. Fastvold er utdannet jurist, og har i tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap skrevet en rekke avhandlinger om privatrettslige emner, særlig kvinnerett.
Av romanene hennes er det "Død som en dronte" som har fått størst oppmerksomhet. Den er dramatisert for radio av Gunnar Germundson, og er oversatt til blant annet tysk og latvisk.
Fastvold er i dag bosatt på Nesodden.


Marit Ihle.
Marit Ihle (født 11. desember 1954, død 13. september 2010) var en norsk forfatter (nynorsk), utdannet ved Skrivekunstakademiet. Hun var prestedatter, født i Sunnfjord, oppvokst på Voss og i Alversund. Marit Ihle var opprinnelig utdannet og hadde lang yrkespraktis som førskolelærer, ofte i deltidstilling for å få tid til kunstnerisk virksomhet. De siste årene av sitt liv bodde hun på Fedje, og fullførte sitt siste bokmanuskript i sykehussengen på Voss, bare dager før hun døde etter lang tids sykdom.
I de to sammenhengende romanene skildrer hun jenteoppvekst i et religiøst miljø på Vestlandet på en frisk og morsom måte.


Den kaledonske fjellkjede.
a>. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i orange. Omliggende hav i blått.
Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp.
Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i devontiden. Den er oppkalt etter Caledonia som er latinsk for Skottland, hvor det er en rest av fjellkjeden. Fjellkjeden dekker fortsatt store deler av Svalbard, Skottland, Norge og østkysten av USA. Omtrent 2/3 av Norges berggrunn omfattes av Den kaledonske fjellkjeden, som strekker seg inn i Sverige og Finland.
"Den kaledonske fjellkjedefolding" (orogenese) oppstod i devontiden for mer enn 400 millioner år siden, ved at platen bestående av «Grønland og Nord-Amerika» (Laurentia) beveget seg mot «Vest-Europa og Skandinavia» (Baltika). Det mellomliggende Iapetushavet lukket seg helt som ledd i en wilsonsyklus, platene ble skjøvet sammen og dannet en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie. Fjellkjedefoldingen presset det gamle grunnfjellet nedover og brakte eldre havbunnskorpe østover og la dette på toppen som skyvedekker.
Det startet i perioden silur, men den var på sitt mest imponerende de første 10-20 mill. årene av perioden devon. Da var den 6 000 km lang, over 100 km bred og trolig på høyde med dagens Himalaya, dette på grunn av at fjellet som er synlig i dag har vært på stort dyp. Bare 50 mill. år etter kollisjonen var fjellkjeden nedslitt av erosjon.
Den nåværende fjellkjeden på Den skandinaviske halvøy består delvis av bergarter fra Den kaledonske fjellkjede, men er oppstått i langt nyere tid. Den nye fjellkjedehevningen startet i paleogen og pågår kanskje fortsatt.
Kaledonske dekker i Norge.
Da litosfæreplatene støtte sammen ble de lette landskorpene på hver side av havet blitt forskjøvet og foldet når man kommer utover fra sentralsonen. "Dekker" og "skyveflak" opptrer langs hele den kaledonske foldesonen fra Jæren i sørvest til Tana i nordøst. Bergarter av ulik men avgrenset alder (kambrium-devon) er skjøvet stedvis noen hundre kilometer, og siden slitt ned. I Norge gir dette soner av ulikt skyvedekke hvor de nedre dekker øst i Hemsedal, Valdres, Oppland, Hedmark, Jämtland og Härjedalen er eldst, med mye hard sandstein. Midt i fjellkjeden har noen steder havbunnsskorpe blitt foldet opp, andre steder er opprinnelig grunnfjell skjøvet oppover – som i Jotunheimen. Dekkene vestover blir gradvis yngre til øverste dekkserie som er fra ordovicium og silur i Trøndelag, Nordland og Troms. Helt i vest har noen små deler av fjellkjeden vært oversvømmet i devon og er dekekt av sedimentære bassenglag, først og fremst i et stort felt i Nordfjord.
Øst for foldesonen ligger mer eller mindre upåvirket, opprinnelig (stedegent) grunnfjell som er 2 700 – 900 millioner år gammelt. Norske områder som ikke har kaledonske dekker omfatter sørlige Dalane, Ryfylke, Agder, Telemark og sørvestre Buskerud, og øst for Oslofeltet videre Østfold, Akershus, mesteparten av Sverige og Finland. Også vest for de kaledonske skyvemassene finner vi opprinnelig grunnfjell, som er sterkt foldet og som har kommet opp i dagen fordi de kaledonske dekkene over har blitt slitt ned av erosjon. Disse vestlige grunnfjellsområdene omfatter nordøstlige Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og ytre Sør-Trøndelag med Agdenes og ytre Fosenhalvøya. Dessuten består Vesterålen, Lofoten og Ofoten av mye eldre grunnfjellsmasser.


Café Sting.
a> under litteraturfestivalen 2007 på Café Sting
Café Sting er en kafé ved Valbergtårnet i sentrum av Stavanger som kombinerer kaféliv med kulturliv. Mest kjent er den årlige litteraturuka om høsten der kjente norske forfattere leser høyt fra sine verker for kafépublikum. Om våren arrangeres det årlig en jazzfestival med kjente og ukjente utøvere. Viseklubben i Stavanger benytter også stedet til å presentere kjente og mindre kjente visesangere.
Kaféen var et av stedene som deltok da Stavanger var Europeisk kulturhovedstad i 2008. Café Sting ble av Aftenbladets lesere stemt fram til førsteplass i kunstprosjektet Nabolagshemmeligheter i 2006.


Bauska.
Bauska (tysk: Bauske, litauisk: Bauskė)
er et tettsted i Latvia, 70 km fra hovedstaden Riga og 20 km fra grensen til Litauen. Det ligger hvor elvene Mūša og Mēmele går sammen og blir til Lielupe. Arkeologiske funn i området viser bosettinger fra 3500 år tilbake, men Bauska ble grunnlagt i 1443 av Den tyske Orden og fikk status som tettsted i 1609.
Bauska fikk hard medfart under andre verdenskrig, da stedet lå i frontlinjen i midten av 1944.
12 km vest for Bauska ligger slottet Rundāle fra 1700-tallet. Det ble bygget 1736–1767 under ledelse av Bartolomeo Francesco Rastrelli, som også var byggmester for Eremitagen i St. Petersburg.
Bauska selv har borgruiner fra 1200- til 1600-tallet.


The Day After Tomorrow.
"The Day After Tomorrow" er en amerikansk katastrofefilm fra 2004 regissert av Roland Emmerich. De ledende rollene spilles av Dennis Quaid og Jake Gyllenhaal. Filmen handler om at verden er i ferd med å gå inn i en ny istid på grunn av global oppvarming. Overgangen ledsages av en rekke ekstreme stormer og ekstremkulde. Store deler av det Nord-amerikanske kontinent blir avfolket i løpet av kort tid. Filmens manus er inspirert av Art Bells og Whitley Striebers bok "The Coming Global Superstorm", fra 1999.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men den fikk ros for de spektakulære spesialeffektene. Den ble forøvrig en stor publikumssuksess og endte opp som en av de mest innbringende filmene i 2004. Den ble tildelt både en BAFTA og en Visual Effects Society Awards for dens visuelle effekter. Den ble også tildelt en MTV Movie Award og en BMI Film Music Award.
Katastrofescenarioet som filmen fremviser har blitt avvist av vitenskapsfolk som en kraftig overdrivelse av drivhuseffekten konsekvenser. Filmens tema forble ikke uten politiske kontroverser, blant annet så gjorde den politiske situasjonen i USA sitt til at alle NASA-ansatte fikk forbud mot å uttale seg om filmen.
Handling.
En isblokk på størrelse med Rhode Island brytes løs i Antarktis, og alvorlige værfenomener begynner å skje over hele kloden. Klimaeksperten Jack Hall (Dennis Quaid) tror noe stort er på gang, og en telefon fra en skotsk kollega bekrefter hans anelser. Den globale oppvarming har nådd til det punkt at pol-isen smelter og klodens havstrømmer snur. Uværet intensiveres og i løpet av kort tid skjer en dramatisk nedfrysing av den nordlige halvkule. Man blir etterhvert klar over at en ny istid er på vei.
Om filmen.
"The Day After Tomorrow" regnes en moderne Hollywood - blockbuster. Blockbusterns kjennetegn er et stort produksjons- og markedsføringsbudsjett, men er også "stor", i betydningen av påkostede spektakulære begivenheter som demonstrerer den nyeste teknologien innen spesialeffekter.
Det meste av filmen ble innspilt i Montreal, Canada.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 45 % på Rotten Tomatoes (2012) og 47 % på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner og skrev: «The special effects are on such an awesome scale that the movie works despite its cornball plotting». Ved siden av Ebert fikk den best mottakelse av anmelderne i amerikanske publikasjoner som The Hollywood Reporter, L.A. Weekly, San Francisco Chronicle og Variety, mens anmelderne i Rolling Stone, Washington Post, Slate og New York Magazine var blant de som gav den dårligst omtale.
Både Dagbladets, VGs og Aftenpostens anmelder gav den terningkast fire. Dagbladet skrev: «Ta med varmt tøy. Jeg så den på en unormalt varm dag tidlig i mai, og svettet da filmen begynte. 20 minutter seinere tok jeg på meg ytterjakka. Jo da, «The Day After Tomorrow» fungerer som bare juling». VGs anmelder skrev: «Jo da, her er mye å se på. Vanvittig mye. Men ettersom menneskene mer og mer forsvinner i de overveldende effektene, blir mulighetene til å leve seg inn i dramaet stadig mindre». Nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2008.
Filmen innbrakte $544,2 millioner på verdensbasis, hvorav $186,7 millioner i USA. Den ble den sjette mest innbringende filmen på verdensbasis i 2004 og den syvende mest innbringende i USA. Produksjonskostnadene var på $125 millioner. Ytterligere $43 millioner ble brukt på annonsering.
Den innbrakte ca 20 millioner kr på norske kinoer.


Reidun Nortvedt.
Reidun Nortvedt (født 14. oktober 1947) er en norsk forfatter. Hun er utdanna sykepleier og skuespiller.
Nortvedt debuterte i 1992 med romanen "Søndag", og denne og oppfølgeren "Mandag er månens dag" vakte en viss oppsikt på grunn av hovedpersonens opprør mot et religiøst oppvekstmiljø og hennes utsvevende seksualliv som student ved Diakonhøgskolen i Oslo. Søndag er seinere filmatisert av Berit Nesheim under tittelen "Søndagsengler".


Assimilering.
Assimilering stammer fra latinske «assimilare», som betyr «å gjøre lik».
Assimilering defineres gjerne som den prosess som gjør at en minoritet gir avkall på sin etniske identitet, og denne blir, kulturelt sett, identiske med medlemmer av vertssamfunnet.
I Norge hadde vi tidligere en etnosentrisk holdning til samene, der myndighetene førte en politikk som gikk ut på at samene skulle glemme sin kultur og historie og fornorskes ved at det f.eks kun ble snakket norsk ved samiske skoler. Mye fra den samiske arven er i dag tapt. Denne måten å kreve at andre folkeslag og kulturer innretter seg etter majoriteten kaller vi "assimilering".


Dreiebok.
Dreieboka for en film er regissørens og fotografens skriftlige videreføring av manuset. Dreieboka tar utgangspunkt i synopsis og filmmanus, men inneholder "bildeutsnitt", "kameravinkel", "kamerabevegelser", "lyd" og "lys". Dette er nøye beskrivelse av filmen, der vi får vite hva vi får se og høre på det ferdige produktet.
I en dreiebok benyttes kun ord, mens det i et storyboard er visualisert med bilder. I et manus er handlingen beskrevet mens i en dreiebok blir det forklart hvordan handlingen skal filmes.


Sølvberget (supporterklubb).
Sølvberget er supporterklubben til basketballaget Kongsberg Penguins (BLNO).
Sølvberget består av "Sølvrekruttene", "Arvesølvet" og "Sølvberget". Sølvberget er en non-profit-organisasjon som er politisk uavhengig.


Gerd Kvanvig.
Gerd Kvanvig (født 25. oktober 1965) er en norsk forfatter. Hun debuterte i 1994 med diktsamlingen "Persona". I 1995 kom hennes første roman, "Det ekstraordinære hjertet". Kvanvig har seinere utgitt romanene "Paradiset innskrevet" og "Dagen som ikke finnes".


Monolit.
Monolit er et varemerke for en sjokolade produsert av Freia. Produktet består av lag av nougat, marsipan og gelé overtrukket med sjokolade. Den ble lansert i 1926 for å spille på oppmerksomheten rundt Gustav Vigelands start på arbeidet med Monolitten samme år. Fra 1957 til 1963 var produksjonen innstilt, på grunn av kapasitetsmangel.
Monolit produseres i dag ved et produksjonsanlegg i Kaunas, Litauen.


Henrik Nor-Hansen.
Henrik Nor-Hansen (født 16. oktober 1967) er en norsk forfatter. Nor-Hansen debuterte i 1996 med romanen "Krater på krater", men har seinere gitt ut kun diktsamlinger.


AC Schnitzer.
AC Schnitzer Automobile Technik er et tuningfirma med hovedkontor i Aachen, Tyskland som spesialiserer seg på tuning av biler fra BMW og MINI, samt motorsykler fra BMW.
Selskapet ble etablert i 1987. Navnet er hentet fra bokstavkoden for bilskilt i Aachen (AC) og familien Schnitzer/Lamm. Selskapet er nå en del av "KOHL Automobile GmbH". AC Schnitzer er sertifisert av BMW, og deres biler beholder fabrikkgarantien. Norsk importør og eneforhandler er Bavaria i Stavanger.


Einar Vaage.
Einar Vaage (født 1. mars 1889 på Hamar, død 11. juni 1973 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han har deltatt i 49 norske filmer. I de fleste filmene har han hatt mindre roller. Han hadde en av hovedrollene i Sangen om Rondane (1934) som var en av de første lydfilmene i Norge. Der hadde han rollen som grossereren. Han debuterte i stumfilmen Madame besøker Oslo (1927). Sin siste filmrolle hadde han i Husmorfilmen høsten 1964 (1964) som var en komedie.


138 (tall).
138 ("hundreogtrettiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 137 og kommer før 139.
138 er CXXXVIII i romertall.


Hellas under Sommer-OL 1960.
Hellas under Sommer-OL 1960. Den greske troppen under sommer-OL i Roma bestod av tilsammen 52 deltagere, hvorav 48 deltok under lekene. Hellas vant én gullmedalje; i drageklassen i seiling.


Prosit.
Prosit er et utropsord som gjerne sies til en som nyser. Det er en hilsen i ordets opprinnelige forstand (hilse = helse).
Ordet stammer fra det latinske "pro" = «for» og "sit" = «måtte det være», og kan oversettes med "måtte det være (til gagn) for (deg)" eller "prodesse". Ordet er beslektet med «prost». Dette kommer av at de overtroiske mente at et nys var et forvarsel på noe som enten var godt eller ondt, og man håpet dermed at nyset skulle være til det gode.
Atter andre mener at nys er at sjelen forsøker å rømme fra kroppen, og at bare noens «Prosit!» kan stoppe dette fra å skje.


Safety car.
Formel 1s saftey car (en Mercedes-Benz SLK 55 AMG) under USAs Grand Prix i 2005
Funksjonærer viser skilt med «SC»
Safety car (kjent som pace car i USA) er i motorsport en bil som setter en grense for hastigheten til de konkurrerende bilene når det har oppstått en større ulykke eller obstruksjon på banen.
Safety car blir sendt ut på banen når det inntreffer en situasjon som innebærer at løpet ikke kan fortsette på normalt vis under trygge forhold. Banefunksjonærer vil da vifte med gule flagg og vise plakater med bokstavene «SC».
I Formel 1 er safety car utstyrt med gule og grønne lys; grønne lys signaliserer at sjåføren rett bak kan passere. Når løpets leder er rett bak safety car, endres lysene til gult. Safety car kjøres av en profesjonell racerkjører og må holde jevnt høy hastighet slik at dekkene på racerbilene holdes på riktig temperatur, og samtidig unngå at bilenes motorer overopphetes.


Patrice Leconte.
Patrice Leconte skriver autografer i en butikk i Frankrike.
Patrice Leconte (født 12. november 1947 i Paris) er en fransk filmregissør og manusforfatter.
Leconte arbeidet i sin ungdom som tegneserieforfatter, blant annet for det franske bladet "Pilote". Sin første film regisserte han i 1976, "Les Vécés étaient fermés de l'interieur" ("Toalettene var stengt fra innsiden"). Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Monsieur Hire" i 1989, som ble vist på filmfestivalen i Cannes. Mange utenlandske kritikere omtalte ham den gang som en nykommer, selv om han allerede hadde regissert åtte filmer. Siden har han imidlertid vunnet stor anerkjennelse som kunstfilmregissør, både i Frankrike og i utlandet, særlig med filmer som "La Veuve de Saint Pierre" ("Enken fra Saint Pierre") med Juliette Binoche og Daniel Auteuil, og "L'Homme du train" ("Mannen fra toget") med Jean Rochefort og Johnny Halliday.


Roger Kurland.
Roger Kurland er et pseudonym for den norske forfatteren Roger Jensen (født 24. februar 1969 i Lørenskog).
Han fikk gode kritikker for sin første og hittil eneste roman, "Lekestue", da den kom i 1997. I 2002 ble den også filmatisert og vist som serie i NRK.


Fekting under Sommer-OL 1960.
Fekting under Sommer-OL 1960. Fekteprogrammet under OL i Roma ble arrangert fra 29. august til 10. september i Palazzo dei Congressi. Det ble konkurrert i 10 forskjellige klasser og i alt 54 nasjoner sendte til sammen 282 deltagere.


USS «Enterprise».
USS «Enterprise» er 8 skip i den amerikanske marinen. Ikke alle har hatt prefikset USS.


Den eldste saga om Olav den hellige.
Den eldste saga om Olav den hellige eller Den første saga om Olav den hellige er, som tittelen hentyder, en av de aller eldste og første kongesagaer som vi kjenner til.
Sagaen som forteller om Olav Haraldsson, helliggjort som Olav den hellige, ble av tidlige forskere datert til rundt 1160, men senere forskere har flyttet datoen til noen tiår senere. Som andre kongesagaer blir skaldekvad brukt for å både verifisere hendelsene og dekorere teksten.
Arbeidet er kun bevart i seks eller syv korte fragmenter (det er et fragment som forskerne strides om tilhører Den eldste saga). "Den legendariske saga om Olav den hellige" har lånt merkbart mye fra "Den eldste saga", og man har benyttet "Den legendariske saga" som en hentydning til omfanget av "Den eldste saga". Snorre Sturlasson som var kjent for å bruke og vurdere alle tilgjengelige tekster benyttet også "Den eldste saga" eller noe tekst avledet fra denne da han skrev sin enkeltstående saga om Olav den hellige og tilsvarende når han omformet denne til sin "Olav den helliges saga" i "Heimskringla". Man antar også at "Styrmir Kárason" har benyttet "Den eldste saga" i prosessen for sin "Olavs saga" ("Óláfs saga").


Sandnes (Sør-Varanger).
Sandnes er et boligområde i Sør-Varanger ti kilometer sør for Kirkenes. Tettstedet har egen barneskole, Sandnes skole og ligger mellom tettstedene Hesseng og Bjørnevatn
På Sandnes ligger også Sandnes alpinsenter. Alpinbakken har en heis og en fallhøyde på 110 meter. På det samme fjellet ligger også Sandnes Idrettslags tre hoppbakker. På Sandnes skistadion har det tidligere vært arrangert nordnorsk mesterskap i langrenn. I 2007 arbeides det med utvidelser av skistadionet for å innfri kravene som settes for å være et av arrangementsstedene for den planlagte internasjonale skikonkurransen Tour de Barents i 2008. Alle idrettsanleggene på Sandnes drives av Sandnes Idrettslag.
Sandnes ligger ved Langfjorden. På sørsiden av fjorden ligger Sandnesdalen med flotte bademuligheter og fiske rundt Sandneselva. I det samme området har Kirkenes Ryttersportsklubb sitt hovedanlegg, Stall fire vinder. Bygging av Finnmark sin andre ridehall er under arbeid ved denne stallen.


Bekkenløsning.
Bekkenløsning (også kjent som bekkenleddssyndrom) er en lidelse som rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Halvparten av norske kvinner rapporterte i en studie å ha rygg- og/eller bekkensmerter i løpet av svangerskapet. For noen av disse kvinnene vedvarte også smertene etter fødselen.
Forekomst.
Det er vanskelig å si noe sikkert om forekomsten, da definisjonen på bekkenleddssyndrom varierer veldig (3,9%-89,9%). Det er imidlertid ikke uvanlig med leddplager under svangerskap; i en norsk studie anga nesten halvparten av gravide kvinner at de hadde hatt smerter i et eller flere ledd under siste svangerskap.
Årsaksforhold.
Hos alle gravide er det dramatisk endrede hormonnivåer under svangerskapet. En av virkningene av disse hormonene gjør at leddbånd i sammenføyningene av bekkenringen blir løsere. Da blir bekkenet blir mer fleksibelt. Dette gjelder først og fremst symfysis pubis, som er leddbåndene midt i skambenet nederst foran på maven. Det gjelder også de to iliosacralleddene, som er leddene litt ut på siden, lavt i korsryggen mellom korsbenet (sacrum) og bekkenbenet (ilium). Dersom slakkingen av disse leddbåndene medfører smerte på en slik måte at kvinnen har vanskelig for å fungere i det daglige, kalles det bekkenleddssyndrom.
Siden bekkenløsning bare opptrer i forbindelse med svangerskap, har en grunn til å tro at det til stor del skyldes endringene i hormonbalansen som normalt finner sted. Man har imidlertid ikke klart å klarlegge nøyaktig hvilken rolle de ulike hormonene spiller. Det er fremsatt hypoteser om progesteron, prokollagen og relaxin. Relaxin produseres i morkaken og tilhører familien av insulinlignende vekstfaktorer (IGF-familien).
Symptomer og tegn.
Bekkenløsning har flere symptomer: Noen opplever at det blir vanskelig å gå /utvikler gjerne en "vraltende" gange), å snu seg i sengen, å sitte, å løfte noe, å bære, å kjøre bil, m.m.
Felles for alle kvinner med bekkenleddssyndrom er smertene, som i de alvorligste tilfellene kan være invalidiserende.
Forebyggelse.
Det antas at bevegelser som kan strekke de aktuelle leddbåndene kan forværre tilstanden. Bevegelser som gir vridninger i bekkenbuen eller vertikale krefter på en side av bekkenbuen bør unngås. For eksempel når en står opp av senga bør ikke ett ben taes langt ut til siden og ned på gulvet før det andre benet beveges etter. Bena bør flyttes ut til siden mer samlet. Når en går i trapp bør det ikke være med harde støt opp igjennom bena med rette knær, og dermed støt opp i ene siden av bekkenet. Trappene bør går med en mer fjærende, myk gange.
Overvekt vil innebære en ekstra belastning som kan forværre bekkenløsning. Rimelig mosjon og fornuftig kosthold både før og under svangerskapet kan være viktige forebyggende tiltak.
Behandling og rettigheter.
Behandling av bekkenleddssyndrom retter seg i hovedsak mot symptomlindring. De grunnleggende tiltakene består i å få tilbake normal leddfunksjon og blir kvitt betennelsestilstander i muskulatur. Når smertene begynner å bli mindre er det ofte bra med stabiliserende øvelser fra fysioterapeut. Bassengtrening har også vist seg å ha god effekt.
Felles for alle typer behandling er at kvinnen må sette grenser og ikke presse seg over smertegrensen.
Hjelpemidler.
Mange kvinner med bekkenløsning kan ha bruk for hjelpemidler. Nyttige hjelpemidler kan være gripetang, skli-laken, sittepute, trykkavlastende madrass, støtdempende skosåler/sko, krykker eller rullestol.
Langvarig bruk av krykker bør unngås. Dette kan over tid gi svekket rygg og bekkenmuskulatur som senere kan forsterke smertene og gi langvarige symptomer
Ytelser fra trygdevesenet.
Ved alvorlig plager ved bekkenleddssyndrom, kan det være aktuelt med ytelser fra trygdevesenet
Interesseorganisasjoner.
Kvinner med bekkenløsningsplager har sin egen landsforening, Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager (LKB). Gjennom medlemskap i foreningen kan man få informasjon, veiledning og støtte. Foreningen har lokallag i 14 fylker. Den er tilknyttet Norges Handikapforbund (NHF).


Pangasius.
"Pangasius" er en slekt maller som med sitt hvite kjøtt er populære matfisker.
Haimallen drettes opp i Vietnam, Kina, Japan og USA, hvor de fôres opp med blant annet rismel og bananer. Etter åtte måneder når den matchvekten mellom 1,5-2 kg.
De fiskene som er tilgjengelige i Europa kjennetegnes av et lavere fettinhold enn varianten som drettes for asiatiske markeder.
Fisken ales hovedsakelig opp i Vietnam, i Mekong-deltaet.


Panama under Sommer-OL 1960.
Panama under Sommer-OL 1960. Panama deltok med seks sportsutøvere, to menn og fire kvinner under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant ikke noen medaljer.


Sandnes skole (Sør-Varanger).
Sandnes skole er en norsk offentlig grunnskole på Sandnes i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Skolen ble oppført i 1978. Like etter årtusenskiftet gjennomgikk den en totalrenovering på grunn av asbestskader, og fremstår i dag som en nesten ny skole.
Skolen har rundt 115 elever fordelt på 7 klassetrinn, disse er fordelt på klassetrinn fra første til syvende.
Skolen ledes av rektor Ann Karin Sirma Tellefsen.


Gillan.
Gillan er et britisk rockeband som blir assosiert med, men ikke et direkte «avkom» av, "the New Wave of British Heavy Metal". Bandet ble grunnlagt av Ian Gillan i 1978.
Ian Gillan grunnla bandet på grunn av at han over tid hadde blitt misfornøyd med jazz fusion-stilen. Han oppløste derfor Ian Gillan Band, og grunnla Gillan sammen med keyboardist Colin Towns. De andre medlemmene var Steve Byrd på gitar, John McCoy på bass, og Liam Glenocky på trommer.


Demy de Zeeuw.
Demy de Zeeuw (født 26. mai 1983 i Apeldoorn) er en nederlandsk fotballspiller som spiller hos den russiske klubben Spartak Moskva.
Demy begynte å spille fotball i Apeldoorn hos klubben AGOVV Apeldoorn. Etterhvert dro han til nabo-klubben Go Ahead Eagles fra Deventer, hvor han fikk sin proff-debut. I 2001/02 sesongen fikk de Zeeuw 3 kamper for Marc Overmars' tidligere klubb. Til og med sesongen 2004/05 fikk de Zeeuw 55 kamper og scoret 7 mål. Han imponerte spesielt i sin siste sesong, og flere klubber fikk øynene opp for han. Han dro til slutt altså til AZ
Nederland U-21.
Demy de Zeeuw spilte også for Nederland U-21, og var en av de viktigste spillerne da Nederland vant EM for under 21 i Portugal, 2006. Han spilte alle kampene i sluttspillet, hvor trener Foppe de Haan sørget for at Nederland U-21 for første gang vant EM.


New Zealand under Sommer-OL 1960.
New Zealand hadde en tropp på 36 utøvere, hvor 4 var damer, under Sommer-OL i Roma i 1960. Landhockeytroppen utgjorde en stor del av troppen med sine 14 spillere. New Zealand fikk tilsammen 3 medaljer, hvor 2 var i gull og en var i bronse.


I, Robot.
"I, Robot" er en samling av ni science fiction-noveller av Isaac Asimov, først publisert samlet i 1950. De individuelle historiene ble trykket i magasinene "Super Science Stories" og "Astounding Science Fiction" mellom 1940 og 1950. Historiene er frittstående, men syes sammen i boken som en kronologisk fremstilling av utviklingen innen robotikken fra 1998 til 2052.
Flere av historiene er for krim å regne, ettersom de tar for seg roboter som ikke oppfører seg som de skal. Alle robotene i Asimovs univers følger robotikkens tre faste lover, og det blir derfor en øving i logikk og kløkt å finne ut hvorfor robotene ter seg slik de gjør.
Historien bak navnet.
On June 8, 1950, the collection was handed to Gnome Press, and the title I gave it was "Mind and Iron". The publiser shook his head.
«Let's call it "I, Robot",», he said.
«We can't,» I said. «Eando Binder wrote a short story with that title ten years ago.»
«Who cares?» said the publisher (though that is a bowdlerized version of what he really said), and I allowed myself, rather uneasily, to be persuaded.
Fra bok til skjerm.
På 1960-tallet ble to av novellene ("Reason" og "Liar") filmatisert til to episoder av TV-serien "Out of the Unknown".
Mot slutten av 1970-tallet fikk Warner Brothers tak i rettighetene til å lage en film basert på boken, men det ble aldri godkjent noe manus. Det mest kjente forsøket ble gjort av Harlan Ellison, som samarbeidet med Asimov om å lage en film som fanget bokens ånd. Asimov skal ha uttalt at dette manuset banet vei for «den første virkelig voksne, komplekse science fiction-filmen noensinne». Selv om filmen aldri ble realitet, ble manuset i 1994 lansert i bokform under tittelen "I, Robot: The Illustrated Screenplay". Kritikere har hyllet filmmanuset, men det ble antatt å være umulig å filme med datidens teknologi og filmbudsjett.
Fjernsynsteaterstykket "Don't Joke with Robots" ble produsert i Sovjetunionen i 1987, basert blant annet på Asimovs "I, Robot".
Den 16. juli 2004 kom den påkostede spillefilmen "I, Robot" fra Hollywood, med Will Smith i hovedrollen. Mange fans av Asimov har kritisert filmen for å avvike for mye fra novellesamlingen.
Robbie.
"Robbie" ble først publisert i 1940 i Super Science Stories under navnet "Strange Playfellow", et navn som ble valgt av magasinet, og som slett ikke hadde Asimovs godkjenning.
Handlingen foregår i 1998, og omhandler teknofobien som omkranser robotene. Den lille jenta Gloria har roboten Robbie som sin beste venn, og hennes mor frykter både for at dette vil gå utover datterens sosiale antenner (Robbie kan ikke engang prate), og at Robbie ikke er til å stole på.
Runaround.
"Runaround" ble publisert første gang i Astounding Science Fiction i mars 1942.
Året er 2015, og Greg Powell og Mike Donovan sliter med roboten SPD-13 (kalt "Speedy"). De er fortapt på Merkur, og har sendt Speedy for å hente nødvendig selen, men av en eller annen grunn løper Speedy i ring og synger Gilbert O'Sullivan-sanger. Hvordan har han blitt en robots ekvivalent til full? Kan svaret ligge i robotikkens tre lover?
Reason.
Powell og Donovan skrur sammen den høyteknologiske nyvinningen QT1 (kalt "Cutie") på en romstasjon. Cutie er imidlertid utstyrt med kraftig sans for logiske slutninger, og han nekter å akseptere å tro at disse to menneskene har klart å skape ham, når de så avgjort er langt mindre avanserte enn ham selv. Han har dessuten gode grunner for å ikke tro på at det finnes flere mennesker, en jordklode og alt som måtte følge med. Disse to menneskene på romstasjonen er dessuten ikke stabile nok til å kunne styre romstasjonen på en trygg måte, og Cutie bestemmer seg for å overta.
Catch that Rabbit.
"Catch that Rabbit" kom i 1944.
Gruveroboten DV-5 ("Dave") klarer bare å arbeide feilfritt når mennesker er til stede. Når han får arbeide uforstyrret, har han det med å begynne å marsjere med sine seks underroboter.
Liar!
Ved en produksjonsfeil, har roboten RB-34 ("Herbie") fått telepatiske evner, og robotikerne ved "U.S. Robots and Mechanical Men" sliter med å finne ut hva som har skjedd og hva de skal gjøre med ham. Samtidig blir det forviklinger når Herbie begynner å slenge med leppa om hva alle tenker om hverandre.
Little Lost Robot.
"Little Lost Robot" kom i 1947.
For å gjøre arbeidet på en asteroide lettere, har militæret modifisert robotikkens første lov på et fåtall roboter. Disse robotene har fortsatt ikke muligheten til å gjøre skade på et menneske, men har muligheten til å tillate et menneske å bli skadd ved å ikke foreta seg noe. Når en slik modifisert robot stikker av og gjemmer seg blant 62 umodifiserte av samme modell, blir det en strevsom oppgave å skille ham ut fra mengden.
En scene i filmen "I, Robot" (2004) inneholder en referanse til denne historien.
Escape!
"Escape!" ble første gang publisert i august 1945-utgaven av Astounding Science Fiction. Den fikk da navnet "Paradoxical Escape" fordi magasinet to år tidligere hadde trykket en annen historie som het "Escape".
Rivalen til "U.S. Robots" forsøker å lage et romskip som kan klare hoppet inn i hyperspace. Når de fôrer sin kjempemaskin med de nødvendige data, bryter denne fullstendig sammen. "U.S. Robots" har et lignende prosjekt på gang, og må finne ut hvorfor, så ikke deres "The Brain" lider samme skjebne.
Evidence.
"Evidence" kom i 1946. Orson Welles kjøpte opprinnelig filmrettighetene til denne, til Asimovs store glede. Welles gjorde imidlertid ingenting mer med det, og Asimov tjente ikke mer enn Welles' 250 dollar på det. Nettopp dette at ulike parter hadde rettighetene til Asimovs historier var en viktig årsak til at det tok så lang tid å filme samlingen under ett.
Novellen omhandler en borgermestervalgkamp i New York. Den ene kandidaten anklages for å være en robot i menneskelig form. Som eneste robotprodusent i en verden hvor roboter ikke får ferdes fritt på Jorden blir det opp til "U.S. Robots" å avgjøre om personen er robot eller ikke.
The Evitable Conflict.
"The Evitable Conflict" kom i 1950.
I denne siste novellen tas det hele opp på et globalt plan. I 2052 er det noen få kraftige maskiner som brukes til å optimalisere verdens økonomi og produksjon. Når disse plutselig begynner å gi instruksjoner som later til å virke mot deres funksjon, må man raskt finne ut hvorfor. Har menneskeheten lagt for mye av sin skjebne i maskinenes hender?


Gråbeingårdene.
Gårdene i Jens Bjelkes gate 14, 16 og 18. Sars gate går opp til høyre
Gråbeingårdene er et folkelig navn på to kvartaler med leiegårder på Tøyen og Sofienberg i Oslo, i dag Tøyenhagen borettslag. Borettslaget består av 120 leiligheter fordelt på 8 bygninger.
Gårdene.
Gårdene ble bygget i årene 1886-1894 av byggmester Ole Olsen (1832–1908). Byggmesteren hadde oppnavnet «Gråbein» fordi han ble betraktet som gjerrig. Gårdene har adressene Urtegata 36, Tøyengata 36-40, Herslebs gate 32-34, Jens Bjelkes gate 14-18 og 37-39, Lakkegata 71-75, Siebkes gate 1-5 og 4-6 og Sars' gate 2.
Tross sitt dårlige rykte holdt byggmester Olsens gårder en relativt høy standard etter datidens mål. Et karakteristisk trekk som kunne gi assosiasjoner til sparsomhet og byggspekulasjon er at gårdene var upusset og uten noen form for dekorasjoner, i en tid da puss og stukkaturer var det normale for bygårder. Men fraværet av puss kan også oppfattes slik at gårdene ble oppført med teglstein av bedre kvalitet enn vanlig.
Opprinnelig hadde gårdene litt over 700 leiligheter med over 3500 beboere. Alle gårdene ble renovert gjennom Oslo byfornyelse i regi av kommunen 1980-1983, og da ble antallet leiligheter redusert.
Museumsleilighet.
I Tøyengata 38B er det en museumsleilighet som forvaltes av Oslo Bymuseum.
Navnet «gråbeingård» kom til å bli assosiert med «ulvetider» og nød, og er blitt brukt generelt om 1800-tallets «arbeiderkaserner». Forfatteren Oskar Braaten skildret en oppvekst i en gråbeingård (Urtegata 36) i romanen "Ulvehiet".


8-punktsavtalen 2006.
Åtte-punktsavtalen ble inngått mellom NKP (Maobadi) og Nepals regjering den 16. juni 2006, og skal legge grunnlaget for omfattende restrukturering av det nepalske samfunnet og en endelig fredsslutning i borgerkrigen som har pågått siden 1996.
Avtaleteksten gjengitt nedenfor er oversatt fra den engelske avtaleteksten slik den ble gjengitt i Nepalnews 16. juni 2006.
Høydepunkter fra åtte-punktsavtalen.
1) Å følge 12-punktsavtalen mellom sjupartialliansen og NKP (maoistene) og å følge 25-punkts "code of conduct" signert av Nepals regjering og NKP (maoistene) med ærlighet og fasthet.
2) Ved å uttrykke lojalitet til demokratiske normer og verdier inkludert konkurransebasert flerparti regjeringssystem, sivile friheter, fundamentale rettigheter, pressefrihet og "rule of law", igangsette aktiviteter på en fredelig måte.
3) Å be de Forente Nasjoner om hjelp til å håndtere våpen og væpnet personell på begge sider og å overse dette slik at valg til Grunnlovsforsamling kan foregå på en fri og rettferdig måte.
4) Å danne en overgangsgrunnlov, å danne en overgangsregjering i følge denne, å annonsere en dato for valg til den grunnlovgivende forsamlingen, å oppløse parlamentet på grunnlag av konsensus og etter å ha laget alternative ordninger, og å oppløse "folkeregjeringene" dannet av NKP (Maoistene) på grunnlag av 12-punktsforståelsen mellom SPA og KPN (Maoistene), intensjonene i innledningen til Våpenhvilens "code of conduct" og gjennom å garantere folkets rettigheter oppnådd gjennom folkebevegelsen i 1990 og den nylige historiske folkebevegelsen.
5) Å ta avgjørelser på grunnlag av konsensus når det gjelder saker av nasjonal viktighet som kan ha langtrekkende konsekvenser.
6) Å garantere de fudamentale rettighetene til det Nepalske folket til å ta del i den grunnlovsgivende prosessen og i valg til grunnlovsigvende forsamlingen i et miljø som er fritt for frykt, trakassering og vold og invitere internasjonale observatører til å overse valgene til grunnlovsgivende forsamling etter behov.
7) Å omdanne våpenhvilen mellom regjeringen av Nepal og NKP (maoistene) til en permanent fred og å løse problemene gjennom en framforhandlet avtale gjennom en framtidsrettet restrukturering av staten og på den måten ta tak i problemene som er knyttet til klasse, etnisitet, regionalisme og kjønn, og gjennom å plassere demokrati, fred, fremskritt, framtidsrettet bevegelse og uavhengighet, verdighet og selvbestemmelse for nasjonen i sentrum.
8) Forhandlingslagene fra Regjeringene og maoistene er blitt pålagt å oppnå alle de ovenforstående oppgavene umiddelbart.
Signert av de øverste ledere for SPA og Prachanda, leder av NKP (Maobadi) etter det første toppmøtet mellom de to sidene i Statsministerens offisielle bolig, Baluwatar i Kathmandu på fredag 16. juni 2006.


I, Robot (film).
I, Robot er en amerikansk science fiction-film fra 2004, regissert av Alex Proyas og med Will Smith i hovedrollen. Handlingen i filmen foregår i en framtidsverden befolket av mennesker og menneskeliknende roboter, og filmen låner tittel og ideer fra Isaac Asimovs novellesamling med samme navn. Filmen ble ble nominert til en Oscar-pris for beste spesialeffekter.
Manus.
Det opprinnelige manuset til filmen het "Hardwired", og selv om det på ingen måter kolliderte med Asimovs fremtidsvisjoner, hadde det ingen direkte kobling til I, Robot. Når 20th Century Fox fikk rettighetene til Asimovs novellesamling, øynet man en mulighet til å slå to fluer i én smekk, og manusforfatter Jeff Vintar brukte to år på å tilpasse historien til Asimovs univers. Målet var å konstruere en tiende historie (novellesamlingen har ni), og inn kom både robotikkens tre lover og rollefiguren Susan Calvin. Den endelige filmen fikk kritikk fra dedikerte Asimov-fans for at den forholder seg så lite til hans tekster, men dette har altså sin naturlige forklaring.


Jacob Gløersen.
Jakob Gløersen (født 28. mai1852 i Nissedal, død 1912) var en norsk maler.
Jakob Gløersen var elev av Olaf Isaachsen i Kristiansand 1872 og gikk på Knud Bergsliens malerskole fra 1872 til 1875. Han studerte ved München-akademiet under den tyske maleren Otto Seitz (1846–1912) fra 1876 til 1878 og igjen fra 1880 til 1881. To år senere var han hos den franske maleren Alfred Philippe Roll (1846–1919) i Paris.
Jakob Gløersen er kjent som natur- og folkelivsskildrer med vekt på det østlandske - ikke minst med hensyn til klima og lysforhold.
Malerier.
Nasjonalgalleriet i Oslo eier 14 av Jacob Gløersens verker. De mest kjente bildene er med motiver fra landsbygda. Listen viser et lite utvalg.


Snells brytningslov.
Snells brytningslov er en enkel formel brukt til å regne ut brytningsvinkelen til lys som går fra et stoff med lav brytningsindeks, til et stoff med høy brytningsindeks, eller vice versa. Loven er oppkalt etter en av dens oppdagere, Willebrord Snellius (1580–1626).


Klaha.
Masaki Haruna (春名真樹, født 3. mai i Osaka), også kjent som Klaha, er en japansk sanger og komponist. Han var med og stiftet Pride of Mind, en gruppe som var aktiv fra 1992 til 1996. Fra 2000 til 2001 var han vokalist i visual kei-gruppen Malice Mizer, før han startet sin egen solokarriere i 2002.
Klaha har hatt en pauseperiode siden 2004, på grunn av sykdom, men har uttrykt et ønske om før eller senere å vende tilbake til rampelyset.


Mean Girls.
"Mean Girls" er en film fra 2004, skrevet av Tina Fey, som også medvirket. Lindsay Lohan, Amanda Seyfried, Lacey Chabert og Rachel McAdams har hovedrollene, og flere av medlemmene i besetningen til "Saturday Night Live" medvirket også.
Filmen er basert på boken "Queen Bees and Wannabes" av Rosalind Wiseman, som beskriver hvordan klikker på high school fungerer, og hvilken effekt de har på unge piker.
Handling.
Filmen handler om den 16 år gamle Cady Heron (Lindsay Lohan), som flytter til Evanston i Illinois etter å ha blitt oppdratt i Afrika. Cady begynner på high school, og der møter hun vennene Janis og Damian, som ikke er spesielt populære. Hun møter også klikken «The Plastics», tre populære og pene piker som etter hvert lar Cady bli med i klikken.


Sommer-OL 1960 medaljeoversikt.
"*tilbake til Sommer-OL 1960"


Den serbiske republikken Krajina.
Den serbiske republikken Krajina "(Republika Srpska Krajina)" forkortet RSK (serbisk: Република Српска Крајина, РСК) var på 1990-tallet en ensidig erklært serbisk dominert stat innenfor grensene til Kroatia, og med innflytelse over tilstøtende serbisk-kontrollerte områder i vestre Bosnia. Krajina ble etablert i 1991, men ble aldri anerkjent internasjonalt.
Et sammenstøt mellom kroater og serbere ved Plitvice startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Goran Hadžić ble serbernes politiske lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. I juni 1991 ble også den jugoslaviske obersten Ratko Mladic stasjonert med en hærstyrke i Krajina, og aksjonerte mot kroatisk politi i byene Knin og Šibenik. For sin innsats ble Mladic forfremmet til generalmajor og ble kort tid senere øverstkommanderende for de bosnia-serbiske styrkene. Goran Hadžić ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992.
Høsten 1993 ble Krajina-republikken stadig mer presset av den kroatiske hæren, og Milosević gikk med på å sende Arkans paramilitære styrker til unnsetning på anmodning fra Goran Hadžić. I denne perioden skjedde det krigsforbrytelser som Arkan og Hadžić senere ble anklaget for via Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
I februar 1994 ble Milan Martić valgt til president i Krajina, og han avsatte Goran Hadžić som statsminister. Et viktig stridstema var hvorvidt "Krajina" burde slå seg sammen med "Republika Srpska", dvs den serbiske staten i Bosnia. Hovedområdet av Krajina ble året etter erobret av kroatiske styrker i «Operasjon Storm», anført av den kroatiske generalen Ante Gotovina. Gotovina ble siden anklaget og dømt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, for krigsforbrytelser begått under den kroatiske invasjonen av Knin 4-6. august 1995.
En del i Øst-Slavonia forble uavhengig under FN-administrasjon til 1998, da den ble fredelig integrert i de kroatiske områdene. Da dette skjedde flyttet mange serbere til Serbia, deriblant bl.a Goran Hadžić. I Serbia skapte krigshandlingene i Krajina en politisk karriere for Arkan, inntil hans død i 2000.
Bakgrunnen for "Krajina".
Serbisk-befolkede områder i Kroatia (I følge folketelling i 1981.
Navnet Krajina betyr enden/slutten, og ble til ved at områdene som lå i grenseområdene mellom Det habsburgske keiserrike og Det osmanske rike skulle for habsburgerne fungere som en buffersone mot Det osmanske rike. Området ble kalt "Militære Krajina" (tysk: "Militärgrenze", eller bare "Die Grenze")
Mange serbere immigrerte fra nærliggende områder okkupert av det osmanske rike, noe som var ønsket av det habsburgske keiserrike som hjelp til militært å kunne motstå videre osmansk utvidelse nordover. Habsburgerne kontrollerte buffersonen fra sin militære base i Wien, men gjorde det ikke til et annektert område av selve keiserriket. Området hadde derfor spesielle rettigheter i et ellers lite befolket, krigsherjet område. Militærlovene tok slutt mellom 1869 og 1871. I et forsøk på å beholde den serbiske befolkningen i dette området ga keiserriket den 11. mai 1867 følgende erklæring til serberne: «Det triunske kongedømmet anerkjenner det serbiske folk, bosatt i denne nasjonen, som likestilt med den kroatiske befolkningen, som del av Det habsburgske kongerike.» Etter denne erklæringen ble Krajinaområdet innlemmet i det autonome området Kroatia, tilkjent av keiserriket i 1881.
Etter første verdenskrig, ble regioner som tidligere var en del av det militære Krajina en del av Kongeriket Jugoslavia. Mellom de to verdenskrigene organiserte serberne fra Krajina-området seg i et politisk parti kalt Det uavhengige demokratiske parti, ledet av Svetozar Pribicevic. Men i det nye kongedømmet bestod sterke motsetninger mellom kroatene og serberne i og utenfor Krajina.
Krajina i andre verdenskrig.
Mellom 1939–1941 ble det gjort forsøk på å løse disse problemene mellom kroatene og serberne. En av løsningene var endringer av fylkesgrensene, noe som gjorde at Krajina-området ble innlemmet i det nye fylket kalt Fyrstedømmet Kroatia. I 1941 invaderte Tyskland Jugoslavia og skapte en ny stat kalt Den uavhengige kroatiske stat, hvor de innlemmet hele Krajina-området, mesteparten av Bosnia og nordlige deler av Serbia. Den kroatiske organisasjonen Ustasja, anført av Ante Pavelic, støttet Tyskland og skapte et av de mest brutale diktaturer i Sørøst-Europa. Ustasja hersket med støtte fra Hitler-Tyskland over hele det okkuperte området, og startet umiddelbart med etnisk rensing av den serbiske og jødiske befolkningen. Bare i en av regimets konsentrasjonleire Jasenovac ble det drept mer enn 600 000 mennesker under Ustasja-perioden inntil frigjøringen i 1944.


Tyrkia under Sommer-OL 1960.
Tyrkia deltok med 49 utøvere i Sommer-OL 1960 i Roma. Troppen bestod av 3 kvinner og 46 menn, og de hadde flest deltagere i bryting. Tyrkia dro fra Roma med 9 medaljer, alle vunnet i bryting.


Strengelvåg.
Strengelvåg er et sted i Øksnes kommune i Nordland. Stedet ligger på Langøya, nordøst for Myre. Strengelvåg hadde ca. 230 innbyggere i 2001.
Strengelvåg har blant annet barneskole, barnehage og dagligvarebutikk. Idrettslaget på stedet, Strengelvåg IL, driver blant annet med håndball.
Nord og vest for Strengelvåg skjærer den grunne Strengelvågfjorden seg inn i Langøya. Fjorden krysses av en fylkesvei på steinfylling. Fyllingen med gjenomstrømningsrør gjør at det er lite vannutskiftning i fjorden, og sammen med kloakkutslipp har det gjort fjorden temmelig forurenset.


Saab Scandia.
Saab 90 Scandia var et to-motors sivilt passasjerfly konstruert og bygget av Svenska Aeroplan Aktiebolaget (SAAB) i Linköping, Sverige.
SAAB, som under andre verdenskrig var mest opptatt med å bygge for det svenske flyvåpen, var innstilt på å måtte se seg om etter sivile kunder I 1944, da det ble klart at krigen snart ville ta slutt og den sivile luftfart skulle bygges opp igjen. Ledelsen i SAAB innså at selskapet for å overleve ikke kunne basere seg på militære leveranser og planla et to-motors passasjerfly for kort- og mellomdistansetrafikk. Selskapet satset på en flytype som kunne bli etterfølgeren til Douglas DC-3 Dakota.
Historie.
Scandias konstruksjon hadde mange likhetstrekk med DC-3 som den var ment å skulle erstatte. Det mest iøynefallende som skilte de to var at Scandia hadde nesehjul i motsetning til DC-3 som var utstyrt med halehjul. Ut over det representerte ikke Scandia noen store og vesentlige nytheter mht. til kapasitet, fart og rekkevidde. Salget gikk tregt fordi det var et stort overskudd av rimelige brukte DC-3 fra militære overskuddslagre som var tilgjengelige for sivile aktører for en rimelig pris.
Protoytypen Saab 90 (Scandia) fløy første gang i november 1946. Den kunne innredes til å ta mellom 24 og 32 passengers. Startvekten var beregnet til 11 600 kg, med en rekkevidde på om lag 1 000 km. Den var utstyrt med to Pratt and Whitney R-2000 motorer. hadde et enkelt opptrekkbart nesehjul og opptrekkbart understell. Første kunde var det svenske flyselskapet ABA som plasserte en ordre på 8 fly med levering fra oktober 1950. Innen flyene ble levert hadde ABA trådt inn som samarbeidpartner i SAS, og det ble SAS som ble den formelle eier av flyene.
Prototypen ble sendt ut på en salgs- og demonstrasjonstur til Europa og Sør-Amerika, en tur som resulterte i et salg av kun ytterligere 8 fly til to brasilianske selskaper: "Aerovias do Brasil" og "VASP".
Prototypen ble også solgt til Sør-Amerika som forretningsfly for en industribedrift.
Slutten.
Før SAAB hadde fått ferdigstilt de bestilte fly fikk SAAB press på seg fra svenske myndigheter. Den kalde krigen hadde forandret situasjonen og SAAB fikk anmodning om å konstruere nye jagerfly, noe som resulterte blant annet i Saab J29 (Tunnan). Scandia-prosjektet ble lagt på is, og restrerende fly i ordreboken ble produsert hos Fokker i Nederland.
Tilsammen ble det kun produsert 16 fly, hvorav 8 gikk til SAS. Av disse var 6 svenskbygde og 2 bygget hos Fokker. SAS avviklet Scandiaflåten i 1957 og solgte flyene til det brasilianske flyselskapet VASP i 1957.
Innen luftfarten hadde kravet til både større fly og fly utstyrt med trykk-kabin meldt seg. SAAB hadde planer om en større versjon med trykk-kabin, et prosjekt som ble kalt "90B", men den ble aldri realisert.
VASP hadde fem ulykker med sine Scandiafly og de ble tatt ut av trafikk i juli 1969.
Kun en Scandia, PP-SQR, er bevart. Den finnes på et flymuseum i Bebedouro, Brasil. Den skal være komplett, men er utsatt for vær og vind og er i heller dårlig forfatning (se bilder under ekstern lenke). I forbindelse med sitt 50-års jubileum i 1987, gjorde SAAB et forsøk på å kjøpe flyet tilbake, men noen avtale kom ikke istand.
Scandia i SAS-flåten.
SAS fikk sine første seks Scandia-fly i perioden 1950–1951. De to siste som ble bygget hos Fokker ble innlemmet i SAS-flåten i 1954. Flytypen var i bruk hos SAS frem til alle maskinene ble solgt til VASP høsten 1957–våren 1958.
Flyene ble brukt på selskapets innenlandsruter og de interskandinaviske rutene. Da SAS 2. april 1956, som et av de første vesteuropiske selskaper, fikk fly til Moskva (via Riga)) ble en Scandia avsatt til denne ruten. På grunn av at SAS ikke fikk tillatelse til å tilby større setekapasitet enn det flyet som Aeroflot brukte på samme rute, en Iljusjin Il-14, måtte en seterad fjernes og maskinen innredes for 21 passasjerer.


Selskapslek.
Selskapsleker er organiserte aktiviteter og lek under selskapelig samvær.
Mens selskapsleker nå mest assosieres med barns fødselsdagsselskaper, var det tidligere også mere utbredt med selskapsleker for voksne. Mange selskapsleker for barn har nok opprinnelig hørt hjemme i en voksen sammenheng. Slike leker kan ha hatt seksuelle undertoner som man idag ikke legger vekt på, men som var viktige i en tid da seksualitet ikke kunne uttrykkes direkte. Eksempler kan være gjemsel, slå på ring og lignende.
Selskapsleker kunne være et mer inkluderende alternativ til aktiviteter som krevde innlærte ferdigheter eller spesielle evner og interesser, som kortspill, dans, musisering og så videre. Selskapsleker kunne være av ulik type, med større eller mindre grad av fysisk innsats. En populær type var ulike former for gjettekonkurranser, der deltagerne skal finne frem til et ord eller begrep på grunnlag av tegning, mime eller ja/nei-svar fra en av de tilstedeværende.
Tidlig på 1900-tallet var det populært med selskapsleker knyttet til spiritisme, som borddans og lignende.
Enkelte populære selskapsleker har overlevd ved at de er blitt utviklet til spill, der mer eller mindre nødvendig utstyr kan kjøpes samlet. Selskapleken 20 spørsmål har gjennom mange år vært grunnlag for populære radioprogram, både i NRK og utenlandsk radio.


Vicenza.
Vicenza er en italiensk by som er hovedstad i provinsen med samme navn. Den hadde 113 483 innbyggere ved utgangen av 2004. Vicenza ligger ved motorveien mellom Venezia og Milano, ca 60 km fra Venezia. En rekke bygg av arkitekten Andrea Palladio har satt byen på UNESCOs liste over verdensarven sammen med Palladios villaer i Veneto.


Den sveitsiske ambassade i Berlin.
Den sveitsiske ambassade i Berlin ("Schweizerische Botschaft") er Sveits' diplomatiske representasjon i Tyskland.
Ambassadebygningen i Berlin ligger i Otto-von-Bismarck-Allee syd for Spreebogenpark, i umiddelbar nærhet av Kanzleramt.
Historie.
Ambassaden nåværende bygning ble oppført av arkitekten Friedrich Hitzig som privat bypalé for medisinprofessor Friedrich Theodor von Frerichs i 1870–1871. Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, som hørte til Frerichs pasienter, skrev engang at «dette lyset i tysk vitenskap bor i et palass».
I 1907 ble huset solgt til naboen Max Esser, som i 1910 solgte til kjemifabrikanten Erich Kunheim. Bygningen ble utvidet til "Villa Kunheim" i nyklassististisk stil i 1910-1911. Bygningen ble i 1919 solgt til den sveitsiske regjeringen. Etter en ny ombygging ble den fra 1920 brukt som kanselli for sveitsiske gesandtskapet og residens for den sveitsiske gesandten.
I 1949 ble bygningen sete for en sveitsiske delegasjon. Den ble omdannet til generalkonsulat i 1973. I oktober 1992 ble bygningen sete for en del av den sveitsiske ambassaden, som fremdeles lå i Bonn. Etter renovering og utvidelser flyttet så i 2000 den sveitsiske ambassaden fra Bonn til Berlin, og tok i bruk bygningen.
En av de mest berømte ambassadører var partykongen Thomas Borer, som ble kalt tilbake etter en angivelig nakenmodell-affære i 2002.


Insjön.
Insjön er et tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i Sverige. Stedet ligger 10 km sørøst for Leksand. Stedet hadde 2030 innbyggere i 2000. På Insjön finnes sagbruk, og noen forretninger, her ligger hovedkontoret og postordreavdelingen til firmaet Clas Ohlson. Fra 1980-tallet har det også vært butikkutsalg her, og det er Dalarnas største turistmål med 600 000 besøkende årlig.


Uganda under Sommer-OL 1960.
Uganda deltok med en tropp på i alt 12 utøvere under Sommer-OL i Roma. Uganda vant ingen medaljer.


Hartge.
Hartge (fullt navn: Herbert Hartge GmbH & Co. KG) er et tysk tuningselskap som er spesialisert på tuning av biler fra BMW, Mini og Range Rover. Hartge ble etablert i Merzig-Wadern, Tyskland i 1971. Selskaper flyttet til de nåværende lokalene i Beckingen i 1974. Hartge ble godkjent som bilprodusent av Kraftfahrt-Bundesamt som bilprodusent i 1985.
BMW-modellene som er tunet av Alpina beholder full BMW garanti. Norsk eneimportør er Strandveien Auto AS i Trondheim.


Spreebogenpark.
Spreebogenpark er et parkområde i sentrum av Berlin, langs den sydlige bredden av Spree, hvor elven gjør en bue (tysk "Bogen"). Området ble ferdigstilt i 2005, og er en del av parkområdet i parlaments- og regjeringsområdet i Berlin. Parken avgrenses i nord av Spree og i sør av den byarktitektoniske figur Band des Bundes.


Takkekort.
Takkekort er skrevne beskjeder som uttrykker takk for en gave eller oppmerksomhet. Det er mottakeren av en slik gave som med takkekortet overbringer sin takknemlighet til giveren av gaven. Å sende takkekort i etterkant av brylluper, dåp, konfirmasjon og fødselsdager regnes som normal høflighet. Å unnlate å takke for en større gave anses som taktløst og fornærmende, og kan i ytterste konsekvens gjøre forholdet mellom giver og mottaker mindre vennligsinnet.
Hensikten med et takkekort er å gi giveren en positiv følelse av å ha ytt noe overfor gavemottaker. Uansett grad av reelt behov for den mottatte gave eller oppmerksomhet, må avsenderen av takkekortet aldri uttrykke eventuell misnøye med gaven i takkekortet. En vanlig tekst vil kunne være: "Tusen takk for de fine blomstene jeg fikk til min fødselsdag. Du kan tro jeg satte pris på dem. Hjertelig hilsen..."
Den rutinerte takkekortskriver vet at om man bestemmer seg for å skrive et takkekort for hånd, er halve jobben gjort bare ved å sørge for at man har tilgang på egnet skriveverktøy. Tusjer med bred filt vil egne seg dårlig fordi de lett avsetter en bokstavbredde som vil være vanskelig å lese for mottaker. En god fyllepenn eller blyant vil i de aller fleste tilfeller egne seg ypperlig for den påtenkte oppgave. Man bør bestrebe seg på å skrive tydelig og med sin vakreste håndskrift. En viss grad av gjennomtenkt komposisjon og visuelt vakker sammenstilling av ord og setninger er også viktig å prøve å få til. Det vil lett bli oppdaget av mottaker hvis avsender av takkekortet har slurvet med selve utformingen av teksten; uansett hvor hjertelig ordene kan lyde i kortet må det nemlig også se ut som om man virkelig mener det man har skrevet.
Takkekort har den ulempe at de kan være kostbare å få av gårde, i verste fall overstiger utgiftene den materielle pengeverdi av de mottatte gavene. Skal man basere seg på de prefabrikkerte takkekort som finnes i rikholdig utvalg i bokhandlene, og i tillegg bruke postverket som forsendelseskanal, vil kostnadene raskt kunne bli betydelige. Et kostnadseffektivt og hurtigere alternativ er det derfor å sende takkekortet som e-post eller tekstmelding. Slike takkekort er riktignok ikke like sjarmerende å motta som de tradisjonelle håndskrevne takkekortene, men de har den fabelaktige egenskap å spare gavemottaker for uønskede merkostnader og besværende og tidkrevende reise til nærmeste posthus.


Morgenstemning i ørkenen.
«Morgenstemning i ørkenen» er et kjent musikkstykke av Edvard Grieg, skrevet til sceneframførelsen av Henrik Ibsens skuespill "Peer Gynt" cirka i 1875.


Slaget ved Blue Licks.
Slaget ved Blue Licks ble utkjempet 19. august 1782 og var det siste slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i Kentucky. Slaget fant sted ti måneder etter at Charles Cornwallis overgav seg i Yorktown som i realiteten gjorde slutt på krigen i øst. På en høyde ved siden av Licking River i det som nå er Robertson County lå en styrke på rundt 50 britiske rangere og 300 indianere i bakhold og omringet 182 militsmenn fra Kentucky. Det var det verste nederlaget for kentuckerne i løpet av krigen.
Bakgrunn.
Selv om en britisk armé under Lord Cornwallis hadde overgitt seg ved Yorktown i oktober 1781, fortsatte krigen på det vestlige pionéerområdet. Indianerne nord for Ohio-elva hjulpet av britene fordoblet sine forsøk på å drive de amerikanske bosetterne ut av det vestlige Virginia (som i dag er Kentucky og Vest-Virginia).
Et stort møte ble holdt i shawnee-landsbyene i juli 1782 nær Mad River i Ohio Country hvor shawneer, delawarer, mingoer, wyandoter, miamier, ottowaer, ojibwaer og potawatomier var til stede. En styrke på 150 britiske rangere under kaptein William Caldwell (fra Butler's Rangers) og 1100 indianere under oppsyn av Alexander McKee, Simon Girty og Matthew Elliott ble sendt mot Wheeling ved Ohio-elva. Dette var en av de største styrkene som til da var blitt sendt mot amerikanske bosettere.
Men denne ekspedisjonen ble avblåst etter at speidere rapporterte at George Rogers Clark som indianerne fryktet mer enn noen annen amerikansk kommandant, forberedte en invasjon av Ohio Country fra Kentucky. Caldwells armé returnerte til Mad River for å avskjære invasjonsstyrken, men Clarks armé dukket aldri opp. Det viste seg at ryktene var falske. Clark hadde satt en stor båt til å patruljere Ohio-elva, men han var ikke klar til å sette i gang noen ekspedisjon. De fleste av indianerne spredte seg da de ble frustrert over hendelsenes utvikling.
Beleiringen og unnsetningen til Bryan's Station.
Med den resterende styrken på rundt 50 britiske rangere og 300 indianere krysset Caldwell og McKee inn i Kentucky. De håpet å overraske bosetningen Bryan's Station, men bosetterne hadde fått vite om at styrken var på vei og befestet seg. Caldwell og McKees styrke innledet en beleiring av bosetningen den 15. august 1782, men trakk seg tilbake den 17. august da de hørte at en milits fra Kentucky var på vei.
Militsen som kom Bryan's Station til unnsetning den 18. august bestod av rundt 47 menn fra Fayette County og rundt 135 fra Lincoln County. Oberst John Todd fra Fayette–militsen hadde den overordnede kommandoen. Under ham var to oberstløytnanter, Stephen Trigg fra Lincoln og Daniel Boone fra Fayette. Benjamin Logan, oberst i Lincoln, samlet fremdeles menn og var ikke til stede.
Offiserene diskuterte om de skulle forfølge den fiendtlige styrken før den kunne flykte over elva Ohio eller om de skulle vente på oberst Logan med forsterkninger. Major Hugh McGary anbefalte at de skulle vente på Logan, men han ble nedstemt av oberst Todd som hengte ut McGary ved å antyde at han var feig. Kentuckierne forfulgte derfor britene og indianerne og tilbakela nesten 60 km til hest over en bisonsti før de slo leir.
Slaget.
Kentuckierne nådde Licking River morgenen 19. august, nær en kilde og en saltkilde kjent som Lower Blue Licks. På den andre siden av elva kunne de se noen få indianerspeidere. Bak indianerne var en høyde som elva gikk rundt. Oberst Todd kalte sammen sitt råd og spurte Boone, den mest erfarne skogsmannen, om hans vurdering. Boone var blitt stadig mer mistenksom over den for opplagte stien som indianerne dro langs og advarte sine medoffiserer om at han trodde indianerne forsøkte å trekke dem inn i et bakholdsangrep.
Major McGary som tydeligvis var ivrig etter å vise at han ikke var feig slik Todds tidligere kritikk hadde antydet, ba om et umiddelbart angrep. Han steg til hest og red over vadestedet i elva og skrek «de som ikke er feiginger, følg meg.» Mennene begynte å følge etter i likhet med offiserene som håpet i det minste å klare å gjennomføre et angrep i full orden. «Vi er alle slaktede menn,» sa Boone idet han krysset elva.
Monumentet ved Blue Licks Battlefield State Park, fotografert i 2006 under en markering av årsdagen for slaget.
På den andre siden av elva steg de fleste mennene av hestene og dannet en slaglinje på tre eller fire avdelinger. De rykket frem opp på høyden med Todd og McGary i sentrum, Trigg på høyre og Boone på venstre. Som Boone hadde mistanke om ventet Caldwells styrke på den andre siden av høyden, skjult i ravinene. Idet kentuckierne nådde et åpent område, åpnet indianerne ild med ødeleggende effekt. Etter bare fem minutter gav kentuckiernes sentrum og høyre flanke etter, bare Boones menn på venstre flanke klarte å rykke fremover. Todd og Trigg som var lette mål på hesteryggen, ble raskt skutt ned.
Kentuckierne begynte å flykte i vill uorden ned høyden og kjempet mann mot mann mot indianerne som hadde kommet rundt på flankene. McGary red opp til Boones kompani og fortalte ham at alle trakk seg tilbake og at Boone nå var omringet. Boone samlet sine menn for å trekke seg tilbake. Han tok tak i en rytterløs hest og beordret sin sønn, Israel Boone, om å stige opp og flykte. Israel nektet å forlate sin far og ble skutt gjennom nakken mens Daniel lette etter en hest til. Boone så at hans sønns sår var dødelig og flyktet. Ifølge en legende, gjemte Boone liket av sin sønn før han forlot åstedet, men i virkeligheten hadde han ikke tid til dette.
Etterspill.
Selv om han ikke deltok i slaget ble George Rogers Clark som den øverste militsoffiseren, fordømt i Kentucky for katastrofen ved Blue Licks. I respons til kritikken satte han i gang et hevnangrep inn i Ohio Country. I november 1782 ledet han mer enn 1000 menn, inkludert Benjamin Logan og Daniel Boone, på en ekspedisjon som ødela fem av shawneenes landsbyer ved Great Miami River, den siste betydelige offensiven i krigen. Ingen slag ble utkjempet fordi shawneene nektet å møte kentuckierne. Istedet trakk de seg tilbake til sine landsbyer ved Mad River.
De landsbyene ble senere ødelagt av Benjamin Logan i 1786 i utbruddet av den nordvestlige indianerkrigen. I den ekspedisjonen konfronterte Hugh McGary shawneehøvdingen Moluntha og spurte ham om han hadde vært ved Blue Licks. Moluntha hadde ikke deltatt i slaget ved Blue Licks, relativt få shawneer var tilstede i slaget, men han misforstod tydeligvis McGarys spørsmål og nikket. McGary drepte da shawneehøvdingen med en tomahawk. Logan overtok kommandoen fra McGary og stilte ham senere for retten.
State Park.
Slagmarken minnes i Blue Licks Battlefield State Park ved US Route 68 mellom Paris og Maysville rett utenfor tettstedet Blue Licks Springs. Stedet har en obelisk av granitt, gravlund og et museum.
Eksterne lenker.
Blue Licks


Thomas Jane.
Thomas Jane (født Thomas Elliot den 29. januar 1969 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk skuespiller. Han giftet seg med skuespilleren Patricia Arquette i juni 2006. Sammen har de datteren Harlow som ble født 20. februar 2003. I 2006 startet han produksjonsselskapet Raw Entertainment med Steve Niles og Tim Bradstreet. De står bak tegneseier som "Bad Planet" og "Alien Pig Farm 3000", men også filmer som David Arquettes "The Tripper" og Janes første spillefilm "The Dark Country", som ble filmet i 3D.


Australia under Sommer-OL 1960.
Australia kom med en tropp på 194 utøvere til OL i Roma i 1960. 166 av utøverne var menn, mens 28 var kvinner. Australia ble nummer fem på den uoffisielle medaljestatistikken med åtte gullmedaljer og 22 medaljer totalt.


Rioni.
Rioni er den viktigste elven i vestlige Georgia. Den har sin utspring i bergkjeden Kaukasus i Ratjaområdet og flyter vestover til Svartehavet som den flyter ut i nord for byen Poti. Byen Kutaisi, den tidligere hovedstaden i antikkens Kolchis, ligger ved floden.
Rioni kalles for «Fasis» av antikkens grekere. Den ble nevnt første gangen av Hesiodos i hans Theogonin (l.340). Senere forfattere som Apollonios Rhodios ("Argonautika" 2.12.61), Vergilius ("Georgica" 4.367) og Aelius Aristides ("Ad Romam" 82) så på elven Rioni som den østlige grensen for de farbare områdene.
Vikinger og væringer som dro i østerled kom nedover Rioni for å nå Svartehavet, for eksempel svenske Ingvar den vidfarne på midten av 1000-tallet.


Tysklands politi.
Tysklands politi består av både delstatspoliti og føderalt politi. Delstatspolitiet, kalt "Landespolizei", er underlagt regjeringene i hver enkelt delstat. Det føderale politiet, "Bundespolizei", er underlagt det føderale innenriksministeriet. Farven til delstatspolitiet er grønn eller blå, mens det føderale politiets farve er nå kun blå. Bundeswehr har sitt eget militærpoliti.
Politi


Liste over kvinnelige skøyteløpere.
Dette er en liste over kvinnelige skøyteløpere i alfabetisk rekkefølge med link til tilsvarende artikkel i engelsk, tysk og nederlandsk Wikipedia. (I de tilfeller hvor artikkelen ikke finnes på et eller flere av språkene og du kan språket vil du kanskje opprette den.)
__NOTOC__


Eddie Izzard.
Edward John Izzard, bedre kjent som Eddie Izzard, (født 7. februar 1962) er en engelsk stand-upkomiker og skuespiller. Izzard er kjent som transvestitt, og opptrer gjerne i kvinneklær i sine show. Som komiker er stilen hans ustrukturerte, surrealistiske og «improviserte» monologer.
Oppvekst.
Eddie Izzard ble født i Aden i Jemen av britiske foreldre, hans far Harold John Izzard jobbet for British Petroleum og hans mor Dorothy jobbet som sykepleier. I 1963 flyttet familien til Bangor i Nord-Irland da hans far ble forflyttet. I 1967, da urolighetene i Nord-Irland begynte å tilta, flyttet de videre til Skewen i Wales, og senere til Bexhill-on-Sea i England i 1969. Året før hadde hans mor dødd av kreft.
Stand-up.
Izzard ble sendt på kostskole i England, der han etterhvert ble interessert i skuespill og opptrådte i noen stykker på skolen. På college begynte han å drive litt stand-up, og etter å ha blitt sparket ut begynte han å opptre på gaten. Han brukte 80-tallet til å jobbe som gateartist i USA og Europa, før han flyttet seg innendørs med sitt første show på The Comedy Store i London i 1987. Frem til midten av 90-tallet jobbet han med å finne sin egen stil, og opparbeidet seg etterhvert også et publikum og anerkjennelse fra sine komi-kolleger.
I 1993 ble Izzard belønnet med en British Comedy Awards for "Live at the Ambassadors", noe han gjentok i 1996 for showet "Definite Article". Etter å ha turnert med "Definite Article" i Storbritannia, tok han det videre til større byer i Europa og USA og hadde en suksessfull runde med show i New York City. Men hans USA-gjennombrudd kom ikke før i 1999 da HBO sendte showet "Dress to Kill". Showet vant to Emmy-priser i 2000.
Stil.
Izzard sier at han aldri skriver noe av materialet ned, men lar innholdet styres av hvordan showene utarter. Dette fører til en del pauser der han må tenke seg om hvilke biter han skal bruke der og da. Disse pausene fylles med «Ummmm», «So yeah...» og andre intetsigende fraser som etterhvert har blitt et varemerke. Temaskifte skjer enten ved sammenhengende temaer, eller temaer som ikke har noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. Er det noe som ikke slår an, later han som han skriver det ned i håndflaten sin.
Temaer som ofte går igjen, er eldre historie og bibelhistorie. Izzard gjør ofte relativt avanserte referanser til for eksempel Paulus og Ivan Pavlov eller til Shakespeare, men han har også en stor fascinasjon for film, og har flere referanser til filmer som Den store flukten, Den ville biljakten og utallige til Star Wars og James Bond.
Han har også et fast persongalleri som går igjen i forestillingene hans. Izzard anser seg selv som dårlig til å imitere: «I intend to tell people who I'm going to do, to help, and explain that it might not sound like them». Det er likevel to etterlikninger som går igjen Hans James Mason-etterligning får gjerne rollen som Gud, mens Sean Connery dukker opp som alt fra Noa til Henry VII. Hans skotske klarinettlærerinne fra barneskolen, Mrs. Badcrumble dukker også gjerne opp.
Teater.
I 1994 debuterte Izzard med sin første dramatiske rolle på West End i London, i David Mamets «The Cryptogram». Suksessen med dette stykket førte til hovedrollen i David Beairds sorte komedie «900 Oneonta». I 1995 spilte han Edvard II i Christopher Marloews stykke med samme navn.
I 1999 spilte Izzard komikeren Lenny Bruce i en ny versjon av Julian Barrys «Lenny» fra 1971. I 2001 erstattet han Clive Owen i Peter Nichols stykke «A Day in the Death of Joe Egg». Stykket flyttet til Broadway i 2001, med Izzard og Victoria Hammilton fortsatt i hovedrollene. Stykket ble belønnet med fire Tony-nominasjoner, inkludert beste nyoppflring av et stykke, beste kvinnelige- og beste mannlige hovedrolle og beste regi.
Film.
Eddie Izzard har i de senere årene satset på en filmkarriere fremfor å gjøre stand-up. Rollene hans har vokst fra mer obskøne biroller i "Helter i kjole og hvitt" og "Mystery Men", til større roller i "Hollywoods hemmelighet" og "My Super Ex-Girlfriend".
TV.
I 2007 vil TV-kanalen X ha premiere på en ny dramaserie med Eddie Izzard og Minnie Driver kalt "The Riches". Driver og Izzard spiller et par irske svindlere som har vært en del av en gruppe som har svindlet seg gjennom USA. Da de finner en annen familie drept i en bilulykke, tar de og barna deres, deres identiteter og begynner et nytt liv som lovlydige borgere i Baton Rouge i Louisiana.
Politisk engasjement.
Izzard har lenge jobbet for større integrering av Storbritannia i EU, gjennom organisasjonen "BEE". Som en markedsføring av dette, var Izzard en av de første til å betale med Euro i London. Dette engasjementet har ført til at Izzard har opptrådt med hele show flere ganger på fransk, og noen ganger på tysk. Han krydrer også sine vanlige forestillinger med referanser til Storbritannia som utenfor EU, samt sekvenser der han ikke bruker engelsk. I juli 2005 ble han utnevnt til æresdoktor ved East Anglia-universitetet i Norwich for sitt pro-Europeiske arbeide.
Izzard var også aktivt med på under Live 8, og bl.a. spilte han piano under Midge Ures fremføring av sangen «Vienna» under konserten i som ble avholdt i Edinburgh.
Etter tsunamien i Asia desember 2004 var Izzard med på å arrangere "Comic Aid" til inntekt for Disasters Emergency Committee for the Asian Tsunami appeal. Showet ble senere utgitt på DVD.
Amnesty International har også Izzard som profilert medlem, og han ledet "We Know Where You Live" i 2001.


Hungersnøden i Bengal (1943).
Ofre for hungersnøden i Bengal i 1943
Hungersnøden i Bengal fant sted i 1943 i Bengal, som i dag er den uavhengige Bangladesh og den indiske delstaten Vest-Bengal. Det er anslått at minst tre millioner mennesker døde fra sult, feilernæring og relaterte sykdommer under hungersnøden. Nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sen, har i et banebrytende verk vist at katastrofen ikke skjedde på grunn av matmangel, men fordi den maten som fantes ikke ble tilfredsstillende distribuert.
Mulige årsaker.
Storbritannia hadde fått et sviende nederlag mot Japan i Slaget om Singapore i 1942, den japanske offensiven fortsatte og Burma ble okkupert samme år. I mellomkrigstiden var Burma verdens største riseksportør, britene hadde oppmuntret burmesiske småbrukere til å produsere ris. I 1940 kom 15 % av Indias risforbruk fra Burma; denne andelen var større i Bengalen grunnet områdets geografiske nærhet til Burma.
Det virker imidlertid lite sannsynlig at denne importen kan ha vært større enn 20 % enn Bengals samlede forbruk og derfor kan ikke dette bortfallet alene forklare katastrofen; selv om det bidro til at reservene ble mindre. Storbritannia fryktet en japansk invasjon av britisk India gjennom Bengalen og tiltak ble truffet for å samle matlagre for britiske soldater og hindre tilgang til forsyninger for japanerne i tilfelle invasjon.
I området ved Chittagong, nær den burmesiske grensen, gjennomførte britene en «brent jord» taktikk; samtidig ble store mengder ris eksportert til Midtøsten til de britiske troppene der. Det ble og eksportert ris til Ceylon som hadde vært sterkt avhengig av burmesisk ris før krigen og hvor hovedkvarteret for britene i Sørøstasia befant seg. Den 16. oktober 1942 ble hele østkysten av Bengalen og Orissa rammet av en orkan. Jordbruksområder så langt som 40 miles inn i landet ble oversvømmet og ødela rishøsten i disse områdene. Dette betydde at bøndene måtte leve på de små reservene de hadde og såkornet som skulle blitt plantet vinteren 1942-43 ble brukt opp innen sommerværet kom i mai 1943.
Samtidig har Amartya Sen vist klart at det ikke var noen gjennomgående mangel på ris i Bengalen i 1943; tilgangen var faktisk større enn i 1941 da det ikke var noen hungersnød. Dette bidro til en treg respons fra myndighetene til katastrofen, det hadde ikke vært noen alvorlig avlingssvikt og hungersnød var derfor uventet.
Grunnlaget for katastrofen argumenterer Sen, lå i rykter om mangel på ris som forårsaket hamstring og en økning i risprisene grunnet krigen (prisen på ris hadde doblet seg året før), det gjorde kjøp av ris til en god investering. Mens landeiende bønder som dyrket ris, og arbeidere i krigsrelatert industri og virksomhet fikk nyte godt av økte lønner var det andre grupper som kom dårlig ut. Dagarbeidere på landsbygden, fiskere, og andre grupper fikk verdien av sine lønner redusert med opptil to tredeler siden 1940. Det var altså slik at selv om Bengalen hadde nok ris og andre kornsorter til å dekke befolkningens behov, så var millioner av mennesker på kort tid blitt så fattige at de ikke kunne kjøpe tilgjengelig mat.
Manglende reaksjon.
Myndighetene i India reagerte tregt på hungerskatastrofen, det var flere grunner for det. Den pågående krigen og trusselen mot India la et ekstra press på administrasjonen og den lot vær å iverksette «the famine code» (loven om hungersnød, som ville sikret et minimum av nødhjelp i Bengal). Det var også korrupsjon og inkompetanse i provinsadministrasjonen i Bengal, og nødhjelpstiltak som vanligvis ble gjennomført i fredstid ble derfor ikke innført.
Etterhvert som situasjonen kom ut av kontroll forsøkte den britiske militære sjefen i Sørøstasia, Lord Mountbatten og visekongen, Lord Wavell å få den britiske regjeringens oppmerksomhet for nødhjelp til de hungersrammede områdene. Krigskabinettet og Leo Amery, minister for India, var imidlertid likegyldig; den indiske selvstendighetsbevegelsens kamp spilte og inn. Hva statsminister Winston Churchill visste og gjorde i forbindelse med hungerskatastrofen er tildels omstridt, noe særlig engasjement er imidlertid vanskelig å spore. I det store og det hele feilet administrasjonen i vurderingen av katastrofen, den forsto ikke at grunnlaget var problemet med synkende kjøpekraft hos de fattigste.


Greene.
Greene fylke er navnet på 14 fylker i USA: alle har fått navn etter Nathanael Greene som var general under amerikanske uavhengighetskrigen


Seiling under Sommer-OL 1960.
Seileprogrammet under OL i Roma ble arrangert fra 29. august til 7. september i Napolibukta. Det ble konkurrert i fem forskjellige seileklasser.


BETA (programmeringsspråk).
BETA er et rent objekt-orientert programmeringsspråk, BETA ble utviklet av Scandinavian School in System Development hvor det første objekt-orienterte programmeringsspråket Simula ble utviklet.
BETA støtter det objekt-orienterte perspektivet på programmering, og inneholder omfattende fasiliteter for prosedyremessig og funksjonell programmering.


Yu~ki.
Yuuki Kikusawa (菊澤祐樹), aka Yu~ki (født 8. august i Fukuoka), er den tidligere bassisten i visual kei-gruppen Malice Mizer. Han hadde vært med i bandet fra dets begynnelse i 1992, til de gikk inn i hiatus på ubestemt tid i desember, 2001. Mens de andre medlemmene i Malice Mizer enten har startet solokarrierer, eller blitt med i andre band, har ikke Yu~ki gjort noen av delene.
Før Yu~ki ble med i Malice Mizer, spilte han bass i.


Unni Nielsen.
Unni Nielsen (født 1. september 1942, død 1. oktober 2005) var en norsk forfatter. Hun debuterte som romanforfatter i 1982, og ga ut fem romaner før hun i 1987 gikk over til å skrive ungdomsbøker. På slutten av 1990-tallet skrev hun dessuten tre serieromaner for Bladkompaniet under pseudonymet Abena Heimvik.
Nielsen seilte i mange år som telegrafist i handelsflåten; i seinere år var hun bosatt i Larvik.


Glassmanet.
Glassmanet er en manet som er svært vanlig i alle hav. Den finnes også langs hele norskekysten, og er lett å kjenne igjen på de fire ringene, som er manetens kjønnsorganer. Denne maneten har ganske korte tentakler med lite neslegift. Den ernærer seg av plankton som tentaklene fører fram til munnåpningen. Den inneholder mellom 97-99% vann.
Glassmaneten er plankton som beveger seg med havstrømmene.


Island under Sommer-OL 1960.
Island deltok med ni utøvere under Sommer-OL 1960 i Roma. Troppen bestod av utøvere i friidrett og svømming. Island fikk ingen medaljer i Roma.


Hale County (Alabama).
Hale County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Tuscaloosa County i nord, Bibb County i nordøst, Perry County i sørøst, Marengo County i sør og mot Greene County i vest..
Hale Countys totale areal er 1 700 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 185 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greensboro.
Fylket ble etablert i 1867 og har fått sitt navn etter Stephen F. Hale som var oberst i amerikas konfødererte stater.


Gackt.
Gackt Camui (神威楽斗, født 4. juli 1973 i Okinawa) er en japansk komponist, vokalist, og multi-instrumentalist. Han ble kjent gjennom visual kei-gruppen Malice Mizer, hvor han var vokalist fra 1995–1999.


BMW H2R.
BMW H2R er en av de første racerbilene spesiallaget for å bruke flytende hydrogen som drivstoff. Istedet for å bruke komprimert hydrogen i gassform, lagres hydrogenen flytende i en 11 kilos tank hvor temperaturen er under 250 minusgrader. Tiden fra tegnebrettet til ferdig utviklet versjon tok 10 måneder, og har satt ni internasjonale fartsrekorder på Miramasbanen i Frankrike.
H2R har en 6,0 liter V12-motor med BMWs Valvetronic- og Dobbel-VANOS-teknologi, som er basert på BMW 760i. H2Rs hydrogenversjonen av motoren yter 232 hk og har en toppfart på 302,4 km/t, i motsetning til bensinversjonen som yter 445 hk.
Karosseriet er laget av aluminium. H2R er 5,4 meter, 2 meter bred og 1,34 meter høy. Totalvekt er 1560 kg.


Tetsu.
Tetsuya Ogawa, aka Tetsu, (født 3. oktober 1969 i Osaka, Japan) er bassist i det japanske bandet L'Arc~en~Ciel.


Bibb County (Alabama).
Bibb County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Jefferson County i nord, Shelby County i nordøst, Chilton County i sørøst, Perry County og Hale County i sørvest og mot Tuscaloosa County i nordvest.
Bibb Countys totale areal er 1 622 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 826 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Centreville.
Fylket ble etablert i 1818 og fikk sitt nåværende navn i 1820 og er oppkalt etter guvernør William W. Bibb.


Shelby County (Alabama).
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot St. Clair County i nordøst, Talladega County i øst, Coosa County i sørøst, Chilton County i sør, Bibb County i sørvest og mot Jefferson County i nordvest.
Shelby Countys totale areal er 2 097 km² hvorav 38 km² er vann. I 2000 hadde fylket 143 293 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Columbiana.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter guvernør Isaac Shelby.


Etiopia under Sommer-OL 1960.
Etiopia under sommer-OL 1960. Etiopia deltok med ti sportsutøvere, alle menn, under Sommer-OL i Roma. Etiopia vant en gullmedalje i friidrett med Abebe Bikila som også var landets første olympiske medalje. Etiopia, som deltok for andre gang i et OL, kom på delt 21. plass med en gullmedalje.


Greene County (Alabama).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Pickens County i nord, Tuscaloosa County i nordøst, Hale County i øst, Marengo County i sør og mot Sumter County i sørvest.
Greene Countys totale areal er 1 709 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 974 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eutaw.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter Nathanael Greene som var general under amerikanske uavhengighetskrigen.


Mudéjar.
Mudéjar er betegnelsen på de muslimene som valgte å bli igjen på den Iberiske halvøya etter den kristne gjenerobringen, "la Reconquista", og som ikke gikk over til kristendommen. Disse var til dels etterkommere etter arabiske og berberiske innvandrere fra Nord-Afrika, til dels etterkommere etter kristne som hadde gått over til islam under den mauriske perioden i spansk historie.
Navnet er også en betegnelse på en arabisk eller maurisk inspirert arkitektur som blomstret i Spania, spesielt i regionene Aragon og Castilla mellom 1100- og 1500-tallet. Denne stilarten fikk navnet mudéjar av José Amador de los Ríos i 1859
Navnet "mudéjar" er en spansk forvanskning av det arabiske ordet "mudajjan" مدجن, som betyr "de som underkaster seg", og det henspilles både til å underkaste seg islam og det verdslige, kristne styret.
Etter Granadas fall i januar 1492 beholdt mudéjarene sin status en periode. Imidlertid ble de tvunget til å gå over til kristendommen ved midten av 1500-tallet. De ble fra da av kjent som moriscos. I 1610 ble de som ikke hadde godtatt kristendommen kastet ut av Spania. Mudéjar-stilen finnes igjen i arktiektur, musikk, kunst og håndverk i Spania og Portugal.
Mudéjar-arkitektur.
Sekulære og religiøse byggverk i romansk stil, gotikk og renessanse ble oppført med dekorative elementer inspirert av islamsk kunst, noe som skapte originale og slående resultater. Innflytelsen fra islamsk kunst varte ved fram til begynnelsen av 1600-tallet.
Dukkegården i festningen Alcázar i Sevilla
Karakteristikker.
Stilen oppsto på 1100-tallet i et miljø hvor kristne, jøder og muslimer levde side om side i de kristne kongerikene i Spania. Det foretrukne byggematerialet var murstein. Arkitekturen er ikke preget av konstruksjonsmessige nyvinninger, slik som f.eks. den gotiske stilen, men er en nytolkning av de europeiske stilartene gjennom muslimsk innflytelse. Siden islam forbyr avbildning av levende vesener, er islamsk kunst preget av geometriske former. Disse ble gjenskapt på kristne byggverk ved å bruke enkle, ofte billige materialer som tre, murstein, gips, keramikkfliser og ormental bruk av metaller.
For å smykke ut flater som gulv og vegger utviklet mudéjar-stilen komplisert bruk av keramiske fliser. Bruken av keramiske fliser fortsatte også etter at muslimene ikke lenger utførte arbeidet.
Romansk stil og mudéjar.
Byen Sahagún sies å være fødestedt for mudéjar-stilen., hvor bruk av gipsarbeider og murstein ble inspirert av islamske motiver. Disse elementene ble så tatt i bruk i byer som Toledo, Ávila, Segovia og flere, og stilen blir ofte kalt "mursteinsromansk". Også byer som Toro, Cuéllar, Arévalo og Madrigal oppviser mudéjar-arkitektur fra denne tida. Høyest nådde kunsten i Aragon, f.eks. i Teruel, hvor en rekke tårn ble bygd i mudéjar-stil i løpet av 12- og 1300-tallet. Også i Zaragoza, Calatayud og andre byer i området finnes denne stilen.
Gotisk stil og mudéjar.
Da den gotiske arkitekturen utviklet seg i Spania, tok den opp i seg elementer av mudéjar-arktitektur. Et spesielt fint eksempel på mudéjar er Casa de Pilatos fra tidlig 1500-tall i Sevilla. Alcázar, festningen i Sevilla, er et av de flotteste eksempler på stilarten, hvor den smelter sammen med stildrag fra gotikken og renessansen. Slottet begynte sitt liv som et maurisk fort, men ble utvidet etter den kristne erobringen i 1248, fortsatt i maurisk stil.
Portugal.
I Portugal finnes det også eksempler på stilen, selv om den er mindre vanlig og mye enklere i dekorasjonen enn i nabolandet Spania. Mursteinsarbeider i mudéjar-stil finnes bare i apsiden i kirken i Castro de Avelãs nær Bragança, som ligner svært på kirken i Sahagún i Leon. I provinsen Alentejo sørøst i Portugal utviklet det seg på 1400- og 1500-tallet en arkitektur som blandet mudéjar-elementer med den portugiskiske varianten av gotikken, nemlig den manuelinske stilen. Vinduene i palasset til Hertugene av Basto i Evora er et eksempel på stilen. Flislagte flater i mudéjar-stil finnes også i kongepalasset i Sintra. Tretak i mudéjar-stil finnes også i kirker i Sintra, Caminha, Funchal og andre steder.
Mudéjar i den nye verden.
Da spanjolene erobret sitt kolonirike i Amerika, tok de med seg sin arkitektoniske arv. Sammen med elementer fra sen-gotisk finnes det flere eksempler på mudéjardetaljer i de tidligste kirkene i Mexico, og det mest komplette eksemplet er kirken Capilla Real i byen Cholula, Puebla. Taket består av 49 små kupler i arabisk stil. Kirken San Francisco i Tlaxcala er et annet eksempel.
Ny-mudéjar.
Historismen, som tok opp igjen ulike stilarter fra historien, gjenopplivet også mudéjar-stilen. Arkitekten Emilio Rodriguez Ayuso tegnet Plaza de Toros (tyrefekterarenaen) i Madrid, som nå er revet, sent på 1800-tallet. Denne typen tyrefekterarenaer ble kopiert i hele Spania. I Sevilla fant den Ibero-Amerikanske utstillingen sted i 1929, og den spanske paviljongen ble oppført i ny-mudéjar. Grand Teatro Falla i Cadiz er også i denne stilarten.
Eksempler fra Madrid på ny-mudéjar er eksempelvis tyrefekterarenaen Las Ventas, kirken Virgen de la Paloma, Aguirre-skolen og vanntårnet Torre de Canal Isabel II, nå brukt som utstillingsareal.


Shengren.
Shengren (kinesisk: 聖人 pinyin: "Shèngrén") er et kinesisk ord som betyr vismann, eller mer eksakt "«person som hører»." Den implisitte betydning er "den som forstår". Idiomet "Shèngrén" 聖人 er sentralt for forståelsen for kinesisk kultur og filosofi, og er en arketype som går igjen i flere kinesiske klassiske tekster, både i klassisk konfuciansk, i taoistisk og i kinesisk buddhistisk litteratur.


NM130 Bergepanser.
NM130 er var en amerikansk lett stridsvogn, basert på skroget til NM116 panserjager.


Gråmarkedsselskap.
Gråmarkedsselskap er en folkelig betegnelse på et aksjeselskap hvis aksjer omsettes via The Norwegian Over the Counter Market i motsetning til via Oslo Børs.


Emppu Vuorinen.
Emppu VuorinenEmppu Vuorinen (født Erno Matti Juhani Vuorinen 24. juni 1978) er en finsk musiker.
Vuorinen ble født i Kitee, Finland. Han har en tvillingbror og tre yngre søstre. Han ble kalt Emppu av venner på grunn av vanskelig uttalelse av hans døpenavn. Da han var elleve år, begynte han å spille akustisk gitar. Han pleide å spille hver dag i flere timer uten noen til å kunne hjelpe ham. Vuorinen er nå gitarist i Nightwish og har vært det siden han var med å grunnlegge bandet i 1996. Til å begynne med spilte han akustisk gitar i bandet, da de kun var tre medlemmer (Tuomas Holopainen (1996-), Tarja Turunen (1996-2005) og Emppu Vuorinen) med den intensjon å spille akustisk stemningsmusikk. Da de tok musikken en mer metal-orientert vei, fant Emppu fram den elektriske gitaren.
Vuorinen spilte for det meste på en Washburn CS-780, men undertegnet før Once (2004) en kontrakt med ESP i stedet. ESP designet en custom-gitar til ham med utgangspunkt i deres ESP Horizon-modell, og døpte den nye modellen ESP EV-1 ("EV" respresenterer Vuorinens initialer). Vuorinen varierer mellom en hvit, en lilla og en sort gitar. Den hvite er stemt i standard tuning (E-A-D-G-H-E) og brukes når de fremfører låter fra før Century Child (2002). Den lilla er stemt en hel tone ned (D-G-C-F-A-D) og brukes til de fleste låtene fra Century Child, Once, Dark Passion Play (2007) og Imaginaerum (2011). Han har i nyere tid også brukt denne når de fremfører flere av de eldre låtene, samtidig som keyboardist Tuomas Holopainen og bassist Marco Hietala (2002-) transponerer en hel tone ned. Dette har ingen auditiv effekt på låtene, men gjorde det antageligvis lettere for vokalist Anette Olzon (2007-2012) å synge dem, da hun hadde et noe lavere register enn sin forgjenger Tarja Turunen. Den sorte gitaren er stemt to hele toner ned (C-F-Bb-Eb-G-C) og har kun vært i bruk til studioinnspillingene av Nemo (Once) og The Crow, The Owl And The Dove (Imaginaerum).
Vuorinen er kjent for sin energi på scenen og bruker bruker hele scenebredden Han kommuniserer og gestikulerer ofte med publikum og skaper en humoristisk atmosfære rundt seg ved for eksempel å peke ut småting som skjer på scenen. Han kjennetegnes også av høyden sin på rundt 165 cm. På debutskiva Angels Fall First utmerket han seg ikke spesielt, men hans tekniske ferdigheter og evner til å skape gode harmonier mellom keyboard- og gitarsoloer kom tydelig frem på Oceanborn (1998). Dette bidro til Nightwish sin eksponentielle popularitetskurve, særlig i Norden og Tyskland. Det siste tiåret har Nightwish sin musikk i større grad vært basert på riff, akkorder og symfoniske innslag enn på tekniske soloer og hurtighet, men Vuorinens evner til å spille soloer kommer på de nyere albumene godt frem i låter som Romanticide (Once), Last Of The Wilds (Dark Passion Play), High Hopes ((Pink Floyd-cover) End Of An Era) og Last Ride Of The Day (Imaginaerum). Hans soloteknikk baserer seg ofte på "tapping", en teknikk som innebærer å bruke fingrene på høyrehånden (for høyrehendte) til å slå/trykke på gripebrettet. Dette er ofte med på å gjøre solospillingen hans veldig legato i motsetning til gitarister som foretrekker å plukke hver tone med plekteret.


Jean-Alexis de Gollet.
Jean Alexis de Gollet, eller kinesisk navn: "Guo Zhongfu", "Zhongxhuan" (født 4. mai 1664 i Saint-Malo i Frankrike, død 5. januar 1741 i Macao i Kina var en fransk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Han ble medlem av jesuittordenen i 1684 i Paris og ble presteviet i 1700 i Surat (Gujarat) i India. Han tilhørte den tredje gruppe franske jesuitter som ble sendt til Kina, og kom sammen Jean-Charles de Broissia til Ningbo i 1701 for å opprette en menighet og bygge en kirke i denne viktige havnebyen i provinsen Zhejiang. Den lokale guvernør la mange hindringer i veien, men takket være deres medbrors Jean-François Gerbillons intervensjoner ved det keiserlige hoff, klarte de å få gjennomslag. I 1708 flyttet han til Hangzhou og fortsatte sitt pastorale arbeid.
Av sine medbrødre ble han ansett som deres ledende kjenner av kinesisk litteratur. Sammen med noen av sine medbrødre i jesuittordenen, patrene Joachim Bouvet, Jean-François Foucquet og Joseph Henri de Prémare ble han en eksponent for den såkalte figurismen, som så spor etter judeokristen åpenbaring i tidlig kinesisk visdomslitteratur. I november 1713 ble han og pater Prémare kalt til Beijing for å hjelpe pater Bouvet med oversettelsen av europeiske bøker til kinesisk. Men de fikk ikke innpass ved hoffet, og pater Gollet dro derfor tilbake til Ningbo der han arbeidet i sjelesorgen. Fra 1721 arbeidet han i Jiujiang (Jiangxi). Under Yongzheng-keiserens kristenforfølgelser måtte han ta tilflukt i Guangzhou (Kanton), og ble etter en stund nødt til å søke seg til Macao, som var et enda sikrere sted.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


BMW Hydrogen 7.
V12-motoren til BMW Hydrogen 7
BMW Hydrogen 7 er verdens første hydrogendrevne bil som settes i serieproduksjon. Produksjonen vil starte i 2007. Hydrogen 7 skal kunne bruke både flytende hydrogen og bensin og er basert på 760Li, BMWs største og dyreste bil. Bilen vil kun bli produsert i 100 eksemplarer og kun bli solgt eller utleid til utvalgte kunder.
Motor.
BMW Hydrogen 7s motor er en modifisert versjon av BMWs 6,0 liter V12-motor. Hydrogenmotoren yter 260 hk, mot bensinmotorens 445 hk. 0-100 km/t på 9,5 sekunder og toppfarten er elektronisk begrenset til 230 km/t.
Lagring av flytende hydrogen.
Den flytende hydrogenen oppbevares i en åttekilostank, hvor hydrogenen oppbevares i 250 minusgrader og under et trykk på mellom tre og fem bar. Det setter store krav til hydrogentankens isolasjon, og i følge BMW er tanken så godt isolert at den holder kokende kaffe varm i 80 dager.


Dramatiker.
En dramatiker er en skuespillforfatter, det vil si en person som skriver dramatisk litteratur eller drama. Oftest brukes betegnelsen om en som skriver teaterstykker, men en dramatiker kan også skrive manuskripter til film, tv eller radio. Dramatikere som skriver film- eller tv-manus kalles gjerne manusforfattere, mens de som skriver hørespill kan kalles hørespillforfattere.
De fleste dramatiske verk er skrevet spesielt for å bli framført av skuespillere, men kan også være lesedramaer som ikke er ment for oppførelse, det vil si skjønnlitterære fortellinger eller dikt skrevet på en dramatisk måte, for eksempel med teksten satt opp som replikker. En dramatiker samarbeider ofte tett med en instruktør eller regissør og/eller en dramaturg underveis i utviklinga av et teaterstykket.
Skriveprosessen.
Det første utkastet til en film, en bok, en fjernsynsserie eller et fjernsynsprogram, innledes ofte med at det skrives et synopsis. Det er en kort idèskisse som forteller om hvordan forfatteren forestiller seg det ferdige verket. Fra synopset utvikles det så et manuskript. Deretter utvikles det en scenografi (ofte i samarbeide med/eller av en dramaturg eller regissør)for så å utvikle en dreiebok, som er en arbeidsplan for filmatisering. Til forskjell fra vanlige fortellinger, har manus gjerne en mer systematisk beskrivelse av dialog, handling og scener. En skjønnlitterær fortelling er skrevet for å bli lest som den står skrevet. Et (film)manuskript skal leses av en regissør og tolkes videre som enten et teaterstykke eller en film. På den måten trenger ikke et manuskript beskrivende adjektiv for å engasjere leseren. Tvert i mot kan dette virke dempende på regissørens muligheter for egen tolkning. Manusforfattere skriver enten originale verker, eller tilrettelegger andre verker, vanligvis romaner, for film eller teater.


Berge Gerdt Larsen.
Berge Gerdt Larsen (født 16. november 1952) er en norsk forretningsmann i petroleumsbransjen.
Han har en bachelorgrad i kjemi fra University of Newcastle og en MBA fra University of Texas at Austin.
Fra 1989 til 1995 var Berge konsernsjef i Odfjell Drilling, og fra 1996 til 2002 i DNO ASA. Han har vært styreleder i DNO siden 2002. Berge har også vært styreleder i Norwegian Rig Owners' Association og Bergen Shipowners' Association.
Berge er største eier i Petrolia.


Slaget ved Stresow.
Slaget ved Stresow var oppgjøret om herredømmet over den strategisk viktige Rügen som avgjorde Beleiringen av Stralsund. Der hadde de dansk-norske styrkene spilt en meget viktig rolle for å beskytte landstigningsoperasjonen som involvere mellom 19 000 og 22 500 mann hvorav 7 000 dansker og 1500 nordmenn.
Bakgrunnen.
Etter viseadmiral Sehested hadde forsert innløpet gjennom Westtief under trefningen ved Westtief. Den 13. til 14. september 1715 hadde de allierte tatt herredømme over Greifswalden Boddensjøen mellom Rügen og det tyske fastlandet mot øst. Dermed behersket de allierte farvannet omkring Rügen og kunne foreta en landstigning med overlegne styrker fra Danmark-Norge, Prøyssen og Sachsen hvor som helst. Sehested som i oktober var blitt utnevnt til admiral av Frederik IV ledet nå operasjonen med sin eskadre og ville forville svenskene om hans hensikter.
Den 12. november 1715 dro så den store transportflåten på opptil 200 fartøyer eskortert av eskadren til Palmer Ort ved sundet som ledet til byen Stralsund på den sørøstlige kysten av Rügen. Der hadde Karl XII kommet fra Stralsund med en sterk styrke på 4 500 mann og avventet landgangen de visste ville komme. Men Sehested forledet Karl XII, og i ly av dårlig vær med storm som forsinket bevegelsene, lot han skipene med kavaleri ombord ankre opp utenfor Palmer Ort mens skipene med infanteri kom seg nordøstover til Putbus, ikke langt fra Stresow på østlige kyst av Rügen. Regn, tåke og dårlig sikt gjorde det lett for Sehested å kunne landsette de første styrker uten å støte på motstand. Den 15. november etter to timer var 10 000 allierte på land.
Ettersom de allierte visste at et angrep var på vei måtte de straks anlegge feltbefestninger og etter få timer var en provisorisk jordvoll reist for å beskytte landstigningen. Landstigninger skjer i så stor uorden at bare en mindre del av de landsatte styrker kunne bemanne jordvollen. 1 800 dansker, 800 nordmenn, 600 sakserne og nær 600 prøysserne måtte stå i de fremste forsvarsverker med tilsammen mellom 3 500 og 4 000 menn.
Karl XII, etter å ha fått rapport fra flere dragoner som hadde observert landstigningen ved Stresow, rykket raskt fram til Stresow der han ved aftenstid kunne se mange bål på innsiden av en lang jordvoll som hadde sitt fremspring på en kolle hvor et sterk brystvern var reist. De mange bål var tent fordi mange soldater hadde blitt våte og måtte få deres klærene tørket. De mange bålene røpet beliggenheten og størrelse på landstigningsstedet.
Slaget.
Ved 4-tiden om morgen den 16. november 1715 rykket 2 000 svenske soldater fram mot kollen der brystvernet lå i en trang, dyp kolonne som rykket langs jordvollen og så snudde ned på kollen der de overrasket danskene i Jyske regimentet. Karl XIIs taktikk var å konsentrere hele angrepstyrken på et eneste punkt i forsvaret for å bryte seg gjennom og bryte opp garnisonen eller de fiendtlige styrker fra innsiden i en rasende nærkamp. Denne taktikken var vellykket under Slaget ved Narva, men dette gang møtte Karl XII andeledes motstander.
Etter at danskene i det Jyske regimentet var slått vekk fra brystvernet, reorganisere de seg og rettet knusende ild mot de angripende svenskene som så blir tatt på deres flanker av danskene i Prins Carls regiment og "Norske Geworbne regiment". Disse angriper meget hissigt inn i de svenske rekke. Karl XII, som var overrasket over den tunge motstanden, kom inn i brutale nærkamper med dansker og nordmenn som ved hvert tilbakeslag returnerte med dødelige salver som ble gitt på kloss hold. Han blir hindret sammen med sine døde eller sårete offiserer, fire generaler hadde allerede falt.
Bare et kvarter inn i slaget rykket fem prøyssiske og saksiske skvadroner frem under general Dewitz fra jordvollen mot sjøsiden og overfalte de svenske infanteristene på deres flanke. Karl XII var nå fanget under et angrep fra venstre flanke og under hissige motangrep av dansker og nordmenn og måtte se seg nødt til å oppgi angrepet. Under retretten falt kongen av sin hest med en muskettkule i brystet og blir i siste liten reddet fra å blir hakket opp av de allierte. Såret han fikk var ikke dødelig.
Tapene.
Slaget som varte i minst en time var blodig. Det svenske infanteriet var ødelagt, med stor tap og hele artilleriet på 12 kanoner var tatt av de allierte. De allierte som hadde mistet 178 soldater hvorav 93 dansker og nordmenn i hver bataljon fra Jyske regimentet, Prins Carls regimentet og Norske Geworbne regimentet som hadde utkjempet de hardeste delene av kampene med stor heder. Svenskene hadde mistet 600 soldater under blodbadet, en del var tatt til fange av de seierrike allierte som kunne fortsetter å landsatte sine styrker og forsyninger.
Etterspillet.
Nederlaget var et hardt slag mot den svenske garnisonen på Rügen og Karl XII så seg nødt til å evakuere alle gjenværende styrker tilbake til forsvarsverket Altefahr. Men moralen sank med nyheten om krigerkongens nederlag, så 1 200 soldater desertere og overga seg til de allierte som i løpet av få dager sikret seg hele øya. Karl XII måtte til slutt forlate Rügen over til Stralsund. Dette resulterte i at 642 flere overgir seg. De allierte hadde dermed tatt nær 2 000 til fange og drept minst 500 av de 4 500 som var på Rügen.
Beleiringen av Stralsund kunne nå skyte fart da de allierte hærer nærmet seg den sterkt befestede byen og begynner å rettet sine kanoner på den. Flere utfall fra Stralsund under den aggressive Karl XII ble slått tilbake mens de allierte systematisk tok ut det ene forsvarsverket etter den andre. Den 22. desember 1715 rodde en robåt ut til en lastegaliot som så navigere seg gjennom sundet ut til det vestre innløpet mellom isflak der briggen "Snappup" ventet på den viktige lasten. Så satte briggen seil og seilte ut på Østersjøen. Da hadde kommandanten i Stralsund tatt kontakt med de allierte om kapitulasjonsforhandlinger.
Den 24. desember 1715 overgir Stralsund seg til de allierte som fire dager senere toget inn i triumf. Men deres viktigste bytte, Karl XII, var unnsluppet.
Eksterne lenker.
Stresow


Lungekreft.
Lungekreft innebærer ondartede svulster i lungene. Den vanligste formen (ca.90%) er bronkogen carcinom, det vil si en kreftform som oppstår i overflatecellene i bronkiene.
Lungekreft en en av de mest dødelige kreftformene som forårsaker ca 3 millioner dødsfall årlig i verden. Av ti pasienter som får diagnosen er det kun ca en som lever lenger enn 5 år.
Tidligere var lungekreft vanligst blant menn, men de siste årene er forskjellen redusert, antagelig på grunn av langt flere kvinnelige røykere de siste tiårene. Nå dør flere kvinner av lungekreft enn av brystkreft, eggstokkreft og livmorhalskreft tilsammen
Forskning har vist at den største risikofaktor for lungekreft er lang tids inhalering av kreftfremkallende stoffer. Den dominerende faktor er røyking.
Behandling og fremtidsutsikter er sterkt avhengig av hvilken celletype som utgjør svulstene og hvor langt spredning av svulstene er kommet. Behandlingen består av kirurgisk fjerning, cellegiftbehandling og stråling.
Tegn og symptomer på lungekreft.
Hvis kreftkulene stenger luftpassasjen i bronkiene vil det gi pustevansker. Det kan også gi opphopning av slim og kan bidra til lungebetennelse.
De fleste kreftsvulster har en rikelig blodforsyning. Kreftvevet er også skjørt og lett å lage rifter i. Dette gjelder også lungekreft. Ved hosting kan det lett bli en rift i vevet med blødning som hostes opp.
Flere mekanismer som oppstår ved langtkommet kreft vil også virke ved lungekreft. Det gjelder redusert muskelstyrke og høyt calciumnivå i blodet. Krefttumorer øverst på lungen kan være i nærkontakt med deler av det sympatiske nervesystemet og gi forandrede svettemønstre og øyemuskelproblemer. Ved affeksjon av nervene som går utover i armene kan muskulaturen i armene bli svakere eller lammet.
Siden det er god plass i brysthulen blir kreftsvulstene store før de begynner å gi symptomer og pasienten søker hjelp for dem. Ofte er det allerede spredning av av kreften til andre steder i kroppen. Vanlige steder for metastaser fra lungekreft er ben, ryggrad og hjerne.
Nervene til nedre del av adamseplet, larynx, som forsyner stemmebåndene passerer under aortabuen og høyre arteria subclavia. De er i nær kontakt med de midterste deler av lungene og nær noen lymfeknuter. Trykk av kreftmasser i lungene eller fra forstørrede lymfeknuter med kreftspredning (metastaser) kan gi heshet.
Diagnose.
Ved mistanke om lungekreft, for eksempel om en røyker har hostet opp blod, har mye hoste, vekttap, slapphet eller deler av eller antydninger av dette, er røntgen av brysthulen en av de første undersøkelsene, sammen med endel blodprøver. Dersom det på røntgen sees en rundskygge som kan være en tumor, om det er en sammenfallende del av lungen, atelektase, eller lungebetennelse bør det gjøres videre undersøkelser som bronkoskopi, computertomografi,(CT), magnetisk resonans snittbilder, MRI og vevsprøver, biopsi.
Disse undersøkelsene vil gi informasjon som bidrar til avgjørelsen om pasienten bør opereres, om det er aktuelt med cellegift og/eller strålebehandling.
Klassifikasjon.
Den store majoritet av lungekreft-tilfeller er carcinomer som oppstår i epitel-celler. Det er to hovedtyper av lungecarcinom, kategorisert etter størrelse og utseende av de ondartede cellene som er observert av histopathologen i mikroskopet: ikke-småcellet lungekreft (80,4%) og småcellet (16,8%) lungecarcinom. Denne klassifikasjonen, basert på histologiske kriterier, har viktige implikasjoner for prognose og behandling av sykdommen.
Ikke-småcellet lungekreft.
Ikke-småcellet lungekreft er en undergruppe av sykdommen hvor sykdommen er ensartet. Det er tre hovedundergruppe: skvamøscelle lungekreft, adenokarsinom og storcellet lungekreft.
Ikke-småcellet lungekreft, som utgjør ca 31,1% av lungekrefttilfellene, starter ofte ved en hovedbronkus. Kavitering og nekrose i midten av svulsten er vanlige funn. Godt differensierte svulster vokser ofte langsommere enn andre kreftyper.
Adenokarsinom utgjør 29,4% av tilfellene av lungekreft. Det oppstår oftest i perifere lungevev og er oftest assosiert med røyking. Men blant mennesker som aldri har røkt, er adenocarcinoma vanligste form for lungekreft. En undergruppe av adenocarcinom, bronkioloalveolær carcinom, er vanlig hos kvinner som aldri har røkt og har annen effekt av behandling.
Med en andel på 10,7% av lungekrefttilfellene, Storcellet lungekreft er en hurtigvoksende form som utvikles nær overflaten av lungen. Det er ofte dårlig differensiert og har en tendens til å metastasere tidlig.
Småcellet lungekreft.
Småcellet lungekreft (mikroskopi-bilde fra et nålebiopsi-preparat)
Småcellet lungekreft er mindre vanlig. Denne typen har en tendens til å oppstå i de store hovedbronkiene, vokser hurtig og blir temmelig store. Selv om sykdommen i utgangspunktet er mer sensitiv overfor kjemoterapi, har denne undergruppen en dårligere prognose og har ofte allerede metastasert ved diagnostidspunktet. Småcellet lungekreft inndeles i "begrenset stadium" og i "utviklet stadium". Denne lungekreftypen er sterkt assosiert med røyking.
Metastatisk lungekreft.
Lungen er et vanlig sted for spredning av kreft fra andre deler av kroppen. I artikkelen Kretsløpssystemet kan man se at blodet fra nesten hele resten av kroppen går gjennom hjertet og til lungene, som da vil virke som et filter og fange opp vandrende kreftceller. Ved undersøkelse av slike svulster vil cellebildet være det samme som der kreften kom fra. En slik kreftkul i lungene som kommer fra en brystkreft, kalles også for brystkreft.
Kreft som oppstår i lungene sprer seg oftest til binyrene, lever, hjernen, og knoklene.
Gradering.
Lungekreftgradering er en vurdering av grad av spredning av kreftsykdommen fra dens opprinnelsessted. Graderingen er en viktig faktor som innvirker på prognosen og behandlingsmulighetene. Ikke-småcelle lungekreft graderes fra IA ("en A", beste prognose) til IV ("fire", verste prognose). Små cellet lungekreft klassifiseres som "begrenset stadium" hvis den kun er i ene halvsiden av brysthulen og innen ett felt for strålebehandling. Ellers blir kreften betegnet som "fremskredet stadium".
Årsaker.
Påvirkning av kreftfremkallende stoffer, carcinogener, som stoffene i sigarettrøyk, skaper forandringer i slimhinnene i bronkiene, det vil si de tynnere grenene av luftveiene. Skaden på vevet bygger seg opp over tid til det dannes en kreftsvulst.
Det er fire hovedårsaker til kreft som også forårsaker lungekreft.
Røyking som årsak til lungekreft.
Tobakksrøyking, og spesielt sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsak til lungekreft, som i teorien burde være den letteste årsaken å unngå. I USA er det beregnet at sigarettrøyking har skylden for 79 til 90% av lungekrefttilfellene.
Sigarettrøyk inneholder 19 forskjellige kjente kreftfremkallende stoffer. Dette forverres av at nikotin demper immunapparatets reaksjon på kreftceller i vevet som er utsatt for disse stoffene.
Både hvor lenge en person røyker og hvor mye vedkommende røyker øker risikoen for å få lungekreft. Dersom personen slutter å røyke vil risikoen minke siden skadelige forandringer i lungene blir reparert og de forurensende stoffene etterhvert fjernes fra lungene.
Flimmerepitelet i luftveiene har små flimmerhår på overflaten som vifter slimet oppover mot halsen og fjerner luftforurensninger. Ett drag sigarettrøyk lammer flimmerhårene i flere timer.
Nyere forskning tyder på at passiv røyking er en langt viktigere årsak til lungekreft enn tidligere antatt og muligens like ille eller verre enn å røyke selv.
Asbest.
Asbest kan forårsake flere typer lungesykdommer. Det øker risikoen for å få lungekreft. Risikoen for lungekreft blir potensert om personen både røyker og er utsatt for asbest.
Asbest forårsaker en kreftform i brysthinnen/ pleurahinnen som kalles mesotheliom som er helt forskjellig fra den vanlige lungecanceren.
Radongass.
Radon er en luktfri og fargeløs gass som dannes ved nedbrytning av radioaktivt radium. Dette er igjen et nedbrytningsprodukt av uran som finnes i jordskorpen. Radongass en den nest viktigste årsaken til lungekreft. Strålingen gir ioniserende skader i det genetiske materialet i DNA- molekylene i cellenes kromosomer og kan gi kreftforandringer.
Radongass strømmer normalt opp fra bakken, men det er stor variasjon fra sted til sted. Områder med mye granitt og skifer kan ha betydelig høyere radongassavgivelse fra grunnen.
Det er gjort flere forsøk med ventilasjon av kjellere for å unngå at radongass i boligen. Ett forsøk med undertrykk i kjellerlokalene, ga betydelig øket radongassnivå i huset fordi undertrykket sugde til seg radongassen fra grunnen.
I områder med mye radongass i grunnen har kommunenes etat for Miljørettet helsevern utplassert Radondetektorer i mange bolighus.
Stadieinndeling av lungekreft.
Stadieinndeling av lungekrefttilfeller betyr mye for hvilken behandling som kan gis og hvilke fremtidsutsikter pasienten har.


Miroslav Deronjić.
Miroslav Deronjić (født 6. juni 1954, død 20. mai 2007) var en bosniaserber som var tiltalt og dømt ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia for hans relasjoner til angrepet på byen Glogova under Bosnia-krigen.
Han erklærte seg uskyldig i begynnelsen av rettssaken, men som en del av en avtale erklærte han seg skyldig på ett av tiltalepunktene. Han ble dømt til ti år i fengsel. Deronjić sonet i Sverige da han døde.


Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid.
Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) ved Høgskolen i Oslo var et utdannings- og forskningssenter etablert i 2000 «for å møte det økende behov for kunnskap om kulturelt mangfold, utviklingsspørsmål og globalisering». SEFIA var lokalisert i høyskolens hovedcampus på høyskolesenteret på Bislett og hadde i 2007 over 400 studenter. Senteret ble nedlagt og inkorporert i Avdeling for lærerutdanning fra 1. august 2007.
Senteret ga videreutdanning i faget "flerkulturell forståelse" og en bachelorgrad i "utviklingsstudier". Dette var også senterets to faglige enheter. Senteret skulle videre drive utadrettet virksomhet og utføre forsknings- og utviklingsarbeid, inkludert oppdragsvirksomhet.
I en ekstern evaluering, framlagt i april 2006, anbefales en omorganisering av SEFIAs virksomhet fordi senteret ikke har vært forskningsmessig ambisiøst nok. Etter høringer ved Høgskolens avdelinger og sentre vedtok HiOs styre i desember 2006 å nedlegge SEFIA. Utdanningene videreføres og blir lagt til en av Høgskolens andre avdelinger, mens det også avsettes midler til videreføring og fornyet forskning på det flerkulturelle området. Omorganiseringen skulle være gjennomført innen 1. august 2007. Fra denne dato opphørte SEFIAs eksistens som eget senter ved Høgskolen i Oslo.
Overføringen av SEFIAs virksomhet til Avdeling for lærerutdanning førte til en omstrukturering også av denne avdeligen som fra våren 2008 fikk navnet Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. I stor grad videreføres SEFIAs virksomhet, både utdanninger og oppdragsvirksomhet, innenfor studielederområdet "Internasjonale studier" ved avdelingen.
Ledelse.
Senterets siste leder var Ingrid Maria Denk og studieleder var Lars Gule. SEFIAs siste styre satt fra 2003 til 2007 og ble ledet av dekan Per Øystein Staff.


Bergen Senter for Elektronisk Kunst.
Bergen Senter for Elektronisk Kunst (BEK) er en ideell stiftelse med det formål å «fremme utviklingen av elektronisk kunst innen alle fagfelt».
Dette gjøres ved en rekke tiltak, deriblant
Stiftelsen eksperimenterer med produksjons- og formidlingsstrategier i såvel tradisjonelle som nye medier, og er en pådriver på lokalt og nasjonalt plan, for å fremme digital kunstproduksjon og -formidling. I samarbeid med Griegakademiet blir det også utviklet fag i elektronisk kunst. BEK inviterer kunstnere fra inn- og utland til workshops, forelesninger, artist in residence-programmer og visninger.
BEK er en av nodene i ProduksjonsNettverk for Elektronisk Kunst (PNEK) sammen med NoTAM (Oslo), Atelier Nord (Oslo) og Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS)


Gripsholm-runesteinen.
Gripsholm-runesteinen.Gripsholm-runesteinen (SÖ 179) i nærheten av Gripsholm slott i Mariefred, Södermanland i Sverige, er en av de mest kjente runesteiner av flere såkalte Ingvarssteiner som minner de døde etter det svenske Ingvartogets ferd, ledet av høvdingen Ingvar den vidfarne, til Svartehavet. Steinen har en tekststrofe skrevet i fornyrdislag ("fornyrðislag") og er reist for å minnes Harald, bror av Ingvar, av Haralds mor Tola.
Runesteinens inskripsjon i latinske bokstaver.
× tula: lit: raisa: stain: þinsa| |at: sun: sin: haralt: bruþur: inkuars: þaiR furu: trikila: fiari: at: kuli: auk: a:ustarla| |ar:ni: kafu: tuu: sunar:la: a sirk:lan:ti
Transkipsjon til to norrøne dialekter.
"Tola let ræisa stæin þennsa at sun sinn Harald, broður Ingvars".
"Tóla lét reisa stein þenna at son sinn Harald, bróður Ingvars".
Tolkning.
Teksten forteller at de dro «som menn», det vil si at de var modige, og målet var rikdom, eksempelvis gull, og dro mot øst, det vil si fra Sverige og til Russland. I øst døde de, for ørnen som symboler på rovfugler kunne spise seg mette på likene deres. Fra Russlund dro de sørover til Serkland, det vil si arabernes land eller sarasenernes land, kalifatet av Bagdad ved Kaspihavet.
At Ingvar ikke nevnes som Tolas sønn har blitt tolket slik at Tola var en frille av Ingvar og Haralds far Eymund. Harald og Ingvar var da halvbrødre. En annen tolkning er at de var våpenbrødre, og derfor ikke blodsslekt.
I henhold til "Ingvar den vidfarnes saga" var det kun ett skip av bortimot 30 som kom tilbake til Sverige i 1042.
For mer informasjon om selv Ingvarstoget og ekspedisjonen, se artikkelen om Ingvar den vidfarne.
Runesteinens historie.
Runesteinen ble gjenfunnet i 1827 av runologen Johan G. Liljegren. Den var på den tid dekket av tjære og anvendt som dørstokk på innsiden av slottet. Den hadde sannsynligvis blitt plassert der i løpet av 1500-tallet etter å ha blitt brukt i kartusianerklosteret som den gang var i byen. I løpet av reformasjonen ble klosteret revet og brukt som byggsteiner av slottet. I 1930 ble det besluttet at runesteinen skulle fjernes fra gulvet og igjen plasseres på sin opprinnelige plass.
Steinen er av granitt. Runeslyngen består av et eneste dyr med ormehode som slynger seg i en spiral og peker med hodet på sin egen hale. Steinen er usignert, men som runehogger nevnes Åskil 2.


Tor (anonymitetsnettverk).
Tor nettverket sett fra Ubuntu 12.04.
Tor (forkortelse for The Onion Router'") er et system beregnet på å muliggjøre elektronisk anonymitet. Tor-programvaren sender Internett-trafikk gjennom et verdensomspennende, frivillig nettverk av datamaskiner, med det formål å skjule brukerens plassering eller aktivitet for andre som driver nettverksovervåking eller trafikkanalyse. Bruk av Tor gjør det vanskeligere å spore brukerens nettaktivitet, f.eks. «besøk av en nettside, elektroniske innlegg, pratemeldinger og andre kommunikasjonsformer» og har som mål å beskytte brukernes personlige frihet, personvern og evne til å drive konfidensiell virksomhet, ved å hindre overvåking av nettaktiviteten.
Programvaren er åpen og fri (og både programvaren og bruken av nettverket er kostnadsfritt) hvor brukerrettighetene defineres av BSD-lisensen.
Programmet bruker en teknikk kalt «"onion routing"» (løkruting). Navnet er henviser til den lagdelte krypteringen: Den opprinnelige informasjonen blir kryptert og gjenkryptert flere ganger oppå hverandre på avsenders datamaskin, før den sendes gjennom en rekke noder (Tor noder) hvor hver og en av dem dekrypterer sitt «lag» av krypteringene før den sender dataene videre til neste node og til slutt til det endelige målet. Dette reduserer muligheten for at de opprinnelige dataene blir forståelig gjennom sendingen.
Historie.
En alfautgave av programmet, med et fungerende løkrutingsnettverk, ble annonsert den 20. september 2002. Roger Dingledine, Nick Mathewson and Paul Syverson presented "Tor: The Second-Generation Onion Router" at the 13th USENIX Security Symposium on 13 August 2004.
Utviklingen fikk opprinnelig finansiering av US Naval Research Laboratory, og fikk senere økonomisk støtte fra Electronic Frontier Foundation mellom 2004 og 2005. Tor-programvaren blir nå utviklet av Tor-prosjektet, som er en frivillig organisasjon registrert i USA siden desember 2006 og mottar finansiell støtte fra ulike kilder; bl.a. USAs utenriksdepartement, Broadcasting Board of Governors og National Science Foundation.
Tor-prosjektet har også hatt flere betalte studentprosjekt støttet av Google Summer of Code, inkludert norske studenter.
I mars 2011 ble The Tor Project tildelt Free Software Foundation's 2010 Award for prosjekter med samfunnsmessig nytte, på følgende grunnlag: «ved bruk av fri programvare har Tor gjort det mulig for rundt 36 millioner mennesker verden rundt å oppleve friheten til å uttrykke seg på Internett og samtidig ha kontroll over deres eget privatliv og anonymitet. Deres nettverk har vist seg avgjørende for dissidentbevegelser i både Iran og mer nylig Egypt.»
Teknikken bak Tor.
Tor prøver å skjule brukeridentitet og nettverksaktivitet fra overvåkning og trafikkanalyse ved å separere identifikasjon og ruting. Det er en implementasjon av løkruting, som krypterer kommunikasjonen, og deretter sender den gjennom en håndfull tilfeldig valgte noder i et nettverk operert av frivillige rundt om i hele verden. Disse løkruterne bruker kryptering i flere lag (derfor løkmetaforen) for å sikre «forward secrecy» (at øktsikkerheten ikke skal kompromitteres selv om krypteringsnøklene kompromitteres) mellom noder, og derved tilby brukere anonymitet når det gjelder nettverksposisjon. Den anonymiteten inkluderer det å kunne ha kjøre nettsteder innenfor Tor (anonyme skjulte tjenester, som ikke lar seg sensurere). Videre, ved å la visse av nodene (bro-noder, «bridge relays») være skjulte, kan brukere unngå nettsensur som baserer seg på å blokkere offentlige Tor-noder.
Siden hverken IP-adressen til avsender eller til mottaker er leselig som klartekst på noe mellompunkt i nettverket, vil en overvåker som bare ser deler av nettverket aldri kunne kople avsender og mottaker. Og for mottakeren virker det som om den siste Tor-noden («exit-noden») er avsender, heller enn den faktiske avsenderen.
Skjuling av trafikk.
Tor-brukere kjører en løkmellomtjener på maskinen deres. Tor-programvaren vil med visse mellomrom opprette en virtuell krets gjennom Tor-nettverket, som vha. flerlagskryptering sikrer «forward secrecy». Denne mellomtjeneren åpner et SOCKS-grensesnitt til klientene. Programmer som støtter SOCKS-protokollen (f.eks. nettlesere og epostklienter) kan da bruke Tor som «mellomtjener». Tor vil da multiplekse trafikken gjennom den virtuelle Tor-kretsen.
Innenfor Tor-nettverket blir trafikken sent fra maskin til maskin, og ender til slutt opp ved en «exit node», utgangsnode, hvor pakker i klartekst blir sendt videre til den endelige destinasjonen. Fra destinasjonen, ser det ut som trafikken kom fra denne utgangsnoden.
Applikasjonsuavhengighet er noe som skiller Tor-nettverket fra andre
TCP-strømnivået, så alle program som sender trafikk over TCP kan i prinsippet bruke Tor (de må i praksis tillegg støtte SOCKS-mellomtjenere). Slike programmer inkluderer IRC-chat og andre prateprogram (direktemeldinger) og vanlige nettlesere. Ved nettlesing brukes Tor ofte med mellomtjenerne Polipo eller Privoxy. Privoxy gjør i tillegg noe filtrering for å øke personvernet på applikasjonsnivå. Polipo snakker SOCKS-protokollen og HTTP 1.1 for å bedre latenstiden, og er derfor anbefalt brukt med Tor-nettverket av Tor-prosjektet.
Eldre utgaver av Tor (løst mai–juli 2010), ville, som med mange andre anonyme surfesystem, gjøre forespørsler om domenenavn (DNS) uanonymisert, utenfor Tor-nettverket. Dette tillater en overvåker å se hvilke nettsteder som blir besøkt med Tor, selv om innholdet som blir sendt fram og tilbake er anonymisert. Utgaver av Tor som er nyere enn 0.2.0.1-alpha inkluderer et eget system for navneforespørsler; dette gir navneforespørsler samme anonymitet som annen Tor-trafikk.
Svakheter.
Som alle anonymitetsnettverk med lav latenstid kan ikke Tor beskytte mot trafikkovervåkning ved kanten av nettverket, dvs. trafikk som går inn og ut av nettverket. Selv om Tor beskytter mot trafikkanalyse, kan det ikke beskytte mot trafikkbekrefting (også kalt "ende-til-ende-korrelasjon").
Steven J. Murdoch og George Danezis fra University of Cambridge presenterte en artikkel ved 2005-symposiet til IEEE om sikkerhet og personvern, om trafikkanalyseteknikker som gjør at overvåkere som bare har delvis kontroll over nettverket likevel kan gjette seg til hvilke noder som blir brukt til å videresende den anonyme strømmen. Disse teknikkene reduserer i stor grad den anonymiteten som Tor gir. Murdoch og Danezis har også vist at ellers urelaterte strømmer kan lenkes tilbake til samme brukeren. Men angrepet klarer likevel ikke å avsløre identiteten til den opprinnelige brukeren. Murdoch har arbeidet med – og har fått finansiell støtte av – Tor siden 2006.
Lovmessige aspekt.
Ifølge CNet er Tors anonymiseringsfunksjon «støttet av Electronic Frontier Foundation og andre personvern-grupper som en metode hvorved varslere og menneskerettighetsarbeidere kan kommunisere med journalister». Runa A. Sandvik fra Tor-prosjektet sier at Tor blir benyttet av «aktivister, menneskerettighetsgrupper, politi og en rekke vanlige mennesker som ikke ønsker at myndighetene skal overvåke hva de driver med […] Politiet bruker ofte Tor for å infiltrere pedofile nettverk. Det er vanskelig å infiltrere slike grupper hvis du sitter på en IP-adresse som tilhører politiet. Tor lar etterforskerne opptre anonymt.»
Samtidig kan Tor brukes for formål som er, eller kan være, ulovlige i visse land. F.eks. kan Tor brukes til å få tilgang til sensurert informasjon, for å organisere politiske aktiviteter, eller for å omgå lover mot kritikk av statsoverhoder.
Tor kan også brukes til anonym ærekrenkelse, uautoriserte lekkasjer av sensitiv informasjon, opphavsrettsbrudd, distribusjon av ulovlig seksuelt innhold, salg av narkotiske stoffer, hvitvasking, kredittkortsvindel og identitetstyveri. Svartebørsen som utnytter Tor-infrastrukturen opererer iallfall delvis i sammenheng med BitCoin, og Tor har også blitt brukt samtidig av både kriminelle foretak, hacktivisme-grupper (som Anonymous), og politiet.


Trefningen ved Fjälkinge.
Trefningen ved Fjälkinge var det største sammenstøtet mellom danskene og svenskene mellom landgangen på Råå ved Helsingborg 12. november 1709, og det endelige oppgjøret, Slaget ved Helsingborg, 10. mars 1710.
Bakgrunnen.
Den 28. oktober 1709 erklærte Danmark-Norge krig mot Sverige etter flere måneder med forhandlinger med August II av Polen og Peter den store om å gjenta alliansen som ble brutt i 1700. Motivasjonen for krigserklærningen var revansjelyst etter nederlagene på 1600–tallet og gjenerobring av de østdanske områdene Skåne, Halland og Blekinge. Frederik IV, som hadde erklært krigen, ville som sin far og farfar rette opp det han mente var urettmessig med fredsavtalen i 1660. Denne fastsatte de nåværende grensene og han hadde derfor ikke noe annet valg enn å dra fordel av Sveriges svakhet når anledningen bydde seg. Men det var også en atmosfære av endelighet over de militære forberedelsene, som etter krigserklærningen ble satt i gang i all hast, og et motto på latin ble tatt fram: "aut nunc aut nunquam", eller "Nå eller aldri".
Men tidspunktet for en invasjonskrig var ikke heldig: til tross for kongens aggresjon var staten langt fra forberedt på en slik bråmanøvrering mot krig. Den dansk-norske orlogsflåten hadde i årene etter 1700 blitt merket av vanskjøtsel og manglende økonomisk støtte, under sjøoffiserer mer opptatt av egne privilgerier enn på å passe på oppgavene sine. Nøkkelen til seier lå ikke i hæren som Frederik IV hadde en overdrevet tro på i forveien, men i orlogsflåten som måtte etterforsyne invasjonshæren og sikret et strategisk overtak mot svenskene. Danskene kunne likevel ikke vente, for tidspunktet for et angrep var ellers velvalgt: etter Slaget ved Poltava var Sveriges militærmakt svekket, men ville i løpet av et år ha kommet seg og være i stand til å mobilisere et forsvar mot Danmark-Norge. Frederik IV hadde egenrådig gått til krig og kastet de militære ut i en rekke store vansker på veldig kort varsel.
De militære—på bakgrunn av erfaringer fra Den Skånske krig 1675–9—visste at en invasjon ville kunne konsolidere seg på de sørsvenske områdene uten stor motstand: det kritiske var å forsvare sine erobringer mot et svensk motangrep. Styrkene i Norge spilte en viktig rolle ved å angripe Sverige og trekke svenske styrker vekk fra invasjonen. Men kornmagasinene i nord var ikke tilstrekkelig for krig og forsyninger måtte sendes fra Danmark; både med mat og for å utruste den norske hæren. Et angrep fra Norge var ikke mulig utover å samle 10 000 mann. Invasjonshæren på Skåne ville da være den eneste fronten for svenskene å konsentrere seg mot.
Landgangen ved Råå.
Den 12. november 1709 gikk den danske hæren på land med 14 000 soldater, fra 250 større og mindre fartøy, under en formidabel landstigningsoperasjon som ikke ble mindre imponerende av at den var forberedt på kort varsel og med få ressurser. General Magnus Stenbock, som overvar operasjonen, ble overrasket av hastigheten på overførselen fra Sjælland til Skåne, og kunne ikke på så kort varsel gjøre motstand med bare tre regimenter ved Helsingborg. Stenbock måtte trekke seg tilbake og sende sine gjenværende styrker inn i Malmö og Landskrona, der det var betydelige lagre med proviant.
Etter at Helsingborg hadde overgitt seg uten motstand kunne de danske styrkene ha rykket videre østover, men Reventlow, som var en erfaren offiser, ble hemmet av de andre offiserene. De mente det vil være bedre å forberede seg på det neste året ved å overvintre langs kysten mot Øresund, mellom Helsingborg i nord og Malmö i sør, der de kunne observere de svenske besittelsene. Dessuten ble invasjonen gjort i slikt hastverk at hæren ikke hadde rukket å få med seg tilstrekkelig med forsyninger, og de kunne bare i begrenset grad benytte kontribusjon av sivilbefolkningen for å ikke miste støtten fra skåningene. Men mangelen på hester var prekær, og 4 000 hester måtte konfiskeres. Gjennom vinteren og frem mot våren ble forsyningsmangelen så akutt at disse begrensningene ble opphevet, med det resultat at det allerede krigstrøtte folket tok avstand fra den danske hæren og den danske kongen.
Det var først etter nyttår Reventlow kunne gjøre noe, men da hadde mangel på forsyninger og forsterkninger—som uteble av økonomiske årsaker—samt det dårlige høstværet—som forhindret bistand fra Danmark—svekket den danske hæren. Han kunne ikke ta den viktige Landskrona uten forsyninger, og materiale til å bygge magasiner og forskanse leiren mot storm eller beleiring. Enda verre var det at det holstenske beleiringsartilleriet som var nødvendig mot Malmö ved feil ikke var blitt flyttet fra Holsten til Skåne. Hæren forvitret: nesten forlatt av den dansk-norske regjeringen og Frederik IV som viste manglende villighet til å støtte denne krigen han startet nesten ubetenkt.
Felttoget.
Ved nyttår avanserte Reventlow mot Kristianstad med et ekspedisjonskorps på 2 500 ryttere og dragoner, 4 000 infanterister, 2 000 artillerister, samt ingeniører. Han ville etablere en sikringslinje langs Helgeå og Almaå, og videre over Finjasjön til Herrevadskloster, for å sperret forbindelsen mellom Skåne og resten av Sverige fra øst. Etter at sikringslinjen var på plass, ville han konsentrere seg om de to viktige byene Malmö og Landskrona.
På den svenske siden hadde man fryktet et dansk fremstøt inn i Blekinge mot flåtebasen i Karlskrona, og for å forpurre styrkeoppbyggingene i Småland omkring byen Växjö, men de var ikke kjent med tilstanden i den danske hæren. Stenbock rykket ut med en mindre styrke for å avverge dette, siden Kristianstad med sine proviantlagre var svært viktig å holde, men kunne kort etterpå konstatere at det danske korpset var for lite til å kunne true Karlskrona. Ettersom han ikke ville risikere sine egne underlegne styrker gav han ordre om å oppgi Kristianstad uten motstand og trekke tilbake de sprede styrkene til Blekinge.
Trefningen.
Om morgen den 23. januar 1710 hadde det danske kavaleriet tatt seg over Helgeåen nord for Kristianstad—etter et kort, men hardt sammenstøt med en svensk tropp på Torsebro—og Reventlow kunne nå nærme seg Kristianstad på den østlige bredden av Helgeåen. Der fikk han vite at byen var forlatt og at garnisonen i et korps på tre kavaleriregimenter og tre infanteribataljoner på trolig flere tusener hadde trukket seg tilbake østover mot Sölvesborg. General Rodsten ble sendt med et regiment av dragoner for å finne og stoppe svenskene, slik at kavaleriet på tre regimenter på mellom 1 500 og 2 000 mann kunne komme til.
Rodsten kom fram til Nosaby, 10km sørøst for Torsebro, der de fant den fiendtlige baktroppen. Etter de første sammenstøtene oppdaget den svenske lederen, Göran Gyllenstjerna, at de ble forfulgt av bare tre skvadroner på 200 mann, og bestemte seg derfor for å snu og møte motstanderne. Det svenske korpset dannet slagorden på et felt vest for Fjälkinge, i en linje av ryttere med en kolonne bak og en sikringsposisjon med infanterister. Rodsten ble overrasket over dette og stoppet forfølgelsen mens han sendte bud tilbake til Reventlow, som umiddelbart sendte alle kavaleristene under general Dewitz.
Etter at Dewitz hadde sluttet seg til Rodsten rykket danskene frem mot svenskene på to sider, og fanget inn de svenske rytterne som ble slått tilbake i forvirring. Infanteriet stod i sikringsposisjon og ble raskt etterlatt av rytterne, så de hadde ikke annet valg enn å overgi seg for å unngå en massakre: hele infanteribataljonen på 500 mann måtte legge ned sine våpen.
Det svenske rytteriet flyktet, med store danske styrker i helene, og led store tap helt til Reventlow stoppet de danske rytterne ved mørkets frambrudd. Han hadde tatt over 536 til fange og påført det svenske kavaleriet et så kraftig slag at de helt gikk i oppløsning under flukten til Småland og Karlskrona.
Etterspillet.
Stenbock ventet på forsterkninger i Småland mens Reventlow fortsatte mot Karlshamn. Byen falt 28. januar 1710, og byen ble brannskattet med 12 000 rigsdaler. Men på en øy utenfor Karlskrona havn hadde en svensk styrke, nylig ankommet fra Riga, forskanset seg med 200 soldater, inkludert 70 artillerister og flere skyts. Reventlow hadde nådd målet for felttoget, men kunne ikke avansere mot Karlskrona.
Dessuten var Stenbock med sin voksende hær en mulig ubehagelig overraskelse dersom Reventlow ikke kunne holde unna svenske angrep mens arbeidet med den planlagte sikringslinjen pågikk. Han trakk seg derfor tilbake til Kristianstad for å hente forsterkninger fra korpset på 8 500 mann i vestlige Skåne. Men 6. februar 1710 var Stenbock klar for å rykke frem mot Kristianstad etter å ha fått forsterkninger fra de norske grensetraktene. Opptrappingen til Slaget ved Helsingborg startet.


Den irske uavhengighetskrig.
Den irske uavhengighetskrig eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921. IRA regnet seg som Irlands rettmessige hær, underlagt parlamentet Dáil Éireann som ble opprettet i 1918. Krigen endte da britene tilbød våpenhvile for å kunne forhandle frem en avtale, noe som endte opp i den anglo-irske traktat.
Bakgrunn.
Irske republikanere har tradisjonelt satt begynnelsen på uavhengighetskrigen til Påskeopprøret i 1916, da Den irske republikk ble proklamert. I et ideologisk perspektiv er ikke dette helt uriktig, ettersom opprettelsen av Den irske republikk i 1919 ble tilbakedatert til 1916, men det var ingen organiserte krigshandlinger før Det første Dáil hadde gjort sitt vedtak og erklært krig mot den britiske administrasjonen i Dublin.
Krigsutbruddet.
Det er bred enighet om at den første krigshandlingen fant sted 21. januar 1919, da IRA-medlemmer under Dan Breen drepte to konstabler fra Royal Irish Constabulary (RIC) som eskorterte en sprengstofftransport ved Soloheadbeg i Tipperary. Breen handlet på eget initiativ, men i et klima hvor det var klart at det dreide seg om en krigshandling og ikke et enkeltstående tyveri av sprengstoff. Samme dag var Dáil Éireann samlet i Mansion House i Dublin, hvor det ble vedtatt en uavhengighetserklæring og et krav om at britiske militærganisoner skulle evakueres. Tre dager etter angrepet ble det erklært unntakstilstand i det sørlige Tipperary.
Krigen sprer seg.
IRA-medlemmer begynte å angripe britisk offentlig eiendom, stjele våpen og penger og drepe fremtredende medlemmer av den britiske administrasjonen. Den første embetsmannen som ble myrdet var magistraten John Milling i Westport i Mayo (grevskap), som hadde fengslet frivillige for å samle seg ulovlig og drive eksersis.
Opprørerne kopierte taktikken boerne hadde brukt under boerkrigen: Raske, målrettede raid uten uniform. Noen republikanske ledere, som Eamon de Valera, ønsket å benytte konvensjonell krigføring, ettersom dette kunne bidra til å legitimere republikken i andre nasjoners øyne. Men Michael Collins og andre IRA-ledere, som hadde mer praktisk erfaring, var motstander av slik taktikk, fordi de hadde sett hva det førte til i 1916, da hele ledelsen for opprøret ble arrestert og mange ble henrettet.
Voldsbruken var i begynnelsen svært upopulær i befolkningen, men britenes svar i form av brutalitet, ødeleggelse av privat eiendom, tilfeldige arrestasjoner og drap fikk holdningene til å gradvis snu seg. I begynnelsen av 1920 nektet havnearbeidere i Dublin å losse krigsmateriell, og de fikk snart følge av transportarbeiderne i Irish Transport and General Workers Union. Flere hundre fikk sparken, men flere sluttet seg til streiken. Britene måtte hente over togførere fra England for å få flyttet tropper via jernbane.
I mars 1920 drepte IRA for første gang en person anklaget for spionasje. Tidlig i april ble 400 forlatte RIC-brakker brent ned, sammen med nesten hundre skattekontorer. Noen dager senere begynte fanger i Mountjoy fengsel en sultestreik for å få status som politiske fanger. Dette førte til store støttedemonstrasjoner i Dublin, fulgt av en dags generalstreik. Det ble bestemt at de sultestreikende som ikke var dømt skulle løslates, men på grunn av en misforståelse ble alle sluppet fri. Under feiringen av løslatelsene skjøt soldater fra Highland Light Infantry inn i en ubevæpnet menneskemengde i Miltown Malbay. Tre ble drept og ni såret. Grevskapets likskuemann fant ni soldater og politimenn skyldige i mord, og utstedte arrestordrer, men dette ble ikke fulgt opp av andre myndigheter.
Arthur Griffith anslo at i konfliktens første 18 måneder utførte britiske styrker 38 720 raid mot private hjem, arresterte 4982 mistenkte, utførte 1604 væpnede angrep, forårsaket betydelig ødeleggelse i 102 byer og drepte 77 ubevæpnede republikanere eller andre sivile. Et av Griffits fremste bidrag under krigen var å opprette "Dáil Courts", irske domstoler som virket parallelt med de britiske, og erstattet dem etterhvert som IRA moralske autoritet og territorielle kontroll vokste.
IRAs hovedmål gjennom hele krigen var Royal Irish Constabulary, som for det meste hadde irske katolikker som medlemmer, ettersom de så RIC som britenes øyne og ører i Irland. Medlemmene og brakkene var svært utsatt, og var en viktig kilde til våpen for IRA. RIC hadde 9700 mann stasjonert i 1500 brakker spredd over hele landet. I april 1919 oppfordret Dáil til å utstøte RIC-medlemmer fra samfunnet, noe som førte til en kraftig demoralisering av styrken etterhvert som folk i stadig større grad vendte ryggen til dem. Antallet som sa opp steg, og antallet nye rekrutter falt. Noen RIC-medlemmer begynte å gi IRA informasjon. I løpet av krigen ble 363 RIC-medlemmer drept og 510 såret.
Michael Collins og IRA.
Michael Collins var en av IRAs fremste ledere under krigen
Michael Collins var en viktig drivkraft i uavhengighetsbevegelsen. Han var finansminister i Den irske republikk og leder for IRAs etterretningsenhet, og aktivt involvert i å skaffe penger og våpen til IRA. Collins etablerte et effektivt nettverk av spioner innenfor Dublin Metropolitan Police og forskjellige deler av den britiske administrasjonen. Spesielt var spioner innenfor Dublinpolitiets "G Division" viktig. Denne spesialenheten var dypt hatet av IRA, ettersom medlemmene av den ofte identifiserte republikanere som ellers hadde vært ukjent for britiske soldater eller Black and Tans. Collins opprettet "The Squad", en gruppe som hadde som sin eneste oppgave å identifisere «G-men» og andre agenter for britene og eliminere dem. Fra 1919 begynte Collins også å ta livet av etterretningsoffiserer i RIC. En del av målene deres fikk en advarsel, og kunne velge å forlate Irland og dermed redde livet; noen valgte å gjøre dette.
IRAs øverstkommanderende var Richard Mulcahy, som hadde ansvar for å organisere og koordinere IRA-enhetene rundt om i landet. I teorien måtte både Mulcahy og Collins stå til ansvar overfor forsvarsministeren, Cathal Brugha. I praksis hadde Brugha bare en kontrollfunksjon. Mye av ansvaret lå også på de lokale lederne, som Liam Lynch, Tom Barry, Sean Moylan, Sean MacEoin og Ernie O'Malley, som i stor grad organiserte geriljaaktivitetene etter eget initiativ. Gjennom hele konflikten hadde IRA sine største konsentrasjoner i Munster og Dublin, med bare mindre grupper i andre deler av landet.
På papiret hadde IRA tatt over 100 000 mann fra Irish Volunteers, men Collins anslo at bare omkring 15 000 faktisk var i tjeneste i løpet av krigen, med omkring 3000 i tjeneste til enhver tid. I tillegg kom kvinneorganisasjonen Cumann na mBan og ungdomsbevegelsen Fianna Éireann, som bidro med transport av våpen, etterretning og innkvartering av IRA-soldatene.
IRA hadde, særlig et stykke ut i krigen, stor hjelp fra sivilbefolkningen, som for det meste nektet å gi opplysninger til RIC og britiske soldater, og ofte skjulte IRA-medlemmer som var på flukt. I september 1919 førte dette til at britene begynte med en uoffisiell represaliepolitikk. I Fermoy i Cork brente de ned de viktigste forretningene i byen etter at en britisk soldat hadde blitt drept. Det samme skjedde senere i Limerick, Balbriggan og andre steder, og førte til sterk økning i støtten til IRA både i den irske befolkningen og internasjonalt.
I april 1919, etter flere IRA-raid, sluttet skattevesenet å fungere i det meste av Irland. Befolkningen ble oppfordret til å bruke pengene til Collins' nasjonallån, slik at republikkens regjering kunne få inn penger. Magistraten Alan Bell fra Balagher fikk i oppgave fra britene å spore opp pengene som gikk inn i dette fondet. Innen 26. mars 1920 hadde han klart å konfiskere over 71 000 pund fra Sinn Féins hovedkvarter, og han var i ferd med å beslaglegge mer som han hadde funnet i forskjellige banker. Men den dagen ble han trukket ut av en trikk i Dublin og skutt tre ganger i hodet. Innen årets utgang hadde nasjonallånet fått inn 357 000 pund. Mye av dette var skattepenger; det ble fortsatt betalt skatt til lokalmyndighetene, men ettersom Sinn Féin-medlemmer kontrollerte disse, ble pengene ikke gitt videre til britene.
Da Eamon de Valera kom tilbake fra USA, hvor han hadde forsøkt å få anerkjennelse for republikken, krevde han i Dáil at IRA måtte slutte med bakhold og mord som gav britene mulighet til å fordømme hæren som en terrororganisasjon. I stedet skulle de begynne med konvensjonell krigføring. Dette var helt urealistisk og ble umiddelbart avvist.
Britenes respons.
Da Royal Irish Constabulary begynte å miste grepet om konflikten, ble Black and Tans opprettet. De 7000 medlemmene var for det meste rekruttert blant engelske og skotske veteraner fra første verdenskrig. Offisielt var de en reserve innen RIC, men i realiteten var de en uavhengig paramilitær styrke. Etter å ha blitt satt inn i konflikten i mars 1920 fikk de raskt et rykte for drukkenskap og disiplinproblemer, noe som skadet den britiske regjeringens moralske omdømme i Irland mer enn noen annen faktor. Black and Tans tok represaliene mot irske byer til nye høyder, med brenning og plyndring av Trim, Templemore, Balbriggan og andre steder. I juli 1920 ble også Auxiliary Division, med 2214 tidligere offiserer fra British Army, satt inn. De fikk et like dårlig rykte som Black and Tans for sin behandling av sivilbefolkningen, men var mer effektive, ettersom de hadde bedre disiplin og var mer villige til å møte IRA i kamp. Represaliepolitikken ble ikke offisielt bekreftet, men Lord Hugh Cecil oppsummerte den slik: «Det virker som om det er enighet om at det ikke forekommer noe slik som represalier, men at de har god effekt».
I august 1920 vedtok Det britiske parlamentet "Restoration of order in Ireland Act". Alle likskuedomstoler ble suspendert på grunn av det store antallet arrestordrer som ble utstedt på medlemmer at de britiske styrkene. De ble erstattet av militære granskningsdomstoler. Historikere har tolket dette skrittet dithen at David Lloyd George valgte å slå ned opprøret fremfor å forhandle. Dermed fortsatte voldsspiralen fra sommeren, og det ble en kraftig økning i antall voldsepisoder fra november 1920 til juli 1921.
Krigen fra november 1920 til juli 1921.
21. november 1920 drepte Collins "Squad" fjorten britiske etterretningsagenter, kjent som "the Cairo Gang", på forskjellige steder i Dublin. Som svar på dette kjørte Black and Tans i lastebiler inn på Croke Park, en av Gaelic Athletic Associations baner, under en fotballkamp og begynte å skyte tilfeldig inn i folkemengden. Fjorten ubevæpnede sivile ble drept og 65 såret. Senere samme dag ble to republikanske fanger og en venn som tilfeldigvis hadde blitt pågrepet sammen med dem «skutt under fluktforsøk» i Dublin Castle; det var klart for alle parter at det dreide seg om en ekstrajudisiell henrettelse. Denne dagen ble kjent som "Bloody Sunday".
Utenfor Dublin var det grevskapet Cork som var åstedet for de hardeste kampene. Mange av taktikkene som etterhvert ble standard for de britiske styrkene ble først prøvd ut i Cork, som ødeleggelse av privat eiendom og drap på ledende republikanere. I mars 1920 ble Tomás Mac Curtain, borgermesteren i Cork, skutt ned og drept foran sin kone i sitt hjem. Morderne hadde svertede ansikter, men ble sett da de løp tilbake til den lokale politibrakken. Mac Curtains etterfølger Terence MacSwiney ble arrestert og døde under en sultestreik i Brixton fengsel i London i november, sammen med to andre IRA-fanger. Juryen ved Mac Curtains likskue besluttet å reise mordtiltale mot David Lloyd George, distrikspolitiinspektøren Swanzy og andre. Swanzy ble senere drept i Lisburn. 11. desember 1920 ble sentrum i Cork brent ned av britiske soldater, og brannvesenet ble nektet adgang til gatene hvor det brant; dette var som represalie for et bakhold i byen.
Cork fikk også de første "flying columns", mobile IRA-enheter på omkring hundre mann som kunne utføre raske angrep og så skjule seg ute på landet, i områder de kjente langt bedre enn de britiske soldatene. Flere av de britiske regimentene ble kjent for å drepe fanger, blant annet Essex Regiment. 28. november 1920, en uke etter Bloody Sunday, angrep en IRA-enhet under Tom Barry en Auxiliaries-patrulje i Kilmicheal i Cork og drepte sytten av de atten som deltok i patruljen. Grevskapene Cork, Kerry, Limerick og Tipperary ble satt i unntakstilstand 10. desember. Kort tid etter, i januar 1921, utførte britene de første offisielle represaliene, da de brente syv hus i Midleton i Cork. I mars svarte Dáil med formelt å erklære krig mot Storbritannia.
Frem til våpenhvilen var et faktum i juli 1921, vokste voldsbruken stadig. Mer enn 1000 mennesker ble drept mellom januar og juli 1921, det vil si omkring 70% av det totalte antall drepte i løpet av hele konflikten. I tillegg ble omkring 4500 IRA-medlemmer eller antatt IRA-sympatisører internert.
1. februar 1921 fant den første henrettelsen under unntakslovene sted, da Cornelius Murphy fra Millstreet ble skutt i Cork. Den 28. februar ble seks andre skutt, også i Cork. Totalt ble 14 IRA-medlemmer henrettet etter dom i løpet av krigen.
19. mars 1921 fant Crossbarry-bakholdet sted. Tom Barrys omkring 100 menn kjempet mot omkring 1200 britiske soldater. IRA-soldatene unngikk såvidt å bli fanget i en britisk knipetangmanøver og drepte mellom ti og tretti briter. To dager senere angrep IRA i Kerry et tog nær Killarney og drepte anslagsvis tyve britiske soldater; to IRA-menn og tre sivile omkom også. De fleste kampene var av mindre skala enn dette, men det var også andre bakholdsangrep av en viss størrelse. Det var også vanlig at bakhold slo feil, som ved Upton og Clonmult i Cork i 1921, der henholdsvis fem og tolv IRA-soldater falt. Etter slike mislykkede bakhold fulgte gjerne en bølge av drap på informanter, ekte eller innbilte, innenfor IRA.
IRAs største tap skjedde i Dublin. 25. mai 1921 okkuperte flere hundre mann fra Dublinbridagen Custom House, som rommet lokaladministrasjonen i hovedstaden, og satte fyr på bygningen. Symbolsk skulle aksjonen vise at britene ikke kunne styre Irland. Men militært var aksjonen en fiasko, med fem falne IRA-mann og over åtti fanger. Det stod klart at IRA ikke klarte å stå imot britiske styrker i konvensjonell kamp. Men, i motsetning til hva mange hevdet, hindret ikke dette IRA i Dublin i å fortsette striden. I mai utførte IRA 107 angrep i Dublin, og i juni 93, en ubetydelig nedgang.
I juli 1921 var situasjonen verre for IRA; det var kronisk mangel på våpen og ammunisjon. IRA hadde også vært, som Richard Mulcahy uttrykte det, «ute av stand til å presse britene ut av noe større enn noen passelig store politibrakker».
Mange militærhistorikere har konkludert med at IRA kjempet en stort sett vellykket geriljakrig, som presset den britiske regjeringen til å innse at de ikke kunne seire militært. Da våpenhvilen kom, var mange repulikanske ledere, blant dem Michael Collins, sikre på at dersom kampen fortsatte særlig mye lenger ville den stoppe opp av seg selv på grunn av våpenmangelen. Det ble derfor laget planer for å «bringe krigen til England» ved å bombe økonomiske mål som havnen i Liverpool. Det hadde blitt utført noen aksjoner i England, som nedbrenningen av nitten lagerbygninger i Liverpool i november 1920. Våpenhvilen førte til at det ikke ble noen opptrapping; senere skulle IRA ta i bruk en slik strategi for å nå andre mål.
Krigen i nordøst juli 1920 til juli 1922.
I "Government of Ireland Act 1920" forsøkte den britiske regjeringen å løse konflikten ved å opprette to selvstyrte områder, Nord-Irland og Sør-Irland, med hvert sitt parlament. Dáil Éireann ignorerte dette, men unionistene i Ulster grep sjansen til å opprette sin egen regjering. Under uavhengighetskrigen forekom det også sammenstøt i denne delen av øya, men av en annen karakter. Mens det ellers var kamper mellom IRA og britiske styrker, var det i nord-øst, og spesielt i Belfast, oftest sekterisk vold mellom katolikker og protestanter, som politisk oftest var henholdsvis nasjonalister og unionister.
Mens IRA var mindre aktive i denne delen av landet enn ellers, følte unionistene at de var beleiret, og de slo tilbake mot det katolske samfunnet i Nord-Irland. Unionistenes ledere aksepterte stort sett dette, og politiet tok del i slike angrep.
Voldsspiralen begynte for fullt sommeren 1920. Den 17. juli det året ble den britiske obersten Gerard Smyth drept av IRA i Cork, etter å ha holdt en tale der han oppfordret RIC til å utføre represalier mot sivilbefolkningen. Smyth var fra Banbridge i Down, og drapet utløste hevnaksjoner mot tilfeldige katolikker i Banbridge og Dromore. Den 21. juli marsjerte lojalister til Harland and Wolff i Belfast, hvor de tvang over 7000 katolikker og venstreorienterte protestanter til å forlate arbeidsplassene sine. Det brøt ut opptøyer i Belfast og Derry med omkring førti drepte, og mange ble hjemløse på begge sider. Michael Collins foreslo en boikott av varer fra Belfast som svar på angrepene, og Dáil vedtok en begrenset boikott 6. august og en mer total boikott mot slutten av året.
22. august 1920 ble RIC-inspektøren Swanzy, som nevnt ovenfor, skutt ned og drept i Lisburn i Antrim. For å hevne dette brant lojalister ned katolske boligområder i Lisburn. Flere ble senere tiltalt for dette, men det er ingen tegn til at politi eller soldater forsøkte å stoppe angrepene mens de fant sted.
Etter en roligere perioden begynte drapene igjen våren 1921. IRAs nordlige enheter ble satt under press fra lederne i Dublin. Deres økte aktivitet førte med seg nye hevnaksjoner mot den katolske befolkningen. I april 1921 drepte IRA i Belfast to Auxiliaries i byens sentrum, og samme natt ble to katolikker drept på Falls Road. 10. juli utførte IRA et bakholdsangrep mot britiske styrker på Raglan Street i Belfast, og uken etter ble 16 katolikker drept og 216 katolske hjem brent ned som hevn.
Det var for det meste Ulster Volunteer Force (UVF) som stod for voldsbruken fra lojalistenes side. De skal også angivelig ha fått hjelp av politiet, hæren og reservepolitiet Ulser Spesial Constabulary, gjerne kjent som "B-Specials". Denne avdelingen var i stor grad rekruttert blant medlemmer av UVF og Orange Order, og historikeren Michael Hopkinson har beskrevet dem som «et offisielt godkjent UVF»
Mens kampene i sør og vest stort sett endte med våpenhvilen av 11. juli 1921, fortsatte voldshandlingene på samme nivå inntil sommeren 1922. Fra begynnelsen av 1922 var det også sammenstøt mellom IRA og britiske styrker langs grensen. Collins startet en hemmelig IRA-offensiv mot Nord-Irland i april 1922, og denne varte til juni. Da hadde IRA blitt splittet på grunn av den anglo-irske traktat, men en periode kjempet begge fraksjoner sammen i nord. Det ble utført flere mord på polikere og andre, og det største enkeltsammenstøtet kom tidlig i juni, da britiske styrker måtte bruke artilleri for å tvinge en IRA-gruppe ut fra landsbyen Pettigo. Syv IRA-menn falt, seks ble såret og fire ble tatt til fange. Dette var den siste større konfrontasjonen mellom IRA og britene i denne perioden, men det ble utført flere angrep mot både den katolske og den protestantiske befolkningen også lenger utover i juni.
Collins mente at den britiske generalen Henry Hughes Wilson var anvarlig for angrep mot katolikker i nord, og fikk ham myrdet i Belgravia i London. Dette mordet bidro til å utløse den irske borgerkrig. Etter Collins' død i august 1922 førte Fristaten en langt mindre aggressiv politikk overfor Nord-Irland.
Totalt døde 557 mennesker i politisk og sekterisk vold i Nord-Irland mellom juli 1920 og juli 1922. Av disse var 303 katolikker (inkludert både sivile og IRA-medlemmer), 172 protestanter (sivile og UVF-medlemmer) og 82 fra RIC eller British Army. Hele 452 av de 557 ble drept i Belfast. Fra katolsk/nasjonalistisk side har volden i perioden blitt kalt en pogrom mot den katolske befolkningen, ettersom 58% av ofrene tilhørte en gruppe som utgjorde 35% av befolkningen, og de var dermed kraftig overrepresentert.
Tapstall.
a> minnes de som falt i uavhengighetskrigen og tidligere irske opprør
Utenom de 557 som ble drept i Nord-Irland var det over 1400 drepte i resten av Irland. 363 var polititjenestemenn, 261 var fra British Army, omkring 550 fra IRA (inkludert 14 offisielle henrettelser) og omkring 200 var sivile ofre.
Referanser.
*


Dennis Quaid.
Dennis Quaid (født 9. april 1954 i Houston i Texas) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sine roller i filmer som Frequency og The Day After Tomorrow. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han er også bror av skuespilleren Randy Quaid
Etter at hans skuespiller-bror, Randy, ble nominert til en Oscar for beste mannlige birolle for hans rolle i filmen The Last Detail fra 1973, droppet Quaid ut av University of Houston i Texas før han tok eksamen og han flyttet til Los Angeles for å begynne på sin skuespiller-karriere. Quaid hadde i utgangspunktet problemer med å finne arbeid, men begynte å få oppmerksomhet da han dukket opp i Breaking Away (1979) og han fikk gode kritikker for sin rolle i The Right Stuff i 1983.
Quaid har dukket opp både i komiske og dramatiske roller. Quaid hadde hovedrollen i filmene Enemy Mine (1985) og Innerspace (1987). Han oppnådde mye anerkjennelse for sin skildring av Jerry Lee Lewis i Great Balls of Fire! Fra 1989. Quaid`s skuespiller-karriere mistet dampen på begynnelsen av 1990-tallet da han fikk sparken på grunn av kokain-avhengighet. Han fikk positive anmeldelser for hans mange opptredener i en rekke filmer, slik som da han spilte karakteren Doc Holliday i filmen Wyatt Earp (1994).
Quaid portretterte USAs tidligere president Bill Clinton, med Michael Sheen som Tony Blair og Hope Davis spilte rollen som Hillary Clinton, i filmen The Special Relationship fra 2010. For hans rolle i Far From Heaven (2002) vant Quaid en New York Film Critics Circle Award for beste mannlige birolle. Han har også mottatt flere andre utmerkelser for hans mange film-opptredener.
Den 18. november 2007 ga sykehuspersonalet feilaktig dosering av heparin som var 1000 ganger større enn den vanlige dosen for spedbarn, til Quaid`s ti dager gamle tvillinger.
I 2011 spilte han pastor Shaw Moore i "Footloose", nyinnspillingen av "filmen fra 1984" med samme navn.


Geir Ove Kvalheim.
Geir Ove Kvalheim (født 30. april 1970 i Bergen) er en norsk skuespiller, regissør og tekstforfatter. Høsten 2012 ble han dømt for å ha omsatt forfalskede historiske dokumenter knyttet til Knut Hamsun og Henrik Ibsen.
Geir Ove Kvalheim har hatt mindre roller i NRK-seriene "Berlinerpoplene", "Schmokk", "Taxi", "Erobreren" og "Kodenavn Hunter".
Gjennom oppveksten var Kvalheim leder i Holmestrand og Vestfold AUF, aktiv i Naturvernforbundet og Amnesty, startet Flyktningekafeen i Holmestrand samt «Eldrehjelpen». Han har også jobbet som ungdomsskolelærer. Kvalheim har ellers vært en ivrig samler av gjenstander og dokumenter fra andre verdenskrig.
I juni 2007 ble Geir Ove Kvalheim omtalt i mediene på grunn av videoopptak han hadde gjort med den norske frontkjemperen Fredrik Jensen. Opptakene var ment brukt i en dokumentarfilm, isteden endte det med økonomikrangel. Kvalheim tok opptakene til politiet da han mente de var bevis for at Jensen skjuler krigsforbrytere. Jensen svarte med økonomisk søksmål mot Kvalheim. Kvalheim ble i Tønsberg tingrett dømt til å betale Jensen 370 000 kr.
Kvalheim meldte i juni 2007 gjennom sin advokat Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for avisens dekning av konflikten med Fredrik Jensen i artikkelen «Frontkjempere til sak mot filmskaper». PFU konkluderte i november 2007 med at avisen i dette oppslaget ikke har brutt god presseskikk, selv om utvalget hadde kritiske merknader til avisens oppslag. Utvalget noterte at Aftenposten hadde gitt Kvalheim tilsvar ved å trykke et innlegg fra Kvalheim i avisen to dager etter oppslaget.
I september 2012 ble Kvalheim dømt i Oslo tingrett til to års fengsel for omsetning av falske manuskripter og andre dokumenter fra forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun. Etterforskningen av bedrageriene har foregått siden 2008. Rettssaken startet i Oslo tingrett mandag 16. april 2012 og varte i i syv uker. Kvalheim har anket saken.


Stig Henrik Hoff.
Stig Henrik Hoff (født 4. februar 1965 i Vadsø) er en norsk skuespiller. Han er oppvokst i Berlevåg og på Fiskum. Senere flyttet han til Oslo og gjorde karriere som skuespiller. Han har kallenavnet «Hoffer'n».
Stig Henrik Hoff ble nominert til Amanda og vant prisen for "Beste mannlige hovedrolle" under Filmfestivalen i Rouen for sin tolkning av «Simon» i "Brent av frost" i 1998. Han har også bred erfaring fra teatret, bl.a. Riksteatret og Grenland friteater.
Stig Henrik Hoff er sønn av visesangeren Trygve Hoff. Han giftet seg med med skuespillerinnen Sølje Bergmann den 28.august 2010. Han har fem barn og et barnebarn.
Vinteren og våren 2010 var Stig Henrik Hoff deltaker i innslaget Camp Senkveld i TV 2-programmet Senkveld med Thomas og Harald.
Høsten 2010 var Hoff aktuell i programmene, "4 stjerners reise" på TvNorge og "Skal vi danse" på TV 2. Han var med i sesong 1 av den norske dramaserien "Hvaler", og han er for tiden aktuell i Hvaler sesong 2 på TV 2, hvor han spiller den sjarmerende småskurken "Espen Aronsen". Han har også deltatt i Beat for Beat på NRK.
Sommeren 2010 var Hoff i Hollywood for å spille inn skrekkfilmen The Thing".
Hoff deltok i matprogrammet "Hellstrøm inviterer" sammen med Eyvind Hellstrøm på TV3 vinteren 2012.


Soilwork.
Soilwork er et melodisk gothenburg death metal-band som ble dannet i 1995 under navnet Inferior Breed. I 1996 skiftet de navn til Soilwork. De høres ut som en blanding av Gothenburg-metal med power-groove riffs fra slutten av 70-tallet og tidlig 80-tallets britiske og europeiske metal. Likevel har de introdusert elementer fra amerikansk alternative metal på sitt nyeste album.
I 2005 fikk bandet suksess i USA. Albumet "Stabbing The Drama" kom på 12. plass på Billboard Heatseeker og 21. plass på Independent sine albumlister. De spilte på Ozzfest i 2005 sammen med sine landsmenn In Flames.
I slutten av 2005, forlot gitaristen Peter Wicher bandet på grunn av turnê-utmattelse og personlige grunner. Wicher begynte med musikkproduksjon for andre band. Av alle line-up-forandringene til Soilwork var dette den mest skuffende for fansen, siden Wicher hadde vært en meget viktig person i bandet og og hadde en måte å spille gitar på som ingen kunne gjenskape.
På turnéen i 2006 brukte de Andrea Holma (eks-Hypocrisy) og andre gitarister for en korttidsperiode. Etter turnéen i USA i 2006 bestemte de seg for å bruke en av gitaristene de hadde brukt i løpet av turnéen. 17. februar 2007, da bandet spilte på House of Metal Festival i Umeå, kunngjorde de at Daniel Antonsson var ny permanent gitarist.
Soilwork gikk i studio igjen i 2007, og albumet "Sworn To A Great Divide" ble utgitt. Dette ble Soilworks første album uten langtidsmedlem Peter Wichers.
I 2010 kom Soilwork ut med albumet "The Panic Broadcast" og et samlealbum "The Sledgehammer Files". Peter Wichers er nå tilbake i Soilwork og spiller på "The Panic Broadcast".


Saybia.
Saybia er et dansk rockeband som ble dannet i Nyborg i 1993.


Chilton County.
Chilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Shelby County i nord, Coosa County i øst, Elmore County i sørøst, Autauga County i sør, Perry County i sørvest og mot Bibb County i nordvest.
Chilton Countys totale areal er km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clanton.
Fylket ble etablert i 1868, da som Baker County, det fikk sitt nåværende navn i 1874 og er oppkalt etter William Parish Chilton som var kongressman i Amerikas konfødererte stater.


Coosa County.
Coosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Talladega County i nord, Clay County i nordøst, Tallapoosa County i øst, Elmore County i sør, Chilton County i vest og mot Shelby County i nordvest.
Coosa Countys totale areal er 1 726 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 202 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rockford.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter en indianerby.


Tallapoosa County.
Tallapoosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Clay County i nord, Randolph County i nordøst, Chambers County i øst, Lee County i sørøst, Macon County i sør, Elmore County i sørvest og mot Coosa County i vest.
Tallapoosa Countys totale areal er 1 985 km² hvorav 125 km² er vann. I 2000 hadde fylket 41 475 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dadeville.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter ukjent indianerkilde.


139 (tall).
139 ("hundreogtrettini") er det naturlige tallet som kommer etter 138 og kommer før 140.
139 er CXXXIX i romertall.


Chambers County (Alabama).
Chambers County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger øst i staten og grenser mot Randolph County i nord, Lee County i sør og mot Tallapoosa County i vest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Chambers Countys totale areal er 1 562 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 583 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lafayette.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter senator Henry C. Chambers.


Randolph County (Alabama).
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger øst i staten og grenser mot Cleburne County i nord, Chambers County i sør, Tallapoosa County i sørvest og mot Clay County i vest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Randolph Countys totale areal er 1 513 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 380 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wedowee.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter senator John Randolph.


Cleburne County (Alabama).
Cleburne County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger øst i staten og grenser mot Cherokee County i nord, Randolph County i sør, Clay County og Talladega County i sørvest og mot Calhoun County i vest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Cleburne Countys totale areal er 1 453 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 123 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Heflin.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter Patrick Cleburne som var general i Amerikas konfødererte staters hær under den amerikanske borgerkrigen.


Paolo Uccello.
Paolo di Dono, bedre kjent som Paolo Uccello (født 1397 i Pratovecchio nær Arezzo, død 10. desember 1475 i Firenze), var en italiensk maler og mosaikkunstner under den tidlige renessanse.
Liv og verk.
Vasari forteller i sin biografi over renessansekunstnere hvorfor han kaltes "Uccello" (it. «fugl»). Ettersom han var veldig opptatt av fugler, men ikke hadde råd til å eie noen, omgav han seg i sitt hjem med malerier av fugler og andre dyr.
Uccello gikk i lære hos Lorenzo Ghiberti og assisterte denne ved utføringen av bronseportene til baptisteriet i Firenze. I 1415 ble han opptatt i lauget "Medici e Speziali". Han bosatte seg senere i Firenze og utførte i korsgangen til klosteret ved Santa Maria Novella fresker med motiv fra den første moseboken. I fresken «Syndefloden», malt som lunett, skildrer Uccello den bibelske naturkatastrofens faser med skikkelser som kjemper for å overleve. En mann klamrer seg fast ved arken, to skikkelser svømmer frenetisk.
Som en i kretsen omkring Donatello, eksperimenterte Uccello mye med hvordan man med hjelp av perspektivet skulle ettergi den tredimensjonale virkeligheten på et todimensjonalt ytre.
«Slaget ved San Romano».
Uccello skildret slaget ved San Romano den 1. juni 1432 på tre store paneler. Der ses den florentinske hærføreren Niccolò da Tolentino anføre sine tropper mot byen Sienas soldater. Den veldig forenklede fremstillingen av hestene, lansenes oppstilning og bakgrunnens geometriske inndeling gir komposisjonen i sin helhet den abstraherende tendensen som er karakteristisk for mange av Uccellos malerier.


Cherokee County (Alabama).
Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordøst i staten og grenser mot DeKalb County i nord, Cleburne County og Calhoun County i sør og mot Etowah County i vest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Cherokee Countys totale areal er 1 554 km² hvorav 121 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 988 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Centre.
Fylket ble etablert i 1836 og har fått sitt navn etter Cherokee-indianerne.


DeKalb County (Alabama).
DeKalb County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Jackson County i nord, Cherokee County i sørøst, Etowah County i sør og mot Marshall County i vest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
DeKalb Countys totale areal er 2 017 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 64 452 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Payne.
Fylket ble etablert i 1836 og har fått sitt navn etter Johan DeKalb som var general under amerikanske uavhengighetskrigen.


Jackson County (Alabama).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og grenser mot DeKalb County i sørøst, Marshall County i sørvest og mot Madison County i vest. Det har også grense mot delstatene Georgia i øst og Tennessee i nord.
Jackson Countys totale areal er 2 918 km² hvorav 124 km² er vann. I 2000 hadde fylket 56 926 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Scottsboro.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter USAs sjuende president Andrew Jackson.


Lee County (Alabama).
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger øst i staten og grenser mot Chambers County i nord, Russell County i sør, Macon County i sørvest og mot Tallapoosa County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Lee Countys totale areal er 1 594 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 123 254 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Opelika.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter Robert E. Lee som var general og leder for Amerikas konfødererte staters styrker.


Russell County (Alabama).
Russell County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger øst i staten og grenser mot Lee County i nord, Barbour County i sør, Bullock County i sørvest og mot Macon County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Russell Countys totale areal er 1 677 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 756 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Phenix City som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter oberst Gilbert C. Russell.


Asle.
Asle er en nyere sideform av mannsnavnet Atle. Opprinnelsen er det gotiske ordet "atta", «far», med en bøyning som angir forminskelse. Den norrøn varianten av navnet var "Atli". Se også hunernavnet Attila.
Asle hadde størst popularitet som døpenavn i Norge på 1960- og 1970-tallet, men har aldri vært blant de mest mest brukte døpenavnene.


Barbour County (Alabama).
Barbour County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sørøst i staten og grenser mot Russell County i nordøst, Henry County og Dale County i sør, Pike County i vest og mot Bullock County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Barbour Countys totale areal er 2 343 km² hvorav 51 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 038 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clayton.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter guvernør James Barbour.


Henry County (Alabama).
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sørøst i staten og grenser mot Barbour County i nord, Houston County i sør og mot Dale County i vest. Det har også grense mot delstaten Georgia i øst.
Henry Countys totale areal er 1 472 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 310 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Abbeville.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter guvernør Patrick Henry.


NM217 Bergepanser.
NM217 er en norsk utgave av den tyske Bergepanzer 2, som igjen er bygd på stridsvognen Leopard 1


Houston County (Alabama).
Houston County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten og grenser mot Henry County i nord, Geneva County i vest og mot Dale County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Georgia i øst og Florida i sør.
Houston Countys totale areal er 1 506 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 88 787 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dothan som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1903 og har fått sitt navn etter guvernør George S. Houston.


The Detection Club.
The Detection Club er en forening opprettet, sannsynligvis på 1920-tallet, av kjente forfattere fra britisk kriminallitteraturs gullalder, inkludert Agatha Christie, Dorothy L. Sayers, G.K. Chesterton, Freeman Wills Crofts og E. C. Bentley.
Det nøyaktige årstallet for når klubben ble opprettet er omstridt, selv blant medlemmene. En avisdebatt om emnet endte med en forsiktig enighet om «sannsynligvis 1929». Andre holder imidlertid på 1928, 1932 eller andre årstall.
Opprinnelig var medlemskap begrenset til forfattere av klassiske detektiv-fortellinger. Forfattere av «såkalte thrillere» og andre former for krimromaner hvor løsning av krimgåten ikke var hovedfokus, var utelukket. Denne regelen ble senere fjernet.
I tillegg til å arrangere middager og tjene som et diskusjonsforum omkring skriving og litterære kriminalmysterier, måtte medlemmene av klubben godta et sett regler som skulle sikre «fair play» overfor leseren.
For forfattere av klassiske mordmysterier var det at diktum at alle spor måtte legges fram for leseren, som skulle stille likt med detektiven i å løse gåten. I praksis viste få av medlemmene av the Detection Club skrupler med å bryte reglene når de følte for det. Opprinnelig skal nye medlemmer ha måttet sverge å følge disse reglene ved en temmelig dramatisk, humoristisk seremoni i skinnet fra levende lys. Seremonien omfattet blant annet svarte kapper og edsavleggelse med hånden på en hodeskalle.
The Detection Club eksisterer i 2007 fremdeles.
Noen andre kjente medlemmer (alfabetisk).
Margery Allingham – Eric Ambler – Desmond Bagley – Robert Barnard – Christianna Brand – John Dickson Carr – John le Carré – Edmund Crispin – Lionel Davidson – Len Deighton – Peter Dickinson – Colin Dexter – Dick Francis – Michael Gilbert – John Harvey – Patricia Highsmith – Reginald Hill – Geoffrey Household – Michael Innes – P. D. James – H.R.F. Keating – Peter Lovesey – Ngaio Marsh – Val McDermid – A.A. Milne – Ian Rankin – Ruth Rendell
Eksterne lenker.
Detection Club, The


Kensingtonsteinen.
Kensingtonsteinen (fra engelsk Kensington Runestone) er en 90 kilo tung stein med runeinnskrift som ble funnet under en trerot på en svenskeiet farm i Kensington, Douglas County i Minnesota, høsten 1898. På steinen står det at 8 gøter og 22 nordmenn kom til dette området i år 1362, dvs mer enn hundre år før Columbus oppdaget Amerika.
Det var en svensk bonde ved navn Olof Ohman (egentlig Öhman), som sammen med sin sønn Edward angivelig fant den på jordet sitt. Steinens ekthet er mildest talt omstridt, og vitenskapelige studier har aldri fastslått steinens ekthet. Likevel er de folkelige forestillingene om Kensington-steinen fortsatt sterke og levende i de skandinaviske områdene i det nordlige USA.
Tolkninger.
Teksten på steinen lyder:(wi er) 8: göter: ok: 22: norrmen: po: (en) opdagelsefard: fro: winland: of: west: wi: hade: læger: wed: 2: skjar: en: dags: rise: norr: fro: deno: sten: wi: war (ute): ok: fiske: en: dagh: æptir: we: kom: hem: fan (wi): 10: man: rode: af: blod: og: ded: AVM: fræelse (os): av: illy: (wi) har 10: mans: we(d): hawet: at: se: æptir: wore: skip: 14: dagh: rise: from: deno: öh: (æptir guz byrd): 1362
Åtte gøter (senere tolket som «goter») og to og tyve nordmenn på oppdagelsesferd fra Vinland mot vest. Vi hadde leir ved en sjø med to skjær i, en dagsreise nord for denne steinen. Vi var ute og fisket en dag. Da vi kom hjem fant vi ti mann røde av blod og døde. AV(e) M(aria), frels oss fra det onde. Har ti mann ved havet til å se etter skipene våre, fjorten dagsreiser fra denne øya, året 1362.
At årstallet er angitt med våre tall, er svært påfallende. Samtlige runesteiner man ellers kjenner, angir tall skrevet med bokstaver eller romertall. Videre opptrer inskripsjonen med feil verbbøyning: "Wi war/kom/fan" (= Vi var/kom/fant), når man på den tid bøyde verb i første person flertall: "Wi warom/komom/funnum".
Ohman og hans ti år gamle sønn hevdet senere at de først trodde de hadde funnet en «indiansk almanakk», og en avskrift av inskripsjonen ble sendt til gresk-avdelingen ved universitetet i Minneapolis, før den havnet hos professor Olaus Breda, som første gang hørte om steinen til nyttår 1898/99. I brev datert 7.mars 1910 forklarer han hvorfor han anså den som en forfalskning: 1) Det var helt utroverdig at en inskripsjon kunne fremstå så klar etter å vært utsatt for det barske klimaet i Minnesota i over fem hundre år. 2) Det absurde i at reisende, helt ukjente på det amerikanske kontinentet, skulle ta seg frem til Minnesota på to uker. 3) Det absurde i selve inskripsjonen, som var et samrøre av gamle språkformer, gammeldags rettskrivning og moderne svensk ispedd engelske former. Professor Breda forteller videre at Sophus Bugge, Gustav Storm og Oluf Rygh, som alle var kapasiteter på runeinnskrifter, enstemmig vurderte steinen som en forfalskning, og at en utfyllende rapport om Kensingtonsteinen fra universitetet i Oslo opplevde språkformen som «umulig, et særdeles klossete forsøk på å konstruere en gammel språkform uten å besitte den påkrevde kunnskap. Av runologiske, språklige og historiske grunner kan inskripsjonen ikke være ekte.»
Selve steinen ble oversendt til professor George Curme ved Northwestern University i Illinois. På grunnlag av professor Bredas oversettelse trodde han i utgangspunktet at den kunne være ekte, men synet av den satte ham på andre tanker. Runene fremstod klart og tydelig, og måtte ha vært skåret inn nylig. Han beskrev steinen som «en klossete forfalskning». Folk så nå med mistenksomhet på Ohman, som var den som hadde funnet steinen. I disse årene kjempet Norge for uavhengighet fra Sverige, og fra norsk hold tok det seg påfallende ut at det akkurat da dukket opp en inskripsjon som omhandlet en ekspedisjon av nordmenn og svensker på en tid da de også hadde felles konge, nemlig Magnus Eriksson. Noen husket også Ossians sanger, som ble mottatt med begeistring og viste seg å være en ren forfalskning.
Men noen utdannet mann var han jo ikke, så hvordan kunne han ha pønsket ut en hel runeinnskrift? Arg og skamfull tok Ohman steinen med seg hjem og brukte den som helle, med inskripsjonen på nedsiden. Men i 1907 dukket Hjalmar Holand opp, en 35 år gammel nordmann som hadde slått seg ned i Wisconsin og avla Ohman et besøk av ren nysgjerrighet. Ohman lot Holand få Kensingtonsteinen, visstnok for en pris av ti dollars. Holand presenterte siden en mer omfattende oversettelse av inskripsjonen enn professor Breda, og skapte fornyet blest om den.
I 1909-10 ble den undersøkt av "Minnesota Historical Society" under ledelse av geologen Horace Winchell. Winchell sammenlignet den med annen stein i området ved Kensington, som han besøkte tre ganger. Slik møtte han også Ohman, som han beskrev som åpenhjertig og troverdig, men mente likevel at inskripsjonen var så skarp og tydelig at den ikke kunne være mer enn tretti år gammel, med mindre steinen hadde ligget nedgravd det meste av tiden.
Professor Jon Helgason uttalte i 1951: «Etter min mening er inskripsjonen på Kensingtonsteinen slik at ingen filolog med noen selvrespekt anstendigvis kunne skrive om den, mer enn en arkeolog ville bry seg med å publisere et gravfunn fra jernalderen hvis han fant en telefonkatalog under det.» Men mens Helgason valgte å bare ignorere saken, skrev Erik Moltke, professor ved Nationalmuséet i København, i en artikkel om steinen samme år at «det har vært så mye oppstuss rundt denne inskripsjonen at det må settes en stopper for det». Han påpekte også i en artikkel fra 1949 om steinen «hvilket misfoster den anvender som A-rune».
I oktober 2003 ble steinen sendt til Sverige, der professor i nordisk språk, Tryggve Sköld, sammenlignet inskripsjonen med runetegn opptegnet av en svensk skredder, spelemann og komponist, Edvard Larsson fra Dalarne. Larsson skrev i 1883 og 1885 ned runetegn slik de i den tid ble brukt på hans hjemtrakter. Disse skiller seg fra eldre runealfabeter, men samsvarer med runene funnet på Kensingtonsteinen. James Knirk, professor i runologi, uttalte i 2004: «Det kan ikke være tvil om at steinen ble hugget til av en svensk-norsk bosetning i Minnesota helt på slutten av 1800-tallet, for øvrig av minst to personer, hvorav den ene var venstrehendt, den andre høyrehendt.»
«Ekspedisjonen».
I 1354 sendte kong Magnus Eriksson en ekspedisjon til Grønland under ledelse av Pål Knutsson som eide store deler av gården Tveit på Tysnes. Følget fikk i oppdrag å finne ut hva som hadde hendt med de fraflyttede norrøne koloniene på Grønland. Man fryktet at beboerne hadde henfalt til hedenskap og begitt seg til Nord-Amerika. Et brev fra Gerard Mercator til John Dee i 1577 bringer utdrag fra et tapt verk av Jacobus Croyen (James Knox) som beskrev en ekspedisjon som hadde reist lenger enn til Grønland og vendt tilbake med åtte menn i 1364. Cnoyen skrev en beretning om ekspedisjonen i et tapt verk som het "Inventio Fortunate", der han hevdet at kompassnålen snur seg mot nord fordi det ligger en svart, magnetisk klippeøy på Nordpolen. I 1887 skrev historikeren Gustav Storm i et verk at han anslo at Magnus Eriksson-ekspedisjonen ville kommet tilbake i 1363/64. Dette er trolig det første utgitte verk som refererer til en reise til Nord-Amerika på et tidspunkt som stemmer med dateringen på Kensingtonsteinen. Men det betyr også at noen kunne ha lest Storms bok og brukt opplysningen om en ekspedisjon vestover til å datere en forfalskning.
Thomas Reiersgord utgav i 2001 sin teori om at de besøkende var cisterciensere fra Gotland, og at de ti døde ikke var drept av indianere, men omkom som følge av pesten som hjemsøkte Europa i disse årene. Til støtte for sin teori anfører han at sioux-kvinnen Makawastewin ("Maka" = jord, "waste" = god, "win" = kvinne, Den gode jords kvinne), på engelsk kalt Susan Windgrow, i 1935 fortalte antropologen Ruth Landes et gammelt sioux-sagn om et besøkende skip en vårdag: «38 sjømenn eller krigere bemannet båten, klærne deres hadde skjell malt på seg, og de bar hodeplagg med horn.» Det siste utelukker iallfall at dette var skandinaver. Disse har aldri brukt hjelmer med horn, verken i vikingtiden eller i middelalderen (1362). Hjelmer med horn har blant skandinaver bare vært brukt rituelt i bronsealderen, men Reiersgord mener at Makawastewins forklaring om at de besøkende ikke drakk «ildvann» eller oppsøkte indianerkvinnene, underbygger at det var snakk om munker. Men «ildvann» (= brennevin) var ikke kjent før utpå 1500-tallet, så besøkende i 1362 kunne uansett ikke brakt med seg noe slikt. Det kan også utelukkes at de besøkende døde i pest. Inkubasjonstiden er altfor kort til at folk kunne bringe smitten med seg over Atlanterhavet og begi seg på en to ukers reise innover det amerikanske kontinent før sykdommen brøt ut. Indianerne ville jo også vært smittet, og de har ikke vært ute for Svartedøden.
Fortøyningshullene.
Fra Canada i nord til Missouri i sør har man funnet «fortøyningshuller» slik noen mener er kjent dem fra norske fjorder og langs svenske vannveier. De er forvitret såpass at de anses å være en del hundre år gamle. Ett eksempel er "Viking Altar Rock" i Minnesota. Også her refererer man til kong Magnus' ekspedisjon av «vikinger», uten hensyn til at vikingtiden var avsluttet ved slaget ved Stiklestad, mer enn tre hundre år før kong Magnus angivelig skulle ha sendt sine menn vestover. Ved Cormorant-sjøen, ikke langt unna Kensington, har man også funnet slike fortøyningshuller.
Man skal merke seg at slike fortøyningshuller i Norge er kjent gjennom vandresagn, men at de ved nærnere ettersyn ikke kan påvises. De er dessuten ikke forenlig med vikingtidens og tidlig middelalders skipsteknologi. Skipene den gang var gruntgående, og ved anlegg til land dro man dem opp i fjæra.


Transkripsjon (språkvitenskap).
Transkripsjon innenfor språkvitenskapen er å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form. Sistnevnte er vanlig i samtaleanalyse innenfor fagfeltet anvendt språkvitenskap, fordi en nedskrevet samtale letter analysearbeidet.
Ulike transkripsjonssystem.
For å kunne analysere på mikronivå, holder det ikke å skrive ned ordene som blir sagt. Ut fra forskningens formål og analysens fokus kan det være nødvendig å markere alt fra trykksterke stavelser til nølende lydforlenginger. Ulike språkforskere har arbeidet frem forskjellige systemer for transkripsjon, og disse settene av symboler kalles "transkripsjonsnøkler". Vanlig praksis er å velge ut det fra transkripsjonsnøkkelen som er relevant for ens eget prosjekt, og det hender også at samtaleforskere blander symboler fra ulike systemer, om dette tjener deres arbeid. Det bør likevel noteres bak øret at enhver transkripsjon av en muntlig samtale er en reduksjon av samtalen siden det er tilnærmet umulig å få med alle detaljene fra en samtale på et papir.
Du Bois-systemet.
Dette transkripsjonssystemet er utviklet av John Du Bois (m. fl.), og brukes av blant andre Jan Svennevig.
I Du Bois' system er talestrømmen inndelt etter intonasjonsenheter, med én intonasjonsenhet på hver linje. Etter hver intonasjonsenhet er det en markering av intonasjonskontur (hevdende, spørrende eller fortsettende).
Transkripsjonsnøkkel.
Listen nedenfor er hentet fra en innføringsbok i språklig samhandling, ført i pennen av Jan Svennevig.
Eksempel på transkripsjon.
Nedenfor følger et utdrag fra radioprogrammet "Ring inn musikken" på NRK. Samtalen er mellom innringer (I) og programleder (P). Transkripsjonen er gjort ut fra transkripsjonsnøkkelen foreslått av Du Bois, og er utført av studenter ved Språklig kommunikasjon ved NTNU.
Jefferson-systemet.
Dette transkripsjonssystemet er utviklet av Gail Jefferson, og brukes gjerne innenfor retningen konversasjonsanalyse, fordi det er spesielt utviklet med tanke på å fange opp sekvensielle trekk ved samtalene. Systemet er blant annet benyttet av storheter på fagfeltet som Deborah Cameron, Paul ten Have og Catrin Norrby, og disse er også blant dem som har vært med på å videreutvikle symbolbruken.
Transkripsjonsnøkkel.
Listen nedenfor er i all hovedsak hentet fra ten Have, og er en skjematisk samling av beskrivelsene fra Jefferson og hennes etterfølgere. Oversikten inneholder bare de mest brukte konvensjonene, og avvik vil som alltid kunne foreligge i den enkelte forskers transkripsjonsnøkkel.
Eksempel på transkripsjon.
Eksemplet nedenfor er Gail Jeffersons egen transkripsjon av en telefonsamtale.
codice_1


David Copperfield (illusjonist).
David Copperfield (født 16. september 1956 i Metuchen, New Jersey, USA som David Seth Kotkin) er en berømt amerikansk illusjonist. Til hans mest spektakulære nummer regnes da han fikk Frihetsstatuen i New York til å forsvinne og da han svevde fritt over Grand Canyon. Han har også gått gjennom Den kinesiske muren. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Artistnavnet kommer fra Charles Dickens' roman "David Copperfield".


Static Random Access Memory (SRAM).
Static Random Access Memory (SRAM) er en form for halvlederminne og har en annen oppbygning enn DRAM, og trenger ikke å bli frisket opp kontinuerlig. Bitcellene holder på bitverdien så lenge det er strøm til stede (statisk). SRAM er mye raskere enn DRAM og brukes derfor til hurtigminne.
Ulempen med SRAM er at den tar større plass og er dyrere å konstruere enn DRAM. Fire transistorer går med til hver bitcelle. Bruksområdene er omtrent like som DRAM bare ikke like mye laget pga. kostnader og størrelse, men også andre steder enn DRAM slik som i hurtigminne.


DRAM.
Dynamic Random Access Memory (DRAM) utgjør det vanligste minnet i datamaskinen. Det er ikke det raskeste minnet, men det har en enkel oppbygning, det er billig, og gjør jobben. I DRAM-brikkene lagres hver bit som en ladning på en kondensator koblet til en transistor. Problemet er at kondensatoren ikke klarer å holde på spenningen, men må oppdateres hele tiden. Hvert andre millisekund, som blir ca. 100 ganger i sekundet.
Minneoppbygging.
Den grunnleggende oppbyggingen av DRAM er enkel, med en transistor og en kondensator. Kondensatoren skal holde på informasjonen mellom hver oppdateringssyklus, normalt flere tusen ganger i sekundet. Blir mest brukt i datamaskiner og andre elektroniske kretser som trenger å lagre data foreløpig.
Hvordan det virker.
For at prosessoren i datamaskinen skal kunne arbeide med data, må de først finnes i RAM. RAM henter dataene fra platelageret, prosessoren henter dataene fra RAM og inn i cachen, og til slutt inn i selve prosessoren. Hvis det ikke er nok plass i RAM, sendes data som ikke brukes, eller brukes minst, tilbake til platelageret (som er mye tregere).
Dette kan sammenlignes med en kjøkkenbenk man skal bake boller på.
For å bake boller trenger man hvetemel, sukker, gjær og melk, men man har ikke stor nok kjøkkenbenk. Derfor kan man ikke ta fram alle ingrediensene på en gang. Først tar man fram hvetemelet (en bit data), setter det på benken (RAM) og har det i en bolle (prosessoren). Så skal man ha i sukkeret (en bit data), men man har ikke plass på kjøkkenbenken fordi hvetemelet står der. Derfor må man først sette hvetemelet tilbake i skuffen (platelageret).
Imidlertid har man plass til å ha både sukkeret og gjæren på benken samtidig, så man trenger ikke å sette sukkeret tilbake i skuffen når man skal ha i gjær. Men når man tar fram melken, må man rydde plass. Da tar man det man ikke skal bruke med det første (gjær) og setter tilbake i skuffen, men beholder det man kanskje skal bruke igjen snart (sukker).
På samme måte går data til og fra harddisk og RAM.


Ingeborg Møller.
Ingeborg Møller (egentlig Katharina Elisabeth Storm, født 29.12.1878 i Oslo, død 18.02.1964) var en norsk forfatter.
Møller debuterte litterært i 1904 med skuespillet "Fru Karen". Blant hennes mest kjente verker er den kulturhistoriske romantrilogien "Job Sveinungsson" (1925), "Vandringsmann" (1928) og "Herrens regn" (1929). Romantrilogien var en kulturhistorisk skildring fra slutten av det 18. århundre.
Ved siden av forfatterskapet var Ingeborg Møller fast medarbeider i avisa Nationen.
Antroposofi.
Møller og filosofen Richard Eriksen som sørget for å få Rudolf Steiner for første gang til Norge 1908. Ingeborg Møller var på den tiden usikker på sin løpebane som forfatter, men Steiner oppmuntret henne: ”Søk i Deres eget folks dybder, så vil De nok finne de rette kildene". Under Steiners Norgesbesøk i 1910 gjorde Ingeborg Møller ham oppmerksom på Draumkvedet, og hun oversatte det for ham ord for ord. Han mente det uten tvil gikk tilbake til en virkelig innvielse og kom senere tilbake til det i flere foredrag, noe som bidro til å gjøre diktverket kjent i Mellom-Europa. Hun ble gift Lindholm og var mor til tre sønner, blant dem Dan Lindholm, en kjent norsk antroposof.


NM84.
NM84 beltebergningsvogn er en norsk modifikasjon av den USA-produserte M113/M548. Dens bruksområder innbefatter berging og sleping av M113-vogner, samt løft av reparasjonsobjekter. Forsvaret har solgt vognene til skraping.


Carlo Saraceni.
«Gregor den Store», tilskrevet Saracenis atelier, ca. 1610 ("Galleria Nazionale d'Arte Antica" i Roma)
Carlo Saraceni (født ca. 1570 i Venezia, død 16. juni 1620 i Venezia) var en italiensk maler, i perioden tidlig barokk.
Liv og verk.
Saraceni var født i Venezia, men hans malerier var mer Roma-inspirert; han flyttet til Roma i 1598 og ble tatt opp i "Accademia di San Luca" i 1607. Han var aldri i Frankrike, selv om han snakket flytende fransk og hadde mange franske tilhengere.
Da Caravaggios beryktede maleri "«Death of the Virgin»" (henger nå i Louvre) ble refusert i 1606 av kirken "Santa Maria della Scala", var det Saraceni som lagde en passende erstatning. Han var inspirert av Caravaggios dramatiske lys- og skyggeeffekter og hans monumentale, men likevel naturalistiske motiver. Han regnes derfor som en av de første innen teknikken chiaroscuro.
Saraceni vokste veldig som maler i perioden 1606-1610. Årtiet etter 1610 regnes som hans fullmodne. I 1616-17 samarbeidet han med Sala Regia, på freskene i Quirinalet i Roma. I 1618 fikk han betalt for to malerier i kirken Santa Maria dell'Anima. Komposisjonsmessige detaljer fra fresken "«The Birth of the Virgin»" i "Santa Maria Aquiro"-kirken er gjentatt i kobber ved Louvre.
I 1620 flyttet han tilbake til Venezia, hvor han døde samme år.
Verk i utvalg.
Arbeider av Saraceni kan også ses i kirken "San Lorenzo in Lucina" i Roma.


Atle.
Atle et mannsnavn som er dannet av det gotiske ordet "atta", «far», med en bøyning som angir forminskelse. Den norrøne varianten av navnet var "Atli". Se også hunernavnet Attila.
Utbredelse.
Navnet Atle er kjent fra vikingtiden. I nyere tid har Atle hatt størst popularitet som døpenavn i Norge rundt 1960-tallet, men har aldri vært blant de mest mest brukte døpenavnene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Atle i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Kevin Cecil.
Kevin Cecil er en britisk manusforfatter.
Han samarbeider ofte med Andy Riley (som han har kjent siden barneskolen), og er kjent for blant annet Comic Relief, Robbie the Reindeer (som han vant en BAFTA-pris for sammen med Riley i 2000), og har også skrevet for blant andre Ei selsom sjappe, Little Britain, Trigger Happy TV, So Graham Norton, Smack the Pony og Spitting Image. Han har også skrevet manus for radioprogrammet The 99p Challenge.


August (navn).
August et mannsnavn av latinsk opprinnelse. Det er er kortform av tilnavnet "Augustus" som betyr «stor» og som er dannet av det latinske ordet "augere", «å øke».
Utbredelse.
Variantene "Ágúst" på Island, "Augustin" i Spania, "Agostino" og "Augusto" i Italia og "Stijn" i Belgia er vanlige navn i de respektive landene. "August" er ellers et uvanlig navn men er noe brukt i Skandinavia og Belgia. I nyere tid hadde August størst popularitet som navn på guttebarn i Norge på slutten av 1800-tallet, og har også hatt en økende popularitet siden ca 1990.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet August og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Arthur Mathews.
Arthur Mathews (født i 1959 i Irland) er en irsk manusforfatter som har skrevet eller bidratt til en rekke populære TV-serier.
Mathews har sammen med partneren Graham Linehan bidratt til en lang rekke TV-serier, men det var først med "Father Ted" (1995–1998) at Linehan & Mathews ble kjente. Begge skrev også for "Big Trains" første sesong, mens kun Mathews var involvert i seriens andre sesong.
I 1999 utviklet Linehan & Mathews serien "Hippies", men serien ble skrevet av Mathews alene.
Duoen var også involvert i "Ei selsom sjappe", men Mathews var kun involvert i én episode, mens Linehan var involvert i seks.


Andy Riley.
Andy Riley (født 1970)er en britisk forfatter.
Sammen med Kevin Cecil er han mest kjent for å ha skrevet Comic Relief og Robbie the Reindeer, som Cecil og Riley vant en BAFTA-pris for i 2000.
Han har også skrevet for Ei selsom sjappe, Little Britain, Trigger Happy TV, So Graham Norton, Smack the Pony og Spitting Image, samt radioprogrammet The 99p Challenge. Han har skrevet to bestselgere, The Book of Bunny Suicides og Return of the Bunny Suicides. Han har også skrevet Great Lies to tell Small Kids og Loads More Lies to tell Small Kids.
Riley har en ukentlig tegneserie i The Observer Magazine.


DDR2 SDRAM.
DDR2-RAM montert i sokkel på hovedkort
DDR2 SDRAM er en type minnebrikke i stasjonære datamaskiner. Forskjellene mellom DDR-RAM og DDR2 SDRAM er at DDR-minne har lavere dataoverføringshastighet (MB/s), men lavere forsinkelse enn DDR2-minne. Dette gjør at de er ca like effektive, men DDR2-RAM har en fordel med at de tåler lavere spenning enn DDR. Antallet pinner er forskjellige, DDR-RAM har 184, mens DDR2 SDRAM har 240. DDR- og DDR2 SDRAM kan ikke blandes, og passer inn i hver sine typer hovedkort.
Busshastigheter er fra 400 MHz til 1100 MHz.


Leikny Haga Indergaard.
Leikny Haga Indergaard (født 17. november 1952) er en norsk bibliotekar, og biblioteksjef på Bergen Offentlige Bibliotek. Hun var tidligere avdelingsdirektør i utviklingsavdelingen i ABM-utvikling fra 2003 til 2008.
Før hun begynte i sin nåværende stilling, var hun bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger og fylkesbiblioteksjef i Rogaland. Hun har også arbeidet ved universitetsbibliotek og i kultursektoren og var prosjektleder for søknaden til Stavanger om å bli europeisk kulturhovedstad i 2008.
Hun er medlem av styret i Bibsys, foreningen !les, IFLAs Reading Section og flere styrer og utvalg innen bibliotek og litteratur i kraft av stillingen.


CAPTCHA.
Denne CAPTCHA av "smwm" vanskeliggjør tolkning av teksten for en datamaskin, ved å forvrenge teksten og legge til bakgrunnsfarge.
CAPTCHA (forkortelse for «Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart») er en type omvendt turingtest for å finne ut om brukeren er en datamaskin eller menneske. Uttrykket CAPTCHA ble først brukt i år 2000 av Luis von Ahn, Manuel Blum, Nicholas J. Hopper ved Carnegie Mellon University, og John Langford ved IBM.
En vanlig type CAPTCHA krever at brukeren skriver inn teksten vist i et forvrengt bilde. Norske termer: bildebekreftelse, robotfelle.
CAPTCHA blir i hovedsak benyttet for å forhindre programvare i å sende automatiserte forespørsler til web-baserte tjenester. Dette kan forhindre e-post spam, blog spam og andre kommersielle/ondsinnede gjøremål, da den fungerer som en "brems" hvor hver forespørsel krever menneskelig interaksjon.


Potetgrøt.
Potetgrøt (eller «jordeplegraut», som de fleste kaller det) er en norsk tradisjonell matrett, med potet, mel,vann og salt som ingredienser. Utfordringen ved å lage en god porsjon potetgrøt er å ikke bruke for mye poteter, da store mengder potetstivelse kan forårsake smerter i mageregionen hos den som skal spise det hele. Det som er spesielt med måten å lage den på, er å bruke en trestampe og stampe det hele sammen til en litt seig konsistens. Det må stampes godt så det ikke blir melklumper.
Den blir fortsatt mye brukt i øvre deler av Telemark, spesielt i Brunkeberg.
Noen varianter er med stekt flesk eller kald kulturmelk over grøten.
Potetgrøten var sammen med barkebrød populært under 2. verdenskrig, men har blitt fortrengt fra norske middagsbord til fordel for (i en norsk sammenheng) nyvinninger som fiskepinner, spaghetti, pizza og taco.


Sant'Agostino.
Sant'Agostino er en kirke i Roma, den ligger ikke langt fra torget Piazza Navona. Den er en av de første kirkene i Roma som ble bygd i den italienske renessansen, og den huser "Madonna di Loreto" som er et av Caravaggios mesterverk. Den nåværende bygningen ble grunnlagt av Guillaume d'Estouteville, Erkebiskop av Rouen og embedsmann for Paven.
Fasaden ble bygd i 1483 av Giacomo di Pietrasanta, av marmor tatt fra Colosseum. Den har en fin og enkel finish i en stil som tilhører den tidlige renessansen.
I tillegg til maleriet av Caravaggio har kirken også et verk av Guercino der han portretterer helgenene Augustin, Evangelisten Johannes og Hyeronimus. I kirken befinner også den berømte fresken av "Profeten Jesaja" av Raphael seg, og dessuten statuene "Madonna col Bambino" av Andrea Contucci og "Madonna del Parto" av Jacopo Sansovino, som regnes som en kilde til mirakler ifølge tradisjonen. Ifølge legenden ble denne statuen lagd ved at en antikk statue av Agrippina, der hun holder Nero i sine armer, ble omdannet.
Kirken var tidlig unik, ved at den lot kurtisaner delta i gudstjenester.
I kirken finnes også gravene til Santa Monica, St. Augustins mor, og den til Fiammetta, en berømt kurtisane som var César de Borjas elskerinne.
Den siste kardinalen i Sant'Agostino var Marcelo González Martín, han døde i 2004.
Agostino


Trond Johansen (1924).
Trond Ivar Johansen (født 13. mai 1924), tidligere assisterende direktør i Forsvarets etterretningsstab, har vært en sentral skikkelse i diskusjonen om og granskningene av de hemmelige tjenestene i Norge på 1970-, 80-tallet og 90-tallet.
Han var gift med Grethe Johansen, tidligere leder for Akershus Ap og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Selv meldte han seg inn i AP i 1960 og var i en del år fra 1973 medlem av Sikkerhetspolitisk utvalg.
Starten.
Trond Johansen vokste opp i fattige kår i Drammen og har ingen formell utdannelse.
Han begynte sitt etterretningsarbeid for XU i Drammen under 2. verdenskrig. Han er blitt karakterisert som «XUs beste agent i Drammen». Da han i 1945 kom i faresonen pga arrestasjoner i Drammensområdet, ble det spesielt nevnt i et brev fra Stockholm: «Dere må sette alt inn på at han går klar, han er nemlig den beste kilde i hele landet...vi må for enhver pris ikke miste ham.»
Etter krigen ble han hentet rett inn i oppbyggingen av Forsvarets etterretningstjeneste. Han blir karakterisert som faglig «meget dyktig, kunnskapsrik med et bredt utsyn og en sikker politisk dømmekraft – ulik den holdningen som ellers ofte preger menneskene i de hemmelige tjenester...». Han har blitt omtalt som «sjarmerende og med en egen evne til å styre samtalene dit han selv ønsker», et bilde som utfylles gjennom beskrivelsen av en «iskald, om nødvendig hard og kynisk etterretningsmann som kan bruke rå makt for å nå sine mål».
En ledende skikkelse i E-tjenesten.
Han var leder for den seksjon i etterretningsstaben som var ansvarlig for innsamling av såkalt «menneskelig» etterretninger (humint). I hans tjenesteperiode var han underlagt følgende sjefer: Vilhelm Evang, som gikk av i 1966, Johan Berg, Reidar Torp, Sven Hauge, Fredrik Bull-Hansen, Jan Ingebrigtsen, Egil Eikanger og til sist Olav Bjerke.
Det har blitt fremsatt en rekke påstander om Trond Johansen. De er alle blitt behandlet i Lund-kommisjonen, som har konkludert på følgende måte: «Kommisjonen har ikke funnet grunnlag for påstandene». Kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund, karakteriserte under et møte i forbindelse med 10-års markeringen for EOS-utalget i 2006 disse påstandene som «noe tøv» og undertreket at «Trond Johansen helt siden 18-års alder, da han gikk inn i motstandsbevegelsen under krigen, hadde tjent sin nasjon som en utmerket tjenestemann». ("Aftenposten" 13. juni 2006)
Listesaken.
Det var i Listesaken mot blant andre Ivar Johansen i 1977 at Trond Johansens rolle i norsk etterretningshistorie første gang ble kjent for et videre publikum. Han skulle da ha forsøkt å forhindre at Ivar Johansen gikk til pressen med stoff om de hemmelige tjenestene – inkludert spionasjen i Finland. Dette initiativet mislyktes, og Trond Johansen endte isteden opp som vitne i Listesaken.
I Arbeiderpartiet.
Trond Johansen var nær venn av tidligere utenriksminister Knut Frydenlund i 30 år. De ble kjent da de begge var stasjonert i Vest-Tyskland på 1950-tallet. Da Trond Johansen i 1973 kom inn i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg, ble Frydenlund samtidig den førende person i partiet når det gjaldt sikkerhetspolitikken. Johansens engasjement i AP har også avfødt kritikk innad i E-tjenesten. Lundkommisjonen sier imidlertid at ingen av de gjenlevende sjefer i E-staben «har hevdet at han har misbrukt sitt engasjement innad i tjenesten.(...)Heller ingen andre personer som har tjenestegjort i E-staben (...).»
Også tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg er en god venn av Johansen. Trond Johansen var dessuten en av de 70 gjestene i Jens Stoltenbergs bryllup i 1987. Han har vært regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken – med god avstand til fløyene, og han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han like fullt satt i i en årrekke.


Ada (navn).
Ada et kvinnenavn som kan være en kortform av det gammeltyske navnet Adelheid som kommer av "adal", «edel», og "haidu", «glans». Det kan også komme av det hebraiske ordet for «pryd». "Ada" er et palindrom.
Utbredelse.
Ada er et vanlig navn i Italia. Navnet er brukt i Norge fra ca 1850. I nyere tid har Ada hatt størst popularitet som døpenavn i Norge på rundt 1920-tallet, og har også hatt en økende popularitet siden ca 1990.


Geneva County.
Geneva County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Dale County i nord, Houston County i øst, Covington County i vest og mot Coffee County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Florida i sør.
Geneva Countys totale areal er km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Geneva.
Fylket ble etablert i 1868 og har fått sitt navn etter byen Geneva, New York som var hjembyen til kona til grunnleggeren av byen Geneva i Alabama Henry Yonge.


140 (tall).
140 ("hundreogførti") er det naturlige tallet som kommer etter 139 og kommer før 141.
140 er CXL i romertall.


Storbritannias Grand Prix.
Storbritannias Grand Prix er et Formel 1-løp som avholdes på Donington nær North West Leicestershire, England fra og med 2010. Silverstone i Northamptonshire ble brukt til og med 2009. Silverstone var arena for løpet siden Formel 1 startet i 1950, og hvert år siden 1987 (Løpet ble avholdt på Brands Hatch annethvert år mellom 1964 og 1986, og på Aintree Racecourse annethvert år mellom 1955 og 1962).
Vinnere av Storbritannias Grand Prix.
Grand Prix


Freaky Friday (2003).
"Freaky Friday" er en amerikansk filmkomedie fra 2003. Filmen er regissert av Mark Waters, og hovedrollene blir spilt av Lindsay Lohan og Jamie Lee Curtis.
Handling.
Filmen handler om ei jente (Lindsay Lohan) som synes moren er urettferdig. Hun synes at hun ikke får lov til noe. Moren (Jamie Lee Curtis) på sin side er oppgitt over at datteren oppfører seg så rebelsk som hun gjør. En kveld når de er på en kinesisk restaurant, får de lykkekaker. Morgenen etter våkner de og finner ut at de har de byttet kropp, men ikke tanker. Livet til den andre er mye vanskeligere enn de først hadde trodd.
Om filmen.
Filmen er en nyinnspilling av "Å, for en fredag" fra 1976 med Jodie Foster.


Bevis (naturvitenskap).
Bevis innenfor naturvitenskapen kan kun føres for at en vitenskapelig hypotese eller teori "ikke" er korrekt. Likevel blir betegnelsen "bevis" benyttet om vitenskapelige resultater i media, selv om det er snakk om en tautologisme, statistisk sannsynlighet eller en begrenset korrelasjon.
Prinsippet om at det bare kan bevises at en vitenskapelig hypotese ikke er korrekt (man sier at hypotesen er falsifiert) ble knesatt av filosofen Karl Popper. Poenget er at uansett hvor mange data vi har til rådighet til støtte for en hypotese, vil det kunne dukke opp nye som motsier den. Slik kan man altså ikke konkludere at en hypotese er sann eller bevist, men bare at den ennå ikke er motbevist. En hypotese som er bekreftet av store mengder data og ikke er falsifisert i lang tid blir noen ganger opphøyd til en status som naturlov, selv om det ikke endrer på at den kunne vises å være feilaktig.
Man har en teori om at alle ravner er svarte. Man undersøker 15 000 ravner, og finner at alle er svarte. Dette er likevel "ikke" noe bevis på at alle ravner er svarte. Hvis man imidlertid finner en hvit ravn blant de 15 000, er dette et bevis på at "ikke" alle ravner er svarte.


Dr. Watson.
Dr. John H. Watson er en fiktiv litterær figur og Sherlock Holmes' venn, assistent og biograf i kriminalfortellingene til sir Arthur Conan Doyle. Hans fulle navn er Dr. John Hamish Watson. I kriminallitterær sammenheng er «dr. Watson» senere også kommet i bruk som generisk betegnelse på en stereotyp, en fiktiv detektivs mindre betydelige følgesvenn.
Dr. Watson bærer som regel fornavnet John, men hans kone kaller ham James i en av fortellingene.
John (eller James) Watson var utdannet lege, og tjenestegjorde som feltkirurg i India før han ble såret og dimittert, knapt 30 år gammel. En venn presenterte ham for den noe yngre, eksentriske studenten, mr. Sherlock Holmes, som, i likhet med Watson, trengte en leilighet men ikke hadde råd til en full husleie. Tross svært ulikt gemytt ble de to raskt venner, og leide i fellesskap en leilighet i Baker Street 221B i London.
Holmes innviet snart vennen i sin interesse for kriminaletterforskning. Watson deltok ofte i etterforskningen, og skildret mange av sakene i novelleform (den sanne Sherlockianer betrakter Conan Doyle, ikke som forfatter, men som Watsons «litterære agent») – også etter at han flyttet fra Baker Street, giftet seg og begynte i medisinsk praksis. Tross det nære vennskapet ble Watson ikke innviet i hemmeligheten da Holmes var forsvunnet og antatt død mellom 1891 og 1894. De to gjenopptok likevel samarbeidet, og delte sogar på nytt leiligheten i Baker Street da Watson ble enkemann. Holmes trakk seg offisielt tilbake i 1903, og løste og beskrev senere et fåtall saker uten Watsons medvirkning. De to samarbeidet for siste gang under 1. verdenskrig. Denne saken ble imidlertid ført i pennen av Conan Doyle.
Til tross for at dr. Watson er forteller i de aller fleste Sherlock Holmes-fortellingene, får leserne motstridende opplysninger om krigsskaden han pådro seg under felttoget i Afghanistan. Watsons ekteskap er også noe av et mysterium. Hans første kone, Mary Morstan, må ha dødd i bare få år etter bryllupet. Til tross for at han aldri nevner noe nytt bryllup, er Watson gift igjen noen år senere. Det er altså hevet over tvil at Watson må ha vært gift minst to ganger, selv om bare den første hustruen blir presentert i fortellingene.
Til tross for at Conan Doyle og Sherlock Holmes selv skrev om Holmes' siste saker, bidro dr. Watson med fortellinger om Holmes' eldre saker frem til slutten av 1920-årene. Det er usikkert om Watson på dette tidspunkt fortsatt var aktiv som skribent. Noen av sakene hadde i sin tid vært så ømtålige at beretningene ikke kunne publiseres før etter 25–30 år, og beretningene kan godt være skrevet tidligere.


Siri Jensen.
Siri Jensen (tidligere Siri Ustvedt; født 19. februar 1948) er en norsk politiker. Hun var partileder i AKP fra 1988 til 1992. Jensen satt i både AKPs sentralstyre og i RVs landsstyre og arbeidsutvalg da de to partiene slo seg sammen i 2007, og sitter i dag i Rødts landsstyre som leder for faglig utvalg.
Hun studerte psykologi, men et sommervikariat ved Aas & Wahl førte henne over til grafisk utdannelse.
Siri Jensen er blant de ledende aktivistene i Kvinner på tvers.
Familie.
Hun er datter av Hans Jacob Ustvedt og sjefsykolog Liv Ustvedt.Yngvar Ustvedt er hennes bror.
I 1980 giftet hun seg med grafikeren Finn Jensen.


Adele.
Adele en opprinnelig fransk kortform av det tyske kvinnenavnet Adelheid, og det gammelhøytyske Adalhaid, som kommer av "adal", «edel», og "haidu", «glans». Det kan også komme av det hebraiske order for «pryd».
"Adele" har finlandsvensk navnedag 16. desember.
Utbredelse.
Adele er et vanlig navn i Italia. Navnet er kjent i Norge fra 1700-tallet, men har i nyere tid vært lite brukt som navn på jentebarn før ca år 2000.


Gassmaske.
En gassmaske er en maske som brukes til å beskytte brukeren mot forurensing i lufta, samt giftige materialer. Masken former en forsegling rundt munn og nese, men kan også beskytte øyne og hud. Den mest vanlige varianten i dag er gassmasker med kullfilter.


Nota Bene Bokpris.
Nota Bene Bokpris er en litteraturpris delt ut av Hå kommune.


Hølendalen bruer.
Hølendalen bruer ligger i Hølen i Vestby kommune i Akershus fylke. Bruene består av en dobbelsporet jenbanebru og to motorveibruer. Prosjektet Hølendalen bruer startet opp med jernbanebrua, som med et spenn på 128 m ville få Norges lengste spenn for jernbanebruer. Jernbanebroen fikk NSBs byggepris 1996 der juryen uttalte: «Brua ble oppført i 1994 – 1996, og er med sine 416 m Norges lengste jernbanebru i betong».
Hølendalen bruer mottok Betongtavlen i 1999.


Kvelluren bru.
Kvelluren bru ved Hoveveien, sentrum i bakgrunnen
Kvelluren bru er en bjelkebro langs E39 i Sandnes. Broa er 352 m lang og krysser Sandvedparken med Storåna, Kvellurveien, Jærbanen og Hoveveien. I forbindelse med kåringen av Vakre vegers pris i 1991 fikk Kvelluren bru «hedrende omtale».


Argentina under Sommer-OL 1960.
Argentina under Sommer-OL 1960. 103 sportsutøvere, 102 menn og en kvinne, fra Argentina deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Argentina kom på 30. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Cristina Hardekopf var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien.
Deltageroversikt.
Sommer-OL 1960


Heinrich-von-Kleist-Park.
Det tidligere kongelige botaniske museum
Heinrich-von-Kleist-Park, kort kalt Kleistpark, er en park i den nordlige delen av ortsteilen Schöneberg i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg. Parken ligger mellom Potsdamer Straße og Elßholzstraße. Den er oppkalt etter den prøyssiske dikteren Heinrich von Kleist.
Parken har også gitt navn til den nærliggende Kleistpark undergrunnsstasjon på U7-linjen.


Paul Löbe-huset.
Paul Löbe-huset (tysk: Paul-Löbe-Haus) er et modernistisk tilbygg til Riksdagsbygningen i Berlin, og ligger i den sydlige delen av Spreebogenpark, på begge sider av elven Spree i bydelen Mitte.
Huset var ferdig oppført i 2001 og er oppkalt etter tidligere riksdagspresident for SPD Paul Löbe. Bygningen huser bl.a. kontorer for parlamentarikerne, utvalgssekretariatene og møterom, samt en restaurant for parlamentarikerne, de ansatte og besøkende. Den har 1 700 rom og et areal på 61 000 kvadratmeter. Paul Löbe-huset er forbundet med Marie Elisabeth Lüders-huset gjennom to broer over Spree, og er også forbundet med Jakob Kaiserhuset, Riksdagen og Marie Elisabeth Lüders-huset gjennom tunnel.
Paul Löbe-huset inngår i anlegget Band des Bundes, som er en gruppe bygninger langs Spree som nyttes av ulike føderale politiske organer.
De to øvrige store parlamentsbygninger oppført i umiddelbar nærhet til Riksdagsbygningen er også oppkalt etter politikere fra de viktigste politiske partier i Tyskland etter den andre verdenskrigen: Marie Elisabeth Lüders FDP og Jakob Kaiser CDU (Jakob Kaiserhuset).


Tomas Colin Archer.
Tomas Colin Archer (født 31. august 1952 i Larvik) er en norsk generalløytnant, organisasjonsmann og politiker for Arbeiderpartiet. Han var Østfold Arbeiderpartis sjuendekandidat ved Stortingsvalget 2009. Colin Archer er uteksaminert fra Flygeskolen, Luftkrigsskolen, Luftforsvarets stabsskole I og II, Forsvarets høgskoles hovedkurs og Royal College of Defence Studies. Han har også vært generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Tomas Colin Archer jobbet som Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) i årene 2000 – 2004. I jobben som GIL vant Archer i 2003 en internasjonal pris for resultatene han oppnådde med ledelsesverktøyet Balansert målstyring (BM). Etter perioden som GIL overtok han som øverste sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
Tomas Colin Archer har også mottatt andre utmerkelser for sine ledelsesegenskaper i Forsvaret. Han ble tildelt «Årets likestillingspris 2002» og fikk også utmerkelsen som «Årets leder i staten 1998». Den siste fikk han som sjef for Bodø hovedflystasjon. Archer har tidligere også hatt jobben som sjef for jagerflyskvadronen – 334 skvadron.
Den 26. januar 2006 overtok Archer jobben som generalsekretær i Flyktninghjelpen (Norwegian Refugee Council). Sluttet i flyktninghjelpen 1. januar 2008.
Fra januar 2008 styreleder i stiftelsen Norsk Luftfartsmuseum og Norsk Luftfartssenter Bodø a/s.
Tomas Colin Archer er oldebarn av skipsbyggeren Colin Archer. Archer er oppvokst i Stavern, men bor i Moss, er gift med Kari Archer og har to barn. Ved kommunevalget i 2007 ble han valgt inn kommunestyret i Moss for Arbeiderpartiet og fra 2008 - 2012 leder for Moss Ap. Fra 2009 også gruppeleder i Moss Arbeiderparti


Harmageddon.
Harmageddon ("Armageddon") er en kristen forestilling om Guds dom over verden. Ordet kommer fra hebraisk "Har-Megiddo" (הַר מְגִדּוֹ‎) som betyr «Megiddos fjell». Megiddo var i fortiden en by i Israel som var et strategisk punkt hvor flere kriger ble utkjempet. Jødisk og kristen eskatologi regner med to verdener, denne og den kommende. Harmageddon innebærer dommens dag og at det deretter oppstår «en ny himmel og en ny jord». (Johannes' åpenbaring 21) Verdens undergang antas av noen å være en verdensbrann. (2 Pet 3,7-10)
Tanken om et nær forestående Harmageddon er særlig framtredende i Jehovas vitners endetidslære. Ifølge vitnenes forståelse er Harmageddon Guds store utryddelseskrig, rettet mot dem som ikke tilhører "Guds synlige organisasjon" (Jehovas vitner). Krigen baner veien for en ny, teokratisk verdensordning der jorden skal bli omgjort til et paradis for mennesker som er lydige mot Gud. (Etter denne oppfatningen skal den fysiske verden som sådan "ikke" bli ødelagt i Harmageddon; det er bare den verdensordning som var influert av Satan, som går under.)


Paul Löbe.
Paul Gustav Emil Löbe (født 14. desember 1875 i Liegnitz (Schlesien), død 3. august 1967 i Bonn) var en tysk politiker (SPD). Löbe var aktiv i politikken i Breslau, i Schlesien og på riksnivå, og er mest kjent som president for Riksdagen under Weimarrepublikken.
Politisk virke.
Han ble medlem av det sosialdemokratiske partiet i 1895. Fra 1904 til 1919 var han medlem av bystyret i Breslau, og fra 1915 til 1920 provinsiallanddagen i Schlesien. I juni 1919 ble han visepresident for Riksdagen. Han var medlem av den tyske Riksdagen fra 1920 til 1933, og var riksdagspresident fra 1920 til 1924 og fra 1925 til 1932. Deretter var han visepresident frem til 1933. Han var også prøyssisk statsråd fra 1921. Han var medlem av det parlamentariske råd fra 1948 og fra 1949 til 1953 var han medlem av Forbundsdagen, som representant for Berlin uten stemmerett. I den første legislaturperioden var han Forbundsdagens alderspresident (eldste medlem). Han er den tidligst fødte personen som har vært medlem av Forbundsdagen.
På 1920-tallet engasjerte Löbe seg for den paneuropeiske idéen sammen med bl.a. Aristide Briand og Konrad Adenauer. Löbe var president for Den paneuropeiske unionen i Tyskland. Han var også medlem av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold. På grunn av sin opposisjonelle holdning ble han fengslet av nasjonalsosialistene flere ganger, og satt bl.a. i konsentrasjonsleir. Etter krigen deltok han i arbeidet med å bygge opp igjen SPD, og avviste på det sterkeste tvangssammenslåingen av SPD og KPD i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han avsluttet derfor samarbeidet med SPD i Øst-Berlin for isteden å bygge opp partiet i Vest-Berlin. Han var også president for Europabevegelsen i Tyskland. Löbe engasjerte seg også for ofrene for fordrivelsen fra østområdene, og gikk sterkt inn for et samlet Tyskland.
Etter Friedrich Eberts død i 1925 takket Löbe nei til å bli nominert som SPDs presidentkandidat ved det nye presidentvalget, fordi han mente hans plass var i parlamentet.
Æresbevisninger.
Löbe mottok i 1951 storkorset av Tysklands fortjenstorden, og ble i 1955 utnevnt til æresborger av Berlin. Han mottok også Bund der Vertriebenens høyeste utmerkelse, og i 1960 tildelte Berlins senat ham Ernst Reuter-plaketten. Et tilbygg til Riksdagsbygningen i Berlin kalt Paul-Löbe-Haus, er oppkalt etter ham.


Ulrik.
Ulrik er et mannsnavn av germansk opphav. Navnet kommer fra høgtysk "ôd" (odel, arv) og "rich" (mektig)
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ulrik og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Det første Dáil.
Det første Dáil (irsk "An Chéad Dáil") var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921. Representantene var egentlig valgt til Det britiske parlamentet i parlamentsvalget i Storbritannia 1918, hvor de fleste av de valgte var fra Sinn Féin. De nektet å ta sine plasser i Westminster på grunn av den britiske troskapseden, og samlet seg i stedet til et revolusjonært ettkammerparlament. Etableringen sammenfaller med utbruddet av den irske uavhengighetskrig, 21. januar 1919.
Etter valget i 1921 fulgte det andre Dáil.
Valget 1918.
I 1918 var Irland en del av Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og hadde 105 parlamentsmedlemmer i Westminster. Fra 1882 til 1918 var de fleste av dem medlemmer av Irish Parliamentary Party (IPP), som var tilhengere av begrenset "Home Rule" eller selvstyre, noe de søkte å oppnå gjennom fredelig reform. Loven kom til forslagsstadiet, men ble så utsatt på grunn av utbruddet av første verdenskrig. I løpet av ventetiden vokste det mer radikale og republikanske Sinn Féin kraftig.
Sinn Féins grunnlegger, Arthur Griffith, mente at irske nasjonalister burde bruke samme metoder som ungarske nasjonalister hadde benytte for å oppnå delvis uavhengighet fra Østerrike. I 1867 hadde ungarske parlamentsrepresentanter, ledet av Ferenc Deák, boikottet parlamentet i Wien og i stedet opprettet sin egen lovgivende forsamling i Budapest. Den østerrikske regjeringen hadde tilslutt akseptert tingenes tilstand. Sinn Féin støttet også bruk av vold mot britene dersom dette skulle være nødvendig.
Mellom påskeopprøret i 1916 og valget i 1918 økte Sinn Féins popularitet enormt, spesielt på grunn av henrettelsene av opprørere i 1916, og et lite gjennomtenkt forsøk på å innføre verneplikt under første verdenskrig. Partiet fikk også stor hjelp av "Representation of the People Act 1918", som økte velgermassen fra omkring 700 000 til omkring to millioner.
Valget ble i de fleste kretser foretatt 14. desember, og var i praktisk talt alle kretser flertallsvalg i enkeltmannskretser. Totalt vant Sinn Féin 73 av de 105 setene. Unionister vant 26 seter, men 23 av disse var i det som i løpet av denne perioden ble utskilt som Nord-Irland. IPP vant seks seter, hvorav tre var i nordøst. 25 av Sinn Féins kandidater hadde ikke noen motkandidat, og ble dermed valgt inn uten at det ble holdt avstemning.
Samtlige representanter fra Sinn Féin holdt seg til planen om å ikke ta sine seter i Westminsterparlamentet, og samlet seg i stedet i Dáil Éireann, som er irsk for «Irlands forsamling». Unionistene og IPP nektet å anerkjenne Dáil, så kun Sinn Féins representanter møtte opp. Flere av dem kunne ikke komme på det konstituerende møtet, ettersom de var ettersøkt av britene.
Det første møtet.
Dáil Éireanns første møte fant sted 21. januar 1919 i Round Room i Mansion House i Dublin, som var Dublins overborgermesters residens. Forhandlingene ble for det meste ført på irsk. Cathal Brugha ble valgt som "Ceann Comhairle", eller ordstyrer.
Uavhengighetserklæringen slo fast at Díl var parlamentet i den suverene staten Den irske republikk. Det ble opprettet en regjering, ledet av "Priomh Aire" (premierminister eller statsminister) og en president for Dáil Éireann. Den første midlertidige presidenten var Brugha, som i april 1919 ble etterfulgt av Eamon de Valera.
Uavhengighetskrigen.
Samme dag som Dáil var samlet for første gang ble to medlemmer av Royal Irish Constabulary drept av medlemmer av Irish Volunteers ved Soloheadbeg i Tipperary. De gjorde dette på eget initiativ, men hendelsene ble allikevel en utløsende faktor for uavhengighetskrigen, og Dáil valgte raskt etter å anerkjenne Volunteers som republikkens offisielle hær. Volunteers skiftet derfor navn til Irish Republican Army, og sverget troskap til republikken og Dáil. Troskapseden til Dáil skulle ikke bli fornyet for det andre Dáil.
Under krigen ble det opprettet såkalte "Dáil Courts", provisoriske domstoler som først virker parallelt med de britiske og etterhvert tok over for dem. Dette ble en viktig faktor for økt anerkjennelse i befolkningen.
Kort etter opprettelsen ble Dáil erklært å være en ulovlig forsamling av britiske myndigheter, og etter dette kunne de bare møtes sporadisk og på forskjellig sted hver gang. Det siste møtet ble holdt 10. mai 1921. Valget til det andre Dáil ble holdt 24. mai, og den nye forsamlingen møttes første gang 16. august.
Arven fra det første Dáil.
Det første Dáil og valget i 1918 har fått en sentral plass i irsk republikansk «mytologi». Valget var det siste hvor hele øya stemte i samme valg på samme dag, inntil valgene til Europaparlamentet mer enn seksti år senere. Sinn Féins klare valgseier ble også sett som en overveldende støtte til prinsippet om et forent, selvstendig Irland. Flere republikanske paramilitære grupper, som Den provisoriske IRA, har ofte hevdet at de har sitt mandat fra Det første Dáil.
Navnet "Dáil Éireann" brukes siden opprettelsen av Den irske fristaten for underhuset i Oireachtas, Republikken Irlands parlament. Selv om det er en utbredt holdning at irsk uavhengighet ikke egentlig begynte før i 1922, noe blant annet taoiseach Bertie Ahern har sagt offentlig, regnes fortsatt det første Dáil med i den offisielle nummereringen av parlamentene. Det som ble valgt i 2002 er således det 29. Dáil.
Det siste av medlemmene av det første Dáil, Seán MacEntee, døde 10. januar 1984, 94 år gammel.


Rolls-Royce Phantom (BMW).
Rolls-Royce Phantom er en luksusbil produsert av Rolls-Royce Motor Cars Ltd., et datterselskap av BMW. Den ble lansert i 2003, og er den første Rolls-Royce-modellen etter at BMW tok over eierskapet til merket.
Spesifikasjoner.
Den har en 6.8 l V12-motor med 48 ventiler som yter 453 hk (338 kW) og 720 Nm. Motoren er en videreutvikling av BMWs V12-motor.
Bilen er 1,63 m høy, 1,99 m bred, 5,83 m lang og veier 2485 kg. Karosseriet er bygget på en ramme av aluminium, og Phantom kan akselerere fra 0-100 km/t på 5,7 sekunder. Bilen er utstyrt med en sekstrinns automatisk girkasse og hjulopphenget er av typen "doble A-armer".
En forlenget versjon av Phantom ble presentert på bilutstillingen i Geneve i mars 2005. Denne er 250 mm lenger enn standardutgaven.
Design.
BMW gjorde alt for å skille Phantom fra sitt eget modellprogram. Til tross for at omkring 15 prosent av komponentene deles med andre BMW-modeller, som BMW 7-serie, er Phantom tydelig inspirert av tidligere Rolls-Royce modeller. Kritikerne hevder at det ikke holder å sammenstille de tradisjonelle designelementene fra klassiske Rolls-Royce-modeller. Det hevdes at bilen tross disse elementene mangler elegansen og finnessen som alltid var påtagelig i Rolls-Royce-design. Ulikt alle tidligere modeller leder Phantom (BMW),tankene til lastebiler fra USA eller endog militære pansrede kjøretøyer.
Intensjonen var å unngå å bli sett som en utvidelse av BMWs modellprogram. Da Mercedes-Benz introduserte sin luksusbil Maybach ble den kritisert for å være «bare enda en Mercedes-modell». Bilen delte mange komponenter med, og så ut som, den billigere S-klasse. BMW lærte av dette, og selger Phantom gjennom egne forhandlere som ikke samtidig selger BMW-modeller, mens Maybach-forhandleren i London også selger Mercedes' modellprogram.
Aluminiumskarosseriet bygges i en BMW-fabrikk i Dingolfing, Tyskland, mens motoren bygges i München. Monteringen, som gjøres etter hver kundes individuelle spesifikasjoner, skjer på en fabrikk i Goodwood, England.
Berømte eiere.
Noen av verdens beste hoteller bruker bilene til å kjøre sine prominente gjester. Blant disse finner vi Pudong Shangri-La (Shanghai), Emirates Palace (Abu Dhabi) og Burj Al Arab (Dubai).


Liste over norske kvinnenavn.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske kvinnenavn inneholdende fornavn som forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da fornavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Eksterne lenker.
Norske kvinnenavn


Dáil Éireann.
Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Republikken Irlands parlament.
Representantene, kalt "Teachtaí Dála" velges ved direkte valg med proporsjonal representasjon med maksimalt fem års mellomrom. Som mange andre underhus er Dáil den klart dominerende delen av parlamentet, og har i praksis makt til å sette i kraft en hvilken som helst lov, og til å nominere eller fjerne taoiseach (statsministeren).
Siden 1922 har Dáil holdt til i Leinster House i Dublin.
Selv om det er en utbredt holdning at irsk uavhengighet ikke egentlig begynte før i 1922, noe blant annet taoiseach Bertie Ahern har sagt offentlig, regnes fortsatt det første Dáil i 1919 med i den offisielle nummereringen av parlamentene. Det som ble valgt i 2002 er således det 29. Dáil.


Renné Toney.
Renné Toney (også Rene, født i Brasil) er en brasiliansk kvinnelig tidligere bodybuilder, bosatt i USA.
Renné hadde en offisiell måling av størrelsen på overarmen (biceps) på Arnold Classic Expo i februar 2006, med et resultat på 50 cm omkrets på høyre biceps og 51 på venstre. Uoffisielt er dette den største målingen gjort på en kvinnelig biceps.


Nikolaus fra Damaskus.
Nikolaus var fra Damaskus. Her en levning av romersk bue fra hans tid.
Nikolaus fra Damaskus (gresk: Νικόλαος Δαμασκηνός, "Nikolāos Damaskēnos") var en gresk historiker og filosof som levde i tiden til keiser Augustus av Romerriket. Hans navn er avledet fra hans fødested i Damaskus i Syria. Han var født en gang rundt 64 f.Kr. Nikolaus var en nær venn av Herodes den store (ca 74-4 f.Kr.) som han overlevde med et antall år. Han var også en lærer av barna til Marcus Antonius og Kleopatra, i henhold til Sofronius av Jerusalem. Han reiste til Roma sammen med Herodes Arkhelaos, sønnen til nevnte Herodes, i høy alder.
Nikolaus hadde et omfattende forfatterskap, men bortimot alt er gått tapt. Hans hovedverk var en universalhistorie i 144 bøker. Han skrev også en selvbiografi, og biografier over Augustus, Herodes, en del filosofiske verker, foruten også skjønnlitterære verker i form av dramaer (komedier og tragedier).
Verker.
Bortimot alle hans verker er gått tapt, men betydelige fragmenter er etterlatt fra en del av hans forfatterskap. Det er en artikkel om ham i "Suda", det store bysantinske leksikonet fra 900-tallet.
Historie.
Mot slutten av sitt liv skrev Nikolaus en universalhistorie i 144 bøker, skjønt "Suda" nevner kun 80 bøker, men referanser til 2, 4, 5, 6, 7, (8), 96, 103, 104, 107, 108, 110, 114, 123 og 124 er kjente.
Omfattende fragmenter av de første syv bøkene er bevart i sitat i "Excerpta" som ble satt samme på bud fra keiser Konstantin VII Porphyrogenneto. Disse dekker historien til assyrerne, mederne, grekerne, lydierne, og perserne, og har også betydning for bibelsk historie.
Livet til Augustus.
Det er betydelige levninger av to verker fra hans gamle dager; et om livet til keiser Augustus, og en selvbiografi.
Han skrev om Augustus, "Bios Kaisaros", som synes å ha blitt fullført etter keiserens død i år 14 e.Kr. da Nikolaus selv var 78 år gammel. To store deler gjenstår som angår Octavius' ungdom, og den andre som tar for seg mordet på Julius Cæsar.
Selvbiografi.
Han skrev også en selvbiografi, men datoen for den er usikker. Den nevner at da han ønsket å trekke seg tilbake i år 4 f.Kr. ble han overtalt til å reise sammen med Herodes Arkhelaos til Roma.
De fragmentene som er etterlatt tar hovedsakelig for seg jødisk historie.
Kompendium om Aristoteles.
Nikolaus skrev kommentarer om den greske filosofen Aristoteles. Et kompendium (lærebok) med utdrag fra disse er bevart i et gammelsyrisk manuskript som ble gjenoppdaget i Cambridge i 1901. Disse er datert til senere enn 1400 og ble anskaffet til Cambridge i 1632 og teksten er svært sjaskete og kaotisk arrangert. Det meste av manuskriptet er et arbeid av Dionysius Bar Salibi. Arbeidet ble antagelig skrevet i Roma en gang rundt år 1 e.Kr. da han ble kritisert for å være for mye involvert i filosofien til hoffet til de rike og mektige.
Om planter.
En arabisk oversettelse av hans arbeid "De Plantis" ble oppdaget i Istanbul i 1923. Det eksisterer også i gammelsyrisk manuskript i Cambridge.
Andre tekster.
Han skrev også en del tragedier og komedier som er nå gått tapt.


Muezzin.
Muezzin (på arabisk: مؤذن, "mu’adhdhin") er en valgt person i moskéen som leder innkallingen (adhan) til fredagsbønnen og de fem daglige bønnene ("salat") fra moskéens minareter. I de fleste moderne moskéer blir muezzinene hjulpet av elektroniske forsterkere. Man antar at institusjonen muezzin, den offentlige utroper, eksisterte i før-islamsk arabisk kultur, Dens oppgaver regnes også som en kunstform, uttrykt i det melodiøse utropet av adhanen.
Den profesjonelle muezzin blir valgt til å tjene i moskeen ut fra god karakter, stemme og ferdigheter. Når han kaller til bønn vender muezzinen seg mot de fire himmelretningene i rekkefølge, mens han roper ut adhan. I noen moskéer står muezzinen på en spesiell plattform (på tyrkisk "muezzin mahfili"), på motsatt side av minbaren i moskéen og svarer imamen.
Rollen som muezzin har eksistert siden Muhammeds tid. Den første muezzinen var Bilal ibn Ribah, som gikk i gatene og kalte de troende til bønn. Ved Muhammeds død ble fortsatt trompeter, flagg og lamper brukt under adhan istedenfor muezzin. De første muezzinene brukte taket på moskéen, eller nærliggende gater, til å påkalle de troende.


Akersveien (Oslo).
Akersveien (1-39, 2-28B) er en gate i Oslo i bydel St. Hanshaugen, fra krysset Akersgata/Thor Olsens gate/Ullevålsveien til Gamle Aker kirke.
Tidligere utgjorde Akersveien sammen med den nåværende Akersgata veien mellom Akershus slott og Gamle Aker kirke.
Langs Akersveien ligger blant annet St. Olav domkirke og en rekke andre katolske institusjoner, gammel trehusbegyggelse fra forstaden Bergfjerdingen, Vår Frelsers gravlund, Egebergslottet, Nyskolen og Teknologisk institutt.


Sørfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Sørfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen ble det sentrale operasjonsområdet på land etter at Frankrike gikk inn i krigen på USAs side. I løpet av de tre første årene i konflikten var de primære trefningene i nord. Etter det mislykkede Saratogafelttoget, oppgav hovedsakelig britene militæroperasjoner i midtkoloniene og startet strategien med å pasifisere befolkningen i de sørlige koloniene.
Tidlige operasjoner (1775–1776).
«Flight of Lord Dunmore»Det som ble kjent som "Gunpowder Incident" fant sted i Virginia 20. april 1775, dagen etter slagene ved Lexington og Concord som hadde noen paralleller. Lord Dunmore, den kongelige guvernøren i Virginia, forsøkte å fjerne krutt som var lagret i Williamsburg til et væpnet britisk skip i James–elva. Dunmore så stigende uro i kolonien og forsøkte å ta forsyninger som militsen i Virginia trengte i opprøret. Patriotisk milits ledet av Patrick Henry tvang Dunmore til å betale for kruttet.
Etter at krigen begynte, utstedte Dunmore en myndiggjøringssproklamasjon i november 1775 med løfte om frihet til rømte slaver som kjempet for britene. 9. desember beseiret amerikanske revolusjonære lojaliststyrker (inkludert rømte slaver) under guvernør Dunmore i slaget ved Great Bridge. Etter nederlaget søkte Dunmore og hans styrker tilflukt på britiske skip utenfor Norfolk som Dunmore bombarderte og brant den 1. januar 1776. Han ble drevet fra en øy i Chesapeake Bay den sommeren og kom aldri tilbake.
General Henry Clinton seilte sørover i juni 1776 for å angripe Charlestown i South Carolina. Dette endte i et ydmykende nederlag for britene, og patriotene beholdt kontroll over de sørlige statene de neste tre årene.
Britisk felttog i sør.
I 1778 begynte britene igjen å vende sin oppmerksomhet til Georgia, South Carolina, North Carolina og Virginia hvor de håpet å ta tilbake kontrollen ved å rekruttere tusenvis av lojalister.
Et ekspedisjonskorps på 3500 menn fra Clintons armé i New York erobret 29. desember 1778 Savannah i Georgia. Et forsøk på å ta tilbake Savannah fra franskmenn og revolusjonære styrker slo feil den 9. oktober 1779. I dette angrepet ble grev Kazimierz Pułaski, den polske kommandanten i kavaleriet, dødelig såret. Savannah var sikret, og Clinton kunne nå sette i gang et nytt angrep på Charleston.
Clinton rykket til slutt frem mot Charleston i 1780, blokkerte havnen i mars og bygget opp styrkene i området til 10 000 soldater. Inne i byen ledet general Benjamin Lincoln rundt 2650 kontinentale soldater og 2500 militsmenn. Da den britiske oberst Banastre Tarleton skar av byens forsyningslinjer i seirene ved Monck's Corner i april og Lenud's Ferry tidlig i mai, var Charleston omringet.
General Lincoln overgav sin hær på 5000 mann, den største overgivelsen til amerikanske styrker før den amerikanske borgerkrigen, 12. mai 1780. Clinton hadde tatt den største byen og havnen i sør med relativt små tap, vant kanskje den største britiske seieren i krigen og la grunnlaget for det som så ut til å bli en sikker erobring av sør.
Restene av den sørlige kontinentale armé begynte å trekke seg tilbake til North Carolina, men ble forfulgt av oberst Tarleton som beseiret dem i slaget ved Waxhaws den 29. mai 1780. Blant amerikanerne spredte det seg en fortelling om at Tarleton hadde massakrert mange amerikanere etter at de hadde overgitt seg. Sannheten i dette ryktet diskuteres fortsatt. «Bloody Tarleton» ble et hatet navn, og «Tarletons kvarter» som henviste til ryktet om hans nådeløshet, ble snart et samlende krigsrop.
Med disse hendelsene kollapset den amerikanske militære aktiviteten i sør. Statene fortsatte derimot sine funksjoner og krigen ble ført videre av partisanere som Francis Marion. General Clinton overlot de britiske operasjonene i sør til lord Cornwallis. Den kontinentale kongress sendte general Horatio Gates til unnsetning med en ny hær. Men Gates led umiddelbart et av de verste nederlagene i amerikansk militærhistorie i slaget ved Camden 16. august, noe som satte scenen for Cornwallis sin invasjon av North Carolina.
Men krigslykken vendte seg raskt mot Cornwallis. En ving av hans armé ble knust i slaget ved Kings Mountain 7. oktober 1780 som forsinket hans fremrykning inn i staten. Kings Mountain var bemerkelsesverdig siden det ikke var et slag mellom britiske rødjakker og kolonistyrker, men mellom amerikanske lojalistmilitser og patriotmilitser. Den britiske planen om å reise en stor lojalisthær slo feil. Det var ikke mange nok lojalister som meldte seg, og de som gjorde det var sårbare når den britiske hæren rykket videre. Bare i Georgia klarte britene å skape en motrevolusjonært styre.
Gates ble erstattet av Washingtons dyktigste underordnede, general Nathanael Greene. Greene gav general Daniel Morgan 1000 mann, og den utmerkede taktikeren knuste Tarletons styrker i slaget ved Cowpens 17. januar 1781. Greene fortsatte med å utmatte sine motstandere i en rekke slag (Guildford Court House, Hobkirk's Hill, Ninety Six og Eutaw Springs), hver av dem en taktisk seier for britene, men de gav intet strategisk overtak til seierherrene. Greene oppsummerte sin innfallsvinkel i et motto som ble berømt: «Vi kjemper, blir slått, reiser oss og kjemper igjen». Ute av stand til å ta eller ødelegge Greenes armé, beveget Cornwallis seg nordover til Virginia.
Yorktownfelttoget.
Britiske styrker plyndret Virginia sporadisk i løpet av krigen. I januar 1781 ble opprørshovedstaden Richmond satt i brann av ingen andre enn Benedict Arnold som hadde solgt sine tjenester til den andre siden og som nå var britisk general.
General Washington sendte i 1781 Lafayette for å forsvare Virginia. Den unge franskmannen hadde 3200 menn under sin kommando, men britiske styrker i staten som nå var forsterket og ledet av Cornwallis, bestod nå av 7200 menn. Lafayette hadde trefninger med Cornwallis og unngikk avgjørende slag mens han samlet forsterkninger. «Gutten kan ikke unnslippe meg,» skal Cornwallis ha sagt. Men han klarte ikke fange Lafayette og flyttet sine styrker til Yorktown, Virginia i juli for å slutte seg til den britiske marine. Istedet var den franske marine der, og Cornwallis ble tvunget til å overgi seg i beleiringen av Yorktown.


Vannjet.
En vannjet er et fremdriftssystem for båter etc. hvor en stråle av vann brukes som skyvekraft. Systemet er brukt som fremdriftsystem på vannskutere og hurtigbåter. Vannstrålen lages av en avskjermet impeller (propell) og en dyse, eller en sentrifugalpumpe med en dyse. Ved å styre denne vannstrålen med spjeld kan man svinge og «bakke» båten uten bruk av ror eller gearkasse. De fleste systemer for båter er allikevel utstyrt med gearkasse for å kunne sette systemet i «nøytral» og reversere vannstrømmen gjennom vannjetdysen. Fordelen med å reversere vannstrålen er å «rense» inntaket til dysen hvis dette tettes av tang osv. Under slike forhold mister vannjeten sin kraft grunnet kavitasjon i inntaket, med dårlig kontroll over fartøyet som resultat.
I disse anvendingene oppveier fordelene ulempene med redusert effektivitet, forårsaket av økt berøringsoverflate, og høyere rotasjonshastighet enn en vanlig propell.


Hans Arnt Hartvig Paulsen.
Hans Arnt Hartvig Paulsen (født 12. juni 1832 i Christiania, død 5. november 1914 på Ljan i Aker) var kullhandler i Christiania.
H.A.H. Paulsen var hovedstadens største energileverandør rundt forrige århundreskifte, og hadde sitt kullager på "Paulsenkaia" øst for Akerselvas utløp i Bjørvika.
Paulsen var av en gammel Vinger-slekt fra Skansgården ikke langt fra Kongsvinger. Han var sønn av Rittmester "Bastian Paulsen" og "Susanne Tambs" fra Fredrikshald. Han vokste opp i Øvre Vognmandgade på Vaterland.
I 1842 gikk faren konkurs, og Hans Arnt ble tvunget til å greie seg uten økonomisk hjelp hjemmefra. I 1846 stakk han til sjøs, og seilte en tid på norske skuter mellom England og Norge. I 1851 tok han utdannelse som skipsoffiser, og seilte ute på egen båt de neste tjue årene. I denne tida la han grunnlaget for formuen sin, og baserte den på handel med tømmer til Newcastle, og kull fra gruvene der tilbake til Christiania.
Paulsen giftet seg i 1865 med Wilhelmine Timm, datter av repslager Wilhelm Timm. I løpet av en tiårsperiode slo han seg opp som en av byens rikeste menn og største skatteytere. Han anla blant annet et anlegg på Paulsen-kaia som har navn etter ham. I 1899 ble kulltomtene her solgt til Christiania herred. Fra da av trakk Paulsen seg tilbake.
«Køla-Pålsen» var også en av hovedstadens byoriginaler; en «self-made man» kjent for folkelig stil og skarpe replikker. Det går mange historier om «Køla-Pålsen». Noen bygger på virkelige hendelser; i andre tilfeller er Paulsen gjort til hovedperson i vanlige skrøner og vitser, gjerne av det grovere slaget. Mange av historien tar utgangspunkt i mannens slagkraftighet og replikkunst, en evne han nok hadde utviklet under årene til sjøs.


Rolls-Royce Phantom VI.
Rolls-Royce Phantom VI var en ultra-eksklusiv bilmodell fra Rolls-Royce som ble produsert mellom 1968 og 1991.
Til tross for at det var alminnelig antatt at dagene var talte for bilmodeller som Rolls-Royce Phantom V lanserte Rolls-Royce etterfølgeren "Phantom VI" i 1968. Phantom VI hadde en ny front, og ble drevet av en motor utviklet for datidens Rolls-Royce Silver Shadow. I 1979 fikk modellen en økning i sylindervolum (til 6 750 cm³) og en ny, tretrinns automatisk girkasse som erstattet den tidligere automatgirkassen med fire trinn. Dette var Rolls-Royces siste modell med separat chassis, og ble produsert frem til 1991.
Motor.
Phantom var utstyrt med en 90° V8-motor med et sylindervoloum på 6 230 cm³ (104 mm boring, 91,5 mm slaglengde). Dette ble i 1979 økt til 6 750 cm³ ved å bruke motoren fra Rolls-Royce Silver Shadow. Doble forgassere ble også benyttet. Bilen hadde en firetrinns automatgirkasse (fra 1979 en tretrinns automatgirkasse).
Da produksjonen ble stoppet var 374 eksemplarer produsert.


Lunett.
Lunett, "lynett", halvsirkelformet eller segmentformet muråpning, buet dør eller vindu i en bygning som dekkes av et hvelv.


Barry Opdam.
Barry Opdam (født 27. februar 1976 i Lisse) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller hos AZ Alkmaar. Opdam begynte karrieren hos FC Lisse, men ble tidlig kjøpt av AZ der han fikk sin proffdebut i 1996/97-sesongen.
23. oktober 2005 fikk Opdam en kneskade i bortekampen mot Willem II, og først to måneder senere, den 23. oktober gjorde han comeback. Dessverre gikk det ikke så bra, Opdam var AZ' svakeste punkt, og gjorde flere store feil, noe som førte til mye mindre spilletid enn til vanlig. Nå er imidlertid Opdam tilbake for fullt, og er førstevalget i forsvaret.
Først 4. juni 2005 fikk Opdam sin debut for i landskampen mot, hvor Nederland vant 2-0. Senere det samme året scoret han sitt første landslagsmål i kampen mot. Han var lenge i diskusjonen om plass på VM-laget, men ble til slutt veid, og funnet for lett, og kom ikke med til VM i Tyskland.


Pratovecchio.
Pratovecchio er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana.
Nabokommunene er Bagno di Romagna (FC), Castel San Niccolò, Londa (FI), Montemignaio, Pelago (FI), Poppi, Rufina (FI), Santa Sofia (FC) og Stia.
Frazioni.
Campolombardo, Casalino, Castel Castagnaio, Gualdo, Lonnano, San Donato, Tartiglia, Valiana, Villa


Pinsebevegelsen i Norge.
Pinsebevegelsen i Norge er en kristen bevegelse. Den utgjør ikke én organisert enhet, men består av et fellesskap av 300 selvstendige menigheter (frikirker). Norsk pinsebevegelse driver humanitært arbeid, skoler og misjon i omtrent 30 land.
Pinsebevegelsen følger en bibeltro, radikal kristen lære. Troende dåp og åndsdåp (dåp i Den Hellige Ånd) er kjennetegn på pinsebevegelsen, og dette oppfattes som den store forskjellen mellom pinsevenner og for eksempel lutheranere. Samlingene i pinsebevegelsen holdes gjerne i «enkle» lokaler med få kirkelige utsmykninger. "Menigheten" regnes ikke som selve huset (bygningen), men mer menneskene, det kristne samfunnet. I Norge er Evangeliesenteret det største fellestiltaket innen bevegelsen.
Den norske pinsebevegelsen har omtrent 32 000 døpte medlemmer, og i tillegg kommer ca. 10 000 barn av medlemmene. Medlemstallet har holdt seg stabilt de siste årene.
Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Norge i 1907. Barratt ønsket ikke å etablere en "ny kristen bevegelse", men ville at de kristne samfunnene heller skulle bli fornyet. Slik gikk det ikke, og han ble grunnleggeren av pinsebevegelsen i Norge. Barratt var virksom både i Sverige, Danmark og England, og da han besøkte Danmark i 1907, ble det begynnelsen til den danske pinsebevegelsen. Barratt må tillegges å ha vært betydningsfull for etableringen av pinsebevegelsen i flere europeiske land, kanskje særlig Sverige og England.
Utbredelse.
I Norge viser offentlig statistikk at pinsemenighetene har omtrent 32 000 døpte medlemmer, i tillegg kommer ca. 10 000 barn av medlemmene, såkalte "tilhørige" (ikke-døpte). Tilsammen ca. 42 000 medlemmer. DAWN-rapporten viser at norske pinsemenigheter har ca. 17 000 aktive kirkegjengere.
Det er 300 pinsemenigheter i Norge. De fleste er tradisjonelle menigheter, men i de senere år har det også blitt etablert menigheter med ulike konsepter, som Jesus Church, som er en menighet der målgruppen er ungdom.
Pinsevekkelsen - pinsebevegelsen.
Pinsebevegelsen er en del av pinsevekkelsen, som regnes blant verdens raskest voksende religiøse bevegelser, med 600 millioner medlemmer.
Begrepet "pinsevekkelse" dekker det bredere fellesskapet. Pinsevekkelsen i verden er stor og består av mange ganske ulike frikirkelige menigheter, organisasjoner og samfunn, blant annet den karismatiske bevegelsen, Jesusbevegelsen, baptistene, Trosbevegelsen, Oasebevegelsen og flere andre. Begrepet "pinsebevegelse" benyttes om det fellesskapet som finnes av pinsemenigheter som har sine historiske røtter helt tilbake til begynnelsen av pinsevekkelsen. Deres tilhengere kalles "pinsevenner".
De Frie Evangeliske Forsamlinger, eller "De frie venner" som de også kalles, regnes av mange som en del av pinsebevegelsen. Historisk har det vært noen små forskjeller i synet på dåpen i Den Hellige Ånd (åndsdåpen). Det fins flere andre pinseretninger som i lære og praksis ligner på pinsebevegelsen, men som har en litt annen bakgrunn og en noe annen lære. Til disse hører Trosbevegelsen og Maran Ata.
Thomas Ball Barratt, 16 år gammel.
Historie.
Pinsebevegelsen har røtter tilbake til hellighetsbevegelsen, som gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet. Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den Hellige Ånd virkelig fikk et verdensvidt gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles, der tusener opplevde åndsdåpen. Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og Den Hellige Ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt utrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene.
Betegnelsen "pinsemenighet" ble brukt første gang på begynnelsen av 1900-tallet av forskjellige forsamlinger som var opptatt av vekkelse.
"Åndsdåpen", som den ble kalt, og pinsevekkelsen kom til Norge med metodistpresten Thomas Ball Barratts hjemkomst fra USA i desember 1906. Han hadde egentlig vært på en pengeinnsamlingsreise, for reising av en bygning i Kristiania. Barratt hadde lenge lengtet etter "hjertets renselse og åndsdåpen", og da han var i USA leste han tilfeldig i bladet "The Apostolic Faith" om dette. Fra New York, hvor han oppholdt seg, tok han kontakt med "de åndsdøpte" i Los Angeles, og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han selv oppleve «å bli fylt av ånden» og få tungetalen.
Da åndsdåpen kom til Norge.
Da Barratt kom til Kristiania i desember 1906, ble det begynnelsen på flere vekkelsesmøter med tungetale. Da Barratt besteg podiet i "Turnhallen" i Kristiania 23. desember 1906 og skulle fortelle om sin åndsdåp, ble han stående og gråte. Dette var det første møtet etter hjemkomsten, og selv om han ikke fikk frem ord med munnen, hadde det stor betydning; ånden var tilstede. Den 2. juledag kom flere til å oppleve lignende ting. Innen nyttår 1907 var 10 personer åndsdøpt. Dette regnes som begynnelsen på pinsebevegelsen i Norge.
Møtene vakte stor nysgjerrighet, og mange oppsøkte de ofte lange møtene. Folk ble frelst eller fikk et fornyet kristenliv. Men det var mange kristne som var skeptiske til Barratts åndsdåp, og den nye vekkelsen møtte sterk motstand og kritikk. Den ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i avisene, der de åndsdøpte ble gjort til latter som religiøse fanatikere. Dette bidro til vekkelsens spredning, og den spredte seg som en løpeild.
Til å begynne med var det ikke noe fastlagt opplegg (program) i møtene. Hovedinnholdet skal ha vært sang, bønn og budskap i Ånden med tungetale eller profetisk tale. Det var til å begynne med ikke noen «forkynnelse» i ordnede former. Pinsebevegelsen i sin begynnelse var mer subjektiv og impulsiv enn, og en stor kontrast til, den mer fastlagte møteformen hos lutheranerne. Etterhvert ble tale og forkynnelse sentralt i samlingene.
Vekkelse og stagnasjon.
Tross latterliggjøring og motstand vokste pinsebevegelsen raskt. Særlig på Sør- og Østlandet, og spesielt i Telemark, ble det dannet nye menigheter. Menighetsplanting eller etablering av virksomhet på nye steder har alltid stått sentralt i bevegelsen. Når nye menigheter etableres dannes såkalte "utposter". Disse er ikke selvstendige menigheter eller kirkesamfunn, men underlagt modermenigheten.
Allerede fra nyttår 1907 spredde vekkelsen i Kristiania seg med stor fart utover i landet. Flere steder begynte man med regelmessige samlinger. Barratt ønsket ikke å etablere en ny kristen bevegelse, men ville at de kristne samfunnene heller skulle bli fornyet. Slik gikk det ikke, og han ble grunnleggeren av pinsebevegelsen i Norge.
Utover på 1930-tallet var Norge preget av vekkelser flere steder. Dette påvirket en rekke menigheter og kirkesamfunn og var en vekstperiode for hele kristenheten i Norge.
Fra 1945, etter krigen, stagnerte veksten. Denne perioden var preget av en dypere og mer personlig innvielse i bønn og faste.
I 1937, tretti år etter etableringen, var det 16 783 pinsevenner i Norge. Ved 50-årsminnet i 1957 var det 249 pinsemenigheter med 26 474 pinsevenner i Norge. I 2007 er tallet omtrent 42 000, dersom også barn tas med.
Dissenterloven.
Dissenterloven satte begrensninger for dem som ikke var medlemmer i statskirken. Dissenterne hadde ikke fulle borgerrettigheter og ble samtidig pålagt en del spesielle plikter. En dissenter var utestengt fra flere yrker og hadde blant annet forbud mot å undervise i skolen, være sykepleier, embetsmann, dommer eller statsråd. Dette førte til en slags «ghetto-tilværelse» for medlemmer i frikirkene. Denne behandlingen gjorde at de følte seg tilsidesatt av samfunnet.
Etterhvert ble loven endret noe, og skillet mellom dissentere og de øvrige norske borgere ble mindre. I 1969 ble dissenterloven avskaffet, og dissenterbegrepet forsvant fra norsk lovgivning. Samtidig ble den norske grunnlov endret slik at det ble full religionsfrihet i Norge.
Menigheter.
Filadelfia i St. Olavs gate, Oslo
Den 24. april 1908 ble den norske pinsebevegelsens første menighet grunnlagt i Skien. Den ble kalt "Tabernaklet". Bakgrunnen for menighetens grunnleggelse var pastor C.M. Seehuus' brudd med baptistmenigheten i Skien, en menighet som han selv hadde ledet.
Fra 1910 sluttet flere allerede etablerte menigheter seg til bevegelsen, blant annet Berøa Oslo, Betel Nærnes, Filadelfia Skiptvet og Betania Kongsberg.
Så sent som i 1916, nesten ti år etter etableringen i Norge, ble den første pinsemenigheten i Kristiania grunnlagt. Den hadde 200 medlemmer, og «menigheten» hadde holdt møter i ulike leide lokaler helt fra 1910. I dag heter den Filadelfia Oslo. Det «nye» Filadelfia ble innviet i 1938, etter en omfattende ombygning. Filadelfia Oslo er den Norske Pinsebevegelsens største menighet.
Utover på 1920-tallet ble mange nye menigheter dannet flere steder i Norge. Grunnen var nok en sterk opplevelse av Guds inngripen i livet og at de åndelige gaver og tjenester, slik de er beskrevet av de kristne urmenighetene, nå var kommet i funksjon igjen.
Misjon.
Norsk pinsebevegelse driver misjonsarbeid i mer enn 30 land på fire kontinenter. Misjonstanken har alltid stått sentalt hos den norske pinsebevegelsen, som har 300 aktive misjonærer hvorav ca. 140 for tiden er i utlandet. De er også involvert i flere prosjekter, humanitær bistand og nødhjelp. Dette er svært mange misjonærer sett i forhold til bevegelsens medlemstall. Det er sagt at «det er en misjonær for hver 100. pinsevenn». Dette kommer av at bevegelsen er organisert med mange selvstendige menigheter (kirkesamfunn). Og etter forbilde fra Bibelen, i Apostlenes gjerninger, er det den enkelte menighet som er ansvarlige utsendinger av misjonærene. Den nære kontakten mellom misjonær på feltet og menighet hjemme i Norge har derfor vært positiv for misjonsengasjementet.
I 1910 sendtes de første misjonærene ut til Kina, Argentina og India.
I 1915 ble en misjonsorganisasjon under navnet "Norges Frie Evangeliske Missionsforbund" grunnlagt av T. B. Barratt. I 1920 ble navnet endret til "Norges Frie Evangeliske Hedningemission". Men i 1929 gikk Barratt inn for å oppløse den, noe som skjedde i 1932. Fra da av er det de enkelte menighetene selv som har hatt ansvar for misjonærene som sendes ut. Bevegelsen har senere ikke hatt noen felles misjonsorganisasjon som har hatt et reelt ansvar for misjonsvirksomheten.
De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) er et «kontor» som samordner praktiske ting for misjonærene, som oversikt over misjonsprosjektene, Norad-støtte, visumsøknader, flybilletter med mer.
I 1922 sendtes de første misjonærer til Kongo, og etter en litt vanskelig etablering utviklet dette seg til et stort arbeid. Misjonsarbeidet i Kongo fikk sitt eget navn, CELPA, i 1995, samtidig som de nasjonale tok over arbeidet.
I 1983 var det omtrent 350 aktive misjonærer, i 30 land, og 70-80 kandidater som ventet på å få reise ut.
a>n, selv om det som skjedde den første pinsen, da Ånden falt over disiplene, er sentrale bibelord i bevegelsen.
Felles satsinger.
Finnmarks første private helseforetak, Betania Alta, ble etablert i 1937. Oppgaven var å lindre den sosiale nøden blant Finnmarks befolkning i mellomkrigsårene.
I 1952 ble den første misjonsbåten kjøpt: Misjonsbåten «Fredsbudet». Den seilte langs norskekysten, til mindre steder, med evangeliet. I 1980 ble den byttet ut med en større båt. I 2007 ble båten solgt; sertifiseringskravene og driftsutgiftene ble for omfattende. Den er nå ombygget og seiler under navnet MS «Vestgar».
I 1919 ble en bibelskole etablert i Møllergata i Oslo. Skolen var tenkt til 100 elever, men 400 møtte ved skolestart. Dette var norsk pinsebevegelses første skole. Senere kom det bibelskoler eller kurs flere steder i Norge. Hedmarktoppen, ved Hamar, ble første gang brukt som stevnested i 1954, mens Hedmarktoppen Folkehøyskole ble etablert i 1970, og senere kom Sandvik Folkehøyskole. Betel Trondheim startet Tomasskolen, en kristen grunnskole, i 2000.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter ble grunnlagt i 1983 av Lise og Ludvig Karlsen. De var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. Det første Evangeliesenteret ble åpnet i 1983 i en garasje på Roa. Evangeliesenteret er Norges største private tiltak innen rusomsorgen, og har plass til 300 rusmisbrukere på syv forskjellige sentre rundt i hele Norge. Hundrevis har fått «et nytt liv».
Andre store fellestiltak er IBRA radio, Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg og TV-Inter.
Konflikter og forsoning.
På slutten av 1950-tallet brøt Åge Samuelsen ut av bevegelsen og dannet menigheten Maran Ata i Oslo. Noen år senere ble det splittelse med Aril Edvardsen og Troens Bevis i Kvinesdal.
Flere konflikter oppstod på 1980 og -90 tallet, på grunn av trosforkynnelse i pinsebevegelsen. En av de mer markante skikkelsene i denne er Åge Åleskjær, som startet en egen menighet utenfor pinsebevegelsen i 1985. På midten av 1990-tallet kom det til forsoning mellom pinsebevegelsen, trosbevegelsen, Åge Åleskjær, Troens Bevis og Aril Edvardsen. Sistnevnte utgjør en egen gren. Åge Samuelsen er nå «stueren», og hans mange sanger har stor betydning i bevegelsen.
Lære.
"Bibelens ord" tolkes ut fra at alt det som står i den er sant, en bibeltro lære og anerkjennelse av hele Bibelen som "Guds hellige og ufeilbarlige ord". Samtidig erkjennes at mennesket ikke forstår alt eller kan forklare alle sammenhenger fullt ut. Ved "Den Hellige Ånds hjelp" kan kristne imidlertid få en tydeligere forståelse og større innsikt i det som står skrevet. Pinsebevegelsen benytter ingen forklarelsesskrifter eller andre skrifter i tillegg til Bibelen. Pinsebevegelsen tror på Bibelens åpenbaring av Gud som en hellig treenighet, at det er tre personer i Guddommen: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Jesu gjenkomst, tanker om de siste ting og tusenårsriket spiller en viktig rolle.
"Åndsdåpen" (dåp i Den Hellige Ånd) er et urkristent fenomen, og oppstod første gang på pinsedag i Jerusalem, etter Jesu oppfart til himmelen. Disiplene var samlet. Da falt Ånden over dem, og det forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler. De åndsdøpte kristne fikk større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifestasjon på at Gud var med dem.
"Tungetalen" regnes som et bønnespråk som trer i kraft når man ikke bare vil be med egne tanker og ord, men også med sin ånd. Å tale i tunger spiller dog ikke nødvendigvis like stor rolle hos alle.
"Frelse" forstås som en aktiv handling fra Guds side. Forholdet mellom Gud og menneskeslekten gikk tapt under syndefallet. Gjennom Jesu Kristi offerdød på korset og oppstandelse, gjenoppretter Gud forholdet mellom seg og menneskeslekten. Alt dette skjer ved personlig tro, som er en Guds gave.
"Nattverden" har en sentral plass i bevegelsens gudstjenesteliv, til minne om og forkynnelse av Kristi soningsdød. Nattverden viser til en dyp forening mellom Kristus og hans menighet.
"Dåpen" er en dåp med full neddykkelse i vann, kalt "troende dåp". Å la seg døpe er et frivillig valg. Dåpen er en handling som gjøres på grunnlag av tro og overbevisning. Dåpen er en "samvittighetspakt" mellom den som lar seg døpe og Gud. For unge barn er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som ikke regnes som en dåp.
Pinsebevegelsen har alltid hatt et samfunnsengasjement for fattige og utslåtte. Dette gjennom hjelpearbeid og innsamlinger. Den utadrettede misjonsvirksomheten har fokusert på oppbygning av skoler, helsetilbud og å ta vare på det enkelte lands språk og kultur.
Pinsebevegelsen har et konservativt syn på seksualitet og samliv.
Pinsevennene legger vekt på tanken om at jødene er Guds utvalgte folk, og er derfor israelsvennlige. Noen gir sin støtte til sionisme.
Pinsevenner har ingen særskilt feiring av pinsen, selv om det som skjedde den første pinsen, da ånden falt over disiplene, er sentrale bibelord i bevegelsen. De feirer jul og påske slik som for eksempel lutheranere.
Pinsebevegelsen klare syn på Bibelen som Guds ord har vært en av grunnene til at de stort sett har vært avvisende overfor Kirkenes Verdensråd fordi de mener denne økumeniske bevegelsen har hatt et for liberalt bibelsyn.
Organisasjon.
Den enkelte menighet er registrert som selvstendige trossamfunn hos fylkesmannen og tar avgjørelser på egenhånd. Men det er vanligvis god kontakt mellom de forskjellige menighetene.
Organisasjonformen innen menighetene kan variere. De har ofte en enkel organisasjon med forbilde hentet fra bibelen (Apostlenes gjerninger), fra slik "den første kristne menigheten" ble organisert.
Mange menigheter ledes av en pastor, ofte kalt en "forstander", som virker sammen med flere eldste (også kalt "eldstebrødre") eller diakoner. Tradisjonelt har menighetene bare hatt menn i lederverv, men i dag er det menigheter som har kvinnelige ledere. Kvinnelige talere er ikke uvanlig.
Medlemskap.
Enkeltpersoner blir medlemmer ved å melde seg inn i én bestemt menighet, fortrinnsvis den lokale menigheten på stedet der de bor. Vanligvis kreves det at de tilkjennegir sin kristne tro overfor menigheten, og som regel må de også bli døpt. En kan bare være medlem i ett trossamfunn (menighet).
Barn i menighetene som har vokst opp innen bevegelsen, men som ennå ikke er blitt døpt, blir omtalt som "tilhørige", mens de som er døpt, omtales som "medlemmer".
Sang og musikk.
Sang og musikk har hatt stor betydning, og fulgt bevegelsen helt fra begynnelsen. Pinsebevegelsen brøt med den konservative oppfatningen om hvilken musikkstil som sømmet seg i religiøse sammenhenger. Pinsebevegelsens medlemmer hadde gjerne lite til overs for salmeskatten og koralene, som ble forbundet med kirkens liturgi og ritualer. De la stor vekt på å ha en «åndelig frihet» i sangstilen og fremføringen. Sang og musikkstilen var «folkelig, ny og frisk». Nettopp det var nok årsak til at pinsebevegelsen hadde stor fremgang. Bevegelsen fikk også endel kritikk for manglende kvalitet i sangtekster og melodier.
Solosang, duettsang og mindre sang og musikkgrupper har preget bevegelsen. Men musikkstil og framføring har endret seg mye fra 1907.
I likhet med hos metodistene og Frelsesarmeen er det ikke uvanlig med brassband i de større menighetene. Det siste brassbandene som fortsatt eksisterer (2006) er Filadelfia Hornorkester, i Filadelfia Drammen. Det ble stiftet i 1956.
T.B. Barratt var både sanger, komponist, musiker og sangforfatter. Mange av hans sanger finnes i sangbøkene Maran ata og Evangelietoner. Helt fra 18-års alderen oversatte og skrev Barratt sanger og salmer. I 1887 gav han ut den første sangboken "Evangeliske Sanger" som inneholdt 96 av Barratts egne sanger. Barratt utga sangboken "Maran ata" i 1911, med 587 sanger. En stor del av sangene var forfattet av Barratt, enten nyskrevet eller oversatt fra engelsk. Sangboken "Evangelietoner" utkom for første gang i 1979.
Plateselskapet Klango ble tidlig etablert, og ga ut en rekke grammofonplater. Blant de mest kjente artistene var blant annet, Kjell og Odd, Milly og Oddny og Karsten Ekorness. Senere utga Filadelfiaforlaget sang og musikk på plater og kassetter. Navnet ble senere skiftet til "REX forlag AS", som nå er fusjonert med Hermon Forlag.
Særlig på 1950-, 1960- og 1970-tallet var "strengemusikk" både vanlig og populært. Dette var mindre sanggrupper med strengeinstrumenter. Sangkor, blandet kor eller mannskor fantes i snart hver menighet. Blant de mest kjente var nok Filadelfiakoret i Oslo og Salem Mannskor som var på høyde med det beste i Norge. Sangstilen var regnet for å være frisk og livlig. Tekstene var nesten utelukket evangeliske, og handlet om den kristne frelsen, livsvandringen og Himmelen.
På 1980- og 1990-tallet var det en periode med mange ungdomskor. Flere kor utga kassett- eller plateinnspillinger.
Fra midten av 1990-tallet blir mye av tekstene preget av mer personlig lovsang og tilbedelse. Danse- og dramagrupper med multimedia blir vanlig i ungdomsmiljøene.
Fellestiltak.
De norske menighetene har mange "fellestiltak" både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det kan være misjonsarbeid, omsorgsarbeid, radio og tv-arbeid, barnearbeid og tidsskrifter. Predikanter møtes til drøftelser og samarbeid. Årlig møtes sentrale personer til den såkalte predikantkonferansen for rådslagning og inspirasjon.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter ble grunnlagt i 1983 for å hjelpe rusmisbrukere. Mange hundre mennesker har fått et nytt liv. Evangeliesenterets motto er "Ennå er det håp".
De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) er et «kontor» som samordner praktiske ting for misjonærene. Norsk pinsebevegelse driver misjonsarbeid i mer enn 30 land på fire kontinenter.
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg (PBU) koordinerer barne- og ungdomsarbeidet i pinsebevegelsen, utgir undervisningsmateriell og arrangerer kurs og konferanser for ledere i barne- og ungdomsarbeidet.
"Pinsebevegelsens Lederråd" er et koordinerende og samordnende organ. Lederrådets viktigste oppgave er planlegging, gjennomføring og oppfølging av "Pinsevennennes Predikantkonferanse". Men også behandling av henvendelser til Pinsebevegelsen i Norge fra offentlige myndigheter, tverrkristne organisasjoner og andre. Lederrådet skal styrke fellesskapet mellom menighetene i bevegelsen og ta initiativ som synliggjør bevegelsen i Norge. Sigmund Terje Kristoffersen er lederrådets leder.
Radio og TV.
IBRA radio ble etablert i 1955. Navnet endres senere til "IBRA media" fordi det også satses på tv-sendinger og internett. IBRA media er blant de største TV- og radiostasjoner i verden og eies av pinsemenighetene i Norden. Formålet er å forkynne Evangeliet til unådde folkegrupper. IBRA sender radio og TV til 110 land, på 82 forskjellige språk. Det er beregnet at 100 millioner TV- og radio seere kan følge sendingene. Hver dag mottar IBRA flere tusen lytter- og seer-responser på sine programmer. Hvert år tilkjennegir mer enn 250 000 mennesker at de har tatt imot frelsen, som et direkte resultat av lytting på programmene. IBRA er nøytral politisk sett og retter ikke kritikk mot andre religioner eller trossamfunn.
Mange norske pinsemenigheter produserer radioprogram og mange sender lokalradio i sitt lokalmiljø. Fra 1983 etablerte flere menigheter nærradioer. Flere av pinsebevegelsens nærradioer hører til de eldste i Norge og ble startet like etter at myndighetene oppløste kringkastings monopolet i 1981.
Noen større menigheter driver med TV-produksjon. I 1990 startet Filadelfia Oslo med nær-TV i Oslo, under navnet "Filadelfia TV". I dag er dette selskapet videreført til TV Inter AS, som sater på å produsere gode kristne fjernsynsprogram. Egil Svartdahls program "Søndagsåpent", fikk den første store kontrakten med TV2 i 1993.
Tidsskrift.
Barratt startet bladet "Byposten" allerede i 1904, mens han var prest i metodistkirken. Bladet skiftet navn i 1910 til Korsets Seier. Format og sidetall har endret seg, i de senere år har bladet hatt preg av å være en «avis» og utkommer en gang hver uke. Korsets Seier har helt fra begynnelsen vært bevegelsens hoveorgan.
Andre tidsskrift eller publikasjoner er Lederskap, LivsGlede og Evangeliet til alle, pinsevennenenes misjonsblad. Lys i Øst omhandler misjonsarbeidet i Eurasia.
Sjibbolet om Norske Pinsevenners arbeid i Israel. Nytt Håp omhandler misjonsarbeidet i Mosambik, og Gode Nyheter omhandler Barnehjelpen
Skoler.
Pinsebevegelsen i Norge har flere skoler.


Baptisterium.
Baptisterium (av gresk språk "baptisterion", egentlig «svømmebasseng»), "dåpskapell", var i antikken og middelalderen en bygning med dåpsbasseng hvor dåpen foregikk. Disse var som regel viet Johannes Døperen og oftest runde eller åttekantede og dekket med kuppeltak. I midten fantes en cisterne eller et basseng med vann hvor den nakne dåpskandidaten ble nedsenket tre ganger.
Det eldste kjente baptisteriet, fra rundt 230, ble funnet under utgravninger i Dura-Europos ved Eufrat. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.
Da barnedåpen var blitt vanlig, ble cisternen erstattet av en døpefont. I Italia bygde en lenge baptisterier, og det finnes også en mengde baptisterier i Roma, Firenze, Pisa, Ravenna, Parma og flere andre steder.


Korsgang.
Korsgang er en vanligvis velvet og gjennom arkader åpen gang mellom en klostergård og den omgivende klosteranleggingen.


Jostein Jakobsen.
Jostein Halvard Jakobsen (født 7. september 1945 i Vardø, død 3. februar 2010) vokste opp i Berlevåg. Han begynte å jobbe som journalist for avisa Finnmarken i 1970 og var i mange år leder for avisas lokalkontor i Kirkenes. I 1999 gikk han over til Sør-Varanger Avis hvor han har jobbet siden, inntil han 3. februar 2010 døde av kreft.
Jakobsen var kjent både lokalt og regionalt for en lang karriere på revyscenen, blant annet i det lokale revylaget KROT. Hadde også flere opptredener med gode historier i NRK-serien "Du skal høre mye".


Santa Maria Novella (Firenze).
Santa Maria Novella er en basilika i Firenze. Den ble tegnet på midten av 1200-tallet av to dominikanermunker, Fra' Sisto da Firenze og Fra' Ristoro da Campi.
Kirken er gotisk, med en renessansefasade i svart og hvit marmor som ble utført av Leon Battista Alberti (1456–1470).


Marisko.
Marisko ("Cypripedium calceolus") er en plante i orkidefamilien og den eneste norske representanten for underfamilien Cypripedioideae som i motsetning til de andre orkideene har to vanlige pollenknapper.
Utseende og pollinering.
Mariskoplanter blir som regel rundt 30–50 cm lange med ugreina stengler og store, runde blader med tydelige nerver. Hver plante får 1–2 blomster som er flere centimeter store. Blomstene består av en stor, bolleforma, gul leppe og fire (egentlig fem, men to er nesten fullstendig sammenvokst) lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. Blomsten har også et rødprikket, glatt staminodier som fungerer som landingsplass for insekter som tiltrekkes blomsten av duften. De fleste insektene ramler imidlertid ned fra denne landingsplassen og havner i "bollen". For å komme ut igjen må insektet krype bakover mot lyset som slipper inn gjennom to "vinduer" bak i bollen og presse seg ut i bakre kant av blomsten. Før insektet slipper fri må det først passere arrflikene og deretter pollenknappene. Slik sikres krysspollinering. Undersøkelser fra Skandinavia viser at pollinatorene i hovedsak er solitære bier.
Forekomster i Norge.
Marisko er ingen sjelden plante, og den finnes fra Porsgrunn i sør til Porsanger og Sør-Varanger i nord. Den finnes spredt flere steder på Østlandet, på Nordmøre, i Trøndelag og mye av Nord-Norge. Noen steder finnes den i store populasjoner med hundrevis av individer. Eksempler på dette er Snåsa og Børvatnet naturreservat i Bodø som har landets to største forekomster av marisko. Planta er motivet for kommunevåpenet til Snåsa, og den er også fylkesblomst i Nord-Trøndelag, fylket som Snåsa ligger i.
Vernestatus.
Arten er oppført i den nasjonale rødlista som nær trua (NT). Når marisko allikevel er freda, skyldes dette at arten har vært utsatt for sterk samling enten til herbarier eller for innplanting i hager.


National Gallery.
National Gallery sett fra Trafalgar Square
National Gallery, det britiske nasjonalgalleri, er et nasjonalt kunstgalleri som ligger på Trafalgar Square i London, Storbritannia. Det ble grunnlagt i 1824 og har en samling på over 2300 malerier fra midten av 1200-tallet fram til 1900.
Galleriet er en non-profit organisasjon som ikke er registrrert hos eller underlagt kontrollen til «Charity Commission for England and Wales» siden det faller under det britiske departementet for kultur, media og sports kontroll. Galleriets samlinger tilhører Storbritannias innbyggere og adgang til hovedsamlingen er gratis, mens det for enkelte spesialutstillinger kreves inngangspenger.
I motsetning til lignende kunstmuseer på det europeiske fastlandet, ble ikke National Gallery opprettet for å nasjonalisere en eksisterende kunstsamling tilhørende de kongelige eller et fyrstehus. Det ble til da den britiske regjering kjøpte 38 malerier fra John Julius Angersteins arvinger i 1824. Angerstein var en forsikringsmegler og kunstmesén. Etter dette kjøpet ble museets samlinger formet hovedsakelig av dets første direktører, mest kjent er sir Charles Lock Eastlake, og av private donasjoner som til sammen utgjør to tredjedeler av dets samlinger. Den totale samlingens størrelse er liten sammenlignet med mange europeiske nasjonalgallerier, men den er encyklopedisk i sin utstrekning; de fleste betydelige utviklinger i vestens kunst «fra Giotto til Cézanne» er representert med viktige verker. Tidligere ble det sagt at dette nasjonalgalleriet var blant de få som hadde alle sine verker fast utstilt, men det er ikke lenger tilfelle.
Den nåværende bygningen er den tredje som huser galleriets kunst, ble formgitt av William Wilkins i årene 1832 til 1838. Kun fasaden som er vendt mot Trafalgar Square er stort sett uforandret siden bygningen ble oppført, mens resten av den har blitt utvidet stykke for stykke i løpet av årene som nasjonalgalleriet har eksistert. Wilkins' bygning har ofte blitt kritisert for å være estetiske ufullkommen og at den var for liten, noe som førte til at Tate Gallery for britisk kunst ble etablert i 1897. Sainsbury-fløyen, en utvidelse mot vest som er tegnet av arkitektene Robert Venturi og Denise Scott Brown, er et kjent eksempel på postmodernistisk arkitektur i Storbritannia. Siden våren 2008 har Nicholas Penny vært direktør for galleriet.


Rolls-Royce Phantom V.
Rolls-Royce Phantom V var en ultra-eksklusiv bilmodell fra Rolls-Royce som ble produsert mellom 1959 og 1968. Totalt 516 eksemplarer ble bygget. Under panseret satt en 90° V8-motor med et sylindervolum på 6230 ccm og doble forgassere, og en firetrinns automatisk girkasse. Bilen hadde trommelbremser og en akselavtsand på 3683 mm.
Fra 1963 fikk bilen en 7 % kraftigere motor fra "Silver Cloud III", og en ny front med doble hovedlykter.


Harrow School.
Harrow School, vanligvis bare kjent som Harrow, er en av verdens mest berømte skoler. Den er en britisk privatskole for gutter, beliggende i Harrow on the Hill i London. Den ble grunnlagt i 1572 under et Kongebrev ved Elizabeth I til John Lyon, en lokal landeier, med det formål å utdanne landsbyens gutter (Lyons bestemte at Harrow skulle være kun for gutter, en tradisjon man fremdeles holder på). Harrow er en av de opprinnelige 9 originale engelske privatskoler som angitt i «Public Schools Act 1868»
I dag har Harrow om lag 800 elever fordelt på 11 hus, de tilbyr full innkvartering for £23 625 i året. De fleste husene ble bygget under viktoriatiden da antall elever økte dramatisk og skolen begynte å ligne dagens med tanke på størrelse og uniform.
Harrow har en svært lang liste av kjente elever, blant de syv tidligere britiske statsministere; Winston Churchill og den første indiske statsminister, Jawaharlal Nehru. I tillegg har 19 tidligere elever fått Victoria Cross.
Skolens styre er i ferd med å åpne to nye skoler, en i Beijing i Kina og den andre i Bangkok i Thailand, og flere er under planlegging.


Tone Hatle.
Tone Hatle fra Høyre var ordfører i Sør-Varanger i perioden 2003–2007. Hun hadde tidligere sittet flere perioder som kommunestyrerepresentant i Sør-Varanger for Høyre. Før hun gikk over til stillingen som ordfører var hun rektor ved Bjørnevatn skole i Bjørnevatn. Hun stillet ikke til gjenvalg i 2007.


Rolls-Royce Phantom IV.
Rolls-Royce Phantom IV var den dyreste modellen Rolls-Royce noen sinne bygget. Kun 18 eksemplarer ble bygget mellom 1949 og 1956, utelukkende til kongelige og statsoverhoder. Det er den eneste modellen fra Rolls-Royce som var utstyrt med en rekkemotor med åtte sylindre.
Den første Phantom IV ble eid av Prinsesse Elizabeth, senere Dronning Elizabeth II av Storbritannia. Kjøpet var et steg vekk fra kongehusets vane for å kjøpe Daimler-biler, noe som vedvarte frem til kjøpet av en spesialbygget Bentley i 2002.
Denne bilen, som ble en statsbil da hun tok tronen i 1952, og fortsatt eies av Slottet den dag i dag, ble senere supplert med en liknende modell.
Andre eiere inkluderte Prinsesse Margaret og General Franco i Spania, hvis biler fortsatt er i drift under Kong Juan Carlos.


Sygdommen til Døden.
"Sygdommen til Døden" er en bok skrevet av den danske filosofen Søren Kierkegaard i 1849 under pseudonymet Anti-Climacus. Den handler om Kierkegaards begrep om eksistensiell fortvilelse, der han setter likhetstegn med det kristne begrepet om synd.
Ifølge Kierkegaard er en person «fortvilet» hvis han ikke tilslutter seg Gud. På denne måten mister han sitt selv, hvilket Kierkegaard definerer som «relasjonen relaterer seg selv til seg selv i relasjonen». Det menneskelige selv er en syntese mellom det begrensede og det ubegrensede, det mulige og det faktiske og er identifiserbart med den dialektiske balanserende akt mellom disse motstridende ledd, relasjonen. Å ikke være fortvilet er å ha forsonet det begrensede med det ubegrensede å eksistere i bevissthet om ens eget selv og om Gud. Spesielt definerer Kierkegaard det motsatte av fortvilelse som tro, hvilket han beskriver ved det følgende: «I at relatere sig selv til sig selv, og i viljen til at være sig selv, hviler selvet transparent i den magt som grundlagde det.»
Boken beskriver et antall måter mennesker vender seg fra selvet og fra Gud og antyder et sted at noen mennesker er stolte av sin fortvilelse og lar den står som et eksempel på Guds feilbarlighet likesom en feil i et manuskript som nekter å bli rettet. Denne teksten er en av hovedårsakene til at Kierkegaard defineres som en eksistensialist, fordi han illustrerer måter på hvilke ens subjektive selvoppfattelse bidrar til ens objektive identitet. Denne objektive identitet så Kierkegaard som et samarbeid med Gud i den kreative prosessen.


Rolls-Royce Phantom III.
"Se også Rolls-Royce Phantom for andre modeller med samme navn"
Rolls-Royce Phantom III var den britiske bilprodusenten Rolls-Royces siste modell før 2. verdenskrig, og ble introdusert i 1936. Modellen erstattet Rolls-Royce Phantom II.
Phantom III ble kjennetegnet av sin aluminiumsmotor. Med en boring på 95.2 mm og en slaglengde på 114.3 mm hadde den nye V12-motoren et sylindervolum på 7.3 liter (7338 ccm). Motoren hadde overliggende ventiler operert av én enkelt kamaksel, plassert i dalen mellom sylinderrekkene. Dette skulle bli den siste V12-motoren fra Rolls-Royce inntil introduksjonen av Rolls-Royce Silver Seraph i 1998.
Bilen hadde også uavhengig hjuloppheng foran, basert på en konstruksjon fra General Motors. Den hadde også en firetrinns manuell girkasse med synkronisering på 2., 3. og 4. gir. Overdrive ble lagt til i 1938. Servo-assisterte bremser på alle fire hjul var også tilgjengelig.


Assistens Kirkegård (København).
Niels Bohrs gravsted på Assistens Kirkegård
Assistens Kirkegård (utt. på dansk med trykk på siste stavelse i Assi"stens") er en kirkegård på Nørrebro i København. Den ble opprettet i 1760, fordi det var sparsomt med plass på kirkegårdene i København. Den er særlig kjent fordi en rekke kjente personer ligger begravet her. I mange andre byer er det også assistenskirkegårder.
Som det største grønne område på Nørrebro er Assistens Kirkegård blitt et yndet oppholdssted for bydelens beboere. Om sommeren ses således solbadere både på selve kirkegården og i Hans Tavsens park, som ligger langs med kirkegårdens sydvestlige side.
Kirkegårdens historie.
København ble i tidligere tider rammet av flere forskjellige epidemier. I 1711 ble byen åsted for en ny epidemi som tok livet av 23 000 mennesker. I all hast måtte det anlegges seks pest-eller assistenskirkegårder i utkanten av byen, men innenfor vollene. Disse kirkegårdene var ikke nok. På gravplassen til Holmens kirke lå kistene oppå jorden og en uutholdelig stank bredte seg. Søværnet fikk beskjed om å avfyre kanoner på området for å skape bevegelse i luften og tilsløre stanken noe med kruttrøyk.
Det var imidlertid først i 1760, lenge etter epidemiens opphør, at man besluttet seg for å sløyfe de seks overfylte og sanitært sett potentielt farlige pestkirkegårdene. En sumpet mark på den andre siden av Søerne ble lagt ut til en ny og større assistenskirkegård.
Det ble opprinnelig dyrket tobakk på marken, men nå ble den forsynt med en ringmur og benyttet som kirkegård. Folk ville imidlertid ikke begraves på et så fjernt og øde sted før en mann fra de høyere lag av samfunnet, krigskansellisekretær Johan Samuel Augustin, i 1785 selv ba om å bli stedt til hvile der. Etter den tid ble stedet populært og københavnerne dro på utflukter til kirkegården med matkurv og medbrakt te.


Sandnes alpinsenter.
Sandnes alpinsenter i flomlys, februar 2007
Skianlegget Sandnes Alpinsenter i Sør-Varanger er norges østligste alpinsenter, beliggende bare 15 kilometer fra den norsk-russiske grensen. Alpinsenteret åpnet driften av heisen sin i desember 2002. Det er heleid av Sandnes Idrettslag og drives i stor grad på dugnad. Per i dag består anlegget av 650 meter renntrase med 110 meter høydeforskjell, 450 meter heis levert av heisprodusenten Doppelmayr, varmebu og lysanlegg. Leder for skianlegget er Jonas Sjøkvist Karlsbakk
Før heisen kom var det aktivitet i skibakken på Sandnes i flere tiår. Sandnes Alpinklubb ble stiftet i 1974 og klubben arrangerte flere kretsrenn i slalåm i bakken. På denne tiden og et stykke inn på 1980-tallet var det også en enkel heis her, men den ble etter hvert utslitt og demontert. Aktiviteten i alpinklubben er for tiden liten og det meste av klubbens ressurser går med til å opprettholde driften av skiheisen.


Liste over norske mannsnavn.
__NOEDITSECTION__
Denne listen over norske mannsnavn inneholder fornavn som ble brukt av minst 200 menn bosatt i Norge i 2005. I tillegg vises hvilken rangering hvert navn hadde blant de født i Norge rundt hvert århundreskifte siden 1700.
Alle navnene i listen har ikke nødvendigvis en historisk bruk i Norge, da fornavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken ble publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn og liste over norske navnedager
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Eksterne lenker.
Norske mannsnavn


Subjekt (filosofi).
Et subjekt er en bevissthet som retter seg mot noe annet (nemlig objektet). Subjektet observerer, iakttar, begjærer, former, handler og så videre, og er altså preget av intensjonalitet.
Det subjektive er det som angår subjektet og dets intensjonalitet eller dets bevissthet. En opplevelse er noe subjektivt, men det som oppleves er objektivt. For eksempel er et maleri et objektivt fenomen, men den enkelte tilskuers reaksjon på maleriet er subjektiv.


Eilert Sundts gate (Oslo).
Eilert Sundts gate (7-59, 2-52) er en gate i Oslo som går fra Gyldenløves gate ved Arno Bergs plass på Briskeby til Bogstadveien. Gaten ligger i bydel Frogner. Det finnes også en "Eilert Sundts gate" i Kongsberg.
Gaten er oppkalt etter samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt (1817–1875) fra Farsund. Eilert Sundt hadde stipendiat fra staten mellom 1848 og 1869 for å studere landstrykere, noe som etter hvert ble utvidet til å gjelde hele den sosiale tilstanden i Norge.
Bebyggelsen langs Eilert Sundts gate består av både murvillaer, hovedsakelig bygget mellom 1870 og 1900, i tillegg til trevillaer fra samme tidsperiode. Flere av bygningene er listet på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger.


Samvis Gamgod.
Samvis Gamgod (*2980 i tredje tideverv) bedre kjent som Sam er en figur i J.R.R. Tolkiens skjønnlitterære verk Ringenes herre. Han er en hobbit fra Hobbitun i Hobsyssel i Eriador i Midgard.
Han er gartneren til Frodo Lommelun og blir med Frodo når han må ødelegge herskerringen som det står om i Ringenes Herre. Etter at han kom tilbake til Hobsyssel etter den lange ferden til Mordor, giftet han seg med Rosi Småtun og fikk 13 barn. Den førstefødte kalte han opp etter en blomst han hadde sett i Lothlórien som het Elanor. Hennes navn ble Elanor. Andre navn var oppkalt av både Frodo, Munti og Pippin.
I Hobsyssel ble han borgermester syv ganger. Den siste gangen han ble valgt var han 96 år gammel.
Den 22. september 1482 dro han over havet som den siste av ringbærerens følge. I filmene om Ringenes Herre blir Sam spilt av Sean Astin.


Viten.
Viten er det som en person eller en gruppe vet implisitt eller eksplisitt om et bestemt emne. Slik lyder den språklige forklaringen på begrepet, men det diskuteres mye om det kan begrunnes at noen har en «viten» når de har fått på annen hånd, dvs. via det de har hørt fra andre, hva de har lest om, eller hva de har sett i mediene.
Det finnes forskere som mener at egentlig viten er den viten man selv har skaffet seg ved egne opplevelser og erfaringer. Til gjengjeld bygger hele vår kultur på formidlet viten: Ingen går inn for å gjenoppfinne den dype tallerkenen når man kan skaffe seg den nødvendige viten fra andre.
Det er kanskje nettopp det menneskelige kjennemerke "par excellence", at vi bygger videre på formidlede erfaringer, slik at historien ikke skal begynne forfra hver gang et menneske vokser opp.
Dette er i hvert fall bakgrunnen for samfunnenes enorme investeringer i utdannelse.


Rolls-Royce Phantom II.
"Se også Rolls-Royce Phantom for andre modeller med samme navn"
Rolls-Royce Phantom II er en bilmodell fra britiske Rolls-Royce som ble lansert i 1929. Modellen erstattet Phantom I.
Den var utstyrt med den samme 7.7 liter (7668 ccm) rekkemotoren som forgjengeren, med overliggende ventiler og seks sylindre. Modellen var dermed den siste Rolls-Royce med seks sylindre. Bilen var også utstyrt med en firetrinns manuell girkasse. I 1932 ble 3. og 4. gir synkronisert, mens 2. gir ble synkronisert i 1935.
278 lettere "Continental" Phantom II ble også produsert, inkludert 125 venstrestyrte eksemplarer.


Tidehverv.
Tidehverv er egentlig et dansk teologisk tidsskrift, men er også kommet til å betegne en retning innenfor dansk teologi. Første nummer av "Tidehverv" utkom i oktober 1926. Blant stifterne av "Tidehverv" kan nevnes Tage Schack, Niels Ivar Heje og Kristoffer Olesen Larsen. Navnet "Tidehverv" ble foreslått av Kaj Thaning, og er en direkte oversettelse av navnet på det tyske, teologiske tidsskriftet "Zeitwende". Blant Tidehvervs medlemmer i dag, kan nevnes prestene Søren Krarup og Jesper Langballe, folketingsmedlemmer for Dansk Folkeparti.


Rolls-Royce Phantom I.
"Se også Rolls-Royce Phantom for andre modeller med samme navn"
Rolls-Royce Phantom I var en bilmodell fra britiske Rolls-Royce. Modellen erstattet Silver Ghost, og i likhet med forgjengeren ble "Phantom" produsert både i Storbritannia og i USA.
Den største forbedringen fra "Silver Ghost" var den nye rekkemotoren med seks sylindre og overliggende ventiler. Motoren var konstruert som tre grupper á to sylindre med avtagbare sylindertopper, og leverte nok krefter til å trekke den store og tunge bilen. Sylinderne hadde 107.9 mm boring og en slaglengde på 139.7 mm, noe som ga et totalt sylindervolum på 7.7 liter (7668 ccm). Støpejern ble erstattet med aluminium i sylindertoppene fra 1928.
Forskjellene mellom de amerikanske og engelske modellene var akselavstander — begge var spesifisert med de samme 3644.9 millimeter i grunnlengde, men den engelske modellen med lang akselavstand var lenger (3822.7 mm) enn den amerikanske (3721.1 mm). Andre forskjeller inkluderte girkassen, hvor engelske versjoner var utstyrt med en firetrinns mens amerikanske brukte en tretrinns manuell girkasse.


Peter Thielst.
Peter Thielst (født 1951) er en dansk forfatter og mag.art. i filosofi. Han er redaktør på Det lille forlag og har oversatt filosofiske verker, foruten å ha utgitt en lang rekke bøker, inkludert innføringer i Kierkegaard og Nietzsche.


Flueblomst.
Flueblom eller flueblomst ("Ophrys insectifera") er den eneste norske representanten for denne store orkideslekta som med sentrum rundt Middelhavet er utbredt fra Irland i vest til Iran og Russland i øst og fra Nord-Afrika i sør til Skandinavia i nord. Slekta består av rundt 40 arter, men artsavgrensning er som i mange orkideslekter svært problematisk. Felles for alle taksa er de oppsiktsvekkende blomstene som etterlikner bestemte insekter av utseende og ofte også i duftsignaler. Flueblom er norsk floras klareste eksempel på seksuell narrepollinering.
Utseende.
Flueblomplanter er som regel mellom 10 og 30 cm høye, og har en ganske glissen blomsterstand med 2-10 blomster. Planta er spinkel og ikke så høy og kan derfor være ganske vanskelig å få øye på, men får man først øye på den er den ikke mulig å forveksle med noen annen norsk plante. Orkideblomstens seks blomsterblader er i fluebloms versjon slik at de tre i den ytre kretsen er grønne og ganske små, mens de tre indre blomsterbladene er de som imiterer insektet: to er lange og smale og imiterer trolig insektets antenner, mens leppa er ganske brei, ca 1 cm lang og med fargetegninger og reflekser som imiterer insektets kropp. Alle disse tre blomsterbladene er i brunsvarte fargetoner.
Formering.
Blomstene har ingen nektar eller annen belønning så pollineringa er basert på lureri der pollinatoren tiltrekkes fordi blomsten signaliserer en ettertraktet belønning, i dette tilfellet parringsmulighet. Flueblom etterligner ikke en flue som navnet skulle tilsi, men en veps. Nærmere bestemt hunner av gravevepser i slekta "Argogorytes" (Hymenoptera: Crabronidae). Hos disse vepsene er det slik at hannene normalt klekker en uke eller to før hunnene og i denne perioden før de ekte hunnene er tilgjengelige, tilbyr flueblomplantene de eneste mulighetene for "parring" (parring er naturligvis hannvepsenes eneste oppgave i livet). Fluebloms blomstringstidspunkt er fininnstilt av naturlig seleksjon til å passe med vepsenes klekkingstidspunkt.
Selv om blomstenes imitiasjon av hunnvepsene kanskje ikke ser helt overbevisende ut for det menneskelige øye, må man huske at gravevepser som andre årevinger, ser utmerket også i det ultrafiolette området og hvor godt blomsten egentlig ligner hunnvepsen er vanskelig å vurdere. I tillegg kommer imidlertid også andre sanseinntrykk som ligger utenfor det vi mennesker oppfatter: duft! Flueblom sender ut duftstoffer som svært presist etterligner gravevepshunnens feromoner. Trolig er duftsignalet vel så viktig som det visuelle signalet for tiltrekning til planta og i alle fall på langt hold. De visuelle signalene er derimot avgjørende for presis plassering av pollinator i blomsten. Presis plassering i blomsten er som for alle orkideer, nødvendig for at polliniene skal kunne plasseres riktig på pollinatoren og slik sørge for at pollen avsettes på arret i etterfølgende blomster insektet besøker.
Forekomster i Norge.
Flueblom vokser enten i kalkfuruskog eller på kalkmyr og er i tillegg ganske varmekjær. Klimamessig er dermed kun sørøstlige deler av landet og de gunstigste delene av enkelte fjordstrøk mulige. Kalkholdig jordbunn som ikke er oppdyrka, er enda mindre vanlig og kombinasjonen blir dermed ganske sjelden.
Flueblom finnes i sør-øst fra Fredrikstad og Kragerø til Ringerike og Kongsberg, videre noen steder i Nord-Trøndelag (Snåsa, Steinkjer, Nærøy) og spredt i Nordland (Gildeskål, Beiarn, Bodø, Fauske).
Fredning.
Flueblom er ført i rødlista som "nær trua" (NT). Flueblom er fra desember 2001 varig freda etter Naturvernloven etter først å ha vært midlertidig freda fra 1989.


Joakim Garff.
Joakim Garff (født 25. februar 1960 i London) er en dansk teolog, forfatter og forskningslektor. Cand.theol. fra 1986, lic.theol. fra 1990. Fra 1992 til 1999 var han formann for "Søren Kierkegaard Selskabet". Han er nå lektor på Søren Kierkegaard Forskningscentret i København. Han er også medredaktør av "Søren Kierkegaards Skrifter". Han har skrevet en rekke bøker, siden hans første bok "Den søvnløse".
Han biografi om Søren Kierkegaard, "SAK" (2000), som ble bestselger i Danmark og utlandet, er oversatt til svensk, norsk, engelsk, tysk, ungarsk og italiensk. Peter Tudvad har kritisert Garffs biografi for å ikke være riktig forskning om Søren Kierkegaard, da det ikke har vært grundig nok kildekritikk.


Rød skogfrue.
Rød skogfrue ("Cephalanthera rubra") er en plante i marihandfamilien (orkidefamilien).
Utseende.
Rød skogfrue er en opptil halvmeteren høy plante, med 5-20 store, røde blomster og lange, lansettforma blader oppover hele den ugreina stengelen.
Forekomster i Norge.
Rød skogfrue er svært sjelden i Norge, og i enkelte år blomstrer det bare 25 individer på landsbasis.
Den røde skogfrua sin utbredelse er begrensa til nedre Østlandet, og den finnes kun i kommunene Gjerstad, Kragerø, Bamble, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Vestby, Hole, Jevnaker og Aremark.
Planta vokser bare på kalkrik grunn, stort sett i kalkfuruskog, og den er svært varmekjær. Derfor er rød skogfrue totalfreda, og den er også rødlista med statusen kritisk trua (CR). Hvis en vil beskue planta er det lurt å ha med seg kjentmann, og en bør også være ute i et gunstig år.


Luna-programmet.
Kart over månen som viser lunaoppdragene
Luna-programmet var en serie med ubemannet romfartøyer sendt til månen av sovjetunionen mellom 1959 og 1976.


BMW 507.
BMW 507 var en to seters roadster med V8'er på 150 hestekrefter. Første 507 rullet ut fra BMW fabrikken i 1955 og siste rullet ut i 1959 – det ble produsert kun 252 biler og fremstår idag som et ettertraktet samlerobjekt. 507 ble kun levert med en motor på 3,2 liter og 150 hk. Et fabrikktrimmingssett fantes, og ga bilen ytterligere 10 hk. 507 var håndbygd og hadde aluminiumkarosseri.


BMW 745h.
BMW 745h var BMWs sjettegenerasjons konseptbil som hadde hydrogen som drivstoffkilde. 745h hadde som de fem tidligere konseptbilene to drivstofftanker, en for flytende hydrogen og en for bensin. V8-motoren på 4,4 liter yter 182 hk og bruker 9,9 sekunder på 0-100 km/t. Bilens toppfart er 215 km/t og totalvekten er på 1930,1 kg.


Slaget ved Great Bridge.
Slaget ved Great Bridge ble utkjempet 15. desember 1775 ved Great Bridge i Virginia under den amerikanske uavhengighetskrigen. Den kontinentale armés seier førte til at John Murray ble fjernet. I tillegg mistet den britiske regjeringen sitt fotfeste i kolonien Virginia i begynnelsen av revolusjonen. Kort tid etterpå ble Norfolk som på den tiden var et sentrum for lojalister, erobret og ødelagt, noe som sikret patriotisk tak på Virginia. Nederlaget til britene i Virginia ble i samtiden kalt det andre slaget ved Bunker Hill.
Opptakt.
John Murray, Lord Dunmore, kongelig guvernør i Virginia, trakk seg tilbake fra Williamsburg til Norfolk som ble regnet som «lojalistenes reir». Murray trodde han gjorde fremskritt mot opprøret ved å ødelegge plantasjene til patriotene, vinne slaver over på sin side og ta trykkerier. Med bare et regiment og noen få bataljoner skrev han 30. november 1775 at «jeg tror vi bør lære denne kolonien deres korrekte plikt.»
På den andre siden oppfordret George Washington, kommandant over den kontinentale armé, til at Murray «burde knuses umiddelbart» før hans styrker vokser. Mens Washington var i New England skrev han til presidenten i den kontinentale kongress at «jeg mener ikke å diktere, jeg er sikker på at de vil unnskylde meg for å fritt gi min mening som er at Amerikas skjebne i stor grad er avhengig av om han får evakuere Norfolk denne vinteren eller ikke.»
Ifølge samtidige beretninger i "Virginia Gazette" rykket Murray, etter å ha beseiret motstanderne ved Kemp's Landing (nå Kempsville), 16 km sørover til Great Bridge. Her møtte han økende motstand og bygget en palisade på den nordlige siden, fjernet plankene på broa, ødela fem eller seks hus på den motsatte bredden og befestet den trange veien opp mot broa med to tolvpunds kanoner.
Oberst William Woodford som hadde ledelsen over 2nd Virginia Regiment, samlet styrkene bestående av minutemen fra Fauquier, Augusta og Culpepper ved Great Bridge. Woodford rapporterte at 250 menn fra Carolina–statene ankom under oberst Vail som «bestod av regulære soldater, minutemen, militsmenn og frivillige...» Virginia Gazette rapporterte at «150 frivillige herrer hadde marsjert til Virginia fra North Carolina da de hørte om Lord Dunmores fornærmelser og raseri.»
Slaget.
Murray var feilinformert om styrken til motstanderne og sendte sjømenn fra "Otter" i Norfolk «pluss rundt 60 innbyggere» i et overraskelsesangrep på Great Bridge. I morgentimene kom avdelingen på femten stegs avstand fra de amerikanske styrkene før de falt, dødelig såret. Løytnant Travis som ledet den amerikanske fremrykningen mot befestningen, beordret sine 25 menn til å holde igjen skudd til fienden var 50 meter unna. Britene ble samlet under løytnant Samuel Leslie som senere ble tatt til fange. Oberst Woodfords hovedgruppe beveget seg gjennom Great Bridge og kom under ild fra kanonene. Det hele var over etter en halvtime.
Etterspill.
Britene hadde mistet sitt grep på kolonien Virginia og rapporterte om 102 døde og sårede, og bare elleve av Fordyce sine grenaderer overlevde. Bare en amerikaner ble såret.
Britene trakk seg tilbake til Norfolk. Innen George Washingtons brev nådde kongressen fra New England, kunne oberst Woodford rapportere til Edmund Pendleton, presidenten av konvensjonen i Williamsburg, at han og oberst Robert Howe hadde kommandoen over Norfolk med 1275 menn, og at lojalistene og deres familier hadde gått ombord i Murrays skip, "Otter", i havnen.
Great Bridge


Skorpa – Nøklan landskapsvernområde.
Skorpa – Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning ligger i Kvænangen kommune i Troms. Landskapsvernområdet omfatter øyene Skorpa og Nøklan og de to Høyholman. Øyene og holmene ligger i fjorden Kvænangen. Områdets størrelse er 12 713 dekar landareal, og det ble vernet i 2004. Området ble vernet for «å bevare to særpregete øyer og to holmer med deres natur- og kulturlandskap, samt planteliv knyttet til kalkbjørkeskog iblandet furu, kalkbetinget vegetasjon med forekomster av krypsivaks og kulturbetinget engvegetasjon.» (Sitat fra verneforskriften.)


Amartya Sen.
Dr. Amartya Kumar Sen (født 3. november 1933 i Santiniketan, Britisk India), er økonom og vant i 1998 Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for sine arbeid om hungersnød, utviklingsteori, velferdsøkonomi, mekanismer som skaper fattigdom og bidrag til politisk liberalisme.
Fra 1998 til 2004 var han «Master of Trinity College» ved University of Cambridge, den første akademiker fra Asia som ledet et «Oxbridge» college. Amartya Sen er også dypt engasjert i debatten om globalisering. Sen har gitt foredrag for om globalisering for seniorledere i Verdensbanken, men har også vist sin interesse for reform ved å bli ærespresident i Oxfam
I tillegg til sine mange bidrag til utviklingsøkonomi har Amartya Sen også levert viktige studier i ulikhet mellom kjønnene; og han bruker vanligvis hunnkjønnspronomen når han refererer til abstrakte personer. Han regnes også som en feministisk økonom.
Amartya Sen er professor ved Harvard University. Sen har også undervist ved «Jadavpur University», Delhi School of Economics, London School of Economics, og University of Oxford. Amartya Sens bøker har blitt oversatt til mer enn tretti språk.
Bakgrunn og utdannelse.
Amartya Sen ble født i Santiniketan i Vest-Bengal, en universitetsby etablert av poeten Rabindranath Tagore, en annen indisk nobelprisvinner. Amartya Sens foreldre kom opprinnelig fra Wari, Dhaka, i dagens Bangladesh, faren underviste i kjemi og ble etter hvert professor. Unge Amartya Sen gikk på Tagores skole og hans holdninger ble farget av skolens ideologi; vitebegjær og nysgjerrighet var viktigere enn karakterer. Sen begynte videre utdanning ved «St Gregory's High School» i Dhaka i 1941, men da engelsk India ble delt i to stater ved selvstendighet i 1947 flyttet han med sine foreldre til India. Sen studerte ved Visva-Bharati University, Presidency College, Calcutta og ved Delhi School of Economics før han flyttet til Trinity College i Cambridge, hvor han avla Bachelor of Arts i 1956 og deretter Ph.D. i 1959.
Amartya Sen har undervist i økonomi ved University of Calcutta, Jadavpur University, Delhi, University of Oxford, London School of Economics, Harvard University og var «Master of Trinity College» mellom 1998 og 2004. I 2004 vendte Sen tilbake til Harvard.
Viktige arbeid.
Amartya Sens arbeid på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet var med og utviklet teorien om sosiale valg, som først kom til sin rett med arbeidet av den amerikanske økonomen Kenneth Arrow.
I 1981 publiserte Sen "Poverty and Famines: An Essay on Entitlement and Deprivation", en bok hvor han viste at hungersnød ikke bare kommer fra mangel på mat, men også fra ulikheter etablert i mekanismene for distribusjon av mat. Amartya Sens interesse for hungersnød kom fra personlige erfaringer. Han var ni år gammel da han ble vitne til hungersnøden i Bengal i 1943, hvor tre millioner omkom. I boken viser Sen at det var nok mat i India under hungersnøden, men at distribusjonen ble forstyrret ved at grupper av landarbeidere mistet arbeidet og følgelig ikke hadde penger til å kjøpe mat.
I sin undersøkelse av hungersnøden fokuserte Sen på «positiv frihet», en persons faktiske mulighet til å gjøre noe, i stedet for «negativ frihet» som er vanlig i økonomi og som kun ser på ikke-innblanding. I hungersnøden i Bengal ble ikke landarbeidernes «negative frihet» til å kjøpe mat berørt. De ble uansett rammet av sult, siden de ikke hadde «positiv frihet» til å gjøre noe med situasjonen.
Amartya Sens arbeid i utviklingsøkonomi har også betydd mye; blant annet med etableringen av Human Development Report som utgis av United Nations Development Programme. Denne årlige rapporten som rangerer verdens land etter en rekke økonomiske og sosiale statistiske verdier har hentet mye fra Sens bidrag på området økonomisk registrering av fattigdom og ulikhet.
Amartya Sens revolusjonerende bidrag til utviklingsøkonomi er begrepet «capability approach», behandlet i hans artikkel «Equality of What». Han argumenterer for at regjeringer bør måles mot innbyggernes faktiske muligheter. Det er fordi tradisjonell utviklingshjelp alltid vil gå foran menneskerettigheter så lenge definisjonen av termer er usikker. I USA har for eksempel innbyggerne en teoretisk rett til å stemme ved valg, men for Sen er dette temmelig meningsløst. For at innbyggerne skal ha en mulighet til å stemme, må de først ha «funksjonalitet». Slik «funksjonalitet» kan variere fra det generelle; som tilgang til utdanning, til det spesielle som transport til valglokalet. Bare når slike hindre har blitt fjernet kan man virkelig si at innbyggerne kan velge fritt. Det er da opp til samfunnet at hver innbyggers grunnleggende kapasitet garanteres av samfunnet.
Utmerkelser.
Sen ble i 1999 tildelt Bharat Ratna, Indias fremste sivile utmerkelse. I 2000 ble han utnevnt til medlem av den britiske Order of the Companions of Honour.


Itvestfold.
ITVestfold er en portal hvor alle bedriftene i Vestfold står oppført. Alle bedrifter kan stå oppført gratis uten at det koster noe, eller man kan velge en oppgradering som gir endel ekstra fordeler.


Knottblomst.
Knottblomst ("Malaxis monophyllos") er en plante i marihandfamilien (orkidefamilien).
Utseende.
Knottblomst er en liten, uanseelig og gulgrønn plante. Som regel er den rundt 10 centimeter høy, med flere titalls små blomster i aks oppover stengelen. Også blomstene er gulgrønne.
Ved basis har knottblomsten 1-2 små blader.
Knottblomst står som regel enkeltvis eller i små grupper, og den har store variasjoner fra år til år i hvor mange individer som blomstrer. Selv om knottblomsten er liten og uanseelig, er den samtidig svært vakker å skue på nært hold.
Forekomster i Norge.
Knottblomsten er sjelden i Norge, og den finnes bare på Østlandet. Planta vokser bare i kalkrik myr i lavlandet, og den er funnet fra Hvaler i sør til Dovre i nord.
Imidlertid har den gått sterkt tilbake med den storstilte grøftinga og dreneringa som har vært av slike myrer, og i dag finnes den bare på noen få steder i landet. Av den grunn er den totalfredet, og den er også satt høyt opp på rødlista med kategorien kritisk trua (CR).
Knottblomst finnes i dag fortsatt på Hvaler, og den har forekomster i fylkene Vestfold, Østfold, Buskerud, Oslo, Akershus (uvisst om den fortsatt finnes der), Hedmark og Oppland.


Kretsløpssystem.
Venepumpen. Først trykker en muskel på venen (1) som presser blodet vekk fra trykkstedet (2). Veneklapper sørger for at blodet «ensrettes» (3)
Kretsløpssystemet eller blodomløpet er den rekkefølge blodet går igjennom de forskjellige organene i kroppen for mennesket og mange dyr. Dette systemet er delt i lungekretsløpet og systemkretsløpet.
Skjematisk bilde av kretsløpet. De røde blodkarene fører det blod med oksygen fra lungene gjennom hjertet til kroppen, de blå blodkar fører det avfilterete blode fra kroppen gjennom hjertet til lungene
I blodets kretsløp inngår tre viktige faktorer: Blod, blodårer og hjertet. Hjertet fungerer som blodets kontrollør. Blodet pumpes ut av hjertet ved at det trekker seg sammen og høyre ventrikkel tømmes for blod. Denne fasen kalles "systole". Derfra beveger blodet seg rundt til celler og vev hvor det avgir oksygen og næringsstoffer, og henter avfallsstoffer som karbondioksid. Blodet blir deretter sendt til lungene for å renses (avgi karbondioksid) og hente nytt oksygen. Dermed vender det tilbake til hjertet for å pumpes ut på nytt. I hjertet ankommer blodet venstre hjerteventrikkel, og i fasen kalt "diastole", mottar høyre ventrikkel blodet fra venstre.
Det er arteriene og hovedpulsåren som er transportører av blodet. Mindre arterier og såkalte arterioler regulerer gjennomstrømningen. Alle disse typer årer er solid oppbygd med tykke vegger. Kapillarene har derimot tynne årevegger. Kapillærene er årene som driver stoffutveksling, altså transporten av CO2 fra vevet til blodet, og O2 fra blodet til vevet.
Fra hjertets venstre hovedkammer igjennom aortaklaffen går blodet ut i hovedpulsåren, aorta, som har et stort antall blodårer som sprer surstoffrikt blod ut i hele kroppen. Det blodet som går igjennom de små blodårene i tarmene samles i portvenen som tar dette blodet videre til leveren og blodet samles igjen til den nedre hovedvenen, nedre "vena cava".
Alt det andre blodet fra hovedpulsåren, (som ikke går til tarmene), sprer seg ut i hele kroppen og forsyner organene med surstoffrikt og næringsrikt blod. Blodet samler seg i venesystemet og samles til øvre og nedre hovedvener/vena cava som fører blodet inn i hjertets høyre forkammer. Derfra går blodet til høyre hjertekammer som pumper det ut i lungepulsåren som fører blodet ut i lungene der blodet avgir kulldioksyd /kullsyre til luften vi puster. Samtidig overføres surstoff/ oksygen fra lufta til blodet for lagring i de røde blodlegemenes hemoglobin.
Blodet fra lungene samles i fire lungevener som går inn i hjertets venstre forkammer. Derfra passerer blodet mitralklaffen inn i hjertets venstre hjertekammer, som pumper blodet videre ut i hovedpulsåren. Da er blodet klart til en ny runde i kretsløpet.
Det sies at et voksent menneske har så mange og lange blodårer i kroppen at de kan strekke seg to ganger rundt jorden.


Humidor.
Humidor er en oppbevaringsplass for sigarer. Den er bygget i tre og formet som en kasse. Treverket er gjerne ceder (helst Cedrela odorata). Årsaken er cedertreets aroma og evne til å motta fuktighet.
En humidor bør holde en relativ luftfuktighet på 65-73%. Blir luftfuktigheten for lav kan oljene i tobakken tilslutt fordampe og smaken forringes, blir fuktigheten for høy kan sigaren sprekke eller mugne. For å oppnå en slik fuktighet inneholder derfor humidoren en beholder med et svampaktig stoff (hygrolator), som mettes med destillert vann.
Humidorer finnes i flere størrelser, fra små esker til en enkelt sigar opp til hele fuktighetsregulerende rom, den vanligste typen har to høydenivåer for lagring.
Installasjon og vedlikehold..
Før en humidor kan tas i bruk, må den klargjøres ved at den mettes med fuktighet. Alt treverk på innsiden skal settes inn med destillert vann. Dette gjentas flere ganger med timers mellomrom til treet ikke mottar mere fukighet. Deretter mettes hygrolatoren med destillert vann, og plasseres i kassen.
Ca. en gang i måneden skal hygrolatoren etterfylles, og ca. hvert halvår skal treverket på ny mettes med vann.
For å unngå muggvekst bør man få sirkulasjon av luften i humidoren ved å åpne og lukke lokket på den noen ganger.


Mats Wahl.
Mats Wahl (født 10. mai 1945) er en svensk ungdomsbokforfatter.
Han har skrevet over førti bøker siden han debuterte i 1980. Han skriver mye om unge mennesker og følelsene deres.
"Den usynlige" kom ut på norsk i 2002. Den her fått flere priser og er også filmatisert.


Snyltemaller.
Snyltemaller er små fisk av familien Trichomycteridae som består av om lag 42 slekter og 178 arter. Mange arter regnes for å være parasittiske fisker, inkludert den mest kjente, Candiru eller "vampyrmalle" (Vandellia sp.) som fryktes av enkelte mennesker fordi den uforvarende tar seg inn i urinrøret til mennesker.


Skjoldungesaga.
Skjoldungesaga ("Skjöldunga saga") er en islandsk fornaldersaga om den danske ætten Skjoldungene.
Sagaen er tapt, men Arngrímur Jónsson (1568–1648) har oversatt deler av den til latin, og deler av er antatt bevart i andre sagaer, blant annet "Den større saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar en mesta", ca 1300) og "Ragnarssona þáttr". Noen tekstfragmenter kjent som "Sögubrot af nokkrum fornkonungum" er antatt å være basert på "Skjöldunga saga", kanskje avledet fra en senere versjon av sagaen.
Skjoldungene var en ætt av danske sagnkonger, oppkalt etter stamfaren Skjold som var sønn av Odin. Blant de meste kjente fra Skjoldungætten er Fred-Frode, som blir fortalt om i "Grottasongr", krigerkongene Helge og hans sønn Rolf Krake som blir fortalt om "Bjarkamål", og Harald Hildetann. Antagelig var Skjoldungene historiske personer, men det som blir fortalt om dem i "Skjöldunga saga" er sagn, tilsvarende også i andre tekster som det angelsaksisk heltekvad "Beowulf" og hos Saxo Grammaticus (ca 1200).


Slaget ved Moore's Creek Bridge.
Slaget ved Moore's Creek Bridge ble utkjempet nær Wilmington i North Carolina den 27. februar 1776 mellom patrioter fra North Carolina og skotske lojalister. Den amerikanske seieren førte til støtte for revolusjonen og økt rekruttering av soldater til deres styrker.
En gruppe lojalistiske styrker under kommando av oberst Donald McLeod, en 80 år gammel erfaren britisk offiser, samlet seg 15. februar i respons til patriotenes bevegelser i regionen. McLeod ledet en styrke på rundt 700 skotske emigranter og 800 lojalistiske militsmenn mot Atlanterhavskysten med planer om å slutte seg til en gruppe britiske regulære soldater ved Moore's Creek Bridge som lå rundt 32 km nord for Wilmington. En gruppe på rundt 1000 frivillige og minutemen bestemte seg for å utfordre lojalistenes marsj mot kysten.
Morgengry den 27. februar 1776 førte med seg tåke, og høylandsskottene ankom med trommer og sekkepiper, noen var kledd i kilt, og oppdaget at broa var blokkert av opprørerne ledet av oberstene Lillington og Richard Caswell. Britene stormet mot broa, bare for å bli møtt av tunge skuddsalver på kloss hold. Hele den angripende avdelingen ble meiet ned på bare ti minutter, og kolonistene stormet over broa i et motangrep og tvang de gjenværende skottene og lojalistene på flukt. Patriotene seiret og mistet bare en mann mens en annen ble såret. De påførte fienden et tap på 30 menn og forhindret at avdelingen kunne slutte seg til de britiske soldatene. Over 850 lojalister og andre britiske styrker ble tatt til fange de neste dagene, inkludert oberst McLeod.
Eksterne lenker.
Moore's Creek Bridge


Intersepsjon.
Med intersepsjon i hydrologisk sammenheng, mener man den mengden av nedbøren (dogg, regn eller snø) som ikke når bakken. Det vil si den delen av nedbøren som blir værende i vegetasjon og lignende. Også om regnfall som fordamper på vei ned.


Steinan høydebasseng.
Steinan høydebasseng i Trondheim er et anlegg i fjellet som sørger for å utjevne vannforsyningen fra Jonsvatnet til Heimdal, Kolstad og Byåsen.


Luna 1958A.
Luna 1958A (E-1 serien) var sovjets første forsøk på å nå månen. Den ble sendt ut for å krasjlande på månen den 23. september 1958. Den skulle også lage en natrium komet som skulle kunne bli sett fra jorden ved å frigi en liten sky med natrium. Forsøket feilet etter at utskytningsfartøyet sviktet, 93 sekunder etter utskytning.


Covington County (Alabama).
Covington County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sør i staten og grenser mot Butler County og Crenshaw County i nord, Coffee County og Geneva County i øst og mot Escambia County og Conecuh County i vest. Det har også grense mot delstaten Florida i sør.
Covington Countys totale areal er 2 704 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 37 631 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Andalusia.
Fylket ble etablert i 1821 og har fått sitt navn etter general Leonard Covington.


Luna 1958B.
Luna 1958B(E-1 serien) var sovjetunionens andre forsøk på å nå månen. Den ble sendt ut for å krasjlande på månen den 11. oktober, 1958. Forsøket feilet etter at utskytningsfartøyet eksploderte, 104 sekunder etter utskytning.


Luna 1958C.
Luna 1958C(E-1 serien) var sovjetunionens tredje forsøk på å nå månen. Den ble sendt ut for å krasjlande på månen den 4. desember, 1958. Forsøket feilet etter at utskytningsfartøyet eksploderte, 245 sekunder etter utskytning.


Dawn of the Black Hearts.
"Dawn of the Black Hearts" (utgitt 1991) er et bootlegalbum av det norske svartmetallbandet Mayhem. Det er kjent for å ha et bilde av liket til Mayhems tidligere vokalist, Dead, som tok sitt eget liv, på coveret. Låtene 1 til 8 ble spilt inn i Sarpsborg i 1990, og låtene 9 til 12 i Ski i 1986.


Escambia County (Alabama).
Escambia County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sør i staten og grenser mot Conecuh County i nord, Covington County i øst, Baldwin County i vest og mot Monroe County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Florida i sør.
Escambia Countys totale areal er km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brewton.
Fylket ble etablert i 1868 og navnet kommer kanskje fra et indiansk ord for en elv i området. Fylket ble erklært som katastrofeområde i september 1979 og september 2004 på grunn av orkanene Frederic og Ivan.


Omega (ur).
a> filmer hvor ventilen var omgjordt til fantasifulle skjulte gadgets.
Omega SA er en sveitsisk produsent av eksklusive armbåndsur. Omega er eid av Swatch-gruppen.
Historie.
Grunnlegger av firmaet som skulle bli Omega var den 23-årige Louis Brandt. Han bygde og solgte presisjon-lommeur med deler som han kjøpte av lokale håndverkere. Brandt drev firmaet til sin død 1879. Senere ble Omega ledet videre av to generasjoner av familien Brandt, før den økonomiske krisen etter 1. verdenskrig førte til at klokkemerket ble kjøpt opp av selskapet SSIH, som hadde sitt hovedsete i Genève. Omega fusjonerte i 1930 med Tissot, klokker merket Tissot-Omega fra denne perioden er svært etterspurt av samlere. Senere ble Omega kjøpt opp av Swatch-gruppen, som regnes som verdens største klokkeprodusent.
Innovasjoner.
Omega kan i historien vise til flere tekniske nyvinninger. I 1936, hos Teddington observatoriet i England, oppnådde Omega 97,8 poeng av 100 oppnåelige i en nøyaktighetstest, dette var en rekord som aldri er slått i observatoriets historie. Da Neil Armstrong tok menneskehetens første steg på månen, 21. juli 1969, kunne han konstatere at hans Omega armbandsur viste tiden 02:56 GMT. Omega ble valgt ut som NASAs prioriterte samarbeidspartner i konkurranse med flere andre urmerker, og er det fortsatt. Dette brukes selvfølgelig i Omegas reklamebudskap. Urmerket er også offisiell leverandør av tidtagning til Olympiske Leker.
Markedsføring.
Kommersielle ambassadører for Omega er bla.annet Pierce Brosnan (James Bond), Ernie Els, Michael Schumacher, Michelle Wie, Nicole Kidman og Anna Kournikova.


Baldwin County (Alabama).
Baldwin County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sør i staten og grenser mot Monroe County i nordøst, Escambia County i øst, Mobile County i vest og mot Washington County og Clarke County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Florida i øst og Mexicogulfen i sør.
Baldwin Countys totale areal er 5 250 km² hvorav 1 115 km² er vann. I 2000 hadde fylket 165 100 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bay Minette.
Fylket ble etablert i 1809 og i september 1979 ble det erklært som katastrofeområde på grunn av orkanen Frederic.


Jørn Stubberud.
Jørn Stubberud (født), også kjent under artistnavnet «Necrobutcher» er bassist i det norske Black Metal-bandet Mayhem.
Grunnla og spilte bass i Mayhem i perioden 1984-1991. Startet igjen som bassist i 1994 og er fortsatt med.
Kvikksølvguttene, L.E.G.O. (session), Vomit (session), Fleshwounds.


Jan Axel Blomberg.
Jan Axel «Hellhammer» Blomberg (født 2. august 1969 i Trysil) er en norsk trommeslager.
Blomberg har også gått under psevdonymene «Mr. Hellhammer», «Hauptman Hammer», «Jan Axel Von Blomberg» og «Von Blomberg», og er mest kjent som trommeslageren i de norske bandene Mayhem, Dimmu Borgir og Arcturus. Han har vært medlem av black metal-bandet Mayhem siden 1988 og avant-garde metal-bandet Arcturus siden han stiftet det med Steinar «Sverd» Johnsen i 1987. Med seg som trommetekniker har han Stian Marvik (Deathfare)
Blomberg er også fast trommeslager i Age of Silence, Mezzerschmitt, Troll og Winds. Tidligere også Carnivora, Jorn, Shining og The Kovenant. I en kort periode var han også medlem av Mysticum, men spilte aldri inn noe med dem.
I 2008 ble han kåret til beste trommespiller 2008.


Krigsbarn.
Krigsbarn er er et uttrykk som av noen brukes for å betegne barn som er født eller oppvokst under en krig og som har blitt spesielt berørt av krigen på en eller annen måte.
På norsk brukes uttrykket krigsbarn særlig om barn med norsk mor og tysk far, født under eller like etter andre verdenskrig.
Krigsbarn med norsk mor og tysk far.
Norske krigsbarn fra andre verdenskrig ble tidligere nedsettende kalt «tyskerunger», og var i flere tiår etter krigen i varierende grad (avhengig bl.a. av forhold som sted og sosial klasse) utsatt for forfølgelse, mobbing eller stigmatisering i det norske samfunnet. Man antar at det ble født minst ti-tolv tusen slike barn i Norge mellom 1940 og 1946. Det nøyaktige antallet er usikkert fordi mange mødre fortiet hvem faren var, og mange fedre forble også ukjente.
For mange norske krigsbarn har familiebakgrunnen ført til store belastninger under oppveksten. Deres tyske far hadde vært soldat i en forhatt okkupasjonsmakt, og den utbredte forakten overfor tyskerne og alt tysk holdt seg i flere tiår etter krigen. Også mødrene deres ble ofte møtt med hat, ydmykende behandling og utstøting i sitt lokalsamfunn, ikke sjelden med bakgrunn i hevnlyst og samtidens fordømmende seksualmoral der utenomekteskapelige barn ble ansett som mindreverdige. Mor og barn fikk heller ingen støtte i storsamfunnet, for eksempel gjennom beskyttende lover eller støtteordninger.
Krigsbarna ble ofte skilt fra sin mor, og fikk da en oppvekst preget av ustabilitet med korte eller lengre opphold på ulike institusjoner eller hos fosterforeldre. Særlig barnehjemsbarna ble rammet av svært utbredte fordommer og negative holdninger og - i likhet med andre barnehjemsbarn på denne tiden - ofte ofre for overgrep, misbruk og et lite barnevennlig regime. Noen av barna vokste opp i den tyske Lebensborn-avdelingen i Oslo som skulle tjene nasjonalsosialistiske rasehygienske mål. Dessuten ble en del sendt til Tyskland. Barn som havnet på barnehjemmet "Sonnenwiese" (tysk for 'soleng') ved Kohren-Sahlis i Sachsen ved krigens slutt, ble bortadoptert til ektepar i DDR (Øst-Tyskland). Disse barna var spesielt uheldige, for norske myndigheter ville ikke adopsjonsbevilgning fordi de ikke fikk inspisere hjemmene barna ble adoptert til, og barna måtte da vokse opp i DDR som borgere av et fiendtlig, vestlig land (Norge). De fikk heller ikke de norske passene de hadde rett på. Til overmål stjal Stasi i hemmelighet barnas identitet, og sendte på 60-tallet spioner til Norge utstyrt med barnas navn. Disse «gjøkungene» ble sendt til de norske familiene som hadde etterlyst dem, og mottatt i den tro at de faktisk var de forsvunne barna. I 1947 ble 238 krigsbarn oppsporet av norske myndigheter. Av disse ble 52 hentet til Norge, 83 ble værende i Tyskland, 29 ble adoptert til Sverige, 24 var rapportert døde, 26 ble ikke funnet, og det gjenstår 24 man ikke vet noe om.
Først i 2003 vedtok Stortinget å gi dem en generell unnskyldning, og i 2005 kom en ordning for billighetserstatning for Lebensbornbarna.
Mange av de norske krigsbarna har først femti-seksti år etter krigens slutt våget å lete etter sin ofte ukjente far. At dette fortsatt er så aktuelt for de involverte og bl.a. Røde Kors' eller Frelsesarmeens avdelinger for leting etter pårørende etter annen verdenskrig, kan ha mange årsaker: Først nå er tabuene rykket litt i bakgrunnen, samtidig som flere organisasjoner og forfattere har satt søkelys på dette. Mange frykter at det er siste sjanse, fordi fedrene etterhvert har nådd en alder der de fryktes å være døde, flere arkiver er blitt offentlig tilgjengelige, og ikke minst er krigsbarna kommet i en alder der de har mer tid og økende interesse til å vie seg slike eksistensielle spørsmål.
Fenomenet er behandlet litterært av flere, blant annet i boka Skammens barn (1986) av journalist Veslemøy Kjendsli og forfatteren Willy Ustad i "Fire søsken", er en serie underholdningsromaner om norsk etterkrigshistorie og skjebner i skyggen av andre verdenskrig, og av den norsk-svenske forfatteren og politikeren Marit Paulsen i "Liten Ida".
Krav om erstatning til krigsbarna for påførte lidelser etter krigen ble avslått av det norske rettsvesenet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslo å behandle erstatningskravet fordi sakene er foreldet. Stortinget vedtok likevel i 2005 at krigsbarn har rett til en billighetserstatning på mellom 20 000 og 200 000 kroner, avhengig av fremlagt dokumentasjon. Norge er det landet som har gitt høyest anerkjennelse til barn etter Wehrmacht.
ABBA-vokalisten Anni-Frid Lyngstad er kanskje det mest kjente av de norsk-tyske krigsbarna. Hennes mormor tok henne med til Sverige der hun vokste opp, på grunn av frykt for overgrep i Norge.
Finske krigsbarn i Sverige.
I løpet av den andre verdenskrig pågikk det omfattende krigshandlinger i Finland, og på svensk initiativ ble 70 000 barn evakuert til Sverige. Disse krigsbarna ble plassert i barnehjem og fosterhjem, noen ble værende i Sverige, mens mange returnerte til Finland først flere år etter krigens slutt. Forfatteren Heikki Hietami ga i 1992 ut romanen «Den bästa av mödrar» der han forteller om sine opplevelser som krigsbarn. Boken ble senere dramatisert i filmen med samme navn.
Russerunger.
Krigsbarn fra andre verdenskrig med hjemlige mødre og russiske soldater som fedre er ofte blitt kalt «russerunger». I Norge ble det særlig født barn med russiske fedre i Finnmark. Mange av disse barna har hatt ingen eller lite kunnskap, for ikke å snakke om kontakt, med fedrene. I Tyskland regner mange med at opptil to millioner kvinner ble voldtatt av russiske soldater ved krigens slutt. Disse førte i mange tilfeller til «russerunger» som fikk like dårlig behandling som norske tyskerunger. Temaet har vært svært tabubelagt i Tyskland.
Langs Østfronten fantes det ikke tyske fødehjem for soldatbarn. Den tyske historikeren Barbara Johr har funnet et notat fra 1942 som antar at av seks millioner tyske soldater østpå, ville halvparten ha seksuelle forbindelser med lokale kvinner, og at dette ville resultere i 1,5 millioner fødsler årlig: «Forslaget går ut på å sikre seg de 750.000 tysk-russiske guttebarna og det tilsvarende antall jenter som fødes årlig, til erstatning for bortfallet av tyske fødsler under krigen.» På samme måte som tyske jøder var tvunget til å bære jødiske mellomnavn – Israel for menn, Sara for kvinner – skulle «de uekte barna det her er snakk om, få navnene Friedrich og Luise ved siden av sine russiske navn».


Luna 16.
Luna 16 var det første robotoppdraget som skulle lande på månen, og returnere til jorden med en prøve, og representerte den første prøven som var returnert til jorden av Sovjetunionen.


Slimål.
Slimål er en art i gruppen "Myxine".
Det er en saltvannsfisk som blir opptil 80 cm lang.
Den ble kåret til Norges nasjonalfisk av NRK Nitimens lyttere i 1982 etter det som trolig var en aksjon satt i gang av biologistudenter med støtte av Per Hafslund. Nitimens Kjell Thue underkjente imidlertid stemmene på slimålen fordi: «Det var ingen nasjonalfisk-konkurranse, men en kåring av den fisken som kan representere Norge som fiskerinasjon. Slimålen derimot har ingen betydning for fiskerinæringen.» Dermed ble de ca 4000 stemmene på slimålen forkastet og torsken ble utropt til vinner med 2552 lytterstemmer.


Leonberger.
Leonberger (FCI #145) er en gigantstor hunderase som stammer fra distriktet rundt Leonberg i delstaten Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Den tilhører molosserrasene.
Opprinnelse og alder.
Leonberger er et resultat av tyskeren Heinrich Essigs kryssavl med en newfoundlandshund/landseer (ei sort og hvit tispe) og en sankt bernhardshund like før midten av 1800-tallet. Litt senere ble det også krysset inn pyreneerhund. Noen mener også at den opprinnelige hunden kan ha hatt en god porsjon tibetansk mastiff i årene, men dette har ikke latt seg bekrefte, andre at den har blodslinjer fra grosser schweizer sennenhund. Man vet at Essig forsøkte å skape en hund som minnet om en løve, fordi Leonberg har en løve i sitt byvåpen. Det første avkommet var imidlertid svært lyse i pelsen, noe som taler for at andre raser må ha blitt parret inn.
Det hevdes at de første «riktige leonbergere» ble født i 1846, men årstallet har ikke latt seg bekrefte. Den ble raskt populær i delstaten, der den helst ble brukt som gårdshund og trekkhund/vognhund. Som mange andre hunderaser ble også leonberger sterkt redusert i antall under første- og andre verdenskrig, men rasen tok seg opp igjen. Den første rasestandarden skriver seg fra 1895. Denne ble oppdatert av FCI sist i 1973.
Utseende, anatomi og fysikk.
Leonberger er en meget stor og kraftig hund av molossertype. Den har et relativt stort hode som er lengre enn bredden og har en måtelig hvelvet skalle med markert stopp. Den har et kraftig snuteparti med sorte stramme lepper. Høyt ansatte hengende ører og meiddels store øyne. Kroppen er lengre enn høyden (rektangulær). Halsen er kraftig og brystkassen dyp. Lendet er robust og ryggen kraftig. Kraftige, muskuløse ben med kraftig benstamme. Runde labber med kompakte tær og sorte poter (svømmehund mellom tærne). Halen er lang og rikelig behåret. Den bæres til dels nedoverhengende.
Pelsen er middels fin til grov, tett, lang og slett (skal ligge inntil hunden). Man rundt halsen og bringen og «bukser» (rikelig behåring på baksiden av baklårene, som kan være lysere i fargen). Underullen er rikelig og vannavstøtende. Fargen er lysebrun (fawn), fra gulbrun til rødbrun. Også sobel med sort over tillates. En liten hvit flekk i brystet er også tillatt, men den skal alltid ha sort maske i ansiktet.
Hannene blir ca. 72-80 (76 cm i snitt) cm i skulderhøyde og veier gjerne 70-80 kg. Tispene blir ca. 65-75 cm (70 cm i snitt) i skulderhøyde og veier gjerne 55-65 kg.
Bruksområde.
I dag er leonberger først og fremst en familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vannavvisende pelsen og svømmehuden mellom tærne gjør den til en ypperlig svømmer. Den har derfor spesielt gode egenskaper som livredningshund, men den kan også bli en god lavinehund, siden pelsen også isolerer godt vinterstid. I tillegg kan den selvsagt benyttes til en rekke andre formål, eksempelvis som kløvhund og ikke minst som utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Leonberger sies å være livlig, rolig og selvsikker som type. Den bjeffer sjelden annet enn for å varsle om fare. Den regnes som lojal, føyelig og trofast mot sin eier og den skal være god og stødig hund for en barnefamilie.
Den trenger jevnlig mosjon for å trives. Man må også regne med endel pelsstell, spesielt i røyteperiodene på vårparten og høstparten.
Annet.
Som alle ekstra store hunderaser, trenger også leonberger godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.


Snorre Ruch.
Snorre Vestvold Ruch (født), også kjent under artistnavnene «Blackthorn» og «S.W.Krupp», er en norsk black metal-musiker fra Trondheim. Han spiller mest gitar, men han har også vært vokalist og spilt keyboard.
Han etablerte i 1989 black metal bandet Thorns (tidligere «Stigma Diabolicum») som har blitt pionerer innen sjangeren. Han har også vært medlem av bandet Mayhem fra 1992 til 1993 der han spilte gitar i en kort periode.
Han var studiomedlem i black metal bandet Satyricon der han var med på å spille inn noen låter i studioalbumet "Rebel Extravaganza" i 1999.


Klar…Boks!
"Klar...Boks!" med undertittel "Erindringer om Norsk boksing gjennom et århundre" er skrevet av Egil Røyving på oppdrag fra Oslo Boksekrets. Boka dekker i hovedsak Norsk boksing i årene 1920-1995, med hovedvekt på Oslo Boksekrets.
Boka er kronologisk og kan godt brukes som et oppslagsverk. Bakerst i boka finnes utførlig dokumentasjon av bl.a. kretsstyrer, oslomestere, kretsmestere, bykamper, Østlandsmestere, Kretsens bragdmenn, Norgesmestere, Nordiske mestere, EM- og VM- og OL-deltakere og landskamper.


Alterhaug naturreservat.
Alterhaug naturreservat ligger ligger ved gården Alterhaug i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet dekker et område på 14,5 dekar. Området er vernet for å bevare en tett almebestand og ei frodig blandingsskogsli med rik urte- og soppflora.


Barnevelsignelse.
Barnevelsignelse er overgangsrite som brukes i flere kristne trossamfunn som ikke praktiserer dåp av barn. Ritualet omfatter bønn for barnet, og en velsignelse av barnet.
Barnevelsignelsen er ikke en «dåp», derfor regnes ikke de som er barnevelsignet som "medlemmer" i kirkesamfunnet, men som "tilhørige" eller "tilsluttet". Denne tilhørigheten kan likevel utløse økonomisk tilskudd til trossamfunn, fra den norske stat.
Navngivning.
Å gi barnet et navn er ikke en del av barnevelsignelsen. Men vanligvis kunngjøres barnets navn under denne seremonien.
Ofte markeres seremonien hjemme hos familien sammen med slekt og venner.
Barnevelsignelse i pinsebevegelsen.
Det er frivillig å la et barn barnevelsigne i pinsebevegelsen. Men de fleste blir barnevelsignet og det er vanlig å ha barnevelsignelsen når barnet er noen måneder gammelt.
Denne seremonien finner sted i et av menighetens møter, som regel i et søndagsmøte. Familien kommer frem og blir presentert for menigheten. Møtelederen eller pastoren, holder barnet, og sammen med menigheten blir barnet, på en enkel måte, bedt for og velsignet.
Barnevelsignelsen praktiserer fordi pinsebevegelsen ikke har barnedåp, men "troende dåp", vanligvis (feilaktig) omtalt som "voksendåp". Dåpen er frivillig og skjer på den kristnes bekjennelse og tro, og ikke på grunn av alder eller fordi en blir voksen. Den eneste betingelse for å bli døpt er bekjennelsen av "å tro på Jesu Kristi frelsesverk". Derfor kalles dåpen troende dåp, og det er ikke uvanlig at ganske unge mennesker lar seg døpe.


Dan den storlåtne.
Dan den storlåtne, eller Dan den høymodige'", var en legendarisk konge av Danmark som skal ha gitt navnet til landet «Danmark» ved å være landets første konge. Dan var sønn av Dan, den første med dette navnet, og var også den første som ble hauglagt.
Etymologi.
Mannsnavnet Halvdan stammer fra norrøn oldtid og skal bety «halvt dansk», det vil si at én av foreldrene skal stamme fra Danmark, siste halvdel «dan» står da for dansk. Filologene er likevel av den mening at navnet Dan er eldre enn det geografiske navnet på landet som etter legenden skal ha blitt navngitt av kong Dan den storlåtne som skal ha levd på 500-tallet.
Halvdan finnes på mange runesteiner, spesielt i Sverige, og i de fleste tilfeller er det usannsynlig at de var halvt dansker. Eksempelvis har deres brødre andre navn og både svensk mor og far også nevnes. Den norske småkongen i Vestfold, Halvdan Svarte Gudrødsson, og far til Harald Hårfagre, hadde norske foreldre. Både Halvdan og Dan har sannsynligvis en annen betydning som går lengre tilbake i tiden. Dan kan likevel ha gitt navnet til Danmark i overført betydning. Det ikke før på 700-tallet at daner ble synonymt for hele Danmarks befolkning.
Rigstula.
Dan var altså sønn av Damp, og således sønnesønn av kong Rig. Hans søster skal ha vært Drott, gift med kong Dyggve, den første i Norden som kalles for konge av Svitjord.
Eddadiktet "Rigstula" forteller hvordan guden Rig, som kanskje er Heimdall under et annet navn, blir far til en menneskesønn ved navn Jarl, senere kjent som Rig-jarl. Denne fikk 11 sønner, den yngste fikk navnet Kon Ung (norrønt "Konr Ungr"), altså opprinnelsen til navnet «konge», skjønt etymologisk er det ikke korrekt. En dag da Kon Ung var på jakt og satte snarer for fugler i skogen talte en kråke til ham. Kråken foreslo at han ville vinne mer om han jaktet på menn, og priser deretter rikdommen til «Dan og Damp».
Lejrekrøniken.
"Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense") skrevet rundt 1170 introduserer en urkonge Ypper av Uppsala og blant dennes tre sønner var Dan som styrte Danmark, Nor som styrte Norge, og Østen som styrte Sverige. Dan skal først ha styrt Sjælland ettersom krøniken slår fast at da Dan hadde reddet sitt folk fra et angrep fra keiser Augustus at menn fra Jylland, fra Fyn og fra Skåne også hyllet Dan som konge, og resultatet ble det utvidede landet Danmark, navngitt etter ham. Dans hustru het Dana, og deres sønn fikk navnet Ro.
Skjöldunga saga.
Den tradisjonen er nært hva som blir beskrevet i Rigstula.
Denne Dan giftet seg med ’Olof’, datteren til Wermund, og ble således svoger til den Offa som er nevnt i Beowulf. Dan styrte først i Jylland, men erobret så Sjælland fra kong Aleif og således oppsto kongedømmet Danmark.
Snorre Sturlasson.
Snorre Sturlasson forteller i sin fortale for sine kongesagaer at
Sven Aggesen.
På 1100-tallet nevner historikeren Sven Aggesen Danu Elatus «den stolte» antagelig Dan, og gjør ham til en etterfølger av Uffi, som er Offa, sønn av Wermund, og er dermed i overensstemmelse med "Skjoldungesaga". Sven Aggesen forteller at denne Dan var en slik mektig konge at han hadde en annen konge som sin undersått og to adelige til holde hesten sin.
Gesta Danorum.
Saxo Grammaticus har i sin "Gesta Danorum" presentert tre forskjellige danske konger som heter Dan, enten har han delt en konge i flere deler, eller har holdt fra hverandre hva som andre har slått sammen til en.
Saxo begynner sin historie med to brødre ved navn Dan og Angul, sønner av en Humbli som blir gjort til herskere av folket på grunn av sitt mot i krig. De ble derimot ikke kalt for «konger» ettersom den skikken ennå ikke var blitt vanlig.
Angul er et eponym for for området Angeln (landskap i den nordligste delen av Slesvig-Holsten i Nord-Tyskland) og fra dette området ble hans folk etter hvert de engelske som ga sitt navn til England. Dan ble far til to sønner, Humblus og Lothrus med sin kone Grytha.
Hverken Humblus er ellers kjent, skjønt en Humbli er en leder av hunerne i det norrøne slaget mellom gotere og hunere. Lotherus kan ha en relasjon til den norrøne guden Lodur ("Lóðurr") eller til den landsflyktige kongen Heremod som er nevnt i "Beowulf" eller til begge. I henhold til Saxo er Lotherus far til den berømte helten Skioldus.
Den andre kongen som heter Dan kommer langt senere i Bok 4 som sønn av Uffi, sønn av Vermund, men Saxo passerer ham med noe få linjer som en krigerkonge som undertrykte sitt folk og sløste med sin rikdom.
Han er etterfulgt av kong Huglek, deretter en Frode som igjen er fulgt av en tredje Dan. Tilsynelatende mener Saxo at denne Dan er sønn av Frode, men Saxo sier det ikke direkte. Om denne Dan har Saxo kun en anekdote som at da Dan var tolv år gammel, trøtt av saksernes arrogante utsendinger som krevde løsepenger for fred, la han skip over elva Elbe som en bro, krysset elva og vant en stor seier.
Denne Dan var far av Fridlef, far av Frothi, og som man gjenkjenner som Fredleif og hans sønn Frode som ofte opptrer i norrøne kilder, den siste er nok Fred-Frode som Snorre nevner tidlig i "Ynglingesagaen".
Eriksvisa.
"Eriksvisa" er en gammel svensk sang av diskutabel alder som handler om Erik, den første konge av Gautaland eller Götaland ("fyrsti konunger i Götalandinu vidha"). Han sender en hær med gauter sørover til et land ved navn «Vetala» hvor ingen ennå hadde kultivert landet. Som selskap har de en lærd mann som skulle opprettholden loven. Til slutt setter den gautiske kongen Humli sin sønn Dan til å herske over innbyggerne, og etter Dan ble landet Vetala gitt navnet Danmark.
Sangen ble første gang utgitt i en latinsk oversettelse i Johannes Magnus' "Historia de omnibus gothorum sueonumque regibus" (1554). Han sier at det opprinnelige sangen var godt kjent i Sverige på den tiden, 1500-tallet.


Company Mobile Reserve.
CMR eller Company Mobile Reserve var utrykningsstyrken i de to norske kompaniene som tjenestegjorde i Norbatt/UNIFIL i perioden 1978-1998. Opprinnelig oppsatt med M113-vogner men disse ble etterhvert erstattet med finske Sisu XA-180-vogner.


Oslo Turnforenings Historie 1855–1930.
"Oslo Turnforenings Historie 1855-1930" med undertittel "Festskrift i anledning av 75 års jubileet" er skrevet av Einar S. Ween og utgitt av Oslo Turnforening i 1930. Boken dokumenterer turnforeningens historie i angitte periode og har et eget kapittel om Oslo Turnforenings Idrettsparti som stod sentralt i oppbyggingen av norsk boksesport. Boken er på ialt 480 sider der kapittelet om Idrettspartiet utgjør 21 sider.


John Dillinger.
John Herbert Dillinger (født 22. juni 1903 i Indianapolis i Indiana i USA, død 22. juli 1934 i Chicago) var en amerikansk bankraner som herjet under depresjonstiden. Han ble kalt USAs «samfunnsfiende nr. 1» og hans kriminelle virksomhet, sammen med blant andre Bonnie & Clyde og Ma Barker, tiltrakk seg pressens og publikums interesse under det som ble kalt «public enemy era» 1931–34. Filmen Public Enemies fra 2009 er basert på Dillinger forbrytelser.
Historie.
Allerede som 22-åring ble han idømt en lang fengselstraff for forbrytelser som han hadde begått. Da han slapp ut etter endt soning samlet han en bande og begikk en rekke kriminelle handlinger som bankran, plyndring av våpenlager og mord. I 1934 drepte han en fangevokter og klarte å flykte fra fengsel. Igjen samlet han en bande og la ut på et nytt forbrytertokt som omfattet flere bankran. Det ble utlovet en belønning på $10 000 for Dillingers hode eller $5 000 til den som kunne gi informasjon som førte til at han ble pågrepet. Det førte til at et enormt oppbud av politi, et av de største i USAs historie, var på jakt etter ham. Til tross for dette klarte han i flere måneder å unnslippe lovens lange arm.
Død.
"Stranger, stop and wish me well,"
"Just a prayer for my soul in Hell."
"I was a good fellow, most people said,"
"Betrayed by a woman all dressed in red."
"Fremmede, stopp og ønsk meg vel,"
"Bare en bønn for min sjel i helvete"
"Jeg var en bra kar, det sa de fleste,"
"Forrådt av en kvinne i rødt."
Selv om Sage hadde holdt ord og «gitt» FBI Dillinger, ble hun deportert til Romania i 1936 der hun døde elleve år senere.
John Dillinger ble gravlagt på Crown Hill Cemetery i Indianapolis. Gravstenen hans er ofte blitt vandalisert av suvenirjegere som tar med seg biter av den som minne.


Ma Barker.
Kate Barker (født som Arizona Donnie Clark i 1871 nær Springfield, Missouri død 16. januar 1935) kjent som Ma Baker var en amerikansk kriminell som sammen med sine fire sønner drev gangstervirksomhet i USA i tretti-årene.
Hun hadde fire sønner og mellom 1931 og 1935 gjennomførte hun sammen med sønnene flere bankran og kidnappinger. De var etterlyst over hele USA av FBI. De ble skutt og drept i 1935.
Kate Barker er også modell til «Mor Dalton» mammaen til Brødrene Dalton i tegneserien Lucky Luke.


Amundsgjerdlia naturreservat.
Amundsgjerdlia naturreservat ligger ved gården Amundsgjerdet i Sømna kommune i Nordland. Naturreservatet er på 83 dekar. Området er vernet for å sikre ei spesiell almeli med innslag av kusymre og andre sjeldne planter.
Amundsgjerdlia naturreservat ligger like ved Gjerdevatnet naturreservat.


Barrow-banden.
Barrow-banden var en gruppe amerikanske kriminelle som besto av brødrene Clyde og Buck Barrow og deres kjærester Bonnie Parker og Blanche Barrow. Andre medlemmer av banden var blant andre Raymond Hamilton, W.D. Jones, Joe Palmer og Henry Methvin. De utførte en rekke ran under 1930-tallet se Bonnie & Clyde.


Anda naturreservat.
Anda naturreservat ligger i Øksnes kommune i Nordland. Området ligger nord for Langøya og omfatter øya Anda og noen småskjær. Naturreservatet er på 525 dekar, hvorav 359 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare et fuglefjell med nasjonal verneverdi, med lundefugl, alke og krykkje. I tillegg hekker også toppskarv og gråmåke i området.
Se også Anda fyr.


Rowena.
Rowena er en by i sørvestre delen av fylket Runnels County i den amerikanske delstaten Texas.
Byen ble formgitt av Paul J. Baron i 1898 og i år 2000 hadde den 483 innbyggere. Bonnie Parker, som var ene halvparten av paret Bonnie & Clyde er født her.


Andås naturreservat.
Andås naturreservat ligger ved gården Andås, like ved Mosjøen i Nordland. Naturreservatet er på 54.8 dekar. Området er vernet for å sikre en representativ gråorskog.


Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat.
Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat ligger ved Arstad i Beiarn kommune i Nordland. Naturreservatet er på 887 dekar. Området er vernet for å bevare det som sannsynligvis er verdens nordligste almeforekomst (Arstadlia) og en nasjonalt verneverdig kalkfuruskog (Tverrviknakkan) med rike orkidéforekomster samt mellomliggende kalkberg i Stihammaren med hyppig forekomst av låglandsbjørk og mange andre kravfulle planter.
Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat ligger like ved Leirvika naturreservat.


Rolvsøysund bro.
Rolvsøysund bro er en veibro på riksvei 109 i Fredrikstad kommune, Østfold fylke.


Olav Meisdalshagen.
Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal i Oppland, død 21. november 1959) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var valgt stortingsrepresentant fra 1937 frem til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han vararepresentant.
Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951 etter en anmodning fra Arbeiderbladets mektige redaktør Martin Tranmæl. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.
Meisdalshagen var utdannet jurist, men hadde også yrkesbakgrunn som journalist før han ble heltidspolitiker. Han var videre overrettssakfører på Fagernes fra 1935 til 1937, da han ble innvalgt på stortinget.
Fra 1952 til 1959 var Meisdalshagen styreformann i Norges Kooperative Landsforening.


Andreas Gjermstad.
Andreas Gjermstad (født 12. januar 1932, død 5. november 2010) var en bonde og skuespiller fra Sparbu i Steinkjer i Nord-Trøndelag.
Selv om han i prinsippet livnærte seg som bonde, engasjerte han seg gjennom et langt liv i amatørteater, spel og i økende grad hel- og halvprofesjonelt teater. Først i mange år gjennom Sparbu Teaterlag, men etter hvert også gjennom Spelet om Heilag Olav – hvor han i flere år spilte "Gamal-Jostein", Nord-Trøndelag Teater og flere oppsetninger rundt i fylket.
Han spilte "Tevje" i "Spelemann på taket," "Didrik Dale" i "Medmenneske", "Bendik" i "I eventyre", "Peachum" i "Tolvskillingsoperaen," "Dolittle" i "My Fair Lady," "Ol` Kanelsa" i "Den fjerde nattevakt," tittelrollen i filmen "Onkel Oskar", og i stykkene "Martin Kvennavika" og "Jeppe på Bjerget," og "Jakob Pinadø" i "Den siste viking", etter Johan Bojers roman. Han leste inn lydboka "Martin Kvennavika".
Gjermstad debuterte på scenen 17. mai 1945. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1994, og Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1984.


Det irske opprøret 1798.
Det irske opprøret 1798 (på irsk "Éiri Amach 1798") var et stort opprør mot det britiske styret på Irland. Det varte i flere måneder. Hovedorganisatoren var United Irishmen, en republikansk og revolusjonær organisasjon, som var påvirket av idealer fra den amerikanske og den franske revolusjon. Det er også kjent som "Wolfe Tone-opprøret" etter en av de fremste lederne, Theobald Wolfe Tone.
Bakgrunn.
Siden slutten på Vilhelmskrigen var Irland kontrollert av det såkalte "Protestant Ascendancy", anglikanske – britiske jordeiere og kirkemenn som på vegne av den britiske kronen styrte over den katolske-irske majoriteten gjennom "Penal Laws", en form for institusjonalisert sekterisme. Progressive elementer i den styrende klassen ble inspirert av den amerikanske revolusjon, og forsøkte å gjøre felles sak med den katolske befolkningen for å få gjennom reformer og større autonomi fra Storbritannia.
Da Frankrike sluttet seg til amerikanske opprørere i krigen, svarte den britiske regjeringen på faren for en fransk invasjon ved å oppfordre frivillige til å slutte seg til militser for å beskytte landet. Mange tusen gikk inn i Irish Volunteers, og brukte den maktposisjonen de fikk til å tvinge kronen til å gi jordeierne selvstyre og et uavhengig parlament. I 1793 fikk katolikker som hadde eiendom over en viss størrelse stemmerett, men de var ikke valgbare og kunne ikke ha statlige embeter, ettersom bare anglikanere kunne avlegge den nødvendige troskapseden.
Society of United Irishmen.
a> var leder for United Irishmen.
Løfter om reformer inspirerte en gruppe liberale protestanter i Belfast til å danne Society of United Irishmen i 1791. Organisasjonen gikk på tvers av religiøse skillelinjer, og den fikk raskt medlemmer blant katolikker, presbyterianere, metodister og andre dissentergrupper som var utelukket fra den styrende klasse. Selskapet presenterte åpent sitt program for ytterligere demokratiske reformer og katolsk emansipasjon, reformer som det irske parlamentet ikke hadde noen intensjon om å vedta og som den britiske regjeringen ikke var interessert i å sette i verk før en mindre reform ble presset gjennom i 1793.
Utbruddet av krig mot Frankrike i 1793, etter henrettelsen av Ludvig XVI, tvang selskapet til å gå under jorden. De begynte å tenke på væpnet kamp med støtte fra revolusjonens Frankrike, og målet ble å bryte båndene til England. I 1797 var det minst 100 000 medlemmer, og i tillegg var de katolske agrare motstandsgruppene kjent som Defenders, som hadde begynt å stjele våpen allerede i 1793, nært knyttet til selskapet.
Til tross for at selskapet hadde vokst kraftig, valgte lederne å fortsette å søke militær hjelp fra Frankrike, og å vente med et opprør til franske tropper steg i land i Irland. Lederen, Theobald Wolfe Tone, reiste til Frankrike for å tale selskapets sak, og planene så ut til å bære frukt da han kom tilbake med 15 000 franske soldater under general Hoche, som unngikk Royal Navy og ankom utenfor Bantry Bay i desember 1796. Men vedvarende stormer, ubesluttsomhet og dårlig sjømannskap førte til at det ikke ble noen invasjon, noe som fikk Wolfe Tone til å si at «England har ikke hatt så mye flaks siden armadaen».
Regjeringen slår tilbake.
Etablissementet var rystet over stadig uro og svarte med en kampanje med undertrykkelse og tvang som i moderne terminologi ville blitt klassifisert som statsterrorisme. Hus ble brent, mennesker ble torturert (blant annet med de fryktede tjæreluene) og drept. Undertrykkelsen var spesielt hard i Ulster, området hvor katolske og protestantiske revolusjonære i størst grad hadde gjort felles sak.
Britene innså raskt at sekterisme var et effektivt redskap for å splitte de revolusjonære, og i et klassisk splitt og hersk-scenario begynte de å sette gruppene opp mot hverandre. Brigader C.E. Knox skrev til general Lake, som hadde ansvar for Ulster, at «jeg håper å øke fiendskapen mellom Orangemen og United Irishmen. På den fiendskapen henger sikkerheten i de sentrale grevskapene i nord». Irlands rikskansler, John Fitzgibbon, skrev i et brev til Geheimerådet i juni 1798 at «i nord er det eneste som kan holde opprørerne i ro overbevisningen om at der forræderi har brutt ut er opprøret kun papistisk.
Lojalister i hele landet hadde allerede organisert seg for å støtte regjeringen, og skaffet viktig lokal etterretning gjennom Orange Order, som var blitt grunnlagt i 1795. Man sikret også Den katolske kirkes støtte mot et forventet opprør gjennom opprettelsen av Maynooth College samme år, og med noen få unntak var det katolske hierarkiet på kronens side gjennom hele opprøret.
Etterretning fra informanter førte også til at man i mars 1798 kunne arrestere store deler av ledelsen i United Irishmen i raid i Dublin. Et mindre opprør samme måned i Cahir i Tipperary brøt ut som respons på arrestasjonene, men ble raskt slått ned. Det ble innført unntakstilstand over hele landet, og brutaliteten som ble rettet mot United Irishmen førte til at de forstod at de måtte handle raskt. Innen mai 1798 var Lord Edward FitzGerald og de fleste andre ledere for opprøret i Dublin arrestert, og de gjenværende lederne i United Irishmen bestemte seg for å utløse opprøret uten fransk hjelp. Datoen for starten ble satt til 23. mai.
Planen.
Den opprinnelige planen var å ta Dublin og grevskapene som grenset mot hovedstaden, slik at man kunne hindre at britene kunne sende forsterkninger. Deretter skulle opprøret bryte ut i resten av landet, slik at lokale garnisoner ble holdt i sjakk. Signalet for at dette skulle skje skulle være at postvognene fra Dublin ble stanset.
I siste liten fikk britene etterretning fra informanter, som gav detaljer om samlesteder for opprørere på Smithfield og Haymarket, og disse stedene ble inntatt av store styrker bare en time for opprørerne skulle samles der. Denne besluttsomheten skremte mange av opprørerne, som i grupper beveget seg vekk fra samlingspunktene og dumpet våpen i bakgatene. Planen om å ta kontroll over postvognene slo også feil, slik at bare vognen til Munster ble stoppet nær Naas den første kvelden.
Utbruddet.
Den opprinnelige planen hadde slått feil, men i grevskapene rundt Dublin brøt opprøret ut som planlagt. Opprørere samlet seg raskt i Wicklow, Meath og Kildare. De første sammenstøtene fant sted rett etter daggry 24. mai, og kampene spredte seg raskt gjennom Leinster, med de hardeste kampene lokalisert i Kildare.
Til tross for at regjeringens styrker slo tilbake nesten alle angrep, fikk troppene i Kildare ordre om å trekke seg tilbake til Naas av frykt for at de skulle bli isolert og knust. Dette hadde allerede skjedd i slaget ved Prosperous, hvor opprørerne en periode sikret seg kontroll over store deler av Kildare. I Carlow og ved Tara (Irland) i Meath led opprørerne nederlag, og britisk kontroll ble raskt gjenopprettet i disse grevskapene. I Wicklow førte frykt blant lojalister til massakrer av antatte opprørere som ble holdt fanget ved Dunlavin Green og i Carnew.
Spredning.
I Wicklow var at stort antall mennesker med på opprøret, men de holdt seg stort sett unna byene og førte istedet en blodig geriljakrig ute på landet. «General» Joseph Holt ledet opptil tusen mann i Wicklow Hills og tvang britene til å holde store styrker i området inntil han kapitulerte i oktober.
I nordøst var det særlig presbyterianske opprørere ledet av Henry Joy McCracken i Antrim som var aktive. De sluttet seg til opprøret 6. juni og hadde en kort periode kontroll over det meste av grevskapet. Etter et nederlag i slaget ved Antrim kollapset opprøret der. I Down hadde opprørerne først fremgang ved Saintfield, men i slaget ved Ballynahinch, det lengste under opprøret, ble opprørere under Henry Munro slått.
I sørøst hadde opprørerne størst fremgang i Wexford, hvor de tok kontroll over grevskapet. Men etter blodige nederlag ved New Ross, Arklow og Newtownbarry klarte de ikke å spre seg videre, og tilslutt ble 20 000 britiske soldater sendt inn i Wexford. Den 21. juni slo de opprørerne i slaget ved Vinegar Hill. De overlevende opprørerne flyktet i to kolonner gjennom Kilkenny mot Ulster. Den siste av de to kolonnene kjempet helt til 14. juli, da den ble beseiret i slagene ved Knightstown Bog og Ballyboghill.
Overgrep.
Krigføringen førte med seg en rekke overgrep fra begge sider, spesielt i Leinster. Sekterisk hat og den nådeløse undertrykkelsen før opprøret hadde ført til at begge sider var innstilt på å gå svært langt i sine metoder. Det var også rykter om planlagte massakrer på begge sider, noe som førte til utbredt frykt og dermed et særdeles voldelig klima.
Regjeringen.
Opprørerne ble regnet som forrædere mot kronen og ble derfor ikke regnet som krigsfanger. De ble ofte henrettet raskt etter å ha blitt fanget, vanligvis ved hengning. De fleste britiske seire ble etterfulgt at massakrer på fanger og sårede opprørere. Spesielt ille var det ved Gibbet Rath, New Ross og Enniscorthy; på de to sistnevnte stedene ble opprørere brent levende. I tillegg ble utallige sivile myrdet av soldater på plyndringstokt, og særlig i Wexford var gjengvoldtekter vanlige. Protestantiske og lojalist-enheter utførte også mange mord på opprørere som hadde fått nåde fra regjeringen, og terroriserte landsbygda på nattestid.
Opprørerne.
Opprørerne stod for flere mindre massakrer, som en ved Saintfield i Antrum og ved Rathangan i Kildate, men de verste overgrepene på denne siden fant sted i leiren ved Vinegar Hill, i Scullabogue, ved Wexford Bridge og rundt Gorey. Selv om United Irishmen var en ikke-sekterisk organisasjon hadde flere av overgrepene et sekterisk element, spesielt etter at disiplinen hadde brutt sammen. Det ble da ofte satt likhetstegn mellom protestant og lojalist. Det ble også rapportert om tilfeller hvor sivile lojalister ble tvunget til å «konvertere» til katolisismen for å redde liv og eiendom.
Fransk støtte.
Den 22. august, nesten to måneder etter at hovedopprøret var blitt slått ned, gikk omkring tusen franske soldater under general Humbert i land ved Kilcummin i Mayo. 5000 lokale opprørere sluttet seg til dem og påførte britene et ydmykende nederlag i slaget ved Castlebar. Slaget ble kjent som "Castlebar Races", på grunn av farten på den britiske retretten. De opprettet den kortvarige Republikken Connaught, som ble slått ned etter nederlaget i slaget ved Ballinamuck i Longford den 8. september. De franske troppene ble da omringet og tatt til fange, og deretter utvekslet mot britiske krigsfanger på kontinentet. De irske opprørerne ble massakrert på slagmarken.
12. oktober kom en større fransk styrke på 3000 mann, hvor også Wolfe Tone selv var med, og forsøkte å gå i land nær Lough Swilly i Donegal. De ble avskåret av en større skvadron fra Royal Navy og overgav seg etter tre times kamp uten å ha satt sine ben på irsk jord. På grunn av denne franske innblandingen er 1798 ofte blitt omtalt som «franskmennenes år» («The Year of the French») i Irland.
Etterspill.
I Wexford var det små lommer av opprørere under James Corcoran, opprørere som hadde overlevd slaget ved New Ross. Britenes opprenskning av disse motstandslommene var ikke fullført før i februar 1804. I Wicklow var det også spredt geriljakrigføring i flere år etter opprøret, inntil United Irishmen ble fullstendig knust etter Robert Emmets mislykkede opprør i 1803. De siste organiserte opprørerne, under Michael Dwyer, forhandlet da frem vilkår for overgivelse.
Med "Act of Union 1800" mistet den styrende klassen i Irland sin autonomi. Opprøret var en viktig grunn til at loven ble vedtatt, og den bekreftet det utbredte synet på at opprøret var forårsaket minst like mye av britisk vanstyre under "Protestant Ascendancy" som av opprørernes revolusjonære ambisjoner.
Den religiøse diskrimineringen mot den katolske majoriteten ble gradvis fjernet etter "Act of Union", etter at Daniel O'Connell hadde stått for en fredelig massemønstring av befolkningen. Økonomisk diskriminering, som også fikk en politisk dimensjon ettersom stemmerett var knyttet til eiendom, var fortsatt tilstede, men gjennom flere reformer ble forholdene stadig bedret. Det var fortsatt misnøye med britisk styre, men i de neste femti årene var motstanden befestet i sekteriske skillelinjer, som under tiendekrigen 1831–1836.
Presbyteriansk radikalisme ble temmet gjennom at de ble inkludert i det nye "Protestant Ascendancy", som ikke lenger var rent anglikansk. Irsk politikk styrte i det 19. århundre vekk fra United Irishmens visjon om forening over religiøse skillelinjer, mot den sekteriske modell som særlig i Nord-Irland har holdt seg siden.
Arven fra 1798.
Opprøret var antagelig det kraftigste utbruddet av væpnet motstand i irsk historie, og førte til mellom 15 000 og 30 000 dødsfall i løpet av bare tre måneder. Historikere har kommet til at maksimalt 1500 soldater og 1000 sivile ble drept av opprørerne, og at resten ble drept av regjeringsstyrker og lojalistmilitser.
Begge sider begikk overgrep, og da spesielt massakrer, og det er ingen tvil om at regjeringens styrker sto for det meste av dette. I propagandaen som fulgte opprørernes nederlag ble dette snudd rundt, slik at det ble skapt et bilde av opprøret som et katolsk komplott for å massakrere protestanter. Dermed fremstod opprøret i 1798 i manges bevissthet som en repetisjon av opprøret i 1641.
Det var i lang tid motvilje mot å snakke om opprøret, både for å kunne glemme de forferdelige opplevelsene og av frykt for represalier. Nesten alle de tidlige beretningene ble derfor publisert av lojalister og var sterkt vridd. Under hundreårsmarkeringen i 1898 ble denne skjeve fremstillingen også brukt av nasjonalister, som presenterte opprøret som en kamp for «troen og fedrelandet». Det ble lagt vekt på katolske presters rolle, og den sekulære ideologien fra opplysningstiden som lederne i United Irishmen, de fleste av dem protestanter, hadde fremmet ble med vilje skjøvet under teppet.
Ved tohundreårsmarkeringen i 1998 hadde moderne historieforskning og et håp om forsoning – samme år ble Belfastavtalen undertegnet – ført til at man fremhevet de ikke-sekteriske og demokratiske idealene opprørslederne hadde.


Henry Rudi.
Henry «Isbjørnkongen» Rudi (født 1889, død 1970) var en norsk fangstmann og isbjørnjeger. Han var sønn av en gudbransdøl som hadde bosatt seg i Troms. Rudi dro på totalt 40 jaktturer til polstrøkene, og av disse var 25 overvintringer. Han jaktet blant annet rev, hvalross og sel, men han er mest kjent for å ha skutt totalt 713 isbjørn i perioden fra 1907–1947. Stedene Henry Rudi drev jakt inkluderte Svalbard, Jan Mayen og Grønland.
Livet etter jakten.
Henry Rudi vokste opp i Tromsø, og det var også her han bodde til sin død i 1970. Han var kjent som en mann med glimt i øyet, og brukte mange av sine eldre dager i (Tromsø's eldste pub), hvor han fortalte historier fra tiden som jeger til alle som ville høre på.


Bonnie and Clyde (film).
"Bonnie and Clyde" er en amerikansk film fra 1967. Den handler om de virkelige personene Bonnie Parker og Clyde Barrow, som utgjorde paret Bonnie & Clyde. Sammen med Barrow-banden drev de gangstervirksomhet, med bankran og drap under depresjonstiden i begynnelsen av 1930-tallet.
Filmen sies å gi et meget realistisk bilde av de virksomheter som preget gansternes virksomhet i depresjonstiden i USA.
I Norge.
Filmen ble forbudt i Norge for visning på kino da den ble vurdert i 1967 med begrunnelsen "Forrående og moralsk nedbrytende". I 1968 ble den lovlig med 16 års aldersgrense etter flere bortklipp av de mest voldelige scenene.
Filmen var en medvirkende årsak til at den nye aldergrensen på film – 18 år – ble innført i Norge i 1969.


Margarethe Cammermeyer.
Margarethe «Grethe» Cammermeyer (født 24. mars 1942) er en forhenværende oberst i Nasjonalgarden i Washington og en aktivist for homofiles rettigheter. Hun ble født i Oslo, Norge, men ble amerikansk statsborger i 1960. I 1961 begynte hun i hærens program for sykepleierstudenter. Hun mottok bachelorgrad i sykepleie i 1963 fra University of Maryland. Hun tjenestegjorde blant annet 14 måneder i Vietnam fra 1967. I 1992 mottok hun doktorgraden i sykepleie med nevrologi og søvnforstyrrelser som som spesialområde. Margarethe Cammermeyer har mottatt en rekke hedersbevisninger for sitt virke som sykepleier.
Hun møtte sin partner, Diane Divelbess, i 1988, da hun var 46 – etter å ha gjort slutt på et 15 år langt ekteskap med en mann og fått fire sønner.
I 1988 ble hun utnevnt til sjefsykepleier for Nasjonalgarden i staten Washington. I 1989, besvarte hun et rutinespørsmål i forbindelse med et sikkerhetsklareringsintervju med å opplyse at hun var lesbisk. «Don't ask, don't tell»-doktrinen var på det tidspunkt ennå ikke iverksatt, og Nasjonalgarden iverksatte prosess for å få henne tvangsdimittert. 11. juni 1992 ble hun dimittert i nåde («honorable discharge») fra det militære. Cammermeyer anla søksmål mot avgjørelsen. I juni 1994 avsa dommer Thomas Zilly i Federal District Court i Seattle en kjennelse som sa at hennes avskjed såvel som forbudet mot at homofile kvinner og menn kan tjenestegjøre i militæret var forfatningsstridig. Hun vendte tilbake til Nasjonalgarden og tjente som en av de få åpent homofile personene i militæret inntil hun gikk av med pensjon i 1997.
En fjernsynsfilm basert på Cammermeyers selvbiografi med samme navn, "Serving in Silence", ble lagd i 1995, med Glenn Close i hovedrollen som Cammermeyer.
Etter pensjoneringen stilte Cammermeyer som kandidat til Kongressen i Washingtons andre distrikt i 1998. Hun vant det demokratiske primærvalget, men tapt i kongressvalget mot republikaneren Jack Metcalf.


Bjarne Slapgard.
Bjarne Slapgard (født 11. november 1901 i Verdal, død 25. desember 1997 i Levanger) var en norsk forfatter og folkehøgskole-lærer.
Han ble født på gården Halset i Verdal. Han tok lærereksamen ved Levanger lærerskole i 1924, og arbeidet først som lærer i Øyestad og Skaun, deretter lærer ved Nordmøre folkehøgskole i Surnadal fra 1931 til 1938. Slapgards hovedvirke i skolen var som rektor ved Hardanger Folkehøgskole fra 1938 til 1957, og deretter på Frosta til 1966.
Slapgard skrev over 70 bøker, for det meste romaner, men også noen essays og 18 barne- og ungdomsbøker. Han debuterte med romanen "Liv av leir" i 1942. For den romanen fikk han norsk førstepris i en nordisk konkurranse. I 1945 kom romanen "Frende og varg", og i 1948 "Blind kamp". For "Dagen du gav oss" (1950) fikk han Melsomprisen. Slapgard vant konkurransen om beste manus til Stiklestadspelet, men måtte se at arrangørene valgte å fortsette med Olav Gullvågs stykke. I 1961 gav han ut en biografi om dikteren Edin Holme.
Han var aktiv i den frilynde ungdomsrørsla, i målsaken, i avholdssaken, i fredsbevegelsen og som medlem av Bjørgvin bispedømmeråd. Han var aktiv i Norges Fredslag, var en periode formann i Noregs Mållag.
Slapgard mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1986.
Han var bestefar til NRK-journalisten og forfatteren Sigrun Slapgard.


Kirkenes Idrettsforening.
Kirkenes Idrettsforening er et idrettslag med tilhold i Kirkenes med fotball, håndball og orientering som hovedaktiviteter. Klubbens A-lag i herrefotball ligger i tredjedivisjon.
Historie.
Foreningen ble stiftet 8. februar 1908, og feiret 100 års-jubileum i 2008.
Initiativtagerene til foreningen var herrene L. Hoel, J. Berger, H. Nafstad, Joh. Isaksen, H. Myrholt, Chr. Andersen, Andr. Bergerud, John Lehn og O. J. Melvold. Det historiske møtet ble holdt på «Dampkjøkkenet», som senere ble forsamlingshuset «Skansen» i Storgata.
Den første formannen heter Haakon Myrholdt, 8/2-1908 – 12/6-1909.
Foreningen ble stiftet i tiden da gruveselskapet A/S Sydvaranger nettopp hadde etablert seg i Kirkenes, og formålet til idrettsforeningen var: «til fremme av sund sommer og vintersport paa stedet.»
KIF har som forening klart å få frem idrettsutøvere som har tatt nasjonale, internasjonale og olympiske medaljer, samt Nord-Norske mestere.
I lagidretter har KIF hevdet seg meget godt gjennom mange år på kretsplan. KIF har også hevdet seg i nordnorsk sammenheng.


Cohiba.
Cohiba er et verdenskjent cubansk sigarmerke, verdenskjent fordi det var dette merket Fidel Castro foretrakk, det var Lanceros han røkte. Merket ble introdusert i 1968 og lansert på verdensmarkedet i 1982, med Lancero (corona), Corona Especiale og Panatela som de opprinnelige størrelsene.
Cohiba ble opprinnelig laget ved El laguito-fabrikken i Havanna, men lages nå også ved Fernando Perez German-fabrikken.
Historiske forhold.
Cohíba er et merke for to typer premium sigarer, en er produsert i Cuba for Habanos SA, det statlig eide tobakksfirmaet, og den andre er produsert i den Dominikanske Republikk for General Cigar. Navnet cohíba stammer fra tainoenes ord for "tobakk". Det kubanske merket er fylt med tobakk som, unikt for Cohíba, har gjennomgått en ekstra gjæringsprosess; og således er den like mye en type sigar som et varemerke.
Cohíba var egentlig et privat eid merke levert eksklusivt til Fidel Castro og andre høytstående kubanske tjenestemenn. Den ble ofte gitt som diplomatiske gaver, noe som gradvis har gitt Cohíba en kult-status. Den ble lansert for kommersielt salg i 1982.
Kubanske Cohíbas er kjent for å bruke den beste sigartobakken på Cuba. Tobakken for Cohíba er utvalgt fra de beste Vegas Finas de Primera (førsteklasses tobakksåkre) i San Luis & San Juan y Martinez sonene i Vuelta Abajo regionen i Pinar del Rio-provinsen. Tobakken brukt for å fylle sigarene er unik for kubanske merker fordi den gjennomgår en tredje gjæringsprosess i tønner, noe som er kjent for å gi en mykere smak enn andre sigarer. Til å begynne med ble alle Cohíbas produsert på El Laguito fabrikken, som var et ombygd herskapshus på utsiden av Havanna. Senere ble produksjonen av enkelte Cohíba vitolaer utvidet til andre fabrikker.
Cohíba begynte med sigarene som Fidel Castros livvakt Bienvenido "Chicho" Perez røkte. Castro merket at han ofte røkte en "veldig aromatisk, veldig fin" sigar. Da han ble spurt av Castro hvilket merke han røkte, svarte han at den ble rullet av en venn, som hadde gitt dem til han som en gave.
Mannen som han snakket om het Eduardo Rivera og han jobbet som en sigarruller på La Corona-fabrikken i Havana. Castro snakket med Rivera angående å rulle sigarer for ham personlig, og sammen med fem andre rullere startet de en fabrikk i et tidligere diplomatisk herskapshus kjent som El Laguito (Spansk for "den lille innsjø"). Senere ble fabrikken den første sigarfabrikken hvor alle torcedoras (sigarrullere) var kvinner. Historisk sett var sikkerheten på fabrikken svært streng, da bare tjenestemenn og arbeidere ble gitt tilgang til de mest kritiske delene av fabrikken.
Sigarene var reservert for Castro og andre høytstående kubanske tjenestemenn, og var ofte gitt til utenlandske besøkende som gaver. Da det gikk rykter som førte til frykt for at CIA ville forsøke å likvidere Castro ved å bruke eksploderende sigarer, ga det mye mening for Castro å røyke sigarer som ble produsert under ekstremt sikre og hemmelige forhold. Castro foretrekker lange, tynne sigarer som er rullet for han, særskilt størrelsen som ville bli kjent som Lancero og Corona Especial. Castro bestemte seg for å lansere sine personlige sigarer til offentlig forbruk som et "premium sigar"-merke når verdenscupen 1982 ble holdt i Spania. Da den først ble lansert besto Cohíba av tre vitolas, eller størrelser: Panetela, Corona Especial og Lancero. I 1989 kom ble tre nye vitolas tilføyd: Robusto, Exquisito og Espléndido, disse seks regnes som Línea Clásica (den klassiske serien).
I 1992 lanserte Habanos SA den første sigaren av produktlinjen Línea 1492, til minne om Christopher Columbus og hans reise til Amerika, hvor hver størrelse var oppkalt etter hvert århundre etter oppdagelsen. Den første utgivelsen inkluderte Siglo I, Siglo II, Siglo III, Siglo IV, og Siglo V, med Siglo VI lagt til i 2002. Et gammelt rykte sier at den originale Línea 1492 var en erstatning for det nylig avsluttede Davidoff-merket i Cuba (hver av de fem forskjellige "Sigloer" korresponderte til en størrelse i Davidoff-serien).
I tillegg til vanlig produksjon så utgir Habanos SA regelmessig Cohiba sigarer i et begrenset antall for blant annet den årlige Habanos-festivalen, og den årlige Edición Limitada (limited edition)-utgivelsen av spesielle priser for de forskjellige typer sigarer som er rullet inn i et mørkere blad. I 2007 lanserte Hanabos en ny serie maduro-rullete Cohibas kallt "Maduro 5" i tre størrelser.
Cohíban produserer også to maskinlagde sigarilloer: Mini og the Club. Habanos SA har også brukt Cohíba merket for andre produkter enn sigar; de begynte å utvikle Cohiba-sigaretter i 1987, og siden 1999 har de produsert Extra Cohiba Cognac. På slutten av 2006 har Cohiba utgitt tre forskjellige typer Edición Limitada Cohíbas: Pirámide, utgitt i 2001 og relansert i 2006, Double Corona i 2003 og Sublime i 2004.
Dominikansk Cohiba og rettslige slag..
Med nasjonaliseringen av den kubanske tobakksindustrien og andre forretninger etter den kubanske revolusjon, flyktet mange sigar produsenter øya og brukte sine gamle merkenavn på sigarer produsert på tobakk dyrket av smugglede kubanske frø i den Dominikanske Republikk og Honduras. Det var også andre store og små foretak som flyttet utenlands.
Cubas kommunistiske regjering og De Forente Staters handelsblokade av alle kubanske varer skapte en prekære situasjon for rettslige krav på varemerker. Der finnes mange merkenavn som brukes både av kubanske og ikke kubanske cigarer (og rum), selv om ikke kubanske sigarer av slike typer som Hoyo de Monterrey og Montecristo ikke vanligvis kan selges med slike navn i markeder hvor Cuba ansees for å eie varemerket. For å omgå dette selger de fleste ikke kubanske sigar produsentene sigarene på det utenlandske markedet under et annet navn, mens de fastholder det gamle navnet de hadde før revolusjonen på det amerikanske markedet. Det har vært opphetet debatt mellom Habanos SA og andre sigarfabrikanter om bruken av merkenavn skapt etter revolusjonen på det amerikanske markedet, Corhiba er et av disse.
På 1990 tallet begynte den amerikanskeide sigarprodusenten General Cigar Company, Inc. en masse-lansering av dominikanskproduserte sigarer under navnet "Cohíba" for det amerikanske markedet.
General Cigar registrerte navnet Cohíba først i 1978 og hevder å ha solgt sigarer under navnet Cohíba i begrenset antall på det amerikanske markedet gjennom 1980-tallet og er best kjent med det så kalte "Røde Merket" Cohíba, navngitt etter det røde merket i midten av "O" i "Cohíba" på etikett og eske. Cubatabaco, et statlig eid firma som har ansvaret for sigarer og er deleier av Habanos SA, begynte sammen med Altadis SA en kampanje som gikk ut på å oppheve General Cigars' rett til navnet, og etter utallige rettssaker ble saken delvis løst den 19. juni 2006, da den amerikanske høyesterett bestemte seg for å avslå Cubatacaos protestskriv. Som et resultat av dette ble en bestemmelse fra februar 2005, gitt av "U.S. 2nd Circuit Court of Appeals" som ga General Cigar Company eksklusive rettigheter til Cohíba varemerket i De Forente Stater, lovfestet og endelig. General Cigar produserte Cohíba sigarer er nå merket på eskene med at de på ingen måte er tilknyttet det kubanske merket.
Men, den amerikanske regjeringen anerkjente i en amicus curia i høyesterett at Cubatabaco kunne anmode om tillatelse for juridisk beskyttelse av merket fra Department of the Treasurys "Office of Foreign Assets Control", som administreres handelsblokaden. Cubatabaco har oppgitt at de kommer til å følge denne handlingsplanen.


Altervatn naturreservat.
Strandflata på Dønna med Altervatn naturreservat i forgrunnen
Altervatn naturreservat ligger i Dønna kommune i Nordland. Området ligger sørvest for Dønnes, nord på øya Dønna. Omtådet er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med rike og produktive vann- og myrområder og et rikt og interessant fugleliv. Naturreservatet er på 2200 dekar, hvorav 650 dekar vannareal.


Blindheim (Ålesund).
Blindheim er en bydel i Ålesund i Møre og Romsdal. Bydelen er blant Ålesunds mest folkerike bydeler. Bydelen ligger mellom Blindheimsfjellet og Vegsundet. En vanlig feiltagelse er at bydelen er en bygd, til tross for at området har vært en del av Ålesund siden byutvidelsen i 1968.
Blindheim idrettslag har i 20 år vært med på å dominere norsk volleyball på kvinnesiden. De har fostret flere landslagsspillere. En av de mest kjente er sandvolleyballspiller Ingrid Tørlen, som blant annet har kvalifisert seg til flere sommer-OL.
Skoler.
På Blindheim ungdomsskole går det elever fra Emblem og Flisnes i tillegg til Blindheim. Blindheim barneskole ble pusset opp i 2006, og har plass til om lag 650 elever.


Øst-Berlin.
Øst-Berlin sommeren 1989 kort før murens fall
Øst-Berlin er betegnelsen på den delen av Berlin som under den kalde krigen lå i den sovjetiske okkupasjonssonen og ble utropt til hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR).
Berlin ble delt etter at Sovjetunionen ikke aksepterte valget av Ernst Reuter til overborgermester, og derfor innsatte sin egen overborgermester for Øst-Berlin i 1948. Den andre delen av Berlin ble kjent som Vest-Berlin. DDRs forfatning fra 1949 erklærte «Berlin» (dvs. Øst-Berlin) som hovedstad i DDR. DDR-myndighetene kalte Øst-Berlin for "Demokratischer Sektor von Berlin" (den demokratiske sektoren i Berlin) og "Demokratisches Berlin" (demokratisk Berlin). Etter at DDR bygget Berlinmuren for å skille Øst-Berlin fra Vest-Berlin i 1961 brukte DDR vanligvis betegnelsen "Berlin (Hauptstadt der DDR)" eller "Berlin" om Øst-Berlin. Vest-Berlin ble omtalt som Berlin (west) eller Westberlin. I Vest-Tyskland ble Øst-Berlin referert til som "Øst-Berlin" eller "Berlin (øst)".
Øst-Berlin var fra de allierte maktenes synspunkt aldri del av DDR.
Berlinmuren falt 9. november 1989, og Berlin ble gjenforent 3. oktober 1990.
Distrikter.
Distriktene i Øst-Berlin fra 1986 til 1990


Mellomriksveien.
Mellomriksveien mellom Nyrud i Sør-Varanger (ved Riksvei 885) og Nellim i Finland har vært diskutert og utredet mange ganger siden ideen først ble lansert på 1930-tallet. I en periode da Finland regjerte på østsiden av Pasvikelva ble til og med fundamentene for mellomriksveiens bro over elva laget og bro ble bestilt. Finske riksvei 4 gikk på østsiden av elva. Men så kom vinterkrigen mellom Finland og Russland og stoppet det videre arbeidet med prosjektet. Siden den gang har en mellomriksveien i Pasvikdalen blitt heftig debatert i årtier, uten at veien har blitt noe lenger av den grunn.
Statens Vegvesen holder i 2006 på med en konsekvensutredning for veien som skal gi et bedre grunnlag for det videre arbeidet med planene. Veien må gå gjennom eller nær Øvre Pasvik nasjonalpark gjennom vernet skog.
Regjeringen har i 2010 besluttet å legge prosjektet på is.
Det er nå mulig å kjøre til Russland (via E105) men grensepassasjen langs gamle riksvei 4 er stengt. De vore mulig å bygge den gamle planlagte brua og få russene og åpne grensepassasjen til Finland, til mye lavere kostnad enn en helt ny vei. Det russiske området er militært og forbudt for utlendinger.


Knut VI av Danmark.
Knut VIs segl fra 1190-årene er den tidligst kjente gjengivelse av Danmarks riksvåpen. Den eneste kjente kopi av dette seglet ble funnet i 1879 i det storhertugelige arkivet i Mecklenburg-Schwerin, Tyskland. Kongens krone er lukket; dette avviker fra kronene på etterfølgernes segl.
Knut VI av Danmark (født 1163, død 12. november 1202), konge av Danmark fra 1182 til 1202. Knut var sønn av Valdemar den store og Sofia av Minsk.
Allerede som syvåring ble Knut salvet og kronet som sin fars medkonge for å sikre at kongsmakten skulle bli i den samme kongsslekten. Etter at faren døde i 1182 ble den nittenårige Knut formelt konge. I virkeligheten er det biskop Absalon som regjerer på hans vegne.
Knut nektet å avlegge lenseed til den tyske keiser Frederik Barbarossa. Istedet lyktes det i 1185 å beseire hertug Bugislav, den slaviske hersker over Vendland (Pommern), som ble tvunget til å anerkjenne dansk overherredømme. Derfor kalles Knut ikke bare for «danenes konge», men også «venderes konge». Danmarks grense ble da flyttet til elven Elben. Selv om herredømmet over Pommern opphørte i 1225 fortsatte danske konger til og med Frederik IX av Danmark å titulere seg som «venderes konge».
I 1197 ledet Knut personlig et korstog til Estland. I 1177 giftet han seg med Gertrud, datter av hertug Henrik Løve av Sachsen og Bayern. Ekteskapet var barnløst. Den første landskapsloven, Skånske Lov, ble utstedt under Knut VI.
Knut døde i 1202. Hans personlige innflytelse over kongedømmet har blitt diskutert. Han har ofte blitt sett på som en lojal støttespiller til den sterke biskop Absalons politikk. Livet igjennom sto Knut i skyggen av Absalon og broren Valdemar Seier. Samtidens kilder har beskrevet ham som en sterkt religiøs og ærlig mann.


Warschauer Straße.
Warschauer Straße er en av de største trafikkårene i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin. Gatene er 1,6 kilometer lang, og går fra Mühlenstraße og Stralauer Allee i syd til Frankfurter Allee i nord.
Gaten er oppkalt etter den polske hovedstaden Warszawa (tysk Warschau). Den fikk sitt navn 23. februar 1874. Allerede i den såkalte Hobrecht-planen fra 1864 ble gaten planlagt som hovedtrafikkåre og del av et ringsystem etter forbilde av Paris.
I gaten ligger Warschauer Straße stasjon.


Vegas Robaina.
Vegas Robaina er et cubansk sigarmerke, som er oppkalt etter Don Alejandro Robaina (født 1919), som hevdes å dyrke de beste dekkbladene i Vuelta Abajo-regionen. Det var også han som utviklet de tobakksblansingene som anvendes. Rettighetene til merket tilhører imidlertid det cubanske folk, som dfet heter. Vegas Robaina-sigaren produseres av Habanos SA.
Formater i regulær produksjon.
Handelsnavn – Vitola de Galera – Mål


U1 (Berlins undergrunnsbane).
U1 er en linje i Berlins undergrunnsbane. Den har 13 stasjoner og er 8,8 kilometer lang. Den går fra Uhlandstraße til Warschauer Straße. Store deler av strekningen går den over bakkenivå, bl.a. over Landwehrkanal. Fordi den går gjennom bydelen Kreuzberg som har den største tyrkiske befolkningsgruppe i Berlin, er den blitt kalt "Orientekspressen" på folkemunne.
Mesteparten av linjen svarer til den første banen som ble åpnet i 1902 og som ble kalt stamstrekningen. I likhet med linje U2 ble strekningen forandret under delingen av Berlin etter byggingen av Berlinmuren 13. august 1961 og frem til gjenforeningen i 1989. I denne perioden sluttet linjen ved Schlesisches Tor som var siste stasjon i Vest-Berlin. Etter gjenforeningen ble det satset på å få åpnet linjen frem til Warschauer straße og i den anledning ble Oberbaumbrücke restaurert. I 1995 ble banen gjenåpnet til Warschauer Straße.


Tiendekrigen.
Tiendekrigen var en periode med regelmessige voldelige sammenstøt og opprør i Irland i årene 1831–1836. Bakgrunnen for at voldsepisodene ble så hyppige og organiserte at de fikk betegnelsen «krig» var irske katolikkers motstand mot at de måtte betale tiende for å opprettholde det anglikanske presteskapet.
Bakgrunn.
Tiende var en form for skattlegging som har bibelske røtter. I praksis ble den gjerne håndhevet slik at man måtte betale en tiendedel av verdien på visse landbruksprodukter – og tienden gikk til driften av Den anglikanske kirken. Denne praksisen ble etablert da "Penal Laws" ble innført i Irland i det 17. århundre, selv om det store flertallet av befolkningen var katolikker. Tienden førte også til ytterligere utarming av befolkningen på landsbygda, som allerede levde på eller under eksistensminimum. Til tross for at katolsk emansipasjon ble oppnådd i 1829, gjennom Daniel O'Connells kampanje, fortsatte innkrevingen av tiende. Normalt ble den samlet inn i naturalia, spesielt kveg, ettersom de færreste på landsbygda hadde penger.
Fra 1829 begynte en overveiende ikkevoldelig kampanje mot tienden, og dette førte til at det anglikanske presteskapet fikk økonomiske problemer. I 1831 begynte de å føre lister over personer som nektet å betale, og etterhvert var det nesten 30 000 navn på disse listene, med tyngdepunkt i Kilkenny, Tipperary og Wexford. Listene ble levert til Royal Irish Constabulary.
«Krigen».
Det første sammenstøtet fant sted 3. mars 1831 i Graiguenamanagh i Kilkenny, da en gruppe på 120 væpnede polititjenestemenn beslagla kveg som tilhørte en katolsk prest. Han hadde, med støtte fra sin biskop, organisert motstand mot betalingen av tiende. Han eksempel ble raskt fulgt av mange andre, og etter kort tid kom neste episode i Newtownbarry i Wexford. Der gjorde en gruppe motstand under forsøk på å beslaglegge kveg, og politiet åpnet ild mot dem. Tolv ble drept, og tyve ble alvorlig såret. Dette fikk folk til å organisere motstanden, blant annet gjennom avtalte signaler som at kirkeklokkene ringte når politiet nærmet seg landsbyer. 14. desember 1831 førte en slik advarsel til at lokalbefolkningen lå i bakhold da førti politimenn kom til Carrickshock i Kilkenny. Nitten politimenn ble drept, inkludert sjefen, og de andre ble jaget på flukt.
Den britiske regjeringen sendte tropper til Irland, da den fryktet en gjentagelse av 1798-opprøret. Regjeringen registrerte 242 mord, 1179 ran, 401 innbrudd, 568 tilfeller av mordbrann, 280 tilfeller av lemlesting av kveg, 161 voldelige angrep, 203 oppløp og 723 tilfeller av angrep på eiendom som kunne knyttes direkte til innhentingen av tiende i 1831. Allikevel fortsatte de å kreve betaling.
I 1835 nådde «krigen» en topp med massakren i Rathcormack, der militæret og politiet drepte sytten og skadet tretti under forsøk på å kreve inn 40 skilling fra en enke.
Konsekvenser.
Den britiske regjeringen ble bestyrtet over flere aspekter ved massakren i Rathcormack. Dels reagerte den på at ordren om å skyte var blitt gitt av en anglikansk prest, dels på at det dreide seg om en fillesum, og dels på at folkemengden hadde stått imot flere skuddsalver og allikevel angrepet soldatene minst en gang uten å bryte sammen.
Å samle inn tiende var en stadig mer krevende jobb, og det ble bemerket at det kostet en skilling å samle inn to pence. I 1839 ble "Tithen Commutation Act" vedtatt, og dermed ble kravet redusert til en fjerdedel, samt at dette skulle betales til jordeierne som så skulle betale videre til kirken. Denne lettelsen, og det at man sluttet med den aggressive innkrevingen, førte til at kampanjen mot tienden stilnet.
Katolikker måtte fortsatt betale tiende, frem til Church of Ireland mistet status som statskirke i 1869.


U2 (Berlins undergrunnsbane).
thumb
U2 er en linje i Berlins undergrunnsbane. Den har 29 stasjoner og er 20,7 kilometer lang. Den begynner i bydelen Pankow og går gjennom Berlins østlige sentrum via Alexanderplatz, den gamle bykjernen (Potsdamer Platz), Berlins vestlige sentrum (Wittenbergplatz, Zoologischer Garten) og Olympiastadion til endestasjonen Ruhleben. U2 er sammen med U1, U3 og U4 blant de eldste i Berlins undergrunnsbane og de er alle bygget i Kleinprofil.
Andre kjenter stasjoner inkluder Gleisdreieck, Ernst-Reuter-Platz, Deutsche Oper, Theodor-Heuss-Platz, Schönhauser Allee, Bismarckstraße, Vinetastraße og Mendelssohn-Bartholdy-Park.
Under den kalde krigen var linjen delt i to. I Vest-Berlin lå høybanestrekningen mellom Wittenbergplatz og muren brakk, og hensatte vogner på stasjonen Bülowstraße ble brukt som loppemarked. I Øst-Berlin ble linjen trafikkert som linje A mellom Vinetastraße og Mohrenstraße (tidligere "Kaiserhof" etter det berømte hotellet på stedet. Etter gjenforeningen er hele linjen tatt i bruk som U2 og forlenget til Pankow i nord-øst. En ny stasjon Mendelssohn-Bartholdy-Park ble bygd ved Landwehrkanalen.
U2 er den eneste linjen på Berlins undergrunnsbane som bruker togsett som ble konstruert i DDR-tiden (BVG-Baureihe G).


Jon Magne Lund.
Jon Magne Lund (født 29. august 1945) er redaktør i avisen Vårt Land. Han er også leder i Oslo Redaktørforening.


Kurt Beck.
Kurt Beck (født 5. februar 1949 i Bad Bergzabern, Pfalz) er en tysk politiker fra SPD. Han har fra 1994 vært ministerpresident i Rheinland-Pfalz og fra 2006 til 2008 leder av SPD.
Han er sønn av Oskar Beck og Johanna Beck, og vokste opp i det sydlige Pfalz.


Marie Elisabeth Lüders-huset.
Marie Elisabeth Lüders-huset (tysk: Marie-Elisabeth-Lüders-Haus) er en bygning i tilknytning til Riksdagen i Berlin, og ble åpnet i 2003 som den tredje parlamentsbygningen ved Spree. Den huser Forbundsdagens vitenskapelige servicesenter, med bl.a. parlamentsbiblioteket, arkiv og pressesenter. Bygningen er oppkalt etter sosialpolitikeren og kvinnesakskvinnen Marie Elisabeth Lüders.
Sammen med Kanzleramt og Paul-Löbe-Haus utgjør Marie Elisabeth Lüders-huset en arkitektonisk enhet kalt "Band des Bundes", som er det føderale regjerings- og parlamentsområdet i bydelen Mitte.
Marie Elisabeth Lüders-huset og Paul Löbe-huset er knyttet sammen med to broer over Spree.
Øvrige parlamentsbygninger.
De to øvrige store parlamentsbygninger oppført i umiddelbar nærhet til Riksdagsbygningen, Paul Löbe-huset og Jakob Kaiserhuset er også oppkalt etter politikere fra de viktigste politiske partier i Tyskland etter den andre verdenskrigen: Paul Löbe SPD og Jakob Kaiser CDU.


Marie Elisabeth Lüders.
Marie Elisabeth Lüders (født 25. juni 1878 i Berlin, død 23. mars 1966 samme sted) var en tysk liberal politiker og kvinnesakskvinne.
Hun tilhørte en prøyssisk embedsmannsfamilie, og studerte nasjonaløkonomi ved universitetet i Berlin. I 1912 tok hun den samfunnsvitenskapelige doktorgraden som første kvinne i Tyskland. Hun grunnla en forening som fremmet kvinners håndverksutdannelse, og innehadde ledende funksjoner i sosialt arbeid og kvinnearbeid mellom 1912 og 1918.
Lüders ble medlem av det liberale Deutsche Demokratische Partei i november 1918, og i august 1919 ble hun medlem av Riksdagen, etter at hun rykket opp som følge av Friedrich Naumanns død. Fra 1920–1921 og 1924–1930 var hun medlem av den tyske Riksdagen, og gikk særlig inn for kvinners likestilling, for en bedring av situasjonen for de arbeidsledige, for beskyttelse av barn og unge og for reform av strafferetten.
I 1926 grunnla hun Deutscher Akademikerinnenbund sammen med Agnes von Zahn-Harnack og Margarete von Wrangell, og ledet det kvinnelige akademikerforbundet fra 1930.
Lüders fikk yrkes- og publikasjonsforbud av nasjonalsosialistene, og satt en stund i fengsel, men ble løslatt etter protester fra internasjonale kvinneorganisasjoner og medlemmer av det diplomatiske korps.
Etter krigen ble hun først medlem av LDPD og var kortvarig byråd for sosialvesen for partiet, men hoppet raskt av til Vest-Berlin og ble medlem av det høyreliberale FDP. Fra 1953 til 1961 var hun medlem av Forbundsdagen, og åpnet Forbundsdagen i 1953 og 1957 som alderspresident (eldste medlem). Hennes politiske virke konsentrerte seg også i Forbundsdagen om kvinnepolitiske temaer, selv om barn og unge også lå henne på hjerte.
Lüders var ugift og hadde en sønn (f. 1922), noe som i sin tid ble regnet som skandaløst.
Hun ble utnevnt til æresborger av Berlin i 1958. Marie-Elisabeth-Lüders-Haus ved Riksdagsbygningen er oppkalt etter henne.


Jens Böhrnsen.
Jens Böhrnsen (2011)Jens Böhrnsen (født 12. juni 1949 i Bremen) er en tysk jurist, dommer og politiker (SPD). Han har fra 2005 vært senatspresident i Bremen, dvs. bystatens ministerpresident. Han ble valgt som president for forbundsrådet for ett år fra 1. november 2009, og var i kraft av denne stilling, fungerende statsoverhode i Tyskland da Horst Köhler trakk seg som Tysklands president 31. mai 2010 til etterfølgeren Christian Wulff tiltrådte 30. juni.


Sienna Guillory.
Sienna Tiggy Guillory (født 31. mai 1975) er en engelsk skuespillerinne og fotomodell. Hun ble oppkalt etter byen Siena i Italia. Selv om modeller ofte hengir seg til skuespill, var det omvendt for Sienna. Hun har vært skuespiller siden hun var 17 år gammel, og ved en tilfeldighet fikk hun sitt første modelloppdrag i en alder av 20.
Biografi.
Guillory ble født i Fulham i London, og er datter av den cubanskfødte gitaristen Isaac Guillory og hans første kone, Tina. Sienna har en bror ved navn Jace, samt to mye yngre halvsøsken, Eleanor og Jacob.
Sienna vokste opp i et bohemsk hjem i London, og senere i North Norfolk. Hun var omgitt av artister, så det virket bare naturlig at hun begynte med skuespill. Fra 1989 til 1993 underviste hun ved det berømte Gresham's School. Hun hadde sin debut på skjermen i den britiske TV-serien "Riders" (1993), etter at hun ble «oppdaget» av talentspeidere til serien mens hun ennå gikk på skolen. Selv om rollen var liten, ble hun lagt merke til. Hennes opptreden i serien gjorde at hun fikk nok en liten rolle, denne gangen i miniserien "The Buccaneers". Hun tok en liten pause fra skuespill i 1995, for å fullføre studiene. Under denne perioden arbeidet hun som kelner for å tjene til livets opphold. I en alder av 21 reiste hun hjem til Norfolk etter å ha spilt inn en uavhengig film i Russland. Hun hadde med seg en venninne som ønsket å bli modell. Sienna reiste sammen med venninnen til et modellbyrå, Select Models, som signerte kontrakt med begge to.
Sienna Guillory ble en av Storbritannias mest ettertraktede modeller i de fire årene hun arbeidet som modell. I 2000 stemte leserne av "Esquire magazine" henne fram som "Storbritannias mest kvalifiserte kvinne", og i 2002 kom hun på 89. plass på "Maxims" liste over "100 sexyeste kvinner". Det var imidlertid skuespill Sienna var interessert i, og hun begynte å studere drama. Da hun returnerte til skjermene i 2000 med en thriller, "Sorted", hadde hun utviklet sin egen stil. Kort tid senere reiste hun til Hollywood, og medvirket i filmer som "The Time Machine" og '.
Guillory var gift med den britiske skuespilleren Nick Moran fra juli 1997 til 2000. Senere giftet hun seg med skuespiller Enzo Cilenti, og de bor i dag i London.


Mobile County.
Mobile County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og grenser mot Washington County i nord og mot Baldwin County i øst. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest og Mexicogulfen i sør og sørøst.
Mobile Countys totale areal er 4 258 km² hvorav 1 064 km² er vann. I 2000 hadde fylket 399 843 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mobile som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1812 og har fått sitt navn etter indianerstammen "Maubila". I september 1979 og i september 2005 ble fylket erklært som katastrofeområde på grunn av orkanene Frederic og Katrina.


Gro Anita Schønn.
Gro Anita Schønn (født 28. januar 1950, død 24. april 2001) var en norsk sanger og skuespiller. Hun kom opprinnelig fra Røyken utenfor Drammen.
Gro Anita Schønn var en av de ledende kvinnelige popartister i Norge på 70-tallet med store hits som «En enkel sang om frihet», «Er det underlig man lengter bort i blant» og «Eviva Espana». Hun utga 6 solo-album, samt medvirket på 21 plater i Treff-serien. Hadde flere slagere på Norsktoppen og medvirket 6 ganger i Norsk Melodi Grand Prix. Ble nominert til Spellemannprisen i 1975 som årets vokalist.
Hun debuterte på plate med «Put yourself in my place/That's my desire» i 1966 med bandet Sandie & The Shakemen. Fikk sitt store gjennombrudd med singelen «En enkel sang om frihet» i 1970. Var i en periode vokalist i ektemannen Terje Fjærns orkester.
I 1981 trakk hun seg tilbake fra artistlivet. Etter 15 år sammenhengende i rampelyset følte hun trang til å et privatliv, og valgte en anonym tilværelse. Men på begynnelsen av 90-tallet kom hun delvis tilbake og ga ut en samle-CD og en ny singel, samt medvirket i flere TV-program.
I de senere årene av sitt liv led hun av en lungesykdom, og ble funnet død i sin leilighet i Oslo, bare 51 år gammel.
Andre Album.
1973 "Jule..." (Julealbum med Stein Ingebrigtsen og Terje Fjærns kor og orkester) RCA YNJL 1-804
1971-78 Treff-serien (21 album) med Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen, samt diverse gjester.
Platene inneholdt coverversjoner av aktuelle hits.
Norsktoppen.
ikke komplett, inneholder også låter som kun var med på "Kanskje på Norsktoppen"


Washington County (Alabama).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sørvest i staten og grenser mot Choctaw County i nord, Clarke County i øst, Baldwin County i sørøst og mot Mobile County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Washington Countys totale areal er 2 819 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 097 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chatom.
Fylket ble etablert i 1800 og har fått sitt navn etter USAs første president George Washington. I september 1979 ble fylket erklært som katastrofeområde på grunn av orkanen Frederic.


Choctaw County (Alabama).
Choctaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger sørvest i staten og grenser mot Sumter County i nord, Marengo County i nordøst, Clarke County i sørøst og mot Washington County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Choctaw Countys totale areal er 2 385 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 922 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Butler.
Fylket ble etablert i 1847 og har fått sitt navn etter indianerstammen Choctaw. I september 1979 ble fylket erklært som katastrofeområde på grunn av orkanen Frederic.


Accademia di San Luca.
Accademia di San Luca (Lukas-akademiet) er et klassisk kunstakademi i Roma.
Akademiet ble grunnlagt i 1593, og er oppkalt etter evangelisten Lukas, som var ansett å ha malt et portrett av Jomfru Maria, som var beskytter av mange maleres laug i Nederlandene og i Italia. Dets moderne etterkommer er Accademia Nazionale di San Luca'".
Akademiets forgjenger, et laug av malere og miniatører, fikk sine statutter definert mye tidligere, under pave Sixtus IV, 17. desember 1478. Statuttene sier blant annet at alle som opptas i akademiet må lage og donere et verk, slik at akademiet har et minne om dem. De må også donere et portrett. Derfor har akademiet an stor og unik samling av malerier og skulpturer, blant annet ca. 500 portretter.
Den norske maleren, tegneren og grafikeren Kristofer (Andreas Lange) Sinding-Larsen studerte her på slutten av 1800-tallet. Akademiet tilbyr i dag 4-årige grader innen maleri, skulptur, dekorering og scenografi.


Undeceived.
"Undeceived" er et album av Extol, utgitt i 2000.
Utgivelser.
Det er gitt ut fire forskjellige versjoner av Undeceived; en Japansk, utgitt på Avalon Futhermore, en europeisk utgitt på Century Media, en amerikansk utgitt på Solid State og en Digipack utgitt på Endtime Productions.


Truls Frogner.
Truls Einar Frogner (født 2. august 1949, død 1. oktober 2006) var en norsk konserndirektør, politiker og embetsmann.
Frogner var utdannet cand.polit., og var konserndirektør i Manpower da han i 2004 fikk diagnosen kreft. Han kjempet mot kreftsykdommen i to år, og utga i mars 2006 boka "Lev! Tankekraft mot kreft".
Truls Frogner var tidligere ansatt i LO, Akademikernes Fellesorganisasjon, Nordisk Ministerråd, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Aetat. Han har vært engasjert i Europabevegelsen, bl.a. som fylkesleder i Europabevegelsen Akershus, og ledet LO og Norges Industriforbunds fellesprosjekt «Norge som industrinasjon mot år 2000».


Adveksjonståke.
Adveksjonståke er tåke som oppstår ved at varm, fuktig luft driver over en kald overflate. Den varme lufta avkjøles til under duggpunktet ved kontakt med underlaget, og det dannes tåke. Adveksjon betegner i denne sammenhengen horisontale bevegelser i luftmasser.
En viss turbulens i nedre luftlag er nødvendig for at tåka skal dannes – typisk styrke 3-4 (3-8 m/s). Vinden sørger for avkjøling av et tjukkere luftlag og løfter tåka til større høyde. Til forskjell fra strålingståke er adveksjonståke vedvarende og har stor vertikal mektighet (300 til 600 m).
Typisk havtåke er adveksjonståke, og oppstår når varm luft driver inn over kald havoverflate. I Norge dannes slik tåke langs kysten spesielt om våren og forsommeren, når havoverflata ennå er kald. Havområder der havstrømmer med ulik temperatur møtes, er særlig utsatt for adveksjonståke, f.eks. Barentshavet og Øst-Finnmark.


Dassault Mirage III.
Dassault Mirage III er et supersonisk jagerfly som ble konstruert i Frankrike av Dassault Aviation på 1950-tallet. Flyet ble produsert både i Frankrike og en rekke andre land. Det var et av de mest suksessrike jagerfly som noengang har blitt konstruert, med salg til mange luftforsvar over hele verden. Flyet ble produsert i over et tiår. Noen av verdens mindre luftforsvar flyr fremdeles Mirage III eller varianter av flytypen.
Tidlig historie.
Historien om Mirage III begynte da de franske myndighetene i 1953 fullførte en studie som ledet til en spesifikasjon på en ønsket avskjæringsjager. Det skulle være et lettvektsfly med mulighet til å fly i allslags vær, mulighet til å klatre til 18 000 m i løpet av seks minutter, og ha mulighet til å nå Mach 1,3 ved horisontal flyging.
Dassault svarte på forespørselen med sin Mystère-Delta 550 design, et lite jagerfly som var drevet av to turbojetmotorer. En SEPR rakettmotor skulle gi ekstra motorkraft der det var nødvendig. Flyet var designet med en deltavinge og uten halemontert høyderor. Vinkelen på vingene var 60 grader.
Designet hadde en del begrensninger. Mangelen på halemontert høyderor gjorde at flaps ikke kunne brukes, noe som resulterte i ekstra lang takeoff avstand, og en høy landingshastighet. Deltavingen begrenset manøvreringsevnen og forårsaket sterke vibrasjoner ved lavtflyging. Noen av fordelene var at det var lett å bygge, kunne holde høy hastighet ved horisontal flyging, og det hadde god plass til drivstoff i de store vingene.
Brukerland.
Noen land i verden bruker fremdeles Mirage III. Disse er Argentina, Chile, Egypt, Gabon, Libya, Pakistan (største bruker), Peru, og Venezuela.


Nykonservatisme i Kina.
Nykonservatisme i Kina (kinesisk: 新保守主义) er en bevegelse i Folkerepublikken Kina som oppsto i begynnelsen av 1990-tallet. De kinesiske nykonservative hevder at fremskritt oppnåes best gjennom gradvise reformer av samfunnet, i motsetning til revolusjoner og raske omskiftninger. Bevegelsen er basert på ideer fra Edmund Burke, og har blitt beskrevet i vesten av Joseph Fewsmith. Annet enn ved navnet så har ikke bevegelsen noen forbindelse med nykonservative i USA og Europa. Kinesisk nykonservatisme kan kalles form for konservatisme, selv om om den ideologisk er forskjellig fra «tradisjonell konservatisme».
Den nykonservative bevegelsen i Kina er støtter i hovedsak dagens regime, men er kritiske til det revolusjonære aspektet ved kommunistpartiet. I motsetning til regimet er de kinesiske nykonservative nøytral i forhold til Marxismen og skeptisk til Mao Zedong, grunnlegger og i lang tid leder av Folkerepublikken Kina.
Sett fra kinesiske nykonservatives perspektiv var «Det store spranget», «Kulturrevolusjonen» og «Tiananmenprotestene i 1989» feilgrep fordi de prøvde å endre samfunnet med revolusjonære virkemidler.


Sumter County (Alabama).
Sumter County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger vest i staten og grenser mot Pickens County i nord, Greene County i nordøst, Marengo County i sørøst og mot Choctaw County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Sumter Countys totale areal er 2 365 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 798 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Livingston.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter general Thomas Sumter.


Tangora Portal CMS.
Tangora Portal CMS er et mye brukt verktøy for å publisere og vedlikeholde nettsteder, beregnet på små, mellomstore og store organisasjoner. Programvaren gjør det enkelt å opprette sider på internett, intranett, ekstranett og i nettbutikker.
Systemet er modulbasert og skiller innholdet fra strukturen for å forenkle vedlikeholdet. Systemet kan integreres med eksterne databaser og bygger på en kjerne som håndterer alle funksjoner som blir brukt.


Pickens County (Alabama).
Pickens County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger vest i staten og grenser mot Lamar County i nord, Fayette County i nordøst, Tuscaloosa County i øst, Greene County i sørøst og mot Sumter County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Pickens Countys totale areal er 2 305 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 949 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carrollton.
Fylket ble etablert i 1820 og har fått sitt navn etter Andrew Pickens som var general under amerikanske uavhengighetskrigen.


Lamar County (Alabama).
Lamar County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger vest i staten og grenser mot Marion County i nord, Fayette County i øst og mot Pickens County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Lamar Countys totale areal er 1 568 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 904 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vernon.
Fylket ble etablert i 1867 og fikk sitt nåværende navn i 1877 oppkalt etter senator Lucius Quintus Cincinnatus Lamar.


Goran Višnjić.
Goran Višnjić (født 9. september 1972) er en kroatisk skuespiller. Han er mest kjent for sin nåværende hovedrolle som Dr. Luka Kovač i serien Akutten.


Marion County (Alabama).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Franklin County i nord, Winston County i øst, Walker County i sørøst, Fayette County i sør og mot Lamar County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Marion Countys totale areal er 1 926 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 314 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamilton.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter Francis Marion som var general under amerikanske uavhengighetskrigen.


Owen Wilson.
Owen Cunningham Wilson (født 18. november 1968) er en amerikansk skuespiller. Han har vunnet flere priser og er mest kjent for sitt komedietalent. Han har samarbeidet med Ben Stiller i flere av sine filmer, og sammen med flere av de andre i The Frat Pack, som også Wilson er en del av.
Wilson debuterte som skuespiller som "Dignan" i regissør Wes Anderson`s film "Bottle Rocket", som han skrev manus på sammen med Anderson. Han har også jobbet med Anderson i filmene "Rushmore" og "The Royal Tenenbaums", som begge ble nominert til Oscar for beste manus. Wilson fikk senere en rolle i "The Cable Guy", regissert av Ben Stiller. Etter mindre opptredener i actionfilmer som Anaconda, Armageddon og The Haunting, dukket Wilson opp i to dramatiske roller med en birolle i Permanent Midnight som en narkoman skribent, og med hovedrollen som seriemorder i "The Minus Man", hvor hans fremtidige kjæreste, sangeren Sheryl Crow også hadde en rolle. Hans gjennombrudd som skuespiller kom med komedien Shanghai Noon (2002) der han spilte mot Jackie Chan. Filmen spilte inn nesten 100 millioner dollar på verdensbasis.
Hans berømmelse fortsatte å stige da han spilte mot Ben Stiller og Will Ferrell i filmen Zoolander (2001). Wilson ble anbefalt til hovedrollen i actionfilmen Behind Enemy Lines (2001) av Gene Hackman som hadde sett ham i filmen Shanghai Noon. Wilson samarbeider med Vince Vaughn om filmen Wedding Crashers (2005) som spilte inn over 200 millioner dollar i USA alene. Wilson dukket opp i en annen av Wes Anderson`s filmer, "The Darjeeling Limited", som ble vist under den 45. årlige New York Film Festival og filmfestivalen i Venezia. Filmene hans har spilt inn mer enn 250 millioner dollar i USA og Canada, med et gjennomsnitt på 75 millioner dollar per film. Den 10. januar 2011 ble det annonsert at Wilson og hans kjæreste, Jade Duell, forventet barn sammen. Bare noen få dager senere, den 14. januar, ble det bekreftet at Duell hadde født en gutt på Hawaii som fikk navnet Robert Ford Wilson. Wilson er en tilhenger av den engelske fotball-klubben Chelsea.
Selvmordsforsøk.
26. august 2007 ble Owen ført til Saint John's Health Center i Santa Monica etter et mislykket forsøk på å begå selvmord. Dette skjedde samtidig som innspillingen av filmen "Tropic Thunder" fant sted, hvor han spilte en cameo-rolle. Han ble erstattet av Matthew McConaughey.
Filmografi.
Nominert - Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance by a Cast in a Motion Picture


Per (navn).
Per er en nordisk form av mannsnavnet Peter, som har opprinnelse er det greske ordet "petros", «stein» eller «klippe», «trygg grunn». Formen "Per" har opprinnelse som kortform av den gamle svenske formen av Peter, "Pädher". "Peder" er en dansk form av "Pädher", og ble senere også utbredt i Norge og Sverige.
Per er også en bretonsk variant av det franske navnet "Pierre".
Per har navnedag 29. juni i Norge og Finland og 1. august i Sverige.
Utbredelse.
Per er et svært vanlig navn i Norge, Sverige og Danmark.
I Sverige er eldste kjente bruk av navnet fra 1428. I nyere tid har navnet vært svært populært som navn på guttebarn født i Sverige på 1950- og 1960-tallet.
I Norge er varianten "Pétr" kjent fra ca 1120. Per er en senere form. Per var det nest mest brukte mannsnavnet i Norge på første halvdel av 1600-tallet. I nyere tid har Per har vært blant de mest populære på guttebarn født fra ca 1910 til ca 1980, med en topp i 1946.
Per var i 2006 det nest mest brukte mannsnavnet i Norge og det tredje mest brukte fornavnet uavhengig av kjønn, etter Anne og Jan.
Varianter av navnet.
Peer og Pehr er mindre vanlige varianter av navnet. Per er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.


Franklin County (Alabama).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Colbert County i nord, Lawrence County i øst, Winston County i sørøst og mot Marion County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Franklin Countys totale areal er 1 674 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 223 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Russellville.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter Benjamin Franklin.


Woody Harrelson.
Woodrow Tracy «Woody» Harrelson (født 23. juli 1961) er en amerikansk Emmy-belønnet og Oscar-nominert skuespiller. Han er godt kjent for å ha spilt rollen som Larry Flynt i "The People vs. Larry Flynt", hvor han ble Oscar-nominert for beste mannlige birolle. Han spilte også bartenderen "Woody Boyd" i TV-serien Cheers.
Harrelson er også kjent for sine roller i "Natural Born Killers" (1994), "Den tynne røde linjen" (1998), "No Country for Old Men" (2007) og "Zombieland" (2009). Han hadde dessuten en av stemmene i den engelske oversettelsen av den norske animasjonsfilmen "Slipp Jimmy fri" (2006). Han skal spille i filmadaptasjonen av den kjente boken "The Hunger Games" i 2012.


Colbert County.
Colbert County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Lauderdale County i nord, Lawrence County i sørøst og mot Franklin County i sør. Det har også grense mot delstaten Mississippi i vest.
Colbert Countys totale areal er 1 615 km² hvorav 75 km² er vann. I 2000 hadde fylket 54 984 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tuscumbia.
Fylket ble etablert i 1867 og har fått sitt navn etter Chickasaw-indianerhøvdingene og brødrene George og Levi Colbert.


Myggblomst.
Myggblomst ("Hammarbya paludosa") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Myggblomst er en svært uanselig orkide, faktisk enda mer uanselig enn knottblomst. Den blir noen få centimeter høy, med en gulgrønn farge og et knippe gulgrønne blomster i aks oppover stengelen. Ved basis har planta et par små blad med yngleknopper i bladkantene, for å sikre reproduksjon.
Forekomster i Norge.
Myggblomst er en typisk myrplante, og den pleier å vokse på de dypeste områdene i myra. Den er ikke knytta spesielt til høyt kalk- eller næringsinnhold i myra, men den er allikevel ikke vanlig å finne.
Selv om planta ingen steder er vanlig, vokser den spredt over hele landet nord til Balsfjord i Troms. Den er derfor ikke freda på noen som helst måte, og voksemåten freder nok planta mye i seg selv.
Nomenklatur.
Det norske navnet myggblomst betyr svært sannsynlig at planta har små «mygglignende» blomster. Det kan og henspille på at planta vokser i myr.
"Hammarbya", plantas latinske slektsnavn, stammer fra navnet Hammarby. Det er nemlig navnet på godset der Carl von Linné bodde. "paludosa" betyr «vokser i myr».


Lauderdale County (Alabama).
Lauderdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og grenser mot Limestone County i øst, Lawrence County i sørøst og mot Colbert County i sør. Det har også grense mot delstatene Mississippi i vest og Tennessee i nord.
Lauderdale Countys totale areal er 1 862 km² hvorav 128 km² er vann. I 2000 hadde fylket 87 966 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Florence som også er fylkets største by. Fylket ble etablert i 1818.


Schlatters.
Schlatters sykdom, også kalt Osgood–Schlatters sykdom, er en overbelastningssykdom hos ungdom som oppstår i fremre del av vekstsonen i leggbenet (tibia) like nedenfor kneet. Like ovenfor vekstsonen fester patellarsenen seg. Den utgjør det nedre festet til nesten all muskulatur på framsiden av låret som sørger for å strekke ut kneleddet. Når kneet er bøyd og benet belastes, kan strekk-kreftene i patellarsenen bli mange ganger tyngdekraften til personen, og det blir et voldsomt drag på leggbenet. Når ungdommene belaster kneet selv om det er smerter i det, kan vekstsonen bli bredere på framsiden og det blir mer hevelse i benstrukturen nedenfor festet til patellarsenen. Den kulen som dannes på leggbenet kan bli så stor at den er det første som treffer gulvet når pasienten står på kne.
En annen tilsvarende tilstand er Sinding-Larsens sykdom som affiserer vekstsonen i kneskåla/patella.
Overbelastningene kan ofte opptre i forbindelse med lagidretter.


Korallrot.
Korallrot ("Corallorhiza trifida") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Korallrot er en uanselig orkidé, i hvert fall tilsynelatende. Den blir rundt 15 centimeter høy, har en brunaktig farge og mangler blader. Det skyldes at den mangler klorofyll. Korallrot livnærer seg i stedet ved å snylte på andre planter.
Går en nærmere inn på planta og beskuer blomstene, ser en at de er ganske så spektakulære. En hvit underleppe med røde prikker, omkranset av gule kronblader, gjør blomsten til en skjønnhetsopplevelse. Korallrot har rundt 10 sånne blomster i aks på hver stengel.
Korallrot har flere nære slektninger i tropiske strøk, noe som forklarer at blomsten har en såpass eksotisk utforming.
Forekomster i Norge.
Korallrot vokser stort sett i skog med høy grunnvannsstand, men den kan også forekomme på åpne områder som beitemark og myr. Planta er ikke avhengig av næring eller kalk.
Korallrot finnes i hele Norge, og er nok en av de vanligste orkidéene vi har. Den er derfor ikke freda. Det er allikevel ikke så ofte en kommer over planta.


Knerot.
Knerot ("Goodyera repens") er en plante i marihandfamilien (orkidefamilien).
Utseende.
Knerot er en liten, grønnhvit orkide. Den karakteriseres best ved at den har en krypende jordstengel, og dermed danner små grupper der den opptrer. Knerot har små bladrosetter ved basis av stengelen, med cirka 5 små, eggforma blader.
Stengelen til knerot bøyer seg i 90 graders vinkel ved basis, derav navnet til planta. Øverst på stengelen sitter et aks med 10–15 gulhvite blomster som vender til samme side. Planta snylter stort sett på andre planter, men den har allikevel klorofyll.
Forekomster i Norge.
Knerot vokser for det meste i barskog, i spredte grupper. I tillegg kan den vokse i bjørkeskog, rasmark og hei. Den opptrer aldri i store mengder, som regel finner en bare noen få planter som er vanskelige å få øye på.
Planta er allikevel ikke sjelden i Norge, og den opptrer over det meste av landet. Den er imidlertid begrensa til lavlandet, og den er også sjeldnere i sørlige og vestlige deler av Norge.


Fuglerede (blomst).
Fuglerede ("Neottia nidus-avis") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Fuglerede er en orkidé med et helt spesielt utseende. Den ser nemlig ut som den har visna, til og med før den har blomstra. Det skyldes at den ikke inneholder klorofyll, og livnærer seg ved å snylte på andre planter. Den blir imidlertid ganske stor, den kan nærme seg halvmeteren i høyde, og den er derfor ganske godt synlig.
Planta har som regel et tjuetalls blomster i aks, og blomstene er ganske pene selv om de er brunlige av farge. De har en halvsirkel bestående av fem kronblader øverst, og en lengre, kløva underleppe nederst. En annen ting som er spesielt med fuglerede er at rotsystemet er svært forgreina og ser ut som et fuglerede. Derav navnet på planta. Fuglerede er blant de orkidéene som ikke blomstrer hvert år.
Forekomster i Norge.
Fuglerede er først og fremst knytta til kyststrøk, men den forekommer så langt inn i landet som Ringsaker. Den vokser på baserik grunn i skog (for eksempel edelløvskog og kalkbarskog), og finnes langs kysten nord til Narvik.
Fuglerede er ikke freda, men siden den er rødlista i kategorien nær trua, ikke er vanlig og ikke blomstrer ofte, er det ikke tilrådelig å plukke den.


Sjøslaget ved Riachuelo.
Sjøslaget ved Riachuelo, eller bare Riachuelo-slaget'", tok plass den 11. juni 1865 ved breddene av elven Riachuelo, en sidestrøm av elven Paraguay, i provinsen Corrientes, Argentina.
Slaget er ansett av militærhistorikere som en av de viktigste slagene under Trippelalliansekrigen (1864–1865). På slutten av 1864 hadde Paraguay vunnet en rekke slag under krigen, men den 11. juni 1865 snudde, med Brasils seier, dette til fordel for de allierte.
Paraguays flåte var før slaget kun en brøkdel av Brasils flåtestørrelse. Den ankom Humaitá morgenen den 9. juni. Paraguays president Francisco Solano López forberedte seg til å angripe skipene ved Riachueloelven som var til støtte for de alliertes landtropper. Åtte skip og seks flåter med kanoner, totalt 36 kanoner, angrep den brasilianske skvadronen som hadde 59 kanoner. Paraguay planla å utføre angrepet i morgentimene for å utnytte overraskelsesmomentet til deres fordel, dette for å utjevne forskjellene i våpenmengden. Motortrøbbel forårsaket en forsinkelse i angrepet og flåten kom derfor til Riachuelo ved 9-tiden i dagslys.
De paraguayanske kommandørene klarte å lokke de brasilianske skipene mot landbreddene av elven, hvor de hadde problemer med å manøvrere, for å lede skipene inn i sandbankene. Dette hjalp dessverre ikke mot den overlegne brasilianske ildkraften som ved ett-tiden på dagen hadde vunnet slaget. Tre av åtte paraguayanske skip var sunket før retretten.
De paraguayanske tapene er ikke kjent. Brasilianske hadde et tap på 247 menn (selv om noen kilder sier at antallet kan ha vært opptil 750). Det paraguayanske forsøket på å kontrollere Paranáelven hadde slått feil; tapene ved Riachuelo ble fulgt av tap på land, og i 1870 led Paraguay et totalt og ødeleggende tap.


Småtveblad.
Småtveblad ("Listera cordata") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Småtveblad er en veldig anonym orkidé, og den er ikke lett å legge merke til. Den er veldig liten, stort sett mellom 5 og 15 centimeter høy, og den er heller ikke spesielt fargerik. Den opptrer som regel i små grupper.
Ved basis av stengelen har småtveblad to små, hjerteforma blader (derav det norske slektsnavnet tveblad og det latinske sepitetsnavnet "cordata", som betyr hjerteforma). Øverst har planta noen få, rødbrune blomster. Ved nærmere studier ser disse blomstene ut som små alver, og de er ganske spesielle.
Forekomster i Norge.
Småtveblad vokser stort sett i alle former for skog, og den er den vanligste orkidéen i norske skoger. Den er ikke avhengig av mye kalk eller næring i bakken, og den kan også vokse helt opp i snaufjellet.
Småtveblad finnes over hele Norge, selv om den er litt sjeldnere i ytre strøk på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark. Av den grunn er den ikke freda.


Immunologi.
Immunologi er læren om immunforsvaret og er en relativt ung vitenskap. Til tross for dette er immunologi en av de biomedisinske fagområder som utvikler seg raskest. De seneste årene er det gjort mange viktige oppdagelser innenfor feltet, noe som blant annet reflekteres i at et stort antall medisinske Nobelpriser er blitt delt ut til immunologer.
Immunologisk forskning dreier seg ikke bare om å forstå hvordan immunsystemet fungerer. Dette er fortsatt et viktig aspekt, men det følges også av et ønske om å kunne påvirke og utnytte immunresponsen slik at vi blir i bedre stand til å forsvare oss mot sykdom. Denne kunnskapen ser vi nå muligheter for å utnytte, både til å yte enda bedre beskyttelse, men også til å dempe virkningen av en overaktiv immunrespons. Dette siste er for eksempel tilfelle ved forskjellige autoimmune sykdommer som leddgikt, multippel sklerose med flere.
Psykonevroimmunologi.
Psykonevroimmunologi er studiet av samspillet mellog psykologiske prosesser og nervesystemet/immunsystemet i mennesket.
Psykonevroimmunologi er en tverrfaglig disiplin som omfatter
psykologi, immunologi, fysiologi, farmakologi, molekylærbiologi, psykiatri,, indremedisin, og revmatologi.


Stortveblad.
Stortveblad ("Listera ovata") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Stortveblad er en ganske stor og grov plante, mye større enn sin nære slektning småtveblad. Den er allikevel ganske anonym på grunn av fargene den har. Den er nemlig grønn og gulgrønn, og derfor ikke alltid så lett å legge merke til på tross av størrelsen.
Stortveblad har to ovale, store blader ved basis av stengelen (det norske slektsnavnet tveblad betyr to blader). I toppen av en opptil 60 centimeter lang stengel sitter et aks med flere titalls gulgrønne blomster. Stortveblad kan opptre i store mengder der den vokser.
Forekomster i Norge.
Stortveblad vokser for det meste på kalkrik grunn, enten i skog eller på myr. Den finnes over mye av landet helt nord til Porsanger, men siden den trenger kalk mangler den flere steder i Sør-Norge. Den vokser spredt, og er ikke veldig vanlig noen steder selv om den opptrer ganske hyppig spesielt på kalkområder i Nord-Norge. Stortveblad er ikke freda.


Huldreblomst.
Huldreblomst ("Epipogium aphyllum") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Huldreblomst har et svært karakteristisk utseende, hvis du skulle være blant de heldige som får se planta. Den blomstrer nemlig svært sjelden, og den opptrer heller ikke alltid på samme stedet. Den er den mest myteomspunnede orkidéen i Norge, og evnen dens til å dukke opp på forskjellige steder og forsvinne igjen har gitt den huldrenavnet. Huldreblomst må trolig ha en varm og fuktig vår for å i det hele tatt sette blomster.
Når huldreblomsten blomstrer, sender den opp en rødbrun, rundt 20 centimeter lang stengel med noen få blomster på. Disse blomstene er store, gulhvite og hvite med rosa tegninger på. De regnes av mange for å være svært vakre. Huldreblomst har ikke klorofyll, og tar opp næring ved å snylte på andre planter.
Forekomster i Norge.
Huldreblomst trenger gammelskog for å overleve, det vil si at mange huldreblomstforekomster har blitt utrydda av moderne hogst. Den står ofte fuktig, og litt næringsrikt, men er mest avhengig av kontinuitet. I dag finnes huldreblomst stort sett på bratte steder der lønnsom hogst ikke har vært mulig.
Huldreblomst har en østlig utbredelse, og finnes i Norge spredt på Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge, fra Evje og Hornnes i sør til Tana i nord. Den finnes og i Lærdal og Sogndal på Vestlandet. På grunn av tilknytninga huldreblomst har til gammelskog, er den i dag totalfreda i Norge.


Bjørn (navn).
Bjørn er et mannsnavn dannet av det norrøne ordet "bjǫrn" eller det urnordiske ordet "*bernuR" som begge betyr «bjørn», eller egentlig «det brune dyret».
"Biǫrn" var den norrøne formen av navnet. På gammeldansk ble "Biorn" brukt, og på gammelsvensk både "Biorn" og "Biørn".
Utbredelse.
Bjørn er et vanlig navn i Norge, mens Björn er vanlig i Sverige og på Island.
"Biǫrn" er det nest vanligste navnet funnet i nordiske runeinskripsjoner fra vikingtiden, og navnet var derfor sannsynligvis svært vanlig i Norden i vikingtiden. De vanligste skrivemåtene for navnet var "biarn", "biorn" og "biurn". "Bjørn" var blant de mest brukte mannsnavnene i Norge på midten 1300-tallet. "Bjørn" har vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca 1925 til ca 1985, med en topp i 1941 målt etter andel av de nyfødte. Navnet var det nest mest brukte døpenavnet i 1952 og alle år 1965–1968.
Bjørn var i 2006 det tredje mest brukte mannsnavnet i Norge, og det fjerde mest brukte fornavnet uavhengig av kjønn, etter Anne, Jan og Per.
Varianter.
Biørn er en sjelden variant av navnet. Bjørn er også noe brukt som etternavn i Norge.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Tibetansk mastiff.
Tibetansk mastiff (FCI #230) er en gigantstor primitiv hunderase av molossertype. Den stammer fra Himalayatraktene, der den gjennom århundrer har vært benyttet som vakt- og vokterhund av nomadene i Tibet.
Opprinnelse og alder.
Det opprinnelige navnet på denne hunden er do-khyi, som betyr «hund som kan bindes». Tibetansk mastiff er en svært gammel hundetype, men nøyaktig hvor gammel den er som rase er det vanskelig å si noe sikkert om. Det finnes fortsatt tibetansk mastiff i Himalaya, men dette kan neppe kalles samme hund som den man finner i dagens moderne vestlige samfunn, selv om nok også denne nedstammer fra den opprinnelige mastiffen i Tibet.
Det første man hører om tibetansk mastiff stammer fra Aristoteles (384–322 f.Kr.). Også Marco Polo nevner denne store hunden under sin reise til det fjerne østen i 1271. Han påsto at denne storvokste huden var like stor som et esel, så den må ha gjort inntrykk. Trolig ble tibetansk mastiff ført til Europa med de asiatiske invasjonene, men man har lite eller ingen dokumentasjon for dette. Mange kynologer regner den imidlertid som en slags stamfar til mange av dagens molossere.
På 1800-tallet var rasen så lite tallrik at den nærmest holdt på å dø ut, men engelskmennenes interesse reddet den trolig fra total utryddelse. Dronning Victoria av Storbritannia fikk en tibetansk mastiff i gave av Lord Hardinge i 1847, under hans tid som visekonge i India, og Kong Edvard VII av Storbritannia importerte to slike hunder til England i 1880-åra, mens han fortsatt var kronprins. Det første valpekullet man kjenner til kom til verden i Berlin Zoo i Berlin, Tyskland, og stammer fra 1898.
Rasestandarden opprettholdes i Storbritannia.
Utseende, anatomi og fysikk.
Tibetansk mastiff er en rektangulær og meget storvokst molosserhund med en kompakt og meget kraftig kropp. Den gir et vakkert og edelt inntrykk og har, til tross for sine enorme proporsjoner, en lett og elastisk gangart. Den beveger seg langsomt og har avmålte skritt.
Hodet er stort og kraftig, og skallen massiv med markert stopp. Snutepartiet er firkantet og leppene tykke, kjakene kraftige og selve snuten bred. Ørene er mellomstore, triangelformede og høyt ansatte, hengende. Øynene er mellomstore, ovale, litt skråstilte og sitter relativt langt fra hverandre. Brune i alle nyanser. Kroppen er lengre enn høyden og meget kraftig. Kraftig hals med tykk man (pelskrage). Dyp bringe og måtlig dyp brystkasse. Rett kraftig rygg og et kryss som er nesten plant. Middels til lang hale som ikke skal nå forbi hasene. Den bæres ringlet over ryggen og har børstelignende behåring. Kraftig benstamme og kraftige runde og kompakte labber.
Pelsen er ganske lang, tykk, rett og stri (aldri silkeaktig, lokkete eller bølgete). Underullen er meget tykk og tett og har meget gode isolerende egenskaper, men den blir gjerne svært sparsom i sommerhalvåret. Fargene er kullsort med eller uten rødbrune markeringer, blå med eller uten rødbrune markeringer, gulbrun i nyanser fra rik gulbrun til dyp rødbrun. De rødbrune fargene kan variere fra dyp rød til lysere rødbrun. Rødbrune tegninger finnes over øynene, på snutepartiet, på nedre del av bena og på undersiden av halen. Hvit flekk på bringen er tillatt. Små hvite markeringer på labbene aksepteres, men er ikke ønskelig. Rødbrune tegninger (briller) rundt øynene tolereres.
Hannene skal minst være 66 cm i skulderhøyde og kan veie opp mot 80–85 kg. Tispene skal være minst 61 cm i skulderhøye og kan vei ned mot 55-60 kg. Det er normalt slik at tispene kun løper en gang om året.
Bruksområde.
Tibetansk mastiff er en utpreget brukshund som også har kvaliteter som familiehund for de rette menneskene. Den har stor arbeidskapasitet og er meget utholdende. Først og fremst har den et naturlig instinkt som vakthund, men den er også en god vokterhund og gårdshund. Den kan også benyttes som kløvhund eller trekkhund, likeledes som den kan brukes til en rekke former for hundesport. Tibetansk mastiff er dessuten også fortsatt en meget sjelden og spennende utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Tibetansk mastiff passer ikke for andre enn spesielt interesserte hundefolk med erfaring med vaktsomme hunder. Den er primitiv av natur og trenger en tydelig leder som vet å ta hensyn til dette.
Av type er den utholden og har et jevnt godt humør. Den blir gjerne tillitsfull og trofast, men den kan ofte være egenrådig og sta. Den vil normalt holde en viss avstand til fremmede, og den kan bli aggressiv mot folk og dyr som ikke respekterer dens primitive natur. Den er voktsom og vil tydelig tilkjennegi sin tilstedeværelse om det skjer noe uventet, spesielt om natten. Den har et meget karakteristisk bjeff som kan lamslå de mest hardføre blant oss. Den trenger tidlig og tålmodig dressur, men den må ikke domineres.
Rasen trenger tildels store mengder mosjon for å trives. Den bør ikke bli en innehund, men må få være mye ute. Pelsen trenger normalt vedlikehold på ukebasis.
Annet.
Som alle ekstra store hunderaser, trenger også tibetansk mastiff godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Tibetansk mastiff er imidlertid en meget sunn hunderase.
En rød farget tibetanske mastiff-valp kalt Hong Dong ble solgt til en rik kineser for 10 millioner yuan, som tilsvarer i underkant av 9 millioner kroner.


Meis (verktøy).
En meis var opprinnelig en trefjøl som var formet etter ryggen og påspent et par snorer slik at det kunne bæres på ryggen. I bunnen var der en eller flere kroker som kunne støtte opp børa som ble spent fast på yttersida av meisa.
Ryggsekken inneholder en mere avansert meis av jernrør og med brede stropper.
Det ble på denne måten mulig å bære ganske tunge og uformelige lass ved at vekten falt dels på skuldre og dels på hoftene.
Konstruksjonen har bevart grunntrekkene til dags dato, men er blitt forbedret til dagens pakkrammemeis med enda flere justeringer og polstringer.


Voyager-programmet.
Voyager-programmet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet. Offisielt skulle de kun studere Jupiter og Saturn, men de viste seg å fungere i etterkant og fortsatte derfor videre ut i det ytre solsystemet, og Voyager 2 ble den første romsonden som besøkte planetene Uranus og Neptun. Romsondene ble bygget av Jet Propulsion Laboratory (JPL), og var betalt av NASA.
Jupiter.
De to Voyager-romsondene gjorde flere viktige observasjoner av Jupiter og månene dens. De mest oppsiktsvekkende var eksistensen av vulkaner på Io, noe som verken hadde vært observert fra Jorden eller av romsondene "Pioneer 10" og "11". Voyager 1 oppdaget tre indre Jupiter-måner (bl.a Atlas og Pan) ved passeringen, noe som fikk antall kjente måner (da) opp til 16 (17 hvis man teller med Themisto, som hadde blitt funnet, men mistet igjen i 1975).
Saturn.
Voyager 1 oppdaget komplekse strukturer i Saturn's ringer, og studerte atmosfæren på Titan, som hadde blitt utvalgt av JPL for en nærpassering. Voyager 1 sendte også tilbake mengder av bilder av flere av Saturns måner, mange observert for første gang. Voyager 2 passerte Saturn i november 1981 og observerte temperaturen på Saturn, og fant at den høyeste temperaturen er 70 Kelvin (-203 C). Voyager 2 bidro til å oppdage flere måner rundt gasskjempen som tidligere var ukjent, blant disse er Pan (oppdaget på bilder fra romsonden i 1990).
Uranus.
Voyager 2 ble den første romsonden som besøkte Uranus. Voyager 2 passerte planeten 24. januar 1986. Romsonden oppdaget 10 ukjente måner (bl.a. Puck), og observerte det til da ukjente ringsystemet rundt planeten.
Neptun.
Voyager 2 ble også den første romsonden som besøkte Neptun. "Voyager 2" passerte planeten 25. august 1989. Romsonden oppdaget 6 ukjente måner (bla. Naiad, Thalassa, Despina, Galatea, Proteus), og oppdaget Neptuns mørke flekker.
Interstellar ferd.
Voyager 1 og 2 sine baner inn i det ytre delene av solsystemet
Det er estimert at begge Voyager-romsondene vil ha tilstrekkelig elektrisk kraft til at minst noen instrumenter fungerer tilfredsstillende helt fram til 2020.
Avstand fra Jorden.
I desember 2005 var Voyager 2 hele 78,4 AU fra Solen, noe som da gjorde den til det mest fjerne menneskeskapte objekt.
Voyager 1 passerte avstanden 100 AU (ca. 15 milliarder km) fra solen 15. august 2006, noe som gjør den til det mest fjerne menneskeskapte objekt. På denne avstanden bruker lyset (i 300.000 km/s) over 14 timer å reise fra romsonden til Jorden. Til sammenligning er Månen vår ca. 1 lys-sekund fra Jorden, Solen er 8,5 lys-minutt unna og Pluto, et av de fjerneste objektene i solsystemet vårt, er på en gjennomsnittlig avstand på 5,5 lys-timer.
Nåværende posisjon.
Både Voyager 1 og Voyager 2 er i heliosfæren, en «boble» i verdensrommet som Solen dominerer. Voyager 2 nærmer seg nå området som kalles «termination shock», et område der solvinden raskt sakner farten fra snittet på 300-700 km/s, og blir tettere og varmere. Sonden vil passere gjennom dette området i løpet av 2007.
Voyager 2 er, pr. april 2006, på −52.51° deklinasjon og 19.775hrs «Right Ascension», noe som gir det en plassering på stjernehimmelen i konstellasjonen Telescopium. Voyager 1 er, pr. april 2006, på 12.32° deklinasjon og 17.114hrs «Right Ascension», noe som gir det en plassering på stjernehimmelen i konstellasjonen Ophiuchus. Voyager 1 er ikke på vei mot noe spesifikt stjerne-system, men vil etter 40 000 år nærmere stjernen AC+793888 i ‘Camelopardis’ konstellasjonen.
Sporing.
NASA fortsetter å spore begge romsondene ved hjelp av Deep Space Network stasjoner.


Østen er rød.
"Østen er rød" (kinesisk: 东方红; pinyin: "Dōngfāng Hóng") er en sang som "de facto" ble Folkerepublikken Kinas nasjonalsang under Kulturrevolusjonen, særlig i dens første fase i 1960-årene.
Teksten tilskrives bonden Li Youyuan fra det nordlige Shaanxi i 1942, og melodien er avledet fra en lokal folkesang "Ride den hvite hest" (Qí báimǎ 骑白马) i den provinsen. Det heter at han ble inspirert av å se soloppgangen en vakker dag. Den ble publisert første gang av «Yan'ans Dagblad» ("Yan'an Ribao" 延安日报) i 1944 som en hyldest til Mao Zedong.
Klokken i det britiskbygde Shanghais gamle tollhus ble under Kulturrevolusjonen omstilt slik at den slo tonene til "Østen er rød" istedet for de tonene som lød fra Palace of Westminster.
Sangen ble spilt til stadighet gjennom det landsdekkende høytaleranleggsystemet som gjennomtrengte hver by og hver landsby, der det ble sendt propaganda fra morgen til kveld. Sendingene begynte med "«Østen er rød»" spilt på klokkespill med klokker som gikk tilbake til De stridende rikers tid i tidlig kinesisk historie, og ble avsluttet med "«Internasjonalen»". Skoleelever og studenter begynte hver undervisningsdag med unison avsynging av denne sangen. Under Kulturrevolusjonen ble Tian Han, forfatteren av den offisielle nasjonalsangen "«De frivilliges marsj»", utrensket og kastet i fengsel der han kort etter døde, og den sangen var ikke lenger i bruk.
"Østen er rød" er også et episk synge- og dansespill som hyller kommunismen, særlig Mao Zedongs tanker. Den ble til i Kina tidlig i 1960-årene, og en filmversjon ble lansert i 1965. Musicalen gjengir Det kinesiske kommunistpartis historie under Mao Zedong. Musicalen er fremdeles (2007) tilgjengelig på CD og video.
Melodien ble senere inkorporert i den kjente pianokonserten "Guleelven" i 1969 av Yin Chengzong, som var basert på "Guleelv-kantaten" av Xian Xinghai.
På grunn av sin sterke historiske tilknytning til Kulturrevolusjonen ble sangen hørt sjeldnere og sjeldnere under Deng Xiaoping fra sent i 1970-årene. Den fremføres imidlertid gjerne på turiststeder for såkalt "«Rød turisme»", som for eksempel i Yan'an. I dag er den blitt fortrengt av den gamle nasjonalsangen, "«De frivilliges marsj»", ikke nevner verken Mao eller Kommunistpsartiet ved navn.
"Dōngfāng Hóng" (Østen er rød) var også navn på en rekke kinesiske satellitter. Kinas første satellitt, den 173 kg tunge Dong Fang Hong 1 som ble skutt opp i 1970, hadde med seg en radiosender som kringkastet sangen i 28 dager.


Apotek 1.
Fra farmasidagene i Oslo 2006. Apotek 1 markedsfører seg med slagordet «Vår kunnskap – din trygghet»
Apotek 1 er markedsnavnet for en apotekkjede på det norske markedet som eies av selskapet Apokjeden AS.
I 2012 hadde kjeden en markedsandel på ca 40 %, omkring 3000 medarbeidere, 266 apotek over hele landet og to grossistlagre i Narvik og på Skårer. Apotek 1 eies i sin helhet av "Apokjeden AS" som også eier legemiddelgrossisten "Apokjeden Distribusjon AS". Apokjeden AS eies av finske Tamro OYJ.
Logo.
Kjedens logo et hvitt kors på grønn bakgrunn, avledet av det grønne korset, et internasjonalt mye brukt symbol for apotek.
Historie.
Kjeden ble etablert i 1994 av en gruppe apotekere som ønsket et innkjøpssamarbeid. Siden den gang har kjeden vokst til å inneha 40% av det norske apotekmarkedet. Apotek 1 hadde 2009 over 240 apotek rundt omkring i Norge.
Formålet med opprettelsen av kjeden var via et kjedesamarbeid å kunne utvikle apotekenes lønnsomhet og faglig. Det ble spesielt lagt vekt på at kjeden skulle være farmasifaglig forsvarlig. Kjerneverdiene ble formulert i ordene trygghet, veiledning, innlevelse, effektivitet og tilgjengelighet. Det første kjedeapoteket som ble åpnet var Apotek 1 Manglerud i Manglerud senter høsten 1999.


Jon Hildrum.
Jon Hildrum (født 9. januar 1934) er en norsk lærebokforfatter og lærer fra Namsos. Han har skrevet nærmere 80 lærebøker i norsk og har i tillegg holdt mer enn 500 norskfaglige foredrag for lærere over hele landet.
Hildrum har i en årrekke redigert fagbladet "Norsknytt".
Jon Hildrum og Finn Tangen har et ukentlig radioprogram på som heter for Diktforum.


Fongen.
Fongen (sørsamisk: "Lopmesvaerie") (1441 moh.) er en fjelltopp som ligger i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Den er også et felles grensepunkt mellom Meråker kommune i Nord-Trøndelag fylke og kommunene Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag fylke.
Den ubetjente DNT-hytta Ramsjøhytta ligger noen kilometer øst for Fongen.


Irish Republican Brotherhood.
Irish Republican Brotherhood (IRB) var en irsk republikansk og revolusjonær organisasjon som i siste halvdel av det 19. århundre og de første årene i det 20. århundre gikk inn for væpnet kamp for irsk uavhengighet fra Storbritannia. Den ble stiftet i 1850-årene av James Stephens, og ble først kjent etter å ha organisert et fullstendig mislykket opprør i 1867. Medlemmene kalte seg ofte "Fenians".
IRB samarbeidet med Charles Stewart Parnells Irish Parliamentary Party i 1870- og 1880-årene under den såkalte «jordkrigen», selv om IPP var motstandere av voldsbruk. Samtidig drev de i hemmelighet en bombekampanje i engelske byer.
I USA opprettet John O'Mahony en søsterorganisasjon, Fenian Brotherhood (senere Clan na Gael, som utførte flere raid inn i Britisk Canada mellom 1866 og 1871. Målet med aksjonene var å bytte kontroll over Canada mot irsk uavhengighet.
Opprettelsen.
James Stephens hadde vært involvert i opprør i 1848, og hadde etablert seg i Paris. Han brevvekslet med O'Mahony i USA og radikale nasjonalister i Irland og andre steder. Da han reiste tilbake til Irland dro han til klubben Phoeniv National and Literary Society, som hadde blitt grunnlagt i Skibbereen av Jeremiah Donovan. Stephens besøkte klubben i mai 1858, og brukte den som sentrum for sine forberedelser for væpnet opprør.
Målet for Stephens, O'Mahony og andre likesinnede var å danne en liga av irer i alle deler av verden, som skulle kjempe mot britiske styre i Irland. Organisasjonen var laget etter modell av jakobinerne under den franske revolusjon. Det fantes etter kort tid medlemmer i Australia, Sør-Amerika, Canada og fremfor alt i USA. Det var også medlemmer i store byer i Storbritannia, som London, Manchester og Glasgow.
Det var vanskelig for IRB å få støtte fra husmenn og jordbruksarbeidere i Irland, fordi de fryktet represalier fra britiske myndigheter. Organisasjonen ble også fordømt av Den katolske kirke fordi den fremmet voldsbruk som virkemiddel. En irsk biskop uttalte at «helvete er ikke varmt nok og evigheten ikke lang nok» for medlemmene.
Phoenix Club-konspirasjonen ble etter en tid forrådt av en informant, og regjeringen knuste den. Omkring tyve ledere ble stilt for retten, men ettersom de sa seg skyldige, og IRB ennå ikke hadde blitt kjent som en betydelig organisasjon, ble alle unntatt en av dem behandlet mildt.
1867-opprøret og jordagitasjonen.
Stephens grunnla også et revolusjonært tidsskrift, "Irish People", i samme periode. I et par års tid fremmet han gjennom dette tanken om væpnet opprør. Han oppfordret også til å gi økonomisk hjelp til irer som hadde fått militær opplæring og krigserfaring under den amerikanske borgerkrig, slik at de kunne komme tilbake til Irland. Da borgerkrigen sluttet i 1865 kom mange veteraner tilbake, og man begynte å legge konkrete planer for et opprør.
Igjen hadde britene gode informanter innenfor organisasjonen, og i september 1865 stoppet de utgivelsen av "Irish People" og fikk flere ledere i IRB dømt til straffarbeid. Stephens klarte ved hjelp av en velvillig fangevokter å flykte til Frankrike. I 1866 ble "Habeas Corpus Act" suspendert, og et betydelig antall mennesker ble arrestert. Året etter fulgte forsøket på å starte et opprør, som var mislykket fra første stund, og førte til en ny bølge av arrestasjoner i Irland og Storbritannia.
I årene som fulgte hadde IRBs ledere mye kontakt med ambassadører fra nasjoner som var fiendtlig innstilt til England. Etterhvert som mulighetene for å trekke England inn i en krig minsket begynte de i stedet igjen å lete etter støtte blant irer. Det ble dannet en koalisjon mellom IRB og Irish National Land League.
I 1882 utførte en utbrytergruppe fra IRB, som kalte seg Irish National Invincibles, mordene på den britiske ministeren for Irland, lord Frederick Cavendish og hand sekretær i Phoenix Park i Dublin.
I mars 1893 opprettet Metropolitan Police i London sin Special Irish Branch, først som en liten avdeling under Criminal Investigation Department, og senere som en egen enhet, for å overvåke IRBs aktiviteter. Denne avdelingen ble senere til Special Branch, og fikk ansvar for kontraterrorisme.
IRB ble etterhvert en av de viktigste organisasjoner for utviklingen av moderne irsk nasjonalisme og republikansme. Organisasjonen hadde stor innflytelse på senere ledere som Pádraig Pearse, Eamon de Valera og Michael Collins.
Senere historie.
Omkring 1910 ble det vekket liv i IRB, og organisasjonen var sentral i organiseringen av påskeopprøret i 1916, da med Tom Clarke, Sean MacDermott og Pearse som ledere. IRB infiltrerte Irish Volunteers, og mot denne organisasjonens lederes ønske etablerte de Volunteers som IRBs militære gren.
Sommeren 1919 ble Michael Collins leder for IRB, og organisasjonen spilte dermed en sentral rolle under den irske uavhengighetskrig. Gjennom Collins' innflytelse aksepterte IRB den anglo-irske traktat. Collins brukte i 1922 IRB som brekkstang for å få IRA-offiserer til å akseptere traktaten. Dette var en noe overraskende utvikling, ettersom IRB til da hadde vært den mest ekstreme av de republikanske organisasjonene, og mye av utviklingen må tilskrives Collins' personlighet.
I 1924, etter at den irske borgerkrig var over valgte organisasjonen, da med Collins' protege Richard Mulcahy som leder, å oppløse seg selv med den begrunnelse av målet om et selvstendig Irland var oppnådd.


Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia ("Socijalistička Federativna Republika Jugoslavija / Социјалистичка Федеративна Република Југославија / Socialistična Federativna Republika Jugoslavija") var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig til 1992 da den falt sammen under Jugoslavia-krigene. Det var en sosialistisk stat.
Opprettelsen.
31. januar 1946 ble den nye grunnloven for "Den Føderale Folkerepublikken Jugoslavia" vedtatt. Den var bygd opp etter mønster av den sovjetiske grunnloven, og etablerte seks konstitusjonelle republikker og to autonome provinser, og bestod av Bosnia-Hercegovina, Kroatia, FYRO Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia. Alle er i dag selvstendig stater.
Dessuten ble det innenfor Serbias reduserte grenser, etablert to "provinser", som fikk begrensede autonome rettigheter: Vojvodina og Kosovo og Metohija.
Landet tok etter hvert avstand fra Sovjet (Tito brøt offisielt med Stalin i 1948) og bygde sin egen sosialisme under Titos sterke politiske ledelse. Landet kritiserte åpent de andre østblokklandene og Sovjet. Samtidig var man like kritisk overfor NATO. Sammen med flere andre land startet man i 1961 De Alliansefrie Staters Organisasjon; dette forble landets offisielle tilhørighet til landet opphørte.
7. april 1969 byttet nasjonen navn til "Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia", og Tito ble utnevnt til «President for livet».
I 1974 fikk de to provinsene Vojvodina og Kosovo utvidet indre selvstyre og flere statsrettslige rettigheter innenfor føderasjonen. Det samme fikk republikkene Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Samtidig ble albansk og ungarsk anerkjent som offisielle minoritetsspråk, og språket i Bosnia og Montenegro ble endret til en variant basert på det lokale språket og ikke på standardene fra Zagreb og Beograd.
I SFRJ hadde hver republikk og provins sin egen grunnlov, høyesterett, parlament, president og statsminister. På toppen av den jugoslaviske regjeringen satt president Tito, den føderale statsministeren og det føderale parlamentet. Kommunistpartiet var også en viktig maktfaktor. Presidentene for hver republikk og provins, og presidenten for sentralkomiteen hadde innflytelse.
Tito var den viktigste og mektigste personen i landet, deretter kom statsministrene og presidentene i republikkene og provinsene, og deretter presidentene for kommunistpartiene. Mange mennesker led under hans mistillit til dem. Slobodan Penezić Krcun, sjef for det hemmelige politiet i Serbia, døde i en omstridt bilulykke etter han hadde begynt å klage på politikken til Tito. Innenriksministeren Aleksandar Ranković mistet alle sine titler og rettigheter etter en større uenighet med Tito angående statens politikk.
Undertrykkingen av nasjonale identiteter eskalerte etter den såkalte «Kroatiske våren» i 1970 – 1971, da studenter i Zagreb arrangerte demonstrasjoner for større sivile rettigheter og friheter og for større kroatisk selvstyre. Regimet dempet de offentlige protestene og fengslet lederne, men mange viktige kroatiske representanter støttet i stillhet denne saken. Derfor ble en ny grunnlov vedtatt i 1974, og denne gav flere rettigheter til de individuelle republikkene og provinsene. I følge denne grunnloven kunne republikkene ta flere avgjørelser selv, deriblant løsrivelse fra føderasjonen.
Oppløsningen.
Etter Titos død i 1980 økte de etniske spenningene innenfor Jugoslavias grenser. Problemene mellom republikkene kom til overflaten etter å ha blitt undertrykt av Tito i mange år. Den nye grunnloven fra 1974 skapte mer kaos enn orden med tanke på avgjørelser som skulle taes, og konfliktene mellom republikkene ble uforsonlig. Ikke en eneste avgjørelse som kunne lettet på problemene ble tatt. Den konstitusjonelle krisen som ubønnhørlig fulgte var til fordel for Slovenia og Kroatia og deres sterkere krav om løsere bånd innen føderasjonen. Den økonomiske krisen som oppstod på samme tid gjorde ting enda verre.
Det serbiske akademiet for vitenskap og kunst gjorde et utkast til et memorandum som tok opp disse temaene i 1986. Det ble slått fast at hvis man ikke kom fram til noen tiltak, ville sakene utvikle seg katastrofalt for hele landet. Det tok også opp spørsmålet om Serbias stilling som den største og mest folkerike republikken i Jugoslavia. Til tross for at den var størst hadde Serbia mistet mye makt i den nye grunnloven fra 1974. Fordi de to provinsene innenfor Serbia, Vojvodina og Kosovo-Metohija, også hadde fått en status med tilnærmet like rettigheter som en republikk, følte Serbia at dets hender var bundet, ettersom den føderale regjeringen ikke lenger kunne ta avgjørelser som også skulle gjelde for provinsene. Siden provinsene hadde en stemme hver i det føderale presidentrådet (som ble etablert etter Titos død) kunne de gå i koalisjon med andre republikker, og dermed kunne de stemme ned Serbias interesser. Serbias politiske impotens gjorde det mulig for andre å legge press på de ca. 2 millioner serbere (20 % av den totale serbiske befolkningen) som bodde utenfor Serbias grenser. Den serbiske kommunistlederen Slobodan Milošević kom inn i politikken for alvor i april 1987, og han ønsket å gjenopprette den serbiske suvereniteten de hadde før 1974. Dette motsatte republikkene Slovenia og Kroatia seg kraftig og kalte det en gjenopplivelse av serbisk hegemoni. Som et ledd i denne planen reduserte han autonomirettighetene til Vojvodina og Kosovo 28. mars 1989, men de beholdt begge sin stemme i det føderale presidentrådet.
Som en følge av dette streiket de etnisk albanske gruvearbeiderne i Kosovo i november 1989; en streik som føyde seg inn i rekken av etniske konflikter mellom albanere og ikke-albanere i provinsen. 90 % av Kosovos befolkning på 1980-tallet var etniske albanere, dermed var de den store majoriteten. Antall slavere i Kosovo (stort sett serbere) falt drastisk og ved utgangen av 1999 var de kun ca. 10 % av 2 millioner innbyggere.
Både Slovenia, under ledelse av Milan Kučan, og Kroatia støttet åpent de albanske gruvearbeiderne, og streikene utviklet seg til demonstrasjoner hvor det ble krevet status som republikk for Kosovo. Dette irriterte den serbiske ledelsen, og de tok i bruk politiet for å roe gemyttene. Da det viste seg at dette ikke var nok, ble den føderale hæren satt inn for å gjenopprette orden. De arresterte flere ledere, bla. Azem Vllasi som var leder for det kosovoalbanske kommunistpartiet.
I januar 1990 ble den ekstraordinære 14. kongressen til Forbundet for Kommunister i Jugoslavia holdt. Kongressen ble dominert av krangel mellom slovenerne og serberne om framtiden til Forbundet og Jugoslavia. Den serbiske delegasjonen, ledet av Milošević insisterte på en «en person, en stemme»-policy som ville styrke makten til majoriteten, serberne. Slovenerne, støttet av kroatene, ville på sin side reformere Jugoslavia og delegere makten enda mer til republikkene, men dette ble nedstemt. Den slovenske, og etter hvert også den kroatiske delegasjonen, forlot deretter kongressen, og det Jugoslaviske Kommunistparitet ble oppløst.
Etter Sovjetunionens fall og østblokkens oppløsning hadde hver av de seks republikkene flerpartivalg i 1990. De uløste problemene forble uløste. Slovenia og Kroatia valgte regjeringer som var orientert mot uavhengighet, mens Serbia og Montenegro valgte kandidater som var for en jugoslavisk enhet. I Kroatia var det en økende virksomhet for «kroatisk stat og historiske rettigheter», og serberne ble fratatt sine nasjonale og konstitusjonelle rettigheter og ble degradert til en nasjonal minoritet. Følgen av dette var at serberne erklærte en uavhengig republikk kjent som Krajina i Kroatia.
I mars 1990, under demonstrasjoner i Split i Kroatia, ble en ung jugoslavisk vernepliktig kvalt av en kroatisk mobb. Over hele Jugoslavia økte spenningen mellom de etniske grupperingene. Kroatia satte på dette tidspunktet i gang illegal import av våpen, stort sett fra Ungarn. Dette ble avslørt i januar 1991, og den jugoslaviske etterretningen (KOS, "Kontra-obavjestajna Sluzba") kunne vise fram en video der den kroatiske forsvarsministeren Martin Špegelj hadde et hemmelig møte med to menn. Špegelj erklærte på møtet at den kroatiske regjeringen var i krig med den føderale hæren JNA, og gav instruksjoner om våpensmuglingen og opplysninger om hvordan våpenhandlerne skulle takle den jugoslaviske hæren som var stasjonert i kroatiske byer.
Den samme måneden møtte representanter fra JNA Presidentskapet for Jugoslavia (et åttemannsråd sammensatt av representanter fra de seks republikkene og de to autonome provinsene) i et forsøk på å få dem til å erklære unntakstilstand som ville gi hæren kontroll over landet. Serbia, Montenegro, Kosovo og Vojvodina stemte for, mens Kroatia, Slovenia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina stemte mot. Dette utsatte eskaleringen av konfliktene, men ikke lenge.
Etter det første flerpartivalgets resultater, foreslo Slovenia og Kroatia at Jugoslavia skulle omformes til en løs konføderasjon av seks republikker høsten 1990. Milošević motsatte seg alle slike forslag og argumenterte med at serberne, i likhet med slovenere og kroater, måtte ha rettigheter til å bestemme. 9. mars 1991 ble det holdt demonstrasjoner mot Milošević i Beograd, men politiet og militæret ble satt inn i gatene for å gjenopprette orden, og to personer ble drept. Sent i mars la flere hendelser grunnlaget for krigen i Kroatia. JNA gav inntrykk av å være nøytral, men etter hvert ble den nasjonale hæren mer og mer involvert i statens politikk.
25. juni 1991 ble Slovenia og Kroatia de første republikkene som erklærte uavhengighet fra Jugoslavia. I Slovenia tok det territoriale forsvaret til Slovenia (TO) over de jugoslaviske grensene til Østerrike og Italia, der de tok ned det jugoslaviske flagget og heiste det slovenske. Den jugoslaviske hæren fikk ordre om å ta tilbake kontrollen over alle de internasjonalt anerkjente landegrensene og gjennomførte dette innen 48 timer. Men den jugoslaviske hæren hadde ikke skarp ammunisjon, og det slovenske TO utnyttet dette til sin fordel ved å skyte mot unge vernepliktige i JNA. Den østerrikske TV-stasjonen ORF, viste i 2005 bilder av flere unge jugoslaviske soldater ved Holmec (grensepasseringen til Østerrike) med hvite flagg og hendene i været, åpenbart i ferd med å overgi seg til de slovenske TO, før man hører skudd og soldatene faller. Dette og andre hendelser er kjent som Ti-dagers-krigen i Slovenia.
Det var ingen politisk enighet innenfor føderasjonen om hvor mye man skulle bruke hæren. Etter ti dager ble en våpenhvile underskrevet. I månedene som fulgte trakk hæren seg ut, men i Kroatia brøt det ut en blodig krig høsten 1991. Etniske serbere som hadde opprettet Den Serbiske Republikken Krajina i serbiskbebodde områder, bekjempet kroatiske styrke som forsøkte å få denne utbryterregionen tilbake under Kroatias kontroll. I noen områder fungerte JNA som buffer og beskyttet serbere fra den kroatiske hæren.
I september 1991, erklærte også republikken Makedonia uavhengighet og ble den eneste republikken som fikk uavhengighet uten motstand fra Beograd. 500 soldater fra USA ble satt inn fra FN for å overvåke Makedonias nordlige grenser mot Serbia. Makedonias første president, Kiro Gligorov, opprettholdt gode forbindelser med Beograd og de andre utbryterrepublikkene og det har derfor ikke vært problemer mellom makedonske og serbisk-montenegriske grensepoliti.
FNs sikkerhetsråd vedtok enstemmig resolusjon 721 27. november 1991 som la grunnlaget for fredsbevarende operasjoner i Jugoslavia.
I Bosnia-Hercegovina holdt bosniaserberne en folkeavstemning november 1991 som resulterte i et overveldende ja i spørsmålet om hvorvidt de skulle fortsatt være med i Jugoslavia. 9. januar 1992 erklærte bosniaserberne en separat «Republikk av det serbiske folket i Bosnia og Hercegovina». Folkeavstemningen og opprettelsen av serber-republikken ble erklært ulovlige av den bosnisk-hercegovinske regjeringen. I februar-mars 1992 holdt regjeringen en nasjonal folkeavstemning om bosnisk uavhengighet fra Jugoslavia. Denne avstemningen ble sett på som ulovlig av bosniaserberne og de boikottet den. 98% stemte for uavhengighet.
Republikkens regjering erklærte uavhengighet 5. april, og siden denne avgjørelsen ble tatt uten samtykke fra alle de tre nasjonalitetene som bodde i Bosnia, erklærte serberne umiddelbart uavhengighet med Republika Srpska for å beskytte sine rettigheter. Bosnia-krigen fulgte like etter.
Den såkalte Badinter-kommisjonen etablert av EU erklærte tidlig i 1992 at den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia hadde blitt oppløst.
Fotnoter.
Jugoslavia


Henrik Homan.
Henrik Olsen Biørn Homan (født 1824, død 5. desember 1900) var en norsk jurist, eiendomsutvikler og idrettsleder.
Henrik Homan er mest kjent for byutviklingsprosjektet Homansbyen. I 1858 startet han utbyggingen av dette villaområdet på Christiania Vestkant sammen med sin eldre bror Peder Jacob (1816–1868).
H. Homan var også en av sin tids fremste idrettsledere. Som formann i Christiania Skøiteklub fungerte han 1898–1900 som president i Norsk Skøiteforbund.


Åk.
a>, fordeler vekta også på ryggen og orker tyngre bører.
Et åk er et redskap som brukes til å utjevne vekt. Oftest er det på norsk et bæreredskap til å legge over skuldrene, et redskap som gjør det mulig å bære tyngre vekt enn en ellers hadde klart fordi belastningen blir riktig plassert. Ordet kan også gis en overført betydning som «hardt påtvunget arbeid» eller «tung bør».
Åk betegner i fysikken et middel til mekanisk samling eller spredning av to likeverdige krefter. Det har alltid form av en stang som er rett eller buet tilpasset bruksområdet.
Åket har som redskap vært brukt i uminnelige tider. De første var av tre men noen ble siden laget helt eller delvis av jern. I engelsk brukes ordet «yoke» der vi ofte ville bruke «spak», eksempelvis i småfly.
Vassåket.
På norsk er den vanligste betydningen av "åk" et "bæreredskap til å legge over skuldrene", med en taustropp med krok i hver ende. Krokene er vanligvis til å henge bøtter i, oftest vannbøtter. En bøtte på hver side utjevner hverandre.
Åket er en spesielt utformet vektstang, ca. 1,50 m lang, med snor og krok hengende i hver ende. Stanga var tilpasset skuldrene, med en utsparing på midten til nakken. I endene hektet man på to jevnvektige lass, vanligvis vassbøtter. Det ble dermed lettere å håndtere lasset, og man klarte litt tyngre bør enn i hånda eller i fanget.
Åket kunne også brukes til å bære andre ting enn vannbøtter.
Vassåket har vært i bruk overalt i Norge.
Kopling mellom trekkdyr.
Åk er også navn på tverrstykket mellom to trekkdyr. Dette kunne sitte over pannene (festet til hornene) til okser eller over bringene (brystet) til okser eller hester. Tverrstykket var så forbundet med dragene på kjerre eller slede.
Overført betydning: «Gå under åket».
«Å være under noens åk» er en måte å beskrive slaveri på. Uttrykket er kjent fra Bibelen, da israels folk slet under faraos åk til Moses førte dem ut. Romerne bar åket som demonstrasjonsmiddel mot upopulære styrere og lover. Sannsynligvis var de da spent for bringeåk til hest eller okse.


U3 (Berlins undergrunnsbane).
250px
250px
U3 er en linje i Berlins undergrunnsbane. Den har 15 stasjoner og er 12,1 kilometer lang. Den forbinder Zehlendorf og Dahlem med Berlins vestlige sentrum ved Wittenbergplatz. Den har bl.a. betydning gjennom sine stationer Dahlem-Dorf og Thielplatz for studenter på Freie Universität Berlin.


U4 (Berlins undergrunnsbane).
U4 er en linje i Berlins undergrunnsbane. Den har 5 stasjoner og er 2,9 kilometer lang. Den går fra Nollendorfplatz til Innsbrucker Platz og er dermed den eneste linjen som bare trafikkerer én bydel. I rushtiden går den hvert femte minutt. Resten av dagen går den hvert tiende minutt.
Historie.
Den dengang selvstendige byen Schöneberg ønsket seg bedre kommunikasjoner, og besluttet i 1903 at de ville bygge en undergrunnsbane. Det ble ført samtaler med jernbaneselskapet, men man kom ikke til enighet siden strekningen ikke ville lønne seg. Derfor tok kommunen saken i egne hender og besluttet å bygge den første kommunale undergrunnsbanen i Tyskland. Det første spadestikket ble tatt i 1908, og var en folkefest. Allerede etter to år var linjen ferdig. Åpningsfestlighetene var likevel tilbakeholdne, da prosjektets primus motor Rudolph Wilde nettopp var død.
Linjen har aldri vært utvidet siden åpningen, og noen utvidelse er ikke planlagt.


Mons Lid.
Mons Lid (født 8. april 1896, død 3. mars 1967) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han ble valgt som fast stortingsrepresentant fra Bergen i 1945 der han satt til 1949. Mellom 1937–1945 var han vararepresentant.
Lid var utdannet postfullmektig, og var forretningsfører i Bergens Arbeiderblad 1938-40. Under krigen og fram til 1948 var han forretningsfører i Bergen Trygdekasse.
Fra 1949 til 1955 var Lid fylkesmann i Bergen og Hordaland, en stilling han også hadde 1955–1966.
Da Einar Gerhardsen dannet sin tredje regjering i 1955, ble Lid finansminister. Han satt i stillingen frem til 1956.


Bekkenesholmen naturreservat.
Bekkenesholmen naturreservat består av en holme ved innløpet til Tysfjorden.
Naturreservatet ligger nordvest for Skarberget og øst for Korsnes i Tysfjord kommune i Nordland og omfatter et areal på 435 dekar. Holmen har en fattig, kortvokst, og glissen kystfuruforekomst på en berggrunn av granitt og granodioritt.
Bekkenesholmen ble vernet ved kongelig resolusjon den 24. februar 1928. Denne resolusjonen sa ikke noe om verneform, men Bekkenesholmen regnes som Norges første naturreservat og har tidligere vært kalt nasjonalpark.
Fredningsforskriften av 2000 fastlår verneformen til naturreservat.
Formålet med fredningen er «å bevare en fattig, kortvokst og glissen kystfuruforekomst med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er lite påvirket og representerer en typisk utforming av fattig kystfuruskog.»
Bekkenesholmen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Bjortjønnlimyrene naturreservat.
Bjortjønnlimyrene naturreservat ligger i Grane kommune i Nordland. Området ligger noen km nord for Majavatn. Naturreservatet er på 4300 dekar. Området er vernet for å bevare et våtmarksområde med interessante myrtyper og et rikt og interessant fugleliv.


Slaget om risbåtene.
Slaget om risbåtene var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted i Savannah River på grensen mellom Georgia og South Carolina. Slaget som foregikk mellom milits fra koloniene og den britiske marine fant sted 2.–3. mars 1776. Det blir noen ganger kalt slaget ved Yamacraw Bluff.
I begynnelsen av den amerikanske revolusjon, klarte Georgia å forbli relativt nøytral i konflikten. Tidlig i 1776 beordret Georgias kongelige guvernør, James Wright, at flere britiske krigsskip som lå ved anker i Savannah River skulle forsynes. Forsamlingen som sympatiserte med militsen nektet å tillate dette og drev Wright ut av hovedstaden. Wright, sammen med et dusin lojalister, søkte tilflukt på krigsskipene.
Lenger nord ble en gruppe handelsskip angrepet av britiske krigsskip den 2. mars 1776, og deres last som bestod av ris ble beslaglagt. Georgierne reagerte raskt. Rundt 500 militsmenn fra Georgia og rundt 500 patrioter fra South Carolina satte fyr på skipet "Inverness" og skar skipet løs fra sine fortøyninger. Det brennende skipet drev inn i den britiske briggen "Nelly". Disse to skipene drev brennende nedover elva og satte fyr på ytterligere tre skip. Den britiske skvadronen var tvunget til å trekke seg tilbake.
Risbåtene


Krumme Lanke.
Krumme Lanke er en sjø i den sydvestlige delen av Berlin, i bydelen Steglitz-Zehlendorf i utkanten av Grunewald. Sammen med Nikolassee og Schlachtensee utgjør den den tredje sydligste sjøen i den såkalte Grunewaldsjøkjeden. I nordøst følger Riemeistersee i naturparken Riemeisterfenn, naturparken Langes Luch, Grunewaldsee og Hundekehlesee. Krumme Lanke har en lengde på 1000 meter og et areal på ca. 154 000 kvadratmeter. En 2,5 km. lang sti langs sjøen blir brukt til spasering og jogging. Det er også to badeplasser ved sjøen, og den blir brukt til fisking. Krumme Lanke undergrunnsstasjon er endestasjon for metrolinjen U3. Stasjonen ble åpnet i 1929.


Blakkådalen naturreservat.
Blakkådalen naturreservat ligger i Blakkådalen i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet er på 3080 dekar. Området er vernet for å bevare et spesielt barskogområde med delvis ekte urskog. To granforekomster i området er blant de nordligste i Europa.
Naturreservatet grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.


Bleiksmorenen naturreservat.
Bleiksmorenen naturreservat ligger like sørvest for Bleik i Andøy kommune i Nordland. Naturreservatet er på 1235 dekar. Området er vernet for å ivareta et område av stor kvartærgeologisk verdi.


Slaget ved Alligator Bridge.
Slaget ved Alligator Bridge fant sted 30. juni 1778 og var den viktigste trefningen i oberst Elijah Clarkes tredje og siste felttog for å erobre East Florida under den amerikanske uavhengighetskrigen. I et katastrofalt slag møtte Clarkes 300 militsmenn fra Georgia en langt større styrke som bestod av britiske regulære soldater, lojalister og indianere. Hans nederlag gjorde at området var under solid britisk kontroll.
Bakgrunn.
Som med de foregående mislykkede forsøkene i regionen, nektet politikerne i sør å gi offiserene i den kontinentale armé full kommando over deres militser. Mens general Robert Howe ventet med rundt 400 regulære soldater ved Fort Tonyn i nord på at Georgias guvernør John Houstoun og generalen Andrew Williamson fra South Carolina skulle ankomme med sine militser, forfulgte Clarke en fiendtlig avdeling som nettopp var blitt drevet ut av en utpost vest for fortet. Han og hans menn ble stoppet ved Alligator Bridge, hvor major Marc Prevost raskt hadde etablert feltbefestninger.
Slaget.
I befestningene sto 500 britiske soldater. Ytterligere 200 soldater var utenfor sammen med rundt 100 rangere. Clarke tok en avdeling med ryttere og angrep det han vurderte som et svakt punkt i den britiske linjen. Han forventet å bryte linjen og fylle på med resten av sine menn i bruddet. Men hestene hadde problemer med å komme seg gjennom buskene og tømmerstokkene som var satt opp som en hinderløype. Da de kom seg fri fra denne, nådde de en grøft som var laget for samme formål. Grøften var for bred til at hestene kunne hoppe over, og dette var øyeblikket britene valgte å begynne å skyte og rope. Clarke ble såret og nesten tatt til fange før han fikk beordret en tilbaketrekning. Noen sier han bestemte seg etter et motangrep fra britiske styrker som var plassert utenfor befestningene. Uansett hva grunnen var, trakk Clarke seg tilbake etter at ni menn var blitt drept i kampene. Han mistet flere i sult og sykdom som førte til at invasjonen i 1778 kollapset.
Det har lenge vært antatt at stedet broen lå på var i det sentrale Callahan der et merke markerte stedet, men noen historikere mener at det faktiske stedet for broen lå noe lenger øst.
Litteratur.
Alligator Bridge


Bleiksøya naturreservat.
Bleiksøya naturreservat ligger utenfor Bleik i Andøy kommune i Nordland. Området omfatter Bleiksøya og noen småskjær utenfor. Naturreservatet er på 393 dekar, hvorav 248 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt fuglefjell og beskytte hekkeplassene til flere utsatte sjøfuglarter.


Petter Jakob Bjerve.
Petter Jakob Bjerve (født 27. september 1913 i Stjørdal, død 12. januar 2004 i Oslo) var en norsk sosialøkonom og politiker (Ap). Han var direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) 1949–1980, og finansminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 1960–1963. Som byråsjef i Finansdepartementet 1945–1947 utarbeidet han det første nasjonalbudsjettet i Norge. Bjerves utgivelser omfatter over 40 titler.
Tidlige år.
Bjerve ble født i Stjørdal i Nord-Trøndelag i 1913, som sønn av bøndene Petter Jakob Bjerve (1869–1928) og Kristine Arnstad (1870–1961). Han var da den yngste i en søskenflokk på tretten (eldste bror var Peder Bjerve), og vokste opp på Gråbrek ved Stjørdalshalsen. Hjemgården hadde møller for korn, bein- og fiskemel, og Petter Jakob arbeidet omtrent ett år i møllen.
Han tok examen artium ved gymnasiet i Orkdal i 1934, hvor han også var medlem av den sosialistiske elev- og studentorganisasjonen Clarté. Senere meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. På gymnasiet møtte han også Odd Aukrust, bror av Kjell Aukrust, for første gang. Bjerve begynte å studere sosialøkonomi, men studiene ble avbrutt to ganger. Først hadde han et studieopphold ved The American University 1938–1939. Deretter en stilling som forskningsassistent ved Sosialøkonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo 1939–1940, hvor han deltok i et av de tidlige forsøkene på å utvikle et nasjonalregnskap i Norge. Han tok etterhvert den økonomiske embetseksamen og ble cand.oecon. i 1941.
Karrière.
Bjerve ble værende ved universitetet etter uteksamineringen, og var ansatt som hjelpelærer i teoretisk økonomikk inntil universitetet ble stengt i 1943. Han var deretter sekretær i Statistisk sentralbyrå inntil frigjøringen i 1945. Bjerve var universitetsstipendiat 1945–1949, men oppholdt seg ikke mye ved universitetet, og fungerte som tidvis foreleser og sensor ved frem til 1960. Da Erik Brofoss ble finansminister i 1945, ble det opprettet et nytt kontor i departementet, Det pengepolitiske kontor, hovedsakelig for å styrke miljøet for økonomisk planlegging og politikk. Her ble Bjerve ansatt som byråsjef, med oppgave å bistå i pengesaneringen og gjenopprettingen av stabile valutaforhold etter andre verdenskrig, og utarbeidet dessuten Norges første nasjonalbudsjett. Han hadde et nytt studieopphold i USA med Rockefeller-stipend 1947–1949, og da han kom hjem igjen ble han direktør i Statistisk sentralbyrå. Kun med enkelte avbrudd, den viktigste som finansminister 1960–1963, var han i direktørstillingen frem til han nådde pensjonsalder i 1980. Likevel fortsatte han å ha kontorplass ved SSB frem til 2000, da han var 87 år gammel.


Sankt bernhardshund.
Sankt bernhardshund (FCI #061) er for mange selve prototypen på gigantstor molosserhund. Den har sitt utspring i Sveits, og mange mener rasen er et produkt av avlsarbeid utført av munkene ved klosteret i det store St. Bernhardspasset. Hunderasen finnes med to pelstyper, en langhåret og en korthåret variant.
Opprinnelse og alder.
Brennevinstønna har vært et symbol for rasen gjennom mange år, men den har neppe noe å gjøre med disse hundene.
Sankt bernhardshund har blitt kalt "bernhardiner", "berghund", "alpemastiff" og "barryhund". Mange hevder at den utviklet seg alt på 1100-tallet, men det finnes ingen dokumentasjon som støtter denne teorien. Man hevder også at rasen nedstammer fra store molossere som ble bragt over Alpene av romerske legionærer, noe som godt kan være sant, men som heller ikke lar seg dokumentere. Det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor gammel rasen er.
Før 1830 fantes rasen kun som korthårsvariant og var adskillig mindre (typisk 35-50 kg) enn dagens giganthunder. Etter denne tid ble det krysset inn newfoundlandshund (og/eller muligens landseer). Da oppsto den langhårede varianten, samtidig som hundene ble større. Det hevdes at meningen var å skape en hund som i ennå større grad kunne takle kulde og snø, men den langårede varianten viste seg ikke å være like godt egent i snø som den korthårede.
Navnet "sankt bernhardshund" fikk rasen offisielt da den ble anerkjent som en egen hunderase i 1880. Den sveitsiske sankt bernhardshundklubben ble dannet i 1884, og den første rasestandarden ble bestemt i Bern i 1887. Akkurat når rasen kom til Norge vites ikke, men Norsk Sankt Bernhard klubb (NSBK) ble stiftet 1. januar 1991.
Redningshunden «Barry».
Det verserer en rekke fantastiske historier om redningsbragdene slike hunder skal ha utført, men de fleste av dem er oppspinn. Den mest berømte av alle sankt bernhardshunder er redningshunden «Barry» fra Sveits, som forresten egentlig het «Bäri» (som betyr bjørn). Han ble født i 1800 og skal ha reddet et førtitalls personer i løpet av en tiårsperiode. I dag vet man imidlertid at en må ta disse tallene med «en klype salt», selv om Barry var ekte nok og trolig utførte redningsarbeid i området ved klosteret i Grand Sankt Bernhard passet.
Barry ble ført til Bern av en av munkene ved klosteret da han var omkring 12 år gammel, og der tilbragte han de to siste årene av sitt liv. Han døde av alderdom i 1814, men kroppen ble bevart og finnes ved Naturhistorisches Museum der Burgergemeinde Bern. Der sto han på utstilling til i 1923, da han var blitt i så dårlig forfatning at han måtte fjernes. Pelsen hans var da røket i 20 deler. Barry ble imidlertid ekspertmessig restaurert og remontert i et eget glassmontér i museets inngangsparti i 1998, der han fortsatt kan beskues av publikum.
Den utstoppede Barry er en hvit og rødbrun korthåret Sankt bernhardshund som måler 64 cm i skulderhøyde, men da han levde var han trolig ennå litt mindre og veide trolig kun 40-45 kg i følge ekspertene. Altså betydelig mindre enn dagens Sankt bernhardshunder.
Utseende, anatomi og fysikk.
Sankt bernhardshund tilhører de største rasene som finnes. Den er tung og kraftig, men harmonisk bygget. Hodet er stort og kraftig, men en bred og litt velvet skalle. Bredt, kort og kraftig snuteparti. Kroppen har imponerende dimensjoner og en meget kraftig hals. Sterkt uttalt manke, godt buende ribben og bred rygg. Et velutviklet bakparti med kraftige, muskuløse lår. Store kompakte labber med godt buede tær. Sporer er tillatt på bakbena. Halen er lang og bæres hengende ned til hasene.
Pelsen kommer i to varianter; korthåret og langhåret. Den korhårede har tett og hard pels som ligger tett til kroppen. Underullen er rikelig. Den langhårede varianten har en rikelig slett pels og «bukser». Halen er buskete, mens hodet har kort pels. Underullen er rikelig. Fargen er hvit med rødbrune markeringer. Skiftninger i det rødbrune tillates. Mørkere nyanser på hodet er ønskelig.
Hannen skal være minst 70 cm i skulderhøyde og kan veie opp mot 100 kg (av og til mer). Tispene skal være minst 65 cm i skulderhøyde og veie fra 55 kg og oppover.
Bruksområde.
I dag er sankt bernhardshunden først og fremst en flott familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Rasen har gode egenskaper som vakthund. Spesielt den korthårede varianten ser ut til å være funksjonell i snø, men begge variantene kan bli gode redningshunder. Også som kløvhund og trekkhund egner denne rasen seg godt. I tillegg er den en alt mer populær utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Sankt bernhardshund er av natur en rolig og avbalansert hund som passer bra for barnefamilier. Den er gjerne svært selskapelig, men ofte litt skeptisk til fremmede. Den kan bli aggressiv om den føler at noen i familien blir truet. Den trenger fast dressur og godt med mosjon. Den langhårende varianten trenger normalt litt mer pelsstell enn den korthårede, men pelsen er relativt enkel å stelle på begge. Daglig vedlikehold av pelsen er å foretrekke.
Annet.
Som alle ekstra store hunderaser, trenger også sankt bernhardshunder godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose. Da standard tidligere nevnt at St berhard hund var utformet slik at kombinasjonen entropion/ektropion var en rasetypisk egensakp medførte det at nesten alle St bernards hunder i dag har entropion/ektropion i mer eller mindre grad. Standarden er nå forandre slik at St Bernards hunder ikke skal ha denne øyesykdomen.


Bliksvær naturreservat.
Bliksvær naturreservat ligger i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter hovedøya Bliksvær, Kjærvær, Terra, Sjursholmen, Grønnholmen, Skjoldsholmen, Tørrisøya og Einarsholmen. Til sammen er arealet 43 195 dekar, hvorav 37 355 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et tilnærmet urørt kystområde med store faglige verdier innen både zoologi og botanikk. Bliksvær naturreservat har dyrelivsfredning.
I august 2002 ble Bliksvær naturreservat opprettet, og samtidig opptatt som ramsarområde. Området hadde tidligere hatt dyrelivsfredning fra 1970.


Gleisdreieck undergrunnsstasjon.
Gleisdreieck undergrunnsstasjon (no. "sportrekant") er en stasjon i dagen på Berlins undergrunnsbanenett (U-bahn) og krysningspunkt mellom nåværende linje U1 og U2. Stasjonen er på et sted der begge linjene er bygd som høybane, og de krysser også over jernbanesporene til Anhalter- og Dresdener Bahn.
Stasjonen var opprinnelig et trearmet plankryss. Etter stadig økende trafikk og alvorlige ulykker i både i 1908 og senere, ble stasjonen mellom 1912 og 1926 ombygd til to plan, hvor den ene høybanen (U1) krysser over den andre (U2). Etter denne endringen av linjenettet er Gleisdreieck en ren planfri krysningsstasjon.
Deutsches Technikmuseum (det tyske tekniske museet) ligger ved siden av stasjonen.
«Gleisdreieck» har også (uoffisielt) gått over til å betegne det omliggende byområdet.
I romanen 16.07.41 skildrer forfatteren Dag Solstad en tur med U1 forbi Gleisdreieck og fordi det er lite bebyggelse i dette området, kaller han stasjonen spøkefullt for Grisgrendt.
Gleisdreieck før 1912 og etter 1926


Blindkjølen naturreservat.
Blindkjølen naturreservat ligger i Åbygda i Bindal kommune i Nordland. Naturreservatet er på 3816 dekar. Området er vernet for å bevare et område med stor variasjon i vegetasjonsutformingen.


Slaget ved Kettle Creek.
Slaget ved Kettle Creek er et av de viktigste slagene i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i Georgia. Slaget ble utkjempet 14. februar 1779 i Wilkes County rundt 13 km fra dagens Washington i Georgia. Seieren til de amerikanske opprørerne gjorde i realiteten slutt på bevegelsen til de som fremdeles var lojale til Storbritannia.
Bakgrunn.
En britisk ekspedisjonsstyrke under generalmajor Henry Clinton tok byen Savannah, Georgia, noe som markerte starten på en endring i britenes strategi under uavhengighetskrigen. Fra nå av skjedde de store slagene sør for Potomac River.
Den britiske motivasjonen for å flyttet krigen sørover var troen på at en stor del av befolkningen i området var lojalister eller torier. En av mennene som ble sendt for å rekruttere til en lojalisthær, var James Boyd fra Raeburn Creek, South Carolina. Boyd ankom Savannah med de første britiske invasjonsstyrkene som oberst for å rekruttere lojalister i kolonien Georgia.
Boyd klarte å rekruttere rundt 350 lojalister i Augusta, Georgia, og marsjerte så mot Savannah. En gang i løpet av marsjen sluttet 250 lojalister fra North Carolina under oberst John Moore seg til Boyds menn. James Boyd tok kommandoen over hele lojaliststyrken med major Spurgen som nestkommanderende.
Det lojalistene ikke visste, var at en patriotisk styrke på 340 militsmenn fra Georgia og South Carolina ventet, ledet av oberstene Andrew Pickens fra South Carolina, John Dooly og oberstløytnant Elijah Clarke fra Georgia.
Slaget.
14. februar 1779 lå lojalistene i leir nær Kettle Creek i Georgia. Boyd sendte rundt 150 menn for å samle mat mens resten av hans styrke lå i leiren på en høyde. Høyden var en brukbar forsvarsposisjon med myrer på begge sider. Patriotenes plan var enkel nok. Pickens skulle lede et angrep direkte opp mot høyden mens Dooly og Clarke skulle lede separate, men samtidige angrep på høyre og venstre flanke.
Patriotenes kommandanter håpet å kunne gjennomføre et overaskelsesangrep, men Pickens fremrykning overraasket elementer fra lojalistene. Begge side åpnet ild og overaskelseselementet var borte. Pickens måtte nå angripe og fortsatte å rykke fremover. Boyd samlet sine menn og inntok stillinger bak steiner og falne trær. Fra disse stillingene klarte Boyds menn å forsinke patriotenes angrep. Doolys og Clarkes menn slet i myrene og var forsinket i å nå sine angrepsstillinger.
Slaget raste i rundt tre timer. Oberst Boyds lojalister trakk seg bakover mot sin leir da en avdeling av militsmenn fra Georgia traff dem. Det ble åpnet ild, Boyd falt dødelig såret og major Spurgen overtok kommandoen over lojalistene. Spurgen klarte å få 450 menn over Kettle Creek og førte dem bort fra slagmarken.
Etterspill.
Lojalistenes tap var på mellom 19 og 70 døde, inkludert oberst Boyd, mens mellom 22 og 70 ble tatt til fange. Patriotene mistet mellom 7 og 9 menn, mens mellom 14 og 23 ble såret. Resultatet av slaget ved Kettle Creek, var at lojalistbevegelsen i Georgia stort sett var over.
Eksterne lenker.
Kettle Creek


Norvegia.
Norvegia er et registrert varemerke for en norsk ost som blir produsert av TINE SA. Osten er en type gouda som har en mild og fyldig smak. Den er Norges mest solgte ost.
Produksjon.
Pasteurisert melk blir fylt opp i store ystekar og blir varmet opp til ca. 30 °C. Deretter tilsettes løpe og syrningskultur. Det er syrningskulturen som er avgjørende for hvilken smak, konsistens og hullsettingen osten får. Syrningskulturen for Norvegia er spesiell og hvordan man har kommet frem til akkurat denne kulturen er en hemmelighet. Løpen får melken til å stivne, den får en konsistens på linje med gele. Geleen blir deretter skåret opp i små terninger av langsgående og tversgående kniver. Etterhvert trekker terningene seg sammen til faste ostekorn, i denne prosessen blir mysen skilt ut. Ostekornene blir så presset sammen i store kaker som blir lagt i former for der å bli saltet og satt til modning. Vanlig Norvegia modnes i 3 måneder, mens en variant som kalles "vellagret Norvegia" modnes i fra 8 til 15 måneder.


Bølgefase.
Bølgefase.
"enkelte enkle ord i denne teksten er med hensikt skrevet på engelsk for lettere søk på dokumenter, og er skrevet med primær hensikt til optikerfaget, men også såvel for allmennheten"
Fase/Phase – ""'p'"" i bølgeform er en sekvens av en bølge, fra en bølges topp punkt, til det neste. Man bruker gjerne ordet fase, når man snakker om incoherent eller coherent waves.
Om bølgene er coherent, så betyr det at bølgene er synkrone med hverandre, eller at bølgenes topp punkt er like med hverandre, og har samme phase.
"Coherent og incoherent kan nesten sees på som en militærtropp som går med samme takt i f.eks fem rader med ti menn i hver rekke. De er coherent. Om rekken er skråstilt, så er rekkene fremdeles like lange, i samme takt, dog forskjellige steg, og ”out of phase” = incoherent. Dette er ikke konstruktiv eller destruktiv interferens, ettersom ingen møter/støter mot hverandre."
bølgelengde = avstanden mellom hver mann i rekken
fase/phase = tidsrommet mellom hvert steg
"Samme takt er koherent, At distansen mellom hver mann i hver rekke er lik (vinkel). 90 grader mellom meg, min høyre mann og min bakre mann går i samme retning fremover."
Med andre ord kan "Phase" måles som tid, distanse, en del av en bølgelengde, eller som en vinkel.


Edderkoppsilke.
Edderkoppsilke er en silkelignende, klebrig tråd som blant annet produseres av edderkopper. Den lages inni edderkoppens kropp, hvor den er flytende, straks den kommer i kontakt med luft herder den til edderkoppsilke. Edderkoppsilke er et av de sterkeste og seigeste stoffene man kjenner til, og består av lange proteinmolekyler. Flere arter edderkopper lager nett blant annet for å fange mat. Edderkoppsilke er lettere enn bomull, men pr. vektenhet er den sterkere enn stål.
Forskere forsøker å kopiere dette materialet som edderkoppene framstiller helt naturlig. De har studert edderkoppsilken som lages av hjulspinnere, en familie av edderkopper. Det har vist seg at edderkoppene kan spinne ulike kvaliteter av edderkoppsilke. Forankringstråden eller "linesilken", er den sterkeste av de sju typene disse edderkoppene kan spinne, nettopp denne kvaliteten har vært gjenstand for størst oppmerksomhet fra forskere. Den er sterkere, mer elastisk og mer vannavstøtende enn fibrer fra silkeormer, som er den silken som bruke til produksjon av klær. Produksjon av kunstfibrer, som kevlar, krever høye temperaturer og bruk av organiske løsningsmidler. Edderkoppen lager sin silketråd i vanlig romtemperatur og bruker vann som løsningsmiddel, allikevel er den både sterkere og mer elastisk enn kevlar.
Forskere er fascinert av linesilkens styrke og elastisitet, derfor søker vitenskapen å utnytte denne egenskapen på en rekke områder, fra materiale i skuddsikre vester til festekabler for hengebro. Det viser seg vanskelig å framstille linesilke kunstig. Vitenskapen forstår ennå ikke prosessen fullt ut, og har ikke helt løst gåten.


Liste over fylker i Alabama.
Alabama


Kristin Proctor.
Kristin Proctor (født 16. april 1978 i Los Angeles i California) er en norsk-amerikansk skuespillerinne. Hun er datter av skuespilleren Phil Proctor og TV-produsenten Barbro Semmingsen. Proctor er utdannet ved Harvard University, ART/MXAT Institutt (1998 – 2000), hvor hun spilte Nina i Anton Chekhovs «Måken» på Konstantin Stanislavski sitt Moscow Art Theatre (MXAT) i Moskva i Russland og siden spilte mot skuespilleren Debra Winger på ARTs hovedscene i Cambridge i Boston. Hun har stått på scenen i Dublin, Oslo, London, New York, Boston og Los Angeles.
Proctors første filmrolle var i «Mennene i mitt liv» med Drew Barrymore. Siden har hun også hatt roller på TV-serier som, NUMB3RS, NCIS, All My Children og spilte rollefiguren «Aimee» på HBO-serien The Wire.


Ceylon under Sommer-OL 1960.
Ceylon under Sommer-OL 1960. Fem mannlige sportsutøvere fra Ceylon deltok i fire sporter, boksing, friidrett, svømming og sykling under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant ikke noen medalje.


Chile under Sommer-OL 1960.
Chile sin tropp på ni deltagere vant ingen medaljer under sommer-OL i Roma, 1960.


Liste over norske etternavn på W.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på W inneholdende etternavn som begynner med W og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
W


Sisto Badalocchio.
Sisto Badalocchio Rosa (født i Parma i 1581 eller 1585, død ca 1647) var en italiensk maler og kobberstikker under barokken, tilhørende Bolognaskolen.
Liv og verk.
Badalocchio arbeidet i starten under Agostino Carracci i Bologna, senere under Annibale Carracci i Roma. Han jobbet sammen med Carracci fram til 1609, deretter flyttet han tilbake til Parma. Hans mest kjente verk som kobberstikker er serien "Raphaels Bibel", som han lagde sammen sin medstudent Giovanni Lanfranco. Stikkene viser en serie med fresker fra Rafaels verksted i Vatikanets "loggia". Som maler er hans mest kjente verk freskene i kirken "San Giovanni Evangelista" i Reggio Emilia.
Selv om han ofte samarbeidet med Lanfranco, fikk Badalocchio aldri den samme anerkjennelsen som ham. I dag er han likevel ansett som en viktig maler, som var med å bringe den italienske barokkens karakteristiske stil til Nord-Italia.


Den føderale republikken Jugoslavia.
Den føderale republikken Jugoslavia ("Савезна Република Југославија / Savezna Republika Jugoslavija") var en føderal stat bestående av republikkene Serbia og Montenegro. Den eksisterte fra 1992 til 2003 da den ble omgjort til en løsere føderasjon kalt Serbia og Montenegro.
Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) ble dannet 28. april 1992 av Serbia og Montenegro, de to gjenværende republikkene fra den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.
Krigen i de vestlige deler av den tidligere republikken sluttet i 1995 med Dayton-avtalen.
Gjennom hele 1990-tallet forsøkte ledere for den albanske majoriteten i Kosovo å få uavhengighet gjennom forhandlinger og ikke-voldelige midler. I 1996 etablerte radikale albanere KLA, Kosovos frigjøringshær, som utførte væpnede operasjoner i provinsen. Den jugoslaviske reaksjonen var militær maktbruk mot den sivile befolkningen, noe som fikk mange kosovoalbanere til å flykte fra hjemmene sine.
Etter at 45 sivile albanere ble drept i landsbyen Racak, og den mislykkede Rambouillet-avtalen tidlig i 1999, begynte Kosovo-krigen hvor NATO bombet Serbia og Montenegro i mer enn to måneder til Miloševićs regjering trakk sine styrker vekk fra Kosovo. Siden juni 1999 har provinsen blitt styrt av fredsbevarende styrker fra NATO og Russland, til tross for at de formelt anerkjenner Kosovo som en del av Serbia.
Da Milošević benektet resultatet av den første valgrunden i nye valg for det føderale presidentskapet i september 2000, førte dette til store demonstrasjoner i Beograd 5. oktober og regimets autoritet kollapset. Opposisjonens kandidat, den reformerte nasjonalisten Vojislav Koštunica tok over som Jugoslavias president 6. oktober 2000.
31. mars 2001 ble Milošević arrestert og utlevert til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag som den første statslederen i verdenshistorien. Han hadde allerede i 1999, mens Kosovokrigen pågikk, blitt tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken i Haag pågikk til Milošević ble funnet død på cellen etter å ha sittet 5 år i varetekt.
Jugoslavia oppløses.
I mars 2002 ble myndighetene i Serbia og Montenegro enige om en statsforfatningsreform som ga langt mindre makt til det føderale nivået. Et føderalt parlament og en føderal regjering fortsatte å eksistere, men beholdt stort sett bare seremonielle oppgaver. For alle praktiske formål, har Serbia og Montenegro siden 2002 opptrådt som to uavhengige stater. Det er til og med blitt satt opp tollgrense mellom de to republikkene.
4. februar 2003 sluttet Jugoslavia å eksistere også i navnet da det føderale parlamentet i Beograd vedtok å endre navnet på føderasjonen til Serbia og Montenegro. Samtidig ble den offisielle styreformen endret fra føderasjon til "stats-union". Den 21. mai 2006 holdt Montenegro folkeavstemning om delrepublikken skulle løsrive seg fra Serbia. 55,4 % stemte for en løsrivelse og 3. juni 2006 erklærte Montenegro seg selvstendig.


Colombia under Sommer-OL 1960.
Colombia deltok med 16 utøvere under sommer-OL i Roma, 1960.


Liste over norske etternavn på A.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på A inneholdende etternavn som begynner med A og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
A


Republika Srpska.
Republika Srpska er en av de to enhetene i Bosnia-Hercegovina. "De facto" hovedstad er Banja Luka. Navnet «Republika Srpska» betyr «Den serbiske republikken». Republika Srpska blir noen ganger forkortet til «RS».
Under Bosnia-krigen i årene 1992–1995, var byen Pale den reelle hovedstaden i Republika Srpska, som da ble kalt "Bosnia-Hercegovinas serbiske republikk", og var en selverklært stat innen det internasjonalt anerkjente republikken Bosnia-Hercegovina. Staten ble ledet av president Radovan Karadžić.


Diplomatix.
Diplomatix var Norges innslag under humorfestivalen i Montreux i 1985, representert ved humortrioen KLM som betår av Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen. De skrev også manuskriptet. Kent Nilssen stod for regien.
Innslaget, som var KLMs andre bidrag i Montreux, vant «Special Prize of the City of Montreux».
Innslaget handlet om en diplomats liv, og var basert på den tidligere viste norske sketsjen "Ambassadør-Akademiet".


Gorm den gamle.
Gorm den gamle var konge av Danmark på midten av 900-tallet. Hans hustru var Tyra Danebod som han senere reiste den eldste av de to runesteinene på Jelling til minne om. Gorm var sønn av den danske kongen Hardeknut og var selv far til Harald Blåtann, som etterfulgte ham som konge. Gorms senere slektning, Svein Estridsson, refererte til både Gorm og hans far som «konger av Danmark», men det er vanskelig å presisere Danmarks geografiske omfang under Gorm.
Ut fra disse tekstene kan det sluttes at Gorm den gamle var gift med Tyra og far til Harald Blåtann. At Gorm underla seg Norge er en overdrivelse. I beste fall var det noen småkonger i Viken som betalte skatt til ham, danskekongen.
Det antas at Gorm ved sin død ble begravd i gravkammeret i den nordlige gravhaugen i Jelling, og at han senere ble flyttet til en grav i kirken. Trestokker fra gravkammeret er datert dendrokronologisk. Det viste seg at treet var hogd ned sent på året 958. Gorm må altså ha vært død dette året. Gorms skjelett er funnet ved en utgravning i kirken, og en undersøkelse av det har vist at han ved sin død var mellom 35 og 50 år gammel.
Gorm den Gamle omtales av Snorre Sturlason og Adam av Bremen. Snorre kaller ham for «Gorm Hardeknutsson». Det er derfor man har gått ut ifra at Gorm var sønn av Hardeknut. Gorms forfedre kan ha sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England. En av disse het «Guthrum», som er en form av navnet Gorm. Hans far kom til Danmark rundt 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson. Da Hardeknut selv døde, arvet Gorm kongetronen. Antagelsen at han tok den med makt er sannsynligvis ikke riktig.
Gorm er en av de mest misforståtte figurer i dansk historie. Han ble ofte svertet som en grusom og senil gamling og i tillegg en innbitt hedning. I virkeligheten var han verken gammel eller uklok. De tidligste kildene peker i steden på en pragmatisk og framsynt konge i forhold til Danmarks kristne naboer i syd.
Tidligere historikere har ofte blandet sammen Gorm med hans far Hardeknut. Sistnevnte sto antagelig imot misjonering av kristendommen hele sitt liv. Dog kan den lille runesteinen på Jelling tolkes som om Gorm forsvarte Danmark mot kristendommen ettersom han upresist defineres som «Danmarks beskytter». I den grad folk flest ble kristne skjedde det langsomt og møysommelig. I Gorms tid var det store flertallet hedninger, men under Harald Blåtann ble landet offisielt kristent. I løpet av kanskje de neste to generasjonene ble kristendommen også en naturlig del av hele befolkningens tro og tankesett.


Bolognaskolen.
Bolognaskolen er en stilretning innen italiensk malerkunst.
Denne stilretningen vokste fram i Bologna i det 16. og 17. århundre, og konkurrerte med andre sentra i Firenze og Roma i å være det viktigste senteret for maling i Italia. Denne skolens viktigste representanter er familien Carracci (Ludovico, Agostino og Annibale). Senere representanter er barokkens Domenichino og Lanfranco i Roma, samt Guercino og Guido Reni i Bologna.


Borgværet naturreservat.
Borgværet naturreservat ligger i Vestvågøy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter flere småøyer nord for Vestvågøya. Det har et areal på 9842 dekar, hvorav 9377 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde med blant annet hekke- og overvintringsområde for sjøfugl. I området ligger også Borgværet landskapsvernområde.


Thorns.
Thorns er et norsk black metal-band/prosjekt som ble startet i 1989 under navnet Stigma Diabolicum.
Bandet skiftet navn til Thorns i 1990. Thorns ga ut seks demoer i perioden 1989-1992, men har kun en full-lengde-utgivelse siden starten, hovedsakelig grunnet fengslingen av hovedmannen i bandet.
Etter den fjerde demoen (medregnet uoffisielle demoer), "Grymyrk", begynte bandet å oppløses, og etter den sjette demoen, "Trøndertun", fortsatte Ruch med Thorns som et soloprosjekt.
Utgivelsene av demoene "Grymyrk" og "Trøndertun" tidlig på 90-tallet hadde stor innflytelse på den norske black metal scenen, og Thorns betraktes av mange som en av forfedrene av moderne black metal.
Da Snorre Ruch i 1994 ble dømt til 8 års fengsel for medvirkning til drapet på Euronymous, begått av Varg Vikernes i 1993, ble det naturlig nok stille fra Thorns en stund.
I 1999 dukket riktignok bandet opp igjen med spliten "Thorns Vs Emperor", som hovedsakelig bestod av gamle Thornslåter utført av Emperor og omvendt. I 2001 kom så det etterlengtede albumet "Thorns".


Bøpøla naturreservat.
Bøpøla naturreservat ligger sør for Berg i Sømna kommune i Nordland. Naturreservatet er på 148 dekar, hvorav 62 dekar landareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde.


BMW 700.
BMW 700 (også kjent under navnet BMW LS) var en modell fra den tyske bilprodusenten BMW, som ble produsert fra 1959 til 1965. BMW 700 hadde en tosylindret, luftavkjølt motor på 697 cm³ (0,7 liter). Motoren var hentet fra motorsykkelen BMW R67. 180 000 eksemplarer ble produsert.
BMW 700 RS var en sportsmodell som var lettere og motortrimmet, og hadde 70 hk.


Obrestad fyr.
Obrestad fyr ligger på Obrestad i Hå kommune i Rogaland. Fyret ble åpnet i 1873. I de 30 første årene fyret var i drift var lyskilden enkel oljebrenner med veke. I 1902 ble den skiftet ut med en petroleumsglødebrenner som gav et langt sterkere lys. I 1916 ble fyret elektrifisert, det ble da også montert tåkesignal på fyret.
Under andre verdenskrig var fyret en del av tyskernes forsvarsanlegg, og det ble bygd et utkikkstårn på bygningen, rundt området ble det også bygd bomberom. I årene 1949 og 1950 ble det bygd en ny fyrvokterbolig, samtidig ble fyret modernisert. I 1991 ble fyret automatisert og avfolket. I 1998 ble det fredet etter lov om kulturminner.
Fyret ligger bare noen hundre meter fra Hå gamle prestegard.


Jugoslavias tidslinje.
Her følger de viktigste datoene i Jugoslavias historie.


Børsvatnet naturreservat.
Børsvatnet naturreservat ligger i Ballangen kommune i Nordland. Naturreservatet består av lia på nordøstsiden av Børsvatnet innenfor Ørntuvneset. Området har et areal på 4129 dekar. Det er vernet for å bevare et område med urørt og svært produktiv gråor-bjørkeskog med høgstauder og storbregner.


Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet.
"Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet" er en norsk TV-serie fra 1979 og den første av totalt fire serier om brødrene Dal. Brødrene blir sendt ut for finne Professor Drøvel, som forsvant under en ekspedisjon. De legger avgårde opp Overfloden i kanoen Elvegris. På veien skjer det mange merkelige og uforklarlige ting, i form av sketsjer som stort sett ikke har noe med ekspedisjonen å gjøre, men er typiske KLM-sketsjer.
Serien hadde premiere på NRK den 27. januar 1979 og ble sendt i som en del av repertoaret til den nystartede barne- og ungdomsserien "Halvsju".
Regissører var Eivind Aaeng og Kalle Fürst.


Liste over norske etternavn på B.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på B inneholdende etternavn som begynner med B og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
B


Liste over norske etternavn på C.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på C inneholdende etternavn som begynner med C og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
C


Brødrene Dal og Spektralsteinene.
"Brødrene Dal og Spektralsteinene" er en TV-serie i 13 deler fra 1982 og den andre av totalt fire serier om brødrene Dal. Regissører var Eivind Aaeng og Kalle Fürst.
Brødrene bistår i en utgraving der professor Slatters (Arne Bang-Hansen) forsøker å finne curium 82. Dessverre inneholder steinene for mye umulium, slik at curium 82 ikke kan utvinnes.
Et utenomjordisk vesen gir brødrene arbeidstegninger til en tidsmaskin, som de konstruerer og bruker til å reise i tid. Tidsreisene fører dem til ulike tidsepoker, og de møter blant andre Snorre Sprett, som skrev kongesagaene. De er også årsaken til at Suezkanalen blir bygd. Det er lansert teorier om at ideen til serien skal være inspirert av for eksempel Dr. Who, eller av Tolkien-historier. Dette stemmer ikke, da ingen av forfatterne har sett Dr. Who-serien. Sluttvignett-musikken, «The Eye of Wendor» av Mandalaband ble funnet av Lars Mjøen ved en tilfeldighet. Mjøen var mannen bak alle «kreative» lydeffekter til de tre første Brødrene Dal-seriene. Han sto også for musikkvalget til seriene, med unntak av den siste.
Stein 1 - Virkelig tid.
Den første steinen finner brødrene i Midtskill kommune i Nord-Agder sammen med professor Slatters. Når Roms er på vei til en juveler for å se hva slags stein det er, blir han stoppet av et romskip, der et romvesen kommer fram og sender en stråle mot Roms. Roms blir forskrekket og løper hjem. Da merker han at han har på seg en ring som han aldri har sett før. Plutselig kommer det en stråle ut av ringen. Strålen blir til en arbeidstegning av Stjernegris. Roms tar steinen han fant ut av lomma, og merker at den passer i hullene på panelet i Stjernegris. Han prøver den i alle hullene, og finner hullet steinen passer i. Nå er turen i gang!
Stein 2 - Vikingtida.
I vikingtida møter de Snorre Sprett som forteller om vikingene, helt fram til en begravelse for en viking. På graven finner de en stein de tror er steinen fra tidsmaskinen. Denne viser seg å være en annen stein.
Stein 3 - Majestuten og dronningen av Frankrike.
Brødrene havner midt i Solkongens tid, og får et oppdrag av Dronningen av Frankrike om å stjele tilbake et smykke fra Marquisen av Camembert som han tidligere har fratatt henne. Brødrene vil oppsøke marquisen for å få smykket tilbake. På veien må de slåss med De Tre Muskedundere og vinner overlegent. Til slutt møter de marquisen, og etter en spontan og innviklet quizrunde som er parodi på "Kvitt eller dobbelt", får de et smykke fra ham, som viser seg ikke å være dronningens, men den tredje spektralsteinen! De spør dronningen om hvorfor kongen kalles «majestut» og svaret er at han har tidligere uttrykt at «Stuten, det er meg!» Hun gir dem en liten diamant som takk; de overtaler henne til å gi dem spektralsteinen istedet, og hun ender med å gi dem begge to.
Stein 4 - Ødeøya - Den øde øya.
De reiser videre med den tredje steinen, og lander midt ute på det blå hav. Der griper et gigantisk sjøuhyre tak i Gaus, og han blir skylt på land på en øde øy i mens Brumund og Roms forsvinner. På øya blir Gaus bitt av en giftig kreps som slår ham helt ut. Plutselig møter han en underlig fyr som kaller seg Robinson Caruso og hans tjener Lang-Fredag. Caruso lærer Gaus alt han trenger å vite for å overleve på en øde øy, og viser ham gledelig rundt på øya. Mange dager går før Gaus har nok krefter til å dra ut og lete etter brødrene sine, som han tror har forlist. Ikke lenge etter støter han på Roms, som forteller at Brumund og tidsmaskinen står på en strand litt lenger borte. Gaus tar farvel med Caruso og Lang-Fredag og blir med Roms. På stranda står tidsmaskinen, men inni den står Brumund bundet! Brødrene er blitt overbemannet av sjørøvere, som tvinger dem til å grave opp en skatt som befinner seg under bakken der. I skattekista oppdager de den femte steinen, og blir nødt til å prøve alt de kan for å få tak i den. Tilslutt får de overtalt/lurt sjørøverne til å bytte fra seg kista med en bankskjekk, og stikker av med kista. Guttene reiser videre med den fjerde steinen!
Stein 5 - Egypt i Faraos tid.
Guttene lander i Egypt, der det er både tørt og varmt. Brumund og Roms drar ut for å finne vann imens Gaus blir igjen ved Stjernegris. Langt om lenge finner de en brønn, men bøtta har falt ned til vannoverflaten. Roms blir nødt til å fire Brumund ned med et tau. Alt går helt fint, helt til tauet ryker og Brumund faller ned i brønnen. Han kryper inn i en sprekk oppe på brønnveggen,(imens Roms går tilbake til Gaus) og havner inne i en pyramide. Inne i pyramiden finner han en hel drøss av mumier og skulpturer. Plutselig kommer selveste Farao ned, sammen med følget sitt. Brumund gjemmer seg inne i en tom mumieboks, men får med seg at Farao legger fra seg et smykke i en safe, et smykke med den femte spektralsteinen på! Etter at Farao har dratt sniker han seg ut igjen for å knabbe det. Plutselig hopper en mumie ut av en boks, og prøver å ta smykket fra Brumund. Brumund slår «knockout» på mumien og finner en vei ut av den lille hulen i pyramiden.
Brumund drar tilbake til Stjernegris; men vent. Stjernegris, Gaus og Roms er vekk! Han følger et skyvespor på bakken, og finner dem igjen; som slaver for Farao. Gode råd blir dyre, men Brumund vet råd. Han kler seg ut, og befaler de andre i slavefølget til å begynne å grave en kanal tvers gjennom Egypt. Siden Brumund allerede har steinen, kan brødrene bare dra videre med tidsmaskinen, til en ny tidsepoke!
Stein 6 - Amerika i cowboytiden.
Brødrene havner i cowboytiden, hvor døren til Stjernegris blir skutt i filler, og de blir «ranet» av tre amatørcowboyer som tror Stjernegris er Den nye filialen av Texas Sparebank. De forstår raskt at dette er Amerika, og får overtalt cowboyene om at de tar feil. Cowboyene drar sin vei, og brødrene skiller lag for å finne en ny stein; og ikke minst reparere døren. Så Gaus tar med seg Brumund for å lete etter stein nummer 6 og Roms blir igjen for å reparere døren.
Det går mange mange timer, og Roms er endelig ferdig med døren. Men hvor er de to andre? Så Roms drar ut for å lete etter dem. Han drar inn i byen, og havner på en Saloon. Der møter han noen guffene typer som slår kråkfot på en gammel mann, og tvinger Roms til å drikke så mye kefir han klarer. Han har ikke noe valg og må drikke til han kaster opp. Etter å i tillegg ha fått to glass kefir tømt i hodet løper han ut igjen. På trappen sitter den gamle mannen som ble felt inne i Saloonen. Gamlingen viser seg å være en skuddkjempe, og vil lære Roms å skyte for å ta hevn på de guffene folkene inne på Saloonen. Kort tid etterpå er Roms klart utrustet med hatt og frakk. Han går inn på Saloonen igjen og fyrer av noen uskyldige skudd i lufta for å skremme. Han blir raskt respektert og har full kontroll. Plutselig stormer tre brå typer inn i lokalet; de tre amatørene som tidligere «ranet» brødrene! De kommer med tomme trusler(igjen) og skyter ned en lyskrone som faller i armene på Roms. Og der; helt ytterst på lyskronen: den sjette steinen! Tiden er knapp, han løper ut for å finne brødrene sine så de kan dra videre.
Etter kort tid finner han brødrene, som er blitt fanget av indianere og står bundet til en totempæle. Roms avleder indianerene og løslater brødrene. Så er de klare til å dra videre til et nytt sted og en ny tid!
Stein 7 - Det «hjemsøkte» huset i Manchester.
Brødrene lander midt i England på det som skal vise seg å være 1920-tallet. Der møter de på en eldre dame som får en ubuden gjest på besøk hver natt ved midnatt. Hun tror dette spøkelset er gjenferdet til hennes gamle tante, som hun har bilde av på veggen. Brødrene oppdager at damen på bildet har et halskjede med en stein som ligner mistenkelig på den syvende spektralsteinen! Derfor bestemmer de seg for å hjelpe damen med å fange spøkelset. Ved en tilfeldighet oppdager Roms et hemmelig rom bak bokhyllen på et av soverommene. I dette rommet finner de to hull i veggen, som har fritt innsyn til peisestuen, og like bortenfor finner de en kasse med klærne spøkelset har på seg. Brødrene bestemmer seg derfor for å sette en felle neste natt. De får fakket spøkelset, som viser seg å være den eldre damens halvsøster hun ikke har snakket med på mange år. Som belønning får brødrene halskjedet i gave og etter å ha lurt en parkeringsvakt som ville gi dem en bot på 10 pund for å ha feilparkert, bærer det videre til neste tidsepoke.
Stein 8 - Hood Robin og den vakre Jomfru Marion.
Før brødrene går ut av Stjernegris, velger de å sette seg ned og ta en liten rådslagning. De finner ut at steinene har ulike farger og at ti steiner danner hele fargespekteret. Så hører de en lyd og går ut for å sjekke. En mann løper bort til brødrene og gir dem en liten tøypose som inneholder den åttende spektralsteinen! Men før brødrene får reagert blir de tatt til fange av Hood Robin og hans menn i Sherwoodskogen. Hood Robin jobber for giraffen i landsbyen og har som oppgave å stjele fra de fattige og komme med penger til ham. Robin har også forelsket seg i niesen til giraffen, selveste jomfru Marion. Under et møte med giraffen, gir Hood Robin spektralsteinen, som nå er festet til et metallkjede i gave til jomfruen, og hun åpner munnen sin for første gang for å si takk. Robin blir nedtrykt når det viser seg at Marion ikke er spesielt vakker, og han kjenner seg rådvill. Så rådvill at han spør Brumund om hjelp, han tipser Hood Robin om at det er bedre å stjele fra de rike og gi til de fattige, og under en bueskytingskonkurranse, raner Hood Robin og hans menn både giraffen, jomfru Marion og alle rikingene for både klær og smykker. Til slutt får brødrene tilbake spektralsteinen av Hood Robin, som siden ville skifte navn til Robin Hood for å vise folk at han hadde forandret seg.
Stein 9 - Persia: Ali Babu og de førti roverne.
Tidsmaskinen lander inne i en hule, og Brumund blir adskilt fra de andre i det hulen delvis raser sammen. Han kryper videre innover og finner en oljelampe. Han gnir på denne, og ånden i lampen innvilger tre ønsker. Først ønsker han seg et flyvende teppe, og blir straks transportert til en forretning som selger slike tepper og innehas av en uhyre ivrig selger (Mjøen). Han betaler for teppet med den lille diamanten som Dronningen av Frankrike hadde gitt dem. Teppet, som er av tvilsom kvalitet, crash-lander i haremet til Kaliff Ornia (Lystad), der han finner en ny stein. Brumund forkler seg som harempike før han blir nødt til å bruke sitt andre ønske til å unnslippe. Tilbake i hulen blir han tatt til fange av Ali Babu og fire av de 40 roverne, men blir befridd av Gaus og Roms, og de unnslipper til tidsmaskinen. Der viser det seg at den nye steinen ikke er noen spektralstein allikevel - kun en «simpel diamant» - men ånden i lampen har den rette steinen.
Stein 10 - Norge under andre verdenskrig.
Brødrene havner hjemme i sin egen stue, men oppdager fort at de ikke er tilbake i sin egen tid, men under krigen. De blir arrestert av Gestapo og kjørt til Grini, men underveis blir bilen kapret av Hjemmefronten. Lederen er deres egen far, Halling Dal, og derfor bruker de dekknavnet «Michelin» for ikke å skape forviklinger (det faktum at Gestapo-offiseren nesten umiddelbart gjenkjenner dem som Hallings sønner, forklares ikke). Brødrene påtar seg i oppdrag å sabotere et hemmelig våpen som tyskerne har utviklet i nærheten, og i dette våpenet finner de den siste spektralsteinen. Deretter returnerer de til huset sitt, men finner tidsmaskinen fullstendig ødelagt. Kort etter blir de igjen konfrontert av Gestapo, som prøver å skyte dem, men de blir reddet i siste sekund av et romskip. De blir så tatt med til planeten Spektron, der Dronning Krystallis forklarer hele sammenhengen: at spektralsteinene utgjør planetens energikilde, og ble spredt utover Jorden for lenge siden da ett av romskipene kom ut for en ulykke. Hun gir brødrene en spektralstav som takk for innsatsen. Denne staven blir det iherdig jakt på, bl.a. av to skumle mafiatyper, og det hele ender med at staven faller ut av et vindu og knuses idet den treffer bakken.


Petar I av Jugoslavia.
Petar Karađorđević ("Kong Petar I", serbisk:"Краљ Петар I Карађорђевић") (født, død 16. august 1921) var Serbias første konstitusjonelle monark etter det militære kuppet i 1903 som førte til at Obrenović-familien ble kastet fra tronen. Nikola Pašić var hans statsminister.
Petar I
Petar I
Petar I


Liste over norske etternavn på D.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på D inneholdende etternavn som begynner med D og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
D


Liste over norske etternavn på E.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på E inneholdende etternavn som begynner med E og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
E


Liste over norske etternavn på F.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på F inneholdende etternavn som begynner med F og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
F


Liste over norske etternavn på G.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på G inneholdende etternavn som begynner med G og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
G


Børvatnet naturreservat.
Børvatnet naturreservat ligger ved Børvatnet i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet er på 588 dekar. Området er vernet for å bevare den nest største kjente mariskoforekomsten i Norge.


Liste over norske etternavn på H.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på H inneholdende etternavn som begynner med H og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
H


Liste over norske etternavn på I.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på I inneholdende etternavn som begynner med I og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
I


Liste over norske etternavn på J.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på J inneholdende etternavn som begynner med J og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
J


Liste over norske etternavn på K.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på K inneholdende etternavn som begynner med K og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
K


Liste over norske etternavn på L.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på L inneholdende etternavn som begynner med L og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
L


Liste over norske etternavn på M.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på M inneholdende etternavn som begynner med M og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
M


Liste over norske etternavn på N.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på N inneholdende etternavn som begynner med N og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
N


Liste over norske etternavn på O.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på O inneholdende etternavn som begynner med O og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
O


Liste over norske etternavn på P.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på P inneholdende etternavn som begynner med P og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
P


Liste over norske etternavn på Q.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på Q inneholdende etternavn som begynner med Q og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
Q


Liste over norske etternavn på R.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på R inneholdende etternavn som begynner med R og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
R


Liste over norske etternavn på S.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på S inneholdende etternavn som begynner med S og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
S


Craig Lindfield.
Craig Lindfield (født 7. september 1988 i Wirrall) er en fotballspiller som spiller for Liverpool FC.
Liverpool.
Han var en del av juniorlaget til Liverpool som vant FA Youth Cup i 2006, hans posisjon er angriper og han lagde 7 mål i FA Youth Cup den sesongen.
Sommeren 2006 ble han tatt opp til reservelaget til Liverpool fra akademiet. Han gjorde sin A-lags debut i en treningskamp mot Crewe Alexandra der han scoret kampens eneste mål.
Lindfield har sammen med fire andre av spillerne på laget som vant FA Youth Cup våren 2007 fått forlenget sine kontrakter med klubben til sommeren 2010
Utlån.
Lindfield ble lånt ut til Notts County F.C. i sesongen 2007 og så til Chester City F.C. i 2008. Han ble så lånt til League Two-klubben Bournemouth frem til 20. september 2008.
Landslagsspill.
Sammen med vennene og lagkameraetene Paul Anderson og Adam Hammill ble han tatt ut på det engelske U19-landslaget i 2006.
Meritter.
Liverpool FC


Liste over norske etternavn på T.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på T inneholdende etternavn som begynner med T og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
T


Liste over norske etternavn på U.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på U inneholdende etternavn som begynner med U og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
U


Liste over norske etternavn på V.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på V inneholdende etternavn som begynner med V og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
V


Polo.
Polospillere under en kamp i Spania
Polo er en lagsport som spilles hvor spillerne rir på hester og målet er å score mål mot et annet lag. Spillerne scorer mål ved å slå en ball gjennom motsatt lags mål ved hjelp av en lang kølle. Hvert lag består av fire spillere med deres hester, innendørs består hvert lag av tre spillere. Spillet pågår i perioder på syv minutter, kalt «chukkas». Et spill har vanligvis seks «chukka», men kan og bestå av fire eller åtte «chukka».
Polo er et gammelt spill, og det er mulig det oppsto i Iran for 2500 år siden. Britene tok opp polo på midten av 1800-tallet, det var en typisk sport for overklassen og offiserer.
I dag spilles polo i over 77 land. Argentina har ti av de beste spillerne i verden. De har også avlet frem en egen hesterase, spesielt egnet for polo, Raza Polo Argentino. Polo var med på det olympiske programmet under fem sommer-OL, første gang i 1900 i Paris og siste gang var i 1936 i Berlin.


Dillern-Ørnes naturreservat.
Dillern-Ørnes naturreservat ligger i ei sørvendt li mellom gårdene Dillra og Saura sørvest på Handnesøya i Nesna kommune i Nordland.
Naturreservatet har et totalt areal på 445 dekar, hvorav 421 daa utgjør lauv- og barskog.
Formålet med vernet er å bevare en av Norges største og nordligste forekomst av hassel. Det er det nordligste kjente stedet hvor urten skogbingel forekommer, og en av de nordligste forekomstene for vårerteknapp. Floraen omfatter ellers gråor, selje, osp, rogn, alm, gran og sitkagran.


Holger Nielsens metode (medisin).
Holger Nielsens metode er en foreldet tre-trinns metode for å gi kunstig åndedrett, oppfunnet av den danske offiseren Holger Nielsen i 1932.
Fremgangsmåte.
"NB! Holger Nielsens metode ansees ikke lengre som en forsvarlig måte for å gi kunstig åndedrett. I akutte tilfeller anbefales i dag Hjerte-Lunge-Redning med hjertekompresjon og kunstig åndedrett med munn til munn metoden. Dersom man har kunnskap og utstyr kan man benytte maske-bag-ventilering, men dette krever mye trening for å få til på en korrekt måte. Dersom det finnes noen tilstede som kan intubere, kan man legge inn en endotrachealtube, larynxtube eller larynxmaske som vil sørge for fri passasje av luft til lungene, samt hindre at mageinnhold kommer opp og blåses ned i lungene."


Huset Obrenović.
Miloš Obrenović i 1815
Huset Obrenović er et serbisk dynasti som konkurrerte med Huset Karađorđević om makten i Serbia. Opphavet til dynastiet var Miloš Obrenović. Miloš Obrenović var fyrste av Serbia fra 1815 til 1839, da han abdiserte til fordel for sin sønn Milan Obrenović. Men Milan Obrenović døde etter kun 25 dager og ble etterfulgt av sin bror Mihajlo Obrenović. I 1842 overtok rivalene Karađorđević da Aleksandar Karađorđević kom til makten. I 1858 regjerte Miloš Obrenović igjen, men døde etter kun 2 år. Også han ble etterfulgt av en tidligere fyrste, Mihajlo Obrenović, som satt ved makten til han ble myrdet av ukjente gjerningsmenn i en park i Beograd. Hans etterfølger ble Milan Obrenović IV. Han tok tittelen Kong Milan I i 1882. Han ble etterfulgt av Aleksander Obrenović som kom til makten i 1889. Han ble i 1903 myrdet under et statskupp som førte Karađorđević-familien tilbake til makten.
Obrenović


Liste over norske etternavn på X.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på X inneholdende etternavn som begynner med X og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
X


Liste over norske etternavn på Y.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på Y inneholdende etternavn som begynner med Y og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2012 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
Y


Liste over norske etternavn på Z.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på Z inneholdende etternavn som begynner med Z og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2012 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
Z


Liste over norske etternavn på Æ.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på Æ inneholdende etternavn som begynner med Æ og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2005 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
Æ


Liste over norske etternavn på Ø.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på Ø inneholdende etternavn som begynner med Ø og forekommer flere enn 200 ganger i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2012 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
Ø


Liste over norske etternavn på Å.
__NOEDITSECTION__
Liste over norske etternavn på Å er en komplett oversikt over de etternavnene som er i bruk i Norge av over 200 personer og som begynner på bokstaven Å. Navnene har ikke nødvendigvis en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er publisert i 2012 av Statistisk Sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Se også liste over norske kvinnenavn, liste over norske mannsnavn og liste over norske navnedager.
Eksterne lenker.
Å


Cephalanthera.
"Cephalanthera", skogfrueslekta, er en slekt i marihandfamilien (Orkidefamilien). I Norge omfatter den to arter, rød skogfrue ("C. rubra", med utbredelse på nedre Østlandet) og hvit skogfrue ("C. longifolia", med utbredelse langs norskekysten). Artene i slekta karakteriseres av høyreiste planter med lange blader og store, vakre blomster. I Sør-Sverige finnes en nær slektning, stor skogfrue ("C. damasomium").


Slaget ved Briar Creek.
Slaget ved Briar Creek var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen. Det fant sted den 3. mars 1779 nær Savannah River i Georgia.
Etter en seier i slaget ved Kettle Creek mot lojalist–kommandanten oberst James Boyd, var patrioter fra North Carolina under general John Ashe i hælene på den britiske obersten Archibald Campbell og hans styrker som trakk seg tilbake fra Augusta, Georgia etter at de oppdaget styrkene fra North Carolina. En planlagt operasjon i Wrightsville, Georgia førte til at noen av Boyds menn ble tatt da Campbell ikke dukket opp uten å informere Boyd. Mens Ashes styrker var på fremmarsj, ble derimot Campbell forsterket med menn fra Savannah, Georgia under ledelsen av Augustine Provost. Sammen var de britiske styrkene på rundt 2 300 menn.
Ashes patrioter ble tatt på senga mens de lå i leir nær Briar Creek og Savannah River av soldater og milits bestående av lojalister. Patriotene fra North Carolina, sammen med Ashe, flyktet fra slagmarken. Bare oberst Samuel Elbert og hans milits fra Georgia ble værende. Undertallige og overmannet forsvarte mennene leiren til nesten alle var døde. Hendelsene som startet sent på ettermiddagen tok slutt da solen gikk ned og opprørsstyrkene led et ydmykende nederlag. Nesten 400 patrioter ble drept eller tatt til fange, mens lojalistene bare mistet fem menn.
Briar Creek


Drevjaleira naturreservat.
Drevjaleira naturreservat ligger i utløpet av elva Drevja i Vefsn kommune i Nordland. Naturreservatet er på 1054 dekar, hvorav 1020 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare den viktigste delen av det eneste gjenværende våtmarksområdet langs Vefsnfjorden.


Petar II av Jugoslavia.
Petar II av Jugoslavia (serbisk: "Petar Karađorđević II / Краљ Петар II Карађорђевић") (født 6. september 1923, død 3. november 1970) var Jugoslavias siste konge. Han regjerte fra 1941 da han ble gitt makten etter et militærkupp av hærgeneral Dušan Simović. Han var da bare 19 år gammel. Han mistet makten til kommunistene etter andre verdenskrig.
"Regent fra 1934 til 1941: Pavle Karađorđević"


Joseph-Henri-Marie de Prémare.
Joseph-Henri-Marie de Prémare, kinesisk: Ma Longzhu Ruozhe (født 17. juli 1666 i Cherbourg i Frankrike, død 7. september 1736 i Macao i Kina), var en fransk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han var tilhenger av figurismen, en skoleretning blant jesuittiske misjonærer i Kina.
Han ble jesuitt i 1683, og kom til Kina i november 1698 sammen med ni andre jesuitter. Så virket han i flere år i Raozhou i provinsen Jiangxi og i Jianzhang, og ble en fremragende kjenner av kinesisk språk og kultur. Som figurist befattet han seg med tidlig kinesisk litteratur, og mente å finne mange rester av en guddommelig uråpenbaring der. Pater Joachim Bouvet S.J. (1656–1730), grunnleggeren av figurismen i Kina, planla å opprette et vitenskapelig-apostolisk akademi sammen med de Prémare og Jean-François Foucquet (1666–1741) for å gå dypere inn i den kinesiske litteratur. Kangxi-keiseren, som fattet interesse for prosjektet, kalte i 1714 Prémare og Foucquet til hoffet i Beijing, der Bouvet allerede virket. Der skulle de granske verket "Yijing" med dette for øyet.
Figurismen var sterkt omstridt, og etterhvert kom Prémare tidvis på avstand fra den. Han dro som vanlig misjonær til Jiujiang, og ble som så mange andre misjonærer nødt til å dra til Kanton i 1724, grunnet Yongzheng-keiserens forfølgelser. I 1733 ble han forvist til Macao.
Se også.
Premare, Joseph Henri
Premare, Joseph Henri
Premare, Joseph Henri
Premare, Joseph Henri
Premare, Joseph Henri


Mina Tander.
Mina Tander (født 4. desember 1978 i Köln) er en tysk skuespillerinne.
Hun er av afghansk og tysk opprinnelse, og vokste opp i Köln med moren etter at faren døde da hun var seks år. Hun bor idag i Berlin.
Eksterne lenker.
Tander, Mina
Tander, Mina


Dypen naturreservat.
Dypen naturreservat ligger i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet ligger på østsiden av Lønselva, i området øst for Lønsdal stasjon. Det har et areal på 6855 dekar. Området er vernet for å bevare en relativt lite påvirket furuforekomst. Området har tidligere vært del av Saltfjellet landskapsvernområde, men det har senere fått utvidet vern som naturreservat.


The Scarecrows.
The Scarecrows er et norsk countryrock-band med opprinnelse i Trondheim. Musikkstilen er beskrevet som americana-inspirert.
Bandet består av Bjørn Grønvik (vokal, gitar og munnspill), Svein Grostad (gitar og mandolin), Geir Tranø (slagverk) og Ove Røen (kontrabass). Bandets opprinnelige besetning inklusive Bjørn Grønvik var: Svein Grostad (gitar, banjo, mandolin, fiolin og lap steel), Magne Morken (slagverk), Erik (bassgitar) samt Dagfinn Leinum (gitar). Tommy Folstadli spilte trommer i bandet i 2004 og medvirker på EP`en Backfire.
Gruppen ble dannet omkring 1994 hvorpå deres første album "Waiting For A Wonder" ble gitt ut året etter.
Gode kritikker til tross ble ikke albumet en suksess. Et nytt album ble gitt ut i 1997 med det navnet "Scarecrows". Heller ikke dette albumet solgte så bra, til tross for at det vanket 5'ere i "Dagbladet" og "Adressa". I 2000 gav bandet ut sitt tredje album, "Crowman".
Etter å ha turnert og spilt på de fleste country- og rockfestivaler siden utgivelsen av "Crowman", gikk bandet igjen i studio for å spille inn albumet "Rattlesnake Law". Dette albumet fikk glimrende kritikker i både "Adressa", "Dagbladet" og "VG".
EPen "Backfire" ble produsert i 2004 og ble distribuert til plateselskaper og radioer både i Norge og i utlandet.
Våren 2009 spilte bandet inn tre nye låter som finnes tilgjengelig på bandets hjemmeside. En av disse, «Cookie jar», var svært populær blant musikkmedarbeiderne i NRK Trøndelag og ble mye spilt på radio denne våren.


David Martin.
David Edward Martin (født 22. januar 1986 i Romford, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Leicester City sesongen 2008/2009, på utlån fra Liverpool FC.
Liverpool FC.
Han ble hentet til Liverpool i januar 2006 fra MK Dons. Han har etablert seg som keeper på reservelaget til Liverpool og har holdt nullen i 10 av 15 kamper. Martin var en ubrukt reserve i Liverpool sin ligacup-kamp mot Reading FC 25. oktober 2006. Han er inkludert i Liverpools Champions League-tropp i 2006/07-sesongen og har fått trøye nummer 40.
Accrington Stanley.
Martin ble signert av Accrington Stanley på en måneds langt lån 23. februar 2007. Men kun 5 minutter ute i sin debut for klubben, fikk Martin en ankelskade, som satte han utenfor resten av sine låneperiode og han returnerte derfor til Liverpool. Han vendte imidlertid tilbake til Accrington Stanley på lån igjen for resten av sesongen 2006/2007 etter å ha kommet seg fra skaden.
Leicester City.
Martin gikk i august 2008 på et seks måneder langt utlån til Leicester City, der blir han lagkamerat med bl.a Jack Hobbs, også på utlån fra Liverpool. I en kamp 14. februar 2009 fikk Martin en ribbensskade.
Landslagsspill.
Han har alderbestemte landskamper på alle nivåer for England fra U16 til U20.
Trivia.
Han er sønnen til tidligere West Ham United spiller, Alvin Martin.
Som ungdomsspiller for Tottenham Hotspur spilte Martin som forsvarer.


Klara Ku.
Klara Ku (eng. "Clarabelle Cow") er en Disneyfigur i «Museuniverset».
Hun var i begynnelsen bare ei gårdsku uten mennesklige egenskaper, noe hun etterhvert utviklet. Dette som gjorde henne til en viktigere person i Disneys museunivers enn det ei gårdsku ville ha vært.
Opptreden.
Klara debuterte for første gang i en film før karakteren Mikke Mus ble skapt. Filmen het "Alice on the Farm", og var en av Alice Comedies-filmene som Walt Disney var med på å skape før har fant opp Mikke Mus.
Klara Ku har stort sett bare opptrådt som en slags bakgrunnsfigur. Hun regnes som Minni Mus' beste venninne, og er kjæreste med Klaus Knegg. I noen tidlige Disney-filmer kan man finne at Langbein er litt forelsket i Klara, og det blir en slags kamp om å "vinne hennes gunst". Hun har ikke vært med i mange tegnefilmer etter de første tegnefilmene hun var med i ble laget. I Amerika har ikke Klara hatt spesielt stor populariet, i motsetning til Langbein, Mikke Mus og Donald Duck! Derimot har Klara blitt veldig populær i Italia, som har henne med i mange Pocket-historier, som det for det meste er italienske tegnere som står for.


Bård Faust.
Bård Guldvik «Faust» Eithun (født 21. april 1974) er en norsk trommeslager.
Historie.
Tidlig i karrieren drev han blant annet fanzinen Orcustus som kom ut i et lite antall eksemplarer. Dette ga senere inspirasjon for navnevalget til det norske bandet Orcustus. Han jobbet også i Euronymous' platebutikk "Helvete" i omkring et år.
«Faust» er kjent som trommeslager for Thorns i perioden 1990-92, men kanskje best kjent for sitt arbeide med det symfoniske black metal-bandet Emperor, spesielt på albumet "In the Nightside Eclipse". Nå er han fast medlem i Aborym og Blood Tsunami. Han skriver også tekster for andre band, som for eksempel Zyklon.
Mord.
Eithun ble fengslet for et drap på Lillehammer 21. august 1992. Offeret, en homofil mann, ble drept med mange knivstikk. Dagen etter dro han sammen med Varg Vikernes og Euronoymus til Oslo, hvor de brente ned Holmenkollen kapell. Det gikk ett år før politiet tok ut siktelse mot Eithun. Han ble løslatt i 2003 etter 9 år og 4 måneder, etter å ha fått en dom på 14 år.
Diskografi.
Året er for innspilling ikke utgivelse.


The Daily Telegraph.
The Daily Telegraph ble opprettet i 1855 og er en av de to siste britiske avisene i storformat, ved siden av «the Financial Times». «The Daily Telegraphs» søsterutgave, «The Sunday Telegraph'"» ble grunnlagt i 1961. I november 2005 var «The Daily Telegraph» Storbritannias bestselgende avis i storformat, med et daglig salg på 904 955, sammenlignet med 692 581 for «The Times», 261 193 for «The Independent» og 378 618 for «The Guardian». I følge en leserundersøkelse i 2004 var 61 % av avisens lesere tilhengere av det konservative partiet, i befolkningen som helhet var 31 % tilhengere av partiet.
Avisen har vært så nært knyttet til det konservative partiet at den spøkefullt benevnes som «The Torygraph». Av avisens kjente skribenter kan nevnes Winston Churchill, når han deltok i felttoget i «North West Frontier Province» sendte han artikler til «The Daily Telegraph». Før første verdenskrig gjorde avisen et berømt intervju med Keiser Wilhelm II, som var sterkt negativt til Storbritannia.
Nettavis.
Nettavisen som er tilknyttet papirutgaven, er Telegraph.co.uk. Den inkluderer artikler fra papirutgavene til The Daily Telegraph og The Sunday Telegraph, samt «"breaking news"», «"features"», «"picture galleries"» og blogger.
Den ble kåret til «UK Consumer Website of the Year 2007» av «the Association of Online Publishers».
Nettstedet blir «"overseen"» av Edward Roussel, «"digital editor"» for eierselskapet, Telegraph Media Group, og Marcus Warren som redaktør. Øvrig redaksjonsstab inkluderer, Shane Richmond, Ian Douglas og Chei Amlani,
Eksterne lenker.
Daily Telegraph, The


Roskilde-krøniken.
Roskilde-krøniken (latin "Chronicon Roskildense") er en liten bok om dansk historie som med unntaket av et par årbøker (annaler) er det eldste kjente forsøk på å skrive en sammenhengende fortelling om dansk historie av en dansk forfatter. Den behandler tiden fra kristendommens introduksjon i Danmark og fram til forfatterens egen tid. Manusskripet er skrevet på latin.
Beskrivelse av verket.
Den originale krønike dekker tidsperioden fra Harald Klakks dåp i 826 og fram til ca 1140. En senere tilføyelse fra kong Valdemar den stores tid fyller et par sider og omhandler perioden fram til år 1157 hvor kong Valdemar overtar den danske trone. Disse sidene er basert på sitater fra andre kilder.
Forfatteren er ukjent, men det menes at personen må ha hatt en eller annen forbindelse med Roskilde domkirke ettersom vedkommende uttaler seg med sikkerhet om det som handler om Roskilde. Forfatteren har ingen interesse for kirkelige forhold, men skriver livlig om alt annet. Begivenhetene selv er kun kort beskrevet mens personene som deltar i dem eller som utløser begivenhetene er beskrevet med følelse.
Sett fra de som tapte.
I motsetningen til Saxo Grammaticus’ "Gesta Danorum" eller Sven Aggesens "Brevis Historia Regum Dacie" som begge handler om Danmarks historie sett fra seierherrenes side, beskriver Roskilde-krøniken ofte den tapende siden i de samme forhold. Til tider virker forfatteren bitter og denne kjensgjerningen er med på å gjøre krøniken til det interessante verk som det er. Krøniken holder med kirken, er på samme side som Magnus i borgerkrigen, misliker de som vant krigen, i motsetningen til Saxo.
De første delene av krøniken er i mange tilfeller basert på Adam av Bremens "Descriptio insularum Aquilonis", noen ganger i direkte sitater, likevel har forfatteren kun tatt det han skal bruke og forståelsen er heller ikke den samme hos Adam av Bremen.
Når krøniken ble skrevet.
Som med mange danske krøniker er det nøyaktige tidspunktet for nedskrivningen ikke kjent. Den originale krønike slutter brått. Olav II Haraldsen, sønn av Harald Kesja, blir omtalt som om han fortsatt skulle være i live – og han døde i 1143.
Det siste stykket fra tiden da Eskild blir erkebiskop og Rike er biskop i Roskilde, og deres uenighet om hvor erkebispestolen i Lund skulle ligge. Avgjørelsen falt til fordel for Eskil. Dette skjedde i 1137–1138. Derfor må krøniken ha vært ferdig en gang mellom 1138 og 1143. Det må bemerkes at verket ender brått og dette var neppe den planlagte avslutningen.
Hvor krøniken er nå.
Krøniken er blitt lest, brukt og skrevet av i Roskilde i rundt 100 år etter at den var ferdig. Det har også blitt forsøkt å skreve en fortsettelse av den. Av de mange avskriftene kan man se at avskriveren har rettet i den opprinnelige teksten. Et sted kan man se at avskriveren har skrevet det som opprinnelig sto at «Erik Ejegod ga mange urimelige og urettferdige lover», og deretter er det blitt rettet til: «Erik Ejegod ga mange rimelige og rettferdige lover».
Det originale manusskripet har gått tapt, men krøniken eksisterer i kopier som ble skrevet av på 1200-, 1500- og 1600-tallet.


Slaget ved Stono Ferry.
Slaget ved Stono Ferry var en militæroperasjon som fant sted under den amerikanske uavhengighetskrigen. Det fant sted 20. juni 1779 i South Carolina under britenes tilbaketrekning fra et avbrutt raid mot Charleston.
Opptakt.
Oberstløytnant John Maitland hadde fått ledelsen over den store baktroppen etterlatt av general Marc Prevost under tilbaketrekningen til Savannah. Et brohode ble etablert på den nordlige siden av et område nå kjent som New Cut Church Flats, dette skulle dekke Stono Ferry. Tre sterke fort ble bygget, omringet av hindringer og bemannet av «highlanders» og hessere. Det var at den amerikanske generalen Benjamin Lincoln valgte å lede sitt hovedangrep. William Moultrie ledet et mindre, sekundært forsøk mot øst, mot en liten gruppe britiske soldater mot Johns Island.
Slaget.
Lincoln satte ut sine styrker etter en marsj om natten på 13 km fra Ashley Ferry som ligger i dagens Drayton Hall. Umiddelbart etter at de ankom ved daggry, begynte de å få problemer med å komme seg gjennom de tette skogene. Amerikanerne rykket frem i to vinger. General Jethro Sumner ledet sin milits fra Carolinastatene til høyre med to kanoner, mens deres høyre flanke var dekket av et kompani av lett infanteri ledet av Marquis de Malmady. Den kontinentale armés styrker under general Isaac Huger utgjorde den venstre vingen. De hadde med seg fire kanoner. Med Huger var en gruppe lett infanteri under John Henderson, og det var disse troppene som kort tid før soloppgang først møtte fienden.
Slaget begynte godt for patriotene. De møtte de britiske stillingene med håndvåpen og kanoner i en times tid før de rykket frem mot hindringene. Av highlanderne stod to kompanier imot helt til bare elleve menn fremdeles holdt stand. En av hessernes bataljoner brøt til slutt sammen. Maitland omfordelte sine styrker i et forsøk på å stå imot den større trusselen som Hugers ving utgjorde. Hesserne samlet seg og gikk tilbake til kampene, og reservestyrker ble hentet over broa. Lincoln valgte dette øyeblikket til å beordre tilbaketrekning.
Etterspill.
Patriotenes tap var betydelige på rundt 150 døde og et betydelig antall savnede, særlig med tanke på varmen den dagen. Blant de døde var Andrew Jacksons bror Hugh som falt på grunn av varmen og utmattelse. De fleste av de «savnede» var desertører, britene hevdet at de ikke tok fanger i dette slaget. Huger var alvorlig såret. Britene mistet 150 offiserer og menn, men bare en var rapportert savnet.
Maitland hadde bestemt nesten en uke før slaget om å trekke seg tilbake. Men han utsatte tilbaketrekningen på grunn av mangel på vanntransport. Den 23. juni begynte han til slutt å bevege seg mot Beaufort.
Litteratur.
Stono Ferry


Rødflangre.
Rødflangre ("Epipactis atrorubens") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Rødflangre er en slank og smekker orkidé, med ovale, mørkegrønne blader oppover stengelen. Måten bladene sitter på stengelen er helt spesiell hos flangrene, slik at en lett kan kjenne igjen til og med sterile flangreplanter.
Rødflangre blomstrer på seinsommeren, med mange blomster i en farge som spenner fra bleikrosa via rød til purpurrød og rødbrun (hver enkelt plante har sin fargetone på blomstene). Blomstene dufter forøvrig svært behagelig av vanilje og kakao. Rødflangre opptrer som regel i store mengder der den finnes.
Forekomster i Norge.
Rødflangre er en typisk orkidé i kalkfuruskoger, men den vokser også i andre habitat så lenge den har kalkrik grunn.
Planta finnes spredt over hele Norge, med et lite tyngdepunkt i Nordland. I vest og sør er det lite av den, i tillegg til at den har få forekomster i Hedmark. Rødflangre går helt nord til Nordkapp, og den finnes også ganske langt opp i fjellet.
Hverken rødflangre eller dens nære slektning bredflangre er sjeldne orkidéer, de er derfor ikke freda.


Liste over innsjøer i Hordaland.
Liste over innsjøer i Hordaland er innsjøer hvor størstedelen av innsjøen ligger innenfor grensene til Hordaland fylke.
Hordaland


Måneformørkelse.
En måneformørkelse er en formørkelse som oppstår når jorden går mellom solen og månen, og hindrer at sollyset når månens overflate.
Måneformørkelser 1995–2015.
Formørkelser der Månen bare går inn i halvskyggen (penumbraen) er ikke tatt med.


Liste over innsjøer i Hedmark.
Liste over innsjøer i Hedmark er innsjøer større en én kvadratkilometer som helt eller delvis ligger innenfor grensene til Hedmark fylke.
Hedmark


The Rise and Fall of an Olympic Village.
The Rise and Fall of an Olympic Village var Norges innslag under humorfestivalen i Montreux i 1994, representert ved humortrioen KLM som betår av Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen. Regissør var Helge Lyngstad.
Dette innslaget handlet om hvordan det gikk til at Norge fikk OL, og de problemene det førte med seg.


Eggum naturreservat.
Eggum naturreservat ligger i Vestvågøy kommune i Nordland. Naturreservatet ligger vest for Eggum på Vestvågøya. Det har et areal på 1010 dekar, hvorav 381 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta ei velutviklet rullesteinstrand og en svært godt utviklet randmorene.


Tim de Cler.
Tim de Cler (født 8. november 1978 i Leiden) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for AEK Larnaka og.
De Cler spiller normalt sett venstreback, og er en av AZ' beste spillere, og har i mange år vært linket til andre klubber, bl.a. var Newcastle United til stede under AZ' pre-season kamp mot Arsenal. I mange år har både Co Adriaanse og Louis van Gaal nektet salg, noe de Cler selv er tilfreds med.
de Cler er også blitt landslagsspiller, i sen alder, men kom allikevel med i til VM i Tyskland i 2006.


Eidemsliene naturreservat.
Eidemsliene naturreservat ligger i Vega kommune i Nordland. Naturreservatet ligger ved Eidem på øya Vega, og har et areal på 2920 dekar. Området er vernet for å sikre et natur- og plantegeografisk område som er enestående i Nordland. Furuskogen i området regnes som meget verneverdig, og ble foreslått vernet av Helgeland Skogselskap alt i 1911.


Knud Pedersen Hind.
Knud Pedersen Hind var rådmann i Kerteminde, Danmark, på begynnelsen av 1700-tallet. Han var tipp-tipp-oldefar til Henrik Ibsen.


TN-nett.
TN-system (Terra Neutral) er en type kraftdistribusjonsnett der nullpunktet på transformatoren er jordet. Transformatorens nullpunkt er normalt fremført til forbruker som N-leder sammen med faselederne.
Størsteparten av det lavspente distribusjonsnettet i Norge er IT-nett (Isolated Terra – nullpunktet er isolert). Her er linjespenningen 230V og det fremføres ingen null-leder. I Europa ellers er TN-system med linjespenning på 400V så godt som enerådende. TN-system benyttes nå også i Norge i nær alle utbygginger i nye områder.
I et TN-system er linjespenningen 400V. Fasespenningen, spenningen mellom en av faselederne og null-leder er 230V. Vanlige småforbrukere på 230V kobles derved mellom en av fasene og N-leder.
I boligfordeling med kun vanlig 230V-utstyr, kan en velge å fremføre kun én faseleder i tillegg til null-leder (N-leder) og sikkerhetsjord (PE-leder). Det vanlige er imidlertid å fremføre alle tre faser. Alle stikkontakter tilkoblet en TN-fordeling er i dag jordet. Uten 3-faselaster i huset vil en forbruker ikke ha noe forhold til om strømmen leveres over et IT- eller TN-system.
Annerledes blir det med 3-faseutstyr: motorer, byggtørker, varmekjeler osv. Her er linjespenningen 400V. Det aktuelle utstyr må derfor være koblet for 400V (eller 380V som er den gamle merkespenningen). Visse typer 3-faseutstyr kan kobles om fra 230 til 400V 3-fase. Imidlertid må hjelpeutstyr som motorvernbryter skiftes ut eller nedjusteres på grunn av at motoren trekker mindre strøm ved 400V. For annet utstyr som ikke kan kobles om må det nedtransformeres lokalt ved hjelp av en egnet transformator.
Videre må støpselet skiftes fra blå (230V) til rød (400V) for å forhindre utilsiktet tilkobling til feil nettspenning.
Ulike TN-varianter.
Det finnes tre hovedtyper av TN-system. Rent elektrisk sett er de like, men strukturen er annerledes.
TN-S.
I et TN-S-anlegg er PE- og N-leder separert helt fra transformatoren. I et anlegg med jordkabel vil L1, L2, L3 og N-leder fremføres i en 4-leders kabel mens PE ligger som en blanktråd parallelt. PE danner dermed også en sammenhengende jordelektrode.
TN-C.
I et TN-C-anlegg fungerer PE-lederen som en kombinert jord- og null-leder. Den betegnes da som en «PEN-leder» ("Protective Earth Neutral").
TN-C anlegg er ikke tillatt å bruke i bygninger etter første fordeling i Norge da det ikke er noen form for beskyttelsesledere som skal beskytte mennesker og dyr mot jordfeil. Det som må gjøres for å imøtekomme dette problemet, er å splitte PEN-lederen inn i to deler hvorav den ene delen blir til N-leder og den andre PE-leder. Vi har da en naturlig overgang til TN-CS-anlegg. Denne splittelsen finner sted i første fordeling i bygningen. For eksempel i første sikringsskapet på E-verkets tilførselsstrekk.
TN-C-S.
TN-C-S-anlegg er nesten identisk oppbygd som TN-C, bare at i TN-CS så splittes PEN-lederen i to hvor den ene delen blir PE-leder og den andre N-leder. Denne splittelsen finner sted i inntaket til bygget.
Spenninger.
Null-lederen har nominelt samme potensial som jord. I praksis kan det bli litt avvik på noen volt avhengig av eventuell skjevlast hos abonnenten og forskjellig lederimpedans.
Spenning mellom N-leder og hver av faselederne er 230V, mellom faselederne 400V
Null-lederen (Nøytral).
Alle viklingene i transformatoren er koblet sammen på baksiden. Dette kalles transformatorens nullpunkt. Nullpunktet er jordet på transformatorstasjonen og har derfor samme spenning som jord. Man kobler en leder på dette nullpunktet som da blir PEN-leder, som så splittes opp i Null-leder og PE-leder henholdsvis. Om man kobler et apparat mellom null-lederen og en av fasene så er det kun én vikling man henter spenning fra. Siden hver vikling omsetter 230V så vil dette bli spenningen vi får. Kobler man mellom to faser så er det derimot to viklinger, som er koblet i serie med de to andre viklingene, man henter spenning fra. Og dermed får man 400V. Siden vi har tre faseledere som går i "deltaserie" med de to andre fasene med 120° faseforskyvning (230V x √3).


Eidsvatnet naturreservat.
Eidsvatnet naturreservat ligger i Bindal kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter nedbørfeltet rundt Eidsvatnet, og har et areal på 19 111 dekar. Området er fredet for å bevare og sikre et område med boreal regnskog.


Eikeland naturreservat.
Eikeland naturreservat ligger i Andøy kommune i Nordland. Naturreservatet består av et myrområde ved Buksnesfjorden på Hinnøya. Området har et areal på 9100 dekar, hvorav 1400 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et område med interessante myrtyper og et variert planteliv, og for å sikre en lokalitet med elveperlemusling.
I tilknytning til Eikeland naturreservat ligger Eikefjelldalen landskapsvernområde. Både naturreservatet og landskapsvernområdet ble vernet i 1983.


Elsfjorden naturreservat.
Elsfjorden naturreservat ligger på vestsiden av Elsfjorden i Vefsn og Hemnes kommuner i Nordland. Naturreservatet er på 11 150 dekar. Området er vernet for å bevare et tilnærmet urørt skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv.


Liste over innsjøer i Telemark.
Liste over innsjøer i Telemark er innsjøer som helt eller delvis ligger innenfor grensene til Telemark fylke.
Farrisvannet sett fra Gopledal vannverk.
Tinnsjå som ligger i Notodden og Tinn.
Kilder.
Telemark


Liste over innsjøer i Buskerud.
Liste over innsjøer i Buskerud er innsjøer som helt eller delvis ligger innenfor grensene til Buskerud fylke.
Buskerud


Lockheed P-38 Lightning.
Lockheed P-38 Lightning var et amerikansk to-motors jagerfly.
Det fløy første gang 27. januar 1939 og var uten tvil det beste jagerflyet USA hadde i tjeneste da nasjonen ble trukket inn i den andre verdenskrig etter angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.


Eni.
Eni S.p.A er et internasjonalt oljeselskap med base i Italia. Datterselskapet Eni Norge AS har siden 1964 vært engasjert i leteaktivitet i Norge og første produksjon kom i 1971 fra Ekofisk-feltet. Eni Norge er operatør på 13 letelisenser og lisenspartner i 40 andre andeler (august 2009). Total produksjon fra Norge var i september 2006 på rundt 150 000 fat oljeekvivalenter per dag.
I 2008 ble Eni tildelt operatørskap på Goliatfeltet i Barentshavet.


Christian Ditlev Reventlow.
Christian Ditlev Reventlow (født 21. juni 1671 i Haderslev, død 7. oktober 1738) var en av storkansler Conrad Greve Reventlows sønner, og den eneste som nådde voksen alder. Han var en av Danmarks fremste hærførere, men fikk en ublid skjebne. Han kunne ikke belastes for nederlaget under Slaget ved Helsingborg den 10. mars 1710 eller de lite gunstige forholdene som vinteren 1709-1710 utløste sykdom og moralsk svekkelse før slaget, men ble likevel klandret av kongen Frederik IV.
Tidlig karriere.
Reventlow viste som barn mer livsenergi enn sine brødre og fikk en solid oppdragelse. Bare femten år gammel gikk han i 1686 fra Københavns Universitet direkte i utenlandstjeneste for å få militær erfaring og utvikle diplomatiske egenskaper. Da han vendte hjem til Danmark i 1692 hadde han sluttet seg til kronprins Frederiks følge med gode referanser om sin dyktighet og sin arbeidsinnsats. Dette fulgte til en diplomatisk karriere med flere og mer betydelige verv i årenes løp. Men i 1692 besluttet han seg for å satse på det militære og ble oberst som leder for det dansk-norske rytterregimentet; dette regimentet ble som en del av de dansk-norske hjelpestyrker i Irland utleiet til England og Nederland. Det skulle blir en militærkarriere med mye strid og drama.
Ved Slaget ved Steenkerke i 1693 hadde Reventlow avansert i gradene til generaladjutant for kong Vilhelm III av England og deltok under det viktige slaget på det europeiske fastlandet som adjutant for de alliertes øverstkommanderende. I 1694 til 1697 var han sjef for det holstenske dragonregimentet. Reventlow var en svært energisk offiser som hadde dobbelt tjenesteforhold, det ene for kongen av Danmark-Norge og det andre for østerrikerne under keiser Leopold I av det tysk-romerske riket. I 1694 reiste han som oberst og regimentsjef et infanteriregiment på egen bekostning og sluttet seg til markgrev Ludvig av Baden ved Rhinen mot de franske hærene på den tyske fronten av Den pfalziske arvefølgekrig i 1688-1697.
Som et resultat av sin tjeneste hos keiseren og som offiser for den dansk-norske kongen ble han en viktig diplomatisk utsending som kunne videreføre viktige beskjeder til det tyske hoffet. Dermed var han involvert i opptrappingen mot Den Store nordiske krig ved å være med på forhandlingene om en allianse med Danmark-Norge i 1699 med den saksiske fyrsten som hadde blitt konge som August II av Polen i Dresden.
I 1700 deltok han under det holstenske felttoget mot Gottorp som utgjorde en sikkerhetstrussel mot Danmark gjennom sin beliggenhet i Holsten som Sveriges nærmeste allierte som bremset opp med en beleiring av Tønning i april-juni 1700. Han var den nye kong Frederik IVs utsending til den svenske konge Karl XII som hadde stått leir ved Rungsted på Sjælland. Reventlow overbrakte Karl XII nyheten om Traventhal-freden og beskjed om at svenskene måtte forlate Danmark.
Spanske Arvefølgekrigen.
I 1701 besluttet Frederik IV å utsende to hjelpekorps, ett til sjømaktene England og Nederland og ett til den tysk-romerske keiseren som nå hadde bygget et østerriksk imperium som støtte mot klekkelige leieutgifter til alliansen mot Ludvig XIV av Frankrike. Reventlow ble med hjelpekorpset som skulle til Italia, men ved ankomst hos østerrikerne gikk han i tjeneste for østerrikerne og deltok i den keiserlige armeen i sørlige Tyskland. I 1703 hadde han blitt korpskommandant med graden generalløytnant ved Passau og deltok under Slaget ved Höchstädt i september 1703 som i likhet med Steenkerke i 1693 ble en blodig, forvirrende affære med store ofre på begge sider uten klare resultater.
Mens det dansk-norske hjelpekorpset ble sendt til Ungarn for å nedkjempe et ungarsk opprør, kom Reventlow til den italienske fronten og sluttet seg til den unge Prins Eugene av Savoia. Der ble han hardt såret under det blodige Slaget ved Cassano i 1705 hvor franskmennene under feltmarskalk Vendome vant. Der blir den berømte prinsen og den danske kanslerens sønn kjent med hverandre. Prinsen tok Reventlow til seg og gjorde ham til sin nærmeste fortrolige i årene framover og overlot stort sett ledelsen av hæren på den italienske fronten til den danske offiseren i sitt fravær.
Under prinsens fravær måtte Reventlow våge slag med bare 19 000 mann under Slaget ved Calcinato i april 1706 mot den mer erfarne Vendome som hadde angrepet østerrikerne med 41 000 mann. Reventlow holdt på å føre hæren sin bort, men ble overrasket av et nattlig overfall midt i hæren sin. I engelsk litteratur går han under navnet «Reventlau». Etter et tap på 6 000 falne retirerte Reventlow og lykkes å berge restene lenge nok til at prins Eugene kunne overta. Men da Ludvig XIV tilkalte den dyktige feltmarskalken på grunn av situasjonen på den tyske fronten etter Slaget ved Ramilles, kunne prinsen nå utmanøvrere etterfølgeren og slo seg sammen med den savoiiske hæren i Nord-Italia i august 1706. Slaget ved Torino den 7. september 1706 sluttet med årets andre franske nederlag der 9 800 franskmenn falt eller ble tatt til fange.
Samme år ble Reventlow forfremmet til General av Infanteriet av Frederik IV som dermed gjorde ham til eneansvarlig for infanteriet i den danske hæren. Prinsen med savoierne og sin fortrolige som hadde berget hans hær fra tilintetgjørelse, hadde nøytralisert den italienske fronten for resten av krigen og kunne føre krigen inn i sør-Frankrike året etter. Men ifølge én kilde var han igjen tvunget til å resignere senere i 1706; en annen kilde opplyser at Reventlow forlot tjenesten etter at Frederik IVs forfremmelse kom med brev til Italia. Det er ikke på det rene hvordan Reventlow forlot krigen selv om det er en mulighet at nederlaget ved Calcinato spilte en rolle.
Den Store nordiske krigen.
I november 1708 dro Frederik IV til Italia inkognito som greve av Oldenborg med et lite følge, og der sluttet Reventlow seg til kongens følge. Da kongen kom til Dresden i mai 1709, møtte han sin gamle forbundsfelle fra 1699 og de ble enige om å forny forbundet fra 1698 mot Sverige som hadde fått vansker i krigen mot Russland. Mens dette foregikk, ble Reventlow sendt til keiseren i Wien (dette tyder på at han ikke var tvunget til å resignere) for å sikret keiserens nøytralitet under fremtidige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige.
Ved ankomsten til København senere på året oppdaget han at Frederik IV hadde besluttet seg for krig og ikke var ikke til å rikke enda det nærmet seg høst. Kongen forventet et tilfredsstillende svar fra tsar Peter den store om å gjenopprette alliansen. Etter å ha blitt forfremmet til overgeneral over den danske hæren fikk han beskjed om å presentere en krigsplan for en invasjon av Skåne som kongen mente skulle skje fortest mulig. Reventlow vek ikke tilbake for oppdraget, men var ikke enig i at det hastet selv om krigserklærningen satte ham i et dilemma. Han mente det var for sent med en invasjon og brukte erfaringene fra forrige krig som grunnlag for både krigsplanen og sine innvendinger. Han mente også at hvis det likevel skulle foretas en invasjon, måtte det skje med full styrke og med solid støtte blant annet fra orlogsflåten ved et fremstøt mot Sverige.
Etter å ha gått i land ved Råå ved Helsingborg oppdaget han at krigsplanen allerede var begynt å strande. Det var ikke tilstrekkelige styrker fordi man fryktet å blotte Danmark for et uventet fremstøt som i 1700, og det var ikke nok med kavaleriet som ikke var av de beste. Disse var opptatt hos hærføreren Marlborough. Så oppdaget han at han ikke kunne følge egne instrukser om å anlegge en base med magasiner for strategiske forråd, det var for svak støtte fra Sjælland, og det viktige beleiringstrenet med det holstenske artilleriet var sendt i feil retning, mot Gottorp i Holsten. Han kunne ikke storme det dårlig bevoktede Landskrona eller skyte bresjer inn i Malmö. Valget av årstid for en offensiv østover var ikke bra, mye regn og vanlig høstvær gjorde enhver troppebevegelse vanskelig på de dårlige veiene.
Gang på gang forsøkt Reventlow å anmodet om forsterkninger og mer etterforsyninger som understøtte, de strenge instrukser om å ikke forvoldet for mye bryd på skåningene som deretter var ikke akkurat utsatt for omfattende kontribusjon lenge etter høstingen hadde vært overstått og lagret for vinteren blir et ulempe. Regjeringen i København så ut til å ha glemt at det var en hær på den andre siden av Øresund, og Frederik IV hadde mistet interessen for krigen, kanskje fordi han trodde at han trygt kunne overlate alt til Reventlow som hadde godord på seg fra en av samtidens fremste hærførere. Men staten var verken økonomisk eller ressursmessig beredt på å gi støtte til et felttog.
Da frosten gjorde veiene farbare og man kunne ruste flere menn til lengre tokt, kunne Reventlow dra østover og sperre forbindelsen mellom Skåne og Blekinge og forsøke å true den svenske flåtebasen i Karlskrona. Etter Trefningen ved Fjälkinge den 23. januar 1710 nådde han Karlshamn. Men da han stod ved Kristianstad, hadde han allerede opplevde at en ytterst viktig del av krigsplanen var knust i småfiller – den norske assistansen. Han hadde håpet på at den norske hæren skulle ha oppholdt de svenske nordstyrkene og kjøpt ham tid til isen brøt opp slik at orlogsflåten kunne settes inn. Istedenfor fikk general Magnus Stenbock de sårt tiltrengte svenske styrker.
Han besluttet seg for et dristig strategisk vågestykke, han vil ikke gjenoppta kontakten med Helsingborg som han visste ventet forsterkninger etter at Frederik IV hadde gjenvunnet noe av interessen for krig og trakk seg sørvestover. Etter en trefning som overbeviste ham om nødvendigheten av å holde Stenbock vekk fra Landskrona og Malmö, valgte han å stå mellom de to byer mot Barsebäck og holdt ut ved å våge slag mot Stenbock som hadde dobbelt så mange menn, men var i dårligere fatning enn den danske hæren. Det var et strategisk mesterstykke som gikk helt galt da han ble syk.
Hva han feilet, er ikke kjent selv om det er sagt det kunne være «gigtfeber». Han måtte overlate ledelsen til ryttergeneral Jørgen Rantzau den 27. februar 1710. Resultatet var at hans strategiske plan ble ødelagt og det ble et nederlag som skyldtes uvettig oppførsel av Rantzau under Slaget ved Helsingborg den 10. mars 1710. Ansvaret for nederlaget falt på Reventlow fordi han hadde vært med på å bearbeide kongen til å gå inn for krig under det viktige møtet med August II av Polen i Dresden og etterpå. Han var dermed en passende syndebukk, og dersom Frederik IV tok nederlaget svært ille, kunne han avsette Reventlow som overgeneral.
Men etter han vendte tilbake til tjeneste i 1712, fikk han en viktig rolle som den danske utsending med mandat hos den lettsindige tsar Peter den store og August II av Polen som var godt kjent med Reventlow fra før. Der var hans diplomatiske ferdigheter av stor viktighet, ikke minst ved å holde styr på tsaren etter Slaget ved Gadebusch i desember 1712 dersom han vil hjem fra sin hær som i september 1712 ved Rügen altfor preget av nyheter om tilbakeslag mot sine allierte. Han var kanskje den mannen som beseiret Magnus Stenbock fordi det var ham som hadde fått en dansk rytterstyrke under general Dewitz over til den russiske-saksiske hæren og fått tsaren til å følge etter helt fram til Tønning i Holsten. Indirekte gjør han også sin konge en tjeneste siden Stenbock tvang gottorperne til å brøt deres nøytralitet, gir danskene en kjærkommen anledning til å utslettet Gottorp for godt i 1713.
Byggmesteren med hardstyre.
Stenbock begikk en krigsforbrytelse under marsjen mot Tønning ved å brenne ned byen Altona en mil øst for Hamburg tross byens ønske om å utbetale brannskatt og selv andre utgifter mot å blir latt i fred. Etter Stenbock måtte går i fangenskap var Altona etterlatt i ruin og Frederik IV besluttet om å reise byen på ny. Reventlow dro til Altona for å gjennomføre arbeidet som overpresident med diktatorisk myndighet. Han tok styret over byen som hadde vært utsatt for akutt vanstyre men var en streng herre som ikke tolerere oppvigleri av byens borgere som vanskelig kunne forsone seg med de til dels strenge reformer. Det var først etter Reventlow dro sin vei de skulle innser at han hadde gjorde deres by en stor tjeneste.
Men Reventlow skulle snart overtreder sin myndighet ved å ville sikret seg byen og omkringsliggende trakter under egne og sine etterkommereres bestyrelse og kom i motsetningsforhold med Hamburg som lite likt Reventlows hardhendte maktdemonstrasjoner som å kuttet av vanntilførselen til byen fra Holsten. Han fikk ord på seg som en mann som kunne får presset gjennom ting på kortest mulig tid. Det ledet derfor ham til gjenbyggingen av København etter Københavns brann i 1728. Som med Altona skikket han seg vel tross klager over hardhendte metoder og hadde tatt i bruk gjenreisningsplaner fra Altona i København.
Privatliv.
Utnevnelsen til overpresident i Altona var også for å få ham av veien fordi han var sterkt knyttet til det danske hoffet og fort kom i motsetning til Frederik IV på grunn av skandalen rundt kongens ulovlige ekteskap med Reventlows søster Anna Sophie i 1712. Reventlow var da blitt geheimeråd. Han var også i konflikt med sin svoger Ulrik Adolph Holsten som skulle dra fordel av misforholdet mellom kongen og Reventlow. Reventlow var på god vei til å blir storkansler som sin far.
Først da Anna Sophie, etter at dronning Louise døde, ble viet på ny til kongen, denne gang i et rettmessig ekteskap, kunne den stolte broren bilegge sin konflikt med kongen og søsteren og håpe å bli tatt opp i regjeringen som storkansler som sin far. Svogeren, som Reventlow hadde kommet til å hate intenst, kapret imidlertid posten.
I 1730 etter at Frederik IV døde av uvisse årsaker, var den nye kongen Christian VI delvis antipatisk mot den gamle Reventlow. Dette var muligens en reaksjon på den ydmykelsen hans mor, dronning Louise, ble utsatt for av Anna Sophie Reventlow. Reventlow ble fratatt sine embeter, inkludert overpresidentposten i Altona i de neste to år. Han fristet siden livet som en vellykket godseier i Danmark.
Han giftet seg i 1700 med Benedicte Margrethe, enken etter den rike kammersjef Jørgen Skeel, og fikk store eiendommer med henne. Han var en god far for sine barn, men valget av hustru var kanskje lite gjennomtenkt. Benedicte fikk ord på seg som pengekjær og gjerrig, med sans for spekulasjoner. Hennes store ambisjoner om rikdom vekket den nye kongens mishag etter 1730.
Likevel var ekteskapet lykkelig mellom de to, den uheldige men dyktige og myndige feltoffiseren og den pengekjære, forretningsorienterte kvinnen som håndtere sine godser usedvanlig godt. Reventlow døde den 7. oktober 1738, og Benedicte Margrethe levde til juni 1739.


Hardeknut den første.
Hardeknut den første var konge i deler av Danmark før sønnen Gorm den gamle som betraktes som Danmarks første offisielle konge.
På 890-tallet var Danmark besatt av svensker og kong Helge var forvist av Olav den frøkne som grunnla Olavætten i Danmark. I henhold til Adam av Bremen som fikk fortalt den danske historien av kong Svein Estridsson tok Olav og to eller flere av hans sønner Danmark «ved våpen og vold». Da Olav døde skal to av sønnene hans ha styrt som samkonger, og deretter, rundt 915, ble Sigtrygg Gnupasson konge. Sigtrygg var en sønn av Olavs sønn Gnupa (Gaute?) og en dansk adelskvinne ved navn Åsfrid. Sigtrygg Gnupasson er en historisk figur ettersom han er minnet på to runesteiner som ble reist av hans mor etter hans død.
Ved Sigtryggs død kommer Hardeknut på banen. Hardeknut var kanskje født en gang på 880-tallet og var sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) og har blitt beskrevet som sønnesønn (eller adoptert sønnesønn) av en delvis mytisk høvding ved navn Sigurd Orm-i-auga, en av sønnene til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Dette kan ikke verifiseres og tilhører derfor legendene. Adam av Bremen forteller at Hardeknut kom fra «Northmannia», altså «nordboernes land», noe som kan bety Norge eller Normandie. Sistnevnte var nylig blitt bosatt av danske vikinger. Det er kanskje like sannsynlig at Hardaknut vokste opp innenfor Danelov-området i East Anglia i England.
Hardeknut må ha vært en voksen mann med et visst rykte da han kom til Danmark rundt 916, og i henhold Adam og hans kilde (Svein Estridsson) fikk Hardeknut øyeblikkelig avsatt den unge kongen Sigtrygg. Dette skjedde under «de siste dagene til erkebiskop Hoger», sier Adam, og Hoger vet vi døde i 917. Hardeknut styrte som konge i bortimot 30 år uten å bli utfordret, og mens noen historikere støtter seg til en noe tvilsom enkeltkilde, De saksiske krøniker til Widukind, til å identifisere at Sigtryggs far Gnupa var fortsatt konge i 934 da danene hadde tvist med den tyske konge Henrik I av Tyskland, kan det være liten tvil om at kongen som ble tvunget til å betale skatt til den tyske herskeren var Hardeknut. Påstanden om at Henrik tvang den hedenske danske kongen til bli døpt har derimot ingen rot i virkeligheten.
I 948 utpekte erkebiskopen av Bremen tre biskoper for Danmark, og det betyr sannsynligvis et skifte på den danske kongstronen. Hardeknut er vanligvis blitt portrettert som en konge som enten var likegyldig eller fiendtlig overfor kristendommen, og selv om det siste kan være kirkens fortolkning, tyder det på som om en ny og mer tolerant konge kom til makten rundt 947 eller 948.
Det er svært lite som kjennes til om Hardeknut, men Snorre Sturlasson nevner ham som far til Gorm. I henhold til de sparsommelige kildene skal han ha vært en stri og hard konge. Adam av Bremen nevner Hardeknut i to linjer. Det eldste manuskriptet av Adams verk har derimot kun en linje og et feilskjær med pennen. Det yngre manuskriptet har korrigert feilskjæret til navnet Hadeknut med en andre linje. Kilden til den siste tilføyelsen er kanskje engelsk. Men man vet at det var en dansk konge med navnet Gorm ("Guthrum II") som var konge fra 902 til 918 i East Anglia og som godt kan ha vært sønn av Hardicnut ("Guthfrith/Canute/Guthred"), som var konge av East Anglia fra ca. 881 til 895 (eller 896). Begge kongene er omtalt i "Den gammelengelske krønike", som Adam av Bremen nevner som kilde.


Sopwith Schneider.
En Sopwith Schneider i tjeneste med RNAS, 1915
Sopwith Schneider var et jagerfly basert på sjøflyet Tabloid som vant Schneidertroféet i 1914, derav navnet. Flyet ble bygget av Sopwith Aviation Company, og man antar at det totalt ble bygget 136 fly fra november 1914. Flyet var i tjeneste frem til slutten av 1916. Det var utstyrt med en 9-sylindret Gnome Monosoupape motor på 100 hk og hadde en bestykning bestående av ett 7,7 mm maskingevær.


Sopwith Baby.
Sopwith Baby var et jagerfly som var utstyrt med flottører. Flyet ble bygget av Sopwith Aviation Company og var basert på jagerflyet Sopwith Schneider. Den største forskjellen var den nye motoren, en 9-sylindret Clerget 9A stjernemotor på 110 hk. Sopwith Baby kunne også utstyres med ekstra maskingeværer, bomber, og i minst ett tilfelle, med raketter.
De fleste Sopwith Baby ble produsert av Blackburn Aircraft Company, i alt 195 fly, og de siste 105 av disse ble utstyrt med den kraftigere Clerget 9B på 130 hk.
Marinens flyvevåben i Norge kjøpte i 1917 10 Sopwith Baby fra Storbritannia, og 7 fly ble også bygget ved Marinens flyfabrikk i Horten. Marinens flyvåpen faset flytypen ut i 1930.


141 (tall).
141 ("hundreogførtien") er det naturlige tallet som kommer etter 140 og kommer før 142.
141 er CXLI i romertall.


Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst.
Ordenstegn for Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst
a> mottok ordenen første gang den ble utdelt
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst er Bayerns høyeste orden for vitenskapelige og kunstneriske fortjenester. Den ble innstiftet i 1853 av kong Maximilian II av Bayern. Ordenen sluttet å bli utdelt i 1932. Under Franz Josef Strausss regjering ble ordenen gjeninnført ved lov av 18. mars 1980. Ordenen kan ha maksimalt 100 samtidige innehavere. Den har en klasse.
Ordenstegnet er et blåemaljert gotisk kors med hvit rand og med fire stråler i morsvinklene. Midtmedaljongen bærer en kronet løve i gull mot hvit emalje og er omgitt av en blå bord med innskriften «FÜR WISSEN-SCHAFT UND KUNST». Korset og strålene er lagt på en hvitemaljert ring med en krans i gull. Ordenstegnet er opphengt i et hvitt bånd med blå striper.
Ordenen tildeles av Bayerns ministerpresident. Til kjente mottagere av ordenen hører Jacob Grimm, Alexander von Humboldt, Theodor Mommsen, Gerhart Hauptmann, Dietrich Fischer-Dieskau, pave Benedikt XVI (som kardinal Ratzinger) og Anne-Sophie Mutter.


Lenins fredspris.
a> og har hans navn inngravert
Prismedaljen bar opprinnelig portrett av Stalin. Her fra et sovjetisk frimerke (1953)
Lenins fredspris, opprinnelig Stalins fredspris, kjent som Stalinprisen, var en pris som ble utdelt av Sovjetunionen fra 1949 til 1990.
Prisen ble innstiftet 21. desember 1949 av Josef Stalin (formelt gjennom et dekret fra presidiet i Det øverste sovjet) som "Den internasjonale Stalinprisen «for å styrke freden mellom nasjonene»". Prisen ble gjerne omtalt som "Stalins fredspris" eller "Stalinprisen". Den ble opprettet til ære for Stalins 70-årsdag, og var ment som et slags stalinistisk alternativ til Nobels fredspris. Selv om prisen var til ære for Stalins 70-årsdag, ble den opprettet etter at Stalin hadde fylt 71 år (18. desember samme år). Prisen ble utdelt til flere mottagere hvert år og ble bare gitt til utlendinger. Prismedaljen hadde et portrett av Josef Stalin.
I forbindelse med avstaliniseringen fikk prisen i 1956 det offisielle navnet "Den internasjonale Leninprisen «for å styrke freden mellom nasjonene»" (russisk Международная Ленинская премия «За укрепление мира между народами»). Tidligere prisvinnere ble oppfordret til å sende sine prismedaljer tilbake og få dem byttet i medaljer uten Stalins navn og portrett.
Den norske sosialistiske presten Ragnar Forbech mottok prisen mens den fremdeles het Stalinprisen, noe som ble møtt med kraftig fordømmelse i Norge.


Limestone County (Alabama).
Limestone County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nord i staten og grenser mot Madison County i øst, Morgan County i sørøst, Lawrence County i sørvest og mot Lauderdale County i vest. Det har også grense mot delstaten Tennessee i nord.
Limestone Countys totale areal er 1 572 km² hvorav 101 km² er vann. I 2000 hadde fylket 69 387 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Athens. Fylket ble etablert i 1818.


Madison County (Alabama).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nord i staten og grenser mot Jackson County i øst, Marshall County i sørøst, Morgan County i sørvest og mot Limestone County i vest. Det har også grense mot delstaten Tennessee i nord.
Madison Countys totale areal er 2 105 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 276 700 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Huntsville som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1808 og har fått sitt navn etter USAs fjerde president James Madison.


Marshall County (Alabama).
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Jackson County i nordøst, DeKalb County i øst, Etowah County i sørøst, Blount County i sør, Cullman County i sørvest, Morgan County i vest og mot Madison County i nordvest.
Marshall Countys totale areal er 1 614 km² hvorav 145 km² er vann. I 2000 hadde fylket 82 231 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Guntersville.
Fylket ble etablert i 1836 og har fått sitt navn etter høyesterettsjustitiarius John Marshall.


Morgan County (Alabama).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Madison County i nordøst, Marshall County i øst, Cullman County i sør, Lawrence County i vest og mot Limestone County i nordvest.
Morgan Countys totale areal er 1 552 km² hvorav 44 km² er vann. I 2000 hadde fylket 111 064 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Decatur som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1818 og fikk sitt nåværende navn i 1821 og er oppkalt etter Daniel Morgan som var general under amerikanske uavhengighetskrigen.


Lawrence County (Alabama).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger nordvest i staten og grenser mot Limestone County i nordøst, Morgan County i øst, Cullman County i sørøst, Winston County i sør, Franklin County og Colbert County i vest og mot Lauderdale County i nordvest.
Lawrence Countys totale areal er 1 860 km² hvorav 64 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 803 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moulton.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter J. Lawrence som var kaptein i amerikanske marinen.


Manasse (stamfar).
Manasse var ifølge den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) sønn av Josef og sønnesønn av Jakob.
Han og hans bror Efraim ble tatt opp sammen med Jakobs sønner som velsignede personer som skulle bli forfedre til Israels stammer. (Det eksisterte derfor ingen «Josefs stamme».) Manasses stamme fikk territorier på begge sider av Jordanelven.


Manasse av Juda.
Manasse var konge av tostammeriket i Oldtidens Israel. Han var sønn av Hiskia og bare tolv år da han kom på tronen. Hans kongekømme ble raskt preget av korrupsjon. Han fremmet avgudsdyrkelse og drepte mange profeter. På ett tidspunkt ble han ført bort som fange til Assyria. Under fangenskapet omvendte han seg til Gud, og deretter slapp han fri og forsøkte å bøte på det han hadde gjort. Hans navn er knyttet til det apokryfiske verket Manasses bønn.


Cullman County.
Cullman County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Morgan County i nord, Marshall County i nordøst, Blount County i øst, Walker County i sørvest, Winston County i vest og mot Lawrence County i nordvest.
Cullman Countys totale areal er 1 955 km² hvorav 42 km² er vann. I 2002 hadde fylket 77 483 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cullman.
Fylket ble etablert i 1877 og har fått sitt navn etter oberst John G. Cullmann.


Winston County (Alabama).
Winston County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Lawrence County i nord, Cullman County i øst, Walker County i sør, Marion County i vest og mot Franklin County i nordvest.
Winston Countys totale areal er 1 637 km² hvorav 45 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 843 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Double Springs.
Fylket ble etablert i 1850 og fikk sitt nåværende navn i 1858 og er oppkalt etter guvernør John A. Winston. Under amerikanske borgerkrigen nekte fylket å melde seg inn i Amerikas konfødererte stater og utropte seg selv som "republikken Winston".


Walker County (Alabama).
Walker County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Winston County i nord, Cullman County i nordøst, Blount County i øst, Jefferson County i sørøst, Tuscaloosa County i sørvest, Fayette County i vest og mot Marion County i nordvest.
Walker Countys totale areal er 2 086 km² hvorav 28 km² er vann. I 2000 hadde fylket 70 713 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jasper.
Fylket ble etablert i 1823 og har fått sitt navn etter senator John W. Walker.


Blount County (Alabama).
Blount County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Marshall County i nordøst, Etowah County i øst, St. Clair County i sørøst, Walker County og Jefferson County i sørvest og mot Cullman County i vest.
Blount Countys totale areal er 1 685 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 024 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Oneonta.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter guvernør Willie G. Blount.


St. Clair County (Alabama).
St. Clair County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Etowah County i nord, Calhoun County i øst, Talladega County i sørøst, Shelby County i sørvest, Jefferson County i vest og mot Blount County i nordvest.
St. Clair Countys totale areal er km² hvorav 51 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ashville.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter general Arthur St. Clair.


Etowah County.
Etowah County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot DeKalb County i nord, Cherokee County i øst, Calhoun County i sørøst, St. Clair County i sørvest, Blount County i vest og mot Marshall County i nordvest.
Etowah Countys totale areal er 1 421 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 103 459 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gadsden.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter Cherokee-ord men hva Etowah betyr er ukjent.


Calhoun County (Alabama).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Cherokee County i nordøst, Cleburne County i øst, Talladega County i sør, St. Clair County i vest og mot Etowah County i nordvest.
Calhoun Countys totale areal er 1 586 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 112 249 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anniston.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt nåværende navn i 1858 og er oppkalt etter senator John C. Calhoun.


Åssiden Idrettsforening.
Åssiden Idrettsforening ble stiftet i 1937 som en del av Arbeidernes Idrettsforbund. Bydelen Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune, men ble kjøpt av Drammen i 1951. Klubben har tilhold på Åssidenbanen, bak Åssiden skole langs Buskerudveien i nordvestre del av Drammen.
Klubbens drakt er blå- og hvitstripede trøyer, hvite bukser og blå strømper.
Fotball.
Klubben har stort sett holdt til på tredje og fjerde nivå i norsk fotball, men hadde på 1990-tallet en sesong på 2. nivå (1. divisjon).
Klubbens A-lag har ambisjoner om å kjempe i toppen av den lokale 3.-divisjonen, hvor de har hevdet seg på øvre del av tabellen i de siste sesongene. Høydepunktet de siste årene, var da klubben innviet sin nye kunstgressbane med å tape 1-9 for Stabæk i 1. runde i NM 2007. Banen ble klar bare timer før kampstart.
Åssiden IF driver også med ski og håndball, tidligere også bandy.


Talladega County.
Talladega County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Calhoun County i nord, Cleburne County i nordøst, Clay County i øst, Coosa County i sør, Shelby County i sørvest og mot St. Clair County i nordvest.
Talladega Countys totale areal er 1 969 km² hvorav 54 km² er vann. I 2000 hadde fylket 80 321 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i den største byen Talladega som ligger noe nord i fylket. Den største byen sør i fylket er Sylacauga.
Fylket ble etablert i 1832 og navnet kommer fra Creek-indianernes språk.


Clay County (Alabama).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Cleburne County i nord, Randolph County i øst, Tallapoosa County i sør, Coosa County i sørvest og mot Talladega County i vest.
Clay Countys totale areal er 1 570 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 254 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ashland.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter senator Henry Clay.


Jefferson County (Alabama).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Blount County i nord, St. Clair County i nordøst, Shelby County i sørøst, Bibb County i sør, Tuscaloosa County i sørvest og mot Walker County i nordvest.
Jefferson Countys totale areal er 2 911 km² hvorav 29 km² er vann. I 2002 hadde fylket 662 047 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Birmingham som også er fylkets og Alabamas største by.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter USAs tredje president Thomas Jefferson.


Lena Katina.
Lena Katina (født Jelena Sergejevna Katina (russisk: Елена Сергеевна Катина) den 4. oktober 1984 i Moskva) er et av de to medlemmene i den russiske popduoen t.A.T.u., der det andre er Julija Volkova. Lena er kjent for å være den «snille jenta» i duoen.
Lena er den yngste av tre barn, hennes far er den anerkjente russiske popmusikkforfatteren Sergej Katin, og hennes mor er Inessa Katina.
I 1994 ble hun med i det berømte russiske barnekoret «Avenue». Hun var medlem av koret i tre år, og ved en alder av 13 ble hun utvalgt til «Neposedi», det mest populære og anerkjente barnekoret på den tiden.
Lena har spilt inn noen sanger som soloartist («Belotsjka», «Chto ne Hvataet», og «Jugoslavija»), men har ikke vist noe mer interesse i å bli soloartist.
Eksterne lenker.
Katina, Elena
Katina, Elena


Stora Enso.
Stora Enso er et finsk-svensk selskap og verdens nest største skogsindustrikonsern. Det har sete i Helsingfors. Selskapet oppstod gjennom en fusjon mellom Finlands største skogsindustrikonsern "Enso-Gutzeit Oy" og det svenske selskapet STORA i 1998. Enso-Gutzeit Oy var opprinnelig et norsk selskap, grunnlagt av Wilhelm Gutzeit, halvbror av industrimannen Benjamin Wegner, i Norge som "W. Gutzeit & Co". Sønnen Hans Gutzeit flyttet selskapet til Finland.
Stora Enso hadde i 2003 45 000 ansatte i 40 land, og solgte trevarer for over 100 milliarder kroner.


Tuscaloosa County.
Tuscaloosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Walker County i nordøst, Jefferson County i øst, Bibb County i sørøst, Hale County i sør, Greene County i sørvest, Pickens County i vest og mot Fayette County i nordvest.
Tuscaloosa Countys totale areal er 3 500 km² hvorav 70 km² er vann. I 2000 hadde fylket 164 875 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tuscaloosa.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter Choctaw-høvdingen Tuskalusa.


Fayette County (Alabama).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Marion County i nord, Walker County i øst, Tuscaloosa County i sørøst, Pickens County i sørvest og mot Lamar County i vest.
Fayette Countys totale areal er 1 630 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 495 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fayette.
Fylket ble etablert i 1824 og har fått sitt navn etter Marquis de La Fayette som støttet George Washington under amerikanske uavhengighetskrigen.


Arbeidernes Idrettsforbund.
Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) var et idrettsforbund som eksisterte mellom 1924 og 1946, da de gikk inn i Norges Idrettsforbund.
Formålet for AIF var å utvikle masseidretten, og de strede bevisst for å utvikle en form for idrett som sto i motsetning til den borgerlige konkurransementaliteten og elitedyrkingen. AIF-lagene ville dessuten utvikle hele mennesket, og arrangerte således studiesirkler om arbeiderbevegelsen og sosialismen, og klubbkvelder med foredrag, opplesning og underholdning. En annen svært viktig side av virksomheten til AIF var at de bevisst satset på å organisere de mange arbeidsløse ungdommene, gi dem noe konstruktivt å holde på med, og hjelpe dem å holde motet oppe. Logoen til AIF var en rød stjerne med bokstavene AIF i hvitt.
Idrett og klassekamp.
Den moderne idretten gjorde sitt inntog i Norge på annen halvdel av 1800-tallet, og i 1861 ble den første landsforeningen for idrett, Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaapenbrug, opprettet. Både Centralforeningen og dens etterfølgere var imidlertid i stor grad styrt av samfunnseliten, og ble derfor i økende grad sett på som en del av det bestående samfunnets strukturer av den fremvoksende og stadig mer radikaliserte arbeiderbevegelsen som vokste frem i Norge. I andre land eksisterte allerede egne arbeideridrettsforbund, ved utbruddet av 1. verdenskrig var for eksempel over 350.000 mennesker organisert i arbeideridrettsbevegelsen i Tyskland.
I 1918 satte Arbeiderpartiets ungdomsforbund ned et eget idrettsutvalg som to år senere resulterte i Idrettslaget Spartacus, et forbund som i formålsparagrafen slo fast at det skulle virke for kommunismens utbredelse blant idrettsfolk. Da Den kommunistiske internasjonale, der Arbeiderpartiet var medlem, tok initiativ til Den røde sportsinternasjonale (RSI) i 1921, ble arbeidet intensivert. Parallelt med dette, foregikk en utvikling der også den borgerlige idrettsbevegelsen ble politisert. I 1919 hadde Norges landsforbund for idrett blitt stiftet og underlagt Forsvarsdepartementet, noe som gjorde at idretten lett ble assosiert med militarismen, samtidig som den også ble brukt til å rekruttere streikebrytere og medlemmer til den høyreaktivistiske organisasjonen "Samfundshjelpen".
Den organiserte arbeideridretten.
28. mai 1922 ble Arbeidernes idrettsoposisjon dannet, med støtte fra 38 idrettsforeninger. Denne skulle organisere idrettslag både innenfor og utenfor Landsforbundet. En stor del av opposisjonens aktivister var tilknyttet ungdomsforbundet, og etter hvert som disse valgte side for Norges kommunistiske parti i splittelsen med Arbeiderpartiet, resulterte dette i en radikalisering av opposisjonen. RSI var en pådriver for dette. Den utløsende faktoren ble at 15 norske brytere ble utelukket fra alle internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med deltakere fra den svenske og finske idrettsopposisjonen i mars 1924. Som følge av dette, valgte Fagforeningenes Idrettsforening å melde seg inn i idrettsoposisjonen på vilkår av at det ble dannet et alternativt idrettsforbund.
Arbeidernes Idrettsforbund ble stiftet på en landskonferanse i Oslo 8. og 9. juni 1924, med Arbeidernes idrettsopposisjon som innbyder. Forslaget fikk overveldende støtte på kongressen, og det ble enstemmig vedtatt å melde forbundet inn i RSI. Vedtakene førte til at flere fremtredende representanter for Arbeiderpartiet trakk seg ut, men forbundet ble heller ikke et rent kommunistisk idrettsforbund, på tross av den internasjonale tilknytningen. Ved stiftelsen hadde forbundet 5.686 medlemmer, fordelt på 85 lag, ett år senere var det vokst til 6.608 medlemmer og 96 lag.
I 1928 var Oslo vertskap for den såkalte "vinterspartakiaden", RSIs alternativ til De olympiske leker, med 426 deltakere fra 6 land, og i motsetning til i en del andre søsterforbund, opplevde AIF vekst, på tross av at den hadde blitt en kamparena mellom kommunister og sosialdemokrater. I 1929 hadde de sistnevnte også vunnet kontrollen, men valgt inntil videre å fortsette i RSI i stedet for å slutte seg til Den sosialistiske sportsinternasjonale (SASI). I 1931 vedtok imidlertid landsmøtet å stille seg utenfor de eksisterende idrettsinternasjonalene og heller samarbeide der det passet seg. Blant annet sendte de 42 deltakere til SASIs arbeiderolympiade i Wien sommeren samme år. Kommunistenes svar ble å danne Kampforbundet for Rød Sportsenhet, men dette ble aldri noen suksess og Kampforbundet ble nedlagt i 1935 og dets medlemmer gikk inn i AIF igjen. På sitt meste hadde de 4-5.000 medlemmer, mens AIF i 1933 hadde 36.602 medlemmer fordelt på 388 lag.
I 1936 stilte det «upolitiske» idrettsforbundet opp på Adolf Hitlers propaganda-olympiade, men AIF fulgte oppfordringen fra LO-kongressen i 1934 og boikottet Hitler-Tyskland. Arbeideridretten internasjonalt prøvde å få til en alternativ olympiade i Barcelona i Spania i 1936, men den kunne ikke gjennomføres da den spanske høyresiden under ledelse av general Franco samme år gikk til angrep på det spanske demokratiet og satte i gang den spanske borgerkrigen.
Norges idrettsforbund.
AIF vokste jevnt i annen halvdel av 1930-tallet, og hadde ved utbruddet av 2. verdenskrig rundt 100.000 medlemmer, mot 200.000 i Landsforbundet. Kriseforliket og dannelsen av Johan Nygaardsvolds regjering i 1935 hadde også sin påvirkning på AIF, som ble stadig mer avpolitisert. Dermed forsvant også mye av grunnlaget for splittelsen i idrettsbevegelsen, og mot slutten av tiåret ble det satt i gang samtaler mellom forbundene med sikte på sammenslåing. Norges Idrettsforbund ble stiftet den 13. september 1940, men på grunn av okkupasjonen ble iverksettelsen av vedtaket utsatt. 24. september ble AIFs hovedkontor stengt av okkupasjonsmakten og Rolf Hofmo, som hadde tatt over som formann året før, ble sendt i fangenskap. Dette og den påfølgende idrettsstreiken, som varte ut krigen, gjorde at arbeidet ikke begynte for i 1946.
Mellom 1924 og 1939 arrangerte AIF Arbeidermesterskapet i fotball. Kvinnefotballklubbene Athene Moss og Trondheims-Ørn har begge sitt opphav i AIF, det samme har Fotballklubben Sparta Sarpsborg, som vant cupen i 1952 og som er en av komponentene i Eliteserieklubben Sarpsborg 08. Alf Martinsen, som spilte på Bronselaget i 1936 hadde også 21 landskamper for AIF-landslaget før han gikk over til Lillestrøm Sportsklubb som var organisert i Landsforbundet. AIFs fokus på masseidrett bidro likevel til at eliteutøvere bare i marginal grad sluttet seg til forbundet.


Åssiden.
Åssiden er Drammens nest største bydel med 11 497 innbyggere (1. januar, 2011), og grenser mot Nedre Eiker i vest og Drammenselva i sør. Bebyggelsen på Åssiden består av eneboliger, rekkehus og blokker. I tillegg er det en del forretnings- og industrilokaler. Langs elva ligger Elveparken, en sammenhengende turvei med plenområde, lekeplass og ballslette. I åsen ligger det turløyper og Aronsløypa skisenter(Drammen skisenter). På Åssiden ligger også Drammen Travbane, to barneskoler (Aronsløkka barneskole og Åssiden barneskole), en ungdomsskole (Kjøsterud ungdomsskole) og Åssiden videregående skole.
Historie.
Hele Bragernes tilhørte tidligere Lier kommune.
Drammen hadde to store byutvidelser mot området som ble kalt Åssiden. Den første var i 1870, og omfattet gårdene Hamborgstrøm, Hotvet, Øren og Holse-Landfall; i 1951 ble resten av Åssiden en del av Drammen. Da ble det igangsatt en kraftig utbygging av Åssiden, og befolkningstallet steg fra ca. 2 000 til 10 000 på noen få tiår.
Åssiden fikk Åssiden kirke i 1967, Kjøsterud ungdomsskole i 1969, Aronsløkka skole i 1974. Senere har også Åssiden videregående skole (Buskeruds største videregående skole), Drammen tekniske fagskole og Drammen Opplæringssenter (DROPS) kommet på plass.
Kjete folk fra Åssiden.
Kjente Åssiden-folk inkluderer fotballspillerne Arne Dokken, Odd Johnsen og forfatteren Arne Dokken og forfatteren Tom Henning Dalbak.


Mark Foley.
Mark Adam Foley (født 8. september 1954) er en amerikansk politiker og tidligere et republikansk medlem av Representantenes hus fra 1995 til 2006. Han representerte det 16. distrikt i Florida. Foley trakk seg fra sine verv da det ble kjent at han hadde sendt e-poster med seksuelt innhold til gutter under 18 år. Som følge av disse opplysningene har FBI startet etterforskning for å avklare om han har begått kriminelle handlinger. Den 3. oktober 2006 sier Mark Foley at han selv skal ha blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep fra han var 13 til han var 15 år av en prest som var tilknyttet den katolske kirken.


Vestlands-Posten.
"Vestlands-Posten" (eller "Vestlandsposten") var en avis som ble utgitt i Stavanger fra 1878 til 1916.
Vestlands-Posten ble grunnlagt av venstremannen, presten og lekmannshøvdingen Lars Oftedal og kom ut tre ganger i uka. Hartvig Halvorsen var den første redaktøren i avisa. Vestlands-Posten ekspanderte raskt og var trolig den avisa utenfor hovedstaden som hadde flest lesere i 1880-årene. Vestlands-Posten ble et innflytelsesrikt organ for en moderat venstrepolitikk og «Bonde-Venstre».


Ski- og Ballklubben Skiold.
Ski- og Ballklubben Skiold (stiftet 7. juni 1910 som Bragerøen Idrettsforening) er et idrettslag fra Strømsø i Drammen. Foreningen har hatt tilhold på «Gamle Gress», mer kjent som Marienlyst stadion siden 1924. Klubbens drakter er røde med hvit besetning, hvite bukser og røde strømper. Klubben drev bandy fra 1920 til sammenslåingen til Drammen Bandy i 1997, og har 2 norske mesterskap, 1939 og 1957. Klubben drev også i en lang periode ishockey, men denne avdelingen ble nedlagt sent på 1970-tallet. Klubbens seniorlag i fotball ligger for tiden i 4. divisjon.
Meritter A-laget (etter 2009).
Opprykk fra 5. divisjon til 4. divisjon, sesongen 2010. Spilte da kretsmesterfinale mot IBK2, Skiold ble kretsmestere i 5.div etter 4-3 seier. Serien ble vunnet med solid margin etter 17 seire 2 uavgjort og kunn 1 tap. Skiold scoret hele 80 mål på 20 kamper og slapp inn 30. Av de 17 seirene kom 10 av 10 mulige på hjemmebanen Gamle Gress, Marienlyst. Storscorer ble Stian Ottersen med sine 20 mål, mens Morten Idal ble assistkonge med 15 målgivende.
Stadion.
Gamle Gress, Marienlyst Drammen. Skiold SBK deler hjemmebane med Drafn, Drammen FK og Strømsgodset IF.


Databuss.
Databuss er forbindelsene mellom prosessoren og de ulike enhetene i en datamaskin. Den består av enkeltledere på hovedkortet som forbinder alle delene i datamaskinen som skal sende fra seg eller ta imot data.
Meningen med denne er at den skal overføre data i en datamaskin, f.eks. mellom internminnet, utvidelseskortene, kommunikasjonsporter, diskettstasjon, harddisk, CD-ROM, skjermkort og prosessoren.
Bredden på databussen forteller hvor mange databits som kan overføres på én gang. En 32-bits databuss kan altså overføre 32 bits, (4 bytes), på en takt av klokkefrekvensen og har 32 parallelle ledere. Alle enhetene i maskina må da kunne kobles til 32-bits databuss. Noen hovedkort har riktignok ekspansjonskortplasser med en konverter som kan brukes av kort med smalere buss, for eksempel 8-bits kort i en 16 bits maskin.
Databussene ligger på hovedkortet og gjennom disse blir da all informasjon og data du behandler på din datamaskin sendt rundt til de enkelte enhetene som er koblet til hovedkortet med full databuss. På eldre datamaskiner var det parallellport som kunne koble alle lederene i databussen til andre enheter, for eksempel en skriver.
UART enhet.
Kommunikasjonsportene har en UART enhet (Universal asynchronous receive and transmit unit) som tar imot tegn (8bits bytes) fra databussen der en takt i databussen gir like mange bits som bredden av databussen. En seriell port sender disse tegnene ut i rekkefølge. Dette kan sammenlignes med en 16-filers motorvei der trafikken skal sendes videre i en fil. En melding inn på UART enheten kan sees som ett felt som fortsetter som en 16-filers motorvei. Minnet i UART brikken må kunne lagre all informasjonen i meldingen for omdanningen fra 1 fil til 16 filer eller omvendt.
Enheten kan sende signal om at den er klar til å ta imot mer på en annen leder, DTR, (data terminal ready).


Intonasjonsenhet.
En intonasjonsenhet er en ytring med en enhetlig intonasjonskontur sentrert rundt en eller to stavelser som bærer hovedtrykk. Intonasjonsenheter er gjerne adskilt med korte pauser.
Intonasjonsenheter kan late til å ha mye felles med setninger, men setninger er en skriftspråklig oppfinnelse, ikke en konvensjon for muntlig snakk. Det kan gjerne gå flere intonasjonsenheter på én setning, noe som lett vil åpenbare seg gjennom transkripsjon av snakk.


Fred Allen.
Fred Allen (født som John Florence Sullivan 31. mai 1894 i Cambridge, Massachusetts, USA død 17. mars 1956 i New York City) var en amerikansk komiker kjent for sine radioprogrammer (1934–1949) under den så kalte radioæraen i Amerika.
Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen radio og TV.


Jan Svennevig.
Jan Svennevig (født 3. juli 1962) er en norsk professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Han har tidligere vært ansatt ved Høgskolen i Agder (1998–2003) og Handelshøyskolen BI (2003–2007).
Svennevig tok doktorgraden i 1997 ved Universitetet i Oslo med en avhandling om samtaler mellom ukjente samtalepartnere, senere publisert som: "Getting acquainted in conversation. A study of initial interactions" (John Benjamins 1999). Han har siden publisert en rekke samtaleanalytiske studier av kommunikasjon mellom minoritetsspråklige og saksbehandlere på offentlige kontorer.
Svennevig har skrevet flere bøker om kommunikasjon og samtale, blant annet "Språklig samhandling – en innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse" (Cappelen Akademisk Forlag 2001). Han er redaksjonsmedlem i Norsk lingvistisk tidsskrift.
Jan Svennevig gjestet Fredrik Skavlans Først og Sist 19. januar 2007 hvor han beskrev "kunsten å si unnskyld" i forbindelse med mediekonflikten mellom Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen.


Steve Allen.
Stephen Valentine Patrick William «Steve» Allen (født 26. desember 1921 i New York, død 30. oktober 2000 i Encino, California) var en amerikansk komiker, musiker og programleder.
Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen radio og TV. Han var den første programlederen for "The Tonight Show" på NBC.


Itatiaia nasjonalpark.
Itatiaia nasjonalpark (Parque Nacional de Itatiaia) er en nasjonalpark i Brasil. Parken ligger på grensen mellom delstatene Rio de Janeiro og Minas Gerais og ble etablert 14. juni 1937. Den er dermed landets eldste nasjonalpark og dekker et område på 300 km². «Itatiaia» betyr «fjell med mange pinakler» på tupi-språket.
Itatiaia dekker deler av fjellområdet Mantiqueira hvor man også finner Pico das Agulhas Negras på 2 878 meter og som er Brasils tredje høyeste fjell. Nasjonalparken er omkranset av naturreservatet Mantiqueira, som danner en økologisk buffersone for nasjonalparken. I parken lever det om lag 250 ulike fuglearter, noe som gjør at den er populær for fugletittere. Parken brukes også av fjellvandrere og fjellklatrere.
Den nås lettest ved å følge hovedveiforbindelsen "Via Dutra" mellom São Paulo og Rio de Janeiro. Hovedinngangen til parken er i nærheten av Itatiaia by. En annen inngang ligger høyere opp og brukes av de som ønsker å komme nærmere Pico das Agulhas Negras.


Eve Arden.
Eve Arden (født som Eunice Quedens 30. april 1908 i Mill Valley i California, død 12. november 1990 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller.
I 1945 var Eve Arden Oscar-nominert for beste kvinnelige birolle i filmen "Mildred Pierce". Hun vant en Emmy 1953 for TV-serien "Our Miss Brooks" (1952–55) og har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen radio og TV.


Liam Neeson.
William John "Liam" Neeson (født 7. juni 1952) er en Academy Award–nominert irsk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som Oskar Schindler i filmen "Schindlers liste", og har siden vært involvert i en rekke andre populære filmer, inkludert "Star Wars" og "Legenden om Narnia". Han har også spilt flere såkalte «real-life» roller, inkludert Michael Collins og Alfred Kinsey. Han var også en av kandidatene til rollen som President Abraham Lincoln i en biografisk film regissert av Steven Spielberg. Neeson avslo derimot tilbudet, ettersom produksjonen trakk ut, og rollen gikk derfor til Daniel Day-Lewis.
Han giftet seg i 1994 med Natasha Richardson, datter av den legendariske skuespilleren Vanessa Redgrave og regissør Tony Richardson. De fikk to barn sammen, Micheal (født 1995) og Daniel (født 1996). Natasha Richardson ble 16. mars 2009 alvorlig skadet i en ulykke i skibakken i Canada hvor hun var på ferie med de to sønnene. Liam Neeson avbrøt sin filminnspilling i Canada og reiste for å besøke sin kone. Hun ble fraktet til to sykehus i Canada før hun ble fløyet tilbake til New York. Der ble hun lagt inn på Lenox Hill Hospital hvor hun døde den 18. mars. Dødsårsaken var indre blødning (epiduralt hematom) som følge av støt mot hodet.
Neeson er utnevnt til offiser av Order of the British Empire.


Pyreneerhund.
Pyrenéerhund (FCI #137) er en gigantstor molosser med røtter fra Pyreneene, den store fjellkjeden på grensen mellom Frankrike og Spania, der den har vært kjent siden 1100-tallet. Rasestandarden for hunderasen opprettholdes av Frankrike.
Opprinnelse og alder.
Pyréneerhund stammer trolig som mange andre molossere fra tibetansk mastiff, som ble introdusert i Europa under de asiatiske invasjonene. Det sies at rasen fikk sin identitet alt på 1100-tallet, da den skal ha vært benyttet som vokterhund for å beskytte buskapen mot rovdyr som brunbjørn og ulv. Mange hevder også at denne storvokste hunden har en fortid som vakthund på flere slott i det sørvestlige Frankrike under middelalderen, men dette lar seg ikke dokumentere i dag.
Det første man hører til rasen i skriftlige kilder stammer fra 1300-tallet, da den blir nevnt av franskmannen "Gaston Phoebus". Ludvig XIV av Frankrike (konge 1643–1715), også kalt "solkongen", skal ha holdt slike hunder ved sitt hoff, men heller ikke dette lar seg dokumentere. Man kan derfor slå fast at det er lite kunnskap om denne hunderasen fram til begynnelsen på 1900-tallet.
Den første rasestandarden ble skrevet på fransk av den nederlandske adelsmannen grev "Henri de Bylandt" i 1907. Han beskrev også denne hunden i ei bok utgitt i 1897. Samme året som den første rasestandarden ble skrevet ble det grunnlagt to raseklubber for pyréneerhund i Frankrike, klubbene "Argelès-Ģazost Club" og "Club à Cauterets". Begge hadde sine egne, om enn ganske like, rasestandarder for rasen. I 1923 ble så "Réunion des Amateurs de Chiens Pyrénées" dannet. Det førte til at rasen fikk offisiell anerkjennelse av "Société Centrale Canine" (fransk kennelkubb). Den offisielle rasestandarden skriver seg fra samme året.
Pyréneerhund er en av få franske hunderaser som har blitt populære utenfor hjemlandet. Akkurat når den kom til Norge vites ikke, men Norsk Pyrenèerhundklubb (NPHK) ble stiftet i 1991, etter å ha gått ut av paraplyorganisasjonen "Klubben for Større Selskapshunder". Raseklubben er tilsluttet Norsk Kennel Klub.
Utseende, anatomi og fysikk.
Pyreneerhund er en gigantstor molosser som gir et majestetisk, harmonisk og elegant uttrykk, til tross for enorme kroppen.
Hodet har en harmonisk størrelse i forhold til kroppen. Skallen er lett velvet og stoppen ubetydelig markert. Snutepartiet er bredt og avsmalnende mot snuten. Svarte, ubetydelig hengende lepper. Øynene er små og mørke og har sorte øyelokkskanter. Ørene er relativt små og triangulære i formen, men avrunda øreflipper, tett hengende inntil hodet. Halsen er kraftig og måtlig kort. Dyp og bred brystkasse med svakt buede ribben. Ryggen er bred, plan og horisontal. Buklinjen er lett opptrukket, og krysset lett sluttende. Bena er kraftige og har doble sporer på bakbena. Labbene er svakt ovale og har velvede tær. Halen er ganske lang og buskete. Den bæres ringlet over ryggen når hunder er oppmerksom eller hengende ned når den slapper av.
Pelsen er lang og tett, tett tilliggende og meget motstandsdyktig mot vær og vind. Noe lengre på halsen (der den kan være svakt bølget), baklårene og halen. Pelsbeheng på bena. Underullen er tett og ullen. Fargen er hvit eller hvit med grå, grevlingfarget, blekgule eller blekoransje flekker på hodet, ørene og ved haleroten. Grevligfargede flekker er mest ønskelig. Noen få innslag av slike fargeflekker tillates på kroppen.
Hannhunder skal ha en skulderhøyde på 70-80 cm (+/- 2 cm) og kan veie godt over 70 kg på det meste. Tisper skal ha en skulderhøyde på 65-75 cm (+/- 2 cm) og veier normalt mer enn 40 kg.
Bruksområde.
Pyréneerhund er en dugelig brukshund med spesielle egenskaper som vokterhund og gårdshund. Den er også en meget god vakthund og familiehund, som med fordel kan brukes til en rekke former for hundesport. Ikke minst som kløvhund og trekkhund. Den har også kvaliteter som tjenestehund, eksempelvis som lavinehund. Mest vanlig er det imidlertid å se denne hunden som utstillingshund.
I Norge har rasen med suksess vært benyttet til å jage vekk bjørn som har kommet inn på innmark og ikke har latt seg jage på andre måter. (Verdien av en slik bruksmåte er imidlertid noe omdiskutert.)
Lynne og væremåte.
Pyréneerhund bør nok ikke bli et førstevalg for folk som ikke har solid erfaring med hund fra før. For den rette familien blir den imidlertid en ypperlig familiehund, også for barnefamilier. Av type er den svært selvstendig (noe som er typisk for utmerkete vokterhunder), stolt, dominant og ganske egenrådig. Den trenger dressur fra den er liten om man skal kunne kontrollere den i alle situasjoner. Den er imidlertid også tolerant, leken og gjerne svært varsom med barn, men også meget beskyttende, noe som kan føre til farlige situasjoner når det er fremmede tilstede. Mot fremmede er den generelt forbeholden og voktsom.
Dette er ikke en hunderase det passer å holde i en leilighet i bystrøk. Den trenger mye mosjon og godt om plass, slik at den kan få løpe mye fritt. Den bør få oppgaver på såvel det mentale som fysiske planet for å trives maksimalt. Den blir ofte problematisk å holde om den må stå innendørs store deler av dagen, noe som kan føre til at den vandaliserer inventaret i huset. Pelsen trenger minst tre gjennombørstinger i uken (om den får være mye ute). Den bør også få bade flere ganger om året.
Annet.
Som alle ekstra store hunderaser, trenger også pyréneerhund et godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.


Desi Arnaz.
Desiderio Alberto «Desi» Arnaz y de Acha, III (født som 2. mars 1917 i Santiago de Cuba på Cuba, død 2. desember 1986 i Del Mar i California i USA) var en kubansk-amerikansk musiker, skuespiller og komiker.
Desi Arnaz har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen film og TV. Desi Arnaz var gift med Lucille Ball.


Brynestein.
Brynestein, også kalt bryne, er av sandstein og brukes til å maksimere skarpheten på ulike skjærende verktøy og redskaper, for eksempel knivblad eller skjærebladet på en ljå. Etter en grovere sliping av et skjæreblad fjernes små ujevnheter med den mer finkornete brynesteinen. Dette fører til maksimalt skarphet.
Ofte brukes først grovbryne og deretter finbryne.
Prosessen gir en del uønsket varmeutvikling grunnet friksjon. Dette motvirkes ved å tilføre vann eller spytt. For finere verktøy brukes ofte oljebryning til siste finpussen.
Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når ljåen skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men slåttonna gjøres i dag maskinelt i det industrielle jordbruket.
Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Naturstein som egnet seg spesielt var viktig handelsvare. Eidsborgbryner fra Eidsborg i Tokke kommune i Vest-Telemark er kjent fra arkeologiske utgravinger i store deler av Nord-Europa, og har vært produsert gjennom fra vikingtid til midt på 1900-tallet.
Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. Silisiumkarbid har på 1900-tallet vært et viktig materiale i bryner og andre slipematerialer. De nyeste er av Ceram – en slektning av kledningen på romferjene.


Slaget ved Tuyutí.
Slaget ved Tuyuti var en paraguayansk offensiv i Trippelalliansekrigen. Den allierte seieren var nok et stikk i siden for Paraguay som begynte med feilet offensiv og fortsatte med tapet av flåten sin i slaget ved Riachuelo.
I begynnelsen av Mai 1866, foretok Paraguay et angrep på et sumpområde kalt "Estero Bellaco" som feilet. Mens de allierte slo leir i over to uker før de fortsatte framrykningene, beordret den paraguayanske lederen Francisco Solano López et overraskelsesangrep mot Tuyutí den 24. mai.
Paraguay angrep i tre kolonner som utførte en rekke angrep og motangrep som kunne ligne på en latin-amerikansk versjon av Waterloo. De paraguayanske kolonnene fortsatte sine angrep, men klarte andri å overkomme den allierte beskytningen.
Tuyuti var det siste store paraguayanske angrepet. Det viste seg å være et altødeleggende paraguayansk tap. Av de 6000 sårede etter slaget ville en stor del av disse dø i etterkant. Det paraguayanske militæret var slått i filler.
Slaget som skjedde den 24. mai 1866 ved Tuyuti er kjent som det første "slaget ved Tuyuti". Det andre slaget skjedde den 7. november 1867 hvor begge sider tapte omtrent 2 400 menn og var av mindre betydning i krigens forstand.


Beleiringen av Ladysmith.
Beleiringen av Ladysmith fant sted under den andre Boerkrigen, da spenningen økte mellom Storbritannia og boerrepublikkene sendte britene forsterkninger til provinsen Natal. På tross av advarsler plasserte general George Stuart White sine styrker rundt byen Ladysmith, byen var omgitt av fiendtlig boerterritorium på tre kanter. Da krigen brøt ut ble veier og jernbanelinjen sørover raskt avskåret av boerne og en langvarig beleiring fulgte.
Troppenes plassering ved Ladysmith i november 1899
Beleiringen ble en verdenssensasjon; det var Davids kamp mot Goliat – de få boerne mot det mektige britiske imperiet. De beleirede styrkene fikk etterhvert problemer med mat og rent drikkevann og ble stadig mer svekket. Boerne som beleiret forsøkte et større angrep, men det mislyktes da britene hadde klargjort gode forsvarsstillinger og klarte å slå angrepet tilbake.
En unnsetningsstyrke under general Redvers Henry Buller klarte etter et mislykket forsøk å slå seg gjennom og unnsette den beleirede styrken, de hadde da vært isolert i 118 dager. Blant de som deltok i styrken som åpnet beleiringen var den unge løytnant Winston Churchill.


Bredflangre.
Bredflangre ("Epipactis helleborine") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Bredflangre er en grovere orkidé enn sin nære slektning rødflangre. Den har brede, grønne blader som er plassert alternerende oppover stengelen. Bredflangreplanter kan bli ganske høye og nå godt over halvmeteren.
Blomstene hos bredflangre har ikke veldig spektakulære farger, som regel antar de en skittenrosa farge. De er allikevel ganske pene, på grunn av den spesielle formen og det store antallet. Bredflangre har også mange tydelige støtteblader i blomsterstanden.
Forekomster i Norge.
Bredflangre er en typisk skogsplante, og den krever i tillegg at det er en del kalk i grunnen. Dette fører til at bredflangre ikke er noen vanlig plante. Arten er dessuten en typisk lavlandsart, med en svak kysttilknytning. Allikevel ser den ut til å trives på Holleia i Ringerike.
Bredflangre går allikevel et stykke inn i innlandet, faktisk helt inn til til Stor-Elvdal. Langs kysten går planta nord til Karlsøy, helt nord i Troms. Bredflangre er ikke fredet på noen måte.


Albatros W4.
Albatros W4 var et tysk jagerfly utstyrt med flottører bygd av Albatros Flugzeugwerke GMBH. Prototypen var basert på Albatros D.II og ble i tillegg til flottører også utstyrt med ny haleseksjon og nye vinger, men beholdt Daimler D.III motoren på 160 hk. Bestykningen besto av en eller to 15 7,92 mm maskingeværer. Totalt ble 128 maskiner bygd.
Flytypen ble kun brukt av Tyskland.


Salif Diao.
Salif Diao (født 10. februar 1977 i Senegal) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt. Diao var visekaptein på Senegal, som kom til finalen i African Nations Cup, og som også imponerte under VM i Japan og Sør-Korea 2002. Han er en sterk midtbanespiller som er mest kjent for sine defensive kvaliteter. Diao gikk fra Sedan sommeren 2002, til Liverpool for 5 millioner pund. Imidlertid slet han med å etablere seg på førstelaget, og ble i januar 2007 frigitt av klubben etter å ha spilt 61 kamper og scoret 3 mål. Dermed signerte han en kontrakt med Stoke ut sesongen 2006-2007, etter å ha vært på utlån fra nettopp Liverpool. Han har tidligere spilt for AS Monaco.


Myrflangre.
Myrflangre ("Epipactis palustris") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Denne orkidéen har et helt spesielt utseende, med store hvite blomster og en grasiøs utforming har blant annet botanikeren Axel Blytt regnet den for å være Norges vakreste blomst. Den blir ikke så høy, rundt 40 centimeter, men den er slank og har lange, smale blader.
Blomstene til myrflangre er veldig pene. De er hvite, store og sitter i aks på rundt ti blomster. Samlet gjør de et stort inntrykk. Myrflangre har jordstengler, og opptrer derfor i bestander der den vokser.
Forekomster i Norge.
Myrflangre er knytta til kalkrik myr, samtidig som den er varmekjær. Svært mye kalkrik myr har blitt dyrka opp, og det har ført til at myrflangre har blitt utrydda mange steder. Arten har nå få voksesteder igjen i Norge. Et berømt voksested der den fortsatt finnes er Slåttemyra i Nittedal i Akershus.
Arten vokser nå rundt Oslofjorden og i Rogaland. Siden artens habitat fortsatt er trua, er myrflangre totalfreda i Norge. Myrflangre er også rødlista som trua (EN).


Focke-Wulf Fw 187.
Focke-Wulf Fw 187 "Falke" (Falk) var et tungt jagerfly produsert av tyske Focke-Wulf før og under andre verdenskrig. Den første prototypen, Fw 187 V1, fløy første gang våren 1937. I alt seks prototyper og tre pre-produksjonsmodeller (Fw 187 A-0) ble bygget.
De tre Fw 187 A-0 ble gjort ferdig sommeren 1939. De var utstyrt med to Jumo 210 Ga motorer på 730 hk hver og hadde en bestykning på to 20 mm MG FF maskinkanoner og fire 7,9 mm MG 17 maskingeværer. Flyene ble brukt til beskyttelse av fabrikkanleggene til Focke-Wulf og var i strid bemannet av testpiloter.


Syndefallet.
Syndefallet er et mytologisk og moralsk begrep som benyttes innenfor kristen tro. Det henspiller på hendelser i Det gamle testamentets skapelseberetning om hvor og hvorfor de første menneskene Adam og Eva ble fordrevet fra paradiset Eden. Denne hendelsen tolkes på mange måter innenfor de religioner som bygger på Bibelen.
Syndefallet må ikke forveksles med syndefloden.
Tolkning.
Ormen forledet Eva til å spise fra Kunnskapens tre og gir også en av fruktene til Adam. Dermed bryter menneskene seg mot guden Jahves forbud om å spise fra dette treet og de straffes for sin ulydighet.
Med syndefallet forklarer Bibelen synden og dødens inntredelse. Det har også fått stå som forklaring på hvorfor islam og jødedommen opprinnelig hadde en mer liberal innstilling til vitenskap og kunnskap i alminnelighet. Fortellingen har paralleller i de myter om et opprinnelig brudd på et tabu som finnes i mange ulike kulturer og som forklarer menneskenes bestemte situasjon i verden.
Bruddet.
I Første Mosebok ("Genesis" = "Begynnelsen") beskrives det hvordan Herren Gud skapte mennesket av jord fra marken og blåste liv gjennom neseborrene. Mot øst, i hagen Eden, ble menneskene plassert av Gud for å dyrke marken. I hagen vokste alle slags trær, slike som var behagelig å se på og som var gode å spise fra. Midt i hagen vokste Livets tre og Treet som gir kunnskap om godt og ondt, det vil si Kunnskapens tre.
Til menneskene sa Gud at det fikk spise av alle trær i hagen, unntatt det ene treet som gir kunnskap om godt og ondt. Den dagen mennesket spiser av dette skulle det dø.
Ormen som var det listigste dyret som Gud hadde skapt lurte kvinnemennesket til å smake på frukten fra Kunnskapens tre og sa: «Du kommer ikke til å dø. Gud vet at den dagen du spiser av frukten blir dine øyne åpnet og du blir som guder med kunnskap om godt og ondt.»
Kvinnen tok av frukten og spiste og ga til mannen som var sammen med henne, og han spiste også. Da Gud senere kom til hagen sprang Adam og Eva og skjulte seg for de var nakne. Gud forsto da at de hadde fått denne kunnskapen av å ha spist av frukten fra Kunnskapens tre. Mannen Adam skylte på kvinnen Eva som skyldte på Ormen.
Straffen.
Konsekvensene av denne ulydigheten, det såkalte syndefallet, ble en straff av Gud. Kvinnen og alle hennes etterkommere av hunkjønn ble straffet med at hun skulle føde i smerter, hun skulle begjære sin mann og han skulle herske over henne.
Mannen og alle menn siden ble straffet gjennom at marken ble forbannet for hans skyld. Han skulle for all tid hendte sin næring fra denne, slite og svette for å skaffe sitt brød.
Ormen ble straffet ved å bli utstøtt fra buskapen og tvinges til å krype på sin buk og spise jord, og Gud vekte fiendeskap mellom kvinnen og ormen.
For å forhindre menneskene fra å spise av frukten fra Livets tre og dermed leve for alltid forviste Gud menneskene fra Hagen Eden. For å vokte vegen til Livets tre øst for Eden satte Gud ut kjeruber og «et flammende sverd».


Slaget ved Curupaity.
Slaget ved Curupaity var et av de viktigste slagene under Trippelalliansekrigen.
På morgenen den 22. september 1866 angrep alliansen de befestede paraguayanske skyttergravene ved Curupaity. Paraguayanerene var under kommando av general José E. Díaz. Posisjonen ble holdt av 5 000 menn og 49 kanoner hvorav noen var gjemt utenfor angriperenes synsfelt. Den brasilianske marinene ga støtteild til de 20 000 angriperene, men måtte holde avstand på grunn av kanonene på fortet i Humaitá, som da ledet til at beskytningen fra skipene ble unøyaktig og hadde mindre innvirkning. Paraguayanerene klarte i tillegg å mislede den brasilianske beskytningen til en tom skyttergrav mens de paraguayanske troppene befant seg på et annet sted. Omtrent 20 prosent av de 20 000 allierte troppene falt under slaget mens Paraguay tapte mindre enn 100 menn.
Det mislykkede angrepet resulterte i en endring i ledelsen av de allierte styrkene. Paraguay sin dermed største enkeltseier under trippelalliansekrigen ble ikke utnyttet da dens militære leder Francisco Solano López ikke gikk til motangrep mot de allierte. Ikke engang en så suksessrik general som Diaz ville angripe uten López sine ordre. Dette førte til at Curupaity-slaget ble en sidenotis og midlertidig suksess under trippelalliansekrigen.


Albatros Flugzeugwerke.
Albatros Flugzeugwerke GMBH var en tysk flyprodusent etablert i 1909 i Berlin-Johannisthal av Dr. Walter Huth. Spesielt kjent for sine kampfly bygget under første verdenskrig som for eksempel jagerflyene D.II, D.III, D.IV og D.V, rekognoseringsflyet C.III og marineflyet Albatros W4.
Ble sammenslått med Focke-Wulf i 1930/31.


Treskemaskin.
Treskemaskin med hånd- eller fotdrift var vanlig på gårdene som dyrket korn. De første var trolig laget av tre, men etterhvert som jernstenger og -bånd ble vanlig handelsvare til overkommelig pris, ble det meste av mekanikken i jern.
Kornaksene måtte bankes for at kornet skulle slippe. Sliulen var vanlig til dette bruk fra førhistorisk tid.
Maskinen besto av en lukket kasse hvor et skovlhjul med 4 skovler på vannrett akse roterte slik at kornneket som ble stukket inn i en munning på siden ble slått. Korn og støv falt så ned en renne til utsiden hvor en samlet det opp for viderebehandling. Ved riktig utforming av maskinhuset blåste støvet lengre vekk enn kornet som da var klart til maling på kvern. De første treskemaskiner ble sveivet for hånd, eller ved pedaldrift. Hadde man en elektromotor og innlagt strøm, kunne det hende at den ble koplet til med en drivreim. Møllene hadde egne treskemaskiner som ble koplet til vannhjulet ved behov.
Treskemaskinen var forløperen til treskeverket som kom på 1920-tallet.
I dag gjør en enkelt stormaskin: Skurtreskeren alle disse operasjonene inklusive pakking i sekk allerede før kornet forlater åkeren.


VL D XXI.
VL D XXI var en lisensbygget versjon av den nederlandske Fokker D.XXI bygget av Valtion Lentokonetehdas, den statlige finske flyindustri. Disse flyene skilte seg hovedsakelig fra originalen ved sin bestykning på fire 7,7 mm Browning maskingevær og en Mercury VII radialmotor på 840 hk eller en Pratt & Whitney R-1535 Twin Wasp Junior på 825 hk.


VL Myrsky.
VL Myrsky var et finsk jagerfly utviklet av Valtion Lentokonetehdas. Den første prototypen fløy for første gang i desember 1941.


VL Humu.
VL Humu var en finsk kopi av den amerikanske jageren Brewster Buffalo som skilte seg fra originalen kun i bestykning og motor. Kun en prototype ble fullført.


Hvit skogfrue.
Hvit skogfrue ("Cephalanthera longifolia") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Hvit skogfrue er, sammen med sin nære slektning rød skogfrue, utvilsomt av de mest elegante blomsterplantene i Norge. Den er stor og høyreist, gjerne oppimot halvmeteren, med lange, sverdforma blader.
Arten har en lang klase med hvite, halvåpne blomster, og den synes veldig godt i terrenget. Hvit skogfrue står gjerne i små grupper.
Forekomster i Norge.
Hvit skogfrue er først og fremst en kystbunden plante, og den er i tillegg knytta til skog og skogkanter på kalkrik grunn.
Hvit skogfrue har sine hovedforekomster langs norskekysten, fra Tvedestrand til Ørland. I tillegg går arten litt inn i landet på Østlandet, og den er funnet i Hurum, Hjartdal og Tokke.
Arten er sjelden, og derfor totalfreda. Den er også rødlista som nær trua (NT).


Cándido López.
Cándido López (født 29. august 1840 i Buenos Aires i Argentina, død 31. desember 1902) var en argentinsk maler og soldat. Hen er mest berømt for sine detaljerte malerier og tegninger av slagene under trippelalliansekrigen. Han deltok i denne krigen hvor han også mistet sin høyre arm og lærte seg derfor å male med sin venstre hånd.
Han var allerede en ansett kunstner ved 17-årsalderen. Han malerier av slagene viser hans hang for detaljer og framtredende fager som framviser krigen i miniatyr. Mange av hans verker kan ses på den nasjonale kunstmuseet i Buenos Aires. Hen er begravet i "La Recoleta" gravgården i Buenos Aires.
Cándido López begynte sin kunstneriske karriere som en Daguerreotypifotograf i 1858. López begynte med å ta bilder av sin fødeby og gikk snart ut til småbyene og tettstedene i Buenos Aires-provinsen samt sør for Santa Fe-provinsen for å ta en mengde fotografier i perioden 1859 til 1863. Å ta daguerreotypibilder krever mye i form av komposisjon og planlegging før bildet kan tas, noe som ga ham et øye for detaljer som han tok med seg videre i sine malerier.


Svartkurle.
Svartkurle ("Nigritella nigra") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Svartkurle er en av de mer staselige orkidéene, men det er ikke mange forunt å få sett den. Den er nemlig sjelden både i Norge og på Europeisk basis. Svartkurle blir opptil 20 centimeter høy, og den har lange, linjeforma blader oppetter stengelen. I toppen av hver plante sitter et kulerundt hode med mange mørkerøde, vakre blomster.
Genetisk sett tilhører egentlig svartkurle samme slekt som brudespore ("Gymnadenia conopsea"), og disse to artene kan danne hybrider. Hybridene kalles brudekurle ("Gymnigritella runei"). På grunn av forskjeller i utseendet føres imidlertid fortsatt svartkurle til slekta "Nigritella".
Forekomster i Norge.
Tradisjonelt har svartkurle blitt regnet for å være tilknyttet kalkrik mark. De siste åra har den imidlertid blitt funnet flere steder med lite kalk i jorda, og det virker som den er mer avhengig av skjøtsel i form av slått eller beite. Svartkurle vokser både på fastmark og i myr.
Svartkurle er en sjelden plante i Norge, og de fleste forekomstene er i området rundt Forollhogna nasjonalpark nordøst for Dovrefjell. Den finnes også sørover i Gudbrandsdalen, og har blitt funnet så langt sør som Toten, i tillegg til at den vokser i et avgrenset område i Troms. Svartkurle regnes dermed for å ha en avvikende bisentrisk utbredelse.
Svartkurle er totalfredet i Norge, og den er rødlista som trua (EN).


Hesje.
En hesje er et stativ for tørking av høy. Flere steder på Vestlandet brukes navnet "hes". Hesja har loddrette hesjestaurer med hesjestreng (ståltråd) eller vannrette stenger imellom. «Å hesje» betyr å legge gras på hesja. Etter at graset er tørt kalles det høy.
Det kreves en spesiell teknikk for å få graset til å ligge slik at hvert lag får nok luft til å tørke. Det er forskjellige tradisjoner for hvordan man hesjer, noen bruker hendene og rive, andre bruker høygaffel. Alt etter jordbunn og nedbørsmengde, må hesja støttes opp med skråstilte staur som blir surret fast til de loddrette. Den må også forankres i begge ender til tunge steiner, trær eller godt nedslåtte påler.
Under hesjinga bruker man gjerne traktor med høyvender eller silosvans for å samle gresset langs hesjene. Tidligere brukte man hest og sleperive.
I lange godværsperioder kunne det hende at graset bare ble spredt for å tørke på bakken. Før det ble hentet inn, var det vanlig å såte det. Graset ble spredt slik at stråene ble liggende hulter til bulter, og så lagt i en haug. Toppen ble gjerne jevnet ut slik at eventuelle byger ikke skulle trenge for langt ned. Høysåta var stor nok til å utgjøre ei bør med børetau for en voksen mann, og sørget for at regn ikke skjemte alt høyet.


Proteksjonisme.
Proteksjonisme er en økonomisk politikk hvor en ved ulike midler begrenser handel mellom land. Proteksjonistiske handelshindringer kan være høye tollsatser, kvotebegrensninger og forskjellige statlige bestemmelser som favoriserer innenlands produksjon. Proteksjonisme står i motsetning til frihandel, hvor ingen kunstige hindre for handel etableres.
Proteksjonisme blir ofte assosiert med økonomiske teorier som merkantilisme, ideen om at det er gunstig å ha et handelsoverskudd med andre land og at man for å nå det må begrense import. De to hovedtyper av proteksjonisme er tradisjonell proteksjonisme, hvor en toll blir innkrevet på varen, og proteksjonisme ved andre midler – moderne proteksjonisme.


Pyreneisk mastiff.
Pyreneisk mastiff (FCI #092) er en gigantstor molosser som stammer fra de sørlige fjellstrøkene av Pyreneene i Spania. Denne storvokste hunden er også kjent som navarramastiff og aragonmastiff av mange. Rasen må ikke forveksles med pyreneerhund, som er en fransk hunderase.
Opprinnelse og alder.
Puma Tajadera Del Tio Roy (hann)
Pyreneisk mastiff er en gammel hunderase, men nøyaktig hvor gammel den er vet man ikke. Hunden skal ha vært i bruk som vokterhund i det bratte landskapet på sørsiden av de mektige Pyreneene, i nordlige Spania, gjennom århundrer, der den også er kjent under navn som navarramastiff og aragonmastiff. Disse navnene henleder på de tidligere kongedømmene i Aragon og Navarra. Bøndene i området benyttet tradisjonelt denne hunden til å beskytte buskapen mot brunbjørn og ulv i tidligere tider, men etter hvert som disse rovdyrene forsvant ble det mindre vanlig å holde slike hunder.
Der er mulig at pyreneisk mastiff og pyreneerhund var en og samme hund fram til grensen mellom Spania og Frankrike ble fastlagt i 1659. Man har imidlertid liten kunnskap om opphavet til denne hunderasen, selv om flere kynologer mener at den kan være et resultat av krysninger mellom pyreneerhund og tradisjonell spansk mastiff. I såfall kan det ha skjedd etter at grensen mellom Frankrike og Spania ble endelig fastlagt. Andre mener det er omvendt. At pyreneerhund oppsto gjennom frank kryssavl først etter at landegrensen ble fastlagt, og at pyrineisk mastiff er en direkte fortsettelse av den opprinnelige fjellmastiffen i Pyreneene.
På 1930-tallet var rasen i sterk tilbakegang, som følge av at bjørn og ulv nå nærmest var blitt utryddet. Tilbakegangen ble ytterligere forsterktet av den spanske borgerkrigen under årene 1936–1939 og andre verdenskrig som fulgte like etter. På 1960-tallet var rasen så degenerert at den sto i umiddelbar fare for å dø ut. En gruppe entusiaster tok imidlertid initiativ til å redde den, og samlet inn opplysninger om hunder som var rasetypiske nok til å kunne danne et genetisk grunnlag for videre avl. Ti hunder ble valgt ut og avl igangsatt på begynnelsen av 1970-tallet. Disse ti hundene danner derfor det genetiske grunnlaget for rasens eksistens i dag.
Den spanske mastiffklubben ble grunnlagt i 1977. Rasen er ganske tallrik i Europa, der den skal finnes i mer enn 4000 eksemplarer i Spania alene. Det første eksemplaret kom til Norge i 1986 og var enn hannhund. I 1989 ble det også importert to hanner og ei tispe hit. Norsk Pyreneisk Mastiff Klubb ble grunnlagt i 1991 og er en avdeling under Klubben for Større Selskapshunder (KSS). Pyreneisk mastiff er fortsatt en meget sjelden hunderase i Norge.
Utseende, anatomi og fysikk.
Pyreneisk mastiff har massive proporsjoner og en kropp som bare er svakt lengre enn høyden. Den er en meget muskuløs og kraftull hund med en kompakt benstamme og en behåring som tåler det meste av vær og vind.
Hodet er stort og skallen lett avrundet uten markert stopp. Snutepartiet er rektangulært og smalner ut mot snuten. Øynene er små og mandelformede, og skal helst være mørk nøttebrune og ha sorte øyenlokk. De nedre øyenlokkene henger svakt ned og kan blottlegge bindhinnen noe. Ørene er mellomstore, triangelformede og faller ned flatt mot kinnene. Halsen er kraftig avsmalende opp mot hodet og har løsskinn. Manken er noe uttalt. Kroppen er litt lengre enn høyden og meget robust og kraftig. Brystkassen er stor og bred og har vel velvende ribben. Buklinjen er måtlig opptrukket. Ryggen er kraftig og muskuløs, og krysset bredt, solid og sluttende. Muskuløse ben og store kompakte labber med buede tær. Halen er tykk ved basen, smidig og rikelig behåret. Når hunden hviler eller er uinteressert henger den ned mot hasene, med den ytre tredjedelen lett oppsvingt.
Pelsen er middels lang (ca. 6-9 cm), tykk, tett og har relativt stive dekkhår. Lengre over skuldrene, på halsen, buksiden og på baksiden av bena. Underullen er tykk og ullen. Fargen er hvit og hodet skal ha godt definert ansiktsmaske. Noen hunder har markeringer i samme farger som masken på kroppen. Ørene skal alltid være pigmentert i mørke farger. Trefaget (tricolor) og helvit er ikke ønskelig, men finnes og aksepteres. Den ytre delen av halen og labbene skal alltid være hvit. Masken skal være klart synlig mot en lysfarget bakgrunn. De beste fargene regnes som hvit (helvit eller snøhvit med markeringer i mellomgrått eller lys gulbrunt), brun, sort, søvgrå, lys beige, gulaktig sobel og spettet.
Hannhunder skal ha en skulderhøyde på minst 77 cm og kan vei godt over 70 kg. Tisperskal ha en skulderhøyde på minst 72 cm og veier normalt mer enn 55 kg.
Selv om snittstørrelsen gjerne altså er mindre, er det registrert hanner på opp mot nærmere 90 cm i skulderhøyde og en vekt på nær 120 kg. Hanner i størrelsen ca. 85 cm i skulderhøyde og ei vekt på 90-100 kg er ikke uvanlig, selv om det normale ligger lavere.
Bruksområde.
Pyreneisk mastiff er en utpreget brukshund med fremragende egenskaper som familiehund, også for barnefamilier. Den passer godt som gårdshund og har naturlige egenskaper som vokterhund for bufe. Den blir gjerne en utmerket vakthund og kan godt brukes som både trekkhund og kløvhund. Likeledes er den en meget spennende og sjelden utstillingshund, som også har en rekke egenskaper innen ulike former for hundesport.
Lynne og væremåte.
Denne giganten kan godt holdes av både barnefamilier og andre, men den trenger tildels mye mosjon for å trives godt. Den passer ikke i bymessige strøk, men bør få være mye utendørs og kunne ferdes fritt på en stor eiendom. Den trenger fast dressur fra den er liten av og bør få såvel psykiske som fysiske oppgaver om den skal trives maksimalt.
Pyreneisk mastiff kjennetegnes av sitt rolige og meget balanserte vesen. Den er hengiven, tillitsfull og ikke så rent lite stolt i sin holdening og væremåte. Den er også uredd og svært modig, og den vil forsvare både eiendom, buskap og folk som den regner som en del av flokken. Den vil også varsle høylydt når det trengs, og den har et meget dypt og karakteristiskt bjeff som kan være svært skremmende for utenforstående. Rasen regnes som omgjengelig og fredelig omkring andre hunder og dyr, og er normalt aldri rovlysten.
For et maksimalt pelsstell bør pelsen stelles 2-3 ganger i uken (oftere under røyeperiodene). Hunden bør også få bade flere ganger årlig, men den bør ikke såpevaskes oftere enn nødvendig.
Annet.
Som alle ekstra store huderaser, trenger også pyreneisk mastiff et godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose, selv om akkurat denne rasen kanskje ikke er av de aller mest utsatte rasene.


Kreativitet.
Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og markedsføring der utøverne gjennom fantasi og forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. I følge Erik Lerdahl (2007) er kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder (Lerdahl 2007). Det fins derfor en rekke kurs og bøker for å lære bort kreativitet.
Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en "unik" ting. Det er eksempelvis ikke kreativt skrive å ei bok eller å male et bilde som har et budskap som verden har sett før. Kreativitet må ikke forveksles med å lage et estetisk produkt (selv om egenskapene ofte henger sammen). Leonardo da Vincis verker er eksempler på kreativitet innenfor vitenskapen og kunsten.
Kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og fantasi. De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke like regelstyrt som mer konservative mennesker. Kreative personer har en økt følsomhet for alle typer inntrykk og innfall, og statistikk viser at de som gruppe kan være litt mer utsatt for bekymringer og psykiske lidelser enn det som er vanlig i befolkninga ellers.
Forskere har funnet klar sammenheng mellom kreativitet og intelligens.
Etymologi og betydning.
Ordet kreativitet kommer fra latin "creare" som betyr «å lage» eller «å skape». Adjektivet "kreativ" kan brukes om personer, det vil si skapende mennesker der kreativitet er en fremtredende egenskap ved personligheten deres, eller om løsninger og ting som er nyskapende, originale eller overraskende. Kreativitet regnes vanligvis som noe svært positivt, men kan også brukes ironisk om originale, men dårlige forslag eller bortforklaringer der det er etablerte løsninger og fasitsvar, for eksempel i uttrykk som «kreativ bokføring».
Ofte brukes begrepene kreativitet og innovasjon om hverandre. Det er imidlertid stor forskjell på disse begrepene, og en enkel huskeregel kan være at kreativitet er å unnfange og skape ideen, mens innovasjon er det å sette ideen ut i livet. Innovasjoner gjelder særlig nyskapninger og forbedringer innen teknologi og samfunn.
Historikk.
Historisk har skaperevnen først og fremst vært tillagt gudene. Personer vi i dag ville kalt skapende ble regnet for å stå i et særforhold til disse på godt og ondt.
Platon og vi andre.
Den greske filosofen Platon tenkte seg et åndelig plan der alle former og ting som ikke fantes ennå eksisterte som idealer. Disse var den rene form – "idealet". Den kreative var den som best greide å uttrykke dette idealet. Senere filosofer snakket om "der Zeitgeist".
Samme tankegang viser i dag igjen som trendanalyse. Det gjelder å være IN (i tråd med tidsånden).
Fra renessansen og til i dag har mange gjort seg og presentert tanker om det skapende menneske. Store kunstnere har alltid vært regnet for kreative. Mest kjent i så måte er nok Leonardo da Vinci.
Psykologien.
Kreativitet henger sammen med lek, nysgjerrighet og trang til å utforske og løse problemer.
Psykologien har forsøkt flere tilnerminger for å finne ut av fenomenet. Den amerikanske psykologen Gordon W. Allport regnet kreativitet som en av menneskets fornemste egenskaper og regnet med at fenomenet måtte tilnermes på flere plan og vinklinger. Andre forsøkte å dele opp fenomenet.
En tilnærming var (London, 1930- årene) å finne ut mest mulig om hvordan anerkjente kreative mennesker rangerte forskjellige kunstverker. Senere vurderinger av denne forskningen konkluderte med at man fant at noen mennesker hadde sterkere sans for estetikk – og det var dett.
I 1980-årene ble det gjort en stor innsats ved University of California, Los Angeles om virkningene av hjerneskader. En fant først at kreativitet sannsynligvis hadde mest med høyre hjernehalvdel å gjøre. Halvsidig hjernelammelse, hemiplegi, ga store utslag når det gjaldt evnen til abstrakt tenkning. Enkelte hemiplegikere med kunstnerisk fortid, deriblant Lovis Corinth, viste dog at så enkelt var det ikke. Kunstnerne fortsatte å skape etter lammelsen, men det de gjorde, var annerledes.
Nå.
I vår tid er der en del fag og faggrupper som regnes for særlig kreative. Det gjelder blant annet alle slags forskere, arkitekter og ingeniører, kunstnere og designere, artister og musikere, film- og videobransjen, reklame- og markedsføring.
I vår kultur blir kreativitet ofte tolket feil og fungerer mer som et stempel på ulike yrker eller mennesker basert på forutinntatte meninger og oppfatninger.


Peter B. Kierulf.
Professor Kierulf med hunden Bikko
Peter Bull Kierulf (født 29. september 1936 i Oslo) er en norsk lege og professor innen fagområdene koagulasjon og inflammasjon med spesiell interesse for den hvite blodcellen, monocytten. Han har arbeidet ved Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.


Den syvende himmel.
"Den syvende himmel" (original tittel "7th Heaven") er et amerikansk TV-drama som omhandler den protestantiske prestefamilien Camden i den fiktive byen Glenoak, California, USA. Serien er skapt og produsert av Brenda Hampton, og hadde premiere i USA den 26. august 1996 på WB Television Network. I Norge blir serien sendt på TV 2. Etter 10 sesonger á 22 episoder sendte WB det som var meningen at skulle være den siste episoden av serien den 8. mai 2006. Det ble imidlertid besluttet at CW Network skulle sende en 11. sesong, hvor første episode ble sendt den 25. september 2006. Underveis i sin første sesong på CW ble det besluttet at det ikke skulle spilles inn flere episoder, og den 13. mai 2007 ble den aller siste episoden av 7th Heaven, «And Away We Go» sendt i USA.
Handling.
Handlingen utspiller seg rundt pastor Eric Camden, hans kone Annie og deres fem, senere syv barn. Pastor Camden arbeider i Glenoaks protestantiske kirke, og en del av handlingen er i tilknytning til jobben hans og de menneskene han møter. Serien tar opp store og små problemer og kjæresteliv, foruten igjennom Eric Camdens jobb i kirken også via barna og familiens venner og omgangskrets.
Tonen i programmet forandret seg noe igjennom årene; mens serien i de første sesongene ofte tar opp alvorlige problemer som alkoholisme og forskjellig kriminalitet, handler seriene i de siste sesongene i mye større grad om Camden-barnas kjærlighetsliv og partnervalg. Eric og Annie går også fra å være nokså strenge i barneoppdragelsen i de første sesongene, blant annet ved husarrest og restriksjoner for barna, til å bli mindre konsekvente i avstraffelsen og oppdragelsen i de senere sesongene.
Etter uoverenstemmelser med produsentene ble Jessica Biel, som spilte Mary i serien, etter hvert skrevet ut av serien. I femte sesongen gikk karakteren hennes igjennom en rebelsk periode, og Mary ble sendt til besteforeldrene i Buffalo, New York. I sesong seks kom Mary tilbake til Glenoak, men på grunn av uenighetene med produsentene ble hun til slutt skrevet permanent ut av serien. Selv om karakteren ble skrevet ut av serien, skjedde det fortsatt ting rundt Mary, selv om det ikke ble vist på skjermen. Blant annet giftet Mary seg med Carlos Rivera, som hun fikk sønnen Charles Miguel, «Charlie», med. Etter å ha vært fraværende på skjermen siden sesongavslutningen i sesong sju, var Mary med i siste episode av sesong ti, det som også var meningen at skulle være siste episode av serien.
Selv om serien i bunn og grunn handler om Camden-familien, har rollelisten forandret seg noe fra sesong til sesong; noen av barna i familien har blitt så gamle at de drar til college og blir mindre med i serien i perioder. Familien har dessuten stadig andre boende hos seg: Blant de som har bodd hos familien i lengre perioder er Martin Brewer, som mistet moren noen år tidligere og hvis far er utsatsjonert som soldat i Irak, samt Marys ekskjæreste, Robbie Palmer.


Ann-Margret.
Ann-Margret Olsson (født 28. april 1941 i Valsjöbyn i Jämtland i Sverige) er en svensk skuespiller. I 1971 var hun Oscar-nominert i kategorien beste kvinnelige birolle som «Bobbie» i filmen "Kjødets lyst (Carnal knowledge)". Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Daguerreotypi.
Daguerreotypi, oppfunnet og konstruert av Louis Daguerre i 1839, er en forløper til moderne fotografi. Den kom som et mellomsteg mellom Camera obscura og objektivet fra Josef Maximilian Petzval. Nyhetstjenestene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen.
Teknikken som benyttes er en plate av kobber med sølvnitrat som eksponeres inne i kameraet. Positivet blir da fanget ved å varme opp kvikksølv som avgir damp på denne platen. Etterpå måtte bildet fikseres ved å dyppe det i en natriumsulfid-løsning.
På slutten av 1840 var tre tekniske framskritt innen daguerreotypiteknikken kommet fram. En linse som var 22 ganger mer lyssterk, mer lysfølsomme plater samt at gull ble benyttet for å gi mer detaljerte toner i bildene.
På tross av alle framskrittene var fortsatt eksponeringstiden på 60 til 90 sekunder, noe som må sies å være veldig langt, samt at det ikke var mulig å lage kopier av platene.


Granulocytt.
Granulocytter inneholder store vesikler kalt granula, derav navnet granulocytter, som er fylt med forskjellige pretolyttiske enzymer og en rekke forbindelser med sterk steriliserende effekt. Slike granula gir karakteristiske fargereaksjoner med bestemte kjemiske forbindelser, og granulocyttene kan på denne bakgrunn deles inn i tre hovedtyper: de nøytrofile, de eosinofile og de basofile granulocyttene.
Nøytrofile og eosinofile granulocytter finnes først og fremst i blodbanen, men dersom en infeksjon oppstår, kan de raskt bevege seg dit ved at de tiltrekkes av lavmolekylære forbindelser som dannes på betennelsesstedet.
De nøytrofile granulocyttene utgjør vanligvis 50-70% av de sirkulerende hvite blodlegemene, og dominerer tallmessig i forhold til de eosinofile (1-3%) og basofile granulocytter (0,5-1%). Gjennom sin produksjon av hydrolyttiske enzymer, hydrogenperoksid og reaktive oksygenforbindelser er de nøytrofile granulocyttene svært viktige i vårt forsvar mot infeksjoner. De ankommer gjerne først til et infeksjons- eller betennelsessted, og økt antall nøytrofile granulocytter i sirkulasjonen blir brukt som en indikasjon på at det er oppstått en betennelse eller foreligger en infeksjon i kroppen vår.
De eosinofile granulocyttene synes først og fremst å være av betydning ved bekjempelse av forskjellige parasittsykdommer. Granulocyttene er kortlivede celler og er ofte i virksomhet bare ett døgns tid. Døde granulocytter vil derfor raskt hope seg opp i et infisert sår, og de utgjør mesteparten av materien i det vi gjerne kaller puss.


Bjarne Andersen.
Bjarne Andersen (født 15. januar 1909 i Stavanger, død 13. august 1982 i Oslo) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef.
__TOC__
Som filmskuespiller debuterte han i "To mistenkelige personer" fra 1950. Andersen var tilknyttet Det Norske Teateret fra 1944 til 1958 og igjen fra 1963. Han var teatersjef i Rogaland Teater i perioden 1958 til 1960 og teatersjef ved Den Nationale Scene fra 1961 til 1963. I perioden 1967–1968 var han leder for Norsk Skuespillerforbund. Han var regnet som en karakterskuespiller, spesielt markerte han seg ved sine Beckett-tolkninger.
Han har også regissert to filmer; "Smuglere i smoking" (1957) og "Roser til Monica" (1956) hvor han også hadde manus. I tillegg har han hatt manus til "Heksenetter" (1954).
Fra radio huskes han særlig for rollen som Paul Coxs følgesvenn; drosjesjåføren Richardson i hørespillserien God aften, mitt navn er Cox.


Beverley Mitchell.
Beverley Anne Mitchell (født 22. januar 1981 i Arcadia i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle som «Lucy Camden» i "Den syvende himmel". Hun har også spilt i en Disney-produsert film om rally-stjernen Erica Enders liv.
Beverley er stor fan av country musikk og spilte inn en countryplate med navnet "Beverley Mitchell" i Nashville i 2006.
Beverley Mitchell er også kjent for å ha vært med i Saw II.
Beverley sine foreldre Sharon og David Mitchell. Moren er manager og David er Autoracer.
Hun har å en stebror Joey.
Hun er gift med Michael Cameron.


Stephen Collins.
Stephen Collins (født 1. oktober 1947 i Iowa) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent som Eric Camden i TV-serien "Den syvende himmel".


Bonnier Media.
Bonnier Media er et forlag under det svenske Bonnier-konsernet, som er et av Nordens største mediekonsern.


Innherred.
Innherred (opprinnelig «de indre herredene») er et distrikt i Nord-Trøndelag fylke som omgir de indre delene av Trondheimsfjorden. Til Innherred regnes i de fleste sammenhenger de sju kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Namdalseid, Steinkjer og Snåsa med til sammen 67 166 innbyggere (1. juli 2009) og 7 836 kvadratkilometer. De tre byene i området er Steinkjer, Levanger og Verdal. Innherred grenser til Stjørdalen, Fosen, Namdal og Jämtland (i Sverige).
Avgrensingen av distriktet er ikke entydig: Namdalseid og Snåsa samarbeider også nordover til Namdalen.
Et spesielt forpliktende samarbeid er utviklet mellom kommunene Levanger og Verdal. Dette kalles "Innherred samkommune", og er et alternativ til kommunesammenslåing. Inderøy, Verran og Steinkjer samarbeider i regionrådet INVEST, Namdalseid i Midtre Namdal regionråd og Snåsa i Indre Namdal regionråd.
I kirkelig sammenheng er distriktet inndelt i Sør-Innherred prosti (Levanger, Verdal) og Nord-Innherred prosti (Inderøy, Verran, Namdalseid, Steinkjer, Snåsa), begge underlagt Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Judisielt er distriktet underlagt Inntrøndelag tingrett. Tidligere hørte Levanger og Verdal inn under Stjør- og Verdal tingrett, mens de resterende kommuner utgjorde domsmyndighetsområdet til Inderøy tingrett, begge underlagt Frostating lagdømme. I den tidligere sivile inndeling av riket i fogderier var Levanger og Verdal tilhørende Stjør-og Værdalens fogderi, mens de resterende kommunene utgjorde Inderøens fogderi.
Området kalles også for Inntrøndelag, og var i Frostatingsloven inndelt i de fire småfylkene "Skeynafylki", "Verdælafylki", "Eynafylki" og "Sparbyggjafylki". Den tilsvarende enheten Uttrøndelag omfattet da de noe større småfylkene "Stiordælafylki", "Strindafylki", "Gauldælafylki" og "Orkdælafylki".


Kari (mannsnavn).
Kari er et finsk variant av det greske mannsnavnet Makarios, som kommer av "makar", «velsignet».
"Kári" er et islandsk mannsnavn, men det har en annen etymologi, og er en variant av Kåre.
Utbredelse.
Kari er et svært vanlig mannsnavn i Finland.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Kari i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Kari.
Kari en kortform av kvinnenavnet Katarina som kommer av det greske navnet Aikaterine som har en usikker opprinnelse. Senere ble navnet knyttet til det greske ordet "katharós" som betyr «ren».
Utbredelse.
Kari er et svært vanlig navn i Norge, men er lite brukt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Kari i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kari er kjent i Norge fra 1500-tallet. Kari var blant de tre mest brukte navnene i Norge på 1600- og 1700-tallet. I nyere tid har Kari vært blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1920-1970.
Kari var i 2006 det tredje mest brukte kvinnenavnet i Norge etter Anne og Inger.
De fleste som heter Kari har dette som eneste fornavn. Vanlige sammensatte navn er: Karianne, Kari-Anne og Anne-Kari.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Den hvite armé.
Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse)
Den hvite armé ("Belaia Armia", Белая Армия), den hvite bevegelse ("Beloie Dvijenie", Белое движение), den hvite garde ("Belaia Gvardia", Белая Гвардия, белогвардейцы) eller generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppsto i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med det formål å bekjempe bolsjevikene og den røde armé (generelt som «rødegardistene»).
Hæren ble dannet – som motrevolusjon – av admiral Aleksandr Koltjak, befalshaver av Svartehavsflåten. Hæren besto av frivillige og styrkene til generalene Michail Aleksejev, Lavr Kornilov, Nikolaj Judenitj og admiral Koltjak. Hæren spilte en viss rolle under den russiske borgerkrigen i årene 1918–1921. Koltjak ble tatt til fange av den røde armé og henrettet i 1919. Aleksejev døde i 1918, og Kornilov ble erstattet i løpet av sommeren 1919 av general Anton Denikin, men bortsett fra spredte kamper var borgerkrigen og hvitegardistene over ved årets slutt. Aleksandr Ivanovitj Gutjkov organiserte finansieringen fra sitt eksil i Tyskland. Den hvite armé fikk støtte fra utlandet, blant annet med tropper fra Storbritannia, etter initiativ fra Winston Churchill. Mange tilhengere av de hvite gikk frivillig i eksil i Frankrike, USA og andre land da nederlaget var anerkjent.
Det var også uavhengige grupper som den grønne armé og den svarte armé til Nestor Makhno som erklærte seg som fiender av både de hvite som de røde, skjønt stundom søkte de allianser med den ene siden mot den andre.


Sopwith Aviation Company Ltd..
Sopwith Aviation Company Ltd. var en britisk flyprodusent som ble etablert i mars 1914. Firmaet bygde blant annet Sopwith Tabloid som vant Schneider-troféet i 1914, og ble berømte for en rekke jagerfly som de produserte under den første verdenskrig. Disse inkluderte Sopwith 1½ Strutter, Sopwith Pup, Sopwith Triplane, og Sopwith Snipe. Det mest kjente av flyene de produserte var imidlertid Sopwith Camel.
De produserte også i 1917 med Sopwith Cuckoo det første torpedoflyet som kunne ta av og lande på et hangarskip. I 1920-21 tok en av testpilotene til Sopwith, Harry Hawker, over firmaet og kalte det Hawker Engineering Co Ltd., senere, i 1933, ble firmaet til Hawker Aircraft Ltd.


Slaget ved Cerro Corá.
Slaget ved Cerro Corá ble utkjempet i februar 1870 ved forhøyningen med samme navn i fjellkjedene nord i Paraguay
Det siste slaget i trippelalliansekrigen (1864–1865) hadde på den ene siden 4 500 allierte soldater mens det var kun 250 til 500 paraguayanere.
De paraguayanske soldatene hadde ikke en sjanse, deres uniformer var i filler, de hadde dårlig med våpen, de var utmattet av mangel på mat, utslitt etter en vanskelig marsj gjennom jungelen og så demoralisert at de ikke lenger var en respektverdig styrke.
López hadde blitt tvunget til å slå leir ved Cerro Corá som ble sikret med to mindre befestede posisjoner i nord og sør på hver ende av den brede dalen. Den brasilianske hæravdelingen under general Jose Antonio Correa da Camara som tok opp forfølgelsen etter paraguayanerne hadde store vansker med å finne sporene fram til de oppdaget den ene forposten mot nord.
Camara sendte en troppeenhet som overrasket og tok forposten uten sterk motstand. Med veien mot leiren fri rykket brasilianerne over elven Aquidabán og gikk til angrep. Paraguayanerne nektet å gi seg uten kamp, men de ble overløpet av kavaleriet som stormet inn i leiren.
Paraguayanerene sloss til siste mann og blant de siste til å falle var presidenten og øverstkommanderende Francisco Solano López og hans sønn Panchito. Nesten alle offiserer og mennene falt også under kampene.
De brasilianske soldatene hadde trolig fått ordre om å utrydde hele den paraguayanske ledelsen medregnet deres følge for å ha en rask slutt på krigen. Kampene utviklet seg til en massakre, inkludert sivilistene som var sammen med de militære enhetene. Bare kvinnene og noen få menn ble spart.
López`s skjebne.
López forsøkte å flykte, men ble innhentet av en patrulje som først forsøkte å ta ham til fange, deretter stakk ham ned etter at han nektet å gi seg uten kamp. Oberst Aveiro som var i følge med presidenten klarte å drive vekk brasilianerne og førte den sårede López inn mellom trærene i skogene. Der måtte de stige av hestene for å komme seg over den strie strømmen som kom fra elven Aquidabán. Det fatale såret i magen var blitt for mye for López som måtte bæres av mennene sine. På den andre siden av strømmen ble de overrasket av general Camara som beordret sine menn om å ikke skyte.
Camara forsøkt å få López til å overgi seg, men López prøvde å reise seg med sverdet i hånden og ropte ut: «Jeg dør med mitt land!» En av Camaras soldater skjøt ham ned kort etterpå. López som var blitt drept av skuddet, falt ut av strømmen på landet.
Etter López`s død sluttførte de brasilianske soldatene massakren på de fleste. General Camara måtte etter at de døde var begravet fremdeles lete etter de gjenværende restene av den paraguayanske hæren i jungelen som enten var utryddet eller tatt til fange i de neste ukene. De overlevende fra slaget ved Cerro Corá kom til det brasilianske hovedkvarteret der de ble mottatt av greven av Eu som beordret de kvinnelige slektningene av López løslatt.


Kvinner som har sex med kvinner.
Kvinner som har sex med kvinner (KSK) er et uttrykk som brukes for å definere en gruppe av kvinner som har sex med andre kvinner, uavhengig av deres seksuelle identitet. KSK omfatter både kvinner som identifiserer seg som homofile eller bifile, og kvinner som identifiserer seg som heterofile men som likevel har sex med andre kvinner.


Napolitansk mastiff.
Napolitansk mastiff (FCI #197) er en gigantstor gammel molosser med røtter fra Italia, der navnet trolig har oppstått i området rundt Napoli.
Opprinnelse og alder.
Mange kynologer hevder at napolitansk mastiff kan regne sine røtter tilbake til 100-tallet etter Kristus, da den skal ha utgått fra tibetansk mastiff gjennom en stor romersk molosser som ble beskrevet av Columella på denne tiden. Napolitansk mastiff skal ha vært en kamphund romerne bruke mye under sine erobringer i Europa. Noen hevder også at Alexander den Store skal ha fått to slike hunder av den asiatiske kongen Porus, som han slo i et slag i det nordre India i 326 e.Kr. Der er imidlertid slik at det ikke finnes dokumentasjon som støtter disse utsagnene, selv om nok rasen trolig er meget gammel.
Faktum er at denne hunden i meget stor grad mangler likhet med tibetansk mastiff, som gir et ganske annet uttrykk. Med alle sine hudfolder og de enorme hengeleppene har den større visuell likhet med shar pei og blodhund, men er slikt slektskap er heller ikke dokumentert.
Dagens napolitanske mastiffer er imidlertid et resultat av arbeider utført i Italia på 1940-tallet, da rasen kan sies å ha blitt gjenoppdaget nær Napoli. Det er fra denne hendelsen den har fått navnet sitt.
Utseende, anatomi og fysikk.
Napolitansk mastiff er en gigantstor molossser med tung og massiv bygning. Den gir er majestetisk uttrykk og har tykk og rikelig med hud, som gjerne danner hudfolder på deler av kroppen. Den har en bjørneaktig sakte gangart og galopperer sjelden.
Hodet er kort, massivt og imponerende. Skallen er bred og flat. Markert stopp og kraftige kjaker. Leppene er tykke, kraftige og hengende. Øynene er bredt ansatt og ganske runde i formen. De skal være mørkere enn pelsfargen og ha sorte kanter på øyenlokkene. Ørene er ganske små og triangulære og er anrunda ytterst. De henger flatt inntil kinnene. Kroppen er rektangulær i formen og massiv. Halsen er kraftig og avsmalnende mot hodet, alltid med mye løsskinn og doble halsfolder. Manken er bred, men ikke uttalt. Stor brystkasse og godt velvende ribben. Bred rygg og et bredt og kraftig sluttende kryss. Kraftig benstamme og store runde labber med buede, kompakte tær. Halen er bred og tykk ved roten, og noe avsmalnende mot halespissen. Den bæres normalt hengende ned mot hasene i en svak bue.
Pelsen er kort (ca. 1,5 cm), stri, hard, tykk og slett. Foretrukne farger er grå, blygrå og sort, brun, gulbrun, hjorterød, iblant med små hvite flekker på bringen og labbene. Alle farger kan være stripete.
Hannene blir normalt 65-75 cm i skulderhøyde og veier gjerne 60-70 kg. Tispene blir normalt 60-68 cm i skulderhøyde og veier gjerne 50-60 kg.
Bruksområde.
Napolitansk mastiff er en god brukshund som ofte benyttes som politihund og sporhund i mer sydlige strøk av Europa. Den har også en rekke egenskaper innen hundesport, men det vel først og fremst som en god og støding familiehund den er best kjent. Den blir også en spennende utstillingshund, siden den ikke er så vanlig.
Lynne og væremåte.
Napolitansk mastiff er en rolig, lojal og hengiven hund som er spesielt tillitsfull mot sine eiere og passer godt for barnefamilier. Den er normalt aldri aggressiv og biter kun om den må forsvare seg, men den kan bli farlig i gitte situasjoner. Den store størrelsen og det imponerende utseendet kan i seg selv være skremmende.
Rasen trenger tildels mye mosjon og godt om plass, slik at den kan få røre seg fritt så ofte som mulig. Den bør dresseres fra den er valp, siden det er en stor hunden som må kunne kontrolleres. Pelsen trenger normalt vedlikehold (1-2 ganger i uken).
Annet.
Som så mange andre ekstreme hunderaser får også denne hunden stadig større og flere hudfolder, noe som fører til at rasen alt oftere må behandles hos veterinær for sine hudplager med eksem. Den enorme størrelsen og det tynne pelslaget gjør den også utsatt for liggesår, så slike hunder bør alltid ha tilgang på et mykt underlage å hvile på.
Som alle ekstra store huderaser, trenger også napolitansk mastiff godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig i den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.


Archer (panserjager).
Archer var en britisk panserjager/selvdreven kanon basert på chassiet til panservognen Valentine. Den hadde en Ordnance QF 17-pdr kanon montert i en lavett som kunne beveges 11° til hver side og var arrangert slik at kanonen pekte motsatt vei av kjøretøyets kjøreretning.
De første produksjonseksemplarene var ferdig i mars 1944, og de begynte å nå britiske pansrede divisjoner i Europa fra Oktober samme år. Archer forble i tjeneste i den britiske hær helt til midten av 1950-tallet og ble også eksportert til flere andre land, blant annet Egypt. I alt ble 665 av dem produsert.


Zara.
Zara er den største motekjeden i Europa målt i antall butikker. Zara er en kjede eid av spanske Inditex Group som også har merker som Massimo Dutti, Bershka og Pull & Bear.
En forklaring på Zara sin suksess er at de bruker kort tid på å gå fra design av mote til ferdig produkt i hyllene i butikken. Denne prosessen tar noen uker for Zara, mens bransjegjennomsnittet er ni måneder. Kjeden er også kjent for å ikke reklamere.
I 2006 åpnet kjeden sin første butikk i Norge. Den ligger i Bogstadveien i Oslo.
Det finnes også en butikk i Karl Johans gate og på Kolbotn Center. Høsten 2008 åpnet Zara en butikk i Nordre gate i Trondheim.


Imperial War Museum.
Imperial War Museum er et museum i London som stiller ut militære kjøretøy, våpen, krigsgjenstander og diverse annet fra konflikter som Storbritannia har vært involvert i. I 2006 besøkte over 700 000 personer museet.
I 2002 åpnet museet Imperial War Museum North som er en avdeling i Manchester.


Cathal Crobhdearg Ua Conchobair.
Cathal Crobhdearg Ua Conchobair (eller Cathal O'Connor eller Cathal Ó Conchuir, født 1153, død 1224), var den irske overkongen Tairrdelbach mac Ruaidri Ua Conchobairs yngste sønn. Cathal var konge av Connacht. Cathals tilnavn "Crobhdearg" består av to deler, "crobh" som betyr hånd og "dearg" som betyr rød. På norsk ville dette være tilsvarende «Cathal med den røde hånden Ua Conchobhair».
Regjeringstid.
Cathal etterfulgte broren Rory O'Connor sønn Conchobar Máenmaige som konge av Connacht i 1189. Kilder oppgir Máenmaiges sønn Cathal Carrach som regent i perioden 1199 til 1202 (da han døde). Crobhdearg ble innviet til konge i Carnfraich ved Tulsk i Roscommon, og mellom 1189 og 1224 regjerte han over Connacht, vest for elven Shannon. Blant annet måtte han stri med de grå utlendingene, normannere som invaderte området. Han var en kompetent leder selv om det var problemer, han visste å unngå store konflikter ved å vinne mindre trefninger og han prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen da Irland ble delt mellom normanniske og gæliske regenter.
Klosterbygger.
Ua Conchobair skal ha grunnlagt cistercienserklosteret Abbey Knockmoy i 1180 til minne om at han på det stedet slo Almericus de St. Lawrence. Klosteret ligger sørøst for Tuam i grevskapet Clare og Tyaquin i grevskapet Galway. I 1215 grunnla han Ballintubber Abbey. Dette er antagelig er den eldste kirken i Irland som fremdeles er i vanlig bruk. Ved siden av disse to, grunnla og underholdt han også et benediktinerkloster i Kilcreevanty ved Tuam. Så lenge han levde ga han årlig fem mark til kirken i Cîteaux i Frankrike, stedet der Cistercienserordenen ble grunnlagt.
Ettermæle.
Han døde i klosteret i Knockmoy i 1224, og hans sønn, Aedh mac Cathal Crobhdearg Ua Conchobair, etterfulgte ham på Connachts trone. Hans lange tid på tronen kan sees som et tegn på at han var relativt fremgangsrik. Diktet "Cathal Mor of the Wine Red Hand" (Cathal Mor med den vinrøde hånden) er skrevet om ham.
I "Annals of Connacht" blir det etter hans død skrevet om ham at «ingen irsk konge har gjort mer for fred og ro, han er den kongen som har bygget flest klostere og hus for religiøse samfunn, den kongen blant de irske kongene som Gud har gjort mest perfekt i enhver god kvalitet»
Legenden om hvorfor Cathal bygget Ballintubber Abbey.
Det er mange legender rundt Cathal. Ifølge en av dem skal klostre og hellige steder ha vært de eneste stedene der han og hans mor ikke ble truet av enkedronningens hevn da de flyktet for henne, før han inntok Tairrdelbachs trone. Et av stedene de søkte ly og ble vist vennlighet var hos en mann kalt Sheridan (Ó Sieradáin) i Ballintubber, og da de reiste derfra avla Cathal en ed at han aldri skulle glemme vennligheten som han møtte der. Mange år senere, da han hadde blitt konge, besøkte han igjen landsbyen og Sheridan. På et spørsmål om han kunne gjøre noe for Sheridan, var svaret at Sheridan gjerne ville at landsbyens forfalne kirke ble reparert. Cathal lovet å bygge en ny kirke istedet for den gamle. Flere år senere møtte han igjen Sheridan, og spurte hvordan han likte kirken. «Hvilken kirke?» svarte Sheridan. Det viste seg at kirken hadde blitt bygget i "Baile tobair Bhrigide" i Roscommon istedenfor i "Baile tobair Phádraig" i Mayo. Kongen lovet da å bygge en større og flottere kirke i Ballintubber (Baile tobair Phádraig). Denne kirken er Ballintubber Abbey, den andre kirken er i dag en ruin.


Aleksandar Obrenović.
Aleksandar Obrenović (serbisk: "Александар Обреновић") (født, død) var serbisk konge fra 1889 til 1903. Han ble drept under et militærkupp i 1903 gjennomført av Svart hånd. Han og dronningen ble drept på slottet og kastet ut av vinduene.
Aleksandar
Obrenović, Aleksandar
Obrenović, Aleksandar
Obrenović, Aleksandar


Camera obscura.
a> på en matt glassplate oppå kassa.
Camera obscura (latinsk for "mørkt rom") eller hullkamera er en enkel form for projeksjonsapparat eller avtegningsmaskin. Innretningen består av et mørkt avlukke med et lite hull der lyset fra omgivelsene foran hullet slipper inn, og dermed avtegner seg som et opp-og-ned-vendt lysbilde på bakveggen inne i avlukket.
Slike innretninger ble tidligere brukt som hjelp for nøyaktig avtegning av utsnitt av den synlige virkeligheten, og danner grunnlag for episkopet og fotografiapparatet. Et fotoapparat kalles fremdeles «kamera», det vil si «kammer».
Virkemåte.
Prinsippet bak camera obscura kan demonstreres enkelt med en mørk kasse eller et avblendet værelse med et hull eller liten lysåpning i den ene siden. Lyset som blir reflektert fra en gjenstand eller et landskap utenfor kassa eller rommet, vil skinne igjennom hullet og treffe en del av bakveggen som et lysbilde der motivet står opp-og-ned og er speilvendt. En tegner kan legge et papir eller et annet tegneunderlag på veggen der projeksjonen treffer, og streke opp og kopiere motivet over på underlaget. Metoden sørger for at perspektiv og størrelsesforhold blir korrekt gjengitt, og avbildningen virker dermed mer virkelighetstro. Dybdeskarpheten er ubegrenset. Skarpheten er avhengig av størrelsen på hullet.
Camera obscura kan også utstyres med optiske linser og speil for å forsterke lyset som slipper inn og få flere detaljer i lysbildet. Motivet blir imidlertid litt fortegnet som følge av aberrasjon, det vil si optiske avbildningsfeil.
Det finnes flere camera obscuraer i verden, også i Norge. av disse står i Trondheim, der det er mulig for besøkende å stå inne i selve kameraet.


Milan Obrenović IV.
thumb
Milan Obrenović IV (serbisk: "Краљ Милан Обреновић") (født, død 11. februar 1901) var Kong Milan I av Serbia fra 1882 til hans død i 1901.
Obrenović, Milan
Milan
Obrenović, Milan
Obrenović, Milan


Mihajlo Obrenović.
Mihajlo Obrenović III (serbisk: "Михаило Обреновић") (født:, død) var fyrste av Serbia to ganger. Først fra 1839 til 1842, da han ble avsatt, så fra 1860 til 1868, da han ble drept.
Obrenović, Mihajlo
Mihajlo
Obrenović, Mihajlo
Obrenović, Mihajlo


Rogaland Teater.
a> i 2008, ble teaterets gule farger erstattet av grå.
Rogaland Teater er et teater i Stavanger som ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1947. Teaterhistorien i Stavanger er mye eldre. I 1850 oppførte daværende ordfører L.W.Hansen et nybygg på Skagen, og i 2. etasje ble det innredet et teaterlokale med plass til 300 tilskuere med utgang både mot sjøen og Skagen.
Senere ble teaterforestillingene flyttet til Stavanger Sparekasse sine festivitetslokaler. Rundt 1880 fikk den kjente arkitekten Hartvig Sverdrup Eckhoff oppgaven med å tegne det nye teaterbygget på Kannik. Arkitekten fikk fullmakt til å tegne en bygning i såkalt «proper stand» til kr. 59 000,-. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavanger sitt nybygde teater på Kannikplatået som er den samme bygning som Rogaland Teater i dag holder hus. Teateret er utvidet flere ganger sist ved en stor utvidelse og ombygging som var ferdig i 2001. Da Stavanger Turnforening fikk bygget en ny turnhall i 1980 ble den gamle turnhallen overtatt av Rogaland Teater og benyttet som bi-lokaler til teateret.
Årlig presenterer teatret 10-14 produksjoner på fire forskjellige scener: Hovedscenen, med plass til 375 publikummere i to plan; Intimscenen, en fleksibel studioscene med plass til 72 publikummere; studioscenen Kjellerteatret og Teaterhallen. På de to sistnevnte varierer publikumskapasiteten fra forestilling til forestilling.
I gjennomsnitt fremvises det årlig 400 – 500 forestillinger for et publikum på mellom 90 000 og 110 000. Publikumsrekorden på Rogaland Teater ble satt i år 2011 med over 150.000 besøkende, med «Jungelboken 2099» og «Sonny» som de to største publikumsmagnetene.
Fra 1. januar 2009 er scenograf, billedkunstner og musiker Arne Nøst teatersjef ved Rogaland Teater.
Barneteateret.
I 1957 tok Bjørn Endreson initiativ til at det skulle opprettes et eget barneteater ved Rogaland Teater. Barneteateret er unikt i både norsk og nordisk sammenheng, da dette er et teatertilbud til barn og ungdom som ikke finnes ved andre teater i Norden. Oppsetningene til Barneteateret har blitt svært populære. Årlig har det et publikum på cirka 30.000 i de 80 til 100 forestillingene som blir satt opp.


Miloš Obrenović I.
Miloš Obrenović (serbisk: "Милош Обреновић") (født: 18. mars 1780 – død 26. september 1860) var fyrste av Serbia i to perioder. Først fra 1815 til 1839, og så igjen fra 1858 til sin død i 1860. Han var Serbias første monark etter Det andre serbiske opprøret mot Det osmanske riket.
Obrenović, Miloš
Miloš
Obrenović, Miloš
Obrenović, Miloš


Josef Maximilian Petzval.
Josef Maximilian Petzval (ungarsk: "Petzval József" (eller "Józeph"), tysk "Josef Maximilian Petzval", "Miksa", (født 6. januar 1807 Spišká Belá i Slovakia, død 17. september 1891 Wien) var en slovakisk, tysk og ungarsk matematiker og optiker som var ansvarlig for å utvikle det første portrettobjektivet med en apertureåpning på omtrent f3.5. Dette objektivet kunne ta inn 16 ganger mer lys enn datidens linser. Denne utviklingen tillot eksponeringstiden å reduseres til mindre enn ett minutt, noe som da banet veien for portrettfotografier.
Linsen ble produsert av hans landsmann Peter Friedrich Voigtlander i 1841 og var i utstrakt bruk langt inn i forrige århundre. Petzval fikk dessverre ikke noen profitt av sin oppfinnelse i motsetning til Voigtlander. Etter en rekke tilbakefall på optikkfronten gikk han ut av optikkbransjen og satset på akustikk.
Petzval var ansatt som matematikkprofessor ved Universitetet i Wien fra 1837 til 1877.


Andrew Z. Fire.
Andrew Z. Fire (født april 1959 i Palo Alto, California) er en amerikansk lege. 2. oktober 2006 ble det gjort kjent at han vil bli tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi sammen med Craig C. Mello for deres forskning vedrørende RNA-interferens. Deres forskning ble utført ved Carnegie Institution of Washington og ble publisert i 1998. Fire er siden 2003 professor i patologi og genetikk ved Det medisinske fakultet ved Stanford university.
Biografi.
Fire ble født i Palo Alto i California og vokste opp i Sunnyvale i California. Etter å ha fullført sin skolegang ved Fremont High School, studerte han ved University of California, Berkeley hvor han oppnåedde bachelor’s degree i matematikk i 1978 i en alder av 19 år. Han fortsatte deretter ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han oppnådde sin PhD i biologi i 1983.
Fire flyttet deretter til Cambridge i England for å jobbe som Helen Hay Whitney Postdoctoral Fellow. Han ble medlem av MRC Laboratory of Molecular Biology group, under ledelse av Nobelprisvinneren Sydney Brenner.
Fra 1986 til 2003 var Fire ansatt ved Embryologi-instituttet ved Carnegie Institution of Washington i Baltimore. Det opprinnelige arbeidet om dobbelstrandet RNA som en mekanisme for regulering av genekspresjon ble utarbeidet mens han jobbet der.
Fire ble adjunct professor (amanuensis) ved biologi-instituttet ved Johns Hopkins University i 1989, og flyttet til Stanford i 2003. Gjennom hele hans karriere har de største prosjektene ved hans forskningsenhet mottatt forskningsmidler fra det amerikanske National Institutes of Health.
Han er medlem av to prestisjefylte akademiske foreninger:National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences.
Nobelpris.
I 2006 blir Fire og Mello tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi for et forskningsarbeide, som ble påbegynt i 1998, da de sammen med kolleger (SiQun Xu, Mary Montgomery, Stephen Kostas, Sam Driver) publiserte en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet "Nature" hvor man beskreve hvordan små fragmenter av RNA kan få en celle til å ødeleggen dens messenger RNA mRNA) før den den kan produsere et bestemt protein, og på den måten nedregulere bestemte gener.
Nobelprisen, som utdeles av Karolinska Institutet i Sverige sa ved offentliggjørelsen: "Årets nobelprisvinnere har oppdaget en fundamental mekanisme for kontroll av genetisk informasjon."
Mello og Fires forskning, som ble utført ved Carnegie Institution, hadde vist at RNA spiller en nøkkelrolle i genreguleringen. The BBC noted
Han sa:"Det er usedvanlig at et enkelt forskningsbidrag fullstendig revolusjonerer hvordan man betrakter biologiske prosesser og reguleringen av disse, denne forskningen har åpnet for et nytt felt innebfor biologiens verden".
Professor Hastie sa at man tidligere mente at RNA hadde kun en begrenset rolle i genreguleringen, faktisk mente enkelte at RNA ikke mer enn et sideprodukt.


Beleiringen av Savannah.
Beleiringen av Savannah var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1779. Året før hadde byen blitt erobret av et britisk ekspedisjonskorps under oberstløytnant Archibald Campbell. Selve beleiringen bestod av et felles fransk–amerikansk forsøk på å ta tilbake Savannah fra 16. september til 18. oktober. Den 9. oktober slo et betydelig alliert angrep på de britiske stillingene feil. Beleiringen slo dermed feil, og britene ville beholde kontrollen over Georgia frem til 1782, nær krigens slutt. Under angrepet ble den polske grev Kazimierz Pułaski som kjempet på amerikanernes side, dødelig såret.
Slaget er del av Haitis historie, for det var her at en kontingent på over 500 "gens de couleur", frie fargede menn fra Saint-Domingue, kjempet på fransk side. Henri Christophe som senere ble konge over det uavhengige Haiti, skal ha vært blant disse styrkene.
Arkeologer fra "Coastal Heritage Society" og "LAMAR Institute" avdekket i 2006 deler av festningsverkene ved Spring Hill. Hovedtyngden av angrepet 9. oktober 1779 var fokusert på dette punktet.
Eksterne lenker.
Savannah


Janne Rønningen.
Janne Rønningen (født 25. juni 1969) er en norsk komiker og programleder.
Janne Rønningen vokste opp i Stavern i Vestfold. Hun gikk på Forsøksgymnaset i Oslo, men fullførte ikke utdannelsen. I 1991 begynte Rønningen i lokalradioen Radiorakel i Oslo, og i 1994 gikk hun over til NRK Radio, der hun hadde innslag både i "Herreavdelingen" og "XL", blant annet sammen med Espen Thoresen, i ungdomskanalen P3. Fra 1998 til 2000 var hun programleder i ungdomsprogrammet "Smørøyet" på TV-kanalen NRK1. Siden har hun blant annet vært å se i "Trigger" på NRK, "Holger Nielsens metode" og "Mandagsklubben" på TVNorge der hun også hadde sin egen serie, "Helt privat" (sammen med Kristin Skogheim). Fra 2004 har hun arbeidet for den reklamefinansierte, landsdekkende radiokanalen Kanal24, blant annet i programmene "Rom 24" og "Vær så god, Takkskalduha".
Janne Rønningen har også opptrådt frilans med egne stand up-show i samarbeid med Stand Up Norge.


Aleksandar av Serbia.
Aleksandar Karađorđević (serbisk: "Александар Карађорђевић") (født 1806, død 3. mai 1885) var fyrste av Serbia fra 1842 til 1858.


Douglas P-70.
Douglas P-70 var en amerikansk nattjager basert på det lette bombeflyet Douglas DB-7, eller A-20 som var den militære betegnelsen på DB-7 i United States Army Air Force.
Disse flyene ble modifisert for å fungere som nattjagere i påvente av at den spesialbygde nattjageren Northrop P-61 Black Widow skulle bli klar for tjeneste og ble utstyrt med radar og egnet bestykning. Prototypen XP-70 ble utstyrt med fire 20 mm kanoner, men produksjonsmodellene ble utstyrt med seks 12,7 mm maskingeværer.


Movatn.
Movatn er et tettsted i Maridalen i Oslo kommune, like ved kommunegrensen mot Nittedal, og er det eneste tettstedet i Oslo kommune utenfor tettstedet Oslo. Tettstedet har innbyggere, og et areal på km² per 1. januar. Movatn er mest kjent som en holdeplass på Gjøvikbanen med Movatn stasjon.
Movatn er mye brukt som utgangspunkt til utfarter i Oslomarka. Både Nordmarka og Lillomarka er godt tilgjengelige herfra både sommer og vinter.


Resistens.
Resistens (av lat. "resistere", «stå imot») er betegnelsen for når kroppen blir motstandsdyktig mot gifter, kjemikalier, infeksjoner eller sykdommer.
Planteresistens er planters motstandskraft mot skadedyr, sopp, bakterier o.l., mens kjemikalieresistens er skadedyrenes, soppenes og bakterienes motstandskraft mot kjemiske midler som benyttes for å drepe dem.
Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem innen både human- og veterinærmedisin.
Både planteresistens og kjemikalieresistens kan være arvelig.


Voisin bombefly.
Voisin bombefly var de alliertes standard bombefly gjennom hele den første verdenskrig. Flyet var konstruert av den franske flypioneren Gabriel Voisin og det ble produsert i nesten 3 400 eksemplarer og i ti varianter, skjønt det var få forskjeller mellom variantene. Flyene var primitive, men solide og pålitelige.


Stephen Brandt-Hansen.
Stephen Brandt-Hansen (født 7. april 1971 i Oslo) er en norsk sanger og skuespiller. Han er utdannet ved Teater- och operahögskolan i Göteborg. Han har hatt flere egne cabaretforestillinger på Trøndelag Teater i Trondheim, på Det Norske Teateret i Oslo og på Stockholms Stadsteater.
Høsten 1999 ble Hansen tildelt et stipend på 10 000 kroner fra den Svenske Teaterselskapsordenen. Svenskene deler ut denne prisen til en yngre skuespiller som har gjort seg særskilt bemerket. I 2002 var han en av fire mannlige finalister i BBCs radiokonkurranse «"Musical voice of the year"». Høsten 2006 deltok han i "Kjempesjansen" på NRK 1. Han kom på andre plass. April 2010 deltok han i Talang 2010 (Svenske TV4). Der gikk han til finalen.


Caproni Ca.90.
Caproni Ca.90 var et italiensk tungt bombefly fra 1929 produsert av Società Italiana Caproni. Flyet hadde seks motorer og et vingespenn på 34,90 m. Det hadde en bestykning på 7 maskingeværer og kunne ta en bombelast på hele 8 000 kg.


Beleiringen av Charleston.
Beleiringen av Charleston er et av de viktigste slagene som fant sted mot slutten av den amerikanske uavhengighetskrigen hvor britene hadde flyttet sitt fokus mot de sørlige koloniene. Fra 1777 til 1778 hadde britene betydelig suksess, hovedsakelig i staten Georgia og beleiringen av Savannah. Antallet slag som ble vunnet av britene i 1779 økte kraftig året etter da de feide gjennom South og North Carolina.
Den britiske regjeringen sendte Henry Clinton for å lede en komibnert militær– og marine–ekspedisjon sørover etter at de ikke lyktes i å få overtaket i nord i 1779. Han evakuerte Newport, Rhode Island, 25. oktober og forlot New York med den tyske general Wilhelm von Knyphausen. I desember seilte han med 8500 menn for å slutte seg til Marc Prevost i Savannah. Charles Cornwallis slo følge med ham, og senere sluttet Francis Rawdon-Hastings seg til ham slik at styrken var på totalt 14 000 menn. Clinton marsjerte mot Charleston og avskar byen for unnsetning, og etter en lang beleiring tvang han den amerikanske generalen Benjamin Lincoln til å overgi seg den 12. mai. Tapet av byen og dens 5000 soldater var et alvorlig slag mot den amerikanske sak. Den tilsynelatende underkastelsen til South Carolina fulgte. I juni reiste Clinton tilbake til New York City og etterlot Cornwallis med kommandoen, med instruksjoner om å også kue North Carolina.
Charleston


SEMA Show.
SEMA Show (fra en. "Specialty Equipment Market A'"ssociation") er en årlig bilmesse som hver høst avholdes i Las Vegas, Nevada, USA. Messen arrangeres av organisasjonen SEMA, som består av produsenter og forhandlere av ettermarkedsutstyr til bil.
SEMA består per september 2006 av 6 466 selskaper fra hele verden som produserer, promoterer eller selger "ettermarkedsutstyr" til bil i alle kategorier. Produkter i disse kategoriene inkluderer blant annet kosmetisk tilbehør, deler som øker ytelsene og deler som bedrer kjøreegenskapene.


Mareritt.
Mare rir den sovende. Malt av Nikolaj Abraham Abildgaard (1743 - 1809).
Mareritt er betegnelsen på en svært ubehagelig drøm. Første stavelse stammer fra folketrosvesenet mare, og det siste leddet (ritt) kommer av forestillingen om at mara setter seg over brystet og rider den som sover slik at vedkommende vrir seg i vonde drømmer.
Ordet finnes på flere språk med samme etymologiske opprinnelse: svensk "mardröm"; islandsk "martröð"; engelsk "nightmare"; tysk "Nachtmahr"; og fransk "cauchemar". Opprinnelig betegnet ordet en form for søvnlammelse. Det er først i løpet av de siste to hundre år at ordet har fått den betydning det har i dag.
Mareritt innebærer at man våkner fra en urolig søvn, føler seg dårlig og blir redd. Noen går i terapi for å avhjelpe dårlige drømmer. For noen kan det være en forstyrrelse som de plages av, for andre har det mindre betydning og kun oppvåkningen føles ubehagelig.


Hanne Tømta.
Hanne Gløtvold Tømta (født 21. august 1968 i Oslo) er en norsk instruktør og ble 1. januar 2009 teatersjef ved Nationaltheatret. Hanne Tømta var teatersjef ved Rogaland Teater fra 2005–2008. Den 1. september 2008 ble Hanne Tømta erklært som vinner av Stavanger Aftenblads kulturpris.
Biografi.
Hanne Tømta vokste opp på Ulsrud i Oslo. Hun har helt siden hun begynte på skolen ønsket å bli skuespiller. Da hun gikk på Romerike Folkehøgskole fikk hun interessen for regi etter et regioppdrag ved skolen.
I 1991 reiste hun til St. Petersburg for å gjennomføre språkstudier ved universitetet. I 1992 ble hun diplomstudent ved Instruktørlinjen på St. Petersburg Statlige Teater. Under studiet, som varte frem til 1998, fikk hun bred erfaring med flere teateroppsetninger, blant annet Hamlet, "Et drømmespill" og "Fruen fra havet". Det var bare hun og tre andre som fullførte den høyeste regiutdannelsen. Etter endt studieutdanning reiste hun tilbake til Norge og var omreisende instruktør.
Hun hadde stor suksess med komedien "Kvinner på randen frir igjen" 2001, som ble sett av 55 000 bergensere. Hun har også blant annet satt opp "Heksene" ved Hålogaland Teater. Da hun begynte som teatersjef ved Rogaland teater i 2005 var det blant annet etter et sterkt ønske fra de ansatte. Som teatersjef ved Rogaland Teater har hun hatt flere suksessoppsetninger.


Slaget ved Camden.
Slaget ved Camden var et viktig slag på den sørlige fronten i den amerikanske uavhengighetskrigen. 16. august 1780 omringet britiske styrker under generalløytnant Charles Cornwallis de amerikanske styrkene til generalmajor Horatio Gates rundt 10 km nord for Camden i South Carolina og styrket dermed britenes tak på Carolina–koloniene.
Bakgrunn.
Den truende situasjonen i Carolina–koloniene bekymret den kontinentale kongress og general George Washington, og tiltak ble satt i verk for å beskytte den truede seksjonen. Men før Cornwallis kunne tvinges i kne, lyktes han i sin konfrontasjon med generalene Gates, Greene, Lafayette og Washington. I ham fant de den dyktigste og farligste motstanderen i krigen. Greene kalte ham «den moderne Hannibal.»
Da Benjamin Lincoln overgav nesten alle de kontinentale soldatene i sør, måtte en ny styrke utrustes for å møte de britiske veteranene. 2000 menn, hovedsakelig "the Maryland line" som bestod av første til og med syvende regiment fra Maryland, skyndte seg ned fra Washingtons leir under baron Johann de Kalb. Virginia og North Carolina sendte nye menn ut i felten, og hele styrken ble plassert under general Gates. De amerikanske styrkene bestod av 4100 menn, av disse var 3000 klar til kamp, mot britenes 2239 soldater.
Slaget.
Gates styrke marsjerte mot Camden den 15. august, og traff Cornwallis dagen etter nord for byen klokka to om morgenen. Begge arméene forsøkte å overraske den andre med en marsj om natten, og de utkjempet en forvirret trefning. Ved daggry satte begge arméene opp slagformasjoner og møttes ansikt til ansikt. Imens sendte Cornwallis sin høyre flanke fremover, og Gates uerfarne milits flyktet. De britiske regulære soldatene tok De Kalb på flanken, og baronen ble dødelig såret i kampene. Gates hadde fiendtlige styrker på alle sider og flyktet fra slagmarken. Ryktet han fikk i Saratoga ble ødelagt ved denne hendelsen på grunn av for stor selvtillit og inkompetanse.
De amerikanske tapene ved Camden var på 1000 døde og sårede, 1000 ble tatt til fange, mens ytterligere 132 var savnet, inkludert tapet av general De Kalb. Den amerikanske arméen mistet også de fleste av sine forsyninger i den sørlige avdelingen og hele sitt artilleri. Britenes tap var på 324 døde og sårede, mens 68 var savnet.
Etterspill.
General Nathaniel Greene, som ved siden av George Washington var den dyktigste og mest betrodde offiseren i revolusjonen, overtok etter Gates som leder av den sørlige arméen og startet å rekruttere ytterligere tropper.
Cornwallis marsjerte i rolig tempo inn i North Carolina, men før han møtte Greene noen måneder senere, mistet han to avdelinger som ble sendt for å spre forskjellige partisankorps av amerikanere. Den 7. oktober 1780 ble en styrke på 1100 menn under major Patrick Ferguson omringet i Kings Mountain, South Carolina, nær grensen til Nort Carolina av en styrke soldater under oberstene Isaac Shelby, James Williams, William Campbell og andre, og etter en desperat kamp i de skogkledte og steinete bakkene overgav de seg. Ferguson selv ble drept. 17. januar 1781 ble den amerikanske generalen Daniel Morgan angrepet ved Cowpens, sørvest for Kings Mountain, av oberstløytnant Banastre Tarleton med en britisk styrke. Begge var ledere med godt rykte, og Morgan knuste i realiteten Tarletons korps. Til tross for at hans armé ble svekket gjennom slaget ved Camden og i de etterfølgende trefningene, marsjerte Cornwallis raskt gjennom North Carolina og gav Greene en hard forfølgelse til grensen til Virginia.
Camden


Bergknappslekta.
Bergknappslekta ("Sedum") hører til bergknappfamilien og har ca. 400 arter. "Sedum" er utbredt stort sett over alt på den nordlige halvkule. De er alle sukkulente stauder med lav vekst og tykke blader. Enkelte arter blir brukt som prydplanter.
De vokser over hele landet, og er vidt utbredt i Europa. Mange av artene vokser gjerne på tørre steder med små krav til jordsmonn, f.eks på steingjerder og svaberg. Ofte danner de matter eller "tepper" av flatvokste planter i 5-15 cm høyde. Blomsten er gul eller rosa. Bitterbergknapp er giftig i store mengder, men har vært brukt som grønnsak mot skjørbuk.
Arter i Norge.
I Norge er det 10 bofaste arter.


Bjørn Endreson.
Bjørn Ingermann Endreson (født 20. januar 1922 i Bærum, død 12. november 1998 i Stavanger) var en norsk teatersjef, regissør og oversetter. Han var teatersjef ved Rogaland Teater fra 1960 til 1970.
Han debuterte som forfatter med diktsamlingen "Kadens" i 1946. Etterhvert skrev han også noen teaterstykker direkte for de teatrene han var tilknyttet som instruktør, og han ovsatte en lang rekke stykker, i tillegg til bearbeidinger. Ved Nationaltheateret oversatte han fem teaterstykker til norsk.
Hans arbeid som regissør på Det Norske Teatrets "Scene 2" av Samuel Becketts skuespill ("Slutspel, Krapps siste spole" og forskjellige enaktere) hadde bakgrunn i Endresons personlig kontakte med Beckett i Paris, og mange av enakterne som ble oppført på Scene 2, var urframføringer. Pam Gems' musikalen "Piaf" som ble satt opp på Det Norske Teateret i 1980 var også oversatt av Bjørn Endreson. Han arbeidet også med barneteater.


Endletvatn naturreservat.
Endletvatn naturreservat ligger i Andøy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Endletvatnet (37 moh) og myrene rundt, sør for Andenes og vest for Skarstein på Andøya. Området har et areal på 600 dekar, hvorav 270 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare typiske fattige flatmyrer av meget stor viktighet for vegetasjonshistorisk forskning.


Hans Magnus Ystgaard.
Hans Magnus Ystgaard (født 23. september 1941 i Sparbu) er en norsk bonde, dramatiker og museumsarbeider.
Han debuterte som forfatter i 1967, men valgte etter få år å overta farsgården og drive denne. Han tok senere utdannelse som historiker, og har arbeidet som museumsbestyrer på Egge museum, Steinkjer.
__NOTOC__
Priser og utmerkelser.
Han mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 2003. Stykket "Purpur og gull" fikk Heddaprisen i 2004 som beste oppsetning.


Den brasilianske uavhengighetskrigen.
Den brasilianske uavhengighetskrigen foregikk i tidsrommet 1822 til 1823 og var en del av prosessen for å løsrive Brasil fra Portugal. Prosessen pågikk i tidsrommet fra 1808 til 1825, inntil uavhengigheten ble offisielt anerkjent av Portugal og Storbritannia.
Etter erklæringen av uavhengighet på breddene til Ipirangabekken i dengang provinsen av São Paulo den 7. september 1822, ble kampene for å etterfølge denne enda større i regionene hvor det av strategiske grunner var større konsentrasjoner av portugisiske tropper.
Størsteparten av offiserene var av portugisisk opprinnelse, mens brorparten av troppene i Brasil var enten brasilianske eller av portugisisk slekt.


Kurt von Hammerstein-Equord.
Kurt Gebhard Adolf Philipp Freiherr von Hammerstein-Equord (født 26. september 1878 i Hinrichshagen, Mecklenburg-Strelitz, død 24. april 1943 i Berlin) var en tysk general, og hørte til den militære motstanden mot Adolf Hitler.
Hammerstein ble infanterioffiser i 1898. Da første verdenskrig brøt ut var han kaptein, og major ved krigens slutt.
Han gikk inn i det nyopprettede Reichswehr etter krigen, og ble oberstløytnant i 1920, oberst i 1925, generalmajor i 1929 og general i infanteriet 1930 og overtok samtidig ledelsen av generalstaben og var slik den tyske hærens øverstkommanderende.
I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble han generaloberst, men er for ettertiden mest kjent for sin motstand mot Adolf Hitler, hvor han deltok i flere planer for å styrte Hitler. han ble etter hvert omplassert og til slutt avsatt, og døde av kreft. De to av sønnene hne, Kunrat (1918–2007) og Ludwig (1919–1996), ble reserveoffiserer og involvert i 20. juli-attentatet mot Hitler, mens to døtre ble kommunister og spioner for Sovjetunionen.


Enga naturreservat.
Enga naturreservat ligger i Meløy kommune i Nordland. Naturreservatet består av ei li like nordøst for Engavågen, og har et areal på 254 dekar. Området er vernet for å bevare en nordlig almeforekomst.


Alan Brooke.
Alan Francis Brooke (født 23. juli 1883, død 17. juni 1963) var en britisk general, sjef for Storbritannias hærstab og forsvarsstab under den andre verdenskrig. I 1944 ble Alan Brooke utnevnt til feltmarskalk. Han var Lord High Constable of England under kroningen av Elisabeth II i 1953, og ble adlet med tittelen Alan Francis Brooke, 1st Viscount Alanbrooke. Han ble utnevnt til ridder av Hosebåndsordenen og "Knight Grand Cross" av Order of the Bath, og ble dekorert med Distinguished Service Order. Alan Brooke arbeidet tett på statsminister Winston Churchill og var en militær motvekt mot Churchills mange impulsive ideer.
Unge år.
Alan Francis Brooke ble født i 1883 i Bagnères-de-Bigorre og tilhørte en prominent nordirsk familie. Han ble utdannet i Frankrike og bodde der til han var 16 og begynte så på Royal Military Academy, Woolwich hvor offiserer til artilleriet og ingeniørvåpnet ble utdannet. Under første verdenskrig tjenestegjorde han med artilleriet i Frankrike og ved krigens slutt var han blitt forfremmet til oberstløytnant. I mellomkrigsårene underviste han ved Staff College, Camberley og ved Imperial Defence College hvor han ble kjent med de fleste av de som skulle bli Storbritannias ledende hærførere under andre verdenskrig.
Andre verdenskrig.
Etter utbruddet av andre verdenskrig fikk Brooke kommando over «II Corps» i British Expeditionary Force og spilte en ledende rolle i evakueringen av allierte styrker fra Dunkirk i Frankrike. I juli 1940 ble Alan Brooke utnevnt til sjef for de britiske hjemmestyrkene. Hans ansvar var å planlegge forsvare i fall Tyskland skulle invadere Storbritannia; i denne stillingen kom han ofte i konflikt med statsminister Churchill. Det var derfor en overraskelse da Alan Brooke i desember 1941 ble utnevnt til sjef for hærstaben, senere ble han også sjef for forsvarstaben og han hadde begge stillinger inntil han gikk av med pensjon i 1946.
Alan Brooke (venstre), med Churchill og Montgomery i Normandie, 12. juni 1944
I 1942 ble Brooke også med den kombinerte britisk-amerikanske sjefsnemnden Combined Chiefs of Staff i Washington D.C.. Brooke ble lovet kommando over invasjonsstyrkene i Frankrike i 1944, Operasjon Overlord og ble dypt skuffet da den amerikanske generalen Dwight David Eisenhower fikk stillingen.


Slaget ved Kings Mountain.
Slaget ved Kings Mountain var en viktig opprørsseier den 7. oktober 1780 på sørfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen. Patriotisk milits overmannet lojalistenes milits ledet av major Patrick Ferguson. I "The Winnings of the West" skrev Theodore Roosevelt om Kings Mountain at «denne briljante seieren markerte vendepunktet i den amerikanske uavhengighetskrigen.»
Fra de amerikanske patriotenes perspektiv, kunne dette slaget bli kalt "oberstenes slag" siden der ikke var noen overordnet kommandostruktur. Oberstene William Campbell, John Sevier, Joseph McDowell, Benjamin Cleveland, James Williams og Isaac Shelby deltok alle som ledere av deler av sine militsenheter. Selv noen av mindre grad som kaptein Joseph Winston, Edward Lacey og Frederick Hambright ledet hovedsakelig autonome enheter.
Bakgrunn.
Etter nederlaget til Horatio Gates sin armé i slaget ved Camden, var den britiske generalen Charles Cornwallis overbevist om at Georgia og South Carolina var under britisk kontroll, og han begynte å planlegge å bevege seg inn i North Carolina. Men en brutal borgerkrig mellom opprørere og lojalister fortsatte å rase i South Carolina. Patriotiske pionérer, ledet av en gruppe selvutnevnte oberster i opprøret, Shelby, Elijah Clark og McDowell, gjennomførte raid på lojalistenes utposter. For å beskytte sin vestlige flanke mot opprørerne, gav Cornwallis major Patrick Ferguson ledelsen over lojalistenes milits.
Cornwallis invaderte North Carolina den 9. september 1780 og nådde Charlotte den 26. september. Ferguson fulgte etter og etablerte en base ved Gilbertown og sendte en utfordring til patriotenes ledere om å legge ned sine våpen ellers ville han «legge øde deres land med ild og sverd.» Men ordene gjorde bare pionérene fra Appalachene rasende, og de bestemte seg for å møte Ferguson på slagmarken fremfor å vente på at han skulle komme til dem.
Styrker.
Med unntak av major Ferguson og rundt 100 av hans personlig trente britiske styrker, var alle deltakerne i slaget amerikanere. Ferguson ledet over 1000 godt trente lojalistiske militsmenn. Opprørerne på rundt 900 menn, var under ledelsen til oberster fra pionérområdet.
Slaget.
Slaget startet 7. oktober 1780 da 900 opprørere, inkludert John Crockett, far til Davy Crockett, nærmet seg basen ved Kings Mountain ved daggry. Opprørerne dannet åtte grupper på 100 til 200 menn. To avdelinger ledet av oberstene John Sevier og William Campbell, angrep den «høye hælen» på fjellet, det minste området, men høyeste punktet, mens de andre seks gruppene, ledet av oberstene Shelby, Williams, Cleveland, Chronicle, McDowell og Winston angrep lojalistenes hovedstilling rundt basen ved siden av fjellets topp.
Patriotene krøp opp bakken på indianervis og skjøt på lojalistene fra stillinger bak steiner og trær. Ferguson samlet sine styrker og iverksatte et bajonettangrep mot Campbell og Seviers menn. Uten egne bajonetter, trakk opprørerne seg tilbake ned bakken og inn i skogene. Men Campbell samlet sine styrker, returnerte til høydens fot og satte i gang igjen med å skyte. Ferguson iverksatte ytterligere to bajonettangrep mot opprørerne. I et av disse angrepene ble oberst Williams drept og oberst McDowell såret. Men etter hvert angrep, kom patriotene tilbake og fortsatte å skyte fra høydens fot. Det var vanskelig for lojalistene å finne et mål siden patriotene stadig beveget seg.
Etter flere timers kamp, var tapstallene på lojalistenes side høye. Ferguson red frem og tilbake over høyden og blåste i en sølvfløyte han brukte til å signalisere angrep med. Han begynte å bli desperat og tok på seg en vanlig frakk for å skjule sin offisersjakke. En 17 år gammel soldat så dette og advarte sine kamerater umiddelbart. På toppen, da opprørerne overmannet lojalistenes stilling, traff et dusin kuler Ferguson og han falt død fra salen.
Lojalistene mistet motet da de så sin leder falle og begynte å heve armene for å overgi seg. Patriotene var ivrige etter å hevne nederlagene ved Waxhaw og andre steder og var ikke lystne på å ta fanger. Patriotene fortsatte å skyte og rope «gi dem Tarletons kvarter!» Men etter noen få minutter til med blodsutgytelse, fikk patriotenes oberster kontroll og mottok overgivelsen til nesten 700 lojalister.
Etterspill.
På lojalistenes side ble 157 drept og 163 alvorlig såret, mens resten overgav seg. Patriotenes tapstall var 28 døde og 62 sårede. Lojalistfangene var i stand til å gå i flokker til leire flere kilometer fra slagmarken. De døde og sårede ble etterlatt på slagmarken. Patriotene hengte så mange som ni lojalister som hadde skiftet side. Andre beretninger sier at lojalistene ble stilt for dommere fra North Carolina med anklager om brudd på statens straffelov. De som ble hengt var dømt for mordbrann, innbrudd og mord på sivile.
Eksterne lenker.
Kings Mountain


Garden of Remembrance.
thumb
Garden of Remembrance er en offentlig hage i Dublin anlagt til minne om alle som falt i den irske uavhengighetskrig (1919–1922).
Ofre fra den irske borgerkrig (1922–1923) minnes ikke i parken, ettersom denne konflikten fortsatt er politisk betent. Det er heller ikke noe minnesmerke over medlemmer av IRA eller andre paramilitære organisasjoner som falt etter 1923.
Hagen ligger i den nordlige delen av en gammel park midt på Parnell Square, og er utformet som et korsformet nedsenket basseng. Den ble åpnet i 1966 av president Eamon de Valera i forbindelse med femtiårsjubileet for påskeopprøret.
I forbindelse med fornyelse av plassen hagen ligger på ble det i 2004 foreslått at også Garden of Remembrance bør fornyes. Pr. 2006 har man ikke gått videre med slike planer.


Paris Saint-Germain FC.
Paris Saint-Germain Football Club, ofte omtalt som Paris-SG eller PSG, er en fransk fotballklubb som holder til i hovedstaden Paris. Klubben ble stiftet i 1970, etter en sammenslåing av klubbene Paris FC og Stade Saint-Germanois. PSG har spilt i den franske toppserien, Ligue 1, siden 1974. Hovedrivalen er Olympique Marseille; oppgjørene mellom de to lagene er blant de mest beryktede derby'ene i verden.
De spiller sine hjemmekamper på Parc des Princes i Paris, som tar 48 713 tilskuere.


Peter Norman.
Peter George Norman (født 15. juni 1942, død 3. oktober 2006) var en australsk friidrettsutøver. Han er best kjent for sølvmedaljen på 200 m i de olympiske lekene i Mexico by 1968. Hans tid, 20,06, er fremdeles australsk rekord. Bildet av ham sammen med de amerikanske sprinterne Tommie Smith og John Carlos på seierspallen er blant de mest kjente sportsfotografier på grunn av de to amerikanernes knyttnevehilsen mens nasjonalsangen ble spilt.


Fysikk på Roterommet.
Fysikk på Roterommet (1960–93) var et populært fjernsynsprogram, laget av fysikerne Helmut Ormestad og Otto Øgrim for NRK Fjernsynet.
Programmet ble for første gang sendt på NRK-TV i 1960 og fortsatte med noen opphold til 1993.
Innhold.
I formen samtalte de to fysikerne samtidig som de gjorde fysikkeksperimenter. Den ene av dem (som regel Ormestad) spilte dum og stilte spørsmål, mens den andre (som regel Øgrim) svarte med enkle forklaringer. Et viktig poeng ved eksperimentene var at de brukte dagligdagse gjenstander som folk stort sett skulle ha tilgjengelig i hjemmene. Seerne skulle derfor, om de ville, kunne gjenta eksperimentene sjøl.
Navnet på programmet blir noen ganger feilaktig gjengitt som "Fysikk på roteloftet". En vanlig misforståelse var at de to fysikerne virkelig hadde et «roterom» der de gjorde fysikkøvelsene, men det ble laget i studio på Marienlyst.
Ved forespørsel om noen tidlige roterom-programmer kom det fram at de fleste av programmene ble slettet, fordi NRK hadde en rutine med å slette de fleste programmer for å bruke opptakstapen om igjen. (Privatpersoner eller institusjoner som har opptak av Fysikk på roterommet bør derfor være klar over at de kan være unike, og gjerne bør kopieres til NRKs arkiver eller biblioteker.)
Før Ormestad og Øgrim startet arbeidet med fjernsynsserien, hadde de en tilsvarende populærvitenskapelig fysikkserie i NRK radio. Den gikk fra slutten av 1940-tallet.
De to seriene utløste en serie bøker. Den første var ei samling tekster til radioprogrammet, «Pølser, fysikk og potetsalat», fra 1951.
Spin-off produkter.
Ormestad og Øgrim utga også en bok med øvelser, Fysikk på Roterommet, i 1992
Etter Ormestads død laget Øgrim sammen med andre fysikere flere bøker med forsøk, videoer og nettsider som også bruker fellestittelen «Fysikk på roterommet»
Den nyeste er Otto Øgrim og Svenn Lilledal Andersen, «Eksperimentboka: 191 forsøk fra Fysikk på roterommet» 2005.


Slaget ved Cowpens.
Slaget ved Cowpens 17. januar 1781 var en overveldende seier til amerikanske styrker under brigadegeneral Daniel Morgan over britene i den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget kalles ofte «det amerikanske Cannae».
Bakgrunn.
Slaget ved Cowpens var en av mange trefninger mellom amerikanere og briter på sørfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen. Kommandantene var den amerikanske brigadegeneralen Daniel Morgan, leder av rundt 700 militsmenn, inkludert Over Mountain Men og kavaleri, og 300 kontinentale soldater og engelskmannen oberst Banastre Tarleton som ledet en styrke på 1100 dragoner, regulære soldater, lojalister og highlanders.
Charles Cornwallis hadde gitt Tarleton oppdraget med å ødelegge Morgans styrke. Tarleton hadde vært suksessrik i tidligere slag som Camden og Waxhaw. Tarletons tidligere seire var blitt vunnet gjennom dristige angrep, ofte med undertallige styrker. Den amerikanske kommandanten Nathanael Greene hadde valgt å dele opp sin armé og sendt Morgan avgårde fra patriotenes hovedstyrke. Morgan oppfordret amerikanere til å samle seg ved et beiteområde ("cow pens") som var et kjent landemerke. Tarleton angrep med sin sedvanlige dristighet, men uten tanke for det faktum at Morgan hadde hatt mye mer tid til å forberede seg, og ble etter hvert fanget i en dobbel omringing. Bare Tarleton og rundt 260 briter unnslapp, mens amerikanernes tapstall var på moderate 12 døde og 61 sårede.
Forberedelse før slaget.
Daniel Morgan visste at han burde bruke det unike landskapet ved Cowpens og tiden han hadde til rådighet før Tarleton ankom til sin fordel. Videre visste han at hans menn og hans motstander visste hvordan de ville reagere i visse situasjoner. Han brukte denne kunnskapen til sin fordel. Til å begynne med var lokaliseringen av hans styrker i strid med de eksisterende militære doktrinene, for han plasserte sin hær mellom elvene Broad og Pacolet, noe som umuliggjorde flukt dersom hæren ble omringet. Hans grunner for å avskjære fluktmuligheter var åpenbar, for å sikre at de utrente militsmennene ikke skulle flykte. De hadde for vane å snu ved første antydning til kamp og etterlate de regulære soldatene. Han valgte en høyde som sentrum for sin stilling og plasserte det kontinentale infanteriet på den. Dermed lå flankene med vilje utsatt til mot hans motstander. Morgan antok at Tarleton ville angripe ham ansikt til ansikt og gjorde sine forberedelser deretter. Han satte opp tre linjer med soldater, en med skarpskyttere, en av militsmenn og en hovedlinje. De 150 utvalgte skarpskytterne var fra North Carolina (major McDowell) og Georgia (major Cunningham). Bak disse mennene sto 300 militsmenn under ledelse av Andrew Pickens.
Morgan innså at han ikke kunne stole på dårlig trent milits i slag, særlig når de var under angrep fra kavaleri. Han bestemte seg derfor å be militsen skyte to skudd og så trekke seg tilbake, slik at han kunne regruppere dem bak reservene (kavaleri ledet av William Washington og James McCall) som var plassert bak den tredje linjen som bestod av mer erfaren milits og regulære soldater. Bevegelsen til militsen i den andre linjen ville avdekke den tredje linjen for britene. Den tredje linjen bestod av resten av styrkene (rundt 550 menn) og var satt sammen av soldater fra Delaware og Maryland og militsmenn fra Georgia og Virginia. Oberst John Eager Howard ledet soldatene og oberstene Tate og Triplett ledet militsen. Målet for denne strategien var å svekke og få Tarletons styrker uorganisert (som ville angripe den tredje linjen på høyden), før de angrep og beseiret dem. Howards menn ville ikke bli bekymret over militsens forventede bevegelse og i motsetning til militsen ville de kunne holde stand, særlig siden de første og andre linjene ville ha påført de fremrykkende britene fysisk og psykisk belastning før den tredje linjen kom med i kampene.
Ved å plassere sine menn i nedoverbakken fra de fremrykkende britiske linjene, utnyttet Morgan britenes tendens til å skyte for høyt i kamp. Stillingen nede i bakken sørget også for at de britiske styrkene ville bli stående som silhuetter mot morgenlyset og bli enkle mål for patriotenes styrker. Med en ravine på deres høyre flanke og en elv på deres venstre flanke var Morgans styrker beskyttet mot britenes flankemanøvrer i begynnelsen av slaget. Morgan insisterte på at «hele idéen er å lede Benny (Tarleton) inn i en felle slik at vi kan slå hans kavaleri og infanteri idet de kommer opp høyden. Når de har blitt skåret ned av vår ild, angriper vi dem.» Historikeren John Buchanan skrev om hans utvikling av taktikken ved Cowpens at Morgan kan ha vært «den eneste generalen i den amerikanske revolusjon, på begge sider, som produserte en betydelig original taktisk tankegang.»
Slaget ved Cowpens 17. januar 1781.
Hendelsesforløpet.
Tarleton satte mot i sine styrker og fortsatte sin fremmarsj mot beitemarken 05.00 17. januar 1781. Hans lojalistspeidere fortalte ham om området Morgan ventet på ham, og han var sikker på seier på grunn av at Morgans soldater, hovedsakelig militsmenn, virket å være fastklemt mellom erfarne britiske styrker og en elv med høy vannføring. Så snart han nådde stedet, dannet han en slaglinje som bestod av dragoner på flankene, med sine to gresshoppe–kanoner mellom de regulære britiske soldatene og de amerikanske lojalistene. Hans reserve bestod av kavaleri og highlandere. Han var sikker på en lett seier og sendte sine trette menn ut i slaget. Tarletons plan var enkel og direkte. De fleste i hans infanterister skulle samles i en lineær formasjon og bevege seg direkte mot Morgan. Flankene ville beskyttes av dragonenheter. Highlanderne ville bli brukt dersom det var behov for det, for å gi et «Coup de grâce». Tarleton hadde sitt 250 manns sterke kavaleri klart dersom amerikanerne brøt opp fra slaget og flyktet.
Morgans strategi virket perfekt. Etter å ha drept femten dragoner, trakk skarpskytterne seg tilbake. Britene trakk seg midlertidig tilbake, men angrep igjen og nådde denne gangen militsmennene som i full orden tømte to salver inn i de britiske linjene. Britene var forvirret og lamslått og 40% av de drepte og sårede var offiserer. Britene omgrupperte og fortsatte å rykke frem. Pickens’ milits brøt opp og flyktet tilsynelatende bakover hvor de omgrupperte seg. Tarleton svarte med å beordre en av sine offiserer, Ogilvie, til å angripe med noen dragoner inn i de «beseirede» amerikanerne. Hans menn rykket frem i vanlige formasjoner, ble midlertidig stoppet av skuddsalver fra militsen, men fortsatte å rykke fremover da de luktet seier. Britene drev inn i etterfølgende linjer, trodde de var i ferd med å seire, men fant bare en annen og sterkere linje som utmattet dem og førte til nye drepte og sårede. Dybden i de amerikanske linjene dempet gradvis sjokket av den britiske fremrykningen. Britene tolket tilbaktrekningen av de to første linjene som en full retrett og rykket fremover i full fart inn mot den ventende siste linjen av disiplinerte soldatene som holdt stand på høyden.
Til tross for dette antok Tarleton at han fremdeles kunne vinne med bare en siste amerikansk linje foran seg og han sendte derfor sitt infanteri frem i et fullt frontalangrep. I tillegg til dette, fikk highlanderne ordre om å ta amerikanerne på flankene. Under ledelse av Howard trakk amerikanerne seg tilbake. Bedøvet av seier løp nå britene uorganisert etter dem. Howard snudde seg og skjøt svært ødeleggende salver inn i sin fiende før han angrep. Tripletts soldater angrep og skadet britene alvorlig, og kavaleriet til Washington og McCall gikk til angrep. Fullstendig omringet flyktet dragonene bakover. Etter å ha uskadeliggjort Ogilvies styrker, angrep Washington så britene. Da den britiske fremrykningen til slutt ble stanset av de kontinentale soldatene, traff det amerikanske kavaleriet dem bak og på høyre flanke, mens militsen som hadde omgruppert, angrep ut fra baksiden av høyden og traff britene på deres venstre flanke.
Sjokket av det plutselige angrepet, kombinert med at de amerikanske militsmennene dukket opp igjen på flankene hvor Tarletons utmattede menn forventet å se eget kavaleri, ble for mye for britene. Britene satt fast i en dobbel omringing og overgav seg etter å ha blitt påført store tap. Tarletons høyre flanke og sentrale linje hadde kollapset, og det var bare highlanderne som fremdeles kjempet som del av Howards linje. Tarleton innså den alvorlige situasjonen han var i og red tilbake til sin gjenværende enhet, kjernen i sitt kavaleri. Desperat etter å redde noe samlet han en gruppe kavaleri og forsøkte å redde de to kanonene han hadde hatt med seg, men de ble tatt. Dermed bestemte Tarleton seg for å redde seg selv. Tarleton red sammen med noen få gjenværende ryttere inn i kampene, men etter å ha støtt sammen med Washingtons menn, trakk også han seg tilbake fra slagmarken. Han ble midlertidig stoppet av oberst Washington hvis hest Tarleton skjøt under ham og dermed slapp han unna.
Etterspill.
Cowpens kom kort tid etter det amerikanske spetaklet i Camden og var en overraskende seier og et vendepunkt som forandret psykologien i hele krigen, «gav folkets mot et løft», ikke bare de i baklandet i Carolina–statene, men i alle de sørlige koloniene. Amerikanerne ble oppmuntret til å kjempe videre og lojalistene og britene ble demoraliserte. Videre var det strategiske resultatet, ødeleggelsen av en viktig del av den britiske arméen i sør, uvurderlig mot slutten av krigen.
Sammen med det britiske nederlaget i slaget ved Kings Mountain, var Cowpens et avgjørende slag mot Cornwallis som ville ha beseiret mye av den gjenværende amerikanske motstanden hadde Tarleton vunnet Cowpens. Resultatet var at slaget satte i gang en kjedereaksjon som førte til britenes pyrrhosseier i Guilford Court House og til slutt patriotenes seier i Yorktown. John Marshall mente at «sjelden har et slag, som ikke hadde større antall involvert, vært så viktig i sine konsekvenser som ved Cowpens». Det gav general Nathanael Greene sjanse til å føre et felttog av «dyktig endring» som førte Cornwallis gjennom «en ubrutt kjede av konsekvenser til katastrofen ved Yorktown som endelig separerte Amerika fra den britiske trone.» Dersom slaget ved Cowpens hadde fått et annet resultat, ville antagelig Cornwallis ikke ha startet Yorktown–felttoget, og krigen kunne fått et annet utfall.
Likheter med Cannae.
Ifølge militærhistorikere var seieren ved Cowpens så total på grunn av Daniel Morgans dyktige militære taktikk og modige lederskap. Han hadde, hevder de, en forståelse for psyken til soldatene og et fast grep på taktiske prinsipper. Morgan brukte en unik utplassering av styrkene sine og planla et taktisk mesterverk som utnyttet alle hans enheters styrker i tillegg til at han brukte noen av deres svakheter (som i tilfellet med militsen) til sin fordel. Morgans taktiske planlegging, i tillegg til hans klare forståelse av evnene til militsen og de regulære soldatene, var de avgjørende faktorene som sikret ham en klar seier. Resultatet er at Morgans seier i slaget ved Cowpens ofte sammenlignes av historikere med den klassiske knipetangsmanøveren rundt romerne utført av den karthagenske hæren under Hannibal i slaget ved Cannae i 216 f.Kr. Geoffrey Perret, for eksempel, henviser til Cowpens som en «feilfri diamant». Russel F. Weigley holder Morgans seier som bedrift på slagmarken «uten sidestykke og kanskje uten sidestykke til noen annen offiser i den amerikanske sak.» T. Harry Williams har vurdert det som et «mindre mesterverk.» «Cowpens,» skriver Robert Leckie, «var det amerikanske Cannae.» Leckie hevder så videre at «det var den glitrende lille diamanten til revolusjonen, og den ble gjennomført av en amerikansk baklandsmann som i likhet med den store Hannibal selv, kun brukte mennene og terrenget.»
Videre sier Ernest og Trevor N. Dupuy at dette slaget «var antagelig den nærmeste tilnærmingen til taktisk perfeksjon som noen gang har blitt sett på det amerikanske kontinent, en fullstendig knipetangsmanøver, drømmen til enhver profesjonell soldat.» Dupuy fortsatte å sammenligne Cowpens og Cannae: «I senere år har militæranalytikere bemerket den slående likheten til Morgans utplassering med Hannibals i et av de mest kjente slagene i antikkens historie: Hans seier over romerne i Cannae i 216 f.Kr. Om Morgan kjente til denne historiske forgjengeren eller ikke, er ikke viktig. Hans egen soldaterfaring var rik nok, og hans medfødte militærbegavelse godt utviklet for at han skulle komme på den samme idéen som den store karthageneren da han stod ovenfor et sammenlingbart dilemma. Som Hannibal hadde Morgan en heterogen, stort sett upålitelig styrke som han måtte kjempe med mot de beste regulære soldatene i verden på hans tid.»
Eksterne lenker.
Cowpens


Engasjyen naturreservat.
Engasjyen naturreservat ligger i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet består av et gruntvanns- og deltaområde i Ranelvas utløp i Ranfjorden. Området har et areal på 279 dekar, hvorav 244 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde.


Østers.
Østers er en samlebetegnelse på flere forskjellige grupper av muslinger som vokser hovedsakelig i brakk- og saltvann.
Skallet, som oftest med høyt kalkinnhold, omgir en bløt kropp.
Gjeller filtrerer plankton fra vannet, og en kraftig muskel holder skallet lukket.
Noen grupper er verdsatte som mat, både i rå og varmebehandlet form.


Ekte østers.
Ekte østers er en gruppe muslinger som omfatter alle de artene som vanligvis serveres under benevnelsen «østers».
Den omfatter ikke perlemuslinger, disse er bare fjernt beslektet med ekte østers.
I likhet med kamskjell har ekte østers en midstilt muskel, noe som gir skallet et karakteristisk hakk på midten, hvor muskelen er festet. Ekte østers har større muskel enn kamskjell.
Formen på skallet er vanligvis asymmetrisk, som et resultat av at dyrene fester seg mot underlaget.


Bishop.
Bishop er et selvdrevet artilleri basert på chassiet til panservogn Valentine II. En 25 punds haubitser montert i en kasselignende struktur som skulle gi mannskapet noe beskyttelse.


Esvikhatten naturreservat.
Esvikhatten naturreservat ligger i Rødøy kommune i Nordland. Naturreservatet ligger like vest for Esvika, på nordsiden av Tjongsfjorden. Området har et areal på 294 dekar. Området er vernet for å bevare et område med rik lavurtbjørkeskog med en kjerne av svært interessant urskog med kraftige hasselbusker og gamle seljetrær.


Svein Støle.
Svein Støle (født 5. april 1963) er utdannet siviløkonom og jurist og kommer fra Mandal. Han er hovedeier i det norske finanskonsernet Pareto Gruppen.
Støle er tidligere journalist i tidsskriftet Kapital. I oktober 1987 sa han opp for å starte i meglerhuset til Dagfinn Sundal og Jan Petter Collier. I deres meglervirksomhet var han blant annet ansvarlig for å analysere selskaper innen shipping, olje og offshore. I 1991 tok han over toppstillingen i meglerhuset Pareto, som da var eid av Oslobanken. Allerede i 1992 fikk Oslobanken store problemer, og Støle kjøpte Pareto, sammen med Widar Salbuvik, Anders Endresson og Erik Bartnes. Meglerhuset satset umiddelbart tungt på shipping og olje.
Støle eier i dag over 80 % av Pareto og Kapital anslo formuen hans i 2007 til å være på 7 milliarder kroner. Han er utdannet fra Norges Handelshøyskole.


Fauskeeidet naturreservat.
Fauskeeidet naturreservat ligger på Fauskeeidet i Fauske kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 3500 dekar, hvorav 2000 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et produktivt og artsrikt våtmarksområde og et vakkert landskapsområde.


Verdipapir.
Et verdipapir er et dokument som representerer en verdi. Dette kan være fordi det gir uttrykk for et pengekrav, for eksempel gjeldsbrev, veksler eller obligasjoner. Det andre alternativet er at dokumentet representerer andeler i et selskap, mest praktisk aksjer. Verdipapirer som er omsettelige hører under gruppen finansielle instrumenter.
I Norge skal eller kan mange verdipapirer registreres i Verdipapirsentralen.


Volkswagen Type 1.
Volkswagen Type 1 (bedre kjent som Boble, Beetle, Fusca, Coccinelle, Vocho, Bug, Volky og Käfer) er en kompaktbil produsert av Volkswagen fra 1938 til 2003.
Til tross for at navnet "boble" ("Beetle") raskt ble adoptert av publikum i omtale av bilmodellen brukte ikke VW navnet i markedsmateriale før i august 1967. Frem til da hadde modellen vært kjent under navnene «Type I», eller som "1200", "1300" og "1500". Disse tallene, som angir bilens motorstørrelse i kubikkcentimeter, var navnene modellen ble markedsført under i Europa frem til 1967.
I 1998, mange år etter at modellen hadde gått ut fra modellprogrammet i de fleste land (den var fortsatt i produksjon i Mexico frem til 2003) introduserte VW en ny modell, «New Beetle», bygget på samme plattform som Volkswagen Golf.
«Folkets bil».
Bilens opprinnelse går helt tilbake til 1925, da Béa Barenyi sendte inn sine konsepter til "Maschinenbauanstalt Wien". Annen inspirasjon kommer fra Tatra T97 fra 1931 og Porsche Typ 12 fra 1931.
I 1933 møtte Adolf Hitler Ferdinand Porsche for å diskutere utviklingen av en «Volks-wagen» («Folkets bil»), en enkel bil som skulle kunne transportere to voksne og tre barn i en fart av 100 km/t, og som ikke skulle koste mer enn 990 tyske riksmark.
Erwin Komenda, sjefsdesigner hos Porsche, var ansvarlig for utvikling og design av bilen.
Type 1s mekanikk og chassis ble delt med flere tyske militærkjøretøy, inkludert Volkswagen Kübelwagen, som ble brukt av både det tyske militære og SS, og amfibiebilen Schwimmwagen, som ble produsert i et lite antall, 14 200 stk.
Ferdinands karriere fortsatte med designet av Porsches tidlige modeller.
I boken "The true story of the Beetle" fra 2009, skrevet av Paul Schilperoord kommer det fram at det er Jozef Ganz som har designet boblen. Jozef Ganz er opprinnelig jøde.
Militær-Bobla.
Prototypene av Kdf-Wagen, som dukket opp fra 1935, ble produsert av Daimler-Benz i Stuttgart. Bilen hadde allerede fått sin kjente, runde form og sin luftkjølte og bakmonterte boksermotor. Men, fabrikken hadde kun produsert en håndfull biler da krigen brøt ut i 1939. Derfor var de første volumproduksjonene militære utgaver, nemlig den Jeep-liknende Kübelwagen og amfibiebilen Schwimmwagen.
Bilen var designet for å være så enkel som mulig mekanisk sett, slik at det var lite som kunne gå galt. Den luftkjølte 985 cm³ (25 hk) motoren viste seg å være spesielt effektiv i tjeneste for tyskerne i Nord-Afrika, som tjenestegjorde i ørkentemperaturer. Dette var grunnet den innebygde viftekjølingen og ytelsene til boksermotoren. Fjæringen var basert på kompakte torsjonsfjærer, i stedet for bladfjærer.
En håndfull sivil-utgaver av Bobla ble produsert, stort sett for høyerestående nazister, i årene 1940-1945, men produksjonsantallet var lite. På grunn av bensinmangel ble noen få bobler fra perioden kjørt på ved. I tillegg til "Kübelwagen", "Schwimmwagen" og en håndfull andre kjøretøyer bygget fabrikken også "Kommandeurwagen", et boble-karosseri montert på det firehjulsdrevne chassiset fra Kübelwagen. Totalt 669 Kommandeurwagen ble bygget frem til 1945, da all produksjon ble stoppet på grunn av store skader på fabrikken etter de alliertes bombeangrep. Mye av utstyret og maskinene var allerede flyttet til bunkere under bakken, slik at produksjonen kunne fortsette kort tid etter krigen.
Produksjonsboom.
Produksjonen av Type 1 økte dramatisk i årene som fulgte, og 5. august 1955 rullet bil nummer én million av samlebåndet. Bobla hadde meget gode kjøreegenskaper i sin klasse, med en toppfart på 115 km/t og 0-100 km/t på 27,5 sekunder med standardmotoren på 34 hk. Dette var overlegent i forhold til konkurrenter som Renault 4CV og Morris Minor, og til og med konkurransedyktig mot moderne småbiler som Mini. Motoren startet umiddelbart, uten choke, og bilen hadde meget gode kjøreegenskaper for å være en så liten bil. Den var økonomisk å vedlikeholde, og morsom å kjøre. Flere amerikanere var dog ikke enige, og Henry Ford II beskrev engang bilen som "en liten møkkaboks", i frustrasjon over at det var den bestselgende bilen i USA. På 1960- og 1970-tallet sørget innovative reklamekampanjer og et glødende rykte for driftssikkerhet og pålitelighet for at produksjonstallet passerte nivåene til den tidligere rekordholderen, Ford Model T, da Boble nummer 15 007 034 ble produsert den 17. februar 1972. I løpet av 1973 passerte produksjonen 16 millioner, og den 30. juli 2003 hadde det blitt produsert eksemplarer.
Type 1s mange navn.
VW Type 1 er kjent under mange navn i mange land. I Tyskland ble den først kalt «Käfer» (bille). Etter annen verdenskrig ble den kjent blant amerikanske tropper som «asphalt bubble», og lenge sa man også på norsk «asfaltboble» (også «asfaltblære», «asfaltblemme» eller «Hitler-kjelke»), senere bare «boble». Fra 1970 ble "Beetle" (oversatt fra "Käfer") brukt aktivt i markedsføringen i engelskspråklige land, og dette kallenavnet har i dag tatt over for "bubble" på engelsk. De fleste språk bruker i dag det lokale ordet for bille.
Boble-varianter.
Mens produksjonen av standard-bobla fortsatte ble en Type 1-variant kalt "Super Beetle" ("Super-boble") produsert fra modellåret 1971 til 1979. Denne var utstyrt med MacPherson hjuloppheng foran, bedre svingradius og bedre bagasjeplass foran. Superbobla ble oppgradert i 1973 med et nytt dashbord og kurvet frontrute.
Superbobla (VW 1302 og 1303-serien, også kalt Type 113) er ikke den eneste Type 1-varianten; andre VW-modeller under Type 1-betegnelsen inkluderer Karmann Ghia og nyttekjøretøyet VW 181, samt Brasilia og de australske Country Buggy og Ascort (produsert lokalt i Australia med VW-deler).
Bobla fantes også som halv automat "Automatic" fra 1968- 1973" denne versjonen hadde 2 gear og ingen clutch.
Salgsnedgang.
Bobla fikk heftig konkurranse fra mer moderne biler – spesielt japanske økonomimodeller på det amerikanske markedet og supermini-biler i Europa – og salget begynte å synke midt på 1970-tallet. Det hadde blitt gjort flere forsøk på å erstatte bobla på 1960-tallet – Type 3, Type 4 og den NSU-baserte K70 – men ingen av forsøkene var vellykkede. I 1974 begynte fabrikkene i Wolfsburg å produsere den nye vannkjølte, frontmotoriserte forhjulstrekkeren Golf i stedet for bobla, en bil ulik sin forgjenger på omtrent alle områder.
Produksjonen fortsatte i mindre antall på andre fabrikker i Tyskland frem til 1978, men hovedproduksjonen flyttet til Brasil og Mexico. Den siste bobla ble produsert i Puebla, Mexico, midt i 2003. Den siste produksjonen på 3 000 bobler ble solgt som 2004-modeller, og merket "Última Edición", med kromlister og to spesielle lakkfarger hentet fra New Beetle. Produksjonen i Brasil stoppet i 1986, startet igjen i 1993 og fortsatte frem til 1996. Volkswagen solgte bobla i USA frem til 1978 (cabriolet-modellen frem til januar 1980) og i Europa frem til 1985.
Bobla i U-land.
Andre land produserte bobler fra byggesett: Thailand, Indonesia, Sør-Afrika, Australia og Nigeria har alle montert bobler på lisens fra VW.
Uavhengige importører fortsatte å levere bobler til flere store land, blant annet Tyskland, Frankrike og Storbritannia, frem til produksjonen avsluttet i 2003. Hengivne fans av bilen oppdaget også en måte å omgå amerikanske sikkerhetskrav på, ved å plassere nylig produserte meksikanske modeller på rammen fra tidligere, amerikansk-registrerte biler, mellom 1998-2003. Den meksikanske utgaven (sammen med sin brasilianske brormodell) var på amerikanske DOTs ("Department of Transportation") liste over gråsoneimport etter 1978, fordi bilen ikke oppfyller amerikanske sikkerhetskrav. En amerikansk borger som kjører en meksikansk boble over grensen mellom USA og Mexico, og inn i USA, vil sannsynligvis få bilen beslaglagt av amerikanske myndigheter.a>.
Produksjonen i Mexico ble avsluttet på grunn av meksikansk politikk, også miljøpolitikk: Bobla oppfylte ikke lenger utslippskrav i Mexico by, hvor bilen ble brukt som billige drosjer. I tillegg krevde myndighetene, på grunn av økende kriminalitet, at kun firedørs biler ble brukt som drosjer, og gjorde det derfor umulig å bruke Bobla, som kun har to dører. I tillegg hadde Volkswagen forsøkt å gjøre merkenavnet sitt mer eksklusivt, noe som gjorde at den billige Bobla kolliderte med selskapets identitet. I tillegg hadde kundene begynt å foretrekke mer moderne biler som "Volkswagen Pointer" og Volkswagen Lupo.
Konflikter etter krigen.
Mye av boblas design var inspirert av de avanserte Tatra-bilene til Hans Ledwinka, og spesieltmodellen T97. Denne hadde også et strømlinjeformet karosseri og en bakmontert, firesylindret, luftkjølt boksermotor. Tatra leverte inn et søksmål, men dette ble stoppet da Tyskland invaderte Tsjekkoslovakia. Saken ble gjenåpnet etter 2. verdenskrig, og i 1961 betalte Volkswagen 3 000 000 tyske mark til Tatra som kompensasjon. Dette betød at Volkswagen hadde lite penger til utviklingen av nye modeller, og boblas produksjonsliv ble nødvendigvis forlenget.
Volkswagen eksistens etter 2. verdenskrig skyldes i stor grad en britisk offiser ved navn Major Ivan Hirst. Etter krigen tok Hirst kontroll over den bombede fabrikken, som amerikanerne hadde tatt over. Hans første oppgave var å fjerne den udetonerte bomben som hadde falt gjennom taket og kilt seg fast mellom deler av uerstattelig produksjonsutstyr. Hvis denne bomben hadde eksplodert ville boblas skjebne vært beseglet. Hirst overtalte det britiske militæret til å bestille 20 000 biler, og i 1946 produserte fabrikken 1 000 biler i måneden. Bilen, og byen fabrikken lå i, endret sine nazi-navn til Volkswagen ("folkets bil") og Wolfsburg.
New Beetle.
På bilutstillingen i Detroit i 1994 presenterte Volkswagen «Concept 1», en konseptbil med futuristisk styling, men samtidig inspirert av den originale Boblas runde form. Sterke reaksjoner fra publikum overbeviste VW om å sette bilen i produksjon, og i 1998, 20 år etter at den siste originale bobla ble solgt i USA, lanserte Volkswagen New Beetle, designet av J Mays og Freeman Thomas ved selskapets designstudio i California.
New Beetle har motoren foran og forhjulsdrift, og slektskapet til originalmodellen ligger kun i navnet og formen på karosseriet. Under karosseriet er det en moderne bil på alle måter, basert på Volkswagens A-plattform. I direkte kontrast til originalen skulle New Beetle aldri være den økonomiske, enkle, pålitelige transporten dens forgjenger var ment som.
Utfasing av den originale bobla.
I 2003 hadde boblas årlige produksjon falt til 30 000 fra en topp på 1,3 millioner i 1971. Den 30. juli 2003 ble den siste originale bobla (Nr. 21 529 464) produsert i Puebla, Mexico, 65 år etter introduksjonen. Den siste bilen ble umiddelbart sendt til Volkswagens museum i Wolfsburg, Tyskland. På ekte, meksikansk vis spilte et mariachi-band serenader for den siste bilen.
I 2002 passerte produksjonen av VW Golf bobla, med 22 millioner produserte enheter, men i motsetning til bobla hadde Golf blitt laget i fire totalt forskjellige generasjoner siden introduksjonen i 1974.


Romeo y Julieta.
Romeo y Julieta er opprinnelig et cubansk sigarmerke som ble utviklet i 1875 av Inocencio Alvarez og Mannin Garcia,oppkalt etter William Shakespeares berømte unge elskere Romeo og Julie.
Nå er det snakk om to sigarmerker et produsert på Cuba for Habanos SA, Cubas statseide tobakkfirma. Det andre produseres i Den dominikanske republikk for Altadis SA.
Romeo y Juleta finnes også i dag som portionsnus, med samme kvalitetstobakken fra cuba og vann fra norge på ingredienselisten.
Romeo y Julieta - Dominikansk.
En Romeo y Julieta Churchill fra Den dominikanske republikk
Disse sigarene blir håndlaget av Manuel Quesada fra Manufactura de Tabacos S.A. de C.V.


Lee Peltier.
Lee Peltier for Leicester City FC i 2011
Lee Peltier (født 11. desember 1986 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Leeds United AFC. Han regnes som en allsidig og moden spiller selv om han er ganske spinkel av vekst. Han kan spille både i sentralt forsvar og på midtbanen.
Peltier har tidligere spilt for Liverpool FC, Hull City AFC, Yeovil Town FC, Huddersfield Town FC og Leicester City FC.


Fisklausvatnet naturreservat.
Fisklausvatnet naturreservat ligger i Grane kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 38 500 dekar, hvorav 4000 dekar vannareal. Fiskelausvatnet utgjør størsteparten av vannarealet. Området er vernet for å ta vare på et høyereliggende våtmarksområde med nasjonal verneverdi.


Tyssestrengene.
Tyssestrengene er en tørrlagt foss i elven Tysso i Odda kommune, Hordaland.
Fossen består av to løp med et tilnærmet loddrett fall på 312 meter. Elven fortsetter gjennom Tyssebotn før den i et nytt fall ender i Ringedalsvatnet. Total fallhøyde regnes til ca 646 meter.
Elven fortsetter videre mot Sørfjorden og den har sitt utløp i Tyssedal. Vassdraget er regulert til vannkraft og vannet benyttes i kraftstasjonen Tysso II, og fossen er nå uten vannføring.


Keanu Reeves.
Keanu Charles Reeves (født 2. september 1964 i Beirut i Libanon) er en canadisk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som Neo i actionfilm-trilogien "The Matrix", og for roller i "Speed" og komedier som "Bill & Ted's Excellent Adventure". Han spilte også bass i et grungeband, "Dogstar", på 1990-tallet.
Tidlig liv.
Reeves ble født i Beirut, Libanon. Foreldrene var Samuel Nowlin Reeves, Jr. (født i 1942), en amerikansk geolog, og Patricia Taylor (født i 1944), en engelsk kostymedesigner som jobbet i Beirut da hun traff Reeves' far på en nattklubb.
Hans bestefar, Samuel Nowlin Reeves, ble født på Hawaii. Foreldrene var Charles Armistead Reeves, en irsk-amerikaner, og Rose Lokalia Miguel, som var kinesisk-hawaiiansk. Reeves ble oppkalt etter sin onkel Henry Keanu Reeves, Navnet kom fra Reeves' grand-grandonke, Keaweaheulu, som betyr "kjølig bris over fjellene" på hawaiiansk. Da Reeves først kom til Hollywood mente agenten hans at fornavnet var for eksotisk, og derfor ble han ofte kreditert som K.C. Reeves, Norman Kreeves eller Chuck Spadina i sine aller første filmer.
Reeves har en søster, Kim (født i 1966 i Beirut, Libanon), en halvsøster ved navn Karina Miller (født i 1976 i Toronto, Canada og nok en halvsøster, Emma Rose Reeves (født i 1980 på Hawaii). Kim har slåss med leukemi i flere år, og sliter fortsatt med sykdommen. Keanu besøker henne ofte i huset han har kjøpt til henne på øya Capri.
Keanus foreldre skilte seg i 1966, og moren flyttet til New York City med Reeves og søsteren i 1969, hvor hun møtte, og etterhvert giftet seg med, Paul Aaron, en Hollywood-regissør. Paret, som skilte seg i 1971, flyttet så til Toronto, hvor Reeves vokste opp.
Moren til Reeves giftet seg senere med Robert Miller (mellom 1976 og 1980), og han har en halvsøster, Karina Miller. Reeves vokste opp i Toronto og jobbet i en pastabutikk, slipte skøyter på en lokal skøytebane og ble stemt frem som "Most Valuable Player" på ishockeyteamet til skolen sin, "De La Salle College". I løpet av fem år gikk Reeves på fire forskjellige skoler, inkludert en skole for utøvende kunst hvor han ble utvist. Reeves startet skuespillerkarrieren som 15-åring, i en skoleoppsetning av Romeo & Julie. Etter å ha sluttet på den katolske skolen hvor han spilte ishockey begynte han på en friskole, hvor han fikk ta en utdannelse samtidig som han jobbet som skuespiller. Han sluttet senere på denne skolen, og fikk aldri eksamen.
Statsborgerskap.
Keanu Reeves har rett til amerikansk statsborgerskap gjennom sin amerikanske far, og britisk statsborgerskap gjennom sin engelske mor. Mens han bodde i Canada ble Reeves canadisk statsborger.
Canada, Storbritannia og USA aksepterer flere statsborgerskap, så han har rett til å inneha alle tre statsborgerskap samtidig. Reeves anser seg selv som canadier, fordi Canada var der han vokste opp, gikk på skole, og kom inn i underholdningsbransjen. Til tross for at Reeves ble født i Libanon er han ikke en borger av Libabnon, fordi foreldrene hans kun hadde midlertidig oppholdstillatelse og selv ikke var av libanesisk opprinnelse.
Karriere.
Reeves fikk sin debut på skjermen i Canada, i TV-programmet "Hanging In" i 1979. Tidlig på 1980-tallet spilte han i en rekke TV-reklamer og kortfilmer i Toronto. Hans første film var hockeyfilmen "Youngblood" fra 1986, som ble spilt inn i Canada, hvor Reeves spilte en ishockeykeeper. Kort tid etter filmens lansering fikk Reeves et "green-card" i USA, og kjørte fra Toronto til Los Angeles i sin 1969 Volvo. Hans eks-stefar Paul Aaron, en scene- og TV-regissør, ga ham et sted å bo, og skaffet ham en manager, Erwin Stoff, og agent, allerede før han kom frem til Los Angeles.
Etter noen små roller fikk Reeves oppmerksomhet fra kritikere etter filmen "River's Edge" (1986). Etter denne filmen deltok han i en rekke ungdomsfilmer, blant annet "Permanent Record" og komedien "Bill & Ted's Excellent Adventure", som sammen med sin oppfølger "Bill & Ted's Bogus Journey" fra 1991 skulle være typisk for Reeves' roller de neste årene.
Tidlig på 1990-tallet spilte Reeves i både actionfilmer med stort budsjett som "Point Break" og mindre produksjoner som "My Own Private Idaho" fra 1991. I 1993 spilte Reeves i "Bram Stoker's Dracula", som ble en stor suksess. Til tross for dette ble han kritisert for skuespillet sitt, og regissør Francis Ford Coppola sa Reeves kun fikk rollen fordi han ville ha en mannlig skuespiller som tenåringer kunne se opp til. I 1994 spilte Reeves også i actionfilmen "Speed", som var en kommersiell suksess og ledet til at han fikk roller i filmer som "Johnny Mnemonic" og "Chain Reaction".


Besian Idrizaj.
Besian Idrizaj (født 12. oktober 1987 i Kosovo, død 15. mai 2010 i Linz) var en østerriksk fotballspiller av albansk herkomst som spilte for en rekke klubber både i England og i Østerrike. Besian Idrizaj var en offensiv midtbanespiller.
Liverpool FC.
Han kom til Liverpool fra LASK Linz 22. august 2005 og signerte en 2-års kontrakt med Merseyside-laget. Idrizaj var plaget med skader i 2005/06-sesongen, men ble sendt på lån til Luton Town fra mars 2007 og ut sesongen. Idrizaj imponerte i en treningskamp for Liverpool 7. juli 2007 ved å skåre et ekte hat-trick mot Wrexham på kun 22 minutter da Liverpool vant 3-2.
Idrizaj døde av et hjerteinfarkt i sitt eget hjem i Linz i Østerrike den 15. mai 2010.


Tank, Light AA.
Tank, Light AA er britisk selvdrevet luftvern.


Marengo County.
Marengo County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Hale County i nord, Perry County i nordøst, Dallas County i øst, Wilcox County i sørøst, Clarke County i sør, Choctaw County i sørvest, Sumter County i nordvest og mot Greene County i nord.
Marengo Countys totale areal er 2 546 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 539 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Linden.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter slagmarken nær Turino i Italia der Napoleon beseirer Østerrike 14. juni 1800. Fylket ble i september 1979 erklært som katastrofeområde på grunn av orkanen Frederic.


Fisktjørna naturreservat.
Fisktjørna naturreservat ligger i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 2690 dekar. Området er vernet for å bevare et område med urskog.


Danafjorden.
Danafjorden er en del av Kattegat ved utløpet av Göta älv og utgjør innseilingen til Goteborg. Danafjorden er den ytre delen av Hakefjorden, den indre delen kalles Älvsborgsfjorden.
Fjorden er omgitt av omgitt av Fotö, Hönö, Grötö, og sørøst for Hönö og midt i fjorden ligger Danaholmen, hvor grensene for de tre nordiske rikene møttes.


Sorte Mand.
Sorte Mand er et norsk sigarmerke fra S Johannes N. With’s Tobaksfabrikker. Det ble innmeldt som SCIPIO til varemerkeregisteret i mars 1915, men endret i august 1919 til SORTE MAND. Varemerket for sigaren er en byste i sort marmor av den romerske hærfører Scipio Africanus den eldre. Bakgrunnen for navneendringen var at publikum spurte etter sigaren med den sorte mannen.
I 1922 overtok J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik With’s Tobaksfabrikker.
Utvalg.
Corona Sorte Mand (half corona).
Blandet av tobakk fra Brasil og Sumatra, iblandet noe Havana og Vorstenlanden.


Clarke County (Alabama).
Clarke County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Marengo County i nord, Wilcox County i nordøsdt, Monroe County i øst, Baldwin County i sør, Washington County i sørvest og mot Choctaw County i nordvest.
Clarke Countys totale areal er 3 244 km² hvorav 37 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 867 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grove Hill.
Fylket ble etablert i 1812 og har fått sitt navn etter general John Clarke. Fylket ble i september 1979 erklært som katastrofeområde på grunn av orkanen Frederic.


Fiskvågflåget naturreservat.
Fiskvågflåget naturreservat ligger i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet består av et bratt fjellflåg like vest for Rognan, og har et areal på 1025 dekar. Området er vernet for å bevare en rik kalkfuruskog.
Fiskvågflåget naturreservat ligger like ved Fiskvågvatnet naturreservat.


Danny Guthrie.
Daniel «Danny» Guthrie (født 18. april 1987 i Shrewsbury) er en engelsk fotballspiller som spiller for Reading.
Tidlige år.
Guthrie gikk på Thomas Telford School i Shropshire, fra han var 11 til 16. Han spilte på et veldig suksessfullt fotballag på skolen, og vant flere trofeer. Daniel flyttet videre til Merseyside da han var 16 for å utvikle sin fotball-karriere.
Liverpool FC.
Han signerte for Merseyside-laget bare 15 år gammel, etter å ha blitt frigitt av Manchester United. Han spilte sin første kamp for Liverpool mot Reading i Ligacupen den 25. oktober 2006. En måned senere debuterte han i Premier League, som innbytter i en kamp mot Portsmouth. Han startet sin første kamp i Mesterliga-kampen mot Galatasaray 5. desember 2006, som endte med et 3–2 bortetap for Liverpool.Danny klarte ikke å ta det store steget i Liverpool som for eksempel Steven Gerrard og Michael Owen gjorde for 10 år siden.
Lån hos Southampton og Bolton.
2. mars 2007 dro han på lån til Southampton. Her skulle han i utgangspunktet bli i en måned, men han spilte så bra at han ble i klubben til slutten av sesongen.
Guthrie var hele 2007-08 sesongen hos Bolton Wanderers, som ved starten av sesongen var under ledelse av tidligere Liverpool spiller og trener Sammy Lee. Guthrie fikk også tillitt hos Gary Megson, som etterfulgte Lee, og Guthrie spilte hele 25 kamper for "The Trotters" før han returnerte til Liverpool.
Newcastle United.
11. juli 2008 aksepterte Liverpool et bud på Guthrie fra Newcastle United. Klubben selv bekreftet samme dag at kjøpet var sluttført og at Guthrie var en Newcastle-spiller Kjøpssummen var på £2,25M.


Krigen i 1700.
Krigen i 1700 er den danske delen av krigsutbruddet av den store nordiske krig som fortsatte fram til 1721. Den store nordiske krig var en storkonflikt som var sammensatt av ulike kriger som kretset omkring stormakten Sverige. For Danmark og Norge var det to kriger, "Krigen i 1700" og "Elleveårskrigen 1709-1720" som utgjør den store nordiske krigen.
Bakgrunnen.
Freden i 1660 hadde ikke bare ført til store landsavståelser for Danmark-Norge, men opprettelse av en sikkerhetstrussel mot det danske kongedømmet gjennom en territoriale omringning av svenske satellittstater som de nordvesttyske provinser Bremen-Verden på den andre siden av Elben, det gottorpske hertugdømmet eller Holstein-Gottorp i Slesvig og Holsten og Svenske Pommern mot øst. Dette kunne verken Christian V eller Frederik IV tolerere dersom deres sårbare kongedømmet med den landsfaste Jylland kunne trues med svensk invasjon som i 1643 og 1657. Så det såkalte "gottorpske spørsmålet" for de neste hundre år som en plagsom torn mot den danske sikkerheten blir en stor rød tråd i den dansk-norske utenrikspolitikken. Ved utbruddet av Den Skånske krig var Gottorp rask okkupert av danskene i 1675, men måtte oppgir hertugdømmet ved 1679.
Christian V i 1684 vil elimintere trusselen mot hans sørgrensen og under ly av en allianse med Frankrike tok de slesvigske deler av det gottorpske hertugdømmet, året etterpå resten. Men han overtredet sine begrensninger ved å angripe den viktige havnebyen Hamburg og påkalt seg de europeiske stormaktenes vrede samt den tyske-romerske keiseren i 1686. Krisen omkring Holstein-Gottorp og den danske ekspansjonspolitikken under Christian V tok slutt ved Altona-forliket i juni 1689 der han måtte gir avkall på sine erobringer. Krisen i årene 1684 til 1689 satt et støkk i den gottorpske hertugen Frederik IV som deretter vil ha tettere militær samarbeid med Sverige som sikring mot dansk aggresjon.
Da hertugen lykkes å få forseglet hans allianse gjennom ekteskap med Karl XIIs søster i 1698 var det ikke lenge etter de danske styrkene hadde rykket inn i Holstein-Gottorp for å bryte ned nye skanseverk som var oppført i brudd med tidlige avtaler i 1697. Med hertugens mer provoserende politikk som mer og mer trakk Sverige inn i den danske-gottorpske tvisten og ekteskapet som gjør Karl XII til svoger av hertugen, oppstår en farlig opptrapping som tvunget Christian V til å søke allierte mot Sverige. Kort etter ekteskapet inngikk den dansk-norske kongen en allianse med August II av Polen som også er kurfyrste av Sachsen i Tyskland og vil ha den nye tsaren, Peter den store i Russland til å sluttet seg til alliansen.
Mens de tre konger var opptatt med å hamret ut detaljer om en militær allianse mot den svenske stormakten gikk svenske styrker overraskende inn i det gottorpske hertugdømmet og gjenreist de ødelagte skanseverker samt forbereder seg på et eventuelt dansk angrep. Det var ment på å avverge en ny krise som kunne ledet til krig mellom Danmark-Norge og Sverige, men istedenfor fikk det en motsatte virkning. Christian V døde i august 1699 og blir etterfulgt av sin sønn som blir salvet som Frederik IV. Det svenske fremstøtet med 2 400 soldater inn i Holsten var det som skulle gjør Frederik IV overbevist om nødvendigheten ved å elimintere Holstein-Gottorp. Med fornyet kraft sluttført han forhandlingene omkring alliansen nå som angrepsforbund mellom de tre makter ved november 1699.
Man var enig om å startet den planlagte krigen samtidig ved begynnelsen av det neste året 1700 på tre strategiske fronter mot de svenske besittelser omkring Østersjøen. I midten av februar 1700 hadde de polske-saksiske styrker rykket inn i Livland mot Riga og så snart nyheten kom til København i begynnelsen av mars sendt han sin ultimatum til Gottorp om å trekke ut de svenske styrkene med viten om at dette ultimatumet vil blir avslått. Kort etterpå gikk den danske hæren sørover inn i Holstein-Gottorp.
Det holstenske felttoget.
De danske styrkene på 18 000 mann under hertug Ferdinand Wilhelm av Württemberg som hærfører på vegne av kongen Frederik IV hadde fremgang under felttoget på Slesvig og Holsten hvor de lykkes med å fordriver de svenske styrkene fra de nyoppførte forskansninger, å erobre Husum og deretter inntok Frederikstad ved storm. Etter flere mindre trefninger som hadde oppstått mellom de svenske-gottorpske styrker og de dansk-norske styrkene fram til den 21. april 1700, måtte Johan Gabriel Banér med 4 000 mann trekke seg inn i festningen Tønning.
Tønning var den sterkeste festningen i det gottorpske hertugdømmet og dersom Banér hadde klart å sette festningen med dens sterke befestninger i god stand i forveien kunne ikke danskene våge et storm og måtte istedenfor beleirer den. Banér holdt ut og oppvist stor dyktighet så beleiringen trakk ut. I mai kom de andre stormakter inn i bildet der de forlangte at danskene skulle respektere Altonaforlikets bestemmelser og innledet en tilbaketrekning, men Frederik IV ville ikke. Så fra Lüneborg blir en stor hær sendt mot Holsten sammen med andre svenske styrker på tilsammen 18 000 mann. Hæren krysset elven Elben mens nederlandske styrker kom inn i Bremen-Verden til støtte for svenskene der.
Beleiringen av Tønning måtte oppheves av de danske styrkene som brøt opp den 1. juni og vende seg mot den allierte hæren som stoppet opp lenge sørover på Holsten. Lüneburgerne hadde i deres oppgave konsentert seg om å reddet Tønning som var under gottorpsk kommando og derfor vil ikke ta opp slag med den like sterke danske hæren. Frederik IV vil heller ikke ha noe storslag og beordrer hertugen av Württemberg om å holde stand ved å bygge feltbefestninger med forskansede leir for å forhindret overraskelsesangrep. Dette var for å kunne kjøpe seg tid for forhandling.
Han hadde undervurdert stormaktenes villighet til å stå som garanter for Holstein-Gottorp hertugdømmets eksistens under Altonaforliket og vil løse disse fra deres forpliktelser. Han lykkes først med den tyske-romerske keiseren, men regnet ikke med et uventet inngrep fra en andre kant. For blant disse som hadde under konferansen i Haag der Altona-forliket var forhandlet fram i 1689 avgitt garanti var sjømaktene England og Nederland under felles styre på vegne av Vilhelm III av England. Wilhelm III var opptatt med Frankrike i stormaktspillet og så ikke med blide øyne på uro i den viktige Østersjøen.
Sjøkrigen.
Allerede i januar 1700 blir over 1700 danske og norske defensjonsskiper innkalt så man kunne tar sjømenn fra disse over til den dansk-norske orlogsflåten som rustet ut hovedflåten ved den 10. mai med rundt 20 linjeskip og 20 fregatter samt flere mindre fartøyer under den unge generaladmiralløytnant Ulrik C. Gyldenløve kom ut på sjøen.
I mellomtiden oppstår en noe eiendommelig episode ved Neumühlen på nordsjøkysten der den danske fregatten "Hummeren"(36) bygget i 1665 blir tatt av de lüneburgske styrkene. Den uheldige kommandørkaptein F. Heldt ble avskjedet av krigsretten.
Den 24. mai stevnet Gyldenløve ut på Østersjøen og dro til Hanöbukten for å finne den svenske flåten som hadde flyttet til deres nye flåtebase i Karlskrona. Han krysser fram og tilbake mellom Karlskrona i nord og Bornholm i håp om å fange den svenske flåten eller i det minst holdt den innesperret. Men før flåten hadde dratt ut på sjøen hadde den erfarne generaladmiral Jens Juel med den faktiske ledelse og som skulle fungere som veileder for den bare 22 år gamle generaladmiralløytnanten, avgått ved døden den 23. mai. Det var etter sykdom siden den 17. april. Hans død etterlot flåten med utilstrekkelig ledelse under en ung mann som trengte instrukser for fremtidige handlinger.
Den 28. mai hadde engelskmennene og nederlenderne sendte en deklarasjon til Frederik IV som fikk den senest den 1. juni om at de aktet å tvunget Danmark-Norge til fred med Gottorp og at en felles flåte på 10 engelske og 13 nederlandske orlogsskip var sendt under admiral George Rooke og admiral Philip Almonde mot Øresund. Kongen umiddelbart sendet ordre til sin halvbror om å trekke seg tilbake til Øresund der han skulle forhindret en forening mellom den engelsk-nederlandske flåten på 23 skip og den svenske flåten med 34 skip. Gyldenløve fikk ordren den 8. juni og under fire dager senere ankret opp ved Dragør for å blokkere den viktigste innseilingen fra sør.
Ved 8. juni 1700 hadde den engelske-nederlandske flåten nådde Göteborg der de underrettet svenskene om sjømaktenes ønsker om å presset Danmark ut av krigen. Karl XII forsøkt først å få admiral Rooke under svensk ledelse, men Rooke var en ansvarlige sjøoffiser som hadde fått grundige ordrer om hvordan å skikke seg og skulle unngå å eskalere konflikten. Likevel gikk Rooke med på å forene seg med den svenske flåten for å maksimere presset på Danmark.
Ved den 27. juni hadde Rooke og Almonde seilte fram til Gilleleje ved den nordlige enden av Sjælland. Gyldenløve trukket seg opp til syd for Helsingør med nå 29 linjeskip og måtte holde kontakt med den dansk-norske kongen, men det var kun ved brevveksling som tok tre dager på den ene vei. Dersom sjømaktene hadde ikke utsendt en krigserklæring tross deklarasjonen som kunne tolkes sådant, forbyr Frederik IV Gyldenløve fra å angripe den allierte flåten ved dette gunstige tidspunktet. En slik handling kunne ha stoppet trusselen mot de danske øyene, men Frederik IV var i viktige forhandlinger og vil ikke ødelegge egne muligheter ved et preventivt angrep som militært sett vil ha vært fornuftig.
Den 2. juli hadde svenskene kommet ut på sjøen med 34 linjeskip og 11 fregatter under admiralgeneral Hans Wachtmeister ombord på det store "Konung Karl" med 108 kanoner sammen med den unge og ivrige Karl XII som vil ødelegge den dansk-norske flåten og invadere Danmark for å fullføre hans farfars drøm, utslettelsen av Danmark-Norge som stat.
Wachtmeister kom fram til Dragør den 7. juli, da hadde Karl XII gått på land i Ystad og dratt til Malmö. Rooke hadde ikke ventet seg dette fordi den svenske flåten skulle ha sluttet seg til dem gjennom Storebælt, men Karl XII visste om forhandlingene i Holsten og vil kom en fredsavtale i forkjøpet så han vil snarest mulig sluttet seg til den allierte flåten gjennom Øresund. Rooke fulgt etter Gyldenløve nedover Øresund og ankret opp den 11. juli nord for Landskrona ved øya Ven. Gyldenløve så seg nødt til å flytte seg til utenfor København for å står på det viktigste løpet gjennom det grunne sundet, "Hollænderdypet" ved Middelgrunden.
Gyldenløve klart å sperre av det meste benyttede løpet for større skip så bare den mindre farebare østlige del av Øresund var fremdeles åpen. Men farvannet der som er kalt Drogden med det noe grunnere løpet "Flinterenden" var ansett som et farlig farvann med uoppmålte grunner. Wachtmeister vil heller drar om gjennom Storebælt fremfor å kom videre oppover i Øresund, men den utålmodige kongen beordret ham til å trenge seg oppover Øresund for å forene seg med de allierte. Admiralgeneralen måtte hjemsende seks av de dypgående krigsskiper og i ly av natten til den 14. juli klart å forsere det østlige løpet Flinterenden med 28 skip i stor overraskelse for danskene. Bare tre skip grunnstøttet og kunne reddes, det ene blir sendt hjem.
Etter den forente flåten var dannet dagen etterpå sende Rooke en utsending til Gyldenløve om å forhandle, men etter kongens instrukser kunne ikke Gyldenløve startet forhandlinger uten kongens tillatelse og heller trekke seg fra ved Middelgrunden til Københavns red.
Angrepet på København.
Med en allierte flåte på mellom femti og seksti linjeskip dominerer nå Rooke, Wachtmeister og Almonde Øresund. Karl XII vil ødelegger den dansk-norske orlogsflåten og satt i gang et nattlig bombardement den 20. til 21. juli på København med de innesluttede skipene og kystfortene. Men fire kraftige bestykkede stykkprammer som grunngående krigsskip med kraftig artilleri hindret de allierte fra å nærme seg og presset bombarderfartøyer vekk slik at ilden blir lite virkningsfull. Bare fire dansk-norske orlogsskiper inkludert "Norske Løve" var lettere skadet.
I nettene til 26, 27. og 28. juli forsøker svenskene å bombardere København, men kunne ikke nærme seg fordi de sterke stykkprammer "Arca Noa", "Helleflynderen" og "Hvalfisken" kunne holdt dem vekk med kraftige skyts opptil 36 punds i kaliber. Stykkprammene var blitt en stor suksess i forsvaret av København på sjøsiden.
Svenskene forsøkte landgang ved Skovshoved og Amager bare for å blir stoppet og jaget vekk av de danske styrker til lands og de dansk-norske skipene. Skuffet over de nytteløse bombardementer og de mislykkede landganger som var forhindret av grunngående fartøyer, gikk den svenske kongen til den engelske admiralen Rooke og innledet forhandlinger med ham. Dersom Frederik IV hadde ikke tillatt Gyldenløve å føre forhandling med de allierte besluttet Rooke å overtredet hans myndighet som instrukser fra London var klar om og hjelpe svenskene med å eskortere en svensk hær fra Landskrona over til Sjælland.
Den 24. juli blir 3 000 svenske soldater innskipet på sju linjeskip og fem fregatter som dagen etter kom seg til Tibberup bakker nord for Humlebæk. En dansk rytterskvadron kom til og forsøkt å stanse landgangen, men blir presset vekk av artilleriet på de allierte krigsskipene. Men storm oppstår så landsettingen trakk seg ut i tid fram til den 6. august, da hadde over 4 000 soldater blitt satt på land under ledelse av Karl XII. Men stormen som hadde forsinket Karl XIIs overførsel av styrkene til Sjælland vist seg å blir kostbart fordi ved ankomsten av nyheten skulle Frederik IV helt gir opp.
Ved den 16. august står nå svenskekongen på Sjælland med 10 000 soldater og nærme seg København uten å støttet på synlig motstand siden danskene hadde flyttet mesteparten av deres hær til Holsten så det var bare mindre styrker tilbake. Men bare fem dager senere da de siste detaljer om et angrep på København var ferdig, kom en dansk utsending som forklare at Frederik IV hadde sluttet fred med den gottorpske hertugen og frafalt ethvert krav mot hertugen, selv går med på å betale en krigskadeserstatning på 260 000 rigsdaler. Resultatet var Traventhal-freden.
Traventhal-freden den 18. august 1700 var også en fredsslutning med Sverige som jo gikk inn i krigen til støtte for det gottorpske hertugdømmet og dersom Frederik IV gikk ut av forbundet med Russland og Sachsen-Polen finnes det ikke noe grunnlag for videre krig. Rooke som hadde fått hørt om freden, underrettet svenskene under et møte den 23. august om at han vil trekke seg ut med den engelske-nederlandske flåten.
Norge.
Den korte krigen så ikke mye krigshandling på de norske styrkene eller deployering av de norske styrkene på Norge at bare 1 650 mann fra de bergenhusiske og vesterlenske regimenter var sendt til Danmark der de gikk inn i troppestyrkene for den dansk-norske orlogsflåten i stedet for marineregimentet som var dårlig utrustet. I juni blir 2 500 mann beordret til Halden av general Wilhelm Wedel-Jarlsberg, men de blir kort etterpå sendt på defensjonsskip til Holsten så det fantes ikke noe offensive kapasitet mot Sverige. Bare bergenhusinger og vesterleninger deltok i krigshandlinger under året.
Wedel-Jarlsberg som gjennomført en nøysom gjennomgang av de norske styrkene, fant dem lite skikket for krig i kort tid med et lite utbygde artillerivåpen, lite effektive soldatrekruttering og store mangler ved festninger som skal ha forfalt i årene etter Gyldenløvefeiden. Dessverre blir disse mangler som var avdekket, ikke helt rettet ut ved det neste krigutbruddet ni år senere fordi kongen foretrakk å sette av en kommisjon med ansvar fremfor en sterk myndighetsperson.
Etterspillet.
Karl XII kunne ikke bli på Sjælland med en intakt dansk-norsk flåte klar til å slå ut på Øresund og en garnison på 5 000 mann kunne holde vekk svenskene under en beleiring av København så han måtte forlater Danmark under dagene fra 3. til 8. september 1700 med sin hær.
Krigen sluttet med et nederlag for den ambisiøse kongen som hadde undervurderte stormaktenes villighet til å stå som garant for Altonaforliket fra 1689, hadde ikke vært forberedert på sjømaktenes inngrep som tillatt svenskene til å komme seg over og true hovedstaden og på sikte Danmark-Norge. Frederik IV hadde feilberegnet og måtte holde seg fra krig for de neste 9 år framover. En eneste liten trøst var at hertugen av Gottorp skulle delta i svenskenes krig østover og falt død under et slag i 1702.
Ved hertug Frederik IVs død etterfølges han av sin sønn Karl Frederik som bare var to år gammel så en formynderregjering var innsettet i det gottorpske hertugdømmet som vil tar avstand fra Sverige og derfor gikk ikke inn i Elleveårskrigen. I juli 1712 kom et kongelig brev fra onkelen for den unge hertugen til Tønning der kommandanten skal åpne festningen for den svenske general Magnus Stenbock om det skulle blir nødvendig. Dette utenforstående inngrepet fra Karl XII ført til Beleiringen av Tønning i februar til mai 1713.
Med dette kunne danskene under ledelse av Frederik IV av Danmark-Norge tilintetgjøre hertugdømmet Gottorp i årene 1713 til 1714, tvunget den unge hertug Karl Frederik med sin onkel Christian August på flukt. Ved freden i 1720 aksepterer de andre stormakter den danske besettelse av Holstein-Gottorp i Slesvig. Bare små biter var tilbake i Holsten.


Monroe County (Alabama).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Wilcox County i nord, Butler County i nordøst, Conecuh County i øst, Escambia County i sørøst, Baldwin County i sørverst og mot Clarke County i vest.
Monroe Countys totale areal er 2 679 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 324 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Monroeville.
Fylket ble etablert i 1815 og har fått sitt navn etter USAs femte president James Monroe. Fylket ble i september 1979 erklært som katastrofeområde på grunn av orkanen Frederic og i september 2004 på grunn av orkanen Ivan.


Ringedalsdammen.
Ringedalsdammen er en gravitasjonsdam som demmer opp Ringedalsvatnet ved Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Demningen ble bygget i flere etapper årene 1909–1918 i forbindelse med utbyggingen av Tyssedal kraftanlegg. Da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222  millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20000 m² håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for vannkraftverket Oksla som ligger ved Sørfjorden. Magasinkapasiteten er idag 426 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca 900 GWh.
Bakgrunn.
Allerede i 1897 ble fallrettighetene til Ringedalsvatnet og den nedre delen av elven Tysso kjøpt av bergensingeniøren Nils Henrik Bruun. Rettighetene for det øvre delen av vassdraget, samt oppdemming av Ringedalsvatnet ble sikret av fabrikkeier Per Aga Hovland. I 1905 ble de to fossespekulantene ble enige om å selge vassdraget samlet. Grosserer Paal Smith fra Drammen
fikk jobben med å selge rettighetne, og han henvendte seg videre til direktør Fredrik Hiort. Hiort fikk i desember 1905 kontakt med den engelske gründeren A. E. Barton i London som eide selskapet "The Sun Gas Co." og satt med aksjemajoriteten i Alby Carbidfabrikk i Sverige. Barton ønsket å utvide sin virksomhet med å bygge nye fabrikkanlegg som produserte kalsiumkarbid og kalsiumcyanamid. 28. februar 1906 ble det inngått en avtale om salg av rettighetene til vassdraget for kr. 420000. Avtalen ble inngått med et konsern ledet av Sam Eyde og bankieren Marcus Wallenberg. Den 13. mars 1906 fikk Eydegruppen undertegnet en avtale med Barton om leverering av kraft til en ny karbid- og cyanamidfabrikk i Odda. 20. april 1906 ble Aktieselskabet Tyssefaldene stiftet på Sam Eydes kontor i Kristiania.
Tappetunneler.
I terrenget under Ringedalsdammen er det drevet ut tre tuneller. Allerede i 1903, tre år før AS Tyssefaldene ble stiftet, ble den første tappetunnelen drevet ut. Tunnelen var 100 meter lang og fikk navnet "Bruuns tunnel". Tunnelen kunne regulere Ringedalsvatnet 10 meter, ned til 428 meter. "Bruuns tunnel" ble senere utvidet og lagt med rør som i dag løfter vann fra Skjeggedal pumpestasjon til Ringedalsvatnet.
I forbindelse med første byggetrinn av Tysso I (1906–1908) var det fremdeles ikke nødvendig å bygge dam med magasin, kun tappetunneler som kunne regulere Ringedalsvatnet. I 1907 ble det drevet ut en 160 meter lang tunnel med et tverrsnitt på 6,5-7 m². Tappetunnelen har fått navn etter ingeniør Torvald Schult som ledet arbeidet med tunnelen. Med den nye tappetunnelen var reguleringshøyden for første byggetrinn 16 meter. Lukehuset nedenfor dammen blir også kalt «Schultsynken»."Schults tunnel" fungerer idag som ekstra flomavledning. Den siste tappetunnelen under dammen har fått navnet "Brekkes tunnel" og er i dag gjenstøpt.
Da fabrikkene i Odda skulle øke produksjonen og Tyssedal kraftstasjon skulle utvides med flere aggregat ble det nødvendig å øke magasinkapasiteten og dermed måtte demningen etablere
Byggetrinn I (1909-1912).
I 1909 startetarbeidet med den første fyllingsdammen ved Vassendfossen. Dammen ble bygget med tørrmur av granittblokker og med mørtel de nærmeste 3 meterne mot vannsiden. Det gikk med 13000 kubikkmeter stein og sement under byggingen. Da dammen sto ferdig i 1912 var den 280 meter lang og 16 meter høy. Ved damfoten var den 12,5 meter og ved damkronen 2,5 meter. Normalvannstand var på 448 moh.
Byggetrinn II (1914-1918).
Allerede fra 1911 prosjekterte "Ing. Kinck`s Vandbygningskontor" det neste byggetrinnet. Arbeidet startet i 1914 og ansvarlig for utbyggingen var "AS Kristiania Monier og Cementvarefabrik" og entrprenørfirmaet "AS Høyer-Ellefsen". Den nye gravitasjonsdammen ble bygget på baksiden og toppen av den første dammen, som delvis også måtte fjernes. Dammen ble bygget som en gravitasjonsdam i betong og forblendet med håndhugget granitt. Dammen er 521 meter lang og 33 meter på det høyeste. Bredden er 4 meter ved damkronen og 21,5 meter ved foten. Det gikk med 80000 kubikkmeter stein og sement under byggingen. Maksimalkote er 465 moh og nedre tappekote 418 moh.
Flomløpssystem.
Flomløpssystemet i Ringedalsdammen besto opprinnelig av to tappetunneler under terrenget mot nord, to høyreliggende tappeventiler i dammen og en overløpsregulering helt i sørenden av dammen med fem nåleløp med en netto bredde på rundt 41 meter. På 1950-tallet ble to nåleløp erstattet av glideluker. Idag er de tre siste nåleløpene også skiftet ut med glideluker.
Betongplate (1929-1931).
Dammen fikk etterhvert store lekasjeproblemer. Forsøk på å sprøyte inn betong hadde ikke vært vellykket og "Ingeniørfirmaet Chr. F. Grøner" prosjekterte byggingen av en ny damplate på innsiden av den eksisterende dammen. Pionerarbeidet med å støpe med glideforskaling ble startet i 1929 og anleggsarbeidet ble utført av entreprenørfirmaet "AS Høyer-Ellefsen". Damplaten ble støpt to meter fra den opprinnelige granittforblendingen og støttes 1700 horisontale bjelker (trykkstaver). Damplaten er 20-47 cm tykk og har et areal på 9700 m². Damplaten ble støpt 68 seksjoner med 1 horisontal og 38 vertikale ekspansjonsfuger. Fugene ble opprinnelig tettet med kobberplater, bitumen og asfalt. Arbeidet med sto ferdig i 1931.
Skjeggedal kraftverk (1938).
Fra 1938 til 1980 utnyttet Skjeggedal kraftverk fallet på 30 meter fra Ringedalsvatn til Vetlevatn. Kraftverket hadde en ytelse på 13,5 MVA. Kraftstasjonen ble etter at Oksla kraftverk åpnet ombygget til et pumpekraftverk.
Oksla kraftverk (1980).
Siden 1980 har Ringdalsdammen fungert som magasin for Oksla kraftverk. Fra Ringdalsvatnet er det sprengt ut en tunnel ned til Sørfjorden som gjør at stasjonen der kan utnytter hele fallhøyden på 465 meter. Tunnelen kan regulere Ringedalsvatnet ned til 373 meter.


Fiskvågvatnet naturreservat.
Fiskvågvatnet naturreservat ligger i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Fiskvågvatnet, like vest for Rognan. Området har et areal på 160 dekar, hvorav 105 dekar vannareal. Området er vernet for å ta vare på et naturlig næringsrikt våtmarksområde.
Fiskvågvatnet naturreservat ligger like ved Fiskvågflåget naturreservat.


Clarke.
Se også Clark County.


Fjelldalslia naturreservat.
Fjelldalslia naturreservat ligger sørøst for Fjelldal i Tjeldsund kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 754 dekar. Området er vernet for å bevare ei frodig, variert og lite kulturpåvirket bjørkeskogsli med god forekomst av tyrihjelm.


Harald Sveinsson.
Harald Sveinsson (død 1018), var sønn av kong Svein Tjugeskjegg, oppkalt etter bestefaren Harald Blåtann, og var selv konge av Danmark i årene 1014–1018.
Harald Sveinsson styrte Danmark mens faren Svein Tjugeskjegg erobret det meste av England i 1013. Da faren døde året etter ble Harald konge også i navnet mens broren Knut Sveinsson, senere kalt for Knut den store, beholdt makten i England. Kun fire år fikk Harald som regent før han døde, og da overtok broren Knut også Danmark.
Ettertiden vet svært lite om Svein Tjugeskjeggs sønn og arving. I 1013 bød kong Svein på dansk leidang, seilte over Nordsjøen og begynte erobringen av England. I Danmark plasserte han sin sønn som regent i sitt fravær. Da England ble erobret flyktet den engelske kongen Ethelred den rådville til Normandie, hvor han søkte beskyttelse hos sin svoger Robert.
Da Svein Tjugeskjegg døde i februar 1014 valgte hans menn sønnen Knut til konge, men i Danmark hyllet høvdingene broren Harald som konge. Ved Sveins død kalte det engelske riksrådet den fordrevne kong Ethelred hjem, og Knut måtte reise til Danmark for å samle støtte. I følge noen kilder anmodet han storebroren Harald om å få del styret av Danmark, men Harald avviste ham. Han skal likevel ha lovet Knut hærstyrker og hjelp til å gjenerobre England som åpenbart ble oppfattet som Svein Tjugeskjeggs arv til sønnen Knut. Muligens var det hele tiden Sveins intensjon at Danmark skulle ha én konge og England den andre slik at begge sønnene kunne konsentrere seg om hvert sitt rike.
Harald Sveinsson døde i 1018 uten at vi kjenner til årsaken. Danskene valgte derfor broren Knut til konge, vissnok i 1019.


Hollywoods hemmelighet.
"Hollywoods hemmelighet" er et amerikansk filmdrama fra 2001, som tar for seg et mord som skal ha skjedd ombord i luksusyatchen til mediamogulen William Randolph Hearst i 1924.
Steven Peros skrev opprinnelig historien som et teaterstykke, og etter en suksessfull runde med forestillinger skrev han det om til et filmmanus. Peter Bogdanovich ville opprinnelig filme kun i sort/hvitt for å få et autentisk og dokumentarisk preg på filmen, men da produsentene satte foten ned for det valgte han heller å kle alle rollene i kostymer som i hovedgrad bare var sorte og hvite.
Historien om mordet er en myte i Hollywood, og ingen vet lenger hva som skal ha skjedd. Peros valgte Charlie Chaplin (Eddie Izzard), Marion Davies (Kirsten Dunst), Thomas Ince (Cary Elwes), Elinor Glyn (Joanna Lumley) og Louella Parsons (Jennifer Tilly) som hovedperoner i tillegg til Hearst (Edward Herrmann).
Handling.
Mediamogulen William Randolph Hearst har invitert med seg sin elskerinne Marion Davies, skuespiller Charlie Chaplin, produsent Thomas Ince, forfatter Elinor Glyn og sladderspaltist Louella Parsons ombord til en tur på sin luksusyatch. Hearst er sykelig sjalu på Davis, og da hun flørter åpenlyst med Chaplin under turen tar raseriet over og han griper til våpen. Men ved en feil skyter han og dreper Ince i stedet. Følget kommer i land ganske forstyrrede, og Hearst bruker sin makt til å dekke over mordet som et hjerteinfarkt.


Irish Volunteers.
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk "Óglaigh na hÉireann", «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913. Formålet ved stiftelsen var å «sikre og opprettholde de rettigheter og friheter som er felles for hele Irlands folk», og å hjelpe til med å sikre at den ventede "Home Rule Act" ble overholdt.
Grunnleggelsen.
Organisasjonen ble grunnlagt som svar på Edvard Carson og James Craigs opprettelse av Ulster Volunteer Force (UVF) tidligere samme år. UVF var en paramilitær organisasjon for protestantiske unionister i den nordøstlige delen av av landet, området som senere ble Nord-Irland. Fordi denne organisasjonen truet med å stoppe innføringen av selvstyre gjennom "Home Rule Act", mente nasjonalister at det var nødvendig med en organisasjon som kunne legge press den andre veien. Eoin MacNeill publiserte artikkelen «The North Began», hvor han argumenterte for nødvendigheten av en slik organisasjon. Hans venn The O'Rahilly oppfordret ham til å følge opp tanken, og 11. november 1913 samlet elleve ledende nasjonalister seg på Wynn's Hotel i Dublin. I tillegg til de nevnte omfattet gruppen blant annet Pádraig Pearse, Eamonn Ceannt og Sean MacDermott.
Det første offentlige møtet.
25. november hadde Volunteers sitt første offentlige møte i Rotunda i Dublin. Det møtte mange flere enn noen hadde ventet; hallen ble fylt av 4000 mennesker og ytterligere 3000 stod utenfor. I løpet av de neste ukene sluttet flere tusen seg også til Volunteers.
Lederne var fra begynnelsen av sterkt påvirket av ideene til den radikale, hemmelige organisasjonen Irish Republican Brotherhood, og flere av dem var medlemmer der også. IRB planla fra begynnelsen av å bruke Volunteers som sin militære gren, men planen fikk en knekk fra John Redmond, leder av Irish Parliamentary Party, krevde å få utnevne medlemmer av den provisoriske komitéen som skulle styre Volunteers. Dermed satte han i praksis organisasjonen under sin egen kontroll. De moderate var ikke var begeistret for dette gikk allikevel med på det, i frykt for at Redmond ville danne sin egen konkurrerende organisasjon. Bare IRB-medlemmene stemte mot, men kunne ikke forhindre at Redmond fikk sin vilje.
Bevæpning.
Kort tid etter opprettelsen av Volunteers forbød det britiske parlamentet import av våpen til Irland. UVF klarte allikevel å få fraktet inn våpen, og Irish Volunteers innså at de måtte finne måter å skaffe våpen på dersom de skulle bli en maktfaktor. Det ble i samtiden kommentert fra mange hold at det var ironisk at det var lojalistene som først bevæpnet seg for å trosse den britiske regjeringen. Pearse gav et berømt svar på dette: «En Orangeman med våpen er ikke fullt så latterlig som en nasjonalist uten».
O'Rahilly, sir Roger Casement og Bulmer Hobson begynte å å koordinere våpensmugling på dagtid gjennom havnen i Howth rett nord for Dublin. Planen fungerte utmerket, og Erskine Childers klarte å få gjennom nesten tusen rifler som ble gitt til ventende Volunteers, uten at myndighetene oppdaget det. Men på veien til Dublin ble de overrasket av en stor patrulje fra Dublin Metropolitan Police og British Army. Republikanerne kom seg unna praktisk talt uskadd. Da hæren kom tilbake til Dublin, skuffet over å ikke ha fått fatt i republikanerne, åpnet de ild mot en gruppe ubevæpnede sivile som ropte skjellsord mot dem. Denne hendelsen førte til at enda fler sluttet seg til Volunteers.
Splittelse.
Utbruddet av første verdenskrig i august 1914 førte til en alvorlig splittelse. "Home Rule Act" var på forslagsstadiet, og Redmond var opptatt av å få den gjennom parlamentet. Han oppfordret derfor Volunteers til å støtte den britiske krigsinnsatsen ved å slutte seg til den planlagte irske brigaden i British Army. Flere av grunnleggerne var sterkt imot dette. Majoriteten støttet krigsinnsatsen og tanken om å bidra til å frigjære små nasjoner i Europa, og forlot Volunteers for å kjempe som National Volunteers i irske regimenter, side om side med UVF-medlemmer fra nordøst. Forskjellen på de to gruppene var at nasjonalistene ikke fikk ha egne offiserer, men ble kommandert av engelskmenn.
Minoriteten mente at man burde fokusere på å kjempe for irsk frihet. De beholdt organisasjonens navn, og valgte Eoin MacNeill som øverstkommanderende. I forhold til krigen gikk de inn for at Irland skulle være nøytralt. Omkring 175 000 sluttet seg til National Volunteers, mens omkring 13 500 forble i Irish Volunteers. Denne splittelsen var til fordel for IRB, som nå kunne ta kontroll; det eneste hinderet for full kontroll var at MacNeill ikke var IRB-medlem. National Volunteers ble i løpet av kort tid oppslukt av British Army og opphørte å eksistere.
Etter splittelsen ble de gjenværende ofte kalt «Sinn Féin Volunteers» eller «Shinners», en referanse til Arthur Griffiths organisasjon Sinn Féin. Kallenavnet var først nedlatende, men ble etterhvert både mer treffende og mer av en hedersbetegnelse. Det ble aldri noen offisiell forbindelse mellom Sinn Féin og Volunteers, men medlemsmassen var stort sett overlappende.
Befolkningen var ikke spesielt velvillig innstilt overfor Volunteers. Da Pearse ledet tusen mann gjennom Limerick på pinsesøndag i 1915 kastet en aggressiv menneskemengde søppel på dem.
Påskeopprøret.
Irish Volunteers' offisielle standpunkt var at de bare ville ty til vold dersom myndighetene i Dublin Castle forsøkte å avvæpne dem, arrestere lederne eller innføre verneplikt i Irland.
IRB hadde andre, mer offensive, planer. De ønsket å bruke Volunteers mens britene var bundet opp i krigføringenpå vestfronten. Planen var å omgå MacNeill og bruke Volunteers i et opprør, og så få med MacNeill så snart han stod overfor et "fait accompli". Dette skulle skje påskesøndag 1916, og Pearse gav ordre om tre dager manøver og eksersis fra denne dagen, for å kamuflere årsaken til at man samlet styrkene. MacNaill oppdaget imidlertid raskt den egentlige grunnen, og gav kontraordre for å forsøke å stoppe planene. Det lyktes bare å utsette det en dag, og 24. april 1916 brøt påskeopprøret ut. Bare omkring tusen mann fra Volunteers hadde blitt samlet der, og ellers i landet var det på grunn av kontraordren svært få som møtte frem. Med omkring 250 mann fra Irish Citizen Army kom opprørerne opp i omkring samme styrke som det britene rådde over i Dublin, men så snart britiske forsterkninger ankom var opprøret dømt til å mislykkes.
IRA.
I 1919 ble Irish Volunteers definert som Den irske republikks hær, og fikk navnet Irish Republican Army. Etter den irske uavhengighetskrigen ble denne hæren så til kjernen i den nye Arm na hÉireann, som først var Den irske fristatens og deretter den nåværende Republikken Irlands hær.


Fjære naturreservat.
Fjære naturreservat ligger i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 699 dekar, hvorav 386 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde med blant annet et særegent sanddynesystem.


Pulitzerprisen i musikk.
Pulitzerprisen i musikk er en amerikansk pris som tildeles komponister. Den ble første gang delt ut i 1943. Pulitzerprisens grunnlegger, Joseph Pulitzer, hadde opprinnelig ikke planlagt at det skulle bli en slik pris, men lagt til rette i testamentet for at det kunne gis et musikkstipend. Dette ble så utviklet til denne prisen.


Flatværet/Varkgård naturreservat.
Flatværet/Varkgård naturreservat ligger i Meløy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter øyværene Flatværet og Varkgård, nord for Bolga og vest for Meløya. Området har et areal på 16 584 dekar, hvorav 14 474 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et spesielt stykke kystnatur, med en interessant flora og en spesiell og sårbar fauna.


Harry Ackerman.
Harry Ackerman (født 17. november 1912 i Albany, New York, USA, død 3. februar 1991 i Burbank, California) var en amerikansk TV-produsent.
Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen TV.


Johan Gabriel Banér.
Johan Gabriel Banér (født 16. desember 1662 i Stockholm, død 19. desember 1706 i Gottorp i Slesvig), var den gottorpske kommandanten over festningen Tønning under krigen i 1700.
Han var sønn av riksrådsmedlemmet Svante Svantesson Banér. Som mange adelige i Sverige og de fleste europeiske land på 1600-tallet skulle han satse på en militær karriere. Han var med under den keiserlige krig mot det osmanske riket, deltok under den blodige stormingen av Buda i 1686 og det harde slaget ved Mohács i 1687. Han var siden med på den keiserlige siden mot franskmennene under Den Pfalzske arvefølgekrig og var med under Slaget ved Fleurus i 1690 der hans styrke på 900 mann ble nesten tilintetgjort, bare 216 mann overlevde.
I 1697 gikk han i holstensk-gottorpsk tjeneste og ledet garnisonen på 4000 mann under beleiringen av Tønning fra 21. april til 2. juni 1700 med suksess. Etter dette ble han forfremmet til generalløytnant. Men han vende ikke tilbake til Sverige og foretrakk å blir hos det gottorpske hertugdømmet som gikk inn i Den spanske arvefølgekrigen på de alliertes side med hjelpestyrker.


Floholman naturreservat.
Floholman naturreservat ligger vest for Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 891 dekar, hvorav 732 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl, særlig lundefugl.


Art Acord.
Art Acord (født 17. april 1890 i Utah i USA død 4. januar 1931 i Chihuahua i Mexico) var en amerikansk stumfilmskuespiller.
Acord har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen filmen.


Tønning.
Tønning ("tysk språk" Tönning) er en slesvig-holstensk by i nordlige Tyskland som også er en nordfrisisk by mot nordsjøkysten ved munningen av Eider i Sydslesvig.
Allerede i 1186 var byen eller beliggenheten omtalt i kirkelige kilder i en skrivelse fra Absalon i Lund. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1590. Den har nå 5 000 innbyggerne.
Barokkmaleren Jürgen Ovens stammer fra Tønning.


Forfjorddalen naturreservat.
Forfjorddalen naturreservat ligger i Sortland og Andøy kommuner i Nordland. Naturreservatet ligger i Forfjorddalen på Hinnøya, og har et areal på 9065 dekar. Området er vernet for å bevare et stort dalføre med sine skogs- og myrområder. Blant annet har området noen av de eldste furutrærne i Skandinavia.


Anthony Le Tallec.
Anthony Le Tallec (født 3. oktober 1984 i Hennebont) er en fransk fotballspiller som spiller for Le Mans. Le Tallec er en playmaker som kom til Liverpool sammen med kameraten Florent Sinema-Pongolle i 2003. Han har ikke klart å slå igjennom hos Liverpool og har vært på flere låneopphold i løpet av karrieren hos Liverpool.
Sommeren 2007 var det snakk om en retur for Le Tallec til St. Etienne, en klubb han tidligere hadde et noenlunde mislykket opphold hos. Le Tallec fikk beskjed fra Liverpool FC at han ikke har en sjanse til å melde seg på i førstelagsdiskusjonen, og det ble dermed aktuelt med en overgang permanent til Sochaux.
28. juni 2008 ble det kjent at Liverpool slapp Le Tallec vederlagsfritt til den franske klubben Le Mans, som han hadde vært på et årlangt låneopphold hos.


Roy Acuff.
Roy Claxton Acuff (født 15. september 1903 i Maynardville, Tennessee, USA død 23. november 1992) var en amerikansk country-musiker.
I 1962 ble han innvalgt som medlem i countrymusikkens æresgalleri Country Music Hall of Fame. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen platebransjen.


Forfjorden naturreservat.
Forfjorden naturreservat ligger i den indre delen av Forfjorden i Sortland og Andøy kommuner i Nordland. Naturreservatet har et areal på 3103 dekar, hvorav 1872 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et område av stor kvartærgeologisk verdi.


Altona.
Altona er en bydel i helt vest i Hamburg med 241 352 innbyggere og et areal på 78,2 km² i 2005. Altona var en egen by i Holstein fram til den 1. april 1937 da den ble innlemmet i storbyen Hamburg.
Altona har, i likhet med Bislett i Oslo, fått navn etter et vertshus - det het «All zu nahe» (= «altfor nært»).
Historie.
Byen ble grunnlagt som en fiskerlandsby i 1535, og i 1664 hadde den vokst og fikk byrettigheter av Frederik III. Den utviklet seg til å bli en av de viktigste havnebyer for kongedømmet Danmark.
Under den Store nordiske krig ble byen brent ned av svenskene i 1713 under ledelse av Magnus Stenbock til tross for at bybeboerne var villige til å betale brannskatt og kontribusjon uten militær begrunnelse. Handlingen ble av den grunn bedømt som en krigsforbrytelse etter datidens sedvane. Stenbock ga etter for den pommerske generalguvernøren Mauritz Velligkö som forlangte ødeleggelse som hevn for at danskene skulle ha brent ned Stade.
Det var en rekke kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, slike som Første slesvigske krig (1848–1851) ogAndre slesvigske krig i 1864, da byen gikk tapt for Danmark og Danmark måtte etablere en ny havneby, ble Esbjerg anlagt som erstatning i det sørlige Jylland.
Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere, i 1866 og byen ble en integrert del av kongeriket Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein.
I 1937 ble byen som følge av "Loven om Stor-Hamburg" slått sammen med Hamburg.


Stade.
Stade er en by langs Elben og Schwinge i Landkreis Stade i den tyske delstaten Niedersachsen.
De eldste spor av menneskelige aktivitet på stedet er 30 000 år gamle. Stade ble i 1209 by med kjøpstadsrettigheter og var medlem av hansaen, den tyske handelsorganisasjonen i middelalderen. Fra 1645 til 1712 var byen okkupert av svenskene som en del av provinsen Bremen-Verden. I 1712 ble byen hjemsøkt av pest og krig. Den danske erobringen i 1712 førte til at Hannover overtok byen.


Frugga naturreservat.
Frugga naturreservat ligger nord for Hovden i Bø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter den lille øya Frugga og flere mindre holmer og skjær, og har et areal på 1025 dekar, hvorav 752 dekar sjøareal. Området er vernet for å sikre en viktig hekkelokalitet for lundefugl. Naturreservatet ble vernet i 2002.


Shadow of the Vampire.
"Shadow of the Vampire" er en amerikansk film fra 2000 der handlingen er lagt til innspillingen av den klassiske vampyrfilmen "Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens" fra 1922. "Shadow of the Vampire" spiller på myten om at grunnen til at skuespiller Max Schreck, som spilte Grev Orlock, tolket rollen så overbevisende, var at han selv var vampyr. Filmen er samtidig en hyllest til den tyske regissøren Friedrich Wilhelm Murnaus berømte skrekkfilm.
Handling.
Regissør F.W. Murnau tar med seg sitt filmteam og sine skuespillere til et avsidesliggende sted i Øst-Europa for å spille inn sin vampyrfilm. Max Schreck, en obskur teaterskuespiller, vil vente på de i slottet de skal bruke til størstedelen av scenene. Schreck opptrer veldig profesjonelt, og insisterer på å alltid være i karakter, med full sminke. Dette uroer filmteamet, og en av kameramennene føler seg terrorisert og dårlig, og må byttes ut.
Ved en anledning deler to av crewet en flaske vin ute om natten, og Schreck slår seg ned hos de. Han svarer på spørsmålene deres som om han var en flere århundrer gammel vampyr, og da en flaggermus flyr forbi, griper han den lynraskt og suger den tom for blod. Hans tilhører blir tydelig preget av dette.
Det viser seg at Murnau har gjort en avtale med en virkelig vampyr for å gjøre filmen realistisk. Som belønning for jobben, skal vampyren få den kvinnelige hovedrolleinnehaveren Greta Schröder som belønning. Vampyren er utålmodig, og dreper en av crewet. Murnau må true han til å oppføre seg, samtidig som han må berolige sine investorer.
Filmen ender med at Schreck dreper Schröder og resten av crewet før han blir utsatt for sollys og dør selv, alt mens Murnau fortsetter å filme.


Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton.
Cnut og Ælfgifu avbildet i et illuminert manuskript fra 1031
Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton var frillen til kong Knut den store (ca. 995 – 1035) av Danmark og England, som i tider også styrte deler av Norge og Sverige. Ælfgifu er også blitt skrevet "Aelgifu, Aelfgifu, Elgifu, Aelfgitha" eller "Alfiva", og navnet skal bety «Alvenes gave».
Ælfgifu var datter av eldermannen (angelsaksiske ealdorman) Ælfhelm, som ble drept av kong Ethelred den rådville. I løpet av den danske erobringen av England enten giftet kong Knut seg med Ælfgifu eller tok henne som sin frille. Hun fødte ham to sønner, Harald Harefot og Svein Knutsson. Sønnen Harald ble senere konge av England og Svein ble kong Knuts underkonge av Norge.
Da kong Knut senere inngikk et strategisk ekteskap med Ethelred den rådvilles enke Emma av Normandie, søster av Robert av Normandie, ble Ælfgifu øyensynlig satt på sidelinjen. Hennes offisielle forhold til kongen er noe uklart. Var Knut først gift med henne, og så lot seg skille for å gifte seg med den politisk viktigere Emma, eller var Ælfgifu fra første stund hans frille? Kildene gir ikke noe bestemt svar, men Ælfgifu forble til Knuts disposisjon. Hun ble med til Norge som kongsmor til sønnen Svein, da han fortsatt var et barn. Kong Knut lot Svein formelt være underkonge i Norge på hans vegne i 1030. Nordmennene kjenner Ælfgifu som Alfiva og sønnen som Svein Alfivasson, og både hun og sønnen ble mektig upopulære på grunn av et uforsonelig styre og høye skatter. Begge ble til slutt fordrevet ut av Norge i 1035 og Svein døde før han kom tilbake til England.
Da Ælfgifu kom tilbake til England var også Knut død (1035), og hun konsentrerte seg da om sønnen Haralds maktambisjoner. Som illegitim sønn hadde Harald verken arverett til Danmark eller England, men da kong Knuts ektefødte sønn Hardeknut med Emma av Normandie var i Danmark for å bli hyllet som konge, utropte Harald seg til konge av England i halvbrorens fravær. Han forble konge mens den rasende halvbroren forberedte seg på å invadere England slik faren og bestefaren hadde gjort før ham, men Harald døde fem år senere i 1040. Da forsvant også Ælfgifu ut av historien og det er uklart hva som skjedde med henne etterpå og når hun døde.
Ælfgifu, «Alvenes gave», var et populært navn blant anglesakserne. Det var også navnet på hustruen til kong Edgar den fredsommelige. Merk at noen historikere har stundom forvekslet Emma av Normandie med Ælfgifu. Grunnen er at Emma fikk det angelsaksisk dronningnavnet «Ælfgifu» da hun giftet seg med Ethelred, men hun foretrakk selv sitt dåpsnavn Emma.


Fuglbergøya/Nautøya naturreservat.
Fuglbergøya/Nautøya naturreservat ligger i Vågan kommune i Nordland. Naturreservatet består av de to små øyene Fuglbergøya og Nautøya, like sørøst for Skrova. Området har et areal på 524 dekar, hvorav 239 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekke- og produksjonsområde for stormåker.


Påskeproklamasjonen.
Påskeproklamasjonen, offisielt Proklamasjonen av republikken, var et dokument som ble lest opp av Irish Volunteers og Irish Citizen Army under påskeopprøret i Irland den 24. april 1916. Det militære råd i Irish Republican Brotherhood (IRB), i dokumentet kalt «Den irske republikks provisoriske regjering» proklamerte irske uavhengighet fra Storbritannia og opprettelsen av en republikk. Det var skrevet over samme lest som en tidligere uavhengighetsproklamasjon som ble lest opp av Robert Emmet under opprøret i 1803.
Den første opplesningen av dokumentet ble utført av Pádraig Pearse utenfor General Post Office, og markerte starten på opprøret, som ble slått ned etter seks dager. Proklamasjonen ble i 1919 vekket til live; da det første Dáil opprettet Den irske republikk tilbakedaterte de vedtaket til 24. april 1916.
Teksten.
Proklamasjonens overskrift er "Poblacht na hÉireann" hvilket er irsk for «Den irske republikk». Deretter følger adresseringen «Fra den irske republikks provisoriske regjering til Irlands folk».
"IRSKE MENN OG KVINNER: I Guds og de avdøde generasjoners navn, fra hvilke hun får sine gamle tradisjoner for nasjonalstatus, kaller Irland, gjennom oss, sine barn til sitt flagg og slår et slag for sin frihet."
"Etter å ha organisert og trent sine menn gjennom hennes hemmelige, revolusjonære organisasjon, Irish Republican Brotherhood, og gjennom hennes åpne militære organisasjoner, Irish Volunteers og Irish Citizen Army, og tålmodig ha perfeksjonert sin disiplin, og resolutt ha ventet på det rette øyeblikk for å åpenbare seg selv, griper hun nå øyeblikket og, støttet av sine barn i eksil i Amerika og av modige allierte i Europa, men stolende først også fremst på sin egen kraft, slår hun ut i full sikkerhet om seier."
"Vi erklærer Irlands folks rett til å eie Irland, og til den ulenkede kontroll over irske skjebner, for å være suveren og uovervinnelig. Den langvarige usurpasjon av den rett av fremmed folk og regjering har ikke slukket retten, ei heller kan den noen gang slukkes uten ved ødeleggelsen av det irske folk. I hver generasjon har det irske folk hevdet sin rett til nasjonal frihet og suverenitet: Seks ganger i de siste trehundre år har de hevdet den med våpen i hånd. Idet vi står ved den fundamentale rett og igjen hevder den med våpen overfor verden, proklamerer vi Den irske republikk som en suveren og uavhengig stat, og vi vier våre liv og våre kampfellers liv for dens frihets, dens velvære og den opphøyelse blant nasjonenes sak."
"Den irske republikk har rett til, og krever herved, troskap fra enhver irsk mann og kvinne. Republikken garanterer religiøs og borgerlig frihet, like rettigheter og like muligheter til alle sine borgere, og erklærer sin overbevisning om å søke lykke og fremgang for hele nasjonen og alle dens deler, idet den elsker alle barn av nasjonen like mye, og overser de forskjeller som har blitt nøye fostret frem av en fremmed regjering, som har skilt en minoritet fra en majoritet i fortiden."
"Inntil våre våpen har brakt det rette øyeblikk for etableringen av en permanent nasjonal regjering, som er representativ for hele Irlands folk og valgt ved stemmeretten til alle hennes menn og kvinner, vil den provisoriske regjering, som herved er konstituert, administrere republikkens sivile og militære affærer under folkets pant."
"Vi setter Den irske republikks sak under den allerhøyeste Guds beskyttelse, han hvis velsignelse vi kaller ned over våre våpen, og vi ber for at ingen som tjener denne sake vil vanære den med feighet, umenneskelighet eller voldtekt. I denne høyeste stund må den irske nasjon, ved sitt mot og sin disiplin, og ved sine barns vilje til å ofre seg selv for det felles beste, bevise seg verdig til den høye skjebne til hvilken den er kallet."


St. Pauli.
St. Pauli er en bydel i midten av storbyen Hamburg og vest for Neustadt i Tyskland. Bydelen, som er kjent for Reeperbahn, rommer nesten 2.6 kvaderatkilometer fordelt på 26 277 innbyggere. Det utgjør omtrent 10 407 beboere på hver kvaderatkilometer. Motorkjøretøy registrert her har kjennetegnet HH, og ringer man fra Tyskland er retningsnummeret 040.
Historie.
St. Pauli oppsto på begynnelsen av 1600-tallet som forstaden Hamburger Berg, men på grunn av frie åkerområder der var både bosetting og handel ikke tillatt. Først på slutten 1600-tallet ble bosetting legitimt og flere pest-, syke- og fattighus flyttet dit. Etter Napoléon Bonapartes okkupasjon sognet området til Hamburg, og stedets ble endret til St. Pauli. Helt til Loven om Stor-Hamburg ("Groß-Hamburg-Gesetz") av 1937 var området splittet i en østre del tilhørende Hamburg og en vestre del tilhørende byen Altona.
Severdigheter og tilslutning.
Langs den verdenskjente Reeperbahn, som faktisk fikk navnet sitt av repslagere, finnes St. Pauli Theater, "Davidwache", "Panoptikum", klubber, kneiper. I tillegg finnes et bredt utvalg av fornøyelsesestablissementer i Rotlichtviertel, forgreinet på begge sider av gaten kalt som er kalt «Den mest syndefulle strekning i verden».
Her finnes også "Fischmarkt" (norsk: fiskemarkedet) som har åpent på søndager. St. Pauli Theater er Tysklands eldste teater og bryggeanlegget "Landungsbrücken" er størst i sitt slag i Tyskland. Fra bryggen går havneferger, rundfartsskip, passasjerskip og elveskip, så vel som katamaraner til andre byer og til Helgoland. St. Pauli er også tilsluttet det hamburgske banenettet ("Hamburgische Bahnnetz") både gjennom S-Bahn og U-Bahn.
Fotballklubben FC St. Pauli, som spiller på Millerntor-Stadion i bydelen, har status som en kultklubb langt utover St. Paulis grenser.


Jack Hobbs.
Jack Hobbs (født 18. august 1988 i Portsmouth) er en engelsk fotballspiller som spiller for Hull, etter å ha blitt solgt fra Liverpool FC i april 2009. Han gikk til Liverpool fra Lincoln City FC i 2005.
Lincoln City.
Da han var 10 år startet han å spille for Spalding Athletic men få år etterpå ble han hentet av Lincoln City som han gjorde en kamp som innbytter for i 2004/2005 sesongen.
Liverpool FC.
Som del av kjøpsavtalen dro Liverpool FC på en kamp på Sincil Bank mot Lincoln City, 16. august 2006. Den første gangen siden 1960/61-sesongen at Merseyside-laget har spilt der mot «The Imps».
Hobbs ble hentet til Liverpool FC før 2005/2006 sesongen da han sammen med Liverpools U-18 vant FA Youth-cup. Sommeren 2006 gjorde Hobbs sine første treningskamper for A-laget til Liverpool mot Crewe og Wrexham, før han dro på treningsleir i Sveits sammen med resten av førstelaget. Hn opplevde et mareritt av en kamp mot Kaiserslauten, der Liverpool tapte 3-2 med Hobbs sine feil bak alle tre målene. Han fikk litt hevn noen dager senere, da han var en av de få gode spillerene i et 2-0 tap for Grasshopper.
Hobbs var på innbytterbenken 28. april 2007 i en kamp mot Portsmouth FC, men ble ikke byttet inn da.
Hobbs forlenget i september 2007 sin kontrakt med Merseyside-klubben frem til sommeren 2009.
Han fikk sin debut for Liverpool 25. september 2007 i bortekampen i Ligacupen mot Reading på Madejski Stadium da han kom inn som innbytter i det 88. minutt. Liverpool vant forøvrig kampen 4-2. Han fikk sin debut fra start mot Cardiff i ligacupen.
Scunthorpe.
Hobbs spilte for Scunthorpe på utlån fra januar til mai sesongen 2007/2008. Under sin lån til Glanford Park spilte han syv kamper fra start og to som innbytter, og skårte et mål for "The Irons", mot Stoke.
Leicester City.
Hobbs ble lånt ut til Championship-klubben Leicester hele 2008/09-sesongen, frem til 9. mai 2009. Hobbs debuterte den 9. august i et 3-1 tap mot Swindon Town. Han skårte sitt første mål for «The Foxes» i en 4-2 over Huddersfield 24. januar 2009.
Hobbs signerte en fire årskontrakt den 24. april 2009, og sikret seg dermed en permanent overgang, der overgangssummen ikke var kjent.
Landslagsspill.
Han har alderbestemte landskamper for England U19, fra slutten av sesongen 2006/07.
Meritter.
Liverpool FC
Trivia.
Hobbs ble beskrevet av Jamie Carragher som "nicest guy in the world... maybe a little too nice".


Godwin Antwi.
Godwin Antwi Birago (født 7. juni 1988 i Kumasi i Ghana) er en ghanesisk-/spansk fotballspiller som spiller for Vejle Boldklub. Han fikk et spansk statsborgerskap under sitt opphold i Spania.
Liverpool FC.
Han kom fra Real Zaragoza til Liverpool i 2005 og spiller midtstopper for reservelaget til Liverpool. Antwi ble den første spilleren fra Ghana som spiller for Liverpool.
13. mars 2007 ble han lånt ut til Accrington Stanley, hvor han spilte 9 ligakamper. Han returnerte til Liverpool etter sesongslutt. Sesongen 2007/2008 tilbrakte han på lån hos Hartlepool United og spilte 27 seriekamper og skårte et mål hos de.
I juli 2008 ble han lånt ut i seks måneder til Tranmere Rovers. Antwi fikk sin første seriekamp for Rovers i et 3-1 tap for Swindon Town 9. august.
I slutten av mars 2009 kom meldinger om at Antwi ikke ville akseptere en forlenging av kontrakten sin da «Det er ingen sjanse for at jeg aksepterer en ny avtale ettersom jeg ikke kommer til å spille på førstelaget i Liverpool» og kom til å se seg om etter en ny arbeidsgiver å spille for. Etterhvert ble det klart at Antwi sannsynligvis ville returnere til spansk fotball og Real Betis. Antwi ble frigitt av Liverpool den 16 juni 2009. Den 23. desember signerte han en halvårskontrakt med den danske klubben Vejle.
Landslagsspill.
Spilleren ble innkalt til treningssamling med Spania U19 i november 2006.
Meritter.
Liverpool FC


David Mannix.
David Mannix (født 24. september 1985 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Vauxhall Motors.
Mannix har gått på Liverpools fotballakademi, og spilte som 13-åring på Liverpools U17-lag. Han var lenge omtalt som en veldig lovende spiller, og spilte fast på reservelaget til Liverpool, men utviklingen hans ble stanset av en kneskade i 2001. Som følge av skaden gjennomgikk han fem operasjoner, og kunne ikke spille fotball på toppnivå de neste tre årene. Han var på utlån til Accrington Stanley i november 2006, men måtte vende tilbake til Liverpool etter kun én kamp på grunn av en skade i kneet.
Han har spilt om lag 50 ungdomslandskamper for England, og deltok blant annet i EM-sluttspillet for U17 i Danmark i 2002.
Mannix ble i januar 2007 frigitt fra Liverpool og skrev 29. januar 2007 under en treårskontrakt med Ham-Kam. Året etter den 31. januar 2008 ble Mannix og HamKam enige om å avslutte arbeidsavtalen, og rett før overgangsvinduet stengte signerte han for den engelske klubben Accrington Stanley. Ved sesongslutt ble Mannix og en rekke andre spillere frigitt fra klubben, og den 25. juni 2008 signerte han under på en toårskontrakt med Chester City FC.
7. april 2009 ble Mannix, sammen med fire andre spillere, anklaget for kampfiksing i en kamp mellom Accrington Stanley og Bury FC 3. mai 2008. Han skulle ha veddet £4000 på at Accrington Stanley tapte. Den 22. juli 2009 ble Mannix og tre andre spillere bøtelagt og gitt karantene fra fotballen. Mannix ble gitt £4 000 og ti måneders utestengelse fra all fotball.


Wilcox County (Alabama).
Wilcox County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Dallas County i nordøst, Lowndes County i øst, Butler County i sørvest Monroe County i sør, Clarke County i sørvest og mot Marengo County i nordvest.
Wilcox Countys totale areal er 2 350 km² hvorav 49 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 183 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Camden.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter løytnant J. M. Wilcox som var med i krigen mot Creek-indianerne.


Dallas County (Alabama).
Dallas County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Chilton County i nord, Autauga County i nordøst, Lowndes County i sørøst, Wilcox County i sør, Marengo County i vest og mot Perry County i nordvest.
Dallas Countys totale areal er 2 573 km² hvorav 33 km² er vann. I 2000 hadde fylket 46 365 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Selma.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter Alexander J. Dallas som var finansminister under president James Madison regjering.


Nicky Hilton.
Nicholai Olivia «Nicky» Hilton (født 5. oktober 1983) er en amerikansk fotomodell, kjendis, motedesigner og arving til deler av Hilton Hotel-kjeden, i tillegg til omtrent 5–15 % av farens eiendomsformue og investeringer.
Hilton var det andre av fire barn født av Richard Hilton og Kathy Richards. Hennes søster og brødre er Paris Hilton, Barron Hilton og Conrad Hilton III.
Biografi.
Nicky Hilton flyttet mellom flere hjem i ungdomsårene, inkludert en suite i Waldorf-Astoria Hotel i Manhattan i Beverly Hills, og The Hamptons på Long Island i New York.
Nicky og hennes søster Paris er kjent for sine jet-set-liv, selv om Nicky har holdt en lavere profil enn søsteren. Den 15. august 2004 giftet hun seg med Todd Andrew Meister i et bryllupskapell i Las Vegas. Bijou Phillips var forlover, og Tara Reid brudepike, og ekteskapet opphørte kort tid etterpå.


Fiskvågvatnet.
Fiskvågvatnet er et tjern som ligger i Saltdal kommune i Nordland. Tjernet ligge rett vest for Rognan. Tjernet ugjør en del av Fiskvågvatnet naturreservat.


Fiskelausvatnet (Rana).
Fiskelausvatnet (sørsamisk: "Guelehtsjaevrie") er et vann som ligger i Rana kommune i Nordland.


Fiskelausvatnet (Narvik).
Fiskelausvatnet er et vann som ligger i Narvik kommune i Nordland.


Fiskelausvatnet (Tinn).
Fiskelausvatnet er et vann som ligger i Tinn kommune i Telemark.


Kenneth E. Hagin.
Kenneth Erwin Hagin (født 20. august 1917, død 19. september 2003) var en amerikansk predikant som av mange regnes som trosbevegelsens far. Kenneth Hagin var sønn av Lillie Viola Drake Hagin og Jess Hagin og vokste opp i den lille byen McKinney i Texas. Det har i løpet av de siste tiår blitt avslørt at omtrent alt Hagin skrev var plagiat, tildels rene avskrifter, av andre kristne forfatteres bøker. Hagin som aldri mottok noen formell teologisk utdannelse fikk en æresdoktorgrad fra Oral Roberts University på 1970-tallet. Den svenske predikanten Ulf Ekman har studert hos Kenneth Hagin.
Hagin hadde to barn: sønnen Kenneth Hagin Jr. som i dag driver Rhema Bible Church, og datteren Patricia. Han var gift med Oretha Rooker.
Hagin døde tre dager etter at han falt i koma på grunn av hjertearrytmier i september 2003.
Hevdet han ble helbredet.
Hagin har hevdet at han som barn var sykelig, at han hadde en misdannelse av hjertet og noe som ble regnet for å være en uhelbredelig blodsykdom. Man regnet ikke med at han kom til å leve opp, og han ble sengeliggende fra han var 15. I april 1933 hadde Hagin en dramatisk oppvåkning hvor han opplevde å dø tre ganger i løpet av ti minutter, og hver av gangene så han helvetes forferdeligheter før han returnerte til livet. Ifølge Hagin selv ble han fridd fra sykesenga gjennom «åpenbaringen av tro på Guds Ord». Denne påståtte helbredelsen som fant sted 8. august 1934 ved at han fikk en inspiret erkjennelse om betydningen av skriftstedet i Markus 11,23-24, «Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: 'Løft deg og kast deg i havet!' og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det». Med sin nyvunne erkjennelse valgte Hagin å tro at hjertet nå var friskt og lammelsen i bena hadde sluppet taket, og ifølge sin egen beretning opplevde han en fullstendig tilfriskning. Hagin pleide ofte å si, «jeg har sitert dette skriftstedet så mange ganger at noen kan ha kommet til å tro at jeg skrev det, men det gjorde jeg ikke, det er Guds hellige ord og løfte.»
Begynnelse som predikant.
Hagin ble introdusert for pinsevenner i 1935 og søkte fellesskap med disse. I perioden 1936–38 stod han som pastor i en interkonfesjonell menighet (som hovedsakelig bestod av sydstatsbaptister) i Roland (noen kilometer utenfor McKinney). Fra 1938–49 betjente han så følgende Assemblies of God-menigheter, alle innen Texas: Tom Bean (1938–39), Farmersville (1939–41, 1943–44), Talco (1941–42), Greggton (1942–43) og Van (1946–49).
Dannelse av et trosbasert forretningsimperium.
Hagin begynte nå omreisende evangelistvirksomhet og fikk dessuten inngang til Full Gospel Business Men's Fellowship International (FGBMFI) som ble startet i 1951. I 1963 ble "Kenneth E. Hagin Evangelistic Association" dannet som et forretningsforetak.
I 1966 flyttet Hagin virksomhetens kontorer til Tulsa, Oklahoma. Det samme året ga han for første gang leksjoner gjennom radio på stasjonen "660 AM KSKY" i Dallas. I 1967 begynte faste radioprogrammer som fremdeles finner sted under navnet "Faith Seminar of the Air". Hans sønn, pastor Kenneth Hagin jr. kan også høres i det programmet. I 1976 startet de første TV-sendingene.
Bibelskolen Rhema Bible Training Center som ble etablert i 1974, har fungert som katalysator for ytterligere utbredelse av Hagins budskap. I dag finnes det Rhema bibelskoler i 14 land (i Europa i Italia, Romania, Tyskland og Østerrike), og 23 000 elever er uteksaminert herfra.
Ettermæle.
Hagin ble av sine tilhengere regnet som en dynamisk predikant, lærer og profet som var kjent for å preke guddommelig helbredelse og økonomisk velstand gjennom å søke i Guds ord og ha tro på at Gud skjenker økonomiske gaver. Hans Bibellære fokuserte i hovedsak på tro. Kritikere av «velstandsforkynnelse» regner hans lære for kontroversiell. Hagin vektla imidlertid «å gå i kjærlighet» gjennom hele sin forkynnergjerning.
Påstander om plagiat.
I 1983 oppdaget to studenter ved Oral Roberts University at hovedvekten av Hagins teologiske læresetninger var ordrette utdrag fra skriftene til andre forfattere. D.R. McConnell, som skrev sin hovedfagsoppgave om trosbevegelsen, bemerket at Hagin hadde begått plagiat av tekstene til evangelisten E.W. Kenyon, og at han ikke bare utbredte Kenyons idéer men også hentet tekst ordrett fra mange av Kenyons atten utgitte verker.
Dale Simmons, en av McConnells kolleger som gjorde undersøkelser for sin egen avhandling med tittelen «En evaluering av Kenneth E. Hagins påstand om at han var en profet», oppdaget at Hagin hadde plagiert en annen forfatter, John A. MacMillan. I dette tilfellet hadde Hagin ikke bare plagiert ordrett teksten i boka, men også tittelen, "The Authority of the Believer".
Da Simmons oppdaget Hagins bruk av MacMillans materiale, kontaktet han forlaget som hadde utgitt MacMillans originale verk. Forlagets president konfronterte Hagin med skriftlig bevis på plagiatet. Hagins reaksjon var å hevde at han ikke hadde plagiert noen men at henvisningen til MacMillan hadde blitt utelatt ved en forglemmelse. Hagin hevdet deretter implisitt at plagiatet i realiteten var et bevis på at hans og MacMillans lære kom fra Gud. I et avsnitt fra et brev som er trykt på side 68 i "A Different Gospel" av D.R. McConnell, framholder Hagin at personer som taler om samme emne benytter «så godt som de samme ordene» fordi «det er den samme Ånd som leder og anviser.» Simmons godtok ikke dette argumentet og anførte at det åpnet igjen for spørsmålsstillingen om hvorfor Hagin opplevde det nødvendig å lese noen bøker i det hele tatt dersom Gud skulle komme til å inspirere ham til å ha de samme tankene og ordene som en annen forfatter. Simmons gjentar disse beskyldningene i sin bok fra 1996, "E.W. Kenyon and the Postbellum Pursuit of Peace, Power, and Plenty". Da en ny utgave av boka kom i 1984 med ny tittel ("The Believer's Authority") ble MacMillan imidlertid kreditert av Hagin.
Den karismatiske bevegelse er splittet i synet på hvorvidt Hagin plagierte eller ei. Kenyons Gospel Publishing Company som befinne seg i delstaten Washington, fremholder at Hagin ikke plagierte grunnet det faktum at hans bøker kun var prekener utgitt i bokform. Dette argumentet unnlater imidlertid å forklare hvordan det kunne ha seg at Hagin hevdet å ha mottatt mange av disse plagiatene i form av «guddommelig inspirasjon.» Mange eksempler på Hagins plagiater kan leses på nettet.
William L. De Arteaga, en forsvarer av trosbevegelsen, erkjenner at Hagin var skyldig i plagiat i sin bok fra 1992, "Quenching The Spirit". Geir Lie, en norsk forsker på karismatisk kristendom som støtter E.W. Kenyon, gikk ifølge De Arteaga så langt som til å si at Hagins plagiat var bevisst og systematisk. Derek Vreeland, en annen karismatisk akademiker, presenterte sine funn ved det 30. årlige møte for pinsestudier i 2001. Vreeland tror også at Hagin er skyldig i bevisst plagiat.
Den «uformelle låningen» som er utbredt blant predikanter kan forklare noen av tilfellene av plagiat. Hagin bodde nær Dallas i sine dannelsesår, og E.W. Kenyons verker var svært populære i Dallasområdet på den tiden (1930-tallet). Selv om dette ikke forklarer den massive forekomsten av plagiering som Hagin tilsynelatende begikk, er det verdt å merke seg at i mange tilfeller har han navngitt kildene han har benyttet, inkludert dr. Lillian B. Yeomans, Smith Wigglesworth, Corrie ten Boom, Ethan O. Allen og noen andre (hovedsakelig pinsevenn-) predikanter. Han har også gitt positive bemerkninger
om evangeliseringen til Charles G. Finney. Selv en av Hagins største kritikere, D.R. McConnell, erkjenner de tilfellene hvor Hagin krediterte de kildene han benyttet.
Helbredet, men fremdeles syk?
Det blir også anført at selv om Hagin hevdet i en rekke bøker – inkludert "Healing Belongs To Us", "Seven Things You Need To Know About Divine Healing" og "Faith Takes Back What The Devil's Stolen" – at han aldri hadde vært syk for 1993, så motsa han seg selv tallrike ganger. For eksempel, selv om Hagin forkynte at Gud ALDRI gjorde bruk av sykdom som straff av en troende, hevdet han at hans arm «bare [var] 99 prosent helbredet» av Gud for å minne Hagin om «ikke å gå imot Hans befalinger.».


Marit.
Marit en variant av kvinnenavnet Margrete som kommer av det greske ordet "margarítes" og det persiske ordet "margaron", som begge betyr «perle».
"Marit" har navnedag 20. juli i Norge og Finland og 6. mai i Sverige. "Maarit" og "Maaret" har også navnedag 20. juli i Finland. "Märit" har navnedag 11. mai i Sverige og 26. august i Finland.
Utbredelse.
"Maarit" er et svært vanlig navn i Finland, og "Marit" er svært vanlig i Norge.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Marit i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
"Marit" var det nest mest brukte kvinnenavnet i Norge på første halvdel av 1600-tallet. Begge formene "Marit" og "Marith" var populære på 1700-tallet. I nyere tid har Marit vært blant de mest populære navnene på jentebarn født i Norge i perioden ca 1920-1970, med en topp i 1948.
Marit er det fjerde mest populære kvinnenavnet i Norge etter Anne, Inger og Kari.


E.W. Kenyon.
Essek William Kenyon (født 24. april 1867, død 19. mars 1948) var en amerikansk baptistpastor, evangelist og skribent. Hans bøker hadde betydelig innflytelse på Kenneth E. Hagin, trosbevegelsens grunnlegger, slik at Kenyon kan sies å være en ideologisk inspirator for trosbevegelsen.
Han var sønn av William A. Kenyon og Ann Eliza Knox fra Hadley, New York. Da Kenyon var i tenårene, flyttet familien til byen Amsterdam, nær den kanadiske grensen. Han synes å ha opplevd en kristen omvendelse i januar 1886 og holdt sin første preken samme år i byens metodistkirke. To år senere tok han jobb som omreisende selger av orgler og pianoer.
Kenyon tok et avbrekk fra jobben i 1892 og søkte seg inn ved skolen Emerson College of Oratory i Boston. Han hadde kommet på avstand fra kristen tro, men foretok en ny omvendelse etter et besøk i A.J. Gordons Clarendon Street Baptist Church.
17. januar 1894 ble Kenyon ordinert som forkynner blant Freewillbaptistene. Han tok først et kort pastoransvar i Elmira (New York), deretter i Springville (New York) og East Concord (New York). Etter tre år mottok han så kall fra en lokal frewillbaptistmenighet i Worcester (Massachusetts) og brøt opp 2. juni 1897. Etter å ha kommet på kant med menigheten, avviklet Kenyon pastorengasjementet og meldte seg samtidig ut av freewillbaptistsamfunnet i 1898. Han startet først konkurrerende menighetsvirksomhet i Worcester (Tabernacle Assembly), men flyttet allerede i februar 1900 til Spencer, hvor bibelskolen Bethel Bible Institute ble etablert.
Fram til 1923 delte Kenyon tiden mellom bibelskolen og omreisende evangelistvirksomhet. Han flyttet så til Vestkysten, først et kort opphold i Oakland, deretter til Los Angeles hvor han ble pastor for den frittstående Figueroa Independent Baptist Church. Etter en opprivende skilsmisse brøt han opp i 1931 og bosatte seg, først i Tacoma, deretter i Seattle. Her bygde han opp den frittstående menigheten New Covenant Baptist Church.
Kenyon fortsatte sin omreisende evangelistvirksomhet, som ble intensivert etter at pastoransvaret i New Covenant Baptist Church ble overgitt til Wesley Alloway i 1943. Den siste epoken av Kenyons liv bodde han hjemme hos datteren Ruth Alice og ex-kona Alice Whitney. Han døde av lymfekreft.
Litteratur.
Kenyon utgav en rekke bøker, i tillegg til tidsskriftene "Tabernacle Trumpet" (1898–1901), "Bethel Trumpet" (1901–1903), "Reality" (1903–1916), "Kenyon Herald" (1927), "The Living Message" (1928–31) og "Kenyon's Herald of Life" (1935–81). Sistnevnte blad er igjen i utgivelse, etter mange års opphold.
Ekstern lenke.
Kenyon
Kenyon
Kenyon


Nettspill.
Et nettspill kan være alt fra kjente spill som World of Warcraft til pokersider på nett. De mest kjente typene nettspill er spill man kjøper på CD, spill som bare ligger ute på nettet, som man kan spille uten å trenge noe mer enn internett, og pengespill.


Nesflaten.
Nesflaten er et sted i Suldal kommune i Rogaland. Lokalt blir stedet kalt Nes. Nesflaten ligger på nordsiden av Suldalsvatnet, og riksvei 13 går gjennom bygda. Fra Nesflaten er det ca. 50 km til kommunesenteret Sand i Suldal og 30 km til Røldal i Odda kommune. Ca. 80 husstander sokner til Nesflaten.
På Nesflaten ligger Nesflaten skole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole, der Suldal bibliotek har en filial. Like ved skolen ligger Nesflaten barnehage.
Nesflaten hadde en oppgangsperiode under kraftutbyggingen av Røldal-Suldal på 1960-tallet; en kan se resultatet av det ved noen av de spesielle husene som ble bygd på Nes i denne perioden. Arkitekt Geir Grung tegnet byggefeltet og bygg for kraftanlegget i funkisstilen.


Liste over dobbeltkjønnede navn i Norge.
__NOEDITSECTION__
Dette er en liste over dobbeltkjønnede navn i Norge. Den inneholder fornavn som er gitt minst tre ganger i hvert kjønn i Norge i perioden 1900–1974.
Referanser.
Dobbeltkjønnede navn i Norge


Gabriel Voisin.
a>, til venstre og Gabriel Voisin.
Gabriel Voisin (5. februar 1880 – 25. desember 1973) var en fransk flypioner.
Han ble født i Belleville-sur-Saône, Frankrike. Faren forlot familien etter at hans to år yngre bror ble født og moren flyttet tilbake til sitt hjemsted, Neuville-sur-Saône hvor det ble bestefaren, Charles Forestier, en fabrikkeier som tok hånd om guttenes oppdragelse med militær justis Guttene var meget teknisk interessert og bygget på egen hånd ulike tekninske innretninger som en rifle, en dampbåt, et glidefly og en slags bil.
Første eksperimenter.
Etter teknisk utdannelse i Lyon fikk Gabriel i 1900 oppdrag som tegner og konstruktør for Verdensutsillingen i Paris hvor han møtte Clément Ader, noe som førte til at han fattet interesse for fly og flyvning.
I Juni 1905, testet Gabriel Voisin et glidefly som ble tauet etter en rask båt på Seinen. Flyets vinger var bygget som en dragelignende konstruksjon lik den engelskmannen Lawrence Hargrave hadde bygget få år tidligere. En konstruksjon som gav maksimalt løft med minimal vekt. Voisin ble tauet opp i luften og slept etter båten nesten 200 meter. Da flyet gikk ned ble han viklet inn i vingekonstruksjonens tauverk og var nær ved å drukne
I 1906 dannet han og Charles verdens første «flyfabrikk», Les Frères Voisin.
I 1909, ble Gabriel utnevnt til ridder av Æreslegionen i en alder av 29 år som til da den yngste ridder av Æreslegionen. Han ble da sett på som en virkelig industrialist.
"Canard Voisin".
a>" sjøfly under en marineøvelse i juni 1912.
I 1910 utviklet Gabriel og Charles flyet "Canard Voisin". I likhet med Brødrene Wrights "Flyer" hadde flyet vingene bak og styreflatene foran. Det ble et populart fly i årene før første verdenskrig. Utsyrt med flottører ble det verdens første sjøfly for den franske marine
"Canard" var utstyrt med en 60HK Anzani stjernemotor.
Under første verdenskrig bygget han et større antall Voisin bombefly, men etter krigen tok han farvel med flyvningen og bygging av fly på grunn av det han hadde opplevet av de ødeleggelser som hans bombefly hadde forårsaket. Fra da av og frem til sin død i 1960 konsentrerte han seg om produksjon av biler og hans første biler var noen av de mest luksuriøse med unike tekniske detaljer som vant flere utmerkelser. Etter 1945 vendte han seg mot mini-biler for for folk flest, en bil kalt»Biscooter» som også ble bygget på lisens i Spania på 1950-tallet under navnet «Biscuter».
I 1965, fikk han den høyeste graden av Æreslegionen


Anna Funder.
Anna Funder (født 1966 i Melbourne) er en australsk forfatter, dokumentarfilmskaper og advokat. Hun bor i Sydney.
Funder vokste opp i Melbourne og Paris. Hun har arbeidet både som advokat og som produsent innen kringkasting. På 1980-tallet studerte hun i Vest-Berlin, og arbeidet i en TV-stasjon. I 1997 var hun «Writer-in-Residence» ved Australia-senteret ved Universität Potsdam. Hun er gift og har en datter.
I 2002 utgav hun boken "Stasiland", som mottok Samuel Johnson Prize og har blitt oversatt til flere språk.


Amund Tveit.
Amund Tveit (født 7. mai 1972 i Trondheim) er en norsk forsker innen databehandling. Han har doktorgrad ved NTNU, Trondheim, fra 2004, og jobber for tiden ved Google i Trondheim.
Amund Tveits spesialområde er software engineering og objektorienterte systemer. Hans publikasjon "A survey of agent oriented software engineering" brukes som pensum eller anbefalt lesning ved 11 universiteter og høyskoler og er det listet opp 90 artikler som siterer fra publikasjonen.


Angrepsfly.
Angrepsfly er flytyper som er spesielt utviklet for å gi flystøtte og angripe taktiske bakkemål. I prinsippet kan både jagerfly og lette bombefly utføre de samme oppgavene, og idag er det vanligere å bruke for eksempel jagerfly til disse oppgavene. Angrepshelikopteret har også tatt over mange av rollene angrepsflyet hadde. Men allerede under den første verdenskrig begynte man å utvikle fly spesielt beregnet på bruk mot bakkemål, som for eksempel de britiske «trench fighters».


Roger D. Kornberg.
Roger David Kornberg (født 24. april 1947 i Saint Louis, Missouri, USA) er en amerikansk forsker og professor ved Stanford-universitetet. Han ble tildelt nobelprisen i kjemi 2006. Hans far Arthur Kornberg fikk medisinprisen i 1959.
Roger D. Kornberg fikk prisen for sine studier av «hvordan informasjon som er lagret i genene blir kopiert og deretter overført til de delene av cellene som produserer proteiner», ifølge det svenske Vetenskapsakademiens begrunnelse.
Roger D. Kornberg (nummer 3 fra venstre) 30. november, 2006 i Roosevelt rommet i Det hvite hus


Liste over fornavn som også er etternavn.
__NOEDITSECTION__
Liste over fornavn som også er etternavn inneholder navn som forekommer mer enn 200 ganger både som fornavn og etternavn i Norge.
Se også.
Fornavn som også er etternavn


Iljusjin Il-28.
Iljusjin II-28 (NATO-kallenavn Beagle og Mascot) er et taktisk bombefly utviklet av Iljusjin. Il-28 fløy første gang 8. august 1948 og var Sovjetunionens første jetdrevne bombefly. Flytypen ble produsert fra september 1950 og omtrent 3 000 fly ble produsert av Sovjetunionen. I tillegg ble omkring 2 000 fly produsert i Kina under betegnelsen Harbin H-5. Il-28 ble også produsert i Tsjekkoslovakia under betegnelsen B-228. Omkring halvparten av flyene produsert i Sovjetunionen ble eksportert til en rekke land, blant annet Afghanistan, Albania, Cuba, Finland, Indonesia, Irak, Kina, Nigeria, Polen, Romania, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Vietnam og Øst-Tyskland. I Egypt og Kina var flyene i bruk til inn på 1990-tallet.
Varianter.
Il-28R var et taktisk rekognoseringsfly utstyrt med kameraer i bomberommet. Il-28T var et maritimt bombefly med kapasitet for en eller to torpedoer, eller som kunne brukes til minelegging, og Il-28U var en versjon for trening av mannskaper. NATOs kallenavn på bombeflyene er "Beagle" mens treningsvarianten Il-28U kalles "Mascot".
Il-28 ble også brukt av Aeroflot som postfly under betegnelsen Il-20.


Amund Ringnes.
Amund Ringnes (født 7. oktober 1840 på Ringnes gård i Krødsherad, død 13. januar 1907) var bror av bryggerieieren Ellef Ringnes, som vokste opp på storgården Ringnes, som de måtte forlate i 1858 fordi faren hadde pantsatt gården p.g.a. gjeldsproblemer. Sammen med Axel Heiberg startet de to brødrene Ringnes Bryggeri. Det var Amund Ringnes som sørget for at spelemannen og sambygdingen Wilhelm Sorteberg fikk seg ny hardingfele, og slik satt denne i gang igjen som utøver.


James Connolly.
Statue av Connolly i Dublin
James Connolly (født 5. juni 1868, død 12. mai 1916) var en irsk nasjonalist og fagbevegelsesaktivist. Han var sentral i påskeopprøret, og ble henrettet for sin rolle i dette.
Han var født i en irsk familie i Edinburgh i Skottland. Allerede som elleveåring begynte han som løsarbeider, men utviklet seg på tross av manglende utdanning til en viktig sosialistisk tenker innen den irske fagbevegelsen.
Politisk karriere.
Connolly dannet Irish Socialist Republican Party (ISRP) i 1896, og var en av lederne i den viktige fagorganisasjonen Irish Transport and General Workers Union, sammen med James Larkin. Under "Dublin lockout" i 1913 dannet han den fagforeningsbaserte militsen Irish Citizen Army (ICA), for å forsvare streikende arbeidere mot overgrep fra politiet. Det endelige målet deres var en selvstendig og sosialistisk irsk nasjon.
ISRP skiftet i 1909 navn til Socialist Party of Ireland (SPI). Da Communist Party of Ireland ble dannet i 1921, så det seg selv som en fortsettelse av ISRP og SPI.
Påskeopprøret.
Connolly var skeptisk til ikke-sosialistiske nasjonalistgrupper, som Irish Volunteers og Irish Republican Brotherhood. Men i 1916 ble de enige om å gå til aksjon mot det britiske styret i Irland sammen. Bakgrunnen for at ICA ble invitert til å være med var at Connolly, midt i planleggingen av påskeopprøret, truet med å starte et opprør selv. Dette ville ført til økt britiske beredskap og innkalling av forsterkninger, og påskeopprøret ville ikke kunne gjennomføres.
Opprøret startet den 24. april. Connolly deltok som kommandant for Dublinbrigaden, og dermed "de facto" kommandant for hele oppstanden. Han ble hardt såret under kampene, og måtte bæres på en seng for å få oversikt.
Etter at opprøret var slått ned ble han sendt til sykehus og deretter stilt for krigsrett og dømt til døden. Han måtte bindes til en stol under henrettelsen, ettersom han ikke kunne stå.
Innvirkning.
Ser en på skriftene hans, var han først og fremst en marxistisk tenker. Han var en av de få ledende sosialistene i Den andre internasjonalen som gikk imot all støtte til krigføringen i første verdenskrig.
Også i Skottland hadde Connollys tenkning stor innvirkning, ikke minst på John Maclean, som på lignende vis kombinerte venstreorientert holdning og kamp for nasjonal frigjøring da han grunnla Scottish Workers Republican Party. Etterkommeren av denne gruppa inngår idag i Scottish Socialist Party.
Det står en statue av James Connolly i Dublin, utenfor Liberty Hall, fagorganisasjonens hovedkontor.


Steptronic.
BMW Steptronic er et registrert varemerke for BMWs automatiske girkasse, som fungerer på samme måte som Porsche og Audis Tiptronic. Prinsippet gir føreren mer kontroll over girkassen enn en tradisjonell, automatisk girkasse.


.va.
.va er Vatikanstatens nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Internettkontoret til Den hellige stol.
".va"-domener kan ikke registreres av offentligheten.
Navn- og email-servere innen.va-navnerommet inkluderer "john.vatican.va" (DNS og email), "michael.vatican.va" (DNS), "paul.vatican.va" (email), "lists.vatican.va" (email) og "vatiradio.va" (email).


BMW E70.
BMW E70 er andre generasjon av BMWs SUV-modell BMW X5 og erstattet BMW E53 i november 2006. E70 er 60 mm bredere, 165 mm lengre og 110 mm lengre akselavstand, men har beholdt den samme høyden på 1766 mm. E70 produseres sammen med E71 (BMW X6) ved BMWs fabrikk i Spartanburg, South Carolina i USA.
BMW E70 leveres med tre motorer, en 4,8 liter V8 med 350 hk (bensin), 3,0 liter rekkesekser med 260 hk (bensin) og en 3,0 liter rekkesekser med 232 hk (diesel).


An-Magritt (musikal).
"An-Magritt" er et musikkspill av Edvard Normann Rønning, med musikk av Henning Sommerro, bygget over Johan Falkbergets firebindsverk Nattens Brød. Det hadde premiere ved Trøndelag Teater 1988. Er senere framført på Trøndelag Teater i 2004 og Det Norske Teater 2007.
Komponist Henning Sommerro ble for musikken nominert til Nordisk Råds Musikkpris 2008
I 1988 ble hovedrollen spilt av Hildegunn Eggen.
Ved oppsetning i 2004 ble hovedrollene spilt av Ingrid Bergstrøm (An-Magritt), Stephen Brandt-Hansen (Johannes) og John Yngvar Fearnley (Kølfogden). Øvrige medvirkende: regi: Marit Moum Aune, scenografi: Kristin Bredal
Musikalen ble også satt opp ved Det Norske Teatret i 2007. Da med Heidi Gjermundsen Broch i hovedrollen.


Slaget ved Guararapes.
Slaget ved Guararapes var faktisk to slag som foregikk på fjellet Guararapes sør for Recife. Episodene var avgjørende for opprøret i Pernambuco som markerte enden på den nederlandske okkupasjonen i Brasil under det 16. århundret.
Det første slaget fant sted 19. april 1648 og er sett på som den symbolske opprinnelsen til det brasilianske militæret. Det andre slaget fant sted den 19. februar 1649.
Det første slaget.
Den 19. april 1648 dro om lag 4500 soldater fra Recife. Målet var å angripe bosetninger i Arraial Novo de Bom Jesus i Pernambuco. Lusobrasilianerne var imidlertid klar over det forestående angrepet. Under ledelse av blant annet João Fernandes Vieira ventet de lusobrasilianske styrker ved Guararapes hvor de utkjempet de nederlandske styrkene, som ble nødt til å trekke seg tilbake. Det er anslått at om lag 1000 nederlendere døde i slaget.
Det andre slaget.
Selv om Det nederlandske Vestindiske kompani hadde en større og bedre utstyrt styrke led de av moralproblemer da mesteparten av hæren var bygget opp av leiesoldater fra Europa (hovedsakelig fra Tyskland) som ikke hadde noen tilknytning til krigen i Brasil. I motsetning til de europeiske soldatene følte de innfødte samt de lusobrasilianske kolonistene at Brasil var deres hjemland, og krigen var derfor av en patriotisk karakter. Den nederlandske styrken var også uvant med å kjempe i den tette jungelen og de fuktige omgivelsene som de traverserte i sine tykke og fargerike europeiske klær samt tunge metallrustninger. De nederlandske styrkene ved Guararapes var væpnet med lanser, kanoner og et antall forskjellige typer sverd.
Den lusobrasilianske styrken var satt sammen av innfødte, tidligere slaver og kolonister som både kjente og hadde erfaring med å kjempe i det vanskelige brasilianske terrenget. De svekket de nederlandske troppene med muskettild i skjul av trærne og angrep deretter med håndvåpen.
Nederlenderne forventet at fienden skulle benytte de etablerte kystveiene og hadde derfor etablert forsvarslinjer i denne forbindelse. Lusobrasilianerne benyttet derimot en rekke mindre stier og veier for å komme inn i Pernambuco og dukket opp i våtmarka vest for Guararapes-fjellene og flankerte dermed ut nederlenderne. Etter flere timers strid trakk nederlenderne seg tilbake nordover til Recife og etterlot artilleriet på veien. Etter det nederlandske tilbaketoget marsjerte den portugisiske hæren inn i Pernambuco.


Internettmarkedsføring.
Internettmarkedsføring er bruken av Internett til å reklamere for og selge varer og tjenester. Internettmarkedsføring inkluderer søkeordannonser, banner annonser, e-postmarkedsføring, interaktive annonser, søkemotoroptimalisering og andre markedsføringstiltak på Internett.


Berlin Südkreuz.
Südkreuz - plattform for S-bane (ringbanen)
Berlin Südkreuz, tidligere «Papestraße», er en jernbanestasjon i Berlin i krysningspunktet mellom Berliner Innenring og Anhalter- og Dresdener Bahn.
Pilzkonzept.
Stasjonen Berlin Südkreuz er en del av det såkalte «Pilzkonzept» (soppkonseptet), en ny plan for jernbanetrafikken i Berlin etter gjenforeningen. Den omfatter blant annet en jernbanetunnel under Tiergarten i retning nord-sør.
Et ledd i denne planen er også gjenoppbyggingen av Anhalter- og Dresdener Bahn innenfor Berlins bygrenser. Disse jernbanestrekningene med de tidligere tilhørende stasjonene Anhalter Bahnhof og Potsdamer Bahnhof ligger i det som var Vest-Berlin. De ble liggende ubrukte etter at Deutsche Reichsbahn ledet trafikken rundt Vest-Berlin og til andre stasjoner i Øst-Berlin. Etter at muren ble reist, mistet de helt sin betydning og forfalt. Ruinen av Anhalter Bahnhof ble revet så nær som en liten bit av fasaden, og de store skifteområdene vokste igjen. Disse er idag regulert til park og skal ha en interessant flora og fauna.
Etter gjenforeningen er Anhalter Bahn bygd opp igjen og tatt i bruk sammen med en ny tunnel under Tiergarten til Berlin Hauptbahnhof. Dresdener Bahn skal også bygges opp igjen så snart reguleringsplanen blir fastlagt (2006).
Fjerntrafikk.
Berlin Südkreuz er ny stasjon for fjerntrafikk omtrent der disse banene, Anhalter Bahn og Dresdener Bahn, løper sammen i samme trasé og krysser Berliner Innenring. I tillegg er den stasjon for S-bahn på de samme strekningene og for S-bahn på ringbanen som krysser planfritt.


Geni.
a> omtales ofte som et geni.
a> regnes av mange som et musikalsk geni.
Et geni er en person med spesielt gode mentale evner; enten et enestående intellekt, eller som et spesielt sterkt kreativt talent. Uttrykket kan også brukes om polymater, det vil si multitalenter og universalgenier som har evner innen mange områder.
Betegnelsen brukes vanligvis om personer med usedvanlig mental kapasitet, men kan også beskrive et enestående talent innen atletiske ferdigheter eller andre felt; for eksempel kan fotballspilleren Pele sies å være et fotballgeni. Slike mennensker blir ofte omtalt som "genierklært" (fra svensk geniförklarad).
Selve ordet stammer fra det latinske "genius" som ble brukt om «ånd» i romersk mytologi.


Fugløya naturreservat.
Fugløya naturreservat ligger på vestsiden av Fugløya i Gildeskål kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 5482 dekar, hvorav 1742 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for fugl, særlig lundefugl.


Gimsøymyrene naturreservat.
Gimsøymyrene naturreservat ligger på Gimsøya i Vågan kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 6400 dekar, hvorav 4900 dekar myrareal og 1700 dekar (?) gruntvannsområder og saltvannsareal. Området er vernet for å bevare et variert myrområde med flere ulike myrtyper og tilliggende våtmarksområder.


Boeing E-3 Sentry.
Boeing E-3 Sentry er et amerikansk fly for overvåking, ildledning og elektronisk krigføring. Flyet ble utviklet under den kalde krigen. Fremdriften er med fire vinge-monterte jetmotorer. Flyet har ingen bestykning. Det kjennetegnes gjerne på den roterende radaren på flyets overside.
E-3 Sentry er produsert av Boeing, og fløy første gang operativt i april 1977.
Historie.
Fra mars 1977 fikk USAF levert i alt 24 fly av varianten E-3A. Flyet, radarer og teknisk utstyr ble videreutviklet gjennom 1980-årene. NATO fikk overlevert 18 E-3A i 1982, disse er offisielt registrert i Luxemburg, som de eneste militære flyene i dette NATO-landet.
Varianten E-3B kom i juli 1984, med kraftigere radar, nyere datamaskiner, og flere operatørplasser ombord.
Varianten E-3C har enda større datakapasitet, med ytterligere operatørplasser, og sikrere samband.


Mansion House (Dublin).
Mansion House har siden 1715 vært overborgermesteren av Dublins offisielle residens. Bygningen ligger på Dawson Street i Dublin.
Det har også vært mange kjente besøkende der, som dronning Victoria, Rainier III av Monaco og Grace av Monaco, og pave Johannes Paul II.
I 1930- og 1940-årene var det planer om å rive Mansion House og alle de andre bygningene i kvartalet, slik at man kunne bygge et nytt rådhus der. Regjeringen besluttet i stedet å legge et nytt industri- og handelsdepartement til området, hvilket betød at man ikke trengte å rive bygningene.
I august 2006 hevdet Ulster Volunteer Force at de hadde plantet en bombe i huset i 1981, i et forsøk på å drepe ledelsen i Sinn Féin under deres årlige partikonferanse. Dette førte til evakuering av bygningen mens politiet lette etter en 25 år gammel bombe. Det ble ikke funnet eksplosiver der.


Per Seyersted.
Per Eynert Seyersted (født 18. mai 1921 i Oslo, død 3. april 2005) var dr. philos. og professor ved Amerikansk Institutt ved Universitetet i Oslo.
Per Seyersted tilhørte den norske slekta Sejersted som opprinnelig kommer fra gården Seierstad eller Serstad i Østre Toten. Han var bror av juristen Finn Seyersted og tidligere direktør Knut Seyersted (1917–87). Han var gift med professor fil.dr. Brita Seyersted.
Seyersted tok sin master ved Harvard University i 1959, dr.philos i 1969. Han var ansatt ved Universitetet i Oslo og arbeidet ved Amerikansk Institutt som foreleser i amerikansk litteratur fra 1968 til 1991. Han var internasjonalt kjent for sine biografiske verker om den amerikanske 1900-talls forfatterinnen Kate Chopin (Katherine O'Flaherty).


The Queen's Royal Hussars.
The Queen's Royal Hussars (The Queen's Own and Royal Irish), (QRH) er det eldste, lette kavaleriregimentet i Storbritannia. Det ble dannet den 1. september 1993 ved sammenslutningen av «The Queen's Own Hussars» og «The Queen's Royal Irish Hussars». Regimentet har røtter tilbake til 1685 og i løpet av de siste 320 år har det mottatt 172 Battle Honours (utmerkelse for regiment/bataljon) og 8 Victoria Cross.
Den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill hadde sin første tjeneste ved «4th Queen’s Own Hussars» i Bangalore India, og var under andre verdenskrig oberst i regimentet.
I dag er regimentet stasjonert i Paderborn i Tyskland, og er deployert i Irak.
Eksterne lenker.
Queen's Royal Hussars, The


Henschel Hs 129.
Henschel Hs 129 med kallenavn "Panzerknacker" (tanksknekker), var et pansret og tungt bevæpnet angrepsfly utviklet og produsert av tyske Henschel Flugzeugwerke AG under andre verdenskrig. Flyet ble utviklet etter en spesifikasjon nedsatt av RLM (Reichsluftfarthministerium) i april 1937. Fire flyprodusenter ble spurt om de ville være med i konkurransen, og av de tre konseptene som ble foreslått var det kun to som gikk videre i konkurransen; Henschel Hs 129 og en armert versjon av rekognoseringsflyet Focke-Wulf Fw 189.
Både Fw 189 og Hs 129 var utstyrt med to Argus Ar 410 motorer, som viste seg å produsere alt for lite motorkraft til disse flyene. Hs 129 veide 12% for mye og manglet 8% motorkraft. Resultatet var at flyet var svært vanskelig å fly. Under testing, viste det seg også at flyet fikk problemer i høy hastighet, da rorene nærmest låste seg som et resultat av lufttrykket. Etter hvert bestemte RLM at Hs 129 skulle videreutvikles til fordel for Fw 189. Begge flyene hadde vist seg å være stort sett likeverdige, men Hs 129 var noe mindre og billigere å produsere enn Fw 189.
Produksjon av flyene ble satt igang i 1941 og i desember samme år rullet de første modellene av samlebåndet. Det skulle imidlertid vare til april 1942 før de første flyene ankom sine skvadroner. Produksjonsmodellen var utstyrt med franske Gnome-Rhone 14M motorer som tyskerene hadde kommet over under okkupasjonen av Frankrike.
Hs 129 ble aldri noen suksess blant pilotene. I tillegg til generelt dårlige flyegenskaper hadde flyet en svært trang cockpit, så trang at det nesten var umulig å bevege seg ved skuldernivå. Et annet problem var sikten fra cockpit. Vindskjermen, som besto av 75 mm tykt pansret glass, var innrammet av tykt stål som gjorde det vanskelig å se ut.
Nesepartiet var pansret og huset på enkelte modeller også en kanon på hele 75 mm, modifisert fra panservognen Panzer IV.
Flyet ble, inkludert prototypen, produsert i 5 varianter og i svært lite antall. Det hadde ingen direkte virkning på utviklingen i krigen. En siste versjon av flyet ble påtenkt kraftige italienske Isotta-Fraschini Delta motorer, men på grunn av stadige utsettelser i utviklingen denne motoren, var denne versjonen enda ikke på vingene da fabrikken ble overrent av allierte styrker i 1945.
Hs 129 tilhører en meget lite klasse av fly (de andre er Fairchild-Republic A-10 Thunderbolt II, Northrop YA-9 og Sukhoj Su-25 Frogfoot) som utviklet utelukkende for å bekjempe panservogner.


Karađorđe Petrović.
250px
24. juli 1817, Radovanjski Lug
Petar og Marica Živković
Jelena Jovanović
Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima, Aleksa og Aleksandar
Karađorđe Petrović (serbisk: "Карађорђе Петровић") (født Đorđe Petrović 3. november 1768 – død 13. juli 1817) var grunnleggeren av Karađorđević-familien.
Tidlig historie.
Han ble født 15. november 1752 i landsbyen Višnjevac, da Serbia var en del av Det osmanske riket. Serbere brukte da, som andre folkeslag på Balkan, patronymikon og ikke etternavn. Hans fødenavn var derfor Đorđe Petrović, siden hans foreldre var Petar og Marica Živković. Slekten skal ha opprinnelig ha kommet fra Montenegro. Etter en forholdsvis anonym oppvekst giftet han seg med Jelena Jovanović fra landsbyen Masloševo i 1786. Sammen fikk de syv barn; Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima (døde under fødselen), Aleksa og Aleksandar. Senere flyttet Karađorđe til Srem i Vojvodina og deltok i den russisk-tyrkiske krigen av 1787 – 1792 som medlem av det østerrikske "frikorpset Mihaljević" under kommando av Radič Petrović. I løpet av krigen fikk han medalje og ble forfremmet til underoffiser.
Opprøret mot Det osmanske riket.
Da han kom tilbake til Serbia etter krigen, slo han seg sammen med motstandsbevegelsen mot det osmanske herredømmet. Medlemmen ble kalt hajduker og ble sett på som lokale varianter av Robin Hood. Han var først med i hajduk-gruppen til Lazar Dobrić og Stanoje Glavaš, før han senere ble leder av sin egen gruppe.
Den osmanske undertrykkelsen nådde et høydepunkt i begynnelsen av 1800-tallet og kulminerte i januar 1804 da janitsjarene samlet og henrettet alle ledere, prester, opprørsmenn og rike handelsmenn. Karađorđe var blant mennene som skulle henrettes, men unnslapp fordi han var blitt advart på forhånd og drepte mennene som kom for å hente ham. Etter dette samlet serbere seg i Orašac 14. februar 1804, og der ble Karađorđe valgt til leder for opprøret, senere kjent som det første serbiske opprøret. Karađorđe og hans menn klarte fort å egge serberne til å gjøre opprør, i utgangspunktet fordi det ville frigjøre dem fra janitsjarenes voldsbruk. Men etter Ivankovac-slaget i 1805 utviklet opprøret seg til en kamp for å gjøre slutt på Det osmanske herredømmet. Karađorđe og hans menn vant flere viktige slag, bl.a. "Mišar-slaget" i 1805, og slagene i Deligrad og Beograd i 1806. Etter seieren i Beograd inngikk partene en fredsavtale, og Karađorđe opprettet en regjering i Beograd. I 1807 brøt imidlertid Karađorđe avtalen ved å gi støtte til Russlands krig mot Det osmanske riket.
Truet av invasjon fra Napoleons franske hær var Russland nødt til å avslutte krigen mot osmanerne og sluttet derfor fred i 1812. Dermed stod Serbia plutselig alene tilbake mot Det osmanske riket, som i 1813 satte igang et stort angrep på Serbia. Karađorđe og flere ledere måtte flykte til Østerrike 21. september 1813. Deretter flyktet de til Bessarabia og traff der flere medlemmer av Filiki Eteria, en hemmelig gresk forening som planla frigjøring av alle kristne fra osmanerne. Godt hjulpet av denne foreningen kom Karađorđe tilbake til Serbia med et falskt pass 28. juni 1817.
Død.
Da de osmanske styresmaktene ble oppmerksomme på Karađorđes nærvær i Serbia, beordret de sin leder i Serbia, Miloš Obrenović I, til å drepe ham. Han ble drept med øks av sin gudsønn Vujica Vulićević mens han sov. Hans hode ble sendt til Sultan Mahmud II som bevis på at jobben var gjort. Obrenović ble veldig upopulære i Serbia pga dette drapet, men forsvarte handlingen med at Serbia ikke hadde råd til en ny krig mot Det osmanske riket og ikke ville tåle konsekvensene.
Vulićević bygget senere en kirke av tre (kjent som "manastir Pokajnica") pga sin store skyldfølelse. Kirken er nå et kloster og blir ofte besøkt av turister. I 1930 ble det også kirken "Zahvalnica Crkva" (Takknemlighetens kirke) oppført i Radovanjski Lug, på stedet hvor han ble drept.
Navnet.
Det er flere teorier om hvordan Đorđe Petrović fikk tilnavnet Karađorđe. Det kommer av det tyrkiske ordet "kara" som betyr svart. Det er en generell oppfatning at dette skyldtes hans mørke hår og øyne, men det er også grunn til å tro at det kommer av et osmansk system. Adelige var «hvite» ("ak"), og vanlige folk var «svarte» ("kara").


Henschel-Werke.
Henschel-Werke (frem til 1957 "Henschel und Sohn") var en tysk lokomotiv-, våpen- og bilprodusent mest kjent for flyene de produserte under andre verdenskrig.
Henschel begynte tidlig i 1935 produksjonen av stridsvognen Panzer I. Ved utbruddet av andre verdenskrig produserte de også Panzer III og i 1941 begynte de å produsere Tiger I-stridsvognen. Henschel var også hovedprodusenten av Panzer VI-stridsvognen.
Det mest kjente produktet fra fabrikken var imidlertid angrepsflyet Henschel Hs 129 brukt av Luftwaffe. Henschel produserte også stupbombeflyet Henschel Hs 123 og observasjonsflyet Henschel Hs 126. De forsøkte også å utvikle et jetdrevet stupbombefly, Henschel Hs 132, men dette ble avbrutt ved krigens slutt.
Firmaet utviklet også en rekke avanserte våpen som for eksempel den radiostyrte bomben Henschel Hs 293.


Historia Augusta.
"Historia Augusta" er et verk som beskriver de romerske keiserne i perioden fra Hadrian og frem til omkring 280.
I verket oppgis det at det er skrevet av flere forfattere på Diokletians og Konstantins tid.
Dets nøyaktige datering så vel som dets historiske verdi er omdiskutert. Mange mener at informasjonen om tiden fra Hadrian til Caracalla er godt dokumentert, mens resten av verket er mer usikkert.


United World Colleges.
United World Colleges (UWC) er en organisasjon bestående av tretten internasjonale videregående skoler. Organisasjonen ble grunnlagt under den kalde krigen av den tyske filantropen Kurt Hahn. Idéen bak UWC var å skape et miljø hvor unge mennesker fra hele verden bodde og gikk på skole sammen, for å lære av hverandre. Kurt Hahn mente det var viktig å øke forståelsen og toleransen overfor andre kulturer og nasjonaliteter for å kunne skape ett bedre verdenssamfunn. Elevene på UWC sine skoler blir valgt ut på grunnlag av sine akademiske resultater, motivasjon og egenskaper, uavhengig av etnisk, religiøs og økonomisk bakgrunn.
Organisasjonen har hovedkvarter i London og administrerer derifra nasjonalkomitéer i 124 land. Nasjonalkomitéene består av et nettverk med over 31 000 tidligere elever. Organisasjonens tretten skoler ligger i Norge (Fjaler), Italia, Wales, Nederland, Canada, USA, Venezuela, Costa Rica, Bosnia, Swaziland, Singapore, Hongkong og India. Hver skole har vanligvis 200–300 elever fra over 90 forskjellige land.
Historie.
Da Hahn i 1956 ble invitert til å tale for NATOs "Defense College", opplevet han der samarbeid og vennskap mellom mennesker fra land som for bare kort tid siden var fiender. Hahn fikk idéen til å bringe unge mennesker sammen på tilsvarende måte, for eksempler for å bryte ned den kalde krigens fiendtligheter. Han så for seg en skole hvor gutter og jenter i 16–19-årsalderen fra hele verden kunne tilegne seg kunnskap og lære om og av hverandre. Opptak til skolen skulle være basert på akademiske ferdigheter og den enkelte elevs motivasjon til å leve opp til Hahns visjon, uavhengig av deres bakgrunn. UWC ble født med den første skolen, Atlantic College i Wales. Skolen ble grunnlagt i 1962, og holder til i et slott fra det 12.århundret i det sørlige Wales.
I 1967 ble Lord Mountbatten president for UWC. Han så behovet for å gi flere unge muligheten til å gå på UWC, og var med på å starte en prosess for å åpne flere skoler. I 1971 ble United World College of South East Asia åpnet i Singapore, og UWC of the Pacific i Canada i 1974. I 1978 ble Prins Charles utnevnt til president for UWC. Han valgte å fortsette sin grand-onkels arbeid med å utvide organisasjonen. Prins Charles åpnet hele fem nye skoler i sin tid som president for UWC: Swaziland (1981), USA (1982), Italia (1982), Venezuela (1988) og Hongkong (1992).
I 1995 ble presidentskapet overtatt av Dronning Noor av Jordan. Hennes sterke interesse for UWC har hjulpet organisasjonen i å åpnet flere nye skoler. Norge (1995), India (1997) og skolene i Costa Rica og Bosnia i 2006. Siden 1999 har hun delt presidentskapet med Nelson Mandela. Selv om den kalde krigen er slutt fortsetter UWC å utdanne unge etter Kurt Hahns prinsipper.
Aktiviteter på skolene.
Alle skolene tilbyr elevene et akademisk studieprogram og en rekke fritidsaktiviteter. Ved alle skolene unntatt den i Venezuela går elevene på International Baccalaureate-programmet. Dette er et utfordrende akademisk program hvor elevene velger seks eller syv fag fra forskjellige emnegrupper. IB-programmet gir elevene studiekompetanse og muligheten til å søke seg videre til høgskoler og universitet i Norge og de fleste andre land i verden. Ved skolen i Venezuela undervises det kun i landbruk og undervisningsspråket er spansk.
Ved siden av skolefagene, deltar elevene i forskjellige aktiviteter som skal komme lokalsamfunnet til gode. Hvilke aktiviteter som tilbys varierer fra skole til skole, og kan variere fra leksehjelp til livredding. Ved skolene i Wales og USA kan elevene blant annet få opplæring i førstehjelp og redningsarbeid, og delta som aktivt medlem av skolenes redningstjenester.
UWCs formål (nytt fra 2005).
"UWC makes education a force to unite people, nations and cultures for peace and a sustainable future. We educate individuals to take responsibility for shaping a better world."
Tidligere formålsparagraf.
"Through international education, shared experience and community service, United World Colleges enables young people to become responsible citizens, politically and environmentally aware, and committed to the ideals of peace, justice, understanding and cooperation, and the implementation of these ideals through action and personal example."
Opptak.
Opptak til skolene er basert på karakterer fra tidligere skolegang, og elevens motivasjon i forhold til UWCs mål og verdier. Man søker direkte til sitt lands nasjonalkomité, som velger ut elevene og bestemmer hvilken skole de får plass på. Selv om opptaksprosessen er forskjellig fra land til land, er det vanligvis med intervjuer og samlinger. Norske elever som ønsker opptak søker i løpet av sitt første år på videregående skole. Tiden på en UWC-skole utgjør dermed de to siste årene av videregående. Det er krav om at eleven går på en videregående linje som kvalifiserer til generell studiekompetanse og har tilfredsstillende karakterer. Det blir hvert år sendt rundt 40 norske elever til UWC-skolene.
Søknadsfrist for norske søkere er 1. februar.


Mjasisjtsjev M-4.
Mjasisjtsjev M-4, NATO-kallenavn «Bison», ble egentlig utviklet som et langtrekkende strategisk bombefly som skulle kunne levere atombomber på mål i USA, men med den begrensede teknologien Sovjetunionen hadde tilgjengelig viste dette seg å være et uoppnålig mål. Mjasisjtsjev M-4 viste seg allikevel å være et utmerket bombefly med middels rekkevidde.


Riksregalieutstillingen.
Riksregalieutstillingen er en utstilling for publikum i Erkebispegården i Trondheim hvor kongeriket Norges regalier og kroningsutstyr blir vist. Utstilling ble åpnet 22. juni 2006, på dagen hundre år etter kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud.


Tupolev Tu-16.
Orthographic projection of the Tupolev Tu-16.
Tupolev Tu-16 (NATO-kallenavn: "«Badger»") var et strategisk bombefly utviklet i Sovjetunionen og var i tjeneste fra 1954. Flyet ble senere utviklet til å fylle en rekke forskjellige roller, som for eksempel missilplattform og maritimt rekognoseringsfly. Tu-16 ble også produsert i Kina under betegnelsen Xian H-6.
De tidlige variantene av Tu-16 inkluderte bombeflyet Tu-16A, den maritime utgaven Tu-16T som kunne utstyres med torpedoer og synkeminer, og Tu-16N som var et tankfly. Disse ble fulgt av Tu-16KS-1 ("«Badger-B»") og Tu-16K-10 ("«Badger-C»"), som var utstyrt med missiler. Tu-16K-11-16 ("«Badger-G»") var en oppgardert variant som ble operativ i 1968, også utstyrt med missiler.
Etterhvert som tidlige varianter av Tu-16 ble utdaterte, ble mange av dem ombygd til elektroniske rekognoseringsfly. Varianter av disse inkluderer Tu-16Je ("«Badger-D»"), Tu-16R ("«Badger-E»") og Tu-16P ("«Badger-F,-K,-L»").
Et antall Tu-16 ble også ombygd til EMT-fly ("elektronisk mottiltak") under betegnelsene Tu-16PP ("«Badger-H»") og Tu-16RM ("«Badger-J»") for eskorte av andre fly.


Elizabeth Anne Everest.
Elizabeth Anne Everest (født, ukjent, død 3. juli 1895) var en typisk engelsk «nanny» (barnepike) i victoriatidens England.
I 1875 tok hun tjeneste som barnepike hos familien Churchill og fikk ansvaret for paret Churchills nyfødte sønn, Winston. I viktoriatiden var det vanlig at overklassen hadde barnepiker og foreldre hadde ofte et distansert forhold til sine barn; ekteparet Churchill var ikke noe unntak fra dette. Winston Churchills foreldre hadde liten kontakt med han og særlig faren Randolph Churchill var negativ overfor sønnen.
Elizabeth Anne Everest som hans barnepike ble den som faktisk oppdro unge Winston. Hun var sterkt kristen, og selv om hun ble titulert fru Everest så var hun aldri gift. Unge Winston var ikke noe lett barn, men fru Everest hadde en sterk pliktfølelse og ga den unge gutten et fast punkt i hans foreldres fravær.
Da hun døde i 1895 kom Winston Churchill til begravelsen, betalte for gravsteinen og i mange år etter betalte han et årlig beløp for å få graven vedlikeholdt.


General Post Office (Dublin).
General Post Office i 2002
General Post Office ("GPO", på irsk "Ard-Oifig an Phoist") i Dublin er hovedkvarteret for An Post, Republikken Irlands postvesen. Det første hovedkvarteret var en mindre bygning på annet sted i byen, men den 6. januar 1818 flyttet postvesenet inn i det nye postkontoret på Sackville Street, som senere er omdøpt til O'Connell Street.
Bygningen ble tegnet av Francis Johnson, og grunnstenen ble lagt ned av Charles Whitworth, 1. jarl Whitworth den 12. august 1814. Konstruksjonen tok bare tre år, og kostet 50 000 pund.
Fasaden er nesten 70 meter lang, og har en bred portiko med seks joniske søyler. Frisen er rikt dekorert, og i tympanon er det kongelige våpen avbildet. Akroteriene har tre statier av John Smyth: Til høyre Merkur (som brukes som symbol for postvesenet i flere land), til venstre personifikasjonen av troskap og i midten Hibernia. Portikoen er i Portlandsten, mens resten av bygningen er i granitt. Det er tre etasjer, og en kupell med klokketårn over midten av bygningen.
Nelson's Pillar stod tidligere foran bygningen, men den ble sprengt av IRA i 1966. Nå finner man i stedet Spire of Dublin foran GPO.
Påskeopprøret.
Under påskeopprøret i 1916 var GPO hovedkvarter for opprørsledelsen, og påskeproklamasjonen ble lest opp utenfor bygningen. Under det britiske angrepet ble bygningen sterkt skadet av artilleriild, og store reparasjoner måtte utføres etter opprettelsen av Den irske fristaten i 1922. Merker på søylene skal være laget av kuler under opprøret.
Til minne om opprøret er det reist en statue av den mytiske helten Cúchulainn utenfor. I 2005 ble det annonsert planer om å flytte hovedpostkontoret til en ny bygningen, og gjøre om GPO til et minnesmerke og museum for opprøret.


Askimsvømmerne.
Askim svømmegruppe ble etablert 23. august 1945. Før denne tid ble svømming i organisert av Askim Arbeideridrettslag og Askim Turnforening. I 2001 ble det enstemmig bestemt nytt navn: AIF Askimsvømmerne. De har i de senere årene hatt en god vekst og resultatmessig markert seg sterkt både i kretsen og nasjonalt. AIF Askimsvømmerne har til sammen tatt 26 NM-medaljer hvorav 11 gull (junior og senior).
Svømmegruppa arrangerer selv et eget stevne – G-Sport Cup. G-sport cup ble første gang holdt i 1980, og har i alle år hatt god deltakelse også av nasjonale elitesvømmere. De ble innført helelektronisk tidtaking fra 2002. Svømmegruppa startet en webside 2002. I 2005 kjøpte svømmegruppa domene askimsvommerne.no
Svømmegruppa er aktiv i opplæring av svømmeferdigheter i regionen, med egne svømmekurs for barn.
Historikk.
Askim Bad var Askim svømmegruppes treningssted fram til 1985. Løken Ungdomsskole var etter denne tid fast treningssted for svømmegruppa. I desember 2000 ble Østfoldbadet åpnet og det ble svømmegruppas nye treningssted for aktive svømmere. Barnas svømmeskole arrangeres fortsatt på Løken ungdomsskole.
AIF Askimsvømmerne er tilknyttet Askim Idrettsforening og har ca. 120 medlemmer.


Gjerdevatnet naturreservat.
Gjerdevatnet naturreservat ligger ved Ånnvika i Sømna kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Gjerdvatnet (25 moh.) og områdene rundt vannet. Naturreservatet har et areal på 195 dekar, hvorav 60 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde.
Gjerdevatnet naturreservat ligger like ved Amundsgjerdlia naturreservat.


Dublin Castle.
Dublin Castles middelaldertårn står ved siden av bygninger fra det 18. århundre
Dublin Castle er et slott i Dublin. Det var sete for den britiske administrasjonen i Irland frem til 1922. Det meste av bygningen er fra det 18. århundre, men det er noen rester av det opprinnelige slottet som ble reist under Johan av England, den første Lord av Irland. Slottet var allerede fra starten av øyas administrasjonssenter, i kraft av å være kongelig residens.
Gjennom århundrene har den også vært residens for Irlands stattholder, også kjent som Irlands visekonge. Visekongens leilighet regnes som noen av de flotteste rom i Dublin, og brukes blant annet ved innsettelse av landets president. Slottet har også i perioder blitt brukt av parlamentet og forskjellige domstoler, og den har vært militærgarnison.
På grunn av den sterke tilknytningen til den britiske administrasjonen har navnet "Dublin Castle" blitt brukt både om bygningen og om administrasjonen. Man fikk også skjellsordet "Castle Catholic", som ble brukt om katolikker som ble oppfattet som for vennligsinnet mot britene.
De irske kronjuvelene ble oppbevart i slottet. De ble stjålet derfra i 1907, og har ikke kommet til rette.
Under den irske uavhengighetskrig var slottet senteret i den britiske krigsinnsatsen mot irske republikanere. Natten før Bloody Sunday i 1920 ble to IRA-offiserer og en venn av dem drept der, angivelig under fluktforsøk.
Da Den irske fristaten ble opprettet i 1922 ble bygningen overtatt av domstoler, ettersom Four Courts ble ødelagt samme år. Etter at de flyttet ut ble bygningen tatt i brukt til statsseremonier. Eamon de Valera tok imot akkrediteringer fra ambassadører der i 1930-årene, og i 1938 ble slottet for første gang brukt ved innsettelsen av en president, Douglas Hyde. President Erskine Hamilton Childers lå på lid-de-parade der i november 1974, og det samme gjorde de Valera i september 1975. Det eneste statlige organet som er fast lokalisert der er Office of the Revenue Commissioners.
Slottet er også en turistattraksjon, og etter en omfattende renovering brukes det som konferansesenter. Mens Irland hadde presidentskapet i EU var det møtested for Det europeiske råd ved flere anledninger. Når det ikke foregår statsseremonier eller møter som krever spesiell sikkerhet der er det meste av slottet åpent for allmennheten. Blant rommene som er åpne er St. Patricks hall, ballrommet hvor presidentinnsettelsene finner sted, og visekongens leilighet. Pr. 2006 er den siste som overnattet i de kongelige rommene Margaret Thatcher, som var der sammen med sin mann Dennis under et møte i Det europeiske råd i 1979.
Dublin Castle eies av staten og vedlikeholdes av Office of Public Works.


Mesmerisme.
Mesmerisme var en retning innen medisinsk behandling som ble utviklet for to hundre år siden, først av Franz Anton Mesmer (1734–1815), og så videreutviklet av Puységur (1751–1826). Mesmer mente at det fantes en universell grunnkraft som kan forklare fenomener som magnetisme og elektrisitet, samtidig som den påvirket menneskers velvære. Hos et sykt menneske er magnetismen i ubalanse (mennesket har en magnetisme). Med gjenoppretting av balansen ved hjelp av andre magneter, kan mennesket bli friskt, proklamerte Mesmer. Da han selv oppdaget at han uten magneter kunne helbrede mennesker ved stryking og berøring, antok han at han besatt magnetiske krefter. Han utviklet derfor et kar hvor han magnetiserte vannet. Mot betaling fikk folk tilgang til vannets krefter ved å holde i jernstaver som var i kontakt med vannet. Meningen var at den magnetiske kraften skulle gå til den syke legemsdelen og bli helbredet. Retningen befinner seg innenfor det vi idag kaller «alternativ medisin». Den behandler pasienter ved hjelp av magnetisme og kunstig somnambulisme (søvngjengeri).


Godfjordbotn naturreservat.
Godfjordbotn naturreservat ligger innerst i Godfjorden i Sortland kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 125 dekar, hvorav 85 dekar landareal, 2 dekar ferskvann og 38 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare ei uberørt strandeng med tilhørende fugleliv som er representativ for en spesiell type strandengkompleks knyttet til de best skjermede fjordbotnene på Hinnøya, i Lofoten og Vesterålen.


Suggesjon.
Suggesjon, en, lat., er påvirkning av et menneskes tanker, følelser eller adferd ved å inngi de visse forestillinger idet den selvstendige tanke- og viljevirksomhet hemmes el. mest mulig settes ut av virksomhet.
Faktorer som øker graden av påvirkning er gjentagelse, autoritet, forvirring, grad av transe, og tidligere erfaringer som enten kan bekrefte eller motbevise suggesjonen.


Golleriida naturreservat.
Golleriida naturreservat er et tidligere naturreservat i Hamarøy i Nordland.
Golleriida, eller Goallarijdda (norsk: "Fagerbakken") er ei li i sørvestsskråningen til Sluŋkávárre det nordøstlige hjørnet av Sagvassdalen naturreservat, mellom Sluŋkávárre og Gollarittinden i nord og Sluŋkájåhkå i sør.
Den næringsfattige granittberggrunnen i lia får tilført kalkrikt vann fra kalkbergartene ovenfor. Her er tett bjørkeskog med innslag av gråor, silkeselje og rogn, med en undervegetasjon dominert av storbregner og storklokke, mens i de nedre delene av lia er det en del fattigmyr med lyngbevokste hauger mellom.


Jelena Petrović.
Jelena Petrović (serbisk: "Јелeнa Пeтрoвић") (født, Jelena Jovanović ("Јелeнa Joвaнoвић"), 1764, død: 8. februar 1842) var konen til Karađorđe Petrović. Sammen fikk de totalt syv barn, fire døtre: Sava, Sara, Poleksija and Stamenka, og tre sønner: Sima (døde like etter fødselen), Aleksa (døde da han var 29 år gammel i Kisinjev, Russland) og Aleksandar.


Grunnfjorden naturreservat.
Grunnfjorden naturreservat ligger i Øksnes kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Grunnfjorden, et myrområde på Langøya og en del av Gisløya. Området har et areal på 17 724 dekar, hvorav 7500 dekar landareal, 500 dekar ferksvann og 6700 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Området er viktig for våtmarksfugl til alle årstider, og det har et botanisk verdifult strandengområde.


Maria av Romania.
Hun ble dronningmor etter attentatet på hennes mann, Aleksandar, da hennes eldste sønn, Petar, ble det som skulle bli Jugoslavias siste konge.


Grunnfør fuglefredningsområde.
Grunnfør fuglefredningsområde ligger i Hadsel kommune i Nordland. Fuglefredningsområdet ligger på Grunnfør på Austvågøya. Området har et areal på 1650 dekar, hvorav 671 dekar landareal. Fuglefredningen er innført for å bevare områdets rike fugleliv og deres livsmiljø, særlig av hensyn til områdets sentrale betydning som trekkområde for kortnebbgås.
Innenfor fuglefredningsområdet ligger Lågen naturreservat.


John McLoughlin.
John McLoughlin (født ca. 1953) var en av to politimenn fra Port Authority Police som overlevde kollapsen av World Trade Center under terrorangrepet 11. september 2001.
Oliver Stones filmatisering av terrorangrepet, "World Trade Center", er basert på hendelsene rundt John McLoughlin.


Grunnvatnet naturreservat.
Grunnvatnet naturreservat ligger i Ballangen kommune i Nordland. Naturreservatet består av Grunnvatnet med Knutvatnet, Djupvatnet og en del av Børselva. Området har et areal på 4450 dekar, hvorav 3300 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et våtmarksområde av klar nasjonal og delvis internasjonal betydning. Det er et av de viktigste hekkeområdene for våtmarksfugl i Nordland.


Budskap.
Et budskap er en meddelelse eller et meningsinnhold. Innen kommunikasjonsteori er budskapet det en avsender formidler eller sender til en mottaker. Budskap kan formidles både som korte, personlige beskjeder såvel som informasjon og reklame i et massemedium, en litterær tekst, en symbolsk framstilling og et slagord i en holdningskampanje.


Grønlidalen naturreservat.
Grønlidalen naturreservat ligger på sørvestsiden av Sausvatnet i Brønnøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 505 dekar. Området er vernet for å bevare og sikre et område med boreal regnskog.


Karmakongen.
"Karmakongen" er en ungdomsroman av Harald Rosenløw Eeg, utgitt på Aschehoug i 2000. "Karmakongen" er Rosenløw Eegs femte roman skrevet for unge lesere.
Handlingen.
Romanen forteller to parallelle historier. På nåtidsplanet forteller den unge jeg-fortelleren sin egen historie over et tidsrom av ca. to år, og med korte tilbakeblikk i barndommen. Han lever sammen med sin enslige mor, og med savnet av en far som forlot dem for lenge siden, og som han ikke kan huske. Mora kompenserer for savnet ved å knytte gutten tett til seg, og atskille seg og gutten fra omverden. Hun hyller han inn i en forestilling om at de er annerledes og unike – rett og slett av kongelig byrd, og derfor ikke skal pleie omgang med andre. Hun bader han og steller han og sover sammen med han som hun alltid har gjort, og etter som gutten vokser til, får forholdet noe nesten incestuøst over seg. Mens mora ikke forstår eller ikke vil forstå at gutten begynner å bli voksen, blir rutinene deres for han mer og mer beklemmende.
Hun livnærer seg av å gi pianotimer, mens gutten i mangel av venner går til sin faste plass i utkanten av kirkegården og fører lange samtaler med en gutt på hans egen alder som døde i en bilulykke for flere år siden. De eneste han ser ut til å omgås er Jensens nedenunder; enslig far med datteren Maja og den litt eldre Emil. Det er når jeg-personen plutselig finner seg midt oppe i et hett kjærlighetsforhold til Maja at ting kommer i bevegelse. Nå starter kampen for løsrivelse fra mora, som også omfatter kampen for å få henne tilbake til virkeligheten.
Den andre historia fortelles i innskutte kapitler i nåtidshistoria. Den tar utgangspunkt i et bilde som han har fått av Jensen; bildet av den vietnamesiske buddhistmunken Thich Quan Duc, som i 1963 brente seg selv til døde på et trafikkert gatehjørne i Saigon i protest mot regjeringas samarbeid med vestlig imperialisme i landet. For jeg-personen får bildet av den brennende munken en symbolsk betydning, ved at det knyttes følelsesmessig til farens plutselige forsvinning.
Den egentlige hovedpersonen i denne andre fortellinga er den vietnamesiske nonnen Ni Co, som var øyenvitne til Thichs selvmord. Det er en fortelling om et menneske som kommer ut for en rekke uforskyldte ulykker, og som tålmodig avfinner seg med sin skjebne.
I siste halvdel av romanen samles trådene mellom de to historiene. Jensen, som deler jeg-personens dragning mot historia om Ni Co og Thich Quan Duc, inviterer han med seg på en reise til Vietnam for å se åstedet i Saigon og kanskje også følge sporene av Ni Co. Når de kommer tilbake fra denne reisen – etter virkelig å ha fått møte den gamle nonnen – føler de begge at de er en annen enn før de reiste. Jeg-personen gjenforenes med Maja, og hjemme hos mora venter den store overraskelsen: Faren er dumpet ned som en deus ex machina, og verden er for første gang hel.


Domenichino.
"«Murder of St. Peter the Martyr»"
Domenico Zampieri (21. oktober 1581–15. april 1641), også Domenichino («lille Domenico»), var en prominent italiensk maler og arkitekt. Han tilhørte barokken og var en del av Bolognaskolen.
Biografi.
Han ble født i Bologna og var sønn av en skomaker. I Bologna var han lærling under Denis Calvaert. Snart reiste han avgårde for å arbeide i "Accademia degli Incamminati" med brødrene Carracci. Han reiste til Roma i 1601 og ble en av de mest talentfulle lærlingene Annibale Carracci hadde, og han arbeidet sammen med erfarne malere som Albani og Guido Reni, samt (senere) rivaler som Lanfranco.
På grunn av sin høyde fikk han tilnavnet «lille Domenico». I Roma arbeidet han sammen Annibale Carracci med dekorasjonene i "Palazzo Farnese"; han malte her tre mytologiske landskaper. Han fikk også i oppdrag å dekorere "Cappella dei Santissimi Fondatori" i abbediet i Grottaferrata (1608–10), noen kilometer utenfor Roma, samt å lage freskene i "Sant'Onofrio". I tillegg bidro han i utsmykningen av "Palazzo Mattei" (1606–07) og "Villa Odescalchi" ved "Bassano di Sutri" (i dag "Bassano Romano"). Han jobbet med Reni på freskene i "Oratorio di Sant'Andrea" og freskene i "San Gregorio Magno". Hans neste oppdrag var et veggmaleri av St. Cecilia i kirken "San Luigi dei Francesi" (1613–14).
Han malte også veggmalerier i "San Silvestro al Quirinale", "San Carlo ai Catinari", "Santa Maria in Trastevere", "Sant'Andrea della Valle" og "Santa Maria della Vittoria" i Roma og i "Villa Aldobrandini" i Frascati.
Domenichino og Annibale Carracci var to av få landskapsmalere i barokken og inspirerte neste generasjons malere, som Claude Lorrain.
Anklager om plagiat og andre tvister.
Domenichino var av mange sett på som lite selskapelig, og etterhvert utviklet det seg en rivalisering mellom ham og Lanfranco. Like etter at Domenichino hadde gjort ferdig sitt verk "«Comunione di S. Girolamo»" (1614), sendte Lanfranco rundt kopier av Agostino Carraccis maleri med samme tema og anklaget Domenichino for plagiat. Sammenligner man de to bildene, ser man at motivet er svært likt, men anklagene om plagiat er diskutable, siden Domenichinos tolkning er skarpere, mindre overfylt av folk, og mer fokusert på den fattigslige representasjonen av St. Jerome.
I 1630 flyttet han til Napoli for å arbeide på en serie fresker over livet til St. Januarius i "Cappella del Tesoro". Den såkalte Napoligruppen, som bestod av malerne Corenzio, Ribera og Caracciolo slo seg sammen for å motarbeide konkurrenter som ikke var fra Napoli. De samarbeidet om å kritisere Domenichinos verk. Det sies til og med at han ofte fant sine malerier med siste dags maling gnidd utover. Da han døde i 1641, gikk det rykter om at han var forgiftet, men dette vet man ikke sikkert.


Palazzo Barbaran da Porto.
Palazzo Barbaran da Porto er et palass i Vicenza tegnet og bygget av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset er et av de 23 bygg i Vicenza som har plassert byen på UNESCOs liste over verdensarven.
Det var grev "Montano Barbarano" som fikk det bygget, og Palladio hadde det hele ansvaret fra prosjektering i 1569 til bygget var ferdig i 1575. Det er det eneste store palasset hvor Palladio hadde totalansvar for byggingen. Det finnes bevart flere planer for bygget, men de er alle forskjellige fra det ferdige palasset. Palladios bokverk "I Quattro Libri dell'Architettura" omtaler palasset og har plantegning og fasaden samt detalj fra fasaden.
Barbarano skaffet seg også nabotomten noe som Palladio også omtaler i "Quattro Libri". Palladio setter sammen de eksisterende husene på tomtene til et symmetrisk hele.
Dekorasjonene er utført av Battista Zelotti, Anselmo Canera and Andrea Vicentino, som alle var blant tidens viktige kunstnere.
Lorenzo Rubini og sønnen Agostino laget stukkaturen.


Emma av Normandie.
a>, eller Gesta Cnutonis Regis, en form for lovprisning med sine to sønner Hardeknut og Edvard i bakgrunnen.Emma av Normandie (ca 988 – 6. mars 1052), var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) til kong Ethelred den rådville, og deretter (1017–1035) til Knut den store, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø Vilhelm Erobreren.
Biografi.
Da Danmark invaderte England i 1013 ved Svein Tjugeskjegg tok Emma sine to sønner med Ethelred – Alfred og Edvard – og dro over den engelske kanalen og til Normandie. Ethelred kom etter for å søke beskyttelse hos sin svoger Robert, men da Svein Tjugeskjegg dør bare fem uker etter seieren vendte Ethelred i februar 1014 tilbake til England og blir igjen konge. Derimot blir han nå nødt til å kjempe mot Sveins sønn Knut, senere kjent som Knut den mektige. Da Ethelred døde den 23. april 1016 i London, og deretter hans sønn Edmund II av England døde den 30. november 1016 ble Emma enke og Knut konge av England.
Emma seiler over til England igjen og gifter seg med den rundt ti år yngre kong Knut. Ekteskapet var politisk og bandt sammen den angelsaksiske kongefamilien med den danske, et passende kompromiss for begge parter for å lege sårene i en nasjon som var preget av tiår med bitre kamper. Til tross for de kyniske og politiske overtonene ga ekteskapet også en sønn som ble døpt Hardeknut, og en datter som fikk navnet Gunhild.
Når Knut den store dør i den 12. november 1035 er Emma enke etter en engelsk konge for andre gang. Ved kongens død kommer både Alfred og Edvard tilbake til England i 1036, sannsynligvis for å posisjonere seg overfor Knuts illegitime sønn Harald Harefot som tok makten og kongetronen da halvbroren, den legitime Hardeknut, var i Danmark for å bli hyllet som konge der. Alfred ble tatt til fange, blindet og mishandlet til døde, mens Edvard flykter tilbake til Normandie sammen med sin mor Emma.
Harald Harefots styre ble kort og han dør i 1040 og når Hardeknut blir kronet til konge av England i tillegg til Danmark er det duket for forsoning og den eldre halvbroren Edvard kommer igjen til England året etter, formelt som medkonge og i 1042 også som enekonge når Hardeknut dør.
Ved Hardeknuts død ble også Danmark uten konge, og fra Norge kom Olav den helliges sønn Magnus den gode og ble konge av Danmark. Som konge av Danmark hadde kong Magnus også krav på England. Det synes som om kongsmoren Emma hadde liten kjærlighet for sine eldste sønner fra sitt første ekteskap. Når Edvard ble konge seiler hun over til England igjen, og fortsatt har hun innflytelse og ambisjoner, men blir bestemt satt på sidelinjen av sin sønn kong Edvard når det viser seg at hun støtter kong Magnus den godes krav på den engelske tronen på bekostning av sin egen sønn.
Når også kong Magnus dør den 25. oktober 1047 renner dette kravet ut i sanden, men Emmas ekteskap og påfølgende rolle knyttet forbindelsen mellom England og Normandie som til slutt endte med at hennes grandnevø Vilhelm invaderte England i 1066 og erobret det engelske kongeriket, og endte dermed for alltid de danske ambisjonene. Men det får ikke Emma oppleve. Hun dør selv i 1052.
En historisk roman av Helen Hollick, "The Hollow Crown" ("Den hule krone") forsøker å forklare hvorfor Emma av Normandie var så likegyldig overfor sine to sønner fra første ekteskap.
Emma fra Normandie blir noen gang forvekslet med Knut den stores frille Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton, mor til kong Harald Harefot, på grunn av sitt engelske dronningnavn som hun fikk i sitt første ekteskap, «Ælfgifu», men hun foretrakk selv sitt dåpsnavn Emma.


Gåsøya/Geitholmen naturreservat.
Gåsøya/Geitholmen naturreservat ligger nord for Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Naturreservatet består av Gåsøya, Geitholmen og flere andre små holmer og skjær. Området har et areal på 6 655 dekar, hvorav 6 170 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta en rik hekkebiotop for sjøfugl.


Frascati.
Frascati er en by i Provinsen Roma i regionen Lazio i Italia. Byen ligger ca. 20 km sørøst for Roma.


Hammarnesflåget naturreservat.
Hammarnesflåget naturreservat ligger på østsiden av Langvatnet i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 548 dekar. Området er vernet for å sikre en av de største og botanisk rikeste almeforekomstene på indre Helgeland.


Hammerø naturreservat.
Hammerø naturreservat ligger omtrent fem kilometer sørøst for tettstedet Nesna i Nordland, i ei sørvendt li mellom gården Hammarøya og toppen av Hammarøyfjellet.
Naturreservatet har et totalt areal på 98 dekar, hvorav 74 daa utgjør lauv-, bar- og blandingsskog. Her er også stedvis nakne steinurer.
Området domineres av en jevnt over tett og frodig bjørke- og almeskog, med innslag av vanlig kyst- og fjellvegetasjon.
Formålet med vernet er å bevare den største almeforekomsten i Nesna, og en av de største i den nordlige delen av Helgeland.


Slaget ved Guilford Court House.
Slaget ved Guilford Court House var et slag som ble utkjempet 15. mars 1781 i dagens Greensboro i North Carolina under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget involverte 1900 briter under general Charles Cornwallis som kjempet mot 4400 amerikanere under general Nathanael Greene.
Til tross for de relativt små styrkene som var involvert er slaget regnet som et av de mest avgjørende i den amerikanske uavhengighetskrigen. Før slaget så det ut til at britene hadde lyktes i å gjenerobre Georgia og South Carolina med hjelp fra sterke lojalistiske fraksjoner og at North Carolina var innenfor deres rekkevidde. Etter slaget beveget Greene seg inn i South Carolina, mens Cornwallis valgte å invadere Virginia. Disse beslutningene gjorde at Greene kunne frarive britene kontrollen over sørkoloniene, mens de førte Cornwallis til Yorktown og overgivelse.
Bakgrunn.
Etter slaget ved Cowpens var Cornwallis fast bestemt på å ødelegge Greenes armé. Men tapet av det lette infanteriet ved Cowpens gjorde at han brente sine forsyninger slik at han lett kunne sette i gang forfølgelse. Han jaget Greene i kappløpet til Dan, men Greene unnslapp over den strie Dan River og inn i sikkerhet i Virginia. Cornwallis etablerte leir ved Hillsborough og forsøkte å sanke forsyninger og rekruttere lojalister fra North Carolina. Men arméens tilstand, og Pyles massakre, gjorde at lojalistene holdt seg unna. Imens bestemte Greene som hadde fått forsterkninger, seg for å krysse tilbake over Dan og utfordre Cornwallis. Den 15. mars møttes de to arméene ved Guilford Court House, North Carolina, som i dag ligger innenfor Greensboro, og et nesten uavgjort slag ble utkjempet.
Slaget.
Fiendtlighetene startet på morgenen den 15. mars med en trefning mellom fremrykkede vakter nær kvekernes "New Garden Meeting House". Med ankomsten til britenes 23. infanteriregiment, beordret amerikanske Henry Lee en retrett til Greenes hovedstyrke.
Greene hadde forberedt sitt forsvar i tre linjer. Militsen fra North Carolina utgjorde den første linjen med skyttere fra baklandet på flankene for å skyte ned fremrykkende briter. I den andre linjen plasserte han militsen fra Virginia. Hans regulære soldater utgjorde den tredje linjen. Mens dette overfladisk lignet utplasseringen som ble brukt av Daniel Morgan ved Cowpens, var linjene flere hundre meter fra hverandre og kunne ikke støtte hverandre.
Etter en kanonade som varte i 20 minutter, begynte Cornwallis sitt angrep rundt 13.30. Den britiske hæren tvang seg frem gjennom de to første linjene, men med betydelige tap. Men det skogkledte terrenget, bredden på slagmarken og ujevne hindringer forhindret en koordinert fremrykning, og britiske styrker ankom gruppevis til den tredje linjen. I slagets klimaks braket britiske vakter og amerikanske kontinentale soldater sammen i kamper ansikt til ansikt. Lord Cornwallis beordret mot rådene fra sine artillerioffiserer at det skulle skytes med antipersonellammunisjon nedover slagmarken. Mens mange briter ble drept, brøt amerikanerne opp og trakk seg tilbake fra slagmarken.
Under slaget ble hesten som Cornwallis satt på skutt under ham. Oberst Benjamin Williams fikk senere medalje for sitt mot ved Guilford Court House.
Etterspill.
Britene erobret slagmarken slik de var vant med når de var tallmessig overlegne, men ble svekket av et tap på nesten 600 menn. Den britiske Whig–lederen og krigskritikeren Charles James Fox brukte Plutarks berømte ord siden han så på dette som en klassisk pyrrhosseier: «En slik seier til vil ødelegge den britiske hær!»
Greene var forsiktig i å unngå nok et Camden og trakk seg tilbake med sine styrker intakt. Med sin lille hær på mindre enn 2000 menn, nektet Cornwallis å forfølge Greene inn i baklandet og trakk seg tilbake til Hillsborough, hevet den kongelige skatten og tilbød beskyttelse for innbyggerne. For øyeblikket så han ut til å være herre over Georgia og Carolina–statene. Noen uker senere derimot, forlot han hjertet av staten og marsjerte til kysten ved Wilmington, North Carolina, for å rekruttere og forsterke sin kommando.
Ved Wilmington stod den britiske generalen overfor et alvorlig problem som uventet førte til krigens slutt syv måneder senere. Istedet for å bli i Carolina, bestemte han seg for å marsjere inn i Virginia. Han rettferdiggjorde handlingen ved at før Virginia var kuet, kunne han ikke holde de sørlige statene han hadde erobret i fast grep. Denne avgjørelsen ble senere kraftig kritisert av general Henry Clinton som umilitær og et brudd med hans ordrer.
Faren lå i den plutselig endrede situasjonen i den retningen, siden general Greene istedet for å følge etter Cornwallis til kysten, modig rykket fremover mot Camden og Charleston med mål om å trekke sin motstander etter seg til stedet de hadde vært et år tidligere. I tillegg drev han Francis Rawdon-Hastings som Cornwallis hadde etterlatt, bakover. Greenes hovedmål var å ta tilbake de sørlige statene, og han lyktes på slutten av året, men ikke uten harde kamper og gjentatte tilbakeslag. «Vi kjemper, blir slått og kjemper igjen,» var hans ord. 25. april 1781 ble han overrasket i sin leir ved Hobkirk's Hill, nær Camden, av lord Rawdon, og ble beseiret. Begge sider led omtrent like store tap.
Eksterne lenker.
Guilford Court House


Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde.
Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde ligger i Brønnøy, Sømna og Bindal kommuner i Nordland. Fuglefredningsområdet omfatter flere mindre øyvær. Området har et areal på 4448 dekar, hvorav 2790 dekar sjøareal. Fuglefredningen er innført for å bevare et godt og uforstyrret hekke- og oppvekstområde for sjøfugl.
Fuglefredningsområdet ligger innenfor Horsvær naturreservat.


Gjerde.
Gjerde betegner et fysisk skille mellom to områder.
Gjerdet ble fra gammelt laget av de materialer som var tilgjengelige i tilstrekkelig mengde. Vi ser steingjerder langs kysten fra ytre Oslofjord til grense Jakobselv. Skogrike områder holdt seg med skigarder.
Original bruk.
Gjerder er tradisjonelt blitt brukt til å holde husdyr på plass. Det er to ulike prinsipper for bruk av gjerde. Enten gjerdes det man skal beskytte inn, eller dyrene gjerdes inne til et avgrenset beiteområde. Det første prinsippet ble brukt til slutten av 1900-tallet, mens inngjerding av dyr er blitt dominerende i vår tid.
På innmarka eller bøen dyrket bonden korn, poteter, grønnsaker og vinterfôr. Om sommeren måtte derfor husdyra holdes borte fra innmarka. Utmarka var beiteområde. Slik har jordbruksarealene vært benyttet inntil 1900-tallet da beitemark på innmarka er blitt mer vanlig.
Ulike husdyr krever ulike typer gjerder. Storfe sperres lettere enn småfe.
Eiendomsstrukturene var et annet avgjørende forhold i forbindelse med gjerding. Dersom det ikke er gjerde mellom de ulike jordbrukseiendommene, er det mest praktisk med felles beiting. Det fordrer at alle bøndene på gården driver på samme måte. Man hadde da faste datoer for når det skulle beites slik og slik. De fleste steder i Norge var utmarka et felles beiteareal, og en behøvde da ikke gjerde inn sine teiger. Det viktigste gjerdet blir da gjerdet mellom innmarka og utmarka. "Bøgarden" (gjerdet rundt bøen, eller innmarka) ble den kalt i Hordaland.
Dersom der var behov for å gjerde inn blomsterhagen, laget man seg ofte et stakittgjerde med utskårne gjerdesprosser.
Siden 1970 ble det etablert flere gjerdefabrikker som produserte flettverk og netting. Flettverk ble produsert i flere trådtykkelser og maskevidder. Flettverkstråden er bygget opp med en kjerne av en spesielle trådkvalitet som er varmforsinket. Bruken av flettverk i den senere tid eksplodert og brukes i dag til alle formål som innhegning av lager områder, havner, jernbane, flyplasser, natur og jordbruk, industri. Flettverk fåes i to utførelser; plastbelagt og tykk galvanisert. Tykkgalvanisert er grå flettverk for norske forhold som tåler harde påkjenninger, plastbelagt flettverk er mer stilrent i grønn farge og tåler vær og vind. Flettverk har oftest en garanti og levetid på opptil 20 år og er ofte den riktige investeringen ved inngjerding. Det finnes også mange andre typer gjerder som for eksempel byggegjerder eller mobilgjerder. Mobilgjerder er flyttbare byggerammer som settes oppi plastklosser/-fundament for å hindre uvedkommende på byggeplasser eller midlertidig stengte områder. Mobilgjerdene lenkes sammen med enkle festeanordninger enten ved sikkerhetsklammer som kun åpnes med spesialverktøy eller skrue som holder sammen øyekobling. Mobilgjerder fåes i flere høyder og varianter. Mest brukt i byggebransjen er mobilgjerder med tverrstag på midten som tåler harde påkjenninger og varer lenge.
Utvikling av bruken.
Da gjerdenetting kom i handelen, ble kyllingnetting og hønsenetting raskt tatt i bruk for å beskytte fjærkreet mot små rovpattedyr som for eksempel rødrev. De øvrige dyra ble kontrollert av en noe mer grovmasket nettype. Man har etterhvert faset ut en del av denne typen gjerder ved å bruke et strømførende bånd i stedet (elektrisk gjerde).
Mer solide nettingtyper kom i bruk rundt formål som trengte særlig beskyttelse. Farlige områder har fått sikkerhetsgjerder, fengsler har fått både murer, nettinggjerder og piggtrådgjerde. Flyplassene på Vestlandet har fått 5 meter høye nettinggjerder for å holde hjorten ute.
Den siste trenden tilsier en stadig større etterspørsel av såkalte element- eller panelgjerder. Dette er en type gjerde som er sveisede gitter, elementer eller seksjoner med ulike mønster for å oppfylle stadig strengere sikkerhetskrav. Slike gjerder blir blant annet brukt til såkalt ISPS-sikring også under navnet "terrorgjerder". I Sverige ble denne type gjerde påbudt ved lov etter flere alvorlige ulykker hvor barn kom i kontakt med høyspentkabler. Panelgjerder har eksistert lenge på det internasjonale markedet, og er i dag påbudt på flere store flyplasser, havner, jernbane strekninger samt ved olje og gass anlegg, kraftverk, ambassader og utsatt infrastruktur. Panelgjerder kan ikke klippes opp med klypetang som ordinære flettverk og nettinggjerder, gjerdet kan kun forseres ved bruk av vinkelsliper, men en skal bråke lenge for å i det hele tatt lage en liten revne i gjerdet. Sjansen for å bli oppdaget er med andre ord meget stor. Panelgjerder er dessuten vedlikeholdsfrie og kommer i flere farger og utgaver, noen mer dekorative enn andre og noen med minimale maskestørrelser som forhindrer klatring, vandalisme eller besøk av uvedkommende. Panelgjerder kan også utstyres med en rekke tilbehør for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå. Det kan blant annet påmonteres ledningssensorer som oppdager et eventuelt anslag. Sensoren varsler vaktbetjening om nøyaktig posisjonene og hva som skjer på det aktuelle området. Det kan også påmonteres strømførende vaier i toppen av gjerde kombinert med såkalt "sharp wire" som er en piggtråd som minner om barberblader.
For å optimalisere områdesikring og adgangskontroll kombineres ofte slike gjerdesystemer med rotasjonsgrinder som betjenes med kort. Automatiske bommer blir koblet opp mot porter, bommene regulerer trafikk på dagtid, og når arbeidsdagen er over går porten igjen på oppgitt tidspunkt. Nedsenkbare pullerter, blokker og "haitenner" benyttes foran ambassader og tellesentraler – disse kan stoppe tunge lastebiler i høy fart.
Ulvegjerde.
Ulvegjerde eller skrubbegjerde var i bruk helt til ca 1870 tallet. Gjerdet var ca 1,5 m høgt. Man jaget sauene inn i innhegningen slik at ulven ikke skulle ta sauene.


Henning Sommerro.
Henning Sommerro (født 3. mai 1952 i Surnadal) er en norsk musiker, komponist og musikklærer.
__TOC__
Sommerro vokste opp på gården Sommerro på Skei i Surnadal kommune. Han ble folkeeie i 1977 da han sammen med visegruppa Vårsøg hadde suksess med viseversjonen av Hans Hyldbakks dikt "Vårsøg," på plata med samme navn.
Han fikk sine første timer i orgel og piano ved Trøndelag Musikkonservatorium som 16-åring. Fra 1970 studerte han ved organistlinjen der, med eksamen i 1974. 1974-76 var han organist i Stangvik og Todalen. 1976-77 studier i orgel og komposisjon ved musikkakademiet i Basel. 1978-82 musikalsk leder ved Teatret Vårt i Molde. 1985-90 musikalsk leder ved Trøndelag Teater. 1986-88 programsekretær og musikkkonsulent for NRK P2. Fra 1990 knyttet til "Trøndelag Musikkkonservatorium", nå "Institutt for musikk", NTNU, der han er førsteamanuensis.
Sommerros karriere som utøvende musiker startet i ungdommen med bandet "The Tramps", som senere skiftet navn og stil til dansebandet "Mad Movies", og i 1977 platedebuterte som visegruppa Vårsøg. Vårsøg ga ut tre plater. Senere har Sommerro opptrådt alene, med ulike ensembler og som akkompagnør: Erik Bye, Sigmund Groven, Geirr Lystrup, Halvdan Sivertsen, Bjørn Alterhaug, Dalakopa, Arve Tellefsen, John Pål Inderberg, Palle Mikkelborg, Åge Aleksandersen, Arne Domnerus, Aly Bain, Chæur Grégorien de Paris og Hans Rotmo.
Han har skrevet musikk til over 140 scene og filmproduksjoner. Fra listen over disse kan nevnes Kjærleikens ferjereiser (1979); An-Magritt (1988);(nominert til Nordisk Råds Musikkpris 2008) Landstrykere (1989); Steinvikholmen-operaen Olav Engelbrektsson 1993; Operaen "Eystein av Nidaros" (2003) Partisan Requiem (2000) og gammeldansmessen Vindens hjul (1994). Ellers har han tonesatt dikt av Hans Hyldbakk og salmer av Edvard Hoem.


Herringbotn naturreservat.
Herringbotn naturreservat ligger i Herringbotn i Vefsn kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1956 dekar. Området er vernet for å bevare et egenartet og variert landskapsområde og et interessant våtmarksområde med tilhørende planteliv, dyreliv og fugleliv.


Hvitkløver.
Hvitkløver (vitenskapelig navn "Trifolium repens") er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.
Beskrivelse.
Hvitkløver er flerårig plante og blir 10-30 cm høy. Hvitkløveren har en krypende stengel som er rotslående ved leddene. Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og en enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter. De runde småbladene har ofte lyse halvmånetegninger. Blomstene sitter på bladløse stengler sin vokser opprett fra den krypende stengelen. Hvitkløveren har et hvitt duftende blomsterhode, sjelden rosa, og blomstrer fra juni-september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.
Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.
Habitat og utbredelse.
Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har mer eller mindre fulgt menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.
Jordbruk.
Som de fleste arter i erteblomstfamilien binder hvitkløver nitrogen fra luften ved hjelp av en symbiotisk bakterie "Rhizobium leguminosarum" (Biologisk nitrogenfiksering). Den er også næringsrik og har derfor høy beiteverdi. Derfor er den en svært vanlig plante å finne i enger. Hvitkløver har også blitt innført til Nord-Amerika på grunn av dette.
Det er også vanlig med hvitkløver fra i plenblandinger, selv om den i det senere tid har blitt ansett som et ugras i plenen siden blomstene tiltrekker seg bier og humler. Noe som ikke kommmer i overens med barbeinte føtter.
Overtro.
Hvitkløver har nok hatt størst betydning i overtroen der hvitkløver med fire blader har blitt ansett som lykkebringende. De tre småbladene ble ansett som et symbol på Den hellige treenighet; Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. På en firkløver satt det en fjerde mektig herremann, djevelen, som kunne være nyttig å ha på sin side, men kløvere med flere enn fire ble ansett som ulykkesbringende siden det satt to eller flere onde herremann.
Firkløver under puten gjorde at man ble sanndrømt, firkløveren vernet også mot tusser og troll.
«Mat».
Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater.


Bjørn Ransve.
Bjørn Ransve (født 16. desember 1944) er en norsk maler, bosatt på Nesøya.
Han er utdannet fra SHKS 1962-1964 og Statens Kunstakademi 1964-1968. Han debuterte i 1968 med deltagelse på Høstutstillingen og med separatutstilling på "Galleri 27", Oslo. Han har siden hatt over 30 separatutstillinger, og er kjøpt inn av de fleste gallerier i Norge og Sverige.
Sammen med Håkon Gullvåg, Marianne Heske og Arvid Pettersen var han norsk representant på den store europeiske vandreutstillingen "Eighty" (1987).
Eksterne lenker.
Ransve, Bjørn
Ransve, Bjørn


Holandsosen naturreservat.
Holandsosen naturreservat ligger ved Holand på Vega i Nordland. Naturreservatet har et areal på 2502 dekar, hvorav 1700 dekar landareal, 90 dekar ferskvann og 710 dekar sjøareal. Området er vernet for å ta vare på en sentral del av et større våtmarkskompleks med internasjonal verneverdi, særlig på grunn av områdets store betydning for våtmarksfugl til alle årstider.


Holmholmen naturreservat.
Holmholmen naturreservat ligger ved Holmholmen i Hemnes kommune i Nordland. Naturreservatet består av Holmen og gruntvannsområdet mellom holmen og fastlandet (Hemnesøya) på sørsiden. Området har et areal på 189 dekar, hvorav 165 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta en av de største og tetteste ærfuglkoloniene som idag finnes i Nordland. Denne lokaliteten inne i fjorden er et unntak fra regelen om at de største hekkeplassene for ærfugl vanligvis finnes ute på kysten.


Cumann na mBan.
Cumann na mBan (, «Kvinneligaen») er en irsk organisasjon som historisk har vært kvinneorganisasjonen til først Irish Volunteers og deretter IRA. Den ble opprettet i april 1914.
Grunnleggelsen.
I 1913 samlet en del kvinner seg på Wynn's Hotel i Dublin for å diskutere muligheten for å opprette en kvinneorganisasjon som kunne samarbeide med og støtte Irish Volunteers. Den 4. april 1914 ble Cumann na mBan grunnlagt under et møte i Mansion House. Den første lokalavdelingen fikk navnet "Ard Craobh", og hadde i de første årene sine møter i Brunswick Street.
Organisasjonens konstitusjon inneholdt eksplisitte referanser til væpnet kamp mot britiske styrker i Irland. Medlemmene skulle dels bidra med praktisk hjelp til Irish Volunteers, og dels skulle de selv trenes i våpenbruk.
Medlemmene hadde forskjellig bakgrunn. Det var en overvekt av middelklassekvinner, mange av dem i arbeid, men også en betydelig andel fra arbeiderklassen. I september 1914 ble Volunteers splittet på grunn av spørsmålet om medlemmene burde kjempe for Storbritannia i første verdenskrig eller ikke, og Cumann na mBan støttet minoriteten som ikke ville støtte krigsinnsatsen.
Påskeopprøret.
Den 23. april 1916, da Irish Republican Brotherhoods militærråd la siste hånd på verket med planene for påskeopprøret, ble Cumann na mBan sammen med Volunteers og Irish Citizen Army integrert i «den irske republikks hær». Pádraig Pearse ble øverstkommanderende, og James Connolly var kommandant for enhetene i Dublin.
Da opprøret brøt ut neste dag kom førti medlemmer av Cumann na mBan, deriblant Winifred Carney som kom bevæpnet med både en Webleyrevolver og en skrivemaskin, til General Post Office sammen med de mannlige opprørerne. Før natten falt på var det kvinner tilstede i alle posisjoner som ble kontrollert av opprørerne, med unntak av en. Eamon de Valera nektet, til tross for ordre fra Pearse og Connolly, å la kvinner slippe inn i Boland's Mill.
I motsetning til hva mange har trodd ble ikke kvinnene satt til å være sykepleiere eller kjøkkenhjelper, men deltok aktivt i kampene. Flere av kvinnene ble også brukt som speidere, kurerer og til å hente våpen fra skjulesteder, ettersom de i mindre grad ble mistenkt for å være opprørere enn menn dersom de møtte britiske soldater.
Constance Markiewicz, som var bevæpnet med en pistol, skjøt en politimann i hodet nær St. Stephen's Green i den første fasen av opprøret. Senere, etter å ha vært med på snikskyttertjeneste i sentrum, krevde hun å få tillatelse til å plassere en bombe på Shelbourne Hotel. Flere av kvinnene falt, blant annet Margaretta Keogh som ble skutt utenfor South Dublin Union.
I Four Courts hjalp kvinnene til med å organisere evakueringen av bygningen, blant annet ved å ødelegge sensitive dokumenter. Andre steder ble kvinnene sendt ut tidligere; ved GPO sendte Pearse dem ut ved middag 28. april etter at bygningen ble rammet av artilleriild. Da ledelsen i GPO dagen etter skulle forhandle om overgivelse ble jordmoren og Cumann na mBan-medlemmet Elizabeth O'Farrell brukt som forhandler. Etter at overgivelsen var klar brakte hun, med militær eskorte, overgivelsesordren til de andre posisjonen. Mer enn 70 kvinner ble arrestert etter opprøret, blant annet flere i ledelsen i Cumann na mBan. Alle unntatt tolv av dem ble løslatt allerede innen 8. mai 1916.
Etter opprøret.
Etter at opprøret hadde blitt slått ned ledet grevinne Markiewicz Cumann na mBan. Organisasjonen var sentral i å gjøre minnet om lederne for opprøret kjent i befolkningen, å organisere hjelpeaksjoner for fanger og å drive valgkamp for Sinn Féin før valget i 1918, der grevinnen selv ble valgt inn i parlamentet. Hun var fengslet da Det første Dáil ble samlet, men ble allikevel arbeidsminister i Den irske republikk fra 1919 til 1922.
Under den irske uavhengighetskrig var medlemmene aktive med å drive sikre hus for geriljasoldatene, å skjule våpen, drive Dáil Courts og lokale myndigheter og å produsere "Irish Bulletin", republikkens offisielle nyhetsorgan.
I valget i 1921 ble grevinne Markiewizc, Mary McSwiney, Ada English og Kathleen Clarke valgt inn i Dáil Éireann.
Den anglo-irske traktat.
I 1921 holdt Cumann na mBan en konferanse for å diskutere den anglo-irske traktat. 419 stemte mot mens 63 stemte for, og under den irske borgerkrig støttet organisasjonen traktatmotstanderne. Mange av medlemmene ble fengslet av Den irske fristaten.
Etter borgerkrigen.
Cumann na mBan fortsatte å eksistere etter borgerkrigen som en del av det radikale, republikanske miljøet. I januar 1923 ble organisasjonen forbudt i Fristaten, og Kilmainham fengsel ble tatt i bruk som varetektsfengsel for antatte medlemmer.
De mange splittelsene i den republikanske bevegelsen førte til at mange medlemmer gikk over i Fianna Fáil, Clann na Poblachta og andre partier. Da IRA ble splittet i 1969/1970 støttet Cumann na mBan Den provisoriske IRA (PIRA). I Nord-Irland ble organisasjonen helt oppslukt av IRA under konflikten, mens i sør fortsatte den å eksistere som en egen gruppe. I 1976 ble visepresidenten i Sinn Féin, det ledende Cumann na mBan-medlemmet Máire Drumm, drept av lojalister.
I 1986 gikk PIRA og Sinn Féin inn for å droppe politikken med å ikke møte i folkevalgte forsamlinger. Cumann na mBan gikk mot dette, og knyttet seg til Republican Sinn Féin (RSF) og Continuity IRA. I 1995 ble RSFs generalsekretær, Cumann na mBan-medlemmet Josephine Hayden, fengslet i seks år for besittelse av en hagle og en revolver.


Slaget ved Hobkirk's Hill.
Slaget ved Hobkirk's Hill (noen ganger kalt det andre slaget ved Camden) var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted 25. april 1781 nær Camden i South Carolina. Britene under oberstløytnant lord Francis Rawdon-Hastings beseiret amerikanerne under general Nathanael Greene.
Britene var tallmessig underlegne med sine 900 menn mot Greenes 1500. Dette var Rawdons første slag som uavhengig kommandant, og til tross for at han var tallmessig underlegen, trakk han seg ikke tilbake i sitt første slag. Han forsøkte å angripe Greenes armé ved overraskelse, men Greene fikk raskt satt opp en slagstrategi. Rawdon reagerte på Greenes første bevegelser, og Greene ble tvunget til å trekke seg tilbake til den gamle slagmarken ved Camden da hans fremrykkende linje mislyktes ved et tidspunkt i slaget.
Dette gjorde at Rawdon kontrollerte Hobkirk's Hill. Selv om Rawdon hadde vunnet, var han tvunget til å trekke seg tilbake til Charleston kort tid etterpå, siden han var enda mer tallmessig underlegen enn før slaget.
Eksterne lenker.
Hobkirk's Hill


Hongværet/Galtholmen naturreservat.
Hongværet/Galtholmen naturreservat ligger sørøst for Ramberg i Bø kommune i Nordland. Naturreservatet består av noen flate holmer med frodig vegetasjon. Området har et areal på 795 dekar, hvorav 725 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekke- og produksjonsområde for sjøfugl.


UngBDSM.
UngBDSM er en uavhengig frivillig organisasjon for ungdom mellom 16 og 26 år, som er nysgjerrig på, eller driver med BDSM.
Gruppen arrangerer sosiale samlinger, og går sammen på andre arrangementer, slik som SMils fester, Cat People og Sexhibition.
Organisasjonen og medlemmer har vært i media flere ganger, blant annet NRKs radioprogram Juntafil, magasinet MAG og Dagbladet Fredag.
I juli 2007 flyttet gruppen fra Blink og Nettby og opprettet sitt eget forum. Dette for å bli lettere tilgjengelig på tvers av andre nettsamfunn.


Xinjiang.
Xinjiang (kinesisk: 新疆; pinyin: "Xīnjiāng"; uigurisk: شىنجاڭ; uigur-latin: "Shinjang") er en autonom region i det nordvestlige Kina.
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 新 for "Xin".
Den nordlige del av området kalles også Dzungaria (uigursk "Dsungarai" eller "Dshungariä"). Xinjiang omfatter det historiske området Øst-Turkestan, som også er blitt kalt "Kinesisk Turkestan" eller "Uiguristan". Xinjiang administrerer helt i sør det meste av Aksai Chin, et territorium som før var del av Kashmirs Ladakh-region og som India har krevd suverenitet over siden 1962.
Hovedstaden for det autonome området er Ürümqi, en relativt ung by sammenlignet med historierike byer som Kashgar, Shache (i fylket Yarkant), Gulja eller Turfan. Andre viktige steder er den moderne by Shihezi, Ürümqi-forstaden Changji (i det autonome distrikt Changji), oljebyen Karamay, Altay – den kasakiske by ved foten av fjellkjeden av samme navn, Korla, Hami, Manas (fylket Manas), Aksu og Hotan – en gammel by sør i Tarimbekkenet.
Regionen grenser til Tibet i sør, Kashmir, Kasakhstan, Afghanistan og Tadsjikistan i vest, Russland i nord og Mongolia, Gansu og Qinghai i øst.
Navnet betyr «nytt territorium»: 新 "xīn" – nytt; 疆 "jiāng" – territorium.
Geografi.
Regionen er den største i Kina og dekker en sjettedel av landet. I Xinjiang ligger laveste punkt 155 meter under havet og høyeste punkt, toppen av fjellet K2 på grensa til Kashmir, er 8611 meter over havet. I regionen ligger også det punkt i verden som har lengst avstand til havet. Det ligger i Dzoosotoyn Elisen-ørkenen, 2648 km i luftlinje fra nærmeste strand. Nærmeste by er Ürümqi.
Ettersom regionen geologisk er ung, den ligger der India-plata møter den eurasiske, er området rikt på jordskjelv. Fjellkjeden Tian Shan ligger på grensen mellom Kina og Kirgisistan.
Befolkning.
Denne autonome regionen er tynt befolket. Folketallet er 19 630 000, knapt 12 pr. kvadratkilometer. En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er muslimsk. Den muslimske folkegruppen uigurer utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er Hàn-kinesere. Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse. 47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.
Oldtiden.
I det første årtusen f.Kr. ble området befolket av både nomadiske og bofaste folkegrupper. Stammene var dels av mongolske, dels av tyrkiske språkgrupper; det var også indoeuropeiske folk som for eksempel tokarene; det var dessuten sino-tibetanske folkegrupper som kom inn mot Tarimbekkenet fra sørøst.
I det 2-3. århundre f.Kr. kom området under xiongnuenes (hunnernes) herredømme, skjønt også det kinesiske da Qin-dynastiet forsøkte å få et fotfeste der. Det viktigste av dagens Xinjiang ble i 104 f.Kr. underkastet han-kineserne da Han-dynastiet ekspanderte kraftig mot vest. Kinesernes store interesse gjaldt særlig kontrollen med de viktige handelsveiene fra Kina gjennom Sentralasia og videre vestover (Silkeveien).
I år 25 ble kineserne stått tilbake av xiongnuene, men de klarte å gjenvinne kontrollen på nytt i år 73.,
Etter Han-dynastiets sammenbrudd kontrollerte xianbei- og ruanruan-stammene territoriet. I annen halvdel av 500-tallet kunne det østtyrkiske rike etablere seg for en periode i Dzungaria, men under Tang-dynastiet gjenerobret kineserne sine tapte områder (645 – 763).
Middelalderen.
Etter at uigurenes storrike ble tilintetgjort av kirgiserne, flyttet på 800-tallet storparten av de nomadiske uigurstammene fra Baikalområdet og inn i Xinjiang. I Turfanbekkenet bygde de opp en egen stat, og den ble på 1100-tallet ev vasall under kara-khitanerne. Senere måtte de underkaste seg mongolene, og området ble da del av Chagatai-khanatet.
En gang etter 1250 ble uigurene muslimer.
Etter at de gamle stater gikk under, ble det de vestmongolste oiratene (dsjungarene) som kunne opprette et khanat her.
I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under kulturrevolusjonen ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser.
Nytiden.
I 1757 ble området endegyldig innlemmet i Kina av Qingriket under Qianlong-keiseren. I første halvdel av 1800-tallet anstiftet sentralasiatiske khaner i Kokand til stadige uroligheter i områdene rundt Yarkand og Kashgar.
Etter å ha slått ned det islamske emiratet som under Jakub Bek (1864–77) hadde vunnet en forbigående uavhengighet i Tarimbekkenet, forente Qing-dynastiet Dzungaria og Tarimbekkenet til provinsen Xinjiang.
I 1876 ble Kokand erobret av den russiske general Skobelev. Tsaren oppløste Kokandkhanatet og innlemmet det i russisk Turkestan; mellom 1871 og 1881 var også Ili-området del av Det russiske rike.
Frem til Xinhai-revolusjonen i 1911 gjaldt Xinjiang som russisk innflytelsesfære.
Moderne tid.
Med støtte fra Kinas nye president, Yuan Shikai, gjorde guvernør Yang Zengxin Xinjiang til et militærdiktatur. Han ble myrdet i 1928, og etter et kort mellomspill med Jing Shuren som makthaver, kom i 1933 Sheng Shicai til makten i Ürümqi. Dette var en tid da Sovjetunionen intensivt engasjerte seg for å få kontroll med området. Sheng aksepterte Sovjetunionens interesser og utviklet med deres hjelp Xinjiangs økonomi. Hans svake maktstilling og konflikten mellom Sovjetunionen og Storbritannia i i Xinjiang førte hyppig til uroligheter. På utkikk etter forbundsfeller vendte Sheng seg i 1940-årene mot Guomindang, og snudde om og ble en innbitt antikommunist.
Den 5. januar 1945 ble hans regjering styrtet. De revolusjonære proklamerte den kommunistiske «Republikken Øst-Turkestan», som hadde et territorium på ca. 10% av dagens Xinjiang. Ingen stat i hele verden anerkjente den nye republikken. Ett år etter kom nasjonalister og revolusjonære demokratiske krefter sammen og dannet en overveiende sosialistisk koalisjonsregjering.
I 1949 oppnådde de kinesiske kommunister en fredelig innlemmelse i Folkerepublikken Kina. I september 1955 ble «Det uiguriske autonome område Xinjiang» opprettet. Under Kulturrevolusjonen (1966–76) måtte Xinjiang, likesom resten av Kina, lide under den råde terror, som kostet mange menneskeliv og etterlot seg store skader. Mange kulturgoder ble ødelagt. Siden Deng Xiaopings reformer profitterer Xinjiang i stor grad på det kinesiske økonomiske oppsving, skjønt det er særlig innflyttede han-kinesere som nyter fruktene av denne veksten.
Det skjedde en oppblussing av uighurenes nasjonalisme i 1990-årene. Mange uighurer anvender fredelige midler i sin kamp for rettigheter. Radikale islamske grupper kjemper for et eget hjemland for uighurene. Separatistbevegelser er på FNs samt USAs liste over terrororganisasjoner.
Dissidenten Rebiya Kadeer har symbolisert uigurenes rettighetskamp. Hun har slått seg ned i USA.
Befolkning.
Denne autonome regionen er tynt befolket. Folketallet er 19 630 000, knapt 12 pr. kvadratkilometer. En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er muslimsk. Den muslimske folkegruppen uigurer utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er Hàn-kinesere. Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse. 47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.
Administrative enheter.
Xinjiang er delt inn i 18 enheter på prefekturnivå (2 byprefekturer, 4 byer på subprefekturnivå, 7 prefekturer og 5 autonome prefekturer). Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over to andre prefekturer, Altay (阿勒泰地区) og Tacheng (塔城地区). Et større område i sør, Aksai Chin, er under kinesisk kontroll, men anses av India som okkupert område og gjør krav på det som en del av Kashmir.
Disse 18 enhetene er delt inn i 99 enheter på fylkesnivå (11 distrikter, 20 byfylker, 62 fylker og 6 autonome fylker.
Disse er igjen delt inn i 1009 enheter på kommunenivå (299 bykommuner (towns), 582 kommuner (townships), 43 etniske kommuner (ethnic townships), 145 subdistrikter og 10 offentlige distriktskontor).
Næringsliv.
Det er funnet olje i Xinjiang og det planlegges en oljeledning til Shanghai. Ellers er regionen kjent for frukt og landbruksprodukter. Det er etablert frihandelsområder for handel med Kasakhstan.


Horsvær naturreservat.
Horsvær naturreservat ligger i Brønnøy, Sømna og Bindal kommuner i Nordland. Naturreservatet omfatter flere mindre øyvær, deriblant Gimsan, Terjan, Gjøvan, Horsvær, Hensteinen og Storbraken. Området har et areal på ca 170,4 km², hvorav ca 169,1 km² sjøareal. Området er vernet for å ivareta et nasjonalt verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.
Innenfor naturreservatet ligger Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde.


Bendik Riis.
Bendik Arnold Riis Kristiansen (født 20. november 1911 i Fredrikstad, død 20. januar 1988) var en norsk maler, tegner og poet.
Riis vokste opp i et hjem som var fattig, men også preget av kjærlighet, nærhet og glede. Våren 1928 ble familien kastet ut og huset solgt på tvangsauksjon. I 1955 malte han et av sine hovedverk, «Utkastelsen», på grunnlag av et foto der familien står utenfor barndomshjemmet i 1927.
Tidlig viste han sitt talent som tegner og maler, og foreldrene gav ham frie tøyler til sin kunstneriske utfoldelse. Han utviklet en dyp kjærlighet til naturen og gledet seg over årstidenes skiftninger. Ved siden av jobben som skilt- og dekorasjonsmaler gikk han på teknisk aftenskole og på malekurs hos W. S. Dahl. Han debuterte på Høstutstillingen i 1933 med en tegning av en krøpling.
Høsten 1939 begynte han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Lærere var Per Krohg og Karl Høgberg. I januar 1940 begynte han på Statens Kunstakademi under Axel Revold og Georg Jacobsen.
Riis ble sent anerkjent som kunstner, og hans gjennombrudd kan knyttes til en utstilling i "Galleri Paletten" i Oslo, i 1958. Han fikk etter hvert en posisjon som en ledende kolorist. Han var Norges representant til den internasjonale biennalen i Venezia 1984.
Riis ble tvangsinnlagt på Gaustad sykehus i 1946, ble der til 1952. Også i senere perioder var han innlagt. Flere av hans mest karakteristiske arbeider er baset på hans egne erfaringer fra psykiatrien, og viser mennesker som utsettes for eksperimenter og tortur, f.eks. en lobotomi-operasjon.
I presentasjonen av sin doktoravhandling fra 2008 hevder forfatteren Jon-Ove Steinhaug overfor Morgenbladet at


Hovsflesa naturreservat.
Hovsflesa naturreservat ligger i Vågan kommune i Nordland. Naturreservatet består av en gruppe med små, ubevokste holmer ute i havet nordvest for Gimsøya. Området har et areal på 670 dekar, hvorav 667 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta en nasjonalt viktig/potensielt viktig hekkelokalitet for havsule og en storskarvkoloni med stor regional verdi.


Hundholmen naturreservat.
Hundholmen naturreservat er et naturreservat i Værøy kommune i Nordland.
Naturreservatet består av en gruppe med holmer på østsiden av Værøya. Området har et areal på 464 dekar, hvorav 380 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et interessant hekkeområde for sjøfugl.


Husbymarka naturreservat.
Husbymarka naturreservat ligger sørvest på øya Tomma i Nesna kommune i Nordland, omtrent en kilometer nord for grenden Husby, i ei li opp mot Breitinden.
Naturreservatet har et totalt areal på 325 dekar, hvorav 296 daa utgjør lauv-, bar- og blandingsskog. Innenfor området fins totalt tolv forskjellige arter av trær og busker samt vanlig vegetasjon og tilhørende fauna.
Formålet med vernet er å bevare den eneste forekomsten av betydning av det sjeldne treet smalasal, som har sin nordgrense her, og som på verdensbasis forekommer bare enkelte steder i Sogn og Fjordane. Dette gjør Husbymarka uvurderlig sett fra et vitenskapelig ståsted.


Vilhelm I av Normandie.
Vilhelm I av Normandie, også kalt for Vilhelm Langsverd, fransk "Guillaume Longue Épée" (død 17. desember 942), var jarl av Normandie og sønn av vikinghøvdingen Rollo.
Vilhelms ukjente opprinnelse.
Det er få opplysninger om Vilhelms første år. Den noe tvilsomme kilden Dudo av Saint-Quentin, som skrev "Gesta Normannorum" ("Normannernes historie"), forteller at hans mor het «Poppa», at hun var av frankisk opprinnelse, og datter av en ellers ukjent hertug Bérenger. Et "Planctus" (sørgedikt) skrevet kort tid etter at Vilhelm Langsverd døde nevner ikke morens navn, men at hun var kristen og ble mor av en hedning, til Vilhelm som ble født oversjøisk. En annen kilde bestrider at moren var datter av Bérenger, men isteden var en Papia (Poppa) av Senlis, født i 848.
De noe uklare kildene mener at Vilhelm ikke ble født i Normandie, og da er mulighetene mange: de britiske øyer, Irland, og Norge, eller på en av norrøne øyene som Orknøyene, Hebridene, og Man. Selv om det ikke er urimelig er det ikke sannsynlig om opplysningen om en frankisk mor er riktig. Gange-Rolf var i Normandie på slutten av 880-tallet, og selv om han fortsatt var ute og seilte, synes det som om han har bosatt seg for godt i Normandie etter år 900, omtrent på den tiden som Vilhelm kanskje ble født.
I henhold til sørgediktet ble han døpt som kristen, og han fikk også et frankisk navn, noe som ville ha vært usannsynlig i de norrøne områdene, men tillegget om dåpen kan være en anakronistisk antagelse av poeten.
Fra historiens mørke.
Vilhelm Langsverd var sønn av Rollo som grunnla et dynasti som skulle ende opp med å erobre England i 1066. På Vilhelms dager var det lite som tydet på dette. Hans jarldømme, som han arvet fra faren rundt 928 (Rollo dør ca 932), besto av et skjørt område sentrert rundt Rouen og neppe lengre vest elven Seine.
Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av 930-tallet. Tilsynelatende hadde han i følge Dudo klart å slå ned et opprør fra normanniske og norrøne bosetningen som mislikte hans føydale tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever «alt land opp til Risle». Vilhelm svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf land, «ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine». Riulf lukter feighet og avslår tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.
I 939 er Vilhelm involvert i en krig med Arnulf I av Flandern som angikk det frankiske kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong Ludvig IV (936-954), sønn av Karl den enfoldige, på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember 942 da Vilhelms forhold til kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.
Det forræderske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver, begge ødelagte og usammenhengende, preget av hagiografi i sitt innhold, men er uansett en viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om normannere fra deres egen synsvinkel.
Vilhelms sønn Rikard I av Normandie etterfulgte ham som jarl i Normandie.


Dan Breen.
thumb
Daniel Breen (irsk "Dónall Ó Braoin", født 11. august 1894, død 27. desember 1969) var en irsk republikansk aktivist og senere politiker i Fianna Fáil.
Han ble født i en bondefamilie i Grange ved Donoholl i Tipperary. Breen fikk grunnutdannelse lokalt, og fant så arbeid først i bygningsbransjen og senere ved Great Southern Railways.
I 1914 sluttet han seg til Irish Volunteers. Den 21. januar 1919, samme dag som Det første Dáil konstituerte seg i Dublin og proklamerte opprettelsen av Den irske republikk, ledet han et bakhold ved Soloheadbeg sammen med Seán Treacy. De overfalt en sprengstofftransport på vei til et steinbrudd, og drepte to tjenestemenn fra Royal Irish Constabulary. På grunn av sammenfallet med Dáil Éireanns møte og den britiske reaksjonen bakholdet utløste regnes dette gjerne som den første trefningen i den irske uavhengighetskrig.
Under krigen var det en dusør på tusen pund for ham. Breen etablerte seg som en ledende person innenfor IRA, som ble opprettet ut fra Volunteers. Det finnes flere historier om hans heroiske opptreden, blant annet da han reddet sin kampfelle Seán Hogan fra et tungt bevoktet tog på Knocklong stasjon i Limerick. Han klarte også å skyte seg fri fra en britisk militærformasjon i Drumcondra; hans kampfelle Martin Savage ble skutt og drept i denne tregningen.
I 1923 ble han valgt inn i det fjerde Dáil, hvor han var motstander av den anglo-irske traktat. Det er uklart hvor stor rolle han spilte under den irske borgerkrig. I 1924 gav han ut boken "My Fight for Irish Freedom", om sin tid som geriljasoldat under uavhengighetskrigen. 1927 tok han sin plass i Dáil Éireann, som den første traktatmotstander etter borgerkrigen. I valget i juni samme år tapte han, og reiste til USA. Etter kort tid om han tilbake, og i 1932 klarte han å vinne et sete i Dáil igjen, også denne gang for Tipperary. Deretter satt han i nasjonalforsamlingen kontinuerlig inntil han gikk av med pensjon ved valget i 1965.
Etter fire års pensjonisttilværelse døde Breen, og ble gravlagt i Donohill, nær fødestedet.


Lauritz Sand.
Lauritz Andreas Sand (født 1. september 1879, død 1956) var kanskje en av Norges mest kjente krigsveteraner under okkupasjonen av Norge i andre verdenskrig. Han gjennomgikk den mest uhyggelige tortur utført av Gestapo i fangeleiren Grini utenfor Oslo. Det ble sagt at han var Norges mest torturerte mann.
Lauritz Sand var tidligere forretningsmann av yrke og dessuten offiser i den nederlandske hæren. Han kom i 1938 tilbake til Norge etter mange år og reiser i utlandet. Da Norge ble okkupert i 1940 engasjerte han seg sterkt i motstandsbevegelsen og var med å organisere etterretningstjenesten XU som bl.a. samlet inn opplysninger om tyske militære bevegelser og installasjoner, og sendte disse videre til de allierte i England, blant annet via Sverige.
Han ble tatt til fange 25. september 1941 og var internert frem til avslutningen av krigen 8. mai 1945. Straks etter at han ble internert brakk torturistene systematisk hans ben på nesten alle steder i kroppen og nektet ham legebehandling.
Det eneste Gestapo klarte å få ut av ham var «nei» og han reddet dermed antakelig hundrevis av sine landsmenn.
Da Lauritz Sand døde av skadene i 1956 var det etter et langt opphold på sykehus.
En byste av Lauritz Sand ble avduket i 1952 ved Eiksmarka i nærheten av Grini. Hannah Ryggens teppe "Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand" eies av Trondheim katedralskole.


Harbin H-5.
Harbin H-5 (NATO-kallenavn: "«Beagle»") var en kinesisk kopi av det sovjetiske bombeflyet Iljusjin Il-28. Produksjonen begynte i 1967 og fortsatte til tidlig på 1980-tallet – så mange som 2 000 fly kan ha blitt bygget. Varianter inkluderer treningsflyet HJ-5 og H-5R, en variant for taktisk rekognosering. Eksport inkluderer 18 H-5R til Romania, til sammen 50 H-5, HJ-5 og H-5R til Nord-Korea og 1 H-5 til Albania.


Tracking.
Tracking (eng. verb, norsk "marsjing") er en gren innen fallskjermsport.
Definisjon.
Tracking er en samlebetegnelse for teknikker som benyttes for å oppnå økt horisontal hastighet og dermed lavere vertikal hastighet i forbindelse med frittfall.
Beskrivelse.
Under tracking inntas en kroppsstilling som bidrar til at luftmotstanden/den relative vinden som oppstår i terminalhastighet skyver utøveren horisontalt på fallretningen.
Ved korrekt utført teknikk kan utøveren oppnå en horisontal hastighet som overgår den vertikale fallhastigheten.
I tillegg har forsøk vist at ved å doble den vertikale hastigheten, oppnås et potensial for å firedoble kraften i horisontal retning.
Utstyr.
For å bedre kunne utnytte den relative vinden til å utvikle løft kan spesialsydde drakter og klær benyttes.
Mest anvendt er en vingedrakt (wingsuit) som skaper en kunstig vingeprofil mellom utøverens ben samt mellom armene og kroppen.
Da vingedrakter har en relativt høy brukerterskel har det også blitt utviklet klær (bukser og jakker) som øker overflaten og glideegenskapene til kroppen for å oppnå en liknende effekt.
Grener.
Atmonauti: Utviklet fra freeflying (gren innen fallskjermsport) som består i at flere utøvere flyr sammen i formasjon.


Dead Parrot.
Michael Palin spiller butikkeieren som solgte den døde papegøyen
Sketsjen Dead Parrot, alternativt og opprinnelig kjent som Pet Shop-sketsjen eller Parrot Sketch, er en populær sketsj fra "Monty Python's Flying Circus", Sketsjen, som på norsk kalles papegøyesketsjen, er en av Storbritannias og verdens mest kjente TV-sketsjer.
Sketsjen viser en disputt mellom en kunde, Eric Praline, (spilt av John Cleese), som ønsker å klage og en butikkeier (Michael Palin). De to er uenige om helsetilstanden til en norsk blå papegøye (Norwegian Blue Parrot). I seg selv er papegøyen en selvmotsigelse, ettersom papegøyer er tropiske fugler og ikke hjemmehørende i Skandinavia).
Sketsjen gjør narr av de mange omskrivningene engelskmennene har for døden. Sketsjen ble vist i den åttende episoden i TV-serien.
Papegøyesketsjen var inspirert av en bilselgersketsj Palin og Graham Chapman hadde opptrådt med i "How to Irritate People". I denne sketsjen spilte Palin en bilselger som nektet å innrømme at det var noe galt med kundens (Chapmans) bil, selv om bilen falt sammen rett foran ansiktet på ham. Denne sketsjen var i sin tur basert på en (etter sigende) faktisk hendelse mellom Palin og en bilselger.
Cleese og Palin har i ettertid laget mange versjoner av papegøyesketsjen for ulike TV-show, plateinnspillinger og live-opptredener..
Handlingen.
Praline ankommer en dyrebutikk og begynner å fremføre en klage. Papegøyen han nettopp har kjøpt i butikken er faktisk død. Butikkeieren benekter dette og viser til fuglens vakre fjærdrakt. Han foreslår at fuglen kanskje bare sover. Praline er ikke overbevist, spesielt ettersom den overhodet ikke reagerer selv om han skriker inn i øret på den eller tilbyr den en deilig, fersk blekksprut.
Praline tar papegøyen ut av buret og dunker hodet på den i bordet. («Hellooo, Polly!»). Han kaster den også i luften og ser på mens den stuper i gulvet uten å reagere på noen som helst måte. Butikkeieren er fremdeles ikke overbevist. Nå sier han at den er svimeslått og at den bare «lengter etter fjordene».
Handlingen flytter seg til Bolton, eller muligens Ipswich, eller til og med Notlob (Bolton stavet baklengs). Det gjøres mye moro ut av hvor det foregår. Det foreslås blant annet at usikkerheten rundt hvilken by det foregår i skyldes et ordspill eller kanskje også et palindrom. Akkurat i det dialogen blir «too silly», kommer Graham Chapmans tøffe oberst inn og stopper sketsjen.
I "And Now For Something Completely Different" gikk sketsjen over i The Lumberjack Song.
Dobbelalbumet "Monty Python's The Final Rip Off" inkluderer en live-versjon av sketsjen som avviker svakt fra TV-originalen. Pralines lange utbrudd om den døde papegøyen inneholder nå også «Han er faen meg dau!» [«he fucking snuffed it!»]. Dessuten slutter sketsjen med at butikkeieren sier at sneglen faktisk "kan" snakke. Praline tenker seg da om en liten stund og sier «Greit, jeg tar den i stedet, da!»
I The Secret Policeman's Biggest Ball, et veldedighetsoppdrag for Amnesty International, begynner sketsjen på lignende måte men slutter helt annerledes.
Papegøyesketsjen i populærkulturen.
I Graham Chapmans minnegudstjeneste begynte Cleese sin minnetale med å si at Graham Chapman "finnes ikke mer"! Han har «opphørt å eksistere». Han har «trukket sitt siste åndedrett», «bitt i gresset», gått for å møte «skaperen av lett underholdning i himmelen» og så videre. Videre sier han «for en befrielse, jævla snyltegjest, jeg håper han brenner godt». Cleese rettferdiggjør dette ved å hevde at Chapman aldri ville ha tilgitt ham hvis han forspilte denne eventyrlige anledningen til å sjokkere alle på hans vegne.
«Dead Parrot» brukes i dag i Storbritannia som et uttrykk for noe dødt eller ikke levedyktig. Rett før hun måtte avgå som statsminister omtalte Margaret Thatcher partiet Liberaldemokratene på følgende vis: «Dette er en død papegøye, den har opphørt å eksistere». Da de konservative like etter mistet et sete til Liberaldemokratene i et lokalvalg, utbrøt partilederen David Steel at «det ser ut til at denne døde papegøyen hakket i hvert fall henne skikkelig denne gang!». Liberaldemokratenes partiemblem er en flyvende gul fugl.
En kort "South Park"-sketsj, laget spesielt for BBCs Python Night, hyllet papegøyesketsjen. Cartman forsøker å forklare butikkeieren Kyle at Kenny er død. Han tar omtrent hele dialogen fra papegøyesketsjen. En intern vits er at karakteren Kenny dør i nesten hver episode og merkelig nok lever i neste.


Teknologisk Institutt.
Teknologisk Institutt AS (TI) er et norsk selskap som blant annet arbeider med bedriftsutvikling, rådgivning, analyse og teknologiforskning. Selskapet springer ut fra Statens teknologiske institutt, som eksisterte fra 1917 til 1988. Statens teknologiske institutt ble vedtatt opprettet av Stortinget 6. mai 1916, og dets formål var å hjelpe mindre industri og næringsvirksomhet i konkurranse med storindustri.
All aktivitet i konsernet er i dag samlet i Teknologisk Institutt AS, som også omfatter to heleide datterselskaper, Teknologisk Institutt Sertifisering AS og Teknologisk Lab Stockholm AB.
Bedriften har i dag (2011) 210 medarbeidere lokalisert i Oslo, Kongsberg, Stavanger, Bergen, Haugesund, Trondheim, Stockholm og Göteborg. Hovedkontoret ligger på Økern i Oslo, nærmere bestemt Kabelgaten 2.


Eivind Tverbak.
Eivind Tverbak (født april 1897 i Sørfold, død 1982) var en norsk forfatter bosatt i Salten.


Strafferett.
Strafferett er den delen av rettsvitenskapen som omhandler samfunnets straff for lovbrudd og -overtredelser. Strafferettslige regler er de generelle vilkårene for straff (slik som skyld og tilregnelighet), regler om hvilke straffereaksjoner som kan ilegges, hvordan straff utmåles og hvordan den gjennomføres, samt hvilke handlinger og unnlatelser som straffes.
Rettsområdet regnes som en del av den offentlige retten. Strafferetten deles ofte i to deler, alminnelig strafferett og spesiell strafferett. I den alminnelige strafferetten behandles det som er felles for alle straffebud, slik som bestemmelser om skyld, straffrihetsgrunner, tilregnelighet, forsøk, medvirkning, påtaleregler, foreldelse, straffutmåling med mer. Den spesielle strafferetten omhandler de enkelte straffebud, det vil si beskrivelse av de handlinger eller unnlatelser som er belagt med straff.
Utenfor strafferetten faller reglene om behandlingen av straffesaker. Dette kalles straffeprosess. Videre er erstatning og oppreisning emner som ikke er en del av strafferetten, selv om begge deler kan ha karakter av å være reaksjoner på uønsket adferd. Inndragning er imidlertid omfattet.


Det Stavangerske Dampskibsselskab.
DSD sitt hovedkontor i Stavanger, bygget i 1971.
Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er et rederi med base i Stavanger. Selskapet eies av Stavangermannen Folke Hermansens familie.
Rederiet har en stor kystflåte som driver fergetransport og lokaltrafikk i Rogaland og omegn. Med datterselskaper har DSD omtrent 1000 ansatte i Norge, i tillegg til ansatte i en rekke andre land. Selskapet består av Nor Lines AS (tidligere Nor-Cargo Shipping) og DSD Shipping AS, og tidligere Stavangerske AS som nå er en del av Tide Sjø.
DSD ble etablert 12. februar 1855, og er med det et av de eldste rederier i Norge. 150 årsjubileet ble feiret 12. februar 2005.
Stavangerske AS.
Stavangerske AS var et heleid datterselskap av DSD. Rederiet opererte ferjer og hurtigbåter i Rogaland. Selskapet var en betydelig eier i Tide. Sammen opererte de to selskapene Flaggruten, en hurtigbåtrute mellom Stavanger, Haugesund og Bergen. Frem til 2006 hadde selskapet ansvaret for drift av bomstasjonen på Sokn i Rennfastsambandet.
Nor Lines AS.
Nor Lines AS er den største operatøren av kystgodsruter i Norge, og en av de største aktørene innen godstransport langs Europas nordligste kystlinjer. Flåten inkluderer sjøtransport med 11 godsruteskip og fryseskip i regulære ruter langs hele Norskekysten, Skandinavia og Østersjøområdet, samt et landsystem med direkte linjer i Sør-Norge, kombinert med Hurtigrutene til Nord-Norge. Selskapet har omtrent 150 ansatte og en brutto fraktomsetning på over 700 millioner kroner. Hovedkontoret ligger i Stavanger, men det er avdelinger i flere andre norske byer samt terminaler og samarbeidspartnere i alle anløpshavner. Nor Lines AS eies 100 % av Det Stavangerske Dampskibsselskap AS.
DSD Shipping.
DSD Shipping er et datterselskap av Det Stavangerske Dampskibsselskab med ansvar for de internasjonale shippingrutene og fartøyene som trafikkerer disse. Selskapet har for øyeblikket (2006) 13 fartøy i sin flåte, og ytterligere to i bestilling (leveres i 2007 og 2008). DSD Shipping har i tillegg til hovedkontoret i Stavanger også en stor base i Shanghai.
Allianse ASA.
Allianse ASA var en del av Det Stavangerske Dampskibsselskab frem til 2005. Da ble hele selskapets eierpost (58,7 %) overført til morselskapet Folke Hermansen AS. Allianse er et stort, norsk IT-selskap og den ledende aktøren i sør-vest Norge. Selskapet startet allerede i 1956, og er derfor et av de eldste IT selskapene i Norge.
Skip eid av Det Stavangerske Dampskibsselskab.
Lokalrutebåter, ferger og hurtigbåter ble i 1990 overført Rogaland Trafikkselskap AS som i 2003 endret navn til Stavangerske AS.
Se også.
Stavangerske
Stavangerske
Stavangerske
Stavangerske
Stavangerske
Stavangerske
Stavangerske
Stavangerske


Navarra.
Navarra (baskisk: "Nafarroa") er en provins i det nordlige Spania, men på samme tid også en autonom region.
Navarra dekker et areal på 10 391 km², er inndelt i 272 kommuner og har en befolkning på 629 391 mennesker i 2009. Regionhovedstaden er byen Pamplona (baskisk: Iruñea eller Iruña). Rundt halvparten av regionens innbyggere bor i stor-Pamplona.
Det mest vanlige språket er kastiljansk (spansk), men mange snakker også baskisk, spesielt i de nordlige områdene.
Navarra regnes som del av det historiske baskiske kulturområdet, gjerne kalt Baskerland.
I tidligere tider var Navarra et eget kongedømme. Baskiske nasjonalister regner dette kongedømmet som det opprinnelige baskiske riket.
Vindistriktet Navarra strekker seg over hele den sørlige halvdelen av regionen Navarra.


Nederlandsk gylden.
Gylden ("Ned. Gulden", symbol ƒ eller fl.) er en gammel myntenhet brukt i Nederland siden 1279 inntil 1999 (for regnskapsgrunner, inntil 2002) da den ble erstattet av euroen. Gylden blir fortsatt benyttet i de nederlandske Antillene som er en del av kongeriket Nederlandene, selv om denne valutaen er uavhengig av den nederlandske gylden. I 2004 ble den surinamske gylden erstattet av surinamsk dollar.
Navnet «Gulden» er avledet fra «gouden» (gyllen) eller «verguld» (forgyllet).
1 gylden = 4,26 kr (1999)
1 gylden = 3,50 kr (2012)


Alexandra av Hellas.
Dronning Aleksandra av Jugoslavia (født 25. mars 1921 i Athen i Hellas, død 30. januar 1993 i East Sussex i Storbritannia) var kone til Jugoslavias siste konge Petar Karađorđević.


Signy.
Signy er et kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "sigr" som betyr «seier», og "nýr" som betyr «ny». En annen, mer brukt, variant av navnet er Signe.
Signy har navnedag 23. august i Norge.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Signy i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Spansk mastiff.
Spansk mastiff (FCI #091) er en gigantstor molosser med opprinnelse fra det sørvestre Spania, der den har blitt benyttet som vokterhund for buskap gjennom århundrer. Den har også egenskaper som jakthund, spesielt til jakt på villsvin. Rasen er Spanias nasjonalhund.
Opprinnelse og alder.
Spansk mastiff er en svært gammel hunderase, men ingen vet nøyaktig hvor gammel den er. Den kan ha oppstått i Estremaduraregionen i Spania. Denne gigantstore mastiffen er også kjent under navn som "estremaduramastiff", "leonmastiff" og "manchamastiff" i hjemlandet.
En av teoriene som verserer blant kynologer om denne rasen går ut på at den opprinnelig skal ha kommet til den Iberiske halvøy med de gamle fønikerne, som kan tatt den med fra Syria eller India. Den spanske gjeterorganisasjonen "Mesta" har dokumentert hvordan denne storvokste hunden siden helt siden 1400-tallet har vært et viktig redskap i kampen mot rovdyr, og da spesielt ulv. Mange kynologer mener også at rasen har bidratt betydelig til blant annet pyreneisk mastiff, sankt bernhardshund, argentinsk dogge og flere andre store molossere.
Spansk mastiff er en populær og svært tallrik rase i hjemlandet, der det skal finnes mer enn 24 000 eksemplarer alene. Mange holder den også som ren selskapshund, men for de fleste er den fortsatt en nyttig brukshund. Mest vanlig er den i provinsen Leon i det nordvestre Spania. Utenfor Spania er den imidlertid sjelden, men det sies at noen av de beste utstillingshundene finnes i områdene rundt Madrid i Spania og i Nederland og USA.
I Norge sorterer rasen under Klubben for Større Selskapshunder (KSS), men dette er en meget sjelden hunderase her i landet.
Utseende, anatomi og fysikk.
Spansk mastiff er en gigantisk hund med balanserte proporsjoner og en meget solid kroppsbygning. Typisk gangart er trav.
Hodet er solid, massivt og har proporsjoner som passer med kroppen. Skallen er måtlig velvet uten uttalt stopp. Øynene er små, madelformede og skal være nøttebrune (helst mørke). Øyenlokkene har sorte kanter. Ørene er mellomstore, triangelformede og henger ned mot kinnene. Kroppen er rektangulær, massiv og meget muskuløs. Halsen er kraftig og har løsskinn og doble hudfolder. Manken er svakt markert. Brystkassen er dyp og bred og har godt velvende ribben. Ryggen er kraftig og muskuløs. Lendet er langt og bredt. Krysset er bredt og sluttende. Kompakt benstamme med muskuløse, kraftige ben som ender opp i store katteformede labber med sluttede tær. Sporer forekommer på bakbena. Halsen er tykk ved basen og avsmalnende mot halespissen. Behåringen er gjerne noe lenger på halen enn ellers på kroppen, Den bæres normalt lavt, hengende ned mot hasene.
Pelsen er tung og tett, middels lang og slett. Kortere på bena og noe lengre på halen. Alle farger er tillatt, men gjennomgående farger foretrekkes: Gul, rødbrun, rød, sort, ulvegrå og blandet. Ansiktsmaske og ører farget i samme farge som masken er vanlig.
Hannhundene skal være minst 77 cm i skulderhøyde, men bør være over 80 cm. Vekten ligger normalt omkring 55-65 kg, men det viktigste er at vekten står i samsvar med proporsjonene. Hannene kan således godt bli tyngre enn dette. Tisper skal være minst 72 cm i skulderhøyde, men bør være over 75 cm. Vekten ligger normalt omkring 50 kg, men det viktigste er at vekten står i samsvar med proporsjonene. Tispene kan således også bli tyngre.
Bruksområde.
Spansk mastiff er en utpreget brukshund med ypperlige egenskaper som familiehund i en aktiv og friluftsglad familie. Den har spesielle egenskaper som buskapshund, men kan også med fordel brukes som vakthund eller jakthund (spesielt på villsvin). Rasen har også mange flotte egenskaper innen hundesport. I tillegge er den en meget spennende utstillingshund.
Lynne og væremåte.
Spansk mastiff er en stolt og tålig hund. Den er livlig og uredd, men rolig, hengiven og gjerne svært lojal mot sine eiere. Den er også regnet som et utmerket hund for barnefamilier. Den kan være litt skeptisk til fremmede, spesielt på egen eiendom og når egne barn er tilstede.
Rasen krever mye mosjon og bør ha godt om plass, slik at den kan ferdes ofte utendørs. Pelsen trenger normalt vedlikehold (1-2 ganger i uken).
Annet.
Som alle ekstra store huderaser, trenger også spansk mastiff et godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.


Signe.
Navnet Signe er en nyere variant av Signy. Opprinnelsen til navnet er det norrøne "sigr" som betyr «seier», og det norrøne "nýr" som betyr «ny». Det vil si at navnet har som betydning ny seier. Signe er et navn som hører mye kristendommen til som i: velsigne eller bare: Signe maten. Men det har vært Norges mest populære navn for en cirka 50 år tilbake i tid.
Signe har navnedag 23. august i Norge, Sverige og Finland.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Signe i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Vavtrudne.
Vavtrudne (norrønt: Vafþrúðnir) var den viseste jotun i norrøn mytologi, og kunne måle seg i kløkt med selveste Odin.


Knut.
Knut er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne ordet "knútr" som betyr «knute». "Knútr" var den norrøne, og "Knut" den gammeldanske og gammelsvenske formen av navnet.
"Knut" har navnedag 13. januar i Sverige og Finland og 7. januar i Norge. "Knud" har navnedager 7. januar og 10. juli i Danmark. "Nuutti" har navnedag 13. januar i Finland.
Utbredelse.
I Flateybok oppgis det at Gorm den gamles far som het "Knud", vokste opp som hittebarn og slave, men endte som konge. At Gorms far faktisk het Knud, er sannsynlig, for hans eldste sønn het Knud Danaast. Allerede dengang må navnet ha vært i vanlig bruk, for "Knudstrup" er et alminnelig stedsnavn, også i Danelagen, og det forekommer i Normandie, der det også opptrer som slektsnavn. "Förstemanns Namenbuch" nevner et oldhøytysk "Chnuz" for perioden 774 - 786, og en "Knut" er kjent fra nederlandsk område i 834. Den første med navnet i Norge er Knútr af Jathri rundt år 1150, men han var dattersønn av Svein Estridsson, og trolig oppkalt etter slektninger i det danske kongehuset. Til Sverige kom navnet med svenske krigere i Knud den stores hær, og ved inngifte mellom danske og svenske fyrsteslekter. På latin er det blitt til "Canutus" (= den gråhårede, ærverdige). I England opptrer formene "Canute" og "Cnut" side om side i Domesday Book fra 1086.
"Knut" er i dag et vanlig navn i Norge og Sverige, mens "Knud" er vanlig i Danmark.
"Knut" var det sjuende mest brukte mannsnavnet i Norge på første halvdel av 1600-tallet. Knut har vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til ca 1970, med en topp i 1945.


Sjøvegan.
Sjøvegan (nordsamisk: "Vuotnasiida") er et tettsted og administrasjonssenteret i Salangen kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Sjøvegan ligger ved Sagfjorden, den innerste delen av fjorden Salangen.
En kan komme til Sjøvegan via riksveg 84, som fører sørover til Lavangen og nordover til Sørreisa, eller riksveg 851, som forbinder Sjøvegan med E6. En kan også ta hurtigbåt fra Harstad til Salangsverket eller komme via Elvenes flyplass. Det er ellers flere småbåthavner og kaier.
Sjøvegan er skole- og handelsenteret i kommunen, med barneskole på Vasshaug og Sjøvegan sentrum, ungdomsskole, videregående skole, senter for videreutdanning, barnehage, kommunehus, kulturhus, likningskontor, lensmannskontor, helsesenter, tannlege, psykiatrisk poliklinikk og mer. Salangen IF har idrettsanlegg i Sjøvegan. Salangen kirke fra 1981 ligger i Sjøvegan.
Navnet "Sjøvegan" betyr «sjøveiene», det vil si veiene ned til sjøen. I 1910 bodde det 313 mennesker i Sjøvegan, som da også ble kalt "Sjøveien".


Ghana under Sommer-OL 1960.
Ghana under sommer-OL 1960. 13 sportsutøvere fra Ghana deltok i boksing og friidrett under Sommer-OL i Roma. Ghana, som deltok for første gang som uavhengig nasjon i et OL, kom på 32. plass med en sølvmedalje. Under OL 1952 deltok de som Gullkysten.


Sketsj.
En sketsj er en komisk fremførelse på scene, film eller teater.
Vanlig lengde er mellom ett og ti minutter. Sketsjer utføres gjerne av en gruppe komikere, som for eksempel KLM, Monty Python eller Wesensteen. Utgangspunktet er gjerne en improvisasjon som så skrives ned og forbedres etter hvert som man får erfaring med hva som går hjem hos publikum.


Rikard III av Normandie.
Rikard IIIRikard III av Normandie (997 – 1027), hertug av Normandie, var den eldste sønnen til Rikard II som døde i 1027.
Rikard III forble ikke hertug lenge, men døde kort tid etter sin far av grunner som har blitt karakterisert som mystiske. Hertugdømmet gikk ved hans død til hans yngre bror Robert II, den 6. hertug av Normandie, og en av forfedrene til dagens britiske kongefamilie.
Rikard III selv var hertug for kun noen få måneder og fikk aldri anledning til prege hertugdømmet Normandie eller omgivelsene. Det har blitt diskutert om broren Robert II fikk storebroren ryddet av vegen, men til tross for at han hadde personlig motiv har det aldri vært mulig å bevise noe.
Rikard III hadde barn med to ukjente elskerinner, men ikke med sin hustru Adela (eller Alix), grevinne av Contenance (1009-5. juni 1063), som var den nest eldste datter til kong Robert II av Frankrike og Constance av Arles. Etter at Rikard III døde ble hun gift med grev Baldwin V av Flandern. Med Baldwin V blir kalt for Adela, grevinne av Flandern og her trekker hennes slektslinjer seg tilbake til hennes første ektemanns slekt ved at hennes datter med Baldwin V, Matilda av Flandern, ble hustru til Vilhelm I av England.


Kenya under Sommer-OL 1960.
Kenya deltok med 29 utøvere under Sommer-OL 1960 i Roma i 1960. Over halvparten av troppen var landhockeyspillere. Det var andre gangen Kenya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.


Kölsch.
Kölsch er en øltype som brygges i og omkring Köln i Tyskland.
En krans ("Kranz") med Kölsch
Nytappet Kölsch i det karakteristiske glasset som for det meste brukes til slikt øl ("Kölner Stange")Ulike flasker Kölsch.
Kölsch er et lyst øl, men det er ikke undergjæret øl som andre lyse øltyper, som f.eks. pilsner, men er isteden overgjæret som ale.
Tradisjonelt serveres Kölsch i rette glass, på et fat hvor ølglassene utgjør en krans omkring et håndtak.
Produksjon.
Det er en stor, men avtagende mangfold Kölsch' produksjon. Opprinnelig var det over 100 forskjellige merker, men i 2008 var dette antallet sunket til 26. Det ble også satt restriksjoner ved at noen av de største bryggeriene kun fikk produsere én type hver. Det finnes likevel mindre bryggerier som produserer spesielle varianter. Enkelte Kölsch-merker er produsert på kontrakt for andre bryggerier.
Til sammen utgjør disse tre merkene om lag 60 % av den årlige produksjonen av Kölsch.


Stine Mari Langstrand.
Stine Mari Langstrand (født 4. desember 1980) er en artist som kommer fra Harstad. Hun har bachlorgrad i klassisk sang og mastergrad i musikkteater fra NTNU i Trondheim. Langstrand er kanskje mest kjent for å ha vært vokalist i bandet Lumsk. Hun er nå frilanssanger.


Oder-Neisse-linjen.
Kart over den tysk-polske grensen etter 1945, avståtte tyske områder er markert med gult; grønt for dagens Tyskland
Oder-Neisse-linjen (tysk Oder-Neiße-Linie), (polsk Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen siden 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen. Linjen følger stort sett elvene Oder og Neisse, men svinger i nord, rett før den når Østersjøen vestover fra Oder slik at de to byene Szczecin og Swinoujscie tilhører Polen.
Historisk bakgrunn.
Før andre verdenskrig var Polens vestlige grense mot Tyskland bestemt innenfor rammene av Versailles-traktaten fra 1919. Grensen gikk stort sett langs de historiske grenselinjene for det gamle Polen, men med små justeringer grunnet befolkningssammensetningen i forskjellige områder. Den østlige delen av Pommern, Schlesien og Masuria hadde blitt delt, med store områder befolket av polakker på den tyske siden og store tyske byer på den polske. Selve grensen var i tillegg svært lang og «Den polske korridor» avskar "Fristaden Danzig" fra resten av Tyskland.
Etter andre verdenskrig var slutt forlangte Sovjet at Polens østlige grense skulle flyttes vestover så den i hovedsak gikk langs den såkalte Curzonlinjen, slik at Sovjetunionen fikk beholde det området det hadde fått gjennom Molotov–Ribbentrop-pakten av 1939. Til gjengjeld fikk Polen flytte sine grenser vestover på Tysklands bekostning. Store folkegrupper ble tvangsflyttet for å tilpasse innbyggerne til de nye grensene. Om lag ti millioner tyskere måtte flykte fra århundregamle tyske områder; de fleste polakker mente imidlertid at det var en riktig avgjørelse med tanke på de lidelser Tyskland hadde utsatt Polen for under krigen.
Tysk anerkjennelse av grensen.
Regjeringene i Øst-Tyskland og Polen undertegnet en grenseavtale i Zgorzelec i 1950 hvor Oder-Neisse-linjen ble gjensidig anerkjent, offisielt betegnet som «Grensen for fred og vennskap».
Anerkjennelse av Oder-Neisse-linjen som en endelig tysk-polsk grense var et av Sovjetunionens krav for å godta et gjenforent Tyskland. Kravet ble avvist av den vest-tyske kansleren Konrad Adenauer, og mange mente at Øst-Tyskland ikke hadde fullmakt til å representere hele Tyskland.
De fleste av de 12 millioner fordrevne tyskerne hadde bosatt seg i Vest-Tyskland og en anerkjennelse av Oder-Neisse-linjen som en permanent tysk grense ble lenge ansett som politisk umulig. I 1963 erklærte imidlertid Willy Brandt at «selvfornektelse er forræderi» og fra midten av 1960-tallet diskuterte den tysk evangeliske kirken en mulig anerkjennelse av den nye grensen.
Vest-Tysklands holdning endret seg med Willy Brandts Ostpolitik. I 1970 undertegnet Vest-Tyskland avtaler med Sovjetunionen og Polen hvor Oder-Neisse-linjen ble godtatt som en faktisk grense for Polen. De to avtalene gjorde det til en viss grad mulig for de fordrevne å besøke områdene de hadde forlatt; å permanent vende tilbake var imidlertid utenkelig.
Etter den tyske gjenforeningen i 1990 undertegnet det forente Tyskland og Polen en avtale den 14. november 1990 hvor Oder-Neisse-linjen ble fastlagt som landenes endelige grense. Før avtalen ble undertegnet hadde Tyskland endret sin forfatning og slettet artikkel 23 som kunne blitt benyttet som grunnlag for å kreve de historiske tyske områdene i øst. Den tyske kansleren Helmut Kohl motsatte seg først anerkjennelsen av Oder-Neisse-linjen og et betydelig diplomatisk arbeid ble lagt ned for å sikre at Tyskland aksepterte grenselinjen.
Den tysk-polske grenseavtalen trådte i kraft den 16. januar 1992, sammen med en annen avtale om godt naboskap; hvor de to landene gjensidig forpliktet seg til å verne om grunnleggende rettigheter for sine respektive minoriteter. Det bor fremdeles om lag 150 000 folketyskere i Polen, mens det bor halvannen million polakker i Tyskland, både nylig innvandrede og familier som har bodd der i over hundre år. Et stort antall av disse «Polske immigrantene» ble med den andre avtalen anerkjent som «legale tyskere» og som skulle regnes som innfødte tyskere.


Islamofascisme.
Islamofascisme er en sterkt ladet og kontroversiell neologisme som trekker paralleller mellom visse utgaver av islam og forrige århundres europeiske fascistbevegelser. Organisasjoner som har blitt omtalt som «islamofascistiske» inkluderer blant annet de iranske myndighetene, Det muslimske brorskap, Al Qaida, Taliban, Hamas og Hizbollah.
Begrepet ble popularisert av den britiske journalisten Christopher Hitchens og har blitt brukt både i neokonservative og mer liberale og religionskritiske kretser. Som med andre nyskapte begreper der "-fascisme" inngår er ordet blitt til mest fordi det ved drahjelp av "fascisme"komponenten gis den ønskede sterkt negative ladning, ikke fordi det man ønsker å beskrive nødvendigvis har vesentlige kjennetegn felles med den italienske fascisme fra mellomkrigstiden og annen verdenskrig.
I august 2006 uttalte USAs president George W. Bush at avsløringene av nye terrorplaner i Storbritannia var «en sterk påminnelse om at dette landet er i krig med islamske fascister som vil bruke ethvert middel til å ødelegge de av oss som elsker frihet, til å skade vårt land».
Kritikere av begrepet hevder at det er mer tilslørende enn avslørende å sammenligne islam i visse utgaver med fascisme. Andre kritikere påpeker det uheldige og forvirrende i å lansere et nytt begrep for å beskrive et fenomen som allerede kan beskrives med det veletablerte begrepet 'islam', men en oppfatning om at islam i seg selv skulle være fascistisk, har liten støtte i relevante fagmiljøer (som religionsvitenskap eller statsvitenskap).


Kristenfobi.
Kristenfobi er et begrep som på flere språk benyttes for å beskrive negative holdninger og handlinger rettet mot kristne. I 2004 tok Vatikanet initiativ til å få begrepet anerkjent av FNs hovedforsamling, slik at det kunne inngå i offisielt menneskerettsarbeid. Vatikanet mente å se tendenser til antikristne holdninger og ville ha innført «kristenfobi», på linje med antisemittisme og islamofobi.
Blant organisasjoner og grupper som har blitt anklaget for kristenfobi kan det nevnes at britiske Gay Police Association ble anklaget for kristenfobi og politietterforsket for hatkriminalitet etter at de trykket opp en annonse som anklaget kristne for å være «den største gruppen som driver hatkriminalitet mot homofile».


Deiligst.no.
Deiligst.no er et norsk nettsted beregnet for ungdom, men hvor hvem som helst kan registrere seg og opprette sin egen personlige profil. Nettstedet fungerer som en bildeportal hvor brukere over 15 år kan legge ut bilder fra seg selv og sine ting som man igjen kan få poeng på av andre brukere. Kjernefunksjonen er at brukerne selv driver selvpromotering ved å vise seg frem utseendemessig for andre likesinnede i form av bilder, men også videooverføring fra webcam. Nettstedet har også egen chattetjeneste samt avstemninger, rangeringer og konkurranser knyttet til bildene.
Kritikk av siden.
Deiligst.no har blitt kritisert fra flere hold på grunn av lettkledde bilder av pornografisk karakter lastet opp av brukeren selv. Kritikken har blant annet kommet fra Barneombudet som kaller siden «Dummest.no», og Datatilsynet, som har reagert på utlegging av bilder av mindreårige der foreldrene ikke har samtykket til utlegging
. Redd Barna og BarneVakten har anmeldt nettstedet for å vise «seksualiserte bilder av barn».
En 27-åring fra Sunnmøre ble dømt 29. september 2006 i Ålesund tingrett etter å ha lagt ut kontaktannonser på bl.a. Deiligst.no og gjennom disse oppnådd kontakt som medførte overgrepssituasjoner. Han ble dømt til 9 års fengsel for bl.a. voldtekt.
Vanskelig å få jobb.
«Mange arbeidsgivere oppfatter ungdom som har lagt ut slike bilder av seg selv som korttenkt. Og er man så korttenkt kan man bli oppfattet som en sikkerhetsrisiko.»
Staksrud sier videre: «Det kan forfølge dem som har lagt ut bilder av seg selv i mange år, da nettsøking er svært vanlig blant arbeidsgivere i forbindelse med rekruttering av nye arbeidstakere.»
Annet.
Det finnes flere lignende nettsider, blant annet penest.no som tilbyr tilsvarende tjenester. De mest populære sidene av denne typen har millioninntekter og meget stor trafikk, større enn mange av de største nettavisene i Norge.


Smart shop.
Smart shops er butikker som selger psykoaktive substanser og tilbehør for inntak av disse. Vanlige produkter er psykedelisk sopp og bonger, men butikkene kan også føre en rekke andre artikler. Smart shops er et fenomen som oppsto i Nederland og skiller seg fra head shops ved at de også selger rusmidler.


Norsk Freakforum.
Norsk Freakforum (forkortet "nFF") er et privat forum hvor det blant annet blir snakket om ulike IT-relaterte temaer, musikk, politikk, pyroteknikk, vitenskap, etikk og rusmidler. "nFF" er et av Norges største diskusjonsforum, og et av de største privateide nettstedene i Norge.
Historie.
"nFF" ble startet i august 2000 som et forum for phreaking.
"Norsk-Undergrunn.as", datidens største nettsted innen sjangeren, ble lagt ned i oktober samme år, og mange brukere gikk over til "nFF".
Nettstedets grunnlegger, «"Iblis"», startet siden for å la den være et lite forum for mennesker med felles interesser. I april 2007 var det 20 000 registrerte brukere på forumet.
Ettersom det ble flere brukere, ble det åpenbart at interessene fløt utover de grensene som var satt for nettstedet. Det ble dermed utvidet med flere kategorier, noe som igjen førte til en økt brukerskare.
Etter at all data ble slettet i en uoverensstemmelse med hostingleverandøren ble siden opprettet på nytt i januar 2001.
I juni 2002 endret nettstedet adresse fra "iblis.nu" til "freakforum.nu".
I desember 2008 ble pyroteknikkforumet flyttet tilbake fra et eget forum til nFF.
6. januar 2010 ble det aktive domenet endret fra "freakforum.nu" til "freak.no", «fordi vi nå kan fokusere litt mer på det generelle "freak"-merket, og ikke være så låst til "forum"-delen».
Status.
Brukermassen til "Norsk Freakforum" har steget jevnt. Per 31. juli 2012 har forumet over 67 000 brukere(Merk:Brukere kan IKKE deaktiveres). Til sammen har disse brukerne postet over 2 000 000 innlegg, noe som gjør "nFF" til en av Norges største diskusjonssider. Nettstedet har over 10 000 besøk daglig og over 2 millioner sidevisninger per måned.
Selv om det i utgangspunktet var "phreaking" nettstedet omhandlet har det nå utviklet seg til å bli et mer standardisert IT-forum. Noe av røttene er fremdeles beholdt i kategorien "kontrakultur". Noe av det som diskuteres der er på kanten av loven, men de som driver nettstedet sverger til ytringsfriheten og det faktum at å snakke om ulovlige ting (narkotika etc.) ikke er det samme som å begå lovbruddene. Oppfordring til og planlegging av ulovlige handlinger blir slått ned på. Noe av årsaken til populariteten for nettstedet kan ha med denne holdningen til ytringsfriheten.
Innhold.
Temaene som diskuteres på Norsk Freakforum varierer sterkt. Ofte er det relatert til IT, men alt annet mellom himmel og jord kan diskuteres. Blant de mest populære diskusjonsforumene finner vi
Hierarki.
Nettstedet har tre administratorer. Grunnet arbeidsmengden og den noe strenge linjen innen moderering har det også vært en hjelpegruppe kalt "crew", som egentlig er "supermoderator". Det vil si at de i denne gruppen har adgang til å moderere innlegg og brukere til en viss grad, men har ikke adgang til å gjøre endringer på nettstedet. Nivået under dette er moderatorer, som ikke har vært mye brukt på "nFF", men som har blitt brukt til å hjelpe til på de underfora man anser som problemområder. "nFF" har 11 moderatorer per 5/3/2011. I tillegg til de tidligere nevnte brukergruppene, finnes også såkalte "VIFs". "VIF" står for "Very Important Freak", og er en hedersbetegnelse for spesielt aktive og gode medlemmer. Tilsvarende er det en "VIP"-gruppe, "Very Important Pyrotechnician", for aktive og gode medlemmer som hovedsakelig holder seg til pyroteknikk-forumene. Denne gruppen ble bevart etter at pyroteknikkforumet ble slått sammen med "nFF" igjen i desember 2008.


Fianna Éireann.
Fianna Éireann (irsk for «Irlands soldater», finnes også i formene Fianna na hÉireann og Na Fianna Éireann) er et navn som har blitt brukt av forskjellige republikanske ungdomsorganisasjoner i Irland i det 20. og 21. århundre. Pr. 2006 står Fianna na hÉireann på listen over forbudte organisasjoner i Storbritannia i henhold til "Terrorism Act 2000".
Opphav.
Den første organisasjonen med navnet Fianna Éireann ble grunnlagt i 1909 av Constance Markiewicz og Bulmer Hobson. Den hadde den samme paramilitære profil som Baden-Powells speidere, med byttet ut britisk nasjonalisme mer den irske varianten. Innen utbruddet av den irske uavhengighetskrig i 1919 hadde mange av de tidligste medlemmene gått videre inn i IRA. Under den irske borgerkrig var Fianna Éireann knyttet til traktatmotstanderne i IRA.
Splittelser.
I tiårene som fulgte etter borgerkrigen har Fianna Éireann blitt splittet i flere mindre grupper, etter omtrent det samme mønsteret som IRA. Den mest fremtredende av gruppene i 2006 er den som er forbundet med Continuity IRA, Cumann na mBan og Republican Sinn Féin. Det finnes også en gruppe som er knyttet til 32 County Sovereignty Movement og muligens til Real IRA. Den provisoriske IRA hadde i 1970-årene en ungdomsgruppe med dette navnet, etter bruddet med Det offisielle IRA, men den ble senere lagt ned.
En annen gren som brøt ut itviklet seg etter en sosialistisk modell på linje med Official Sinn Féin. I midten av 1970-årene fikk den navnet Irish Democratic Youth Movement (IDYM), og sluttet med paramilitær trening. IDYM fikk bånd til speiderlignende grupper i kommunistiske land som Freie Deutsche Jugend i Den tyske demokratiske republikk. Da Sinn Féin The Workers Party i 1982 ble reorganisert som The Workers Party skiftet IDYM navn til Workers' Party Youth. Denne organisasjonen er tilknyttet World Federation of Democratic Youth.
Bånd til speiderbevegelsen.
Ettersom speiderbevegelsen utviklet seg til en organisasjon som la vekt på fredsarbeid, og ble helt upolitisk, kan det nå vanskelig sies at de forskjellige Fianna Éireann-gruppene er speidergrupper. Ingen av dem har noensinne blitt anerkjent av World Organization of the Scout Movement.


Nederlandsk Brasil.
Nederlandsk Brasil (også kalt "Ny-Holland") var den nordre delen av Brasil som hadde blitt tatt av nederlenderne under den nederlandske koloniseringen av Amerika. Fra 1630 og framover kontrollerte Nederland nesten halvparten av Brasil, med sitt hovedsete i Mauritsstad. Det nederlandske Vestindiske kompaniet var ansvarlig for denne koloniseringen og de satte opp sitt hovedkvarter i byen som i dag heter Recife. Den innsatte guvernøren, Johan Maurits van Nassau-Siegen inviterte artister og forskere til kolonien for å hjelpe til med promotering av Brasil for å øke immigrasjonen.
Portugiserne vant en viktig seier ved det andre slaget ved Guararapes i 1649 som førte til at nederlenderne mistet taket på landet. Innen 1654 hadde De forente Nederlandene overgitt seg og returnert kontrollen av alt brasiliansk land til portugiserne.


Liberia under Sommer-OL 1960.
Liberia under Sommer-OL 1960. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 1960 i Roma. Liberia som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer.


Moldovas flagg.
Moldovas flagg er en trikolor med fargene blått, gult og rødt (fra venstre til høyre). Moldovas riksvåpen er også avbildet på flagget.
Moldovas flagg er har de samme farger som Romanias, en henvisning til at Moldovas befolkning taler rumensk og at landet fram til den sovjetiske okkupasjonen i 1940 var en del av Romania. Likheten med flaggene til Andorra og Tsjad er tilfeldig.


Den hollandske invasjonen av Brasil.
Den hollandske invasjonen av Brasil er det historiske navnet på den nederlandske okkupasjonen av Brasils nørdøstområder i tidsrommet 1624 til 1654. Det er mer korrekt å si "den nederlandske invasjonen av Brasil", men i den tidsepoken var Holland så dominerende at dette ble betegnelsen. Reaksjonen på invasjonen er også kjent som Sukkerkrigen (portugisisk "Guerra do açucar") eller Den brasilianske krigen (portugisisk "Guerra Brasílica").
Forløpere.
Konflikten hadde sitt utspring i det Filippinske dynastiet (Iberiaunionen) i perioden 1580 til 1640, da Portugal og dens kolonier var i personalunion med Spania.
Nederlandene slåss i denne epoken for sin frigjøring fra spansk herredømme og deklarerte med republikken De forente Nederlandene med hovedsete i Amsterdam i 1581 sin uavhengighet fra Spania.
Ett av Filip II av Spanias mottrekk var å forby spansk (og portugisisk) handel med nederlandske havner, noe som fikk en direkte innvirkning på sukkerhandelen med Brasil. Nederlenderne var tradisjonelle investorer i sukkerfabrikkene i Brasil der de hadde lagt ned mye kapital.
Under disse restriksjonene gikk nederlenderne over til handel i Indiahavet og grunnla dermed Det nederlandske Ostindiske kompani (1602) som fikk monopol på handel i østen, noe som garanterte inntektene til selskapet.
De gode erfaringene ga seg uttrykk i opprettelsen av Det nederlandske Vestindiske kompani (1621) som Generalstatene (republikkens øverste politiske organ) ga monopolet på trafikk og handel av slaver under 24 år i Amerika og Afrika. Hovedmålet til det nye selskapet var derimot å ta tilbake sukkerhandelen i Brasils nordøstområder.
Tidslinje.
I store trekk kan den nederlandske invasjonen av Brasil deles i to store perioder;
I begynnelsen hadde invasjonen et helt merkantilt preg. Skipene fra Det nederlandske Vestindiske kompani (WIC) angrep Bahia i 1624 og tok guvernøren Diogo de Mendonça Furtado til fange.
I 1625 sendte Spania forsterkninger i form av en flåte på 52 skip med nesten 14 000 menn. Denne ekspedisjonen slo ned og fordrev den nederlandske invasjonen. De enorme utgiftene nederlenderne hadde hatt under den mislykkede invasjonen ble tatt inn igjen på en snedig måte. WIC sendte WIC skip i kaperfart til det Karibiske hav for å angripe en spansk flåte som var lastet med hele årets sølvproduksjon fra de amerikanske koloniene.
Nederlenderne angrep Pernambuco i 1630 for å gjenopprette sukkerhandelen med De forente Nederlandene, som spanjolene hadde forbudt.
Etter å lagt under seg deler av regionen sendte WIC grev Johan Maurits van Nassau-Siegen, hvis politikk var å rekonstruere sukkerfabrikkene som var skadet under slagene, for å adminstrere den nye kolonien. Nassaus administrasjon innebar å gi kreditt til eierne av sukkerfabrikkene, større religiøs toleranse samt viktige arbeid innen bysamfunn og kulturliv.
Johan Maurits grunnla byen Recife, da under navnet Mauritsstad, hvor den første synagogen i det amerikanske kontinentet ble oppført.
Motstanden.
Motstandsbevegelsen, ledet av Matias de Albuquerque, var konsentrert i Bom Jesus-leiren i utkanten av Recife. Ved å ta i bruk de innfødtes krigstaktikker (geriljakrigføring), klarte de å sperre inntrengerne inne i fortene ved Olindas bygrense og havn (Recife). De såkalte «bakholdskompaniene» var små grupper på 10 til 40 menn med høy mobilitet som utførte overraskelsesangrep mot nederlenderne og trakk seg tilbake i full fart for å omgruppere seg til nye angrep.
Men under samme tidsperiode så begynte noen sukkerfabrikkenes eiere å akseptere den nederlandske administrasjonen etter å ha innsett at en innsprøytning av kapital og mer liberal administrasjon faktisk hjalp utviklingen av bedriftene. En av foregangsmennene for dette var Domingo Fernandes Calabar, som i senere historie har blitt utpekt som en forræder som støttet okkupasjonsstyrkene og den nederlandske administrasjonen.
Opprøret i Pernambuco.
Opprøret i Pernambuco betegner bevegelsen som fordrev nederlenderne ut av Brasil under ledelse av sukkerfabrikkeieren André Vidal de Negreiros, den afrikanskbeslektede Henrique Dias og den innfødte Felipe Camarão.


Marokko under Sommer-OL 1960.
Marokko deltok med 47 utøvere under Sommer OL i Roma i 1960. Dette var Marokkos debut i de Olympiske Leker. Landet fikk en bronsemedalje i marathon, friidrett.


Sogndalsfjorden.
Sogndalssfjorden (21 km) er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden. Den ligger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Innerst deles Sogndalsfjorden opp i de mindre fjordarmene Eidsfjorden og Barsnesfjorden.


Klubben for Større Selskapshunder.
Tidligere var også newfoundlandshund, grand danois, berner sennenhund,
sankt bernhardshund, rhodesian ridgeback og pyreneerhund med, men disse har siden dannet egne spesialklubber.
KSS fungerer som en paraplyorganisasjon for store hunderase som ikke er mange nok til å danne egne spesialklubber. Det utgir et medlemsblad som kommer ut fire ganner om året. Som medlem blir også automatisk kollektivt medlem i NKK og får bladet "Hundesport" ti ganger årlig. KSS arrangerer dessuten en årlig hundeutstilling der det utdeles såkalt "storcert", et cert på linje med NKKs utstillinger.


Slaget ved Eutaw Springs.
Slaget ved Eutaw Springs var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen, den siste trefningen i krigen i Carolina–statene.
General Nathanael Greene i den kontinentale armé forsøkte 22. mai 1781 å storme den sterke britiske stillingen ved Fort Ninety Six, men ble slått tilbake.
Han angrep britene igjen ved Eutaw Springs i South Carolina 8. september 1781. I den første delen av slaget lyktes Greene etter et desperat sammenstøt, men i forfølgelsen klarte ikke amerikanerne å kaste britene ut fra et steinhus som de holdt.
Eutaw Springs


Barsnesfjorden.
Utsikt fra Ølnes over Barsnesfjorden
Barsnesfjorden er den innerste delen av fjordarmen Sogndalsfjorden på nordsiden av Sognefjorden. Den ligger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke og har sitt navn etter den lille grenda Barsnes som ligger på østsiden av fjorden. Fjorden er 5 km lang.


Volvox & Alkymisten.
Volvox & Alkymisten er linjeforeningen for biologi, kjemi, bioteknologi og årsstudium i kjemi og bioteknologi ved NTNU. Foreningen er en fusjon mellom foreningene Volvox og Alymisten. Henholdsvis biologi og kjemi. Fusjonen skjedde i 1997. Før det hadde Volvox holdt det gående siden 1961 og Alkymisten litt over ett tiår.
Foreningen drives av et styre satt sammen av ti frivillige studenter. Og hvert høstsemester blir et nytt styre valgt.
Før 1994 var linjeforeningen underlagt den Allmennvitenskapelige høyskolen (AVH). Frem til 2000 var tumleplassen lagt til Rosenborg. Nå holder studiene til ved Realfagsbygget på Gløshaugen.
Det arrangeres også mange mindre arrangementer gjennom året, slik som midtsemesterfester, arrangementer på Realfagkjelleren og turaktiviteter.
Såfremt noen har gjort seg fortjent så utdeles hvert år på krabbefesten ridderordenen "Ridder av den røda ulv", denne ordenen utdeles til en volvoxer som på en eller annen måte har gjort seg bemerket og har røtter fra oppstarten i 1961.


Nigeria under Sommer-OL 1960.
Nigeria under Sommer-OL 1960. Tolv sportsutøvere, alle menn, fra Nigeria deltok i to sporter, friidrett og boksing, under Sommer-OL 1960 i Roma. Nigeria, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer.


Høljanmyra naturreservat.
Høljanmyra naturreservat ligger i Øksnes kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter et myrområde mellom Klo og Langnes på Langøya. Området har et areal på 1100 dekar. Området er vernet for å bevare et representativt myrområde for Vesterålen urørt, spesielt av hensyn til plantelivet og de interessante myrtypene i området.


Tiriltunger.
Tiriltunger ("Lotus") er ei planteslekt i erteblomstfamilien med omkring 150 arter som fins over hele verden. De har tilpasset seg en mengde ulike habitater, fra kystområder til fjellet.
De fleste arter tiriltunger har tredelte blad, samt to store akselblad som er nesten like store som bladene. Derfor ser det ut som om bladene er 5-delte. Noen arter har mer finflikkete blader med opptil femten deler. Blomstene sitter i klaser med mellom 3 til 10 blomster i hver klase. Blomstene er vanligvis gule eller oransje, iblant røde.
Flere arter dyrkes som fôrvekster, i Norge brukes tiriltunge ("Lotus corniculatus") og fôrtiriltunge ("Lotus pedunculatus") til dette formålet. Noen arter brukes også som prydplanter.
Navnet lotus brukes også om flere andre planter, deriblant lotustre, lotusrot og noen vannplanter som f.eks. "Nymphaea lotus".


Liste over prototyper på kampkjøretøyer.
K Panzerkampfwagen (fronten er mot høyre)
Dette er en liste over prototyper på kampkjøretøyer, fordelt etter era.


Indreholmen/Lyngværet naturreservat.
Indreholmen/Lyngværet naturreservat ligger i Herøy kommune i Nordland. Naturreservatet består av et stort område med småøyer vest for Gåsvær. Området har et areal, hvorav sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Beleiringen av Yorktown.
Beleiringen av Yorktown i 1781 var en seier for en amerikansk–fransk styrke ledet av general George Washington, Marquis de La Fayette og den franske generalen Jean-Baptiste Donatien de Vimeur over den britiske arméen ledet av general Charles Cornwallis. Overgivelsen til Cornwallis sin hær fikk den britiske regjeringen til å forhandle frem en fredsavtale i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Bakgrunn.
Da general Rochambeau møtte general Washington i Wethersfield, Connecticut, 22. mai 1781 for å bestemme strategien deres mot britene, ble de enige om planer for å gå mot New York City som var okkupert av rundt 10 000 menn under general Henry Clinton, den øverste britiske kommandanten.
Imens kom det melding fra general Lafayette i Virginia om at Cornwallis hadde inntatt defensive stillinger i Yorktown, Virginia, ved siden av York River. Cornwallis hadde ført et felttog i de sørlige koloniene og hadde erobret et stort område, men hans hær på 7000 menn ble tvunget til å gi opp sitt herredømme over de sørlige koloniene og trekke seg tilbake til Yorktown for å få forsyninger og forsterkninger etter et intenst toårig felttog ledet av general Nathanael Greene som fikk deres antall ned ved å bruke fabianstrategi. Under instruksjoner fra Clinton, flyttet Cornwallis sin hær til Yorktown for å forbinde den med den kongelige marine.
Washington fikk høre om felttoget i Virginia mens han lå i leir ved Dobbs Ferry, New York den 19. juli 1781 og skrev at «jeg er av den mening at under disse omstendighetene, burde vi sette en stor nok garnison i West Point, etterlate noen kontinentale styrker og militser til å beskytte landet mot New York og transportere resten (både franskmennene og amerikanerne) til Virginia, dersom fienden fremdeles har en styrke der.»
Washington fikk bekreftelsen 14. august på at admiral François Joseph Paul de Grasse som var stasjonert i de vestindiske øyer, seilte med sin flåte til Chesapeake Bay.
Beleiringen.
Admiral de Grasse seilte med sin franske slagflåte på 28 skip nordover mot Virginia. Samtidig, den 21. august, begynte Washington å flytte sin hær sørover. Mens de marsjerte sørover ankom admiral de Grasses flåte i Chesapeake Bay. De Grasse beseiret admiral Thomas Graves' flåte i slaget ved Chesapeake og vant kontroll over bukta. Cornwallis var nå strandet.
Washington og Rochambeau, sammen med Lafayettes styrker og 3000 av de Grasses menn, ankom Yorktown 28. september. Tilsammen nærmet 17 000 menn seg leiren til Cornwallis. Byen var snart omringet og under tung beskytning. 14. oktober tok fransk–amerikanske styrker to betydelige britiske fort. Etter et mislykket motangrep tilbød Cornwallis overgivelse den 17. oktober. To dager senere ble papirene underskrevet og han overgav seg offisielt. Rundt 7000 britiske soldater ble fanger av de amerikanske styrkene.
Konklusjon.
En formell seremoni fant sted om morgenen etter slaget. Cornwallis nektet å delta av ren flauhet og hevdet at han var syk. Ifølge en legende, marsjerte de britiske styrkene til fløytemelodien «The World Turned Upside Down», men det finnes ingen bevis for dette. Cornwallis underordnede forsøkte først å overgi seg til den franske generalen Rochambeau som skal ha sagt «du tar feil, generalen for vår armé er til høyre» og førte ham så til Washington. Løytnanten forsøkte så å overgi seg til Washington som nektet siden det ikke var Cornwallis selv. Han hevdet at den underordnede skulle overgi seg til general Benjamin Lincoln, Washingtons minst foretrukne general siden han ødela det sørlige felttoget. Cornwallis' løytnant tilbød på seremonielt vis sverdet til Lincoln som ble ironisk avslått. Alle andre britiske soldater var påkrevd å overgi seg og tråkke på sine våpen slik skikken var på den tiden.
De britiske fangene bestod av rundt en fjerdedel av alle britiske styrker i de amerikanske koloniene. Det var ikke klart da det skjedde at Yorktown var klimakset i krigen, siden britene fremdeles okkuperte nøkkelhavner som New York City og Charleston, South Carolina. Sporadiske kamper fortsatte etter overgivelsen ved Yorktown, og Washington trodde at krigen ville vare i enda et år.
Men den britiske statsminister Frederick North trakk seg da han fikk nyhetene om overgivelsen ved Yorktown. Hans etterfølger bestemte at det ikke lenger var i britenes interesse å fortsette krigen, og forhandlinger ble satt i gang. Britene signerte Parisavtalen, anerkjente USA og lovet å fjerne alle britiske styrker fra landet.
Eksterne lenker.
Yorktown


Cruiser Tank Mk VI Crusader.
Cruiser Tank Mk VI Crusader var en britisk stridsvogn brukt under den andre verdenskrig. Den var en videreutvikling av forgjengeren Cruiser Tank Mk V Covenanter, som igjen hadde sitt utspring i Cruiser Tank Mk III og Mk IV. Produksjonen av Crusader begynte i 1940, og 5 300 var bygget da produksjonen stanset i 1943. Fra midten av 1942 ble en rekke Crusader stridsvogner konvertert til blant annet selvdrevet luftvern, trekkvogner for artilleri og bergningsvogner.
Crusader I.
Crusader I var den originale varianten. Bestykningen besto av en 2 punds kanon og to Besa 7,92mm mitraljøser. Den ene mitraljøsen var montert i et eget tårn foran hovedtårnet. Den hadde et mannskap på 5 og panseret var mellom 7 mm og 40 mm tykt.
Crusader II.
Crusader II fikk tykkelsen på pansringen foran økt til 49 mm og mitraljøsetårnet ble fjernet, slik at annenbestykningen ble redusert til en mitraljøse. Ellers var den identisk med Crusader I.
Crusader III.
Crusader III var den siste hovedvarianten og var i produksjon fra mai 1942. Den skilte seg først og fremst fra tidligere varianter ved at hovedbestykningen nå var en sekspunds kanon. Fordi den større kanonen gjorde tårnet trangere ble mannskapet redusert til 3. Tykkelsen på pansringen ble ytterligere økt flere steder, 51 mm på det tykkeste, og vekten økte til 20 085 kg.
Andre kjøretøyer bygget på Crusader-chassis.
Crusader II Gun Tractor Mk I
Etter den andre verdenskrig ble et antall Crusader Gun Tractor kjøpt av Argentina og bygget om til selvdrevet artilleri. Disse ble utstyrt med enten en 105 mm Schneider eller en 75 mm Bofors kanon.


Fjærdrakt.
Fjærdrakt henviser både til fjærlaget/-lagene som dekker en fugl og mønsteret, fargen og anordningen av fjærene. Mønster og farge kan variere mellom arter og underarter og kan også variere med hensyn til alder, kjønn og årstid. Innen artene kan det også finnes mange forskjellige fargevarianter. Forskjeller i fjærdrakt brukes av ornitologer og fuglekikkere for å skjelne mellom arter og dessuten for å samle artsspesifikk informasjon
Grunnleggende og alternativ fjærdrakt.
Neste alle fuglearter myter minst én gang i året; vanligvis etter parringssesongen. Mytingen etter parringen resulterer i en fjærdrakt som kjennes som den "grunnleggende fjærdrakten". Mange arter myter også forut for parringen. Fjærdrakten de kler seg med da, kalles den "alternative fjærdrakten". Denne er ofte lysere enn den grunnleggende fjærdrakten. Årsaken kan være å gjøre seg mer attraktiv for partnere men også for å skjule at fuglen hekker. Fuglene blir dermed mindre synlige i redene.


Sisu XA.
XA en serie pansrede personellkjøretøyer fra finske Sisu (nå Patria).
Historie.
I 1982 tok Sisu og Valmet fram prototyper på pansrede personellkjøretøyer med sekshjulsdrift for å erstatte sovjetiske BTR-60 som da var i tjeneste med den finske hæren. Sisu stilte med XA-180 og Valmet stilte med Model 1912-6.
I desember 1983 kom en ordre på 59 SISU XA-180 til en verdi på 42 millioner finske mark. Leveranser strakte seg over de neste tre årene. Av den første ordren var femti til den finske hæren og ni til finske FN-styrker. Fram til midten på 1997 hadde Sisu bygget 600 eksemplarer, de fleste til den finske hæren. I tillegg brukte norske, svenske og irske FN-styrker.
XA-serien er ikke i produksjon lenger, og har blitt utfaset til fordel for Patria Advanced Modular Vehicle.
Teknisk.
Vognføreren sitter framme i skroget med vognkommandøren på sin høyre side. Begge entrer kjøretøyet gjennom hengslede dører på hver side. Infanteriet sitter på benker bak, med ansiktet inn mot senterlinjen i kjøretøyet. To dører bak gir tilgang til mannskapsrommet. Disse dørene har skyteskår. Over mannskapsrommet er det en luke hvor det kan monteres opp til 12,7 mm mitraljøse. Langs sidene av mannskapsrommet er det også skyteskår.
Motoren er montert like bak føreren, med luftinntak og eksos på taket. En smal gang på siden av motorrommet gir passasje mellom førerplassen og mannskapsrommet.
Skroget og pansringen er av stål. Den øvre delen av framdørene er vinduer som kan dekkes av en stålplate med et mindre vindu i.
XA-200-serien.
Det finske forsvaret har også kommando- og ambulanseversjoner av XA-serien. Andre varianter har vært prøvd, blant annet med tårnet fra en LAV-25, med luftvernradar eller med Crotale-rakettsystem,
Eksterne lenker.
XA


Myting.
Myting viser til det skifte av fjærdrakt som forekommer hos fugler. Myting tilsvarer hamskifte hos andre dyr.


James Smith (fotballspiller).
James Smith (født 17. oktober 1985 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som spiller for Liverpool FC. Han er en tøff og god duellspiller som kan spille både midtstopper og venstreback. Han fikk sin debut for Liverpool mot Reading i Ligacupen den 25. oktober 2006.


Nabil El Zhar.
Nabil El Zhar, (født 27. august 1986 i Ales i Frankrike), er en marokkansk fotballspiller som spiller for Levante UD. Han kan spille offensiv midtbane eller spiss.
Liverpool.
Han kom gratis til Liverpool fra St. Etienne i oktober 2006. Han scoret sitt første mål for Liverpool 31. oktober 2007 i 2-1 seieren hjemme på Anfield over Cardiff i Ligacupen på et langskudd fra circa 30 meter.
Foran sesongen 2008/2009 fikk El Zhar nummeret 31. El Zhar fikk etterhvert sjansen i flere kamper for Liverpool, bl.a to kamper fra start, og i januar 2009 ble det kjent at den spanske klubben Malaga ville forsøke å hente han på utlån.
Landslagsspill.
Selv om han er født i Frankrike, vil han spille for Marokko i landslagssammenheng, det kan han gjennom at en av foreldrene er marokkansk. Han hjalp ungdomslandslaget til Marokko til en semifinale i Junior-VM i fotball.
Den 26. mars 2008 skårte El Zhar for i en 4-1 seier mot i sin første landskamp.


Sania Mirza.
Sania Mirza under Australian Open i 2007.
Sania Mirza (hindi: सानिया मिर्ज़ा, urdu: سانيا ميرزا; født 15. november 1986) er en indisk tennisspiller. Hun er født i Mumbai, og bor i dag i Hyderabad. Hun begynte å spille tennis som 6-åring, og ble profesjonell i 2003. Pr. oktober 2005 var hun den høyest rangerte, kvinnelige tennisspilleren fra India noen sinne, rangert som nr. 31 i single og 109 i double.
Hun var den første, kvinnelige, indiske tennisspilleren som nådde fjerde runde i en Grand Slam-turnering, i US Open 2005.


Dokka (elv).
Dokka er en sideelv til Etna.
Dokka har sitt opphav i fjellene øst i Øystre Slidre kommune, ikke langt fra Etnas opphav. Fra opphavet renner den østover, og faller ut i Fjelldokkvatnet (938 m. o. h.). Den krysser grensen til Gausdal kommune, renner gjennom noen mindre vann (Vågskardvatnet, 825 m. o. h., Mjødokka, 785 m. o. h.), og faller ut i Dokkvatnet (778 m. o. h.). Fra dette renner den sydøstover og sydover under navnet Dokkelva, inntil den faller ut i det oppdemmede Dokkfløyvatnet (735—696 m. o. h.), hvor Dokkfløydammen holder vannet tilbake. Fra dettes sydende til utløpet kalles den Dokka; hele denne strekningen ligger i Nordre Land kommune. Ved Åmot opptar den sideelven Synna fra vest, lenger ned opptar den Kjøljua. Nedenfor åmotet med Kjøljua er den igjen oppdemmet. Like før utløpet i Etna renner elven gjennom tettstedet Dokka; her deler den seg i to grener.
Riksvei 33 krysser Dokka over de grenene ved utløpet. Det ene elveløpet ble også krysset av den nedlagte Valdresbanen. Noe lenger opp er det bro for veien fra Dokka sentrum. Lenger nord er det ikke bro før Grønvoll bru i Torpa og Valhovd bru ved Åmot. Det er også en bro nedenfor Dokkfløydammen.
Blant fossene i Dokka kan nevnes Veslfossen like nedenfor Dokkfløydammen, og Høgfossen noe lenger ned. Høgfossen er en 40 m. høy foss, men har redusert vannføring på grunn av oppdemmingen.
Kraftverkene i elven er Torpa kraftverk og Dokka kraftverk, som drives av Oppland Energi.


Youssef Safri.
Youssef Safri (født 3. januar 1977) er en marokkansk fotballspiller som spiller for Norwich City. Han kom dit fra Coventry City i 2004 hvor han hadde spilt siden 2001 da han kom fra Raja Casablanca fra Marokko.


Optativ.
Optativ (latin "optativus", av "optare", «ønske») er i enkelte språk en egen modus av verbet, for å uttrykke et ønske. Språk hvor optativ har/hadde egne former er for eksempel færøysk, gammelgresk, georgisk og sanskrit. I andre språk faller funksjonen sammen med konjunktiv. Et lignende modus er kohortativ.
Den gamle indoeuropeiske optativ ble i de germanske språkene til konjunktiv.
De vanlige modiene i indoeuropeiske språk er indikativ, imperativ og konjunktiv.


Arne Schau-Knudsen.
Arne Schau-Knudsen (født 13. mai 1972) er en norsk musiker og tekstforfatter.
Til daglig jobber Arne Schau-Knudsen i et reklamebyrå. Han har skrevet tekst til sangen Gal av lengsel som Telenor brukte i en reklame. Dette førte til at han fikk platekontrakt, og sangen er spilt inn av blant andre Postgirobygget. Schau-Knudsen har jobbet i TV, blant annet "9 av 10 nordmenn", "Norges herligste" og "Torsdagsklubben"


Oireachtas.
Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Republikken Irland. Parlamentet er lokalisert i Leinster House i Dublin.
Det består av presidenten og to kamre: underhuset Dáil Éireann og overhuset eller senatet Seanad Éireann. Dáil velges direkte av befolkningen, og har desidert mest makt av de to kamrene.
Sammensetning.
Dail Éireann velges direkte med proporsjonal representasjon av de stemmeberettigede innbyggerne i Republikken Irland. Kravet for å ha stemmerett er at man er fast bosatt i landet, er irsk eller britisk statsborger og er minst atten år gammel. Underhuset kan når som helst oppløses av Taoiseach (statsministeren), som da må utskrive nyvalg.
Seanad velges ikke direkte, men er sammensatt av medlemmer som er utpekt på forskjellige måter.
Presidenten velges direkte hvert syvende år, i maksimalt to omganger. Ved flere tilfeller har det vært enighet mellom de store politiske partiene om hvem som bør bli president, og når det ikke stilles motkandidat utføres det ikke noen avstemning.
Rolle.
For at at lovforslag skal bli en lov må det vedtas av Dáil og de aller fleste tilfeller også av Seanad. Dersom overhuset nekter å godkjenne en lov kan Dáil overstyre dette. Senatet har i praksis ikke vetorett, bare mulighet til å sende forslaget tilbake med en anbefaling om å ikke vedta det. Forslag om grunnlovsendringer må også godkjennes gjennom bindende folkeavstemning før de leveres over til presidenten.
Presidenten er i langt de fleste tilfeller tvunget til å signere de lover som har blitt vedtatt av begge kamre. Den eneste mulighet han eller hun har er å sende en lov over til Supreme Court for vurdering av om den er i tråd med grunnloven.
På grunn av begrensningene i både overhusets og presidentens makt er det i realiteten Dáil som står øverst av de tre delene av parlamentet.
Historie.
Ordet "oreachtas" kommer fra det irske navnet "MacOireachtaig". Personer med dette navnet skal ha vært kongelige rådgivere i middelalderen. I moderne tid ble navnet først brukt av Oireachtas i Den irske fristaten fra 1922 til 1937, og deretter av det nåværende parlamentet.
Det første parlament i Irland var Irlands parlament, som eksisterte inntil 1801 da landet ble innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Det styrte hele øya, men var i varierende grad underlagt først det engelske parlamentet og senere det britiske parlamentet. Det bestod av kongen av Irland, House of Lords og House of Commons. Parlamentet oppløste seg selv ved et det i 1800 vedtok "Act of Union 1800". Det britiske parlamentet ble dermed lovgivende forsamling for Irland.
Den neste irske lovgivende forsamling var det første Dáil, som ble opprettet i 1919. Dette var fra britisk ståsted en ulovlig forsamling.
I 1920 opprettet britene Sør-Irlands parlament. Dette ble boikottet av langt de fleste som ble valgt inn, og ble formelt oppløst i 1922 da det Oireachtas ble opprettet under Den irske fristatens grunnlov.
Fristatens Oireachtas bestod offisielt av kongen og to kamre, med samme navn som de moderne kamrene. I 1935 ble senatet avskaffet, og det var dermed bare ett kammer de neste to årene. I 1937 ble det nåværende Oireachtas opprettet gjennom en folkeavstemning om Republikkens Irland grunnlov.
Siden 1990 har debatter i Oireachtas blitt sendt på fjernsyn, og siden 1993 vises også komitédebattene.


Danny O'Donnell.
Danny O'Donnell (født 10. mars 1986 i Liverpool) er en fotballspiller som spiller for Liverpool FC men som for tiden er på lån hos Crewe Alexandra.
Han ble oppdaget av Liverpools speidere i en lokal amatør-liga i 2002, etter at han kom til klubben var han kaptein på U18-laget før han ble flyttet opp til reservelaget men der har han den siste tiden blitt satt ut en del til fordel for Miki Roque og Godwin Antwi.


Indikativ.
Indikativ (latin "indicatīvus", av "indicāre", «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling, uten å tillegge taleren noen spesiell subjektiv stemning. Dette er den vanligste modusen på norsk, fordi den bare beskriver fakta.
De andre modiene er Imperativ, Konjunktiv og Optativ.


Vikker.
Vikker ("Vicia") er ei stor planteslekt med omkring 140 arter i erteblomstfamilien. Vikker fins i nordlige tempererte strøk, samt Sør-Amerika.
De fleste arter vikker har slyngtråder slik at de kan klatre oppover. Blomstene sitter enkeltvis eller i klaser.
Enkelte arter av vikker er kun passelig som fôr til drøvtyggere, men ikke dyr med en enkelt mage, inkludert mennesker, på grunn av en toksin. En god del arter sommerfugler bruker vikker å legge egg på, og larven livnærer seg av plantene.


Ludovico Carracci.
"«The Marriage of the Virgin»"
Ludovico (eller Lodovico) Carracci (født 21. april 1555 i Bologna; død 13. november 1619 samme sted) var en italiensk maler og grafiker.
Han var med å gi nytt liv til italiensk kunst etter Manierismen ved å danne et akademi i Bologna i 1585. Sammen med sine søskenbarn Annibale Carracci og Agostino Carracci anses han som grunnleggeren av eklektisismen innen kunst, også kalt Bolognaskolen på slutten av 1500-tallet i Italia.
Ludovico var lærling under Prospero Fontana i Bologna og reiste til Firenze, Parma og Venezia før han grunnla "Accademia degli Incamminati" sammen med sine søskenbarn Annibale and Agostino. Han var selv leder for akademiet. Dette akademiet har fostret noen av de kjente malerne i den kommende generasjonen, som Guido Reni og Domenichino. Studiene her var fokusert rundt observasjon av naturen og scener fra livet. Ludovico selv hjalp særlig Giacomo Cavedone fra 1595.
Ludovicos egne verk karakteriseres av sterke sinnsstemninger, fremkalt av tydelig mimikk og blafrende lys, for å lage en åndelig stemning. Stilen hans har påvirket mange italienske malere i barokken.


Konjunktiv.
Konjunktiv (latin "coniunctīvus", av "coniungere", «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet. Betydningen av konjunktiv varierer mellom språkene, men den uttrykker ofte f. eks. ønske, befalinger, mulighet, nødvendighet. I urindoeuropeisk fantes både konjunktiv og optativ, men i datterspråkene kom de ofte helt eller delvis til å falle sammen. Bare albansk, avestisk, gammelgresk, sanskrit og til en viss grad kirkeslavisk holdt konjunktiv og optativ fullstendig adskilt.
I faste uttrykk.
Konjunktiv brukes også i uttrykket «takk vere» på nynorsk («takka/takket være» på bokmål). Her er «vere» konjunktiv i nåtid og kan ikke skrives «vera», heller ikke i tekster med infinitiv på -a. På svensk, som bare har infinitiv på -a, heter det også «tack vare» (ikke «vara»).
Hypotetisk konjunktiv.
Norsk danner hva man kan kalle en hypotetisk konjunktiv ved forskyvning av verbet i tid, for eksempel fra presens til preteritum, noe som nødvendigvis må gjøres ettersom presens av å være her: «Hvis nå jeg er deg…» ikke er god norsk. Med presens måtte det i så fall bli noe slikt som: «Tenker jeg som du nå…» eller: «Er vi to enige nå,så…»
«Hvis nå jeg hadde vært deg…»
«Vi ville gjerne gå nå.» «Kunne du nå være så snill å…»
Engelsk.
1 I den engelske versjonen brukes verbet «å være», ikke «å bli». Det er imidlertid best å bruke sistnevnte på norsk.
Fransk.
På fransk finnes konjunktiv i fire former: "présent, passé, imparfait "og "plus-que-parfait". De to sistnevnte er stilistisk klart markerte og begrenset til en høytidelig, litterær skriftform, og forekommer særlig i 3. person.
Fortellende leddsetninger.
1. At-setninger innledet av "que" ("at") – som «Il est préférable "que" j'"aille"». Det er ofte sannsynligheten uttrykt av verbet, adjektivet eller adverbet i setningen før "que" som styrer hvorvidt det skal være konjunktiv eller ikke.
Obligatorisk med indikativ: "affirmer, assurer, dire" (når det er snakk om en erklæring), "espérer, être certain, penser" (brukt i bekreftende setninger)
Obligatorisk med konjunktiv: "attendre, décider, décréter, dire" (når det brukes for å fremsette en nødvendighet for noe), "défendre, douter, être nécessaire, être possible, exiger, falloir, interdire, ordonner, préférer, souhaiter"
Tysk.
Konjunktiv er ett av tre modi i tysk. De andre er indikativ og imperativ.


Egypt under Sommer-OL 1960.
Egypt deltok i Sommer-OL i Roma sammen med Syria som Den forente arabiske republikk, men den største delen av troppen kom fra Egypt. Landet stilte med 75 deltagere, alle menn, og vant to medaljer. Én sølv i bryting og én bronse i boksing. Dette var Egypts niende OL og den første som Forente Arabiske Republikk.


Grammatisk modus.
Modus (latin "modus", flertall "modi") beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner. Mange språk uttrykker forskjellige modi gjennom morfologi, ved å forandre (bøye) verbets form.
I tysk finnes det for eksempel tre modi: indikativ, konjunktiv og imperativ. I andre språk kan det finnes langt flere. Andre modi er optativ, kondisjonalis, jussiv og kohortativ.
I norsk finnes indikativ, imperativ og kondisjonalis i bruk i daglig språk, mens rester av konjunktiv fremdeles eksisterer i former som «Leve kongen» og «Kunne vi bare vinne».


Liechtensteins flagg.
Liechtensteins flagg består av to like, horisontale bånd i blått (øverst) og rødt, med en hertugkrone i gull på det blå båndet. Kronen kom med i 1937, etter at man under OL 1936 i Berlin oppdaget at flagget ellers var identisk med Haitis flagg. Utformingen av kronen gjennomgikk mindre endringer i 1982.


Harald Harefot.
Harald Harefot (ca 1015 – 17. mars 1040) var konge av England fra 1035 til 1040. Harald var sønn utenfor ekteskap av Knut den store og dennes frille Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton. Som illegitim var ikke Harald, men halvbroren Hardeknut den rettmessige arvingen til både Englands og Danmarks troner, men Harald utnyttet brorens fravær til å la seg utrope til konge av England i 1035, men dør kun 5 år senere. Tilnavnet «Harefot» fikk han for sin hurtighet og sin dyktighet som jeger.
Danmark truet av Norge.
Da Knut den store døde den 12. november 1035 var Knuts yngste sønn Hardeknut, som han hadde fått med sin normanniske dronning Emma av Normandie den legitime arving til både den danske og den engelske tronen. Hardeknut var derimot ikke i stand til å la seg krone i England ettersom Danmark var truet av den norske kongen Magnus Olavsson, som nordmennene kalte for «den gode» da han unnlot å ta hevn over høvdingene for å ha deltatt i slaget ved Stiklestad hvor faren Olav Haraldsson døde. Samtidig med trusselen fra Norge var Danmark truet med invasjon av den svenske kongen Anund Jakob.
Det var gode grunner for at Hardeknut måtte haste tilbake Danmark for å forberede forsvaret av gamlelandet. De engelske stormennene var velvillige til å plassere Hardeknuts eldre halvbror Harald Harefot som midlertidig konge for å avhjelpe vanskelighetene med Hardeknuts fravær, og til tross for motstand fra Godwin, jarlen av Wessex, og dronning Emma av Normandie lyktes i følge Den angelsaksiske krønike dette i 1037. I kongekronologien regner man likevel med året 1035.
Harald maktet å avverge et forsøk på å fjerne ham fra posisjonen som ble ledet av hans angelsaksiske halvbrødre Alfred Ætheling og Edvard, dronning Emmas sønner med den forlengste døde kong Ethelred den rådville. Dermed proklamerte han seg som konge i kraft av egen posisjon. I Danmark satt Hardeknut rasende over å ha blitt frarøvet sin farsarv, kongedømmet England, og begynte å planlegge en invasjon av England, akkurat som både bestefaren og faren hadde gjort før ham.
En ny invasjon ble unødvendig da Harald Harefot brått døde 17. mars 1040 etter å ha sittet ved kongsmakten i knappe 3 år. Han ble gravlagt i klosteret Westminster Abbey, som senere ble i stor grad ombygd av halvbroren Edvard. Da Hardeknut kom over fra Danmark i juni 1040 fikk han brorens lik gravd opp og møysommelig halshugget for forræderi, og deretter kastet i ei myr ved elven Thames. Haralds tilhengere berget senere liket og fikk det behørig gravlagt på nytt i gravlunden til en kirke med det passende navnet St Clement Danes.
Troneovertagelsen.
I 1037 flyktet Emma av Normandie til Brugge i Flandern, og Harald Harefot «var overalt valgt som konge» i henhold til Den angelsaksiske krønike. Harald Harefot er en noe mystisk skikkelse. Historikeren Frank Stenton har hevdet at hans angelsaksiske mor Ælfgifu var Englands virkelige hersker i de tre årene han var konge. Det er grunner til å vurdere historien mellom 1035 og 1040 som en maktkamp mellom de to dronningmødrene Ælfgifu og Emma som hver slåss for sønner de hadde fått med samme konge.
Med i alle fall var de nordlige områdene på Haralds side, og i henhold til den avtalen som Godwin var en del av, bosatte Emma seg i Winchester omgitt av Hardeknuts menn. Harald sendte snart bud på og «tok alle hennes fineste rikdommer» som hun hadde etter Knut den store, i henhold til Den angelsaksiske krønike. Det var en maktdemonstrasjon som viste at kongedømmet England tilhørte Harald Harefot og at han ikke aktet å gi avkall på det tilfordel for halvbroren.
I henhold til "Encomium Emmae" nektet erkebiskopen av Canterbury å krone Harald. I henhold til krøniken forsøkte dronningmoren Ælfgifu å bestikke adelen for å sikre Haralds posisjon.
Alfred og Edvards invasjon.
I 1036 kom Emmas to sønner Alfred og Edvard fra Normandie med en liten hærstyrke. I henhold til krøniken kom Alfred Ætheling med sine folk for å besøke sin mor Emma, men hensikten var nok en helt annen. Isteden ble han tatt til fange under ledelse av Godwin, som nå øyensynlig var helt på kong Haralds side, og som fikk Alfred blindet og mishandlet inntil han døde. Edvard hastet tilbake til Normandie igjen.
Noen få år senere dør Harald Harefot i Oxford. Dødsårsaken er ikke nevnt, men det kan ha vært en ordinær sykdom. Han var ugift, men hadde en illegitim sønn ved navn Elfwine, det samme navnet som hans morfar bar. Om gutten var en ekte sønn eller et fattig håp for Haralds tilhengere kan ikke bevises. Han forsvant til kontinentet og ble munk i kloster. Dronningmoren Ælfgifu forsvinner selv inn i historiens mørke og det finnes ingen spor etter henne. I henhold til krøniken hadde Harald Harefot styrt i fire år og 16 måneder, hvilket betyr at han tok kongsmakten rett etter Knuts død.


Menisk.
En menisk er en bueformet bruskskive som befinner seg mellom de bevegelige knoklene i kneleddet. Menisken har et kileformet tverrsnitt som fyller ut rommet mellom mer kuleformet leddflate på femur, lårbenet, og flatere leddflater på øvre ende av tibia, det ene leggbenet.
Hvert kne har to menisker, en ytre/laterale menisk og en indre/mediale menisk. Meniskene er festet midt på den øvre flaten av leggbenet,tibia og går framover og bakover og følger innsiden og utsiden av kneet.
Dersom menisken blir skadet kan leddet få smerter ved bevegelse. Ved enkelte skader kan kneet låse seg, dvs. at kneleddet ikke kan bøyes eller strekkes.
En skadet menisk kan helt eller delvis opereres bort, også ved hjelp av kikkhullskirurgi, artroskopi. De gamle operasjonene hvor hele meniskene ble fjernet førte ofte til problemer og slitasjegikt noen år etter operasjonen. Med moderne teknikker er det sannsynlig at plagene på lang sikt blir beskjedne.


Paul Bjerke.
Paul Bjerke (født 2. oktober 1952 i Oslo) er en norsk samfunnsdebattant. Han var ansatt som nyhetsredaktør i Klassekampen fra 1985 og som ansvarlig redaktør i samme dagsavis fra 1995 til 1997.
Bjerke var under studietiden leder av Norges Kommunistiske Studentforbund og aktiv i AKP(m-l). Han tok magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1982 på en avhandling om film og fjernsyn. Han har siden 1998 jobbet som forsker i stiftelsen De Facto (kunnskapssenter for fagorganiserte) og er for tiden doktorstipendiat ved Høgskulen i Volda.


Hrodna.
Hrodna (hviterussisk, russisk, polsk "Grodno", litauisk "Gardinas") er en by i Hviterussland, ved bredden av Nemunas, nær grensen mot Polen og Litauen. Byen har 317 366 innbyggere (2005), og er hovedstad i Hrodna voblast og Hrodna raion.


Gullregnslekta.
Gullregnslekta ("Laburnum") er ei slekt i erteblomstfamilien som består av løvfellende trær og busker. Det fins to arter, gullregn ("L. anagyroides") og alpegullregn ("L. alpinum"). Men de fleste gullregnplanter som dyrkes i hager er kultiverte hybrider mellom disse to artene som kombinerer alpegullregnets lange blomsterklaser og vanlig gullregn sine fyldige blomster. Gullregn blomstrer på våren med gule blomster i 10-30 cm lange klaser. Bladene er tredelte og mellom 2 og 5 cm lange. Gullregnene kommer opprinnelig fra fjelltraktene i sørlige deler Europa til Balkan-halvøya.
Gullregn er giftig og kan være dødelig giftig ved høyt inntak. Symptomer på gullregnforgiftning er intens trøtthet, oppkast, koma, frådende munn og ulikt utvidete pupiller. Til tross for at planten er giftig, brukes den som vertsplante for larvene til flere sommerfuglarter.


Thomas Paine.
Thomas Paine (født, død 8. juni 1809) var en engelsk intellektuell, revolusjonær, og idealist som tilbrakte mye av sin tid i Amerika og Frankrike. Han utfordret og provoserte datidens makthavere, og hans utgivelse "Common Sense" (sunn fornuft), publisert 15. januar 1776, oppfordret til amerikansk selvstendighet og var med på å danne grunnlaget for den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Et verk som ytterligere bidro til hans ry som en av historiens største propagandister var "Rights of Man", skrevet i England 1787-90, et forsvar for den franske revolusjonen og de republikanske tankene, og et angrep på monarki og enevelde.
Biografi.
Thomas Paine ble født inn i en fattig familie 1737 i Thetford, England. Hans far var kveker og hans mor av anglikansk tilhørighet. Han vokste opp omgitt av bønder og uutdannede mennesker og hoppet selv av skolegangen da han var 12 år gammel. Han begynte i lære hos sin far som var korsettmaker, men innså etter kort tid at han ikke hadde evner for dette.
I 19-årsalderen gikk han til sjøs i handelsflåten, hvor han tjenestegjorde en kort periode før han vendte tilbake til England i 1759. Han giftet seg med Mary Lambert, men hun døde som følge av en graviditet. Paines liv i England var preget av fiaskoer. Han hadde to kortvarige ekteskap, og han hadde ikke særlig suksess i yrkeslivet heller. I 1772 ble han avskjediget fra tollvesenet etter å ha skrevet "The Case of the Officers of Excise", en skarp artikkel om at en lønnsøkning var den eneste måten å stoppe korrupsjon i tjenesten på.
Mens hans situasjon så mest håpløs ut traff han Benjamin Franklin i London, og han anbefalte Paine å søke lykken i Amerika. Franklin skrev et anbefalelsesbrev som Paine hadde med seg da han ankom Philadelphia 30. november 1774. Hans første jobb i Amerika var som redaksjonsassistent i Pennsylvania Magazine. Samtidig ga han ut en rekke artikler og litt poesi. Han skrev som regel anonymt eller under pseudonym.
Common Sense, utgitt i januar 1776
Den amerikanske revolusjonen.
Paine kom til Amerika da konflikten mellom kolonistene og England var på sit høyeste. Etter at det var utgytt blod under slaget ved Lexington og Concord 19. april 1775 mente Paine at Amerika ikke bare skulle gjøre opprør mot beskatningen, men forlange uavhengighet. Han beskrev sine idéer i "Common Sense", som ble utgitt 10. januar 1776. Den 50 sider lange pamfletten ble solgt i mer enn eksemplarer i løpet av få måneder. Mere enn noen annen publikasjon banet "Common Sense" veien for Uavhengighetserklæringen, som ble enstemmig vedtatt 4. juli 1776.
Paines styrke lå i hans evne til å presentere komplekse idéer i tydelig og konsis form, i motsetning til den mer filosofiske tilnærmingen som hans samtidige i opplysningstidens Europa benyttet seg av. Det var også Paine som foreslo Amerikas forente stater som navn på den nye nasjonen.
I krigen som fulgte fungerte Paine som frivillig assistent for general Greene. Hans store bidrag til den patriotiske sak var de 16 «Crisis»-artiklene utgitt mellom 1776 og 1783, som alle ble undertegnet med pseudonymet «Common Sense». "The American Crisis. Number I", som ble utgitt 19. desember 1776, mens George Washingtons hær var i ferd med å falle fra hverandre, startet med dette flammende opprop: «Disse er tider som prøver menns sjeler», og Washington fikk dette flygebladet lest opp for alle soldatene i Valley Forge. Paines hudløse ærlighet kostet ham til slutt posten som sekretær i Komiteen for Utenlandske Affærer i 1779, en plass han hadde holdt siden 1777. Paine ble nødt til å sitere fra hemmelige dokumenter for å dokumentere sine beskyldninger mot et visst kongressmedlem. Feiltagelsen tvunget fram av det etiske dilemmaet kostet Paine hans lønnede plass i komitéen.
Thomas Paines akutte behov for en fast inntekt ble møtt da han tiltrådte som assistent for Pennsylvanias General Assembly i november samme år. Her la han merke til at de amerikanske revolusjonære troppene var i ferd med å miste gnisten på grunn av manglende betaling og forsyninger. Paine brukte av sin egen lønn, et meget stort beløp på den tiden, på å starte en hjelpeordning for å forsyne troppene. Hans reise til Frankrike med John Laurens bragte i 1781 penger, tøy og ammunisjon med tilbake fra Frankrike – forsyninger som hadde avgjørende innflytelse på revolusjonens utfall.
Mot avslutningen av den amerikanske revolusjon stod Paine igjen uten penger. Selv om hans patriotiske utgivelser var solgt i hundredetusenvis av eksemplarer hadde Paine nektet å ta imot noe overskudd, slik at publikasjonene kunne oppnå større utbredelse ved å holde en lav pris. I en anmodning til Kongressen, som ble støttet av Washington, ba han om økonomisk støtte. Det ble blokkert av Paines motstandere i Kongressen (slaveeiere og troende), men Pennsylvania ga ham og en gård i New Rochelle.
På gården forsøkte Paine seg som oppfinner og arbeidet blant annet med å utvikle en ny brukonstruksjon. Paine reiste til Europa i 1787 for å selge sin plan om å bygge en bru over elven Schuylkill nær Philadelphia. Her kastet han seg i stedet over andre ting og utga i desember 1789 en anonymt artikkel som advarte mod statsminister Pitts forsøk på å dra England inn i krigen mellom Frankrike og Holland og gjorde oppmerksom på at krig medførte kun én ting med sikkerhet, nemlig økte skatter. Men det var den franske revolusjonen som på dette tidspunktet opptok hans tanker.
Den franske revolusjonen.
Paine ble opprørt over Edmund Burkes angrep på den franske befolkningens oppstand i hans "Reflections on the Revolution in France", og selv om Paine var glad for Burkes støtte til fordel for den amerikanske revolusjon, så utga han straks sin reaksjon "Rights of Man" i mars 1791. Den vakte øyeblikkelig oppsikt, og det ble trykt minst 8 utgaver i 1791. Den ble straks reprodusert i USA, hvor den ble vidt formidlet av politiske selskaper. Burke repliserte og Paine svarte igjen med "Rights of Man, Part II" i februar 1792.
Det som begynte som et forsvar for den franske revolusjon utviklet seg til en analyse av de fundamentale årsaker til utilfredshet i de europeiske samfunn og en kur mot ondene forårsaket av vilkårlig styre, fattigdom, analfabetisme, arbeidsløshet og krig. Paine talte for republikansk styreform fremfor monarki og fremla en plan for allmenn utdannelse, fattighjelp, pensjon til de gamle og tiltak for de arbeidsløse, noe som skulle finansieres av en progressiv inntektsskatt. Den herskende klasse oppfattet Paines forslag som opprop til revolusjon, og styret forbød hans bok og kastet utgiveren i fengsel. Paine ble selv tiltalt for landsforræderi og en arrestordre ble sendt ut, men Paine var allerede på vei til Frankrike i forbindelse med hans valg til Nasjonalforsamlingen. Paine ble derfor tiltalt in absentia og funnet skyldig i å utgi opprørske skrifter og deretter erklært lovløs. Hans "Rights of Man" ble beordret forbudt for alltid.
Siden Paine var en entusiastisk tilhenger av den franske revolusjonen, ble han gitt æresborgerskap av Frankrike, og til tross for at han ikke kunne snakke fransk, ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for distriktet Pas de Calais.
I Frankrike hyllet Paine monarkiets avskaffelse, men beklaget hetsen mot rojalistene og forsøkte uten hell å redde livet til Ludvig 16. ved å foreslå utvisning til USA fremfor henrettelse. Dette gjorde han først og fremst på grunn av kongens støtte under den amerikanske revolusjonen, men også fordi han hadde moralske motforestillinger mot dødsstraff. Paine måtte betale for sine anstrengelser for å redde kongens liv da de radikale tok makten ledet av Robespierre. Paine ble kastet i fengsel desember 1793, men ble løslatt igjen i november 1794 etter Robespierres fall. Han ble så gjeninnsatt i Nasjonalforsamlingen.
De siste årene.
Paine ble i Frankrike til 1802, da han reiste til USA. Her erfarte han at hans tjenester for landet slett ikke var glemt, og at han ble ansett som en av verdens største dissidenter. På tross av hans fattigdom og fysiske tilstand, som ble forverret av tidvis alkoholisme, fortsatte Paine sine angrep på privilegier, særrettigheter og religiøs overtro.
Han døde i New York 8. juni 1809 og ble begravet på sin gård i New Rochelle. Ti år senere gravde den politiske journalisten William Cobbett opp hans levninger og brakte dem til England i håp om å kunne gi ham en ærefull begravelse som takk for hans kamp for menneskeheten. Planen gikk i vasken, restene gikk tapt og ble aldri gjenfunnet.


Rhodesia under Sommer-OL 1960.
Rhodesia, dagens Zimbabwe, sendte en tropp på 14 utøvere til Sommer-OL i Roma i 1960. Rhodesia tok ingen medaljer under disse olympiske lekene.


Aleksandar av Jugoslavia (1924).
Prins Aleksandar av Jugoslavia (serbisk: "Кнез Александар (Павлов) Карађорђевић") (født 13. august 1924) er den eldste sønn av den avdøde Prins Paul som var regent av Jugoslavia fra 1934 til 1941.


Mark Halsey.
thumb
Mark R. Halsey (født 8. juli 1961 i Welwyn Garden City, Hertfordshire) er en engelsk fotballdommer og FIFA-dommer. Halsey dømmer i Premier League. Han dømmer for Bolton i Lancashire. Han begynte å dømme i 1989 og ble Premier League-dommer i 1999. Hans første internasjonale kamp var mellom mot i 2004.
Halsey ble oppnevnt av FA som dommer i Community Shield mellom Manchester United og Chelsea 5. august 2007. Han hadde med seg Darren Cann og Martin Yerby som assistentdommere og Chris Foy var 4. dommer. Manchester United vant finalen 3–0 på straffesparkkonkurransen.
24. februar 2008 dømte Halsey finalen i Ligacupen mellom Tottenham og Chelsea på Wembley. Han hadde med seg assistentdommerne Andy Garratt og som i Community Shield-finalen Martin Yerby. 4. dommer var Peter Walton.
Mark Halsey har dømt 230 kamper i Premier League.


Iljusjin Il-14.
Iljusjin Il-14 (NATO-kallenavn Crate) var et russisk to-motors sivilt og militært transport- og passasjerfly som var et av det viktigste flyene for Aeroflot og flyselskapet i østblokk-landene i ettertidskrigen og helt til ut i 1990-årene.
Utviklingen av Il-14.
Flyet fløy første gang i 1950. Il-14 ble også bygget i Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, og i Kina med betegnelsen Y-6.
I likhet med andre fly av samme størrelse og for samme formål bygget like etter andre verdenskrig var flyet ment å bli en erstatter og etterfølger til Douglas DC-3 og den russiske lisensbygde variant Lisunov Li-2.
Det var utstyrt med to 1900 HK Shvetsov ASh-82T-7 stjernemotorer.
Antall bygde fly er usikkert, det er i alle fall over 1 000. Enkelte kilder oppgir over 1 122 inklusive de som ble bygget under lisens i Øst-Tyskland, og Tsjekkoslovakia.
Ulykker med Il-14.
Aviation Safety Network har i sin database registret 75 ulykker med sivile Il-14 frem til 1992. Det er grunn til å anta at at tallet er høyere. Det omfatter ikke eventuelle flyulykker i Sovjets flyvåpen som sjelden ble gjort kjent i vestlige media, og også sivile flyulykker bak jernteppet ble ikke alltid rapportert til den vestlige verden, med mindre den omfattet flyulykker hvor utenlandske passasjerer var omkommet.


Pavle av Jugoslavia.
Pavle Karađorđević (serbisk: "Павле Карађорђевић") (født 27. april 1893, død 14. september 1976) også kjent som Prins Paul av Jugoslavia, var fra 9. oktober 1934 prinsregent for den unge konge Petar II av Jugoslavia, eldste sønn av hans fetter, Aleksandar, under dennes mindreårighet. Han er mest kjent for å ha undertegnet Tremaktspakten under press fra nazistene, for så å bli kastet ut av landet ved hjemkomsten 27. mars 1941, etter et militærkupp gjennomført av den tyskfiendtlige general Dušan Simović. Makten ble deretter overtatt av kong Petar II selv.
Pavle


Jon Flatabø.
Jon Flatabø (født 1846, død 1930) var en populær forfatter av folkelivsdiktning rundt 1900.
Flatabø ble født i Kvam i Hardanger, og utdannet seg til lærer. Senere virket han bl.a. som klokker, avisredaktør, forfatter og litterat.
Flatabø var en typisk representant for populærlitteraturen omkring 1900. Etter å ha arbeidet bl.a. i Hardanger, Odalen, Elverum og Jarlsberg, kom han i 1880-årene til Kristiania, som avisredaktør og folkeskribent. Her ble han en del av den såkalte Kristiania-bohemen.
Hans skildringer av den jevne bondes liv og kår – i bøker som "Brudefærden i Hardanger", "Petra, perlen fra Smaalenene", "Husmannsdatteren fra Odalen", "Fattiges gjenvordigheter", "Hun fridde selv" osv. – fikk meget stor utbredelse, lang større enn tidens berømte diktere. Sammen med Rudolf Muus ble Flatabø en av norsk underholdningslitteraturs første bestselgerforfattere.
«I min barndom hadde vi en vidunderlig romanforfatter i Norge. Han het Jon Flatabø og døde for noen år siden, gammel og mett av dage, visstnok over femogåttiår. Det var en mann som visste hvordan romaner skulle skrives. Han slapp sjelden fra seg en bok på under femhundre sider. "Bruderovet i Hardanger", som jeg husker spesielt, fordi det assosierer seg med en tydelig lukt av brente vafler, var på fjorten hundre sider, og det var spenning og kjærlighet på hver eneste side. "Signe, prestens forlovede" og "Petra, perlen fra Smålenene", hørte også til Flatabøs bestselgere. Dagdrømmene var enklere den gangen enn i vår Ambertid; dyden ble alltid belønnet (hvis den ikke druknet seg, noe den snilde Flatabø forresten bare hadde hjerte til en eneste gang), og lasten ble i hvert fall ettertrykkelig straffet. Det var lett å følge med i begivenhetene både for leseren og forfatteren. Men så kom den psykologiske roman, og dermed gikk det galt med så mange mennesker.»
Flatabø er oldefar til forfatteren Tom Egeland, som i et intervju med Aftenposten fortalte at hovedpersonen Bjørn Beltø i "Sirkelens ende" er oppkalt etter to av Flatabøs pseudonymer: Bjørn Botnen og Sven Beltø. Et annet pseudonym Flatabø brukte, var Olav Isjøkul.


Margarita av Baden.
Prinsesse Margarita av Baden (født: 14. juli 1932) er datter av Prins Berthold von Baden og Prinsesse Theodora av Hellas og Danmark. Hun var gift med Prins Tomislav 7. juni 1957 til 1982.
Hun er den 508. arvtageren til den britiske tronen.


Elvenes flyplass.
Elvenes flyplass er en flyplass ved gården Elvenes i Salangen kommune i Troms fylke. Nord-Norsk Luftsportssenter er under etablering ved flyplassen.
Flyplassen kalles også Tryggve Gran-jordet ettersom den norske flyverlegenden Tryggve Gran tok av fra et jorde på gården Elvenes, 8. september 1915 kl. 09.30, bare tolv år etter at brødrene Wright foretok verdens første flytur.


Tomislav av Jugoslavia.
Prins Tomislav av Jugoslavia (serbisk: "Томислав Карађорђевић") (født 19. januar 1928, død 12. juli 2000) var sønn av kong Aleksandar og dronning Marija og bror til Jugoslavias siste konge, kong Petar.
Han fikk to barn med Margarita av Baden, Katarina og Nikolas. De skilte seg i 1982 og han giftet seg med Linda Mary Bonney og fikk to barn med henne Đorđe og Mihailo.


Norge Rundt.
Norge Rundt er et norsk tv-program som går på fredager på NRK1 med unntak av høsten 2000 da programmet ble flyttet til søndag kveld 21.00. Fra 5 januar 2001 var programmet tilbake på fredagskvelden etter et massivt folkekrav. Første program ble sendt i 1976. Materialet som sendes i Norge Rundt er et utvalg av det som distrikskontorene rundt i Norge har å tilby, og har dermed fått tilnavnet "Distriktenes magasin". Programmet har hovedkontor i Bergen, med slagordet "Aldri en fredag uten". Programmet har hatt over 1400 sendinger med over 180 programledere i årenes løp.
Norge Rundt har ingen fast programleder, og veksler på denne rollen hver tredje måned.
Kjenningsmelodien er «Norsk dans nr. 2» av Edvard Grieg.
Programledere.
Det har til i dag vært over 190 forskjellige programledere for Norge Rundt.


Josefus.
En romersk portrettbyste som er tilskrevet Josefus.
Josefus slik han fiktivt fremstilles på et bilde i oversettelsen til John C. Winston
Flavius Josefus (hebraisk יוֹסֵף בֶּן מַתִּתְיָֽהוּ "Yosef ben Matitjahu"), født år 37 eller 38, kanskje død kort etter år 100, var en jødisk historiker.
Biografi.
Josefus oppgav at hans far var av presteslekt og hans mor en etterkommer av hasmoneerne. Som ung undersøkte Josefus de tre religiøse partiene fariseerne, saddukeerne og essenerne. Han oppholdt seg en tid ute i ødemarken sammen med en eremitt. Til sist ble han tilknyttet fariseerne.
Josefus ble med på en skipsreise til Roma for å tale noen fangede judeeres sak. Imidlertid forliste skipet, og av de 600 personene som var med, var han en av bare omkring 80 som overlevde. Han ble fascinert av romernes kultur og makt, og ønsket at judeerne skulle samarbeide med romerne heller enn å kjempe mot dem til sin egen undergang.
Tilbake i Palestina ble han allikevel kommandant over en gruppe av soldater som motstod romerne. De holdt til i en festning i Jotapata. Denne festningen ble med tiden inntatt av noen romere under ledelse av Vespasian. Da han ble tatt til fange, klarte han å innynde seg for Vespasian ved å si at han snart kom til å bli keiser. Siden ble han kjent med Vespasian og hans familie, og han begynte å bruke deres navn, Flavius.
Deretter fungerte han som en megler mellom romerne og judeerne. Under de siste kampene mot romerne forsøkte han å overtale judeerne til å slutte å kjempe. Det førte imidlertid ikke frem. Ikke desto mindre var han selv øyenvitne til mange av de tingene han skrev om.
Skrifter.
De verkene han skrev som er overlevert frem til i dag, er "Ioudaike archaiologia" ("Jødisk forhistorie"), "Peri tou Ioudaikou polemou" ("Den jødiske krig"), "Pros Apiona" ("Mot Apion"), "Iosephou bios" ("Josefus’ liv").
Førstnevnte beskriver Bibelens historie fra skapelsen til Josef og deretter Israels historie i de eldste tider frem til Makedonertiden. Skriftene følger i stor grad Bibelens syn, med visse tillegg som er basert på tradisjoner. "Den jødiske krig" beskriver deretter tiden fra Antiokos IV Epifanes til Jerusalems ødeleggelse. Her beskrives blant annet Herodes-dynastiet. "Mot Apion" er et skrift hvor han beskriver judeernes religion og tradisjoner.
Disse gir uvurderlig informasjon om Palestinas historie.
Han sies også å ha vært den første som brukte ordet "teokrati".


Godahfeltet.
Godahfeltet er et oljefelt i Blokk 32 i Jemen. Feltet ligger om lag 14 km øst for Tasourfeltet i samme letelisens. Første brønn ble fullført den 8. februar 2006 og testet 1 839 fat olje per dag og ikke noe vann.


Det andre Dáil.
Det andre Dáil var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 16. august 1921 til 8. juni 1922. Parlamentet var et revolusjonært lovgivende organ for Den irske republikk, og ble ansett som en ulovlig forsamling av britiske myndigheter.
Representantene i det andre Dáil ble valgt i 1921. En av forsamlingens viktigste handlinger var å avslutte den irske uavhengighetskrig ved å ratifisere den anglo-irske traktat.
Valget.
I 1920 vedtok Det britiske parlamentet "Government of Ireland Act". Hensikten var å finne en løsning på «det irske problemet» ved å dele øya i to deler, Sør-Irland og Nord-Irland, som hver skulle ha et parlament og begrenset selvstyre, "Home Rule". De første valgene til disse forsamlingene ble holdt i 1921.
Nasjonalister fra Sinn Féin deltok i disse valgene, men nektet å anerkjenne de nye parlamentene. I stedet regnet de begge valg som valg til det andre Dáil.
I Nord-Irland ble valget holdt 24. mai. Av 53 seter ble 40 vunnet av unionister, seks av moderate nasjonalister og seks av Sinn Féin. I Sør-Irland ble det ikke avholdt noen avstemning, ettersom samtlige kandidater stilte uten motkandidat. Av de 128 setene tok Sinn Féin 124, mens fire uavhengige unionister representerte University of Dublin (Trinity College).
Kun Sinn Féins representanter deltok i det andre Dáil. 130 var valgt, men da fem av dem var valgt i både nord og sør ble det totale antallet representanter 125.
Traktaten.
Under det andre Dáils periode startet Den irske republikk og den britiske regjeringen fredsforhandlinger. Som president for Dáil Éireann var Eamon de Valera i praksis statsoverhode. For å styrke Irlands sak i forhandlingene fikk han Dáil til å endre grunnloven slik at han fikk tittelen president av Den irske republikk. Dermed kunne man fra irsk side hevde at forhandlingene foregikk mellom to stater; fra britisk side så man det som forhandlinger mellom sentralregjeringen og lokale representanter.
Den 14. september 1921 ratifiserte Dáil utnevnelsen av Arthur Griffith, Michael Collins, Robert Barton, Eamonn Duggan og George Gavan Duffy til forhandlere med alle fullmakter, og den 6. desember signerte de fem traktaten.
Etter nesten en måneds hard og bitter debatt ratifiserte Dáil traktaten med 64 mot 57 stemmer den 7. januar 1922.
For å tilfredsstille britiske konstitusjonelle krav måtte traktaten også ratifiseres av Sør-Irlands parlament. For å kunne gjøre dette suspenderte Dáil-medlemmene sin boikott, og møtte der sammen med de fire unionistiske parlamentsmedlemmene for å ratifisere traktaten.
Oppløsning.
I henhold til traktaten ble det andre Dáil oppløst, og den 16. juni 1922 ble et provisorisk parlament valgt. Fra irsk side regnes dette som det tredje Dáil, mens det fra britisk side regnes som etterfølgeren til Sør-Irlands parlament.
En minoritet innen det republikanske miljøet mener at det andre Dáil ikke opphørte å eksistere på dette tidspunkt, og at dette parlamentet overførte sin myndighet til IRA Army Council i 1938.


Robert Barton.
Robert Childers Barton (irsk "Riobárd Bartún", født 1881, død 10. august 1975) var en irsk advokat, politiker og gårdbruker. Han var en av forhandlerne som signerte den anglo-irske traktat i 1921. Barton var fetter av Robert Erskine Childers.
Barton ble født i Wicklow i en velstående protestantisk, jordeiende familie. Etter utdannelse i Rugby og Oxford ble han offiser i Dublin Fusiliers bed utbruddet av første verdenskrig. Da påskeopprøret brøt ut i april 1916 var han stasjonert i Dublin, og han frasa seg sin offisersstilling som protest mot britenes kraftige reaksjon på opprøret, og sluttet seg til den republikanske bevegelsen.
I 1918 ble han valgt inn i Det britiske parlamentet for Sinn Féin i valgkretsen West Wicklow. I likhet med de andre Sinn Féin-representantene tok han ikke sitt sete der, men gikk i stedet inn i det første Dáil. I februar 1919 ble han arrestert for oppvigleri, men på St. Patricks dag klarte han å rømme fra Mountjoy fengsel. Han la igjen en lapp til direktøren hvor han forklarte at han følte seg tvunget til å rømme fordi cellen var så ubehagelig, og bad direktøren om å ta vare på bagasjen inntil han sendte bud på den. I januar 1920 ble han arrestert igjen og dømt til tre års fengsel, men slapp ut under et generelt amnesti i juli 1921.
Deretter ble han utnevnt til jordbruksminister i Den irske republikk, fulgt av posten som utenriksminister. I 1921 ble han valgt av det andre Dáil som en av forhandlerne som skulle til England for å drøfte en traktat med britene. Han signerte motvillig traktaten i desember samme år, og forsvarte dette med at det var «det minste av to onder som ble påtvunget meg, mellom hvilke jeg måtte velge». Under den irske borgerkrig stod han på Eamon de Valeras side som traktatmotstander.
I juni 1922 ble han valgt inn i Dáil Éireann, men tok ikke sitt sete, og forlot politikken. Han ble dommer, og fra 1934 til 1954 var han formann for Agricultural Credit Corporation.
Barton ble den siste gjenlevende av de som signerte traktaten. Han døde i sitt hjem i Wicklow 10. august 1975, 94 år gammel. Nitten dager senere gikk også de Valera bort.
Barton, Robert
Barton, Robert
Barton, Robert
Barton, Robert
Barton, Robert


Strandgata (Gjøvik).
Strandgata i Gjøvik løper ut fra Veste Totenvei i sør og ender som blindvei ved Mjøsstranda like nord for bysentrum. I nord ender gata i parkeringsområdet til storsenteret CC Gjøvik. Gata er en av hovedferdselsårene gjennom Gjøvik sentrum.


Fredrik Reinfeldts regjering.
Regjeringen Reinfeldt tiltrådte ved en tiltredelsesseremoni på Stockholms slott 6. oktober 2006 kl. 12.00. Regjeringens sammensetning og regjeringserklæringen ble presentert av statsminister Fredrik Reinfeldt i Riksdagen samme formiddag.
Regjeringen Reinfeldt er en borgerlig flertallsregjering bestående av de fire partiene Moderata samlingspartiet, Centerpartiet, Folkpartiet liberalerna og Kristdemokraterna, hvilke tilsammen utgjør Allians för Sverige.
Statsråder.
Departementsråder er markert i fet skrift.
Kulturdepartementet, Arbetsmarknadsdepartementet samt Integrations- och jämställdhetsdepartementet er ennå ikke formelt etablert som departement i regeringskansliet. Inntil videre tjenestegjør kulturministeren i Utbildningsdepartementet, arbeidsmarkedsministeren i Näringsdepartementet og integrasjons- og likestillingsministeren i Justitiedepartementet.
Regjeringens politikk.
En av regjeringens første store beslutninger kommer sannsynligvis til å være å oppheve de endringer i loven om ansettelsesbeskyttelse, som egentlig skulle trådt i kraft 1. juli 2007. Den forrige rød-grønne regjeringen bestemte at visse vikarer skulle ha fortrinn for fast ansettelse etter seks måneder. Den borgerlige blokken stemte mot forslaget i Riksdagen og lovte å omgjøre forslaget hvis de kom til makten etter valget; argumentet var at lovendringen ville gi næringslivet problemer og gi færre ansettelser.
Alliansen har tidligere opplyst at man vil at den svenske staten selger seg helt eller delvis ut av en rekke selskap, blant annet Vin & Sprit, Nordea, TeliaSonera og SAS. Man vil også spare en milliard på redusert statlig byråkrati, blant annet gjennom at flere statlige myndigheter legges ned.
I spørsmålet om skolepolitikk er den borgerlige alliansen enige om å innføre karakterer fra sjette klasse i grunnskolen.
Eksterne lenker.
Reinfeldt


Haldenprosjektet.
Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningssamarbeid under OECD tilknyttet Haldenreaktoren. Prosjektet er drevet av Institutt for energiteknikk.
Forskningsprogrammet er finansiert av de 18 medlemslandene, og fornyes hvert tredje år. 100 organisasjoner er medlemmer i Haldenprosjektet, blant disse inngår sikkerhetsmyndigheter i mange land.
Følgende hovedområder inngår i Haldenprosjektet: Menneske-maskin kommunikasjon, industripsykologi, visualiseringsteknologi, IKT risiko og sikkerhet, kontrollromsystemer, materialteknologi, og kjernebrenselsikkerhet. Prosjektlederen er Fridtjov Øwre.
Fasiliteter: Haldenreaktoren, HAMMLAB (Halden Man-Machine Laboratory) og Halden Virtual Reality Centre.


Tabletter.
Tablett ("tabuletta") eller tabletter ("tablettae") er den mest vanlige legemiddelformen. Tabletter er en blanding av aktive substanser og hjelpestoffer, vanligvis i pulverform som er komprimert. De vanligste hjelpestoffene i tabletter er fyllstoff, bindemiddel, sprengmiddel og smøremiddel.
Tabletten hadde en forløper, "Terea sigillata", som betyr forseglet jord og som var kjent i gresk medisin. Moderne tabletter er kjent fra 1843.


Jernbanegata (Gjøvik).
Jernbanegata og Jernbanesvingen er to av Gjøviks sentrumsgater. Jernbanegata løper ut fra Hunnsveien i vest – og følger et nordlig løp forbi Fahlstrøms plass før den munner ut i Jernbanetorvet (Gjøvik) i sør. Etter torget skifter gateløpet både karakter og navn til Jernbanesvingen. Denne veien fortsetter ut fra torget og løper i vest sammen med Bjørnsons gate mens den i øst går i en sving forbi Gjøvik stasjon og munner ut i rundkjøringa ved Riksvei 4/Lillehammervegen. I gata er også innkjøring til storsenteret CC Gjøvik.
Langs Jernbanegata ligger to av paradebyggene i Gjøvik sentrum, Vingården og Grand Hotel.
Begge gatene er oppkalt etter Gjøvik jernbanestasjon – som er endestasjon for Gjøvikbanen.


Darren Potter.
Darren Potter (født 21. desember 1984 i Liverpool) er en irsk midtbanespiller i fotball.
Biografi.
Han er oppvokst i Liverpool og startet sin fotballkariere for Liverpool FC.
Debuten for Liverpool kom borte mot Graz 10. august 2004.
Han spiller landslagsfotball for Irland og har 3 U21-kamper for Irland og kamper på flere aldersbestemte landslag.
Potter ble lånt ut til Southampton i januar 2006 for ca 4 mnd.
I midten av august 2006 ble han lånt ut til Wolverhampton Wanderers for hele sesongen 2006/07.
Han gjorde sin debut for Wolves 19. august da han kom inn som innbytter i en 1–0 seier over Burnley FC og hadde sin første kamp fra start 4 dager senere i en uavgjort kamp (som Wolves tapte på straffer) mot Chesterfield FC i ligacupen.
Han gjorde han sine saker så bra i Wolves at klubben i januar 2007 kjøpte ham for £250 000.
Karriere som spiller.
Tabellen er oppdatert pr 23. januar 2007


Kapsler.
Kapsler er en legemiddelform som inneholder et virkestoff i dosert mengde, og er vanligvis laget av gelatin. Kapslene kan være hele og elastiske (myke kapsler), eller de kan bestå av to sylindriske halvdeler som er skjøvet inn i hverandre (harde kapsler). Den to-delte, telskopiske kapselen ble patentert av James Murdock i London i 1847.
Kapsler brukes også til kosttilskudd og naturmidler. Myke kapsler er godt egnet til flytende stoff (f.eks trankapsler), mens de andre brukes til faste eller halvfaste stoffer (pulver).
For vegetarianere og andre kan det være av betydning at kapsler også kan fremstilles av polysakkarider eller derivater fra planter som karragener og modifiserte former av stivelse og cellulose. Disse kalles ofte "vegicaps".


Olegário Benquerença.
Olegario Manuel Bartolo Faustino Benquerença (født 18. oktober 1969) er en portugisisk fotballdommer. Han har pr. 15. juni 2009 dømt 11 kamper i Champions League og 13 kamper i UEFA-cupen.
Han er en av 38 kandidater til å dømme i verdensmesterskapet i fotball 2010 i Sør-Afrika.


Stikkpiller.
Stikkpiller, eller suppositorier (fra latin, "supponere": erstatte) som de også kalles, er en legemiddelform beregnet til rektal bruk (rektal stikkpille), vaginal (vaginal stikkpille eller vagitorier) eller til bruk i urinrøret.
Innhold.
Stikkpiller er faste, doserte legemidler beregnet til innføring i endetarmen. De blir fremstilt ved pressing, støping eller komprimering. Hjelpestoffet i rektale stikkpiller er vanligvis hardfett ("adeps solidus"). Kakaosmør ("oleum cacao") ble mye brukt tidligere, men på grunn av ustabilitet ved oppvarming og nedkjøling brukes det lite. Hardfett smelter raskt ved kroppstemperatur og virkestoffet blir raskt frigjort.
Stikkpiller er kjent fra egyptisk medisin. Da brukte en honning eller såpe som grunnmasse. Fra omkring år 1800 ble de laget på fettbasis.
Bruk.
Siden stikkpiller smelter raskt i endetarmen og det er god apsorbsjon der blir legemiddelet fort overført til blodbanen. Det tar vanligvis lenger tid enn ved intravenøs administrasjon, men omtrent like lang tid som ved intramuskulær injeksjon. Virkestoffet trenger lenger tid for å komme ut i kroppen ved peroral og subkutan administrasjon enn ved stikkpiller.
Et alternativ til stikkpiller er miniklyster som plasserer medikamentet i væskeform i endetarmen.
Stikkpiller og miniklyster er spesielt hensiktsmessige ved kvalme, oppkast og kramper, siden medikamentet kommer oppigjen, eller svelging er umulig.


Francesco Bellotti.
Francesco Bellotti (født 6. august 1979) er en italiensk syklist.


Kremer.
Kremer ("latin", "cremor") som legemiddelform er salver med særlig bløt konsistens. De blir vanligvis fremstilt som en emulsjon, altså en vannfase og en fettfase som blandes ved hjelp av et hjelpestoff som kalles emulgator.
Selve virkestoffet er vanligvis oppløst i en av fasene. Kremen fremstilles ved at begge fasene varmes opp til samme temperatur og så blandes under omrøring som fortsettes til kremen er avkjølt.
Kremer deles inn i vann-i-olje-emulsjoner (v/o) og olje-i-vann-emulsjoner (o/v) alt etter hvor høy fettprosent de har. Dersom fettprosenten er 30% eller mer, er det en vann-i-olje-emulsjon.
De fleste kremer som forhandles er o/v-emulsjoner. De er lettere å smøre inn i huden og er mindre synlige enn v/o-emulsjoner.
Virkestoffets egenskaper, hva de er oppløselig i, kan være avgjørende for om man skal lage o/v-emulsjon eller v/o-emulsjon.


Salver.
Salver eller "Unguenta" er preparater som vanligvis er beregnet til utvortes bruk. Ved alminnelig temperatur har de en bløt, halvfast konsistens.
Salver består oftest av fettstoffer, som regel er de blandinger av oljer, fettarter og vaselin og tilfører dermed huden fett på en effektiv måte. Basistoffene i salver kalles "salvegrunnlaget".
Salver er sannsynligvis den eldste legemiddelformen der virksomme stoff ble revet ut i forskjellige fettarter eller honning.


Aichi Tokei Denki Kabushiki Kaisha.
Aichi Tokei Denki Kabushiki Kaisha ble etablert i 1899, men begynte først å produsere fly i 1920 og flymotorer fra 1927. Leverte først og fremst kampfly til den japanske marine, men produserte også noen sivile fly. Hadde en teknisk samarbeidsavtale med Junkers i Tyskland som i stor grad infuerte utviklingen av stupbombeflyene D1A og D3A.
De mest kjente flytypene inkluderer Aichi D3A, brukt under angrepet på Pearl Harbor, og Aichi B3A.


Benjamin Lincoln.
Benjamin Lincoln (født 24. januar 1733, død 9. mai 1810) var generalmajor i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Fødselstedet til general Benjamin Lincoln i Hingham, Massachusetts. Foto fra 1936.
Lincoln var født i Hingham i Massachusetts i 1733. Han fulgte i sin fars fotspor i lokale embeter. Han arbeidet seg også oppover i gradene i den lokale militsen til han ble oberstløytnant i 1772. Han ble forfremmet til brigadegeneral i 1776, så generalmajor før han ble kommandant over alle styrkene i Boston–området. Etter at britene evakuerte Boston, sluttet Lincoln seg til general George Washington i New York og ledet den høyre vingen i slaget ved White Plains. Kort tid etter at han deltok i kamper ved Fort Independence, fikk han stillingen som generalmajor i den kontinentale armé.
Lincoln beveget seg sørover med general Washington og ble så sendt til den nordlige avdelingen for å hjelpe til mot generalmajor John Burgoynes felttog. Etter at han kom seg fra en alvorlig skade, ble Lincoln utnevnt til kommandant i den sørlige avdelingen i september 1778. Han mislyktes i å ta tilbake Georgia, ble omringet og tvunget til å overgi Charleston i mai 1780, et av de verste kontinentale nederlagene i krigen. Han ble nektet ære i krigen siden han overgav seg.
Etter at han ble utvekslet, returnerte Lincoln snart til Washingtons hovedarmé og ledet den til og med til Virginia der han spilte en betydelig rolle i overgivelsen ved Yorktown den 20. oktober 1781. General Charles Cornwallis ble så ydmyket av nederlagene for «kolonifolket» at han nektet å personlig overgi sitt sverd til general Washington. Han sendte sin nestkommanderende, general Charles O'Hara, i sitt sted. Som svar på dette, sendte Washington sin underordnede, generalmajor Lincoln, for å ta i mot sverdet til Cornwallis etter nederlaget ved Yorktown.
Lincoln hjalp senere til med å slå ned Shays' opprør i 1787. Han forble aktiv i det offentlige liv i forskjellige former til han trakk seg tilbake i 1809. Han døde i Hingham i 1810.


Toyota Yaris.
Toyota Yaris er en småbil (B-segementet) fra Toyota, introdusert i 1999, som produseres i Valenciennes i Frankrike. Modellen er designet ved Toyotas designsenter i Sophia-Antipolis nær Cannes i Sør-Frankrike. Bilen har vært blant Norges mest populære (Topp 10) siden den ble lansert.
Yaris er en kombicoupé som leveres med 3 og 5 dører. Første generasjon Yaris var 3,61 meter lang. Den kom også som Yaris Verso, en noe større flerbruksvariant med svært god lastekapasitet, og som med visse modifikasjoner også kunne registreres som varebil i Norge. Andre generasjon Yaris ble introdusert i 2006.
Den første generasjonen ble valgt til «Årets bil 2000» av europeiske motorjournalister.
1. generasjon.
Yaris ble lansert i 1999 med en 4-sylindret VVT-i motor på 1,0 liter som utviklet 68 HK. Yaris Verso kom sent samme år med en 1,3 liters motor på 86 HK. Denne motoren ble også tilgjengelig på Yaris. I 2001 kom Yaris T-Sport med en 1,5 liters bensinmotor med 106 HK. I 2002 ble en D-4D turbodieselmotor på 1,4 liter og effekt på 75 HK tilgjengelig for Yaris og Yaris Verso. I 2003 gjennomgikk modellen en ansiktsløftning og motorene ble modifisert.
2. generasjon.
Andre generasjon Yaris ble lansert i 2006. Den nye modellen var 3,75 meter lang. Dieselmotoren på 1,4 liter var modifisert og utvikler 90 HK. 1,0-liters motoren, som er utviklet av Daihatsu, er samme 3-sylindrede motor som sitter i Toyota Aygo. Den veier kun 67 kg og er den letteste som leveres i en serieprodusert bil. 2. generasjon Yaris fikk 5 stjerner i Euro NCAP-testene. Leveres også med en 1,8 liters motor som yter 132 hk. Denne modellen kalles Yaris TS.


Kauffeldtgården.
Kauffeldtgården er en fredet empirebygning midt i Gjøvik sentrum. Huset ble oppført tidlig på 1800-tallet av Caspar Kauffeldt, grunnleggeren av Gjøvigs Glasværk. Det fungerte som bolig for garver Caspar Hennig. Etter nedleggelsen av glassverket i 1843 fikk Kauffeldtgården ny funkjson. I 1854 ble den bolig og landhandleri for Edv. og Leonore Olsen. I 1877 flyttet Fredrik Olsen Lange inn. Han drev Gjøviks Blad og boktrykkerforretning. Sønnen Torstein Lange tok over i 1917, og familien eide gården til 1965, da den ble kjøpt av Gjøvik kommune. I Lange-familiens tid ble gården kalt Langegården. Kauffeldtgården ble fredet i 1985.
Huset inneholdt kontorer for administrasjonen til Mjøsmuseet, fram til 2006. Gjøvik Kunstgalleri overtok da bygget – og har åpnet et kunstgalleri og en liten kafé i tilknytning til utstillingslokalene.


Gérard Houllier.
Gérard Houllier (født 3. september 1947 i Thérouanne i Pas-de-Calais i Frankrike) er en fransk fotballtrener som sist var manager for Aston Villa i engelsk Premier League. Han signerte kontrakt med klubben fra Birmingham onsdag 8.september 2010.
Houllier har tidligere vært manager i Lens, Paris St-Germain, Liverpool og Lyon. Han har også vært landslagstrener for.


Percapitatilskudd.
Percapitatilskudd er et tilskudd fra kommunen til driften for fastleger.
Fra 1. juli 2006 er tilskuddet kr. 326,- per år per person på legens liste.
Innbyggerne i landet er fordelt på fastlegelistene vanligvis til primærlegene i innbyggerens hjemkommune. Innbyggerne kan velge å skifte fra en leges fastlegeliste til en annen leges liste inntil to ganger i løpet av ett år.
Før fastlegeordningen ble innført i 2001 hadde privatpraktiserende allmennpraktiserende leger avtale med kommunene om driftstilskudd. Dette var ment å dekke store deler av utgifter til kontorholdet. Det var et fast beløp i året som var uavhengig av antall pasienter.


Potsdamkonferansen.
Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945
Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam, Tyskland, fra 17. juli til 2. august 1945. Deltakernasjoner var Sovjet, Storbritannia og USA, de tre største og mektigste av de seirende allierte som nettopp hadde slått aksemaktene. De tre landene ble representert av Josef Stalin, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti, Winston Churchill og Clement Attlee, statsministre i Storbritannia og Harry S. Truman, president i USA.
Stalin, Churchill, og Truman, så vel som Attlee (som erstattet Churchill etter hans valgnederlag) var samlet for å avgjøre hvordan det okkuperte Tyskland skulle administreres. Av målene for konferansen var også organisering av ulike forhold landene imellom etter krigen, spørsmål om fredsavtaler og gjenoppbygging.


Junkerdalsura naturreservat.
Junkerdalsura naturreservat ligger i Junkerdalen i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 13 725 dekar. Området er vernet for å bevare ei stor skogsli fra dalbunn til snaufjell med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Blant annet har området en av Nordens største kalkbjørkeskoger.
I tilknytning til Junkerdalsura naturreservat ligger Junkerdal nasjonalpark.


HammerFall.
HammerFall er et svensk power/heavy metal-band dannet i i 1993 av gitarist Oscar Dronjak. Bandet består nå av Joacim Cans, Oscar Dronjak, Pontus Norgren, Fredrik Larsson og Anders Johansson.
Grunnleggelsen.
Bandet ble dannet i 1993 av gitarist Oscar Dronjak, som spurte vennen Jesper Strömblad om han ville være med. Snart ble Niklas Sundin (gitar), Mikael Stanne (vokal) og Johan Larsson (bassgitar) spurt, alle ble med.
Vendepunktet.
I 1996 ble HammerFall kvalifisert til semifinalen i konkurransen Rockslaget med «Steel Meets Steel», «Unchained» og Judas Priest-sangen «Breaking The Law». Det var et skår i gleden at vokalist Mikael Stanne ikke var tilgjengelig da. Etter litt research dukket navnet Joacim Cans opp. En telefonsamtale senere hadde de en vokalist. HammerFall tapte semifinalen i siste sekund da dommerne ikke syntes de var overbevisende nok.
Den olympiske sommeren ble brukt til å skrive tekster og noter til debut-albumet som på forhånd hadde fått navnet "Glory to the Brave".
I løpet av 16 hektiske dager ble «The Metal Age», «Unchained», «HammerFall», «Child of the Damned», «Steel Meets Steel», «The Dragon Lies Bleeding», «I Believe», «Stone Cold» og «Glory to the Brave» spilt inn.


Fine Gael.
Fine Gael (omtrentlig betydning «Den irske familie») er et kristendemokratisk politisk parti i Republikken Irland. Ved valget i 2011 var det landets største parti, og det er i regjering sammen med Labour Party med Enda Kenny som statsminister (taoiseach). Partiet har et medlemstall på i overkant av 35 000.
Partiet ble grunnlagt 3. september 1933 ved at Cumann na nGaedhael, Centre Party og Army Comrades Association ble slått sammen. Sistnevnte var en kvasi-fascistisk organisasjon kjent som «Blåskjortene». Partiet har tradisjoner tilbake til kampen for irsk uavhengighet og traktattilhengerne under den irske borgerkrig, og i særdeleshet til Michael Collins.
Det moderne Fine Gael beskriver seg som et parti i det progressive sentrum, men partiet passer godt inn i modellen for kontinentale kristendemokratiske partier. Det er sterkt for EU-integrering, og mot radikal og voldelig irsk republikanisme. Partiet har noen trekk av irsk nasjonalisme, i en pluralistisk og tolerant utgave.
Fine Gael er det eneste irske partiet som er medlem av Christian Democratic European People's Party (EPP). Partiets representanter i Europaparlamentet tilhører European People's Party - European Democrats Group.


Karlsøyvær naturreservat.
Karlsøyvær naturreservat er et naturreservat i Bodø kommune, Nordland. Naturreservatet omfatter et havområde og noen øyer vest for Kjerringøy, og har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Reservatet ble opprettet i 1977 for å verne et kystområde med høy botanisk og ornitologisk bevaringsverdi.
Innenfor reservatet finnes betydelige verdier både når det gjelder sjøfugl og innen havstrandsbotanikk. Området er et viktig hekkeområde for sjøfugl, selv om artsutvalget er ordinært. Det er et viktig område for havørn. 42,7 km² av arealet er sjøarealer, det øvrige er landarealer. Det er noe bebyggelse på Karlsøya, og spor etter tidligere "e-hus" – for ærfugl. Husene på Karlsøya er nå fritidsboliger.
Karlsøyvær dyrelivsfredning ble opprettet samtidig med naturreservatet i 1977, og utgjør en 2 km bred buffersone rundt hele reservatet. Dyrelivsfredningen omfatter i alt 72,8 km².


Marineoperasjoner i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Marineoperasjonene i den amerikanske uavhengighetskrigen deler seg naturlig inn i to perioder. Den første varte fra 1775 til sommeren 1778 da den britiske marine var opptatt med å samarbeide med styrker som var satt inn mot amerikanske revolusjonære på kystene, elvene og innsjøene i Nord-Amerika eller med å beskytte britisk handel mot amerikanske kapere. Under den andre perioden som fulgte intervensjonene til Frankrike, Spania og Nederland ble marinekrigen utvidet til den strakte seg fra Karibia til Bengalbukta. Denne andre perioden varte fra sommeren 1778 til midten av 1783, og den inkluderte operasjonene som pågikk tidligere, og marineekspedisjoner i stor skala utført av slåtene til de maritime stormaktene.
Amerikansk krig, 1775–78.
Før Frankrike gikk inn i konflikten i 1778 bestod krigen til sjøs av mange små operasjoner. Da krigen begynte, hadde Storbritannia 131 linjeskip, men den kongelige marine var forsømt på grunn av rask bygging av skip av dårlig kvalitet under sjuårskrigen. Det er anslått at bare 39 linjeskip kunne være stridsdyktige i det første året av konflikten. Administrasjonen til John Montagu, den første admiralitet, hadde ambisiøse planer om å oppgradere flåten, men det var ikke blitt gjort tidsnok for den amerikanske revolusjon. Marinestyrken som var disponibel for de britiske admiralene som ledet avdelingene, var for liten til å patruljere den lange kystlinjen. I løpet av de tre første årene av krigen, var den kongelige marine derfor primært brukt til støtte for operasjoner på land og hjalp general Thomas Gage og general William Howe under beleiringen av Boston ved å fungere som lagre for hæren og forsyne dem med marinebrigader.
Andre steder på kysten ble marinen satt inn i ekspedisjoner mot kystbyer, slik som nedbrenningen av Falmouth (nå Portland, Maine) i oktober 1775, som førte til at fienden styrket sin posisjon blant folket fremfor å bli svekket, eller det mislykkede angrepet på Charleston, South Carolina i juni 1776. Totalt sett var den ute av stand til oppgaven med å blokkere de viktigste byene som kapere ble utrustet i. Britisk handel led derfor alvorlig, selv så langt borte som Irlands kyst hvor det var nødvendig å forsyne handelsfarten til Belfast med konvoier.
De amerikanske kolonistene hadde ingen linjeskip og måtte støtte seg på kapere for å trakassere britisk skipsfart. Den 23. mars 1776, flere måneder før uavhengighetserklæringen, utstedte den kontinentale kongress kaperbrev. Amerikanske kapere tok rundt 600 britiske fartøyer under krigen. Disse kaperne arbeidet ikke alltid direkte for den amerikanske sak, siden byttet ofte ble solgt til den som betalte mest, og britene kjøpte noen ganger tilbake sin erobrede last.
Kongressen autoriserte også opprettelsen av en liten kontinental marine 13. oktober 1775. marinen sjøsatte aldri linjeskip, derfor ble de små fartøyene primært brukt i plyndring av handelsskip. 22. desember 1775 ble Esek Hopkins utnevnt til øverstkommanderende. Med sin lille flåte ledet Hopkins den første betydelige marineaksjonen til den kontinentale marinen tidlig i mars 1776 mot Nassau, Bahamas, hvor lagre av hardt tiltrengt krutt ble tatt for bruk i den kontinentale armé. 6. april traff skvadronen uten å lykkes på HMS "Glasgow" som hadde 20 kanoner i det første betydelige sjøslaget til marinen. Kaptein John Paul Jones dukket snart opp som den første velkjente marinehelten da han erobret HMS "Drake" 24. april 1778, den første seieren for noe amerikansk militærfartøy i britisk farvann. Han erobret også HMS "Serapis" 23. september 1779 mens han ledet USS "Bonhomme Richard".
Den amerikanske marinen raidet i 1778 havnen Whitehaven i Cumbria. Landgangen var et overraskelsesangrep, utført som en hevnaksjon fra Jones, og var aldri ment som en invasjon. Uansett førte den til hysteri i England siden angrep var et tegn på svakhet som kunne utnyttes av andre stater som Frankrike eller Spania. Resultatet var en intens periode hvor en bygget befestninger i britiske havner.
I Amerika klarte den britiske marine å dekke retretten til den britiske hær fra Boston til Halifax i april 1776 og å føre den videre til New York City i juni. Den assisterte hæren i ekspedisjonen til Philadelphia i juli 1777. På St Lawrence og Great Lakes, klarte den å spille en mer aggressiv rolle. Unnsetningen til Quebec av den britiske kaptein Charles Doyglas i mai 1776, tvang den amerikanske generalen Benedict Arnold til å trekke seg tilbake. ødeleggelsen av hans skvadron på Champlainsjøen i oktober sikret grensene til Canada og gav et grunnlag for fremrykningen til general John Burgoyne i 1777, som riktignok endte i at han overgav seg ved Saratoga.
Frankrike går inn i krigen, 1778.
Overgivelsen ved Saratoga ble fulgt i 1778 av krig med Frankrike som allerede hadde gitt mye privat hjelp til amerikanske kapere og til deres styrker i felten. Utbruddet kom i mars da den britiske ambassadøren Lord Stormont ble kalt tilbake fra Paris, men siden ingen av flåtene var klar til tjeneste, startet ikke den faktiske konflikten før i juli.
Den franske regjeringen var noe mer klar enn britene. Den 13. april sendte den en skvadron på tolv linjeskip og fire fregatter fra Toulon til Amerika under Charles Hector. Ingen forsøk ble gjort på å stoppe ham i Gibraltarstredet, han passerte det 16. mai og selv om hans ferske mannskap og hans egne feil i forfølgelse av bytter forsinket hans overfart, nådde han munningen av Delaware 8. juli uten motstand.
Den franske regjeringen hadde tre mål, hjelpe amerikanerne, kaste britene ut av Karibia og å oppholde hovedstyrken til marinestyrkene til Storbritannia i den engelske kanal. Derfor ble en annen og sterkere flåte utrustet i Brest under ledelsen til Louis Guillouet.
Den britiske regjeringen hadde forsømt å okkupere Gibraltarstredet tidsnok og sendte admiral John Byron fra Plymouth den 9. juni med tretten linjeskip som skulle slutte seg til admiral Richard Howe, sir Williams bror, i Amerika. Han samlet en sterk styrke hjemme som ble kalt den vestlige skvadron, under Augustus Keppel.
Keppel møtte Guillouet utenfor Brest 27. juli i slaget ved Ushant. Flåtene var likeverdige og sammenstøtet gav ingen seierherre siden de to styrkene såvidt passerte hverandre og skjøt på hverandre. En voldelig krangel som var forsterket av politiske forskjeller, brøt ut blant i den britiske kommandoen som førte til to riksretter og Keppels avgang. Det gjorde stor skade på disiplinen til marinen. Ingen flere nevneverdige hendelser skjedde i europeisk farvann.
På Amerikas kyst førte nyhetene om Hectors ankomst til at de britiske kommandantene evakuerte Philadelphia den 18. juni. Howe hadde konsentrert sin styrke på ni små linjeskip ved Sandy Hook den 29. juni, og den 11. juli fikk han vite at Hector nærmet seg. Den franske admiralen hadde ikke planer om å angripe, og han seilte 22. juli for å samarbeide med amerikanerne i et forsøk på å kaste ut den britiske garnisonen fra Rhode Island. Howe hadde fått en liten forsterkning og fulgte etter. Den franske admiralen hadde ankret opp ved Newport og gikk ut til sjøs for å møte ham, men begge flåtene ble spredt på grunn av storm. Hector seilte til Boston 21. august.
Howe fikk ikke hjelp fra Byron, viss dårlig utrustede flåte var skadet og spredt av en storm den 3. juli midt i Atlanterhavet. Hans skip ankom sakte i september. Howe trakk seg 25. juli og ble etterfulgt av Byron.
Karibia, 1778–79.
Vinterens ankomst gjorde en marineekspedisjon på kysten av Nord-Amerika farlig. Juni til oktober er orkansesongen i Karibia, mens oktober til juni inkluderer den stormfulle vinteren på den nordlige kysten. Dette dikterte bevegelsene og aksjonene til marinestyrkene under krigen.
4. november 1778 seilte Hector til Karibia til amerikanernes overraskelse og irritasjon. De håpet å føre operasjoner mot Halifax og Newfoundland. Samme dag ble kommodor William Hotham sendt fra New York for å forsterke den britiske flåten i Karibia. 7. september hadde den franske guvernøren i Martinique overrasket den britiske øya Dominica. Admiral Samuel Barrington, den britiske admiralen i De britiske Leewardøyene, hevnet dette ved å ta St Lucia 13.–14. desember etter at Hotham ankom fra Nord–Amerika. Hector som fulgte Hotham tett, ble slått tilbake i to angrep på Barrington ved Cul–de–Sac på Santa Lucia den 15. desember.
6. januar 1779 nådde admiral Byron Karibia. i begynnelsen av dette året var marinestyrkene i Karibia hovedsakelig opptatt med å ha hverandre under oppsikt. Men da Byron hadde reist til Antigua for å beskytte handelskonvoien på vei hjem, tok Hector først St Vincent og så Grenada. Admiral Byron returnerte og seilte i håp om å redde øya, men ankom for sent. Et sammenstøt utenfor Grenada den 6. juli gav ingen resultat. Krigen døde ut i Karibia. Byron returnerte hjem i august. Hector returnerte også til Europa etter å ha samarbeidet uten resultat med amerikanerne i et angrep på Savannah i september.
Spania går inn i krigen, 1779–80.
I europeiske farvann hadde den engelske kanal blitt invadert av en fransk–spansk flåte på 66 linjeskip da Spania nå hadde sluttet seg til koalisjonen mot Storbritannia. Bare 35 linjeskip kunne samles mot dem under kommandoen til sir Charles Hardy. Men de kom sent og gjorde ingenting. De allierte trakk seg tilbake tidlig i september og var ikke engang i stand til å skade de britiske handelskonvoiene. I mellomtiden hadde spanjolene satt i gang beleiringen av Gibraltar.
Så langt hadde den britiske marinen vært på defensiven, uten materielle tap med unntak av Karibia, men også uten triumfer. Operasjonene i 1780 fortsatte på stort sett samme måte. Den britiske regjeringen følte seg ikke sterke nok til å legge Brest og de spanske havnene under blokade, og var tvunget til å regulere sine bevegelser etter sine motstanderes. I kanalen ble den reddet fra en katastrofe av tiltaksløsheten til de franske og spanske flåtene. Den eneste virkelige suksessen til den tallmessig overlegne fransk–spanske styrken var erobringen 8.–9. august av en stor britisk konvoi av skip på vei til Ostindia og Karibia lastet med tropper.
Det var mer kraft over det som ble vist på den amerikanske kysten og i Karibia. Tidlig på året ble admiral Marriot Arbuthnot sendt for å ta kommandoen i Nord-Amerika. På fransk side ble Luc Urbain de Bouexic sendt med forsterkninger til Karibia for å ta kommandoen over skipene som var igjen etter Hector året før. Han ankom i mars og klarte å begrense den lille britiske styrken under sir Hyde Parker til Gros Islet Bay i St Lucia.
Charles Henry Louis d'Arzac de Ternay ble sendt fra Brest i mai 1780 med syv linjeskip og en konvoi som fraktet 6000 franske soldater som skulle støtte amerikanerne. Han traff på en liten britisk styrke under Cornwallis nær Bermuda den 20. juni og nådde Rhode Island 11. juli.
Resten av året og deler av det neste, forble de britiske og franske marinestyrkene i farvannet i Nord–Amerika ved deres respektive hovedkvarter i New York og Newport og passet på hverandre. Karibia ble igjen scenen for de viktigste operasjonene for året. I februar og mars invaderte en spansk styrke fra New Orleans under Bernardo de Gálvez West Florida med suksess, men de allierte oppnådde ikke annen fremgang.
Helt på slutten av 1779 ble George Brydges Rodney utnevnt til å lede en stor marinestyrke som skulle unnsette Gibraltar og sende forsyninger til Minorca. Rodney skulle fortsette til Karibia med en del av flåten. Han seilte 29. desember 1779 med handelsskip som skulle til Karibia under sin beskyttelse. Han erobret en spansk konvoi på veien utenfor Finisterre den 8. januar, beseiret en mindre spansk styrke i Cape St Vincent den 16. januar, kom Gibraltar til unnsetning 19. januar og dro til Karibia 13. februar.
27. mars sluttet han seg til sir Hyde Parker ved St Lucia, og Guichen trakk seg tilbake til Fort Royal på Martinique. Frem til juli var flåtene til Rodney og Guichen som var like sterke, opptatt med operasjoner rundt øya Martinique. Den britiske admiralen forsøkte å fremtvinge en nærkamp. Men i den første trefningen 17. april på utsiden av øya, ble ikke Rodneys ordrer utført av hans kapteiner, og operasjonen gav ingen avklaring. Han ønsket å konsentrere seg om fiendens bakre linje, men hans kapteiner spredte seg langs den franske formasjonen. I to etterfølgende operasjoner, 15. og 19. mai, på innsiden av Martinique, klarte han ikke å få den franske admiralen inn i nærkamp.
Ankomsten til en spansk skvadron på tolv linjeskip i juni, gav de allierte tallmessig overlegenhet, og Rodney trakk seg tilbake til Gros Islet Bay på St Lucia. Men ingenting avgjørende skjedde. Den spanske flåten var i dårlig tilstand, og franskmennene trengte å hvile seg. Spanjolene fortsatte til Havanna og franskmennene til San Domingo. I juli, i starten av orkansesongen, seilte Rodney til Nord–Amerika og nådde New York 14. september. Guichen returnerte hjem med de nesten nedslitte skipene sine. 6. desember var Rodney tilbake ved Barbados hvor han ikke klarte å gjøre noe mot franskmennene i Narragansett Bay.
De siste operasjonene i den nye verden, 1781–82.
De tilfeldige marineoperasjonene i krigen frem til slutten av 1780 begynte å innta en grad av sammenheng i 1781. De allierte var opptatt med sekundære mål som erobring av øyer i Karibia og Minorca og Gibraltar, mens Storbritannia konsentrerte seg om defensive bevegelser. De forente Nederlandene sluttet seg til de allierte, og den britiske regjeringen var tvunget til å trekke tilbake deler av sin flåte fra andre formål for å beskytte handelen i Nordsjøen. Et desperat slag ble utkjempet ved Doggerbank 5. august mellom sir Hyde Parker og den nederlandske admiralen Johan Zoutman, begge var opptatt med å beskytte handelen. Men Nederland påvirket ikke den generelle retningen i krigen. De allierte mislyktes igjen i et intenst angrep på de britiske styrkene i kanalen. De kunne ikke forhindre admiral George Darby fra å unnsette Gibraltar og Minorca i april. Minorca ble tett fulgt opp senere og ble tvunget til å overgi seg 5. februar 1782. En sterk og robust politikk ble utført av Frankrike i Karibia og Amerika, mens hun begynte et bestemt angrep på den britiske stillingen i Ostindia.
Rodney fikk nyheter i Karibia om utbruddet av krig med Nederland tidlig på året, tok øya Sint Eustatius som hadde vært et stort depot av krigsmateriell, den 3. februar 1781. Den britiske admiralen ble anklaget for å kun konsentrere seg om å ta og selge bytte og dermed ikke tillate sin nestkommanderende, sir Samuel Hood som nettopp hadde sluttet seg til ham, til å gjennomføre gode nok tiltak for å ta seg av de ankommende franske styrkene som var på vei til Martinique. Den franske admiralen de Grasse nådde øya med forsterkninger i april. Frem til juli var han opptatt med en rekke dyktige operasjoner for å trakassere de britiske øyene mens han unngikk å havne i slag med Rodney. I juli seilte han til Nord–Amerika hvor han ble fulgt av Hood, Rodney reiste hjem med dårlig helse.
På kysten av Nord–Amerika nærmet krigen seg sitt klimaks. Tidligere på året fortsatte britene i New York og franskmennene i Newport å overvåke hverandre. I mars klarte den britiske admiralen Arbuthnot å stoppe et forsøk fra franskmennene på å føre forsterkninger til den amerikanske sak i Virginia. Slaget han utkjempet utenfor Virginia 16. mars var dårlig gjennomført, men han nådde sitt hovedformål. Washington var ivrig etter å konsentrere sine angrep på et eller annet av britenes maktsenter I Virginia eller New York, og han ventet til de Grasse ankom før han kunne gjennomføre sine idéer. Den franske admiralen gav de allierte en overlegen marinestyrke på kysten ved Virginia, og lord Cornwallis, den britiske kommandanten, ble beleiret i Yorktown. Admiral Thomas Graves, Arbuthnots etterfølger, som Hood hadde sluttet seg til fra Karibia, forsøkte å drive den franske flåten bort. Men i slaget han utkjempet 5. september klarte han ikke å ryste franskmennenes grep på Chesapeake. Grasse fikk forsterkninger, og Graves seilte bort. Yorktown falt 19. oktober, og krigen var slutt på kysten av Nord-Amerika.
Den franske admiralen returnerte til Karibia hvor han ble fulgt av Hood og gjenopptok angrepene på de britiske øyene. I januar og februar 1782 erobret han St Christopher til tross for den mest bestemte motstanden til Hood som med en mye mindre styrke først drev ham bort fra ankringsstedet ved Basseterre og så slo tilbake hans gjentatte angrep. Det neste formålet til franskmennen var å samle styrkene med spanjolene for et angrep på Jamaica. Sir Rodney som hadde returnert til sin kommando med forsterkninger, forkastet denne planen til fordel for en rekke operasjoner som kulminerte i slaget ved Saintes 12. april 1782. Ingen flere operasjoner av nevneverdig art skjedde i Karibia. Hjemme kom Howe Gibraltar til unnsetning for siste gang i september og oktober 1782.
San Juan–ekspedisjonen, 1780.
Etter at Spania gikk inn i krigen, foreslo generalmajor John Dalling, den britiske guvernøren og øverstkommanderende på Jamaica, en ekspedisjon til den spanske provinsen Nicaragua. Målet var å seile opp San Juan–elva til Nicaraguasjøen og ta byen Granada, noe som i realiteten ville avskjære spansk Amerika i to i tillegg til å gi potensiell tilgang til Stillehavet. På grunn av sykdom og forsyningsproblemer, ble ekspedisjonen svært kostbar.
Ekspedisjonen seilte fra Jamaica den 3. februar 1780 eskortert av den den 21 år gamle kaptein Horatio Nelson i
"Hinchinbroke". Nelson var offiseren med høyest rang, men hans autoritet begrenset seg til marineoperasjoner. Øverstkommanderende var kaptein (den lokale rangen major) John Polson som anerkjente Nelsons evner og arbeidet tett med ham. Polson hadde rundt 600–700 soldater i tillegg til flere hundre lokale rekrutter inkludert fargede og indianere.
Etter mange utsettelser begynte ekspedisjonen å bevege seg oppover elva San Juan den 17. mars. Nelson ledet et angrep, hans første angrep ansikt til ansikt i karrieren, den 9. april som erobret et spansk batteri på øya Bartola. 8 km lenger oppover elva lå Fort San Juan med rundt 150 bevæpnede forsvarere og 86 andre som ble beleiret fra 13. april. På grunn av dårlig planlegging og forsyninger som ble mistet, begynte britene å gå tom for ammunisjon til kanonene samt rasjoner for mennene. Etter at de tropiske regntiden startet den 20. april, begynte menn å bli syke og dø, antagelig av malaria og dysenteri, og muligens tyfoidfeber.
Nelson var en av de første som ble syk, og han ble sendt med båt nedover elva den 28. april, dagen før spanjolene overgav fortet. Britiske forsterkninger på rundt 450 menn ankom den 15. mai, men de fargede og indianerne oppgav ekspedisjonen på grunn av sykdom og misnøye. Selv om Dalling var fast bestemt på å forsøke å samle forsterkninger, fortsatte sykdom å herje rekkene, og ekspedisjonen ble oppgitt den 8. november 1780. Spanjolene tok tilbake fortet etter at britene dro. Totalt døde 2500 menn, noe som «gjorde San Juan–ekspedisjonen til den dyreste britiske katastrofen i hele krigen».
Spania erobrer Gulfkysten.
Før Spania gikk inn i krigen, hadde de i stillhet gitt forsyninger og midler til de amerikanske opprørerne. George Rogers Clark fikk også hjelp i sitt forsøk på å beseire britene i Mississippi–dalen.
Grev Bernardo de Gálvez, den spanske guvernøren i Louisiana, tok tre britiske utposter etter at Spania erklærte krig mot Storbritannia i juni 1779: Manchac, Baton Rouge og Natchez. Gálvez erobret så Mobile den 14. mars 1780 og tvang frem overgivelsen til den britiske utposten ved Pensacola, Florida i mai 1781. 8. mai 1782 erobret Gálvez den britiske marinebasen ved New Porvidence i Bahamas.
Ekspedisjonen i Ostindia, 1778–83.
Krigen i Ostindia utgjorde en separat rekke hendelser. Britiske styresmakter hadde få vansker i 1778 i å ta den franske bosetningen Pondicherry. En sammenstøt til sjøs fant sted 10. august i Bengalbukta mellom britene og M. de Tronjoly. Men franskmennene var for svake i dette området til offensive bevegelser og forble uvirksomme ved Bourbon og Mauritius frem til begynnelsen av 1782.
Våren 1781 ble den franske admiralen Pierre André de Suffren de Saint Tropez sendt til østen med en liten skvadron. På sin vei overfalt han en britisk styrke som hadde blitt sendt for å ta Cape fra nederlenderne og som han fant i portugisernes ankringssted Porto Praya, den 16. april. Etter å ha sørget for Capes sikkerhet, fortsatte Suffren til de franske øyene. Han seilte fra disse tidlig i 1782 for å utføre et angrep på de britiske styrkene i Bengalbukta. Fra 17. februar 1782 til 20. juni 1783 utførte han en rekke aksjoner mot sir Edward Hughes. Gjennom disse sikret han et markert herredømme i farvannene. Selv om han ikke hadde noen havn hvor han kunne forsynes på nytt og ingen alliert med unntak av Hyder Ali, holdt han sjøen og returnerte ikke engang til de franske øyene under den nordøstlige monsunen.


Kjeggen naturreservat.
Kjeggen naturreservat ligger i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter ei li med to forskjellige furuskoger like nord for Kristendalnes, på østsiden av Saltdalen. Området har et areal på 290 dekar. Området er vernet for å bevare en av få gjenværende lite påvirkede kompakte bærlyng-furuskoger på glasifluvialt materiale i lavlandet, og også for å bevare en liten forekomst med spesielt storvokst furu.


Kevin Nolan.
Kevin Anthony Jance Nolan (født 24. juni 1982 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som spiller for West Ham United. Han spiller enten som sentral eller høyre midtbane. Han vokste opp i Toxteth i Liverpool og var en Liverpool-supporter som liten. Han har tidligere spilt for Bolton Wanderers.
Nolan har også to kamper for U21.
Karriere.
Nolan vokste opp i en fotballfamilie, og ville lenge bli fotballspiller, og da han var 14 spilte han for Liverpool bys skoleguttlag. Hans favorittlag som gutt var Liverpool, men favorittspillerne hans var likevel Eric Cantona og Lee Sharpe, som spilte for rivallaget Manchester United.
En venn av Nolan inviterte ham med for å prøvespille hos Bolton Wanderers, og da han var 16 fikk han en 1-årskontrakt med klubben. Han signerte en profesjonell kontrakt med klubben da han var 17, og debuterte også for førstelaget.
Nolan har tidligere blitt kalt opp til både s U18 og U21-landslag. Det har blitt hevdet at Nolan kan bli kalt opp til både og s landslag grunnet Nolans irske og nederlandske avstamning. Dette er likevel umulig da Nolan har spilt en offisiell juniorkamp for England.
Newcastle United.
Den 29. januar 2009 ble det kjent at Newcastle United hadde avtalt en pris på £4 millioner med Bolton Wanderers, noe som ble bekreftet da Nolan dro til Newcastle den 30. januar for å bli en enig om en kontrakt og gjennomgå den medisinske testen. Samme dag ble det bekreftet at Nolan signerte en kontrakt som løper ut sommeren 2013 med Newcastle United.
West Ham United.
Kevin Nolan signerte 16 juni 2011 en 5-årskontrakt med den engelske klubben West Ham United


Farrah Fawcett.
Farrah Leni Fawcett (født 2. februar 1947 i Corpus Christi i Texas, død 25. juni 2009 i Santa Monica i California) var en amerikansk skuespiller. Hun ble en kjent skikkelse innenfor popkulturen og et legendarisk sex-symbol på 1970-tallet, deretter en ikonifisert skuespiller på 1980-tallet, som endret det kulturelle landskapet for hvordan kvinnelige TV-skuespillere opptrådte på film.
Tidlig liv.
Farrah ble født og vokste opp i Corpus Christi i Texas. Foreldrene het James William Fawcett og Pauline Alice Evans. Hun var den yngste av to døtre. Storesøsteren, Diane, døde i 1988 av lungekreft. Som barn viste hun stort talent for idrett, noe faren oppmuntret. Hun ble oppdradd som romersk-katolsk kristen.
Karriere.
I 1976 spilte Fawcett rollen som Jill Munroe i et år i den svært populære TV-serien "Charlie's Angels". Samme år ble badedrakt-plakaten av henne solgt i rekordstore 12 millioner eksemplarer, noe som fremdeles er rekord. Hun ble kjent for sitt rufsete hår, sitt flotte smil og slanke figur. Som kompensasjon for å ha blitt fjernet fra Charlie's Angels for tidlig fikk Fawcett tre ganger så god lønn gjennom sine gjesteopptredener i sesong to og tre.
Fawcett fikk god kritikk og sin første Emmy Award-nominasjon for sin rolle som misbrukt kvinne i TV-filmen "The Burning Bed" fra 1984. Hun fikk også god kritikk for sin rolle i scene- og filmversjonen av "Extremeties" hvor hun spilte et voldtektsoffer som tok hevn over voldtektsmannen. Hun spilte så i en miniserie, "Small Sacrifices" hvor hun fikk sin andre Emmy-nominasjon. Den tredje Emmy-nominasjonen fikk hun i 2004 for rollen i "The Guardian". Fawcett har blitt nominert til flere priser, inkludert Golden Globe.
Farrah poserte i 1995 naken i desember utgaven av Playboy, den bestselgende utgaven på 1990-tallet, med over 4 millioner eksemplar solgt på verdensbasis. Hun poserte igjen for Playboy i juli 1997 utgaven, noe som også ble en bestselger.
Privatliv.
Fawcett var gift med Lee Majors som var stjerneskuespiller i The Six Million Dollar Man fra 1973 til 1982 – paret ble separert i 1979. I denne perioden var hun kjent som Farrah Fawcett-Majors. Fra 1980 til 1997 var Farrah i et forhold med skuespilleren Ryan O'Neal. Forholdet resulterte i 1985 i et barn – Redmond. I 1998 ble hun skadet av sin daværende kjæreste, James Orr, da han forsøkte å forhindre Farrah i å vandalisere huset sitt. Noen dager etter hendelsen ble Orr arrestert og siktet for vold.
I 1997 fikk Fawcett kritikk etter en opptreden på "Dave Letterman", der det ble bemerket at hun virket fjern og «bablete», og det ble spekulert i om dette var på grunn av narkotikamisbruk. Flere måneder senere forklarte hun til Howard Stern at dette faktisk bare hadde vært hennes måte å fleipe med Letterman på. Hun insisterte også på at det som da hadde sett ut som vilkårlige blikk ut i salen bare var hennes reaksjon på publikum, og at hele oppstyret var en «storm i et vannglass».
I første halvdel av 2006 opplevde Farrah flere dødsfall blant de som sto henne nær da moren, Polly, agenten Jay Bernstein, vennen Rodney Dangerfield (et år tidligere) og mentoren Aaron Spelling døde.
I august 2006 deltok Fawcell i en «roast» av William Shatner på TV-kanalen Comedy Central, der hun igjen virket fraværende og fjern og til tider snakket rotete. Det er sannsynlig at denne oppførselen bare var en del av hennes opptredenen.
4. oktober 2006 ble det gjort kjent at Fawcett hadde fått tarmkreft, og var under behandling for dette, deriblant cellegift og kirurgisk behandling. En mulig ny serie med "Charlie's Angels" vil derfor sannsynligvis bli utsatt som følge av dette.


Lupiner.
Lupiner ("Lupinus") er en slekt i erteblomstfamilien som er viltvoksende i Eurasia, Amerika og Nord-Afrika. De fleste artene er ett- eller toårige urter, men det fins også flerårige stauder og til og med noen busker. Som de fleste artene i erteblomstfamilien binder lupiner nitrogen fra lufta til jorda og kan derfor anvendes som jordforbedrer.
Antallet arter er svært usikkert. Et vanlig estimat er noe over 200 arter. I tillegg kommer en rekke varianter og hybrider. Flere kultiveres som prydplanter, noen (frøene) brukes også som dyrefôr.
I Norge forekommer hagelupin ("Lupinus polyphyllus"), jærlupin ("Lupinus perennis") og sandlupin ("Lupinus nootkatensis"). De tre norske artene er ikke spiselige. Alle tre har spredt seg ukontrollert etter opprinnelig å ha blitt utplantet i Europa, herunder også i Norge. Både jærlupinen og sandlupinen ble opprinnelig innført som sandbindere langs ny jernbanestrekninger, blant annet i forbindelse med byggingen av Jærbanen sørover fra Stavanger, men de har siden spredt seg til store deler an Norge. Alle tre er flerårige planter med en generasjonstid på fem år.
Blomstene sitter tett på toppen av stengelen. Det forekommer en mengde forskjellige blomsterfarger, blant annet blå, lilla, rosa, hvit og rød. Frukten er en lodden belg som inneholder mange frø.
I Sør-Europa brukes frøene fra noen lupinarter til produksjon av mel som blandes i annet mel. Slike melblandinger kan forekomme importerte bakevarer, som igjen kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos peanøttallergikere. Det er deklarasjonsplikt for lupinmel som brukes i bakervarer som lages i Norge.
Artene som vokser vilt i Norge står oppført på norsk svarteliste, både for 2007 og 2012.


Kjellerhaugvatnet naturreservat.
Kjellerhaugvatnet naturreservat ligger på Vega i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 955 dekar, hvorav 1 610 dekar landareal. Området er vernet for å ta vare på en sentral del av et større våtmarkskompleks med internasjonal verneverdi. Naturreservatet ble opprettet 19. desember 1997.


Kjerkvatnet naturreservat.
Kjerkvatnet naturreservat ligger like sør og vest for flyplassen på Evenes (Narvik lufthavn, Evenes). Naturreservatet har et areal på 2 235 dekar, hvorav 1 020 dekar landareal. Området er vernet for å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv.
I 2011 ble reservatet, sammen med 4 andre naturreservat utpekt til ramsarområde under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem


Roger Hunt.
Roger Hunt (født 20. juli 1938 i Golborne i Lancashire) var en engelsk fotballspiller som spilte for Liverpool FC og Bolton Wanderers. Han er ligger på andreplass på toppscorerlista til Liverpool med 285 mål. Hunt har 34 kamper og 18 mål for England og var førstevalget som spiss da de vant VM i 1966, han spilte da alle kampene og var spissmaker med Geoff Hurst. I år 2000 mottok han "Order of the British Empire" for sin innsats i VM i 1966.


Kampf um Norwegen.
"Kampf um Norwegen" er en unik tysk UFA-dokumentarfilm laget av den sveitsiske krigsreporteren Martin Rikli i 1940 for visning i tyske kinoer, men ble aldri vist. Filmen ble blant historikere regnet som tapt, men i 2006 ble den gjenfunnet av historikeren Jostein Saakvitne. Han klare å lokalisere og kjøpe filmen via en internettauksjon.
Filmen skal forklare hvorfor det var nødvendig for Tyskland å invadere det nøytrale Norge, og viser i kronologisk rekkefølge scener fra felttoget fram til opphør av kamper i juni. Filmen er en påkostet produksjon med original musikk og utstrakt bruk av animasjoner.
Filmen formidler at Wehrmacht kommer til Norge som venn for å avverge en alliert invasjon. Britenes invasjonsplaner er ifølge historikeren Lars Borgersrud kjent siden 1970-tallet og var vedtatt av det britiske Krigskabinettet. Andre, som historikeren Rolf Hobson fra Institutt for forsvarsstudier hevder at denne påstanden ikke kan dokumenteres. Gjennom å følge de tyske styrkene gjennom hele felttoget på nært hold, bygges det opp et heroisk bilde av den tyske soldaten og den tyske stridsmakt som kjemper både mot en vanskelig natur og en verdig motstander.
Mye av filmen handler om slaget ved Narvik, hvor regissøren fremstiller general Dietl og de tyske soldatenes utrettelige kamp mot overlegne allierte styrker.
Så vidt vites fins det ingen andre kopier av filmen, og den ble lenge antatt tapt eller ikke gjort ferdig for visning. Den ble heller ikke registrert som gjennomgått av den tyske sensuren. Det er blitt forsøkt å finne årsaker til at filmen aldri ble vist eller distribuert. Enkelte tror at årsaken er at filmen viser tap av tyske soldater, og scener med tyske krigsfanger.
Medieviter Lars Ove Larsen ved Universitetet i Bergen beskriver filmen som saklig i retorikken, og påpeker at fienden i liten grad blir demonisert.
Rettighetene til filminnholdet var lenge gjenstand for forhandlinger mellom Bundesarchiv og eier av filmkopien, det er i dag Norsk filminstitutt som sitter på rettighetene til filmen og har digitalisert den. Filminstituttet har også gjort filmen tilgjengelig som et klassesett med en tilhørende studiepakke laget av Nils Klevjer Aas. Dette studiemateriellet er beregnet brukt i øvre deler av den videregående skolen, innen fag som historie, medier og kommunikasjon og samfunnsfag.
Filmen ble vist flere ganger på Cinemateket i 2006 og ble utgitt for salg på DVD i 2007


Kjølsøyværet/Valvær naturreservat.
Kjølsøyværet/Valvær naturreservat ligger i Rødøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 32 433 dekar, hvorav 30 764 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl. Blant annet har området flere større og mindre kolonier med toppskarv.


Wario World.
"Wario World" er et plattformspill utviklet av Treasure og utgitt av Nintendo til Nintendo GameCube. Det ble utgitt i Europa 20. juni 2003, i Nord-Amerika 23. juni 2003 og i Japan 27. mai 2004. Spillet markerer Warios første hovedrolle på en stasjonær spillkonsoll. Handlingen sentrerer rundt Wario and hans søken om å gjenvinne skattene og slottet sitt fra en ond, svart juvel.
Spillet ble forholdsvist godt mottatt av spillanmeldere. De likte gameplayet, men kritiserte spillet for å være for kort. "Wario World" har solgt over 142 000 kopier i Japan og over 252 000 kopier i USA. I 2004 ble spillet gitt ut på nytt som en Player's Choice-tittel.
Spillmekanismer.
Spillets handling går mest ut på å bekjempe fiender, selv om det krever litt plattformnavigasjon som i "Super Mario 64" og "Super Mario Sunshine". Det har et forholdsvist enkelt kontrollsystem, og man bruker bare A-, B-, R- og Z-knappene, sammen med styrespaken.
Unithorn's Lair.
Hver gang du faller av en kant i en verden, vil du bli brakt til Unithorn's Lair. Det er bare en type fiender der, og de blir kalt Unithorns. Det er også en underlig væske der, og hvis Wario treffer den, mister han mynter. Den eneste måten å unnslippe stedet er å finne fjæren som ligger gjemt i en boks. Det er mange bokser og bare én inneholder færen. Resten inneholder bomber.
Hemmelige nivåer.
Spillet inneholder også mange hemmelige nivåer som kan nås fra hovednivåene gjennom falluker. Falluker laget av tre leder til undergrunnsbaner hvor man skal løse et eller annet puslespill med Ground Pound-ferdigheten. Falluker laget av metall leder til skyhøye baner hvor man hovedsakelig må bruke plattformferdigheter.
Handling.
Spillet foregår etter "Wario Land 4". Etter å ha samlet opp skatter fra Golden Pyramid, har Wario fylt slottet sitt med alle pengene og verdifulle edelstener som han har samlet verden rundt. Uheldigvis forvandler en magisk, levende, svart juvel kalt Black Jewel alle skattene til Wario om til fæle vesener og sender Wario til en annen dimensjon. For å få tilbake skattene og slottet sitt, må Wario beseire rikets mange underlige vesener, og beseire Black Jewel en gang for alle.


Fiat L6/40.
Fiat L6/40 var en lett stridsvogn med mannskap på to, produsert av Fiat-Ansaldo i Italia fra 1939 i til sammen 283 eksemplarer. Den ble brukt i kamp både i Nord-Afrika og på Østfronten og var i tjeneste også etter den andre verdenskrig helt fram til begynnelsen av 1950-tallet. Bestykningen besto av en 20 mm Breda modello 35 kanon og en 8 mm Breda modello 38 mitraljøse. Panseret var fra 6 mm til 30 mm tykt. Vekten var på 6 800 kg og den var drevet av en SPA 18D firesylindret bensinmotor på 70 hk.
En del ble konfiskert av tyskerne etter september 1943 og satt i tysk tjeneste under betegnelsen PzKpfw L6/40 733(i), noen av disse ble overført til Kroatia.


Kvannskogen naturreservat.
Kvannskogen naturreservat ligger i den østlige delen av Hamarøy, mot grensen til Tysfjord i Nordland.
Naturreservatet er et lite område på 705 dekar mellom Kvannvatnet i nord og Varpvatnet i sør, ca. 1,2 kilometer nordvest for Drag-krysset. Mellom vannene renner den korte Kvannelva, som er den østlige grensen for reservatet og også en av grenseelvene mellom Hamarøy og Tysfjord. Fra elva strekker området seg 360-770 meter vestover mot Kvannåsen og kraftledningene. Ca. 190 meter av traséen til E6 går gjennom naturreservatet helt i nord.
82,3% av arealet er lauvskog, 4,8% er bar- og blandingsskog, 9,6% utgjør myr og 2,7% består av vann.
Ospeskogen i området har til dels sjeldne store dimensjoner, med et interessant og varierende lavdekke på trærne. Her er flere sjeldne lav-arter og en svært velutviklet neverlav-vegetasjon.
Skogen er påvirket av sauebeiting, og til dels av hogst i perioden 1997-1998 i forbindelse med transport til og fra den nybygde kraftlinjen i Kvannåsen.
Trollpollen naturreservat ligger sør for Varpvatnet.
Formålet med fredningen er «å bevare en av de få gjenværende grove ospeskogene med en særdeles rik lavflora på stammene, samt den tilhørende fauna.»
Kvannskogen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Laksmarkdalen naturreservat.
Laksmarkdalen naturreservat ligger i Vevelstad kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 24 430 dekar. Området er vernet for å bevare et lite påvirket barskogområde som er typisk for naturen i regionen.


Type O Negative.
Type O Negative er et amerikansk gothic/doom metal-band fra Brooklyn, New York, etablert i 1990.
Bandets gjennombruddsalbum var det tredje musikkalbumet "Bloody Kisses" fra 1993, som solgte til platinaplate. Etter syv studioalbum døde frontmann Peter Steele i 2010, og de gjenværende medlemmene har i ettertid uttalt at bandet døde med Steele og at Type O Negative derfor ikke fortsetter som band.


Laksågaosen naturreservat.
Laksågaosen naturreservat ligger innerst i Nordfjorden i Sørfold kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 158 dekar, hvorav 74 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt strandområde, med sjeldne vegetasjonstyper og det naturlig tilknyttede dyreliv.


Laukvikøyene naturreservat.
Laukvikøyene naturreservat ligger sør for Laukvik i Vågan kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 10 888 dekar, hvorav 7 372 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig og spesielt hekkeområde, med stor verdi både for sjøfugler og andre mer ferskvannstilknyttede våtmarksarter.


Clonakilty.
Clonakilty er en liten by i Cork i Republikken Irland, vest for byen Cork. Den ligger nær Irlands sørkyst, og er omgitt av åslandskap som for det meste brukes til kvegbeite.
Sentrum i byen regnes som svært attraktivt, med butikk- og restaurantfasader som er malt i lyse farger. Det kommer mange turister på sommeren, og og befolkningstallet kan øke fra de 4000 fastboende til over 6000 med turistene. Det er også mange turister som velger å bo i Inchydoney like i nærheten, og som da besøker Clonakilty. Det er flere strenger og turområder, og severdighetene The West Cork Model Railway Village og ringborgen Lios-na-gCon.
I 1999 vant byen pris som «Irlands reneste by», og frivillige fra handelsstanden gjør en stor innsats for å holde gatene rene. I 2003 ble Clonakilty også Irlands første Fair Trade Town.
Det mest kjente bysbarnet er Michael Collins, en av de mest sentrale lederne under uavhengighetskampen på begynnelsen av det 20. århundre. Han holdt flere taler fra trappen til O'Donovan's Hotel på Main Street. I 2002 ble det reist en statue av Collins i byens sentrum, laget av den lokale kunstneren Kevin Holland.
Clonakilty er også kjent for den lokale blodpuddingen. Lokal melk brukes i produksjonen av "Irish Yogurts", som er et av de mest kjente yoghurtmerkene i Irland.
West Cork Railway gikk tidligere til byen fra Cork, men linjen ble lagt ned i 1961.


Arthur Griffith.
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin. Fra januar til august 1922 var han president for Dáil Éireann, og han ledet den irske delegasjonen under forhandlingene om den anglo-irske traktat i 1921.
Tidlig liv.
Grifftih ble født i Dublin, i en familie som opprinnelig var av walisisk avstamning. Han fikk sin utdannelse hos Christian Brothers. Deretter jobbet han en stund som trykker, før han gikk inn i Gaelic League, en organisasjon som viet seg til å fremme bruken av det irske språket. Politisk støttet han først den moderate Charles Stuart Parnell. Etter Parnells fall ble Griffith mer radikal, og meldte seg inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). I årene 1897–1898 var han i Sør-Afrika for rekonvalesens etter tuberkulose, og han støttet der boernes kamp mot britisk ekspansjon, og beundret Paul Kruger sterkt.
Etter å ha vendt tilbake til Dublin var han i 1899 medgrunnlegger for avisen "United Irishman" sammen med William Rooney, som døde i 1901. I 1910 giftet Griffith seg med sin forlovede gjennom femten år, Maud. De fikk en sønn og en datter sammen.
Griffith kom med voldsom kritikk av Irish Parliamentary Partys allianse med britisk liberalisme. Han var i dette sterkt påvirket av den anti-liberale retorikken til John Mitchel, en Young Irelander og presbyteriansk prestesønn fra Londonderry. Griffith kombinerte voldsom fiendtlighet med snobberi og uanfektethet. Han forsvarte antisemittiske opptøyer i Limerick (den såkalte Limerickpogromen), fordømte sosialister og pasifister som redskaper for det britiske imperiet og hyllet tsartidens Russland og Wilhelm IIs Tyskland for deres moralske overtak på Storbritannia.
Grunnleggelsen av Sinn Féin.
I 1904 grunnla han organisasjonen Cumann na nGaedhael for å drive en kampanje mot Edvard VII og hans gemalinne Alexandras besøk til Irland. Organisasjonen ble i 1905 slått sammen med flere andre for å danne Sinn Féin. De fleste historikere regner 28. september 1905 som grunnleggelsesdatoen, fordi det var på denne dagen Griffith først presenterte sin "Sinn Féin Policy". Han hevdet at "Act of Union 1800", som innlemmet kongeriket Irland i Det forente kongerike Storbritannia og Irland, var lovstridig, og at de anglo-irske dobbeltmonarkiet som hadde eksistert frem til 1801 fremdeles var den offisielle styreform og at den såkalte 1782-konstitusjonen fortsatt var gyldig. Den første partipresidenten ble Edward Martyn.
De grunnleggende prinsippene for Sinn Féins politikk hadde blitt tegnet opp i en bok Griffith gav ut i 1904, "Resurrection of Hungary". Han beskrev der hvordan Ungarn hadde oppnådd samme status som Østerrike innenfor staten Østerrike-Ungarn. Selv om han ikke var monarkist, mente Griffith at det var en fruktbar vei å gå å få opprettet et eget irsk kongedømme parallelt med Storbritannia, med samme monark men separate regjeringer og parlamenter. Dette ville konstitusjonelt sette Irland i samme situasjon som i 1801, men siden katolsk emansipasjon var gjennomført fra 1829 av var velgermassen ikke lenger rent unionistisk. Denne tanken ble aldri tatt opp av andre ledere, bortsett fra Kevin O'Higgins som lekte med tanken kort tid før han ble myrdet.
Griffith ønsket å kombinere Parnells ideer med en tradisjonell separatistisk tilnærming. Han så ikke på seg selv som en leder, men som en strateg som kunne legge opp løpet for en annen. En sentral tanke for ham var irske representanter ikke burde møte i Det britiske parlamentet, men at de istedet burde etablere et eget irsk parlament.
I 1906 tapte "United Irishman" et injuriesøksmål og gikk konkurs. Griffith klarte i 1909 å begynne å gi ut avisen igjen, da under navnet "Sinn Féin". Den ble en kort tid dagsavis, og overlevde frem til britene forbød den i 1914. Senere ble den sporadisk utgitt som en ultranasjonalistisk avis under navnet "Nationality".
Sinn Féin stilte til valg i North Leitrim i 1907, etter at det sittende parlamentsmedlemmet hadde gått over til Sinn Féin. På denne tiden ble partiet infiltrert av Irish Republican Brotherhood, som mente de kunne bruke Sinn Féin for å nå sine mål. Partiet fikk flere representanter i lokalstyrer, de fleste i Dublin der blant annet W.T. Cosgrave var valgt inn. Fra 1910 hadde partiet en dissidentfløy som gav ut månedsmagasinet "Irish Freedom", og denne gruppen var en innfallsport for IRB.
IRB mente at Sinn Féins politikk måtte endres på noen punkter. Spesielt reagerte de på Griffiths monarkistiske idéer, som de ville bytte ut med republikanisme, og på en del konservative tanker, som at Griffith støttet arbeidsgiverne under Dublin-lockouten i 1913–1914, fordi han mente at James Larkins syndikalisme ødela irsk industri, noe britisk industri tjente på.
Påskeopprøret.
I april 1916 brøt påskeopprøret ut, og republikanere tok kontroll over flere posisjoner i Dublin og proklamerte opprettelsen av en uavhengig republikk. I media og blant politikere ble dette ofte beskrevet som «Sinn Féin-opprøret», men partiet hadde ikke del i det; det var IRB, Irish Volunteers og Irish Citizen Army som stod bak.
Da opprørere som hadde blitt fengslet slapp ut eller rømte i 1917 gikk de aller fleste inn i Sinn Féin, for å bruke partiet i kampen for en republikk. Dette førte til en kollisjon mellom de opprinnelige medlemmene som støttet Griffiths tanke om et dobbeltmonarki, og de radikale republikanerne som kom inn. De nye medlemmenes leder var Eamon de Valera. Under partiets "Ard Fheis", eller partikonferanse, i oktober 1917 førte denne striden til en splittelse.
Som et kompromiss ble man enige om å arbeide for opprettelsen av en republikk, men at det når denne var stabil nok ble holdt en folkeavstemning om styreform. En forutetning for dette var at intet medlem av den britiske kongefamilie kunne velges til monark dersom folket ville ha monarki. Griffith gikk på denne konferansen ut av ledelsen, og ble erstattet av de Valera.
Lederne for Irish Parliamentary Party (IPP) søkte et samarbeid med Griffith i forbindelse med trusselen om innføring av verneplikt, noe som kunne komme til å skje fordi britene trengte flere soldater under første verdenskrig. Griffith krevde av IPP måtte ta opp en del av hans mer radikale idéer, og John Dillon fra IPP avviste dette. IPP skulle som følge av dette lide et fullstendig nederlag i det britiske parlamentsvalget 1918, og partiet ble etter valget oppløst.
Uavhengighetskrigen.
I 1918 ble Griffith valgt inn i parlamentet for Sinn Féin i et suppleringsvalg i East Cavan. Han beholdt dette setet i parlamentsvalget, og han vant også setet for Tyrune North-West.
Sinn Féins parlamentsmedlemmer tok ikke sine seter i det britiske parlamentet, men opprettet istedet sitt eget parlament, Dáil Éireann. Samme dag som dette ble samlet for første gang falt skuddene som utløste den irske uavhengighetskrig. Dáil proklamerte opprettelsen av Den irske republikk, med Eamon de Valera som president for Dáil Éireann (senere president for Den irske republikk), og Michael Collins som finansminister og sjef for IRAs etterretning.
Mens de Valera var i USA 1919–1921 var Griffith fungerende president. Han ble fengslet i 1921, men ble løslatt etter kort tid.
Traktatforhandlingene.
Mot slutten av 1921 bad de Valera Griffith om å lede delegasjonen som skulle forhandle om den anglo-irske traktat. Griffith var det av delegasjonsmedlemmene som var mest innstilt på å finne et kompromiss, mens Michael Collins var den som i størst grad bidro til å overtale andre til å akseptere kompromisset. Da traktaten hadde blitt ratifisert først av Dáil i desember 1921 og deretter av Sør-Irlands parlament i januar 1922 gikk de Valera av. Han håpet at traktatmotstanderne ville vinne et nyvalg, slik at han kunne stoppe implementeringen av traktaten. Slik gikk det ikke, og Grifftith ble ny president. Han tok tilbake den gamle tittelen, president for Dáil Éireann, fremfor president for Den irske republikk som de Valera hadde innført. Griffith var i denne stillingen mest en utstillingsfigur, mens Michael Collins var den som faktisk styrte mye av utviklingen. Collins var leder for Sør-Irlands provisoriske regjering, et organ som var opprettet i henhold til "Government of Ireland Act 1920" og traktaten. Forholdet mellom de to kunne være anspent i den siste tiden.
Griffiths død.
Griffith kom under økende press, spesielt på grunn av kranglene med gamle venner som de Valera. Nasjonen var også på vei inn i kaos etter at den irske borgerkrig brøt ut 28. juni 1922. Hans helse hadde en tid lidd under dette, og tilstanden ble stadig forverret. Den 12. august 1922 døde han av hjerneblødning, femti år gammel. Michael Collins ledet paraden under hans statsbegravelse; bare dager senere ble han myrdet i Cork.


Øyedråper.
Øyedråper er flytende preparater beregnet til inndrypping i konjunktivalsekken (nedre øyelokksrand).
Øyedråper brukes for å oppnå lokal effekt på den ytre delen av øyet eller for å oppnå effekt i de indre delene av øyet.
Øyedråper kan finnes som vandige oppløsninger, suspensjoner eller viskøse dråper. Med suspensjoner og viskøse dråper oppnår man lengre kontakt med øyet.
Alle legemidler til øynene skal være sterile for å unngå infeksjoner og eventuell skade på øyet.


H.Upmann.
H.Upmann er et cubansk sigarmerke som kan spore sin opprinnelse tilbake til 1844.
Herman Upmann var en tysk bankmann som begynte å bruke spesielt trykte bokser med sigarer som firmagaver, dermed ble H.Upmann-merket født.


Inhalasjonspulver.
Inhalasjonspulver inneholder doserte legemidler beregnet til applikasjon på de nedre luftveienes slimhinner. Legemiddelformen består av pulver som er beregnet til forstøving ved hjelp av et egnet aggregat i pulverinhalatorer.
Pulverinhalatorer.
Det finnes tre typer pulverinhalatorer på markedet i dag: "turbuhaler", "diskhaler" og "diskus".
Felles for disse tre typene er at virkestoffet foreligger som pulver enten i ren form eller blandet med hjelpestoff (laktose eller glukose).
Turbuhaler.
Turbuhaler er et lukket system til engangsbruk.
Den inneholder som regel 200 doser.
Ny dose frigjøres ved at man vrir på inhalatoren, først fram til man hører et klikk, og så tilbake.
Diskhaler.
Diskhaler er et system der man må legge i doseskiver med fire til åtte doser.
Ny dose klargjøres ved at man perforerer doseskiven for hver inhalasjon.
Diskus.
Diskus er et lukket system til engangsbruk som vanligvis inneholder 60 doser.
Ny dose frigjøres ved at man trykker på en hendel.


142 (tall).
142 ("hundreogførtito") er det naturlige tallet som kommer etter 141 og kommer før 143.
142 er CXLII i romertall.


Farmakodynamikk.
Farmakodynamikk er læren om legemidlenes effekter og virkningsmekanismer. Et legemiddels virkninger eller effekter omfatter både de "farmakologiske virkninger" som det er hensikten å utnytte i behandlingen, de "terapeutiske" "effekter", og de uønskede som kalles "bivirkninger".
For langt de fleste legemidler er den nøyaktige virkningsmekanisme ikke kjent. Både farmakologiske og kliniske observasjoner tyder imidlertid på at det for mange stoffer finnes "spesifikke virkningsmekanismer" slik at bare en enkelt basal mekanisme eller et fåtall biologiske prosesser påvirkes (f.eks penicillinene, digitalisglykosidene og diuretika). Ofte er spesifisiteten så høy at det fås virkning bare på ett enkelt organ som betegnes som "effektororganet". Andre stoffer har mere "uspesifikke virkninger" på mange organer eller på biologiske membraner (f.eks narkosegasser, lokalanestetika og antiarytmika).
Noen legemidler virker ved enkle fysikalsk-kjemiske mekanismer (f.eks syrenøytraliserende midler). Andre utløser effekt ved å binde seg til ekstracellulære makromolekyler (f.eks heparin). De fleste legemidler virker imidlertid på cellene enten via enzymer eller ved binding til spesielle reseptorer.


Fraiburgo.
Fraiburgo er en by og kommune i delstaten Santa Catarina i sørregionen av Brasil. Byen er landets senter for epleproduksjon og står for omtrent 50 % av landets totale produksjon på 1 million tonn. Til sammenligning er Norges totale konsum av epler 50 000 tonn per år. Byen produserer altså 10 ganger så mye som dette.
Byen ligger midt i Santa Catarina omtrent 400 km fra statens hovedsete Florianopolis. Nærmeste internasjonale flyplass ligger i Curitiba, hovedsetet i delstaten Paraná, omtrent 300 km nordvest for Fraiburgo.


1782-konstitusjonen.
1782-konstitusjonen er et begrep som omfatter en serie lovendringer som fjernet en rekke restriksjoner som var lagt på Det irske parlamentet av engelske (før 1707) og britiske (fra 1707) regjeringer gjennom middelalderen og tidlig moderne tid. Gjennom disse restriksjonene kunne den britiske stattholderen i praksis kontrollere parlamentets agenda og begrense muligheten til å gi nye lover som ville tjene Irland mer enn England eller Storbritannia. Den mest kjente av disse gamle lovene var "Poyning's Law" fra 1492.
I 1782 ble alle disse restriksjonene fjernet, og Det irske parlamentet fikk en frihet det aldri tidligere hadde hatt. Perioden som fulgte, frem til oppløsningen av parlamentetet gjennom "Act of Union" i 1801, kalles ofte Grattans parlament etter Henry Grattan, en av de ledende forkjemperne for reformen.


Bristol Freighter.
Bristol Freighter var et 2-motors transportfly fra Bristol Aeroplane Company som ble benyttet som bilferge over den engelske kanal i årene etter andre verdenskrig.
Flyet kunne romme to biler og hadde plass til 12 passasjerer. Et større fly for samme formål var Aviation Traders Carvair.


Aviation Traders Carvair.
Aviation Traders ATL-98 Carvair var et transport/fraktfly, en ombygget versjon av Douglas DC-4. Flyet var spesialtilpasset for frakt av biler ved at flyets nese ble bygget om og utgjorde en dør som kunne svinges tilside. Flyene ble opprinnelig bygget med tanke på transport av biler over den engelske kanal hvor den noen mindre Bristol Freighter hadde opparbeidet et marked for ferging av biler.
Prototypen fløy første gang 21. juni 1961, og flytypen debuterte i mars 1962 hos British Untied Air Ferries. 3 fly ble også levert til det irske flyselskapet Aer Lingus, og andre til blant annet Ansett Australia og Aviaco.
I konfigurasjon for ferging av biler hadde ATL-98 Carvair plass til 5 biler og 22 passasjerer, men flytypen kunne også konfigureres som passasjerfly og hadde da plass til opptil 85 passasjerer.
Carvair fra Nationwide Air, Christchurch (New Zealand)
I alt 21 DC-4 ble konvertert til ATL-98 Carvair mellom 1961 og 1968.


Liste over jagerfly i første verdenskrig.
Jagerflyet oppsto under den første verdenskrig og utviklet seg i løpet av disse årene fra primitive maskiner til fullblods jagerfly ved krigens slutt. De første flytypene som kan betegnes som jagerfly var den franske Morane-Saulnier Type N og den tyske Fokker E.I som var den første som var utstyrt med en synkronisert mitraljøse. Jagerflyene under den første verdenskrig bar preg av å bli utdatert og erstattet av bedre modeller svært raskt, ofte bare måneder etter at de var satt inn i operativ tjeneste.


Liste over jagerfly i mellomkrigstiden.
Jagerflyet fortsatte å utvikle seg også i mellomkrigstiden. Monoplan ble vanlige på 30-tallet og i 1939 fløy den første prototypen på et jetdrevet jagerfly.


Liste over jagerfly i den andre verdenskrig.
Dette er en liste over jagerfly brukt under andre verdenskrig, fordelt på land.
USA.
Jagerfly


Falstad fangeleir.
Falstadsenterets direktør Tone Jørstad viser en gruppe rundt i skogen hvor fangene ble drept
Falstad fangeleir var en fangeleir i Ekne i Skogn utenfor Levanger, som mest ble brukt for politiske fanger under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for en statlig internatskole, men i august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over området for «SS-Strafgefangenenlager Falstad». Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945. Etter krigen ble Falstad i noen år brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et museum, Falstadsenteret.
Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad. De største fangegruppene var fra Norge, Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode, ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini fangeleir som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.
Leiren ble i 1942 også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der. Minst åtte jøder ble myrdet på Falstad. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid. Ydmykelser og overgrep var vanlig, spesielt under SS-Hauptscharführer Gogol og Hans Lambrecht, en tysk vakt kjent under tilnavnet «Gråbein».
Den 6. oktober 1942 innførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet i skogen utenfor Falstad. Etter frigjøringen ble Falstadbygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i tida 1951–92.
Retterstedet Falstadskogen, som ligger en kilometer sør for Falstadbygningen, er i dag nasjonalt minnested og krigsgravplass. Her ble nærmere 300 fanger henrettet i årene 1942–43.
Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Forskning, dokumentasjon, undervisning og formidling er senterets kjerneoppgaver. Falstadsenteret huser i dag museum med permanente og temporære utstillinger, arkiv, bibliotek og kurs og konferansesenter


Bristol Bombay.
Bristol Type 130 Bombay var et britisk, høyvinget, tomotors fly som ble brukt både som bombefly og transportfly. Det første eksemplaret fløy første gang i Juni 1935. Det ble bygget av Short & Harland Ltd. siden Bristol måtte konsentrere seg om produksjonen av bombeflyet Blenheim, og det første serieproduserte eksemplaret fløy ikke før i mars 1939. Tatt i bruk samme år av No. 216 skvadron i Egypt. Da var det bygget 50 eksemplarer og de var utdatert for Europa i den andre verdenskrig. De ble likevel brukt under felttoget i Nord-Afrika. Flyet er kanskje best kjent i forbindelse med evakueringen av den greske kongefamilien fra Kreta til Egypt.


Bodø Nu.
Bodø Nu er et gratis ukesmagasin som går ut til alle husstander i Bodø. Magasinet har et opplag på 20 500 eksemplarer. I 2005 var omsetningen 9,5 millioner kroner.
Ansvarlig redaktør er Geir Are Jensen. Tidligere redaktører er NRK-profil Knut Folkestad, Eivind Undrum Jacobsen og Per-Kjetil Skare.


Nattjagere.
Nattjagere (også kjent som allværsjagere) var spesialiserte jagerfly beregnet for avskjæring av bombefly om natten eller i andre situasjoner med dårlig sikt.
Bruken av jagerfly til avskjæring av bombefly om natten oppsto under den første verdenskrig. Dette var imidlertid vanlige jagerfly som opererte ved hjelp av lyskastere på bakken. De første spesialdesignede nattjagerne oppsto imidlertid under den andre verdenskrig. Dette var ombygde jagerfly og lette bombefly utstyrt med radar og egnet bestykning.
Bruken av nattjagere fortsatte frem til 1960-tallet, da multi-rolle jagerfly tok over rollen for de til da mer spesialiserte flyene.


Vivarium.
Et vivarium er et område, oftest lukket, for å holde og drette opp dyr eller planter for observasjon eller forskning.
Ofte simuleres en del av en arts økosystem i mindre skala, med kontrollerte miljømessige betingelser.
Et vivarium kan være lite nok til å stå på et bord, som et terrarium eller et akvarium, eller det kan være en større konstruksjon, også utendørs. Store vivarier, spesielt de som inneholder flygende dyr, har vanligvis noe slags slusesystem for at mennesker skal kunne komme gjennom uten at dyrene slipper unna.
Flora og fauna.
Mange typer planter passer til disse habitatene.
Eksempler på dyr som ofte holdes for observasjon er reptiler, amfibier, insekter, edderkopper og skorpioner.
Størrelse og materialer.
Vivariet lages ofte av en klar beholder (ofte plast eller glass). Men fordi det til forskjell fra akvariet ikke trenger å motstå vanntrykk, kan det også lages av tre eller metall med minst en transparent side.
De kan være kubiske, runde, rektangulære eller ha andre former.
Valget av materialer avhenger av ønsket størrelse og vekt, motstandsdyktighet mot fuktighet, pris og ønsket kvalitet.
Grunnflaten må dimensjoneres slik at det blir stort nok for artene som skal leve der, også når de har nådd fullvoksen størrelse.
Høyden kan også være viktig for de større plantene, klatreplanter eller for klatrende dyrearter.
Vivariet må være bredt nok til å gi en følelse av dybde, av hensyn til både tilskueren og dyrene inni.
De vanligste substratene er vanlig jord, grus, sand, fliser fra forskjellige trær, plantefibre (for eksempel fra kokosnøtt), eller en kombinasjon. Valget av substrat avhenger av plantenes behov, eller dyrenes (slik som behov for å grave huler), fuktighet, og estetiske hensyn.
Lys.
Et belysningssystem er oftest nødvendig, og tilpasses alltid til dyrenes og plantenes behov. For eksempel varmer enkelte reptiler seg i solen i naturen, så en infrarød lyspære trengs for å simulere dette i et terrarium.
Noen planter og dagaktive dyr trenger en UV-kilde for å kunne danne D-vitamin og oppta kalsium. Ultrafiolett lys kan tilføres med spesielle lysrør.
En regulator for å simulere nøyaktig overgangene mellom lyse og mørke perioder kan være nødvendig. Varigheten av den simulerte dagen og natten avhenger av forholdene i artens naturlige habitat og årstiden som man ønsker å simulere.
Temperatur.
Temperaturen kan være en veldig viktig faktor for arter som ikke kan tilpasse seg andre forhold enn de som finnes i det naturlige habitatet.
I likhet med lyset, kan det være ønskelig å senke temperaturen for å simulere natt. Slike variasjoner må tilsvare de som finnes i artens naturlige habitat, og kan hjelpe med å holde organismen frisk.
Fuktighet.
Mange planter og dyr har ganske begrenset toleranse for variasjoner i fuktigheten.
Ventilasjon og åpninger.
Tilgang til vivariet er nødvendig for vedlikehold, for å ta seg av planter og dyr, og for å distribuere næring.
Noen dyr blir instinktivt redde for predatorer hvis det skjer ting over hodet på dem, og dette forårsaker derfor noe stress. For slike dyr kan det være best å ha åpningen i fronten av vivariet.
Ventilasjon er viktig for fornyelse av luften, men også for å unngå at fuktig luft stagnerer slik at mugg og bakterier ikke skal trives alt for godt (spesielt et problem i varme, fuktige terrarier).
Den tradisjonelle metoden er å plassere en vifte lavt i terrariet og en annen høyt oppe, noe som gir luftsirkulasjon.


Instamatic (roman).
"Instamatic" er en roman av Arne Berggren, utkommet på Aschehoug i 1994. Den var Berggrens første roman for voksne lesere; han hadde mellom 1991 og 1994 skrevet fire bøker for ungdom.
I "Instamatic" følger vi hovedpersonen Edvin fra han som guttunge ferierer med familien på Tjøme på 1960-tallet, til han som trettiårig familiefar i livskrise vender tilbake til barndommens sommerhus. Edvin er også bokas forteller, og Berggren underbygger hovedpersonens vekst og modning ved å dreie språket og stilen fra en ellevilt kjekk og munter tone i begynnelsen av boka til en mer ettertenksom mot slutten. Gjennom hele boka bruker han overveiende en kjapp og poengtert stil med korte setninger og setningsemner, og han viser en særlig sans for realistiske replikker i dialogen.
Handling.
Edvin er en gutt av bedre middelklasse fra Ullern i Oslo, som sammen med mor, far og den litt eldre broren Totte tilbringer sommerferiene på Tjøme. Her utspiller det seg en rivalisering mellom guttene fra byen og de jevnaldrende tjømlingene. Guttene ser ikke sjøl at de utgjør en overklasse som tar seg til rette på øya, og av og til kan rampestrekene gå for langt. Verst blir det da Edwin og to kamerater bestemmer seg for at de må jekke ned Anton en smule. Anton har fått seg påhengsmotor som han er altfor stolt av. Derfor løsner de bunnpluggen i båten hans, med det resultat at et menneske holder på å drukne.
På Tjøme får Edvin også sine første erfaringer med jenter, representert ved Mie, som har vært sommerens lekekamerat helt fra de tidligste barneåra. Mie får en ond skjebne, da hun blir delvis ufør etter en ulykke i vannet. Mie kan aldri glemme barndommens lekekamerat, og oppsøker Edvin seinere i livet, men alltid på tidspunkt da det ikke helt passer for Edvin.
Siste del av romanen dreier seg mye om samlivet mellom Edvin og Monique. De treffes i gymnastida, flytter etter hvert sammen og får en datter. Faren til Monique driver et reklamebyrå, og familien tilhører byens utvilsomme overklasse. Han installerer de unge i en romslig leilighet i Niels Juells gate, og Edvin i en godt betalt stilling i firmaet.
Samlivet med Monique er ikke enkelt. Klasseforskjellen kan til tider være en belastning, og de føler seg fremmede overfor den andres venner. Hun plages av sjalusi, og hver gang han går ut med gamle kamerater, mistenker hun at han er utro. Mot slutten av fortellinga oppdager Edvin at Monique har underslått flere brev fra Mie. Samlivet fortsetter imidlertid i kraft av begivenhetenes tyngde; Edvin involveres i svigerfarens firma, og datteren Irlin kommer inn i livet deres.
En dag Edvin er i Tønsberg på et oppdrag, reiser han ikke hjem til Oslo; i stedet drar ut til barndommens sommerparadis. Han installerer seg i et tomt hus og avslår å komme tilbake til Monique og datteren. Han oppsøker Mie, som nå er kommet til veis ende, parkert i en rullestol på et sjukehjem. Og han oppsøkes sjøl av fortida i skikkelse av Mies bror Anton, og den grusomme hemmeligheten avdekkes for leserne; det var Mie som gikk ned med Antons båt, som Edvin og kameratene hadde fiksa.
Tittelen "Instamatic" viser til hovedpersonens interesse for fotografering. En stund har han trolig ambisjoner om å drive fotograferinga til en kunst, men prosjektet stanser opp, og han ender med å stille opp kameraet for å avfotografere det samme bildeutsnittet dag etter dag. På den måten blir kameraet et symbol på Edvins følelse av å ha stansa i sitt eget liv.


81 (tall).
81 ("åttien" eller på riksmål "enogåtti") er det naturlige tallet som kommer etter 80 og kommer før 82. 81 er et oddetall.


The Spaghetti Incident?
"The Spaghetti Incident?" er et Guns N' Roses-album med bare coverlåter. Det ble utgitt av Geffen i 1993.


Åpen proxy.
En åpen proxy er en proxytjener som er tilgjengelig for enhver Internett-bruker.
Vanligvis sørger en proxytjener for at brukere i en nettverksgruppe kan lagre og videresende internettjenester som DNS eller nettsider slik at båndbredden som brukes av gruppen blir redusert og kontrollert. Med en «åpen» proxy kan imidlertid en hvilken som helst bruker på Internett bruke denne videresendingstjenesten.
Ved å bruke enkelte åpne proxyer (såkalte anonyme åpne proxyer), kan brukerne holde sin virkelige IP-adresse skjult for tjenesten de bruker, og dette benyttes enkelte ganger for å vandalisere eller skade tjenesten. Åpne proxyer blir derfor ofte ansett for å være et problem. Anonyme åpne proxyer brukes også for å øke anonymiteten eller sikkerheten ved surfing på nettet eller bruk av andre Internett-tjenester. Brukeres IP-adresser kan potensielt brukes til å avdekke informasjon om brukeren, og å hacke vedkommendes datamaskin.
Åpne proxyer kan også brukes til å omgå forsøk på Internett-sensur av regjeringer eller organisasjoner. Det finnes flere nettsteder som tilbyr oppdaterte lister over åpne proxyer.
Siden åpne proxyer ofte er innblandet i vandalisme, er det blitt utviklet flere metoder for å oppdage dem og å stenge dem ute. Flere IRC-nettverk tester automatiske klientsystemer for kjente typer av åpen proxyer. På samme måte kan e-posttjenere konfigureres til automatisk testing av om avsendere er åpne proxyer, ved hjelp av programvare som codice_1.


Ballintubber Abbey.
Ballintubber Abbey (irsk: "Baile Tobair Phadraig") er et kongelig abbedi i det irske grevskapet Mayo. Landsbyen Ballintubber (irsk: "Baile an Tobair") ligger omtrent 15 km sør for Castlebar, grevskapets administrasjonsby.
Historie.
Abbediet ble grunnlagt av kong Cathal Crobhdearg O'Connor i 1216. På stedet han valgte hadde det allerede en tid ligget et kloster. Ballintubber Abbey skal være den eneste kirken i Irland som både er grunnlagt av en irsk konge og som fremdeles er i vanlig bruk.
Selv om abbediet ble opphevet og bygningene skadet under reformasjonen, sluttet katolikkene ikke å bruke den takløse kirkebygningen i årene da lovene mot annen kirketilhørighet enn Church of England, "Penal Laws", var i kraft. Først i 1966 ble kirkeskipet restaurert og gitt et nytt tak før feiringen av 750-års dagen for abbediets grunnleggelse. I 1997 ble kapittelhuset og Dorter-området restaurert og dekket av tak. Det foreligger planer om å restaurere hele østfløyen før 800-års jubileet i 2016.
I senere år har abbediet fått flere attraksjoner på området rundt bygningene. Blant disse er en abstrakt korsvei, en permanent julekrybbe i bakken, en rosenkransvei og et lite museum. Det sies dessuten at Seán na Sagart, en kjent og beryktet preste-jager, er begravet her, et stort tre skal markere stedet der han ligger.
Ved Ballintubber Abbey begynner også Tochar Phádraig, den gamle pilegrimsruten til Croagh Patrick (irsk: "Cruach Phádraig"). Etter at den lenge lå brakk, har den har igjen blitt tatt i bruk som pilegrims- og turistvei. På "Reek Sunday", den siste søndag i juli, møtes pilegrimer i Ballintubber for å gå til Croagh Patrick. Kirken brukes ofte til bryllup, og i 2001 stod Pierce Brosnans bryllup her.
Legenden om hvorfor Cathal bygget Ballintubber Abbey.
Det er mange legender rundt Cathal. Før han inntok Tairrdelbach mac Ruaidri Ua Conchobairs trone skal han ha vært på flukt for enkedronningens hevn. Ifølge en av legendene skal klostrene ha vært de eneste stedene der han og hans mor ikke ble truet av henne. Et av stedene de søkte ly og ble vist vennlighet var hos en mann kalt Sheridan (Ó Sieradáin) i Ballintubber, og da de reiste derfra avla Cathal en ed at han aldri skulle glemme vennligheten som han møtte der. Mange år senere, da han hadde blitt konge, besøkte han igjen landsbyen og Sheridan. På et spørsmål om han kunne gjøre noe for Sheridan, var svaret at Sheridan gjerne ville at landsbyens forfalne kirke ble reparert. Cathal lovet å bygge en ny kirke istedet for den gamle. Flere år senere møtte han igjen Sheridan, og spurte hvordan han likte kirken. «Hvilken kirke?» svarte Sheridan. Det viste seg at kirken hadde blitt bygget i "Baile tobair Bhrigide" i Roscommon istedenfor i "Baile tobair Phádraig" i Mayo. Kongen lovet da å bygge en større og flottere kirke i Ballintubber (Baile tobair Phádraig). Denne kirken er Ballintubber Abbey, den andre kirken er i dag en ruin.


Spanias flagg.
Spanias flagg uten riksvåpen er en variant som er offisielt tillatt
Spanias flagg består av tre vannrette striper i fargene rødt–gult–rødt, der den midtre gule stripen er dobbelt så bred som de røde. Spanias riksvåpen er avbildet på den gule stripen, mens flagget uten riksvåpenet benyttes som en variant både på land og som handelsflagg til sjøs.
Rødt og gult ble første gang innført som flagg til bruk til sjøs i 1785. Fargene er hentet fra våpnene til Castilla, et gult kastell på rød bunn, og Aragon, fire røde striper på rødt. Flagget i sin nåværende form ble lovregulert 19. desember 1981.
Historiske flagg.
Fra 1785 til 1927 førte Spania et handelsflagg som skiller seg fra flagget slik vi kjenner det i dag. Flaggduken var da gul og hadde to smale røde striper satt noe ut fra øvre og nedre kant av flaggduken. Handelsflagget i denne form ble innført ved dekret av 28. mai 1785 og ble først erstattet av flagget vi kjenner det også i dag ved kongelig forordning av 14. juli 1927.
I tiden etter 1785 fungerte flagget med røde striper helt ut til ytterkantene, og med datidens riksvåpen i den gule stripen, som Spanias orlogsflagg. Fra 1843 til 1931 var dette også Spanias statsflagg på land og til sjøs. Flaggene ble endret i forbindelse med at Spania ble republikk i 1931, men gjeninnført i modifisert form etter borgerkrigens slutt og republikkens fall.
Under den andre spanske republikk, fra 1931 til 1939, ble den nedre røde stripen erstattet av en stripe i lilla farge. Samtidig ble det stripene gjort like brede. Denne varianten av flagget ble benyttet både som handelsflagg og, med tillegg av republikkens riksvåpen, som statsflagg og orlogsflagg. Disse flaggene ble avskaffet da republikken led nederlag for nasjonalistene i den spanske borgerkrigen.
Orlogsgjøs.
Det spanske sjøforsvaret benytter en forenklet form av riksvåpenet som orlogsgjøs. Her vises feltene for Castilla, Leon, Aragon og Navarra. Gjøsen er kvadratisk.
Kongeflagg.
Spanias kongeflagg er blått og har det kongelige våpen i midten. Våpenet er omgitt av det Det gylne skinns ordenskjede.
Andre flagg.
En serie særflagg dannes ved tillegg av emblemer i flaggets frie ende. Således bærer det spanske tollflagget bokstavene HH med kroner over. Postflagget har bokstavene CM. Ambulanseskip har et hvitt malteserkors i midten. Lystfartøyer fører en stor blå krone i den gule stripen.


April Ryan.
April Ryan er hovedpersonen i det kritikerroste og bestselgende eventyrspillet "Den lengste reisen". I oppfølgeren "Drømmefall" er hun en av tre hovedpersoner. I Den lengste reisen ga Synnøve Svabø stemmen til April, og i det Drømmefall var det Petronella Barker som hadde stemmen hennes. I de engelske versjonene av spillet hadde Sarah Hamilton stemmen i begge spillene.
Bakgrunn.
Den 18 år gamle studenten April Ryan har startet på kunstskole i bydelen Venice i millionbyen Newport. April kommer fra landsbygda, men etter flere år med konflikter med faren hennes bestemte hun seg for å rømme til storbyen. April flyttet inn i studentkollektivet Grensehuset, som paret Fiona og Mickey eier. April har to bestevenner, Emma og Charlie.


Anamnese.
Anamnese (ἀνάμνησις "anamnesis" «erindring») er betegnelsen for pasientens egen redegjørelse for sin sykehistorie, deriblant pasientens subjektive symptomer.
Anamnesen brukes av leger for å kunne fastslå diagnose og korrekt behandling for en pasient. Flere undersøkelser har vist at om lag 80 % av diagnosene kan stilles på bakgrunn av anamnesen alene.


Andino.
Andino var en argentinsk bilprodusent som opererte omkring 1967. Selskapet produserte små sportsbiler med motorer fra Renault.


Erik Rosenkrantz.
Erik Ottesen Rosenkrantz'", født 1519 på Tørning i Danmark, død 18. november 1575 på Arreskov på Fyn, var en dansk adelsmann og lensherre på Bergenhus fra 1560 til 1568.
Rosenkrantzfamilien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik Rosenkrantz ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske Losna-ætten fra Sogn, og arvet det store tilhørende godskomplekset i 1547. Fra 1547 til 1551 bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i 1548. Fra 1551 til 1560 var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I 1558 ble han gift med Helvig Hardenberg (1540–1599). I 1559, rett etter kroningen av Fredrik II, ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i Bergenhus hovedlen. Han kom til Bergen 21. juli 1560.
Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom Lindesnes og Romsdal, i tillegg til Nord-Norge fra Helgeland og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av den nordiske sjuårskrigen. I 1564 okkuperte en svensk styrke Trøndelag. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra Nordhordland og Sunnhordland. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han Steinvikholm festning der den svenske styrken hadde forskanset seg. I 1567 samlet han en ny styrke av bønder fra Vestlandet for å komme Akershus festning, som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i 1568 sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. 31. august 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.
I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige, førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, Christoffer Valkendorf, for å avgrense hanseatenes makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd Rosenkrantztårnet, et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et privathus og representasjonslokale i byen, som i dag er kjent som Muren i Bergen.
Kilder.
Rosenkrantz, Erik
Rosenkrantz, Erik
Rosenkrantz, Erik


Alpha Sports.
Alpha Sports er en australsk produsent av "kit-cars". Selskapet bygger sportsbiler basert på Lotus Seven og Morgan.
På 1960-tallet bygget selskapet Lotus-liknende biler under navnet "Bacchus Clubman". Disse var utstyrt med BMC B-Serie 1500-motorer. Senere ble de kalt "ASP", og var utstyrt med Ford-motorer. I dag bruker selskapet V6 og V8-motorer.


Ascort.
Ascort var en australsk bil produsert av "Continental Coachwork" i Sydney, Australia mellom 1958 og 1960. Bilen var en modifisert VW Boble, hadde fire seter og et romslig coupé-karosseri av glassfiber. Motoren, en 1,2 liters VW-motor, ble trimmet til 54 hestekrefter. Bilens vekt var 33 % mindre enn en standard sedan, og hadde derfor rask akselerasjon.


ZMVM.
Kart over ZMVM. Hvite områder er administrative distrikter i D.F. Lyse grønne områder er kommuner i delstaten México. Det gule området er en kommune i delstaten Hidalgo. De blå strekene markerer grenser mellom delstatene
Zona Metropolitana del Valle de México, forkorta ZMVC, er et byområde i Mexico som omfatter Mexico by med forsteder. Det hadde 20 137 152 innbyggere i 2010, og er dermed et av de mest befolkede områder i verden. ZMVM omfatter de 16 administrative distriktene i Mexicos føderale distrikt samt 40 kommuner i delstaten México og én kommune i delstaten Hidalgo.
Byer.
De største byene innenfor ZMCM. (Innbyggertall fra 2005)


Valmiera.
Valmiera er en by nord i Latvia med i underkant av 28 000 innbyggere. Valmiera er sentrum i fylket med samme navn og den største byen i landskapet Livland og har et rikt kulturmiljø. Vidzemes Augstskola er byens høyskole, og har vært i drift siden midten av nittitallet. Det undervises i norsk på enkelte av byens gymnas, og byens akademiske miljø har tidligere hatt et nært samarbeid med skoler i Oppland fylke.


Knut Kircher.
Knut Kircher (født 2. februar 1969) er en tysk fotballdommer. I 1998 ble han dommer i 2. Bundesliga (zweiten Bundesliga). Kircher ble i sesongen 2001/2002 oppnevnt til dommer i den tyske Bundesligaen. I 2004 ble han FIFA-dommer. Han dømte sin første landskamp 8. september 2004; Det var VM-kvalifiseringskampen mellom og (1–5).


Ventilhette.
Et vanlig sykkeldekk med ventil og ventilhette av svartfarget plastmateriale. Ventilhetten har innvendige gjenger som passer til ventilrørets utvendige gjenger.
En ventilhette er betegnelsen på et sylinderformet deksel, lukket i den ene enden og med innhul åpning i andre enden, typisk utformet i plastmateriale, vanligvis på størrelse med et halvt sigarettfilter, med innvendige skrugjenger. Ventilhettens funksjon er å forhindre rusk, støv og skit fra å trenge inn i selve ventilen. I tillegg beskytter den ventilåpningen mot fukt og korrosjonsskader som følge av fukt. Ventilhetter brukes på ventilen på blant annet sykkeldekk, bildekk og andre luft- eller gassfylte gummibeholdere hvor det er ønskelig å forhindre at små partikler av væske eller fast stoff finner veien inn i ventilåpningen.
Et vanlig bruksområde for ventiler med ventilhetter er luftfylte dekk, til kjøretøyer som biler og sykler. Da dekkene roterer, ofte i stor fart, skapes sentrifugalkrefter som bidrar til å slynge partikler som har festet seg på innsiden av dekkets felg, utover. Av praktiske grunner er ventilen på et dekk oftest festet med åpningen vendt innover mot hjulets rotasjonssentrum. Sentrifugalkreftene, som følge av at dekket roterer, vil da bevirke at partikler som har satt seg fast inni ventilåpningen, dyttes enda lenger inn. I neste omgang, når dekket skal etterfylles med luft, vil faren være stor for at disse partiklene trenger inn i ventilen og ødelegger dens funksjon, eller at de kommer inn i dekket/slangen, hvor de i verste fall kan forårsake punktering innenfra. Her kommer ventilhettens funksjon inn som avgjørende for ventilens og dekkets/dekkslangens vedvarende funksjon og levetid. Mange overser hvor viktig ventilhetter faktisk er, å velger å ikke erstatte manglende ventilhetter. Særlig omfattende er denne praksisen når det gjelder sykler.
Kostnad, pris og tilgjengelighet.
Ventilhetter koster lite å produsere, og er vanligvis billige i innkjøp. I forhold til prisen det koster å produsere en ventilhette, er imidlertid salgsprisen i butikker generelt høy. For mange bruksområder, innbefattet annet ventiler til sykkeldekk, er ventilhetter vanskelig tilgjengelig fordi de vanligvis ikke selges separat fra selve ventilen.
Hvordan kompensere for manglende ventilhette.
Hvis ventilhetten mangler, f.eks. på et sykkeldekk, er det stor sjanse for at støv, skitt og partikler har samlet seg i ventilens åpning. Denne bør fjernes før ny luft pumpes inn i dekket, for å unngå å presse partiklene inn i ventilen og dekkslangen. En enkel og effektiv metode for å fjerne løse partikler, er å først tømme dekket helt for luft før ny luft fylles i. Da vil luften som var fylt i dekket, forhåpentligvis blåse ut mesteparten av partiklene. Dette forutsetter imidlertid at dekket ikke er punktert og helt flatt. Metoden fjerner ikke klebrig asfaltstøv og i liten grad tunge, større partikler. For å fjerne dette, kan litt vann, med såpe, f.eks. oppvasksåpe, tilsettes før ventilen utblåses innenfra. Deretter bør ventilen tørke i 10 minutter til en halv time, for at vann og såpe ikke skal komme inn i dekkslangen når ny luft til slutt pumpes inn i dekket. Eventuelt går det an å hurtigtørke, ved å blåse ned i ventilens åpning i 2-3 minutter. Slik blåsing kan gjøres med munnen, eller ved hjelp av en pumpe ved at det pumpes mens pumpens munning er ca 5-10 millimeter fra ventilåpningen.


Ventil.
En ventil er en mekanisk innretning som har som funksjon å sørge for å åpne og stenge for gass eller væske på vei gjennom en passasje eller et ledningssystem. Uttrykket brukes mest i tilknytning til motorer. Noen ventiler er primært enveis, eksempelvis de som brukes til påfyll av luft i bil- og sykkeldekk.
I mange sammenhenger brukes også ordet kran (vannkran, gasskran, stoppekran) om manuelt betjente ventiler på spesielle steder i systemene.


Orkesterleder.
En orkesterleder (også kalt for dirigent) er en person, som dels leder et orkester under oppførelser, dels står for innstudering under orkesterprøver. Orkesterlederen har en vesentlig rolle i forhold til de valgene som tas rent kunstnerisk: Tempo, intonering og så videre. Særlig i klassisk, europeisk komposisjonsmusikk regnes orkesterlederen (dirigenten) for en selvstendig utøver på linje med solistene.
En orkesterleder kan ofte også være korleder.
Fjernsynsserien "Maestro", vist på NRK 1 i 2010, omhandlet amatører som prøvde seg som dirigenter for Kringkastingsorkesteret.


Musikkdrama.
Musikkdrama er en sentidsbenevning på en type av integrerte operaer som Richard Wagner skapte – selv foretrakk han å kalle dem "Gesamtkunstwerk" (samlingskunstverk). Mange hevder at Wagners musikkdramaer står så langt ifra andre operaverk at de knapt kan kalles for operaer.
De viktigste forskjellene er at Wagners musikkdramaer ikke er inndelet i såkalte «nummer» (arier, duetter, ensembler og så videre), men tvert om kjennetegnes av musikalsk kontinuitet, en «uendelig melodi».


Intraosseøs terapi.
Intraossøs (intraossal) terapi betyr "inne i et skjelettben". Begrepet brukes vanligvis i sammenheng med infusjoner der legemiddelet injiseres tvers gjennom benet og direkte inn i den bløte indre marg. Benmargen er et blodrikt organ som kan egne seg godt til slik administrering av legemidler. Siden bakterieinfeksjon i benet, osteomyelitt, er en alvorlig tilstand er det grunn til å være tilbakeholdende med å gi medisiner på denne måten.
Dette er en ekstremt sjelden måte å gi medikamenter på. Det kan være aktuelt hos små barn der bena fremdeles er myke.


Kontrapunkt.
Kontrapunkt (fra latin, «"punctus contra punctum"», det vil si ”note mot note”), er en teknikk innenfor musikalsk komposisjon, der musikken består av selvstendige stemmer som samspiller med hverandre. (Begrepet stemmer har ulike betydning innenfor kunstmusikk og populærmusikk. I populærmusikken er stemmene normalt uselvstendige, ettersom at de er bundne ved hovedmelodien).
I praksis sier man at et motiv/tema er kontrapunktisk til et annet. Såkalt enkelt kontrapunkt betyr at én stemme forholder seg til et fast tema, mens en annen stemme forholder seg til den første, men er fri i forhold til fast tema – altså en fri stemme. Men vi snakker hele tiden om stemmer med melodisk og rytmisk særpreg, altså selvstendige stemmer, ikke rene utfyllings-stemmer. Dobbelt kontrapunkt vil si at begge stemmer forholder seg forpliktende til tema slik at det er to temaer som er bundet til hverandre. I praksis vil det være slik at stemme 1 starter med hovedtema, stemme 2 overtar hovedtemaet mens stemme 1 fortsetter med kontrapunktet/mottemaet. Etterhvert som musikken utvikler seg, blir begge temaene gjort rede for, ofte er de sammen, av og til hver for seg – de bytter plass, skifter toneart, kommer i forskjellig fart, opp-ned osv. I en fuge er det oftest fire stemmer som alle forholder seg til et hovedtema og et fast mottema (kontrapunkt) samt at det selvfølgelig skjer mye annet rart underveis.
Oppsummeringsvis: Kontrapunkt handler om temaer/motiver som blir satt opp mot hverandre – og vel å merke satt opp mot hverandre samtidig, og ikke som i den senere sonatesatsen hvor to temaer opptrer etter hverandre og utgjør en kontrast.
Et begrep som er beslektet med kontrapunkt er polyfoni.
Nesten all klassisk musikk og nåtids kunstmusikk er kontrapunktisk i ulik grad. Spesielle former er kanon og fuge. Kontrapunktteknikken ble utviklet spesielt av Palestrina på 1500-tallet, og Bach på 1700-tallet, og studier av disse komponistenes uttrykksformer er obligatoriske for nåtids komposisjonsstudenter. Kontrapunkt anvendes til og med i forskjellig populærmusikk, synth-, techno- og chip-musikk. Aldous Huxley skrev om teknikken i sin roman «Kontrapunkt» (Point Counter Point) fra 1928. En annen forfatter, tsjekkeren Milan Kundera har vært opptatt av kontrapunkt som litterært begrep i mange av sine romaner. I essaysamlingen "Romankunsten" gir han inngående teoretiske forklaringer på litterært og musikalsk kontrapunkt.
Annet.
Kontrapunkt var også et tv-program på NRK som gikk i perioden 1971 til 1990


Scipio.
Scipio (flertall, Scipiones) er et romersk cognomen, og representerer Cornelii Scipiones, en gren av Corneliusslekten.


Uttale.
Uttale av et ord er den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet.
Et ord kan sies på forskjellige måter av forskjellige individer eller grupper, avhengig av mange faktorer, som for eksempel stedet de vokste opp, tiden de vokste opp på, hvor de bor eller sosial klasse. Forskjellig uttale av et ord forandrer ikke ordets mening (semantisk innhold)
Måten en person uttaler et ord på er først og fremst avhengig av de grunnleggende lydenhetene (fonene) som benyttes i språket han eller hun snakker. Den grenen av lingvistikken som omhandler disse lydenhetene kalles fonetikk.
I 1886 begynte en gruppe engelske og franske språklærere arbeidet med et internasjonalt alfabet for å beskrive uttalen til alle lydene i forskjellige språk. Resultatet ble det internasjonale fonetiske alfabetet IPA.
I Norge har uttalen av det norske språket til tider skapt debatt. Et eksempel på dette er bortfallet av lyden /ç/ (som i ordene "kjøtt" og "kino") i enkelte dialekter og sosiolekter. Dette har blant annet ført til at Petter Schjerven i programmet Typisk norsk på NRK (mer eller mindre seriøst) introduserte en ny bokstav til det norske alfabetet. Bokstaven skulle hete "kjell" og skulle plasseres mellom "l" og "m" i alfabetet.


Datateknikk.
Datateknikk er et studium ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. IDI er det største instituttet ved Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk som samlet sett utgjør Norges største universitetsmiljø innenfor IKT. Studiet varer i fem år og leder frem til en mastergrad (tidligere kalt sivilingeniør). Studiet tilbys også som toårig masterpåbygning.
Studiet kan også gjennomføres ved diverse høyskoler rundt om i Norge.


Slaget om Singapore.
Slaget om Singapore ble utkjempet under den andre verdenskrig da Japan angrep det britiske knutepunktet Singapore etter å ha først invadert Britisk Malaya. Kampene i Singapore varte fra 7. februar til 15. februar 1942 og endte med japansk seier og det største antall kapitulerte tropper i britisk historie. Rundt 80 000 indiske, australske og britiske tropper ble krigsfanger og led samme skjebne som de om lag 50 000 som hadde blitt tatt til fange i slaget om Slaget om Malaya.
Japan ønsket å invadere Malaya fordi området hadde verdifulle naturressurser som kunne brukes i den andre kinesisk-japanske krig. Japanerne så også på havnebyen Singapore som et strategisk knutepunkt som kunne brukes mot andre land i området. Det var også viktig for Japan å stoppe den utstrakte hjelpen fra den kinesiske befolkningen i Singapore til krigføringen i Kina.
Eksterne lenker.
Singapore


Humlebæk.
Humlebæk er en by på Sjælland i Frederiksborg Amt mellom København i sør og Helsingør i nord med et innbyggertall på 8 756 i 2004.
Byen var opprinnelig et fiskevær ved 1500-tallet som hadde sluttet seg med to mindre byer Sletten og Torpen. I dag ligger byen i Fredensborg-Humlebæk kommune i Frederiksborg Amt omgitt av marker og mindre skog. Fra 1. januar 2007 vil kommunen blir lagt sammen med Karlebo kommune og få navnet Fredensborg kommune. Navnet kom av beliggenheten av Fredensborg Slott ved Esrum Sø lengre innover på Sjælland mellom Helsingør og Hillerød.


Toshi.
Toshimitsu Deyama, aka Toshi, er en japansk sanger og komponist. Fra 1983 til 1997 var han vokalist i visual kei-gruppen X Japan.


Abarth.
Abarth var en italiensk produsent av racerbiler, stiftet av Carlo Abarth.
På 1960-tallet gjorde Abarth suksess innen bilracing, spesielt i klassene mellom 850 ccm og 2000 ccm, hvor han kjørte Porsche 904 og Ferrari Dino.
I tillegg til racerbiler bygget Abarth eksosanlegg, og senere ulike trimsett for gateregistrerte biler, hovedsakelig Fiat-modeller. Abarth bygget også racerbiler for Porsche og Simca.
Abarth ble solgt til Fiat i 1971, og racerteamet ble solgt til Enzo Osella. Abarth ble Fiats motorsportavdeling, ledet av motorutvikleren Aurelio Lampredi. Noen modeller bygget av Fiat eller underselskapene Lancia og Autobianchi fikk navnet "Abarth". Den kanskje mest kjente av disse var Autobianchi A112 Abarth.


Traventhal-freden.
Traventhal-freden eller Freden i Traventhal som var sluttet mellom Sverige, Danmark-Norge og Holstein-Gottorp på slottet Traventhal vest for Lübeck den, avsluttet Krigen i 1700.


Aurelio Lampredi.
Aurelio Lampredi (født 16. juni 1917, død 1. juni 1989) var en italiensk designer av motorer for biler og fly. Lampredi startet karrieren hos Piaggio, produsenten av Vespa-scootere, men fokuserte raskt på større motorer. Før 2. verdenskrig arbeidet han hos Isotta-Fraschini, og da krigen brøt ut begynte han å arbeide hos Reggiane med utvikling av flymotorer.
Lampredi ble så ansatt hos Ferrari i 1946, hvor han utviklet en stor 4,5 liters V12-motor, som ble benyttet i Ferrari 257S på 1950-tallet. Etter dette returnerte Lampredi til Isotta-Fraschini (mars 1947), men returnerte til Ferrari tidlig i 1948. Lampredis motorer ble benyttet som alternativer til V12-motorene designet av Gioacchino Colombo, som til da hadde blitt benyttet i de fleste Ferrari-modellene. Spesielt etter fiaskoen med Colombos kompressormatede motor i Formel 1 ble Lampredis motorer foretrukket hos selskapet. Lampredi deltok i Ferraris motorsportdeltakelser i 1952 og 1953.
Lampredi forsvant fra Ferrari for godt i 1955, da Ferrari kjøpte Lancias motorsportavdeling og ansatte motordesigneren Vittorio Jano, som tidligere hadde jobbet hos Alfa Romeo. Lampredis motorer ble fortsatt benyttet i Ferraris gatemodeller, mens Janos V6- og V8-motorer raskt erstattet Lampredis store V12-motorer i løpsbilene.
Etter Ferrari ble Lampredi ansatt hos Fiat, hvor han ledet selskapets motorutvikling frem til 1977. Det var her han utviklet sine Twin Cam og DOHC-motorer for Fiat, som skulle sitte under panseret i Fiat-modeller i mer enn 32 år fremover. Han ledet også Fiats motorsportavdeling, Abarth, fra 1973 til 1982.


Bocuse d’Or.
Bocuse d’Or arrangeres i Lyon.
Bocuse d’Or er det uoffisielle VM i kokkekunst som arrangeres annethvert år i den franske byen Lyon. Konkurransen ble startet av den franske kokken Paul Bocuse i 1987.
Selv om det er et uoffisielt VM, har konkurransen blitt alminnelig akseptert som et VM for kokker. Det er Paul Bocuse som er leder for arrangementet. Hvert land har egne konkurranser i forkant og sender sine beste kokker til mesterskapet i Lyon. Norge har oppnådd gode resultater. Bent Stiansen (1993), Terje Ness (1999), Charles Tjessem (2003) og Geir Skeie (2009) har alle vunnet gull. I tillegg har Lars Erik Underthun (1991) og Tom Victor Gausdal (2005) tatt sølv, mens Odd Ivar Solvold (1997) har bronse. I 1987 var Arne Brimi den første, norske kokken som deltok.
I 2008 er det for første gang innført kvalifisering for hver verdensdel før VM-finalen i Lyon. Stavanger arrangerte europamesterskapet 1. juli og 2. juli 2008. I 2008 var Norge representert ved Geir Skeie som også vant gull i Stavanger på sin egen 28-års dag. Han delte pallen med danske Jasper Agerbæk Kure på tredje, og Sveriges Jonas Lundgren på andreplass. De tolv beste gikk videre til verdensmesterskapet i Lyon 2009. Skeie vant med rettene «Laks Austevoll» og «Lam Fitjar». Han vant også VM-finalen i Lyon 28. januar 2009.
Den norske mesterkokken Eyvind Hellstrøm var president for arrangementet. Han mottok Paul Bocuse, ni forenværende verdensmestere og andre prominente gjester.
Vinnere.
Geir Skeie, vinner av Bocuse d’Or Europa 2008 og Bocuse d'Or 2009


Gioacchino Colombo.
Gioacchino Colombo var en italiensk motorutvikler. Han begynte sin karriere som lærling for Vittorio Jano hos Alfa Romeo. I 1937 utviklet Colombo "158"-motoren for Alfa Romeo Alfetta, og fikk oppmerksomhet fra Enzo Ferrari. Etter 2. verdenskrig spurte Ferrari om Colombo kunne utvikle en liten V12-motor for bruk i det nye Ferrari-merkets racing- og gatebiler.
Colombos første motor til Ferrari var en liten 1,5 liters V12, som først ble benyttet i Ferrari 166. Denne motoren, kjent i Ferrari-kretser som Colombo-motoren, ble produsert for gatemodeller, inkludert den berømte Ferrari 250, i mer enn 15 år, med sylindervolum opp til 3,3 liter.
Dessverre var ikke Colombos motor vellykket i racing. Etter stor suksess i "166"-modellen ble motoren påmontert en kompressor til Formel 1-bruk, men var ikke spesielt vellykket. Ferrari kalte inn en konkurrerende motorutvikler, Aurelio Lampredi, for å utvikle en ny V12 uten kompressor, som erstattet Colombos motor. Senere kom Colombos tidligere mentor, Vittorio Jano, til Ferrari, og erstattet begges arbeid.
Colombo forlot Ferrari i 1950, og returnerte til Alfa Romeo. Her ledet han selskapets motorsportavdeling, inkludert suksessen med Nino Farina og, i 1951, Juan Manuel Fangio.
I 1953 begynte Colombo hos Maserati og utviklet Formel 1-bilen Maserati 250F. To år senere forlot Colombo Maserati og ble ansatt hos Bugatti, for å utvikle Bugatti 251.


Abbott-Detroit.
Abbott-Detroit var en amerikansk produsent av luksusbiler mellom 1909 og 1919. Bilene ble ansett som kraftige og velbygde, og hadde motorer fra Continental. Bilene hadde livstidsgaranti fra 1913, da elektrisk lys og elektrisk starter ble standardutstyr.
Prisene varierte fra 1700 amerikanske dollar for 34/40-roadsteren til 3050 dollar for Limousine-modellen.
Selskapet stengte dørene for godt i 1919.


Slaget ved Ushant (1778).
Slaget ved Ushant (eller første slaget ved Ushant) fant sted 27. juli 1778 under den amerikanske uavhengighetskrigen og ble utkjempet mellom franske og britiske flåter 160 km vest for Ushant, en fransk øy ved munningen av den engelske kanal på det nordvestligste punktet i Frankrike.
Bakgrunn.
Britene hadde 30 linjeskip ledet av admiral Augustus Keppel i HMS "Victory". Franskmennene hadde 29 skip under admiral Louis Guillouet.
Keppel la ut til sjøs fra Spithead den 9. juli 1778 og oppdaget den 23. juli en fransk flåte 160 km vest for Ushant. Guillouet hadde ordrer om å unngå slag, men var avskåret fra Brest. Han hadde en gunstig vindretning og to av skipene hans unnslapp til havnen og etterlot ham med 27 skip.
Slaget.
De to flåtene manøvrerte gjennom skiftende vind og tung nedbør helt til slaget ble uunngåelig med britene i kolonner og franskmennene i noe forvirring. Men franskmennene klarte å passere den britiske linjen med deres fremste skip slik at de hadde vinden i ryggen. Rundt 11.45 løsnet HMS "Victory" ild mot "Bretagne" fulgt av "Ville de Paris". Det britiske skipet unnslapp uten store skader, men sir Hugh Pallisers bakerste divisjon led betydelige tap. Keppel gjorde tegn til å følge etter franskmennene, men Palliser bekreftet ikke og kampene ble ikke gjenopptatt.
Etterspill.
En voldelig krangel forsterket av politiske uenigheter brøt ut blant de britiske kommandantene som førte til to riksretter og oppsigelsen til Keppel. Den gjorde stor skade på disiplinen i marinen. Keppel ble stilt for retten, men ble renvasket for pliktforsømmelse, og Palliser ble kritisert av en granskning før affæren ble en krangel om partipolitikk.
Ushant 1


Charles Tjessem.
Charles Tjessem (født 1971 i Sandnes) er en norsk kokk, kjent fra 2003 da han vant den internasjonale konkurransen Bocuse d'Or foran franske Frank Putelat.
På hjemstedet Sandnes jobbet han ved Hotell Sverre i 1985, gikk kokkeskolen ved Godalen videregående skole og virket så fast ved Hotell Residence under Lasse Pallesen. Så ble det Grand Hotell i Stockholm og Hilton Towers i Atlanta under Terje Torgersen. Etter avtjent verneplikt jobbet han for Bent Stiansen på Stattholdergaarden og Eyvind Hellstrøm ved Bagatelle 1992-94, før han ved "Mortepumpen" på Hotell Atlantic i Stavanger fikk både bronse og sølv i Norgesmesterskapet i kokkekunst. Han startet "Cartellet" på samme sted og ble deretter leder ved Gastronomisk Institutt i Stavanger. Han ble valgt til årets kjøkkensjef i Norge i 2002. Samtidig ble han Årets kokk 2002 og dermed Norges representant i Bocuse d`Or i 2003 der han vant gull. Hovedingrediensene i gullmåltidet var indrefilet av storfe, oksehaler og norsk fjordørret. I perioden 2000–2004 var han kaptein på det norske kokkelandslaget. Han jobbet i denne tiden som konsernkokk for Statoil og var hyppig på fjernsyn. I 2005 startet han sin egen restaurant i Sandnes med navnet Charles og De.


Anna Politkovskaja.
Anna Politkovskaja ved tildelingen av prisen "Lettre Ulysses Award" i 2003
Anna Stepanovna Politkovskaja (Russisk: "Анна Степановна Политковская", født 30. august 1958, drept 7. oktober 2006) var en russisk journalist som var kjent for sin opposisjon til Putin-regimet.
Politkovskaja var født i byen New York hvor hennes Sovjet-Ukraniske foreldre var diplomater ved FN. Hun ble uteksaminert fra MGU i 1980 med en grad i journalistikk og begynte karrieren i avisen "Izvestija". Siden juni 1999 har hun skrevet kommentar-artikler for "Novaja Gazeta". Politkovskaja var også fast spaltist i det norske nyhetsmagasinet "Ny Tid", som hun skrev eksklusivt for i en månedlig spalte gjennom 2006.
Ved flere anledninger har hun vært involvert i forhandlinger for å frigi gisler, blant annet i oktober 2002 da tsjetsjenske terrorister stormet Dubrovka-teateret i Moskva og tok tilhørerne som gisler.
Politkovskaja har fått stor anerkjennelse for arbeid for menneskerettighetene, og hun har blant annet blitt tildelt Den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris (2003) og Olof Palme-prisen i Sverige (2004). Det akademiske året 2007-2008 ved Europa-colleget var oppkalt etter henne og Hrant Dink.
Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hun bodde i i Moskva.


Prenton Park.
Prenton Park er en fotballarena i England som ligger i Birkenhead i Merseyside. Banen blir brukt av fotballklubben Tranmere Rovers FC og ble åpnet 9. mars 1912. Den har en kapasitet på 16 567 etter ombygningen i 1995. På "The ASDA Kop Stand" står de mest trofaste Tranmere-supporterne.


The Cut.
The Cut var et nyveiv-band fra Oslo som holdt det gående mellom 1980 og 1984. I motsetning til de fleste norske nyveiv-bandene var The Cut først og fremst inspirert av kontinental elektronisk musikk. De var også et av forholdsvis få norske nyveiv-band som, med unntak av den tyskspråklige hiten «In dieser Stadt» og den siste utgivelsen, sang på engelsk.
Etter EP-en "Four Cuts - Fresh and Bleeding" våren 1980, der bandet i mangel av egen trommeslager benyttet seg av trommemaskin, spilte bandet inn en demo som ble sendt til den britiske produsenten John Leckie, som tidligere hadde produsert plater for band som XTC, Simple Minds og Magazine. Han takket ja til å produsere LP-en "Shadow Talks", og tok i samme omgang på seg å produsere De Press' debut-LP "Block to Block". Plata ble også distribuert ut over Norges grenser.
I 1982 skrev The Cut kontrakt med Sonet for å gi ut LP-en "Silent Movies". Plata fikk imidlertid kraftig medfart av kritikerne, og anmeldelsen i "Nye Takter" har siden gått inn i historien som en av de mest omtalte plateanmeldelsene i Norge. Også kommersielt floppet LPen. Samtidig begynte bandet å bli preget av interne motsetninger, og etter flere utskiftninger ga The Cut ut sin siste EP "Business Class Dance S.P.Y." tidlig i 1984. Også her benyttet de seg av trommemaskin. I tillegg deltok skuespiller Lasse Lindtner på en av sangene.
Musikalsk viste The Cut en jevn utvikling gjennom karrieren. Der den første LP-en var tydelig preget av dyster kontinental elektro-pop a'la Joy Division, var LP nummer 2 langt mer enkel og dansbar. Singelen «Dance on Glass», inkludert på "Silent Movies", ble spilt inn kun med vokal, trommer og synth.
Etter The Cut har flere av medlemmene gjort seg bemerket innenfor den norske musikkverdenen i band som Plann, The Hitchcocks, Femi Gange, Matchstick Sun, Merchants of Venus, Popcorn Explosion og Sister Rain. Gitarist Atle Pakusch Gundersen ble senere medlem av Morten Jørgensen og Spekkhoggerne i tillegg til The Jazz Police. Han har en rekke soloutgivelser bak seg. Gitarist Don Buchanan har siden også vært en av drivkreftene bak Norsk Rockforbund og Rock Furore, Arne Lund har i en årrekke vært sentral i rockmiljøet i Tromsø fra Lille Kulturhuset med øvings/opptakslokaler, og som arrangør og lydtekniker. Volker Zibell lager i dag håndskrevne tekster for tegneserier. Han bidro som saksofonist på en rekke utgivelser i Oslo på 1990-tallet, og spiller i dag samme instrument i The Cuban Connection og Frank Znort Quartet. Torgrim Eggen er en profilert forfatter. Både Kikkan Fossum og Rune Annaniassen døde i 1996.
Utgivelser.
Cut, The


Focke-Wulf Fw 159.
Focke-Wulf Fw 159 var et tysk en-motors jagerfly designet av Kurt Tank ved Focke-Wulf for Luftwaffe. Etter evalueringer mot blant annet Messerschmitt Bf 109 ble dette valgt istedet og utviklingen av Fw 159 ble stoppet etter at tre prototyper var bygget.
Fw 159 V1.
Fløy første gang våren 1935. Utstyrt med en Jumo 210 A motor på 610 hk. Ingen bestykning.
Fw 159 V2.
Skilte seg fra V1 ved forbedret hydraulikk, en Jumo 210 Da motor på 680 hk og en bestykning på to synkroniserte 7,9 mm MG 17 mitraljøser.
Fw 159 V3.
I utgangspunktet utstyrt med en Jumo 210 B motor på 600 hk, men denne ble senere erstattet med en Jumo 210 G på 700 hk. Samme bestykning som V2, men var tilrettelagt for montering av en 20 mm MG FF maskinkanon i nesen.


Albert Krantz.
Albert Krantz (født ca. 1448 i Hamburg, død 7. desember 1517 sammesteds) var en tysk historiker.
Han var sønn av Eggert Krantz, studerte teologi og rettsvitenskap i Rostock og Köln. Han ble professor og 1482 rektor ved Universitetet i Rostock. Han oppnådde også akademiske grader i Mainz og Perugia. I 1493 vendte han tilbake til Hamburg. Senatet i Hamburg benyttet ham til mer enn én diplomatisk sendelse, og i 1500 utnevnte kongen av Danmark og hertugen av Holstein ham til dommer i deres konflikt om provinsen Ditmarsken. I 1508 ble han utnevnt til domdekan i Hamburg.
Krantz har særlig betydning som Nordens historiker; han skrev Niedersachsens, Skandinavias og Øst-Europas historie, spesielt kirkehistorie.
Verker.
Krantz, Albert
Krantz, Albert


Nye Takter.
Nye Takter var en norsk musikkavis som kom med sitt første nummer, som solgte i hele 9 000 eksemplarer, i 1977. Fra 1978, da avisen begynte å komme ut månedlig, var Gerd Johansen redaktør. I motsetning til konkurrenten Puls, som i stor grad tok for seg amerikansk musikk, vendte Nye Takter seg først og fremst mot norsk og europeisk musikk.
Selv om Nye Takter i stor grad ble drevet på dugnad var økonomien svært svak. Dette gjorde at avisen i 1983 inngikk en avtale med Arbeiderbladet om distribusjon gjennom sistnevnte. Avisen ble samtidig tynnere, men kom nå ut hver 14. dag, fra 1985 ble det et ukesbilag, samtidig som det ikke lenger ble mulig å kjøpe Nye Takter for seg selv. Denne ordningen ble opprettholdt til Nye Takter i 1988 også ble underlagt Arbeiderbladet redaksjonelt og gjort til en del av avisa. Nye Takter er, den dag i dag, navnet på Dagsavisens musikksider.
Mens det kom 61 utgaver av Nye Takter før samarbeidet med Arbeiderbladet ble inngått, kom Nye Takter som bilag til Arbeiderbladet 228 ganger før det ble en del av selve avisen.
Blant personene som har vært innom Nye Takter kan nevnes Geir Rakvaag, Knut Nærum, Christopher Nielsen, Jostein Pedersen, Torgrim Eggen, Kjetil Rolness, Arne Berg, Willy B., Espen A. Hansen, Anders Giæver, Tone Sutterud, Arne Svingen, Denis Decay og Fin Serck-Hanssen.


Frederick Cook.
Frederick Albert Cook (10. juni 1865 – 5. august 1940) var en amerikansk oppdager, polarfarer og utdannet lege og kirurg. Han er mest kjent for sin påstand om at han nådde Nordpolen i 1908.
Cook ble født i Hortonville, New York. Hans foreldre var Dr. Theodore A. og Magdalena Koch, nylig innvandret fra Tyskland da Frederick ble født.
Cook studerte ved Columbia University og deretter New York University hvor han ble utdannet som lege i 1890. I 1889 giftet han seg med Libby Forbes som døde i barselseng i 1890. På sin 37. fødselsdag, i 1902 giftet han seg med Marie Fidele Hunt, De fikk en datter, Helen og I 1923 ble paret skilt.
Cook var med som ekspedisjonslege på Robert Pearys arktiske ekspedisjon 1891-92 til Grønland og på den belgiske antarktisekspedisjonen i 1897-99 som ble ledet av Adrien de Gerlache. Han bidro sterkt til at ekspedisjonens medlemmer overlevde den antarktiske vinteren, da flere av besetningsmedlemmene var ved å ga fra vettet, og flere ble rammet av skjørbuk. Her møtte han Roald Amundsen, og de to etablerte et livslangt vennskap. Begge hadde stor respekt for den andre.
Etter et forsøk på å bestige Mount McKinley i 1903 gjorde han et nytt forsøk på å nå toppen tre år senere, i 1906 tok han æren for å være den første som hadde besteget toppen på sitt andre forsøk. Etter Mount McKinley ekspedisjonen returnerte Cook til Arktis i 1907 for, etter hva han fortalte, utelukkende skulle være en jaktekspedisjon. Cook bestemte seg for å gjøre et forsøk på å nå Nordpolen våren 1908. Han tok kun med seg to eskimoer Ahwelah og Etukishook. Cook hevdet å ha nådd polen den 21. april 1908 etter å ha gått en rute nordover fra Axel Heibergs land. Underveis levde på de dyr de kunne jakte på. Tilbaketuren fra Nordpolen gikk til Devon Island; og videre krysset de Nares Strait til en liten eskimoplass, Annoatok på Grønland som de nådde våren 1909, nesten døende av sult. Han påstand om å ha nådd Nordpolen ble det satt mange spørsmålstegn ved, påstanden ble senere underkjent av en dansk kommisjon.
Cook kunne aldri fremlegge noen bevis i form av pålitelige navigasjonsdagbøker som viste at han virkelig hadde nådd målet. Han hadde etterlatt disse i varetekt hos en amerikansk jeger, Harry Whitney på Grønland, heller enn å ta risikoen ved å transportere dem videre med hundeslede. Da Whitney forsøkte å bringe disse tilbake til USA på Peary's ship, nektet Peary ham å ta de med. Whitney etterlot bøkene på Grønland og de er aldri senere kommet til rette. Cooks eskimoledsagere har også gitt ulike opplysninger om hvor de hadde vandret sammen med Cook.
Dette, at både Cook og Peary gjorde krav på å ha vært førstemann på Nordpolen førte til at Roald Amundsen tok omfattende observasjoner underveis på sin sydpolsekspedisjon for å utelukke enhver tvil om hvorvidt han hadde nådd Sydpolen. Se: Polheim
Etter at Cook hadde lagt Arktis og polarekspedisjoner bak seg, involverte han seg i forretninger og handel med oljeaksjer, noe som førte til at han i 1923 ble dømt for aksjesvindel og satt fengslet til 1930. Amundsen hverken glemte sin game venn, eller slo hånden av ham under disse omstendigheter, men besøkte ham under felgsesoppholdet.
Eksterne lenker.
Cook, Frederick


Focke-Wulf Fw 189.
Focke-Wulf Fw 189 «Uhu» (ugle) var et to-motors taktisk rekognoseringsfly med et mannskap på tre produsert av tyske Focke-Wulf. Prototypen Fw 189 V1 fløy første gang i Juli 1938 med konstruktøren Kurt Tank selv bak spakene. Flyet var utstyrt med to 12-sylindrede Argus As 410 A-1 motorer på 465hk hver. I alt 828 fly ble produsert.


ABC (England).
ABC Motors Ltd. (All British (Engine) Company) var en britisk produsent av biler, fly og motorer. Selskapet ble etablert av Ronald Charteris i Surrey, England i 1912.
Selskapet ble kjøpt av Sopwith i 1919, og solgt igjen i 1921 da Sopwith gikk konkurs. Selskapet fortsatte sin virksomhet inntil det ble integrert i Vickers i 1951. Sjefsdesigner hos selskapet var Granville Bradshaw.


Henrik Krohn.
Henrik Krohn (født 10. mai 1826 i Bergen, død 14. juni 1879) var en norsk kjøpmann, redaktør og tidlig nynorsk forfatter.
Han var sønn av kjøpmann og russisk visekonsul i Bergen Wollert Krohn (1790–1849) og Henrikke Gran (1790—1849). Da han var 8–9 år gammel, flyttet familien til gården Stend i Fana. Begge foreldrene døde imidlertid med noen dagers mellomrom av kolera vinteren 1849. 16 år gammel dro han til sjøs, men denne levebane ga han raskt opp, og gikk over til handelen. Siden ble han kjøpmann i Bergen, hvor han var med å stifte Det islandske Handelssamlag og Vestmannalaget, det første mållaget i landet. I 1866 kjøpte han gården Stedje i Sogndal, hvor han anla en fyrstikkfabrikk, og hvor han bodde til sin død. Han var gift med Johanna Augusta Kampstrup (f. 1829).
Krohn var utgiver og redaktør av ukebladet «Ferdamannen. Eit Vikoblad aat Aalmugen», det andre nynorske bladet i Norge, etter «Dølen». Bladet kom ut fra høsten 1865 inntil 1868. Han var også redaktør for Vestmannalagets blad «Fraa By og Bygd» i fem år.


Vestmannalaget.
Vestmannalaget er et mållag i Bergen. Det ble grunnlagt allerede i 1868, og er dermed det eldste mållaget i Norge. Lagets første formann var redaktør Henrik Krohn. På begynnelsen av 1960-tallet meldte laget seg ut av Noregs Mållag, mye på grunn av uenigheter om rettskrivningen. Det meldte seg siden inn i Ivar Aasen-sambandet, som arbeider for høgnorsk. Fra 1985 har laget utgitt bladet «Vestmannen». Nåværende formann i Vestmannalaget er Jon Askeland.


Aberdonia.
Aberdonia var et britisk bilmerke som ble produsert mellom 1911 og 1915 av karosseribyggerne Brown, Hughes og Strachan. Bilene var utstyrt med en 3,2 liter (3160 ccm) motor med fire sylindre og 20 hestekrefter, og kostet 500 britiske pund i syvseters-utgave eller 700 pund i en åpen luksusutgave.
På bilutstillingen i London i 1911 viste Aberdonia en prototype, som hadde midtmontert motor og forhjulstrekk, med sjåføren plassert foran motoren og passasjerene bak.


Acadian.
Acadian var et bilmerke produsert av General Motors canadiske avdeling mellom 1962 og 1971. Acadian ble introdusert for at forhandlere av Pontiac og Buick i Canada skulle ha en kompaktmodell i tilbudet, fordi Pontiac Tempest ikke var tilgjengelig i Canada. Opprinnelig var planene at Acadian skulle baseres på Chevrolet Corvair, som ble produsert i Canada, men det endte med at bilen ble bygget på GMs Chevy II-plattform, som ble lansert i 1962.
Opprinnelig var Acadia en noe modifisert utgave av Chevrolet Nova, som var tilgjengelig i basisutgave, Invader og toppmodellen Beaumont. I 1964 og 1965 ble Beaumont-navnet i stedet benyttet på en modifisert utgave av Chevrolet Chevelle, og "Canso" ble navnet på Acadias toppmodell.
Fra 1966 til 1969 ble Beaumont-navnet videreført, men nå som en egen modell. Både Acadian og Beaumont ble solgt av Pontiac-forhandlere, men de ble ansett som separate merker og ikke Pontiac-modeller.
Acadian Beaumont ble bygget i Arica, Chile.
Beaumont fortsatte å bruke Chevrolet Chevelle-karosseriet mellom 1966 og 1969, med små endringer. Bilen fikk andre baklykter og en delt grill. Interiøret var utstyrt med dashbordet fra Pontiac Tempest/LeMans/GTO-serien. Alle Acadian og Beaumont var utstyrt med Chevrolet-motorer.
Sent på 1960-tallet var Beaumont også tilgjengelig i Puerto Rico.
Acadian ble bygget med Chevrolet Nova-karosseri frem til midten av 1970-tallet, da den ble erstattet av Pontiac Ventura II.
Fra 1976 til 1987 var Pontiac Acadian en modifisert versjon av Chevrolet Chevette, solgt av canadiske Pontiac-forhandlere.


Jonas Rist.
Jonas Rist (født 18. juli 1692 i Saltdal, død 16. november 1737 i Ullensaker) var en norsk prest og forfatter av et historisk skrift om beleiringene av Frederikshald, "Frederikshalds Æreskrans".
Han var sønn av Knud Larsen Rist, som var visepastor i Saltdal i 45 år inntil sin død 1727, og Susanne Jensdatter Todal. I 1707 kom han i skole i Bergen, gikk ut 1713, og ble året etter hører ved Frederikshalds skole. Da Carl XII falt inn i Norge 1716, tok han straks tjeneste ved Peder Colbjørnsens kompani, som han fulgte på dets forskjellige ekspedisjoner. Da fienden var borte og skolebygningen var brent, ble han huslærer i Christiania til 1719, da han dro til København og tok attestas 1720. Samme år leverte han en beretning om Frederikshalds beleiringer, under navn av "Frederikshalds Æreskrans", etter offisielle dokumenter, gamle folks meddelelser og egne opptegnelser. Etter å ha bodd i København i fire år og lidt stor nød, ble han 1723 sogneprest i Ullensaker, hvor han døde ugift.
Rist, Jonas
Rist, Jonas
Rist, Jonas


City Ground.
City Ground er en fotballarena i Nottingham i England og Nottingham Forest FC spiller hjemmekampene sine der. City Ground ligger rett ved Trent Bridge sør for elva i West Bridgford i nabokommunen Rushcliffe, men på ei tomt som er eid av Nottingham City Council.


Marte Mjøs Persen.
Marte Mjøs Persen (født 24. april 1975) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet og feminist. Hun er leder i Arbeiderpartiet i Bergen, og var ordførerkandidat til valget i 2011.
Fra 31. oktober 2011 er hun kommunalråd i Bergen og leder av bystyrets helse- og sosialkomite.
Mjøs Persen har studert litteraturvitenskap og sosiologi ved Universitetet i Bergen, og har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap. Hun jobber i dag som organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund. Tidligere var hun fylkessekretær i Hordaland for organisasjonen Nei til EU.
Persen var nestleder i Rød Valgallianse fra 2003 til 2007 og representerte partiet i Bergen bystyre i perioden 2003–07. Fra 2007 var hun vararepresentant. Hun meldte seg ut av Rød Valgallianse etter at partiet slo seg sammen med AKP og dannet partiet Rødt. Etter en periode som partiløs, meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet 1.mai 2008 for å fortsette sitt lokalpolitiske engasjement. Hun er også aktiv i fagforeningen Handel og Kontor og har flere styreverv innen LO-systemet.
Hun har hatt en rekke styre- og tillitsverv i frivillige organisasjoner, blant annet som styremedlem i Naturvernforbundet i Hordaland og i barne- og ungdomsorganisasjonen CISV.
Eksterne lenker.
Fødsler i 1975


Ajax (Frankrike).
Ajax var et fransk bilmerke som ble produsert mellom 1913 og 1919. Den eneste modellen fra selskapet var en 12 hestekrefters modell med en firesylindret 980 ccm motor.
Produksjonen fortsatte etter at brødrene bak merket flyttet til USA.


Holstein-Gottorp.
Holstein-Gottorp (dansk "Holsten-Gottorp") eller Schleswig-Holstein-Gottorp (dansk "Slesvig-Holsten-Gottorp") var navnet på en gren av den danske kongefamilien Oldenburg som hadde besittelser i hertugdømmene Slesvig og Holsten i grensetraktene mellom Danmark og Tyskland. Navnet forbinder det tyske lenet Holsten med slottet Gottorp i det danske hertugdømmet Slesvig, som var residens for hertugene av den gottorpske slekten fra 1544 til 1714.
Huset Holstein-Gottorp var i 1751–1818 regenter i Sverige, fra 1762 til den russiske revolusjon også regenter av Russland og siden 1773 i det tyske storhertugdømmet Oldenburg.
Historie.
I 1544 døde den dansk-norske kongen Frederik I av Huset Oldenburg. Han etterlot seg tre sønner som ble enige om å dele de to hertugdømmene Slesvig (dansk len) og Holstein (tysk len) i tre deler, så alle fikk like skatteinntekter. Kong Christian III, broren Hans den eldre og den yngste broren Adolf fikk hver sin del.
Hans den eldre residerte i Haderslev. Da han døde, ble hans tredjedel av hertugdømmene delt mellom broren Adolf og nevøen kong Frederik II. Kongen overlot en del av sine besittelser i hertugdømmet til sin bror Hans den yngre (1545–1622), som fra 1580 ble hertug av Sønderborg og stamfar til flere grener av slekten Slesvig-Holsten-Sønderborg.
Adolf overtok sammen med sin tredjedel slottet Gottorp slott. Han ble stamfar til den sidelinjen av kongehuset Oldenburg som derfor kalles den "slesvig-holsten-gottorpske slekt". Denne slektens besittelser i Slesvig ble kalt den «gottorpske» eller den «hertuglige» delen. De delene som direkte var underlagt Danmarks konge som hertug av Slesvig, ble kalt den «kongelige».
Adolf av Holstein-Gottorp døde i 1580. Han etterlot seg fire sønner, hvorav tre skulle få hertugtittel. Frederik II av Holstein-Gottorp døde i 1587 og ble etterfulgt av sin bror Filip av Holstein-Gottorp, som døde bare tre år senere, og deretter av Johan Adolf av Holstein-Gottorp. Den siste av de tre sønnene var hertug fra 1590 til 1616.
Ved Johan Adolfs død ble sønnen Frederik III av Holstein-Gottorp hertug. Han skulle vise seg å bli en ambisiøs hersker med store planer for Holstein-Gottorp. Han tok opp konkurransen med sin slektning og lensherre, kong Christian IV av Danmark-Norge, om handelshegemoniet til sjøs. Han grunnla havnebyen Friedrichstadt (dansk: "Frederiksstad") i Slesvig som svar på den danske kongens anlegg av havnebyen Glückstadt i Holstein. Hans økonomiske ambisjoner førte etterhvert til konflikt med de danske planer. Da Christian IV intervenerte i trettiårskrigen og startet den destruktive Keiserkrigen i 1625, var bruddet uunngåelig. Hertug Frederik III kunne ikke la sine gottorpske områder bli herjet av de keiserlige styrkene som rykket nordover. Han forsøkte seg først med nøytralitet og oppsa den gamle unionen med Danmark. Senere gikk han i forbund med Sverige.
I forbund med Sverige.
Trettiårskrigen var vendepunktet, for som selvstendig stat var de gottorpske delene av hertugdømmene blitt en potensiell fiende av Danmark. Etter at Sverige med større hell hadde blandet seg inn i trettiårskrigen, ble Holstein innfallsporten da svenskene gjorde invasjon i Jylland i 1643. Da den danske motstanden i Holstein var nedkjempet, tvang svenskene hertugen av Holstein-Gottorp til å inngå i en tettere allianse som gjorde ham til Danmark-Norges fiende.
Hertug Frederiks svenskvennlige politikk nådde høydepunktet med giftermålet mellom hans datter Hedvig Eleonora og kong Karl X Gustav av Sverige i 1654. Men prisen var høy. Frederik III døde under danskenes beleiring av Tønning i 1659, og hans gottorpske deler av hertugdømmene lå i ruiner etter krigene.
Christian Albert av Holstein-Gottorp overtok etter farens død og berget sitt og slektens hertugdømme takket være freden i 1660. I 1667 inngikk han ekteskap med Fredrika Amalia, en datter av den danske konge Frederik III. Men hans avhengighet av svenskene, sammen med Holstein-Gottorps svake stilling etter krigene, førte til aggresjon fra dansk side, fordi hertugdømmet med rette ble ansett som en trussel mot Danmark. I årene 1675–1689 måtte han bo i eksil i Hamburg. Men Christian Vs angrep på Hamburg ble mislikt av stormaktene, som ble utnyttet til å fremtvinge forliket i Altona i 1689. Det ble hertugdømmets redning under den neste Krigen i 1700.
Frederik IV av Holstein-Gottorp hadde et liv i stadig konflikt med Danmark. Da faren døde i 1695, forsterket han båndene til den svenske kongefamilien ved å gifte seg med Karl XIIs søster Hedvig Sofia i 1698. Gjennom hustruen fikk hertugen et sterkt grep om sin svoger, den unge kongen av Sverige. Samtidig omdannet han sine militære styrker til en kopi av de svenske. Han ustyrte dem med blå uniformer og hvervet mange svenske offiserer og soldater. I realiteten integrerte Frederik IV sin hær i den svenske. Han oppførte befestninger i strid med tidligere inngåtte avtaler med Danmark.
Krigen i 1700 kunne ha utradert de gottorpske deler av hertugdømmene om det ikke hadde vært for stormaktenes intervensjon. Ved Altonaforliket i 1689 hadde de påtatt seg å være garanter for freden. Danmark-Norges nederlag var ydmykende.
Men to år senere døde hertug Frederik IV uventet. Han hadde sluttet seg til svoger Karl XII, som i 1701 angrep Polen for å få avsatt August II av Polen. Polakkene og deres forbundsfeller fra Sachsen hadde gjort inntog i svensk Livland med byen Riga. Hertugen av Holstein-Gottorp falt under Slaget ved Kliszów den 9. juli 1702.
Slutten.
Farens død var et hardt slag for den nye hertugen, Karl Frederik av Holstein-Gottorp, bare var to år gammel. En formynderregjering måtte overta styret til han kunne bli myndig. Men de tette båndene til Sverige skulle vise seg skjebnesvangre da et brev kom til Tønning med instrukser fra den svenske kongen. I strid med formynderregjeringen besluttet kommandanten å tilby den svenske general Magnus Stenbock tilflukt tidlig i 1713. Da Stenbock måtte overgi seg 16. mai 1713 og marsjere ut fra festningen med havnebyen, ble opplysningen om brevet kjent for de allierte.
Det var den unnskyldningen som danskene under kong Frederik IV trengte for å kreve at den gottorpske garnisonen måtte overgi seg og avstå festningen. Dermed kunne han fortsette beleiringen ett år til. I mellomtiden ble hele hertugdømmet Holstein-Gottorp erobret av danskene, og hertugen med sin familie og sin formynderregjering måtte flykte. I 1714 var de gottorpske besittelsene redusert til å omfatte bare biter av hertugdømmet Holstein.
Det russiske båndet.
Karl Frederiks liv ble preget av at mesteparten av hertugdømmet var tapt. Hans mål var å gjenvinne de gottorpske delene av Slesvig, men samtidig ville han distansere seg fra svenskene, som hadde vært til katastrofen i 1713-1714, men som også var en brikke i stormaktspolitikken mellom Danmark-Norge og Russland. Han giftet seg med tsar Peter den stores uekte datter Anna Petrovna i 1725, rett etter den russiske tsarens død. Ekteskapet tok slutt bare tre år senere, da den russiske prinsessen døde i barselseng. Men sønnen hun etterlot seg skulle bli farlig for Danmark-Norge.
Den unge Karl Peter Ulrich av Holstein-Gottorp ble i 1741 hentet fra Tyskland av sin tante, tsarina Elisabeth av Russland, som gjorde søstersønnen til sin arving. I 1762 besteg han tronen som tsar Peter III av Russland. Et av hans mål i livet var å vinne tilbake de gottorpske områdene som var gått tapt ved freden i 1720.
Etter å ha trukket seg ut av Syvårskrigen mot Preussen, ville han gå til krig mot Danmark-Norge. Peter III forsøkte imidlertid å styre Russland som en opplyst hersker, men hans hustru Katarina II av Russland gjorde statskupp og avsatte ham etter bare seks måneder, og hun kan også ha stått bak hans død.
Katarina II inngikk i 1773 et forsvarsforbund med Danmark-Norge mot Sverige, og det inngikk i avtalen at hennes sønn Paul skulle anerkjenne Danmarks innlemmelse av de gottorpske besittelser i Slesvig. Tronarvingen til Russland skulle også avstå de gottorpske delene av Holstein til kong Christian VII i bytte mot grevskapene Oldenborg og Delmenhorst og gi avkall på hertugdømmet for godt. Ved dette var det "gottorpske spørsmål" endelige løst etter over hundre år.
Hertugene av Slesvig-Holstein-Gottorp.
Hertuger i de gottorpske deler av Slesvig og Holstein
Hertuger i de gottorpske deler av Holsten
I 1773 var hertugdømmet Holstein avstått til Danmark i bytte mot grevskapene Oldenborg og Delmenhorst. De ble overført til fyrstbiskopen av Lübeck, Frederik August av Holstein-Gottorp, som året etter var blitt opphøyet til hertug av Oldenborg. Men den russiske keiserfamilien etter Paul I beholdt hertugtittelen.
Titulære hertuger.
Da storhertug Vladimir døde uten å etterlate seg en sønn som kunne overta tittelen, er det uklart hvem som har rett til tittelen som hertug av Holstein-Gottorp.


Even Hammer.
Even Hammer (født 1. juli 1732 i Ringsaker, død 22. februar 1800) var en norsk amtmann.
Han var sønn av Ole Hannibalsen Hammer (d. 1744), sogneprest i Nes i Ringsaker, og Ellen Evensdatter Meldal (d. 1766). I 1752 ble han student fra Christiania Skole, hvor han siden var lærer 1756–68. Som lærer tok han i 1758 magistergraden. I 1768 reiste han på egen bekostning utenlands og studerte ved universitetene i Oxford, Cambridge, Leiden, Göttingen og Paris, hvor han skaffet seg gode språkkunnskaper.
Han skrev et skrift, «Philonorvagi velmente Tanker», som sies å ha banet veien for ham til en bane som statstjenestemann, gjennom forbindelse med Struensee. I dette skriftet fremholder han bl. a. Norges krav på et eget universitet. I 1771 ble han sekretær i norske Kammers 1. byrå, i januar 1773 renteskriver i søndenfjelske renteskriverkontor, og alt i august samme år amtmann i Romsdals amt. I denne stillingen bodde han ved Molde.
I 1777 hadde han fått tittel av justisråd, i 1781 av etatsråd, og han var medlem av Videnskabernes Selskab i Throndhjem samt det nordiske selskab i London. Han ble ansett som en meget dyktig embetsmann, og gjorde seg berømt bl. a. ved å utvirke et reskript av 26. juli 1781 om fisketilvirkningen i Romsdals amt, samt ved stiftelsen i 1776 av Det romsdalske praktiske Landhusholdningsselskab, og en understøttelseskasse for omkomne sjøfolks etterlatte.


MG FF 20mm maskinkanon.
MG FF 20mm maskinkanon er en tysk maskinkanon.
Den var den tyske versjonen av Oerlikon 20 mm maskinkanon maskinkanon, og designet og produsert av Ikaria Werke Berlin. Våpenet var standard tung bestykning for fly i den tidlige fasen av andre verdenskrig, og bl evidereutviklet med nye ammunisjonstyper gjennom hele krigen. Både Messerschmitt Bf 109 og Bf 110 og Focke-Wulf Fw 190-jagerne brukte forskjellige varianter av MG FF-kanonene.
Sammenliknet med tilsvarende våpen, som den britiske Hispano-kanonen (en videreutvikling av den større Orleikon FF s) hadde MG FF en del ulemper. Den hadde lavere skuddtakt, og trommelmagasinene satte begrensinger på ammunisjonsmengden. På den annen side var den tyske designen adskillig lettere enn sin britiske motpart, og løpet var kortere, hvilket gjorde den enklete å installere.


Rheinmetall-Borsig MG 17.
Rheinmetall Borsig MG 17 var en 7,92 mm mitraljøse brukt som standard bestykning på tyske fly under den andre verdenskrig.
MG 17 var i bruk i mange tyskbygde fly før starten av andre verdenskrig, allerede i 1940 begynte man å erstatte den med mitraljøser og kanoner med kraftigere kalibre. I 1945 var det få fly som fremdeles benyttet MG 17.
MG 17 ble installert i Messerschmitt Bf 109, Messerschmitt Bf 110, Focke-Wulf Fw 190, Junkers Ju 87, Junkers Ju 88C Nightfighter, Heinkel He 111, 215 Nightfighter, Focke-Wulf Fw 189 og mange andre flymodeller. Mange MG 17 ble modifisert for infanteribruk etter hvert som tyngre våpen erstattet dem i Luftwaffes fly.


Slaget ved Cape St Vincent.
Slaget ved Cape St Vincent, eller slaget ved Cape Santa Maria, fant sted 16. januar 1780 under den amerikanske uavhengighetskrigen og var en seier for en britisk flåte under admiral George Rodney over en spansk skvadron under don Juan de Lángara. Slaget er også kjent som Moonlight Battle siden det var uvanlig at sjøslag i seilalderen foregikk om natten.
Bakgrunn.
Rodneys flåte var på vei for å komme Gibraltar til unnsetning som var under beleiring av spanjolene, tok igjen Langaras mindre skvadron på ni linjeskip. De Langaras skvadron hadde bestått av elleve skip før "San Genaro" og "San Justo" ble separert fra flåten to dager tidligere på grunn av en storm utenfor Cape St Vincent i det sørvestlige Portugal.
Slaget.
Rodney formet sin flåte på 18 linjeskip på en slaglinje side ved side og angrep de spanske skipene. De Langara gav sine skip til å begynne med ordre om å danne slaglinje, men da han innså at den britiske flåten var ham tallmessig overlegen, gav han sine skip ordre om å heise alle seil og flykte mot havnen Cadiz, 160 km mot sør. 14.00 beordret Rodney full forfølgelse og lot sine skip jage etter sin egen fart og angripe etterhvert som de kom opp til de spanske skipene. Resultatet var slaget ved Cape St Vincent. Takket være at deres skrog var dekket av kobber (som reduserte vekst av marine dyr og planter), var de britiske skipene raskere og tok snart inn på spanjolene.
Noen få minutter over fire, etter to timers forfølgelse, innledet "Defence", "Bedford", "Resolution" og "Edgar" kampene. 16.40 eksploderte spanjolenes "Santo Domingo" akkurat idet "Bienfaisant" kom opp for å angripe henne. Det ble mørkt kort tid etterpå. Forfølgelsen fortsatte i mørket og helt til 02.00 da ilden opphørte etter at fronten til den spanske skvadronen overgav seg. Fire spanske linjeskip og to fregatter unnslapp, men seks ble tatt inkludert De Langaras flaggskip "Fénix". Om morgenen var Rodneys flåte i grunt farvann. Nødvendigheten i å få skipene ut fra kysten forhindret Rodney i å fortsette jakten.
Etterspill.
To av de kaprede skipene, "San Julián" og "San Eugenio", gikk tapt på grunn av de britiske offiserene som ledet dem sin uvitenhet om kystlinjen. De måtte be de spanske kapteinene om hjelp for å få dem ut og seile de kaprede skipene gjennom stormen. Kapteinen på "San Julián som forble om bord, nektet å være til hjelp dersom skipet hans ikke ble satt under hans kommando, noe britene gikk med på. Slik ble de spanske skipene tatt tilbake av deres mannskap. Flåten seilte så til Gibraltar. De britiske tapstallene var på 32 døde og 102 sårede.
De britiske skipene.
"Royal George" 100
"Ajax" 74
"Culloden" 74
"Defence" 74
De spanske skipene.
Cape St Vincent


Gottorp.
Gottorp (tysk Gottorf) slott ligger ved byen Slesvig i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein i den innerste viken av fjorden Slien. Borgen ble først reist som residens for Slesvigs biskoper i 1161, men den ble revet av kong Valdemar I av Danmark. Han bygget en ny borg som senere skulle bli de slesvigske hertugenes residens fra 1260. Borgen med tilhørende festning kom til å spille en viktig rolle i den danske historien militært og politisk sett, for den ble med rette kalt «hele Danmarks lås og lukke». På grunn av motsetninger mellom de danske konger og de senere gottorpske hertuger skulle Gottorp få en viktig rolle i de svensk-danske krigene.
Gottorperne.
I 1554 oppsto det gottorpske fyrstehus, også kjent som Holstein-Gottorp, da den danske kongen delte de viktige hertugdømmene Slesvig (som dansk len) og Holstein (som tysk len) med sine brødre. Hans yngre bror Adolf ble hertug med residens i Gottorp Slott. Under den virkelystne hertugen Frederik III av Holstein-Gottorp ble Gottorp kjent som et viktig europeisk kultursentrum med et bibliotek og en kunstsamling som ble overført til København i 1749.
I 1721 kom den dansk-norske kongen Frederik IV til Gottorp for å få orden på forholdene etter at det gottorpske hertugdømmet var beseiret i 1713-1714. Hertugdømmet Slesvig ble permanent underlagt den danske krone 22. august. De to gjenværende hertuger i Slesvig og Holstein måtte underskrive en troskapsed til kongen en uke senere. På Gottorp slott ble kongen hyllet 4. september 1721 av alle stender etter at adelsstanden hadde avlagt troskapsed til den danske kongen og hans arvinger for all fremtid.
Middelalderborgen ble sterkt skadet av en brann i 1492, men sto gjenreist som renessanseslott av kong Frederik I omkring 1530. Nyttårsnatten 1546/65 brant slottet igjen, og nå ble det utvidet til et firefløyet festningsanlegg. I årene 1697-1703 ble det ombygget og utvidet til sitt nåværende utseende i barokk stil etter tegninger av den svenske arkitekt Nicodemus Tessin d.y. for hertug Fredrik IV. Den venezianske arkitekten Domenico Pelli sto for oppføringen.
Gottorp ble kongelige dansk slott i 1713 og fra 1731 residens for den danske kongens stattholdere fram til 1848. Fra 1834 til 1848 var slottet sete for den slesvig-holsteinske regjeringen og den slesvigske overdomstolen.
Prins Christian av Holsten-Beck ble født på Gottorp slott i 1818 som dattersønn av stattholderen i Slesvig-Holsten. Han ble senere kong Christian IX av Danmark, farfar til kong Haakon VII av Norge.
Museum.
I 1945 ble Gottorp slott omgjort til museum for Schleswig-Holstein. "Landesmuseum für Kunst und Kulturgeschichte" inneholder verdifulle samlinger av kunsthåndverk og kunst, blant annet et eksemplar av Gutenbergs Bibel. "Archäologischen Landesmuseum" har mer enn en million gjenstander fra steinalder til middelalder i sine samlinger. Særlig berømt er Nydamskipet fra ca. 310 e.kr, et 23 meter langt fartøy som skal ha vært ofret som krigsbytte i Nydam mose (myr) i Nord-Slesvig.


Primeiro Comando da Capital.
PCC ble etablert i fengselet Piranhão i Taubaté i delstaten São Paulo, Brasil.Primeiro Comando da Capital (PCC) (portugisisk: "Første hovedstatskommando") er en Brasiliansk terrorist/kriminell organisasjon som ble grunnlagt i 1993 av innsatte i fengselet "Piranhão" i Taubaté, nær Brasils største by São Paulo. PCC har vært ansvarlig for kriminelle aktiviteter som angrep på fengsler, fengselsopprør, narkotikahandel, ran og terroristaktiviteter.
PCC er anslått til å ha om lag 100 000 medlemmer innenfor staten Sao Paulos grenser, og har en politisk agenda/argumentasjon som sies å ligge på venstresiden. I 2006 har organisasjonen vært svært aktiv og har gjennomført flere bølger av vold/kriminalitet. Mange frykter at PCC har blitt så sterk at de vil være istand til å ta kontroll over byen São Paulo.
Bakgrunn.
Brasil er et land med stor sosial og økonomisk ulikhet, det er også stor fattigdom. Styringsapparatet er preget av korrupsjon og myndighetene har gjort lite for landets innbyggere. En slik situasjon er grobunn for kriminalitet og Brasil har blitt et av de landene i verden med mest kriminalitet.
I São Paulo var situasjonen så ille at myndighetene startet en kampanje for å satt inn flest mulig av de kriminelle, resultatet ble at fengslene som fra før hadde dårlige soningsforhold ble overfylte og soningsforholdene ytterligere forverret. Flere spontane fangeopprør ble slått hardt ned på, og situasjonen ga en åpning for en organisasjon som PCC.
Organisasjonen.
PCC har i hovedsak etablert seg i byen São Paulo, det er ikke kjent at den er etablert utenfor delstatens grenser, men den samarbeider med andre store kriminelle organisasjoner som "Comando Vermelho" (Rød Kommando) i Rio de Janeiro. Det antas at PCC har over 100 000 medlemmer.
Rekrutteringen foregår delvis slik at når en fange ankommer et fengsel blir han/hun kontaktet av representanter fra PCC som tilbyr seg å ta seg av og beskytte fangen og hans familie mens han sitter inne. For å oppnå dette må fangen bli med i PCC og avlegge ed på å følge organisasjonens. Medlemskapet er på livstid, og brudd på statuttene medfører dødsstraff. Fangen betaler en månedlig avgift tilsvarende om lag 200 kroner og 1500 kroner når han er ute. PCC har stor makt i fengslene så fanger som nekter å delta vil få en vanskelig tid der, likevel er det usikkert om alle «fengselsmedlemmene» forblir i organisasjonen på livstid.
Inntektene fra «medlemskontigent» og kriminell virksomhet går delvis til å finansiere nye kriminelle handlinger, men PCC yter også velferd til medlemmene, støtter lovende studenter og politikere, og har et advokatteam som kan brukes til å hjelpe medlemmene.
Historie.
São Paulos militærpoliti er det viktigste målet for PCC sine angrep
PCC ble grunnlagt 31. august 1993 av åtte fanger fra Piranhão-fengselet i Taubaté i delstaten São Paulo. På den tiden var dette det sikreste fengselet i delstaten og problemfanger ble sendt dit fra de andre fengslene. Disse åtte fangene kom fra delstatshovedstaden São Paulo og spilte på samme fotballag som de kalte "Capital Command".
De første medlemmene var Misael "Misa" Aparecido da Silva, Wander Eduardo "Cara Gorda" (Tykt fjes) Ferreira, Antônio Carlos Roberto da Paixão, Isaías "Esquisito" (Rar) Moreira do Nascimento, Ademar "Dafé" dos Santos, Antônio "Bicho Feio" (Stygg skapning) Carlos dos Santos, César "Césinha" (Vesle Cæsar) Augusto Roris da Silva og José "Geleião" (Store gelé) Márcio Felício.
PCC som også ble kalt "De kriminelles parti", eller som 15.3.3 (fra plasseringen av bokstavene «P» og «C» i det tidligere brasilianske alfabetet), ble grunnlagt med en klar politisk agenda. Målet var å «slåss mot oppression i São Paulos fengselssystem» og å hevne «drapet på 111 fanger», ofre for Carandiru-massakeren i 1992 hvor delstatens militærpoliti stormet det nå nedlagte fengslet Carandiru, og drepte fanger fra dets niende fløy i prosessen.
Gruppen bruker det kinesiske taititusymbolet (yin yang) som emblem, det skulle representere «en måte å balansere godhet og ondskap med visdom». I februar 2001 ble Idemir "Sombra" (Skyggen) Carlos Ambrósio den fremste lederen i PCC da han fra fengselet med hjelp av mobiltelefon kontrollerte 29 samtidige fengselsopprør i delstaten. I dette opprøret ble 19 fanger drept. «Sombra» ble slått ihjel i en intern maktkamp fem måneder senere. To andre medlemmer i den opprinnelige gruppen «Geleião» og «Cesinha» tok over makten i organisasjonen og inngikk allianse med den kriminelle organisasjon "Comando Vermelho" fra Rio de Janeiro.
Geleião og Cesinha ble sett på som for radikale og ble fratatt ledelsen i november 2002 da dagens leder Marcos "Marcola" Willians Herbas Camacho tok over. Marcola soner en lengre straff for bankran, han satte opp en dusør på Geleião og Cesinha, etter å ha beskyldt dem for å ha samarbeidet med politiet og for å ha startet en konkurrerende organisasjon. Marcola regnes for å være en intellektuell, og blir idolisert av mange.
I mai 2006 ble det kjent at fengslede PCC-topper skulle flyttes til høysikkerhetsfengsler i andre delstater, dette førte til omfattende opptøyer. Byeen Sao Paulo var i praksis lammet i fire dager og opptøyene etterlot seg 200 døde. Senere i 2006 har det vært to større voldsbølger og daglige trefninger mellom gjengmedlemmer og politiet. Gjengjeldelser fra politistyrkene i form av tilfeldige arrestasjoner og dødsskvadroner rapporteres å ha krevd et ukjent antall ofre, sannsynligvis flere hundre. Situasjonen har blitt karakterisert som en urban gerilljakrig.


Clann na Poblachta.
Clann na Poblachta (irsk for «Republikkens familie») var et republikansk parti i Republikken Irland. Det ble grunnlagt av tidligere IRA-leder Sean MacBride i 1946. Partiet ble lagt ned ved valget i 1965.
Grunnleggelsen.
MacBride grunnla et parti som først og fremst appellerte til desillusjonerte, unge, urbane velgere og til republikanere som hadde gitt opp håpet om å oppnå noe gjennom voldsbruk. Mange av de som støttet partiet hadde tidligere hatt et forhold til Fianna Fáil, som var det viktiste republikanske partiet i Irland. Ekstreme republikanere følte at Fianna Fáil hadde forrådt den republikanske saken gjennom henrettelser av IRA-fanger under andre verdenskrig. Bakgrunnen for disse henrettelsene var IRAs forbindelser med Det tredje rike.
Clann na Poblachta fikk også støtte fra mange som var lei av den gamle nasjonalistiske politikken, og ønsket mer fokus på sosiale saker. Mange så på fattigdom, arbeidsløshet, boligmangel og sykdom som årsaker til at fascisme og kommunisme hadde klart å vokse frem, og mente man måtte ta mer tak i disse problemene. Noen så på partiet som en erstatning for Fianna Fáil, mens andre så det som en erstatning for det marginaliserte Sinn Féin. Gjennom Clann na Poblachta kunne man oppnå et brudd med den tradisjonelle inndelingen av republikanere, som fortsatt gikk på om man var for eller mot den anglo-irske traktat, selv mer enn to tiår etter borgerkrigens slutt. Partiet fikk derfor en kraftig vekst i 1947.
Samtidig som Clann ble grunnlagt var de to største partiene, Fianna Fáil og Fine Gael, svake. Fine Gael begynte å rakne på grunn av rivalens langvarige hegemoni, mens Fianna Fáil slet med at deres forsøk på å gjøre noe med sosiale problemer ikke hadde lykkes.
Valgsuksess.
I 1947 vant Clann na Poblachta flere suppleringsvalg. Eamon de Valera, som var taoiseach, så at dette var en trussel, og i februar 1948 utlyste han plutselig et nyvalg, slik at Clann ville få for kort tid til å forberede seg. Clann hadde på dette tidspunkt et ikke helt urealistisk håp om å erstatte Fianna Fáil som det viktigste republikanske partiet. De Valeras taktikk lyktes, og Clann vant bare ti seter i Dáil Éireann, langt færre enn ventet. Samtidig mislyktes Fianna Fáil med å vinne majoritet, ettersom opposisjonspartiene tilsammen fikk nok seter til å danne en koalisjonsregjering. Dette var første gang på seksten år at Fianna Fáil ikke hadde hatt regjeringsmakten. Partiene som inngikk i den nye regjeringen var Fine Gael, Labour Party, National Labour Party, Clann na Talmhan, Clann na Poblachta og noen uavhengige representanter.
Selv om Clann politisk stod nærmere Fianna Fáil var ikke et samarbeid mellom de to partiene et alternativ, ettersom Clann hadde brukt slagordene «få dem ut» under valgkampen. Men republikanerne i Clann aksepterte ikke en taoiseach fra Fine Gael. William Norton, lederen av Labour, foreslo at ingen av partilederne skulle få denne stillingen. Dermed med det tidligere Cumann na nGaedhel-medlemmet John A. Costello, som var riksadvokat, taoiseach. Norton ble selv tánaiste, mens MacBride fra Clann na Poblachta ble utenriksminister. Noel Browne fra Clann ble helseminister.
Mange av partiets republikanere var svært lite tilfreds med samarbeidet med Fine Gael, og regjeringsmakten bidro dermed sterkt til å svekke Clann.
Nedgang.
I 1951 var det stort press på koalisjonsregjeringen, og det ble utlyst nyvalg. Clann mistet åtte seter, og satt igjen med bare to. Fianna Fáil ble etter dette valget sterke nok til å danne en mindretallsregjering. Noel Browne ble gjenvalgt, men ikke for Clann, og som uavhengig støttet han Fianna Fáils regjering. Han gikk senere inn i det partiet.
Det ble igjen utlyst nyvalg i 1951. Denne gang klarte opposisjonen igjen å opprette en koalisjonsregjering, med Costello som taoiseach. Denne regjeringen hadde færre partier med.
Clann hadde opprettholdt tette bånd til republikanere i Nord-Irland som hadde et lignende syn, hvilket blant annet vil si at de aksepterte grunnloven av 1937 og at de så på Republikkens regjering som lovlig myndighet i de 26 grevskapene i sør. På disse punktene skilte de seg fra Sinn Féin, men begge partier var åpne for væpnet kamp i Nord-Irland. Det sterkeste av disse båndene var mellom Clann og Liam Kellys organisasjon Fianna Uladh, selv om Fianna Uladh og dets militære gren Saor Uladh var involvert i voldsbruk.
I 1954 krevde Clann at Liam Kelly måtte velges til Seanad Éireann for at partiet skulle støtte en koalisjonsregjering. Regjeringen hadde hatt en tiltagende fasthet mot militante republikanere, som akkurat hadde satt igang Border Campaign, og aksepterte ikke dette. Clann trakk dermed sin støtte i 1957.
I 1950-årene stagnerte den irske økonomien, og Clann tapte på dette ettersom de ikke kunne vise til resultater fra koalisjonsregjeringene. Mot slutten av tiåret mistet MacBride setet i Dail, og partiet gikk i oppløsning. De stilte til valg i 1961, men partiet vant bare ett sete. I 1965 stilte de ikke til valg, og ble dermed formelt regnet som oppløst.


Slaget ved Doggerbank (1781).
Slaget ved Doggerbank fant sted 5. august 1781 under den fjerde engelsk-nederlandske krig som var del av den amerikanske uavhengighetskrigen, på Doggerbank rundt 100 km utenfor Storbritannia i Nordsjøen. 
Bakgrunn.
De forente Nederlandene var den første europeiske republikk; i 1588 ble landet erklært som republikk etter at de under ledelse av Vilhelm I av Oranien hadde kjempet seg fri fra spansk herredømme. Frem til 1795, da republikken kom under delvis fransk herredømme, ble staten ledet av en stattholder som stammet fra Vilhelm av Oranje. Takket være deres historie fikk den amerikanske frihetskampen i 1776 sympati fra Nederlandene, som sluttet seg til de allierte. Dette var opptakten til den fjerde engelsk-nederlandske krigen hvor den britiske regjeringen var tvunget til å trekke tilbake deler av sin flåte fra andre formål for å beskytte handelen i Nordsjøen. Et desperat slag ble utkjempet hvor ingen av de stridende parter fikk noe overtak. Det var et blodig sammenstøt mellom en britisk eskadre under viseadmiral Hyde Parker og en nederlandsk eskadre under viseadmiral Johan Zoutman, begge eskorterte konvoier.
Slaget.
En gravering av Joseph Marianus som viser avslutningen av slaget.
Konvoiene møttes tidlig om morgenen den 5. august, Hyde Parker sendte seks linjeskip med 54-80 kanoner og en fregatt med 44 for å føle fienden på tennene. Etter at Zoutman hadde lagt sine skip i en linje, satte de britiske kursen mot dem for fulle seil. Like før skipene nådde den nederlandske linjen, lot Parker sine skip dreie bi, og fyre kanonene av. Zoutman hadde ikke gjort bruk av muligheten han hadde til å angripe de engelske skipene som kom mot hans skip, men avventet deres første skudd. Han besvarte deres ild, og slaget som kom til å vare nesten tre og en halv time hadde begynt. Den engelske eskadren var bedre væpnet, per runde kunne de fyre av mer enn 800 pund «jern».
Den midtre og bakre delen av den nederlandske linjen fikk problemer fordi Hyde Parker ikke stilte sine tyngste skip opp mot de tilsvarende nederlandske. Tidlig i slaget ble Wolter Jan baron Bentinck, som hadde kommandoen over «Batavier», dødelig såret. «Holland», som lå bakerst, ble beskutt av to engelske skip og fullstendig ødelagt. «Princess Amelia» (80 kanoner) hadde tatt opp kampen mot «Piet Heyn» (54 kanoner), som ble meget skadd.
I den forreste delen var forholdene motsatt, der kjempet «Admiraal Generaal» og to andre nederlandske skip mot to engelske, og skadet disse slik at de trakk seg tilbake. Dette gjorde det mulig for nederlenderne å angripe «Fortitude», det engelske flaggskipet. Dette tvang Hyde Parker til å trekke seg tilbake istedenfor å angripe de første nederlandske skipene. Resten av de engelske skipene fulgte ham, det viste seg at skipene var så skadd at de ikke gjenopptok striden. Den engelske eskadren greide å følge handelsskipene til hjemmehavn.
Etter at Hyde Parker trakk seg tilbake, forble de nederlandske skipene i slagorden i tilfelle de engelske ville snu og foreta et nytt angrep. Da dette ikke skjedde, tok Zoutman sin skadde eskadre tilbake til Texel for reparasjoner. «Holland» kunne ikke reddes og ble forlatt før det sank, natten til 6. august. Handelskonvoien hadde nådd hjemmehavn før eskadren klappet til kai.
Parker hevdet at han ikke hadde vært godt nok utstyrt for sin oppgave og insisterte på å trekke seg fra sin kommando. Slaget hadde ingen reell innvirkning på det generelle utfallet av krigen, og trolig var dette det siste sjøslag den nederlandske marine deltok i i Europa.
Selv om nederlenderne feiret slaget som en seier, greide britene å stenge de fleste nederlandske krigsskipene inne i deres hjemmehavner under resten av krigen. Dette betød at den nederlandske handelsflåten ikke hadde stor mulighet til å seile, med alle følger dette hadde for den nederlandske republikkens økonomi.
Den nederlandske Doggerbankmedaljen.
For deres innsats under slaget ble Johan Zoutman og hans offiserer æret med en ny medalje, «Doggerbankmedaljen». Denne ble opprettet av stattholder Vilhelm V. Den var den første nederlandske medalje som henger i stoffbånd. Den hadde teksten «Pax quaeritur bello» (latin: "fred fåes gjennom krig"). Zoutman, første offiser Jan Hendrik van Kinsbergen og skipskapteinene fikk en gyllen medalje hver seg. Offiserene fikk en sølvmedalje med rødt-hvitt-blått bånd og offiserer i opplæring og underoffiserer fikk sølv med oransje bånd. Lavere ranger fikk et pengebeløp. Mange nederlendere bar et spesielt bånd til minne om slaget, og fond ble opprettet for å støtte falne sjømenns enker. To av disse fondene fusjonerte i 1785 og et akademi for sjøfolk ble opprettet.
Slaget i litteraturen.
Dikteren Jan Frederik Helmers skrev et hyllingsdikt til slaget, og Simon Rivier skrev et «tidsspill» kalt "Triomf der Doggerbanksche helden en die der andere heldendaaden, met den dood van Bentinck". (Triumfen til heltene fra Doggerbank og andre heltedåder, med Bentincks død). Dette ble utgitt i ’s-Gravenhage av Herman Hendrik van Drecht i 1782.
De britiske skipene (Hyde Parker).
Løytnantene James Saumarez og William Bligh deltok i slaget, begge ble etter slaget forfremmet til kommandører og ble senere admiraler. Bligh er mest kjent for å ha vært kaptein om bord på handelsskipet HMAV «Bounty» under et mytteri i 1787.
De nederlandske skipene (Johan Zoutman).
Hoveddelen av styrken bestod av seks linjeskip med mellom 54 og 74 kanoner, og en fregatt med 40. Det største av de nederlandske skipene var «Admiraal Generaal» med 74 kanoner.
Eksterne lenker.
Doggerbank
Doggerbank


Clann na Talmhan.
Clann na Talmhan (irsk for «Landets familie» eller «Landets barn») var et politisk parti i Republikken Irland mellom 1938 og 1965.
Partiet ble grunnlagt i Athenry i Galway i 1938. Dets hovedsak var å være en stemme for Irlands bønder. Blant konkrete saker partiet tok opp var småbøndenes interesser, støtte til gjenvinning av dyrkbar mark, lavere skatt på jordbrukseiendommer og mer intensiv skogplanting. Grunnlegger og leder av Michael Donnellan.
Det første valget Clann na Talmhan stilte opp i var i 1943. Partiet vant fjorten seter, som året etter ble redusert til elleve gjennom suppleringsvalg. Etter valget fikk Donnellan av som leder, og ble erstattet av Joseph Blowick.
Partiet inngikk i den første koalisjonsregjeringen 1948–1951, sammen med Fine Gael, Labour Party, National Labour Party og Clann na Poblachta.Blowick ble jordbruksminister og Donnellan ble juniorminister. Partiet ble også med i den andre koalisjonsregjeringen, og de to ministrene fikk tilbake sine poster.
Etter å ha sittet i regjering begynte partiet å miste støtte, ettersom velgerne begynte å gå tilbake til de to dominerende partiene, Fine Gael og Fianna Fáil. Clann na Talmham hadde egentlig aldri sett seg selv som noe mer enn et regionalt parti, og forsøkte aldri å ekspandere utenfor sin base i vest og sør.
Da Donnellan døde i 1964 stilte hans sønn som kandidat for Fine Gael i suppleringsvalget, og vant. Blowick valgt å ikke stille som kandidat i valget i 1965, og partiet var dermed å anse som oppløst.


Bob Haley.
Bob Haley er et rockeband basert i Oslo. Bandet spiller det plateselskapet karakteriserer som rufsete countryrock.
Bandet ble dannet i 2005 av Ronny Stenberg, og bandet har siden starten jobbet seg opp et trofast publikum med en rekke spillejobber.
I 2002 startet Ronny Stenberg trioen Bob Haley and The Rocket House sammen med Jonas Tjersland og Solvor Vermeer. Bandet Bob Haley og besetningen med seks medlemmer ble til i 2005.
På vårparten 2006 spilte bandet inn sin første EP, "Bedroom Belongings", som ble sluppet i oktober samme år. EP-en ble produsert av Håkon Gebhardt (Motorpsycho, HGH, The International Tussler Society), med hjelp av Askil Holm og Marius Kristiansen.
31. mars 2008 slapp bandet debutalbumet "Let It Last". Albumet ble produsert av Håkon Gebhardt, Marius Kristiansen og Bob Haley. Med på platen medvirker musikere som Lars Fredrik Beckstrøm, Lars Håvard Haugen, Skjalg Raaen og Line Horntvedt.
31. mai 2010 slapp Bob Haley sitt andre album "Catch the music". Dette albumet ble også produsert av Håkon Gebhardt og Marius Kristiansen. Musikeren Kjell Karlsen fra The International Tussler Society medvirker på flere låter.
Bandet Bob Haley har vært rundt i Norge å spilt på en rekke festivaler og klubber de siste årene. I 2011 ventes det en ny EP og nye singler fra bandet.


Labour Party (Irland).
Labour Party (irsk Páirtí an Lucht Oibre) er et sosialdemokratisk parti i Republikken Irland. Det ble grunnlagt i 1912 som en politisk gren av Irish Trade Union Congress. Ved valget i 2011 fikk Labour 38 av de 166 setene i Dáil Éireann, og er i den forstand landets nest største parti. Det fikk 19,4% av stemmene i valget i 2011.
Labour Party har sittet i regjeringsposisjon i til sammen nesten tyve år, seks ganger i koalisjon med Fine Gael eller med Fine Gael og andre, mindre partier, og en gang sammen med Fianna Fáil. Det er etter valget i 2011 i regjering med Fine Gael.
Leder siden 2007 er Eamon Gilmore.


Caproni Ca.310.
Caproni Ca.310 «Libeccio» var et italiensk bombefly fra mellomkrigstiden. Flyet var utviklet av, og ble bygget hos den italienske flykonstruktøren Caproni, som i mellomkrigstiden produserte en rekke bombefly og lette transportfly.
Caproni i Norge.
Caproni Ca.310 ble kjent i Norge som Klippfiskflyet. Navnet henspiller på at flyene ble betalt med inntekter fra klippfiskeksporten til Italia. I 1938 plasserte Norge en bestilling på fly til Hærens flyvevæsen. Fire fly ble levert i 1938 og disse var den 9. april 1940 stasjonert ved Bombevingen i Hærens flyvevæsen på Sola. Flyene fikk ingen betydning under den tyske invasjonen av Norge. De fire flyene som stod på Sola kom ikke i aksjon. Imidlertid klarte norske flygere, etter at Sola var blitt okkupert, å ta av med den ene Caproni. Flyet måtte etterlates på Vangsmjøsi og i 1981 ble restene av dette flyet hevet. Det er under rekonstruksjon og oppbygging på Flyhistorisk Museum, Sola
I 1939 kjøpte Norge lisensrettigheter til å bygge ti stk. Ca.310. Første serien på fem var påbegynt på Kjeller i aprildagene 1940, og det finnes ingen spor etter disse. Høsten 1939 bestilte Hærens flyvevesen ytterligere 15 Caproni av en forbedret utgave, Caproni 212bis'". De to første var leveringsklare umiddelbart før 9. april og for de øvrige 13 var leveringen fastsatt til august 1940. Naturlig nok kom aldri disse flyene til Norge. De ble lagret ved fabrikken i Italia frem til juni/juli 1942 da de ble rekvirert av det italienske flyvåpen som brukte de til transportfly.
I tillegg til Norge ble Ca.310 brukt av flyvåpen i Italia, Ungarn, Jugoslavia, Peru og Kroatia.


Slaget ved Ushant (1781).
Det andre slaget ved Ushant var et sjøslag som ble utkjempet mellom franske og britiske skvadroner nær Ushant den 12. desember 1781 under den amerikanske uavhengighetskrigen.
En fransk konvoi seilte fra Brest den 10. desember med forsterkninger og forsyninger til Ostindia og Karibia, beskyttet av en flåte på 19 linjeskip ledet av Luc Urbain de Bouexic. Den britiske skvadronen på 13 linjeskip ledet av kontreadmiral Richard Kempenfelt i HMS "Victory" som hadde blitt beordret til sjøs for å avskjære den ventede konvoien, avskar franskmennene den 12. desember. De Bouexics flåte lå i motvind i forhold til konvoien som gjorde at britene kunne kapre 15 handelsskip før de franske skipene kunne gripe inn.
Den franske konvoien ble senere spredt i en storm og de fleste skipene ble tvunget til å returnere til havnen. Bare to av fem linjeskip som var ment for Karibia ankom tidsnok til slaget ved Saintes i april.
Ushant 2


Brakk.
"Brakk" er en roman av Sigmund Løvåsen, utkommet på Samlaget i 2006. "Brakk" er Løvåsens andre roman, og en fortsettelse av debutromanen "Nyryddinga" fra 2003.
Hovedpersonen er nitten år og driver et lite småbruk med sau i ei østnorsk skogsbygd. I tillegg forpakter han det større nabobruket, som mora måtte selge for noen år sia, etter at mannen døde.
Handlinga tar til på våren, i lemminga. Vi følger den unge småbrukeren gjennom en sommer og høst i fjøset, på jordet og i utmarka. Svært inngående og konkret blir vi satt inn i alle arbeidsoperasjonene på bruket. Plottet dreier seg om hvorvidt han skal satse på å drive bruket videre eller avvikle og komme seg ut blant folk og til videre skolegang, slik mora ønsker.
Bortsett fra lyden av sauene er det stille på bruket – mora og den yngre broren kommer innom en gang i blant for å hjelpe til, og en og annen gang en nabo. Ingen av personene sier mye, de kommuniserer best gjennom det felles arbeidet. Den samtalen som forekommer, er hovedpersonens indre dialog med den døde faren. Mens faren levde, var han «Gegg» som alltid fulgte faren i arbeidet på garden. Nå må han gjenkalle i minnet alle de sikre handgrepa som han som gutt så faren utføre under arbeidet – det er som om faren fører handa hans. Og det er samtalene mellom Gegg og faren som lyder for hans indre øre.
Når det nærmer seg slaktetid på høsten, tilspisser konflikten seg mellom moras stemme som sier reis, og farens, som sier at han vil være der og se han i arbeidet med jorda og dyra.
"Brakk" er nærmest dokumentarisk i sin nitide beskrivelse av pløying, harving, møkk-kjøring, lemming, gjerding, sauesanking og -slakting, i et språk som er så fritt for poetiske virkemidler at verket fortoner seg som en form for naivisme.


High School of Music and Art.
The High School of Music & Art i Manhattan, New York ble dannet i 1936 av Mayor Fiorello H. LaGuardia.
Berømte elever.
En mer komplett oversikt finnes på


Fianna Fáil.
Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Republikken Irland. Partiet var lenge landets største parti, men ved velget i 2011 ble det redusert til tredje størst med 19 av de 166 setene i Dáil Éireann.
Partiet ble grunnlagt 23. mars 1926, med Eamon de Valera som leder. Opprinnelig var det er radikalt parti, noe til venstre for sentrum. Etter hvert beveget det seg i mer konservativ retning etter at det begynte å dominere irsk politikk fra 1930-årene. Fra 1932 til 2011 var største parti i Dáil, og det har hatt regjeringsmakt syv ganger: 1932 1948, 1951–1954, 1957–1973, 1977–1981, 1982, 1987–1994 og 1997–2011. Blant europeiske partier er det bare Socialdemokraterna i Sverige som har sittet i regjering lenger.
I Europaparlamentet er Fianna Fáil et ledende medlem av Union for Europe of the Nations, en liten nasjonalistisk gruppering til høyre for sentrum. Politiske kommentatorer har påpekt at dette er en noe underlig konstellasjon, ettersom Fianna Fáils politikk ofte avviker betydelig fra de andre partiene i denne gruppen, hvis konservative standpunkter flere ganger har utløst kritikk av Fianna Fáil i Irland.
Partiledelsen har flere ganger forsøkt å kutte dette båndet til den kontinentale høyresiden, sist gjennom et mislykket forsøk i 2004 på å knytte partet til Alliance of Liberals and Democrats for Europe, som Fianna Fáil allerede sitter sammen med i Europarådet.


Varaner.
Varaner er en slekt av middelstore og store øgler. Utbredelsen omfatter det meste av Afrika, det sørlige Asia, den sørøstasiatiske øyverden, Filippinene, Ny-Guinea og Australia. De forekommer i mange ulike biotoper fra ørken til tropisk regnskog.
Kroppsbygning og levevis.
Totallengden varierer fra hos korthalevaran til hos komodovaranen, men hos de fleste artene utgjør halen en stor del av totallengden. Hodet er lite med små øyne, mens nakken og kroppen er kraftige. Lemmene er sterke, og har fem tær med krumme klør. Den kraftig bygde halen kan ikke kastes av. Det er ni nakkevirvler, mens de fleste andre øgler har åtte. Skinnet er løst, og har små skjell. Tunga er lang, og dypt kløftet som hos slanger, og overfører duft til Jacobsons organ. Luktesansen er viktigere enn synet for å finne bytte.
Lungene og hjertet er mer effektive enn hos andre øgler. Hvis en ser bort fra de akvatiske arter, så har ikke anaerob forbrenning like stor betydning som hos andre skjellkrypdyr, og blodet inneholder lite melkesyre. Det antas også at varaner er mer intelligente enn andre øgler, og det er påvist at de kan telle til seks.
I paringstiden kjemper hannene med hverandre. Hos de store artene reiser hannene seg på to, og utkjemper brytekamper. Alle arter er eggleggende. Noen plasserer eggene i termitttuer, mens andre graver dem ned i jorda.
Som regel beveger varaner seg med alle fire beina på bakken, men de kan også reise seg på to for å løpe raskt, eller for å få bedre oversikt. Mange arter klatrer i trær, og de fleste er gode svømmere. Noen arter er delvis akvatiske, og drives framover i vannet av halen som er flatklemt fra siden. Alle varaner er stort sett dagaktive. Når en varan føler seg truet, slår den med halen, blåser opp strupen, hveser høyt, og snur kroppssiden til samtidig som kroppen presses sammen.
Varaner er rovdyr, men noen trelevende arter eter i tillegg frukt. Små varaner fanger virvelløse dyr, som insekter, bløtdyr og krepsdyr, mens større individer tar ulike virveldyr. Komodovaranen jakter til og med på griser og hjortedyr, og mange av de store artene forsyner seg av åtsler. Kannibalisme er heller ikke uvanlig. Små byttedyr blir svelget hele, mens store bytter rives i stykker med tennene mens forbeina holder byttet på plass, før bitene svelges hele. Tennene er krumme og flatklemt fra siden, og noen arter har sagtakker på tennene. Det er nå påvist at flere varanarter har giftkjertler i underkjeven, og at giften hjelper til med å drepe byttet.
Utbredelse og systematikk.
I Australia finnes 29 av verdens 73 varanarter, og her lever både den minste og den fjerde største arten, "Varanus giganteus". Sannsynligvis overtar varanene her økologiske nisjer, som ellers fylles av rovpattedyr og rovfugler. Den aller største arten, komodovaran, er bare utbredt på små øyer uten andre store predatorer. På australsk engelsk kalles varaner «goannas», en forvanskning av iguan.
Den nærmeste nålevende slektningen er øreløs varan, som er en lite kjent øgle fra Borneo. Noen systematikere regner øreløs varan til varanfamilien, mens andre plasserer den i egen familie. Mange forskjellige utdødde øgler antas å være i slekt med varanene, blant annet de marine mosasaurene fra kritt. Det er også blitt hevdet at slangene stammer fra øgler som stod nær varanene.
Fossile arter av slekten "Varanus" er tidligst kjent fra miocen. Da levde blant annet "Varanus rusingensis" i Kenya, "V. hofmanni" i Europa, og "V. pronini" i Kasakhstan. Andre arter er kjent fra pliocen, som "V. marathonensis" fra Europa, og den store "V. sivalensis" fra India. I Australia levde kjempen "V. priscus" i pleistocen, og denne arten er den største terrestriske øglen som noensinne har levd. På Ny-Caledonia er det funnet fossile rester etter varaner, selv om denne øya i Stillehavet ligger utenfor slektens utbredelse i dag.


Komodovaran.
Komodovaran er verdens største nålevende øgleart. Dyrene blir vanligvis 2–3 meter lange. I naturen blir voksne dyr ca. 70 kg tunge, mens dyr i fangenskap ofte veier mer. Det lengste bekreftede ville eksemplaret var 3,13 meter langt, og veide 166 kg, inkludert ufordøyd mat.
Komodovaraner er åtseletere. Det ble tidligere antatt at Komodovaranen ikke var giftig, men ny forskning (University of Melbourne, Australia, 2009) viser at Komodovaranen produserer gift i kjertler i underkjeven. Etter å ha fjernet giftkjertlene på en dødssyk Komodovaran i Singapore Zoo fant forskere en cocktail av gifter som bl.a. vil fremkalle kraftig fall i blodtrykk hos offeret og anti-koagulerende stoffer. Komodovaranen har ikke gifttenner, men biter og river i offeret slik at giften trenger inn i åpne sår i huden.
Komodovaranen jakter med ved å ligge i bakholdsangrep, løpe fram i 20 km/t, og bite byttet, for deretter å vente til byttet dør av ettervirkningene av bittet.
Komodovaranen har en luktesans som utrangererer enhver respektert hunderases evner på området.
Den er ikke redd for mennesker, da den kun finnes i et svært begrenset område, 2 små asiatiske øyer, der den har levd uten kontakt eller innvirkning fra mennesker.
Komodovaraner ble oppdaget av vestlige forskere i 1910. Deres store størrelse og fryktløse rykte, gjorde dem til populære dyr til zoologiske hager. Deres habitater er berørt av menneskelig aktivitet, og de er listet som "sårbar" av IUCN. De er beskyttet under indonesisk lov, og en nasjonalpark, Komodo National Park, ble opprettet for å sikre bestanden.
Evolusjon.
Komodovaran kjøler seg ned i zoologisk hage
Evolusjonen til Komodovaranen startet med "Varanus" arten, som oppstod i Asia for ca. 40 millioner år siden og emigrerte til Australia. For ca. 15 millioner år siden, skjedde en kollisjon mellom Australia og sørøst-Asia, og gjorde det mulig for varanene å flytte til øyen som nå er Indonesia. Man tror at Komodovaranen skilte seg ut fra sine australske forfedre for ca. 4 millioner år siden, og slo seg ned så langt øst som øya Timor. Dramatisk senking av vann-nivået under Den siste istid, avdekket omfattende strekninger av kontinentalsokkelen som Komodovaranen koloniserte, og ble senere isolert på sin nåværende øy når havnivået steg igjen.
Beskrivelse.
I vill tilstand veier en fullvoksen komodovaran rundt 70 kilogram, men i fangenskap veier de noe mer. Den største bekreftede eksemplaret var 3,13 meter langt og veide 166 kilogram. Komodovaranens hale er like lang som kroppen, og har ett 60-talls tenner, som ofte løsner og vokser ut på nytt, og som kan bli opp til 2,5 centimeter lange. Deres spytt er ofte farget av blod ettersom tennene nesten er helt dekket av tannkjøtt, som naturlig slites når varanen spiser. Dette skaper en ideellt levemiljø for de smittefarlige bakteriene som lever i munnen. Komodovaranen har dessuten en lang, gul, dyp splittet tunge.
Sanser.
Komodovaranen har ikke god utviklet hørsel og til tross for dens åpenbare ører, kan den bare høre lyder på mellom 400–2 000 hertz. Dette lave frekvensområdet gjorde at man tidigere trodde att komodovaranen var helt døv da studier viste at varanen i vill tilstand ikke reagerte på visking, høye stemmer eller rop. Dette kom imidlertid til å vise at dette var feil da dyrepasseren Joan Proctor ved London Zoo lykkedes å trene et dyr i fangenskap til å komme ut og spise da hun ropte, tross at komodovaranen ikke så henne.


Arne Johannessen.
Politimannen og fagforeningslederen Arne Johannessen fotografert i 2008
Arne Johannessen (født 29. april 1958) er en norsk politimann og fagforeningsleder fra Øystese i Hordaland. I september 2000 ble han leder i Politiets Fellesforbund.
Arne Johannessen har sin utdannelse fra Befalsskolen for militærpolitiet og Politiskolen. Han har vært befal i Militærpolitiet, lensmannsbetjent i Luster i Sogn og Fjordane, forbunds-sekretær og leder i Lensmannsetatens Landslag, nestleder i Politiets Fellesforbund og lensmann i Sogndal fra 1998 til 2000. Siden september 2000 har han vært leder i Politiets Fellesforbund. Arne Johannessen har også vært leder i Hafslo Arbeiderlag og kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Luster kommune.
I 2005 fikk han «Målprisen 2005» fra Luster mållag under Lustramarknaden. I 2007 fikk han Målprisen fra Noregs Mållag.
Som fagforeningsleder har Johannessen regelmessig kommentert saker hvor politiet får kritikk. Han er blant annet kjent for å ha gitt polititjenestefolk støtte i forbindelse med saker som dødsfallet til Eugene Ejike Obiora og etterspillet i kjølvannet av justismordet mot Fritz Moen.
Johannessen måtte i 2008 forholde seg til flere forhold som ble oppfattet som koordinerte gå-sakteaksjoner fra politiansattes side. Slike forhold omfattet svært mange sykemeldinger, overtidsnekt, og unormalt mange stryk-karakterer på skytterprøver i Rogaland. Johannessen svarte at kritikere som brukte disse påstandene burde stevne Politiets fellesforbund for arbeidsretten eller holde kjeft. Onsdag 25. mars 2009 ledet han som forbundsleder over 4 000 medlemmer av Politiets Fellesforbund i et demonstrasjonstog fra Youngstorget i Oslo til Stortinget for å protestere mot manglende ressurser og regjeringens behandling av politikrisen. Så godt som samtlige brukte politiuniform, i strid med politiets uniformsreglement.


Lensmannsetatens Landslag.
Lensmannsetatens Landslag var en yrkesorganisasjon for lensmannsetaten i Norge. Foreningen ble stiftet i 1914. 13. november 1997 ble Lensmannsetatens Landslag slått sammen med Norsk Politiforbund til dagens Politiets Fellesforbund.


Norsk Politiforbund.
Norsk Politiforbund, forkortet NPF, var en yrkesorganisasjon for politifolk i Norge. Foreningen ble stiftet i 16. mai 1905. Fra 1. januar 1975 ble landets daværende fire politiorganisasjoner samlet i Norsk Politiforbund. 13. november 1997 ble forbundet slått sammen med Lensmannsetatens Landslag til dagens Politiets Fellesforbund.


Politiets Fellesforbund.
Politiets Fellesforbund (PF) er en norsk fagforbund for tilsatte og studenter innenfor Politi- og lensmannsetaten. Forbundet har rundt medlemmer og 36 lokallag. Arne Johannessen har vært forbundsleder siden september 2000.
Historikk.
Tidligere var det flere yrkesorganisasjoner og foreninger for politi- og lensmannsfolk i Norge. Kristiania politifunksjonærers forening ble stiftet 28. oktober 1894, Norsk Politiforbund (NPF) 16. mai 1905 og Lensmannsetatens Landslag i 1914. Fra 1. januar 1975 ble fire politiorganisasjoner samlet i Norsk Politforbund, og 13. november 1997 slo dette forbundet seg sammen med Lensmannsetatens Landslag til dagens Politiets Fellesforbund.
Politiets Fellesforbund ble en del av arbeidstakerorganisasjon Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) da den ble dannet i 2001. UHO ble reorganisert i Unio i 2005.
Politiets Fellesforbund har vært fullverdig medlem i European Confederation of Police, EuroCOP siden 2002.
Konflikt med staten 2008-09.
Fra høsten 2008 oppsto en konflikt gående over mange måneder mellom Politiets Fellesforbund og Staten etter lengre tids misnøye med lønns-, ressurs- og arbeidsbetingelser. Blant annet krevde de politiansatte høyere lønn for å øke statusen til yrket samt større ressurser for å bli bedre rustet til å løse sine oppgaver. Det ble vist til at Politiet har hatt lavere lønnsutvikling enn resten av Staten.
Gjennom konfliktperioden kom det flere meldinger i media om mulige aksjoner fra politiansattes side, herunder gå-sakte-aksjoner, bomme på oppskytinger samt nekte frivillig overtid og kurs. Ingen av disse påståtte aksjonene ble imidlertid brakt inn for Arbeidsretten.
Politiets Fellesforbund arrangerte 25. mars 2009 en demonstrasjon og marsjerte med 4 000 uniformerte medlemmer fra Youngstorget til Stortinget for å legge frem en rekke fagforeningskrav og markere sin misnøye med en forskrift om unntak fra hviletidsbestemmelser. Bruk av uniform i en slik demonstrasjon er i strid med politiets uniformsreglement. Forbundsleder Arne Johannessen overleverte et brev med krav og forslag til løsninger til Justisdepartementet da verken fungerende justisminister Trond Giske (AP) og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (AP) møtte opp for å ta det i mot personlig.
I april 2009 kom det signaler fra regjeringen om at de var villige til å finne en løsning på konflikten i politiet sammen med blant andre Politiets Fellesforbund. Politidirektør Ingelin Killengreen tok initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på gjeldende ordninger i politiet og finne et grunnlag for videre forhandlinger gjennom dialog.
I juli meldte politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, seg ut av forbundet i protest mot det hun mente var tillitssvekkende og ulovlige aksjoner. Hun varslet også at hun ville slå ned på aksjoner i fremtiden.


Kulefisker.
Kulefisker er en gruppe fastkjevefisker kjent for sin evne til å blåse seg opp når de føler seg truet. Mange av artene har den farlige nervegiften tetrodotoksin i kroppen, men de blir likevel betraktet som en delikatesse i Øst-Asia. I Japan må kokker bestå en krevende eksamen for å få lov til tilberede "fugu".
De fleste artene lever i saltvann, men det finnes også arter som lever i fersk- og brakkvann.
Mange av artene er populære akvariefisk.


Sandvika videregående skole.
Sandvika videregående skole er en videregående skole i Sandvika i Bærum. Skolen ble offisielt åpnet i august 2005 med et midlertidig lokale ved Valler videregående skole, og flyttet året etter inn i de gamle lokalene til Handelshøyskolen BI. Lokalene ble pusset opp og bygd om etter at BI flyttet til Nydalen sommeren 2005. Prosjektet startet i 1999 da det ble det igangsatt arbeid med et byggeprogram for en ny videregående skole i Bærum.
Studieretninger.
Skolen har fra og med høsten 2011 900 elever. Det tilbys fire studieretninger; studiespesialisering, medier og kommunikasjon, helse og sosialfag og tilrettelagt opplæring.
Studiespesialisering.
Studiespesialisering er studieretningen med flest studieplasser. Med mange elever på studiespesialisering kan skolen tilby et bredt tilbud av valgfrie programfag innenfor realfag, samfunnsfag, språk og økonomi.
Medier og kommunikasjon.
Medier og kommunikasjonslinjen på Sandvika er en av de fire som tilbys i området Asker og Bærum. Elevene har tilgang til spesielle lokaler for produksjon av video og lyd, og har også sitt eget nettsted og domene, der de legger ut arbeidet sitt.
Helse og sosialfag.
Helse og sosialfag tilbyr helse- og sosialfag VG1, helsesekretær og barn- og ungdom VG2 samt tannhelsesekretær VG3. Linjen er hovedsakelig ment for elever som ønsker å jobbe i omsorgsyrker.
Tilrettelagt opplæring.
Tilrettelagt opplæring er den minste av linjene på skolen, og hadde 18 elever i skoleåret 2011-2012.
Skolerevy.
Skolen har en etterhvert etablert revytradisjon. Skolen hadde sin første revy i 2008, og har allerede rukket å bli tildelt seksere fra både Aftenposten og Budstikka, blitt nominert til Revyprisen og vunnet Budstikkas revypris.
IKT.
Skolen har fokus på god bruk av IKT i undervisningen. alle elever (og lærere) har bærbar PC. Skolen er satt opp med WLAN i alle arealer, og prosjektører og høyttalere i alle undervisningsrom.
Elevenes datamaskiner.
Elevene som begynner på skolen får bærbar PC eller MAC gjennom Akershus Fylkeskommunes innkjøpsordning. Elevene betaler leie for PCene, men får et stipend som dekker kostnadene. Etter tre år kan elevene overta PCene.
Satsing på Web 2.0.
Sandvika vgs bruker aktivt ikt i undervisningen i de fleste fag og elever produserer mye på nett. Mange skriver blogger og bruker wiki. Av andre program som brukes kan nevnes Microsoft OneNote som elevene bruker til å ta notater fra fagdagene.


Progressive Democrats.
Progressive Democrats (irsk An Páirtí Daonlathach) var et liberalistisk parti i Republikken Irland. Det ble grunnlagt i 1985, da to parlamentarikere fra Fianna Fáil brøyt ut og snart fikk følge av politikere fra Labour og Fine Gael. Partiets gjennombrudd ved valget i 1987 hadde også sammenheng med en mer allmenn mistillit til de etablerte partiene. Partiet hadde blant annet vektlagt større uavhengighet mellom stat og kirke og legger vekt på å markere et brudd med det gamle borgerkrigsskillet i politikken.
Partiet har pr. 2006 8 av de 166 setene i Dáil Éireann og fikk i de to siste parlamentsvalgene 4% av stemmene. I 2007 valget partiet mistet seks av sine åtte setene. Etter dette dårlige resultatet, 8 november 2008, begynte partiet prosessen med nedleggelsen, og ble formelt oppløst 20 november 2009.
Partiet ble medlem av European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR), som er en del av Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE).
Selv om partiet ble lite har det hatt mye betydning for irsk politikk, spesielt gjennom sin deltagelse i koalisjonsregjeringer.


143 (tall).
143 ("etthundreogførtitre") er det naturlige tallet som kommer etter 142 og kommer før 144. 143 er et oddetall.


144 (tall).
144 ("etthundreogførtifire") er det naturlige tallet som kommer etter 143 og kommer før 145. 144 er et partall.


145 (tall).
145 ("etthundreogførtifem") er det naturlige tallet som kommer etter 144 og kommer før 146. 145 er et oddetall.


146 (tall).
146 ("etthundreogførtiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 145 og kommer før 147. 146 er et partall.


147 (tall).
147 ("etthundreogførtisju") er det naturlige tallet som kommer etter 146 og kommer før 148. 147 er et oddetall.


148 (tall).
148 ("etthundreogførtiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 147 og kommer før 149. 148 er et partall.


149 (tall).
149 ("etthundreogførtini") er det naturlige tallet som kommer etter 148 og kommer før 150. 149 er et oddetall.


151 (tall).
151 ("etthundreogfemtien") er det naturlige tallet som kommer etter 150 og kommer før 152. 151 er et oddetall.


152 (tall).
152 ("etthundreogfemtito") er det naturlige tallet som kommer etter 151 og kommer før 153. 152 er et partall.


153 (tall).
153 ("etthundreogfemtitre") er det naturlige tallet som kommer etter 152 og kommer før 154. 153 er et oddetall.


Ståltråd.
Ståltråd er egentlig feil navn på en tynn streng (tråd) av jern. Tråd av stål kalles vanligvis "pianotråd", og brukes til pianostrenger.
I glovarm tilstand er jern et plastisk materiale som lar seg presse og trekke gjennom stadig tynnere hull slik at det til sist kommer ut i den ønskede tykkelsen og lengden. Den blir ofte galvanisert for å kunne brukes i vått klima.
Egenskaper kan tilpasses ved å legere jernet med andre metaller. I vanlig form er den lett bøyelig og strekksterk, og lar seg rette ut og bøyes på nytt en del ganger. Når den endelig ryker på grunn av metalltretthet, er det enkelt å skjøte.
Ståltråd er et populært materiale til bl.a. hesjer, enkle gjerder, surringer og småreparasjoner forskjellig slag. Kan også brukes til å lage stålull av.


154 (tall).
154 ("etthundreogfemtifire") er det naturlige tallet som kommer etter 153 og kommer før 155. 154 er et partall.


155 (tall).
155 ("etthundreogfemtifem") er det naturlige tallet som kommer etter 154 og kommer før 156. 155 er et oddetall.


156 (tall).
156 ("etthundreogfemtiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 155 og kommer før 157. 156 er et partall.


157 (tall).
157 ("etthundreogfemtisju") er det naturlige tallet som kommer etter 156 og kommer før 158. 157 er et oddetall.


158 (tall).
158 ("etthundreogfemtiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 157 og kommer før 159. 158 er et partall.


160 (tall).
160 ("etthundreogseksti") er det naturlige tallet som kommer etter 159 og kommer før 161. 160 er et partall.


161 (tall).
161 ("etthundreogsekstien") er det naturlige tallet som kommer etter 160 og kommer før 162. 161 er et oddetall.


162 (tall).
162 ("etthundreogsekstito") er det naturlige tallet som kommer etter 161 og kommer før 163. 162 er et partall.


163 (tall).
163 ("etthundreogsekstitre") er det naturlige tallet som kommer etter 162 og kommer før 164. 163 er et oddetall.


164 (tall).
164 ("etthundreogsekstifire") er det naturlige tallet som kommer etter 163 og kommer før 165. 164 er et partall.


165 (tall).
165 ("etthundreogsekstifem") er det naturlige tallet som kommer etter 164 og kommer før 166. 165 er et oddetall.


168 (tall).
168 ("etthundreogsekstiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 167 og kommer før 169. 168 er et partall.


169 (tall).
169 ("etthundreogsekstini") er det naturlige tallet som kommer etter 168 og kommer før 170. 169 er et oddetall.


170 (tall).
170 ("etthundreogsytti") er det naturlige tallet som kommer etter 169 og kommer før 171. 170 er et partall.


Seanad Éireann.
Seanad Éireann («Irlands senat») er overhuset i Oireachtas, Republikken Irlands lovgivende forsamling.
Senatsmedlemmene velges ikke direkte, men utpekes av forskjellige instanser. De aller fleste lover som vedtas av underhuset Dáil Éireann må legges frem for Seanad før de kan sendes videre til presidenten. Seanad har dog svært begrensede muligheter til å påvirke prosessen, da det ikke har vetorett. Dersom medlemmene er uenig i et lovforslag kan de sende det tilbake til Dáil, som må fatte vedtak på nytt og da gjennom dette andre vedtaket overstyre Seanad.
Seanad har siden opprettelsen vært lokalisert i Leinster House i Dublin.
Sammensetning.
Valget til Seanad skal i henhold til grunnloven skje ikke senere enn nitti dager etter oppløsningen av Dáil. Alle irske borgere som er over 21 år gamle kan sitte i Seanad, men nominasjonsmulighetene er sterkt begrenset s det er få som har en reell mulighet til å komme inn.
Myndighet.
Myndigheten til Seanad Éireann er løst basert på det britiske House of Lords. Det ble satt opp som en rådgivende og reviderende forsamling. Selv om lover må godkjennes av Seanad har det ingen reell makt til å stoppe et lovforslag fra å bli endelig vedtatt.


172 (tall).
172 ("etthundreogsyttito") er det naturlige tallet som kommer etter 171 og kommer før 173. 172 er et partall.


173 (tall).
173 ("etthundreogsyttitre") er det naturlige tallet som kommer etter 172 og kommer før 174. 173 er et oddetall.


177 (tall).
177 ("etthundreogsyttisju") er det naturlige tallet som kommer etter 176 og kommer før 178. 177 er et oddetall.


176 (tall).
176 ("etthundreogsyttiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 175 og kommer før 177. 176 er et partall.


175 (tall).
175 ("etthundreogsyttifem") er det naturlige tallet som kommer etter 174 og kommer før 176. 175 er et oddetall.


174 (tall).
174 ("etthundreogsyttifire") er det naturlige tallet som kommer etter 173 og før 175. 174 er et partall.


178 (tall).
178 ("etthundreogsyttiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 177 og kommer før 179. 178 er et partall.


179 (tall).
179 ("etthundreogsyttini") er det naturlige tallet som kommer etter 178 og kommer før 180. 179 er et oddetall.


180 (tall).
180 ("etthundreogåtti") er det naturlige tallet som kommer etter 179 og kommer før 181. 180 er et partall.


181 (tall).
181 ("etthundreogåttien") er det naturlige tallet som kommer etter 180 og kommer før 182. 181 er et oddetall.


182 (tall).
182 ("etthundreogåttito") er det naturlige tallet som kommer etter 181 og kommer før 183. 182 er et partall.


183 (tall).
183 ("etthundreogåttitre") er det naturlige tallet som kommer etter 182 og kommer før 184. 183 er et oddetall.


184 (tall).
184 ("etthundreogåttifire") er det naturlige tallet som kommer etter 183 og kommer før 185. 184 er et partall.


167 (tall).
167 ("etthundreogsekstisju") er det naturlige tallet som kommer etter 166 og kommer før 168. 167 er et oddetall.


171 (tall).
171 ("etthundreogsyttien") er det naturlige tallet som kommer etter 170 og kommer før 172. 171 er et oddetall.


185 (tall).
185 ("etthundreogåttifem") er det naturlige tallet som kommer etter 184 og kommer før 186. 185 er et oddetall.


186 (tall).
186 ("etthundreogåttiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 185 og kommer før 187. 186 er et partall.


187 (tall).
187 ("etthundreogåttisju") er det naturlige tallet som kommer etter 186 og kommer før 188. 187 er et oddetall.


188 (tall).
188 ("etthundreogåttiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 187 og kommer før 189. 188 er et partall.


189 (tall).
189 ("etthundreogåttini") er det naturlige tallet som kommer etter 188 og kommer før 190. 189 er et oddetall.


190 (tall).
190 ("etthundreognitti") er det naturlige tallet som kommer etter 189 og kommer før 191. 190 er et partall.


191 (tall).
191 ("etthundreognittien") er det naturlige tallet som kommer etter 190 og kommer før 192. 191 er et oddetall.


192 (tall).
192 ("etthundreognittito") er det naturlige tallet som kommer etter 191 og kommer før 193. 192 er et partall.


193 (tall).
193 ("etthundreognittitre") er det naturlige tallet som kommer etter 192 og kommer før 194. 193 er et oddetall og et primtall.


194 (tall).
194 ("etthundreognittifire") er det naturlige tallet som kommer etter 193 og kommer før 195. 194 er et partall.


195 (tall).
195 ("etthundreognittifem") er det naturlige tallet som kommer etter 194 og kommer før 196. 195 er et oddetall.


196 (tall).
196 ("etthundreognittiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 195 og kommer før 197. 196 er et partall.


197 (tall).
197 ("etthundreognittisju") er det naturlige tallet som kommer etter 196 og kommer før 198. 197 er et oddetall og et primtall.


198 (tall).
198 ("etthundreognittiåtte") er det naturlige tallet som kommer etter 197 og kommer før 199. 198 er et partall.


199 (tall).
199 ("etthundreognittini") er det naturlige tallet som kommer etter 198 og kommer før 200. 199 er et oddetall og et primtall.


200 (tall).
200 ("tohundre") er det naturlige tallet som kommer etter 199 og kommer før 201. 200 er et partall.
Andre tall på 200-tallet.
242


North American Aviation Inc..
North American Aviation Inc. ble etablert i 1928, og første egenproduserte fly kom i 1937 med observasjonsflyet O-47. De mest kjente flyene North American produserte inkluderer treningsflyet AT-6 Texan, jagerflyet P-51 Mustang, bombeflyet B-25 Mitchell og jagerflyet F-86 Sabre. Andre flytyper North American produserte som er nevneverdige er bombeflyet B-45 Tornado, jagerflyet F-100 Super Sabre, treningsflyet T-28
Trojan og A-5 Vigilante som var et angrepsfly/rekognoseringsfly beregnet for bruk fra hangarskip, det supersoniske bombeflyet XB-70 Valkyrie som ble kansellert og rakettflyet X-15.
North American ble slått sammen med Rockwell Standard Corporation i 1967 og ble til North American Rockwell Corporation som ble til Rockwell International i 1973.


166 (tall).
166 ("etthundreogsekstiseks") er det naturlige tallet som kommer etter 165 og kommer før 167. 166 er et partall.


Leinster House.
Leinster House, den irske parlamentsbygningen
Leinster House er den tidligere residensen til hertugen av Leinster, som siden 1922 har huset Dáil Éireann og siden 1937 Oireachtas, Republikken Irlands lovgivende forsamling. Før 1922 holdt Royal Dublin Society til i bygningen.
Det irske parlamentet, som ble nedlagt i 1801, holdt til på flere forskjellige steder gjennom århundrene. Den høyeste adelsmannen i landet, jarlen av Kildare, hadde et sete i House of Lords, og fra slutten av det 18. århundre var Leinster House hans offisielle Dublinresidens. Huset het først "Cill Dara House", etter det irske navnet for Kildare. Det ble bygget 1745–1748, i det som dengang var et ufasjonabelt sted, langt fra de andre aristokratiske residensene ved Rutland Square og Mountjoy Square. Senere skulle flere følge etter jarlen, mens områdene nord i byen, der de andre adelsboligene lå, ble forslummet. Da jarlen ble den første hertug av Leinster fikk huset sitt nåværende navn.
Bygningen var den største og mest storslagne av de aristokratiske residensene i Dublin, som det høvet seg for den høyeste adelsmannen i landet. Da Det hvite hus ble bygget hentet den irske arkitekten inspirasjon fra første og andre etasje samt eksteriøret i Leinster House.
Kort tid før det gamle parlamentet ble oppløst bodde lord Edward FitzGerald der. Han ble involvert i opprøret i 1798, og døde av sårene han ble påført under arrestasjonen. I 1801 trådte "Act of Union 1800" i kraft, og parlamentet ble oppløst. Ettersom aristokratene ikke lenger trengte å komme til Dublin for å sitte i House of Lords solgte mange residensene dine. Hertugen solgte Leinster House til Royal Dublin Society. Mot slutten av det 19. århundre la de til to fløyer, den ene for å huse National Library of Ireland og den andre National Museum of Ireland. Det var også meningen å kle huset i Portlandstein, men dette ble ikke gjort.
Gjennom den anglo-irske traktat av 1921 ble det opprettet et nytt parlament. Den provisoriske regjeringen, ledet av W.T. Cosgrave, lette etter et midlertidig møtested for den nye forsamlingen. Man ønsket først å bruke Royal Hospital Kilmainham, men British Army brukte fremdeles bygningen. Ettersom stattholderen skulle holde trontalen i løpet av kort tid måtte man skynde seg, og en forelesningssal knyttet til Leinster House ble leid i desember 1922.
På grunn av økonomiske begrensninger ble planene om å bruke Royal Hospital Kilmainham lagt vekk i 1924, og istedet kjøpte man Leinster House. Dette skulle være en midlertidig løsning. Hertugens ballsal ble ominnredet til senatsrom. Det har siden flere ganger blitt lagt planer for flytting av Oireachtas, men forsamlingen har forblitt i Leinster House.
Bygningen har blitt utvidet en rekke ganger, sist i 2000.


150 (tall).
150 ("etthundreogfemti") er det naturlige tallet som kommer etter 149 og kommer før 151. 150 er et partall.


159 (tall).
159 ("etthundreogfemtini") er det naturlige tallet som kommer etter 158 og kommer før 160. 159 er et oddetall.


Slamkrypere.
Slamkrypere er en gruppe fisk som er tilpasset et amfibisk liv. De finnes kun i tropiske og subtropiske områder. De er veldig aktive når de er ute av vannet, og både jakter og interagerer med hverandre, for eksempel for å forsvare territorier.
Disse fiskene viser mange adferdsmessige og fysiologiske tilpasninger.
Når gropen er oversvømmet, sørger slamkryperen for å vedlikeholde en luftlomme inne i gropen slik at de kan puste selv om vannet har lavt oksygeninnhold.
"Periophthalmus" er den største og mest utbredte slekten av slamkrypere.


Irsk republikanisme.
Irsk republikanisme er en ideologi basert på en nasjonalistisk oppfatning av at hele Irland bør være én uavhengig republikk, enten som en helhetlig stat, eller som en føderal eller konføderert stat.
Siden det 12. århundre har hele eller deler av Irland vært under en form for engelsk eller britisk styre. I 1801 ble kongeriket Irland innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Utviklingen av nasjonalistiske og demokratiske tanker i Europa på slutten av det 18. århundre ble reflektert i Irland gjennom utviklingen av republikanisme, som stod i opposisjon til det britiske styret. Faktorer som bidra sterkt til bevegelsens vekst fra diskriminering av katolikker og en følelse av at Irland var økonomisk underlegent innen Det forente kongerike.
I irsk historieskrivning og politikk er det vanlig å skille mellom nasjonalisme og republikanisme. Termen nasjonalisme brukes om enhver manifestasjon av nasjonal sinnelag, inkludert kulturelle former, for bevegelser som krevde autonomi men ikke nødvendigvis full uavhengighet og til tider for uavhengighetsbevegelser som krevde uavhengig gjennom konstitusjonelle metoder. Republikanisme brukes om de bevegelser som krevde full uavhengighet og opprettelse av en republikk. Denne retningen har oftest vært knyttet til viljen til å bruke væpnet kamp som virkemiddel. Den har også i stor grad vært knyttet med et sekulær eller ikke-sekterisk standpunkt, mens irsk nasjonalisme har vært knyttet til katolisismen.
Republikanisme


North American O-47.
North American O-47 var et tre-seters observasjonsfly bygget for den amerikanske hær. Prototypen, XO-47, fløy første gang i 1935 utstyrt med en Wright R-1820-41 Cyclone stjernemotor på 850 hk. Produksjonen besto av 164 O-47A utstyrt med en Wright R-1820-49 Cyclone stjernemotor på 975 hk og 74 O-47B utstyrt med en Wright R-1820-57 Cyclone stjernemotor på 1 060 hk og bedre drivstoffkapasitet.
O-47 var ment å ta over for O-19 og Douglas O-38. I 1941 fant den amerikanske hæren ut at man kunne bruke lettere observasjonsfly i observasjonsrollen, siden disse kunne samarbeide lettere med egne tropper. Dessuten ble fotorekognoseringsrollen overført til jagerfly og jagerbombere. Derfor tjenestegjorde O-47 under andre verdenskrig i sekundære roller som å taue mål og anti-ubåtpatruljer.


Slåpetorn.
a>a>Slåpetorn ("Prunus spinosa") er en plante i rosefamilien som er kommet til Norge fra blant annet England. Den vokser spredt langs kysten i Sør-Norge.
Fruktene er egentlig en type villplommer og er litt bitre på smak. Ved frost forsvinner mye av den bitre/tørre smaken. Slåpetorn har små, mørkeblå frukter med lyst kjøtt. Det er masse pigger på buskene. I tillegg til å brukes i produksjon av Sloe Gin, er de blitt brukt til gele, sirup og sloe vin (en sterkvin). Også brukt i gammel folkemedisin. Bladene er også blitt brukt som te.
Treverket til slåpetorn er veldig hardt.
I tillegg er slåpetorn vertsplante for den utrydningstruete sommerfuglen slåpetornstjertvinge.


Desire.
"Desire" er en singel av den irske rockegruppen U2.
Dette var den første singelen fra albumet Rattle And Hum. Singelen ble sluppet i flere formater, både 7" og 12" vinyl, kassett og CD.
Desire er et forsøk fra U2 å forså rythm and blues, og riffet er inspirert av Bo Diddley.
Sangen er også Bonos første steg i retning av å se på seg selv som en rockestjerne, og konsertene deres som kunne være nærmest religiøse opplevelser for fansen.
Singelen gikk rett inn på første plass i Storbritannia, oppnådde en tredje plass i USA mens den i Norge tilbrakte åtte uker på VG-lista med en femte plass som høyeste plassering.
Sanger på singelen.
«Halleluja (Here She Comes)» ble skrevet av Bono og The Edge samtidig som de skrev «Desire», «Hawkmoon 269» og begynnelsen av «Angel of Harlem». Sangen er en gospelsang for rockeband, og bandet følte den ikke passet inn på albumet.


Daredevil.
Daredevil (Matt Murdock) (på norsk også kalt "Våghalsen" og "Demonen"), er en tegneserie som utgis av amerikanske tegneserieforlaget Marvel Comics skapt av Stan Lee og Bill Everett i "Daredevil" vol. 1, #1 (1964). Daredevil er en blind superhelt som i det sivile liv arbeider som advokat. Han blir ofte også referert til som "Mannen uten frykt".
Stan Lee skrev de første 50 nummerne og ble etterfulgt av bl.a. Roy Thomas, Gerry Conway, Steve Gerber og Tony Isabella og Roger McKenzie. Flere tegnere var innom "Daredevil" i starten, bl. a. Wally Wood (som redesignet heltens opprinnelige gule og røde drakt til en rød en), Joe Orlando, Jack Kirby og John Romita Sr. Fra nummer 20 ble serien tegnet av Gene Colan. Han tegnet serien frem til nummer 100 og regnes av mange som den definitive "Daredevil"-tegneren. Colans tegnestil var mer realistisk enn vanlig var blant Marvels tegnere på 1960-tallet og var preget av en effektiv bruk av lys og skygge samt en dramatisk fortellerteknikk.
I så måte var han en slags forløper for Frank Miller, som tok over som tegner med nummer 158 og i tillegg som forfatter med nummer 168. For det meste av sin tid på "Daredevil" samarbeidet Miller med tusjeren og rentegneren Klaus Janson, og sammen utviklet de mange av de illustrative og fortellermessige teknikkene som siden skulle gjøre serien til den suksessen den ble. Miller hadde ansvaret for "Daredevil" frem til nummer 191. Han returnerte imidlertid til serien med nummer 227, da kun som forfatter og med David Mazzuchelli som tegner. Sammen laget de den kritikerroste historien "Born Again" (227-233).
Den forfatteren som preget serien mest på 1980-tallet ved siden av Miller (og hans redaktør Denny O'Neil, som også skrev serien en periode) var Ann Nocenti (236-291). Hennes historier, som ofte hadde en venstrepolitisk tendens, ble hovedsakelig illustrert av John Romita Jr og Lee Weeks. På 1990-tallet var de viktigste forfatterne Dan Chichester (292-342), Karl Kesel (353-364), J. M. DeMatteis, Joe Kelly og Kevin Smith. På 2000-tallet har "Daredevil" fått en ny renessanse, først med Brian Michael Bendis og Alex Maleev og siden med Ed Brubaker og Michael Lark ved roret.
Filmatiseringer.
På film dukket Deardevil første gang opp i tv-filmen The Trial of the Incredible Hulk (1989), men da kun i en mindre rolle. Rex Smith såilte rollen som den blinde helten.
I 2003 kom filmen Daredevil (regi Mark Steven Johnsen] med Ben Affleck i hovedrollen og Jennifer Garner, Michael Clarke Duncan og Colin Farrell i andre sentrale roller. Filmen som hadde norsk premiere 4. april 2004 fikk i Norge blandet mottagelse blant landets filmanmeldere.


Novaja Gazeta.
"Novaja Gazeta" (russisk "Новая Газета," norsk «Ny avis») er en demokratisk orientert avis i Russland. Den ble grunnlagt i april 1993 av tidligere journalister i "Komsomolskaja Pravda", og kommer ut to ganger i uka. I det russiske presselandskapet fremhever den seg gjennom sin tydelige opposisjon til Kreml og sitt engasjement for en fredelig løsning i Tsjetsjeniakonflikten.
I flere russiske byer, samt i Kasakhstan og Israel, kommer den ut som regionalutgave; i Ukraina har den siden oktober 2005 vært bilag til den russiskspråklige avisa "Lugatsjane". Medregnet bilagene, ligger opplaget ved rundt 600 000 eksemplarer (2005).
Siden september 2005 har det også blitt utgitt en månedlig utgave i farger, med opplag på 54 000 eksemplarer (mars 2006).
Drepte journalister.
Den internasjonalt kjente journalisten Anna Politkovskaja (1958–2006) var medarbeider i avisa, og hennes ubehagelige avsløringer av overgrep i Tsjetsjenia er satt i sammenheng med drapet. Politkovskaja ble funnet skutt og drept i heisen i bygningen hun bodde i Moskva lørdag 7. oktober 2006. Det er også flere av hennes kolleger som har blitt drept: I 2000 ble Igor Domnikov slått ihjel med en hammer, i 2003 ble Jurij Sjtsjekotsjikhin forgiftet. Siste offer for denne voldsbølgen er Anastasia Baburova (1983–2009), som ble skutt på åpen gate i Moskva, mandag 19. januar 2009, mens hun var ute på oppdrag for avisa.
På bakgrunn av den dystre drapsstatistikken har sjefredaktør Dmitrij Muratov gjort seg til talsmann for å la journalistene få bære våpen: «Enten må vi forsvare oss selv, eller vi får skrive om ufarlige ting».
Eierstruktur.
I juni 2006 meddelte radiokanalen Ekho Moskvy at tidligere president av Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov og bankmannen og dumarepresentanten Aleksandr Lebedev hadde kjøpt 49 % av aksjene i Novaja Gazeta. De øvrige 51 % eies av redaksjonskollektivet.


Candiru.
Candiru ("Vandellia cirrhosa"), "tannstikkerfisk" eller "vampyrmalle" er en ferskvannsfisk i en gruppe som vanligvis kalles maller. Den finnes i Amazonas og er kjent blant den lokale befolkning som den mest fryktede fisken i de områder den befinner seg, selv sammenliknet med pirayaen. Arten vokser kun til en størrelse av 25 millimeter og har form som en ål og er gjennomsiktig, noe som gjør den omtrent umulig å se i vannet. Candiruen er en parasitt. Den svømmer inn i gjellerommet til andre fisker der den innfører en torn som gjør at den sitter fast, og så nærer den seg av blodet i gjellene, hvilket har gitt den tilnavnet «Brasils vampyrfisk».
Den blir fryktet av de innfødte fordi den tiltrekkes av urin eller blod, og hvis en bader er naken vil den svømme inn i kroppsåpninger (anus eller vagina, eller til og med penis for mindre eksemplarer av arten og kan trenge dypt inn i urinrøret). Der skyter den en torn og begynner å ernære seg av blod og kroppsvev på samme måte som den ville gjort i gjellene til en fisk. Candiru er nesten umulig å fjerne på annen måte enn gjennom en operasjon. Fordi fisken lokaliserer sin vert ved å følge vannstrømmen fra gjellene til kilden, øker urinering mens man bader sjansen for at en candiru skal spore seg fram til et menneskes urinrør.
En tradisjonell kur gjør bruk av to planter, Xagua-planten ("Genipa americana") og Buitach-eple som innføres (eller ekstrakten av dem i tilfelle trange rom) inn i det rammede området. Disse to plantene vil drepe og deretter løse opp fisken. Som regel medfører infeksjon sirkulasjonssvikt og død hos offeret før candiruen kan bli fjernet.
Referanser i kultur.
Forfatteren William Burroughs møtte på beretninger om candiru under sine reiser i Sør-Amerika og viste til skapningen i sin bok "Naken Lunsj". Candice Millards "The River of Doubt" fremsetter også rykter om angrep hørt på Theodore Roosevelts Amazonasreise. Fisken omtales også i flere filmer, slik som "Sniper", "Gunmen", "Anaconda" og "The Rundown". Romanforfatteren Julian Barnes nevner fisken i sin bok "A History of the World in 10½ Chapters".
Spenningsforfatteren Alastair MacNeill beskriver også fisken i boken "Moonblood" fra 1996.
Henvisninger ble også gjort i en episode fra første sesong av ', "A Single Life", i animasjonsprogrammet "The Venture Bros.", der de innesperrede heltene trues med den «fryktede candiru» (som dr. Venture refererer til som en «komplett myte»), i episoden «Are You There God? It's Me, Dean», og under en episode av den britiske medisinske dramaserien "Casualty" som ble vist første gang i januar 2006, der en pasient viser seg å ha en fisk inni seg som tilsynelatende kom inn via hans penis under et nylig besøk i Amazonas.
En rekke henvisninger til candiru blir også gjort i Douglas Prestons eventyrsroman "The Codex" (2004), og den nevnes i thrilleren "Amazonia" (2002) av James Rollins.
Mathcore-bandet Candiria (flertallsform) har navnet sitt etter fisken.
Sanger og låtskriver George Hrab skrev en sang som het "Cruel Spines" om candiru som finnes på hans album "Vitriol".


Irsk nasjonalisme.
Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning som virket for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia. Siden delingen av Irland i 1920 har irske nasjonalisme også hatt et forent Irland som mål.
Utover de politiske sider har irsk nasjonalisme også fokusert på den keltiske arven, spesielt det irske språket og gælisk kultur og idrett. Det har til enhver tid vært noen grupper som har fremmet en ekskluderende nasjonalisme, og andre som har fremmet en inkluderende og tolerant form.
Irsk nasjonalisme er oftest forbundet med den katolske delen av befolkningen, og i omtalte av forholdene Nord-Irland blir ofte begrepene "katolikk" og "nasjonalist" brukt som synonymer, selv om dette er en forenkling av situasjonen. Noen av de tidligste nasjonalistiske grupperingene, som Society of United Irishmen, var grunnlagt av protestanter, og var klart ikke-sekteriske. Dette endret seg under opprøret i 1798, da britene satte de to religiøse gruppene opp mot hverandre i en klassisk splitt og hersk-manøver.
Selv om katolikker og protestanter i republikken fungerer godt side ved side, har den katolske kirkes betydelige innflytelse på irsk politikk vært et godt argument for nordirene mot et forent Irland.
Motstykkene til den irske nasjonalismen er lojalisme og unionisme.
Irsk nasjonalisme kan ikke uten videre plasseres på det politiske spekteret. Dens tilhengere strekker seg gjennom historien fra det ytterste venstre via sentrum til det ytterste høyre. Tilknytningen mellom irsk nasjonalisme og fascisme ble nokså kortlivet; Eoin O'Duffys Army Comrades Association, «Blåskjortene», var inspirert av italiensk fascisme, men slo aldri virkelig igjennom, og gikk etter mindre enn et år inn i det kristendemokratiske partiet Fine Gael. Marxisme har vært noe mer utbredt, fra James Connollys fagforeningsorienterte Irish Citizen Army som deltok i påskeopprøret til marxistisk inspirerte organisasjoner som Den offisielle IRA (OIRA) og Irish National Liberation Army (INLA). Men også dette har vært et mindretallssyn; Connolly var den eneste overbeviste sosialist blant påskeopprørets ledere, og OIRA og INLA var i skyggen av den langt støtte provisoriske IRA som la mindre vekt på ideologi.
Republikanisme.
Den er også nært forbundet med republikanisme. I irsk historieskrivning og politikk er det vanlig å skille mellom nasjonalisme og republikanisme. Termen nasjonalisme brukes om enhver manifestasjon av nasjonal sinnelag, inkludert kulturelle former, for bevegelser som krevde autonomi men ikke nødvendigvis full uavhengighet og til tider for uavhengighetsbevegelser som krevde uavhengig gjennom konstitusjonelle metoder. Republikanisme brukes om de bevegelser som krevde full uavhengighet og opprettelse av en republikk. Denne retningen har oftest vært knyttet til viljen til å bruke væpnet kamp som virkemiddel. Den har også i stor grad vært knyttet med et sekulær eller ikke-sekterismesekterisk standpunkt, mens irsk nasjonalisme i større grad har vært knyttet til katolisismen.
Se også.
Nasjonalisme


Angel of Harlem.
"Angel of Harlem" er en singel av den irske rockegruppen U2.
Dette var den andre singelen fra albumet "Rattle And Hum". Singelen ble utgitt i flere formater, både 7" og 12" vinyl, kassett og CD.
Bono hadde lest en biografi om sangerinnen Billie Holiday, og blitt fascinert av musikken og livet hennes. Og da bandet turnerte i USA etter "The Joshua Tree", hørte de mye på amerikansk blues-, rhythm and blues- og gospelstasjoner og skrev en sang om sangerinnen og andre r'n'b-stjerne som John Coltrane og Miles Davies.
Sangen ble spilt inn i Sun Studios i Memphis, og gruppen fikk med seg Memphis Horns på sangen for å gi sangen et ektefølt trøkk. Bono har siden uttalt at sangen er en av U2 sine jukeboks-sanger.
Singelen toppet på en niende plass i Storbritannia og en fjortendeplass i USA, mens den i Norge aldri kom inn på topp 20.
Sanger på singelen.
Denne versjonen av «Angel of Harlem» er en versjon der hornene er mikset høyere enn på albumversjonen. På "The Best of 1980-1990" brukes albumversjonen.
«A Room at the Heartbreak Hotel» er Bonos første steg mot de mørke sangene om begjær og svik som preget deres neste album, "Achtung Baby". Temaene blir satt i sammenheng med hans fascinasjon med Elvis Presley. Versjonen på B-siden av "The Best of 1980-1990" var en av de tidligste versjonene av sangen, og ikke denne versjonen som kom med «Angel of Harlem».


Latinerkrigen.
Latinerkrigen (340 – 338 f.Kr.) var en konflikt mellom den romerske republikk og dens naboer i Latium. Krigen endte med romersk seier, oppløsning av det latinske forbund og innlemmelse av latinsk territorium under romersk kontroll der latinerne oppnådde delvis romersk borgerskap.


Salutt.
Saluttering fra Akershus Festning, 17. maiSalutt (av latin: "salutare", å hilse) er avfyring av et bestemt antall løsskudd med kanoner eller håndvåpen, som honnør eller æresbevisning. Denne form for etikette har sin opprinnelse i sjømilitær tradisjon. Det salutteres i Norge fra orlogsfartøy og saluttstasjoner (bestemte festninger og fort), f.eks. ved statsbesøk og flåtebesøk og andre særlig høytidelige anledninger, fastsatt av de militære myndigheter i hvert enkelt tilfelle. Det salutteres fast på 17. mai og 7. juni, og på fødselsdager for myndige medlememmer av kongehuset. Tidspunktet for slik fast salutt er kl. 12 på hverdager, kirkelige helligdager kl 13. Barnefødseler, bryllup, dødsfall og tronbestigelse i kongehuset markeres likeledes med salutt på samme klokkeslett.
Den største (og i praksis vanligste) salutt innebærer 21 skudd avfyrt med 5 sekunders mellomrom, undertiden dobbelt salutt (2 x 21 skudd med 60 sekunders mellomrom mellom skuddseriene). Sørgesalutt avgis med 30 sekunders opphold mellom hvert skudd.
Salutt med håndvåpen foretas i Norge bare i militære begravelser i krigstid.
Antall skudd.
Antallet 21 skudd kommer av at antall våpen på et typisk skip var 7, men fordi kruttet var laget av Natriumnitrat var det problematisk å holde det tørt på skip. På grunn av dette sa reglene at for hvert skudd skipene fyrte av, skulle bakkestasjonene avfyre to.


When Love Comes to Town.
"When Love Comes to Town" er en singel av den irske rockegruppen U2.
Dette var den tredje singelen fra albumet "Rattle And Hum". Singelen ble utgitt i flere formater, både 7″ og 12″ vinyl, kassett og CD.
I 1986 turnerte B.B. King i Irland, og han møtte U2. Bandet og blueslegenden trivdes i hverandres selskap, så bra at King ba gruppen skrive en sang til han. Bono kom opp med deler av sangen med en gang, men måtte som vanlig slite med resten. King ble imponert over det han leste, og ville heller spille inn sangen som en duett, siden han mente Bono hadde så mye sjel.
Singelen toppet på en sjette plass i Storbritannia, en 68. plass i USA mens den i Norge aldri kom inn på topp 20.
Sanger på singelen.
På "The Best of 1980-1990" er det singelversjonen som brukes.
«Dancing Barefoot» er en Pattie Smith-cover. Det er den lengste versjonen som ble utgitt på B-sidedelen av "The Best of 1980-1990".


God kveld Norge.
God kveld Norge er et norsk TV–program på TV 2 som ledes av Dorthe Skappel. Serien ble lansert høsten 1997 og sendes hver lørdag kveld. God kveld Norge-redaksjonen ledes av. Han er også prosjektleder for "Senkveld med Thomas og Harald", "Gylne tider" og "Allsang på Grensen".
Blant reporterne i programmet finner man tidligere "Absolutt Underholdning"-ansikt og "Se og Hør"-journalist. Normann blir ofte brukt som TV 2 Nyhetskanalens «kjendisekspert». Han har også stått bak realityseriene "Linni" og "Petter elsker Mari". Reporterne og var i 2010 programledere for "God kveld Gullruten", som produseres av "God kveld Norges" redaksjon. Geir Håkonsund har også jobbet som reporter i TV 2-programmet "Sommertid". Kynningsrud Dobbing har tidligere jobbet som nyhetsanker i TV Østfold.
Seertall.
"God kveld Norge" er et av landets lengstlevende TV-program, og har rundt 700 000 seere ukentlig.
Programmet sendes vanligvis på TV 2 lørdager klokken 22.10.
Godkveldnorge.no.
Siden høsten 2008 har "God kveld Norge" også tilbudt daglige kjendisnyheter på nettstedet godkveldnorge.no. Nettstedet er nå et av Norges største kjendisnettsteder, og har stort fokus på levende bilder. Godkveldnorge.no er en del av TV 2s nettsatsing på TV2.no. Utgavesjef og redaktør for TV2.no er.


Skyld (jus).
Den som har utvist skyld i juridisk forstand, må kunne klandres for sin opptreden. Skyld har flere grader. Simpel eller vanlig uaktsomhet foreligger hvor vilkåret om klanderverdig opptreden er oppfylt; grov uaktsomhet krever i tillegg et markert avvik fra forsvarlig opptreden. Ved forsett har man opptrådt slik at følgen har vært et bevisst resultat av handlingen. Skyldbegrepet har betydning innenfor flere rettsområder, først og fremst strafferett og erstatningsrett. Det vil imidlertid komme inn indirekte innenfor de aller fleste rettsområder, der ansvarsspørsmål kan oppstå; obligasjonsrett og forsikringsrett er viktige eksempler.
I den norske straffeloven er hovedregelen at man må ha handlet med forsett for at straff skal komme til anvendelse, men i en rekke bestemmelser er det tilstrekkelig at man har utvist uaktsomhet.
For alminnelig erstatningsansvar kreves simpel uaktsomhet, som kjennetegnes ved at man ikke har handlet slik som man burde. I mange tilfeller beror det foretrukne handlingsalternativet på hva som kan ventes av alminnelig forstandige personer, mens det i andre tilfeller legges vekt på at man har brutt særskilte handlingsregler.
Det latinske ordet culpa brukes ofte synonymt med «skyld» i rettslig terminologi. Betydningen av ordet er opprinnelig et generelt begrep for skyld, som omfatter både forsett og uaktsomhet, men i praksis brukes det bare i betydningen «uaktsomhet». Det tilsvarende latinske ordet for forsett er "dolus".


Barnesete.
Barnesete er et spesialsete for barn til bruk i bil. Setet bedrer sikkerheten for både barn og voksne i bil, da barn ved uhell ikke blir kastet rundt i bilen, noe som kan være til skade for både barn og voksne.
Barneseter kan festes med bilens bilbelter, eller ha egne festemekanismer. Fra 2007 har festemetoden Isofix vært standard for nye biler, og kommer enten ferdigmontert eller som ekstrautstyr. Et barnesete kan være festet slik at barnet ser forover eller bakover. Tester har vist at det er setene som vender bakover som er sikrest.
Noen barneseter har også spesialmekanismer som kobler ut kollisjonspute. Barn lavere enn 140 cm bør ikke sitte i forsete med aktiv kollisjonspute. Enkelte biler har mulighet til å koble ut kollisjonsputen slik at den deaktiveres.
Et barnesete som har stått i en bil som har kollidert skal kasseres av sikkerhetsårsaker, uansett om det satt barn i det eller ikke.
Regler i Norge.
Barn skal sikres i bil med utstyr som er tilpasset barnets vekt. Det er forbudt med bakovervendt barnestol i passasjersetet foran i biler med aktiv kollisjonspute der. Er barnet over 135 cm trenger det ikke å sikres med annet enn bilens setebelter, med mindre det er under 150 cm, og det finnes annet egnet godkjent sikkerhetsutstyr egnet til barn mellom 135 cm og 150 cm i bilen. Er barnet over 36 kilo tungt, trenges ikke særskilt sikkerhetsutstyr for barn.
Det er det påbudt med bakovervendt barnesete for barn frem til de er 9 kilo.
Barn under tre år skal ikke transporteres i biler uten bilbelte (veteranbiler), og ingen barn skal transporteres i forsete i bil uten bilbelte.


Laverestående fluer.
De laverestående fluene (Orthorrhapha), er navnet på en en delgruppe av fluene. Den andre delgruppen er høyere fluer. Av de laverestående fluer er det omtrent 650 arter i Norge.
Navnet finnes i litt eldre litteratur, men er i dag en kunstig gruppe, fordi ny forskning viser at slektskapsforholdene mellom delgruppene av fluene er annerledes.
Utseende.
De er små til ganske store fluer, med kroppslengde fra 2 mm til ca. 40 mm.
Levevis.
De finnes i alle verdensdeler. De voksne lever på land, men noen arter har larvestadiene i vann.
Larvene har ulike levevis, fra landlevende arter i jord og på vegetasjonen til vannlevende arter som ofte lever i ganske forurenset vann (mudder). Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.
Systematisk inndeling.
Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad.
Nyere inndeling.
Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere og høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Gruppen Muscomorpha inneholder både en del av de laverestående og alle de høyerestående fluene.


Terningmoen.
Terningmoen leir er en militærleir med tilhørende skyte- og øvingsområde på Vestad i Elverum. Terningmoen er en del av Østerdal Garnison, sammen med Rena leir.
1600 til 1900-tallet.
Østoppland infanteriregiment ble opprettet i dette distriktet fra år 1657. Fra 1650-tallet ble det bygget befestninger i Elverumsområdet på begge sider av elveløpet: Christianfjeld festning og etterhvert Terningen og Grindalskansen ved vestsiden.
Terningmoen som forsvarsanlegg ble først opprettet som ekserserplass for Østerdalens bataljon i Akershusiske infanteribrigade ca år 1879. Etter denne tiden startet gradvis utbygging og arealutvidelse.
1900 og 2000-tallet.
I 1932 ble Skyteskolen og Vinterskolen for infanteriet slått sammen til Skyte- og vinterskolen for infanteriet (SVI) på Terningmoen, noe som igjen medførte byggevirksomhet. Leiren ble betraktlig utvidet under 2. verdenskrig og i etterkrigstiden.
På starten av 1980-tallet flyttet Østoppland forsvarsdistrikt og Østoppland infanteriregiment nr. 5 sin stab til Terningmoen fra Regimentsgården i Elverum. Terningmoen ble standkvarter for Østoppland heimevernsdistrikt nr. 05.
Ved utbyggingen av Terningen Arena i 2009-2010 ble et mindre areal av leiren solgt til fordel for flerbruksanlegget.
Brann.
Natt til 9. februar 2010 ble tre lagerbygninger overtent og totalskadd. To av bygningene var depoter, som lagret full bekledning og militært utstyr til ca 1000 mann. Det tredje bygget var våpenlager og -verksted, samt kontorer for FLO. Bygg og det meste av matriell er å regne som totalskadd. Ingen av bygningene, som ble bygget i henholdsvis 1888, 1933 og 1943, hadde vernestatus.
I dag.
Leiren er i dag preget av tre utbyggingsperioder: Etableringsperioden sent på 1800-tallet, bygg fra 2. verdenskrig og bygg fra etterkrigstiden til i dag.
Avdelinger.
Heimevernsstaben, som tidligere holdt til ved Akershus festning, ble i desember 2011 flyttet til Terningmoen. Staben på ca 40 ansatte utgjør ledelsen for hele HV.
Gardeskolen er Hans Majestet Kongens Gardes rekruttskole (Kp. 6). Rekruttene er her i ca 2-3 måneder, før (de fleste) soldatene overføres til Huseby leir i Oslo, der de tilbringer resten av førstegangstjenesten som gardister. Befalselver i HMKG, har også sin rekruttperiode her.
Kriggskolen, som ligger på Linderud leir i Oslo, er et treårig studie, men man må ha grunnleggende befalsutdanning for å komme inn. På linje med befalsskoler andre steder, er Krigsskoleavdelingen på Terningmoen ganske lik. Elevene (kadetter) får befalsutdanning på ett år, og er sikret plass på en av linjene på Krigsskolen på Linderud de tre neste årene.
AFA-kontoret (Administrativt foresatt avdeling) er underlagt Hærstaben, og avdelingens primæroppgave er å ivareta arbeidsgiveransvaret for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner (intops). De har også ansvaret for utklarering av (hovedsakelig) stabspersonell og observatører til internasjonale operasjoner. AFA-kontoret fungerer som et kontaktledd for pårørende til personell i intops.
Terningmoen har tidligere vært standkvarter blant annet for Oppland Regiment, Infanteriinspektoratet, infanterilinjen ved befalsskolen for Hærens Kampvåpen (BSKAMP), Kampvåpenets Utdanning og Kompetansesenter (KampUKS) og deler av FIST-H.
Skytefelt.
Terningmoen har et stort skyte- og øvingsområde, som brukes mye av både militæret, politiet og sivilt for diverse skytetrening og øvelser. Mange avdelinger i Forsvaret benytter Terningmoens øvingsområder og skytebaner, også for trening til utenlandstjeneste.
Landskytterstevnet ble arrangert her i 1990, 2000 og 2010.
Terningen Arena.
Terningen Arena er et flerbruksanlegg ligger ved Terningmoen.
Målet med prosjektet Terningen Arena er å skape et flerbruksanlegg for idrett, kultur og næring, til bruk for alle. Det er også en målsetning at Elverum skal forsterkes som utdannings- og kompetansesenter, og at Høgskolen i Hedmark skal styrkes og videreutvikles i folkehelsebyen Elverum, med sine helse- og idrettsutdanninger. Høgskolen i Hedmark, Forsvaret og Hedmark fylkeskommune er noen av leietakerene på anlegget.
Forsvaret har i Terningen Arena velferdskontor og treningsfasiliteter for tjenestegjørende.
Trinn 1 ble ferdigstilt i desember 2010.


Glomdalsmuseet.
Glomdalsmuseet er et av Norges største friluftsmuseer. Det er et kulturhistorisk museum for Odalen, Vinger, Solør og Østerdalen, og en av åtte avdelinger i Hedmark fylkesmuseum. Formidling av romanifolkets (taterne) historie har blitt museets særoppgave i det flerkulturelle Norge. Museet er lokalisert i Elverum. Museet ble stifta i januar 1911 med navnet "Glaamdalsmuseet". I mars det samme året bytta museet skrivemåte til "Glomdalsmuseet".
Det flerkulturelle Norge.
Glomdalsmuseet har i sitt friluftsmuseum flere bygninger som representerer byggeskikken til skogfinner som slo seg ned i grensetraktene mot Sverige. Sørsamisk kultur er også representert i samlingene. På 1990-tallet påtok museet seg oppgaven å dokumentere og formidle romanifolkets kultur og historie. For å styrke formidlingen av romanifolkets historie og kultur lanserte museet i 2008 vandreutstillingen Latjo drom, som ble til i samarbeid med blant annet Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR). Museet lanserte senere med utgangspunkt i samme materiale som vandreutstillingen.


Norsk Skogmuseum.
Norsk Skogmuseum (tidligere "Norsk Skogbruksmuseum") på Elverum er et nasjonalt museum for utmarksnæringene skogbruk, jakt og innlandsfiske, og et av museene i Hedmark fylkesmuseum. På museet arrangeres årlig "De nordiske jakt- og fiskedagene" med opptil 30 000 tilskuere og deltagere, mens det totale besøkstallet er 112 000 årlig og er et av de største museer i Norge.
Klevfos Industrimuseum på Løten og Sørlistøa Fløtermuseum i Osen i Åmot er en del av stiftelsen Norsk Skogmuseum.


Sør-Irlands provisoriske regjering.
Sør-Irlands provisoriske regjering var en overgangsregjering i Sør-Irland som ble opprettet i 1922 for å signere den anglo-irske traktaten og dermed opprette Den irske fristat. Regjeringen foretrakk selv å kalle seg «Irlands provisoriske regjering» (irsk "Rialtas Sealadach na hÉireann"), hvilket er misvisende ettersom den ikke hadde myndighet i Nord-Irland.
Bakgrunn.
I henhold til Den irske republikks grunnlov av 1919 fortsatte den lovgivende forsamlingen Dáil Éireann å eksistere etter at den hadde ratifisert traktaten. I protest mot ratifiseringen gikk Eamon de Valera av som president, og forsøkte så gjennom nyvalg å sikre seg en sterkere posisjon. Dette slo feil, og Arthur Griffith ble ny president.
Regjeringen som utgikk fra Dáil hadde ingen juridisk status etter Storbritannias konstitusjon; faktisk utgikk den fra det britene rent teknisk sett fortsatt regnet som en ulovlig forsamling. Derfor trengte man en regjering i Sør-Irland, staten som var opprettet gjennom "Government of Ireland Act 1920", men som aldri hadde blitt etablert på skikkelig vis ettersom parlamentsmedlemmene boikottet den og i stedet etablerte Dáil og republikken. Dermed opprettet man den provisoriske regjeringen, som teknisk sett måtte stå til ansvar overfor det sørirske House of Commons. Denne forsamlingen møttes kun en gang for å ratifisere traktaten, ettersom langt de fleste representantene tilhørte Sinn Féin som boikottet den.
De fleste av republikkens ministre ble samtidig minstre i den provisoriske regjeringen. Michael Collins ble formann, hvilket i praksis tilsvarte en statsministerpost. Han forble samtidig finansminister i Griffiths republikanske regjering. Innsettelsen av Collins illustrerer de kompliserte konstitusjonelle hensyn som måtte tas. I teorien var han statsminister oppnevnt av den britiske kronen, med kongelig aksept. Han måtte derfor formelt møte Irlands stattholder, iscount FitzAlan of Derwent. Fra republikanernes side ble dette sett på som at Collins møtte stattholderen for å akseptere overgivelsen av Dublin Castle. Fra britisk side ble det sett på som at han møtte FitzAlan for å «kysse hendene», det formelle navnet på innsettelsesseremonien.
Motstanderne av traktaten trakk seg fra parlamentet, og opprettet en alternativ regjering under de Valera. De startet så en kampanje som førte til utbruddet av den irske borgerkrig. Sommeren 1922 la Collins i praksis ned arbeidet som formann for den provisoriske regjeringen, og viet seg til oppgaven som øverstkommanderende for den nasjonale hæren. Den 22. august 1922 ble han drept i et bakhold i Béal na mBláth i Cork.
Bare ti dager før Collins’ død, hadde Arthur Griffith dødd av hjerneblødning, og W.T. Cosgrave tok over som leder av begge regjeringer. Dermed ble distinksjonen mellom de to praktisk talt uten betydning. I desember 1922 ble både Den irske republikk og Sør-Irland erstattet av Den irske fristaten.


Jan «Jonas» Gulbrandsen.
Jan Gulbrandsen (født 28. juli 1933), kallenavn «Jonas», var en kjent fotballspiller på 1950-tallet for klubben Skeid som han spilte rundt 350 A-lagskamper for. I tillegg spilte han fem kamper for ungdoms- og B-landslaget. Han har tatt seks Norgesmesterskap med klubben i årene 1954, 1955, 1956, 1958, 1963 og 1965 – noe som er en rekord i Norge.
Gulbrandsen vokste opp i Chr. Michelsens gate, nær Dælenenga i Oslo, og bor i dag på Tveita i samme by. Han er utdannet mekaniker og arbeidet som lærer på Strømmen videregående skole i 21 år. I 1979 fikk han har en sønn som ble døpt Jonas. Navnet var nærmest et folkekrav.


Ulvetid.
Ulvetid er en tegneserie av Arild Wærness og Anette Aga som utspiller seg i et kaotisk og brutal fremtid.
Mesteparten av verdens befolkning har dødd ut som følge av en dødelig pest. De gjenlevende er for det meste barn, og disse må kjempe seg gjennom en brutal hverdag hvor det ofte ender i at man må drepe for å overleve.


Sadok.
Sadok var ifølge Bibelen en israelittisk prest på Davids (2 Sam 8,17) og Salomos tid.
Han nevnes allerede som en viktig person under Davids regjeringstid. Han var trofast mot Salomo under Adonjas opprør. (1 Kong 1-2) Han ble deretter gjort til yppersteprest da Salomo hadde blitt konge og forvist Abjatar. Det antas vanligvis at han var den første ypperstepresten i Tempelet i Jerusalem.
Saddukeerne hadde trolig hentet sitt navn fra ham.


Madura.
Madura er en indonesisk øy utenfor nordøstkysten av Java. Den er omtrent 160 kilometer lang og 35 kilometer bred. Øyen er separert fra Surabaya, som er Indonesias nest største by, av Madurastredet. I 2008 blir øyen forbundet med Surabya av en bro.
Hovednæringene er saltutvinning, fiske, kvegoppdrett og jordbruk.
Øyen styres som en del av distriktet Øst-Java og den lokale hovedstaden på øyen heter Pamekasan. Det bor i underkant av 4 millioner innbyggere på Madura, og de fleste av disse er etniske maduresere. Innbyggerene på Madura bruker også sitt eget språk.


Bawean.
Bawean er en øy i Indonesia som ligger omtrent 200 kilometer nord for Surabaya i Javasjøen. Øya er rundt 15 km i diameter og er dominert av en utdød vulkan, som på det meste strekker seg 650 meter over havet. Det er om lag 65 000 innbyggere på Bawean, hvor rundt 40 000 bor i hovedstaden Sangkapura, mens de resterende bor i små landsbyer spredt omkring på øya.


Lombok.
Lombok er ei øy i provinsen West Nusa Tenggara i Indonesia. Den har rundt 3 millioner innbyggere. Lombokstredet adskiller øya fra Bali mot vest, og Alas-stredet skiller den fra Sumbawa mot øst. Øya er relativt sirkulær, med en «hale» mot sydvest, og et totalt areal på 4 725 km². Øyas administrative senter og største by er Mataram.


Sumbawa.
Sumbawa er ei indonesisk øy, lokalisert i provinsen West Nusa Tenggara øst i Indonesia, med Lombok mot vest, Flores mot øst og Sumba lengre mot sydøst.
Sumbawa er ei øy på 15,448 km² (3 ganger størrelsen av Lombok) med en befolkning på rundt halvannen million.


Gal av lengsel.
«Gal av lengsel» er en sang skrevet i 1999 av Arne Schau-Knudsen til en reklamekampanje for Telenor. Den ble svært populær og ble spilt inn av flere grupper.


Kornsirkel.
a>mønster og dekket et areal på 12-14 forballbaner.
Kornsirkler er geometriske formasjoner som er dannet ved at felter av planter, for eksempel i en kornet i en åker, blir lagt ned. Til tross for navnet er de ikke alltid sirkelrunde. Det er ikke kjent nøyaktig når fenomenet oppstod, men antall dokumenterte tilfeller har økt markant fra 1970-tallet og frem til i dag.
Opphavet og årsaken til kornsirklene, som tilsynelatende kan oppstå spontant om natta og ofte danner avanserte grafiske figurer, er for mange et mysterium. Flere har foreslått overnaturlige forklaringer og blant annet tolket tegningene som beskjeder fra utenomjordiske vesener. Den mest kjente metoden for selv å lage en kornsirkel er å bruke et langt tau som i den ene enden festes til en staur eller et annet fast punkt og i den andre til en planke som brukes til å presse plantene ned og lage mønstre i åkeren.
Kornsirklenes historie.
Det er visse ting som tyder på at kornsirkler kan ha forekommet før 1900-tallet, for eksempel den såkalte "The Mowing-Devil" («Slåttedjevelen») fra 1678. Det er likevel viktige forskjeller mellom denne historien og moderne kornsirkler. Historien om «Slåttedjevelen» handler ikke om at at planter blir lagt ned, men om slått av en kornåker i forbindelse med en disputt. Det ble heller ikke rapportert geometriske formasjoner.
Åpningsforestillingen til De olympiske leker i London i 2012 viste filmopptak av to steder med kornsirkler formet som de olympiske ringene og plassert slik at de kunne sees fra passerende tog.
Utenomjordisk kontakt?
Det finnes ulike teorier om hvem som står bak, og hvorfor kornsirklene oppstår. Flere UFO-forskere, både norske og utenlandske mener at kornsirkelfenomenet er spennende og interessant, og noen er enige om at det ikke kan være mennesker som står bak alle sirklene. Lysende kuler er også blitt sett nær når kornsirkler oppstår, lignende det som er blitt observert i Hessdalen. Dette er i seg selv en interessant observasjon.
Årsaker.
Selv om det eksisterer en rekke pseudovitenskapelige forklaringer på hvordan kornsirkler oppstår, hersker det i vitenskapelige kretser konsensus om at de er et resultat av menneskeskapte aktiviteter.
I 1991 sto engelskmennene Doug Bower og Dave Chorley frem og påstod at de hadde startet fenomenet i 1978 ved å lage faktiske sirkler i kornåkre ved bruk av enkle verktøy. Etter å ha stått frem med dette, viste de to mennene hvordan de kunne lage en kornsirkel på én time.


North American X-15.
North American X-15 var et eksperimentelt rakettfly utviklet av North American Aviation Inc., og som fløy første gang 8. juni 1959. Flyet satte en rekke farts- og høyderekorder, og 8 piloter fikk «astronautvingen» etter testflyvninger i stor høyde. X-15 ble fløyet av flere astronauter, bl.a. Neil Armstrong, og erfaringene med flyet ble en del av romprogrammet til NASA.
Beskrivelse og tekniske detaljer.
North American bygde tre X-15, henholdsvis X-15-1 (serienummer 56-6670), X-15-2 (serienummer 56-6671) og X-15-3 (serienummer 56-6672). Flyet hadde en lengde på 15,32 m og hadde et vingespenn på 6,80 m. Brutto vekt var på 14.186 kg. En spesiell legering kalt Inconel X ble brukt i konstruksjonen av flyet for å motstå opphetning i høy hastighet. X-15 var utstyrt med en Thiokol XLR-99 rakettmotor med en skyvekraft på 222,5 kN.
X-15 programmet 1959-1968.
X-15 programmet, som var et samarbeid mellom NASA, det amerikanske flyvåpen, marinen og North American, var aktivt mellom 1959 og 1968. Programmet skulle utforske problemstillinger ved hypersonisk flyvning, og en rekke data ble samlet inn som skulle komme romprogrammet til NASA til gode. X-15-2 ble det første som fløy for egen maskin, den 17. september 1959, men med en XLR-11 rakettmotor fordi XLR-99 fremdeles ikke var klar for bruk, X-15-2 skulle også bli den første til å fly med rakettmotoren XLR-99 den 15. november 1960. X-15-1 var også aktiv på dette tidspunktet, men X-15-3 ble forsinket av en eksplosjon under en testkjøring av motoren på bakken og fløy først 20. desember 1961 med Neil Armstrong bak spakene.
X-15-2, som da hadde blitt oppgradert og fått betegnelsen X-15A-2 fløy siste gang 3. oktober 1967. Flyet satte denne dagen en uoffisiell fartsrekord med hele 7274 km/t, men ble påført skader som gjorde at det aldri ville fly igjen. X-15-3 gikk tapt i en ulykke 15. november 1967. X-15-1 fortsatte programmet som eneste gjenværende fly gjennom 1968 og foretok sin siste flygning 24. oktober 1968.
Neil Armstrong foran X-15 nr. 1
Rekorder.
X-15 satte en rekke farts- og høyderekorder de årene det var aktivt. Fartsrekorden på 7274 km/t ble slått av romfergen Columbia i 1981, men høyderekorden satt av X-15-3 17. juli 1962 på 95.936 m er offisiell og står fremdeles. En uoffisiell høyderekord på 107.960 m ble satt 22. august 1963


North American AT-6 Texan.
North American AT-6 Texan er et treningsfly som ble brukt til videre utdannelse av piloter før de fikk trening på det flyet de skulle fly i tjeneste. "AT" var den amerikanske forkortelsen for "Advanced Trainer", men etter 1948 fikk alle treningsfly prefikset "T", og AT-6 Texan ble T-6 Texan. I britisk og kanadisk tjeneste fikk flyet navnet Harvard, og dette navnet ble brukt også blant annet i Norge. Over 20 000 fly ble bygget og flyet var fremdeles i tjeneste i flyvåpenet til Paraguay så sent som 1999. En Harvard er også fremdeles i registeret til RAF, i tjeneste hos DERA. Over 1 100 Texan/Harvard/SNJ er fremdeles bevart og svært mange er fremdeles flydyktige. Noen opereres av flere flyvåpens "museum-flights", men et stort antall fly er også i hendene på private operatører og flyet kan sees jevnlig på flyshow. Det finnes to flyvedyktige Harvard i Norge, LN-TEX og LN-WNH.
North American BT-9/14 Yale.
North American utviklet på eget initiativ i 1935 et treningsfly under betegnelsen NA-16 som skulle vise seg å ha ytelser sammenlignbare med samtidige kampfly og USAAC kjøpte umiddelbart 42 fly under betegnelsen BT-9. Disse ble fulgt av 40 BT-9A, 117 BT-9B og 67 BT-9C. 40 fly ble også levert til den amerikanske marinen under betegnelsen SNJ-1.
BT-14 var en videreutvikling av BT-9 som ble bygget i 251 eksemplarer, hvorav 27 senere ble oppgradert til BT-14A standard. Canada opererte BT-14 under betegnelsen Yale Mk.I.
North American BC-1.
Etter at USAAC i 1937 utlyste en konkurranse om en kontrakt for et nytt treningsfly oppgraderte North American sin NA-16 med blant annet større motor, opptrekkbare landingshjul og en rekke andre forbedringer og meldte den på som NA-26. Denne vant konkurransen og fikk betegnelsen BC-1. 177 BC-1 ble bygget, hvorav 30 ble ombygget for trening i instrymentflygning under betegnelsen BC-1I. BC-1A var en videreutvikling av BC-1 som ble bygget i 93 eksemplarer før betegnelsen ble endret til AT-6.
North American AT-6 Texan.
I 1940 bestemte USAAC seg for å slutte å bruke betegnelsen BC (Basic Combat) og erstatte den med AT (Advanced Trainer), forskjellen mellom BC-1A og de ni første AT-6 som ble levert lå dermed bare i navnet.
Egentlig identiske med BC-1A. De ni første AT-6 var faktisk bare de ni siste av en bestilling BC-1A. De ytterligere 85 AT-6 som ble produsert hadde bare små endringer fra de ni første.
Som AT-6 men med små endringer. I alt 1 847 fly ble bygget. 298 av disse ble overført til den amerikanske marinen under betegnelsen SNJ-3. Etter 1948 fikk AT-6A betegnelsen T-6A. De første AT-6A ble levert til USAAC 27 September 1940.
Ny motor, en R-1340-AN-1, standardisert bestykning og opsjon for bombelast. 400 bygget, det første ble levert 12. januar 1942. Minst femti AT-6B ble levert til forskjellige Latin-Amerikanske land (f.eks. fire til Uruguay). Denne versjonen var ettertraktet av en rekke mindre flyvåpen etter den andre verdenskrig på grunn av dens våpenkapabilitet. Minst ni ble kjøpt av Sverige mellom 1951 og 1953.
Som AT-6B, men med utstrakt bruk av alternative metall-legeringer og balsatre for å spare aluminium. 2 970 ble bygget og ble levert fra 12. februar 1942. Av disse ble 747 levert til RAF som Harvard Mk.IIa hvorav 436 gikk til Sør-Afrika. Ellers ble blant annet 53 fly levert til New Zealand i Desember 1942 og 149 til Sør-Rhodesia i Januar 1943. AT-6C fikk betegnelsen T-6C etter 1948.
Som AT-6B men med et 24V elektrisk system. 4 388 ble bygget og levert fra 22. juli 1943. 537 av disse ble levert til RAF som Harvard III. De som ble levert til den amerikanske marine fikk betegnelsen SNJ-5.
En lettere modifisert versjon av AT-6D med blant annet styrket skrog. 956 ble bygget hvorav 411 ble levert til den amerikanske marine under betegnelsen SNJ-6. Ble T-6F etter 1948.
Versjon beregnet som angrepsfly utstyrt med en R-1820-75 stjernemotor på 785 hk, en bestykning på fem 7,62 mm mitraljøser (to i nesen, to i vingene og en i bakre del av cockpit) og fester under vingene for en bombelast på opptil 200 kg. 52 fly ble produsert, inkludert 30 for Brasil, 12 for Chile og 10 for Thailand. De siste 10 ble holdt tilbake og levert til USAAC som A-27.
North American T-6 Texan.
Felles betegnelse på 2068 forskjellige modeller av AT-6 som ble modernisert og standardisert mellom 1949 og 1953.
97 T-6G modifisert for overvåkning av slagfelt og FAC (Forward Air Control). Mange av disse ble brukt av det amerikanske flyvåpenet under Koreakrigen.
Betegnelse brukt på CCF Harvard Mk.IV overført til det italienske flyvåpenet.
Betegnelse brukt på 285 CCF Harvard Mk.IV overført til henholdsvis de belgiske, franske og vest-tyske flyvåpen.
North American Harvard.
Harvard var det britiske og kanadiske navnet på AT-6 Texan, og de fleste versjonene tilsvarte amerikanske versjoner. En Harvard IIb (KF183) er fremdeles i aktiv tjeneste med DERA (Defence Evaluation and Research Agency).
Britisk betegnelse på 400 NA-49 som ble levert fra 1938.
450 NA-76 opprinnelig bestilt av Frankrike, men tatt over av RAF etter at Frankrike falt i 1940.
747 AT-6C som ble overført til RAF.
532 AT-6D som ble overført til RAF.
North American Harvard i norsk tjeneste.
34 Harvard II/IIb ble overtatt fra RAF i 1945 og ytterligere 5 SNJ 3/4 i 1948. Disse tjenestegjorde i luftforsvaret fram til 1955/56 da de fleste gjenværende flyene ble overlatt til Tyrkia.
Produksjon i andre land.
NA-33 produsert under lisens i Australia fra 1938. Produkjonen inkluderer 40 Wirraway I, 580 Wirraway II og 135 Wirraway III.
26 kopier av NA-16 produsert i 1941. Utstyrt med en Nakajima Kotobuki II-kai stjernemotor på 600 hk.
150 fly produsert. Begge de japanske kopiene fikk kodenavnet "Oak" av de allierte.
Versjon bygget etter krigen for det kanadiske flyvåpenet.
1800 AT-6A bygd i Canada for britisk tjeneste. Fikk betegnelsen Harvard Mk.IIb i britisk tjeneste.
North American NA-16-4 bygd i Sverige, 53 av ASJA og 60 av SAAB. R-975-E3 stjernemotor på 455 hk.
23 bygd i Sverige av ASJA. Piaggio P VIIc RC35 stjernemotor på 525 hk.


Jens Munk.
står nedskrevet i boken "Navigatio Septentrionalis" fra 1624. Tegning av Jens Munk.Fra Universitetsbiblioteket i Tromsø
Jens Munks skip i Hudsonstredet. Til venstre ved Caribu Sound, til høyre i Hare Sound. Fra "Navigatio Septentrionalis", 1624Fra Universitetsbiblioteket i Tromsø
Jens Munk (født 1579, død 1628) var en dansk-norsk oppdagelsesreisende. Han var født i Barbu ved Arendal, hvor hans far Erik Munk var lensherre. Erik Munk var adelig og var ikke gift med Jens' mor. Erik Munk ble fengslet i 1585 bl.a. anklaget for hor. Han døde i fengsel noen år seinere. Jens Munk bodde i barndommen i Fredrikstad og på Jylland før han som 12-åring reiste til sjøs. Via England og Portugal havnet han i Brasil hvor han var i flere år før han vendte tilbake til Danmark.
Som sjøoffiser gjorde Jens Munk flere reiser til det nordlige Norge og til Kola-halvøya. Han er først og fremst kjent for sitt forsøk på å finne sjøveien til Kina og India gjennom Nordvestpassasjen.
I 1619 sendte Kristian IV en ekspedisjon med to skip fra København. De kom til Hudsonbukta i dagens Canada. Der overvintret de på et sted som de kalte Munkehavn; senere ble stedet kalt Churchill. Noen bodde ombord på skipene, noen i en hytte på land. I dag er stedet Churchill i Manitoba kjent som isbjørnlokalitet for turister i Canada. Da våren kom var kun tre av besetningen på 64 mann i live. De fleste døde av skjørbuk, den vanligste dødsårsak for sjømenn helt til midten av 1700-tallet.
De tre overlevende var ikke stort nok mannskap for å seile det største skipet, en fregatt, tilbake over Atlanterhavet. Men de klarte å rigge det minste skipet, jakten "Lamprenen", og de seilte med den til Bergen. Her fikk de en brutal mottagelse, lensherren i Bergen kastet Jens Munk i fengsel for å ha ødelagt kongens skip og mannskap. Kongen fikk løslatt Jens Munk, og hans beretninger om landet i Hudsonbukta fikk kongen til å overveie en koloni i dette arktiske området. Det ble det ikke noe av, og Jens Munks oppdagelsereise ble aldri noen gevinst for Danmark.
I 1724 fikk Jens Munk utgitt boken "Navigatio septentrionalis" om reisen for å finne Nordvestpassasjen.
Ironisk nok ble Hudsonbukta et meget ettertraktet fra 1650-åra da Frankrike og England begge forsøkte å ta kontroll over dette området. Bakgrunnen for interessen var det fine pelsverket som finnes der.
Jens Munk er et kjent navn i Canada. I Churchill er det reist et minnesmerke over ham og de øvrige ekspedisjonsdeltakerne. I Canada legger man også vekt på at Munk var den første lutheraner som ankom til det amerikanske kontinent.
Han har også fått noen øyer i Baffinbukta oppkalt etter seg, blant annet Jens Munk Island. Også en hardfør rose er oppkalt etter Jens Munk – den er utviklet i Canada på 1960-tallet.


Liste over kirker i Akershus.
Liste over kirker i Akershus lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Akershus.
Eksterne lenker.
Akershus


Urge.
En 5dl flaske med Urge.
En 5dl boks med Urge Intense.
Urge er et brusprodukt fra Coca-Cola Company. Urge ble først lansert i Norge som et test-produkt. Urge kom også så til flere europeiske land i 1996, og ble raskt populær. Dette førte til at Coca-Cola valgte å lansere Urge i USA for å konkurrere med Pepsis Mountain Dew. Der fikk drikken navnet «Surge» i stedet. Den amerikanske versjonen hadde i tillegg et grønt fargestoff, i motsetning til det gule som blir brukt i Norge. I Danmark og Sverige ble drikken lansert som «Urge».
Surge solgte bra i de første årene i USA, men salgstallene begynte etter hvert å stupe. Ifølge Coca Colas norske hjemmesider er Norge nå det eneste landet hvor Urge selges. Opprinnelig ble Urge solgt i både 0,5 l- og 1,5 l-flasker, men etter en stund gikk man over til å selge kun 0,5 liters-flasker. Det ble også en periode produsert 0,33 l-bokser med Urge. Etter en aksjon på nettsamfunnet Facebook bestemte Coca-Cola Company seg for å starte opp igjen produksjonen av Urge på 1,5 l-flasker. Urge ble igjen tilgjengelig på 1,5 l-flasker 1. september 2008.
Delvis på bakgrunn av protester fra Surge-entusiaster, som websiden, valgte Coca-Cola å lansere "Vault" i USA i 2006. Drikken sies å ha enkelte likhetstrekk med Surge.
Nå finnes det også Urge Intense, en energidrikk som selges på 0.5l bokser.
Urge har mer sukker enn Coca-Cola
Innhold.
Vann, 11 % sukker, 2 % maltodextrin, kullsyre, aromaer, surhetsregulerende middel (E330 og E331), appelsinråsaft, (konserveringsmiddel (E202)), koffein, antioksidant (E300), farge (E160a), stabilisator (E410)
En 0,5 l flaske Urge inneholder 14,5mg Koffein.


Dina Aschehoug.
Dina Engel Laurentse Aschehoug (født 1861, død 1956) var en norsk malerinne.
Hun var elev ved Vilhelm Kyhns tegneskole i København 1880–82, og var deretter elev av Eilif Peterssen og Erik Werenskiold i Kristiania. Senere studerte hun ved Académie Colarossi i Paris og ved Akademiet for Kvinder i København. Hun avbrøt imidlertid kunstnerutdannelsen etter farens ønske, og var siden lærer ved Sylows pikeskole og Den kvindelige industriskole i tilsammen 20 år. Mellom 1911 og 1924 bodde hun i København.
Dina Aschehoug malte særlig interiører og portretter, og laget flere altertavler til norske kirker.


Islendinger.
Islendinger er et folkeslag som er etterkommere til de opprinnelige bosetterene på Island. Isleningene er likhet med danskene veldig like nordmenn.


Dansker.
Dansker er personer som har sin opprinnelse på den danske halvøy, samt tilhørende øyer og kolonier. Dansker er nært beslektet med nordmenn, mer enn noen andre folkeslag.
Kjente dansker gjennom tidene er blant andre Holger Danske, Niels Henrik David Bohr og Hans Christian Andersen.


23. serierunde i Tippeligaen 2006.
23. serierunde i Tippeligaen 2006 startet søndag 15. oktober med fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 16. oktober klokken 19:00 med HamKam mot Rosenborg.


Christian Tønsberg.
a>" som kom ut i 1846-48.
a> fra boken "Norge fremstillet i Tegninger".
Nils "Christian" Tønsberg (født 7. desember 1813 i Bergen, død 6. februar 1897 i Kristiania) var en norsk forlegger, kjent for å ha utgitt billedverker med motiver fra norsk natur og folkeliv på 1800-tallet.
Han var sønn av skipsforvalter Johan Christian Tønsberg (1788–1830 og Anne Marie Dahl (d. 1837). Fra 14-årsalderen var han ansatt på kontoret hos byskriver og justissekretær H. C. Klingenberg, og virket som sekretær for flere kommunale kommisjoner. I september 1834 tok han preliminæreksamen, og ble deretter assisten hos byfogden i Bergen. I 1839 reiste han til Kristiania for å forberede seg til juridisk embetseksamen. Denne besto han i juli 1845 med beste karakter. Siden var han ansatt som kopist i finansdepartementet, arbeidet på kontoret hos flere høyesterettsadvokater, og drev samtidig auksjonsvirksomhet.
Tønsberg var venn av Henrik Wergeland, og sørget for å utgi dennes "Hasselnødder" (1845). Siden viet han seg helt til forleggervirksomheten, og var 10. januar 1851 med på å stifte Den norske Boghandlerforening. 1845–58 var han dessuten ofte på reise i de fleste vesteuropeiske landene. Den uvitenhet han her møtte om Norge og norske forholdt, førte til at han begynte å utgi en rekke billedverker fra Norge. Han utga også slike verk som Magnus Brostrup Landstads "Norske Folkeviser" (1853), P. A. Munchs "Det norske Folks Historie" og Henrik Wergelands samlede verker.
Han arbeidet fra ung alder ved stiftsoverrettens justiskontor, før han ble assistent hos byfogden i Bergen og tok preliminæreksamen ved Universitetet i Christiania i 1834. Noen av disse bragte ham forøvrig store økonomiske tap, slik at han møtte ta tjeneste i staten. I 1861 ble han utnevnt til tollkasserer i Tvedestrand, og gikk konkurs like etterpå. Han fikk avskjed fra tollkassererstillingen 28. februar 1874, og fikk forhøyet pensjon av Stortinget 20. februar 1875, etter forslag av Johan Sverdrup. Siden gjenopptok han forleggervirksomheten i mindre skala.
Tønsberg var konsul eller generalkonsul for flere land: Kongeriket Bayern (1854–1870), storhertugdømmet Mecklenburg (1857–1864), Colombia (1878–1892), Liberia (1879–1888) og Romania (1881–1886).
Utmerkelser.
Tønsberg mottok en rekke utenlandske ordener for sitt virke. Han var kommandør av Den afrikanske frigjøringsordenen (Liberia), ridder av Dannebrogordenen, ridder av 1. klasse av Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden (Bayern), ridder av Karl IIIs orden (Spania), ridder av Fredrik Is orden (Württemberg), ridder av 1. klasse av Frans Is orden (Napoli eller Begge Sicilier), ridder av 3. klasse av Guelferordenen (Hannover), ridder av Romanias kroneorden (Romania) og ridder av Zähringerløvens orden (Baden).


Flygefisker.
Flygefisker (også: flyvefisk) er en gruppe fisk som lett gjenkjennes på sine usedvanlig store brystfinner. Disse gjør at fisken kan ta korte flyturer gjennom luften over vannflaten, for å unnslippe predatorer.
Hos noen arter er bukfinnene også store, så fisken ser ut til å ha fire vinger. De fleste artene blir opp til 30 cm lange, og noen få kan bli så lange som 45 cm. De har flatere øyne enn normale fisk, dette er for å kunne se i luft.
Flygefisk lever nær overflaten, og eter plankton.


Edel Therese Høiseth.
Edel Therese Høiseth (født 27. januar 1966 i Siljan) er en tidligere norsk skøyteløper. Hun representerte Geithus Idrettslag og Herkules Idrettsforening.
Høiseth vant sølv i sprint-VM i Thialf stadion i Heerenveen, Nederland, i 1996.
Hennes beste sammenlagtresultater i verdenscupen er 2. plass på 1000 meter 1995-96 og samme plassering på samme distanse i 1999-2000.


Peder Aadnes.
Peder Pedersen Aadnes (født 10. august 1739 på Lille Odnes i Fluberg, død 1792) var en norsk bygdemaler, som nokså utradisjonelt valgte typiske overklassemotiver. Han dekorerte kirker, gårdsinteriør og møbler på hele Østlandet i rokokkostil. Aadnes malte også portretter. Maleriene til Aadnes blir ofte omtalt som en overgangsform innen den norske malerkunsten, fra mer tradisjonell folkekunst og det nye norske maleriet representert ved I.C. Dahl.
Aadnes var en banebrytende kunstner i tradisjonen etter nederlandske og tyske malere. Stilen hans banet senere veien for tradisjonell blomsterdekorasjon og rosemaling på bygdene i Norge, men dannet også en bakgrunn for den norske nasjonalromantikken. På grunn av Aadnes rolle mellom tradisjonell nederlandsk og tysk rokokko, og det nye norske maleriet på en side og tradisjonell blomsterdekorasjon og rosemaling på den annen side blir han noen ganger omtalt som den største norske kunstneren på 1700-tallet.
I 1811 kom det et meget tydelig kunsthistorisk skille. Dette har også avtegnet seg i hva som er ansett som viktig kunst, og kunstnere med sitt virke før skillet er i noen grad vurdert annerledes enn de etterfølgende. Det er da også kjent at blant annet Jørgen Moe har omtalt hans figurer som «unorsk».
Biografi.
Aadnes var med som læregutt da Eggert Munch malte altertavlen i Fluberg kirke. På dette tidspunktet var han 15 år gammel. Senere gikk han tre måneder i lære hos maler og tegnelærer Nils Thaaning, og var da blitt en godt voksen mann. I 1772 giftet han seg med 17 år gamle Ingeborg Trøgstad. Han var da 33 år gammel, og de fikk senere fem barn sammen. Samtidig med at han giftet seg overtok han farsgården. Malingen bragte han på dette tidspunktet rundt på Østlandet, og samtidig var han gårdbruker på farsgården.
Han blir i dag assosiert med en munter form for rokokko, til forskjell fra den litt tunge og dystre rokokkoen som dominerte i Europa. Spesielt kjent er han blitt for veggmaleriene i Thomlebygningen fra 1770, nå på Lands Museum. Her har Aadnes boltret seg i slott, parker og silkekledte overklassemennesker. Stileksemplene har han nok funnet på mønsterark og kobberstikk fra andre rokokkokunstnere. Arbeidene i Thomlebygningen ses likevel av få, sammenlignet med alle de tusener som ser hans arbeider i Myttingstua på Maihaugen. Tomlebygningen er likevel av spesiell interesse da denne har de typiske Aadnes-trærne og fantasilandskapene han ble kjent for. Spesielt er nok kavaleren som legger hånden høyt om sin kjærestes liv mens chaperonen sover, og også en liten gutt som lurer seg til en titt under skjørtene til en dame som husker.
Også andre steder på Østlandet finnes det malerier av Aadnes for eksempel kirkene på Nordsinni og Bagn. Svært mange bygninger hvor han malte veggpaneler er imidlertid gått tapt, noen ved ombygginger og noen ved brann.
Registrering og vitenskapelig bearbeiding.
Ragnvald Einbu og Anne Karina Giske har satt i gang et større arbeid for å registrere og fotografere Aadnes sine arbeider i Land, Valdres, på Hadeland og Ringerike. Registreringsarbeidet er nokså vanskelig fordi han i liten grad signerte sine arbeider. Det syntes ikke viktig i samtiden med signerte arbeider da hans malerier bare var "dekor". Under registreringen blir en del av Aadnes‘ faste elementer brukt i identifisering av arbeidene. Aadnes vendte stadig tilbake til de samme blåtonene, velkultiverte trær, tydelig oppbygd over tid, og adelskap.


Hesleberg.
Hesleberg eller Hesselberg (av gln. "hesli", et sted bevokst med hassel) er en gammel storgård som ligger i tidligere Norderhov kommune på Ringerike, nordøst for Norderhov kirke og rett sør og nedenunder det store gravfeltet på Stavhella. Gården, som først omtales i norske regnskaper og jordebøker i 1528, tilhører de eldste gårdene rundt Norderhov kirke. Våningshuset har rokokkointeriør malt av bygdemaleren Peder Aadnes.
En gård av samme navn finnes i Asker.


Marek Mintál.
Marek Mintál (født 2. september 1977 i Žilina) er en slovakisk fotballspiller. Han spiller for den tyske klubben 1. FC Nürnberg. Han gikk til Nürnberg i 2003 fra den slovakiske klubben MŠK Žilina. Da han kom til Nürnberg spilte de i 2. Bundesliga.


Cornflakes.
Cornflakes er en frokostblanding bestående av maisflarn, og spises som regel med melk og sukker. Cornflakes kan også brukes i potetrisk.


Aspirasjon.
Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspeiler på luftstrømmen som kan følge en obstruent. Tegnet for aspirasjon i Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er. Uaspirerte konsonanter markeres som regel ikke, men det finnes et tegn for ikke-aspirajon i det utvidede IPA-alfabetet, nemlig. Luftstrømmen kan også komme før obstruenten, såkalt preaspirasjon.
På norsk er stemmeløse plosiver aspirert i framlyd. For eksempel uttales ordene "tak", "på" og "kam": [thak], [phɔ] og [kham]. De andre germanske språkene har også lignende aspirasjon, unntatt nederlandsk, finlandssvensk og jiddisch. De andre store språkgruppene i Europa, de romanske, slaviske og finsk-ugriske språkene har derimot ikke aspirerte språklyder.
På urindoeuropeisk var aspirerte og uaspirerte plosiver ulike fonemer, slik at en hadde tre serier med plosiver: stemmeløse, stemte, og aspirerte. Dette systemet lever videre i de indoariske språkene.


Saab 29 Tunnan.
Saab 29 Tunnan var et svensk jagerfly fra etterkrigstiden som ble konstruert og bygget av "Svenska Aeroplan Aktiebolaget" (SAAB), i Linköping, Sverige.
Det første Tunnan fløy 1. september 1948, og i 1951 ble de første flyene levert til det svenske luftforsvaret. I alt ble 224 eksemplarerer av varianten J 29A levert mellom 1951 og 1953. De forble i tjeneste frem til 1965. Rekognoseringsvarianten S 29C ble bygget i et antall av 76 mellom 1954 og 1956. Disse var i aktiv tjeneste fram til 1957.
S 29C var det første svenske kampfly som hadde radarvarslingssystem. Det var ikke utrustet med våpen, kun med kamera for fotografering.
6. mai 1954 satte en J 29B hastighetsrekord med en gjennomsnittshastighet på 977 km/t over en strekning på 500 km. Rekorden ble stående i ett år.
Fra 1954 og framover ble alle jakt- og angrepsvarianter bygget om og fikk installert etterbrennere. Denne modifisering ble ikke foretatt på S 29C.
Som en del i et FN-oppdrag ble 5 J 29B sendt til Kongo i 1961, i fredsbevarende tjeneste, under den såkalte Kongokrisen. Ytterligere 6 fly ble sendt året etter. Dette var andre gangen svenske kampfly deltok i krig. Første gang var i 1939–40 da svenske frivillige deltok i Vinterkrigen med lette bombefly.
Ett 20-talls J 29F ble eksportert til Østerrike.


Islamsk arkitektur.
Den islamiske arkitekturen har tradisjonelt vært orientert mot det abstrakte og geometriske, på samme måte som islamsk kunst i alminnelighet.
Islamsk kultur har en kontinuerlig historie på omkring 1 300 år, og geografisk utbredelse fra Spania till Indonesia, fra sentral-Afrika til sør i Russland. Den omfatter på den måten mange ulike tradisjoner, enten man ser det fra sosiale, kulturelle, politiske eller endog religiøse synsvinkler. Alle disse innfallsvinklene har gjennom skiftende epoker satt sitt preg på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har flere fellestrekk med kunsten innen det islamske kulturområdet: først det nonfigurative, dernest også trekk som symmetri, heldekkende geometriske mønstre på ytterveggene, arabesker, kalligrafiske ornament og klare farger.
Arkitektoniske trekk som forekommer i hele den arabiske verden er hypostylene, gårdsplassen med fontener og omkransende hvelvede nisjer, "iwan" (en portaltype), kuppelen som omkranses av minareter, og ikke minst "mihrab", den rikt dekorerte nisjen i moskéen, som viser bønneretningen mot Mekka.
Forhistorie.
Den arabiske ekspansjonen innebar at hele Sasanide-dynastiet og en stor den av Østromerriket ble erobret av araberne. Til å begynne med tok den arabiske arkitekturen form som en blanding av stilelement fra begge disse mektige rikene, ispedd elementer fra en eldre arabisk tradisjon. Fra Bysantinsk arkitektur hentet man kuppelen på pendentivet, og mosaikkene. Via Bysants fikk man også impulser fra stenarkitekturen i Antikkens Hellas, med dens søyler og dens urbane kultur. Fra perserriket hentet man tradisjonen med å kle konstruksjoner i tegl og stenflis med mørtel, videre kupler, iwaner og tempelutformingen fra zoroastiske ildtempler.
Etterhvert ble også elementer fra oldtidsriket Saba blandet inn i den arabiske estetikken.
Umayyadedynastiet (644–750).
Umayyadedynastiet flyttet kalifatets hovedstad til Damaskus. Det førte til den første kulturelle oppgangstiden, og til en tilnærming til de store, tradisjonelle kulturområdene. På den måten ble den klassiske arkitekturen utgangspunkt for den islamske kulturen, omtrent på samme måte som den også ble det i Europa i middelalderen.
Den klassiske arven er svært påtagelig i de to umayyadiske byggverkene som fremdeles finnes i noenlunde opprinnelig tilstand: Klippemoskéen i Jerusalem (691-692) og Umayyademoskéen i Damaskus (705-715). Klippemoskéen består av en kuppel på en oktogonal base, omgitt av en omgang, en grunntegning som også finnes i mange oldkirkelige kapeller. På samme måte som i vesten blir disse helligdommene reist på steder hvor det tidligere sto hellig-bygg. I Damaskus lot man moskeen ta opp i seg murer og tårn fra det romerske Jupitertempelet, som også var brukt i en bysantisk kirke, og moskéen som Walid lot bygge, inneholder flere bevarte klassiske elementer og unike dekorative mosaikker med plante- og landskapsmotiv.
Tradisjonene fra Sasanide-dynastiet og Bysants ble supplert med unikt islamske trekk. Man forlot den figurative billedkunsten til fordel for geometrisk dekor og kalligrafisk ornamentikk. Da man introduserte tanken om en autorisert bønneretning, "qibla", introduserte man samtidig "mihrab", den nisjen som anviste retningen, og minareten som kalte de troende til bønn.
Med den romerske castra som modell ble det bygget mange "residenser" rundt Damaskus. Disse slottene må ha fungert som en kombinasjon av befestede handelsstasjoner og idylliske slott som kunne tilby et tilflukt fra livet i byene. De ble utsmykket med med fresker og mosaikker i den samme klassiske stil som fremdeles var rikelig til stede i Konstantinopel, og med relieffer og skulpturer i stein och stukkatur i en teknikk som ble importert fra sasanidisk Persia. Mens den religiøse arkitekturen preges av billedforbudet, fantes det ikke noe tilsvarende billedforbud i profane bygg, og palassene er derfor fulle av billedsuiter.
Kalif Hisham lot oppføre Khirbat al-Mafjar i Jordandalen som sitt private palass 724-743. Hans etterfølger Walid lot vegger, gulv og tak dekke med stukkatur, mosaikker, fresker og steinrelieffer. Palasset kom ut av bruk kort tid etter Walids død. I dag utgjør det et utstillingsvindu for hvilke kulturer som øvet innflytelse på den tidlige islamske arkitekturen og kunsten. Den bysantinske arkitekturen var et viktig forbilde for de hvelvede rommene og apsidene i fasaden, med impulser fra det koptiske Egypt. Mosaikkene tilhørte en en syrisk tradisjon, mens stukkaturen antyder den voksende innflytelsen fra det sasanidiske Iran. Walid fylte rommene med realistiske skulpturer i naturlig skala, malt i naturalistiske farger. Disse skulpturene var av sentralasiatisk opprinnelse og fantes i den islamske kunsten, både i palassene og i det offentlige rom, like fram til begynnelsen av 1200-tallet.
Levningene etter den bysantiske og sassanidiske innflytende kan fremdeles i dag sees i det gjenstående av disse palassene. I ruinene etter begge palassene i Qasr al-Hayr mellom Damaskus og Palmyra ligger fremdeles bysantinske søyler, og i al-Mshatta utenfor Amman finnes fire sassanidiske iwaner, mens palassets rike fasadedekorasjoner i dag finnes i Berlin.
Abbasidene (749-1258).
Abbasidene gjorde i 750 opprør mot umayyadene og flyttet hovedstaden til Bagdad 750. Kalif Al-Mansur (754 – 775) anla byen med en rund byplan, med en radius på 2 kilometer. Byen vokste raskt ut over denne rammen, og ble en av de største byene verden til da hadde sett. 500 år senere ble imidlertid alle spor etter denne byen jevnet med jorden av mongolene. Indre splid førte til at al-Ma'mun (813-833) opprettet en livgarde av tyrkiske mamelukker. Dette styrket hans stilling på kort sikt, men var også begynnelsen på sluttet for Abbaside-dynastiet. Hans etterfølger al-Mu'tasim (833 – 842) flyttet rikets hovedstad til Samarra nord for Bagdad. De abbasidiske kalifene residerte der 836-892.
Den store byggherren al-Mutawakkil (847 - 861) gjorde på kort tid Samarra til en av verdens største byer, og oppførte om lag tyve palasser og verdens til da største moské; Al-Mutawakkil-moskéen. Moskeen hadde en 55 meter høy spiralformet minaret, og var tydelig påvirket av mesopotamiske forbilder. Moskéens store hypostyl ble et stilideal for moskéer over hele verden. Også bruken av kupler med tromper stammer fra denne perioden. Al-Mutawakkil lot også bygge al-Ja'fariyya-moskéen (859-861); denne representerte et nytt grep: en moské med T-plan.
Al-Mutawakkils palass Balkuwara (849-59) omfattet tre store gårdsrom, ni søylehaller og flere moskéer. Det ble omhegnet av en kvadratisk mur med mer enn en kilometers lengde. Palasset domineres av en sentralakse mellom hovedentréen med sine kjempesøyler og den høyt plasserte tronsalen. Langs aksen lå en sentralhall omgitt av fire audienshaller, et arrangement med persiske forbilder. Palasset ble bygget i tegl med portaler av tre, hvelvede tak og med mange rikt dekorerte nisjer: fresker, stukkatur og vinduer med farget glass.
I Samarra lot Al-Mutawakkils etterfølger Al-Muntasir (861 – 862) oppføre det første monumentale islamske mausoleet: Qubbat al-Sulaibiyya (862).
Både umayyadene og abbasidene lot bygge flere palasser i ar-Raqqa i Syria. Stilforskjellene mellom de to dynastienes palasser synes tydelig i ar-Raqqa. Hishams (724-743) palass er sentrert rundt et stort gårdsrom, og omhegnes av en tykk mur med fire runde tårn i hjørnene. Harun al-Rashid (786-809) lot oppføre et 10 km² stort palass i tegl nord for byen med en sentral gårdsplass omgitt på alle fire sider av iwaner. Ryktene om prakten ved hoffet i ar-Raqqah rakk langt utenfor den islamske verden.
I dag finnes det nesten bare fragmenter og ruiner tilbake av den abbasidiske arkitekturen.
Nord-Afrika.
Hærføreren Uqba ibn Nafi innledet de islamske erobringene i Nordafrika i 670 og grunnla byen Sousse i dagens Tunisia. Dette skulle bli islams fjerde helligste by, og var i lange perioder Nordafrikas administrative, økonomiske og kulturelle senter. Byen ble et viktig reisemål for mange pilegrimer, og ble utstyrt med flere moskeer, hvorav den største og viktigste var Sid Okba-moskéen, et byggverk som introduserte T-planen i Maghreb. Den om lag 30 meter høye minareten ble reist 724-28 og er den eldste som fremdeles står. Det store gårdsrommet omgis av en peristyl med spissede buer som holdes oppe av slanke, parvise kolonner. Kolonnene består på samme måte som minaretens base av deler av betydelig eldre romerske og bysantinske byggverk.
Andalusisk.
Fra La Mezquita i Cordoba
Byggingen av av den stora moskéen i Córdoba i 785 ble innledningen på en islamisk arkitekturtradisjon i Spania og Nord-Afrika. Moskéen er framfor alt kjent for sine dobbelthvelv. Den mauriske arkitekturen nådde et høydepunkt med oppførelsen av al-Hambra, det storslåtte, befestede slottet i Granada, kjent for sine rommelige, åpne gårdsrom med ornamenter i rødt, blått och gull. Veggenes keramikkfliser er dekorert med stilisert løvverk, arabisk kalligrafi og arabesker.
Persisk.
Det persiske riket var et av de første territoriene som islam kom i kontakt med. Perserriket hadde på 600-tallet sitt sentrum på østbredden av Eufrat og Tigris. Det er trolig mer korrekt å si at den islamiske arkitekturen "arvet" stiltrekk fra Sasanidene, enn at de lånte dem. Da al-Mansur grunnla Bagdad ble det gjort med inspirasjon fra persiske forbilder som Firouzabad, og utført av arkitekter som arbeidet i en persisk tradisjon: Naubakht, en zoroastrisk perser, og Mashallah, en jøde fra Khorasan i det nåværende Iran.
Minareten i moskeen i Samarra er i det nærmeste en kopi av spiraltårnet i den tidligere sasanidiske hovedstaden Firouzabad, og den kom til å danne et ideal og forbilde for islamske minareter over hele verden. I moskéen finnes også en bred hypostyl med rader av kolonner som bærer spiraltårnet.
Timuridisk.
Den timuridiske arkitekturen er den fremste islamske kunsten i Sentralasia med de monumentale byggverkene som Timur Lenk og hans etterfølgende lot oppføre i Samarkand og i Herat. Den timuridiske arkitekturen begynte med "Ahmed Yasawis mausoleum" i dagens Kasakhstan, og kulminerte med Timurs mausoleum Gur-e Amir i Samarkand.
Karakteristiske for denne delen av islamsk arkitektur er akse-bruken i verk som Shah-e Zendah i Samarkand og moskéen Gowhar Shad i Meshed. De doble kuplene med deres varierende former er utvendig dekorert med keramikkplater i klare farger. Den timuridiske arkitekturen hadde stor innflytelse i India og førte til den mogulske arkitekturens fremvekst.
Mogulsk.
Den mogulske arkitekturen i India på 1500-talet var en blandning av hinduistiske og islamiske stilelement. Keiser Akbar den store oppførte sin mislykkede hovedstad Fatehpur Sikri ca 40 km nord for dagens Agra på slutten av 1500-tallet.
Det mest berømte byggverket fra perioden er utvilsomt det vakre mausoleet Taj Mahal ("tårer for evigheten") som sto ferdig i 1648, bygd av Shah Jahan til minne om hans hustru som døde etter å ha født hans fjortende barn. Med alle sine edelstener, halvedelstener og all den hvite marmoren holdt byggeprosjektet på å føre hele riket ut i falitt og nød. Byggverket følger den strenge symmetrien som mogulene arvet fra timuridene, med ett eneste unntak: Shah Jahans egen grav ble plassert asymmetrisk under kryptens gulv. Symmetrien var tenkt ført videre til en nærliggende moské i rød sandsten og derifra helt fram til Mekka.
Osmansk.
Den osmanske arkitekturen er først og fremst eksponert gjennom de såkalte sultanmoskéene i Istanbul, og i særlig grad arkitekten Sinans arbeider på midten av 1500-tallet. De osmanske moskéene og palassene utgjør, paradoksalt nok, høydepunkt i den forutgående bysantinske arkitekturens grunnformer, ettersom Mehmet II var påpasselig med å inkorporere den bysantinske kulturens tusenårige formspråk, en stilart som begynte med Hagia Sofia tidlig på 600-tallet.


Åna-Sira.
Åna-Sira er et lite tettsted i Sokndal og i Flekkefjord kommune. 2 tredjedeler av bygda ligger i Sokndal kommune, og resten ligger i Flekkefjord kommune. Det deler også fylkene Rogaland og Vest-Agder. Så deler det jo også Vestlandet og Sørlandet.
Det er elva Sira som deler bygda. Den har et trangt utløp, som kalles Å-Gapet. Stedet har ca 200 innbyggere. Kirken sto ferdig i 1888. Rekefabrikken Finny Sirevaag ligger på østsiden av elva. Åna-Sira kraftstasjon (del av Sira-Kvina Kraftselskap) ligger også i Åna-Sira. Åna-Sira ligger ved kysten og det er en fin plass til å fiske. Det er store forekomster av ørret i elva, og det er også godt laksefiske om høsten.
Det er igangsatt overvåkning av laksefisket i Åna for å dokumentere hvorvidt det er en egen laksestamme i elva.


Obstruenter.
I fonetikken kan artikulasjonsmåtene deles inn i to store klasser, obstruenter og sonanter. En obstruent (latin "obstruere") er en konsonantlyd som dannes ved å lukke for luftstrømmen, slik at lufttrykket øker i munnhulen.
Obstruentene deles videre inn i plosiver, frikativer og affrikater.


Liste over kirker i Østfold.
Liste over kirker i Østfold lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Østfold.
Eksterne lenker.
Østfold


Ajax (Sveits).
Ajax var et sveitsisk bilmerke som ble produsert mellom 1906 og 1910.
Samme år, i 1907, konkurrerte to Ajax-modeller i Targa Florio-billøpet, hvor én av dem krasjet mens den andre stoppet. Selskapet forsøkte seg i taxibransjen, noe som resulterte i fiasko, og kort tid etter ble selskapet igjen tvunget til å stenge dørene, denne gangen for godt.


Affrikater.
En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.
Når plosiven og frikativen har omtrent samme artikulasjonssted, kalles lyden "homorgan". Hvis de har forskjellig artikulasjonssted, slik som, og, kalles lyden "heterorgan". Det er vanligvis bare de homorgane som regnes som affrikater, men de heterorgane tas også av og til med.
Selv om en affrikat består av en plosiv og en frikativ, fungerer den som én enkelt språklyd. IPA anbefaler å binde sammen de to symbolene med en bue:.


Ajax (USA).
Ajax var et amerikansk bilmerke som ble produsert av Nash Motors i Kenosha, Wisconsin i 1925 og 1926. Ajax ble produsert i den gamle fabrikken til Mitchell Motors i Racine, Wisconsin.
Ajax ble bygget ved hjelp av maskiner fra Nash's andre oppkjøp, LaFayette Motors fra Milwaukee, Wisconsin, som ble flyttet til og installert på fabrikken i Racine.
Til tross for gode omtaler i motorpressen og en god mottakelse hos publikum ble Ajax-merket lagt ned i 1926 etter at mer enn 22 000 eksemplarer hadde blitt solgt. Charles W. Nash bestemte at produksjonen skulle fortsette under navnet Nash Light Six. Produksjonen ble stoppet i to dager mens Nash hjulkapsler, emblemer og radiatorlokk ble kjørt til Racine, hvor alle Ajax-bilene som enda ikke var sendt ut ble modifisert til Nash-modeller. I tillegg ble utstyr sendt til alle forhandlere, som byttet logoer på de bilene som enda ikke var solgt. I tillegg gjorde Nash slike sett tilgjengelig for kundene, som allerede hadde kjøpt en Ajax-modell, slik at de selv kunne endre logoene på bilen sin og gjøre den til en Nash.


Europeisk kulturhovedstad.
Stavanger, Sandnes og Rogaland var sammen med Liverpool kulturhovedstad i 2008.
Europeisk kulturhovedstad ble etablert i 1985 etter et initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri i et møte den 13. juni 1985 blant EUs kulturministre. Formålet med Europeisk kulturhovedstad skal være å bringe Europas befolkning sammen. EU utpeker kulturhovedstad på bakgrunn av en anbefaling fra Kommisjonen og synspunkter fra EU-parlamentet. Fra 2005 er det lagt til grunn et rotasjonssystem slik at hvert medlemsland har anledning til å fremme sine kandidater et bestemt år. I tillegg kan europeiske ikke-medlemsland fremme kandidater, slik at det kan bli inntil to kulturhovedsteder hvert år.
Bergen var kulturhovedstad i 2000 og Sandnes var det i 2008.
Europeiske kulturhovedsteder.
"For perioden 2017–2019 er kun land bestemt og ikke by."


Alcyon.
Alcyon var et fransk bilmerke, produsert mellom 1906 og 1928.
Opprinnelse.
Selskapet ble stiftet i 1902 av Edmond Gentil, i Neully, Seine. Først startet selskapet produksjon av sykler, deretter motorsykler før selskapet begynte med bilproduksjon.
Før 1. verdenskrig: Trehjulsbiler.
I 1912 flyttet selskapet til Corbevoie, Seine, og før 1. verdenskrig produserte Alcyon trehjulsbiler med én sylinder, og 7 eller 8 hestekrefter. Disse modellene var tilgjengelige fra 1906 til 1911.
Bilproduksjon i mellomkrigstiden.
I 1914 byttet selskapet navn til "Automobiles Alcyon", og på 1920-tallet startet selskapet produksjon av biler med totakts boksermotorer. Senere lanserte selskapet en liknende modell med bare én sylinder, som ble en flopp. Dette sørget for at selskapet gikk konkurs i 1928. Edmond Gentil eide noen andre selskaper som drev med produksjon av sykler og motorsykler, men forsøkte seg aldri mer på bilproduksjon.


Hardeknut.
Hardeknut (1018 – 8. juni 1042) var konge av Danmark fra 1035 til 1042 og konge av England fra 1040 til 1042. Hardeknut, oppkalt etter Hardeknut den første, var den eneste sønnen til Knut den mektige og Emma av Normandie.
Bakgrunn.
Ved Knut den mektiges død i 1035 kaller nordmennene tilbake Olav den helliges sønn Magnus (1024–1047) og gjør ham til sin konge for å vri av seg det forhatte danske åket. Norge hadde siden 1030 vært styrt av Svein Alfivason og moren hans, Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton, ei frille av Knut den mektige. Svein og moren forlater Norge samme år og i Danmark dør Svein. Hardeknut frykter angrep fra nordmennene og tør ikke forlate Danmark når nyheten om at faren kong Knut er død.
England er uten konge og i Hardeknuts fravær skulle hans eldre halvbror, Harald Harefot, være stedsfortredende konge. Harald var født utenfor ekteskap av Ælfgifu og hadde derfor ikke legitim arverett til verken Danmark eller England.
Harald Harefot hadde likevel egne ambisjoner og i 1037 krever han selv den engelske tronen med den begrunnelsen at Hardeknut var blitt «forsaket ettersom han hadde vært for lenge i Danmark», som "Den angelsaksiske krønike" skriver. Hardeknuts mor Emma som oppholdt seg i Winchester, flyktet til Brugge i Flandern. Hardeknut ble rasende over det han oppfattet som halvbrorens forræderi og heller ikke alle i England var glade for valget. Erkebispen av Canterbury vegret seg for å krone Harald, men ga etter det samme året da Hardeknuts tilhengere ble nedkjempet.
Avtale mellom Hardeknut og Magnus.
Situasjonen mellom Norge og Danmark var midlertidig kritisk, ifølge Snorre Sturlason, men de to unge kongene Magnus og Hardeknut møtes til et forsoningsmøte i 1037 ved Gøtaelva hvor de kom til enighet om ikke å gå til krig mot hverandre. De «svor hverandre brorskap, og satte fred seg imellom så lenge de levde begge to. Om en av dem døde sønneløs, skulle den som levde lengst, ta land og folk etter ham. Tolv menn, de gjæveste fra hvert rike, svor med kongene på det at de skulle holde dette forliket så lenge noen av dem levde.» ("Snorre: 127-128")
Dagens historikere har ingen tro på at hverken møtet eller avtalen noen gang fant sted til tross for at det er viktig logisk årsaksgrunn for den videre handling i Snorres "Magnus den godes saga". Men det ble uansett ingen konflikt mellom Norge og Danmark på dette tidspunkt, og Hardeknut kunne forberede seg på å invadere og erobre England slik hans bestefar og far hadde gjort før ham.
Konge av England.
I 1039 følte Hardeknut seg imidlertid så sikker i Danmark at han bød ut leidang for at seile til England og fravriste Harald Harefot kronen. Han seilte først med 63 skip til Brugge for å besøke sin mor, og mens han oppholdt seg i Flandern kom der bud fra England om at Harald Harefot døde den 17. mars 1040. Kanskje var det kjent at Harald Harefot var syk og at Hardeknut ventet på hans død slik at militær invasjon ikke var nødvendig. Med halvbrorens død kom han til England og gikk i land i Sandwich den 17. juni («syv dager før midtsommer»). Han ga straks ordre om at Harald Harefots lik skulle graves opp, halshugges og slenges i en nærliggende myr.
Hardeknut gir inntrykk av å mangle sin fars ubestridte format. Hans mest omtalte handling som konge av England var å heve skattene voldsomt for å kunne betale den danske flåten som ikke ble benyttet til annet enn å frakte ham over den engelske kanal. Et spontant opprør i 1041 mot de høye skattene i byen Worcester ble knust så ettertrykkelig at byen ble bortimot utslettet. To av Hardeknuts skatteinnkrevere var blitt drept av de rasende byborgerne og Hardeknut lot derfor byen brenne.
Krøniken sier også at i 1041 brøt Hardeknut et løfte og forrådte jarl Eadwulf av Northumbria som var under hans beskyttelse.
"Den angelsaksiske krønike" har en dyster vurdering av Hardeknut: "«Han oppnådde ingenting verdig en konge så lenge han levde.»
Hardeknut dør.
I 1041 inviterte Hardeknut sin halvbror Edvard Bekjenneren, hans mor Emmas sønn med Ethelred, tilbake til England fra dennes eksil i Normandie for å bli en del av hans hushold. Hardeknut gjorde muligens også Edvard til sin arving. Selv var han både ugift og barnløs.
Året etter dør Hardeknut brått den 8. juni 1042 mens han er til stede ved en bryllupsfest i Lambeth. Krøniken sier at han «døde mens han sto med sin drikk, og han falt plutselig til bakken med fryktelige krampetrekninger, og de som sto ved siden av ham tok seg av ham og han talte intet ord etterpå...»
Mange har trukket den konklusjon at det var mer enn "bare" vin i det begeret som han drakk av, men ingenting er blitt bevist. Det er i det hele tatt påfallende mange unge konger på 1000-tallet som dør brått uten rimelig forklaring. Hardeknut ble begravet ved katedralen i Winchester. Han ble kun 23 eller 24 år og tydeligvis ikke savnet.
Edvard ble konge etter ham og gjeninnførte den angelsaksiske kongerekke som var blitt brutt av danskene da Svein Tjugeskjegg første gang invaderte England i 1013. Det dansk-engelske kongefellesskapet gikk i oppløsning for godt.
Også Danmark ble uten konge og det fantes ingen opplagt kongekandidat. Dette tomrommet klarte merkelig nok den norske kongen Magnus den gode å fylle. Til tross for at Svein Estridsson, sønn av Estrid Sveinsdatter, søster av Knut den mektige, seilte i all hast tilbake til Danmark ble Magnus hyllet som dansk konge i 1042. Det var store uroligheter sør for den danske grense og det er kanskje grunnen til at danskene raskt valgte en handlekraftig konge, selv om han var norsk.


Håkon Gebhardt.
Håkon Gebhardt (født 21. juni 1969 i Tromsø) er en norsk musiker bosatt i Trondheim. Musikkinteressen fikk han blant annet videreutviklet på musikklinja ved Kongsbakken videregående skole og Trøndertun folkehøgskole. Han er mest kjent som trommeslager i Motorpsycho hvor han var medlem fra 1991 til 2005. Han har i tillegg gitt ut soloalbumet "Gebhardt Plays with Himself" i 2000 og har siden 1999 vært medlem av HGH hvor han hovedsakelig spiller banjo.
Gebhardt spiller også banjo i prosjekter som The International Tussler Society og Cream of the Crop. Han har deltatt på en rekke innspillinger med andre artister og har blant annet spilt trommer og banjo på Elisabeth Andreassens album "A Couple Of Days In Larsville", banjo på Postgirobyggets album "Essensuell" og på Fremmed Rases singel «Fem Flate Øre» og trommer og banjo på flere utgivelser av Monster Blomster. Gebhardt spiller fast i Ida Jenshus' band.
Han har dessuten vært produsent for blant andre Åge Aleksandersen på albumet "Snöharpan" og for Home Groan på "Hey Revolution Now!".
I 2011 sto han på sisteplass på Miljøpartiet De Grønnes liste til kommunevalget i Trondheim. Han ble kumulert fram til å bli først av de ukumulerte og dermed vararepresentant i bystyret


Liste over kirker i Aust-Agder.
Liste over kirker i Aust-Agder lister kirkebygg i Den norske kirke i Aust-Agder etter kommuner.
Eksterne lenker.
Aust-Agder


Liste over kirker i Vest-Agder.
Liste over kirker i Vest-Agder lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Vest-Agder.
Eksterne lenker.
Vest-Agder


Skiptvet kirke.
Skiptvet kirke er en middelalderkirke av stein i Skiptvet kommune i Østfold, bygd mellom 1150 og 1200. Den ligger på et høydedrag vest for Glomma.
Den originale kirken brant i 1762, og deler av den måtte bygges opp igjen. Ikke noe av det originale inventaret er igjen. Den nåværende altertavla ble malt av Albert Lobech i 1768, og var fram til 1937 bevart ved Norsk Folkemuseum.
Bygningen.
Skiptvet kirke sett fra nordvest
Kirken har et rektangulært skip oget litt smalere rett avsluttet kor. Opprinnelig hadde den et tårn i vest som er revet. Tårnfoten står igjen med sadeltak, og kirken har fått takrytter. I øst er gavlen murt helt til mønet, men gavlene er av tre. Vest for tårnfoten har kirken et våpenhus og øst for koret et sakresti, begge av tre.
Av middelalderens kirke er deler av murene bevart.
Til den gamle kirken var det knyttet et sagn om en drage. Dette sagnet ligger bak kommunevåpnet i Skiptvedt.
Interiør.
Kirken er enskipet med galleri i vest og langs nordsiden. Koret har en korbue i full bredde.
Interiøret fra gjenoppbyggingen ble bortsett fra prekestolen og altertavlen fjernet og fornyet i 1895. I 1937 ble igjen interiøret restaurert av arkitekt "Harald Sund" og maleren "Ulrik Hendriksen". Murene ble da hvitkalket, døpefont, korskille og benker fornyet. Det ble laget en ny himling til prekestolen og galleriene ble forandret. Interiøret ble malt i kraftigere farger og kirken fikk elektrisk lys og oppvarming.
Altertavlen fra 1768 ble hentet fra Norsk folkemuseum og den som var der fra 1898 ble plassert i gravkapellet.
Kulturminne.
Skiptvedt kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Liste over kirker i Vestfold.
Liste over kirker i Vestfold lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Vestfold.
Eksterne lenker.
Vestfold


Liste over kirker i Buskerud.
Liste over kirker i Buskerud lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Buskerud.
Eksterne lenker.
Buskerud


Liste over kirker i Finnmark.
Liste over kirker i Finnmark lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Finnmark.
Eksterne lenker.
Finnmark


Liste over kirker i Hedmark.
Liste over kirker i Hedmark lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Hedmark.
Eksterne lenker.
Hedmark


Liste over kirker i Hordaland.
Liste over kirker i Hordaland lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Hordaland.
Eksterne lenker.
Hordaland


Liste over kirker i Møre og Romsdal.
Liste over kirker i Møre og Romsdal lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Møre og Romsdal.
Eksterne lenker.
Møre og Romsdal


Liste over kirker i Nord-Trøndelag.
Liste over kirker i Nord-Trøndelag lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Nord-Trøndelag.
Eksterne lenker.
Nord-Trøndelag


Liste over kirker i Sør-Trøndelag.
Liste over kirker i Sør-Trøndelag lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Sør-Trøndelag.
Eksterne lenker.
Sør-Trøndelag


Liste over kirker i Nordland.
Liste over kirker i Nordland lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Nordland.
Eksterne lenker.
Nordland


Liste over kirker i Oppland.
Liste over kirker i Oppland lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Oppland.
Den norske kirke er i fylket underlagt Hamar bispedømme med prostiene Nord-Gudbrandsdal prosti, Sør-Gudbrandsdal prosti, Toten prosti, Valdres prosti og Hadeland og Land prosti.
Dovre.
I Den norske kirke er Dovre prestgjeld underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti
Etnedal.
I Den norske kirke er Etnedal prestgjeld underlagt Valdres prosti
Fåberg.
I Den norske kirke er Fåberg prestgjeld underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti
Gausdal.
I Den norske kirke er Østre- og Vestre Gausdal prestegjeld underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti
Gjøvik.
Gjøvik prestegjeld er underlagt Toten prosti
Gran.
Gran prestegjeld er underlagt Hadeland og Land prosti
Jevnaker.
Jevnaker prestegjeld er underlagt Hadeland og Land prosti
Lesja.
Lesja prestegjeld er underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti
Lillehammer.
Lillehammer prestegjeld er underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti
Lom.
Lom prestegjeld er underlagt... prosti
Lunner.
Lunner prestegjeld er underlagt Hadeland og Land prosti
Nord-Aurdal.
Nord-Aurdal prestegjeld er underlagt Valdres prosti
Nord-Fron.
Nord-Fron prestegjeld er underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti
Nordre Land.
Nordre Land prestegjeld er underlagt Hadeland og Land prosti
Ringebu.
Ringebu prestegjeld er underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti
Sel.
Sel prestegjeld er underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti
Skjåk.
Skjåk prestegjeld er underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti
Søndre Land.
Søndre Land prestegjeld er underlagt Hadeland og Land prosti
Sør-Aurdal.
Sør-Aurdal prestegjeld er underlagt Valdres prosti
Sør-Fron.
Sør-Fron prestegjeld er underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti
Vang.
Vang prestegjeld er underlagt Valdres prosti
Vestre Slidre.
Vestre Slidre prestegjeld er underlagt Valdres prosti
Vestre Toten.
Vestre Toten prestegjeld er underlagt Toten prosti
Vågå.
Vågå prestegjeld er underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti
Østre Toten.
Østre Toten prestegjeld er underlagt Toten prosti
Øyer.
Øyer prestegjeld er underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti
Øystre Slidre.
Øystre Slidre prestegjeld er underlagt Valdres prosti
Eksterne lenker.
Oppland


St. Vitus-katedralen (Praha).
thumb
Sankt Vitus-katedralen er en katedral i Praha, Tsjekkia, og setet til Prahas katolske erkebiskop. Katedralens fulle navn er "St. Vitus, St. Wenceslas og St. Adalbert katedral" (Katedrála svatého Víta, Václava a Vojtěcha). Den ligger i Praha slott og mange av kistene til bøhmiske konger står her. Katedralen er et meget godt eksempel på gotisk arkitektur og er den største og viktigste kirken i landet.
Størrelsen.
Den mektige treskipete kirken er 124 meter lang, 33 meter høy og 60 meter bred i tverrskipet. Hovedtårnet rager 99 meter opp og gir et overveldende utsyn over Praha.


AEC.
En AEC Mercury fra 1962
AEC (Associated Equipment Company) var en britisk produsent av lastebiler og busser, som opererte mellom 1912 og 1979.
Selskapet er kjent for sine London-busser, men selskapet bygget også kjøretøyer for mange selskaper over hele verden.
Historie.
London General Omnibus Company, LGOC, ble stiftet i 1855 for å regulere bussdriften i London. Selskapet startet produksjon av busser til eget bruk i 1909, med modellen X-type. Denne ble etterfulgt av B-type, som ansees som en av de første masseproduserte nyttekjøretøyene.
I 1912 ble LGOC overtatt av "Underground"-gruppen, som eide det meste av Londons T-banesystem, samt trikkelinjer over hele London. Som en del av omorganiseringen etter overtakelsen ble et separat konsern stiftet for bussproduksjonen. Dette konsernet fikk navnet AEC, Associated Equipment Company.
Ved utbruddet av 1. verdenskrig i 1914 ble AECs evne til å produsere store antall kjøretøyer raskt svært viktig for forsvarets behov for lastebiler. Produksjon av Y-type-lastebilen startet i stor skala i 1916, og siden den gang har AEC blitt kjent for produksjon av både lastebiler og busser.
Mellomkrigstiden.
I 1926 stiftet AEC og Daimler selskapet Associated Daimler Company (ADC), som ble oppløst to år senere. I disse årene flyttet AEC produksjonen til Southall i London.
Fra 1931 til 1938 produserte AEC elektriske busser i samarbeid med English Electric, hvor AEC leverte chassis mens EE leverte elektriske motorer og kontrollutstyr.
Andre verdenskrig.
Ikke-militær produksjon stoppet i 1941. Under krigen produserte AEC store lastebiler og pansrede kjøretøy for forsvaret.
Etter krigen.
I 1946 stiftet AEC "British United Traction LTD (BUT)" sammen med Leyland Motors, for produksjon av elektriske busser.
I 1948 kjøpte AEC selskapene Crossley Motors og Maudslay Motor, og etablerte et holdingselskap kalt Associated Commercial Vehicles (ACV). I 1949 ble også Park Royal Motors og Charles H. Roe en del av dette selskapet, og i 1961 kom Thornycroft til.
ACV (inkludert AEC) ble kjøpt opp av Leyland Motors i 1962. I 1968 ble alle dobbeltdekkerbusser fra AEC tatt ut av produksjon, og de siste bussene og lastebilene ble bygget i 1979.


ABC (bilmerke).
ABC var et amerikansk bilmerke som ble produsert av A B Cole i St. Louis, Missouri mellom 1906 og 1910.
Bilen hadde en toppfart på 50 km/t.
Fra 1908 fikk bilen større motor, samtidig som akselavstanden vokste fra 1830 mm til 2290 mm.
Senere modeller var utstyrt med konvensjonelle motorer med fire sylindre, men salget sviktet, og selskapet ble lagt ned i 1910.


Approksimanter.
En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant. Ved artikulasjonen av approksimanter, danner artikulasjonsorganene en innsnevring i munnhulen, slik at det oppstår hørlig friksjon. Denne klassen omfatter bl. a., og.


Leirvika naturreservat.
Leirvika naturreservat ligger innerst i Beiarfjorden i Beiarn kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 071 dekar, hvorav 656 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et unikt strandengområde med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.
Leirvika naturreservat ligger like ved Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat.


Tugelafallene.
Tugelafallene er verdens nest høyeste fossefall. Total fallhøyde er 947 meter og den består av tre hovedfall. Fossen ligger i Drakensberg i KwaZulu-Natal provinsen i Sør-Afrika republikken. Fossen ligger innenfor nasjonalparken Royal Natal National Park og fossen kan ved høy vannføring enkelt ses fra veien ved innkjøring til parken. Fossen er en del av Tugela-elven og den har sine kilder i Mont-Aux-Sources.


Brakerøya.
Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien Europavei 18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873.
Opprinnelse.
Navnet Brakerøya kommer fra gården Braker som sannsynligvis ble ryddet i eldre jernalder. Braker, som også har gitt navn til hele bydelen Bragernes, strakk seg fra Bragernes torg til Nøstebekken. Gårdens område fikk gradvis mer og mer bybebyggelse fra 1600-tallet.
Fram til 1942 het bydelen "Bragerøen" i offisielle sammenhenger. Det ble det en slutt på etter et vedtak i bytinget av ordføreren utpekt av okkupasjonsmakten, NS-mannen Odd Viig. Etter initiativ fra Drammens postmester og postverkets navnekonsulent som syntes det var inkonsekvent at det fantes ett postkontor med navnet "Landfalløya" og ett som het "Bragerøen", ble navnene "Brakarøya" og "Brakerøya" foreslått. Byens gatenavnkomite var ikke enige og mente "Bragerøya" var et bedre alternativ. Ordførerens vedtak ble likefullt «Navnet på bydelen skrives "Brakerøya"».
Industri.
Osram-bygget sett fra motorveibrua. Nå nedlagt som fabrikklokale
Det har vært betydelig industriaktivitet i bydelen. Viktigst er National industri (nå en del av ABB) som ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av Drammens Elektriske Burau fra 1899. Lyspæreprodusenten Osram hadde også omfattende virksomhet på Brakerøya, men denne ble lagt ned i 2008. Osram-bygget er fremdeles et slags landemerke i bydelen.
Bebyggelse.
Brakerøya har historisk blitt regnet som et arbeiderstrøk. Folk som arbeidet i industrien, bosatte seg gjerne i nærheten. Mest kjent i så henseende var den såkalte Nationalboligen ved Brakerøyabanen. Den besto av 32 leiligheter til ansatte i National Industri og deres familier. Halvparten av boligblokken lå i Drammen og den andre halvparten lå i Lier. I sin tid var den landets største boligblokk. Bygningen ble revet i 1972 i forbindelse med anleggelsen av motorveien. Totalt måtte 222 husstander på Brakerøya flytte for å gjøre plass til motorveibrua.
Fjellheim gård.
Fjellheim gård fra 1870 ligger på Brakerøya. Den er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet på oppdrag av rittmester Jacob Borch. Ifølge tradisjonen skal Bjørnstjerne Bjørnson ha anbefalt Borch å bygge en gård på en høyde over Brakerøya og la Langlet tegne den. Fjellheim skole har navnet fra gården og ble innviet i 1913. Nedlagt i 1990.
Foreningsliv.
Idrettsforeningen Bragerøens Ballklubb, senere Bragerøen, ble stiftet på Brakerøya i 1936 og har tradisjonelt hatt tilhold i bydelen. Klubbens hjemmebane Brakerøyabanen som også kalles «Bakgår'n» ble anlagt av ungdom på nødsarbeid samme år.
Bryte- og Bokseklubben Drammens Atletklubb ble stiftet på Brakerøya i 1917 som Bragerøens Atletklubb. Klubben fikk raskt appell i hele byen og skiftet navn til Drammens Atletklubb i 1933.


Liste over kirker i Oslo.
Liste over kirker og andre kristne kirkebygg i Oslo.
Dnk = Den norske kirke; Dkk = Den katolske kirke
Eksterne lenker.
Oslo


Liste over kirker i Rogaland.
Liste over kirker i Rogaland lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Rogaland.
Eksterne lenker.
Rogaland


Liste over kirker i Sogn og Fjordane.
Liste over kirker i Sogn og Fjordane lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Sogn og Fjordane.
Eksterne lenker.
Sogn og Fjordane


Liste over kirker i Telemark.
Liste over kirker i Telemark lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Telemark.
Eksterne lenker.
Telemark


John Lennon-muren.
Byste av John Lennon ved Lennonmuren.
John Lennon-muren var tidligere en vanlig mur i Praha, Tsjekkia, men siden 1980-tallet har folk fylt den med John Lennon-inspirert graffiti og sitater fra Beatles-sanger.
I 1988 var muren en kilde til irritasjon for det daværende kommunistregimet til Gustav Husak. Unge tsjekkere skrev klager på muren, og det kom til et sammenstøt mellom hundrevis av studenter og politi på Karlsbroen.
Bevegelsen disse studentene fulgte ble ironisk beskrevet som Lennonisme og tsjekkiske myndigheter beskrev disse menneskene vekselsvis som alkoholikere, mentalt tilbakestående, sosiopater og agenter for vestlig kapitalisme.
Veggen gjennomgår kontinuerlig forandring og originalportrettet av Lennon er tapt for lenge siden under flere lag av ny maling. Selv da muren ble malt av offentlige myndigheter, var den allerede dagen etter full av dikt og blomster. Idag representerer muren et symbol på ungdomsidealer som kjærlighet og fred.
Muren eies av Knights of the Maltese Cross, som lovliggjorde graffiti. Den ligger på "Velkopřevorské náměstí" i Malá Strana.


Slaget ved Cape Spartel.
Slaget ved Cape Spartel var et sjøslag mellom en fransk–spansk flåte under admiral Luis de Córdova y Córdova og en britisk flåte under admiral Richard Howe. Flåtene møttes 20. oktober 1782 under en vellykket britisk ekspedisjon for å opprettholde forsyningsrutene til Gibraltar som da var under beleiring som del av den amerikanske uavhengighetskrigen.
Opptakt.
En storm skadet 10. oktober noen av de fransk–spanske skipene som lå for anker utenfor Algeciras, men ingen sank. Howes flåte eskorterte en handelskonvoi på vei til Gibraltar og dukket opp neste dag. På grunn av stormen var de blitt presset inn i Middelhavet. De Córdobas flåte dro den dagen nytte av en vest–nordvestlig vind og forfulgte konvoien, mens den spanske admiralen sendte sine mindre fartøyer for å skygge britene. Etter flere dagers kamp mot de vestlige vindene og strømmene klarte konvoien å gå inn til Gibraltar 17. oktober etter å ha unngått spanjolene.
Slaget.
Noe senere, rundt soloppgang 20. oktober, fikk begge flåtene øye på hverandre rundt 29 km utenfor Cape Spartel. De Córdoba signaliserte en generell forfølgelse uten å ta hensyn til avdelingenes plassering. Den britiske slaglinjen var til styrbord for franskmennene og spanjolene. Rundt 13.00, og etter at De Córdobas flaggskip, den 112 kanoner store "Santísima Trinidad" nådde sentrum av den kombinerte linjen, var flåtene rundt 3 km fra hverandre. Britene senket seilene for å komprimere sin slaglinje. Rundt 17.45 åpnet den fransk–spanske flåten ild. Britene besvarte ilden, mens Howe gav signal om å sette seil, noe som gjorde at 14 fransk–spanske skip var overflødige, blant dem to store skip. Ingen engelske skip kom egentlig i nærkamp til tross for forsøkene til de Córdobas skip som jaget den flyktende britiske flåten. 21. oktober var flåtene rundt 19 km fra hverandre. De Córdoba sørget for at reparasjoner ble utført og var klar til å fortsette kampene. Men britene hadde forsvunnet.
Etterspill.
Gibraltar hadde lenge vært under beleiring fra fransk–spanske skip og trengte forsyninger sårt. Howe lyktes i sitt hovedmål, å sikre at konvoien ankom sikkert og returnerte til England med noen skader og noen få døde og sårede for å forklare marineledelsen hvorfor han ikke klarte å beseire fienden. Howes fremferd ble undersøkt, og han fikk en alvorlig reprimande. I fremtidige trefninger med fiender, skulle britiske flåter angripe intenst, uansett i hvilke proporsjoner, i frykt for at deres kommandant ville bli fjernet.
Deres skips seilingskvaliteter gjorde det mulig for britene å avslå kamper, og fra da av konsentrerte den spanske marinen seg om å bygge raskere skip for å unngå disse situasjonene som slaget ved Cape St Vincent, «Moonlight Battle», to år tidligere, da Rodneys flåte på 18 skip forfulgte og angrep de Lángaras flåte på 11 skip.
Cape Spartel


Liste over kirker i Troms.
Liste over kirker i Troms lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Troms.
Eksterne lenker.
Troms


Drafnkollen.
Drafnkollen er en hoppbakke i Austadlia i Drammen som ble innviet 1939 og nedlagt 1970. Siste renn ble avholdt i 1965. Rennet i 1966 snødde bort, og stillaset knakk under snømengdene. Tårnet ble sprengt i 1970. Den siste bakkerekorden lød på 90,5 meter, satt av Guttorm Heldal i 1965. Det ble avholdt NM i hopp to ganger i bakken, i 1946 og 1956. Foran NM i 1956 måtte tribunen bygges om, etter at den raste sammen og rundt 30 personer ble skadet året før.
I 1972 sto fotballbanen ferdig, etter at sletta i hoppbakken ble utvidet mot vest. I hjørnet mot øst ble «Corneren» bygget, et område på ca. 50 m², som gjorde at banen ble hevet over bakken. Senere ble en barnehage bygget under «Corneren», og dette gjorde Drafnkollen til den eneste banen i verden med barnehage under.
Dette byggverket ble revet sommeren 2010 for å gi plass til ny og utvidet barnehage.
Drafnkollen er nå også en vei som går fra Stasjonskameratenes Hus på Austadsletta opp til boligfeltene i Øvre Austad Skog.
Ole Jansen fra Bærum falt stygt i Drafnkollen 12. mars 1939, og døde fire dager senere.


All I Want Is You.
"All I Want Is You" er en singel av den irske rockegruppen U2.
Dette var den fjerde singelen fra albumet "Rattle And Hum". Singelen ble utgitt i flere formater, både 7" og 12" vinyl, kassett og CD.
Singelen toppet på en fjerde plass i Storbritannia, en åttitredje plass i USA mens den i Norge aldri kom inn på topp 20. Sangen har blitt spilt på alle konsertene til bandet siden 1987.


Lian naturreservat.
Lian naturreservat ligger på sørøstsiden av Dunderlandsdalen i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 4 858 dekar. Området er vernet for å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser.


Pavinnen.
"Pavinnen" er en film som er samprodusert med tysk, britisk, italiensk og spansk kapital. Produsent er Bernd Eichinger og produksjonsselskap er Constantin Film AG og UFA. Sönke Wortmann er regissør. Filmen er basert på Donna Cross' historiske roman om den saksiske kvinnen Johanna av Ingelheim, som ifølge en legende fra middelalderen på 800-tallet var gift med pave Leo og etterfulgte ham som pave etter at mannen ble forgiftet av sin erkefiende i 853.
Johanna Wokalek har rollen som pave Johanna, David Wenham er Gerold, hennes elsker, og John Goodman er pave Sergius.
Filmen hadde premiere 22. oktober 2009.


Lilandsvatnet naturreservat.
Lilandsvatnet naturreservat ligger sør for Liland og øst for Haukås, i den østlige delen av halvøya Hamarøya i Nordland.
Naturreservatet har et totalt areal på 2 383 dekar, hvorav ca. 38% av arealet utgjør bar- lauv og blandingsskog, ca. 8% utgjør myr og 46,4% er vann, hvorav den største innsjøen er selve Lilandsvatnet som er 526 daa.
I likhet med Steinslandsvatnet naturreservat, er dette et viktig delområde i et større våtmarkssystem i den vestre delen av Kaldvågfjorden.
Reservatet ligger i et flatt myrlandskap med tilgrensende jordbrukslandskap mot nord og vest. De tette sivområdene i buktene og vikene domineres av elvesnelle, flaskestarr og brede belter med flytebladvegetasjon. I øst inngår marine gruntvannsområder og mindre partier med strandeng og strandsump. Fattige jordvannsmyrer deles opp av skogkledde knauser og rygger.
Området opprettholder en betydelig hekkebestand av ender, horndykkere, storlom og vadearter.
Det er også en viktig beite- og rasteplass under trekktidene.
Formålet med fredningen er «å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til områdets rike fugleliv.»
Lilandsvatnet ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


BMW Turbo.
BMW Turbo (internbetegnelse E25) var en prototype fra den tyske bilprodusenten BMW, som ble lansert i forbindelse med Sommer-OL 1972 i BMWs hjemby München. Designeren Paul Bracq stod bak utformingen av bilen, som har måkedører og en futuristisk cockpit. Kun to eksemplarer ble bygget av bilen.


Ljønesøya naturreservat.
Ljønesøya naturreservat ligger i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Ljønesøya i Skjerstadfjorden, og grunnområdet rundt øya. Området har et areal på 3 524 dekar, hvorav 3 037 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta den viktigste hekkelokaliteten for ærfugl i Skjerstadfjorden.


Målselvfossen.
Målselvfossen ligger i Målselv kommune i Troms. Fossen er 600 meter lang og går i tre fall med store vannmasser. Vassføringa kan komme opp i mer enn 750 m³/sekund i vårflommen. Samlet fall er 22 meter.
Målselva, som fossen er en del av, er ei kjent lakseelv. Vassdraget er lenger oppe regulert til vannkraft ved Dividalen kraftstasjon. Fossekulpen rett under fossen regnes av mange som en av landets beste fiskeplasser, og 40% av totalfangsten av laks i vassdraget landes her og i kortsonen rett nedenfor kulpen.
I 1910 ble det bygd ei laksetrapp forbi fossen. Trappa er Europas lengste. I tilknytning til laksetrappa er det bygd et laksesjå hvor publikum kan observere den gyteklare laksen på vei til gyteplassene lenger opp i elva.
I 2003 ble Målsevfossen kåra til Norges Nasjonalfoss av radioprogrammet Nitimens lyttere.


Loddvatnet naturreservat.
Loddvatnet naturreservat ligger i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Loddvatnet i Misværdalen. Området har et areal på 45 dekar, hvorav 15 dekar landareal og 30 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et lite våtmarksområde med stor regional verneverdi, særlig på grunn av områdets viktige funksjoner som trekk-, beite- og hekkeområde for våtmarksfugl.


Lofotodden naturreservat.
Lofotodden naturreservat ligger like vest for Lofotodden i Moskenes kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Nordholmen og Sørholmen, i tillegg til noen mindre småholmer og skjær. Området har et areal på 688 dekar, hvorav 504 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Slaget ved Nassau.
Slaget ved Nassau (2.–3. mars 1776) var en aksjon til sjøs og amfibisk angrep utført av amerikanske styrker mot det britisk–okkuperte Nassau på Bahamas under den amerikanske uavhengighetskrigen. Den er regnet som den første ekspedisjonen, en av de første trefningene til United States Navy og den første aksjonen til den nylig opprettede kontinentale marine, forgjengeren til United States Marine Corps.
Under kommandoen til flåtekaptein eller kommodor Esek Hopkins fra Rhode Island, samlet en styrke på fire skip, inkludert "Hornet", "Alfred" og "Wasp", seg nær Great Abaco Island, nord for øya New Providence den 1. mars 1776. Styrken erobret to slupper eid av lojalister og presset deres eiere til å fungere som styrmenn.
2. mars nærmet styrken seg Nassau og sendte i land en avdeling på 230 kontinentale marinejegere og 50 sjømenn under ledelsen til kaptein Samuel Nicholas. Styrken erobret Fort Montague i nærheten, men ble slått tilbake i sitt angrep på Fort Nassau.
Den 3. mars ble det igjen forsøkt en landgang, og denne gang tok styrken Nassau uten kamp. De erobret et betydelig lager på 103 kanoner, bombekastere og annet våpenutstyr. Mye av det verdifulle kruttlageret som var målet for angrepet hadde blitt evakuert etter at det første angrepet slo feil den 2. mars.
Flåten satte kursen for Block Island Channel utenfor Newport, Rhode Island med Montfort Browne, viseguvernør i Bahamas, som fange. Browne ble senere utvekslet med den amerikanske generalen William Alexander.
Til minne om slaget har to amerikanske marineskip blitt gitt navnet USS «Nassau».
Eksterne lenker.
Nassau


Pia Kjærsgaard.
Pia Merete Kjærsgaard, dansk politiker og leder av partiet Dansk Folkeparti
Pia Merete Kjærsgaard (født 23. februar 1947) er en dansk politiker og tidligere hjemmehjelper. Hun var med på å stifte Dansk Folkeparti i 1995 og har vært partiformann siden stiftelsen. Hun var representant på Folketinget for Fremskridtspartiet fra 1984 til 1995, og siden 1995 for Dansk Folkeparti. Kjærsgaard varslet 7. august 2012 at hun ikke stiller til gjenvalg som formann ved partiets årsmøte i september 2012.
Kjærsgaard ble i 2002 utnevnt til ridder av 1. grad av Dannebrogordenen.


Lovunda/Lundeura naturreservat.
Lovunda/Lundeura naturreservat ligger på øya Lovunda i Lurøy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter også den lille Alkøya like vest for Lovund. Området har et areal på 1 533 dekar, hvorav 350 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et nasjonalt verdifullt fuglefjell. Særlig hekker mye lundefugl på Lovunda.


Andrej av Jugoslavia.
Prins Andrej av Jugoslavia (28. juni 1929, død 7. mai 1990) var Kong Aleksandars tredje sønn.


Laksetrapp.
Laks i laksetrappa i Suldalslågen i Suldal.
Laksetrapp er en kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne svømme forbi fosser, dammer eller andre hindringer og få tilgang til vassdraget overfor hindringen. De bygges ofte som små kulper forbundet med en vannrenne.
Mange laksetrapper er laget i forbindelse med at elver er regulert til vannkraftutbygging. En av Europas lengste laksetrapp ligger i Granfossen i Verdalselva.
Konstruksjoner.
Laksetrappen er en innretning som er konstruert for å få gytefisk til å vandre høyere opp i vassdrag. Dette er vanligvis anadrome fiskearter som laks eller ørret. Derav har fisketrapper også ofte blitt kalt for laksetrapp.
Det finnes en noen ulike prinsipper for å bygge en laksetrapp. Den vanligste typen er en kulpetrapp. Der hopper fisken fra kulp til kulp inntil hindringen er forsert. En slik trapp er bygget i Aulivassdraget ved Lensberg rett ved siden av avkjøringen fra E18 mot Ramnes i Tønsberg kommune. Trinnhøyden er her på ca. 45 cm og totalt 7 kulper. Trappa er laget av kumringer på 2 meter i diameter som er fundamentert på pukk og støpt inn slik at flommer ikke tar med seg disse. På toppen har det dessuten vært en stokk som var innrettet slik at den skulle avvise rekved og annet søppel som kunne komme ned i trappa ved flom. Innløpet i trappa ligger litt lavere enn demningen slik at vannføringen ivaretas lengst mulig periode. Den øverste kulpen i trappa er laget slik at en kan sette ned en fiskefelle for prøvefisking og derved kontroll på fiskevandringen. Det er tatt laksefisk opptil 90 cm lengde i fella under prøvefisket som er utført etter tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.
I Målselvfossen i Troms fylke er det en kulpetrapp som i tillegg har bygget en kulp med en glassvegg. Utenfor glassveggen er det gangbro som gir mulighet til å se fisken vandre opp trappa når det er gytesesong. Fiskesjået eller fiskestudioet er artig skue for nysgjerrige forbipasserende.
Et annet og mer sjeldent prinsipp for fisketrapp er motstrømstrappa. Denne er blant annet bygget i Skiensvassdraget, nærmere bestemt i Klosterfossen i 1886 og ble utbedret i 1969. Trappa er 20 meter lang og 5,5 meter høy. Det slippes på ca. 1 kubikkmeter vann per sekund. Trappa skal fungere bra.
I nyere tid er det kommet et annet prinsipp for å frakte fisk oppstrøms med svært lavt vannforbruk. Dette er en fiskeheis. Fiskeheisen er utført kun ett sted i landet, nærmere bestemt ved Næs Jernverksmuseum. Dette er et rør som går fra vannspeilet på oversiden av dammen/hindringen og ned til under vannspeilet på nedsiden. Når det kommer fisk inn i røret vil automatikk oppdage dette og lukke fella. Deretter vil vanntilsiget heve vannspeilet inntil fisken er sluset opp til neste vannspeil. Metoden skal fungere bra.
Like viktig som å få fisken opp for å gyte er det imidlertid å la smolten kunne vandre ut til havet igjen. Dette bør vies like mye oppmerksomhet i planleggingen av fisketrapper som selve trappa.


Tim Curry.
Tim Curry (født 19. april 1946) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som transvestitten «Frank-N-Furter» i kultfilmen "The Rocky Horror Picture Show" (1975), som også ble hans store gjennombrudd.


Lågen naturreservat.
Lågen naturreservat ligger i Hadsel kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter det lille vannet Lågen ved Grunnfør på Austvågøya. Området har et areal på 70 dekar, hvorav 55 dekar landareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig på grunn av dets betydning som hekke- og trekkområde for våtmarksfugl.
Naturreservatet ligger innenfor Grunnfør fuglefredningsområde.


The Rocky Horror Picture Show.
"The Rocky Horror Picture Show" er en britisk musical fra 1973 skrevet av Richard O'Brien og utviklet i samarbeid med Jim Sharman, som senere ble bearbeidet til film av regissør og manusforfatter. Til tross for at teaterstykket allerede var en stor suksess, floppet filmen da den kom ut. Få år etter ble den satt opp på kinoer som midnatts-forestilling og ble beryktet da publikum begynte å delta under forestillingene, med sang, egne replikker, kasting av gjenstander, dans m.m.
Litteratur.
Cook, David: "A History of Narrative Film", W. W. Norton, 2004.


Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde.
Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde ligger i Vega kommune i Nordland. Fuglefredningsområdet består av tre adskilte deler, som alle ligger innenfor Skjærvær naturreservat. Fuglefredningsområdet har et areal på 714 dekar, hvorav 371 dekar sjøareal. Fuglefredningen er innført for å bevare et godt og uforstyrret hekke- og oppvekstområde for sjøfugl.


Lareine.
, var en japansk visual kei-gruppe, aktiv fra november, 1994 til 18. februar, 2007.
Historie.
LAREINE ble opprinnelig stiftet i november, 1994 av Shoki (senere Kamijo) og Mayu, men da under navnet Laliene. Mayu forlot Laliene i mars, samtidig med at Emiru ble gruppas bassist og de hadde sin første konsert den 25. mars, 1995. Fire dager senere utga de sin første demokassett; «Lu cherie», under en konsert ved "Meguro RockMayKan". I mai returnerte Mayu på gitar, og Laliene la ut på en turné i juli (9 konserter – Deres andre demokassett; «LALIENE», var tilgjengelig for fansen under denne turnéen). Et par måneder senere forlot gitarist Hirono og trommeslager Kyouka (Eliphas Levi, HERESY) bandet, men allerede 19. november fant Kamijo en erstatter på trommer: Machi.
I 1996 skiftet bandet navn, og i 1999 inngikk de kontrakt med Sony, frem til de i august 2000 gikk inn i en pauseperiode. Kamijo bestemte seg for å fortsette som soloartist, men beholdt navnet «LAREINE». Det var i denne tiden han utga soloalbummet «Scream», og grunnla plateselskapet Applause Records.
I juni 2001, startet Kamijo bandet New Sodmy sammen med blant andre gitaristen Mayu. Men det ble et kortvarig prosjekt, og i august året etter, gjenopptok LAREINE sine aktiviteter, med en ny trommeslager: Kazumi.
Kazumi forlot bandet i 2006, og like etterpå forsvant Mayu. Ikke lenge etter ble det annonsert at LAREINE skulle oppløses. Deres siste konsert ble hodt den 31. oktober, 2006, med HIZAKI på gitar. Kamijo startet så bandet Versailles sammen med HIZAKI, mens Emiru skiftet navn til "Run" og startet ANUBIS. Kazumi har forlatt musikkscenen; man vet ikke hvor Mayu befinner seg eller bakgrunnen for hans forsvinning.


Marija Tatjana av Jugoslavia.
Maria Tatjana av Jugoslavia (født 18. juli 1957) er prins Andrej og prinsesse Christina av Hessen-Kassel sitt første barn.


Praktbotia.
Praktbotia ("Chromobotia macracanthus") er en indonesisk ferskvannsfisk og den eneste arten i gruppen "Chromobotia". Den ble tidligere regnet til gruppen "Botia".
Praktbotia har oransje finner og tre svarte bånd på en gulaktig kropp, og skjeggtråder rundt munnen.
Denne fisken vokser sakte opp til 30-40 cm lengde i fangenskap. I naturen kan den bli enda større.
Praktbotia kan leve opp til 50 år.
I naturen lever praktbotiaen i tropisk klima og foretrekker vann med en pH på mellom fem og åtte, en hardhet på 5-12 dGH, og en ideell temperatur på 25-30 °C.
Den eter små makker, bløtdyr og plantemateriale.
Akvaristikk.
Dette er en populær art å holde i akvarium.
Den gyter sjelden i fangenskap, dels fordi den ikke blir kjønnsmoden før etter ni eller ti år.
Praktbotiaen har pigger under øynene som den setter ut hvis den føler seg svært truet. Hvis den setter seg fast med piggene når den blir tatt i håv, bør man være forsiktig når man løsner fisken, eller være tålmodig og la fisken roe seg ned og komme seg løs ved egen hjelp. Noen akvarister har blitt stukket når de har prøvd å fange eller berøre disse fiskene.
Adferd.
Praktbotia er en aktiv og sosial fisk. Det er best å holde den i grupper på fem eller flere. Den er relativt harmløs, men eter snegler og kan begynne å nappe finnene av slørkampfisk.
De fleste akvarister er glade for å bli kvitt damsnegler og andre uønskede arter, men blir mindre glade når eplesneglene og sebrasneglene forsvinner.
Når praktbotia holdes i mindre grupper, tilbringer de ofte mer tid i skjul.
Denne botiaen lager hørbare klikkelyder når den er oppspilt og når den eter.
Noen ganger ligger den på siden på bunnen av akvariet, uten å røre seg. Dette er vanlig og akvarister bør være oppmerksomme på denne adferden, slik at de ikke fjerner en frisk fisk i den tro at den er død.


Lånan/Skjærvær naturreservat.
Lånan/Skjærvær naturreservat ligger i Vega kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på ca 112,9 km², hvorav ca 110,5 km² sjøareal. Området er vernet for å ivareta et nasjonalt verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante og dyreliv.
Innenfor Lånan/Skjærvær naturreservat ligger Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde. I sør grenser naturreservatet til Søla landskapsvernområde.


Kamijo.
Yuuji Kamijou (上城祐之, født 19. juli, 1975 i Kanagawa), aka Kamijo, tidligere kjent som "Shoki", er vokalist i den japanske gruppa Versailles. Før dannelsen av Versailles, var han med i LAREINE, og er produsent av blant annet Izabel Varosa, HIZAKI grace project og Jukas soloprosjekt. I 2007 har han også spilt en av hovedrollene i rockemusikalen Node of Scherzo, sammen med blant andre Kaya og HIZAKI.
Kamijo var en stund roadie for Malice Mizer, og har i senere tid modellert for Manas klesmerke Moi-même-Moitié. I dag er han leder for samarbeidsprosjektet Sherow Artist Society.


Ringedalsfossen.
Ringedalsfossen, tidligere oftest kalt Skjeggedalsfossen, er en tørrlagt foss i elven Nybuåi i Tysso-vassdraget i Odda kommune i Hordaland. Fossen ligger ved den østlige enden av Ringedalsvatnet. Den har en total fallhøyde på 420 meter og høyeste loddrette fall er ca 300 meter.
Vassdraget er regulert til vannkraft og vannet benyttes i kraftverket Tysso II. Det er bare vann i fossen i perioder med mye nedbør og overløp i magasinene ovenfor fossen.


Mannfjordbotn naturreservat.
Mannfjordbotn naturreservat ligger i bunnen av Mannfjorden i Tysfjord kommune i Nordland, like sørøst for den avfolkede bygden Mannfjorden, og omtrent seks kilometer nordvest for riksgrensen til Sverige.
Naturreservatet har et total areal på 9 742 dekar, som hovedsakelig utgjør fjell i dagen, bar- og lauvskog og vann, hvorav det 790 daa store Storvatnet er det største.
Det er en rekke forskjellige vegetasjonstyper innenfor naturreservatet;
Enkelttrær i den gamle furuskogen er aldersbestemt til ca. 450 års alder. Et særtrekk med området er også at det er et stort innslag av ikke-snyltende lav som vokser på trærne, og det er det nordligste kjente voksestedet for laven trådragg.
Beggrunnen består av granitt og granodioritt.
Formålet med fredningen er å bevare en relativt lite påvirket furuforekomst med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.
Mannfjordbotn naturreservat ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Göta älv.
Göta älv (norrønt: "Gautelfr", norsk også "Gøtelv") er en av de største elvene i Sverige. Den går fra innsjøen Vänern ved Vargön rett øst for Vänersborg, sørover via Trollhättan, Lilla Edet, Ale og Kungälv hvor den deler seg i to armer; hovedåren fortsetter sørover og Nordre älv mot sydvest. Begge renner ut i Kattegat, og mellom disse to elvearmene ligger øya Hisingen.
Grensen mellom elven og havet ved munningen går fra et fiskesynspunkt langs en linje fra den nordligste odden på Älvnabben ved Västerberget over Knippelholmens fyr til venstre piren ved Arendals småbåtshavn på Hisingen.
I Göteborg fører Tingstadstunnelen en motorveg under elven. Trollhätte kanal går bitvis parallelt med Göta älv med sluser i Vänersborg, Trollhättan og Lilla Edet. Göta älv har en omfattende skipstrafikk til og fra ulike havner langs elven og ved Vänern. Fra Vänern fører Göta kanal videre til Østersjøen.
Det ligger flere vannkraftverk langs elven, ved Vargön, i Trollhättan (Hojum og Olidan) og i Lilla Edet. Elven er også en drikkevannskilde for Göteborgs kommune. Inntaket skjer ved Lärjeholm hvor Lärjeån munner ut Göta älv og vannet pumpes videre til vannverket ved Alelyckan for rensing.
Nordre älv.
"Nordre älv", inntil 1700-tallet: "Kongälv", er det nordre elveløpet fra Kungälv til Kattegatt, i en lengde på ca 16 km. Det delte elveløpet medfører at Hisingen er adskilt fra fastlandet i nord, øst og syd og derved er en øy. Inntil 75% av vannføringen i Göta älv nord for Kungälv renner ut i Nordre älv.
Historie.
Fortidsminner vitner om at det har bodd mennesker langs Göta älv i tusener av år. De første mennesker bosatte seg i nærheten av fossene ved Lilla Edet, Trollhättan og Vargön øst for Vänersborg. Frem til 1658 utgjorde Göta älv Norges sørøstlige riksgrense, med unntak av enklaven Skårdal ovenfor Båhus festning. Nordre älv var samtidig en innenlandsk elv i Norge. Den sydligste delen av elven var inntil 1200-tallet riksgrense mellom Norge og Danmark, den eneste landverts grense mellom de to land i historien.
I følge sagaene seilte den norske vikingkongen Harald Hardråde med en flåte med opp til 60 skip opp hele elven til Vänern i 1064. Göta älv var på grunn av stryk og fosser ikke seilbar hele vegen slik at skipene måtte trekkes på land og slepes forbi fossene.
Göta älv har vært en av Sveriges viktigste handels- og transportårer gjennom hele landets historie. I middelalderen oppsto bysamfunn ved fossene og langs elven basert på transport, handel, fiskeri og håndverk. De mindre skipene kunne man fortsatt trekke forbi fossene, men det meste av frakten og godset ble lastet om i Vänersborg og Lilla Edet. Mellom disse to byene ble varene transportert med heste- og oksekjerre inntil man igjen kunne benytte skip.


Morfjorden naturreservat.
Morfjorden naturreservat ligger i Hadsel kommune i Nordland. Naturreservatet ligger ved Sommarhus i Morfjorden på Austvågøya. Området har et areal på 358 dekar, hvorav 54 dekar sjøareal. Området er vernet for å sikre et stort og unikt område med intakt, etablert sanddyne-vegetasjon.


North American B-45 Tornado.
North American B-45 Tornado var et amerikansk lett taktisk bombefly. Prototypen XB-45 fløy første gang 17. mars 1947. 96 B-45A ble produsert og satt i tjeneste fra november 1948. Den første av bare 10 B-45C fløy i mai 1949, men de fleste B-45A ble senere oppgradert til samme standard som B-45C. En fotorekognoseringsversjon ble produsert i et antall på 33 som RB-45C.


Sør-Afrika under Sommer-OL 1960.
Sør-Afrika deltok i sommer-OL i Roma med 55 utøvere. Sør-Afrika hadde utøvere med i tolv idretter. Landet vant i alt 3 medaljer.


Mosaksla naturreservat.
Mosaksla naturreservat ligger i Brønnøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 342 dekar. Området er vernet for å bevare et av de floristisk rikeste områdene på Helgeland. Blant annet finnes verdens nordligste lindeforekomst i området.


Muddværet fuglefredningsområde.
Muddværet fuglefredningsområde ligger i Vega kommune i Nordland. Området har et areal på 9 586 dekar, hvorav 7 547 dekar sjøareal. Fuglefredningen er innført for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Myrnesset naturreservat.
Myrnesset naturreservat ligger ved Soløyvatnet i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 220 dekar. Området er vernet for å bevare et variert myrkompleks fra lavlandsområdene i Nordland.


Katarina av Jugoslavia (1943).
Katarina av Jugoslavia (født Katarina Batis, 13. november 1943 i Athen, Hellas) er kronprinsesse av Jugoslavia og Serbia. Hun giftet seg med Kronprins Aleksandar 21. september 1985.


Treningsfly.
Treningsfly eller skolefly er flytyper utviklet for trening av piloter. Dette kan være fly som er spesialbygde for oppgaven eller ombygde versjoner av operative fly hvor to sett kontroller er installert.


Aleksandar av Jugoslavia (1982).
Aleksandar Karađorđević (serbisk: "Принц Александар Карађорђевић") (født 15. januar 1982 i Fairfax, Virginia USA) er prins av Jugoslavia og sønn av kronprins Aleksandar.


Liverpool FC Supporters Club Scandinavian Branch.
Liverpool F.C. Supporters Club Scandinavian Branch er den skandinaviske supporterklubben til den engelske fotballklubben Liverpool. Den ble stiftet den 24. august 1980 av Torbjørn Flatin og Pål Christian Møller, og i september samme år kommer medlemsbladet "The Kopite" ut for første gang. Før 1983 var det bare norske medlemmer, men siden har det også kommet medlemmer fra de andre skandinaviske landene. Den 31. desember 2010 hadde klubben.


Måstadfjellet naturreservat.
Skilt ved grensen til Måstadfjellet naturreservat
Måstadfjellet naturreservat ligger i Værøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 2 870 dekar, hvorav 817 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.
Måstadfjellet naturreservat grenser til Måstadfjellet landskapsvernområde.


Sead Ramović.
Sead Ramovic (født 14. mars 1979 i Stuttgart, Tyskland) er en tysk fotballspiller og målvakt av bosnisk opprinnelse. Han spilte frem til sommeren 2010 for Tromsø IL, da han ble solgt til tyrkiske Sivasspor.
Ramovic ble hentet til Tromsø sommeren 2006, og har vist seg som en av Tippeligaens beste målvakter. Han er reaksjonsterk og har reddet TIL i mange situasjoner.
Foruten sine målvaktsegenskaper, er Ramovic kjent for sitt sterke temperament, noe som har ført til mange gule kort og konfrontasjoner med motspillere.
Han har tidligere spilt for de tyske klubbene FC Feuerbach, SpVgg Feuerbach, Stuttgarter Kickers, VfL Wolfsburg, Borussia Mönchengladbach og Kickers Offenbach.
17. november 2011 ble det kjent at Ramovic signerte for Lillestrøm SK ut 2012
Ramovic har spilt én kamp for.


North American T-28 Trojan.
North American T-28 Trojan er et amerikansk treningsfly med sekundære roller som lett angrepsfly og COIN-fly (Counter-Insurgency) som ble produsert for å avløse T-6 Texan. T-28 Trojan fløy første gang 26. september 1949 og beholdt mye av den samme konfigurasjonen som forgjengeren, men introduserte landingshjul i nesen og en Wright R-1300-1A stjernemotor på 800 hk.
De første av i alt 1 194 T-28A ble levert til det amerikanske flyvåpenet fra januar 1950. US Navy og US Marines fikk til sammen 489 T-28B, som var utstyrt med en Wright R-1820 med en ytelse på 1 425 hk, og 299 T-28C, som var utstyrt for bruk fra hangarskip og hadde samme motor som T-28B.
T-28D var en felles betegnelse for oppgraderte konversjoner av tidligere modeller, blant annet utstyrt med Wright R-1820 motor, seks festepunkter for våpenlast under vingene og pansring. En lignende oppgradering ble utført på 245 T-28A av Sud Aviation i Frankrike under betegnelsen T-28P Fennec.
Operatører.
Den argentinske marine fikk overført tilsammen 64 Sud-Aviation T-28P Fennec fra det franske flyvåpenet i 1966/67. De fleste av disse ble modifisert for bruk på hangarskip og flytypen tjenestegjorde både på "Independencia" og "25 de Mayo" til begynnelsen av 70-tallet. De ble tatt helt ut av tjeneste i 1978. Minst ni T-28P Fennec ble overført til Uruguays marine i 1979/80.
Seks North American T-28R-1 Trojan ble innkjøpt av den brasilianske marine i 1963. Disse ble operert fra hangarskip til 1965 da de ble overført til flyvåpenet hvor de tjenestegjorde til 1972.
Filippinene hadde 60 North American T-28D. Tatt ut av tjeneste i 1992.
88 North American T-28D ble levert til Thailand fra 1961/62. Tatt ut av tjeneste i 1993.
Uruguay fikk ni Sud-Aviation T-28P Fennec fra Argentina i 1979. En av dem ble solgt videre til Canada i 1988. De ble tatt ut av tjeneste på slutten av 80-tallet, men i 1997 ble noen fly igjen satt i tjeneste.


Nautå naturreservat.
Nautå naturreservat ligger like øst for flyplassen på Evenes (Narvik lufthavn, Evenes). Naturreservatet har et areal på 410 dekar, hvorav 70 dekar landareal og 340 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv.
I 2011 ble reservatet, sammen med 4 andre naturreservat utpekt til ramsarområde under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem


Røros videregående skole.
Røros videregående skole er en offentlig videregående skole på Røros. Skolen eies og drives av Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Rektor er Hilde Knutsen.


Albion (bil).
Albion Motors var en skotsk bilprodusent basert i Glasgow, som er mest kjent for nyttekjøretøyer. I dag er selskapet et underselskap av "American Axle & Manufacturing", og produserer aksler, drivverk, chassissystemer, veivaksler og chassiskomponenter. Det er Skottlands mest kjente merkenavn innen bilindustri. Albion-bilene var kjent for deres høye kvalitet og driftssikkerhet, og merkets slagord, «Sikkert som soloppgangen», var kjent over hele verden.
Historie.
Selskapet var først kjent som Albion Motor Car Company Ltd, og ble stiftet i 1899 av Thomas Blackwood Murray og Normak Osborne Fulton (begge var tidligere involvert i Arrol-Johnston). Fabrikken var opprinnelig i første etasje i en bygning i Finnieston Street, Glasgow, og hadde kun syv ansatte. I 1903 flyttet selskapet til nye lokaler i Scotstoun.
Albion Motor Car Company Ltd endret navn til Albion Motors i 1930.
I 1951 tok Leyland Motors over. Etter at British Leyland Motor Corporation ble stiftet i 1968 ble kun to modeller videreført, lastebilen Albion Clydesdale og bussen Albion Viking. Produksjonen av disse ble flyttet til Leylands fabrikk i Bathgate i 1980.
Leyland droppet Albion-navnet da selskapet endret navn til Leyland (Glasgow), og senere til Leyland-DAF (fra 1987), da det ble et datterselskap av nederlandske DAF.
Selskapet ble solgt i 1993, og endret navn til Albion Automotive. I 1998 fikk selskapet igjen nye eiere, American Axle & Manufacturing Company.
Bilproduksjon.
I 1900 bygget selskapet sin første bil, med en boksermotor med to sylindre og 8 hestekrefter.
I 1903 lanserte Albion en ny modell, med en 3,1 liter (3115 ccm) motor med to sylindre og 16 hestekrefter, etterfulgt av nok en modell med 24 hestekrefter i 1906. Den siste passasjermodellen fra selskapet var utstyrt med en 15 hestekrefters motor med fire sylindre på 2,5 liter (2492 ccm).
Bilproduksjonen ble stoppet i 1913, men i 1920 annonserte selskapet at stasjonsvogner igjen var tilgjengelige, basert på et lite busschassis. Det er ikke kjent om noen slike faktisk ble produsert.
Produksjon av nyttekjøretøyer.
Til tross for at produksjon av personbiler var selskapets hovedgeskjeft i de første ti årene ble det i 1909 bestemt at selskapet skulle fokusere på produksjon av nyttekjøretøyer. Under 1. verdenskrig bygget selskapet store antall lastebiler.
Lastebiler og busser ble produsert på fabrikken i Scotstoun frem til 1980. Bussene ble eksportert til Asia, Øst-Afrika, Australia, India og Sør-Afrika. Nesten alle bussmodellene fikk navn som begynte på «V»: Victor, Valiant, Viking, Valkyrie og Venturer.
Bussproduksjon.
De første bussene ble bygget på lastebilchassis, og to ble levert til West Bromwich allerede i 1914.
I 1923 lanserte selskapet sitt første chassis som var utviklet for busser, en videreutvikling av et lastebilchassis, men med bedre støtdemping. Karosserier med plass til fra 12 til 23 passasjerer var tilgjengelig. I 1925 ble et nytt chassis lansert, Model 26, med 30/60 hk motorer og akselavstander fra 135 til 192 tommer. Begge disse modellene hadde motoren foran sjåføren, men i 1927 lanserte selskapet sin første buss med motoren ved siden av sjåføren, Viking, som hadde plass til hele 32 passasjerer. Dieselmotorer ble tilgjengelig i 1933. Den første dobbeltdekkerbussen ble lansert i 1932, Venturer, med opp til 51 passasjerplasser.
Etter 2. verdenskrig ble modellutvalget modernisert, og busser med motoren under gulvet ble introdusert som prototyper i 1951, og som produksjonsmodeller i 1955 med modellen Nimbus.
Da Leyland tok over selskapet ble modellutvalget kuttet. Den siste dobbeltdekkerbussen fra Albion var Lowlander i 1961, en modell som i England ble solgt under Leyland-navnet.
Bildelproduksjon.
I 1980 skiftet selskapet profil, og siden da har det kun blitt produsert bildeler, som bakaksler, veivaksler med mer.


Allard.
Allard Motor Company var en britisk bilprodusent som ble stiftet i 1936 av Sydney Allard. Selskapet produserte omkring 1900 biler før det ble nedlagt i 1966.
Allard-biler var vanligvis utstyrt med en stor, amerikansk V8-motor i et lite og lett karosseri, noe som gav et høyt forhold mellom kraft og vekt.
Førkrigsmodeller.
De første Allard-bilene ble bygget spesielt for konkurransekjøring. Den aller første modellen var utstyrt med en Ford V8-motor, montert i et karosseri basert på en Bugatti løpsbil.
Flere biler ble snart bygget, alle på spesialbestilling, og utstyrt med en rekke store Ford-motorer. Frem til 1939 og krigens utbrudd ble tolv Allard bygget, og Sydney Allard planla masseproduksjon, planer krigen satte en stopper for i første omgang. Allards selskap utviklet i stedet Ford-baserte lastebiler under krigen, og da krigen var slutt satt Allard på et stort lager med Ford-deler.
Etter krigen.
Ved hjelp av Ford-delene på lager og karosserier med eget design ble tre modeller lansert etter 2. verdenskrig: Modellen "J", en løpsbil for konkurransebruk, modellen "K", en noe større modell ment for gatebruk, og "L", med fire seter. Alle modellene var hovedsakelig bygget på Ford-deler, og var derfor enkle å vedlikeholde. Salget var godt for en bil produsert i små antall, og etterspørselen etter biler generelt var stor. Derfor introduserte Allard enda to modeller: "M" og "N".
Sydney Allard så snart potensial i det amerikanske markedet, som var i bedre form økonomisk, og hadde en mangel på sportsbiler med god kvalitet. En spesialmodell ble utviklet, ment for det amerikanske markedet, "J2", som var utstyrt med et nytt, uavhengig hjuloppheng bak. Bilene var tilgjengelige med en lang rekke forskjellige amerikanske motorer, blant annet en helt ny V8 fra Cadillac, som var mye kraftigere enn Ford-motorene som var brukt tidligere. Snart viste det seg å være lite økonomisk å sende amerikanske motorer til England for montering, og så sende bilene tilbake til USA, så bilene ble sendt uten motor til USA, og fikk motorene montert der.
Bilen ble en stor suksess, og den amerikanske mekanikken sørget for at amerikanske mekanikere kunne reparere bilene, ulikt de mer eksotiske britiske sportsbilene. Allard-biler ble brukt, med stor suksess, i konkurranser på begge sider av Atlanterhavet, og tok blant annet en tredjeplass på 24-timersløpet i Le Mans i 1950, og første plass i Rally Monte-Carlo i 1952.
Nedgangstider.
Allards utviklingsavdeling klarte ikke å følge med i tiden, og snart produserte andre merker billigere og mer avanserte biler. Allard forsøkte å holde følge, men selskapets nye modell, "Palm Beach", lå et år bak alle konkurrentene. Den nye modellen "K3" klarte heller ikke å oppfylle forventningene, og selskapets "Safari Estate", en stor stasjonsvogn med åtte seter og stor V8-motor, var heller ingen suksess.
Midt på 1950-tallet begynte Allard å slite som bilprodusent. Forsøket på å produsere en konkurrent til den populære Chevrolet Corvette, ved å bruke en Palm Beach med nytt karosseri og en Hemi-motor fra Dodge, ble en stor fiasko på grunn av nedgangstider i amerikansk økonomi sent på 1950-tallet, og Allard produserte kun noen få biler etter 1959, alle på spesialbestilling.
På 1960-tallet produserte Allard ingen biler selv, men trimmet Ford-modeller. Selskapet gikk under i 1966, da Sydney Allard døde, og en brann ødela fabrikken samme natt.
Allard-navnet ble kjøpt av et nytt selskap i 1991, men det ble aldri startet noen produksjon. I 1994 ble en ny versjon av "J2" produsert av "Allard Replicas", i både kit eller ferdigmonterte utgaver, etter avtale med eierne av Allard-varemerket. Produksjonen ble stanset i 1997.
En versjon av "J2X" blir i dag produsert i Montreal, Canada.


American Steam Car.
American Steam Car var en amerikansk, dampdrevet bil som ble bygget av Thomas Derr sitt firma American Steam Automobile Co i West Newton i Massachusetts mellom 1924 og 1931. De fleste bilene var modifiserte Hudson-modeller, eller bygget på chassis fra Hudson. Derr var tidligere en del av fakultetet ved Massachusetts Institute of Technology.
Derr hadde tidligere spesialisert seg på vedlikehold og modifikasjoner av Stanley dampbiler, før han satte i gang med egenutvikling av dampmotorer og kjeler for montering på et antall forskjellige biler. Hans kundegruppe innbefattet hovedsakelig tidligere eiere av Stanley-vogner.


American Steamer.
American Steamer var en amerikansk dampdrevet bil som ble produsert av American Steam Truck Co. i Illinois, mellom 1922 og 1924.
Selskapet leverte flere varianter, blant annet stasjonsvogner, roadstere, coupé-modeller og en sedan-modell. Minst 16 eksemplarer ble bygget, men det er mulig at så mange som 20 ble ferdigstilt før produksjonen ble stoppet.


W.T. Cosgrave.
William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker. Han var president for Dáil Éireann fra august til desember 1922, og formann for Sør-Irlands provisoriske regjering i samme tidsrom. Han fortsatte deretter som president for Den irske fristatens utøvende råd frem til 1932.
Tidlig liv.
Cosgrave ble født i Dublin og fikk sin utdannelse hos Christian Brothers i Marino. Deretter begynte han å jobbe hos sin far.
Hans første politiske engasjement kom i 1905, da han ble med på en konferanse i Sinn Féin. Fra 1909 til 1922 var han representant for Sinn Féin i Dublin Corporation. I 1913 sluttet han seg til Irish Volunteers, og han spilte en aktiv rolle under påskeopprøret i 1916, hvor han var i tjeneste under Eamonn Ceannt ved South Dublin Union. Etter at opprøret ble han dømt til døden, men dette ble omgjort til livsvarig straffarbeid, og han ble plassert i Frongoch interneringsleir i Wales. Mens han satt der vant han et suppleringsvalg til det britiske parlamentet for Sinn Féin.
I det britiske parlamentsvalget 1918 vant han igjen, som representant for Carlow-Kilkenny. Cosgrave ble løslatt i 1918 under et generelt amnesti.
Den 24. juni 1919 giftet han seg med Louisa Flanagan i Dublin.
Politisk karriere.
Sinn Féin ble den store vinneren i valget i 1918, og tok de fleste setene uten motkandidater. Ettersom representantene hadde bestemt seg for å boikotte det britiske parlamentet samlet de seg den 21. januar 1919 for å danne et irsk parlament, Dáil Éireann. Cathal Brugha ble valgt til "Príomh Aire, tilsvarende en statsministerpost, og fikk også tittelen president for Dáil Éireann. Dáil proklamerte opprettelsen av Den irske republikk, og den irske uavhengighetskrig brøt ut.
I april 1919 gikk Brugha av, og Eamon de Valera, som nettopp hadde rømt fra fengsel med hjelp fra Michael Collins, tok over.
Minister for lokalstyre.
Selv om Cosgrave var en av Sinn Féins mest erfarne representanter, tilhørte han ikke partiledelsen. Allikevel ble han utnevnt til minister for lokalstyre av de Valera; det nære vennskapet mellom de to antas å være en viktig årsak til utnevnelsen. Hans viktigste oppgave var å organisere en bred boikott av britiske myndigheter og å etablere et alternativt lokalstyre. Dette lyktes han svært godt med.
I 1920 bestyrte han valg til lokalråd, hvor proporsjonal representasjon erstattet flertallsvalg i enkeltmannskretser. Sinn Féin fikk kontroll over 28 av de 33 rådene. De 28 kuttet båndene til britiske myndigheter, og sverget lojalitet til lokalstyreministeriet.
Den anglo-irske traktat.
I 1921 ble det brudd mellom de Valera og Cosgrave på grunn av den anglo-irske traktat. For de Valera og nesten halvparten av Dáil-medlemmene var traktaten et svik mot republikken, ettersom den innførte status som "dominion" i det britiske imperiet.
For majoriteten var en selvstendig, internasjonalt anerkjent republikk et foreløpig uoppnåelig mål, men traktaten var et viktig skritt i riktig retning. Cosgrave stod sammen med Collins og Arthur Griffith; da de Valera gikk av som president ble han erstattet av sistnevnte.
I henhold til traktaten opprettet Collins en provisorisk regjering, med Cosgrave som minister for lokalstyre. Han hadde således samme post i begge regjeringer. Fra 17. juni var han også fungerende finansminister, ettersom Collins, som var både formann og finansminister, viet seg mer til rollen som øverstkommanderende for den nasjonale hæren.
Formann for den provisoriske regjeringen.
Den 12. august 1922 døde Griffith av hjerneblødning, og ti dager senere ble Collins myrdet. Mens Richard Mulcahy etterfulgte Collins som øverstkommanderende for hæren, ble Cosgrave valgt som formann for den provisoriske regjeringen og president for Dáil Éireann. Han var således leder for to regjeringer, som begge styrte samme territorium, den ene nominelt og den andre reelt.
Da Fristaten ble opprettet 6. desember 1922 ble Cosgrave dens første statsminister, under tittelen "president for det utøvende råd".
President 1922–1932.
Cosgrave var som 42-åring den eldste i regjeringen. Han hadde ikke hatt ambisjoner om å bli nasjonens leder, men da han ble det gjorde han det beste ut av stillingen. En av hans første oppgaver var å forsøkte å holde landet sammen, under en pågående borgerkrig, og vise omverdenen at Irland kunne styre seg selv. Enkelte historikere har bedømt ham som en person som selv manglet visjoner, og som dermed lot seg styre av andre. Det er samtidig ikke tvil om at han gjennom ti år som president utviste god dømmekraft i mange spørsmål den nye nasjonen stod ovenfor.
Innenrikspolitikk.
Mot slutten av borgerkrigen var Cosgrave nådeløs mot sine gamle venner som hadde kjempet mot Fristaten. Prinsipielt var han motstander av dødsstraff, men ettersom lov og orden var høyt prioritert godkjente han henrettelsene av 77 republikanere mellom november 1922 og mai 1923. Dette var langt mer enn de fjorten IRA-medlemmene som hadde blitt henrettet av britene under uavhengighetskrigen, og mange tilgav aldri Cosgrave for henrettelsene.
I april 1923 grunnla traktattilhengere i Sinn Féin et nytt parti, Cumann na nGaedhael, med Cosgrave som leder.
Den nye regjeringen hadde en rekke problemer å stri med. Et av de første som måtte løses var størrelsen på hæren. Den hadde i løpet av borgerkrigen vokst til mer enn 50 000 mann, langt mer enn hva som trengtes i fredstid. Flere offiserer mente at regjeringen ikke hadde rett til å gripe inn i organiseringen av hæren, og det var en tid fare for mytteri. Soldatenes motvilje mot dimittering skyldtes i stor grad den høye arbeidsløsheten; mange av dem hadde latt seg verve nettopp for å unngå arbeidsløshet. I mars 1924 kom en ny runde med dimitteringer, og igjen var det fare for mytteri. Cosgrave var da på sykehus, og justisminister Kevin O'Higgins var fungerende president. Richard Mulcahy gikk av som forsvarsminister, og O'Higgings klarte å vinne en offentlig maktkamp innen Cumann na nGaedhael. Krisen i hæren ble løst, men regjeringen var splittet.
I 1924 opprettet den britiske og den irske regjeringen en grensekommisjon for å revurdere grensen mellom Fristaten og Nord-Irland. Fristatens representant var Eoin MacNeill, en respektert forsker og utdanningsminister. Fristaten regnet med å få store områder fra Londonderry, Fermanagh, Tyrone og Armagh, ettersom det der var store grupper katolske, nasjonalistiske innbyggere. Etter flere måneder med forhandlinger viste det seg at endringene ville bli svært små, og at Fristaten ville miste et rikt område i Donegal. MacNeill gikk av fra både kommisjonen og regjeringen etter å ha fått kritikk for ikke å ha informert Cosgrave om hvilket vei det bar. Cosgrave reiste til London og forhandlet med den britiske og den nordirske statsministeren, og ettersom alle parter følte de hadde noe å tape om endringsforslaget ble gjennomført ble det hele lagt til side.
Utenrikspolitikk.
Selv om Cosgrave og regjeringen aksepterte status som dominion, stolte de ikke på at britene ville respektere vilkårene, en skepsis som skulle vise seg å være berettiget. Regjeringen begynte med noen nokså radikale utenriksprosjekter. I 1923 hadde Fristaten blitt medlem av Folkeforbundet, til tross for britiske protester. Staten ble også det første Samveldelandet som hadde egen representasjon i Washington DC, og det ble snart opprettet ambassader også i andre land.
Traktaten gav Irland mer frihet enn mange andre dominion'er. Troskapseden var mindre rojalistisk, kongens representant var irsk og makten lå hos det irske folk og ikke hos monarken. Britene mente at traktaten var en intern sak, mellom sentralmyndighet og lokalmyndighet, men irene mente at det var en avtale mellom to nasjoner. Folkeforbundet sa seg enig i det irske synet.
Økonomisk politikk.
I de ti årene Cumann na nGaedhael hadde makten førte de en konservativ økonomisk politikk. Skattene ble holdt så lave som mulig, og budsjettene var i balanse for å unngå å ta opp lån. Det irske pundet ble knyttet til det britiske, noe som resulterte i at det ble overvaluert. Frihandel var foretrukket fremfor proteksjonisme, men noen moderate tollavgifter ble innført.
Regjeringen fokuserte sterkt på å utvikle landbruket, mens det ble gjort lite for industrien. Jordbruket utviklet seg godt, med bedre kvalitetskontroll. En ny lov gav bøndene større mulighet til å kjøpe jorden de dyrket, og Irish Sugar Company og Agricultural Credit Corporation ble opprettet for å skape vekst. Da depresjonen kom i 1930-årene ble det meste snudd på hodet, og fremgangen under Cosgrave gikk stort sett tapt.
Industrisektoren led under tapet av den nordøstlige delen av Irland, hvor den tyngste industrien lå. Etableringen av Electricity Supply Board, som opprettet den første riksdekkende kraftforsyningen i Europa, bidro til å skaffe mange arbeidsplasser og til å skaffe elektrisitet til industri og husholdninger.
Valget i 1932.
Loven foreskrev at det måtte holdes nyvalg innen utgangen av 1932, men Cosgrave utskrev valg i februar det året. Årsaken var at det var mye uro i landet, og regjeringen trengte et klart mandat før Samveldekonferansen på sommeren. Cumann na nGaedhael brukte sine ti år i regjeringsposisjon som viktigste valgkampsak. De forsøkte også å stemple den største konkurrenten, det nye partiet Fianna Fáil, som kommunister. Men Fianna Fáil gikk til valg på et program med store sosiale reformer, og Cosgraves parti tapte.
I opposisjon.
Etter valget i 1932 ble Cosgrave nominell leder for opposisjonen. Man regnet med at Fianna Fáil raskt måtte gi fra seg regjeringsmakten, men partiet skulle vise seg å holde på den i seksten år. I 1933 fikk Cumman na nGaedhael, Centre Party og National Guard sammen og dannet det nye partiet Fine Gael. Cosgrave ble parlamentarisk leder i partiet, en stilling han hadde inntil han trakk seg tilbake fra politikken i 1944.
Død.
Cosgrave døde 16. november 1965, 85 år gammel. Seán F. Lemass' Fianna Fáil-regjering innvilget en statsbegravelse, hvor også daværende president de Valera deltok.
Sønnen Liam etterfulgte sin far som medlem av Dáil i 1944. Han var fra 1965 til 1977 leder av Fine Gael, og fra 1973 til 1977 taoiseach. En sønnesønn, også kalt Liam, var Dáil-medlem og senere senator.


Wesel.
Wesel er en grenseby i det vestlige Tyskland, ved stedet hvor elven Lippe når Rhinen. Byen hadde 61 432 innbyggere i 2007 og er senter for Kreis Wesel i delstaten Nordrhein-Westfalen.
Historie.
Byen stammer fra et gods som først ble nevnt i det åttende århundre. I det 12. århundre kom Wesel under hertugen av Cleves. I det 15. århundre fikk byen privilegier og ble medlem av Hansaen. Innen hertugdømmet Cleves sto Wesel kun tilbake for Köln som handelssenter i den nedre rhinregionen. Den tidligere tyske nazisten og utenriksminister mellom 1938 og 1945, Joachim von Ribbentrop ble født i Wesel.
Wesel etter bombingen i 1945
Andre verdenskrig.
Mot slutten av andre verdenskrig ble Wesel et bombemål for de allierte på grunn av status som knutepunkt for vei, jernbane og lektertrafikk. Om natten den 16., 17. og 19. februar 1945 ble byen massivt bombet og så godt som utslettet. Broene over Rhinen og Lippe ble sprengt av Wehrmacht, blant de sprengte broene var den 1,9 km lange jernbanebroen over Rhinen. Den 23. mars kom Wesel under beskytning av over 3 000 kanoner som en forberedelse til Operasjon Plunder. Innen byen ble inntatt av allierte tropper var 97% av den ødelagt.


De ti bud (filmserie).
"De ti bud" (polsk: "Dekalog") er en serie på ti filmer regissert av den polske regissøren Krzysztof Kieślowski. Han skrev manus til filmene sammen med Krzysztof Piesiewicz, og musikken er komponert av Zbigniew Preisner. Filmene ble produsert i 1988 og vist på polsk fjernsyn i 1989–1990. De er alle mellom 55 og 60 minutter lange, og to av filmene kom også i utvidet versjon som selvstendige filmer: "Du skal ikke slå i hjel" (84 minutter) og "En liten film om kjærlighet" (86 minutter). Filmene vant en rekke internasjonale priser, deriblant FIPRESCI-prisen på Filmfestivalen i Venezia i 1989.
Tematisk er filmene basert på De ti bud som man finner i jødedommen, kristendommen og islam, og hver film tar for seg ett av budene. Som ofte ellers i Kieślowskis filmer kan sammenhengen imidlertid være flertydig eller endog motsigende. Selv om filmene utspiller seg i det moderne Polen, frastår Kieślowski fra å kommentere den politiske situasjonen i landet, som var preget av Solidaritet og kommunistisk styre fra Sovjetunionen.
For å gi hver film et unikt uttrykk, engasjerte Kieślowski forskjellige fotografer for hver enkelt, slik han også gjorde med "Tre farger-trilogien".
Den amerikanske regissøren Stanley Kubrick uttalte om "De ti bud" at de var de eneste filmene som ble produsert i hans levetid som kunne kalles mesterverk.


Slaget ved St Lucia.
Slaget ved St Lucia var et sjøslag som ble utkjempet utenfor øya St Lucia i Karibien under den amerikanske uavhengighetskrigen den 15. desember 1778 mellom den britiske og franske marine.
Hector satte kursen for Karibien 4. november, samme dag som kommodor William Hotham ble sendt fra New York for å forsterke den britiske flåten i farvannet. Den franske guvernøren i Martinique, Francois Claude Amor, hadde overrasket den britiske øya Dominica 7. september. Admiral Samuel Barrington, den britiske admiralen i De britiske Leewardøyene, hadde hevnet seg ved å ta St Lucia den 13. og 14. desember etter at Hotham ankom fra Nord–Amerika. Hector fulgte Hotham nært og ble slått i to angrep på Barrington ved Cul–de–Sac på St Lucia den 15. desember.
St Lucia


Nupen naturreservat.
Nupen naturreservat ligger i Gildeskål kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter øya Nupen, den sørligste øya i Fleinvær. Området har et areal på 663 dekar, hvorav 512 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta en viktig hekkelokalitet for sjøfugl.


Slaget ved Grenada.
Slaget ved Grenada fant sted den 6. juli 1779 under den amerikanske uavhengighetskrigen i Karibia mellom den britiske og franske marine.
Bakgrunn.
På begynnelsen av 1779 var marinestyrkene i Karibia hovedsakelig opptatt med å passe på hverandre. Men i juni, da den britiske admiral Byron dro til Antigua for å beskytte handelskonvoien som var på vei hjem, tok hans motstander Charles Hector først St Vincent og den 4. juli Grenada. Byron seilte i håp om å redde øya, men han ankom for sent. En kort trefning ble utkjempet den 6. juli.
Slaget.
Den franske flåten under admiral Hector bestod av 25 linjeskip og flere fregatter. Den britiske flåten under viseadmiral John Byron hadde 21 linjeskip og en fregatt. Franskmennene hadde ankret opp utenfor Georgetown på den sørvestlige delen av øya, og britene ankom i løpet av natta. Hector satte seil klokka 04.00 og britene jaget etter. De britiske skipene angrep i full uorden og forvirring. "Fame", "Lion" og to andre skip forvillet seg bort fra hovedstyrken og ble hardt skadet. "Lion" ble tvunget til å seile med vinden til Jamaica for å unngå å bli kapret. Franskmennene mistet ingen skip og kom seg til slutt unna. Britene mistet 183 menn, mens 346 ble såret. "Fame" mistet fire menn og hadde 9 sårede. Franskmennene mistet 190 menn og hadde 759 sårede.
Etterspill.
Krigen stilnet nå i Karibia. Byron returnerte hjem i august. Hector, etter at han mislyktes i å samarbeide med amerikanerne i et angrep på Savannah i september, returnerte også hjem til Europa.
Grenada


Nykan naturreservat.
Nykan naturreservat ligger i Røst kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter øyene Ellevsnyken, Trenyken og Hærnyken, samt noen mindre holmer og skjær rundt øyene. Området har et areal på 1 055 dekar, hvorav 574 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta det viktigste hekkeområdet for sjøfugl i Nordland. Siden 2011 har området også vært vernet i medhold av Ramsarkonvensjonen.
Naturreservatet ligger innenfor Røstøyan landskapsvernområde.


Filip av Jugoslavia.
Filip Karađorđević (født: 15. januar 1982 i Fairfax, Virginia, USA) er prins av Jugoslavia og Serbia og sønn av kronprins Aleksandar og kronprinsesse Katarina. Hans toeggede tvilling er Aleksandar.


North American XB-70 Valkyrie.
North American XB-70 på rullebanen
North American XB-70 Valkyrie var et supersonisk strategisk bombeflyprosjekt utviklet av North American Aviation Inc.. Flyet, som kunne fly over tre ganger lydens hastighet, var ment å erstatte Boeing B-52 Stratofortress, men ble kansellert på grunn av kutt i forsvarsbudsjettet.
Bare to fly ble produsert. Det første av disse fløy første gang 21. september 1964, mens det andre tok til vingene første gang 17. juli 1965. Begge fløy en rekke testflygninger på slutten av 1960-tallet. Det andre av flyene gikk tapt i en kollisjon med et følgefly under en foto-seanse i 1966, mens det første fortsatte å fly testflygninger frem til 4. februar 1969, da det ble pensjonert. Dette flyet er i dag bevart ved National Museum of the United States Air Force i Dayton, Ohio.
XB-70 skulle, i følge planene, eskorteres av det supersoniske jagerflyet North American XF-108 Rapier som ble utviklet parallelt med bombeflyet. For å kutte kostnader ble mange av delene i de to flyene, deriblant motorene, derfor utviklet for å passe i begge fly.
Mange av dataene som ble innhentet ved testflygningene av XB-70 flyene ble benyttet i det amerikanske SST (Super Sonic Transport) programmet.


Følesansen.
Følesansen er en av menneskets fem sanser. Under huden finnes det nerveceller som registrerer trykk, temperatur og smerte. Disse signalene blir så sendt videre til hjernen som tolker dem og vi får en oppfatning av hva som skjer.


Slaget ved Martinique.
Slaget ved Martinique fant sted den 17. april 1780 under den amerikanske uavhengighetskrigen i Karibia mellom den britiske og franske marine.
I januar 1780 ble Luc Urbain de Bouexic sendt til Karibia med en sterk skvadron og møtte der motstand i George Rodney.
I den første trefningen mellom dem den 17. april på utsiden av Martinique, unnslapp Bouexic katastrofe bare gjennom den klønete måten som sir Rodneys ordrer ble utført av hans kapteiner. Rodney ønsket å konsentrere seg om fiendens bakre linje, men hans kapteiner spredte seg langs den franske formasjonen. Takket være den disiplinerte måten som Bouexics underordnede skvadronkommandanter tok seg av krisen på, særlig François-Joseph Pauls raske sammentrekning av slaglinjen, klarte Bouexic å komme seg ut av en vanskelig situasjon, og snudde istedet et nederlag til et slag uten avgjørelse, selv om hans og de Bouillés objektiv om å angripe og ta Jamaica, ble avlyst. Under slaget ble både Rodneys "Sandwich" og Bouexics "La Couronne" midlertidig avskåret fra deres respektive flåter og bar hovedtyngden av slaget.
Martinique


Nyke/Tussen naturreservat.
Nyke/Tussen naturreservat ligger i Bø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter blant annet ei rullesteinstrand mellom Nykvåg og Hovden. Området har et areal på 1 689 dekar, hvorav 1 367 dekar sjøareal. Området er vernet for å sikre ei av de største og geomorfologisk best utformete rullesteinstrendene i Nordland.


Petar av Jugoslavia (1980).
Petar Karađorđević (født: 5. februar 1980 i Chicago, Illinois, USA) er arveprins av Jugoslavia og Serbia. Han er kronprins Aleksandar og Maria da Gloria av Orléans-Braganza sin førstefødte.
Karađorđević, Petar


Cathal Brugha.
Cathal Brugha (født Charles William St. John Burgess den 18. juli 1874, død 7. juli 1922) var en irsk revolusjonær republikaner. Han var aktiv i påskeopprøret, den irske uavhengighetskrig og den irske borgerkrig.
Brugha ble født i Dublin i en familie som var en blanding av irsk katolsk og engelsk protestantisk. Han fikk sin utdannelse ved jesuittenes Belvedere College, men seksten år gammel måtte han forlate skolen fordi farens forretning slo feil. Han begynte da å jobbe på kontor i et firma som solgte utstyr til kirker.
I 1899 gikk han inn i Gaelic League, og i 1913 ble han løytnant i Irish Volunteers. Under påskeopprøret var han nestkommanderende ved South Dublin Union, under Eamonn Ceannt. Under kampene ble han alvorlig såret av en håndgranat og flere skudd, angivelig så mange som seksten. Det ble regnet som lite sannsynlig at han ville overleve.
I oktober 1917 ble han øverstkommanderende i IRA, en stilling han hadde til mars 1919. I 1918 ble han valgt inn i Det britiske parlamentet, men som andre representanter for Sinn Féin gikk han istedet inn i Dáil Éireann. Kort tid etter ble han forsvarsminister. Ettersom Eamon de Valera og Arthur Griffith ikke var tilstede, ledet han Dáils første møte den 21. januar 1919.
Brugha var kjent som en bitter fiende av Michael Collins. Nominelt var Collins bare leder for IRAs etterretningsavdeling, men som leder av Irish Republican Brotherhood (IRB) hadde han langt mer innflytelse i IRA. Brugha så på IRB som en organisasjon som undergravde Dáils og forsvarsministeriets makt. Han led et nederlag i august 1920, da han under et møte i IRAs ledelse gikk inn for at man skulle forby bakholdsangrep mot britiske styrker, og i stedet kun angripe dersom man hadde oppfordret dem til å overgi seg. Brigadekommandantene anså dette for å være helt urealistisk, og avviste tanken. Brugha mente også at man burde flytte kampen over til England, noe Collins stoppet.
7. januar 1922 stemte Brugha mot den anglo-irske traktat. Under debatten hadde han påpekt at Collins bare var av middels rang i forsvarsministeriet, mens avisene kalte han «mannen som vant krigen». Brugha forlot Dáil, og Richard Mulcahy overtok som forsvarsminister.
Da den irske borgerkrig brøt ut 28. juni 1922 sluttet han seg til traktatmotstanderne, som hadde okkupert bygninger i O'Connell Street i Dublin.
De fleste av traktatmotstandernes soldater der, ledet av Oscar Traynor, klarte å rømme da bygningen tok fyr. Brugha ble etterlatt som leder for en mindre baktropp. Den 5. juli beordret han sine menn til å overgi seg, og gikk selv ut mot Fristatshæren med en revolver i hånden. Han ble skutt i benet, og kulen kuttet hovedpulsåren. Brugha døde av denne skaden 7. juli, elleve dager før hans 48-årsdag.
Sønnen Ruairí Brugha (1917–2006 ble senere politiker i Fianna Fáil, og ble valgt inn i Dáil Éireann i 1973.


Nykvåg/Nykan naturreservat.
Nykvåg/Nykan naturreservat ligger i Bø kommune i Nordland. Naturreservatet ligger mellom Sandvika og Nykvåg. Området har et areal på 3 556 dekar, hvorav 2 635 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta flere viktige hekkelokaliteter for sjøfugl.


Rational Unified Process.
Rational Unified Process (RUP) er en iterativ og inkrementell programvareutviklingsprosess, med røtter i spiralmodellen, for å sikre et resultat med høyt kvalitetsnivå.
Med RUP kan du tilpasse og skreddersy utviklingsprosessen til å passe prosjektets behov. Dette oppnår den ved å være "iterativ" (gjentagende), ved å fokusere på "risiko" tidlig i utviklingsfasen og ved å integrere fasene. Utviklerne lærer i løpet av utviklingsprosessen og prosessen kan forbedres i løpet av utviklingsprosessen.
Egenskaper.
En av de unike egenskapene med RUP er at alle disiplinene mer eller mindre strekker seg over alle fasene.
For eksempel vil "Testing" disiplinen starte i innledningsfasen og ikke etter bygningfasen som man kanskje skulle tro. Men tilstedeværelsen av "Testing" vil gradvis bli høyere frem til slutten av bygningfasen, for så å avta. Tilstedeværelsen av "testing" vil aldri forsvinne helt. Denne egenskapen gjør Rational Unified Process meget motstandsdyktig mot feil og meget tilpasningsdyktig i forhold til forandring i spesifikasjonene, implementasjonen og/eller behovene.
Programvare.
Hovedutviklingsprogramvaren for RUP er Rational Rose, utviklet av Rational Software og eid av IBM.
Det finnes flere gratis program som lar deg jobbe med RUP, men disse er dog ikke fullt så kraftige og mangler noe funksjonalitet i forhold til Rational Rose. De viktigste freeware-alternativene til Rational Rose er og.


Mayu.
Kouji Onodera, aka Mayu, (født 3. mars, 1975 i Saitama) var gitarist i den japanske gruppa LAREINE. Han startet karrieren som roadie for MALICE MIZER, og har også vært med i New Sodmy.
Mayus nåværende status er ukjent, da han har vært savnet siden sommeren 2006 (noe som også førte til oppløsningen av hans daværende band, LAREINE).


Nystadneslia naturreservat.
Nystadneslia naturreservat ligger i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet ligger ved Borkamo i Saltdalen. Området har et areal på 1 690 dekar. Området er vernet for å bevare ei rik skogsli med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Emiru.
Tomoya Takakusaki (高草木智也), aka Emiru/Run, (født 7. april i Tokyo) spilte bass i den japanske visual kei-gruppen Lareine. Han har også vært medlem av gruppa RIBBON frem til februar, 2003.
Emiru er i dag med i gruppa ANUBIS, og går under navnet "Run".


Slaget ved Fort Royal.
Slaget ved Fort Royal var et sjøslag som ble utkjempet utenfor Fort Royal på Martinique i Karibia under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget fant sted den 29. og 30. april 1781 mellom britene under kommandoen til Samuel Hood og den franske marine under François-Joseph Paul.
Fort Royal


North American A-5 Vigilante.
North American A-5 Vigilante var et amerikansk angreps- og bombefly med kapasitet til å bære atomvåpen. Flyet ble produsert av North American Aviation Inc. og fløy første gang i august 1958 som A3J. A3J-1 var den første varianten som ble produsert, i et antall på 57 fly, fulgt av seks A3J-2. Den siste varianten var A3J-3P, et fotorekognoseringsfly som ble produsert i 55 eksemplarer. Etter at det amerikanske forsvarsdepartementet innførte felles standard for betegnelser for hær, marine og flyvåpen i 1962 fikk flyet den nye typebetegnelsen A-5. A3J-1 ble således A-5A, A3J-2 ble A-5B og A3J-3P ble RA-5C.


Oddan naturreservat.
Oddan naturreservat ligger ved Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland. Naturreservatet ar et areal på 28 dekar, hvorav 12 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta en betydelig hekkekoloni for krykkje.


Christina av Hessen-Kassel.
Christina av Hessen-Kassel (født 10. januar 1933, død 21. november 2011) var prins Andrej av Jugoslavias første kone. Sammen fikk de en datter, prinsesse Tatjana, og en sønn, prins Hristofor. Christina ble gift den 2. august 1956, Kronberg, og skilte seg i år 1962. Datter av Christoph av Hessen-Kassel (født 1901)
og Sofia av Hellas (født 1914).


Sound choice.
Sound Choice er et amerikansk lydstudio som produserer karaokemusikk i DVD og CD+G format.
Studioet har pr. 2006 produsert ca. 14 000 låter av kjente artister innen pop, rock, country og andre musikksjangre.


Pavinne Johanna.
Pavinne Johanna (eller Johanne) er en myte om en kvinnelig pave. Hun skulle visstnok ha regjert som Pave Johannes VIII fra 853 til 855, hele tiden forkledd som mann. Myten sirkulerte i Europa i middelalderen, sannsynligvis begynte det hele på 1200-tallet.
Myten.
Johanna av Ingelheim ble født i Mainz som datter av en lokal prest av engelsk opprinnelse, og hans saksiske kone, Gudrun. Johanna studerte teologi, og ble deretter munk under navnet Johannes Anglicus. Hun kledde seg som mann, ettersom kvinner på den tiden ikke hadde tillatelse til å delta i arbeidslivet, og overhodet ikke ble tillatt å besitte noen sosiale posisjoner av betydning. Desto mindre fikk kvinner lov til å gå på skole – dette ble ansett for å være unaturlig.
Johanna ble allikevel drevet av sitt fabelaktige intellekt, og trosset patriarkiet ved å kle seg som mann, for dermed å bevise at hun gjorde en langt bedre jobb enn sine mannlige medmunker. Dermed gikk hun foran som et eksempel på at kvinner har et minst like stort intellektuelt potensial som menn. Hun etterfulgte pave Leo IV i 853 under navnet Johannes VIII. Ett år etter at hun ble innsatt ble hun gravid med en av sine hoffmenn. Under påskeprosesjonen i 855 skal hesten hennes ha steilet, og fødselen satt i gang. De fremmøtte skal ha reagert med å slepe henne gjennom Romas gater etter en hest, før de hengte henne opp i en galge. De skal etterpå ha begravet henne nært der hun ble avslørt, ved San Clemente.
Det sies også at man, som et resultat av hendelsen, plasserte en stol med et hull i setet i Laterankirken, rett og slett for å forsikre seg om at alle paver var menn.
Ekthet.
Påstandene om pavinne Johannas eksistens ble dementert av den franske historikeren David Blondel i 1647. Blondel hevdet at det ikke fantes noen samtidige beretninger om pavinne Johanna, og at det forelå flere faktamessige feil i historien. Sistnevnte inkluderer blant annet det senere påviste faktum at pave Leo IV regjerte fra 847 til 855. Dermed var det ikke plass til noen pavinne Johanna i paverekken. Angående «testikkelstolen» mente Blondel at denne var flere hundre år eldre enn den påståtte pavinne Johanna.
Også de fleste moderne historikere anser pavinne Johanna som fiktiv. Historien har antageligvis sitt utspring i en antipavelig svertekampaje i forbindelse med striden mellom Fredrik II av Det tysk-romerske rike og pave Gregor IX. Pavinne Johanna behandles i blant annet Donna Cross' feministiske bestselgerroman, "Pope Joan", som også er filmet, med Liv Ullmann i hovedrollen. Historien brukes også i filmen "Pavinnen". Tegneserien Fantomet har også en versjon av denne historien, men den er da plassert mye nærmere oss i tid. Og selvfølgelig er det Fantomet som er far til pavinnens barn...
Bergljot Hobæk Haff lar i "Skammen" hovedpersonen Idun Hov være forfatter til en bok om Pavinnen, som omhandler en kvinne, Hov har møtt i 1976, og som tror hun er Pavinne Giovanna.


Svanvik.
Grensemerke 167 nord i Svanviks ansvarsområde
Svanvik er et tettbebygd sted ca. 40 km sør for Kirkenes.
Svanvik Grensestasjon.
Svanvik har en av grensestasjonene på den norsk-russiske grensen. Fra Svanvik holder de øye med blant annet den russiske gruvebyen Nikel som ligger bare noen få kilometer inn på russisk side. I likhet med Skogfoss og Gjøkåsen ligger Svanvik ved Pasvikelva. Stasjonen bærer navnet til tettstedet den ligger i og er en del av samfunnet. Pasvik har en egen barne- og ungdomsskole. Skolen ligger ca. 2-3 km fra Pasviktunet. Skolen ble bygd ut i år 2008.


Hristofor av Jugoslavia.
Hristofor av Jugoslavia (født 4. februar 1960, død 14. mai 1994) var Prins Andrej av Jugoslavia sin andre sønn. Han døde i en ulykke i 1994.
Hristofor
Hristofor


Massakrene på Sankt Brictiusdagen.
Massakrene på Sankt Brictiusdagen skjedde den 13. november 1002 hvor den engelske kongen Ethelred den rådville ga ordre om en storstilt etnisk rensning av alle norrøne og danske menn i kongeriket England, spesielt i midtre og nordlige England.
Bakgrunn.
Den uhyrlige massakren førte direkte til at den danske kongen Svein Tjugeskjegg invaderte og erobret England i 1013, blant annet fordi hans egen søster Gunhild Haraldsdatter var et av ofrene. Massakrene er bevitnet i krønikene til John av Wallingford og "Den angelsaksiske krønike".
Navnet «Sankt Brictius» (engelsk "St. Brice") referer til biskop Bricius av Tours som blir minnet den 13. november. Hvorfor Brictius ble så populær i det angelsaksiske England er et mysterium. Brictius etterfulgte Sankt Martin som biskop i Tours og ble drevet ut av sitt bispedømme, endret seg deretter til det bedre og var meget omtykt da han døde i 444. Svært lite minnes ham i dag, unntatt for den massakren som er knyttet til hans navn.
England herjet av vikinger.
På begynnelsen av 1000-tallet led England under gjentatte angrep og herjinger fra daner og nordmenn. Blant annet var den senere norske kongen Olav Tryggvason aktiv i 991 og ble betalt med 10 000 pund for å holde seg unna. Også Svein Tjugeskjegg fra Danmark slo seg sammen med Olav Tryggvasson og i 994 herjet de sammen og ble betalt 16 000 pund. Ytterligere skatter ble samlet inn for å betale daner og nordmenn for å unngå invasjon og ødeleggelser.
Det er rimelig å se frustrasjon, en påstått anklage om at det var en dansk konspirasjon på gang til å myrde kong Ethelred, og muligens et løfte om militær støtte fra Normandie, som fikk kong Ethelred til å gi ordre om massemordene.
Fra et kongelig charter utgitt av kong Ethelred i 1004 står det blant annet: «Det er full enighet om at alle boliger i dette landet vil bli vel kjent at siden et dekret var sent ut av meg, rådet av mine ledende menn og magnater, til den effekt at alle daner som sprunget opp på denne øya, spiret som klinte blant hvete, skal bli knust med den mest rettferdige utryddelse...»
Nedslaktningen ble synkronisert den 13. november.
Folkemordet på nordboere.
I motsetning til sine forgjengere ledet Ethelred sjelden hæren i kamp og i hans tid var det vanskelig å finne en effektiv militær leder. Han styrket den engelske flåten og han inngikk en avtale med Rikard av Normandie om at ingen av dem skulle gi beskyttelse for hverandres fiender. Våren 1002 giftet Ethelred seg med hertug Rikards datter, Emma, for å besegle alliansen.
Kanskje oppmuntret av den normanniske avtalen som fikk Ethelred til å gi ordren om folkemordet av «alle danske menn som er blant de av engelsk rase». Det betydde de dansker og andre nordboere som hadde bosatt seg i et stort antall innenfor Daneloven i England i løpet av de siste hundre årene. Over tid hadde de glidd inn blant den øvrige befolkningen, blitt kristne og giftet seg med hverandre. Språket var heller ikke ulikt. Det var ikke mulig å drepe dem alle. Kanskje var dekret kun ment for de sist ankomne, eller at den var ment i mindre omfang, og deretter gikk det over styr i ren blodlyst. De områder som ble brent ned og lagt øde førte sannsynligvis til sult, sykdom og død for de som i første omgang overlevde. Hvor mange som totalt sett ble drept er ukjent. Massakren er ikke godt dokumentert, men unntaket av de som døde i Oxford.
Det har blitt notert ned i "Den angelsaksiske krønike" for året 1002 at på Sankt Brictiusdagen tok det danske og norrøne samfunnet i Oxford i frykt for sine liv tilflukt i kirken St Frideswide's som ble reist for en kvinnelig helgen som hadde grunnlagt byen. Byborgerne satte fyr på kirken og alle menneskene i den ble brent levende. En av de som skal mistet livet skal ha vært Gunnhild Haraldsdatter, søster av kong Svein Tjugeskjegg av Danmark, hennes ektemann og deres sønn.
Massakrenes ettermæle.
Kong Sveins erstatning for tapet av søsteren skulle komme til å koste angelsakserne dyrt. Han tok 36 000 pund i skatt i 1005, 3 000 pund i 1009 og 48 000 pund i 1012, og invaderte England og tok den engelske tronen i 1013.
Krønikeskriveren John av Wallingford synes å ha båret på en dyp mistro til alle engelske beboere av norrønt herkomst som virker kuriøst i dag. Han mente at alle norrøne menn måtte bli drept ettersom de kjemmet håret daglig, badet hver søndag og skiftet klær og undertøy jevnlig, og således underminerte dyden til gifte kvinner og på samme vis kunne forføre døtrene til adelsmennene og gjøre dem til sine elskerinner.
Massakren var et dårlig valg av kong Ethelred som ikke oppnådde annet enn øke danenes angrep på England. I ettertid viste handlingen en desperat og ynkelig konge. Historikeren Simon Keynes har likevel forsøkt å forstå massakren ved den «kan gjerne krenke moderne finfølelser og synes som en fryktelig ondskapsfull reaksjon fra en paranoid konge til en indirekte trussel mot ham, men ingen voldshandling av en slik skala kunne ha blitt utført uten at det hadde vært generell støtte for den.»
Fra et moderen synsvinkel kan man kanskje heller se på folkemordet som en illustrasjon på de forferdelige konsekvenser som oppstår når skylden plasseres på en hel gruppe av uskyldige mennesker enn de skyldige individer innenfor den samme gruppe, og hvor skyldige og uskyldige myrdes side om side, like for like.
Det sies at for å lege de dype sår som oppsto på grunn av massakrene fikk Svein Tjugeskjegg sin datter i 1014 til å gifte seg med Uhtred av Bamburgh som et symbol på den politiske union mellom to folk, de norrøne og de angelsaksiske. Unionen skulle vare fram til 1042.


Republic Aviation Corporation.
Republic Aviation Corporation ble opprettet i Long Island, New York i 1931 som Seversky Aircraft Corporation, navnet ble endret til Republic Aviation Corporation i 1939. Selskapet er mest kjent for jagerflyet P-47 Thunderbolt, som ble produsert i mer enn 15 000 eksemplarer under den andre verdenskrig. Etter krigen produserte selskapet blant annet jagerflyene F-84 Thunderjet, F-84F Thunderstreak, og F-105 Thunderchief.
Selskapet ble en del av Fairchild Hiller Corporation i 1965.


Italias demografi.
Italia er forholdsvis en homogen nasjon med store regionale forskjeller både kulturelt, økonomisk og politisk. Landet har Europas 5 høyeste befolkningstetthet og den største byen (storbyområdet) er Milano.
Oversikt.
Fra Istat "Demography in figures" 2005, http://www.demo.istat.it/index_e.html
Folketall: 58 462 375 (1. januar 2005) – 28 376 804 menn og 30 085 571 kvinner
"0-14 år:" 14,2% (menn 4 181 946; kvinner 3 935 565)
"15-64 år:" 66.9% (menn 19 590 497; kvinner 19 256 747)
"65 år og mer:" 18,9% (menn 4 608 479; kvinner 6 484 243)
Fødselsrate: 9,7 fødsler/1 000 innbyggere (Istat 2005)
Dødsrate: 9,4 dødsfall/1 000 innbyggere (Istat 2005)
Migrasjon: 9,6 migranter/1 000 innbyggere (Istat 2005)
"65 år og mer:" 0,71 menn/kvinner
"folketallet under ett:" 0,96 menn/kvinner(2004 est.)
"totalt:" 6,07 dødsfall/1 000 levende fødte
"menn:" 6,68 dødsfall/1 000 levende fødte
"kvinner:" 5,41 dødsfall/1 000 levende fødte (2004 est.)
Fødselsrate: 1,45 fødte barn/kvinner (Istat 2005)
Hiv/aids – andel av folketallet: 0,4% (2001 est.)
Hiv/aids – mennesker som lever med hiv/aids: 100 000 (2001 est.)
Hiv/aids – dødsfall: mindre enn 1 000 (2003 est.)
"definisjon:" de over 15 år som kan lese og skrive
Migrasjon.
Italia har tradisjonelt vært en nasjon med emigrasjon, først og fremst til Amerika, men også Europa og Oseania.
De siste 20 årene har Italia hatt en større innvandring enn utvandring og spesielt de siste 5 årene har landet opplevd en kraftig innvandringsbølge. I 1971 fantes det 156 197 utlendinger i landet i følge Caritas. 1. januar 2005 fantes det 2 402 157 utlendinger i Italia og bare i løpet av 2004 økte det med over 400 000 mennesker. De største innvandringsgruppene kommer fra Albania med 316 659 mennesker, Marokko med 294 945, Romania med 248 849 og fra Kina med 111 712 (Istat 2005). Man regner med at det bor mellom 800 000 og 2 millioner ulovlige innvandrere i Italia.


Đorđe av Jugoslavia.
Đorđe av Jugoslavia (serbisk: "Ђорђе Карађорђевић") (født 27. august 1887, død 17. oktober 1972) var eldre bror av kong Aleksandar I av Jugoslavia
Begge var sønner av Petar I av Jugoslavia og Prinsesse Zorka.
Djordje
Djordje
Karađorđević, Đorđe
Karađorđević, Đorđe


Dimitri av Jugoslavia (1958).
Dimitri av Jugoslavia (født 18. juni 1958) er Prins Aleksandar sin eldste sønn.


Slaget ved St Kitts.
Slaget ved St Kitts, også kjent som slaget ved Frigate Bay, fant sted den 25. og 26. januar 1782 under den amerikanske uavhengighetskrigen mellom en britisk flåte under kontreadmiral Samuel Hood og en større fransk flåte under François-Joseph Paul.
Da Hood returnerte til Karibia sent i 1781 etter slaget ved Chesapeake, hadde han en stund kommandoen alene siden George Rodney var i England. Den franske admiralen Paul angrep de britiske øyene St Kitts og Nevis med en styrke som var fullstendig tallmessig overlegen skvadronen under Hoods kommando. Forsøket Hood gjorde i januar 1782 på å redde dem fra å bli tatt, med 22 skip mot 29 skip, var ikke vellykket, men med en rekke modige bevegelser vendte han franskmennene ut fra deres ankringssted i Basse Terre på St Kitts, og slo så angrepene til fienden tilbake. Dette var den mest briljante handlingen til en britisk admiral under krigen. Til tross for dette var Hood ikke i stand til å redde øya.
St Kitts


Pterygoplichthys gibbiceps.
"Pterygoplichthys gibbiceps" (L-numre L-83, L-165 og L-196) er en fisk som i likhet med sine slektninger har en stor ryggfinne med mer enn ni stråler og bred base, markerte nesevinger, og en tydelig hump eller hvelving foran ryggfinnen.
Voksne individer kan fort bli 50 cm lange, og kan bli mer enn 20 år gamle.
Mønsteret består av irregulære brune flekker på en gulaktig bakgrunn, noe som gir et bikubeaktig mønster. Andre mønstre kan finnes ved nærmere ettersyn. Etter hvert som fisken vokser til, blir flekkene relativt mindre.
Som med de fleste plecostomus-fisker, er denne arten hovedsakelig vegetarianer, skjønt den vil også ete på døde dyr.
I naturen finnes disse fiskene på banker i sakteflytende elver i Amazonas- og Orinoco-elvesystemene. De kommer også inn på oversvømte landområder i regntiden. I tørketiden ligger fisken i en dvalelignende tilstand i meterlange groper som de har gravet i mudderbankene langs elven. Egglegging antas også å foregå i gropene.
Artsnavnet kommer fra latin "gibbus" («hump») og gresk "Cep" («hode»).
Akvaristikk.
Arten er svært populær i akvarier, på grunn av sitt utseende og sin evne til å ete alger; alle akvaristers skrekk. Denne og andre beslektede arter ales opp i dammer i tropiske regioner for akvariehandelen. Gibbicepsen er stort sett fredelig mod andre fisk, skjønt territorielle disputter kan oppstå med andre sugemaller.
De regnes ikke som nattaktive, men er likevel mer aktive om natten, og vil tilbringe mesteparten av dagen med å ligge og trykke på et trygt sted i akvariet. De trenger røtter å gnage på; de behøver trolig cellulosen for å regulere fordøyelsen.
Etter hvert som fiskene vokser opp (opp til 50 cm lengde i akvarium), trenger de et stort kar med god filtrering. Fiskene tåler generelt et vidt spenn av ferskvannsforhold, men de foretrekker oksygenrikt vann.


Dimitri av Jugoslavia (1965).
Dimitri av Jugoslavia (født 12. april 1965) er den yngste sønnen til den avdøde Prins Andrej av Jugoslavia og Kira Melita av Leiningen.
Dimitri


Dušan av Jugoslavia.
Dušan av Jugoslavia (født 25. september 1977) er sønn av Prins Aleksandar.


Kaldestad kraftverk.
Kaldestad kraftverk ligger i Bergsdalen i Vaksdal kommune i Hordaland.
Nedslagsfeltet er på; tilsig er på. Vannkraftverket utnytter et fall på. Vannet ledes i en tunnel fra Hamlagrøvatnet, som sammen med Torfinnsvatnet er magasin for kraftstasjonen. Det er installert en francisturbin med en ytelse på. Kraftverket var ferdig utbygd i 1964 og har en midlere årsproduksjon på.
Vannet fra kraftverket benyttes senere i vassdraget av Fosse kraftverk og Dale kraftverk
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Ingar Helge Gimle.
Ingar Helge Gimle (født 28. september 1956 i Oslo) er en norsk teater- og filmskuespiller.
Teater.
Gimle ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1982. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1985, og debuterte her i Vaclav Havels "Largo desalato". Videre har han hatt roller som blant annet Einar i Otto Homlungs oppsetning av "Brand" (1986), Menesclou i Lars Øynos "Elagabal" og som skrikhals i musikalen "Fire bein god – to bein dårlig" etter George Orwells roman "Animal Farm". I 1989 ble han ansatt ved Oslo Nye teater hvor han har hatt varierende roller; fra hovedrolle i Cecilie Løveids "Dobbel nytelse", via rollen som Henrik Wergeland i Barthold Halles "Roser i ørkenen", til Lysander i "En midtsommernattsdrøm". I 1993–94 hadde han suksess som Dimitrij i teatrets oppsetning av Dostojevskijs "Brødrene Karamasov" i regi av Bjørn Sæter. Han hadde videre roller som Mitch i "En sporvogn til begjær", godseier Ulfheim i "Når vi døde vågner" og Claudius i "Hamlet".
Fra 1996 har Gimle vært engasjert ved Nationaltheatret, hvor han har hatt flere ledende roller, som bl.a. Krogstad i "Et dukkehjem" (1999) (som også turnerte i Edinburgh og senere i Washington DC), og videre i roller som Herr Kovacic i "Folkeutrydning" (1996), Ansel Smith i "Killer Joe" (1997), Marcellus i "Hamlet" (1998), Aron Baumann i "Skammen" (1999) og Paul Berner i "Fiin gammel aargang" (1999). Etter årtusenskiftet har han vært å se i roller som Gunnar i "Hærmendene på Helgeland" (2002), Steve Hubbell i "Sporvogn til begjær" (2003), fiskeren i "Nattergalen" (2005) og Dr. Lombardi i "En tjener for to herrer" (2006).
I Fjernsynsteatret spilte han bl.a. i Vidar Sandems "Straffe" (1988) og i Per Olov Enquists "Den 25. timen" (1990), regissert av Carl Jørgen Kiønig.
Film og TV.
Gimle filmdebuterte i 1986 i komedien "Plastposen" og har etter det medvirket i filmer som "Ti kniver i hjertet" (1994), "Absolutt blåmandag" (1999), "Ulvesommer" (2003), og "Uro" (2006). Innsatsen i "Absolutt blåmandag" gav ham Amanda-prisen i 1999. Hans stemme kan også høres i flere animasjonsfilmer, deriblant som «Gill» i "Oppdrag Nemo" (2003).
Bortsett fra to opptredener i Fjernsynsteatret i 1988 og 1990 TV-debuterte han i 1994 i serien "I de beste familier", og har etter det hatt sentrale roller i serier som "Hotel Cæsar" (1998), "Etaten" (2006), "Seks som oss" (2004–07), "Luftens helter" (2007) og "NAV (TV-serie)" (2012).
Høsten 2006 var Gimle en av deltakerne i TV 2-serien "Skal vi danse".


Fosse kraftverk.
Fosse kraftverk ligger i Bergsdalen i Vaksdal kommune i Hordaland.
Nedslagsfeltet er på og tilsig er på. Vannkraftverket utnytter et fall på. Vannet ledes i en tunnel fra Bergevannet, som er magasin for kraftstasjonen. Kraftverket har en midlere årsproduksjon på.
Kraftverket ble modifisert i 1989. Anlegget er eid og driftes av BKK.


Dale kraftverk.
Dale kraftverk ligger ved Dale i Vaksdal kommune i Hordaland.
Vassdrag.
Kraftverket er det nederste i Bergsdalsvassdraget. Vannet i Bergsdalsvassdraget magasineres i Torfinnsvatnet og Hamlagrøvatnet og benyttes av kraftstasjonene Hodnaberg, Kaldestad og Fosse før det til slutt benyttes i Dale kraftverk.
Konsesjonsvilkårene for kraftverkene i Bergsdalsvassdraget krever minstevannføring i Daleelven, samt vannnivå i magasinene på sommerstid.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på. Vannkraftverket utnytter et fall på. Vannet ledes i en tunnel fra Storefossdammen, som er inntaksmagasin for kraftstasjonen.
Dale I.
Kraftverket ble satt i drift 1927 og ferdig utbygget i 1951. Totalt var det installert seks aggregater. Arkitekt Arent Greve var ansvarlig for bygningen som regnes som den viktigste nyklassisistiske kraftstasjonen på Vestlandet. Bygingen av kraftanlegget ble finansiert med et lån fra USA på 2 millioner dollar.
Dale II.
Mellom 1987 og 1990 ble en ny kraftstasjon bygget i fjellet like bak den gamle kraftstasjonen. Etter at det siste aggregatet ble installert i 2007 overtok den nye kraftstasjon hele produksjonen. Installert effekt er fordelt på to francisturbiner. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er. Anlegget er eid og driftes av BKK.
Flerbrukshall.
Fra 2007 var det ikke lenger behov for den gamle kraftstasjonbygningen. BKK inngikk en avtale med Vaksdal kommune om å etablere en ny flerbrukshall ved den gamle kraftstasjonen. Etter avtale med Hordaland fylkeskommune skal den gamle kraftstasjonens første byggetrinn (1927) bevares som et kulturminne på stedet og de nyere byggetrinnene bevares gjennom dokumentasjon og rives for å gi plass til den nye flerbrukshallen. Den eldste delen av gamle kraftstasjonen skal i framtiden bl.a brukes til formidling av Dale kraftverks historie.


Republic F-84F Thunderstreak.
Republic F-84F Thunderstreak var basert på jagerflyet Republic F-84 Thunderjet og hadde sitt utspring i en F-84E med nye vinger tilbakestrøkne 40° og tilbakestrøkne haleflater som fløy som YF-96A den 3. juni 1950. Denne fikk betegnelsen YF-84F og navnet «Thunderstreak» 8. september 1950. Den første serieproduserte F-84F fløy 22. november 1952, og de ble levert til USAF fra 3. desember 1952.


Roger Ebert.
Roger Ebert (født 18. juni 1942) er en amerikansk filmkritiker, forfatter og TV-personlighet. Han har anmeldt filmer for "Chicago Sun-Times" siden 1967, og anmeldelsene hans syndikeres i dag til over 200 aviser, både amerikanske og utenlandske. Han er dessuten vert for et eget TV-program, "Ebert & Roeper", opprinnelig sammen med Gene Siskel og i dag med Richard Roeper. Siden 1999 har han også vært vert for den årlige filmfestivalen Roger Ebert's Overlooked Film Festival i Chicago.
I de senere år har Ebert vært mye plaget av kreft og sliter med stemmebåndet, men skriver fortsatt filmanmeldelser.


Slaget ved Saintene.
Slaget ved Saintes fant sted over fire dager, 9. til 12. april 1782, under den amerikanske uavhengighetskrigen, og var en seier for en britisk flåte under admiral George Rodney over en fransk flåte under François-Joseph Paul.
Slaget har sitt navn etter Saintes (eller Saints), en gruppe øyer mellom Guadeloupe og Dominica i Karibia.
Bakgrunn.
Paul la ut fra Martinique den 7. april 1782 med 35 linjeskip og en stor konvoi på mer enn 100 handelsskip for å møte en spansk flåte som bestod av 12 linjeskip og 15 000 menn for å erobre den britiske øya Jamaica. Han ble forfulgt av Rodney med 36 linjeskip.
To dager senere sendte Paul sin konvoi inn til Guadeloupe eskortert av hans to 50 kanoners skip. Der var en innledende trefning hvor franskmennene fikk overtaket da framparten av britene ble spredt fra sentrum og de bakre delene. To franske linjeskip ble skadet.
Slaget.
Den 12. april la Paul ut med sin flåte for å beskytte et skip som hadde mistet mastene og ble jaget av fire britiske skip på vei til Guadaloupe. Rodney kalte tilbake sine jagende skip og gav signal om å danne slaglinje. I det den franske linjen gikk ned mot den britiske linjen, førte en plutselig endring i vindretningen til at Rodneys flaggskip "Formidable" og flere andre skip, inkludert "Duke" og "Bedford", brøt gjennom den franske linjen og løsnet ild. Forvirringen som oppstod i den franske linjen og de alvorlige skadene som flere av de franske skipene fikk, inkludert Pauls flaggskip "Ville de Paris", førte til slutt til at Paul overgav seg og trakk seg tilbake med mange av sine skip i uorden. Dette splittet den franske linjen i to. En generell jakt ble satt i gang. Totalt ble fire franske skip erobret og ett, "César", eksploderte etter at hun ble tatt.
Britene mistet 243 menn, mens 816 var såret. To av de 36 kapteinene ble drept. De franske tapstallene ble aldri klarlagt, men de må ha vært betydelig høyere enn de engelsk. Av de 30 kapteinene ble seks drept. Det er anslått at 2000 franske sjømenn ble drept eller såret.
Etterspill.
Slaget gjorde slutten på franskmennenes og spanjolenes håp om å erobre Jamaica fra britene.
Slaget var kontroversielt av tre grunner.
For det første klarte ikke Rodney å følge opp seieren gjennom å forfølge franskmennene, noe han ble kraftig kritisert for. Kontreadmiral Samuel Hood sa at de 20 franske skipene ville ha blitt erobret dersom kommandanten hadde satt i gang forfølgelse. Den 17. ble Hood sendt for å forfølge fienden. Han erobret umiddelbart to av skipene i Mona–passasjen.
For det andre er slaget berømt for taktikken med å «bryte linjen», hvor de britiske skipene passerte gjennom en åpning i den franske linjen, angrep fienden på utsiden og skapte fullstendig kaos blant franskmennene. Men det er omstridt hvorvidt denne taktikken var planlagt.
For de tredje la Paul på fransk side skylden for nederlaget på sine underordnede, Vandreuil og Lois Antoine de Borgaonville.
De britiske skipene.
"Princessa" 70 (3. flagg til Samuel Drake)
"Fame" 74
"Agamemnon" 64
"Ajax" 74
"Barfleur" 90 (flaggskipet til sir Samuel Hood)
De franske skipene.
"Ville de Paris" 104 (flagg), erobret
"Triomphant" 80 under Jean-François de Galaup
"Pluton" 74
Saintes


Jens R. Nilssen.
Jens Richard Nilsen (født 11. august 1880, død 28. februar 1964) var en norsk tegneserietegner og illustratør. Han er Norges kanskje viktigste tegneseriepionèr. Nilssen lagde en mengde karikaturer, vittighetstegninger og tegneserier fra 1905 og nesten seksti år framover, ofte under signaturen "Jens R."
Jens R. Nilssen ble født og oppvokst på Valberg i Lofoten. Han gikk på Kunst- og håndverksskolen i Oslo, reiste til Peter Severin Krøyers malerskole i København, og var representert med malerier på Høstutstillingen i 1905 og 1907. Han begynte imidlertid fra da av å tegne i satiriske vittighetsblader som Hvepsen, Humoristen og Karikaturen og ble etterhvert en av de mest brukte og kjente illustratørene i landet. Han illustrerte også mange bokomslag og gjennomillustrerte barnebøker. Jens R. er likevel mest kjent som skaper og første tegner av seriene Smørbukk, Tuss og Troll for Norsk Barneblad, Vangsgutane for Fonna Forlag, Hauke-patruljen, fra 1930 til 1959, for Ukemagasinet og Peik (tegneserie) fra 1955 til 1957. Disse ble seinere samlet i egne hefter.
De fleste av tegningene til Jens R. Nilssen er kjennetegnet av en tynn og presis pennestrek i en tegnestil som kombinerer realisme, karikatur og solid tegnehåndverk. Jens R. var forøvrig uvanlig produktiv. Han skal ha laget rundt tusen tegninger hvert år i over femti år. Tegnestilen forandret seg minimalt i løpet av disse årene.
Elksterne lenker.
Nilssen, Jens R.
Nilssen, Jens R.
Nilssen, Jens R.
Nilssen, Jens R.
Nilssen, Jens R.
Nilssen, Jens R.


Kommuner i Provinsen Trieste.
Provinsen Trieste består av i alt 6 kommuner som gjør provinsen til den minste i Italia. Provinsen ligger i regionen Friuli-Venezia Giulia.


Hjelp vi er i popbransjen.
"Hjelp vi er i popbransjen" (Originaltittel: "This Is Spın̈al Tap") er en amerikansk fiktiv dokumentarfilm fra 1984 om det britiske heavy metal-bandet Spinal Tap. Handlingen finner sted under bandets 1982-turne i USA i forbindelse med lanseringen av bandets siste LP "Smell the Glove" og er bygget opp ved hjelp av intervjuer, kommentarer og klipp fra turneen.
Filmen er en satire over band som Led Zeppelin, The Who, Queen, Aerosmith, Kiss, Black Sabbath, Judas Priest og The Beatles, og i forbindelse med forberedelsene til filmen fikk de blant annet hjelp av bandet Saxon. Skuespillerne selv er habile musikere og spiller det meste av musikken selv. Mye av filmen er også basert på improvisasjon.
"Hjelp vi er i popbransjen" ble godt mottatt blant kritikerne. Rolling Stone har kåret filmen til tidenes beste musikkfilm, mens Spin Magazine har kåret den til tidenes beste rockefilm. Den innflytelsesrike filmkritikeren Roger Ebert har også gitt filmen gode skussmål. Flere av sitatene fra filmen har også siden gått inn i engelsk språk, deriblant uttrykket «Up to eleven», som betegner maksimalt lydvolum, «None more black», og «There's a fine line between stupid and clever» («Det er en fin grense mellom idiotisk og lurt»). Filmen er den første av flere fiktive dokumentarer av Christopher Guest, deriblant "Waiting for Guffman", "Best in Show" og "A Mighty Wind".
På DVD-utgivelsen av filmen fra 2000 er det en mengde ekstramateriale, deriblant ubrukte scener, musikkvideoer og en oppfølgingsdokumentar om hva medlemmene gjør i dag. Da filmen opprinnelig ble utgitt i Norge var det under tittelen "Hjelp vi er i popbransjen", men dette navnet ble erstattet av originalnavnet da DVD-versjonen kom ut i Norge.


Edvard VI av England.
Edward VI av England (født 12. oktober 1537 og død 6. juli 1553) var konge av England og Irland fra han overtok etter sin far Henrik VIII den 28. januar 1547 som niåring til 1553 da han døde bare femten år gammel.
Han var sønn av Henrik VIII og Jane Seymour, og var tredje monark av Tudordynastiet. Det året Edward fylte 10 år, døde faren og han overtok makten i England og Irland. Ettersom han var mindreårig ble det opprettet et råd, først ledet av hans mors bror, Edward Seymour, hertugen av Somerset, som regjerte i hans sted, mens Edward bare hadde sermonielle oppgaver. Det var mange som konkurrerte om makten på denne tiden, og etter et heftig renkespill, ble John Dudley, Earl of Warwick, den nye lederen for rådet, mens Edward Seymore ble sendt i fengsel i Tower of London.
Det var Henrik VIII som hadde brutt forbindelsen mellom den engelske kirken og Roma, men det var i løpet av Edvards regjeringsperiode at den protestantiske trosretningen ble etablert for første gang i England. I løpet av hans regjeringstid ble det innført flere strengt protestantiske reformer, England mistet kontrollen over Skottland og det var en økonomisk nedgangstid. Sosiale utroligheter som hadde startet før han overtok makten, tilspisset seg og konfliktene med Frankrike økte.
Edvard var ofte syk og døde før han fylte 16 år. Han ble gravlagt i Westminster Abbey i London. Da man så det gikk mot slutten, anbefalte rådgiverne hans å ekskludere hans to halvsøstre, den katolske Maria og den moderate protestanten Elizabeth, fra tronen, og heller gi makten til Lady Jane Grey som var en tro protestant. Etter Edvards død gjenåpnet derfor krangelen om tronerekkefølgen den religiøse konflikten, og Lady Jane var derfor dronning i bare ni dager, og da bare i navnet, før hun ble erstattet med Maria I som siden annullerte mange av Edvards protestantiske reformer.
Tidlig liv.
Edvard ble født på Hampton Court Palace i distriktet Richmond upon Thames. Han var sønn av kong Henrik VIII og hans tredje kone, Jane Seymour som døde tolv dager etter fødselen av barselfeber. Det har blitt hevdet at Jane ofret livet sitt da hun gjennomførte keisersnitt, men dette kan ikke bevises. Kongen ble dypt opprørt over sin dronnings død. Han beskrev henne som den eneste sanne kone, da hun var den eneste som hadde skjenket ham en sønn, som han ønsket så inderlig.
Edvard fikk tittelen hertug av Cornwall allerede fra fødselen av, og ble prins av Wales noen dager senere. Henrik stod for den tidlige pleien av sin sønn, og valgte guvernanter for ham, blant de mest kjente var "Lady Mistress," Lady Brian.
Kongen var særdeles fornøyd da en mannlig arving ble født. Hans tidligere koner, Cathrine av Aragon (mor til Maria) og Anne Boleyn (mor til Elisabeth), hadde ikke født en mannlig arving. Begge ekteskapene ble oppløst: Anne Boleyn ble henrettet, Maria og Elisabeth mistet arveretten til den engelske tronen. Tross dette ble de satt inn i arvefølgen igjen av Edvard i 1544.
Inntil nylig har man trodd at Edvard slet mye med helsa i tidlige år, men nå har det kommet beviser på at han var mye mer robust enn antatt. Det har blitt lagt fram teorier om hvorvidt han også hadde en type syfilis eller tuberkulose. Når prinsen var 4 år gammel led han av høy feber. Sønnens skrøpelighet kan ha vært årsaken til at kongen ville gifte seg på ny, allikevel fikk han ikke barn med noen av de siste tre konene sine. Edvard kom seg raskt fra andre sykdommer senere, og hans egen journal hevder at han ikke hadde en eneste sykdom utenom et lite meslingutbrudd i 1552. Hertugen av Northumberland fungerte som regent for den mindreårige kongen, og skal ha jobbet for å tilrettelegge for Edvards styre når han fylte 16 år og ble myndig, så hans tidlige død kom nok uventet på hertugen.
Edvards antatte fysiske vanskeligheter sinket ikke undervisningen. Han var et meget glupt barn og kunne lese og snakke latin og gresk allerede som 7-åring. Hans viktigste læremestre var biskop Richard Cox, Sir John Cheke og Jean Belmain. Disse var dyktige lærere og lærte ham om blant annet de humanistiske ideene til Erasmus og Vives. Henrik VIII valgte læremesterne ut i fra at de var humanister, og kanskje også fordi de var moderate protestanter, slik at Edvard ikke skulle bli oppdratt som katolikk. Undervisningen til Edvard var inspirert av reformasjonen som florerte i Nederland og Tyskland. Senere lærte han fransk og gresk, og som trettenåring skrev han stiler på sine andrespråk. Edvard var glad i sin stemor Catherine Parr og skrev tre brev til henne, på tre forskjellige språk, fransk, engelsk og latin. Han skrev også brev på latin til sine eldre søstre. Han kalte dem sine "Sweet Sister Temperance". Edvard hadde sterke følelser for halvsøsteren Mary,han refererte henne som "Hun han elsket mest" av søstrene i ett brev til Mary i 1546, men det ble ofte litt kjølig mellom dem ettersom Mary var katolikk og Edvard protestant. Hans kjærlighet til læring og skriving gjorde at han grunnla flere skoler som ble oppkalt etter ham.
Regentrådet.
Hertugen av Somerset, kongens "Lord Protector"
Edvard var bare 9 år da faren Henrik VIII døde den 28. januar 1547. Kongen skrev i sitt testamente at 16 av hans menn skulle fungere i et regentråd på vegne av den mindreårige kongen fram til han ble 18 år (allikevel ble det bestemt at Edvard VI skulle få makten som 16 åring). Medlemmene i regentrådet hadde også assistenter som skulle tre inn når de anså det for passende. Medlemmene var alle tilhengere av reformasjonen. Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, Stephen Gardiner og Thomas Thirlby var motstandere av reformasjonen og ble derfor ikke innlemmet i rådet. Umiddelbart etter Edvard ble konge utnevnte rådet hans biologiske onkel Edward Seymour, jarl av Hertford til Lord Protector. Noen dager etter Henriks død ble han utnevnt til hertug av Somerset, ble riksskattmester og Earl Marshal. Edvard VI ble kronet i Westminster Abbey den 20. februar 1547.
Det fantes folk som lurte på om rådet handlet i tråd med den gamle kongens testamente. Derfor søkte alle medlemmene i rådet kongen om dannelse av et nytt råd. Edvard opprettet et nytt råd, med 26 medlemmer, inkludert de 12 assistentene, utenom Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton (som hadde tjenestegjort som rikskansler men hadde misbrukt makten, og delegert makt til andre offiserer), og Edward Seymour. Han var Lord Protector og skulle bare handle etter rådets vilje. Allikevel fikk han stor makt over myndighetene, da han sa at regentrådet sitt eget påfunn. Lord Protector ble altså den egentlige herskeren over England, og kong Edvard tok bare på seg seremonielle oppgaver. Somersets styring viste seg å være mer barmhjertig, mindre strategisk, mer ideell og mindre praktisk. Henrik VIIIs "landssvik" og "falske lære" ble fjernet eller forandret. Dette resulterte i sosial og politisk uro.
Resultatløs styring.
Hertugen av Somerset hadde til hensikt å samle England og Skottland til en union. I 1547 marsjerte engelske tropper i Skottland og tok kontroll over lavlandet etter slaget ved Pinkie Cleugh. Slaget satte sluttstreken for The Rough Wooing-krigene, og de anglo-skotske krigene som pågikk på 1500-tallet. I 1548 ble den 6 år gamle dronningen av Skottland, Maria, lovet bort til den 4 år gamle franske arveprinsen Frans, noe som styrket alliansen mellom Skottland og Frankrike.
Hertugen av Somerset kunne strengt tatt ikke stå imot både Skottland og Frankrike, ettersom hans egen posisjon var svekket. Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley var hertugens bror og enkemann etter Catherine Parr. Thomas visste å nytte seg av brorens svekkede posisjon og planla å avsette ham, men planene ble avslørt i 1549. Hertugen la fram et forslag i parlamentet om å få dømme Thomas uten rettssak, forslaget ble nærmest enstemmig vedtatt. Somerset nølte med å signere brorens dødsdom, så Edvard ga motvillig sin innvilgelse til regentrådet. Thomas Seymour ble henrettet ved halshugging den 20. mars 1549. Den unge kongens forhold til Somerset ble delvis ødelagt etter henrettelsen av Edvards yndlingsonkel.
Den daværende erkebiskopen av Canterbury, Thomas Cranmer hadde stor innflytelse på Edvard. Både Cranmer og hertugen av Somerset var pliktet til å gjøre England protestantisk. Katolske seremonier ble byttet ut med protestantiske. Cramners "Book of Common Prayer" (den allmenne bønneboken) ble utgitt på engelsk i 1549 og erstattet de fire gamle liturgiske bøkene på latin. De politiske målene med utgivelsen var å samle moderate religiøse retninger til en protestantisk; messens rolle og de helliges status ble mer eller mindre utvisket. Boken ble satt i virkning med Act of Uniformity 1549 men den ble møtt med stor motstand, både av katolikker og protestanter. Ivrige reformister som John Knox ble utnevnt til hoffkapellaner. Hertugen av Somerset støttet ikke forfølgelsen av katolikker som fant sted i England på denne tiden, han tok avstand fra det da han fryktet at europeiske katolske monarker ville vise vrede, da spesielt Karl V av Det tysk-romerske rike.
Bønnebokopprøret.
a>, hadde stor innflytelse på Edvards protestantiske synspunkter
Bønnebokopprøret, også kalt det vestlige opprøret, var en bevegelse med folk som motsatte seg loven Act of Uniformity. Mange engelskmenn godkjente ikke den nye bønneboken, men den ble møtt med størst motstand i Cornwall. Språket her var kornisk og opprørerne forklarte at de ikke forstod engelsk og kunne derfor ikke lese boken. Til tross for dette endret Somerset ikke loven: engelsk skulle være den engelske kirkes språk.
Ledet av framtredende katolske landeiere i området, samlet opprørerne sammen en hær på 3000 som marsjerte mot byen Exeter. Det ble forventet at byen ville slutte seg til opprørerne, men byens borgermester nektet å åpne byens porter. Dette førte til en femukers beleiring, som gav London tid til å lage en plan.
Somerset sendte Sir Peter Carew og broren til å holde den korniske hæren i sjakk inntil John Russel, 1. jarl av Bedford kunne samle sammen en hær som skulle ta knekken på opprøret. Til slutt, med tropper fra Italia og Tyskland som forsterkninger, klarte Russel å angripe og de fleste korneserne mistet livet. Saken gjorde at populariteten til Somerset sank.
Somersets fall.
Bønnebokopprøret, sammen med Ketts opprør samme år, gjorde at hertugen av Somerset mistet mer og mer støtte, selv i sitt eget råd. Inflasjonen og krigskostnadene førte til doblede priser fra 1547 til 1549, og selv om ullproduksjonan eksploderte i denne perioden, førte inngjerdingen av tidligere felles beiteområder til opprør og sosial uro. Den 8. august 1549 erklærte franskmennene, under Henrik II av Frankrike, krig mot England. Somerset reagerte på det store opprøret ved å foreslå for rådet sitt å ta tronen fra kongen og siden flykte til Windsor. Planen slo feil og det tok ikke lang tid før Somerset ble sendt til Tower of London som fange av John Dudley, jarl av Warwick. Selv om Somerset fikk tilbake sitt sete i rådet en kort periode i 1550, ble han henrettet 1551.
Northumberlands styre.
Somerset var avsatt og drept, men kort tid etterpå gjorde John Dudley, jarl av Warwick seg selv til Lord President istedet for Lord Protector. Han oppmuntret også Edvard til å erklære seg som myndig på sekstenårsdagen sin. Northumberland inngikk i 1550 et forlik med bøndene i opprør og samtidig sluttet han fred med Frankrike ved å gi opp alle engelske besittelser i Skottland og Boulogne uten kompensasjon. Til forskjell fra Somerset satset Warwick på å innføre og påtvinge en urokkelig form for protestantisme i tillegg til å skaffe seg selv større landområder og mer makt.
Katolisismen fikk mindre og mindre plass i England under jarlen av Warwicks regjeringstid. Det ble gjennomført tvungen bruk av Book of Common Prayer under alle gudstjenester og alle offisielle utgaver av bibelen inneholdt antikatolske kommentarer. Katolske symboler i kirkene ble ødelagt av pøbler og ordinalet av 1550 erstatte kirkelig utnevnelse av prester med en utnevnelsesprosess styrt av myndighetene. Religiøse dissentere ble ofte forfulgt og brent på bål. I 1550 og 1551 ble de mektigste romersk-katolske biskopene, Edmund Bonner (biskop av London), Stephen Gardiner (biskop av Worcester) avsatt og deres stillinger ble overtatt av protestantiske reformatorer som Nicholas Ridley. Regentrådet under Warwick konfiskerte systematisk kirkeeiendommer. Warwick hadde ambisjoner om å bli den største landeieren i England.
I mellomtiden godtok hertugen av Somerset å underkaste seg Lord Warwick. Han ble løslatt fra fengsel og tatt opp i rådet igjen. Få måneder senere mente han at han var i en sterk nok posisjon til å kreve at andre politiske og religiøse fanger skulle bli løslatt. Han motsatte seg rådets forsøk på å innskrenke trosfriheten til Edvards søster, Maria. Hertugen av Somerset sin motstand mot en radikal reformasjon irriterte Lord Warwick.
Warwick var innstilt på å øke sin egen anseelse; og det var etter hans råd at Edvard gjorde ham til hertug av Northumberland og utdelte titler og ordener til hans støttespillere. Hertugen av Northumberland satte seg som mål å frata privilegiene til hertugen av Somerset. Innbyggerne av London ble fortalt at hertugen av Somerset kom til å ødelegge byen; Edvard ble fortalt at hertugen kom til å avsette ham, sette ham i fengsel og overta tronen. Det gikk også rykter om at hertugen av Somerset planla å myrde hertugen av Northumberland. I desember 1551 ble hertugen stilt for retten, siktet for å ha forsøkt å fengsle et medlem av kongens råd. Det forelå derimot ingen bevis på dette. Hertugen ble likevel dømt til døden, tiltalt for å ha deltatt i ulovlige forsamlinger. Hertugen av Somerset ble henrettet i januar 1552.
Dagen etter hertugen av Somersets henrettelse, ble parlamentet samlet på ny. Loven Act of Uniformity 1552 ble vedtatt. Kirken ble som følge av denne loven pålagt å bruke en ny Book of Common Prayer. Tilbedelse utenom det som ble fastsatt av staten var straffbart og kunne i verste fall føre til en livstidsdom.
Arvefølgerekken.
I løpet av farens regjeringstid hadde Edvard blitt bortskjemt og holdt borte fra samfunnet. Edvard hadde et sterkt ønske om å oppnå personlig frihet. Han brukte mye tid på å få kontakt med folk på sin egen alder de første årene han var konge. Edvard ble oppslukt av idretter som tennis. Vinteren 1552-53 tok knekken på Edvards helse. Han hadde holdt på med fysiske aktiviteter i det kalde været. Selv om det er fullt mulig at han fikk forkjølelse eller andre åndedrettsinfeksjoner, raste sykdommen kopper i England på denne tiden. Legene gav ham flere medisiner, men deres bestrebelser var til liten nytte. Edvard ble grepet av dødsangst. De første symptomene på tuberkulose viste seg i januar 1553, og da mai kom ble det slått fast at sykdommen var dødelig.
Ved dødsleiet tenkte Edvard mye på hvem som skulle ta over for ham dersom han døde. Han hadde blitt oppdratt som protestant og han var ikke interessert i å bli etterfulgt av hans eldre søster, den katolske Maria.
På denne tiden øynet hertugen av Northumberland muligheten til å styrke sin egen maktposisjon. Han hadde planer om å endre arvefølgerekken. Han ville hverken la Maria eller Elisabeth bestige tronen. Den tredje personen som kunne være en mulig arvtager var Lady Frances Brandon (datter av Henrik VIIIs yngre søster Mary og hennes mann, Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk) var heller ikke en kandidat som tilfredsstilte hertugens krav. Northumberland fryktet at ektemannen til Frances, Henry Grey, 1. hertug av Suffolk skulle komme til å gjøre krav på tronen. Hertugen av Northumberland ville heller prøve å styre gjennom Lady Jane Grey. Hun var gift med hertugens yngre sønn, Guilford Dudley. Ekteskaoet mellom Lady Jane Grey og Guilford Dudley hadde blitt arrangert flere måneder før Edvards sykdom, og loven som skulle sikre Jane Grey tronen hadde blitt undertegnet av Edvard selv. Ved inngåelsen av ekteskapet var det ikke sikkert at hun skulle bli mor til den neste monarken og hun stod ennå ikke oppført som arving.
Edvard skrev det første utkastet til sitt testamente selv den 11. juni 1553, og medlemmene i rådet ble nødt til å skrive under. Dette første utkastet gjorde det klart at Maria, Elizabeth, hertuginnen av Suffolk og Lady Jane Grey ikke skulle arve tronen. Testamentet slo fast at tronen skulle arves av Lady Jane sine mannlige etterkommere. Denne arvefølgerekken ble satt opp med sikte på at Edvard ikke kom til å dø i nær framtid. Da det ble klart at Edvard kom til å dø veldig snart, måtte arvefølgen forandres. Det ble nå slått fast at tronen skulle overlates til Jane og hennes etterkommere, ettersom hun nettopp hadde inngått ekteskap og ikke fått barn. Maria og Elizabeth ble fortsatt avvist, da det offisielt var blitt slått fast at de ikke var ektefødte. Hertuginnen av Suffolk gikk med på å gi avkall på sitt krav. I følge legenden stjal hertugen av Northumberland kronen fra den døende Edvard, for så å gi den til hans svigerdatter, Lady Jane Grey.
Edvards død.
Edvard døde i en alder av 15 på Greenwich Palace 6. juli 1553. Den nøyaktige årsaken til Edvards død er ukjent, men det antas at det var tuberkulose, arsenikkforgiftning eller syfilis. Hans siste ord skal ha vært: «O min Herre Gud, beskytt dette riket mot papisme og oppretthold din sanne religion.»
Han ble gravlagt i Henrik VII Lady Chapel i Westminster Abbey av Thomas Cranmer 9. august 1553. Seremonien foregikk på protestantisk vis. Maria holdt en egen katolsk messe for ham i Tower of London.
Edvards død ble hemmeligholdt i flere dager, slik at forberedelsene til Lady Janes tiltredelse kunne bli forberedt uten forstyrrelser. Embetsmenn i betydelige institusjoner lovte å være lydige overfor sin kommende dronning. Lady Jane ble ikke proklamert som regent før 10. juli 1553. Hos folket oppnådde Maria større velvilje enn Lady Jane, og det var hun som var rettmessig arving i følge Act of Succession. 19. juli red Maria triumferende til London, og Jane ble tvunget til å si fra seg tronen.
Hertugen av Northumberland ble henrettet, men Lady Jane og hennes far skulle opprinnelig slippe samme skjebne. I 1554, samme år som Maria måtte møte Wyattopprøret, prøvde hertugen av Suffolk igjen å få sin datter på tronen. Denne forbrytelsen førte til at Jane, hennes ektemann og hertugen av Suffolk ble henrettet.
Etter Edvard VIs død ble det spekulert i om han fortsatt levde. Flere bedragere sto fram og hevdet at de var rettmessige konger. Disse imitatorene fortsatte sitt virke i regjeringstiden til Maria I, til og med i regjeringstiden til Elisabeth I.
Protestantisk ettermæle.
Selv om Edvard bare regjerte til sin død som femtenåring etter seks år på tronen, satte hans regjeringstid varige spor i England. Reformasjonen fortsatte, og den engelske kirkens struktur ble endret. I de siste ti årene med Henrik VIII som konge stoppet reformasjonen noe opp, og England returnerte til mer konservative verdier. Edvards regjeringstid står som en sterk kontrast til dette. Kirken gikk fra å ha en liturgi svært lik den katolske kirkes, til å ta til seg en praksis med et synlig protestantisk preg. Innføringen av Book of Common Prayer, Ordinal of 1550 og Cranmers Forty-two Articles dannet grunnlaget for den engelske kirkes praksis. Edvard støttet disse forandringene, og selv om det var reformatorer som Thomas Cranmer, Hugh Latimer og Nicholas Ridley som stod bak dem, var kongens protestantiske tro avgjørende for iverksettelsen av dem.
Dronning Marias forsøk på å fjerne den protestantiske arven etter broren, møtte store hindringer. Til tross for hennes uttalte støtte til paven i Roma som kirkens overhode, regjerte hun som et konstitusjonelt overhode for den engelske kirke, en motsigelse hun ergret seg over.
Eksterne lenker.
Edvard 06


Dolina.
Dolina (slovensk) eller San Dorligo della Valle (italiensk) er en liten italiensk kommune på grensa mot Slovenia i provinsen Trieste. Majoriteten av befolkningen er slovensktalende (rundt 70 %)


Susann Goksør Bjerkrheim.
Susann Goksør Bjerkrheim (født Susann Goksør 7. juli 1970 på Lambertseter i Oslo) er en tidligere norsk håndballspiller.
Bjerkrheim spilte 296 landskamper og scoret 844 mål for Norge, og var landslagets kaptein fra 1993 til 2000. Hun har flest landskamper for Norge gjennom tidene. Som klubbspiller spilte hun for Nordstrand og Bækkelaget. I 2008 gjorde hun comeback for Nordstrand i kampen for å redde plassen i eliteserien.
Hun er gift med håndballspilleren Svein Erik Bjerkrheim og har to sønner.
Høsten 2006 var hun tilbake i rampelyset – denne gang som deltager i TV 2-serien "Skal vi danse". Hun ble til slutt nummer 2, slått av TV-produsent og tulleprogramleder Kristian Ødegård. Hun var ekspertkommentator for NRK under sommer-OL i Beijing. I 2010 var hun med på 4-stjerners reise på TVNorge sammen med Isabella Martinsen, Tom Nordlie og Kristian Valen og var med i Senkveld underholdskonsept "Camp Senkveld". Til daglig jobber Susann Goksør Bjerkrheim som konsulent.


Aichi D3A.
Aichi D3A var en japansk stupbomber beregnet på bruk fra hangarskip. Det fløy første gang i januar 1938. Den første serieproduserte varianten, D3A1, var i kamp over Kina allerede i 1940 og 126 D3A1 tok del i angrepet på Pearl Harbor. En forbedret versjon, D3A2, ble produsert fra august 1942.
I alt 1 495 fly ble produsert – 470 D3A1 og 1–015 D3A2. De alliertes kodenavn for flyet var "Val".


Osen/Sandværet naturreservat.
Osen/Sandværet naturreservat ligger i Ballangen kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 9 060 dekar, hvorav 6 014 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et område med stor havstrandbotanisk verdi, og som også har verdi som hekkeområde for sjøfugl.


«Nürnberg» (1934).
«Nürnberg» var en lett krysser av Leipzig-klassen som tjenestegjorde i den tyske Kriegsmarine fra 1933 til slutten av den andre verdenskrig. Hun har navn etter den tyske byen Nürnberg. I 1945 overført til den Sovjetiske marine under navnet «Admiral Makarov».
«Nürnberg» brukt som patruljeskip i forbindelse med den spanske borgerkrigen. Det ble torpedert i forbindelse med minelegging i Nordsjøen om natten den 12. desember/13. desember 1939 av HMS «Salmon». Lå deretter til reparasjon til mai 1940 og ble derfor ikke brukt under invasjonen av Norge den 9. april. Senere tjenestegjorde skipet en periode i norske farvann. Deretter ble skipet overført til Østersjøen og brukt som treningsskip og til minelegging. Fra 1944 brukt i forsvaret mot de fremrykkende sovjetiske styrkene i de baltiske landene og for å bringe tyske flyktninger til Tyskland.
«Nürnberg» lå til kai i København ved krigens slutt og ble overgitt til de allierte den 9. mai 1945. Det var da det ene av bare to skip i den tyske Kriegsmarine som fremdeles var i drift, det andre var «Prinz Eugen».
Etter krigen ble skipet overført til den sovjetiske marinen som krigsbytte og benyttet som flaggskip i den nord Baltiske flåte, stasjonert i Tallinn.


Evolusjonens trøst.
"Evolusjonens trøst" er det norske ska-bandet Hopalong Knut sitt andre studioalbum, og ble utgitt i september 2006. Albumet fikk gode kritikker, og ble fulgt opp av en større turné hvor bandet spilte flere steder i hele Norge. Releasekonserten ble holdt på Studentersamfundet i Trondhjem 23. september 2006.


Ostjønna naturreservat.
Ostjønna naturreservat ligger på øya Tjøtta i Alstahaug kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Ostjønna, like ved stedet Tjøtta. Området har et areal på 80 dekar, hvorav 45 dekar landareal og 35 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et særlig produktivt brakkvannstjern med stor regional verneverdi, og å verne om den fuglefaunaen som er tilknyttet dette.


Otervær naturreservat.
Otervær naturreservat ligger i Rødøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 794 dekar, hvorav 537 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et tradisjonelt og typisk eggvær.


Joseph Mary Plunkett.
right
Joseph Mary Plunkett (født 21. november 1887, død 4. mai 1916) var en irsk nasjonalist og poet. Han var en av lederne for påskeopprøret i 1916.
Plunkett ble født i Dublin. Hans far, George Noble Plunkett, var pavelig greve og kurator ved Nasjonalmuseet. Farens fetter Horace Plunket var en unionist som forsøkte å forsone de to sidene, men som i stedet ble vitne til at huset hans ble brent ned under den irske uavhengighetskrig. I ung alder fikk Plunkett tuberkulose, og han tilbrakte derfor deler av sin ungdom i varmere klima ved Middelhavet og i Nord-Afrika. Han studerte hos jesuittene på Belvedere College i Dublin og Stonyhurst College i Lancashire. På sistnevnte sted var han i Officer's Training Corps, hvor han fikk grunnleggende militærtrening.
Han hadde stor interesse for irsk kulturarv og irsk språk, og han studerte esperanto. Etter å ha sluttet seg til Gaelic League hyret han Thomas MacDonagh som privatlærer, og de to utviklet et sterkt vennskap. Begge var diktere med stor interesse for teater, og begge ble tidlig medlemmer av Irish Volunteers. Plunketts nasjonalistiske tanker spredde seg innen familien, først til hans yngre brødre George og John, men også til faren som tillot bruk av hans eiendom i Kimmage som treningsleir for unge menn som flyktet fra England for å slippe unna verneplikt under første verdenskrig, og i stedet ble trent opp til å kjempe for irsk uavhengighet.
I 1915 gikk Plunkett inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). Kort tid etter ble han sendt til Tyskland for å treffe Roger Casement som førte forhandlinger med tyskerne. Casement var en selvutnevnt utsending, og var ikke medlem av IRB. Plunkett ble sendt fordi IRB ønsket å ha en viss kontroll med forhandlingene, som var avgjørende om de skulle få nok våpen til å gjennomføre et opprør. Casement brukte det meste av sin tid på å overtale irske krigsfanger i Tyskland til å opprette en brigade som kunne kjempe for Irland. De fleste nasjonalister i Irland så på dette som bortkastet tid, og foretrakk å legge innsatsen i å få tak i våpen. Dette lyktes Plunkett med, og en våpenlast skulle komme til Irland rett før opprøret.
Som et av de opprinnelige medlemmene av IRBs militærkomité var Plunkett sentral i planleggingen av opprøret, og den endelige planen var for en stor del hans verk. Dermed kan man i ettertid også si at han hadde betydelig skyld for den militære katastrofen som fulgte, selv om det til hans forsvar må nevnes at også omstendigheter utenfor hans kontroll spilte inn. Kort tid før opprøret ble Plunkett lagt inn på sykehus. Han hadde en operasjon på kjertler i halsen bare noen dager før påske, og måtte karre seg ut av sengen for å være med på det han hadde lagt så mye arbeid i å planlegge. Iført bandasjer tok han opp sin post i General Post Office sammen med ledere som Pádraig Pearse og Tom Clarke. Operasjonssårene førte til at han ikke kunne være blant de mest aktive. Den unge Michael Collins var hans adjutant.
Etter at opprørerne hadde overgitt seg ble Plunkett fengslet i Kilmainham fengsel. Han ble stilt for en krigsrett og dømt til døden. Noen timer før henrettelsen giftet han seg i fengselskapellet med Grace Gifford, en katolsk konvertitt fra en protestantisk familie. Hennes søster Muriel hadde konvertert året før og giftet seg med Plunketts venn MacDonagh, som også ble henrettet etter opprøret. Plunkett ble henrettet ved skyting i fengselet.
Hovedjernbanestasjonen i Waterford er oppkalt etter ham.
Plunkett, Joseph Mary
Plunkett, Joseph Mary
Plunkett, Joseph Mary
Plunkett, Joseph Mary
Plunkett, Joseph Mary


Jane Helen Johansen.
Jane Helen Johansen (født 15. desember 1977) er en norsk musiker, gitarist, sanger, komponist og tekstforfatter fra Skien. Hun er kjent blant annet for en nær og særegen klang i stemmen, samt personlige tekster skrevet på norsk. Hun er også medlem i bandet Kaada. Hun sang sangen «For alle», skrevet av reklamebyrået Oktan med musikk av Lars Lillo-Stenberg, for en Coca-Cola-reklame i 2003.


Lovisenlund idrettsplass.
Larvik Turn
Lovisenlund idrettsplass er en idrettsarena og fotballarena i Larvik. Den blir brukt av Larvik Turn & IF, den ble blant annet brukt av fotballgruppa deres på 50-tallet. Publikumsrekord er 17 000 tilskuere i 5. runde i NM, Larvik Turn – FFK, 23.09.1956.


Ramnholmen naturreservat.
Ramnholmen naturreservat består av en liten holme ut mot Vestfjorden omtrent halvannen kilometer sørvest for Tysnes ("Diksná") i Tysfjord i Nordland.
Naturreservatet har et totalt areal på 54 dekar, hvorav 17 daa er fjell i dagen og 37 daa er vann.
Holmen er på det meste åtte meter høy, og den er bevokst med gress og en rik urteflora, noe som antas å være et resultat av fuglegjødsling. Det er et viktig hekkeområde for gråmåke, fiskemåke og ærfugl, men det er også forekomster av svartbak, teist, terner og tjeld.
Formålet med fredningen er å ivareta et viktig og uforstyrret hekke- og oppvekstområde for sjøfugl.
Ramnholmen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Hun har gått.
"Hun har gått" er Jane Helen Johansens debutalbum, og kom ut i 2001. Albumet ble gitt ut av plateselskapet Universal.


Renée Adorée.
Renée Adorée (født som Jeanne de La Fonte 30. september 1898 i Lille i Frankrike, død 5. oktober 1933 i Tujunga i California i USA) var en fransk-født amerikansk skuespiller.
Renée Adorée er best kjent for sin rolle som «Melisande» i filmen "The Big Parade", en av MGM's største suksesser og ranket av filmhistorikere som en av de absolutt beste stumfilmene. Hun medvirket i førtifem filmer hvorav de siste fire var lydfilmer. For sin innsats innen filmindustrien har hun fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Reppen naturreservat.
Reppen naturreservat ligger i Bindal kommune i Nordland. Naturreservatet ligger på nordsiden av Reppsundet i Bindalsfjorden. Området har et areal på 213 dekar. Området er vernet for å bevare kjerneforekomsten av treslaget nordlandsasal som er unikt for Bindal og på verdensbasis bare forekommer noen få steder langs Tosenfjorden, samt bevare forekomsten av edelløvskog.


Risværet naturreservat.
Risværet naturreservat ligger i Lurøy kommune i Nordland. Naturreservatet ar et areal på 4 425 dekar, hvorav 3 225 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.


Il Tempo Gigante.
Il Tempo Gigante er navnet på en racerbil som er kjent fra den norske dokkefilmsuksessen "Flåklypa Grand Prix" fra 1975. Bilen er tegnet av forfatteren og illustratøren Kjell Aukrust, men blir i filmen konstruert av sykkelreparatøren og oppfinneren Reodor Felgen og kjørt av ham i billøpet "Flåklypa Grand Prix". Bilen har masse ekstrautstyr og forskjellige hjemmekonstruerte finesser, eksempelvis to speedometere, der det ene slutter på 250 t, og det andre tar over og fortsetter til 400. I filmen blir bilen sabotert av de to hovedrivalene Rudolf Blodstrupmoen og den synske medhjelperen Mysil Bergsprekken. Likevel klarer det lille tafatte pinnsvinet Ludvig å oppdage feilen – en istykker-saget elektrisk fordeler – og holde bilen sammen til løpet er ferdig.
Fullskalamodellen.
Den «ekte» Il Tempo Gigante, en kjørbar modell av bilen i full størrelse, ble bygget like etter filmens ferdigstillelse. Bilen ble bygget av en italiensk karosserimaker – Ermanno Martinuzzi i Caprinos filmstudio på Snarøya. I tillegg til Martinuzzi var også Ivo Caprino, Remo Caprino, Bjarne Sandemose og Charles Patey med på byggingen. Bilen startet som flate plater og ble ferdigstilt på 12 måneder. Den er basert på et Cadillac-chassis, og nesten hver minste lille detalj er anordnet så den skal ligne modellen brukt i filmen på en prikk (siden Ivo Caprino var perfeksjonist). Motoren har direkte bensininnsprøytning, i overkant av 500 hestekrefter og veier over to og et halvt tonn. Den er registrert på reg. nummer "BL 50000" i Norge, og er veisikret, men er ikke normalt EU-godkjent på grunn av eksessivt støynivå, så kjøring skjer sjeldent, og når det først skjer, er det på en bane eller et lukket område. Den første testturen skjedde på Oslo lufthavn, Fornebu i 1976. Toppfarten ble målt til 180 t. Det er heller ikke alle som har fått prøve, på langt nær – Selv Caprinos sønn, Remo Caprino, fikk først føre den et par måneder etter sin fars død i 2001.
Jan Erik Larssen fra Autofil prøvekjørte bilen i 2002, med svært gode tilbakemeldinger.
Til daglig finnes bilen i Hunderfossen Familiepark – i Fåberg rett nord for Lillehammer.


Risøysundet naturreservat.
Risøysundet naturreservat ligger i Andøy kommune i Nordland. Naturreservatet består av den nordvestlige delen av Risøysundet, samt et strandområde på Andøya. Området har et areal på 5 043 dekar, hvorav 860 dekar landareal, 290 dekar ferskvann og 3 890 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare et våtmarksområde av internasjonal betydning, og dets naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv.


Røstlandet naturreservat.
Røstlandet naturreservat ligger på øya Røstlandet i Røst kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 920 dekar, hvorav 250 dekar landareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig på grunn av områdets betydning som trekk- og hekkelokalitet for våtmarksfugl, samt det rike og spesielle plantelivet.


Feilkalibrert tidsmaskin.
"Feilkalibert tidsmaskin" er det norske ska-bandet Hopalong Knut sitt første studioalbum, og ble utgitt i 2005. I tillegg til de 12 originale låtene, inneholdt albumet også én live-låt og to musikkvideoer.
Låten «Suppe» ble senere utgitt som singel.


Salvatnet naturreservat.
Salvatnet naturreservat ligger på Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 230 dekar, hvorav 145 dekar landareal og 85 dekar ferskvann. Området er vernet for å ta vare på et produktivt våtmarksområde med stor regional verneverdi og å verne om fuglefaunaen som er tilknyttet dette, særlig på grunn av områdets store betydning som trekk- og hekkeområde for våtmarksfugler med spesifikke biotopkrav.


Sauøya naturreservat.
Sauøya naturreservat ligger i Ånnfjorden i Øksnes kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 184 dekar, hvorav 100 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Alabama (band).
Alabama er et amerikansk country/pop-band fra Alabama. Det ble startet i 1969 men fikk sin første platekontrakt i 1977.
De ble valgt til årets underholder av Academy of Country Music i 1981, 1982, 1983, 1984 og 1985 og tiårets artist for 1980-tallet. 15. november 2005, ble Alabama innvald som medlem av countrymusikkens æresgalleri Country Music Hall of Fame. De har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame


Pádraig Pearse.
Patrick Henry Pearse (irsk "Pádraic Anraí Mac Piarais", brukte gjerne blandingsformen Pádraig Pearse; født 10. november 1879, død 3. mai 1916 var en irsk lærer, poet, forfatter og nasjonalistisk aktivist. Han var en av lederne for påskeopprøret i 1916, og ble utropt til president i den provisoriske regjeringen for Republikken som ble proklamert. Han var en av de fjorten som ble henrettet etter opprøret.
Tidlig liv.
Pearse ble født i Dublin. Hans far, James Pearse, var stenhugger, og flyttet fra Birmingham i England til Dublin i Irland for å utnytte boomen i kirkebygging der i andre halvdel av det 19. århundre. Han konverterte til katolisismen i 1870, antagelig mest av forretningsårsaker. Politiske var han moderat tilhenger av begrenset selvstyre. I 1877 giftet han seg med sin andre kone, Margaret Brady. Han hadde da to barn fra første ekteskap, Emily og James. Margaret var fra Dublin, men hennes fars familie var fra Meath og hadde irsk som morsmål. Innflytelsen fra denne delen av slekten, og spesielt fra grandtanten som også het Margaret, gav ham tidlig en kjærlighet til det irske språket.
Som sekstenåring, i 1896, gikk han inn i Gaelic League, og i 1903 ble han redaktør for organisasjonens avis "An Claidheamh Soluis".
Pearses tidlige helter var hentet fra irsk mytologi, som Cúchulainn, men i 30-årene begynte han å interessere seg for tidligere republikanske ledere som Theobald Wolfe Tone og Robert Emmet. Det var fra disse to protestantiske skeptikerne at den strengt katolske Pearse hentet inspirasjon til påskeopprøret. Historikeren Conor Cruise O'Brien skrev om Pearse at han så opprøret som «et pasjonsspill med ekte blod».
St. Enda's.
Som en kulturelt orientert nasjonalist, med utdannelse fra Christian Brothers, mente Pearse at språket var en nødvendig del av den nasjonale identitet. Han mente at det irske skolevesenet oppdro Irlands ungdommer til å bli gode engelskmenn eller lydige irer, og at man trengte et alternativ til dette. For ham og andre som ønsket å vekke det irske språket til live igjen var dette den høyest prioriterte kulturelle oppgaven. Han følte at nøkkelen til å redde språket lå i et skolevesen som var sympatisk innstilt mot det, og for å vise veien fremover grunnla han i 1908 den tospråklige skolen St. Enda's School ("Scoil Éanna") i Ranelagh i Dublin. Eleven fikk der undervisning både på irsk og engelsk.
Sammen med Thomas MacDonagh og sin yngre bror Willie Pearse, og andre akademikere, klarte han å gjøre skolen til en suksess. Elevene fikk i tillegg til undervisningen på skolen være med på en tur til en gaeltacht i det vestlige Irland. Hans idealisme førte til at han søkte et mer idyllisk sted å legge skolen, noe han fant i "The Hermitage" i Rathfarnham. I 1910 flyttet han skolen dit.
Den nye beliggenheten var flott, i et hus fra det 18. århundre omgitt av en park og skog. Men det var langt mer kostbart, og Pearse strevet kontinuerlig med å få endene til å møtes, og var på konkursens rand.
Volunteers og IRB.
I november 1913 ble Pearse invitert til grunnleggelsesmøtet for Irish Volunteers. Organisasjonen ble opprettet for å forsvare "Home Rule", som man ventet ville bli vedtatt i 1914, med våpenmakt om nødvendig.
Tidlig i 1914 ble han medlem av den hemmelige organisasjonen Irish Republican Brotherhood (IRB), som hadde en republikansk linje. Pearse var en av de mange som var med både i Volunteers og IRB, og da han ble sjef for militær organisering i Volunteers i 1914 ble han også den høyeste Volunteersoffiseren i IRB. Han ble dermed sentral i planen om å bruke Volunteers for å kunne gjennomføre IRBs opprørsplaner. Innen 1915 hadde han kommet inn i IRBs høyeste råd og organisasjonens militære råd, gruppene som planla opprøret.
Den 1. august 1915 holdt Pearse en berømt tale ved graven til Jeremiah O'Donovan Rossa, grunnleggeren av IRBs forløper Phoenix Society. Den endte med ordene: «Våre fiender er sterke og vise og vare; men så sterke og vise og vare som de er, kan de ikke gjøre ugjort mirakler fra Gud, han som modner i unge men frø sådd av unge menn fra en tidligere generasjon. Og frøene som ble sått av unge menn i '65 og '67 når nå sin mirakuløse modning. Herskere og forsvarere av riket bør være vare om de skal beskytte det mot slike prosesser. Livet springer ut av døden, og fra gravene til patriotiske menn og kvinner springer levende nasjoner ut. Forsvarerne av dette riket har virket godt i hemmelighet og åpent. De tror de har pasifisert Irland. De tror at de har kjøpt halvparten av oss og skremt den andre halvparten. De tror at de har forutsett alt, tror at de har planlagt for alt, men de tåpene, de tåpene, de tåpene! – De har etterlatt oss våre døde "Fenians", og mens Irland har disse gravene skal et ufritt Irland aldri se fred.»
Pearse som president.
Pearse ble på grunn av sine tale- og skriveevner valgt ut av Thomas Clarke til å være talsmann for opprøret. Det var Pearse som kort tid før påske beordret alle medlemmer av Irish Volunteers til å begynne tre dagers manøvrer og eksersis påskesøndag, noe som skulle kamuflere samlingen for å starte opprøret. Eoin MacNeill, som var øverstkommanderende for Volunteers og motstander av opprørsplanene, fikk vite om dette, og sendte ut kontraordre. Pearse måtte da sende ut en ny ordre om at opprøret skulle starte neste dag, den 24. april, i stedet. Egentlig skulle MacNeill, når han ble presentert med et "fait accompli", blitt utnevnt til øverstkommanderende for republikkens styrker, og ettersom det var en militærregjering også president. Men han ville ikke ha noe med opprøret å gjøre, og dermed stod det mellom Pearse og Clarke. Ettersom Clarke var en dømt forbryter, mens Pearse var respektert over hele landet, falt valget enkelt på sistnevnte.
Etter opprøret nektet mange for at Pearse var utpekt som president. Clarkes enke skrev i sin selvbiografi at det var forståelse for at Clarke skulle ha denne rollen, og at det var derfor hans signatur stod først på proklamasjonen. Tom Clarke sønn Emmet husket at han som barn overhørte at ledende personer i opprøret spurte hvem i all verden det var som hadde utnevnt Pearse til president. Motstandere av Pearse hevdet i ettertid at han hadde misbrukt sin stilling som produsent av propagandamateriale til å skrive inn seg selv som president, og det er et faktum at det bare er i en kladd til proklamasjonen skrevet av Pearse, og ikke i det signerte dokumentet, at man finner ham navngitt som president. Det er der også skrevet "president for den provisoriske regjering", og ikke "president for Den irske republikk"; dette er en betydelig forskjell, ettersom førstnevnte tittel tilsvarer en statsministerpost. På den annen side må det trekkes frem at Pearse og hans kolleger diskuterte en rekke muligheter for fremtiden, blant annet å hente inn en Hohenzollernprins for å opprette et monarki dersom opprøret lyktes. Strukturen var med andre ord ikke helt på plass, og det var mye forvirring i dagene før og under opprøret.
Da opprøret brøt ut var det Pearse som leste opp proklamasjonen fra trappen foran General Post Office. Folkemengden som hørte på moret seg noe over det, og var stort sett likegyldige.
Da det etter noen dagers kamp var klart at opprøret var slått ned overgav Pearse seg sammen med andre ledere. Han ble sammen med fjorten andre ledere dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting den 3. mai 1916, 36 år gammel. Hans bror Wiilie ble også henrettet.
Michael Collins, som hadde spilt en mindre rolle i opprøret, var senere kritisk til Pearse. Han sammenlignet ham med James Connolly, og skrev: «Av Pearse og Connolly beundrer jeg sistnevnte mest. Connolly var en realist, Pearse var den rake motsetningen... Jeg ville ha fulgt Connolly gjennom helvete hadde det vært nødvendig. Men jeg må ærlig si at jeg tviler sterkt på om jeg ville fulgt Pearse – i det minste ikke uten å tenke meg godt om.»
St. Enda's School er innredet som museum til hans minne. I 1966, ved femtiårsjubileet for opprøret, ble Westland Row stasjon i Dublin omdøpt til Pearse stasjon til ære for de to brødrene.
Forfatterskap.
Pearse skrev historier og dikt på både engelsk og irsk, hvorav det mest kjente diktet er «The Wayfarer». Han skrev også flere allegoriske skuespill, som "The King", "The Master" og "The Singer" Blant irskspråklige noveller er særlig "Eoghainín na nÉan", "Íosagán, Na Bóithre" og "An Bhean Chaointe" kjent.
Det meste av hans ideer om utdanning er nedtegnet i essayet "The Murder Machine", og hans skrev også andre essays om politikk og språk, som "The Coming Revolution" og "Ghosts".
På grunn av en serie politiske pamfletter skrevet i månedene før påskeopprøret ble han kjent som opprøret stemme utad. På midten av det 20. århundre ble han hyllet av irske nasjonalister som deres saks største idealist.
Etter at konflikten i Nord-Irland tok en ny vending i 1969 ble arven fra Pearse i stor grad assosiert med Den provisoriske IRA. Hans ry og skrifter ble kritisert av historikere, som Conor Cruise O'Brien, som omtalte ham som farlig, fanatisk, psykologisk usunn og ultra-religiøs. Andre forsvarte Pearse, og mente at å klandre ham for hendelser i Nord-Irland et halvt århundre etter hans død var uhistorisk og en forvrengning av ånden i hans skrifter. Denne debatten har lagt seg noe etter at Belfastavtalen ble undertegnet i 1998, men Pearse er fortsatt et kontroversielt tema blant irske historikere.
Fotnoter.
Pearse, Pádraig
Pearse, Pádraig
Pearse, Pádraig
Pearse, Pádraig
Pearse, Pádraig
Pearse, Pádraig


Barbu kirke.
Barbu kirke er en langkirke fra 1880 i Arendal kommune, Aust-Agder fylke. Kirken ligger i Barbu sogn, er kommunens største menighet og omfatter hele den østlige del av gamle Arendal sentrum. Den er plassert ovenfor den gamle bebyggelsen i strandstedet Barbu, og fra kirketrappa er det utsikt rett ut Galtesund. Kirken har status som «særlig verneverdig».
Historikk.
Midt på 1800-tallet hørte Barbu til Tromøy sogn, og folk som bodde ganske nær Arendal sentrum, men likevel utenfor bygrensen, hadde Tromøy kirke som sin sognekirke, og måtte søke dit for å få utført kirkelige tjenester som barndåp, begravelse etc. Det ble derfor ivret for at Tromøy sogns fastland, som omfattet landet på vestsiden av Tromøysund fra Gartha og Neskilen til Strømsbu skulle få sin egen kirke. Det endte med at det ble bygd to kirker, en for den østlige delen, Stokken kirke på Saltrød, og en kirke for forstadsbebyggelsen omkring Arendal. I 1871 tok man initiativ til innsamling av penger, og da Barbu ble egen kommune i 1878 ble bygging av Barbu kirke den nye kommunens viktigste oppgave.
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt i 1879 av amtmann Bonnevie. Kirken ble vigslet 17. september 1880 av biskop Jørgen Moe.
Bygningen.
Barbu kirke er en nygotisk langkirke murt av teglstein. Opprinnelig var teglmuren bare pusset innvendig, men etter en stund fant man ut at teglmaterialet ikke hadde den nødvendige kvalitet, slik at også eksteriøret måtte pusses.
Kirkeklokkene er levert av firmaet Olsen Nauen Klokkestøperi i Sem utenfor Tønsberg.
Interiør.
Alt innvendig treverk var ådret, imitert eiketre. Interiøret i Barbu kirke er meget enkelt, ingen overdådighet i dekorasjonene.
Alterbildet er malt av Axel Revold i 1950, og har som motiv Jesus som de sjøfarendes frelser, et naturlig motiv i sjøfartsbyen Arendal. I koret henger et spansk maleri fra 1600-tallet med "Den tornekronede Jesus" som motiv. Bildet er trolig malt av en av Bartolomé Esteban Murillos elever.
Kirkens opprinnelige døpefont kan sees i kirkeutstillingen på Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal. Den er laget av en av de mange skipshåndverkerne i strandstedet Barbu, en treskjærer eller bildekunstner som var kjent for sine galleonsfigurer.
Til 100-års jubileet i 1980 ble kirken pusset opp, og den fikk da tilbake en del detaljer slik det var opprinnelig, blant annet ble alt treverk ådret. Det er 500 sitteplasser i kirken.


Éamonn Ceannt.
Éamonn Ceannt (født Edward Thomas Kent den 21. september 1881, død 8. mai 1916) var en irsk nasjonalist. Han spilte en sentral rolle i påskeopprøret, og ble henrettet for dette.
Ceannt ble født i Glenamaddy i Ballymore i grevskapet Galway, noe nord på Irlands vestkyst, som en av syv barn. Hans far arbeidet i Royal Irish Constabulary, og da han gikk av med pensjon i 1892 flyttet familien til Dublin.
Den unge Ceannt ble interessert i den nasjonalistiske bevegelsen. Han gikk inn i Gaelic League, skiftet til den irske formen av navnet sitt, og lærte seg å spille uilleannfløyte så godt at da pave Pius X besøkte Irland med en gruppe eldre irske prester som hadde levd i eksil opptrådte Ceannt for paven. Av yrke var han regnskapsfører for Dublin Corporation (det vil si byadministrasjonen).
Omkring 1913 gikk han inn i Irish Republican Brotherhood (IRB), og han ble en av grunnleggerne av Irish Volunteers. Som en av de som var medlem av begge organisasjoner ble han med i planleggingen av påskeopprøret i 1916, og som medlem av IRBs militære råd ble han en av de syv som signerte påskeproklamasjonen. Han ble kommandant for 4. bataljon av Volunteers, og ble under opprøret stasjoner ved South Dublin Union og Marrowbone Lane Distillery med i overkant av hundre mann under sin kommando. Hans nestkommanderende var Cathal Brugha og W.T. Cosgrave. Enheten ble involvert i harde kamper, men overgav seg ikke før de mottok kapitulasjonsordren fra Pádraig Pearse. Ceannts stilling var en av bare to som ikke ble tatt før overgivelsen; den andre var Eamon de Valeras stilling ved Boland's Mill.
Ceannt ble satt i Kilmainham fengsel, og stilt for krigsrett hvor han ble dømt til døden. Han ble henrettet ved skyting den 8. mai 1916, 34 år gammel.


St. Stephen's Green.
thumb
St.Stephens Green er en park i Dublin like sør for sentrale del av bykjernen.
Grafton Street, som er en av Dublins mest sentrale handlegater, går fra Trinity College til det nordlige hjørnet av parken.
Parken inneholder flere store eiketrær, en større dam med gangvei i bro over og enkelte plener.
For fotgjengere er parkens mange gangveier et idyllisk alternativ til å gå langs gatenes fortau.
Parken dekker et større kvartal av byen, er inngjerdet og er stengt om natten.
På andre siden av gatene rundt parken ligger blant annet Royal College of Surgeons in Ireland der det har gått mange norske medisinstudenter. På Collegets fasade er det flere kulehull fra påskeopprøret under Irlands frigjøring fra britisk overherredømme.


Trefoldighetskirken (Arendal).
Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet i Trefoldighet sogn, Arendal prosti. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer. Den er den tredje kirken i Arendal by, og alle har hatt samme navn. Planene om bygging av dagens kirke ble vedtatt av Arendal bystyre i 1883. Grunnsteinen ble nedlagt 7. august 1885, 23. desember 1887 ble det foretatt en full test av belysningen fra 180 gassbluss, og 29. juni 1888 ble kirken vigslet av biskop Jacob Sverdrup Smitt.
Opprinnelig hadde kirken 1 200 sitteplasser. I dag er antall plasser redusert til ca. 850 på grunn av gjeldende forskrifter om brannvern.
Kirken ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, i krysningen mellom Friergangen og Kirkegaten. Den er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 87 meter, Norges nest høyeste, og kirkebasaren ut mot Friergangen. Kirken kalles av og til «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd.
To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle, samt at man måtte velge rimeligere løsninger, blant annet i forhold til vinduer, kirkeklokker og urskiver. Planene om glassmalerier i vinduene ble skrinlagt, og det ble bestilt katedralglass i fargede mønstre i blyinnfatning istedenfor.
Første Trefoldighetskirke.
Tegning av Arendal fra 1800 med den første Trefoldighetskirken
Kongen ga tillatelse til bygging av byens første Trefoldighetskirke i januar 1669. Det ble protestert fra sognepresten i Holt, da Arendal tilhørte Holt prestegjeld. Han uttalte: «De byggede den for sin Magelighets Skyld, da de var blevne meget formuende». Arendalsfolket ønsket ikke å reise lang vei for å komme til kirken, og det å ha egen kirke ga også selvstendighet og identitet. Kirken ble annekskirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass», en minnelund over de falne fra andre verdenskrig, rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter Anton Christian Houen, som donerte 12 000 kr til nytt orgel i dagens kirke.
Kirken var en Y-kirke, den var bygget i tømmer og lå i retning øst-vest. Den østre delen delte seg i to fløyer, i den ene var det alter og kongestol, i den andre et orgel. Prekestolen sto der fløyene møtes. Kirken ble innviet 6. desember 1670 og fikk navnet «Hellig Trefoldighetskirke». Y-kirken er et særnorsk fenomen og kun 10 slike ble bygget, de fleste på slutten av 1600-tallet. Tømmerkirken fikk nytt kirketårn i stein i 1714. Ved vigselen fikk kirken i gave et votivskip (kirkeskip) og et par messinglysestaker av kjøpmann Michael Suhm, tidligere rådmann i Skien. Votivskipet har i ettertid forsvunnet, og regnes som tapt. Fra starten hadde ikke kirken orgel, og da byen fikk kjøpstadstatus i 1723 ble det krav om å få et orgel. Det var dansken Peter Lorentzen Elster som fikk i oppdrag å bygge det. Etter at byen i 1705 ble eget prestegjeld, og fikk byrettigheter i 1723, ble kirken for liten, og ble revet i 1832 for å gi plass til ny kirke.
a>», hvor de to første kirkene sto
Andre Trefoldighetskirke.
Byens andre kirke ble bygget i empirestil i 1836 på samme plass som den første kirken. Denne kirken var tegnet av Christian H. Grosch, var oktogonal, og hadde 555 sitteplasser. Grunnsteinen ble nedlagt i 1833 av kronprins Oscar (senere konge av Sverige og Norge).
Kirken hadde ikke altertavle, men en stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-skulptur. Da kirken ble revet i 1888 ble skulpturen gitt til Froland kirke, sammen med en dåpsfigur som kom sammen med skulpturen, også laget av Thorvaldsen. Kristus-skulpturen sto der istedenfor altertavle frem til 1959, da kirken fikk sin opprinnelige altertavle fra 1700-tallet. I 1964 ble den gitt i gave i tre deler til Aust-Agder kulturhistoriske senter, hvor den fremdeles befinner seg i en del, etter at den ble montert sammen igjen av en lokal gipsmaker.
Kirken fikk sitt orgel fra den gamle kirken, og ble så skiftet ut i 1876, da det var 150 år gammelt. Det nye orgelet ble også bygget av en danske, Claus Jensen, som ble anbefalt av orgelspesialist Ludvig Mathias Lindemann. Dette orgelet ble flyttet til Bjorbekk kirke da kirken ble revet etter at dagens kirke var ferdigstilt.
Dagens kirke.
I 1880, da Arendal var på høyden som sjøfartsby, ble det bestemt å bygge ny kirke. Fra 1830 til 1880 ble folketallet i byen mer enn doblet, fra 2 000 til 4 500. Både byens skoler og den gamle kirken, som ikke var mer enn femti år gammel, hadde for dårlig kapasitet. Det var i lengre tid strid om i hvilken rekkefølge en skulle bygge. «Arendals nye almueskole» ble oppført først, og sto ferdig i 1872 på Munkehaugen i Munkegaten. Valget sto nå mellom «Arendals offentlige skole for en høyere utdannelse» og ny kirke. Det var tre tomter som var aktuelle for kirken, en tomt i Vestregate ved Blødekjær, en tomt i Kilebakken, eller den gamle kirketomten. Bystyret vedtok 7. oktober 1878 at skolen skulle bygges på tomten ved Kilebakken, og i august 1881 sto skolen ferdig. I 2011 heter den Arendal videregående skole avd. Tyholmen. Høsten 1883 ble det bestemt av formannskapet i Arendal kommune at kirken skulle bygges på Tyholmen ved den gamle kirken.
a>n i senter og «Kongenes tilbedelse» til høyre
Det ble så utlyst en arkitektkonkurranse på design av kirken. Premiene var på 1 000 og 800 kr for de to beste forslagene. Kravene til bidragene i konkurransen var blant annet at kirken skulle være i "gotisk stil", ha ett tårn, byggesummen måtte ikke overstige 150 000 kr, det skulle være 1200 sitteplasser, være plass til en kirkebasar under kirken, og plass til tre større klokker i tårnet. Konkurransen ble vunnet av den 27 år gamle arkitekten Christian Fürst som var elev av den tyske arkitekten Johannes Otzen, en toneangivende representant for nygotikken, og som slik Otzen utviklet den, gikk under navnet «Hannover-Gotik». Fürsts konkurranseutkast hadde tittelen «Excelsior» (som betyr «i høyden», «til himlene», «alltid oppad»), og som ses i Trefoldighetskirkens høye, strebende tårn og ekstremt vertikale orientering for øvrig. Andreplass i konkurransen gikk til arkitekt Herman Bacher for utkastet «Q.F.F». Trefoldighetskirken er en nesten tro kopi av Johannes Otzens St. Gertrud-kirke i Hamburg. Fürst var også arkitekt for Sagene kirke i Oslo. Byggmester Carl Wagle oppførte kirken vegg i vegg med den gamle, som først ble revet etter at den nye ble ferdigstilt.
Grunnsteinen ble nedlagt fredag 7. august 1885. Nedleggelsen ble utført ved en stor seremoni, og byens butikker ble anmodet om å holde stengt fra klokken 10 til 13. Menighetens voksne mannlige medlemmer ble anmodet om å møte ved Rådhuset klokken 10:30, hvor en så gikk i prosesjon frem til kirketomten.
Bruk.
Kirken brukes til å holde gudstjenester og vanlige seremonier i Den norske kirke, som konfirmasjoner, dåp, bryllup og begravelser, men også konserter og musikkarrangementer, utstillinger og foredrag. I anledning det nye orgelet ble det i 2011 arrangert «Orgelfestdag». På 17. mai holdes det festgudstjeneste og bekransing av statuen på «Anton Chr Houens plass», samt at russetoget har fast start i Kirkebakken ved kirken.
Bygningen.
Trefoldighetskirken er oppført i teglstein. Den er i prinsippet en langkirke med tverrskip, men både hovedskip og tverrskip er relativt korte, noe som gjør at bygningskroppen fremstår som kompakt. Likeså har koret liten dybde og med avsneiede hjørner i overgangen til skipet. Kirken fremstår derfor som et forsøk på sammensmeltning av tre plantyper: korskirke, langkirke og sentralkirke. Kirken har 1 200 sitteplasser og er den største i Aust-Agder fylke. Den er også hovedkirke for Arendal prosti.
Eksteriør.
Kirken er utvendig forblendet med tegl. Taket er tekket med dobbeltfalsede kopperplater. Påvirkningen fra Otzen sees også i denne materialbruken, forblendsten ble valgt, en tegltype med særlig glatt overflate som var utviklet for å stå uten puss. Hjørner og innramninger har profiler murt i forskjellige typer formtegl. Murflatene er variert i formen og markert med bånd av glassert tegl. Huggen granitt er brukt på utsatte partier.
Interiør.
Kirken er pusset innvendig med teglforblendete hvelvbuer, søyler og hjørner. Horisontale bånd av malt treverk med utskårne ornamenter. Hovedfarge på galleribrystning er en mørk, grønnlig mellomgrå. Store deler av interiøret er tegnet av Egon Schmüser (1860–1925) som var medstudent til Fürst. Han bosatte seg i Arendal. Inventaret hadde også Otzens arbeider som forbilde, men planene ble endret underveis så den ferdige kirken skilte seg mer fra hans arbeider. Galleriene ble trukket litt frem mellom søylene slik at en fikk en balkongaktig virkning, mens gallerifronten i tverrskipet ble trukket tilbake slik at sentralrommet i krysset ble enda mer markert. Galleriene hviler på murte buer, også etter modell av Otzen.
En senere senkning og større utvidelse av det opprinnelige lille orgelgalleriet har endret rommet en del, men forsterker opplevelsen av sentralrommet. Det ble diskutert om det skulle være murte hvelv, men de ble bygget i tre understøttet av høye teglmurte buer.
a>et «Varg», laget av Emil Bakken i 1969, ble betalt av Arendal Sjømannsforening og gitt i gave til kirken
Inventar.
Prekestol, alter og døpefont er tegnet av Schmüser og utført av snekker H.P. Larsen i Arendal. Han bygde også kirkebenkene, etter å ha vunnet en anbudsrunde hvor han hadde den laveste prisen (4 000 kr) av åtte anbud. Kontrakten slo fast at benkene skulle leveres av mest mulig kvistfrie, fullstendig tørre furumaterialer. De skulle også være kontrollert og godkjent av bygningskonduktøren. Hver enkelt sitteplass skulle beregnes til 84 x 50 centimeter.
Kirken har seks gyldenlær brudestoler som er laget av kirkens klokkerprest, Alv Kapstad. Disse ble «kjøpt» i 1952 for 4 268 kroner og 48 øre, som var en pengegave med renter fra Theodora Bull. Summen var symbolsk, da verdien var langt høyere. Lesepulten i koret samt oppslagstavlen i våpenhuset er laget av tidligere menighetsformann Rolf Tallaksen, og ble gitt som gaver til kirken.
Votivskip.
Votivskipet i kirken er den tremastete fullriggeren «Varg», laget av Emil Bakken fra i Tvedestrand. Hun ble laget på oppdrag fra Arendal Sjømannsforening, som hadde innsamling for å skaffe kirken et votivskip, så sent som på 1960-tallet. Prisen var 2 660 kr. Kirken fikk overrakt skipet 29. juni 1969, på dagen 81 år etter at kirken ble vigslet. Det ble overlevert av kaptein Solhøi, sjømannsforeningens formann, til Nils Tore Myhre, formann i menighetsrådet. Skipet henger høyt mellom de to store lysekronene i hovedskipet.
Altertavlen.
Økonomien gjorde at man ikke hadde råd til altertavle da kirken var ny, og man hadde istedenfor et forgylt kors på blå bunn, med underskriften: «Gud gjorde Fred ved Hans Korses Blod. Col. 1.20.»
I 1898 mottok sokneprest Johannes Christian Irgens et brev fra Birgithe Thommesen, Jens T. Thommesens enke, hvor hun tilbød seg å donere 6 000 kroner til et «alterbillede» til minne om hennes avdøde mann. I slutten av januar 1900 sendte August Eiebakke et utkast til motiv og ramme, og forslag til inskripsjon. Kirketilsynet godkjente utkastet 2. februar, men ønsket at Eiebakke skulle konferere med kirkens arkitekt om utformingen av rammen.
Motivet «Jesus velsigner de elleve apostler før sin himmelfart» viser Jesus som velsigner sine apostler før han reiser fra jorden på Kristi himmelfartsdag, 40 dager etter oppstandelsen, som beskrevet i evangeliet etter Lukas 24.50. Motivet ble godkjent som forelagt. Fremtredende teologer i Den norske kirke i malerens samtid har visstnok vært modeller for apostlene. Disse skal være: Gustav Jensen, Lars Dahle, Jens Gleditsch, Erling Grønland, Christopher Bruun, Kjeld Fredrik Karl Stub og Edin Holme. Underskriften lyder: «Luk Ev 24.50: Han førte dem ud til Bethania og han oppløftede sine Hænder og velsignede dem».
Før altertavlen kunne settes opp måtte de fem loddrette vinduene under rosettvinduet mures igjen. Dette kan fremdeles sees fra utsiden. Det måtte søkes tillatelse fra Kirkedepartementet om dette, og den ble innvilget, men på betingelse at det ble laget to like vinduer på hver side av koret som erstatning.
Den ytre rammen til altertavlen ble laget på Arendal Møbelfabrik, og rammen ble malt av Leonard Richard d.e. Enkefru Thommesen tok på seg påkostningen av rammen, 1 000 kr. Totalt kom altertavle med ramme og arbeid på 8 143,30 kroner. Ombyggingen av vinduene i koret dekket bykassen, og alt arbeidet tok omtrent to år. Arbeidet var ferdig sommeren 1901, og en høytidelig innvielse av den nye altertavlen ble holdt søndag 21. juni samme år.
Tre av kirkens seks brudestoler (gyldenlær)
Maleriet «Kongenes tilbedelse».
«Kongenes tilbedelse» er en kopi av et maleri av en tolkning i kobberstikk av Cornelius Galle (1500-tallet). Originalen ble malt av Giovanni Stradanus (Jan van der Straat). Dette maleriet ble malt på slutten av 1600-tallet, og gitt i gave til Trefoldighetskirken i 1887 av Anton Chr. Houen sammen med donasjonen til nytt orgel til kirken. Maleriet var tenkt som altertavle, men var for lite. Det ble istedenfor hengt på høyre siden av korbuen. Etter brannen i kirken i 1902 ble bildet totalskadet (trodde man), og fjernet. Ved installasjon av elektrisitet i kirken i 1934 ble det funnet på loftet, og det ble renset av kunsthandler Tønnes Danielsen og hengt opp igjen. Etter en anonym pengegave ble det restaurert av konservator Gerhard Gotaas hos Riksantikvaren i 1946. Maleriet er malt på treplank, og henger fremdeles i korbuen på høyre side i kirken.
Maleriet viser de tre vise menn som kneler for jomfru Maria og Jesus-barnet utenfor stallen i Betlehem. Josef står i stalldøren.
Orgelet.
Dagens kirke fikk sitt første kirkeorgel i 1888 da kirken var ny. Orgelet var levert av selskapet «August Olsens enke», etter den kjente norske orgelbyggeren August Nielsen, og var en gave fra Anton Christian Houen, da byen ikke hadde råd til å kjøpe orgel på grunn av bankkrakket i byen i 1886. Orgelet hadde 26 stemmer, og 1 350 piper, og prøvespillingen av orgelet foregikk 18. desember. Orgelet ble bygget om og vesentlig utvidet i 1957 av J. H. Jørgensens orgelfabrikk etter en pengedonasjon fra skipsreder Arnt J. Mørland. Orgelet fikk da 44 stemmer.
I 2010 fikk kirken et nytt og stort orgel levert av den tyske orgelbyggeren Konrad Mühleisen i det tyske orgelbyggerfirmaet Werkstätte für Orgelbau Mühleisen. Orgelet kostet elleve millioner kroner og ble innviet 28. november. Det har 59 stemmer, 3 900 piper som er fra fire millimeter til syv meter lange, og er per 2010 Norges fjerde største kirkeorgel. Stilen er tysk-romantisk.
Klokker.
Kirken hadde opprinnelig tre kirkeklokker. De var opprinnelig tiltenkt å være i bronse, men på grunn av den økonomiske situasjonen etter Arendalskrakket, ble de bestilt i stål. Leverandør var det tyske selskapet Bochumer Verein für Bergbau und Gusstahlfabrikation i Westfalen. De ble stemt i e, giss og h etter forslag fra organist A. Th. Olsen. Det ble også bestilt en 963 kilo tung klokkestol med rullelager.
Klokkespillet som er montert i tårnet er produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi på Nauen gård ved Sem i Tønsberg kommune, og var en gave fra Aust-Agder Sparebank i 1973, da Arendal by feiret sitt 200-årsjubileum. Klokkespillet består av 16 klokker. Kirketårnet fikk i 1957 også installert store høyttalere. Gjennom en mikrofon hengende fra takhimlingen inne i kirken kunne orgelmusikk spilles utover hele byen ved høytider og særlige anledninger. Dette anlegget ble installert på nytt samtidig som kirken fikk nytt orgel i 2010.
Tårnurverket som er eldre enn kirken
Tårnuret.
Tårnuret ble flyttet fra den gamle kirken til dagens etter å ha blitt gjennomgått av urmaker J.E. Bech fra Arendal. Dette av økonomiske årsaker. Uret er laget av den danske tårnurmakeren Anders Hansen Funch (1806–1864). Det var ønske om transparente glassurskiver i kirketårnet, men dette ble skrinlagt på grunn av den økonomiske situasjonen. Man valgte isteden kobberskiver med forgylte tall, som også er mer holdbart. Skivene er 2,75 meter i diameter, og ble levert av tyske I.F. Weule, Bockenem i Westfalen.
Kirkebasaren.
Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng på Tyholmen, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det like etter at kirken var oppført bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Kirkebasaren har rundbuer, og er den eneste kirkebasar i Norge som er planlagt og bygd samtidig med kirken. Kostnaden for oppføring var 33 000 kr. Kirkebasaren ble i 2005 revet på grunn av omfattende skader og gjenoppført med de opprinnelige detaljer i hugget naturstein og teglstein murt med kalkmørtel. Prosjektet kostet 33 millioner, og var ferdig i 2006.
Kirkebasaren inneholder idag blant annet et gatekapell, ungdomskafeen «Cornerstone» og 7-Eleven.
Værhanen.
Værhanen på kirketårnet er et smijernsarbeid fra 1888. Den ble delt i to ved et lynnedslag i 1980. Den løse delen ble kort tid etter fjernet med helikopter, men først i 2010, 30 år senere, ble resten hentet ned med heisekran, og de to delene gjenforent av smed Erik Gjendem fra Arendal. Totalprisen på reparasjonen kom på 100 000 kr, 57 000 for smedarbeidet, 40 000 for heisekran, samt noe til elektriker.
Brannen i 1902.
13. januar 1902 rett før klokken 06.00 om morgenen ble det avfyrt to brannskudd i Arendal, Trefoldighetskirken brant. Det var Gundersen, skipperen på dampskipet «Trafik», som oppdaget røyk da han gikk forbi kirken. Brannens arnested var i varmeanlegget i kjelleren under koret, og det ble relativt store skader i koret før brannvesenet fikk slukket brannen. Av inventar var døpefonten forkullet, maleriet «Kongenes tilbedelse» ble antatt ødelagt og lagt bort, prekestolen var uskadd, altertavlen hadde sotskader, alterduken og messehagelen var ødelagt, og noen kirkestoler var sterkt svidd. Kirken måtte males på nytt, og malemester Rasmus Boye fikk oppdraget etter en anbudsrunde. Fargen ble nå stålblå. Oppussingen etter skadene tok et halvt år og kostet rett over 25 000 kr, og ble dekket av forsikringsselskapet. Gudstjenestene ble i perioden kirken var stengt holdt vekselvis i Arendal bedehus og Barbu kirke. Første gudstjeneste i Trefoldighetskirken etter brannen ble holdt 27. juli 1902.
Varmeanlegget ble gjort sikrere etter brannen, og ved reparasjon av kirken i 1937–1938 ble det lagt inn elektrisitet og elektrisk oppvarming. I denne forbindelse ble «Kongenes tilbedelse», som man trodde var godt tapt, funnet på loftet, og etter rensing ble det hengt opp på plassen sin igjen. I 1963 ga arendalitten Trygve Elmenhorst et brannslukningsanlegg (overrislingsanlegg) i gave til kirken.
Kirkegård.
Arendal kirkegård ligger på Torbjørnsbu i utkanten Arendal sentrum, om lag to kilometer fra Trefoldighetskirken. Den ble vigslet og tatt i bruk i 1814. Byens første kirkegård, som ble anlagt i 1709 på Tyholmen, var da for liten etter at folketallet hadde øket på 1700-tallet, og stedet var heller ikke egnet som kirkegård.


Republic RF-84F Thunderflash.
Republic RF-84F Thunderflash var et amerikanskbygd rekognoseringsfly basert på jagerflyet F-84F Thunderstreak. RF-84F hadde kamerautstyret i nesen, noe som gjorde det nødvendig å flytte luftinntakene til roten av vingene. Flyet fløy første gang i februar 1952, og 715 RF-84F Thunderflash ble produsert (inkludert konversjoner av F-84F jagerfly). RF-84F ble i tillegg til det amerikanske flyvåpenet brukt av en rekke NATO-land, deriblant Norge.
RF-84F Thunderflash i Luftforsvaret.
RF-84F Thunderflash ble operativ med 717 skvadron i 1956. De første av i alt 31 fly ble levert fra 26. mai 1956, og ble brukt frem til 1969 da de ble erstattet av RF-5A.


Rikard I av Normandie.
Rikard I av Normandie (ca 935 – 20. november 996) var hertug av Normandie fra 942 til 996. Historikerne betrakter enten Rikard som den første som hadde tittelen hertug, eller hans sønn, noe som avløste den eldre tittelen jarl. Han ble kalt for «Rikard den fryktesløse», fransk Sans Peur.
Fødsel.
Rikard var sønn av Vilhelm I av Normandie, jarl av Normandie, og Sprota av Senlis. Han var født en gang mellom 932 og 935 og var fortsatt en ung gutt da hans far døde i 942. Hans mor var en medhustru fra Bretagne som ble tatt i krig og knyttet til Vilhelm i et såkalt «dansk ekteskap». Etter Vilhelms død ble Sprota gift med Esperleng, en rik møller.
Liv.
Ved å være gutt ved farens død var Rikard maktesløs i å hindre kong Ludvig IV av Frankrike da denne annekterte Normandie. Franskekongen holdt Rikard i fangenskap i hele hans ungdom ved Laon, men han klarte å rømme ved hjelp av Osmund de Centerville, Bernard de Senlis (som hadde vært en ridder hos Rollo), Ivo de Bellèsme, og Bernard «Dansken» (slektninger av familiene Harcourt og Beaumont). I 968 knyttet Rikard forbinelser til Hugo, greve av Paris, og deretter allierte han seg med ulike normanniske og norrøne høvdinger, maktet å drive kong Ludvig ut av Rouen og gjenerobret Normandie innen 947. Senere kom han i strid med Ethelred II den rådville av England angående vikingenes herjinger og rovtokter i England ettersom Normandie drev på med å kjøpte mye av tyvgodset.
Rikard hadde øyensynlig ingen sentimentale følelser overfor sine norrøne forfedre og var langt mer partisk mot de norrøne og danske undersåttene sine enn de franske. Antagelig så han på med forakt på de norrøne hedingene som ikke snakket fransk som han selv, til tross for at han var flerspråklig etter å ha vært utdannet ved Bayeux. I løpet av hans tid som hertug over Normandie ble landet fullstendig gjort fransk og kristnet. Hans far kan ha introduserte føydalsystemet, men det var Rikard som tvang det igjennom og Normandie ble ett av de mest gjennomregulerte føydale samfunn i Europa. Rikard reorganiserte totalt det normanniske militærsystemet og basert det på tungt kavaleri. Han ble også fosterfar til unge Hugo, grev av Paris ved den eldre Hugos død i 956.
Den viktoriansk ungdomsromanen "The Little Duke" ("Den lille hertug") av Charlotte Mary Yonge er en fiktiv beskrivelse av Rikards ungdomstid og tidlige stridigheter.
Ekteskap.
Rikard giftet seg første gang med Emma av Paris, datteren av Hugo den store, hertug av frankerne og greve av Paris. De ble trolovet mens de begge var svært unge. Hun døde i 966 uten å ha fått barn.
I henhold til Robert av Torigni var Rikard ute på jakt ikke lenge etter Emmas død. Han tok en pause ved huset til en lokal forstmann. Han ble amorøst interessert i forstmanns hustru Seinfreda, men hun var dydig kvinne og forslo at han heller burde by opp hennes ugifte søster, Gunnor eller Gunnora de Crepon. Gunnora ble hans elskerinne, og hennes familie, som var dansk opprinnelse, fikk økt prestisje. Rikard giftet seg til slutt med Gunnora for å legitimere deres barn. Hennes bror Herefast de Crepon kan ha vært involvert i en kontroversiell rettssak angående kjetteri i forbindelse med katarenes tro.
Elskerinner.
Rikard var også kjent for å ha tatt til seg friller og fikk barn med mange av dem.
Død.
Rihcard døde i Fecamp i Frankrike den 20. november 996 av naturlige årsaker.


Albin Vega.
Albin Vega er en seilbåt som ble tegnet av en av Sveriges mest kjente båtkonstruktører, Per Brohäll i 1965. De fleste Vegaene ble laget hos Albin Marin fra 1966 til 1979 da det ble produsert over 3400 Vegaer. Den største flåten er naturlig nok i Sverige, men mange norske seilere har reist over kjølen for å hente hjem en Vega.
Vegaen var en av de første glassfiber seilbåtene med en 2-sylindret Albin bensin innenbordsmotor på 12 hk. Senere ble den levert med Volvo Penta dieselmotor.
Båten har fire køyer, toalett, ferskvanntank, håndvask og selvlensende cockpit. Det er opplegg for elektrisk lys og lanterner. Ventilasjonen kjøler og tørrer inntaksluften ved å føre den langs bunnen av båten under vannlinjen. Varmen i hulrommet i masten benyttes som avsug.
Båttypen har flere ganger vært brukt til jordomseilinger. Den er blitt godt kjent som «Berserk» med kaptein Jarle Andhøy og med blant andre Alex Rosén som mannskap i flere TV-programmer om tur til Antarktis, nord for Svalbard og på kanalene gjennom Russland.


Bundesarchiv.
Bundesarchiv er det tyske riksarkivet, og har sete i Koblenz, Berlin og Freiburg.


Ingar.
Ingar er et norsk mannsnavn av norrønt opphav og betyr "voktet av guden Ing" eller "kriger for guden Ing".
Navnet er sammensatt av de to delene ing og ar, hvor ing er et av navnene på den norrøne guden Frøy, bror til gudinnen Frøya av vaneætten.
Ar har en mer usikker etymologi, men er antageligvis utledet av det norrøne ordet arr (av herjar/harjar) i betydningen kriger eller vokter (jf. einherjar).
Norsk navnedag: 22. desember.
Mindre vanlige varianter av navnet er Ingard, Inggard, Ingart og Ingarth.
Ingar er også et svensk kvinnenavn, dannet som en variant av "Ingard", som er en variant av "Ingegard", som er en eldre form av "Ingegerd".
Utbredelse som mannsnavn.
Ingar har aldri vært et meget utbredt navn, og hadde sin største populartiet rundt 1950, da omtrent 1,6 promille av alle nyfødte gutter fikk dette navnet.


Cowboy-Laila.
Laila Preikschas Nygjerdet (født 12. februar 1943 i Bergen), bedre kjent som Cowboy-Laila, er en norsk country-artist, bosatt i Løten.
Hun debuterte på plate i 1980, med albumet "Gi en liten blomst". I desember 2002 kunngjorde Cowboy-Laila at hun var ferdig med livet som kjendis etter å ha vært i alle medier siden 1979. Hun ville si nei til alle henvendelser fra journalister og følte at ringen var sluttet. I 2004 kom hun tilbake med plateinnspilling og liveopptredener med bandet Cowboy-Laila og Ungkara. Hennes siste utgivelse, "Sigøyner Cowboy" kom ut i 2005. Nygjerdet er sjøl av sigøynerslekt og den siste platen hennes handler om hvordan taterne og sigøynerne har blitt tråkket på i mange år.
I 2002 åpnet hun egen butikk, Cashville, ved huset sitt. Her selger hun suvenirer og trefigurer laget av henne selv til turister og andre besøkende.
Nygjerdet mottok i 2002 "Bygdesnadderprisen" av Nordbygdarevyen, som har omtalt henne i de fleste oppsetningene som de hadde har hatt i 10 år. Hun var gift med Per Jan Nygjerdet, som døde i 2004, og hun har en sønn fra et tidligere forhold.
Hennes liv er skildret i biografien "Cowboy-Laila – med døra på gløtt" (1993) av Torbjørn Bakken. Hennes livshistorie er også omtalt i boken "Norge – Helt Texas", skrevet av Lill-Ann Chepstow-Lusty. Hennes eget liv gjenspeiles i musikken hennes, hun skriver alle tekster og melodier selv. Hun er blant de mange som omtales i boken "En helt vanlig dag på jobben".


Mandagsklubben.
"Mandagsklubben" var et norsk satirisk TV-program som ble sendt på TV-Norge fra 1996 til 2000. Programmet ble lagt ned to ganger, men gjenopplivet igjen inntil det ble avsluttet for godt på TV-Norge etter vintersesongen 2000. Konseptet ble kjøpt av TV2 i 2002 og fikk tittelen "Torsdagsklubben".
Historikk.
Programmet hadde premiere høsten 1996 med Kari Gjæver Pedersen som programleder samt Thomas Giertsen og Bjarte Hjelmeland som faste paneldeltakere. Programmet ble imidlertid stoppet etter episode 8 da Hjelmeland tilsynelatende urinerte på ukebladet Se & Hør.
Programmet var basert på det svenske programmet Måndagsklubben som startet sammer år, men på det svenske programmet så satt paneldeltagerne og røykte og drakk alkohol.
I 1998 ble programmet satt opp på sendeskjemaet igjen, denne gang med Silje Stang som programleder og Thomas Giertsen og Nils Ole Oftebro som faste paneldeltakere. Espen Eckbo lagde faste innslag for programmet fra og med 1998 til 1999.
Våren 1999 ble programmet atter en gang nedlagt for så og gjenoppstå i januar 2000 med Solveig Kloppen som programleder samt Espen Thoresen og Atle Antonsen som faste paneldeltakere og Johan Golden som utegående reporter. Denne tredje omgangen ble ikke like stor suksess som de to foregående og programmet ble nedlagt for godt på TV-Norge våren 2000.
I januar 2002 gjenoppstod programmet på TV2, men da med navnet Torsdagsklubben.
Mandagsklubben


Eivind Nielsen.
Nielsen-illustrasjon fra "Norsk Billedbog for Børn".
Eivind Nielsen (født 18. juni 1864 i Haugesund, død 13. juli 1939 i Oslo) var en norsk kunstmaler, tegner og illustratør. Han illustrerte den første virkelige billedbok for barn i Norge, «"Norsk Billedbog for Børn"», og han er karakterisert som den fremste barnebokillustratøren i sin tid. I perioden 1890-1934 var han lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Takmaleriene i Nationaltheatrets salong er laget av Nielsen.
Oppvekst i Haugesund.
Far til Eivind, overrettssakfører Martin Nielsen, ble i 1866 utnevnt til Haugesunds første byfogd. Han startet i stillingen 1.januar 1867. Mor til Eivind var Karoline Emilie Pettersen. I hjemmet i 1.Langgate i Haugesund, den nåværende Strandgaten, hadde faren et eget husorkester. Familien hadde en stor boksamling med både norske og utenlandske forfattere. Martin Nielsen oversatte selv flere bøker fra fremmedspråk.
Eivind var den tredje av fire sønner. Den eldre broren Børge ble også en flink billedkunstner, med en rekke akvareller fra gamle Haugesund. Han tok senere navnet Børge Mosgren.
Helt fra han var liten var Eivind interessert i tegning. I et intervju med Haugesunds Dagblad i desember 1927 uttalte han «"Helt fra jeg var liten har jeg tegnet. Før jeg var skolegutt begynte jeg. Leste jeg historie maatte jeg alltid lage illustrasjoner til begivenhetene"». Overalt hvor han gikk var skisseblokken med.
Læreår.
I 1880 begynte Eivind på Knud Bergsliens malerskole i Christiania, bare femten år gammel.
Fire år tidligere hadde Fredrik Kolstø begynt på samme skole, også han fra Haugesund. Kolstø var nå i München, men hans karriere har nok vært til inspirasjon også for Eivind. Samtidig med at han var elev hos Bergslien mottok Eivind også undervisning fra Hans Heyerdahl.
Også Heyerdahl hadde tilbrakt læreår i München. Under sommerferien i Haugesund i 1880 ble det bestemt at den sekstenårige Eivind nå skulle dra til München for videre utdanning. Kolstø var hjemme på ferie, og Eivind ble med han tilbake til München. Der ble han værende i tre år, mens han studerte ved Akademie der Bildenden Künste München. Ved akademiet fikk han Alexander Strauber, Julius von Benczur og Ludwig von Löfftz som lærere. Han arbeidet der mye med historiemaleri. Lite er ellers kjent fra Nielsens opphold i München, trass i mange kilder som beskriver det norske miljøet i München på denne tiden.
Tilbake i Haugesund var Nielsen våren 1883, og han har skildret fødebyen slik den var den gang med tallrike tegninger. Senere samme år hadde han sin første selvstendige utstilling, der de fleste motivene var hentet fra hjembyen. En ny utstilling fulgte året etter. I 1885 dro han til Christiania og Den kongelige tegneskole, som den gang var navnet på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Her ble han elev av Christen Brun og Mathias Skeibrok. Tre år varte oppholdet ved skolen. Han ble boende resten av livet i Christiania.
Familieliv.
I juni 1890 giftet Nielsen seg med den jevngamle Marthe Brager, datter av sakfører Jacob Brager i Nordlia i Østre Toten. Hun dør imidlertid i barsel i august 1891, etter vel ett års ekteskap. Barnet overlever fødselen, og hun fikk navnet Astrid. Den 18.desember 1892 gifter Nielsen seg for andre gang, nå med Karoline Brager, den yngre søsteren til Marthe. Hun var født i 1864.
Familien tilbrakte somrene i Nordlia, og Nielsen malte mye der. I 1902 malt han altertavla i Nordlia kirke.
Dirigenten Harald Brager-Nielsen er sønn av Karoline og Eivind Nielsen.
I 1897 kjøpte familien den laftede tømmervillaen Bolteløkken allé 9, bygd i 1894.
Lærergjerning.
Kort tid etter han selv var ferdig som elev ved Den kongelige tegneskole ble Nielsen ansatt som midlertidig lærer ved tredje frihåndsklasse. Skolen holdt da til i Apotekergaten 5. Antagelig underviste Nielsen også ved den såkalte Aftenskolen, også et tilbud fra tegneskolen.
I 1890 ble Nielsen ansatt i fast stilling som lærer i frihåndsklassen ved Den kongelige tegneskole, to år etter at han selv var ferdig som elev ved skolen. Han ble værende som lærer ved skolen i 44 år, fram til 1934. Her fikk han en lang rekke av anerkjente norske malere som elever, blant annet Henrik Sørensen.
I 1903 flyttet skolen inn i nye lokaler i Ullevålsveien 5. Navnet ble skiftet til "Statens håndverks- og kunstindustriskole" i 1911. Året etter overtar Nielsen stillingen som overlærer ved skolen, en stilling han hadde fram til han forlot skolen. I tillegg til kunstundervisningen ga Nielsen fram til 1926 også undervisning i anatomi.
En av elevene til Nielsen var Olav Mosebekk, som har uttalt om sin lærer: «"Eivind Nielsens undervisning kunne av enkelte oppfattes som nokså tørr og akademisk. Men for meg er han i grunnen den eneste jeg virkelig har lært noe av. (...) Eivind Nielsen snakket alltid om flater. I sin korrektur fremstod han som en billedskaper, ikke en imitator. Det var om å gjøre å holde valørene i flaten når man tegnet en figur. Man måtte ikke overbetone skyggene, markere i for stor grad overgangene"».
Ved avskjeden ved skolen i mai 1934 ble Nielsen hyllet med en stor fest på Ekebergrestauranten, med 150 av sine tidligere elever tilstede. Samme år ble Nielsen tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.
Kunst og arbeid.
Nielsens kunstsyn var forankret i det naturalistiske og figurative billede, og han var en erklært motstander av impresjonismen. Historiemaleriet hadde en dominerende plass hos Nielsen, og han er blitt karakterisert som den siste trofaste mot de norrøne gudene og barske vikinger. Men Nielsen malte både hverdagsmiljøer, interiører, portretter og landskapsbilder.
I 1893 debuterte Nielsen på Høstutstillingen, og fram til 1912 deltok han på tjue av denne utstillingen. Ett av hans bilder ble vist på den nordiske utstillingen i København i 1888. Han var også representert på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Det første tiåret på nittenhundretallet hadde kunstneren en rekke separatutstillinger, blant annet i kunstforeningen i Oslo i 1904.
Ett av Nielsens mest kjente oljemaleri er «"Brevet"» fra 1896. Motivet er en ung kvinne i en blomstereng som leser et brev. Hun står med ryggen vendt mot tilskueren, fordypet i lesingen. Bildet ble i 2000 solgt for 150.000 kroner.
Nasjonaltheatret sto ferdig i 1899, da Nielsen var 35 år. Oppdraget med å dekorere taket i den store teatersalongen gikk til Nielsen, og arbeidet ble svært godt mottatt av presse og publikum. For første gang i Norge var det blitt avholdt en konkurranse om utsmykning av et offisielt bygg, og Nielsen vant oppdraget.
I 1914 malte Nielsen altertavla i Veum kirke i Fyresdal.
Bøker og illustrasjoner.
Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling (1890)
I 1888 møtte Nielsen matematikeren Elling Holst, en mann med mange interesser. I lengre tid hadde Holst samlet rim, regler og sangleker for barn. Sammen ga de i 1888 ut «"Norsk Billedbok for Børn"», karakterisert som den første norske billedbok for barn. Barnebøker med illustrasjoner var nok kommet ut tidligere, men illustrasjonene var få og ofte uten tilknytning til teksten. Boka ble en eventyrlig suksess, og den er kommet i en lang rekke opplag.
Etter den første billedboka kom i 1890 oppfølgeren «Ny Samling» og i 1903 «Tredie Samling». Ingen av disse to oppnådde samme popularitet som det første bindet.
Etter "Norsk Billedbok for Børn" fortsatte Nielsen hele livet med å illustrere barnbøker og trykksaker for de yngste. Fram til 1931 hadde han illustrert hele 31 bøker! Han samarbeidet både med Elling Holst og med andre forfattere, og han ga også ut billedbøker med egne tekster.
Nielsen bidro med illustrasjoner til flere barneblad, blant annet Illustrert Tidende for Børn, Norsk Barneblad og Magne. Også de mange vittighetsbladene som hadde sin storhetstid fra århundreskiftet og fram til mellomkrigstiden fikk glede av Nielsens tegninger, blant annet Tyrihans og Vikingen.


Saab 32 Lansen.
Saab 32 Lansen var et svensk jagerfly fra etterkrigstiden. Flyet ble utviklet av, og ble bygget hos Svenska Aeroplan AB i Linköping.
Historie.
Saab 32 Lansen fløy første gang 3. november 1952. Det ble primært bygget som et angrepsfly men ble senere utrustet med overvåkingskameraer og benyttet som overvåkingsfly med primær oppgave å overvåke skipstrafikken i svenske farvann.
Nesten 350 fly ble bygget for det svenske luftforsvaret fra 1952. De ble gradvis faset ut og de siste var i bruk frem til 1978. Noen fly ble fortsatt brukt til målflyvning fram til 1997 og brukes fortsatt ved flystevner og på oppdrag fra det svenske instituttet for strålevern til innsamling av partikler for påvisning av radioaktivitet i stor høyde.
Varianter.
Lansen ble bygget (og bygget om) i flere varianter, som fikk betegnelsene A 32A – J 32B – J 32D – J 32E – J 32U (utvikling) – S 32C
Veteran- og museumsfly.
Norsk Luftfartsmuseum i Bodø fikk overdratt et eksemplar av Lansen i 1999. På grunn av manglende kapasitet i utstillingslokalene er flyet lagret, og tas frem til spesielle utstillinger.


Víctor Valdés.
Víctor Valdés Arribas (født 14. januar 1982 Llobregat, Catalonia) er en spansk fotballmålvakt. Han debuterte for FC Barcelona i august 2002.
Víctor Valdés er et resultat av Barcelonas store ungdomsarbeid. Han slo gjennom i sesongen 2003-04 da han viste Rüştü Reçber til benken.
Valdés regnes for et av de største målvakttalentene i Barcelona og der er store forventninger til ham. Han er en meget bevegelig målvakt som både er sterk på streken og veldig aktiv i feltet. Han har ingen direkte svakheter utover at hans unge alder gjør at han ikke har den erfaring som gir stabilitet i spillet.
Landslaget.
Víctor Valdés debuterte for landslanget den 3. juni 2010 i en treningskamp mot som innbytter for José Reina.


Lauren Bacall.
Lauren Bacall (født som Betty Joan Perske 16. september 1924 i New York City, USA) er en amerikansk skuespiller.
Bacall gjorde sin filmdebut i 1944 i "To Have and Have Not" (med den klassiske filmreplikken: «If you want anything, all you have to do is whistle»). Det var under innspillingen til denne filmen hun møtte Humphrey Bogart. Hun giftet seg med ham i 1945, og de spilte inn ytterligere tre filmer sammen. Bacall ble senere gift med skuespilleren Jason Robards. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame
Bacall er kusine av Israels president Shimon Peres.


Arne Fjørtoft.
Arne Johansson Fjørtoft (født 28. mars 1937 i Sauda) er en norsk bistandsarbeider, journalist og tidligere leder av partiet Venstre.
Etter ordinær skolegang i Sauda reiste Fjørtoft en tid ut som sjømann. Deretter utdannet han seg til typograf i farens trykkeri. Parallelt med dette var han aktiv i godtemplarungdomslaget Vardevakt og i Venstre, og han ble snart valgt inn i ledende posisjoner i både ungdomslaget og lokalpartiet, bl.a. som representant i kommunestyret i Sauda.
Fjørtoft er utdannet boktrykker og typograf. Han var partileder i Venstre fra 1986, men gikk av i 1990 etter Venstres dårlige valg høsten 1989. Han har siden 1988 vært leder i WIF (World View International Foundation), og etter sin politiske karriere har han vært prosjektleder for flere utviklingsprosjekter i Asia. Utover det har han også jobbet som programsekretær og utenriksreporter i NRK.
Fjørtoft har mottatt flere internasjonale utmerkelser for sin innsats i den tredje verden. 1994 ble han utnevnt til ridder av den thailandske Hvite Elefants orden for sitt arbeid blant stammefolk og narkotikabekjempelse i Det gylne triangel.
Private forhold.
Arne Fjørtoft er gift med Ragnhild Sælthun Fjørtoft. De bor i Lørenskog i Akershus.


Hans (navn).
Hans er en kortform av mannsnavnet Johannes, som er en latinsk form av det greske "Ioánnes", som igjen er avledet av det hebraiske navnet "Johanan". Betydningen er «Gud er nådig».
Utbredelse.
Hans er det mest brukte fornavnet på Grønland og Færøyene og i Sveits. Navnet er også svært vanlig i Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. I Tyskland var Hans et av de mest populære navnene på nyfødte i alle år fra slutten av 1800-tallet og fram til ca 1960, men har siden falt raskt i popularitet.
I Danmark og Tyskland var "Hans" et svært populært navn på guttebarn født på første halvdel av 1900-tallet.


Bollywood.
a> spilt i omkring 50 Bollywood-filmer.
Bollywood er navnet for Mumbai-baserte filmer fra India. Mange bruker begrepet om hele filmindustrien i India og som sjangerbetegenelse på romantiske, hindispråklige dramaer og danse- og musikalfilmer. Bollywood kan også kalles "hindi-film". Bollywood i Mumbai lager ca 1000 filmer i året.
Form og innhold i filmene.
Filmene er alltid svært overdådige, noen vil mene glorete, med tallrike innslag av dans og musikk. De tar oftest for seg en kjærlighetshistorie.
Fargekledde drakter, og duftende blomster er et sikkert kjennetegn innen denne genre. Journalisten Olav H. Aarrestad beskriver Bollywood-filmer som «oppsprita tradisjonell hoppsasa-dans med medfylgjande song, eller sentimentale tårepersar der skodespelarane ter seg som i europeisk film på tjugetalet – lange smektande blikk eller med useieleg tragedie i tårefylte andlet. Og kvinnene må alle vera heilt lyse i huda og over indisk gjennomsnitthøgd».
Størrelse.
India har den filmindustrien i verden som produserer flest filmer i året. Disse kan deles opp i forskjellige kategorier ut fra hvilke språk filmen blir produsert i. India er også det landet i verden som har flest muntlige/skriftlige språk. Bollywood-indstrien lager filmene på Hindi og Urdu. Filmene kan etter dette deles inn i A-filmer B-filmer C-filmer. Denne ordningen blir fordelt etter budsjett og skuespillervalg. Denne oppdelingen kan resultere i at samme "film" blir laget på flere språk, med eventuelle forskjellige skuespillere. Det er derfor mange grunner til at det blir produsert mange filmer. Ut fra dette er det fortsatt mange storfilmer å velge mellom. Bollywoodfilmer har egentlig et stort nok publikum i India, men nå har filmene begynt å bre seg mot vesten også. Indiske filmer går på kino i UK og USA på lik linje med andre Hollywoodfilmer.
Popularitet.
Bollywood-filmer har de siste årene fått stor oppslutning i vesten. Fra og med 2000 har det vært en økende popularitet i Norge. Man forklarer fenomenet med det multikulturelle samfunnet i dag. NRK og TV 2 er begge kanaler som har gått inn for å sende filmer fra Bollywood. Sommeren 2007 ble bedre kjent som Bollywood-sommer på NRK, hvor de ukentlig viste indiske filmer. Det arrangeres også en Bollywood Filmfestival i Oslo, Norge. Festivalen BollywoodFest ble startet i 2001 og har vært arrangert årlig deretter.


Amilcar.
Amilcar var et fransk bilmerke som ble produsert mellom 1921 og 1939. Deres første modell var en liten passasjerbil svært lik Le Zèbre, designet av Jules Salomon og Edmond Moyet. Deretter kom deres andre modell, 903 CC, som var tilgjengelig i to versjoner: CS, som var en sportsmodell, og C4, som var familiemodellen. Bilen ble levert med en tretrinns girkasse.
Den mest kjente modellen var CGS Grand Sport fra 1924, som var utstyrt med en 1,1 liters (1074 ccm) motor og bremser på alle fire hjul. Denne ble videreutviklet til CGSS Grand Sport Surbaissé. Disse modellene ble bygget på lisens i Tyskland (som Pluto, i Østerrike som Grofri og i Italia som Amilcar Italiana).
Midt på 1920-tallet engasjerte selskapet seg i motorsport, med flere biler utstyrt med en 1,1 liters (1100 ccm) motor med seks sylindre og kompressor. Selskapet produserte også en mindre modell, M-Type, med en 1,2 liters motor, som ble lansert i 1928. Denne ble etterfulgt av versjonene M2, M3 og M4.
Sent på 1930-tallet introduserte Amilcar to nye modeller. Den ene var "14cv", som var utstyrt med en firesylindret motor. I 1937 fusjonerte selskapet med Hotchkiss, og den neste modellen var den forhjulsdrevne Amilcar Compound, som var relativt avansert for sin tid.
Produksjonen av Amilcar kom aldri i gang igjen etter andre verdenskrig.


Anadol.
Anadol var en tyrkisk bilmodell som ble produsert mellom 1966 og 1986 av Otosan Otomobil Sanayii i Istanbul.
Bilen ble først drevet av en 1,2 liters Ford-motor, som fikk økt sylindervolumet til 1,3 liter i 1969. Fra 1974 kunne også en 1,6 liters utgave leveres.
Bilen var designet av det britiske selskapet Reliant. Karosseriet var bygget av glassfiber, bilen hadde separat chassis og fem seter. Opprinnelig var den kun tilgjengelig i coupé-modell, men i 1974 ble en sedan og en stasjonsvogn lansert. Coupéen ble tatt ut av produksjon i 1978.


Presidentens frihetsmedalje.
Presidentens frihetsmedalje, «Presidential Medal of Freedom», er den ene av USAs to høyeste sivile utmerkelser. Den blir tildelt personer som har ytt et «særskilt meritterende bidrag til den nasjonale sikkerheten eller nasjonale interesser for USA, for verdensfreden eller kulturelle eller andre betydningsfulle offentlige eller private bestrebelser».
Medaljen ble opprettet av president John F. Kennedy i 1963. Den bygger på Frihetsmedaljen, etablert av Harry S. Truman i 1945 for å hedre innsats under andre verdenskrig og for USAs sikkerhetsinteresser. President Kennedy utvidet med Presidentens frihetsmedalje utmerkelsens virkeområde til også å gjelde innsats for samfunn, vitenskap og kultur. Presidentens frihetsmedalje fikk videre en annen inndeling enn det Frihetsmedaljen hadde og fikk helt ny utforming.


Jacob Anker-Paulsen.
Jacob Anker-Paulsen (født 24. juni 1890 i Larvik, død 6. september 1959) var en norsk-dansk forfatter. Han flytta til Danmark i 1912, og ga ut alle sine bøker på danske forlag. Anker-Paulsen vakte oppsikt i samtida med sine erotiske dikt, og diktsamlinga "I badedrakt" oppnådde å bli konfiskert av myndighetene.
I romanen "Jan Storm fra Solvik" bruker han sitt eget oppvekstmiljø i Larvik som utgangspunkt.


Paris, je t'aime.
"Paris, je t'aime" ("Paris, jeg elsker deg") er en fransk film som ble vist første gang på filmfestivalen i Cannes i 2006 som en del av programmet Un certain regard. Filmen består av 18 femminutters segmenter, hver med forskjellig regissør og skuespillere. Historien i hver film knytter seg til ett av Paris' 20 arrondissementer. Opprinnelig skulle alle 20 være med i filmen, men historiene knyttet til 11. og 15. arrondissement ble tatt ut av filmen på grunn av uenigheter mellom produsentene.


Brněnec.
Brněnec i den tsjekkiske republikk
Brněnec (Tysk: "Brünnlitz") er en landsby i regionen Pardubice i den tjsekkiske republikk. Landsbyen har omkring 1 400 innbyggere.
Tettstedene Chrastová Lhota, Moravská Chrastová og Podlesí er administrative enheter i Brněnec.
Historie.
Bosetningen Moravská Chrastová ble grunnlagt etter år 1200 av munker fra et kloster i Litomyšl rett ved en gammel handelsrute. Bosetningen er først nevnt i et dokument fra 1323.
Den første nedskrevne omtalen av Brněnec fines i et dokument fra 1557 som omtaler opprettelsen av dominionet Swojanow. I 1892 ble det gjort utbedringer på veien Bělá nad Svitavou. Arbeiderne fant da rester etter forhistoriske leirkrukker i nærheten av vertshuset Nová Amerika ("Ny-Amerika"), én kilometer vest for Brněnec. Systematiske utgravninger på stedet i 1893 avdekket flere arkeologiske funn. En fjellside like ved, kjent som Jeskyně Čertovy, hadde tidligere også vist seg å inneholde spor etter tidligere bosetninger i kløfter og grotter.
Under arbeidet med jernbanen fra Praha til Brno fikk Brněnec sin egen stasjon på denne hovedlinjen. Dette satte fart i etableringen av mange nye industrielle foretak, slik som tekstilfabrikker rundt den store bedriften Daubek-møllen.
I 1930 hadde Brněnec kommune (inkludert de daværende distriktene Zářečí nad Svitavou, i dag en del av kommunene Březová nad Svitavou og Podlesí) 606 innbyggere. Av disse var 208 av tysk nasjonalitet. I 1939 hadde befolkningen falt til 490, som en direkte følge av tysk okkupasjon og påfølgende tsjekkisk tilbaketrekning.
På denne tiden strakte kommunen seg kun til den böhmiske høyre side av elven Svitava. På den motsatte, moraviske side, fantes en uavhengig landby ved navn Moravská Chrastová. Sammen med distriktene Chrastová Lhota og Půlpecen (i dag en del av Chrastavec kommune) hadde Moravská Chrastová i 1939 en befolkning på 1 143 og var dermed over dobbelt så stor som Brněnec.
Byen Brněnec utgjorde en del av den administrative regionen Politschka. Regionen hadde egen, lokal domstol. Etter at tyskerne annekterte "Sudetenland" ble byen innlemmet i Zwittau fylke.
I 1944 flyttet Oskar Schindler sin "Deutsche Emailwarenfabrik" (Tysk emaljevarefabrikk), sammen med en tilhørende fangeleir med 1 200 jødiske tvangsarbeidere fra Kraków til en ammunisjonsfabrikk han ervervet i Brněnec. Den jødiske arbeidsstokken unngikk på denne måten å bli transportert til Tilintetgjørelsesleirene og ble frigjort 10. mai 1945.
I dag finnes det ca. 800 arbeidsplasser i byen Brněnec.


Pardubice region.
Pardubice (tsjekkisk: "Pardubický kraj") er en administrativ region i Tsjekkia.


Knut Falchenberg.
Knut Falchenberg (født 1952 i Oslo) er direktør for elektroniske medier i Schibsted ASA. Etter å ha jobbet redaksjonelt i Aftenposten frem til 1995, gikk Falchenberg over til nye medier og forretningsutvikling. Han var med og startet flere virksomheter innen Schibsted, som Schibsted Nett i 1995, som senere ble kjernen i Scandinavia Online (Sol.no), Schibsted Telecom med merkevaren Inpoc.no i 2000 og søketjenesten Sesam i 2003.


Richard, hertug av Gloucester (Windsor).
Prins Richard iført ordensdrakten for "Order of St. John".
Richard, Hertug av Gloucester (Richard Alexander Walter George Windsor, født 26. august 1944) er en britisk prins og medlem av den britiske kongefamilien. Han er sønnesønn av Kong Georg V. Han har hatt tittelen Hertug av Gloucester siden farens død i 1974. Hertugen er for tiden nr. 21 i arverekkefølgen til den britiske tronen.
Richard ble i 1973 tildelt storkors av St. Olavs orden.


Madrass.
Madrasser er den myke delen av sengen som vi trekker laken over. Ordet "madrass" har vi lånt via latin fra det arabiske "al-Matrah", som opprinnelig betydde "det man kan kaste eller legge noe på", men som etter hvert ble betegnelsen på en sittepute.
Materialer.
De fleste madrasser har et yttertrekk i bomull eller lignende tekstil, innvending er det mange varianter.


Petter Nome.
Petter Nome (født 18. juli 1954 i Oslo) er en norsk næringslivsleder og tidligere journalist og programleder, som jobbet for NRK-fjernsynet fra 1984 til 2008.
Biografi.
Av utdanning har Nome kriminologi mellomfag fra Universitetet i Oslo (1979).
Før tiden i NRK arbeidet Nome både som trikkekonduktør, industriarbeider og sjømann. Et av sine tidligste oppdrag for NRK hadde Nome da han, sammen med Anne Grete Preus, i 1984 var programleder for ungdomsprogrammet ZikkZakk.
Året etter var han den norske programverten for den direktesendte konserten Live Aid. I NRK har han i det vesentlige arbeidet som programleder for ulike underholdningsprogrammer og ungdomsprogrammer, og som programsekretær og journalist i nyhetsavdelingen, det meste av tiden som frilanser.
Nome skapte debatt i NRKs ledelse da han vinteren 2003 engasjerte seg sterkt mot USAs planlagte angrep på Irak. Engasjementet kostet ham oppdraget som programleder for programposten "Sommeråpent" samme år.
Han sluttet derfor i NRK og ble kort tid etter ansatt som kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen.
Fra våren 2006 til våren 2008 var han imidlertid tilbake i NRK, nå som programleder for Frokost-TV.
Siden 2009 har han vært direktør for Bryggeri- og drikkevareforeningen.


Aerocar.
Aerocar (ofte kalt Taylor Aerocar) var en amerikansk flybil designet og bygget av Moulton Taylor i 1949. Det er den mest vellykkede, og sannsynligvis også mest kjente, «flybilen» som noen sinne har blitt bygget. Den kunne gjøres fly-klar på fem minutter, ved å montere propell og vinger.
På veien var vingene og haleroret designet for å bli tauet bak kjøretøyet. Aerocar kunne kjøre i opp til 100 km/t, og ha en flyhastighet på 180 km/t.
FAA-godkjennelse ble gitt i 1956, og Taylor gjorde en avtale med selskapet Ling-Temco-Vought om serieproduksjon på den betingelse at han kunne skaffe 500 bestillinger. Planene om produksjon ble droppet da han kun klarte å skaffe halvparten så mange kjøpere, og kun seks eksemplarer ble bygget. En av disse er fortsatt flydyktig, og i tillegg eksisterer det ett eksemplar som ble bygget om til verdens eneste Aerocar III.
De seks modellene.
Det ble bygget fire Aerocar I, én Aerocar II og én Aerocar I som ble bygget om til en Aerocar III.
N4994P.
N4994P (1949, opprinnelig N311214) er gul med sølvgrå vinger, og var den første Aerocar-modellen. Den befinner seg i museet "EAA AirVenture Museum".
N101D.
N101D (1954) eies av en mann i Wyoming, USA.
N102D.
N102D (1960) er gul og blå. Dette var den siste Aerocar som ble bygget, og er den eneste som fortsatt er flydyktig. Den eies av Ed Sweeney, og var tidligere eid av skuespiller Bob Cummings.
Inspirert av denne jobber Ed Sweeney nå med utviklingen av Aerocar 2000 gjennom sitt Aerocar-selskap.
N103D.
N103D (1956) er rød med røde vinger. Dette eksemplaret har blitt eid av et par i Colorado i 25 år, og ble lagt ut for salg i september 2006 med en startpris på 3.5 millioner amerikanske dollar. Dette eksemplaret ble en gang fløyet av Fidel Castros bror, Raul Castro, da det gikk tom for bensin og ble skadet under nødlandingen. Det har også blitt benyttet til trafikkovervåkning for en radiostasjon. Dette eksemplaret fløy sist i 1977, og er ikke lenger flydyktig.
N107D (Aerocar II).
N107D (1966) er av typen Aerocar II. Det kan ikke kjøres på veien, men er basert på det opprinnelige Aerocar-designet. Kun ett eneste eksemplar ble bygget, og det eies av en mann i Colorado.
N4345F (Aerocar III).
Dette eksemplaret er rødt med sølvgrå vinger, og var Moulton Taylors siste forsøk på en fly-bil. Det startet sitt liv som en av de opprinnelige Aerocar-modellene, men Taylor kjøpte det tilbake fra en kunde etter at det hadde blitt skadet i en ulykke. Deretter ombygget han det til Aerocar III. Taylor klarte med dette å fange interesse fra Ford, men det ble ingen produksjon. Prototypen er nå utstilt på et flymuseum i Seattle.


Nye medier.
Nye medier er en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Nye medier står i et motsetningsforhold til «gamle medier», som hovedsakelig er papirbaserte medier som aviser, magasiner og enveiskommuniserende radio og TV. Det som skiller de nye mediene fra de tradisjonelle er de nye medienes muligheter for å tilføre interaktivitet, som gjør det mulig for publikum å delta i en dialog. Nye medier bruker Internett som kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum.
Grensene mellom nye medier og «gamle medier» er uklare fordi de nye mediene er digitaliserte variasjoner av tradisjonelle medier.
I akademia er nye medier en disiplin som ligger mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap, med innflytelse fra humanistiske disipliner.


Jelisaveta av Jugoslavia.
Jelisaveta Karađorđević (serbisk: "Њ.К.В. Кнегиња Јелисавета Карађорђевић") (født: 7. april 1936) er medlem av Karađorđević-familien, også kjent som menneskerettighetsforkjemper. På engelsk er hun kjent som Elizabeth av Jugoslavia.


Airway.
Airway var en amerikansk mikrobil med to seter som ble produsert av T. P. Hall og Everett Miller mellom 1949 og 1950 i San Diego. Hall hadde tidligere forsøkt å ta fram en flyvende bil, men valgte et mer konvensjonelt design for denne bilen.
Den hadde bare ett gir med hydraulisk drift, og et nødgir i tillegg.
Bilen var utstyrt med chassis og karosseri av aluminium, og en 10 hestekrefters luftkjølt bensinmotor fra Onan montert bak. Stylingen var strømlinjeformet og moderne, og med små hjul så den større ut enn den egentlig var. Akselavstanden var 2540 mm (100 tommer), og 1270 mm sporvidde (50 tommer). Bare to ble laget, en kupé og en sedan.
Prisen var USD 750 for begge modellene.


Linda av Jugoslavia.
Linda av Jugoslavia (født Linda Mary Bonney 22. juni 1949 i London i Storbritannia) er enken etter Tomislav av Jugoslavia (1928–2000).
Lindas foreldre var "Holbrook Van Dyke Bonney" og "Joan Evans". På farssiden (Holbrook Van Dyke Bonney) løper hennes aner tilbake til kong Vilhelm I av England.
Linda av Jugoslavia er bosatt i Beograd i Serbia (2009).
Linda


Babben Enger Damon.
Barbra Mette «Babben» Stockfleth Enger Damon (født 19. september 1939 i Oslo) er en tidligere norsk langrennsløper som konkurrerte i 1960-årene. Hun deltok i OL 1964 der hun ble nummer 18 på 5 km og nummer 31 på 10 km. I 1968 gikk hun på det norske laget som vant gull på 3 x 5 km stafett under OL i Grenoble. Lagvenninnene var Inger Aufles og Berit Mørdre. Individuelt ble hun nummer 8 på 10 km og nummer 21 på 5 km.
Hun drev også med orientering og seiling. Hun er i dag gift med den amerikanske skiløperen Larry Damon.


Fantefilm.
Fantefilm er et norsk reklamefilmselskap som holder til i Oslo. Selskapet ble startet i 1997, og har siden produsert korte reklamefilmer.
De har også produsert Fritt Vilt filmene


Litomyšl.
Litomyšl (tysk: "Leitomischl") er en by og en kommune i Pardubice Region i den tsjekkiske republikk. Byen Litomyšl i det østlige Böhmen tok form i det 13. århundre der det tidligere hadde ligget en befestet bosetning langs Trstenice-veien – en viktig handelsrute som forbandt Böhmen og Mähren.
Litomyšl er kanskje mest kjent for sitt monumentale renessanse-slott oppført i årene 1568–1581. Bygningene på slottsområdet er eksepsjonelle på grunn av deres arkitektoniske prakt. Samtidig var de også fødestedet til den tsjekkiske komponisten Bedřich Smetana. På den utstrakte plassen, en av de lengste i Tsjekkia, finnes et rådhus oppført i gotisk arkitektur og en rekke hus i renessanse- og barokk stil. Mange av disse har vakre arkader og velvede rom på gateplan. Ett av de viktigste husene er "U Rytířů" med sine fremragende fasader.
Historisk har byen også vært kjent som et viktig religiøst senter: Det var i Litomyšl i 1344 at det andre bispedømmet i Böhmen ble opprettet, selv om dette opphørte å eksistere i løpet av Hussiterkrigene. I det 19. århundre spilte Litomyšl grammatikkskole en viktig rolle. Renessanseslott i Litomyšl
Byens kulturelle tradisjoner strekker seg langt utover de regionale og nasjonale grenser. Slottets praktfulle interiør, spesielt det barokke slottsteateret, amfiteateret i slottsparken og Smetanas hus tilbyr alle varierte konsertprogram og teateroppførelser. I 1994 møttes de syv sentral-europeiske presidenter i slottet. Slottet ble i 1999 innlemmet i UNESCOs Verdensarvsliste.
Kjente personer med tilknytning til Litomyšl.
Litomyšl er fødebyen til Bedřich Smetana, (1824–1884), komponist, Arne Novák, kritiker og litteraturhistoriker og Hubert Gordon Schauer, litteraturkritiker.
Magdalena Dobromila Rettigova – forfatteren av den første tsjekkiskspråklige kokeboka – bodde her fra 1834 til sin død i 1845.


Alvis.
Alvis er et britisk bilmerke produsert av Alvis Car and Engineering Company Ltd mellom 1919 og 1967. Selskapet bygget også flymotorer og militærkjøretøyer.
Begynnelsen.
Selskapet ble stiftet i 1919 som "TG John. and Co. Ltd". De første produktene var motorer, forgassere og mopeder. Selskapets stifter, TG John, ble senere kontaktet av Geoffrey de Freville, som hadde utviklet en firesylindret motor med aluminiumsstempler, noe som var uvanlig på den tiden. Det hevdes at de Freville foreslo navnet "Alvis" som en sammensetning av ordene "aluminium" og "vis", som betyr "sterk" på latin, selv om det er kjent at de Freville selv benektet dette.
Den første bilmodellen, "10/30", benyttet seg av de Frevilles design, og var en umiddelbar suksess. Denne modellen ga Alvis et rykte for kvalitet og ytelser, og i 1921 endret selskapet navn til "Alvis Car and Engineering Company, Ltd.".
Kapten GT Smith-Clarke ble i 1923 ansatt som sjefsingeniør, og fikk snart selskap av WM Dunn som sjefsutvikler. Disse to arbeidet sammen i 25 år, og sto bak mange modeller.
Motoren fra modellen 10/30 ble videreutviklet, og i 1923 ble modellen 12/50 lansert. Denne var i produksjon frem til 1932, og ble en av selskapets mest vellykkede modeller. Omkring 350 12/50 og 60 12/60 eksisterer fortsatt, noe som utgjør omkring 10 prosent av den totale produksjonen.
I 1927 ble den sekssylindrede 14.75 lansert, og motoren fra denne la grunnlaget for en rekke sekssylindrede Alvis-motorer frem til 1939, da en helt nyutviklet motor ble lansert og var i produksjon fra 1950 til 1967.
Selskapet var kjent for eksperimentering med uavhengig hjuloppheng foran og forhjulstrekk, og for å ha introdusert verdens første helsynkroniserte girkasse i 1933.
Smith-Clarke utviklet mange modeller på 1930- og 1940-tallet, blant annet modellene "Speed 20", "Speed 25" og "4.3 L". Disse fikk som regel karosserier av Cross and Ellis, Charlesworth eller Vanden Plas. I 1936 ble selskapets navn endret til "Alvis Ltd", og i begynnelsen av andre verdenskrig startet produksjon av flymotorer og pansrede kjøretøy.
Andre verdenskrig.
Bilproduksjonen ble stoppet ved krigens utbrudd i september 1939, men startet igjen kort tid etter, og produksjon av modellene 12/70, Silver Crest, Speed 25 og 4.3 L fortsatte til et stykke inn i 1940, før den ble stoppet igjen frem til slutten av 1946. Under andre verdenskrig ble bilfabrikken alvorlig skadet i et bombeangrep, men til tross for dette fortsatte Alvis med produksjon av flymotorer (på oppdrag for Rolls-Royce) og annet flyutstyr.
Etter krigen.
Etter krigen startet produksjonen av "TA14", en firesylindret modell som var designet før krigen. Smith-Clarke pensjonerte seg i 1950, og Dunn utviklet nye modeller.
I 1950 ble et nytt chassis lansert sammen med en ny sekssylindret, 3 liters motor. Denne motoren ble brukt frem til selskapet stoppet bilproduksjonen. Fra 1952 til 1955 arbeidet Alec Issigonis, som senere skulle skape Mini, for Alvis, og utviklet en ny modell med V8-motor, som aldri kom i produksjon fordi den ble for dyr. Alvis-bilene ble av og til solgt med spesielle karosserier bygget av Hermann Graber fra Sveits. Før 1954 ble karosseriene bygget av Mulliners i Birmingham, men etter 1955 ble alle karosserier bygget av Graber.
Rover tok aksjemajoriteten i Alvis i 1965. En Rover-designet coupé med midtmontert V8-motor, kalt "P6BS", var i utvikling, men ble stoppet da British Leyland tok over. Bilproduksjonen stoppet i 1967, mens produksjonen av pansrede kjøretøy fortsatte.
Under Rover.
Som en del av Rover ble Alvis Limited et datterselskap av British Leyland, frem til det ble kjøpt opp av United Scientific Holdings PLC i 1981, og selskapet endret navn til Alvis PLC. I 1998 ble GKN PLC, en annen produsent av pansrede kjøretøy, kjøpt opp, og produksjonen flyttet fra Coventry til Telford. I 2002 kjøpte Alvis-gruppen Vickers, og dannet selskapet Alvis Vickers Ltd, som senere ble kjøpt av BAE Systems (2004). I 2004 stanset BAE Systems bruken av Alvis-navnet.


Nadia Comăneci.
Nadia Comăneci med den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice i Bukharest
Nadia Comăneci (født 12. november 1961) er en tidligere rumensk turner som blant annet vant fem olympiske gullmedaljer i løpet av karrieren.
Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd under EM 1975 i Skien, der hun som 13-åring gjorde nesten rent bord. Hun vant gull sammenlagt, og vant samtlige enkeltapparater bortsett fra frittstående.
Under OL 1976 i Montreal oppnådde Comăneci som første turner i et OL, den perfekte poengsummen 10,0. Hun gjentok denne bedriften seks ganger under konkurransene, og dro fra Montreal med tre gull, en sølv og en bronse i bagasjen.
Under OL 1980 i Moskva tok hun ytterligere to gull- og to sølvmedaljer. Nadia Comăneci er en av de mest fremstående turnerne gjennom tidene, ifølge enkelte den aller største.


Standard Telefon og Kabelfabrik.
Standard Telefon og Kabelfabrik A/S lå på Økern i Oslo. Kabeldelen av bedriften er nå en del av Nexans-konsernet og heter i dag "Nexans Norway AS". Fabrikken i Oslo var en Oslos største industriarbeidsplasser, men er nå nedlagt. Bedriften var tidligere eid av det internasjonale telekommunikasjonsselskapet ITT og senere av Alcatel. Alcatel skilte i 2000 ut sin kabelvirksomhet og dannet Nexans.
Historie.
STK, som er det navnet bedriften var best kjent under, ble etablert i 1915 som "Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker". Den lå på et område av det som tidligere hadde vært Hovin bruk, et av de sju brukene på Hovin gård, som var en av Østre Akers største gårder. I 1934 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric og fikk i 1934 sitt nye navn, som den beholdt fram til 1987. I 1935 jobbet 54 mennesker der, men med stadige utvidelser fra 1950- til 1970-tallet var bemanningen i 1972 oppe i hele 4000. Med egne bussruter (rutenummer 25) fraktet Oslo Sporveier arbeidere og funksjonærer mellom fabrikken og boligstrøkene i byen. Denne ordningen startet i oktober 1948 og varte fram til T-banens åpning i 1966.
STK var en stor leverandør av automatiske telesentraler til Televerket, særlig 7d sentralen fikk stor utbredelse i Norge. 7d sentralene ble produsert fra ca: 1936 og frem til begynnelsen av 1970-tallet.
I 1972 ble det etablert en fabrikk i Rognan. All produksjon av telekabler i Nexans Norway foregår ved denne fabrikken. I 1974 ble det etablert en fabrikk for høyspenningskabler i Halden, og i 1978 ble all produksjon av mellomspenningskabler flyttet til Namsos. I tillegg til dette har Nexans Norway en fabrikk på Karmøy som produserer aluminiumslegeringer, og en fabrikk på Langhus som produserer installasjonskabler og varmekabler (lavspenningskabler). Hovedkontoet er nå er flyttet fra Økern til Helsfyr i Oslo.
ITT solgte i 1987 aksjene i STK til Alcatel, som noen år senere endret navnet til "Alcatel Kabel Norge AS". I 2000 splittet Alcatel ut det meste av sin kabelvirksomhet på verdensbasis og etablerte Nexans.
Bygninger.
Fabrikkanlegget er oppført i flere etapper. Administrasjonsbygget med adresse Østre Aker vei 33 er oppført i naturbetong i 1968. Det er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Det er utsmykket med betongrelieffer av Odd Tandberg. Bygningen ble i 2007 ombygget til «Quality Hotel 33» med 242 gjesterom og konferansekapasitet til rundt 1000 personer.
Ofret av moderselskapet.
Forsker Sverre A. Christensen ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI mener i et intervju med den næringslivsrettede nyhetsportalen NA24 at STK ble ofret av sine utenlandske eiere i ITT da bedriften tapte 700 millioner kroner fordi den underbød Elektrisk Bureau på en kontrakt om digitalisering av Telenors telefonsentraler. Avtalen var at ITT skulle være med og bære tapet, men ifølge Christensen lurte ITT de norske aksjonærene.


Bøkfjorden.
Bøkfjorden (nordsamisk: "Báhčaveaivuotna") er en fjord i Sør-Varanger kommune, i Finnmark fylke.
Fjorden strekker seg fra Varangerfjorden og sydover til Pasvikelvens utløp ved Elvenes som er Norges smaleste punkt. Ytterst i fjorden ligger Bøkfjord fyr.
Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord. Men villaksen og resten av livet i sjøen er nå truet av at et gruveselskap vil slippe ut enorme mengder av miljøgiften lilaflot i fjorden.


SIL International.
SIL International (ofte referert til bare som "SIL", tidligere kalt "Summer Institute of Linguistics") er en misjonsorganisasjon med hovedkvarter i Dallas i (USA), som har spesialisert seg på lingvistiske undersøkelser av ukjente språk. Noen av organisasjonens viktigste mål er å øke kunnskapen om språk, å fremme lesekyndighet og å hjelpe mindre språk med å overleve.
I tillegg til misjonsvirksomhet og lingvistisk arbeid lager SIL også dataprogrammer og typesnitt til hjelp for det lingvistiske arbeidet.
Organisasjonen er mest kjent for å publisere Ethnologue-katalogen, en årlig oversikt og klassifisering av alle verdens språk. Databasen foreligger i bokform, er søkbar via internett, og opererer med en tre-bokstaverskode for alle verdens språk, den såkalte SIL-koden, med referanse til mer enn 6 500 språk.
I arbeidet med ISO 639-3 ble Ethnologue-listen samkjørt med ISO 639-2 og andre kodingssystemer til en ny trebokstavers standard som skal omfatte alle kjente levende, døde og kunstige språk. Prinsippet bak ensrettingen er å la språk som står i ISO 639-2 beholde denne koden, men la språk som ikke står der beholde SIL-koden som ny ISO-kode. SIL er oppnevnt som registreringsmyndighet ("Registration Authority", ISO 639-3/RA) for dette prosjektet.
Kritikk mot SIL.
SIL har blitt kritisert for to forhold: I klassifiseringen av språk og dialekter er det alltid vanskelig å trekke skillet mellom språk og dialekt. SIL er kjent for å splitte fremfor å slå sammen, slik at de i mange tilfeller opererer med flere språk enn andre kilder. SIL opererer for eksempel med fem italienske og tre svenske språk (dalmål, skånsk og svensk).
SIL er nært knyttet til Wycliffe Bible Translators, og samarbeider med New Tribes Mission. Dette har ført til kritikk, dels fordi en del mener at SIL er en fordekt misjonsorganisasjon og dels fordi New Tribes Mission har blitt anklaget for å hjelpe oljeselskapet med å tvangsflytte befolkningen i oljerike områder.
SIL er også kritisert for å være en misjonsorganisasjon, dermed indirekte for kulturimperialisme, der målet med virksomheten er å erstatte verdensbildet og kulturen til urfolk omkring i verden med det kristne verdensbildet. På den annen side er SIL også den organisasjonen i verden som har gjort mest for å bevare og styrke språklig mangfold.


Malmklang.
Malmklang er et kulturhus i Kirkenes i Finnmark fylke.
Historie.
Navnet Malmklang er en hentydning til jernmalmens klang i gruvebyen Kirkenes. Huset ble bygget av Aktieselskabet Sydvaranger i år 19??, og var da et stort og moderne kulturhus.
Malmklang brant ned 4. juli 1944 under bombeangrep fra sovjetiske fly.
På Malmklang har det vært teater, revy. konserter, folkemøter, fester og jubileer. Riksteatret hadde sin første premiere i Kirkenes 16. juli 1949, med «En reise i natten», av Sigurd Christiansen.
Kirkenes Ungdomsklubb var i lengre tid lokalisert i kjelleren på Malmklang. Huset har vært fast spillested for Riksteatret og Hålogaland Teater når de har hatt forestillinger i Kirkenes.
Malmklang var Sør-Varanger kommunes tusenårssted. Huset ble utsatt for en større brann i 2005 og kommunen jobber med å bygge det opp igjen til et moderne hus for scenekunst.
Etter at det norske rockebandet Seigmen hadde konsert på Malmklang ble de inspirert til å lage låten «Malmklang». Melodien ble gitt ut i 1999 som det første sporet på "Monument", Seigmens sjuende og siste album.


Ammianus Marcellinus.
Ammianus Marcellinus (325/330-etter 391) var en romersk historiker som virket under senantikken.
Hans verk omhandlet tiden fra keiser Nerva regjerte og frem til omkring år 378. I dag er verkets siste deler bevart. Verket blir i høy grad regnet som en pålitelig kilde.
Macellinus
Macellinus


Masterforeningen i psykologi.
Masterforeningen i Psykologi (tidligere Norsk forening for Psykologiske Samfunnsvitere) er foreningen for personer med hovedfag eller mastergrad i psykologi. Foreningen skiftet etter sommeren 2006 navn til Masterforeningen i Psykologi.
Medlemsmasse.
Masterutdannede i psykologi fra NTNU, UiO, UiT, UiB og BI kan søke medlemskap i foreningen.
Styret.
Foreningens leder er Gøran Gundersen. Tidligere ledere er Henriette Mølholm Kaasa (2010–2011), Gunhild Sætren (2008–2010), Trine Eiken (2003-2005, 2007-2008), Jonas Vaag (2006) og Monica Sivertsen (2002–2003).
Aktiviteter.
Hvert andre år gjennomfører foreningen Masterundersøkelsen, en kartlegging av psykologimastere etter endt utdannelse. Lønnsnivå, arbeidsforhold, videreutdanning og evaluering av studiet er blant fokusområdene.


Slaget ved Cape Henry.
Slaget ved Cape Henry var et sjøslag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted nær munningen av Chesapeake Bay den 16. mars 1781 mellom en britisk skvadron ledet av viseadmiral Marriott Arbuthnot og en fransk flåteskvadron under kaptein Des Touches.
På begynnelsen av året fortsatte britene i New York og franskmennene i Newport å overvåke hverandre. I mars lyktes den britiske admiralen Arbuthnot å forhindre et fransk forsøk på å føre forsterkninger til amerikanerne i Virginia. Aksjonen han gjennomførte utenfor Virginia den 16. mars var dårlig utført, men han nådde sitt hovedmål.
Cape Henry


Arne Roar Lund.
Arne Roar Lund (født 19. august 1950) er en norsk karikaturtegner og illustratør.
Arne Roar Lund har utdannelse fra tegnelinja ved Stavanger Yrkeskole der han var elev fra 1969 til 1970, og fra grafisk avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo fra 1972 til 1976. Han tegnet fast for Ny Tid i 1977 og 1978, siden blant annet for Samtiden og Vår Framtid. Som frilans tegner har han siden levert en mengde treffende karikaturportretter til en rekke aviser og tidsskrifter i Norge og Sverige, blant andre Aftenposten, Dagens Nyheter og Expressen. Han har også illustrert flere bøker. Arne Roar Lund har deltatt på Høstutstillinga i 1982 og 1983 og på Barnebokbiennalen i Bratislava i 1981. I 2002 ble det utgitt en serie frimerker med karikaturer av folkekjære skuespillere portrettert av ham.
Arne Roar Lunds tegninger er kjennetegnet ved presis penneskravering og sikkert tegnerhåndverk påvirket av den amerikanske MAD-tegneren Mort Drucker, den amerikanske karikaturtegneren David Levine og Dagbladet-tegneren Finn Graff.


Tom Gundersen.
Tom Gundersen (født 3. april 1951 i Skien) er en norsk bildekunstner, grafiker og tegner.
Tom Gundersen har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Han debuterte i UKS i 1981 og har siden hatt en rekke separatutstillinger. Av kollektivutstillinger kan særlig nevnes Høstutstillinga der Tom Gundersen har deltatt åtte ganger. Tom Gundersen er innkjøpt av blant andre Kunst på arbeidsplassen, Norsk kulturråd, Museet for samtidskunst, Stortinget og Nasjonalgalleriet og har mottatt en rekke stipend som kunstner. Han er også kjent for en flere treffsikre, stiliserte karikaturportretter. Tom Gundersen har også arbeidet som illustratør og avistegner.
Tom Gundersen bor og arbeider i Drammen.


Celleånding.
Den cellulære respirasjonen er en cellulær prosess hvor energirike molekyler som glukose spaltes til vann og karbondioksid og det dannes energi som cellen kan bruke. Energien lagres som ATP-molekyler. Andre energirike molekyler som brytes ned til energi er fett, proteiner og andre karbohydrater i tillegg til glukose. Nedbrytning av glukose/karbohydrater kalles glykolyse, av fett "beta-oksidasjon", og av proteiner "protein-katabolisme". Endepunktet for alle disse nedbrytningene er Acetyl-CoA som så går inn i neste trinn av energi-produksjonen.
Glykolyse.
Glykolysen er grunnlaget for all energiproduksjon med utgangspunkt i glukose. Selve glykolysen krever ikke oksygen. Gjennom spalting av de kjemiske bindingene i glukose-molekylet dannes to pyruvat-molekyler, samtidig som det dannes to ATP-molekyler. Streng tatt dannes det fire ATP for hvert glukosemolekyl, men to av disse går med i pyruvat-produksjonen, slik at nettogevinsten er to ATP-molekyler. Pyruvat kan så oksideres til acetyl-CoA.
Sitronsyre-syklus.
Sitronsyresyklus foregår i cellenes mitokondrier.
Acetyl-CoA er utgangspunktet for sitronsyresyklusen, hvor en kjede av kjemiske reaksjoner omdanner Acetyl-CoA til CO2 og vann samtidig som det dannes energi i form av molekylene GTP, NADH og FADH2. I den første reaksjonen går Acetyl-CoA sammen med oksaloacetat, og danner sitrat. Sitrat omdannes så, gjennom flere trinn, tilbake til oksaloacetat. En slik runde produserer 1 GTP, 3 NADH, 2 FADH2 og 2 CO2.
Sitronsyresyklus må gå to runder for hvert glukosemolekyl som gjennomgår glykolysen.
Oksidativ fosforylering.
Oksidativ fosforylering er siste trinn i den cellulære respirasjonen. Denne prosessen kalles også elektrontransportkjeden, siden elektroner overføres fra NADH og FADH2 via en kjede med molekyler til molekylært oksygen. Hvert molekyl i denne kjeden vil, når elektronet passerer, kunne pumpe et proton (H+) ut fra den mitrokondrielle matrix og inn i mitrokondrie-membranen. Dette skaper en pH-gradient, som så kan drive det ATP-produserende molekylet ATP-syntase som også ligger i membranen, slik at ADP omdannes til ATP.


Slaget ved Chesapeake.
Slaget ved Chesapeake, også kjent som slaget ved Virginia Capes, var et avgjørende sjøslag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted nær munningen av Chesapeake Bay den 5. september 1781 mellom en britisk flåte ledet av kontreadmiral Thomas Graves og en fransk flåte ledet av kontreadmiral François Joseph Paul de Grasse. Det var det eneste betydelige nederlaget for Royal Navy i de 18. og 19. århundrene.
Seieren til den franske flåten forhindret den britiske marinen fra å forsyne styrkene til general Charles Cornwallis ved Yorktown, Virginia. Den forhindret også innblanding i forsyningen av styrker og provisjoner fra New York til arméene til George Washington gjennom Chesapeake Bay. Resultatet var at Cornwallis overgav seg i beleiringen av Yorktown, og Storbritannia anerkjente senere uavhengigheten til Amerikas forente stater.
Bakgrunn.
Etter et strategisk uavklart felttog i sørstatene, satte de britiske styrkene under lord Cornwallis kursen nordover sommeren 1781 for å slutte seg til Henry Clintons armé i New York City som var truet av angrep fra amerikanske og franske styrker ledet av George Washington og Jean-Baptiste Donatien de Vimeur. Fremfor å dra over land, førte Cornwallis sine styrker til kysten ved Yorktown, Virginia for å vente på marinetransport til New York. Nærværet av britiske styrker ved Yorktown gjorde farvannet utenfor til et essensielt mål for marinestyrkene.
Cornwallis forventet å bli møtt av skip fra britenes flåte i Karibia som uansett var på vei nordover for å unnslippe orkansesongen i Karibia. Samtidig hadde den franske flåten blitt tilkalt av Washington som innså den strategiske viktigheten av Chesapeake.
Den britiske flåten under kontreadmiral Samuel Hood ankom utenfor inngangen til Chesapeake den 25. august, men fant ingen franske skip der og undervurderte muligens situasjonen. Derfor fortsatte Hood med hele sin flåte på 14 linjeskip til New York for å slutte seg til kontreadmiral Thomas Graves sin flåte. Men da han ankom New York, oppdaget han at Graves bare hadde 5 linjeskip som var kampklare.
Kontreadmiral de Vimeur ankom imens Chesapeake den 29. august med en fransk flåte som inkluderte 27 linjeskip, men som også hadde med seg tre regimenter av regulære soldater under general Marquis de Saint-Simon. Dermed hadde britene allerede gjort to fatale feil: De hadde mislyktes i å kartlegge bevegelsene til den franske flåten, og de hadde kraftig undervurdert dens styrke og sendt en for liten styrke til å ta seg av trusselen.
Slaget.
da den britiske flåten på 19 skip, nå under kommandoen til Graves, kom tilbake til Chesapeake morgenen den 5. september, fant de 24 franske skip ved anker bak Cape Henry. De gjenværende tre skipene til de Vimeur hadde blitt sendt for å blokkere elvene York og James lenger oppe i bukta, og mange av skipene ved anker manglet offiserer, menn og båter som var travelt opptatt med å sette i land de franske styrkene.
Britene hadde fordelen i vindretningen og tidevannet i tillegg til overraskelsesmomentet siden de franske skipene som lå ved anker ikke var klar for kamp, og de kunne ha klart å påført alvorlig skade ved å seile inn i bukta og slå til raskt i fullt angrep. Men det er usannsynlig at Graves i det hele tatt fikk idéen. Konvensjonell marinetaktikk på den tiden krevde at flåtene måtte danne slaglinjer og så manøvrere innenfor rekkevidde, hvert skip angrep sin motstander i fiendens linje.
Opprettelsen av den britiske linjen tok så mye tid at franskmennen klarte å heise sine anker, seile ut av Chesapeake Bay og danne sin egen slaglinje. Det var først etter 16.00, over seks timer etter at de to flåtene fikk øye på hverandre, at britene som fremdeles hadde vindretningen, og dermed initiativet, var klar til å sette i gang sitt angrep.
På dette tidspunktet seilte begge flåtene østover, vekk fra bukta. De to linjene nærmet seg hverandre på en vinkel slik at de ledende skipene i fronten av begge linjene var innenfor hverandres rekkevidde, men skipene bak dem forsøkte fremdeles å tette lukene. En endring i vindretningen under slaget gjorde det enda vanskeligere for skipene bak å angripe. Dermed var skipene i fronten på begge siden i harde og kontinuerlige kamper fra trefningens begynnelse, mens flere av skipene bak aldri deltok i kampene. Der var også forvirring i manøvreringen til den britiske flåte som skyldtes tilsynelatende motstridende signaler fra Graves i slaget.
Rundt 18.30, i skumringen, tok skuddvekslingen slutt. Graves gav signal om å holde seg med vinden i ryggen i forhold til franskmennen slik at fremparten av de to flåtene ble separert. På dette tidspunktet hadde de britiske skipene i fronten tatt hovedstøyten i slaget og var hardt skadet, ute av stand til å fortsette effektive kamper. Mange av de britiske skipene tok inn store mengder vann og trengte reparasjoner selv før slaget, og den franske kanonaden hadde vært særlig ødeleggende mot skipenes rigger og master.
Etterspill.
Det faktiske slaget var slutt ved solnedgang den 5. september, men i flere dager etterpå fortsatte de to flåtene å manøvrere innenfor hverandres synsfelt, mens skip på begge sider utførte reparasjoner og ventet på en mulighet til å gjenoppta kampen. I mellomtiden seilte begge flåtene lenger og lenger bort fra Chesapeake Bay, deres strategiske objektiv. Til slutt, på kvelden den 9. september, innså de Vimeur at det var meningsløst å fortsette stillstanden, og den franske flåten snudde. Da de ankom Cape Henry dagen etter, oppdaget de at i deres fravær hadde Comte de Barras ankommet fra Newport, Rhode Island med ytterligere 7 linjeskip. Dermed var Chesapeake Bay under fransk kontroll.
Selv om det faktiske sjøslaget manglet avklaring, var slaget ved Chesapeake et betydelig strategisk seier for franskmennene på grunn av dets konsekvenser for felttoget på land. Cornwallis var avskåret fra å reddes eller få forsyninger, mens franskmennene ble forsterket av styrkene de Vimeur hadde med seg og Washingtons armé som samlet seg fra nord. Dette førte til beleiringen av Yorktown, overgivelsen til Cornwallis sin armé og det endelige nederlaget for de britiske styrkene i Amerika.
De britiske skipene.
"Barfleur" 98 (bakre flagg, Samuel Hood)
Eksterne lenker.
Chesapeake


Crash Bandicoot.
Crash Bandicoot er en serie videospill for Game Boy og PlayStation hvor hovedpersonen Crash blant annet må kjempe mot Dingodile. Dingodile er bare en hjelper for doktor Neo Periwinkle Cortex. Andre hjelpere han har er N. tropy, Tiny Tiger og N. gin. Den eneste Cortex er redd for er en kraftig voodoomaske som heter Uka Uka. Crash derimot har broren til Uka Uka, Aku Aku, som er en snill men like kraftig voodoomaske. Crash har en søster som heter Coco som har en iq på 164. Søsteren har bare vært spillbar i noen spill, og da bare i noen baner.


Tor (navn).
Tor er et mannsnavn avledet av det norrøne gudenavnet "Þórr" (se Tor), med opprinnelse i ordet "þunrar", «torden».
Thor, Tord og Thord er varianter av navnet.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Tor og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
"Þórðr" er blant de 20 vanligste mannsnavnene funnet i nordiske runeinskripsjoner fra vikingtiden, og navnet var derfor sannsynligvis vanlig i Norden i vikingtiden. Det funnet 33 runeinskripsjoner med dette navnet. Av disse er én funnet i Norge, Bohuslän og Jämtland. Navnevarianten "Tord" var vanlig i Norge fra middelalderen. I nyere tid har "Tor" vært blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1930-1980.


David Paich.
David Frank Paich (født 25. juni 1954 i Los Angeles) er en amerikansk musiker.
Han er mest kjent som pianist, keyboardist, vokalist og komponist i det amerikanske rockebandet Toto. Han er sønn av jazzkomponist Marty Paich. Han har skrevet mange klassiske rockesanger, hvor «Hold the Line», «Rosanna» og «Africa» er blant de mest kjente. Som låtskriver har han samarbeidet med kjente artister som Cher, Jacksons, Jon Anderson og Chicago.
Paich ble på 1970-tallet kjent som en pålitelig studiomusiker, og selv om han var med på å starte bandet Toto sammen med Jeff Porcaro og Steve Lukather, fortsatte han å samarbeide med andre artister. I løpet av sin karriere som studiomusiker medvirket han på innspillinger for mange kjente artister, blant andre Quincy Jones, Don Henley, Steely Dan, Elton John, Joe Cocker og Pink. Som arrangør har han samarbeidet med blant andre Michael Jackson, Rod Stewart og Donna Summer.
Paich var offisielt medlem av Toto frem til bandet ble oppløst i 2008, men han var ikke med på de siste turneene til bandet på grunn av sin syke søster. I 2010 var han med på Totos gjenforeningsturné, arrangert til inntekt for Mike Porcaro som har fått diagnosen ALS.


Erik Foseid.
Erik Foseid (født 6. oktober 1943) er en norsk vitsettegner og illustratør.
Erik Foseid begynte som vitsetegner i Aktuell i 1963, og var bl.a. med i den første redaksjonen til humorbladet KOnK. Fra 1978 til 1983 bidro han med tegninger til Aftenposten. Fra 1971 er han bosatt i Sverige der han blant annet arbeidet for Sveriges Television. Han har også illustrert flere bøker, blant annet humorbøker av Øyvind Thorsen.
Erik Foseids vitsetegninger er preget av en rølpete og anarkistisk humor i en rufsete, tegneserieinspirert stil.


Fugazi.
Fugazi er et innflytelsesrikt hardcore-band fra Washington DC, USA. Bandet ble startet i 1987 av Ian MacKaye (sang, gitar), Joe Lally (bass, senere også sang) og Colin Sears (trommer). Sears forlot etter kort tid bandet til fordel for Dag Nasty, og ble erstattet av Brendan Canty. Etter noen måneder ble bandet supplert med Guy Picciotto på ekstra gitar og sang. MacKaye hadde tidligere vært vokalist i Minor Threat og Embrace, mens Canty og Picciotto begge hadde en fortid i Rites of Spring, Happy Go Licky og One Last Wish.
Gjennom hele sin eksistens har bandet vært preget av en gjør-det-selv-holdning. De har gitt ut platene sine på Dischord Records og avslått flere tilbud fra store selskaper av prinsipielle årsaker, de lager ikke effekter, de krever at konsertarrangører skal holde en lav inngangspris, og de spiller ikke konserter der det er aldersgrense. De nekter også å la seg intervjue av blader som har reklame for alkohol og/eller tobakk. I motsetning til mange andre hardcore-band har Fugazi også en policy på å slå ned på brutal oppførsel blant publikum på dansegulvet, såkalt "slam-dance". Denne filosofien har også vist seg på andre måter, blant annet har bandet stilt opp for en rekke ulike formål. Fugazi har siden 2002 hatt en pause.
Musikalsk har Fugazi hatt relativt stor betydning innen hardcore-scenen. Bandet var fra begynnelsen av både preget av og en premissleverandør for emo-hardcore. Bandets lydbilde har også gjennom hele karrieren vært preget av ulike støybilder og markante brudd mellom støyende og rolige partier. Fugazi har også hentet impulser fra andre musikkstiler, som funk, reggae og jazz, selv om hardcoren har ligget til grunn hele veien. Det er imidlertid en klar utvikling å spore gjennom bandets utgivelser, der de har blitt stadig mer eksperimentielle. De fleste tekstene til Fugazi er forholdsvis politiske, men det er også mulig å merke en forskjell på tekstene til de ulike tekstforfatterne.
Diskografi.
Alle platene er gitt ut på Dischord Records.


Ljiljana av Jugoslavia.
Ljiljana av Jugoslavia (født Ljiljana Licanin 27. desember 1959) er Nikolas av Jugoslavia sin kone. Sammen har de datteren Marija.
Ljiljana


Conradh na Gaeilge.
Conradh na Gaeilges kontor i Dublin
Conradh na Gaeilge (, engelsk navn Gaelic League) er en organisasjon som arbeider for å bevare irsk som et levende talespråk i Irland.
Organisasjonen ble grunnlagt 31. juli 1893 av Douglas Hyde fra Frenchpark i Roscommon sammen med Eugene O'Growney, Eoin MacNeill, Luke K. Walsh og andre. Den hadde en forløper i Gaelic Union, og ble raskt den viktigste organisasjonen til den gæliske kulturens fremme i Irland.
Den første avisen som ble gitt ut av organisasjonen var "An Claidheamh Soluis" («Lysets sverd»); dens mest kjente redaktør var Pádraig Pearse.
Selv om organisasjonen var apolitisk tiltrakk den seg naturlig nok først og fremst nasjonalister, i likhet med Gaelic Atheletic Association tidligere. Mange av de fremtidige lederne under og etter uavhengighetskampen møttes først gjennom Conradh na Gaeilge. De fleste av de som signerte påskeproklamasjonen var medlemmer.
I senere år har organisasjonen hatt mer en bakgrunnsrolle i det offentlige liv. En av de viktigste kampanjene som drives er for å få anerkjent irsk som et offisielt språk i EU.
Conradh na Gaeilge ble i begynnelsen av 2000-årene innblandet i en strid med partiet Fine Gael, som foreslo å fjerne irsk som obligatorisk fag på avgangseksamen fra grunnskolen. Organisasjonen har oppfordret velgere til å kun stemme på kandidater som er for å beholde irsk som obligatorisk fag.
Organisasjonen er spesielt sterk i Nord-Irland, mens det i Republikken Irland bare er noen få aktive lokallag.


Arne Wold.
Arne Wold (født 26. september 1895, død 1987) var en norsk avistegner og illustratør.
Arne Wold ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo der han var elev fra 1914 til 1916. Han gikk deretter i lære ved Chra. Clicháanstalt (1916–1918). I 1922 hadde han et kortere opphold ved kunstakademiet i Firenze i Italia. Under signaturen "AW" hadde Arne Wold politiske kommentartegninger i Nationen, bøndenes riksavis, fra 1919 til 1974. I perioden fra 1922 til 1961 var han kunstkritiker i den samme avisa. Han illustrerte ellers flere bøker, julehefter og tidsskrifter, blant annet tegneserien og bygdekomedien "Ola Nordigard" som ble trykt i Nynorsk Vekeblad i 1941 og hadde tekst av Erling Moen. Arne Wold deltok også på en rekke kollektivutstillinger, blant annet i Tokyo i Japan og i Montreal i Canada.
Arne Wolds illustrasjoner var utført med svart tusj og pensel, og stilen var enkel, direkte og folkelig.
I 1971 fikk Arne Wold Kongens fortjenstmedalje i gull.


Marija av Jugoslavia (1993).
Marija av Jugoslavia (født 1993) er datter av Nikolas av Jugoslavia og Ljiljana.


Flyvende bil.
En flyvende bil er en bil som kan fly for egen maskin. Det er gjennom tidene gjort adskillige forsøk på å bygge et slikt fartøy med gode egenskaper både som bil og fly, men det har vist seg svært vanskelig å kombinere disse egenskapene i ett og samme fartøy.
Flyvende biler sees ofte i science-fiction.


The Specials.
The Specials var et ska-band fra Coventry i England som hadde sin storhetstid på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den klassiske besetningen besto av Jerry Dammers (keyboard), Terry Hall (sang), Roddy Radiation (gitar), John Bradbury (trommer), Horace Panter (bass), Lynval Golding (gitar og sang) og Neville Staples (sang). The Specials regnes, sammen med band som The Selecter og Bad Manners, for å være grunnleggerne av den såkalt andre bølgen av ska. Denne skilte seg fra den første bølgen ved at den trakk inn elementer av punk. The Specials hadde flere hits, deriblant «Gangsters», «Too Much Too Young», «A Message to you, Rudy» og «Ghost Town».
Bandet ble startet som "The Coventry Automatics". Dette ble snart endret til "The Coventry Specials", "Special A.K.A." og til slutt til "The Specials". Etter at Joe Strummer så en konsert med dem, ble de i 1978 invitert til å være oppvarmere for The Clash på deres turné, noe som ga dem en viss berømmelse. De valgte imidlertid å gi ut debutsingelen «Gangsters», som nådde nummer 6 på de britiske listene, på sitt eget selskap, 2 Tone Records. På denne singelen het de fortsatt Special A.K.A.. B-siden var for øvrig instrumentalen «The Selecter», som skulle bane veien for bandet med samme navn.
Samme år ga de ut sitt selvtitulerte debutalbum, produsert av Elvis Costello. På dette albumet hadde de også med seg ska- og reggae-legenden Rico Rodriguez, noe som ga bandet stor kreditt. Singelen «Too Much Too Young» nådde 1. plass på de britiske listene, men skapte også en del kontroverser siden den oppfordret til bruk av prevensjon. Mens den lekne ska-lyden dominerte på debutalbumet, var det flere impulser på oppfølgeren "More Specials" som kom i 1980. Denne regnes derfor vel så ofte som en new wave-utgivelse. Den oppnådde heller ikke forgjengerens popularitet, men «Ghost Town» ble likevel bandets andre og siste nummer 1-hit i Storbritannia.
Bandet var imidlertid preget av interne stridigheter, og gikk i oppløsning mot slutten av 1981. Etter en pause samlet imidlertid Dammers Rodation, Bradbury og Panter, i tillegg til Stan Campbell og fortsatte som "Special A.K.A." disse spilte inn LPen "In the Studio" i 1984. Her var også singelen «Nelson Mandela», som nådde nummer seks på de britiske hitlistene og som også gjorde det bra i andre land. Singelen bidro også til å fremme kampen for å frigi Nelson Mandela i Storbritannia. Dammers valgte imidlertid å trekke seg ut etter dette for å prioritere politisk aktivisme, og bandet falt sammen.
The Specials har imidlertid vært gjenforent i ulike konstellasjoner senere. En versjon holdt det gående mellom 1994 og 1998, og ga ut LPene "Today's Specials" og "Guilty 'Til Proved Innocent". Senere har også andre kontellasjoner gitt ut "Skinhead Girl" og "Conquering Ruler". Flere konsertalbum og samlere har også kommet posthumt.
Etter at de forlot bandet i 1981 startet Staples, Golding og Hall bandet Fun Boy Three, som oppnådde en viss suksess i Storbritannia, men som i dag først og fremst er kjent som det bandet som fikk Bananarama frem i lyset. Hall startet senere bandet The Colourfield, før han startet på en solokarriere, der han blant annet har samarbeidet med Dave Stewart fra Eurythmics. Medlemmer av The Specials spilte også på tidlig 1990-tall sammen med medlemmer fra The Beat under navnet Special Beat, og Golding har siden 2005 spilt i The Beat. Flere av medlemmene er fortsatt aktive musikere, dog på et lavere nivå.
The Specials var et band med medlemmer med ulik etnisk bakgrunn, og anti-rasisme har gjennom hele bandets eksistens vært et viktig tema, og det var blant annet med på rock against racism. Bandet var også svært kritiske til Margaret Thatcher. LKonsertalbumet "Live at the Moonlight Club", som ble spilt inn dagen før Thatcher ble valgt, åpner med linjene «It's the eve of the elections, and it's up to you» («Det er valgkvelden, og det er opp til dere»), og deres innspilling av Bob Dylans klassiker «Maggie's Farm» til b-siden av «Do Nothing» er en henvisning til dette. Bandet har også tatt opp andre temaer, som prevensjon, politibrutalitet, karrierejag, krigsforbrytelser og klasseskiller, i tillegg til noe lettere temaer.
Etter Special A.K.A. organiserte Dammers Artists Against Racism, som i 1986 avholdt Freedom Festival på Slapham Common der 250.000 mennesker deltok og som på Mandelas 70-årsdag i 1988 arrangerte en konsert med artister som Harry Belafonte, Stevie Wonder, Dire Straits, Whoopi Goldberg, Tracy Chapman, Eurythmics og Simple Minds på Wembley Stadium i London som ble fulgt av hundrevis av millioner mennesker på fjernsyn i over 60 land. Sammen med sistnevnte fremførte Dammers «Nelson Mandela». En tilsvarende konsert ble også arrangert to år senere, da Mandela var satt fri og kunne delta.


AMV.
AMV er en forkortelse på «Anime Musikk Video». En AMV skal ikke mistolkes som en offisiell musikkvideo som for eksempel "On Your Mark" av Studio Ghibli. En AMV er en form for fanfiction hvor noen tar klipp fra en anime eller i enkelte tilfeller videospill og dubber det over med musikk eller noe annet. På animekonvensjoner blir det ofte holdt AMV-konkurranser. Mange av disse AMVene finner man på YouTube og Google Video.


Geir.
Geir og Geirr er mannsnavn avledet av det norrøne navnet "Geirr" som har opphav i det norrøne ordet "geirr" eller det urnordiske ordet "*gaiRaR", som begge betyr «spyd». Navnet kan også ha opphav i gammelengelsk "ger" eller gammelhøytysk "gar" som har samme betydning. "Ger" er en gammeldansk og gammelsvensk form av navnet.
Andre navn som har samme opprinnelse er kvinnenavnene Gesa, Gesine, Giske, Gisken og Gjesa.
Navneledd som betyr «spyd» inngår også i en rekke sammensatte navn, blant annet mannsnavnene Ansgar, Asgeir, Edgar, Gerhard, Hallgeir, Oddgeir, Torgeir, Audgeir, Finngeir, Fridgeir, Geirbjørn, Geirfinn, Geirmund, Holmgeir, Siggeir, Sverker og Åsgeir og kvinnenavnene Gjertrud, Geirhild og Geirid.
Utbredelse.
Geir er et vanlig navn i Norge, og er også noe brukt på Island. Det er svært lite utbredt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Geir i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
I nyere tid har Geir vært blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1950-1980, med en topp i 1962.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Eoin MacNeill.
Eoin MacNeill (født 15. mai 1867, død 15. oktober 1945) var en irsk forsker og revolusjonær nasjonalist.
Han ble født som John McNeill i Glenarm i Antrim, og fikk sin utdannelse ved Queen's College, Belfast. Han største interesse var irsk historie. I 1893 grunnla han Conradh na Gaeilge sammen med Douglas Hyde og andre forkjempere for en gjenoppliving av irsk gælisk, og han ble senere redaktør for "Gaelic Journal". I 1908 ble han professor i tidlig irsk historie ved University College Dublin.
Gjennom Conradh na Gaeilge møtte han medlemmer av Sinn Féin, og han ble formann for rådet som grunnla Irish Volunteers i 1913. Senere ble han denne paramilitære organisasjonens øverstkommanderende.
MacNeill var sterkt mot væpnet opprør mot det britiske styret, og så på Volunteers som en forsvarsorganisasjon som kunne beskytte "Home Rule", et begrenset irsk selvstyre, mot Ulster Volunteer Force som hadde blitt dannet for å kjempe mot slikt selvstyre. Men Irish Republican Brotherhood (IRB) infiltrerte Volunteers, og planla å bruke organisasjonen til å gjennomføre påskeopprøret i 1916. MacNeill ble overtalt til å være med da han fikk vite at Roger Casement var på vei med våpen fra Tyskland, men da Casement ble arrestert og våpenlasten senket gav han kontraordre. Dette førte til en dags utsettelse av opprøret, og til at svært mange ikke møtte opp.
Etter at opprøret var slått ned ble MacNeill arrestert og dømt til livstids fengsel. Han ble løslatt allerede i 1917, og i parlamentsvalget i Storbritannia 1918 ble han valgt til parlamentsmedlem for Sinn Féin. Som de andre Sinn Féin-representantene nektet han å ta sitt sete i Det britiske parlamentet, og ble i stedet med ved opprettelsen av Dáil Éireann.
I 1921 støttet han den anglo-irske traktat. Han ble utdanningsminister i Den irske fristatens første regjering. Sønnen Brian valgte den andre siden, og kjempet som traktatmotstander i IRA under den irske borgerkrig. Han falt i kamp mot Irish Army ved Sligo i september 1922.
I 1924 ble det opprettet en grensekommisjon som skulle revurdere grensen mellom Fristaten og Nord-Irland. MacNeill ble Fristatens representant i kommisjonen, men gikk av etter at en rapport om kommisjonens forslag ble publisert i en avis, og W.T. Cosgrave kritiserte ham for å ikke ha holdt regjeringen orientert. Mange hadde hatt store forhåpninger om at Fristatens territorium ville vokse betraktelig som følge av kommisjonens anbefalinger, og MacNeill ble sterkt kritisert da det viste seg at Fristaten ville tape territorium. Hele rapporten ble lagt til side, ettersom begge parter følte de ville tape på endringene. MacNeill måtte gå av som minister, og i 1927 tapte han i valget til Dáil.
Han trakk seg tilbake fra politikken, og ble formann for Irish Manuscripts Commission. I løpet av de neste årene publiserte han flere bøker om irsk historie, og viet sitt liv til forskning.
MacNeill døde i Dublin av naturlige årsaker den 15. oktober 1945, 78 år gammel.
Broren James McNeill var den nest siste generalguvernør for Den irske fristaten, mens Eoin MacNeills barnebarn Michael McDowell i 2006 ble justis-, likestillings- og lovreformminister.


Anywhere But Here.
Anywhere but here er en amerikansk film som ble laget i 1999 med Susan Sarandon og Natalie Portman i hovedrollene.
Handling.
ADVARSEL: "Teksten nedenfor kan avsløre handlingen"
Filmen handler om Ann August, en 14 år gammel halvt egyptisk jente med en ganske merkelig mor. Faren forlot dem da hun var liten. Moren er en drømmer og Ann en realist, så de kommer ikke så godt overens. Mange mener at de er forskjellige, men det skal vise seg at de er ganske like likevel. Når moren plutselig bestemmer seg for at hun og Ann skal flytte til California for å prøve ut Ann som skuespiller, blir det virkelig knute på tråden. Ann vil ikke flytte fra den trygge småbyen og hun vil ihvertfall ikke bli skuespiller.


Thialf.
Thialf isstadion i Heerenveen, Friesland består av to ishaller. I den ene befinner en skøytehall med en 400 meters bane, den andre er en ishockeyhall. Skøytebanen er Nederlands viktigste. Skøytehallen brukes primært til hurtigløp på skøyter og har en tilskuerkapasietet på 12 500. Navnet Thialf kommer fra navnet "Thialfi" (Tjalve) som var navnet til den norrøne guden Tors tjener.
Historie.
Opprinnelig var Thialf et kompleks som bestod av en utendørs kunstisbane og en ishockeyhall. 14. oktober 1967 åpnet prinsesse Christina komplekset. Ved åpningen hadde kun ishockeyhallen tak, 400 metersbanen fikk ikke tak før i 1986. I 1986 var Thialf verdens første skøytehall med en bane på 400 meter, banen var den andre i verden som fikk tak, Sportforum Hohenschönhausen i Berlin var åpnet et år tidligere. I løpet av den første sesongen (1986/-87) innendørsbanen var i bruk, ble ti verdensrekorder slått.
Frem til åpningen av skøytehallen i Calgary i 1987 var Thialf verdens hurtigste skøytebane. Selv om den ikke lenger er verdens hurtigste, er den fremdeles kjent blant skøyteløperne for sin gode atmosfære.
Hallen brukes ikke bare til skøyteløp; det arrangeres også for eksempel dance-fester der. I oktober 1992, mars 1993 og oktober 1999 ble dancefesten «Thunderdome» arrangert her.
Europa- og verdensmesterskap.
Thialf stadion under sprint-VM 2006


Annibale Carracci.
«Flukten til Egypt» ("«The Flight into Egypt»") (1603)
Annibale Carracci (3. november 1560 i Bologna – 15. juli 1609 i Roma) var en prominent italiensk maler og grafiker under barokken.
I sin fortegnelse "Idea" hyllet 1600-tallskritikeren Giovanni Bellori Carracci som selve personifiseringen av den romerske barokken. Carracci er blant annet kjent for sin versjon av "«Virgin with St John and St Catherine»" (1593).
Tidlig karriere.
På begynnelsen av 1580-tallet startet Annibales søskenbarn Ludovico Carracci og bror Agostino Carracci et malerakademi i Bologna, "Accademia dei Desiderosi" (i betydningen «ønske om berømmelse og lærdom»), som senere ble kalt "Accademia degli Incamminati" (akademiet for de fremadstormende), og til slutt Skolen for de eklektiske.
Det er vanskelig å skille Carracci-brødrenes individuelle bidrag på mange av deres tidlige verk, så som freskene i "Palazzo Fava" i Bologna (ca. 1583-84). De arbeidet sammen i Bologna fram til 1595, da Annibale, som var mest kjent, ble kalt til Roma av kardinal Odoardo Cardinal Farnese for å dekorere galleriet i "Palazzo Farnese".
Freskene i Palazzo Farnese.
Annibales første jobb i Palazzo Farnese var et lite rom som het "Camerino". I 1595-97 malte han her historier om Herkules, som passet bra siden rommet også huset en gresk-romersk skulptur av ham. Senere i 1597 ledet han en gruppe malere som malte fresker i taket i den store salongen med temaet "The Loves of the Gods". Selv om taket er svært detaljert og samspiller med illusjonistiske elementer, er det rammet inn i en stram renessansedekor, inspirert av blant andre Michelangelos sixtinske kapell og freskene i Villa Farnesina. Hans arbeider her inspirerte den senere strømmen av illusjonisme i barokken, ved blant andre Pietro da Cortona, Giovanni Lanfranco og senere Andrea Pozzo og Giovanni Battista Gaulli.
Gjennom 1800- og 1900-tallet ble taket i Farnese-palasset regnet blant de mest innflytelsesrike mesterverkene innen freskemaling. Det ble ikke bare sett på som en lærebok innen heltefigurer, men også som en modell for maleteknikk. Annibale lagde hundrevis av forarbeider før han malte taket.
"«Domine quo vadis?»".
Et annet viktig verk av Annibale i Roma er "«Domine, quo vadis?»" fra ca. 1602 (Nasjonalgalleriet i London).
Kristus bar på sitt kors da han i en åpenbarelse viste seg for Peter ved Via Appia. Peter, som var på flukt fra byen, spurte "«Domine, quo vadis?»", «Herre, hvor er du på vei?». Kristus svarte at han var på vei til Roma for å la seg korsfestes enda en gang. Da gikk det opp for Peter hva Kristus mente, og han vendte tilbake til Roma for å lide sitt martyrium.
Annibale Carracci viste stor følsomhet for detaljer i maleriet, særlig for landskapet. Den harmoniske komposisjonen og vakre personskildringen minner om Rafaels og Michelangelos maleri, hvilket tyder på at kunstneren ønsket føre en klassisk manér tilbake til det tidlige 1600-tallets Roma. Carraccis stil karakteriseres av naturalisme, men framfor alt av klassisisme. Han iakttok den menneskelige anatomiens oppbygning, men la til dette visse idealiserende drag.
Hans presisjon i gestikuleringene har påvirket Nicolas Poussin og med ham hele formspråket med gestikulering innen malekunsten.
Andre verk.
Annibale var en av de første italienske malerne som lot landskapet spille en viktigere rolle enn personene på bildet, slik som hans mesterverk «Flukten fra Egypt». Denne sjangeren ble også fulgt opp av hans favorittelev Domenichino og Claude Lorrain.
Annibales kunst hadde også en mindre formell side, som kommer fram i hans tidlige verk og hans karikaturer. Annibale tilskrives ofte æren for å ha oppfunnet denne kunstformen. Eksempler på dette er «Slakterbutikken» ("«The Butcher's Shop»", 1580) og «Bønnespiseren» ("«The Beaneater»", 1590).
Carracci-brødrene jobbet ofte sammen. Agostino assisterte Annibale i Farnese-galleriet fra 1597 til 1600, men han jobbet mer som lærer og gravør. Hans systematiske anatomiske studier ble gravert etter hans død, og ble brukt i nesten to århundrer i undervisningssammenheng.
Slutten av karrieren.
Hans to siste år tilbragte han i Parma, der han malte sitt eget «Farnesiske tak», der han dekorerte taket i "Palazzo del Giardino" med mytologiske scener for hertug Ranuccio Farnese. Det viser en omhyggelig, men mindre energisk versjon av hans brors livlige klassisisme.
Etter 1606 ble han overmannet av tungsindighet og ga opp malingen nesten fullstendig. I tråd med hans ønske ble han begravd nær Rafael, i Pantheon i Roma.


Penobscotekspedisjonen.
Penobscotekspedisjonen var den største amerikanske marineekspedisjonen i den amerikanske uavhengighetskrigen og deres største marinenederlag før Pearl Harbor.
I midten av juni 1779 sendte britene to regimenter (rundt 600–700 menn) under ledelse av brigadegeneral Francis McLean til Penobscot Bay på østkysten av Maine (som da var en del Massachusetts). Målet var å etablere en utpost for handelsmenn fra Nova Scotia og etablerte en base for fremtide angrep inn i New England.
Da nyhetene nådde den kontinentale kongressen i Boston, la de planer for å drive britene ut av området. Massachusetts ba kongressen bruke tre krigsskip som spydspiss i ekspedisjonen, mens resten av de over 40 skipene var skip fra Massachusetts statsmarine og private fartøyer under ledelse av kommodor Dudley Saltonstall. Styresmaktene i Massachusetts kalte sammen over 1000 militsmenn, skaffet seks små feltkanoner og ga brigadegeneral Solomon Lovell kommandoen. Ekspedisjonen dro fra Boston den 24. juli og dukket opp utenfor Penobscot Bay samme dag.
Det britiske fortet i Penobscot Bay lå på halvøya Bagaduce (nå kalt Castine) som skar ut i bukta og kontrollerte adgangen til den indre havnen. Amerikanerne gikk i land med rundt 750 menn under Lovell den 26. juli og begynte å bygge beleiringsverk istedet for å angripe den britiske leiren. Samme dag gikk amerikanerne i land med en liten gruppe på den nærliggende Nautilus Island og overmannet et britisk kannonbatteri. Men i de følgende to ukene nølte Lovell og Saltonstall med å angripe britenes befestede stillinger og kranglet om hvem som hadde kommandoen over styrkene på land og til sjøs. Til slutt, i nok et krigråd den 6. august, ble Lovell og Saltonstall enige om å forsøke å trekke britene ut av festningsverkene for å angripe dem i åpent lende.
11. august rykket 250 amerikanske militsmenn frem fra sin befestede leir og okkuperte et nylig oppgitt batteri rundt 400 meter fra det britiske fortet. Som forventet rykket en avdeling på 55 briter ut fra fortet for å angripe. Men de dårlig trente amerikanerne skjøt bare en skuddsalve mot britene og flyktet deretter tilbake til sitt eget fort og etterlot seg alle sine våpen og utstyr. Dagen etter bestemte Saltonstall seg til slutt for å sette i gang et marineangrep mot fortet. Men akkurat da ankom en lenge ventet britisk unnsetningsflåte og gikk til angrep. I løpet av de neste to dagene flyktet den amerikanske flåten oppover elven Penobscot forfulgt av den britiske flåten. Ikke et eneste amerikansk skip unnslapp, og de overlevende mannskapene gikk i land og brente sine skip og flyktet deretter over land til Boston.
Ekspedisjonen var en militær fiasko hvor de amerikanske styrkene mistet alle sine skip samt 474 menn. Britenes tapstall ble rapportert til 13 døde eller sårede, alle falt i trefningen den 11. august. En undersøkelseskomité la skylden på den dårlige koordinasjonen mellom land– og sjøstyrkene. Saltonstall fikk hovedansvaret for katastrofen. Han ble stilt for retten, funnet skyldig og sagt opp fra militærtjenesten. Paul Revere deltok i denne ekspedisjonen og ble etterpå stilt for retten og dømt for ulydighet. Peleg Wadsworth dempet skaden ved å organisere retretten og ble ikke stilt for retten.


Likeretter.
Med en likeretter menes enten et apparat som omformer vekselspenning til likespenning, eller en elektrisk komponent som i all hovedsak kan lede elektrisk strøm i bare en retning.
Likeretter (Apparat).
Elektronisk apparat som omformer vekselspenning (f.eks som den vi har i stikk-kontakten) til likespenning av forskjellig styrke. Likerettere finnes i forskjellige varianter, fra de små vi alle kjenner som batteriladere som ofte ser ut som små svarte kladder påstøpt et støpsel, til store skap som omførmer energi til større innretninger. I Norge Har vi flere store produsenter av likerettere til verdensmarkedet. En likeretter er det motsatte av en vekselretter.
Likerettere ble tidligere bygget opp med transformering av nettspenningen og en enkel likeretting med likeretterbro. Denne metoden er nå erstattet av høyfrekvente svitsjede løsninger, som er mye mer komplekse teknisk, men som gir likerettere med bare en brøkdel av vekt/volum, og mye høyere virkningsgrad. Virkningsgrad på en moderne likeretter kan være over 96%.
Likeretter (Komponent).
"Likeretter" og "diode" er i stor grad synonyme, men ordet "likeretter" er mere orientert mot en praktisk komponent for kraftformål i sin betydning. "Diode" er betegnelsen i de teoretiske modellene, og ordet "diode" brukes helst for signalbehandling, altså for småsignaler. En likeretter kan i tillegg være en komponent som er sammensatt av flere dioder, som i en likeretterbro.
For en mere detaljert fremstilling, se diode.
Noen likerettere kan "styres", det vil i praksis si at at de har en styreterminal i tillegg til anoden og katoden. Likeretteren leder ikke før den får tilført et styresignal (man sier at den "tennes"), deretter leder den normalt inntil strømmen nærmer seg null. Slike komponenter kalles tyristorer. De tennes oftest én gang per periode og er grunnlaget for såkalte dimmere, små elektroniske apparater for styring av lysmengden fra en glødelampe. En slags tyristor som kan lede strøm i begge retninger kalles en triac.


Krylatskoje idrettshall.
Krylatskoje idrettshall er en idrettshall i Moskva i Russland, Russlands første 400-meters innendørsbane for hurtigløp på skøyter. Arenaen brukes også til Dinamo Moskvas hjemmekamper i bandy, og kan også brukes til andre idretter, blant annet Fed Cup i tennis. Den ble åpnet i oktober 2004. I 2005 ble VM allround for damer og herrer arrangert her, og i 2009 sprint-VM; i tillegg har det vært fire russiske mesterskap og nordiske juniorleker for U-23-løpere.
Det har blitt arrangert verdenscupløp i hallen to ganger, i 2006–07 og 2008–09-sesongen. I desember 2007 ble de planlagte løpene avlyst etter at det ble oppdaget en teknisk feil som kunne ført til at hallen falt sammen. I 2008 ble løpene avholdt som normalt.


Kirsti Bergstø.
Kirsti Bergstø (født 1. juli 1981) er en norsk politiker (SV).
Hun kommer fra Nesseby i Finnmark og er utdannet barnevernspedagog. Hun var leder i Sosialistisk Ungdom (SU) 2006–2008, og har vært politisk nestleder i Elevorganisasjonen. Hun har også erfaring fra Finnmark Sosialistisk Ungdom. Bergstø var medlem av Sosialistisk Ungdoms sentralstyre i seks år; én periode som AU-medlem, én periode som faglig leder og én periode som leder.
Bergstø er bosatt i Alta, og var Sosialistisk Venstrepartis 1. kandidat til Stortinget fra Finnmark ved stortingsvalget 2009. 1. februar 2010 ble hun tildelt rollen som nestleder i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Kvinnepanelet 2010.
Bergstø ble 26. november 2010 utnevnt til statssekretær for Audun Lysbakken i Barne-, familie- og inkluderingsdepartementet.
5. mars 2012 trakk Bergstø seg som statssekretær i kjølvannet av at Lysbakken trakk seg som statsråd.


Accademia degli Incamminati.
Accademia degli Incamminati var et malerakademi i Bologna i Italia. Akademiet ble startet i 1582 under navnet "Accademia dei desiderosi" (i betydningen ønske om berømmelse og lærdom), og byttet navn til Accademia degli Incamminati i 1590.
Akademiet ble startet av brødrene Annibale og Agostino Carracci, og deres søskenbarn Ludovico Carracci. Bakgrunnen var at de mente generasjonen før dem var for abstrakt. De innførte blant annet grundige anatomiske studier som en del av dette kunststudiet.


Pettit National Ice Center.
Pettit National Ice Center er en skøytehall i Milwaukee i USA. Den åpnet 31. desember 1992 og har to isbaner med internasjonale mål samt en oval 400 meters bane for hurtigløp på skøyter. Pettit erstattet, og ble konstruert på området til, Wisconsin Olympic Ice Rink. Den var et utendørsanlegg som var i bruk mellom 1967 og 1991.
De første som brukte banen var OL–vinnerne Bonnie Blair og Dan Jansen.


Seinesodden naturreservat.
Seinesodden naturreservat ligger i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet ligger ved Seines på Straumøya. Området har et areal på 580 dekar, hvorav 190 dekar landareal. Området er vernet for å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til områdets rike fugleliv og den sårbare strandengvegetasjonen.


Robert Brasillach.
a> ligger nær den spanske grensen
Robert Brasillach (født 31. mars 1909 i Perpignan i Frankrike, henrettet 6. februar 1945 i en forstad til Paris), var en fransk forfatter, journalist og filmkritiker som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakt under annen verdenskrig. Han var en markant antisemitt som aktivt støttet deportasjonen av jøder. Han ble dømt til døden for landsforræderi.
Hans litterære produksjon er meget stor. Han betraktes som martyr av det ekstreme høyre i Frankrike. Det er blitt spekulert på at Brasillach var homofil og at det bidro til den strenge straffen.
Bakgrunn og utdannelse.
a>Faren til Robert var løytnant i de franske kolonistyrkene, og var derfor fraværende under første del av sønnens liv. I 1914 ble han drept i Marokko av muslimske opprørere; da var Robert ennå ikke seks år. Da han var ni giftet moren seg om igjen, med en lege, og hele familien flyttet fra Syd-Frankrike til byen Sens sørøst for Paris. Etter å ha fullført grunnskolen i Sens dro Brasillach 16 år gammel til Paris for å gå på Lycée Louis-le-Grand, som er en forberedende skole for å komme inn på et av Frankrikes mest prestisjefulle universitet, École Normale Supérieure. Dette klarte han da også med et nødskrik, han ble opptatt som nummer 26 av 28. École Normale er en utklekkingsplass for Frankrikes fremtidige politiske og kulturelle ledere. Sammen med Robert gikk bl.a. Jean-Paul Sartre og Georges Pompidou, og syv Nobelprisvinnere har gått på denne ene av «Les grandes écoles». Dette var en vei som også var åpen for Brasillach, men som han vendte seg bort fra. Han konsentrerte seg etter hvert om sin egen litterære produksjon, dessuten var han for uavhengig til å fordype seg i det obligatoriske pensumet. Det forventes at studentene tar en prøve "(agrégation)" som leder inn mot en embetskarriere, Brasillach strøk på den både i 1930 og 1931.
Personlig liv.
Brasillach hadde et noe spesielt familieliv. Hans beste studievenn, Maurice Bardèche, giftet seg i 1932 med Brasillachs søster Suzanne, og alle tre flyttet sammen i en utvidet familie. Forholdet mellom de tre var så nært at Brasillach ble med bestevennen og søsteren på bryllupsreisen deres.
Det gikk mange rykter om at Brasillach var homofil, andre intellektuelle fascister som Louis-Ferdinand Céline og Pierre Drieu la Rochelle brukte det for å fornærme ham. Bardèche og Brasillach ble av en studiekamerat kalt «brasillèche et bardache» (på fransk betyr "lèche" å slikke, og "bardache" gutteprostituert). Under den tyske okkupasjonen hadde han en tett forhold til et medlem av den tyske administrasjonen, Karl-Heinz Bremer, og var utrøstelig da han senere falt på Østfronten. Det er ikke mulig å si noe avgjørende om dette, men hvis ryktene stemmer kan det delvis forklare Brasillachs vei mot fascismen: En beundring for den nazistiske maskuliniteten og mektige menn som også går igjen i mye av skrivingen hans.
Politisk utvikling.
Brasillach ble tidlig i studietiden tiltrukket av Action Française, som under ledelse av Charles Maurras samlet store deler av det franske ytre høyre. I opposisjon til Den franske revolusjon og dens republikanske idéer, sto bevegelsen for de klassiske tradisjonelle verdiene: Monarki, katolisisme – og fremmedfrykt, spesielt antisemittisme. Bevegelsen hadde stor oppslutning blant studenter og intellektuelle.
Mellom 1932 og 1939 beveget Brasillach seg vekk fra den mer konservative Action Française, og mot kretsen rundt den radikale avisen Je Suis Partout ("Jeg er overalt"). Je Suis Partout ble snart det ledende talerøret for fascisme og antisemittisme i Frankrike. En viktig pådriver for ham var den høyreekstreme oppstanden i Paris 6. februar 1934, da femten høyredemonstranter ble skutt av politiet og 1500 skadet. (Den 6. februar er forøvrig datoen da Brasillach ble henrettet i 1945. Da han ble meddelt henrettelsesterminen var han var selv svært klar og stolt over symbolikken i det. Hver 6. februar etter 1934 hadde han pleid å legge fioler på stedet for sammenstøtet.)
I 1937 ble han sjefredaktør for Je Suis Partout, samme år dro han til nazistenes partidag i Nürnberg og beskrev den i den begeistrede artikkelen "Hundre timer med Hitler". I Brasillachs øyne var det nazistiske Tyskland en heroisk og romantisk idé, helt motsatt det Frankrike han oppfattet som gjennomdekadent.
Litterær produksjon.
Det er typisk for Brasillach at hans første offentlige publikasjon (i 1930) var en ondskapsfull og falsk nekrolog over André Gide, som han skrev med begrunnelsen at Gide nå var en gammel mann som likegodt kunne dø. Gide var da 60 år. Bakgrunnen var at Gide hadde beveget seg fra å ha sympati med Action Française til å bli kommunist.
Mange av de kronikkene Brasillach skrev hadde en svært hatefull tone. Allerede året etter var han en etablert kritikker i magasiner som Revue Française og Revue Universelle, men også i avisen Action Française (talerør for den politiske bevegelsen). Samme år ble han litteraturansvarlig i Action Française, selv om dette var en politisk avis ble den regnet som det viktigste litterære talerøret i Frankrike ved siden av L'Humanité (utgitt av kommunistpartiet).
Hans første bok "Présence de Virgile", om den romerske forfatteren Vergil, kom ut i 1931. Deretter fulgte en lang rekke bøker og artikler om litteratur, historie og film, og også fem romaner: I 1932 "Le Voleur d'étincelles" ("Stjernetyven"), 1934 kom "L'Enfant de la nuit" ("Barn av natten"), så i 1936 "Le Marchand d'oiseaux" ("Fugleselgeren"), deretter i 1937 "Comme le temps passe" ("Som tiden går") og tilslutt "Les Sept coleurs" ("De syv fargene") i 1939. Romanene uttrykker en merkelig blanding av naiv uskyld, vold og perversitet. Brasillachs mest vellykkede bok skrev han sammen med Bardèche i 1935: "Histoire du cinêma", dette var en banebrytende bok om filmens historie. Skuespillet "Bérénice" ble forsøkt satt opp på Théâtre des Arts i Paris i 1957, men ble tatt av plakaten etter tre dager på grunn av voldsomme antifascistiske demonstrasjoner. I 1941 kom memoarene hans, "Notre avant-guerre" ("Vår før-krigstid"), som gir en god beskrivelse av Frankrike før andre verdenskrig.
Under krigen publiserte Brasillach to romaner som føljetonger i Je Suis Partout: "La Conquérante" ("Den kvinnelige erobreren") i 1942 og "Six heures à pendre" ("Seks timer å slå i hjel") i 1944.
Krigsfangenskap.
Tyske styrker på Champs Elysses etter Frankrikes kapitulasjon i 1940
Brasillach ble kalt ut til tjeneste i hæren høsten 1939, som løytnant. Da Frankrike kapitulerte for Tyskland etter invasjonen i 1940, måtte han 25. juni gå i et ti måneders langt krigsfangenskap. Det man vet om Brasillachs opphold i fangeleiren bygger på hans egne artikler og brev, samt utsagn fra medfanger. Han mislikte seg tydeligvis ikke, akkurat som i skoletiden fikk han oppleve et tett fellesskap med andre menn. Mange av dem fikk han nære bånd til, under rettssaken i 1945 underskrev et stort antall av de tidligere medfangene et forsvarsskrift for ham. På den annen siden var ikke hatet til jødene blitt mindre, og ting han selv skrev antyder at han anga jødiske medoffiserer til tyskerne. Hvis dette stemmer, hadde det vært forræderi i henhold til fransk lov, men det ble ikke nevnt i rettssaken mot ham etter krigen. Dette behøver ikke å bety så mye, forfølgelsen av jøder var ikke et tema i det franske rettsoppgjøret før flere tiår senere. Under fangenskapet skrev han skuespillet "Bérénice" og laget utkastet til romanen "Les Captifs" ("Fangene"). Han holdt også foredrag for soldatene, sammen med andre intellektuelle offiserer. Foredragsseriene beskrev han senere i artikkelen "Universités des camps" ("Universitetene i leirene").
Brasillach slapp ut fra krigsfangenskapet i april 1941, lenge før de andre fangene. Grunnen var at den tyske ambassaden i Paris allerede året før hadde sendt en offisiell henstilling om at han måtte slippes fri; man forventet å kunne dra nytte av ham.
Je Suis Partout.
Det Frankrike Brasillach kom ut til, var delt i to. Den nordlige og vestlige delen av landet (med blant annet Paris) var okkupert av tyskerne, mens den sørøstlige delen og koloniene ikke var okkupert og ble styrt av det reaksjonære Vichy-regimet. Vichy ble ledet av en av de store heltene fra første verdenskrig, marskalk Philippe Petain, og i de første årene etter kapitulasjonen 1940 var det svært populært i den franske befolkningen. Regimet erklærte den tredje republikken for avskaffet, startet forfølgelse av de tidligere politiske lederne, erstattet revolusjonens og republikkens motto "Frihet, likhet og brorskap" med det nye "Arbeid, familie og fedreland", og byttet nasjonens offisielle navn "Den franske republikk" ut med "Den franske stat". Etter andre verdenskrig er det gradvis og motvillig blitt avslørt at regimet var ivrig pådriver i deportasjonen av franske jøder til tyskernes dødsleirer. I tillegg til disse to områdene kom også «det frie Frankrike» ledet av Charles de Gaulle i eksil, som sammen med kommunistene organiserte motstandsbevegelsen mot tyskerne.
Allerede i fangeleiren hadde Brasillach på nytt begynt å skrive i Je Suis Partout, og da han slapp fri overtok han igjen som sjefredaktør. Je Suis Partout utviklet seg i løpet av okkupasjonen til å bli en rabiat kollaboratøravis, med sterke oppfordringer til samarbeid med det nazistiske Tyskland og med voldsomme angrep på «de onde kreftene»: Kommunistene, politikerne fra den gamle republikken (de burde drepes, og flere av dem ble da også drept av Milicen etter avisangrepene) og jødene (som blant annet ble sammenlignet med rotter). For eksempel omtalte han i 1942 republikken som
Dette skrev han mens republikkens gamle ledere, bl.a. Léon Blum, ble rettsforfulgt av Vichyregimet. Det mest infame var en ukentlig spalte, som avslørte identiteten og oppholdsstedet til personer og familier som prøvde å holde seg skjult for enten tyskerne eller Vichy-myndighetene. Til tross for dette var det den mest leste avisen i den okkuperte sonen, med et opplag på 300 000 i 1944.
I oktober 1941 dro Brasillach, sammen med Karl-Heinz Bremer, på en forfatterkonferanse i Weimar. Turen var betalt av den tyske ambassaden, dette ble et av anklagepunktene mot ham i rettssaken i 1945.
Noen dager etter at Bremer ble drept på østfronten sommeren 1943, skrev Brasillach en hatefull artikkel med angrep på kommunister, sosialister, jøder, katolikker, protestanter, frimurere og finansverdenen, i artikkelen står hans kanskje mest beryktede formulering: «Skill ut jødene "en bloc" og spar ikke selv de minste» (dvs.: selv barna må deporteres). Rett etter dette dro han på en ny tur, denne gangen for å inspisere østfronten.
I august samme år oppsto det en intern uenighet i Je Suis Partout, en fraksjon ledet av Brasillach ville vri avisen vekk fra støtten til tyskerne og gjøre den om til et litterært tidsskrift. Den andre fraksjonen ville tvert imot intensivere arbeidet for fransk nazisme, den innbefattet blant annet den største eieren. Resultatet ble at Brasillach og noen andre forlot avisen, og Brasillach fortsatte å skrive for en annen kollaboratøravis, Révolution Nationale.
Frigjøringen.
24. august 1944 gikk franske og amerikanske styrker inn i Paris, etter å ha kjempet seg frem fra strendene i Normandie. Mange av Brasillachs medkollaboratører hadde flyktet til Tyskland (bl.a. kollegane fra Je Suis Partout), men Brasillach valgte å bli i byen. Han gikk i dekning hos en venninne og levde skjult en måned. For å få ham til å røpe seg arresterte myndighetene hans gamle mor i Sens, da Brasillach hørte om det meldte han seg for myndighetene. Denne siste morgenen i frihet skrev han om litt senere: «Paris er vakker når man er i ferd med å forlate den.»
Han ble sittende fem måneder i fengsel, for det meste i Fresnes-fengselet. Paradoksalt nok var det en lykkelig tid for Brasillach, og en av hans litterært mest produktive: Han skrev skuespill, dikt, essayer og oversatte Shakespeare. Et av essayene var et selvforsvar, "Lettre à un soldat de la classe '60" ("Brev til en soldat fra 60-årgangen"). I tillegg brukte han sitt retoriske talent til å hjelpe medfanger med å forberede deres rettssaker, og han fikk etter hvert en nærmest mytisk status i Fresnes.
Rettssaken.
Brasillach sto tiltalt for forræderi ved å ha samarbeidet med en fiende av Frankrike, tiltalen bygget delvis på straffeloven av 1939 og delvis på en omskrivning av den, gjort av de Gaulles «frie Frankrike» i 1944. Omskrivningen generaliserte begrepet samarbeide fra bare å gjelde i krigstid til også å gjelde dersom nasjonen var okkupert av fienden. Man ga lovendringen tilbakevirkende kraft, stikk i strid med vanlig rettspraksis. En annen kompliserende faktor var at Frankrikes legale styresmakter (Vichyregimet) hadde undertegnet en våpenhvileavtale med Tyskland i 1940 og deretter samarbeidet med tyskerne, nettopp det samme som Brasillach var tiltalt for. Gaullistene så det annerledes. De hadde i november 1944 erklært Vichyregimet for ulovlig: «Den franske styreformen var og forblir republikken. Republikken har aldri opphørt å eksistere».
Rettssaken varte i kun seks timer, fra klokken ett til syv om ettermiddagen 19. januar 1945 i Palais de Justice i Paris, den er av personer fra flere politiske leire blitt sammenlignet med de summariske prosessene under Terroren. Juryen besto av fire menn, i hvert fall tre av dem hadde vært med i motstandsbevegelsen mot tyskerne, en var kommunist og en sosialist. Det var en konsekvent politikk under rettsoppgjøret å sette sammen juryer av «ofre» for okkupasjonen eller motstandsfolk. Aktor i saken var Marcel Reboul og forsvareren Jacques Isorni, begge var profilerte jurister. Ironisk nok hadde Reboul vært aktor under Vichyregimet og underskrevet en troskapsed til Petain (det samme hadde dommeren i saken, Maurice Vidal, gjort), mens Isorni hadde forsvart politisk forfulgte. Reboul og Isorni ble enige om ikke å føre vitner, da begge sider hadde vitner som kunne skade den andre siden, isteden bygget man mye av argumentasjonen på ting Brasillach hadde skrevet under okkupasjonen. Blant tilhørerne var både Simone de Beauvoir og søsteren Suzanne (svogeren Bardèche satt i Fresnes).
Saken startet med dommerens utspørring av Brasillach, Brasillach forsvarte seg med stor dyktighet og klarte flere ganger å sette dommeren til veggs. Han sa at hans angrep på republikken skyldtes at han mente den var ansvarlige for nederlaget i 1940, på Gaullistene fordi de ikke hadde vært en legal bevegelse, på motstandsbevegelsen fordi den var infisert av banditter og utlendinger, på kommunistene fordi de var en fare for Frankrike, og angrepene på jødene mente han var fortsettelsen av en lang fransk tradisjon. Brasillach avsluttet utspørringen med å si at han kunne ikke beklage noe av det han hadde vært.
Deretter fulgte Rebouls prosedyre, hvor han presenterte anklagepunktene mot Brasillachs. Han konsentrerte seg om tekster hvor Brasillach hadde ivret for samarbeide med Tyskland, og kom også med en rekke antydninger om at han hadde hatt et homofilt begjær etter tyskere, f.eks.: «Enhver ide om motstand mot penetrering av Frankrike fra Tyskland virker grusom på deg». Han omtaler hvordan Brasillach slapp ut av krigsfangenskapet i 1941: «Han ligger med Tyskland, og dagen etter samleiet slenger de en returbillett til ham». I tillegg til dette tok Reboul opp Brasillachs angrep på jødene, selv mens de ble deportert til utryddelsesleirene i øst, f.eks. utsagnet: «Vi må behandle det jødiske problemet uten sentimentalitet». Han hevdet også at Brasillach hadde vært angiver og forført ungdommen.
Etter Reboul var det Isornis tur til å komme med forsvaret. Han startet med at det ville være feil å drepe en stor forfatter som Brasillach («Skyter siviliserte folk sine poeter?»), og viste til brev fra Marcel Aymé, Paul Valéry, Paul Claudel og François Mauriac som støttet dette synet. Deretter gikk han over til å beskrive Je Suis Partout som et litterært tidsskrift, der kjente franske forfattere hadde publisert tekstene sine. Når det gjaldt Brasillachs voldsomme angrep på republikken, sa han at bare et sant demokrati lar sine hardeste kritikere gå fri. Så gikk han til personlig angrep på Reboul og minnet om at han hadde vært aktor under Vichyregimet, derfor hadde han en hyklers rolle i denne saken. Han avsluttet med at det fortsatt var et provisorisk styre i Frankrike, ikke valgt av folket, og at det derfor ikke hadde rett til å avgi en så endelig dom som dødsstraff.
Det tok juryen bare tyve minutter å avsi kjennelsen: Dødsstraff. Da sympatiserende tilhørere protesterte på dommen, svarte Brasillach: «Det er en ære».
Benådningansøkning og død.
Etter at dødsdommen falt, skrev 63 av Frankrikes fremste kunstnere og intellektuelle en benådningsansøknad til de Gaulle, blant underskriverne var François Mauriac, Albert Camus, Paul Claudel, Colette, Paul Valéry og Jean Cocteau. Av underskriverne var 27 medlemmer av Académie Française, og to var berømte jøder.
Både denne og andre søknader ble avslått av de Gaulle personlig, og Brasillach ble skutt den 6. februar i festningen Montrouge i utkanten av Paris. Han påpekte selv at det var på årsdagen for høyreoppstanden i 1934, noe han mente var symbolsk. Rett før skuddene falt ropte han: «Leve Frankrike, tross alt». Etterpå samlet Isorni noe av blodet hans på et lommetørkle, og ga til slektningene.
Brasillach lå først begravet på den kjente Père Lachaise-kirkegården. Tolv år senere ble levningene flyttet og lagt i samme grav som morens på Charonnekirkegården.
Ettermæle.
I en radiotale rett etter henrettelsen slo Pierre-Antoine Cousteau an tonen for hvordan det franske ytre høyre kom til å se på Brasillachs liv og død: «De skjøt Robert Brasillach. De turde å gjøre det. De myrdet en trettitre år gammel gutt, hans skjelmske blikk var fylt av hele ungdommens håp. Robert Brasillach var en av de mest talentfulle i vår tid, en av de mest intelligente, en av de som best æret fransk litteratur og æret Frankrike, punktum. Han ble skutt av general de Gaulle.» Jean-Marie Le Pen har alltid vist en dyp ærbødighet overfor Brasillach, og han har bl.a. gitt ut en plate der Pierre Fresnay leser hans fengselsdikt fra Fresnes. For den kulturelle delen av Front National er Brasillach en kultfigur.
På den annen side skrev Simone de Beauvoir i 1962 om Brasillach: «Det finnes ord like morderiske som gasskammeret.»
I 1965 ble Brasillachs samlede verker utgitt i tolv bind.


Styregitter.
Et styregitter er betegnelsen for en av elektrodene til et radiorør. Spenningen som tilføres styregitteret (relativt til katoden) bestemmer (styrer) mengden av strøm som kan gå gjennom røret fra anoden til katoden.


Irish Citizen Army.
Irish Citizen Army (irsk Arm Saoránach na hÉireann, forkortes ICA) var en liten paramilitær organisasjon i Irland. Den ble opprettet i Dublin i 1913 for å beskytte fagorganiserte mot politiet. Grunnleggerne var James Larkin og Jack White, og blant andre sentrale medlemmer finner man James Connolly, Sean O'Casey, Constance Markiewicz og Francis Sheehy-Skeffington.
Lockouten.
Organisasjonen ble opprettet som en følge av hendelser under Dublin Lockout, en stor arbeidskonflikt i 1913. Striden stod om anerkjennelse av Irish Transport and General Workers Union (ITGWU), som hadde blitt grunnlagt av Larkin. Den 19. august 1913 annonserte industriherren William Martin Murphy en lockout av alle fagorganiserte arbeidere. Som svar erklærte Larkin streik i Dublin United Tramway Company. Andre selskaper sparket medlemmer av fagorganisasjonen for å knuse den, og konflikten vokste til å involvere 400 arbeidsgivere og 25 000 arbeidere.
Streiken førte til nesten fullstendig stillstand i Dublin økonomi, og det brøt ut voldsomme opptøyer med kamper mellom streikende og Dublin Metropolitan Police. Det verste tilfellet forekom 31. august, da to streikende ble slått ihjel og mer enn 500 ble skadet. En annen streikende ble skutt av en streikebryter. Disse opptøyene førte til at Larkin oppfordret til å opprette en arbeidermilits for å beskytte demonstrater mot politiet.
Under lockouten var ICA utstyrt med hurlingkøller og balltre. Jack White, som tidligere hadde vært kaptein i British Army, tilbød seg å gi dem militær trening. Han gav også femti pund slik at medlemmene kunne kjøpe seg sko. Eksersisen foregikk i Croydon Park i Fairview. Etter seks måneders konflikt gikk arbeiderne tilbake til jobb i januar 1914, etter å ha tapt kampen. Dermed var det opprinnelige formålet med ICA ikke lenger tilstede.
Reorganisering.
I 1914 ble ICA fullstendig reorganisert. I mars ble organisasjonens medlemmer angrepet av politiet under en demonstrasjon, og kommandanten Jack White ble arrestert. Sean O'Casey mente at det var nødvendig med en mer formell organisering, og skrev en konstitusjon. Han skrev at «eierskapet til Irland, moralsk og materielt, tilhører rettmessig Irlands folk», og at ICA skulle «fjerne all forskjell grunnet på byrd og trosbekjennelse».
Larkin insisterte også på at alle medlemmer av ICA måtte være fagorganisert dersom de hadde et yrke som tillot dette. Midt i året gikk White av, og ble medlem av Irish Volunteers. Larkin tok da over som kommandant.
I oktober 1914 reiste Larkin til USA, og James Connolly tok over. Mens ICA hadde blitt opprettet som en forsvarsorganisasjon, så Connolly på den som en revolusjonær organisasjon, som kunne brukes for å opprette en sosialistisk irsk republikk. Han hadde gjort tjeneste i British Army som ung mann, og hadde dermed en del kjennskap til militær taktikk og disiplin. Etterhvert som det ble klart at ICA nærmet seg den radikale nasjonalistgruppen Irish Republican Brotherhood (IRB) forlot Sheehe-Skeffington, O'Casey og en del andre medlemmer organisasjonen.
ICA ble utstyrt med Mauserrifler kjøpt fra Tyskland gjennom Irish Volunteers og smuglet inn gjennom Howth i juli 1914. Organisasjonen var den første i sitt slag som var åpen for menn og kvinner på like fot. Hovedkvarteret var i Liberty Hall, ITGWU bygning, og de aller fleste av medlemmene var i Dublin. Connolly klarte å opprette mindre avdelinger i Tralee og Killlarney i Kerry. I 1915 ble væpnede ICA-medlemmer brukt som streikevakter på Dublins havn.
Da irer begynte å verve seg til British Army under første verdenskrig ble Connolly opprørt. Han så på krigen som en imperialistisk og kapitalistisk konflikt, og begynte å åpent oppfordre til opprør gjennom avisen Irish Worker. Da avisen ble forbudt startet han en ny, "Worker's Republic". Britene tillot at ICA åpent drev eksersis og bare våpen, ettersom de fryktet at det å slå ned på organisasjonen ville utløse større problemer.
Samtidig som Connolly oppfordret til opprør planla IRB et større opprør, påskeopprøret i 1916. De fryktet av Connolly skulle lykkes med å utløse noe, og at dette ville føre til større britisk årvåkenhet og til at forsterkninger ble kalt inn. De tok derfor kontakt med Connolly og fikk ham med på sine planer.
Påskeopprøret.
Veggmaleri i Belfast til minne om kvinnene som kjempet i påskeopprøret
ICA hadde på det meste bare 250 medlemmer, og den 24. april 1916 møtte 220 opp for å ta del i påskeopprøret. 28 av dem var kvinner. De ble plassert i General Post Office (GPO), hvor Connolly hadde kommandoen, og ved St. Stephen's Green hvor ICAs nestkommanderende Michael Mallin hadde kommandoen. Constance Markiewicz deltok også i kampene ved St. Stephen's Green. En liten avdeling under Seán Connolly ble sendt for å angripe Dublin Castle. Det var bare en liten garnison der, men dette visste ikke ICA, og da de mistet flere mann på grunn av skarpskytterild trakk de seg tilbake og tok rådhuset i stedet. En siste avdeling tok kontroll over Harcourt Street stasjon. De første falne under opprøret var ICA-medlemmene som ble drept ved Dublin Castle. Totalt falt elleve medlemmer under opprøret; fem ved Dublin Castle og rådhuset, fem på St. Stephen's Green og en i GPO.
Connolly ble utnevnt til kommandant for styrkene i Dublin, og gav etter en ukes kamp ordre om overgivelse. Han var da hardt såret, og måtte bæres på en seng for å få oversikt over situasjonen. Han og Mallin ble henrettet i mai 1916, mens andre arresterte ICA-medlemmer satt i Frongoch interneringsleir i Wales til 1919.
Mange av de overlevende fra påskeopprøret sluttet seg fra 1917 og senere til IRA, men ICA eksisterte frem til 1930-årene. Ifølge noen rapporter var de involvert i IRA-operasjoner under den irske uavhengighetskrig, blant annet nedbrenningen av Customs House i maui 1921. Under kampene i juli 1922 som utløste borgerkrigen var deler av ICA, som da hadde bare 140 medlemmer, sammen med traktatmotstanderne i IRA som hadde okkupert Four Courts. Andre medlemmer sikret Liberty Hall, slik at verken republikanerne eller Fristatshæren kunne ta over bygningen.
Under Fristaten.
I 1920- og 1930-årene ble ICA holdt i live av veteraner som Seamus MacGowan, Dick McCormick og Frank Purcell, men organisasjonen var først og fremst en venneforening for veteraner fra 1916.
Under Constance Markiewicz' begravelse i 1927 stilte ICA med en æresvakt.
I 1934 forlot Peadar O'Donnell og andre venstreorienterte republikanere IRA, og grunnla Republican Congress. I en kort periode gjenopplivet de ICA, som de ville ha som sin væpnede gren. Ifølge historikeren Brian Hanley hadde de omkring 300 medlemmer i 1935. Men Republican Congress ble splittet allerede i 1935, og de fleste av ICA-medlemmene gikk inn i Labour Party.
Siste gang ICA hadde en offentlig opptreden var under begravelsen til James Larkin i Dublin i 1947. Dette dreide seg om veteraner som trakk i gamle uniformer, og ikke om en gjenopplivet organisasjon.


Selnesvatnet naturreservat.
Selnesvatnet naturreservat ligger i Sortland kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Selnesvatnet vest for Frøskeland på Langøya. Området har et areal på 440 dekar, hvorav 155 dekar landareal og 285 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegaetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til det rike og interessante fuglelivet.


Prospero Fontana.
Prospero Fontana (født i 1512 i Bologna, død i 1597) var en italiensk maler under senrenessansen. Han var far til Lavinia Fontana og lærer for Ludovico og Agostino Carracci.
Biografi.
Fontana ble født i Bologna og studerte under Innocenzo da Imola. Senere jobbet han for Giorgio Vasari og Perin del Vaga. Han er en tidlig representant for Bolognaskolen. Lorenzo Sabbatini, Orazio Sammachini og Bartolomeo Passerotti var tre av hans viktigste kolleger.
Hans datter Lavinia Fontana var også en prominent maler, som malte mest konvensjonelle malerier med religiøst motiv.
Nærmere 1550 introduserte Michelangelo ham for pave Julius III som portrettmaler, og han tjenestegjorde etter dette i pavens hoff.
Etter å ha arbeidet i Fontainebleau og i Genova vendte han tilbake til Bologna og startet en kunstskole, der han en kort periode var lærer for Ludovico og Agostino Carracci. Han har etterlatt seg en stor mengde arbeider i Bologna. Hans altertavle med motivet kongenes tilbedelse i kirken "S. Maria delle Grazie" anses å være hans største mesterverk. Det er ikke ulikt stilen Paolo Veronese hadde.


Seløya naturreservat.
Seløya naturreservat ligger i Hadsel kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Seløya og Litlseløya nordvest for Fiskebøl, samt noen mindre holmer. Området har et areal på 751 dekar, hvorav 449 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Rombeporfyr.
Rombeporfyr er en porfyrisk bergart og finnes bare i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. I Oslofeltet er bergarten tydelig i Ekebergskrenten, det vil si i grunnfjellet sørover fra Valhallveien i og forbi Gjersjøen: Ekeberggangen, rombeporfyrgangen. Rombeporfyr ble funnet første gang på Tjuvholmen i 1806.
I Oslofeltet forekommer rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold, Vestre Bærum ved Kolsåstoppen og antagelig Harestua.
Krokskogen er det klassiske rombeporfyrområdet med beskrivelser av en betydelig serie lavastrømmer.
Vestfold har det største arealet og den mest komplekse lagserien, med en tykkelse på mer enn 3500 m. Der fins også et stort antall typer av denne bergarten.
I Piper-traktene, øst for Harestua på Hadeland, er det visstnok også påvist store forekomster av rombeporfyr.
Petrologi.
Rombeporfyr-lavaene består av lyse, ofte rombe-formete krystaller av feltspat som er omgitt av en finkornet, oftest mørkerød grunnmasse. Feltspat-krystallene har trolig vokst mens magmaet fremdeles var nede i magmakammeret dypt under overflaten, grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en lavastrøm. Lavastrømmen ble fóret fra store vulkansprekker. Slike lavastrømsprekker finnes i dag som såkalte ganger. De største gangene er over 100 km lange.
Det er påfallende at hver av lavastrøm-gruppene (kalt RP1, RP2, o.s.v.) har feltspatkrystaller med karakteristisk form, størrelse og tetthet. Det tyder på at hver av strømgruppene kommer fra ulike magmakamre nede i dypet.
Rombeporfyren ble dannet av lava for 290–280 millioner år siden. Bergarten finnes kun fire andre steder i verden utenfor Oslofeltet: Kolahalvøya, Egypt, Kilimanjaro i Tanzania og på Mount Erebus ved Rosshavet på Sydpolen.
Den har også blitt fraktet til andre steder med isen, f.eks i Hellevika på Langenes i Søgne kommune.


Auburn (bilmerke).
Auburn var et amerikansk bilmerke mellom 1900 og 1937. Merket ble produsert av selskapet "Eckhart Carriage Company", som ble stiftet i 1875 av Charles Eckhart (1841–1915) i Auburn, Indiana. Eckharts sønner, Frank og Morris, begynte å eksperimentere med bilproduksjon. I 1909 kjøpte de to andre lokale bilprodusenter, og flyttet inn i en større fabrikk. Bilproduksjonen var relativt vellykket, frem til materialmangel under 1. verdenskrig tvang brødrene til å legge ned fabrikken.
I 1919 solgte Eckhart-brødrene bilfabrikken til en gruppe investorer fra Chicago, ledet av Ralph Austin Bard. De nye eierne omstrukturerte selskapet, men klarte ikke å skape den profitten de hadde håpet på. I 1924 henvendte de seg til Errett Lobban Cord (1894–1974), en vellykket bilselger, med et tilbud om å drive selskapet. Cord ville i stedet ta over hele selskapet i et oppkjøp, og eierne aksepterte tilbudet.
Cord markedsførte selskapets lagerbeholdning svært aggressivt, og solgte alt før slutten av 1925. I 1926 inngikk han et partnerskap med Duesenberg, verdenskjente for sine løpsbiler, og brukte det som en lanseringsplattform for en rekke eksklusive luksusbiler. Han satt også sitt eget navn på en forhjulsdrevet modell, Cord L-29.
Cord ansatte nyskapende designere som Alan Leamy og Gordon Buehrig, og bygget biler som ble kjente for både sine avanserte løsninger og sitt radikale utseende.
Utseende og kvalitet veide ikke opp for det faktum at Cords biler var for dyre for markedet under den amerikanske depresjonen, og til slutt måtte Cord gi fra seg kontrollen over bilselskapene. I 1937 var det slutt på produksjonen av Auburn, Cord og Duesenberg.
Selskapets hovedkvarter i Auburn huser nå museet "Auburn-Cord-Duesenberg Museum".
Auburn hadde også en fabrikk i Connersville, Indiana.


Autocar.
Autocar Company var en amerikansk bilprodusent. Selskapet ble stiftet under navnet "Pittsburgh Motor Vehicle Company", men endret navn til Autocar Company i 1899. I 1907 valgte selskapet å satse på produksjon av nyttekjøretøyer, og "Autocar"-merket brukes fortsatt på lastebiler.
Selskapets første modell (i 1900) var en kjededrevet modell med en énsylindret motor. Rundt 27 av disse ble produsert.
I 1904 lanserte selskapet en ny modell med fire passasjerplasser, som kostet 1 700 amerikanske dollar. Bilen var utstyrt med en horisontalt montert boksermotor med to sylindre, montert foran i bilen, og hadde en ytelse på 11 hk (8,2 kW). Dette var en uvanlig motortype på den tiden, da de fleste benyttet seg av rekkemotorer. Bilen hadde en tretrinns girkasse, og veide 760 kilo.
I 1905 produserte selskapet modellen "Type XII", som kostet 2 250 amerikanske dollar, og modellen "Type X", som kostet 1 000 dollar. "Type XI" ble tatt ut av produksjon i 1904.
"Type X" var en suksess, og i 1905–1906 produserte selskapet 1 000 eksemplarer. I 1907 produserte selskapet også 500 eksemplarer av modellen "Type XV".
Fra 1907 fokuserte selskapet på nyttekjøretøyer, og produksjonen av disse overgikk etter kort tid bilproduksjonen. De siste passasjerbilene ble produsert i 1912, mens selskapet fortsatte med lastebilproduksjon frem til 1953 da det ble kjøpt opp av White Motor Company. White ble senere tatt over av Volvo i 1980, og Autocar ble solgt videre til Grand Vehicle Works Holdings i 2001, som bruker merkenavnet på sine lastebiler.


Semska-Stødi naturreservat.
Semska-Stødi naturreservat ligger i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter høyfjellsplatået på Saltfjellet mellom Semska i nord og Stødi i sør, øst for europavei 6 og jernbanen over fjellet. Området har et areal på ca 13 000 dekar, og det ble vernet i 1976. Området er vernet for å ta vare på et verdifullt våtmarksområde som levested for tilhørende dyre- og planteliv og et særegnet landskap av glasiale løsmasseavsetninger, og å bevare dette området i sin naturgitte tilstand.


Edmund Phelps.
Edmund S. Phelps (født 26. juli 1933 i Evanston, Illinois) er en amerikansk økonom. Han er professor ved Columbia University og mottager av Sveriges Riksbanks økonomipris for 2006 «for hans analyser av intertemporale avveininger i makroøkonomisk politikk». Phelps er spesielt kjent for bidragene innenfor mikrogrunnlaget for makroøkonomi, effekter av lønns-og prisforventninge, samt naturlig arbeidsledighet.


Simskarmyra naturreservat.
Simskarmyra naturreservat ligger mellom Øvre og Nedre Fiplingvatnet i Grane kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 5 066 dekar. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plante- og dyreliv særlig av hensyn til mangfoldet av myrtyper og et spesielt interessant fugleliv.


Jonas Norgren.
Jonas Norgren (født 10. november 1972 i Sala, Sverige) er en svensk-norsk trener og tidligere ishockeyspiller som var målvakt for b.l.a den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til klubben i 1997 og debuterte mot Frisk Asker i oktober samme år. Han har tidligere spilt for de svenske klubbene Sala, Västerås, Surahammar og Östervåla. Norgren ble forøvrig norsk statsborger i 2000 og har fått med seg flere landskamper for det norske ishockeylandslaget.
Før 2011/12 sesongen ble Norgren assisterende trener og målvakttrener for Storhamar Dragons.


Sjøforsen naturreservat.
Sjøforsen naturreservat ligger i Hemnes kommune i Nordland. Naturreservatet ligger på østsiden av elva Røssåga ved Korgen. Området har et areal på 1 151 dekar, og er vernet for å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.


Pietro da Cortona.
Kirken "Santi Luca e Martina" i Roma.
"«Martirio di Santo Stefano»" (1660)
Pietro da Cortona (egentlig Pietro Berettini, 1. november 1596 – 16. mai 1669) var en produktiv italiensk kunstner og arkitekt. Han tilhørte barokken.
Innen maling er han mest kjent for sine fresker, der han konkurrerte med bl.a. Andrea Sacchi. Men han er like kjent for sin arkitektur. Han var innflytelsesrik i sin tid, selv om han i dag ikke får like mye oppmerksomhet som Caravaggio, Bernini og Borromini.
Et av hans viktigste arkitektoniske verk er kirken "Santi Luca e Martina" i Roma. Den ble påbegynt i 1634, etter at den gamle kirken som stod der, "San Luca", var blitt revet i 1588.


Mihailo av Jugoslavia (1985).
Mihailo Karađorđević (serbisk: "Михаило Карађорђевић") (født 15. desember 1985) er Tomislav av Jugoslavia og Linda av Jugoslavia sin yngste sønn.
Han forvalter, sammen med sin mor, et fond i sin fars navn ("Fonda Kraljević Tomislav Karađorđević").
Mihailo
Karađorđević, Mihailo


Berliet.
thumb
thumb
Berliet var en fransk produsent av biler, lastebiler og andre nyttekjøretøy.
Marius Berliet startet å eksperimentere med biler i 1894. Noen modeller med énsylindrede motorer førte til en modell med to sylindre i 1900. I 1902 overtok Berliet en fabrikk fra Audibert & Lavirotte i Lyon. Berliet startet produksjon av firesylindrede modeller med stålramme i stedet for tre. Året etter lanserte han en modell som var svært lik den daværende Mercedes-bilen. I 1906 solgte Berliet lisens for produksjon av sin bilmodell til American Locomotive Company.
Frem til 1. verdenskrig solgte Berliet en rekke modeller fra 8 til 60 hestekrefter. Hovedmodellene var utstyrt med firesylindrede motorer (2412 og 4398 ccm), og det ble også produsert en sekssylindret modell på 9,5 liter (9500 ccm). En modell med 12 hestekrefter og 1539 ccm ble produsert mellom 1910 og 1912. Fra 1912 ble sekssylindrede modeller kun produsert på bestilling.
I 1917 startet Berliet produksjon av lastebiler for den franske hæren. Selskapet produserte 40 lastebiler om dagen.
Etter krigen ble tre modeller produsert: 12 CV (2613 ccm), 15 CV (3308 ccm) og 22 CV (4398 cm). En ny 7CV (1159 ccm) ble lansert i 1924. Nye sekssylindrede modeller ble lansert i 1927. Fra 1933 ble kun firesylindrede modeller (1600 ccm og 2000 ccm) produsert.
Den siste Berliet-modellen var "Berliet Dauphine", med en toliters motor, fra 1936.
Produksjonen av personbiler opphørte i 1939, og etter 2. verdenskrig produserte selskapet kun lastebiler.
I 1967 ble Berliet kjøpt av Citroën.


Sverre Bergh (motstandsmann).
Sverre Bergh (født 1. november 1920, død 30. april 2006) var en norsk spion under andre verdenskrig.
Spion.
Bergh vokste opp i Asker sammen med foreldre og 2 brødre. Han var student og hadde for dårlige karakterer til å komme inn på NTH i Trondheim. Han fikk tilbud om å studere på den tekniske høyskolen i Dresden i Tyskland, og reiste dit for å studere i 1940.
Der levde han som student og spion for den norske etterretningsorganisasjonen XU, Berghs hovedoppgave var å formidle rapporter fra den tyske spionen Paul Rosbaud. Bergh studerte i Dresden frem til byen ble totalt ødelagt av alliert bombing, noe han selv opplevde da han såvidt overlevde. Han fortsatte sin spionvirksomhet i Tyskland helt frem til tyskernes kapitulasjon i 1945.
Arbeid.
Han var en av de første som rapporterte til de allierte om tyskernes teknologiske framskritt, deriblant V2-raketten og V2-fabrikken i Peenemünde, og han var gjennom hele krigen en viktig informasjonskilde for de allierte. Etter 1945 arbeidet Sverre Bergh i mange forskjellige land, og ble etter hvert amerikansk statsborger.
Bok.
Han hadde et sterkt ønske om å fortelle sin fantastiske historie, og med Svein Sæters hjelp fikk han skrevet sin historie kort tid før han døde, i sitt nye hjem i Connecticut, USA, 30. april 2006, 61 år etter Hitler's selvmord. Historien hans har kommet ut i bokform, med tittelen "Spion i Hitlers Rike" (2007) ISBN 9788204123619


Skansenøyra naturreservat.
Skansenøyra naturreservat ligger ved Rognan i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter et deltaområde i Saltdalselvas utløp i Saltdalsfjorden. Området har et areal på 208 dekar, hvorav 15 dekar landareal. Området er vernet for å bevare den mest uberørte delen av en truet våtmarkstype med stor regional verneverdi, særlig på grunn av dets funksjoner for lokalitetens rike og varierte fugleliv og områdets betydning som ekskursjonsområde.


Olga av Hellas og Danmark.
Olga av Jugoslavia (serbisk: "Кнегиња Олга Карађорђевић") (født 11. juni 1903, død 16. oktober 1997) var Prins Pavle sin kone. Sammen fikk de tre barn, Aleksandar, Nikola og Jelisaveta.


Bitter (bil).
Bitter SC sedan og cabriolet
Bitter var et bilmerke først produsert i Tyskland, senere Østerrike. Stifteren, Erich Bitter, var en tidligere racerfører, bilimportør og -designer, før han begynte å utvikle sine egne biler etter at samarbeidet med italienske Intermeccanica brøt sammen.
Bilprodusenten Bitter produserte biler mellom 1973 og 1986. Siden 1986 har tre prototyper blitt bygget, men ingen eksemplarer solgt. "Bitter CD" ble bygget mellom 1973 og 1979, mens etterfølgeren "Bitter SC" ble bygget mellom 1981 og 1986. Begge modellene var tilgjengelige som coupé og sedan.


Ruben Smith.
Ruben Smith (født 15. april 1987) er en norsk ishockeyspiller under kontrakt hos Stavanger Oilers som målvakt. Han kom opprinnelig til klubben fra Rosenborg Ishockeyklubb, før det igjen Storhamar Dragons, moderklubben hans er Viking. Han fikk sin eliteseriedebut for Storhamar mot Lillehammer i januar 2006 og har over 100 kamper for klubben. Smith har også etablert seg på Norges landslag og regnes som et av Norges beste målvaktstalenter. Han har representert Norge under OL i Vancouver i 2010, samt ishockey-VM i 2008, 2009 og 2010.
I 2008 hjalp han Storhamar til NM-gull og ble kåret til sluttspillets mest verdifulle spiller.


Nikola av Jugoslavia.
Nikola av Jugoslavia (født 29. juni, 1928, død 12. april 1954) var den yngste sønn av Pavle og Olga Karađorđević. Han døde i en bilulykke 24 år gammel i landsbyen Datchet, nær Windsor. Han var ugift og hadde ingen barn.


Brønntraktor.
En brønntraktor er et verktøy som oljeselskapene bruker til å skyve utstyr framover i horisontale brønner. Brønntraktoren er hjuldrevet og går på elektrisk strøm. Den forsynes med strøm via en kabel som også brukes til å trekke brønntraktoren tilbake til overflaten ved endt oppdrag. Brønntraktoren brukes til blant annet til plugging, perforering og logging i produksjonsbrønner. Bruksområdene utvides stadig. Bruken av brønntraktorer er med på å sikre videre utvinning fra mange marginale oljebrønner. Norske selskaper som Statoil og Aker Solutions er i fremste rekke i verden i utviklingen av brønntraktorer.


Skardmodalen naturreservat.
Skardmodalen naturreservat ligger på sørsiden av Skardmodalen i Hattfjelldal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 9 643 dekar, og er vernet for å bevare en svært verneverdig, lite påvirket kontinental barskoglokalitet med sjeldne arter og skogtyper.


Egil.
Egil, Eigill eller Eigil er et gammelt skandinavisk og færøysk guttenavn som kan være dannet fra de norrøne ordene "agi", «tukt, respekt», "egg", «sverdegg», eller "age", «ære». Navnet kan også være dannet av det germanske "*agi" eller urnordiske "*agh", som begge betyr «frykt, redsel». "Agni" er et annet norrønt navn med samme opprinnelse, og Egil kan være en diminuitiv form av dette navnet. Navnet Egil kan også være en kortform av andre navn med Egil og Ag- som forstavelse, for eksempel Egilleiv og Agmund. "Egill" var den norrøne formen av navnet, mens "Eigil" er en nyere norsk og svensk variant. Ægil- og Agil- var svært utbredt i angelsaksisk og gammeltysk.
a> bruker signaturen "Egil" i sine illustrasjoner.
Utbredelse.
Det er nesten 10 000 menn og gutter i Norge som har Egil som fornavn. Formen "Egill" er vanlig på Island.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Egil i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Egil var blant de mest populære navnene på guttebarn født i Norge i perioden ca 1925–1935.
Navnedag.
Egil har navnedag 3. juli i Finland, 5. november i Norge og på Færøyene og 17. november i Estland.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Mattias Livf.
Mattias Livt (født 24. februar 1973) er en svenskfødt trener og tidligere ishockeyspiller. Han spilte ni sesonger og 456 kamper som back for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han har norsk statsborgerskap og har spilt offisielle landskamper for Norge. Han kom til Storhamar i 2001 fra Trondheim og debuterte mot Lillehammer i september samme år. Han har tidligere spilt for de svenske klubbene Östervåla og Arlanda.
Livf har vært kaptein for Storhamar Dragons fra 2006-2010, og la opp i 2010. Høsten 2010 ble Livf ansatt som trener i Storhamar IL Ishockeygruppa bredde.


Borgward.
Borgward Hansa 1500 SP-C 1954
Borgward var en tysk bilprodusent stiftet av Carl F. W. Borgward.
Den første «bilen» Carl Borgward designet var "Blitzkarren" ("Lyn-kjerre"), en trehjulet kjerre med to hestekrefter som var, takket være et hull i markedet, en gigantisk suksess. Kjøpmenn med små budsjetter kjøpte den for vareleveringer, og det tyske postverket brukte dem til levering av post. I 1929 ble kjøpte Borgward selskapet Hansa Lloyd AG, og ledet utviklingen av bilen Hansa Konsul. I februar 1937 ble Hansa Borgward 2000 lansert, og i 1939 ble navnet kortet ned til Borgward 2000. 2000-modellen ble etterfulgt av Borgward 2300, som ble i produksjon frem til 1942. Etter 2. verdenskrig presenterte selskapet modellen Borgward Hansa 1500, som så ble etterfulgt av Borgward Isabella i 1954. Isabella ble selskapets mest populære modell, og forble i produksjon så lenge selskapet var virksomt. I 1959 ble Borgward P100 introdusert, med et svært nyskapende hydraulisk understell.
I 1961 gikk selskapet konkurs, og i 1963 ble alt produksjonsutstyr for Borgward Isabella og P100 solgt til Mexico, hvor produksjonen fortsatte frem til 1970.
Borgward-gruppen produserte biler under de fire merkene Borgward, Hansa, Goliath og Lloyd.


Briskeby HLFs Skole og kompetansesenter.
Briskeby skole og kompetansesenter ligger i Lier kommune, Buskerud. Dette er en videregående skole som eies og drives av Hørselshemmedes landsforbund (HLF) med støtte fra Statped.
Briskeby var den første skolen i verden til å tilby undervisning for hørselshemmede kun basert på munnavlesning. Skolen er i dag den eneste i Norden som har tilrettelagt opplæring for hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk.
Skolen benytter seg av moderne hørselsteknisk utstyr. Briskeby har samarbeid med andre videregående skoler. Skolen tilbyr også elevkurs, deltidsopphold, kurs for lærere og andre fagkurs. I skoleåret 2006/2007 har skolen over 40 elever.
Briskeby er også et landsdekkende kompetansesenter for tunghørte. kompetansesenteret har et spesielt tilbud til personer med Tinnitus, Morbus Ménière, cochlea implanterte (ci) og tunghørte i yrkesaktiv alder.
Historie.
Briskeby skole ble startet i 1956 som en privatskole med navnet Frogner Handelskole. Inititativtaker og grunnlegger var Hild Ingemann Knutzen. Hun så behovet for å opprette et eget videregående skoletilbud for tunghørte. Tilbudet var for elever som ønsket talespråklig opplæring.
I 1959 flyttet skolen inn i Hørselshemmedes Landsforbund sine lokaler på Briskeby i Oslo, og fikk derav navnet Briskeby i 1962.
Briskeby skole ble til Briskeby skole og kompetansesenter i 1992. 1999 var året da Briskeby flyttet fra Oslo til Lier ved Drammen, til mer velegnede lokaler i egen bygning og et luftig uteområde på et nokså avsidesliggende og kjedelig sted. I 2004 ble Briskeby omgjort til et aksjeselskap.


Gummi-Tarzan.
Gummi-Tarzan en dansk barnebok av Ole Lund Kirkegaard fra 1975. Boken er illustrert med svart/hvitt-tegninger av forfatteren selv. Den ble filmatisert i 1981.
Handling.
Boka handler om en liten gutt som blir kalt Gummi-Tarzan, som egentlig heter Ivan Olsen. Han er ikke særlig pen, og har heller ikke store muskler. Derfor får Ivan Olsen en masse juling selv. Noen ganger får han buksevann også. Men så en dag møter Ivan en heks.


Pete Townshend.
Peter Dennis Blandford Townshend (født 19. mai 1945 i Chiswick, Hounslow, London) er en engelsk rockegitarist og -komponist som er mest kjent for sin rolle i rockebandet The Who. Han er også en aktiv skribent, om musikk og aktuelle samfunnstema.
Biografi.
Pete Townshend 4. desember 2005
Oppvekst.
Townshend ble født inn i en musikkfamilie hvor faren Cliff var en profesjonell saksofonist i bandet «The Squadronaires» og moren var sanger. Unge Townshend fulgte foreldrenes opptredener og viste tidlig stor interesse for musikk, særlig amerikansk rock and roll. Moren har fortalt at han så filmen «Rock Around the Clock» fra 1956 utallige ganger og han fikk sin første gitar da han var 12 år gammel i julepresang av bestemoren. Han spilte så mye på den at til slutt var bare D, G og B strengene igjen og han spilte/øvde på disse tre strengene i et halvt år. Townshend sier han i ettertid hevdet at dette er en viktig årsak til at mange av hans kjente akkorder er sentrert rundt disse tonene. Og han har nevnt den undring det var for ham å etter seks måneders sparing av lommepenger fikk anledning til å kjøpte de resterende strengene, og plutselig oppdage at han kunne spille gitar.
I 1961 begynte Townshend på "Ealing Art College", og året etter dannet han bandet «The Confederates» med John Entwistle, en venn fra "Acton County Grammar School". Dette var et New Orleans jazz-band hvor Townshend spilte banjo og Entwistle blåseinstrumenter. Etter hvert startet de bandet «The Detours», et skiffle-band med platearbeideren og frontfiguren Roger Daltrey. Dette bandet utviklet seg under Townshends lederskap via navnet «The High Numbers» til «The Who». Blant Townshends største inspirasjonskilder som gitarist var Link Wray, John Lee Hooker, Bo Diddley og Hank Marvin fra The Shadows.
Uvanlige tekster.
De første singlene Townshend skrev for The Who var blant annet «I Can’t Explain», «Pictures of Lily», «Substitute», og «My Generation» som kombinerer en ironisk og satirisk tekst med kraftfull og energisk musikk, noe som skulle bli bandets varemerke. Allerede i disse første produksjonene kan man se vilje til å ta opp kompliserte og kontroversielle tema, særlig tydelig ble dette da han i 1966 skrev «A Quick One, While He's Away». Foruten å være det første forsøket innen rockeoperaformatet, er den også en sang om overgrep, forsoning og tilgivelse, noe som var svært uvanlig kost i tekstene på 1960-tallet. Dette er tema som har fulgt Townshend gjennom hans både musikalske og litterære produksjon og allerede på dette tidspunktet viste Townshend at han hadde mer på hjertet enn å selge plater.
Uvanlig opptreden.
Tidlig i bandets karriere ble Townshend kjent for sin eksentriske og uvanlige sceneopptreden, hvor konsertene kunne bli avbrutt med lange introduksjoner, hans kjente vindmølle-svinging med høyre arm mens hans spilte gitar og noen gang ved å knuse instrumentene, ofte ved å sende dem inn i forsterkerne og i scenegulvet. De første tilfelle av dette skal ha vært uhell, men ble etter hvert et fast innslag i The Whos konserter. Townshend har senere relatert denne atferden til den tysk/engelske kunstneren Gustav Metzgers teorier om «selvødeleggende kunst» som han kjente fra kunstskolen.
Townshend var den mest sentrale komponisten og lyrikeren for The Who og har skrevet mer enn 100 sanger som er spilt inn på bandets 10 studioalbum. Blant hans mest kjente produksjoner er rockeoperaen "Tommy" fra 1969 som ble trendsetteren for denne sjangeren, hvor særlig bruken av synthesizer som rockeinstrument er banebrytende. Tommy ble filmet med Ken Russell som regissør i 1975.
Musikalsk inspirasjon.
Pete Towmshends inspirasjonskilder er mange flerfoldige, men hans påvirkning av Henry Purcell i sin utvikling av operaen "Tommy" er tydelig. Særlig kommer dette fram under gitarakkordenene under innledningen «Pinball Wizard», hvor Townshend finner mer enn 40 akkorder på en løpende akkord B
Religiøs orientering.
Townshend har vært en tilhenger av den indiske religiøse guruen Meher Baba. Hans lære har vært en viktig kilde for mye av Townshends arbeid, blant annet "Tommy". Den kjente og ofte brukte The Who-sangen «Baba O'Riley» fra albumet "Who's Next" fikk sitt navn fra Meher Baba og komponisten Terry Riley. Synthesizer-delen bygger på Terry Rileys komposisjoner og i programmeringen er det lagt inn biografiske data fra Meher Babas liv og disse bestemmer de ulike variasjonene.
Selv om Babas lære tar sterkt avstand fra bruk av dop, har Townshend i perioder hatt et dop-problem som i 1981 førte til en heroinoverdose som holdt på å ta livet av ham.
Stor produksjon.
I tillegg til sitt arbeid i The Who har Townshend også gitt ut en del soloalbum. Mellom 1969 og 1971 ga han ut sammen med andre Meher Baba-beundrere de lite kjente albumene "I Am", "Happy Birthday" og "With Love", samt med bassisten i The Faces Ronnie Lane i et duettalbum fra 1977 kalt "Rough Mix". Townshends høydepunkt i solokarrieren etter trommeslageren Keith Moons død var albumet "Empty Glass" fra 1980 som også inneholdt top-10 singelen «Let My Love Open the Door». I tillegg til flere album har han også utgitt en del bøker knyttet til albumene, blant andre "White City: A Novel" fra 1985, "The Iron Man: A Musical" fra 1989 og "Psychoderelict" fra 1993. Townshend benyttet også sjansen til å spille med sin helt Hank Marvin i Paul McCartneys "Rockestra" sessions, sammen med andre sentrale musikere som David Gilmour, John Bonham og Ronnie Lane.
Fra midten av 1980-årene har han deltatt i diverse gjenforenings- og avskjedkonserter med The Who. Han gjorde det klart at The Who ville bestå etter Entwistles død rett før starten på 2002-turneen, men heretter som duo. 1. november 2006 ga de ut albumet "Endless Wire".
Helseproblemer.
Townshend lider av delvis døvhet og tinnitus som følge av at han har vært så utsatt for høy lyd i så mange år. På en konsert på fotballbanen The Valley i London i 1976 ble lyden målt til 120 desibel 32 meter fra scenen. Deler av hørselsvanskene kan også skyldes de kjente 1967-opptredenene i "Smothers Brothers Comedy Hour" hvor Keith Moon fyrte av store mengder eksplosiver fra trommesettet mens Townshend sto rett foran. I 1989 ga Townshend oppstartkapitalen ved dannelsen av «H.E.A.R.» (Hearing Education and Awareness for Rockers).
Fortsatt The Who.
Det har i alle år vært et velkjent faktum at Townshend og Daltrey har kranglet mye gjennom årenes løp. Men da den britiske tabloidpressen slo opp «skandalen» om barnepornografi, viste Daltrey seg som Townshend sterkeste støtte og forsvarer av hans integritet.
I februar 2006 ble det kunngjort at The Who skulle dra på en ny verdensturne for å markedsføre deres første album siden 1982. Townshend publiserte en delvis selvbiografisk fortelling som en del av en blogg som begynte i september 2005. Han har annonsert et det i løpet av 2006 vil komme en mini-opera basert på dette stoffet.
Litterært arbeid.
Til tross for at han er mest kjent for sitt musikalske arbeid, har Pete Townshend i de siste tretti årene vært en produktiv forfatter av både artikler i blader og aviser, bokanmeldelser essays og bøker.
Essayist.
Allerede i august 1970 kom hans første av ni innlegg i det såkalte «The Pete Townshend Page», hvor han hadde en månedlig spalte i den britiske musikkavisen "Melody Maker". Her kunne man lese hans betraktninger omkring en rekke tema, slik som medier, ulike konsertarenaer i USA m.m.
Townshend skrev også tre betydelige essays for det amerikanske magasinet "Rolling Stone", første gang i november 1970: I artikkelen «In Love With Meher Baba» beskriver han sine åndelige tanker. I «Meaty, Beaty, Big and Bouncy» forteller han om utviklingen av The Whos album med samme navn – som kom ut i desember 1971. Den tredje artikkelen, «The Punk Meets the Godmother» kom i november 1977.
Forlegger.
I 1977 grunnla Townshend "Eel Pie Publishing", et forlag som spesialiserte seg på barnebøker, musikkbøker og en del Meher Baba-relaterte utgivelser. En bokhandel med navnet "Magic Bus", oppkalt etter den kjente The Who-sangen åpnet også i London. Samme år utga han på "Eel Pie" boken "The Story of Tommy" sammen med en venn fra kunstskolen, Richard Barnes, denne handlet om Townshends arbeid med rockeoperaen fra 1969 og Ken Russells film fra 1975.
I juli 1983 arbeidet Townshend som redaktør hos det kjente forlaget "Faber and Faber". Viktige utgivelser, slike som The Animals vokalist og frontmann Eric Burdon selvbiografi, Charles Shaar Murrays prisvinner "Crosstown Traffic", Brian Eno og Russell Mills "More Dark Than Shark", og han arbeidet med Prins Charles med en utgivelse av et utvalg av hans taler. Townshend ga også klarsignal for utgivelse av Dave Rimmers "Like Punk Never Happened" og utgivelser av Steven Berkoff.
Etter to år hos "Faber and Faber" ønsket Townshend å utgi en egen bok, og "Horse’s Neck" ble utgitt i mai 1985. Dette var en samling av noveller han hadde skrevet mellom 1979 og 1984, og omhandlet temaer som barndom, stjernetilværelse og åndelighet. Som følge av sitt arbeid ved "Faber and Faber" ble Townshend godt kjent med og etter hvert nær venn av Nobelprisvinneren sir William Golding, forfatteren av blant annet "Lord of the Flies" og den britiske poeten Ted Hughes. Vennskapet med Hughes førte til at Townshend brukte Hughes` barnefortelling som grunnlag til sin fortolkning av "The Iron Man" seks år senere.
Annen litterær produksjon.
Townshend har også skrevet en del annet materiale, hvor mye av dette er utkast knyttet opp til hans store prosjekt «Lifehouse», utgitt sammen med forfatteren Jeff Young i 1999. I 1978 skrev han Townshend manuskriptet «Fish Shop» et skuespill for "London Weekend Television", og i 1984 skrev han manuskriptet for kortfilmen "White City".
I 1989 startet han arbeidet med en roman med tittelen "Ray High & The Glass Household". Originalmanuskriptet er ikke utgitt, men elementer av dette ble brukt i hans soloalbum "Psychoderelict" fra 1993.
I 1993 var han redaktør for boken "The Who’s Tommy" som forteller om utviklingen av den prisbelønte teaterversjonen på Broadway av rockeoperaen.
Da han åpnet sin webside og hans kommersielle webside i 2000 fikk Townshend flere kanaler for sitt litterære arbeid. En rekke av hans essays har vært publisert online, slike som «Meher Baba—The Silent Master: My Own Silence» i 2001 og «A "Different" Bomb» et anklageskrift mot barnepornografiindustrien i 2002.
Townshends siste bidrag er «The Boy Who Heard Music», en novelle hvor det ble utgitt et kapittel i måneden fra september 2005 på. Som "Psychoderelict" bygger dette på materiale fra "Lifehouse" og "Ray High & The Glass Household".
Townshend har kontrakt med "Little, Brown publishing" fra 1997 om å skrive sin selvbiografi. Denne skal være halvveis ferdig og har navnet "Pete Townshend: Who He?". Townshends kreative innfall og konseptuelle intriger har blitt beskrevet av Larry David Smith i boken "The Minstrel's Dilemma" (Praeger, 1999).
Musikkutstyr.
Gjennom både sin solokarriere og i sin karriere med The Who har Townshend brukt (og ødelagt) en rekke ulike type gitarer.
Tidlig i karrieren med The Who spilte Townshend på 6-strenger og 12-strengers Rickenbacker elektrisk gitar. Senere, da gitarknusingen var i gang for alvor, gikk han over til mer holdbare og gjerne billigere gitarer, slike som Fender Stratocaster, Fender Telecaster, og ulike Danelectro-utgaver. Mot slutten av 1960-årene begynte han å spille utelukkende på Gibson SG-modeller, særlig «Special»-utgaven. Det var denne gitaren han brukte på Woodstock og Isle of Wight festivalene i 1969 og 1970.
I 1972 endret Gibson designet på «SG Special» som Townshend hadde brukt, og han gikk da over til andre merker. På 70-tallet brukte han Gibson Les Paul Deluxe, blant annet på dokumentaren "The Kids Are Alright".
I løpet av 80-årene brukte Townshend hovedsakelig Rickenbackere og Telecaster-typer som ble bygget spesielt for ham. Siden slutten av 80-årene har han brukt Fender Eric Clapton Signature Stratocaster, med Lace-Sensor-pickups, både i studio og på turne.
Townshend har også brukt en rekke andre elektriske gitarer, blant andre Gretsch, Gibson og Fender. Han har også brukt Guild, Takamine og Gibson J-200 akustiske gitarer.
Det er en del Gibson som er Pete Townshend signaturgitarer, som Pete Townshend SG, Pete Townshend J-200 og tre forskjellige Pete Townshend Les Paul Deluxes. SG-modellen var merket som en «Pete Townshend limited edition model» og ble levert en spesiell kasse og et sertifikat undertegnet av ham personlig som bekreftet autentisiteten. Også Rickenbacker har levert Pete Townshend signaturgitarer.
Han har også benyttet Gibson ES-355, en av disse donerte han til Hard Rock Cafe.
Townshend brukte en Gibson EDS-1275 med dobbel hals ved enkelte anledninger rundt 1968 og en Fender XII gitar for studioarbeidet med rock-operaen "Tommy".
Intervjuer.
Fra The Who dukket opp i det britiske musikklandskapet, har Pete Townshend vært et godt og ettertraktet intervjuobjekt. Fra tidlig 1966 har han vært bandets talsmann, men også intervjuet uavhengig av bandet i BBCs TV-serie «A Whole Scene Going» hvor han vedgikk at bandet brukte dop og at han anså The Beatles' backing tracks «flippin' lousy». Gjennom 60-tallet opptrådte Townshend regelmessig i britiske musikkmagasiner, men det var i et langt intervju i "Rolling Stone" i 1968 som befestet hans posisjon som en av rockens ledende intellektuelle og viste en teoretisk tilnærming til rockemusikk.
Townshend ga stadige intervjuer til den voksende undergrunnspressen, og ga dem ikke bare en stjerne til forsidene, men også ytterligere befestet sin posisjon som en ærlig og kunnskapsrik kommentator fra rocken. Han var ikke bare i stand til å diskutere sitt eget arbeid, men også predike hvordan man kan betrakte rockemusikk som kunst. I tillegg skrev han mye selv, se egen avsnitt "Litterært arbeid".
Townshend har trukket seg unna medier i perioder. På sin 30. fødselsdag diskuterte Townshend som følelse om at The Who var på nedgang med journalisten Roy Carr, kom med giftige kommentarer mot kollegaen Roger Daltrey fra The Who og andre innen britisk rock. Carr offentliggjorde disse bemerkningene "NME" og dette skapte selvsagt vanskeligheter innen The Who og satte Townshend i forlegenhet. Ut fra en følelse av å være forrådt, ga ikke Townshend noen intervjuer på over to år.
Men uansett hadde Townshend fortsatt nære forbindelser med journalister og i 1982 øste han ut alle detaljer vedrørende hans toårige kamp mot kokain og heroin. Mange innen mediene henvendte seg til ham på 1980-tallet da punkebølgen førte til at mange vendte de gamle rockerne ryggen. Townshend angrep journalistene Julie Burchill og Tony Parsons i sangen «Jools And Jim» i albumet "Empty Glass" etter at de hadde kommet med noen nedsettende kommentarer om The Whos trommeslager Keith Moon. Samtidige ble han angrepet av en del journalister for at han angivelig svek sine tidligere idealer ved å delta i turneer sponset av bryggerier. Townshends konseptalbum fra 1993 "Psychoderelict" har noen skarpe kommentarer tilbake gjennom karakteren Ruth Streeting som forsøker å skandalisere hovedpersonen Ray High.
Utover 1990-årene var Pete fortsatt et populært intervjuobjekt, selv om hans kommentarer ofte ble satt i en litt skandaløs sammenheng. I en intervjubok fra 1990 av Timothy White, kalt "Rock Lives" inneholdt Townshends tanker rundt sangen «Rough Boys» som ble mistolket dithen at han var homofil eller bifil. Den britiske tabloidpressen spredte denne misoppfatningen og Townshend forble stille om dette ut fra respekt for sine homofile venner, inntil han i et intervju i Playboy i 1994 slo fast at han verken var homofil eller bifil.
Townshend skriver fortsatt om rocken og sin egen rolle innen denne musikksjangeren på sin, men er fortsatt i dag en ettertraktet celebritet for musikkblader og aviser.
Religion.
Townshend viste ingen forkjærlighet for religiøse spørsmål tidlig i The Whos karriere og få ville ha forventet at den voldelige gitarknuseren var en religiøs tenker. Tidlig i 1968 hadde imidlertid Townshend begynt å utforske religiøse tanker. I januar 1968 spilte The Who inn hans sang «Faith in Something Bigger» på albumet "Odds and Sods". Senere samme måned under en turne i Australia og New Zealand introduserte medlemmet Ronnie Lane i The Small Faces skriftene til den indiske guruen Meher Baba for Townshend.
Townshend slukte raskt all Meher Babas skrifter han kunne komme over, og i april 1968 kunngjorde han selv at han var en Babas disipler. Dette var på den tiden hadde han arbeidet i to år med skisser til en rockeopera, og basert på Babas skrifter og andre indiske tenkere endte dette til slutt opp med rockeoperaen "Tommy".
"Tommy" fikk fart i The Whos karriere som på dette tidspunktet hadde flatet litt ut. Den representerte også en fornyelse av Townshends komposisjoner og tekstskrivning, noe som skulle prege ham også videre etter "Tommy". Men han tonet de religiøse aspektene ned, også av hensyn til resten av bandet som var tolerante, men ikke delte hans orientering og ikke ønsket å framstå som talsmann for noen spesielle religiøse retninger. Få av de tusen på tusen som fylte arenaene foran The Who oppfattet nok det religiøse budskapet i sanger som «Bargain» og «Behind Blue Eyes» fra albumet "Who's Next" og den melodiøse «Listening To You» fra "Tommy", som alle opprinnelig ble skrevet som bønner, og «Drowned» fra albumet "Quadrophenia" og «Don't Let Go The Coat» fra "Face Dances" var basert på utsagn fra Meher Baba, samt «"who are you, are you, are you"»-koringen fra sangen «Who Are You» var basert på Sufi-sanger, eller at «Let My Love Open The Door» ikke var en melding fra en elsker, men fra Gud.
I intervjuer var Townshend mer åpen omkring sin tro, og i en artikkel om Baba i Rolling Stone hevdet han at ved å følge Babas lære var han motstander av all bruk av dop, og dette gjorde ham til en av de første rockestjernen som med troverdighet fra opposisjonsmiljøet til å gjøre nettopp dette.
Berømmelsen gjorde Townshend til den mest kjente tilhenger av Meher Baba. Hans arbeid med "Tommy" førte til at han ikke rakk å møte sin avatar før Baba døde 31. januar 1969, men han har foretatt flere reiser til hans gravsted i India og har vært en flittig besøker hos the "Meher Baba Spiritual Center" i Myrtle Beach, Sør-Carolina. Hjemme i England og har spilt inn og gitt ut hans åndelige sanger som er solgt gjennom Baba-organisasjoner.
Townshend har holdt en lavere profil som Baba-tilhenger etter 1982 da en to-års avhengighet av kokain og heroin gjorde at han selv mente at han egnet seg dårlig som talsmann. Men uansett er hans tilknytning og religiøse tilknytning et element som alltid er tilstede i hans arbeid.
Veldedig arbeid.
Pete Townshend har vært engasjement innen ulike veldedig og filantropisk arbeid gjennom hele sin karriere, både som soleartist og gjennom The Who. Hans første solokonsert, i 1974, var eksempelvis for et slikt tiltak. Allerede i 1968 overlot han bruken av en leilighet i London til "the Meher Baba Association" og han har donert plateinntekter til samme formål.
Veldedig arbeid for barn.
Townshend har et drevet svært aktivt arbeid til beste for barn. Premieren for sceneversjonen av rockeoperaen "Tommy" i San Diegos "La Jolla Playhouse" i jul 1992 var øremerket en organisasjon som arbeidet for autistiske og tilbakestående barn.
Townshend deltok i en konsert arrangert av Paul Simon i 1995 i Madison Square Gardens Paramount Theatre til inntekt for "The Children’s Health Fund". Året etter deltok han ved Neil Youngs "Bridge School"-konsert i California, til inntekt for skolen ved samme navn for barn med alvorlige talevansker og andre fysiske bevegelseshemninger.
I 1997 etablerte Townshend et samarbeid med "Maryville Academy" i Chicago, som er en organisasjon for barn. Mellom 1997 og 2002 har Townshend deltatt i fem konserter for "Maryville Academy", noe som har innbragt rundt $1,600,000. I tillegg har inntektene fra salget av hans album fra 1999, "Pete Townshend Live" blitt gitt til "Maryville Academy".
Som medlem av The Who har Pete Townshend fra 2000 deltatt i en rekke av andre veldedige konserter arrangert i første rekke av Roger Daltrey til inntekt for "Teenage Cancer Trust" i Storbritannia, noe som har medført flere millioner pund. I 1999 deltok The Who på Neil Youngs "Bridge School"-konsert.
I 2005 opptrådte Townshend i New Yorks Gotham Hall for "Samsung’s Four Seasons of Hope", en årlig pengeinnsamling for barns beste.
Arbeid mot rusmisbruk.
Townshend har også hatt fokus på behandling for rusmisbruk. «What I’m most active in doing is raising money to provide beds in clinics to help people that have become victims of drug abuse», uttalte han i et radiointervju i 1985. Sammen med en pioner innen dette arbeidet, Meg Patterson, åpnet han et behandlingssenter som blant annet ble finansiert gjennom to The Who-konserter i 1979 som tilsammen innbrakte £20,000 for den såkalte "Patterson’s Pharmakon Clinic" i Sussex.
Andre eksempler på Townshends arbeid mot rusmisbruk var konsert i 1984, en artikkel han skrev noen dager senere i avisen "Britain’s Mail On Sunday" hvor han etterlyste en bedre omsorg for den økende gruppen stoffavhengige i Storbritannia, og dannelsen av organisasjonen "Double-O Charities". Townshend har personlig solgt anti-heroin T-skjorter på en rekke Bruce Springsteen-konserter i Storbritannia til inntekt for dette arbeidet og har finansiert behandling for den tidligere trommeslageren Topper Headon fra The Clash. Townshends band fra 1985/86, «Deep End», spilte til inntekt for "Double-O Charities" på Brixton Academy i 1985.
Amnesty International.
I 1979 ble Townshend den første viktige rockemusikeren som opptrådte for menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International da han opptrådte med tre sanger i støttekonserten "The Secret Policeman's Ball". Townshends bidrag ble senere gitt ut på platen og filmen fra konserten. Dette var hans første viktige soloopptreden, og han opptrådte akustisk med blant annet «Pinball Wizard» og «Won't Get Fooled Again». Denne opptredenen er nevnt som en viktig inspirasjonskilde for de senere «unplugged» opptredener på 1990-tallet.
Konsertens produsent Martin Lewis hevdet senere at Townshends engasjement var avgjørende for å sikre deltakelse av størrelser som Sting, Eric Clapton, Jeff Beck, Phil Collins, Bob Geldof, Peter Gabriel, Bruce Springsteen, David Gilmour og U2 vokalisten Bono som i 1986 hevdet i Rolling Stone: «I saw "The Secret Policeman's Ball" and it became a part of me. It sowed a seed...»
Bidrag med andre.
I 1968 bisto Townshend med å samle et band under navnet «Thunderclap Newman», som besto av tre musikervenner: pianisten Andy Newman (en gammel venn fra kunstskolen), trommeslageren John «Speedy» Keene (som har skrevet en sang som er innspilt med The Who) og den unge gitaristen Jimmy McCullough som senere spilte i Wings. Townshend produserte bandet og spilte bass under pseudonymet «Bijou Drains». Deres første innspilling var singelen «Something in the Air» som ble nr 1 i Storbritannia og en stor hir mange andre steder. Etter denne suksessen produserte Townshend deres eneste album "Hollywood Dreams".


Mika Risbakken.
Mika Risbakken (født 14. mai 1985) er en tidligere norsk ishockeyspiller som for spilte back for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons helt til han la opp etter 2006/07–sesongen. Han gikk gradene i klubben og fikk stor tillit på treningskamper. Risbakken ble tatt opp til a–laget i 2006 og var regnet som en defensiv spiller.


Santi Luca e Martina.
Santi Luca e Martina – kuppelen og øvre del av fasaden
Santi Luca e Martina er en barokk kirke som ligger ved Forum Romanum i Roma. Den er tilegnet Evangelisten Lukas og martyren Den hellige Martina (d. 228).
Lukas er kunstnernes skytshelgen, og kirken disponeres av det romerske kunstakademiet Accademia di San Luca. Akademiet hadde tidligere disponert den lille kirken "San Luca" på Esquilinhøyden (en av Romas syv høyder), men den ble revet under pave Sixtus V i 1588. De overtok da en kirkebygning ved Forum Romanum. Den stammet fra 500-taltet, og var oppført på restene av Secretarium Senatus, plassen der domstolene dømte mot senatorene.
I 1634 startet byggingen av en ny kirke, tegnet og bekostet av arkitekten og maleren Pietro da Cortona, akademiets daværende leder. Under de innledende byggearbeidene kom de over helgenen Martinas relikvier, og dette funnet førte til at byggingen av kirken fikk inn mer penger.
Santi Luca e Martina – grunnplanet
Kirkens grunnplan har formen av et gresk kors med en høyreist kuppel over midten. Interiøret er for en stor del udekorert.
Kirkens fasade, som er av stilhistorisk verdi, har en original utforming med en vegg som bukter seg fram mellom kraftige hjørnepillarer.
Høyalteret har en skulptur som forestiller den hellige Martina, lagd i 1635 av Niccolò Menghini.
Litteratur.
Luca e Martina, Santi


Slaget ved Porto Praya.
Slaget ved Porto Praya var et sjøslag som fant sted under den amerikanske uavhengighetskrigen den 16. april 1781 mellom en britisk skvadron under kommodor George Johnstone og en fransk skvadron under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez.
Begge skvadronene var på vei til Kapp det gode håp, britene for å ta den fra nederlenderne, franskmennene hadde som mål å hjelpe til med å forsvare den og de franske områdene i Indiahavet. Den britiske konvoien og dens eksorterende skvadron hadde ankret ved Porto Praya i Kapp Verde for å hente vann da den franske skvadronen ankom og angrep dem. Noen av de franske skipene var ikke klar for kamp, derfor måtte Suffren trekke seg tilbake.
Til tross for dette var slaget en fransk seier siden Suffren nå slo Johnstone til Kapp og advarte nederlenderne før han fortsatte til Ile de France (nå Mauritius).
Porto Praya


Perry Johnson.
Perry Johnson i kamp for Rødovre Mighty Bulls
Perry Johnson (født 23. mars 1977 i Edmonton i Canada) er en canadisk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller back for den danske klubben Rødovre Mighty Bulls fra København. Han kom til klubben foran 2007/08-sesongen fra den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons, sammen med Derek Eastman og Christian Larrivée. Før Johnson kom til Storhamar var han i canadisk universitetshockey, hvor han kombinerte idrett og utdannelse. Johnson har tidligere spilt i engelske Manchester Storm, Regina, Spokane og Kansas City samt at han også har deltatt på det canadiske landslaget ved flere anledninger


Stockman.
Stockman-feltet (russisk: Штокмановское месторождение, engelsk Shtokman field) er verdens største påviste gassfelt til havs. Feltet ligger i Barentshavet, vest for Novaja Semlja og inneholder ifølge Gazproms anslag 3,8 billioner standardkubikkmeter gass. Feltet ble funnet i 1988 nord-øst for Murmansk. Utbyggingen av Shtokmanfeltet blir en komplisert offshore utbygging pga dybde, klima, is og strømforhold. Feltet ligger på ca. 350 meters dybde, nesten 600 km fra land.
Den 9. oktober 2006 de fikk fem utenlandske selskapene som var igjen i «finale-runden» beskjed gjennom media om at Gazprom vil bygge ut feltet alene. 25. oktober 2007 ble det kjent at StatoilHydro vil inngå avtale med Gazprom om utviklingen av gassfeltet, hvor det norske selskapet vil få en eierandel på 24 % i operatørselskapet Shtokman Development AG, SDAG, mens russiske Gazprom og franske Total vil besitte henholdsvis 51 % og 25 % eierandel.
På ledende hold for utbyggingen blir det (2008) sagt at første rørgass blir levert i 2013 og LNG i 2014.
Navnet.
Shtokman-feltet er oppkalt etter den russiske oseanografen Vladimir Sjtokman (opprinnelig skrevet Stockmann, transkribert til russisk som Штокман), etterkommer etter en tysk familie. Utenriksdepartementets russisk-kyndige sier Stockman er riktige skrivemåte på norsk. Statoil har engelsk som konsernspråk og bruker konsekvent Shtokman i sine meddelelser. Språkrådet anbefaler Sjtokman.


Derek Eastman.
Derek Eastman (født 24. januar 1980 i Saint Paul, Minnesota, USA) er en amerikansk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller i Superisligaen og Rødovre Mighty Bulls fra København. Han kom til klubben foran 2007/08-sesongen fra den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons sesongen 2006/07 og har tidligere spilt for Columbia Inferno, Omaha Ak-Sar-Ben Knights, Saint Cloud, Columbia University, Iowa Stars og Norfolk Admirals.


Sui Generis.
Sui Generis er et argentinsk rockeband som hadde stor suksess i Argentina først på 1970-tallet. Bandet besto av Charly Garcia, piano, og Nito Mestre, fløyte.
I utgangspunktet var de et band på fem personer, men ved den første konserten dukket bare to av dem opp. De gjennomførte likevel konserten og høstet stort bifall, noe som gjorde at de bestemte seg for å fortsette som duo.
Bandet gav ut sin første plate i 1972 og sin siste som band i 1975. Senere kom det oppfølgingsplater og i 2000 hadde de en reunionkonsert i Buenos Aires.


Mikhalis Konstantinou.
Mikhalis Konstantinou (gresk: Μιχάλης Κωνσταντίνου, født 19. februar 1979 i Paralimni) er en kypriotisk fotballspiller som spiller spiss for AS Omonia. Han har tidligere spilt for de greske klubbene Iraklis (1997–2001 og igjen i 2008), Panathinaikos (2001–2005) og Olympiakos (2005–2008). Konstantinou er en svært kraftig, og avsluttningsdyktig spiss.


Store skumsikader.
«Store skumsikader», (Aphrophoridae), er små insekter som danner en familie-gruppe, blant plantesugerne. I verden er det ca. 850 arter.
Utseende.
De store skumsikadene, er ikke så store, selv om navnet skulle tilsi det. De er mellom 6 og 12 mm lange. Alle har sett disse insektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker.
De er ofte lyse eller mørkere brun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som i den nærstående familien «små skumsikader» (Cercopidae).
Hodet er som regel like bredt som forryggen (pronotum). Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.
Nymfene lever i et skum de selv lager. Her er de beskyttet mot å tørke ut og trolig også endel fiender.
Levevis.
Disse sikadene er nok best kjent fra nymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante. Den vanlige arten "Philaenus spumarius" er kanskje det mest allsidige planteetende insektet som finnes – arten er registrert på over 1000 forskjellige plantearter.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Mange navn på norsk.
Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, som "heksespytt", "trollspytt", "gjøkespytt" og "paddespytt". Alle refererer til skumklysene som nymfene produserer. Navnene "store skumsikader" og "små skumsikader" på henholdsvis Aphrophoridae og Cercopidae er uheldige da medlemmene av de to gruppene er temmlig jevnstore.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae og Clastopteridae.


Eva Bratholm.
Eva Margareth Bratholm (født 23. juni 1953 i Trondheim) er en norsk journalist og programleder, mest kjent fra NRK og "Dagbladet".
__NOTOC__
Biografi.
Bratholm begynte karrieren som journalist i 1975 da hun ble ansatt i "Arbeider-Avisa" i Trondheim. Etter det var hun journalist i "Arbeiderbladet" i 1977–79, og videre politisk medarbeider i "Dagbladet" i 1979–83.
I 1983 begynte hun som medarbeider i NRK nyhetsavdelingen der hun bl.a. arbeidet i "Dagsrevyen". Fra 1989 til 1993 var hun NRKs korrespondent i Washington, DC, og fra 1996 til 1999 var hun programleder i "Bokbadet". I 1999 kom hun tilbake til "Dagbladet", hvor hun jobbet som kulturredaktør og utenriksreporter i New York.
Bratholm sluttet i Dagbladet i januar 2006 for å begynne på jobben som informasjonssjef i Posten Norge, men i desember samme år ble det gjort kjent at hun sluttet i Posten Norge for å bli informasjonsdirektør i Norad. Bratholm forklarte at det var suget etter å igjen drive med nasjonal og internasjonal politikk som fikk henne til å slutte i Posten Norge. Hun tiltrådte jobben i februar 2007. Fra 2010 er hun ambassaderåd ved Norges ambassade i Delhi, India med politikk som arbeidsområde.
Som journalist har Bratholm særlig dekket utenriksstoff generelt og amerikansk politikk og samfunnsliv spesielt.
Av utdannelse har hun bl.a. grunnfag i historie (1973).


Slaget ved Sadras.
Slaget ved Sadras var det første av fem uavgjorte sjøslag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under admiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet den 17. februar 1782.
De britiske skipene.
"Superb" 74"Hero" 74"Burford" 70"Monarca" 70"Eagle" 64"Exeter" 64"Monmouth" 64"Worcester" 64"Isis" 50
De franske skipene.
"Héros" 74"Annibal" 74"Orient" 74"Ajax" 64"Artésien" 64"Brillant" 64"Bizarre" 64"Sévère" 64"Sphinx" 64"Vengeur" 64"Flamand" 50"Hannibal" 50
Sadras


Sandneslangvatnet.
Sandneslangvatnet (nordsamisk: "Važžejávri") er en innsjø i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Vannet ligger ca to mil sørvest for Kirkenes. Vannet er som navnet antyder langt, omtrent 13 km og smalt med bratt fjell på begge sider omtrent som en fjord.


Skeilia naturreservat.
Skeilia naturreservat ligger i Alstahaug kommune i Nordland. Naturreservatet ligger ved gården Skei på øya Alsten. Området har et areal på 396 dekar, og er vernet for å sikre et av de floristisk aller rikeste og mest interessante skogsområdene på Helgelandskysten, og en av de mest verdifulle edelløvskogsforekomstene i Nordland.


Palazzo Farnese.
Det kan også referere til Villa Farnesina, et forstadspalass i Roma bygd av Agostino Chigi, senere overtatt av Farneserne.


Thomas J. Clarke.
Thomas James Clarke (irsk Tomás Ó Cléirigh, født 11. mars 1857, død 3. mai 1916) var en irsk republikansk leder, og en av hovedpersonene bak påskeopprøret.
Clarke ble født på den engelske øya Wight. Hans far, James Clarke, var sersjant i British Army. Som ung gutt flyttet han med familien til Dungannon i Tyrone. Atten år gammel gikk han inn i Irish Republican Brotherhood (IRB), og i 1883 ble han sendt til London for å sprenge London Bridge i bombekampanjen som hadde blitt startet etter oppfordring fra Jeremiah O'Donovan Rossa. Han ble arrestert og satt femten år i Pentonville fengsel.
Etter løslatelsen i 1898 giftet han seg med den 21 år yngre Kathleen Daly, hvis onkel han hadde møtt i fengselet. De emigrerte til USA sammen, og Clarke engasjerte seg der i Clan na Gael under John Devoy. I 1907 vendte de tilbake til Irland, og Clarke åpnet en tobakksbutikk i Dublin. Han ble igjen aktiv i IRB, som var inne i en fornyelsesprosess under ledelse av personer som Bulmer Hobson og Denis McCullough. Hobson og Sean MacDermott ble Clarkes protegeer.
Irish Volunteers.
Da Irish Volunteers ble grunnlagt i 1913 var Clarke svært interessert, men han valgte å stå utenfor, ettersom han visste at en domfelt forbryter og kjent irsk nasjonalist kunne tiltrekke seg uheldig oppmerksomhet. Like fullt ble det klart at IRB kom til å spille en viktig rolle i Volunteers, med IRB-medlemmer som MacDermott, Hobson og Éamonn Ceannt i sentrale posisjoner. Denne planen slo sprekker da John Redmond fra Irish Parliamentary Party krevde å få kontroll over Volunteers, og de moderate medlemmene gikk med på dette. Hobson støttet Redmond, noe Clarke aldri tilgav ham for.
Etter at hans vennskap med Hobson falt i grus var Clarke og MacDermott nesten uatskillelige. De var henholdsvis økonomiansvarlig og sekretær i IRB, og drev i praksis organisasjonen, selv om det var andre som nominelt var ledere. I 1915 opprettet de to IRBs militærkomité for å planlegge et opprør. Medlemmene av rådet var først Pádraig Pearse, Éamonn Ceannt og Joseph Mary Plunkett, mens Clarke og MacDermott ble medlemmer kort tid etter. I 1915 døde O'Donovan Rossa, og Clarke brukte sammen med Pearse begravelsen til å mobilisere Volunteers og oppildne dem. I januar 1916 ble James Connollys Irish Citizen Army innviet i planene, og Connolly selv ble tatt med i komitéen. Den siste som kom inn var Thomas MacDonagh, i april. Det var disse syv som signerte påskeproklamasjonjen, med Clarkes navn øverst.
Det var etter opprøret uenighet om hvorvidt det var meningen at Pearse skulle utropes til president, og mange mente at det var Clarke som skulle hatt denne posisjonen. På den annen side er det sannsynlig at det er korrekt at han holdt tilbake på grunn av sin fortid, og lot den mer respekterte Pearse gå foran.
Påskeopprøret.
Clarke var stasjonert i opprørernes hovedkvarter, General Post Office. Etter å ha overgitt seg sammen med de andre lederne den 29. april ble han fengslet i Kilmainham. Han ble stilt for krigsrett, dømt til døden og henrettet ved skyting den 3. mai 1916, 59 år gammel. Han var den andre som ble henrettet, etter Pearse.


Palazzo Farnese (Roma).
Palazzo Farnese er et prominent renessansepalass i Roma, som i dag huser den franske ambassaden i Italia. Palasset ligger i bydelen Regola, nær Tiberen på venstre bredd.
Tomta og området rundt ble oppkjøpt av den mektige Farnese-slekta omkring 1510. Ettersom området på den tida ikke var bebygd, var det mulig å regulere området slik at selve palasset, torget (Piazza Farnese) og gatenettet kom til å danne en helhet.
Anlegget ble påbegynt i 1514 med Antonio Sangallo d.y. som arkitekt og kardinal Alessandro Farnese som byggherre. Da Alessandro Farnese i 1534 ble valgt til pave (Paul III), engasjerte han Michelangelo til å bygge ut anlegget videre. Michelangelo anvendte strenge geometriske prinsipper – framfor alt det gylne snitt – for å få et anlegg med harmoniske proporsjoner. Fasadehøyden på palasset forholder seg til bredden på torget som 2:3 (32:48 m). Det samme forholdet er det mellom lengde og bredde på torget. Det sies at Michelangelo lot oppføre en trekulisse i full størrelse på stedet for å prøve ut virkningen.
Fontenene på plassen er bygd opp rundt hvert sitt antikke badekar, henta fra Caracallas termer. Fontenene ble anbrakt i 1593 og forsynt med vann i 1626.
Palasset ble erhvervet av den franske stat i 1911 og gjort til Frankrikes ambassade; det er derfor stengt for publikum. I 1999 gjennomgikk palasset en utvendig restaurering som gjenskapte bygningens opprinnelige friske farger.


Zorka av Montenegro.
thumb
Zorka av Montenegro (født Ljubica Petrović-Njegoš av Montenegro, død) (også kjent som Prinsesse Zorka) var Petar I av Jugoslavia sin kone. Han ble konge for Kongeriket av serbere, kroater og slovenere lenge etter hennes tidlige død. De fikk fem barn sammen, Jelena, Milena, Đorđe, Aleksandar og Andrija. Både Andrija og Zorka døde under fødselen. Zorka var bare 25 år gammel.


Bente Børsum.
Bente Benedikte Børsum (født 21. juni 1934 i Oslo) er en norsk skuespiller som kanskje er mest kjent fra filmene "Mors hus" og "Reisen til Julestjernen".
__TOC__
Børsum er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1958. Hun debuterte samme år ved Nationaltheatret i stykket "Finn veien, Engel", hvor hun var fra 1958-1961, og freelance ved samme teater til 1971. Hun var ansatt ved Fjernsynsteatret fra 1972-1976, Rogaland Teater fra 1976-1979 og Oslo Nye Teater 1979-1989. Hun ble så rektor ved Statens Teaterhøgskole i 1989, og var der til 1992 da hun vendte tilbake til Oslo Nye Teater. Her har hun spilt en lang rekke store roller i bl.a. "Hvem er Earnest, Soloppgang i Riga, Tre Høye kvinner, Brev, bønner og begjær, Juleoratoriet, To fruer i en smekk" og "My fair lady". I 2001 høstet hun lovord for sin tolkning av den kreftrammede litteraturprofessoren i Margaret Edsons prisbelønte skuespill "Vidd", og våren 2004 for tittelrollen i Federico García Lorcas "Bernarda Albas hus". Børsum regnes som en av de bærende krefter ved Oslo Nye Teater.
Hun var i 2006 aktuell med stykket "Min forestilling om mor" som omhandler hennes egen mor Lise Børsum, og hennes bemerkelsesverdige livshistorie. Stykket hadde premiere på Caféteateret i november 2006. Børsum har senere spilt denne monologen på de fleste av landets teaterscener. Hennes mor var hjemmeværende, godt gift legefrue på Oslos beste Vestkant da andre verdenskrig brøt ut. Via nærmest en tilfeldighet snublet hun inn i motstandsarbeidet. I 1943 ble hun arrestert, og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Da hun kom tilbake til Norge etter krigen, forlot hun sitt tidligere borgerlige liv og sin datter. Etter opplevelsen i Tyskland reiste moren verden rundt og talte mot urettferdighet, overgrep og konsentrasjonsleirer. I 1946 skrev moren boken "Fange i Ravensbrück" om sine opplevelser som konsentrasjonsleirfange.


Brasiliansk dogge.
Brasiliansk dogge ("dogue brasileiro") er en hunderase som oppsto sør i Brasil, i Rio Grande Do Sul, og regnes som et produkt av "Peter Dantas". Han skapte rasen i 1978 ved et «uhell», gjennom at hans bull terrier parret seg med naboens boxer. Typen har ikke oppnådd internasjonal anerkjennelse som egen hunderase.
Beskrivelse.
Brasiliansk dogge er kompakt, muskuløs og gir et solid uttrykk, og den er sterk, kvikk og smidig i sine bevegelser. Stor og kraftig brystkasse, kraftige skuldrer og lemmer. Bredt og kraftig hode. Pelsen er kort, tett, røff og blank, alle farger og kombinasjoner aksepteres.
Brasiliansk dogge regnes som egenrådig og trenger en fast hånd. Den er observant, ofte reservert og noe skeptisk til fremmede, men som regel ikke aggressiv. Den skal være flink med egne barn og er kjent for å være tålmodig med andre hunder. Flere i Brasil holder slike hunder for å beskytte bilene sine da de forlater dem.
Foruten å være godt egnet som vakthund kan rasen brukes til flere former for hundesport, blant annet agility. Hunderasen må imidlertid regnes som en hund for spesielt interesserte som har god erfaring som hundeeier fra før.


Skittenskarvholman naturreservat.
Skittenskarvholman naturreservat ligger i Værøy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Skittenskarvholman, nordvest for øya Mosken. Området har et areal på 56 dekar, hvorav 50 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for storskarv, samt en potensiell hekkelokalitet for havsule.


Nitimemordet.
"Nitimemordet" var en norsk krimserie på tre episoder som gikk på NRK i mars 1976. Dette var den første krimserien med etterforskerne Helmer & Sigurdson. "Nitimemordet" ble skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, og hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo.
Serien gikk i reprise på NRK i juli 1998. Reprisen fikk bra omtale av Dagbladets Arvid Bryne som blant annet skrev at «den har motstått tidens tann». Serien ble også godt mottatt av VGs anmelder i da den gikk første gang i 1976.
Den ble vist på svensk TV i 1977 under tittelen «"Mord i etern"».
Serien ble utgitt på DVD 21. mars. 2012.
Historien.
Hugo Oswald, avdelingssjef i «Finansbanken», dør mens han er gjest i en direktesending av Nitimen. Hans nabo, Pensjonist Brochman, synes saken virker mistenkelig. Brochmans intuisjon er ikke gal, politiet finner ut at Oswald døde av giften Parelan. Politietterforskerne Helmer og Sigurdson etterforsker saken og blir snart klar over at det lønner seg å snakke med Brochman; han vet det meste som foregår i blokken der Oswald bodde. Rett etter dødsfallet kommer Oswalds datter hjem fra Kanariøyene og hun lar snart sin kjæreste flytte inn i leiligheten hun delte med sin far. Hun begynner snart å motta trusler, samtidig som det viser seg at det finnes mennesker i boligblokken som disponerer Parelan. Det blir også klart at Anton Berg, en av Oswalds tidligere medarbeidere nå er travelt opptatt med å ta over Oswalds posisjon. Pensjonist Brochman og hans venninne Agathe Skram er på sporet.
Trivia.
Den drepte, Hugo Oswald, dør under en direktesending av Nitimen. I del to av serien opplyses det at han døde 19. oktober 1975. Dette er imidlertid en umulighet siden 19. oktober 1975 var en søndag og på søndager er det ikke Nitimesendinger. Dødsdagen fremstilles i det hele tatt som en allminnelig arbeidsdag i serien.


Eva av Jugoslavia.
Eva Marija av Jugoslavia (født Eva Marija Anđelković 26. august 1926) var Andrej av Jugoslavia sin siste kone. De fikk ingen barn.


Helmer & Sigurdson.
"Helmer & Sigurdson" er en fellesbetegnelse for flere norskproduserte kriminalserier med etterforskerne Helmer (Alf Nordvang) og Sigurdson (Anders Hatlo). Disse produksjonene besto i alt av fem miniserier og tre TV-filmer og ble sendt på NRK fra 1975 til 1981. Utgangspunktet for handlingen var alltid et mord. De to etterforskerne fikk ofte hjelp av de to eldre amatørdetektivene H.P. Brockmann (Ingolf Rogde) og Agathe Skram (Ella Hval), som bidro med avgjørende informasjon til at sakene kunne oppklares. Seriene ble skapt av Jon Bing, Tor Åge Bringsværd og Reidar Thomassen.
"Helmer & Sigurdson" regnes som den første store norskproduserte krimserien som ble sendt på norsk TV.


Nikolas av Jugoslavia.
Nikolas av Jugoslavia (født 1958 i Zemun) er den eldste sønn av Tomislav av Jugoslavia og Margarita av Baden. Han var gift med Ljiljana Licanin og de har en datter Marija av Jugoslavia.


Slaget ved Providien.
Slaget ved Providien var det andre i en rekke slag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under viseadmiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet 12. april 1782. De franske tapstallene er usikre.
De britiske skipene.
"Superb" 74"Hero" 74"Sultan" 74"Burford" 70"Monarca" 70"Eagle" 64"Exeter" 64"Magnanime" 64"Monmouth" 64"Worcester" 64"Isis" 50
De franske skipene.
"Héros" 74"Annibal" 74"Orient" 74"Ajax" 64"Artésien" 64"Brillant" 64"Bizarre" 64"Sévère" 64"Sphinx" 64"Vengeur" 64"Flamand" 50"Hannibal" 50
Providien


Skjelstad naturreservat.
Skjelstad naturreservat ligger ved Skjelstad i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 400 dekar, hvorav 230 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.


Egil Olli.
Egil Olli på Arbeiderpartiets landsmøte, april 2009
Egil Andreas Olli (født 13. oktober 1949 i Karasjok) er en norsk samisk politiker. Han er sittende Sametingspresident, som er den øverste politiske lederen i Sametinget og den høyeste tillitsvalgte blant samene i Norge. Han var sametingsrepresentant i perioden 2005–2009 for Arbeiderpartiet. Han er første styreleder for Finnmarkseiendommen.
Olli var Arbeiderpartiets presidentkandidat ved sametingsvalget i 2005. 26. september 2007 ble Egil Olli valgt til sametingspresident, etter at det parlamentariske grunnlaget for Norske Samers Riksforbunds president Aili Keskitalo forsvant etter en konflikt mellom NSR og varapresident Johan Mikkel Sara.
Ved Sametingsvalget 2009 ble han valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Ronny Wilhelmsen overtok da Egil Ollis plass som sametingsrepresentant.
Egil Olli er bror av Anne Karin Olli, ordfører i Måsøy kommune fra 2011.


Parisavtalen (1783).
a>. De britiske utsendingene nektet å posere og maleriet ble aldri gjort ferdig.
Parisavtalen av 1783, signert 3. september 1783 og ratifisert av USAs kongress den 14. januar 1784, gjorde formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen mellom Storbritannia og Amerikas forente stater som hadde gjort opprør mot britisk styre i 1776. Storbritannia signerte separate fredsavtaler med Frankrike og Spania som Versaillesavtalene.
Avtalen blir ofte kalt den andre Parisavtalen, den første var Parisavtalen av 1763. Flere andre avtaler har også blitt inngått under dette navnet.


Liste over oljeselskaper i Norge.
Dette er en liste over oljeselskaper som har lisensandeler på norsk sokkel ifølge Oljedirektoratets faktasider. Årstallet indikerer det året da selskapet fikk sin første eierandel.
Referanser.
Oljeselskaper i Norge, Liste over


Cicadomorpha.
Cicadomorpha er en gruppe blant sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av å suge ut plantesft og tilhører nebbmunnene.
Utseende.
Cicadomorpha kan skilles fra de andre plantesugerne særlig på den tre leddede antennen, med et litt ovalt rundt tredjeledd, som alltid bærer en fin antennebørste. Og på den to delte analåren (Y-form) i framvingen.
Levevis.
Alle lever av å suge plantesaft fra vertsplanten.
Sikadene i gruppen Cicadomorpha kan «spille» eller «synge». Sangsikadene er de meste kjente sangerne. Men sangsikader er sjeldne i Norge. Bare arten "Cicadetta montana" er funnet på østlandet, rundt Oslofjorden.
Cicadomorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Skjørlægda naturreservat.
Skjørlægda naturreservat ligger i Vefsn kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter dalen Skjørlægda, vest for Eiterådalen. Området har et areal på 75 365 dekar, og er vernet for å bevare et stort intakt dalføre med relativt mye barskog som er svært verneverdig typeområde.


Anders Hatlo.
Anders Christian Hatlo (født 17. august 1947 i Larvik, oppvokst på Vestre Halsen) er en norsk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Sigurdson i krimserien "Helmer & Sigurdson" og som Harald Hildring i serien "Hotel Cæsar".
__TOC__
Hatlo gikk ut fra Statens teaterhøgskole i 1971 og scene-debuterte samme år i stykket "Karel" på Oslo Nye Teater, der han med unntak av et engasjement ved Den Nationale Scene 1976–1977 var ansatt til 1980. Var så ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Ble igjen ansatt ved Oslo Nye Teater fra 1992, hvor han har slått igjennom som uttrykksfull karakterkomiker i musikalen "Crazy for you" (1995) og farsen "Mysteriet Myrna Vep" (1996). Ved samme teater har han også medvirket i stykker som blant annet "Chicago, My Fair Lady, La Cage aux Folles, Sound of Music", "Olsenbanden jr. på Cirkus" og "Cabaret". Ved Nationaltheatret har han blant annet medvirket i stykker som "Til sæters, Lysistrata, Hamlet, En handelsreisendes død, Den glade enke" og "Reisen til Julestjernen".
Han filmdebuterte i 1972 i en mindre rolle i "Lukket avdeling", og debuterte på TV i 1975 i krimserien "Helmer & Sigurdson". Han har også hatt regi på noen episoder av "Hotel Cæsar".
Han var i 2006 aktuell i stykkene "Hamlet" og "West side Story" på Oslo Nye Teater.
Priser.
Hatlo mottok kritikerprisen for "Cabaret" og Teaterlederforums ærespris for "Myrna Vep" i 1996
I 2011 fikk han Aud Schønemann-prisen, primært for sin innsats i stykket "The Producers".
Annet.
Hatlo og Johan Fillinger oversatte musikalen "Bloody Mary", som hadde premeire på Chat Noir 30. august 1979.
I 2002 ble Hatlos datter, Hege Hatlo kåret til Miss Norway
Han har vært styremedlem i Skuespillerforeningen.
Anders Hatlos eldre bror, Stig Hatlo, har arbeidet som oversetter til tegnefilmer og som varaordfører i Larvik for Fremskrittspartiet.


Skogvoll naturreservat.
Skogvoll naturreservat er et naturreservat i Andøy kommune, Nordland. Naturreservatet ligger ved Skogvoll på nordsiden av Andøya, både langs kysten og i et myrområde innenfor Skogvollvatnet, og har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Reservatet ble opprettet i 1983 for å bevare et stort og viktig våtmarksområde med tilhørende planteliv og dyreliv, spesielt av hensyn til de verneverdige myrområdene og det rike fuglelivet. Området har et areal på ca. 55 km², hvorav ca. 30 km² vannareal.
Området inneholder flere ulike myrtyper og plantearter, og har stor variasjon morfologisk og vegetasjonsmessig. Myrer med fattig, minerotrof vegetasjon utgjør de største arealer. Myrene har verdi for fuglelivet først og fremst ut fra den betydelige størrelsen på arealet. Det er viktig for flere typer våtmarksfugl, særlig ender og vadefugler. Øyene og gruntvannsområene utenfor Stave, Skogvoll og Nordmela har også stor ornitologisk verdi.


Skålsvikleira/Ystleira naturreservat.
Skålsvikleira/Ystleira naturreservat ligger ved Skålsvika i Gildeskål kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 442 dekar, hvorav 324 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta en lokalitet med uvanlig varierte strandenger med stor topografisk variasjon og velutviklete soneringer.


Thomas MacDonagh.
Thomas MacDonagh (irsk Tomás Mac Donnchadha, født 1. februar 1878, død 3. mai 1916) var en irsk nasjonalist og poet. Han var en av lederne av påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette.
MacDonagh ble født i Cloughjordan i Tipperary. Han utviklet tidlig en interesse for den irske kulturarven og irsk språk. Etter å ha flyttet til Dublin gikk han inn i Conradh na Gaeilge, hvor han ble nær venn av Eoin MacNeill og Pádraig Pearse.
Vennskapet med Pearse og kjærligheten til det irske språket førte til at han begynte å jobbe på Pearse' tospråklige skole St. Enda's School da den ble grunnlagt i 1908. Han virket som lærer og assisterende rektor, og var sentral i å gjøre skolen til en suksess. Etter en tid fikk han en stilling som foreleser i engelsk ved National University of Ireland. Fra 1910 var han privat språklærer for et av de yngre medlemmene av Conradh na Gaeilge, Joseph Mary Plunkett. Begge var poeter og hadde interesse for irsk teater, og de ble nære venner.
I 1912 giftet MacDonagh seg med Muriel Gifford. Hun var protestant, men konverterte til katolisismen. Paret fikk sønnen Donagh samme år. Sønnen ble senere en fremtredende poet, sangforfatter og skuespillforfatter, og han var dommer. Han døde i 1968.
I 1913 var både MacDonagh og Plunkett med på grunnleggelsesmøtet for Irish Volunteers, og ble med i organisasjonens provisoriske komité. MacDonagh ble senere kommandant for 2. bataljon i Dublin, og deretter kommandant for hele Dublinbrigaden. Selv om han opprinnelig var mer innrettet på konstitusjonelt arbeid, ble hans republikanske oppfatninger styrket gjennom samværet personer med Pearse, Plunkett og Sean MacDermott. På et tidspunkt, antagelig sommeren 1915, gikk han derfor også inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). Tom Clarke gav ham oppgaven med å planlegge den storslagne begravelsen for Jeremiah O'Donovan Rossa, som ble en stor propagandasuksess, ikke minst på grunn av Pearse' tale ved graven.
MacDonagh var i april 1916 den siste som kom inn i IRBs militærkomité som planla påskeopprøret. Dermed ble han en av de syv som signerte påskeproklamasjonen. Det er uklart hvorfor han ble tatt med i komitéen så sent; muligens ble han ikke med fra begynnelsen fordi han hadde for kort fartstid i organisasjonen, men da må man spørre seg hvorfor han ble tatt med i det hele tatt. Utover vennskapet med Pearse og Plunkett kan det ha vært hans stilling som kommandant i Dublin, men det var på dette tidspunkt antagelig allerede klart av James Connolly kom til å fungere som øverstkommanderende i Dublin under opprøret.
Under opprøret ble MacDonaghs bataljon stasjonert ved Jacob's Biscuit Factory, et enormt fabrikkompleks. På vei dit den 24. april møtte han John McBride, en republikansk veteran, som ble med som nestkommanderende og som gjennom uken hadde kommandoen store deler av tiden. Dette var ikke planlagt; McBride var der ved en tilfeldighet.
Selv om MacDonagh kommanderte en av de største enhetene under opprøret var det lite kamper ved hans posisjon, ettersom britene lett kunne gå utenom for å nå de mer sentrale posisjonene. Den 30. april overgav han seg etter ordre fra opprørsledelsen, selv om bataljonen var rede til å fortsette kampen. Han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Henrettelsen ved skyting fant sted 3. mai 1916; MacDonagh var 38 år gammel.


Slaget ved Negapatam (1782).
Slaget ved Negapatam var det tredje i en rekke slag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under viseadmiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet 6. juli 1782.
De britiske skipene.
"Superb" 74"Hero" 74"Sultan" 74"Burford" 70"Monarca" 70"Eagle" 64"Exeter" 64"Magnanime" 64"Monmouth" 64"Worcester" 64"Isis" 50
De franske skipene.
"Héros" 74"Annibal" 74"Orient" 74"Artésien" 64"Brillant" 64"Bizarre" 64"Sévère" 64"Sphinx" 64"Vengeur" 64"Flamand" 50"Hannibal" 50
Negapatam


Hodnaberg Kraftverk.
Hodnaberg Kraftverk ligger i Voss kommune i Hordaland. Vannkraftverket ligger ved Hamlagrøvatnet og får vann fra reguleringsmagasin i Torfinnsvatnet. Torfinnsvannet er oppdemmet med en mindre betongdam. Kraftverket startet produksjonen i 1953.
Kraftverket er et daganlegg med en 831 meter langt turbinrør langs fjellsiden. En del av stasjonen er sprengt inn i fjellet. Torfinnsvannet har en magasinkapasitet på 177 mill m3.
Vannet i Torfinnsvannet renner normalt ut i Vosso, men blir gjennom reguleringen ledet til Bergsdalsvassdraget. Kraftverket eies av Voss Energi og driftes og reguleres i samarbeid med BKK.
Kraftstasjonen er utstyrt med to Francisturbiner på totalt 30 MW. Midlere årsproduksjon er på 90 GWh.


Slaget ved Trincomalee.
Slaget ved Trincomalee var det fjerde i en rekke slag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under viseadmiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet 3. september 1782.
De britiske skipene.
"Superb" 74"Hero" 74"Sultan" 74"Burford" 70"Monarca" 70"Eagle" 64"Exeter" 64"Magnanime" 64"Monmouth" 64"Sceptre" 64"Worcester" 64"Isis" 50
De franske skipene.
"Héros" 74"Annibal" 74"Illustre" 74"Orient" 74"Artésien" 64"Ajax" 64"Brillant" 64"Bizarre" 64"Sévère" 64"Sphinx" 64"Vengeur" 64"Saint Michel" 60"Flamand" 50"Hannibal" 50"Consolante" 36
Trincomalee


Pages.
Pages er et tekstbehandlingsprogram som kan brukes til å skrive dokumenter og lage enkle trykksaker med Mac. Programmet er sammen med Numbers og Keynote del av programpakken iWork utviklet av Apple. Man kan enten kjøpe hele programpakken på CD til Mac eller ett og ett program i Mac App Store for Mac og iOS App Store for iPhone, iPod Touch og iPad.
Viktige bidrag til at man med Pages kan lage sideoppsett hurtig og enkelt, er at bilder lett kan importeres fra iPhoto – og at programvaren har et antall sidemaler som kan tilpasses ulike trykksaker etter behov.
Typografer som lever av å lage profesjonelle trykksaker vil foretrekke grafisk programvare som Quark eller Adobe InDesign, men amatører kan bruke programmet til å utforme trykksaker. Skoleelever, studenter og hobbytypografer kan bruke programmet til trykksaker som skal skrives ut fra en egnet skriver.
Med nye programoppdateringer er det utviklet flere nye spesialfunksjoner, som avansert bilderedigering og utforming av diagrammer.
Pages for iOS.
Pages er også tilgjengelig for iOS-enhetene iPhone, iPod Touch og iPad, via App Store.


Sean MacDermott.
Seán MacDermott (født 28. februar 1883, død 12. mai 1916) var en irsk nasjonalist og en av lederne for påskeopprøret i 1916. Han ble henrettet for sin rolle i dette.
Macdermott het opprinnelig John MacDermott, men tok i bruk formen Seán MacDermott, som er en blanding av den engelske formen han ble født med og den irske som var Seán mac Diarmada.
Han ble født i Leitrim, og fikk sin utdannelse hos Christian Brothers. I 1908 flyttet han til Dublin, og hadde da allerede vært involvert i den republikanske bevegelsen gjennom Sinn Féin, Irish Republican Brotherhood (IRB) og Conradh na Gaeilge. Han kom inn i IRBs øverste råd og ble organisasjonens sekretær. Sammen med IRBs økonomiansvarlige, Tom Clarke, styrte han i en periode organisasjonen, selv om det nominelt fantes en leder over dem.
I 1910 ble han ansvarlig for den radikale avisen "Irish Freedom", som han grunnla sammen med Bulmer Hobson og Denis McCullough. Kort tid senere ble han rammet av polio, og måtte begynne å gå med stokk.
MacDermott ble i 1913 et av de første medlemmene av Irish Volunteers, og var sterkt involvert i arbeidet med å få Volunteers under IRBs kontroll. I mai 1915 ble han arrestert i Tuam i Galway under "Defence of the Realm Act" fordi han holdt en tale der han oppfordret til ikke å la seg verve til British Army. Han ble løslatt i september, og kom da inn i IRBs militærkomité, som planla påskeopprøret. Sammen med Clarke var MacDermott helt sentral i planleggingen.
På grunn av sin funksjonshemning tok MacDermott i liten grad del i kampene under opprøret, men han var hele tiden ved hovedkvarteret i General Post Office. Etter overgivelsen klarte han nesten å unngå å bli gjenkjent gjennom å blande seg med en stor gruppe fanger, men han ble tilslutt pågrepet. Det ser ut til at han da allerede var dømt til døden in absentia som en av de som hadde signert påskeproklamasjonen. Henrettelsen ble utført ved skyting den 12. mai 1916. Den britiske offiseren som hadde gjenkjent ham ble senere skutt ned og drept i Cork på ordre fra Michael Collins under den irske uavhengighetskrig.
Seán MacDermott Street i Dublin er oppkalt etter ham. Det samme gjelder MacDiarmada stasjon i Sligo og Páirc Seán Mac Diarmada, GAAs stadion i Carrick-on-Shannon.


Slaget ved Cuddalore (1783).
Slaget ved Cuddalore var et uavgjort slag mellom en britisk flåte under admiral Edward Hughes og en litt mindre fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez. Slaget sto utenfor kysten av India nær Cuddalore under den amerikanske uavhengighetskrigen. Det fant sted den 20. juni 1783.
Da Hyder Ali døde, bestemte britene seg for å ta tilbake Cuddalore. Den franske flåten dukket opp utenfor havnen den 13. juni. En uke med skiftende vind forhindret begge sider fra å angripe, men den 20. juni angrep Suffren. Ingen skip ble alvorlig skadet, selv om tapstallene på begge sider var høye. Suffren lyktes i å forhindre at Cuddalore falt.
De britiske skipene.
"Superb" 74"Gibraltar" 80"Cumberland" 74"Defence" 74"Hero" 74"Sultan" 74"Burford" 70"Monarca" 70"Africa" 64"Eagle" 64"Exeter" 64"Inflexible" 64"Magnanime" 64"Monmouth" 64"Sceptre" 64"Worcester" 64"Bristol" 50"Isis" 50
De franske skipene.
"Héros" 74"Annibal" 74"Argonaute" 74"Fendant" 74"Illustre" 74"Artésien" 64"Ajax" 64"Brillant" 64"Hardi" 64"Sévère" 64"Sphinx" 64"Vengeur" 64"Saint Michel" 60"Flamand" 50"Hannibal" 50
Cuddalore


Skånland naturreservat.
Skånland naturreservat ligger ved Skånland i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på ca 6 700 dekar. Området er vernet for å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Bendelormer.
Bendelormer er en gruppe flatormer. De egentlige bendelormene, Eucestoda, omfatter tretten ordener og til denne gruppen regnes alle menneskenes og husdyrenes bendelormer. De er lange og flate. De minste artene er bare noen millimeter lange, mens de største kan bli over 9 meter lange.
Utseende.
Kroppen er ofte tredelt, med "hode" (scolex), "hals" og "kroppen" som er sammensatt av flere små ledd. Hodet er rundt og er utstyrt med haker eller sugekopper slik at bendelormen kan feste seg til verten. Hodet har også nerveceller og sanseorgan. De har ikke tarmkanal. Næringen tas opp gjennom kroppsveggen.
Levevis.
Bendelormer lever i kroppshulen eller tarmen til virveldyr som parasitter. Kroppen kan bestå av mellom 1-45 000 små segment. Hvert av segmentene er begynnelsen på en ny bendelorm. Hvert segment har både hunnlige og hannlige kjønnsorgan, enten på den ene eller begge sider av segmentet. Segmentene nærmest hodet og halsen er yngst og ikke utviklet. Segmentene lengre bak er ferdig utviklet, det vil si kjønnsmodne bendelormer. De aller siste segmentene har også befruktede egg.
Livssyklusen er komplisert. Bendelormer lever i tarmen eller kroppshulen til sin vert, et virveldyr. De er enormt fruktbare, men bare ganske få av avkommet kommer så langt at de blir fullt utvokste. De fleste artene må innom to ulike verter. Det første «stadiet» forlater verten sammen med dens avføring. Dette er larvestadiet og dersom det lykkes for bendelormen vil den finne sin mellomvert, et virveldyr eller noen ganger hos virvelløse dyr. Her utvikles den og lever som parasitt. Bendelormen finner sin «sluttvert» vanligvis ved at denne spiser «mellomverten».


Apati.
Apati er mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme. Apati er i psykologisk terminologi et begrep brukt på "indifferens" — der en person er passiv eller "indifferent" til aspekter knyttet til følelser, det sosiale eller det sjelelige livet.


Herlandsfoss kraftverk.
Herlandsfoss kraftverk ligger i Herlandsvassdraget i Osterøy kommune i Hordaland. Vannkraftverket har Storavannet som det største magasinet, og det overføres også vann fra Hesjedalsvassdraget.
Kraftverket startet produksjonen i 1919, og en nytt kraftverk ble bygget ved siden av det gamle verket i 1995. Den gamle kraftverksbygningen brukes nå til museum.
Nedslagsfeltet er på; tilsiget er på. Kraftverket forsynes med vann gjennom en lang tunnel som har en fallhøyde på.
Kraftverket har installert en francisturbin med ytelse på. Midlere årsproduksjon er på.


Møllefossen kraftverk.
Møllefossen kraftverk ligger i Herlandsvassdraget i Osterøy kommune i Hordaland. Vannkraftverket bruker vann fra Herlandsfoss kraftverk og ligger i sentrum av Fotlandsvåg.
Kraftverket startet produksjonen i 1991.
Nedslagsfeltet er på; tilsiget er på. Kraftverket utnytter et fall på.
Kraftverket har installert en kaplanturbin med ytelse på. Midlere årsproduksjon er på.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Skårfjellet naturreservat.
Skårfjellet naturreservat ligger sørøst for Vennesund i Sømna kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 410 dekar, og er vernet for å sikre et variert og artsrikt skogsområde med til dels store innslag av alm, hassel og rognasal.


Nathanael Greene.
Nathanael Greene (født, død 19. juni 1786) var en generalmajor i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen. Da krigen begynte, var Greene menig i milits. Han gikk ut av krigen med et rykte som George Washingtons mest begavede offiser.
Før krigen.
Greene ble født 1742 i Potowomut i Warwick, Rhode Island. Han var sønnen til Nathanael Greene sr og hans andre kone, Mary Motte. Faren var bonde, smed og kveker. Selv om hans fars sekt frarådet «literære bedrifter», utdannet Greene seg og studerte matematikk, militærtaktikkens historie og jus. Pastoren Ezra Stiles, senere president av Yale University, hadde sterk innflytelse på den unge Greene.
I 1770 flyttet han til Coventry, Rhode Island, for å ta seg av den familieeide smia kort tid før farens død. Der var han den første som oppfordret til etableringen av offentlig skole, og samme år ble han valgt som medlem av generalforsamlingen i Rhode Island hvor han ble gjenvalgt i 1771, 1772 og 1775. Han sympastiserte sterkt med «whigene,» eller patriotene, blant kolonistene. Han giftet seg i 1774 med Catherine Littlefield Greene. Catherine hadde bodd i East Greenwich med sin tante og onkel siden hennes mor døde da hun var ti år gammel. Hennes onkel var lederen av whigpartiet og guvernør i Rhode Island. Hennes tante og navnesøster, Catherine, var en nær venn og korrespondent med Benjamin Franklin fra 1751–1784.
Greene organiserte i august 1774 en lokal milits som fikk kontrakt som Kentish Guards i oktober. På denne tiden begynte han å skaffe seg mange dyre utgaver om militærtaktikk og begynte å lære seg krigens kunst. Han var i en komité i desember 1774 utnevnt av forsamlingen som skulle revidere militærlovgivningen. Hans ivrighet i å delta i militær tjeneste førte til at han ble utestengt fra kvekerne.
Krigens tidlige år.
Greene hjalp til i 1775 med å sette sammen en styrke som sluttet seg til de amerikanske styrkene rundt Boston. På grunn av en stygg halting, ble han forbigått som offiser. Men han var fast bestemt på å tjene saken, tok opp en muskett og ble menig. 8. mai 1775 ble han forfremmet fra menig til brigadegeneral i Rhode Island Army of Observation som ble dannet i respons til beleiringen av Boston. Han ble utnevnt til brigadegeneral i den kontinentale armé av kongressen den 22. juni 1775. Washington gav Greene kommandoen over Boston etter at den ble evakuert av William Howe i mars 1776.
Greenes brev i oktober 1775 og januar 1776 til Samuel Ward som da var en delegat fra Rhode Island i kongressen, talte for en uavhengighetserklæring. 9. august 1776 ble han forfremmet til en av de fire nye generalmajorene og fikk kommandoen over den kontinentale armés styrker på Long Island. Han pekte ut stedene som skulle befestes og bygde fortene og festningsverkene til Fort Putnam (stedet til dagens Fort Greene) øst for Brooklyn Heights. Alvorlig sykdom forhindret ham fra å delta i slaget ved Long Island.
Greene var viktig blant de som anbefalte en retrett fra New York og å brenne ned byen slik at britene kanskje ikke kunne bruke den. Han fikk kommandoen over Fort Lee på New Jersey–siden av Hudsonelva. Han etterfulgte general Israel Putnam den 25. oktober 1776 som kommandant av Fort Washington på den andre siden av elva fra Fort Lee. Han fikk ordre fra Washington om å forsvare Fort Washington til det ekstreme, og kongressen vedtok en resolusjon som sa det samme, men senere skrev Washington til ham at han skulle bruke skjønn. Greene gav oberst Magaw som var i umiddelbar kommando, å forsvare stedet til han hørte fra ham igjen og forsterke det for å møte general Howes angrep. Skylden for tapet av fortene ble lagt på Greene, men tilsynelatende uten at han mistet tillit hos Washington som selv tok ansvaret.
I slaget ved Trenton ledet Greene en av de to amerikanske kolonnene. Etter seieren der, oppfordret han Washington om å rykke umiddelbart frem mot Princeton, men ble nedstemt av krigsrådet. Greene ledet reservestyrken i slaget ved Brandywine. I Germantown klarte ikke styrken under Greene å nå frem tidsnok siden han hadde en lengre distanse å marsjere enn høyrevingen under Sullivan. Dette nederlaget trodde han selv ville koste ham Washingtons tillit. Men da de først kom frem, utmerket Greene og hans styrker seg.
På sterk oppfordring fra Washington den 2. mars 1778, ved Valley Forge, aksepterte han embetet som forsyningsoffiser. Hans utførelse av denne vanskelige oppgaven har blitt karakterisert som «så godt som det var mulig under forholdene til den svært ustabile styrken,» og Washington var svært fornøyd. Men han tok embetet på den betingelsen at han skulle beholde retten til å lede styrker i felten. Dermed finner vi ham i spissen for den høyre vingen i Monmouth den 28. juni. I august ledet Greene og Lafayette landstyrkene som ble sendt til Rhode Island for å samarbeide med den franske admiralen Charles Hector i en ekspedisjon (slaget ved Rhode Island) som mislyktes. I juni 1780 hadde Greene kommandoen i slaget ved Springfield. Han sa opp stillingen som forsyningsoffiser i august etter en lang og bitter konflikt med kongressen om kongressens utnevnte kommisjønærers og skattestyrets innblanding i hæradministrasjonen. Før hans oppsigelse trådte i kraft, ble det hans oppgave å lede retten som dømte mahor John André til døden den 29. september 1780.
Kommandoen i sør.
Han etterfulgte general Gates som øverstkommanderende i den sørlige armé den 14. oktober 1780 og tok kommandoen ved Charlotte, North Carolina den 2. desember. Hæren var svekket, dårlig utrustet og møtte motstand i en tallmessig overlegen styrke under Charles Cornwallis. Greene bestemte seg for å dele opp sine styrker og dermed tvinge britene til å gjøre det samme og skapte mulighetene for en strategisk interaksjon.
Denne strategien førte til general Daniel Morgans seier ved Cowpens den 17. januar 1781. Greene ble beseiret i slaget ved Guilford Court House (i North Carolina den 15. mars) etter at han hadde svekket de britiske styrkene ved kontinuerlige bevegelser og trukket inn forsterkninger for sin egen styrke, men han påførte Cornwallis høye tapstall. Tre dager etter dette slaget, trakk Cornwallis seg tilbake mot Wilmington. Greenes evner og dømmekraft som general ble igjen vist frem de neste få ukene da han tillot Cornwallis å marsjere nordover til Virginia, mens han selv snudde for å gjenerobre det indre området i South Carolina. Dette oppnådde han innen utgangen av juni, til tross for et nederlag for Francis Rawdon-Hastings ved Hobkirk's Hill (3 km nord for Camden) den 25. april. Dette slaget tvang britene til kysten.
Greene gav så sine styrker seks uker til å hvile på High Hills ved Santee River før han med 2600 menn den 8. september angrep britene under oberstløytnant James Stuart i Eutaw Springs. Amerikanerne som falt i dette slaget ble udødeliggjort av den amerikanske forfatteren Philip Freneau i sitt dikt fra 1781, «To the Memory of Brave Americans.» Slaget, selv om det taktisk sett var uavgjort, svekket britene i den grad at de trakk seg tilbake til Charleston hvor Greene holdt dem innestengt i de siste månedene av krigen. Greenes sørlige felttog viste imponerende strategiske trekk. Han var dyktig i å dele, unngå og trette ut sine motstandere med lange marsjer, og i faktiske trefninger tvang han fienden til å betale dyrt for en midlertidig fremgang, dyrere enn fienden kunne tillate seg. Han ble i stor grad assistert av dyktige underordnede, inkludert den polske ingeniøren, Tadeusz Kościuszko, de fremragende kavalerikapteinene Harry Lee og William Washington og partisanlederne Thomas Sumter og Francis Marion.
Etter krigen.
South Carolina Georgia gav Greene store områder med land og penger, inkludert en eiendom, Boone's barony, sør for Edisto i Bamberg County. Disse solgte han for å betale regningene for rasjonene til hans sørlige armé. På eiendommen i Georgia, Mulberry Grove, 22 km fra Savannah, slo han seg ned i 1785 etter at han to ganger avslo stillingen som forsvarsminister. Han døde der 19. juni 1786 av solstikk.
Greene var en svært dyktig og, som andre fremtredende generealer på amerikansk side, selvlært soldat. Han var nummer to i militær dyktighet, bare bak Washington, blant offiserene i den amerikanske hær og den eneste general, med unntak av Washington, som tjente gjennom alle de åtte årene krigen varte. Som Washington hadde han evnen til å bruke små betydninger i største fordel. Hans holdning mot britene var human og til og med vennlig, han forsvarte til og med Gates som gjentatte ganger hadde ført intriger mot ham, da Gates' gjennomføring av felttoget i sør ble kritisert.


Småvatnan naturreservat.
Småvatnan naturreservat ligger nordøst for Halsa i Meløy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 405 dekar, hvorav 215 dekar landareal og 190 dekar ferskvann. Området er vernet for å ta vare på et rikt og produktivt våtmarksområde med stor regional verneverdi og å verne om fuglefaunaen og planteliv tilknyttet dette, særlig på grunn av områdets betydning som raste-, beite- og hekkeområde for en rekke våtmarksfugler.


Alice Donut.
Alice Donut er et amerikansk band fra New York som holdt det gående mellom 1986 og 1996, og så igjen siden 2003. Musikalsk beveger bandet seg i grenselandet mellom hardcore, punk, garasjerock og indie, alt med humoristiske innslag.
Bandet ble startet og består fortsatt av Tomas Antona (sang), Stephen Moses (trommer, trombone), Michael Jung (gitar, keyboard, sang), David Giffen (gitar, sang) og Sissi Schulmeister (bass, banjo, sang). Navnet kom etter at de hadde lagt lapper med en rekke ord ned i en bolle og trukket opp to av dem. Det ble først kjent i undergrunnsmiljøene gjennom sin platekontrakt med Alternative Tentacles, der de ga ut alle platene sine før bandet ble lagt på is. Etter gjenforeningen har de gitt ut plater på Howler Records, som er deleid av Giffen.
Alice Donut har aldri opplevd noen kommersiell suksess, men sanger som «Lisa's Father (Waka Baby)», «Magdalene», «Lydia's Black Lung» og den noe omskrevne versjonen av The Angels' «My Boyfriend's Back» har oppnådd en viss status i ulike undergrunnsmiljøer. Bandet er ellers kjent for lange og innovative titler, som på platene "Bucketfuls of Sickness and Horror in an Otherwise Meaningless Life", "Revenge Fantasies of the Impotent" og "The Untidy Suicides of your Degenerate Children". Det fremste eksemplet er nok imidlertid sangen «The Son of a Disgruntled X-Postal Worker Reflects on his Life Getting Stoned in the Parking Lot of a Winn Dixie Listening to Metallica» fra sistnevnte album. Også tematisk er tekstene til Alice Donut fantasifulle. En del av sangene tar opp seriøse temaer som barnemishandling, sensur, sjåvinisme og religion på en fantasifull måte, mens andre tekster er mer surrealistiske.
Diskografi.
Alice Donut har i tillegg gitt ut en DVD, flere singler og EP-er, og deltatt på en rekke samlealbum.


Solhaug naturreservat.
Solhaug naturreservat ligger i Dunderlandsdalen i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 356 dekar, og er vernet for å bevare den mest kompakte furuskogen lengst øst i dalføret opp mot Saltfjellet.


Jay-Z.
Shawn Corey Carter, bedre kjent som Jay-Z, (født 4. desember 1969 i Brooklyn, New York) er en amerikansk rapper. Han slo igjennom med debutalbumet "Reasonable Doubt" i 1996 og har senere fulgt opp med album som blant annet "The Blueprint" (2001) og "The Black Album" (2003). I den grad suksess kan måles i penger er Jay-Z en av de mest finansielle suksessfulle hip hop-artister og forretningsmenn i USA og hans rikdom besto av over 450 millioner dollar i 2010. Han har solgt bortimot 50 millioner album verden over, og mottatt tretten Grammy-priser.
Jay-Z var tidligere president for hip hop-plateselskapet Def Jam Recordings, men forlot posisjonen i desember 2007. Han er også medeier i basketballaget New Jersey Nets som spiller i den amerikanske divisjonen NBA. Han er gift med sangeren Beyoncé Knowles, selv en meget suksessrik artist.
6. oktober 2009 spilte Jay-Z i Dødens Dal i Trondheim i forbindelse med studentfestivalen UKA.


Osmose.
a>(saltbalanse) som skilles ved hjelp av en en halvgjennomtrengelig membran, vil vannet flyte gjennom membranen slik at den utjevner forskjeller i konsentrasjon.
Osmose er diffusjon av vann gjennom en halvgjennomtrengelig (semipermeabel) membran fra et område med en løsning med høy konsentrasjon av vann til et område med en løsing av lav vannkonsentrasjon. Over tid vil dermed områdene på begge sider av membranen ha lik konsentrasjon av stoff som kan gå gjennom denne. Større molekyler kan derimot bli stengt ute. Cellevegger er eksempel på halvgjennomtrengelige membraner der osmose forekommer.
Hvis en rødløk legges i vann og deretter i en sterk sukkerløsning, vil vannkonsentrasjonen inne i rødløkcellene være større enn den utenfor. Siden cellemembranen er halvgjennomtrengelig (semipermeabel) og stenger ute/hindrer større molekyler som f.eks. sukkermolekyler i å vandre gjennom cellemembranen, vil vannet som er i cellen heller trekke ut og prøve å balansere vannkonsentrasjonen utenfor cellen. Cellene vil til slutt skrumpe inn og vi ender opp med en myk løk.
Saltkraft med osmose.
Osmose utnyttes også av mennesker blant annet i Saltkraft der man, i korte trekk, får ferskvann til å trekke gjennom en membran for å skape stort trykk som senere kan utnyttes til å få mer energi ut fra en vanlig turbin. Man kan på denne måten utvinne energi fra små kilder. På Tofte i Hurum åpnet Statkraft den 24. november 2009 verdens første kraftverk basert på osmose, nemlig Statkraft Hurum saltkraftverk "(Statkraft Osmotic Power Prototype)".


Sommervatnet naturreservat.
Sommervatnet naturreservat ligger i Evenes kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 155 dekar, hvorav 85 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv.
I 2011 ble reservatet, sammen med 4 andre naturreservat utpekt til ramsarområde under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem


Common (entertainer).
Common, Lonnie Rashid Lynn, Jr., tidligere kjent som Common Sense, (født) er en amerikansk hiphop-artist og skuespiller, signert til Kanye West sitt plateselskap G.O.O.D.
Common har gitt ut en rekke album, det nyeste ble gitt ut i 2007 og heter "Finding Forever", og inneholder blant annet singlene «The People» og «The Game». Kanye West har bidratt mye med produksjon og gjesteopptredener i albumene "Finding Forever" og "Be".


Olsenbandens første kupp.
"Olsenbanden jr. – Olsenbandens første kupp" er en norsk TV-serie for barn som gikk som julekalender på TV 2 første gang i 2001. Serien er regissert av Beate Eriksen og Arne Lindtner Næss. Hovedrollene blir spilt av Aksel Støren Aschjem, Lars Berteig Andersen, Thomas Engeset. Serien gikk i reprise på TV2 som julekalender i desember 2004, 2007 og 2010. Olsenbanden jr. er, som forløperen, kinokomediene om Olsenbanden, opprinnelig en dansk idé.
Handling.
Olsenbanden jr. handler om Olsenbandens første kupp. Fortellingen finenr sted på 1950-tallet og bandemedlemmene er bare 12-13 år gamle. Egon Olsen møter Benny Fransen og Kjell Jensen når han som ny elev på skolen får sine første venner. Og det tar ikke lang tid før de havner opp i bråk. Egon bor på barnehjem, og barnehjemmet får hvert år tildelt en stor pengesum til å feire jul for. Dette året er imidlertid julefondet tomt, og Egon mistenker at advokatfirmaet som passer på fondet, har tømt det for penger. Olsenbanden, med Egon i spissen, starter jakten på julefondet, og gjengen kommer opp i mange spennende og morsomme situasjoner – slik også Olsenbanden er kjent for.


Knutsen & Ludvigsen (film).
"Knutsen & Ludvigsen" er en norsk komedie og barnefilm fra 1974 om barnetimefigurene "Knutsen og Ludvigsen" som ble skapt av artistduoen Knutsen & Ludvigsen. I filmen ble hovedpersonene spilt av Harald Heide-Steen jr. (Knutsen) og Rolf Just Nilsen (Ludvigsen). Ellers medvirket Anders Hatlo, Carsten Winger og andre. Filmen er regissert av Ola Winger.


Irish Parliamentary Party.
Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland. Det ble grunnlagt av Charles Stewart Parnell, som inntil da var leder av Nationalist Party i 1883, som en erstatning for den mer uformelle Home Rule League.
Partiets representanter i Det britiske parlamentet måtte sverge på at de skulle sitte sammen med, agere sammen med og stemme sammen med partiet. Dette er et av de tidligste eksempler på formalisering partipisk i vestlig politikk. Medlemmene fikk også lønn fra partiets kasse, i en tid hvor det ble forutsatt at parlamentsmedlemmer var økonomisk uavhengige. Dette førte til at personer fra middelklassen hadde en reell mulighet til å gå inn i toppolitikken.
Etter Parnells fall i 1891 ble partiet splittet i en pro-Parnell- og en anti-Parnellfløy. Partileder John Redmond og hans nestleder John Dillon lyktes i 1900 å gjenforene medlemmene. Det ble i tiden som fulgte vedtatt en rekke lover som bedret Irlands vilkår. Spesielt viktig var "Local Government Act 1898", som erstattet jordeiernes styre med distriksråd som ble styrt av det irske folket. Dette skapte en ny gruppe politikere i Irland, og økte ønsket om "Home Rule". IPP dominerte mange av distriktsrådene, hvilket etterhvert førte til mye kameraderi.
Etter det britiske parlamentsvalget 1910 og "Parliament Act 1911" innskrenkning av House of Lords' vetorett klarte IPP å få gjennom et forslag for "Home Rule Act 1914". Loven ville gi størstedelen av Irland selvstyre, men den norødstlige delen skulle skilles ut, noe som var svært dårlig likt blant både nasjonalister som ønsket et forent Irland, og unionistene i sør og vest som fryktet at de ble isolert.
Utbruddet av første verdenskrig førte til at "Home Rule Act" ikke ble satt i kraft. Dette skulle få stor innvirkning på Irlands videre historie. Irish Volunteers hadde blitt opprettet for å forsvare loven mot Ulster Volunteer Force, og størsteparten av Volunteers valgte å la seg verve til British Army, fordi krigsinnsats for britene ville gjøre britene mer vennlig stemt og dermed lette innføringen av loven etter krigen. Den gjenværende delen av Irish Volunteers bestod av de mest radikale medlemmene, og Irish Republican Brotherhood (IRB) brukte i 1916 organisasjonen til å gjennomføre påskeopprøret. Selv om dette ble slått ned førte det til en voldsom radikalisering av irsk politikk.
I parlamentsvalget i Storbritannia 1918 tapte IPP nesten alle sine seter til Sinn Féin, som tidligere hadde vært en marginal gruppe. Partiet ble etter dette totale nederlaget oppløst. Mange av medlemmene gikk i 1920-årene inn i Cumann na nGaedhael.
IPPs mest varige bidrag til det irske samfunnet var at partiet var ansvarlig for å ha bygget opp en parlamentarisk tradisjon i Irland. Denne ble tatt opp av Dáil Éireann, slik at de væpnede opprørerne raskt begynte en parallell prosess med statsbygging som banet vei for "Government of Ireland Act 1920" og den anglo-irske traktat".


Spjeltfjelldalen naturreservat.
Spjeltfjelldalen naturreservat ligger i Hemnes kommune i Nordland. Naturreservatet ligger i Spjeltfjelldalen mellom Gresvatnet og Røssvatnet. Området har et areal på ca 30 250 dekar, hvorav ca 30 000 dekar landareal og ca 250 dekar ferskvann. Området er vernet for å ta vare på et produktivt høyereliggende våtmarksområde av stor regional verneverdi, særlig på grunn av det rike og varierte fuglelivet.


Septembermordet.
"Septembermordet" var en TV-film med etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK i januar 1981. "Septembermordet" ble skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, og hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo.
Sigurdson (Anders Hatlo) har en mindre fremtredende rolle i denne historien.
Handling.
Helmer er på elgjakt i Trøndelag. Han blir mistenkt for drap etter at en i jaktlaget blir funnet skutt med Helmers rifle. Fru Helmer engasjerer seg i saken, og drar nordover sammen med politifullmektig Skagen.
Om produksjonen.
Den ble innspilt sommeren 1979, omtrent samtidig som "Mareritt ved midtsommer" og "Spøkelsesbussen".
Rolleliste.
Helmer: Alf NordvangSigurdson: Anders HatloAud Helmer: Ulrikke GreveSkagen: Kai RemlovMarit: Marit HamdahlLensmann Øverland: Knut M. HanssonRoten: Ragnar HolenAune: Rannolv NilsenRømyr: Svein MoenGjølme: Rolf SandLege: Bjørn JensegKriminalsjef: Wilfred BreistrandFru Øverland: Bjørg VatleØvrige medvirkende: Magnus Nielsen, Tordis Bøyum Holt, Inger Heldal, Anne Mai Nilsen, Vibeke Lundquist, William Nyren, Øyvind Blunck, Aril Martinsen m.fl.


Spøkelsesbussen.
"Spøkelsesbussen" var en TV-film med etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK vinteren 1981. "Spøkelsesbussen" ble skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, og hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo.
"Spøkelsesbussen" gikk på NRK den 27. februar 1981. Den fikk god mottakelse av VGs TV-anmelder.
Handling.
Pakistaneren Ali Reza blir funnet død under en bro, med knivstikk i ryggen. Han ble observert da han gikk inn på en rutebuss kvelden før, og der sluttet alle spor.
Om produksjonen.
Den ble innspilt sommeren 1979, omtrent samtidig som "Mareritt ved midtsommer" og "Septembermordet".
Rolleliste.
Øvrige medvirkende: Svein Haagensen, Shari Gerber, Astri Jacobsen, Erik Lie, Hallvard Lydvo, Alf Malland, Mirza Mohd Ashraf, Randi Nordby, Nils Ole Oftebro, Karen Randers Pehrson, Najam Us-Saquib, Leif Skarra, Svein Tindber, Gard Øyen.


Farlig yrke.
"Farlig yrke" var en krimserie i tre deler som gikk på NRK i desember 1976. Dette var den andre krimserien med etterforskerne Helmer & Sigurdson. "Farlig yrke" er basert på Richard Mackers bok «"Sekretærene som forsvant"» (1975). Hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo.
Handling.
Sekretæren Benedicte Holst forsvinner sporløst i sommervarmen i Oslo. Helmer og Sigurdson får snart en mordsak å hanskes med, og etter at ytterligere en kvinnelig sekretær blir meldt savnet, frykter politiet at de står overfor en seriemorder. Kan de forhindre at han slår til igjen?


Saken Ruth Vang.
"Saken Ruth Vang" var en norsk krimserie på 3 episoder som gikk på NRK våren 1981. Dette var den femte og siste krimserien med etterforskerne Helmer & Sigurdson. "Saken Ruth Vang" ble skrevet av Richard Macker, og hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo.
VGs TV-anmelder gav serien en lunken mottakelse.
Handling.
Ruth Vang bor i en gammel bygård i Oslo sentrum. En morgen kommer hun løpende ut av leiligheten, faller i trappen og blir liggende bevisstløs. To naboer kommer til stedet og tilkaller hjelp. I leiligheten hennes finner man liket av gårdeieren, Otto Hagenberg. Journalist Per Høøk, som leier en leilighet i samme bygård, fatter interesse for saken. Han innhenter verdifull informasjon som til slutt gir Helmer og Sigurdson muligheten til å avsløre en morder.


Solospill.
"Solospill" var en krimserie i tre deler som gikk på NRK i november 1977. Dette var den tredje krimserien med etterforskerne Helmer & Sigurdson. "Solospill" ble skrevet av Richard Macker, og hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo.
"Solospill" ble godt mottatt av VGs anmelder.
Handling.
Skipsreder Alex Larang og hans familie blir sentrum for intriger og mord. Helmer og Sigurdson gir seg i kast med en etterforskning der deres tidligere kollega, Trond Steen, kommer i søkelyset. Han er suspendert fra politiet etter å ha drept en mann i håndgemeng, og nå tvinges han på flukt etter at han blir observert på åstedet for to mord. Hvis han er uskyldig, klarer han å renvaske seg ved – om mulig – å finne den virkelige morderen?


Moritz greve av Sachsen.
Hermann Moritz greve av Sachsen, kalt "Maréchal de Saxe" (født 28. oktober 1696 i Goslar, død 30. november 1750 på Château de Chambord) var en saksisk feltherre og krigsteoretiker i fransk tjeneste. Han var marskalk av Frankrike og kortvarig hertug av Kurland.
Han var sønn av kurfyrst Fredrik August I av Sachsen, kong August II av Polen og Aurora von Königsmarck.


Digitalt bakkenett.
Et digitalt bakkenett for fjernsyn kringkaster digitale signaler fra antenner plassert på fjelltopper, i høye master og andre hensiktsmessige posisjoner. Hovedformålet med et slikt nett er å overføre fjernsynskanaler, men nettet kan også overføre annet innhold, for eksempel radiokanaler, elektronisk programguide (EPG) og «supertekst-TV» med tekst, lyd og bilde.
Det finnes flere standarder for digitalt bakkebasert fjernsyn: den europeiske DVB-T-standarden, den nord-amerikanske ATSC-standarden og ISDB-T-standarden som brukes i Japan.
Andre teknologier.
Digitalt bakkebasert fjernsyn er en av flere konkurrerende og/eller kompletterende teknologier for digital-TV. Andre teknologier er Digitalisert kabel-TV, Satellitt-TV og IPTV.
Digitalt bakkenett i Norge.
I Norge er det digitale bakkenettet bygget ut og driftet av Norges Televisjon (NTV), som er tildelt konsesjon for perioden 1. juni 2006 til 1. juni 2021. NRK og RiksTV leier sendekapasitet av NTV. Det digitale bakkenettet ble bygget ut med tre signalpakker. Fra og med sommeren 2010 ble det utvidet til fem signalpakker.
Det digitale bakkenettet ble åpnet i Rogaland i september 2007, og i desember 2008 var nettet åpnet i hele Norge. I slutten av 2009 ble det gamle analoge sendenettet for NRK og TV 2 faset ut over hele landet og erstattet med det digitale nettet. Per mars 2009 bestod sendernettet av 45 hovedsendere og 388 mindre sendere.
Den delen av det analoge bakkenettet som er bygd ut for TV 2, vil bli bygd ut for det digitale bakkenett. Sendepunkter som bare sender NRK 1, vil ikke bli bygd ut. De som mottar signaler fra disse, må bruke konkurrerende teknologier for å kunne se fjernsyn etter at det analoge bakkenettet er slukket. I området der boende likevel ikke kan motta signaler fra noen av teknologiene, vil det bygges ut et såkalt satellittskyggenett. Det er Norkring og Paneda (på oppdrag av NTV) som bygger ut satellittskyggenettet,som rommer hele NRK sitt tilbud. Mot betaling kan Paneda tilby TV 2 og TVNorge i noen av sine satellitteskyggeområder.
Bakkenettet i Norge består av 430 hovedsendere, som dekker nær 98 % av husstandene og 87 % av fritidsboliger og hytter. Dessuten er det satt opp 531 satellittskyggesendere, for å sikre dekning for de 14 000 personene som bor i områder som verken kan ta inn digital-TV-signaler via satellitt eller kabel. Norges Televisjon har utarbeidet et som viser nærmeste sender for selvvalgt sted i Norge.


Sangsikader.
sangsikaden "Lyristes plebejus" under siste hudskifte.
Sangsikader (Cicadidae), er insekter som utgjør en familiegruppe blant plantesugerne. I verden er det ca. 1 300 arter.
Utseende.
Sangsikader er store sikader, mellom 15 og 110 mm lange.
De er ofte brunlige eller svarte, men det finnes svært fargerike arter. Mange har mørkere partier på vingene, gjerne som striper eller flekker.
Hodet er som regel litt smalere enn forryggen (pronotum). men stort og bredt med forholdsvis små fasettøyne som ofte er røde på farge. De har tre punktøyne (ocelli) oppe på hodet. Issen er mer butt foran enn hos dvergsikader og skumsikader. Den er ikke like framoverettet og går over i pannen i en jevnere bue. Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakoverbøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Bakkroppen er omtrent kjegleformet, noe bredere enn de er høy. Beina er korte og kraftige, bakbeina er ikke dannet til hoppebein.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Hos flere arter er vingene mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, men de fleste artene har gjennomskinnelige (hyaline) vinger med tydelig årenett. De flyr vanligvis godt, ofte med en raslende lyd.
Nymfestadiet kan kjennes på at frambeina er omdannet til korte og kraftige gravebein. Siden nymfene lever underjordisk ser man dem vanligvis bare når de kryper opp rett før de voksne insektene klekkes.
Levevis.
Sangsikader finnes helst på lune og soleksponerte steder. Mange arter foretrekker åpen skog med busk vegetasjon, og gressenger. Hunner finnes oftere i gresset og på lave busker. Hanner har en tendens til å oppholde seg høyere oppe i trær.
De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.
Sangen.
Det er bare hannene som synger, derav det gamle greske ordtaket "Lykkelige er sikadene, for deres kvinner er stumme". Den lager forskjellig sang for å lokke til seg hunner, for parring, eller for å markere seg. Det viser seg at nært beslektede og svært like arter kan skilles på sangen, slik har den "arten" som forekommer i Norge, "Cicadetta montana", nylig blitt vist å omfatte minst ti arter i Europa (Gogala & Trilar 2004, Gogala, Drasopoulos & Trilar 2008). En sangsikade kan synge ganske høyt og sangen kan høres over lang avstand. I varmere strøk på jorden kan sang fra sikader være plagsomt. Lyden lages ved at en spent membran på bakkroppssidene strammes ved hjelp av muskler på innsiden og så slippes slik at den retter seg ut igjen – hvert slipp gir opphav til et klikk og tusenvis av klikk gir en mer eller mindre monoton summing. Mekanismen ligner på den man finner på lokkene på moderne syltetøy-glass, som kan klemmes inn og så spretter ut igjen dersom glasset har vært åpnet. Mange arter kan variere sangen ved hjelp av klaffer som virker som lyddempere. I motsetning til de fleste andre insekter i varme områder kan sangsikadene være i full aktivitet selv når dagen er på det varmeste, men det finnes også arter som synger mest i skumringen eller om natten.
Utvikling.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt hunnen lager. Sangsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier. Når nymfen klekker, slipper den seg ned på jorden og graver seg ned. Her kan den leve flere år, gjerne to til seks, avhengig av temperatur og art, og suger sevje fra røtter, mest av busker og trær. Nymfene har flere hudskift. Når den er klar for sitt siste hudskift kryper den opp av jorden og opp i et tre for å skifte hud. Man finner ofte de tomme nymfehudene fastsittende på strå eller trestammer, skinnet er nesten intakt men med en revne langs ryggen der de voksne insektet har krøpet ut. Hos de nordamerikanske periodiske sikadene (slekten "Magicicada") tar utviklingen enten 13 eller 17 år. De voksne insektene forekommer bare (men da i enorme mengder) noen få uker hvert 13. eller 17. år. Det er ikke kjent hvordan de koordinerer klekkingen slik.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Overfamilien Cicadoidea består av bare to grupper (familier), foruten sangsikadene, familien Tettigarctidae, som bare omfatter to australske arter. Noen regner Cicadinae og Tibicinae som egne familier.


Alf Nordvang.
Alf Nordvang (født 15. desember 1931 død 11. juni 2007) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef.
Nordvang var mest kjent fra rollen som Helmer i krimserien "Helmer & Sigurdson" som gikk på NRK-TV fra 1975 til 1981.
Han begynte som scenearbeider på Det norske teatret i 1954, men scenedebuterte ikke før 1957. Han var teatersjef ved Rogaland Teater i periodene 1982–1986 og 1990–1991. Nordvang fikk av æren for at Rogaland Teater gikk fra store underskudd til et solid overskudd. Han hadde sin avskjedsforestilling på Rogaland Teater i 2002 i stykket «"Hjemkomsten"» av Harold Pinter. Han gikk da av med pensjon, men til tross for det var han i 2003 aktuell som fyllikk i teateroppsetningen av "A Clockwork Orange".
Nordvang filmdebuterte 1974 i filmen "Kimen"
Han ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 2001. Han har også mottatt ”Maktå-prisen” og Stavanger Aftenblads kulturpris.
Nordvang døde i juni 2007, 75 år gammel.


Liste over norske rockegrupper.
Liste over norske rockegrupper er en liste over grupper som publiseres på kjente nettsteder for musikk og kultur.
En listing her angir ikke notabilitet, kun at utøvergruppen er listet på ett eller flere av de angitte nettstedene.


Sangsikade.
Sangsikade ("Melampsalta montana") [="Cicadetta montana"] er et insekt i familiegruppen sangsikader.
Denne arten sangsikade er den eneste som lever i nordlige Europa og den finnes i Norge.
Utseende.
Sangsikaden er omtrent 25 mm lang, som voksen.
Hodet er litt smalere enn forryggen (pronotum). Issen er ganske butt foran. Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet. Kroppen smaler mye av bakover og ender i en spiss.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingene er gjennomskinnelige (hyaline), med tydelig årenett. Vingene er gode til å fly med, og sangsikader tar seg gjerne en flygetur.
Levevis.
Sangsikaden finnes på lune og soleksponerte steder. Den foretrekker åpen skog med buskas og lav vegetasjon med soner av gressenger. Hunner finnes oftere i gresset og på lave busker. Hanner har en tendens til å oppholde seg høyere oppe i trær.
Den suger plantesaft, både som nymfe og voksen.
thumb
Sangen.
Det er hannene som synger. Den lager forskjellig sang for å lokke til seg hunner, for parring, eller for å markere seg. En sangsikade kan synge ganske høyt og sangen kan høres over ganske lang avstand.
Nyere analyser av sangen har vist at det man før har betraktet som en art, "Cicadetta montana", i virkeligheten omfatter minst ti ulike arter i Europa (Gogala & Trilar 2004, Gogala, Drasopoulos & Trilar 2008).
Utvikling.
Eggene legges på planter. Sangsikaden har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insekt, går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Når nymfen klekker, slipper den seg ned på jorden og graver seg ned. Her kan den leve flere år, avhengig av temperatur. Nymfene har flere hudskift. Når den er klar for sitt siste hudskift, kryper den opp av jorden og opp i et tre eller noe lignende, for å skifte hud.
Det kan tyde på at den lever på røttene til bregner. I Norge er observasjoner av nymfer som klekker til voksne, ofte gjort på bregner.


Den grønne heisen.
"Den grønne heisen" er en norsk komedie fra 1981, men opprinnelig et lystspill skrevet av amerikaneren Avery Hopwood. Den norske filmversjonen ble regissert av Odd-Geir Sæther. Rollene ble spilt av Rolv Wesenlund, Marie Louise Tank, Øivind Blunck, Elsa Lystad, Anders Hatlo og Brit Elisabeth Haagensli.
Handling.
Preben Bang kommer på besøk til familien Borkmann og inviterer fru Lissen på opera. Ektemannen Fredrik sier han vil være hjemme. Familien Borkmann får etter hvert også besøk av venneparet Einar (Øyvind Blunck) og Topsy Lorck Mathiesen (Elsa Lystad). Og mens Preben (Anders Hatlo) tar med seg Lissen (Marie Louise Tank) og Einar i operaen, blir Topsy og Fredrik (Rolv Wesenlund) alene igjen i leiligheten. De to ”etterlatte” finner snart trøst i hverandres selskap.
Om filmen.
”Den grønne heisen”, som gikk på Komedieteatret i Oslo året før filmen hadde premiere, er opprinnelig en gammel teatertraver fra forbudstidens USA. Handlingen utspiller seg innen en slags øvre middelklasse der folk stadig forsvinner inn og ut av dører og skap, drikker seg fulle og tar feil av hverandre.
VGs anmelder gav den terningkast fire.


Manfred von Ardenne.
Manfred Baron von Ardenne (født 20. januar 1907 i Hamburg, død 26. mai 1997 i Dresden-Weißer Hirsch) var en tysk naturvitenskapsmann, og forsker på anvendt fysikk. Han tok rundt 600 patenter på oppfinnelser innen kringkastingsteknikk, elektromikroskopi, nukleær-, plasma- og medisinteknikk.


Fleksnes.
"Fleksnes fataliteter", ofte bare omtalt som "Fleksnes", er en norsk komiserie som gikk på NRK fra 1972 til 2002, med tildels lengre sendeopphold på 1980- og 1990-tallet. Hovedrollen som den selvgode og stakkarslige ungkaren Marve Fleksnes ble spilt av Rolv Wesenlund, Modern av Aud Schønemann og Fadern av Finn Mehlum. Serien om Fleksnes bygde på den britiske serien "Hancock's Half Hour" skrevet av Ray Galton og Alan Simpson. Denne serien ble skrevet om til norsk og regissert av den svenske instruktøren Bo Hermansson og fikk musikk av komponisten og arrangøren Egil Monn-Iversen. "Fleksnes fataliteter" skulle opprinnelig bare ha et fåtall episoder, men programmet ble svært populært og derfor utvidet med stadig nye serier.
Serien ble raskt en stor suksess, ikke bare i Norge, men også Sverige, Danmark og Island der Marvefiguren og Rolv Wesenlund lenge ble regnet som en av samtidens mest kjente nordmenn. VG beskrev den i 1973 som en av de største TV-suksesser i NRKs historie.
Wesenlund ble i 1975 tildelt den svenske utmerkelsen «TV-Topp 1974» for serien. Begrunnelsen for prisen var følgende: «Med komisk genialitet og sikker fremstillingsevne har skuespilleren gjort Fleksnes' vansker til en strålende TV-fornøyelse».
I 1974 produserte Norsk Film en kinofilm om Fleksnes, "Den siste Fleksnes".
Hovedpersonen Marve Almar Fleksnes.
Marve Almar "Christer" Fleksnes (Rolv Wesenlund) ble født i 1936. I episoden "Blodgiveren" oppgis fødselsdatoen som 7. juni, mens i en annen episode oppgis datoen 17. september (som er identisk med Rolv Wesenlunds fødselsdato) som Fleksnes' fødselsdag. I serien Den unge Fleksnes, oppgis det midlertid at Marve er født i vektens tegn, tre uker før termin, som skulle vært i skorpionens tegn. Det plasserer Fleksnes sin fødselsdato mellom 1. og 22. oktober. Marve fremstilles som en påståelig, egenrådig og sosialt uintelligent mann, som jukser og farer med løgn når han finner det hensiktsmessig. Han har et elendig håndlag med kvinner og er derfor dømt til et liv som evig ungkar.
Marve flyttet for seg selv etter å ha vært «Grønningen» i marinen, men et eget hjem hindret ikke hans mor, spilt av Aud Schønemann, bedre kjent som «Moder'n», fra å ha sin egen nøkkel slik at hun kan komme og gå akkurat som hun vil, noe som skaper mange latterlige og morsomme hendelser igjennom serien. Denne tragiske figuren har glimt i øyet, men tenker høyt og uttrykker seg ikke alltid like passende. Dette fører til en rekke uheldige samtaler og diskusjoner med de han møter.
Episodeoversikt.
Det ble i alt produsert 40 episoder av Fleksnes (+ en som aldri er vist på TV). De ble produsert i henholdsvis 1972, 1974, 1976, 1981, 1982, 1988, 1997 og 2002. I 1997 ble det vist en episode som ble filmet i 1981, men som aldri før hadde vært vist, dette fordi originalbåndene ved en feiltagelse ble slettet før redigeringen var påbegynt. Det eneste som fortsatt var intakt var noen VCR videokassetter. Det er fra dette arbeidsmaterialet at episoden "Morderen som forsvant" har blitt redigert til en ferdig Fleksnes-episode som ikke ble vist før 1997. Episodene fra 1988, som den gang var ment som den enderlige avslutningen på Fleksnes-serien, skiller seg ut fra episodene i de tidligere sesongene ved at disse episodene er laget som en følgetong (alle tidligere episoder har selvstendig handling). Disse episodene var tenkt som en "Best of"-sesong, hvor de fleste episodene består av sammenredigerte klipp fra tidligere sesonger flettet sammen med nyinnspillte rammesekvenser. Episodene fra 1988 er for øvrig de eneste som ikke hittil (2006) er utgitt på DVD.
I 2002 kom imidlertid "nok" en avsluttende episode av serien, som definitivt ble den siste av den originale serien. Dette var noe av det siste Aud Schønemann gjorde som skuespiller før hun ble syk og døde et par år senere. Rolv Wesenlund har dog senere opptredd som Marve Fleksnes i spinoff-serien "Den unge Fleksnes" i 2010.


Ludger Beerbaum.
Ludger Beerbaum på hesten «Enorm»
Ludger Beerbaum (født 26. august 1963 i Detmold) er en tysk sprangrytter. Han har igjennom sin karriere vunnet både Olympiske leker, VM og EM i sprangridning.


Columbi egg.
Columbi egg er et uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem.
Uttrykket stammer etter sigende fra 1420. I Firenze ble det diskutert om det var mulig å plassere en kuppel på toppen av domkirken. Filippo Brunelleschi forslo at den som kunne få et egg til å stå oppreist ville få oppgaven. Da de andre arkitektene ga opp, skal Brunelleschi ha knust det litt i den ene enden slik at det sto. Da de andre arkitektene så dette sa de at det var noe de også kunne klart. Brunelleschi skal da ha svart «Ja, men dere gjorde det ikke!», og tilføyde at de også hadde kunnet oppføre kuppelen, hvis de hadde sett tegningen hans.
Uttrykket har også utviklet seg til å ha en tilknytning med Christofer Columbus. I et selskap der Christofer Columbus deltok, var det flere som ikke trodde at han hadde oppdaget Amerika. Han oppfordret da de tilstedeværende til å få et egg til å stå på høykant. Da ingen av de tilstedeværende klarte dette, banket han det litt flatt i den ene enden, og fikk derved egget til å stå. Symbolikken var at selv om ideen var enkel, var det likevel et spørsmål om å komme på den.
Anekdoten er beslektet med historien om den gordiske knuten.
I uttrykket "Columbi egg" er "Columbi" genitivsform av "Columbus", jf. uttrykket "Pauli ord" etter apostelen Paulus og "Jesu Kristi disipler" etter Jesus Kristus.


Statens høgskole for kunsthåndverk og design.
Statens høgskole for kunsthåndverk og design, ofte kalt Kunst- og håndverkskolen i Bergen, var navnet på en høyskole i Bergen. Skolen ble etablert i 1909 under navnet "Bergen Kunsthåndverksskole". I 1996 ble skolen slått sammen med Vestlandets kunstakademi til Kunsthøgskolen i Bergen.
Historie.
Bergen Kunsthåndverkskole ble opprettet i 1909. Den var da et supplement til tidens «fôr- og fagskoler» som ga yrkesopplæring til vordende håndverkere innen tre- og metallarbeidsfagene på svennebrevsnivå. Med tiden ble det utvidet med nyere fag, slik at skolen i 1950-årene hadde ett fellesår med grunnleggende tegning, form- og fargelære. Deretter to år spesialisering rettet mot fagene grafisk design, keramikk, tekstildesign, møbeldesign og innredningsdesign. Der var mulighet for et påbyggingsår. Skolen var opprinnelig eid av fylket, men ble statlig i 1977. Skolen skiftet i 1988 navn til "Statens høgskule for kunsthåndverk og design i Bergen".
Statens høgskole for kunsthåndverk og design tilbød treårige grunnstudier i grafisk design, illustrasjon, interiørarkitektur og møbeldesign, keramisk kuntshåndverk og tekstil-kunsthåndverk. Grunnstudiet kunne videreføres i et hovedfagsstudiuum på 1–1 1/2 år. I 1989 var det rundt 150 studenter ved skolen. Dagens Kunsthøgskolen i Bergen har til sammenlikning dobbelt så mange studenter.
Forfatteren og illustratøren Mette Newth var i perioden fra 1989 til 1993 førsteamanuensis og deretter rektor ved skolen.


Villa Farnese.
Den berømte "Scala Regia" (Den kongelige trappen) i Villa Farnese.
Villa Farnese, også kjent som Palazzo Farnese og Villa Caprarola, er et gods i byen Caprarola i provinsen Viterbo i regionen Lazio i Italia. Den ligger ca. 56 km nordvest for Roma). Den må ikke sammenblandes med Palazzo Farnese og Villa Farnesina som ligger i Roma.
Villa Farnese er en stor bygning fra renessansen, bygd ca. 1550, som ligger ved foten av Ciminifjellene, et vulkansk område med tett skog. Bygningen har 5 sider, og er bygd i en gyllenrød steinsort.
Byggingen av godset ble bestilt i 1559 av Alessandro Farnese den yngre. Han valgte Giacomo Barozzi da Vignola som arkitekt, og han jobbet med Villa Farnese til sin død i 1573.


Crowsoniellidae.
Crowsoniellidae er en familie av primitive biller som tilhører underordenen Archostemata. Det er bare kjent én, meget sjelden art, "Crowsoniella relicta" Pace, 1976, som bare er funnet i Italia. Tre hanner ble funnet på kastanjetrær i 1973, det ser ikke ut til at arten har blitt gjenfunnet etterpå. "Crowsoniella relicta" er den eneste europeiske representanten for den primitive gruppen Archostemata. Det er usikkert om arten bør regnes til familien Ommatidae eller til en egen familie som her, en nyere fylogenetisk undersøkelse ga noe tvetydige resultater i så måte.
"Crowsoniella relicta" er en liten bille som overflatisk kan ligne på familien muggbiller (Cryptophagidae'"). Antennene er korte, med en en-leddet kølle ytterst. Hodet er trukket ut til en kort snute mellom antennefestene. Brystskjoldet ("pronotum") er bredt med bredt avsatte sidekanter. Brystskjoldet og dekkvingene er lite hårete og fint punkterte.


Rockwell B-1 Lancer.
Boeing (tidligere Rockwell) B-1 Lancer er et strategisk bombefly med lang rekkevidde som er i tjeneste hos det amerikanske luftforsvaret. Sammen med B-52 Stratofortress og B-2 Spirit danner dette kjernen til USAs flåte av langtrekkende bombefly.
B-1A.
B-1 begynte som et prosjekt kalt «Advanced Manned Strategic Aircraft» (AMSA), (Avansert bemannet strategisk fly), som ble startet rundt 1965. Etter en lang utviklingsperiode som strakk seg helt fram til 1970, ble kontrakten tildelt Rockwell International. Den første av fire B-1A-prototyper gikk på vingene første gang 23. desember 1974. Flyet var ment å være et høyhastighets bombefly med lang rekkevidde som skulle kunne fly i overlydshastighet i lav høyde over korte perioder, og ha mulighet for å fly i Mach 2,5 i stor høyde. B-1A kom aldri i produksjon da programmet ble kansellert av Jimmy Carter i 1977. Utprøving av B-1A fortsatte likevel fram til slutten av 1981.
Den første prototypen ble skrotet ved Rome Air Development Center i New York. Den andre ble brukt i B-1B programmet, men styrtet 29. august 1984. Dette flyet var utstyrt med en utskytningskapsel istedet for det vanlige utskytningssetet. Kapselen ble skutt ut, men fallskjermen foldet seg ikke skikkelig ut så piloten, Doug Benefield, mistet livet i ulykken.
De to gjenværende B-1A prototypene overlevde. Den tredje prototypen er på utstilling ved Wings Over the Rockies i Denver, Colorado. Den fjerde, og siste, prototypen ble også bruk i B-1B programmet. Den var i mange år utstilt ved National Museum of the United States Air Force i nærheten av Dayton, Ohio før det ble flyttet til Strategic Air and Space Museum i Ashland, Nebraska. Dette flyet har vanlige utskytningsseter og andre egenskaper som ellers er spesifikke for B-1B varianten.
B-1B.
Reagan administrasjonen gjenopptok utviklingen av B-1 i 1981 som en del av generell opprustning. B-1 var tiltenkt en midlertidig rolle som bombefly i påvente av at stealthbombeflyet, «Advanced Technology Bomber» (som ble til B-2 Spirit), skulle bli ferdigutviklet.
Den første produksjonsmodellen av det reviderte konseptet, B-1B, fløy første gang i oktober 1984, og den første B-1B, «The Star of Abilene», ble levert til det amerikanske luftforsvaret i juni 1985. B-1B ble operativt 1. oktober 1986, og det siste B-1B ble levert 2. mai 1988.
Delvis utfasing.
Total ble 100 første-linje fly produsert med en kostnad på $200 millioner per fly. Ved århundreskiftet var det 93 fly i tjeneste ved USAF. I 2003 ble det bestemt at 33 B-1B skulle tas ut av tjeneste slik at man kunne fokusere på å holde de gjenværende flyene i drift, men i 2004 ble beslutningen delvis omgjort da 7 fly ble tatt inn i tjeneste igjen. Ved utgangen av 2004 var det total 67 fly i tjeneste og resten av flåten ble brukt til reservedeler.


Ciminifjellene.
Ciminifjellene (it: Monti Cimini) er et område med skogkledde vulkanske åskammer, ca. 56 km nordvest for Roma.
De er en del av Antiappenninene, og vender mot Appenninene i retning Tyrrenhavet.
Vegetasjonen her er hovedsakelig bøk. Her er også flere varme kilder, rennessansevillaer og etruiske ruiner.


Keramiker.
En keramiker er en håndverker eller kunsthåndverker som arbeider med å lage keramikk, både i kunstneriske former og i brukskeramikk.
Keramikere kan få yrkesutdannelse blant annet ved Kunsthøgskolen i Bergen eller Kunsthøgskolen i Oslo, eller man kan ta svennebrev og mesterbrev som keramiker.
I Norge er i dag utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk, og heter Keramikerfaget. Man må gå ett år på skole og tre år i lære i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk.
Landsforbundet for næringsdrivende keramikere heter nå Norske Keramikere (tidligere Landsforbundet for Pottemakere).


Caprarola.
Caprarola er en by i provinsen Viterbo i Italia. Landsbyen ligger nær Ciminifjellene.
Caprarola jobber med å markedsføre renessanse-villaen Villa Farnese, bygd av Alessandro Farnese den yngre på 1500-tallet.


Micromalthidae.
Micromalthidae er en gruppe av primitive biller som bare omfatter én kjent art, "Micromalthus debilis". Denne lille billen finnes i Nord-Amerika og utmerker seg ved en for biller unik livssyklus, ved at de kan forplante seg på larvestadiet (paedogenese). Den tilhører den artsfattige gruppen Archostemata, som var mye mer tallrik i tidligere tidsperioder.
Utseende.
"Micromalthus debilis" er en liten, mørkebrun, glatt og snau bille. Billen er lite sklerotisert, det vil si kroppen er forholdsvis myk. Hodet er stort, bredere enn brystskjoldet, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er ganske korte, kortere enn hodets bredde, om omtrent sylindriske. Dekkvingene er myke og når ikke til bakkroppsspissen.
Unik livssyklus.
"Micromalthus debilis" er den eneste billen som er kjent å kunne utvikle seg ved paedogenese, det vil si å formere seg på larvestadiet. De voksne hunnene legger egg som klekkes til en såkalt triungulin-larve. Disse er knøttsmå, aktivt krypende og tar ikke næring til seg. Om triungulin-larven finner et passende levested, forvandler den seg til en treg larve som spiser. Herfra kan det gå to veier: enten utvikler larven seg på konvensjonelt vis gjennom flere larvestadier til en puppe og et voksent insekt, eller så vokser den til en kjempelarve som utvikler egg inne i kroppen. Disse klekkes og de nyklekte larvene spiser opp moren sin (kjempelarven) innenfra. Disse kan deretter utvikle seg til nye kjempelarver, eller til pupper. Denne typen livvsyklus er temmelig uvanlig, men den er kjent fra visse arter av knott og særlig gallmygg.


Liste over danske skuespillere.
Å.
Danske skuespillere


Paedogenese.
Paedogenese er en form for formering der dyr formerer seg før de har nådd det voksne stadiet. Det er ganske uvanlig, men kjennes fra den mexikanske axolotl-salamanderen. De fleste salamandere har larver med utvendige gjeller som lever i vann, og voksne dyr som puster gjennom huden og lever det meste av sitt liv på land. Hos axolotlen er det mange individer som aldri utvikler seg til voksne, men blir kjønnsmodne på larvestadiet, og altså aldri forlater vannet.
Paedogenese er også kjent fra noen insekter, der den nye generasjonen klekkes fra larve- eller puppestadiet uten at det utvikles voksne insekter. Dette er kjent fra mygg-gruppene knott og gallmygg, og fra billearten "Micromalthus debilis".


Jurodidae.
Jurodidae er en liten familie av biller der alle utenom én av artene er utdødde. Den eneste kjente nålevende arten, "Sikhotealinia zhiltsovae", ble beskrevet fra Sikhote-Alin-fjellene i Øst-Sibir i 1996. Jurodidae tilhører gruppen Archostemata, som i dag er meget artsfattig, men som omfatter de fleste av de eldste kjente bille-fossilene. "Sikhotealinia zhiltsovae" er meget sjelden og er foreløpig bare funnet i et eneste eksemplar (holotypen, som arten ble beskrevet utfra).
Systematisk inndeling.
Dessuten finnes det noen fossile arter.


Meruidae.
Meruidae er en familie av biller som ble oppdaget så sent som i 2005. De lever ved raskt rennede høyfjellsbekker i Venezuela. De er ganske små, lange, og dermed de minste akvatiske representantene for gruppen Adephaga. De er kompakte, fint hårete biller. Fasettøynene er ganske små, og høyere enn lange. Hodet er bredt, ganske grovt punktert på oversiden. Antennene er ganske korte. Dekkvingene har lengderekker av ganske grove punkter. Bare én art er foreløpig kjent.


Perry County (Alabama).
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Bibb County i nord, Chilton County i øst, Dallas County i sørøst, Marengo County i sørvest og mot Hale County i vest.
Perry Countys totale areal er 1 875 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 861 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marion.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter Oliver Hazard Perry.


Hartvig Sverdrup Eckhoff.
a> i 2008, ble teaterets gule farger erstattet av grå.
a> er en trekirke fra 1908 som er tegnet av Eckhoff.
Hartvig Sverdrup Eckhoff (født 1855 i Stavanger, død 1928) var en norsk arkitekt som er særlig kjent for sitt virke i hjembyen. Han arbeidet også som kirkearkitekt.
Han ble utdannet ved Münchens tekniske høyskole, og etablerte seg som privatpraktiserende arkitekt i Stavanger i 1881. Etter at han etablerte seg, ble han straks Stavangers viktigste arkitekt. Hans første oppdrag var Rogaland Teater, deretter fulgte Stavanger turnforening (1891), Stavanger museum (1893) og Stavanger sykehus (1897).
Eckhoff utmerket seg også som kirkearkitekt og står bak kirker som Ask kirke, Fjæra kapell, Skånevik kirke, Bjoa kirke, Eksingedal kirke, ‎Nesheim kirke, ‎ Varhaug kirke, ‎Bore kirke,‎ Haukedalen kirke og Sandnes kirke.


Autauga County.
Autauga County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Chilton County i nord, Elmore County i øst, Montgomery County i sørøst, Lowndes County i sør og mot Dallas County i vest.
Autauga Countys totale areal er 1 566 km² hvorav 22 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 671 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Prattville som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter Autauga-indianerne som bodde i området.


Montgomery County (Alabama).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Elmore County i nord, Macon County i nordøst, Bullock County i øst, Pike County i sørøst, Crenshaw County i sørvest, Lowndes County i vest og mot Autauga County i nordvest.
Montgomery Countys totale areal er 2 071 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 223 510 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montgomery som også er Alabamas hovedstad.
Fylket ble etablert i 1818 og har fått sitt navn etter Lemuel P. Montgomery som var militær offiser.


Auto Union.
Auto Union var en sammenslåing av fire tyske bilprodusenter, og ble etablert under den store depresjonen i 1932. Denne sammenslåingen kan sees i sammenheng med General Motors´ oppkjøp av Opel i 1931, som på dette tidspunktet og frem til 2. verdenskrig var Tysklands overlegent største og mest suksessfulle bilprodusent.
Varemerket til Auto Union var et symbol med fire overlappende ringer, som symboliserte de fire medlemsselskapene (alle fire på en linje, i et forsøk på å unngå forveksling med de fem olympiske ringene). Varemerket og medlemsselskapenes merkenavn, Horch, Audi, DKW og Wanderer, ble fortsatt brukt, og logoen med fire ringer kom i 1934 som et undermeke til Audi, DKW, Horch og Wanderer for å vise slektskapet mellom disse bilene, og de ble også brukt i billøp. Auto Unions fire ringer er fortsatt et varemerke, og brukes i dag av Audi. Merket DKWs modeller med totaktsmotorer ble solgt frem til 1964.
Selskapet er mest kjent for sitt racingteam ("Auto Union Rennabteilung"), som var hovedkonkurrent til Mercedes-Benz på 1930-tallet. Disse to teamenes biler dominerte ikke bare racing i 1930-årene, men satt også rekorder som tok flere tiår å slå. For eksempel tok det Formel 1-bilene frem til tidlig på 1980-tallet å nå igjen kreftene til disse bilene.
Auto Unions racingbiler.
Auto Union Type D bakeløpsutgave; legg merke til tvillinghjulene bak
Auto Unions løpsbiler ble utviklet av den berømte ingeniøren Ferdinand Porsche, og var basert på et tidligere design han hadde utviklet av en midtmotorisert løpsbil, ikke ulik den berømte "1923 Benz Tropfenwagen", en bil som ble bygget av Max Wagner og kjørt av hans forretningspartner, Adolf Rosenberger.
De midtmotoriserte bilene, hvor føreren satt foran motoren, var uvanlige, og det nesten 30 år før dette konseptet var utbredt i løpsbiler. Dette var hovedsakelig fordi bilene var svært vanskelige å mestre, og fordi de hadde helt andre kjøreegenskaper (overstyring) enn mer tradisjonelle, frontmotoriserte modeller.
Type C (1936–37) var utstyrt med 6005 cm3 V16 motor med kompressor, som ytet 520 hestekrefter. Topphastigheten var 340 km/t. Motoren hadde to sylinderblokker, satt sammen i en vinkel på 45 grader, med én enkelt, overliggende kamaksel som styrte alle 32 ventilene. Motoren var utviklet spesielt for å levere optimalt dreiemoment på lave turtall. (Bernd Rosemeyer kjørte en slik bil rundt Nürburgring i ett gir, for å bevise at motoren var fleksibel nok til å klare det.)
I 1938 kom det nye regler for Grand Prix som begrenset maksimalt sylindervolum til 3 liter med kompressor. Den nye motoren var en V12 på 2984 cm3, som ytet 485 hestekrefter ved 7000 rpm. Topphastigheten var 330 km/t.
Bensintanken var plassert midt i både type C og D, rett bak sjåføren (som satt langt foran), slik at bilens vektfordeling ville forbli uendret etter hvert som bensinen ble forbrent. Dette er et prinsipp som fortsatt brukes i formelbiler, av samme grunn.
Auto Union etter 2. verdenskrig.
Auto Unions store rival før krigen, Daimler-Benz, var eiere i en kort periode før Volkswagen kjøpte Auto Union i 1964. Volkswagen droppet "Auto Union"-navnet, og brukte kun merkenavnet Audi på biler deretter. Det offisielle navnet forble "Audi NSU Auto-Union AG" frem til 1984, da det ble endret til "Audi AG".


Pike County (Alabama).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Bullock County i nordøst, Barbour County i øst, Dale County i sørøst, Coffee County i sør, Crenshaw County i vest og mot Montgomery County i nordvest.
Pike Countys totale areal er 1 741 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 605 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Troy som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1821 og har fått sitt navn etter general Zebulon Pike.


Dale County.
Dale County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Barbour County i nord, Henry County i øst, Houston County i sørøst, Geneva County i sørvest, Coffee County i vest og mot Pike County i nordvest.
Dale Countys totale areal er 1 457 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 129 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ozark som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1824 og har fått sitt navn etter general Samuel Dale.


Commer.
Commer var en britisk produsent av nyttekjøretøyer som eksisterte fra 1905 til 1979.
Selskapet ble stiftet som "Commercial Car Company" i Lavender Hill, Sør-London. For å starte serieproduksjon ble det kjøpt en eiendom i Biscot Road, Luton, hvor produksjonen av den første lastebilen, "Type RC", startet i 1907. I 1909 ble den første bussen produsert. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble det i stedet produsert militære kjøretøyer for den britiske hæren, og frem til 1919 ble over 3000 slike kjøretøyer produsert.
I 1926, etter å ha vært på konkursens rand flere ganger, ble Commer tatt over av Humber, som i 1931 ble en del av Rootes-gruppen.
Commer ble senere kjent som produsent for varebiler for det britiske postverket, noe de produserte frem til de ble lagt ned i 1979. Commer-navnet ble erstattet med Dodge på 1970-tallet, etter Rootes' oppkjøp av Chryslers Europa-avdeling.
Commer overlevde ikke kollapsen i Chryslers europeiske avdeling i 1978, da Peugeot tok over. Fabrikken ble brukt til produksjon av lastebiler av Renaults lastebilavdeling, som fortsatte å produsere Dodge-modellene i en tid, med Renault-logoer, men gikk over til å produsere Renault-motorer for lastebiler og busser tidlig på 1990-tallet.


Stavanger gamle turnhall.
Stavanger gamle turnhall, i dag brukes den som barneteater
Stavanger gamle turnhall ble bygget i 1891 for Stavanger Turnforening, etter tegninger av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Turnhallen ble bygd i et område med flere av Stavangers viktige monumentalbygg, blant annet Stavanger museum, Rogaland Teater og Stavanger sykehus, også disse er tegnet av arkitekt Eckhoff.
Da Stavanger Turnforening fikk bygget en ny turnhall i 1980 ble den gamle turnhallen overtatt av Rogaland Teater og benyttet som bi-lokaler til teateret.


Caterpillar.
Caterpillar D2 på museum i Australia
Caterpillar (fra engelsk for sommerfugllarve), ofte forkortet Cat) er et amerikansk selskap, verdens største produsent av bygge- og anleggsmaskiner og gruveutstyr, samt diesel- og propanmotorer og gassturbiner til industribruk.
Varemerket Caterpillar er kjent for den gule fargen, og på engelsk refereferes framdrift med belter ofte til som "caterpillar tracks".
Caterpillar er et aksjeselskap, og et av de 30 aksjeselskapene som spores i indeksen Dow Jones Industrial Average. Det er også på Fortune 100-listen, hvor det er først i sin klasse, med mer enn 30 milliarder dollar i kapital.
Historie.
Sent på 1800-tallet holdt Daniel Best og Benjamin Holt på med utvikling av damptraktorer for landbruket. I 1904 hadde damptraktorer vært i bruk på åkrene i California i 14 år, og noen ganger ble disse sittende fast i det bløte jordsmonnet, spesielt etter regn. De svære maskinene var vanskelig å få løs, selv med store hestespann. Holt hadde en idé – hvorfor ikke la kjøretøyet ta med seg veien? Den 24. november 1904 la han et belte med treklosser på rundt hjulene på Holt No. 77, testtraktoren sin. Resultatet var oppløftende, og den moderne beltetraktoren var født.
Selskapet Caterpillar ble stiftet 15. april 1925 da Holt Manufacturing Company fra Stockton, California og C. L. Best Gas Traction Company fra San Leandro, California slo seg sammen og dannet Caterpillar Tractor Co. Salget det første året kom opp i USD 13 millioner, og i 1929 hadde det klatret opp til USD 52,8 millioner. Salget fortsatte å gå opp selv gjennom depresjonen på 1930-tallet.
Etter sammenslåingen var selskapet tidlig ute i å ta i bruk dieselmotorer. Caterpillar-produkter ble tatt med verden rundt under andre verdenskrig av den amerikanske marinen, som bygget flyplasser rundt i Stillehavet. Etter krigen økte selskapets størrelse raskt, og det første utenlandskontoret ble startet i 1950, noe som markerte Caterpillars utvikling til å bli et multinasjonalt selskap.
På 1980-tallet gikk selskapet nesten konkurs da etterspørselen dabbet av. Caterpillar var også involvert i store konflikter mellom arbeidere og ledelse på 1980- og 1990-tallet. Mot slutten av 1990-tallet tok økonomien seg opp igjen og selskapet gikk bedre.
Caterpillar har også vært involvert i flere kontroverser. Én er leveranse av utstyr til den israelske hæren, som har brukt dette i konflikter med palestinerne. En annen er bruk av Caterpillar-utstyr i skogbruk i sårbare områder eller i rovdrift på naturen.
Caterpillars produkter går fra diesel- og gassmotorer og gassturbiner til strømaggregater/generatorsett, beltetraktorer, hydrauliske gravemaskiner, veihøvler, tunge terrenggående lastebiler, jordbrukstraktorer. De brukes i byggebransjen, til vegbygging, gruvedrift, skogbruk, i energibransjen og til transport. Caterpillars beltetraktorer ga inspirasjon til de første stridsvognene som kom under første verdenskrig.


Carol Burnett.
Carol Creighton Burnett (født 26. april 1933 i San Antonio i Texas) er en amerikansk skuespiller, danser, sanger og forfatter, og en av Amerikas mest suksessrike kvinnelige TV-personligheter.
Burnett startet sin karriere på nattklubber og fortsatte i ulike TV-programmer. I 1967 fikk hun eget show på CBS, "The Carol Burnett show". Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen TV-underholdningsbransjen og 9. november 2005 ble hun tildelt Presidentens frihetsmedalje av president George W. Bush.


Atlantic Airways.
Avro RJ fra Atlantic Airways på Vagar lufthavn
Atlantic Airways (færøysk: Atlantsflog) er Færøyenes nasjonale flyselskap. Selskapet ble grunnlagt i 1987, og første flygning gikk fra Færøyene til København 28. mars 1988. Selskapet var eid av færøyske myndigheter inntil desember 2007, da det ble børsnotert på OMX Nordic Iceland med ticker kode FO-AIR, hvor 33% av selskapet ble solgt. Atlantic Airways har hovedbase på Vágar og har derfra ruteflygninger til Aalborg, Billund, Bergen, København, London, Reykjavík, Shetland, Stockholm, Narsarsuaq og Stavanger. Selskapet hadde De første også ruteflygninger til Oslo mellom sommeren 2002 og sommeren 2007.
Selskapet fraktet i 2006 351 000 passasjerer, og hadde i 2006 177 ansatte. Innenriks flyr selskapet med sine helikopter til Tórshavn, Mykines, Koltur, Klaksvík, Svínoy, Hattarvík, Kirkja, Skúvoy, Stóra Dímun og Froðba.
Atlantic Airways fløy fast charter for Aker Stord mellom Stord og Molde i forbindelse med Ormen Lange-utbygningen. I tillegg fløy selskapet fast charter til Alta med arbeidere til Snøhvitutbygningen. Etter uhellene med SAS Dash8-Q400 flyene, har Atlantic Airways operert en del ruter for SAS, bl.a. Stavanger-København og København-London City
Flåte.
Selskapet har åtte fly i sin flåte, tre British Aerospace BAe 146-200 to British Aerospace RJ-100, to British Aerospace RJ-85 og en helt ny Airbus A319. Selskapet flyr også tre Bell-helikopter. Helikopterne brukes til flygning til forskjellige steder på øygruppen, til redning og til offshore flyvning. Atlantic Airways leier også sine fly ut for chartervirksomhet.


Konsentrasjon (kjemi).
Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff.
Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding. Bokstaven "c" blir ofte brukt som symbol for konsentrasjon. I likevektskonstanter blir skrivemåten "[A]" brukt for konsentrasjonen av stoffet A.
I løsninger er en gjerne interessert i konsentrasjonen av løst stoff. Jo mer stoff som er løst, jo mer konsentrert er løsningen. Når konsentrasjonen er lav, snakker en ofte om tynne eller fortynnede løsninger. Det er spesielt vanlig å snakke om fortynnet syre og base.
Det er en grense for hvor mye av et stoff som kan løses i et bestemt løsemiddel. Når denne konsentrasjonen er nådd, er løsningen mettet. Om man fortsetter å tilsette mer stoff, vil dette felles ut.
Det brukes en rekke ulike numeriske skalaer for å uttrykke den kvantitative sammenhengen mellom komponentene i en løsning, basert på masse, mengde, volum eller antall.
Prosent.
Den enkleste skalaen å måle konsentrasjon i, er prosent. Dette brukes ofte i husholdningsprodukter og innen medisin.
Vektprosent.
Vektprosent eller masseprosent (vanlig forkortelse: wt%) er vektandelen av det løste stoffet per 100 vektandeler av hele løsningen. For eksempel vil en 10% saltløsning være 10 g salt løst i 90 g vann (100 g total masse).
Volumprosent.
I gassblandinger brukes ofte volumprosent fremfor vektprosent. For eksempel sier man at luft inneholder 78 volumprosent nitrogengass, som er volumandelen i "ren" luft. I 100 liter "ren" luft, vil det da være 78 liter nitrogengass.
Volumprosent brukes ofte også i væske-/væske-blandinger, for eksempel om etanol i vann. I en blanding med 40 volum% etanol, er det 0,4 liter ren etanol per liter av blandingen.
Molaritet.
For en kjemiker vil antall mol av et stoff være viktigere å kjenne til enn antall gram. Molariteten (M) til et stoff er antall mol av det løste stoffet per liter løsning. I SI-enheter vil konsentrasjon da være mol/dm³.
Man kan da også regne ut massen av det løste stoffet. For eksempel vil 12 M HCl være 12 ganger den molare massen til HCl (12 mol ∙ 36,5 g/mol), eller 438 g HCl per liter.
Molalitet.
Molalitet (m) er antall mol av løst stoff per kilogram løsemiddel. Mens molaritet er forholdet mellom antall mol løst stoff og volumet av løsningen, er altså molalitet forholdet mellom antall mol løst stoff og vekten av løsemidlet. I SI-enheter vil konsentrasjon da være mol/kg.
For eksempel vil 34,2 g sukrose (C12H22O11 med molvekt 342) løst i 200 g vann tilsvare 0,5 mol sukrose løst i 1000 g vann. Molaliteten er dermed 0,5 m.
Normalitet.
Molaritet representerer ikke hvor reaktiv et stoff er. For eksempel er svovelsyre (H2SO4) en toprotisk syre (avgir to H+-ioner), mens saltsyre (HCl) er enprotisk (avgir ett H+-ion). Èn liter med 0,1 M svovelsyre vil derfor nøytralisere dobbelt så mye base som èn liter 0,1 M saltsyre. I slike tilfeller kan det være nyttig å oppgi konsentrasjonen i forhold til reaktiviteten. Normalitet (N) regnes ut ved å multiplisere molariteten med antall aktive enheter i det løste stoffet.
En "normal" er en gramekvivalent av et løst stoff per liter løsning. Gramekvivalenten til et stoff er molvekten dividert med antall reaktive komponenter.
Molprosent (molfraksjon).
Mange egenskaper i en løsning er avhengig av molforholdet mellom antall mol av det løste stoffet og antall mol av løsemidlet. Molfraksjon (XA for komponent A) er forholdet mellom antall mol av løst stoff, og antall mol av alle komponentene i blandingen.
Molprosenten får man ved å multiplisere molfraksjonen med 100.
"parts per..." (ppm/ppb).
For svært fortynnede løsninger kan det være hensiktsmessig å angi konsentrasjonen i milliondeler ("parts per million", ppm) eller milliarddeler ("parts per billion", ppb). Disse målene beskriver antallet av et stoff i et annet, og er således relatert til massefraksjon.


Dizzie Tunes.
Dizzie Tunes var ei norsk showgruppe som ble dannet i 1959 av Tor Erik Gunstrøm, Svein Helge Høgberg, Einar Idland, Øyvind Klingberg og lederen Yngvar Numme.
Gruppen ble dannet i Skien som et ordinært danseorkester, Rex Band. De besto gjennom hele perioden av tekstforfatter og instruktør Yngvar Numme, arrangør og kapellmester Øyvind Klingberg, Tor Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein Helge Høgberg. De platedebuterte i 1963 med singlen «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» (Viking Music VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» (Triola).
Gjennombruddet på plate kom med singlen «Store Føtter» (Troll TR 115 (1964) og på scenen med Chat Noir-revyen "Å, så heldig vi er" (1967). Gruppen etablerte seg med plateinnspillinger og TV-opptredener og ble i begynnelsen ansett som et pop-band, men siden debuten på Chat Noir i 1967 konsentrerte de seg hovedsakelig om musikalske revyer og show, først i samarbeide med Ivar Medaas og Wenche Myhre, siden tidlig på 1970-tallet med Kirsti Sparboe, Grethe Kausland og Benny Borg, og etter det med Hege Schøyen. Grethe Kausland var fra 1970-tallet en permanent del av gruppa.
a> i 1990 og gjorde det om til "Dizzie Showteater"
Deres revyer, som vanligvis ble skrevet av Alfred Næss, regissert av Yngvar Numme, og produsert av Jørg Fredrik Ellertsen, hadde som regel fast spilletid først på Chat Noir og siden i Stockholm. Gruppen videreutviklet den ensembleformen i norsk revy som ble til med "The Monn Keys".
Musikalsk.
Som plateartister var Dizzie Tunes mest aktive frem til 1973. Den største singlesuksessen var «I et bitte lite miniskjørt», utgitt i 1968 (Troll TR 241. LP-debuten var "Dizzie Tunes" (Troll TRLP 3) (1967). 1969 kom den kontroversielle jazz/pop-innspillingen av Griegs melodier og norske folketoner, "The New Sound Of Edvard Grieg". Den ble møtt med ramaskrik og krav om forbud ved lov fra tradisjonalister i det klassiske miljøet, noe som medførte uvanlig godt salg for en så smal utgivelse.
Musikalsk fjernet de seg allerede på denne tiden fra samtidig pop-musikk og nærmet seg jazz, men tidlig på 1970-tallet gjorde de med et visst hell flere forsøk på coverversjoner av samtidige svenske hits. Størst suksess hadde de imidlertid med plater for barn. Juleplatene "God Jul" (1967) og "Glade jul" (1978), samt TV-serien "Ra-ta-ta-ta-ta" resulterte i tre bestselgende plater i første halvdel av 1970-tallet. Fra midten av 70-tallet begrenset de seg til tidvise plateutgivelser fra revyene. De vant Spellemannprisen 1973 for beste barneplate for "Den aller siste ra-ta-ta/Hei-hå, hei-hå".
Oppsummering.
Dizzie Tunes har stått for noen av de største revysuksessene på norsk scene på 1970-, 1980- og 1990-tallet, både kunstnerisk og publikumsmessig. De har også vært sentrale skikkelser i flere Montreux-belønnede TV-show samt i spillefilmen "Tut og kjør". Gruppen har en stjerne i fornøyelsesparken Liseberg og fikk Hedersprisen under Komiprisen 2006 og Telemark fylkeskommunes kulturpris 2000.
Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 1990-tallet ble gruppa til slutt oppløst i 2001.


Kontekstualiseringssignal.
Kontekstualiseringssignaler er trekk av språklig karakter som frembringer kontekstuelle presupposisjoner, i forståelsen bakgrunnskunnskap (bakenforliggende premisser) som gjøres relevant i samtalen.
Denne definisjonen har opphav i den amerikanske professoren John Gumperz, som mente at disse signalene vekker til live noen forventninger hos samtalepartnerne om hvilken kommunikativ aktivitet de er i. Signalene får den rollen at de aktiverer og henter den nødvendige bakgrunnskunnskapen fra hukommelsen vår, så vi kan dra våre slutninger på bakgrunn av konteksten. Sagt enkelt blir da kontekstualiseringssignaler de språktrekkene i en samtale som signaliserer hvilken kontekst som er relevant for samtalen.
Det er viktig å merke seg at både verbale ytringer så vel som kroppsspråklige gester kan fungere som kontekstualiseringssignaler.
Samme signal, ulikt innhold.
For å konkretisere begrepet, sammenligner Stephen Levinson kontekstualiseringssignaler med knuter på lommetørklær, som man knyter for å huske noe spesielt. En dag kan en knute bety at man skal huske å handle melk, en annen dag kan en identisk knute være ment å skulle minne deg på å vaske gulvet.
Samme tegn blir dermed uttrykk for ulikt innhold, og saken er den samme for kontekstualiseringssignaler. En hånd i været med pekefingeren utstrukket signaliserer ikke det samme i klasserommet som om du står ute og peker på en fugl i et tre. Signalet inneholder derfor ikke i seg selv den bakgrunnen den er ment å mane frem, det blir det gjerne opp til sammenhengen den opptrer i å hjelpe oss med å tolke.
Eksempler på kontekstualiseringssignaler.
Det kan være vanskelig å få tak på akkurat hva kontekstualiseringssignaler er. Her følger derfor noen eksempler som viser litt av spennet i hva som fungere som slike signaler.


Virvlere.
Virvlere ("Gyrinidae") er en familie av biller i underordenen "Adephaga". De har todelte fasettøyne, den ene delen er tilpasset å se i vann, den andre til å se i luft. Når farer dukker opp kan de både dykke og gjøre hopp over vannoverflaten. To slekter med til sammen elleve arter er funnet i Norge og det er ca. 1000 arter av den.
Utseende.
Små til middelsstore (gjerne 3 – 7 mm), som oftest svarte biller. Kroppen er utpreget strømlinjeformet og noe flatt hvelvet. Hodet er mer eller mindre spadeformet med en skarp fremkant. Fasettøynene er delt i to vidt skilte deler, en øvre del til å se over vannoverflaten og en nedre del til å se under den. Antennene er ganske korte og sylindriske. Kroppen er helt glatt hos slekten "Gyrinus", hårete hos slekten "Orectochilus". Frambeina er utformet som gripebein mens mellom- og bakbeina er utformet til flate årer. Disse er så korte at man gjerne overser dem og de raskt svømmende billene kan virke beinløse.
Levevis.
Virvlene er rovdyr og spiser insekter som faller ned på vannoverflaten. Disse billene opptrer gjerne i grupper som svømmer rundt på vannoverflaten, og kan minne om radiobiler i et tivoli. Dersom de blir truet dykker de og gjemmer seg nær bunnen. Om en virvler blir fanget, skiller den ut et illeluktende stoff. Dette gjør billen usmakelig for rovdyr og virker også som et alarmstoff overfor andre virvlere.
Kilde.
Ødegaard, F., Hanssen, O. og Dolmen, D. 1996. Coleoptera, Biller. I: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.): Limnofauna norvegica. Side 151-167.


Hank Aaron.
Henry Louis «Hank» Aaron (født 5. februar 1934 i Mobile, Alabama) er en tidligere amerikansk baseballspiller. Hank Aaron ble i 1982 valgt inn som medlem av baseballens æresgalleri Baseball Hall of Fame. Aaron er den spiller som har gjort nest flest homeruns i Major League Baseball (MLB)s historie; 755. Han hadde rekorden i mange år, men Barry Bonds gikk forbi i 2007 og endte på 762. På tredje plass med 714 ligger Babe Ruth.
Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje 9. juli 2002 av president George W. Bush.


Dennis.
En UMW-Dennis Lance i Singapore med karosseri fra Duple Metsec.
Dennis Specialist Vehicles er en britisk produsent av busser og spesialiserte nyttekjøretøyer. Selskapet er i dag mest kjent for produksjon av brannbiler, men produserer også busser, søppelbiler og flyplasskjøretøy.
Historie.
Selskapet ble stiftet i 1895 under navnet "Dennis Brothers Ltd" av John og Raymond Dennis, som først bygget sykler de solgte fra butikken sin, Universal Athletic Stores. De bygget sitt første kjøretøy i 1899, en sykkel med motor som de stilte ut på en stor sykkelutstilling samme år. I 1901 ble den første Dennis-bilen bygget, med en 8 hestekrefters De Dion-motor. Større modeller fulgte, blant annet en modell med 35 hk fra en White & Poppe-motor i 1906. Produksjonen av nyttekjøretøy ble utvidet i 1903, da den første bussen ble bygget, og med den første brannbilen i 1908. Snart utgjorde nyttekjøretøy størstedelen av produksjonen, og det er tvilsomt om det ble bygget noen biler etter 1915.
I 1972 ble selskapet kjøpt av Hestair-gruppen, etter noen år med økonomiske problemer. Det ble solgt fra Hestair til Trinity Holdings i 1989, og deretter til Mayflower Corporation i oktober 1998.
Mayflower Corporation solgte Dennis-Eagle i juli 1999. Dennis Bus og Dennis Fire ble en del av Transbus International (nå Alexander Dennis) i 2001.
Brannbiler.
Dennis Sabre brannbil, Hong Kong Fire Services Department.


Elmore County (Alabama).
Elmore County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Coosa County i nord, Tallapoosa County i nordøst, Macon County i sørøst, Montgomery County i sør, Autauga County i vest og mot Chilton County i nordvest.
Elmore Countys totale areal er 1 702 km² hvorav 93 km² er vann. I 2000 hadde fylket 65 874 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wetumpka.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter general John A. Elmore.


Macon County (Alabama).
Macon County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Tallapoosa County i nord, Lee County i nordøst, Russell County i sørøst, Bullock County i sør, Montgomery County i sørvest og mot Elmore County i nordvest.
Macon Countys totale areal er 1 588 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 105 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tuskegee som også er fylkets største by.
Fylket ble etablert i 1832 og har fått sitt navn etter senator Nathaniel Macon.


Reaksjonsmønster.
Reaksjonsmønster er et begrep som oftest brukes i psykiatrien, og som oftest betyr hvordan en person reagerer på en gitt situasjon. De fleste har mer eller mindre fastsatte reaksjonsmønstre, hvor den samme situasjonen gir en reaksjon som i all hovedsak er lik fra gang til gang.


Francesco Solimena.
Francesco Solimena (født 4. oktober 1657, død 3. april 1747) var en produktiv italiensk maler innen barokken. Han kom fra en familie med mange malere og tegnere.
Liv og verk.
Francesco Solimena ble født i "Canale di Serino", som ligger nær Avellino.
Han kom tidlig i lære hos sin far, Angelo Solimena, og sammen lagde de flere verk, blant andre «Visjon av St Cyril av Alexandria» foran Domenico-kirken i Sofra.
Han bosatte seg i Napoli i 1674, der hans aktive malestudio dominerte i Napoli fra ca 1690 og de nærmeste 50 årene.Han hadde en konvensjonell stil, men er svært vel ansett, på nivå med barokkens mestere som Luca Giordano, Giovanni Lanfranco og Mattia Preti. Solimena brukte mye av stilen til Mattia Preti, med hans varme skyggelegging med bruntoner. Solimena malte mange fresker i Napoli, altertavle, bryllupsmalerier, men også et og annet maleri med mytologiske tema, samt portretter. Noen detaljer som typisk kjennetegner hans verker er trapper, hvelvinger, rekkverk og søyle, noe som bidrar til å vende oppmerksomheten mot selve figuren i bildet. Kunsthistorikere har stor glede av å finne igjen modeller fra andre verker som han har imitert og bakt inn i sine egne malerier. I hans mange forarbeider som fortsatt finnes er det gjerne blandet ulike teknikker, ved at han blander penn og blekk, kritt og vannfarger.
Et typisk eksempel på hans detaljerte og forseggjorte allegoriske «maskiner», som virkelig viser hvordan han behersket det "clair-obscure", er verket "«Allegory of Rule»" (1690), som i dag befinner seg i et museum i St. Petersburg.
Solimena ønsket at hans sønn Orazio skulle få en karriere innen jus. Sønnen mottok sin doktorgrad innen jussen, men fortsatte istedet å bli maler, som sin far.
Hans store atelier ble et dominerende akademi og en samlingsplass for kunstnere, midt i Napolis kulturliv. De mest berømte av hans elever er Corrado Giaquinto, hans sønn Orazio og Sebastiano Conca. Den skotske portrettmaleren Allan Ramsay tilbragte tre år i Solimenas studio.
Francesco Solimena døde i Barra, nær Napoli, i 1747.


Stampesletta.
Stampesletta, eller "Stampa" er en flat sandvoll omkring Mesnaelva og Mesnafossen i Lillehammer. Området har navn etter en stampemølle som har ligget ved fossen og utnyttet vannkraften derfra.
Stampesletta er en del av et idyllisk friluftsområde i nedre del av Lillehammer Olympiapark med gangavstand til Lillehammer sentrum. Her er det den dag i dag en badedam som brukes av lokalbefolkningen. Stampa er også utgangspunktet for turstier som går oppover i Lillehammer Olympiapark og oppover langs Mesna, bl.a. til Mesnafossen som lenge var en av byens store attraksjoner.
På Stampesletta avsluttes hvert år både Birkebeinerrittet og Birkebeinerløpet. I nordenden av området ligger Kristins hall og Håkons hall, og rett på nedsiden mot vest finner man Bjerkebekk, Sigrid Undsets hjem.
Stampesletta stadion.
Stampesletta stadion, eller "Stampa", er Lillehammer Fotballklubb, Lillehammer Kvinnefotballklubb og Faaberg Fotball Lillehammer sin hjemmebane. Det ble lagt kunstgress på banen i 2004. Stampesletta består av seks fotballbaner og to haller. I 2016 vil åpningsseremonien for vinter-OL for ungdom 2016 bli arrangert på Stampesletta stadion.


Bombingen av Laksevåg.
Bombingen av Laksevåg, var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på tyske kriegsmarines ubåtbunker «Bruno» i Nordrevågen på Laksevåg. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole.
Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt 12 Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. To av flyene ble skutt ned.
Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig.
Ubåt-bunkeren «Bruno» og verftet på Laksevåg.
Ubåt-bunkeren i Nordrevågen på Laksevåg var en sentral base for det tyske ubåtvåpnet, og ble av de allierte vurdert som et viktig mål. 11. september 1944 fikk allierte bombefly senket en tilhørende flytedokk utenfor Sørevågen, og etterretningsinformasjon samlet under dette angrepet dannet grunnlag for det senere angrepet mot bunkeren.
Etterbruk av Bruno.
Bunkeren var bygget av russiske krigsfanger i perioden 1941-1944 som en hovedbase for vedlikehold og reparasjon av ubåter for tyskerne. Den består av inntil 4 meter tykk betong. Til tross for at de allierte fikk inn flere fulltreffere på bunkeren, ble den bare lettere skadet. Bunkeren eksisterer fremdeles, og er idag hovedverksted for de 6 norske ubåtene av Ula-klassen, slik at de til enhver tid har verkstedmuligheter uavhengig av de sivile verkstedene og med svært høy beredskap dersom en båt skulle måtte ha "nødhjelp". Dette er et topp moderne verksted med svært høy kompetanse på nesten alle områder innen elektro, mekanisk, torpedo og hydraulikk, og har også eget motorverksted. Man henter også bistand fra sivile firmaer.
Rammede områder og bygninger.
Under bombingen ble Laksevåg utsatt for en tilnærmet teppebombing av hele området mellom Nygård og Damsgård. 60 hus ble totalskadd etter bombetreff og påfølgende branner, og i underkant av 160 hus ble delvis skadd. Store deler av Laksevåg ble fraflyttet etter angrepet. Særlig rammet ble bebyggelsen i området fra Øvre Holen og nordover mot Olderneset. I tillegg til en rekke privathus og forretninger, ble en del bygninger og personer knyttet til disse, hardt rammet. Til sammen døde 117 på disse tre stedene.


Lucille Ball.
Lucille Désirée Ball (født 6. august 1911 i Celoron nær Jamestown i New York, død 26. april 1989 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespillerinne som ble en legende innenfor tidlig, amerikansk TV.
Lucille Ball flyttet først til New York City for å bli skuespiller og siden til Hollywood i 1933 for å bli filmskuespiller. Hun hadde først kontrakt med RKO, men byttet til MGM på 1940-tallet. Hun ble allment kjent gjennom TV-serien "I Love Lucy" 1951–1957 som hun laget sammen med sin ektefelle Desi Arnaz. Hun hadde også stor suksess med TV-serien "Lucy Show" (1962–68).
Lucille Ball har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen film- og TV-industrien. Hun har også blitt tildelt Presidentens frihetsmedalje.


Stimmhorn.
Stimmhorn er en sveitsisk gruppe bestående av Christian Zehnder (vokal) og Balthasar Streiff (alle mulige blåseinstrumenter).
Gruppa blander overtonesang, jodling og diverse sveitsiske alpehorn og andre blåseinstrumenter. Fra og med CD-en "Igloo" har de også fått med seg den polske artisten Kold som legger et elektronikapreg på musikken.


Greg Palast.
Greg Palast (født 1952 i Los Angeles) er en amerikansk journalist og forfatter som blant annet jobber for BBC og The Observer. Han bor delvis i New York City, delvis i London. Han skriver først og fremst om amerikanske næringsinteresser og deres forhold til politikerne.
Blant sakene Palast er mest kjent for er anklager om valgfusk i forbindelse med de amerikanske presidentvalgene i 2000 og 2004 og anklagen om at Exxon Valdez med viten og vilje ble ført på grunn i 1989 for å spare penger. I september 2006 ble han anklaget for å ha forbrutt seg mot bestemmelser om rikets sikkerhet etter at han hadde fotografert flyktningleiren fra orkanen Katrina som ligger rett opp til et raffineri som drives av Exxon.
Palast har gitt ut flere verbalplater og bøker, hvorav én, «Svindel og bedrag!: kunsten å kjøpe politikere, lure velgerne og gjøre mediene tannløse», er utgitt på norsk.


Liste over konger av Connacht.
Kongene av Connacht var herskerene av "cóiced" (ofte oversatt til "del", "femtepart", "provins") av Connacht, som ligger vest for Shannon-elven i Irland. Navnet ble kun tatt i bruk i den tidlige middelalderen da det kom av Connachta.
Det gamle navnet på provinsen var Cóiced Ol nEchmacht (femtedelen av Ol nEchmacht). Ptolemaios sitt kart fra 150 f.kr. viser faktisk et folk med kallenavnet Nagnatae som bodde i den vestlige delen av Irland. Noen mener at Ptolemaios sitt kart over Irland kan ha vært basert på kartlegging fra opptil 500 år før hans tid.
Connachta var en gruppe med dynastier som påberopte seg å være etterfølgerene etter de tre eldste sønnene av Eochaid Mugmedon: Brion, Ailill og Fiachrae. De tok sitt kollektive navn fra den påståtte etterfølgelsen fra Conn Cétchathach. Deres yngre bror Niall Noigiallach var stamfaren til Uí Néill.
Lovbestemte konger av Connacht: O Connor Donn.
Connacht
C


T-44.
T-44 var en fullstendig overhaling av stridsvognen T-34. Chassiet var grundig re-designet, og kom senere til å danne grunnlaget for den klassiske T-54/T-55 serien fra den kalde krigen, men den første versjonen av T-44 beholdt tårnet og kanonen fra T-34/85. Senere ble den oppgradert med en 100 mm kanon i et nytt tårn. T-44 var i produksjon og allerede i tjeneste med sovjetiske styrker før den andre verdenskrig tok slutt, men ingenting tyder på at den ble brukt i kamp. Den ble produsert i et antall på 1 823 eksemplarer mellom 1944 og 1947.
Chassiet ble gjort lavere og Christie-fjæringene ble erstattet av torsjonsstenger. Den fikk tykkere panser, fra 15 mm til 120 mm på det tykkeste, og kraftigere motor. Den slet med mye mekaniske feil og ble etter bare noen få år erstattet av T-54, men det er verdt å merke seg at sovjetrusserne greide å skape en panservogn med nesten samme stridsdyktighet som den tyske Panther med en vekt på bare 65% av sistnevnte stridsvogn.


Bernard Blatch.
Bernard F. B. Blatch (født 9. juni 1930) er en britisk illustratør bosatt i Norge fra sist på 1970-tallet.
Bernard Blatch har arbeidet med tidsskrifter, reklame og en rekke andre oppdrag, men er særlig kjent for en mengde bokomslag på 1980-tallet, blant annet for Den norske boklubben. Ved siden av sitt arbeid som illustratør har han vært høyskolelektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.
Både idémessig og tegneteknisk inngår Blatch i en solid, internasjonal håndverkstradisjon, og flere av illustrasjonene hans er malerier utført som pastisjer over gamle stilarter. Som «evig aktuell illustratør og generøs mentor» mottok Bernard Blatch i 2002 den høythengende "Klassikerprisen" under Visueltdagene, et fagarrangement i regi av tegner- og designerorganisasjonen Grafill.
Bernard Blatch er gift med den norske illustratøren Ingerlise Kongsgaard. De bor i Bærum og har to barn sammen.


Agen'da.
Agen'da er en norsk produsentduo. Den består av Frank Scott og Tommy «TinTin» Olsen. Produsentduoen ble til da disse skulle lage en ny versjon av Olav Stedjes "Vi vandrar saman". Dette ble til singelen "Venner (vi vandrar saman).
Høsten 2007 slapp de en ny singel med Tore Hansen kjent fra 70-tallets supergruppe Unit Five, låten var en nyinnspilling av klassikeren "Vit at jeg elsker deg".


Nys.
Et/en nys er en reflektorisk mekanisme, der stemmebåndene lukkes kortvarig slik at lufttrykk kan bygge seg opp i lungene. Når stemmebåndene så åpnes, strømmer denne luften nærmest eksplosjonsaktig ut gjennom nesen. Det er ulike former for påvirkning i neseslimhinnen som utløser nysingen. Fenomenet er vanlig både hos mennesker og dyr.
Det er en utbredt myte at hjertet stopper når man nyser, men dette stemmer ikke.
Det har vært vanlig å si «Prosit!» til en som nyser. Nys er blitt knyttet til overjordiske makter. Hos Homer i "Odysseen" finnes replikken: «"Min sønn har nyst til det jeg sa. Så vil det sikkert skje."»
Årsaker.
Mennesker som er hypersensitive for stoffer som vi omgir oss med hele tiden, eller som har allergiske disposisjoner, kan oppleve nyseanfall, men selv bare lette forkjølelser og virusinfeksjoner kan også gi slike anfall. Et tørt inneklima kan gi enkelte problemer med neseslimhinnen, som igjen kan føre til nyseanfall. Anatomiske forandringer som skjeve neseskillevegger kan bli verre med tiden, og også gi lokal irritasjon i nesen. Sjeldnere enn dette kan svulster i nesehulen eller bihulene gi opphav til slik irritasjon, og også blødninger fra nese eller svelg.
Nysing mot solen.
Enkelte mennesker kan begynne å nyse av å se mot solen eller annen sterk lyskilde. Dette er en refleks vi ennå ikke kjenner bakgrunnen for, men nysingen gir øynene en forbigående beskyttelse mot det sterke lyset. Denne formen for nysing ser ut til å være arvelig, og er til en viss grad koblet til overfølsomhet i neseslimhinnene. Fenomenet forekommer hos omtrent en av fire personer, og skal være vanligere blant personer som røyker.
Avverging.
Det er mange mer eller mindre gode teorier om hvordan man kan unngå nys, både innenfor medisin og kjerringråd.
Felles for disse tipsene er at de må utføres i startfasen av opptakten til et nys. De fungerer med andre ord ikke særlig godt når neseslimhinnen har vært påvirket lenge, og det er rett før man nyser.


Mýa.
Mýa Marie Harrison (født 10. oktober 1979) er en amerikansk musikkartist, som ble internasjonal kjendis sent på 1990-tallet. Hun er mest kjent for sin gjennombruddslåt fra 2000. «Case Of The Ex». Hennes artistnavn som sangerinne er Mýa, og hun bli kreditert som Mýa Harrison som skuespiller.


Howard Zinn.
Howard Zinn (født 24. august 1922 i Brooklyn i New York, død 27. januar 2010 i Santa Monica i California) var en amerikansk historiker og statsviter. Han hadde siden 1960-tallet vært en markant forkjemper for borgerrettigheter og mot krig. Politisk var han inspirert av både marxisme, anarkisme, sosialisme og sosialdemokrati. Hans mest kjente bok, "A People's History of the United States" er gitt ut på norsk under tittelen "USA: Folkets historie: 1492 - i dag".
I 1958 skrev han doktoravhandlingen sin om Fiorello H. LaGuardias karriere i Kongressen, men det var som politisk aktivist han skulle bli kjent. I 1963 ble han fratatt stillingen fra Spelman College ved Atlanta University Center etter å ha støttet et studentopprør mot collegets filosofi om å utdanne «unge fruer».
Engasjement mot amerikansk-ledete kriger.
I 1964 begynte han ved Boston University der han raskt ble aktiv i motstanden mot Vietnamkrigen. Zinn hadde erfaring fra den annen verdenskrig og hadde selv vært med første gang napalm ble brukt, og visste derfor av egen erfaring at det ikke bare dreper soldater, men også sivile. Han har også sagt at denne erfaringen fikk ham til å stille kraftige spørsmålstegn ved andre tilfeller av bombing av sivile, som i Dresden, Hiroshima og Nagasaki.
I 1968 besøkte han Hanoi og bidro til å få frigitt de første tre amerikanske krigsfangene. Sammen med Daniel Ellsberg og Noam Chomsky bidro han i 1971 til å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter om de diplomatiske relasjonene mellom USA og Vietnam siden 1945. Zinn har siden vært en av de fremste amerikanske ekspertene på Vietnamkrigen. I tråd med dette har han også kritisert amerikanskledet krigføring i Jugoslavia, Afghanistan og Irak.
"A People's History of the United States".
Zinn var mest kjent for "A People's History of the United States" som har solgt over én million eksemplarer i USA. I motsetning til tradisjonell amerikansk historieskriving så Zinn her utviklingen fra de undertryktes side – fra Columbus og de første kolonialistenes forsøksvise utrydding av urbefolkningen, via slavehandelen og de uverdige forholdene amerikanske arbeidere har levd under til borgerrettigheter og krigsmotstand. I 2003 deltok blant andre Danny Glover, Alice Walker, Kurt Vonnegut og Marisa Tomei på en tilstelning i forbindelse med salget av eksemplar nummer én million. Boken er også lest inn som lydbok av skuespilleren Matt Damon som også har uttrykt at Zinn gjorde et meget sterkt inntrykk på ham.
Zinn har gitt ut flere verbalplater, samt en plate sammen med bandet Resident Genius, og han har også skrevet skuespill.


Vanntråkkere.
Vanntråkkere (Haliplidae) er en liten familie av små, vannlevende biller som gjør lite av seg. De svømmer rundt mellom vannplantene men er relativt dårlige svømmere sammenlignet med familier som vannkalver og virvlere. De voksne billene er temmelig altetende mens larvene lever av alger. Det er funnet 14 arter i Norge.
Utseende.
Små (2,5 – 4,5 mm), båtformede biller, høyt hvelvet på oversiden. Fasettøynene er utstående, antennene 11-leddete, korte og trådformede. På farge er billene vanligvis brungule, med rekker av mørke punkter på dekkvingene. Beina er ganske korte, mellom- og bakleggene er ikke avflatet som hos andre vannlevende biller, men er utstyrt med hårfrynser som er til hjelp ved svømmingen. Bakhoftene er utviklet til et par store plater som er festet til buken. Disse dekker de fremste leddene av bakkroppen og de innerste leddene (hoftering ("trochanter") og lår ("femur")) av bakbeina. Disse platene avgrenser et kammer som fungerer som lunge og luftlager.
Larvene er lange og tynne, og ganske harde. Hodet er lite med spesielt utformede kjever ("mandibler") som de bruker til å suge ut innholdet fra algeceller. Mandiblene har en tydelig sugekanal. De andre munndelene er også tilpasset til å behandle alger. Beina er ganske korte, og det sitter 1-3 par gjeller på hvert kroppssegment.
Levevis.
Vanntråkkerne lever i vegetasjonsrike ferskvann og holder seg mellom vannplantene. De voksne spiser ulike slags organismer som ikke er for raske for dem, for eksempel insekt-egg, fåbørstemark, små krepsdyr, hydroider og alger. De kan minne om små vannkalver men kjennes lett på sin høye kroppsform og "hjelpeløse" svømming.


Arundhati Roy.
Arundhati Roy (født 24. november 1961) er en indisk forfatter og politisk aktivist. Hennes første og så langt eneste roman, "Guden for små ting", vant Bookerprisen i 1997. Hun har siden gjort seg bemerket som en markant radikal kritiker.
Roy har blant annet kritisert demningsprosjektet i Narmada i India, det indiske atomvåpenprogrammet, Indias innsats i Kashmir, krigen mot Irak og Israels angrep på Libanon sommeren 2006. Hun er også en markant kritiker av globalisering og nyliberalisme. Denne aktivismen har gjort henne upopulær i visse kretser. Hun er blant annet blitt beskyldt for å være anti-indisk og anti-hinduistisk, noe som forsterkes av hennes familiemessig bakgrunn i den kristne minoriteten i India. Hun er også blitt beskyldt for anti-amerikanisme.
Arundhati Roy har gitt ut flere politiske bøker, og også en verbalplate sammen med Howard Zinn


Republikken Makedonias flagg.
Tidligere flagg.
Etter at Makedonia ble selvstendig fra Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia i 1991 brukte man frem til 1995 et flagg med en gul Verginastjerne i midten. På grunn av symbolets opprinnelse førte dette til protester fra gresk hold. Som jugoslavisk sosialistrepublikk brukte man et rødt flagg med en stjerne med gult omriss i det ene hjørnet.


Krematorium.
Krematorium (av lat. "cremo" «forbrenne», «brenne opp»), er en bygning hvor man kremerer lik. Brenneprosessen tar cirka en time og foregår i elektriske eller gassfyrte insineratorovner som har en forbrenningstemperatur mellom 760-1150 °C. Asken og eventuelle beinrester blir kvernet sammen til et fint støv og plassert i en aluminiumsurne sammen med en keramisk identifikasjonsbrikke.
Den moderne kremasjonsbevegelsen startet på slutten av 1800-tallet som en reaksjon på helsespørsmål og plassbehovet i de voksende byene. Etter år med eksperimentering kunne den italienske professor Brunetti presentere sitt brennkammer og modell for et krematorium på Verdensutstillingen i Wien i 1873. Kremasjon ble legalisert i Italia og det første krematoriet ble oppført i Milano i 1876. Samme året ble også det første krematorium oppført i Nord-Amerika av Julius LeMoyne i Washington, Pennsylvania. I Gotha, Tyskland, ble det første krematorium oppført i 1878.
De første skandinaviske krematoriene ble oppført i Sverige i 1887 og i Danmark i 1893.
I Norge var det i 1888 heftig debatt i Luthersk Ukeskrift om kremasjon. I Norge fikk man først i 1898 en lov som tillot kremasjon og det første norske krematoriet åpnet på Møllendal i Bergen i 1907. Bygningen ble tegnet i 1906 av arkitekt Schak Bull, samme mann som de første årene hadde ledet Bergens Likbrendingsforening. Samme året krematoriet åpnet ble Schak Bulls mer berømte fetter, Edvard Grieg, den syvende som ble kremert her. Griegs urne ligger nå i fjellet under Troldhaugen.
Viktige arkitekturhistoriske krematorier er Peter Behrens krematorium (1905–1907) i Hagen, Tyskland, Robert Belli og Henri Roberts krematorium (1908) i La Chaux-de-Fonds, Sveits og Gunnar Asplunds krematorium (1934–1940) i tilknytning til Skogskirkegården i Stockholm, Sverige.
Debattene rundt kremasjon har både handlet om helse og om hvorvidt likbrenning var teologisk forsvarlig. I 1963 opphevet pave Paul VI forbudet om kremering og i 1966 fikk prester i den romersk-katolske kirke lov til å utføre ritualer i tilknytning til kremasjon. Den ortodokse kirken har fremdeles ikke godkjent kremering, men det hender det vises en fleksibilitet i land hvor dette er vanlig. De fleste religioner tillater og praktiserer kremasjon eller likbrenning, med det er fremdeles forbud innen zoroastrisme, ortodoks jødedom og islam.
I Sverige og i Danmark kremeres ca. 72-75 % av alle døde (2004). I Finland og i Norge kremeres bare 32,7 % (2004). Det er forøvrig stor variasjon fra sted til sted: Kristiansund: 71 %, Drammen 70 %, Asker 69 %, Oslo og Bærum 67 %, Bergen 64 %, Trondheim 44 %, Stavanger 38 %, Kristiansand 17 %.
I Europa varierer også tallene mye: Nederland 50,9 %, Frankrike 21,8 %, Spania 17,8 %, Island 17,2 %, Italia 7,5 %.


Commandos-serien.
Commandos-serien er en serie taktikkspill for PC. Spillene henter handlingen fra andre verdenskrig. Det er fem spill i serien, som er utviklet av det spanske selskapet Pyro Studios i årene etter 1998, da det første spillet kom.


Detroit Electric.
Detroit Electric var et bilmerke som ble produsert mellom 1907 og 1939 av "Anderson Electric Car Company" i Detroit, Michigan, USA.
Anderson Electric Car Company het opprinnelig "Anderson Carriage Company", frem til 1911, og produserte vogner fra det ble stiftet i 1884. I 1907 startet selskapet produksjon av elektriske biler drevet av et oppladbart syrebatteri. Mellom 1911 og 1916 var et nikkelbatteri tilgjengelig mot et tillegg på 600 amerikanske dollar.
Bilmodellen ble hovedsakelig solgt til kvinner og leger, som hadde behov for en pålitelig og rask start uten bruk av den fysisk anstrengende håndsveiven som var nødvendig på tidlige forbrenningsmotorer. Bilene ble markedsført med en rekkevidde på 130 km mellom hver opplading, men en Detroit Electric-modell klarte å oppnå en rekkevidde på 340,1 km på én enkelt opplading. Toppfarten var kun 32 km/t, men dette var ansett som tilstrekkelig for bykjøring.
Selskapets produksjon toppet seg på 1910-tallet, med et salg på mellom 1 000 og 2 000 biler i året. Mot slutten av tiåret ble Electric hjulpet av høye bensinpriser under 1. verdenskrig. I 1920 ble navnet på selskapet endret til "The Detroit Electric Car Company", da bilproduksjonen ble skilt ut fra den øvrige virksomheten.
Etterhvert som forbedrede modeller av forbrenningsmotoren ble mer utbredt og stadig billigere, sank salget av Electric utover 1920-tallet, men selskapet fortsatte produksjonen av Detroit Electric frem til etter krakket i aksjemarkedet i 1929. Selskapet begjærte seg selv konkurs, men ble kjøpt opp og holdt i drift i noen år, med produksjon av biler på bestilling. Den siste Detroit Electric-modellen ble levert til kunde den 23. februar 1939, men de siste årene ble bilene produsert i et svært lite antall.
Kjente personer som har eid Detroit Electric-modelller inkluderer Thomas Edison, Charles Proteus Steinmetz og John D. Rockefeller, Jr.. Clara Ford, Henry Fords kone, kjørte Detroit Electric fra 1908, da hennes mann kjøpte en slik til henne.


Pizzicato.
Pizzicato er en metode for spille et strykeinstrument ved å «plukke på strengene» i stedet for å bruke buen. Dette produserer en helt annen lyd enn når man bruker bue, lyden blir «kortere» og mindre klangfull.
I de fleste klassiske stykker der pizzicato brukes er det bare enkelte passasjer som spilles pizzicato. Normalt brukes pekefingeren på venstre hånd (buehånden), mens utøveren samtidig holder buen mellom tommel og langfinger/ringfinger. I et partitur betegnes overgangen fra bue til pizzicato som «pizz», som oppheves av betegnelsen «arco» som indikerer at utøveren igjen skal bruke buen.
Den første kjente bruken av pizzicato i klassisk musikk er i Claudio Monteverdis «Il Combattimento di Tancredi e Clorinda» fra ca. 1638.


Romanias flagg.
Romanias flagg ble tatt i bruk 27. desember 1989. Fyrstedømmet Valakia brukte fra 1834 militære flagg med horisontale striper i rødt, gult og blått med statsvåpenet i midten. I revolusjonsåret ble denne trikoloren også brukt som nasjonalsymbol. Da Valakia og Moldavia i 1859 gikk sammen i en personalunion, fikk trikoloren med horisontale striper offisiell status. De personalunionen i 1866 ble erstattet av en realunion, ble flaggfargene spesifisert i grunnloven, men uten at orienteringen ble nevnt. Fra 1867 er det dokumentert at man gikk over til å ordne stripene vertikalt etter fransk mønster. Dette flagget ble beholdt da kongedømmet ble proklamert i 1881. Gjennom hele perioden som kongerike fram til 1948 var handels- og nasjonalflagget en ren trikolor, mens orlogsflagget hadde riksvåpenet midt i den gule stripen.
Etter den kommunistiske maktovertagelsen i 1948 ble også handelsflagget utstyrt med et statssymbol, etter vanlig kommunistisk mønster innrammet av to kornnek. Romanias «våpen» gjennomgikk stadige forandringer med hensyn til innholdet. I den korte perioden fra januar tio mars 1948 inneholdt det et naturalistisk bilde av en traktor foran tre fabrikkpiper mot en bakgrunn av himmel med oppgående sol. Traktoren og fabrikkpipene ble snart erstattet av et fjellandskap med nåletrær og et oljeboringstårn, stadig med en oppgående sol i bakgrunnen. Orlogsflagget ble fra 1950 omdannet etter sovjetisk mønster, med en smal blå horisontal stripe langs nedre kant, under et hvitt felt, prydet med statsemblemet.
Under revolusjonen i 1989 ble det kommunistiske statsemblemet bokstavelig talt skåret ut av flagget, som siden igjen ble en ren trikolor i nasjonalfargene.
Tsjads flagg er nesten identisk, men med en litt mørkere blåtone. Flagget er også identisk med Andorras flagg, bortsett fra at dette har litt andre proporsjoner og et annet statssymbol. Moldova var mellom 1918 og 1939 en del av Romania, og dette landets flagg er derfor en variant av Romanias flagg med vertikale striper i blått, gult og rødt, men med proporsjonene 1:2.


Diamond T.
Diamond T Truck ifra 1937
Diamond T 969A Wrecker 1943
Diamond T var en amerikansk bilmodell som ble produsert i Chicago mellom 1905 og 1911. Det var en kraftig touringbil, med modeller opp til 70 hestekrefter. I 1967, som et underbruk av White Motor Company, så ble det slått sammen med Reo Motor Company til Diamond Reo Trucks, Inc.
Under andre verdenskrig produserte Diamond T en klassisk tung lastebil kalt 980/981, en trekkvogn som snart ble kjøpt opp av British Purchasing Commission for å brukes til å trekke hengere med stridsvogner. Med henger fra Rogers ga Diamond T britene god valuta for pengene i felttoget i Nord-Afrika, hvor de kraftige og solide vognene lot den britiske hæren berge skadede stridsvogner under vanskelige forhold, noen ganger under fiendtlig ild.


Durant.
Durant var et bilmerke fra "Durant Motors Corporation" i New York, som ble produsert mellom 1921 og 1926, og igjen mellom 1928 og 1932.
Durant Motors ble stiftet av William Crapo Durant (også kjent som Billy Durant), etter at han måtte gå av som president for General Motors. Billy Durants tanke var å bygge en bilprodusent som med tiden kunne utfordre General Motors.
Durant blir ansett som et eksempel på en såkalt "byggesett-bil", fordi den besto av en så stor del komponenter fra andre produsenter. Fra 1921 til 1926 ble bilene drevet av en firesylindret Continental-motor, og modellen var ble produsert for det samme prisnivået som Oakland lå på. I 1926 kom Durant Touring Car som ble produsert frem til 1931, med en produksjonspause i 1926 og 1927. Da Durant ble reintrodusert i 1928 var bilen redesignet, og drevet av en sekssylindret motor. Noen av de tidlige kjøretøyene ble markedsført under navnet «Durant-Star». Karosseriene ble levert av Budd Company. I 1930 leverte Budd også stål-karosserier til en del av Durants modeller.
Durant Motors gikk konkurs tidlig i 1932.


Lund-rapporten.
Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995–96) – Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte "Lund-kommisjonen", nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget. Oppnevningen av Furre var svært omstridt, fordi Furre i årevis hadde vært mistenkt for å ha vært agent for en fiendtlig etterretningstjeneste, Stasi, og Politiets overvåkningstjeneste valgte derfor å iverksette etterforskning av Furre (Furre-saken).
Rapportens innhold.
Rapporten omtaler observasjon av politiske grupperinger, hovedsakelig kommunister og sosialister, som ble ansett for å representere en trussel mot rikets sikkerhet under den kalde krigen, og som ble gjennomført av norske myndigheter ved Overvåkningspolitiet på instruksjon fra Norges regjering.
Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten.
Rapporten viser at politiets observasjon av politiske grupperinger ansett som ekstreme fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.
Debatten i etterkant.
En åpen høring fant sted i Stortinget i kjølvannet av rapporten. Her uttalte blant annet tidligere statsminister Kåre Willoch at overvåkningen av partier som Arbeidernes kommunistparti (AKP) og Norges Kommunistiske Parti (NKP) i hans regjeringstid på 1980-tallet var korrekt fordi det dreide seg om ulovlige og ekstremistiske organisasjoner som bl.a. hadde programfestet «væpnet revolusjon» og mottok penger fra en fiendtlig makt (Sovjetunionen) i NKPs tilfelle, og som drev en virksomhet som etter regjeringens oppfatning var et brudd på straffeloven § 104a og § 98, som setter straff for «den som søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler». Straffeloven setter videre straff for den som «av fremmed makt... for seg selv eller for parti eller organisasjon tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk». Willoch mente også at forbudet mot overvåkning av "lovlige" politiske aktiviteter, som hadde blitt innført i 1977 og som han hadde vært for, ikke omfattet partier som drev ulovlig virksomhet, slik som AKP og NKP. Willoch understreket også at overvåkningen under den kalde krigen måtte sees i sammenheng med den daværende sikkerhetssituasjonen, og sa bl.a. at «det var helt på det rene at både KGB og GRU (sovjetiske etterretningstjenester) drev en omfattende virksomhet i Norge som var meget farlig, de drev bl.a. forberedelser til systematiske mord i Norge etter et eventuelt krigsutbrudd og systematisk sabotasje. Da var det viktig å sørge for at vi hadde en effektiv overvåkningstjeneste, og det la den regjering jeg ledet overmåte stor vekt på, på samme måte som vi la vekt på en effektiv etterretning og et effektivt forsvar. Og dette førte frem.» I et innlegg i Aftenposten 16. november 2010 gjentok Willoch at overvåkningen var lovlig og kritiserte Lund-kommisjonens påstander. Willoch viser til historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen, som i sitt verk om den norske etterretningstjenestens historie skriver at «hverken under arbeidet med forskriftene på 1950-tallet eller senere synes noen involverte parter å ha forstått loven og forskriftene på samme måte som Lund-kommisjonen i 1996». Lignende synspunkter har høyesterettsdommer Jens Bugge, tidligere leder for Kontrollutvalget for overvåknings- og sikkerhetstjenesten, gitt uttrykk for. I boken "Erfaringer for fremtiden" (2010) skriver Willoch at Lund-kommisjonens påstander var «en monumental frekkhet».
I etterkant av terrorangrepene i Norge 2011 kritiserte Kåre Willoch på nytt Lund-kommisjonen; han uttalte at «en velutrustet sikkerhetstjeneste kunne ha avdekket terrorplanene før 22. juli i tide» og «at det ikke skjedde må ses i sammenheng med nedrivningen av de hemmelige tjenester etter Lund-kommisjonens ødeleggende innsats». I (Gjørv-rapporten) kom det frem at tidligere PST-sjef Janne Kristiansen mener PST ble lammet av en frykt for å gjøre feil som konsekvens av Lund-rapporten (et «post-Lund-syndrom»), og at dette førte til at PST ikke har hatt nok handlingsrom til å avdekke terrorplaner på norsk jord. Tillitsmann Lasse Roen i PST uttalte etter at Gjørv-rapporten var fremlagt at PST ikke har de ressursene de trenger for å bekjempe terrorisme, og at det er mange som er enige med Kåre Willoch i hans kritikk av Lund-kommisjonen.
Høringene og omstendighetene rundt førte blant annet til at olje- og energiminister, tidligere justisminister, Grete Faremo måtte forlate regjeringen. I 2011 uttalte Kåre Willoch at «den avskjeden hun fikk av daværende statsminister Thorbjørn Jagland i 1996 var meningsløs. Faremo ble avskjediget fordi hun ikke hadde blandet seg bort i hvem som ble overvåket, noe som heller ikke var hennes oppgave». Faremo ble senere gjenutnevnt til justisminister av Jens Stoltenberg.
Erstatning til overvåkede.
Overvåkningen har ikke senere fått noen rettslig behandling, men Stortinget vedtok å opprette en lov om tidsbegrenset innsynsrett i politiets materiale om en selv. Fristen for å søke om innsyn gikk ut 31. desember 2002, og forslag om å gjøre loven permanent fikk ikke gjennomslag.
12 764 personer søkte om innsyn i arkivene. I 38,4 prosent av disse sakene hadde POT registrert opplysninger. I 82,8 prosent av disse tilfellene ble det innvilget innsyn; søkerne fikk da innsyn i politiets registerinnføring om personen det gjaldt i Overvåkningspolitiets register eller arbeidsregister.
Enkeltpersoner som mente de hadde lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking kunne søke om erstatning på opptil 100 000 kroner. 774 personer søkte om erstatning. 379 fikk erstatning. I alt ble det utbetalt 11 230 000 kroner.
Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge. Sverige ble for eksempel i 2006 dømt av Den europeiske menneskerettsdomstol til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.


Søm.
Søm er et byområde 5 kilometer øst for Kristiansand sentrum, avgrenset av Topdalsfjorden i vest og nord, Korsvikfjorden i sørøst og jordene på Strømme i øst. Området ligger på alle sider av en åsrygg som strekker seg i nord-sør-retningen langs Topdalsfjorden. Høydepunktene på denne ryggen er Vardåsen og Haumyrheia.
Søm er en del av Indre Randesund, en bydel i Kristiansand som omfatter Søm, Strømme, Korsvik, Rona og Odderhei. I dagligtale kan Søm referere til både Søm, Strømme, deler av Rona og deler av Korsvik, kanskje fordi disse områdene geografisk hører naturlig sammen.
Historie.
Navnet Søm kommer fra norrønt "seheimr", som betyr «hjemmet ved sjøen».
Utbyggingen av byområder på Søm startet på 50-tallet, etter at Varoddbrua ble bygget. Den nordvestlige delen ble bygd ut først, deretter spredte bebyggelsen seg mot klokken rundt vestsiden, sørsiden og til slutt østsiden. En nesten komplett sirkel av boligområder stod ferdig midt på 80-tallet. Parallelt med utbyggingen ble ringveien på Søm, Vardåsveien, bygd ut. Utbygging av en rekke nye boligområder på nordøstre Søm fra slutten av 90-tallet fullførte sirkelen.
Transport.
over Varoddbrua går i land på vestsiden av Søm og fortsetter gjennom Haumyrheitunnellen til Rona, med avkjøring til Søm på øst- og vestsiden av tunnelen. Bussmetroruten M3 går til Søm via Rona og Strømme. Bussrute 17 går rundt Søm på vest- og sørsiden og bussrute 18 går over Rona og Strømme på vei til Tømmerstø.
Handlesentre.
Det finnes tre butikker på Søm: Kiwi Søm på vestsiden, med tilknytning til Søm legesenter; Torsvikheia handel, en kolonialbutikk på nordsiden som også driver videoutleie (som nå er konkurs); og Rimi på østsiden.
Andre sentre.
Strømme senter på østsiden av Søm består av diverse offentlige tjeneste- og helseforetak og Randesund bydelspolitistasjon.
I løpet av 2010 blir også et nytt psykiatrisk senter ferdiggjort. Dette er i samarbeid med Sørlandet Sykehus.
Idrettsanlegg.
Ved krysset Vardåsveien og Salbustadveien ligger et fotballanlegg. Det ligger også en fotballbane i dalen mellom Trollkleiva og Lian platå. På Haumyrheia har Søm Squashklubb en squashhall med tre baner, og Haumyrheia skole har fotballbane og en svømmehall med 12,5-meters basseng. Strømme skole har håndballbane og fotballbane. Sukkevann Idrettspark ligger 1 kilometer øst for Strømme senter.
Skoler.
Søm har to barneskoler – Vardåsen skole og Strømme skole – og en ungdomsskole – Haumyrheia skole.
Barnehager.
Veslefrikk barnehage ligger ved siden av Strømme skole, og Liantjønn Barnehage ligger rett ved Søm kirke. En ny barnehage er under bygging langs Vardåsveien på nordøstsiden av Søm.
Kirker.
Det ligger tre kirker på Søm: Misjonskirken på Marikollen, en del av Det Norske Misjonsforbund; Frikirken på Strømme; og Søm kirke, som er tilknyttet Den Norske Kirke.
Fritid.
Innerst i Korsvikfjorden ligger Korsvik Marina og Søylekilen småbåthavn. Begge disse tilbyr fritidsbåtplasser, men høy etterspørsel har drevet prisene opp.
På vestsiden av Søm ligger flere badestrender, blant annet Fuglevikstranda og Sømsstranda. Deler av Sømsstranda er naturiststrand.


Proletären.
Proletären selges i Örebro i 2006"Proletären" er en svensk ukeavis som gis ut av Kommunistiska Partiet. Den er Sveriges største kommunistiske avis og har et opplag på omkring 3.500. Avisa spres først og fremst gjennom abonnement og gatesalg.
Proletären ble opprettet i 1970. Lars Rothelius er ansvarlig redaktør. Han etterfulgte i 1999 nåværende partileder Anders Carlsson.


Bullock County.
Bullock County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Macon County i nord, Russell County i nordøst, Barbour County i sørøst, Pike County i sørvest og mot Montgomery County i vest.
Bullock Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Union Springs.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter oberst Edward C. Bullock.


T-60.
T-60 var en lett stridsvogn utviklet av Sovjetunionen for å erstatte alle tidligere lette stridsvogner da i tjeneste. Den var løselig basert på stridsvognen T-40 og hadde tilsvarende drivverk, men manglet amfibiekapabiliteten til forgjengeren. Over 6 000 eksemplarer ble produsert fra 1941 til den ble erstattet av T-70 på produksjonslinjene i februar 1943.
Bestykningen besto av en 20 mm ShVAK maskinkanon og en 7,62 mm mitraljøse, den hadde et mannskap på to og veide 5 750 kg. Pansringen var mellom 7 mm og 25 mm tykk, og den var utstyrt med en bensinmotor på 85 hk.
Fra begynnelsen av 1942 ble den produsert som T-60A med en tykkere frontplate på 35mm og andre små endringer, de mest synlige var hjulene.


Ronald Bye.
Ronald Joseph Bye (født 23. november 1937 i Oslo) er en tidligere norsk politiker (Ap). Som maskinreparatørlærling ble Bye engasjert i faglig-politisk arbeid, før han i 1960 ble faglig sekretær i Arbeidernes ungdomsfylking. Tre år senere ble han hentet til LO, der han ble distriktssekretær for Finnmark, og i 1967 overtok han tilsvarende stilling i Oppland, før han ble hentet til LOs sentrale sekretariat. I 1969 tok han over som partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lie, en stilling han hadde til 1975. Det ble klart da han tok over stillingen, at partisekretæren ikke ville ha like stor makt som Lie hadde hatt. Mellom 1979 og 1981 var han samferdselsminister.
I 1987 ga han ut selvbiografien «Sersjanten» der han kommer med flere avsløringer om overvåkning av kommunisme og andre venstreorienterte innen arbeiderbevegelsen. På dette tidspunktet var han ute av maktens korridorer innen Arbeiderpartiet, blant annet som følge av korrupsjonsanklager mot kona Tove Heggen Larsen. Han har siden brukt mye tid på å bidra til å avsløre den politiske overvåkningen som er drevet innen arbeiderbevegelsen. Han har også skrevet noen skjønnlitterære verk.


Lowndes County (Alabama).
Lowndes County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Autauga County i nord, Montgomery County i øst Crenshaw County i sørøst, Butler County i sør, Wilcox County i sørvest og mot Dallas County i vest.
Lowndes Countys totale areal er 1 878 km² hvorav 18 km² er vann. I 2000 hadde fylket 13 473 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hayneville.
Fylket ble etablert i 1830 og har fått sitt navn etter kongress-medlem William Lowndes.


Spock's Beard (album).
"Spock's Beard" er det selvtitulerte, niende studioalbumet til det amerikanske progrock-bandet Spock's Beard.
Bakgrunnen for navnet.
«As you probably know by now, we're calling our 9th studio release simply "Spock's Beard". No big heavy reasoning behind that, really, it just seemed like a cool thing to do. (Of course, you are more than welcome to help us invent some heavy philosophical or hidden meaning so we'll have something interesting to say in interviews...)
There are a few cool song titles that could have become the CD title (see below) but we've done that a lot before. Then there is the obvious "SB9" and it's variations, or the clever play on words thing, like "nein" or "asinine" or something like that.
But, in the end, we decided to just not name it at all. We saved all of our energy for the CD itself. It's going to be one big, fat CD filled to the brim with close to 78 minutes of material.»


Crenshaw County.
Crenshaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Montgomery County i nord, Pike County i øst, Coffee County i sørøst, Covington County i sør, Butler County i vest og mot Lowndes County i nordvest.
Crenshaw Countys totale areal er km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Luverne.
Fylket ble etablert i 1866 og har fått sitt navn etter dommer Anderson Crenshaw.


Point of Peace.
Point of Peace er en menneskerettighets- og medieorganisasjon som samarbeider med vinnere av Nobels Fredspris med kommunikasjontiltak i deres hjemland og internasjonalt. Point of Peace er basert i Stavanger.
I september 2008 ble det holdt et toppmøte med tidligere fredsprisvinnere og internasjonale eksperter. Tidligere president i Sør-Korea og Nobelprisvinner Kim Dae-jung, og Nobelprisvinner Mairead Corrigan deltok på konferansen.
Point of Peace er et offisielt prosjekt i forbindelse med at Stavanger er Europeisk kulturhovedstad i 2008 og blir støttet med vel 8 millioner kroner.
12. september 2008 lanserte stiftelsen Peace Channel sammen med Bob Geldof. Peace Channel er en web-basert TV-kanal for fred og konfliktløsning.


Ola Teigen.
Ola Teigen (født 11. februar 1937 i Ankenes i Nordland, død 28. juli 1970 i Trondheim) var en norsk journalist og politiker.
Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nordland 1965–1969, og formann for Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 1964–1969.
Han er for ettertiden mest kjent for avsløringene om at AUF indirekte mottok penger fra CIA. Selv om dette hadde pågått over flere år var det Teigen som fikk ansvaret. I 1969 ble den sittende ledelsen avsatt på et ekstraordinært landsmøte, og ikke lenge etter begikk Teigen, som lenge hadde slitt med psykiske problemer, selvmord.
AUF-formannen var også formann for IUSYs (International Union of Socialist Youth) kontrollkomite.
Pål Bang-Hansens film "Kronprinsen" fra 1979 er inspirert av Ola Teigens skjebne.


Leonardo Boff.
Leonardo Boff (født 14. desember 1938 i Concordia, Santa Catarina) er en katolsk teolog fra Brasil. Han regnes som en av de viktigste representantene for den teologiske retningen kjent som frigjøringsteologi.
Liv.
Boff ble født som sønn av italienske innvandrere, og trådte inn i fransiskanerordenen i 1959. Han studerte filosofi i Curitiba og teologi i Petrópolis i Rio de Janeiro, under Bonaventura Kloppenburg og Konstantin Koser. Han ble presteviet i 1964. Deretter studerte han videre teologi i München, bl.a. under Karl Rahner. I 1970 tok han doktorgraden, en av hans to veiledere var Joseph Ratzinger, den nåværende pave Benedikt XVI. Avhandlingen hadde tittelen "Die Kirche als Sakrament im Horizont der Welterfahrung", og ble siden også utgitt som bok. Boff ble så utnevnt til professor i systematisk teologi ved "Instituto Teológico Franciscano" i Petrópolis. Han var også gjesteprofessor ved universitetene i Lisboa, Salamanca, Harvard, Basel og Heidelberg.
Han var dessuten virksom som forfatter og redaktør av teologisk fagtidsskrifter, og medlem av den brasilianske bispekonferansens teologkommisjon, ordenskonferanse og av den latinamerikanske ordensfolkkonferansen. I løpet av sitt akademiske virke mottak han flere utmerkelser.
I 1985 fikk Boff tale- og læreforbud av Den romerske kurie. Bakgrunnen var spesielt en bok han hadde skrevet hvor han forfektet frigjøringsteologiske synspunkter, som av Den katolske kirke ble fordømt som kirkefiendtlig. Hans tidligere veileder Kloppenburg anklaget ham offentlig for heresi. Han benyttet denne tiden til å skrive flere bøker som sammenfattet hans synspunkter innen kristologi, eklesiologi og sakramentslæren. I 1992 var det klart at nye restriksjoner var aktuelt, og han valgte å frivillig oppgi prestegjerningen for å konsentrere seg om sitt virke som kirkekritisk teolog, og innen politiske bevegelser i Brasil. I 1993 ble han professor i etikk og teologi i Rio de Janeiro.
Boff mottok Right Livelihood Award i 2001.


Hugh Hefner.
Hugh Marston Hefner (født 9. april, 1926 i Chicago, Illinois) er en amerikansk forretningsmann, som er best kjent for å være hovedredaktør og grunnleggeren av bladet "Playboy". Han ble et karismatisk ikon for den seksuelle revolusjonen og for personlig frihet.
De første årene.
Hefner ble født i Chicago, og er sønn av Grace Caroline (født Swanson) og Glenn Lucius Hefner. Han gikk på Steinmetz videregående skole i Chicago, før han tjenestegjorde i det amerikanske militæret i de siste månedene av andre verdenskrig.
«Hef» (et kallenavn foretrukket siden ungdomstiden) tok sin avgangseksamen fra University of Illinois i 1949 med hovedfag i psykologi og mellomfag i "creative writing" («kreativ skriving») og kunst. Han har fortalt at noen av idéene til Playboy-magasinet kom da han var student. Hefner brukte mindre enn tre år på å fullføre, men brukte likevel fritiden til å lage tegneserier som han solgte til magasiner. Da han var ferdig, studere han sosiologi ved Northwestern University i et semester, og skrev en oppgave der han utforsket amerikanske sex-lover i lyset av den nylig publiserte Kinsey-rapporten.
Sommeren 1949 giftet Hefner seg med klassevenninnen Mildred Williams. Ekteskapet varte i ti år, og de fikk to barn sammen: Christie i 1952 og David i 1955. Christie er styreleder for Playboy Enterprises.
Etter å ha jobbet i abonnementsavdelingen og som tekstforfatter for magasinet "Esquire" forlot han jobben i januar 1952 da han ble nektet en lønnsøkning på $5. Istedenfor tok han en jobb i magasinet "Children's Activities". I 1953 tok han sin livs største sjanse ved å pantsette møblene sine for $600 og skaffe til veie $8 000 fra 45 forskjellige investtorer - inkludert $1 000 fra moren sin - for å lansere "Playboy", et magasin som skulle være rettet mot unge menn. Det første nummeret ble gitt ut i desember, 1953 og hadde bilde av Marilyn Monroe på forsiden, i tillegg til nakenbilder inni magasinet. Dette nummeret var unummerert på grunn av at Hefner var usikker på om det i det hele tatt ville bli gitt ut en ny utgave av bladet senere. Den første utgaven solgte imidlertid mer enn 50 000 eksemplarer, nok til å dekke kostnadene og til å finansiere en ny utgave.
Senere år.
Etter utgivelsen av det første nummeret skjønte Hefner at magasinet kom til å bli en suksess. Han ansatte et ungt og entusiastisk personale for å assistere ham. Playboy vokste i rekordfart og på slutten av 1950-årene solgte bladet mer enn en million eksemplarer per måned.
Etter at hans første ekteskap tok slutt, fikk Hefner et selv-promotert rykte på seg for å være en kvinnejeger og festløve. Han har uttalt at i løpet av disse årene var han trolig involvert med kanskje elleve av tolv "Playmates". Hefner har hatt langvarige forhold med Donna Michelle, Marilyn Cole, Lillian Müller, Patti McGuire, Shannon Tweed og Brande Roderick, som alle ble kåret til "Playmate of the Year".
På begynnelsen av 1960-årene begynte Hefner å leve «det gode liv», slik det var fremstilt i magasinet hans. Han kjøpte Playboy Mansion East (må ikke forveksles med Playboy Mansion West i Los Angeles) og åpnet den første "Playboy Club" 29. februar 1960 i Chicago. Magasinet ble det mest-selgende og mest innflytelsesrike herremagasinet i verden.
I 1971, da Playboy Enterprises ble børsnotert, solgte magasinet sju millioner eksemplarer per måned og det fantes 23 klubber, feriesteder, hoteller og kasinoer eid av Playboy. Dette året skaffet Hefner seg Playboy Mansion West i Los Angeles som han flyttet til på permanent basis fire år senere. Flyttingen hadde sammenheng med at Hollywood hadde påvirket drømmene hans som ung.
«Verdens mest kjente ungkar» endte sin 30 år lange tilværelse som nettopp det da han giftet seg for andre gang 1. juli 1989, denne gang med Kimberley Conrad, som var Playmate of the Year samme år. De fikk sønnene Marston i 1990 og Cooper i 1991. I 1999 ble ekteparet separert, men ennå er de ikke formelt skilt.
Etter separasjonen har Hefner hatt en rekke forskjellige kjærester, gjerne samtidig. TV-serien "Playboyjentene" som startet opp i 2005 (sendt på norsk TV3) tok for seg livet til de tre daværende kjærestene hans: Holly Madison, Bridget Marquardt og Kendra Wilkinson. Høsten 2008 ble det slutt mellom Hefner og alle tre jentene, men disse ble raskt byttet ut med tvillingene Karissa og Kristina Shannon, i tillegg til Crystal Harris
Playboy.
Playboy er et magasin rettet mot menn og ble opprettet i 1953 av Hefner. Bladet inneholder forskjellige artikler om mote, sport, TV & film, musikk, politikk, kunst og sex. Magasinet er dog mest kjent for sine «smakfulle» bilder av nakne kvinner.
Playboy Mansion.
Hugh Hefner bor i Playboy Mansion i Los Angeles i California i USA. Dette er en av de mest kjente residensene i Los Angeles. Adressen er 10236 Charing Cross Rd., Holmby Hills Ca. 90024. Huset ble bygd i 1927 og kjøpt av Hefner i 1971 for $1,05 millioner. I årenes løp har det blitt investert omtrent $15 millioner og dagens markedsverdi er beregnet å være $50 millioner.


Steinosen/Sjømyrpollen naturreservat.
Steinosen/Sjømyrpollen naturreservat ligger på Nordneset, sør/sørøst for Tranøy og vest for Sommersel, i Hamarøy i Nordland.
Naturreservatet har et totalt areal på 1 342 dekar, og omfatter Steinosen, de to grenene av Sjømyrpollen, noen små holmer samt et relativt smalt belte med landområde rundt osene.
Formålet med fredningen er «å ivareta et verdifullt kystområde, strandengområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Området har først og fremst verdi i havstrandbotanisk sammenheng.»
Steinosen/Sjømyrpollen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


NAF Veibok.
NAF Veibok er en kartbok utgitt av Norges Automobilforbund (NAF). Kartboken har fullstendig kartmateriale og reisebeskrivelser over norske veier. Boken kom ut for første gang i 1928. Den inngår i NAF-medlemskapet, og er kun tilgjengelig for medlemmer i NAF.
Boken kommer i ny utgave hvert 3. år og den siste utgaven (NAF Veibok 2010) er den 29. utgaven. Boken er på over 800 sider, og trykkes i et opplag på over 580 000 eksemplarer.
I tillegg inneholder boken opplysninger om severdigheter, overnattingsmuligheter og annet for hvert enkelt sted. Boken har også en faktadel med opplysninger om kommunevåpen, oversikt over veiskilt og avstandstabeller.


Nordsjø-ulykken 1978.
Nordsjø-ulykken 1978 var en helikopterulykke som inntraff i Nordsjøen 87 nautiske mil nordvest for Bergen den 26. juni 1978. 18 personer omkom i ulykken.
Ulykken inntraff da et Sikorsky S-61 helikopter fra Helikopter Service under flyvning fra Bergen til Statfjordfeltet styrtet i havet sørøst for oljeplattformen. Ombord var 16 passasjerer og to besetningsmedlemmer. Alle omkom, og av de omkomne var det 13 nordmenn.
Undersøkelsen etter ulykken konkluderte med at den direkte årsaken til ulykken var ifølge Flyhavarikommisjonen at et hovedrotorblad løsnet fra festet i rotorhodet på helikopteret som følge av et tretthetsbrudd. Helikopteret fløy i rundt 1000 fots høyde og styrtet i sjøen, før det sank på ca. 200 meters dyp.
Undersøkelsen avdekket en svakhet i spindelene som fester rotorbladene i rotorhodet, noe som medførte en endring i konstruksjonen.


In Utero.
"In Utero" er det tredje og siste studioalbumet til det amerikanske grungebandet Nirvana. Det ble sluppet ut av Geffen Records i September 1993 som etterfølger av den kommersielle suksessplaten "Nevermind". Bandets idé med platen var å gå tilbake til røttene ved å lage ett røffere og mindre kommersielt album. Frontmann Kurt Cobain var klar over at Nirvana hadde riskikert ryktet som et respektert grungeband med sin nylige kommersielle suksess og hyrte inn «punkprodusent» Steve Albini for å få en råere sound.
"In Utero" gikk rett inn på førsteplass på Billboard 200, og slapp ut hitsingler som «Heart-Shaped Box», «Rape Me» og «All Apologies». Albumet hadde sine myke sider med sanger som «Dumb», «Pennyroyal Tea» og «All Apologies». Albumet solgte ikke like mye som forgjengeren "Nevermind", men er ofte referert til som fansens sitt favorittalbum.


Steinslandsosen naturreservat.
Steinslandsosen naturreservat ligger rett øst og sørøst for Skutvik, mellom Steinslandsåsen og Nes helt sør på halvøya Hamarøya i Nordland.
Naturreservatet har et totalt areal på 2 248 dekar, hvorav ca. 12% av arealet utgjør bar- og lauvskog, ca. 1,7% utgjør myr og 62,6% er vann.
Osen er et viktig våtmarksområde, omgitt av granittkoller, som består av tre deler;
Reservatet har en uvanlig stor variasjon i vegetasjonstyper innenfor et begrenset område, med særlig stor variasjon innen fjørestarr-gruppen. Det er også et viktig beiteområde for gjess.
I forbindelse med arkeologisk aktivitet i Nes-området er det ved Valan registrert noe som er identifisert som en saltdam med uviss datering.
Osen er et attraktivt og mye brukt friluftsområde.
Formålet med fredningen er «å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede dyre- og planteliv. Spesiell verdi knytter seg til strand- og vannvegetasjonen.»
Steinslandsosen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.
Selve Steinslandsosen er en bukt som strekker seg 1,5 km inn i landet i nord-nordøstlig retning fra Framundneset ved Økssundet mot Valan. På det bredeste er bukta ca. en kilometer.


Devolusjon.
Devolusjon (tidligere kjent som home rule) er et begrep innen angloamerikansk statsrett, som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre. Det skiller seg fra en føderal styreform, fordi maktoverføringen kan være midlertidig, og fordi makten fortsatt formelt ligger hos sentralregjeringen slik at staten "de iure" forblir enhetlig.
Avskaffelse av slikt selvstyre vil normalt foregå som et vanlig lovvedtak, uten at man trenger å gjøre konstitusjonelle endringer. Dette er også en viktig forskjell fra føderalt styre, ettersom det praktisk talt alltid vil være garantert i konstitusjonen.
"Home rule" kan være begrenset til visse områder. En vanlig ordning har vært at den gjelder økonomiske spørsmål, slik at lokalmyndigheter selv kan styre sitt budsjett. Den kan også være mer omfattedende, slik at det også kan opprettes en lokal lovgivende forsamling.
Storbritannia og Irland.
Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland har pr. 2006 slikt selvstyre i tre regioner. Det skotske parlament og Nasjonalforsamlingen for Wales ble opprettet i 1999 etter folkeavstemning i 1997. Den nordirske forsamling ble også opprettet i 1999, som følge av Belfastavtalen av 1998.
Irland.
"Home rule" i Irland var et av de dominerende spørsmål i britisk politikk på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Fra irsk side ønsket man et eget parlament, underlagt Det britiske parlamentet men med fullmakt til å styre irsk politikk innen de fleste områder. Unntaket var unionistene, som ønsket å beholde britisk styre.
"Home Rule Act" ble vedtatt i 1914, men ble ikke satt i verk på grunn av utbruddet av første verdenskrig. Før ordningen kunne settes i verk opplevde man både påskeopprøret, opprettelsen av Den irske republikk og den irske uavhengighetskrig. Dermed ble loven lagt til side, og erstattet av den mer omfattende "Government of Ireland Act 1920". Denne ble satt i kraft, men på grunn av en kraftig radikalisering av irsk nasjonalisme fungerte loven aldri etter sin hensikt, og den ble erstattet av den anglo-irske traktat som ble signert i 1921 og satt i kraft i 1922.
Irland hadde dermed bare i en kort periode nominelt "home rule".
Nord-Irland.
Nord-Irland hadde "home rule" fra 1921 til 1972. Da ble ordningen erstattet med direkte styre fra Westminster. Som følge av Belfastavtalen i 1998 ble det året etter gjeninnført begrenset selvstyre.


Erobringen av Fort Bute.
Erobringen av Fort Bute signaliserte starten på spansk intervensjon i den amerikanske uavhengighetskrigen på Frankrikes og (nominelt) USAs side. Guvernøren i Louisiana samlet raskt en styrke av spanske soldater, akadisk milits og indianere og stormet og tok en liten britisk pionérutpost ved Manchac den 7. september 1779.
Karl III av Spania hadde erklært krig mot Storbritannia den 21. juli, og Gálvez hadde effektivt forberedt deretter. En orkan sveipet ver Gálvez sin base i New Orleans den 15. august, og hans flåte sank, ødela hans forsyninger og ødela dermed alle eksisterende militære planer. Gálvez oppildnet koloniens støtte og innen 27. august hadde han satt av gårde over land mot britenes territorium i West Florida.
Spanjolene nådde Fort Bute på slutten av en morderisk elleve dagers marsj som reduserte deres hær med flere hundre menn. Den sjokkerte britiske garnisonen som ikke var klar over at krigen hadde brutt ut, overgav seg uten kamp.
Fort Bute


Steinslandsvatnet naturreservat.
Steinslandsvatnet naturreservat ligger mellom Skutvik og Nes sørøst på halvøya Hamarøya i Nordland.
Naturreservatet har et totalt areal på 4 178 dekar, hvorav ca. 32% av arealet utgjør forskjellige skogtyper, ca. 18% utgjør myr og 40,9% er vann.
I likhet med Lilandsvatnet, et dette et viktig delområde i et større våtmarkssystem i den vestre delen av Kaldvågfjorden.
Reservatet omfatter grunne vann, med en rikt utviklet vegetasjon, myrområder og tilgrensende marine gruntvannsområder. Langs strandlinja inngår flere strandenger.
Det er et viktig hekkeområde, særlig for ender og vadefugler, men også for storlom og sangsvaner.
Det er også en viktig rasteplass under trekket, særlig for sangsvaner, horndykkere og ender.
Formålet med fredningen er «å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til områdets rike fugleliv.»
Steinslandsvatnet ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Serbias flagg.
Serbias flagg i sosialisttiden, 1945-1991.
Serbias flagg er en trikolor i de panslaviske fargene. Flagget består av tre like brede, vannrette felt, rødt øverst, blått i midten og hvitt nederst. Statsflagget har riksvåpenet på over de tre stripene, plassert mot stangsiden av flaggduken. Riksvåpenet er identisk med det Serbia førte i tiden som kongedømme.
Pan-slaviske farger.
Serbias trikolor går tilbake til første halvdel av 1800-tallet. Det benytter fargene fra det russiske flagget, rødt, blått og hvitt, som ble fargene slaviske folk samlet seg under i kampen for nasjonal selvstendighet. I Serbias flagg fikk fargene rekkefølgen rødt over blått over hvitt, motsatt av Russland. Også nabolandet Montenegro benyttet de pan-slaviske fargene i denne rekkefølgen, mens nabolandet Kroatia valgte rødt over hvitt over blått. Serbias flagg ble første gang offisielt anerkjent i 1835 som flagg for fyrstedømmet Serbia innen Det osmanske riket.
Serbia og Jugoslavia.
Serbias flagg ble først offisielt tatt i bruk for det selvstendige Serbia i 1882, da kongedømmet Serbia ble proklamert. Flagget gikk ut av bruk i 1918, da Serbia gikk inn i Kongeriket Jugoslavia. I 1945 ble Serbia en republikk i føderasjonen Jugoslavia, og flagget fikk en kommuniststjerne i midten. Stjernen ble fjernet igjen i 1991, da føderasjonen Jugoslavia smuldret bort.
Dagens flagg.
Dagens flagg ble offisielt vedtatt ved lov av 17. august 2004, da Serbia fortsatt formelt tilhørte statsforbundet Serbia og Montenegro. Trikoloren endret da størrelsesforhold fra 1:2 til 2:3. Etter at Montenegro i 2006 brøt ut av unionen, erklærte også Serbia selvstendighet og landets flagg ble symboler for en uavhengig stat. Som sådan ble Serbias flagg for første gang heist utenfor FN-bygningen i New York 8. juni 2006.


Slippfest.
Slippfest eller releasekonsert (fra en. "to release", «å slippe») er en type konsert som en musikalsk gruppe eller artist holder når gruppen eller artisten utgir et nytt musikkalbum. Slike konserter har blitt en tradisjon for mange, men det er ingen regel som sier at konserten "må" holdes.


Slaget ved Baton Rouge (1779).
Slaget ved Baton Rouge ble utkjempet 21. september 1779 under den amerikanske uavhengighetskrigen. Baton Rouge var den andre britiske utposten som falt til Spania under marsjen til Bernardo de Gálvez inn i British West Florida.
Gálvez ankom Baton Rouge 20. september etter å ha rykket frem fra Fort Bute og oppdaget en godt befestet by med en garnison på over 300 regulære soldater. Gálvez beordret en finte mot nord gjennom en skog rundt byen siden hans flanker var utsatte for ildgivning fra kanonene på fortet og han ikke var i stand til å rykke frem med sitt eget artilleri. Britene snudde og sendte skuddsalver mot hans styrke, men spanjolene var skjult i skogen og mistet bare tre menn. Imens bygget ingeniørene og beleiringsekspertene til Gálvez en linje med skyttergraver og etablerte sikre kanonstillinger. Gálvez vendte kanonene sine mot fortet.
Britene holdt ut tre timers intens beskytning og kapitulerte så. Gálvez sine overgivelsesbetingelser inkluderte kapitulasjonen til de 80 regulære infanteristene i nærliggende Fort Panmure, dagens Natchez. Denne avtalen rensket sideområdet til Mississippi for britiske styrker og la den store vannveien trygt under alliert kontroll. Innen få dager etter seieren til Gálvez, slapp amerikanske kapere inn i Pontchartrainsjøen med hans velsignelse og drev de britiske styrkene fra dens farvann.
Baton Rouge


Michael J. Fox.
Michael J. Fox (født 9. juni 1961 i Edmonton i Alberta i Canada som Michael Andrew Fox) er en kanadisk skuespiller som for det meste har medvirker i filmkomedier og komiserier, men også hovedrollen i noen dramafilmer.
Fox debuterte på amerikansk TV med filmen "Letters from Frank". I den forbindelse meldte han seg inn i fagforeningen for skuespillere, Screen Actors Guild, og oppdaget at det var en annen skuespiller med samme navn som ham selv. Han valgte da å legge til en initial i navnet sitt, men unngikk den naturlige «A» (for å unngå ordspill, ifølge ham selv), og valgte «J» som en hyllest til skuespilleren Michael J. Pollard.
Michaels stjernestatus kom med rollen som Alex P. Keaton i TV-serien "Fem i familien", en serie som gikk i 7 år. Derfra var veien kort til Hollywood og filmen som virkelig gjorde Fox til superstjerne, "Tilbake til fremtiden" (1985). Han har utover dette hatt sentrale roller i kjente filmkomedier som blant annet ungdomskomedien "Teen Wolf" (1985), "Hemmeligheten bak min suksess" (1987), "The Hard Way" (1991), "Doc Hollywood" (1991) og "Greedy" (1994). Fox har hatt få dramatiske roller, men en kan nevne hans hovedrolle i det kritikerroste krigsdramaet "De kalte oss helter" fra 1989.
I 1991 fikk Fox diagnosen Parkinsons sykdom. Legene ga ham 10 år før sykdommen var kommet så langt at han ikke lenger kunne jobbe som skuespiller. Han bestemte seg da for å jobbe så mye som mulig for å legge seg opp penger til sykdommen tok overhånd. Men filmrollene han fikk ble ingen suksess. Det var ikke før han vendte tilbake til TV-skjermene at karrieren fikk et oppsving igjen.
I 1996 var det duket for "Spin City", en situasjonskomedie som dreide seg rundt det politiske liv i New York. Serien holdt det gående fram til 2002, men Fox måtte gi seg i 2000. Da var sykdommen kommet så langt at det ikke lenger var mulig for ham å spille inn nye episoder hver uke.
Samme år grunnla Fox "The Michael J. Fox Foundation for Parkinson's Research". Han ville bruke kjendisstatusen til å fremme bevissthet rundt sykdommen og jobbe for å finne en kur for den. Han er optimistisk rundt målene og regner med at en kur er oppnåelig i hans levetid.
Fox ble i 2010 utnevnt til offiser av Order of Canada.
Michael J. Fox har vært gift med skuespillerinnen Tracy Pollan siden 16. juli 1988, og sammen har de fire barn.


Koagulasjonsfaktor.
Koagulasjonsfaktorene en en rekke enzymer som flyter rundt i blodet som, når de aktiveres, er med på å danne et koagel. Koageldannelse er en viktig del av hemostasen (stansing av blødning etter en blodåreskade).
De fleste koagulasjonsfaktorene er proteiner som produseres i leveren. Ved sekundær hemostase vil disse faktorene aktiveres og aktivere andre faktorer og/eller andre proteiner, som for eksempel ved å omdanne protrombin til trombin. Faktorene aktiverer andre faktorer og proteiner ved protolyse, altså ved å spalte av deler av proteinet. Hos mennesket regner man med 12 slike faktorer.
Dannelse av koagel/ blodpropp.
Koagulasjonssystemet er en kaskade av reaksjoner. Noen av disse reaksjonene krever fosfolipider og kalsium. To aktiveringsveier er kjent, extrinsic og instrinsic, hvorav det er det første som foregår hovedsakelig in vivo. Her initieres koagulasjonen av tissuefactor, TF, som er et transmembranprotein som uttrykkes over store deler av kroppen, blant annet epidermis, monocytter, organkapsler, GI og resp traktus, hjernen og i glomeruli. TF uttrykkes her ved endothelskade.
Faktor VII sirkulerer i plasma, og kan bli aktivert til f VIIa av TF, som igjen aktiverer faktor X. Faktor Xa danner et kompleks med faktor V på overflaten av aktiverte plater, som omdanner protrombin til trombin, noe som igjen konverterer fibrin til fibrinmonomer, som polymiser og er kryssbundet av f XII for å danne en stabil blodpropp.
Trombin har en sentral rolle; det aktiver FXI, FVIII, FV og plater, noe som genererer en positiv feedbackloop.
Koagulasjonsfaktorer produseres av levra. Faktor V produseres også av plater og endothelceller
For å forhindre overaktivitet av koagulasjonssystem kaskaden, finnes det naturlige inhibitorer;
Warfarin er et medikament som hemmer aktiveringen av de vitamin K avhengige koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X


Bjellåvasstua.
Bjellåvasstua er en turisthytte tilhørende Bodø og Omegns Turistforening beliggende ved Nordre Bjøllåvatnet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Den opprinnelige hytta ble oppført rundt 1881 som en del av byggingen av en telegraflinje over Saltfjellet, men denne hytta brant ned allerede i 1893. Erstatningshytta brant også ned i 1968 og dagens hytte sto ferdig i 1971 (senere utvidet med to soverom). I 1989 ble det bygget en sikringshytte i tilfelle brann, dette utvidet også kapasiteten til den populære hytta.
Det et naust tilknyttet hytta som kan benyttes til fiske i vannet.


Riddervolds plass (Oslo).
Riddervolds plass er en plass i Oslo som ligger på Briskeby i bydel Frogner. Plassen ligger ved krysset mellom Skovveien og Briskebyveien. Plassen fikk sitt navn i 1891 etter statsråd, stortingspresident og biskop Hans Riddervold som levde fra 1795 til 1876. På plassen står Gunnar Utsonds statue av J. S. Welhaven oppført i 1908.


Clouds Rolling By.
"Clouds Rolling By" er det tredje albumet av det norske rockebandet Bigbang, utgitt 21. august 2000. Høyeste plassering ble nummer åtte på VG-lista.
Albumet ble utgitt på både CD og LP. LP-versjonen kom i begrenset opplag på 500 kopier.
LP-versjonen av «Across the Street» er en forlenget versjon av «Across the Street» (Demo '99), utgitt i 2000 på EP-en "Girl In Oslo".


John Redmond.
John Edward Redmond (født 1. september 1856, død mars 1918) var leder for Irish Parliamentary Party fra 1900 til sin død.
Redmond ble født i Wexford. Faren var en nasjonalist som hadde vært medlem av Det irske parlamentet. Han ble utdannet hos jesuittene i Clongowes Wood og deretter ved Trinity College i Dublin. Han fullførte sine studier ved King's Inn i Dublin, og ble skrankeadvokat.
Politisk karriere.
I likhet med faren ble John Redmond involvert i politikk. Han ble valgt inn i Det britiske parlamentet for New Ross som kandidat for Nationalist Party i 1880. Dette partiet ble i 1882 til Irish Parliamentary Party (IPP). Han satt som representant for New Ross 1880–1885, for North Wexford 1885–1891 og Waterford fra 1891 til sin død i 1918.
Redmond beundret Charles Stewart Parnell, grunnleggeren av IPP. Han var sterkt imot væpnet kamp, og kjempet i stedet gjennom konstitusjonelle metoder for "home rule", et begrenset selvstyre.
I 1891 ble IPP splittet på grunn av skandalen omkring Parnell, som døde samme år. Redmond tok Parnells side, og ledet denne delen av partiet inntil han i 1900 klarte å gjenforene dem. Han ble da valgt som partileder. Med atten år i denne stillingen er det blant de irske nasjonalistlederne bare Eamon de Valera og Daniel O'Connell som satt lenger på ledersetet.
I 1909 førte en budsjettkrise i Det britiske parlamentet til at House of Lords fikk sin vetorett innskrenket. I "Parliament Act 1911" ble deres vetorett i praksis fjernet, og dermed lå veien åpen for et nytt forsøk på å få gjennom "home rule". I 1912 ble den tredje "Home Rule Act" lagt frem. House of Lords nedla veto, men dette førte nå bare til en to-årig utsettelse.
Home rule.
Redmonds etterfølger John Dillon mente at Redmond hadde klart å fjerne alle hindre for irsk enhet bortsett fra unionistenes motstand. De motsatte seg sterkt irsk selvstyre, fordi det ville bety katolsk dominans og fordi de fryktet for landets økonomiske fremtid.
I 1914 kunne House of Commons fastslå at "Home Rule Act" var å anse som vedtatt, ettersom det hadde gått to år siden lordenes veto. Den fikk sitt kongelige samtykke i september. Men i mellomtiden, i august samme år, hadde første verdenskrig brutt ut, og dette var ikke tiden for å innføre en større reform i styresettet. Det hadde også blitt innført en endring i loven; seks grevskap i nordøst kunne velge å fortsette under direkte styre fra Westminster. Redmond og IPP var mot deling av øya, men gikk motvillig med ut fra tanken om at Nord-Irland senere ville følge etter.
I 1920 ble home rule endelig innført, gjennom "Government of Ireland Act". To nye stater ble opprettet, Sør-Irland og Nord-Irland. I mellomtiden hadde dog utviklingen løpt fra loven, og den fungerte dermed aldri etter hensikten.
Første verdenskrig.
Det var en utbredt oppfatning blant irske politikere at selvstyre ville bli innført kort tid etter krigens slutt, og at man ved å delta på britisk siden ville stå sterkere i forhold til å beholde øya som én enhet. Redmond var tilknyttet Irish Volunteers, og var sentral i å få flertallet av medlemmene der til å la seg verve til British Army. De som lot seg verve var en kort periode kjent som National Volunteers, men de ble raskt slukt opp av hæren, slik at ingenting bestod av denne organisasjonen. Mindretallet i Irish Volunteers var motstandere av å kjempe i krigen, og ønsket heller å benytte seg av at Storbritannia var opptatt på vestfronten.
Redmond klarte å få gjennomslag for at det ble opprettet en egen Irish Division, men i motsetning til 36th (Ulster) Division, som hadde utgått fra Ulster Volunteer Force, fikk de ikke ha egne offiserer men ble kommandert av engelskmenn. Redmonds bror Willie, som også var parlamentsmedlem, falt i slaget ved Passchendaele.
Redmond ble under krigen sterkt kritisert for å ha oppfordret så mange irer til å la seg verve.
Påskeopprøret.
I april 1916 startet Irish Republican Brotherhood (IRB), med deler av de gjenværende medlemmene av Irish Volunteers og med Irish Citizen Army, påskeopprøret. Militært var det en katastrofe, men selve opprørhandlingen, og ikke minst britenes henrettelser av lederne i mai 1916, bidro sterkt til en radikalisering av irsk politikk.
I 1918, etter den tyske våroffensiven, forsøkte britene også å innføre verneplikt i Irland, noe det var enorm motstand mot. De som tjente mest på dette var den til da marginale gruppen Sinn Féin. I parlamentsvalget i Storbritannia 1918 vant Sinn Féin langt de fleste setene, og IPP ble utradert. Sinn Féins representanter nektet å ta sine seter i Det britiske parlamentet, og samlet seg i stedet i Dáil Éireann og proklamerte opprettelsen av Den irske republikk i 1919.
Redmond opplevde ikke partiets fullstendige nederlag. Han døde 61 år gammel under en rutineoperasjon i mars 1918. Han ble etterfulgt som partileder av John Dillon.
Et av de få steder for hans politikk ble holdt levende i årene som fulgte var hjembyen Waterford; i tillegg var det en del tilhengere i Ulster. Hans sønn William Redmond var parlamentsrepresentant for Waterford inntil sin død i 1932.
En senere taoiseach, John Bruton, hengte opp et bilde av Redmond på statsministerkontoret, på grunn av Redmonds ikkevoldelige overbevisning. Etterfølgeren Bertie Ahern erstattet det med et bilde av Pádraig Pearse.
Redmond, John
Redmond, John
Redmond, John


Krokeide.
Krokeide (tettstedsnavn Krokeidet) er en grunnkrets og et tettsted i Fana bydel i Bergen, beliggende mellom Fanafjorden og Lysefjorden, med fergeforbindelse til Austevoll.
På Krokeide ligger militærfortet Korsneset fort. Ved fergeleiet ligger det en liten kro som heter Gullkroken der man kan kjøpe is, pølse eller snop mens man venter på fergen. På Krokeide er det også flere gårdsbruk, forutenom selve tettbebyggelsen.
Krokeide skole er en fådelt barneskole med ca. 70 elever fra første til syvende klasse. Krokeide videregående skole er en del av Krokeidesenteret, eid av LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Den ble etablert i 1946, og er Norges største attføringsfaglige skole. Skolen er landsdekkende og har 145 elever.
Grunnkretsen Krokeide hadde 714 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 11,72 km² landareal og 0,19 km² ferskvann, mens selve tettstedet har innbyggere per 1. januar.


Den kontinentale armé.
Den kontinentale armé var den samlede kommandostrukturen til de tretten koloniene som kjempet mot Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen. Arméen ble opprettet gjennom en resolusjon fra den kontinentale kongressen 14. juni 1775. Nesten hele arméen ble oppløst 3. november 1783 etter Parisavtalen. En liten styrke ble værende på West Point og noen pionérutposter frem til kongressen opprettet United States Army gjennom en resolusjon 3. juni 1784.
Opprettelse, organisering og reorganisering.
Kongressen bestemte seg for å fortsette arbeidet med å etablere den kontinentale armé den 7. juni 1775 for felles forsvar. De henviste til seg selv som «de tolv forente koloniene», Georgia var ennå ikke representert, og adopterte styrkene som allerede var til stede i Cambridge, Massachusetts som sine første enheter i hæren. De valgte enstemmig George Washington som øverstkommanderende 15. juni. Washington aksepterte stillingen uten kompensasjon med unntak av å få dekket sine utgifter.
Fire generalmajorer (Artemas Ward, Charles Lee, Philip Schuyler og Israel Putnam) og åtte brigadegeneraler (Seth Pomeroy, Richard Montgomery, David Wooster, William Heath, Joseph Spencer, John Thomas, John Sullivan og Nathanael Greene) ble utnevnt i løpet av noen få dager.
Etterhvert som kongressen i økende grad påtok seg ansvaret og utformingen av en lovgivning for en suveren stat, var rollen til den kontinentale arméen under kontinuerlig debatt. Der var en generell motvilje mot å opprettholde en stående armé blant amerikanerne, men på den andre siden krevde krigen mot britene disiplinen og organiseringen til et moderne militærvesen. Resultatet var at hæren gikk gjennom flere faser, karakterisert av offisiell oppløsning og reorganisering av enheter.
I tillegg deltok tallrike militsenheter i slagene, opprettet og finansiert av individuelle kolonier/stater.
Det finansielle ansvaret for å bidra med lønn, mat, husly, klær, våpen og annet utstyr til spesifikke enheter ble gitt til stater som del av opprettelsen av disse enhetene. Det varierte i hvordan statene levde opp til disse forpliktelsene. Der var kontinuerlige finansieringsproblemer og problemer med moralen ettersom krigen fortsatte.
Stridsdyktighet.
I den tiden den eksisterte, var arméen preget av dårlig logistikk, for dårlig trening, kortsiktige innskrivningsperioder, rivalisering mellom statene og kongressen og manglende evne til å få statene til å skaffe mat, penger eller forsyninger. I begynnelsen hadde soldatene kun forpliktet seg for et år, stort sett motivert av patriotisme, men ettersom krigen fortsatte ble bytter og lokkemidler vanligere. To betydelige mytterier reduserte drastisk to av hovedenhetene, og det var kontinuerlig disiplinproblemer.
Hæren øket sin effektivitet og suksessrate gjennom en rekke forsøk og feil, ofte med store menneskelige tap. General Washington og andre høyere offiserer var uunnværlige i å opprettholde enheten, læring og tilpasning, noe som sikret disiplin gjennom åtte år med krig. Gjennom ankomsten til General von Steuben av prøyssisk opphav i 1777 begynte treningen og disiplinen å ta seg kraftig opp. Washington så alltid på arméen som et midlertidig tiltak og tilstrebet sivil kontroll over militæret.
Oppløsningen.
Washington sa opp sin stilling da Parisavtalen var signert i 1783 som gjorde slutt på krigen og bekreftet amerikansk uavhengighet. Hans frivillige maktfratredelse på en tid da mange ville ha gitt ham en krone, var avgjørende i å forhindre et militært diktatur i USA, og hjalp til med å sikre at en republikk slo rot.


Lockheed SR-71 Blackbird.
Lockheed SR-71 med de uoffisielle navnene Blackbird og Habu, var et avansert amerikansk spionfly med lang rekkevidde og mulighet til å fly i Mach 3. Flyet var en videreutvikling av Lockheed YF-12 og Lockheed A-12 utviklet av det legendariske «Skunk Works» som også var ansvarlig for utviklingen av U-2. Clarence "Kelly" Johnson var ansvarlig for mange av konseptets hoveddesign. SR-71 var et av de første fly som brukte stealthteknologi for å redusere synligheten på radar, men var likevel svært synlig på radar. Flyet var synlig på flere hundre kilometers avstand. På grunn av dette ble det ofte avfyrt missiler mot flyet når det var på oppdrag over fiendtlig territorium. Siden det fløy veldig hurtig i stor høyde var standardprosedyren for å unngå missiler bare å øke hastigheten for å unngå å bli tatt igjen. Totalt gikk tolv fly tapt, men ingen av disse ble skutt ned.


Storberget naturreservat (Nordland).
Storberget naturreservat ligger øst for Kilstad på Tjeldøya i Tjeldsund kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 605 dekar. Området er vernet for å bevare et skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Bulmer Hobson.
Bulmer Hobson (født 1882, død 1969) var et ledende medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB) og Irish Volunteers før påskeopprøret i 1916. Han var også sosialist med nær tilknytning til James Connolly, og arbeidet som journalist. Hobson er også kjent for å oversette sangen «A Soldier's Song» til irsk gælisk. Under navnet «Amhrán na bhFiann» ble den i 1926 Fristatens nasjonalsang.
Hobson var fra en protestantisk familie i Tyrone. Han var i 1913 med på grunnleggelsen av Irish Volunteers, og virket som organisasjonens sekretær før opprøret. Han hadde tidligere grunnlagt ungdomsorganisasjonen Fianna Éireann sammen med Constance Markiewicz. Politik agiterte han mot Irish Parliamentary Party (IPP), og grunnla Dungannon Clubs som kjempet for en selvstendig republikk fremfor "home rule".Han var en protesje av Tom Clarke, og de to hadde nærmest et far og sønn-forhold inntil 1914.
Da John Redmond fra IPP søkte å ta kontroll over Irish Volunteers var Hobson egentlig mot sette, men han mente at det å trosse Redmond med hans enorme popularitet ville være slutten på Volunteers. Clarke, som var sterkt mot å la Redmond ta over, tilgav aldri Hobson for dette, og snakket aldri med ham igjen i privat sammenheng. Hobson trakk seg som medlem av IRBs øverste råd, og fikk sparken fra jobben som Dublinkorrespondent for "Gaelic American". Dette førte til økonomiske problemer for ham.
Hobson forble medlem av IRB, men ettersom ledelsen mente han hadde sveket dem i Volunteers ble han ikke satt inn i planene for opprøret. Han var mot et slikt opprør, fordi han mente det stred mot Volunteers' mandat; organisasjonen hadde blitt opprettet for å forsvare "home rule". Allikevel fikk han vite hva som foregikk, og orienterte Volunteers' øverstkommanderende Eoin MacNeill om det. MacNeill gav kontraordre for å stoppe opprøret. Resultatet var en dags forsinkelse, samt at mange ikke møtte opp. For å hindre at Hobson spredde MacNeills kontraordre ble Hobson kidnappet og holdt fanget i et hus i Phibsborough inntil opprøret var godt igang.
Etter opprøret involverte Hobson seg ikke i politikk, verken under den irske uavhengighetskrig eller under borgerkrigen. Han hadde en stor innflytelse på den fremvoksende republikanske bevegelsen før påskeopprøret, men er stort sett glemt i irsk politisk historie, ettersom han havnet i skyggen av opprørerne.
På et senere tidspunkt ble han rådgiver for Seán MacBride, lederen for Clann na Poblachta som var utenriksminister i Irlands første koalisjonsregjering.
Hobson, Bulmer
Hobson, Bulmer
Hobson, Bulmer


Kastellet (København).
__NOTOC__
a> fra et siderom ble tvunget til å høre gudsjeneste
Kastellets Norgesport sett fra indre gård.
Kastellet er et citadell i København og et av de best bevarte festningsanlegg i Nord-Europa. Det fremstår i dag som en femstjernet konstruksjon. De fem bastionene er navngitt henholdsvis Kongens, Dronningens, Grevens, Prinsessens og Prinsens bastion. Kastellet har også sin egen kirke, Kastelskirken som siden 1902 har vært sognekirke for Kastels sogn, og en mølle. Den nordre inngangen til Kastellet kalles Norgesporten.
Historie.
Kastellet ble grunnlagt av Danmarks byggelystne konge Christian IV. Det var meningen at det skulle ha vært bygget et slott slik at kongen selv kunne søke tilflukt i Kastellet. Det ble imidlertid droppet av økonomiske grunner.
Kastellet ble ikke ferdig i Christian IVs regjeringstid og det ble Frederik III som forsterket skansen. Etter svenskenes beleiring av København i 1658–60, ble den hollandske ingeniøren Henrik Ruse tilkalt for å om- og utbygge skansen. Den fikk navnet "Citadellet Frederikshavn", men er bedre kjent som Kastellet.
Kastellet forsvarte i 1807 tappert København mot engelskmennenes angrep under bombardementet, men måtte overgi seg sammen med resten av byen.
Kastellet ble renovert 1989–99 ved hjelp av midler fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal.
Christen Købke malte mange av sine motiver i Kastellet og en del av dem kan ses på Statens Museum for Kunst. Købke var sønn av Kastellets bakermester.
Fengselet i Kastellet.
Arrestbygningen i Kastellet ble bygget opp til kirken med huller fra fengselscellene inn til kirkerommet, slik at fangene kunne følge med i gudstjenestene.
Johann Friedrich Struensee avventet sin henrettelse i Kastellets fengsel. Også Peder Schumacher Griffenfeld og Jacob Jacobsen Dampe har sittet her.
Senest satt nazistenes riksfullmektig Werner Best, som fange i Kastellet i en periode etter 1945.
Øvrige bygninger.
Møllen: Kastellets hollandske vindmølle er fra 1847 og var i bruk frem til 1908. Den første møllen på stedet var fra 1718 og den ble ødelagt under et uvær i 1846.
På Kastellets åpne dag kan møllen også ses i virksomhet, se nedenfor.
Kommandantboligen: Kommandantboligen er tegnet av Elias David Häusser og oppført i 1725 på samme tid som arresthuset ble føyet til kirken. De første årene var bygningen bolig for kommandanten på festningen og i nyere tid fungerer den som embetsbolig for forsvarssjefen.
Kastellet i dag.
I 2004 fylte Kastellet 340 år. Kastellets fødselsdag markeres hvert år med et åpent hus-arrangement den siste søndagen i oktober.
Kastellet eies av det danske Forsvaret og benyttes blant annet som forsvarssjefens residens i kommandantgården, av det danske Hjemmeværnet, Forsvarets Efterretningstjeneste og Det Kgl. Garnisonsbibliotek, samt en rekke andre myndigheter og tjenesteboliger, herunder Mars og Merkur.
Kastellet er fredet og fungerer derfor både som militærområde, kulturhistorisk minnesmerke, museum og park.
Kirkeplassen benyttes jevnlig til paradeplass i forbindelse med offisielle besøk, og konserter med militære orkestre.
Den Kongelige Livgarde stiller et detasjement vernepliktige til vakttjeneste i Kastellet.


Storeidvatnet naturreservat.
Storeidvatnet naturreservat ligger ved Storeid i Vestvågøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 150 dekar, hvorav 143 dekar ferskvann. Området er vernet for å ivareta et viktig våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv.


Solveien (Oslo).
Solveien (1-145, 2-148) er en vei i Oslo på Nordstrandhøgda i bydel Nordstrand. Veien går fra Kongsveien til Ljabruveien og er 3,9 km lang. Veien ble anlagt i flere etapper og har hatt flere navn. Den eldste delen som gikk fra Nordstrandveien til Ljabruveien het "Jomfru Andersens vei". Dette navnet fikk veien fra eieren av Vestre Sæter gård som anla veien i 1888. Fra Nordstrandveien og et stykke nordover het veien "Bjerckes øvre vei" etter O. C. Bjercke som anla denne delen av veien samt en rekke andre veier i området. Den nordligste delen av veien ble privat anlagt i 1890-årene. De to veien ble knyttet sammen ved Kastellet i 1923, og broen over Kastellveien stod ferdig samme år. Veien fikk sitt navn i 1904 og 1917 og navnet kommer av veiens beliggenhet over en åsrygg som gir meget gode solforhold morgen til kveld.
Solveien regnes som en av Oslos dyreste adresser, og slik har det vært siden tidlig på 1900-tallet.


Louis Daguerre.
Louis Jacques Mandé Daguerre (født 18. november 1787, død 10. juli 1851) var en fransk kunstner og kjemiker som er berømt for oppfinnelsen av den fotografiske prosessen daguerreotypi. Han var bedre kjent som Louis Daguerre i Frankrike. Opprinnelig var han kunstmaler. I 1829 inngikk Daguerre et kompaniskap med Niépce for å prøve å la et bilde vare for bestandig.


The O'Rahilly.
Minneplakett på The O'Rahillys fødested
Michael Joseph O'Rahilly, i samtiden kjent som The O'Rahilly (født 22. april 1875, død 29. april 1916I) var en irsk nasjonalist som tok del i påskeopprøret og falt i kamp mot britiske styrker.
Han ble født i Ballylongford i Kerry, og ble tidlig republikaner og forkjemper for det irske språket. Han var medlem av "An Coiste Gnotha", det styrende organet i Conradh na Gaeilge.
The O'Rahilly var bereist, og tilbrakte minst et tiår i USA og på det europeiske kontinentet før han slo seg ned i Dublin. Han var temmelig velbeslått; "Irish Times" skrev etter opprøret at han hadde en personlig inntekt på 900 pund, hvilket var høyt på den tiden.
Han var en av grunnleggerne av Irish Volunteers, og ble organisasjonens våpendirektør. Den 26. juli 1914 stod han personlig for mottak av de første våpnene Volunteers fikk tak i, Mausere fra Tyskland som ble smuglet inn i Howth.
I motsetning til mange andre av de mest militante medlemmene av Volunteers var O'Rahilly ikke medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB). Han fikk derfor ikke vite om planene for påskeopprøret på forhånd. Da han fikk vite det reagerte han som Eoin MacNeill og Bulmer Hobson, og forsøkte å stoppe det. Da Hobson ble kidnappet dro han til Pádraig Pearse på St. Enda's School. O'Rahilly braste inn på Pearse' kontor med en revolver i hånden, og brølte at «den som vil kidnappe meg må være en bedre skytter!». Pearse klarte å roe ham ned og forsikret ham om at Hobson var uskadd, og at han ville bli løslatt så snart opprøret hadde brutt ut. O'Rahilly reiste så hele natten i bil gjennom Cork, Kerry, Tipperary og Limerick for å oppfordre Volunteers-medlemmene til ikke å møte opp. Dette bidro sterkt til at opprøret stort sett bare fant sted i Dublin.
Etter å ha kommet hjem til Dublin fant han ut at opprøret ville starte en dag senere enn planlagt, den 24. april. Han kjørte til Liberty Hall for å møte Pearse, James Connolly, Tom Clarke og andre ledere. Da han ankom uttalte han en av de mest siterte setninger fra opprøret: «Vel, jeg har hjulpet til med å trekke opp klokken – jeg kan like godt høre den slå også». Han ble stasjonert i General Post Office (GPO), hvor han tilbrakte mye av tiden i annen etasje, unna lederne som han fortsatt var sint på.
En av de første britiske fangene som ble ført inn i GPO var løytnant A.D. Chalmers. Han ble bundet med telefonledning og stappet inn i en telefonkiosk av en ung kaptein, Michael Collins. Chalmers fortalte senere om The O'Rahillys mildhet mot ham. Etter tre timer i telefonkiosken hadde O'Rahilly hentet ham inn i et rom på første etasje, og satt ham til å vokte et pengeskap, slik at han senere kunne vitne om at opprørerne ikke stjal noe. Han krevde også at ingen skadet Chalmers.
Den 28. april stod GPO i brann, og O'Rahilly meldte seg frivillig for å lede en liten gruppe som kunne finne en vei ut til fabrikken Williams and Woods. På hjørnet av Great Britain Street og Moore Street ble de beskutt av et britisk maskingevær. O'Rahilly falt om i en døråpning på Moors Street. Han forsøkte etter kort tid å finne ly i Sackville Lane, som senere ble omdøpt til O'Rahilly Parade. Dermed ble han igjen et mål for maskingeværet.
En ambulansesjåfør, Albert Mitchell, hevdet i sine memoarer tretti år senere at han fant O'Rahilly levende nitten timer etter at han hadde blitt såret. Han fortalte at han ikke fikk lov av britiske soldater til å ta med mannen. Det er ikke alt i beretningen som er korrekt i forhold til stedet hvor han fant mannen, men Mitchell skriver også i sitt forord at han forteller om hendelser som ligger mange år tilbake i tid, uten at han hadde skrevet ned noe dengang, så det er mulig at beretningen er korrekt.
På den annen side skrev Desmond Ryan i "The Rising" at en frøken O'Farrell hadde sett O'Rahilly ligge død i Sackville Lane kort tid etter at han ble truffet.
Selv om det er umulig å være sikker på tidspunktet for hans død er det sikkert at han ikke døde umiddelbart. Mens han lå dødelig såret skrev han ned en melding til sin kone på baksiden av et brev fra sin sønn som han hadde mottatt i GPO. Denne meldingen har blitt gjengitt på en statue av ham. Teksten er: «Skrevet etter at jeg ble skutt. Kjære Nancy jeg ble skutt mens jeg ledet et løp oppover Moore Street og tok dekning i en døråpning. Mens jeg var der hørte jeg menn peke ut hvor jeg var og gjorde et sprang mot den bakgaten jeg er i nå. Jeg fikk med [enn] en kule tror jeg. Tonn på tonn med kjærlighet elskede til deg og guttene og til Nell og Anne. Uansett var det en god kamp. Vær så snill å levere dette til Nannie O'Rahilly, 40 Herbert Park, Dublin. Farvel elskede.»
O'Rahilly, The
O'Rahilly, The
O'Rahilly, The


Joseph Nicéphore Niépce.
Nicéphore Niépces eldste overlevende fotografi, circa 1826
Joseph Nicéphore Niépce (født 7. mars 1765, død 5. juli 1833) var en fransk oppfinner, mest kjent som en pioner innen fotografi.
Det første vellykkede permanente fotografiet ble lagd av Niépce. Han begynte å eksperimentere med prosessen å lage bilder allerede i 1793. Noen av disse eksperimentene resulterte i bilder, men de ble raskt visket ut. Han skal ha lagd de første bildene med lang levetid i 1824. Det tidligste kjente overlevende eksemplaret av et fotografi fra Niépce (eller noen annen fotograf) ble tatt i juni eller juli 1827 (noen kilder sier 1826). Niépce kalte prosessen heliografi, som direkte oversatt betyr sol-skriving. Eksponeringstiden på disse første bildene diskuteres den dag i dag, men ligger på et sted mellom 8 og 20 timer. Dette gjorde at prosessen bare kunne brukes til å ta bilde av bygninger og ubevegelige objekter. Det var ikke praktisk mulig å ta bilde av mennesker.
I 1829 begynte han et samarbeid med Louis Daguerre, for å forbedre fotograferingsprosessen. Niépce døde imidlertid brått av slag i 1833.
Et krater på månen er kalt opp etter ham, som en anerkjennelse av de resultatene han har oppnådd.
Fra 2004 er hans fotografi, "Utsikt fra vinduet i Le Gras" utstilt i Harry Ransom Humanities Research Center ved Universitetet i Texas. Bildet ble gjenoppdaget i 1952 av historikerne Alison Gersheim og Helmut Gernshiem.


Liberty Hall (Dublin).
Liberty Hall i Dublin er hovedkvarteret til fagforeningen Services, Industrial, Professional, and Technical Union (SIPTU). Den var tidligere den høyeste bygningen i Republikken Irland, og er fortsatt den høyeste i Dublin.
Bygningen ble reist mellom 1961 og 1965. Den har 16 etasjer, og var opprinnelig kledd i ikke-reflekterende glass. I 1972 knuste en bombeeksplosjon de fleste vinduene, og man satte inn reflekterende glass, noe mange mener ødela det estetiske inntrykket. En utsiktsplattform som nettopp hadde blitt åpnet ble stengt av sikkerhetsgrunner.
Det er usikkerhet omkring bygningens fremtid, med riving, ombygging eller salg som mulige løsninger.
Den opprinnelige Liberty Hall.
Den opprinnelige Liberty Hall tilhørte Irish Transport and General Workers Union, og fungerte derfor også som hovedkvarter for Irish Citizen Army (ICA). Den stod på Beresford Place, nær Custom House, og var opprinnelig et hotell. Fra 1913 til 1916 var den på grunn av konflikter mellom fagbevegelsen og politiet under konstant bevoktning av væpnede medlemmer av ICA. Den var dermed et sikkert sted for republikanere.
Da første verdenskrig børt ut hengte fagforeningen ut et banner på fasaden med teksten «Vi tjener verken konge eller keiser, men Irland». Avisen "The Irish Worker" ble utgitt fra bygningen, og på grunn av ICA vakthold var dette den eneste revolusjonære avisen i Dublin som ikke ble stengt under "Defence of the Realm Act".
Før påskeopprøret i 1916 ble Liberty Hall brukt som ammunisjonsfabrikk, med produksjon av bomber og bajonetter. Lederne for opprøret samlet seg foran bygningen før de gikk til General Post Office. I påskeuken var bygningen nesten uten vakthold, noe britene ikke visste. De brukte derfor artilleri mot den, og ødela hele bygningen.


Dipsomaniacs.
Dipsomaniacs er et norsk band fra Trondheim som ble startet i 1997.
Deres debutalbum "Bumble-Bee Eyes" kom ut på etiketten Peep Hole i 1997. Albumet består av demoer og skisser låtskriver Øyvind Holm hadde spilt inn. Robert Pollards lo-fi-approach på blant annet Guided By Voices-albumene "Alien Lanes" og "Bee Thousand" fikk Holm til å innse at demoene kunne fungere veldig godt akkurat slik de var. Holm fikk med seg Robert Skjærvik på bass, Arve Gulbrandsen (tidligere Hedge Hog) på trommer og etter hvert Thomas Henriksen på keyboards. Bandet spilte sin første konsert på Veita Scene høsten 1997.
I 1998 ga bandet ut albumet "Reverb No Hollowness" på Progress Records. Albumet ble gitt ut på Stickman Records i Tyskland. Albumet inneholder live-favoritter som «Infant's OK» og «Losing Sleep». Plateselskapet Apartment Records har gitt ut Dipsomaniacs' album på vinyl.
Året etter ga de ut det kritikerroste albumet "Braid of Knees". Med sin collagetilnærming kan den i form minne om Beach Boys eller Olivia Tremor Control. Noen av bandets beste låter er å finne på dette albumet, som for eksempel den streite pop-låta «Ugly Side» og den lengtende «Queen Underfed». I 2001 kom "Stethoscopic Notion" ut på australske Camera Obscura. Den ble spilt inn i Nidaros Studio i Trondheim.
I 2003 ga de ut "Praying Winter" på Big Dipper Records. Dette blir regnet som bandets mest skjøre men også mest helstøpte utgivelse; en utgivelse som i følge Holm selv er det nærmeste Dipsomaniacs kom den perfekte popskiva. De psykedeliske elementene ble tonet noe ned til fordel for stryke- og blåsearrangementer. Bandet oppløste seg selv kort tid etter denne utgivelsen.
25. september 2009 spilte Dipsomaniacs sin første konsert på nesten 6 år på Blæst.


Fredrikstad Museum.
Fredrikstad Museum ligger i Gamle Fredrikstad. Museet viser byens og regionens historie i Tøihuset, militærets gamle lagerhus. Museet forvalter også Elingaard herregård i Onsøy, Kongsten fort utenfor Gamlebyen, og Minemagasinet med maritim utstilling på Isegran.


New Skin for the Old Ceremony.
"New Skin for the Old Ceremony" er Leonard Cohens fjerde studioalbum, utgitt i 1974.
Sangene er variert og sparsomt arrangert, skjønt korte til Cohen å være. John Lissauers arrangementer har elementer av blant annet folkemusikk og jazz i seg. I konsertopptredener var sangene gjerne mer utbrodert.
En remastret CD ble utgitt i 1995.


Evanger kraftverk.
Evanger kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Voss kommune i Hordaland. Deler av nedslagsfeltet ligger i Vaksdal og Vik kommuner. Kraftstasjonen er bygget inne i fjellet ved Evangervatnet. Kraftverket startet produksjonen i 1969 og ble modifisert i 1977.
Kraftverket forsynes gjennom en lang tunnel fra inntaksmagasinet i Askjeldalsvatnet. Tunnelen har en fallhøyde på, som ved bygging var verdens lengste vanntunnel.
Kraftverket får vann fra Eksingedalen og Teigdalsvassdragene. Mange av vannene i disse to vassdragene er regulerte og brukes som magasin.
Nedslagsfeltet er på og tilsiget på.
Kraftstasjonen er utstyrt med tre peltonturbiner på totalt. Midlere årsproduksjon er på, noe som gjør det til Norges tiende største.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Attentat.
Med attentat (fra latin: "attentatum", «forsøk på [forbrytelse]»), menes et planlagt, forsøkt eller utført angrep på person/er, som regel brukt om offentlige personer.


Saltnesbrua.
Saltnesbrua er ei veibru på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Brua er 210 meter lang. Den er en del av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug, som ble åpnet 30. juni 2005.


Hammersbrua.
Hammersbrua er ei veibru på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Brua er 180 meter lang. Den er en del av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug, som ble åpnet 30. juni 2005.


Oksebotn kraftverk.
Oksebotn kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Voss kommune i Hordaland.
Kraftstasjonen er bygget i dagen og startet produksjonen i 1988.
Kraftverket forsynes gjennom en lang tunnel fra reguleringsmagasin i Stora Volavatnet. Magasinkapasitet er, og vannet er demmet opp av en stor steinfyllingsdam.
Tunnelen har en fallhøyde på. Etter bruken i kraftverket ledes vannet ut i Eide-Fannadalsdammen, som brukes som magasin for Evanger kraftverk.
Nedslagsfeltet er på, og tilsiget på.
Kraftstasjonen er utstyrt med en francisturbin på. Midlere årsproduksjon er på.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Rossvollbrua.
Rossvollbrua er ei veibru på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Brua er 110 meter lang. Den er en del av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug, som ble åpnet 30. juni 2005.


Kallfossbrua.
Kallfossbrua er ei veibru på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Brua er 140 meter lang. Den er en del av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug, som ble åpnet 30. juni 2005.


Mjåsundbrua.
Mjåsundbrua er ei bru på fylkesvei 4 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Mjåsundet mellom Sandøya og Mjømna og er en del av fastlandssambandet til øyene Byrknesøya, Sande og Mjømna. Arbeidet med den er 217 meter lange brua startet i oktober 1992, og den ble åpnet 9. juli 1993 av fylkesordfører Sjur Hopperstad. Mjåsundbrua er bygget i stål og betong og ligger på to dominerende fyllinger. Den er malt i en varm rødfarge for å gjøre den ekstra synlig.


Frekasundbrua.
Frekasundbrua er ei bru på europavei 39 i Tysvær og Bokn kommuner i Rogaland. Brua krysser Frekasundet mellom fastlandet og Ognøy.


Ryggsvømmermalle.
Ryggsvømmermalle er en fiskeart som har fått navn etter sin karakteristiske måte å svømme på. De er populære akvariefisk, og later til å ha blitt holdt i århundrer, da de er avbildet i gammel egyptisk kunst.
Voksne individer blir opp til 20 cm lange. De har store øyne og tre par skjeggtråder.
Den lysebrune kroppen er dekket med mørke flekker i forskjellige størrelser.
Epitetet "nigriventris" betyr «svart mage». Fisken har fått dette navnet fordi undersiden av kroppen er mørkere enn oversiden, motsatt av det som er vanlig hos fisk. Dette tjener til kamuflasje når fisken svømmer på rygg nær vannflaten..


Boknasundbrua.
Boknasundbrua er ei 385 meter lang fritt frambyggbru langs europavei 39. Brua krysser Boknasundet mellom øyene Vestre Bokn og Austre Bokn. Den ble åpnet i 1991.


Myster kraftverk.
Myster kraftverk er et vannkraftverk som ligger Eksingedalen i Vaksdal kommune i Hordaland. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin og utnytter den naturlige vannføringen i de regulerte elvene. Produksjonen ble startet i 1987.
Kraftverket forsynes gjennom en lang tunnel fra inntaksmagasinet i Nesevatnet og i elven Leiro. Tunnelen har en fallhøyde på.
Konsesjonsvilkårene til drift av kraftverket setter krav til minstevannføring. Nedslagsfeltet er på og tilsiget på.
Kraftstasjonen er utstyrt med en francisturbin på totalt. Midlere årsproduksjon er på.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Thomas Gage.
Thomas Gage (1719–2. april 1787) var en britisk general og øverstkommanderende over de nord–amerikanske styrkene fra 1763 til 1775 i de tidlige dagene til den amerikanske uavhengighetskrigen.
Tidlig liv.
Gage ble født i Firle, Sussex, og var den andre sønnen til den første Thomas Gage. Gage begynte ved den prestisjefulle Westminster School i 1728 hvor han møtte personer som John Burgoyne, Richard Howe, Francis Bernard og George Germain. Gage sluttet seg til British Army etter at han tok eksamen, først som fenrik før han kjøpte graden løytnant i 1st Northampton Regiment den 30. januar 1741. Året etter ble han overført til Battereau's Foot Regiment og ble kaptein. Gage ble kaptein i 1743 og tjente som aide–de–camp for jarlen av Albemarle i slaget ved Fontenoy og i felttoget Culloden. Fra 1747 til 1748 deltok Gage i kampene i Nederlandene og kjøpte graden major i 1748. Han ble overført til 55th Foot Regiment (senere fikk det nummeret 44th) og ble forfremmet til oberstløytnant i mars 1751.
Krigen mot franskmenn og indianere.
Gage ble sendt i 1754 til Amerika som del av general Edward Braddocks ekspedisjonsstyrke. Den fremtidige fienden George Washington tjente sammen med Gage i den samme ekspedisjonen. Oberst Peter Halkett, kommandant i 44th Regiment, ble skutt og drept i juli 1755 under slaget ved Monongahela. Gage tok kommandoen over regimentet og ble lettere såret under kampene. Regimentet var redusert, og kaptein Robert Orme (General Braddocks aide–de–camp på det tidspunktet) la frem anklager om at dårlig felttaktikk av Gage hadde ført til nederlaget. Orme sa opp sin stilling året etter, men hans anklager førte til at Gage ble nektet permanent kommando over 44th Regiment.
Gage tilbrakte 1756 som nestkommanderende for en feilslått ekspedisjon til elva Mohawk. Året etter ble han knyttet til general John Campbell i Halifax, Nova Scotia hvor Gage ledet 80th Regiment og ble forfremmet til oberst. Gage ble såret igjen under et feilslått forsøk på å ta Fort Ticonderoga. Til tross for dette nederlaget ble Gage forfremmet til brigadegeneral, hovedsakelig gjennom den politiske manøvreringen til hans bror William Hall Gage. Mens han rekrutterte lokale til sitt nye regiment, møtte og senere giftet Gage seg med Margaret Kemble fra Brunswick, New Jersey, datteren til en venn fra Westminster School som nå tjente i rådet til New Jersey. De to giftet seg i desember 1758. Deres første sønn, Henry Gage, ble født i 1761. Margaret Kemble var barnebarnet til borgermesteren i New York Stephanus Van Cortlandt.
Den nye generalen fikk kommandoen over posten Albany og tjente under generalmajor Jeffrey Amherst. Amherst beordret Gage til å marsjere mot franskmennene og ta Fort la Présentation (også kjent som Fort La Galette) og så ta Montreal. Gage var uenig med Amherst og foreslo istedet at han egne styrker burde brukes til å forsterke Niagara og Oswego mens Amherst selv ledet styrkene mot Montreal. Gage endte opp med å å falle i unåde hos sin overordnede og ble plassert med ansvaret for Fort Albany til Amherst selv var klar til å angripe Montreal i 1760, der Gage ledet Amherst bakre styrke.
Guvernør.
Etter at franskmennene overgav seg, ble Gage utnevnt til militærguvernør i Montreal. Han ble forfremmet i 1761 til generalmajor og fikk kommandoen over 22nd Regiment. Da Amherst returnerte til England i august 1763, overtok Gage kommandoen over de britiske styrkene i Amerika. Selv om det nå var fred mellom britene og franskmennene, måtte Gage forholde seg til et indianeropprør som allerede hadde startet i det vestlige pionérområdet. I mai 1763 angrep styrkene til ottawaenes leder høvding Pontiac Fort Detroit i den første trefningen av det som skulle bli kjent som Pontiacs krig.
Gage håpet å gjøre slutt på konflikten gjennom diplomati og beordret oberst John Bradstreet og oberst Henry Bouquet ut på militærekspedisjoner og beordret William Johnson om å opprette fredsforhandlinger. Oberst Bradstreet etablerte i august 1764 en egen avtale med indianerne som Gage forkastet. Oberst Bouquet fremforhandlet en slags våpenstillstand i oktober på et tidspunkt der Gage bare hadde igjen to av de opprinnelige ni fortene som indianerne hadde erobret. Gage fikk i 1765 42nd Royal Highland Regiment gjennom for å ta Fort Cavendish. Han etablerte en ny kommando bestående av tre distrikter i de vestlige, sørlige og nordlige områdene av pionérområdet. Den sommeren beordret Gage Johnson å sende en representant til Pontiac. Konflikten ble ikke helt løst før Pontiac selv reiste til Fort Ontario og signerte en formell avtale med Johnson i juli 1766.
Gages administrasjon opplevde nå en tid med økende politiske spenninger i de amerikanske koloniene. Han begynte å trekke tilbake styrker fra pionérområdet for å befeste de urbane sentrene som New York City og Boston. Ettersom antallet soldater som var stasjonert i byene vokste, ble behovet for å skaffe soldatene mat og husly viktig. Parlamentet vedtok Quartering Act av 1765 som tillot at britiske styrker kunne innkvarteres i private boliger. Gage reiste personlig til Boston og tilbrakte seks uker der for å sørge for innkvartering for de nye soldatene i 1768. Militærokkupasjonen av Boston førte til slutt til Boston–massakren i 1770. Samme år ble Gage forfremmet til generalløytnant.
Gage og hans familie returnerte til England i juni 1773 og gikk glipp av teselskapet i Boston i desember samme år. Den resulterende kontroversen førte til at havnen i Boston ble stengt frem til kolonistene hadde erstattet den tapte teen. Guvernør Thomas Hutchinson i Massachusetts var 62 år gammel på dette tidspunktet og viseguvernør Andrew Oliver var 67. Gage var litt over 50 år og med sin rike militærerfaring i Amerika, ble han regnet som den beste mannen til å ta seg av den voksende krisen.
Han ble utnevnt unntakstilstandsguvernør i Massachusetts i mai 1774 og erstattet den sivile guvernøren. Med denne fullmakten var han betrodd med å innføre Boston Port Act. General Gage utførte strengt konfiskeringen av våpenproduserende materiale.
Han sendte ut en avdeling i september 1774 for å ta krutt som var lagret i Somerville, Massachusetts. Gage lyktes med å i fullføre dette oppdraget, men andre raid var ikke like vellykket. Dette skyldtes hovedsakelig Paul Revere og Sons of Liberty. De holdt nøye øye med Gages aktiviteter etter dette tidspunktet og lyktes i å advare fremtidige offer før Gage kunne mobilisere styrkene sine mot dem.
Gage ble kritisert av sine egne menn for å la grupper som Sons of Liberty eksistere. En av hans offiserer, Hugh Percy, bemerket at «generalens store barmhjertighet og moderasjon tjente bare til å gjøre dem (amerikanerne) modigere og arrogante.» Gage selv skrev at «dersom makt skal brukes i lengden, må den være betydelig og utenlandske styrker må leies inn, for å begynne med små styrker vil oppmuntre motstand, ikke skremme, og vil til slutt koste mer blod og penger.» Edmund Burke beskrev Gages konfliktfulle forhold ved å si i parlamentet at «en engelskmann er den minst passende personen på jorda til å argumentere en annen engelskmann inn i slaveri.»
Amerikansk revolusjon.
Som militærguvernør gav Gage ordre om at de lokale politikerne Samuel Adams og John Hancock skulle arresteres for forræderi. Hancock og Adams unnslapp guvernørens agenter i Boston og oppholdt seg ved Lexington. Majoriteten av koloniens militser støttet det voksende opprøret og samlet et lager av våpen, krutt og forsyninger ved Concord. Natten til 18. april 1775 gav Gage ordre om at 700 britiske regulære soldater fra elitestyrken og grenaderkomapaniene skulle marsjere fra Boston til Lexington og Concord.
Margaret Kemble Gage, rundt 1771.
Slagene ved Lexington og Concord resulterte i 273 døde og sårede for britene og 95 døde og sårede for de amerikanske opprørerne. Britene drev de fleste minutemen fra sine landsbyer, men ble overfalt av en voksende styrke av irregulære under deres tilbakemarsj til Boston. Både Adams og Hancock flyktet, og Gage utstedte etter slaget en proklamasjon som gav en generell benådning til alle som ville vise sin lojalitet til kronen, med unntak av Hancock og Adams.
Gage begynte å mistenke at hans kone, Margaret, en innfødt kolonist, kunne ha sympatier med opprørerne. Han trodde at hun hadde forrådt hans tillit til den revolusjonære Joseph Warren og gav ordre om at Margaret skulle sendes med skip tilbake til Storbritannia.
Etter Lexington fulgte amerikanerne etter britene tilbake til Boston og okkuperte landhalsen som gikk ut til halvøya som byen lå på. Dette innledet beleiringen av Boston. Innledningsvis stod de mellom 6000 og 8000 opprørerne, hovedsakelig ledet av general Artemas Ward, ovenfor rundt 4000 av general Gages britiske regulære soldater som var innestengt i byen. Den britiske admiralen Samuel Graves ledet flåten som fortsatte å kontrollere havnen. 25. mai fikk Gage forsterkninger på 4500 soldater og tre nye generaler, generalmajor William Howe og brigadegeneralene Henry Clinton og John Burgoyne.
Gage startet arbeidet med sine nye generaler med å planlegge utbruddet fra den beleirede byen. De ville bruke et amfibieangrep for å fjerne amerikanerne fra Dorchester Heights eller ta deres hovedkvarter ved Cambridge. For å sette en stopper for disse planene gav general Ward general Israel Putnam ordre om å befeste Bunker Hill. 17. juni 1775 tok de britiske styrkene under Howe halvøya Charlestown i slaget ved Bunker Hill. De erobret sitt mål, men klarte ikke å bryte ut siden amerikanerne holdt området der halvøya startet. Gage kalte seieren «en dyrekjøpt seier, en til av disse ville ha ødelagt oss.» Britenes tapstall var så høye at fra dette tidspunktet av, var beleiringen en stillstand.
Tilbake til England.
10. oktober 1775 ble Gage kalt tilbake til England. Generalmajor Howe erstattet ham som fungerende øverstkommanderende i den britiske hæren som okkuperte Amerika. Gage sin rapport til regjeringen gjentok hans advarsler om at «en stor armé må i lengden settes inn for å redusere disse folkene» og ville kreve «innleiing av utenlandske styrker.» I april 1776 overførte George Germain, den britiske utenriksministeren for Amerika, kommandoen fra Gage til Howe.
Gage ble innsatt i tjenesten igjen i april 1781 da Amherst utnevnte ham til å mobilisere styrker for en mulig fransk invasjon. Året etter overtok Gage kommandoen, som oberst, av 17th Light Dragoons. Han ble til slutt forfremmet til general 20. november 1782 og senere overført til 11th Dragoons. Gage døde på Isle of Portland 2. april 1787 og hans kone levde i ytterligere 37 år. En annen Thomas Gage, en ung slektning som ville bli kjent innen botanikk, levde også lenger enn ham.
Noen briter føler at Thomas Gage, en viktig mann i nordamerikansk historie, har blitt urettferdig dømt av amerikanske historikere på grunn av at Gage kjempet på britenes side.
Litteratur.
Fischer, David Hackett (1995), "Paul Revere's Ride", Oxford University Press ISBN 0-19-509831-5


Mihrab.
Mihrab (persisk مهراب or محراب, arabisk ألمحراب pl. محاريب, noen ganger "mehrab" eller "mehraab") er en nisje i en moskévegg, som viser qibla, dvs bønneretningen mot Kaba.
Veggen rundt kalles qibla-veggen, og mihraben gir inntrykk av å være en dør eller åpning mot Mekka. Størrelsen kan variere, men den er vanligvis dekorert med ornamenter. Mihrabene ble introdusert under Umayyade-kalifen al-Walid I (705–715).


Finn Bjørnseth.
Finn Bjørnseth (født 1924, død 1973) var en norsk forfatter.
Bjørnseth debuterte litterært i 1951 med novellesamlingen "Unge netter". Senere ga han ut både romaner, novellesamlinger og diktsamlinger.
I 1960 ble Finn Bjørnseth belønnet med Gyldendals legat.


Slovenias flagg.
Slovenias flagg består av tre like brede vannrette striper i fargene hvitt (øverst), blått og rødt, med Slovenias riksvåpen. Riksvåpenet er et skjold der Slovenias høyeste fjell, Triglav, er avbildet, sammen med to bølgende blå streker som representerer Adriaterhavet. Over dette henger tre sekstakkete stjerner.
Dagens flagg ble offisielt tatt i bruk 27. juni 1991.


Fageol.
Fageol var en amerikansk produsent av busser, som ble stiftet i 1922 av Fageol-brødrene.
Selskapet var verdens første til å bygge en buss fra grunnen av. Brødrenes mål var å bygge en sikker buss, som ikke ville tippe over i skarpe svinger grunnet et høyt tyngdepunkt. Derfor bygget de en buss med stor akselavstand. Dette førte til at
Fageol-brødrene solgte selskapet i 1927.


HRG.
1954 HRG Volvo Trials Car.
HRG (HRG Engineering Company Ltd) var en britisk bilprodusent som ble stiftet av E.A. Halford, Guy Robins og Henry Ronald Godfrey i 1936.
I 1938 var en av selskapets modeller den høyest plasserte britiske bilen i 24-timersløpet på Le Mans, og selskapets produkter vant 1&1/2-litersklassen i både 1939 og 1949. Bilproduksjonen stoppet i 1956, etter at 241 eksemplarer hadde blitt produsert. I 1965 viste selskapet en sportsbil-prototype, som aldri ble realisert.


Per Bronken.
Per Kain Bronken (født 13. mars 1935 i Tromsø, død 4. oktober 2002) var en norsk teaterregissør, sceneinstruktør, skuespiller og forfatter.
Bronken er trolig mest kjent som regissør bak fjernsynsteatrets oppsetninger av "Benoni og Rosa", "Jenny" og "Kong Lear", og TV-seriene "Vestavind" (1994), "Offshore" (1996) og "Soria Moria" (2000).
Bronken var historiens aller første Trikkefører Syversen da "Folk og røvere i Kardemommeby" ble urfremført i 1956, men viet seg senere til instruktøroppgaver. Han var instruktør ved Fjernsynsteatret 1961–67, ved Nationaltheatret 1967–70, og så igjen ved Fjernsynsteatret 1970–86. Blant hans store oppgaver på Nationaltheatret var "Romeo og Julie", "Fruen fra havet", "Don Carlos" og "Katt på hett blikktak". Han var også regiansvarlig for Det norske teatret, Den Nationale Scene og Den Norske Opera.
Som forfatter utga Bronken både en roman, noen diktsamlinger og noen gjendiktninger. Han ble tildelt Gyldendals legat i 1961.


Jelcz.
Zakłady Samochodowe Jelcz SA er en polsk bussprodusent fra byen Jelcz-Laskowice. Tidligere produserte Jelcz også lastebiler.
Selskapet ble stiftet i 1952 som "Jelczańskie Zakłady Samochodowe" i Jelcz. I 1954 produserte selskapet sin første buss, og i 1959 laget de den første lastebilen, av merket Wisent. Fra 1968 ble navnet Jelcz brukt også på lastebilene.


Stor-Graddis naturreservat.
Stor-Graddis naturreservat ligger på nordøstsiden av Graddiselva i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på ca 4 600 dekar. Området er vernet for å bevare en variert og spesiell furuforekomst med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Spiralen (Oslo).
Spiralen (1-5, 2-8) er en vei i Oslo på Nordstrandhøgda i bydel Nordstrand. Veien går fra Kastellveien til Solveien. Veien er navngitt i 1917 etter veiens form


Coffee County (Alabama).
Coffee County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Pike County i nord, Dale County i øst, Geneva County i sør, Covington County i vest og mot Crenshaw County i nordvest.
Coffee Countys totale areal er 1 762 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 615 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elba.
Fylket ble etablert i 1841 og har fått sitt navn etter general John Coffee.


Storhaugen naturreservat.
Storhaugen naturreservat ligger ca 2 km sørvest for Hommelstø i Brønnøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 211 dekar. Området er vernet for å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.


Pansermaller.
Pansermaller er en gruppe maller som lever i ferskvann.
De har sitt norske navn fra sine panserlignende skjell som gir dem god beskyttelse.
Det vitenskapelige navnet har de fra de greske ordene "kallis" (vakker) og "ichthys" (fisk).
De fleste artene stimer. De finnes i alt fra strie fjellbekker til stillestående vann.
For å kompensere for oksygenmangelen i sistnevnte vanntype har de utviklet et sekundært respirasjonssystem, tarmånding. Dette innebærer at de regelmessig svømmer til overflaten og snapper i seg litt luft som senere passerer tarmen hvor oksygenet utvinnes.
Fossiler.
Den eldste kjente fossilarten av pansermaller er "Corydoras revelatus" fra Salta i Argentina fra sen Paleocen. Denne arten er foreløpig plassert i "Corydoras", men er utvilsomt et medlem av gruppen Corydoradinae.
Et fossil identifisert som "Hoplosternum sp." er også funnet i La Venta-formasjonen i Río Magdalena i Colombia, og er anslått til å være fra midten av Miocen.
Akvaristikk.
Pansermaller er fredelige og aktive fisk som svømmer rundt på bunnen og leter etter mat. På denne måten hjelper de til å holde rent i overfôrede akvarier.


Butler County (Alabama).
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Lowndes County i nord, Crenshaw County i øst, Covington County i sørøst, Conecuh County i sørvest, Monroe County i vest og mot Wilcox County i nordvest.
Butler Countys totale areal er 2 012 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 399 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenville.
Fylket ble etablert i 1819 og har fått sitt navn etter kaptein William Butler.


Conecuh County.
Conecuh County er et fylke i den amerikanske delstaten Alabama. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Butler County i nordøst, Covington County i sørøst, Escambia County i sør og mot Monroe County i nordvest.
Conecuh Countys totale areal er 2 208 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 089 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Evergreen.
Fylket ble etablert i 1818 og ble erklært som katastrofeområde i september 1979 på grunn av orkanen Frederic.


Corydoras.
"Corydoras" er en gruppe pansermaller.
Navnet kommer av gresk "kory" (hjelm) og "doras" (hud).
"Corydoras" er en veldig stor slekt med over 180 beskrevne arter. I tillegg finnes det mange varianter. Flere hundre "Corydoras"-arter har ikke blitt klassifisert enda, men holdes av akvarister.
Disse artene gis C-numre. Pr. 2006 er 153 C-numre utdelt, hvorav 32 senere har fått skikkelige vitenskapelige navn.
"Corydoras" finnes i naturen i saktestrømmende og nesten stille (men sjelden stagnant) vann, hvor vannet er grunt og klart. Disse fiskene ser ut til å foretrekke sandbunn, eller sand blandet med gjørme, enkelte ganger dekket med detritus eller døde blader.
Elvebankene og -breddene har rik plantevekst, og her er det "Corydoras"-fiskene finnes. De lever i et bredt spekter av vanntyper, men er oftest å finne i bløtt vann som er nøytralt eller svakt alkalisk. De tåler veldig lite salt i vannet (noen arter tåler ikke salt i det hele tatt), og holder derfor ikke til i områder med tidevann. Mange arter samles i stimer på hundrevis eller tusenvis av individer, vanligvis av en enkelt art, men noen ganger med andre arter i blandingen.


Pål Kraby.
Pål Kraby (født 16. februar 1932, død 8. august 2009) var en norsk høyesterettsadvokat og leder av Norsk Arbeidsgiverforening (NAF). Han ble cand.jur. i 1959 og ansatt i NAF i 1963 som juridisk medarbeider. I 1968 ble han høyesterettsadvokat. I 1972 ble Kraby direktør og leder for NAFs utredningsavdeling, og i 1977 ble han administrerende direktør i NAF. Han var særlig kjent for en lockout NAF iverksatte mot LOs medlemmer i 1986. Lockouten ble et nederlag for NAF og Kraby måtte etter nederlaget forlate NAF med en mye omtalt gylden fallskjerm. Arne O. Holm, som avslørte avtalen om Krabys fallskjerm, fikk SKUP-prisen for avsløringen i 1992.
Pål Kraby spilte i 1953 2 landskamper i bandy. Hans bandy-klubb var Ready.
Kraby er far til juristen Ida Hjort Kraby.


Storlia naturreservat.
Storlia naturreservat ligger ved Bjøllånes i Dunderlandsdalen i Saltdal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på ca 23,5 km². Området er vernet for å sikre en naturlig utvikling av plante- og dyrelivet i et spesielt skog- og fjellområde i Dunderlandsdalen.
Naturreservatet grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.


Andersby ängsbackar.
Andersby ängsbackar er et naturreservat i Uppsala län. Det ligger ved Dannemorasjön, ca. 5 km sør for Österbybruk i Östhammar kommune. Det er et gammelt kulturlandskap der det har levd mennesker og dyr siden jernalderen. Her finnes de største sammenhengende edelløvskogpartiene i denne delen av Uppland. Plante- og dyreriket er meget artsrikt, og det drives økologisk forskning i området.
Naturreservatet er 2,04 km², hvorav 1,36 km² er landareal.


Frongoch interneringsleir.
Frongoch interneringsleir utenfor den walisiske byen Frongoch i Gwynedd ble opprettet som en provisorisk leir for tyske krigsfanger under første verdenskrig.
Frem til 1916 ble tyske fanger holdt i et forlatt brennevinsdestiller og noen enkle brakker. Etter påskeopprøret i april 1916 fant man det hensiktsmessig å flytte de tyske fangene, og brukte i stedet leiren til omkring 1800 irske fanger. Blant de som satt ser var Michael Collins og Arthur Griffith. Fangene fikk status som krigsfanger. Det er en utbredt misoppfatning at Eamon de Valera også var fengslet der, men han satt som vanlig fange i fengslene Dartmoor, Maidstone og Lewes.
Leiren ble raskt et opplæringssted for irske republikanere, med organisatorer som Michael Collins som lærere i geriljakrigføring og politisk agitasjon. Den ble etterhvert kjent som "ollscoil na réabhlóide" («Revolusjonsuniversitetet») eller "Sinn Féin University" på folkemunne i Irland.
Da David Lloyd George ble statsminister i desember 1916 tømte han leiren. Mange av fangene ble løslatt under et amnesti, mens andre ble flyttet og var fengslet til 1917 eller 1918.
Den lokale skolen "Ysgol Bro Tryweryn" står nå på stedet hvor leiren lå. Det står en minneplakett med innskrift på irsk, walisisk og engelsk der.


Stormyra naturreservat.
Stormyra naturreservat ligger på nordsiden av Nedre Fiplingvatnet i Grane kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 270 dekar. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plante- og dyreliv, av hensyn til de rike myrtypene og det interessante fuglelivet.


Ned Daly.
Edward «Ned» Daly (født 28. februar 1891, død 4. mai 1916 var en av lederne av påskeopprøret i Dublin i 1916, og ble henrettet for sin rolle der.
Han var født i Limerick, og var en yngre bror av Kathleen Clarke, Tom Clarkes kone. Onkelen var John Daly, som hadde deltatt i opprøret i 1867.
Daly var kommandant for 1. bataljon i Irish Volunteers' Dublinbrigade under opprøret. Han var den yngste som hadde så høy rang. Bataljonen var plassert i Four Courts og områder vest og nord for sentrum, hvor noen av de hardeste kampene stod. Han overgav seg med sin styrke den 29. april. Etter å ha blitt stilt for krigsrett og dømt til døden, ble han henrettet 4. mai 1196, 25 år gammel.


Storslettmyra naturreservat.
Storslettmyra naturreservat ligger på østsiden av Famnvatnet i Hattfjelldal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 100 dekar. Området er vernet for å bevare et interessant våtmarksområde med tilhørende plante- og dyreliv, spesielt av hensyn til myrtypen og et område med et særdeles interessant fugleliv.
Naturreservatet grenser i sør til Favnvassdalen landskapsvernområde.


Willie Pearse.
William Pearse (brukte formen Willie Pearse, eller irsk form "Liam Mac Piarais"; født 15. november 1891, død 4. mai 1916) var en irsk nasjonalist, bror av Pádraig Pearse og en av lederne for påskeopprøret i 1916. Han ble henrettet for sin rolle i dette.
Pearse ble født i Dublin. Han levde sitt liv i skyggen av storebroren. De to hadde hele tiden et meget nært vennskap, og Willie forgudet Pádraig. Han ble lært opp til å ta over farens steinhuggerforretning, men i 1908 valgte han å istedet begynne på brorens skole St. Enda's School. Han var der spesielt involvert i kunst- og teaterfag, men tok også del i den allmenne driften.
Han ble som broren medlem av Irish Volunteers og Irish Republican Brotherhood. Under påskeopprøret var han ved brorens side i General Post Office, og de ble arrestert sammen da opprørerne overgav seg.
Pearse ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Mye tyder på at han bare hadde en mindre rolle i opprøret, og at det var navnet som førte til at han fikk denne straffen; personer med langt mer sentrale roller fikk fengselsstraff og slapp ut etter et år eller to. Pearse bidro selv til at dommen ble slik, da han under rettssaken ikke forsvarte seg, men heller fremhevet seg selv om en viktig deltager.
Den 3. mai 1916 fikk han tillatelse til å besøke sin bror i Kilmainham fengsel for å ta farvel. Men underveis dit ble broren henrettet, og selv ble han henrettet neste dag, 25 år gammel.
I 1966, ved femtiårsjubileet for opprøret, ble Westland Row stasjon i Dublin omdøpt til Pearse stasjon til ære for de to brødrene.
Pearse, Willie
Pearse, Willie
Pearse, Willie
Pearse, Willie


Storveltlia naturreservat.
Storveltlia naturreservat ligger mellom Brenna og Unkervatnet i Hattfjelldal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 321 dekar. Området er vernet for å bevare den største rødflangre-/ reinrose-kalkskogen sør for Saltfjellet.


Jasper County (Sør-Carolina).
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sør i staten og grenser mot Hampton County i nord og mot Beaufort County i øst. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Jasper Countys totale areal er 1 812 km² hvorav 113 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 678 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ridgeland.


Ja da – vi elsker!
"Ja da – vi elsker!" er en episode fra 1988 av den norske komiserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Dette var den første episoden av i alt 10 hvor Fleksnes og Modern er på ferie ved Nøttefjord camping. Modern forelsker seg og dette faktum er noe Marve ikke er særlig begeistret for. Når han i tillegg for høre at hun og Einar har tenkt å gifte seg bestemmer han seg for å bedrive litt sabotasje for å forhindre et evt. giftemål. Skjebnen vil det imidlertid annerledes da Marve blir utsatt for en sjokkerende opplevelse av helt andre dimensjoner.
Vist første gang på NRK 3. september 1988.
Dette er den første av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til de andre episodene med Fleksnes henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


Her har jeg mitt liv.
Her har jeg mitt liv er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Dette var den episoden Marve våkner opp ved Perleporten og møter St. Peter som har til hensikt å se igjennom Marves liv på jorden. "(vi får se utdrag fra Marves liv i form av klipp fra klassiske episoder som Villmarkens sønn, Biovita Helsesenter og Det går alltid et tog)". St. Peter er ikke begeistret over de klipp han får se og bestemmer seg for å forlenge "granskingen" av hans liv på ubestemt tid.
Vist første gang på NRK 10. september 1988.
Dette er den andre av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


Macbeth av Skottland.
Mac Bethad mac Findláich, bedre kjent som Macbeth (ca. 1005–1057), var konge av Skottland (eller Alba) fra 1040 og til sin død. Han er mest kjent som hovedfigur i William Shakespeares tragedie "Macbeth" og de verk som dette stykket har inspirert. Historiens virkelige person er derimot svært annerledes enn den fortelling som Shakespeare har fortalt.
Den litterære og historiske konge.
Ytterst få skotske konger er så kjent verden over som Macbeth, og ingen er mer misforstått. Det er William Shakespeares teaterstykke "Macbeth", skrevet en gang mellom 1603 og 1606, som er grunnen for berømmelsen. I Shakespeares tragedie forråder Macbeth den tillit som den gode kong Duncan har gitt ham. Macbeth myrder kongen og tar kronen urettsmessig. Hans redselsstyre tvinger MacDuff til å flykte til England. Macbeth får MacDuffs familie drept. Ved engelsk hjelp kommer MacDuff tilbake med en hær. Macbeths kongedømme blir knust og Malcolm blir den rettmessige konge.
"For en mer omfattende beskrivelse av teaterstykket, se Macbeth (skuespill)"
Så overbevisende er Shakespeares stykke, skriver historikeren Magnus Magnusson, så medrivende er forfatterens dyktighet, så mektig er karakteriseringen av den edle sjel forført av ambisjoner (og en tvilsom hustru) at alle kjenner fortellingen og tror på den. Det eneste tapet var historisk korrekthet. Selv Skottlands store forfatter Walter Scott – som visste bedre – valgte Shakespeares versjon framfor sannheten i sin populære historiebok "Tales of a Grandfather" ("Bestefars fortellinger"). I virkeligheten, selv om det er mye som vi ikke vet, var Macbeth en skotsk konge som står fjernt fra den fiksjonen som er blitt verdensberømt.
I virkeligheten var ikke kong Duncan en elsket og aldrende konge slik Shakespeare fremstilte ham. Tvert imot var Duncan I av Skottland (gælisk "Donnchad mac Crínáin") en ung, uvøren og voldelig konge som kun regjerte i seks år. I kontrast regjerte Macbeth, hans gæliske navn "Mac Bethad" betyr «Sønn av livet», i hele 17 år. Hans regjeringstid var såpass fredelig at han var i stand til å reise på pilegrimsferd til Roma i 1050. "Melrose-krønikene" forteller at «i hans tid var det produktive årstider». Macbeth var tilsynelatende en svært dyktig og handlekraftig konge som avverget de trusler som oppsto mot riket. Han fikk presset Duncans to sønner ut av Skottland, Malcolm til England og Donald Bein til Skottlands ytre øyer i vest. Han klarte med hell å avverge et kuppforsøk i 1046; da Crínán av Dunkeld, Duncans far, forsøkte å styrte ham. Til gjengjeld var han mindre heldig i konfrontasjonene med jarlen av Orknøyene, nordmannen Torfinn den mektige, som nærmest var hans likeverdige.
Opprinnelse.
Dette må sammenlignes med den slekt som i samme manuskript blir tillagt Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) som trekker sporene tilbake til Loarns bror Fergus Mór. Flere av Mac Bethads slektninger kan forsøksvis bli identifisert: Ailgelach sønn av Ferchar som Ainbcellach mac Ferchair og Ferchar sønn av Fergus som Ferchar Fota, mens Muiredach sønn av Loarn mac Eirc, hans sønn Eochaid og Eochaids sønn Báetán er gitt i en tekst fra 1000-tallet som kalles for "Senchus fer n-Alban". Mens etterkommerne til Cináed mac Ailpín (Kenneth I av Skottland) så på seg selv som avkommere av Cenél nGabráin av Dalriada, så trakk de nordlige konger av Moray sin opprinnelse tilbake til rivalen Cenél Loairn.
Mac Bethads far Findláech ble drept rundt år 1020, en liste over døde kaller ham for konge av Alba, mest sannsynligvis av hans etterfølger, hans bror Máel Brigtes sønn Máel Coluim av Moray. Sistnevnte døde i 1029 under ukjente omstendigheter, men antagelig ikke voldelig. Máel Coluim blir av "Tigernach-annalene" kalt for «konge av Alba». Denne tittelen var ikke den mest imponerende tittel som ble benyttet av de irske annalene. Mange døde som blir rapportert i irske annaler på 1000-tallet er høvdinger som blir kalt «Ard Rí Alban», høykonge av Alba. Det er ikke sikkert at Máel Coluim ble etterfulgt av sin bror Gilla Coemgáin av Moray eller av Mac Bethad.
Mac Bethad har blitt foreslått som grunnen til Gillas død og begravelse, men mangelen på informasjon i annalene og de påfølgende drapene på ordre fra Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II) synes å lede til andre svar. Gilla Coemgáin var gift med Gruoch, som han hadde en sønn med, den framtidige kong Lulach.
Etter Gilla Coemgáins død giftet Mac Bethad seg med hans enke Gruoch og tok Lulach som sin stesønn. Gruochs bror, eller nevø, hans navn er ikke nedtegnet, ble drept i 1033 av Máel Coluim mac Cináeda.
Mormaer og dux.
Máel Coluims sønnesønn, Donnchad mac Crínáin (Duncan I av Skottland), ble utropt som konge av Alba den 30. november 1034, tilsynelatende uten opposisjon. Donnchad synes å ha vært en "tánaise ríg" – det vil si en konge på vent. Det var altså ikke en oppgivelse av tanisteri, hans kongedømme var en rettferdiggjørelse av tidligere praksis. Tidligere kongerekker hadde hatt strid mellom ulike "rígdomna" – det vil si menn av kongelig blod. Donnchad eller Duncan var en ung mann i 1034, slett ingen gammel mann slik portrettert i Shakespeares skuespill, og ved sin død i 1040 ble hans ungdom fortsatt bemerket i "Tigernach-annalene".
Kanskje på grunn av sin ungdom gikk Donnchads første regime uten å bli bemerket. Hans senere regime, i henhold til hans beskrivelse i "Berchán-spådommen" – «en mann med mange sorger», var ikke kronet med hell. I 1039 ble Strathclyde angrepet av en hær fra Northumbria, og da Donnchad dro avgårde på en gjengjeldelsessaksjon mot Durham i 1040 endte det i katastrofe. Senere samme år ledet Donnchad en hær inn i Moray hvor han så ble drept av Mac Bethad den 15. august ved Pitgaveny i nærheten av Elgin.
Høykonge av Alba.
Ved Donnchads død ble Mac Bethad konge. Det er ikke kjent om det fantes motstand mot ham på denne tiden, men det ville være usannsynlig at hans styre var akseptert over alt av alle. I 1045 ble Donnchads far Crínán drept i et slag mellom to skotske hærstyrker, motstanderen var Mac Bethad.
John av Fordun skrev at Donnchads enke flyktet fra Skottland og tok sine barn, de framtidige konger Máel Coluim (Malcolm III) og Domnall (Donald Bein), med seg. Det er ulike tolkninger av hvem Donnchads hustru var, og basert på de ulike forfatteres antagelser er det tilsvarende ulike tolkninger av hvor hun flyktet. Blant de steder som har blitt foreslått er blant annet Northumbria og Orknøyene. Den mest sannsynlige løsningen er at hun tross alt flyktet dit hvor det var mest trygt for henne å være, i Atholl hvor Donnchad hadde slektninger og støtte.
Etter at Mac Bethad beseiret Crínán var det ingen motstand mot ham. Marianus Scotus forteller hvordan kongen gjorde en pilegrimsreise til Roma i 1050, og hvor Marianus sier at han delte ut penger til de fattige som de var frø.
I 1052 ble Mac Bethad indirekte involvert i stridigheter i det engelske kongedømmet mellom Godwin, jarl av Wessex, og kong Edvard Bekjenneren da han måtte ta imot et antall normannere som var utvist fra England. I 1054 ledet kong Edvards jarl i Northumbria, Siward, en større invasjon av Skottland. Det endte i et større slag hvor det i følge "Ulster-annalene" døde 3000 skotter og 1500 engelskmenn. Uansett hvor korrekt dette usannsynlige antallet er, må det ha vært stort mannefall på begge sider. Blant de døde var Siwards egne sønner og en svigersønn. Resultatet av det blodige slaget var at Máel Coluim – og ikke Máel Coluim III mac Donnchada – «sønn av kongen til cumbrianerne» igjen ble konge av kongedømmet Strathclyde. Det kan hende at det var hendelsene i 1054 som skapte ideen, slik som i Shakespeares skuespill, om at Máel Coluim III kom til makten ved hjelp av engelskmenn.
Mac Bethad overlevde engelskmennenes invasjon for han ble senere beseiret og dødelig såret, eller drept av Máel Coluim mac Donnchada i slaget ved Lumphanan på nordsiden av Mounth i 1057. Det historiske diktet "Bercháns profeti" mener at han ble såret og døde ved Scone, i underkant av 100 km lengre sør noen dager senere. Mac Bethads stesønn Lulach mac Gille Coemgáin ble utropt som konge kort tid etter.
Den gode konge.
"Orknøyingenes saga" forteller om slag som ble utkjempet av Torfinn den mektige, sønn av jarl Sigurd Lodvesson, mot en skotsk konge som ble kalt for «Karl Hundason». Det er blitt antatt at denne Karl Hundason kan ha vært, blant annet, Mac Bethad, men kan like gjerne være en oppdiktet figur. "Orknøyingenes saga" sier at Torfinn vant alle disse slagene, men sagaen er neppe upartisk. Torfinn sies å ha vært en nevø av Máel Coluim III som hadde giftet seg med en datter av Sigurd Lodvesson. Sagaen hevder at Máel Coluim innviglet området Caithness til Torfinn, uten skatt som mellomvære, og at området Sutherland ble gitt til hans onkel som en velvillig gave. Uansett tyder det på at Mac Bethad ikke klarte å få de norrøne bosetterne på øyene i nord og delvis på det skotske fastlandet til å underkaste seg hans autoritet.
Torfinn er en mystisk skikkelse som ikke opptrer i William Shakespeares drama ("se nedenfor").
Kildene til Shakespeares Macbeth.
Mac Bethads liv, akkurat som Donnchad, utviklet seg mot det legendariske mot slutten av 1300-tallet da John av Fordun og Andrew av Wyntoun skrev sine historier. Med John av Fordun startet også forvregningen av Macbeths virkelige historiske rolle og portretterer Macbeth som en ondskapsfull morder og tronraner (ca. 1380). Prioren Andrew av Wyntoun ved St Serf i Loch Levin introduserte hekser og en del av de andre temaene som er blitt velkjente hos Shakespeare (ca. 1420). Det synes som om ulike fortellinger i konflikt med hverandre oppsto senere, positive Macbeth-fortellinger i området Moray, og negative Macbeth-fortellinger i hoffkretser under Canmoredynastiet.
Hector Boece, Walter Bower og George Buchanan bidro også til den negative legenden. Shakespeares egen utgave topper alle andre fortellinger og har gjort navnet Macbeth berømt og beryktet. Selv hans hustru har fått berømmelse og den tittel som Shakespeare ga henne har inspirert en novelle av Nikolaj Leskov og en opera av Dmitri Tsjostakovitsj, kalt "Lady Macbeth av Mtsensk". Det historiske innholdet i Shakespeares tragedie har sin kilde i Raphael Holinsheds "Chronicles of England, Scotland, and Ireland", som igjen har lånt fra Hector Boeces "Scotorum Historiae" fra 1527 som smigrer forfedrene til Boeces beskytter, kong Jakob V av Skottland.
I moderne tid finnes Cargill Thompsons skuespill "Macbeth Speaks" fra 1997 som er en omarbeidelse av hans tidligere skuespill med samme tittel. Teaterstykket er en monolog som blir gitt av den historiske Macbeth (i motsetning til Shakespeares Macbeth). Denne Macbeth har den kunnskapen at han vet hva Shakespeare har gjort med ettermælet hans.
Macbeth som Torfinn.
Vel så nyskapende er Dorothy Dunnetts roman "King Hereafter" fra 1982 som forsøker å portrettere en historisk Macbeth, men foreslår en annen opprinnelse basert på hennes egne historiske undersøkelser, nemlig at Macbeth og hans rival og stundom allierte Torfinn den mektige av Orknøyene er én og samme person.
Torfinn er en mystisk skikkelse, og både de skotske og de islandske kildene bidrar sparsomt med opplysninger om hans innflytelse på skotsk politikk og skotske områder. I denne gråsonen har Dorothy Dunnett skapt det som historikeren Magnus Magnusson har kalt «et briljant plausibelt scenario».
De grunner som støtter teorien er blant annet at "Orknøyingenes saga" forteller at den 10. august 1040, den dagen da Macbeth beseiret Duncan i et slag i nærheten av Pitgaveny i Aberdeen, beseiret Torfinn en skottenes konge som sagaen kaller «Karl Hundason» i et slag ved en festning kalt ‘Torfnes’ på nordkysten av Skottland. Dette stedet kan ikke identifiseres sikkert, men er antagelig det moderne Burghead i nærheten av Elgin i Moray. John av Fondun nevner en gammel skotsk tradisjon som forteller at etter Duncans død i 1040 ble hans lik fraktet til Elgin. Denne tradisjonen fikk kong Alexander II av Skottland til å reise et kapell der til Duncans minne.
Når Macbeth drar på pilegrimsreise til Roma i 1050 forteller "Orknøyingenes saga" at Torfinn den mektige "også" drar til Roma. En del historikere, blant annet Magnus Magnusson, har spurt seg om hvilken tilfeldighet som kunne få to mektige, rivaliserende naboherskere til å dra på pilegrimsreise til det samme stedet det samme året og tillate seg å bli borte fra sine områder i et års tid?
Det er forbausende mange likheter mellom Torfinn og Macbeth til at alle har akseptert dem som tilfeldigheter. En annen er at både de skotske kildene og "Orknøyingenes saga" er enige om at Torfinn var gift med Ingebjørg, datter av jarl Finn Arnesson av Norge, og at hun etter Torfinns død giftet seg med Malcolm III av Skottland, den skotske konge som beseiret og etterfulgte Macbeth. Malcolm III er den som dannet Canmoredynastiet i skotsk historie som siden svertet Macbeths rykte.
Eksterne lenker.
Macbeth av Skottland


Blodgiveren '88.
Blodgiveren 88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Dette var den episoden hvor St. Peter fortsetter sin granskning mens Marve overtaler ham til å se på hans sterke sider ved hans jordiske liv. Marve viser han derfor et lengre klipp der han var blodgiver ("Blodgiveren"). Peter reagerer imidlertid på utgangen av episoden og utsetter derfor avgjørelsen om å slippen ham inn Perleporten.
Vist første gang på NRK 17. september 1988.
Dette er den tredje av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttede.


Ensom '88.
Ensom 88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Dette var den episoden hvor Marve førsøker å få St. Peters sympati ved å vise ham et lengre klipp fra hans liv hvor han tilbrakte påsken Ensom og alene. St. Peter tar imidlertid det hele med en viss ironi.
Vist første gang på NRK 24. september 1988.
Dette er den fjerde av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


På topp-planet '88.
På topp-planet 88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Dette var den episoden der Marve forsøker seg på et nytt og uventet knep for å komme seg inn Perleporten, men der han blir raskt kastet ut igjen. Marve forsøker så å peke på sin fredsinnsats på jorden – en fredsinnsats som foregikk På topp-planet.
Vist første gang på NRK 1. oktober 1988.
Dette er den femte av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


Rotbløyte '88.
Rotbløyte 88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Dette var episoden hvor Marve nok en gang forsøker seg på et utradisjonelt triks for å slippe inn Perleporten. Hans knep blir imidlertid raskt oppdaget av St. Peter. Marve forsøker deretter å poengtere at mennesket kan forandre seg, noe han gjør ved å vise et lengre klipp fra en episode av hans liv der gamle kompiser fra marinen er samlet hjemme hos ham på fest – en fest som utviklet seg til en Rotbløyte. St. Peter blir imidlertid ikke særlig imponert, og Marve må atter belage seg på å vente i det uvisse.
Dette er den sjette av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


Radioten '88.
Radioten 88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Dette var episoden hvor St. Peter spør Marve om det finnes noen innenfor Perleporten som kunne legge inn ett godt ord om ham. I ren iver klikker da Marve frem et lengre klipp på dataskjermen om sitt liv, der han påstår hvilken hjelpende hånd han han stakk ut til mennesker i nød. Vi får se Marve som Radioten.
Dette er den syvende av de 10 episodene som ble vist første gang på NRK 15. oktober 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende. Episodens varighet er 35 minutter.


Det går alltid et tog – ta plass! '88.
Det går alltid et tog '88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 – 2002.
Dette var episoden der St. Peter lurer på Marves kjærlighetsliv, hvorpå Marve viser ham et klipp fra en togtur han gjorde til Sverige i 1976. Nok en gang får hans intensjoner et annet resultat enn forventet.
Vist første gang på NRK 22. oktober 1988.
Dette er den åttende av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


Høyt henger vi '88.
Høyt henger vi '88 er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 – 2002.
Dette var episoden der St. Peter funderer på Marves karakter, og han vil vite hvordan han hadde taklet en situasjon hvor alle rundt ham bryter sammen. Marve viser ham gledelig et klipp av en tur hvor han og modern tar taubane sammen med noen turister. St. Peter blir ikke særlig imponert over hans "tapperhet" og atter en gang må Marve belage seg på å vente utenfor Perleporten.
Vist første gang på NRK 29. oktober 1988.
Dette er den niende av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


En siste sjanse.
En siste sjanse er en episode fra 1988 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 – 2002.
Dette var den siste og avsluttende episoden fra 1988 med Fleksnes. Marve prøver seg atter en gang med et nytt triks for å snike seg inn Perleporten, men blir brutalt stoppet. St. Peter forteller ham så at de to har møttes en gang før – på jorden, og viser ham et klipp av en uforglemmelig biltur på en øde landevei ("Trafikk og panikk"). Etter seansen får Marve omsider sin endelige dom fra St. Peter.
Vist første gang på NRK 5. november 1988.
Dette er den siste av de 10 episodene som ble vist høsten 1988. I motsetning til tidligere år med "Fleksnes" henger disse 10 sammen og er ikke avsluttende.


Spildra.
Spildra (nordsamisk: "Spittá") er ei øy i Kvænangen kommune i Troms. Øya ligger i fjorden Kvænangen, vest for Jøkelfjorden og nord for øya Skorpa.
Spildra Skytterlag stiftet i 1907. Dunvik fiskemottak AS ligger på øya.
Den fastboende befolkning er truet av fraflytting, etter hvert som offentlige og private tilbud har blitt redusert. De gjenværende beboerne, som er etterkommere av mange generasjoner sjøbrukere, opprettholder under moderne hygieniske forhold småskalaproduksjon av de tradisjonelle naturproduktene, spesielt en halvtørket lettsaltet variant av torsk kalt «boknafisk». Det tilbys også overnatting, hel- eller halv-pensjon, hav-safari, guidet kulturvandring og andre utflukter.


Den første balkankrigen.
Den første balkankrigen ble utkjempet mellom Det osmanske rike og en koalisjon med Serbia, Montenegro, Hellas og Bulgaria. Krigen varte fra 8. oktober 1912 til 18. mai 1913, da en fredsavtale ble undertegnet i London.
Det osmanske rike mistet store deler av Rumelia, Trakia og hele Makedonia, de seirende parter var imidlertid uenige om fordelingen av dette området, noe som førte til videre stridigheter og Den andre balkankrigen.


Octane.
"Octane" er det åttende studioalbumet til det amerikanske progrock-bandet Spock's Beard.


Åse Mørk.
Åse Mørk (født 25. oktober 1974) er en norsk skuespiller, sanger og kultur/filmarbeider. Hun er mest kjent fra NRK U, kortfilmserien om Åse. Har også medvirket som skuespiller i bl. a novellefilmen "Edderkoppfesten" (regi Arild Østin Ommundsen), TV-serien "Arkivet" på TV3 og barnetv-serien Vera Venneløs på NRK1. Mørk har turnert med forestillingen SANT/ IKKE i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Rogaland. Hun har medvirket som script på bl.a kortfilmen Alene menn sammen, og spillefilmene Mannen som elsket Yngve og Jernanger. Høsten 2008 dannet hun og gitarist, Stein Arve Engebretsen duoen "Frk. Mørk og Engebretsen". De har spilt på bl.a Josefine Visecene og Slottsfjellfestivalen.
Eksterne lenker.
Mørk, Åse
Mørk, Åse


Hygrobiidae.
Hygrobiidae er en liten familie av biller som lever i vann men sjelden svømmer. Både larvene og de voksne kryper rundt i mudderet på bunnen av dammer, der de spiser insektlarver og fåbørstemark. Én art, "Hygrobia hermanni" finnes i Europa men ikke i Norge, ellers er det kjent fire arter fra Australia og én fra Kina. Billene kan ligne på vannkjær, de er middels store (den europeiske arten opptil 9 mm lang) og rød-brunlige på farge. Kroppsformen er oval, antennene er trådformede og fasettøynene er runde og påfallende utstående. Om man fanger en voksen bille, vil den lage gnisselyder ved å gni bakkroppsspissen mot dekkvingene. De blir derfor kalt "screech beetles" på engelsk. Larvene er nokså brede, parallellsidige eller pæreformede, med et stort hode, tre par lange, tynne bein og tre lange, fjærgrenede haletråder. De kryper på land når de skal forvandle seg til pupper.
Systematisk inndeling.
+ to arter til av "Hygrobia"


Tuva Hølmebakk.
Tuva Hølmebakk (født 5. oktober 1974) er en norsk skuespiller. Hun er utdannet ved The Lee Strasberg Theatre Institute i Los Angeles og er blant annet kjent i fra forskjellige NRK-produksjoner som barneserien «UHU», ungdomsprogrammet «U», og mange kortfilmer. Siden 1999 har hun drevet friteatergruppen MollyMelon.
Hølmebakk,Tuva
Hølmebakk,Tuva


Amphizoidae.
Amphizoidae er en liten familie av vannlevende biller. De svømmer ikke, men kryper på bunnen av rasktflytende elver i Nord-Amerika og Kina. På engelsk blir de kalt «troutstream beetles». De er ganske brede, litt flate biller med kraftig punktert kropp. Antennene er trådformede, omtrent så lange som hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er ganske lite, bredere enn langt. Dekkvingene er brede med tydelige «skuldre». Beina er slanke, de har noen få «svømmehår», men billene kan ikke svømme.


Palestinas flagg.
Palestinas flagg ble opprinnelig utformet av Hussein bin Ali, Sharif av Mekka for det arabiske opprøret mot det ottomanske riket i 1916. I 1917 var palestinerne først ute med å heise dette flagget til den arabiske nasjonalbevegelsen, og senere som det palestinske flagget. Flagget ble på nytt tatt i bruk som flagget til det palestinske folket i 1964 av PLO, og 15. november 1988 tok PLO flagget i bruk som flagget til staten Palestina. I dag er flagget i utstrakt bruk i områdene som administreres av den palestinske selvstyremyndigheten.
Flagget består av tre like brede vannrette striper (svart, hvitt og grønt ovenfra og ned), med en rød trekant. Flagget er nesten identisk med flagget til Ba'th-partiet og svært likt flaggene til Vest-Sahara (SADR) og Jordan.


Edsel.
Edsel Citation Convertible fra 1958
Edsel var et bilmerke som ble produsert av Ford i 1958, 1959 og 1960. Bilmerket er mest kjent for å være en av de største fiaskoene i amerikansk bilindustri noensinne.
Bakgrunn.
Tidlig på 1950-tallet ble Ford Motor Co. et aksjeselskap som ikke lenger var eid i sin helhet av Ford-familien, og kunne på den måten selge biler uten å bli hindret av Henry Fords oppfatning av hva markedet ville ha, slik det hadde vært etter 2. verdenskrig. Den nye ledelsen sammenliknet Fords modellprogram med General Motors, og fant at Lincoln ikke konkurrerte med Cadillac, men med Oldsmobile. En plan ble lagt for å omstrukturere Lincoln til å treffe en mer eksklusiv kundegruppe, og plassere et nytt merke der Lincoln var. Utviklingen startet i 1955, under navnet "E-car", som stod for "Experimental Car". Dette ble en ny avdeling i selskapet, ved siden av Ford selv og Lincoln-Mercury-divisjonen, som på den tiden delte karosserier.
Lansering.
Edsel ble introdusert med en betraktelig oppmerksomhet på "E Day" – 4. september 1957. Den ble promotert av et eget TV-program, "The Edsel Show", den 13. oktober, men det var ikke nok for å omvende publikums oppfatning og reaksjon på bilens utseende og konvensjonelle mekanikk. Ryktene Ford hadde satt ut i forkant hadde fått folk til å tro at det ville bli lansert en helt ny bil, mens Edsel delte komponentene sine med andre Ford-modeller.
Edsel skulle selges gjennom en helt ny avdeling i Ford. Denne eksisterte fra november 1956 til januar 1958, og deretter ble Edsel-modellene produsert av Mercury-Edsel-Lincoln-divisjonen. Edsel ble solgt gjennom et forhandlernettverk på 1 500 forhandlere, noe som brakte det totale antallet Ford-forhandlere opp til omkring 10 000. Ford så dette som en måte å komme nærmere de to store konkurrentene: Chrysler hadde 10 000 forhandlere, mens General Motors hadde 16 000. Så fort det ble tydelig at Edsel-bilene ikke solgte tok mange av disse forhandlerne også inn Lincoln-Mercury, engelsk Ford og/eller Taunus-modeller, mens andre forhandlere stengte dørene.
I modellåret 1958 produserte Edsel fire modeller: De store, Mercury-baserte Citiation og Corsair, og de mindre og billigere Ford-baserte Pacer og Ranger. Citation ble levert som to- og firedørs samt todørs cabriolet. Corsair ble levert som to- og firedørs. Pacer ble levert som to- og firedørs coupé, firedørs sedan og todørs cabriolet. Ranger ble levert i to- og firedørs coupé eller to- og firedørs sedan. Stasjonsvognene Bermuda og Villager, med fire dører, og Roundup, med to dører, ble basert på Fords stasjonsvognplattform og delte karosserideler og utstyr med Ranger og Pacer-modellene.
Det første året ble 63 110 Edsel-modeller solgt. Dette var langt under forventet, men det var fortsatt den nest største lanseringen av et nytt merke noensinne, kun slått av Plymouth-introduksjonen i 1928.
I modellåret 1959 var det kun to modeller: Ranger og Corsair, som egentlig var en Pacer med nye merker. De to større bilene ble ikke produsert. Den nye Corsair ble levert som to- eller firedørs coupé, firedørs sedan eller todørs cabriolet. Ranger ble levert som to- eller firedørs coupé, to- eller firedørs sedan eller stasjonsvognen "Villager". 44 891 biler ble solgt i modellåret 1959.
I modellåret 1960, Edsels siste, ble kun Ranger og Villager produsert. Edsel var i 1960 i bunn og grunn bare en Ford med andre logoer, ellers var det kun grill, panser og baklykter som skilte en Edsel fra en Ford.
Slutten.
Ford annonserte Edsels nedleggelse torsdag den 19. november 1959. Biler ble produsert frem til sent i november, og i 1960 endte produksjonen på 2 848 eksemplarer.
Fredag den 20. november ble det kjent at prisene på brukte Edsel hadde gått ned så mye som $400 (avhengig av alder og tilstand), umiddelbart etter Fords pressemelding. Ford uttalte at de ville gi kuponger til kunder som kjøpte 1960-modellene, verdt $300 til $400, som skulle gi rabatt på kjøp av nye Ford-produkter, for å veie opp for Edsels lave bruktpriser. Selskapet refunderte også forhandlernes bestillinger, basert på usolgte biler, samtidig.
Fiaskoen Edsel.
Det er ikke én grunn til at Edsel ble en stor fiasko. Mange mener det er på grunn av utseendet, mens kundeundersøkelser viste at det var på grunn av dårlig kvalitet. Da bilen skulle lanseres, planla markedsføringsavdelingen å la 75 bilanmeldere kjøre hver sin Edsel fra Detroit til forhandlerne i sine respektive hjembyer. Men da bilene kom av samlebåndet, var de så fulle av tekniske feil at Ford måtte bruke om lag 10 000 dollar på utbedringer pr. kjøretøy – dvs. over det dobbelte av det bilen skulle koste. Ikke en gang etter disse bestrebelsene klarte man å ferdigstille 75 biler; kun 68 Edsel-doninger var kjøreklare til PR-stuntet skulle iverksettes. Markedsføringseksperter trekker frem Edsel som et kroneksempel på amerikanske bedrifters mangel på forståelse for amerikanske kunder. Forretningsanalytikere mener merket hadde for svak støtte internt hos Ford.
«Vi siktet riktig, men målet flyttet på seg».
Edsel er mest kjent for å være en av USAs største fiaskoer, og navnet "Edsel" blir ofte brukt som et synonym på nettopp dette. Hovedgrunnen til at Edsels fiasko er så kjent er at det ble nettopp det – til tross for Fords investering på 400 000 000 dollar i utvikling.
Ikke bare konkurrerte Edsel mot sine egne søsterdivisjoner, men kundene forsto heller ikke hva merket forsøkte å være – et hakk bedre, eller ett hakk dårligere enn Mercury.
Edsel-navnet.
Navnet, Edsel, blir ofte trukket frem som nok en grunn til fiaskoen. Tidlig i utviklingen ble det foreslått å oppkalle merket etter Edsel Ford, men Ford-familien gikk imot bruken av navnet. Henry Ford II uttalte at han ikke ville ha sin fars gode navn snurrende rundt på tusenvis av hjulkapsler. Ford arrangerte også interne undersøkelser for å finne et navn, og fikk til og med ansatte til å stå utenfor kinoene og spørre forbipasserende om hva de syntes om forskjellige idéer. De kom ikke til noen konklusjon.
Ford leide inn reklamebyrået Foote, Cone & Belding for å finne et navn. Da reklamebyrået leverte sin rapport, med over 6 000 muligheter, klaget Ford-sjefen på at byrået skulle utvikle "ett" navn, ikke seks tusen. Tidlige favoritter blant forslagene var Citation, Corsair, Pacaer og Ranger, som senere ble brukt på merkets forskjellige modeller.
David Wallace, som var markedssjef, og kollega Bob Young inviterte poeten Marianne Moore uoffisielt til å komme med forslag. Wallaces begrunnelse var "hvem forstår vel ord bedre enn en dikter?".
Moore var en lojal Ford-eier, og leverte flere lister med ord, inkludert "Silver Sword", "Thundercrest" (og "Thundercrester"), "Resilient Bullit", "Intelligent Whale", "Pastelogram", "Adante con Moto", "Varsity Stroke" og "Mongoose Civique".
Alle disse idéene ble forkastet. I et styremøte, som ble ledet av Ernest Breech fordi Henry Ford II var borte, fikk bilen endelig navnet "Edsel", til ære for Edsel Ford, tidligere direktør i selskapet og sønn av Henry Ford. Markedsundersøkelser viste senere at navnet liknet for mye på traktormerket Edson, og derfor ble upopulært hos publikum.


Ole-Kristian Tollefsen.
Ole-Kristian Tollefsen (født 29. mars 1984 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han har kontrakt med den svenske Elitserieklubben MODO Hockey. Han har tidligere spilt for NHL-klubbene Philadelphia Flyers og Columbus Blue Jackets. Han er sønn av den tidligere profilerte håndballspilleren Grethe Tollefsen.
Han startet sin karriere i Nes Ishockeyklubb.16 år gammel dro han til Lillehammer for å fortsette hockeykarrieren på hockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas. På Lillehammer ble hans talent for alvor oppdaget, og gjennom meget godt spill på juniorlagene fikk han allerede i sin første sesong i Lillehammer sjansen på klubbens A-lag. Sesongen 2001/02 ble Tollefsens definitive gjennombrudd i norsk hockey og han spilte fast på Lillehammer Ishockeyklubbs A-lag hele sesongen, i tillegg til at han også bidro på begge juniorlagenen til NTG/Lillehammer. Det resulterte i at Tollefsen den sesongen vant NM-bronse med Lillehammers seniorlag, NM-sølv med NTG/Lillehammers eldre juniorlag og NM-gull med NTG/Lillehammers yngre juniorlag. På toppen av det hele ble Tollefsen i juni 2002 noe overraskende draftet i tredje runde, nummer 65 totalt, av NHL-klubben Columbus Blue Jackets.
Juniorhockey i Canada.
Høsten 2002 reiste Tollefsen til Canada og Brandon i Manitoba for å spille juniorhockey for Brandon Wheat Kings i Western Hockey League (WHL). Her ble han lagkamerat med spillere som Jordin Tootoo og Josh Harding, som begge er å finne i NHL i dag. Tollefsen brukte litt tid på å tilpasse seg forholdene i WHL, men gjennom sin oppofrende og knallharde spillestil ble han ganske fort en populær og beryktet spiller i Brandon. Ved flere tilfeller ble hans innsats positivt kommentert av Columbus Blue Jackets, som tydeligvis fulgte Tollefsen nøye. Foran sesongen 2003/04 var Tollefsen på treningsleiren til Columbus Blue Jackets og bekreftet sin knallharde spillestil med å sette lagets stjernespiller Geoff Sanderson ut av spill i flere uke etter en tackling.
Tollefsen spilte to hele sesonger i Brandon, før han høsten 2004 tok turen til Syracuse Crunch i American Hockey League, som er farmerklubben til Columbus Blue Jackets. Etter som Tollefsen var vant til mye reising fra tiden i Brandon i WHL, ble ikke AHL noe stor overgang på det området. På isen var det nok litt tøffere for Tollefsen, spesielt med tanke på lockouten i NHL sesongen 2004/05, som gjorde at veldig mange gode spillere spilte i AHL. Det gjorde sitt til at Tollefsen måtte ta en liten tur ned til nivået under AHL og spille et par kamper for Dayton Bombers i East Coast Hockey League (ECHL). Men Tollefsen kom tilbake og avsluttet sesongen i Syracuse Crunch.
NHL karriere.
Foran sesongen 2005/06 spekulerte mange i om Tollefsen nå var meget nærmere å få sjansen i NHL. Det skulle vise seg at disse spekulantene fikk rett. 23. november 2005 debuterte Tollefsen i NHL-kampen mot Phoenix Coyotes, men til tross for solid innsats av Tollefsen ble det tap 2-4 for Blue Jackets. Tollefsen fikk deretter med seg 4 NHL-kamper til før han ble sendt ned til Syracuse Crunch i AHL igjen. Mange mener at Tollefsen ville fått flere sjanser i NHL den sesongen, men et par skader hindret ham i det. Dermed ble han stående med 5 NHL-kamper før sesongen 2006/07.
I sesongen 2006/07 ser Ole-Kristian Tollefsen ut til å ha kapret seg fast plass i Columbus Blue Jackets, og utgjorde sammen med Patrick Thoresen i Edmonton Oilers en norsk duo i NHL den sesongen. Han spilte 70 kamper i løpet av sesongen.
Tollefsen gjorde sitt første NHL-poeng 24. november 2006, med en andre-assist på målet til Jason Chimera.
I 2007/08 spilte han 51 NHL-kamper, og gikk glipp av store deler av sesongen grunnet en nakkeskade, han måtte også stå over VM i Canada grunnet en operasjon i nakken umiddelbart etter at NHL-sesongen var over.
I 2008/09 sesongen var han eneste nordmann i NHL, og slet med å få spilletid for Columbus. Også den sesongen ble i stor grad spolert på grunn av skader og det ene kneet måtte opereres. Dette gjorde at han ikke fikk forlenget kontrakt med Columbus og måtte seg etter en ny arbeidsgiver. Til slutt signerte han en ett-årskontrakt med Patrick Thoresens tidligere klubb Philadelphia Flyers etter å ha gjennomgått en medisinsk sjekk.


Terje.
Terje er en yngre form av mannsnavnet Torgeir. Den opprinnelige norrøne varianten Þórgeirr er dannet av gudenavnet Tor og "geirr", «spyd».
Utbredelse.
Terje er et vanlig navn i befolkningen i Norge, men er lite utbredt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Terje i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Terje var blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1940-1970.


Tropisk år.
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar Jorden å passere en hel runde rundt Sola, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
Et tropisk år er 31 556 926 sekunder, eller 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder. Kalenderåret er som kjent på bare 365 dager, og det er for å veie opp dette avviket vi har skuddår.


Troll Airfield.
Troll Airfield er en flyplass ca. syv kilometer fra den norske feltstasjonen Troll i Antarktis. Flyplassen ble anlagt på iskappen og åpnet for trafikk i februar 2005. Flyplassen brukes til transport av personell og utstyr i forbindelse med forskning i området
Norsk Polarinstitutt har invitert elleve land som opererer på Dronning Maud Land til samarbeid om Dronning Maud Land Air Network Project (DROMLAN). Troll Airfield er en del av luftnettverket sammen med Cape Town i Sør-Afrika og den russiske forskningsstasjonen Novolazarevskaja nordøst for Troll. Passasjerer blir fløyet inn fra fastlandet og så transportert med mindre fly videre til deres endelig reisemål.
Flyplassen har vist seg å være populær ettersom den har bidratt til å senke kostnadene i i forbindelse med forskning i Antarktis. C-130 Hercules og lignende fly har regulære flyvninger. Rullebanen begrenser ikke størrelsen på besøkende fly. Troll Airfield er bare åpen for trafikk i forbindelse med forskning. Det ytes ingen tjenester for kommersiell trafikk. Flyplassen er åpen fra oktober til februar i den antarktiske sommersesongen.


Martin Rikli.
Martin Rikli (født 19. januar 1889 i Zürich, død 7. april 1969 i Zürich) var en sveitsisk filmskaper og krigsreporter.
Hans far var professor i botanikk ved Eidgenössisch-Technische Hochschule (ETH) i Sveits. Martin Rikli studerte kjemi og fysikk både ved ETH og i Dresden. Han interesserte seg tidlig også for flyvning.
Under studiet spesialiserte han seg i fotokjemi og tok doktorgraden med en avhandling om kinofilm. Etter dette ble han ansatt ved Zeiss-Ikon-Werke i Dresden, hvor han utprøvet nye kameratyper. Han produserte også sin første stumfilm.
I 1927 deltok Rikli på en ekspedisjon til Tysk Østafrika, med støtte fra Dresdens zoologiske have og en avis i Dresden. Han ble etterhvert leder for ekspedisjonen. Hans filmdokumentasjon fra reisen, "Heia Safari" (1928), ble en stor publikumsuksess. Ved premièren i Dresdens UFA-palass ble nasjonalsangen sunget og arrangementet ble en patriotisk manifestasjon.
Etter "Heia Safari" ble Rikli engasjert av UFAs kulturfilmavdeling som manusforfatter og regissør.
I 1929 deltok Rikli på en ekspedisjon til Nord-Afika, Tunisia, Tripolitania og Cyrenaica for Ufa, hvor han beundret den italienske kolonimaktens arkitektur og landbruk. Rikli laget først en dokumentar som senere ble utgangspunkt for en helaftens spillefilm, kalt "Am Rande der Sahara". Rikli skildret også med stor respekt jødiske bosetninger i Libya.
I 1932 foretok Rikli en ekspedisjon til Øst-Asia og i 1935 til Abessinia, hvor han rapporterte fra den kinesisk-japanske krig og krigsforberedelsene mot Italia. Fra materialet fra Øst-Asia-reisen produserte han "Filmtagebuch vom Krieg in China", "So ist China", "Im Heiligtum von Ling-Yin" og "Ein Jungbrunnen im Lande der Mitte" (alle 1932). Under reisen ble han kjent med krigsreporteren Roland Strunk, som han delte sin beundring for Japan med. Sammen med Strunk skrev han boken "Achtung! Asien marschiert!" (1934).
På 1930-tallet laget han ellers militærfilmer ("Gorch Fock", 1934, "Husaren zur See", 1935, "Flieger, Funker, Kanoniere", 1937) og filmer som feirer de tekniske gjennombruddene gjort av den nye regjeringen ("Straßen ohne Hindernisse" om Autobahn, 1935, "Wir erobern Land" om riksarbeidstjenesten, 1937, "Arbeitsmaiden helfen" om den kvinnelige arbeidstjeneste, 1938 og "Jugend, fliege!" om modell- og seilfly).
I 1940 laget Rikli dokumentarfilmen "Kampf um Norwegen" som beskriver felttoget i Norge mot engelskmennene. Filmen er pedagogisk bygget opp og inneholder animasjoner for å vise troppebevegelser.
Rikli populariserte naturvitenskap og teknikk gjennom sine undervisningsfilmer, "Röntgenstrahlen" (1937), "Radium" (1939/40), "Vom Schießen und Treffen" (1940) og "Windige Probleme" (1941).
Han utgav sine memoarer, "Ich filmte für Millionen", i 1942, hvor han skildret de tyske nybyggernes arbeid i Afrika.
Rikli arbeidet ved Ufa frem til 1944, og reiste så tilbake til Sveits, hvor han ble innehaver av et institutt for farvefotografi. I Sveits produserte han videre undervisningsfilmer. I 1944/45 kom "Wolken als Wetterpropheten" og "Weißer Schleier". I 1949 utgav han en filmatisering av sine memorarer fra 1942 under tittelen "Seltsames Abessinien. Als Filmberichterstatter am Hof des Negus".
Rikli, Martin
Rikli, Martin
Rikli, Martin
Rikli, Martin


Morten.
Morten er en variant av mannsnavnet Martin. Opprinnelsen er det latinske navnet Martinus som er utledet av Martis, genetivsformen av den romerske krigsguden Mars.
Morten er også brukt som etternavn, men svært sjeldent.
Utbredelse.
Morten er et vanlig navn i Norge og Danmark. 83 færøyinger heter "Mortan", altså den færøsyke varianten av navnet. Det gjør at navnet kommer på en 67. plass over mest brukte mannsnavn på øyene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Morten og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet er kjent i Norge fra 1400-tallet. I nyere tid har Morten vært blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1955-1970.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår


Royal Albert Hall.
Royal Albert Hall er et konserthus i South Kensington i bydelen Kensington and Chelsea i London. Konserthuset er oppkalt etter prins Albert, dronning Victorias ektefelle, og ble innviet den 29. mars 1871. Albert Hall ligger i «museumskvarterene» omkring Kensington Gardens der man også finner Victoria and Albert Museum, Natural History Museum og Science Museum.
På 1890-tallet startet dirigenten Henry Woods populære "Promskonserter" i Albert Hall. Disse avholdes fortsatt om sommeren, med den pompøse avslutningskonserten "Last Night of the Proms" i september som har et fargerikt folkeliv med flagg og bannere som kan minne mer om et idrettsarrangement enn en konsert.
Albert Hall blir ofte brukt ved store musikkarrangementer, og ikke bare til klassisk musikk, men også store pop- og rockekonserter har blitt holdt her oppigjennom årene. Publikumskapasiteten i den ovale arenaen er på inntil 9 000 tilskuere, men dagens sikkerhetsbestemmelser tillater ikke at det slippes inn mer enn 7 000 tilskuere.


Krigen mot Aguirre.
Krigen mot Aguirre forløp fra 18. oktober 1864 til 20. februar 1865 Konflikten hadde sin bakgrunn i det brasilianske imperiets interesser i regionen i etterkant av bruddet på diplomatiske relasjoner mellom Argentina og Uruguay i 1864.
Forløpere.
Den opphissede politiske situasjonen som innhyllet Uruguay ga seg uttrykk i en dårlig relasjon med de brasilianske gårdene på grensen mot den daværende provinsen av Rio Grande do Sul. Gårdene ble invaderte og kveg ble stjålet under razziaoperasjoner som ble populært kalt "califórnias". Brasilianske statsborgere som var i Uruguay, estimert til 40 000 personer, ble også mål for forfølgelse og voldeligheter mellom personer og eiendommer i denne perioden.
Den uruguayanske innbyrdeskrigen som hadde startet i april 1863, fortsatte med uminsket styrke. Den uruguayanske regjeringen i Montevideo bestod av de konservative "blanco" (hvite), politiske aktivister fra godseierklassen, forretningsfolk og kirken som befant seg i en tilsynelatende endeløs indre konflikt med de liberale "colorado" (røde) som støttes av liberale innstilte intellektuelle, også de emigrerte fra Argentina og Europa. Samfunnet var permanent delt i to politiske leire.
Uten avbrudd hadde denne konflikten raste gjennom landet siden 1832 om det politiske herredømmet mellom hovedstaden Montevideo medregnet kyststrekningen og det indre landskapet som utgjort mesteparten av Uruguay. Som en bufferstat mellom de to mektige rivaler, Argentina og Brasil, ble dette landet også utsatt for innblanding fra begge lander i flere tiår.
Den keiserlige brasilianske regjeringen prøvde å gripe inn diplomatisk ovenfor den uruguayanske presidenten Atanásio da Cruz Aguirre uten suksess.
Et ultimatium ble formulert, men ble ikke akseptert. Uruguay hadde til intensjon å annullere grenseavtalen av 1852, men ombestemte seg etter å ha innsett at en militær brasiliansk okkupasjon av territoriet mellom Quaraí og Arapeí var en mulighet.
Den militære intervensjonen.
Selv om de militære anstrengelsene ved frontlinjen gjorde alt for å unngå at disputtene i Uruguay ble dratt inn i Rio Grande do Sul, kunne ikke den uruguayanske generalen Venâncio Flores, som var en pretendent for makten, unngå at voldelighetene nådde det brasilianske territoriet. På grunn av dette søkte han hjelp fra keiserriket i form av et finansielt lån og tilstedeværelsen i Montevideo av en divisjon fra den brasilianske hæren.
Dermed ble en "observasjonsdivisjon" organisert som deretter ble omformet til en "hjelpedivisjon" satt sammen av 4000 menn under kommando av brigader Francisco Félix Pereira Pinto. De kom til fronten i mars 1864 og landet ved Unión i juni hvor de etablerte et hovedkvarter.
På samme tidspunkt, mottok admiral Tamandaré og de brasilianske frontstyrkene ordre om å sette igang mottiltak og ta de nødvendige steg for å beskytte interessene til brasilianerene i regionen.
Med disse tiltakene ble det tid til å koordinere en invasjonsoperasjon mot Uruguay, satt igang den 16. oktober, med en styrke på 6 000 menn under kommando av general João Propício Menna Barreto. Styrken marsjert over Mello i to infanteridivisjoner. Etter å ha tatt dette målet avanserte de brasilianske troppene mot Paysandú og ventet i nærheten i en måned mens de brasilianske styrkene samlet seg.
I mellomtiden hadde uruguayanske styrker under kommando av Venâncio Flores, med støtte fra den brasilianske eskadren, tatt over landsbyen Salto ved Rio Uruguay som overga seg uten motstand den 28. november 1864. Den brasilianske eskadren tok herredømmet over elven Paraná etter ødeleggelsen av det enslige uruguayanske krigsskipet «Villa del Salto». Det hadde etter et mindre sjøslag vært tvunget til å søke tilflukt i en argentinsk havn. I et forsøk på å ta seg forbi eskadren gikk «Ville del Salto» på grunn og måtte brennes.
Den 31. desember 1864, klokken 9 på morgenen, gikk de brasilianske troppene (med brigader Antônio de Sampaio og Carlos Resin sammen), med støtte fra den brasilianske eskadren under kommando av Tamandaré, til det siste angrepet mot Paysandú. De brasilianske troppene angrep fronten og høyre flanke, mens general Flores med 600 mann gikk på venstre flanke. Forsvaret av Paysandú med omlagt 1500 mann var ekstremt sterkt og drev slaget ut hele dagen og over i nattetimene. På morgenen den 1. januar 1865, overga befolkningen seg etter at deres kommandant, Leandro Gomes som var blitt tatt til fange og senere drept av sine medborgere, i motsetning til reglene for krigsføring.
Etter å tatt Paysandú, fikk de brasilianske troppene ordre om å marsjere mot hovedstaden, Montevideo. Etter å ha passert via Colônia do Sacramento, kom de fram til hovedstaden i begynnelsen av februar. Den 15. februar var Aguirre avsatt og en midlertidig regjering ble styrt av general Venâncio Flores.
Den 20. februar 1865 ble endelig fredsavtalen undertegnet. Med den ble alle konfiskerte brasilianske eiendommer i Uruguay returnert i henhold til de brasilianske innsigelsene.
Konsekvenser.
Med de store omveltningene som skjedde under denne konflikten, gikk presidenten av Paraguay, Francisco Solano López, med mål for å beskytte legitime interesser i Uruguay til skritt som endte i utviklingen av Trippelalliansekrigen i regionen.


Luke Perry.
Coy Luther «Luke» Perry III (født 1. oktober 1965 i Mansfield i Ohio) er en amerikansk skuespiller.
Luke Perrys far het Coy Luther Perry II (døde av et hjerteanfall i 1980). Hans mor heter Ann Perry Bennett og var husmor. Perrys foreldre blev skilt da han var 6 år gammel. Hans mor giftet seg igjen med konstruksjonsarbeideren Steve Bennett i 1978. Han har en yngre bror, Thomas Perry, en yngre søster Amy Perry og en halv-lillesøster, Emily Bennett.
Perry er best kjent for sin rolle som «Dylan» i TV-serien "Beverly Hills 90210". Han opptrådte også som «Reverend Jeremiah Cloutier» i TV-serien "Oz". Fra 2002 til 2004 hadde han hovedrollen som «Jeremiah» i TV-serien "Jeremiah", som han også produserte.
Tidlig i 2004 hadde Perry sin debut på teater i en oppsetning av "When Harry Met Sally..." i London. Perry har også hatt stemmen som seg selv i en episode av animasjonsserien "Family Guy" der han spilte en skaphomse, samt i "Simpsons"-episoden «» fra 13. mai 1993.


Pont de Normandie.
Pont de Normandie eller Normandiebroen. Broen går over utløpet av elven Seinen. Nærmeste større byer er Le Havre og Honfleur. Broen har 4 kjørefelt og bredt fortau på begge sider. Avstanden mellom brotårnene er 856 m. Brospennet er 2147 meter. En kort tid var den verdens lengste – nå nest lengst avhengig av målemetoden. (Norske broer måles tydeligvis ikke på samme måte.)
Ingeniørene som sto for konstruksjonen valgte vekk hengebro til fordel for to selvstendige pilarer som hver bar sin del av broen ved kabeloppheng (skråkabelbro). Dette hadde med grunnforhold og porøse bergarter i grunnen å gjøre.
Broen mellom denne og Le Havre er på sin måte like interessant. Den går over en liten fjordarm, og er en pilarbro som går i sving, med brospennet som en del av svingen. Formen kjenner nordmenn igjen fra Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal.
Påbegynt i 1986, ble den offisielt åpnet i januar 1995. Prisen på det tidspunktet var USD465 mill. Der gikk med over 19 000 tonn stål og over 70 000 m³ betong. Det blir fortsatt betalt bompenger med 5 euro pr. passering.


Thailands flagg.
Thailands flagg består av fem horisontale striper i fargene rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt. Den blå midtstripen er dobbelt så bred som de fire øvrige. Fargene rødt-hvitt-blått står for nasjon-religion-konge, Thailands uoffisielle motto. Flagget ble designet av kong Vajiravudh og ble tatt i bruk 28. september 1917. På thai kalles flagget ธงไตรรงค์ ("Thong Trairong"), som betyr trikolor. Dagens flagg erstattet det tidligere flagget, som forestilte en hvit elefant på rød bakgrunn.


Hampton County.
Kart over Sør-Carolina der Hampton County er markert med rødt.
Hampton County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sør i staten og grenser mot Bamberg County i nord, Colleton County i øst, Beaufort County i sørøst, Jasper County i sør og mot Allendale County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Hampton Countys totale areal er 1 457 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 21 386 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hampton.


Bamberg County.
Kart over Sør-Carolina der Bamberg County er markert med rødt.
Bamberg County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sør i staten og grenser mot Orangeburg County i nord, Dorchester County i øst, Colleton County i sørøst, Hampton County i sør, Allendale County i sørvest, Barnwell County i vest.
Bamberg Countys totale areal er 1 024 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 658 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bamberg.


Siderisk år.
Det sideriske år er tiden det tar sola å komme tilbake til samme posisjon med hensyn til stjernene på stjernehimmelen. Det sideriske år er omløpsperioden for jorden. Et siderisk år tilsvarer 365,25636042 gjennomsnittlige soldager. Det sideriske år er 20 minutter og 24 sekunder lenger enn det tropiske år.
Fordi sola og stjernene ikke kan sees samtidig krever dette en liten forklaring. Hvis du ved hver soloppgang titter mot den østlige himmelen, vil de siste stjernene du ser ikke alltid være de samme. På en uke eller så kan du merke en forskyvning oppover. På den nordlige halvkule vil du i juli ikke kunne se Orion på morgenhimmelen, men i august begynner den å bli synlig. På et år vil alle konstellasjonene rotere over hele himmelen.
De som har for vane å skue himmelen før soloppgang, merker at denne bevegelsen er mye lettere å legge merke til og mye enklere å måle enn nord-sør-forskyvningen av punktet for soloppgangen på horisonten, som definerer det tropiske år som den gregorianske kalender er basert på. Dette er grunnen for at mange kulturer begynte sine år på den første dagen en bestemt stjerne (Sirius for eksempel) kunne sees i øst ved soloppgang. I Hesiods verk "Verk og dager" er tidene på året for såing, innhøsting og så videre gitt med henvisning til den første tilsynekomst for stjerner.
Fram til Hipparkhos’ tid var årene målt ved hjelp av stjernene ansett nøyaktig like lange som de tropiske årene. Realiteten er at sideriske år er bittelite grann lengre enn tropiske år. Differansen forårsakes av det fremadskridende jevndøgn. Et siderisk år tilsvarer rundt regnet 1 + 1/26000 eller 1,000039 tropiske år


Allendale County.
Allendale County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sør i staten og grenser mot Bamberg County i nordøst, Colleton County i øst, Hampton County i sørøst og mot Barnwell County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Allendale Countys totale areal er km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Allendale.


Barnwell County.
Kart over Sør-Carolina der Barnwell County er markert med rødt.
Barnwell County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sørvest i staten og grenser mot Aiken County i nord, Bamberg County og Orangeburg County i øst og mot Allendale County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Barnwell Countys totale areal er 1 443 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 478 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Barnwell.


Philippe Pétain.
Henri Philippe Benoni Omer Joseph Pétain (født 24. april 1856 i Cauchy-à-la-Tour, département Pas-de-Calais, Frankrike; død 23. juli 1951 på Île d'Yeu, Frankrike) var en fransk general, deretter marskalk av Frankrike.
Han oppnådde stor berømmelse som feltherre under første verdenskrig. Da Frankrikes krigslykke under andre verdenskrig var dalende etter Tysklands invasjon i landet, ble Pétain utnevnt til president. Idet Tyskland lå an til å okkupere hele Frankrike, inngikk han en våpenhvileavtale med krigsmotstanderen. To tredeler av Frankrike ble i henhold til denne avtalen okkupert av Tyskland, mens Pétain fikk tittelen statssjef i den uokkuperte delen av landet, som ble styrt fra Vichy. Grunnet hans og Vichy-regimets tette samarbeid med Tyskland ble han i 1945 stilt for retten for landsforræderi. Han ble dømt til døden, men president Charles de Gaulle omgjorde dommen til livsvarig fengsel.
Pétain ble holdt i fangenskap på den avsidesliggende øya Île d'Yeu, utenfor Frankrikes vestkyst frem til hans død seks år senere, 95 år gammel.


Aiken County.
Kart over Sør-Carolina der Aiken County er markert med rødt.
Aiken County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Saluda County i nord, Lexington County i nordøst, Orangeburg County i øst, Barnwell County i sør og mot Edgefield County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Aiken Countys totale areal er 2 798 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 142 552 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aiken.


Edgefield County.
Kart over Sør-Carolina der Edgefield County er markert med rødt.
Edgefield County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Saluda County i nordøst, Aiken County i øst, McCormick County i vest og mot Greenwood County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i sørvest.
Edgefield Countys totale areal er 1 312 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 24 595 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Edgefield.


T-70.
T-70 var en lett stridsvogn utviklet av Sovjetunionen som en forbedring av stridsvognen T-60 som hadde vist seg å ha utilstrekkelig ildkraft og pansring etterhvert som tyske stridsvogner utviklet seg. Over 8 000 ble produsert før produksjonen stanset i 1944. T-70 faller som de fleste andre sovjetiske stridsvogner i skyggen av T-34, men disse lette stridsvognene spilte en stor rolle i blant annet slaget ved Kursk.
T-70 hadde en bestykning på en 45 mm ZiS-19BM kanon og en 7,62 mm mitraljøse, panseret var fra 10 mm til 60 mm tykt og den var drevet av to GAZ-202 bensinmotorer på 70 hk hver. Den hadde et mannskap på to og veide 9 050 kg. T-70A hadde et modifisert tårn med blant annet tykkere panser, men var ellers identisk med T-70.
T-70 ble også brukt som grunnlag for selvdrevet artilleri SU-76.


Sarkoidose.
Sarkoidose er en immunsykdom hvor det dannes små, ikke-maligne celleklumper, kalt granulomer i et eller flere av kroppens organer. Navnet har de fått fordi klumpene i et mikroskop ser ut som små klumper med sand. Granulomene kan oppstå hvor som helst i kroppen, men forekommer vanligst i lungene eller i lymfeknutene som ligger i brystkassen. Flere granulomer kan flyte sammen til en større klump, som avhengig av hvor den sitter, av og til kan føles eller ses.
Årsaken til sykdommen er ikke kjent, men en antar at bestemte bakterier kan være bidragsytere til dannelsen av granulomer, selv om en ikke har kunnet finne en direkte smitteårsak. Hos enkelte familier kan det være flere som får sykdommen, slik at en tror det også foreligger en viss arvelig komponent. Enkelte gener har blitt knyttet til utvikling av sykdommen, men en antar at også felles miljø kan være medvirkende årsak til den familiære opphopningen. Sarkoidose forekommer hos alle folkeslag, men med noe ulik hyppighet. I Norge regner man med at 27 av 100.000 mennesker har denne sykdommen.
Symptomer.
Sarkoidose er en systemsykdom. Den kan være symptomfri, men vanlige symptomer er ofte vage, slik som tretthet, energiløshet, muskel- og skjelettsmerter, tørre øyne, tungpustenhet (dyspné), tørrhoste, feber eller unormale temperaturforandringer, nattesvette, eller forandringer i huden, slik som erytema nodosum. Kombinasjonen erytema nodosum, forstørrede lymfeknuter i lungeregionen og leddsmerte kalles Löfgrens syndrom. Dersom granulomene oppstår i lever, nyrer, hjerte eller hjerne, kan det oppstå symptomer på feilfunksjon i disse organene.
Diagnose.
De fleste granulomer vil produsere Vitamin D, som er en viktig regulator av mengden kalsium i blodet. Tilstedeværelse av vitaminet øker mengden kalsium i blodet, slik at sarkoidose kan gi for høy mengde av dette mineralet i blodet (hyperkalsemi). Hyperkalsemi kan gi symptomer som depresjon og økt irritabilitet, men som ofte påvises ved hjelp av en blodprøve. Også den økte mengden vitamin D kan i seg selv gi symptomer, oftest i form av tretthet, irritasjon, metallsmak i munnen, nedsatt hukommelse eller andre kognitive problemer.
Siden sarkoidose hyppigst oppstår i lungene, vil lungesymptomer ofte være det dominerende. Typisk er såkalt restriktiv lungesykdom, hvor lungevolumet blir innskrenket. Dette kan diagnoseres ved hjelp av spirometri, og typisk vil man finne at lungens volum er nedsatt (lav FVC), samtidig som mesteparten av luften kan blåses ut igjen i løpet av det første sekundet (økt FEV1). Granulomene i lungene kan også kunne sees på et røntgenbilde.
Hos enkelte vil mengden ACE (angiotensin-converting-enzyme) være forhøyet. Dette kan sees på en blodprøve, men denne prøver har lav spesifisitet, noe som vil si at det kan være mange grunner til økt ACE-mengde, slik at funn av dette ikke nødvendigvis betyr at pasienten har sarkoidose.
Sarkoidose har også vært koblet til cøliaki, en ødeleggelse av cellene i tarmveggen som gir nedsatt opptak av næringsstoffer.
Gullstandard for diagnostisering av sarkoidose er biopsi, hvor en henter ut en del av et granulom. De typiske celleforandringene kan så påvises i biopsien, og diagnosen settes.
Behandling.
Standardbehandling av sarkoidose er tilskudd av kortikosteroider, fortrinnsvis i form av prednisolon. Prednisolon kan bremse videre utvikling, og i noen tilfeller føre til bedring av sykdommen. Endel pasienter har dessverre ingen effekt av prednisolon eller andre kortikosteroider.
Bruken av steroider ved mild sykdom er omdiskutert. Behandling med prednisolon er ikke uten bivirkninger, og ved mild sykdom kan bivirkningene overgå symptomene fra selve sykdommen. Dessuten ser en av og til at mild sarkoidose kan brenne ut av seg selv. Prednisolon har også vært knyttet til tilbakevendende sarkoidose og forverring av eksisterende sykdom.
Siden sarkoidose er en immunsykdom, har tilstanden vært forsøkt behandlet med immunsuprimerende medisiner, men foreløpig virker effekten av slik behandling begrenset. Slik behandling er, på linje med prednisolon, også knyttet til bivirkninger, slik at rutinemessig behandling med slike medikamenter er ikke anbefalt. Enkelte studier har indikert effekt av enkelte antibiotika, men foreløpig anbefales heller ikke slik behandling.
Pasienter med forhøyet Vitamin D anbefales å unngå sollys, samt begrense inntaket av vitaminet i kosten. Dette er særlig viktig hos pasienter som har hyperkalsemi.
Behandlingen av sarkoidose er en spesialistoppgave, og pasienter som enter har, eller hvor det er mistanke om, sykdommen skal alltid behandles av lege.
Forløp og prognose.
Det er svært stor individuell variasjon på forløpet av sarkoidose. Pasienter med akutt innsettende sykdom har som hovedregel en sykdomsvarighet opp mot 2 år før sykdommen brenner ut. Rundt 2/3 av pasienter med kronisk sarkoidose blir helt friske, mens sykdommen vedvarer hos resten. Hos pasienter med kronisk, vedvarende sarkoidose, ser man ofte at selv om sykdommen varer livet ut, stopper utviklingen av den nesten helt opp etter en tid.


McCormick County.
Kart over Sør-Carolina der McCormick County er markert med rødt
McCormick County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Greenwood County i nordøst, Edgefield County i øst og mot Abbeville County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
McCormick Countys totale areal er 1 020 km² hvorav 89 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 958 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen McCormick.


Abbeville County.
Kart over Sør-Carolina der Abbeville County er markert med rødt.
Abbeville County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Greenville County i nord, Anderson County i nord, Laurens County i nordøst, Greenwood County i øst og mot McCormick County i sørøst. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Abbeville Countys totale areal er 1 316 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 167 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Abbeville. Fylket ble grunnlagt i 1785 og er det første fylket i USA dersom de sorterest alfabetisk.


Anderson County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Anderson County er markert med rødt.
Anderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Pickens County i nord, Greenville County i nordøst, Laurens County i øst, Abbeville County i sør og mot Oconee County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Georgia i vest.
Anderson Countys totale areal er 1 962 km² hvorav 102 km² er vann. I 2000 hadde fylket 173 550 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Anderson.


Oconee County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Oconee County er markert med rødt.
Oconee County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordvestlige hjørnet av staten og grenser mot Pickens County i øst og mot Anderson County i sørøst. Det har også grense mot delstatene Georgia i vest og mot Nord-Carolina i nord.
Oconee Countys totale areal er 1 745 km² hvorav 125 km² er vann. I 2000 hadde fylket 66 215 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Walhalla.


Aspidytidae.
Aspidytidae er en liten familie av biller som ble oppdaget så sent som i 2002. Foreløpig er det funnet to arter, én i Sør-Afrika og én i Shaanxi-provinsen i Kina. Disse billene kryper omkring på steiner som blir oversprutet av fossefall eller strittflytende elver, et såkalt hygropetrisk habitat.
Billene er middels store (7-8 mm), mørke med oval kroppsform. Antennene er trådformede, nokså korte, med et karakteristisk svært kort (ringaktig) andre ledd. De kan ligne noe på vannkalver men skiller seg fra disse på at beina ikke i det hele tatt er utviklet for svømming. Beina er nokså korte, med kraftige lår og legger, og slanke fotledd. Leggene har kraftige sporer. Larvene er foreløpig ukjente og man vet ganske lite om biologien til disse sjeldne billene.
Kilde.
Ribera, I., Beutel, R.G., Balke, M. og Vogler, A.P. 2002. Discovery of Aspidytidae, a new family of aquatic Coleoptera. "Proceedings of the Royal Society, London", 269: 2151-2157.


Pickens County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Pickens County er markert med rødt.
Pickens County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Greenville County i øst, Anderson County i sør og mot Oconee County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
Pickens Countys totale areal er 1 326 km² hvorav 39 km² er vann. I 2000 hadde fylket 110 757 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pickens. Fylket ble grunnlagt i 1868.


Trikinslekten.
Trikiner er innkapslede parasitter (nematoder) som kan forekomme i kjøtt av f.eks. gris. Vi mennesker kan få overført smitte ved at vi spiser trikinholdig kjøtt som ikke er tilstrekkelig kokt eller stekt. Trikiner ble derfor brukt til sabotasje under andre verdenskrig. Jan Zabinski, direktør for dyreparken i Warszawa, smittet noen av grisene sine med trikiner. Etter å ha slaktet grisene og rullet det infiserte kjøttet til små kuler, fikk han ved hjelp av en attenåring som jobbet i tyskernes militærkantine, kulene smuglet inn i de tyske soldatenes smørbrød.
Symptomer.
Trikiner forårsaker store muskelsmerter og høy feber. Det finnes ingen effektiv medisin. I våre dager forekommer trikiner i svin meget sjelden, men fortsatt blir det tatt prøve av hver eneste gris som slaktes ved norske slakterier.


Beaufort County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Beaufort County er markert med rødt.
Beaufort County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sør i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Colleton County i nord, Jasper County i vest og mot Hampton County i nordvest.
Beaufort Countys totale areal er 2 390 km² hvorav 870 km² er vann. I 2000 hadde fylket 120 937 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beaufort. Fylket ble grunnlagt i 1769.


Colleton County.
Colleton County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sør i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Orangeburg County i nord, Dorchester County i nordøst, Charleston County i øst, Beaufort County i sør, Hampton County og Allendale County i vest og mot Bamberg County i nordvest.
Colleton Countys totale areal er 2 935 km² hvorav 199 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 264 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Walterboro.


Charleston County.
Kart over Sør-Carolina der Charleston County er markert med rødt.
Charleston County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i sørøst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Berkeley County i nord, Georgetown County i nordøst, Colleton County i vest og mot Dorchester County i nordvest.
Charleston Countys totale areal er 3 517 km² hvorav 1 139 km² er vann. I 2000 hadde fylket 309 969 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Charleston.


Urløpebiller.
Urløpebiller (Trachypachidae) er en liten familie av små biller som ligner sterkt på løpebiller, men skiller seg fra disse i noen anatomiske detaljer. Én art, "Trachypachus zetterstedti", finnes i Norge, men bare i Nord-Norge, og den er ganske sjelden. Billene i slekten "Trachypachus" er svarte, blanke (en av artene er litt metallglinsende) og ligner på løpebilleslekten "Bembidion". Av de fire artene i denne slekten lever tre i det vestlige Nord-Amerika, den fjerde i Nord-Europa. Artene i slekten "Systolosoma" er bredere på kroppsform og kraftig punkterte. Fargen er nærmest matt gullglinsende, med et eller to mørke tverrbånd. Disse lever i Chile. Lite er kjent om biologien til urløpebillene, men man antar at de er rovdyr, som nesten alle andre medlemmer av gruppen Adephaga.
Urløpebillene kan finnes i flere ulike habitater. "Trachypachus zetterstedti" finnes helst i litt myrete skog, mens "T. holmbergi" løper rundt i solskinnet på bar, løs jord. Den graver seg raskt ned om den skulle føle seg truet. "T. slevini" lever på grusete og steinete strender ved Stillehavet.


Månemannen.
"Månemannen" er et album av den norske gruppen Vamp. Det er gruppens sjette studioalbum, og det første med Vidar Johnsen som vokalist i bandet etter Jan Toft.
På denne plata blir overgangen fra Jan I. Toft til Vidar Johnsen som vokalist fullført. Etter å vært gruppas vokalist i konsertsammenheng de siste tre årene, sang Johnsen for første gang på en Vamp-plate, og bidro også med flere av melodiene på "Månemannen".
Denne gangen valgte Vamp også å samarbeide med irske Mick O'Brien, som spiller sekkepipe på flere av låtene. Blant dem er platas eneste instrumental, som heter nettopp «O'Brien». Øyvind Staveland uttalte til Haugesunds Avis at «måten vi har brukt sekkepipelyden på, gjør musikken enda mer norsk enn tidligere.»
På "Månemannen" ble en rekke kjente, men i Vamp-sammenheng nye, tekstforfattere benyttet. Gruppa satte melodi til tekster av både Ingvar Hovland, Hans Børli, Harald Sverdrup, Ottar Engtrø, Håvard Rem og svenske Nils Ferlin. I tillegg er Kolbein Falkeid og Arnt Birkedal fortsatt med. I likhet med tidligere utgivelser inneholder tekstene på "Månemannen" både melankoli og humor, samtidig som de har evnen til å fortelle lytteren gode historier.
Om den musikalske utviklingen sa Øyvind Staveland: «Vi har holdt fast på det vi synes vi er gode til, nemlig formidling av gode tekster i en rolig stemning.»
Plata ble produsert av Vamp og Truls Birkeland. Innspillingen foregikk på Ryvarden fyr og i Musikkforum studio, Sandnes i perioden desember 2001–august 2002.


Beleiringen av Fort Charlotte.
Beleiringen av Fort Charlotte var en to uker lang beleiring utført av den spanske generalen Bernardo de Gálvez mot de britiske festningsverkene som voktet dagens Mobile, Alabama under den amerikanske uavhengighetskrigen. Fort Charlotte var den siste gjenværende britiske pionérposten som var i stand til å true New Orleans i Spanias nabokoloni Louisiana, og dens fall drev britene ut fra de vestlige delene av West Florida.
Gálvez' hær seilte fra New Orleans på en liten flåte av transportskip den 28. januar. 10. februar gikk spanjolene i land nær Fort Charlotte. Den tallmessig underlegne britiske garnisonen stod i mot til flere hundre regulære infanterister og artillerimenn rodde i land for å styrke Gálvez' hær. De gav da opp den 9. mars. Garnisonkommandanten kaptein Elias Durnford hadde forventet unnsetning fra Pensacola som aldri kom. Deres kapitulasjon sikret den vestlige kysten av Mobile Bay fra britene og åpnet veien for operasjoner mot Pensacola.
Fort Charlotte


Hornvannkalver.
Hornvannkalver er en liten familie av biller som ligner vannkalver, men kan skilles fra disse på at kroppen er nokså høyt hvelvet (vannkalvene er temmelig flate) og bredest foran midten (hos vannkalvene er kroppen vanligvis bredest i eller bak midten, eller de er jevnbrede). Antennene er ofte mer eller mindre fortykkede. De er rovdyr som lever i vann, og noen av artene er raske svømmere, andre ikke så gode. Noen av artene graver i bunnmudder og bredden av vannet. Av de ca. 270 kjente artene er to funnet i Norge, begge i slekten "Noterus".
Kilde.
Ødegaard, F., Hanssen, O. og Dolmen, D. 1996. Coleoptera, biller. Side 151-167 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.): "Limnofauna norvegica". Tapir forlag.


Slaget ved Mobile (1781).
Slaget ved Mobile var del av en britisk motoffensiv som skulle ta tilbake byen Mobile fra spanjolene under den amerikanske uavhengighetskrigen. 7. januar 1781 mislyktes det britiske angrepet foran et koordinert spansk forsvar.
Den spanske styresmakten i Cuba hørte om angrepet og sendte en forsterkningsstyrke for å holde Mobile. Britene pleiet i mellomtiden store tap blant menn og offiserer og flyktet tilbake til sin hovedbase ved Pensacola. Den spanske feltmarskalken Bernardo de Gálvez tok denne byen senere på året og fullførte sin erobring av West Florida.
Mobile


Slaget ved Pensacola (1781).
Slaget ved Pensacola var klimakset i Spanias gjenerobring av Florida fra Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen. En mektig flåte av krigsskip ledet av feltmarskalk Bernardo de Gálvez, guvernør i Louisiana og arkitekt for det vellykkede spanske felttoget, nøytraliserte de ytre britiske forsvarsverkene og innledet en amfibisk beleiring av byen den 9. mars. Den britiske generalmajoren John Campbell klamret seg til de solide festningsverkene til Fort George inntil spansk artilleri brøt murene den 8. mai og traff et kruttmagasin.
Eksterne lenker.
Pensacola


Kambodsjas flagg.
Kambodsjas flagg består av en striper i blått og rødt i forholdet 1:2:1 og har en avbildning av Angkor Wat i hvitt i den røde stripen. Flagget er i størrelsesforholdet 2:3. Det ble første gang tatt i bruk 20. oktober 1948 og ble tatt i bruk på nytt 24. september 1993, etter at monarkiet ble gjeninnført etter folkeavstemning.
Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.
Historiske flagg.
Kambodsjas flagghistorie gjenspeiler landets omskiftende historie ved at hvert regime har endret landets flagg. På midten av 1800-tallet kom det første av Kambodsjas flagg som hadde et bilde av Angkor Wat i sentrum, og med kun få unntak har tempelet vært representert i en eller annen form i flagget siden da. I tiden landet var fransk protektorat hadde flagget en blå ramme rundt et rødt felt med bilde av Angkor Wat. Da Kambodsja ble uavhengig i 1948 ble fargene og tempelmotivet beholdt, men utformingen ble endret til et mer konvensjonelt, stripet flagg. Dette flagget ble ført av Kongedømmet Kambodsja fram til borgerkrigen. Etter at kong Sihanouk ble styrtet av Lon Nol, fikk landet nytt flagg 9. oktober 1970. Her var det røde feltet med tempelet gjort til en kanton i en blå flaggduk, som dessuten hadde fått tre stjerner. Under Røde Khmers styre fra 1975 til 1979 ble flaggdukens farge endret til rød med Angkor Wat sterkt stilisert avbildet i gult. Tegningen av tempelet ble endret noe etter at Pol Pots styre ble styrtet, men flagget var fortsatt rødt og gult helt fram til 1989. Da landet 1. mai 1989 fikk ny grunnlov ble flaggduken endret til rød over blå og en gikk tilbake til en mer detaljert tegning av tempelet. I årene 1992-1993, da Kambodsja ble styrt av en midlertidig FN-administrasjon, førte landet et lyseblått flagg med landets kartbilde i hvitt og navnet påskrevet med khmer-skrift. Da kongedømmet ble gjenopprettet, gikk landet tilbake til flagget fra 1948.


Tor Ottar Karlsen.
Tor Ottar Karlsen (født 1950) er en norsk politiker og tidligere fylkesordfører (Ap) fra Røyken i Buskerud.
Karlsen ble valgt til fylkesordfører i Buskerud i 1999 og ble gjenvalgt i 2003. Han stilte til gjenvalg ved fylkestingsvalget i 2007, etter 35 år i politikken.
Tidligere har Karlsen vært politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet under Gro Harlem Brundtlands 3. regjering. Karlsen er nå også styremedlem i Helse Sør.
Tor Ottar er gift med Randi. De har to barn, Unn (f 1972) og Live (f 1975) og to barnebarn Sondre (f 2004) og Maren (f 2006). Han har vokst opp i Åsgårdstrand i Vestfold.
Utmerkelser.
Karlsen ble i 2007 tildelt 4. klasse av den estiske Terra Mariana-korsets orden. Han fikk ordenen for at han som fylkesordfører hadde ledet an i organisering av hjelpearbeid til vennskapsfylket Pärnu da dette var rammet av en stormkatastrofe.


Georgetown County.
Kart over Sør-Carolina der Georgetown County er markert med rødt.
Georgetown County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger øst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Marion County i nord, Horry County i nordøst, Berkeley County og Charleston County i sørvest og mot Williamsburg County i nordvest.
Georgetown Countys totale areal er 2 681 km² hvorav 570 km² er vann. I 2000 hadde fylket 55 797 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Georgetown.
Georgetown ble grunnlagt i 1769 og er oppkalt etter George III.


Horry County.
Horry County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger øst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Georgetown County i sørvest, Marion County i vest og mot Dillon County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nordøst.
Horry Countys totale areal er 2 936 km² hvorav 314 km² er vann. I 2000 hadde fylket 217 608 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Conway (Sør-Carolina) og Myrtle Beach er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1801 og har fått sitt navn etter Peter Horry som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen


Dillon County.
Kart over Sør-Carolina der Dillon County er markert med rødt.
Dillon County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Horry County i sørøst, Marion County i sør, Florence County i sørvest og mot Marlboro County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nordøst.
Fylket er oppkalt etter James W. Dillon (1826–1913). Det fikk dette navnet i 1910, etter at det tidligere het Marion County.
Dillon Countys totale areal er 1 053 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 30 722 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dillon. Flyplassen heter Dillon County Airport – DLC.
Steder som er verdt å få med seg er Bear Swamp Baptist Church, Dillon County Courthouse og J.W. Dillon House.


Minutemen (milits).
Minutemen er et navn som ble gitt til militsen i de amerikanske koloniene som sverget å være klar for kamp på ett minutts varsel.
Begrepet "minutemen" har og blitt gitt til forskjellige senere amerikanske militærenheter for å minne suksessen og patriotismen til de opprinnelige minutemen.
Historie.
Så tidlig som i 1645 ble noen menn i Massachusetts Bay-kolonien utvalgt fra rekkene til de landsbybaserte «treningsbandene» til å bli klar til å settes raskt inn i kamp. Minutemen ble vanligvis plukket ut fra de få opprinnelige bosetterne i hver landsby, derfor var det veldig vanlig å kjempe sammen med slektninger.
Noen landsbyer i Massachusetts hadde en lang historie i å sette en del av sine militser som minutemen, men andre foretrakk å holde hele sin milits i en enhet. Etter Powder Alarm høsten 1774 anbefalte patriotenes ledere i den nydannede Massachusetts provinsielle kongress at alle militser skulle inneholder "minute companies", spesialenheter innen militssystemet viss medlemmer fikk ytterligere trening og som skulle være klare til å dra ut raskt («på ett minutts varsel») i kriser. Noen landsbyer fulgte denne anbefalingen og forandret sin enhetsstruktur, mens andre gjorde ingenting.
Minutemen var vanligvis 25 år eller yngre, og de ble valgt ut for sin entusiasme, pålitelighet og styrke. De var den første bevæpnede militsen som ankom eller ventet på slag. Offiserer ble valgt gjennom avstemning og hver enhet skrev ned en formell kontrakt som skulle underskrives ved innrullering. De samlet seg vanligvis fire ganger i året for trening i fredstid. Det var vanlig, noen ganger midt under slag, at offiserene gjorde konsultasjoner med sine menn i motsetning til å gi ordrer som skulle følges uten spørsmål.
Folkelige fortellinger fra slagene ved Lexington og Concord i 1775, det første slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen, har ofte stemplet alle irregulære soldater på amerikansk side som minutemen, mest kjent var kaptein John Parkers Lexington milits, men på slagets tidspunkt var alle militsmenene i Lexington organisert i en stor enhet og var fremdeles kalt «landsbyens treningsbande».
Andre kolonier som stod ovenfor lignende problemer, hadde organisert lignende minute kompanier. Over tid ble "minutemen" et generelt begrep for enhver amerikansk milits.
Motivasjon.
En minuteman statue avbildet på Massachusetts mynt pålydende 25 cent.
Landsbymøtenes måte i New England for gjøre lokale avgjørelser kombinert med den kolonielle lovgiviningen betydde at i nesten alle av styresmaktens funksjoner, hadde disse mennene allerede opplevd selvstyre i generasjoner. Selv om de fleste ikke kunne uttrykke tanker om menns rettigheter og styresmaktens formål, visste de at den samme British Army av profesjonelle soldater som en gang hadde kjempet med dem mot en felles fiende, nå var i deres land for å ta noe viktig fra dem. En mann fra Massachusetts brukte frasen «en engelskmanns hjem er hans borg» da han forklarte til sine venner hvorfor han hadde barrikadert seg bak sin inngangsdør for å kjempe mot de britiske styrkene idet de passerte gjennom den siste fasen i slagene ved Lexington og Concord. Den typiske individuelle amerikanske patriot i Massachusetts kjempet for en politisk idé selv i denne første fasen av krigen da uavhengighet fra Storbritannia ennå ikke var et felles krav.
Utstyr, trening og taktikk.
De fleste enheter i militsene fikk hverken våpen eller uniformer og måtte utruste seg selv. Mange gikk bare med sine arbeidsklær, mens andre hadde jaktklær i bukkeskinn. Noen la til trekk fra indianernes klesstiler for å skremme fienden, til og med krigsmaling. De flest hadde jaktrifler som ikke hadde bajonetter, men var treffsikre på langt hold.
De regulære soldatene i den kontinentale armé fikk europeisk militærtrening senere i krigen, men militsene fikk ikke mye av dette. Istedet for å utkjempe formelle slag i de tradisjonelle tette linjene og kolonnene, var de bedre når de ble brukt i irregulære taktikker, først og fremst trefninger og som skarpskyttere.
Deres erfaring passet godt til irregulær krigføring. De fleste var fortrolige med jakt i pionérområdene. Indianerkrigene, og særlig den nylige krigen mot franskmenn og indianere, hadde lært både mennene og offiserene verdien av irregulær krigføring, mens mange britiske styrker som var nylig ankommet fra Europa var mindre fortrolige med dette. De lokale minutemen kjente villmarksterrenget som lå rett utenfor mange kolonilandsbyer godt, og dette området favoriserte denne kampstilen.
Den riflede musketten som ble brukt av de fleste minutemen, var også god til dette formålet. Riflene (spor inne i løpet) gav den mye større rekkevidde enn den glattborede musketten, selv om det tok lengre tid å lade. På grunn av den lavere skuddhastigheten, ble ikke riflene brukt av regulært infanteri, men var foretrukket i jakt. Når de fungerte som trefningsstyrker, kunne minutemen skyte og trekke seg tilbake i ly eller bak andre styrker før britene kunne komme innenfor rekkevidde. Den økede rekkevidden og treffsikkerheten til riflene, sammen med en livstid med jakt, gav minutemem et dødelig rykte som skarpskyttere.
Ammunisjon og forsyninger var knappe og ble konstant beslagelagt av britiske patruljer. Disse ble ofte gjemt eller etterlatt av minutemen i marker eller skogområder. Andre populære måter å gjemme forsyningene på, var å gjemme dem under planker i husene og låvene.
Arv.
"The Minuteman" som viser Isaac Davis
På hundreårsdagen for den første vellykkede bevæpnede motstanden mot de britiske styrkene, laget Daniel Chester French i sitt første betydelige oppdrag, en av de mest kjente statuene (sammen med Lincoln Memorial), "Concord Minuteman". Inngravert i sålen er åpningslinjen fra Ralph Waldo Emerson "Concord Hymn" fra 1837 med de udødelige ordene «skudd hørt verden rundt.» Statuen er basert på Isaac Davis, kapteinen i Acton–militsen som var den første som ble drept i Concord under slagene ved Lexington og Concord den 19. april 1775.


John.
John er en nordisk kortform av mannsnavnet Johannes, som kommer fra det greske navnet Ioannes Ιωαννης (Ioannes). Ioannes kommer fra hebraisk Yochanan og betyr «Gud er nådig». Johannes er ett av de mannsnavn som har gitt opphav til flest variasjoner. Johan, John, Jan, Hannes, Jon, Jöns, Jens, Heinz og Hans er alle varianter eller kortformer som forekommer i germanske språkområder, i romanske språkområder finns former som Juan (spansk), Giovanni (italiensk), Jean (fransk). Navnet Ivan er den russiske formen av Johannes.
John har navnedag den 24. juni i Norge.
Utbredelse.
På slutten av 1500-tallet var John det mest brukte navnet i England. John er i dag et svært vanlig fornavn i USA.
Navnet er kjent i Norge fra 1000-tallet. I nyere tid har John vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra slutten av 1600-tallet og helt fram til ca 1970.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet John i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Fagerborg kirke.
Fagerborg kirke ligger helt syd i Stensparken på Fagerborg i Oslo. Den stod ferdig bygget i 1903 og tilhører Fagerborg menighet. Kirken er i nygotikk og granitten som er brukt er fra Skjeberg.
Bygningen.
Byggingen av kirken ble påbegynt i 1901, og kirken ble innviet 22. desember 1903 av biskop Anton Christian Bang. Kirken er er en treskipet langkirke bygget i tegl, med konstruktive ledd utført i huggen granitt. Fasadene er utført i grov- og finhuggen granitt.
Kirken er oppført etter tegninger av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg, etter en konkurranse der 54 bidrag ble innsendt.
Stilmessig er kirken et resultat av jugendstilens behandling av den historistiske eklektisme. De grunnleggende trekkene er hentet fra det nyromanske og nygotikken, men filtrert gjennom jugendstilens oppmyknede former og materialbruk. Kirkens ytterdører er utført i en nasjonalromantisk middelalderinspirert stil.
Interiør.
Prekestolen og altertavlen er begge tegnet av kirkens arkitekt. Alteret er et vanlig blokkalter av trematerialer. Glassmaleriet er laget av keiserlig og kongelig hoffglassmaler Max Roth (fra atelieret Miksa Roth i Budapest, Ungarn). Glassmaleriet, som har jugendstiltrekk, er skjenket av menigheten i 1903 og kostet den gang 2634 norske kroner.
Prekestolen i amerikansk furu har også jugenstiltrekk. Den er utført av billedskjærer Borgersen etter tegning av Schytte-Berg. Døpefonten er i hvit marmor, har åttekantet sokkel og er i ny-romansk stil. Rundt fonten er sitert fra Titus 3,5;” Efter sin barmhjertighet har han frelst oss ved gjenfødelsens bad.” Døpefonten kostet den gang 1250 kroner.
Altertavlen er tegnet av arkitekten og utført av billedhugger Jo Visdal. Altertavlen har i årenes løp gjennomgått en rekke forandringer.
Det gamle orgelet ved siden av koret stod ferdig i 1903. Kirken fikk nytt orgel i 1932 med 39 stemmer og 2728 piper. I 2007 ble et nytt orgel innviet. Det nye orgelet er bygget av Orgelbau Goll som er basert i Luzern. Orgelet har 54 stemmer og er blant de største i Oslo.
Kirken ble pusset opp innvendig til femtiårsjubiléet i 1953. Ved denne anledningen ble det også utført nye lysekroner ved arkitekt Harald Hille.
Kirken har 480 sitteplasser, og da den ble bygget kostet den kommunen 307 943 kr. Fagerborg menighet ble opprettet i 1898.
Kulturminne.
Fagerborg kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Substantia nigra.
Substantia nigra (Latin: "den svarte substans") eller locus niger er et heterogent område i mesencephalon, som adskiller pes fra tegmentum, og er en viktig del av basalgangliene. Den består av to markant forskjellige områder, "pars compacta" og tilligende områder med dopaminerge nevroner, og en annen gruppe som utgjøres av "pars reticulata" og "pars lateralis". Den siste gruppen, sammen med nucleus pallidus utgjør kjernen i basalgangliene.
Selv om anatomien er intrikat og knyttet til hverander, er de to gruppene anatomisk og funksjonelt adskillelige.
Anatomi.
Pars compacta inneholder nevroner som hos mennesket har fargen sort, p.g.a. pigment nevromelanin som tiltar med alderen. Denne pigmenteringen kan ses som en distinkt svart stripe i hjernesnitt, og er opphavet til navnet som er gitt til dette området i hjernen. Nevronene i dette området har spesielt lange og tykke dendritter (François et al.).


Dag-Eilev Fagermo.
Dag-Eilev Akkerhaugen Fagermo (født 28. januar 1967 i Bærum) er en norsk fotballtrener. Han har trent Skienslaget Odd Grenland siden 2008-sesongen.
Fagermo begynte trenerkarrieren for Skarphedin, før han gikk til Pors Grenland i 2002. Han trente deretter Notodden FK i 2005, før han fikk jobben som hovedtrener i Strømsgodset før 2006-sesongen. Etter å ha trent Strømsgodset i to sesonger, gikk han til Odd Grenland fra desember 2007.
Fagermo er også varamedlem til kommunestyret i Sauherad kommune for Høyre.


Tibia (spill).
Tibia, er et MMORPG utviklet av det tyske selskapet CipSoft. I spillet kan du lage din egen karakter, og trene ham/henne opp til å bli knight, paladin, druid eller sorcerer. Spillet har ingen begrensinger for hvor sterk du kan bli basert på "weapon skills", "magic level" eller level. Det er gratis å spille spillet, men det er også mulig å kjøpe "premium accounts" som gir deg fordeler i spillet, som å kunne ferdes på nye steder, møte nye utfordringer, monsters og få flere "spells".
Knight er en type som spesialiserer seg på nærkamp. En knight blir raskt god med fysiske våpen. De får også mye mer "hit points"/"Liv" og "Capacity"/bærekapasitet" enn de andre typene. En knight disponerer særdeles få magiske angrep, og de får langt færre "mana points"/"Magipoeng" enn de tre andre typene.
Paladin spesialiserer seg på avstandsangrep. Paladiner kan ansès som middels mht. til liv og magipoeng (hitpoints, mana), tatt knight, druid, sorcerer i betraktning. De har et litt bredere omgang av magi enn knight men har omtrent samme angrepskapasitet som en knight mht. magi generelt.
Druid er en type som spesialiserer på magiske angrep og helbredende formler. Druider kan bruke flere magiske angrep enn en knight eller en paladin kan, selv om de ikke har like sterke formler som en sorcerer (den fjerde typen). Druider er en ubetydelig prosent bedre til å anvende våpen enn sorcerere. De har veldig lite hit points. Druider kan også lage angrepsruner og helbredende runer.
Sorcerer er en type som spesialiserer seg på kraftige magiske angrep. I likhet med druider briljerer de i magiske angrep, men de er ikke like gode til å bruke helbredende formler. Til gjengjeld kan en sorcerer bruke flere sterke magiske angrep enn en druid. En sorcerer kan heller ikke bruke fysiske våpen i noen større grad. Begge de to magiske typene har mest mana points.
Servere.
På Tibia kan du velge mellom 4 ulike typer servere.


Trinity College (Dublin).
Hovedporten fra innsiden av kollegeområdet.
Trinity College, formelt Provost, Fellows and Scholars of the College of the Holy and Undivided Trinity of Queen Elizabeth near Dublin, irsk navn "Coláiste na Tríonóide, Baile Átha Cliath" er det eneste kollegiet ved University of Dublin, som er Irlands eldste universitet. Kollegiet ble opprettet i 1592 av Elisabeth I av England. Det ligger på College Green i sentrum av Dublin, rett ovenfor den gamle parlamentsbygningen som nå tilhører Bank of Ireland. Campus er på 190 000m² med en blanding av gamle og nye bygninger.
En av Irlands eldste skrifter, Book of Kells, er en av kollegets hovedattraksjoner, og trekker til seg et stort antall turister.
I praksis er kollegiet og universitetet samme enhet, og de kalles derfor ofte kollektivt "University of Dublin, Trinity College". Det viktigste unntaket fra dette er måten universitetsgrader gis på; kollegiet står for undervisningen, mens universitetet deler ut gradene.


Michael Mallin.
Michael Mallin (født 1874, død 8. mai 1916) var en irsk republikaner og sosialist som var blant lederne for påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette.
Mallin ble født i Dublin. Under påskeopprøret var han nestkommanderende for Irish Citizen Army under James Connolly. Han kommanderte gruppen som tok kontroll over St. Stephen's Green sammen med Constance Markievicz. Mallin ble regnet som en kompetent og modig kommandant, men det å forsøke å kontrollere St. Stephen's Green uten å samtidig ta kontroll over nærliggende byninger var dømt til å mislykkes. Det er uklart om dette var hans plan, eller om han manglet mannskap til å kunne ta bygnigene.
Han overgav seg den 30. april etter ordre fra Connolly. Under krigsrettsaken forsøkte han å nedtone sin egen rolle, men ble dømt til døden. Han ble henrettet ved skyting den 8. mai 1916.


If You Want Blood You've Got It.
"If You Want Blood You've Got It" er det første konsertalbumet til det australske hardrockbandet DC.
Platen ble utgitt i oktober 1978 og ble innspilt live i Apollo Theatre i Glasgow, Skottland 30. april 1978. Det inneholder live-versjoner av låter fra albumene "T.N.T.", "Dirty Deeds Done Dirt Cheap", "Let There Be Rock", og "Powerage". Det var produsert av Harry Vanda og George Young, som også var produsent for bandets fem første studioalbum.
Personell.
En låt med den veldig lignende tittelen «"If You Want Blood (You've Got It)"», dukket opp på DCs neste album, "Highway to Hell".
All musikk og tekst skrevet av Angus Young, Malcolm Young, og Bon Scott


André-Jacques Garnerin.
1797-1798 bilde av Garnerin som foretar en luftreise med ballong
Andre-Jacques Garnerin (født 31. januar 1769 i Paris, død 18. august 1823 i Paris) var en fransk fysiker og det første menneske som foretok en vellykket landing med fallskjerm fra stor høyde.
Garnerin studerte fysikk og sluttet seg til den franske hæren. Han satt tre år i krigsfangenskap i Ungarn og arbeidet da med ideer om fallskjerm, han fikk imidlertid ingen mulighet til å prøve ut sine teorier før han ble løslatt.
Garnerin foretok det første fallskjermhoppet fra en varmluftballong den 22. oktober 1797. Ballongen var over Paris og fallskjermen var laget av silke. Etter å ha hoppet fra en høyde på om lag ett tusen meter landet han uten skader foran en tilskuergruppe. Hans kone Jeanne-Genevieve var verdens første kvinnelige fallskjermhopper. Andre-Jacques Garnerin døde ved en ulykke under konstruksjon av en varmluftballong i Paris.


Hans Olav Lahlum.
Hans Olav Lahlum (født 12. september 1973) er en norsk historiker, forfatter, skribent, sjakkspiller og SV-politiker. Han er grandnevø av dobbeltspionen og motstandskvinnen Dagmar Lahlum.
Biografi.
Lahlum ble født i Mo i Rana i Nordland. Han er oppvokst i Jektvik i Rødøy kommune, Nordland, men fra 1989 bosatt i Gjøvik, Oppland.
Han er utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 2002, med hovedfag i historie samt mellomfag i statsvitenskap og religionshistorie. Hovedoppgaven var basert på kildestudier og intervjuer av tidligere toppolitikere.
Etter avsluttet utdanning har han virket som forfatter, skribent, bokanmelder, foreleser, sensor og veileder. Han har i denne forbindelse gitt kommentarer til historiske temaer både på radio og tv, særlig om amerikanske presidenter og Haakon Lie. Han har også høstet god kritikk for biografien Oscar Torp - en politisk biografi (utgitt i 2007). I 2009 ga han ut en biografi om Haakon Lie.
Noen av hans artikler har skapt debatt, for eksempel høsten 2005 om deler av andre verdenskrigs norgeshistorie og høsten 2008 rundt en artikkel hvor Gro Harlem Brundtland ga sterk kritikk til sin etterfølger Thorbjørn Jagland. Han har bl.a. skrevet artikler om Abraham Lincoln, valget i Sverige i 2006 og regelmessige anmeldelser av historierelaterte bøker for Bokavisen. Han har også utviklet spørrespillet "Erobreren" om historiens gang.
Lahlum har vært deltager i programmene "Nytt på nytt", "Store studio", "Et rikere Norge" og Storbynatt. I tillegg har han i Torsdagsklubben på TV 2 blitt omtalt som «Norges svar på Mr. Bean» av Thomas Giertsen. Godt kjent i utlandet ble han på YouTube med et klipp hvor han falt av stolen i Redaksjon EN. Ørepluggen hans datt ut av øret og idet han strakk seg for å plukke den opp igjen, falt han av stolen.
Sjakkspiller.
Lahlum har vært aktiv innen norsk sjakk siden begynnelsen av 1990-tallet, med en lang rekke tillitsverv på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Han har trent flere unge spillere som i dag ligger i toppsjiktet i Norge, blant annet stormestrene Kjetil A. Lie og Leif Erlend Johannessen. Som spiller er han per juni 2009 rangert som nr. 79 i Norge. Hans beste individuelle resultater er en 10. plass fra NM i 2001 og en 2. plass fra Det åpne NM 1998.
I sjakkmiljøet er han primært kjent som arrangør av en lang rekke internasjonale turneringer og som sjakkdommer. De senere årene har han vært pådriver for de mange internasjonale turneringene i Gausdal. Turneringene satte deltakerrekorder både i 2007 og 2008, men det spøker nå av økonomiske grunner for Gausdal-turneringenes framtid.
Han er tildelt titlene "International Arbiter" og "International Organiser" av verdenssjakkforbundet FIDE, men har sterkt kritisert den sittende FIDE-ledelsen ved gjentatte anledninger. I 2002 ble Lahlum tildelt gullmerket i Ungdommens Sjakkforbund, og i 2008 mottok han Norges Sjakkforbunds hederstegn i gull.
Han har også vært sjakkjournalist, blant annet med et intervju med Magnus Carlsen, som sjakkspaltist i Oppland Arbeiderblad fra 1989-1994 og som bidragsyter og i 2006 redaktør for Norsk Sjakkblad.
Politisk aktiv.
Lahlum har vært politisk aktiv i SV en årrekke, fra februar 2010 fylkesleder i Oppland SV, landsstyremedlem og medlem i Prinsipprogramkomiteen. I februar 2007 ble han nominert på femteplass i Oppland SVs liste til fylkestingsvalget. Lahlum har vært Burma-koordinator for Amnesty International siden år 2000.


Ludovic Giuly.
Ludovic Giuly (født 10. juli 1976 i Lyon) er en fransk fotballspiller, som for tiden spiller for Monaco. Giluy har tidligere spilt for den franske fotballklubben PSG, han har tidligere også spilt for Olympique Lyonnais, Monaco, Barcelona og Roma.


Trinidad.
Trinidad (spansk: «treenighet») er den største og mest folkerike av de 23 øyene som utgjør landet Trinidad og Tobago. Trinidad er den sydligste øya i Karibien og ligger bare 11 kilometer nord for Venezuelas kyst. Øya har et areal på 4 769 km².
Trinidad og Tobagos hovedstad heter Port of Spain.


Andrej Kurkov.
Andrej Jurevitsj Kurkov (russisk: Андрей Юрьевич Курков, ukrainsk: Андрій Юрійович Курков [Andrij Jurijovytsj Kurkov], født 23. april 1961 i Leningrad oblast i Sovjetunionen) er en ukrainsk forfatter. Han har skrevet 13 romaner og fem barnebøker, og skriver på russisk.
Barndom og ungdom.
Kurkovs far var testpilot for Sovjetunionen og moren var doktor. Kurkov begynte å skrive da han var syv år gammel. Da to av hans tre hamstere døde på tragisk vis, en av dem ble spist av en katt og den andre ble klemt i hjel av en dør, skrev han et dikt om hvor ensom den siste hamsteren følte seg. Da denne hamsteren også døde like etterpå, i et stygt fall ut balkongdøra og ned på asfalten, skrev han et nytt dikt om Lenin. Dette diktet sies å være inspirert av hans sovjetiske utdannelse på denne tiden.
Fordi han var en trent japansk oversetter, ble han ansatt i militærtjenesten for å assistere KGB. Men han fikk byttet papirene sine slik at han kunne jobbe for militærpolitiet i stedet. Dette gav ham en stor grad av frihet under og etter hans tjenesteperiode. Han fikk arbeid som fengselsvakt i Odessa, og i denne perioden skrev han alle sine barnebøker.
Forfatter og bokselger.
Kurkovs første roman ble publisert to uker før Sovjetunionens fall. Under de følgende sosiale og politiske urolighetene tok han sine første steg mot selv-publisering og distribusjon. Ved å låne penger fra venner, fikk han publisert omkring 75 000 bøker på egen hånd. Og mens han organiserte distribusjon rundt om i Ukraina, stilte han seg også opp i gatene for å selge kopier for hånd.
Som mange vellykkede forfattere hadde Kurkov problemer med å etablere den første publiseringskontrakten. Han skal ha blitt avslått 500 ganger før han endelig ble akseptert. I mellomtiden hadde han nesten skrevet ferdig åtte komplette romaner.
Etablert forfatter.
Senere i karrieren har han fått mer anerkjennelse, og han hylles nå som en av de mest suksessfulle russiskspråklige forfattere i tiden etter Sovjetunionens fall. Han har også mange høye plasser på europeiske bestselgerlister. Bøkene hans er fulle av svart humor, post-sovjetisk realia og elementer av surrealisme.
Kurkov er en ukrainsk forfatter, men han skriver på russisk. Dette har ført til kritikk, og noen mener at han på denne måten ikke er med på å støtte opp om den blomstrende ukrainske litterære bevegelsen.
Utbredelse.
Hans arbeider er oversatt til 33 språk, blant annet engelsk, japansk, fransk, kinesisk og hebraisk. Han har også skrevet skuespill. Hans artikler har blitt publisert i en rekke land.


Voyage ~sans retour~.
"Voyage ～sans retour～" er Malice Mizers andre album, og det første med sangeren Gackt. Medvirkende på albumet er Gackt (vokal, piano), Mana (gitar, synthesizer), Közi (gitar, synthesizer) Yu~ki (bass), og Kami (trommer).


Erik Meyn.
Erik Halfdan Meyn (født 3. juli 1955) er en norsk journalist, tidligere programleder og TV-regissør. Han arbeider i NRK i Oslo og som styreformann i Frk. Therese Meyns Legat.
Internett-serien Spider.
Meyn er mest kjent for å ha prøvd å bruke internett som en kilde til underholdning (egentlig "info-holdning"/infotainment) i TV-programserien "Spider" eller "NRK2 Spider" for (nystartede) NRK2 fra september til desember 1996.
Programserien provoserte/irriterte en rekke seere som hadde ventet et mer «edruelig show» når internett skulle være hovedtemaet. Samtidig ønsket NRK at såvel den nye kanalen NRK2 som programserien "Spider" skulle være eksperimentell. Redaksjonen bak "Spider" satset på dramaturgi og formspråk hentet fra retningen "fast pace television" (hurtig hjerteslags-TV), som innebærer en eksperimentell form, nærmest et slags "freak show". Flere av programmene i NRK2 ble utsatt for kritikk etter første sende-sesong, blant andre "Puck" og "Direkte lykke" (det siste med Anne-Kat Hærland som programleder).
Etter første direktesending 2. september 1996 fikk Meyn om lag 30 000 e-postmeldinger fra folk som tydelig hatet programmet. Samtidig hadde "Spider" noen av de høyeste seertallene for den nye kanalen NRK2. Etter 16 direktesendinger der mer enn 90 prosent utelukkende var basert på bruk av (et vaklende) internett, valgte Meyn å slutte som programleder. "Spider" fortsatte i 1997 med programlederne Heidi Villmones Hundåla og Lars Sigurd Eide, som begge forsøkte å gjøre serien mer stueren. Programserien ble stanset våren 1997.
"NRK2 Spider" representerte NRK på TV-messen INPUT i Nantes, Frankrike, i 1997. I januar 2011 ble "Spider" fra 1996 republisert og tilgjengeliggjort i NRK Nett-TV.
Jobb og utdanning.
Erik Halfdan Meyn har også vært programleder for andre NRK-serier som ga høyere seertall. I april og mai 1991 ledet han programserien "Fredagskafé" fra Kafé Skarven i Tromsø, og oppnådde seertall på mer enn 1,3 millioner. I en periode på 1980-tallet var Meyn også medprogramleder fra Tromsø i programserien "Halvsju", som hadde sendesteder i Oslo, Bergen og Tromsø.
Meyn har vært medlem av Norsk Journalistlag siden 1973. På syttitallet arbeidet han i Aftenposten, Ullern Avis, Allers Familie-Journal og Det Nye. Han er høgskolekandidat i massemedia og kommunikasjon fra Møre og Romsdal distriktshøgskole i Volda (medialinja).
Han har også arbeidet med regi (studio og enkameraopptak) i TV-serier som U og Midt i Smørøyet.
Erik Meyn arbeider nå med hverdagsunderholdning i Underholdningsavdelingen i NRK i Oslo. Blant prosjektene er serien "Edel vare", hvor Meyn samarbeider med programleder Andreas Diesen. "Edel vare" er tematiske programmer, basert på NRKs arkiver. Klippene som presenteres i "Edel vare" blir restaurert, kolorert og formatkonvertert fra størrelsesforholdet 4:3 til 16:9, i et forsøk på å modernisere arkivstoffet for alle som benytter plasma- eller LCD-TV'er. Meyn har også hatt regiansvar på artistportretter med gode seertall i NRK1, blant andre med Trond Kirkvaag, Dizzie Tunes, Toralv Maurstad, Rolf Just Nilsen, Leif Juster, Øystein Sunde og Knutsen & Ludvigsen.
Amatørmusiker.
Ved siden av å ha hatt mange ulike oppgaver i NRK har Erik Meyn også skrevet tekster og musikk for TV og radio og litt i samarbeid med den norske duoen Bel Canto på låta "Kiss of spring". Meyn er representert på nettstedene MySpace og Urørt. Et av hans amatør-/musikkprosjekter er «"Digital Venus"» (etablert 20. juli 2006), sammen med (svigerinnen og sangeren) Tracee Lewis Meyn.
Digital Venus er et såkalt «demo-eksperiment» i musikk skapt med datamaskiner. Ideen med Digital Venus er å lage upretensiøs øyeblikksmusikk som bare er tilstede for (åpen) nedlasting fra internett.
Veldedighet.
Erik Meyn er grand-grand – nevø av legatstifteren Marie Therese Meyn, og også styreformann og arbeidende medlem av styret for Frk. Therese Meyns Legat. Legatet er en ideell stiftelse som deler ut penger til ubemidlede eldre og til organisasjoner som arbeider til beste for eldre. Formålet er å gi penger til innkjøp av radio- og TV-apparater.


Tronpretendent.
Tronpretendent er en person som gjør krav på en trone. Det kan dreie seg om troner som innehas av andre personer, eller om avskaffede troner.
Italia.
Der Modena, Napoli og Parma er nevnt er det ikke de italienske "byene" men tidligere stater i dagens Italia.


Constance Markiewicz.
Constance, grevinne Markiewicz (født 4. februar 1868, død 15. juli 1927) var en irsk politiker, revolusjonær nasjonalist og suffragett.
Tidlig liv.
Grevinne Markiewicz ble født Georgine Gore-Booth i London. Hun var eldste datter av polarforskeren og eventyreren sir Henry Gore-Booth, 5. baronet, og lady Georgina, født Hill. Ulikt mange andre anglo-irske jordeiere i Irland var han en opplyst godseier som administrerte sin store eiendom med medfølelse for leietagerne. Under hungersnøden i 1879–1880 gav han gratis mat til leietagerne. Farens eksempel inspirerte Constance of hennes yngre søster Eva Gore-Booth, til å utvikle en dyp medfølelse med de fattige. Søstrene var gode venner av dikteren W.B. Yeats, som ofte besøkte familiens hjem Lissadell House i Sligo, og de ble også påvirket av hans politiske og kunstneriske oppfatninger. Eva ble senere involvert i arbeiderbevegelsen og kampen for kvinnelig stemmerett i England. Constance brukte noe lenger tid på å bli politisk aktiv.
Ekteskap og begynnende politisk engasjement.
Constance bestemte seg for å utdanne seg til maler, men det var bare en skole i Dublin som tok imot kvinnelige studenter. Hun begynte derfor på Slade School of Art i London i 1892. Hun ble da politisk aktiv for første gang, og gikk inn i National Union of Women's Suffrage Societies (NUWSS). Hun flyttet senere til Paris og studerte ved det prestisjetunge Acedemie Julian, hvor hun møtte sin fremtidige ektemann, grev Casimir Dunin-Markiewicz. Den velstående polske artistokraten var på dette tidspunkt gift, men hans kone døde i 1899, og i 1901 giftet han seg med Constance, som dermed ble grevinne Markiewicz. Kort tid etter at de giftet seg fødte hun en datter, Maeve, i Lissadell House. Barnet ble oppdratt av grevinnens foreldre, og hadde etterhvert ingen kontakt med sin mor.
Paret Markiewicz bosatte seg i Dublin i 1903, og bevegde seg i kunstneriske og litterære kretser. Grevinnen fikk et ry som landskapsmaler. I 1905 stiftet hun sammen med kunstnerne Sarah Purser, Nathaniel Hone, Walter Osborne og John Butler Yeats foreningen United Artists Club. Det var på dette tidspunkt ennå ingenting som forbandt henne med den republikanske bevegelsen, men gjennom miljøet traff hun blant annet ledende medlemmer av Conradh na Gaeilge. Selv om denne organisasjonen formelt sett var upolitisk, og arbeidet med gjenoppliving av irsk gælisk, brakte den sammen en rekke fremtidige politiske ledere, og gav grobunn for nasjonalisme og republikanisme. Hos Purser møtte hun blant annet revolusjonære patrioter som Michael Davitt, John O'Leary og Maud Gonne.
I 1906 leide hun et lite hus på landet utenfor Dublin. Den tidligere leieboeren var dikteren Padraic Colum, som hadde etterlatt seg utgaver av "The Peasant" og "Sinn Féin". Disse revolusjonære skriftene ble lest av grevinnen, som ble sterkt påvirket av dem.
Hun ble i 1908 mer involvert i nasjonalistisk politikk. Hun gikk inn i Sinn Féin og Inghinidhe na hÉireann, en revolusjonær kvinneforening grunnlagt av Maud Gonne. Grevinnen kom til det første møte iført ballkjole og tiara, ettersom hun kom rett fra en mottagelse på Dublin Castle. Medlemmene møtte henne naturligvis med fiendtlig innstilling, noe hun syntes var en forfriskende forandring fra den vanlige bukking og nikking, og hun ble enda mer ivrig på å bli aktiv. Grevinnen og Gonne spilte sammen i flere teaterstykker på det nyetablerte Anney Theatre, en institusjon som var viktig for fremveksten av den kulturelle nasjonalismen. Samme år stilte hun i parlamentsvalget, som motkandidat til Winston Churchill i Manchester. Søsteren Eva Gore-Booth bodde der sammen med Esther Roper, og de to drev valgkamp for grevinnen, som tapte.
I 1909 grunnla hun Fianna Éireann, en ungdomsorganisasjon basert på speiderbevegelsen, som dengang var paramilitær. Pádraig Pearse sa senere at denne grunnleggelsen var like viktig som opprettelsen av Irish Volunteers i 1913.
Grevinnen ble fengslet for første gang i 1911, etter å ha holdt en appell under en demonstrasjon organisert av Irish Republican Brotherhood (IRB), med 30 000 deltagere, i forbindelse med Georg Vs besøk til Irland. Hun sluttet seg i 1913 til James Connollys Irish Citizen Army (ICA), en liten paramilitær organisasjon grunnlagt for å beskytte fagorganiserte mot politiet. Samme år startet hun et suppekjøkken sammen med andre i Inghinidhe na hÉireann.
I 1913 flyttet ektemannen til Ukraina, antagelig på grunn av grevinnens politiske aktivitet. Han vendte tilbake til Irland først da hans kone lå for døden.
Påskeopprøret.
Som medlem av ICA deltok grevinne Markiewicz i påskeopprøret i april 1916. Hun var løytnant, og fungerte som nestkommandereden i Michael Mallins enhet på St. Stephen's Green. Hun deltok aktivt i å sette opp barrikader, og på et tidspunkt skjøt og såret hun en britisk skarpskytter. Enheten på St. Stephen's Grenen holdt ut en uke, og overgav seg først da de fikk ordre om dette fra Connolly. Den britiske offiseren som mottok overgivelsen, kaptein Wheeler, var en slektning av Markiewicz.
Etter å ha blitt ført til Dublin Castle ble Markiewicz sendt videre til Kilmainham fengsel. Hun var den eneste av de 70 kvinnelige fangene som ble satt i isolat. Under krigsrettsaken sa hun til retten: «Jeg gjorde det som var rett, og jeg står for det». Hun kunne dermed ikke unngå å bli dømt. Dommen var først døden, men general Maxwell omgjorde den til livsvarig fengsel «på grunn av fangens kjønn». Markiewicz' svar var: «Jeg skulle ønske dere hadde hatt anstendighet til å skyte meg».
I 1917 ble hun løslatt under et generelt amnesti. Omtrent på denne tiden konverterte hun fra protestantisme til katolisisme.
Det første Dáil.
I 1918 ble hun igjen fengslet, denne gang for sitt virke mot innføring av verneplikt i Irland. I parlamentsvalget i desember 1918 ble Markiewicz valgt som representant for Sinn Féin for valgkretsen Dublin St Patrick's. Dermed ble hun den første kvinne som ble valgt inn i House of Commons. I likhet med de andre Sinn Féin-representantene tok hun ikke sitt sete.
I 1919 var hun med på å danne Dáil Éireann, som proklamerte opprettelsen Den irske republikk. Hun ble gjenvalgt til Det andre Dáil i 1921.
Fra april 1919 til januar 1922 var hun arbeidsminister i Den irske republikk. Hun var det første kvinnelige kabinettsmedlem, og det eneste kvinnelige irske kabinettsmedlem inntil 1979.
Borgerkrigen og Fianna Fáil.
I januar 1922 forlot hun regjeringen sammen med Eamon de Valera og andre, i protest mot den anglo-irske traktat. Hun kjempet aktivt for republikanerne under borgerkrigen.
Etter krigen reiste hun i USA. Hun ble ikke gjenvalgt i valget i 1922, men kom i 1923 inn i Dáil igjen. I likhet med andre republikanske kandidater boikottet hun forsamlingen, og hun ble igjen fengslet, denne gang av Den irske fristatens myndigheter. Hun sultestreiket sammen med 92 andre kvinnelige fanger, og ble løslatt etter mindre enn en måned.
I 1926 ble hun medlem av Fianna Fáil, de Valeras nystiftede parti. Hun ble valgt inn i Det femte Dáil i juni 1927, men døde før hun kunne ta sitt sete.
Markiewicz døde 59 år gammel, den 15. juli 1927. Årsaken var antagelig tuberkulose, som hun ble smittet av mens hun jobbet i fattighusene i Dublin, eller komplikasjoner fra en blindtarmbetennelse. Ektemannen, datteren og hennes stesønn var hos henne da hun døde. Hun ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin.
Markiewicz, Constance
Markiewicz, Constance
Markiewicz, Constance
Markiewicz, Constance
Markiewicz, Constance
Markiewicz, Constance
Markiewicz, Constance


Sympati.
Sympati (fra latinsk "sympatha", fra Gresk: συμπάθεια oversatt som "sympatheia") er egenskapen å vise følelser som følge av en annen persons følelser, eller som en følge av en annen persons lidelse. F.eks hvis en person er lei seg så kan en vise sympati ved å selv bli lei seg eller vise medfølelse.
Sympati er nært koblet til "empati", men er ikke det samme.Sympati sier at en føler det samme som personen og faktisk føler med ham/henne og ser likt på saken som personen. Dermed antyder sympati bekymring, eller omsorg og et ønske om å lette negative følelser som andre erfarer.
Sympati er en emosjonell samhørighetsfølelse, det som påvirker den ene påvirker på tilsvarende vis den andre. "Medlidenhet" er et synonym for sympati. Sympati må utvikles fra "empati". "Empati", som er viktig i utviklingen av en moralsk sans, er evnen til å forestille seg selv i andres situasjon og forstå andres følelser, ønsker, idéer, motiver og handlinger.


Seán Connolly.
Seán Connolly (død 24. april 1916) var en irsk republikaner som deltok og falt i påskeopprøret i 1916.
Connolly hadde kommandoen over en enhet fra Irish Citizen Army som ble sendt for å angripe Dublin Castle, setet for den britiske administrasjonen i Irland. Slottet var bare voktet av en liten garnison, men dette kjente ikke opprørerne til.
Opprørerne skjøt en politimann utenfor slottet, men ble så møtt av skarpskytterild. Dersom de har kjent til at det var svært få soldater der kunne de ha lykkes i å ta kontroll over slottet, men da Connolly og flere falt under den britiske ildgivningen trakk de seg tilbake og tok i stedet Dublin City Hall.
Connolly regnes som den første som falt under påskeopprøret.
Connolly, Seán
Connolly, Seán


ByLAN.
ByLAN er et dataparty som arrangeres i høstferien i Bergen. Datapartyet er Norges nest største dataparty.
ByLAN har blitt arrangert hvert år siden 2002. Fram til 2005 ble det arrangert i Bergen Racket senter på Bønes. I 2006, 2007 og 2008 i Arenum Messesenter, mens det i 2009 vendte tilbake til Bergen Racket senter. Også ByLAN 2012 kommer til å bli arrangert på Bergen Racket senter.
Historikk.
ByLAN ble startet av Telenor sammen med Vestbo, Stor-Bergen og Bergen og Omegn Boligbyggelag, de tre største boligbyggelagene i Bergen. De første årene var det representantene fra de tre boligbyggelagene som administrerte arrangementet. Da Telenor trakk seg ut fra ByLAN i 2005, kom eventselskapet Possibility inn en periode som medarrangør og administrativ ansvarlig for arrangementet. Possibility mistet interessen for ByLAN etter 3 år. De siste årene er det også kun BOB som er igjen av boligbyggelagene, mens NextGenTel har kommet inn som den andre hovedsponsoren. ByLAN har siden 2008 blitt administrert av en intern og uavhengig ledergruppe. Flere i ledelsen har vært med siden starten i 2002. På det første arrangementet i 2002 var det i overkant av 100 deltakere. Deltakerantallet har øket jevnt hvert år, men det har nå stabilisert seg på et sted mellom 800 og 1000 deltakere.


Dublins rådhus.
Dublins rådhus (City Hall, opprinnelig "Royal Exchange") er møtestedet for Dublins bystyre. Bygningen ble reist mellom 1769 og 1779 i enden av Parliament Street ved siden av Dublin Castle.
Den eldste byadministrasjonen holdt til i middelalderbygningen Tholstel omtrent 400 meter fra rådhuset. I 1850 ble Royal Exchange kjøpt av Dublin Corporation og ombygget slik at det kunne brukes som rådhus. Bygningen ble på begynnelsen av det 21. århundre restaurert til sitt opprinnelige utseende.
Det meste av byadministrasjonens stab er lokalisert i "Civic Offices", en ny og kontroversiell bygning som ble reist over et nasjonalmonument, vikingbyens fundamenter på Wood Quay.


Fordakning.
Fordakning (fra tysk: "Dach" – «tak») er en liten gesims over en dørportal eller et vindu. I nyere tid, er det gjerne innlagt lys over dørene. Konstruksjonen kan være helt frittstående, men også med støtte i fprm av pillarer eller små vannrette forstøtninger ut fra veggen. I værutsatte strøk vil dette gjerne over tid bli supplert med hele vegger, slik at de mest utbygde ligner på et bislag.


Bormio.
Bormio er et vintersportssted nord i Italia som ligger 1 217 moh. rett sør for grensen til Sveits ved foten av Stelviopasset, som skiller Lombardia fra det tysktalende Sør-Tyrol.
Bormio er ofte vertskap for verdenscupen i alpint og fikk arrangere VM i 2005, i skarp konkurranse med Norge.


Ledemotiv.
"Ledemotiv" ("Leitmotiv", "motif conducteur") er en teknikk som assosierer til stemninger, personer, hendelser, plasser og så videre, gjennom å gjengi en melodi eller en harmoni.
Teknikken ble introdusert av Hector Berlioz, Richard Wagner brukte det mye, og anvendes framfor alt i Tristan og Isolde, Nibelungenringen, Mestersangerne i Nürnberg og Parsifal. Wagner anvendte ledemotivet på en veldig systematisk måte, der hver opera har en egen oppsetning av ledemotiver.
Teknikken har også blitt anvendt av andre komponister, for eksempel Richard Strauss, Jules Massenet og Claude Debussy. På samme måte finnes tidligere eksempler på ledemotivanvendelser.


Jon Stokke.
Jon Stokke (født 1926, død juli 2000) var en tekstilkunstner og husflidsarbeider fra Levanger.
Stokke arbeidet med ulike husflidstradisjoner: han vevet åklær, sydde i hardangersøm, dyrket og bearbeidet lin, arbeidet med tægerbinding, lagging og sveiping. Han var er periode også formingslærer ved Skogn Folkehøgskole. Han var også engasjert i teater, som instruktør og aktør.
Stokke bodde på gården "Mønsterhaug" i Levanger, som han drev sammen med kona Agnes. Han var nært knyttet til Finland, og besøkte landet mer enn 50 ganger.
Han mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1993, Levanger kommunes kulturpris i 1990 og "Nordisk kulturpris" i 1990, utdelt på "Midtnordiske kulturdager" i Jyväskylä.


Athlone.
Athlone er en liten by i Republikken Irland, ved elven Shannon ved sørenden av Lough Ree. Den ligger nær øyas geografiske sentrum, på grensen mellom Roscommon og Westmeath, og dermed også mellom provinsene Connacht og Leinster. Administrativt tilhører byen Westmeath.


Die Hochzeit.
"Die Hochzeit" ("Bryllupet") er en ufullendt opera av Richard Wagner. Wagner ferdiggjorde librettoen og begynte å komponere musikken høsten 1832. Han oppgav operaen, etter at hans søster hadde uttrykt sin avsky for historien. Wagner tilintetgjorde derfor librettoen.
Om historien vites det allikevel at piken Ada skal giftes med den unge mannen Arindal. De inngikk ikke ekteskapet av kjærlighet, men av politiske hensyn. Aftenen før bryllypet trer Cadold, som hadde hatt et godt øye til Ada, inn i hennes værelse. Men Ada avviser Cadolts tilnærmelser og ender med, i sitt forsvar for sin dyd, å skubbe Cadolt ut over balkongen. Han faller og dør, men Adas følelser for Cadolt blir klar ved begravelsen: hun faller om ved siden av ham og dør.
Av musikken er bare en septett overlevert.
Wagner brukte navnene Ada og Arindal igjen, til hovedpersonene i "Die Feen" (1833), hans første fullendte opera.
Hochziet, Die
Hochzeit, Die


Phoenix Park.
Phoenix Park (irsk "Páirc an Fhionn-Uisce") er en stor park nordvest for Dublins sentrum. Det engelske navnet er en forvanskning av irsk "fionn uisce", som betyr «klart vann».
Parken er omhegnet av en 16 km lang mur, og har store gressområder og avenyer. Det er frittgående dåhjort der. Den er en av Europas største innhegnede parker; Richmond Park i London er større, men både Hyde Park i London og Central Park i New York er mindre enn Phoenix Park.
Den irske presidentens offisielle residens, Áras an Uachtaráin, ligger i parken. Den var opprinnelig den britiske visekongens residens.
Historie.
Området ble etter at normannerne tok Dublin og omlandet i det 12. århundre gitt til Hospitallerordenen. De etablerte et abbedi i Kilmainham, der Royal Hospital nå ligger. Ridderordenen mistet området i 1537, da det ble konfiskert av Henrik VIII. Da Karl II kom på tronen etablerte hans visekonge i Dublin, lord Ormonde, en kongelig jaktpark der, med fasan og rådyr. Dette var grunnen til at man valgte å reise en mur rundt hele parken. I 1747 åpnet lord Chesterfield parken for Dublins befolkning.
I 1882 skjedde Phoenix Park-mordene, drapet på embetsmennene Frederick Cavendish og Thomas Henry Burke som var på vei til visekongens bolig.


Arne Thomas Olsen.
Arne Thomas Olsen (født 3. desember 1909 Oslo – død 26. juni 2000) var en norsk skuespiller og regissør.
__TOC__
Olsen debuterte på Studioteatret i 1945, hvor han var ansatt til 1950 og blant annet spilte i "Stjernevognen". Han var deretter med på etableringen av Riksteatret og spilte der i "Galgemannen" i 1949. Han var så ansatt ved Det Nye Teater 1951-52 og ved Folketeatret 1952-56. Var leder for Statens Teaterskole 1953-63 og samtidig regissør ved Nationaltheatret 1958-68. Sjef for Rogaland Teater 1970-76.
Som regissør for Nationalteatret har han blant annet stått bak stykker som "Don Juan" (1960), "Neshornet" (1962), "Fysikerne" (1962) og "Saken Oppehneimer" (1966). Ved Fjernsynsteatret har han blant annet satt opp "Mens vi venter på Godot" (1965). Ved andre teatre har han blant annet satt opp stykker som "Hjemmet og tilstanden, Den skallede sangerinnen, Svingen", samt operetter som "Csardasfyrstinnen" og "Den skjønne Helene". Som skuespiller på scenen huskes han kanskje best fra rollen som Luka i Maxim Gorkys "Nattherberget" i 1973.
Han har medvirket i filmer som "Salige er de som tørster" (1997), "Et spøkelse forelsker seg" (1945) og "Bør Børson 2" (1976). På TV har han spilt i flere episoder av den norske komiserien "Fleksnes".


Die Feen.
"Die Feen" ("Alvene") er Richard Wagners første komplette opera. Den er komponert i 1833, da Wagner var 20 år gammel. Året før hadde Wagner oppgitt sitt første forsøk på å skrive en opera, "Die Hochzeit". Wagner brukte navnene på de to hovedpersonene, Ada og Arindal, herfra til "Die Feen".
"Die Feen" forble uoppført inntil kort etter komponistens død i 1883. Verket fikk sin urpremiere i München. Det oppføres svært sjeldent i dag, og det er den eneste operaen av Wagner som ikke er blitt opptatt til fjernsyn eller video. Det finnes noen plateinnspillinger, blant annet et live-opptak fra 1982 dirigert av Wolfgang Sawallisch.
Operaen imiterer Carl Maria von Webers musikalske uttrykksform. Verket er skrevet av Wagner som ganske ung, og inneholder ikke de komplekse melodiforløpene og kromatiske skalaene som kjennetegner hans senere operaer.
Wagner gav selv det originale manuskriptet til "Die Feen" til Kong Ludwig II av Bayern. Senere fikk Adolf Hitler det i hende som en gave. Det gikk til grunne med ham i flammene, da han døde i en bunker i Berlin i de siste dagene av annen verdenskrig.
Feen, Die
Feen, Die


Das Liebesverbot.
Das Liebesverbot er en tidlig komisk opera av Richard Wagner i to akter, der librettoene er skrevet av komponisten etter Shakespeares Like for like. Den var komponert i 1834, og Wagner dirigerte premieren i 1836 i Magdeburg.
Liebesverbot, Das
Liebesverbot, Das


Lars Løkken Østli.
Lars Løkken Østli (født 21. november 1986 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som har spillt back for den svenske Elitserieklubben Luleå Hockey. Han spiller for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han har gått gradene i klubben og fikk sitt gjennombrudd i 2005-sesongen. Løkken Østli regnes som en hurtig og offensiv spiller og var blant annet med på A-vm for U21 i 2006.
Han representerte Norge under ishockey-VM i 2010.


Emlyn Hughes.
Emlyn Walter Hughes (født 28. august 1947 i Barrow-in-Furness, død 9. november 2004) var en engelsk fotballspiller. Han spilte og var kaptein for Liverpool på 1970-tallet etter at han kom dit fra Blackpool i 1967. Han ble i 1977 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year.
I sin tid i Liverpool vant han 4 ligamesterskap, 1 FA-Cuptittel, 2 UEFA-Cuptitler og 2 Europacuptitler. Han var førstevalget som midtstopper for Det engelske herrelandslaget i fotball.
Han forlot Liverpool i 1979 og gikk til Wolverhampton Wanderers og vant i 1980 Ligacupen med Wolverhampton som var den eneste cupen han ikke vant med Liverpool.
Han døde 9. november 2004 i sitt hjem i Sheffield 57 år gammel, han ble hedret med et minutts stillhet på Anfield da Liverpool spilte mot Middlesbrough i Carling Cup 2004.
Hughes var offiser av Order of the British Empire.


Antti Rahkonen.
Antti Rahkonen (født 11. januar 1977 i Tammerfors, Finland) er en finsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller back for den danske eliteserieklubben AaB Ishockey. Han kom til klubben foran 2007-sesongen fra den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han debuterte for Storhamar mot Vålerenga i september 2002. Rahkonen har tidligere spilt for Tappara, KooVee, Hermes, Ässät, HPK og Gislaved.


Rurouni Kenshin.
Rurouni Kenshin er en en japansk tegneserie og tegnefilm, manga og anime, skrevet av Nobuhiro Watsuki. Mangaen er på 28 bøker. TV-serien er på 95 episoder. Det er to OVAs (Rurouni Kenshin: Tsuioku Hen, på 4 episoder) og (Rurouni Kenshin: Seishou Hen, som er på 2 episoder). I tillegg er det blitt laget en spillefilm kalt "Rurouni Kenshin: Ishin Shishi no Requiem "som varte 90 minutter. Rurouni Kenshin-mangaen blir gitt ut av Schibsted Forlagene i Norge og kommer månedlig ut i "Shonen Jump". Mangaen er på 28 bøker.
Filmene og OVAene er utgitt av en annen filmutgiver enn Media Blaster som ga ut TV-serien. ADVFILMS bestemte seg å forandre navnet for at fans ikke skulle blande deres utgivelse med Media Blasters utgivelse. Derfor bærer filmene og ovaene på navnet "Samurai X". Navn endringen har skapt mye forvirring. Xen i tittelen Samurai X kan referere til arret som Kenshin har på venstre kinn.
Handling.
Handlingen foregår under Meijiperioden. Kenshin Himura var en drapsmann under Meiji-revulusjonen. Han var så god til jobben sin at folk ga han kallenavnet Battousai (= mester på å trekke sverd). Selv etter Meiji-revolusjonen bruker tyver navnet hans til å prøve å skremme den lokale befolkningen. Etter at Kenshin har mistet noen kjære har han lovet å aldri drepe igjen. Kenshin kommer eventuelt til en dojo hvor eierene blir plaget av en tyv som begir seg på å være Battousaien. Kenshin beseirer ham og blir boende ved dojoen til Kaoru. Men det er mange mennesker som bærer nag både mot Kenshin og den nåværende regjeringen.
Påvirkninger.
Hovedpersonen Kenshin er delvis inspirert av en ekte drapsmann ved navn Kawakami Gensai. Gensai var blant annet kjent for å ha et feminint utseende, nok til at han ofte ble forvekslet med å være av motsatt kjønn. Det samme kunne bli sagt om hvordan Kenshin er tegnet. Watsuki er en fan av tegneseriene til Marvel.
Sakabato.
Kenshins sverd er veldig spesielt i og med egget på sverdet er omvendt slik at når Kenshin slår med sverdet slår han med den sløve siden, noe som reflekter hans pasifistisk holdning til vold.


Saint-Malo.
Saint-Malo er en bykommune på nordøstkysten av Bretagne i Frankrike. Den er sous-préfecture under Ille-et-Vilaine département. Selve byen har ca 50 000 innbyggere, økende til nær 200 000 i turistsesongen. Med forsteder: 135 000.
Omkring ca. år 1000 var stedet en øy hvor St. Aaron og St. Brendan grunnla et kloster, hvor en av munkene senere ble til St. Malo. Derav navnet.
Øya lå strategisk til ved utløpet av elva Rance og det ble anlagt sterke festningsmurer rundt det som i dag er «Byen innafor muren» "(på fransk "La ville intra-muros")". Innbyggerne var stridige og tjente stort på å beslaglegge forbipasserende skip med last og mannskaper. I perioder hvor det var strid mellom England og Frankrike var dette en lovlig geskjeft. (korsar-virksomhet med kongebrev). Forholdet til øvrighetene har ikke alltid vært godt. Selvrådigheten gikk så langt at man omkring 1500-tallet like godt erklærte seg som republikk.
Skipsmannskaper fra Saint-Malo var med da Jacques Cartier oppdaget St. Lawrence-elva og dermed fant en vei inn i Amerika. Tross kommunesammenslåinger har kapteinens hjemby ennå ikke blitt en del av Saint-Malo, men der står en statue av ham på festningsmuren. Øya ble først landfast ved at man anla en fyllingsvei til porten. Deretter brukte man nederlandske teknikker for å få havbunnen til å stige og fylte på store mengder masse på toppen av dette. Byen må i dag sies å ligge ytterst på et nes, hvor nybyen er mange ganger så stor i utstrekning som den opprinnelige.
Tidevannsforkjellene i byen er svært iøynefallende. Havbunnen langs kysten består i stor grad av sand- og mudderbanker, som er opptil to meter over havflaten ved fjære sjø. Man kan mange steder gå kilometervis utover. Mange gjør det for å plukke østers eller gå i båtene sine som ligger på bunnen. Ca. seks timer senere er det blått hav så langt du ser. Tidevannsstrømmene er nesten like sterke på sine steder som Saltstraumen i Nordland. Nesten all seriøs skipstrafikk må gå i dokk for å laste og losse.


Ola Hoel Johannessen.
Ola Hoel Johannessen (født 1. mai 1981 i Gjøvik) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spilte back for Rosenborg i GET-ligaen.
I oktober 2006 gikk han til Comet fra den den svenske klubben Arboga, hvor han ikke lykkes særlig godt. Før overgangen til Arboga spilte Hoel Johannessen for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons, der han debuterte i 2003 mot Manglerud Star. Han har tidligere spilt for Gjøvik Hockey og Lillehammer. Hoel Johannessen blir regnet som en hurtig og anvendelig spiller.
Johannessen ble i 2001 kåret til årets nykommer i Lillehammer Ishockeyklubb.
Da Comet gikk konkurs høsten 2009 signerte han for Sparta ut 09/10 sesongen.


Urban VIII.
Urban VIII, egentlig Maffeo Barberini (født 5. april 1568 i Firenze i Italia, død 29. juli 1644 i Roma) var pave fra 6. august 1623 til 29. juli 1644, og ble valgt til pave etter Gregor XVs død.
Herkomst.
Maffeo Barberinis far var en rik kjøpmann fra Firenze. Maffeo studerte hos jesuittene ved "Collegio Romano" i Roma. I 1589 promoverte han til doktor i jus i Pisa og deretter begynte hans yrkesmessige løpebane i den romerske kurie.
Karriere.
I 1601 ble han sendt som pavelig representant til kong Henrik IV av Frankrikes hoff i Paris. I 1604 utnevnte pave Klemens VIII ham til titularerkebiskop av Nasaret og til pavelig nuntius i Frankrike.
To år etter, i 1606, utnevnte pave Paul V ham til kardinalprest av "San Pietro in Montorio". Etter nok to år ble han biskop av Spoleto, i 1611 til pavelig legat i Bologna og i 1617 prefekt ved Den apostoliske Signatur. Etter sin promosjon til kardinal pleide han vennskapelig forbindelse med astronomen Galileo Galilei. Kort tid etter pavevalget dediserte Galilei et av sine verker, "Saggiatore", om kometobservasjonene i 1618/1619 og atomistiske og metodologiske spørsmål, til den nye paven.
Konklavet.
Kardinalkollegiet som trådte sammen i konklave for å velge ny pave, 19. juli 1623, ble preget av en prospansk og en profransk fraksjon. Den generelle europeiske bakgrunn var preget av den storkrig som var brutt ut i 1618 (trettiårskrigen). Av de 67 dalevende kardinaler deltok 54 under konklavet. Det spanskvennlige parti dominerte, og klarte fra dag til dag å eliminere kandidater det ikke var tilfreds med. Et utbrudd av malaria i Roma påskyndet så prosessen, og brått ble kardinal Maffeo Barberinis navn introdusert. Han ble valgt den 6. august og tok navnet Urban. Han var da 55 år gammel.
Pontifikat.
I 1625 gav Urban VIII en første kirkerettslig regulering om de prosedyrer som skulle følges ved salig- og helligkåringsprosesser. Han grunnla i "Collegium Urbanum" og opprettet også det pavelige trykkeri.
Bullen "In coena Domini" mot kjettere fikk sin siste utforming av ham i 1627. Han fremmet "Congregatio de propaganda fide" som forgjengeren hadde opprettet i 1622. Han bekreftet en rekke nye ordener, som i 1631 lasaristenes orden, og fikk satt ut i livet Tridentinerkonsilets bestemmelser om biskopenes residensplikt i sine bispedømmer. Urban VIII, som forstod seg selv som en venn og støtte av kunst og vitenskap, klarte ikke å forhindre at Galileo Galileis fremferd ble oversett av inkvisisjonen, til tross av sin pavelige myndighet. Etter påtrykk fra inkvisisjonen så han seg nødt til å bryte med Galilei, som han hadde en viss beundring for, og i 1633 endte striden med at Galilei måtte avsverge sine påstander om det heliosentriske system, og ble ilagt husarrest.
Hans pontifikat var under trettiårskrigen. I forhold til den forholdt han seg svært tilbakeholdende. I motsetning til sin forgjenger stilte han ikke lenger noen midler til disposisjon for keiser Ferdinand II. Hans sympati var nok snarere med franskmennene, men som pave og "alle kristnes fader" forsøkte han å holde seg mest mulig nøytral. Han grep heller ikke effektivt inn mot den franske kardinal Richelieu; selv om han forsøkte å forhindre den franske allianse med Sverige i 1631.
I 1642 fordømte han med bullen "In eminenti" Cornelius Jansens bok "Augustin".
Han var den siste pave som praktiserte nepotisme i stor skala: Forskjellige slektninger ble svært begunstiget av ham, og for mange syntes det som om han forsøkte å opprette et Barberini-dynasti. Kardinal Lorenzo Magalotti, som innehadde en rekke sentrale kurieembeder, var hans svoger. Pavens nevø, Francesco Barberini, var kardinalnepote. Slektningene Antonio Barberini og Antonio Barberini den eldre ble begge kardinaler. Også tre betrodde som var tilknyttet Barberinislekten ble kardinaler: Angelo Giori, Fausto Poli og Francesco Adriano Ceva.
Paven helligkåret Elisabeth av Portugal og Andrea Corsini, og utgav pavelige kanoniseringsbuller for Ignatius Loyola og Frans Xavier, som var blitt kanonisert av hans forgjenger.
Urban VIII skrev latinske vers, og en samling av bibelske parafraser såvel som hymner som han hadde komponert ble trykt i flere opplag.
Urban VIII brukte store summer på storslagne byggeprosjekter i Roma, og man ser hans våpenskjold på en rekke steder rundt om i Den evige stad den dag i dag. Han fikk universalgeniet Athanasius Kircher til Roma, og fremmet malere som Nicolas Poussin og Claude Lorrain, arkitektene som Bernini og Borromini, som var med på å bygge Palazzo Barberini, Propaganda-kollegiet, Fontana del Tritone på "Piazza Barberini", Vatikanets "cathedra" og andre fremstående byggverk rundt om i byen. Han fikk gjennomført om- eller påbygninger på en rekke kirker, som f.eks. Kosmas- og Damiankirken.
Den 18. november 1626 kunne han etter 120 års byggetid innvie Peterskirken. At han lot fjerne og smelte ned det som var igjen av bronsekledningen av Pantheon og lot den bruke til Berninis alterbaldakin over apostelen Peters grav, er en historie som ble lansert av ham selv for å fange opp den kritikk han fryktet ville komme, for i virkeligheten ble bronsen benyttet til kanoner. Også en rekke andre antikke byggverk led under hans byggearbeider: Han frigav for eksempel Colosseum til steinbrudd. Det er dette som er bakgrunnen for munnhellet "«Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini»" (Hva barbarene ikke fikk gjort, gjorde Barberiniene).
Han var den siste pave som fikk utvidet Kirkestatens territorium. Det skjedde i 1626, da hertugdømmet Urbino ble innlemmet. Han fikk anlagt et arsenal i Vatikanet og etablert en våpenfabrikk i Tivoli, og befestet havnen i Civitavecchia og likeså Castelfranco på grensen mot Mantua. Han lot Engelsborgen forsterke og utstyre med moderne kanoner, og gjorde Castel Gandolfo, i Albanerfjellene sørvest for Roma til sommerresidens.
Mange mente at hans død ble fremskyndet av hans frustrasjon over utfallet av den første Castro-krig, en krig han hadde ført mot Odoardo Farnese, hertugen av Parma. Krigen var så kostbar for Roma at Urban VIII ble svært upopulær blant byborgerne.
Kardinaler utnevnt av Urban VIII.
Urban 08
Urban 08


Alf (Tyskland).
Alf er en landsby som ligger ved bredden av elven Mosel i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Den ligger ved Mosels venstre bredd, ved munningen av den lille sideelven Alfbach, rett overfor det noe større tettstedet Bullay på høyre bredd.
Landsbyen ligger ca 10 km i luftlinje sør for byen Cochem, i nordenden av vindistriktene, og hadde 956 innbyggere ved inngangen til 2003.
Navnet Alf skriver seg fra den romerske bosetningen "Albis", som ble omtalt første gang rundt år 50 f.Kr. På en høyde over landsbyen ligger borgen "Burg Arras", som ble grunnlagt i det 12. århundre.
Den største arbeidsgiveren i Alf og i regionen er det finske emballasjekonsernet Huhtamaki.


T-40.
T-40 var en lett stridsvogn med amfibiekapabilitet utviklet for den sovjetiske hær og var i tjeneste fra 1939. Den skulle komme til å danne grunnlaget for en rekke lette stridvogner utviklet senere som T-60 og T-70. Men etter kampanjen mot Finland fant man ut at amfibiekapabiliteten var unødvendig, og at bestykningen var utilstrekkelig og pansringen for tynn. Totalt ble bare 225 produsert.
T-40 hadde en bestykning på en 12,7 mm DShK tung mitraljøse og panseret var mellom 7 mm og 14 mm tykt. Den hadde et mannskap på to og var drevet av en GAZ-202 bensinmotor på 70 hk. Den var utstyrt med propell og ror for fremdrift i vann.


Matre kraftverk.
Matre kraftverk ligger ved Matre i Masfjorden kommune i Hordaland.
Kraftverket består av to adskilte kraftverk i samme bygning, der tre av turbinene benytter vann fra Haugsdalsvassdraget og to turbiner utnytter vannet fra Matrevassdraget.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på. Vannkraftverkene utnytter et fall på hhv 464 og 529 meter.
Kraftverket som henter vann fra Haugsdalsvassdraget bruker Godbotnsvatnet som reguleringsmagasin. Vannet kan reguleres mellom 537 og. I tillegg reguleres Storavatnet mellom 704 og, Svartavatnet mellom 781 og, Skjerjavatnet mellom 804 og og Hjortevatnet mellom 790 og.
Kraftverket som benytter vann fra Matrevassdraget bruker Stordalsvatnet som reguleringsmagasin. Reguleringshøyde er mellom 476 og. I tillegg reguleres vassdraget lenger oppe i forbindelse med andre kraftstasjoner.
Det overføres også vann fra Førdevassdraget og flere andre mindre vassdrag, som ellers ville ha rent ut i Sognefjorden.
Kraftverket ble satt i drift 1959 og 1962.
Installert effekt er fordelt på tre pelton- og to francisturbiner.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på.
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Cato Ørbæk.
Cato Ørbæk (født 23. februar 1983 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spillet back hele sin karriere for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons med 11 sesonger og 454 kamper. Ørbæk har gått gradene i klubben og debuterte for a-laget i 2002 mot Stjernen. Ørbæk har vært skadeforfulgt opp gjennom karrieren, men regnes som en allsidig defensiv back. han la opp som aktiv i 2012.


Zell (Mosel).
Zell er en by som ligger ved elven Mosel, i Moseldalen Moseldalen i Tyskland. Den er en del av Cochem-Zell i delstaten Rheinland-Pfalz.
På torget i Zell har der i uminnelige tider stått en statue av en svart katt. "Swartze Katz" varemerket er registrert og beskyttet og er nøye avgrenset geografisk for hvilke vinmarker som kan benytte det. Distriktet lever for en stor del av vinproduksjon, og da i størst grad med druetypen Riesling. Men etterhvert blir det også benyttet Sylvaner, Muller Thürgau, Späth Burgunder og inntil 7 % røde vintyper som Dornfelder, Regent m.m. Langt de fleste benytter varemerket Zeller Swartzer Katz, med undertittel på druetype eller vinmark. Forøvrig lever Zell og området stort av turisme. Kommunen/byen Zell består av fem bydeler, hvorav fire tidligere var egne kommuner.
Historien om opphavet til navnet Sw. Ktz skal forlyderlig ha vært som følger: Før i tiden – nesten fram til 1920 ble vinen omsatt i store og små fat, og ikke i flaske som i dag. tidlig på 1800 tallet var der en oppkjøper som kom ned elven Mosel for for å gjøre sine innkjøp. Og turen stoppet bl.a. i Zell. Her hos en "Winser" – vinbonde var de nede i kjelleren for å smake seg fram til vinen han ville kjøpe. Etter å ha vært i gang en stund kom de til et fat der gårdens svarte katt satt oppå. Og ved alle forsøk til å nærme seg fatet, resulterte i at katten freste og skjøt rygg. Slik at det var ikke mulig å få prøve denne vin. Denne var tydeligvis i kattens eie. Oppkjøperen mente så at hvis katten gjorde så mye vesen av å beskytt måtte dette være en god vin. Og ba om å få kjøpe et annet fat av tilsvarende vin. Og så ble gjort. Vinen må ha smakt oppkjøperen veldig godt. For neste år kom han tilbake og spurte vinbonden om hvilken fat den i år beskyttet. Og bestilte sporenstreks nye fat av denne års utgave. Dette syntes vinbonden var et godt salgsargument og begynte å "markedsføre" Den sorte katts utvalgte vin. Og med stort hell. Etter hvert fikk denne bonden registrert dette som sitt varemerke. Men etter at arvingene hans har fått konkurrenter som prøvde å benytte varemerket. Gikk byen Zell til delstatsmyndighetene og fikk sterkere beskyttelse på navnet, men da med rett for hele kommunen til å benytte det. Etter hvert ha EU ratifisert varemerket på linje med Cognac i Frankrike.
Skal du reise med tog til Zell, må du løse billett til nabo byen Bullay, og ta buss videre. Dette da den gamle "Moselbahn" ble nedlagt og det ble bygget en expresslinje gjennom dalen til Luxemburg og Strasbourg.


Isak Saba.
Isak Mikal Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en samisk lærer og politiker. Han ble 11. oktober 1906 den første samen som ble valgt inn på Stortinget, og han satt som Finnmarks-representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912.
Saba kjempet hele sitt liv for samenes sak. Han forsøkte å vekke den norske befolkningen til å ta ansvar for den kulturelle undertrykkingen av samene.
Isak Saba skrev i 1906 teksten til "Sámi soga lávlla", som ved Samekonferansen i 1986 ble gjort til samenes nasjonalsang.


Hommelfoss kraftverk.
Hommelfoss kraftverk ligger i Matresdalen i Masfjorden kommune i Hordaland.
Kraftverket ble påbegynt i 1917 av det tyske firmaet Badiche Anilin und Sodafabrik. Anlegget ble ikke ferdigstilt før under den andre verdenskrigen. I 1986 ble den gamle kraftverksbygget erstattet av et nytt bygg.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på. Vannkraftverket utnytter et fall på fra Hommelvatnet.
Installert effekt er med en francisturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er.
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Michael O'Hanrahan.
Michael O'Hanrahan (født 17. mars 1877, død 4. mai 1916 var en av lederne for påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette. Han ble født i Newrose.
Under påskeopprøret var han opprinnelig nestkommanderende for 3. bataljon av Irish Volunteers' Dublinbrigade under Thomas MacDonagh. I siste øyeblikk tok John MacBride over denne rollen. O'Hanrahans enhet var stasjonert ved Jacob's Biscuit Factory, en stilling hvor det var lite kamp fordi britene gikk utenom under fremmarsjen mot de sentrale stillingene.
Etter kapitulasjonen ble O'Hanrahan stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble henrettet ved skyting den 4. mai 1916.
O'Hanrahan, Michael
O'Hanrahan, Michael
O'Hanrahan, Michael
O'Hanrahan, Michael


Arne Lie.
Arne Lie (født 25. september 1921, død 22. januar 1982) var en norsk skuespiller som kanskje er mest kjent som stemmen til skikkelsen Paul Cox i radioteatrets kriminalhørespill "God aften, mitt navn er Cox" og fra rollen som lektor Brandt i filmene (og radiohørespillene) om "Stompa".
__TOC__
Lie debuterte 1947 på Den Nationale Scene hvor han var ansatt til 1952 og fikk et gjennombrudd som Biff i Arthur Millers "En handelsreisenes død" i 1950. Ble senere ansatt ved Folketeatret 1952-55, Det Norske Teatret 1955-60, Fjernsynsteatret 1960-64 og 1970-72, Nationaltheatret 1964-70 og var på slutten av karrieren ansatt ved Oslo Nye Teater 1972-80. På Det Norske Teatret spilte han prins Erik i Strindbergs "Gustav Vasa" og Erlend i "Kristin Lavransdatter". En av hans siste roller i teateret var som Shylock i Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig".
Av filmer har Lie blant annet medvirket i "Stompa & Co" (1962), "Bobbys krig" (1974) og "Min Marion" (1975). Han huskes særlig for sin rolle som lektor Brandt i tre av filmene om Stompa, samt flere radiohørespill i samme serie.
På TV har han vært å se i flere oppsetninger av Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet, samt et par episoder av komiserien "Fleksnes". I Fjernsynsteatret spilte han blant annet tittelrollen i Tsjekhovs "Onkel Vanja" og Pinters "Kolleksjonen". I "Fleksnes"-episoden "Det går alltid et tog" fra 1974 spilte han myndig major i en togkupé.


Vestrebotn kraftverk.
Vestrebotn kraftverk er et Vannkraftverk i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1999 og utnytter fallet på mellom de regulerte vannene Fridalsvatnet og Krokavatnet. Hele tilløpsrøret er nedgravd. Vannet benyttes lenger nede i vassdraget av Stordal og Matre kraftverk.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på.
Installert effekt er med en francis turbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på.
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Geir Svendsberget.
Geir Svendsberget (født 22. mai 1974 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte forward for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til klubben fra Løren før sesongen 1997 og debuterte mot S.C. Bern under Europacupen samme år. Svendsberget la opp foran 2007–sesongen og ble regnet som en temposterk og fysisk spiller med god arbeidsmoral. Han fikk forøvrig også over 40 offisielle landskamper for Norge og han er en av Storhamars mest utviste spiller gjennom tidene.


«Kongo» (1912).
«Kongō» var en japansk slagkrysser bygd i England for den keiserlige japanske marine. Hun var den første slagkrysseren som ble bygd uten et kanontårn midtskips og var grensesprengende på mange måter.
Karriere.
Deltok i operasjonene mot den britiske "Force Z".
Deltok i operasjonene mot Midway som en del av invasjonsstyrken.
Guadalcanal: Bombarderte flyplassen "Henderson Field" natt til 14. oktober 1942.


John MacBride.
John MacBride (født 7. mai 1865, død 5. mai 1916 var en irsk republikaner. Han var en av lederne for påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette.
MacBride ble født i Westport i Mayo. Faren var Patrick MacBride, butikkeier og handelsmann, og moren var Honoria Gill. Han ble utdannet hos Christian Brothers i Westpost og senere ved St. Malachy's College i Belfast. Deretter jobbet han en periode i en tekstilbutikk i Castlerea. Han hadde studert medisin, men fullførte ikke studiene og begynte i stedet å jobbe for et legemiddelfirma i Dublin.
Kort etter at Gaelic Athletic Association var stiftet var han mye sammen med Michael Cusack, og han meldte seg inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). Han var også medlem av Celtic Literary Society, hvor han ble kjent med Arthur Griffith, som ble en god venn. I 1893 klassifiserte britene ham som en «farlig nasjonalist», og i 1896 reiste han til USA for IRB. Etter denne reisen emigrerte han til Sør-Afrika.
Han kjempet i Boerkrigen, hvor han opprettet Irish Transvaal Brigade. Den ble kjent som MacBride's Brigade etter grunnleggeren, men kommandanten var den irsk-amerikanske obersten John Blake. Brigaden ble offisielt anerkjent av boernes regjering, og MacBride fikk graden major og statsborgerskap i Transvaal. Omkring 500 irer og irsk-amerikanere kjempet i brigaden, ved flere tilfeller mot irske regimenter i British Army som Dublin Fusiliers og Inniskillings. MacBride var involvert i kamper ved Ladysmith, Colenso og andre steder.
Innen mai 1900 hadde de irske kommandosoldatene blitt splittet opp i to irske Transvaalbridager. I Irland vokste støtten til boerne, og særlig Arthur Griffith og Maud Gonne drev pro-boeragitasjon.
Etter boerkrigen reiste MacBride til Paris. Han giftet seg med Maud Gonne i 1903; de hadde møtt hverandre i 1900 gjennom W.B. Yeats. Sønnen Sean MacBride, som i 1974 vant Nobels fredspris, ble født året etter. Ekteskapet slo feil; det kom frem anklager om vold i hjemmet. MacBride vente tilbake til Dublin, og paret ble formelt separert. Ingen av dem giftet seg igjen.
Ulikt de fleste av de andre lederne for påskeopprøret var MacBride ikke medlem av Irish Volunteers, og kjente ikke til planene. Men da han befant seg midt oppe i det tilbød han sine tjenester til Thomas MacDonagh, og ble straks satt inn som nestkommanderende for 3. bataljon av Volunteers' Dublinbrigade, stasjoner ved Jacob's Biscuit Factory. Han erstattet Michael O'Hanrahan i denne stillingen. Posisjonen var lite i kamp, ettersom britene hadde mulighet til å gå rundt den under fremrykningen mot de sentrale stillingene.
MacBride ble arrestert ved kapitulasjonen. Han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Henrettelsen fant sted ved skyting i Kilmainham fengsel 5. mai 1916, to dager før hans femtiførste fødselsdag. Hans siste ord var «Jeg har sett nedover for mange geværløp i den sørafrikanske krigen til å frykte krigen, så vær så snill å eksekvere dommen nå». Han ble gravlagt på Arbour Hill gravlund i Dublin.


Vemundsbotn kraftverk.
Vemundsbotn kraftverk er et Vannkraftverk i Masfjorden kommune i Hordaland.
Kraftverket ble åpnet i 1976 og utnytter fallet på fra Storevatnet og ned til Gobotnsvatnet.
Vemundsbotn kraftverk utnytter også fallet på fra Svartavatnet og har således to fallhøyder. Vannet utnyttes lenger nede i vassdraget av Matre kraftverk.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på.
Installert effekt er med en francisturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er.
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Stordal kraftverk.
Stordal kraftverk er et Vannkraftverk i Høyanger kommune i Sogn og fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1974 og utnytter fallet på fra reguleringsmagasinet i Krokavatnet og til Stordalsvatnet. Vannet ledes i en lang tunnel.
Vannet utnyttes lenger nede i vassdraget av Matre kraftverk.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på.
Installert effekt er med en francisturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på.
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Linus Stensson.
Linus Stensson (født 7. november 1978 i Stockholm) er en svensk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til klubben foran 2006-sesongen fra Hammarby og har tidligere spilt for de svenske klubbene Huddinge og Djurgården. Stensson regnes som en defensiv spiller, men er også en farlig avslutter med god arbeidmoral.


Bristol Blenheim.
Bristol Type 142M "Blenheim" var et hurtig og lett bombefly fra mellomkrigstiden som fikk utstrakt anvendelse i begynnelsen av andre verdenskrig og under vinterkrigen og fortsettelseskrigen i Finland.
Historie og utvikling.
Flyet ble utviklet av og produsert ved Bristol Aeroplane Company og var det første britiske flyet med hel-metallkonstruksjon og var et av de første britiske med opptrekkbart understell, flaps, elektrisk styrte mitraljøser og vridbare propeller.
Det startet sin historie som et sivilt trafikkfly, og utviklingen ble finansiert av Lord Rothermere, eieren av den britiske avisen Daily Mail. For å vise hva den britiske flyindustrien kunne prestere ba han om leveranse av det raskeste passasjerflyet i Europa. Det skulle kunne ha plass til seks passasjerer og to besetningsmedlemmer. Bristols svar på oppgaven var å presentere sin Type 142, og da det fløy for første gang i 1934 under navnet «Britain First» var det raskere enn de jagerfly som RAF hadde på det tidspunktet.
Det britiske flyministeriet var interessert i dette flyet til eget bruk og leverte Bristol sine kravsspesifikasjoner for en bombeflyvariant som ble benevnt 142M (M for «military»). De største forandringene som ble foretatt, var at vingen ble plassert noe høyere enn på den opprinnelige modellen. Dette var for å få til en tilstrekkelig plass til bombelasten. Flyet ble bygget helt i metall og utstyrt med to Bristol Mercury VIII stjernemotorer, hver på 860 hk. Besetningen bestod av tre mann: – pilot, navigatør/bombemann og skytter/telegrafist – og flyet ble bestykket med en hurtig, fremoverrettet 0,303-kaliber mitraljøse på venstre vinge og tilsvarende i blister under buken, under nesen, i ryggtårn og i et halvt nedsenkbart skytetårn rettet bakover. Bombelasten var på opptil 454 kg.
RAF bestilte flyet på grunnlag av tegningene, før noen prototype var bygget. Den første produksjonsmodellen som ble kjent under navnet Bolingbroke, var den eneste britiskbygde som bar dette navnet. Navnet ble forandret til Blenheim og produksjon og leveranser startet i 1937. Flyet viste seg å være en så vellykket konstruksjon at andre land utenfor Storbritannia, blant annet Canada, Finland og Jugoslavia, skaffet seg lisensrettigheter til produksjon til sine egne flyvåpen. Andre land kjøpte flyet fra Bristol, deriblant Romania, Grekenland og Tyrkia. Det ble bygget ialt 1 351 Blenheim Mk.I i Storbritannia.
Varianter.
En videre utvikling av flyet ble ikke aktuell etter at de Havilland Mosquito ble tatt i bruk.
Lisensproduksjon i Canada.
Den lange rekkevidden oppfylte de krav som Canada stilte til et patruljefly og Fairchild startet produksjon av Blenheim Mk.IV under det opprinnelige navnet Bolingbroke. Etter bygging av et mindre antall Mk.I. begynte Fairchild produksjon av Bolingbroke Mk.IV med amerikanske instrumenter og utrustninger. Disse hadde til og med avisingsutstyr. En del av flyene ble brukt som bombefly under kampen om Aleutene, men de fleste av de 150 som ble bygget ble brukt til sitt opprinnelige formål, patruljetjeneste over Atlanterhavet. Ytterligere 450 ble bygget som skolefly under betegnelsen Bolingbroke Mk.IV T (Trainer). Totalt ble det bygget 676 Bolingbroke i Canada.
Blenheim ble brukt som kampfly frem til omkring 1943. De gjenværende eksemplarer ble overført til treningssentre. Bristol hadde planer om en etterfølger; Bristol Buckingham, men den ble ansett for å være underlegen i forhold til Mosquito og den fikk ingen betydning.
Blenheim kom til å bli forgjenger til Bristol Beaufort og Bristol Beaufighter.
Lisensproduksjon i Jugoslavia.
Jugoslavia kjøpte også lisenrettigheter. Antall produserte fly er ikke kjent, men etter den tyske okkupasjonen ble jugoslavisk produserte fly sendt til Finland.
Blenheim i Finland.
Finland bestilte sine første Bristol Blenheim Mk.I i 1936, og i 1938 kjøpte den statlige finske flyfabrikken "Valtion lentokonetehdas" lisensrettighetene til å bygge for det finske flyvåpen. Finland hadde totalt 97 Blenheim (75 Mk.I og 22 Mk.IV). Av disse mistet landet halvparten under bombeoppdrag. Under vinterkrigen utførte det finske flyvåpen 423 bombeoppdrag og under fortsettelseskrigen 3 000 oppdrag med Bristol Blenheim. Noen få Blenheim ble brukt til målflyvning frem til 1958.
Musemsfly og veteranfly.
En komplett Blenheim Mk.IV er lagret i et flymuseum i Finland, men er for tiden ikke tilgjengelig for publikum da restaureringsarbeider pågår.


Marlboro County.
Kart over Sør-Carolina der Marlboro County er markert med rødt.
Marlboro County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Dillon County i øst, Florence County i sør, Darlington County i sørvest og mot Chesterfield County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
Marlboro Countys totale areal er 1 257 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 818 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bennettsville.


Chesterfield County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Chesterfield County er markert med rødt.
Chesterfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Marlboro County i øst, Darlington County i sørøst, Kershaw County i sørvest og mot Lancaster County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
Chesterfield Countys totale areal er 2 087 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 768 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chesterfield.


Løypetympani.
Løypetympani er en sykdom hos sau.
Forekomst.
Hos lam som har stått lenge inne uten tilgang på grovfôr, gjerne til det er 3-4 uker gamle. Eldre lam kan også angripes.
Symptom.
Oppblåst mage, helst på høyre side. Økt puls og temperatur, diaré.
Lammet stryker med hvis ikke sykdommen oppdages i tide.
Årsak.
Lammene har ikke fått utviklet mage-tarmsystemet godt nok fordi det ikke har hatt tilgang på godt nok fôr. De vil likevel prøve å få i seg det de kan finne, som ikke alltid er av beste kvalitet og kan være blandet med møkk. En gassopphopning i løpen oppstår da på grunn av unormal bakterieflora.
Behandling.
Terramycin eller sulfa kombinert med gjæringsdempende middel og riktig fôring.
Forebygging.
La ikke lammene stå inne for lenge, pass på at hygienen i bingen er god, gi tilskudd av grovfôr og kalvepellets fra dag 1. Vurder jernbehandling dersom du har hatt problem tidligere.
Trommesyke i mediene.
Slakteriet Fatland i Oslo fikk i januar 2007 sterk kritikk fra Mattilsynet. Lam og sauer som var tatt inn til slakting ble i ett tilfelle oppbevart i flere dager, bare foret med kraftfôr. Det første av flere lam døde etter bare fire dager uten tilgang på høy.


Rienzi.
"Rienzi, der letzte der Tribunen" ("Rienzi, den siste Tribunen") er en stor, tragisk opera ("Grosse tragische Oper") i fem akter med tekst og musikk av Richard Wagner, etter Bulwer-Lyttons roman "Rienzi, den siste tribunen". Operaen ble skrevet mellom 1838 og 1840, og ble uroppført 20. oktober 1842 på Hofstheater i Dresden. Operaens form er "grand opéra" i meyerbeersk stil.
Bakgrunn.
Tid og Sted: Roma i midten av 1300-tallet. Operaen Rienzi" handler om en romersk folketribune, "Cola di Rienzo", en patriotisk helt som vred makten ut av hendene på et korrupt oligarki av baroner og drømte om et samlet Italia. Han utropet seg til diktator over Roma i 1347, men ble avsatt snart på oppfordring av paven. Senere ble han senator av Roma, men hans voldsomme styre ledet til hans død i hendene på en bande. I moderne tid ses Rienzi for en forgjenger til italiensk nasjonalisme.
Personer.
Romerske sendebud, prester, munker, soldater, romerske medborgere Kor
Handling.
Ferdinand Leeke (1859-1922)Patrisiersønnen Adriano Colonna elsker Rienzis søster Irene. Men når hans far blir drept under en folkeutrenskning, vil han gå til angrep på folketribunen, og stiller seg i spissen for de misfornøyde, som misliker Rienzis politiske seier. Også folket hisses opp av Rienzi.
Irene deler sin brors mening og velger å dø sammen med Rienzi på Capitolium. Adriano forsøker å redde henne, men omkommer.
Akt 1.
En gate i Roma. Utenfor Rienzis hus. Familien Orsinis tilhengere bringer Rienzis søster Irene. Adriano Colonna elsker jenten og befrir henne. De fiendtlige patrisierslektene Orsini og Colonna står stridsberedte mot hverandre. Men Rienzi lykkes å forhindre at en strid bryter ut. Folket hyller Rienzi som Romas befrier, og velger ham til folketribunen.
Akt 2.
En stor sal i Capitolium. Adelen planlegger i hemmelighet å la myrde Rienzi. Denne har anordnet en forsoningsfest. Adelsslektene må love å leve i enighet og avlegge ed for dette. Under fredsfesten støter Orsini sin dolk i Rienzis bryst, men en brynje redder folketribunens liv. Folket krever at Orsini skal straffes, men Rienzi lar nåden gå foran retten.
Akt 3.
Det store torget på gamle forum. Rienzi leder det bevæpnede folket i kamp mot adelen, som har brutt sin ed. I stridene dør hovedmannen for slektene Orsini og Colonna. Adriano vil hevne seg.
Akt 4.
Det store torget utenfor Lateranen. Adriano hetser de romerske medborgerne mot Rienzi. Når folketribunen sammen med sin søster Irene vil besøke Laterankirken, blir han bannlyst av den pavelige legaten Raimondo. Også alle som forblir Rienzi tro, blir bannlyst. Alle vender seg fra ham. Bare Irene står igjen, ved brorens side, og tilbakeviser Adrianos frieri.
Akt 5.
En sal i Capitolium. Torget utenfor Capitolium. Rienzi og Irene tar avskjed fra Roma og fra livet. Det opphissede folket setter Capitolium i brann. Adriano tilbakevender for å redde sin elskede Irene, men i samme øyeblikk styrter det brennende tårnet sammen og begraver Rienzi, Irene og Adriano under seg.


Kjetland kraftverk.
Kjetland kraftverk er et Vannkraftverk i Masfjorden kommune i Hordaland.
Kraftverket er et elvekraftverk i Dalaelvi som er en sideelv i Haugsdalsvassdraget og utnytter et fall på.
Installert effekt er med en francisturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på.
Anlegget er eid og driftes av Kjetland kraft as og regnes som et småkraftverk.


Lancaster County (Sør-Carolina).
Lancaster County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Chesterfield County i øst, Kershaw County i sør, Fairfield County i sørvest og mot York County og Chester County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
Lancaster Countys totale areal er 1 438 km² hvorav 16 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 351 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lancaster.


Honnstadknyken.
Honnstadknyken, kalt «Knykjen» på folkemunne, er et fjell som ligger helt nord i Trollheimen. Fjellet har en høyde på 1071 moh, og er det høyeste fjellet som omligger dalen Surnadalen. Fjellet er et yndet reisemål for friluftsmennesker både sommer og vinter.


Musikkhistorie.
Musikkhistorie er en gren av musikkvitenskapen og historiefaget som studerer musikkens historiske utvikling. Musikken har en lang og kompleks historie, og finnes i alle kulturer gjennom tidene. En kulturs musikk er påvirket av alle andre aspekter av kulturen, for eksempel samfunnets sosiale og økonomiske organisering, den teknologiske utvikling, samt andre kunstarter. Musikken – og dermed musikkens historiske utvikling – varierer derfor mellom regioner og epoker.


Stensparken.
Urinalet «Kjærlighetskarusellen», sett fra Sporveisgata
Stensparken er en høyde på Fagerborg i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Høyden er langstrakt og består av knollekalk. Sydlige del av høyden er opparbeidet park, mens nordlige del (Blåsen) er en fjellknaus med flott utsikt over byen. Parken ble opparbeidet fra 1890-tallet til 1940-tallet.
Parken.
Langs parken går gatene Pilestredet, Fagerborggata og Sporveisgata, foruten gårder som sogner til Thereses gate og Stensgata. Parken ligger i strøket Fagerborg, grensende mot Hegdehaugen og Bislett i syd.
Parken er 48 dekar stor. Under parken, med inngang fra Norabakken (Pilestredet) og Thereses gate, ligger et tilfluktsrom med plass til 2000 mennesker.
I mai 2007 startet forsøk med uteservering på plassen midt i parken. Dette blir permanent fra 2010.
I sydenden av parken ligger Fagerborg kirke, innviet 1903. I den østlige delen av parken (Pilestredet 72) ligger en barnepark.
En 300 cm høy steinskulptur av Sigrid Undset, utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr, ble avduket i den sydlige delen av parken i 1991. Undset vokste opp på flere adresser nær parken, blant annet i Stensgata 5 og Lyder Sagens gate 10.
Stensparken er fremstilt i Joachim Frich: «Utsikt fra Korpehaugen», oljemaleri 1841.
Blåsen.
Høyden i nordenden av parken (ikke parkmessig opparbeidet) kalles Blåsen (80 moh.). Herfra er det god utsikt til St. Hanshaugen og utover bysentrum og vestkanten. Atkomst til Blåsen skjer fra Pilestredet eller Stensgata. I 1880-årene ble det satt opp et trigonometrisk punkt her, og granittblokken markerer dette punktet.
Sigrid Undset beskriver Blåsen som «et fornøiligt litet fjeld... hvor barn i modnere alder undflyr voksnes kontrol».
Historie.
På Blåsen er det funnet kunstige voller som har vært forsvarsanlegg, sannsynligvis bygget i folkevandringstiden (400-600 e.kr.).
Stensparken har siden 1891 navn etter gården Steinn (senere Sten) som lå nord for Blåsen. Gården var klostergods under Nonneseter kloster i middelalderen og forlenet til kansler Jens Bjelke da den ble lagt ut til bymark i 1629. Deler av parkarealet ble kjøpt ut av kommunen i 1896 fra Reiersens løkke, som har navn etter hoffskredder H.C. Reiersen som kjøpte løkken i 1859. Murhuset som ligger alene vest i parken ble oppført 1865.
Stensparken ble opparbeidet fra 1890-tallet med midler fra det kommunale brennevinssamlaget. I 1911 ble det utlyst konkurranse om parkplan. Beboerne i strøket protesterte mot de sterke inngrep som ble foreslått, bl.a. med et monumentalt byggverk på Blåsen. Lokal motstand førte til at planer om å bruke parken til utstillingsareal for byens næringsliv ble skrinlagt ca 1930. I 1933 vedtok formannskapet å sette i stand parken. Lekeplass, vannbasseng, fontene, karuseller og lekeskur ble satt opp i årene frem til ferdigstillelse i 1943.
Sammen med St. Hanshaugen park har Stensparken siden 1890-årene vært de eneste større gjenværende grunnarealer fra bymarken.
Høyden i sydenden av parken ble kalt Korpehaugen. Korpehaugen ble fra 1825 brukt som sted for avfallet bl.a. fra byens priveter (utedoer) som ”nattmannen” håndterte. Før den tid holdt nattmannen til på høydedraget der Pilestredet park i dag ligger, og dette området kaltes da Natmandshaugen. I 1868 ble virksomheten flyttet ut av byen av helsemessige årsaker (Stensparken ble innlemmet i byen i 1859). I 1871 ble nattmannens hus, som lå omtrent der kirken ligger, revet.
Urinalet «Kjærlighetskarusellen».
Helt syd i parken, ved Sporveisgata, ligger et urinal (pissoir) fra 1937, tegnet av daværende byarkitekt Harald Aars. Urinalet har en rund form karakteristisk for funkjonalistisk arkitektur.
Fra midten av 1900-tallet var urinalet et treffsted for homofile menn, og har fått navn som «Kjærlighetskarusellen», «Lykkehjulet», «Parasollen» og «Den runde tønne».
Urinalet er ett av 12 kulturminner «som særlig representerer fellesskapets møteplasser og behov», som Riksantikvaren fredet 15. april 2009 som del av Kulturminnevernåret 2009. Urinalet er tillagt både arkitekturhistorisk og sanitærhistorisk verdi.


Husevåg.
Husevåg er det største stedet på øya Husevågøy,
som ligger mellom Vågsøy og Bremangerlandet i Sogn og Fjordane.
Øya har ingen butikk, og skolen blei nedlagt i 2002. Husevåg har rundt 30 fastboende, men mange av de tomme husene brukes som ferieboliger for utflyttede husevågere om somrene. Næringsgrunnlaget i Husevåg var tradisjonelt for det meste fiske og landbruk, og det er fremdeles aktive småbruk på øya.


Hessere.
Hessere i den amerikanske uavhengighetskrigen var tyske leiesoldater som ble innleid av Storbritannia for krigføringen. Begrepet henviser til innbyggerne i Hessen hvor hoveddelen av soldatene var fra.
Landgrave Fredrik II av Hessen-Kassel og andre tyske ledere leide ut tusenvis av vernepliktige undersåtter som leiesoldater til Storbritannia for å kjempe mot de amerikanske revolusjon. Rundt 30 000 av disse leiesoldatene ble leid inn, og de ble kalt "hessere" fordi 16 992 av de totalt 30 067 mennene kom fra Hessen-Kassel. Noen var direkte undersåtter av kong Georg III siden han var kurfyrste av Hannover. Andre soldater ble sendt av grev William av Hanau, hertug Karl I av Braunschweig-Lüneburg, prins Fredrik av Waldeck-Pyrmont, Karl Alexander av Ansbach og prins Fredrik Augustus av Anhalt-Zerbst.
En av de mest berømte hendelsene som involverte disse leiesoldatene var slaget ved Trenton hvor rundt 900 hessere ble tatt til fange av en styrke på 1400. General George Washingtons kontinentale armé krysset elva Delaware julaften 1776 og gjennomførte et svært vellykket overraskelsesangrep.
Styrkene var ikke leiesoldater etter den moderne tankegangen om profesjonelle som kjempet for penger. Som i de fleste arméene i det 18. århundre, var mennene hovedsakelig vernepliktige, gjeldsoffer eller sjanghaiet, noen var kriminelle. Betalingen var lav, noen soldater fikk tydeligvis ingenting mer enn mat. Offiserskorpset bestod vanligvis av karriereoffiserer som hadde tjent i tidligere europeiske kriger. Inntektene som ble realisert fra deres tjeneste gikk tilbake til de tyske kongelige. De fleste hessiske enhetene ble likevel respektert for deres disiplin og utmerkede militære evner.
Hesserne utgjorde omtrent en tredjedel av de britiske styrkene i revolusjonen. De inkluderte jegere, husarer, tre artillerikompanier og fire bataljoner av grenaderer. Hoveddelen av infanteriet var skarpskyttere, musketerer og fusilierer. De var væpnet hovedsakelig med gladborede musketter, mens de hessiske artilleriet brukte trepunds kanoner. Innledningsvis bestod et gjennomsnittlig regiment av 500 til 600 menn. Senere i krigen hadde regimentene bare 300 til 400 menn.
Rundt 18 000 hessere ankom i Amerika i 1776, mens flere ankom senere. De gikk først i land ved Staten Island den 15. august 1776, og deres første oppdrag var slaget ved Long Island. Hesserne kjempet i nesten alle slag, selv om de etter 1777 hovedsakelig ble brukt som garnisonsstyrker. En del av hesserne kjempet i slagene og felttogene i de sørlige statene i løpet av 1778-80 (inkludert Guilford Court House), og to regimenter kjempet i beleiringen av Yorktown i 1781.
I tillegg til skuddsalver, brukte de amerikanske opprørerne propaganda mot hesserne. De oppmuntret hesserne til å desertere og slutte seg til den store tysk-amerikanske befolkningen. I april 1778 lovet et brev 0,2 km² med land til hver desertør. Benjamin Franklin skrev en artikkel som hevdet at en hessisk kommandant ønsket at flere av hans soldater døde slik at han kunne bli bedre kompensert.
Etter at krigen tok slutt i 1783, returnerte 17 313 hessere til sine hjemland. Av de 12 526 som ikke reiste, var rundt 7700 døde. Av disse døde 1200 i kamper og 6354 av sykdom eller ulykker. Rundt 5000 hessere slo seg ned i Nord-Amerika, både i USA og Canada, noen fordi kommandantene deres nektet å ta dem med tilbake til Tyskland fordi de var kriminelle eller fysisk syke. De fleste av dem giftet seg og slo seg ned blant befolkningen til det nydannede USA. Mange av dem ble bønder eller håndverkere. Antallet av deres direkte etterkommere som i dag lever i USA eller Canada, diskuteres fremdeles.
Den britiske regjeringen betalte i 1786 landgraven av Hessen-Kassel en kompensasjon på £471 000 for tapet av de hessiske styrkene.


Ouverture.
Ouverture er fransk og betyr "åpning" eller "forspill". Ordet brukes særlig om orkesterforspill til en opera eller et skuespill. Ouverturen består ofte av sitater fra resten av musikken i operaen, musikalen eller skuespillet (et eksempel er Kuhlaus ouverture til "Elverhøi"). Men en del ouverturer er tematisk helt frittstående; således Mozarts ouverture til "Figaros bryllup" og Rossinis til "Barbereren i Sevilla".


Eirik Skadsdammen.
Eirik Bruntjernsberget Skadsdammen (født 23. mai 1981 i Kongsvinger) oppvokst på Lundersæter. Er en norsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Skadsdammen kom til klubben fra Kongsvinger før 1999-sesongen og debuterte mot Frisk Asker i september samme år. Han regnes som eliteseriens best trente spillere og har fem offisielle landskamper. (11. oktober 2006)


Elna Kimmestad.
Elna Kimmestad (født 30. juli 1918, død 21. mars 1997) var en norsk skuespillerinne og regissør som var mest kjent fra teaterscenen, hvor hun for det meste hadde komiske roller.
__TOC__
Kimmestad debuterte 1942 i "Erasmus Montanus" på Trøndelag Teater hvor hun var ansatt til 1948. Hun var også ved Den Nationale Scene fra 1944–1945 og igjen fra 1948-1968. Fra 1968 var hun ansatt ved Nationaltheatret. Hun har også i kortere perioder vært ved Riksteatret og Rogaland Teater.
På Nationalteatret medvirket hun i stykker som blant annet "Den stundesløse" (1968), "Den spanske flue" (1970), "Spöksonaten" (1972) og "De besatte" (1975). Ved Den Nationale Scene spilte hun blant annet rollen som Pauline i Nordal Griegs "Nederlaget" og overlegen i "Fysikerne". Hun har også regissert eventyr til barneforestillinger ved Den Nationale Scene.


Ibbenbüren.
Ibbenbüren er en by og en kommune i Steinfurt landkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Den ligger nær Mittellandkanal og Dortmund-Ems-Kanal, i vestre ende av Teutoburgskogen, om lag 20 km øst for Rheine og 25 km vest for Osnabrück. Folketallet er vel 51 581 (2008).
Punkrockbandet Donots kommer fra Ibbenbüren.


Grand Canal (Irland).
Grand Canal (irsk An Chanáil Mhór) er den sørligste av to kanaler som forbinder Dublin med elven Shannon; den andre er Royal Canal. De to omkranser nesten Dublins sentrum.
Kanalen begynner ved Liffey og Dodder i Grand Canal Dock, og fortsetter til Shannon. Det er forskjellige grener som går ut fra den, blant annet en forbindelse til Barrow ved Athy.
Fra Grand Canal Dock går den gjennom Ringsend, så gjennom byens sørlige deler og forbi Ranelagh, Rathmines, Harolds Cross og Crumlin. Ved Inchicore kan man se rester av en gjenfylt kanalgren til det opprinnelige Guinness-bryggeriet og til James Street Basin som ble fylt igjen i 1970-årene.
Kanalen fortsetter så vestover gjennom Dublins forsteder og inn i Kildare. Ved Sallins går det en gren sørover til Naas/Corbally, mens hovedkanalen fortsetter vestover forbi Prosperous og Robertstown. Rett øst for Robertstown ligger stedet hvor Blackwood Feeder tidligere kom inn i kanalen, og litt vest for byen ligger det travleste krysningspunktet i kanalen, med Old Barrow-linjen, Milltown Feeder og Athy & Barrow-kanalen. Videre østover passerer Grand Canal Edenderry og Tullamore før den når Shannon.


Kirgisistans flagg.
Kirgisistans flagg består av et rødt felt med en gul sol i midten, med 40 stråler som representerer de 40 kirgisiske stammene. I solens sentrum blir en rød ring krysset av to sett med tre streker, en stilisert fremstilling av taket i en tradisjonell kirgisisk jurt. Dette skal både symbolisere forfedrenes tradisjonelle hjem og stå som et symbol for universet. Den røde fargen symboliserer mot og fryktløshet. Solens gule farge står for fred og velstand.
Flagget ble vedtatt under nasjonalforsamlingen Jogorku Keneshs åttende sesjon 3. mars 1992 og ble offisielt tatt i bruk to dager senere.
Kirgisistans flagg er tegnet av E. Aidarbekov, B. Jaichibekov, S. Iptarov, J. Mataev og M. Sydykov.
Sovjetrepublikken Kirgisistans flagg.
I tiden Kirgisistan var en del av Sovjetunionen førte landet flagg med sovjet-kommunistisk symbolikk. Det første av disse var rødt med republikkens navn påskrevet i gult. I 1953 fikk Sovjetrepublikken Kirgisistan nytt flagg. Det var rødt, men uten inskripsjon. I stedet ble flagget basert på Sovjetunionens røde flagg med hammer, sigd og stjerne i kantonen. I tillegg hadde det vannrette striper i blått, hvitt og blått gjennom midten av flaggduken. De andre sovjetrepublikkene hadde flagg etter samme modell, med et eget mønster særegent for hver enkelt sovjetrepublikk.


Atlanterhavsvollen.
thumb
Atlanterhavsvollen (Atlantikwall) var det 2.685 km lange, tyskbygde forsvarsverket som strakk seg fra Frankrike via Belgia, Nederland og Danmark, videre nordover langs kysten gjennom Norge, og inn på, den gang, finsk område.
Forsvarslinjen ble beordret bygget i 1941 da Adolf Hitler skrinla invasjonen av Storbritannia og rettet blikket østover. Linjen besto kort fortalt av en sammenhengende kjede av flere hundre kystfort som var tenkt å skulle stoppe en eventuell alliert invasjon.


Jeremy Clarkson.
Jeremy Charles Robert Clarkson (født 11. april 1960 i Doncaster, England) er en engelsk journalist, forfatter og TV-personlighet som har spesialisert seg på bil og motor.
Han skriver ukentlige artikler for avisene "The Sunday Times" og "The Sun", men er mest kjent for BBC-programmet Top Gear som han presenterer sammen med Richard Hammond («Hamster») og James May («Captain Slow»). Han presenterte det første gang i perioden 1989 til 1999. Han kom tilbake til programmet i 2002 og har siden da presentert programmet. Top Gear vant en internasjonal Emmy i 2005.
Han er lidenskapelig opptatt av biler og ingeniørkunsten. Clarkson har to æresdoktorgrader for sin fremming av ingeniørkunsten. Han er også kjent for sine kontroversielle holdninger mot «health and safety» (Helse, Miljø og Sikkerhet) og miljøvern.
Jeremy Clarkson er beryktet for sine politisk ukorrekte holdninger, og er blitt beskyldt for blant annet rasisme og homofobi. Det er likevel mye som tyder på at dette er mer et skuespill og humor fra Clarksons side. I sin dokumentarserie Inventions That Changed the World viste han blant avsky over behandlingen Alan Turing fikk fordi han var homofil.


Dún Laoghaire.
Den østligste moloen i Dun Laoghaire.
Dún Laoghaire (, anglifisert stavemåte Dunleary'")(uttale etter «norsk»: dønleri) er en havneby omkring 12 km sør-sørøst for Dublins sentrum. Den er administrasjonssenter for Dun Laoghaire-Rathdown, og tilhører Stor-Dublin.
Byen fikk offisielt navnet Kingstown i 1821, til ære for Georg IV som besøkte stedet. i 1921, men Irlands uavhengighetskamp pågikk, endret bystyre det tilbake til det gamle gæliske navnet. Det kommer fra grunnleggeren, Laoghaire, som var overkonge av Irland i det 5. århundre, og som la et fort ("dún") der for å lettere kunne sende ut raid mot dagens England og Frankrike
Dún Laoghaire er forbundet med det sentrale Dublin via forstadsbanen DART og hyppige bussavganger. Det er fergeforbindelse til Holyhead i Wales. Jernbanen mellom Dún Laoghaire og Dublin ble åpnet i 1837, som den første jernbanestrekningen i landet.
Havnen ligger i sørlige del av Dublin Bay men har ikke naturlig skjerming av terrenget. Havnen har derfor to store betongmoloer som skjermer havnen mot Irskesjøen.
Innenfor moloen ligger havneanlegget til fergen til Holyhead og to staslige bygninger «Yacht Clubs» som har en helt annen standard og klubbhus enn vanlige norske båtforeninger.


Kystfort.
Kystfort er en militær installasjon bygget for å hindre angrep fra sjø mot land.
Før annen verdenskrig hadde Kystartilleriet kystfort i Oslofjorden, Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Vardø. I løpet av annen verdenskrig bygget tyskerne om lag 300 kystfort i Norge. En rekke av disse ble etter krigen overtatt av forsvaret og videreført i de norske kystartillerioppsetningene. De siste kystfort ble nedlagt på slutten av 90-tallet og er i dag erstattet med mobile rakettsystemer.
Flere tyske kystfort er i dag kulturminner og museer langs kysten, eksempelvis Batterie Vara (også kjent som Møvik fort) i Kristiansand og Austrått fort på Ørland. Kystartillerimuseet holder til på Oscarsborg festning.


Maldivenes flagg.
Maldivenes flagg er rødt med et stort grønt rektangel i midten med en hvit nymåne. Flagget ble tatt i bruk 25. juli 1965.
Det røde rektangelet representerer modigheten til nasjonens helter, og viljen deres til å ofre hver bloddråpe i forsvaret av landet sitt. Det grønne rektangelet symboliserer fred og velstand. Den hvite nymånen symboliserer den islamske troen.


Royal College of Surgeons in Ireland.
Royal College of Surgeons in Ireland (RCSI) er en privat medisinsk institusjon på St. Stephen's Green i Dublin. Den er et av fem kollegier ved National University of Ireland. Colleget gir per 2006 utdanning innen medisin, fysioterapi, farmasi og sykepleie. Tidligere fikk tannlegestudenter undervisning i prekliniske fag og enkelte kliniske fag sammen med medisinstudentene.
Institusjonen ble grunnlagt i 1784 av barberlauget i Dublin, til å begynne med for å bedre kunnskaper blant feltskjærere.
Colleget gir en etterutdannelse som gir tittelen Fellow of Royal College of Surgeons in Ireland med rett til bokstavene FRCSI etter navnet.
Det har vært et særdeles internasjonalt miljø på colleget. På 60- og 70-tallet var det regelmessig 20 norske studenter på hvert årskull. Andre store grupper var foruten irer, engelskmenn, sørafrikanere med indisk avstamning og vest-indere. Mindre grupper kunne omfatte studenter fra Indonesia, Mauritius, Nigeria, USA, Holland osv.
Tidlig på 70-tallet ble det satset betydelig i bygging av store deler av dagens bygningsmasse. Den fremste delen av bygningen mot St. Stephens Green har en fasade med søyler og dekorasjon i stein (muligens empire-stil). Dette fortsetter i de fremste kontorer, hall, trapperom og noen større rom som ble brukt i høytidelige anledninger. I kjelleren under denne delen var det lave bueganger i en godt besøkt studentkantine. På 90-tallet var kjelleren omgjort til bønnerom for muslimer.
I forbindelse med nybyggingen ble skolepengenivået hevet betydelig. Statens Lånekasse for Utdanning kunne ikke lenger dekke hele skolepengebeløpet som stipend, og andelen norske studenter ble noe redusert.
Navnet er gammeldags på to måter: "Royal" kommer fra tiden hvor Irland var underlagt Storbritannia, med den britiske monarken som statsoverhode, og i Storbritannia har termen "Royal College" nå gått over til å betegne overvåkningsorganer og ikke utdanningsinstitusjoner.


Øivind S. Jorfald.
"Studiereise" av tegneren og grafikeren Øivind JorfaldØivind Sigvart Jorfald (født 8. september 1950) er en norsk tegner, grafiker, illustratør og animatør bosatt i Asker.
Øivind S. Jorfald jobber stort sett med håndkollorerte kobberstikk, litografier og tegninger/akvareller. Bildene er som regel ganske små og av en humoristisk karakter. Hav og kvinner er motiver som ofte går igjen i bildene. Han har også illustrert flere bøker, særlig barnebøker. Øivind Jorfald har også laget flere tegnefilmer, blant annet "Steinen" som han vant Amandaprisen for i 1990. i 1981 utgav han heftet "Bygging av flaskeskuter".


Islamske høytider.
Hvilke islamske høytider og øvrige merkedager den enkelte muslim praktiserer, avhenger delvis av hvilket land vedkommende kommer fra, og hvor aktivt troende personen er. Noen av dagene har mer karakter av festdager/merkedager knyttet til troen enn egentlige helligdager.
Videre er sunni-muslimer og shia-muslimer ikke enige om hvilke hadith-samlinger som er mest troverdige, og enkelte av høytidene feires derfor kun av én gruppe.


Falls Road.
Falls Road (irsk Bóthar na bhFál, «hekkenes vei») er en av hovedgatene i Belfast. Den går fra Divis Street og Castle Place i sentrum til forstaden Andersontown. Gaten er kjent som et sentrum for nasjonalistisk og republikansk aktivitet, og befolkningen langs den er praktisk talt rent katolsk. Nabogaten Shankill Road er i et lojalistisk område, med protestantisk befolkning. De to har lenge vært adskilt av fredslinjene.


Nitimen.
Nitimen er et norsk, direktesendt underholdningsprogram på NRK P1.
I dag er Ida Kjøstelsen, Espen Thoresen og Ingrid Gjessing Linhave programledere mandag-fredag, mens Synnøve Svabø og Pål Thoresen er programledere lørdager.
Rundt seg har de reportere og andre medhjelpere som sørger for at Nitimen langt inn på 2000-tallet fortsatt er et førstevalg hos norske radiolyttere.
Nitimen er en del av radioredaksjonen i NRK Underholdningsavdelingen. Redaksjonen består av mange av Norges mest populære radioprogrammer, som Reiseradioen, Herreavdelingen, Popquiz, Helgeland og Kveldsmat.
Den aller første sendingen av programmet gikk på lufta 1. februar 1965. Bak programmet stod Svein Bjørnstad, Kjell Thue og Johan Vigeland, som ønsket å lage et folkelig program med nyskapende, muntlig og lettere radio. To år tidligere, 24. juni 1963, hadde de tre startet sommerprogrammet Reiseradioen. Det ble så populært at de kom med idéen om å ha et lignende program året rundt. For å skille sesongene fra hverandre, kom de fram til navnet "Nitimen -litt av hvert, for noen og hver". Dette var helt nytt i NRK-sammenheng, der man fram til da hadde drevet folkeopplysning og mer seriøst radiostoff.
Tirsdag 4. april 2000 gikk Nitimen over å være en times sending til to timers. I påska noen år tidligere ble det forsøkt med utvidet sendetid og erfaringene var så positive at man gikk over til en Nitime som var to timer.
Fra mars 2012 ble Nitimen utvidet til to timer også på mandager. Tidligere sendte Margrethe Holt og Det fikser P1 mellom klokken 10 og 11 på mandager.
Med toner fra ”Memories of you” starter hver eneste utgave av Nitimen.
Nitimen sendes på NRK P1 mandag til lørdag kl 09.05 – 11.00.
Programledere.
Gjennom historien har mange kjente stemmer bidratt til å forme programmet, blant dem Kjell Thue, Knut Borge, Alf Tande-Petersen, Knut Bjørnsen, Toppen Bech, Totto Osvold, Kari Bay-Haugen, Ingrid Sahlin-Sveberg, Else Michelet, Erik Heyerdahl, Kjell Edlund, Johan Vigeland, Kåre Hegseth, Torkjell Berulfsen, Inger Beathe Jacobsen, Gunnar Haugan, Miriam Wicklund, Sverre Martin Gunnerud, Hege Øygaren,
Andreas Lunnan, Jorunn Hope, Ståle Yttrehus, Ruben Friis, Synnøve Svabø, Geir Schau, Karin Wetlesen, Erik Rasmussen, Hanne Hoftun og Hans-Petter Jacobsen.


Audun Lindholm.
Audun Lindholm (født 1980) er en norsk redaktør, forlegger og fanzineutgiver.
Lindholm er leder for mikroforlaget Gasspedal og fra 2006/07 redaktør i tidsskriftet Vagant, og har utgitt en rekke fanziner.
I 1994 ble han medredaktør av rollespill-fanzinen Imagonem, der han skrev en fast fanzinespalte. På samme tid startet han fanzinen "Gudenes inngripen", med tilknytning til både black metal- og UFFA-miljøene i Trondheim. Senere redigerte og utga han science fiction-fanzinen "Sol" og var aktiv i amatørpresseorganisasjonen (APA) "Replicant". De mest langvarige fanzinene Lindholm har utgitt, er litteraturfanzinene "Journal Ka" (syv utgaver, 1997-1999) og Grønn kylling (arb. tittel).


Mordet på Andreas Baader.
"Mordet på Andreas Baader" er et oljemaleri utført av Odd Nerdrum i 1977–1978.
Bildet, som er et oljemaleri som måler 330 x 270 cm, er et av de mest kjente norske politiske kunstverk noensinne. Maleriet vakte svært sterke reaksjoner både i Norge og Tyskland da Nerdrum lanserte bildet på Høstutstillingen i 1978.
Bildet viser den beryktede terroristen Andreas Baader, i Nerdrums framstilling som martyr som brutalt blir myrdet. De offisielle rapporter konkluderer med at Baader begikk selvmord i Stammheim-fengselet etter at forsøket på å presse myndighetene til å løslate ham gjennom to terroraksjoner (en kidnapping, som resulterte i mord, og en flykapring) mislyktes.
Den kjente finansmannen Trygve Hegnar var modell for bildet der han gav ansikt til terroristens morder i fengselscellen.


Strandåvassbotn naturreservat.
Strandåvassbotn naturreservat ligger ved Strandå i Kjerringøy i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 6 300 dekar, hvorav 600 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et større urørt våtmarksområde i sin naturlige tilstand, og verne om et spesielt interessant plante- og fugleliv.
Naturreservatet grenser til Os landskapsvernområde. Naturreservatet omfatter dalbunnen og vannene, mens landskapsvernområdet omfatter liene og fjellsidene rundt.


Liam Mellows.
Liam Mellows (født 25. mai 1895, død 8. desember 1922) var en irsk republikaner.
Mellows ble født i Manchester i England av irske foreldre, og vokste opp i Wexford i Irland.
Han ble tidlig nasjonlist, og meldte seg inn i ungdomsbevegelsen Fianna Éireann og senere Irish Volunteers. Han ble arrestert og fengslet under "Defence of the Realm Act" flere ganger. Etter å ha rømt fra Reading fengsel dro han tilbake til Irland, hvor han kommanderte den vestlige divisjonen av Volunteers under påskeopprøret i 1916. Han ledet 600–700 mann som utførte mislykkede angrep på politistasjoner i Oranmore og Clarinbridge i Galway; dette var en av de største aksjonene utenfor Dublin under opprøret.
Etter at opprøret var slått ned flyktet han til USA, hvor han samarbeidet med John Devoy blant annet med å organisere Eamon de Valeras reise i USA 1919–1920. Han vendte tilbake til Irland under uavhengighetskrigen, og ble forsyningssjef i IRA; i praksis betød dette at han var ansvarlig for innkjøp av våpen.
I valget i 1918 ble han valgt som representant til Det britiske parlamentet for Sinn Féin i valgkretsen Meath North. Som de andre Sinn Féin-representantene boikottet han parlamentet, og var i stedet med på å opprettet Det første Dáil.
Mellows så på den anglo-irske traktat som et svik mot Den irske republikk. Han skrev et sosial program basert på Dáil's "Democratic Programme" fra 1919, i den hensikt å vinne støtte for traktatmotstanderne. I et land med 130 000 arbeidsløse av en befolkning på 3,1 millioner var dette et umulig program å gjennomføre, og det førte ikke med seg noen holdningsendring i befolkningen.
I juni 1922 tok han sammen med Rory O'Connor, Joe McKelvey, Richard Barrett og omkring 200 andre republikanere kontroll over Four Courts i Dublin. Det tok en tid før Fristatens myndigheter grep inn, men da bygningen ble utsatt for artilleriild måtte IRA-medlemmene overgi seg etter to dager. Mellows hadde en mulighet til å flykte sammen med Ernie O'Malley, men valgte å ikke gjøre dette.
Han ble satt i Mountjoy fengsel sammen med andre traktatmotstandere. Den 8. desember 1922 ble han henrettet ved skyting sammen med O'Connor, McKelvey og Barrett. Henrettelsen skjedde som represalier etter mordet på Sean Hales.


Cruising.
Cruising beskriver en aktivitet der enkeltindivider går eller kjører omkring på søken etter en partner for sex, som oftest rask og anonym.
Selve begrepet er i bruk på mange språk med samme betydning, men mens det i noen land kan beskrive såvel heterofile såvel som homofile, vil det vanligvis beskrive menn som har sex med menn, og det oppsto som sjargong innen homofile miljøer.
Begrepet er blitt opptatt av nettstedet, et svensk LHBT-forum som en spøkefull referanse, og forumet fungerer som et sosialt møtested innen Skandinavia mer enn kun å fokusere på sex-treff. Nettstedet har også mange heteroseksuelle medlemmer.
Cruising i Norge.
I de større byene er det ofte flere kjente områder der menn og gutter oppsøker likesinnede for såkalte sex-treff, som ofte foregår kjapt og anonymt. Det har også vært praktisert utlegging av kondomer, for eksempel i falske fuglekasser, av homoorganisasjoner for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer i forbindelse med ubeskyttet sex.


Hyde Parker (1714).
a>, malt ca 1782Hyde Parker (25. februar 1714–1782) var britisk viseadmiral, født i Tredington, Worcestershire.
Han begynte sin karriere til sjøs i handelsflåten. Da han var 24 år, gikk han inn i Royal Navy og ble fjort til løytnant i 1744 og postkaptein i 1748. Under den siste delen av syvårskrigen, tjente han i Ostindia og var med på å erobre Pondicherry i 1761 og Manila i 1762. Året etter erobret Parker med to skip den verdifulle Manilla Galleon på hennes ferd mellom Acapulco og Manila.
Han ble kontreadmiral i 1778 og reiste til Nord-Amerikas farvann som nestkommanderende. I en periode før George Rodney ankom, hadde han kommandoen over området De britiske Leewardøyene, og gjennomførte et dyktig gjennomført felttog mot franskmennene ved Martinique
Han returnerte hjem og ble viseadmiral. han kom i kamp med en nederlandsk flåte omtrent på hans egen styrke, nær Doggerbank den 5. august 1781. Etter et intenst slag, hvor ingen av partene fikk overtaket, trakk begge partene seg tilbake. Parker mente at han ikke hadde blitt godt nok utrustet for denne oppgaven og insisterte på å si opp kommandoen.
Han aksepterte kommandoen over Ostindia i 1782. På vei for å overta kommandoen forsvant hans flaggskip "Cato" med alle om bord, inkludert viseadmiral Parker.
Parker, Hyde
Parker, Hyde
Parker, Hyde
Parker, Hyde


York County (Sør-Carolina).
York County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot Lancaster County i øst, Chester County i sør, Union County i sørvest og mot Cherokee County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
York Countys totale areal er 1 802 km² hvorav 34 km² er vann. I 2010 hadde fylket 226 073 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen York.


Pik.
a>er har filtret pikene inn i hverandre, noe som utløste grusomme nærkamper mellom fastklemte soldater
En pik eller pike er et opptil seks meter langt spydlignende stangvåpen som på 1500- og 1600-tallet ofte ble brukt av infanteri i Europa, både ved angrep mot infanteri og som effektivt forsvar mot kavaleri. En fotsoldat tungt utrustet med brystharnisk, hjelm og lang pik ble gjerne kalt "pikenér" eller "pikener". Pikene ble rundt 1650 avløst av skytevåpen, det vil si muskettgeværer med flintlås, som på 1700-tallet ble utstyrt med bajonett. Kortere piker levde også videre i form av hellebardliknenede støtvåpen.
Historikk.
Piken er laget av en trestokk, normalt tre til fire meter lang, og tynn nok til at man lett kunne gripe rundt den. En skikkelig pik hadde en metallspiss, men improviserte piker laget i felt eller i forbindelse med opprør kunne ha en kniv festet i spissen, eller bare en trespiss. Det oppstod en tidlig form for våpenkappløp i forbindelse med piker; når to pikenérstyrker gikk mot hverandre lønte det seg å ha lengst mulig piker, og de kunne etterhvert komme opp i en lengde på seks meter. Da hadde de allerede gått utover det som var praktisk håndterbart, både fordi de ble for lange og tunge for soldatene, og fordi de bøyde seg.
Når to grupper pikenérer støtte sammen, låste pikene seg ofte i hverandre, noe som førte til at våpnene ble ubrukelige, og at soldatene knapt kunne røre seg. De måtte derfor ha med seg sverd eller andre nærkampvåpen, men fordi man i en slik nærkamp var nesten uten mulighet til å manøvrere prøvde styrkene alltid å trekke seg ut før man havnet i en slik situasjon, ettersom utfallet var helt tilfeldig.
Jo bedre trent pikenérene var, jo mer effektivt var våpenet, ettersom god eksersis førte til at man kunne presentere en kompakt rekke, gjerne i flere lag ettersom rekkene bakover kunne holde sine piker i annen høyde enn de forreste. Mot kavaleri var treningen mindre viktig, ettersom skogen av spisser gjerne førte til at hestene stoppet opp, men det krevde sterk disiplin for å bli stående på plass under et kavaleriangrep.
Pikenes hegemoni på slagmarken ble utfordret ved innføringen av de første praktiske geværene med luntelås på 1600-tallet. Selv den best trente og utrustede pikenérformasjon var sårbare for disse forholdsvis primitive skytevåpene. Imidlertid tok slike våpen lang tid å lade, og de gjorde musketerene sårbare mot kavaleri. Særlig Fredrik II av Preussen eksperiemnterte med blannede formasjoner med skyyete og pikeneére. Oppfinnelsen av bajonetten satte imidlertid skytterne i stand til å forsvare seg selv mot kavaleriangrep, og førte til at pikenérene ble faset ut.


Hans Scholl.
Hans Scholl (født 22. september 1918 i Ingersheim ved Crailsheim, død 22. februar 1943 i München) var en medisinstudent ved Ludwig-Maximilians-Universität i München, og tilhørte den kristelig og humanistisk motiverte antinazistiske gruppen "Den hvite rose". Han ble henrettet sammen med sin søster Sophie Scholl.
Liv.
Hans Scholl vokste opp i Ulm sammen med søsknene Inge, Elisabeth, Sophie og Werner. Han var sønn av den liberale borgermesteren Robert Scholl og diakonissesøsteren Magdalena Scholl. Hjemmet var protestantisk og kristelig-humanistisk preget.
I likhet med sin søster var han i begynnelsen en begeistret tilhenger av nasjonalsosialismen, og hadde ledende posisjoner innen Hitlerjugend. På slutten av 1930-tallet vendte han seg imidlertid på grunn av sin kristne tro bort fra nasjonalsosialismen. Både Hans og Sophie Scholl var tiltrukket av katolisismen. Hans Scholl skildrer dette omslaget i et brev til Carl Muth 22. desember 1941: «Ich bin erfüllt von der Freude, zum ersten Mal in meinem Leben Weihnachten eigentlich und in klarer Überzeugung christlich zu feiern. Wohl sind die Spuren der Kindheit nicht verweht gewesen, als man unbekümmert in die Lichter und das strahlende Antlitz der Mutter blickte. Aber Schatten sind darüber gefallen; ich quälte mich in einer gehaltlosen Zeit in nutzlosen Bahnen, deren Ende immer dasselbe verlassene Gefühl war und immer dieselbe Leere. Zwei tiefe Erlebnisse, von denen ich Ihnen noch erzählen muß. Und schließlich der grauenhafte Krieg, dieser Moloch, der von unten herauf in die Seelen aller Männer schlich und sie zu töten versuchte, machten mich noch einsamer. Eines Tages ist dann von irgendwoher die Lösung gefallen. Ich hörte den Namen des Herrn und vernahm ihn. In diese Zeit fällt meine erste Begegnung mit Ihnen. Dann ist es von Tag zu Tag heller geworden. Dann ist es wie Schuppen von meinen Augen gefallen. Ich bete. Ich spüre einen sicheren Hintergrund und ich sehe ein sicheres Ziel. Mir ist in diesem Jahr Christus neu geboren».
Møtene med teologer som Muth og Theodor Hacker fikk senere betydning for flyvebladene distribuert av Den hvite rose.
Viktig for Hans Scholls avvisning av nasjonalsosialismen var trolig den katolske biskopen Clemens August von Galens prekener, som Schollfamilien flere ganger fikk i trykt form i postkassen. I sine prekener advarte Galen mot blant annet mordene på psykisk syke. Han fordømte nazistismens lære om «blod og rase», og stod bak den pavelige encyklikaen "Mit brennender Sorge".
Gravene til Sophie og Hans Scholl og Chrisoph Probst ved siden av Stadelheimfengselet i München.
Etter Abitur fulgte riksarbeidstjeneste, og han ble så innrullert i hæren. Han begynte deretter å studere medisin i München. I feriene måtte han gjøre tjeneste ved fronten. Fra juli til november 1942 var han ved Østfronten.
Søsknene Scholl ble arrestert da de delte ut sin femte pamflett ved universitetet i München, og ble dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler den 22. februar og henrettet med giljotin samme dag.


Gamle Ormelet.
Gamle Ormelet eller Tjøme kunst og kultursenter er i dag et galleri og konsertsted på øya Tjøme i Vestfold som holder åpent i sommermånedene. "Gamle Ormelet" åpnet i 1991, men det har vært pensjonatdrift på stedet fra 1923. En periode etter at pensjonatdriften opphørte, var det også danselokale og diskotek. Stedet drives i dag av Dorthe Endresen.
Utstillinger.
Kunstutstillingene på Gamle Ormelet inkluderer hvert år flere billedkunstnere, men mange kommer igjen år etter år. Kunstnere som har stilt ut på Gamle Ormelet inkluderer maleren Lars Elling, skulptøren Nico Widerberg, Kjartan Slettemark, Knut Steen, Mario Capone og Edyta Sobieriaj.
Konserter.
Gamle Ormelet er òg et velkjent konsertsted. Blant annet har Lars Lillo-Stenberg hatt konserter der siden åpningsåret. Også konsertscenen preges av gjengangere, Young Neils, Unni Wilhelmsen, Sondre Lerche, Minor Majority og Vamp er blant disse.
Publikum er både fastboende tjømlinger, tilreisende og hyttefolk.


Islamsk kunst.
Islamsk kunst er en bred betegnelse på den kunst som hovedsakelig skapt av muslimer, influert av de islamske kulturer i ulike muslimske land. Islamsk kunst indikerer den kunstneriske produksjon som har skjedd fra Hija-perioden (ca 622 e.Kr.) til 1800-tallet innenfor et område som strekker seg fra Spania og Marokko og til Indonesia.
Slike kunstneriske verker inkluderer arkitektur, malerier, kalligrafi, keramikk og metallarbeider. Den som karakteriserer islamsk kunst er ofte definert av filosofene og åndsretninger innenfor de muslimske tradisjoner. Selv om all islamske kunstverk er skapt av teknikker og filosofi som er avledet fra den islamske tankeverden, er ikke islamsk kunst nødvendigvis religiøs i sin bruk eller betydning. Ofte er temaene i disse arbeidene fullstendig verdslig i sin natur.
Sentralt i islamsk kunst.
Islamsk kunst, en del av islamske studier, har gjennom historien vært hovedsakelig abstrakt og dekorativ som portretterer geometriske, blomstrete, «arabisk stil», smidige spiraler, og kalligrafisk formgivning. Ulik den sterke tradisjonen av å avbilde det menneskelige legeme i kristen kunst, er det en hovedregel i de fleste muslimske land å ikke inkludere beskrivelse av menneskelige vesener. Det er spesielt riktig for tidlig islamsk-arabisk kunst. Mangelen på portretter har sin årsak i den faktum at islam i sin tidligste fase forbød avbildninger av menneskelige vesener, spesielt profeten Muhammed. Det grunnes i at muslimer tror at avbildninger av profeten vil forføre til idolisering av det samme. Forbudet mot avbildning av mennesker kalles for anikonisme ("dyrkelse av symboliske objekter framfor avbildning av guddom"). Det er spesielt uvanlig å finne avbildninger av den menneskelige form i moskeer. I løpet av de siste to århundrene, spesielt etter at kontakten med den vestlige verden har økt, har dette forbudet (utenfor moskeene) blitt avlempet i sådan grad at kun ortodokse muslimer avviser avbildninger av mennesker.
Islamsk kunst er vanligvis sentrert rundt Allah, og ettersom Allah ikke kan bli representert av bilder – «Selv om tror ham er, er han ikke», benyttes geometriske mønstre isteden. Mønstrene er tilsvarende til den arabiske stil som innebærer geometrisk form, men ikke nødvendigvis brukt for å uttrykke ordens og naturens idealer.
Kalligrafi.
Forbudet mot å tegne eller male mennesker når Koranen skal høyaktes har ført til at islamske kunstnere har utviklet arabisk kalligrafi til en egen kunstform. Kalligrafer har lenge trukket ordspråk og sitater fra Koranen og omdannet disse til en egen blomstrete kunstform for uttrykke den skjønnhet de har oppfattet fra Koranens vers.
Tyrkisk Celi Diwani (Al Jali) skrift.


Elsa Lystad.
Elsa Lystad (født 9. juli 1930 i Oslo) er en norsk skuespiller sentrale roller på norsk teater, fjernsyn, film og radio. Hun hadde sitt gjennombrudd midt på 1960-tallet og har vært aktiv siden. Hun er en folkekjær skuespiller som kjennetegnes for sin mimikk og sitt talent for å sette et særpreget, nær komisk trekk også på mer seriøse roller.
Lystad debuterte i rollen som Laura Isaksen i Bør Børson jr. under Toralf Sandøs regi i 1957. I de påfølgende 6 årene hadde hun en rekke mindre roller ved Det Norske Teatret. Hun sluttet der og fikk sitt gjennombrudd ved den nystartede revyteatret Lysthuset i Stortingsgata i Oslo.
Bakgrunn.
Lystad ble født på Rodeløkka i Oslo. Hennes mor var vaskedame Thora Aamot (1900–1972) fra Stryn i Nordfjord. Hennes far var verksmester Erling Magnus Lystad (1905–1988). Thora Aamot gjorde noe så uvanlig som å skille seg fra sin mann, og flyttet hjem til Stryn i 1935. Der gikk Elsa sine to første år på skole og la til seg nordfjordsdialekt. Tilbake i Oslo i 1937 bosatte de seg i Nordal Bruns gate i Oslo.
Lystad gikk toårig fortsettelsesskole for piker i Oslo. etter at hun hadde vært kontordame, blant annet i
Hun giftet seg i 1961 med den ungarske inspisienten Arpad Szemes (1930–1998). De hadde et privat ekteskap som ikke ble omtalt i skandalepressen.
Karriere.
Lystad debuterte i 1957 på Falkbergets Teater, og fikk der rollen som Laura Isaksen i Bør Børson jr, og turnerte med teateret i over ett år. Hun ble ansatt i Det Norske Teatret i 1958-64. Gjennombruddet fikk hun i "Lysthuset" der hun ble hyret av bl.a. Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. i 1965.
Lystad ble tilknyttet Chat Noir og Fjernsynsteatret før hun ble ansatt ved Oslo Nye Teater 1973-76 og Den Nationale Scene fra 1976-80. Hun jobbet deretter frilans. Hun arbeidet siden sammen med Wesenlund både på teater og i TV, og radiorollen som "Fru Sløying" var det første møtet med Lystad for mange nordmenn utenfor Oslo.
Hun fikk rollen som «Oddveig» i komiserien "Fredrikssons fabrikk" fra 1990 og filmen med samme navn fra 1994. Så sent som i 2007 var hun fortsatt aktiv og turnerte med stykket "Ingen grunn til panikk!" hvor hun delte hovedrollen med Marianne Krogness. Forestillingen avsluttet på Chat Noir sommeren samme år. Hun har i en årrekke vært å høre i radioprogrammet Nitimen på NRK P1. Sammen med skuespiller kollega Morten Røhrt lager hun fremdeles (per 2011) det ukentlige humorinnslaget "Tips-telefonen". I 2011 hadde hun rollen som Gamlemor i den norske 3D-filmen. I februar 2012 spilte hun Mor Åse i Flukt Productions oppsetting av Peer Gynt (My name is Peer Gynt)i Kanonhallen på Løren i Oslo.


Kilmainham fengsel.
Det viktorianske interiøret i Kilmainham
Kilmainham fengsel ("Kilmainham Gaol") er et tidligere fengsel i Inchicore i Dublin. Det er nå innredet som museum med fokus på irsk nasjonalisme.
Fengselet ble bygget i 1796, og ble først kalt "New Gaol" for å skille det fra det gamle fengselet, et helsefarlig fangehull, noen hundre meter unna. I løpet av de 140 år det fungerte som fengsel ble mange av lederne for den irske uavhengighetskampen plassert der. Robert Emmet satt der inntil han ble henrettet i 1803, og lederne for påskeopprøret ble henrettet i fengselets luftegård i mai 1916. Under den irske borgerkrig ble flere IRA-medlemmer henrettet i Kilmainham.
Det satt også mange vanlige kriminelle fanger der, de fleste av dem barn som var for unge for å bli transportert til Australia.
I 1924 sluttet Den irske fristaten å bruke bygningen som fengsel. Den siste fangen som satt der var Eamon de Valera. Etter en lang prosess restaurerte man bygningen, og åpnet som som museum. Det er spilt inn flere filmer i fengselet, som siden det ble tatt ut av bruk så tidlig er et utmerket eksempel på viktoriansk fengselsarkitektur.


Centre national de la recherche scientifique.
Centre national de la recherche scientifique (CNRS) er Frankrikes største og mest fremstående offentlige forskningsinstitusjon. Den har omkring 30 000 ansatte. Budsjettet for 2006 var 2,738 milliarder euro.
Hovedsetet er i Paris, men det har forskningsstasjoner over hele Frankrike.
Det har også representasjoner utenlands, i Bonn, Brussel, Hanoi, Johannesburg, Moskva, Beijing, Santiago de Chile, Tokyo, Tunis og Washington DC.


Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit.
Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit (KgU, «kampgruppe mot umenneskelighet») var en antikommunistisk motstandsgruppe basert i Vest-Berlin som gjennomførte aksjoner i den sovjetokkuperte sonen og i DDR. KgU fikk støtte fra amerikanske etterretningstjenster, og eksisterte fra 1948 til 1959.
Virksomhet.
Opprinnelsen til KgU var erkjennelsen av behovet for en søketjeneste for personer som etter avslutningen av andre verdenskrig hadde blitt arrestert eller kidnappet av det sovjetiske hemmelige politi i den sovjetiske okkupasjonssonen som motstandere av okkupasjonsmakten. Disse personene ble internert sammen med forhenværende nasjonalsosialister og andre i de tidligere nazi-konsentrasjonsleirene Buchenwald og Sachsenhausen.
KgU vant oppslutning særlig på skoler og universiteter som blant andre ting delte ut løpesedler og flyveblader eller malte slagord («F»-kampanjen, hvor «F» sto for Frihet). Trykksakene som ble illegalt fraktet inn i den sovjetiske sonen formidlet KgUs oppfatning av den kommunistiske politikken til SED, FDJ og deres underorganisasjoner og i særdeleshet om Stasi eller dets forgjengere og det sovjetiske hemmelige politiet. På 1950-tallet ble også tysk gjenforening og agitasjon mot den røde armé tema for denne propagandavirksomheten. KgU samarbeidet også med den amerikanske kringkasteren RIAS i Berlin.
Fotografi fra en «rettssak» mot noen av deltakerne i gruppen
Egne radioprogrammer ble brukt for å hjelpe «letetjenesten» og bidro til å rekruttere folk fra den sovjetiske okkupasjonssonen med i samarbeidet. Deres oppgaver begrenset seg ikke til utdeling av løpesedler, men de ga også etterretningsmessig anvendbare opplysninger, som til å begynne med bare leilighetsvis hadde vært fokuset i søketjenestens utspørringer. Gruppen var i hovedsak finansiert og kontrollert av de hemmelige tjenester i USA. Senere gikk KgU også over til sabotasjeaksjoner som i all hovedsak handlet om industrisabotasje og brannstiftelser i varehus. DDR iverksatte harde virkemidler mot KgU med bruk av lange fengselsstraffer og i enkelte tilfeller også utstedelse av dødsdommer. Dette gjaldt blant andre Wolfgang Kaiser og Johannes Burianek som prøvde å sprenge en jernebanebro mens et tog kjører over den.
Ikke før i i årene 1957 og 1958 ble KgU rammet av voldsom intern splittelse som førte til at organisasjonen ble oppløst 12. mars 1959. Ifølge fremstillingen til DDR-forfattere og andre skribenter som ukritisk godtok deres oppfatninger, var det en kontinuitet mellom KgU og tilsvarende organisasjoner, som «Untersuchungsausschuss freiheitlicher Juristen» og andre antikommunistiske grupper fra denne perioden og Bundeswehrs avdeling for psykologisk krigføring som skulle komme til å anvende KgUs metoder framover i den kalde krigen. Allerede i 1952 hadde KgU hatt en lederkrise der KgU-stifteren Rainer Hildebrandt ble fortrengt fra organisasjonen av Ernst Tillich. Denne konflikten har trolig bunnet i en uenighet om valg av arbeidsmetoder i kampen mot kommunistene, der Tillich vel representerte mer militante metoder mens Hildebrandt hadde foretrukket ikkevoldelige strategier.
KgU fikk vesentlig finansielle støtte fra amerikaniske etterretningstjenster og i begynelsen også fra Ford Foundation, fra Røde Kors og Caritas. I de første årene eksisterte det også et visst samarbeid med enkelte i Berlins senat. I tillegg fikk KgU på femtitallet støtte fra "Bundeszentrale für Heimatdienst" (1952–1963; forløperen til Bundeszentrale für politische Bildung).


Therese av Bayern.
Therese Charlotte Louise Frederikke Amalie (født 8. juli 1792 i Seidingstadt (jaktslott i hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen) som prinsesse av Sachsen-Hildburghausen, død 26. oktober 1854 i München) var dronning av Bayern.
Liv.
Therese var datter av hertug Fredrik av Sachsen-Hildburghausen og hertuginne Charlotte. Hun var niese av dronningene Louise av Preussen og Frederikke av Hannover. Videre stod hun på den listen Napoleon hadde fått laget i 1809, da han som selvutnevnt keiser ønsket å gifte seg med et medlem av et av de europeiske fyrstehus. Den bayerske kronprins Ludwig var imidlertid raskere enn Napoleon, og 12. oktober 1810 ble de gift i hoffkapellet i Den kongelige residens i München. I forbindelse med bryllupet ble det arrangert festligheter, som ble til en årlig foreteelse under navnet Oktoberfest. I 1825 besteg hennes mann tronen som kong Ludwig I av Bayern og hun ble dermed bayersk dronning.


Anne-Lise Tangstad.
Anne-Lise Tangstad (født 6. februar 1935, død 13. desember 1981) var en norsk skuespiller.
Tangstad debuterte 1954 i stykket "South Pacific" på Centralteatret, hvor hun senere ble ansatt i 1957-58. Hun var etter det ved Folketeatret i 1958-59 og Oslo Nye Teater 1959-70, deretter frilans. På scenen har hun særlig gjort seg bemerket som Sofia i Tsjekhovs "Den lettsindige Platonov", Hazel i Eugene O'Neills "Sorgen kler Elektra", Helen i Shakespeares "Helligtrekongersaften", fru Krana i "Kranes konditori" og som Guriana i Oskar Braatens "Ungen".
Hun har også medvirket i en rekke filmer og huskes kanskje særlig for "Brent jord" (1969), "Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe" (1970), "Den sommeren jeg fylte 15" (1976) samt flere filmer om Olsenbanden. På TV har hun blant annet vært å se i "Nitimemordet", "Benoni & Rosa" og en episode av "Fleksnes". Hun ga også stemme til Jomfru Marian i den norske versjonen av tegnefilmen om Robin Hood.
Hun var gift med skuespilleren Frimann Falck Clausen (død 1983).


Howard Stern.
Howard Allen Stern (født 12. januar 1954) er en amerikansk radiovert og TV-personlighet, mediamogul, humorist, skuespiller og forfatter.
Howard Stern er i dag programleder i "The Howard Stern Show" på Howard 100, en kanal på Sirius satellittradio. Sendetiden varierer mellom tre dager i uken (mandag-onsdag) og fire dager i uken (mandag-torsdag). Repriser av sendingen kan høres hele dagen på "Howard 100", samt på kanalen "Howard 101".
Stern, Howard


Kuwaits flagg.
Kuwaits flagg ble offisielt tatt i bruk 24. november 1961, da landet hadde fått sin uavhengighet. Ved å velge et flagg i de panarabiske fargene, dokumenterte staten Kuwait sin solidaritet med den øvrige arabiske verden.


De mørke århundrer.
De mørke århundrer eller den mørke middelalder har i historiografien siktet til europeisk middelalder. Uttrykket bygger opp under en oppfatningen om en tusenårig periode preget av fattigdom og stillstand. I engelsk språk brukes uttrykket ("«the Dark Ages»") først og fremst og tidlig middelalder (sen folkevandringstid og vikingtid), en periode det er få skriflige kilder fra. På norsk er ikke uttrykket like inarbeidet, men brukes gjerne om de senere, pestherjede delene av middelalderen, som i Norge var en økonomisk og politisk nedgangstid. Begrepet "middelalder" skriver seg fra 1400-tallet, da det i europeisk tradisjon dukket opp som et betegnelsen på perioden mellom antikken og renessansen, og med det ment at Europa lå i et intellektuelt mørke fra Romas lys ble blåst ut år 476 og til renessansens lys igjen ble tent på 1400-tallet.
Tidlig på 1900-tallet begynte historikere å forstå at denne oppfatningen ikke er riktig. Det finnes også mange myter om middelalderen som ikke har støtte i kildene.
Forestillingen om "den mørke tid" oppstod blant de italienske renessansehumanistene på 1300-tallet. De kritiserte blant annet det latinske språks forfall til vulgærlatin og var fascinert av klassisk antikk og dens litteratur. Senere historikere utvidet uttrykket til også å gjelde den kulturelle og vitenskapelige nedgangen de mente preget middelalderen som helhet.
Siden tidlig på 1900-tallet har funn særlig fra etter år 1000 vist at middelalderen slett ikke bare var en periode preget av kulturell tilbakegang. Dermed begynte man gjerne å betegne de første århundrene av middelalderen som "De mørke århundrer".
I dagens historieforskning har uttrykket fått en annen mening, historikere kan omtale de første århundrene av middelalderen som relativt sett mørke, fordi det er forholdsvis få historiske kilder fra denne tiden.
Andre periodiseringer har erstattet de gamle; senantikken, tidlig middelalder og folkevandringstiden er uttrykk som bedre beskriver denne tidsepoken. De fleste moderne historikere avviser tanken om en mørk middelalder og argumenterer med at denne idéen er basert på uvitenhet og stereotyper.
Historisk bakgrunn.
Idéen om den mørke middelalder tilbakeføres til den italienske forfatteren og presten Francesco Petrarca (1304–1374). Fascinert av klassisk romersk antikk og dens litteratur besøkte han flere klosterbibliotek i Italia og det vestlige Europa for å lete opp klassiske latinske tekster og gjøre de mer kjent. Petrarcas fascinasjon for antikken gjorde at han så på tiden og litteraturen etter Augustin (354-430) som en mørk tid, der skolastikken med sin vulgærlatin hadde erstattet den mer frodige romersk-antikke litteraturen. I tillegg hadde han behov for å fremheve sitt eget virke. Petrarca og andre renessansehumanister delte dermed historien i tre: Antikken, den mørke tid og den moderne tid.
Etter reformasjonen på 1500-tallet videreførte enkelte forfattere, særlig i områder som ble omfattet av den reformerte kirke, forestillingen om at ingenting av verdi hadde blitt undervist på universiteter før reformasjonen, eksempler er Francis Bacon, Thomas Hobbes og John Locke.
I Frankrike på 1700-tallet ble det blant opplysningsfilosofene lansert en ide om at vitenskapelig fremskritt hadde blitt holdt tilbake i middelalderen. Middelalderhistorikeren James Hannam tilbakefører dette til fysikeren, matematikeren og filosofen Jean Le Rond d' Alembert (1717-83).
Forestillingen om hele middelalderen som en mørk periode var i forskningen utbredt frem til begynnelsen av 1900-tallet, da historikeren Pierre Duhem kom over en mengde manuskripter fra høymiddelalderen og forstod at den hadde vært viktig for senere utvikling av teknologi og av vitenskap. Fortsatt ble tidlig middelalder omtalt som den mørke tid eller de mørke århundrer.
I dagens historieforskning har uttrykket fått en annen mening, historikere kan omtale de første århundrene av middelalderen som relativt sett mørke, fordi det er forholdsvis få historiske kilder fra denne tiden.
Populærfremstillinger i nyere tid har likevel ofte vært basert på forestillinger om at middelalderen, og gjerne hele middelalderen, var en avbrytelse i menneskehetens fremskritt. Dermed har det som var av fremskritt i middelalderen gjerne også blitt kalt «tidlig-renessanse», i motsetning til «middelaldersk».
Nyere oppfatninger av middelalderen som mørk.
I boken og tv-serien "Kosmos" (1980) presenteres middelalderen som en tusenårig og ganske skarpt avgrenset periode i vitenskapelig mørke.
I filmen "Agora" (2009) fremstilles matematikeren og astronomen Hypatia av Alexandria (ca. 355-415) som martyr for vitenskapen. I følge filmen holdt hun på å gjøre oppdagelser som til vanlig forbindes med 1500-tallet, men så ble hun i følge filmen myrdet fordi hennes vitenskap og tenkning truet fundamentalistiske fanatiske kristne.
Noen norske eksempler på oppfatninger om en mørk middelalder: En leseranmeldelse hos Bokklubben om at en leser fikk fikk gjenvakt historienysgjerrigheten, på tross av at fortellingen «foregår i den mørke middelalder …». Debattinnlegg hos Dagbladet om at middelalder betyr knebling av ytringsfrihet. Utsagn fra en statsminister om at æresvoldtekt er middelaldersk. Et svar fra svartjenesten enova om at man i middelalderen ikke hadde andre energikilder enn solen og ilden. Og fra et debattforum om Den mørke middelalder som historisk begrep.
Myter om middelalderen.
Romerriket ved delingen i Vestromerriket og Østromerriket i 395.
Geografisk område som hadde middelalder.
Ikke hele Europa hadde middelalder, dersom vi med uttrykket mener et brudd med antikken. Blant områdene som ikke hadde middelalder var den østlige kristenhet, eller det bysantinske rike, som på flere områder representerte Romerrikets kontinuitet både når det gjaldt utdanningsvesen, kunst og rettsvesen.
Det geografiske området som et stykke på vei fikk et brudd med antikken var dermed i hovedsak områdene i Europa som tidligere lå under Vestromerriket, se kart.
Middelalderens mørke og lys.
Kart som viser de ulike invasjonene Romerriket ble utsatt for under de germanske folkevandringene.
Selv om uttrykket "den mørke middelalder" er utdatert, finner vi at middelalderen som alle andre tidsepoker både hadde sine lyse sider og sine skyggesider.
I middelalderens tidlige fase var det på flere områder forfall og tilbakegang. Gamle og bærende samfunnsformer hadde brutt sammen i tidlig folkevandringstid, og det vestromerske keiserriket hadde gått under i 476. Handel, samferdsel og økonomi hadde blitt svekket i senantikken, dette fortsatte inn i middelalderen. Folketallet hadde en klar nedgang frem til 650, og for denne tidlige perioden er det vanlig å fremheve alminnelig fattigdom, stadige hungerkatatrofer, og lav levealder, selv om dette er basert på et ytterst spinkelt kildemateriale. Det økonomiske grunnlaget for et allment skolevesen var borte.
Også i intellektuell aktivitet og i litterær og kunstnerisk produksjon var det nedgang i middelalderens tidlige fase. Det kan synes som at allerede romerne hadde hatt liten interesse for abstrakt og teoretisk naturvitenskap og matematikk. I senantikken og middelalderen hadde man heller ikke anledning til i samme grad som før å drive med overskuddsaktiviteter som naturfilosofi. Dessuten ble tilgangen til den greske naturfilosofien begrenset pga. språkbarrieren. Dermed gikk det naturvitenskapelige aktivitetsnivået ned i middelalderens tidligste fase.
Områdene for det tidligere Vestromerriket ble i tidlig middelalder angrepet av avarere og madjarere fra øst, av arabere langs middelhavsgrensen, og av sjøfarende norrøne i nord og vest. I en tid med mange stammer og stort konfliktpotensiale ble det etter hvert dannet nye riker, for eksempel Frankerriket. Også samlingene av riker kunne bli brutalt gjennomført.
Korstogene var en rekke stort sett ikke koordinerte fremstøt i høymiddelalderen med flere motiver, blant annet religiøse og politiske.
På grunn av kirkens verdslige makt ble de første sekter dannet i høymiddelalderen, særlig fra ca. 1150, disse bestred kirkens rett til makt og eiendom og krevde apostolisk fattigdom, derfor kan straff for kjetteri et godt stykke på vei sees på som politiske oppgjør. Også deler av kirkens egne reformbevegelser kom i klammeri med paven på grunn av strid om eiendomsrett. Det var ikke bare politiske oppgjør, på 1200-tallet ble kjetterbegrepet utvidet i møte med katarer og også jødiske grupper. 1184 ble inkvisisjonen innført, der straffene for øvrig ofte var mildere enn i verdslig rettspraksis, siden formålet ikke var å straffe men å få synderen til å omvende seg.
Pest var et problem først og fremst før ca. 700 og etter ca. 1300. Svartedauden (1347–51) var den største. Etter Svartedauden regner man med at det gikk 150 år før folketallet nådde sin gamle høyde.
Videreføringer fra den greske og romerske antikken.
I tidlig middelalder var kirken den eneste organisasjon med et administrativt apparat av romersk type, med embetsdistrikter og embetsmenn. De nye embetsmennene, biskopene, skaffet mat til befolkningen, pleiet syke og tok vare på flyktninger. Biskopene løste også konflikter mellom innbyggerne. Biskopene kunne til og med organisere forsvaret.
Den romerske litterære og kulturelle tradisjonen ble videreført. Romernes språk, latin, ble kirkens språk. Pga. kirken fikk Europa ett felles språk for all kultur og dannelse, religiøs og verdslig. Klostre og flere munkeordener spilte svært stor betydning for å bevare de antikke tekstene. Ikke minst gjelder dette benediktinerordenen som kort etter Vestromerrikets sammenbrudd ble grunnlagt, skriver middelalderhistoriker Ole Jørgen Benedictow. Klosterskoler, og etter hvert katedralskoler, ble utbredt. Romerske historieverker eller sitater fra disse ble lest i skolene gjennom hele middelalderen. Også Romerretten hadde overlevd folkevandringene og ble en av de bærende tradisjoner både i middelalderens og senere tids rettstenkning.
Også grekernes lærdom ble ivaretatt. Respekten og interessen for antikkens skrifter gjorde at flere av disse ble oversatt til latin og bevart i klostrene i vest. I Østromerriket og de etter hvert de arabiske områdene hadde de lærde tilgang til atskillig mer av de greske verkene. Lærde i vest fikk flere muligheter til kontakt med lærde i disse områdene, og en rekke greske verker ble oversatt til latin. Dermed ble et av antikkens utdanningsprogram, de frie kunster, gjenoppvekket på 700-tallet, matematiske og naturvitenskaplige studier fikk hevet anseelse fra 1000-tallet, og på 1100-tallet fikk vi den såkalte gammelfranske renessansen med gresk filosofisk og naturvitenskapelig litteratur (bl.a. Aristoteles) oversatt til latin.
På 1100-tallet ble det også mer vanlig at lekfolk kunne lese.
Nye tanker.
Sammenlignet med antikken kom også nye elementer til. Noen av antikkens filosofer hadde ment at historien er syklisk, der verden oppstår og går under på ny og på ny, mens andre av antikkens filosofer hadde ment at historien er en gradvis forfallsprosess som begynte med en gullalder. Helmer Dahl mener at en tidsforståelse der fremtiden repeterer fortiden gjorde det vanskeligere å finne motivasjon for fremskritt. I motsetning til dette hadde Augustin (354-430) stått i en jødisk-kristen tradisjon og ment at historien er en lineær, enveiskjørt prosess, der verden har en begynnelse og verdens historie har virkelig betydning, før den kommer til en absolutt slutt. Augustins historiefilosofi har siden hatt stor betydning for vestlig historiefilosofi.
I motsetning til i senantikken ble fysisk og praktisk arbeid verdsatt i middelalderen. Kombinert med Augustins historiesyn betydde dette en oppfordring til å arbeide for å forbedre verden, utfra de evner og anlegg den enkelte har. Så mens den greske og romerske borgeren helst ikke skulle arbeide, var middelalderens ideal å arbeide og gjøre fremskritt. Og siden Gud i skapelsen både hadde arbeidet og prist resultatet, skulle også mennesker arbeide, og latskap ble senere en av de syv dødssynder.
«Legesentre» hadde det vært mange av i antikken, og i tidlig middelalder var det ved klostrene at syke ble pleiet. Kirken hadde i antikken begynt å gi behandling også til syke som ikke kunne betale for seg, og hospitaler hadde blitt lovpålagt i alle katedralbyer.
Noe annet som var nytt med middelalderens filosofi var forholdet mellom tro og forstand. Mens noen mente at troen var et mysterium som var utilgjengelig for menneskets forstand, mente andre at troen kunne underbygges ved fornuftige argumenter. Og mens den førstnevnte oppfatningen ble dominerende i den islamske verden, var det den sistnevnte som fra 1000-tallet ble mest utbredt blant lærde i vest. Bagge mener at den grundige diskusjonen i vest om forholdet mellom tro og vitenskap gav tidens lærde utfordringer som inspirerte til større originalitet enn det en tradisjonell sivilisasjon normalt forutsetter.
I Europa utviklet det seg også et skille mellom stat og religion (kirke). Dette ser ut til å ha ført til en egen dynamikk i utviklingen av institusjoner, ideer og nye oppfinninger.
Moderne tall hadde sin opprinnelse i India på 500- eller 600-tallet, ble adoptert av arabiske matematikere på 800-tallet, og nådde Vesten på 900-tallet. En systematisk bruk av null, slik at null på slutten av et tall gjør tallet ti ganger større, ble tatt i bruk i arabiske områder på 800-tallet og nådde på 900-tallet Vesten gjennom franskmannen Gerbert de Aurillac (som senere ble valgt til pave og tok navnet Sylvester II). ("For mer, se Matematikkens historie.")
Å skrive musikk som noter kan blant annet tilbakeføres til benediktinermunken og musikklæreren Guido fra Arezzo ca. 1025. Innen tangentinstrumentene ble det gjort fremskritt, som kromatisk toneskala. ("For mer, se Musikk i middelalderen.")
Universitetene.
Fra 1200-tallet ble universitetene dannet. Det som skilte dem ut fra tilsvarende institusjoner i andre sivilisasjoner var deres indre selvstyre. Universitetene kunne selv avgjøre
I tillegg hadde universitetene rett til å gi og håndheve egne regelverk i indre saker. Formelt sett ble universitetene tilknyttet paven. Første avdelingen ved universitetene var "de syv frie kunster". Den moderne examen philosophicum er en rest av denne studieordningen. Deretter kunne man gå videre innen teologi, medisin eller juss.
I høymiddelalderen fikk rettsvitenskapen med studier av kanonisk og romersk rett, og med tolking og harmonisering av tilsynelatende uforenlige oppfatninger i og mellom disse, stor betydning både for senere rettstenkning og for den intellektuelle utviklingen i det hele tatt. Bagge skriver at arbeidet med logikk, filosofi, teologi og rettsvitenskap som foregikk ved universitetene i høymiddelalderen, ser ut til å ha vært av avgjørende betydning for de store naturvitenskapelige oppdagelsene som kom senere.
Mens man tidligere i stor grad hadde akseptert autoritetene fra antikken, for eksempel Galenos og Aristoteles, begynte naturfilosofer som Roger Bacon (1214–94) å stille spørsmål ved dem. Det gamle aristoteliske tenkesettet der man studerte naturen ved deduksjoner, ved å utlede ting fra logiske prinsipper, ble gradvis erstattet. I stedet kom en aksept for observasjoner i og av naturen, og av eksperimenter og induksjoner.
Det ble også lagt et teoretisk grunnlag for senere oppdagelser gjort av Kopernikus, Kepler og Galilei. Thomas Bradwardine (ca. 1290-1349) forsøkte å beskrive bevegelser matematisk. William Heytesbury (ca. 1313-73) beskrev korrekt bevegelsen til et objekt i konstant akselrasjon. Jean Buridan satte frem teorien om at et objekt i bevegelse vil fortsette bevegelsen inntil en annen kraft virker på objektet. Nicole Oresme (ca. 1325-82) videreførte dette, og viste hvordan en pil skutt rett opp allerede følger jordens rotasjon, og at pilen derfor akkurat som bueskytteren vil fortsette å følge jordens rotasjon til den lander. Og Nicholas av Cusa (1401-64) argumenterte for at jorden ikke er sentrum av universet men i stedet beveger seg gjennom rommet, han foreslo også et grenseløst univers og liv på andre planeter.
Teknologi.
Oppfinnelser som til dels var gjort tidligere og andre steder ble forholdsvis rakst spredt og kom i allment bruk, og ble også videreutviklet, i middelalderen.
I jordbruket var den mest næringsrike jorden tyngre og vanskeligere å arbeide med, og forbedringer av plogen var dermed et stort fremskritt. Nytt seletøy til hester, bogtreet, gjorde at en hest som tidligere hadde kunnet trekke knapt 250 kilo, nå kunne trekke litt over 1000 kilo. Vekselbruk ble tatt i bruk dels for å unngå at jorda ble utarmet og dels for å få to avlinger i året.
Vannmøllen, vindmøllen og tidevannsmøllen ble videreutviklet og kom i allment bruk. Middelalderens Europa ble den første sivilisasjon som ikke primært brukte muskelkraft, den europeiske sivilisasjon ble bokstavelig talt drevet av relativt sett kraftigere «maskiner» drevet av vind og vann. På 1100-tallet var det en industriell revolusjon i Europa. Cistercienserordenen var blant de fremste i utviklingen av vannkraft og jordbruk. Europa var i ferd med å bli ledende innen teknologi.
Ikke minst vannmøllen med tilhørende kraftoverføring og verktøy var viktige nyvinninger og ble brukt blant annet til å knuse malm, forme metall, produsere papir og sage tre. Utviklingen av skipsbyggingen på 1200-tallet, med dyp kjøl, trekantseil og det magnetiske kompasset, gjorde Europas skip til det mest kompliserte som mennesket konstruerte på den tiden.
Studier i optikk, særleg i Oxford på 1200-tallet, ledet til oppfinnelsen av briller.
Studier i mekanikk ledet til oppfinnelsen av det mekaniske uret rundt år 1300. Det er mulig at vi her har å gjøre med påvirkning fra Kina, men Bagge mener at en slik påvirkning ikke ville hatt betydning uten at det fantes et grunnlag i vest i form av teoretiske studier.
På 1400-tallet var Vesten blitt overlegen både når det gjaldt båtbygging, våpen, tekstiler og glass.
Selv om trykkekunsten var funnet opp andre steder allerede, var den europeiske trykkekunsten mer effektiv. Og mens oppfinnelsen i Kina primært ble brukt i byråkratiet, og i det osmanske riket forbudt ved flere anledninger, ble det i Europa trykket millioner av bøker på få år.


Manuel Friedrich.
Manuel Friedrich (født 13. september 1979 i Bad Kreuznach) er en tysk fotballspiller (forsvarsspiller) som for øyeblikket spiller for Bayer Leverkusen.
Han begynte å spille profesjonelt i 1999, da han skrev under for 1. FSV Mainz 05, som den gang spilte i 2. Bundesliga. Han debuterte for klubben i februar 2000, men fikk bare fem kamper i løpet av den første sesongen. De neste to sesongene hadde han fast plass på laget. Sesongen 2001-2002 scoret han åtte mål for laget.
Sommeren 2002 gikk han til Werder Bremen, men fikk bare spille én Bundesligakamp i løpet av det halvannet året han tilbrakte i klubben. Han returnerte til Mainz 05 i januar 2004, og var med på å sikre opprykk til 1. Bundesliga til sesongen 2004/2005.
I mars 2006 ble Friedrich innkalt til samling med foran vennskapskampen mot. Han fikk ikke spilletid i kampen, og ble heller ikke tatt ut i 23-mannstroppen til VM 2006. Landslagsdebuten kom i en vennskapskamp mot 16. august 2006 i Gelsenkirchen. Han spilte seg inn på laget, og spilte 90 minutter i Tysklands to første kamper i EM-kvalifiseringskampen mot og. I den sistnevnte kampen scoret han sitt første landslagsmål ved å sette inn lagets tolvte mål i kampen som Tyskland vant 13–0.


Rakettbase.
Rakett utstilt utenfor Andøya Rakettskytefelt
En rakettbase er en fast installasjon for å avfyre sivile raketter eller militære missiler, ofte rakettdrevne. Basen har fasiliteter for å avfyre missilene, men ofte også et støtteapparat for logistikk og vedlikehold.
De første som brukte missiler som strategiske våpen var Det tredje rike, og det hele startet på forskningsbasen "Heeresversuchsanstalt" ved Peenemünde. Her ble V1 og V2 utviklet og prøveskutt.
Bygging av militære rakettbaser har ofte vært et ømtålig politisk tema. Spesielt kan Cuba-krisen i 1962 trekkes fram, hvor USA og Sovjetunionen nesten kom til krig over utplassering av sovjetiske missiler på Cuba.
I Norge finnes Andøya Rakettskytefelt.


Spartanburg County.
Kart over Sør-Carolina der Spartanburg County er markert med rødt
Spartanburg County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot Cherokee County i øst, Union County i sørøst, Laurens County i sør og mot Greenville County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
Spartanburg Countys totale areal er 2 122 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 253 791 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Spartanburg.


Bergepanser.
En bergepanser er et pansret kjøretøy som er beregnet på å berge andre pansrede kjøretøyer. Disse er ofte tunge, og krever kraftigere redskap enn vanlige bergningsvogner.


Senantikken.
Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet. Begrepet ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet av den østerrikske kunsthistorikeren Alois Riegl. Presise avgrensninger for perioden er vanskelig å sette og blir stadig diskutert, men som regel plasserer man begynnelsen fra keiser Diokletians styre ved 284 e.Kr. og fram til de muslimske erobringene, grovt regnet fra år 300 til år 600. Perioden også tenkes å dekke fra slutten av Romerrikets krisetid på 200-tallet (ca 235-284) og fram til reorganiseringen av Østromerriket (eller Det bysantinske riket) under keiser Herakleios (død 641), og samtidig de muslimske erobringene på 600-tallet.
For Østromerriket rekker perioden enten fram til den østromerske keiser Justinian I den stores død i år 565 eller den muslimske ekspansjonen på 600-tallet. Denne fase i Østromerrikets historie blir også betegnet som tidligbysantinsk tid. Gjennom senantikken gjennomgikk Østromerriket en endringsprosess med store tap i landområder samtidig som den andre senantikke stormakten Sasanideriket gikk til helt under i år 651.
Senantikken utgjør antikkens siste avsnitt og tilhører ikke lenger den «klassiske» antikken, men kan allikevel ikke regnes til middelalderen. Senantikken kjennetegnes ved tilstedeværelsen av antikkens tradisjoner og kristen-germansk omdannelse og utforming. Mens historikerne tidligere mente det var snakk om en nedgang, betegner dagens historikere epoken mer nøytralt som en «transformasjon» eller endring av den antikke arven i tiden mellom rundt 300 og 600. En særlig begivenhet er kristendommens seiersgang og en gradvis fortapelse av førkristne kulter og tradisjoner. Også i kunsten og litteraturen oppstår de en egen, karakteristisk stil – som også oppviser orientalsk innflytelse – gjennom omforming og utforming av den klassiske gresk-romerske former og temaer til tilsvarende kristne former og temaer.
Senantikken er også karakterisert ved at Romerriket gjennomgikk en betydelig endringer sosialt, kulturelt og i statsforvaltningen som begynte med styret til keiser Diokletian hvor prosessen med å dele riket i en østlig og en vestlig del begynte, hver av dem styrt av tallrike keisere. Fra og med keiser Konstantin den store ble kristendommen offisiell statsreligion og den nye hovedstaden ble flyttet fra Roma og til Konstantinopel, og sementeringen av keiserens sakrale posisjon. Den samme epoken er også karakterisert som folkevandringstiden ved at store folkevandringer av germanske stammer forstyrret og rev i stykker romersk styre fra slutten av 300-tallet og framover, og som kulminerte med Romerrikets sammenbrudd i vest i år 476, og hvor det ble erstattet med germanske kongedømmer. Den resulterende kulturelle fusjonen eller sammensmeltingen av gresk-romerske, germanske og kristne tradisjoner dannet det kulturelle fundamentet for Vest-Europa som kom til prege den vestlige middelalderen.
Den generelle nedgangen i befolkningsmengden, tap av teknologisk kunnskap og levestandard i Vest-Europa i løpet av denne perioden ble det arketypiske eksempelet på samfunnets sammenbrudd i henhold til forfatteren fra renessansen og fram til moderne tid. Som et resultat av denne nedgangen, og den relative knappheten på historiske opptegnelser fra Vest-Europa i særdeleshet, har også gitt denne overgangtiden betegnelsen «den mørke tidsalder», et begrep som i moderne tid har blitt erstattet med begrepet "senantikken".
Terminologi.
Begrepet «senantikken», fra tysk "Spätantike", har blitt benyttet av tyske og nordiske historikere siden det ble popularisert av Alois Riegl tidlig på 1900-tallet. På engelsk har det kammet i anvendelse ved verkene til Peter Brown, særlig med "The World of Late Antiquity" (1971) som reviderte historieskrivningen etter Edward Gibbon som en forslitt og forbeinet antikk kultur til fordel for oppfatningen av en vibrerende tid av fornyelse og begynnelser. Peter Browns "The Making of Late Antiquity" (1978) ga et nytt paradigme for forståelse av endringene i den vestlige kultur i epoken og som konfronterte Richard Southerns "The Making of the Middle Ages" (1953).
Fortsettelsene mellom det sene Romerriket, da det ble reorganisert ved Diokletian mellom 284 og 305, og den tidlige middelalder, er blitt argumentert av forfattere som ønsket å framheve at spirene til middelalderens kultur var allerede under utvikling i det kristne riket, og at de fortsatte å gjøre så i Østromerriket fram til islams erobring. Germanske stammer som østgotere og vestgotere, som romerne betraktet som barbarere, oppfattet seg selv som en fortsettelse av den «romerske» tradisjonen. Begrepet senantikken antyder at de sosial og kulturelle prioriteringene til antikken fortsatte i Europa og inn i middelalderen. Begrepet tidlig middelalder eller «tidlig bysantinsk tidsalder» framhever et brudd med den antikke fortiden, og begrepet folkevandringstiden tenderer til å framheve forstyrrelsen og sammenbruddet av det tidlige vestlige Romerriket ved at germanske kongedømmer ble opprettet innenfor de tidlige grensene, begynnende med "foedus" med gotere i Aquitania i dagens Frankrike.
Tidsmessig avgrensning.
Tidsmessig avgrensning av senantikken som historisk epoke er gjenstand for historievitenskapelig diskusjon og er til en viss gra bestemt vilkårlig. Århundrene mellom Diocletian og Muhammed utgjør en overgangsperiode hvor det er vanskelig å peke enstydig årstall. Ikke alle forskningsretninger fremmer det samme tidsrommet ettersom kunst-, kultur- og religionshistoriske faktorer har påvist den samme gradvise forvandlingen, men ikke nødvendigvis til samme tid. Det er også store regionale forskjeller. I østlige delen av Middelhavet holdt de antikke strukturer seg lengre enn ved Rhinen eller på de britiske øyer. En begynnelse er gjerne året 284 da Diocletian tiltrådte som keiser, men også Konstantin den stores tid med dens religiøse nyorientering kan regnes som en avgjørende avgrensning. Når senantikken ebber ut og middelalderen begynner er det større muligheter for tolkninger i henhold til den forskningsgren som studeres.
Spørsmålet om «antikkens avslutning».
Tidligere ble antikkens avslutning som oftest plassert ved avslutningen av det vestlige Romerriket ved år 476. Denne forestilling konkretiseres i kildene, men nyere forskning har lagt mindre vekt på dette tidspunktet enn hva som var tilfellet med tidligere historikere. Tendensen er å forskyve begynnelsen for epoken til først 40 år etter, som hos Marcellinus Comes, en bysantinsk krønikeskribent som døde etter 534. Det er også et spørsmål om samtiden oppfattet dette året som et paradigme og et skillelinje. Det var ikke lenger noen keiser i Ravenna, men det betød at styringen av Vest-Europa ble plassert hos den østromerske keiseren. Justinian I den store (død 565) har også blitt fremmet som et markant skille.
Også delingen av Romerriket i en vestlig som østlig del etter keiser Theodosius den stores død i 395 har blitt fremmet som et avgjørende skille, men oftere har avslutningen av Justinian I den stores styre i 565 ettersom Justinian I ennå sto klart i tradisjonen til de antikke keiserne, noe som er åpenbart i hans universale oppfattelse av keisermakten. Han drev en politikk som hadde som må å gjenopprette de gamle grensene for riket, "restauratio imperii", noe som lyktes for stakket stund. Det siste store senantikke folkevandringstog, langobardenes innvandring og angrep på Italia, kom i 568, kun tre år etter at Justinian I døde. 560-tallet markeres for hele middelhavsområdet som en tidsendring, og således kan en mulig avgrensning av perioden settes fra 284 og til 565.
Likevel er det flere historikere som setter plasserer avslutningen av perioden til vesentlig senere med arabernes inntrenging og angrep på middelhavsområdet, den såkalte Pirenne-tesen etter den belgiske historikeren Henri Pirenne. Betydningen av den arabiske og muslimske frammarsjen har betydning for det østlige området, men ikke i samme grad for Frankerriket da Pirennes antagelse om at muslimske sjørøvere hadde ødelagt «middelhavets enhet» som kultur- og handelsrom ikke lenger betraktes som korrekt. Det siste antikke monumentet på Forum Romanum er søylen av den østromerske keiseren Fokas tyrannen (602 – 610). For Østromerriket utgjør den muslimske frammarsjen et åpenbart skillelinje da riket ble innskrenket til Lilleasia og Balkan, og indre trykk også betydde avstand til mange av de antikke tradisjonene. Den senromerske fase i Østromerriket endte således først under keiser Heraklios (610-641). I overensstemmelse med dette betrakter forskere som Stephen Mitchell 284 og 641 som periodens avgrensning.
Delingen av Romerriket ved Theodosius' død
Særlig hos britiske og amerikanske historikere har forholdene i Østromerriket for å angi antikkens avslutning tidligst med avslutningen av Justinians styre i 564, eksempelvis med Averil Cameron og John B. Bury. Derimot har A. H. M. Jones avvikende kom fram til året 602 med keiser Maurikios' død som antikkens avslutning. Det siste bindet av det nye "Cambridge Ancient History" behandlet årene mellom 435 til 600, og historieverket "Prosopography of the Later Roman Empire" analyserte årene fra ca 260 og fram til 641.
Også blant tyskspråklige miljøer bevegde historikerne seg vekk fra året 476 som epokeårets skille, blant annet av Alexander Demandt, Heinz Bellen, Jochen Martin og Hartwin Brandt, og tendensen er nå hovedsakelig 565 eller senere.
En utvidelse av tidsrommet til mellom 632 og 641 synes å være meningsfullt for Østromerriket, og da særlig til tiden med de arabiske angrep. Muslimsk hær erobret ikke bare romersk Midtøsten, men tilintetgjorde også nypersiske Sasanideriket. Dette riket hadde gjennom hele senantikken vært den andre stormakten ved siden av Roma. Den siste sasanide-sjahen, Yazdegird III, tapte en 14-årig kamp for å drive ut umajjad-kalifatet, det første av de islamske imperiene. Sasanideriket var en betydelig maktfaktor fram til 651 og ble av mange oldtidsforskere som Josef Wiesehöfer, Erich Kettenhofen, Zeev Rubin eller Michael Whitby trukket inn som en vesentlig faktor for utforskning av perioden.
Betrakter man utelukkende den vestlige delen av Romerriket utgjør årene 476-480 den gang som nå et vesentlig skillelinje – uavhengig om samtiden den gang oppfattet avslutningen av det vestlige keiserdømme som avgjørende eller ikke – likevel må Teoderik den store (død 526) og hans tid betegnes som nærmere antikken enn middelalderen, noe som gjør det vanskelig å fastlegge et generelt paradigmeskifte. Fram til langobardernes angrep på Italia i 568 kan det påvises aktiv antikk kultur i Italia. Det vestromerske senatet forsvant først ut av kildene hen mot slutten av 500-tallet. På samme måte knyttes de tidligste merovingere også til den antikke arv. Klodvig I (482-511) la stor vekt på romerske ærestitler. Senantikken er åpenbart en overgangsfase som utgjorde ulike tidsrom i de forskjellige regioner.
Selv om tendensen har vært å forskyve senantikkens avslutning og middelalderens begynnelse for vil det være like galt å sette den for sent som for tidlig. I Gallia markerte frankernes overgang til kristendommen under Klodvig og hans etterfølgere. I Italia utgjorde langobardernes angrep samlet sett begynnelsen på middelalderen. Senantikkens epoke har således viktighet for middelalderhistorikere som forsker særlig på tidlig middelalder ved at de griper baklengs tilbake i senantikken for å forklare forandringene som oppsto med tidlig middelalder.
Senantikken var en periode med brytninger og oppbrudd. På den ene siden var en fortsettelse med antikken og samtidig var allerede såkornene for middelalderen lagt, i særdeleshet med den kristne kirke omforming av den religiøse tankeverden. Kulturelt hadde de lærde stadig tilgang til antikkens tradisjoner. Selv på 500-tallet blomstret den senantikke litteraturen som var orientert mot klassiske forbilder som Boëthius, Cassiodorus, Corippus, Procopius fra Cæsarea, Agathias Scholasticus og andre. Middelalderens verden klarte ikke å bevare den klassiske dannelse og fra slutten av 500-tallet ble overlevert litteratur fra antikken ikke lenger pleiet, og på 700-tallet dukket det opp bøker som man til da hadde betraktet som gått tapt. Se "Boktapet i senantikken".
Eksistensen av en intakt bysantinsk senantikk.
I Østromerriket eksisterte det en relativ intakt «senantikk» fram til beleiringen av Konstantinopels fall for muslimene i 1453 hovedsakelig ettersom det i øst ikke var preget av et radikalt brudd med antikkens tradisjoner enn hva som var tilfellet i Vest-Europa. Til tross for større kontinuitet i Østromerriket var det likevel forskjellige tilstander på 300-tallet enn det var på 500-tallet, og ikke minst i den påfølgende middelalderen og senbysantinske tiden- Østromerriket er ved siden av den muslimske ekspansjonen også markert ved fortrengningen av latin som embetsspråk til fordel for gresk under keiser Heraklios (død 641).
Arabernes angrep førte til en undergang for det senantikke senatsaristokratiet og en betraktelig tilbakegang for all antikk dannelse. Deretter førte den vidtgående militære og økonomiske sammenbrudd etter 636 også til slutten for de klassiske byene (polis) som siden oldtiden hadde preget middelhavsregionen. Avviklingen av bysantinsk statsadministrasjon betydde også den endelige slutten for den senantikke tradisjonen.
Kilder.
Det finnes ingen gjennomgående historiografi, og særlig for er kildene for 400-tallet begrenset. Den viktigste latinske kilde er Ammianus Marcellinus fra siste halvdel av 300-tallet. Likeledes utgjør de greske skriftene til Procopius fra Cæsarea fra 500-tallet en framragende kilde til antikkens utdøende epoke. Det finnes dessuten profanhistoriske verker fra blant annet Jordanes, Agathias Scholasticus, Theophylaktos Simokates og Gregorius av Tours. Nyttig, men problematisk er de bevarte bøkene av "Historia Nova" («Ny Historie») som ble forfattet av Zosimus av Konstantinopel. Dessuten finnes det fragmenter av andre historikere av betydning, hvor Priskos er den viktigste, deretter Eunapios fra Sardis, Olympiodoros fra egyptiske Theben, Malchus fra Filadelfia i Lilleasia, Candidus Isaurus og Menander Protektor. Godt likt i senantikken var det såkalte "epitome", historieverk i kortform, eksempelvis av Aurelius Victor, av Eutropius og historieverket "Epitome de Caesaribus".
Det finnes også flere kirkehistorier til senantikken av ulik verdi og som tildels også gir utførlig informasjon om den politiske historie. En av de mest betydningsfulle er en av Eusebius av Cæsarea, kjent som «kirkehistoriens far». Dessuten finnes det kirkehistorier skrevet av Theodoret av Kyros, Sokrates Scholastikos, Sozomenos, Euagrios Scholastikos og Johannes fra Efesos. En del teologiske skrifter av betydning er også bevart, eksempelvis verker av Ambrosius av Milano og Augustin av Hippo.
I senantikken ble det også skrevet flere krøniker som tidvis inneholder nyttig informasjon, eksempelvis de av Marcellinus Comes, Johannes Malalas, Hydatius fra Aquae Flaviae, "Den aleksandrinske krønike", den fragmentarisk bevarte krønike av Johannes av Antiokia, og de to "Chronica Gallica av 511 og 452". Det finnes også en del syriske, som krøniken til Josua Stylites, og armenske verker som historieboken til Sebeos. En del dikt og epos kan også gi verdifull informasjon, eksempelvis Corippus fra Justinians tid eller verkene til Georg fra Pisidia i Lilleasia fra Heraklios' tid. Talene til Libanios, Synesios fra Kyrene, Quintus Aurelius Symmachus, Themistios, og Panegyrikus (Panegyrici Latini) har også gitt verdifull innsyn, foruten en rekke andre dokumenter som "Urkunde" eller dåder. For antikkens siste tid i Gallia er brev og lovtalene til Sidonius Apollinaris en viktig kilde. I tillegg kommer "Kronograf av 354", en senantikk kodeks.
"Notitia Dignitatum", en form for statshåndbok, har mange informasjoner om den senantikke administrasjonen, både om den sivile og den militære del. Også verket "De Magistratibus" av Johannes Lydos har viktige detaljer om den senantikke forvaltning. Dertil kommer det berømte "Corpus iuris civilis", skjønt navnet er ikke samtidig, men fra 500-tallet. Det er innskrifter som om enn ikke er så tallrike som tidligere under keisertiden. Myntfunn, papyrus og ikke minst arkeologi har også bidratt til å utfylle bildet.
Forskning.
a>, og som fortsatt leses den dag i dag.
Forskingen på senantikken som epoke har som nevnt over lenge vært problematisk grunnet vanskelighetene og uenighetene med den flytende grensen til middelalderen. I tidligere forskning ble senantikken oppfattet som en tidsalder bestående av moralsk og kulturelt forfall. Det var den såkalte «dekadanseteorien» fra Edward Gibbons "The History of the Decline and Fall of the Roman Empire" ("Romerrikets nedgang og sammenbrudd"), utgitt i seks bind i årene 1776 og 1788. Voltaires "Essai sur les mœurs et l'esprit des nations" (1756), forfatterens mest ambisiøse historieverk som i årene 1753 og 1778 utkom 27 utgaver, og hvor han hevdet at til tross for all menneskelig grusomhet og kristendommens skadelige innflytelse som kom i senantikken, gjorde menneskeheten likevel framgang. Denne innfallsvinkelen fra opplysningstiden var fortsatt framtredende på 1800-tallet. Den tyske historikeren Otto Seeck videreførte det samme synet i sitt berømte hovedverk "Geschichte des Untergangs der antiken Welt" ("Historien om den antikke verdens undergang"), skrevet med en sosialdarwinistisk tendens.
Den negative vurderingen av senantikken er blitt foreldet og blitt langt mer nyansert framstilt av nyere historikere, skjønt den videreføres fortsatt i populære framstillinger og på film og romaner. John B. Burys forskning, hovedsakelig ved standardverket "History of the Later Roman Empire" i to bind (1923), sørget sammen med andre for en ny vurdering av perioden som ikke lenger ble utelukkende sett på som en ren forfallstid. Hvorvidt den senantikke stat var en «tvangsstat» har dog forblitt omstridt. Viktig forarbeider for studier av epoken er A. H. M. Jones' "The Later Roman Empire, 284–602: A Social, Economic and Administrative Survey" (1964) og "The Decline of the Ancient World" (1968).
Siden 1970-tallet har især Peter Brown i sin forskning gitt oppmerksomhet til «metamorfose kontra transformasjon» av den antikke verden på denne tiden. Her har han konsentrert seg særlig om de kulturelle og religiøse endringer som skjedde. Viktig er også forskningen til Averil Cameron og andre. Samlet sett har interessen for forskningen på senantikken økt kraftig i de senere år. Særlig i engelskspråklig akademisk verden er det blitt stilt spørsmål ved mange av tidligere tiders selvfølgeligheter og begrunnelser.
Folkevandringstidens transformering var i mange henseender knyttet til makt, vold, ødeleggelser og økonomisk nedgang. Forskerne Bryan Ward-Perkins og Peter J. Heather har betonet dette i deres nyeste framstillinger som delvis kan leses som et motsvar til representantene for nyfortolkningen hos Peter Brown og Averil Cameron. Ward-Perkins og Heather innrømmer at antikken varte lengre i Østromerriket enn i vest. I øst kom forfallet først etter år 600 mens for vesten kom «sivilisasjonens ende», i henhold til Ward-Perkins, fra og med 400-tallet.
Forskningslitteraturen har i mellomtiden oppnådd et omfang som knapt er menneskelig håndterlig, og likevel er det flere punkter hvor det er vanskelig å komme til enighet. De spørsmål som særlig diskuteres er blant annet de prosesser som i vest førte til keiserdømmets avslutning.
Diocletian – stabilisering og reform.
Med Diocletian tiltredelse i år 284 gikk Romerriket inn i sin sene fase. Den forgående krisetid med soldatkeiserne (235–284/5) hadde destabilisert riket. Riket var konstant i fare for krig på flere fronter. Den bortimot samtidige oppkomsten av det nypersiske Sasanideriket, romernes store motstander i øst, og dannelsen av store germanske stammeforbund i Rhinenområdet, kompliserte situasjonen dramatisk. Sasaniderne var bedre organisert enn Partia, det riket som de avløste, og likeledes var slagkraften til de germanske stammeforbundene langt større enn de tidligere små stammegrupperingene. Samtidig truet gotere og sarmatere i området i Balkan.
Romerrikets innenrikspolitikk var havnet i handlingsudugelighet i forvaltningen samtidig som det skjedde midlertidige løsrivelser av delområder fra riket som i Gallia, "Imperium Galliarum", og Palmyra. Imidlertid lyktes det keiserne siden Aurelian å overkomme krisen som ikke hadde ramme alle deler av riket like hardt. Diocletian bestrebet seg på å ytterligere stabilisere og samtidig reformere den romerske stat. Han grep til flere tiltak som allerede var utviklet av hans forgjengere. Den grunnleggende reformen av forvaltningen førte til økt sentralisering og byråkrati. Skattesystemet ble mer restriktivt. Den sivile sektor ble holdt adskilt fra den militære, et prinsipp som ble fastholdt fram til periodens avslutning. Riket ble også inndelt i stifter for å sikre en bedre forvaltning. Det ble også innført en myntreform, men her ble resultatene mer beskjedne.
Sentrale elementer i reformeringen av hæren var oppdeling i en felthær ("comitatenses") og en grensehær ("limitanei"). Hensikten var at en bevegelig lettere kunne fange opp de angrep som skjedde ved grensen. Disse reformene skulle samlet seg vise seg fruktbare og minske det kaos som oppsto under soldatkeiserne, foruten å styrke forsvaret av grensene ved Rhinen og Donau. Mot øst holdt romerne også stand mot sasaniderne som i 297/298 ble beseiret av Diocletians "caesar" Galerius (juniorkeiser).
Mindre suksess hadde Diocletian med hans uttenkte firekeisersystemet eller firemaktveldet ("tetrarkiet") som skulle ha to seniorkeisere ("augusti") og to juniorkeisere ("cæsares") og som ble religiøst sementert med en kunstig adopsjon av guder. Av den grunn tok Diocletian tilnavnet "Iovius" i betydningen «beskytter og etterkommer av guden Jupiter». Formodentlig var keiserens nære tilknytning til den tradisjonelle kulten grunnen til gjennomføringen av den siste store forfølgelse av kristne som begynte i Diocletians siste regjeringsår. Imidlertid var kirkestrukturen allerede så befestet at den ikke lenger kunne forstyrres med en generell forfølgelse. I 311 avsluttet Galerius kristenforfølgelsen med toleranseediktet fra Nikomedia og godkjente utøvelsen av den kristne religionen som "religio licita" (tillatt religion).
Begivenhetene i årene etter at Diocletian frivillig trakk seg tilbake i 305 viste at firekeisersystemet ikke kunne stå over det dynastiske systemet.
Konstantin den store og kristendommens gjennombrudd.
Konstantin den store, sønn av tetrarken Konstantius I, sto fram i den blodige maktkampen som fulgte kort tid etter Diocletian i 305 hadde trukket seg tilbake. I 306 etter farens død lot han seg utrope av sine soldater i York til keiser, men ble ikke akseptert av de øvrige tetraker. Først bekjempet han Maxentius, sønn av tetrarken Maximian Herculius, som hadde stilt seg imot ordningen til Diocletian. I sammenheng med maktkampen komslaget ved Ponte Milvio (den milviske bro) og ifølge legenden bekjente Konstantin seg til kristendommen. Han skal før slaget ha sett et korstegn og vunnet under dette tegnet. Med det fant Konstantin det vestlige riket for seg selv.
Etter 324 var Konstantin enehersker i riket da han på dette tidspunkt hadde utelukket sin siste konkurrent Licinius som han ennå i 313 hadde hatt en forståelse med. Konstantin videreførte deretter Diocletians reformer. I forvaltningen opprettet han nye hoffembeter, omdannet "praefectus praetorio" (prætorianerprefekt) til høyeste sivile embete og innførte flere skatter. På det militære området gikk embetet "magister militum" («soldaternes mester») og til sist en deling av hæren til en bevegelig hær og en grensehær tilbake til ham. Under Konstantins styre skjedde også de mest vidtgående skritt av en romersk keiser siden principatets grunnleggelse av Augustus: Konstantin opphøyde kristendommen, som bare noen år tidligere hadde vært forfulgt, til en privilegert religion anerkjent av staten.
Konstantins eget forhold til kristendommen – som ikke straks ble gjort til statsreligion – er omstridt i forskningen. Snarere kan man muligens betegne ham som tilhenger av den kristne gud uten at det sier noe om hans forhold til de andre kulter. Hedninger kunne fortsatt enn så lenge utøve deres kulter og ha tilgang til høye statsembeter, også hvis kristne ble foretrukket. Konstantin lot sine sønner bli oppdratt som kristne, ga kirken rike gaver og styrket biskoperes makt. Han lot grensene ved Rhinen og Donau sikres ytterligere og sluttet en overenskomst med goterne i 332. Utenrikspolitisk sto riket under ham så godt som det ikke hadde gjort siden 100-tallet.
Et ytterligere betydningsfullt resultat i hans regjeringstid var opprettelsen av en ny hovedstad som fikk navn etter ham, Konstantinopel, «Konstantins by», det Nye Roma, og som ble innviet i 330. På den måten ble Romerrikets tyngdepunkt forskjøvet mot øst som var den økonomisk mest innbringende del av riket. Kort tid før et planlagt felttog mot Sasanideriket døde Konstantin i nærheten av Nikomedia. Han lot seg først døpe kort før han døde, noe som ikke var usedvanlig på denne tiden.
Fra Valentinian I til Theodosius den stores død.
Etter at keiser Valentinian I hadde klart å sikre riket ble det igjen ledet av to keisere, men som ikke klarte å stå imot de ytre truslene. Valentinian I ble således den siste keiseren som som drev krigføring over elvene Rhinen og Donau. Han innsatte sin bror Valens i øst og tok seg selv av forsvaret av grensene. Det skjedde samtidig større endringer i øst. På 370-tallet begynte folkevandringene i Europa. Hunere, et stammefolk fra Asia, kom inn over østlige Europa. I prosessen fortrengte de andre folkeslag, blant annet gotere, mot vest og over Donau. De ble opptatt i imperiet, men gikk senere til opprør grunnet utilstrekkelig med forsyninger. De påførte i 378 østkeiser Valens et tilintetgjørende nederlag i slaget ved Adrianopel hvor også Valens selv ble drept. Dette nederlaget ble allerede av samtiden sett på som et tegn på Romas nedgang. "Se også Goterkrigen 377–382".
Gratianus, den eldste sønnen til Valentinians I og siden hans død av hjerneslag i 375 keiser i vest, innsatte i 379 Theodosius som hadde opprinnelse i Hispania som keiser for den østlige delen. Theodosius overtok da den tunge oppgave å i det minste stabilisere den østlige delen av riket. I 382 inngikk han en traktat, "foedus", med goterne. De kunne bli i riket og tjene som soldater, "foederati", forbundsfeller, men kunne ellers være selvstyrte. Denne avtale jevnet jorden for germanernes riksdannelse innenfor imperiet, men det lyktes å foreløpig stabilisere situasjonen. Samtidig kunne Theodosius igjen råde over tilstrekkelig med soldater.
I 387 kom det i stand en avtale med Sasanideriket om det gamle stridsemnet Armenia. Romerriket fikk rundt en femtedel, og perserne resten av landet, det såkalte «Persiaarmenia». Med denne løsningen var begge parter tilfredse, med unntak av to korte konflikter i 502. Den politiske freden mot Eufratfronten kan være grunnen til at den østlige delen av riket kom seg godt gjennom 400-tallet. Ved at Theodosius drev en religiøs politikk som var intolerant og undertrykkende mot hedninger og ikkekristne fikk fornøyde kristne til å gi ham tilnavnet «den store».
a> (379-395) på en romersk mynt
I vest var situasjonen en annen. Gratianus, som hadde ført felttog mot alemannerne, ble myrdet i Lyon som en følge av en soldatoppstand i Britannia som raskt hadde bredt seg til kontinentet. Theodosius kunne en tid komme overens med usurpatoren Magnus Maximus, men gikk til sist imot ham, beseiret ham i 388 og fikk ham henrettet. Han ga deretter herredømmet over vesten til den 17-årige Valentinian II, den yngre broren til Gratianus. Den unge keiseren hadde lite å sette opp mot vestrikets faktiske makthaver, "magister militum", «hærmesteren», frankeren Arbogast. Den 15. mai 392 ble Valentinian funnet hengt i sin galliske bolig i Vienne. Arbogast hevdet at keiserens død var selvmord, noe forskerne er delt i sin vurdering av.
Etter flere uker uten vestlig "augustus" lot Arbogast til sist den hedenske hoffembetsmannen og retoren Eugenius til keiser. Han førte en relativ tolerant politikk over folk med annen tro enn kristendommen. Theodosius ville ikke akseptere ham og marsjerte igjen mot vest for å tilintetgjøre Eugenius' hær i begynnelsen av september 394 i det blodige slaget ved Frigidus. Eugenius ble henrettet, mens Arbogast begikk selvmord. Muligheten til å ha en annen tro en kristendommen fikk Theodosius innskrenket ved lov allerede i 380/381 og ved mer ytterliggående lover i 391 og i 392 fikk ikkekristne det endelige politiske forbudet.
Theodosius forente Romerriket enda en gang for en kortere tid før det etter hans død ble endelig delt i 395 under hans sønner Honorius (395-423) i vest og Arcadius (395-408) i øst. Samtiden oppfattet ikke delingen som endelig og keiserens lov gjaldt stadig for hele riket. Vestkonsulen ble inntil opphevelsen av konsulatet under Justinian I (død 565) også anerkjent i Østromerriket – som omvendt de østlige konsuler i den vestlige del av riket. Likevel utviklet de to halvdelene av Romerriket seg etter 395 stadig raskere fra hverandre.
Fra riksdelingen til erobringen av Roma.
I øst begynte en periode med relativ fred som kun ble forstyrret av tidvise kriger ved Donaugrensen mot hunere og germanere, slik som i 420-422 og 441, foruten to korte kriger mot sasaniderne. Først på andre halvdel av 400-tallet måtte Østromerriket igjen forsterke forsvaret mot grensene. Østen var stadig den økonomisk sterkeste halvdelen av riket og kunne ennå reise store økonomiske midler. Det lykkes også for det østlige diplomati å «omdirigere» flere angrepsbølger mot vesten. Fram for alt kunne innflytelsen til "magister militum", «hærmesteren», som ofte var av barbar av avstamming, lukket inn og presses tilbake. Arcadius (395-408) og hans sønn Theodosius II (408-450) var ikke spesielt dyktige herskere, men likevel fungerte rikets forvaltning. Den konflikt som brøt ut med vestriket i begynnelsen av Arcadius' regjeringsperiode om Illyria kunne etter hvert bli bilagt.
Den første keiser i vesten, Honorius, hadde for en tid – trengt av den mektige "magister militum" Stilicho – sågar overveid å gå militært mot Østromerriket. Da riksgrensen ved Rhinen årsskiftet 406/407 endelig falt, og det kom en stor strøm av vandalere og svebere, senere også burgundere, og alanere inn over Vestromerriket, ble situasjonen en annen. I 408 ble Stilicho drept med svigersønnen Honorius' vitende. Det viste seg ennå en gang at keiserne hadde mistro til en sterkt militærapparat, og ikke alltid med urette.
Vesten falt ikke lengre til ro. Truet av germanere og hunere, og utsatt for statskupp fra militæret, og regjert av stort sett udugelige keisere, mistet det vestromerske riket bit for bit av sine viktigste provinser til barbarere. Romersk Britannia gikk tapt på begynnelsen av 400-tallet, mens den vestromerske hæren, som var blitt stadig mer preget av barbarere ved at germanske folk i stort antall var blitt rekruttert, etter Flavius Aëtius' død i 454 i realiteten var gått i oppløsning. I maktvakuumet ble det opprettet i siste halvdel av 400-tallet en rekke germanske kongedømmer av blant annet vandalere, vestgotere, frankere, anglere og østgotere.
I 410 ble selveste Roma, selv om det ikke lenger var vestrikets hovedstad, plyndret av vestgotere under ledelse av Alarik. Han hadde tidligere vært aktiv i Østromerriket, dels på egen hånd, dels i allianse med Stilicho, og han ville nå tilkjempe seg nye områder for å bosetninger for sitt folk. Romas fall var et signal – for hedningene og de ikkekristne var det et umiskjennelig tegn fra gudene om at riket var blitt straffet for å ha frafalt den gamle tro. Augustin av Hippo skrev med tanke på dette sitt store verk "De Civitate Dei" («Gudsstaten» eller «Guds by») som et direkte svar.
Stabilisering i øst og sammenbrudd i vest.
Et romantisk og uhistorisk portrett av barbarkongen Teoderik som var med på å bekjempe hunerne. Maleri ved Fabrizio Castello.
Den militære katastrofe var absolutt for vesten med sammenbruddet av grensen ved Rhinen i 406. Rikets viktigste provinser gikk tapt for den vestromerske keiser som siden Honorius (395-423) hadde sittet i Ravenna da de germanske forbundsfeller, "foederati", ved den romerske sentralregjeringens svakhet langsomt oppnådde faktisk og full uavhengighet. Vestgoterne slo seg i 418 ned i Aquitaine hvor de etter 460 oppløste den formelle avhengighetsforholdet til keiseren. De opprettet en stat i staten som skjedde i forståelse med den lokale adelen. Germanerne trådte gradvis inn i stedet for den romerske sentralmakt uten at det fikk synlige konsekvenser for befolkningen i områdene. Vestgoterne tok i de følgende årtier Hispania i besittelse sammen med sveberne, mens frankerne tok Belgisk Gallia i nordlige Gallia.
I 429 gikk vandalene over til Afrika fra Spania og erobret Karthago i 439. De tok da den rikeste romerske provinsen. Keiseren sto igjen med Italia, deler av Gallia og Hispania. Trusselen fra hunerne under Attila ble holdt tilbake ved den romerske general Flavius Aëtius som siden 430-tallet hadde vært den mektigste skikkelse i vestriket. I slaget ved Chalons i 451 måtte Aëtius betegnende nok ha hjelp fra germanske "foederati", da vestgoternes kong vestgoternes kong Teoderik. Selv om hunerne ble slått ble dette slaget også den siste betydelige militæroperasjonen til Vestromerriket. I 454 lot keiser Valentinian III generalen bli drept i frykt for hans innflytelse. For dette mordet måtte han selv betale med sitt liv: allerede året etter ble han drept av generalens tilhengere.
Mynt med bilde av keiser Anthemius
De neste vestlige keiserne var for det mest helt ute av stand til å gjenvinne initiativet i kampen mot barbarerne, skjønt Majorian (456-461) eller Anthemius (467-472) gjorde tapre forsøk. Etter at Aëtius var blitt tatt av dage var det general Ricimer som alene førte riksforhandlingene i vesten fram til 472. Han var også ansvarlig for drapet på flere av keiserne. Han kunne bokføre enkelte små resultater i kampen mot angrepene fra barbarene, men likevel ble Roma i 455 plyndret av vandalene. Et forsøk på samlet militær aksjon mot vandalene fra Vestromeriket og Østromerriket feilet i 468, og østromerne anerkjente deretter vandalenes rike.
Med avsettelsen av Romulus Augustulus i 476 ved Odoaker ble det vestromerske keiserdømmet oppløst. Den siste legitime keiseren var Julius Nepos som døde i 480 i Dalmatia. Vestromerriket hadde dog ikke vært levedyktig siden riksdelingen i 395, og i særdeleshet ikke siden grensen mot Rhinen brøt sammen i 406. Nordlige Gallia holdt ennå fram til 486 et gallo-romersk restrike som ble hersket av Aegidius og Syagrius (død 487). Sistnevnte ble av Gregorius av Tours omtalt som "Romanorum rex" – «romernes konge».
Imperiets østlige del verget seg med godt resultat mot de ytre truslene. Keiser Markian som i 450 etterfulgte Theodosius II fjernet tributten til hunerne. Det var hans fortjeneste at hunerne angrep Vestromerriket, men de østlige provinsene befant seg heller ikke innenfor hunernes eller germanernes rekkevidde da den sterke festningen Konstantinopel kontrollerte Hellespont (Dardanellene) og forhindret overgang fra Europa til Asia. Ved østgrensen ble det holdt fred med sasaniderne, som selv var truet av huniske folk.
Det økonomisk sterkere og tettere befolkede Østromerriket hadde langt bedre forutsetninger enn Vestromerriket. På 400-tallet var de østlige statsinntektene mange ganger større enn de vestlige. Keiser Leo II (457-474) utelukket tilogmed den gotiske generalen Aspar med hjelp fra den senere keiseren Zeno, og mange av de germanske soldatene i tjeneste ble slått i hjel, og keiserne benyttet i økende grad nasjonale rekrutter. Dette var dog tilfelle i de områder som var minst dominert av romerne. Zeno, som selv var fra Isauria, en folkestamme i sørlige Lilleasia, og kunne med hjelp fra delvis barbariske folk forbedre Østromerrikets militære situasjon. Det var grunnsteinen for den dominerende stillingen som østkeiserne skulle ha i middelhavsområdet i de følgende århundrer.
Zeno gikk i 488 med på en avtale med den østgotiske kong Teoderik den store, og sendte ham i 489 inn i Italia. Bakgrunnen for avtalen er omstridt. Keiseren profitterte imidlertid på den måte at han selv avverget en potensiell fare mens Teoderik fikk råde over et nytt og rikt land for bosetning. Teoderik, som senere fikk tilnavnet «den store», lyktes snart å bringe hele landet inn under sin kontroll. I 493 myrdet han Odoaker og regjerte formelt som østkeiserens stattholder i Italia, men førte en selvstendig politikk. I det østgotiske kongedømmet beholdt man romersk forvaltningspraksis og landet opplevde kulturelt en sen blomstringstid, se den kristne filosofen Boëthius.
Østromersk hegemoni på 500-tallet.
I Østromerriket varte antikken til inn på 600-tallet og innflytelsen på vestens skjebne var betydelig. Keiser Anastasios I (491-518) befridde kort tid før 500 riket for isauriernes innflytelse og etterlot på grunn av klok økonomisk politikk den største statskasse i romersk historie til sine etterfølgere. Han bekjempet med godt resultat forsøk på tronovertagelse og betonte i religionpolitikken forskjellen fra pavens posisjon. Først hans etterfølger Justinus I (518-527) avsluttet i 519 det akakianske skisma som utgjorde det første grunnleggende skille mellom kirkene (skisma) mellom den østlige og vestlige kristenheten. Det akakianske skisma hadde skilt kirkene i Konstantinopel og Roma i 30 år, men ved forsoningen skjerpet keiseren konflikten med monofysittismen.
Justinius' nevø, Justinian I, en av senantikkens fremste herskere og statsmenn, kunne etter 534 drive en stort anlagt restaureringspolitkk. Et begrenset, men særlig overraskende resultat av dette forsøket på å gjenopprette imperiet var at Nord-Afrika, Italia og sørlige Spania igjen ble underlagt romersk herredømme. Imidlertid gikk viktige deler av Italia, som var blitt erobret etter harde kamper, igjen tapt til langobardene kort tid etter Justinians død.
Etter 541 ble riket hjemsøkt av en pest, «den senantikke svartedauden», som åpenbart førte til en demografisk og derav følgende økonomisk som militær krise. I øst måtte Justinian sette inn store ressurser mot perserne som med deres konge Khosrau I fikk en formidabel motstander av keiseren. Likevel fikk den senantikke kultur under Justinian et høydepunkt. Kodifikasjonen av romerretten ble til på hans foranledning og ble et varig resultat og den keiserlige maktfordelingen ble akseptert av de fleste germanske kongedømmene, kanskje med unntak av frankerkongen Teodebert I. Da Justinian døde i 565 etter 38 år ved makten var Østromerriket middelhavets dominerende makt, uansett alle krisesymptomer.
I Østromerriket besto "Imperium Romanum" og den antikke sivilisasjon levde videre. Den kulturelle arv i øst gjennomgikk likevel i de påfølgende århundrer en forvandling. Justinian var den siste keiseren som hadde latin som morsmål, og ved en rekke indre reformer mistet riket langsomt sin senromerske karakter. Mellom 540 og 630 befant Østromerriket seg i en stadig mer bitter kamp mot Sasaniderriket (se Romersk-persiske krigene), kun avbrutt av kortere fredsperioder, 562 til 572 og 591 til 602. Etter at Maurikios ble keiser i 582 førte han krigen med Persia til seierrik konklusjon, ekspanderte den østlige grensen betydelig og giftet sin datter til Khosrau II, den persiske kongen. I 602 tok den misfornøyde general Fokas tronen, og fikk Maurikios og hans seks sønner henrettet. Denne hendelsen kom til bli katastrofalt for riket, gjenopprettet en ødeleggende krig med Persia som førte til at begge rikene var svekket i kjølvannet av de muslimske angrepene.
Den gamle verdens «undergang».
Mynt med Heraklios' "solidus" med sønnene Konstantin III og Heraklonas.
Det militært og økonomisk avkreftede Østromerriket hadde lite å sette inn da araberne ekspanderte. De tapte i 636 i slaget ved Jarmuk og mistet i de påfølgende år på nytt deres østlige og sørlige provinser, denne gangen for godt. Til sist falt også i 686 østromerske Karthago for muslimsk angrep. Resten av riket befant seg i de påfølgende årtiene i en fortvilet forsvarskamp med muslimene og keiserne måtte i stor utstrekning støtte seg på vesten. Den korte forlegningen av den keiserlige residens til Italia under Konstans II forble dog en episode. Også det kulturelle liv endret seg. Mange byer gikk under mens andre ble forvandlet til befestede bosetninger.
Da situasjonen igjen stabiliserte seg på slutten av 700-tallet var det senantikke Østromerriket blitt til middelalderens, greske Bysants som ennå klarte seg i noen århundrer. Perserne ble derimot i 636/37 og 642 beseiret av araberne. Den siste storkonge Yazdegird III ble myrdet i 651 og med ham opphørte Sasanideriket å eksistere.
Senantikken inn i middelalderen.
Vestgoternes vandring etter år 375.
I løpet av 500-tallet skjedde det i vesten en langsom transformasjon til en germansk-romersk verden. I Britannia gikk den romerske kultur under kort tid etter at romerhæren trakk seg ut på begynnelsen av 400-tallet, og germanske stammer fylte maktvakuumet romerne etterlot seg med storstilt innvandring og erobring, og opprettet angelsaksiske kongedømmer. Kun i Wales ble det fortsatt skrevet på latin på 400-tallet.
Vestgoternes rike rundt byen Tolosa (dagens Toulouse) i sørlige Gallia bredte seg snart inn i Spania. Det er på mange måter et eksempel på en symbiose av senromersk samfunn og germansk herredømme. Vestgoterne mistet det meste av Gallia til frankerne allerede ved 507 og trakk seg tilbake til den iberske halvøy med hovedstad i Toledo. Deres rike ble imidlertid tidlig på 700-tallet overfalt og oppløst da muslimene trengte seg nordover. Det rike som vandalene opprett i Nord-Afrika opplevde en blomstring på 400-tallet, men kom etter hvert under stadig større press fra mauriske stammer og falt i 533 etter angrep fra den østromerske under ledelse av Belisarius.
I Italia hadde østgoteren Teoderik den store latt sitt rike styre etter romersk mønster, men det forsvant på midten av 500-tallet som følge av keiser Justinian I den stores "Restauratio imperii", «imperiets gjenskapelse». Da langobardene i 568 erobret store deler av Italia var det den siste germanske riksopprettelsen på vestromersk grunn og markerte også avslutningen på de store folkevandringene. Det vestromerske senat forsvant ut av kildene ved århundrets slutt.
Kun ett av de første germanske riksgrunnleggelsene fikk en viss varighet, merovingenes Frankerriket. I år 498 skal frankerkongen Klodvig I ha latt seg døpe og videreførte således den romerske arv i Gallia. Frankerrikets historie går allerede glidende over i middelalderen. Se også Gallo-romersk kultur.
Ennå i lang tid aksepterte de germanske rikene som regelen romersk overhøyhet. Deres herskere anstrengte seg for å oppnå keiserlig anerkjennelse og få romerske titler. Et symbol på at kun keiseren og Sasaniderrikets storkonge var suverene monarker var blant annet det privilegium de hadde til å prege herskerbildet på gullmynter. På 500-tallet ble dette fortsatt akseptert av de fleste germanske konger da de kun satte deres eget portrett etter romersk mønster på sølvmynter. Kun merovingerkongen Teodebert I (534-548) lot prege gullmynter med sitt eget bilde. Alt endret seg da keiserne etter rundt år 600 var blitt så svekket av persernes og arabernes angrep til å de kunne ha et aktivt grep i Vest-Europa. Den arabiske invasjon ødela tilsynelatende enheten i Middelhavet, og kontakten mellom Konstantinopel og Vesten ble synlig svekket.
a> (til høyre) i et illustrert manuskript fra andre halvdel av 900-tallet.
Overgangen til hva som karakteriseres som tidlig middelalder skjedde langsomt. I vest skjedde det parallelt med en glidende kulturell nedgang, anskueliggjort i henhold til tilbakegangen i generell skriveferdighet og byenes forfall. Ofte ble skriftlig materiale fra antikken kun reddet ved at det ble lagret i klostrene, selv klosterbibliotekene kun konsentrerte seg om kristelige tekster. Hva som gikk tapt overgikk i stor grad det som ble reddet. I mange regioner var det mange riker som forfalt i mangelen av skriftlige materiale og tradisjon, slik at begrepet «de mørke århundrer» i tiden mellom 560 og 800 er ikke uberettiget. Samtidig har nyere forskning også vist at i mange regioner var det en viss kontinuitet.
Totalt tapt og borte var ikke den antikke og klassiske sivilisasjonen for middelalderen. Kirken fungerte som formidler av deler av den antikke dannelsesarv, om en filtrert. Augustin av Hippo, Boëthius og Cassiodorus, og ikke minst den lærde Isidor av Sevilla og Martianus Capella. Det skjedde en tydelig omvurdering av utdannelsen som fjernet klassisk "paideia", og det førte til en tydelige ensartet kultur i den tidlige middelalderverden. Ensartetheten var hva klosterkristendommens «høykultur» fant verdig til overlevering. Likevel er kunnskapstaptet stor, selv innenfor kristne emner. Köln har eksempelvis et «hull» i listen over biskoper mellom år 400 og 550. Middelalderen trakk seg ut av «mørket» på samme tid. Den frankiske middelalder med den merovingiske riksgrunnleggelse og dynastiske konsolidering på romersk forvaltningsstruktur skjedde allerede tidlig. Romerske byer lengre nord og nordøst hadde en annen skjebne. Således ble Wien, i senantikken kalt for "Vindomina" eller "Vindomana" nevnt sist av Jordanes i hans goterhistorie, og først i 881 er byen igjen nevnt, da som "Wenia".
Samfunnsstruktur.
Senantikken opplevde en gjennomgripende omforming av det politiske og sosiale livsgrunnlaget i og rundt Romerriket.
Byer.
Samtidig, kontinuiteten i Østromerriket i Konstantinopel betydde at vendepunktet for det greskspråklige Østen kom nærmere, sentrert rundt Balkan og Lilleasia. I Europa var det en generell nedgang i den urbane befolkningen. Roma gikk fra en befolkning på rundt 800 000 i begynnelsen av perioden til en befolkning på rundt 30 000 i slutten av perioden. En tilsvarende, skjønt mindre markert nedgang i den urbane befolkningen, skjedde også i Konstantinopel. Som en helhet var senantikken som periode fulgt av en samlet befolkningsnedgang i Vest-Europa, og en tilbakevending til en mer bærekraftig økonomi. Marked forsvant, og det var en tilbakevending til en større grad av lokal produksjon og forbruk framfor et nettverk av handel og spesialisert produksjon.
Offentlige bygninger.
Mausoleumet til Teoderik i Ravenna.
I byer med anstrengt økonomi grunnet romersk overekspansjon stoppet veksten opp. Nye offentlige bygninger i senantikken kom direkte eller indirekte fra keiseren eller hans representanter, og den privilegerte tilførselen av korn og olje, tilgjengelig kun for borgerklassen skjedde uavbrutt fram til 400-tallet. Eliten gikk sjeldnere i forumene. I byene trakk de seg tilbake til velstående "domus", men hyppigere til den private luksus i villaer. Basilikaer (søylehall), som ofte hadde fungert som rettssaler eller for keiserlige mottakelser av utenlandske notabiliteter, ble på 300-tallet en erstatning for stoaer og offentlige basilikaer assosiert med forumer og tradisjonelt utendørsliv.
I de mange former for kristne basilikaer tok biskopen stolen i apsis som i sekulære former var reservert for øvrighetspersoner, magistrater, eller keiseren selv. Biskopen tok stolen som en representant her og nå for Kristus Pantokrator («den allmektige»), "Herskeren over alle", hans karakteristiske senantikke ikon. Kirkens basilikaer, eksempelvis Laterankirken og Peterskirken, ble begge overgått av Justinians Hagia Sofia, et mektig og enestående framvisning av senantikkens bysantinske makt og arkitektursmak. Det betydde ikke at det vestlige riket ikke hadde storslåtte bygninger, et eksempel var mausoleumet og det arianske baptisteriumet som ble reist i Ravenna av kong Teoderik den store.
Samfunnsklasser.
Eliten blant romerske borgere på 100- og 200-tallet hadde oppdaget at i tiden før 200 at sikkerhet kunne bare bli oppnådd ved at de å kombinerte deres etablerte roller i de lokale byene med en ny rolle som tjenere og representanter av en fjern keiser og hans omreisende hoff. Etter at Konstantin den store sentraliserte regjeringen i sin nye hovedstad Konstantinopel (dedikert i 330), ble overklassen i senantikken delt blant de som hadde tilgang til den fjerntliggende sentraladministrasjonen (i samordning med de store landeierne), og de som ikke hadde det — skjønt de var født i gode familier og hadde høyere utdannelse. En klassisk utdannelse og innvalgt til senatet ikke lenger den direkte vegen til karriere og suksess. Å komme seg til toppen i det senantikke samfunnet var langt mer byråkratisk og involverte i økende grad kronglete og innviklete kanaler for å få tilgang til keiseren.
Den rene, hvite toga som hadde identifisert alle medlemmer av den republikanske samfunnsklassen med senatorer ble erstattet med klesplagg ved hoffet bestående av silke og juveler knyttet til den bysantinske keiserlige ikonografi. Også antydende for tiden er det faktum at det keiserlige kabinett av rådgivere, som ble kjent som "consistorium" eller de som ville være i nærheten av keiseren, som adskilt fra den uformelle gruppen av venner og rådgivere som keiser Augustus omga seg med.
Siden keiser Caracalla i 212 hadde gitt alle frie innbyggere i Romerriket romersk borgerrett ("constitutio antoniniana") falt den tidligere viktige forskjellen mellom borgere og ikke-borgere. Det senantikke samfunn var grunnleggende inndelt i den lille gruppe av "potentes" («de mektige») og resten av befolkningen, "humiliores". Juridisk sett var denne inndelingen av betydning da "potenses", de øverste klasser, kunne forvente mildere straffer ved forbrytelser.
Blant disse utgjorde senatorene en særskilt privilegert samfunnsgruppe. Siden Konstantius II (død 361) hadde senatet i Konstantinopel de samme rettigheter som senatet i Roma. Tidligere hadde medlemmene av aristokratiet trukket seg tilbake til sine overdådige landsteder, men begynte nå å bygge palasslignende hus i byene. Senatorene var også inndelt i ulike rangklasser, "clarissimi", "spectabiles" og "illustres", som fortsatt hadde betydning under Justinian I. Senatet i Roma ble i løpet av 300-tallet i økende grad kristnet, skjønt selv inn på begynnelsen av 400-tallet var det fortsatt en betydelig gruppe av ikkekristne blant dem.
Tidlig på 300-tallet forsvant betegnelsen equites, det vil si ridderstanden, og ble erstattet av nye sosiale kategorier som perfectissimi etc. Den lokale adelen, "curiales", opplevde 200-tallet som en gradvis nedgang, kanskje hovedsakelig på grunn av økende skattetrykk. Måter å unnslippe forpliktelsene var eksempelvis å bli geistlig, gå keiserens tjeneste eller trekke seg tilbake til landeiendommene for således slippe beskatningen i byene. Dette lyktes imidlertid for kun et mindretall, og forskjellene innenfor riksaristokratiet økte sterkt. Denne lille krets av meget rike og mektige dominerte også politikken i sine respektive hjembyer, mens "curiales" mistet desto mer makt og innflytelse.
Den totale private rikdom i hendene på færre adelige synes å ha vært større i vest enn i øst. Det kan være grunnet i høyere skatteinndrivelse i Østromerriket samtidig hvor de mektige lettere kunne unndra seg finansielle forpliktelser. Mens det vestlige keiserdømme ikke til sist gikk under på grunn av pengemangel, sørget den rike italienske senatsadelen for inngå avtaler med goterne og mistet først på midten av 500-tallet sitt økonomiske grunnlag. De øverste samfunnsklasser var stolte over sin status og klassiske utdannelse, men til sist forsvant den – i vesten på 500-tallet, i østen på 600-tallet.
Økonomi.
a>) viser velstanden i denne periode.
I den vestlige delen av riket var det tilbakegang i befolkningstallet, men den satt antagelig inn med full styrke på 400- og 500-tallet, mens forholdene på 300-tallet var antagelig mer gunstig enn i soldatkeisernes tid på midten av 200-tallet. De store byene, særlig Roma, Karthago, Trier, Konstantinopel, Antiokia, og Alexandria blomstret ennå og forfalt i vesten først etter germanernes erobringer. I øst gikk det ennå en tid før forfallet satte inn. Vestromerriket opplevde, betinget av eller forsterket av germanernes angrep, på 400-tallet en ren økonomisk nedgang regionalt, men i ulik grad. I tillegg kom tapet av de rike provinsene som Nord-Afrika ikke lenger sto til rådighet for den vestlige keiseren.
Av betydning for den økonomiske og demografiske utvikling var den såkalte justinianske pesten som siden 542 hjemsøkte hele middelhavsområdet og krevde mange ofre. For Italia hadde den andre goterkrigen i årene 541-552 betydning for nedgangen. De langvarige krigene ruinerte imperiets kjerneområder. Roma, som ennå rundt 530 hadde rundt 100 000 innbyggere, kun midlertidig ødeleggelser. Til tross for tilstanden var Italia et lønnsomt mål for langobardene ennå i 568. At det etter 30 år med krig og plyndringer fortsatt var lønnsomt viser hvor rik halvøya tidligere må ha vært.
Det gikk langt bedre for den østlige delen av riket. Grunnen var at viktige industrier og handelmarkeder lå i øst. Der endte også silkevegen og var en økende handelsutveksling med Persia. Ennå innen for Justinians tid var det rundt 900 større og mindre "poleis" i det østromerske rikets område, hvor Konstantinopel med rundt 500 000 innbyggere var den mest betydningsfulle. Enkelte områder av riket, eksempelvis i Egypt og i Midtøsten, kunne på 500-tallet oppleve en økonomisk blomstring. Den åpenbare nedgangen for "curiales" kan ikke nødvendigvis knyttes til den alminnelige krise for byene. Det kan påvises store private bygninger på Justinians tid på mange av byene i øst.
De romerske handelskontaktene strakte seg fra Aksumriket i nordøstlige Afrika (dagens Etiopia) som ble kristnet på 300-tallet, og til «Den gamle Saudiarabia» («Sayhad-kulturen»), mens handelsforbindelsene over Persia til Sentral-Asia og videre til Kina ble kontrollert av sasanidene. Romerske forsøk på å presse den persiske innflytelsen tilbake fra Afrikas Horn for henholdsvis å opprette nye handelruter som var uavhengig perserne feilet. Persiske handelsmenn behersket handelen med silke i Indiahavet og hvor Sri Lanka var en viktig mellomstasjon.
Slavenes rolle i senantikken er vanskelig å belyse grunnet manglende kilder. Det synes ikke som at det skjedde et brudd med tidligere praksis, til tross for kristningen av riket. De private midlene ble fordelt på en relativ liten og velstående overklasse som både trakk seg tilbake til storslåtte landeiendommer, som muligens kan oppfattes som tiltakende føydalisering, og samtidig oppholdt seg i byene. Uansett skrumpet forskyvingene av slaver inn da romernes aggressive krigføring ebbet ut, og jordeierne ble tvunget til å leie jorda ut til leilendinger, "coloni". Disse "coloni" var frie i teorien, men kunne ikke flytte eller gifte seg uten jordeierens tillatelse, og det var derfor liten forskjell på en slave og en "colonus".
Tallrike keiserlige lover bestemte at sønner var knyttet til deres fedres posisjoner og erverv, noe som fungerte som en form for arvelige kastesystem. I "principatet" var det en selvfølge å arve sin fars erverv, men den voksende sosiale mobilitet i senantikken synes ikke å ha blitt forstyrret med forholdsregler.
På bondelandet var forpakterne av de store landeiendommene bundet til det land som ble kultivert. Disse stavnsbånd sikret at jorda ble bearbeidet og sikret staten stabile inntekter. Det var likevel en generell forringelse av småbøndenes vilkår. I Gallia kom det til enkelte opprør blant bøndene, "bagaudæ" (= muligens i betydningen «krigere»), i løpet av krisen i det tredje århundret, skjønt årsakene er usikre. Det kan ha vært en reaksjon til germanske plyndringstokter som kom toppen av hard skattlegging.
Keiserdømmets forvaltning.
Keiseren hadde siden Diocletian en sakral rolle, ikke ulikt en guds visekonge på jorden. På portretter og på mynter forsvant de individuelle, realistiske trekkene til herskerne etter Diocletian til fordel for betoningen av keiserembetets tilbaketrukkethet og det sakrale. De storslagne hoffseremoniene nådde under Justinian I sin fullendelse. Herskeren var imidlertid ennå bundet til den gammeromerske forsørgerplikt og nye keisere ble utnevnt ved akklamasjon. Keiserdømmet var ikke arvelig, og for å sikre at etterfølgelsen kunne bli en slektning ble det ofte forsøkt å gjøre denne til en medkeiser som forberedelse – eksempelvis ved Justinus I (518-527) som utpekte sin nevø Justinian I (527-565) som medkeiser kort tid før sin død.
I tillegg var lovgivningen på ingen måte satt til side, noe som kan synes i eldre historieforskning med begrepet "dominat". Snarere viser de tallrike forordninger i "codices" at keiserne i stor utstrekning følte seg bundet av lovene.
En sedvanlig praksis i senantikken var å utnevne en medkeiser ("cæsar") ved siden av hovedkeiseren (seniorkeiseren "augustus"), eller å dele makten mellom to "augusti", som ved Valentinian I og Valens. Rikets enhet forble imidlertid uberørt da en keisers lovgivning også hadde gyldighet i den andre halvparten av riket. Først etter Theodosius I ble den forvaltningstekniske delingen også en faktisk deling. Imidlertid forble forestillingen en riksenhet levende og virksom lenge etter at Vestromerriket ikke lenger eksisterte.
I innenrikspolitikken tegnet det en tendens til sterkere sentralisering av forvaltningen. Især skapte Konstantin tallrike nye hoffembeter. Det gamle ærverdige posisjonen som konsul, som siden Augustus knapt hadde noen reell makt, ble likevel opprettholdt fram til 542.
Delingen i sivil og militær makt, som tidligere hadde vært ukjent i Roma, er et typisk fenomen fra senantikken. Det sivile hierarki siden Diocletian og Konstantin ble som følgende: direkte underlagt keiseren sto de pretorianske prefektene (entall "praefectus praetorio"). Disse var inndelt i "dioceser" («stifter») som vikarer sto i spissen for, og disse "dioceser" ble igjen inndelt i provinser. Basisenheten forble inn på 500-tallet byen ("polis"), men hvor de tradisjonelle urbane embetene hadde mistet sin betydning siden 300-tallet. Likevel ble titlene beholdt i stor utstrekning for byens egen forvaltning.
Det senromerske hoff ("comitatus") besto av mange embetsmenn. De viktigste tilhørte hoffrådet ("consistorium"). De aller viktigste ved siden av "magister officiorum", lederen av forvaltningen; "comes sacrarum largitionum", som sto for rikets finanser; og "præpositus sacri cubiculi", som hovedsakelig var en evnukk og som ledet den keiserlige husholdning, blant annet kontrollerte adgangen og tilgangen til keiseren. "Quæstor sacri palatii" var lederen for det keiserlige kanselli og var som regel en jurist da ansvaret for fatningen av keiserens lover var underlagt ham, i tillegg til å offentliggjøre keiserlige edikter og oppbevare kopiene av disse. Personer som hadde utmerket seg i sine posisjoner kunne oppnå ærestittelen "patricius". Medlemmer av den høyeste rangklasse i senatet fikk tittelen "vir illustris".
Samlet sett økte byråkratiet i senantikken, likeledes skattetrykket. Disse faktorene ble overvurdert i tidligere historieforskning da nyere forskning har vurdert den senromerske stat for heller å være underadministrert. Problemer oppsto oftere av for lite enn for mye forvaltning. Riksadministrasjonen hadde rundt år 400 tre eller fire ganger så mange medarbeidere som under "Principatet". Likevel var det rundt 30 000 embetsfolk for en befolkning på over 60 millioner innbyggere, noe som utgjør ett forvaltningsmedlem per 2000 innbyggere.
I vest mistet Roma kort tid etter 300 sin sentrale posisjon som keiserresidens, skjønt ennå ikke posisjonen den symbolske hovedstaden for imperiet. Allerede lenge hadde keiserne bodde nærmere de grensene som var truet av fienden, eksempelvis Trier eller Sirmium. I vest ble Milano og senere Ravenna hovedstad i Vestromerriket. Ravenna ettersom byen ble betraktet som uinntakelig på grunn av den geografiske plassering. I Østromerriket bodde keiserne siden Theodosius I vedvarende i Konstantinopel.
Den senromerske hær.
Framstilling av romersk legionær fra 200-tallet.
Også den senromerske hær forandret seg. Hæren ble oppdelt i en mobil hær ("comitatensis") og stasjonær grensehær ("limitanei"). Den eldre historieoppfatningen om at den romerske hæren i økende grad ble «barbarisert», det vil si rekruttert hovedsakelig med germanere, men imidlertid gir kildene ingen hentydninger om at germanerne var illojale. Det skjedde faktisk færre opprør enn under "Principatet". En besluttsomt kommandert romersk hær kunne ennå på 400-tallet slå en tallmessig overlegen barbarisk hær.
Et større problem utgjorde "foederati", stammer og folk som romerne hadde avtale med og som stilte krigere til disposisjon, og som var ledet av egne hærførere. Disse fikk stadig større betydning i vesten og som bare med store vanskeligheter lot seg kontrollere av keiseren. Antagelig fikk allerede vestgoterne lov til selv å inndrive deres andel av skattene i deres bosetninger i Aquitaine i Gallia. I Vestromerriket munnet denne prosessen til slutt ut på 400-tallet i den faktiske selvoppløsningen av den regulære hæren da romerne snart manglet finansielle midler til å underholde den. De germanske soldatene trådte da inn i stedet for den vestromerske hæren, og deres anfører overtok til sist statens rolle som fra deres synspunkt var blitt overflødig. Samtidig oppsto det fra år 400 private hustropper, mindre hærer som ble holdt av feltherrer eller rike private, de såkalte "bucellarii".
I denne sammenheng kan det blodige slaget ved Frigidus i 394, hvor Theodosius I beseiret usurpatoren Eugenius, ha vært et vendepunkt. Ved denne hendelsen døde det ikke bare mange germanske soldater på begge sider av konflikten, men også de beste enhetene i den regulære romerske hæren. Disse kunne åpenbart ikke lenger erstattes, skjønt hærens styrke ved Theodosius Is død var ennå relativt høy. Imidlertid måtte det i den påfølgende tid oppstilles flere enheter i vest, hvilket kan ha gått på bekostning av kvaliteten på de nye enhetene. Etter dette ble keiserne i Vestromerriket langt mer avhengig av innstasen til "foederati" enn keiserne i øst.
Det militære hierarki var som følgende: kun underlagt keiseren var "magister militum", hærens general, deretter fulgte "comites" (entall: "comes") og de lokale kommandører i provinsene, "duces" (entall: "dux"). Soldatenes lønninger var pålagt sivile embetsmenn. Det skarpe skillet av militære fra sivile området ble først oppgitt igjen rundt år 600. I et forvaltningsområde, "exarkat", som de østromerske keiserne opprettet på slutten av 500-tallet i Kartago og Italia, var de to igjen forent. I hæren økte betydningen av kavaleri, særlig pansret ryttere, katafrakt økte og spilte snart en større rolle en infanteriet.
Troppenes antall i den senromerske hær er omstridt blant historikerne da kildene ikke er entydige. Samlet ble antallet romerske legioner økt under Diocletian (med rundt 60), men hvor samtidig deres antall soldater minsket. Isteden for den gamle nominelle styrke på 6000 mann tjente det nå rundt 1000 i en legion, og ikke alltid nådde en legion dette antallet heller. Etter hvert ble legionen mindre og mindre og forsvant til sist hel, skjønt under keiser Maurikios (582-602) var det fortsatt enheter som gikk under denne betegnelsen.
Lactantius skrev at Diocletian gjorde hæren fire ganger større. Denne framstillingen er ikke særlig troverdig da Lactantius bare overfører skjemaet fra det romerske tetrarkiet på hæren. På 300-tallet kan størrelsen på hæren ha vært på 400 000 mann, således noe høyere enn i den tidlige keisertid. Etter angivelser i "Notitia Dignitatum" omkring 400 på rundt 600 000 mann og Agathias Scholastikos anslo av den grunn en styrke på 645 000 rundt år 570. Det er uklart hvordan han kom fram til dette anslaget, han kan ha regnet med den ikke lenger eksisterende vesthæren. På Justinians tid tjenestegjorde det etter hans vurdering ennå bare 150 000 mann i den østromerske hær, et antall som formodentlig er satt for lavt. Historikerne mener den sannsynligvis var dobbelt så stor, og således var Justinians hær omtrent like så stor som den til keiser Augustus.
Samlet sett økte den senromerske hær, men den var likevel ikke tilstrekkelig for de mange oppgaver den sto overfor, særlig ved at den var knyttet til forsvaret av grensene. Av den grunn ble de fleste senantikke militæroperasjoner gjennomført med relativt få menn. Keiser Julian den frafalnes felttog mot sasanidene besto av rundt 65 000 mann (de høyeste tallene i kildene er mindre sannsynlige), et av senantikkens største. Den største andelen av hæren ble satt inn mot østgrensene. Stilicho opererte 40 år etter Julian med kun 20 000 mann i vesten, mens Belisarius i 533 benyttet noe mer enn 15 000 elitesoldater mot vandalene etter at han tre år tidligere ennå hadde ført over 30 000 soldater i felten mot sasanidene. Keiser Anastasios I mobiliserte i 503 over 50 000 soldater for å avverge et persisk angrep, og på 550-tallet hadde den romerske hær både i Italia som i Kaukasus mer enn 30 000 soldater. Stundom kunne det i Orienten ennå stilles opp større formasjoner, skjønt slagkraften synes å ha vært begrenset. Den keiserlige hær som u 636 kapitulerte overfor araberne og ble drept, skal ha bestått av adskillige titusener.
Kristendommens dominans.
"Favorittene til keiser Honorius, maleri av John William Waterhouse (1883) som uttrykte en følelse av moralsk dekadanse og forfall som farget 1800-tallets historiske syn på romersk 400-tall.
En av de viktigste transformeringer i senantikken var dannelsen og utviklingen til de abrahamittiske religioner: kristendom, jødedom og til sist også islam. Jødenes religion var den eldste, men ble den minste. Kristendommen som begynte som en jødisk sekt vokste formidabelt i løpet av et par århundrer. Islam oppsto og etablerte seg på 600-tallet, og fikk arabiske folk til å invadere både Østromerriket og Sasanide-dynastiet i Persia, og ødela og underla seg begge.
En milepæl i framveksten av kristendommen var konverteringen av keiser Konstantin den store i 312, slik det er beskrevet av hans panegyriske biograf Eusebius av Cæsarea, skjønt oppriktighet i hans omvendelse er omdiskutert. Konstantin legaliserte religionen gjennom ediktet om toleranse i 313, utgitt samtidig av hans rival i øst, Licinius (død 325). På slutten av 300-tallet hadde keiser Theodosius den store gjort kristendommen til statsreligion, således omformet den klassiske romerske verden som historikeren Peter Brown har karakterisert som «raslet med nærværet av mange guddommelige ånder».
Konstantin spilte en nøkkelrolle i mange av de viktigste hendelser i kirkehistorien da han innkalte og var tilstede ved det første økumenisk kirkemøte med biskopene, konsilet i Nikea, i 325. Han ga også økonomisk støtte til bygging av kirker og helligdommer som Den hellige gravs kirke i Jerusalem, og involverte seg personlig i spørsmål som tidspunktet for Kristus' gjenoppstandelse og dets forhold til påskefeiringen.
Kristne klostre og klosterbevegelsen, latin "claustrum", «innhegnet sted», begynte med den hellige Antonius i de egyptiske ørkener på 200-tallet, og opprinnelig utenfor kirkens episkopale autoritet, men ble så suksessfullt at ved 700-tallet hadde bevegelsen gjennomtrengt kirken og blitt den primære kristne regel innenfor. Klosterbevegelsen skal ved slutten av 300-tallet ha spredt seg over hele riket. Årene mellom 300 og 600 var preget av oppkomsten av hellige menn. Kloster var ikke bare den eneste nye kristne bevegelsen som oppsto i senantikken, men var den som fikk størst innflytelse. Andre bevegelser kjente for deres ukonvensjonelle praksis var blant annet de såkalte "boskoi" («kvegoppdrettere»), hellige menn som etter sigende spiste bare gress og lenket seg selv som husdyr for oppnå Guds gunst; Kristi dårer hvor det å oppføre seg som tåper ble betraktet som mer hellig enn tåpelig; og søylehelgener, en asketisk bevegelse, særlig i Syria, som i løpet av 400- og 500-tallet tilbrakte sitt liv på toppen av en søyle. Muligens kan dette fenomen forklares som en reaksjon på kristendommens tiltagende verdsliggjøring og prisen for den nære alliansen med den romerske stat.
Innenfor den nylig legitimerte kristne samfunnet på 300-tallet kunne en inndeling ble mer tydelig sett mellom lekfolk og en økende mannlig lederskap i sølibat. Hieronymus skrev ca 406 den polemiske avhandlingen «Mot Vigilantius» hvor han blant annet å diskuterte helgeners relikvier, også fremmet større åndelige vesen ved sølibat framfor ekteskap. Dette mannlige lederskapet presenterte seg selv som adskilt fra de tradisjonelle romerske motivasjonene i offentlig og privat liv markert av stolthet, ambisjoner og solidaritet med slekten, og skilte seg således fra gifte hedenske prester eller lederskap. I motsetningen til senere nedsettende vurderinger om presters sølibat, tok sølibat i senantikkens kristendom i form av avholdenhet fra seksuell omgang etter ekteskap, og kom til å bli den forventede normen for det urbane presteskapet, "potentes" eller "dynatoi".
Senantikken markerte nedgangen til romersk statsreligion, beskrevet i graden av edikter og lovpåbud som sannsynlig var presset fram av kristne rådgivere, som eksempelvis Eusebius av Cæsarea, av keiserne på 300-tallet, og en periode med dynamiske religiøse eksperimentering og åndelighet med mange synkretiske sekter, en del dannet århundrer tidligere, som gnostisisme eller nyplatonisme og De kaldeiske orakler, og en del nye som hermetisme ("Corpus Hermeticum"). Mange av de nye religioner eller religiøse retningene støttet seg på framveksten av kodekser i pergamenter (innbundne bøker) framfor papyrusskroller. Bøker tillot en raskere tilgang til nøkkelmateriale og var lettere å frakte med seg enn en skrøpelig skroll, noe som fremmet ideologisering av de religiøse, "exeges", tolkning av hellige skrifter.
Etter at Konstantin hadde lovliggjort kirken ble den begunstiget etter at den tidligere hadde vært en forfulgt religion. Den rådde etter hvert over effektive og rike forvaltningsstrukturer og fikk betydelig samfunnsmessig makt. Ved statlige privilegier ble kirken interessant også for overklassen. Barnedåp ble obligatorisk etter 300-tallet, og med intolerante lover som at frafalne fra troen ("apostasi") ble truet med dødsstraff, var det knapt mulig å fri seg fra kristendommen. På tross av eller på grunn av den nye religionens økende og dominerende makt oppsto det flere stridigheter innenfor selv kirken. Det var i mindre grad kampen mot ikkekristne og hedendom på 400- og 500-tallet som vanskeliggjorde konsolideringen av kirken, men teologiske uoverensstemmelser, især den vedvarende striden om Jesus' guddommelige vesen, se blant annet konsilet i Nikea i 325 og Den nikenske trosbekjennelse som formulerte grunnleggende sider ved den kristne tro, og som fortsatt er gyldige i de fleste kristne kirkesamfunn. De kristne stridigheter ble ikke bilagt i 325, og det var flere religiøse retninger, blant annet arianisme, nestorianisme, monofysittisme, som kunne ha endret den religiøse kursen, og det var i senantikken fem økumeniske konsiler som ikke kom til enighet.
Religionsspørsmål var ikke utelukkende reservert en krets av teologer. Diskusjonen foregikk også med lidenskap i alle samfunnslag. Til sist dreide det som om den enkeltes personlige frelse. Sluttet man seg til en falsk lære var sjelen fortapt. Fastleggelsen av ortodokse («rettroende») standpunkter var av avgjørende betydning. Dertil kom uroen med hedenskapens kortvarige renessanse under keiser Flavius Claudius Julianus, som betegnende ble karakterisert som «den frafalne», eller sjokket ved plyndringen av Roma i 410 som Augustin, Orosius og andre reagerte voldsomt på og skrev skrifter om. Innen senantikkens avslutning var teologiske strider, som ofte var knyttet sammen med maktspørsmål, med på å bestemme historien. I det kristendommen ble keiserens og imperiets religion, "Imperium sanctum", og Kristus til "Kosmokrator", tenkt som en slags himmelsk keiser, måtte den tilpasses verden og fikk en omfattende transformering.
Mester Theoderich av Prahas maleri fra 1381 av Gregor den store.
Til tross for den kristne dominans forsvant ikke hedenskap med «den konstantinske vending» med ediktet i Milano i 313, og til tross for lovgivning mot hedenskap under keiser Gratian og Theodosius I, særlig i vesten. Omkring 400 kan det ha vært like mange kristne som hedninger. Byene ble kristnet raskere enn ute på landet. Når misjonærer i Gallia og Italia forstyrret bøndenes gamle, sakrale høsttradisjoner ble de til sist kjeppjaget. Selv på 500-tallet skrev den ikkekristne Zosimos et historieverk hvor han beklaget de kristnes innflytelse for Romas nedgang. Under keiser Tiberios II kom det i 579 et stort opprør av hedninger i Syria, og først i 599 lot pave Gregor I den store de gammeltroende på Sardinia til dåp under trusler om fengsel og tortur. På østromersk grunn møtte ennå på 600-tallet arabiske angriperne på regioner og byer som var preget av gammel polyteisme. Samtidig var det mange som forsøkte å være begge deler, både kristen og samtidig opprettholde de gamle kulter. Det er blitt antatt at Mariakulter og annen helgendyrkelse er Kirkens omstendelige godkjennelse av flertallets tilbøyeligheter for flerguderi. Tanken er at en del kristen helgendyrkelse er fordekt videreførelse av blant annet antikke modergudinner som Isis og Kybele, særskilt tilbedelse for særskilte tider, områder og problemer.
I senantikken utviklet også bispeembetet i Roma seg til pavedømme: til å bli biskop for alle andre biskoper, kirkens øverste autoritet. Avgjørende skritt tok i denne retningen tok Gregor I den store, som samtidig kan regnes for den siste senantikke kirkelærer og den første middelalderpave.
Utenfor imperiet var de kristne i persiske Mesopotamia relativt tallrikt representert (før de arabiske erobringene), likeledes på Kaukasus. Aksumriket i nordøstlige Afrika ble kristnet allerede på 300-tallet og utgjorde da et omdreiningspunkt for romersk diplomati i området. Det var også kristne menigheter i sørlige Arabia for en tid. Kristningen av germanerne resulterte at de fleste overtok den arianske trosbekjennelse, grunnet at Wulfila, goternes første biskop, var tilhenger av denne retningen.
Den kirke som på 300-tallet utviklet seg til en rikskirke reddet i det minste en del av den antikke kunnskap over i middelalderen. Etter hvert som den romerske hær og embetsvesen i vesten forsvant, forble kirken stående og på 400- og 500-tallet sto den i økende grad fram for en stat som ikke lenger var funksjonsdyktig.
Ikkekristne trosretninger.
a> med påskriften «SOLI INVICTO», «til den ubeseirede sol». Både keiseren (til venstre) og guden (til høyre) bærer en strålende solkrone.
Kristendommen begynte som liten jødisk sekt, men spredte seg over hele Middelhavet. Først da Konstantin gjorde den til statsreligion fikk den vekst og ble den den dominerende religionen i Romerriket. Men det oppsto også en rekke nye religioner, og etablerte religioner utviklet seg videre.
Hedendommen, som samlebetegnelse på alle ikkekristne religioner, forble fram til slutten av 300-tallet en levende kraft i Romerriket. I striden om Viktoriealteret i 384 mellom den romerske byprefekt ("praefectus urbi") Quintus Aurelius Symmachus og biskopen i Milano, Aurelius Ambrosius, kom motsetningene mellom hedninger og kristne til uttrykk. Selv ikke ved år 600 var de gamle kulter helt forsvunnet. Disse religioner var i motsetningen til kirken ikke sentralt organisert, men utgjorde sen synkretisk mangfold av ulike trosforestillinger. Ved siden av kultene, som man kan regne til de tradisjonelle romerske religionene, var mysteriekultene som stammet fra Østen også av betydning. Likeledes hadde solkulten stor oppslutning, blant annet var Konstantin lenge tilhenger av "Sol". Mithras-kulten var en betydelig konkurrent til kristendommen og hadde mange tilhengere, spesielt i den romerske hæren. Frelserguden Mithras og "Sol" ble også forbundet med hverandre: hovedtempelet for "Sol Invictus Mithras" i Baalbek, en by i Bekaadalen i Libanon, ble først ødelagt av en brann under Justinian I. Også synkretisme foruten nyplatonisme hadde stor betydning for den senantikke hedenskap da det ofte ikke ble skjelnet strengt mellom religion og filosofi.
Hedenskapet holdt seg lenge, særlig hos befolkningen på landet og ute i distriktene. Allerede i antikken var det derfor uttrykket "paganus" (ikke-kristen) av «landbeboer» anvendelig. Også deler av senatsaristokratiet og ulike filosofiske kretser forble hedenske i lengre tid. Det var hele tiden kontakt mellom de gamle trosverden og den kristne tankeverden, og de øvet gjensidig innflytelse på hverandre. Også kristendommen fant sine støpeformer i denne tiden, og under innflytelse fra ideologien til solkulten ble Jesus sett på som «Rettferdighetens sol».
Et særlig fenomen i senantikken utgjør manikeisme, en dualistisk religion med gnostiske trekk, grunnlagt av perseren Mani (ca. 216–276). Den satte sammen ulike aspekter fra forskjellige religioner, som kristendom, zoroastrisme og buddhisme. Ved manikeismen dreide det seg om en dialektisk trosretning (godt og dårlig, lys og mørke, som var innviklet i en evig kamp), som rakst utviklet seg til å bli innflytelsesrik. Den begynte i Persia, fant nye tilhengere fra Sentral-Asia til Spania, men ble etter hvert utsatt for forfølgelser både i Romerriket som i Persia. Innenfor persiske Sasanideriket, hvor det levde både kristne, jøder og manikeere, var den mest framherskende religion zoroastrisme og som ble begunstiget av storkongen. Før islam dominerte var zoroastrisme den dominerende religion i Iran, men ble endret av tilstedeværelsen av tallrike kristne menigheter i den vestlige delen av riket som av mazdakitenes «sosialrevolusjonære» bevegelse som rystet riket i årtiene rundt 500.
Jødedommen led fortsatt i senantikken under diasporaen. De fleste romerske keisere var ikke direkte fiendtlig innstilt overfor jødene til tross for ulike kritiske bemerkninger i lovgivningen. Imidlertid eksisterte det spenninger mellom jøder og ikke-jøder. Flere kristne keisere innskrenket jødenes religionpraksis og forbød nybygging av synagoger. Likevel forble jødedommen etter 391/392 den eneste tillatte ikke-kristne religion i "Imperium Romanum". Flere kristne keisere beholdt også visse forskrifter om beskyttelse overfor jøder, selv om de likevel ble utsatt for overgrep. Allerede i 429 ble institusjonen «Jødenes patriarkat» opphevet og Palestina inndelt i fire provinser. Kirken avviste dog i teorien å oppta tvangsomvendte jøder. Samaritanere utgjorde et særskilt problem: en adskilt jødisk gruppe som hadde gjentatt konflikter med den romerske sentralmakt og særlig under Zenon og Justinian I var involvert i blodige kamper med keiserens hær. Også islam har sine røtter i senantikkens religiøse tenkning, og var sterkt påvirket av kristendom og jødedommen.
Samlet sett var den religiøse tendens i senantikken i retning av henoteisme (hvor én guddom får udelt oppmerksomhet, uten at andre guder benektes) og henimot monoteisme (tilbedelse av utelukkende én Gud), hvilket var gunstig for kristendommen som med sitt frelserbudskap bød på et lokkende alternativ. Selv det samlede romerske riket siste hedenske keiser i Julian den frafalne beundret dette aspektet og forsøkte forgjeves å bygge det inn i sin muligens planlagte «hedenske statskirke».
Litteratur.
a>", i en kodeks fra 400-tallet.
I senantikken sank andelen av klassisk gresk og latin, men de litterære kulturene på syrisk, armensk, arabisk, koptisk, vulgærlatin og til sist romanske dialekter økte. Det var også et skifte i litterær stil med en preferanse for encyklopediske skrifter i en kompakt og en hentydende stil, bestående av sammendrag eller antologier av tidligere verker, ofte kledd i et utpenslet, allegorisk kledning, eksempelvis "De Nuptiis Mercurii et Philologiæ" («Ekteskapet mellom Merkur og Filologi») av Martianus Capella, og "De Arithmetica", "De Musica", og "Consolatio Philosophiæ" ("Filosofiens trøst") av Boëthius — begge nøkkelverker for senere undervisning i middelalderen.
På 300- og 400-tallet skjedde det nærmest en eksplosjon i kristen litteratur med greske forfattere som Eusebius av Cæsarea, Basilios den store, Gregor av Nazianz, og Johannes Chrysostomos; og av latinske forfattere som Ambrosius av Milano, Hieronymus, og Augustin av Hippo som kun de mest kjente representanter. På den annen side, forfattere som Ammianus Marcellinus (300-tallet) eller Procopius av Cæsarea (500-tallet) var i stand til å holde den antikke historiografien levende.
Den senantikke litteraturen viste lenge ikke tegn på nedgang. Med omstillingen av bokproduksjonen fra papyrus til pergament omkring 400 var det flere forfattere utelukket fra publisering. I øst ble kontinuiteten i den klassiske utdannelsen heller ikke fullstendig avbrutt før i tidlig middelalder. Den syriske litteratur frambrakte flere betydelige verker. I den latinske litteraturen rager det siste store latinske dikterverket i antikken fram, "Res gestæ" av Ammianus Marcellinus og likeledes diktningen til Claudius Claudianus, skjønt de begge hadde bakgrunn fra gresktalende Østromerriket. Den siste latinske epiker av rang var Corippus som på 500-tallet forfattet verket Johannis i stil av Vergil.
a> overrekker sitt verk til sin sønn Eustachius. Fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' "Scipios drøm".
Også i Gallia og Spania blomstret lenge en sterk retorisk preget dikterkunst som eksempelvis hos Decimus Magnus Ausonius. Den gallo-romerske Sidonius Apollinaris skrev lovtaler og brev som gir et detaljert innblikk i den gallo-romerske kultur. Omkring 600 samlede Isidor av Sevilla, senantikkens siste store latinske lærde, den kunnskap om oldtiden som var tilgjengelig for ham, og formidlet den leksikalsk videre i grunntrekk til middelalderens verden. Den kristne litteraturs største forfattere var Boëthius' og kirkefaderen Augustin av Hippos skrifter. Den berømte og høyt utdannede "retor" Marius Victorinus konverterte i 355 under stor oppmerksomhet til kristendommen og kommenterte siden "Det nye testamente".
Litteraturen satte seg også som mål at erstatte klassiske romerske tekster med likeverdige kristne motstykker som Prudentius med verket "Psychomachia" («Sjelenes kamp»); men skapte også nye former, som for eksempel Ambrosius' hymner og verkene til Arator. Motsatt forsøkte representanter av den «gamle» dannelse å bevare og samle den i filosofiske arbeider, som Quintus Aurelius Symmachus og Symmachuskretsen med blant annet Flavianus, Praetextatus, Aelius Donatus, Maurus Servius Honoratus, og Ambrosius Theodosius Macrobius. Nordafrikaneren Martianus Capella påtok seg etter 470 et siste forsøk på å sammenfatte den hedensk-romerske kunnskap i en stor gudeallegori. Kristendommens krav på å gi den absolutte sannhet hadde dog en vedvarende innflytelse på overleveringen.
Senantikkens mest betydelige greske historiker var uten tvil Prokopios fra Cæsarea. I øst blomstret den antikke historieskrivningen ennå inn i 600-tallet med Theophylaktos Simokates, inntil den til sist forsvant i kjølvannet av den senantikke verden forsvarskamp mot de muslimske angrepene. I Østromerriket kan talerne Libanios og Themistios framheves, mens det innenfor området nyplatonisme ble frambrakt en rekke filosofiske verker inn på 500-tallet. Ved siden av Plotin, nyplatonismens grunnlegger og som strengt talt ikke hører inn under senantikken, kan følgende filosofer nevnes: Porphyrios, Proklos, Iamblichos Chalcidensis, Isidoros fra Alexandria, og Damaskios. Simplikios, senantikkens siste betydelige filosof med sin store Aristoteles-kommentar. Etter at Akademiet i Athen ble stengt av keiser Justinian i 529 gikk også den hedenske, ikkekristne filosofi mot slutten, men selv under Justinian var det mulig å få en grunnleggende utdannelse i litteratur og retorikk selv i mindre byer.
Språket i øst og vest.
I vest var latin enerådende. De greskspråklige områder i Italia og på Sicilia forsvant, og kunnskapen til gresk i de øverste samfunnslag minsket etter rundt 400. Først etter Justinians erobringer kom det til en fornyet gresk inntreden i en del regioner. Men da den senere pave Gregor I den store på slutten av 500-tallet oppholdt seg i Konstantinopel slet han stadig med språkproblemer. I noen områder i vest hadde også en del andre språk overlevd, men det er diskutabelt om kirkefaderen Augustin rundt 400 virkelige mente kartagernes gamle semittiske språk da skrev at det ennå ble snakket punisk i Nord-Afrika.
Latinsk språk i vest begynte å endre seg i løpet av senantikken. Mens det i litteraturen ennå på 500-tallet ble skrevet verker på klassisk latin utviklet talespråket til lavere klasser seg til folkelige dialekter av latin. Denne vulgærlatinen ble siden grunnlaget for de romanske språk.
I øst hvor det i tillegg ble snakket syrisk i store områder hadde gresk lenge vært "lingua franca", felles utvekslingsspråk. I hæren, ved hoffet, i forvaltningen, foruten om i deler av Thrakia og Illyria ble det fortsatt snakket latin. Ved Justinians erobringer ble Italia, Nord-Afrika og sørlige Spania latinspråklige områder som ble lagt inn under Østromerriket. Generelt gikk imidlertid utbredelsen av et dannelsespråk i overklassen tilbake, i vesten gresk, og i østen latin, selv om man i øst under Justinian ennå kunne få en grunnleggende undervisning i latinsk litteratur, språk og retorikk. I øst ble fortsatt skrevet viktige verker på latin, blant annet av Corippus og Jordanes.
Først under Heraklios (død 641) ble gresk i øst det eneste embetsspråk. Fra da av ble kløften mellom bysantinske øst og latinske vest stadig dypere på grunn av språkbarrieren. Mellombysantinske tids gresk hadde da også på flere vis utviklet seg fra den gamle klassiske gresk i både uttale og grammatikk.
Kunsten.
Romersk kunst i løpet av senantikken fungerte som en monumental overgang fra klassisk idealisert realisme, introdusert av grekerne til middelalderens mer ikoniske, stiliserte kunst. I motsetningen til klassisk kunst framhevet ikke senantikkens kunst kroppens skjønnhet og bevegelse, men heller ga hentydninger på den åndelige realitet bak dets subjekter. I tillegg, speilet i kristendommens framvekst, og sammenbruddet i Vestromerriket, gikk malte og frittstående skulpturer av moten i kunstmiljøene. Det ble erstattet i en større interesse i mosaikker, arkitektur og relieffskulpturer.
Skulptur.
Av betydning i senantikken var også mosaikkunsten, selv om det var enklere former som dominerte sammenlignet med klassisk antikk. Billedkunsten etter år 300 forklares den dominerende avindividualiserende, frontale framstillingen med orientalsk innflytelse. Man kan eksempelvis sammenligne keiserportrettene av keiser Caracalla (død 217) med Konstantin den store (død 337) eller Valentinian II (død 392).
Da soldatkeiserne som Maximinus Thrax, keiser fra 235 til 238, dukket opp fra provinsene på 200-tallet, brakte de med seg deres egen regionale påvirkning og estetiske smak. Eksempelvis kunstnere kvittet seg med det klassisk portrettet av den menneskelige legeme til fordel for et som var streng, stiv og frontal. Dette er markant i de kombinerte porfyrportrettene av de fire romerske tetrarker. Med disse korte og stive figurene som klynger seg til hverandre og deres sverd, forsvant alt individuelt, naturalistisk, det sanne eller hyperrealistiske i romersk portrettkunst og gresk idealisme. I bortimot all kunstneriske media ble enklere former tatt til seg og naturlige former ble abstrahert. I tillegg kom verdiperspektiv tilbake og trengte annet perspektiv tilbake sammen med andre klassiske modeller for å representere romlig organisering.
Mosaikk.
Bortimot alle disse mer abstrakte konvensjonene kan bli observert i antikkens glitrende mosaikker. Selv om mosaikker bestående av små, farget stein hadde blitt benyttet i århundrer i Lilleasia allerede kom en ny stil med tessera (terningformete stykker av glass, marmor eller andre steinsorter) som det fremste valget for kristen kunst. De glaserte overflatene til tesseramosaikker blinket i lyset og illuminerte de mørke basilikakirkene. I motsetningen til deres freskoforgjengere ble det lagt langt større oppmerksomhet på å demonstrere et symbolsk faktum framfor å gjengi en realistisk scene.
Kristen kunst.
Etter som tiden gikk i løpet av den senantikke perioden ble kunsten stadig mer opptatt av bibelske temaer og påvirket samhandlingen mellom kristendommen og den romerske stat. Innenfor denne kristne underkategori av romersk kunst kom det dramatiske endringer. Jesus Kristus hadde blitt vanlig framstilt som en lidende tjener, lærer eller som «den gode hyrde», og ga gjenklang til den tradisjonelle ikonografien om den romerske guden Hermes. Nå ble Jesus etter hvert gitt økende romersk elitestatus og sto fram i purpurfarget kappe eller kåpe som keiserne mens han holdt et rikseple og et septer i hendene.
Arkitektur.
Samtidig som boken (kodeks) slo igjennom til fordel for skriftrullen oppsto det nye bygningstyper som basilika. Mens antallet offentlige nybygninger samlet sett gikk tilbake, blant på at antallet lokale adelige svinnet hen, steg antallet kirkebygninger særlig etter at kristendommen var blitt statsreligion.
Høydepunktet var Hagia Sofia som Justinian I den store lot oppføre etter en brann, og som var antikkens siste store arkitektoniske prestasjon: en ny og dristig kombinasjon av langbygg og sentralbygg, med en mektig kuppel som ble støttet av halvkupler i øst og vest. Soafiakirkens indre var smykket med skinnende porfyr og mangefarget marmor, og en gang strålte det gylne mosaikkbilder på veggene før muslimene rev dem ned og omgjorde kirkens indre til en moske. I 532 kunne Justinian gå inn i kirken og utbryte: «Salomo, jeg har overtruffet deg!»


Automatsikring.
En automatsikring er en sikringstype som benytter seg av mekaniske og elektromagnetiske reaksjoner til å koble ut en strømkrets ved overbelastning eller elektrisk kortslutning.
Sikringsautomater kommer i ulike karakteristikker (toleransetider) for å tillate en viss overbelastning i et visst angitt tidsrom. Dette for å tillate at for eksempel motorer og andre ting som krever store startstrømmer skal få starte med store strømmer uten at automaten skal koble ut. Karakteristikken bestemmes av elektromagneten som er i automaten.
"Påstand:" En automatsikring er en god investering om du har tendenser til å overbelaste boligen din, da elementautomater bare kan kobles inn mens vanlige sikringer må skiftes. "Sannhet:" Elementautomaten er raskere og mer presis, gammeldagse smeltesikringer må byttes, noe som er irriterende, men til gjengjeld gir deg mye mer å gå på. Men med det sagt, vil den økte nøyaktigheten i elementautomater gi overlegen beskyttelse mot overbelastning og brann.
Mange elementautomater har også innebygget jordfeilbryter for å beskytte mot jordfeil. Da kalles de ofte «jordfeilautomat» eller kombiautomat. Disse gir ytterligere økt beskyttelse mot brann og berøringsfare som følge av jordfeil.
Store automatsikringer blir ofte omtalt som effektbryter. Kombinasjonen av kortslutnings- og overbelastningsvern kalles også for «kombivern».
Eksterne lenker.
Side som beskriver hvordan automatsikringen fungerer. Standardene er annerledes i USA, men virkemåten er den samme.
Animasjon og forklaring på hva som skjer i en automatsikring ved normal belastning, overbelastning og kortslutning.


Greenville County.
Kart over Sør-Carolina der Greenville County er markert med rødt.
Greenville County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot Spartanburg County i øst, Laurens County i sørøst, Abbeville County i sør, Anderson County i sørvest og mot Pickens County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord.
Greenville Countys totale areal er 2 059 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 395 357 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenville.


Løpebiller.
Hos løpebillene dekker "lårdekket" eller "den bakerste hoftplaten" (grønn), lengre bakover enn det første bakkroppsleddet.
Løpebiller (Carabidae) er en meget artsrik familiegruppe med biller. De aller fleste lever et nattaktivt liv, og derfor har mange en mørk brunlig eller svart farge, men det finnes også fargerike arter, og flere av har en klar metallglans. De fleste lever på bakken, slik det engelske navnet, "ground beetles", sier, men en del arter kryper også opp i trærne, særlig i tropene. Løpebiller kan en finne nær sagt overalt: Noen er alpine og lever høyt i fjellet, mens andre lever helt ned i tidevannsonen langs havstrender. Noen har valgt svært fuktige lokaliteter, helt i vannkanten langs innsjøer og vassdrag, andre lever der det er tørt og varmt som i en ørken. De fleste av artene er predatore, men det finnes også noen planteetere, og noen arter spiser gjerne på åtsler.
Det er beskrevet over 40 000 arter i verden, hvilket gjør løpebillene til en av de artsrikeste billegruppene.
Utseende.
Løpebillenes størrelse varierer i størrelse fra 2 til 80 mm. Artene er vanligvis elegante og har lange bein. De hører til i gruppen Adephaga, som skiller seg fra andre biller blant annet ved at "lårdekket" ("coxae") til bakbeina er store og ubevegelige, sammenvokst sammen med det første bakkroppsegmentet og når lengre bakover enn det første bakkroppsleddet. Mange av artene er mørke på farge, fra blåsvarte til brunsvarte, men det finnes også mer fargerike arter, vanligvis med hvite, røde eller rødbrune farger. Noen er mer eller mindre metallglinsende, ofte i en grønnlig farge.
Hodet er stort og bredt, fasettøynene er vanligvis store og litt utstående fra hodet, men det finnes også grupper med reduserte øyne, som slekten "Aepus", samt noen hulelevende arter. Kjevene er framoverrettede, store og kraftige, og er mer eller mindre sigdformede. Særlig gruppen sandjegere har imponerende kjever, som de bruker til å fange og avlive bytte. Antennene er forholdsvis lange og trådformede.
Brystskjoldet (pronotum) er firkantet til mer eller mindre hjerteformet, ofte omtrent like langt som bredt, og klart avsatt fra hodet og dekkvingene. Dekkvingene er vanligvis nesten hårløse, men det kan sitte noen hår langs ytterkanten og bakerst i spissen. Ofte sitter det også enkeltstående, lange børstehår i små groper oppe på dekkvingene. Dekkvingene kan kan ha en glatt overflate eller være småknudrete, og mange har rekker av punktgroper eller små forhøyninger. Hos noen store arter er flyvevingene forsvunnet og dekkvingene kan være mer eller mindre sammenvokst. Andre har velutviklede flyvevinger og er aktive, raske flyvere. Bakkroppen består av seks segment, men ikke alltid, slik som hos slekten "Brachinus". Beina er lange og tynne. Framleggene (tibiae) har som oftest et hakk på undersiden som brukes til å rense antennene.
Larvene kan ha mange ulike kroppsformer, men er vanligvis noe langstrakte og mørke på farge. Utenom sandjegere i slekten "Cicindela" og senere larvestadier i slektene "Lebia" og "Brachinus", er alle larver av den "campodeiforme" typen, hvor hodet og munndelene er rettet framover. Bryststykket er ofte mer avlangt, med tre par lange gangbein, som er plassert med noe avstand, det gjør at de lett kan krype fritt rundt. Bakkroppen har ti ledd. Bakerst har de to, som oftest korte, halevedheng. Kjevene er meget velutviklet. Antenner har 3-5, vanligvis 4 segmenter eller ledd. De kan ligne kortvinge larver, men skiller seg fra disse ved at de har seks fotledd, hos larver av kortvinger er kloleddet sammenvokst med fotleddet.
Levevis.
De fleste løpebillene er aktive når det er mørkt og lever i skjul når det er dagslys, men det er også arter som er aktive på dagen også i sterkt sollys. Det store antall arter foretrekker fuktige habitater med relativt lave temperaturer, og finnes særlig under steiner, planteavfall, eller under barken av råtne trær. Men noen løpebiller lever i trekronene; særlig gjelder dette tropiske arter. I Norge har slekten "Dromius" et slikt levevis. De fleste lever likevel på bakken, og de kan finnes nær sagt overalt. Noen er alpine og lever høyt i fjellet, mens andre har valgt svært fuktige lokaliteter, helt i vannkanten langs innsjøer og vassdrag. Noen lever helt ned i tidevannsonen langs havstrender. De tåler både saltholdighet og å bli oversvømt av tidevannet. Andre lever der det er tørt som i en ørken og er svært motstandsdyktig mot mangel på fuktighet og høy temperatur.
De fleste av løpebillene er predatore (rovdyr), både som larver og fullt utviklede (imago). Men det finnes også noen, blant annet slekten "Amara", som lever av frø. Ulike løpebiller spiser mange forskjellige typer smådyr, i tillegg til åtsler. Løpebiller er viktige predatore på insekter, spretthaler, edderkoppdyr, snegler og meitemark. Enkelte arter fordøyer maten utenfor kroppen, det vil si at de gulper opp «magesaft» på byttet, etter en tid, når byttet går i oppløsning fortærer de det.
Løpebiller er byttedyr for insektetere, som fugler og spissmus. Mange av løpebillene forsvarer seg ved å skille ut et illeluktende og usmakelig eller giftig stoff. Særlig utviklet er dette hos bombarderbillene ("Brachinus" spp.), som kan sprute «kokende varme kjemikalier» med stor presisjon.
Løpebiller gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Ofte er livssyklusen ett år, men for de store artene kan larvestadiene strekke seg over flere år, særlig i nord og i fjellet der sommeren er kort.
Larvene lever skjult på skyggefulle steder. De er predatore (rovdyr) på andre småkryp. Men noen lever som parasitter, blant annet arter i slekten "Lebia", som parasitterer pupper av bladbiller.
Noen utvalgte grupper og arter.
Lærløper, "Carabus coriaceus", er den største arten som finnes i Norge og kan bli opptil 5 cm lang. Denne store, tunge og trege billen er ganske vanlig i løvskog og rikere barskog i Sør-Norge. Den er matt svart, og dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur. De voksne billene finner man helst på ettersommeren, og som de fleste medlemmene i denne slekten er de for det meste nattaktive.
Fiolett jordløper, "Carabus violaceus", er en stor, svart art som lett kjennes på at sidekantene av brystskjoldet og dekkvingene er metallisk fiolette. Dekkvingene mangler lengdestriper. Vanlig over det meste av landet. Den er noe slankere og raskere enn lærløperen. To andre vanlige arter som ligner er "Carabus glabratus" som ikke har så klar og tydelig fiolett sidestripe, og "Carabus problematicus", som ofte har metallisk sidestripe men som har et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet.
Vanlig jordløper, "Carabus nemoralis", er vanlig i byparker og på dyrket mark. Den ligner fiolett jordløper, men er litt mindre og bredere, og dekkvingene har lett metallglans og lengderekker av punktgroper. Denne arten ser ut til å være et viktig rovdyr som blant annet spiser mange landlevende snegler som ellers kunne gjort skade i åkre og hager. Det finnes også mange andre, store arter i slekten "Carabus".
a>", iferd med å fortære sitt bytt, en larve.
a>" er en særpreget og liten løpebille, legg merke til de store fasettøynene.
Larverøvere, "Calosoma" spp., er store, metalliske, litt flattrykte arter som klatrer rundt i trærne. De er viktige rovdyr som særlig spiser mange sommerfugl-åmer, og blir regnet som nyttedyr i skog. De to artene som er funnet i Norge er sjeldne og lever bare i sør, men minst én av dem finnes nord til Sognefjorden. De norske artene forekommer oftest knyttet til eik.
"Cychrus caraboides" er en middelsstor, mattsvart, nærmest pæreformet løpebille som er spesialisert på snegler. Hodet er sterkt forlenget, noe som hjelper billen til å nå inn i sneglehuset for å få fatt i sneglen. Vanlig i skog over hele landet.
Sandjegere (slekten "Cicindela") er raskt jagende, oftest dagaktive biller. De løper og flyr meget raskt i solskinn og kan være vanskelige å fange. De er ofte vakkert fargede, den vanligste arten i Norge, grønn sandjeger ("Cicindela campestris") er irrgrønn med hvite flekker på oversiden og metallisk rødfiolett på undersiden. Larvene er også grådige rovdyr, men de sitter stille i en utgravd sjakt og venter på byttedyr, som fanges med de lange kjevene. Hodet til larven passer perfekt til åpningen av sjakten og fungerer som lokk. For å gjøre det vanskelig for fiender å trekke larven ut av hullet, har den et par kroker på ryggen av et av bakkroppsleddene som tjener til forankring. Sandjegerne blir av og til regnet som en familie for seg selv, Cicindelidae.
Slekten "Notiophilus" omfatter noen små, glinsende arter som kan kjennes på et meget stort hode med utstående fasettøyne og dype furer i pannen. De er dagaktive og fanger spretthaler og andre smådyr. Den vanligste arten er "Notiophilus biguttatus".
Graveløpere (slektene "Clivina" og "Scarites") er avlange, slanke biller med korte bein som er omformet for graving. De lever stort sett underjordisk. "Clivina fossor" er vanlig i Norge.
Slekten "Bembidion" omfatter en mengde små, som oftest metallisk glinsende arter. De kan kjennes på at det ytterste leddet av kjevepalpene (de lengste av munnvedhengene) er sterkt redusert, til en kort tapp. Mange av disse artene er knyttet til elvestrender, andre er vanlige på dyrket mark, men de unngår skog.
Slektene "Pterostichus" og "Harpalus" omfatter mange, middelsstore arter, som oftest mørkfargede. Den forholdsvis store og helsvarte "Pterostichus niger" er meget vanlig i skog men finnes også i hager. Den litt mindre "Pterostichus melanarius" er ofte meget tallrik på dyrket mark. I barskog finner man ofte mye av den lett metallglinsende arten "Pterostichus oblongopunctatus". "Harpalus latus" er en ganske bred art, mattsvart med oransje sidekanter, som er vanlig i åpne habitater, blant annet hager.
"Aepus marinus" er en ganske liten, spesialisert art som lever på havstrender. Den gjemmer seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø. Denne billen har sterkt reduserte øyne.
Artene i slekten "Amara" utmerker seg ved at de er vegetarianere, og lever av frø. De spiser særlig gressfrø. Disse billene har en bredere kroppsform enn det som er vanlig for løpebiller. Det finnes mange arter som kan være til dels vanskelige å skille.
Slekten "Dromius" omfatter arter som lever på trær. Disse billene er ganske små, slanke og flate og kan presse seg inn i barksprekker. Flere av artene er tallrike i furutrekroner.
Bombardérbiller av slekten "Brachinus" er ikke funnet i Norge, men én art finnes i nabolandene. Disse billene har et særegent kjemisk forsvar. Blir en bombardérbille truet, skyter den ut varme, etsende kjemikalier med stor presisjon. I bakkroppen har billen kjertler som produserer hydrokinon og hydrogenperoksid. Disse kjemikaliene reagerer voldsomt med hverandre om de kommer i kontakt. Om billen vil utløse våpenet, presses kjemikaliene via separate kanaler inn i et tykkvegget reaksjonskammer. Der reagerer de under sterk varme- og gassutvikling (temperaturen når gjerne ca. 80 °C), og den etsende væsken sprutes ut gjennom en utførselsgang. Det kan høres et lite smell, derav navnet bombardérbille. Stoffet kan føre til øyeskader om man får det på øynene. Andre løpebiller, blant annet "Cychrus caraboides", har lignende, men mindre dramatiske forsvarsmetoder. Bombardérbillene er livlig farget, ofte med rødt hode og brystskjold og metallgrønne dekkvinger.
Fiolinbillen, "Mormolyce phyllodes", er en tropisk art som lever i Sørøst-Asia. Denne store, opptil 10 cm lange billen har en veldig karakteristisk form. Hodet og brystet er sterkt forlenget, mens dekkvingene er sterkt utvidet til siden, slik at hele dyret minner mye om en fiolin eller gitar i formen. Den er ganske flat, og antenner og bein er svært lange. Den lever i trærne der den spiser insektlarver og snegler. Den flate kroppsformen gjør at denne ganske store billen kan gjemme seg under bark.
Artene i underfamilien Paussinae er knyttet til maur. Denne gruppen, som ikke finnes i Norge, omfatter omtrent 400 arter av små, brunlige biller som lever i maurtuer. De skiller seg fra andre løpebiller ved å ha uvanlige, kølleformede antenner, og blir ofte regnet som en egen familie, Paussidae.
a> ("Carabus nemoralis") er ikke uvanlig i villahager.
Løpebiller og mennesker.
Løpebiller er regnet for nyttige insekter, siden de fleste artene er predatore. Om man skal dra nytte av løpebillene som naturlige fiender for skadedyr, er det viktig at de får rikelig med skjul der billene kan gjemme seg når de ikke er aktive, for eksempel ved at en lar striper av høy vegetasjon stå igjen i åkeren, eller urørte områder, langs bekker og lignende. Noen arter brukes i biologisk bekjemping av skadedyr, blant annet bladlus og snegler. Et eksempel kan være larverøvere som spiser både larver og pupper av sommerfugler, dette kan holde bestanden av skadedyr nede. I 1905 ble en stor mengde "Calosoma sycophanta" sendt fra Europa til New England for biologisk kontroll av løvskognonne ("Lymantria dispar").
Mange arter er små og lite synlige og sjenerende, kanskje fordi arten ikke dagaktiv. Større arter, som dem i gruppen jordløpere, kan bli plagsomme, særlig når de er tallrike. Mange arter kan også invadere kjellere, spesielt om høsten, da de leter etter steder å overvintre. Noen arter regnes også som plagsomme skadedyr, særlig planteetere, som i slekten "Zabrus". Masseforekomster av "Zabrus tenebrioides" kan forårsake store skader på kornavlinger.
Store og iøynefallende biller, gjerne fargerike, er et populært samleobjekt. Blant annet fiolinbiller, men også biller fra andre grupper, som Juvélbiller (Skarabider). Høye priser ble betalt for sjeldne og eksotiske biller, og fram til midten av det 19. århundre var dette utbredt blant annet i Europa, et museum i Paris utbetalte en sum på 1000 franc for en fiolinbille.
Løpebiller er lette å samle inn ved hjelp av fallfeller og er derfor en vanlig gruppe å undersøke ved ulike slags økologiske undersøkelser og overvåking av miljøkvaliteter. De er godt studerte og er generelt en av de insektgruppene man vet mest om.
Rødlistearter.
Mange av artene er avhengig av spesifikke habitater og levekår. Noen er svært tilpasset en naturtype. På grunn av utbygging og økende ødeleggelse av naturlige økosystemer og habitater har noen arter blitt oppført på rødlisten over truede arter. En av de mest kjente i Norge er elvesandjegeren som er tilknyttet områder med sand langs elvbredder av større vassdrag. I alt er 63 arter oppført på "Norsk rødliste for arter 2010", omtrent halvparten av disse er lagt i kategorien "nær truet".
Evolusjon.
Biller tilhørende gruppen Adephaga er dokumentert fra slutten av perm, omtrent 250 millioner år siden. Løpebillene utviklet seg og skilte lag med sine nærmeste slektninger for 200 millioner år siden, under trias og jura. Mer avanserte former av løpebiller, som gruppen markløpere (Harpalinae), som består av over halvparten av de beskrevne artene, tok form under kritt.
Det er forsket mye for å belyse fylogenien til løpebillene, noe som har medført en rekke revisjoner av systematikken og taksonomien. Hovedlinjene er imidlertid allment akseptert. Trolig vil mye av systematikken være uavklart også i den nærmeste framtiden, og endringer i kategoriseringen av ulike løpebiller vil nok forekomme fra tid til annen. De oppdages også nye arter, særlig i tropiske områder.
Systematisk inndeling - med noen av de vanlige norske artene.
Løpebillene (Carabidae) er en meget artsrik gruppe av biller. Artstallet varierer med hvilken litteratur man leser, men det har blitt beskrevet mer enn 40 000 på verdensbasis, hvorav cirka 2 000 i Nord-Amerika og 2 700 i Europa. Disse er fordelt i 34 delgrupper (underfamilier) og 1981 slekter. I Norge er det registrert omtrent 260 arter.
Løpebillenes nærmeste slektninger er urløpebiller (Trachypachidae) og Rhysodidae. Deres systematiske plassering har vært forskjellig, fra søstergrupper (familier) til løpebillene, men også noen ganger inkludert som delgrupper (underfamilier) i løpebiller (Carabidae).
Denne oversikten er mangelfull og omfatter bare noen få av artene, særlig arter fra Norge. Den er basert på Database Сarabidae of the World, og kan være litt annerledes enn i annen litteratur.
a>" har et typisk løpebille utseende.
a>". Legg merke til de kraftige frambeina, vel egnet for graving.
a>" har dekkvinger med dype og store groper.
a>" er metallisk farget, ofte i grønt, men ikke alltid.


Laurens County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Laurens County er markert med rødt.
Laurens County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Spartanburg County i nord, Union County i nordøst, Newberry County i sørøst, Greenwood County i sør, Abbeville County i sørvest, Anderson County i vest og mot Greenville County i nordvest.
Laurens Countys totale areal er 1 875 km² hvorav 23 km² er vann. I 2000 hadde fylket 69 567 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Laurens.


Richland County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Richland County er markert med rødt
Richland County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Fairfield County i nord, Kershaw County i nordøst, Sumter County i øst, Calhoun County i sør, Lexington County i vest og mot Newberry County i nordvest.
Richland Countys totale areal er 1 999 km² hvorav 40 km² er vann. I 2000 hadde fylket 340 078 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Columbia som også er Sør-Carolinas hovedstad.


Tadsjikistans flagg.
Tadsjikistans flagg er delt i rødt over hvitt over grønt. Den midtre, hvite stripen er en og en halv gang så bred som de to øvrige og bærer et emblem bestående av en krone og en bue av sju stjerner i gult. Flagget er i forholdet 1:2.
Den grønne stripen står for landets daler, mens den hvite fargen representerer landets hovedkilde til rikdom, nemlig bomull. Samtidig står fargen for snø og is i landets vidstrakte fjellområder. Rødt viser til landets samling og til ønsket om forbrødring med verdens øvrige nasjoner. Fargene rødt, hvitt og grønt var også å finne i flagget Tadsjikistan førte i tiden som sovjetrepublikk.
Kronen symboliserer tadsjikene og landets selvstendighet, da folket og landet skal stamme fra et ord som betyr "kronet". Stjernene er sju i tallet fordi dette er et magisk tall blant tadsjikene.
Flagget ble vedtatt i november 1992 og med ble Tadsjikistan den siste av de tidligere sovjetiske republikkene som innførte et nytt flagg.
Sovjetrepublikken Tadsjikistans flagg.
I tiden Tadsjikistan var en del av Sovjetunionen førte landet flagg med sovjet-kommunistisk symbolikk. De første av disse flaggene, innført i 1935 og endret en rekke ganger senere, besto av en rød duk med hammer og sign og med sovjetrepublikkens navn påskrevet i gult. I 1953 fikk Sovjetrepublikken Tadsjikistan nytt flagg, også denne gang rødt, men uten inskripsjon. Flagget var basert på Sovjetunionens røde flagg med hammer, sigd og stjerne i kantonen. I tillegg hadde det vannrette striper i hvitt og grønt gjennom flaggduken. De andre sovjetrepublikkene hadde flagg etter samme modell, med et eget mønster særegent for hver enkelt sovjetrepublikk.


Bjørn Lyng.
Bjørn Daniel Lyng (født 8. juli 1925 i Hurum, død 12. oktober 2006 på Gran Canaria) var en norsk forretningsmann, industrigründer og oppfinner. Han vokste opp på Kråkmo i Leksvik, hvor han startet sin karrière som ung gutt idet han bygde småkraftverk og smie i Kvernhusfossen. Gjennom hele sin yrkeskarrière var han opptatt av å igangsette nye virksomheter, ifølge Jon Gunnar Arntzen «for å utnytte muligheter hvor de fleste andre bare så problemer.» Etter Lyngs død konstaterte "Adresseavisen" at han hadde «etterlatt seg en fantastisk arv», og at «det er knapt mulig i løpet av kort tid å få full oversikt over alle bedrifter og alle arbeidsplasser han har etablert gjennom et langt liv.» Lyng var opptatt av hjembygda Leksvik, hvor han ved siden av et aktivt engasjement i næringslivet også etablerte en stiftelse med eldreboliger. Lyng var også aktiv i lokalpolitikken i en periode som varaordfører for Høyre.
Industrietableringer.
Like etter krigen flyttet han til Vanvikan, der smia ble til en jernvarefabrikk som bl.a. produserte dørhengsler og brekkjern; i 1947 startet han et jernstøperi (nedlagt 1971), og i 1959 Trøndelag Emaljeverk i Rissa.
I 1958 ble Leksvik Edelmetall etablert i Leksvik (konkurs 1960, gjenoppsto som "Leksvikarmatur" i 1961. Bedriften produserte kraner og blandebatterier, og eksisterer den dag i dag under navnet Oras.
I 1970 startet han en plastrørfabrikk og Lycro i Leksvik, spesialisert på forkromning av sanitærutstyr; denne er i dag blant annet engasjert i forskning på bølgekraft.
Han startet Elsafe International i 1978 i Mosvik; denne ble flyttet til Leksvik i 1996, og solgt til Vingcard i 1997.
I 1982 overtok Lyng det nedleggingstruede Folla Tresliperi i Follafoss fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og drev denne fram til slutten av 80-tallet, da den ble solgt til Norske Skog.
Lyng Drilling ble startet i 1984, og i 2006 solgt til Schlumberger.
Lyng Elektronikk ble startet i 1985 i Leksvik, men senere flyttet til Vanvikan. Fortsatt i drift.
Aqualyng, startet på 2000-tallet, er basert på Lyngs ideer om hvordan gjøre om saltvann til ferskvann.
Lyng Composite, en bedrift for produksjon av komposittplast, ble startet i 2006.
Virksomhet i Spania.
Lyng sto bak prosjektet Anfi del Mar på Gran Canaria, og var også i gang med et prosjekt i Taurodalen. Han drev også en egen vinfarm på fastlandet. Han har også hatt flere fabrikker i Spania relatert til sin norske virksomhet.
Anerkjennelse og privatliv.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden like før han som 60-åring erklærte seg som pensjonist i 1985, noe som ikke hindret ham det minste i å fortsette å etablere ny virksomhet.
Han hadde tilsammen fem ekteskap og seks barn, det siste ekteskapet inngått i en alder av 80 år og 1 måned.
Bjørn Lyng døde 12. oktober 2006 etter lengre tids sykdom; de senere år bodde han på Gran Canaria.
Etter sin død fikk han en gate oppkalt etter seg i Mogan kommune på Gran Canaria. Calle Björn Lyng går forbi Den Norske Skolen på Gran Canaria hvor han var donator for stiftelsen.


Jugoslavia under andre verdenskrig.
Klokken 05:15, 6. april 1941 angrep tyske, italienske, ungarske og bulgarske styrker Jugoslavia'". Andre verdenskrig ble veldig avgjørende for Jugoslavia som land. Under krigen flyktet kongefamilien og mistet makten til kommunistene etter krigen. Invasjonen av Jugoslavia fikk kodenavnet Operasjon 25 av aksemaktene.
Bakgrunn.
Jugoslavia forsøkte lenge å være nøytral under andre verdenskrig. Prins Pavle av Jugoslavia, som var prinsregent for kong Petar II av Jugoslavia, skrev under Tremaktspakten i Wien 25. mars 1941 under sterkt press fra fascistene og trusler om invasjon av Jugoslavia. Dette var meget upopulært blant majoriteten i Jugoslavia, og da Wien-delegasjonen kom tilbake 27. mars gjennomførte general Dušan Simović et statskupp og gav makten til den da 17 år gamle Petar. Dermed ugyldiggjorde de avtalen som ble undertegnet i Wien.
Invasjon.
Jugoslavia ble angrepet kl. 05.15 den 6. april 1941 av tyske, italienske, ungarske og bulgarske styrker. Luftwaffe bombet Beograd og andre store jugoslaviske byer. 17. april oppgav Jugoslavia motstanden og skrev under en våpenhvile med Tyskland i Beograd. Dermed endte de elleve dager med motstand mot Wehrmacht. Mer enn 300 000 jugoslaviske offiserer og soldater ble tatt til fange.
Okkupasjon.
Aksemaktene okkuperte Jugoslavia og delte det opp. Den uavhengige staten Kroatia ble etablert som en nazistyrt stat, og makten ble gitt til de katolske fascistene som ble kjent som Ustaše. Denne bevegelsen oppstod så tidlig som i 1929, men aktiviteten var relativt liten fram til 1941. Vojvodina ble gitt til Ungarn, Kosovo til det italienske regimet i Albania, og Makedonia til Bulgaria. Bosnia-Hercegovina var delt mellom tysk okkupasjon og Ustaše-regimet. Resten av Serbia og Montenegro fikk formell status som selvstendige stater, men underlagt tysk militær okkupasjon.
Jugoslaver som var motstandere av aksemaktenes okkupasjon organiserte motstandsbevegelser. De som var tilhengere av kongen og var lojale mot det tidligere kongehuset ble med i tsjetnikergruppen ("Četnici"). De bestod for det meste av nasjonalistiske serbere og ble ledet av Draža Mihajlović. De som støttet kommunistene (og dermed var motstandere av kongehuset) ble med i partisangruppen, en geriljagruppe ledet av Josip Broz.
Partisanene startet en geriljakampanje som ble den største motstandsbevegelsen i Øst-Europa. Tsjetnikene hadde til å begynne med stor suksess med sine operasjoner og ble støttet av den kongelige regjeringen i eksil og de allierte, men de begynte snart å samarbeide med aksemaktene og mot partisanene. Etter de allierte forstod at tsjetnikene samarbeidet med aksemaktene sluttet de å støtte dem.
Tyske og italienske styrker svarte på geriljamotstanden med å henrette sivile, ofte ved offentlig henging og ved å gi frie hender til regjeringen i den uavhengige staten Kroatia. Dette førte til store sivile tap i Jugoslavia. De estimerte demografiske tapene ligger på 1,7 millioner individer, eller 10 % av den jugoslaviske populasjonen. Størst var tapene blant serbere i Bosnia og Kroatia og de som tilhørte minoriteter som jøder og sigøynere.
Under krigen var de kommunistiske partisanene de facto ledere av de kommunistkontrollerte områdene, og de organiserte folkelige komitéer som skulle styre som en sivil regjering. Høsten 1941 etablerte partisanene Republikken Užice i det vestlige Serbia. I november 1941 gjenerobret de tyske styrkene dette området igjen og partisanene flyktet inn mot Bosnia.
25. november 1942 ble Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia samlet for første gang i Bihać. Rådet samlet seg igjen 29. november 1943 i Jajce og etablerte grunnlaget for etterkrigsorganiseringen av landet, samtidig som de etablerte en føderasjon. 29. november var dagen som ble offisielt feiret som «Republikkens dag» etter krigen.
Frigjøring.
Partisanene klarte å tvinge aksemaktene ut av Serbia i 1944 og resten av Jugoslavia i 1945. Den røde hær støttet dem i erobringen av Beograd og med andre nærliggende områder, men trakk seg ut umiddelbart etter krigens slutt. I mai 1945 møttes partisanene med de allierte styrkene utenfor Jugoslavias grenser, etter at de også tok Trieste og deler av de østerrikske sørlige provinsene Steiermark og Kärnten. Dette var territorier som var dominert av slovenere og kroater. Til tross for dette trakk de seg tilbake i juni samme året.
Vestlige diplomaters forsøk på å gjenforene partisanene og de som var lojale mot kongehuset endte i Tito-Šubašić-avtalen i juni 1944. Men kommunistene klarte å lansere Tito som «nasjonal folkehelt» og innsette ham som enehersker med tittelen statsminister.


Mongolias flagg.
Flagget fra 1949 til 1992
Mongolias flagg ble tatt i bruk 12. februar 1992. Det minner om flagget fra 1949, bortsett fra at sosialiststjernen er fjernet. Flagget har tre like brede, vertikale felt i fargene rødt, blått og rødt. På flaggets venstre side er landets nasjonalemblem. Øverste del av dette er et buddhistisk symbol, "soyonbo"-merket, med måne, sol og flamme, som også finnes i Burjatias flagg.


Gjermundshamn.
Gjermundshamn fergeleie i Hatlestrand, Kvinnherad kommune, Hardanger. Stedet Gjermundshamn består av havnen og odden hvor fergeleiet befinner seg.
«Gjermundshavn». Oljemaleri av Hans Gude, ca. 1850.
Gjermundshamn er et fergeleie i tettstedet Hatlestrand i Kvinnherad kommune i Hordaland. Navnet har sin opprinnelse fra gammel gård på stedet som ikke eksisterer lenger.
Stedet består av et nes med fergekai. Det har 8-10 husstander, trelast- og byggevareforretning (O.Jacobsen Trelast), lege- og tannlegekontor og en "bunadskafe", der det sys bunader og er mulighet å få kjøpt kaffe, is eller noe annet å bite i. Fergeleiet er et ledd i trekantsambandet Gjermundshamn-Varaldsøy-Årsnes.
Gjermundshamn er sterkt trafikkert i turisttiden og et viktig krysningspunkt for trafikken over ytre Hardangerfjorden.


Tvillingbyer.
Elvedelte byer.
Ikke alle elver er enkle å legge bro over. Det kan være grunnforhold, økonomi eller elvetrafikk som gjør det. Når det da vokser fram tettsteder eller bysamfunn rett overfor hverandre, vil det likevel være lettere å ha administrasjon på ett sted, og lokal ferjetrafikk til kommunikasjon.
Dette viser tydelig igjen både i Rhindalen- og Moseldalen. De mange bynavn med bindestrek er oftest slike. Andre varianter har samme bynavn, men forskjellig «fornavn».
De hvite byene langs spanskekysten.
Langs spanskekysten finnes mange hvite byer som ligger i fjellsiden godt inne i landet. Når fiendtlige skip ble observert, sendte man kvinner, barn og viktige personer opp dit sammen med eventuelle rikdommer som ikke skulle falle i hendene på sjørøvere eller fiender av annet slag.
Byene er i dag i ferd med å bli tatt overtatt over av kunstnere og rikfolk. De siste vil nok fortrekke, siden stedene blir oppsøkt av store mengder av turister.


Löfgrens syndrom.
Löfgrens syndrom er navnet på en samling symptomer som sees ved enkelte tilfeller av sarkoidose. Disse symptomene er feber, muskelsmerte og vekttap, kombinert med leddhinnebetennelse (synovitt) og dannelse av granulomer i huden (erytema nodosum).
Det er særlig ankelleddet som blir angrepet av synovitt, noe som gir smerter ved belastning. Erytema nodosum oppstår fortrinnsvis på leggen, men kan oppstå over alt på kroppen. Ved røntgenundersøkelse kan en i de fleste tilfeller se forstørrede lymfeknuter i lungeregionen, mens blodprøver gjerne viser en økt senkningsreaksjon.
Løfgrens syndrom regnes som tegn på akutt oppstått sarkoidose, og behandlingen blir derfor den behandling som gis for denne sykdommen.


Turnuslege.
Turnuslege betegner en lege som gjennomfører en pålagt praksistid/turnustjeneste etter avsluttet utdanning. Alle leger som utdannes i Norge må gjennomføre ett og et halvt år som turnuslege før de får endelig autorisasjon som lege.
De fleste norske leger som har studert i utlandet gjennomfører også turnustjenesten, men hvorvidt dette er et krav for full autorisasjon eller ikke avhenger av studielandet. De fleste land har turnustjeneste med ett år på sykehus. Ordningen med et halvt år i allmennpraksis er en ordning som ble opprettet omkring 1960 for å bedre legedekningen i distriktene og er særnorsk.
Turnustjenesten består idag av ett år på sykehus, fulgt av et halvt år som allmennlege. I turnustiden har legen samme plikter og rettigheter som autoriserte, norske leger, men turnuslegene kan ikke skrive ut resepter på såkalte A-preparater (f.eks. morfin, o.l.). De siste årene er turnuslegene blitt underlagt krav om formell veiledning, mens turnuskandidaten tidligere gjerne ble plassert i et distrikt som ellers ville være uten lege.


Merveilles.
"merveilles" er Malice Mizers tredje album. Medvirkende på albumet er Gackt (vokal, piano), Mana (gitar, synthesizer), Közi (gitar, synthesizer) Yu~ki (bass), og Kami (trommer). På dette albumet finner vi én av de to sangene Gackt skrev for Malice Mizer: «Le ciel». Gackt forlot bandet (eller ble bedt om å forlate det) mindre enn et år etter dette albumets utgivelse.


Sven Henning.
Sven Henning (født 18. september 1940 i Trondheim) er en norsk sceneinstruktør, leder og rådgiver i flere kulturlivsinstitusjoner. Per 2009 er han artistsjef i Scanarts Management i Oslo og kunstnerisk koordinator i Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse.
Sven Henning har en mangfoldig bakgrunn innen musikk og teater, blant annet som sceneinstruktør, direktør for Festspillene i Bergen, teatersjef ved Den Nationale Scene, leder for regilinjen ved Statens teaterhøgskole, konsertsjef og utviklingsleder for internasjonale prosjekter i Rikskonsertene og kunstnerisk rådgiver og koordinator for Det Norske Kammerorkester.
Formann i NOMUS – Nordisk Musikkomité 1997-2001. Medlem av styre og programutvalg i ISPA – International Society for the Performing Arts.
Regiansvarlig for teateroppsetninger av bl.a. Pinter, Beckett, Brecht, Ionesco, Arrabal, Shaffer, Orton og en rekke musikkteateroppsetninger: ”Flaggermusen”, musicalen ”Hår”, Bernsteins ”Candide”, Theodorakis-forestillingen ”Snart gryr ein morgon”. Konsertkonseptet Grieg/Ibsen: ”Peer Gynt”, med Griegs komplette scenemusikk: fremført en rekke ganger internasjonalt.
Kunstnerisk ansvarlig for norske musikkprosjekter i utlandet, i regi av KD, UD, UNESCO og Rikskonsertene: Norden, Baltikum, Berlin, Paris, Tokyo, Toronto, New York og Los Angeles.


Fairfield County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Fairfield County er markert med rødt.
Fairfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Chester County i nord, Lancaster County i nordøst, Kershaw County i øst, Richland County i sør, Newberry County i vest og mot Union County i nordvest.
Fairfield Countys totale areal er 1 839 km² hvorav 60 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 454 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Winnsboro.


Bara no Seidou.
"Bara no Seidou" (薔薇の聖堂) eller «Kirken av Roser», på norsk) er Malice Mizers fjerde og siste album. Medvirkende på albumet er Klaha (vokal), Mana (gitar, synthesizer) Közi (gitar, synthesizer) og Yu~ki (bass), i tillegg til flere bakgrunnssangere og -trommeslagere.
"Bara No" gjenutgitt i 2007.
"Bara No Seidou" ble gjenutgitt i en begrenset utgave som kom i februar 2007. Den var i en bokkassett og hadde en boklignende struktur med to disker, en med alle sporene fra den første utgivelsen og den andre med videoer, foruten et konsertopptak av «Beast of Blood». Det var også et dobbelsidig poster med, et med Mana, Kozi og Yu-ki, og et annet med en gotisk katedral som også er omslaget på albumet. I tillegg var det to bøker, en billedbok på 64 sider med bilder mens den andre hadde en katalog over deres tidligere utgivelser.


Kershaw County.
Kart over Sør-Carolina der Kershaw County er markert med rødt.
Kershaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lancaster County i nord, Chesterfield County i nordøst, Darlington County i øst, Lee County og Sumter County i sørøst, Richland County i sørvest og mot Fairfield County i vest.
Kershaw Countys totale areal er 1 917 km² hvorav 36 km² er vann. I 2000 hadde fylket 52 647 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Camden.


Lee County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Lee County er markert med rødt.
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Darlington County i nordøst, Florence County i øst, Sumter County i sør og mot Kershaw County i nordvest.
Lee Countys totale areal er 1 065 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 119 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bishopville.
Fylket har fått sitt navn etter Robert E. Lee som var general i Amerikas konfødererte staters hær.


Rainer Hildebrandt.
Dr. Rainer Hildebrandt (født 14. desember 1914 i Stuttgart, død 9. januar 2004 i Berlin) var frihetskjemper, historiker, forfatter og publisist. Han hørte til grunnleggerne av den antikommunistiske motstandsorganisasjonen Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit (KgU), sammen med forfatteren Günther Birkenfeld, jusstudenten og Junge Union-lederen Ernst Benda, FDP-parlamentarikeren Geissler og v. Wedel Parlow.
Av Stasi var KgU en av de mest forhatte motstandsorganisasjonene. Den distribuerte millioner av flyveblader i DDR, delvis ved hjelp av ballonger, og gjennomførte sabotasjeaksjoner og brannstiftelser. Stasi forsøkte å bortføre Hildebrandt fra Vest-Berlin allerede i 1949, og to nye forsøk slo også feil.
Kort etter byggingen av Berlinmuren grunnla han Arbeitsgemeinschaft 13. August, og grunnla og ledet murmuseet i Haus am Checkpoint Charlie like til det siste. Han hjalp flere ganger flyktninger fra kommunistregimet, og dokumenterte ofrene for muren og flyktningenes historie i museet.
I 1992 mottok Hildebrandt Berlins fortjenstorden og i 1994 mottok han Tysklands fortjenstorden 1. klasse av president Roman Herzog.
Hildebrandt døde 89 år gammel i Berlin i 2004. Hans siste ønske var å bli begravet ved siden av vennen Albrecht Haushofer, noe som det imidlertid ikke ble gitt tillatelse til. Hans kone Alexandra Hildebrandt (f. 1959 i Kiev) er kunstner og nå leder for murmuseet.


Trivialiteter.
Uttrykket trivialiteter brukes ofte om hverandre med kuriosa. Det trivielle beskriver det hverdagslige – det som bare er der og vi tar for gitt – ofte med tilsnitt av at det er kjedelig og grått. Trivialiteter var de opplysningene ingen hadde behov for – unntatt den som samlet dem opp. Det går an å vinne spill som «Trivial Pursuit» med «trivia» (trivialiteter). Når det er snakk om trivialiteter slik spillet forutsetter, er det nok mere snakk om «Curious Pursuit» – men det navnet var vel ikke salgbart nok.
Kuriosa er av samme rot som engelsk "Curious", som har betydningen "nysgjerrig" og "rart". Vi bruker ikke sjelden uttrykket snurrepiperier om kuriosa. Kuriosa kan en ta med seg og samle på, mens trivialiteter må skrives ned for å bli innlemmet i en samling.
Svært mange samlinger av kulepenner, julegaveetiketter, heklede grytelapper osv. går nok inn i denne kategorien. Sangeren Øystein Sundes samling av ubrukelige bruksanvisninger er et annet eksempel. Vanlige samleobjekter som biler og frimerker faller utenom, men noen eksemplarer kan være unika.
Info som gjør en til vinner av spørrekonkurranser, avisenes «Visste du at»- spalter og kryssordstikkord er eksempler på info-kuriosa (trivialiteter).


Darlington County.
Kart over Sør-Carolina der Darlington County er markert med rødt.
Darlington County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Marlboro County i nordøst, Florence County i sørøst, Lee County i sørvest, Kershaw County i vest og mot Chesterfield County i nordvest.
Darlington Countys totale areal er 1 468 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 67 394 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Darlington.


Sumter County (Sør-Carolina).
Sumter County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Lee County i nord, Florence County i nordøst, Clarendon County i sør, Calhoun County i sørverst, Richland County i vest og mot Kershaw County i nordvest.
Sumter Countys totale areal er 1 766 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 104 646 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Sumter.


Fosforsyre.
Fosforsyre er en middels sterk, trivalent syre med formelen H3PO4. Syren er ikke oksiderende, den har liten innvirkning på biologisk liv (utover å virke som næring for planter/alger/ugress), og den er ikke regnet som giftig.
Fosforsyre er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer E338.
Fosforsyre kan danne tre ioner, fosfat, hydrogenfosfat og dihydrogenfosfat.


Frihetsminnesmerket.
Frihetsminnesmerket ("Freiheitsmahnmal") var et minnesmerke for ofrene for Berlinmuren, som eksisterte fra 31. oktober 2004 til 5. juli 2005. Minnesmerket ble bygget i tilknytning til Murmuséet i Haus am Checkpoint Charlie av Arbeitsgemeinschaft 13. August, og bestod av 120 originale mursegmenter og 1 607 kors til minne om murens ofre.
Minnesmerket, som var oppført på privat initiativ, var gjenstand for sterk debatt, og den sittende byregjeringen bestående av bl.a. kommunistpartiet SEDs etterfølger Die Linkspartei var svært kritisk. Derimot ble minnesmerket raskt en turistmagnet og fikk mye ros i utlandet, som det første momumentale minnesmerket for murens ofre.
Det var i utgangspunktet bare gitt en midlertidig tillatelse til å bygge minnesmerket som «kunstaksjon», og både tillatelsen så vel som leiekontrakten for området løp ut i 2005. Murmuseets leder Alexandra Hildebrandt nektet å fjerne minnesmerket, og eieren av grunnen, Bankaktiengesellschaft Hamm, gikk derfor rettens vei. Den omstridte rivningen ble fullført 5. juli 2005 til sterke protester fra SED-ofre og protester fra utlandet. I forbindelse med rivningen lenket demonstranter seg fast til minnesmerket og måtte fjernes av politiet.
Alexandra Hildebrandt arbeider for å gjenoppbygge minnesmerket.


Alexandra Hildebrandt.
Alexandra Hildebrandt (født 27. februar 1959 i Kiev, Ukraina) er en ukrainskfødt tysk kunstner og enke etter frihetskjemperen Rainer Hildebrandt, som hun giftet seg med i 1995. Siden mannens død har hun vært direktør for Murmuseet i "Haus am Checkpoint Charlie" og leder for Arbeitsgemeinschaft 13. August. Hildebrandt ble blant annet kjent for å bygge Frihetsminnesmerket.
Alexandra Hildebrandt fullførte gymnaset i 1976 og studerte elektronikk i Kiev frem til 1980. Hun arbeidet en tid i rustningsindustrien, før hun brøt over tvert i 1986 og begynte å studere kunst. Hun holdt sin første utstilling i 1990 i Berlin. I den forbindelse ble hun kjent med Rainer Hildebrandt, og i 1991 flyttet hun til Berlin.


Rhysodidae.
Rhysodidae er en liten gruppe av primitive biller som lever i død ved. Ingen arter finnes i Norge, men én art, "Rhysodes sulcatus", er funnet i Sverige der den er ganske sjelden. Rhysodidae blir ofte regnet som en undergruppe av løpebiller (Carabidae). Kroppen er ganske flat. De er ganske små, slanke biller, gjerne rødlige eller brune på farge, ryggskjoldet (pronotum) har dype lengdefurer og dekkvingene har kraftige punktrader. Hodet er trekantet med små fasettøyne og kraftige, trådformede antenner. Disse billene presser seg gjennom død ved uten å etterlate seg synlige tunneler – veden lukker seg bak dem. De lever sannsynligvis av slimsopp.
Kilde og mer informasjon.
Bell, R.T. 1999. Tree of life – Rhysodini.


Anfi del Mar.
Anfi del Mar er et ferieanlegg i Arguineguín på Gran Canaria. Det ble skapt av Bjørn Lyng, grunnleggeren av Lyng Gruppen, et norsk foretak som driver med ingeniørvirksomhet innenfor industrien.
I 1988 ble ferieanlegget hugget ut i den vulkanske steinmassen på sør-vest kysten i Mogan. De fire klubbene som utgjør Anfi del Mar ble bygget over en periode på 10 år. Den første ble åpnet i 1993.
Anlegget inneholder luksusleiligheter, svømmebasseng, restauranter, en kunstig øy, bro, tropiske hager og en havn med plass til 80 båter. Hvit karibisk sand er importert til Anfi-stranden.
I 2002 startet utbyggingen av Anfi Tauro, det siste anlegget i komplekset. Dette anlegget inkluderer to golfbaner.
Anfi er et tidspart-anlegg ("Timeshare") der tidsandeler tilbys for salg. Anfi del Mar er blitt gjenstand for krass kritikk grunnet aggressiv markedsføring av disse andelene.


Kurt Franz.
Kurt Hubert Franz (født 17. januar 1914 i Düsseldorf; død 4. juli 1998 i Wuppertal, Tyskland) var visekommandant i utryddelsesleiren Treblinka, før han ble dens tredje og siste sjef i 1943. Av fangene i leiren fikk han tilnavnet «Dukken» («"Lalke"» på jiddisk). Han var spesielt fryktet blant fangene. Etter Treblinkas avvikling ble han sendt til Nord-Italia for å bekjempe partisaner.
Franz ble arrestert av amerikanerne etter krigen, men klarte å flykte. Han arbeidet fra 1949 som kokk i Forbundsrepublikken Tyskland. Vest-tyske myndigheter arresterte Franz i 1959 og stilte ham for retten fem år senere, i det som gikk under betegnelsen Treblinkaprosessen. Franz ble i 1965 funnet skyldig i medvirkning til mordene på minst 700 000 mennesker, hvorav minst 139 fanger var blitt myrdet av ham selv, og han ble dømt til livsvarig fengsel. Dommeren begrunnet livstidsdommen med at Franz hadde utvist en «nærmest satanisk grusomhet», en «usedvanlig stor forbrytersk energi» og «ubamhjertighet overfor ofrene». Sommeren 1993 ble Franz løslatt fra fengselet, ettersom han nå var blitt pleietrengende.


Oranmore.
Oranmore er en landsby i Galway i Republikken Irland. Den er en forstad til Galway by, og består av en kombinasjon av en tradisjonell irsk landsby og moderne boligområder.
Viktigste næringsvei har tradisjonelt vært landbruk, men på slutten av et 20. århundre begynte turisme, produksjonsvirksomhet og logistikk å ta over. Det ligger flere industriområder ved landsbyen. Oranmore var i 2004 et av de stedene i landet med høyest inntekt per innbygger.
I 1916 var Oranmore et av de få steder utenfor Dublin hvor det forekom en større aksjon under påskeopprøret. Liam Mellows ledet en stor gruppe som angrep politistasjoner i Oranmore og Clarinbridge, men angrepene ble raskt slått tilbake.
Galway Bay Sailing Club holder til i Rinville i Oranmore.


Homo habilis.
"Homo habilis" er den eldste formen for menneske. Kalles derfor for urmennesket. De første funnene av et slikt mennesket er gjort i Tanzania, og går over 2,5 millioner år tilbake i tida. I tillegg til funnet av "Homo Habilis" ble det også funnet enkle steinredskaper, og derfor kaller vi disse menneskene for «det hendige mennesket». Hjernestørrelsen på disse menneskene var bare halvparten av det vi finner hos det moderne mennesket ("Homo sapiens").


Clarinbridge.
Clarinbridge er en liten landsby i Galway i Republikken Irland.
I 1916 var Clarinbridge et av de få steder utenfor Dublin hvor det forekom en større aksjon under påskeopprøret. Liam Mellows ledet en stor gruppe som angrep politistasjoner i Oranmore og Clarinbridge, men angrepene ble raskt slått tilbake.


3. infanteridivisjon (USA).
Den amerikanske 3. infanteridivisjon (engelsk: "3d Infantry Division (Mechanized)", også kalt "Rock of the Marne") ligger under XVIII luftbårne korps. Avdelingen er forlagt i Fort Stewart i Georgia.
Avdelingen er av de mest seierrike i den amerikanske hæren, men har også betalt for det gjennom over 50 000 drepte og sårede opp gjennom tiden. 49 medlemmer av divisjonen har vunnet USAs høyeste utmerkelse for tapperhet i strid, Kongressens æresmedalje. USAs høyest dekorerte soldat gjennom tidene, Audie Murphy, var i 3. infanteridivisjon.
Divisjoner er for øyeblikket (2006) forlagt ved hjemmebasen og Fort Benning etter tjeneste i Irak.
Infanteridivisjon 03


Den kontinentale kongress.
a>" viser en fase i arbeidet med å utforme erklæringen.
Den kontinentale kongress er navnet på tre etterfølgende representantsforsamlinger til de tretten koloniene i Britisk Nord-Amerika i det 18. århundre. Den første kontinentale kongressen møttes fra 5. september til 26. oktober 1774. Den andre kontinentale kongress møttes fra 10. mai 1775 til ratifiseringen av konføderasjonsartiklene den 1. mars 1781. Konføderasjonskongressen eller Forente Staters kongressforsamling var aktiv fra 1. mars 1781 til regjeringen ble operativ under grunnloven den 4. mars 1789. Medlemskapene i den andre kontinentalkongressen ble automatisk overført til konføderasjonskongressen.
Den ble opprinnelig dannet som en koordinert amerikansk respons til Intolerable Acts, men ble raskt den styrende forsamlingen for en militærallianse ettersom konflikten med den britiske regjeringen eskalerte til den amerikanske uavhengighetskrigen. Da krigen sluttet, tjente kongressen som fungerende regjering for USA.
Den første kontinentale kongress.
Den første kontinentale kongress var en forsamling av 56 representanter utnevnt av de lovgivende forsamlingene i tolv nordamerikanske britiske kolonier i 1774.
Kongressen ble i likhet med "Stamp Act Congress" som ble dannet av koloniene i respons til den upopulære Stamp Act, dannet hovedsakelig i respons til den såkalte "Intolerable Acts". Kongressen ble planlagt gjennom de permanente korrespondenskomitéene som sørget for kommunikasjon mellom de lokale styresmaktene ettersom deres motstand mot britene vokste. De valgte å møtes i Philadelphia i Carpenters Hall som både lå sentralt og var i en av de ledende byene i koloniene.
Kongressen var samlet fra 5. september til 26. oktober 1774. Frem til 21. oktober ledet Peyton Randolph forhandlingene, mens Henry Middleton overtok presidentskapet de siste få dagene.
Kongressen oppnådde primært to ting. For det første laget kongressen et utkast til assosiasjonsartiklene den 20. oktober. Artiklene var en avtale blant koloniene om å boikotte britiske handelsvarer og å slutte å eksportere til Storbritannia dersom «Intolerable Acts» ikke ble forkastet. Boikotten ble gjennomført, men dens potensial til å endre britisk kolonipolitikk ble avskåret av utbruddet av åpen krigføring i 1775.
For det andre ble det avtalt at en ny kongress skulle samles den 10. mai 1775. I tillegg til koloniene som hadde sendt delegater til den første kongressen, ble det sendt invitasjoner til Quebec, Saint John's Island, Nova Scotia, Georgia, East Florida og West Florida. Bare Georgia sendte til slutt delegater.
Den andre kontinentale kongress.
Innen den andre kontinentale kongressen ble samlet, hadde den amerikanske uavhengighetskrigen allerede startet med slagene ved Lexington og Concord den 19. april 1775. Dermed fant kongressen seg i den utakknemlige posisjonen av å være organet som tok beslutninger over en militærallianse i krig med en langt mektigere fiende.
Den kontinentale armé ble opprettet den 14. juni 1775 for å gjøre motstand mot britene, og general George Washington ble utnvnt til øverstkommanderende dagen etter. 8. juli overrakte de Olive Branch Petition til kronen som et forsøkt på gjenforening. Kong Georg III nektet å ta i mot brevet. Silas Deane ble sendt til Frankrike som kongressens ambassadør. Amerikanske havner ble gjenåpnet i tross mot "Navigation Acts". Viktigst av alt erklærte de seg uavhengige i juli 1776. Uavhengigheten ble vedtatt den 2. juli, og USAs uavhengighetserklæring ble adoptert 4. juli og signert 2. august.
Kongressen ble tvunget til å flykte fra Philadelphia på slutten av september 1777 da britiske styrker okkuperte den foreløpige hovedstaden i USA. Kongressen ble rett og slett flyttet til York i Pennsylvania og fortsatte sitt arbeid der.
17. november 1777 vedtok kongressen Konføderasjonsartiklene som forente koloniene i en formell allianse på samme måte som det athenske sjøforbundet, FN eller NATO. Kongressen oppfordret sterkt de individuelle statene til å vedta artiklene så raskt som mulig. Men det tok tre og et halvt år før alle hadde ratifisert artiklene. I mellomtiden forsøkte kongressen å lede det nye landet gjennom en krig med svært lite penger og lite reell makt. Til slutt ble artiklene ratifisert 1. mars 1781. Den andre kontinentale kongressen ble oppløst og samlet seg dagen etter som konføderasjonskongressen. Denne forsamlingen ledet landet gjennom avslutningen av krigen.
Konføderasjonskongressen.
Syv måneder etter at konføderasjonskongressen hadde startet sitt arbeid, 19. oktober 1781, seiret USA i beleiringen av Yorktown som gjorde slutt på de militære operasjonene i koloniene, selv om kamper fortsatte i Ohio Valley og i de britiske koloniene rundt om i verden.
To år senere ble Parisavtalen signert som gjorde slutt på krigen og gav britisk anerkjennelse av USA. Med svært lite makt og uten en ekstern krigstrussel fra britene, ble det vanskeligere å få nok delegater til å møtes til å danne en beslutningsdyktig forsamling. Men selv i dens dysfunksjonelle form, klarte kongressen å vedta viktige avtaler som 'Northwest Ordinance".
Der var så mange problemer at kongressen kalte inn til en konvensjon i 1787 for å anbefale endringer i konføderasjonsartiklene. Denne konvensjonen vedtok i stedet en grunnlov som skulle erstatte artiklene. Kongressen sendte grunnloven til statene, og den ble ratifisert av nok stater til å tre i kraft i september 1788. Kongressen bestemte 12. september 1788 å velge valgmenn 7. januar 1789 og valgmennene skulle samles for å velge USAs president 4. februar 1789. Grunnloven skulle så tre i kraft 4. mars.
Konføderasjonskongressen fortsatte å drive sitt arbeid i en måned etter dette. 10. oktober 1788 samlet kongressen seg for siste gang.


Den italiensk-tyrkiske krig.
Den italiensk-tyrkiske krig ble utkjempet mellom Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912.
Krigen endte med at Italia fikk kontroll over de osmanske provinsene Tripolitania og Kyrenaika, som idag utgjør Libya, såvel som Rhodos og de gresktalende øyene i Egeerhavet ved Anatolia. Selv om det var en mindre konflikt, hadde den stor betydning i forspillet til den første verdenskrig. I det de så hvor lett Italia hadde slått det osmanske riket benyttet Balkanligaen anledningen og angrep imperiet.
Den italiensk-tyrkiske krig så flere teknologiske fremskritt i krigføring, fremst blant de var bruk av fly. Den 23. oktober 1911 fløy en italiensk pilot rekognosering over tyrkiske linjer og den 1. november ble det første luftbombeangrep fra fly gjennomført mot tyrkiske tropper i Libya.
Italiensk-tyrkiske krig


Lepicerus.
"Lepicerus" er en slekt av biller, og er eneste undergruppe av Lepiceridae som tilhører gruppen Myxophaga. Det er bare kjent to arter, begge ble beskrevet fra Mexico men har blitt funnet så langt sør som Venezuela. Disse billene lever i kolonier og graver tunneler på gruset mark under steiner, enten på elvebredder eller i skog. Som andre medlemmer av gruppen Myxophaga lever de trolig av alger.
Utseende.
Små (1,5 – 2 mm), knudrete biller. De er ganske brede og flate. Antennene består av bare fire ledd, det ytterste leddet er stort og trekantet. Brystskjoldet (pronotum) og dekkvingene har opphøyde, knudrete lengdelister, og brystskjoldets fremhjørner er fremoverskutte. Beina er korte, føttene ("tarsene") består av bare ett ledd, med en enkelt, lang klo ytterst.


Cornelius Colbert.
Cornelius Colbert (født 1888, død 8. mai 1916 var en irsk republikaner. Han var en av lederne for påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette.
Colbert ble født i Limerick. Familien flyttet da han var ung til Dublin. Han meldte seg inn i ungdomsbevegelsen Fianna Éireann, og ble i 1913 et av de første medlemmene av Irish Volunteers. Han kom inn i organisasjonens provisoriske komité, og var sannsynligvis det yngste medlemmet av dette styrende organet. Han meldte seg også inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). Etter forepørsel fra Pádraig Pearse begynte han å jobbe som drillinstruktør på Pearse' skole St. Enda's School.
Han var en strengt religiøs katolikk, som holdt seg unna tobakk, alkohol og banning, såvel som dansing i fastetiden.
Under påskeopprøret hadde han kapteins grad i Volunteers, og var plassert i 4. bataljon av organisasjonens Dublinbrigade, under kommando av Éamonn Ceannt. Colbert fikk ansvaret for å ta kontroll over Watkin's Brewery. Det viste seg at denne posisjonen var for stor for hans lille styrke, samt at den var uten taktisk betydning. Han tok derfor i stedet kontroll over Jameson's Destillery, hvor han "de facto" var kommandant.
Etter at opprørerne overgav seg ble han stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble henrettet i Kilmainham fengsel ved skyting den 8. mai 1916.
Colbert stasjon i Limerick er oppkalt etter ham.


Landslaget for lokalhistorie.
Landslaget for lokalhistorie er en paraplyorganisasjon for lokalhistorielagene i Norge. Denne ble stiftet i 1920 og arbeider for å vekke interessen og øke kjennskapen til lokalhistorie og kulturvern og slik arbeide for å gagne lokal og nasjonal kulturarv og kulturvekst i det hele.
Landslaget for lokalhistorie har 83 000 medlemmer i 412 historielag og er medlem av Norges kulturvernforbund.


Sprint Cup Series.
Sprint Cup er den øverste klassen i motorsporten NASCAR (National Association for Stock Car Auto Racing).
Historie.
Fra 1928 til 1945 ble "Bootleggers Run" arrangert på øde landeveier i North Carolina. Dette var svært populært blant befolkningen, og bilene som ble brukt hadde ofte blitt trimmet for å kunne kjøre fra politiet i forbindelse med distribusjon av hjemmebrent.
Grand National.
Fra 1950 til 1971 het den øverste klassen i NASCAR "Grand National", som ikke har sammenheng med dagens "Busch Grand National Series" (nå Nationwide Series).
Winston Cup.
Fra 1972 til 2003 het NASCARs øverste klasse "Winston Cup Series". Klassen ble sponset av R. J. Reynolds Tobacco (RJR) som en del av markedsføringen av deres sigarettmerke Winston. I de senere år ble sponsoratet kontroversielt i forbindelse med at USAs lovgivning rundt sigarettreklame ble skjerpet.
Nextel Cup.
I 2003 trakk RJR seg ut av NASCAR-sponsoratet, og telekommunikasjonsselskapet Nextel kom inn. Fra sesongen 2004 fikk derfor NASCARs øverste klasse navnet Nextel Cup.
Sprint Cup.
Sammenslåingen av selskapene Nextel og Sprint førte til at serien fra 2008-sesongen kalles Sprint Cup. (Navnet "Sprint Cup" kan skape forvirring fordi det allerede er en klasse i racing med biler kalt "sprint cars", som ikke har noe å gjøre med "stock cars", som brukes i NASCAR.)
Sesongen.
Sesongen åpner midt i februar med Daytona 500 på Daytona International Speedway. Det kjøres totalt 36 løp frem til slutten av november. De siste 10 løpene inngår i "Chase for the Sprint Cup". Før det 26. racet skilles de 12 beste kjørerene ut, og poengene fra tidligere nullstilles og en ny sammelagtliste lages basert på hvor mange seire kjørerne har i de 25 første løpene. Det er så en av de 12 i "The Chase" som vinner sluttstillingen og Sprint Cup.


Norges Husflidslag.
Norges Husflidslag er en kulturorganisasjon som arbeider for å styrke den levende husflidstradisjonen i Norge ved å organisere aktiviteter og tiltak som utvikler husflidsfaglig interesse og kunnskap, produksjon og omsetning. Norges Husflidslag ble stiftet i 1910. Organisasjonen har over 20 000 medlemmer, fylkeslag i alle fylker og nesten 400 lokallag, 9 husflidshåndverkerlag og 38 husflidsutsalg. Norges Husflidslag er medlem av Norges kulturvernforbund.
Eksterne lenker.
Norges Husflidslag


Norsk Forening for Fartøyvern.
Norsk Forening for Fartøyvern ble stiftet i 1985 og har som formål å fremme bevaring av verneverdige fartøyer etter antikvariske prinsipper, og fremme samarbeid mellom fartøyeierne og ha en enhetlig opptreden overfor myndighetene.
150 fartøyer, de aller fleste vernet/fredet av Riksantikvaren, er tilsluttet organisasjonen og over 12 100 personer tilsluttet lokalt.
Foreningen er medlem av Norges kulturvernforbund.


Ernst Benda.
Ernst Benda (født 15. januar 1925 i Berlin, død 2. mars 2009 i Karlsruhe) var en tysk jurist og politiker (CDU).
Han tok artium i 1943 og tjenestegjorde i marinen til 1945. Deretter studerte han jus ved Humboldt-universitetet og tilhørte det siste fritt valgte studentrådet. Våren 1948 ble han utvist fra universitetet, etter at kommunistene strammet grepet, og reiste til USA hvor han studerte ved universitetet i Wisconsin-Madison, for så å fortsette studiene ved Freie Universität Berlin. Han tok den andre juridiske statseksamen i 1955 og virket fra 1956 som advokat i Berlin.
Som leder for Junge Union i Vest-Berlin hørte han sammen med Rainer Hildebrandt til grunnleggerne av den antikommunistiske Kampgruppen mot umenneskelighet. Senere ble han medlem av Berlins parlament (1954–57) og det tyske parlamentet (1957–71), føderal statssekretær (1967–68) og deretter innenriksminister (1968–1969) i regjeringen Kiesinger og president for Forfatningsdomstolen (1971–83). I 1984 ble han professor ved universitetet i Freiburg im Breisgau. Han har også vært president for den protestantiske kirkedagen (1993–95).
Han har mottatt storkorset av Republikken Italias fortjenstorden (1974), det store ærestegnet i gull for fortjenester for Republikken Østerrike (1975) og storkorset av Bundesverdienstkreuz (1983). I 1974 ble han utnevnt til æresdoktor ved det juridiske fakultet ved universitetet i Würzburg og i 1987 mottok han Heinz-Herbert Karry-prisen.


Beleiringen av Sarajevo.
Ett enslig fly på rullebanen i Sarajevo. Flyplassen var en frontlinje i krigen
Beleiringen av Sarajevo foregikk fra 5. april 1992 til 29. februar 1996 under Bosnia-krigen, og var den lengste i moderne krigshistorie. Den ble kjempet mellom styrker lojale til den bosniske regjeringen, JNA og flere serbiske paramilitære enheter. Det er estimert at 10 000 mennesker døde og ca. 56 000 ble skadd under beleiringen. Gjennomsnittlig var det 329 nedslag fra bombekastere i Sarajevo per dag. Flest var det 22. juli 1993 med 3 777 nedslag. Dette førte til store ødeleggelser på infrastrukturen.
Innledningen.
Dagen som er mest akseptert som starten på krigen er 5. april. Den dagen var det mange fredsmarsjer. Da folkemengden beveget seg mot parlamentsbygningen ble de beskutt. To personer døde, Suada Dilberović og Olga Sučić. Broen de ble drept på ble oppkalt etter dem til deres ære. Dette var også starten på beleiringen.
I tiden før krigen mobiliserte JNA i åsene rundt byen. Artilleri og annet militært utstyr som viste seg å bli viktige elementer i beleiringen ble utplassert på denne tiden. Den bosniske regjeringen krevde at dette utstyret skulle fjernes tidlig i april 1992. Milošević gikk med på å fjerne styrker som ikke var av bosnisk nasjonalitet, noe som var et ubetydelig antall. De bosnisk-serbiske styrkene ble overflyttet til Repulika Srpskas hær, som hadde erklært uavhengighet fra Bosnia bare noen få dager etter Bosnia selv erklærte uavhengighet.
Beleiringen.
Norsk FN-soldat stasjonert på flyplassen i Sarajevo
Inne i en serbisk stilling i fjellene syd-øst for Sarajevo. Utsikt over byen
Varselskilt om snikskytter i området ved Sniper Alley
2. mai, 1992 ble en total blokade av byen offisielt etablert av bosnisk-serbiske styrker. Hovedveier som gikk inn til byen ble blokkert, så vel som sendinger med mat og medisiner. Vann og elektrisitet ble kuttet av styrkene. Til tross for mye bedre utstyr, var de bosnisk-serbiske styrkene rundt byen i stort mindretall mot de bosniske forsvarerne inne i byen. Så isteden for å erobre byen, bombet de kontinuerlig fra fjellene for å svekke forsvaret. For å balansere beleiringen ble flyplassen i Sarajevo åpen for FN fly sent i juli 1992. Sarajevos overlevelse ble sterkt avhengig av FN.
Den andre halvdelen av 1992 og den første av 1993 var høyde av beleiringen og kampene. Flere grusomheter ble begått, kampene var tunge i det som mange kalte den verste militære beleiringen siden Stalingrad. Serbiske styrker bombet kontinuerlig byen fra utsiden. Samtidig ble noen serbere med i beleiringsstyrkene. Flesteparten av de militære fortene og våpenlagrene innenfor byen var under serbisk kontroll. Snikskyttere var plassert over hele byen og skilt som «"Pazite, Snajper!"» (Vokt deg for snikskyttere) ble vanlige. Noen gater ble spesielt farlige og kalt «Sniper Alley». Noen bydeler ble tatt helt over av serberne, spesielt i Novo Sarajevo, etter hvert som de beveget seg innover i byen.
Byens forsvarere hadde mye dårligere utstyr enn den angripende part. Flere angrep mot serbiske våpenlager og til dels egenproduserte våpen forbedret våpensituasjonen, men noen bosniske kriminelle som hadde vervet seg i hæren smuglet også inn våpen forbi de serbiske linjene før krigens start.
Mange sivile ble også mål under denne beleiringen. Innen september 1993 ble det konkluderte at nært sagt alle bygninger i Sarajevo hadde fått en eller annen grad av skade, og 35 000 var totalt ødelagt. Noen av disse bygningene var sykehus, media og kommunikasjonssenter, industrielle bygninger, regjeringsbygg, militære og FN-bygninger. Det nasjonale bibliotek brant til grunnen og mange tusen uerstattelige tekster forsvant.
Bombingen tok mange liv og det var disse historiene som ble presentert i vestlige medier. 1. juni 1993 ble 15 mennesker drept og 80 skadet under en fotballkamp. 12. juli 1993 ble 12 mennesker drept mens de ventet på vann. Markalemassakren var den største. 68 sivile døde og 200 skadde. Serberne anklaget bosnjaker for å ha utført angrepene for å skylde på serberne og overbevise vesten om å involvere seg militært på deres vegne. Flere etterforskninger har blitt gjennomført, men de bestrider hverandre og noen ble ikke gjennomført. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia har ikke funnet ut hva som skjedde og ingen er dømt for massakren.
Som en respons til Markalemassakren, gav FN et ultimatum til JNA om å trekke tyngre våpen unna til en viss linje innen en viss tid hvis ikke ville FN og NATO svare med luftangrep. Helt på slutten av den gitte tiden trakk JNA unna. Bombingen av Sarajevo ble drastisk redusert etter dette.
Sarajevo-tunnelen ble ferdig i midten av 1993, noe som gjorde at forsyninger kunne komme inn til byen igjen.
I 1995 begynte internasjonale styrker å angripe JNA, etter de angrep en FN våpensamlingspunkt. Dette førte til at NATO fly angrep og bombet JNA styrkene. Kampene fortsatte og serberne tapte mer og mer grunn. Vann og elektrisitet kom tilbake til byen også. En våpenhvile ble signert i oktober 1995. Men den bosniske regjeringen erklærte ikke beleiringen over før 29. februar 1996.
Ettervirkninger.
Sarajevo ble ødelagt i løpet av disse fire årene. Beleiringen av Sarajevo var uten tvil den verste og mest katastrofale perioden i byens historie siden første verdenskrig. Før beleiringen, opplevde byen enorm vekst og utvikling. Vinter-OL i 1984 brakte med seg mye berømmelse og glans, noe byen ikke hadde sett siden osman tiden på 1800-tallet. Krigen tok alt dette bort igjen. Før krigen hadde byen ca 500 000 innbyggere, mens bare 250 000 var igjen etter krigen.
Byen var et eksempel på hvordan forskjellige etnisiteter kunne leve sammen, men med beleiringen endret befolkningen seg drastisk. Mange tusener av bosniaserbere forlot byen for å bo i Republika Srpska, og andelen serbere gikk fra 30% til litt over 10% i 2002.
Siden har Sarajevo hatt enorme forbedringer. Innen 2004 har man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preger bybildet.
Mangel på data fra etter krigen gjør det vanskelig å anslå Sarajevos nåværende befolkningstall. Samtidig som at tusener flyktet under og like etter beleiringen har byen, som landets økonomiske sentrum, også sett en oppsving i tilflyttere, de fleste av disse bosnjakker fra de mer vanskeligstilte områdene i Bosnia og Sandzak, Serbia. Det offisielle innbyggertallet (per 2006) er 418,891.


Verkshøyde.
Verkshøyde er et begrep innenfor opphavsretten som begrenser hva det er mulig å oppnå etterligningsbeskyttelse for. I kravet ligger at objektet på gjenstandsplanet må være preget av litterær eller kunstnerisk selvstendighet. Derimot kreves det ikke litterær eller kunstnerisk kvalitet. Verkshøydekravet retter seg kun mot det individuelle – frembringelsen må være preget av opphavsmannens hånd og ånd. Kravet er ikke strengt. Så lenge det foreligger mulighet for variasjon, vil derfor de fleste typer litterære eller kunstneriske uttrykk være åndsverk. Et annet spørsmål er om de er opphavsrettslig selvstendige. Dette er imidlertid en vurdering som løses annerledes, verkshøydevurderingen må derfor ikke blandes sammen med plagiatvurderingen.
"Jusleksikon" definerer begrepet som «den grad av individuell, skapende åndsinnsats som et verk, et arbeid eller en frembringelse må bære preg av for at den skal kunne karakteriseres som åndsverk og dermed nyte opphavsrettslig vern etter åndsverkloven. Det er et skjønnsmessig spørsmål hvor grensen for verkshøyde går, og kravene vil variere alt etter hva slags verk det dreier seg om.»


Giants Stadium.
Giants Stadium var en amerikansk fotball arena som ble bygd for New York Giants. Senere flyttet også New York Jets til Giants Stadium. Arenaen var også en periode hjemmebane for fotballaget Red Bull New York (tidligere Metrostars). Den har en kapasitet på 80 242 tilskuere. Den ble åpnet for første gang i 1976 og lå i East Rutherford (New Jersey). Giants Stadium ble revet i 2010. Den ble erstattet av New Meadowlands Stadium.
Bruce Springsteen skrev i 2009 låten " til ære for Arenaen, som han anså som sin "hjemmebane".


Greg Barber.
Greg Barber (født 26. mai 1980 i Kelowna i Canada) er en canadisk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for den italienske klubben SHC Fassa. Han kom til klubben foran 2007-sesongen fra norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. og har tidligere spilt for UHL-klubben Rockford IceHogs, Univeristy of Denver, San Diego Gulls (ECHL), Hershey Bears (AHL), Quad City Mallards, San Antonio Rampage og Milwaukee Admirals (AHL). Barber regnes som en kraftig og målfarlig spiller med lang erfaring fra de amerikanske ligaene rett under NHL.


Sean Heuston.
Seán Heuston (født 21. februar 1891, død 8. mai 1916) var en irsk republikaner. Han var en av lederne for påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette.
Heuston var bare 19 år gammel under opprøret, og var medlem av ungdomsbevegelsen Fianna Éireann. Han holdt posisjonen i Mendicity Institution ved Liffey i to dager sammen med omkring tyve menn på samme alder som ham selv. Det var opprinnelig meningen at stillingen bare skulle holdes et par timer.
Etter at opprøret var slått ned ble han stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble henrettet ved skyting i Kilmainham fengsel den 8. mai 1916, som den yngste av opprørslederne.
Heuston stasjon, hvor han en periode jobbet på trafikklederkontoret, er oppkalt etter ham. Det samme gjelder Seán Heuston Bridge rett ved stasjonen.


Thomas Kent.
Thomas Kent (født 1865, død 9. mai 1916) var en irsk nasjonalist. Han ble henrettet etter å ha vært innblandet i en skuddveksling Royal Irish Constabulary (RIC) i forbindelse med påskeopprøret.
Kent var fra en kjent nasjonalistisk familie i Castlelyons i Cork. Flere av familiemedlemmene hadde planer om å være med på opprøret, men da Eoin MacNeill sendte ut kontraordre trakk de seg. Da opprøret allikevel brøt ut i Dublin 24. april 1916 begynte RIC å arrestere sympatisører andre steder i landet. Da politiet kom til Kent-familiens hjem gjorde Thomas og hans brødre Richard, David og William motstand. Skuddvekslingen varte i fire timer, og en RIC-offiser ble drept mens David ble alvorlig såret. Brødrene ble til slutt tvunget til å overgi seg. Richard forsøkte da å flykte, men ble dødelig såret.
Thomas og William ble stilt for krigsrett. William ble frikjent, men Thomas ble dømt til døde og henrettet ved skyting den 9. mai 1916. Med unntak av det spesielle tilfellet Roger Casement var han den eneste utenfor Dublin som ble henrettet som følge av påskeopprøret.


Teemu Kohvakka.
Teemu Kohvakka (født 21. januar 1974 i Jyväskylä, Finland) er en finsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til klubben før 2006-sesongen fra Stavanger Oilers, hvor han spilte i fem sesonger. Kohvakka har tidligere spilt for de finske klubbene JyP, Hermes, SaiPa, Diskos samt Besancon og regnes som en hardtarbeidene og målfarlig spiller.


Lars Erik Hesbråten.
Lars Erik Hesbråten (født 1. juli 1985 i Kongsvinger) er en norsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for den norske eliteserieklubben Stjernen. Han har spilt 5 sesonger og 308 kamper for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til Storhamar Dragons fra Kongsvinger Knights før 2006-sesongen, men har tidligere hatt et opphold hos Storhamar Dragons under 2003-sesongen. Han har også spillt i Sparta Warriors 2011/12 sesongen.
Lars Erik er storebror til ishockeyspiller Tom Ivar Hesbråten.


Rutebilhistorisk Forening.
Rutebilhistorisk Forening (RHF) eller Norsk Rutebilhistorisk forening, ble stiftet i Bergen 10. desember 1983. RHF er en ideell, uavhengig forening og har ca. 1 500 medlemmer, 10 lokalavdelinger og 3 arbeidsgrupper. Rutebilhistorisk Forening er medlem av Norges kulturvernforbund.
Rutebilhistorisk forenings formål er å fremme interesse og forståelse for bussen som teknisk kulturminne og dens samfunnsmessige betydning i Norge. RHF driver et aktivt arbeid for å registrere og nedtegne karosseribyggerne og rutebilselskapenes historikk, ta vare på fotografier, arkivmateriell og gjenstander med tilknytning til bussdriften i Norge. Og ikke minst restaurering av veteranbusser.
Norges første ordinære bilrute gikk fra Molde i nordøstlig retning til Batnfjordsøra i mai 1908. I Norge har det eksistert over 1 000 rutebilselskaper og nær 100 karosserifabrikker. De aller fleste av disse var små selskap og har blitt oppkjøpt eller fusjonert til større selskap. RHF arbeider for at denne delen av norsk kulturhistorie blir tatt vare på og får sin plass i historien.
Det første veteranbusstreff fant sted i 1987. Mønstring av veteranbusser har siden blitt arrangert hvert år, vanligvis i sammenheng med foreningens landsmøte.
RHF utgir tidsskriftet "Rutebil", som kommer med 5 nummer i året.


Billy Idol.
'Billy Idol (født William Michael Albert Broad 30. november 1955) er en engelsk artist som spiller glamrock. Han vokste opp i Stanmore i nordvestre London. Han var meget populær nesten over hele verden på 1980-tallet. Han startet i bandet Generation X som vokalist, men bandet ble aldri noen suksess, og han startet for seg selv og fikk sitt store gjennombrudd.


Simen Saxrud.
Simen Saxrud (født 4. januar 1984 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som for øyeblikket er inne i sin andre periode som spiller for den norske 1.divisjonsklubben Comet. Han signerte for Comet før sesongen 2011/2012 etter en sesong som spiller for Lillehammer. Han forlot Storhamar Dragons før 2007–sesongen, hvor han var et resultat av klubbens ungdomssatsning og fikk sin eliteseriedebut mot Sparta Warriors i januar 2002. Da gikk han til Comet, ble der i to sesonger, før han før 2010/2011-sesongen signerte for Lillehammer.
Saxrud regnes som en fysisk sterk spiller og har spilt flere ungdomslandskamper for Norge. Han er forøvrig også lillebror av Christian Saxrud, som spiller i Tønsberg Vikings.


Közi.
Hagino Kouji (萩野こうじ, født 29. mai 1972 i Niigata), også kjent som Közi, er mest kjent som gitarist i det japanske visual kei-bandet Malice Mizer. Közi begynte sin karriere i bandet GIRL. Siden gikk han over til Matenrou sammen med Mana, før de opprettet Malice Mizer i 1992.
I dag har Közi sin egen solokarriere, i tillegg til å være med i Eve of Destiny.


Moi-même-Moitié.
Moi-même-Moitié (også bare kalt Moitié) er et kjent klesmerke for "Gothic Lolita-" og "Aristocrat"-klær, som er en del av Lolita moten.
Designeren og skaperen er artisten Mana.


Balkanligaen.
Balkanligaen ble dannet av statene Serbia, Montenegro, Hellas og Bulgaria i 1912 som en allianse mot det osmanske riket. De fire statene i forbundet ble inspirert av Italias seier mot Tyrkia i den italiensk-tyrkiske krig, og angrep det osmanske riket i 1912, i det som senere har blitt kalt den første balkankrigen.


Kami (artist).
Ukyou Kamimura (神村右狂) også kjent som Kami (født 1. februar 1973 i Ibaraki, død 21. juni 1999) var trommeslager i det japanske visual kei-bandet Malice Mizer. Før Malice Mizer var Kami medlem av Kneuklid Romance. Hans symbol i bandet var en sommerfugl, og fargene lilla og rosa ble hans bandfarger. Han ble av mange omtalt som det mest jordnære og glade bandmedlemmet fordi han alltid livet opp stemningen blant de han var sammen med. Han døde av hjerneblødning den 21. juni, 1999.
Etter hans død skrev bandmedlemmeme flere sanger dedikert til ham, både før og etter hiatusperioden i Malice Mizer startet. På bursdagen hans året etter ga de ut et minialbum kalt Shinwa, med bl.a. to av Kamis egenkomponerte sanger samt et av bandets dedikerte sanger, Saikai no Chi to Bara. Gackt, som forlot bandet fem måneder før Kamimuras død, lagde U+K og Emu - For my dear på starten av sin solokarriere. Közi og Yu~ki lagde en sang i 2004 kalt "Memento", og Mana dedikerte en sang fra sitt soloprosjekt, Moi Dix Mois, utelukkende til Kami.


Minority Report.
"Minority Report" er en amerikansk sciencefictionfilm fra 2002, regissert av Steven Spielberg.
Filmen bygger på en novelle av Philip K. Dick.


Den flyvende hollender (opera).
Den flyvende hollender ("Der fliegende Holländer") er en opera med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1841 og uroppført den 2. januar 1843 i Dresden.
Operaen består av tre akter, men Wagner ønsket den oppført uten pause – et eksempel på Wagner forsøk på å bryte med tradisjonen. Noen av dagens operahus følger Wagner ønske, men den blir oftest oppført med to innlagte pauser. Operaens sentrale tema er forløsning gjennom kjærlighet, et tema Wagner vender tilbake til i de fleste av sine etterfølgende operaer.
Wagner dirigerte premieren på Semper Oper (Hoffoperaen) i Dresden i 1843. Operaen er den første av Wagners verker som viser komponistens bevegelse vekk fra den tradisjonelle opera, henimot musikkdramaet. Der hvor den tradisjonelle opera bestod av enkelte musikalske 'numre' med klare grenser, ønsket Wagner å skape en uavbrutt melodi gjennom ledemotiver som assosieres med personer og temaer. Ledemotivene introduseres allerede i ouverturen. Her høres stormens, hollenderens og Sentas motiver.
Historien kommer fra legenden om den flyvende hollender, som er en skipskaptein dømt til å seile inntil dommedag. Wagner hevdet i "Mein Leben" at inspirasjonen til verket til dels kom fra hans eget liv, da han var på en stormfull sjøreise i juli og august 1839. En kilde Wagner sannsynligvis også har brukt, er Heinrich Heines gjenfortelling av legenden i "Aus den Memoiren des Herren von Schnabelewopski".
DVD.
1989 – Liveopptak dirigert av Leif Segerstam. Matti Salminen (Daland), Hildegard Behrens (Senta), Raimo Sirkiä (Erik), Anita Välkki (Mary), Jorma Silvasti (Styrmannen), Franz Grundheber (Hollenderen). Savonlinna Opera Festival.
Flyvende hollender
Flyvende hollender


Tannhäuser.
"Tannhäuser" ("Tannhäuser und der Sängerkrieg auf Wartburg") er en opera i tre akter, av Richard Wagner. Librettoen, som er basert på "Die Mähr von dem Ritter Tannhäuser", "Der Sängerkrieg auf der Wartburg" og "Die heilige Elisabeth", er skrevet av komponisten selv. Temaene er kampen mellom den rene og den profane kjærligheten, og forløsningen gjennom kjærlighet (et tema som kan gjenfinnes i nesten alle Wagners verker). Wagner dirigerte selv premieren på "Tannhäuser" i Dresden i 1845 med sin egen niese, Johanna Wagner som Elisabeth.
Pariserversjonen.
I 1861 reviderte Wagner verket med henblikk på en oppførelse i Paris, som kom i stand takket være den østerrikske prinsessen Pauline de Metternich. Det ble føyet ytterligere til verket da det skulle oppføres i 1875 i Wien.
I Paris mente man at det burde være en ballett i 2. akt i en opera.
Dramatis personae.
Tannhäuser var en historisk person, en minnesanger, av hvem man har bevart flere lettsindige og glade kjærlighetsballader, samt en angrende "Busslied" (bodssang) som avviker sterkt fra dem i stemning. Man vet intet sikkert om Tannhäusers liv, men mener at han har foretatt en reise til Jerusalem, som enten korsfarer eller pilegrim. Også de øvrige minnesangerne i operaen er historiske: Walther von der Vogelweide regnes for den største, tyske middelalderdikteren og Wolfram von Eschenbach for den største epikeren. Han skrev "Parzival", som dannet grunnlag for Wagners egen Parsifal.
Handlingen.
Handlingen foregår tett på Eisenach først i det 13. århundre.
Ekstra i Paris-utgaven.
I hovedorkesteret: En ekstra pauke og harpe, og kastanjetter. På scenen: en harpe.


Mestersangerne fra Nürnberg.
Die Meistersinger von Nürnberg ("Mestersangerne i Nürnberg") er en opera i 3 akter av Richard Wagner, komponert i 1867. Handlingen foregår i Nürnberg i midten av det 16. århundre. Operaen er den eneste komiske blant Wagners verker.


Tetralogi.
En tetralogi (også kalt "kvadrologi") er en sammenhengende gruppe på fire verker innenfor et kunstnerisk område.


Rhingullet.
Das Rheingold ("Rhingullet") er en opera av Richard Wagner, komponert i 1854. Den er et forspill til (det vil si første del av) "Der Ring des Nibelungen" ("Nibelungenringen"). Handlingen foregår i Rhinen, Nifelheim og Valhall.


Innocens XII.
Innocens XII, født "Antonio Pignatelli del Rastrello" 13. mars 1615 i Napoli i Italia, død 27. september 1700 i Roma, var pave fra 12. juli 1691 til sin død. Han var sønn av markgreve Francesco Pignatelli di Spinazzola e Napoletano og Donna Porzia Carafa di Minervino.
Pignatelli ble kardinalprest av "San Pancrazio" i 1681.
Som pave skrev han 1692 i "Romanum decet Pontificem", en pavelig bulle mot nepotisme. Han viste et varmt engasjement for de fattige; innrettet sykehus og lot bygge "Curia Innocenziana". Hans politiske engasjement gjaldt først og fremst suksesjonsordningen i Spania og kampen mot islam og nepotismen.
Innocens 12
Innocens 12


The Understanding.
"The Understanding" er Röyksopps andre album. Albumet ble utgitt 12. juli 2005. Svein Berge og Torbjørn Brundtland, som utgjør Röyksopp, synger selv på en del av sporene, noe som er nytt i fra det forrige albumet, Melody A.M. I tillegg nyttiggjør de seg av andre vokalister som Kate Havnevik («Only This Moment» og «Circuit Breaker»), Chelonis R. Jones («49 Percent») og bemerkelsesverdige Karin Dreijer Andersson fra The Knife («What Else Is There?»).
VG-listen.
"The Understanding" lå 35 uker på VGs albumliste i 2005 og 2006 med 1. plass som beste plassering.
Spor 9: "What Else Is There?" nådde 4. plass på VGs "Topp 20 Single" i 2006 og lå hele åtte uker på listen.


Fenian.
Fenian (pl. "Fenians") er et begrep som har blitt brukt siden 1850-årene om irske nasjonalister. Det ble spesielt brukt om medlemmene av Irish Republican Brotherhood (IRB), men også om andre. IRBs amerikanske gren het Fenian Brotherhood.
Ordet er en forvanskning av irsk gælisk "fianna", en gruppe krigere som ifølge irsk mytologi beskyttet øya.
Republikanere selv bruker det først og fremst om personer fra den historiske republikanske bevegelsen. På graven til Tom Clarke, en av de henrettede etter påskeopprøret i 1916, står det bare «Fenian» under navnet.
Moderne bruk.
I moderne bruk er "fenian" gjerne et skjellsord. Begrepet brukes spesielt i Skottland og Nord-Irland, hvor det brukes som et samlebegrep om alle irske nasjonalister, og gjerne er utvidet til å inkludere alle katolikker.
I 1984 skapte unionistpolitikeren og UVF-medlemmet George Seawright furore da han under et møte i Belfast Education and Library Board uttalte at katolikker som klagde på bruken av unionsflagget var «"fenian" avskum som har blitt indoktrinert av den katolske kirke». Fenian var også et av skjellsordene som hyppig ble ropt mot skolejenter under Holy Cross-konflikten.
I Skottland brukes fenian ofte som skjellsord rettet mot det andre lagets fans under fotballkamper, spesielt fra Rangers FCs fans mot Celtic FCs; sistnevnte klubb har sine røtter i den irske innvandrerbefolkningen i Glasgow og har derfor tradisjonelt vært assosiert med irsk nasjonalisme. Ledelsen i Rangers har forsøkt å stoppe bruken av slike skjellsord og anti-katolske sanger. Det kan nevnes at også protestantiske Celtic-spillere som Paul Lambert har blitt skjelt ut som en fenian.


Enrique Iglesias.
Enrique Miguel Iglesias Preysler (født 8. mai 1975) er en spansk artist og låtskriver. Han er født i Madrid, men flyttet med sin far til Miami 8 år gammel, han bor nå i Miami sammen med Anna Kournikova. Han debuterte i 1995 med albumet "Enrique Iglesias". Han er sønn av Julio Iglesias.
Enrique Iglesias er kjent som en av verdens mest solgte artister innen kategorien latin-amerikansk pop. De største hitsinglene han har utgitt er «Bailamos», «Be With You», «Rhythm Divine», "Hero", "Not In Love", "Escape", "Addicted", "Dimelo" ("Do You Know" på engelsk),"I Like It" og "Tonight (I'm Lovin You)". Han har i årenes løp vunnet et stort antall musikkpriser. Hans siste album "Greatest hits 95/08 Exitos" kom ut den 25 Mars 08.
Iglesias har gitt ut album både på spansk og engelsk, og til nå har det kommet tre på engelsk og fem på spansk. Han har solgt over 40 millioner album over hele verden, og i 2003 ble han brusfabrikanten Pepsis nye ansikt utad. Ansiktet hans figurerte på brusbokser og gigantiske reklameplakater over hele verden.
Enrique Iglesias har skapt sin egen karriere. Det beviser salgstallene. Bare i Norge har han solgt over 25 000 eksemplarer av albumet «Escape». Ett år brukte han på albumet «Escape». Av 40 sanger han lagde, brukte han bare ti.
Det lengste han har holdt på med et album var 3 år. Det var albumet "Insomniac".
Film.
Enrique Iglesias har også hatt en liten rolle i filmen «Once Upon a Time in Mexico», med Robert Rodriguez som regissør og Antonio Banderas i hovedrollen.
Han hadde en gjesterolle i serien "Two and a half men" i 2005 og i serien "How I Met Your Mother"
Album.
Iglesias, Enrique
Iglesias, Enrique


Åsebotn kraftverk.
Åsebotn kraftverk er et vannkraftverk i Modalsvassdraget i Modalen kommune i Hordaland. Kraftverket bruker vann fra Store Nordalsvatnet og Nedre Åsebotnsvatnet.
Nedslagsfeltet er på 27 km² og tilsiget er på 85 mill m³. Kraftverket utnytter et fall på 305 eller 419 meter avhengig av hvilke av de to magasinene som det tappes vann fra. Tunnelens lengde er 5,9 km.
Kraftverket har installert en Francisturbin med ytelse på 15 MW. Midlere årsproduksjon er på 64 GWh.
Etter at vannet er brukt i Åsebotn kraftverk renner det ut i Stølsvatn som er reguleringsmagasin for Steinsland kraftverk.
Kraftverket eies og driftes av BKK og var ferdig utbygget i 1994.


«S-363».
«S-363» (på svensk kalt «U 137») var en sovjetisk undervannsbåt av «Whiskey»-klassen og tilhørte den sovjetiske østersjøflåten. Den 27. oktober 1981 gikk den på grunn i den svenske skjærgården utenfor byen Karlskrona, hvor Sverige hadde en stor marinebase.
Grunnstøtningen ble internasjonalt kjent, og på folkemunne raskt døpt "Whiskey on the rocks". Episoden ble tatt som bevis for at Sovjet ulovlig opererte sine ubåter i svensk territorialfarvann. Ved undersøkelser fra det svenske forsvaret ble det påvist at «U 137» hadde atomvåpen ombord. Grunnstøtningen skapte et spent forhold mellom Sovjet og det nøytrale Sverige. Etter noen dager ble «U 137» brakt flott og eskortert ut av svenske marinefartøy.


Steinsland kraftverk.
Steinsland kraftverk er et vannkraftverk i Modalsvassdraget i Modalen kommune i Hordaland. Kraftverket bruker vann fra Stølsvatn samt fra flere mindre bekkeinntak. Stølsvatn er regulert mellom 584 og ved en høy steinfyllingsdam.
Nedslagsfeltet er på, og tilsiget er på. Kraftverket utnytter et fall på. Driftstunnelens lengde er.
Det er installert to francisturbiner med total ytelse på. Midlere årsproduksjon er på.
Kraftverket eies og driftes av BKK og var ferdig utbygget i 1981.
Utbyggingen av vassdraget var omstridt og ble redusert i forhold til de opprinnelige planene. Stølsvann ligger ved inngangen til fjellområdet Stølsheimen.


Gert Jynge.
Gert Jynge (født 1904, død 1994) var en norsk maler, grafiker og tegner.
Hans produksjon ble i hovedsak til i mellomkrigstiden, dvs. fra midt på 20-tallet frem til 1948, da han etter eget utsagn "la opp". Han stilte ut på Høstutstillingen en siste gang i 1961.
Jynge tilhørte en gruppe kunstnere som sto i opposisjon til den rådende norske, fransk-orienterte kunstretning under "ledelse" av Henrik Sørensen.
Gert Jynge var etterhvert uttalt ekspresjonistisk i sin form. Han hadde fem arbeider på den store utstillingen "1905-1935 EKSPRESJON!" i Munch-museet i 2005, en utstilling av "Die Brücke", Edvard Munch og Norske ekspresjonister fra mellomkrigstida.
Gert Jynge var sønn av jernbanedirektør og dikter Andreas Jynge og Ester Lind Jynge (f. Skjerden).Han var gift med maleren Ragnhild Langmyr (Jynge), f.10.11.1907, død 13.01.2008.


Jon Demon.
"Jon Demon og Kona Mona", illustrasjon fra "Jon Demon - Toer'n".
Jon Demon er tittelen på og hovedpersonen i to barnebøker skrevet av illustratøren og barnebokforfatteren Reidar Kjelsen. Dette er humoristiske bøker som leker med tabu-ord og ordspill i typisk Reidar Kjelsen-stil, og som er illustrert med detaljerte og groteske tegninger i stilsikker utførelse av forfatteren. Den symbolske underteksten gjør at bøkene kan passe bedre for ungdom enn små barn.
Handling.
I bok nummer én, "Jon Demon", har hovedpersonen, som er en søt, liten demon, en drøm om å plage noen. Han roter seg bort i blant annet et bøllebeist, Jack Lemen, som er far til tusener, men vil helst være alene-pappa – helt alene, og sin egen far, Satan eller Gamle Eirik som han heter blant venner.
I "Jon Demon – Toer'n" møter Jon en hare som heter Hare Kristian. Hare Kristian forteller Jon at han burde bli snill. Men det er ikke lett for en liten jævel å lære seg å bli snill i en verden der alle hater hverandre fordi de har forskjellige guder. Ulvene har tatt over makta på jorda, og lever under mottoet «Ulvene Sluker Alt». De er i konstant konflikt med den asketiske lemen-flokken som har startet en terrororganisasjon ved navn Humus. De sprenger seg selv i lufta så ulvene får lemenade over hele seg.


William Wisting.
William Wisting er en fiktiv politietterforsker ved Larvik politistasjon, og hovedperson i flere av Jørn Lier Horst sine kriminalromaner. William Wisting er også en fiktiv etterkommer av polfareren Oscar Wisting.


Hellandfoss kraftverk.
Hellandfoss kraftverk er et vannkraftverk i Modalsvassdraget i Modalen kommune i Hordaland. Kraftverket bruker vann fra inntak ved Almelid og er det lavestliggende kraftverket i vassdraget.
Inntaket er regulert ved hjelp av en vannfylt gummiluke i form av en gummipølse som ligger på tvers av elven. Hensikten er å sikre konstant vannstand.
Nedslagsfeltet er på, og tilsiget er på. Kraftverket utnytter et fall på. Driftstunnelens lengde er.
Det er installert en francisturbin med ytelse på. Midlere årsproduksjon er på.
BKK har bygget en laksetrapp på 34 meter i Hellandsfoss i forbindelse med utbyggingen. Trappen sikrer at laks og sjøaure kan komme forbi fossen.
Kraftverket eies og driftes av BKK og var ferdig utbygget i 1992.


O.A. Devolds Sønner.
O.A. Devolds Sønner AS var en tekstilbedrift i Langevåg, Sula Kommune i Møre og Romsdal. Fabrikken ble grunnlagt i 1853, og har produsert en lang rekke produkter innenfor vevde og strikkede ullvarer, fra finere tøystoffer, møbelstoffer og undertøy til strikkede plagg og tepper. Fabrikken ble nedlagt våren 1988. I dag er virksomheten videreført i avansert sportsundertøy, stillongs og ullgensere i Devold of Norway AS samt beskyttende plagg under Devold Protection og Fiberduk i Devold AMT.
Historisk bakgrunn.
Virsomheten har sine røtter i gryende industrialisering og Haugianisme i Norge på slutten av 1700 tallet. I Stor-Elvdal ble Åmodt Patriotiske Selskab startet i 1782 med formål å drive industriell virksomhet og opplæring for bygdens unge. Varigheten ble kort, men en av de som fikk opplæring, Halvor Halvorsen Ophuus kom i 1805 til Mjelva i Romsdalen. Han var personlig venn av Hans Nielsen Hauge og her startet han farging og veving. Han ble i 1815 stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal. På nabogården Devold var det årlige Romsdalsmarkedet det viktigste handelmarkedet i Midt-Norge på denne tiden. Sønnen på Devold, Niels Olsen, ble gift med Halvor Ophuus datter Margrethe og fikk opplæring i veving og farging. Han startet 1818 virksomhet i Ålesund, men det ble deres sønn, Ole Andreas Devold som ble den store industribyggeren. Han fikk utdannelse i Tyskland, og kom hjem med det nyeste mekaniske utstyret for strikking av luer og skjerf i 1849. I 1853 oppføres den første fabrikken i Skaret i Ålesund og dette regnes derfor som bedriftens startår.
O.A. Devolds Sønner.
I 1869 reises den første fabrikken i Langevåg. Det var for å skaffe vannkraft og arbeidskraft at endel av virksomheten ble flyttet over fjorden, til Sula. I de neste årene bygges flere nye bygninger deriblant en av landets første kraftstasjoner for elektrisk lys og motordrift i 1882. Ole Andreas som er gift med Andrea Landmark har nå 9 barn, der flere driver tekstilindustri og religiøs virksomhet. I 1882 har fabrikken 200 ansatte, og dette året overdrar O.A. Devold fabrikken til sønnene Olaf, Robert og Gustaf, og navnet O.A. Devolds Sønner blir etterhvert navnet på fabrikkene. O.A. Devold dør i 1892. Samme år strekker fabrikken den første telefonlinjen mellom Ålesund og Langevåg. I den store bybrannen i Ålesund i 1904 brenner fabrikken og kontorbygning i Skaret ned og nye bygninger blir reist året etter i Langevåg. Etter dette året har fabrikken hatt hele sin virksomhet på dette stedet. Fra 1907 leder Olaf Andreas Devold bedriften alene. I 1918 omgjøres selskapet til Aksjeselskap og ved Olafs død i 1933 overtar sønnen Ottar som styreleder og teknisk leder mens broren Reidar hadde det merkantile ansvaret. Bedriften har da omkring 500 ansatte. Historiske produkter fra denne tiden er islenderen og den såkalte "rose makko", et undertøy-sett. Bedriften bruker en rose som varemerke, derav navnet.
Videre vekst.
Etter en utflating på 1930 tallet og under Andre verdenskrig skjøt virksomheten ny fart på 40 og 50 tallet. Bare sinket av en storbrann i 1950 nådde virksomheten en topp med 770 ansatte året etter. Den produserer nå mange typer stoffer for klesproduksjon, spesielt fine dresstoffer, et stort utvalg møbelstoffer samt undertøy, gensere, tepper og lignende.
Strukturomstilling i tekstilindustrien.
Med 1960 tallet kommer nye kunststoffer som Nylon, Terylene og Rayon på markedet. På samme tid presses prisene ytterligere av import på grunn av nye frihandelsavtaler. og dette fører til en dramatisk omstilling i hele Norsk Tekstilindustri. I løpet av 15 år blir antall ansatte i denne industrien halvert, og O.A. Devolds sønner er intet unntak. Fra 1961 er styreformann og daglig ledelse ikke lenger ivaretatt av familien, og etterhvert overlates aksjemajoriteten til andre investorer og kreditorer. Etter gjentatte reorganiseringer av virksomheten blir fabrikken ble nedlagt våren 1988.
Etter å ha vært eiet av Spilka Invest er i 2006 Devold of Norway AS eiet av Flakk Holding mens Devold AMT inngår i Hexagon Composites ASA


Albrecht av Østerrike (1817–1895).
Albrecht av Østerrike (født 3. august 1817 i Wien, død 18. februar 1895 i Arco) var erkehertug av Østerrike, hertug av Teschen og søskenbarn til kong Oscar IIs dronning Sofie av Norge og Sverige. Han giftet seg 1. mai 1844 med Hildegarde, datter til Ludwig I av Bayern.
Han var eldste sønn til erkehertug Karl av Østerrike (1771) og Henriette av Nassau. Han var general i Den østerrikske hær og ble generalfeltmarskalk i 1888.
Han hadde sin residens i Albertina.


Steffen Thoresen.
Steffen Thoresen (født 3. juni 1985) er en norsk ishockeyspiller som sesongen 2011 spiller forward for Vålerenga Ishockey. Thoresen kom fra den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons etter 2006/07–sesongen hvor han gikk gradene i klubben, med unntak av en periode utenlands i to år hos de svenske klubbene Färjestad jr og Skåre BK. Han kom tilbake til Storhamar i 2004 og debuterte for a-laget mot Frisk Tigers Asker i september samme år. Steffen Thoresen er sønn av trener Petter Thoresen og lillebror av Patrick Thoresen.


Nygård kraftverk.
Nygård kraftverk er et vannkraftverk i Modalen-Eksingadalsvassdragene i Modalen kommune i Hordaland.
Det er installert en turbin med ytelse på 56 MW. Midlere årsproduksjon er på 74 GWh. Kraftverket er et pumpekraftverk og er innsprengt i fjell.
Kraftverket eies og driftes av BKK og var ferdig utbygget i 2005.


Kristian Forsberg.
Kristian Forsberg (født 5. mai 1986 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward for den svenske eliteserieklubben Modo. Han kom fra Storhamar Dragons før 2009/2010-sesongen. Forsberg regnes som en lovende spiller som utmerker seg i undertallsspill.


The Mars Volta.
"The Mars Volta" er et innflytelsesrikt rockeband fra USA, dannet av Cedric Bixler-Zavala, Omar Rodriguez-Lopez, Isaiah Ikey Owens og Jeremy Ward i 2001. Musikken deres har sterke trekk fra progressiv rock, psykedelisk rock og punk.
Bandet valgte å bruke "The" i navnet for ikke å forveksles med det franske elektronikabandet "Mars Volta".
Eksterne lenker.
Mars Volta, The
Mars Volta, The
Mars Volta, The


Myra kraftverk.
Myra kraftverk er et vannkraftverk i Samnangervassdraget i Samnanger kommune i Hordaland. Inntaksmagasinet er Grønsdalsvatnet og kraftverket utnytter fallhøyden på ned til Fiskevatnet. Driftstunnelen er en eldre tappetunnel fra Grønsdalsvatnet. Vannet er regulert mellom 198 og. Vannet brukes av andre kraftstasjoner både høyere og lavere i vassdraget.
Kraftverket kom i drift i 1988 og kraftstasjonen ligger ute i dagen.
Nedslagsfeltet er på, og tilsiget er på. Tunnelens lengde er.
Kraftverket har installert en francisturbin med ytelse på. Midlere årsproduksjon er på.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Christian Larrivée.
Christian Larrivée (født 25. august 1982 i Gaspé, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som spilte senter for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons sesongen 2006/07.
Han signerte for klubben den 31. mai 2006 og kom fra Long Beach Ice Dogs, som spilte i East Coast Hockey League (ECHL). Han har tidligere spilt for Hamilton Bulldogs (AHL) og Chicoutimi Sagueneens. Larrivée regnes som en skuddsterk spiller med bra teknikk og godt overblikk.
Larrivée ble kåret til sluttspillets mest verdifulle spiller (MVP) i GET-ligaen 06/07 etter å ha produsert 32 poeng på 17 kamper.
Han valgte å signere for den danske klubben Rødovre Mighty Bulls fra København foran 2007/08 sesongen. Han gikk dit fra Storhamar sammen med Derek Eastman og Perry Johnson.
Christian Larrivee kom så tilbake til storhamar dragons i 08/09 og har spilt til d.d


Blodgiveren.
"Blodgiveren" er en episode fra 1972 av den norske komiserien "Fleksnes", med Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
"Blodgiveren" var den andre episoden som ble vist, og den hadde premiere på NRK den 29. november 1972.
Handling.
En gang i livet er det ethvert menneskes plikt å vise litt selvoppofrelse. Med dette prisverdige utgangspunktet går Marve til legen for å gi blod.


Kvittingen kraftverk.
Kvittingen kraftverk er et vannkraftverk i Samnangervassdraget i Samnanger kommune i Hordaland. Deler av nedslagsfeltet ligger i kommunene Kvam og Vaksdal.
Inntaksmagasinet er Svartevatnet og kraftverket utnytter en fallhøyde på 251 meter. Svartevannet er oppdemmet med en 34 meter høy steinfyllingsdam og reguleringshøyden er mellom 619 og 580 moh. Det samles også inn vann fra magasin i Dukavatnet og andre elver i området.
Vannet brukes av andre kraftstasjoner lavere i vassdraget.
Kraftverket kom i drift i 1984 og kraftstasjonen ligger
Nedslagsfeltet er på 74 km² og tilsiget er på 234 mill m³. Tunnelens lengde er 2850 meter.
Kraftverket har installert en Francisturbin med ytelse på 42 MW. Midlere årsproduksjon er på 160 GWh.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Bugøynes.
Bauta til minne om den finske innvandringen til Bugøynes.
Bugøynes (finsk/kvensk: "Pykeijä", nordsamisk: "Buođgaidnjarga") er et sted og eneste fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det bor omtrent 200 personer i Bugøynes.
På et håndtegnet Finnmarkskart fra 1689 er det anført at øya "Bugge-Øe" er det ytterste sted som er bebodd av norske folk.
Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som er i daglig bruk i bygda. Bugøynes kalles også gjerne Lille-Finland (Pikku-Suomi).
Bugøynes er ett av få steder som unngikk å bli nedbrent av tyske soldater da de trakk seg tilbake fra Nord-Troms og Finnmark. Stedet er derfor preget av tett trehusbebyggelse. Bugøynes kapell ble innviet i 1989.
Da fiskebruket ble solgt på tvangsauksjon i 1989, averterte folket hele bygda til salgs i landets største aviser. Det var et rop om hjelp. I den senere tid har kongekrabben blitt en viktig ressurs for bygda, og har snudd pessimismen til optimisme.
Bygda har veiforbindelse gjennom fylkesvei 355.


Marel Baldvinsson.
Marel Jóhann Baldvinsson (født 18. desember 1980) er en islandsk fotballspiller.
Han startet sin karriere hos islandske Breiðablik UBK, men signerte for Stabæk i år 2000 etter mislykket prøvespilling for Rosenborg. Han spilte for Stabæk i to sesonger.
I perioden 2003 til 2006 spilte han for Lokeren, der det spilte flere islendinger. En skade gjorde imidlertid at han måtte avslutte karrieren der før kontrakten gikk ut.
Han returnerte til Island i 2006, og kjempet seg tilbake til landslaget. Dette gjorde at også interessen for han økte på klubbnivå, og han kom til Molde i august 2006. For Molde spilte han 8 kamper i 2006-sesongen, og 17 i 2007-sesongen.
Baldvinsson ble frigitt etter 2007-sesongen fra MFK og dro tilbake til Island.
Marel Baldvinsson


Pål Johnsen.
Pål «Magic» Johnsen (født 17. mars 1976 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller senter for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han debuterte for Storhamar allerede i desember 1992 mot Løren og spilte i klubben til etter sesongen 2000, da han dro til den svenske klubben Leksand. Samme år fikk han også Gullpucken, som er Norges gjeveste utmerkelse innen ishockey. Johnsen kom forøvrig tilbake til Storhamar i 2003-sesongen. Pål Johnsen har vært skadeforfulgt under sin karriere, men regnes likevel som en teknisk god spiller og han har også fått med seg 48 offisielle landskamper for Norge.
I 2009 gikk han forbi Tom Erik Olsen på Storhamars adelskalender og ble dermed den spilleren som har spilt flest kamper for Hamar-klubben gjennom tidene.


Grønsdal kraftverk.
Grønsdal kraftverk er et vannkraftverk i Samnangervassdraget i Samnanger kommune i Hordaland.
Inntaksmagasinet er Kvitingsvatn og kraftverket utnytter en fallhøyde på 165 meter. Kvitingsvatn reguleres mellom 368 og 334 moh. Kraftstasjonen forsynes via et 270 meter langt trykkrør som går opp fjellsiden bak kraftstasjonen samt tunnel fra inntaksmagasinet.
Vannet brukes av andre kraftstasjoner lavere i vassdraget.
Kraftverket kom i drift i 1948 og kraftstasjonen ligger
innsprengt i fjellet med kontrollbygg i dagen.
Nedslagsfeltet er på 99 km² og tilsiget er på 311 mill m³.
Det er installert to francisturbiner med ytelse på 36 MW. Midlere årsproduksjon er på 141 GWh.
Kraftverket eies og driftes av BKK.


Frøland kraftverk.
Frøland kraftverk er et vannkraftverk i Samnangervassdraget i Samnanger kommune i Hordaland. Frøland var det første store kraftverket som forsynte Bergen by med elektrisk strøm. Kraftverket erstattet da gass og damp som engergiforsyning. Kraftverket eies og driftes av BKK.
Historie.
Rettighetene til Samnangervassdraget ble kjøpt opp i 1889. 28. juni 1909 vedtok et enstemmig Bergen Bystyre utbyggingen av vassdraget. Frøland kraftverk kom i drift i 1912 som Bergen Elektricitetsverks første vannkraftverk. Fjernledningene mellom Samnanger og Bergen gikk via Aldal, Ådland, Hisdal, Trengereidfjorden til Minde stasjon og Solheim sekundærstasjon. Ved Solheim sekundærstasjon ble spenningen på 40 kV nedtransformert til 7,5 kV.
Frøland kraftstasjon er tegnet av arkitekt Sigurd Lunde og den monumentale, katedralaktige kraftstsjonen ble oppført i pusset mur med detaljer i huggen stein. Sigurd Lunde tegnet samtidig også Solheim sekundærstasjon i Bergen.
Frøland var fullt utbygget med 6 aggregat i 1921. I 1962 ble de 4 eldste peltonturbinene erstattet av to nye og større.
Anlegg.
Nedslagsfeltet er på 99 km² og tilsiget er på 311 mill m³. Inntaksmagasinet er Fiskevatn og kraftverket utnytter en fallhøyde på 151 meter. Kraftstasjonen forsynes via trykkrør som går opp fjellsiden bak kraftstasjonen samt en 1950 meter lang tunnel fra inntaksmagasinet. Vannet brukes også av en mindre kraftstasjon lavere i vassdraget.
I kraftstasjonen er det i dag installert tre francisturbiner med ytelse på 21 MW. Midlere årsproduksjon er på 138 GWh.
Aldal kraftverk.
BKK produksjon AS planlegger nå å bygge et nytt kraftverk i Aldal som skal utnytte fallet mellom Grønsdalsvatnet i Samnangervassdraget og Samnangerfjorden. I et middels år skal Aldal kraftverk etter planen produsere rundt 222 GWh, noe som være en produksjonsøkning på 80 GWh sammenlignet med dagens. Ved Frøland planlegger en å drive et småkraftverk der et av de gjenværende agrregatene skal produsere rundt 10 GWh.
Samnanger kommune planlegger også å etablere et internasjonalt kompetansesenter for småkraftverk på Frøland.


Evig din for alltid.
"Evig din for alltid" er en episode fra 1972 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
"Evig din for alltid" var den femte episoden av serien og hadde premiere på NRK den 20. desember 1972.
Handling.
Marve prøver å finne seg en kvinne å dele livet med. Han tar initiativ og skriver brev, men det er ikke lett å finne noen. Han reiser til slutt til Drammen for å møte en dame.


Ny Generasjon.
Ny Generasjon elev og studentunion er en kristen ungdomsorganisasjon som ble startet i 1996 av Stephan Christiansen, med utspring i Oslo Kristne Senter. Visjonen til Ny Generasjon er at organisasjonen skal være et redskap som bringer evangeliet om Jesus Kristus til skoler og studiesteder i Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo, daglig leder er Espen Gilsvik.
Ny Generasjon vokste i løpet av de 10 første årene til å bli en av Norges største ungdomsorganisasjoner med 2 000 medlemmer og 100 avdelinger på landsbasis i Norge. I Norge har Ny Generasjon medlemmer fra 500 kirkesamfunn og menigheter. De fleste medlemmene kommer fra frikirker utenfor Den norske kirke.
Ny Generasjon er elev-/studentbasert. Initiativ og organisering foretas av ungdommene selv, avdelingene ved den enkelte skole og studiested arrangerer selv ukentlige bønnemøter, turer, konserter, hybelfester, foredrag, «Jesusuker» med mer.
De siste årene har Ny Generasjon spredt seg til en rekke andre land (herunder Sverige, Storbritannia, Tyskland, Russland, Estland, Tsjekkia, Finland,). Internasjonalt har Ny Generasjon aktivitet i 17 nasjoner hvor rundt 20 000 ungdommer medlem i rundt 2000 avdelinger/grupper.


Magnetic Island.
Magnetic Island sett fra Townsville (i forgrunnen)
Magnetic Island er en 52 km² stor øy utenfor Australia. Øya har ca. 2 000 fastboende innbyggere.


Straume naturreservat.
Straume naturreservat ligger ved Straume i Bø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter Førevatnet, Saltvatnet og gruntvannsområdet Skjørisen. Området har et areal på 1 660 dekar, hvorav 260 dekar landareal. Området er vernet for å bevare de mest sentrale deler av et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til den rike og spesielle fuglefaunaen.


Visittid.
"Visittid" er en episode fra 1972 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Dette var den første episoden hvor Modern og Fadern medvirket.
"Visittid" var den fjerde episoden av "Fleksnes" og hadde premiere på NRK den 13. desember 1972.
Handling.
Hvis du er innlagt på sykehus vil du gjerne ha besøk. Men det finnes unntak der ensomhet er å foretrekke. Marve ligger på sykehus og får uventet besøk av modern og fadern.


Fysiske fordeler.
"Fysiske fordeler" er en episode fra 1972 av den norske komiserien Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 med repriser, sist i 2010.
"Fysiske fordeler" var den aller første episoden som ble vist av Fleksnes og hadde premiere på NRK den 22. november 1972.
Handling.
Fleksnes er helt klar over at utseendet betyr mye i livet. Det kan ha en avgjørende betydning når det gjelder fremgang med damer. Men om nesen til Fleksnes ikke er perfekt, finnes det da noen løsning?


Florence County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Florence County er markert med rødt
Florence County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Marlboro County i nord, Dillon County i nordøst, Marion County i øst, Williamsburg County i sør, Sumter County og Clarendon County i sørvest, Lee County i vest og mot Darlington County i nordvest.
Florence Countys totale areal er 2 082 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 131 097 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Florence.


I heisen.
"I heisen" er en episode fra 1972 av den norske komiserien "Fleksnes fataliteter", som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002. Den var den tredje episoden av Fleksnes og hadde premiere på NRK den 6. desember 1972.
Handling.
En fullsatt heis stanser mellom to etasjer. Det behøver ikke være noen katastrofe, så lenge ikke en av passasjerene heter Marve Fleksnes.
En slags nyinnspilling ble lagd av denne episoden i 1982 under tittelen "Høyt henger vi".


Marion County (Sør-Carolina).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Dillon County i nord, Horry County i øst, Georgetown County i sør, Williamsburg County i sørvest og mot Florence County i vest.
Marion Countys totale areal er 1 280 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 466 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marion.
Fylket har fått sitt navn etter Francis Marion som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen.


Det går alltid et tog.
"Det går alltid et tog" er en klassisk episode fra 1974 av den norske komiserien Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Marve på togtur sammen med fadern. Samværet i en togkupe krever en smule medmennesklig hensyn. En samtale kan være på sin plass, men det finnes også de som ønsker å være helt i fred. Fleksnes hører definitivt ikke til disse, og kommer gjentatte ganger med usmakelige kommentarer som i økende grad irriterer medpassasjerene. Når Fleksnes omsider forsøker å innlede til allsang, renner det over for enkelte.


Williamsburg County.
Kart over Sør-Carolina der Williamsburg County er markert med rødt.
Williamsburg County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Florence County i nord, Marion County i nordøst, Georgetown County i sørøst, Berkeley County i sørvest og mot Clarendon County i vest.
Williamsburg Countys totale areal er 2 427 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 37 217 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kingstree.


«Stenbocken».
«Stenbocken» var en svensk fregatt, sjøsatt i 1679 ved Skeppsholmen i Stockholm, senere ombygd til stykkpram. Den ble tatt av Tordenskjold som prise etter Slaget i Dynekilen den 8. juli 1716 og ført til Fredrikstad. I 1814 ble den ødelagt av svensk bombardement og senket. Vraket ble hevet i 1932, og lagt under åpen himmel til det ble påtent av vandaler i 1949. Restene ble fjernet 1955.
Krigsskipet.
«Stenbocken» ble bygd ved slutten av Den skånske krig, og sjøsatt den 23. mars 1679. Den hadde da vært under bygging siden 1677 og var blitt døpt «G.O. v. Stenbock» etter admiral Gustav Otto von Stenbock. Byggmesteren var engelskmannen Robert Turner, en av de tre engelske skipsbyggere som kom til Sverige i 1659 på anmodning av Karl X Gustav. Det var Turner som bygget og sjøsatte linjeskipet «Svärdet» med 86 kanoner, som gikk tapt under Slaget ved Öland i 1676.
«Stenbocken» var en mindre todekkers fregatt med 38 kanoner, og med høy reling på akterskipet. En modell av skipet viser et lukket kanondekk med syv kanonporter på hver side, det åpne dekket hadde åtte kanonporter og halvdekket med den høye relingen hadde to skyteskår på den ene siden. Modellen avslører også at skipet hadde blåfarget reling og brunt skrog med røde kanonporter. Modellen er for øvrig den eneste eksisterende kilde til skipets utseende, utover noen få svart/hvitt-fotografier. Den to meter lange modellen var en gave fra Göteborg til Gamlebyen ved åpningen av et museum om Tordenskjold i 1936. Modellen viser utseendet av "fregatten", ikke "stykkprammen" fra 1716.
Fregatten kan ha deltatt i de siste stridigheter under Den skånske krig. Sikkert er det imidlertid at skipet så kamp i Slaget ved Fladstrand i 1712. Året etter ble den tatt ut av linjetjeneste, og den ble bygd om til stykkpram ved at den ble nedskåret med et dekk og fikk halvdekket fjernet. Utseendet av «Stenbocken» etter ombyggingen er dessverre ikke dokumentert, men en liste over erobret bytte etter Slaget i Dynekilen antyder at det førte en bestykning på ti 18-punds og fire 12-punds kanoner, samt ti mindre 3-punds falkonetter eller «svingbasser» (lette anti-personnellvåpen).
Norsk tjeneste.
Etter erobringen i Dynekilen ble skipet i 1717 døpt om til «Stenbukken» og tatt ut av sjøgående tjeneste. Den ble satt inn i forsvaret av Fredrikstad ettersom fartøyet var utmerket for forsvar av havneområder og trange farvann, slik som det nedre løpet av Glomma. Ifølge danske opplysninger var mannskapet redusert fra 150 i svensk tjeneste til bare 60, dette kan indikere at stykkprammen nå var blitt et flytende batteri. Med seg hadde den 14 kanoner opptil 18-punds.
Det er to ulike versjoner om hva som videre hendte med stykkprammen «Stenbukken». I et brev datert 1721 framgår det at etter fredsslutningen samme år var skipet blitt senket i Glomma. Ifølge den andre versjonen var skipet fremdeles blitt liggende under Gamlebyen fram til 1814. Ved det intense svenske bombardementet under kampene om Fredrikstad i dette året skal så «Stenbukken» ha blitt skutt i senk. Ifølge begge versjoner ble det skadde skipet fylt med stein og senket utenfor Gamlebyen.
Bergingen.
«Stenbocken» var senket, men så grunt at vraket ble synlig ved lavvann. Dette var til bry og ergrelse for folk i Fredrikstad. I 1921 ble noen av spantene tatt opp og lagt i Fredrikstad museums hage. Responsen fra innbyggerne var negativ, man ville heller ha skipet fjernet for alltid ettersom de mente det var til sjenanse for dem.
I 1930 kom en ny kommandant til Gamlebyen, oberst Jens Christian Meinich, som så de historiske kvalitetene ved vraket. Han ville berge og bevare skipet for ettertiden, og begynte å samle inn penger til prosjektet. Først den 10. november 1932 var skipet hevet etter mye slit, man var tvunget til å bruke hardhendte metoder. Siden bunnen på skipet hadde bitt seg fast på elvebunnen, måtte hele 180 tonn løftekraft til for å løsrive vraket.
Båtbyggeren Bjarne Aas overvar bergingen, og han inspiserte vraket etterpå. Han kommenterte at dette var et flott stykke arbeid. Meinich ble gratulert av mange for sin innsats, men samtidig merket man sterk uvilje mot skipet i lokalmiljøet - flere mente at det var bare de militære som så nytte i bergingen.
Senere ble skipet plassert på land, satt på en slags bedding utenfor søndre ravelin ved Gamlebyen i Fredrikstad. Det eneste fotografi av vraket er fra arkivet i Marinemuseet i Horten, og er tatt en gang på 1930-tallet. Bildet er gjengitt i Guthorm Kavlis bok "I Tordenskiolds Kjølvann". Det viser imidlertid bare baugen med gallionen, og gir inntrykk av et nærmest ribbet skip i dårlig forfatning. Takket være bildet var det mulig å sammenligne med en tegning basert på modellen fra Ulf Hjardars artikkel i "Levende Historie" nr. 5 2006. Baugen var nedskåret med et dekk. Gallionen var høyere, bakken var skåret av slik at det nedre kanondekket, som var lukket før 1713, hadde blitt åpent.
Vandalisme.
Politikerne i Fredrikstad var lite villige til å ordne med et skikkelig sted der «Stenbukken» kunne oppbevares forsvarlig. Det ble bare et mindre museum på to små rom der hovedattraksjonen var den nevnte to meter lange modellen. I mellomtiden hadde man lagt et blikktak over skipet og gjerdet det inn med netting, men uten tilsyn. I virkeligheten var skipet forlatt og overlatt til seg selv.
To år etter redningsmannen Meinichs død, den 9. april 1949, skal vandaler av Fredrikstads yngre generasjon ha satt fyr på skipet. Etter sigende skal det ha vært som en slags nasjonalistisk reaksjon etter krigens slutt i 1945. Brannen ble slukket etter en stund, men ansvarlige myndigheter foretok seg ingen ting. I flere år framover lå vraket som et skjelett med større deler tilbake. Etter hvert ble stedet brukt som samlingssted for fyll og løsaktige forbindelser til stor harme for store deler av befolkningen.
Den 8. april 1955 ble udåden som startet i 1949, sluttført tildels med kommunens velsignelse. Igjen ble det satt fyr på restene. Begge ganger var det åpenbart at det var historieløshet og hærverk under svake unnskyldninger som fant stor støtte i et lokalmiljø som hadde tillatt den katastrofale tragedien. Men det sluttet ikke med det. Politikerne fikk restene sagd opp for å lage salgbare suvenirer av skipet. Det eneste som er tilbake i dag, er en bunnstokk på Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo.
Tragedien ble satt i relieff til oppdagelsen av det berømte krigsskipet Regalskipet «Vasa» i mudderet på bunnen av Stockholms indre havn. Der var man langt mer bevisst funnets verdi allerede i året 1956. Det var bare ett år etter «Stenbocken» gikk tapt, nedbrent av vandaler som frarøvet deres land og deres by en turistattraksjon og selveste Tordenskjolds prise fra Slaget i Dynekilen.


Berkeley County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Berkeley County er markert med rødt.
Berkeley County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Georgetown County og Williamsburg County i nordøst, Charleston County i sør, Dorchester County i vest og mot Orangeburg County og Clarendon County i nordvest.
Berkeley Countys totale areal er 3 181 km² hvorav 338 km² er vann. I 2000 hadde fylket 142 651 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moncks Corner.


Romsdalsmarkedet.
Romsdalsmarkedet var et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge.
Markedet er første gang nevnt i 1533 og betegnes da som «det største der er». Markedsplassen var på gården Devoll ved Grytten i Romsdal, i Rauma kommune. Den besto av enkle hus og boder i tillegg til telt som ble satt opp under markedet. Markedet brant ned i begynnelsen av 1700-tallet, og ble i 1752 flyttet nærmere fjorden til Veblungsnes, men ble flyttet tilbake to år senere. Markedet ble flyttet til Veblungsnes igjen i 1820 og blir avviklet som lovpålagt institusjon i 1875.
Markedet hadde årlig tusener av besøkende fra området Øvre Gudbrandsdal, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Man byttet og handlet mange forskjellige varer som husdyr, fisk, korn, trevarer, metallvarer, skinn, smykker, never, tjære og tøy. Verdien av den årlige omsetningen er anslått til mer enn verdien av 10 000 kyr. Viktigst av alle var hestehandelen, og årlig ble det omsatt 3-4 000 hester.
I tillegg til varer kom det håndverkere som smeder, dekorasjonsmalere, fargere og treskjærere. Men folk kom også for å treffes, noe som ga inntekter til gjestgivere, brennevinshandlere og spillemenn. Det var derfor normalt med en militær vaktstyrke for å holde orden på de mange besøkende.
I 2004 produserte NRK den historiske TV-dokumentaren «Vegen mot Romsdals marked».


Fossmark kraftverk.
Fosmark kraftverk er et vannkraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland.
Kraftverket ble åpnet julaften 1917 og utnytter fallet på 440 meter fra inntaksmagasin i Fossdalsvatnet. Gråsidevatnet brukes også som magasin.
Driftstunnelen er 900 meter lang.
Nedslagsfeltet er på 17 km² og tilsig er på 46 millioner m³.
Installert effekt er 9 MW med en pelton turbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 39 GWh
Anlegget er eid og driftes av BKK. Kraftverket ble overtatt av BKK i 1988 og modifisert i 1989.
Kraftverket ligger på nedsiden av E16 mellom Vaksdal og Dale.


Biovita Helsesenter.
"Biovita Helsesenter" er en episode fra 1974 i den norske komieserien om Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Handling.
Et trangt arbeidsmarked har tvunget Marve til å ta seg jobb som en slags vaktmester ved et helsesenter for overvektige. Han gjør imidlertid det beste ut av situasjonen, til de grader at det til slutt går på helsen løs.


Rekommandert post.
Rekommandert post er et begrep som brukes om brevpost. For rekommanderte brev gir Posten kvittering for når det innleveres. Mottakeren av brevet må legitimere seg og kvittere for brevet for å få det utlevert.
Ordningen fungerer over hele verden, og er mye brukt for forsendelse av viktige dokumenter, eller dokumenter som det er viktig å få kvittering for.
Rekommandert post i Norge.
Dersom et slikt brev kommer bort, gis erstatning med inntil kr 1000. Rekommanderte brev som ikke er hentet på utleveringsstedet innen to uker returneres avsender. Det sendes en påminnelse (duplikatmelding) til brevets mottaker etter sju dager.
Rekommandert post skal leveres inn til betjening på postkontoret, i Post i Butikk, eller direkte til landpostbudet.
Rekommandert post skal ikke legges i innleveringspostkasser.
Utenlands kan man ikke sende mynter, pengesedler, gull, sølv, platina, edelstener eller andre verdigjenstander. Dette gjelder også mynter og pengesedler til samlebruk.
Leveringstid for rekommandert post er typisk én dag lenger enn A-post.
Ny prisstruktur fra juli 2008.
Fra juli 2008 er det formatet som bestemmer prisen på rekommanderte brev. Det skilles mellom små (mindre enn B5), store (mindre enn B4) og maxi (større enn B4 eller tykkere enn 2CM).


Takle kraftverk.
Takle kraftverk er et vannkraftverk i Gulen kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 2000 og utnytter fallet på fra Taklevatnet.
Den opprinnelige kraftstasjonen på Takle ble satt i drift i 1943 og stengt av sikkerhetshensyn i 1993. Stasjonen ga opprinnelig strøm til innbyggere i Brekke kommune.
Nedslagsfeltet er på, og tilsig er på.
Installert effekt er med en francisturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på og regnes som et småkraftverk.
Anlegget er eid og driftes av BKK.


Ensom.
"Ensom" er en episode fra 1974 i den norske komieserien Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Handling.
Fleksnes er et selskapsmenneske, men klarer også å fordrive tiden alene ved f.eks. å lese, drive med gymnastiske øvelser eller ved hjelp av glade utrop som «Day 'O». Trangen til sosialt samvær med andre melder seg imidlertid under en telefonsamtale.


Beklager, teknisk feil.
"Beklager, teknisk feil" er en episode fra 1974 i den norske komieserien Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972-2002.
Handling.
Hva er vitsen med å ha TV om man ikke ser alle programmene? Plutselig blir det stille og ensomt. TV apparatet har gått i stykker, men TV er ikke alt her i livet, eller...


Gaz.
Matsumura Tatsumei, også kjent som Gaz (født 1. februar i Gunma i Japan), var trommeslager i den japanske visual kei-gruppa MALICE MIZER før Kami. Den eneste sangen som er utgitt fra denne gruppa der Gaz medvirker, er "«SPEED OF DESPERATE»". Gaz forlot MALICE MIZER tidlig i gruppas karriere, og ble med i Kneuklid Romance, og siden The Night Breeze Zinnia. Før han ble med i MALICE MIZER, var han støttespiller i BAISER, og i dag spiller han i Doverman.


Lundsæter kraftverk.
Lundsæter kraftverk er et Vannkraftverk i Stord kommune i Hordaland.
Kraftverket ble åpnet i 1934 og utnytter fallet på 111,5 meter
Nedslagsfeltet er på 5 km² og tilsig er på 12 millioner m³.
Kraftstasjonen var opprinnelig eid av Stord Energi og hadde en installasjon med to francis turbiner på tilsammen 0,64 MW.
I 1999 kjøpte BKK kraftstasjonen fra Stord Energi, men solgte den igjen i 2007
Da kraftstasjonen ble kjøpt av Sunnhordland Kraftlag i 2007 ble den gamle installasjonen fra 1934 fjernet. Stasjonen ble rehabilitert og en ny pelton på 0,75MW ble installert. Dette arbeidet var ferdig sommeren 2009.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 2,4 GWh og regnes som et småkraftverk


Tetsu (Malice Mizer).
Tetsu Takano (高野哲), aka Tetsu, (født 12. desember 1972 i Tokyo) var den opprinnelige vokalisten i den japanske visual kei-gruppa Malice Mizer. Etter at han forlot Malice Mizer ble han med i Mega 8 Ball, og siden Zigzo. I dag synger han og spiller gitar i gruppa nil.
Tetsu


Ulvik kraftverk.
Ulvik kraftverk er et Vannkraftverk i Ulvik kommune i Hordaland.
Kraftverket ble åpnet i 1974 og utnytter fallet på 387 meter
fra Solsævatnet. Kraftverket bruker vann fra magasiner i Ljoneskrulen og Solsævatnet. Samlet magasinkapasitet er 52,6 millioner m³. Det innhentes også vann fra elven Tysso i høyde over Solsævatnet.
Nedslagsfeltet er på 47 km² og tilsig er på 102 millioner m³.
Installert effekt er 20 MW med en francis turbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 102 GWh og eies og drives av BKK. Selve stasjonsbygningen ligger midt i Ulvik sentrum.


Washington County (Arkansas).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Benton County i nord, Madison County i øst og mot Crawford County i sør. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i vest.
Washington Countys totale areal er km² hvorav 16 km² er vann. I år 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fayetteville.
Fylket ble grunnlagt i 1828 og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


M50 Ontos.
M50 Ontos ble produsert fra august 1955 for det amerikanske marinekorpset. Totalt ble det bygget 297 eksemplarer fram til produksjonen stanset i november 1957. M50 skilte seg ut med sin spesielle bestykning på seks M40A1C 106mm rekylfrie kanoner montert på en felles lavett som kunne beveges 40° til hver side og eleveres mellom -10° og +20°. De fire øverste kanonene var utstyrt med hver sin 12,7 mm M8C innsiktingsrifle som ble brukt til å sikte inn hovedbestykningen. Ammunisjon for hovedbestykningen inkluderte HEAT og HEP-T. En åpenbar ulempe ved arrangementet var at mannskapet måtte gå ut for å lade om kanonene.
M50 Ontos ble brukt av amerikanske styrker under vietnamkrigen.


Kongsveien (Oslo).
Kongsveien er en vei i Oslo i bydel Gamle Oslo (15-23, 12-16) og Nordstrand (49-93, 8B-8B, 46-104). Veien som ble anlagt på begynnelsen av 1890-årene, starter i Mosseveien, følger Ekebergskråningen sørover og ender opp i Ekebergveien. Veiens navn ble vedtatt i 1894 etter Kongshavn og Kongskilen ved fjorden nedenfor veien. Veien går forbi Sjømannsskolen og der var det kommandostillinger for luftvernskytset under krigen 1940–45.
I ulike sammenhenger heter det at Kongsveien ble bygget for å unngå den bratte stigningen i Ekebergveien. Her kan det være grunn til å komme med en nyansering. «Den nye Ekebergsvei» (fra 1879 nedre del av), ble tilrettelagt som kjørbar vei rundt 1870 for å unngå den bratte Egebergveien. Relativt sett var også Ryenbergveien bratt, og slik er det grunn til å si at Kongsveien ble anlagt blant annet for å unngå de bratte stigningene i Ekebergskrenten.
Ekebergbanen har en planovergang på Kongsveiens arm (opprinnelig del av) til Ekebergrestauranten, og en mellom og.


7. serierunde i Premier League 2006/07.
7. serierunde i Premier League 2006/2007 begynte 30. september med Bolton Wanderers mot Liverpool FC og avsluttet 1. oktober med Watford FC mot Fulham FC


Snuten.
Snuten er et norsk band som ble startet i 2003.


Sverre Thorstensen.
Sverre Thorstensen (født 4. januar 1974) er en norsk musiker og artist. Han er også kjent under aliaset KongSverre. Sverre Thorstensen medvirker også i Snuten. Hovedinstrumentene er piano og synthesizer, men han bidrar også på utgivelser med munnspill, trombone, gitar, bass og perkusjon. Han instruerer i skolekorps og er i tillegg musikalsk leder for Sørum Storband.


Trengereid kraftverk.
Trengereid kraftverk er et vannkraftverk ved Trengereid i Bergen kommune i Hordaland. Kraftverket ble åpnet i 1895 og utnytter nå fallet på 206 meter fra Skulstadvatnet.
Nedslagsfeltet er på 6.8 km² og tilsig er på 20 millioner m³. Installert effekt er 3,5 MW med en francis turbin.Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 15,2 GWh
Anlegget er eid og driftes av BKK. Kraftverket ble overtatt da BKK overtok den opprinnelige eieren Bergen Lysverker i 1996
Anlegget forsynte i starten bånd og lisseproduksjonen i Trengereid fabrikker med energi og utnyttet opprinnelig bare fallet i Skulstadelven. Dammen i Holmavatnet, som er et av magasinene til kraftverket har fortsatt en seksjon med torv som tettningsmasse.
Fabrikken og kraftverket ble etablert i 1895 av Johan Jebsen. I 1994 ble rørgaten skiftet ut og inntaket ble flyttet opp til Skulstadvatnet.


Vamma bru.
Vamma bru er ei hengebru over elva Glomma. Brua ligger i Skiptvet og Askim kommuner i Østfold. Hovedspennet er 180 meter, og totallengden er 245 meter. Brua er en del av riksvei 115 og ble åpnet 19. november 1962.


Tøsse kraftverk.
Tøsse kraftverk er et Vannkraftverk i Osterøy kommune i Hordaland.
Kraftverket ble åpnet i 1920 og utnytter fallet på 75 meter
Nedslagsfeltet er på 33 km² og tilsig er på 73,5 millioner m³.
Installert effekt er 3,5 MW med en francis turbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 13 GWh.
Anlegget er eid og driftes av BKK. Kraftverket ble bygget for å forsyne Tøsse mølle med energi. Det forsynte også lokalbefolkningen med strøm.


John Murray.
John Murray, 4. jarl av Dunmore (1730–25. februar 1809) var britisk guvernør i provinsen New York fra 1770 til 1771 og kolonien Virginia fra 25. september 1771 til han dro til New York på nyttårsaften 1776. Under hans tid som Virginias guvernør, rettet han en rekke felttog mot indianerne kjent som Lord Dunmores krig. Shawneene var hovedmålet for disse angrepene, og hans formål var å styrke Virginias krav i vest, særlig i Ohio Country. Men noen har anklaget ham for å konspirere med shawneene og arrangerte krigen for å utmatte Virginias milits og hjelpe til med å styrke lojalistenes sak, dersom det skulle oppstå et opprør i kolonien.
Fra 1774 av var Dunmore kontinuerlig i konflikt med forsamlingen i Virginia. Han forlot Williamsburg 8. juni 1775 og trakk seg tilbake til sin jakthytte, Porto Bello, og måtte søke tilflukt på det britiske krigsskipet «Fowey» i York River da den amerikanske uavhengighetskrigen begynte. Da han innså at han ikke kunne ta tilbake kontrollen i Virginia, returnerte han til Storbritannia i juli 1776.
Han er kjent for lord Dunmores proklamasjon den 7. november 1775 hvor han tilbød slaver som sluttet seg til hans armé frihet. Dette var den første massfrigjøringen av slaver i Nord-Amerika. Han organiserte disse svarte lojalistene i et etiopisk regiment. Men etter slaget ved Kemps Landing, ble Dunmores for selvsikker. Han ble lurt av en dobbeltagent og møtte sine motstandere i slaget ved Great Bridge den 9. desember 1775. Etter dette nederlaget gikk han ombord med sin hær i britiske skip og trakk seg tilbake til New York.
Eksterne lenker.
Murray, John
Murray, John


Washington County (Florida).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Holmes County i nord, Jackson County i nordøst, Bay County i sør og mot Walton County i vest.
Washington Countys totale areal er 1 595 km² hvorav 93 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 973 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chipley.
Fylket ble grunnlagt i 1825 og er oppkalt etter USAs første president, George Washington


Stend kraftverk.
Stend kraftverk er et vannkraftverk i Bergen kommune i Hordaland. Kraftverket ble åpnet i 1913 og utnytter fallet på 33 meter fra Stendavatnet i Fanavassdraget.
Nedslagsfeltet er på 5 km² og tilsig er på 12 millioner m³. Installert effekt er 0,9 MW med en francisturbin. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 1,5 GWh og regnes som et småkraftverk. Anlegget er eid og driftes av BKK.
Kraftverket ble etablert i 1912 av Fana herredstyre ved at fallrettene ble kjøpt av Wollert Konow, som da eide Stend Mølle. Fana Elektricitetsverk ble etablert for å drive anlegget, og produksjonen startet 15. desember 1913.


«Hjelperen».
«Hjelperen» var det største krigsskipet under Slaget i Dynekilen som dessuten var et usedvanlig stort eksempel av en stykkpram som var betegnet som "Skyttskip" eller "Skøtskib" som ment et større fartøy. Navnet på skipet er den norske versjonen av det opprinnelige navnet i dansk, «Hjælperen».
Skyttskipet.
«Hjelperen» ble sjøsatt i København, 1713 som prammen «Støren», en vanlig stykkpram som hadde en bestykning på 18 18-punds kanoner og en besetning på angivelige 50 mann. Det var dessuten et flatbunnede fartøy som etter datidens språkbruk var et "platskib" uten kjøl og mangler bunnvekt. Andre samtidige stykkprammer hadde kjøl og var ikke helt flatbunnet. Da «Støren» var ombygget av byggmesteren Ole Judichær som hadde sjøsatt denne før, i 1715 blir et ekstra dekk og større lengde tilføyet så det var av utseende lik et linjeskip med to lag. En gammel tegning av dette skyttskipet eksisterer selv om det ikke finnes andre tegninger eller avbildelser.
Tegningen vist et flatt skip med trolig en halvdekk med lav reling som svakt hevet seg mot akterspeilet som hadde to kanonporter øverst, et eneste speil av vindurekke og trolig to kanonporter mot vannlinjen. Kanonportene av laveste lag med et lukket kanondekk lå altfor nær vannet og kunne ikke åpnes under ferd eller grov sjø. 13 kanonporter på hver side og 11 kanonporter på øverst lag ment 24 kanonporter på en side. En stykkpram vanligvis bare har et eneste kanondekk så betegnelsen "Skyttskip" synes forstående, som stykkprammen minner om en fregatt, så minner skyttskipet om et linjeskip.
Av ganske innlysende årsaker var «Hjelperen» langtfra et farebar fartøy over åpen hav og dens rigging er lik en fregatt, men dersom faren for kantringen var stor kunne ikke seilføringen være omfattende, mens en fregatt hadde tre seil på stormasten hadde stykkprammen ett eller to seil på stormasten. Tegningen som vist riggingen, forklare oss at det var tre master med kun to råseil på de to forreste og en mast med et mindre seil med en lang stang som kunne ha et latinerseil.
Når man slå ut på åpen hav under seilas måtte alle kanoner på øvre dekk tars av og senkes ned på bunnen som ballast for å gjør skipet stabil under skiftende vindkast og kanonportene på nederste dekk måtte lukkes og gjøres tett. 22 kanoner var lagt ned i lasterommet i bunnen av «Hjelperen» under ferden fra København til Dynekilen og resten var fortøyet langs skipssidene for å gir god balanse i nederste dekk. Med andre ord var skyttskipet vergeløs på åpen sjø vekk fra kyst og grunne farvann.
Tordenskjolds ferd med sin innenskjærs eskadre langs den svenske vestkysten var noe helt nytt og litt av en bragd, han dro fra København om morgen kl. 3 den 3. juli til Koster kl. 19 om kveld den 7. juli på en 350 kilometer lang strekning med til dels uhåndterlige fartøyer som krevde stor oppmerksomhet under ustadig væromslag med storm, sidevind, vindstillhet og motvind. Ferden var i virkeligheten på grensen til det umulig, men med en så voldsom pådriver som Tordenskjold som hadde valgt sine sjøoffiserer på eskadren etter deres meritter ved å være djerv, dyktig og hardarbeidende var denne mulig.
Slaget i Dynekilen var «Hjelperen»s store øyeblikket og forblir i Nordsjøeskadren for å deltar i angrepet på Göteborg og angrepet på Strömstad i 1717 under Tordenskjolds ledelse, men under begge slager var det oppdaget at et skyttskip var meget tungt å buksere og vanskelig å manøvrere under ild. Begge ganger lykkes det ikke å bringer «Hjelperen» i deres tiltenkte gunstige plassering mot svenske batterier. Men med læredom av det kunne Tordenskjold tar i bruk «Hjelperen» og et annet skyttskip, «Fredrikshald» med suksess under Slaget om Marstrand i 1719.
Stykkpram og Skyttskip.
En misforståelse var at skyttskipet «Hjelperen» som egentlig het «Hjælperen» var skyttprammen «Hjelperen» som det fantes konstruksjonstegning over fra 1715 og som var sjøsatt i 1718 for så å være under Tordenskjolds kommando i 1719 for blokaden av Göteborg. Denne tegningen vist et skip med 13 kanonporter fra et lukket kanondekk på den ene side og under arbeid både i Norge og Danmark med maleri og portretter lengre etterpå var det derfor vist flatte skip med kun et kanondekk, selv tegningen av stevnen var tatt fra den mindre stykkprammen.
Ulemper ved et så stort og delvis uhåndterlig skip som tross alt hadde bevist sin verdi ved Rügen og langs den svenske vestkysten fulgt til at de større stykkprammer som betegnes skyttskip rask kom ut av moten etter den Store nordiske krigs slutt. De lavere og mer stabile stykkprammer basert på den nye «Hjelperen» fra 1718 med flat reling og høyere kanondekk over vannlinjen overtok med kun et kanondekk.
For å gjør det enkelt var det derfor vanlig ved å betegne de forskjellige prammer eller skip med flatt bunn som stykkpram i ettertiden selv om det finnes ulike definisjoner som "defensjonspram", "defensjonsfregatt", "artilleripram", "kavaleripram" og sist "skyttskip", som stykkpram når de hadde rigging med seil.
Som tidlige forklart ment et skyttskip en stykkpram med to kanondekker og derfor var ikke sett senere i den dansk-norske orlogsflåten. Selv om amerikanerne i USA flørte med ideen om svære todekkers «blockship» i 1806 på 25 m lengde da de var interessant i flytende batterier for deres havnebyer mot britisk aggresjon.
Kilder.
Guthorm Kavli "I Tordenskiolds kjølvann" 1990 ISBN 82-516-1352-3
Jørgen H. Barfod, "Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde" 1997 ISBN 87-00-30226-0


Aleksander II av Russland.
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич [Aleksandr II Nikolajevitsj]; født, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881. Han utviklet jernbaner, innledet erobringen av sentral-asiatiske nasjoner, samt Vladivostok fra Kina, som er den østlige endestasjonen på den transsibirske jernbanen. Han solgte også Alaska i 1867 til USA, et område Katarina den store hadde startet erobringen av.
Han frigjorde stavnsbundne og livegne bønder. Dette førte til at proletariatet (arbeidergruppen) i byene vokste (grunnen til at proletariatet vokste var ikke bare oppheving av stavnsbånd, men også fattigdom på landet) i takt med fattigdom. Dette la grunnlaget for industriell og kapitalistisk revolusjon. Revolusjonære bevegelser ble dannet og Karl Marx ga ut sin bok "Das Kapital". Studenter dro ut på landet og prøvde å få bøndene til å interessere seg politisk.
Attentatforsøk mot ham fant sted i 1879 og 1880, og han ble myrdet under nok et attentat i 1881.


Washington County (Georgia).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Glascock County i nordøst, Jefferson County i øst, Johnson County i sørøst, Wilkinson County i sørvest, Baldwin County i vest og mot Hancock County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 1 773 km² hvorav 10 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 21 176 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sandersville.
Fylket ble grunnlagt i 1784 og er oppkalt etter USAs første president George Washington


Craig C. Mello.
Craig Cameron Mello (født 19. oktober 1960 i Worcester, Massachusetts) er en amerikansk biokjemiker, som sammen med Andrew Z. Fire ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2006, for deres oppdagelse av RNA-interferens.


Washington County (Illinois).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Clinton County i nord, Marion County i nordøst, Jefferson County i øst, Perry County i sør, Randolph County i sørvest og mot St. Clair County i vest.
Washington Countys totale areal er 1 461 km² hvorav 4 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 15 148 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nashville.
Fylket ble grunnlagt i 1818 av land fra St. Clair County og er oppkalt etter USAs første president George Washington


Roger Casement.
"Sir" Roger David Casement (irsk Ruairí Mac Easmainn); født 1. september 1864, død 3. august 1916 var en irsk nasjonalist og poet. Han var av yrke britisk diplomat, og hadde blitt kjent for sine aktiviteter rettet mot overgrep i kolonisystemet i Afrika og Peru. I forbindelse med påskeopprøret i 1916 forhandlet han med Tyskland om kjøp av våpen til opprørerne, og han ble henrettet for sin rolle i dette.
Tidlig liv.
Casement ble født i Dublin. Hans far, Roger Casement, var protestant og kaptein i 3rd Dragoon Guard; han drev etter sin militære karriere et rederi i Belfast som ble rammet av konkurs. Moren, Anne Jephson, var katolikk og fikk sønnen døpt katolsk i hemmelighet. Hun døde da han var ni år gammel. Da han var tretten døde også faren uten å etterlate seg en penny. Unge Roger ble sendt til sin fars protestantiske slekt i Ulster.
I Afrika.
Casement reiste for første gang til Afrika i 1883, nitten år gammel. Han jobbet i Kongofristaten for flere selskaper, og for Leopold II av Belgias Association Internationale Africaine. Under oppholdet i Konge møtte han oppdageren Henry Morton Stanley under hjelpekspedisjonen for Emir Pasha. Han ble også kjent med den unge Joseph Conrad, som kom dit som sjømann, før han publiserte sin novelle "Heart of Darkness" som omhandler landet.
I 1892 reiste han til Nigeria, hvor han jobbet ved Colonial Office. I 1895 ble han så konsul i Lourenço Marques.
Innen 1900 var han tilbake i Matadi i Kongo, hvor han grunnla det første britiske konsulatet i landet. I sine henvendelser til Utenriksministeriet fordømte han mishandlingen av de innfødte og de katastrofale konsekvensene av bruken av tvangsarbeidere. I 1903 vedtok House of Commons en resolusjon om Kongo, som gav Casement i oppdrag å granske forholdene nærmere. Resultatet ble den berømte "Kongorapporten".
Rapporten kom ut i 1904 etter at det hadde blitt gjort forsøk på å få den britiske regjeringen til å hemmeligstemple den. Den utløste en stor skandale. Kort tid før rapporten ble publisert møtte han journalisten E.D. Morel, som var opptatt av temaet. De to ble nære venner, og ettersom Casement ikke selv kunne delta i en offentlig kampanje på grunn av sin stilling i diplomatiet overtalte han Morel til å stifte Congo Reform Association.
I 1905 ble han påskjønnet med utnevnelse til følgesvenn av Order of St Michael and St George, og i 1911 ble han utnevnt til Knight Bachelor og dermed slått ridder for sitt arbeid.
Sør-Amerika.
I 1906 ble Casement sendt til Santos i Brasil, der han blant annet arbeidet for Putomayo-indianerne i Peru på samme måte som han hadde jobbet for kongoleserne.
Tilbake i Irland.
I 1912 sluttet Casement i koloniadministrasjonen. Året etter ble han medlem av den nystiftede organisasjonen Irish Volunteers, og han ble en nær venn av dens øverstkommanderende, Eoin MacNeill.
Da første verdenskrig brøt ut prøvde han å bruke sine diplomatiske evner til å sikre tysk støtte til den irske uavhengighetskampen, ut fra tanken om at Storbritannias fiende var Irlands venn. For å komme til Tyskland måtte han reise via USA, og mens han var der forsøkte han å få irsk-amerikanerne i Clan na Gael til å finansiere ekspedisjonen. Mange av medlemmene der stolte ikke på ham, spesielt fordi han ikke var medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB). Mange mente han var for moderat i sine synspunkter.
Casement laget et utkast til en traktat mellom Tyskland og de irske opprørerne, hvor Tyskland skulle støtte et uavhengig Irland. Det meste av tiden i Tyskland ble brukt i krigsfangeleire, hvor han forsøkte å rekruttere irske fanger til opprøret. Dette lyktes ikke, først og fremst fordi fangene hadde latt seg verve til British Army frivillig, og planen ble oppgitt etter at mye tid og penger hadde blitt brukt på den. Tyskerne var skeptiske til Casement, men var samtidig klar over at et vellykket opprør i Irland kunne tjene deres sak, ettersom store britiske styrker kunne bli bundet opp der. De tilbød ham 20 000 rifler, ti maskingevær og ammunisjon til disse våpnene. Dette var bare en brøkdel av det Casement hadde håpet på.
Selv om han var klar over at et opprør ble planlagt, visste ikke Casement om de konkrete planene for påskeopprøret før de var ferdig lagt. IRB holdt ham bevisst utenfor, og det ble også gjort et forsøk på å erstatte ham med Joseph Mary Plunkett som utsending til Tyskland. Det er mulig at Casement aldri fikk vite at det ikke var Volunteers som planla opprøret, men at IRB trakk i trådene.
De tyske våpnene kom aldri frem til Irland. De ble sendt med et tysk skip, «Libau», som var kamuflert som et norsk skip under det falske navnet «Aud» eller «Aud Norge». Sjøfolkene var tyske, men klær, effektter og til og med sjøkart og bøker på broen var norske. Men britene hadde fanget opp tysk kommunikasjon og kjente til skipets identitet. Da det ble stoppet av Royal Navy senket kapteinen skipet.
Arrestasjon.
Casement reiste fra Tyskland i en ubåt, «U-19», kort tid etter at «Aud» hadde seilt. Han trodde at tyskerne holdt ham for narr ved å levere for lite våpen, og ønsket derfor å nå Irland før våpenlasten slik at han kunne overtale Eoin MacNeill, som han trodde kontrollerte det hele, til å stoppe opprøret.
Tidlig på morgenen 21. april 1916, to dager før opprøret skulle brutt ut etter planen, ble han satt iland ved Banna Strand i Kerry. Han var syk, og klarte derfor ikke å komme seg videre. Kort tid etter ankomsten ble han oppdaget, arrestert og tiltalt for forræderi, sabotasje og spionasje.
Etter en svært offentlig rettssak ble han fratatt sin ridderstatus. Det viste seg under prosessen at det var vanskelig for myndighetene å formulere tiltalen, fordi forbrytelsen hadde skjedd på tysk jord. Teksten i "Treason Act" var nemlig slik at den så ut til å bare dekke forbrytelser begått på britisk jord. Men etter nærmere lesningen av middelalderdokumentet viste det seg at det var mulig å bruke en mer fleksibel tolkning. Dette var opphavet til påstanden om at «Casement ble hengt av et komma», ettersom åpningen lå i følge det gamle dokumentet, som var skrevet uten tegnsetting, bokstavelig fremfor å se på hva som var ment. Etter en mislykket anke mot dødsdommen, som var eneste mulige straff for forræderi, ble han hengt i Pentonville fengsel i London den 3. august 1916, 51 år gammel.
Noen minutter før han ble hengt ble han tatt opp i Den katolske kirke, uvitende om at moren hadde fått ham døpt katolsk som barn.
Blant de som bad om nåde for ham var sir Arthur Conan Doyle, som kjente ham gjennom Congo Reform Association, og George Bernard Shaw. Morel var under angrep for sitt pasifistiske standpunkt, og kunne derfor ikke besøke sin venn på dødscellen. En annen venn, Joseph Conrad, klarte aldri å tilgi Casement for forræderiet mot Storbritannia.
De svarte dagbøkene og Casements legning.
Før henrettelsen ble sider fra en dagbok myndighetene hevdet tilhørte Casement spredd til de som bad om nåde for ham. Sidene antydet av Casement hadde hatt homofil seksuell omgang, hvilket var en forbrytelse på den tiden. Effekten av det som ble kjent som "De svarte dagbøkene" var at Casement mistet mye sympati.
Dagboksidene ble deklassifisert i slutten av 1990-årene, og gransket ved British National Archives. De fleste irer mente at de var falske, og at dette var en gjentagelse av Piggottfalskneriene som førte til Charles Stewart Parnells fall. Men en sammenligning av sidene med det som kalles "De hvite dagbøkene", vanlige dagbøker som definitivt var skrevet av Casement, viser gjennom en grundig håndskriftanalyse at sidene var skrevet av ham og dermed var ekte. Studiet er kontroversielt, fordi det kun ble brukt håndskriftanalyse og ikke andre rettstekniske metoder; det finnes en rekke eksempler på at falsknerier har bestått håndskrifttester.
Britene brukte ikke slike metoder mot de andre som ble dømt i forbindelse med påskeopprøret, selv om det i Pádraig Pearse' tilfelle er mistanke om at han var homofil. Det var da heller ikke det samme engasjementet for å få de andre benådet; Casement nøt på grunn av sin fortid i diplomatiet og sin riddertittel en respekt og beundring som de andre lederne ikke hadde.
Det har blitt hevdet at "De svarte dagbøkene" beskriver et så aktivt sexliv at det er usannsynlig at det er ekte. En mulig forklaring på dette er at det helt eller delvis dreier seg om fantasier. Det er noen uoverensstemmelser mellom dagbøkene og eksterne kilders opplysninger om Casements liv, men generelt ser de ut til å stemme med hans bevegelser. Dersom det dreide seg om fantasier har dette også lite betydning.
Begravelse.
Casements grav på Glasnevin gravlund
Slik skikken var ble liket lagt i ulesket kalk innenfor murene i Pentonville. I 1965 ble Casements jordiske rester flyttet til Irland, og gravlagt med fulle militære æresbevisninger på Glasnevin gravlund i Dublin. Tidligere president Eamon de Valera, som da var i åttiårene og siste gjenlevende leder fra opprøret, trosset legens anbefaling og var tilstede. 30 000 møtte opp i begravelsen. Casement selv ønsket å bli gravlagt i Murlough Bay i Antrim, men man valgte altså Glasnevin, som fungerer som æreskirkegård.
I 1990-årene ble det kastet tvil om hvorvidt levningen som ble gravlagt på Glasnevin virkelig er Casements. Det ble hevdet at da graven i Pentonville ble åpnet, var det umulig å skille hans levninger fra andre henrettede som var lagt andre sted, og et mer eller mindre tilfeldig skjelett ble satt sammen. En del mener at det er nødvendig å bruke analyse av DNA fra skjelettet og Casements slektninger, en prosedyre som ikke fantes i 1960-årene.
Casement, Roger
Casement, Roger
Casement, Roger
Casement, Roger
Casement, Roger


Jean-Baptiste Donatien de Vimeur.
Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, comte de Rochambeau
Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, comte de Rochambeau (1. juli 1725–10. mai 1807) var en fransk aristokrat, soldat og marskalk av Frankrike.
Militærliv.
De Vimeur ble født i Vendôme, Loir-et-Cher. Han var opprinnelig tiltenkt en karriere i den katolske kirke, og ble oppdratt ved den jesuittiske skolen i Blois. Men etter at hans eldre bror døde, gikk han inn i et kavaleriregiment og tjente i Böhmen, Bayern og ved Rhinen under den østerrikske arvefølgekrigen. I 1747 hadde han fått graden oberst.
Han deltok i beleiringen av Maastricht i 1748 og ble guvernør i Vendôme i 1749. Etter at han utmerket seg i 1756 i slaget ved Minorca i utbruddet av sjuårskrigen, ble han forfremmet til brigadegeneral i infanteriet. Han kjempet i Tyskland i 1758, blant annet i slaget ved Krefeld. Han ble også såret flere ganger i slaget ved Clostercamp i 1760. Han ble utnevnt til "maréchal de camp" og kavaleriinspektør året etter. I denne stillingen, ble han ofte konsultert av ministere i tekniske spørsmål.
Amerikanske revolusjon.
De Vimeur ble gitt graden generalløytnant og kommandoen over 5000 franske soldater og ble sendt for å slutte seg til amerikanske kolonister under George Washington i 1780 for å kjempe mot britene i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Han gikk i land i Newport, Rhode Island, den 10. juli, men forble i ro i et år på grunn av hans motvillighet til å forlate den franske flåten som var under britisk blokade i Narrangansett Bay. Til slutt, i juli 1781, forlot endelig de Vimeurs styrke Rhode Island og marsjerte gjennom Connecticut for å slutte seg til Washington ved Hudsonelva. De samlet sine styrker og marsjerte sammen til beleiringen av Yorktown. 22. september sluttet de seg til Marquis de La Fayettes styrker og tvang Charles Cornwallis til å overgi seg den 19. oktober.
De Vimeur har fått mye ære for sin oppførsel. Han plasserte seg fullstendig under Washingtons kommando og behandlet sine styrker som del av den kontinentale armé. I anerkjennelse av hans tjenester, takket den kontinentale kongressen ham og hans styrker og gav ham to kanoner som var blitt tatt fra britene. Disse kanonene, som de Vimeur tok med seg hjem til Vendôme, ble beslagelagt i 1792.
Tilbake til Frankrike.
Da han returnerte til Frankrike, ble han hedret av kong Ludvig XVI og ble gjort til guvernør av Picardie.
Under revolusjonen, ledet han "Armée du Nord" i 1790, men trakk seg i 1792 etter flere tilbakeslag. De Vimeur ble arrestert under terrorveldet og unnslapp såvidt giljotinen. Han ble etterpå pensjonert av Napoleon Bonaparte og døde i Thoré-la-Rochette under det første franske keiserriket.
De Vimeur, Jean-Baptiste
De Vimeur, Jean-Baptiste
De Vimeur, Jean
De Vimeur, Jean-Baptiste
De Vimeur, Jean-Baptiste


Washington County (Indiana).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. Det ligger sør i staten og det grenser mot Jackson County i nord, Scott County i nordøst, Clark County i sørøst, Floyd County og Harrison County i sør, Crawford County i sørvest, Orange County i vest og mot Lawrence County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 1 338 km² hvorav 5 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 27 223 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Salem.
Fylket ble grunnlagt i 1814 og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


Tvedalen.
Tvedalen steinbrudd sett fra MølenTvedalen (lokal uttale: Tvæidarn) er en grend i Larvik kommune. Den er kjent for store larvikittbrudd og forekomster av sjeldne mineraler.
Stenindustrien i Tvedalen er Norges største bergverk. Et titalls bedrifter dekker et område på 7000 dekar. Steinbruddene i Larviksområdet har 400 arbeidsplasser og omsetter for mer enn 500 mill kroner årlig. Bruddene i Tvedalen står for 70 % av arealet. Sten i blokker skipes ut over Larvik havn, mens 90-95 % av produksjonen er såkalt skrotstein. Denne skipes ut lokalt fra Svartebukt havn ved Mørjefjorden, og utgjør omkring 400 000 tonn årlig.
Før 1980 var det butikk, bussforbindelse og poståpneri i Tvedalen.
Det er forbindelse med Fv60 mellom Helgeroa og Langangen.
Historie.
Mange mener av befolkningen i Tvedalen har vært siden steinalderen.
Navnet.
På gammelnorsk skrives det Thveiadalr, som betyr "den utskilte dalgård". I 1398 skrives det Bwæitdalæ, og i 1528 gjøres det om igjen til Twetedall. Først etter å ha hatt navnene Tuedall, fra 1593 og Thuedalle, fra 1664, het det fra og med 1723, Tveitdalen, men siden det var så tungvint å si ble det til at fler og fler skrev Tvedalen.
Skolen.
Frem til 1960 var det skole i Tvedalen. Der ble første klasse til sjette klasse samlet annenhver dag, på grunn av at skolen egentlig er forholdsvis liten.
Nå er skolen til bruk som lekeplass med Fotballbane/hånballbane, husker, sklier, gravemaskiner til sandkasse og klatrestativ. Hele plassen er delt i to, en del med fotball-/håndballbane, og den andre delen med resten av det nevnte gravd ned i sand.
Den blir også brukt til å kunne leies ut for ulike arrangementer.
I 2008 ble lekeplassen drenert og nye lekeapparater er satt opp.


Washington County (Iowa).
Kart over Iowa der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Iowa County i nordvest, Johnson County i nordøst, Louisa County i øst, Henry County i sørøst, Jefferson County i sørvest og mot Keokuk County i vest.
Washington Countys totale areal er 1 478 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 670 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Washington.
Fylket ble grunnlagt i 1838 og er oppkalt etter USAs første president, George Washington


Vocoder.
Vocoder (hankj., fra engelsk. Utsprunget fra "Voice encoder") er innen musikkteknologi et elektronisk musikkinstrument som smelter sammen ulike lydkilder til én lyd.
For eksempel en stemme som snakker inn i en mikrofon som kombineres med lyden av en akkord på en gitar. Vocoderen kan da smelte sammen de to lydene slik at det blir hørende ut som stemmen er i akkorden. Vocodere som musikkinstrumenter kan også ha innebygde lydkilder (f.eks. en oscillator, eller være del av en større synthesizer).
En vocoder er også en anordning som kan kryptere stemmer i forbindelse med telekommunikasjon.
Musikere og grupper som bruker vocoder.
Laurie Anderson, Cynic, Daft Punk, Jean Ven Robert Hal, Herbie Hancock, Jean Michel Jarre, Giorgio Moroder, Tangerine Dream, Frank Zappa, Electric Light Orchestra, Matthias Jabs des Scorpions, Stevie Wonder, Afrika Bambaataa, Pink Floyd.


Ardal kraftverk.
Ardal kraftverk er et Vannkraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland.
Kraftverket ble åpnet i 1954 og ligger i Vaksdalsvassdraget.
Installert effekt er 2.5 MW og kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 10,5 GWh.
Anlegget er eid og driftes av Norsk Grønnkraft.
Kraftverket ble etablert for å sikre energiforsyningen til Vaksdal Industrier.


Når hver tar sin.
"Når hver tar sin" er en episode fra 1974 av den norske komiserien Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnesnavnet må bevares for fremtiden. Men da trenger man en sønn,og for å få en sønn trenger man en dame. Hvilken type dame skal Marve velge? En med ungdom og skjønnhet, en med hjerne eller en fra en fin familie?. Marve prøver ut alternativene.


Dorchester County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Dorchester County er markert med rødt.
Dorchester County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Berkeley County i øst, Charleston County i sørøst, Colleton County i sørvest, Bamberg County i vest og mot Orangeburg County i nordvest.
Dorchester Countys totale areal er 1 494 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 96 413 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen St. George.


Vaksdal kraftverk.
Vaksdal kraftverk er et vannkraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland. Kraftverket ligger i forbindelse med Vaksdal Mølle, og kalles også Møllen.
Kraftverket ble åpnet i 1900 og ligger i Vaksdalsvassdraget.
Installert effekt er 1.5 MW og kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 9,5 GWh.
Anlegget er eid og drives av Norsk Grønnkraft
Kraftverket ble etablert for å sikre energiforsyningen til Vaksdal Industrier.


Orangeburg County.
Kart over Sør-Carolina der Orangeburg County er markert med rødt.
Orangeburg County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Calhoun County i nord, Clarendon County i nordøst, Dorchester County og Berkeley County i sørøst, Bamberg County og Colleton County i sør, Aiken County og Barnwell County i vest og mot Lexington County i nordvest.
Orangeburg Countys totale areal er 2 922 km² hvorav 57 km² er vann. I 2000 hadde fylket 91 582 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Orangeburg.


Bernardo de Gálvez.
Don Bernardo de Gálvez y Madrid, markgreve av Gálveztown og greve av Gálvez (spansk: "Don Bernardo de Gálvez y Madrid, vizconde de Gálveztown y conde de Gálvez", født 23. juli 1746, død 30. november 1786), var en spansk militærleder og general over de spanske styrkene i Ny-Spania som tjente som guvernør i Louisiana og guvernør i Cuba. Han tilbrakte de siste to årene av sitt liv som visekonge av Ny-Spania og etterfulgte dermed sin far, Matías de Gálvez y Gallardo, som hadde vært visekonge før ham.
Gálvez huskes for å ha hjulpet USA i den amerikanske uavhengighetskrigen. Galveston, Texas, og flere andre steder er oppkalt etter ham.
Tidlige år.
Gálvez Ble født i Macharaviaya, en fjellandsby i provinsen Málaga, Spania, 23. juli 1746. Han studerte militærvitenskap ved Academia de Ávila og deltok i krigen mot Portugal hvor han ble forfremmet til løytnant. Han ankom Ny-Spania i 1762. Han kjempet som kaptein mot apasjene med sine Ópata-indianske allierte. Han ble såret mange ganger, flere av dem var alvorlige. Han ble forfremmet til kommandant over styrkene i Nueva Vizcaya y Sonora i 1770.
I 1772 returnerte han til Spania sammen med sin onkel, José de Gálvez. Senere ble han sendt til Pau, Frankrike, med Cantabria-regimentet. Der lærte han seg fransk, noe han fikk god nytte av da han ble guvernør i Louisiana. Han ble overført til Sevilla i 1775 og deltok i det katastrofale felttoget til O'Reilly til Alger. Gálvez ble selv alvorlig såret. Etter at han erobret festningen som bevoktet byen, ble han forfremmet til oberstløytnant. Han ble så professor ved militærakademiet i Avila.
Spansk guvernør i Louisiana.
Han ble sendt til Louisiana i 1777 som oberst og interimguvernør over provinsen. Dette var det store territoriet som senere ble Louisiana-kjøpet. Det ble gitt til Spania av Frankrike i 1763 som kompensasjon for tapet av Florida til britene. Han ble forfremmet til brigadegeneral i 1779. Han giftet seg med doña Marie Felice de Saint-Maxent Estrehan i 1777, en ung enke. De fikk tre barn, Miguel, Matilde og Guadalupe.
Han praktiserte en anti-britisk politikk som guvernør og gjennomførte tiltak mot britisk smugling og promoterte handel med Frankrike. Han etablerte også frihandel med Cuba og Yucatán. Han grunnla Galvez Town i 1778 og promoterte kolonisering av Nueva Iberia.
Den amerikanske revolusjon.
Gálvez ble sendt til Florida av visekongen i Ny-Spania, Martín de Mayorga, i ledelsen av et felttog av kolonistyrker for å hjelpe britiske kolonister i sitt opprør mot sitt fedreland. Spanias motiv var sjansen til å ta tilbake territorier som tidligere var tapt til britene, særlig Florida, og til å fjerne den pågående britiske trusselen.
Han gjennomførte et vellykket felttog og beseiret de britiske kolonistyrkene ved Manchac, Baton Rouge og Natchez i 1779. Slaget ved Baton Rouge den 21. september frigjorde den nedre Mississippi-dalen fra britiske styrker og fjernet trusselen mot hovedstaden i Louisiana, New Orleans. I 1780 tok han tilbake Mobile fra britene i beleiringen av Fort Charlotte.
Hans viktigste militære seier over de britiske styrkene skjedde den 9. mai 1781 da han angrep og tok Pensacola, den britiske hovedstaden i West Florida. Han erobret den britiske marinebasen New Providence i Bahamas i 1782.
Han fikk mange æresbevisninger fra Spania for sine militære seire mot britene, han ble forfremmet til generalløytnant og feltmarskalk, guvernør og generalkaptein over Louisiana og Florida (nå separert fra Cuba). Han fikk kommandoen over den spanske ekspedisjonsarmé i Amerika og titlene markgreve av Gálveztown og greve av Gálvez. Den amerikanske uavhengighetskrigen tok slutt mens Gálvez forberedte et nytt felttog for å ta Jamaica.
Felttoget til Gálvez fra amerikansk synspunkt nektet britene muligheten til å omringe de amerikanske opprørerne fra sør og opprettholdt en livsviktig forsyningslinje. Gálvez hjalp også de amerikanske revolusjonære med forsyninger og soldater, mye av dette gikk gjennom mellommannen og opprøreren Oliver Pollock.
Gálvez var personlig en beundrer av de amerikanske revolusjonære og var blant dem som skrev utkastet til betingelsene i Versaillesavtalen (1783) som gjorde slutt på krigen. Gjennom avtalen fikk Spania offisielt tilbake East og West Florida fra britene.
Galveston, Texas og St. Bernard Parish, Louisiana ble begge oppkalt etter ham. East Feliciana og West Feliciana ble oppkalt etter hans kone Marie Felice de Saint-Maxent Estrehan.
Visekonge i Ny-Spania.
Gálvez reiste tilbake til Spania i 1783 og kjempet i felttoget i Nederland. Året etter ble han sendt tilbake til Karibia, denne gang som guvernør og generalkaptein i Cuba. Kort tid etter at han ankom Havana, døde hans far, Matías de Gálvez y Gallardo, som da var visekonge i Ny-Spania. Gálvez ankom Veracruz den 26. mai 1785 og gjorde sine formelle ankomst til Mexico by i juni der han ble visekonge.
To store katastrofer skjedde under hans administrasjon, kulden den 27. august 1785 førte til hungersnød og pesten i 1786. Under hungersnøden donerte han 12 000 pesos av sin arv og 100 000 pesos han skaffet fra andre kilder til å kjøpe mais og bønner til befolkningen. Han gjennomførte også tiltak for å øke landbruksproduksjonen i fremtiden.
Han rekonstruert slottet Chapultepec som hadde stått forlatt. Han begynte å installere gatelys i Mexico by og konstruksjonen av tårnene til katedralen. Han fortsatte å arbeide på hovedfartsåren til Acapulco og gjennomførte tiltak for å redusere misbruket av indiansk arbeid på prosjektet. Gálvez dedikerte 16% av inntekten fra lotteriet og andre spill til veldedighet. Vitenskapen ble fremmet i kolonien ved å sponse ekspedisjonen til Martín Sessé y Lacasta og Vicente Cervantes. Denne ekspedisjonen sendte en omfattende katalog over de forskjellige plantene, fuglene og fiskene som fantes i Ny-Spania til Spania.
Ved en anledning, da visekongen reiste til hest mot for å møte audienciaen (ifølge hans egen rapport), traff han på en avdeling soldater som eskorterte tre kriminelle til galgen. Han stoppet hengingen og satte de kriminelle senere fri.
Han reiste rundt i byen i en åpen vogn trukket av to hester, deltok på tyrefekting, pilegrimsreiser og offentlige fiestaer og ble vanligvis ønsket velkommen med applaus. Audiencaen, derimot, så ikke like velvillig på visekonge. De mistenkte Gálvez sin popularitet og fryktet at han ville følge amerikanernes eksempel og erklære Ny-Spanias uavhengighet. Audieciaen formidlet denne mistanken til Madrid, og kongen gav Gálvez en kraftig reprimande. Han ble melankolsk og usosial.
Han ble syk og ble sengeliggende. 8. november 1786 gav han alle sine lederfunksjoner unntatt generalkaptein til audienciaen. Han døde 30. november i Tacubaya (nå del av Mexico by). Rykter ville ha det til at han ble forgiftet av sine fiender med domstolenes godkjennelse. Han ble lagt til hvile i kirkegården San Fernando i kjernen av Mexico by.
Han etterlot seg noen skrifter, inkludert "Ordenanzas para el Teatro de Comedias de México" og "Instrución para el Buen Gobierno de las Provincias Internas de la Nueva España".


Defence of the Realm Act 1914.
"Defence of the Realm Act 1914" (forkortet "DORA") var en britisk lov som ble vedtatt 8. august 1914, i begynnelsen av første verdenskrig. Den gav regjeringen vidtrekkende fullmakter så lenge krigen varte, som rett til å sensurere og til å rekvirere bygninger eller annen eiendom som var nødvendige for krigsinnsatsen.
Loven spesifiserte også en rekke ting britene ikke hadde lov til å gjøre under krigen, som: å fly drager, tenne bål, kjøpe kikkerter, gi brød til ville dyr, diskutere militære affærer eller kjøpe alkohol på offentlige transportmidler. Det ble også innført en rekke andre tiltak for å øke industriproduksjonen, som at alkoholholdige drikker måtte vannes ut. Noen tiltak som ble innført av regjeringen som følge av loven finnes fortsatt, som britisk sommertid (BST), en av Winston Churchills mekanismer for å øke produksjonen.
Noen av bestemmelsene kan virke merkelig, men hadde en hensikt. Det å fly drager eller tenne bål kunne tiltrekke seg tyske zeppelinere, det å gi brød til ville dyr var sløsing med mat og så videre. Den inneholdt også bestemmelser om mer alvorlige forhold, og ble blant annet brukt mot lederne for det irske påskeopprøret i 1916.
Den første som ble arrestert for brudd på loven var John Maclean, en marxistisk revolusjonær som hadde kommet med ytringer som virket negative i forhold til militærets rekruttering. Han ble ilagt en bot på fem pund, men nektet å betale og tilbrakte i stedet fem netter i fengsel.


Galway Bay.
Galway Bay (irsk "Loch lurgain" eller "Cuan na Gailimhe") er en stor bukt på vestkysten av Irland, mellom Galway i nord og Burren i Clare i sør. Byen Galway ligger på østsiden av bukten.
Den er omkring 48 km lang og fra 11 til 32 km bred. Vest for bukten ligger Aranøyene, og det er en rekke mindre øyer inne i bukten.
Galway Bay er kjent for en unik type seilfartøy, Galway Hooker.


Tomás Mac Curtain.
Statue av Tomás Mac Curtain foran rådhuset i Cork
Tomás Mac Curtain (engelsk form Thomas MacCurtain; født 20. mars 1884, død 20. mars 1920) var borgermester i Cork i Irland. Han ble valgt til dette embetet som representant for Sinn Féin i januar 1920, og ble myrdet av britisk reservepoliti i mars samme år.
Mac Curtain ble født i sognet Mourne Abbey i Cork. Han ble ved århundreskiftet involvert i politisk og kulturell aktivitet, da han sluttet seg til Conradh na Gaeilge. I 1902 ble han sekretær for lokallaget i Blackpool i Cork. Han var interessert i musikk, poesi, arkeologi og historie, i særdeleshet i irsk historie. Mac Curtain arbeidet på kontor, og i fritiden underviste han i irsk gælisk til de som ønsket å lære det.
I 1911 gikk han inn i ungdomsbevegelsen Fianna Éireann. Hans aktivitet tiltrakk seg britenes oppmerksomhet, og han ble fengslet for kortere perioder i 1916 og 1917.
I lokalvalget i januar 1920 ble han valgt inn i bystyret for Sinn Féin for nordvestlig krets nr. 3 i byen. Rådsmedlemmene valgte ham deretter som borgermester. Han begynte straks med å gjennomføre reformer i byen, spesielt i forhold til bystyrets arbeidsmetoder.
Den 20. mars ble han skutt ned og drept foran sin kone av en gruppe menn med svertede ansikter. Noen fulgte etter dem og så at de løp inn på Royal Irish Constabularys lokalstasjon. En offisiell gransking fant senere at de tilhørte reservepolitistyrken kjent som Black and Tans. Etter mordet gjennomsøkte politiet Mac Curtains hus i Thomas Davis Street. Likskuemannen gav en kjennelse på overlagt drap, med den britiske statsministeren David Lloyd George og visse medlemmer av politistyrken angitt som de ansvarlige. Kjennelsen var preget av at mordet skjedde under den irske uavhengighetskrig. Selv om en tiltale mot Lloyd George ikke var aktuell, var politimennenes identitet fastslått med rimelig sikkerhet, men det ble aldri tatt ut tiltale mot noen i saken. Det var kjent at det var distriktsinspektøren i RIC, Swanzy, som hadde stått bak ordren om å utføre mordet. Han ble senere drept av IRA.
Mac Curtain ble gravlagt på St Finbarrs kirkegård. Hans etterfølger i vervet som borgermester, Terence MacSwiney, døde under en sultestreik i Brixton fengsel i London. Mordet hadde en sterk effekt på befolkningen i Cork, som politisk sett ble kraftig radikalisert.
Mac Curtain, Tomas
Mac Curtain, Tomas
Mac Curtain, Tomas
Mac Curtain, Tomas


Siegfried (opera).
"Siegfried" er en opera i tre akter av Richard Wagner, den tredje delen av "Der Ring des Nibelungen" ("Nibelungenringen"). Operaen bygger på fortellingen om den unge helten Siegfrieds liv.
Bakgrunn.
Librettoen til Nibelungenringen skrev Wagner i slutten av 1840- og begynnelsen av 1850-tallet. Musikken til Siegfried kom i 1865–1869. Siegfried ble oppført første gangen i Bayreuth den 16. august 1876, og var ledet av Hans Richter.
Operaen står i sterk kontrast til den veldig lyriske Valkyrien. Siegfried er den voldsomme helten som ikke frykter noenting, og det gjenspeiles i det brutale og råe tonespråket.


Harmonikk.
Harmonikk er innen musikken et fag som omhandler akkordenes funksjoner og forbindelsene de har til hverandre. Harmonikken pleier å beskrives som musikkens «vertikale» plan, ettersom samtidig klingende toner står under hverandre i notesystemet, og er et av de musikalske grunnelementer som studeres i musikkteorien. Den grenen av musikkteorien kalles harmonilære.
Egenskaper hos akkorder.
Harmonikk er avhengig av "oppbygning" og "utvikling". I hver akkord finnes det som følge av fenomenene konsonans og dissonans en iboende spenning, eller vilje til å lede til en ny akkord. I hver følge av akkorder finnes dessuten en fremdrivende kraft. Hver musikalsk bestanddel, være seg en frase, seksjon, vers, eller et helt stykke inneholder en stigende og avtagende harmonisk spenning og/eller bevegelse.
Harmoni innen kunsten.
Harmoni er en av kunstens grunnprinsipper, hvor gjentakelser av et motiv i et kunstverk kan skape en følelse av enhet og balanse.


Seán MacEntee.
Seán MacEntee (født 1889, død 10. januar 1984) var en irsk politiker. Han var parlamentsmedlem for Fianna Fáil i over førti år, og var en av de viktigste politikerne i landet etter at det ble uavhengig. Han satt også i regjeringene til Éamon de Valera og Seán Lemass i flere forskjellige posisjoner. Fra 1959 til 1965 var han tánaiste (visestatsminister). Ved sin død var han det siste gjenværende medlem av Det første Dáil.
Tidlig liv.
MacEntee ble født i Belfast. Han fikk sin utdannelse hos Christian Brothers, ved St. Malachy's College og ved Belfast Municipal College of Technology, hvor han ble elektroingeniør. Hans første politiske engasjement var i Irish Socialist Republican Party i Belfast under studietiden.
Da han var ferdig med utdannelsen flyttet han for å jobbe i Dundalk i Louth, og han ble der medlem av Irish Volunteers. Under påskeopprøret i 1916 drepte hans gruppe i Louth en politimann og en fengselsvakt. Han ble dømt til døden for sin rolle i opprøret, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel, og i 1917 ble han løslatt i et generelt amnesti. Samme år ble han valgt inn i landsstyret i både Sinn Féin og Irish Volunteers. I parlamentsvalget i Storbritannia 1918 ble han valgt inn som medlem i Det britiske parlamentet for Sinn Féin i valgkretsen Monaghan South. Som de andre Sinn Féin-representantene boikottet han Det britiske parlamentet, og ble i stedet med på å danne Dáil Éireann i 1919.
Opprørsårene.
MacEntee gjorde et forsøk på å fortsette sin karriere som ingeniør i Belfast, men dette ble avbrutt av den irske uavhengighetskrig. Han gjorde da tjeneste som nestkommanderende for IRAs Belfastbrigade inntil april 1921. Da ble han overført til Dublin for å lede en kampanje mot deling av Irland i forbindelse med valget i mai.
På grunn av delingen av øya stemte MacEntee mot den anglo-irske traktat i 1921. Under borgerkrigen var han kommandant for en IRA-enhet i Marlboro Street postkontor i Dublin, og han kjempet senere sammen med Cathal Brugha i Hamman Hotel. Han ble arrestert og internert, ført i Kilmainham fengsel og deretter i Gormanstown inntil desember 1923.
Etter å ha blitt løslatt viet han seg mer til ingeniørkarrieren. Han stilte i et suppleringsvalg til Dáil i Dublin i 1924, men tapte. I 1926 ble han en av grunnleggerne av Fianna Fáil, og i 1927 ble han valgt inn i Dáil for Dublin.
Regjeringsmedlem 1832–1948.
I 1932 fikk Fianna Fáil for første gang regjeringsmakten. MacEntee ble da finansminister. Partiet hadde en proteksjonistisk innstilling, og det ble innført høyere toll på 43 vareslag. Dette førte til reaksjoner fra den britiske regjeringen, som i sin tur utløste nye irske reaksjoner. Dermed startet den anglo-irsk handelskrig, som endte i 1938 da MacEntee og andre politikere signerte en traktat med britene.
I 1939 brøt andre verdenskrig ut, og MacEntee ble industri- og handelsminister, en posisjon han tok over fra rivalen Seán Lemass. Mens han hadde denne ministerposten intoduserte han "Trade Union Act". I 1941 ble det igjen omkalfatring i regjeringen, og MacEntee ble minister for lokalstyre og helse. Helseporteføljen ble overført til et nytt departement i 1947.
Etter valget i 1948 havnet Fianna Fáil igjen i opposisjon.
Regjeringsmedlem 1951–1965.
I 1951 dannet Fianna Fáil en mindretallsregjering. MacEntee ble igjen finansminister, og la vekt på å ta seg av utenlandsgjeld. Han la frem et meget stramt budsjett samme år, med økt inntektsskatt og tollavgifter på importvarer. Målet var å kutte ned på offentlig pengebruk og å begrense import, men en bivirkning var en kraftig økning i arbeidsløsheten. Dette ble forverret gjennom budsjettene i 1952 og 1953. Mange har hevdet at det var MacEntees budsjetter som førte til at Fianna Fáil tapte valget i 1954. Hans politiske karriere ble skadet av dette; han hadde vært en sannsynlig kandidat til vervet som taoiseach (statsminister), men etter budsjettproblemene rykket Lemass opp som «tronarving».
Fianna Fáil vant tilbake regjeringsmakten i 1957, denne gang med majoritet i Dáil. MacEntee ble denne gang helseminister, mens Lemass og andre som ønsket å gå over fra proteksjonisme til frihandel fikk hånd om det økonomiske. Denne gang gikk det bedre for MacEntee, som reorganiserte helsevesenet, etablerte separate avdelinger for helse og sosialtjenester og introduserte fluor i drikkevannet. I 1959 ble han tánaiste, mens Lemass ble taoiseach.
Pensjonisttilværelse.
Etter valget i 1965 var MacEntee 76 år gammel, og gikk av med pensjon fra regjeringen. Han fortsatte i Dáil, og holdt seg ikke stille i bakgrunnen. I 1966 kom MacEntee med et verbalt angrep på Lemass etter at han hadde bestemt seg for å gå av som partileder og taoiseach. De to klarte å forsones med hverandre kort tid etter. I 1969 gikk MacEntee av også fra Dáil.
Han døde i Dublin 10. januar 1984, 94 år gammel. Hans datter med kona Margaret Browne, Máire Mhac an tSaoi er dikter, og giftet seg med historikeren og den tidligere politikeren Conor Cruise O'Brien.


Avaldsnes Idrettslag.
Avaldsnes Idrettslag (stiftet 16. juni 1937) er et idrettslag fra Avaldsnes på Karmøy. Antall medlemmer ved starten på 2006 var over 1200. Klubben holder til ved Avaldsnes Idrettssenter, og spiller sine hjemmekamper på «Skeie», også kalt «Nye banen».
Idrettsanlegget på Skeie, som ligger 1 km vest for riksvei 47 ved Avaldsnes sentrum, inneholder følgende: to store grasbaner, én stor grusbane med flomlys, to gressløkker (hvorav den ene kan deles i to sjuerbaner), én grusløkke med flomlys, to klubbhus, én ballbinge og én sandvolleyballbane.
AIL har både fotball- og håndballavdeling, samt en avdeling for barn; Idrettsskolen. I tillegg er det én avdeling for friidrett/ski/trim. Idrettsskolen har 250 barn i alderen 5-10 år. Avdelingen for friidrett/ski/trim har over 40 aktive, med denne fordelingen: fire aktive utøvere i friidrett, to aktive utøvere i langrenn (Einar Vikingstad, med flere VM-gull i klassen over 50 år) og 40 aktive i trimgrupper.
Fotball.
Fotballavdelingen har i 2006-sesongen 33 lag, med herrenes A-lag som flaggskip.
Kvinner.
Kvinnelagets Cecilie Pedersen, som har flere landslamper på A-landslaget, inkludert EM i Finland, den mest kjente spilleren.
Menn.
A-laget har siden 2005-sesongen spilt i 3. divisjon. Totalt er det 33 lag og ca. 500 aktive spillere, trenere og ledere. Foran 2012-sesongen er klubben tilbake i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011.
Håndball.
Håndballavdelingen, som holder til i Håvikhallen på Håvik, har 25 lag med ca. 220 aktive spillere, ledere og trenere.


Johan Zoutman.
a>.Johan Arnold Zoutman (født i Reeuwijk, Zuid-Holland 10. mai 1724 – død i 's-Gravenhage 7. mai 1793) var schout-bij-nacht i Holland og Vest-Frieslands marine og øverstkommanderende for De forente Nederlandenes flåte under den den fjerde engelsk-nederlandske krig.
Tolv år gammel gikk han i tjeneste hos Amsterdams admiralitet.
Etter at krigen brøt ut, fikk han i oppdrag å eskortere en konvoi til Østersjøen. Under dette toktet støtte han på en britisk eskadre, og ut av slaget som fulgte (slaget ved Doggerbank) gikk ingen seirende. For sin innsats i dette slaget ble han, hans første offiser Jan Hendrik van Kinsbergen og kapteinene, tildelt den gylne Doggerbankmedaljen.
Da den fjerde engelsk-nederlandske krigen var slutt, gikk han inn for å forbedre sjøstyrkene, men de fleste av forslagene hans ble aldri utført.
Ikke lenge før han døde i 1793 ble han forfremmet til løytnant-admiral, han bodde da i den Haag. Zoutmanhusene på Prinsegracht er oppkalt etter ham, fordi han bodde der frem til han døde.
I Aruba, ved Paardenbaai, ligger Fort Zoutman som er oppkalt etter ham.
Zoutman, Johan
Zoutman, Johan
Zoutman, Johan
Zoutman, Johan


Per Dag Hole.
Per Dag Hole (f. 1959) er gårdbruker og politiker (Sp) i Lesja. Fra 1999 (gjenvalgt i 2003 og 2007) til 2011 var han ordfører i Lesja kommune.
Hole var leder i Oppland Unge Høyre fra 1981 til 1983.


Syrias flagg.
Syrias flagg i dagens form ble tatt i bruk på nytt i 1980. Det var også flagget til den tidligere Forente arabiske republikk.


Alex Pettyfer.
Alexander Richard «Alex» Pettyfer (født 10. april 1990) er en engelsk skuespiller. Han opptrådte på teater og i TV-produksjoner før han fikk hovedrollen som «Alex Rider» i filmen "Stormbreaker". Filmen hadde verdenspremiere i 2006.
Tidlig liv.
Pettyfer ble født i Stevenage i Hertfordshire, og er sønn av skuespiller Richard Pettyfer og den tidligere fotomodellen Lee Robinson. Han har også en yngre halvbror, James Ireland, fra sin mors ekteskap med eiendomsutvikleren Michael Ireland. Forfatteren av boken "Stormbreaker", Anthony Horowitz, beskrev Pettyfer som en person som kom fra «en bemerkelsesverdig samling gener». Pettyfer begynte sin karriere som barnemodell i en alder av syv år, og sto modell for merker som Gap, etter at han møtte Ralph Lauren i en lekebutikk i New York.
Karriere.
I 2005 gjorde Pettyfer sin profesjonelle skuespillerdebut etter at han avsluttet sin modellkarriere, og opptrådte i den britiske TV-produksjonen av "Tom Brown's Schooldays", der han spilte hovedrollen som «Tom Brown». Han fikk positive kritikker for rollen. I juni 2005 fikk han sin til i dag mest framtredende rolle, som MI6s tenåringsspion «Alex Rider» i filmen "Stormbreaker", basert på romanen av Anthony Horowitz. Han var én av 500 som var på audition til rollen. Pettyfer valgte å opptre i "Stormbreaker" framfor den kommende filmen "Eragon", siden "Stormbreaker" skulle spilles inn i England og på Isle of Man, mens "Eragon" skulle spilles inn i Tsjekkia, og Pettyfer har flyskrekk. "Stormbreaker" hadde premiere den 21. juli 2006 i Storbritannia, og den 13. oktober 2006 i Norge.
Personlig liv.
Pettyfer, som har beskrevet seg selv om «atletisk», bor i Windsor i Berkshire, og går på Shiplake College ved Henley-on-Thames i Oxfordshire.
Etter at Pettyfer fullførte innspillingen av "Stormbreaker", nektet han å diskutere filmen med noen på skolen, og henviste til et råd han hadde fått fra sin medskuespiller i filmen, Ewan McGregor, om at han skulle skille klart mellom profesjonelt og privatliv. Pettyfer har i etterkant valgt å slutte på skolen for å konsentrere seg om filmkarrieren i tillegg til å studere drama på heltid.
Eksterne lenker.
Pettyfer, Alex
Pettyfer, Alex


Den forente arabiske republikk.
Flagget til Den forente arabiske republikk.
Den forente arabiske republikk (arabisk: لجمهورية العربية المتحدة – "al jumhūrīya al-ʕarabīya al-muttaĥida") var en union mellom Egypt, Syria og Jemen som eksisterte fra 1. februar 1958 til 5. oktober 1961.
Unionen ble dannet etter initiativ fra Syria av frykt for et kommunistisk kupp. Etter at unionen ble proklamert i februar, ble det holdt folkeavstemninger i hvert av landene – de offisielle tallene var 99,99 prosent for i Egypt og 99,9 prosent i Syria. Unionen fikk et svart-hvitt-rødt flagg med to stjerner, det samme flagget som Syria bruker i dag.
Den forente arabiske republikk fikk en midlertidig konstitusjon 5. mars 1958. Akkurat som i Egypt ble alle politiske partier forbudt i Syria. Landet skulle styres av en nasjonalforsamling med 400 representanter fra Egypt og 200 fra Syria, håndplukket av Nasser i juni 1960. Halvparten av representantene skulle komme fra det egyptiske og syriske parlamentet, den andre halvparten fra det ene tillatte partiet, "Nasjonal union". Både Egypt og Syria skulle ha hvert sitt kabinett for innenriksspørsmål, men det fantes også en sentralregjering.
Den sosiale omveltningen Nasser stod for, hadde kommet mye lenger i Egypt enn i Syria. I Egypt hadde man kunne nasjonalisere mange private selskaper uten protester, siden de hadde vært eid av utlendinger. I Syria var eierskapet mer spredt, og landet hadde en middelklasse med større politisk innflytelse. Nasser hadde kontroll over hæren og byråkratiet. Det syriske Baath-partiet var riktignok ideologisk nært beslektet, men Nasser stolte ikke på dem, han støttet seg på hæren og oberst Abdul Hamid Sarraj.
I Syria gjennomførte man en jordreform som var langt mer omfattende enn den egyptiske, den omfattet 60 prosent av landets dyrkede mark. Det ble også innført nye regler for utenlandsk valuta, noe som vanskeliggjorde den syriske import- og eksporthandelen, som ble ledet av private kjøpmenn. I juli 1961 ble det innført progressiv beskatning, og private selskaper, banker, industriselskaper osv. ble overtatt av staten. Tre uker senere ble de egyptiske og syriske kabinettene avskaffet, og erstattet av sentralregjeringen. Nassers syriske forbundsfelle, Sarraj, hadde holdt den syriske opposisjonen under nøye oppsikt, men han ble utnevnt til visepresident i sentralregjeringen, og måtte flytte til Kairo. Sarraj innså raskt at visepresidentposten innebar verken ære eller makt, og etter to måneder, 15. september, vendte til han tilbake til Syria og gikk av 11 dager senere. 28. september gjorde en gruppe offiserer et kupp og innsatte en ny regjering. Den nye regjeringen, ledet av Mamoun el-Kuzbari, som hadde vært minister for Syrias diktator Adib Shishakli før 1958, uttalte at Egypt hadde ført en imperialistisk politikk vis-à-vis Syria, utnyttet landet og fornedret syrerne. De tilbød først forhandlinger om unionens fremtid, men Nasser avslo. Dermed opphørte unionen å eksistere.
Den forente arabiske republikk var også forent i en konføderasjon med Nord-Jemen mellom 1958 og 1961. Denne unionen var imidlertid aldri annet enn et papirprodukt.


Landslaget for Lokal- og Privatarkiv.
Landslaget for Lokal- og Privatarkiv er en landsdekkende organisasjon som ble stiftet i 1986 for å arbeide med å fremme vern og formidling av kommunalt og privat arkivtilfang i Norge, samt for å heve det faglige nivået på dette arbeidet.
Organisasjonen er et faglig forum for å styrke privatarkivarbeidet i Norge, og for en organisering av det faglige arkivarbeidet for institusjoner utenfor det statlige Arkivverket. Landslaget organiserer nå de fleste arkivinstitusjonene i landet. Medlemmene er fordelt på kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlige arkivinstitusjoner, museer, biblioteker, kommuner, bedrifter og historielag.
LLP har rundt 150 medlemsinstitusjoner og er medlem av Norges kulturvernforbund.


Museumsbanerådet.
Museumsbanerådet ble stiftet i 1989 og er et samarbeidsorgan for museumsbaner og jernbanemuseer i Norge. Rådet arbeider for å fremme interessen for museumsbaners virksomhet. Rådet har åtte museumsbaner som medlemmer, mer enn 250 frivillige deltar i arbeidet.
«Nye Numedalsbanen» er aktuelle som medlemmer.
Museumsbanerådet er medlem av Fedecrail, det europeiske nettverket for jernbanebevaring og av Norges kulturvernforbund.


Norsk Museumstog.
Norsk Museumstog er en gruppe under Norsk Jernbaneklubb som arbeider med restaurering, vedlikehold og drift av musealt jernbanemateriell. Alle driftsinntekter går uavkortet til ivaretakelse av vogner og lokomotiver med kulturhistorisk verdi.
Personalet i Norsk Museumstog jobber på frivillig basis for å sikre muligheten til å oppleve togreise slik man gjorde i det 19. og tidlige 20. århundre. Norsk Museumstog samarbeider med NSB, Jernbaneverket, Norsk Jernbanemuseum, Norsk Teknisk Museum og andre jernbaneklubber og museer.
Norske Museumstog, som har sin driftsbase i lokstallen på Hønefoss stasjon, har en betydelig samling historisk jernbanemateriell som er i fullt kjørbar stand. Gjennom hele året blir museumstog kjørt for ulike oppdragsgivere.


Landslaget for lokalhistorie i skolen.
Landslaget for lokalhistorie i Skolen, LLS ble stiftet i 1978 for å være et faglig og pedagogisk forum for lokalhistorieundervisning i grunnskolen og den videregående skolen. Laget går inn for å styrke lokalhistoriens plass i skolen.
Laget arbeider overfor lokale historielag, kulturhistoriske foreninger, ressurspersoner i lokalmiljøene, skoler, museer, arkiver og lokalhistoriske foreninger i andre land. Videre er det høringsinstans i forbindelse med revisjon av læreplaner.
LLS har rundt 400 medlemmer, i hovedsak tilknyttet skolevesenet. Leder er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Kjell Fossen.
Laget er medlem av Norges kulturvernforbund og gir ut medlemsbladet Fotefar.


Torridincolidae.
Torridincolidae er en liten gruppe av små, vannlevende biller som hører til gruppen Myxophaga. I likhet med andre medlemmer av denne gruppen er larvene utstyrt med trakégjeller, noe som ellers er ukjent blant insekter med fullstendig forvandling (holometaboli). Torridincolidae lever på bunnen av små, rasktrennende bekker, og de fleste av de kjente artene stammer fra Brasil.
Utseende.
Små (mindre enn 2 mm), tettbygde "biller". Pannen har et langt, tungeformet utskudd mellom antennene. Fasettøynene er runde og utstående. Antennene er korte, kølleformede, og består av ni ledd. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, med en opphøyd lengdeås i midten og fremskutte fremhjørner. Dekkvingene er brede med en tydelig skulderbule, og fine punktrekker. Beina er slanke, særlig er fotleddene tynne.
Kilde.
Maddison, D.R. 1995. Tree of life: Torridincolidae


Norges Metallsøkerforening.
Norges Metallsøkerforening ble stiftet i 1991 som et faglig forum og interesseorganisasjon for brukere av metallsøker. Foreningen er et bindeledd mellom disse og myndighetene. Foreningen arbeider for kompetanseutvikling for generell metallsøking, lokalhistorie, kulturvern og mineralleting.
Foreningen samarbeider med myndighetene, herunder Riksantikvaren, Universitetets kulturhistoriske samlinger, Myntkabinettet, museer og fylkesarkeologer, samt lokalhistorielag.
Foreningen er medlem av Norges kulturvernforbund.


Textron Stingray.
Stingray er en lett stridsvogn fra amerikanske Textron (tidligere Cadillac Gage) med 105 mm kanon. Den er ikke i bruk av det amerikanske forsvaret, men er eksportert og i bruk av den Den kongelige thailandske hær.
Historie og utvikling.
Stingray ble utviklet av Cadillac Gage Textron på privat initiativ. Den første prototypen sto klar i 1985. Etter prøver i Thailand ble det bestilt 106 kjøretøyer av de thailandske myndighetene. Disse ble levert mellom 1988 og 1990.
For å redusere vedlikholdskostnadene er standardkomponenter brukt i stor utstrekning, for eksempel i motor, girkasse, hjuloppheng (som er det samme som er brukt til M109) og belter.
Teknisk.
Vognføreren sitter framme i midten av skroget. Vognkommandøren og skytteren sitter til høyre i tårner med laderen til venstre. Vognkommandøren og skytteren har nattsikter, og skytteren har også en laseravstandsmåler.
Kanonen er en Royal Ordnance Nottingham 105 mm Low Recoil Force. Den er stabilisert, og kan fyre hele spekteret av NATO-ammunisjon, inkludert APFSDS. Den kan eleveres fra -7,5° til 20°. Tårnet er motordrevet, men manuell tårntravers og elevasjon er mulig i krisesituasjoner. Ildledningssystemet er levert av Marconi.
Motoren er en Detroit Diesel 8V-92 TA som yter 535 hk ved 2 300 omdreininger i minuttetet. Den er montert bak i skroget. Vogna kan ta med opp til 757 liter diesel. Motoren er vannkjølt og driver en automatisk girkasse.


Norsk Skipsfartshistorisk Selskap.
Norsk Skipsfartshistorisk Selskap ble stiftet i 1975 og arbeider for å stimulere interessen for skip, skipsfart og sjøfartsmiljø, med særlig vekt på den immaterielle historien omkring både enkeltfartøyer og norsk skipsfart generelt.
Foreningen har rundt 1 500 medlemmer og er medlem av Norges kulturvernforbund.


Calhoun County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Calhoun County er markert med rødt.
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Richland County i nord, Sumter County i nordøst, Clarendon County i øst, Orangeburg County i sør og mot Lexington County i nordvest.
Calhoun Countys totale areal er 1 016 km² hvorav 31 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 185 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Matthews.


Solveig.
Solveig et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Sǫlveig". Det første navneleddet er antagelig dannet av det norrøne ordet "salr", «hus», men kan også komme av "sól", «sol», eller "sölr", «solfarget». Det andre navneleddet kan være dannet av "víg", «strid», "vé", «dedikert», eller "veig", «styrke». Sølvi og Sylvi er nyere varianter av navnet.
Solveig har navnedag 1. september i Norge, 4. juni i Sverige og 3. september i Finland.
Utbredelse.
Solveig er et mye brukt navn i Norge og Sverige, og varianten "Sólveig" er mye brukt på Island.
Navnet Solveig er kjent i Norge i middelalderen. I nyere tid har Solveig vært blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1900-1950, med en topp i 1921. Solveig var det mest eller nest mest populære døpenavnet på jenter i Norge i alle år fra 1913 til 1929.
Solveig var i 2006 det sjuende mest brukte kvinnenavnet i Norge etter Anne, Inger, Kari, Marit, Liv og Ingrid. Andre kjente norske navn som begynner på Sol- er: Solfrid, Solbjørg, Solvor, Solvår, Solrun, Sol, Solgunn, Solrunn.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Solveig i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Clarendon County.
Kart over Sør-Carolina der Clarendon County er markert med rødt.
Clarendon County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Sumter County i nord, Florence County i nordøst, Williamsburg County i øst, Berkeley County i sørøst, Orangeburg County i sørvest og mot Calhoun County i vest.
Clarendon Countys totale areal er 1 573 km² hvorav 229 km² er vann. I 2000 hadde fylket 32 502 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Manning.


Staur.
Staur er en rettvokst løvtrestamme som er kuttet i ca. to meters lengde og spisset i begge ender, ikke over ti cm tykk på det tykkeste. Staur brukes til å bygge hesjer med. Tidligere ble staur brukt til å tørke kornbånd, og ble da kalt kornstaur.
Ask og rogn var de treslag som var mest egnet. Bjørka vokste seg gjerne litt for kroket. Alle gårder hadde et stort lager av hesjestaur, siden treverket hadde begrenset levetid. Lagring der det var tørr plass og enkel atkomst ofte i vedskjul eller under taket i vognskjul eller redskapsbu.
Uttrykket «å bære staur» brukes om sprikende samarbeid på usikkert grunnlag. Det truer med å gå i oppløsning og krever mye omtanke på å holde ting samlet. Dette er først kjent brukt i det offentlige rom da Per Borten ved sin avgang som statsminister skulle karakterisere tiden han var leder av en koalisjonsregjering.
Ordet "staur" finner en også i "staurhyrning" og "staurkval", som begge er vanlige navn for spekkhugger. Navnet kommer av hvalens rette, høye, smale ryggfinne.


Chester County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Chester County er markert med rødt.
Chester County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot York County i nord, Lancaster County i øst, Fairfield County i sør og mot Union County i vest.
Chester Countys totale areal er 1 518 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 068 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Chester.


Protozo.
Protozoer, urdyr (av "proto"- og gr. 'dyr'), Protozoa, er en tidligere systematisk betegnelse på en gruppe encellede organismer. Disse ble tidligere regnet som en hovedgruppe innenfor dyreriket, omfattende alle encellede dyr; disse regnes nå til protoktistene (rike Protoctista).
Protozoene består av en eneste celle som utfører alle de oppgaver som hos de flercellede dyrene er fordelt på organsystemene. Selv om mange er enkelt bygd, finnes det også mange som er meget komplisert bygd, idet celledeler er spesialisert som celleorganer (organeller). Bevegelsen skjer således ved hjelp av svingtråder og flimmerhår eller også ved pseudopodier. Noen arter er imidlertid fastsittende. De kan danne kolonier, men alle individer er da like, og det dannes ikke noen cellestat der cellene er avhengige av hverandre. Celleformen er ofte konstant, men kan variere etter alder og miljø. De fleste er nakne, men noen har skall. Ofte innkapsler de seg (cyster) for å overleve ugunstige miljøforhold (tørke), samtidig som de da lett kan spre seg. Formeringen er for det meste ukjønnet og skjer ved to- og mangedeling, samt knoppskyting. En del har også en kjønnsprosess vedgameter eller ved konjugasjon.
Protozoene er knyttet til et fuktig miljø og lever i hav, sjø, fuktig jord eller som parasitter i andre organismer. De er rovlevende eller ernærer seg av dødt organisk materiale. Generelt er de nyttige som næringsgrunnlag for mange små dyr. Praktisk nytte gjør de i kloakkrenseanlegg, og praktisk skade gjør flere arter som parasitter og sykdomsårsak hos mennesker og dyr. Det er beskrevet flere tusen arter, men store mengder er ennå ubeskrevet.
Systematikk.
Protozoene ble i tidligere systematikk inndelt i fire grupper (som ofte ble oppfattet som klasser): dyreflagellater (Zoomastigophora), slimdyr (Rhizopoda), sporedyr (Sporozoa) og flimmerdyr eller infusjonsdyr (Ciliophora). Med unntak av flimmerdyrene, som inntar en helhetlig gruppe, er disse gruppene splittet opp og fordelt rundt om i systemet - og mange grupper, særlig de små dyreflagellatene og amøbene, har ennå ikke funnet sin rette plass. I følge Mora med flere (2011) fins det cirka 36 400 arter med protozoer.
Dyreflagellatene fordeler seg på rike Archezoa (tarmflagellatene, f.eks. Giardia), rike Euglenozoa (kinetoplastidene, f.eks. sovesykeflagellater), rike Alveolata (dyreliknende fureflagellater, f.eks. morildorganismen nattlys), dyreriket Animalia (krageflagellater), samt en rekke uplasserte former.
Slimdyrene fordeler seg på rike Amoebozoa (amøber med avrundedte (lobose) pseudopodier, og dessuten slimsoppene) og rike Cercozoa (amøber med filamentøse pseudopodier, poredyr (Foraminifera), og de noe mer fjerntstående radiolarier). Soldyr ble også regnet til slimdyrene, men inntar i dag en isolert stilling og er ennå ikke skikkelig plassert (kanskje nær Cercozoa).
Sporedyrene, som alle er parasitter med sporelignende stadier, er blitt splittet i flere grupper. De to største er de egentlige sporedyrene og mikrosporidene. De egentlig sporedyrene (Apicomplexa) (f.eks. malariaparasittene Plasmodium), tilhører rike Alveolata, og må nærmest betraktes som alger siden de inneholder plastider (riktignok uten klorofyll). Mikrosporidene (Microspora) slutter seg til soppriket (Fungi).
Flimmerdyrene, med tøffeldyr, trompetdyr og klokkedyr, er de mest kompliserte encellete organismene vi kjenner. De tilhører også rike Alveolata, men har ikke plastider.


Union County (Sør-Carolina).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot Cherokee County i nord, York County i nordøst, Chester County i øst, Fairfield County i sørøst, Newberry County i sør, Laurens County i sørvest og mot Spartanburg County i nordvest.
Union Countys totale areal er 1 336 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 881 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Union.


Hydroscaphidae.
Hydroscaphidae er en liten familie av knøttsmå biller som lever mellom alger i rasktflytende bekker. De finnes ikke i Norge men to arter forekommer i Sør-Europa. De hører til gruppen Myxophaga. Gruppen er meget tolerant når det gjelder temperatur, noen kan leve i iskaldt vann mens andre lever i vann fra varme kilder som holder en temperatur på 45° C. Disse små billene er ofte tallrike, og både voksne og larver kryper rundt i algemattene som danner seg på steiner i bekkene, særlig på grunna nær breddene. Larvene ånder ved hjelp av trakégjeller, noe som mellom insekter med fullstendig forvandling bare finnes hos gruppen Myxophaga. De voksne billene bærer med seg et luftlager under dekkvingene.
Utseende.
Ganske små biller, 1 – 2 mm lange, gulbrune eller brunlige. Dekkvingene er forkortede, tvert avskåret. Bakkroppen er trukket ut til en spiss som når langt bakenfor dekkvingene. De kan ligne mye på slekten "Cypha" i familien rovbiller. Antennene er 8-leddete og ender i en en-leddet kølle. Beina er slanke med tre-leddete føtter. Larvene har et stort, bredt hode, en ganske tykk fremkropp, men liksom hos de voksne er bakkroppen trukket ut til en spiss.
Kilde og bilder.
Maddison, D.R. 1995. Tree of life – Hydroscaphidae.


Newberry County.
Kart over Sør-Carolina der Newberry County er markert med rødt.
Newberry County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Union County i nord, Fairfield County i øst, Lexington County og Richland County i sørøst, Saluda County i sør Greenwood County i sørvest og mot Laurens County i nordvest.
Newberry Countys totale areal er 1 676 km² hvorav 43 km² er vann. I 2000 hadde fylket 36 108 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Newberry.


George H. Ryan.
George Homer Ryan (født 24. februar 1934 i Maquoketa i Iowa) er en amerikansk politiker. Han var guvernør for delstaten Illinois fra 1999 til 2003. Ryan er mest kjent for å ha satt i gang en debatt om dødsstraff ved å utsette henrettelser i 2000, men også for en korrupsjonsskandale som endte med at han trakk seg fra politikken i 2003 og fikk en dom mot seg i 2006.
Bakgrunn.
Ryan vokste opp i Kankakee County i Illinois. Etter å ha tjenestegjort i den amerikanske hæren i Korea jobbet han i farens to apoteker. Han gikk på Ferris State College of Pharmacy (nå Ferris State University) i Big Rapids, Michigan. Etter hvert bygde han opp farens to apoteker til en familiestyrt apotekerkjede som ble solgt i 1990.
Ryan giftet seg med kjæresten sin fra "high school", Lura Lynn Ryan, og de har fem døtre, inkludert trillinger, og en sønn.
Ryan er medlem av det republikanske parti og ble en av de mest fremgangsrike politikere i Illionois' historie. Han tapte aldri et valg mens han satt på Kankakee County Board (1968–1973), Illinois House of Representatives (1973–1983) og en rekordsettende fem perioder i delstatsledelsen (den høyeste stillingen som guvernør). Han ble valgt til guvernør i 1998, hvor han slo ut demokratenes kandidat 51%–47%. Ryan var kjent som en moderat republikaner, blant annet plasserte hans syn på våpenlovgivning han til venstre for sin demokratiske motstander. Han valgte også en kvinnelig medkandidat, Corrine Wood.
Under hans tid som guvernør så ble han kjent for å ha satt en pause på henrettelser i delstaten. Han uttalte: «We have now freed more people than we have put to death under our system — 13 people have been exonerated and 12 have been put to death. There is a flaw in the system, without question, and it needs to be studied.» 11. januar 2003, bare noen dager før hans periode som guvernør var omme, benådet han samtlige på "death row" i delstaten, en 167 personer, og gjorde om straffen deres til livstid.
6. september 2006 ble Ryan dømt til seks og et halvt år i fengsel for korrupsjon og hvitsnippsforbrytelser. Han hadde misbrukt sin makt til å styre utdelelser av kontrakter til venner og kjente.


Spekkhogger.
Spekkhogger eller spekkhugger, også staurkval/staurhval'", ("Orcinus orca") er den største arten i familien delfiner (Delphinidae). Den regnes per i dag som eneste art i slekten "Orcinus".
Beskrivelse.
Spekkhoggeren er en delfinart som tilhører tannhvalene. En voksen hann-spekkhogger kan bli opptil 9,5-10 meter lang og veie opp mot 8 tonn (6 tonn er normalt), hunn-spekkhoggeren er noe mindre og blir opptil 8,5 meter lang og veier gjerne ca. 5 tonn. Det gjør spekkhoggeren til den største av alle delfiner. Spekkhoggeren har også den høyeste finnen av alle hvaler, med en høyde på opptil 2 meter (hanner).
Spekkhoggeren er sort og har karakteristiske hvite tegninger som kan ha innslag av gulhvitt eller rødgult, spesielt i hoderegionen. Den har en større hvit flekk bak hvert av øye. Halsen og buksiden er for det meste hvit eller gulhvit. Fargemønstret og ryggfinnen er unike for hvert individ.
Hunnene kan bli opp mot 80-90 år gamle, selv om 50 år er mer normalt. Hannene kan bli 50-60 år gamle, men det normale er omkring 30 år.
Byttedyr.
Spekkhoggeren spiser organismer som fisk, sel, skater,delfiner og hai, men svært sjelden mennesker. Man regner med den har angrepet mennesker som har lignet på sel fra undersiden. Barn er i størst fare for å bli spist.
Spekkhoggeren bestemmer seg for hva som er byttet før jakten starter. Dermed er hele jakten planlagt for flokken.
Taksonomi.
Spekkhoggeren har av forskerne til nå vært regnet som en monotypisk art, men i de siste årene har en rekke forskere stilt spørsmål ved dette. Inndeling i nye arter og underarter har alt blitt foreslått av noen, eksempelvis for dvergformen som befinner seg i farvannene rundt Antarktis.
I det nordlige Stillehavet er det tre genetisk og morfologisk distinkte typer spekkhoggere, men det er uklart om disse kan kalles underarter. Dette er såkalte "kystspekkhoggere" (finnes langs kysten California til Alaska), "streifspekkhoggere" (oppholder seg i området mellom de to andre typene) og "havspekkhoggere" (oppholder seg helst minst 15 km eller mer fra kysten).
Habitat og spredning.
Spekkhoggeren er det mest utbredde av alle marine pattedyr. Mest vanlig er dette dyret i tempererte kystnære farvann, spesielt i nordområdene, men man finner den egentlig i alle typer farvann. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at spekkhoggere er langt mer vanlige i kjølige farvann enn i de tropiske, selv om slike dyr også opptrer under slike forhold.
Nord i Stillehavet finner man flest spekkhoggere fra øst i Beringstredet til Aleutene; i farvannene til de sørøstre delene av Alaska og de interkontinentale vannveiene til British Columbia og Washington; langs kysten av Washington, Oregon, og California; langs kysten av Russland i Beringstredet, Okhotsk og langs østsiden av Sakhalin- og Kuriløya, og i Japanhavet.
Nord i Atlanterhavet finner man flest spekkhoggere langs kysten av Norge og nordover mot Island, Grønland og Russland, spesielt langs iskanten i de polare områdene.
Sør i Atlanterhavet og Stillehavet finner man spekkhoggere i Antarktis, samt i de sørlige kyststrøkene av Patagonia i Argentina, og rundt New Zealand.
Det er usikkert hvor mange spekkhoggere som finnes og det er en vanskelig jobb å gi sikre svar på, fordi dette dyret lever i havet. Fra tidlig på 1970-tallet har forskerne benyttet seg av såkalt "fotoidentifikasjon" for å finne ut mer om disse spørsmålene. Man har antatt at populasjonen har vært synkende siden 1800-tallet, men først nå kan man med noen grad av sikkerhet si noe om dette. Reeves og Leatherwood esitmerte i 1994 antallet til å være omkring 100 000 dyr, mens Forney og Wade i 2006 hevdet at antallet var minimum 50 000 dyr.
Atferd.
Spekkhoggere er sosiale flokkdyr som ferdes i stim og lever i polygame forhold (en hann parer seg med flere hunner). Flokken består av en fullvoksen hann og flere voksne hunner (avlsdyr), samt et utvalg ungdyr og unger av begge kjønn. Flokken kan bestå av 4-40 dyr og holder gjerne sammen gjennom flere generasjoner. Av og til er det også registrert større flokker, på opp mot 200 dyr. Dette er trolig dyr som jakter sammen sesongvis. Innavl forhindres ved at det kun parres med dyr fra andre flokker. Det er imidlertid ting som tyder på at flokker av ulike typer (underarter?) ikke parer seg på kryss av typen. Ny flokker oppstår når ungdyr forlater primærflokken. Flokker som ikke klarer å etablere et større antall dyr dør gjerne ut i løpet av en generasjon.
Spekkhoggeren tilhører toppsjiktet i havets næringskjede. Mange mener at deres intelligens er uten sidestykke i dyreverdenen. Intelligensen kommer tydelig fram i spekkhoggernes kommunikasjonsmetode, som kan virke som et slags primitivt språk. Hver flokk bruker en egen «dialekt» og forskere har klart å skille ut forskjellige «ord», f. eksempel når det er på tide å dra på jakt.
Annet.
Spekkhoggeren er ikke truet som art (ref. IUCNs rødlistestatus), men den er allikevel ofte fredet på nasjonalt plan. Spekkhoggeren har aldri vært blant de ettertraktede hvalene å jakte på, fordi den har liten produksjon av hvalolje. På 1970-tallet ble det fanget inn en del til bruk i fornøyelsesparker, men dette er nå forbudt.


Lexington County.
Lexington County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Richland County i øst, Orangeburg County i sørøst, Calhoun County i sørøst, Aiken County i sørvest, Saluda County i vest og mot Newberry County i nordvest.
Lexington Countys totale areal er km² hvorav 152 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lexington.


Fortrengningshandling.
En fortrengningshandling er innen etologi en tilsynelatende irrelevant handling som et dyr foretar når dets instinkter gir det selvmotsigende beskjeder, slik at flere uforenlige atferdselementer stimuleres samtidig. Et eksempel kan være et dyr som i kamp motiveres til både aggresjon og flukt. Et slikt dyr kan plutselig begynne å pusse pelsen eller utvise seksuell atferd.
Den trolig første beskrivelsen av en fortrengningshandling ble gjort av Julian Huxley i 1914 (skjønt dette ordet ble ikke brukt den gang). Den påfølgende forskning av dette fenomenet skyldtes Konrad Lorenz’ arbeid med instinkter. Imidlertid ble dette fenomenet første gang nevnt eksplisitt i 1940, av de to nederlandske vitenskapsmennene Nikolaas Tinbergen og Adriaan Kortlandt.


Saluda County.
Kart over Sør-Carolina der Saluda County er markert med rødt.
Saluda County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Newberry County i nord, Lexington County i øst, Aiken County i sør, Edgefield County i sørvest og mot Greenwood County i nordvest.
Saluda Countys totale areal er 1 196 km² hvorav 24 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 181 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Saluda.


Greenwood County (Sør-Carolina).
Kart over Sør-Carolina der Greenwood County er markert med rødt.
Greenwood County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Laurens County i nord, Newberry County i nordøst, Edgefield County og Saluda County i sørøst, McCormick County i sørvest og mot Abbeville County i vest.
Greenwood Countys totale areal er 1 199 km² hvorav 19 km² er vann. I 2000 hadde fylket 66 271 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenwood.


Washington County (Kansas).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Marshall County i øst, Riley County i sørøst, Clay County i sør, Cloud County i sørvest og mot Republic County i vest. Det har også grense mot delstaten Nebraska i nord.
Washington Countys totale areal er 2 328 km² hvorav 1 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 6 483 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Washington.
Fylket ble grunnlagt i 1873 og er oppkalt etter USAs første president George Washington


Muhammad Yunus.
Muhammad Yunus (bengali: মুহাম্মদ ইউনুস Muhammod Iunus, født 28. juni 1940 i Chittagong i India, nå del av Bangladesh) er en bangladeshisk bankmann og økonom samt utvikler og grunnlegger av mikrokredittkonseptet som vil si å gi små lån til gründere som er for fattige til å kunne få tradisjonelle lån. Yunus er også grunnleggeren av Grameen Bank. Han ble tildelt Nobels fredspris i 2006 sammen med Grameen Bank for arbeidet med å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra. Banken har ikke vært uten kritikk, og Yunus har blitt kritisert for å ha tatt ut stort eget utbytte av inntektene banken fikk med sin virksomhet. I mars 2011 krevde Høyesterett i Bangladesh at Yunus skulle trekke seg fra stillingen etter at han angivelig var blitt for gammel til å lede banken.
Utdanning og tidlig karriere.
Muhammad Yunus ble født i Chittagong, studerte ved Chittagong Collegiate School og Chittagong College. Han fullførte sin bachelor og mastergrad i "arts" ved universitetet i Dhaka. Han fikk sin doktorgrad ("Ph.D.") innen økonomi ved Vanderbilt-universitetet i Nashville (USA) i 1969 med støtte fra et Fulbright-stipendiat. Senere startet han som økonomiprofessor ved universitetet i Chittagong. Yunus begynte sin kamp mot fattigdom under hungersnøden i 1974 i Bangladesh. Han oppdaget at veldig små lån kunne utgjøre en stor forskjell for en fattig persons evne til å overleve.
Hans første utlån var på 27 dollar fra sin egen lomme som han lånte ut til kvinner i landsbyen Jobra – i nærheten av universitetet i Chittagong – som produserte møbler av bambus. De solgte produktene tilbake til låneinstitusjoner for å betale lånene de hadde tatt opp for å kjøpe bambusen. Med en netto profitt på 5 bangladeshiske taka (0,02 dollar) klarte ikke kvinnene å opparbeide seg en inntekt å leve av for seg og sine familier. Tradisjonelle banker var heller ikke interessert i å låne ut små beløp til fattige folk som var ansett som dårlige tilbakebetalere.
Grunnleggingen av Grameen Bank.
I 1976 grunnla Yunus Grameen Bank for å låne ut penger til fattige bangladeshiske innbyggere.
Priser.
I tillegg har professor Yunus blitt tildelt 27 æresgrader (alle med unntak av én er doktorgrader) og 15 spesialpriser. Grameen Banks webside har en.


Grameen Bank.
Grameen Bank (bengali: গ্রামীণ ব্যাংক) er en mikrofinansorganisasjon som ble startet i Bangladesh i 1983. Banken gir små lån, kjent som mikrokreditt til fattige mennesker uten store krav til sikkerhet. Den aksepterer også innskudd, tilbyr andre tjenester, og administrerer flere utviklingsrettede virksomheter, herunder fabrikker, telekommunikasjon og energiselskaper. Organisasjonen og dens grunnlegger, Muhammed Yunus, ble sammen tildelt Nobels fredspris for 2006 «for deres bestrebelser for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra».
Siden oppstarten har banken lånt ut mer enn 5,1 milliarder dollar til 5,3 millioner lånetakere. For å sørge for tilbakebetaling har banken opprettet et system med «lånegrupper» ("solidarity groups"). Disse små og uformelle gruppene søker om lån sammen og deres medlemmer blir da medansvarlige for tilbakebetaling og støtter hverandres anstrengelser for økonomiske framsteg.
Mer enn 96 prosent av Grameens utlån har gått til kvinner, som lider uforholdsmessig mer av fattigdom og har større sannsynlighet for å bruke sine inntekter på hele familiens velvære.
Etterhvert som de har utviklet seg har Grameen Bank også utviklet andre alternative kredittsystemer som hjelper de fattige. I tillegg til mikrokreditt tilbyr de også huslån, finansiering av fiske- og vanningsprosjekter, risikokapital, tekstil og andre aktiviteter samt vanlige banktjenester som sparekontoer.
Grameen-modellen har inspirert lignende tiltak i 23 andre land, deriblant utviklingsland og industrialiserte land. Mange mikrokredittprosjekter har også tatt etter vekten på å låne ut spesielt til kvinner.
Sammen med Telenor, som eier 60%, driver Grameen Bank mobiltelefonselskapet Grameen Phone.
Overføring av bistandsmidler.
"NRK" viste i programmet "Brennpunkt" den 30. november 2010 hvordan Yunus hadde overført svenske og norsk-donerte bistandsmidler fra Grameen Bank til andre virksomheter. Totalt 608 millioner ble overført og mens Norad uten hell forsøkte å få reversert transaksjonen så valgte man både fra norske og svenske myndigheter å hemmeligholde overføringen.
NORAD gjorde etter dette en ny gjennomgang av saken, og konkluderte at handlingen var legitim. Pengene ble overført til Grameen Kalyan som så lånte dem direkte tilbake til Grameen Bank hvor midlene ble brukt til de formål de var ment for fra starten.
Imidlertid førte transaksjonen til en viktig effekt: Grameen Bank betalt e 2% renter for pengene, og disse renteinntektene gjorde det mulig å bl.a. bygge en rekke helsesentre rundt i Bangladesh for bankens medlemmer. Denne virksomheten ble faktisk selværende etter en tid. Pengene ble altså brukt i tråd med forutsetningene fra NORAD, og det er ikke snakk om at Yunus har tatt penger til andre formål enn avtalt, og han har ikke brutt noen form for revisjons regler heller. Effektiv rente i Grameen er maks 20% ikke 30% som det blir sagt i dokumentaren.
Oppsummering om renter fra Grameens hjemmeside:Det er fire typer renter på lån hos Grameen Bank:20% for inntekts skapende lån, 8% for huslån, 5% for studie lån, og 0% (rentefrie) lån for de aller fattigts medelmmene (tiggere). Alle renter kalkuleres bare av utestående beløp. Dette betyr at om en låntaker låner 1000TK (ca. 100 kr) til inntekts skapende virksomhet og betaler hele beløpet tilbake som avdrag i løpet av 12 mnd. vil hun/han betale 100TK i renteutgifter i løpet av perioden. I mars 2011 krevde Høyesterett i Bangladesh at Yunus skulle trekke seg fra stillingen etter at banken angivelig ikke hadde fulgt de ideelle prinsippene den engang fikk nobelprisen for.


Alaska Airlines.
Boeing 737 fra Alaska Airlines
Alaska Airlines er et amerikansk flyselskap med opprinnelser, som navnet tilsier, i Alaska.
Selskapet ble opprettet i 1932 av Mac McGee som startet en rute mellom Anchorage og Bristol Bay. Etter flere fusjoner og navneendringer fikk selskapet sitt nåværende navn i 1944. I 1981 ble datterselskapet Horizon Air opprettet for å fly til mindre destinasjoner i Washington, Oregon, Idaho og Montana.
Alaska Airlines har fått gode karakterer fra tidsskrifter som Travel+Leisure og Condé Nast Traveler på grunn av gode tjenester. 31. januar 2000 fikk imidlertid selskapets renomé en knekk da et MD-80 fly som fløy Alaska Airlines rute 261 på vei fra Puerto Vallarta til San Francisco styrtet i havet nær Los Angeles med tap av 88 menneskeliv. Årsaken var sviktende vedlikeholdsrutiner av en justeringsskrue som førte til en fatal feil i stabilisatoren i halepartiet. Ulykken førte til en kraftig skjerping av vedlikeholdet av flyene.
Flåten til Alaska Airlines består for det meste av Boeing 737 fly, men har fortsatt en del MD-80 fly.
Selskapet har stadig et omfattende rutenettverk i Alaska og lufthavnen i Anchorage er en viktig base. En stor del av trafikken er imidlertid andre steder i landet, mest på vestkysten i USA. Andre hovedflyplasser er i Seattle og Portland og Los Angeles. Rutenettverket har også transkontinentale ruter til byer på østkysten.


Chittagong.
Chittagong (Bengali: চট্টগ্রাম, Chôţţogram) er den største havnebyen og den nest største byen i Bangladesh. Den ligger i den sørøstlige del av landet nær Myanmar (Burma). Byen var bygget på breddene til Karnaphuli-elven, som renner ut i Bengalbukta like ved. Chittagong har en befolkning på over 6 millioner og den fortsetter å vokse. Den er kjent som en av de reneste byene i Bangladesh.
Ettersom den er den største havnebyen i Bangladesh er byen base for nesten all import og eksport i landet, noe som gjør at den tiltrekker seg mange internasjonale investorer. Havnen er også godt utviklet for å ta imot varer. Byen er senter for handel og produksjon i Bangladesh. Den er hjemsted for landets største foretak og har mange fabrikker. Her fikk fredsprisvinner Muhammad Yunus også ideene som førte til opprettelsen av Grameen Bank, som fikk Nobels fredspris2006. Bankens hovedkontor ligger i hovedstaden Dhaka.
Chittagong er en skoleby med mange ulike utdanningsinstitusjoner. NORAD har bidratt sterkt til maritim utdannelse med avansert utstyr til et marineakademi i Chittagong.


Herbert Kappler.
Herbert Kappler (født 29. september 1907 i Stuttgart, død 9. februar 1978 i Soltau, Vest-Tyskland) var under Andre verdenskrig sjef for Sipo og SD i Roma. Han oppnådde grad av Obersturmbannführer.
I egenskap av å være offiser i Allgemeine-SS hadde Kappler allerede tidlig i 1939 tiltrådt som tysk kontaktperson ved det italienske politiet i Roma. I anledning Tysklands okkupasjon av Italia, ble Kappler den 10. september 1943 utnevnt til sjef for SIPO og SD i samme by. Han iverksatte beslagelegging av italienske jøders eiendom, og planla deportasjonen av Romas jødiske befolkning, som utgjorde 8 000-10 000 mennesker. Natten mellom 15. og 16. oktober fikk han arrestert 1 259, hvorav 1 007 ble sendt til Auschwitz; av disse overlevde bare ti. Han fikk senere flere jødiske liv på samvittigheten. I mars 1944 var han ansvarlig for skytingen av 335 gisler, som hevn for en av den italienske motstandsbevegelsens aksjoner.
Ved krigens slutt ble han tatt til fange av britene, som utleverte ham til italienske myndigheter. For sine krigsforbrytelser ble Kappler i 1947 dømt til livsvarig fengsel av en italiensk militærdomstol. Kappler anket dommen til Italias høyeste militærdomstol. Denne bekreftet livstidsdommen i 1952. Straffen ble sonet i militærfengselet ved Gaeta. Det var fra dette stedet at han i 1961 avla vitnemål i rettssaken mot Adolf Eichmann.
I 1976 var det klart at Kappler led av kreft og at hans fremtid var kort. Italienske myndigheter aktet likevel ikke å løslate ham. Han ble overført fra fengselet til et militærsykehus i Roma. 15. august 1977 flyktet han herfra ved hjelp av sin kone, Annelise. Hun hadde giftet seg med ham fire år tidligere og hadde som sykepleier hatt fri tilgang til ham. Med den under 50 kilo tunge Kappler gjemt i en stor koffert, smuglet hun ham ut fra sykehuset; hun fikk til og med hjelp av en politivakt, som var uvitende om koffertens innhold. Med bil tok ekteparet Kappler seg tilbake til Vest-Tyskland, samme dag. Rømningen ble først oppdaget neste morgen. Dette ble sett på som en skandale i Italia. Fire tjenestemenn fra det italienske Carabinieri ble avskjediget, mens to av vaktene ble arrestert for tjenesteforsømmelse.
Vest-tyske myndigheter avviste italienernes anmodning om å utlevere ham. Vest-tyske myndigheter hadde tidligere bedt om hans løslatelse, og ville heller ikke reise ny straffesak mot ham. Han døde i hjemlandet et halvt år senere. Her hadde han levd under beskyttelse fra sikkerhetsvakter.


Cittaslow.
Cittaslow (eller «Slow Cities») er en internasjonal organisasjon som har sitt utspring fra Slow Food-bevegelsen som ble dannet i Italia på 1980-tallet. Cittaslow består pr 2011 av ca. 150 medlemsbyer fordelt på 23 land i hele verden, de fleste i Europa. Disse medlemsbyene er byer med mindre enn 50.000 innbyggere som har forpliktet seg til å følge Cittaslows charter for byutvikling og fremmelsen av «det gode liv i byene», som er et gjennomgående budskap i både Cittaslow og Slow Food-bevegelsen. Disse to bevegelsene har som hovedmål å bevare kulturelt mangfold og særpreg, Slow Food fortrinnsvis gjennom kulinarisk bevarings- og opplysningsarbeid, og Cittaslow gjennom byutvikling, bevaring og bevisstgjøring omkring lokale verdier. Hovedmålet er å øke livskvaliteten og skape identitet til stedet.
Grunnlegging.
Bevegelsen Cittaslow ble grunnlagt i 1999 av en sammenslutning av fire ordførere i de italienske byene Bra, Greve in Chianti, Orvieto og Positano etter initiativ fra bevegelsen Slow Food. Etter hvert knyttet det seg til flere italienske, britiske og tyske småbyer, og i løpet av 2003 hadde bevegelsen to norske medlemsbyer, Levanger i Nord-Trøndelag og Sokndal i Rogaland. I 2009 ble også i Eidskog i Hedmark medlem. 22. januar 2009 ble Nordisk nettverk Cittaslow etablert. Nettverket består av kommunene Eidskog, Levanger og Sokndal i Norge, Kristinestad i Finland, Svendborg i Danmark og Falköping i Sverige. Sokndal var den første kommmunen i Norden som ble medlem av Cittaslow i august 2003.
Charter.
Til hvert av disse temaområdene har charteret foreslåtte tiltak for gjennomføring i medlemsbyene. De foreslåtte tiltakene varierer fra spesifikke forslag til mer generelle føringer for hvordan man skal fremme «det gode liv». Eksempelvis kan man finne i Cittaslows charter tiltak som det å fremme opprettholdelsen og bevaringen av grønne områder i byene, om å tilrettelegge fortau, offentlige bygninger og steder for handicappede, føringer for hvordan lokal produksjon av varer og produkter kan bevares og stimuleres, og for hvordan turister («gjester», som Cittaslow betegner disse som) kan best mulig bli tatt i mot i byen, gjennom blant annet opptrening av guider, internasjonal skilting og riktig prising innen varehandelen.
Samfunnsmessig kontekst.
Fremveksten av bevegelser som Cittaslow og Slow Food kan settes i sammenheng med fremveksten av andre, lignende bevegelser som Grønn Hverdag og Agenda 21. Felles for disse bevegelsene er vektleggingen av en reorientering mot mer miljøvennlige verdier og økt fokus på bærekraftig økologisk og sosial utvikling. Cittaslow kan også tolkes som en del av, eller begynnelsen på, en postmateriell trend innenfor små lokalsamfunn.
Andre aspekter ved Cittaslowbevegelsens virke og implikasjoner, er bevegelsens posisjonering på motsatt side av omfattende rasjonaliseringsprosesser som har gjennomgrepet vestlige samfunn siden andre verdenskrig. Disse rasjonaliseringsprosessene har vist seg i form av en massiv ekspansjon av varehandelen med påfølgende shoppingkulturer, kjøpesenterutbygginger og kjededannelser. Følgene av dette har flere samfunnsforskere referert til som uniformering, mcdonaldisering og amerikanisering. Disse prosessene har ingen retning og heller intet mål, men er de tilsiktede og utilsiktede effektene man ser av globaliseringen og markededskreftenes inntrengen i alle typer av samfunn.
Lokalsamfunn, små byer og kommuner, har i større grad enn byer og store urbane områder, en fellesskaporientering omkring færre, mer lokalt, tradisjonelt, historisk og stedsmessig bundne verdier. Disse kan bli i møte med markedsdrevne rasjonaliseringsprosesser bli truet eller oppfattet som truet av lokalsamfunnenes innbyggere. Cittaslow settes derfor i en slik sammenheng, der bevegelsen kan betraktes som et redskap byen, bygda og deres innbyggere kan ta i bruk for å «motstå» uniformeringspress, standardisering og akselerering av dagliglivet i mindre lokalsamfunn.
Cittaslow kan, idealtypisk sett, legge til rette for en ny verdsetting av lokalt, tradisjonelt og historisk forankrede verdier, produkter og sosiale relasjoner som i sin tur kan bidra til en sterkere identitetsassosiering til, lojalitet overfor og tilknytning til lokalsamfunnet.
Norske medlemsbyer.
Ved siden av medlemsbyer i Italia, Tyskland, Storbritannia og Spania har bevegelsen to norske landkommuner og en bykommune som medlemmer. Disse er Sokndal i Rogaland fylke, Eidskog i Hedmark fylke og Levanger i Nord-Trøndelag fylke. Sokndal og Levanger ble medlem i 2003, mens Eidskog ble medlem i 2009. Både Sokndal, Eidskog og Levanger har gode forutsetninger for å kunne delta i bevegelsen og fremstå som «sakte byer». Sakte byer betyr ikke at ting skal gå seint, men at den gir seg tid til refleksjoner og ettertanke. Cittaslow skal være en merkevare for god kvalitet på det som blir gjort.
Nordisk nettverk Cittaslow.
Nordisk nettverk Cittaslow ble etablert 22. januar 2009 og består av kommunene Eidskog, Levanger og Sokndal i Norge, Kristinestad i Finland, Svendborg i Danmark og Falköping i Sverige. Målet med det nordiske nettverket er å lære av hverandre og bli bedre sammen enn å stå hver for seg. Nordisk nettverk Cittaslow ønsker utveksling mellom kommunene, dette gjelder både mellom det offentlige, næringslivet, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Det arbeides også for gjennomføring av prosjekt sammen, for eksempel i forhold til profilering. Det nordiske nettverk er en representant i Internasjonal komitè og har 1 av 8 visepresidenter for Cittaslow internasjonalt. Ved å stå sammen har det nordiske nettverket større påvirkningskraft enn å så hver for seg. Samarbeidet bygge på en samarbeidsavtale som er politisk behandlet i de 6 kommunene.


Nationwide Series.
Nationwide Series er en klasse i NASCAR-racing. Busch Series er NASCARs nest øverste klasse, og førere som ønsker å prøve seg i NASCARs øverste nivå, Sprint Cup, kjører som regel i Busch Series først.
Historie.
Serien løper ut fra NASCARs tidligere "Sportsman"-serie, som ble startet i 1950 som NASCARs serie for løp på mindre baner. Dette ble senere til "Late Model Sportsman" i 1968, og kjørte snart på større baner som Daytona International Speedway.
Dagens Busch Series ble startet i 1982, da Anheuser-Busch kjøpte et sponsorat gjennom sitt merke Budweiser. Selskapet flyttet sponsoratet fra Budweiser til ølmerket Busch i 1984, og fra sesongen 1986 ble serien omdøpt fra Sportsman Series til Busch Grand National Series. Grand National ble droppet fra seriens navn i 2003.
Busch Series i dag.
Bilene som kjøres i Busch Series i dag er nesten like bilene fra Sprint Cup, og hovedforskjellene er en noe kortere akselavstand (105 tommer i stedet for 110) og større spoilere (57x5.75 tommer mot 55x4.5). Tidligere kunne deltakere i Busch Series kjøre bilmerker som ikke ble kjørt i Nextel Cup, samt V6-motorer i stedet for V8-motorene som brukes i Nextel Cup, men bilene som brukes i dag er svært like.
Den 6. mars 2005 ble det første Busch Series-løpet utenfor USA arrangert, Telcel-Motorola 200. Løpet ble avholdt i Mexico by, Mexico, på banen Autodromo Hermanos Rodriguez, en bane som tidligere har vært arena for Formel 1 og Champ Car-løp. Dette løpet ble vunnet av Martin Truex Jr.
Bilene i Busch Series kjører på blyholdig bensin. Denne sesongen (2006) kjøres en test på tre løp med blyfri bensin, før blybensin kommer tilbake mens NASCAR går gjennom resultatene fra denne testen.
"Buschwhacking".
Helt siden starten av Busch Series har førere fra Nextel Cup brukt fridager på å kjøre løp i Busch Series. Dette kan være av mange grunner, og den mest vanlige grunnen er å få mer tid med bilen, eller å gjøre seg kjent med banen. Eksempler på dette er den første vinneren i Busch Series noen sinne, Dale Earnhardt, og vinneren av flest løp i historien, Mark Martin. I løpet av de senere år har dette fått navnet 'Buschwhacking' av de som kritiserer praksisen, og hevder at Cup-førere som kjører i Busch Series sørger for at de faste Busch-førerne får færre sjanser til seier. Forkjemperne for praksisen hevder at uten Cup-stjernene og interessen de skaper fra fans ville serien opphøre å eksistere.


M56 Scorpion.
M56 Scorpion var en panserjager utviklet spesielt for de amerikanske flybårne styrker og ble produsert av Cadillac mellom 1953 og 1959. Den ble brukt av amerikanske styrker i vietnamkrigen, og noen få ble overført til Marokko og Spania.
Chassiet ble også brukt som grunnlag for blant annet et pansret personellkjøretøy, 81 mm og 107 mm selvdrevne bombekastere, panserjageren M40 med en 106 mm rekylfri kanon og selvdrevet luftvern med fire 12,7 mm mitraljøser.


Hanna Resvoll-Holmsen.
Hanna Resvoll-Holmsen fotografert av Gustav Borgen. Foto i Norsk Folkemuseum
Hanna Marie Resvoll-Holmsen (født 11. september 1873 i Vågå, død 1943 i Oslo) var en norsk botaniker og forkjemper for naturvern, søster til botanikeren Thekla Resvoll og gift med Gunnar Holmsen.
Hun var kjent for sine studier av faunaen på Svalbard (1907–1910), dokumentert i hennes avhandling til cand.real. (1910), "Observations botaniques" (1913) og "Om betingelserne for Spitsbergens planteliv" (1920). Reiste bl.a. sammen med polarforskeren Hjalmar Johansen til Spitsbergen (1909).
Deretter fulgte et universitetsstipendiat (1915–1920) og senere dosent i plantegeografi (1921–1938). Hun utga verket "Om fjeldvegetationen i det østenfjeldske Norge" (1920), boken "Svalbards Flora" (1927), og etterlot seg en større fotografi-samling hvor det vesentligste nå befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Bildeavdelingen (Resvoll-Holmsen-samlingen).
Hennes engasjement for å bevare Gjende, Bygdin og Sjoa på 1920-tallet ga henne tilnavnet «den første naturverner». 4. juli 2009 ble minnestein over Hanna Resvoll-Holmsen avduket ved Gjendesheim.


Sagene ring.
Sagene ring var navnet på en nedlagt trikkelinje i Oslo.
Sagene ring, rutenr. O ble åpnet i 1916 og nedlagt i 1954. En kortere strekning ble trafikkert frem til 1998. Linjen fulgte en trasé fra trikkestallene bak Sagene kirke langs Nordre gravlund, Geitmyrsveien‚ Colletts gate, Ullevålsveien, Akersgata, Karl Johans gate, over Stortorvet, Storgata, Thorvald Meyers gate, Bentsebrua til Sagene. Strekningen mellom Sagene og Storgata trafikkeres i dag av bussrute 37, mens strekningen mellom Sagene og Thorvald Meyers gate, som ble trafikkert av trikk frem til 1998, trafikkeres i dag av bussrute 20.
Det moderne Sagene ring.
Etter at trikkelinjen ble nedlagt og de store vognhaller ikke lenger hadde noen funksjon ble det bygget tre borettslag i leilighetskomplekser på skiftetomten og etablert næringsvirksomhet i de gamle trikkestallene. De gamle Trikkestall-bygningene sto ferdig i 1899, men ble 100 år etter modernisert og omgjort til moderne kontorlokaler. I årene 1996-1998 ble boligenhetene reist rundt de gamle trikkestallene og rommer til sammen ca 250 leiligheter fordelt på 4 enheter.
Linjekart.
Mørkeblå linjeavsnitt trafikkeres idag (2007), lyseblå avsnitt er nedlagt.


Fantomet 1964.
1964 var det første året tegneserien "Fantomet" ble utgitt i bladform i Norge. Det kom ut totalt seks blader i 1964, med én historie i hver. Tre av historiene var skrevet og tegna av Bertil Wilhelmsson, mens de tre andre var avisstriper fra USA skrevet av Fantomets skaper Lee Falk, og tegna av Wilson McCoy. Alle forsidene ble tegna av Rolf Gohs.
Eksterne lenker.
1964


Mont-Saint-Michel.
Mont-Saint-Michel er en opprinnelig tidevannsøy i regionen Basse-Normandie i Frankrike. Den ble først bebygd på 500- og 600-tallet, og het da Mont Tombe. Bebyggelsen har gjennom århundrene blitt ytterligere utvidet, og øya er i dag en egen kommune. Innbyggertallet (1999) oppgis til 50.
Historie.
Legenden forteller at biskopen av Avaranches, St. Aubert, som virket under kong Childebert III, i 708 fikk pålegg fra erkeengelen Mikael om å bygge kloster og kirke på øya. Før dette hadde herskerne i Armorica brukt øya på 400- og 500-tallet.
Klosteret ble stående, og øya ble videre i befestet år 933. Den italienske arkitekten Guglielmo da Volpiano bygde kirken på toppen tidlig på 1000-tallet. Den ble anlagt på toppen av klippen, og flere grotter inne i fjellet er forsterket for å støtte byggverket. Øya er avbildet på Bayeux-teppet, som skildrer Normannernes invasjon av England i 1066: en scene på teppet viser at Harald Godwinson redder to riddere fra kvikksanden under en trefning.
Beliggenheten ga festningen strategisk betydning i forhold til lokale elveløp og havner. Karl VI av Frankrike (1368–1422) forsterket befestningene, og britene lyktes ikke med å erobre øya under hundreårskrigen (1337–1453).
Klosterets makt og betydning var i sin tid stort, og det fikk avleggere, blant annet St Michael's Mount i Cornwall. Etter reformasjonen gikk makten etterhvert tapt, og antall munker minket. Etter den franske revolusjonen i 1789 ble klosteret brukt som fengsel, opprinnelige for geistlige motstandere av det nye regimet. I 1836 ble det imidlertid tatt til orde for at klosteret, med sin historiske og arkitektoniske betydning, burde fredes. Fengselet ble stengt i 1863, og klosteret fredet i 1874.
Tidevannsøy.
Tidevannet beveger seg inn og ut med en hastighet på 1 meter i sekundet, og stiger og synker inntil 14 meter. På grunn av kvikksanden er der få østersfangere på denne del av kysten.
Strendene rundt øya var opprinnelig langgrunne, og det var mulig å gå tørrskodd til øya ved lavvann. En måtte bare passe seg for kvikksand. Veien ble derfor etterhvert steinsatt, inntil der var blitt landbro om lag slutten av 1800-tallet. Senere utfylling har hevet denne, samtidig som en kanalisering av Couesnonelva har ført til fler avsetninger.
Bygging av diker har ført til en polderisering hvor omkringliggende landområder har blitt tørt land, og avstanden mellom fastland og øyas sørside har krympet. De nye landområdene er nå i bruk som sauebeiter med slaktet servert på lokale restauranter som «forhåndssaltet».
I 2006 ble det satt i gang et arbeide for å tilbakeføre Mont-Saint-Michel som øy, bundet til fastlandet med en bro. Prosjektet omfatter blant annet en demning i elva, for å skape større eroderende strømmer, og en nedbygging av moloen.
Turisme.
Mange har blitt betatt av profilen sett fra land. Det er også imponerende å tenke på den enorme mengden byggemateriale som i årenes løp har blitt fraktet ut og det praktfulle byggverket disse er blitt til. Mont-Saint-Michel har vært reisemål i århundrer for pilegrimer, kunstnere og andre med sans for det spesielle.
Byen blir derfor besøkt av et utall turister de fleste fra Frankrike. Alle må gå gjennom byporten. Følelsen av å gå i kø fortar seg litt når man har gått noen trapper opp. Trappegang er helt nødvendig unntatt for dem som nøyer seg med å kjøpe souvenirer eller ta seg et godt måltid i hovedgata. Dersom man vil besøke klosteret på toppen eller gå opp i kirketårnet, må man løse billett. Dette bør gjøres på turistinformasjonen før man begynner oppstigningen. Automaten ved inngangen tar bare plastkort – og bruksanvisningen er på fransk.
Kommer man med egen bil, er det viktig å ha lest tidevannstabellen. Parkeringsplassen for besøkende er stengt på grunn av overvann to ganger i døgnet.


Friedrich Leopold Graf zu Stolberg.
Friedrich Leopold Graf zu Stolberg
Friedrich Leopold Graf zu Stolberg-Stolberg (født 7. november 1750, død 5. desember 1819) var en tysk poet født i Bramsted i Holstein, som på den tiden var en del av Danmark.
Biografi.
Friedrich Leopold tilhørte en yngre gren av slekten Stolberg. Han var sønn av den danske magistraten og godseieren grev Christian Stolberg. Sammen med sin bror Christian dro han i 1770 til Halle for å studere jus. I tillegg studerte han klassikerne og historie. Deretter studerte de to brødrene i Göttingen, hvor de var prominente medlemmer av Hain, eller Dichterbund, en forening av unge menn som hadde høye mål om frihet for landet og som dyrket tysk poesi. Etter tiden på universitetet dro de til Sveits sammen med Goethe.
I 1777 ble Friedrich Leopold utnevnt til utsending fra biskopen i Lübeck til hoffet i København, men han stoppet ofte i Eutin for å besøke sin venn fra tiden i Dichterbund, Johan Heinrich Voss.
I 1782 giftet han seg med Henriette Eleonore Agnes von Witzleben, (født 9. oktober 1761 i Hude), som han også skrev om i sine dikt. Etter seks års godt ekteskap, som gav ham to sønner og to døtre, døde hun en tidlig død 15. november 1788. Friedrich Leopold ble da dansk utsending til hoffet i Berlin. Han inngikk nytt ekteskap med grevinne Sophie Charlotte Eleonore Grafin von Redern (født 4. november 1765 i Berlin, død 8. januar 1842) 15. februar 1790. Med sine to koner hadde han 15 barn til sammen.
Men sin andre kone dro Friedrich Leopold på bryllupsreise til Tyskland, Sveits og Italia. Denne turen ble av stor betydning for ham, ettersom han ble kjent med den fromme katolske friherrea von Droste-Vischering, så vel som med Droste-Vischerings rådgiver, som bodde hos ham, teologen Katerkamp. I 1791 ble han utnevnt til president for Lübecks episkopale rett i Eutin, et embete han frasa seg i 1800, da han trakk seg tilbake til Munster i Westfalen. Ved sitt andre ekteskap fikk han en stor familie, og alle, unntatt den eldste datteren, fulgte farens eksempel og konverterte til den romersk-katolske kirke i 1801. Den eldste datteren, Agnes, var forlovet med den lutherske grev Ferdinand av Stolberg-Wernigerode, men hennes sønn ble katolikk i 1854. Fire sønner og to svigersønner deltok i felttoget mot Frankrike i 1814, en av disse sønnene ble drept i slaget ved Ligny i 1815.
For konverteringen til katolisismen ble Friedrich Leopold utsatt for sterke angrep fra sin tidligere venn Voss i boka "Wie ward Fritz Stolberg zum Unfreien", 1819. Etter å ha bodd en tid fra 1812 i nærheten av Bielefeld flyttet han til sitt gods Sondermühlen nær Osnabrück hvor han så bodde til han døde i 1819.
Verker.
Han oversatte også fra Augustins skrifter og oppbyggelige meditasjoner over Bibelen. Disse, så vel som "Kjærlighetens lille bok" (Büchlein der Liebe) og den polemiske "Kurze Abfertigung des langen Schmähschrifts des Hofrats Voss" kom ikke ut før etter hans død.
Samlede verker av Friedrich Leopold Graf zu Stolberg kom ut i 20 bind mellom 1820 og 1825. Også brevvekslingen mellom ham og FH Jacobi og mellom ham og Voss er blitt gitt ut. Utvalg av de to brødrenes dikt er gitt ut i August Sauer's "Der Göttinger Dichterbund", iii.
Note.
Denne artikkelen inneholder stoff fra det frie (public-domain) verket "Catholic Encyclopedia".
Eksterne lenker.
Stolberg, Friedrich Wilhelm Graf zu
Stolberg, Friedrich Wilhelm Graf zu
Stolberg, Friedrich Wilhelm Graf zu
Stolberg, Friedrich Wilhelm Graf zu


18 brumaire-kuppet.
18 brumaire-kuppet var et statskupp i Frankrike den 9. november 1799, forberedt av Emmanuel-Joseph Sieyès og ledet av Napoléon Bonaparte. Det ble opprettet en ny styreform for Frankrike, «Konsulatet» (Le Consulat), i løpet av en drøy måned hadde Bonaparte utmanøvrert de andre to i ledertrioen, og lot deretter seg selv utnevne til førstekonsul.


Washington County (Kentucky).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Anderson County, i nord, Mercer County i øst, Boyle County i sørøst, Marion County i sør og mot Nelson County i vest.
Washington Countys totale areal er 781 km² hvorav 2 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 10 916 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Springfield.
Fylket ble grunnlagt i 1792 og er oppkalt etter USAs første president George Washington


Astrid Anker-Hansen.
Astrid Anker-Hansen var en av rollefigurene i den norske såpeserien "Hotel Cæsar" som har blitt sendt på TV 2 siden 1998. Hun ble spilt av Sossen Krogh.
Bakgrunn.
Astrid Anker-Hansen fungerte som familiens overhode både i gode og i dårlige tider og er kjent som grunnleggeren av Anker-Hansen-konsernet. Hun er mor til den tidligere konsernsjefen, nå avdøde Georg Anker-Hansen. Hun har også sønnen Hugo som forsvant og først dukket opp en god stund etter at serien hadde startet.
Før serien.
Astrid Anker-Hansen er en kvinne full av hemmeligheter. Hun kjenner hotellet ut og inn, og til tross for å være lenket til en rullestol og å være en kvinne på snart 95 år, får hun med seg alle de små detaljene som ofte går den vanlige mann i gaten hus forbi. Det er nok også derfor hun har lyktes så godt i livet, som hun har gjort.
Som ung var Astrid en person full av liv, og hun elsket å ta for seg. På skolen gjorde hun det godt, og tilbragte flere år etter endt skolegang i Frankrike, der hun praktiserte både språket og den franske levemåten. Det kom som et sjokk for hennes nærmeste da hun valgte å gifte seg med postmesteren Hugo Anker-Hansen sr., de bosatte seg i Drammen i 1932 og sønnen Georg, kom til verden året etter. Astrid og Hugo sr. hadde en stor drøm om å bygge opp et hotellimperium i hovedstaden, og sønnen Hugo jr. skulle bli den selvsagte arvingen. Astrid elsket sin sønn, og lykken var fullkommen da også parets andre barn, Hugo jr. kom i 1936, selv om han alltid kom i skyggen av Georg, for Astrid.
Astrid elsket sin ektemann, og fortalte ham på dødsleie at hun skulle "spare seg til hun kom på den andre siden". Derfor var det uaktuelt for Astrid å gifte seg på nytt. Etter Hugo sr. sin død, tok hun med seg Hugo jr og Georg til Oslo, der de slo seg ned, og Astrid kjøpte eiendommen Kongsbakken 5-13 i 1947, en forfallen kontorbygning – og ingen så det Astrid så, at tomten hadde potensial. Riktignok kjøpte Astrid tomten billig, og hun var uvitende om fakta som senere kom opp om at den var konfiskert av den jødiske familien Mandelstam.
Astrids sønner vokste til, selv om hun tok seg lite av dem i barndommen, hun hadde et konsern å lede, og Astrid tok konsekvensene av lange netter med overtidsarbeid. Til tross for at Astrid aldri skulle gifte seg igjen, var hun høyst glad i det motsatte kjønn, og fikk seg tidligere en elsker i sin egen portier Alf Nygaard, faren til da nyfødte Åge Nygaard. Hun så til at både Hugo jr. og Georg fikk økonomiutdannelse, slik at deres fremtid skulle bli innad i firmaet – som stadig gjorde høyere og høyere profil i hovedstaden. Hugo gjorde riktignok kraftig motstand mot henne, da han heller ville vie livet sitt til kunsten, en livsvei Astrid var sterkt imot. Det var konsernet som gjaldt, og snart var familien Anker-Hansen blant de 50 rikeste familiene i Norge. Astrid kjøpte også ferieparadiset Fugleholmen, utenfor Drøbak, der familien tilbragte sommerene. Det var etter at Georg innrømmet at det var han som hadde kjørt på en kvinne i Drammen, slik at hun døde av skadene, at Astrid ansatte datteren til denne kvinnen, Gjertrud Holmebakk, som kjøkkenhjelp på Fugleholmen. Etter noen måneder kom Gjertrud til Astrid og anklaget Hugo for å ha voldtatt henne. Astrid forsøkte å betale Gjertrud til å holde munn om affæren, men Gjertruds far anmeldte Hugo, og det ble en aldri så liten skandale i sositetsmiljøet. Da Hugo forsvant sporløst i 1962, ga Astrid den unge Gjertrud skylden for det som hadde skjedd. Sorgen etter å ha mistet Hugo slapp aldri taket i Astrid, og selv om både Georg og den øvrige familien og venner innså at han var død, nektet Astrid å akseptere det, og fortsatte å feire bursdagen hans årlig. For henne var han i livet, hun ga ikke opp håpet.
Ingeborg Thorax hadde kommet inn i familien Anker-Hansen i 1959, og Astrid så med glede familien øke med Juni, Julie og Jens-August på 1960 og -70 tallet. I 1978 valgte hun å gi roret over til Georg, men holdt fremdeles øye med yngstesønnens arbeid, hun klarte aldri helt å gi fra seg ansvaret. Det var gjennom Georg hun ble kjent med hans nye forretningskompanjong Egil Espevoll, og Astrid var fortapt. De innledet et heftig forhold, til tross for at han var gift med sin kone Margit, og hadde sønnen Rolv. Egil døde senere, da han mente han var blitt lurt av Georg gjennom noen forretninger, og styrtet et fly fra Cæsar Airlines inn i hotellet, slik at hotellet brant til grunn i 1988. Astrid ble lenket til rullestolen som følge av brannen, hun var lam fra livet og ned, men flyttet liksågodt inn i toppetasjen av det nye hotellet som stod ferdig i 1989 sammen med Georg, Ingeborg, Julie og Jens August. Slagordet "Et hjem for oss, et hjem for deg" ble skapt.
Astrid Anker-Hansen vil alltid familien og konsernets beste og har stadig besøk av familiemedlemmer i leiligheten sin i toppetasjen på Hotel Cæsar. Etter hotellbrannen på slutten av 80-tallet ble hun lam i bena og sitter nå i rullestol. Hennes eksakte alder er ikke kjent, men mye tyder på at hun er passert 90 år og kanskje nærmer seg 100-årsdagen.
I serien.
I februar 2010, i episode 2000 av Hotel Cæsar, fylte Astrid 100 år. Samme dag hadde Astrid en hjerneblødning, men overlevde (men hun mistet taleevnen). Imidlertid døde Astrid allerede en måneds tid senere. Den eksakte dødsårsaken er ikke kjent, men stresset rundt henne og familien den siste tiden før hun døde, kombinert med den foregående hjerneblødningen og hennes høye alder, var nok ikke positivt.
Astrid Anker-Hansen ble spilt av Sossen Krohg, og sammen med karakteren Juni er Astrid den karakteren som hittil har medvirket i serien lengst (begge karakterene var med fra seriens start i 1998 til april 2010, så å si uten pauser).


Washington County (Missouri).
Kart over Missouri der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Franklin County i nord, Jefferson County i nordøst, St. Francois County i øst, Iron County i sør og mot Crawford County i vest.
Washington Countys totale areal er 1 975 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 344 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Potosi.
Fylket ble grunnlagt i 1813 og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


Solveig Fiske.
Solveig Margrete Fiske (født 26. oktober 1952) er en norsk luthersk teolog og prest. Hun er biskop av Hamar.
Bakgrunn og karriere.
Fiske kommer opprinnelig fra Frei i Møre og Romsdal. Hun tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo i 1980, og praktisk teologisk eksamen ved samme lærested 1981.
Solveig Fiske har hatt hele sin prestetjeneste i Hamar bispedømme. Hun begynte som residerende kapellan i Elverum i 1981, med hovedtjeneste i prestegjeldets østlige sogn: Hernes, Sørskogbygda og Nordskogbygda. Hun ble i 1994 sokneprest i Løten. Det siste året før hun ble biskop hadde hun et engasjement som personalsjef ved Hamar bispedømmekontor.
Hun har vært leder av Norsk kvinnelig teologforening, og har vært engasjert av kvinners situasjon i kirke og samfunn, også i internasjonal sammenheng. Hun er styreleder i Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Hun var også med i utvalget som forberedte NOU 2000:26 "...til et åpent liv i tro og tillit" om dåpsopplæring i Den norske kirke.
Hun er gift med sykehusprest Guttorm Eidslott, og er svigerdatter til lyrikeren Arnold Eidslott.
Bispeutnevnelsen i Hamar.
Fiske ble nominert som en av fem kandidater til å bli Rosemarie Køhns etterfølger, sammen med kapellan Berit Lånke, prost Sevat Lappegård, domprost Knut Andresen i Nidaros og domprost Per-Otto Gullaksen i Fredrikstad. Fiske hadde vært nevnt ved bispevalg før, i og med at hun hadde fått noen enkeltstemmer i tidligere bispevalg på 2000-tallet.
I den rådgivende avstemmingen fikk både Per-Otto Gullaksen og Sevat Lappegård 82 førstestemmer, med praktikumsrektor ved MF Halvor Nordhaug og Fiske på de neste plassene. Gullaksen trakk sitt kandidatur, og ved Kirkerådets avstemning fikk Fiske størst oppslutning, med Andresen og Lånke på henholdsvis 2. og 3. plass. Blant biskopene fikk Halvor Nordhaug, som i utgangspunktet ikke var nominert, størst oppslutning, med Andresen og Fiske på tredjeplass.
Hun ble den 13. oktober 2006 utnevnt til biskop av Hamar. Hun ble vigslet til biskop ved gudstjenesten i Hamar domkirke søndag 17. desember 2006. Bispekollegiets preses, biskop Olav Skjevesland, stod for vigslingen.
Julen 2006 ga hun i et intervju med NTB tilkjenne at hun ville arbeide for et ritual for inngåelse av partnerskap for homofile i kirken, og at hun var en tilhenger av statskirkesystemet. I desember 2007 skrev hun til Hamar bispedømmes presteskap at "«om noen ber om forbønn/velsignelse av borgerlig inngått partnerskap, er det opp til den enkelte prests overbevisning om en velger å gjøre det – Hamar biskops eget standpunkt tør være kjent»," og anbefalte at man tar utgangspunkt i det ritualet som brukes ved kirkelig velsignelse av borgerlig inngått ekteskap "«inntil det lages noe eget»" rituale.


Washington County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ligger vest i staten og det grenser mot Bolivar County i nord, Sunflower County i nordøst, Humphreys County i øst, Sharkey County i sør-øst og mot Issaquena County i sør. Det har også grense mot delstaten Arkansas i vest).
Washington Countys totale areal er 1 972 km² hvorav 97 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 62 977 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenville.
Fylket ble grunnlagt i 1827 og er oppkalt etter USAs første president George Washington


Cassiodorus.
Flavius Magnus Aurelius Cassiodorus Senator (c. 485 – c. 585) var en latinsk skribent og historiker fra senantikken. "Senator" var en del av hans navn, og ikke hans embede.
Han var en embedsmann som i løpet av livet bekledde flere stillinger, blant annet kvestor og konsul. Han nøt stor anseelse under Theoderik den store. Senere trakk han seg tilbake og grunnla et kloster. Her begynte han å skrive. Av de temaene han skrev om kan nevnes historie, teologi og musikk.
Han skrev et verk om goterne som var den viktigste kilden til Jordanes' historieskrivning.
Han skrev også "Institutiones litterarum", en slags encyclopedi.


Craftsman Truck Series.
Craftsman Truck Series er en serie i motorsporten NASCAR, hvor modifiserte pickup-biler konkurrerer. Det er en av tre nasjonale serier i NASCAR, sammen med Busch Series og Nextel Cup.
Historie.
Ideen bak Craftsman Truck Series går tilbake til 1993, da en gruppe offroad-kjørere bygget prototyper av en NASCAR-inspirert pickup-biler. Denne ble først vist under løpet Daytona 500 i 1994, og flere demonstrasjonsløp ble arrangert gjennom sesongen 1994. Disse bilene ble ekstremt populære, og dette førte til at NASCAR opprettet serien, først under navnet 'SuperTruck Series', i 1995.
Til tross for at det var en helt ny serie fikk den umiddelbar stor oppslutning blant førere og eiere som allerede deltok i Winston Cup (nå Nextel Cup). Bileierne Richard Childress, Rick Hendrick og Jack Roush opprettet alle egne Craftsman-team, og førere som Dale Earnhardt og Ernie Irvan støttet også opp om serien. I 1996 byttet den navn til Craftsman Truck Series.
Først hadde serien en rekke regler som var ulike fra både Nextel Cup og Busch Series. For at teamene i serien skulle slippe å ansette ekstra spesialister og kjøpe andre dekk, og fordi noen baner -- Saugus (California), Flemington (New Jersey), Tucson (Arizona), Evergreen Speedway (Washington) og Dacono (Colorado) først og fremst -- ikke hadde noe serviceområde som kunne brukes, innførte NASCAR fra seriens andre løp en ti minutters pause midt i løpet, i stedet for pitstop, hvor teamene kunne utføre de endringene de ønsket på bilene. Bortsett fra denne pausen kunne teamene kun bytte dekk på bilene om de representerte en fare for sikkerheten. Regelendringen var populær, både blant journalister og fans, og ble utvidet til å gjelde hele sesongen. På denne måten kunne journalister intervjue førere og teamsjefer i pausen.
I 1996 fikk noen løp to pauser for bytte av dekk og bensinfylling, mens lengre løp fikk tre pauser -- en kort pause ved kvart og trekvart tid, samt en lengre pause midt i løpet for bensinfylling og bytte av dekk. Om dekkslitasjen var stor ble det
også tillatt med to dekkskift, hvis nødvendig, i første og tredje pause.
Disse reglene hadde mye å si for førerne. De måtte lære seg å spare dekkene så mye som mulig, opp til halve løpet, noe som også førte til mindre slitasje på bilene. Noen av disse førerne brukte også disse kunnskapene til å slite mindre dekk i andre NASCAR-serier.
I 1997 ble pitstops innført, og i sesongen 1997 kunne førerne gjøre justeringer samt fylle bensin i disse stoppene, mens dekkskifter kun var ulovlig med unntak av pausen midt i løpet og eventuelt hvis det var fare for sikkerheten. Midt i 1998 byttet NASCAR til såkalte «begrensede pitstops», hvor kun to dekk kunne byttes av gangen. Regelen ble senere fjernet, og teamene kunne bytte alle fire dekk. Det var riktignok en begrensning på hvor mange dekk et team kunne bruke i løpet av en løpshelg, vanligvis fire sett i løpet av helgen. (I 2005 innførte NASCAR den samme regelen i Busch Series, med seks sett per løpshelg.)
En mer populær regel som ble innført midt i 2004 var «overtids»-regelen. Med mindre løpet ble avbrutt på grunn av dårlig vær måtte alle løp i Craftsman Truck Series slutte under grønnflagg, og regelen krevde at alle løp måtte avsluttes med minimum to påfølgende runder under grønt flagg. Hvis det grønne flagget ble avbrutt, for eksempel av et gult flagg, måtte man starte på nytt igjen. Denne regelen betydde at noen løp ble betraktelig lenger, og i 1998 var et TV-sendt løp fra Fountain (Colorado), som skulle hatt 186 runder, hele 198 runder langt (12 ekstra runder) på grunn av flere forsøk.
Den 24. juli 2004 ble regelen endret igjen, og nå skulle det kun være ett forsøk med en slik avslutning under grønt flagg. Om det ble gulflagget under slike runder skulle det ikke begynnes på nytt, og løpet ble avsluttet. Ironisk nok endte det første løpet under den nye regelen med et gult flagg i siste runde.
Det første året kjørte bilene på baner som var omkring én engelsk mil lange (ca 1,6 km). De fleste tidlige løpene var under 125 miles lange, og var som regel 150-rundersløp på korte baner. Frem til 1998 ble de fleste korte banene faset ut til fordel for lengre baner på mellom 1 og 2 miles, og flere av løpene ble avholdt på baner som også avholdt løp i Nascar Cup og Busch Series. I dag er de fleste løpene omkring 250 miles lange på store baner, 150 til 200 miles lange på kortere baner, og 200-250 runder på de korteste banene.
Flere av dagens Nextel Cup-førere startet i Craftsman Truck Series. Både Scott Riggs, Greg Biffle, Kevin Harvick, Jamie McMurray, Kurt Busch, Carl Edwards og Kyle Busch, som i dag kjører i Nextel Cup, startet i Craftsman Truck Series. Kyle Busch var 16 år gammel da han ble utvist fra et løp i Craftsman Truck Series i 2001, et løp sponset av Marlboro, fordi reglene hindret førere under 18 år å konkurrere i tobakksponsede løp. Dette resulterte i en regelendring i NASCAR, og i dag er aldersgrensen for å konkurrere 18 år.


Geseke.
Geseke er en by i distriktet Soest, i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.
Byen har 20 656 innbyggere (2006) og omfatter 97,44 km².
Vennskapsbyer.
Loos i Frankrike nær Lille siden 1975.
Politikk.
CDU er største parti i byråd.
Borgermestre.
fra 1995 Borgermestre: Franz Holtgrewe (CDU)


Slaveri i USA.
a> viste til slavelovene som eksempler på det sørlige samfunnets barbarisme.
Historien til slaveri i USA begynte kort tid etter at europeere først slo seg ned i det som i 1776 ville bli Amerikas forente stater. Praksisen tok slutt i 1863–65 med Abraham Lincolns Emansipasjonserklæring. Den endte med innføringen av det trettende grunnlovstillegget i 1865.
Fra rundt 1619 til 1865 ble mennesker av afrikansk avstamning lovlig holdt som slaver innenfor grensene til dagens USA. Økonomien til det unge landet ble gjort mulig hovedsakelig gjennom gratis arbeidskraft utført av slaver. Rundt en halv million afrikanere ble ført over fra Afrika under slavehandelen, men på grunn av lover som gjorde barna av slaver til slaver, vokste slavebefolkningen i USA til fire millioner i folketellingen i 1860.
Slaveri i koloniene.
Den andre nedtegnelsen av slaveri i de amerikanske koloniene begynner med 20 svarte som ble ført av et nederlandsk skip og solgt til den engelske kolonien Jamestown, Virginia, i 1619 som kontraktstjenere. Overgangen fra kontraktstjenere, tjenere som var under kontrakt for en avsatt tid, til rasemessig slaveri, skjedde gradvis. Der er ingen lover med tanke på slaveri tidlig i Virginias historie, men innen 1640 hadde domstolene i Virginia dømt minst en svart tjener til slaveri.
Tre tjenere som arbeidet for en bonde kalt Hugh Gwyn rømte til Maryland. To var hvite, en var svart. De ble tatt i Maryland og returnert til Jamestown, hvor en domstol dømte alle tre til 30 piskeslag, en alvorlig straff selv etter 1600-tallets Virginia. De to hvite mennene ble dømt til ytterligere fire års tjenerskap, et år mer for Gwyn fulgt av ytterligere tre år for kolonien. Men i tillegg til piskingen, fikk den svarte mannen, John Punch, ordre om å «tjene sin herre eller hans oppdrag i hans livstid, her eller andre steder.»
Det var først i 1661 at en henvisning til slaveri dukket opp i Virginias lovverk, og denne loven ble rettet mot hvite tjenere, mot de som rømte med en svart tjener. Året etter gikk kolonien ett steg lenger ved å hevde at barn som ble født skulle være bundet eller frie i henhold til morens status. Forvandlingen hadde begynt, men det var ikke før slavelovene i 1705 at statusen til afroamerikanerne ble beseglet.
Opprinnelig ble indianere og andre grupper, hovedsakelig europeere som fangede soldater, mindre kriminelle osv, brukt som slaver (eller kontraktsfestede tjenere) fra 1600 til 1800, men innen det 19. århundre var nesten alle slaver svarte. Under den britiske kolonitiden ble slaver brukt hovedsakelig i de sørlige koloniene og i mindre grad i de nordlige. Tidlig var slavene mest nyttige i dyrkingen av indigo-planter, ris og tobakk, bomull var en avling på siden. Slaver var mest økonomiske i plantasje-landbruk. Mange landeiere begynte i økende grad å bli avhengige av arbeidskraften til slaver for å overleve, og lovgivningen svarte med stadig strengere reguleringer på tvangsarbeid, kjent som slavelovene.
Indianerstammer tok ofte slaver fra andre stammer, men det skal merkes at disse slavene ikke ble behandlet like hardt som slaver som tilhørte hvite slaveeiere. Indianerslavene var kjent for å bli mer behandlet som familie enn eiendom. Etter 1800 begynte cherokeene å kjøpe og bruke svarte slaver, en praksis som de fortsatte med etter at de ble omplassert til indianerterritoriet (Oklahoma) i 1830-årene. Også de andre av de såkalte fem siviliserte stemmer gjorde det samme (chickasawene, choctawene, creekene og seminolene). Alle disse stammene støttet Konføderasjonen i borgerkrigen, men først og fremst for å bli spart for amerikansk imperialisme. Deres slaver ble satt fri av frigjøringsproklamasjonen.
Historiske nedtegnelser indikerer at noen slaveeiere behandlet slavene sine dårligere enn andre. Noen slaveeiere voldtok og pisket slavene, og skar til og med kroppsdeler av slaver som forsøkte å flykte, mens andre slaveeiere sørget materielt for sine slaver og var mindre voldelige. I mange husholdninger, varierte behandlingen av slavene med slavens hudfarge. Mørkere slaver arbeidet på åkrene, mens lysere slaver eller «husnegre» ble satt til å arbeide i huset og hadde bedre forhold. USAs slavebefolkning var den eneste slavebefolkningen i historien som økte gjennom fødsel fremfor import. Tolkningen av dette faktum har vært emne for mye debatt.
1750-årene til 1850-årene.
Noen av de britiske koloniene forsøkte å avskaffe slavehandelen. Det britiske guvernørrådet la ned mot Virginias vedtak, Rhode Island forbød import av slaver fullstendig i 1774. Alle statene, unntatt Georgia, hadde bannlyst eller begrenset handelen innen 1786, Georgia fulgte etter i 1798, selv om noen av disse lovene senere ble omgjort.
Etter 1776 vokste antislavestrømninger i landet, de var sterkere i Pennsylvania hvor kvekerne var sterkest. De forskjellige forsamlingene av kvekere forsøkte i begynnelsen av 1750-årene å overtale sine medlemmer om at de ikke skulle eie slaver, noen som stod i mot dette kravet ble utvist fra forsamlingen. Noen forsøkte å overtale andre om å gjøre det samme. Der var en utstrakt følelse under revolusjonen om at slaveri var galt og at det til slutt ville bli avskaffet. De nordlige statene gjorde frigjøringsvedtak mellom 1780 og 1804, de fleste av dem la opp til gradvis frigjøring og en spesiell status for de frigjorte, slik at det fremdeles var en del «permanente lærlinger» i New Jersey i 1860. De siste som frigjorde slavene var New York (1799) og New Jersey (1804).
Grunnloven til Vermont uttrykte slaveriet for avskaffet (i det minste for voksne) i 1777. Grunnloven til Massachusetts fra 1780 erklærte at alle menn var «født frie og like», slaven Quork Walker gikk til rettssak for å få sin frihet på dette grunnlaget og ble satt fri og dermed avskaffet slaveriet i staten.
Den økonomiske verdien i plantasjeslaveriet ble forsterket i 1793 med oppfinnelsen av Cotton gin av Eli Whitney, en maskin som var laget for å separere bomullsfibrene fra frøhusene og de noen ganger klebrige frøene. Oppfinnelsen revolusjonerte bomullsdyrkingsindustrien ved å øke kvantiteten av bomull som kunne foredles på en dag med femti ganger. Resultatet var en eksplosiv vekst i bomullsindustrien, og en proporsjonal vekst i behovet for slavearbeid i sør.
Samtidig bannlyste de nordlige statene slaveri, selv om Alexis de Tocqueville påpekte i "Democracy in America" (1835) at dette ikke alltid ble gjort med de beste motiver. Ettersom nordstatene avskaffet slaveriet, betydde ikke dette alltid at slavene ble satt fri. I mange tilfeller oppmuntret det bare slaveeierne til å flytte slavene sine til stater som fremdeles tillot slaveri. Dette resulterte i at befolkningen av svarte amerikanere flyttet sørover. De sørlige statene hadde ikke denne muligheten til å fjerne sin svarte befolkning siden slavene allerede utgjorde en mye større andel av den totale befolkningen og den internasjonale slavehandelen var avskaffet. Dette førte til at slaveriet fikk sterkere oppslutning av frykt for hva slavene ville gjøre dersom de ble satt fri.
Akkurat i det behovet for slaver økte, ble det lagt restriksjoner på forsyningen. USAs grunnlov som ble vedtatt i 1787, forhindret kongressen fra å bannlyse importen av slaver før 1808. 1. januar det året la kongressen ned forbud om ytterligere import. Enhver ny slave måtte være etterkommer av de som for tiden var i USA. Men den interne slavehandlen og involveringen i internasjonal slavehandel eller utrustning av slaveskip utført av amerikanske statsborgere ble ikke bannlyst. Selv om der var noen brudd på denne lovgivningen, ble amerikansk slaveri mer eller mindre selvforsynt. Slavehandelen over land fra Virginia og Carolina-statene til Georgia, Alabama og Texas fortsatte i et halvt århundre.
Siden statene i midtvesten bestemte i 1820-årene ikke å tillate slaveri og siden de fleste nordøstlige statene ble fristater gjennom lokal avskaffelse, dannet det seg en nordlig blokk av fristater til et sammenhengende geografisk område. Delingslinjen var Ohio River og Mason-Dixon-linjen mellom slavestaten Maryland og fristaten Pennsylvania.
Gjennom den første halvdelen av det 19. århundre, vokste en bevegelse for å få slutt på slaveriet frem, også kalte abolisjonisme, frem, i hele USA. Denne reformen fant sted blant sterke støttespillere av slaveriet blant hvite sørstatsfolk som begynte å henvise til den som «den merkelige institusjonen» i et defensivt forsøk på å differensiere det fra andre eksempler av tvangsarbeid. Det store velfinansierte American Colonization Society hadde et aktivt program med å sende tidligere slaver og frie svarte som meldte seg frivillig tilbake til Afrika, den amerikanske kolonien Liberia.
Etter 1830 erklærte en religiøs bevegelse ledet av William Lloyd Garrison slaveriet som en personlig synd og krevde at eiere skulle angre umiddelbart og starte med å frigjøre slavene. Denne bevegelsen ble svært kontroversiell og var en faktor i utbruddet av borgerkrigen.
Noen svært få abolisjonister som John Brown var for å bruke væpnet makt til å skape opprør blant slavene, andre foretrakk å bruke lovgivingssystemet.
1850-årene til borgerkrigen.
Etter at Kansas-Nebraska Act ble vedtatt i 1854, brøt det ut grensekriger i Kansas Territory hvor spørsmålet om det skulle innlemmes i unionen som en slavestat eller fristat ble overlatt til innbyggerne. Abolisjonisten John Brown var aktiv i spetakkelet og drepingen i «Bleeding Kansas.» Samtidig preget frykten for at «slavemakten» var i ferd med å ta full kontroll over den nasjonale regjeringen de republikanske slavemotstanderne.
Høyesterett forsøkte å løse saken, men dens avgjørelse i Dred Scott-saken i 1857 hevet bare temperaturen. Flertallet stemte for at slaveriets tilstedeværelse i midtvesten var lovlig, når eiere krysset inn i frie stater. Dette var et ytterligere bevis for republikanere som Abraham Lincoln at slavemakten hadde tatt kontroll over høyesterett.
Splittelsen slo ut i full blomst med presidentvalget i 1860. Valgmannsforsamlingen var delt i fire grupper. De sørlige demokratene fremmet slaveri, republikanerne avskydde det, de nordlige demokratene sa at demokrati krevde at folket selv måtte avklare slaveri lokalt, mens det konstitusjonelle partiet sa at overlevelsen til unionen var i fare og alle kompromisser måtte inngås. Lincoln, republikaneren, vant med et flest stemmer totalt og flertall blant valgmannsstemmene. Lincoln dukket derimot ikke opp på stemmesedlene til de ti sørstatene, dermed hadde valget av ham splittet nasjonen langs seksjonslinjer.
Mange slaveeiere i sør fryktet at den reelle hensikten til republikanerne var avskaffelse av slaveriet i stater hvor det allerede eksisterte, og at den plutselige frigjøringen av fire millioner slaver ville bli problematisk for slaveeierne og for økonomien som fikk sin største profitt fra arbeidskraften til mennesker som ikke fikk betalt. De hevdet også at forbud mot slaveri i nye stater ville ødelegge det de så på som en hårfin balanse mellom frie stater og slavestater. De fryktet at ved å gjøre slutt på denne balansen, ville det industrielle nord med sitt ønske om høye tollavgifter på importerte varer, dominere unionen.
Kombinasjonen av disse faktorene førte til at sør trakk seg ut av unionen og dermed startet den amerikanske borgerkrigen. Ledere i nord som Lincoln og Chase hadde sett på interessene rundt slaveri som en politisk trussel. De så på Amerikas konfødererte stater som hadde kontroll over Mississippi og vesten som politisk og militært uakseptabelt.
Den amerikanske borgerkrig som begynte i 1861, førte til slutten på slaveriet i Amerika. Lincolns frigjøringsproklamasjon 1. januar 1863 lovet slavene i Konføderasjonen frihet så snart unionens arméer nådde dem. Proklamasjonen gjorde frigjøringen av slaveri til et offisielt krigsmål som ble innført ettersom unionen tok territorium fra Konføderasjonen. Ifølge folketellingen i 1860, ville denne politikken frigjøre nesten fire millioner slaver, eller over 12% av den totale befolkningen i USA.
Arizona Organic Act avskaffet slaveriet den 24. februar 1863 i det nylig opprettede Arizona Territory. Tennessee og alle grensestatene (med unntak av Kentucky) avskaffet slaveri innen tidlig 1865. Formelt ble de siste 40 000 slavene satt fri i Kentucky ved den endelige ratifiseringen av de tretten tilleggene til grunnloven i desember 1865.
Mange slaver sluttet seg til unionsarméen som arbeidere eller styrker, og andre dro til flyktningleirer eller flyktet til byene. Frigjøring som realitet kom til de gjenværende slavene etter overgivelsen til alle konfødererte styrker våren 1865. Der var fremdeles 250 000 slaver i Texas. De ble satt fri så snart som nyhetene om Konføderasjonens kollaps ankom, den 19. juni 1865. Denne dagen feires i Texas, Oklahoma og andre områder og minner datoen som nyhetene ankom de siste slavene i Galveston, Texas.


Goddebrua.
Goddebrua er ei veibru som som forbinder øyene Goddo og Bømlo, i Bømlo kommune, Hordaland. Brua krysser Kinnesundet mellom den lille øya Blåkinn og Goddo, og er ca. 130 meter lang. Den er en del av fylkesvei 18. Lokalt blir den kalt «Storabruno».


Sarpebrua.
Sarpsbrua eller Sarpebrua er en veibro over Sarpsfossen i Sarpsborg i Østfold.
15. april 1940 ble brua sprengt i lufta av byens eget brannvesen, som var uheldige under fjerning av sprengstoff som nordmennene selv hadde underminert brua med for å hindre tysk frammarsj. Ulykken krevde 3 menneskeliv: 2 brannkonstabler samt en mann som arbeidet ved demningen. Tre andre personer var i livsfare, men ble reddet.


Selbjørn bru.
Selbjørn bru er en spennbetongbru (fritt frambygg-bru) med hovedspenn 212 meter og total lengde på 348 meter. Bruen knytter sammen øya Selbjørn med øya Huftarøy, i Austevoll kommune. Den ble åpnet 11. februar 1980 og er en del av fylkesvei 546.


Skjelsbusund bru.
Skjelsbusund bru er ei veibru som forbinder Vesterøy og Spjærøy i Hvaler kommune i Østfold. Brua er en del av riksvei 108.
I 1960 vedtok man å bygge bru over Skjelsbusundet. Kostnadene var estimert til 1,2 millioner kroner. Brua ble bygget som en bue i betong. I januar 1964 ble brua åpnet, og kostnadene viste seg å bli lavere enn først antatt. Broen er 77 meter lang, med kjørebredde på 6,5 meter, i tillegg til 75 cm fortau på hver side. Seilingshøyden er 17 meter.


Straumesundet bru.
Straumesundet bru er en veibro i Øygarden kommune, Hordaland


Svelgen bru.
Svelgen bru er ei veibru på riksvei 561 i Fjell og Øygarden kommuner i Hordaland.


Engwall Pahr-Iversen.
Engwall Marin Pahr-Iversen (født 27. mars 1944) er norsk journalist og tidligere redaktør. Han tok eksamen ved Norsk journalisthøgskole i 1966. Siden har han vært knyttet til ulike typer medier og innehatt ulike redaksjonelle funksjoner. Han var blant annet ansvarlig redaktør i Vestfold Arbeiderblad fra 1973 til 1978 og i Rogalands Avis fra 1978 til 1990. Siden 1992 har Pahr-Iversen vært tilknyttet NRK Rogaland som programleder. Han har vært foreleser ved nordiske mediekongresser og skrevet flere bøker med lokalhistorisk utgangspunkt.


Redvers Henry Buller.
Redvers Henry Buller (født 7. desember 1839, død 2. juni 1908) var en britisk general og innehaver av Victoriakorset. General Buller ble avskjediget av politiske grunner etter boerkrigen.
Bullers Viktoriakors.
Buller var 39 år gammel og oberstløytnant i «The 60th Rifles» (senere «The King's Royal Rifle Corps» under Zulukrigen i nåværende Sørafrika da han den 28. mars, under forfølgelse av fienden reddet en kaptein. Samme dag og under samme omstendigheter reddet han en løytnant hvis hest hadde blitt drept. Den samme dagen reddet han også en soldat, som ellers ville blitt drept av fienden.
Buller ble også utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath og ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden.


NASCAR Regional Racing.
NASCAR Regional Racing er en gruppe regionale racingklasser organisert under NASCAR.


Dodge Weekly Series.
Dodge Weekly Series er en amerikansk racingserie for amatører og semiprofesjonelle, arrangert av NASCAR. Dodge Weekly Series er det laveste nivå konkurransekjøring arrangert av NASCAR, og derfor inngangsport for en rekke førere som ønsker å konkurrere i de høyere seriene i NASCAR.
Baner som brukes i Weekly Series blir delt tilfeldig mellom fire regioner. I 2005 ble Weekly Series den første serien under NASCAR som har regelmessige løp utenfor USA, da baner i Saint-Eustache (Quebec, Canada), Delaware (Ontario) og Edmonton (Alberta, Canada) ble representert i serien.
Fordi deltakerne sjelden konkurrerer direkte mot hverandre, og kjører svært forskjellige biler mot varierende motsatandere, er førernes poengsystem komplisert. Poeng blir tildelt først for sluttposisjon, etter NASCAR-reglene, og bonuspoeng tildeles i løp med mer enn 15 deltakere (dobbelt så mange poeng med 25 eller fler deltakere). Kun de 16 beste resultatene i en sesong teller. Hver av de fire regionale seriene kårer én regionsvinner, og den sjåføren blant disse fire med flest poeng blir kåret Weekly Series-mester.
Hvilke biler som brukes til å score poeng i de ulike seriene er opp til de individuelle banene, innenfor Weekly Series-reglene.


Bjørg.
Bjørg et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne ordet "bjǫrg", som betyr «berging, hjelp, vern». Navnet ble først brukt som en kortform av andre sammensatte navn basert på dette ordet, som for eksempel Torbjørg.
"Bjørg" og "Bjørge" har norsk navnedag 11. juni.
Utbredelse.
Bjørg er kjent på Island og i Norge fra middelalderen.
I nyere tid har Bjørg vært blant de mest populære døpenavnene i Norge i perioden ca 1925-1955, med en topp i 1938. Bjørg var det mest eller nest mest populære døpenavnet på jenter i alle år fra 1930 til 1940.


Bonneville Salt Flats.
Bonneville Salt Flats er et område på 412 km² med saltsletter, nordvest i den amerikanske staten Utah. Dybden av saltet har blitt målt til 1,8 meter i store områder. Saltslettene er et offentlig sted, styrt av det amerikanske "Bureau of Land Management". Bonneville er den største av mange saltsletter vest for "Great Salt Lake.
Saltslettene er tilgjengelige fra Interstate 80, på den østre grensen til byen West Wendover, Nevada, eller 185 kilometer vest for Salt Lake City.
Saltslettene er mest kjent for bruken av Bonneville Speedway for høyhastighetskjøring, og det har blitt oppnådd hastigheter på over 1 000 km/t på denne banen. Flere filmer har også blitt spilt inn her, inkludert deler av Independence Day, Warlock, SLC Punk, The Brown Bunny og The World's Fastest Indian. Dessuten ble en scene fra den tredje filmen i Pirates of the Carribean-serien spilt inn her i 2006.
Ved regnskyll forsvinner dekkmerker, og det tettpakkede saltlaget blir jevnet ut. Området er ekstremt flatt, og nesten perfekt parallelt til jordens overflate, noe som gjør det mulig å se jordens kurving.


Straumøya naturreservat.
Straumøya naturreservat ligger mellom Seivåg og Seines på Straumøya i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 4 470 dekar, hvorav 3 890 dekar landareal og 580 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med stor regional verneverdi, særlig på grunn av områdets ornitologiske, myrbotaniske og limnologiske betydning, og dets funksjoner som trekk- og hekkeområde for fugl.


Strompdalen naturreservat.
Strompdalen naturreservat ligger i Strompdalen i Brønnøy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 3 122 dekar, og er vernet for å bevare et rikt og produktivt granskogområde som inngår som en del av et større upåvirket vassdrag.


I den blindes speil.
"I den blindes speil" er en samling prosastykker av Sigurd Helseth, utkommet på Cappelen i 2002. Samlinga har undertittelen «som prosa», og er lyrikeren Helseths eneste verk i skjønnlitterær prosa. Samlinga består av åtte stykker av varierende lengde over til sammen 90 sider.
Tekstene preges av et uavklart forhold mellom det drømte og det virkelige. De er dessuten uten et sentralt perspektiv; personene stiger ut av seg selv og betrakter seg fra utsiden. Ofte kan det være vanskelig å avgjøre om synsvinkelen ligger hos den ene eller andre personen.
Uvissheten og hva som er drøm, tenkt virkelighet eller opplevd virkelighet gjør det vanskelig å snakke om en handling eller et plot i tradisjonell forstand. Personene er navnløse, uten fortid og uten tydelig plassering i en sosial sammenheng. Hovedvekten ligger uansett ikke på de handlingene som utspiller seg. Tekstene dveler ved detaljer i interiører, påkledning, lysvirkninger og lyder.
Den lange teksten «Toget stanset ikke» beskriver et møte på et hotell mellom en mann og en kvinne før eller etter en togreise, eller mellom en fram- og tilbakereise.
Den lengste teksten i samlinga er «Selskapet». Her berettes om det perfekte mord. Det eksisterer en gammel forbindelse mellom morder og offer, men vi får ikke vite noe om motiv. Synsvinkelen ligger hos morderen, som oppholder seg lenge ved mulige måter å tiltale offeret på, og mulige reaksjoner hos offeret når han oppdager hvem som anroper han. At drapet ikke bare er tenkt eller drømt, forstår vi når morderen et par dager seinere befinner seg i et selskap der mordet diskuteres blant gjestene.
«Det ringte på døren» handler om en person som flykter ut gjennom vinduet i sin egen leilighet når det ringer på døra. «De» er kommet for å hente han, men vi får ikke vite om frykten er berettiget eller framkalt av en psykose.
Den avsluttende «Invitasjonen» er en nærmest surrealistisk historie fra en mondén restaurant der det forekommer en mannekengoppvisning som ender i et blodbad.


Stø/Nyksund naturreservat.
Stø/Nyksund naturreservat ligger i Øksnes kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter flere mindre øyer og holmer utenfor Langøya, mellom Stø og Nyksund. Området har et areal på 4 803 dekar, hvorav 4 433 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig produksjonsområde for sjøfugl og steinkobbe.


William France Senior.
William «Bill» Henry Getty France, Senior («Big Bill») (født 26. september 1909, død 7. juni 1992) var stifteren av den amerikanske racingorganisasjonen NASCAR.
Bakgrunn.
France var kjent med historien til Daytona Beachs fartsrekorder da han flyttet til Daytona i 1935 med familien for å unngå den store depresjonen. Da han forlot Washington DC hadde han mindre enn 100 amerikanske dollar i lommen, og åpnet et bilverksted i Daytona.
Racingkarriere fører til arrangørkarriere.
Den 8. mars 1936 ble det første billøpet arrangert på Daytona Beach Road Course, arrangert av den lokale føreren Sig Haugdahl. France kom på femteplass.
Løpet ble en fiasko, men Haugdahl og France fikk overbevist "Daytona Beach Elks Club" om å arrangere nok et løp i 1937. Dette løpet ble mer vellykket, men tapte fortsatt penger, og Haugdahl arrangerte ikke flere løp.
I 1938 tok France over jobben med drift av banen. Dette året ble det arrangert to løp, i juli, hvor Danny Murphy kom på førsteplass foran France, og på høysten, da France vant foran Lloyd Moody og Pig Ridings.
I 1939 ble det arrangert tre løp, og samme antall ble arrangert i 1940. I mars kom France på fjerdeplass, mens han vant i juli og kom på sjetteplass i september.
France var opptatt med planlegging av løp i 1942 da japanerne bombet Pearl Harbor, og alle løp ble stoppet frem til 1946.
Stiftelsen av NASCAR.
France hadde sett at arrangørene hadde et behov for mer organisering. Førerne led ofte av skruppelløse arrangører som stakk av med pengene før løpene var over og førerne fikk betalt. Den 14. desember 1947 gikk France inn i diskusjoner med en rekke førere og arrangører på Ebony Bar i Streamline Hotel på Daytona Beach, og dette endte med stifelsen av NASCAR den 21. februar 1948.
I 1953 skjønte France at det var på tide med en permanent bane å arrangere løp på, da publikumstallet steg kraftig. Den 4. april 1953 foreslo France en ny bane, kalt Daytona International Speedway. Den nye banen ble påbegynt i 1956, og i 1959 ble løpet Daytona 500 arrangert. Siden den gang har dette vært det første løpet i NASCAR-mesterskapet.
Senere bygget France også Talladega Superspeedway, som åpnet i 1969.
France satt som styreleder i NASCAR. R. J. Reynolds ble hovedsponsor i 1970, og serien endret navn fra "Grand National" til "Winston Cup". Reynolds overbeviste France om å droppe alle jordbaner i 1972, en endring som symboliserer den «moderne era» i sporten. Deretter trakk Big Bill seg fra stillingen som styreleder, og ga den til sønnen, Bill France Jr. Big Bill hadde kontor i NASCARs hovedkvarter frem til sent på 1980-tallet.


Washington County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska. Det ligger øst i staten og det grenser mot Burt County i nord, Douglas County i sør og mot Dodge County i vest. Det har også grense mot delstaten Iowa i øst.
Washington Countys totale areal er 1 020 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 18 780 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Blair. Ved samme by ligger Fort Calhoun kjernekraftverk.
Fylket ble grunnlagt i 1854 og er oppkalt etter USAs første president, George Washington


Støttværet naturreservat.
Støttværet naturreservat ligger vest for Støtt i Meløy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 11 436 dekar, hvorav 8 396 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et spesielt naturområde på kysten av Sør-Salten.


Ulf Durling.
Ulf Durling (født 13. august 1940 i Stockholm, Sverige) er en svensk psykiater og forfatter.
Durling er utdannet lege fra Karolinska Institutet i 1966. Han arbeidet først som lege ved Danderyds sykehus, etterhvert som lærer i psykiatri og leder for klinikkens akuttenhet. Fra 1996 var han overlege for Danderyd-Vaxholm-Österåkers mobile akutteam.
I 1971 debuterte han med kriminalromanen "Gammal ost", som ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom.
Durling er særlig kjent for sin særegne kombinasjon av psykologiske thrillere og klassiske krimgåter. Forfatteren Gunnar Staalesen utropte ham i en kronikk i Dagbladet i 1995 til sin «kandidat til ‘den beste’-tittelen i Norden de siste tjue årene» og ved siden av Sjöwall og Wahlöö «den eneste moderne nordiske forfatter innen sjangeren som kan kalles en fornyer».


Washington County (New York).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Det ligger øst i staten og det grenser mot Essex fylke i nord, Rensselaer fylke i sør, Saratoga fylke i sørvest og mot Warren fylke i vest. Det har også grense mot delstaten Vermont i øst.
Washington Countys totale areal er 2 191 km² hvorav 27 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 042 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fort Edward.
Fylket ble grunnlagt i 1772 og er oppkalt etter George Washington som var general under Den amerikanske uavhengighetskrigen og senere USAs første president.


Sundsbukta naturreservat.
Sundsbukta naturreservat ligger sør for Hemnesberget i Hemnes kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 151 dekar, hvorav 136 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta Nordlands kanskje mest interessante brakkvannsforstrand, og en av de mest verdifulle enkeltlokaliteter i fjordområdene sør for Saltfjellet.


Bergstuderendes Forening.
Bergstuderendes Forening (BSF) er linjeforeningen for Studieprogrammene for Geofag og Petroleumsteknologi, Geologi Realfag og Materialteknologi – tidligere Berg A og Berg B – ved NTNU i Trondheim.
Kongsberg og Bergseminaret.
Bergvitenskap går for å være blant verdens eldste tekniske vitenskaper. På midten av 1700-tallet var tekniske skoler og undervisning i realfag praktisk talt ukjent i Europa. Man kjenner til at det ved Collegium Corolinum i Braunschweig (opprettet i 1745) ble undervist i bergvitenskap, forstvesen og metallurgi ved siden av humanistiske fag. Men organisert undervisning i bergvitenskap har også lange tradisjoner i Norge. Allerede den 19. september 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet etter initiativ av Michael Heltzen, oberberghauptmann og direktør ved Kongsberg Sølvverk. Som egen undervisningsanstalt for bergvitenskap er Bergseminaret det eldste man kjenner i Europa, 8 år eldre enn det berømte bergakademiet i Freiberg.
Undervisningen her fikk et praktisk tilsnitt. Ved siden av teoriene skulle elevene få en grundig opplæring i driften av Sølvverket. Bergseminaret fikk imidlertid ikke den utviklingen man hadde håpet, noe vanskelige år og krig må bære noe av skylden for.
Opprettelsen av Universitetet i Christiania i 1811 ble begynnelsen på slutten for Bergseminaret. Undervisningen i bergfag ble lagt til Universitetet og i 1813 flyttet den siste seminarist fra Bergseminaret til Universitetet og representerte således kontinuiteten i den bergtekniske undervisningen.
I dag.
Bergstuderendes Forening er i dag NTNUs nest eldste linjeforening, og har tradisjoner helt tilbake til 1757, på tross av at selve navnet og foreningen slik den er i dag "bare" har røtter tilbake til 1914. Foreningen ønsker å holde tradisjonene i hevd, og mener at forutsetningen for å få en god linjeforening er at mange deltar og kommer med ideer og kritikk. Formålet med linjeforeningen er å skape et godt kameratskap mellom studentene på berglinja, og gjør det igjennom et flertall tradisjonelle og sosiale arrangementer hvert semester.
Drift.
Foreningen drives av frivillige studenter. Styret, som består av 9 personer i hovedstyret + et flertall andre, velges på generalforsamling hvert semester. Styrets oppgave er å koordinere og stå ansvarlig for alle aktivitetene i foreninga. Generalforsamlingen (høst og vår) avgjør de største sakene, som styret følger opp.
I tillegg har medlemmene som går på linjen for Materialteknologi (tidligere Metallurgi) sin egen interesseforening, De Høylegerte.
Styret.
I tillegg til disse kommer redaktør av Bergmanden, vise-Økonomisjef og vise-Festsjef.
Kjelleren.
BSF har en studentkjeller på Moholt, som blir drevet frivillig av foreningens medlemmer. Lederen, som også sitter i hovedstyret, blir valgt ved generalforsamling hver vår og sitter i ett år.
Om.
"Solskinnshytta" er Bergstuderendes Forenings hytte på Røros. Hytta er opprinnelig en gammel arbeidsbrakke for arbeiderene i Olavsgruva som ble overtatt av Bergstuderendes Forening i 1975 for kr 1,-. Driften i Olavsgruva ble nedlagt i 1972, men gruva ble holdt i beredskap med pumpene i gang. Dette fortsatte helt til Olavsgruvas Venner overtok ansvaret for gruva i 1976. Etter dette har Hytta gjennomgått mye oppussing, og fremstår i dag som et prakt hus. Hytta ligger like ved Olavsgruva, omkring 13 kilometer mot Brekken fra Røros sentrum og omkring 17 mil fra Trondheim.
Stand.
Hytta har 44 sengeplasser og innlagt strøm. Kjøkkenet er utstyrt med to komfyrer, mikrobølgeovn, bestikk, servise og oppvaskmaskin, pluss en kjeller med akkurat passe temperatur. Vaskerommet har varm og kaldt vann, varmekabler og fire dusjer, og ligger like ved siden av badstua. Utenfor er det en forfriskende kulp, eller 1 meter med snø, slik at badstuoppholdet kan bli litt ekstra forfriskende ved ønske. Hytta har seks soverom, stue med langbord, sofa, stereo og peis, og i tillegg en egen TV-stue.
Leie.
Solskinnshytta er til leie for alle, hele året, hele uka igjennom, men medlemmer av BSF og Bergfakultetet har fortrinnsrett etter bestemte regler.
Berseblæsten.
Berseblæsten er studentorkesteret for studenter ved Berglinja ved det gamle NTH. Stiftet i 1953 utgjør Berseblæsten det eldste studentorkesteret i Norge. Berseblæsten har stått i Guinness Rekordbok. Rekorden, «Norges dypeste konsert», ble satt 11. oktober 1991 ved Nye Fosdalen Bergverk, 1153 meter under bakkenivå. Høsten 2003 feiret Berseblæsten 50-årsjubileum med brask og bram på Solskinnshytta på Røros.
Lapis Audio.
Lapis Audio er BSFs mannskor som ble startet i 1998 av en gjeng sangglade bergstudenter. Lapis, på kort, har alltid vært kjent for å synge høyt, om ikke alltid så fint, og danner liv på de fester og arrangementer de snubler over.
Spinell.
Spinell er Lapis Audios kvinnelige motpart og ble startet i 2003. Med en litt lysere klang fører det til at Lapis som regel er forsangere.
Christiania – Den første forening for bergstudenter.
Det Videnskabelige Formaal fremmes ved Foredrag og Diskussion over Gjenstande, der flade inn under Foreningens Omraade.
For det Selskabelige Formaal anskaffer Foreningen Schak og Dominobrikker samt Spillekort.
Interessen for foreningen varierte opp igjennom årene. I perioder lå virksomheten nede, for så å blomstre opp. Hvilken rolle bergstudentene spilte i foreningen kjenner vi lite til, men mye tyder på at de rundt århundreskiftet gikk ut av "Realisternes og Mineralogernes Forening" for å danne sin egen "Bergstuderendes Forening". I gamle håndskrevne papirer som på en eller annen måte har kommet fra Oslo til Trondheim, finner vi et utkast til lover for foreningen. I disse er den 28. november nevnt som stiftelsesdato, men dessverre er ikke året nevnt.
Blant de samme papirene finner vi det eldste daterte bevis for foreningens virksomhet i Oslo, en regning fra Colonialhandler Oluf Lorentzen på Karl Johan. Datoen er 12. desember 1906. Skal man gjette etter innholdet av regningen var dette trolig et skikkelig julemøte.
Det siste vi kjenner til fra tiden i Oslo er en notis i Morgenbladet 16. februar 1910 med et referat fra styrevalg i Bergstuderendes Forening. Vi må anta at dette har vært mot slutten av foreningens eksistens i Oslo. I 1910 ble de første studenter opptatt ved den nyopprettede høgskolen i Trondheim. Dette året ble ingen bergstudenter immatrikulert i Oslo. Våren 1913 ble det avholdt bergeksamen for siste gang ved Universitetet, nøyaktig 100 år etter siste eksamen ved Bergseminaret på Kongsberg. Også denne gangen var det kun én student som representerte kontinuiteten i den bergtekniske undervisningen. Han avla sin avgangseksamen i 1914, samtidig med de første bergingeniører som ble utdannet fra Høgskolen.
Trondheim – Stiftelsen av Bergstudernedes Forening.
Bergstuderendes Forening slik vi kjenner den i dag ble stiftet 16. desember 1914 under en spleisefest på Hotel Augustin i Trondhjem. Bergstudent Diedrichson som organiserte festen oppfordret samtidig til å holde konstituerende møte, noe som ble vedtatt med stor begeistring fra alle de frammøtte. Det ble samtidig vedtatt at foreningen skulle ha sin egen håndskrevne avis-"Feiselen". Man var da ikke klar over at Bergstuderendes Forening i Kristiania også hadde hatt en lignende avis med samme navn. Den første redaktør var Gunnar Horn. I første rekke var det møtereferatene som ble nedskrevet, men også innlegg om aktuelle emner ble tatt med. Det hendte også at det kom fram dikt fra medlemmene. En av disse, Einar Sverdrup, ble kjent som huspoet i foreningen. Hans bergmannssang "Det er mellem urd og fjelde", som ble skrevet på "bestilling" til Feiselens julenummer i 1921, synges fortsatt i foreningen. Tradisjonene med Feiselen har holdt seg fram til i dag. Dette gir oss et godt innblikk i foreningens forskjellige aktiviteter opp gjennom årene.
I de første årene etter 1914 var foreningen meget aktiv. Det ble jevnlig holdt møter og fester. "1 aars Jubilæum" ble feiret med brask og bram, og med en høytidlighet som om det var 100 aars Jubilæum. Men tidene endret seg. I begynnelsen av 1920-årene var det dårlig rekruttering til Bergavdelingen – noe som førte til at foreningen gikk inn i en stille periode. I 1924 var Åge Christensen den eneste bergstudent ved avdelingen. Han tok på seg alle styreverv, noe som hidret nedleggelse og en tidlig død for foreningen.
Rundt 1928 ble det igjen liv i foreningen. Man startet møtevirksomheten for fullt, og i 1931 fikk foreningen fast møtested i Kongsbergrommet i Studentersamfunnets nye bygning. Det var Bergingeniøravdelingen i N.I.F. som ga penger til at man kunne innrede dette rommet som ble smykket med portretter av kjente bergmenn opp gjennom tidene. Dessuten ble det hengt opp kunstferdige ovnsplater fra gamle norske jernverk. Dette ble foreningens møtested til etter krigen. I Kongsbergrommet henger i dag også en minneplate over de av foreningens medlemmer som falt under siste verdenskrig. Vi har med årene mistet vår særstilling i Kongsbergrommet, men fremdeles forsøker bergstudentene å møtes her under festligheter i Studentersamfunnet.
17. mars 1947 tok Anders M. Heltzen initiativ til opprettelse av Bergmennenes dag. Bergstuderendes Forening innbød folk med tilknytting til bergmannsyrket til en festdag i Studentersamfunnet. Tanken var som Heltzen selv sa: "folket skylder den norske bergmannstanden så mye, at det er fullt ut verdig ekstre honnør?". Bergmennenes dag var meget populær. På det første festmøtet var det notabiliteter som Falkberget og Dr. Carstens som talte. Dagen ble feiret jevnlig fram til 1960.


Napen.
Napen (1350 moh) er Rogalands 38. høyeste fjell og ligger i Suldal kommune. Fjellet er et populært dagsturmål både sommer og vinter. Napen nåes med utgangspunkt fra Suldalsosen, Kvilldal, Nedre Moen og Øvre Moen, samt via Stavanger Turistforenings hytter på Sandsa og i Stranddalen. Fra toppen er det utsikt over store deler av Ryfylkeheiene og Blåsjø.


Juggel (roman).
"Juggel" er en roman av Heidi Linde, utkommet på Gyldendal i 2004. "Juggel" er Lindes andre roman, etter debuten med "Under bordet" i 2002.
"Juggel" er en jeg-fortelling, der fortelleren er den unge kvinnen Maj, som nettopp har avslutta et hovedfagsstudium ved Universitetet i Oslo. På nåtidsplanet reiser hun tilbake til stedet der hun vokste opp – en småby på Østlandet – for å delta i en begravelse. Denne reisa blir samtidig ei reise tilbake i tid, og det meste av teksten befatter seg med Majs oppvekst.
Det fortelles bredt om jenter i ungdomsskolealder i en norsk småby på 1980-tallet; om forelskelser, rivalisering, vennskap, og om farer som truer fra de voksnes verden. Majs familie består av tre kvinner; Maj, mor og mormor. Mennene er enten døde eller har forsvunnet ut på annet vis. Mer tradisjonelt familieliv finner Maj hos bestevenninna Anja, selv om det er et etter hvert skrantende forhold mellom Anjas foreldre. Her er det også en storesøster, som ligger et par år foran Maj og Anja i livserfaring.
I ettertid viste det seg at Anja er blitt tilbake i småbyen, at hun fikk den gutten hun drømte om, og at drømmene var litt større en virkeligheten. Maj flytta til storbyen, og har altså brukt de åra som Anja har brukt på etablere seg i et vanemessig ekteskap, på studier. Hun er samboer med Jon, og har nettopp funnet ut at hun er gravid. Jon er en raus og litt skjødesløs type. Han ser ut til å være fast bestemt på et varig forhold med Maj, og enda det er all grunn til å tro at Jon skal bli glad over å høre at de nå blir tre, har ikke Maj fått seg til å fortelle nyheten ennå.
"Juggel" er en roman som tematiserer kjærlighet og samliv. Tittelen spiller på en ring som Anjas storesøster Helene en gang fikk i gave av sin store ungdomsforelskelse til 16-årsdagen. Anja og Maj sneik seg til å åpne pakka, steinen løsna, og jentene måtte gå til den gullsmeden der ringen etter eska å dømme var kjøpt. Det viser seg da at ringen er juggel, sannsynligvis innkjøpt på et tivoli. Ringen blir et symbol på at den lovpriste kjærligheten sjelden holder hva mytene lover.


Washington County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Det ligger øst i staten og det grenser mot Chowan County i nord, Perquimans County i nordøst, Tyrrell County i øst, Hyde County i sørøst, Beaufort County i sørvest, Martin County i vest og mot Bertie County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 1 009 km² hvorav 197 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 13 723 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Plymouth.
Fylket ble grunnlagt i 1799 av land fra Tyrrell County og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


National Educational Television.
National Educational Television eller National Educational Television Center, forkortet NET, var et TV-nettverk for formidling av pedagogiske programmer i USA fra 1952 til 1970. NET sørget opprinnelig for utveksling av fakta- og skolefjernsynstoff fra lokale TV-stasjoner, men produserte etter hvert også sine egne programmer. Nettverket var organisert under flere navn og med ulik finansiell støtte. På 1960-tallet anklaget konservative krefter nettverket for dets mange kritiske samfunnsdokumentarer, og på grunn av manglende pengestøtte ble NET slått sammen med Public Broadcasting Service som overtok arbeidet fra 1970. NET er i ettertid blant annet kjent for "Sesame Street", en pedagogisk fjernsynsserie for barn og internasjonal seersuksess som blant annet det norske "Sesam Stasjon" bygger på.


Sundstraumlian naturreservat.
Sundstraumlian naturreservat ligger på sørsiden av Straumøya i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter lia ned mot Sundstraumen. Området har et areal på 1 275 dekar, og er vernet for å bevare en variert furu- og blandingsskog med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Pelle Politibil (TV-serie).
Pelle Politibil er en tidligere Barne-TV serie. Den ble laget i 1993


Washington County (Ohio).
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sørøst i staten og det grenser mot Noble County i nord, Monroe County i nordøst, Athens County i sørvest og mot Morgan County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i sør og øst.
Washington Countys totale areal er 1 658 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 63 251 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marietta.
Fylket ble grunnlagt i 1788 og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


Ibsens gate.
Se også Henrik Ibsens gate.


Sørmela naturreservat.
Sørmela naturreservat ligger i Andøy kommune i Nordland. Naturreservatet ligger nord for Sørmela på vestsiden av Andøya. Området har et areal på 1 317 dekar, hvorav 570 dekar sjøareal. Området er vernet for å sikre et av de største og best utviklete sanddynesystemene i Nordland, som er vesentlig større enn noe system f.eks. i Trøndelag og Troms.


Teisdalen naturreservat.
Teisdalen naturreservat ligger i Sømna kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 221 dekar. Området er vernet for å bevare ei usedvanlig frodig og variasjonsrik edelløvskogsli som ikke har vært gjenstand for merkbar hogst.


Fantomet 1965.
1965 var den andre årgangen av "Fantomet" i Norge. Det ble utgitt to blader dette året, og begge historiene ble skrevet av Lee Falk og tegna av Wilson McCoy. Begge forsidene ble tegna av Rolf Gohs.
Eksterne lenker.
1965


Teksmona naturreservat.
Teksmona naturreservat ligger på øya Teksmona i Meløy kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 2 421 dekar. Området er vernet for å bevare et lite påvirket, oseanisk preget barskogområde, med en vegetasjon som er typisk for regionen.


HMS «Berwick» (1775).
HMS «Berwick» var et tredjegrads linjeskip med 74 kanoner som ble bygget i Portsmouth i 1775. Skipet hadde en besetning på 550 menn og hadde 28 32-punds, 28 18-punds og 18 nipunds kanoner.
Som et av de nyeste linjeskipene, ble hun umiddelbart satt i tjeneste da Frankrike gikk inn i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1778 og sluttet seg til flåten i den engelske kanal. I juli deltok hun i slaget ved Ushant, ledet av kaptein Keith Stewart. Hun var i kanalflåten gjennom hele 1779.
Hun ble sendt til Karibia i 1780 som del av en skvadron under kommodor Walshingham som ble sendt for å forsterke flåten under admiral George Rodney. Men Walshinghams skip ankom for sent for slagene det året og ble sendt til Jamaica.
Mens hun var stasjonert ved Jamaica, ble «Berwick» alvorlig skadet i en orkan i oktober 1780. Hun mistet alle mastene, drev ut til sjøs og tvunget tilbake over Atlanterhavet til England.
Etter reparasjonene ble «Berwick» sendt til Nordsjøen hvor kaptein Stewart ble øverstkommanderende på stasjonen. Nordsjøen ble en stadig viktigere konvoirute siden franske og spanske skvadroner som patruljerte i den vestlige ankomstruten i den engelske kanal hadde gjort ruten utrygg for britiske konvoier.
Da britene fikk nyheter om at nederlenderne som hadde sluttet seg til de allierte i begynnelsen av 1781, utrustet en skvadron til tjeneste i Nordsjøen, ble «Berwick» forsterket med en skvadron under viseadmiral Hyde Parker. Da skvadronen eskorterte en konvoi over Nordsjøen, møtte Parker en nederlandsk skvadron, noe som resulterte i slaget ved Doggerbank. Etter krigen gikk «Berwick» i opplag.
Hun ble utrustet igjen ved utbruddet til de franske revolusjonskrigene og sendt til Middelhavet for å slutte seg til flåten under lord Hood. «Berwick» seilte for å slutte seg til den britiske flåten ved Leghorn, men traff på den franske flåten om morgenen den 7. mars 1795. Klokka 11.00, da hun var nær Cape Corse, passerte fregatten «Alceste» på utsiden av skipet og åpnet ild på «Berwick»s akterdel. «Minerve» og «Vestale» angrep også skipet.
En time etter at hun ble angrepet, var seilene hennes skåret i stykker. Ute av stand til å flykte, overgav hun seg. Kaptein Littlejohn var den enste som omkom. Hun ble så tauet til Toulon som bytte.
For hennes etterfølgende karriere i den franske marine, se Berwick (fransk skip). Hun ble til slutt tatt tilbake i slaget ved Trafalgar i 1805 bare for å bli ødelagt i stormen som fulgte.


Fantomet 1966.
1966 var den tredje årgangen av "Fantomet" i Norge. Det ble utgitt to blader dette året, og begge historiene ble skrevet av Lee Falk og tegna av Wilson McCoy. Begge forsidene ble tegna av Rolf Gohs.
Eksterne lenker.
1966


Tiltvika naturreservat.
Tiltvika naturreservat ligger helt nordøst i Hamarøy i Nordland, rundt en kilometer sør for kommunegrensen mot Tysfjord, og 2,5 kilometer nordøst for Storjord.
Tiltvika har et meget variert sandområde med utforminger som kan være unike for dette området og med et artsutvalg som ikke er helt representativt for sandstrender.
Naturreservatet er et viktig kvartærgeologisk område: Det ligger avsetninger på begge sider av vika, og opp i den relativt bratte fjellsida i øst. I sørdelen av området er det avsatt to sidemorener ved siden av hverandre. Endemorenen ligger under havflaten, men kan sees som en grunne utenfor Tiltvika. Den sørlige og ytterste sidemorenen er best markert og går opp til ca 300 moh..
Området brukes som beiteområde for sau, og store deler har vært dyrket mark. Det er i tillegg blitt tatt ut noe sand i den sørlige delen av Tiltvika. Det er spredt bebyggelse med hus og hytter innerst på neset mellom Tiltvika og Sørvika.
Formålet med fredningen er «å ivareta et verdifullt kystområde, strandengområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv, samt en velutviklet randmorene. Spesiell verdi knytter seg til havstrandvegetasjonen.»
Tiltvika naturreservat ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Tiurhaugen naturreservat.
Tiurhaugen naturreservat ligger ca 5 km vest for Storforshei i Rana kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 487 dekar. Området er vernet for å bevare et relativt lite barskogsområde med stedvis preg av urskog.


Tjeldneset naturreservat.
Tjeldneset naturreservat ligger i Tjeldsund kommune i Nordland. Naturreservatet ligger sør for Tjeldnes, sørvest på Tjeldøya. Området har et areal på 3 205 dekar, hvorav 1 585 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta den botanisk mest verdifulle strandlokaliteten i Ofoten.


Trolldalsvatnet naturreservat.
Trolldalsvatnet naturreservat ligger i Sørfold kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 140 dekar, hvorav 20 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et variert myr- og våtmarksområde med tilhørende plante- og dyreliv.


Trollpollen naturreservat.
Trollpollen naturreservat ligger mellom Varpvatnet i nord og Sagpollen i sør, 4,5 kilometer nord/norøst for Innhavet i Hamarøy i Nordland.
Naturreservatet omfatter landområdene rundt Trollpollen, sør for Varpelva og Varpvågen, og nord for Sag- og Hillingspollen, og østover forbi Hillingspolltjønna. Det totale arealet er på 5 385 dekar, hvorav 5 071 dekar er forskjellige typer skog.
Området er et skogkledd åslandskap, hovedsakelig i to høydenivåer, med en berggrunn som består av granitt og granodioritt. Ved de grunne strandbuktene er det fine gradienter mellom strandvegetasjonen og den fattige kystfuruskogen. De eldste trærne i furuskogen er trolig
Formålet med fredningen er «å bevare et skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en typisk og lite påvirket kystfuruskog med tilhørende vegetasjonstyper.»
Kvannskogen naturreservat ligger nord for Varpvatnet.
Trollpollen ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.


Trine Angelsen.
Trine Angelsen (født 1965) er en norsk forfatter fra Kabelvåg, i dag bosatt på Fauske. Hun er forfatteren bak den suksessrike debutserien "Havets datter", som er utgitt på Damm. Den har kommet i et opplag på mer enn 2,3 millioner eksemplarer. Havets Datter skal i 2009 utgis i Polen. Hun forfattet en ny serie, "Thea", som ble utgitt på Schibsted.
«Thea»-serien er per 19. september 2008 kommet i et opplag på over 2 millioner.
I 2008 utgir Angelsen syv bøker i serien, og sammenlagt har det utkommet nitten bøker.
I september 2008 havnet hun i respirator på Nordlandssykehuset i Bodø etter et fall fra hesteryggen.


Washington County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Det ligger i sørvest i staten og det grenser mot Beaver County i nord, Allegheny County i nordøst, Westmoreland County i øst, Fayette County i sørøst og mot Greene County i sør. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i vest.
Washington Countys totale areal er 2 230 km² hvorav 10 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 202 897 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Washington.
Fylket ble grunnlagt i 1781 og er oppkalt etter USAs første president George Washington.


Strøk i Bergen.
Kart over Bergen fra 1877 som viser byens grenser den gangen
Strøk i Bergen er områder i Bergen som oppstod før byen ble utvidet i 1877. Strøksnavnene har en historisk opprinnelse og bygger også på tradisjon. Strøkenes grenser har i noen tilfeller blitt endret over tid.
Navn på strøkene bygger for det meste på en muntlig tradisjon. Kilder for avgrensningen er kartforretninger, rodekart og eiendomsgrenser, og en del av disse er underbygget med skriftlige kilder. Listen over strøkene er utarbeidet ut fra Bergen kommunes "Prosjekt Strøksnavn".
Flere av strøkene kan ha understrøk som ikke er i denne listen. Den omfatter heller ikke områder som er kommet til etter byutvidelsen i 1877 da Korskirken og Domkirkens landsogn ble innlemmet i byen.
Alle strøkene inngår i bydelen Bergenhus, som i tillegg omfatter strøket Årstad som kom til ved byutvidelsen i 1915. Resten av områdene som kom til i 1915 tilhører nå bydelen Årstad.


Tverlandet naturreservat.
Tverlandet naturreservat ligger mellom Ilstad og Godøynes på Tverlandet i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 047 dekar, hvorav 611 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.


Koxinga.
Koxinga (kinesisk: 國姓爺, "Gúoxìngyé, Gúosìngyé, Kok-sèng-iâ/Kok-sìⁿ-iâ") er det kallenavnet som Zheng Chenggong (鄭成功),"Zhèng Chénggōng, Jhèng Chénggong,Cheng Ch'eng-kung, Tēⁿ Sêng-kong", født 1624 i Hirado nær Nagasaki i Japan, død 1662) er best kjent under. Han var en krigsherre og pirat mot slutten av Ming-dynastiets tid, og deretter en fremstående leder av motstandsbevegelsen mot Qing-dynastiet. Han huskes også for å ha fravristet nederlenderne herredømmet over Taiwan i 1662.
Oppvekst.
Koxinga var sønn av den kinesiske handelsmannen og sjørøveren Zheng Zhilong og av den japanske Tagawa Matsu. Han hadde sin tidlige barndom i Japan, til han i syvårsalderen kom til Quanzhou i Fujian-provinsen i Kina. Han studerte ved Nanjing Taixue (Mingdynastiets sentrale keiserlige kollegium).
Lojalitet til Ming-dynastiet.
Beijing falt i 1644 til Li Zichengs opprørere, og den siste keiseren, Chongzhen hengte seg i et tre i byen. Med hjelp fra general Wu Sangui klarte så mandsjuhæren å skyve til side opprørerne og gripe makten. I områdene sør for Yangtzefloden var det mange som stod det nye regimet (som kalte seg Qing-dynastiet) imot og arbeidet for å få arvinger av Ming-keiseren tilbake på tronen. En av disse Ming-slektningene, fyrst Tang, kom til makten i Fuzhou ved hjelp av Huang Daozhou og Zheng Zhilong, Koxingas far. Da Qingstyrkene senere tok fyrst Tang til fange var Koxinga i Zhangzhou for å skaffe styrker og forsyninger. Da han hørte at hans far var nær ved å overgi seg til Qing, hastet han til Quanzhou for å få ham fra det. Men faren ville ikke høre, og overgav seg.
Morens død.
Ikke lenge etter at Qing-hæren erobret Quanzhou, døde Koxingas mor: Enten begikk hun selvmord motivert av sin troskap til Ming-dynastiet, eller hun ble voldtatt og drept av Qing-soldater. Da Koxinga fikk vite dette, anførte han en hærstyrke mot Quanzhou, og tvang Qing-styrkene til retrett.
Kamp mot Qing.
Han sendte så styrker for å angripe Qing-styrkene i Fujian og Guangdong. Under sitt forsvar av Zhangzhou og Quanzhou trengte han en gang helt frem til Nanjing. Men til slutt ble Qing-styrkene for overlegne; en enorm hær dro i felten mot ham, og det endte med at han måtte trekke seg tilbake.
Over til Taiwan.
I 1661 førte Koxinga sine styrker over Taiwanstredet til Lu'ermen og gikk til angrep på Taiwans nederlandske koloniherrer. Den 1. februar 1662 overgav den nederlandske guvernøren Frederik Coyett Fort Zeelandia til Koxinga. Med det var 38 års nederlandsk styre av øya over. Fra Taiwan begynte så Koxinga å bygge opp Taiwan som en slagkraftig base for gjenerobringen av Kina for å gjeninnsette Ming-dynastet.
I en alder av 39 døde Koxinga av malaria. Hans sønn Zheng Jing etterfulgte ham som konge av Taiwan.


Ulvøyværet naturreservat.
Ulvøyværet naturreservat ligger i Hadsel kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter et område med holmer og skjær vest for Hadseløya. Området har et areal på 8 879 dekar, hvorav 8 808 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Washington County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Washington County er markert med rødt.
Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee. Det ligger i nordøst i staten og det grenser mot Sullivan County i nord, Carter County i øst, Unicoi County i sør, Greene County i vest og mot Hawkins County i nordvest.
Washington Countys totale areal er 854 km² hvorav 9 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 107 198 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Jonesborough som er Tennessees eldste by. Fylkets største by er Johnson City.
Fylket ble grunnlagt i 1777 og er oppkalt etter general George Washington under Amerikanske uavhengighetskrigen og senere USAs første president.


Hundvåg 1.
Hundvåg 1. speidergruppe er en speidergruppe på Hundvåg i Stavanger. Gruppen er medlem av Vesterlen krets som er Norges største speiderkrets med rundt 2200 speidere.
Historikk.
Hundvåg 1 speidergruppe ble stiftet av to speiderjenter i 1946 på Hundvåg. De dannet en tropp bestående av 30 jenter. Deres tilholdssted dengang var speiderhuset "Øytun", hvor de holdt til noen år. Den gang var det altså bare jenter i Hundvåg 1.
I periodeen 1960–1972 var speidergruppen mer eller mindre nedlagt. Den bestod da av noen betalende ledere, men ingen speidere.
I 1972 startet speidergruppen opp igjen, og fikk tilholdssted på Hundvåg skole. Der holdt gruppen til i 19 år, før den i 1991 overtok ungdomshuset Øytun. Etter overtakelsen ble speiderhuset ombygd og renovert og har siden vært tilholdssted for mange hundre speiderjenter og -gutter. I dag har Hundvåg 1 ca 50 medlemmer.
Speideraktiviteter.
Gruppen har drevet med mangfoldige speideraktiviteter og vært på mange lerier og turer i all slags vær. Mange forskjellige speiderhytter har fått besøk, men de fleste turene har gått til speiderhytta på Blåhei. Denne hytta ble kjøpt i fellesskap av seks speidergrupper på 1930-tallet.
Speiderutstyr.
Siden starten i 1946 har leir/turutstyret forandret seg betraktelig. Til å begynne med brukte man gult oljelerret som underlag og dyner stappet med halm, og man lå i ustødige pyramidetelt.


Islams profeter.
Koranen nevner 25 personer som Islams profeter. Muslimer tror at profetene har fått et spesielt oppdrag fra Allah for å vise vei for menneskeheten.
Koranen omtaler blant annet profetene Moses, Jesus og Muhammed som utnevnte for å spre Guds ord. Mange av profetene i Koranen finnes også i jødedommens og kristendommens hellige skrifter. Jesus er i islam, som i kristendommen, et resultat av en jomfrufødsel.
Den første profeten var Adam og den siste var Muhammed, derfor hans titel "Profetenes Segl" (Khatam-an-Nabiyyin). Koranen understreker at alle profetene var mennesker og at ingen av dem hadde guddommelige egenskaper, men de hadde en viktig egenskap ved at de var beskyttet mot å gjøre feil (masum).
Selv om kun 25 profeter er nevnt i Koranen, så sier en hadith (nr. 21 257 i "Musnad Ibn Hanbal") at det totalt gjennom historien var 124 000 profeter, og Koranen ("sura 16:36") sier at Allah har sendt en profet til hvert folkeslag.
Isa.
Isa (عيسىĪsā), ofte sett som Isa, sønn av Maria (`Īsā ibn Maryam) er det arabiske navnet for Jesus, som er en av islams profeter. Ifølge Koranen var han en av Guds mest elskede profeter sendt spesielt for å veilede Israels barn (Beni Israel). Kristne arabere refererer til Jesus som Yasu' al-Masih eller Isa al-Masih (يسوع المسيح Yasū`a al-Masīħ).
I Koranen er fortellinger om Jesu liv og lære vanlige. Koranen forteller om hans mirakuløse fødsel, hans lære, miraklene han utførte ved Guds tillatelse og hans liv som en respektert profet av Gud. Koranen sier gjentatte ganger at Jesus bare var en menneskelig profet sendt av Gud og ikke en del av Gud selv.
Muhammed.
Muhammed (arabisk: محمد) var en politisk og religiøs leder, profet og grunnleggeren av islam. Ordet Muhammed er arabisk og betyr «den høylovede». Muhammed var født i Mekka, en viktig handels- og pilegrimsby for karavanehandelen på Den arabiske halvøy i dagens Saudi-Arabia, og han var ved sin død statsleder for praktisk talt hele området.
Islams hellige bok Koranen inneholder åpenbaringene Muhammed mottok som Guds profet fra år 610. Tekstene ble samlet til én bok etter hans død. Muhammed nevnes også i den muslimske trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud utenom Allah, og Muhammed er hans profet».
Idris.
Idris (arabisk: إدريس) er en islamsk profet og går under navnet Enok i Bibelen. Idris levde i en periode med tørke, som fant sted fordi Allah ville straffe menneskeheten for å ha glemt ham. Idris lyktes med å få slutt på tørken og få regnet tilbake ved å be til Allah om frelse. Idris anses i islam for å være den som introduserte skrivekunsten, astronomi og matematikk.
Se også.
Profeter
Profeter
__NOTOC__


Urskar naturreservat.
Urskar naturreservat ligger øst for Valnesvatnet i Bodø kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 1 169 dekar. Området er vernet for å bevare et område med en høy grad av urørthet og særdeles artsrike skogtyper, særlig orkidérik lavurtbjørkeskog.


Azitromycin.
Azitromycin er et antibiotikum som brukes mot visse typer infeksjoner forårsaket av bakterier. Azitromycin benyttes blant annet til å behandle mykoplasmalungebetennelse, ørebetennelse, øvre luftveisinfeksjoner, samt infeksjon i urinveiene og livmorshals, f.eks chlamydia og gonoré.
Azitromycin selges i Norge under merkenavnet "Azitromax".
Historikk.
Azitromycin ble oppdaget i 1980 av et forskerteam ved det kroatiske farmasøytiske selskapet "Pliva". Forskerteamet var ledet av Dr. Slobodan Đokić, og teamet bestod for øvrig av Gabrijela Kobrehel, Gorjana Radobolja-Lazarevski og Zrinka Tamburašev. Azitromycinet ble patentert i 1981. I 1986 inngikk Pliva og "Pfizer" en lisensavtale som ga Pfizer enerett til å selge azitromycin i Vest-Europa og USA. Pliva på sin side begynte å selge azitromycin i Sentral- og Øst-Europa fra 1988, under merkenavnet "Sumamed". I andre deler av verden begynte Pfizer i 1991 å selge azitromycin på Plivas lisens under merkenavnet "Zithromax".


Fritt vilt.
"Fritt vilt" er en norsk skrekkfilm produsert av Martin Sundland og Magne Lyngner, og ble regissert av Roar Uthaug. Filmen hadde premiere fredag den 13. oktober 2006. Hovedrollene spilles av Ingrid Bolsø Berdal, Endre Midtstigen, Viktoria Winge, Tomas Alf Larsen og Rolf Kristian Larsen.
Deler av filmen ble spilt inn på turisthytta Leirvassbu i Jotunheimen, og alle som jobbet med innspillingen bodde der mens innspillingen foregikk.
Fritt Vilt ble sett av 260.000 personer i 2006. Filmen har blitt invitert til den 13. Slamdance Film Festival i Utah, USA. Det er første gang en norsk film er invitert til Slamdance.
Handling.
En vennegjeng drar på snowboardtur i Jotunheimen. I fjellsiden har en av dem et stygt fall og brekker beinet. Det er ingen tegn til andre mennesker og mobilene er utenfor dekning. I det fjerne skimter de et høyfjellshotell og bestemmer seg for å søke ly. Hotellet ligger tomt og stille, tydelig nedlagt for flere år siden. Telefonlinjene er døde og gjengen innser at de må tilbringe natten der. Men omgitt av fjell og natt finner de grufulle tegn på at de ikke er så alene som de trodde.


Parlamentsvalget i Storbritannia 1918.
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 var det første valget til House of Commons som ble holdt i henhold til "Representation of the People Act 1918", og dermed det første britiske valget med kvinnelig stemmerett. Stemmegivning foregikk 14. desember, men opptellingen begynte ikke før 28. desember.
Valget ble vunnet av en koalisjon av Det konservative parti under Andrew Bonar Law, de fleste av det liberale partis representanter under David Lloyd George og noen uavhengige representanter. Det ble dannet regjering med Lloyd George som premierminister.
Labour Party økte sin andel av stemmene kraftig, men fikk bare noen få ekstra seter som en følge av valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser. Partiet ble dominerende i opposisjonen, som også omfattet noen liberale som var motstandere av koalisjonen.
I Irland markerte valget et vendepunkt. Irish Parliamentary Party mistet nesten alle sine seter, som ble tatt av Sinn Féin under Éamon de Valera. Partiet vant hele 73 seter; perioden før hadde de ingen. Ettersom Sinn Féin hadde besluttet å boikotte det britiske parlamentet tok de ikke sine seter. Det irske valget er også spesielt siden nesten hele ledelsen i Sinn Féin, inkludert de Valera og Arthur Griffith, hadde blitt arrestert 17. mai 1918, slik at hele 47 av representantene satt fengslet da de ble valgt. Til sist var dette valget det første hvor en kvinne ble valgt inn i House of Commons, da Constance Markiewicz ble valgt inn for Sinn Féin.
Resultat.
"Totalt antall avlagte stemmer: 10 434 700. Alle partier med mer enn 1 000 stemmer er vist. Stemmene for de konservative innen koalisjonen er sammenlignet med stemmene for de konservative ved det foregående valget. For alle de øvrige partiene er stemmene for partiet utenfor koalisjonen sammenlignet med partiets tidligere stemmetall."
1918


Váhcanjohka naturreservat.
Váhcanjohka naturreservat ligger i Beiarn kommune i Nordland. Naturreservatet ligger ved Kyskmoen på vestsiden av Gråtådalen og har et areal på 525 dekar. Området er vernet for å bevare et område med rike skogtyper og stor artsrikdom.


Besserudtjernet.
200px
Besserudtjernet var et kunstig tjern i bunnen av Holmenkollbakken, laget i ca 1890 ved oppdemming av en bekk ved Holmensetra.
Besserudtjernet hadde vann fra juni til oktober og da lå det en scene på vannet. Det ble blant annet om sommeren arrangert show-rennet "Ta Sjansen". Om vinteren ble det tappet vann ut av tjernet, og bunnen av tjernet var da sletta i hoppbakken. I tjernet levde det småsalamander, som overvintret i jord og mudder om vinteren.
Under byggingen av ny storbakke i Holmenkollen, ble Besserudtjernet fjernet. Det ble boret et 585 meter langt hull fra skåla i Holmenkollbakken og ned til Midtstulia, for å lede naturlig innsigsvann ned til et 20 000 kubikkmeter stort vannmagasin som skal benyttes til snøproduksjon.


Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat.
Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat ligger i Hemnes kommune i Nordland. Naturreservatet består av tre deler, sør, nord og nordvest for Bjerka. Til sammen har området et areal på 463 dekar, hvorav 365 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta det botanisk sett viktigste brakkvannsområdet i Nordland.


Malware.
Malware kommer av de engelske ordene Malicious Software og er en fellesbetegnelse på ondsinnet programvare.
Eksempler på malware er datavirus, ormer, trojanere, spyware, adware, backdoors, rootkit og keyloggere.


Benito Martínez.
Benito Martínez Abrogan (født 19. juni 1880 (?), død 11. oktober 2006) var en cubaner som hevdet han var verdens eldste levende person. Han påstod at han ble født 19. juni 1880 i nærheten av Cavaillon, Haiti, men hadde ingen dokumenter som kunne bevise det. Cubansk helsepersonell uttalte at han var minst 119 år da han døde, men hvordan de kom frem til denne alderen ble aldri offentliggjort.
Martínez, Benito
Martínez, Benito


Vardøya naturreservat.
Vardøya naturreservat ligger i Herøy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter en del av Vardøya, samt noen holmer sør for øya. Området har et areal på hvorav sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante og dyreliv.


Benito Martinez.
Benito Martinez kan sikte til flere personer;


Ren Boksing.
"Ren Boksing" er en bok om boksing skrevet av Erling Hanssen og utgitt i 1931 på
J. W. Cappelens Forlag i Oslo. Boka er på 78 sider og tar for seg boksingen generelt og bokseteknikk spesielt. Både avstandsboksing og nærkamp blir behørig beskrevet. Finter og taktikk er også omtalt, det samme er dommeren og bokserens forhold til publikum.
Boka er rikt illustrert med sort-hvitt-bilder av de ulike støt og parader. Siste del av boken er viet bokseregler fastsatt av Det internasjonale Amatørbokseforbund (FIBA). Forordet er skrevet av bokseren
Georg Antonius Brustad.


Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år.
"Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år" er en bok skrevet til Ørnulfs 50-årsjubileum i 1943. Krigen gjorde at boken først kom ut i 1946. Redaksjonen bestod av Alf Chr. Lund, Thorbjørn A. Fladvad og Gunnar Jacobsen.
Boken er på 303 sider og omhandler friidrett, bryting, boksing, skyting og historien til damegruppen og seniorklubben. Alle begivenheter i hvert år fra 1893 til 1943 er behørig omtalt. Boken er rikt illustrert med bilder av enkeltpersoner og gruppebilder. I boken finnes resultatlister, rekordtabeller og et nyttig navneregister på nesten 1000 personer.


Jeph Howard.
Jeph Howard (født 4. januar 1979) er en amerikansk musiker som spiller bassgitar i bandet The Used. Kallenavnet hans er Jepha. Andre medlemmer i bandet inkluderer vokalist Bert McCracken og gitarist Quinn Almann. Jeph begynte å spille bass når barndomsvennen hans Korby Connell spilte gitar. Jeph fant ut at hvis Korby spilte gitar, måtte han spille bass. Før Bert ble med i bandet, sang Jeph, men han liker best å spille bass.
Jeph hører på så å si all type musikk – han liker alt fra «bråkete og veldig skrikende til hip-hop». Han tror at dette er delvis fordi faren hans kunne spille plater for han når han vokste opp. Jeph er vegetarianer og støtter PETA, som er kjennetegnet på deres "Save #99"-dvd.
Howard, Jeph
Howard, Jeph


The Irish Times.
"The Irish Times" er en av Irlands største og eldste aviser. Den ble lansert mot slutten av 1850-årene. Avisen regnes som liberal, sosialdemokratisk og nøytral i spørsmålet om irsk enhet; den står ofte som motpol til "Irish Independent", som regnes som populistisk med en høyrevridd økonomidekning.
Opprinnelig var avisen protestantisk og nasjonalistisk, men innen ti årtier hadde den blitt unionisme, og støttet de som ønsket at Irland skulle forbli en del av Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Etter at Den irske fristaten ble opprettet i 1922 snudde avisen, og ble mer radikal.


Irish Independent.
Irish Independent er Republikken Irlands mestselgende dagsavis. Den blir publisert både i storformat og tabloid. Avisen ble grunnlagt i 1905 som etterfølger til "Daily Irish Independent", som i 1890-årene hadde støttet Charles Stewart Parnell. Grunnleggeren, William Martin Murphy, var en kontroversiell forretningsmann og Parnell-motstander.
I 1916 beskrev avisen påskeopprøret som «sinnsykt og kriminelt», og oppfordret til henrettelse av lederne. Slike angrep på republikanerne førte til at en gruppe på tyve IRA-medlemmer i desember 1919, under uavhengighetskrigen, ødela avisens trykkeri. Den utløsende årsaken til denne aksjonen var dekningen av angrepet på Irlands stattholder i 1919, og avisens kritikk av IRA.
I 1924 ble den tradisjonelle, nasjonalistiske avisen "Freeman's Journal", opptatt i "Irish Independent".


Bevis (dokument).
Noen bevis kan være for en tidsbegrenset periode, andre er uten tidsbegrensning.


An Phoblacht.
"An Phoblacht/Republican News" er avisen til den republikanske bevegelsen i Irland. Den utkommer ukentlig, og har ifølge egne opplysninger et opplag på opptil 15 000 hver uke.
Avisen ble grunnlagt i 1979 etter at de to avisene "An Phoblacht" («Republikken») og "Republican News" ble slått sammen. Den opprinnelige "An Phoblacht" ble grunnlagt av Jimmy Steele i 1970. Under konflikten i Nord-Irland støttet den Den provisoriske IRA, og hadde spalten «War news» hver uke, der IRAs siste aksjoner ble presentert og hyllet.
Etter Belfastavtalen av 1998 har avisen stått på Sinn Féins linje, og den støtter fredsprosessen.


Roar Uthaug.
Roar Uthaug (født 25. august 1973) er en norsk filmregissør. Han er utdannet ved Mediefabrikken og ved Den norske filmskolen i Lillehammer. Som elev ved filmskolen ble han nominert til Student Academy Awards (Oscar for studenter) i 2003 med novellefilmen "Regjeringen Martin" som var hans eksamensfilm.
Etter eksamen fra filmskolen (2002), ble Roar ansatt i Fantefilm som regissør for reklame- og musikkvideoer.
Den første helaftens spillefilmen han regisserte var "Fritt vilt" som hadde premiere i 2006. Uthaug var co-produsent på "Fritt vilt II".
Annet.
Roar lagde, ifølge IMDB, sin første film "Øksemorderen" i åttende klasse ved Fjellsrud ungdomsskole.


HM Aarhønen.
Hennes Majestet Aarhønen har tatt byggstudenter under sine vinger siden 1913
Hennes Majestet Aarhønen – Bygningslinjens forening er linjeforeningen til studieprogrammet Bygg- og Miljøteknikk på NTNU. På kortform omtales linjeforeningen som H.M. Aarhønen eller Aarhønen.
Historie.
H.M. Aarhønen ble dannet våren 1913, etter en hendelse som skjedde i nåværende auditorium H1 i den gamle og ærverdige hovedbygningen på NTNU. De første nedtegnelser av historien får vi av Aarhønens første regent Georg H. Johnson. Denne er nedtegnet i H.M. Aarhønens krønike.
Krøniken er H.M. Aarhønens historie slik linjeforeningens første regent, Georg H. Johnson, fortalte den. (Johnson var regent høsten 1914)
"Det var fredag 31. januar 1913 det hændte. Professor Gunstensen forelæste om træghetsmomenter. Vi skrev så svetten silte, man hørte kun pennens kradsen og proffens rolige avmålte diktat.
"Ute var der snetykke og mørkt. I forelæsningstimen 1015-1100, aud. 2 vest for hovedinngangen (nåværende aud. H1, red.anm.) var det derfor fuldt opplyst.
"Da - just som proffen fæstet tegnet "Ixy" på tavlen - kom Hendes Majestæt til sit folk. Lik et tordenskrall knuste vinduene - dobbelte vinduer - og Hendes Majestæt svævet met sine siste kræfter en gang rundt rummet - velsignede sit folk, før Hun sank ned i et hjørne av salen. Alle penner standset, -selv proffens krittstykke vaklet et øyeblikk - og man hørte kun Hennes Majestæts brutte aandedrag, samt lyden av glasbiter, som singlet ned over kyll-ing. Aaens skaldede hode. Fortryllelsen blev brutt av den vældige kriger pr. ltnt. Aasmund Tjønn, som resolutt tok Hendes Majestæt op, bar Hende ut paa trappen og slo Hendes hode 3 ganger mot den østlige vangesten utenfor hovedinngangen. Imidlertid fortsatte proffen med "Ixy=Ficil" som om intet var hændt.
"Efter forelæsningen blev der besluttet aa bevare Hendes Majestæt Aarhønens legeme ved utstopping. Kyll-ing.Tor Eika fik de jordiske levninger med hjem til sin vert – Præparandt Direks ved Videnskapsselskapet – og aat Hendes Majestæts legeme til aftens. Denne ære delte han forøvrig efter eget utsagn med Berdal, Tjønn og Halvor Eika.
Slik forteller kyll-ing., senere REGENT Georg H. Johnson, om Hendes Majestæt Aarhønens "fødsel" og foreningens tilblivelse.
Året etter ble Bygningslinjens forening dannet, og en sammenslåing av disse to i 1915 resulterte i det som nå er H.M. Aarhønen - Bygningslinjens forening.
Organisasjon.
H.M. Aarhønen er en frivillig organisasjon som er drevet av og for studentene på studieprogrammet
Bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Organisasjonens hovedide er at man ved dyrking av kameratskap skal
motarbeide fagidioti og bidra til berikelse av studenterlivet.
Hennes Majestet Aarhønens øverste organ er Generalforsamlingen. Generalforsamling holdes hvert år
i mars. På Generalforsamlingen skal det velges nye styremedlemmer til de ulike styrene.
H.M. Aarhønen er den eldste linjeforeningen på NTNU og har dermed flere svært tradisjonsrike
Immatrikuleringsballet.
På immatrikuleringsballet blir de nye studentene offisielt opptatt i linjeforeningen som Æg-tech. Etter 5 års utdanning og deltakelse på "Jonathanfesten" blir studentene utskrevet som Kyll.ing.er.
Bursdagsfesten.
H.M. Aarhønen fyller år og alle studenter på bygg hyller begivenheten med en stor bursdagsfest.
ÅL.
"Aarhønelekene" finner sted ved Studenterhytta og gir studentene en mulighet til å vise frem
Styrer.
H.M. Aarhønen består av styrene: Hovedstyret, Krostyret, Industrikontakten og AKT. Hvert
enkelt styre har sitt ansvarsområde. I løpet av høsten 2012 kommer et femte styre, Hyttestyret, på plass.
Hovedstyret.
Hovedstyret består av: Kanzler, Vice-Kanzler, Skogvokter, Financeminister, Redacteur, Krosjef,
Sjæfus Blæstus, Ceremonimester, Nettmester og Notarius Publicus.
Hovedstyret er det styret i H.M. Aarhønen som har ansvaret for den daglige driften av linjeforeningen.
En av hovedstyrets viktige oppgaver er å arrangere den årlige fadderperioden for de nye studentene som
begynner på Bygg- og miljøteknikk. Fadderperioden har som formål å gjøre de nye studentene kjent med
hverandre og med de andre studentene på bygg. Denne begynner fra første dag de nye studentene begynner
her på NTNU, og holder i hovedsak på til etter Immatrikuleringsfesten.
Krostyret.
Krostyret består av: Krosjef, Økonomisjef, Innkjøpssjef og Barsjef.
Krostyret driver H.M. Aarhønens kjellerkro. "Aarhønekroa" eller "Kjellern" er linjeforeningens lokale på Moholt der det arrangeres sosiale tilstelninger.
Industrikontakten.
Industrikontakten skal skape kontakt mellom studentene og næringslivet.
Industrikontakten arbeider i tillegg tett sammen med Næringslivsringen.
AKT.
AKT står for Aarhønens Kulturelle Teater og har som oppgave å sette opp en revy i februar. Alle på bygg
har muligheten til å være med på revyen.
Lag og grupper.
I tillegg til styrene består også H.M. Aarhønen av mange andre lag og grupper.
Bygg:Verksted.
Bygg:Verksted er en undergruppe av H.M. Aarhønen for de som liker å snekre eller mekke. Målet er å få tak i et eget verksted og alt det vi trenger for å bygge det meste. Bygg:Verksted arrangerer kurs innen byggteknikk, oppussing og generell bygging.
Dragern.
Dragern er H.M. Aarhønens eget korps. De opptrer spesielt i forbindelse med H.M. Aarhønens arrangementer.
FK Steindølene.
FK Steindølene er byggstudentenes eget fotballag. For tiden er det to herrelag og ett damelag. FK Steindølene ble opprettet i 1997.
Beton.
Beton er H.M. Aarhønens herrekor. De opptrer spesielt i forbindelse med H.M. Aarhønens arrangementer.
Semen.
Semen er H.M. Aarhønens damekor. De opptrer spesielt i forbindelse med H.M. Aarhønens arrangementer.
PMS.
PMS står for Piker Med Spiker og er en organisasjon for jentene på bygg. Hovedsakelig jobber PMS
for å skape og beholde det gode samholdet på Bygg på tvers av klassetrinnene.


The Used.
The Used er et punkrockband fra Orem, Utah. Bandet ble etablert i januar 2001, og kalte seg egentlig "Used". De måtte bytte navnet til "The Used", siden et Boston-band allerede hadde tatt navnet "Used". The Used var også en stund kjent under navnet "Something To Burn", og slapp ut noen få kopier av en cd under dette navnet, albumet het det samme som bandet da. I et intervju med vokalist Bert McCracken fortalte han at de ville bytte navn til "Creed", men siden det allerede var et band som het det, ble de værende med The Used.


Bert McCracken.
Robert Edward McCracken (født 25. februar 1982), bedre kjent som Bert McCracken er en amerikansk musiker som er kjent som vokalist i bandet The Used.


Doggerbankmedaljen.
Gullmedaljene ble utdelt til Johan Zoutman, som i mellomtiden hadde blitt forfremmet til vise-admiral, hans nestkommanderende Jan Hendrik van Kinsbergen og de øvrige skipskapteinene. Andre offiserer fikk sølvmedaljer med rødt-hvitt-blått bånd, mens underoffiserer og offiserer under opplæring ("adelborsten") fikk medaljen i sølv med oransje bånd.
Selve medaljen er oval, 36x28mm. På forsiden vises en vinget seiersgudinne (Victoria) med en laurbærkrans i høyre hånd, stående på baugen til et krigsskip. Skipet bærer navnet «DOGGERS/BANK». Langs medaljens venstre side er teksten «PAX QVAERITVR BELLO» (latin: "fred fåes gjennom krig") plassert mellom hennes høyre fot og laurbærkransen. Mellom skipets baug og kransen av oranjeløv står teksten «V AVG/MDCC/LXXXI» (5. august 1781) på medaljens høyre side.
På medaljens bakside er teksten «EXI/MIAE/VIRTU/TIS/PRAEM/IVM» (latin: "belønning for ekstraordinær tapperhet") plassert i en laurbærkrans. Mellom kransen og medaljens rand, står teksten «MVNIFICENTIA PRINCIPIS AVRIACI» ("på grunn av Prinsen av Oranje").
Man antar at stempelet medaljene ble slått med fikk en skade. På enkelte sees en bruddlinje til venstre fra seiersgudinnens fot, og dette forklarer hvorfor det finnes medaljer der baksiden har en annen laurbærkrans med forskjøvet tekst.
I tiden før denne medaljen ble til, var medaljer og ordener et ukjent begrep, dessuten var det ikke mulig for stattholderen å dele ut ordenstegn siden Nederland i den tiden var en republikk. Før Vilhelm V opprettet Doggerbankmedaljen var det vanlig å tildele «triumfpenninger» i gull eller sølv, med eller uten kjede, til militære for utvist mot eller god kommandoføring. Avhengig av hvor stor eller viktig dåden til de som fikk tilkjent en penning, fikk de den med eller uten kjede. Jo lengre kjedet var, jo større var æresbevisningen. For sivile var det ingen ordenstegn eller medaljer inntil kong Ludvig Napoleon opprettet «Orde van de Unie» (Unionsordenen) i 1806. Doggerbankmedaljen er den første i sitt slag i Nederland, og mange historikere anser den da for å være den første nederlandske minnemedaljen.


Per Morten Hoff.
Per Morten Hoff (født 3. november 1956 på Røros) er en norsk journalist, konsulent og lobbyist. Hoff har etter studier ved Universitetet i Oslo, bl.a jobbet som journalist i Farmand, seniorkonsulent i Samfunnskontakt as, og har siden 1988 vært tilknyttet bransje- og lobby-organisasjonen IKT-Norge. Siden 1990 har Hoff vært generalsekretær i IKT-Norge. Hoff har også innehatt flere internasjonale verv bl.a i EICTA, www.eicta.org hvor han har vært styremedlem i den europeiske IT-organisasjonen. Hoff har sittet i en rekke regjeringsoppnevnte råd og utvalg, deriblant eNorge-forum. Hoff har på vegne av IKT-Norges medlemmer markert seg i samfunnsdebatten og har ifølge Digi.no i sterk grad bidratt til at IKT-næringen er blitt satt på kartet.
DAB og nytt bakkenett.
Hoff har gjennom IKT-Norge markert seg som sannsynlivis Norges ivrigste lobbyist mot DAB-radio og det nye digitale bakkenettet som i 2007 bygges ut i Norge. Hoff fikk i 2006 publisert flere hundre pressemeldinger og leserinnlegg mot DAB i norske aviser, og på den måten har Hoff skapt en betydelig skepsis mot DAB i Norge. Men noen mener også at Hoff er for ivrig; høsten 2006 sendte Per Morten Hoff ut en pressemelding om at DAB var dødt, noe som resulterte i at flere aviser og tidsskrifter i Norge (Deriblant Computerworld, Teknisk Ukeblad og VG) på kommentarplass kritiserte Hoff for å villede konsumentene.
I desember 2006 kom Per Morten Hoff med nok en misvisende pressemelding om at DAB-salget i Norge var avtakende og at det kun var solgt DAB-radioer i 2006, men i realiteten var salget det dobbelte: enheter. Dette medførte at både radionæringen og bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen har beskyldt IKT-Norge og Per Morten Hoff for å lure både media og radiolytteren, og Hoff vedgikk i et intervju med Digi.no at han har fått reaksjoner på dette av IKT-Norges styre.
Hoff har ment at fiber, CDMA og andre høyhastighets databærere kunne vært brukt i stedet for eldre teknologier i offentlige og halvoffentlige utbygginger av infrastruktur for telekommunikasjon, samfunnssikkerhet og kringkasting. Hoff mener også at det finnes alternative teknologier for digitalradio, men ingen av disse har kunnet dekke radiobransjens strenge krav til kringkastingsteknologi.
Hoff har vært initaitivtaker av prosjektet Grønn-IT. IT-næringen var første næring som gikk sammen for å jobbe aktivt for å redusere CO2 utslippene fra IT og elektronikk. Som en følge av prosjektet i Norge som også er blitt eksportert til en rekke andre land ble Per Morten Hoff invitert til å være taler på OECDs Minsiterkonferanse i 2008. I mai 2009 er Hoff en sesjonslederne på OECDs High Level Meeting om Klimautfordringen. www.gronnit.no
Idrettsengasjement.
Hoff har også vært aktiv innen idrett, både som utøver i friidrett på nasjonalt plan og senere som idrettsleder bl.a i Røros IL, Ready, Oslo Kajakklubb og Oslo Friidrettskrets. Hoff har også engasjert seg for idrettsutøveres rettssikkerhet. Arrangementet Råskinnet – som har fått mye oppmerksomhet i media – er startet av Hoff i fellesskap med Halvor Sveen, som har vært primus motorer for ekstremløpet som i 2006 kunne feire sitt 10 års jubileum. Hoff ble for sitt egasjement innen Ready tildelt klubbens høyeste utmerkelse Readystatuetten i 2008. Hoff har tidligere også mottatt Fallne Readygutters Minnepokal for aktiv innsats i klubben samt Østgaards Minnepokal.


Varnvassdalen naturreservat.
Varnvassdalen naturreservat ligger på sørsiden av Varnvassdalen i Hattfjelldal kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 19 419 dekar. Området er vernet for å bevare et svært verneverdig, lite påvirket barskogområde med for overvekt av furu.
Naturreservatet grenser i øst til Favnvassdalen landskapsvernområde.


TomTom.
TomTom er en nederlandsk fabrikant av GPS- navigatorer.
TomTom produserte den første kommersielt vellykkede modell for montering i bil.
TomTom er blant de ledende produsentene av GPS for veier. Mest kjent er de for bilnavigasjon, men de leverer også til motorsykkel, mobiler og PDA.
Teknologier.
MapShare er en tjeneste som følger med alle GPSer fra TomTom, denne funksjonen lar deg gjøre kartendringer hvis du møter på en feil eller ønsker å legge til nye punkter på kartet, som f.eks. bensinstasjoner eller severdigheter. Endringene lastes opp til MapShare og deles blant alle andre TomTom brukere. Ved bruk av MapShare får du langt raskere oppdateringer om hva som endrer seg langs veiene.
IQ-routing er en ny funksjon på TomTom x30 serien (530, 730 og 930), som ut ifra data fra andre GPSer kan beregne svært nøyaktig hvor lang tid du vil bruke på en strekning. Denne funksjonen tar hensyn til at det kan være kø på ulike dager og beregner da en annen rute avhengig av hva som er mest tidsbesparende.
EPT – "Enhanced Positioning Technology" er en ny funksjon som kun finnes på TomTom930. ETP er en føler som registrerer akselerasjon og bevegelser, ETP brukes til å fastslå hvor GPSen er hvis signalet blir dårlig eller borte, som f.eks. i tunneler og i byer. Et eget tegn med EPT vil komme opp nederst i høyre hjørne når funksjonen slår inn.
ALG - "Advanced Lane Guidance" er en ny funksjon som finnes på TomTom x30 serien (530,730 og 930). ALG er som standard på og viser deg et bilde av hvordan avkjøringen ser ut, med bilde av hvilken fil du skal ligge i og skiltene som vises.
Modeller.
TomTom 930T er i dag toppmodellen til TomTom. Denne GPSen er utstyrt med detaljert kart over Europa, USA og Canada.
TomTom 730 og 730T er også en av toppmodellene, men mangler Fjernkontroll, EPT - "Enhanced Positioning Technology" og kart over Russland, USA og Canada.


Lee County (Arkansas).
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. Det ligger øst i staten og det grenser mot St. Francis County i nord, Crittenden County i nordøst, Phillips County i sør og mot Monroe County i vest. Det har også grense mot delstaten Mississippi i øst.
Lee Countys totale areal er 1 604 km² hvorav 46 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 12 580 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Marianna.
Fylket ble grunnlagt i 1873 og er oppkalt etter Robert E. Lee som var general i Amerikas konfødererte stater.


Anders Tyvand.
Anders Tyvand (født i Kragerø 19. mai 1980) er journalist og medieviter. Han er utdannet master i medievitenskap ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og leverte en masteroppgave tilknyttet forskningsprosjektet "Til rikdom og besvær: petroleumssektorens nye omdømmeproblematikk". Tyvand har vært tilknyttet Vårt Land og Tønsbergs Blad som journalist, og har vært politisk rådgiver på Stortinget for Kristelig Folkeparti.


Tyvand.
Tyvand er navnet på to gårder som ligger i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Gårdene – henholdsvis øvre og nedre Tyvand – ligger i nordenden av innsjøen Tyvann.Tyvand er også familenavn for slektene som stammer fra disse gårdene, blant andre professor Peder Tyvand.


Ernie O'Malley.
Ernie O'Malley (født 1897, død 1957) var en irsk republikaner og forfatter. Han er særlig kjent for sin rolle som IRA-soldat under den irske uavhengighetskrig og den irske borgerkrig. Hans tre bøker om disse opplevelsene regnes blant de litterært sett beste blant de mange memoarene som er gitt ut av tidligere IRA-medlemmene.
Tidlig liv.
O'Malley ble født i Castlebar i Mayo, i en respektabel katolsk middelklassefamilie. Faren jobbet for Congested Districts Board, som organiserte jordreformer i det vestlige Irland. Politisk var foreldrene konservative nasjonalister, som støttet Irish Parliamentary Party.
Som barn flyttet han med familien til Dublin. Han studerte medisin ved University College Dublin da påskeopprøret børt ut i april 1916. Unionistiske studiekamerater klarte nesten å overtale ham til å bli med på å organisere forsvar av Trinity College, en tradisjonelt protestantisk og britiskvennlig institusjon. Men han kom til at sympatien lå hos opprørerne, og sammen med en venn lånte han en rifle og skjøt på britiske soldater.
Uavhengighetskrigen.
Etter opprøret ble O'Malley involvert i republikansk aktivitet. Ettersom familien hadde sterke bånd til det britiske etablissmentet – broren var til og med offiser i British Army – måtte han skjule dette for dem.
Han oppgav i 1918 studiene og jobbet på heltid som organisator i IRA, en jobb som førte til at han reiste over hele øya. Ved et tilfelle ble han sendt til et halvoffentlig møte i Ulster Volunteer Force for å samle opplysninger om organisasjonen, og han beklaget at så mange egnede menn stod på den andre siden.
Selv om han offisielt var tilknyttet IRAs hovedkvarter i Dublin, betydde all reisingen at han ble innblandet i operasjoner over hele landet da uavhengighetskrigen brøt ut. I februar 1920 ledet han sammen med Eoin O'Duffy et angrep på Royal Irish Constabularys (RIC) brakke i Ballytrain i Monaghan. De lyktes i å ta den; dette var første gang under krigen at IRA hadde erobret en RIC-brakke.
I september 1920 ledet han sammen med Liam Lynch 2. Corkbrigade i det eneste angrepet under krigen hvor en britisk militærbrakke ble erobret, i Mallow. De forlot stedet med rifler, to Hotchkiss-maskingevær og ammunisjon. De britiske offiserene og soldatene plyndret etterpå byen og brente ned rådhuset og meieriet; ironisk nok måtte medlemmer av Auxiliary Division gripe inn for å stoppe dem.
O'Malley ble pågrepet av britene i Kilkenny i desember 1920. Han var bevæpnet med en pistol, og hadde også viktige papirer på seg som han ikke rakk å ødelegge. Disse inneholdt navnene på alle medlemmene var 7. West Kilkenny-brigade, og alle ble arrestert. O'Malley ble satt i Kilmainham fengsel, og ble brutalt behandlet. Det var også reell fare for at han ville bli dømt til døden. Etter to måneder fikk han hjelp av en fangevokter til å rømme. Han ble så stabsoffiser med kommando over IRAs 2. sørlige divisjon i Munster, og var tilknyttet en enhet i Tipperary.
Hans memoarer forteller om geriljakrigføring som ofte var svært brutal i det sørlige Irland, hvor det var innført unntakstilstand. Ved flere anledningen beordret han drap på britiske soldater som var tatt til fange som represalier for drap på IRA-fanger. I felt var han kjent som svært modig, og han ble såret flere ganger.
Britene var klar over hans sentrale rolle i IRA, og mens hans satt i varetekt under aliaset Bernard Stewart fikk han se et notat som nevnte at man var svært interessert i å fakke den beryktede IRA-offiseren Ernie O'Malley.
Borgerkrigen.
O'Malley var motstander av den anglo-irske traktat av prinsipielle grunner; han var mot enhver avtale med britene som ikke medførte opprettelsen av en uavhengig irsk republikk. Han var også kritisk til at det ble inngått en avtale mens britene truet med å gjenoppta krigføringen; uavhengighetskrigen hadde stoppet med en våpenhvile for å forhandle frem traktaten, og ble formelt avsluttet først da traktaten ble ratifisert.
Han var med som assisterende stabssjef under aksjonen som utløste borgerkrigen i 1922, okkupasjonen av Four Courts i Dublin. Etter to dagers artilleribeskytning av bygningen overgav han seg til Fristatens styrker, men klarte å unnslippe med en gang. Han reiste via Wicklowfjellene til Blessington, så til Wexford og deretter grevskap). Fire andre ledere fra Four Courts-okkupasjonen ble senere henrettet i Kilmainham fengsel som represalier etter drapet på Seán Hales, og det er sannsynlig at O'Malley ville blitt skutt sammen med dem dersom han ikke hadde klart å unnslippe. Han ble kommandant for IRA-styrkene i Ulster og Leinster, og bodde i skjul i Dublin.
I oktober 1922 reiste han til Dundalk og møtte Frank Aiken og Padraig Quinn, henholdsvis kommandant for 4. nordlige divisjon og kvartermester for IRA. De tre planla et angrep i Dundalk for å løslate IRA-medlemmer som satt fengslet der. De klarte å gjøre dette, men var ikke i stand til å kontrollere byen og måtte spre seg. Aksjonen illustrerer en side ved Liam Lynch' strategi som O'Malley var svært frustrert over. Ved at man aldri klarte å holde på områder, men trakk seg tilbake og spredde seg inntil neste aksjon, kunne Fristaten bygge opp større styrker og sakte men sikkert ta over områder hvor IRA holdt til. Han mente at IRA måtte gå over til konvensjonell krigføring dersom de skulle kunne vinne krigen.
O'Malley ble pågrepet for siste gang den 4. november 1922, etter en skuddveksling med fristatshæren i Ballsbridge i Dublin. Han ble alvorlig skadet, truffet av mer enn tyve kuler. Tre av dem ble sittende i ryggen resten av hans liv. En fristatssoldat ble drept i skuddvekslingen.
På dette tidspunkt hadde Fristaten begynt å henrette IRA-medlemmer som ble pågrepet med våpen på seg. Det som reddet O'Malley var at kirurgen, som først reddet livet hans på operasjonsbordet, overdrev når han beskrev tilstanden. Dette var nok til at han fikk leve; det er mulig at en faktor som også spilte inn var O'Malleys viktige rolle under uavhengighetskrigen.
Livet etter krigene.
Innen O'Malley hadde kommet seg etter skuddskadene var borgerkrigen over, og han ble overført til Mountjoy fengsel. Han sultestreiket der i 41 dager i protest mot at IRA-medlemmer fortsatt var internert etter at krigen var over. Mens denne sultestreiken pågikk ble han valgt inn i Dáil Éireann for Sinn Féin i valgkretsen North Dublin. O'Malley var en av de siste republikanske fangene som ble løslatt etter borgerkrigen.
Han prøvde å fullføre sine medisinstudier i 1926, men ble aldri lege. Etter dette forlot han Irland i noen år, og reiste rundt på det europeiske kontinentet, i Mexico, USA og andre steder.
I 1928 reiste han rundt i USA på vegne av Éamon de Valera, og samlet inn penger til etableringen av en ny republikansk avis, "Irish Press". Fianna Fáil-regjeringen innvilget etter dette pensjon som veteran fra uavhengighetskrigen.
I 1930-årene giftet han seg med den amerikanske kvinnen Helen Hooker. De fikk tre barn, og bodde dels i Dublin og dels i Burrishoole. De var interessert i kunst og kultur; hun drev med skulptur og teater, mens han skrev. Forholdet kom etterhvert på galt spor, og de ble skilt. Hooker «kidnappet» da to av barna og tok dem med til USA. Det tredje barne, en av de to sønnene, ble igjen hos faren, og ble sendt til kostskole i England. Til tross for sitt republikanske standpunkt var O'Malley en stor beundrer av det britiske privatskolesystemet.
På grunn av sårene fra krigsdagene slet O'Malley mye med helsen. Han var allikevel svært aktiv, og var blant annet venn av regissøren John Ford og skuespilleren John Wayne, som han veiledet under innspillingen av "The Quiet Man". Han involverte seg i liten grad i politikk etter borgerkrigen. Hans standpunkt var noe vagt, utover at han var fast bestemt på at Irland måtte bli en selvstendig nasjon.
Etter sin død i 1957 ble det arrangert en statsbegravelse for ham, på grunn av innsatsen i uavhengighetskrigen. Familien donerte en statue av Manannan mac Lir i Castlebar til minne om ham.
Forfatterskap.
Hans viktigste verker er de to selvbiografiske bøkene "On Another Man's Wound" om uavhengighetskrigen, eller «Tan War» som han kalte den, og "The Singing Flame" om borgerkrigen. Han skrev også boken "Raids and Rallies", som inneholdt intervjuer med andre som hadde kjempet i de to krigene. Bøkene ble meget godt mottatt av kritere og publikum, og spesielt "On Another Man's Wound" har solgt i meget store opplag og trykkes jevnlig opp på nytt.
"The Singing Flame" ble skrevet i 1930-årene, men ble ikke publisert før slutten av 1970-årene, to årtier etter hans død. Årsaken til dette var antagelig at borgerkrigen fortsatt var meget kontroversiell.
Han skrev også mye poesi og bidro til det litterære magasinet "The Bell", som var grunnlagt av republikaneren Peadar O'Donnell.
Det omfattende notatene O'Malley tok mens han var offiser i IRA er en av de fremste primærkildene for kunnskap om republikansk aktivitet i årene 1919&ndash1923. De oppbevares i arkivene til University College Dublin etter at sønnen Cormac donerte dem dit i 1974. Det meste av hans private papirer, upubliserte dikt og noen manuskripter er i Cormac O'Malleys eie.
O'Malley selvbiografiske bøker var den viktigste inspirasjonskilden til Ken Loach' film "The Wind that Shakes the Barley"; hovedpersonen Liam er tildels basert på O'Malley.


Godwin av Wessex.
Godwin (noen ganger "Godwine"), jarl av Wessex (ca 1001 – 15. april 1053) var den mest betydningsfull høvdinger i England, etter monarken selv, under den danske kongen Knut den mektige og dennes etterfølgere. Kong Knut gjorde Godwin til den første jarl av Wessex. Godwin ble far til Harald Godwinson, den senere konge av England, og Edith av Wessex, hustru til kong Edvard Bekjenneren.
Begynnelsen: støtte til kong Edmund, deretter kong Knut.
Godwins far er sannsynligvis Wulfnoth Cild, (ca 983-1015) som var thegn av Sussex, skjønt senere dokumenter har beskrevet Godwins far som en "ceorl". Wulfnoth var av kongelig angelsaksisk ætt som sjette generasjon etterkommer etter kong Ethelred av Wessex (837 - 871), den eldre bror av Alfred den store. Hans etterkommere ble forbipassert i den kongelige arvefølge, men ble prominente adelige i kongedømmet. Dette kongelige opphavet er omdiskutert, blir fortsatt forsket på og det er fortsatt heftet en del tvil til kravet.
Wulfnoth ledet en gruppe kongelige skip som gikk over til å drive piratvirksomhet og som en konsekvens ble hans land tapt og han selv drevet i landflyktighet. Det ble opp til hans sønn Godwin å forbedre familiens rikdom etter farens død i 1015. I sin tid ble Godwin sett på som en nykommer som gjorde sin «lykke» ved å inngå to giftemål med danske kvinner av høy rang og ætt.
Godwin var en sterk støttespiller til Edmund Jernside, sønn av kong Ethelred den rådville. Mens Edmund gjorde opprør mot sin far invaderte den danske kongen Knut den mektige England. Edmund ble drept sammen med mange av sine støttespillere, men Godwin overlevde og sverget sin troskap til kong Knut. Han ble venner med Knuts svoger, Ulf Torgilsson, og ble en av Knuts rådgivere. Godwin fulgte Knut til Danmark for å slå ned et opprør der. Innen 1018 var han selv blitt jarl, ble jarl av West Saxon innen 1019. I 1022 var han i stand til å gifte seg med Tyra Sveinsdatter, Knut søster. Tyra døde kort tid etter uten å ha født en arving, men Godwin fortsatte å stige i betydning og prestisje og ved 1023 var han blitt den aller mektigste jarlen i England. Da giftet han seg igjen med en dansk kvinne av betydningsfull ætt: Gyda Torkelsdatter, datter av Torkel Styrbjørnsson som igjen var sønn av Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter, og således en av kong Knuts kusiner.
På høyden av sin makt: støtte til Harald Harefot.
Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt 1025.Den 12. november 1035 døde Knut. Hans kongedømme, bestående av England, Danmark, Norge og deler av Sverige, gikk i oppløsning. Høvdingene i Norge hentet Magnus, sønn av Olav den hellige, til landet og Knuts sønn Svein Knutsson (eller Svein Alfivason som han også blir refert til) flyktet fra Norge. I England grep Harald Harefot, Knuts illegitime sønn med Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton (som også fødte Svein), makten og tronen. I Danmark satt Hardeknut, Knuts legitime sønn med dronning Emma av Normandie.
I 1037 ble den engelske tronen utfordret av Alfred av Wessex, den yngste sønnen til Ethelred den rådville i hans ekteskap med Emma av Normandie (og således halvbror til Hardeknut). Godwin skal ha fanget Alfred selv eller lurt ham ved å late som han var en alliert, og deretter utlevert ham til hærstyrken til kong Harald Harefot. Uansett ble Alfred blindet, mishandlet og døde snart ved Ely. En av de ansvarlige "kan" ha vært Godwins sønn Svein Godwinson, en mann med et iltert, kanskje psykotisk raseri, og som etter sigende skal ha drept sin egen fetter.
Den 17. mars 1040 døde Harald Harefot og Godwin støttet kroningen av hans halvbror Hardeknut da han kom til England. Da Hardeknut selv døde brått i en alder av 25 år den 8. juni 1042 uten en arving ga Godwin motvillig sin støtte til dennes halvbror Edvard Bekjenneren. Edvard var den andre sønnen til Emma og Ethelred II, og hadde tilbrakte det meste av sine tretti år i landflyktighet i Normandie. Edvards regime gjeninnførte det angelsaksiske huset av Wessex til den engelske tronen. Emma av Normandie hadde ingen stor kjærlighet til sine sønner med Ethelred II og skal ha støttet kravet til den norske kongen Magnus den gode, som da var blitt konge av Danmark, ved at denne hadde arverett til den engelske tronen etter Hardeknut. Også Godwin skal ha støttet dette kravet en stund.
Senere konflikter: Nedgang og død.
Til tross for at det ble påstått at Godwin var medansvarlig i drapet på kong Edvards bror Alfred sikret Godwin sin posisjon ved å gifte bort sin datter Edith ("Eadgyth") til Edvard i 1045, et ekteskap som Edvard inngikk i takknemlighet for Godwins støtte. Ekteskap forble barnløs, noe som senere skulle gjøre arverekkefølgen til tronen problematisk. Etter hvert som Edvard trakk til seg rådgivere, adelsfolk og prester fra sitt tidligere eksil i Normandie for å sikre sin maktposisjon ble vokste Godwins mistro til den økende normanniske innflytelsen og han ble selv leder for opposisjonen. Situasjonen toppet seg da kongen utnevnte normanneren Robert av Jumieges til erkebiskop av Canterbury.
Etter et voldelig sammenstøt mellom folk i Dover og den besøkende Eustace II, greve av Boulogne, kong Edvards nye svoger (gift med Goda av England, Edvards søster), ga Edvard ordre til at folket i Dover skulle straffes, noe han og jarl Leofric fra Mercia hadde gjort i Worcester (Leofrics jarldømme). Denne gangen nektet Godwin og valgte å utfordre kongen og en besøkende utenlandsk hersker på vegne av sine landsmenn. Edvard innså at dette var en prøve på hvem som satt med makten, og fikk støtte fra de andre jarlene, jarl Siward (Sigurd Danske) fra Northumbria og ikke minst jarl Leofric fra Mercia. Godwin og hans sønner ble straffet med landsforvisning fra kongedømmet i september 1051. I tiden da Godwin var landsforvist mistet også dronning Edith, Godwins datter, sin maktposisjon. Edvard fikk henne plassert i et nonnekloster.
Godwin og sønnene kom tilbake det påfølgende året, ni måneder etter landsforvisningen, og seilte opp elven Thames til London med en stor flåte og tvang Edvard til gjenopprette hans jarldømme. Edith ble også restaurert til sin tidligere makt som Englands dronning. Baksiden av maktdemonstasjonen fra kongens undersått var at det satte en presedens som ble fulgt av en rivaliserende jarl noen år senere, og deretter av Godwins egen sønn i 1066.
Den 15. april 1053 døde Godwin, kanskje av slag, i Winchester hvor han tilbrakte påsken sammen med kongen. En uverifisert påstand mener at han på dødsleiet nektet for at han hadde noe ansvar for drapet på kongens bror Alfred i 1036. Ved middagsbordet skal Godwin ha sverget: «Må dette brødstykket kvele meg om jeg selv i tankene har vært falsk mot deg konge!» Og deretter fikk han maten i vranghalsen, kvaltes og døde...
Hans sønn Harald Godwinson etterfulgte ham som jarl av Wessex, et område som den gang dekket grovt sett det sydlige tredjedelen av England. Med dødsfallene til jarl Siward i 1055 og senere jarl Algar i 1062 skapte et maktvakuum som sønnene til Godwin grep til fulle. Toste Godwinson fikk hjelp til å få jarldømmet Northumbria og således kontrollerte det nordlige England. Jarlen av Marcia ble utmanøvrert og plassert på sidelinjen i maktkampen om England, spesielt etter at Harald og Toste brøt den walisiske-mercianske alliansen i 1063. Harald Godwinson klarte senere å få seg selv akseptert som Edvards etterfølger som konge av England etter en tvilsom påstand om at Edvard hadde lovt ham tronen på sitt dødsleie. Edvard hadde ingen barn, verken legitime eller utenfor ekteskap, med Haralds søster Edith. Harald hadde allerede makten i Wessex og han hadde giftet seg med søsteren til jarl Edwin av Mercia og jarl Morcar av Northumbria. Sistnevnte etterfulgte som jarl av Northumbria da Toste Godwinson hadde gjort seg såpass upopulær ved hardt styre at et opprør tvang ham til å flykte fra jarldømmet.
På samme måte som Huset Capet hadde grepet kongsmakten i Frankrike så det ut til at Godwins ætt hadde grepet makten om England. De eneste skjær i sjøen var at på grunn av Haralds egne maktambisjoner valgte han ikke å støtte broren Toste i hans krav på jarldømmet i Northumbria. I raseri over dette vendte Toste seg til den norske kongen Harald Hardråde og støttet dennes krav på den engelske tronen mot broren Harald. Samtidig satt hertug Vilhelm i Normandie og mente at også han hadde et krav på den engelske tronen. Det store sammenstøttet skulle skje i det store omveltningsåret 1066.


Veggen naturreservat.
Veggen naturreservat ligger sørøst i Evenes kommune i Nordland mellom grendene Forra og Veggen.
Naturreservatet omfatter en ca. 4,7 km lang landstripe langs Herjangen fra Sølvsteinvika, rundt Gammelveggen, mot Segelnes. Området strekker seg ca. 100-250 meter opp lia, og har en høydeforskjell på ca. 200 meter.
Av områdets areal på 917 dekar utgjør 906 daa lauvskog, i hovedsak gråor-heggeskog, som også mange steder henger ut over havet. En rekke plantearter vokser spredt i hele lia, hvorav noen varmekjære arter regnes som mellomeuropeiske.
Formålet med fredningen er å sikre verdens nordligste utpost av sørboreal lauvskog med innslag av enkelte nemorale plantearter og ellers mange sørlig-varmekjære arter.
Området naturreservatet ligger i ble overført fra Narvik til Evenes kommune 1. januar 2001.


Friedrich Theodor von Frerichs.
Friedrich Theodor von Frerichs (født 24. mars 1819 i Aurich, død 14. mars 1885 i Berlin) var en tysk øyenlege og professor i medisin.
Frerichs studerte medisin på universitetet i Göttingen fra 1838 til 1841. Etter eksamen arbeidet han fire år som øyenlege i Aurich. I 1846 flyttet han tilbake til Göttingen og fullførte habilitetsprøve for å kunne undervise på universitetet. I 1850 fikk han kall til universitetet i Kiel, i 1852 til Breslau og i 1859 ble han etterfølger til Johann Lukas Schönlein ved Charité i Berlin. Bygningen som i dag huser Den sveitsiske ambassade i Berlin var hans private bypalé i Berlin.
Viktige deler av hans forskning gjaldt stoffskifteforløpet i lever og nyrer og diagnostikk i forbindelse med dette. Det tyske selskap for indremedisin deler ut en pris til minne om ham, Theodor Frerichs pris.
Se også.
Frerichs, Friedrich
Frerichs, Friedrich


Veikdalen naturreservat.
Veikdalen naturreservat ligger mellom Øvre og Nedre Veikvatnet i Sørfold kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 3 250 dekar. Området er vernet for å bevare en isolert og lite påvirket furuforekomst med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Jan Frederik Helmers.
Jan Frederik Helmers (født i Amsterdam 7. mars 1767, død 26. februar 1813) var en nederlandsk dikter og rik handelsmann.
I sine dikt viste han sin beundring for renessansen og Voltaire, men også for nederlandsk patriotisme. I diktet "Socrates" fra 1790 lar han grekeren Sokrates representere sine egne ideer med hensyn til tro og filosofi. I 1795 skrev han i "Lijkzang op het Graf van Nederland" en klagesang over republikken som han anså å være det ekte Nederland. Etter 1805 gikk han og svogeren hans, Cornelis Loots, inn for å oppildne nasjonalfølelsen ved hjelp av patriotisk poesi. Dette var ikke helt nytt for ham, han hadde tidligere skrevet et hyllningsdikt etter slaget ved Doggerbank 5. august 1781.
Diktsamlingen "Gedichten" som kom ut i 1809-10, men kanskje spesielt det store diktet "De Hollandsche natie" (den hollandske nasjonen) som han skrev i 1812, skapte stor entusiasme og var en suksess. De Hollandsche Natie er et dikt i seks sanger som tok mer enn ti års studie og arbeid. Diktet viser til Nederlands stolte fortid og kan sees som en reaksjon mot motløsheten som preget folket under den franske okkupasjonen. Diktet ble meget beundret, og nok mer som en motstandsdåd enn for god poesi. Dette diktverket ga ham også problemer med landets franske besettere. Diktet ble sensurert, men selv ikke dette viste seg å være nok. Da politiet i februar 1813 kom for å arrestere ham og føre ham til keiseren i Paris, kom de for sent. Helmers var nettopp død, og hans svoger viste dem hans lik. De franske herskerne forbød publikasjon av diktet. Amsterdam, Helmers fødeby, æret ham med ved at de oppkalte tre gater etter ham, Eerste, Tweede og Derde Helmersstraat (Første, Annen og Tredje Helmersgate).
Bakgrunnen for hans suksess ligger i hans patriotisme, og mindre i hans diktkunst. I tiden da han skrev disse diktene mot den franske undertrykkelsen, kunne folk bli utvist fra landet eller drept for slik tale. Likevel snakket han til folket på et språk de forstod. Han ville vekke dem, gi dem mot og trøst. Et antall dikt som ble utgitt posthumt, ble samlet i 1815.


Carnmore.
Carnmore er en landsby som ligger om lag en mil øst for byen Galway i grevskapet Galway i Republikken Irland.
Galway Airport ligger like ved denne landsbyen. Carnmore ligger i et såkalt gaeltacht (irsk språkområde), dog de fleste innbyggerne er engelskspråklige.


Veten naturreservat.
Veten naturreservat ligger på sørsiden av Øyneshalvøya i Fauske kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 690 dekar. Området er vernet for å bevare en rik kalkfuruskog med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene.


Athenry.
Athenry er en liten by i Galway i Republikken Irland, omkring 25 kilometer øst for Galway by. Byen er kjent fra sangen «The Fields of Athenry» om hungersnøden 1845–1849.
Byens irske navn, "Baile Átha an Rí", betyr «byen ved kongenes krysningssted», og kommer av det det lå et viktig krysningssted i elven Clare rett øst for bosetningen. På noen engelske middelalderkart er den avmerket som "Kingstown". Kongene navnet viser til var fra tre kongedømmer i området: Hy-Many i nordøst, øst og sørøst, Aidhne i sør og sørvest og Maigh Seola i vest og nordvest. Det finnes ikke historiske eller arkeologiske bevis for at kongene hadde noen befatning med selve bosetningen.
Athenry fikk sitt bycharter i 1235, og samme år ble Athenry Castle påbegynt. Det ble grunnlagt et dominikanerabbedi der i 1241, og dette ble etter hvert en læreinstitusjon som fikk status som universitet. Det ble ødelagt av Cromwells soldater. Slottet og ruinene av klosteret er nå nasjonalmonumenter.
Hovedjernbanelinjen mellom Galway og Dublin går gjennom byen. Det er også en nedlagt linje mellom Limerick og Sligo som krysser denne i Athenry, og pr. 2006 er det planer om å gjenåpne Limerick-Sligo-linjen. Strekningen Ennis til Athenry skal åpnes i 2008, og strekningen Athenry til Tuam i 2011.
Byen har et av de mestvinnende hurlinglagene, St. Mary's GAA Club. Athenry AC


MOD11.
MOD11 er forkortelse for Modulus11. Modulus11 benyttes blant annet som beregningsmetode for et kontrollsiffer i kontonumre i norske banker, organisasjonsnummer og for det siste sifferet i norske fødselsnummer. (Norske fødselsnummer har to kontrollsifre, det nest siste er også et modulo 11 kontrollsiffer, men ved beregningen av dette benyttes det multiplikatorer i en annen og uregelmessig rekkefølge).
Behov for kontrollsiffer / Bakgrunn.
Kontrollsiffer benyttes for å oppdage feil ved inntasting av f.eks. KID, kontronumre og personnumre. Det benyttes i all hovedsak to algoritmer for dette, MOD10 og MOD11. Disse kontrollsifrene kontrolleres maskinelt ved OCR-lesing i skranken hos banker. En del IT-systemer kontrollerer også disse kontrollsifre for å sikre at brukere ikke har tastet feil. Dette inkluderer nettbanker, lønnssystemer, etc.
Dersom to eller flere siffer i det inntastede felt er feil øker sjansen for at kontrollsifferet beregnes til det samme, og at feilen ikke oppdages. Den vil likevel ikke være mer enn om lag 9 % for mod11 – og 10 % for mod10. Dersom en tilfeldig tallrekke kontrolleres er sannsynligheten om lag 9 % for at siste siffer stemmer med kontrollsiffer beregningen (mod11 bruker også tegnet «-» som et kontrolltegn, så det blir 11 varianter).
Denne kontrollsiffer algoritmen er også designet til å oppdage en ting til – ombytting av sifre. Det er noe økt sjanse for at brukere taster inn f.eks. en KID der to sifre har byttet plass. Derfor brukes et prinsipp med varierende vekttall for hvert siffer i algoritmen nedenfor. I modulus-10 kan det oppdages om to påfølgende siffer har byttet plass, men ikke første og siste i gruppe på tre. Modulus11 vil også oppdage det.
Beregning av kontrollsiffer med Modulus11.
Et tenkt kontonummer er 1234.56.78903. Det siste sifferet i kontonummeret er et kontrollsiffer. I dette eksempelet er kontrollsifferet 3. Kontonummeret uten kontrollsiffer (og uten skilletegn) er 1234567890.
Hvert siffer i eksempelet over multipliseres med vekttallene 2,3,4,5,6,7,2,3,4,5 (eventuelt videre,6,7,2,3 og så videre for tall med flere sifre), regnet fra høyre mot venstre.
Tverrsummen er 0 + 27 + 32 + 35 + 36 + 35 + 8 + 9 + 8 + 5 = 195.
Kontrollsifferet blir nå det tallet som må legges til tverrsummen for å få et tall som er delelig med 11.
Tverrsummen divideres med 11 og vi noterer «resten» som blir 8 i dette tilfellet. Denne resten trekkes fra 11 og vi får 3 som blir kontrollsifferet.
11 - 8 = kontrollsifferet 3
Komplett og gyldig kontonummer i dette eksempelet er derfor 1234.56.78903.
Dersom tverrsummen er delelig med 11 blir også resten 0 og kontrollsifferet 0. Dersom «resten» ved divisjonen blir 1 skal «kontrollsifferet» ha tallverdien 10, da benyttes isteden et minustegn (eller bindestrek) istedenfor kontrollsifferet. Imidlertid gjelder for kontonumre (og også for personnummer) at slike tall isteden skal forkastes slik at for de typene tall kan kontrollsiffer «-» aldri forekomme.


Håvard Rem.
Håvard Rem (født 7. februar 1959 i Oslo) er en norsk forfatter og lyriker, bosatt på Notodden.
Bakgrunn.
Rem bodde sine første fem år på Notodden hvor foreldrene var forstanderektepar i den lokale pinsemenigheten. De flyttet så for å være i menighetene i Flekkefjord og Larvik, før han som tiåring i 1969 kom med familien til Eydehavn utenfor Arendal, hvor faren Tore Helge Rem var pastor i tre år før han døde. Moren Åse Løyning Rem tak seg av sine fem barn, og bodde på Eydehavn til hun døde i 2011. Rem begynte på Arendal Gymnas i 1975, og hadde jobb på siden i Agderpostens sportsavdeling som korrekturleser og annet.
Han sluttet på gymnaset på 18-årsdagen i 1977, og ble hjemme på Eydehavn noen måneder for å fullføre et diktmanus som senere blir hans litterære debut. 3. april, dagen etter han postet manuset til Cappelen, reiste han mot Middelhavet, og ender opp i Frankrike. Etter å ha fått positive tilbakemeldinger på manuset, reiste han hjem igjen. Han meldte seg så ut av Pinsemenigheten som 19-åring, og flyttet til flere steder, Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand (1978-1979), var gårdsgutt i Nordfjord (1979-1980), men vendte tilbake til Sørlandet i 1988 etter å ha bodd i Frankrike, Italia og Oslo. Han giftet seg og fikk etterhvert to barn, og i 1996 flyttet de først til Oslo, så til Notodden, hvor han levde sine første fem år. Ekteparet ble senere skilt. Rem har hatt et nært forhold til pinsemenigheten på Eydehavn, og holdt blant annet foredrag der i 2011 med fremføringen «Sønn av en sønn» med sin sønn Simen.
Utgivelser.
Rem debuterte med "Kall på heltene" i 1977. Hans "Utvalgte dikt" er kommet i bokform på norsk (1996), arabisk (2000), russisk (2002) og italiensk (2011). Rems dikt og sangtekster er tonesatt og tatt i bruk av artister og band som Gulli Briem (Mezzoforte), Gisle Kverndokk, a-ha, Morten Harket, Kaizers Orchestra, Vamp, Jørn Hoel, Silje Nergaard og Ørkenkjøtt.
Rem har skrevet biografiske bøker om Bob Dylan, Erik Mykland, Aril Edvardsen, Tor Erling Staff og Bjarte Baasland. Han har utgitt en rekke bøker fra sine reiser i Europa, Afrika, Asia og Midtøsten.
Rem har gjendiktet tekster av Bob Dylan, Walt Whitman, Derek Walcott, Khalil Gibran og Leonard Cohen. Hans gjendiktninger av William Shakespeare er tatt i bruk av Nationaltheatret, Den Nationale Scene og Rogaland Teater.
Han har også stått for igjentolkningen av Bibel 2011 sammen med flere andre forfattere. Arbeidet tok 10 år, og den nye utgaven ble utgitt i 2011.


That's So Raven.
That's So Raven er en amerikansk TV-serie (2003–07) fra Disney som handler om en synsk tenåringsjente ved navn Raven Baxter.
Om serien.
Raven bor sammen med moren, faren og broren i et hus i San Francisco, California. Det er nesten ingen som vet at Raven er synsk, bare den nærmeste familien og de to beste vennene. Tanya Baxter er Ravens mor. Hun er hjemmeværende, men har tidligere jobbet som lærer. Faren til Raven heter Victor Baxter, og jobbet tidligere som en kokk på en fin restaurant, men Raven gjorde seg lite populær hos sjefen, og dette førte til at Victor ble sparket. Victor har etterhvert startet sitt eget restaurant, som heter The Chill Gril.
Ravens lillebror heter Cory Baxter. Han er Ravens største plage, og prøver seg bestandig på Ravens venninne Chelsea, uten hell. Cory er veldig interessert i penger og har en egen safe bak et bilde. Han har også en rotte som heter Lionel, som kommer i litt nyere episoder.
Chelsea er Ravens beste venn. Chelsea er treg i oppfattelsen. Hun er også vegetarianer.
Ravens andre venn er Eddie Thomas. Eddie spiller basket. Han er kanskje ikke den aller flinkeste på skolen, men han er en god rapper og stiller alltid opp for Raven. Chelseas foreldre er begge psykologer, og dette setter preg på Chelsea. Hun har nok ikke alltid den beste humoren. Chelsea er en ordentlig dyrevenn. William er Corys bestevenn. Så lenge han er sammen med William er han upopulær men når han er sammen med de kule er han populær. William er en supersmart gutt.


Revir.
Et revir er et geografisk område som et dyr betrakter som sitt territorium og forsvarer mot inntrengere av samme art og/eller kjønn. Hensikten er å sikre tilgangen på føde og retten til å forplante seg.
Revier hevdes av både solitære dyr (eksempelvis de fleste kattedyr, bjørner og kongeørn) og flokkdyr (eksempelvis hundedyr, løver og elefanter). Det forsvares gjerne med aggressiv atferd overfor konkurrenter av samme kjønn og/eller dyr fra andre flokker. Alle rovdyr hevder revir, men også en rekke andre dyr gjør dette.
Hos pattedyr blir revirgrensene gjerne markert med kroppsspråk, lyder og duft, ofte i form av urin, avføring og/eller avsonding fra duftkjertler.


Vikosen naturreservat.
Vikosen naturreservat ligger i Sortland kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter gruntvannsområdet i Vikosen og en 10 meter bred sone av strandlinja ovenfor. Området har et areal på 930 dekar, hvorav 55 dekar landareal og 875 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig dets funksjon som et nasjonalt betydningsfult trekkområde for kortnebbgås, og å gi gjessene et meget tiltrengt raste- og hvilested under det energikrevende vårtrekket.


Brentwood (Essex).
Brentwood er en by i Essex i England. Den har gitt navn til og er administrasjonssenter for distriktet Brentwood, og ligger innenfor Londons pendlerbelte, 32 km nordøst for Charing Cross og like ved ringveien M25.
Det er en typisk forstad til London, med et lite handleområde og en hovedgate. Utenfor sentrum har boligområder spredd seg ut i det som tidligere var landsbygd og skogområder. Byen er kjent for privatskolen Brentwood School. En rekke selskaper holder til på industriområder i byen.
Byen fikk i 1990-årene rykte på seg for å være Englands kjedeligste by. Dette oppstod da David McClucky, bestyreren for Brentwood Theatre, sa til en lokal journalist at «det er vanskelig å trekke frem noe interessant om Brentwood» som kunne feires i en kommende festival. Han skal senere ha forklart at han mente at det var vanskelig å trekke ut en ting fra de mange historiske hendelser som har funnet sted der. Men skaden var skjedd, og ble ikke mindre da noen fant ut at «Bored town» er et anagram for Brentwood.


Hutton (Essex).
Hutton er en landsby i Essex i England. Den ligger øst for Brentwood og vest for Billericay, like ved Shenfield.


Dolby Digital.
Dolby Digital er markedsnavnet for en serie av lydkompresjon (audio compression) teknologier av Dolby Laboratories.


Thomas Ashe.
Thomas Patrick Ashe (irsk Tomás Ághas; født 12. januar 1885, død 25. september 1917) var en irsk lærer og republikaner.
Ashe var medlem av Conradh na Gaeilge og Irish Republican Brotherhood (IRB), og en av grunnleggerne av Irish Volunteers. Sommeren 1913 forsøkte Douglas Hyde, lederen for Conradh na Gaeilge, å få ham og andre IRB-medlemmer ekskludert fra organisasjonen fordi de brukte den til å oppnå sine egne mål.
Under påskeopprøret i 1916 hadde Ashe kommandoen over Fingal-bataljonen av Volunteers. Hans styrke på 60–70 mann var den eneste enheten utenfor Dublin som var involverte i større kamper under opprøret, da de angrep britiske styrker i Ashbourne i Meath. Den britiske styrken var tallmessig sterkt overlegen, men Volunteers beseiret dem etter å ha drept åtte og såret femten soldater. De tok med seg en betydelig mengde våpen og opptil tyve kjøretøyer. Bataljonen overgav seg et døgn etter at opprøret hadde blitt slått ned, etter ordre fra Pádraig Pearse.
Den 8. mai 1917 ble Ashe stilt for krigsrett sammen med Éamon de Valera. Begge ble dømt til døden, men dommene ble omgjort til livstids fengsel, sannsynligvis fordi britene allerede hadde fått føle tilbakeslaget etter henrettelsene av opprørsledere i mai 1916. Ashe ble sendt til soning i Lewes fengsel i England.
Da USA kom inn i første verdenskrig i april 1917 ble det enda viktigere for britene å løse «det irske problemet». De Valera, Ashe og Thomas Hunter begynte en sultestreik 28. mai for å øke presset. Den irske pressen overdrev rapporter om mishandling av fanger, og protestene økte kraftig. David Lloyd George valgte derfor den 18. juni 1917 å løslate de fengslede etter påskeopprøret under et generelt amnesti. Ashe vendte tilbake til Irland og begynte å reise rundt for å tale til forsamlinger.
I august 1917 ble han igjen arrestert, og tiltalt for oppvigleri på grunn av en tale han hadde holdt i Ballinalee i Longford, på et møte hvor også Michael Collins talte. Han ble først satt i varetekt i Curragh, men ble så sendt til Mountjoy fengsel i Dublin. Under rettssaken ble han dømt til to års straffarbeid.
Sammen med andre fanger, deriblant Austin Stack, krevde han status som krigsfange, og den 20. september 1917 gikk han igjen til sultestreik. Fem dager senere døde han på sykehus etter å ha blitt tvangsmatet av fengselsmyndighetene.
Hans død hadde en stor innvirkning på republikanernes rekruttering. Liket ble lagt på "lit-de-parade" i Dublins rådhus, og han ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin.
Ashe, Thomas
Ashe, Thomas
Ashe, Thomas


Valkyrien (opera).
Die Walküre ("Valkyrien") er en opera av Richard Wagner, komponert i 1856. Det er andre del av "Der Ring des Nibelungen" ("Nibelungenringen").


Siegfried Idyll.
"Siegfried-Idyll" er et symfonisk dikt for et lite orkester av Richard Wagner, laget i 1870. Wagner skrev stykket til sin kone Cosima, i takknemlighet for å ha født sønnen Siegfried. Stykket ble oppført på Cosimas fødselsdag julaften 1870.
Hovedtemaet i stykket er hentet fra tredje akten av Siegfried som inngår i Nibelungenringen.


Kammerorkester.
Et kammerorkester eller "sinfonietta" er et lite orkester. Det er ikke uvanlig at et strykeorkester kalles kammerorkester, men ofte finnes også en blåseinstrumentseksjon og pauker. Et kammerorkester kan altså være et mindre symfoniorkester. På grunn av størrelsen, er kammerorkesteret særlig egnet til å spille wienerklassisk musikk.


Wesendonck-Lieder.
"Wesendonck-Lieder" består av fem sanger (lieder) til tekst av Mathilde Wesendonck (1828–1902) og musikk av Richard Wagner. Sangene ble laget i 1857–1858 i Zürich, der Wagner oppholdt seg etter å ha blitt tvunget til å flykte landet etter å ha deltatt i revolusjonen i Dresden i 1848. Mathilde Wesendonck var hustruen til en silkehandler (Otto Wesendonck). Hun og Wagner hadde et vennskaps- og kjærlighetsforhold, som stimulerte Wagner til å legge arbeidet med Nibelungenringen til side for å skrive Tristan og Isolde. Wesendonck-Lieder ble skrevet samtidig som Tristan gjenbruker visse melodiske og harmoniske elementer. Da Wagner publiserte sangene 1862 benevnte han "In Treibhaus" og "Träume" som "Studier for Tristan og Isolde".


Bryllupsmarsj.
En bryllupsmarsj er et musikkstykke som blir spilt på orgelet under et bryllup. Det spilles et stykke under brudens inngang og et annet når det gifte paret går ut etter seremonien.
Kjente bryllupsmarsjer.
De mest vanlige bryllupsmarsjene i vestlige brylluper er


Trygve Ramberg.
Trygve Fredrik Ramberg (født 1. mars 1932, død 31. mai 2002) var en norsk journalist. Karrieren hans startet som journalist og tidvis redaktør i Universitas, før han begynte som journalist i Aftenposten i 1960. Han var sjefredaktør i avisen i perioden 1978–86, da han gikk til sjefjobb i Universitetsforlaget. Ramberg var også styreleder i NRK i perioden 1990–98.
Trygve Ramberg ledet Norsk Presseforbund i perioden 1971–75. Han ble i 1997 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin mangeårige innsats for norsk kulturliv, blant annet for Forleggerforeningen og Nasjonalgalleriet.
Etter at Aftenpostens eiere tok over Verdens Gang, var planen at Ramberg skulle ta over som ansvarlig redaktør i VG i 1967 etter at Christian A. R. Christensen døde. Men sterk motstand fra redaksjonen i VG mot å få inn en Aftenposten-mann, samt uenighet internt i Schibsted om Ramberg skulle få ansvaret alene eller bli sidestilt Oskar Hasselknippe, førte til at forslaget falt.
Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1958.


Richard Dannatt.
Ricard Dannatt (født 23. desember 1950) er britisk offiser og sjef for den britiske hæren. Han har erfaring fra Bosnia og Nord-Irland.
Dannat var i nyhetene i 2006 for hans uttalelser om at britiske styrker bør trekkes ut av Irak-krigen.
Privatliv.
Dannatt ble utdannet ved Felsted School i Essex og St. Lawrence College i Kent. Han bor i Norfolk og giftet seg med sin kone, Phillippa, i 1977. De har tre sønner og en datter sammen. En av sønnene tjenestegjør i Grenadier Guards.
Dannatt er også nestleder for den britiske kristne offisersforeningen og leder for en bibelstudieorganisasjon for soldater.
Militær bakgrunn.
Dannatt er utdannet ved University of Durham, og gikk inn i Green Howards i 1971 etter å ha gått gjennom offisersskolen Sandhurst. Han tjenestegjorde i Nord-Irland, hvor han i en alder av 22 mottok utmerkelsen Military Cross. Senere tjenestegjorde han i Kypros og Tyskland. Fra 1989 til 1991 var han bataljonssjef.
Fra 1994 til 1996 var han sjef for 4. panserbrigade i Tyskland og Bosnia. I 1999 tok han over kommandoen av 3. divisjon i Kosovo. Han tjenestegjorde så i generalstaben fra 2001 til 2002 før han overtok Natos Allied Rapid Reaction Corps (ARRC). I mars 2005 tok han over som "Commander-in-Chief Land Command" (øverstkommanderende for landstyrkene).


8. serierunde i Premier League 2006/07.
8. serierunde i Premier League 2006/07 begynte den 14. oktober 2006 klokka 13:45 med Wigan Athletic hjemme mot Manchester United. Runden avsluttes med Fulham FC hjemme på Craven Cottage mot Charlton Athletic den 16. oktober klokka 21:00.


En fiende iblant oss.
"En fiende iblant oss" (originaltittel: "The Devil's Own") er en amerikansk dramathriller fra 1997 regissert av Alan J. Pakula. De ledende rollene spilles av Harrison Ford og Brad Pitt.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumsuksess.
Handling.
Frankie McGuire (Brad Pitt) får sin fremtid beseglet som åtteåring når hans far blir skutt foran øynene hans av lojalister i Nord-Irland. I en alder av 21 blir han leder av en fryktet gruppering som den engelske etterretningen forsøker å knuse. På flukt innser han at de trenger Stingermissiler i kampen mot britenes helikoptre. Han sendes derfor til New York for å skaffe det nødvendige utstyr. Her innlosjeres han hos den irskamerikanske politimannen Tom O'Meara (Harrison Ford). Frankie kaller seg Rory Fevaney og ingen i huset har noen anelse om hvem han egentlig er. Frankie blir godt mottatt hos Toms familie, og Tom lører å kjenne ham som en varm og god person gjennom sitt opphold her. Ved hjelp av en lokal våpenhandler forsøker han å sette i verk handelen, mens han sammen med sin nære venn Sean setter i stand en fiskebåt som senere skal frakte missilene over til Irland. Det oppstår imidlertid problemer med oppdraget og Tom begynner å få misstanke.
Om filmen.
Filmen fikk blandet omtale av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 29% på Rotten Tomatoes (2012) og 53% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 tjerner. Den fikk best omtale av The New York Times, Time Magazine, Entertainment Weekly og San Francisco Chronicle, mens Washington Post slaktet den. Variety gav den brukbar omtale, men mente at det høye budsjettet kom lite til syne i filmen.
Anmelderen i VG gav den terningkast fem, Dagsavisen terningkast fire, og Dagbladet terningkast tre. Aftenpostens Per Haddal gav den dårlig omtale og mente at «filmen er blitt sin egen fiende». Nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 2003. Anmelderen skrev følgende: «Denne filmen kunne hatt hvilken som helst slutt, uten at den hadde blitt mindre interessant av den grunn. Nei, vent litt. Kanskje er det nettopp slutten som trekker litt ned. Det lukter litt for mye av amerikansk patriotisme av den som er valgt (ingen alternative endings på platen) og hele opplevelsen kunne kanskje blitt løftet litt av en litt mindre tradisjonell avslutning».
Filmen innbrakte over $140 millioner på verdensbasis, hvorav $42,8 millioner i USA. Den havnet på en 27-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1997 og på 53-plass i USA. Produksjonskostnadene var på $90 millioner.


Firewall.
"Firewall" er en amerikansk spenningsfilm fra 2006. Harrison Ford og Paul Bettany spiller de viktigste rollene.


Ekte gribber.
Ekte gribber er en gruppe fugler.
De er ikke nært beslektet med kondorer, selv om de ved første blikk kan ligne. De har ikke de amerikanske gribbenes gode luktesans.
Likhetene mellom de to gruppene er et eksempel på konvergent evolusjon og kommer av at de har levd under lignende forhold og av tilsvarende mat (åtsler).
Gribber er åtseletere, og livnærer seg i hovedsak på dyrekadavere. De bruker stort sett kun synet for å finne kadavere. Gruppen finnes i Afrika, og i sørlige deler av Asia og Europa. Et typisk trekk ved mange gribber er et skallet hode, uten fjær. Dette er fordi et fjærkledt hode ville bli tilgriset med blod og andre væsker, og vanskelig å holde rent.


Aurland II kraftverk.
Aurland II kraftverk er et vannkraftverk i Stonndalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1983 og utnytter to ulike fallhøyder og vann som har vært brukt i Aurland III kraftverk.
Aurland II L – To francisturbiner hver på 31,5 MW utnytter et fall på 110 meter fra Versterdalsvatn og Vetlebotnvatn. Tilsig til disse turbinene er på 560 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 333 km². Midlere årsproduksjon er på 189 GWh. Driftstunnellens lengde er på 9,8 km. Magasinkapasiteten er på 10 millioner m³.
Aurland II H – En francisturbin på 72 MW får vann fra magasiner i Berdalsvatn, Store Vargevatn, Svartevatn, Langavatn, Katlavatn, alle i fjellet. Fallhøyde er 480 meter, nedslagsfelt 92 km², tilsig 111 millioner m³ og den midlere årsproduksjonen er på 218 GWh. Magasinkapasiteten er på 189 millioner m³.
Etter å ha bli brukt til kraftproduksjon i Aurland II ledes vannet gjennom en tunnel til Viddalsvatn og videre til Aurland kraftverk.
Anlegget er eid og driftes av E-Co Energi.


Punktskrift.
a>.(Dette er en «illustrasjon» – tegnene er altfor store til å leses med en fingertupp.)
Punktskrift (også kalt "blindeskrift" eller "braille") er en skrift for synshemmede, som består av opphøyde punkter som kan føles med fingrene. Hvert tegn består av en celle med 6 punkter i hver. Dette kan gi 64 ulike kombinasjoner av punkter i hver celle. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall og matematiske tegn. Det finnes også et punktskriftbasert noteskriftsystem.
Opprinnelse.
Det er utviklet flere systemer av opphøyde bokstaver som skal gjøre det mulig for blinde å lese tekst. De tidligste systemene besto av opphøyde latinske bokstaver. Dette er vanskelig å lese og umulig for blinde å skrive selv, og er gått ut av bruk. Et system med forenklede bokstavformer – «moon» – ble utviklet av Dr. William Moon i 1845 og er fortsatt noe i bruk i England. Dette skal være lettere å lese enn punktskrift, men er umulig for blinde å skrive selv.
Punktskriften ble oppfunnet av den blinde franskmannen Louis Braille, og kalles derfor også «braille». Da han gikk på skolen lærte de å lese opphøyde bokstaver. Braille var 16 år da han utviklet systemet i 1825, og det ble offisielt godkjent fire år senere. Det omfattet bokstaver og skilletegn, tall og matematiske tegn samt et notesystem.
Braille bygde sitt system på en «nattskrift» som var utviklet av kaptein Charles Barbier. Soldatene skulle kunne lese i skyttergravene uten å tenne lys. Barbiers system var for komplisert til å få noen praktisk anvendelse – hvert tegn besto av opptil 12 punkter. Brailles tegn består av 6 punkter, og er små nok til å leses med en fingertupp.
Braille møtte først motbør, fordi seende ikke kunne lese skriften hans uten videre. Men det slo raskt igjennom, for dette var det første systemet som blinde selv både kunne lese og skrive.
Oppbygning.
De ti første bokstavene A – J består av de praktiske kombinasjonene av de fire øverste punktene. (B består av de to punktene øverst til venstre. Det kunne tenkes en bokstav som besto av de to punktene øverst til høyre, men hvis den står alene er det ikke mulig å skille den fra B.) De ti neste bokstavene K – T består av de samme kombinasjonene med tillegg av punkt 3 – punktet nederst til venstre. De fem siste bokstavene i det franske alfabetet – U V X Y Z – består av de fem første kombinasjonene igjen, nå med tillegg av punkt 3 og 6 – de to nederste punktene. W og de «norske» bokstavene Æ Ø Å finnes lengre ut i systemet.
Tallene består av de samme tegnene som bokstavene A – J, men for å vise at det er tall settes et spesielt tegn – talltegn – foran.
Standardisering.
Offentlig utvalg for blindeskrift (OUB) er oppnevnt av Kultur- og Kirkedepartementet for å ivareta norsk punktskrift. Utvalgets oppgaver er å utarbeide standardiseringsregler av norsk punktskrift og å drive punktskriftsfremmende tiltak.
Punktskriftmaskin.
I begynnelsen måtte man prege ett og ett punkt med pren og tavle på papir. Utviklingen av punktskriftmaskinen gjorde det mulig å skrive et helt tegn om gangen ved å trykke på et «akkordtastatur» hvor hver tast gir et bestemt punkt. Forskjellige kombinasjoner av taster som trykkes ned samtidig gir forskjellige kombinasjoner av punkter. Denne skriveteknikken er veldig effektiv, siden fingrene alltid har en fast posisjon. Denne typen tastaturer finnes i dag også til datamaskiner og mobiltelefoner og benytter seg vanligvis av åttepunktsalfabetet. Perkins punktskriftmaskin er en av de mest brukte punktskrivemaskinene.
Pren og tavle er fortsatt et brukbart hjelpemiddel: Det er lett å ta med seg og enkelt å ta i bruk, og det støyer ikke på samme måte som en punktskriftmaskin.
Leselist.
Ved hjelp av en vanlig PC og en «leselist» som erstatter dataskjermen, kan blinde og sterkt svaksynte lese teksten på dataskjermen i punktskrift. Det er imidlertid bare mulig å lese en linje om gangen. Det finnes også leselister som er halvparten så lange, til bruk for bærbar PC. På leselista går «pinner» opp og ned ettersom hvilke kombinasjoner som er nødvendige for å få de korrekte bokstavene.
Det norske sekspunktsalfabet.
Dette alfabetet brukes på papir. Leselister som brukes for å vise tekst fra en datamaskin bruker to ekstra punkter under de andre for å kunne vise forskjellen mellom store og små bokstaver og tall i samme cellen samt en del ekstra tegn som koder for formatering med mer. Dette tegnsettet kalles for åttetegnsalfabetet.
Det norske åttepunktsalfabet.
Punktskriftcellen med 8 punkter (8-punkts punktskrift) gir 256 ulike kombinasjonsmuligheter. Alle bokstavene har samme tegnrepresentasjon i 6- og 8-punkts punktskrift, og de to ekstra punktene brukes blant annet for å markere store bokstaver (punkt 7) og tall (punkt 8). På den måten slipper en å bruke to celler for å skrive slike tegn.


Aurland kraftverk.
Aurland kraftverk er et vannkraftverk i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket som er Norges tredje største, startet produksjonen i 1973 og var ferdig utbygget i 1989. Kraftverket benevnes også som Aurland I.
Tre peltonturbiner hver på 280 MW (endret fra 225MW til 280MW etter oppgradering noen år tilbake) utnytter et fall på 870 meter fra magasinet i Viddalsvatnet. Tilsiget er på 79 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 56 km². Midlere årsproduksjon er på 2002 GWh. Driftstunnelens lengde er 3 km, og magasinkapasiteten er 196 millioner m³.
Etter å ha bli brukt til kraftproduksjon i Aurland, renner vannet ut i Vassbygdevatnet og brukes i Vangen kraftverk
Anlegget er eid og driftes av E-Co Energi.
Utnyttelsen av vannkraften i Aurlandsdalen og fjellområdene rundt var omstridt og utbyggeren, Oslo Lysverker, måtte justere de opprinnelige planene slik at det ble tatt mere hensyn til naturvern. Utbyggingen var den første der sivil ulydighet mot et stortingsvedtak ble brukt som kampmiddel i forbindelse med vannkraftutbygging.
Fallrettighetene til vassdragene i området ble ervervet av Oslo Lysverker allerede rett etter den andre verdenskrigen, men planlegging av utbygging ble først satt i gang i 1969.
I sammenheng med utbyggingen ble det bygget vei fra den gang veiløse Aurland og over fjellet til Hol. Veien er i dag Riksvei 50.
Vannkraftverkene i Aurland omfatter et stort antall kraftverk, magasiner, tunneler og bekkeinntak. Vannet benyttes flere ganger av kraftverk som ligger i ulik høyde i området.
Kilder.
Aurland


Vangen kraftverk.
Vangen kraftverk (også kalt Aurland IV) er et Vannkraftverk i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1980 og utnytter vannet i Aurlandselven. Kraftverket er det lavestliggende, og såledest det siste i vassdraget. Kraftverket er kun i drift i vinterhalvåret.
Det er installert en kaplan turbin på 35 MW. Fallhøyde er 55 meter, nedslagsfelt 140 km², tilsig 158 millioner m³ og den midlere årsproduksjonen er på 105 GWh. Magasinkapasiteten er på 3 millioner m³.
Anlegget er eid og driftes av E-Co Energi.


Nullsumspill.
Sjakk, her spilt i friluft i Bern, er et nullsumspill
Nullsum beskriver en situasjon der summen av alle deltakeres tap og gevinst er til enhver tid lik null. Gevinst og tap er balansert. Sjakk, Backgammon og Go er eksempler på nullsumspill. Disse spillene har to deltakere hvor kun en kan vinne. Vinneren får formula_1 poeng, taperen får formula_2 poeng, og summen av alle deltakeres gevinster er lik 0. (formula_3 er poengsummen vinneren får).
Mange økonomiske situasjoner er ikke nullsumspill, fordi verdifulle varer og tjenester kan lages, ødelegges eller feilplasseres. Hver av disse tilfellene skaper en total som kan være ulik null. Vinn-vinn situasjoner er ikke nullsumspill da alle deltakere vil ha en sum fortjeneste større enn null.
Konseptet ble først utviklet i spillteorien, og nullsumsituasjoner er ofte kalt nullsumspill. Dette antyder ikke at konseptet eller spillteori kun brukes på hva som er kjent som spill.
I 1944 beviste John von Neumann og Oskar Morgenstern at alle nullsumspill med formula_4 deltakere er en generalisert form for nullsumspill med to deltakere, og alle ikke-nullsumspill for formula_4 deltakere kan reduseres til et nullsumspill for formula_6 deltakere, hvor deltaker formula_7 representerer den totale gevinst eller tap. Nullsumspill med to deltakere ansees å være kjernen i matematisk spillteori.


Cliff Williams.
Cliff Williams (f. 14. desember 1949, Romford, England) er bassisten i bandet DC.
Cliff Williams overtok som bassist etter at Mark Evans ble sparket i 1977. Cliff Williams spiller ofte på Music Man basser, men også Fender Precision har blitt mye benyttet. Når han spiller, bytter han på å spille fingerspill (eksempelvis "Boogie Man") og å spille med plekter. Han spiller blant annet på Ampeg SVT-forsterkere. Før han ble med i AC/DC spilte han i "Bandit" og "Home". Cliff Williams utgjør den velkjente rytmeseksjonen i bandet sammen med Malcolm Young (gitar) og Phil Rudd (trommer).


Red Byron.
Robert «Red» Byron (Født 12. mars 1915, død 11. november 1960) var en NASCAR-fører som gjorde stor suksess i sportens tidlige år. Han vant NASCARs første organiserte løp i 1948, og sitt første "Strictly Stock"-løp (Forgjenger til dagens Nextel Cup) i 1949.
Bakgrunn.
Byron var fra Anniston, Alabama og begynte å kjøre billøp i 1932. Tidlig på 1940-tallet gjorde han suksess i løp i Talladega, Alabama, men karrieren ble avbrutt da han tjenestegjorde som flymekaniker under 2. verdenskrig. Byrons fly ble skutt ned, og han fikk en skade i venstre ben. Det tok legene nesten to år å reparere benet hans, men til slutt var skaden nesten leget (men sørget for at Byron haltet på venstre ben).
Racingkarriere.
Da han kom tilbake etter krigen returnerte Byron, til tross for haltingen, til racing, og hadde fortsatt suksess. I 1948 ble han en del av den nystartede NASCAR-serien, og mens han kjørte for bileier Raymond Parks vant han det første løpet NASCAR arrangerte, den 15. februar 1948 på Daytona Beach Road Course. Dette var en av elleve seire for Byron den sesongen.
I 1949 begynte Byron å kjøre i NASCARs nystartede serie "Strictly Stock", som senere ble Grand National Series, så Winston Cup og i nyere tid Nextel Cup. Med Parks som eier hadde Red stor suksess i den åtte løp lange sesongen, og akkurat som i 1948 vant han på Daytona Beach i tillegg til en seier på en jordbane i Martinsville, Virginia. Byron endte sesongen som NASCARs første seriemester.
Byron kjørte kun sporadisk etter sine to mesterskap.
Livet etter kjøringen.
Sviktende helse tvang Byron til å legge racing på hylla i 1951, men han var fortsatt aktiv i miljøet. Han arbeidet med Briggs Cunningham, som forsøkte å utvikle en amerikansk sportsbil som kunne vinne Grand Prix-løp, før han ble manager for et Corvette-team med samme mål. Ingen av prosjektene lykkes, men Byron holdt seg til sportsbiler. Da han døde av hjerteattakk på et hotellrom i Chicago den 11. november 1960, i en alder av 45, styrte han et team i konkurransen "Sports Car Club of America".
Priser.
Til tross for hans korte karriere ble Byron valgt inn i "National Motorsports Hall of Fame" i 1966. I 1998 ble han valgt som en av NASCARs 50 beste førere.


Marshall Teague.
Marshall Teague (født 17. februar 1922, død 11. februar 1959) var en amerikansk racerfører. Han konkurrerte først i NASCAR, og senere som Formel 1-fører i Indianapolis 500.
Han fikk tilnavnet «Kongen av stranda» ("en. «King of the Beach»") for sine resultater på banen i Daytona Beach.
Teague konkurrerte i 23 NASCAR Grand National (nå Nextel Cup)-løp fra 1949 til 1952, og vant syv av dem. Teague kom i kontakt med bilfabrikken Hudson ved å reise til Michigan og besøke fabrikken uten noen avtale, og ved slutten av besøket forsikret Hudson ham om at de ville stille med sponsing og biler. Kort tid etter besøket ble avtalen formalisert. I sesongene 1951 og 1952 kjørte Teague for Hudson Motor Cars-teamet, og kjørte det han kalte Fabulous Hudson Hornet. Teague hjalp også til med å sette opp den rekkemotoriserte Hudson Hornet slik at den hadde maksimale ytelser. Kombinert med dens lette vekt og lave tyngdepunkt sørget Hornet for at Teague og de andre Hudson-førerne dominerte sporten fra 1951 til 1954, og kjørte konsekvent bedre rundetider enn førere med større og mer moderne motorer.
I 1953 forlot Teague NASCAR etter en uenighet med NASCAR-stifteren William France Senior, og begynte å konkurrere i Formel 1 i stedet. Han deltok i to løp, men fikk null poeng.
Teague døde under et forsøk på en fartsrekord på den nyåpnede Daytona International Speedway den 11. februar 1959, elleve dager før det første Daytona 500-løpet.


Jim Roper.
Christian D. «Jim» Roper (Født 13. august 1916, død 23. juni 2000) var en amerikansk NASCAR-fører.
Racingkarriere.
Hans første løpsbil var en ørliten sak han kjøpte i 1944, i en alder av 27. Han kunne ikke bruke den før etter 2. verdenskrig, da all racingaktivitet ble stoppet under krigen, men så fort krigen var ferdig kjørte han en rekke forskjellige biler. Han vant Beacon Championship på CeJay Speedway i Wichita, Kansas i 1947.
Etter at han kjørte gjennom et tregjerde og ut på et alfalfa-jorde, og måtte fullføre løpet med bilen stappfull av alfalfa, fikk han tilnavnet «Alfalfa Jim».
NASCAR-karriere.
Roper skal ha hørt om det første NASCAR-løpet gjennom en tegneserie i lokalavisen. Han overbeviste den lokale bilforhandlere, Millard Clothier, om å la ham kjøre to av bilene til Charlotte for å konkurrere den 19. juni 1949. Roper kom på andre plass bak Glenn Dunnaway, og fullførte 197 av 200 runder. Sjefsinspektør i NASCAR, Al Crisler, diskvalifiserte Dunnaway, fordi bileier Hubert Westmoreland hadde endret chassiset ved å strekke bakfjærene. Dermed fikk Roper seieren i NASCARs første "Strictly Stock" (nå Nextel Cup). Westmoreland saksøkte NASCAR, men dommeren avviste saken.
Han kjørte den samme bilen til en femtendeplass i NASCARs tredje løp, som var hans eneste NASCAR-start bortsett fra det første løpet. Totalt for sesongen 1949 kom han på 16. plass.
Skade og slutt på karrieren.
Han fortsatte å kjøre andre typer løp, inntil han brakk en ryggvirvel i 1955. Han bestemte seg for å slutte med racing da skadene var leget, og ble senere profesjonell flaggmann og bygget racerbiler. Senere flyttet han til Texas for å bli hestetrener. Den 23. juni 2000 døde han av hjerte- og leverproblemer på grunn av kreft.


Đorđe av Jugoslavia (1984).
Đorđe av Jugoslavia (født 25. mai 1984) er prins av Jugoslavia og Serbia. Han er sønn av Tomislav av Jugoslavia og Linda av Jugoslavia.
Djordje
Djordje
Djordje


Arbeidsmarkedsdepartementet.
Arbeidsmarkedsdepartementet ("Arbetsmarknadsdepartementet") er et svensk departement som har ansvar for arbeidsmarkedet og sysselsetting. Departementet ble opprettet i 1974, men fra 1999 til 2006 overtok Næringsdepartementet departementets oppgaver. Arbeidsmarkedsdepartementet ble gjenopprettet av Regjeringen Reinfeldt i 2006.
Fra 1. januar 2007, da departementet igjen ble opprettet, til 7. juli 2010 var Sven Otto Littorin arbeidsmarkedsminister. Tobias Billström overtok som minister i departementet.


EN 13402.
Merkelapp med EN 13402-1 pictogram og kroppsdimensjoner i centimeter (funnet på en jakke solgt i Storbritannia).
EN 13402 er en europeisk standard for størrelsesmerking av klær. Standarden er basert på kroppsdimensjoner målt i centimeter. Den har til hensikt å erstatte gamle, nasjonale standarder, sannsynligvis etter 2007.
På bakgrunn av dette startet den europesike standardiseringskomité CEN/TC 248/WG 10 i 1996 en prosess for å designe et nytt og moderne system for å merke klesstørrelser, noe som resulterte i standarden EN 13402 «Size designation of clothes»
EN 13402-2: Primære og sekundære dimensjoner.
Standardens andre del definerer en primærdimensjon. Dette sier noe om hvilken kroppsdimensjonsmerking et produkt må merkes med.
For noen produkt er det ikke nok å definere en singel størrelse. I disse tilfellene kan man føye til en eller to sekundære dimensjoner til merket.
EN 13402-3: Mål og intervaller.
Den tredje delen av standarden definerer foretrukne tall for de primære og sekundære kroppsdimensjoner.
EN 13402-4: Kodesystem.
Den fjerde delen av standarden er fortsatt under utvikling og ventes å bli publisert sent i 2007. Den vil definere et kompakt kodesystem for klesstørrelser.


Næringsdepartementet (Sverige).
Næringsdepartementet ("Näringsdepartementet") er et departement i den svenske regjeringen som har ansvar for primærindustrien, elektronisk kommunikasjon, forskning og utvikling, statlige selskaper, gruve- og mineralpolitikk, informasjonsteknologi, næringsutvikling, regional utviklingspolitikk, skogbruk, transport og infrastruktur og turisme.


EU-minister.
EU-minister er en svensk statsrådspost siden regjeringsdannelsen i 2006. Statsrådsposten erstatter den tidligere ministerposten "samordningsminister i EU-frågor" som Bo Ringholm hadde i regjeringen Persson.
Cecilia Malmström fikk posten som EU-minister i regjeringen Reinfeldt ved regjeringsskiftet den 6. oktober 2006.


Seventh Son.
"Seventh Son" (no. "Sjuende sønn") er en bok skrevet av den amerikanske forfatteren Orson Scott Card, og ble utgitt i 1987. Boken er den første i "The Tales of Alvin Maker"-serien, og handler om Alvin Miller, den sjuende sønn av den sjuende sønn.


Træningsboken.
"Træningsboken" ble utgitt av "Kristiania Kredsforbund for Idræt" i 1918 på forlaget H. Aschehoug & Co. Boka er en forløper for Idrætsboken og var ment å dekke et raskt økende behov for veiledning innen ulike idretter.


Glenn Dunnaway.
Henry Glenn Dunnaway (født 6. juli 1914, død 8. mars 1964) var en amerikansk NASCAR-fører.
1949.
Dunnaway konkurrerte første gang i NASCAR i et "Strictly Stock"-løp (nå Nextel Cup) den 19. juni 1949. Han vant løpet, tre runder foran Jim Roper, men sjefsinspektør Al Crisler diskvalifiserte Dunnaways bil fordi bileieren Hubert Westmoreland hadde strukket fjærene for å bedre kjøreegenskapene, noe som var ulovlig da NASCAR skulle kjøres med helt originale biler. Westmoreland saksøkte NASCAR for amerikanske dollar, men dommeren John J. Hayes forkastet saken. Dunnaway fikk ikke betalt for løpet, og kom på resultatlisten som sisteplass, nummer 33. Roper ble kreditert med seieren i NASCARs første "Strictly Stock"-løp.
Dunnaway brukte sin egen bil til å konkurrere i fem andre NASCAR-løp i 1949. I sitt andre løp, på Daytona Beach Road Course, kom han på siste plass, han tok en tredjeplass på Occoneechee Speedway, en niende plass på Hamburg Speedway og en syvende plass på Martinsville Speedway. Han kom på niende plass i NASCAR-sammendraget for sesongen 1949.
1950.
Han konkurrerte i syv løp i 1950, og tok blant annet en andre plass på Canfield Speedway. Denne sesongen fullførte han tre løp blant de ti første.
1951.
Han konkurrerte i fem løp i 1951, med to løp blant de ti første. I sesongsammendraget var han på 89. plass.
Død.
Dunnaway døde i en togovergang i Gastonia den 8. mars 1964.


Charlotte Speedway.
Charlotte Speedway var arena for NASCARs første "Strictly Stock"-løp (nå Nextel Cup) den 19. juni 1949.
Detaljer.
Charlotte Speedway var en jordbane på omkring én kilometers lengde.
NASCAR-historie.
Tolv løp ble arrangert på banen mellom 1949 og 1956.
1949.
Bob Flock startet først (pole position). Glenn Dunnaway ble først erklært som vinner, men en inspeksjon av bilen hans etter løpet avslørte at den var utstyrt med ulovlige fjærer, og han ble diskvalifisert. Jim Roper ble erklært den offisielle vinneren av løpet. Dette var den første av bare to løp i Ropers NASCAR-karriere. Andre kjente førere som fullførte blant de ti øverste var Fonty Flock, Red Byron, Tim Flock og Curtis Turner. Sara Christian kom på 14. plass, og ble dermed den første kvinnen som deltok i NASCAR noen sinne.


Martinsville Speedway.
Martinsville Speedway er en bane som brukes av den amerikanske motorsporten NASCAR, som ligger i Martinsville, Virginia. Banen er 846 meter lang, og dermed den korteste banen i NASCARs Nextel Cup. Banen var også en av de første asfalterte banene i NASCAR, bygget av H. Clay Earles i 1947. Banen blir ofte kalt binders-formet, og har en helning på kun 12° i svingene. Kombinasjonen av lange rettstrekker og flate, smale svinger sørger for at førerne må bremse hardt inn i svingen, og akselerere jevnt ut igjen.
Banen ble bygget og eiet i et samarbeid mellom brødrene Jim og Bill France Jr. og H. Clay Earles, majoritetseieren, sammen med døtrene Dorothy Campbell og Mary Weatherford, samt Dorothy Campbells barn, Sarah Fain og Clay Campbell. I 2004 ble banen solgt til International Speedway Corporation for 192 millioner amerikanske dollar.
Vinnerne av Martinsvilles Nextel Cup og Whelen Modified Tour-løp vinner en bestefarsklokke som trofé i stedet for det vanlige troféet, grunnet Martinsvilles tradisjonelle møbelindustri.
Banen er arena for to løp i Nextel Cup, DirecTV 500 i april og Subway 500 i oktober, i tillegg til løp i Busch Series, Craftsman Truck Series og Late Model Stock Car Series. Banen har planer om å bygge 20 000 nye sitteplasser langs den ene strekken, noe som vil øke kapasiteten til mer enn 85 000 sitteplasser, men dette har ikke blitt nevnt etter at banen fikk nye eiere i 2004.


Skansen (Bergen).
Skansen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, som ligger i Fjellsidens nordlige del like øst for byens sentrum. Det grenser til strøkene Eidemarken i nord, Fjellet i vest og Kalfaret i sør. Mesteparten av bebyggelsen består av villaområder. Hovedveiene er Fjellveien, Skansebakken og Skansemyrsveien.
Skansen brannstasjon ligger like ved den vesle Skansedammen, og er tilhold for buekorpset Skansens Bataljon. Tre av Fløibanens stoppesteder ligger i strøket, og på Skansemyren er det et idrettsanlegg hvor den årlige TineStafetten arrangeres.
Strøket omfatter primært de gamle gårdene; Bleken, Øvre Bleken, Lille Bleken (Endregården), Martensgården, Søndre og Nordre Skansemyr. Navnet Bleken kommer trolig av at området i eldre tider ble brukt til bleking av tøy. Opprinnelig hørte området til kongsgården Alrekstad, men ble senere en del av byens takmark. Med unntak av Endregården, ble Bleken-gårdene kjøpt av Bergen kommune i løpet av årene 1833-79.
Strøket omfattes av grunnkretsene Skansen, Skansemyren og Endregården, med til sammen 696 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,29 km².


Buddy Shuman.
Buddy Shuman (født 8. september 1915, død 13. november 1955) var en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR i årene 1951 til 1955.
Shuman tok én seier, fire plasseringer blant topp 5 og 16 plasseringer blant topp 10.


NASCAR Canadian Tire Series.
NASCAR Canadian Tire Series er en motorsportserie organisert under amerikanske NASCAR.
Serien er et resultat av NASCARs oppkjøp av motorsportserien CASCAR i september 2006. Serien er NASCARs fjerde, sammen med Sprint Cup Series, Nationwide Series og Craftsman Truck Series.
Det forventes at serien starter i mai 2007, med tolv løp den første sesongen.


Fjellsiden.
Fjellsiden er betegnelsen på et område i Bergenhus bydel i Bergen, og er bebyggelsen langs vestsiden av Fløyen. Fjellsiden består av «Fjellsiden nord» og «Fjellsiden sør» som har hver sin kommunedelplan. I området inngår flere strøk.


Pickup (bil).
GMC Sierra Custom Camper ifra 1972
Pickup betegner en bil med separat førerhus foran med en eller to seterekker og åpent lasteplan bak. I Nord-Amerika brukes pickup i første rekke om biler med ramme bygget spesielt for transportformål og ikke til modifiserte eller ombygde versjoner av personbilmodeller med selvbærende karosseri. I det lille, norske bilmarkedet gjøres sjelden slike distinksjoner. En pickup har mindre lastekapasitet enn en lastebil. Nyttelasten er ofte opptil ett tonn og tillatt tilhengervekt kan være opptil tre tonn.
Bilen er ofte, men ikke alltid, firehjulsdreven og robust bygget.
Navnet "Pickup" er en sammensetning av de engelske ordene "pick" og "up" (plukke opp), og henviser til at man "plukker opp varene på lasteplanet".
I Norge er Toyota Hilux bestselger fulgt av Nissan Navara og Mitsubishi L200.
Den første masseproduserte pickup var en modell som ble betegnet «Ford Model T Runabout with Pickup Body» og som kom i 1925 med en prislapp på 281 amerikanske dollar.
Modellen ble erstattet av en T-Ford med lukket førerhus, frontrute i sikkerhetsglass samt vindusheiser. Motoren utviklet 40 hk og bilen hadde tretrinns girkasse.
I Australia ble det i 1933 utviklet en variant som hadde to seterader i kupéen og som ble svært populær på gårdsbruk, siden den kunne brukes både som familiebil og nyttekjøretøy. Denne løsningen ble også tatt til USA av Ford.
Små pickuper kom til Nord-Amerika på 1960-tallet. Datsun (Nissan) og Toyota dominerte segmentene helt frem til slutten av 1970-tallet med egne modeller. Flere andre japanske bilprodusenter bygde biler som ble solgt under amerikanske merkenavn: Dodge Ram 50 ble bygd av Mitsubishi, Chevrolet Luv ble bygd av Isuzu og Ford Courier ble bygd av Mazda.
I Europa har pickupene gjennomgående vært mindre nyttekjøretøy for gårdsbruk, småbedrifter og håndverkere. Citröen 2CV er laget som pickup, på samme måte som Morris Mini pickup var populær. Disse to må ha vært blant de minste. Fiat har sin Strada, Lada sin Nava og Opel sin Corsa, alle levert i pickupversjon. Det samme gjelder Skoda Felicia, Volkswagen Caddy og Peugeot 504/404.


Votnmyra naturreservat.
Votnmyra naturreservat ligger på grensen mellom Bindal og Brønnøy kommuner i Nordland. Naturreservatet har et areal på 600 dekar. Området er vernet for å bevare et våtmarksområde i sin naturlige tilstand med tilhørende dyre- og planteliv, spesielt av hensyn til de rike og varierte myrtypene.


Donnie Allison.
Dunkiny «Donnie» Allison (født 7. september 1939) er en tidligere fører i den amerikanske motorsporten NASCAR, som tok ti seire i løpet av sin karriere som varte fra 1960-tallet til begynnelsen av 1980-tallet. Han er bror av 1983-mesteren Bobby Allison og onkel til Davey Allison.
Donnie er nok mest kjent for sin deltakelse i et krasj i siste runde, og en påfølgende slåsskamp med Cale Yarborough i Daytona 500-løpet i 1979. Allison ledet løpet i siste runde, med Yarborough svært nær bak. Da Yarborough forsøkte å passere Allison på den siste langstrekken før mål forsøkte Allison å blokkere ham. Yarborough nektet å gi seg, og i det han gikk opp på siden av Allison kom hans venstre hjulpar utenfor banen og traff det våte og gjørmete gresset. På grunn av dette mistet Yarborough kontrollen over bilen, og traff Allisons bil midtveis på langstrekken, noe som førte til at begge traff veggen i aller siste sving. Etter at bilene stoppet på gresset innenfor banen begynte Allison og Yarborough å krangle. Etterhvert stoppet også Bobby Allison ved siden av banen, og kom for å støtte broren da en slåsskamp brøt ut. Dette var under det aller første TV-sendte NASCAR-løpet. Richard Petty, som ved krasjtidspunktet lå mer enn en halv runde bak, vant løpet. Slåsskampen skapte overskrifter over hele USA, og all publisiteten var viktig for NASCARs vekst.
Donnie var aldri en heltidsfører i NASCAR.
Allison konkurrerte også i Indianapolis 500 to ganger, med en fjerdeplass i 1970 og en sjetteplass i 1971.


Ytre Klungset naturreservat.
Ytre Klungset naturreservat ligger på Ytre Klungset i Fauske kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 85 dekar. Området er vernet for å bevare et skogsparti med stort mangfold og frodighet, og artsforekomstene av gulveis og springfrø.


Æsholman naturreservat.
Æsholman naturreservat ligger i Vestvågøy kommune i Nordland. Naturreservatet omfatter øyområdet Æsholman, nordvest for Utakleiv. Området ar et areal på 1 315 dekar, hvorav 1 176 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl.


Åholmen naturreservat.
Åholmen naturreservat ligger i Andøy kommune i Nordland. Naturreservatet består av neset Åholmen sør for Å på østsiden av Andøya. Området har et areal på 1 956 dekar, hvorav 1 325 dekar landareal, 25 dekar ferskvann og 606 dekar sjøareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Særlig viktig er området som trekkområde for kortnebbgås og hekkeområde for våtmarksfugl.


Aurland III kraftverk.
Aurland III kraftverk er et vannkraftverk ved Vetlebotnvatn i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1979 og er et kombinert kraftverk/pumpekraftverk. I sommermånedene pumpes det vann fra Vetlebotnvatn opp i Nyhellervatnet. Vannet brukes så på vintertid til kraftproduksjon i det samme anlegget.
To reversible francisturbiner hver på 150 MW utnytter et fall på 400 meter fra Nyhellervatnet. Tilsiget er på 92 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 145 km². Midlere årsproduksjon er på 350/281 GWh. Magasinkapasiteten er på 448 millioner m³. Nyhellervatnet er regulert mellom 1 438 og 1 364 moh. Magasinet ligger delvis i Hol kommune og oppdemningen av Nyhellervatnet gjør at Nyhellervatnet, Kongshellervatnet og Ølvjuvvatnet blir ett sammenhengende vannmagasin når det ikke er nedtappet.
Etter å ha bli brukt til kraftproduksjon i Aurland III ledes vannet gjennom en tunnel til Aurland II kraftverk.
Anlegget er eid og driftes av E-Co Energi.


Polk County (Missouri).
Kart over Missouri der Polk County er markert med rødt.
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Hickory County i nord, Dallas County i øst, Greene County i sør, Dade County i sørvest, Cedar County i vest og mot St. Clair County i nordvest.
Polk Countys totale areal er 618 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 992 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bolivar.
Fylket ble grunnlagt i 1835 av land fra Greene County og er oppkalt etter Ezekiel Polk som var oberst under Amerikanske uavhengighetskrigen.


Åsen – Kjeldalen naturreservat.
Åsen – Kjeldalen naturreservat ligger nordøst for Inndyr i Gildeskål kommune i Nordland. Naturreservatet har et areal på 931 dekar. Området er vernet for å bevare et område med en generelt rik flora, herunder sjeldne og svært kravfulle plantearter og forekomst av hassel, samt den tilhørende fauna.


Reppa kraftverk (Sogn og Fjordane).
Reppa kraftverk (også kalt Aurland V) er et vannkraftverk ved Njukebotn i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1983.
En francis-turbin på 9 MW utnytter et fall på 439 meter fra Reppvatnet. Tilsiget er på 15 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 25 km². Midlere årsproduksjon er på 24 GWh. Magasinkapasiteten er på 11 millioner m³. Reppvatnet er regulert mellom 1307 og 1292 moh. og Kreklevatn mellom 1477 og 1460 moh.
Etter å ha bli brukt til kraftproduksjon i Reppa ledes vannet gjennom en tunnel til Aurland kraftverk.
Anlegget er eid og driftes av E-Co Energi.


Leinafoss kraftverk.
Leinafoss kraftverk er et Vannkraftverk ved Flomsgjelet i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1994 og stasjonsbygningen ligger i friluft.
To francis turbiner på hhv 3,4 og 1,4 MW utnytter et fall på 55 meter fra inntak i Flomselven. Tilsiget er på 15 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 25 km². Midlere årsproduksjon er på 23 GWh.
Anlegget er eid og driftes av E-CO Energi.


Polk County (Arkansas).
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. Det ligger vest i staten og det grenser mot Scott County i nord, Montgomery County i øst, Howard County i sørøst og mot Sevier County i sør. Det har også grense mot delstaten Oklahoma i vest.
Polk Countys totale areal er 2 234 km² hvorav 8 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 20 229 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mena.
Fylket ble grunnlagt i 1844 av land fra Greene County og er oppkalt etter James Knox Polk som var USAs ellevte president.


Indianapolis Motor Speedway.
Indianapolis Motor Speedway er den nest eldste motorsport-banen i verden som fortsatt eksisterer. Banen ble bygget i 1909. Banen har plass til publikummere, og er dermed den sportsareaen i verdenshistorien med størst publikumskapasitet. Til sammenlikning er det plass til 150 000 publikummere på verdens største fotballstadion, Rungrado May Day Stadium.
Indianapolis Motor Speedway er omkring 4 kilometer lang og oval, og dimensjonene har vært de samme siden byggingen av den opprinnelige banen i 1909. Banen ansees som en av de mest kjente og prestisjefylte motorsport-arenaene i verden, ble plassert på den amerikanske listen over historiske steder i 1975 og erklært et nasjonalt historisk landemerke i 1987.
Det har blitt arrangert 222 billøp på banen siden åpningen den 19. august 1909 (Per 3. juli 2006), og 122 forskjellige førere har tatt seire på banen. Etter seieren i USAs Grand Prix i 2006, hans femte, har Formel 1-føreren Michael Schumacher rekorden for flest seire på Indianapolis Motor Speedway. A.J. Foyt, Al Unser og Rick Mears har tatt fire seire hver på banen, og det samme har Jeff Gordon.
Historie.
Da det første løpet ble arrangert i august 1909 ble feiringen raskt snudd til katastrofe på grunn av banens overflate av knust stein og tjære. Det var store skader på førere og tilskuere, biler tok fyr, det var dødsfall, og løpet ble stoppet midtveis. Louis Schwitzer ble erklært vinner foran tolv tusen tilskuere.
Etter et ininativ fra Carl G. Fisher, tidligere racerfører og en av investorene bak banen, ble sikkerheten økt drastisk ved å brolegge banen med 3,2 millioner brosten, noe som ga banen sitt populære kallenavn, "The Brickyard".
Banens andre løp, Indianapolis 500 den 30. mai 1911, trakk omkring 80 000 tilskuere, og Ray Harroun tok seieren.
1912 til 1920-tallet - Gullalderen.
Et av de kjente løpene på banen er Indianapolis 500 i 1912, da Ralph DePalma tapte en ledelse på fem runder, fem runder før slutt, da bilen hans brøt sammen. Mens bilen hans ble dyttet rundt banen halte Joe Dawson seieren i land. I denne perioden ble Indianapolis kjent over hele verden, og internasjonale førere begynte å konkurrere her. Tre av de neste fire vinnerne var europeere, mens DePalma var unntaket fordi han var amerikansk statsborger, til tross for at han var italienskfødt.
Løpet i 1916 ble kortet ned til 120 runder, av flere grunner. For det første var deltakelsen av europeiske biler sviktende (denne var så liten at baneledelsen selv deltok med flere biler). Samtidig var det oljemangel, og dessuten ble løpet kortet ned av respekt for 1. verdenskrig, som raste i Europa.
I årene 1917 og 1918 ble løpene avbrutt av 1. verdenskrig, da Indianapolis ble brukt som verksted for militære kjøretøy. Rett før dette, den 9. september 1916, ble det arrangert en dag med korte løp, kalt "Harvest Classic". Johnny Aitken, i en Peugeot, vant alle løpene, løp som skulle bli de siste bortsett fra 500-løpene som ble avholdt på banen de neste 78 årene.
Da løpene startet opp igjen etter krigen økte hastighetene, og i 1925, da Peter DePaolo vant, kjørte de raskeste bilene gjennomsnittshastigheter opp mot 160 km/t.
1930-årene.
Da depresjonen traff USA på 1930-tallet sank prispengene fra 50 000 dollar til førsteplassen og totalt 98 250 dollar i 1930 til 18 000 dollar og 54 450 dollar respektivt. Dessuten ble reglene myket opp, for å sørge for flere deltakere. Rekordhøye 42 biler startet i Indianapolis 500 i 1933, mens det var 33 førere som startet fra 1934 av, med unntak av 1947 da 30 førere startet.
Tidlig på 1930-tallet sørget de stadig økende hastighetene for at banen ble stadig mer farlig, og i perioden 1931-1935 var det 15 dødsulykker. Dette gjorde det nødvendig med et nytt dekke på banen, og asfalt erstattet brostein på deler av banen. Farene ved å kjøre på banen i denne perioden stoppet ikke Louis Meyer og Wilbur Shaw fra å bli tredoble vinnere, og Shaw ble også den første vinneren to år på rad (1939 og 1940).
Salg av banen.
Tidlig på 1940-tallet ble det nødvendig med ytterligere forbedringer av banen. I 1941 brant halve "Gasoline Alley", serviceområdet, ned rett før løpet. På grunn av USAs deltakelse i 2. verdenskrig ble løpet avlyst i 1942, og senere sørget et forbud mot motorsport for at Indianapolis 500 ikke ble kjørt under krigen (1942–1945). I denne perioden var banen mer eller mindre forlatt, og i svært dårlig stand. Lokalbefolkningen gikk ut fra at banen ville bli solgt etter krigen, og at det ville bli bygget boliger på området. Da krigen nærmet seg slutten kom Wilbur Shaw tilbake til banen den 29. november 1944, for å kjøre en dekktest for Firestone, som hadde blitt godkjent av myndighetene. Shaw ble sjokkert over banens tilstand, og kontaktet eieren Eddie Rickenbacker, som fortalte at banen var til salgs. Shaw sendte ut brev til bilindustrien, for å finne en kjøper. Dårlige tilbakemeldinger førte til at Shaw fryktet at området ville bli solgt til fordel for boliger, og han startet letingen etter en kjøper som forsto hva det handlet om. Han fant Terre Haute, en forretningsmann fra Indiana. Møter ble arrangert, og kjøpet av banen ble gjennomført den 14. november 1945 til en pris på 750 000 amerikanske dollar. Reparasjoner og utbedringer av banen fant sted kort tid etter for å klargjøre banen til løpet i 1946. Helt siden da har banen fortsatt å vokse, og banen har for lengst fått tilbake sitt rykte som en fantastisk bane.
1950-årene.
På 1950-tallet kjørte bilene i hastigheter opp mot 240 km/t, noe som bidro til å trekke fler fans til arrangementene. Kurtis, Kuzma og Watson-biler dominerte, og de aller fleste ble drevet av motorer fra Offenhauser. Publikumsfavoritten Novi, med sitt unike utseende og lyd, var en svært kraftig bil for sin tid, som dominerte kvalifiseringene. Dessverre var den ikke driftssikker, og klarte aldri å gjennomføre hele løpet på grunn av at motoren brøt sammen, eller fordi bilen måtte stoppe for ofte på grunn av den store motorens bensintørst.
Banens rykte ble så godt at Indianapolis 500 ble en del av verdensmesterskapet i Formel 1 i årene mellom 1950 og 1960, selv om ingen av Indy-førerne kjørte i Formel 1, og kun Scuderia Ferraris Alberto Ascari blant F1-førerne kjørte i Indy 500. Den femdoble verdensmesteren Juan Fangio testkjørte banen i 1958, men bestemte seg for ikke å delta.
1950-tallet var også det farligste tiåret for billøp. Av de 33 førerne i løpet i 1953 døde 16 av løpsrelaterte ulykker.
Moderne IndyCar.
I oktober 1961 ble banen fullstendig asfaltert, med unntaket av en meters bred brostein-stripe ved start/mållinjen.
Ironisk nok kjørte en rekke F1-førere på Indy i 1960-årene, og revolusjonen med bakmonterte motorer som ble startet i F1 av Cooper-teamet endret også Indy 500; siden Jim Clarks seier i 1965 har alle vinnerne kjørt biler med motoren montert bak. Graham Hill vant det påfølgende året, i sitt første forsøk, og har blitt den eneste føreren til dags dato som har vunnet både verdensmesterskapet, Indianapolis 500 og 24-timersløpet i Le Mans.
Fra 1970 til 1981 hadde Indianapolis en tvilling i Ontario, California, ved navnet Ontario Motor Speedway. Denne banen var kjent som «Vestens Indianapolis», og løpet California 500 ble arrangert her, men banen ble en økonomisk fiasko på grunn av dårlig ledelse og for få arrangementer på banen.
I 1980-årene kom en ny generasjon førere med enda høyere hastigheter, ledet an av Rick Mears, som var den første som passerte 320 km/t-grensen, i 1982. I 1989 imponerte F1-legenden Emerson Fittipaldi både førere og tilskuere da han vant, og samtidig var den første som hadde en hastighet på 350 km/t. Indianapolis i 1989 endte med en duell mellom Fittipaldi og Al Unser Jr., som kulminerte i at Unser Jr. kjørte ut i den nest siste svingen i den 199. runden, etter å ha kommet borti Fittipaldis høyre forhjul med sitt venstre bakhjul. De påfølgende årene vant Arie Luyendyk løpet i 1990 med en gjennomsnittshastighet på 299.307 km/t.
Al Unser Jr. tok endelig seieren i en nervepirrende avslutning i 1992, da han kom i mål bare 0.043-dels sekund foran Scott Goodyear.
NASCAR.
Fra 1919 til 1993 var Indianapolis 500 det eneste løpet som ble arrangert på banen, men da Tony George arvet banen sørget han for mer action på banen, med NASCAR-løpet Allstate 400 (frem til 2005), og et internasjonalt mesterløp (IROC, International Race Of Champions). Golfbanen som hadde blitt bygget på banen på 1970-tallet ble bygget om fra 27 hull til 18 hull, og var designet av Pete Dye.
Formel 1.
Formel 1 løp på Indianapolis banen i 2003I 1998 sørget George for at Formel 1 returnerte til USA for første gang siden 1991. To år med renovering og bygging på banen førte til det første amerikanske Grand Prix i 2000, et løp som ble en stor suksess. Året etter ble nok en suksess, med 185 000 tilskuere, og var det første store sportsarrangementet i USA etter 11. september 2001.


Kjosfoss kraftverk.
Kjosfoss kraftverk er et vannkraftverk i Flåmsdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter vannet i Flåmselva. Reinungavatnet er regulert mellom 765 og 763 moh og Seltuftvannet mellom 812 og 808 moh.
Installert effekt er 3,5 MW med en midlere årsproduksjon på 24 GWh.
Anlegget er eid og driftes av Bane Energi og det meste av produksjonen brukes til drift av jernbane.


Polk County (Florida).
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Lake County i nord, Orange County i nordøst, Osceola County i øst, Okeechobee County og Highlands County i sørøst, Hardee County i sør, Manatee County i sørvest, Hillsborough County i vest og mot Sumter County og Pasco County i nordvest.
Polk Countys totale areal er 5 206 km² hvorav 351 km² er vann. I 2004 hadde fylket 524 389 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bartow og fylkets største by er Lakeland.
Fylket ble grunnlagt i 1861 som Floridas 39. fylke av land fra Hillborough County og er oppkalt etter USAs ellevte president, James Knox Polk.


Das Judenthum in der Musik.
«Das Judenthum in der Musik» (tysk: «Jødedom i musikken») (opprinnelig utgitt under tittelen «Judentum») er et essay av Richard Wagner, som hovedsakelig angriper jøder, blant annet Giacomo Meyerbeer og Felix Mendelssohn. Essayet ble utgitt under et pseudonym i "Neue Zeitschrift für Musik" ("NZM") i Leipzig i september 1850. Den ble gjenutgitt i en langt mer utvidet versjon under Wagners navn i 1869.


Waldheim-prosessene.
Waldheim-prosessene er betegnelsen på en serie politiske prosesser som fant sted fra 21. april til 29. juni 1950 i tukthuset i den saksiske småbyen Waldheim i den daværende totalitære kommuniststaten DDR. Ca. 3 400 personer, overveiende konsentrasjonsleirfanger fra de sovjetopererte konsentrasjonsleirene i Bautzen, Buchenwald og Sachsenhausen, ble dømt i politiske skueprosesser for påståtte «krigsforbrytelser» og «nasjonalsosialistiske forbrytelser», noe som i realiteten betød at personene stod i opposisjon til stalinismen og SED-regimet. Hver enkelt rettssak varte gjerne bare noen minutter og noen kritisk gjennomgang av bevisene presentert av de stalinistiske myndighetene fant ikke sted. Prosessen ble nøye styrt av SED-ledelsen, og dommerne var ikke jurister, men såkalte folkedommere som var utvalgt på grunnlag av lojalitet til regimet og deretter gitt et kortvarig opplæringskurs. Dette skulle sikre at dommene var slik SED-ledelsen og de sovjetiske okkupantene ønsket. De få tilfellene hvor enkelte av dommerne oppviste motstand mot prosessen ble massivt undertrykt. Dommene skulle ikke være på mindre enn fem års tukthus. Hva forsvarerne angikk, i den grad slike var tilstedeværende, var dette utkommanderte statlige advokater.
Av de tiltalte ble 32 dømt til døden og 24 av disse henrettet. Bare 14 av de 3 400 personene fikk straffer på mindre enn fem år.
Prosessene førte til internasjonale protester, og mange dømte ble løslatt i 1952 og straffene til andre redusert.
Waldheim-prosessene ble erklært ugyldige og alle ofrene rehabilitert etter DDRs undergang. Noen av dommerne og statsadvokatene i prosessene ble stilt for retten ved tyske domstoler etter gjenforeningen. De ble tiltalt for blant annet frihetsberøvelse.


Giacomo Meyerbeer.
Giacomo Meyerbeer Jacob (født 5. september 1791, død 2. mai 1864) var en tysk komponist. Han het egentlig Jacob Liebmann Beer, navnet Meyer tok han etter sin arveonkel, og Giacomo (den italienske formen for "Jacob") etter studier i Italia.
Han var virksom i Italia på oppfordring av Salieri, og fra 1826 særlig i Paris. Han var en av sin tids største operakomponister; en av hans mest kjente operaer er "Afrikanerinnen".
En nyskaper.
Meyerbeer huskes først og fremst som en av skaperne av 1800-tallets "Grand Opera" i Frankrike. Disse bredt anlagte verkene var kjennetegnet ved overdådige massescener, ballettinnslag og en dristig iscenesetting, og temaene ble hentet fra mer eller mindre «obskure» historiske hendelser.
Den første operaen i denne nye stilen var "Robert le Diable" fra 1831. Selv om den ikke antar de samme dimensjonene som senere verk i genren, er verket banebrytende både med hensyn til musikk og innhold. Kontrasten til Meyerbeers italienske operaer fra tidsrommet 1817-1824 er slående; også når man sammenligner med Rossinis samtidige operaer er "Semiramide riconosciuta" og "Margherita d'Anjou" temmelig utdaterte.
Med "Les Huguenots" fra 1836 og "Le Prophéte" fra 1849 befestet Meyerbeer sin stilling som en av Frankrikes fremste operakomponister i første halvdel av 1800-tallet. I disse spektakulære verkene med handling hentet fra to dramatiske hendelser på 1500-tallet var det ikke spart på noe som helst, og som datidens motstykke til nåtidens påkostede actionfilmer og musikaler, trakk operaene et formidabelt publikum.
Ved inngangen til 1850-årene hadde imidlertid Giuseppe Verdi og Richard Wagner skapt seg solide navn som operakomponister, og deres verker var nok en viktig årsak til at Meyerbeers operaer gradvis tapte seg i popularitet.


Ottar Fiskum.
Ottar Fiskum (født 10. mai 1913, død 29. september 1988) var en musiker og dirigent fra Harran i Grong, Nord-Trøndelag.
Fiskum mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1983, for et omfattende om langvarig arbeid for musikklivet i regionen. Han startet "Namdal symfoniorkester" i 1946, og ledet orkesteret i 36 år. Han var dirigent for "mannskoret Luren" i Harran i ca 30 år, og for "Grong blandakor" i over 35 år. Han var også organist i Grong i 27 år.
Ottar Fiskum er far til fiolinisten, professor Bjarne Fiskum og organisten Magnar Fiskum.


Theodor Weinlig.
Christian Theodor Weinlig (25. juli, 1780 – 7. mars, 1842) var en tysk musikklærer, komponist, og kordirigent i Dresden og Leipzig.
Weinlig var født i Dresden, og ble øvet musikalsk av sin onkel Christian Ehregott Weinlig, og fra Stanislao Mattei i Bologna, hvor han var medlem av Accademia Filarmonica. Fra 1814 til 1817 jobbet han som kantor for Kreuzkirche i Dresden. I 1823 ble han Thomaskantor i Leipzig, en stilling han beholdt helt til sin død.
Blant hans mest kjente elever var pianisten Clara Schumann og komponisten Richard Wagner.
Weinlig, Christian Theodor
Weinlig, Christian Theodor
Weinlig, Christian Theodor


Juni Anker-Hansen.
Juni Anker-Hansen er en av rollefigurene i såpeserien Hotel Cæsar på TV 2 og spilles av Anette Hoff. Juni er Georg Anker-Hansens eldste datter, og er også den av barna hans som har vist størst forretningssans, selv om hun dog aldri fikk noen anerkjennelse som forretningskvinne av sin far.
Tidligere i serien var Juni gift med Ragnar Lunde, som hun hadde møtt i studietiden på NHH, men deres ekteskap sjanglet mye og etter hvert ble de separert og skilt. Sammen med Ragnar har Juni barna Albert og Victoria. I begynnelsen av serien var Juni alkoholiker, men hun ble etter hvert tørrlagt.
Juni har hatt flere jobber på hotellet, i starten av serien var hun økonomisjef. Etter noen år i hotellets ledelse ble hun statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet da Christian Borchmann var minister i den fiktive regjeringen til KMP. En periode var hun også selv Nærings- og handelsminister. Nå er hun imidlertid tilbake i konsernet igjen. Etter en krangel mista hun hukommelsen og visste ikke mye en stund, men etterhvert kom den tilbake.
Hun er i dag i Australia for å finne sin søster.


Flytebro.
Flytebro er en bro som hviler på vannet, oftest ved hjelp av pongtonger. De blir ofte benyttet som midlertidige løsinger og til militært bruk.
Nordhordlandsbrua er et eksempel på en permanent flytebro. Broen er verdens lengste uten forankring til sidene.
Pongtongbroer er flytebroer støttet ved lekter-eller-båt-liknende pongtonger som støtter brodekket og dets dynamiske laster. Broene bæres oppe av pongtongenes oppdrift.
Ofte blir denne brotypen benyttet der hvor det er vanskelig eller umulig å sette ned pilarer.
Flytebroene følger vannets bevegelser med flo og fjære i sjø. Disse pongtongene er som regel forankret, enten i bunn eller til land.
Arkhimedes (ca 287-212 f.Kr.) fant ut at oppdriften er lik den fortrengte væskemengde.
Vi kan med dette beregne lastkapasiteten til en flytebro.
Den første flytebroen i Norge var Øybrua i Kragerø som ble bygget i 1889. Den var i bruk fram til 1956.


Konservativt Midtparti.
Det Konservative Midtparti er et fiktivt parti i den norske såpeoperaen "Hotel Cæsar". I serien var partiet i regjering da karakteren Juni Anker-Hansen i 2004 ble overtalt til å bli statssekretær og senere statsråd i Nærings- og handelsdepartementet. Jan Birger Balestrand (spilt av Rolf Arly Lund) var en sentral skikkelse i partiet, foruten at han var statsminister i regjeringen.


Danielle Steel.
Danielle Steel (født Danielle Fernandes Schuelein-Steel 14. august 1947 i New York) er en av verdens mestselgende kvinnelige amerikanske forfattere, og har skrevet utallige bøker. Bøkene hun skriver er ofte av den romantiske typen, men hun skriver ofte om ting som i virkeligheten skjer hver dag; mishandling, skilsmisser osv. Mange av bøkene hennes er filmatisert. De fleste ble det i begynnelsen av 1990-tallet.


Humber Hornet.
FV1620 Humber Hornet var en britisk panserjager utviklet spesielt for slipp fra fly. Den var basert på Humber FV1611 og så bare tjeneste med britiske fallskjermstyrker fra 1965. Den ble ikke bygget i stort antall og ble erstattet allerede på begynnelsen av 1970-tallet.
Malkara var navnet på et missil utviklet i samarbeid mellom Australia og Storbritannia. Den hadde en ladning tilstrekkelig til å slå ut selv de tyngste og best pansrede stridsvognene på den tiden.


Norveg.
Norveg – senter for kystkultur og kystnæring (også "Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs samlinger") er et museum i Vikna, Nord-Trøndelag.
Museet ligger i kommunesenteret Rørvik, nær hurtigrutakaia, og er ved flere anledninger karakterisert som et landmerke lands kysten. Museets nybygg, som ble åpnet av Kong Harald 16. juni 2004, er tegnet av arkitekt Gudmundur Jonsson, og ble nominert til en av Europas viktigste arkitekturpriser, Den Europeiske Unionens pris for samtidsarkitektur: "Mies van der Rohe"-prisen 2005.
Museets grunnlegger Paul Woxeng (1883–1967) begynte sitt kulturhistoriske innsamlingsarbeid i 1919, og bygde i 1932 et eget hus til samlingene på sin egen gård "Vågsenget". I 1970 kjøpte Vikna kommune samlingen, og en del av eiendommen ble avdelt som museum. Senere på 70-tallet ble "Woxengs Samlinger" flyttet til "Berggården".
Museet omfatter i alt om lag 15 punkter i Rørvik, foruten Vågsenget og det fraflyttede fiskeværet Sør-Gjæslingan. Vågsengtunet har i flere år vært arena for Barbroteatrets forestilling «"Barbro – vegen mot bålet"».
Norveg er tusenårssted i Nord-Trøndelag. Museets direktør er Sigmund Alsaker.


Maria Borelius.
Maria Borelius (født 6. juli 1960) er en svensk journalist og tidligere politiker (moderat), riksdagsmedlem og statsråd (2006). Hun var handelsminister fra 6. til 14. oktober 2006 i regjeringen Reinfeldt. Grunnen til hennes avgang var at hun hadde fått hard kritikk for blant annet skatteplanlegging og bruk av svart arbeidskraft. Samtidig forlot hun både sin riksdagsplass og politikken.
Borelius er utdannet biolog, men ble kjent som journalist, programleder og forfatter. Hun startet sin TV-karriere med programmet "Trekvart" i 1989, der hun var en av fire programledere. Hun har også vært programleder for vitenskapsprogrammene «Nova», «Vetenskapens värld» og «Vetandets värld». Borelius har utgitt flere populærvitenskapelige artikler og bøker, samt bøker om foreldrerollen.
Sammen med Annie Wegelius startet Borelius i 1998 mediebedriften K-world som hadde e-læring som forretningsidé. Bedriften ble avviklet i 2002 etter at 700 millioner kroner i kapital hadde gått tapt.
Handelsminister.
Borelius' åtte dager i regjeringen besto av skandaler. Først ble det avslørt at hun hadde brukt svart arbeidskraft i hjemmet, noe hun forsøkte å unnskylde med at hun ikke hadde råd til å betale, til tross for at ekteparets sammenlagte inntekt på nittitallet var svært høyt. Det ble deretter avslørt at hun ikke hadde betalt TV-lisens, noe hun ble politianmeldt for. Deretter ble det avslørt at hennes familie har en bolig i Falsterbo og bolig i Cannes som eies av et selskap i skatteparadiset Jersey. Hensikten med dette var å unngå svensk formueskatt. Statsminister Fredrik Reinfeldt ba fredag den 13. oktober 2006 advokat Johan Gernandt sammen med Borelius å granske hennes privatøkonomi. Dagen etter meddelte statsministeren at Borelius hadde søkt avskjed som handelsminister, noe han aksepterte.


Darlington Raceway.
Darlington Raceway er en motorsport-bane bygget for NASCAR-løp, som ligger nær Darlingon, Sør-Carolina, USA.
Darlington Raceway var den første banen som ble bygget for NASCAR-løp, og er en eggformet, oval bane hvor den ene enden er smalere enn den andre. Denne banelayouten sørger for at mekanikerne har problemer med å sette opp bilene slik at de er effektive i begge ender av banen.


Edith av Wessex.
Edith av Wessex (ca 1029 – 19. desember 1075), også kalt Eadgythe, var gift med Edvard Bekjenneren, konge av England fra 1045 og til 1066. Edith var datter av Godwin av Wessex og dennes andre hustru Gyda Torkelsdatter. Hun var således søster til Harald Godwinson, konge av England i 1066.
Den mektige jarlen Godwin støttet Edvards krav på den engelske tronen da han kom tilbake til England etter sitt eksil i Normandie. Godwin støttet opprinnelig den danske kongen Hardeknut, men da denne døde i 1042 vurderte han å gi sin støtte til den norske kongen Magnus den gode, et krav som også ble støttet av Emma av Normandie, mor til Edvard. Godwin ga til slutt sin støtte til Edvard. Ekteskapet mellom Edvard og Godwins datter var derfor en politisk allianse.
Navnformen Edith er en engelsk normalisering av det angelsaksiske Eadgyth som var hennes egentlige dåpsnavn. Hennes mor Gyda var av høy dansk ætt, datter av Torkel Styrbjørnsson, sønnedatter av den legendariske svenske Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Blåtann av Danmark. Hun var således i slekt med både den svenske som det danske kongehuset. Faren Godwin var på denne tiden den mektigste jarlen i England, og stammet selv (muligens) ned fra broren til den engelske konge Alfred den store.
Ekteskapet mellom Edith og Edvard ga ingen barn. Senere geistlige skribenter har forsøkt å hevde at dette skyldes at Edvard hadde tatt en ed av å leve i sølibat, men moderne historikere har postulert alternative hypoteser som er mer rimelige, blant annet at forholdet mellom hustru og ektefelle ikke var varmt. Ediths far Godwin ble hurtig en leder for opposisjonen når Edvard trakk til seg forbundsfeller fra Normandie. Godwin bekjempet den økende normanniske innflytelsen i England og det toppet seg i en maktkamp mellom jarl og konge.
Ved å alliere seg med andre jarler klarte Edvard å få Godwin og sønnene hans landsforvist fra riket i 1051, og Edvard sendte da dronning Edith av sted til et nonnekloster. Ni måneder senere kom Godwin tilbake med en flåte, seilte opp elven Thames til London og tvang kong Edvard til å akseptere at han ble gjeninnsatt med tidligere rettigheter, blant annet sitt store jarledømme i Wessex. Hustruen Edith fikk da komme tilbake fra nonneklosteret i 1052 og innta sin posisjon som dronning av England på nytt. Godwin jarl dør i 1053.
Ved Edvards død i januar 1066 ble han etterfulgt av Ediths bror Harald Godwinson da Edvard ikke hadde noen arving. Ved slaget ved Stamford Bridge og rett etterpå i slaget ved Hastings mistet Edith sin brødre Toste, Harald, Gyrth og Leofwine og hun ble derfor det eldste medlem av Godwins barn som overlevde den normanniske erobringen av England. Haralds sønner flyktet til Irland og Tostes sønner dro til Norge. Av alle sine brødre var det vissnok Toste hun sto nærmest.
Etter at Vilhelm Erobreren ble konge av England ble Edith plassert på sidelinjen inntil hun døde i 1075.
Edith fikk bestilt et verk som nærmest helgenerklærte hennes avdøde mann Edvard: "Vita Edwardi Regis" ("Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster"). Verket har gitt viktig informasjon om tiden før og under kong Edvards regjering. Det er i henhold til dette verket at Edvard fikk sitt tilnavn «Bekjenneren» ved at han trakk seg tilbake til en verden hvor bønn til Gud rådde og til veldedighetsarbeid. Ettersom Edvard hadde vært en ivrig jeger og soldat kan man anta at hans påståtte fromhet var kun et inntrykk som det passet kirken og hans hustru å kultivere.
Bayeux-teppet har tradisjonelt blitt tillagt Vilhelm Erobreren og hans hustru som Mathilda som beskyttere og oppdragsgivere, eller biskop Odo av Bayeux, Vilhelms halvbror. Kunsthistorikeren Carola Hicks har i 2006 kommet opp med hypotesen at derimot Edith av Wessex var beskytter og oppdragsgiver av teppet for å sikre seg en posisjon i det nye hoffet til kong Vilhelm. Denne interessante hypotesen er dog ikke blitt bevist eller har fått gjennomgående anerkjennelse.


Irwindale Speedway.
Irwindale Speedway er en motorsport-bane i Irwindale, California, USA. Banen brukes hovedsakelig til regionale NASCAR-løp, samt løp i drifting-seriene D1 Grand Prix og Formula D.


Drifting.
Drifting i Long Beach, USA
En oppvisning i "drifting" i Atlanta i USA
"Drifting henviser enten til en spesiell kjøreteknikk, eller til en sport basert på denne teknikken. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig selve sporten drifting."
Drifting er en motorsport som benytter seg av kjøreteknikken ved samme navn. Denne teknikken går ut på å få bakhjulene til å miste grepet mot underlaget, slik at bilen spinner gjennom svingene, samtidig som sjåføren kontrollerer denne bevegelsen ("Sladding"). Med andre ord kan det sies at Drifting er kontrollert sladding.
Historie.
Overstyring har i flere tiår blitt brukt i motorsporter som rally, motorsykkelløp og billøp på baner med løst underlag. Det er også mye brukt i stuntkjøring og ulike former for show- eller oppvisningskjøring.
Moderne drifting startet som en kjøreteknikk i All Japan Touring Car Championship for over 30 år siden. Føreren Kunimitsu Takahashi ble kjent for en kjøreteknikk hvor han traff apex (det punktet hvor bilen er nærmest det innerste punktet i en sving) i høy hastighet, og deretter drifte gjennom svingen, og på den måten opprettholde en høy hastighet. Dette sørget for at han vant flere mesterskap, og fikk horder av fans som likte synet av rykende dekk.
Drifting i Norge.
Drifting har i flere år vært populært i Norge, men først høsten 2006 fikk Norge sitt første organiserte drifting løp under NBF – Norges Bilsportforbund. I 2007 forstatte "Drift Battle" med en norsk driftingserie, "Drift Battle". Midtveis i sesongen brøt to av grunderne fra "Drift Battle" ut og startet "Powerdrift", og samtidig endret Drift Battle navn til "DriftGP". Sesongen 2007 ble det kjørt løp i både DriftGP og Powerdrift, og en rekke utøvere konkurrerte i begge serier. Regelverket for drifting i Norge er underlagt Norges Bilsportforbund.
Blant Norges mest profilerte førere er Kenneth Moen, som også har kjørt konkurranser og oppvisninger ellers i Europa. Sesongen 2007 gikk Kenneth Groth av med seieren i DriftGP, mens Fredric Aasbø vant Powerdrift-serien. I 2008 ble Aasbø og Team Japan Auto invitert til RedBull Drifting VM hvor han var en av 32 beste førere fra verden. Han endte opp på 11. plass i denne VM runden 2008 med sin Japan Auto Supra!
Fredric Aasbø ble etter dette med videre i den kjente drifting-serien Formula Drift i USA og kom på en totalt 8 plass av 64 stk. Han er nå medlem av det velkjente laget "Team Need For Speed" og kjører for de en fabrikk sponset SCION TC. Fredric kjører fortatt for dette teamet i USA i 2012.
I Norge/Europa kjører Fredric for sitt Speedhunters sponsede "moderteam" Team Japan Auto med en Toyota Supra – med samme oppsett som Supraen han tidligere benyttet i USA.
Han vant med denne FormulaD i Dubai i 2011, over Tanner Foust og Chris Forsberg.


Kornél Pajor.
Kornél Pajor (født 1. juli 1923 i Budapest) er en tidligere ungarsk skøyteløper.
Kornél Pajor var i perioden 1948 til 1954 med i internasjonale mesterskap. Hans beste år var i 1949 da han først vant bronse i europamesterskapet i Davos og deretter ble verdensmester allround på Bislett stadion i Oslo. Disse resultatene gjør Pajor til tidenes største ungarske skøyteløper.


Bruskasse.
Standardkasser for 0,5 l- og 0,33 l-flasker
En bruskasse er en kasse til lagring og transport av brus- og mineralvannsflasker i store kvanta.
En standard bruskasse for 0,5 l- og 0,33 l-flasker har ytre mål på 400 * 300 * 305 mm (l·b·h), og har plass til 24 flasker. I Norge er slike kasser alltid gule.
Bruskasser for 1,5 l-flasker er noe høyere (390 mm høye), og har plass til 10 slike flasker. Slike kasser finnes både i rødt og gult.
Bruskasser har den samme grunnflaten som ølkasser, og kan stables sammen med dem. Men ølkasser er lavere, og en kan ikke sette 0,55 l brus- og mineralvannsflasker i en ølkasse.
En bruskasse kan pantes for 16 kroner, og er derfor tyveriutsatt.


CMOS.
Komplementær metalloksidhalvleder (Komplementær MOS eller CMOS) er en hovedklasse av integrerte kretser (IC). Disse IC'ene inkluderer mikroprosessor, mikrokontroller, statisk minne, og andre digitale logiske kretser, som for eksempel bildebrikker i digitalkameraer. CMOS kretser brukes også i analog elektronikk.
CMOS topologi.
Skjematikk for en CMOS inverter.
Det som gjør CMOS komplementær er at designet inneholder to enheter som er komplementære for hverandre: NMOS og PMOS. PMOS brukes stort sett i opptrekksnetverket, og NMOS i tilsvarende nedtrekksnettverket. Siden disse nettverkene er komplementære vil ingen være "på" samtidig og en får derfor minimalt med statisk strøm mellom forsyningene. Ren NMOS design, altså før CMOS design, var opptrekksnetverket erstattet med passive komponenter. Da opptrekket og nedtrekket ikke er komplementært vil det gå en statisk strøm når NMOS'en er "på". Dette begrenset antallet transistorer det var mulig å realisere på en chip før det statiske effektforbruket ble for stort. Blant annet Intels 4004 (1972) og 8080 (1974) prosessorer var NMOS logikk. For å kunne ha flere transistorer på chip måtte en bli kvitt problemet med statisk strøm.


Live.
Live er en variant av jentenavnet Liv. Navnet kommer fra det norrøne ordet «hlif», som betyr «vern» eller «beskyttelse», men også «liv». Navnedag for Live og Liv er 2. oktober.
Utbredelse.
I følge Statistisk Sentralbyrå var det i 2006 1367 kvinner som har Live som første fornavn og 1000 kvinner som har Live som eneste fornavn. Live er svært lite brukt utenfor Norge.


Stick diagram design.
Stick diagram er en skisse av et utlegg for en CMOS-krets. Skissen taes det ikke hensyn til størrelses orden, kun hvordan lagene kobles sammen (derfor kalles det "stick diagram" på engelsk).
Hensikten med stickdiagram er å redusere antall kryssende metallforbindelser. Til dette finner en"Euler banen" vha. matematisk grafteori, som bygger på Leonhard Euler's problem: Broene i K%C3%B6nigsberg, til å finne ut hvordan kretsene skal legges for å unngå kryssinger. Når stickdiagrammet er ferdig kan en lage et utlegg som har samme form som stickdiagrammet men med de riktige størrelser på transistorene.


Chitwan nasjonalpark.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal.
Nasjonalparken ligger i Chitwan distrikt i "Narayani sone" i "Sentralregionen".
Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt. I 1973 ble Chitwan satt av til nasjonalpark for å hovedsakelig verne bestanden av indianeshorn (samme art som javaneshorn), og i 1984 ble området en del av «Verdensarven».


Liste over fylker i Maine.
Liste over fylker i Maine. Den amerikanske delstaten Maine består av 16 fylker.
Etter innbyggere.
Liste sortert etter innbyggere i år 2000.
Historie.
Maine


Siward av Northumbria.
Siward Digera, eller Sigurd Digre eller Sigurd Danske (død 1055), var jarl av Deira 1032–1043, og jarl av Northumbria 1042–1055. Sigward var dansk opprinnelse, enten innfødt i England i noen generasjoner, eller kom til England sammen med kong Knut den mektige og posisjonerte seg i York i 1032 da kong Knut byttet ut alle gamle angelsaksiske adelige med sine egne betrodde menn. Siward ledet i 1052 en stor hær inn i Skottland og kjempet et stort slag med kong Macbeth av Skottland. Han vant slaget, men hans egen sønn Osberne ble drept. Muligens var hans datter blitt gift med kong Duncan I av Skottland.
Siwards familie.
Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt 1025.I 1033 giftet Siward seg inn i den northumbrianske adelen ved å ta Aelflaed, sønnedatter av Uchtred den modige, tidligere jarl av Northumbria, som ektefelle og styrket således sin egen maktposisjon i Nord-England. Noen kilder sier at gjennom dette ekteskapet ble Siward fjernt i slekt med Duncan I av Skottland. Dette forholdet til den skotske kongelige familien fikk senere effekt på skotsk politikk.
Siward ble oppmuntret til å avgjøre en strider mellom hans undersåtter, Carl «the Hold» av York og Ealdred, jarl av Bamburgh, men lyktes ikke. Striden startet i 1016 da Uchtred den modige ble myrdet av Carls far Thurbrand «the Hold» under et møte med kong Knut. Ealdred hadde vært jarl av Bernicia siden hans bror Eadulf Cudel, Uhtreds eldste sønn, døde en gang etter 1019. Ealdred endte opp med å drepe Thurband «the Hold» som hevn for sin far, og deretter drepte Carl Ealdred.
I 1041 ble Eadulf III av Bernicia, jarl i nordøstlige England, drept. Ansvarlig for drapet var antagelig Siward som deretter ble jarl av Northumbria, inkludert Bernicia, fram til han selv døde i 1055. Ekteskapet med Aelflaed ga blant annet to sønner, Osberne og den yngre Waltheof. Gjennom ekteskapet ble Siward enten onkel eller svoger til Malcolm III Canmore. Som følge av at Macbeth beseiret Malcolm Canmores far Duncan I av Skottland i 1040 ble Malcolm som barn antagelig sendt til Northumbria hvor han kom inn under Siwards beskyttelse.
Erobringer.
Siward var en av kong Hardeknuts hærførere og senere også for kong Edvard Bekjenneren, og han fikk stort ry som kriger.
I 1053 besluttet kong Edvard å støtte den nå voksne Malcolm Canmore i dennes forsøk på å erobre den skotske trone, og Siward ble utpekt som hærfører for en engelsk hær på mange menn, kanskje opptil 10 000 mann, men sannsynligvis langt færre.
I henhold til "Ulster-annalene" etterlot slaget ved Dunsinane 3000 døde skotter og 1500 døde engelskmenn, men slaget oppnådde lite utenom å erobre festningen i Dunsinane.
Noen historikere har foreslått at Siward hær skjulte seg med grønne greiner som kamuflasje og således ga opphav til hendelses slik William Shakespeare beskrev det i sin tragedie "Macbeth", men det finnes ingen kilder som støtter denne antagelsen. Både Siward og sønnen Osberne er figurer i Shakespeares skuespill. Siward blir kalt for «Unge Siward».
Selv om Macbeths hær led store tap klarte Macbeth selv å flykte nordover og fortsatte å styre Skottland for ytterligere tre år inntil hans siste og avgjørende nederlag i 1057 i slaget ved Lumphanan.
Siwards død.
Siward døde i York tidlig på året i 1055 av naturlige årsaker og opplevde således ikke at Macbeth ble beseiret. Siward selv skal etter sigende ha vært svært misfornøyd med å «dø som ei ku» og ikke i kamp. Det fortelles at han skal ha reist seg fra sin dødsseng og krevd sin rustning for å møte døden mer passende. Han ble begravd i Olav den helliges kirke i York (= St Olave's Church, York).
Da hans eldste sønn ble drept i Skottland og hans yngste sønn Waltheof var kun ti år ble jarl Godwin av Wessexs sønn Toste Godwinson den neste jarlen av Northumbria.
Legenden om Siward.
Det sies at Siward var en mann av uvanlig styrke og størrelse. Han ble i henhold til norrøn skikk også kalt for «Digre». Tradisjonen sa at hans bestefar skal ha vært en bjørn, noe som "kan" referere til at bestefaren var en berserk. Det kan også henspille på at hans far rett og slett het Bjørn til fornavn. Utgravningene av Siwards grav på 1900-tallet skal ha avslørt en mann i underkant av 2 meter lang.
Etterkommere.
Siwards andre sønn Waltheof, jarl av Northampton, giftet seg med Judith av Lens, en niese av Vilhelm Erobreren. Ekteskapet ble ingen stor lykke for Siwards sønn når Vilhelm får Waltheof henrettet i 1076 etter å ha funnet ut fra Judith at Waltheof var involvert i en konspirasjon mot kongen.
En datter eller slektning av Siward var gift med kong Duncan I av Skottland, men forbindelsen er uklar. Den skotske kongeliste, "Scottish Regnal List I", kaller hans kone for "Suthen", mens John av Fordun nevner henne som en slektning av Siward, og i Storbritannias offisielle kongeliste slår fast at hun var Siwards kusine. Malcolm Canmores sønn kong David I av Skottland skal senere ha giftet seg med Siwards sønnedatter Matilda. Han er således i slekt med den skotske kongefamilie og i konsekvens også med den nåværende britiske.


Justin Timberlake Shriners Hospitals for Children Open.
Justin Timberlake Shriners Hospitals for Children Open er en turnering på PGA-touren i golf.
Turneringen har siden starten i 1983 hatt en rekke forskjellige navn som følge av sponsorbytter, men den har alltid blitt avholdt i Las Vegas i Nevada, der den spilles på TPC at Summerlin i oktober. Frem til 2003 ble turneringen spilt over 5 runder på flere baner i området. Fra 1989 til 1999 gikk turneringen under navnet Las Vegas Invitational. Det var i denne turneringen Tiger Woods i 1996 vant sin første seier på PGA-touren.
Siden 2008 har Justin Timberlake gitt navn til turneringen.
I 2006 og 2007 var Fry's Electronics sponsor, samtidig som de fra 2007 var sponsor for den nyetablerte turneringen Frys.com Open i Scottsdale, Arizona, senere i San Martin, California.


George Ayscue.
George Ayscue (ca 1616–1671) var en engelsk marineoffiser som tjente i borgerkrigen og i de engelsk-nederlandske krigene.
Under borgerkrigen i 1648, mens han tjente som kaptein i marinen til det engelske parlamentet, forhindret Ayscue flåten fra å hoppe av til rojalistene og ble forfremmet til "general til sjøs". I 1651 tjente han med general til sjøs Robert Blake i erobringen av Scillyøyene fra sir John Grenville. Senere samme år tok han Barbados fra lord Willoughby og de andre engelske koloniene i Amerika.
Han ble beseiret av den nederlandske admiralen Michiel de Ruyter i den første engelsk-nederlandske krig i slaget ved Plymouth. Ayscue ble fratatt sin kommando og dro i tjeneste i den den svenske marinen før han returnerte etter at Karl II ble gjeninnsatt.
I den andre engelsk-nederlandske krig ledet han en skvadron i slaget ved Lowestoft i 1665. I firedagersslaget i 1666 gikk hans flaggskip «Prince Royal» på grunn på Galloper Shoal, og han ble tvunget til å overgi sitt skip til Cornelis Tromp. Han ble dermed den siste admiral i Royal Navy som har blitt tatt av fienden. Han ble holdt fanget under krigen i det nederlandske statsfengselet Loevestein.
Ayscue, George
Ayscue, George
Ayscue, George


Telemark politidistrikt.
Telemark politidistrikt omfatter alle 18 kommuner i Telemark fylke. Distriktet betjener en befolkning på om lag 166 000 mennesker og dekker et flateinnehold på ca. 15 315 kvadratkilometer. Totalt er om lag 420 mennesker ansatt i politidistriktet. Politimester er Rita Kilvær.
Telemark politidistrikts hovedsete ligger i Skien. Distriktet har grense mot politidistriktene Agder, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud og Vestfold.
Befolkningskonsentrasjonen i Grenland tilsier at det er noe storbyproblematikk. Miljøoppgavene er omfattende med sjø og kyst, fjell og vidde, og industri og forurensing. Flere tjenestesteder har snøscootertjeneste om vinteren. Andre har båttjeneste om sommeren. Fylket har flere havner med ankomst av internasjonale skip og jevnlig avdekkes smugling.
Organisering.
Telemark politidistrikt er organisert i 9 driftsenheter. Av dem har 4 distriktsovergripende funksjoner og 5 er geografiske driftsenheter.
Retts- og påtaleenheten (RP).
Retts- og påtaleenheten er politimesterens organ for å ivareta påtalefunksjoner og juridiske forvaltningsfunksjoner i hele politidistriktet. RP har ansvaret for straffesaksbehandlingen og gir direktiver for hele straffesakskjeden. Enheten er også et juridisk kompetansesenter for hele distriktet for så vel straffesaker som sivile saker. Stillingen som visepolitimester er i øyeblikket ikke besatt.
Administrativ enhet.
Administrativ enhet har en ren stabsfunksjon for politimesteren med ansvar for økonomi, personal og organisasjon, lønn, IKT, post og arkiv samt husforvaltning. Administrativ enhet ledes av administrasjonssjef Stian Jacob Stiansen.
Felles operativ enhet (FOE).
Felles operativ enhet koordinerer politiets ressursinnsats i hele Telemark gjennom operasjonssentralen i Skien. I tillegg ivaretar FOE beredskapsplanlegging, sentralarresten og sentralbordfunksjon for Telemark politidistrikt. Felles operativ enhet ledes av politiinspektør Arne Isak Tveitan.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Politiets sikkerhetstjeneste er den nasjonale sikkerhetstjenesten i Norge. PST forebygger og etterforsker lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet. PST er en særskilt del av polititet og har medarbeidere i alle politidistriktene. Informasjon om PSTs virksomhet finner du på www.pst.politiet.no. PST i Telemark ledes av politioverbetjent Ivar Hanssen.
Driftsenhet Grenland.
Driftsenhet Grenland omfatter Grenland politistasjon og lensmannskontorene i Bamble og Siljan.
Driftsenhet Vestmar.
Driftsenhet Vestmar omfatter Kragerø politistasjon og lensmannskontorene i Drangedal og Nissedal.
Driftsenhet Vest-Telemark.
Driftsenhet Vest-Telemark omfatter lensmannskontorene i Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje.
Driftsenhet Midt-Telemark.
Driftsenhet Midt-Telemark omfatter lensmannskontorene i Bø, Nome, Sauherad og Seljord.
Driftsenhet Øst-Telemark.
Driftsenhet Øst-Telemark omfatter Notodden politistasjon, Rjukan politistasjon og lensmannkontoret i Hjartdal.


Partisan.
En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde. Begrepet brukes blant annet om medlemmer av motstandsbevegelser som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten i flere land under andre verdenskrig, og om grupper som etter krigen kjempet mot de sovjetkontrollerte kommunistregimene i Øst-Europa.
Ordet kommer fra det franske "partisan" som igjen er lånt fra italiensk "partigiano" som betyr «delaktig, tilhenger» og er dannet av "parte", «del».
Under andre verdenskrig ble 45 nordmenn fra Kiberg i Finnmark trent opp som partisaner av Den røde armé for etterretningsoppdrag i Norge. 3. august 1992 beklaget kong Harald på nasjonens vegne «måten norske myndigheter behandlet partisanene i Finnmark på etter krigen». Den siste av disse partisanene, Gunnar Halvari, døde i 2012.
Partisaner på 1700-, 1800- og 1900-tallet.
Partisanene fra 1800-tallet lignet mer på kommando- eller ranger-styrkene under andre verdenskrig enn partisanstyrkene som opererte i det okkuperte Europa da. Det var under andre verdenskrig at dagens definisjon av partisan som «irregulære styrker i opposisjon til en angripende eller okkuperende makt» ble vanlig.
En okkupant eller angriper kaller ofte partisaner for «geriljasoldater» og «terrorister». I motsetning til terrorister er imidlertid partisaner fremdeles regnet som lovlig uniformerte medlemmer av en nasjons bevæpnede styrker som kjemper for å frigjøre nasjonen fra en ekstern angriper. Partisaner skiller seg også fra geriljakrigere, en betegnelse som vanligvis bare brukes om væpnede grupper under innenrikspolitiske opprør hvor de lovlige myndighetene og regjeringsstyrkene blir angrepet fra innsiden. Et typisk eksempel på gerilja var de kommunistiske Vietcong-styrkene i Vietnam som kjempet mot kolonimakten Frankrike og senere den USA-støttede Republikken Vietnam under Vietnamkrigen.
Under andre verdenskrig var de jugoslaviske partisanene den viktigste motstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene i landet. Etter krigen kom partisanene til makten i Jugoslavia med Josip Broz Tito som leder.


Juan Pablo Ángel.
Juan Pablo Ángel (født 24. oktober 1975 i Medellín) er en colombiansk fotballspiller som spiller i den amerikanske MLS-klubben LA Galaxy. Han begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller i Atlético Nacional i hjembyen Medellín i Colombia. Han spilte i klubben fra 1993–1997. I 1997 ble han solgt til River Plate i Argentina. Der ble han til år 2000. Fra 2000 har han spilt i Aston Villa. I 2007 signerte han med Red Bull New York, hvor han hadde stor suksess i fire sesonger. Etter 2010-sesongen ville ikke Àngel forlenge kontrakten med New York og ble dermed bosman-spiller. Han ble plukket opp av LA Galaxy i desember 2010.
Han har spilt over 30 landskamper for sitt land.


Det første slaget om El Alamein.
Det første slaget om El Alamein var et slag i Egypt under andre verdenskrig, mellom De allierte (andre verdenskrig) (fremst britiske styrker) og aksemaktene (tyske og italienske styrker). Slaget varte fra 1. juli til 27. juli 1942 og resulterte i at de allierte stoppet aksemaktenes fremrykking mot Kairo.
Bakgrunn for slaget.
Etter nederlaget i slaget ved Gazala i juni 1942 hadde den britiske åttende armé trukket seg tilbake fra Mersa Matruh til Alameinlinjen i Egypt. Alameinlinjen gikk fra El Alamein ved Middelhavet 60 km sørover til Qattaraforsenkningen. Det var en naturlig forsvarslinje som aksemaktenes styrker ikke kunne omgå, slik de hadde gjort tidligere i felttoget i nordafrika.
Slaget innledes.
Den 1. juli 1942 angrep Afrikakorpset. Den allierte linjen nær El Alamein holdt inntil kvelden og det forsinket Rommels angrepsplan. Den 2. juli konsentrerte Rommel sine styrker i nord for å bryte gjennom ved El Alamein. Den britiske general Auchinleck beordret et motangrep ved senter av aksemaktenes linje men motangrepet feilet. De allierte angrep også i sør der de hadde mer suksess mot italienske styrker. Som et resultat av hard alliert motstand bestemte Rommel seg for å omgruppere og forsvare de posisjonene man hadde erobret.
Oversiktskart over Middelhavet og Nordafrika
Den 10. juli angrep Auchinleck igjen ved Tel el Eisa i nord og tok over ett tusen fanger. Rommel gikk til motangrep, men oppnådde lite. Auchinleck angrep så igjen, i senter av Ruweisat Ridge ble det utkjempet to slag, den 14. og 21. juli. Ingen av de allierte angrepene var suksessfulle og under det andre angrepet klarte ikke stridsvognene å følge infanteriet som planlagt, og 700 soldater ble tapt. På tross av dette ble to nye angrep iverksatt den 27. juli. Angrepet i nord ved Tel el Eisa var et mindre tap. Det andre angrepet ved Miteiriya var mer mer alvorlig, de fiendtlige minefeltene var ikke ryddet og infanteriet var uten stridsvognstøtte under et tysk motangrep.
Rommel stoppet.
Den Åttende armé var utmattet, og den 31. juli beordret general Auchinleck en pause i offensive operasjoner og styrking av forsvarsposisjoner for å møte mulige motoffensiver.
Slaget hadde endt uavgjort, men aksemaktenes offensiv mot Alexandria var stoppet. Et nytt forsøk fra Rommel på å omgå eller bryte de allierte stillingene ble slått tilbake i slaget ved Alam Halfa i august.


Det andre slaget om El Alamein.
Det andre slaget om El Alamein markerte et vendepunkt i krigen i Nord-Afrika under andre verdenskrig. Slaget varte fra 23. oktober til 3. november 1942. Etter det første slaget om El Alamein tok general Bernard Law Montgomery kommando over det britiske samveldets 8. armé.
Den allierte seieren i slaget var et vendepunkt i krigen i Nord-Afrika. Aksemaktenes offensiv mot de strategisk viktige mål Suezkanalen og oljefeltene i Midtøsten ble stoppet. Seieren i det andre slaget om El Alamein var et av flere tegn på at aksemaktene var tvunget over på defensiven.


Irokesere.
Irokeserføderasjonen (Haudenosaunee, også kjent som forbundet av fred og makt, fem nasjoner eller seks nasjoner) er en gruppe innfødte amerikanere. Den bestod av fem stammer: mohawkene, oneidaene, onondagaene, cayugaene og senecaene. En sjette stamme, tuscaroraene, sluttet seg til etter at de opprinnelige fem nasjonene var dannet. De blir ofte kalt irokesere, et begrep som noen medlemmer av gruppen regner som nedsettende.
Føderasjonen var lokalisert, da europeerene ankom Amerika, i det som nå er nordlige del av New York, i tillegg til deler av Pennsylvania, Ontario og Quebec.
Tidlig historie.
Unionen av nasjoner ble etablert før betydelig europeisk kontakt ble opprettet, med grunnlov kjent som Gayanashagowa (eller «Fredens store lov») med hjelp av en minnegjenstand i form av forskjellige perler kalt wampum som har arvelig åndelig verdi. Wampum har feilaktig blitt sammenlignet med penger i andre kulturer. De fleste antropologer har tradisjonelt spekulert i at denne grunnloven ble opprettet mellom midten av 1400-tallet og tidlig på 1600-tallet. Men nylige arkeologiske studier har foreslått nøyaktigheten i muntlig tradisjon som hevder at føderasjonen ble dannet rundt 31. august 1142 basert på en sammenfallende solformørkelse. Noen vestlige forskere har også foreslått at grunnloven ble skrevet med europeisk hjelp, selv om de fleste forkaster denne tanken som rasistisk.
Irokeserne dannet en militærallianse med engelskmennene innen 1677 gjennom en avtale kjent som Covenant Chain. Sammen kjempet de mot franskmennene som var allierte med huronene, et annet irokesisk folkeslag, men som tradisjonelt var en fiende av irokeserne.
De to profetene Hiawatha og «Den store fredsmekleren» hadde med seg en beskjed om fred til de krigende stammene. Stammene som sluttet seg til forbundet var Seneca, Onondaga, Oneida, Cayuga og and Mohawk. Da de avsluttet de fleste interne kampene, ble de raskt en av de sterkeste styrkene i det nordøstlige 17. og 18. århundrenes Nord-Amerika.
Ifølge legenden var en ond Onondagahøvding kalt Tadadaho den siste til å bli konvertert av Den store fredsmekler og Hiawatha, og han ble den åndelige lederen til Haudenosaunee. Denne hendelsen skal ha skjedd ved Onondagasjøen nær Syracuse. Tittelen "Tadadaho" blir fremdeles brukt av forbundets åndelige leder, den femtiende høvdingen som sitter med Onondaga i rådet, men han er den eneste av de femti som blir valgt av hele Haudenosauneefolket. Dagens Tadadaho er Sid Hill fra Onondaga.
Forbundet deltok i en rekke kriger mot franskmennene og deres irokesisk-språklige allierte, huronene. De la også mye press på Algonquian-folkene ved Atlanterhavskysten og det som nå er regionen til det canadiske skjold. Det var heller ikke uvanlig at de kjempet mot de engelske koloniene også. I det 17. århundre har de også fått æren for å ha erobret og/eller absorbert de nøytrale indianerne og Erie-stammen i vest for å kontrollere pelshandelen, selv om andre grunner som oftest oppgis for disse krigene.
Ifølge Francis Parkman var irokeserne på sitt sterkeste i det 17. århundre med en befolkning på rundt 12 000 mennesker. Forbundets tradisjoner lot de døde bli symbolsk erstattet gjennom «sørgekrigen», raid som var ment å ta fanger for å erstatte tapte medkjempere og ta hevn over ikke-medlemmer. Denne tradisjonen var vanlig for de innfødte folkene i nordøst og var svært forskjellig fra de europeiske bosetternes kampformer.
Det 18. århundre.
Tuscaroraene flyktet nordover i 1720 fra den europeiske koloniseringen av North Carolina og ba om å få bli den sjette nasjonen. Dette var en posisjon uten stemmerett, men som plasserer dem under beskyttelsen til føderasjonen.
Under krigen mot franskmenn og indianere sluttet irokeserne seg til britene mot franskmennene og deres allierte Algonquin, begge tradisjonelle fiender av irokeserne. Irokeserne håpet at det å hjelpe britene ville også gi dem fordeler etter krigen. I praksis sluttet få irokesere seg til kampene og i slaget ved Georgesjøen tok en gruppe mohawker og franskmenn en mohawkledet britisk kolonne i bakhold. Den britiske regjeringen utstedte en kongelig proklamasjon i 1763, etter krigen, som la restriksjoner på hvit bosetning bortenfor Appalachene, men dette ble stort sett ignorert av bosetterne og de lokale styresmaktene.
Mange tuscaroraer og oneidaer sluttet seg til amerikanerne under den amerikanske uavhengighetskrigen, mens mohawkene, senecaene, onondagaene og cayugaene forble lojale mot Storbritannia. Dette var den første store splittelsen blant de seks nasjonene. Etter en rekke vellykkede operasjoner mot pionérbosetningene, ledet av mohawklederen Joseph Brant og hans britiske allierte, reagerte USA med hevn. I 1779 beordret George Washington oberst Daniel Brodhead og general John Sullivan til å lede ekspedisjoner mot irokesernasjonene for å «ikke bare kjøre over, men ødelegge» den britisk indianske alliansen. Felttoget lyktes i å få slutt på britenes og indianernes evner til å gjennomføre ytterligere betydelige angrep på amerikanske bosetninger.
Føderasjonen underskrev i 1794 Canandaigua-avtalen med USA. Etter den amerikanske uavhengighetskrigen forlot kaptein Joseph Brant og en gruppe irokesere New York for å slå seg ned i Canada. Som belønning for deres lojalitet mot britene, fikk de et stort landområde ved Grand River. Brants kryssing av elva gav det opprinnelige navnet til området: Brants ford. Innen 1847 begynte europeiske bosetter å slå seg ned i nærheten og gav landsbyen navnet Brantford, Ontario. Den opprinnelige Mohawk-bosetningen var på den sørlige kanten av dagens by ved et svært gunstig sted til å gå i land med kanoer. Før de fikk dette landområdet, eksisterte det ikke irokseserbosetninger i det området eller andre steder i det sørlige Ontario som strekker seg nordover og østover fra Ontariosjøen inn i Quebec rundt dagens Montreal. Omfattende kamper med huronene betydde konstant endring av territoriet i det sørlige Ontario mellom de to gruppene, lenge før europeisk innflytelse var til stede.
Tro.
Deres nære kontakt med europeere fra et nokså tidlig tidspunkt gjør det ekstremt vanskelig å undersøke deres opprinnelige mytologi og religion, men kjernen i deres trossystem inkluderte et konsept om livet som en kamp mellom gode og vonde krefter. «All-faderen», en guddom som omfavnet alt, var skikkelsesløs og hadde liten kontakt med mennesker. Åndene var i hele naturen og kontrollerte årstidenes endringer. Nøkkelfestivaler var sammenfallende med betydelige hendelser i landbrukskalenderen.
«Syvende generasjon» er grunnleggende i den store loven til Haudenosaunee (seks nasjoner) som krever at høvdingene vurderer hvilke innvirkninger deres avgjørelser får for den syvende generasjon.
Irokeserprofeten Handsome Lake, halvbror av Cornplanter, fikk i 1799 et syn og introduserte en ny religion til senecaene. Handsome Lakes religion blandet elementer fra kristendom, særlig kvekerne, med tradisjonell irokesertro, inkludert årstidsfestivalene. Rundt 5 000 mennesker følger fortsatt den nye religionen i dag.
Haudenosaunee.
Det kombinerte lederskapet til nasjonene er kjent som "Haudenosaunee". Det skal bemerkes at «Haudenosaunee» er begrepet som folket bruker om seg selv. Ordet «irokeser» har to potensielle opprinnelser. Haudenosaunee avsluttet ofte sine fortellinger med frasen «hiro kone». Hiro oversettes med «jeg har talt», kone kan oversettes på flere måter, det vanligste er «i glede», «i sorg» eller «i sannhet». «Hiro kone» hørtes for franskmennene ut som «iroke». En alternativ mulig opprinnelse til navnet skal ha kommet fra en fransk versjon av navnet huron (wendat), regnet som en fornærmelse og betyr «svarte slanger.» Irokeserne var fiender av huronene og algonquinene som var alliert med franskmennene på grunn av deres rivalisering i pelshandelen. Navnet "irokeser" kan også stamme fra baskisk-algonkinsk pidginspråk, som utviklet seg da det fra 1540-tallet var nær kontakt mellom baskere og ulike indianerstammer i området rundt St. Lawrence. På dette pidginspråket het "drapsmann" "hirokoa", fra baskisk "hiltzaile" med samme betydning. Da de senere møtte franske nybyggere og misjonærer, brukte de andre stammene betegnelsen om irokeserne, og franskmennene oppfattet dette som stammens navn, men stavet det "iroquois", siden "h" faller vekk på fransk.
Haudenosaunee betyr «folket av langhusene.» Begrepet skal ha blitt introdusert av Den store fredsmekleren da føderasjonen ble dannet. Symbolsk var Seneca vokterne av den vestlige døren i «stammenes langhus,» og mohawkene var vokterne av den østlige døren.
Irokesernasjonens politiske enhet og demokratiske styresett har fått æren av noen som en av innflytelseskildene til USAs grunnlov. Men teorien er avvist av mange historikere, og er regnet av noen som myte. Historikeren Jack Rakove skriver at «de utfyllende nedtegnelsene vi har for grunnlovsdebatten sendt i 1780-årene har ingen betydelige henvisninger til irokeserne.» Forskeren Brian Cook skriver at «irokeserne antagelig hadde noe påvirkning på grunnlovens og det amerikanske demokratis utformere og utviklere sin tankegang, men kanskje indirekte eller til og med underbevisst... Men det motsatte er antagelig også riktig. Irokeserinnflytelsen er ikke så stor som (noen historikere) vil at den skal være, utformerne la rett og slett ikke vekt på eller forstod mye av irokeserkulturen, og deres innflytelse var europeisk eller klassisk, ikke helt av den nye verden.»
Dagens befolkning.
Det totale antallet irokesere i dag er vanskelig å fastslå. Rundt 45 000 irokesere levde i Canada i 1995. I folketellingen i 2000, hevdet 80 822 mennesker i USA å være av irokesisk etnisitet, mens 45 217 hevdet at de bare hadde irokesisk bakgrunn. Men stammeregistreringene i USA i 1995 talte bare rundt 30 000 totalt.
Haudenosauneeklanene.
Innenfor hver av de seks nasjonene er menneskene delt opp i et antall klaner. Antallet klaner varierer fra nasjon til nasjon, for tiden mellom tre og syv, med totalt ni forskjellige klannavn.


Skumsikader.
Nymfene lever i et skum de selv produserer.
Skumsikader er en familie gruppe blant sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av å suge ut plantesft og tilhører nebbmunnene og har ufullstendig forvandling.
Utseende.
Skumsikader er mellom 3,5 og 12 mm lange. Alle har sett disse insektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker.
De er ofte lyse eller mørkere brun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper.
Hos de «store skumsikadene» går overgangen mellom forryggen og hodet i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som de «små skumsikadene».
Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags «båtform» (baugen).
Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.
Levevis.
Skumsikader er best kjent fra nymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. Alle lever av å suge plantesaft fra vertsplanten. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Systematisk inndeling.
En rekke afrikanske og asiatiske slekter som har vært plassert i Aphrophoridae, er i dag plassert som Cercopoidea uten sikker familietilknytning. Disse blir muligens etter hvert plassert i Machaerotidae, Clastopteridae eller i nye familier. Dette gjelder slektene "Abbalombe" Distant, "Nyanja" Distant, "Patriziana" Lallemand, "Pseudomachaerota" Melicham, "Sepullia" Stål og "Tremapterus" Spinola fra Afrika og "Beesoniella" Lallemand og "Grellaphia" Schmidt fra Asia.


Pierre Puvis de Chavannes.
Pierre Puvis de Chavannes (født 14. desember 1824, død 24. oktober 1898) var en fransk maler.
Han var født under navnet Pierre Cécile Puvis de Chavannes i Lyon, Rhône, Frankrike.
I 1844 dro han til Paris, hvor han studerte under Eugène Delacroix og Thomas Couture. Det var ikke før flere år senere da den franske regjeringen kjøpte et av hans arbeider, at hans anerkjennelse ble utbredt. Selv om han studerte med noen av romantikerne, er hans arbeider sett på som symbolistiske i natur, og han er kreditert fordi han fikk innflytelse på en hel generasjon kunstnere. En av hans protesjéer var Georges de Feure. Blant skandinaviske kunstnere fikk han også innflytelse; de danske malerne Anna Ancher og Marie Triepcke studerte i Paris blant annet under Puvis de Chavannes. Marie Triepcke er i dag bedre kjent under navnet Marie Krøyer Alfvén.
På Montmartre hadde han en affære med en av sine modeller, Suzanne Valadon, som skulle bli en av de ledende, franske kvinnelige kunstnere på denne tiden.
Société Nationale des Beaux Arts.
Han var presidenten og medgrunnleggeren i 1890 av Société Nationale des Beaux Arts(Den nasjonale kunstforeningen). I henholdsvis Tyskland og Frankrike, var Ludwig von Hofmann og Auguste Rodin kanskje de som hentet mest fra Puvis' arbeider.
"Puvis de Chavannes-prisen" (Prix Puvis de Chavannes).
Prix Puvis de Chavannes er tildelt fra 1926 av Société Nationale des Beaux Arts i Paris, og består i en retrospektiv utstilling av hovedarbeidene til den prisvinnende kunstneren. Under det 20. århundre hadde denne utstillingen lokaler i Grand Palais eller i Musée d'Art Moderne.
Prismottagere.
Det franske kunstmuseet Musée nationale de beaux arts finner man oversikten over kunstnerne som har mottatt Puvis de Chavannes-prisen siden den ble opprettet. Kunstnerne med en asterisk har dessuten vært den franske stats offisielle marinemalere, en tittel som det franske forsvarsdepartementet tildeler.


Ole Vig.
Ole Vig (født 6. februar 1824 i Vikmarka i Stjørdal, død 19. desember 1857 i Christiania) var en norsk skole- og folkeopplysningsmann som arbeidet for utdanning for alle. I Rune Slagstads bok "De nasjonale strateger" karakteriseres Vig som «en folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati». Vig regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv.
Oppvekst.
Vig vokste opp i et fattig småbrukerhjem med haugiansk preg på Vikanlandet, nordvest for Stjørdalshalsen. Småbruket var husmannsplass under Røkke Nordre og Vig tilhører Røkke-slekten. Han lærte tidlig å lese, og det unge talentet ble oppdaget under konfirmasjonsundervisningen av presten F.A. Widerøe på Værnes i 1839. Med Widerøes hjelp kom Vig til seminaret i Klæbu i 1841, og var ferdigutdannet lærer i 1843. Siden hadde han lærerstillinger i Åfjord og Kristiansund.
Virke.
Gjennom presten Frederik Wexelsen kom han i kontakt med Grundtvig-bevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han også møtte denne danske presten og skolemannen. Han gikk på sine ben det meste av veien til Danmark. Underveis besøkte han sin venn Fredrik Wexelsen på Toten, der han også traff Wexelsens søster, Marie Wexelsen som han forelsket seg i. Vig besøkte Wexelsen-familien flere ganger, og skrev til slutt et frierbrev der han åpenbarte sine følelser overfor Marie. Hun svarte med å uttrykke sympati og vennskapelige følelser, men avviste ekteskap. Vig forble tro mot sin kjærlighet til Marie, og begge forble ugifte. Samme år gav Vig ut en diktsamling.
Som sekretær for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole tok han opp arven etter Henrik Wergeland. I 1854 flyttet Vig dessuten inn til Wergelands forhenværende bolig i Pilestredet 31 (kalt Hjerterum) i Christiania. Som medlem av styret for det som senere ble Det norske Theater, kom Vig i kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Vig var med i Teaterslaget i 1856, og han samarbeidet med Knud Knudsen om arbeidet for å få et norsk skriftspråk. Han var også opptatt av å få folkeboksamlinger på bygdene, og for å få folkehøyskoleetablering også i Norge. Han var redaktør av bladet «Folkevennen» fra 1851 til 1857.
Som et bilag til «Folkevennen» ble "Sange og Rim for det norske Folk" ugitt i 1854. Denne sangboka kom til å bli skjelsettende. I over hundre år hentet norske skolesangbøker sitt kjernerepertoar fra utvalget i "Sanger og Rim".
Død og ettermæle.
Ole Vig hadde rukket å ta farvel med sine venner før han døde av tuberkulose i advent 1857 i Hjerterum, ensom og fattig, bare 33 år gammel. Mange av hans visjoner ble realisert etter hans død. Da Norges første folkehøyskole, Sagatun Folkehøyskole på Hamar, ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne Olaus Arvesen og Herman Anker om Vigs innsats og inspirasjon. Etter Ole Vig lever blant annet diktet «Blant alle lande», som han skrev som en fedrelandssang. Stjørdal kommune markerte Ole Vig-året i 2007, i forbindelse med at det da var 150 år siden Vig døde. Ole Vig-året ble markert med diverse kulturarrangementer, de aller fleste av dem direkte knyttet til Vig og hans virke. Året ble avsluttet med konsert for næringslivet og elever ved Ole Vig vgs. i Værnes kirke den 19. desember.
Det er reist en bronsestatue av Ole Vig utenfor Stjørdal rådhus. Statuen er utført av Hjalmar Hansen og ble avduket i 1971.


Dmitrij Sjepel.
Dmitrij Sergejevitsj Sjepel (Дмитрий Сергеевич Шепель, født 8. august 1977 i Leningrad) er en russisk skøyteløper.
Dmitrij Sjepel ble europamester i Baselga di Pinè i Italia i 2001.


Harald Hen.
Harald Hen (født 1041, død 1080, på norsk vanligvis kalt "Harald Hein") var sønn utenfor ekteskap av Svein Estridsson, konge av Danmark fra 1074 til 1080. Harald Hen ble valgt til konge i nordlige Sjælland i 1074, og synes i det hele å ha vært en fredfull og dyktig konge.
I 1069 deltok Harald Hen i det siste danske hærtoktet til England, hvor de forsøkte å utnytte engelskmennenes misnøye med hardstyret til Vilhelm Erobreren. Rett nok hadde Vilhelm slått den engelske kongen i 1066, men fremdeles flere år senere var det engelske stormenn som gjorde væpnet motstand, og som sammen med andre kunne tenkes å samarbeide med de danske hærstyrkene. Når det kom til stykket, viste danskene seg lite besluttsomme og hadde ingen dyktig hærfører som kunne lede dem effektivt mot det tunge, normanniske kavaleriet. Det hele endte med at de seilte hjem med uforrettet sak.
Da gamlekongen Svein Estridsson døde, var det to kandidater til tronen – sønnene Harald Hen og Knut Sveinsson. De danske stormennene kom sammen ved Isøre for velge ny konge, og Harald Hen ble oppfattet den mest fredsommelige mens Knut så ut til å ville føre Danmark i en fortsatt krig med England. Lite lystne på ny ufred etter tiår med krig, valgte de Harald Hen som konge.
Harald Hens regjeringstid ble forholdsvis fredelig, bortsett fra mindre konflikter med brødrene Erik Ejegod og Knut Sveinsson. Harald opprettholdt det gode forholdet til kirken og paven som hans far hadde innledet. Eksempelvis skrev paven flere brev hvor han støttet Harald i hans kamp med sine brødre. Harald viste seg også som «bondens mann», i det han ofte dømte til bøndenes fordel når de var i konflikt med stormennene. De store skogene, som var krongods, ble gjort tilgjengelige for alle (allmenninger). Han avskaffet blant annet jernbyrd som bevismiddel i straffesaker, hvor den anklagede kunne tvinges til å gå med glødende jern eller kull i hendene for at skyldspørsmålet skulle kunne avgjøres.
Harald Hen døde den 17. april 1080 og ble gravlagt i Dalby kirke i Skåne. Han etterlot seg ingen barn, og ble etterfulgt av broren Knut.
Tilnavnet «Hen» betyr slipestein ("hein"), det vil si «den bløte», og stammer muligens fra broren Knuts tilhengere. «Hen» kan også henvise til en sverdformet slipestein, og kan da hentyde på at Harald var ufarlig lik en slipstein er i forhold til et sverd. Andre har dog tolket det som et rosende tilnavn med henvisning til at en «hén» var et verktøy man hadde med seg for å holde kniv og sverd skarpe, altså til den finere poleringen av eggen.
I Roskildekrøniken fikk Harald Hen et godt ettermæle som «en meget rettferdig hersker». Noen middelalderskribenter, spesielt Saxo Grammaticus, har forsøkt å fremstille Harald Hen som en svak og lite effektiv konge som folk flest bestemte over. Senere historikere har fremstilt ham som en demokratisk konge, en som var konge "for" folket og ikke "av" folket. På mange måter minner han om sin samtidige kong Olav Kyrre av Norge, som også var en konge som styrte fredsommelig i flere tiår etter en periode hvor landet hadde vært i krig med en oversjøisk nasjon.


Mandal Motorbåtforening.
Mandal Motorbåtforening ble stiftet i 1920 og er en av landets eldste. Den ble grunnlagt av agronom Wathne. Foreningen har i overkant av 330 medlemmer.
MMF jobber for å øke sikkerheten til sjøs og utbygging av felles bryggeanlegg i Mandals skjærgård. I tillegg avholdes en rekke arrangementer i løpet av året hvorav familiedagen er den mest populære med bla. natursti og fiskekonkurranse for alle barn.


Idrettsforeningen Ørnulf.
Idrettsforeningen Ørnulf, (tidligere Idrætsforeningen Ørnulf) stiftet 23. juni 1893 av 14 gutter på Grünerløkka i Oslo. I starten dominerte friidrett foreningens aktiviteter, men fikk også skyting og bryting på programmet. Klubben har også grupper for fotball og innebandy.
IF Ørnulf startet amatørbryting i 1909, og regnes som en pionerklubb i norsk brytehistorie. Brytegruppen ble i starten ledet av sirkusdirektør Karl Norbeck.
Friidrett.
Klubben dominerte norsk friidrett og vant 9 kongepokaler tidlig på 1900-tallet. Friidrettslegenden Helge Løvland representerte IF Ørnulf.
Boksing.
Høsten 1908 ble boksing tatt opp i foreningen etter at medlemmene Conrad Christensen og Grønberg hadde vært i Amerika og lært seg sporten. Ved det første Norgesmesterskapet i boksing i 1909 tok foreningen to gullmedaljer ved Conrad Christensen i fjærvekt og Johan Johansen i mellomvekt A.
I NM 1912 og i NM 1914 ble det to nye gullmedaljer. I 1915 ansatte foreningen to utenlandske trenere, først dansk-amerikaneren John Hindsberg og deretter den danske eks-verdensmesteren Waldemar Holberg. Resultatet ble 4 gull i
NM 1915 som ble arrangert av Sportsklubben Brage i Trondheim.
Conrad Christensen sønn, amerikansfødte Edgar Norman, ble Europamester i mellomvekt i 1927, og norsk mester i NM 1924, 1925, 1926 og i 1927. Han representerte IF Ørnulf, før han var med i en gruppe som brøt ut og dannet Bokseklubben Pugilist i Oslo.
Foreningens beste bokser var fluevekteren Asbjørn Berg-Hansen, som tok 8 NM-gull i flue og bantamvekt.
Kjente boksere fra IF Ørnulf i nyere tid er Simen Auseth, Thomas Hansvoll og Frode Steinsvik.
Thomas Hansvoll tok forøvrig sitt første NM gull i IF Ørnulf's 100års jubileumsstevne på Høyenhall i 1993.


Det endokrine system.
Det endokrine system styrer kroppens hormonproduksjon, og består av blant annet av kjertler og vev i hjernen (hypofysen og epifysen), i halsen (skjoldbruskkjertelen), i magen (nyrer og bukspyttkjertel), samt i underlivet (eggstokker og testikler). Systemet blir også kalt Det indresekretoriske system. Endokrine kjertler er kroppens hormonproduserende kjertler.
Det endokrine system er altså et av kroppens to indre kommunikasjonssystem som ved hjelp av de endokrine kjertler danner hormoner som så blir sendt med blodet til alle deler av kroppen. Slik blir informasjon sendt til de forskjellige cellene i kroppen sånn at cellene hele tiden tilpasser sitt aktivitetsnivå til kroppens behov.
I hypofysen dannes flere hormoner som virker på forskjellige hormonproduserende kjertler ofte for å stimulere hormonproduksjonen i disse kjertlene.
Det andre kommunikasjonssystemet er nervesystemet, og dette blir igjen bundet opp til det endokrine system av den delen av hjernen som kalles Hypothalamus. Dermed er det altså hypothalamus som igjen styrer det endokrine system.


Liste over byer i Maine.
Liste over byer i Maine.
Maine


Kristin Frogner.
Kristin Bortolotti født Kristin Borge Frogner (født 25. februar 1978) er en norsk skuespillerinne, musiker og skulptør.
Kjent for sin rolle i Hotel Cæsar, hvor hun spilte sin rolle som "Charlotte Iversen/Anker-Hansen".
Hun har studert filosofi på Bali, teater ved Royal Academy of Dramatic Art i London og kunst ved The Florence Academy of Art i Firenze, Italia. Hun er gift med Jorge Bortolotti og er bosatt i New York.


Kim Kolstad.
Kim Benjamin Kolstad (født 22. juni 1970 i Oslo) er en norsk skuespiller, forretningsmann og musiker.
Han er skuespillerutdannet ved The Arts Educational School i London, hvor han gikk ut i 1995. I 1996 var han ett år ved Rogaland Teater. I 1998 spilte han rollen som Edvard Munch i dokumentarfilmen "Livets dans". Samme år hadde han en hovedrolle i spillefilmen "Weekend", hvor han spilte Allan. Senere dette året fikk han rollen som Jens-August Anker-Hansen i "Hotel Cæsar", som de fleste kjenner ham som. Han har også hatt regi på noen episoder av serien.
Av musikk har han blant annet skrevet låten "Maybe Baby" som fremføres av Christian Strand. Låten toppet VG-lista julen 2000.
I 2009 startet han miljøprosjektet mindresøppel.no med BI student Hoc Nguyen, bla. for å promotere en ny type minigrill som skal erstatte engangsgrillene. Det langsiktige målet deres er å redusere 100-tonn avfall i Norge ved å motivere folk til å bruke miljøvennlige flergangsgriller.
Kim Kolstad har også en uavhengig kampanje som oppfordrer folk til å bruke flergangsgrill (flereganger.no).


Heistad.
Heistad er et tettbebygd sted ved Eidangerfjorden i Porsgrunn kommune, og området inngår i tettstedet Skien. Stedet ligger ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Før 1964 lå Heistad under Eidanger kommune. Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»).
Geografi.
Områdene Brattås og Løvsjø og Grava er mindre områder som også regnes for å høre til Heistad. gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 bygget om og lagt utenom Heistad. Den tidligere europaveien har fått navnet Fylkesvei 354. Tettstedet ligger på vestsiden av Eidangerfjorden, og grenser til naturreservatet Frierflogene.
Brevikbanen går gjennom Heistad. Banen hadde passasjerbefordring med stasjon på Heistad fra 1895, frem til 1968. I tilknytning til denne jernbanestrekningen ble det i 1993 bygget et sidespor fra Ørvik ut til Grenlandsterminalen.
Syd for jernbanelinjen ligger en båthavn som administreres av Heistad motorbåtforening.
Historie.
Gården Heistad ble omkring 1610 delt i to bruk, og i 1783 ble de igjen samlet under en eier, Hans Chrystie som også eide gården Nedre Lunde. Fra slutten av 1800-tallet økte tilflyttingen til Heistad, og i 1894 ble det bygget en skole. Det ble etablert eget postkontor den 1. desember 1895. Postkontoret holdt lenge hus i et lite forretningslokale i Øvre Lundeveg 124, men flyttet etterhvert til forretningsgården i Fjordgløttvegen 5. Fra 1968, da systemet med postnumre ble etablert, ble postkontoret hetende «3940 Heistad». Postkontoret ble nedlagt i 1998. Den nåværende Heistad skole ble oppført i 1937. a>. Dammen er bygget opp av jordvoller og mur, og demmer opp Heistadbekken før den løper ut i Eidangerfjorden. Dammen ble ble restaurert i 2007, etter at den gamle jordvollen brast noen år tidligere.
Heistad isforretning og iseksporten.
Fra 1820-årene var det en ikke ubetydelig isdrift med tilhørende iseksport fra hele Porsgrunnsområdet, «Heistad isforretning» holdt til her, og var en av mange steder for produksjon og utskiping av is langs vestsida av Eidangerfjorden. Det ble skåret isblokker fra den kunstige isdammen «Nordre dam» på Nedre Lunde, og også fra en større dam ved Fjordgløttveien (bak det gamle postkontoret). Isproduksjonen vedvarte frem til slutten av 1920-årene.
Industri.
I 1920 startet et firma fra Oslo en trådtrekkingsfabrikk på Tangen nedenfor Heistad Stasjon (stasjonen lå der planovergangen i enden av Fjordgløttveien i dag befinner seg). Denne bedriften gikk konkurs før den var startet, og lokalene ble overtatt for drift av kandiserings- og glasseringsfabrikk.
Fabrikken fikk navnet Heistad Fabrikker a/s. Fabrikken startet produksjon av eplemost fra vrakfrukt som ble skaffet fra de store eplegårdene i Sauherad. Man ønsket å få i gang dyrking av frukt i større utstrekning i Heistadområdet og omegn, men det viste seg vanskelig å oppnå god nok kvalitet på frukten i det fuktige kystklimaet. Fabrikken produserte både syltetøy og ulike konservesprodukter som rødbeter, rødkål, surkål og sylteagurker, og Heistad-logoen var i mange år velkjent i hele Norge.
Fabrikken ble kjøpt opp av Telemark Industriutvikling (TIN), som nedla fabrikken 1. mars 1988, og 43 ansatte ble sagt opp. Produksjonsutstyr og varemerker ble solgt til Orkla, og TIN utviklet boligområdet Heistadtangen på området. I dag finnes også en mindre byggvarehandel og et treningssenter på området.
Om lag 2 km vest for Heistad ligger Kjørholt kalksteinsbrudd som er tilknyttet Dalen-Kjørholt gruver og Norcem i Brevik. Gruvedriften her startet i 1916. I gruvene blir det hovedsakelig utvunnet ordovicisk kalkstein fra Oslofeltet. Kalksteinen brukes til sementproduksjon. Gruvene strekker seg langt under Eidangerfjorden, og er Norges største gruve i drift og verdens største underjordiske kalksteinsgruve. Tidligere var godstaubanen med vagger (fritthengende vogner under kabel) et landemerke på Heistad. Den gikk fra Kjørholt gruve til Norsk Hydro på Herøya for transport av kalkstein. Taubanen var i drift frem til 1982. Denne er i dag revet, men et par av de lavere mastene er satt opp på utstilling ved kanalen på Herøya med kabler og vagger montert.
Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Elektro som lager diverse elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad. Tidligere var BEHA fabrikker lokalisert like ved Porsgrunn stasjon. I Lundedalen finnes også Heistad Ungdomsskole, legesenter, Heistadhallen med idrettshall/svømmehall og diverse mindre bedrifter. Den nye småskolen vil også bli lokalisert til nedre del av Lundedalen.
Kultur og idrett.
Det lokale idrettslaget heter IL Hei.
1. Heistad speidergruppe, som har sitt nye speiderhus i Lundedalen, ble grunnlagt i 1942. Gruppen ble grunnlagt under Andre verdenskrig, da speiding ble erklært ulovlig fra 1941 og fram til frigjøringen i 1945.
På 1960-tallet var det Heistadhuset (ved Heistad skole) som var åstedet for de store kulturbegivenhetene.


Dramaturgi.
a>. Aristoteles' avhandling om dikterkunsten, særlig tragedien, har vært grunnlaget for dramaturgiens utvikling.
Dramaturgi betegner læren om en teaterforestillings eller et skuespills oppbygging. Det skjelnes mellom scenisk dramaturgi, som beskjeftiger seg med komposisjon av scenisk-teatrale handlinger og litterær dramaturgi, som beskjeftiger seg med skuespillets oppbygging som en litterær dramatisk tekst. I utgangspunktet betegner dramaturgi teatrets fortellemåte og skuespilltekstens funksjon i teatret. På 1900-tallet har det også blitt utviklet en filmdramaturgi og fjernsynsdramaturgi. Videre finnes også dramaturgi i andre typer litterære fortellinger som for eksempel romaner. Det har også innen sosiologien og antropologien blitt vanlig å snakke om dramaturgien i ulike sosio-kulturelle hendelser som sosiale sammenkomster, fester, seremonier ritualer, sportsarrangementer og lignende.
Begrepet om dramaturgi stammer ikke direkte fra antikkens Hellas, men ordet har greske røtter. Det greske ordet «drama» betyr handling, mens andre delen av ordet ("urg" eller "urgi") er avledet fra det greske ordet «ergon» som betyr å være virksom. Etymologisk betyr dramaturgi således «virksomme handlinger». Aristoteles' avhandling "Poetikken" danner grunnlag for den senere utviklingen av dramaturgisk teori i europeisk teater. Aristoteles selv benyttet ikke begrepet dramaturgi, men ble først formulert av Gotthold Ephraim Lessing gjennom hans skrift "Hamburgische Dramaturgie" (1767–1769).
En dramaturg er en person som utfører dramaturgisk arbeid i forbindelse med produksjon av teaterforestillinger, film og fjernsyn.
"Poetikken" eller "Om diktekunsten".
Første side av "Poetikken", gresk utgave fra 837
I "Poetikken", skrevet omkring år 335 f.Kr., sammenlikner Aristoteles tragedien (dramaet) med andre litterære sjangrer som den episke diktningen og lyrikken. Han skriver at all diktning er etterliknende kunst, som har sin «årsak» i menneskets iboende trang til etterlikning, som Aristoteles betegner med begrepet mimesis. Også andre kunstarter som billedkunst, skulptur, dans og musikk forstår Aristoteles som etterlignende kunstarter. Det som skiller de ulike kunstformene er hvilke virkemidler de benytter til etterlikning. Diktekunstens virkemidler er ord, rytme, melodi og versemål.
Aristoteles skriver videre i "Poetikken" at det som karakteriserer den dramatiske diktningen er at den etterlikninger handlende mennesker. I tragedien etterliknes handlende mennesker som har en høyere moralsk standard enn vanlige mennesker, mens komedien avbilder mennesker med en lavere moral enn gjennomsnittsmennesker. Imidlertid beskriver også den episke diktningen handlende mennesker, sier Aristoteles. Men i epikken veksler forfatteren mellom å la personer opptre som handlende og selv å «handle» som forteller. Fortellerens stemme er altså til stede, beskrivende og forklarende, i den episke diktningen. Den dramatiske diktningen derimot består bare av handlende personer og deres stemmer.
Av disse karakteriserer Aristoteles fabelen som det viktigste, karakteren det nest viktigste mens scenebildet er det minst viktigste.
Fabelen eller handlingen skal utgjøre en enhet, med en begynnelse, midte og slutt. Jo bedre logisk sammenheng der er i fabelen, desto bedre tragedie. Aristoteles bruker en del kraft på at forklare hva han mener med handlingens enhet og hvordan handlingen bør være bygget op fram til et vendepunkt ("peripeti"), som er et omslaget fra en harmonisk og lykkelig tilstand til ulykke. Karakteristisk for en tragedie er nettopp en utvikling fra lykke til ulykke. Årsaken til ulykken kan være mange. For grekerne var det selvfølgelig gudene, som i siste instans hersker over menneskenes skjebne, som iverksetter ulykken. Men helten må ikke være helt uskyldig. Selv om han skal være et edelt og moralsk høyverdig menneske, bør han også, sier Aristoteles, ha en svakhet eller blindhet, som for eksempel hovmod eller overmot ("hamartia"), som medvirker til å utløse ulykken. Men det er viktig, sier Aristoteles, at helten gjennom den tragiske handling kommer til erkjennelse av sannheten (om seg selv). Handlingens vendepunkt ("peripeti") bør derfor, sier Aristoteles, være knyttet til hovedpersonen gjennom erkjennelse eller gjenkjennelse ("anagnorisis"), som forårsaker en utvikling hos ham fra uvitenhet til viten.
Hensikten med fremstillingen av en tragisk handling er å bringe "katarsis" eller renselse hos publikum. Identifikasjon med helten gjennom frykt og medlidenhet skal utløse opplevelsen av katarsis. Nå skriver Aristoteles ikke om «frykt og medlidenhet» – slik han senere er blitt tolket av latinske og kristne oversettere av "Poetikken". Hos Aristoteles står det «éleos» og «phóbos» som ikke direkte betyr medlidenhet og frykt, men kanskje heller redsel («skrekk og gru») og gysninger («gåsehud»). Begrepene frykt og medlidenhet kommer fra latinske oversettelser hvor de opprinnelige greske begrepene er oversatt med «misericordia» (medlidenhet) og «metus» (frykt). Hva "katarsis" egentlig er, har vært mye diskutert gjennom tidene. Sannsynligvis menes med katarsis som renselse, en slags utladning av følelsesmessig spenninger, som gir en mental eller åndelig lettelse. Begrepet hadde opprinnelig både en åndelig, medisinsk og med Aristoteles en kunstnerisk betydning.
Klassisk dramaturgi.
L'Institut de France, det franske akademi
Til langt inn i senmiddelalderen (tidlig på 1400-tallet) ble de antikke dramaer lest og forstått som rene litterære diktverk. Man oppfattet ikke disse gamle tekstene som sceniske verk. Men etter at man på slutten av 1400-tallet gjenoppdaget "Poetikken" begynte man ved de humanistisk inspirerte fyrstehoff i de norditalienske bystater å eksperimentere med sceniske fremføringer av tragedier og komedier. Dette var sannsynligvis i begynnelsen utpreget opplesningsaktig. Men humanistene var også interessert i hvordan de antikke tragedier og komedier var blitt fremført. Samtidig ble det også skrevet nye komedier og tragedier etter forbilde av de antikke tekstene. Kanskje derfor fikk begrepet om "mimesis" i renessansen en bestemt betydning, nemlig som kopiering av antikke forbilder.
Det fantes imidlertid etablerte teaterformer i middelalderen og tidlig italiensk renessanse, bestående av katolske liturgiske spill, gjøgling, karnevalsforestillinger og folkelige farser. Typisk for middelalderteatret var blant annet at «alt» – naturlig og overnaturlig – ble vist om hverandre. Dette vendte de klassisk skolerte humanistene seg imot, idet de fremmet et krav om at dramaets handling og personer skal være sannsynlig. Begrepet om sannsynlighet bygde man blant annet på hva Aristoteles hadde skrevet om dette i "Poetikken". De italienske humanistenes forståelse av sannsynlighet kom til uttrykk i at dramaets handling og personer skulle likne den fysisk-sanselige virkeligheten. På grunnlag av lesninger av "Poetikken" formulerte man etter hvert dramaturgiske regler, som for eksempel kravet om de tre enhetene: handlingens, tidens og stedets enhet). Det var sannsynligvis Lodovico Castelvetro (ca. 1505-1571) som først i sin utgivelse av "Poetikken" omkring 1570 i "Poetica d’Aristotele" formulerte prinsippet om de tre enhetene, som senere i den franske klassisismen ble stadfestet som en dramaturgiske hovedregler. Også prinsippet om fem akter og kravet om rene sjangrer (komedie og tragedie må ikke blandes) ble først formulert av italienske renessansehumanister.
De litterære og kunstneriske impulser fra den italienske renessansehumanismen spredte seg til andre europeiske land. I Frankrike utviklet den humanistiske filosofien og kunstforståelsen seg i mer rasjonalistisk retning, og førte til det som har fått betegnelsen «fransk klassisisme». Den fransk klassisistiske kunstteorien skulle kommet til å få stor innflytelse på kunst og teaterutviklingen fra siste halvdel av 1600-tallet og videre fremover. 1635 etablertes det franske akademi av den maktfulle kardinal Richelieu (1585–1642). Akademiets formål var å ivareta fransk språk, litteratur, kunst og klassisk dannelse. Toneangivende medlemmer i det franske akademi, blant andre Jean Chapelain (1595–1674) og Nicolas Boileau (1636–1711), formulerte normer og regler for god litteratur og dramatikk. Et viktig prinsipp var kravet om rene sjangrer. Det ble trukket klare skillelinjer mellom komedie og farse. Man var kritisk til blandingsformer som tragikomedien. Komedien skulle renses som sjanger, og skilles fra farser og andre komisk-burleske teaterformer som inneholdt for mye vulgær humor for en dannet smak som akademiet ville fremme. Komediens personer skulle i likhet med tragedien også være dannede. En elegant og overraskende intrige med en kunstferdige poeng ble viktig, i stedet for farsens komiske virkning gjennom burleske typer og «klovnenumre».
Viktigste for de franske klassisister var naturligvis tragedien, som ble ansett som den høyeste litterære sjanger, i samsvar med hva Aristoteles skrev i "Poetikken". I tragedien var kravet om personenes verdighet og dannelse absolutt. Aristoteles skrev at personene skulle være bedre enn gjennomsnittet. Hos de franske klassisister ble dette til at de nødvendigvis måtte være adelige eller kongelige.
I avhandlingen "Art poètique" (1674) sammenfatter Nicolas Boileau (1636-1711) den franske klassisismens krav til kunst og litteratur. Med utgangspunkt i begrepet om "mimesis", oversatt til "imitatio" på latin, definerte Boileau kunstens oppgave som etterligning av virkeligheten gjennom fornuftens filter. I praksis anbefalte han etterligning av de antikke og klassiske forbilder. Ettersom disse var uovertrufne i naturlighet og fornuft. Boileau krevde «naturlighet» og «sannhet» av kunsten, hvilket bare kunne oppnås gjennom en fornuftmessig regulering av kunsten. Det «naturlige» menneske var for Boileau et menneske med dannede omgangsformer - med dannet smak, sjarm og fornuft.
De to viktigste tragediediktere som assosieres med klassisismen var Pierre Corneille (1606–1684) og Jean Racine (1639–1699), og den viktigste komediedikter var Jean-Baptiste Molière (1622–1673). Mye av tidens dramaturgiske regler ble formulert som forord til utgivelser av eller som kritikk av disse dramatikere.
Realismens dramaturgi.
I løpet av 1700- og 1800-tallet ble det aristokratisk-klassisistisk teater forvandlet i retning av det borgerlig-realistiske teater. I Frankrike var opplysningsfilosofene Voltaire (1694-1778) og Denis Diderot (1713-1784) talsmenn for en mer naturlig teaterstil enn det som hadde etablert seg med det klassisistiske teater. Diderot reiste i flere teoretiske skrifter om dramatikk og teater krav om naturlighet og gjenkjennelighet av samtidens virkelighet og mennesker på scenen. Han forkastet kravene om tidens og stedets enhet. Han mente at man gjennom dekorasjonsbytte kunne forflytte handlingen i et skuespill fra et sted til et annet. Diderot mente at man måtte legge mer vekt på det visuelle i teatret og introduserte forståelsen av teatret som levende bilder (tablåer).
Liknende krav om naturlighet og illusjon av virkelighet i teatret ble formulert av tyske Gotthold Ephraim Lessing (1729–1781). I 1765 var han blitt knyttet til det nyåpnede Hamburgische Nationaltheater som forfatter og kritiker. Selv definerte han sin rolle ved teatret som «dramaturg». Etter 2 års virksomhet ved teatret ga han ut Hamburgische Dramaturgie, som består av godt og vel 100 små artikler, formet som kritikk av forestillingene ved teatret 1765-1767. I disse artiklene formulerte han grunnprinsippene for en ny borgerlig-realistisk dramaturgi. Lessing mente at de italienske og franske klassisister hadde misforstått Aristoteles. Deres «tyranniske regler», som han skrev, hadde ikke rot i naturen og virkeligheten, og var derfor også uten støtte hos Aristoteles. Med hensyn til "mimesis" sa Lessing seg enig med Aristoteles i at fabelen eller handlingen er det viktigste i et godt drama. Men han understreket at det først og fremst er menneskelige handlinger som dramatikeren og teatret skal etterlikne og at disse må være sannsynlige og gjenkjennelige. Lessing ville se alminnelige borgerlige samtidsmennesker på scenen og ikke adelige helte og konger, slik som klassisistene mente. Lessing var opptatt av teatrets virkning på publikum og hans tolkning av Aristoteles var at katarsis virker gjennom publikums innlevelse og medlidenhet. Klassisistenes krav om rene sjangrer mente Lessing ikke burde opprettholdes. Han argumenterte for blandingssjangrer, og hovedargumentet er at en sannferdig og naturlig fremstilling av mennesker nødvendigvis må være en blanding av tragisk og komisk, primitivt og edelt.
Før realismen i tiden etter 1850 slo igjennom i litteratur og teater, kom det et absolutt brudd med klassisismens normer gjennom den tyske Sturm und Drang-bevegelsen og romantikken. Sturm und Drang-dikterne avviste alle regler og de eneste prinsipper de anerkjente var den kunstneriske inspirasjon og det kunstneriske geni. I det romantiske teater ble alle fornuftsbaserte regler og begrensinger av dramaet og teatret, etablert gjennom den franske klassisismen, avvist. I stedet for et fornuftig og verdig teater, søkte man i romantikken det pittoreske, spektakulære og det individuelle. Det historiske drama ble viktig under romantikken og i tillegg oppstod en rekke nye former på tvers av de klassiske sjangrer tragedie og komedie, for eksempel melodramaet, som ble en viktig sjanger i 1800-tallets teater. Melodramaet har en enkel, men spenningsfylt og overraskende, handling basert på konflikter mellom gode og onde krefter.
I løpet av 1800-tallet utviklet det seg etter hvert et borgerlig samtidsdrama. Først som det såkalt velskrevne drama ("la piece bien faite") senere som det naturalistiske og psykologisk-realistiske drama. Overgangen mellom melodrama og velskrevne samtidsdramaer er flytende, men i det velskrevne drama er det mindre vekt på det pittoreske og spektakulære og mer fokus på den gode handlingen (den aristoteliske fabelen). Teorien om det velskrevne drama ble blant annet formulert av Gustav Freytag i "Technik des Dramas" (1863), med dens berømte handlingspyramide.
Et nytt trinn i utviklingen av det borgerlige drama kom med problemdramaet ("pièce a thèse") som var mer radikal og samfunnskritisk. Problemdramaet var representert ved en rekke franske dramatikere som Alexander Dumas fils og Victorien Sardou og i Norge Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. I problemdramaet diskuteres samfunnsmessige problemer og ideer, idet personene representerer ulike standpunkter. Det realistiske problemdrama ble utviklet i en stadig mer sosialkritisk og naturalistisk form. Blant naturalister var der en sterk tro på vitenskapens frigjørende potensial – erkjennelsesmessig og teknologisk. Naturalistiske ideer om litteratur og kunst ble lansert av den franske litteraturkritiker Hippolyte Taine (1828–1893) og forfatter Emil Zola (1840–1902). Bjørnson og Ibsen ble populære på de europeiske scener i 1880-årene, og flere av deres samtidsskuespill ble tatt til inntekt for naturalismen.
Den danske litteraturhistoriker Georg Brandes (1842–1927) var også talsmann for realismen og naturalistiske ideer. Han lanserte den nye nordiske litteraturen som Det moderne gjennombrudd. Det nye lå i at se mennesket i forhold til arv og miljø (samfunnet). Kunsten skulle belyse samfunnsmessige misforhold og problemer, samfunnsmoral, religionens rolle, kvinnens stilling og lignende.
Henrik Ibsen ble med sin samtidsdramatikk, skrevet i slutten av 1870-tallet og 1880-tallet, tatt til inntekt for naturalismen. Men Ibsen markerte tidlig at han ikke var naturalist. Hans intensjoner var ikke å avbilde den ytre virkeligheten, og heller ikke å formulere en samtidsaktuell samfunnskritikk. I Ibsens senere samtidsdramer blir den ytre realistiske handlingen til en ramme omkring de indre psykologiske motiver eller underliggende symbolske motiver. Den psykologiske individualismen og ideen om individuell frihet er vesentlige motiver hos Ibsen. Individet hos Ibsen kan ikke reduseres til et produkt av arv og miljø, men det kan, og kommer ofte i konflikt med arv og miljø. I den «ytre» handlingen er Ibsens samtidsdramaer tilsynelatende naturalistiske og problemorienterte, men det avgjørende innholdet er av en dybdepsykologisk, symbolsk og ofte mytologisk karakter. Slik markerer Ibsens samtidsdramaer en overgang mellom realisme, symbolismen og den tidlige ekspresjonismen i begynnelsen av 1900-tallet.
Ibsens samtidsdramaer følger klassiske aristoteliske prinsipper som handlingens sannsynlighet, tidens og stedets enhet og prinsippene om gjenkjennelse og vendepunkt.
Hovedprinsippet i den aristoteliske dramaturgitradisjon – i både klassisismen og realismen – er handlingens enhet. Dette prinsippet spiller fortsatt en stor rolle i mye dramatikk og teater på 1900-tallet, og især i den moderne avlegger av teatret: spillefilmen. Dramaturgisk ligner mange moderne spillefilm 1800-tallets melodrama og det velskrevne drama. Den aristoteliske handlingsdramaturgien ble videreført i den engelsk-amerikansk "playwrite"-tradisjon, representert ved blant annet William Archers "play-making", som har vært en sentral lærebok i skriving av teater- og filmmanus på 1900-tallet.
Reteatralisering og nye dramaturgiformer.
På 1900-tallet utviklet det en ny, mer teaterrelatert og mindre litterær dramaturgiforståelse. Denne utviklingen begynte med den såkalte reteatraliseringsbevegelsen i europeisk teater fra omkring år 1900 hvor teaterutøvere søke å utvikle teatrets egenart og ikke bare som en litterær representasjon. Dramaturgiske tenkning forble dog knyttet til utviklingen av ny dramatikk. Den modernistiske dramatradisjon regnes ofte å ta sin begynnelse med August Strindberg, som med sine stasjonsdramaer "Til Damaskus" (1898) og "Et drömspel" (1902) brøt med prinsippene i den aristoteliske handlingsdramaturgi. I stedet for en enhetsmessig og logisk sammenhengende handling består disse stykker av sceniske stasjoner som er knyttet sammen av en hovedperson, og som går gjennom de forskjellige stasjoner. Slik etablerte Strindberg et subjektivt perspektiv i disse stykkene. Strindbergs stasjonsdramaturgi ble en viktig inspirasjon for den tyske ekspresjonisme som blomstret 1910-1925.
Mye av den ekspresjonistiske dramatikken er blitt karakterisert som «Jeg-dramatikk» på grunn av det sterke subjektive perspektiv. I den tidlige ekspresjonismen finner man en nærmest grenseløs subjektivisme og tro på det subjektive som utgangspunkt for en ny virkelighetsoppfatning. I løpet av 1920-årene foregikk det hos mange kunstnere og forfattere i sammenheng med de sosiale og politiske kriser etter den første verdenskrig en vending bort fra subjektivismen til en sosiologisk og politisk ideologi. Det skjedde især i Tyskland hvor ekspresjonismen ble videreutviklet i en mer politisert retning av blant annet Erwin Piscator og Bertolt Brecht. På grunnlag av en marxistisk analyse antar samfunnet og de samfunnsmessige kreftene hos Piscator og Brecht dramaturgisk form og begynner å spille hovedroller i dramatikken, mens personene fremstår som produkter av og offer for samfunnsmessige krefter.
Bertolt Brecht og den episke dramaturgien.
Bertolt Brechts tidlige dramatikk ("Baal", "Trommeln in der Nacht" og "In Dickicht der Städte") var preget av ekspresjonismen. Det var også en skarp kritikk av subjektivismen til fordel for et sosialt standpunkt, som Brecht etter hvert videreutviklet i en sosiologiske og marxistisk preget dramaturgi. I perioden 1925-1933 hvor Brecht intensivt studerte marxistisk teori skrev han sine såkalte lærestykker hvormed han ville innføre proletariske og dialektiske prinsipper i teaterarbeidet.
Etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland 1933 måtte Brecht flykte fra Tyskland. Først til Danmark og senere videre til Finland og USA hvor han ble fram til krigen var over. I disse eksilårene skrev han sine mer modne episke stykker som "Fru Carrars geværer", "Mor Courage og barna hennes", "Livet til Galileo Galilei", "Det gode menneske fra Sezuan", "Den kaukasiske krittringen" og flere. Etter hvert formulerte Brecht også prinsippene for sin episke dramaturgi i en lang rekke teoretiske skrifter.
Brecht betegnet selv sin dramaturgi som episk og noen ganger som sosiologisk eller «vitenskapelig», hvilket innebærer at objektive samfunnsmessige krefter skal synliggjøres. Det skal vises hvordan for eksempel religion, kapitalisme og klassekamp bestemmer den samfunnsmessige utvikling og individenes tenke- og handlemåte.
Brecht ønsket et teater som vakte refleksjon frem for innlevelse, som i det tradisjonelle dramatiske teater. Han utviklet "Verfremdung", fremmedgjøring, som en teaterteknikk som skulle forhindre publikum i å henfalle til innlevelse og estetisk nytelse. Fremmedgjøring betyr hos Brecht framstillingen av en hendelse eller en person på en slik måte at det ikke fremstår som noe gitt, men på en måte som vekker undring og refleksjon. Fremmedgjøring ble av Brecht utarbeidet (både teoretisk og praktisk) som en spillestil og iscenesettelsesstil. I spillestilen besto fremmedgjøring blant annet i at skuespillerne ikke skulle forvandle seg til de personer de spiller, men at de skal demonstrere eller fremvise personen. Brecht utviklet også fremmedgjøringsteknikker gjennom andre sceniske virkemidler som bruken av plakater med tekst, visuelle projeksjoner og kommenterende sanger. Et sentralt dramaturgisk aspekt ved fremmedgjøring er at selve teaterfremstillingen fremvises som det den er: en scenisk presentasjon av en fortelling (fabel). Typisk for det episke teater, sier Brecht i essayet «Det moderne teater er det episke teater» at elementene (teksten, bevegelsene, bildene, musikken og videre) skal skilles fra hverandre. Slik blir det synlig at forestillingen er en montasje av ulike sceniske element. Selv om Brecht skiller elementene i en forestilling fra hverandre, er det imidlertid alltid en grunnleggende fabel eller ide som styrer montasjen av forestillingens enkeltelementer. Brecht ønsket at teatret skulle vekke politisk engasjement. Publikum skal erkjenne at den politiske, økonomiske og kulturelle situasjonen mennesket til enhver tid befinner seg i ikke er noe gitt av skjebnen, men kan forandres gjennom politisk handling.
Absurdismens dramaturgi.
Det finnes også en annen utviklingslinje innen dramatikken etter reteatraliseringen som vektlegger det subjektivistiske perspektivet. Denne utviklingen finnes innen surrealismen, den eksistensialistiske og absurde dramatikken med tyngdepunkt i fransk dramatikk og teater. Den italienske dramatikeren Luigi Pirandello vakte med sitt stykke "Seks personer søker en forfatter" enorm oppsikt i Frankrike i slutten av 1920-årene. Pirandello tematiserte teatraliteten i livet og teatraliteten i teatret: Hvis livet og samfunnet er et teater, er teater et teater i teatret! Denne teatrale tematisering ble videreutviklet i fransk dramatikk gjennom surrealismen (Roger Vitrac og Antonin Artaud), og videre hos Jean Giradoux, Jean Anouilh og Jean Cocteau, og i den absurdistiske tradisjonen, representert ved Eugène Ionesco, Jean Genet og Samuel Beckett. I absurdismen tematiseres individets eksistensielle ensomhet og den moderne livssituasjon beskrives som uten mening. Denne tematikken utvikles både som idemessig innhold og som dramaturgisk form. Karakteristiske trekk i det absurde drama er
Likestilt dramaturgi.
Fra slutten av 1960-årene har det utviklet seg nye teaterformer som vektlegger det scenisk-teatrale frem for det tekstlige. Disse nye mer teatrale dramaturgiformene kan være vanskelig å definere enhetsmessig. På engelsk snakker man om «devised theatre». Et begrep om «simultan dramaturgi» har kommet i anvendelse og den norske teaterviteren Knut Ove Arntzen lanserte på 1980-tallet begreper som «visuell dramaturgi» og «likestilt dramaturgi» for å definere nye ikke-litterære teaterformer. Likestilt dramaturgi betegner at teksten ikke har noen overordnet dramaturgisk status, men utgjør et virkemiddel på linje med andre virkemidler som bevegelser, objekter, musikk og lignende som inngår i en teaterforestilling. Som regel dreier likestilt dramaturgi seg om teaterformer som ikke har en fast tekst som utgangspunkt, men hvor skuespillerne bygger opp sin egen «tekst» – det vil si sin egen forestilling – enten gjennom et kollektivt arbeid, eller gjennom en regissør, som forestillingens «auteur».
Postdramatisk teater.
Den tyske teaterforskeren Hans-Thies Lehmann har formulert begrepet om «postdramatisk teater» som en samlebetegnelse for nye dramaturgiformer som arbeider direkte med performative uttrykk og teatrale virkemidler, i stedet for som i den dramatiske tradisjonen, med utgangspunkt i en dramatisk tekst. Postdramatisk teater kan imidlertid ikke karakteriseres som en enhetsmessig dramaturgi. I boken "Postdramatisches Theater" (1999) identifiserer og eksemplifiserer Hans-Thies Lehman en rekke forskjellige kunstneriske trekk i postdramatisk teater. Blant teaterutøvere som Hans-Thies Lehmann regner som postdramatiske finner man Jerzy Grotowski, Eugenio Barba, Richard Schechner, Peter Brook, Robert Wilson, Robert Lepage, Jan Fabre, Pina Bausch, Richard Forman, Wooster Group, Forced Entertainment med flere. I norske sammenheng finnes blant annet Baktruppen, Verdensteatret, Grusomhetens Teater, Jo Strømgren Kompani, Verk Produksjoner, og Transiteatret.
I postdramatisk teater er handling i tradisjonell aristotelisk (dramatisk) forstand ikke avgjørende. I stedet for handlingsforløp og psykologiske karakterer fokuseres det på teatral komposisjon av elementer som rom, kropp, bevegelse, dans, stemmebruk, ord, musikk, objekter, film- og videoprojeksjoner og lignende.
Mye postdramatisk teater har utviklet seg i dynamikken mellom teater og performancekunst eller i dynamikken mellom teater og andre kunstarter. Noe postdramatisk teater er typisk fokusert på teater som konkrete sosiale hendelser, eller jobber bevisst med den teatrale dobbeltheten mellom «estetisk verk» (teaterfiksjonen) og teater som en konkret sosial hendelse. Postdramatisk teater er ikke bare en avantgardistiske eller eksperimentell teatersjanger, som har oppstått ved siden av det tradisjonelle teater, fortrinnsvis utenfor institusjonene. Enhver teaterforestilling, tradisjonell eller avantgardistisk er alltid en sosial hendelse i tillegg til teaterfiksjonen. Alt teater har en iboende dobbelthet, det er både fiksjon og virkelighet samtidig. Denne dobbeltheten kan utnyttes, fremmes eller usynliggjøres i en teaterforestilling. Hvis for eksempel en skuespiller i en klassisk teaterforestilling henvender sig direkte til publikum, da forholder han seg til virkelighetsnivået i teatret. I enhver teaterforestilling, selv en lukket naturalistisk Ibsen-forestilling, kan dette sosiale ved teaterhendelsen, samlingen av mennesker her og nå i denne teaterhendelsen, på ulike måter innarbeides dramaturgisk. En tekstbasert teaterforestilling kan således få postdramatiske trekk gjennom at deltakere (skuespillere eller tilskuere) bryter med konvensjonen om den teatrale fiksjon og forholder seg til forestillingshendelsen som en sosial hendelse. Vektlegging av teater som sosiale hendelser er et sentralt aspekt ved det postdramatiske. I det tradisjonelle dramatiske teater fokuseres den teatrale fiksjon eller illusjon, mens det hendelsesmessige fokuseres i postdramatisk teater. Det er mange måter å arbeide dramaturgisk med relasjonen mellom hendelses- og fiksjonsnivåene i teater. Derfor er mange ulike dramaturgiske former mulige i postdramatisk teater.
Dramaturgi i film.
Klassisk fortellende film (Hollywoodfilm) har en sterkt standardisert dramaturgi basert på salgsstatistikk og testvisninger av filmen for et utvalg mennesker. I nesten alle filmer følges denne oppskriften. Sterkt forenklet er dramaturgistrukturen for moderne Hollywoodfilm bygget opp av deler som er knyttet opp til en forhåndsbestemt spenningskurve. D. W. Griffith regnes som grunnleggeren av moderne Hollywood-dramaturgi innen film.


Satellitt-TV.
Satellitt-TV er digitale TV-sendinger som sendes over en kommunikasjonssatellitt, og kan mottas med en parabolantenne. For å se sendingene kreves det en mottakerboks som omformer signalene, i tillegg til å dekryptere betal-TV-sendinger. I Norge er satellitt-TV utelukkende betal-TV, og det finnes to konkurrerende selskap, MTG-eide Viasat og Telenor-eide Canal Digital. Disse har samlet 32,5 % av alle TV-kundene i Norge pr 2011.
Sendinger fra satellitt har høy kapasitet, og gir derfor mulighet for overføring av båndbreddekrevende HD-sendinger.
Innen utgangen av 2001 hadde 520 000 husstander i Norge parabolantenne. Det var i tillegg i overkant av 900 000 husstander som hadde kabel-TV.


Gyldentall.
Gyldentall eller gyllentall (latin "aureus numerus") er et års nummer i den nittenårige månesyklusen.
I 432 f.Kr. fant den greske astronomen Meton ut at månefasene gjentok seg på de samme datoer hvert 19. år. Denne oppdagelsen ble derfor også kalt for "Metons syklus". Metons syklus er 235 synodiske måneder eller 6 939,69 dager. Dette tilsvarer igjen nesten nøyaktig 19 tropiske år.
Gyldentallet ble brukt så lenge den julianske kalenderen var i bruk. Året 1 f.Kr. hadde gyldentall 1, og de senere årene fikk da gyldentall fra 1 til 19. Gyldentallet ble brukt til å beregne «påskefullmånen», som igjen bestemte når påsken skulle inntreffe.
Gyldentall ble også brukt på enkelte avanserte primstaver og på runekalendere.


George Pataki.
George Pataki (født 24. juni 1945 Peekskill i USA) er en amerikansk politiker fra det republikanske parti. Han var guvernør i delstaten New York mellom 1995 og 2006.
Pataki utdannet seg først på Yale University, og tok senere en juridisk doktorgrad på Columbia University.
I 1981 gikk Pataki inn i politikken, da han ble valgt til borgermester i hjembyen Peekskill. Fra 1985 satt han i delstatens underhus, før han i 1993 ble valgt inn i senatet. Han var guvernør i New York i tre perioder fra 1995 til 2006.


Anus.
Anus eller endetarmsåpningen sitter i enden av endetarmen, som inngår i fordøyelsessystemet. Anus er et område med svært fine, små muskler som regulerer avføring og utslipp av tarmgass.
Beskrivelse.
Som det siste leddet i fordøyelseskanalen blir avfallstoffer eller ubrukt materiale utskilt fra kroppen som avføring / fæces via anus. Endetarmsåpningen er stengt av to to ringmuskler: indre ringmuskel (sfinkter internus) som styres av det autonome nervesystem, og ytre ringmuskelen (sfinkter externus) som styres av viljen. Disse holder innholdet i endetarmen på plass frem til avføringen skal skyves ut.
Anoskopi.
Anoskopi er en undersøkelse av anus med et kort gjennomsiktig plastrør. Etter bruk av engangsklyster som tømming, settes røret inn i anus med en rund sonde igjennom røret slik at enden av røret virker avrundet. Det settes et håndtak med lyskilde og mulighet for å pumpe inn litt luft. Når anoskopet trekkes tilbake gir dette god oversikt over slimhinne og eventuelle hemoroider eller rifter (anal fissurer).
Analfissur.
Analfissur er en rift i overflatecellelaget/slimhinnen helt ytterst i endetarmsåpningen. Det oppstår oftest hos barn som har hard avføring og derfor får en utvidelse av analkanalen. Til fissuren er grodd vil det være vondt å få avføring. Bedøvende oppløsning, (lidocain liniment) vil lindre plagene hvis det påføres rett før barnet skal ha avføring. Nøytrale salver kan også lindre.
Hemoroider.
Venene som drenerer blod fra anus fordeler seg til
Perianale absesser.
Perianale absesser er betennelser med bakterier og puss som dannes ved anus. Det er flere bindevevsflak og flate muskler i dette området som danner flere hulrom som vanligvis er fylt med fettvev. Dersom det kommer forurensinger og bakterier i noen av disse, kan det dannes en pusshule, ofte med øket trykk. Disse kan bli smertefulle i løpet av få dager. Ofte sees en kul mot anus. Ved å åpne en slik absess og tømme pusset forsvinner smerten og betennelsen forsvinner ofte fort uten behov for antibiotika.


Liste over fylker i Connecticut.
Liste over fylker i Connecticut.
"NB": Siden 1960-tallet har fylkene i Connecticut ikke noen funksjon som fylke det er kun et geografisk område.
¹Hovedsetene har ingen offisiell status i Connecticut.
Connecticut


Bureau of Industry and Security.
Bureau of Industry and Security (BIS) er en amerikansk føderal etat under Handelsdepartementet som har til oppgave å fremme USAs nasjonale sikkerhet, utenrikspolitikk og økonomiske mål ved å sikre et effektivt system for eksportkontroll og traktatoverholdelse og arbeide for fortsatt amerikansk strategisk teknologisk ledelse.


Runekalender.
En runekalender er en kalender med runetegn.
Runekalenderen er trolig en svensk oppfinnelse og ble brukt på 1500- og 1600-tallet, men hadde en ny periode av popularitet på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Kalenderen er en form for evighetskalender med markeringer for ukedager samt de såkalte gyldentall. I noen kalendere finnes også kirkelige høytidsdager. Som symboler for ukedagene ble brukt de syv første tegnene i runealfabetet og de er gjentatt 52 ganger, hvilket gir 7x52=364 dager. Gyldentallene ble markert med runealfabetets 16 runer samt tre nyskapte runer.
Materialet som kalenderen ble tegnet på varierte, og man har funnet kalendere risset i ben og tre eller skrevet på pergament. Den eldste runekalenderen som man har funnet, «Nyköpingsstaven», er fra 1200-tallet og er risset i tre.


Den norske filmskolen.
Den norske filmskolen er en kunstfaglig utdanning innen film som ble opprettet som egen avdeling på Høgskolen i Lillehammer i 1997. Den norske filmskolen er statlig høgskole, og utdanningen er den eneste i sitt slag i Norge. Studiet er delt på sju linjer: filmregi, filmmanus, filmproduksjon, filmfoto, filmklipp, filmlyd, og produksjonsdesign.
Det tas opp studenter til Den norske filmskolen annethvert år, og det tas opp inntil 6 studenter til hver linje. Neste opptak er i 2011. Opptakskravet er generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse. I tillegg gjennomføres det omfattende intervju- og opptaksprøver på hver av linjene. Formålet med utdanningen er å utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere i film, fjernsyn og beslektede medier som kan ivareta, videreføre og fornye de kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner innen de berørte fagretninger.
Skolens pedagogiske grunntanke er at det å skape film er en kollektiv prosess. Derfor blir stor vekt lagt på å utvikle evnen til å samarbeide. Alle skal være med på å fortelle samme historie. Uansett linje skal studentene bli historiefortellere slik at de i sin kunstneriske virksomhet får forståelse for at deres individuelle bidrag skal tjene helheten.
Skolen legger stor vekt på å ha en sterk tilknytning til det profesjonelle filmmiljøet.
Undervisningen er basert på et løpende samspill mellom teori og praksis. Studentene får undervisning i form av forelesninger, seminarer, øvelser, workshops og veiledning (individuelt og gruppevis) alt etter fordypningens art.
Slik undervisning blir gitt av skolens faste lærerstab, og av norske og utenlandske gjestelærere. Gjennom en utstrakt bruk av gjestelærere vil studentene få anledning til å bli kjent med deler av det faglige og kunstneriske miljøet i film- og TV-bransjen i Norge – og, så langt det er mulig, også internasjonalt.
Malte Wadman ble i 1997 den første faglige leder av Den norske filmskolen i Lillehammer. 19. desember 2008 ble det på et styremøte avgjort at den danske filmprodusenten Thomas Stenderup er innsatt som dekan på Den norske filmskolen ifra 1. april 2009.
Eksamensfilmene fra Den norske filmskolen har mottatt priser ved studentfilmfestivaler rundt omkring i verden. Den romantiske komedien «Regjeringen Martin» nominert til student-Oskar.


Bjølsen.
Bjølsen er et strøk i bydel Sagene i Oslo. I nord grenser Bjølsen til Nydalen, i sør til Sagene, i vest til Voldsløkka og i øst til Sandaker (med Akerselva imellom).
Til tross for at Bjølsen ligger vest for Akerselva, har strøket vært regnet som østkanten, ettersom det ligger øst for Uelands gate, og tradisjonelt vært et typisk arbeiderklassestrøk. Dette har dog endret seg de seneste årene. Bjølsen er preget av blokkbebyggelse.


Regi (Studentersamfundet i Trondhjem).
Regi (uttales "r'essji") er lys- og sceneteknisk gjeng ved Studentersamfundet i Trondhjem. Det er en gruppe på rundt 15 medlemmer som står for lyssetting av alle konserter, teaterforestillinger og samfundsmøter ved Studentersamfundet, samt vedlikehold av scenene (Storsalen, Klubben og Knaus). I lyskasterparken til Regi inngår over 300 konvensjonelle lyskastere, samt en del moving heads, scannere, røykmaskiner og flere velrenommerte lysbord. Gjengen disponerer et mekanisk verksted, en elektrolab, samt en egen etselab for produksjon av goboer.
Rekruttering.
Regi drives, som alle andre gjenger ved Studentersamfundet, av studenter på frivillig basis. For å opprettholde det tekniske kompetansenivået som er nødvendig for virksomheten, har medlemskap i gjengen en bindingstid på tre år. Regi fornyes i begynnelsen av hvert høstsemester med 5 til 6 medlemmer. Disse rekrutteres fra hele studentmassen i Trondheim.
Inntil 1975 var det bare NTH-studenter med i Regi. I 1973 fikk gjengen sitt første kvinnelige medlem og ti år senere sin første kvinnelige sjef.
Historie.
Regi ble opprettet i 1929, samme år som Studentersamfundet flyttet fra "Circus" (et gammelt sirkusbygg i Prinsens gate) og inn i det runde huset der det holder til i dag. Flyttingen innebar overgang til elektrisk lys. Anlegget for lysregulering var til dels hjemmelaget og bygd etter nye prinsipper utviklet på NTH. Dette anlegget sto helt fram til 1955 da Regi fikk sitt 3. generasjons lysanlegg, og det gamle ble solgt til Trøndelag Teater.
Opp gjennom årene har Regi vært blant de første med tekniske nyskapninger, særlig når det gjelder lysteknisk utstyr. Det har vært mulig fordi enkelte gjengmedlemmer har kunnet kombinere sin virksomhet med årsarbeid og diplomoppgaver på NTH. Mye av de tekniske innretningene Regis medlemmer har laget opp gjennom årene, er fortsatt i bruk i dag. Dreiescenen, det roterende scenegulvet på Storsalsscenen, ble bygd i 1947 av studenter under Orvar Braatens ledelse. Den er siden blitt oppgradert med en girkasse for kraft- og hastighetsregulering. Andre egenproduserte innretninger som fortsatt eksisterer i dag, er rundhorisonten (1961), trekkbro (1963), lysbro (1965), lampelager (1971), tårn (1971) og flankeoppheng (1971). Også et rikholdig utvalg av scenetepper ble til på 60- og 70-tallet.


Trekktvang (sjakk).
Trekktvang er viktig i sjakk, da en grunnleggende regel er at man er pliktig til å utføre et trekk når motstanderen har utført sitt. Det kan være lett å tenke at det alltid er en fordel å ha muligheten til å utføre et trekk, men dette er ikke alltid tilfelle. I mange stillinger finnes det ingen gode trekk slik at man ufrivillig blir tvunget til å svekke sin egen posisjon. Når man er i en slik situasjon sier man gjerne at man er i trekktvang.


Lightweight Directory Access Protocol.
Lightweight Directory Access Protocol (LDAP) er en protokoll (språk) som brukes til oppslag i en katalogtjeneste på en server. Og brukes blant annet i Microsofts Active Directory servere. Den brukes både til spørring og endring på en nettverkstjener (server). LDAP bruker port 389.


Filmklipping.
Filmklipp som begrep omfatter bearbeidelsen og sammensetningen av en mengde film- og lydklipp til et ferdig produkt. Klipp er et ledd i post-produksjonsprosessen av en film. Det involverer å dele opp et materiale, forstå hva materialet uttrykker og sette sammen bilder til lengre sekvenser som tilslutt resulterer i filmkunst. Klipp er historiefortelling.
Det er først i klippen at filmkunst separerer seg fra andre kunstformer (feks. fotografi, teater, dans) og blir til det vi kjenner som film. Klipping finner man i fiksjonsfilm, dokumentarfilm, reklamefilm, fjernsynsprogram og videoproduksjoner.
Definisjon.
Definisjonen på et klipp er overgangen fra ett bildeopptak til ett annet. Man setter sammen opptak til en sekvens hvor relasjonene mellom hver sekvens igjen forteller en historie. Dette er klipping.
Den elementære oppgaven til filmklipperen er å sette sammen råmateriale til en film. Men klipperens jobb er ikke bare mekanisk; å sette biter av filmruller sammen, kutte vekk klappere eller redigere dialogscener. En filmklipper må jobbe kreativt med materialet. Hver "frame" (hvert enkeltstående bilde) påvirker måten vi opplever filmen på. Valg av vinkler, fortellerteknikk, stemning, dialog, uttrykk, musikk, lyd, rytme, skuespill, farger, lys/skygge, former og kontraster er sammen med på å gjøre filmen unik og få frem historien. Klippere jobber lagvis, der hvert bilde/sekvens må analyseres for å kunne på best mulig måte fremme historien og regissørens visjon.
En av klippernes viktigste oppgaver er å skape fremdrift og overraske publikum for at publikum ikke skal miste interessen for historien. Filmklipp blir ofte referert til som "den usynlige kunstarten", fordi publikum kan bli så engasjert i filmen at de ikke legger merke til klipperens arbeid om den er god utført. Filmklipp er aktivt med på å utvikle filmspråket, hvordan vi leser filmen og hvordan dette kommer til uttrykk.
En filmklipper og en videoredigerer er ikke det samme, men forveksles ofte. Definisjonen filmklipper brukes på profesjonelle filmarbeidere utdannet i feltet i minimum 3 år. Denne utdanningen finnes bl.annet på Den norske filmskolen på Lillehammer - som er Norges høyeste utdanning for filmklippere (og resulterer i Bachelor of Fine Arts)
Historie.
De aller første filmene som ble laget av Brødrene Lumière hadde ingen form for klipp i seg, men var kun et opptak. Georges Méliès utviklet dette videre og fant opp måter å etterbehandle filmen. Etter som filmen som kunstform bredde seg i verden, ble det eksperimentert med klippemetoder og effekten av klipp. Filmskaperene Lev Kuleshov, D.W. Griffith, Sergei Eisenstein var viktige utviklere av montage-klipping. Selve ordet klipping kommer av at man fysisk klipper i filmrullen og limer den sammen med en annen filmrull.
Teknisk utførelse.
Vi skiller mellom to måter å håndtere klipping av film; analog og digital klippemåte.
Analog klippemåte for film krever et klippebord – et apparat med mulighet til å håndtere store filmruller. Filmen spilles igjennom apparatet som belyser filmen og gjør det mulig for klipperen å se materialet og spole seg frem til rett frame, hvor han der fysisk klipper i filmrullen. De mest kjente klippebordene heter Steenbeck flatbed og Moviola, hvor Steenbeck er mest utbredt innen norsk film. Noen av disse klippebordene blir fortsatt brukt den dag i dag.
De originale filmrullene med råmateriale sendes til fremkalling på fotolaboratoriet der det gjøres en kopi som sendes tilbake til klipperen. klipperen monterer filmrullene på klippebordet og klipper filmen. Deretter sendes denne kopien tilbake til laboratoriet som gjør en ny siste versjon av filmen.
Analog videoredigering har en litt annerledes prosess og innebærer overspilling og oppkopiering av videosnutter over flere «dekk» med videospillere. For hver gang en videosnutt blir kopiert, betyr det også en forringelse av billedkvaliteten. Nå til dags brukes disse gammeldagse videoredigeringssystemene kun til backup – eller de blir utstilt som klenodier fra en svunnen tid.
Digital klippemåte har de siste 10 årene tatt over for den tradisjonelle analoge metoden. De store klippebordene er byttet ut med en sterk PC eller MAC med som oftest to skjermer og en monitor. digitale klippeprogram som Avid, Final Cut Pro, Quantel eller Adobe Premiere Pro gir et oversiktlig system over materialet.
Fremkallingen av råfilmen skjer fremdeles på fotolaboratoriet, men istedet for at klipperen mottar fysiske filmruller sender laboratoriet lavoppløselige digitale filer eller alt råmateriale kopiert over på tape (Dv-tape, HD-tape, Digibeta, Dvcpro). Dette kaller vi offline. Når klipper, regissør og produsent er fornøyd med filmen sendes den tilbake til laben med en digital fil kalt EDL (Editor Desicion List). Deretter går filmen videre i etterarbeidsprosessen, til lydettearbeid, grading og online.
Kreativ utførelse.
Klipping er nært knyttet til musikalitet, bevegelse og rytme. Av forskjellige teknikker kan det her nevnes å klippe på rytme, blikkpunkt eller i bevegelse.
Alt etter hvordan teknikk man velger i en gitt situasjon, og hva man ønsker å oppnå, kan man velge å fremheve eller skjule et klipp. Innen amerikansk filmproduksjon søkes det gjerne i størst mulig grad å skjule klippene for å ikke trekke oppmerksomhet fra selve historien.
Undersøkelser viser at moderne spillefilmer vanligvis inneholder mellom 500 og 1500 klipp.
Klipping er en egen kunstform innen filmproduksjon, og blir gjerne omtalt som «andre gangs regissering» av filmen.
Kontinuitetsprinsippet.
Kontunitet er den vanligste konvensjonen for klipp. Kontinuitetsklipp forteller en historie fra start til slutt i kontinuerlig tid, sted og rom; en logisk fortelling fra a til b. Klippene er ment å være "usynlige", man skal ikke legge merke til klippet, i motsetnig til Jump Cut som henviser publikums oppmerksomhet til klippen og det fortellermessige nærværet.
Jump cut.
Jump Cut betyr å hoppe i tid i samme eller vekslende utsnitt, der nesten like bilder settes opp mot hverandre. Dette kan få publikum til å føle at tidsbegrepet blir begrenset, tiden går fortere, stress/forvirring oppstår og kan brukes til å underbygge en karakters sinnstemning. Jump cut skal fortelle oss noe nytt, føre oss raskere fremover i historien. Det kan også signalisere det fortellermessige nærværet i filmen. Klippene kan kjennes brutale da de ofte ikke har overtoning.
Tidsklipp.
Tidsklipp mellom scener gjør at publikum aktivt er nødt til å gjenskape egne bilder i hodet når de ser filmen for å forstå hva som skjedde mellom tidsklippet. Ved å "hoppe over" hendelser kan filmskaperen få publikum til å ubevist delta i historiefortellingen under filmvisningen. Tidsklipp og jump cut kan forveksles.
Aksebrudd.
I en scene dannes det en virtuell akse på 180° som kamera hele tiden må forholde seg til. Ut fra denne linjen dannes det så en halvsirkel hvor kameraene kan bevege seg fritt innenfor. Krysses aksen brytes regelen og man vil oppleve brudd i filmens kontinuitet. Hvis man ikke forholder seg til akse i film, vil det eks. kunne se ut som om begge lag på en fotballbane skyter på samme mål når man klipper kampen sammen. Aksen hjelper oss å orientere oss i et miljø.
Vi kaller det aksebrudd når aksen i en scene blir brutt. Dette kan være forvirrende fordi vi oppdager at noe er galt.
Aksebrudd kan begås til fordel for den emosjonelle eller narrative fremdriften i historien, og dette grepet brukes oftere og oftere i film.
Overtoning.
Overtoning er en effekt som skaper en overgang. Et bilde tones ut til et annet bilde som overtar for det foregående.
Fade inn // Fade out.
Fade inn // Fade out er en effekt som toner bildet ned i svart eller opp fra svart og kan brukes i starten og slutten på et bilde.
«Director's cut».
«Director's cut», det vil si regissørens klipping, er en alternativ montasje av filmen, spesielt utvalgt av regissøren. Klipping er en egen kunstform innen filmproduksjon, og blir gjerne omtalt som «andre gangs regissering» av filmen. Dette er hvor klipperen gjør et utvalg av de opptakene som er gjort, trimmer disse ned til ønsket lengde, og setter dem sammen til et ferdig produkt. Her har ofte klipperen stor frihet til å velge det klippet som etter klipperens mening er best, og dermed påvirker klipperen sluttresultatet i stor grad. På grunn av dette ønsker ofte regissører å ha «Final Cut» på sin film. Ofte kan filmselskapet være av en annen oppfatning av hva som er en bra klipping av en film, og lar derfor ikke regissøren få bestemme hvordan filmen skal klippes.
Dette gjelder dog i mindre grad i Norge hvor film i større grad er en autoritativ produksjon grunnet de støtteordninger som finnes, og mangelen på store og innflytelsesrike produksjonsselskaper og produsenter. I de tilfeller hvor en regissør ikke har fått «final cut» på sin film, kan regissøren i noen tilfeller få lov å utgi en ekstra «Director's Cut», hvor regissøren får lov å vise hvordan filmen egentlig var tenkt å se ut. Slike gis som regel ut på DVD i etterkant.


Reaksjonsdannelse.
I Sigmund Freuds psykoanalytiske teori er reaksjonsdannelse en forsvarsmekanisme der angstskapende eller uakseptable følelser blir erstattet av sine motsatser. Denne mekanismen er ofte karakteristisk ved tvangsnevroser. Når denne mekanismen blir overanvendt, særlig i forbindelse med egodannelsen, kan det bli et permanent karaktertrekk. Dette skjer ofte hos personer med kompulsiv karakter og kompulsive personlighetsforstyrrelser. Dette indikerer ikke at dens periodevise fremkomst alltid fremstår som kompulsivitet, men at den kan føre til tvangsadferd.
Eksempler.
En mann som over evne tenner på pornografisk materiale som benytter reaksjonsdannelse til å legge an en kritisk holdning til temaet kan måtte ofre mange av de positive tingene i sitt liv inkludert familierelasjoner ved å reise rundt i landet på anti-pornodemonstrasjoner. Dette synet kan bli kompulsivt (tvangsbetonet) slik at mannen ikke gjør annet enn å reise fra møte til møte for å tale ut mot pornografi. Han fortsetter å gjøre dette men føler bare forbigående lettelse fordi den dypt forankrede opphisselsen ved en uakseptabel adferd slik som å se på pornografi fremdeles er tilstede og ligger under implementeringen av forsvaret. Ved det punktet kan han sies å ha utviklet en kompulsiv personlighet som beveger seg utover forsvarsmekanismen.
Mor liker ikke at barnet treffer far, men vet at det er sosialt uakseptabelt å gi utrykk for dette ovenfor barnevernet og sakkyndige. Dermed oppstår denne dynamikk, der hun under observasjon søker gi inntrykk av det akseptable (motiverer til samvær) mens når ingen ser på hindrer samvær. Når ingen observerer mor, oppstår ikke angsten for å fremstå sosialt uakseptabelt. Dermed opplever barnet to ulike holdninger til samvær fra samme person. Dette forvirrer barnet, og slik adferd er skadelig for et barn. Hva skal det forholde seg til?
På mange måter benytter barnet den samme psykologiske forsvarsmekanisme når mor ser på og for eksempel barnevernet eller en sakkyndig spør om hun vil på samvær. Barnet vil egentlig ha samvær, men med mor som tilhører tilkjennegir barnet det motsatte fordi barnet vet mor forventer det.
Angsten for konsekvensen gjør at barnet tilkjennegir det motsatte av hva det egentlig vil, nemlig ha kontakt med sin far og hans utvidede familie. Mor tilkjennegir også det motsatte (i offentlighet) av hva hun vil, nemlig hindre far kontakt med barnet. Hos mor er angsten for sosial fordømmelse det som gjør at hun til omgivelsene gir inntrykk av å motivere til samvær. Når barnet hører dette, vet barnet hva mor egentlig mener, og kan fremvise vegring mot samvær det egentlig vil på!
Det har blitt spekulert om et eksempel på reaksjonsdannelse er homofile som adopterer hatefulle synspunkter mot homofili, noe som gjør dem til homofobe.
Tilfellet med den amerikanske kongressrespresentanten, republikaneren Mark Foley fra Florida kan også vurderes som et eksempel på reaksjonsdannelse. Som formann i partiets gruppe for savnede og misbrukte barn hadde Foley presentert lovgivning som var ment til å beskytte barn fra misbruk av voksne over internett. Han hadde også vært med å foreslå lovgivning for å beskytte mindreårige mot misbruk og vanskjøtsel. Hans fratreden etterfulgte bekjentgjørelsen av at han hadde utvekslet seksuelt eksplisitte elektroniske meldinger med en tenåringsgutt, en tidligere løpegutt i Kongressen, og at han hadde innlatt seg på potensielt upassende kontakt med slike løpegutter i en årrekke.
Referanser.
Synopsis of Psychiatry, 9th Edition. Kaplan & Saddock, 2003


Bayer (selskap).
Bayer AG er et tysk kjemisk og farmasøytisk konsern, med sete i Leverkusen i Nordrhein-Westfalen. Selskapet har 350 datterselskaper, omsatte i 2005 for 27,383 milliarder euro og hadde i 2006 totalt 110 200 ansatte.
Selskapet ble grunnlagt av Friedrich Bayer og Johann Friedrich Weskott i 1863. I 1898 introduserte de heroin på det amerikanske markedet som hostestillende medisin. Dette fortsatte de med etter at det var blitt kjent at heroin er helseskadelig. Under første verdenskrig produserte selskapet klorgass og sennepsgass til skyttergravskrigen.
Selskapet er videre kjent for sitt produkt aspirin, og står også bak utviklingen av metadon, nervegassen tabun, antibiotikumet ciprofloxacin som brukes mot anthrax, polykarbonat som er det materialet CDer er laget av, kunststoffet polyurethan og mange andre produkter.
Fra 1925 til 1945 inngikk Bayer i konglomeratet IG Farben, verdens største kjemiske konsern.
Selskapets datterselskap H. C. Starck har blitt beskyldt for å ha finansiert borgerkrigen i Den demokratiske republikken Kongo, men disse påstandene er ikke bevist.
Bayer og andre verdenskrig.
Under Nürnbergprosessen ble Bayers ansatte Fritz ter Meer dømt til syv års fengsel for eksperimenter på fanger. Han sa til sitt forsvar: «Konsentrasjonsleirfanger ble ikke utsatt for noen større lidelse, ettersom de skulle drepes likevel.» Etter avsluttet soning i 1956 ble han tildelt vervet som styreleder i Bayer.
«1. Med tanke på eksperimenter med et nytt sovemiddel, ville vi sette pris på at De kunne fremskaffe et antall kvinner til oss. 2. Vi har mottatt Deres svar, men anser prisen på 200 Reichsmark pr kvinne [dengang 80 dollar] som altfor høy. Vi foreslår en pris på ikke over 170 Mark pr hode. Hvis dette er akseptabelt, vil vi overta kvinnene. Vi trenger omtrent 150. 3. Vi bekrefter herved avtalen. Vennligst gjør klar 150 kvinner i best mulig tilstand. Så fort De gir oss beskjed...vil vi overta ansvaret for dem. 4. Mottatt ordre på 150 kvinner. Til tross for sin utsultede tilstand ble de funnet å være i tilfredsstillende form. Vi vil holde Dem underrettet. 5. Forsøkene ble utført. Alle forsøkspersonene døde. Vi vil om kort tid kontakte Dem igjen angående en ny forsendelse.»
Neonicotinoid plantevernmiddel.
I desember 2010, ble det i et lekket notat fra EPA (det føderale miljøvernbyrået i USA) uttrykt alvorlig bekymring for at sprøytemiddelet clothianidin (Bayers neonicotinoid plantevernmiddel) bidrar til den mytiske massedøden av honningbier som er en alvorlig trussel mot landbruket i store deler av verden. I januar 2011 organiserte Avaaz.org en underskriftskampanje for å forby neonicotinoid [29]. I april 2012 fulgte Avaaz opp dette med en ny kampanje rettet direkte mot Bayer.


Advent Christian Church.
Advent Christian Church er et religionssamfunn innen adventistbevegelsen som hovedsakelig har medlemmer i USA og Canada.
Kirken ble organisert i 1860 i Salem i Massachusetts. De første medlemmene hadde bakgrunn i William Millers forkynnelse. Kirken har i dag sitt hovedsenter i North Carolina og er organisert i fem regioner i USA og Canada. Den hadde i 2002 omring 25 000 medlemmer i omkring 300 menigheter. Den driver misjonsvirksomhet i flere land i Asia. Kirken driver også Aurora University, som ble opprettet like etter kirkens grunnleggelse.
Kirken holder frem at alle døde er ved ubevissthet frem til Jesu gjenkomst, da det skal holdes dom og deretter opprettes et rike på jorden. Medlemmene bruker den første dagen i uken til religiøs virksomhet. Kirken har ingen regler om kosthold, slik Syvendedagsadventistene har.


Lornts Heimdal.
Lornts Heimdal (født 5. april 1919, død 11. april 2003) fra Sparbu i Steinkjer var en ildsjel innen idrettslivet. For denne innsatsen mottok han Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1985.
Han var formann i Sparbu IL fra 1950 til 1980, medlem av styret i "Inntrøndelag idrettskrets" i 11 år, og samme periode leder for kretsens idrettsmerkeutvalg. Han var medlem av komiteen for Sagamarsjen i om lag 15 år, og var i cirka 30 år friidrettsdommer, både lokalt og på nasjonalt nivå.
Han mottok idrettskretsens "hedersmedalje i gull". Hans første egne idrettsprestasjoner var i hoppbakken.


Salem (Massachusetts).
Salem i Massachusetts er administrasjonsbyen i Essex County (Massachusetts). Den har omkring 40 000 innbyggere og dekker et areal på 46,8 km².


Olympiastadion (Kiev).
Olympiastadion, eller NSC Olympijskij (ukrainsk: "Національний спортивний комплекс «Олімпійський»"), er et stadion i Ukrainas hovedstad Kiev. Det benyttes til ulike idretter. Med en tilskuerkapasitet på 65 400 er det landets største stadion. Det ble åpnet 12. august 1923, og ble renovert i 1941 og 1999.
Stadionet benyttes som hjemmebane for og Dynamo Kiev. Det benyttes også under EM i fotball 2012, og blant annet finalekampen skal spilles der. Stadionet var også arena for flere av fotballkampene under OL i Moskva i 1980, og dette er bakgrunnen for navnet det har i dag.
Like ved stadionet ble det mellom 1966 og 1968 bygd en hoppbakke. Olympiabakken eksisterte til 2004, da den ble revet.


Stadion Crvena Zvezda.
Stadion Crvena Zvezda (også kjent som Marakana) er et flerbruksstadion i Beograd, men først og fremst kjent som hjemmebanen til Røde Stjerne Beograd. Stadionet har en kapasitet på 55 538. Det er også hjemmebanen til Serbias herrelandslag i fotball. Det ble åpnet 1. september, 1963.


Lornts Mørkved.
Lornts Mørkved (født 28. mars 1950) er en humorist og bygdeutvikler fra Høylandet i Nord-Trøndelag. Han er kjent for å ha etablert Norsk Revyfestival og Toillingforbundet.
Han er utdannet sivilarkitekt fra NLH. Mørkved driver firmaet "Høylandet Film og TVProduksjon AS", i den forbindelse var det hans ansvar at det ble redigert inn opptak av rødrev i langrennssendingene under Vinter-OL 1994.
Mørkved ble tildelt Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1990, men nektet å motta prisen, i protest mot fylkeskommunens beskjedne støtte til revyfestivalen. Han har senere fått "Senor Lyng-prisen" fra Bjørn Lyng i 2005, og "Tæls hederspris" fra Sparebank1 Midt-Norge i 2005.


Roy Evans.
Roy Quintin Echlin Evans (født 4. oktober 1948 i Bootle i Liverpool) var en engelsk spiller, trener og manager for Liverpool FC.
Han fikk sin debut som spiller for Liverpool i ligaen 4. mars 1970 mot Sheffield Wednesday, en kamp Liverpool vant 3-0, men karrieren på banen begrenset seg til kun 11 kamper i årene fra 1970 til 1974.
I 1974 kom den overraskende meldingen om at Bill Shankly la opp som manager i klubben. Bob Paisley tok over ansvaret og tilbød Evans, som da var 25 år, kontrakt som trener for reservene. Under hans ledelse vant reservelaget 7 titler i Central league.
Da Joe Fagan tok over som manager for Liverpool, ble Evans forfremmet til førstelagstrener. Han fortsatte i samme stilling under Kenny Dalglish.
Graeme Souness som tok over som manager etter Kenny Dalglish, ble ble en stor skuffelse for klubben. Liverpool opplevde en nedgangsperiode etter glansdagene på 1970- og 1980-tallet. Dermed tok Evans over som manager i klubben i 1994. Under hans ledelse vant klubben Ligacupen i 1994, og kom til finalen i FA-Cupen i 1995. Han hadde en vanskelig oppgave med å reise skuta etter Souness, og det ble aldri de store pokalene. I 1998-99 ble Gerard Houllier utpekt som sidestilt manager sammen med Evans. Styret mente at de gamle trenermetodene måtte blandes med de moderne.
I november trakk Evans seg fra partnerskapet, og sa opp sin stilling som manager i klubben.
Han prøvde seg som sportslig leder i Swindon Town i en seksmånders periode i 2001. Dette det ble ingen suksess, og han sluttet der.
I 2004 ble han utnevnt som assistentmanager på det.


Frederiks hospital.
Det kongelige Frederiks Hospital var Danmarks første sykehus i ordets nåværende betydning, opprettet av kong Frederik V. De første pasientene ble innlagt i 1757.
Bygningene som ligger i Bredgade i bydelen Frederiksstaden i København – i de bygningene som i dag huser Designmuseum Danmark – ble tegnet og påbegynt oppført av Laurids de Thurah og Eigtved i 1752–1757 (Eigtved døde i 1754). Offisielt ble det innviet på kongens fødselsdag 31. mars.
Den staselige Bredgade ble på 1600-tallet omdøpt til Norgesgade – men lokalbefolkningen fortsatte å si Bredgade, så fra 1877 ble dette igjen offisiell adresse.
Sykehuset ble drevet som en selveiende institusjon med det formål å yte ubemidlede pasienter fri kur og pleie. Fra 1752 ble overskuddet fra Norges postverk brukt til sykehusets drift. En kongelig resolusjon datert 22. desember 1756 meddelte at det norske postverkets overskudd i all evighet skulle gå til Frederiks hospital. Bare i perioden 1752-71 beløp det seg til 157.000 riksdaler.
I H.C. Andersens eventyr "Lykkens kalosjer" setter kandidaten hodet sitt fast i gitteret foran Frederiks hospital.
I 1910 ble sykehuset nedlagt ved opprettelsen av Rigshospitalet. Administrativt hørte Frederiks Hospital inntil 1848 under det danske kancelliet, 1848–1871 under det danske justisministeriet og deretter under Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsenet.
Frederiks Hospital inneholdt i 1759–1787 dessuten Fødselsstiftelsen. Foran kjellervinduet her fikk Struensee igjennom at det ble satt ut en kasse hvor fortvilte mødre kunne legge fra seg barn født utenfor ekteskap. Etter tre år ble kassen likevel fjernet, da «den så skammelig ble misbrukt, at lidderlighet og frekkhet derved tiltar».
I 1919 ble bygningene skjenket til Designmuseum Danmark.


Nicolai Eigtved.
__NOTOC__
Nicolai Eigtved (født 4. juni 1701, død 7. juli 1754) var en dansk arkitekt, født i Egtved i Vejle. Han er særlig kjent for å ha brakt rokokkoens formspråk til Danmark.
Han sto bak planleggingen og utformingen av Frederiksstaden. Frederiksstaden er tatt opp i Kulturkanonen.
Eigtved var født inn i en bondefamile og fikk navnet Niels. I ungdommen arbeidet han som gartner og det antas at han først har gått i lære på godset Skjoldenæsholm som ligger i nærheten av Egtved, men det vet man ikke. Først da han var 22 år gammel og fikk kongelig reisepass for å dra til utlandet fremgår det at han i noen år har arbeidet under slottsgartneren på Frederiksberg Have.
Utenlandsreisen.
Hensikten med utenlandsoppholdet fra 1723 var at han skulle utvikle seg innen gartnerfaget. Som første stopp på reisen kom han til Charlottenburg slott i Berlin og noe senere til Warszawa.
Eigtved utviklet mer og mer sin interesse for arkitektur og i 1726 sluttet han helt med gartnerfaget. Han fikk ansettelse hos arkitekten Carl Friedrich Pöppelmann som blant annet er kjent for ombyggingen av Det saksiske palass i Warszawa på midten av 1700-tallet.
I 1730 fikk han en av sine første oppgaver for ingeniørkorpset. Her traff han Christian VIs fortrolige Poul Vendelbo Løvenørn som på dette tidspunkt var gesandt i Berlin. Løvenørn skaffet han penger slik at han kunne reise videre for å studere. Bekjentskapet skulle også få betydning for Eigtved når han etter mange år returnerte til Danmark.
Eigtved reiste til Roma i 1733. På hjemveien et par år etter foretok han oppmålinger av flere slott. I München hadde han fått klar ordre om å foreta oppmålinger, bl.a. i Nymphenburg og Schleissheim. Det var her han gjorde bekjentskap med arkitekt François de Cuvilliés og rokokkoen og dette påvirket han i stor grad og ble av største betydning for utviklingen av arkitekturen i Danmark.
Tilbake i Danmark.
a> (Frederik V). Senere bygget om og restaurert.
Arkitekten.
Kort etter hjemkomsten til Danmark i 1735 ble Eigtved utnevnt til kongelig hoffbyggmester. Det byggelystne kongeparet Christian VI og Sophie Magdalene ga han mange oppgaver i årene som kom.
Han bygget om Prinsens palé som bolig for kronprins Frederik (den senere Frederik V) og oppførte lystslottet Sophienberg ved Rungsted for dronning Sophie Magdalene. Eigtvedt la ned et stort arbeide i sin medvirkning ved oppføringen av det første Christiansborg slott hvor blant annet Marmorbroen er et av hans verker. Han oppførte det gamle Kongelige Teater, bygget om Bregentved og Fredensborg slott. Da Frederiksstaden ble grunnlagt i 1749 var Eigtved blant hovedkreftene i byplanleggingen. Han sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble Amalienborg slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring.
Til kvarteret i nærheten av Amalienborg tegnet han et omfattende prosjekt til Marmorkirken, som imidlertid aldri ble realisert.
Kunstakademiet.
Eigtved fikk avgjørende betydning for Kunstakademiet. Den gamle kunstskolen hadde eksistert i noen år, men fikk lite midler til driften. Da den ene av lederne ved skolen forlot Danmark i 1745, ble ledelsen overdratt til Eigtved. Han sendte inn et forslag til omorganisering og dette ble godkjent av Frederik V i 1748. Kunstakademiet ble grunnlagt i mars 1754 som en gave til kongen på hans 31 års fødselsdag og Eigtved regnes som dets første direktør. Kunstakademiet ble samme dag flyttet til Charlottenborg, men Eigtved selv fikk lite glede av dette. Han ble avsatt bare noen dager etter til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.
Privatliv og død.
Eigtved giftet seg 24. mai 1743 med Sophie Christine Walther (f. 1726) som var kammerjomfru hos prinsesse Louise. Eigtved hadde satt noe av lønnen sin fra byggeprosjektene for kongeparet i et norsk marmorbrudd, noe som var med på å redde enken økonomisk de første årene etter at han døde allerede i 1754.
Enken ble tilstått en kongelig pensjon på 300 riksdaler. Etter noen år opphørte inntektene fra marmorbruddet å komme og enken levde sine siste år i fattigdom. Hun døde i 1795.


Eple Trio.
Eple Trio er en jazztrio med opphav fra Norges Musikkhøgskole i Oslo, og gjorde ferdig Master-graden for improvisasjon/jazz utøvende i 2008. Bandet består av Andreas Ulvo (født 1983) – piano, Sigurd Hole (født 1981) – bass og Jonas Howden Sjøvaag (født 1978) – trommer. Bandet spiller moderne jazz med innslag av barokk og skandinaviske folketoner. Medlemmene spiller også med en rekke andre norske musikere, deriblant Karl Seglem, Jon Eberson og Mathias Eick.


Rentenist.
En rentenist er en person som har en livsbærende inntekt fra renter på sine økonomiske plasseringer. Med andre ord en person som lever av en livrente. Uttrykket er ikke så ofte i bruk i dag, men var svært vanlig tidligere. I liste over folketellinger ser man ofte personer omtalt med dette som yrkesbetegnelse.
Etter at Norge ble en oljenasjon, er uttrykket også brukt om hele landet. Tankegangen er at rentene fra oljeformuen brukes i samfunnet, så Norge lever som en rentenist.
Rentenister i litteraturen.
Flere forfattere har skrevet om rentenister. Blant disse er


George Kay.
George Kay (født 1891 i Manchester, død 1954 i Liverpool) var en engelsk fotballspiller og manager for Luton Town, Liverpool og Southampton.
Som spiller spilte han for Bolton Wanderers, Belfast Celtic og West Ham United. Han var der med og spilte den første FA-Cup-finalen i 1923.
Han begynte å trene Luton Town i 1929, men gikk to år senere til Southampton, der han var manager i 5 år før han tok over Liverpool i 1936. Han tok dem til ett seriemesterskap i 1946-47-sesongen og en FA-Cup-finale i 1949-50-sesongen. Under hans ledelse kom spillere som Billy Liddell, Bob Paisley og Albert Stubbins til klubben. Han la opp som manager i februar 1951 og døde i Liverpool i 1954.


World Boxing Organization.
World Boxing Organization (WBO) er et forbund innen proffboksing.
WBO organiserer nasjonale delegasjoner og representanter fra land gjennom hele den boksende verden. WBO er den mest demokratisk representative institusjon i profesjonell boksing, og følgelig dets mestere og mesterskaper gir den stor anerkjennelse i profesjonell boksing.


Krigsrett.
En krigsrett er en militær domstol som dømmer og fastsetter straff for soldater for brudd på militær strafferett. I tillegg krever Genève-konvensjonene at krigsfanger som er tiltalt for krigsforbrytelser blir prøvet etter samme prosedyrer som det ansvarlige landets egne soldater.


Nedbryter.
Soppen på dette treet er eksempler på nedbrytere.
Nedbrytere er organismer som bryter ned døde eller råtnende organismer. Nedbryterne er de som er minst kresne når det gjelder mat. De spiser alt det som ikke er brukbart lenger for konsumentene. Det vil si kviter, blad, og døde dyr. Når planter og dyr dør, råtner de og omdannes til jord. Når et stort dyr dør blir det bråte ned (spist) av åtseletere og restene blir spist av åtselinsekt, bakterier og sopp. Nedbrytere kalles ofte for saprofytter, dette fordi de lever på organisk materiale. Ulike nedbrytere er bakterier, sopp, meitemark, insektslarver og ulike åtselspisere. Uten disse nedbryterne ville døde planter og dyr hopet seg opp og mineralene ville ikke sirkulere, siden det er "nedbryterne som sørger for nedbrytningsprosesser, som i en kjemisk forstand ikke er noe annet en celleånding" Det døde organiske stoffet brytes ned til ulike uorganiske stoffer, som NH, HS, CH (gasser) og mineraler som frigjøres i form av ioner. (som CA, K, NA osv) Dette kan dermed produsentene ta nytte av og bruke opp nytt organisk stoff.


Det er greit for meg.
"Det er greit for meg" er en roman av Per Petterson, utkommet på Oktober forlag i 1992. Den er Pettersons andre roman.
Handling.
Romanen åpner med et anslag, der vi møter hovedpersonen Audun Sletten i en trengt situasjon. Han er tretten år og kommer for seint til sin første skoledag på sin nye skole i drabantbyen Veitvet i Oslo, dit han er kommet flyttende fra bygda sammen med mor og to søsken. Anslaget gir oss anledning til å studere Auduns personlighet. Han stiller i mørke briller enda det regner, fast bestemt på ikke å innlate seg med noen. Han opptrer på en måte som må virke svært utfordrende på lærerne. I skolegården stiller han seg opp som en betrakter av de andres lek. Han kan likevel ikke unngå å komme i snakk med den åpne og sympatiske Arvid, og disse to skal siden bli venner for resten av ungdomstida.
Gjennom tilbakeblikk får vi glimt fra oppveksten på Kløfta, og særlig rettes blikket mot den alkoholiserte faren. En gang ble han regna for å være en stilig fyr, men han viser seg å være en dårlig ektemann og far. Han forsvinner i lange perioder, og når han kommer hjem, kan det smelle før noen vet ordet av det. Han ser ut til å mangle et minstemål av empati, og sprer uhygge og skuffelser omkring seg.
Auduns forsvar mot faren blir å gjøre seg hard, og tidlig lærer han seg til ikke å vente seg noe godt av noen. Han utvikler seg til å bli en mutt og tverr person, og kommer lett opp i konfrontasjoner med andre. Likevel har han en sterk rettferdighetssans, og han stiller opp for andre når det trengs, også når det ikke direkte ventes av han. Det er han som går i strupen på ungdommene som en gang banker opp faren til Arvid, og må betale dyrt for det.
Vi følger Audun og Arvid gjennom tida på gymnaset på begynnelsen av 1970-tallet, fram til de går i sitt nittende år. Arvid er blitt politisk bevisst, går med FNL-merke og heiser FNL-flagget i skolegården. Audun slutter seg aldri til noen politisk bevegelse; likevel har han en glassklar klassebevissthet, og er aldri i tvil om hvilken klasse han hører hjemme i. Særlig ser han ut til å nære et hat til prester. To ganger i løpet av handlinga må han møte en prest på nært hold. Den ene gangen er i begravelsen til lillebroren, som femten år gammel tjuvlåner en bil, kjører i vannet og drukner. Den andre gangen er på slutten av historia, i farens begravelse. Etter at kona og ungene flytta, har han levd som loffer og uteligger i skogene omkring Oslo, og ved en anledning har han prøvd å ta kontakt med Audun, men er bryskt blitt avvist. To hundekjørere finner han død av kullosforgiftning i ei plankehytte i nærheten av Lilloseter, og Audun mottar budskapet uten større sorg. Når han bryter sammen i begravelsen, kan det like gjerne være innestengt sorg etter brorens død som velter opp.
Audun gjør det brukbart på skolen; han er en oppvakt gutt som ikke er uinteressert i å lære. Særlig er det litteratur som opptar han, han sluker Jack London, Maksim Gorkij og Ernest Hemingway, og drømmer om en gang sjøl å kunne skrive som dem. Forfatter blir han imidlertid ikke; når han bryter over tvert og slutter på gymnaset i tredje klasse, er det for å bli industriarbeider. Han blir ansatt på et trykkeri, og forfatteren gir en levende og troverdig skildring av arbeidet ved trykkerimaskinene og av det sosiale livet på en industriarbeidsplass.


Langeled.
Langeled er en gassrørledning som forsyner England med naturgass fra Trollfeltet og Ormen Lange (2007).
Gassrørledningen ender i Easington, der Britiske Centrica er teknisk operatør. Med sine 1200 km er Langeled verdens lengste gassrørledning til havs. Den første gassen fra Sleipner- og Trollfeltet kom gjennom Langeled 1. oktober 2006. I oktober 2007 blir gasrørledningen sin fulle lengde tatt i bruk med leveranser fra Ormen Lange via Nyhamna i Aukra. Den offisielle åpningen av Langeled var i London 16. oktober 2006, der statsministrene Tony Blair og Jens Stoltenberg overvar åpningen.
Teknisk beskrivelse.
Naturgassen sendes fra Ormen Lange til Easington i England, men med koblingen på "Sleipner Riser"-plattformen har man også muligheten til å sende gass gjennom Gassleds eksisterende nettverk til det kontinentale Europa. Langeleds årlige kapasitet er om lag 20 bcm.
Nyhamna - Sleipner Riser.
Strekningen Nyhamna – Sleipner Riser har en diameter på 1067mm og kan operere med et trykk på 250 bar.
Koblingen på Sleipner Riser.
Via koblingen på Sleipner Riser har Langeled forbindelse til det eksisterende Gassled nettverket.
Sleipner Riser - Easington.
Strekningen Sleipner Riser – Easington har en diameter på 1118 mm, noe som gjør den til den største undervannsledningen i Nordsjøen. Den kan operere med et trykk på 155 bar.
Eierskap og operatørskap.
Langeled er et joint venture (fellesforetak)) mellom lisenseierne på Ormen lange, ConocoPhillips og Gassco. Selskapet ble opprettet for å bygge, drive og eie rørsystemet fra Nyhamna til Easington. I planleggings- og utbygningsfasen var Norsk Hydro operatør. Den 1. september 2006 tok Gassco over driften av ledningen, og Statoil tok over styringen av gasseksporten, i samarbeid med Norsk Hydro. Britiske Centrica står for de tekniske tjenestene i Easington. Finansieringen til prosjektet kom fra et syndikalisert lån strukturert av ABN AMRO, understøttet av mange banker, blant dem Barclays Bank, Royal Bank of Scotland og Banque Defoe.


Olav Bjortomt.
Stein Olav Bjortomt (født 13. desember 1978) er en britisk journalist og historiker. Han vant Verdensmesterskapet i quiz i 2003.
Bjortomt er journalist for avisen The Times i London, og har laget de daglige spørsmål og svar (quiz'ene) siden sommeren 2005. I 2001 vant han prisen "The Guardian's overall Student Journalist of the Year award". Han har utdannelse innen historie fra University of Nottingham, og en Mastergrad innen avisjournalistikk fra Nottingham Trent University.
Time Out beskrev han som «former child quiz prodigy and a rising star of the quiz world».
Bjortomt har stilt opp i quiz showet "Fifteen to One" fire ganger, og ble nummer to i 2002. Han var kaptein på quiz-laget til University of Nottingham, og tok laget til kvartfinalen i BBCs University Challenge vinteren 1999/2000. Da han stilte i "Channel 4" sitt quiz show "Grand Slam" i 2003, ble han beskrevet av kommentatoren James Richardson som «Wayne Rooney of the quiz world».
I 2007 var Bjortomt igjen med i "The National Lottery People's Quiz", og ble der den første deltakeren som kvalifiserte seg til finalen med 97 prosent korrekte svar.
10. oktober 2008 var han med på quiz-konkurransen "Mastermind", og skåret åtte poeng på spørsmål om "West Indies Test cricket", fjorten poeng i "general knowledge", og kom til slutt på andre plass.
Bjortomts far er fra Norge og mor er fra Filippinene.


Leselist.
Nærbilde av leselist, 8-punkts celler nederst samt markørhenteknapper i overkant av cellene.
En leselist er en taktil presentasjonsenhet til en datamaskin for blinde eller sterkt svaksynte. Teksten som vises på en dataskjerm blir framstilt som punktskrift (Braille), som kan leses (avføles) med fingertuppene. Hvert tegn eller bokstav framstilles av en innredning med 8 stifter, som utgjør en celle, som beveges opp og ned ved hjelp av piezo-effekt eller i eldre modeller av elektromagnetisk. En leselist har vanligvis mellom 20, 40 eller 80 slike celler.
En leselist har i tillegg knapper for å kunne navigere i teksten. De fleste leselistene har små knapper over hver celle, såkalte markørhenterknapper.
Leselisten kommuniserer med datamaskinen via en skjermleser. En skjermleser er et dataprogram som omformer teksten på skjermen til punktskrift. Dette programmet finner også den aktuelle teksten. Dette er veldig viktig siden en leselist kun gjengir bokstaver og tegn, men ikke grafiske elementer. I tekstbaserte operativsystemer som for eksempel UNIX eller DOS er dette veldig enkelt, men i grafiske operativsystemer som for eksempel Windows og Mac OS er dette en større utfordring. Siden leselisten er begrenset til å bare kunne gjengi en tekstlinje av gangen, må skjermleseren finne fokuspunktet i det aktive vinduet. Fokuspunktet er vanligvis der hvor tekstmarkøren befinner seg eller den aktive dialogboksen.


Framruste kraftverk.
Framruste kraftverk ligger i Skjåk kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 2005 og utnytter fallet på fra Rauddalsvatnet. Det er installert en francisturbin på. Normal årsproduksjon er på ca.
Kraftverket ligger ved samløpet av elvene Framruste og Otta og er en del av Øvre Otta-utbyggingen.
Tilsiget er på, og nedslagsfeltet er på. Magasinkapasiteten er på.
Kraftverket eies og driftes av Opplandskraft DA.


Pure Pwnage.
Pure Pwnage er en kanadisk webserie om en profesjonell "gamer". Hovedpersonen er Jeremy, som bruker hele dagen sin på å spille dataspill. Broren hans Kyle filmer og redigerer showet. Episodene kan lastes ned gratis på hjemmesiden deres. I tillegg har fans tekstet episodene på ulike språk, også norsk. Sesongavslutningen ble lagt ut på Internett 6. november 2006. Dette var den 12. episoden. Sesong 2 startet 14. april 2007.
Episoder.
Episodene har på blitt lengre for nesten hver episode. Mens første episode kun varer i 11 minutter og 36 sekunder, er episode 12 lengre enn en vanlig TV-episode (ca 44min) med 46 minutter og 8 sekunder. Showet har også forandret seg i løpet av den første sesongen. Mens de første tre episodene kun hadde Kyles kameravinkel har det etterhvert utviklet seg et eget "historiemodus" hvor det hender at Kyle også deltar, men stort sett alltid gjemt bak kameraet. I episode 12, game over, viser Kyle fram fjeset sitt for Anastacia på slutten.


Fluefiske.
Fluefiske er en gren av sportsfiske som utøves med fiskestang, med en kunstig fiskeflue som agn. Dette er et populært fiske, og utøves både i innsjøer og i strømmende vann, som elver. Tradisjonelt sjeldent i saltvann, men dette er nå mer utbredt. De seinere år er denne formen for fluefiske blitt mer populært
Opphavet til fluefiske er idéen om å etterligne fiskens naturlige føde, en etterligning av insekter tilknyttet livet på eller like ved stedet der fisket foregår. Insekter som etterlignes er særlig døgnfluer. Men mygg, steinfluer, vårfluer, maur og øyenstikkere kan også være utgangspunkt for en god fiskeflue. Imitasjon av små fisk, reker og krepsdyr er også godt egnet
Fluefiske er spesielt ved at det er "fiskelinen" som kastes, siden selve fiskefluen ikke har noen nevneverdig kastevekt. Ved øvelse kan en god fluefisker bestemme ganske nøyaktig hvor i vannet han/hun vil plassere fluen. Fluene man bruker kan deles grovt inn i tre hovedkategorier: Nymfer, våtfluer og tørrfluer. Nymfer er en etterligning av det første stadiet vårfluene, steinfluene og mange andre fluer lever i,i det første året(ene). Det første stadiet er som regel en larve. Våtfluer er også ment til å imitere insektene på de første stadiene, men på disse fluene er ikke detaljene like viktige. Mange våtfluer har "vinger", mens andre består av tinsel. Våtfluene fiskes som regel nedstrøms. Tørrfluene skal imitere fluer som klekker, har klekt eller skal legge egg. Tørrfluene bindes med materialer som flyter og har gjerne et hackle som enten er bundet opp som en normal flue, eller som en parachute. De aktuelle insektene og imitere under denne katergorien er: Døgnfluer, steinfluer, vårfluer, terrestialer og tovingede insekter. Når man fisker med tørrflue er det oppstrømskast, halvt oppstrømskast og til nød nedstrømskast som gjelder. Tørrfluer må gjerne impregneres.


Øyberget kraftverk.
Øyberget kraftverk ligger i Skjåk kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 2005, og utnytter fallet på 325 meter fra Heggebottvatnet til nedstrøms Dønfossen.
Det er installert tre turbiner på hhv 10, 28 og 67 MW. Normal årsproduksjon er på ca 360 GWh.
Kraftverket er en del av Øvre Otta-utbyggingen.
Tilsiget er på 1 087 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 938 km². Magasinkapasiteten er på 236 millioner m³.
Kraftverket eies og driftes av Opplandskraft DA.


Endokrinologi.
Endokrinologi er læren om hormonsystemet. Den kliniske delen av faget omfatter en rekke sykdommer og strekker seg fra folkesykdommer som diabetes til sjeldnere tilstander som hypofysesykdommer. Endokrinologi er også læren om molekylære og fysiologiske effekter av hormoner.


Skjåk kraftverk.
Skjåk kraftverk ligger ved Nordberg i Skjåk kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1965, og utnytter fallet på 685 meter fra Aursjøen til Otta elv. Vannet føres i en 1,3 km tunnel samt en 2,4 km lang rørgate. Aursjøen er oppdemmet og har en reguleringshøyde mellom 1098 og 1085 moh
Det er installert en peltonturbin på 33 MW. Normal årsproduksjon er på ca 118 GWh.
Tilsiget er på 70 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 104 km². Magasinkapasiteten er på 60 millioner m³.
Kraftverket eies og driftes av Opplandskraft DA


Ren Hui.
Ren Hui (født 11. august 1983), kinesisk skøyteløper.
Ren Hui vant bronse på 500 meter under OL 2006 i Torino. I 2004 ble hun asiatisk mester på enkeltdistanser på både 500 og 1000 meter.


Øvre Vinstra kraftverk.
Øvre Vinstra kraftverk ligger i Nord-Fron kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1959, og utnytter fallet på 330 meter fra Øyangen til Slangen. Vannet i Vinstra føres i en 2,7 km tunnel fra Kaldfjorden til Øyangen. Fra Øyangen føres vannet i en 7,5 km tunnel til et fordelingsmagasin i Finnbølhaugen. Kraftstasjonen er innsprengt i fjellet.
Øyangen har en reguleringshøyde mellom 998 og 996 moh. Kaldfjorden reguleres mellom 1019 og 1013 moh. Innsjøene Vinstri, Bygdin og Heimdalsvatn er også regulert i forbindelse med kraftverket. Deler av nedslagsfeltet ligger i Øystre Slidre og Vågå kommuner.
Det er installert to francisturbiner hver på 70 MW. Normal årsproduksjon er på ca 625 GWh.
Tilsiget er på 770 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 745 km². Magasinkapasiteten er på 537 millioner m³.
Kraftverket eies og driftes av Opplandskraft DA
Det er installert 2 Francisaggregater hver på 70 MW.


Videregående kurs 1.
Videregående kurs 1 (VK1) var frem til sommeren 2006 betegnelsen på det andre året i videregående skole (andre gym). Som et ledd i skolereformen «Kunnskapsløftet», ble betegnelsen endret til Videregående trinn 2 (Vg2).


Videregående kurs 2.
Videregående kurs 2 (VK2) var frem til sommeren 2006 betegnelsen på det tredje året i videregående skole (tredje/siste gym). Som et ledd i skolereformen «Kunnskapsløftet», ble betegnelsen endret til Videregående trinn 3 (Vg3).


Videregående trinn 1.
Videregående trinn 1 (Vg1) er betegnelsen på første trinn innenfor videregående opplæring i Norge. Fram til 2006 het dette første året Grunnkurs (GK). Vg1 påfølges av Videregående trinn 2 (Vg2) og Videregående trinn 3 (Vg3).


Videregående trinn 2.
Videregående trinn 2 (Vg2) er betegnelsen på andre trinn innenfor videregående opplæring i Norge. Fram til 2006 het dette videregående kurs 1 (VK1). Vg2 tar over for Videregående trinn 1(Vg1) og påfølges av Videregående trinn 3 (Vg3).


Videregående trinn 3.
Videregående trinn 3 (Vg3) er betegnelsen på tredje, og siste trinn innenfor videregående opplæring i Norge. Fram til 2006 var betegnelsen videregående kurs 2 (VK2). Vg3 påfølger Videregående trinn 1 (Vg1) og Videregående trinn 2 (Vg2).


Ferdinand Falsen-Hiis.
Ferdinand Falsen-Hiis (født 4. januar 1992 i Oslo) er en norsk barneskuespiller, som har spilt i og dubbet flere filmer. Han bodde på Ris sammen med søstrene, moren og faren og gikk på Montessori skole. På barneskolen flyttet familien til Arendal hvor han så begynte på Stinta Skole. Her fullførte Ferdinand barne- og ungdomsskolen og deretter begynte på dramalinjen på Dahlske VGS høsten 2008. Ferdinand er også med i breakdancegruppen "Fresh on the Floor", som blir sponset av La Familia i Arendal.


Anschluss.
Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), er en tysk betegnelse på det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 12. mars 1938. Dette markerte kulminasjonen av det historiske tverrnasjonale presset for å forene de tyske befolkningene i Østerrike og Tyskland i én nasjon. Anschluss var Hitlers første steg i hans søken for «Lebensraum» (tyskernes «livsrom»), og styrket de tyske flankene mot Tsjekkoslovakia, da det spente forholdet mellom dem og tsjekkerne kunne utløse en større europeisk krig på grunn av Hitlers krav til tsjekkerne om at de skulle overlate Sudetenland til Tyskland. Sammenslåingen opphørte etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945.
Bakgrunn.
a> i det vestlige Østerrike-Ungarn i 1911
Tanken om at alle etniske tyskere skulle være samlet i et land hadde vært levende siden oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806. Samtidig var det fra 1700-tallet en stor emigrasjon av tyskspråklige til større området, særlig i Øst-Europa etter invitasjon av de daværende makthaverne for å befolke området som var befolkningsmessig svekket som følge av pest eller krig, og for å stryke landbruket. Den immigrerte tyskspråklige befolkningen fikk ofte en del privilegier, blant annet knyttet til eget språk og kultur.
Wienkongressens prinsipper knyttet til ulike lands interessesfærer bygget på oppdelingen av ulike tyske og italienske stater, og ikke deres samling som kom utover 1800-tallet. Dette reiste imidlertid spørsmålet om det faktisk fantes et tysk folk, og hvilke kjennetegn det i så fall var som karakteriserte dette folket, og skilte dem fra andre. Ulike synspunkter førte til ulike løsninger, knyttet særlig til Den stortyske løsning, eventuelt Den lilletyske løsning, hvor særlig det habsburgske Østerrike ble holdt utenfor, noe som særlig var fremme på Frankfurtparlamentet i 1848, og som utover på 1800-tallet førte til en rivalisering mellom et voksende og stadig mer selvbevisst Preussen og Østerrike.
I det diplomatiske spillet utover på 1800-tallet lyktes det den prøyssiske kansleren Otto von Bismarck å isolere den østerrikske innflytelsen overfor de øvrige tyske statene. Ekskluderingen av Østerrike ble endelig gjennom den prøyssiske seieren i Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 som utmanøvrerte østerrikerne nord for egne grenser, og åpnet for etableringen av Det nordtyske forbund året etter med prøyssisk dominans, og åpnet for Tysklands samling og etableringen av Det tyske keiserrike i 1871 med den prøyssiske kongen som keiser.
Situasjonen etter første verdenskrig.
Da Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter første verdenskrig var det krefter innen den tysktalende delen av dobbeltmonarkiet som ønsket tilslutning til Tyskland og slik styrke deres posisjon etter nederlaget i krigen. Dette samlingsønsket fikk et uttrykk i etableringen av republikken Deutschösterreich 12. november 1918, men både Versaillestraktaten og Saint-Germain-traktaten fra 1919 uttrykkelig forbød en østerriksk tilslutning til Tyskland uten at dette var godkjent av Folkeforbundet. Dette ble skarpt kritisert av blant andre Hugo Preuss som skrev Weimarforfatningen da han hevdet at dette stred mot prinsippet om nasjonal selvråderett, som var basis for fredsslutningen etter krigen. Både Weimarforfatningen og forfatningen til den første østerrikske republikk inneholdt langsiktige mål om sammenslåing. Men seierherrene fryktet et samlet og styrket Tyskland, og forhindret at det ble avholdt folkeavstemning om spørsmålet, men lokale avstemninger i Tirol i april 1921 (stemmer for, mot) og Salzburg i mai (for, og 877 mot) viste overveldende flertall for tilslutning til Tyskland.
Tidlig på 1930-tallet søkte Østerrike og Tyskland å etablere et visst økonomisk samarbeid, herunder ble det 19. mars 1931 enighet om å etablere en tollunion, men også dennette ble stanset av seierherrene fra første verdenskrig gjennom Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. Denne samarbeidet ble dempet etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Imidlertid agiterte Adolf Hitler, selv en tysk-østerriker, sterkt for stortysk løsning etter å ta plukket opp pangermanske tanker etter krigen, noe han blant annet tok til orde for i "Mein Kampf".
Austrofascismen.
Den store depresjonen rammet også Østerrike ganske hardt, med høy arbeidsledighet og ustabil økonomi. Dette førte til politisk uro i den unge staten. Republikken var de første årene dominert av det katolske partiet Christlichsoziale Partei, men staten gikk langsomt i oppløsning fra 1933 da parlamentet ble oppløst og fram til oppstanden i Wien i 1934. Styret utviklet seg i retning av en korporatistisk fascistisk ettpartistat, kalt austrofascisme, under ledelse av Engelbert Dollfuss, og etter han var blitt drept, Kurt Schuschnigg.
Austrofascismen hadde mer til felles med den italienske fascismen under Benito Mussolini den den tyske nasjonalsosialismen. Mussolini støttet austrofascistenes tanker om østerriksk selvstendighet fram til han trengte tysk støtte til sin krigføring i Etiopia under Den andre italiensk-abessinske krig noe som førte ham inn i en avhengighet av Hitler gjennom Roma-Berlin-aksen.
Pangermanske kretser hadde gjennom flere år presset på for å få til en stortysk løsning. De nasjonalsosialistiske myndighetene i Tyskland støttet opp under sitt østerrikske søsterparti DNSAP under ledelse av Arthur Seyss-Inquart i deres forsøk på å ta makten fra de austrofascistiske makthaverne.
25. juli 1934 ble Dollfuss drept i et nasjonalsosialistisk kuppforsøk, noe som førte til ny politisk uro som varte fram til august. De østerrikske nasjonalsosialistene flyktet da i stor skala til Tyskland, men fortsatte arbeidet for en sammenslåing derfra, mens de gjenværende nasjonalsosialistene skapte uro gjennom terroristangrep som krevde mer enn 800 drepte mellom 1934 og 1938.
Schuschnigg overtok som leder, og videreførte Dollfuss' politikk, hvor både nasjonalsosialister og sosialdemokrater ble internert i stor skala. Presset fra Tyskland økte imidlertid, slik at aksjonene mot nasjonalsosialistene opphørte etter 1936, og internerte nasjonalsosialister ble løslatt og sluttet inn i maktposisjoner.
Opptakten.
I 1938 ble det avslørt at DNSAP planla et kupp i Østerrike. Schuschnigg tok dette opp med Adolf Hitler under et møte i Berchtesgaden. Hitler benyttet anledningen til å presse Østerrike til å innfri en rekke tyske krav, blant dem at Seyss-Inquart skulle inn i den østerrikske regjeringen, samt at alle fengslede nasjonalsosialister skulle løslates. Den tyske hærer satte samtidig i gang en militærøvelse nær grensen for å legge press på Schuschnigg.
Schuschnigg gikk med på Hitlers krav. Seyss-Inquart ble innenriksminister, og styrte på kommando fra Berlin. Schuschnigg så snart at situasjonen var uholdbar, og ønsket å holde en folkeavstemning 13. mars om Østerrike fortsatt skulle være en uavhengig stat.
Hitler krevde straks at folkeavstemningen skulle utsettes, da det var usikkert hva utfallet ville bli. Han krevde derimot at den østerrikske presidenten, Wilhelm Miklas, skulle sparke Schuschnigg og utpeke Seyss-Inquart som ny kansler. Miklas nektet imidlertid å godta Seys-Inquart, men gikk med på de andre kravene.
Hermann Göring beordret Seyss-Inquart om å sende et telegram hvor han skulle etterspørre tysk hjelp, men han nektet, slik at dette ble i stedet sendt av en tysk agent i Wien.
Gjennomføring.
a> i Nederland resten av krigen
a> som ble fullbyrdet 13. mars 1938, og stemmer du på vår fører Adolf Hitlers liste?» Den store sirkelen er merket «Ja», den lille «Nei».
Tyske tropper krysset grensen til Østerrike den 12. mars 1938 etter lang tids forberedelse, uten å møte motstand. Flere steder ble de tyske soldatene møtt av folkemengder som feiret tyskernes inntog, blant annet med blomster, og aksjonen fikk kallenavnet "der Blumenkrieg" («Blomsterkrigen»), mens det offisielle navnet var "Unternehmen Otto". Flere steder hadde lokale nasjonalsosialister allerede tatt over styringen før de tyske soldatene kom, som for eksempel i Graz. For Wehrmacht var innmarsjen hovedsakelig en øvelse i et større felttog.
Hitler ankom i sin bil samme ettermiddag til sin fødeby Braunau, og til Linz samme kveld, hvor han ble tatt imot i byens rådhus. Han gjennomførte deretter i en triumfpreget rundreise i Østerrike, som endte opp i Wien 2. april 1938, hvor han ble tatt imot av en menneskemengde på rundt tysk-østerrikere på "Heldenplatz" («Helteplassen») som overvar at Hitler proklamerte det østerrikske "Anschluss" til reiket.
Anschluss ble allerede 13. mars hjemlet i en egen lovgivning, og det tidligere Østerrike ble provinsen Ostmark med Seyss-Inquart som guvernør. Dette ble innledningen til terroren mot jødiske østerrikere, som også kom til uttrykk i den såkalte «ariseringen» med beslaglegging av jødisk eiendom.
Inntoget var et respons på en iscenesatt hendelse, fremkalt av medlemmer av DNSAP og diplomatisk press og ultimatum fra den tyske regjeringen.
Folkeavstemning i april.
Den foreslåtte lovgivningen av 13. mars slo fast at Østerrike skulle være en del av Tyskland, og denne lovgivningen ble sendt ut på folkeavstemning 10. april. Historikerne er stort sett enige i at selve resultatene ikke er manipulert, men selve gjennomføringen var ikke fri eller hemmelig. Blant annet ble ikke stemmesedlene levert skjult, men kontrollert av valgfunksjonærene. I tillegg var stemmeseddelen tendensiøst utformet og formulert. I følge nasjonalsosialistene skal hele 99,7 % ha stemt «ja».
Den eneste delen av avstemningen som ble gjennomført som frie valg, ble gjennomført i den italienske havnebyen Gaeta blant østerrikske og tyske prester som studerte ved Santa Maria dell'Anima i Roma. Avstemningen ble gjennomført ombord i den tyske krysseren «Admiral Scheer» som lå i havnen. I motsetning til de øvrige resultatene stemte disse prestene med 90 % mot Anschluss, noe som nasjonalsosialistene senere kalte "die Schande von Gaeta" («Skammen i Gaeta»).
Reaksjoner.
a> markerte seg skarpt mot anschluss
Det katolske erkebiskop av Wien, kardinal Theodor Innitzer arbeidet innledningsvis for å få en forståelse med det nye styret for å å demme opp for den latente antikatolisismen blant nasjonalsosialistene. Allerede 15. mars 1938 avla han et høflighetsvisitt hos Hitler i Wien, og undertegnet sammen med øvrige biskoper en erklæring hva de stilte seg lojale til styret. Det ble også undertegnet en erklæring 27. mars som uttrykte anerkjennelse av det som ble utrettet i "(völkischer)" hensikt og at det var en «nasjonal plikt» for østerrikerne å stemme for Anschluss i den kommende folkeavstemning.
Disse erklæringene var imidlertid ikke tilstrekkelig kirkelig forankret, og Vatikanradioen kringkastet umiddelbart en skarp fordømmelse av Anschluss, og Vatikanetts kardinalstatssekretær, kardinal Eugenio Pacelli beordret Innitzer til Roma. Før han fikk foretrede for paven, måtte Innitzer stå skolerett for Pacelli, som var rasende som krevde at Innitzer måtte tilbakekalle sin uttalelse. Han måtte undertegne en ny erklæring der det het blant annet at "«De østerrikske biskopers høytidelige erklæring... hadde ikke til hensikt å godkjenne noe som ikke var og ikke er forenlig med Guds lov»" (6. april 1938). Vatikanets avis L'Osservatore Romano gikk ut med en artikkel som understreket at biskopenes opprinnelige uttalelse var blitt til uten Romas godkjenning.
Det ble tidlig klart at verken Innitzer eller de øvrige østerrikske biskoper hadde klart å tøyle antikatolisismen fra nasjonalsosialistene. Den 28. september 1938 overrakte biskopene et memorandum til Hitler der de gikk hardt ut mot den skarpe «kulturkamp» som var blåst i gang i Østerrike, og fremførte en rekke eksempler på overgrep fra embedsverket.
Motstanden toppet seg den 7. oktober etter rosenkransbønnen i Stefansdomen, da mer enn 7 000 unge katolikker protesterte offentlig, og gjorde narr av nasjonalsosialistiske paroler som de forandret ordene på. De var blitt inspirert av kardinalens ord fra prekestolen, som hevdet «Vi har bare én Fører: Kristus!».
Allerede dagen etter ble det igangsatt represalier, da en sydende folkemengde anført av Sturmabteilung og Hitler-Jugend trengte seg inn i kardinalens residens og den erkebiskoppelige kurie (Curhaus) i Wien, der de ødela og plyndret, gikk fysisk løs på de geistlige som kom i deres vei, og brølte slagord om at Innitzer måtte føres til galgen, eller sendes til Dachau. Wiens nasjonalsosialistiske politipresident satt i et kaffehus på Stephansplatz mens det hele pågikk, og fulgte med på klokken at inntrengerne holdt seg til innenfor den avtalte tidsramme som var blitt avsatt som «Zeitraum für den deutschen Volkszorn» (tidsrom for det tyske folkeraseri).
Kort tid etter ble den katolske presse og de kirkelige foreninger forbudt, og konkordatsbestemmelsene fra 1933, som sikret kirkens rettigheter i det daværende Østerrike, ble erklært ugyldig av de nasjonalsosialistiske makthaverne.
Denne første tyske annekteringen etter første verdenskrig vekket oppsikt, men ble ikke ansett som en trussel i resten av Europa. Tvert imot virket det normalt at det tysktalende østerrikske folk ble innlemmet i det tyske riket. De øvrige internasjonale reaksjonene var derfor moderate. "The Times" kommenterte at for 300 år siden hadde Skottland sluttet seg til England, og at dette ikke var så annerledes. 14. mars holdt den britiske statsministeren Neville Chamberlain en tale i Underhuset hvor han tok avstand fra anschluss, men aksepterte dette som en realitet. I talen sa han blant annet at «de harde fakta er at ingen ting kunne ha stoppet det som faktisk skjedde (i Østerrike) med mindre dette og andre land var forberedt på å bruke maktmidler»
Ny ekspansjon.
Den britiske reaksjonen var en følge av den britiske appeasement-politikken. Men også USA utstedte en tilsvarende uttalelse. Hitler ser ut til å ha tolket dette som en mulighet til å bruke enda mer aggressive tiltak for å utvide "das Reich", da han senere inntok Sudetenland. Samme høst ble også det tsjekkiske grenseområdet Sudetenland med overveiende tysktalende befolkning annektert av Tyskland som følge av München-forliket i 1938.
I mars 1939 annekterte Tyskland også de resterende tsjekkiske delene av Tsjekkoslovakia, det tidligere østerrikske landområdet Böhmen med Mähren, som etter første verdenskrig hadde blitt kjerneområdet i den nyopprettede staten. Området ble kalt "Reichsprotektorat Böhmen-Mähren" og tilsvarer det nåværende Tsjekkia. Tysklands utvidelser av grensene for Det stortyske riket ble altså delvis godtatt av andre europeiske makter.
Dette styrket tysk tro på muligheten for fortsatt ekspansjon østover uten motstand fra vestmaktene, og bidro til angrepet på Polen 1. september samme år, som innledet andre verdenskrig.
«Offerteorien» etter krigen.
Etter andre verdenskrig søkte mange østerrikere trøst i forstillingen om Østerrike som «nazismens første offer». Til tross for at det nasjonalsosialistiske partiet umiddelbart ble forbudt, hadde ikke Østerrike den samme denazifiseringsprosessen som ble pålagt i Tyskland. Østerrike hadde ikke det samme ytre presset for et oppgjør med fortiden og dermed for en politisk reform. dette medførte at flere politiske miljø i Østerrike etter krigen ønsket å fremstille anschluss som en anneksjon som følge av en militær invasjon.
Dette synet på hendelsene i 1938 ble sterkt forankret som følge av 10 års alliert okkupasjon av landet etter krigen og kampen for å gjenopprette østerriksk uavhengighet. Her ble denne «offerteorien» sentral i forhandlingene med Sovjetunionen fram mot Den østerrikske statstraktat i 1955, hvor de østerrikske forhandlerne tungt la vekt på «offerteorien» for å kunne oppnå en annen løsning enn for Tyskland, som ble delt i fire okkupasjonssoner og på denne tiden delt i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Statstraktaten, sammen med at Østerrike erklærte seg nøytral, var viktig milepæler i etableringen av en uavhengig østerriksk nasjonal identitet i de følgende årtiene.
Østerrikske politikerne på både høyre og venstresiden tok i de følgende årene sikte på dempe konfliktnivået for å unngå den skarpe indre striden som hadde vært i 1930-årene, og dette medførte at diskusjoner om både østerriksk nasjonalsosialisme og Østerrikes rolle innen Det tredje rike ble unngått. Imidlertid har Österreichische Volkspartei (ÖVP) fremmet synspunktet om at Dollfuss' diktatur var nødvendig for å sikre østerriksk uavhengighet. På den andre siden, har Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) argumentert med at Dollfuss' diktatur ødela landets demokratiske institusjoner som ville ha vært nødvendige for å kunne ha stått imot Hitler, noe som ser bort ifra at Hitler selv var østerriker.


Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Georg Fredrik Rieber-Mohn (født 13. august 1945 i Lillehammer) er tidligere riksadvokat og dommer i Norges Høyesterett.
Han vokste opp i Skien og ble uteksaminert cand. jur. fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1969.
Før han tiltrådte som dommer i Høyesterett 1. september 1997 var han blant annet statsadvokat i Rogaland (1976–80), ekspedisjonssjef i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling og sjef for Fengselsstyret (1980–85), lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett (1985–86) og riksadvokat (1986–1997). Da han ble utnevnt til riksadvokat, var han til da den yngste som hadde tiltrådt denne stillingen.
I statsråd 21. september 2007 ble han innvilget avskjed i nåde fra embetet som høyesterettsdommer med virkning fra og med 1. november 2007. Han er i dag ansatt i Justisdepartementet som spesialrådgiver i lovavdelingen.
Rieber-Mohn var bidragsyter til første utgave av "Straffeloven med kommentarer" ("Straffelovkommentaren") og har sammen med Magnus Matningsdal videreført Johs. Andenæs' standardverk innen strafferett, "Alminnelig strafferett".
Han har tidligere vært medlem av Straffelovkommisjonen (som har utarbeidet forslag til ny straffelov). Etter å ha vært nestleder i styret for Institusjonen Fritt Ord er han fra 2011 styreleder.
Rieber-Mohn er kjent for å være en ivrig sportsfisker. Han var blant annet leder av Villaksutvalget som foreslo etablering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og har sittet i styret for Kunnskapssenter for laks og vannmiljø siden 2004. Hans onkel var den kjente pateren og forfatteren Hallvard Rieber-Mohn. Som sin onkel, tilhører han Den romersk-katolske kirke.


Middelvannføring.
Middelvannføring er et begrep innenfor hydrologi som brukes om mengden, det vil si volumet av vann som transporteres gjennom en elv per tidsenhet. Enheten som brukes er vanligvis m³/s (kubikkmeter per sekund). For eksempel den gjennomsnittlige vannføringen i Rhinen er 2200 m³/s. Jo større vannføringen i en elv er, dess større evne har elven til å transportere sedimenter i suspensjon. Middelvannføringen i en elv kan estimeres ved å ta et kryssnitt av elvens areal og multiplisere den med elvens gjennomsnittlige hastighet.


Det norske Theater.
Det norske Theater ble etablert i Bergen i 1850. Det hadde sin første offisielle forestilling på stiftelsesdagen 2. januar 1850. Det var Ole Bull godt hjulpet av entusiastiske og kompetente medarbeidere som blant annet maleren og teologen Fritz Jensen som fikk i gang teaterdriften. Fritz Jensen fikk ansvaret for å skolere og instruere de unge, uerfarne skuespillerene. Henrik Ibsen var knyttet til Det norske Theater fra 1851 til 1857 som sceneinstruktør, samtidig som han også fungerte som husdikter. Bjørnstjerne Bjørnson var artistisk direktør for samme teater fra høsten 1857 til sommeren 1859.
Teateret ga forestillinger på onsdager og søndager i vår- og høstsesongen.
Virksomheten ble kortvarig. Etter 13 års drift måtte teateret stenge. Da Det norske Theater opphørte var det oppført nesten tusen forestillinger fordelt på 339 forskjellige stykker. Mange år senere ble Den nationale Scene startet i den samme teaterbygningen, som fra gammelt av bar navnet Komediehuset på Engen.
Åpningen av teateret.
Ole Bull var grunnleggeren av Det norske Theater.
"Norsk Theater i Bergen. De Damer og Herrer, som ville gjøre Sang, Instrumentalmusik, Skuespillerkunst eller Nationaldans til deres Fag, kunne erholde Engagement. Originale dramatiske og musikalske Arbeider modtages og ville efter Omstændighederne blive honorerede. Man behage snarest mulig gjennem Adressekontoiret herstedes skriftelig at henvende sig til 'Det norske Theater i Bergen."
Bergen den 23de Juli 1849. Ole Bull.
Ole Bulls teater ble etablert i det 50 år gamle Komediehuset på Engen, som i 1800 ble oppført av Det Dramatiske Selskab, (stiftet 25. februar 1794). I de siste par decennier før Ole Bull fikk grunnlagt sitt teater var ikke lenger aktivitet i det private teaterselskapet. Derfor ble Komediehuset for det meste brukt av omreisende danske teatertrupper, som leide seg inn for bare noen uker i sommersesongen.
Åpningsforestillingen 2. januar 1850 ble startet med en programmatisk prolog av ex. juris Erik Bolstad, fulgt av Ludvig Holbergs "Den Vægelsindede". Til sist rundet Ole Bull av kvelden med sitt eget musikkstykke «Sæterbesøget». På premierekvelden var det fullt hus og stor begeistring: «... Udførelsen af Stykket overgik langt de Forventninger, vi med Hensyn til de forhaandenværende Omstændigheder havde sat os», skrev Bergens Stiftstidende.
Blant de mange håpefulle unge mennesker som meldte seg var Johannes Brun, som egentlig gikk i litografilære. Han ble en av teaterets største talenter og endte opp som skuespiller ved Christiania Theater.
Henrik Ibsens læreår ved Det norske Theater.
Henrik Ibsen var knyttet til teateret fra 1851 til 1857.
Ibsen skal ha vært en flittig og pliktoppfyllende sceneinstruktør ved Det norske Theater, men hans skyhet overfor skuespillerne gjorde ham mindre egnet til å lede leseprøver når han selv fikk regien på stykker han selv hadde skrevet. Skuespiller Lucie Wolf husker fra Ibsens tid som sceneinstruktør i Bergen at hun selv
I sine første Bergensår bodde Ibsen på Sontums pensjonat før han fikk egen hybel i teaterets sidebygning, hvor han den gang kunne se ut over på en grønn eng i retning Ulrikken.
Samtidig med Ibsen var Herman Laading instruktør, og den som til vanlig ledet leseprøvene. Det kom i blant til noe uenighet mellom dem, og ved en anledning utfordret Ibsen herr Laading til duell. Det var godt det ikke ble gjort alvor av trusselen for Laading var en stor røslig mann, som både trente fekting og var ivrig medlem av skytterlaget. Imidlertid lærte Ibsen atskillig om naturlig spillestil og språk, replikkunst, og ikke minst visse knep og teknikker ved den dramaturgiske oppbygning og selve scenerommets innretning, som senere skulle kom ham til nytte som skuespillforfatter.
Ibsens utseende i Bergenstiden.
Ibsens ungdomskjæreste fra Bergensårene, Rikke Holst, senere gift Tresselt, fortalte forfatteren John Paulsen om dikterens mørkebrune fullskjegg og store, tykke hår, men la til at hun syntes hans utseende var ”mere interessant end egentlig smukt”, og at han alt den gang var
Bjørnson ved Det norske Theater.
Da Ole Bull vendte tilbake til Norge i august 1857, etter sin seks år lange utenlandsturné hadde Johannes Brun fått engasjement ved Christiania Theater og Henrik Ibsen var i hovedstaden for å forhandle om stillingen som artistisk direktør ved Kristiania norske Theater. Ved teatersesongens åpning 8. oktober kunne Ole Bull igjen oppvise sitt geniale spill til stor jubel og bravo-rop fra publikum, men så la han ha rustet opp teateret og la seg ut med teaterstyret ved å forlange kontroll over økonomien. Kassa hadde da en gjeld på 1100 spd.
På styremøtet 12. november kom det til brudd med Ole Bull. Bull hadde Komediehuset og styret leide festivitetslokalet Hamonien. De fleste skuespillerne fulgte styret, bortsett fra Sofie Parelius, som erklærte at hun ikke ville spille i Harmoniens sal og heller ikke ønsket å forlate Bull som teaterets eier og entreprenør. Hennes standhaftighet og posisjon gjorde at også hennes kolleger tok nytt engasjement hos Bull, og 22. november var teateret gjenåpnet med to konserter av Bull etter å ha vært lukket i 11 dager.
Bjørnstjerne Bjørnson ble tilkalt som ny artistisk instruktør. Han hadde gjort seg bemerket som nasjonal forfatter med "Synnøve Solbakken" og "Mellem Slagene". Om Bjørnson ikke ble værende så lenge i Bergen gjorde han desto mer ut av seg.
Bjørnson viste seg å være en genial, levende interessert og aktiv instruktør, men hans politiske engasjement skremte også både unge teaterrekrutter og publikum bort fra teateret. Bjørnson fikk dessuten mye pepper for midt i den lokale handelskrisen å arrangere maskerade i teateret i februar 1858 for skaffe penger til den bunnskrapte teaterkassa. Verre var det at han fra desember 1858 også overtok redaksjonen av "Bergensposten" og gjennom sin stilling avgjorde Bergens valg på nye representanter til Stortinget.
Samtidig ble det slått fast at Det norske Theater aldri tidligere hadde utvist en rikere kunstnerisk virksomhet enn under Bjørnsons ledelse. 1. september 1858 ble teateret omgjort til aksjeselskap, og overtok Ole Bulls pantegjeld til Det dramatiske Selskab. Den samlede kjøpesum var 5800 spd.
Bjørnson dro sommeren 1859 til Christiania for å overta redaksjonen av "Aftenbladet". Han ble etterfulgt som instruktør av Georg Krohn. Da Krohn allerede ved sesongens utløp kom i konflikt med teaterstyret søkte både Krohn, hans hustru (f. Gullestad) og svigerinnen Sofie Parelius avskjed. Den neste instruktør var Hans Berdevik. Han var en dugelig teaterleder, men de økonomiske vanskelighetene ble større og skuespillerflukten var merkbar. Teateret ble overlevert til skifteretten og avslutningsforestilling fant sted på 17. mai 1863.


Lexington (Massachusetts).
a>-statuen i Lexington.Lexington er en by i Middlesex County, Massachusetts, USA. Det var 30 355 innbyggere i Lexington ved folketellingen i 2000.
Byen er kjent for at den var stedet for åpningsskuddene («skuddene hørt verden rundt») i slaget ved Lexington, den første trefningen i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Liste over fylker i Ohio.
Liste over fylker i Ohio. Den amerikanske delstaten Ohio består av 88 fylker.
Ohio


Concord (Massachusetts).
Concord er en by i Middlesex County, Massachusetts, USA. Byen hadde en befolkning på rundt 17 000 ved folketellingen i 2000. Concord ble først bosatt i 1635.
Byen er stedet hvor den amerikanske uavhengighetskrigen brøt ut i slagene ved Lexington og Concord og er også kjent for sin ledende rolle i amerikansk litteratur.


Harpefossen kraftverk.
Harpefossen kraftverk er et vannkraftverk ved Harpefoss i Gudbrandsdalslågen i Sør-Fron kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1965, og utnytter fallet på 34 meter i fossen. Elven er demmet opp i forbindelse med kraftverket.
Det er installert to kaplanturbiner hver på 46 MW. Midlere årsproduksjon er på ca 427 GWh.
Nedslagsfeltet er på 9 450 km².
Kraftverket eies og driftes av Opplandskraft DA.


Evakueringsdagen (Massachusetts).
Evakueringsdagen (engelsk: Evacuation Day), 17. mars i Suffolk County, Massachusetts, USA, er en offisiell minnedag til minne om de britiske styrkenes evakuering av byen Boston under den amerikanske uavhengighetskrigen. Dagen feires også i Cambridge og Somerville. Skoler og kontorene til de lokale styresmaktene stenges den påfølgende mandagen.
Beleiringen av Boston tok slutt etter elleve måneder den 17. mars 1776 da den kontinentale armé under general George Washington plasserte erobrede kanoner fra Fort Ticonderoga på Dorchester Heights sør i Boston. Med klar utsikt over byen og den trange havnen hvor den britiske marinens skip lå, hadde amerikanerne et klart overtak på general William Howes garnison. For å forhindre det som ville blitt en uunngåelig nedslaktning av hans styrker, gikk Howe med på å trekke seg tilbake til Nova Scotia med hjelp av sine skip, uten å sette byen i brann da han dro.
Boston var en av de viktigste havnene i den nye verden og, ironisk nok, en av de letteste å forsvare, siden der bare er en eneste kanal inn i havnen som er omgitt av øyer. Det at amerikanerne var i stand til å fordrive flere tusen hardbarkede soldater og 1100 lojalister kun ved hjelp av noen varselskudd og uten tap av liv eller eiendom, var en betydelig bedrift og Washingtons første seier i krigen. Hendelsen var også et betydelig moralsk løft for det nye landet, siden byen hvor opprøret mot britene startet, var den første som ble frigjort. Boston ble aldri angrepet igjen.
Etter et feilslått forsøk i 1876, ble minnedagen til slutt proklamert på 125-årsjubileet i 1901. Det var ikke tilfeldig at denne perioden var preget av fremgangen til irsk politisk makt i Boston. 17. mars er også St. Patrick's Day, noe som ga Bostons store irske befolkning en ytterligere grunn til å feire.


Daytona 500.
Daytona 500 er et 200-runders, 500 engelske mil (805 kilometer) langt løp i NASCARs Nextel Cup, som arrangeres årlig på Daytona International Speedway i Daytona Beach, Florida.
Daytona 500 ansees for å være det viktigste og mest prestisjefylte løpet i NASCAR, til tross for at det er likeverdig med alle andre løp i løpet av en NASCAR-sesong. Daytona 500 er det første løpet i sesongen, noe som er relativt unikt i sportssammenheng; ellers er mesterskap eller store arrangementer ofte mot slutten av sesongen. Arrangementet kalles også "The Great American Race" og "The Super Bowl of Stock Car Racing".
Vinneren av Daytona 500 mottar Harley J. Earl-troféet, og vinnerbilen blir utstilt i ett år på Daytona-muséet, et museum og galleri som ligger i tilknytning til Daytona International Speedway.
Minneverdige Daytona-løp.
Løpet er en direkte etterfølger til kortere løp som ble avholdt på selve stranden Daytona Beach, men Daytona 500 har blitt arrangert på Daytona International Speedway siden starten i 1959.
1959-1969.
Lee Petty vant det første Daytona 500 den 22. februar 1959, foran Johnny Beauchamp. Petty, Beauchamp og Joe Weatherly krysset mållinjen nesten samtidig, og først ble Beauchamp utropt til vinner. Ved å granske målfoto og video i tre dager ble avgjørelsen omgjort, og Petty ble utropt til vinner av det første Daytona 500.
Det første løpet som ble kortere grunnet regnvær var i 1965. Lederbilen, med Marvin Panch bak rattet, og Fred Lorenzen kolliderte i runde 129, idet regnet begynte å falle. Panch kjørte ut av banen, og Lorenzen vant løpet da det ble avsluttet i runde 133. Løpet i 1966, vunnet av Richard Petty, ble også kortet ned til 198 runder grunnet regn.
1970-1979.
Daytona 500 i 1974, vunnet av Richard Petty, ble kortet ned til 180 runder på grunn av kraftkrisen. For å beholde rundeantallet på 200 telte den første runden som nummer 21.
I 1976 ledet Richard Petty i siste runde, da han ble passert av David Pearson. Petty forsøkte å kjøre forbi Pearson i siste sving, men klarte ikke å passere, og traff Pearsons bil. Kontakten førte til at bilene spant ut på gresset, rett før mållinjen. Pettys bil ville ikke starte igjen, mens Pearson klarte å kjøre sin vrakede bil akkurat langt nok til å hoppe over mållinjen, og tok dermed seieren.
Løpet i 1979 var det første TV-sendte løpet. En kollisjon i siste runde, og en påfølgende slåsskamp mellom Cale Yarborough og Donnie Allison (sammen med Donnies bror, Bobby) sørget for nok publisitet til at NASCAR ble lagt merke til. Donnie Allison lå i ledelsen på siste runde, med Yarborough svært tett bak. Da Yarborough forsøkte å snike seg forbi ham på den siste langstrekken forsøkte Allison å blokkere ham. Yarborough nektet å gi seg, og idet han var på vei opp på Allisons venstre side fikk han det venstre hjulparet ut på gresset langs banen, som var vått og gjørmete. Dette førte til at Yarborough mistet kontrollen over bilen, kolliderte med Allisons bil halvveis ned langstrekken, og mens begge førerne forsøkte å innhente kontrollen over bilene kolliderte de flere ganger, før de til slutt krasjet i veggen i nest siste sving. Da bilene stanset, på gresset innenfor banen, begynte Allison og Yarborough å krangle. Bobby Allison kom til og begynte å forsvare broren, og en slåsskamp brøt ut. Richard Petty, som hadde ligget over en halv runde bak ved kollisjonen, tok seieren i løpet.
1980-1989.
Daytona 500 i 1988 var det første løpet som krevde bruk av en luftrestriktor. Før løpet var det stor usikkerhet om hvor godt dette ville fungere, men de var påbudt fordi NASCAR følte at hastighetene begynte å nærme seg grensen for hva man kunne kalle forsvarlige, etter Bobby Allisons kollisjon på Talladega Speedway i 1987. I 1988 Daytona 500 slo Bobby Allison sønnen, Davey, som kom på andre plass, og far og sønn feiret sammen. Bobby Allison ble dermed den eldste føreren som noen sinne har vunnet Dayyona 500. Løpet huskes også for Richard Pettys kollisjon. Han snurret rundt i luften, skled langs autovernet og stoppet omsider midt på banen. Dermed ble bilen truffet, og nesten revet i to, av A. J. Foyt og Brett Bodine. Petty slapp unna uten alvorlige skader.
1989 Daytona 500 ble vunnet av Darrell Waltrip, hans første Daytona-seier etter 17 forsøk. (Tilfeldigvis var også bilen han kjørte nummer 17.) Da han ble intervjuet av TV-kanalen CBS' journalist Mike Joy etter løpet ropte Waltrip «Jeg vant Daytona 500! Jeg vant Daytona 500!», før han begynte å danse rundt på området.
1990-1999.
Etter å ha forsøkt å ta seier i Daytona 500 i en årrekke virket Dale Earnhardt som en god kandidat til seieren, frem til en rekke hendelser i de siste rundene. I runde 193 snurret Geoff Bodine i den første svingen, noe som sørget for gult flagg. Alle kjørte i serviceområdet, bortsett fra Derrike Cope, som holdt seg ute på banen. Da løpet startet igjen i runde 195 klarte Earnhardt å kjøre tilbake i ledelsen, men på siste runde punkterte han et dekk, da han kjørte over en metallbit som hadde falt ut av den sviktende motoren til Rick Wilson. Da Earnhardts skadde bil mistet fart klarte Cope å passere ham, og vant dermed sin første Winston Cup (nå Nextel Cup)-seier. Dette var den første av to seire for den relativt ukjente Cope i 1990-sesongen.
I 1998 vant Dale Earnhardt endelig Daytona 500, etter å ha kjørt i 20 år. Earnhardt hadde hele tiden vært en sterk utfordrer til seieren, men mekaniske problemer, kollisjoner og uflaks hadde sørget for at han aldri hadde vunnet. I 1998 lå Earnhardt i ledelsen da Lake Speed og John Andretti kolliderte i runde 198, noe som sørget for at løpet ble avsluttet under gult flagg. Etter seieren kjørte Earnhardt sakte gjennom serviceområdet, hvor mekanikere og medlemmer av andre team hadde stilt seg opp for å ta ham i hånden. Seieren ble feiret stort, til og med av folk som ikke var Earnhardt-fans, og var et viktig øyeblikk i Earnhardts karriere.
2000–.
I siste sving av siste runde i 2001-løpet ble NASCAR-superstjernen Dale Earnhardt drept i en kollisjon. Dette var det andre løpet etter en regelendring (som ble fjernet etter sesongen 2001), hvor bilene ble kjørt med en liten stripe langs taket og en liten leppe på bakspoileren. Dette var ment for å gi førerne mer krefter, og bidra til å øke antallet ledelsesendringer, men kritikere hevdet det skapte farlige situasjoner. En kollisjon mellom 18 biler i 173. runde, som sendte Tony Stewarts bil på taket, gjorde at løpet ble rødflagget (stoppet), mens sikkerheten på banen ble gjenopprettet. Michael Waltrip, som kjørte sitt første løp for Dale Earnhardt, Inc., vant løpet, mens lagkameraten Dale Earnhardt Jr. kom på andre plass.
I 2002 Daytona 500 kjempet Sterling Marlin mot Jeff Gordon om ledelsen, da de kolliderte. Gordon spant rundt, mens en kjedekollisjon brøt ut bak dem. NASCAR rødflagget løpet, og stoppet resten av feltet på langstrekken. Marlin hadde blitt fortalt at den høyre forskjermen på bilen hans hadde blitt trykket inn i høyre forhjul, og hoppet ut av bilen for å dra skjermen vekk fra dekket. NASCAR-funksjonærer i sikkerhetsbilen hoppet umiddelbart ut og stoppet ham. Fordi ingen har lov til å reparere eller arbeide på bilene under et rødflagg ble Marlin sendt bakerst i feltet, noe som sørget for Ward Burtons seier.
I 2003 vant Michael Waltrip, da regn sørget for at løpet ble kortet ned til 109 runder, mens Dale Earnhardt Jr. vant i 2004, tre år etter farens dør, og nøyaktig seks år etter at faren vant Daytona 500.
Kvalifisering.
Kvalifiseringsprosedyrene er unike for Daytona 500. Noen førere må kvalifisere seg for en plass i feltet, men siden 2005 er de 35 øverste teamene (regnet ut fra eierpoeng i forrige sesong) garantert en plass. Første startrekke bestemmes ut fra én kvalifiseringsrunde, som vanligvis arrangeres én uke før løpet. (Før 2003 var dette to runder, før 2001 var det tre runder.) Resten av feltet bestemmes av kvalifiseringsløp.


Steinberg.
Steinberg er et lite tettsted i Nedre Eiker som ligger mellom Mjøndalen og Hokksund, med drøyt 1000 beboere. Stedet har eget stoppested for jernbanen.
Steinberg har et galleri, Gulden kunstverk, og en barneskole.
Steinberg IF har egen fotballbane og klubbhus.


Løven, heksa og klesskapet.
"Løven, heksa og klesskapet" er den andre boken i C.S. Lewis' serie om Narnia, i følge seriens interne kronologi. Til tross for dette er Løven, heksa og klesskapet den tidligst utgitte boken i serien, da den predaterer Drømmen om Narnia med fire år.
Handlingen.
Bokens hovedpersoner er de fire søsknene Peter, Susan, Edmund og Lucy Pevensie. Under 2. verdenskrig i England blir de fire barna evakuert til professor Digory Kirkes landsted for å unngå blitzen over London.
En regnværsdag bestemmer barna seg for å leke gjemsel. Lucy gjemmer seg i et klesskap, men når hun går dypere inn i skapet, oppdager hun at hun er kommet til en snødekket skog. Her møter hun faunen Tumnus. Han forteller henne om Heksa Hvit som regjerer landet med jernhånd, og gjør at det alltid er vinter, men at det aldri blir jul. Lucy er på besøk hos Tumnus i flere timer, men når hun går tilbake gjennom klesskapet, oppdager hun at det kun har gått noen sekunder i England. De andre barna tror ikke på Lucy når hun forteller dem om Narnia, en tro som blir styrket av det faktum at klesskapet nå bare er et vanlig skap.
Flere uker senere går hun tilbake til Narnia, men denne gangen følger Edmund etter. Han klarer ikke å ta igjen Lucy i Narnia, og møter i stedet en kvinne i en slede. Kvinnen kaller seg dronningen av Narnia, og lover Edmund at han skal få bli prins av Narnia dersom han tar med seg søsknene sine på besøk til henne. Edmund møter Lucy ved klesskapet, men når de kommer tilbake til England, nekter han for at de har vært i Narnia ovenfor Peter og Susan.
Kort tid senere gjemmer alle barna seg i klesskapet, og ender opp i Narnia alle sammen. Lucy leder dem til Tumnus' hjem, bare for å oppdage at hulen han bode i er endevendt, og Tumnus tatt bort, slik Heksa Hvit hadde truet med. Barna blir tatt inn av et par snakkende bevere, som forteller dem om en profeti om at når to sønner av Adam og to døtre av Eva blir konger og dronninger av Narnia, vil Heksa Hvit miste makten. Beverne sier også at Narnias sanne konge, løven Aslan, som har vært borte lenge, nå er tilbake.
Men Edmund er besatt av heksa, og tar av mot hennes slott. De andre barna når ikke Edmund igjen før han kommer til slottet, og må fortsette mot Aslan uten ham. Når Edmund finner heksa blir hun sint fordi han ikke har med seg søsknene sine, og drar han med seg på jakt etter resten av barna. Men hennes krefter er svekket, og våren er begynt å komme til Narnia, noe som fører til at sleden hennes blir ubrukelig.
I mellomtiden har Peter, Susan og Lucy funnet Aslan, og de klarer å redde Edmund rett før han blir drept av Heksa Hvit. Men heksa krever at Edmund blir returnert til henne, siden den gamle loven sier at alle forrædere tilhører henne. Aslan tilbyr å ta Edmunds plass, noe Heksa Hvit aksepterer.
Aslan blir drept av heksa, men på grunn av en dypere magi får han livet tilbake ved soloppgang. I kampen som følger blir heksa slått og drept av Aslan. Etter dette blir Peter, Susan, Edmund og Lucy konger og dronninger av Narnia, og de regjerer i mange år. En dag når de er voksne finner de igjen klesskapet i skogen, og da de går gjennom det oppdager de at de igjen er barn, og at bare minutter har passert i England mens de var borte.


Svein Godwinson.
Svein Godwinson'", også forvansket til «Sweyn», (ca 1023 i Wessex – 29. september 1052 i Tyrkia), jarl av Mercia, var den eldste sønn av Godwin av Wessex og Gyda Torkelsdatter, bror av Harald Godwinson, konge av England i 1066. Svein har fått et rykte som en med iltert sinne, muligens psykotisk, men kan også ha blitt misforstått av ettertiden. Det sies at på grunn av en «voldtekt» av abbedissen av Leominster, mordet på sin fetter Bjørn Estridsson og en «ukjent skandale» i Danmark ble han enten samlet eller for én av disse årsakene landsforvist for høyforræderi.
Fødsel og jarl av Mercia.
Den nøyaktige datoen for fødselen til Godwin og Gydas barn er ikke nøyaktig kjent. Svein ble født en gang mellom 1020 og 1025, kanskje er 1023 det mest nøyaktige årstallet. Med tiden fikk han seks brødre og tre søstre. Søsteren Edith av Wessex ble gift med kong Edvard Bekjenneren, og da denne døde uten arvinger ble broren Harald Godwinson konge av England i 1066. Faren Godwin av Wessex synes å ha kommet fra de nedre adelsklasser og ble med tiden den mektigste jarl i England. At Svein var Godwins eldste sønn er blitt bevist ved hans underskrift for jarldømmet Mercia i 1043. I henhold til krønikeskriveren John av Worcester skal Sveins jarldømme ha bestått av områdene Oxfordshire, Gloucestershire, Herefordshire, Somerset, og Berkshire.
I henhold til krønikeskriveren Henry av Huntingdon fulgte Godwin kong Knut den mektige til Danmark i 1018 da denne krevde den danske kronen etter sin bror Harald Sveinssons død. Som belønning for sin lojalitet gjorde kong Knut Godwin til jarl av Wessex samme år og i 1019 fikk han gifte seg med Gyda Torkelsdatter, en slektning av kongen og av god dansk ætt hvor blant annet svenske Styrbjørn Sterke og en datter av Harald Blåtann telte blant hennes forfedre. Det første barnet ble Svein (Sweyn).
Ved en anledning skal kirkehistorikeren Heming, en munk ved kirken i Worcester, ha påstått at Godwin ikke var Sveins reelle far, men at han var den illegitime sønnen til kong Knut ("Heming: Chartularium i side 275-276"). Hans mor Gyda nektet for anklagen og andre adelige kvinner vitnet til hennes fordel. Verken samtiden eller ettertiden har lagt noe vekt på dette. Muligens var dette underlige farskapskravet et mislykket forsøk på å konstruere et krav for Svein til den engelske kronen.
Psykotisk personlighet.
Et verk som søsteren Edith fikk skrevet for sin ektemann Edvard Bekjenneren en gang før hun døde i 1075, "Vita Edwardi Regis", beskriver Svein som et «gulpende monster», en informasjon som må ha kommet fra søsteren. Han blir beskrevet som en som ikke vil la noe bli stående i vegen for seg. Svein ble familiens svarte får og at han hadde en villskap i sin karakter synes opplagt. Han kan ha hatt en form for manisk eller psykotisk raserianfall som kunne føre til vold, kanskje ikke ulikt berserkgang.
Betydningsfull.
Sveins navn inngår i et charter i 1043 hvor han signerer som fjerde person etter sin far jarl Godwin av Wessex, Siward av Northumbria, og Leofric av Mercia, hvor han blir gitt land i Grittleton, Wiltshire. Hans navn går også igjen ulike andre charter, noe som vitner om han status i ung alder. I 1046 holder Svein fortsatt sin høye status som fjerdeperson på vitnelisten og før hans hærtokt til sydlige Wales i allianse med Gruffydd ap Llewelyn. Deretter går hans navn igjen kun en gang i 1050 og det er etter hans eksil og etter hans påståtte voldtekt av abbedissen av Leominster, hans påståtte mord på Bjørn Estridsson. Likevel signerer han før sin bror Harald Godwinson og før kongens fetter, jarl Ralph av Hereford.
Kampene i Wales.
I henhold til "Den angelsaksiske krønike" marsjerte Svein inn i sydlige Wales i 1046 sammen med Gruffydd ap Llewelyn, konge av Gwynedd i nordlige Wales (og fra 1055 det meste av Wales og til han døde i 1063), og «gisler ble gitt til ham». Walisiske krøniker er derimot tause om dette, men nevner at i 1047 ble Gruffydd ap Llewelyns menn drept og som hevn for dette herjet kongen områdene Dyfed og Ystred Tywi.
Gruffydd ap Llewelyn var i krig mot Gruffydd ap Rhydderch, konge av sydlige Wales. Det er sannsynlig at det var en allianse mellom Svein og Gruffydd ap Rhydderch som et resultat av at sydlige Wales var en trussel mot Sveins jarldømme som grenset opp mot sydlige Wales. Resultatet av krigstoktet var at han kunne komme tilbake rik på suksess og gods.
Møtet med abbedissen.
På veg tilbake møtte han Eadgifa, abbedisse av Leominster Abbey, og han ble erotisk besatt av henne. John av Worcester forteller at Svein «forlot England tidligere ettersom han ikke fikk tillatelse til å gifte seg med henne».
Alt hadde ligget til rette for Svein. Han var en seierrik jarl, rik på gods, og tilhørte den mektigste familien i landet etter kongen, men fra nå av eskalerte en serie med hendelser som ødela alt for ham. At Svein hadde tatt med seg Eadgifa ble beskrevet som et kvinnerov og voldtekt. Hans tilbud om å gifte seg med henne kan ha vært et forsøk på å berge seg unna forbrytelsen. På den annen side mangler vi Eadgifas vitneutsagn. Forholdet kan ha vært genuint og kjærlig, og ekteskap var noe begge ønsket. Sammen hadde de et barn, Håkon. Svein fikk også et andre sønn som ble kalt Toste, og det er mulig at Eadgifa også var mor til ham.
Biskop Lyfing av Worcester klagde på Sveins dårskap i henhold til abbedissen og som Svein levde med i et års tid mens han håpet på at kirken ville tilgi ham. Englands mektigste geistlige, erkebiskop Eadsige av Canterbury grep inn og truet jarlen med fordømmelse og beordret Eadgifa til å vende tilbake til klosteret. Paret må ha innsett at de ikke hadde en framtid sammen med kirken imot seg og Eadgifa reiste i skam tilbake til Leominster.
I raseri overtok Svein noen eiendommer i Shropshire som tilhørte kirken i Worcester, noe som ikke bedret hans sak overfor kirken. Kirkehistorikeren Heming bekrefter at Svein gjorde seg til tyv.
Landflyktighet og mord.
Etter disse hendelsene flyktet Svein ut av landet og søkte tilflukt hos grev Baldwin V av Flandern. Han oppholder seg i Brugge over vinteren. Om våren reiser han til Danmark og tilbyr sine tjenester til kong Svein Estridsson av Danmark. Sveins far jarl Ulf og Sveins mor Gyda var mor og søster. På denne tiden lå danskekongen i harde strider mot Norge og trengte de krigere han kunne få.
Svein Godwinson var skyldig i en ukjent skandale i Danmark. Muligens lovte ham soldater og skip fra England og tapte ansikt da han ikke kunne oppfylle dette. "Den angelsaksiske krønike" vitner om stadige bønner fra kong Svein om våpenhjelp mot Norge, men blir avvist av «gode menn» i England.
Da Svein kom tilbake til England i 1049 var hans egen bror Harald Godwinson og Bjørn Estridsson, kong Svein Estridssons bror, imot at han skulle få tilbake sitt jarldømme, sannsynligvis ettersom de begge hadde delt eiendommene mellom seg. Harald skal ha informert kong Edvard om andre forbrytelser som Svein skulle ha stått bak. Da kongen hørte dette nektet han gi Svein jarldømmet tilbake. Harald Godwinsons egne maktambisjoner fikk ham til å forråde sin egen bror på samme måte som han senere skulle forråde sin andre bror Toste Godwinson.
Både John av Worcester og "Den angelsaksiske krønike" sier at Bjørn hadde lovet å hjelpe Svein med å bli forsonet med den engelske kongen. I henhold til krønikene synes det som om begge skulle reise for å møte kong Edvard i Sandwich, men det oppstår en krangel mellom dem. Svein skal ha fått Bjørn om bord i skipet sitt og forsøkt å forklare sin sak for å få hans støtte. Da Bjørn nektet å gjøre dette skal Svein i et raserianfall ha slått ham i hjel.
Kongen hadde ikke noe valg og erklærte at Svein var en «nithing», det vil si en niding, et norrønt begrep for en æreløs og svikfull forbryter. Bjørn ble begravd i Winchester ved siden av sin onkel kong Knut den mektige. Fire år senere skulle Sveins far Godwin bli begravd ved samme sted. Svein flyktet tilbake til Flandern igjen og stilte seg atter under grev Baldwins beskyttelse.
Godwin og sønnene i opposisjon.
Mens Svein i 1050 satt i Flandern møtte han biskop Ealdred av Worcester som hadde etterfulgt Lyfing. Biskopen var på veg til Roma for å delta i pavens påskeråd. Øyensynlig må Ealdred ha blitt beveget av Sveins anger, rådet ham å dra tilbake til England og inngå forlik med kongen. Også Sveins far Godwin må ha trukket i noen tråder for Sveins fredløshet ble trukket tilbake hos Witan ("møte hos de vise menn") i London i 1050. Det er mulig at biskopen også hadde verdslig grunner til å gå i forbønn for Svein. Den walisiske trusselen var ikke over. Året i forvegen hadde Ealdred selv opplevd et ydmykende nederlag mot Gruffydd ap Llewelyn. Det er mulig at Witan fikk pekt på fordelene av å ha en kriger av Sveins støpning til å beskytte bispedømmet mot framtidige invasjoner fra Wales.
På denne tiden fortsatte kong Edvard å øke den normanniske innflytelsen i England. Gamle angelsaksiske familier mislikte sterkt å bli tilsidestilt av fransktalende utlendinger. Situasjonen toppet seg da kongen utnevnte normanneren Robert av Jumieges til erkebiskop av Canterbury. Godwin av Wessex ble rasende. I tillegg fikk kongens nevø Ralph jarldømmet Hereford, en tittel som tidligere var holdt av Svein Godwinson.
Etter et voldelig sammenstøt mellom folk i Dover og den besøkende Eustace II, greve av Boulogne, kong Edvards nye svoger, ga Edvard ordre til at folket i Dover skulle straffes, men Godwin utfordret kongen ved å nekte. For kong Edvard var dette en maktdemonstrasjon. Med støtte fra de andre jarlene ble Godwin og sønnene hans straffet med landsforvisning fra kongedømmet i september 1051. I tiden da Godwin var landsforvist mistet også dronning Edith sin maktposisjon ved at hun ble plassert i et nonnekloster.
Englands mektigste familie var forvist og samlet i Flandern. Unntatt Harald som hadde dratt til Irland. Det ble ikke et møte mellom Svein og Harald. Godwin var den som som styrte avgjørelsene. Han fikk samlet hærfolk fra de jarldømmene som familien kontrollerte, kanskje brukte han også penger på utenlandske leiesoldater, og ni måneder senere seilte en flåte forbi kongens blokade og over Den engelske kanalen, møter Haralds skip, seilte opp elven Thames og til Londons murer. Under trusselen av å møte familien Godwin i åpen krig bøyde kong Edvard av og ga familien dens privilegier og jarldømmer tilbake. Dronning Edith fikk komme tilbake. Bare en i familien deltok ikke. Det var Svein Godwinson.
Det hellige land.
Mens familiemedlemmene til Godwin kom tilbake til gammel verdighet var Svein Godwinson allerede på veg på pilegrimsferd til Det hellige land. Sannsynligvis var det under råd av biskop Ealdred av Worcester at Svein søkte tilgivelse ved sitt store offer. Man kan spekulere på grunnene. Kanskje lå et håp om at offeret skulle hjelpe ham å møte Eadgifa igjen. Det er ingen tvil om at Svein hadde forbrytelser å sone: han hadde drept sin slektning Bjørn; han hadde vært tyv, iallfall av kirkegods; han hadde bortført abbedissen av Leominster, selv om han kanskje ikke voldtok henne; og han hadde brakt skam på familien ved å så tvil om sitt eget opphav.
Svein må ha startet sin reise en tid før familien krysset kanalen og Sveins reise gjennom Europa midt på vinteren var ikke et heldig valg. Antagelig betraktet han de smerter og lidelser han måtte gjennomgå som en botsgang, men det må ha tært på helsen hans. På veg tilbake til England dør han den 29. september 1052. I henhold til William av Malmesbury ble Svein overfalt av sarasenere og ble dødelig såret. John av Worcester har en mindre dramatisk opptegnelse: Svein hadde gått barfotet om vinteren fra Flandern til Jerusalem, og på veg tilbake ble han «syk fra stor kulde og døde i Lycia» (sydkysten av Tyrkia). Han ble rundt 40 år gammel.
Svein Godwinson hadde to sønner utenfor ekteskap med Eadgifa: Håkon Sveinsson (1046 – 1047), som senere levde som gissel i Normandie på ordre av Vilhelm Erobreren, og Toste Sveinsson.


Robert Blake.
Robert Blake (1599–17. august 1657) var en av de viktigste militære kommandantene i det engelske samveldet og en av de mest berømte engelske admiraler i det 17. århundre.
Blake var en av de tretten barna til en handelsmann i Bridgwater, Somerset, Storbritannia, hvor han gikk på grammar school. Han gikk på Universitetet i Oxford og etterpå håpet han på en akademisk karriere, men klarte ikke å komme inn på Merton College, antagelig på grunn av sitt politiske og religiøse syn. Etter at han returnerte til Bridgwater, antagelig på grunn av morens død i 1638, bestemte han seg for en karriere i parlamentet.
Politisk karriere.
Blake ble valgt som medlem av parlamentet fra Bridgwater i 1640 i det korte parlamentet. Da den engelske borgerkrigen brøt ut under perioden til det lange parlamentet og han ikke klarte å bli gjenvalgt, begynte Blake sin militærkarriere på parlamentets side til tross for at han ikke hadde erfaring fra militæret eller marinen.
Han returnerte i politikken senere i Barebones parlament i noen måneder i 1653 da han kom seg etter en skade han fikk i slaget ved Portland, før han returnerte til sjøs.
På land.
Blakes mest berømte bedrifter på land var beleiringen av Bristol (juli 1643), beleiringen av Lyme (april 1644), beleiringen av Taunton (1645) og beleiringen av Dunster (november 1645). Ved Tauton erklærte han at han hadde fire par med støvler og ville spise tre par før han overgav seg.
Til sjøs.
Blake ble utnevnt til "general til sjøs" (en grad som tilsvarer admiral) i 1649. Han henvises ofte til som «Royal Navys far». I tillegg til å stort sett være ansvarlig for å bygge den største marinen landet da noen gang hadde kjent til, fra noen titalls skip til godt over hundre, var han den første som holdt en flåte til sjøs om vinteren. Han utviklet en ny teknikk til å gjennomføre blokader og landsettinger. Hans «Sailing instructions» og «Fighting instructions» som var en betydelig opprusting av marinetaktikker skrevet mens han kom seg etter en skade i 1653, var grunnlaget for engelske marinetaktikker i seilalderen. Han var også den første som gjennomførte flere vellykkede angrep til tross for beskytning fra fort på land.
Den engelske borgerkrigen.
Rupert av Pfalz ledet 11. januar 1649 åtte underbemannede skip til Kinsale i Irland i et forsøk på å forhindre at parlamentet skulle ta Irland fra rojalistene. Blake la Ruperts flåte under blokade i Kinsale fra 22. mai, noe som gjorde at Oliver Cromwell kunne gå i land ved Dublin den 15. august. Blake ble fordrevet av en storm i oktober og Rupert flyktet via Spania til Lisboa hvor Rupert utvidet sin flåte til tretten skip. Blake gikk ut til sjøs med tolv skip i februar 1650 og ankret opp utenfor Lisboa i et forsøk på å overtale den portugisiske kongen til å utvise Rupert. Etter to måneder bestemte kongen seg for støtte Rupert. Ytterligere fire krigsskip under Edward Popham sluttet seg til Blake, og Popham førte med seg autoritet til å gå til krig mot Portugal.
Rupert forsøkte to ganger å bryte blokaden som til slutt ble hevet etter at Blake seilte til Cádiz med syv skip han erobret som et resultat av en tre timer lang trefning med 23 skip fra den portugisiske flåten, hvor den portugisiske viseadmiral også sank. Blake møtte Rupert, nå med seks skip, den 3. november nær Málaga og erobret ett skip. To dager senere drev de andre skipene til Rupert i land da de forsøkte å flykte fra Cartagena. Dette sikret parlamentets herredømme til sjøs og førte til at mange europeiske stater anerkjente regjeringen til parlamentet. Parlamentet gav Blake 1000 pund som takk i februar 1651. I juni samme år tok Blake Scillyøyene, den siste utposten til rojalistenes marine. Igjen ble han takket av parlamentet. Kort tid etterpå ble han gjort til medlem av det britiske statsrådet.
Takket være deres sjøherredømme, kunne flåten forsyne Cromwells hær med provisjoner ettersom den marsjerte med suksess mot Skottland. Innen slutten av 1652 hadde også de forskjellige engelske koloniene blitt sikret.
Første engelsk-nederlandske krig.
Blakes neste foretak var under den første engelsk-nederlandske krig. Krigen startet med en trefning mellom den nederlandske flåten til Maarten Tromp og Blake utenfor Folkestone den 29. mai 1652, slaget ved Goodwin Sands. Den egentlige krigen startet i juni med et engelsk felttog mot handelsrutene til nederlandsk Ostindia, Baltikum og fiskehandelen, med en flåte på rundt 60 skip.
Den nederlandske viseadmiral Witte Corneliszoon de With undervurderte styrken til engelskmennene og forsøkte å angripe Blake 5. oktober 1652, men på grunn av været var det Blake som angrep 8. oktober i slaget ved Kentish Knock og sendte de With beseiret tilbake til Nederlandene. Den engelske regjeringen så ut til å tro at krigen var over og sendte skip til Middelhavet. Blake hadde bare 42 krigsskip da han ble angrepet og alvorlig beseiret av 88 nederlandske skip under Tromp den 9. desember i slaget ved Dungeness og mistet dermed kontrollen over den engelske kanal til nederlenderne. Imens hadde også skipene som ble sendt bort blitt beseiret i slaget ved Leghorn.
Etter en betydelig reorganisering av marinen, seilte Blake med rundt 75 skip for å forstyrre skipsfarten i kanalen og møtte Tromp med en flåte på omtrent samme størrelse i slaget ved Portland fra 28. februar til 2. mars 1653 da Tromp unnslapp med sin konvoi i ly av mørket.
I slaget ved Gabbardbank den 12. og 13. juni 1653, forsterket Blake skipene til generalene Richard Deane og George Monck og kraftig beseiret den nederlandske flåten. Han senket eller erobret 17 skip uten å miste ett eneste. Kanalen var endelig tilbake under engelsk kontroll, og den nederlandske flåten ble lagt under blokade i forskjellige havner til de til slutt tapte slaget ved Scheveningen, hvor Tromp ble drept.
Blake hadde oppnådd fred med nederlenderne og seilte i oktober 1654 med 24 krigsskip til Middelhavet og lyktes i å forhindre hertugen av Guise fra å erobre Napoli.
Bey i Tunis.
Blake ble sendt til Middelhavet igjen i 1655 for å skaffe kompensasjon fra piratstatene som hadde angrepet engelsk skipsfart. Beyen av Tunis var den eneste som nektet å gi kompensasjon, og Blake ødela de to kystbatteriene og ni algeriske skipene i Porto Farina med 15 skip. Dette var første gang at kystbatterier hadde blitt satt ut av spill uten å sette menn i land.
Engelsk-spanske krig.
Kommersiell rivalisering med Spania brøt snart ut i krig i februar 1656. I den engelsk-spanske krigla Blake Cádiz under blokade. Under denne blokaden ødela en av hans kapteiner, Richard Stayner, det meste av "Spanish Plate Fleet". En galleon med skatter ble erobret, og det totale tapet til spanjolene ble verdsatt til rundt £2 000 000. Blake opprettholdt blokaden gjennom vinteren. Dette var første gang at flåten hadde vært til sjøs om vinteren.
Blake vant mot den spanske karibiske flåten over den engelske erobringen i Jamaica i Karibia i 1657. 20. april ødela Blake fullstendig en spansk sølvflåte på 16 skip ved Santa Cruz de Tenerife mens han selv mistet et skip til tross for at han var under ild fra kystbatteriene og angrep og tilbaketrekninger på tidevannsstrømmen, en bedrift Blake som fikk en kostbar diamant for av Cromwell og som ville gi ham respekt fra Horatio Nelson som mistet en arm der i et feilslått angrep 140 år senere.
Død.
Etter at han igjen oppholdt seg en stund utenfor Cádiz, vendte Blake hjemover men døde av gamle sår da skipene fikk øye på Portsmouth. Han ble gravlagt i Westminster Abbey i nærværet av Oliver Cromwell og medlemmer av statsrådet, selv om hans indre organer tidligere ble gravlagt ved St Andrews Church i Plymouth. Etter at monarkiet ble gjeninnsatt på slutten av borgerkrigen, ble liket hans hentet opp og dumpet i en fellesgrav på ordre fra den nye kongen, Karl II.
Slektninger.
Blakes bror Benjamin Blake (1614–1689), tjente under Robert og emigrerte til Carolina i 1682. Han var far til Joseph Blake, guvernør i South Carolina i 1694 og fra 1696 til 1700.
Blakes bror Samual Blake kjempet under Popham før han ble drept i en duell i 1645.


Fiskeridirektoratet (Danmark).
Fiskeridirektoratet er en dansk statlig etat under Fødevareministeriet. Direktoratet har til oppgave å arbeide for en balansert og økonomisk sund fiskeriindustri og bæredyktig fiskeri og for å bevare fiskeri som fritidsinteresse. Fiskeridirektoratet har fire fiskerikontrollskip: "Havørnen" (1995), "Nordsøen" (1968), "Vestkysten" (1987) og "Viben" (1977).


Torpa kraftverk.
Torpa kraftverk er et vannkraftverk ved Torpa i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1989, og utnytter fallet på 449 meter fra Dokkfløy til Kjøljua. Etter av vannet er brukt i kraftverket føres det i en 10,5 km lang tunnel til Dokka kraftverk
Dokkfløy er demmet opp av en steinfyllingsdam med sentral morenetetning. Total masse i damen er 4,2 mill m3. Dammen har en lengde på 680 meter og en største høyde på dammen 83,5 m.
Det overføres også vann fra nabovassdraget Synna.
Det er installert to francisturbiner hver på 75 MW. Normal årsproduksjon er på ca 389 GWh.
Tilsiget er på 352 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 600 km². Magasinkapasiteten er på 250 millioner m³.
Kraftverket eies og driftes av Oppland Energi AS


Cale Yarborough.
William Caleb «Cale» Yarborough (Født 27. mars 1939 i Timmonsville, Sør-Carolina) er en forretningsmann og tidligere NASCAR-fører og -eier. Han er den eneste føreren i NASCARs historie som har vunnet tre mesterskap etter hverandre.
Hans 83 seire sørger for en femteplass på NASCARs sammenlagte vinnerliste gjennom tidene. Yarborough vant også Daytona 500-løpet fire ganger, første gang i 1968 for Wood Brothers, andre gang i 1977 for Junior Johnson, og to seire i 1983 og 1984. I 1984 ble han den første føreren som kvalifiserte seg til Daytona 500 med en hastighet på over 200 mph (320 km/t).
Begynnelsen.
Yarboroughs far var tobakksbonde. Som ung gutt var Yarborough tilskuer på det første Southern 500-løpet, i 1950, uten billett. Han forsøkte å kjøre sitt første løp som tenåring ved å lyve på alderen, men han ble avslørt og diskvalifisert av NASCAR. I 1957 hadde Yarborough sin debut som fører i Southern 500, bak rattet i Bob Weatherlys #30 Pontiac, hvor han startet som nummer 44 og kjørte i mål som nummer 42, etter en rekke problemer. To år senere kjørte han også for Weatherly, og kom på 27. plass. I 1960 kjørte Yarborough på Southern States Fairgrounds, og kom for første gang blant de øverste 15, på en 14. plass. I 1962 kom han for første gang blant topp ti, på kvalifiseringsløpet til Daytona 500, hvor han kom på 10. plass. Han kjørte syv løp til denne sesongen, og havnet på 50. plass sammenlagt.
1960-tallet.
Yarborough hadde ingen permanent bil i 1963-sesongen, men gjorde snart en avtale med Herman Beam om å kjøre hans bil, #19 Ford. Hans beste plassering var 5. plass (to ganger, på Myrtle Beach og Savannah Speedway). Sesongen etter startet han som fører for Beam, men sluttet snart og kjørte resten av sesongen for Holman Moody, hvor han kjørte inn til en 6. plass på North Wilkesboro Speedway. Påfølgende sesong kjørte han for flere bileiere, før han tok sin første seier på Valdosta Speedway bak rattet i Kenny Mylers #06 Ford, og havnet dermed på 10. plass sammenlagt for sesongen.
Yarborough kjørte for Banjo Matthews i begynnelsen av 1966-sesongen. Til tross for to påfølgende andreplasser forlot han teamet tidlig i sesongen, og avsluttet bak rattet i Wood Brothers #21 Ford. Han vant to løp i 1967-sesongen, Atlanta 500 og Firecracker 400 for Wood Brothers, men havnet på 20. plass sammenlagt, fordi han kun deltok i 17 løp. Etter å ha kjørt det første løpet i 1968, Middle Georgia 500, for Bud Moore Engineering, med en 21. plass, kjørte Yarborough resten av sesongen for Wood Brothers, vant både Daytona 500 og Firecracker 400, og avsluttet sesongen på en 17. plass sammenlagt etter seks seire i løpet av sesongen. I 1969 vant han bare to løp, men startet som nummer én seks ganger.
1970-tallet.
Yarborough fortsatte som fører for Wood Brothers i 1970, hvor han tok tre seire og fire pole position, men startet kun i 19 løp og endte dermed på en 34. plass sammenlagt. Etter sesongslutt forlot Yarborough Wood Brothers-teamet, og kjørte fire løp i 1971 for Ray Fox i #3 Plymouth. Påfølgende sesong, 1972, kjørte han fem løp, og det beste var på Michigan International Speedway for James Hylton. Han avsluttet sesongen med to topp-ti-plasseringer bak rattet for Hoss Ellingtons team. I 1973 kjørte Yarborough alle løp for første gang i sin karriere, bak rattet i Richard Howards #11 Kar-Kare Chevrolet, og vant fire seire samt 19 topp-ti-plasseringer, noe som plasserte han på andreplass sammenlagt.
I 1974 vant Yarborough hele ti løp, men tapte mesterskapet med nesten 600 poeng. Midtveis i sesongen ble teamet hans kjøpt av Junior Johnson, med sponsorat fra Carling. Han begynte 1975-sesongen uten noen hovedsponsor, og gikk glipp av tre løp før Holly Farms ble hovedsponsor. Han vant tre løp, og havnet på en niendeplass sammenlagt.
Påfølgende sesong, i 1976, vant Yarborough ni løp, inkludert fire på rad, og tok sin første mesterskapstittel. I 1977 vant han igjen ni løp, og tok sin andre tittel. I 1978 byttet teamet hans til Oldsmobile-biler, og fikk en ny hovedsponsor i Citigroup. Han tangerte sin tidligere rekord på ti seire i én sesong, og tok sin tredje tittel.
Yarborough startet 1979-sesongen med Busch som hovedsponsor, og ved å slåss med Donnie og Bobby Allison på direktesendt TV etter Daytona 500-løpet, da Donnie og Yarborough krasjet mens de slåss om ledelsen. Dette var historiens første TV-sendte NASCAR-løp, og denne konfrontasjonen blir ofte kreditert for å være en av grunnene til at publikum fikk øynene opp for NASCAR. Yarborough vant fire løp den sesongen, og avsluttet på en fjerdeplass sammenlagt.
De siste årene.
Yarborough vant seks løp i 1980, men tapte mesterskapet til Dale Earnhardt med 19 poeng. Etter 1980-sesongen tok Darrell Waltrip Yarboroughs plass, som annonserte at han kun ville kjøre på deltid resten av sin karriere.
Yarborough kjørte i 1981-sesongen bak rattet i M.C. Andersons #27 Valvoline Buick, og vant både Firecracker 400 og Coca-Cola 500. Denne sesongen deltok han også i 24-timersløpet i Le Mans, hvor han fullførte 13 runder før en kollisjon sørget for at han måtte bryte.
I 1983 la Anderson ned teamet sitt, og Yarborough kjørte i stedet for Harry Ranier i hans #28 Hardee's Chevy. Han vant fire løp, inkludert Daytona 500. I 1984 tok han igjen seieren i Daytona 500, og fullførte sesongen på en 22. plass. I 1986 fullførte han fem ganger blant topp ti, og i 1987 startet han for første gang som både eier og sjåfør, med Hardee's som sponsor. Hans siste sesong som fører ble i 1988, med to 9. plasser.
Eierskap.
I sesongen 1988 delte Yarborough bil #29 med Dale Jarrett, mens Jarrett ble heltidssjåfør da Yarborough la opp i 1989. Hardee's trakk seg som sponsor etter sesongslutt, og ble erstattet av Philips 66/TropArtic, mens Jarrett ble erstattet av Dick Trickle. Trickle kjørte først for Yarborough i sesongen 1991, men sluttet etter fire løp. Lake Speed tok over som erstatter, men sluttet snart og ble erstattet av Dorsey Schroeder, Chuck Bown og Randy LaJoie.
Yarborough ansatte Chad Little som sjåfør i sesongen 1992, men etter seks løp og ingen plasseringer høyere enn 22. plass ble Little erstattet av Bobby Hillin Jr. i ett løp, før Jimmy Hensley tok over ut sesongen. I 1993 byttet teamet til Bojangle's som hovedsponsor, og kjørte bil #98, Ford Thunderbird, med Derrike Cope bak rattet. Cope startet også 1994-sesongen bak rattet, men ble erstattet av Jeremy Mayfield.
RCA ble teamets nye hovedsponsor i 1995, og Mayfield kjørte inn til en åttendeplass på Pocono Raceway. I 1996 tok Mayfield to topp-fem-plasseringer, men mot slutten av sesongen forlot Mayfield teamet for å kjøre for Michael Kranefuss. Kranefuss' tidligere fører, John Andretti kom til bil #98, og kjørte inn til en femteplass på Martinsville Speedway. I løpet Pepsi 400 lå han i ledelsen i 113 runder, og vant Yarboroughs eneste løp som bileier.
Til tross for seieren og en 23. plass sammenlagt trakk RCA seg ut av NASCAR, og Andretti gikk til Petty Enterprises-teamet. Yarborough ansatte Greg Sacks som fører i hans Thorn Apple Valley-sponsede Ford i 1998, men Sacks ble utsatt for en nakkeskade tidlig i sesongen, og kunne ikke kjøre mer. Rick Bickle tok hans plass, og klarte en fjerdeplass i Martinsville. Bickle sluttet for å kjøre for Tyler Jet Motorsports, og Thorn Apple trakk seg som sponsor på grunn av økonomiske problemer. På grunn av manglende finansiering måtte Yarborough først legge ned teamet, men startet snart opp igjen, og ansatte Rick Mast som fører, mens han fikk inn bilforhandler Wayne Burdett som deleier. Til tross for at teamet ikke hadde noen hovedsponsor kjørte de hele sesongen, mens de fikk inn blant annet Sonic Drive-In og Hobas Pipe som kortsiktige sponsorer. Kort tid etter forlot Burdett teamet, og Universal Studios/Woody Woodpecker ble hovedsponsor. Påfølgende sesong trakk Universal seg ut som NASCAR-sponsor, og Yarborough forsøkte å selge teamet til en rekke potensielle kjøpere. Han klarte ikke å finne noen kjøper, og i januar 2000 ble teamet nedlagt inntil Yarborough kunne finne en kjøper. Sommeren 2000 ble teamet solgt til Chip MacPherson, som debuterte teamet på Lowe's Motor Speedway med Jeff Fuller bak rattet, som tok en 41. plass på grunn av motorproblemer. Geoffrey Bodine kjørte Pennzoil 400-løpet senere samme år, men kolliderte og vraket bilen. Snart var teamet ute av NASCAR.
Skuespill.
Han deltok også i Burt Reynolds-filmen Stroker Ace fra 1983.


Sesotho.
Sesotho eller sotho er det offisielle språk i Lesotho. Det tales, foruten i Lesotho, også i Sør-Afrika. I Lesotho dominerer språket fullstendig, og i Sør-Afrika, der det også har status som et offisielt språk, tales det av omkring åtte prosent av befolkningen. Totalt oppgår antallet som taler språket til mellom seks og sju millioner.
Klassifisering.
Sesotho er et bantuspråk og er en del av den større sotho-tswana-språkgruppen. Sotho-Tswana gruppen har tre grener: sør-sotho eller Sesotho (som er det denne artikkelen viser til,) nord-sotho eller sepedi som man snakker nord i Sør Afrika og setswana som man snakker både i Sør-Afrika og i Botswana.
Legender.
Legender eller "ditshomo" er samlinger av historiske og nesten glemte hendelser, og det er ofte vanskelig å skille mellom fiksjon og sannhet i denne sjangeren. De som kanskje er mest kjente er lengendene om en helten "Senkatana" og den menneskeetende "Dimo". Legender av denne typen ble først nedskrevet av Rev E. Jacollett og gitt ut i to samlinger. Den første samlinga kom ut i 1909 og den andre samlinga ble gitt ut i 1911 under navnet "Litsomo tsa Basotho" ("Basothofolkets legender")


Feature-artikkel.
En feature (feature-artikkel eller feature-reportasje) er en avissjanger. I feature er det viktig med en god idé, og teksten har et spesielt særpreg. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentakelser og symboler. Leseren får da en følelse av å bli dradd inn til mennesker og situasjoner. En featurereporter kan sammenlignes med en historieforteller som gir rapport fra et spennende sted eller et møte med en interessant person. Journalisten kan selv være til stede i teksten og bli en medspiller i dramaet, dersom det er et poeng for historien. Dramaturgi og fortellemåte kan ha likheter med litteratur – journalisten har større muligheter til å komme med subjektive beskrivelser, prege med språket ved å bruke litterære virkemidler og fortelle i jeg-form.


Dokka kraftverk.
Dokka kraftverk er et vannkraftverk ved Dokka i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1989, og utnytter fallet på 110 meter fra Kjøljuadammen til Randsfjorden.
Kjøljua er demmet opp av en steinfyllingsdam med sentral morenetetning. Total masse i dammen er 152 000 m3. Demningen er 134 m lang og største høyde er 35 m
Det er installert to francis turbiner hver på 22,3 MW. Midlere årsproduksjon er på ca 154 GWh.
Tilsiget er på 594 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 1 065 km². Magasinkapasiteten er på 250 millioner m³.
Kraftverket eies og driftes av Oppland Energi AS
Det er installert 2 Francisaggregater hver på 22,3 MW.


Thabana Ntlenyana.
Thabana Ntlenyana, som betyr «vakkert lite fjell» på sesotho, er Lesothos høyeste punkt og hele det sørlige Afrikas høyeste fjell. Det har en høyde på 3 482 moh. Fjellet ligger i Drakensberg-fjellkjeden, som i Lesotho er kjent som Malotifjellene.


Helligtrekongersaften.
Helligtrekongersaften er en kristen høytidsdag som feirer De hellige tre kongers komme på tolvte juledag, altså 5. januar. De første kristne feiret Jesu fødsel på denne dagen, før man i 336 flyttet helligdagen til 25. desember. Senere ble tidsrommet mellom 25. desember og 6. januar (helligtrekongersdag) en egen høytid, "dodekahemeron". Julen sluttet om kvelden 5. januar, helligtrekongersaften. Tradisjonelt er dette dagen man tenner juletreet for siste gang. I vår tid er skikken med å feire helligtrekongersaften nærmest utdødd i Nord-Europa, men den feires fremdeles i spansktalende land.


Richard Petty.
Richard Lee Petty (Født 2. juli 1937 i Level Cross, Nord-Carolina) er en tidligere fører i den amerikanske motorsport-serien NASCAR. Han er mest kjent for å ha vunnet NASCAR-mesterskapet syv ganger, rekordhøye 200 løpseire i løpet av sin karriere, seier i Daytona 500 syv ganger, og 27 seire (ti av dem på rad) bare i 1967-sesongen. Petty stilte til start i 1 185 løp, og ble utnevnt til den mest populære NASCAR-føreren hele ni ganger.
Petty er en annen generasjons fører. Faren, Lee Petty, vant det første Daytona 500-løpet i 1959, og var også NASCAR-mester. Richards sønn, Kyle Petty, er også en kjent NASCAR-fører. Tragisk nok ble Richards barnebarn, Adam Petty, drept i en ulykke på New Hampshire International Speedway den 12. mai 2000.
Racingkarriere.
Richard Petty startet sin NASCAR-karriere den 18. juli 1958, bare 16 dager etter hans 21-årsdag. Hans første løp var i Toronto, Canada, et løp han tok en 17. plass i bak rattet i en Oldsmobile. I 1959 fikk Richard utmerkelsen "Årets nybegynner i NASCAR", etter ni topp-ti-plasseringer, inkludert seks plasseringer blant topp fem.
1960-tallet.
I 1960 tok Petty en 2. plass i NASCAR Grand National Points Race. I 1964, bak rattet i en potent Plymouth med en ny Hemi-motor, ledet Richard Petty 184 av 200 runder, og tok dermed sin første seier i Daytona 500. Denne sesongen tok han 9 seire til sammen, tjente mer enn 114 000 dollar, og tok sin første mesterskapstittel. Den 27. februar 1966 vant Petty sitt andre Daytona 500, da løpet ble stanset i runde 198 av 200 på grunn av uvær. Dette gjorde han til den første føreren med to seire i Daytona 500.
1967 var en milepæl for Petty. Dette året vant han 27 av 48 løp han deltok i, inkludert 10 seire på rad (mellom 12. august og 1. oktober 1967. Han tok sin andre mesterskapstittel, og dominansen gjennom sesongen skaffet ham kallenavnet «Kong Richard». I 1969 byttet Petty bil, til en Ford, fordi han ikke trodde Plymouthen han kjørte var konkurransedyktig nok. Han vant ti løp, og tok en andreplass sammenlagt, denne sesongen. I 1970-sesongen returnerte Petty til Plymouth da de lanserte sin Plymouth Superbird, og denne bilen ble nok hans mest kjente bil.
1970-tallet.
Den 14. februar 1971 vant Petty sitt tredje Daytona 500 foran lagkamerat Buddy Baker, noe som gjorde ham til den første som vant Daytona tre ganger. Han tok enda 20 seire, og ble dermed også den første føreren som tjente mer enn én million dollar i løpet av karrieren. Samtidig tok han sin tredje mesterskapstittel. I 1972 vant Petty sitt fjerde mesterskap, takket være 28 plasseringer blant topp ti, inkludert 25 blant topp fem, og 8 seire. Den 18. februar 1973 kjørte Petty fra Baker etter en duell, og tok sin fjerde seier i Daytona 500, da Bakers motor feilet seks runder før mål. Ett år senere vant Peptty Daytona igjen, for femte gang, og vant også mesterskapet for femte gang.
Året 1975 var nok et historisk år for Petty. Han tok 13 seire, og sin sjette mesterskapstittel. Disse 13 seire er rekord i moderne (1972 til i dag) NASCAR, og ble tangert i 1988 av Jeff Gordon. I 1976 var Petty involvert i en av de mest kjente avslutningene i NASCARs historie. Petty og David Pearson duellerte på siste runde, ut av siste sving, i Daytona 500. Idet Petty forsøkte å passere Pearson, i utgangen av svingen, traff Pettys støtfanger bilen til Pearson, slik at begge begynte å snurre. De traff begge veggen, og Pettys bil stoppet kun noen få meter fra mållinjen. Petty fikk ikke start på motoren, mens Pearsons motor fortsatt gikk. Pearson klarte å kjøre den vrakede bilen over mållinjen, og tok dermed seieren, mens Petty fikk andreplassen.
Petty vant Daytona 500 nok en gang i 1979, et løp som har blitt legendarisk på grunn av en slåsskamp mellom Donnie Allison og Cale Yarborough. Dette var det første NASCAR-løpet som ble direktesendt på TV, og får på grunn av den nervepirrende avslutningen og slåsskampen mellom Allison og Yarborough kreditt for å være en av grunnene til at publikum fikk øynene opp for NASCAR.
Avslutningen på karrieren.
I 1981 tok Petty igjen seieren i Daytona 500, hans syvende og siste. Han la opp etter sesongen 1992.


Sudan under Sommer-OL 1960.
Sudan under Sommer-OL 1960. Ti sportsutøvere fra Sudan deltok i fire sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. De var første gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.


Peter O'Toole.
Peter Seamus O'Toole (født 2. august 1932 i Connemara i Irland) er en skuespiller, født i Irland, men oppvokst i den engelske byen Leeds. Han begynte som teaterskuespiller og var ganske ukjent da han slo igjennom som hovedrolleinnehaver i suksessfilmen "Lawrence of Arabia" i 1962. For denne rollen ble han nominert til Oscar-prisen, om enn uten å vinne den. Faktisk har O'Toole aldri blitt tildelt noen Oscar, enda han har blitt nominert totalt åtte ganger.


Kjøljua kraftverk.
Kjøljua kraftverk er et vannkraftverk ved Vest-Torpa i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1990, og utnytter et fall på 29 meter. Kraftverket utnytter minstevannføringen ved Kjøljua i Dokkaelva
Det er installert en francisturbin på 0.7 MW. Normal årsproduksjon er på ca 4.6 GWh og regnes som et småkraftverk.
Tilsiget er på 594 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 1 065 km². Magasinkapasiteten er på 250 millioner m³.
Kraftverket eies og driftes av Oppland Energi AS.


Tunisia under Sommer-OL 1960.
Tunisia under Sommer-OL 1960. Femti sportsutøvere fra Tunisia deltok i sju sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Tunisia, som deltok for første gang i et OL, vant ikke noen medaljer.


Bjarne Nerem.
Bjarne Arnulf Nerem (født 31. juli 1923 i Oslo, død 1. april 1991) var en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent fra flere utgivelser og i flere tiår ansett for en av landets fremste utøvere.
Hans virke startet under den andre verdenskrig på klarinett, i platedebut med Syv Muntre (1943) og medvirkning i blant annet Rowland Greenbergs ensembler. Han gikk etter hvert over til tenor- og altsaksofon, og innledet i 1947 godt over 20 år i Stockholm der han ble en av de første bebop-utøverne og raskt en av Sveriges mest anerkjente, først i Thore Jederby og Nisse Skoogs orkestre (1947–49). Etter tre år i Karl Westbys orkester ved Regnbuen (Oslo) gikk Nerem inn i flere svenske besetninger, blant annet Simon Brehms (1952–54) og Harry Arnolds radioorkester (1956). I den senere tid spilte han bl.a. i Carl-Henrik Norins band (1968–71) og medvirket på utgivelser med
Ove Lind, Siljabloo Nilsson, Lasse Sjösten, Arne Domnérus, Monica Zetterlund, Thore Ehrling og Nils Lindberg.
Perioden kulminerte med utgivelsen "How long has this been goin' on" (Odeon, 1971).
Nerem returnerte til Norge i 1973 og ledet
sin egen Bjarne Nerem Kvartett som ga ut
"Everything happens to me", 1976), hvilket ga Spellemannprisen 1976. De ga også ut
"This is always" (Gemini Records, 1984), samt bidro på Nerems soloplate "More than you know" (1987). Videre
figurerte Nerem på utgivelser med Karin Krog (1974), Sandvika Storband (1980) og Kristian Bergheim ("The rainbow sessions", 1990). Internasjonalt samarbeidet han med Kenny Davern og Flip Philips (1987), Al Grey ("Al meets Bjarne", 1988).


Grand Haven (Michigan).
Grand Haven er en by som ligger i den amerikanske delstaten Michigan. Byen har 11 168 innbyggere, og ligger ved elven Grand Rivers utløp i Michigansjøen. Grand Haven ligger i Ottawa County, og er fylkets administrasjonssentrum.
Byen har sin opprinnelse som en handelsstasjon for pelsjegere, og eksisterte allerede i 1809 under navnet Gabagouache. Byen fikk sitt nåværende navn i 1835.
Byen er mest kjent for tømmerindustri og sjøfart. Grand Haven har et kjent fyr fra 1839. Maritim virksomhet er fortsatt viktig for byen, blant annet er kystvaktsavdelingen med ansvar for Michigansjøen stasjonert her.
For innbyggerne i Vest-Michigan er Grand Haven et populært rekreasjonssted på grunn av byens fine sandstrender.


Fender.
"For fender til skip, båter og brygger: Se Fender (båt)"
Fender, eller Fender Instrument Manufacturing Company, med hovedkvarter i Scottsdale i Arizona i USA, er en av verdens ledende produsenter av musikkinstrumenter og instrumentforsterkere. Firmaet ble dannet i 1946 av Leo Fender.
Gitarer.
Fenders første gitar, og en av de første serieproduserte elektriske gitarene kom i 1950 og fikk navnet "Esquire". Den hadde en enkelt mikrofon i stolposisjon. Året etter ble en modell med to mikrofoner introdusert, som Leo Fender døpte "Broadcaster". Navnet skulle gjenspeile samtiden, preget av TV-mediets inntog. Trommeprodusenten Gretsch hadde allerede et trommesett på markedet ved navnet "Broadkaster", så i all hui og hast ble gitaren, etter forespørsel fra Gretsch, omdøpt til "Telecaster". Telecasteren har siden den gang blitt relansert i mange ulike utgaver for å tekkes ulike markeder, bl. a. kom det en humbucker-utgave i 1972, lansert som en konkurrent til Gibsons meget populære Les Paul.
Stratocaster ble lansert i 1954, tenkt som en oppgradering og en arvtager etter Telecasteren. Stratocasteren hadde en ny og moderne kroppsfasong, og tre mikrofoner i motsetning til Telecasterens to.
Bassgitarer.
Den første bassen Leo Fender designet, het Precision bass, dens kjennetegn er én stykk splittet/ikke splittet 'enkeltspolemikrofon" posisjonert på midten av kroppen. Andre detaljmessigeforskjeller finnes også, som for eksempel en mer butt kroppsform.
Leo Fenders andre basskreasjon fikk navnet Jazz Bass, fordi den hadde en mer ergonomisk utforming, en såkalt «contoured body shape» laget med kresne jazz-bassister i tankene. Ved å spille på en jazz-bass oppnår man en lysere tone med mer «treble» og «mid-range» som trer gjennom mixen i større grad enn precision-bassen, dette på grunn av dens to enkeltspolemikrofoner, en i midtposisjon og en i stolposisjon. Mange mener at jazzbassen er mer versatil og har et større bruksområde. Det er kjent at bassen egner seg spesielt godt til sjangrene jazz (selvfølgelig) og funk. «Slapping» som er en mye brukt teknikk i sjangren funk låter etter manges mening bra fordi man kan «scoope mid'en» ved å sette begge mikrofonene på fullt volum.
Fender forsterkere.
Fender var pionerer innen design og produksjon av gitarforsterkere (rør-forsterkere). Disse forsterkerne er i dag svært ettertraktede.


Savalen kraftverk.
Savalen kraftverk er et vannkraftverk ved Bergerønningen i Alvdal kommune i Hedmark fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1971, og utnytter et fall på 231 meter mellom Savalen og Glomma. Det overføres også vann fra elven Einunna til magasinet i Savalen.
Det er installert en francisturbin på 58 MW. Normal årsproduksjon er på ca 146 GWh.
Tilsiget er på 319 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 662 km². Magasinkapasiteten er på 146 millioner m³


Bobby Allison.
Bobby Allison (født 3. desember 1937 i Miami, Florida) er en tidligere NASCAR-fører, og har blitt utnevnt til en av NASCARs 50 beste førere.
Karriere før NASCAR.
Allison deltok i sitt første løp som high school-elev, men da moren nektet å gi ham tillatelse til å kjøre flere løp lånte han lisensen til vennen Bob Sunoman og kjørte under det falske navnet Bob Sunderman. Da faren så et bilde av sønnen i avisen etter en seier, akkompagnert av det falske navnet, fikk Allison omsider lov av foreldrene til å kjøre racing.
Etter high school fikk Allison høre om løp i Alabama, som var mer lukrative enn de løpene han så langt hadde kjørt hjemme i Florida, og dermed flyttet Bobby og broren Donnie dit. I 1961 fikk Bobby for første gang sjansen til å kjøre NASCAR, i en bil lånt av svogeren Ralph Stark, og han kjørte inn til en 31. plass i løpet Daytona 500. Dette var den første av totalt 716 NASCAR-løp i Allisons karriere.
NASCAR-karriere.
I 1965 involverte Bobby seg i NASCAR-serien Grand National, og tok sin første seier på Oxford Plains Speedway den 12. juli 1966, i en bil han selv eide og driftet på et minimalt budsjett. Det påfølgende året tok han tre seire og fullførte på en tiendeplass sammenlagt, noe som fanget oppmerksomheten til Ford og deres racingavdeling ledet av John Holman og Ralph Moody. Dermed var Allison Ford-fører den påfølgende sesongen.
I løpet av sin karriere tok Bobby Allison 86 seire, noe som gir ham en delt tredjeplass på listen over beste førere noensinne, sammen med Darrell Waltrip. Allison tok tre seire i Daytona 500, i 1978, 1982 og 1988, og tok mesterskapstittelen i NASCARs Winston Cup i 1983. I tillegg deltok Allison i Indianapolis 500 to ganger, med en beste plassering som 25. plass i 1975.
Den 19. juni 1988 var Bobby Allison nær døden i en ulykke på Pocono International Raceway i Pennsylvania, hvor dekket eksploderte og sendte ham i veggen. Mens bilen hans sto stille midt på banen ble han truffet i siden av en annen bil, og Allison lå kritisk skadd på sykehus i flere uker. Allison fikk varige skader etter ulykken, og ble tvunget til å trekke seg fra NASCAR-deltakelse.
Bileier i NASCAR.
Bobby var bileier for flere førere i NASCAR mellom 1990 og 1996, de mest kjente var Hut Stricklin, Derrike Cope, Neil Bonnett og Jimmy Spencer. Etter 207 løp med tre andreplasser som beste plasseringer trakk han seg ut som teameier etter 1996-sesongen.
Familie.
Allison har to døtre, og hadde også to sønner som også var involvert i motorsport, Clifford og Davey. Den yngste, Clifford, døde i et krasj på Michigan International Raceway den 13. august 1992, mens Davey døde i en helikopterulykke på Talladega Superspeedway i Alabama bare elleve måneder senere.


Rendalen kraftverk.
Rendalen kraftverk er et vannkraftverk mellom Hornset og Hårset i Rendalen kommune i Hedmark fylke.
Kraftverket ble satt i drift i 1971, og utnytter et fall på 210 meter mellom Høyegga i Glomma og elven Rena. Vannet føres i en 29 km lang tunnel mellom de to dalførene, fra Høyegga.
Det er installert en francisturbin på 94 MW. Normal årsproduksjon er på ca 634 GWh.


Allendale (Michigan).
Allendale er er tettsted i Ottawa County i den amerikanske delstaten Michigan. Ved folketellingen i 2000 hadde stedet 11 555 innbyggere. Stedet er oppkalt etter Hannibel Allen.
Allendale har et flateinnhold 61,5 km², hvorav 59,1 km² er land og 2,3 km² er vann. 93% av innbyggerene er hvite. Medianinntekten i Allendale er $39 038 for menn og $25 146 for kvinner.
Hovedcampus til Grand Valley State University ligger i Allendale.


Genovia.
Gènovia er et fiktivt land i filmene "Prinsesse på prøve" (en: "The Princess Diaries") og ' (en: "The Princess Diaries II: Royal Engagements").
Landet er et monarki, og skal ligge mellom Spania og Frankrike. Hovedstaden heter Pyrus, og kjente monarker er Kong Rupert, dronning Clarisse og dronning Amelia.


Grytfossen kraftverk.
Grytfossen kraftverk er et vannkraftverk i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 2006.
Det er installert en turbin på 1,12 MW. Normal årsproduksjon er på ca 3,3 GWh og regnes som et småkraftverk.
Kraftverket eies og driftes av Norsk Grønnkraft as


Martin Truex jr..
Martin Lee Truex jr. (født 29. juni 1980 i Englishtown, New Jersey) er en fører i NASCARs Nextel Cup. Han kjører i dag bil #1, Bass Pro Shops Chevrolet Monte Carlo SS, for Dale Earnhardt, Inc.. Truex vant Busch Series-mesterskapet i 2004 og 2005.
Truex' far, Martin sr., var tidligere mester i Busch North Series. Truex jr. begynte som fører i Busch North Series i 2000, og vant tre løp på tre år i en familieeid bil.
Truex debuterte i Busch Series i 2001 på Dover International Speedway, bak rattet i farens bil #56, XST Paintable Silicon Chevy. Han startet som nummer 19, men kom i mål som nummer 38 etter en kollisjon tidlig i løpet. I 2002 kjørte Truex et løp for Phoenix Racing på New Hampshire International Speedway, hvor han startet som nummer 13 og gikk i mål som nummer 29. Han kjørte ytterligere tre løp den sesongen for faren, og hans beste løp var på Dover, som nummer 7.
I 2003 begynte han sesongen for farens team, før han ble ansatt av Dale Earnhardt jr. som fører i hans bil #81, Chance 2 Motorsports Chevy. Han fikk sin debut i bilen på Richmond International Raceway, hvor han kvalifiserte seg til startnummer seks og lå elleve runder i ledelse før trøbbel med girkassen sørget for at han gikk i mål som nummer 31. Resten av sesongen kjørte han både for Chance 2 og farens team, bortsett fra på Dover hvor han kjørte for Stanton Barrett.
Truex kjørte full tid for Earnhardt i 2004. På Bristol Motor Speedway tok han karrierens første seier, og i løpet av de neste syv løpene tok han ytterligere tre førsteplasser, inkludert seire på Talladega Superspeedway og Nazareth Speedway. Etter seieren på Nazareth lå han på førsteplass sammenlagt, men tapte førsteplassen til Kyle Busch noen løp senere. Utover i sesongen kjørte han en rekke gode løp, og tok sammenlagt-seieren for sesongen. Denne sesongen kjørte han også ett løp i Nextel Cup, som reservefører for Dale Jr. som var skadet.
Truex ble i Busch Series sesongen 2005, og vant mesterskapet for andre år på rad.
Fra sesongen 2006 kjører Truex fulltid i Nextel Cup, i bil #1, Bass Pro Shops Chevrolet, for Dale Earnhardt Inc. Han har vært blant topp ti fire ganger, og ligger nå på 19. plass sammenlagt.


Synkverving.
Synkverving, på norrønt "Sjónhverfing", er et gammelt folkloristisk begrep, knyttet til haugfolket eller de underjordiske. Det dreier seg om et påført synsbedrag.
Ordet beskriver en prosess der synet blir "vrengt", slik at den som ser ikke lenger skjelner mellom rett og galt, mellom stygt og vakkert. Når Huldra viser seg som vakker, men senere blir avslørt som stygg, har hun "synkvervet" gutten hun ville lokke til seg. Dette tilsvarer det engelske begrepet glamour. Botemidlet mot synkvervingen er oftest kristne regler, eller at presten kommer mellom.
Fenomenet skildres i flere eventyr, og det finnes også nevnt i litteraturen. Henrik Ibsen utnytter motivet i Sancthansnatten og i Peer Gynt, der Peer nesten blir utsatt for varig synsendring etter en planlagt operasjon Dovregubben gjør klar for ham.
Synkvervingen har åpenbart også en etisk side, ettersom offeret ikke lenger kans skjelne mellom rett og galt. Foruten de underjordiske blir fenomenet ofte tilskrevet djevelen. Ironisk nok, siden det var djevelen som ifølge Bibelen gjorde mennesket i stand til å skjelne mellom rett og galt til å begynne med.


Michael Sweet.
Michael Harrison Sweet (født 4. juli 1963) er vokalist og gitarist i det kristne heavy metal-bandet Stryper. Da Michael var 5 år begynte han sin musikalske karriere med å spille gitar, og da han ble 12 år, begynte han å synge.
I Januar 1992 forlot Michael Stryper for å starte sin egen solokarriere, men er nå tilbake som vokalist i Stryper (de hadde konsert på Rockefeller i Oslo så sent som i juni 2011).


Predappio.
Predappio er en italiensk kommune som ligger i provinsen Forlì-Cesena i regionen Emilia-Romagna. Kommunene ligger ved foten av Appenninene.
Kommunen er kjent som Benito Mussolinis fødested, han kom fra stedet "Dovio".


Liste over NASCAR-baner.
Dette er en liste over bilbaner som brukes av NASCAR, i deres Nextel Cup Series, Busch Series og/eller Craftsman Truck Series.
"(Forkortelser: N-Nextel Cup, B-Busch Series, C-Craftsman Truck Series. RC – angir baner på offentlig vei.)"


Robert Sweet.
Robert Sweet (født Robert Lee Sweet 21. mars 1960 i Lynwood, California) er en amerikansk musiker. Han er best kjent som trommeslageren i det kristne heavy metal-bandet Stryper. Robert er storebroren til Michael Sweet, vokalisten i Stryper.
Robert er kjent som «Visual Time Keeper», for hans ville tromming og iøynefallende trommesett. Robert har trommesettet sitt vendt mot venstre istedenfor rett frem, slik at alle kan se han og få et bedre visuelt inntrykk av hans spilling.


Wreden.
Wreden var scoutbynacht Olof Knape Strömstiernas flaggskip under Slaget i Dynekilen og den største galei på den Svenske vestkysten. Det ble bygget i Göteborg, inspirert av de Russiske galeier på Østersjøen, der de var en ubetinget suksess til Svenskenes ulykke.
Galeien.
"Wreden", også kjent som "Wrede", ble bygget og sjøsatt i 1706 av byggmester R. Roth i Gamla Varvet, Göteborg: en av de største som ble bygget i Sverige under den Store nordiske krig. Den tjente i 1714 som modellen for en ny generasjon av større galeier med tung bestykning: opptil 48-punds kanoner og 38 til 40 årer, samt to master med latinerseil.
I årene 1716 til 1719 var galeien midt i Tordenskjolds krig mot Svenskene og så kamp i nesten alle trefninger langs den Svenske vestkysten. Den berømte Dansk–Norske sjøhelten fullførte til slutt jobben tre år etter Dynekilen. Da "Wrede" sank i flammer etter en hard kamp med fregatten "Hvide Ørn" hadde Nordmennene kommet seg ombord i forsøk på å slukket ilden, men mindre eksplosjoner oppstod og en Norsk Løytnant blir blåst i lufta. Utrolig nok overlevde han. Tordenskjold kunne ikke ta galeien med seg fordi underskroget hadde blitt skutt i filler med flere grunnskudd under kampene.
Svenskene hevet den ødelagte galeien kort tid etterpå og slepte den til Göteborg hvor den ble reparert og ombygget i tide til å delta under Angrepet på Göteborg i Mai 1717. Der lå den ved Nya Varvet, bak sperrelinjen av flere Svenske orlogsskip som hadde blitt oppstilt for å stoppet angrepet som til slutt skulle ødelegge flåtebasen.
"Wreden" ble deretter innlemmet i forsvaret av Göteborg fordi Viseadmiral Lewenhaupt, som sjef for Göteborgeskadren, rettet sterk kritikk mot bruk av galeier, som han ment var feilbygget, dårlig proporsjonert og preget av manglende erfaring i galeibygging. Nordmenn, Dansker, og Russerne var suverent bedre i til dette under krigen mente han. Med det som bakgrunn ser det ut til at den store galeien kan ha vært en stor nok suksess til at den dannet basismodellen for en ny generasjon av store galeier.
Tordenskjold ødela galeien til slutt, under hans angrep på Nya Varvet, for blant de skip som var ble i brann og senket den 7. oktober 1719 var "Wreden". Denne hadde, sammen med en annen galei, "Carlus", utgjort en sperre over forsenkningen inn i havneanlegget. Begge skipene eksplodert og sank ned på bunnen av Götaelven. De var blitt tatt ut av tjeneste og bundet sammen for å forhindret angrep over forsenkningen ved å fungerer som en flytende sperremur med artilleri på seg.
Så langt er ikke vrakene funnet i mudderet utenfor Göteborg. Beskrivelser av galeiens utseende er vage, men en dansk tegning av "Ulysses" kan antyde "Wreden"s mulige utseende: med et solidt hyttebygg på akterskipet, brede benker for roere, og et tak over stevnskytset på baugen.


Nes kraftverk.
Nes kraftverk er et vannkraftverk ved Sjong 4 km nord for Nesbyen i Nes kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1967, og utnytter et fall på 285 meter fra Strandefjorden. Kraftverket er det største og nederste i Hallingdalutbyggingen.
Det er installert fire francis turbiner hver på 70 MW. Normal årsproduksjon er på ca 1330 GWh.
Tilsiget er på 2188 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 2420 km². Magasinkapasiteten er på 1347 millioner m³, men da inkluderes magasiner høyere oppe i vassdraget som også benyttes av andre kraftverk.
Kraftverket forsynes gjennom en driftstunnel på 30 km. Tunnelen har et tverrsnitt på 8x8 meter og er en av verdens største kraftverkstunneler. Ved siden av inntaket i Strandefjorden hentes det inn vann fra bekkeinntak i elvene Ridøla, Lya og Votna
Det overføres også vann fra elven Rukkedøla i en egen tunnel.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi


Grand River.
Deler av Coloradoelven ble tidligere kalt Grand River. Ottawaelven ble også tidligere kalt Grand River.


Grand River (Michigan).
Grand River er en elv i den amerikanske delstaten Michigan. Den er delstatens lengste elv, og er 420 kilometer lang. Elvens utløp er i Michigansjøen. Store byer langs elven er Jackson, Lansing, Grand Rapids og Grand Haven.
Avrenningsområdet til Grand River er på 14 431 km², og vannføringen er på 108 m³/s. Grand Rivers sideelver er Red Cedar River, Looking Glass River, Maple River, Flat River, Thornapple River og Rogue River.
Det drives sportsfiske etter laks og ørret i Grand River.


Hemsil II kraftverk.
Hemsil II kraftverk er et vannkraftverk i Gol sentrum i Gol kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1960, og utnytter et fall på 370 meter fra Eikrebekkdammen i elven Hemsil. Kraftverket er det største og nederste i Hemsilutbyggingen.
Det er installert to francis turbiner hver på 41 MW. Normal årsproduksjon er på ca 518 GWh.
Tilsiget er på 707 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 896 km². Magasinkapasiteten er på 239 millioner m³.
Kraftverket forsynes gjennom en driftstunnel på 15 km.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi.
Se også.
Hemsil I Kraftverk, Gjuva kraftverk og Brekkefoss kraftverk.


Ælfgar av Mercia.
Ælfgar av Mercia (ca 1002 – 1059 eller 1062) var sønn av Leofric, jarl av Mercia, kanskje med hans velkjente hustru Godgifu (Godiva), skjønt mer sannsynlig fra et tidligere ekteskap. Ælfgar etterfulgte sin fars jarldømme da denne døde i 1057. Ælfgar var en slektning av den legendariske opprøreren Hereward the Wake.
Fordeler.
Ælfgar oppnådde fordeler da Godwin, jarl av Wessex, og sønnene hans ble sendt i eksil av kong Edvard Bekjenneren i 1051. Ælfgar kunne overta jarldømmet East Anglia som tidligere ble holdt av Harald Godwinson, nest eldste sønn av Godwin. Det påfølgende året kom derimot kongen Godwin til en forsoning slik at Harald fikk tilbake sitt jarldømme og øvrige privilegier – men ikke for lenge.
Påsken 1053 dør Godwin og som eldste gjenlevende sønn ved at eldstebroren Svein Godwinson dør i Tyrkia på pilegrimsferd overtar Harald farens jarldømme Wessex. Ælfgar kan igjen overta jarldømmet East Anglia.
Krig og allianse.
Ælfgar synes å ha lært fra Godwin-familiens politiske taktikk med å sette militært press på kong Edvard. Mens Ælfgar var i eksil i Irland i 1055 samlet han en flåte på 18 skip, dro til Wales hvor han inngikk en militær allianse med kong Gruffydd ap Llywelyn, konge av Gwynedd og senere av det meste av Wales. Den samlede hæren gikk mot kong Edvard og rundt 3 km fra Hereford kom de i et slag med jarl Ralph av Hereford, kongens nevø den 24. oktober 1055. Jarlen var den første som flyktet. Gruffydd ap Llywelyn og Ælfgar forfulgte de flyktende, drepte og skadet så mange de klarte, og gjorde brutale herjinger på Hereford. De ødela og brente byen, og drepte mange av borgerne.
Kong Edvard beordret å samle en hær og gjorde jarl Harald Godwinson som hærfører. Det var en mer formidabel motstander enn jarl Ralph. Ælfgar og hans walisiske allierte flyktet til sydlige Wales. Senere ble motsetningene løst med diplomati og jarl Ælfgar ble reinstallert i sitt jarldømme, i henhold til John av Worcester.
Familie.
Ælfgar var gift med Ælfleda, datter av Ældred (Ealdred), jarl av Northumberland (Northumbria), ca 1025.
Ælfgar ble etterfulgt som jarl av Mercia av hans eldste sønn Edwin. Hans andre sønn Morcar ble valgt til jarl av Northumbria da Haralds bror Toste Godwinson ble jagd ut av nordlige England av northumbrianerne selv.
Hans datter Edith (eller Aldgyth) ble gift først med den walisiske prinsen Gruffyd (død 1063) og deretter med Harald Godwinson (død 1066 i Hastings). Hun hadde barn med begge sine ektemenn.
En annen datter var Lucia av Mercia, født ca 1040, og gift med to Ives (Ivo) Taillebois, jarl av Anjou. De fikk følgende barn: Aelftred de Tailbois og Lucia (Lucy) Taillebois.


«Ulysses» (galei).
«Ulysses» var Tordenskjolds prise fra Slaget i Dynekilen som den andre av de to store galeier med 36 årer og en besetning på 140 mann, men svakere bestykket.
Galeien.
Som med «Hvide Ørn» tatt av Wessel etter Slaget ved Femern i 1715 var en tegning lagt av de danske skipskonstruktører som overfører erobrede og fremmede skip i deres nærmere påsyn på oppmålingstegning som briterne skulle ta etter hundre år senere. Dermed var utseendet på «Ulysses» kjent i ettertiden.
Galeien var bygget og sjøsatt i Göteborg, i 1715 av byggmesteren Frans Walters som en trolig mindre versjon av «Wreden» med bare et par færre årer og mindre bestykning. Men til tross for klager av viseadmiral Lewenhaupt om at galeiene bygget i årene 1714 til 1716 var lite egnet, skal galeien ha en lang tjenestetid i den dansk-norske orlogsflåten fram til 1763 og var ombygget i 1749. Dette vist at Walters hadde bygget en galei som mer erfarne brukere av denne skipstypen settet stor pris på.
Under Slaget i Dynekilen kunne ikke «Ulysses» slåss i det trange farvannet på bunnen av Dynekilen klemt mellom klipper og stykkprammen «Stenbocken» og blir fanget under dobbelt angrep fra landsatte styrker og fra skyttskipet «Hjelperen». Galeien overgir seg øyeblikkelig mens mesteparten av mannskapet kom under norsk fangenskap. De svenske roere uten så mye som en protest hjalp til og klart å trekke «Stenbocken» fri og ut av Dynekilen. I mellomtiden benyttet mange deres mulighet til å stikke av så bare 21 var ført vekk som fanger etter slagets slutt.
I dansk-norsk tjeneste ytret galeien «Ulysses» verdifulle tjeneste under Slaget om Marstrand og angrepet på Nya Varvet der Tordenskjold vant sine siste seire under den Store nordiske krig. Tegningene som er frigitt på Internett i vist et slankt fartøy med to master, en hytte akterover og en åpen baug med et takdekke over plassen hvor stevnskytset lå.


Muskegon.
Muskegon er en by i den amerikanske delstaten Michigan. Den har 40 105 innbyggere (2000), og ligger i fylket Muskegon County.
Byens areal er på 46,7 km². Muskegon ligger ved Michigansjøens bredder. Elven Muskegon River løper ut i Michigansjøen her.
Den kjente musikeren Iggy Pop ble født i Muskegon.
Det er en daglig fergeforbindelse fra Muskegon til Milwaukee på den andre siden av Michigansjøen. Byens lokale flyplass er Muskegon County Airport.


Barbroteateret.
Barbroteateret i Vikna ble stiftet i 1990. Teatergruppa er bygget rundt friluftsspelet "Barbro – vegen mot bålet", som hadde urpremiere på Vågsengtunet 3. juli 1988.
Arbeidet med spelet startet i 1984, og bygger på sagn og historisk materiale fra kommunen, om "Barbro Hasfjord" som ble brent som heks i 1647, etter å ha blitt beskyldt for å forvolde all ulykke som skjer menneskene rundt henne. Spelet samler mange frivillige aktører. Rollen som Barbro deles mellom fem skuespillere, som spiller henne i fem "bilder" eller livsfaser.
Barbroteateret fikk Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1991. Spelet var eneste norske representant på en "internasjonal amatørteaterfestival" i Halden 1991. Spelet ble også vist på Nordisk råds kvinnekonferanse i Oslo 1988 og på Sverresborg folkemuseum i Trondheim 1990.


Brekkefoss kraftverk.
Brekkefoss kraftverk er et vannkraftverk i Hemsedal kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1957, og utnytter et fall på 38 meter i Brekkefossen i elven Grøndøla. Kraftverket er ett av fire i Hemsilutbyggingen og ble opprinnelig bygget for å sikre energi til utbyggingen.
Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Det er installert en francis turbin på 1,6 MW. Normal årsproduksjon er på ca 9 GWh og regnes som et småkraftverk.
Nedslagsfeltet er på 218 km².
Kraftverket forsynes gjennom en tunnel på 500 meter.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi
Se også.
Hemsil II kraftverk, Hemsil II kraftverk og Gjuva kraftverk.


Lørenskog stasjon.
Lørenskog stasjon ligger på Robsrud i Lørenskog svært nær grensen mot Oslo og øverst i Groruddalen. Stasjonen ligger 14 km fra Oslo Sentralstasjon og 159 meter over havet.
Lørenskog åpnet i 1857 og betjenes for tiden av NSB Lokaltog. Stasjonen het opprinnelig "Robsrud stasjon", oppkalt etter nærmeste gård, men skiftet navn i 1909 til Lørenskog.
Stasjonen har hatt vekslende status; 1857: stasjon med utveksling av togmeldinger, 1859: lasteplass med av- og pålessing av gods, 1891: stoppested uten sikkerhetsmessig funksjon, men med ekspedering av reisende og gods, 1898: fullverdig stasjon med utveksling av togmeldinger og ekspedering av passasjer og gods, 1972: fjernstyrt stasjon med kryssingsmuligheter og ekspedering av passasjerer og vognlaster. 1988: Vognlasttrafikken nedlagt og Lørenskog ble en ren passasjerstasjon med betjent billettsalg. Ca 2000 ble stasjonen avbemannet, og billetter må i dag kjøpes på automat eller av konduktør på toget.
Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Armin Due, og ble oppført i 1901, men er mest kjent for sin rolle i NRKs barneprogram Sesam Stasjon på 1990-tallet. Stasjonen var da malt i fargesprakende mønster og skiltet "Sesam stasjon".
Lørenskog stasjon og «Sesam Stasjon».
Lørenskog stasjon fungerte som kulisse i alle uteopptak, mens interiørene var bygd opp i studio hos NRK på Marienlyst i Oslo.
Mens serien pågikk var det mulighet for barnehager å besøke Sesam Stasjon. De reiste med Sesam-toget fra Oslo Sentralstasjon og ut til Lørenskog. Hvis de var heldige kunne av og til en skuespiller, Max Mekker eller stasjonsmester O. Tidemann være tilstede.
I 2003 ble det bestemt at Sesam Stasjon-tårnet og fargene skulle fjernes fra Lørenskog stasjon og at den skulle tilbakeføres til opprinnelig utseende. Tilbakestillingen ble ikke påbegynt før våren 2006, og høsten samme år hadde stasjonen fått tilbake sitt opprinnelige utseende.
Stasjonen er tilbakeført med sine gulfargede vegger med brune lister og fremstår dermed i en stil som ligner andre stasjoner på Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll.


Vadim Sajutin.
Vadim Sajutin ved inngang til svingen
Vadim Aleksandrovitsj Sajutin – Вадим Александрович Саютин, (født 31. desember 1970 i Alma-Ata i Kasakhstan i Sovjetunionen) er en kasakhstansk/russisk skøyteløper.
Vadim Sajutin hadde sin internasjonale debut under OL i 1992 i Albertville med 11. plass på 5000 meter og 19. plass på 10000 meter. Hans beste resultat er sølvmedaljen fra VM allround på Hamar i Norge i 1999. Han vant bronse under EM i Helsingfors i Finland 1998. Han vant også bronse på 10000 meter under VM på enkeltdistanser i Salt Lake City i USA.


Gjuva kraftverk.
Gjuva kraftverk er et vannkraftverk i Grøndalen i Hemsedal kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1957, og utnytter et fall på 410 meter fra Vavatn i elven Gjuva. Kraftverket er ett av fire i Hemsilutbyggingen.
Kraftverket bruker Vavatn som et senkningsmagasin uten demning.
Det er installert en peltonturbin på 10 MW. Normal årsproduksjon er på ca 30 GWh.
Tilsiget er på 34 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 40 km². Magasinkapasiteten er på 34 millioner m³.
Kraftverket forsynes gjennom en tunnel på 1,5km.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi
Se også.
Hemsil II kraftverk, Hemsil II kraftverk og Brekkefoss kraftverk.


Michigan State University.
Michigan State University (MSU) er et offentlig universitet i byen East Lansing i den amerikanske delstaten Michigan. Det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen.
Historie.
MSU oppsto som en landbrukshøyskole i 1855. Skolen ble snart et forbilde for lignende skoler over hele landet, spesielt etter Abraham Lincolns Morrill Act i 1862 hvor lærestedet ble land-grant-college.
Den første kvinnelige student ble tatt opp i 1870. Det var ikke før i 1899 at MSU fikk sin første afroamerikanske student.
I 1955 skiftet skolen navn fra "Michigan Agricultural College" til "Michigan State University of Agriculture and Applied Science". Fra 1964 har universitetet hatt sitt nåværende navn.
MSU i dag.
I 2006 hadde MSU 45 520 studenter, hvorav 9 500 er på masternivå. 89% av studentene kom fra Michigan. Lokale studenter som er folkeregistrert i Michigan betalte US$ 8 843 i skolepenger i 2006. Michigan State University hadde 2 910 vitenskapelig ansatte, og 6000 teknisk- og administrativt ansatte samme år.
Det finnes 200 studieprogrammer på MSU. MSU er spesielt kjent for landbruksutdannelse, fysikk, pedagogikk og økonomi.
MSU har USAs største utenlandsprogram, med til enhver tid 2 500 MSU-studenter som utvekslingsstudenter i over 60 land i hele verden.
Bibliotekene ved MSU er blant de største i USA, med samlet 4 830 861 titler i 2006.
Idrett.
MSUs idrettslag er Michigan State Spartans, som deltar i øverste nivå i National Collegiate Athletic Association. Maskotten til laget er en spartansk kriger kalt «Sparty». Spartans' erkerivaler er University of Michigan Wolverines.
Den mest populære idretten ved MSU er amerikansk fotball. Spartans har vunnet Rose Bowl tre ganger, i 1954, 1956 og 1988. Hjemmekampene spilles på Spartans Stadium, et stadion med en kapasitet på 75 000.
Basketball er også en stor idrett ved MSU. Spartans har vunnet det nasjonale mesterskapet to ganger, først i 1979 med legenden Magic Johnson på laget, og senest i 2000.


Penger er alt.
"Penger er alt" er en episode fra 1974 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Hjemmekosen til Marve forstyrres av at Modern tar med hjem en fetter fra Lyngdal. Han skal studere i Oslo og trenger et sted å bo. Tross alle sine gode egenskaper har Marve en dårlig side. Han liker ikke slektninger, særlig ikke dem som vil låne penger av ham.


Skorstein.
Franske skorsteiner er ofte fantasifullereSkorstein, pipe og skorsteinspipe er navn som i dag brukes om hverandre. Det er vel riktig å si at pipen er inne i bygningen, mens skorsteinen betegner den ytre delen. "Pipe" betyr på engelsk "rør", mens det på norsk bare brukes ordet om "røkrør".
Skorsteinen var og er en viktig del av byggets arkitektur. Pipa måtte stå loddrett fra kjeller til loft. Feieren skulle ha sikker adkomst med feieluker og sotuttak. Bygget skulle se godt ut. Der skulle være god trekk, dvs. røyken skulle trekkes fra ovnen til pipa og opp og ut. Ofte var det imidlertid slik at lokale værforhold gjorde endringer nødvendig.
Den vanligste var at der det var nødvendig med hatt, slik at der ikke kom for mye regn ned i pipa. Hatten kunne bestå av noen halve murstein i hjørnene og en skiferhelle på toppen. Andre remedier var bl.a. «kjerringa» som dreide i vinden med skjørt utformet slik at det oppsto sug i pipa.
Hjalp ikke dette, var det lite annet å gjøre enn å gjøre skorsteinen høyere, noe vel arkitekten ikke nødvendigvis satte pris på.
Fabrikkpiper ble gjerne gjort høye, slik at en kunne få god spredning på forbrent materiale som gikk i fyringen sammen med ikke helt ren olje.
En av de mere artige skorsteinene her i landet sto på det nå nedrevne Studentsenteret i Bergen. Den er nå demontert og er lovet satt opp som en del av dekoren til det nye, som blir varmet med fjernvarme og egentlig ikke behøver skorstein.


Jack Berntsens kulturpris.
Jack Berntsens kulturpris ble opprettet av Vågan kommune på Jack Berntsens 60-årsdag i 2000.
Grunnet dårlig helse hos Jack Berntsen, som var sentral i priskomiteen, ble prisen ikke delt ut i perioden 2007 til 2009, og det er uvisst hva som skjer med prisen etter hans død i 2010.


Hol III kraftverk.
Hol III kraftverk er et vannkraftverk ved Kleivi i Hol kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1958, og utnytter et fall på 98 meter fra Holsfjorden. Kraftverket er det største og nederste av Holskraftverkene og tar det meste av vannet vekk fra Hagafoss.
Det er installert to francis turbiner hver på 30 MW. Normal årsproduksjon er på ca 228 GWh.
Tilsiget er på 986 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 939 km². Magasinkapasiteten er på 0,9 millioner m³. Kraftverket er et elvekraftverk.
Kraftverket forsynes gjennom en driftstunnel på 3,75 km.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi.
Se også.
Hol I kraftverk og Hol II kraftverk


Trafikk og panikk.
"Trafikk og panikk" er en klassisk episode fra 1976 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Marve har bil, og dermed rettigheter i samfunnet. Bak rattet er han herre over alle situasjoner – ingen skal komme og fortelle ham noe annet. Medtrafikkanter er til for å overvinnes. Det hele kulminerer i en uforglemmelig biltur på en smal øde landevei.


Hol II kraftverk.
Hol II kraftverk er et vannkraftverk ved Djupedal i Hol kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1957, og utnytter et fall på 48 meter fra Hovsfjorden.
Det er installert en francis turbin på 26 MW. Normal årsproduksjon er på ca 95 GWh.
Tilsiget er på 986 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 939 km². Magasinkapasiteten er på 0,7 millioner m³. Kraftverket er et elvekraftverk.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi.
Se også.
Hol I kraftverk og Hol III kraftverk


Radioten.
"Radioten" er en klassisk episode fra 1976 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes er en ivrig radioamatør og har skaffet seg venner i hele verden. Han forstår muligheten å kunne utnytte eteren i menneskehetens tjeneste. Men hva gjør han når han peiler inn et menneske i nød på eteren?
Trivia.
Begrepet LA8PV er et amatørradiolisenskallesignal gjort kjent av Rolv Wesenlund i denne episoden. Kallesignalet var på den tiden ikke i bruk, og Post- og teletilsynet valgte derfor å reservere det, men ved en feil ble feil kallesignal holdt av og LA8PV ble tildelt til radioamatør Knut Kolstad fra Molde. Knut Kolstad byttet i 2008 kallesignal til LA2WRA, og LA8PV er nå ikke lenger i bruk.


Harold Spencer Jones.
Sir Harold Spencer Jones (født 29. mars 1890 i London, død 3. november 1960 i London) var en berømt britisk astronom, som hadde en stor del av sin karriere i Sør-Afrika. Etternavnet "(Spencer Jones)" er også blitt skrevet som Spencer-Jones.
Levned.
Han var utdannet på «Latymer Upper School» i Hammersmith og senere på Jesus College ved University of Cambridge.
Han startet sin karriere i 1913 som sjefsassistent på Royal Greenwich Observatory i London. I 1922 utga han boken «General Astronomy», hvor han blant annet publiserte en formel for beregning av påskefullmånen som, i motsetning til metoden til Carl Friedrich Gauss, var uten unntak.
I 1923 flyttet han til Sør-Afrika og ble direktør «The Royal Cape Observatory» i Cape Town, en stilling han hadde til 1933. Under tiden i Cape Town moderniserte han observatoriet, og ansatte flere unge sørafrikanske astronomer. Han beregnet solens parallakse ut fra observasjoner av asteroiden 433 Eros i 1930–1931. Han startet også et prosjekt for å beregne stjernenes relative bevegelser.
Han returnerte til England i 1933, hvor han fikk tittelen Astronomer Royale "(den høyeste tittel for britiske astronomer)", en tittel han hadde til han trakk seg tilbake med pensjon i 1955.
Referanser.
Spencer Jones, Harold
Spencer Jones, Harold
Spencer Jones, Harold


Limerick.
"(For diktformen, se Limerick (poesi).)"
a>, ved siden av Thomond Bridge.
Limerick er administrasjonsbyen i grevskapet Limerick i Republikken Irland. Den ligger ved elven Shannon. Byen har i underkant av 53 000 innbyggere innenfor bygrensen, men med forsteder har den i overkant av 93 000. Den regnes som den fjerde største byen i landet, og den femte største på hele Irland.
Byen ble grunnlagt senest i forbindelse med vikingenes ankomst i 812, men det er tegn til at det også var bosetninger der tidligere. I det 12. århundre ble den omstrukturert av normannerne, som blant annet reiste King John's Castle og St. Mary's katedral.
Under borgerkrigene i det 17. århundre spilte byen en viktig rolle. Den ble beleiret av Oliver Cromwell i 1651 og to ganger av Vilhelm IIIs menn i 1690-årene.
I det 18. århundre begynte byen å vokse og ble velstående på grunn av handel. "Act of Union 1800" førte med seg nedgangstider, som ble enda verre under hungersnøden 1845-1849. Først med den såkalte «keltiske tiger» i 1990-årene ble denne trenden snudd.
Waterford and Limerick Railway forbandt fra 1848 byen med hovedlinjen mellom Dublin og Cork. På grunn av at flere mindre linjer ble åpnet senere i det 19. århundre, ble Limerick et viktig regionalt senter.
Shannon Internasjonale Flyplass ligger omkring 20 km utenfor byen, i Clare.
I byens umiddelbare omkrets finnes flere gamle festninger og annet.


Ta plass! Lukk dørene!
"Ta plass! Lukk dørene!" er en klassisk episode fra 1976 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Marve Fleksnes, hvis yrketittel, etter eget utsagn, er vekselvis "lagerleder" eller "lageringeniør", er blitt sendt til en lagermesse ("Lager '76") i Stockholm av sin arbeidsgiver. For første gang i sitt liv reiser han med nattog på første klasse. Han har visse forventninger om hva som kan hende på et tog som farer gjennom natten.


Kill Bill.
"Kill Bill" er Quentin Tarantinos fjerde film. Opprinnelig ble den spilt inn som én film, men den ble lansert i to forskjellige «volum» (høsten 2003 og våren 2004), på grunn av at den til sammen varte i omtrent fire timer. Filmen er et ambisiøst hevndrama, bemerkelsesverdig for sine hyllester til tidligere filmsjangre, slik som kampsportfilmer fra Hongkong, italienske westernfilmer; for sin utpregede bruk av popmusikk og populærkulturelle referanser; og for sin bevisste bruk av enorme mengder blodsprut i kampscenene. Uma Thurman, David Carradine, Vivica A. Fox, Lucy Liu, Michael Madsen, Daryl Hannah, Michael Parks, Sonny Chiba og Gordon Liu er blant skuespillerne som opptrer i filmen.
Kill Bill inspirerte for øvrig regissør Tommy Wirkola til å lage den norske filmen Kill Buljo, som ble utgitt noen år senere.
Noen hevder at Lady Snowblood har vært den store inspirasjonskilden til Tarantino. Likheten mellom Lady Snowblood og Kill Bill er slående.


Hol I kraftverk.
Hol I kraftverk er et vannkraftverk ved Hovet i Hol kommune i Buskerud fylke. Kraftstasjonen består av en maskinhall med to ulike rørgater. Den samlede midlere årsproduksjonen ved anlegget er på 712 GWh.
Utnytter fallet på 408 meter fra Varaldsetvatnet. Vannet er regulert mellom 1005 og 1001 moh. Det tilføres vann fra Rødungen som reguleres mellom 1022 og 1001 moh og fra magasinet Votna som er oppdemmet med Stolsdammen og egentlig består av en rekke mindre vann. Reguleringshøyden for Votna er mellom 1091 og 1078 moh. Det benyttes også vann fra Bergsjø som reguleres mellom 1081 og 1071 moh. Deler av magasinene ligger i Ål kommune. Votnadelen av kraftverket ble satt i drift i 1949.
Tilsiget er på 265 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 392 km². Magasinkapasiteten er på 251 millioner m³. Det er installert to francisturbiner hver på 30 MW.
Utnytter fallet på 308 meter fra Strandevatn. Vannet reguleres mellom 978 og 950 moh.
Tilsiget er på 351 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 329 km². Magasinkapasiteten er på 619 millioner m³. Det er installert to francisturbiner hver på 50 MW. Urunda-delen av anlegget startet produksjonen i 1956.
Kraftverket eies og driftes av E-Co Energi.
Se også.
Hol III kraftverk og Hol II kraftverk


Sam Maguire.
Samuel «Sam» Maguire (født 1879, død 6. februar 1927) var en irsk republikaner og gælisk fotballspiller. Siden 1928 har prisen i All-Ireland Senior Championships i gælisk fotball hett Sam Maguire Cup.
Maguire ble født i Mallabraca i nærheten av Dunmanway i Cork, og en respektert protestantisk familie. Han hadde to brødre og to søstre, og vokste opp på familiens gård. Etter grunnskole i Dunmanway gikk han videre på den nasjonale skolen i Ardfield. Deretter fikk han en jobb i offentlig tjeneste i London, hvor han begynte å spille gælisk fotball for London Hibernians. Han var kaptein for laget i flere finaler mellom 1900 og 1904.
I 1907 ble han formann for Gaelic Athletic Associations Londonlag, og han var delegat til GAAs årlige kongress i flere år.
Politisk var han tilknyttet den hemmelige organisasjonen Irish Republican Brotherhood (IRB). I 1909 rekrutterte han Michael Collins til IRB, noe som senere skulle få store konsekvenser. Maguire jobbet for IRB i London til 1921. Da vendte han tilbake til Irland, og begynte i offentlig tjeneste der. Hans politiske standpunkt kom på tvers av sjefenes, og han ble sparket etter kort tid.
Maguire døde av tuberkulose den 6. februar 1927. Han ble gravlagt på St. Mary's kirkegård i Dunmanway. 15. september 2002 ble det reist en statue av ham på torget i byen.
Maguire, Sam
Maguire, Sam
Maguire, Sam


En ulykke hender så lett.
"En ulykke hender så lett" er en episode fra 1976 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
En nordmann har kjørt på motorsykkel til Gøteborg hvor han får et brått møte med en svenske i bil på et gatehjørne. En norsk pasient på et svensk sykehus bruker som regel ikke å være noe problem, så lenge pasienten ikke heter Marve Fleksnes.


Richard Montgomery.
Richard Montgomery (2. desember 1736–31. desember 1775) var en irsk–amerikansk soldat som tjente som generalmajor i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Han var født i Swords, County Dublin, Irland, og var sønn til Thomas Montgomery, et parlamentsmedlem, og Mary Franklin Montgomery.
Montgomery var en offiser i den britiske hær i sjuårskrigen, og han tjente både i Canada og Karibia. Han ble forfremmet til kaptein i mai 1762. Da freden ble inngått i 1763, reiste han med sitt regiment til New York. To år senere reiste regimentet tilbake til England. Montgomery identifiserte seg med whig-partiet i parlamentet som generelt sett tok kolonistenes side i deres krav om mer politisk frihet.
6. april 1772 solgte han sin hærkommisjon og bestemte seg for å flyttet tilbake til New York. Han kjøpte en gård på 270 mål ved Kings Bridge i det som nå er i Bronx i New York City.
Montgomery giftet seg den 24. juli 1773 med Janet Livingston, søster til Robert Livingston som var en prominent New Yorker som senere var i komitéen som laget utkastet til USAs uavhengighetserklæring. Han flyttet så til sin kones gård nær Rhinebeck som var hans hjem i de få gjenværende årene av hans liv. I 1775 ble han valgt til den provinsielle forsamlingen i New York, selv om han bare hadde bodd der i tre år.
Han ble andregrads brigadegeneral i uavhengighetskrigen og ledet en armé inn i Canada, invasjonen av Canada, hvor han erobret to fort og byen Montreal.
Han ble drept i forsøket på å tabyen Quebec under en kraftig snøstorm den 31. desember 1775. Britene gjenkjente liket av ham og gav ham en ærefull begravelse. I 1818 ble hans lik flyttet til New York City og lagt til hvile ved St. Paul's Chapel.


Gaelic Athletic Association.
Gaelic Athletic Association (GAA, irsk Cumann Lúthchleas Gael) er en irsk organisasjon som fremmer gæliske idretter, spesielt hurling, camogie, gælisk fotball, gælisk håndball og rounders. GAA er også involvert i promotering av irsk musikk og dans, samt irsk språk.
GAA er organisert etter Irlands tradisjonelle inndeling i grevskap og sogn, og er aktiv både i Republikken Irland og Nord-Irland. Den er øyas største organisasjon, med 800 000 medlemmer blant øyas drøyt 5 millioner innbyggere.


Visittkortet.
"Visittkortet" er en episode fra 1976 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Å levere fra seg sitt navn og sin adresse på et visittkort under en feriereise i Syden kan være risikabelt. Det oppdager Fleksnes en tidlig søndagsmorgen da en svensk familie ringer på døren.


Kill Bill Vol. 2.
"Kill Bill Vol. 2" er andre del av det som sammen med Kill Bill blir regnet som Quentin Tarantino fjerde film. De to ble opprinnelig spilt inn som en film, men ble delt i to på grunn av lengden. Handlingen utspiller seg i Texas i USA. Filmen ble lansert i 2004 og fikk 15 års grense i Norge.


Usta kraftverk.
Usta kraftverk er et vannkraftverk ved Kleivi i Hol kommune i Buskerud fylke. Den samlede midlere årsproduksjonen ved anlegget er på 780 GWh.
Kraftstasjonen utnytter fallet i elva Usta på 540 meter fra Ustevatn og Rødungen. I tillegg brukes Finsevatn, Nygårdsvatn og Ørteren som magasiner.
Tilsiget er på 662 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 539 km². Magasinkapasiteten er på 476 millioner m³.
Det er installert to francisturbiner hver på 90 MW.
Kraftverket eies og driftes av E-CO Vannkraft.
Ørteren Kraftverk og Ustekveikja Kraftverk ligger også i det samme vassdraget, men disse kraftverkene har andre eiere.


Rod Brind'Amour.
Rod Brind'Amour (født 9. august 1970 i Ottawa) er en kanadisk ishockeyspiller. Han spiller pr. 2006 for Carolina Hurricanes i NHL.
Brind'Amour spilte collegehockey for Michigan State University, før han i 1988 ble hentet av St. Louis Blues. I 1991 gikk han til Philadelphia Flyers i en byttehandel. Brind'Amour spilte for Philadelphia Flyers frem til sesongen 1999-00, da han gikk til Carolina Hurricanes. Foran sesongen 2005-06 ble han utnevnt til kaptein på Carolina.
Hans første og eneste Stanley Cup-triumf kom med Carolina i 2006.


Alexander Breidvik.
Alexander Breidvik (født 17. mars 1986) er en norsk fotballspiller som kom til Sogndal Fotball i 2002. Han spilte tidligere på Askvoll/Holmedal, og vokste opp i Askvoll.
Breidvik var med på det norske TV-programmet "Proffdrømmen" på TV3 i 2002, som han vant sammen med Per Ciljan Skjelbred (RBK). Gevinsten var et treningsopphold hos Liverpool. Breidvik spilte 25 kamper for klubben mellom 2003 og 2006, hvorav tre i eliteserien. Våren 2007 ble han rammet av ME, det såkalte utmattelsessyndromet og ble sengeliggende i ett år. Han har lagt opp som fotballspiller.
Karriere som spiller.
Oppdatert: 8. august 2008.


Fort Ticonderoga.
Fort Ticonderoga er et stort fort fra det 18. århundre bygget ved et strategisk viktig sund i Champlainsjøen hvor en kort vei gir adgang til enden av Georgesjøen i staten New York, USA. Fortet kontrollerte både vanlige handelsruter mellom den engelsk-kontrollerte Hudson-dalen og den fransk-kontrollerte St. Lawrence-dalen. Navnet «Ticonderoga» kommer fra irokesisk ord som betyr «landet mellom de to vannene.» Fort Ticonderoga var åstedet for fire slag i løpet av 20 år.
Byggingen av fortet.
Franskmennene startet arbeidet på fortet i 1755 og kalte det Fort Carillon. Det navnet kommer fra antageligvis fra lyden fra et fossefall i nærheten. Byggingen fortsatte sakte gjennom 1756 og 1757. Fortet var primært et steinfort som forsvarsmessig lå meget godt til mot infanteriangrep. Fortets primære mål var å kontrollerer den sørlige enden av Champlainsjøen og å forhindre britene fra å få fotfeste ved innsjøen.
Ticonderoga under krigen mot franskmenn og indianere.
Franskmennene satte i gang et svært vellykket angrep på Fort William Henry fra det nærliggende Fort Carillon i 1757. Garnisonen ved fortet var "Regiment de la Reine".
8. juli 1758 satte britene under general James Abercombie i gang et frontalangrep mot de hastig sammensatte festningsverkene utenfor fortets hovedmurer som fremdeles var under bygging. Abercombie forsøkte å begvege seg raskt mot de få franske forsvarerne. Dette slaget gav fortet et rykte for at det ikke kunne skades, selv om fortet aldri igjen slo tilbake et angrep. Det 42. highland regimentet ble særlig hardt rammet i angrepet og gav grobunn til en legende om den skotske majoren Duncan Campbell.
Det skremmende ryktet til indianerne, for det meste allierte av franskmennene, skal ha fremprovosert bølgen av panikk som slo inn over de britiske styrkene som trakk seg tilbake i full uorden på slutten av dagen. Franske patrioter fant senere utstyr strødd ut over, støvler var etterlatt i gjørma og mange sårede på bårer var etterlatt for å dø i åpne områder. Realiteten var at få indianere var til stede under slaget, en stor kontingent av dem hadde blitt sendt av den franske guvernøren Pierre François de Rigaud på et meningsløst oppdrag til Corlar. Dette gav Montcalm mer grunn til å plage sin rival Vaudreuil som dermed hadde tatt fra ham mulighetene til å fullstendig knuse de flyktende britiske styrkene som til slutt omgrupperte seg ved Georgesjøen. Dette var det første slaget ved Ticonderoga.
Fortet ble erobret året etter av britene under general Amherst i det andre slaget ved Ticonderoga.
Fortet under den amerikanske uavhengighetskrigen.
"Hovedartikkel: Erobringen av Fort Ticonderoga"
10. mai 1775 ble en sovende britisk garnison på 22 soldater overrasket av en liten styrke av vermontere som kalte seg selv Green Mountain Boys, under Ethan Allen og Benedict Arnold. Styrken spasserte inn i fortet gjennom en ulåst port. Ett enkelt skudd ble avfyrt, antagelig ved et uhell. Kolonistyrken skaffet seg et stort lager av kanoner og krutt, mye av dette ble forflyttet 300 km av Henry Knox i løpet av vinteren 1775–76 til Boston for å forsyne beleiringen av Boston.
Britene returnerte i 1776 fra Canada og rykket nedover Champlainsjøen under Guy Carleton. En flåte av amerikanske kanonbåter forsinket britene til vinteren truet (se slaget ved Valcour Island), men angrepet fortsatte året etter under John Burgoyne.
Ticonderogas rolle i Saratogafelttoget.
"Hovedartikkel: Slaget ved Ticonderoga (1777)"
De britiske styrkene rykket igjen sørover fra Canada i 1777 og fordrev amerikanerne inn i fortet. Britene trakk så kanoner til toppen av det ubesatte Mount Defiance som lå over fortet. Generalmajor William Phillips sa at «hvor en geit kan gå, kan en mann gå, hvor en mann kan gå, kan han dra en kanon,» mens mennene hans førte kanonene til toppen av fjellet.
Arthur St. Clair stod ovenfor en kanonade og beordret sine menn om å forlate Ticonderoga den 5. juli 1777. Burgoynes styrker rykket inn dagen etter.
Kolonistyrkene trakk seg raskt tilbake over sjøen til Fort Independence på Vermont-siden av sjøen. De oppgav snart også dette fortet og trakk seg sørover i uorden. Den bakre delen som ble etterlatt for å forsinke britenes kryssing av Champlainsjøen, skal ha vært for fulle til å avfyre sin kanon, og kolonistyrken var heldig som klarte å trekke seg tilbake til Hudson-dalen uten betydelige tap.
Fortet i senere tid.
Etter at Burgoyne ble beseiret ved Saratoga, ble fortet i økende grad irrelevant. Britene oppgav Fort Ticonderoga og Crown Point i 1780. Fortet var nå for langt i det indre i forhold til grensen mellom Canada og USA.
Dets rolle i tidlig amerikansk historie førte til at fire forskjellige marinefartøyer og en klasse av hangarskip ble oppkalt etter det.
Byen Ticonderoga i New York, som ligger i området hvor fortet ligger, bærer også dets navn. Fortet er privateid og ble pusset opp i 1909. Det brukes som turistattraksjon og er åpent hver sesong fra 10. mai til sent i oktober.


Ørteren kraftverk.
Ørteren Kraftverk er et vannkraftverk ved Haugastøl i Hol kommune i Buskerud.
Kraftverket utnytter fallet på 160 meter mellom Ørteren og Sløtfjorden. Orteren reguleres mellom 1 147 og 1 134 moh.
Det er installert en francisturbin på 12 MW. Kraftverket kjøres normalt bare i vinterhalvåret.
Tilsiget er på 61,5 millioner m³ og magasinkapasiteten er på 72,4 millioner m³.
Eier er Hol kommune og anlegget startet produksjonen i 1966. Midlere årsproduksjon er 26 GWh og maksimal effekt er på 36 MW
Demningen og inntaket er bygget og blir drevet av Oslo Energi.
Vannforbruk ved maksimal drift er 2,7 m³/kWh


Tjæremile.
Tjæremila er den tradisjonelle måten å utvinne tretjære på.
Ei mile bygges opp ved at man først lager avløp med et rør som må munne ut i god avstand fra selve mila. Oppå avløpet stabler man god tyrived som er hogget til fingertykke fliser. Flisene skal stå og stå tett men litt luftrom mellom. Har man et jernfat man kan ofre, eller en gammel støpejerns vaskekjele, hvelves denne over og pakkes godt inn med leire eller annet tettende materiale som hindrer at tyriveden får mere luft. Så bygger man et godt og jevntbrennende bål rundt dette og tenner på. Bålet må vedlikeholdes jevnt til all tjæren er rent ut av tyriveden og der bare er trekull igjen i mila.
Prosessen kan ta en dag eller tre, avhengig av mengden tyri.


Seier'n er vår.
"Seier'n er vår" er en episode fra 1976 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Ingen kan stoppe Fleksnes fra å få oppleve et av livets høydepunkter: VM på skøyter i Göteborg. Turen går med tog sammen med noen kompiser og der blir de sittende sammen med tre herrer som har helt andre interesser enn skøyter.


Liste over NASCAR-team.
Dette er en liste over NASCAR-team, en liste over alle team som konkurrerer i en av NASCARs tre øverste divisjoner (Nextel Cup, Busch Series og Craftsman Truck Series). Heltidsteam er team som forsøker å kvalifisere seg for alle løp i sin divisjon (med svært få unntak, slik som de som står over grunnet tekniske problemer eller dødsfall). Deltidsteam er team som er aktive, men som ikke deltar i kvalifiseringen i alle løp.


Tyri.
Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks. Det er kjerneveden som omdannes til tyri, når treet dør og ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og danner tyri. Dette er den vanlige formen for tyri som blir brukt som råstoff til tjæreproduksjon, gamle furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det dannes også tyri når ei furu blir såret, kvaen er jo treets forsvarssystem, treet øker da kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed mettet av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme som skjer når furua får tyritopp (ramtopp, brannaks) Det er to typer rustsopper, "Endocronartium pini" og "Cronartium falccidum", som forårsaker tyritopp.
Tyrien brenner meget godt med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktet peis- og bålved og lett å få fyr på selv når det regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.


New Hampshire International Speedway.
New Hampshire International Speedway er en bilbane som har vært arena for NASCAR-løp siden 1990-tallet.
Banen ble åpnet i juni 1990 etter ni måneders bygging, og er den største sportsarenaen i regionen. NASCAR hadde sin debut på banen i juli 1990, med et løp i Busch Series, vunnet av Tommy Ellis. De tre påfølgende årene ble det arrangert noen få løp i Busch Series på banen. Disse løpene var vellykkede, og dermed ble banen arena for NASCARs øverste divisjon, Nextel Cup, i 1993.


Nedre Vinstra kraftverk.
Nedre Vinstra kraftverk er et vannkraftverk ved Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1958, modifisert og utvidet i 1989 Det utnytter fallet på 448 meter mellom Olstappen og Vinstra.
Olstappen har en reguleringshøyde mellom 668 og 655 moh.
Det er installert fire francisturbiner på 50 MW og en på 100 MW. Normal årsproduksjon er på ca 1,1 TWh.
Kraftverket eies og driftes av Vinstra kraftselskap der E-co energi eier 67%.


Hall of Fame Racing.
Hall of Fame Racing er et racingteam som konkurrerer i NASCAR-serien Nextel Cup. Teamet begynte å konkurrere i sesongen 2006, og er et samarbeid mellom de to tidligere Dallas Cowboys-stjernene Roger Staubach og Troy Aikman.
Teamet er basert i Dallas, Texas, og har kun én bil, #96 sponset av Texas Instruments. Teamsjef for bilen er Philippe Lopez, mens førere er Terry Labonte og Tony Raines.


Bloody Sunday (1920).
Bloody Sunday er en vanlig betegnelse på voldshandlingene i Dublin den 21. november 1920, under den irske uavhengighetskrig. Mer enn tretti mennesker ble drept i løpet av dagen, mange av dem tilfeldige sivile.
På morgenen ble 14 britiske agenter og informanter drept av IRA. På ettermiddagen ble dette hevnet av Royal Irish Constabulary ved å åpne ild mot tilskuerne under en gælisk fotball-kamp på Croke Park; tolv sivile ble drept og to politimenn ble etterpå skutt av IRA-medlemmer. Sent på kvelden var det skuddvekslinger flere steder i byen uten ytterligere dødsfall, men tre irske fanger i Dublin Castle ble drept av fangevokterne. Offisielt ble de drept under fluktforsøk, men omstendighetene var slik at dette virker som en lite sannsynlig forklaring.


Gérard Genette.
Gérard Genette (født 1930 i Paris) er en fransk litteraturteoretiker. Hans mest kjente arbeid er trolig "Discours du récit" («Fortellingens diskurs»), som er en del av boka "Figures III" fra 1972, men som ofte betraktes som et eget verk – blant annet er det oversatt til engelsk under tittelen "Narrative discourse". Verket regnes som grunnlaget for narratologien som selvstendig vitenskapsgren.
Et annet verk med stor rekkevidde og betydning er "Introduction à l'architexte" fra 1979. Her diskuterer han teksters gruppering og klassifikasjon i ulike sjangre.


Hjem, kjære hjem.
"Hjem, kjære hjem" er en klassisk episode fra 1981 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Modern har flyttet hjem til Marve. Hun ønsker at sønnen skal få det bra og har bestemt at de skal flytte til en finere leilighet. Men Marve har problemer med å skille seg fra sitt gamle hjem som er fullt av både gode og dårlige minner.


Twelve Apostles.
Twelve Apostles, også kjent som Inner Circle eller The Squad var en kontraetterretnignsenhet i IRA, grunnlagt av Michael Collins under den irske uavhengighetskrig. Deres oppgave var å hindre britisk etterretning i å utføre sitt arbeid, noe som for det meste ble utført gjennom mord på britiske agenter og informanter.
Et av hovedmålene var Cairo Gang, en gruppe britiske etterretningsoffiserer som for det meste hadde blitt rekruttert fra Kairo og Midtøsten. Gruppen ble hentet inn i 1920 av Henry Hughes Wilson, med det å eliminere Collins som sin hovedoppgave. Siden 1919 hadde det vært en dusør for Collins, død eller levende, på 10 000 pund, hvilket var en enorm sum, men ingen hadde lykkes i å ramme ham. Wilson gav dem blankofullmakt til å myrde medlemmer av Sinn Féin, selv om de ikke var involvert i væpnet kamp. Dette var ment å skulle tvinge frem lederne av IRA.
Seán Lemass og Stephen Behan er også nevnt som mulige medlemmer på noe svakere grunnlag enn de andre i listen. Joe Dolan identifiserte seg selv som medlem i 1950-årene, uten at han hadde figurert på tidligere lister; det er derfor noe usikkert om dette stemmer. Det finnes ikke dokumentasjon på at noen av disse virkelig tilhørte gruppen.
Den mest kjente operasjonen som ble utført av gruppen skjedde på morgenen 21. november 1920, kjent som Bloody Sunday. Fjorten britiske etterretningsagenter og informanter ble skutt på forskjellige steder i Dublin. Som hevn for dette skjøt Black and Tans mot publikum på en gælisk fotball-kamp på Croke Park; tolv sivile ble drept og 68 såret.


«Svärdet».
«Svärdet» var det nest største krigsskip i Sverige ved begynnelsen av Den Skånske krig 1675-1679. Skipet hadde en bestykning på 86 kanoner. I 1676 ble det senket under et slag mot danske og nederlandske skip utenfor Öland.
Krigsskipet.
«Svärdet» ble bygget og sjøsatt i Bodekull under ledelse av den engelske skipsbyggeren Robert Turner, som også bygget fregatten «Stenbocken». Skipskonstruktøren Jacob Voss hadde ansvaret for byggingen som var etter engelsk stil; Turner og hans kolleger Francis Sheldon og Thomas Day innført det. Disse tre skipsbyggerne tok i bruk den engelske metoden for bygging og utformning av de større orlogsskiper og dermed bygge tredekkers linjeskip av en størrelse til da ukjent i Sverige. «Kronan» og «Rixnyckelen» var sammen med «Svärdet» tredekkers skip.
En liste over bestykning på skipene datert 1668 viser at «Svärdet» hadde 30 kanoner på nederste dekk, 28 på midtre dekk og 24 på øverste dekk. Listen bekrefter at det var en tredekker eller en todekker med tungt bestykket skanse; bestående av halvdekk og hyttedekk på akterskipet og bakken (forskipet). De fleste illustrasjoner av skipet, som et maleri av en ukjent kunstner i Kalmar domkirke viser linjeskipet med tre dekk.
Maleriet i kirken viser også ornamenter på akterspeilet; to løver øverst på et speil holdt et nedvendt gyldent sverd.
«Svärdets» endelikt.
Under Slaget ved Öland den 1. juni 1676 avfyrte admiral Claes Uggla et fatalt signalskudd for å hindre at hans eskadre foran ham skulle spre seg akkurat idet den allierte dansk-nederlandske fellesflåten under generaladmiral Tromp i tre kolonner skulle når den svenske linjen. Resultatet var kort forklart katastrofalt, med flaggskipet «Kronan» på havets bunn og den svenske flåten splintet i stykker under vill flukt står Uggla og bare fem til seks skip tilbake under voldsomme angrep av de allierte.
Etter en og en halv time med hard kamp var Uggla under kraftig press med master skutt ned eller sterkt skadet og tre alvorlige grunnskudd hadde brutt gjennom underskroget. Etter han hadde overgitt seg brøt kapteinen på det nederlandske brannskipet «t`Hoen» ordrer og uten å lyttet på tilrop satt «Svärdet» i brann ved kl. 14 om ettermiddag tre timer etter sjøslaget hadde startet. To timer senere sank skipet. Danskerne og nederlenderne forsøkt å reddet de mange svenskene som kom seg på vannet, men de ladede kanoner som eksplodert ett for ett og høy sjø gjorde det vanskelig så bare rundt femti overlevde av mannskapet på 650 ombord. Det sist man så var at skipet var kraftig redusert da det kom omsidig under vannet.
Vraket etter «Svärdet» er fremdeles ikke funnet eller i det minst hemmeligholdt av de som fant regalskipet «Kronan» i dag, men mest sannsynlig på dypere farvann på mer utilgjengelige bunnforhold utenfor Öland. Den 15. november 2011 ble det meldt at et skip som sannsynligvis er «Svärdet», ble funnet ved Öland.


På topp-planet.
"På topp-planet" er en klassisk episode fra 1981 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes har fått omsorg for sine omgivelser og interesse for verdenspolitikken. Etter en krangel med modern bestemmer Marve seg for å gjøre noe med verdenspolitikken og den kalde krigen. Han tar en telefon til Sovjetunionen.


Jeanette Wolff.
Jeanette Wolff (født 22. juni 1888 i Bocholt som "Jeanette Cohen", død 19. mai 1976 i Berlin) var en tysk politiker (SPD), fagforeningskvinne og aktiv i jødiske organisasjoner.
Wolff engasjerte seg tidlig i politikk, først i hjembyen Bocholt i Westfalen og senere i Vest-Berlin. Hun var medlem av det tyske parlamentet fra 1952 til 1961. Hun var en av grunnleggerne av "Gesellschaft für Christlich-Jüdische Zusammenarbeit in Berlin", og nestleder for Det jødiske sentralrådet fra 1965 til 1975, og hadde verv i DGB, tysk LO.
I 1967 ble hun tildelt ærestittelen "Stadtälteste von Berlin", og året etter, da hun fylte 80 år, ble hun æresmedlem av Den internasjonale ligaen for menneskerettigheter.
Jeanette Wolff er begravet i en æresgrav på den jødiske menighetens gravlund i Berlin-Charlottenburg.


Richard Mulcahy.
Richard James Mulcahy (født 10. mai 1886, død 16. desember 1971) var en irsk partileder og minister. Han var også øverstkommanderende for IRA under den irske uavhengighetskrig 1919–1921.
Tidlig liv.
Mulcahy ble født i Manor Street i Waterford. Han fikk sin utdannelse hos Christian Brothers i Waterford og deretter i Thurles i Tipperary, hvor faren var postmester. Han begynte å jobbe for postverkets ingeniørtjeneste i 1902, med arbeidssted i Thurles, Bantry og Dublin. Kort tid etter grunnleggelsen av Irish Volunteers i 1913 sluttet han seg til organisasjonen, og han ble også medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB) og Conradh na Gaeilge.
Under påskeopprøret i april 1916 var han nestkommanderende under Thomas Ashe under en trefning ved Ashbourne i Meath. Han ble arrestert etter at opprøret ble slått ned, og etter et kort opphold i Knutsford ble han sendt til Frongoch interneringsleir hvor han satt til november 1916.
Uavhengighetskrigen og borgerkrigen.
Etter løslatelsen sluttet han seg straks til den republikanske bevegelsen. Han ble nestkommanderende for Irish Volunteers, og jobbet tett sammen med Michael Collins. I parlamentsvalget i 1918 ble han valgt inn i det britiske parlamentet for Sinn Féin. Som de andre av partiets representanter boikottet han parlamentet, og var i stedet med på opprettelsen av Dáil Éireann. Da Dáil proklamerte opprettelsen av Den irske republikk ble han forsvarsminister. I mars 1919 ble han øverstkommanderende for IRA, en stilling han hadde til januar 1922. Mulcahy og Collins var de viktigste lederne for den væpnede kampen mot britene under uavhengighetskrigen.
I 1919 giftet han seg med Josephine Ryan, søster av dr. James Ryan og Philomena Ryan, som var gift med Sean T. O'Kelly.
Da den anglo-irske traktat ble signert i 1921 støttet han den, og han ble kommandant for Fristatens styrker under den irske borgerkrig. Mulcahy var beryktet blant traktatmotstandere fordi han gav ordre om at fanger kunne henrettes dersom de ble tatt med våpen på seg. Han var sentral i beslutningen om å henrettet 77 IRA-medlemmer.
Fra 1923 til 1924 var han forsvarsminister i Fristaten, men måtte gå av på grunn av sin håndtering av det såkalte hærmytteriet, da offiserer Irish Army nær gjorde opprør på grunn av demobiliseringen etter borgerkrigen.
Politikerkarriere etter borgerkrigen.
I 1927 kom han igjen inn i regjeringen, denne gang som minister for lokalstyre.
Han ble valgt inn i Dáil Éireann for Dublin North West i 1921 og 1922. Deretter byttet han valgkrets til Dublin North, hvor han ble valgt i 1923, 1927, 1932 og 1933.
I valget i 1937 ble han beseiret, men han ble valgt inn i Seanad Éireann. Det andre Seanad satt i mindre enn to måneder, og i 1938 ble Mulcahy igjen valgt inn i Dáil. Da han tapte valget i 1943 ble han valgt inn i det fjerde Seanad.
Da W.T. Cosgrave gikk av som partileder i Fine Gael i 1944 tok Mulcahy over, mens han fortsatt var senator. Samme år ble han igjen valgt inn i Dáil, denne gang for Tipperary.
Etter valget i 1948 tok en koalisjonsregjering makten. Siden Fine Gael var det største partiet kunne det velge neste taoiseach. Som partileder var Mulcahy en sterk kandidat, men Clann na Poblachtas leder Seán MacBride så på ham som uakseptabel på grunn av henrettelsene under borgerkrigen. Uten Clann na Poblachta ville koalisjonsregjeringen kollapset, og Mulcahy trådte tilside til fordel for John A. Costello. Costello ble parlamentarisk leder for Fine Gael, mens Mulcahy var nominell partileder. Han ble utdanningsminister i koalisjonsregjeringen, og satt til regjeringen mistet makten ved valget i 1951.
I 1954 kom den andre koalisjonsregjeringen til makten, og Mulcahy ble igjen utdanningsminister. Denne regjeringen falt i 1957, men Mulcahy fortsatte som partileder inntil oktober 1959. I oktober 1960 annonserte han at han ikke ville stille i neste valg.
Han døde i Dublin 16. desember 1971, 85 år gammel. Hans sønn, Richard Mulcahy jr., var i mange år en av de fremste kardiologer i Dublin.


Tyrifjord videregående skole.
Tyrifjord videregående skole ligger i Hole kommune i Buskerud. Tyrifjord, eller TVS, eies og drives av Syvendedags Adventistsamfunnet, og kristentro er derfor en viktig del av skolens profil.
Skolen ble startet i 1958 under navnet Tyrifjord Høyere Skole, og skiftet til sitt nåværende navn i 1979. Adventistsamfunnet driver skoler over hele verden, og har et studiested på gymnasnivå i hvert av de skandinaviske landene.
TVS er tuftet på følgende verdier: Kristentro, kunnskap, karakter. Skolen ønsker å formidle positiv vekst på alle disse tre områdene. Slagordet for skolen er «Fordi vennskap varer».
Fagtilbudet på TVS.
TVS tilbyr treårig studiespesialiserende og toårig yrkesfaglig opplæring. På studiespesialisering finnes programområdene realfag, samfunnsfag og økonomi samt språkfag. På yrkesfaglig opplæring har en toårig helse- og sosialfag-linje med retning helsefagarbeider. Skolen tilbyr også VG1 Elektro samt VG2 Elenergi. Skolen har også allmennfaglig påbygging etter gammel reform. Allmennfaglig påbygging gir studiekompetanse på lik linje med studiespesialiserende opplæring, og kan tas på ett år.
Internat- eller dagelev.
TVS har internat for elever som kommer langveisfra. Der bor elevene på en- eller tomannsrom. Internatelever kommer fra alle deler av landet, og tidvis også fra andre land. De siste årene har det vært over hundre internatelever. I tillegg går det mange dagelever fra nærområdet på skolen. Den mest profilerte dageleven ved skolen er nok Tord Asle Gjerdalen.
Det serveres kun vegetarmat på skolen.
Mer enn skole.
Skolen organiserer ulike aktiviteter som skolekor, flere volleyballag i divisjonsspill, fotballag, badstuklubb, bibelstudiegrupper, bønnegrupper, rideklubb kajakk-klatreklubb samt mekkeklubb.
Nåværende rektor ved skolen er Styrkår Dramstad (f. 1961), som selv var avgangsstudent ved skolen i 1980. Dramstad er i likhet med samtlige foregående rektorer utdannet både pastor og lektor.


Theo Jörgensmann.
Theo Jörgensmann (født 29. september 1948) er en tysk jazzmusiker (klarinett). Han er ansett for å være en av de ledende utøvere av instrumentet innenfor frijazz.
Arbeid.
Jörgensmann har samarbeidet med blant annet John Carter, Perry Robinson.,Didier Lockwood, Bobo Stenson, Kenny Wheeler, Barre Phillips og Lee Konitz. Han er antagelig den eneste jazzmusikeren som spiller basset-klarinett. Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang, er han ogsâ kjent for â ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk (Hardbop, Folk Music, New Music). Jörgensmann er fortsatt aktiv og turnerer og spiller inn plater regelmessig. Han har utgitt over 20 album som band-leder. Siden 2003 Jörgensmann har turnert og jobbet i studio med Trio Oles Jörgensmann Oles. Siden 2008 har samarbeidet med "Trio Hot".


Rudolf Katz.
Rudolf Katz (født 23. november 1895 i Falkenburg, Pommern, død 23. juli 1961 i Baden-Baden) var en tysk jurist og politiker (SPD). Han var fra 1947 til 1950 justisminister og fra 1948 til 1949 også utdannelsesminister i Schleswig-Holstein. Han ble medlem av det parlamentariske råd i 1948 og fra 1951 var han dommer ved den tyske Forfatningsdomstolen, og domstolens visepresident.
Liv.
Katz var jødisk og gikk på reformgymnasiet i Kiel. Han studerte jus fra 1913 til 1919, avbrutt av verneplikt under første verdenskrig, og tok etter krigen den juridiske doktorgrad. Fra 1924 til 1933 arbeidet han som advokat og fra 1929 også som notar i Hamburg-Altona. Fra 1929 til 1933 var han medlem av bystyret i Altona, og var 1932-1933 også talsmann for bystyret. Han meldte seg ut av den jødiske menigheten i 1930, fordi han som sosialist ble overbevist ateist. Under det nasjonalsosialistiske styret levet han i eksil, først i Frankrike og så i Kina. Fra 1935 oppholdt han seg i USA, hvor han underviste ved Columbia University og var redaktør for den tyskspråklige sosialdemokratiske avisen "Neuer Volkszeitung". Han var også sekretær for "German Labor Delegation in USA", det tyske sosialdemokratiske partiets eksilrepresentasjon, og direktør for "Rand School of Social Science" og sjef for tidsskriftet "The New Leader". I juli 1946 reiste han tilbake til Tyskland, og begynte å engasjere seg i sosialdemokratisk politikk der.


Dobbeltgjengeren.
"Dobbeltgjengeren" er en episode fra 1981 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes stiller gjerne opp når samfunnet ber om en tjeneste. F.eks. når politiet vil ha hjelp ved en konfrontasjon. Et ran er begått og en mistenkt må identifiseres.


Norsk Shetland Sheepdog Klubb.
Norsk Shetland Sheepdog Klubb (NSSK) er en spesialklubb for hunderasen shetland sheepdog i Norge. Klubben samarbeider med Norsk Kennel Klub (NKK).
Historie.
NSSK ble stiftet 6. mars 1964 etter initiativ fra de tre sheltie-eierne Ingeborg Totland, Anne-Marie Bjørnsrud og Kåre Ruben Berg. Før dette var rasen en del av Norsk Collieklubb. Totland, Bjørsrud og Berg sendte ut invitasjon til over hundre sheltie-eiere, hvorav 49 ga et positivt tilbakesvar.
Stiftelsesmøtet ble gjennomført på "Gildevangen kafé" i Oslo, der det blant annet ble bestemt at medlemskontingenten skulle være 25 kroner til å begynne med. Samtidig ble det bestemt at klubben skulle utgi et eget medlemsblad fire ganger årlig. Spesialklubbens lovverk ble godtkjent av NKK 1. april samme året. Totland fungerte som klubbens første leder.
Formål.
Klubbens formål er å fremme utvikling av rasen shetland sheepdog, arbeide for å bevare rasen ut fra rasebeskrivelse og bruksegenskaper, samt å bidra til å fremme utviklingen av fysisk og psykisk sunne og sosialt veltilpassede individer.


Med Liv som innsats.
"Med Liv som innsats" er en episode fra 1981 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes er en mann med mange interesser. Bl.a. når det gjelder det å se på TV, er han spesialist. Og kunnskapene deler han gjerne på. Etterhvert utvikler en tv-krangel seg til et veddemål.


Norsk Retrieverklubb.
Norsk Retrieverklubb (NRK) ble stiftet i 1960 og er en spesialklubb for hundeeiere som har hunder av typen retriever. Klubben samarbeider med Norsk Kennel Klub (NKK) og har ca. 5 800 medlemmer, fordelt på 19 lokale avdelinger over hele landet. Klubben utgir dessuten bladet Retrievernytt til medlemmene og arrangerer en rekke ulike aktiviteter for sine medlemmer hvert år. Klubben har også eget nettsted.
Klubbens organisering.
Klubben organiseres gjennom et hovedstyre for hele landet. Representanter til hovedstyret velges direkte på klubbens generalforsamling. Avdelingene har lokale styrer der representantene velges på det lokale årsmøtet.
Hovedstyret består av leder, nestleder, kasserer og fire faste styremedlemmer. I tillegg velger to vararepresentanter. Hovedstyret oppnevner årlig selv ulike sentrale komitéer og raseråd, samt utnevner/engasjerer redaktør for medlemsbladet.
Historie.
Det er usikkert når de første retrieverene kom til Norge, men i dag tilhører tre av dem landets mest populære hunderaser. De første registrerte hundene kom hit like etter andre verdenskrig. Dette var henholdsvis labrador og golden retriever. Utover på 1950-tallet ble disse to rasene stadig mer populære i Norge, noe som resulterte i at en spesialklubb ble dannet av 17 entusiaster den 27. mai 1960. I dag er klubben trolig Norges største spesialklubb i samarbeid med NKK. Klubblogoen består av to stilistiske hundehoder og symboliserer en sort labrador og en gyllen golden retriever, i tråd med de to rasene som dannet grunnlaget raseklubben.
Avdelinger.
Norsk Retrieverklubb har følgende avdelinger: Agder, Bergen og omegn, Fosen, Gjøvik-Lillehammer, Kongsvinger og omegn, Midt-Hedmark, Nord-Trøndelag, Oslo og omegn, Ringerike og omegn, Rogaland, Sogn & Fjordane, Sunnmøre, Telemark, Tromsø og omegn, Trondheim og omegn, Vadsø og omegn, Vest-Finnmark, Vestfold, Østfold. Noen av avdelingene har også egne nettsteder.
Bladet «Retrievernytt».
Retrievernytt er et medlemsblad som utgis til medlemmene i Norsk Retrieverklubb, en spesialklubb for hundeeiere som holder hunderaser av typen retriever. Bladet har vært utgitt siden 1967.
Tidligere ble bladet utgitt i A5-format, men fra 2007 er formatet A4. Bladet kommer ut fem ganger årlig og har et opplag på ca. 5 800 (snitt gjennom året) eksemplarer hver gang. Det inneholder reportasjer fra ulike arrangementer og artikler spesielt tilpasset retrievereiere.


Det er noe som går.
"Det er noe som går" er en episode fra 1981 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Alle kan få en forkjølelse, så også Fleksnes. Med sine kunnskaper og oppfinnsomhet skulle han kunne møte alle tenkelige virusangrep, men det kan han ikke og etterhvert må han søke hjelp.


Oljeferden i Hardanger.
"Oljeferden i Hardanger" et oljemaleri av billedkunstneren Rolf Groven fra 1975. Bildet er en satirisk og miljøpolitisk kritisk parodi på Tidemand og Gudes kjente «Brudeferden i Hardanger».
Mens Tideman og Gude malte et friskt fjordlandskap med festkledde mennesker i båt og ventende ved stavkirken, er Grovens versjon full av drivende søppel og oljesøl, oljetanker på hvert et nes og stavkirken nesten gjemt bak et moderne handlesenter. Brudefølget er ikke edru, og alt er i det hele tatt mer «up to date».
Bildet ble refusert til Høstutstillingen i 1975. Mange ble likevel støtt da bildet ble stilt ut. Der ble imidlertid laget posters av bildet som dermed fikk sin plass i mange miljøbevisste hjem på 70-tallet.
Groven har også laget en annen parodi på "Brudeferden i Hardanger", der vegutbygging er trusselen mot landskapet.
Et så populært og tidsbetinget bilde som originalen var et fristende mål for parodier. Allerede Theodor Kittelsen laget en tegning der brudebåten var søkklastet, mannen med geværet traff nesten kjøgemesteren, som på sin side var så full at han ikke helt visste om han var i eller utafor båten osv.


Bjørn Maaseide.
Bjørn Maaseide under World Tour Stavanger 2008.
Bjørn Maaseide (født 7. mars 1968) er en norsk volleyballspiller.
Maaseide er mest kjent som sandvolleyballpartneren til Jan Kvalheim gjennom flere suksessrike sesonger på slutten av nittitallet. Maaseide/Kvalheim tok EM-gull i 1994, EM-sølv i 1993, 1997 og 1998, EM-bronse i 1999. De vant også verdensserien i 1994/1995.
Etter at Jan Kvalheim la opp etter Sydney-OL, satset Maaseide videre med Iver Horrem som partner. Horrem/Maaseide hadde tre femteplasser i verdensserien og en femteplass i EM 2004 som beste resultat. Maaseide la opp etter OL i Athen etter å ha tapt den siste og avgjørende gruppespillskampen.
Etter en periode som forretningsmann, valgte Maaseide å satse igjen i 2007, nok en gang med Iver Horrem som partner, med målsetting å kvalifisere seg for OL i Beijing.
Maaseide har også spilt ordinær volleyball i USA og Frankrike.
Ved siden av idrettskarrieren har han blitt en svært suksessfull businessmann og har opparbeidet seg en formue på flere titalls millioner kroner gjennom investeringer i eiendom og treningsstudioer. Han er Norges rikeste idrettsutøver etter at han solgte treningskjeden Sports Club til Elixia for flere hundre millioner kroner. Maaseide er gift og har fire barn.
Maaseide var initiativtaker til å få verdensserien i sandvolleyball til Stavanger. Dette ble en realitet i 1999, og har siden vært arrangert hvert år. Basert på suksessen med verdensserien i Stavanger, tok Maaseide også initiativ til å få VM i sandvolleyball 2009 til Stavanger.


«Rixnyckelen».
«Rixnyckelen» er det offisielle navnet på et 88-kanoners linjeskip som er bedre kjent som «Nyckelen» eller «Nyckeln». Det var det tredje største krigsskipet i Sverige under Den Skånske krig i 1675-1679.
Skipet.
Historien bak «Nyckelen» startet allerede i året 1660 ved et verft i Bodekull på øya Boön ved innløpet til Karlshamn. Thomas Days, en av de tre engelske skipsbyggerne som hadde kommet til Sverige på anmodning av kongen Karl X Gustav året før, ankom da Boön. Der kontaktet han skipsinspektøren Ebbe Simonsson. Simonsson hadde i november 1660 fått ordre om å forberede byggingen av et orlogsskip på 140 fots lengde. Day skulle påse at byggingen ikke avvek for mye fra den fastslåtte konstruksjonstegningen sendt til Bodekullverftet.
Ved sjøsettingen i 1663 var det nye orlogsskipet gitt navnet «Rixnyckelen».
Etter innledende utprøving av skipet ble det så skarpt kritisert at det svenske admiralitetet ga ordre om å føre det til Stockholm for nærmere undersøkelse. Kritikken vist seg velbegrunnet. Byggingen var utført i strid med forutlagte bestemmelser utsendt av den svenske flåten som var uvant ved den engelske måten å bygge krigsskip på. Skipet var for smalt og trekk ved konstruksjonen var altfor fremmedartet for svenskene. Men den grundige inspeksjonen gav en del ros til Day fordi byggingen var usedvanlig godt gjennomført.
Det ble bestemt at Thomas Day skulle starte byggingen av et nytt skip som skal het «Rixnyckelen» under strengere oversikt, men på grunnlaget av det tidlige 66-kanoners skipet som fikk et nytt navn, «Saturnus».
Da det nye, større orlogsskipet var sjøsatt i 1664 med en lengde på 154 fot hadde det beste seilfartøyet blant de større orlogsskiper i den svenske flåten vært bygget i sitt samtid. Dokumentene over byggingen var omfattende nok til å kunne produsere et bilde av det nye krigsskipet som på akterspeilets underste del fikk fire kanonporter og 14 kanonporter i nederste lag på skipssiden. En liste over bestykning fra 1668 på diverse skip i den svenske flåten vist bestykningen av «Nyckelen» som hadde 26 kanoner i nederste lag, 18 i midterste lag og 16 i øverst lag som et tredekkers linjeskip eller en todekkers med sterk bestykning i bakke og skanse.
En beskrivelse av ornamenter på akterspeilet minnet om «Svärdet»s egne akterspeil med to løver om en stor og forgyldne nøkkel vendt opp.
«Nyckelen» i krig.
Under Den Skånske krig var «Nyckelen» admiralskip for riksadmiral Hans Wachtmeister i 1677 til 1679 med sine fremragende seilegenskaper. Men som det siste av de fire «riksinsignier» ble også «Nyckelen» ødelagt. Etter harde kamper under Slaget ved Køge bukt i 1677 med store skader var dette krigsskipet Sveriges sterkeste for to år framover. Først ved juli i året 1679 var «Nyckelen» inntatt og tvunget til strid av en dansk eskadre på Kalmarsund der det hadde grunnstøtt i forsøk på flukt til flåtebasen.
Slaget i Kalmarsund i den 20. juli 1679 var fra svensk perspektiv tragisk fordi sjøslaget foregikk på dørstokken av flåtebasen i Kalmar der den svenske flåten hadde søkt tilflukt. Vind- og strømforholder var mot sør og i en slik styrke at det ikke var mulig for de andre svenske krigsskipene i flåtebasen å hjelpe «Nyckelen» bare få hundre meter mot nord ved Skäggenäs.
Eksplosjonen som ødela skipet sendt skipet til bunns etter tre timers strid der opptil 700 var drept. Noen av de cirka 90 som ble funnet, var i følge en samtidig kilde en ölandsk båtmannshustru med sitt barn som var kommet dit dagen i forveien med mat til skipets besetning. De skal ha vært under bakken på forskipet da eksplosjonen kastet dem opp i lufta og ut på sjøen. De blir berget av danskene som få dager senere satte mor og barn på Öland.
Brannen fortsatte i lang tid etterpå. Ved berging av artilleristykker som var normal praksis den gang, ble det oppdaget at varmen under brannen var så intens at 38 kanoner av både jern og bronse hadde smeltet og bare 32 kanoner som kunne brukes på nytt var berget ut av bestykningen på 86 kanoner. Rester av skipet stakk over vannet i flere år fram til man brøt ned vraket i letingen etter kanoner og for å fjerne et uønsket hinder i Kalmarsund.


Fjernkontroll og alt fritt.
"Fjernkontroll og alt fritt" er en episode fra 1981 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes og Modern trenger å plusse litt på husholdningspengene og tar jobb som barnevakter. Men de stiller ikke bare krav til svart betaling, et visst nivå på komforten er også nødvendig.


Ernst Lockertsen.
Ernst Lockertsen (født i 1931 i Karlsøy, død 5. september 2003 i Narvik) var utdannet lærer fra Tromsø. Han var også kunstmaler; han stammet i rett linje fra barokkmaleren Elias Figenschou. Lockertsen var særlig opptatt av akvarellmaling.


Ann Arbor.
East Liberty Street i Ann Arbor
Ann Arbor er en by i delstaten Michigan i Amerikas forente stater. Byen er administrasjonssentrum i fylket Washtenaw County. Ann Arbor har 114 024 innbyggere, og er mest kjent for å være hovedsetet til University of Michigan.
Ann Arbor er kjent som en relativt velstående by, og er sete for høyteknologi-industri.
Historie.
Byen ble grunnlagt i 1824 av eiendomsspekulantene John Allen og Elisha Rumsey. I 1827 ble byen administrasjonssentrum i fylket. I 1836 ville byen gi delstatsregjeringen områder da delstatshovedstaden skulle flyttes bort fra Detroit, men Lansing ble heller valgt som ny hovedstad. Landområdet tilfalt heller University of Michigan året etter.
Etter at jernbanen kom til byen i 1839 gikk byen inn i en periode med kraftig vekst. Ann Arbor fikk bystatus i 1851.
I etterkrigstiden har Ann Arbor blitt en venstreorientert høyborg. President John F. Kennedy presenterte planene sine om Fredskorpset her i 1960, og i 1964 offentliggjorde Lyndon B. Johnson planene sine om et «Great Society». Motstanden mot Vietnamkrigen var stor i byen, med mange aksjoner med sivil ulydighet.


Hartmann von Aue.
Hartmann von Aue (død mellom 1210 og 1220) regnes ved siden av Wolfram von Eschenbach og Gottfried von Strassburg som den viktigste klassiske middelhøytyske episke forfatter. Overleverte verker inkluderer fortellingene "Erec", "Gregorius eller den gode synderen", "Den arme Henrik", "Iwein", samt flere minnesanger.


Rotbløyte (Fleksnes).
"Rotbløyte" er en klassisk episode fra 1982 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Marve inviterer gamle venner fra vernepliktstiden i marinen. Han gleder seg til å se igjen kameratene «Sengehesten», «Rødhette» og «Galten». Han begynner «oppladningen» med viktige innkjøp på polet. Festen arter seg dog annerledes enn ventet.


Godiva.
a>, "ca" 1898Godgifu eller med sitt mest kjente navn Godiva (ca 990 – 10. september 1067) var en angelsaksisk adelskvinne som i henhold til legenden red naken gjennom gatene i byen Coventry i England for å kunne be om at en urimelig skatt ble opphevet. Skatten var pålagt av hennes egen ektemann overfor dennes undersåtter. Det engelske begrepet «peeping Tom» for en som titter på nakne kvinner kommer fra denne hendelsen. I henhold til legenden var en mann ved navn Tom som så henne ri naken og øyeblikkelig ble blind.
Historisk figur.
Godgifu var hustru til Leofric av Mercia (968-1057), jarl av Mercia. Hennes navn fines i flere charter og i den såkalte "Dommedagsboken", men stavemåten varierer. Det angelsaksiske navnet Godgifu eller Godgyfu betyr «Guds gave». Godiva var den latinske varianten. Siden navnet var populært er det andre samtidige med samme navn som ikke må forveksles med denne damen.
"Ely-krønikene", "Liber Eliensis" fra slutten av 1100-tallet, viser at hun var en enke da Leofric giftet seg med henne. Både Leofric og Godiva var generøse velgjørere av religiøse hus og institusjoner. I 1043 grunnla Leofric et benediktinerkloster i Coventry. Roger av Wendover som skrev på 1100-tallet forteller at Godiva var den overtalende kraft bak denne beslutningen. På 1050-tallet er hennes navn koblet til hennes ektemann på en bevilgning av land til klosteret St Mary i Worchester og stiftelsen av domkirken Stow St Mary i Lincolnshire. Godiva og hennes ektemann minnes som velgjørere av andre klostre i Leominster, Chester, Much Wenlock og Evesham.
Hennes merke, "«di Ego Godiva Comitissa diu istud desideravi»" vises på et charter som antagelig er gitt av Thorold av Bucknall til benediktinerklosteret i Spalding. Imidlertid er det mange historikere som setter spørsmålstegn ved dette charter, men noen slektsforskere har argumentert at den Thorold som opptrer i "Dommedagsboken" som sheriff i Lincolnshire var sannsynligvis hennes bror.
Leofric døde i 1057, men hans hustru levde videre og etter den normanniske erobringen i 1066. Hun nevnes i "Dommedagsboken" som en av de få angelsaksere og den eneste kvinnen som er en betydelig jordeier etter erobringen. På tiden for denne store oversikten i 1086 har Godiva dødd, men hennes landeiendommer er listet. Det synes som om hun døde en gang mellom 1066 og 1086. Noen kilder holder fast på at hun døde den 10. september 1067.
Gravstedet hennes har skapt en del debatt. I henhold til en kilde ble hun sannsynligvis begravd ved "Kirken for den velsignede treenighet" ("Church of the Blessed Trinity") i Evesham, som ikke eksisterer lenger. Romanforfatteren Octavia Randolph har argumentert for at Godiva ble begravd ved siden av sin ektemann Leofric i gravlunden for sognekirken i Coventry.
Dugdale forteller i 1656 at et vindu med glassmalerier av Leofric og Godiva ble installert i Treenighetskirken i Coventry i løpet av tiden rundt kong Rikard II som var konge av England fra 22. juni 1377 til 29. september 1399.
Legenden.
En statue av Lady Godiva er sentralt plassert i Coventry. I henhold til den populære fortellingen fikk den vakre Lady Godiva medlidenhet med folket i Coventry som led tungt under hennes ektemanns urettferdige skatter. Lady Godiva appellerte gang på gang til sin ektemann, men han nektet gjenstridig å lette på skattene. Til slutt, trett av hennes innstendige bønner, sa han at han ville innvilge hennes anmodning om hun ville ri naken gjennom byens gater.
Tanken var at Godiva som kvinne av høy byrd ikke ville nedverdige seg slik for de fattige, men Lady Godiva tok ham på ordet etter å ha sendt ut en kunngjøring om at alle borgerne skulle lukke dørene og dekke for vinduene mens hun red gjennom gatene, kun dekket av sitt lange hår. Kun en person i byen, en skredder som siden ble kjent som den tittende Tom («peeping Tom») adlød ikke hennes befaling. I henhold til fortellingen laget Tom et hull i vinduslemmene slik at han kunne se Godiva passere. Hun så gjorde og han ble øyeblikkelig blind da han så henne. Avslutningsvis holdt Godivas ektemann sitt ord og avskaffet de urettferdige skattene.
I den eldste versjonen av legenden rir Godiva gjennom Coventrys marked fra den ene enden og til den andre mens folk er samlet om henne. Hun er fulgt av to riddere. Denne versjonen blir fortalt i "Flores Historiarum" av Roger av Wendover (død 1236), en noe godtroende samler av anekdoter, som siterer en tidligere skribent. En senere fortelling med det moralske innslaget av den tittende Tom dukker først opp blant krøniker på 1600-tallet.
I sin tid var det vanlig for de angerfulle å gjøre offentlige prosesjon eller opptog kun iført det nødvendigste – et hvitt, ermeløst plagg tilsvarende dagens underkjole og som også da ble betraktet som underklær. Av den grunn har de lærde spekulert om også Godiva har ridd i sine underklær og at historien har siden blitt mer romantisk over tid inntil hun red helt naken.
Det er derimot intet spor av noen versjon av fortellingen som er noenlunde samtidig med Godivas liv og fortellingen blir derfor tvilsom om det finnes en historisk basis for den berømte rideturen.
Akkurat som innslaget om den tittende Tom er påstanden om at hennes lange hår dekket hennes nakenhet et senere tillegg. Andre elementer er kjente fra myter og fabler, den sta herre, det nøyaktige løftet, de strenge forholdene og prøvelsen på ærbarheten. Temaet med den tittende Tom og den grusomme straffen av blindhet knyttes stramt til tema om det voldelige mysterium og inntrengeren som straffes.
Populærkultur.
Godivas prosesjon – en minnedag ble stiftet den 31. mai 1678 som en del av Coventrys marked – ble feiret med jevne mellomrom fram til 1826. Fra 1848 til 1887 ble opptoget fornyet og har fortsatt fram til våre dager.
En tredukke som skal forestille den tittende Tom har siden 1812 tittet ut på verden fra et hus i det nordvestlige hjørnet av Hertford Street i Coventry forestiller en mann i rustning og som opprinnelig var et bilde på Sankt George. Det ble fjernet fra en annen del av byen og til sin nåværende posisjon.
Fra midten av 1980-tallet har en beboer i Coventry, Pru Porretta, adoptert en rolle som Lady Godiva for å promotere hendelser og godt arbeid i byen. I 1999 overveiet derimot Coventrys politikere å totalt fjerne Godiva fra byens offentlige identitet, men Poretta har beholdt sin status som byens uoffisielle ambassadør (pr 2005). Hver september markerer Poretta fødselsdagen til Godiva ved å lede et lokalt historisk opptog som fokuserer på verdensfred og enighet, kjent som «Godiva-søstrene».
Godiva ble udødeliggjort på nytt i diktet "Godiva" av Alfred Tennyson.
Teknisk maskot.
På mange tekniske høyskoler og universiteter, militære ingeniørkorps og andre ingeniørorganisasjoner blir Lady Godiva sett på som en maskot og kalt «Ingeniørenes beskytter» eller «Ingeniørenes gudinne». Opprinnelsen er uklar, skjønt sannsynligvis oppstått i Storbritannia hvor flere tekniske skoler ble grunnlagt under den industrielle revolusjonen. Den praksis spredde seg til USA via tekniske skoler i Canada, eksempelvis Universitet i Toronto som den dag i dag holder en årlig Godiva-uke i januar som består av hendelser som skal oppmuntre skoleånden. I løpet av midten av 1900-tallet hadde praksisen med lady Godiva blitt vel etablert også i USA.
En spesiell tradisjon assosiert med dette er drikkesanger som refererer til Lady Godiva, spesielt "Godivas hyme".
Historisk har bestemte høyskoler eller universiteter arrangert en årlig «Godiva Ride» hvor en naken kvinne (eller en mann i kostyme) har ridd en hest over universitetsområdet. Denne tradisjonen har minsket betydelig etter gjennombruddet av den moderne feministbevegelsen og etter massakren ved École Polytechnique i Montreal i 1989 hvor 14 kvinner ble drept av en morder.


Tony Kakko.
Tony Kakko (født 16. mai 1975 i Kemi i Finland) er vokalist og låtskriver i powermetall-bandet Sonata Arctica.
Tony har også spilt keyboard i dette bandet.
Kakko, Tony
Kakko, Tony
Kakko, Tony


Ingrid Baltzersen.
Ingrid Baltzersen (født 16. oktober 1980) er er en norsk politiker for Rødt. Hun ble valgt inn i Oslo bystyre i 2007, hvor hun blant annet representerer Rødt i Samferdsels- og miljøkomiteen.
Hun er Rødt Oslos andrekandidat til Oslo bystyre for lokalvalget i 2011.
Baltzersen er trikkefører av yrke og ansatt i Oslotrikken. Hun har også en mastergrad i midtøstenstudier, masteroppgaven handlet om den egyptiske demokratibevegelsen Kifaya.
Fra 2006 satt hun som leder i Arbeidernes Kommunistparti, inntil partiet 10. mars 2007 sammen med Rød Valgallianse dannet det nye partiet Rødt. Hun ble da nestleder i Rødt, sammen med Ana Lopez Taylor. Baltzersen gikk ut av partiledelsen på landsmøtet i mai 2010, og er nå vara til landsstyret.
Baltzersen har i flere år vært sentral i Palestinakomiteens arbeid i Oslo. Hun har også blant annet sittet i styret i LLH Oslo og Akershus.
Baltzersen er født og oppvokst i Stavanger, men flyttet til Oslo i 1999. Nå bor hun på Ammerud i Groruddalen.


Dick McKee.
Richard «Dick» McKee (irsk Risteárd Mhic Aodha; født 4. april 1893, død 21. november 1920) var offiser i IRA.
McKee ble født i Phibsborough Road i Dublin. Etter skolegang begynte han som lærling hos forleggeren Gill & Son, og deretter jobbet han en tid som komponist.
I 1913 ble han medlem av Irish Volunteers, og gjorde tjeneste i 2. bataljon i Dublinbrigaden. Under påskeopprøret var han stasjonert ved Jacob's Biscuit Factory under Thomas MacDonaghs kommando. Han ble arrestert etter at opprøret ble slått ned, og etter et kort opphold i Knutsford ble han satt i Frongoch interneringsleir.
Etter løslatelsen ble han tatt inn i IRA og forfremmet. Han ble først kaptein med ansvar for et kompani, så kommandant for 2. bataljon og til sist brigadér for Dublinbrigaden. I kraft av denne stillingen var han også del av staben ved IRAs hovedkvarter, som inkluderte blant annet Michael Collins og Richard Mulcahy. Sammen med de to var McKee en av arkitektene bak strategien med "flying columns", mobile enheter som kunne angripe mål og så raskt trekke seg tilbake. I 1918 ble han fengslet for en kortere periode i Dundalk, mens han var IRAs treningsdirektør.
Under den irske uavhengighetskrig kjempet han aktivt, og var en rekke ganger nær ved å bli tatt til fange eller drept. Han var i aktiv tjeneste, og beveget seg mellom sikre hus hvor IRA-soldater kunne leve i skjul mellom aksjoner.
Den 21. november 1920, kjent som Bloody Sunday, ble han arrestert etter å ha blitt angitt av en tidligere soldat i British Army, «Shankers» Ryan. Han ble ført til Dublin Castle, hvor han sammen med Peadar Clancy ble avhørt, angivelig under tortur. Sammen med de to var også Conor Clune, som ikke hadde tilknytning til IRA men som hadde blitt arrestert fordi han befant seg på galt sted til gal tid. Sent på kvelden ble de tre skutt av fangevokterne, angivelig under fluktforsøk. Denne forklaringen var det få som satte lit til, og den vanlige oppfatningen er at de ble likvidert som hevn for drapene på fjorten britiske etterretningsagenter og informanter tidligere samme dag.
McKee og Clancy ble gravlagt fra St. Marys pro-katedral i Dublin, med den irske trikoloren drapert over kistene. Begge ble stedt til hvile på Glasnevin gravlund.
McKee Barracks i Dublin har navn etter Dick McKee.
McKee, Dick
McKee, Dick
McKee, Dick
McKee, Dick


Krzysztof Piesiewicz.
Krzysztof Marek Piesiewicz (født 25. oktober 1945 i Warszawa i Polen) er en polsk advokat, manusforfatter og politiker. Per i dag sitter han i det polske parlamentet som medlem av partiet Ruch Społeczny (RS). Som manusforfatter er han mest kjent for sitt samarbeid med regissør og medforfatter Krzysztof Kieślowski, og da særlig for "Tre farger-trilogien", "De ti bud" og "Veronikas to liv".


University of Michigan.
"Central Campus Dag" på University of Michigan
University of Michigan (U of M eller UM) er et offentlig (delstatseid) universitet i Michigan i USA. UM er et anerkjent forskningsuniversitet og er flaggskipet innenfor høyere utdannelse i Michigan. Det tilhører de kvalitetsmessig svært høyt rangerte Public Ivy-universitetene.
Universitetet inntar i 2008 18. plass globalt på "Times"’ liste over verdens beste universiteter.
Historie.
University of Michigan ble etablert i Detroit i 1817. I 1837 flyttet universitetet til Ann Arbor, der det fortsatt har hovedbase. I tillegg til Ann Arbor har UM campuser i Flint og i Dearborn.
Kvinner fikk lov til å studere ved UM allerede i 1870, og University of Michigan var det tredje universitetet i USA som tillot dette.
På første halvdel av 1900-tallet ekspanderte University of Michigan sterkt, og satset mye på forskning. Under andre verdenskrig foregikk det omfattende militærteknologisk forskning på UM, spesielt for Den amerikanske marinen.
På 1960- og 70-tallet hadde universitetet mange politisk radikale studenter. Dette førte til mange protester mot regjeringens politikk i Sydøst-Asia.
Studier.
Det er 25 000 studenter på bachelornivå og 15 000 studenter på masternivå ved University of Michigan i Ann Arbor. Det finnes 600 forskjellige studieprogrammer. 90% av studieprogrammene er rangert som blant de 20 beste i USA.
University of Michigan har rundt 5 000 vitenskapelig ansatte. Som mange andre forskningsuniversiteter brukes i stor grad masterstudenter til å undervise på lavgradsnivå.
Skolepengene ved University of Michigan er høyest i USA blant offentlige universitetene. For studenter utenfra Michigan koster det omtrent $30 000 i året for undervisningen alene. For studenter bosatt i Michigan er skolepengene omtrent US$ 6 000 – 10 000.
Idrett.
Fra en kamp på Michigan Stadium
Idrettslaget til University of Michigan heter U of M Wolverines. Det spiller i øverste divisjon i National Collegiate Athletic Association i alle sportsgrener unntatt ishockey.
Som ved de fleste universiteter i USA er det amerikansk fotball som er den mest populære idretten. Wolverines vant den første Rose Bowl i 1902 og har tilsammen elleve nasjonale seire. Det siste nasjonale mesterskapet ble vunnet i 1997. Tre vinnere av Heisman-troféet som årlig gis til den beste spilleren i amerikansk college fotball, har kommet fra University of Michigan. Hjemmebanen til Wolverines i amerikansk fotball er Michigan Stadium, som med en kapasitet på 107 500 er verdens største i sitt slag. Hovedrivalene til Wolverines er Michigan State Spartans, Notre Dame Fighting Irish og Ohio State Buckeyes.
Bibliotekressurser.
Bibliotekene ved University of Michigan har 8,134 millioner titler, som gjør det til USAs tolvte største bibliotek (2006).


Austin Stack.
Austin Stack (født 7. desember 1879, død 27. april 1927 var en irsk republikaner og medlem av Dáil Éireann.
Stack ble født i Ballymullen ved Tralee i Kerry. Han ble utdannet hos Christian Brothers der. Fjorten år gammel sluttet han på skolen og begynte å jobbe på et advokatkontor. Han var en dyktig gælisk fotball-spiller, og var kaptein for Kerrylaget da dette vant det all-irske mesterskapet i 1904. Han var også president for grevskapslaget av Gaelic Athletic Association (GAA).
I 1908 ble han politisk aktiv, og meldte seg inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). I 1916 var han kommandant for Irish Volunteers' Kerrybrigade, og hadde ansvar for å ta imot våpenlasten Roger Casement sendte fra Tyskland. Han fikk vite at Casement hadde blitt arrestert og ble holdt i Ballymullen Barracks, men gjorde ikke noe forsøk på å redde ham. Royal Ulster Constabularys distriktsinspektør, Kearney, behandlet Casement godt og sørget til og med for at Stack fikk vite at det ville være enkelt å få ham fri, men Stack gikk fortsatt ikke til aksjon.
Etter påskeopprøret ble han arrestert og dømt til døden. Dommen ble omgjort til livstids fengsel, og han ble løslatt under et generelt amnesti i juni 1917. I desember 1918 ble han valgt inn i det britiske parlamentet for Sinn Féin, men som de andre representantene til partiet boikottet han parlamentet, og var i stedet med på å opprettet Det første Dáil.
I 1921 var han motstander av den anglo-irske traktat, og under borgerkrigen kjempet han for IRA. Han ble tatt til fange i 1923, og sultestreiket i 41 dager under fengselsoppholdet. Han ble løslatt i juli 1924.
Da Éamon de Valera grunnla partiet Fianna Fáil i 1926 var Stack en av de som valgte å forbli i Sinn Féin. Han ble valgt inn i Dáil igjen i 1927.
Han kom seg aldri helt etter sultestreiken, og døde på sykehus i Dublin 27. april 1929, 49 år gammel.
Austin Stack Park, GAAs stadion i Tralee, er navngitt etter ham.


Sheikh Mujibur Rahman.
Sheikh Mujibur Rahman (Bangla: শেখ মুজিবর রহমান "Shekh Mujibur Rôhman") (født 17. mars 1920, død 15. august 1975) var lederen blant grunnleggerne av Bangladesh. Som leder av Awami League ble han den første presidenten i Bangladesh, og senere statsminister. Han blir populært omtalt som Sheikh Mujib og med ærestittelen Bangabandhu ("Bengals venn"). «Sheikh» er et familienavn, og er ikke tittelen sjeik. Hans eldste datter, Sheikh Hasina, er den nåværende leder av Awami League og statsminister i Bangladesh i to perioder.
Politisk betydning.
Som studentpolitiker i Øst-Pakistan ble Mujib kjent som en karismatisk og kraftfull politisk taler i Awami League. Han var talsmann for sosialisme og ble derfor populær fordi han talte mot etnisk og institusjonell diskriminering av bengalene. Han krevde økt selvstyre for provinsen Øst-Pakistan og ble en kraftig motstander av militærstyret til Ayub Khan. Da spenningen rundt debatten om forholdet mellom Vest-Pakistan og Øst-Pakistan var på sitt sterkeste, trakk Mujib opp en sekspunktsplan for selvstyre som ble sett på som separatisme i Vest-Pakistan. Han ble tiltalt for påstått konspirasjon med Indias regjering i 1968, men ble ikke dømt. Trass i at han ledet sitt parti til en stor seier i valget i 1970, ble han ikke bedt om å danne regjering.
Etter samtaler med president Yahya Khan og den vestpakistanske politikeren Zulfikar Ali Bhutto ble Mujib arrestert, og det brøt ut en geriljakrig mellom regjeringsstyrker og separatister. Den indisk-pakistanske krig 1971 førte til at Bangladesh ble etablert, og etter at han ble løslatt, kunne Mujib innta kontoret som interimspresident og senere som statsminister. Selv da en forfatning ble vedtatt som krevde sosialisme og et sekulært demokrati, kjempet Mujib med de store utfordringen som stor fattigdom og arbeidsløshet var. Midt i stigende politisk uro fordømte han andre politiske partier og erklærte seg selv for president på livstid i 1975. Mujib ble snikmyrdet sammen med deler av sin familie av en gruppe offiserer i hæren.
Etter hans død.
Fem tidligere soldater ble henrettet (ved henging) i januar 2010 ved "Dhaka Central Jail", dømt for å ha drept Rahman.


L'Enfer.
"L'Enfer" (fransk: "Helvete") er en fransk film fra 2005, regissert av Danis Tanović og skrevet av Krzysztof Kieślowski og Krzysztof Piesiewicz. Filmen er nummer to i en planlagt trilogi som Kieślowski ikke rakk å fullføre før sin død. "Heaven" fra 2002 er den første av disse tre filmene, og den siste skulle hete "Skjærsilden".
Emmanuelle Béart, Marie Gillain og Carole Bouquet spiller hovedrollene i filmen.
Eksterne lenker.
Enfer
Enfer


Teatro di San Carlo.
Teatro di San Carlo i dag
Teatro di San Carlo er et operahus i den italienske byen Napoli tegnet av arkitektene Giovanni Antonio Medrano og Angelo Carasale for Bourbon-kongen Karl III av Spania. Karl ønsket å gi Napoli et nytt og større teater som erstatning for det gamle Teatro San Bartolomeo fra 1621.
Åpning.
Teateret ble åpnet 4. november 1737 på kongens navnedag – med en oppførelse av Domenico Sarros "Achille in Sciro," en opera basert på et stykke av den berømte poet og dramatiker som var kjent som Metastasio. Sarro fremførte også et orkesterstykke komponert av Grossatesta som to ballettmellomspill. På denne tiden var dette det største operahus i verden. Det tok da 3300 tilskuere.
Det nye teateret ble beundret for dets arkitektur, gulldekorasjoner og kostbare blå tapeter (blå og gull var de offisielle farver til Bourbonerne).
Restaureringer.
12. februar 1816 ble San Carlo ødelagt av en brann, men ble tegnet på nytt av arkitekten Antonio Niccolini og gjenoppbygget i løpet av ti måneder av kong Ferdinand I, sønn av Karl III.
Åpningsforestillingen var 12. januar 1817, med Johann Simon Mayrs forestilling "Il sogno di Partenope". Stendhal var til stede den andre kvelden, og skrev: «Det er ikke noe lignende i hele Europa, jeg vil ikke si sammenlignet med dette teatret, men som gir den fjerneste ide om hva dette er... det forbløffer øynene, det henrykker sjelen». Det ble bygget med som en tradisjonell hesteskoformet sal med seter, og det buete taket er 33,5 meter bredt og 30 meter høyt. Scenen er 34, 5 dyp.
I 1844 ble teateret redekorert under ledelse av Niccolini hvor interiøret fikk dagens utsmykning i rødt og gull. Bortsett fra byggingen av dagens orkestergrop, foreslått av Verdi i 1872, installasjonen av det elektriske anlegget i 1890, og avløsningen av den store, sentrale kandelaberen, samt en ny publikumsfoajé og garderobefløy, sto teateret uendret fram det det ble skadet av bomber under andre verdenskrig i 1943. Men teateret ble hurtig gjenoppbygget og reparert, og åpnet etter seks måneder 16. desember 1953.
I årene 2008-2010 har teateret gjennomgått en total rehabilitering. Publikumsområdene og salen ble restaurert og utvidet i 2008-2009. Det ble gjort omfattende arbeider under ledelse av arkitekten Elisabetta Fabbri. Fra 2009 og seks måneder framover har selve sceneområdet blitt betydelig modernisert med nye sceneheier etc. Sommeren 2010 ble fasadene pusset opp, som det siste delen av restaureringsprosjektet. Teateret tar idag ca 1400 tilskuere.
Den napolitanske operas gullalder.
På denne tiden hadde den napolitanske opera stor suksess over hele Europa, ikke bare innen opera buffa, men også innen opera seria. Den napolitanske skole av operakomponister innbefatter Feo, Porpora, Traetta, Piccinni, Vinci, Anfossi, Durante, Jommelli, Cimarosa, Paisiello og Zingarelli. Napoli ble europeisk musikks hovedstad, og til og med utenlandske komponister vurderte San Carlo som karrieremål: Johann Adolph Hasse (som senere slo seg ned i Napoli), Joseph Haydn, Johann Christian Bach og Christoph Willibald Gluck.


Tryggere kan ingen være.
"Tryggere kan ingen være" er en klassisk episode fra 1982 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
En prestefamilie er invitert på middag til biskopen og trenger derfor barnevakt til sine fire små barn. Fleksnes stiller gjerne opp, hjelpsom som alltid. Barna er i gode hender om noe skulle skje, og det gjør det. Den ene forviklingen etter den andre oppstår.


Villmarkens sønn.
"Villmarkens sønn" er en episode fra 1982 av den norske komiserien "Fleksnes", med Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes må slanke seg og begynne å trimme slik legen har bestemt. Sammen med Modern reiser han til en avsidesliggende hytte på fjellet for å leve av det som naturen gir. Men naturen kan være lunefull.


Howth.
Fyrtårnet på Howth sett fra sør.
Flyfoto av Howth fra nord, med havna. Bak halvøya sees innløpet til Dublinbukten og i det fjerne Killiney åsen som er sørlige del av Dublinbukten.
Gammelt kart som viser Howth med høydene.
Howth, gaelisk: Binn Éadair, er en halvøy i Irland, like nord for Dublin, som danner den nordligste del av Dublinbukten. Innerst i Dublin Bay er sentrum av byen med havna og elva Liffey som renner gjennom sentrum.
Howth består av et mindre fjell med tre topper. I stor omkrets er det mye sjø østover (Irskesjøen), og helt flatt landskap vestover, og lange, flate sandstrender både nordover og sørvestover. Dette gjør halvøya både til landemerke, utsiktssted og turmulighet.
På nordsiden av halvøya ligger en liten idyllisk havn og fiskelandsby, som også bare kalles Howth, som er i ferd med å bli slukt av bebyggelsen/forstedene rundt Dublin. Hit går en av linjene i det nye trikkesystemet DART (Dublin Area Rapid Transport), som gjør Howth til et tilgjengelig utfartsted for innbyggerene i Dublin.
Sutton er tettstedet som ligger på flatt, lavtliggende område innerst på halvøya. Det er mulig at området tidligere var dekket av sjøen og at Howth da var en øy.


Høyt henger vi.
"Høyt henger vi" er en episode fra 1982 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Etter en ukes tur på fjellet returnerer Fleksnes og Modern til sivilisasjonen. Tilbakekomsten skjer med gondol sammen med noen utenlandske turister. Plutselig går strømmen og gondolen stopper. Episoden minner om episoden "Heisen" fra 1972.


Bare vi to?
"Bare vi to?" er en klassisk episode fra 1982 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Fleksnes og Modern våkner opp en morgen, og når de ser ut, er gatene tomme. Fra radioen kommer ikke så mye som et pip, det er ikke tegn til liv i hele Oslo. Er det slik i hele Norge, i hele verden? Hvis han og Modern er de eneste gjenlevende i hele verden, hvordan skal da menneskeheten kunne overleve?


Greenwich-observatoriet.
Royal Observatory, Greenwich (tidligere Royal Greenwich Observatory eller RGO) ble opprettet i 1675 av kong Karl II. Han opprettet også tittelen «Astronomer Royal», som direktør ved observatoriet, og kronens astronom.
Observatoriet ble bygget av Sir Christopher Wren, og var den første bygningen i Storbritannia som utelukkende var oppført for et vitenskapelig formål.


Morderen som forsvant.
"Morderen som forsvant" er en episode fra 1995 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002. Episoden ble opprinnelig innspilt i 1981.
Episoden ble første gang sendt den 29. desember 1995.
Handling.
Dette er en Fleksnes fra en seriøs side. Han har alltid vært interessert i kultur og er blant annet en flittig bokleser, men ikke alle bøker har en slutt. Idet han er i ferd med å fullføre en spennende kriminalroman, oppdager han at det siste side mangler.
Dette er Fleksnes-episoden som «forsvant». I 1981 ble det i alt produsert 12 episoder. En av disse episodene ble aldri vist på TV ettersom originalbåndene ved en feiltagelse ble slettet før redigeringen var påbegynt. Det eneste som fortsatt var intakt, var noen VHS-kassetter. Det er fra dette arbeidsmaterialet at episoden nå har gjenoppstått og har blitt redigert til en ferdig Fleksnes-episode som først ble vist på TV i 1995.


Flint (Michigan).
Flint er en by i delstaten Michigan i De forente stater. Den har innbyggere (2010), og er mest kjent for sin bilindustri. Flint er administrasjonssentrum i fylket Genesee County.
Flint har i de senere år vært kjent for sin høye kriminalitet. Den er byen i USA med nest mest voldskriminalitet.
Flint har en filial av Baker College, hvor nesten 6 000 studenter får rimelig yrkesrettet utdanning på Bachelornivå.
Historie.
Det første hvite nærværet i Flint kom med pelshandleren Jacob Smith i 1819. Smith sto på god fot med de lokale indianerne, og ble brukt av myndighetene i forhandlinger med dem. Stedet vokste stadig, og fikk offisiell status i 1855. I 1860 hadde Flint et innbyggertall på.
På andre halvdel av 1800-tallet ble Flint et sentrum for tømmervirksomhet. Fra århundreskiftet ble Flint en stadig viktigere industriby. General Motors ble stiftet her i 1908.
Byens innbyggertall kom opp i i 1960. Siden dengang har det gått nedover med Flint i takt med nedgangen i den amerikanske bilindustrien. Dette var temaet i den omstridte filmskaperen Michael Moores dokumentarfilm "Roger & Me" fra 1989.


Terje Knudsen.
Terje Knudsen (født 6. mars 1942 i Bergen) er en norsk politiker. Han ble valgt inn på Stortinget for Fremskrittspartiet i 1997, og satt der frem til 2001. Han gikk imidlertid ut av Frp i 2001 etter den interne striden mellom partiledelsen og en gruppe med Vidar Kleppe i spissen. Han satt som uavhengig representant ut perioden på Stortinget.
Knudsen har i flere år vært lokalpolitiker i Bergen og Hordaland, både som Høyre-politiker på 1980-tallet, og som Frp-representant på 1990-tallet.


Dag Danielsen.
Dag Danielsen (født 8. april 1955 i Ullensaker) er en norsk politiker. Han var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i perioden 1997–2001. Han meldte seg ut av partiet i 2001. Danielsen har siden 2006 vært generalsekretær i Ungdommens Sjakkforbund, og var tidligere generalsekretær i Norges Sjakkforbund fra 2006 ut 2010.
Høsten 2000 gjorde Danielsen opprør mot den sittende partiledelsen i Frp, noe som førte til at både han og flere andre ble suspendert fra sine verv partiet. Danielsen og åtte andre suspenderte og ekskluderte tillitsmenn gikk straks til rettssak mot partiet for å få tilbake sine verv, men hverken Danielsen eller de andre fikk medhold i retten. Danielsen og to andre anket saken, men anken ble avvist av Høyesterett i januar 2001. Han meldte seg ut av partiet i februar 2001. Danielsen ble i forbindelse med denne konflikten, oppfattet som leder for det som ble beskrevet som «Dag Danielsen-fløyen». Konflikten startet høsten 2000, men det har blitt antatt at den hadde sitt utspring i en fordeling av maktposisjoner under valgene på Oslo Frp's årsmøte i februar 1999. På dette årsmøtet ble Einar Lonstad valgt til byrådslederkandidat, til Hagens store forbitrelse. Det har blitt antatt at Lonstad var en del av den såkalte «Dag Danielsen-fløyen». I mars 2001 tok han og Fridtjof Frank Gundersen over minipartiet Det Liberale Folkeparti. Men en annen gruppe, ved avtroppende formann Trond Johansen, gjorde krav på partiet, og fikk støtte i Kommunaldepartementet. Dermed ble maktovertakelsen kjent ugyldig. Danielsen støttet Rune Gerhardsen under lokalvalget i Oslo i 2003.
Danielsen har også markert seg som lokalpolitiker i Oslo og ble valgt som leder for Oslo Fremskrittsparti i februar 2000. Han var nestformann i Oslo Frp i perioden 1995-2000. På 1970-tallet var han med på å stifte Komiteen for Sydøst-Asia. Komiteen ble regnet som meget reaksjonær, dette på grunn at dens medlemmer tok til orde for å intensivere bombingen av Vietnam under Vietnam-krigen. Han var studieleder for Moderat Ungdom fra 1977 og formann Den Konservative Studenterforening fra 1979.
Danielsen var ansatt ved Oslo Sporveier fra 1980-97. Han var politisk medarbeider Morgenbladet fra 1988 og iInformasjonsrådgiver Consultas A/S i perioden 1989-1995.
Danielsen har siden januar 2006 vært generalsekretær i Norges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund. Han skal ha hevdet seg godt innen skolesjakken rundt 1970. I 2003 deltok han på sjakkturneringen Monarch Assurance på Isle of Man.
Han er bror av advokat Per Danielsen.


Himmelen kan vente (Fleksnes).
"Himmelen kan vente" er en episode fra 2002 av den norske komiserien "Fleksnes", spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002.
Handling.
Årene går og Modern synes det er på tide å skrive testamente. Marve protesterer, han er jo enearving. Men det finnes hemmeligheter i familien Fleksnes' historie. Dette er aller siste episode av Fleksnes.


Inger Stolt-Nielsen.
Inger Stolt-Nielsen (født 5. mars 1943 i Haugesund) er en tidligere norsk lærer og politiker (H).
Hun har eksamen fra Stord lærarhøgskule fra 1964, ex.phil. fra Universitetet i Bergen fra 1974, grunnfag i historie fra Universitetet i Bergen fra 1990, hverdagsjus fra 1991 samt grunnfag og mellomfag i offentlig rett fra Universitetet i Bergen fra 1992. Stolt-Nielsen virket som lærer i Haugesund 1964–1997, de siste ti årene vesentlig for fremmedspråklige elever. Hun var også ansvarlig for Høyres radio 1987–1991.
Stolt-Nielsen var styremedlem i Haugesund Høyre og Haugesund Høyrekvinner 1986–1995, sekretær, opplæringsleder og nestleder i Haugesund Høyre, legdommer i Gulating lagmannsrett 1991–1995, medlem av Rogaland fylkesting 1991–1997, medlem av Haugesund bystyre 1995–1997 samt innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1997–2001. I 2001 ble hun ikke renominert til Stortinget av Rogaland Høyre, og meldte overgang til Kystpartiet. Stolt-Nielsen ble dermed partiets andre stortingsrepresentant, etter at Steinar Bastesen brøt med Tverrpolitisk Folkevalgte og dannet partiet i 1999. Stolt-Nielsen var Kystpartiets 1. kandidat til Stortinget fra Rogaland i 2001 og 2005, men ble ikke valgt. I 2010 meldte hun seg inn i Høyre igjen.
Hun er mor til Høyre-politiker Ragnhild Stolt-Nielsen og søskenbarn av skipsreder Jacob Stolt-Nielsen.


Densha Otoko.
Densha Otoko (電車男, oversettes til "Togmannen") er en japansk fortelling som eksisterer som film, fjernsynsserie, tegneserie ("manga"), roman, og i andre utgaver. Fortellingen er påstått å være basert på en sann historie om en 23 år gammel "otaku" (japansk ord for en nerd) som blandet seg inn da en full mann overfaller en gruppe kvinner på et tog. Han begynner deretter å være sammen med en av kvinnene.
TV-serien er på 11 episoder (12 med en spesial-episode). TV-serien gikk fra 7. juli 2005 til 22. september 2005. Spesialen ble sendt den 6. oktober 2005.
Handling.
Handlingen dreier seg om at en nerd som redder en dame fra en fyllik på toget. Til gjengjeld spør hun om hun kan få adressen hans slik at hun kan sende han en gave. Når han får gaven (et tekoppsett), legger han merke til at det er en adresse med telefonnummer. Usikker på hva han skal gjøre slår han på PCen og går innpå et forum for single menn for å spørre om råd.
Manga.
Det finnes fire tegneserier basert på Densha Otoko. Det er to mangaer av Hidenori Hara og Wataru Watanabe. Begge er på tre bøker hver. I tillegg er det en manga av Daisuke Dōke bestående av tre bøker og en manga av Machiko Ocha på en bok.


Astronomer Royal.
a> var den første Astronomer Royal.
Astronomer Royal er et embete i det kongelige hushold i Storbritannia. Det finnes to embetsinnehavere, en Astronomer Royal og en Astronomer Royal for Scotland.
Embetet ble opprettet av Karl II av England den 22. juni 1675. Han hadde den 4. mars samme år utnevnt John Flamsteed til «Kongens astronomiske observatør», og i juni beordret han byggingen av Royal Observatory Greenwich og opprettet det nye embetet formelt.
Det skotske embetet ble opprettet i 1834.
Inntil 1972 var Astronomer Royal "ex officio" direktør for Royal Observatory Greenwich. Han får et stipend på 100 pund i året; en betydelig sum da Flamsteed ble utnevnt men nå bare en symbolsk sum. Etter at man fjernet direktørstillingen fra embetet har det først og fremst vært et æresembete, riktignok et med svært høy prestisje som tildeles den fremste britiske astronomen.
Det fantes tidlilgere også en Royal Astronomer of Ireland.


Detroit Red Wings.
Detroit Red Wings er et amerikansk ishockeylag som holder til i Detroit i Michigan. De spiller i National Hockey League. Hjemmearenaen til Red Wings er Joe Louis Arena.
Historie.
Klubben ble stiftet i 1926 og er slik en av de Original Six, etter at Western Canada Hockey League ble oppløst. I den sammenheng fikk den nystiftede klubben overta spillerstallen til Stanley Cup-mestere i 1925, Victoria Cougars. Den nye klubben ble derfor kalt Detroit Cougars. Det fantes ikke noen egnet ishockeyhall i Detroit på den tiden, så Detroit spilte sin første sesong i Windsor rett over den kanadiske grensen.
Før 1927-28 flyttet Detroit hjemmekampene til Detroit Olympia, en hall de brukte frem til 1979. Samme sesong ble legenden Jack Adams trener i klubben, Adams var involvert i lagledelsen i Detroit i hele 36 år.
Klubben skiftet navn til Detroit Red Wings i 1932. I 1934 kom Red Wings til sin første Stanley Cup-finale, og i 1936 vant de for første gang Stanley Cup etter å ha slått Toronto Maple Leafs over fire kamper. Suksessen ble gjentatt året etter, etter seier over New York Rangers. Deretter kom noen ustabile år, før Red Wings kom til tre Stanley Cup-finaler på rad tidlig på 40-tallet.
Detroit vant Stanley Cup igjen i 1950, og deretter i 1952, 1954 og 1955. Deretter gikk det nedover med klubben, og i 1959 kom ikke Detroit engang til sluttspillet. Adams fikk sparken som general manager i 1963.
Sparkingen av Adams førte ikke til bedre resultater, og i perioden 1967-83 var Detroit Red Wings i skyggenes dal. Klubben kom til sluttspillet kun to ganger i løpet av disse årene. I denne perioden fikk klubben kallenavnet «Dead Wings».
I desember 1979 flyttet Red Wings til en ny hjemmearena, Joe Louis Arena. I 1982 ble klubben sogt til nye eiere.
Steve Yzermans ankomst til Detroit ble starten på oppturen. Resultatene begynte å bedre seg, og Red Wings kom langt i sluttspillet i flere sesonger på slutten av 80-tallet.
I 1989 kom sovjeteren Sergei Fedorov til Detroit. Suksesstreneren Scotty Bowman kom til klubben i 1993, samtidig som de skaffet seg backen Paul Coffey. I sesongen 1994-95 kom Detroit endelig til Stanley Cup-finalen igjen, men tapte for New Jersey Devils.
Den etterlengtede Stanley Cup-seieren kom i 1997, da de slo Philadelphia Flyers i fire strake kamper. Det var da klubbens første trofé siden 1955. Suksessen ble gjentatt året etter, etter en finalesier over Washington Capitals.
I 2001 ble Detroit slått ut i første runde i sluttspillet. Sommeren som fulgte satset klubben tungt på overgangsmarkedet, og skaffet seg toppspillerene Dominik Hašek, Luc Robitaille og Brett Hull. Satsingen bar frukter, og 2002-sesongen kunne krones med nok en sluttspillseier.
De siste sesongene har Detroit Red Wings hatt blandede resultater. Men i sesongen 2007-08 sesongen var laget tilbake på toppen og vant Stanley Cup. Kaptein i denne sesongen har vært svensken Nicklas Lidström, og dette er første gangen at et lag med europeisk lagkaptein vinner Stanley Cup.
Nordmannen Bjørn Skaare har spilt en kamp for Detroit Red Wings.
Beste poengplukkere gjennom tidene.
"Merk: Pos = Posisjon; GP = Kamper; G = Mål; A = Pasninger; Pts = Poeng (Mål + pasninger); P/G = poeng pr. kamp; * = nåværende Red Wings-spiller"


Europarådets parlamentarikerforsamling.
Europarådets parlamentarikerforsamling (engelsk "Parliamentary Assembly of the Council of Europe" (PACE), fransk "Assemblée parlementaire du Conseil de l'Europe") er en av institusjonene i Europarådet, og har sete i Strasbourg. Den utgjøres av representanter valgt av de nasjonale parlamentene i medlemsstatene.
Europarådets parlamentariske forsamling kan undersøke, anbefale og gi råd i konkrete saker. Den parlamentariske forsamlingens anbefalinger innen menneskerettighetsfeltet blir tillagt betydelig vekt i europeiske politikk, særlig siden alle europeiske stater bortsett fra Hviterussland er representert. Europarådets parlamentariske forsamling velger bl.a. dommerne ved den Den europeiske menneskerettsdomstolen og Europarådets generalsekretær.


Jon Swain.
Jon (John) Anketell Brewer Swain (født 1948 i London) er en prisbelønnet britisk journalist og forfatter.
Fra slutten av 1960-tallet var han krigskorrespondent i Vietnam. I 1975 fikk Swain plass på det siste kommersielle flyet til Phnom Penh, den beleirede hovedstaden i Kongedømmet Kambodsja, og sammen med Sydney Schanberg og Dith Pran var han vitne til byens fall til den kommunistiske Røde Khmer-organisasjonen. Sammen søkte de tilflukt i den franske ambassaden. Der forsøkte de å redde Pran ved å manipulere Swains britiske pass så det skulle se ut som det var Prans, men dette lyktes ikke.
Etter at han kom tilbake til Europa, reiste Swain til Eritrea for å dekke revolusjonen og borgerkrigen der. Der ble han kidnappet og holdt som gissel av eritreiske separatister. For sine beretninger om dette og om opplevelsene i Kambodsja fikk han flere priser.
Gjennom flere år var han korrespondent for "Sunday Times" i Paris.
I filmen "Dødsmarkene" fra 1984 ble Swain portrettert av Julian Sands.


Phil fra fremtiden.
"Phil fra fremtiden" (en. "Phil of the Future") er en amerikansk TV-serie fra Disney. Ricky Ullman har hovedrollen som Phil Diffy, mens Alyson Michalka, Amy Bruckner, Craig Anton, Lise Simms og J.P. Manoux spiller andre viktige roller. Serien er skapt av Tim Maile og Douglas Tuber.
Seriens premiss.
Serien omhandler en tenåringsgutt ved navn Phil Diffy. Phil og hans familie kommer fra fremtiden, men strandet i vårt århundre på deres ferie gjennom tiden da tidsmaskinen deres ble ødelagt. De prøver så godt de kan å passe inn blant dagens mennesker, men deres fremtidsteknologi gjør dem spesielle.
Generelt om serien.
Phil fra fremtiden er spilt inn fra 2004–2006 og serien gikk på Disney XD og Disney Channel.
Phil Diffy.
Phil er karakteren vi følger, og som vi får standpunktet til. Når familien ankommer det 21. århundret, er Phil den som lettest klarer å venne seg til den nye verdenen. Phil er ekstremt smart, og får snart et av klassens høyeste karaktersnitt, til tross for at han nå lærer helt andre fag enn han gjør i fremtiden. Phil havner ofte i tottene på søsteren Pim, og han er ofte den som må sette en stopper for hennes onde planer. Han blir fort bestevenner med Keely, og han setter stor pris på henne. På grunn av henne blir han også usikker på om han egentlig vil tilbake til sin egen verden, noe som frustrerer familien hans.
Phils familie.
Pim Diffy er Phils søster, og er av den ondskapsfulle sorten. Hun drømmer om å ha herredømme over hele verden. Hun er kanskje den i familien som finner seg dårligst til rette i det 21. århundret, og mangler venner. Det tar hun naturligvis ut på alle andre. Det har likevel vist seg at hun innerst inne er glad i familien sin, selv om hun alltid gjør sitt beste for å skjule det. Lloyd Diffy er Phils far. Han kan til tider være ganske så paranoid når det gjelder at ingen skal finne ut hvor de egentlig kommer fra. Som en gang da han mente at postbudet var en spion, og grunnen til at han gikk innom alle husene, var for at det ikke skulle virke mistenkelig. Han er også den som ustanselig jobber med å ordne tidsmaskinen, men som også like forbannet mislykkes hver eneste gang. Phils mor heter Barbara Diffy. Hun prøver desperat å tilpasse seg det 21. århundret. Det er vanskelig når du er vant til å ha mat på sprayboks. Hun prøver å være fornuftens stemme i huset, men med Phil og Pim i konstant krangel er det ikke bare, bare å megle når det passer seg.
Keely Teslow.
Keely er Phils beste venn. Hun får i en tidlig episode vite at han og hans familie er fra fremtiden, og blir dermed også den eneste han kan betro absolutt alt til. Hun var opprinnelig en av de mest populære jentene på skolen, men finner umiddelbart tonen med Phil og forlater det livet for et vennskap og en "roligere" tilværelse med ham. Keely er skoleflink, men har ellers diverse feil som noen ganger går Phil helt på nervene, og de krangler fra tid til annen så busta fyker. Hun er også en svært lojal venn som bryr seg svært mye om Phil og som alltid stiller opp.
Curtis.
Curtis er en steinaldermann, som bor sammen med Phil og hans familie. Da Diffyene var på ferie i steinalderen, snek Curtis seg inn i tidsmaskinen og ble på den måte med dem. Nå behandles han mer eller mindre som et kjæledyr av Diffyene. Curtis er en mann av få ord, men svært mange og ville gestikulasjoner.


Las Vegas Motor Speedway.
Las Vegas Motor Speedway er et 4.9 km² stort anlegg bestående av fire forskjellige baner for billøp og motorsport. Anlegget eies av Speedway Motorsports, Inc., og ligger i 7000 Las Vegas Boulevard North i Las Vegas, Nevada.
Anlegget er hjemmebanen til flere team, og to kvelder i uken er banen åpen for lokale som ønsker å kappkjøre. Dette er et forsøk på å få denne aktiviteten vekk fra lokale gater, og inn i tryggere omgivelser.
Banen brukes også av politiet i Las Vegas, Las Vegas Metropolitan Police Department, som arena for deres kjøreopplæring.
I 2006 ble det kunngjort planer om å bygge om banen etter løpet i NASCARs Nextel Cup i mars.
Den 8. august 2006 åpnet den ombygde banen, og Kurt Busch, seriemester i Nextel Cup i 2004 ble den første til å kjøre bil på den nye banen.


Veien til Jerusalem.
Veien til Jerusalem er første bind i en historisk trilogi om korsfareren Arn Magnusson, skrevet av den svenske forfatteren Jan Guillou og utgitt for første gang i Sverige i 1998. De to neste bøkene i trilogien er Tempelridderen og Riket ved veiens ende, foruten en selvstendig oppfølger, Arven etter Arn.
Ramme for historien.
Sverige hadde på denne tida blitt kristnet mer eller mindre frivillig, og kirkemakten var stor. Det gjaldt å holde seg på god fot med både kirken og – for de mer religiøse – Gud, alt ettersom hva en ville. Var man kirkens venn, hadde man også gode sjanser til å lykkes ellers. Oblater til klostre, bygging av kirker og andre gaver som kunne styrke kirkens makt, posisjon og rolle i samfunnet var en dobbeltsikring for mange store menn.
Sveriges befolkning var delt opp i ulike ætter, som rådet over sine områder og gårder. Man sikret fred og velstand ved strategiske arrangerte ekteskap, og dette viser Guillou god innsikt i. De to mest rådene ættene på denne tida, slik det står skrevet i Arn-bøkene, var Folkungætten og Sverkerne. Andre mindre ætter – som Pålsætten – hadde også en viss rolle.
Historien.
Boka starter i år 1150 med at fru Sigrid får et syn fra Gud. Hun ser hester, vakre og friske, og en mann som rir en av dem. Hun vet ikke hvem han er, og han har et skjold med et symbol hun ikke kjenner på – bakgrunnen er hvit, med et rødt kors, av blod, på. Samtidig innser hun noe som blir lurt for både henne og kirken. Hun gir bort arvegården Varnhem til Cisterciensermunkene så de kan bruke det til kloster, og flytter selv til sin manns gård, Arnäs.
Sigrid er gravid med Arn når hun får synet. Noen måneder senere blir Arn Magnusson født, som sønn av Sigrid og hennes mann Magnus Folkesonn, andre sønn i familien etter Eskil. Han vokser opp på Arnäs, men fem år gammel faller han ned fra et høyt tårn på gården. Foreldrene bønnfaller Guds Moder, Maria, om å redde sønnens liv. De lover å gi ham til Guds arbeid her på jorda. På mirakuløst vis overlever Arn, og blir helt frisk igjen. Foreldrene utsatte å gi ham bort en stund, men da Sigrid blir alvorlig syk, ser de på det som et varsel fra Gud, og Arn blir tatt opp som oblat hos munkene på Varnheim. I klosteret lærer Arn latin og fransk, han leser diverse litteratur, kristen som verdslig, og lærer å mestre mange praktiske ferdigheter – ikke minst våpenkunst. Å ri, håndtere et sverd som en mester og skyte bedre enn de fleste ble etterhvert viktig for Arn. Arn var dessuten en dyktig sanger, og i begynnelsen av sin tid i klosteret var han sopranstemmen der. Etter et par år flytter han og munkene til klosterkirken i Vitskøl, som får navnet Schola Vitae, Livets Skole.
Mer enn ti år etter at han begynte utdanninga si i klosteret, som 17-åring, blir han sendt tilbake til farsgården og verden. Han har kunnskaper og begavelser utenom det vanlige på mange måter, men på en annen side mangler han erfaring utenfor klosteret. Møtet med den verdslige verden forskrekker ham, vant som han er til at alle holder lovene, er oppriktige og kjemper imot synden. Skikker som, etter hans mening, ikke er gode, har han hardt for å venne seg til. At noen er verd mer enn andre, forvirrer ham mye.
Etter en tid utenfor klosteret blir han spurt om å synge i en kirke, som han svarer ja til. Her møter han vakre Cecilia Algotsdotter fra Pålsætten, som han forelsker seg håpløst i. Ettersom Arn er av Folkungætten, kan et ekteskap mellom disse to gjøre mye nytte for seg. De blir lovet å gifte seg, men «synder kjødelig» – har samleie før ekteskapet. På grunn av dette, og Cecilias sjalu søster Katarinas renkespill, blir Arn dømt til tjue års tjeneste som tempelridder i det Hellige Land, mens Cecilia må tilbringe tilsvarende tid i klosteret Gudheim.


Kurt Busch.
Kurt Busch (født 4. august 1978 i Las Vegas i Nevada i USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han er fører for bil #2 Miller Lite Dodge Charger i NASCARs Nextel Cup, og deltidsfører i bil #39 Penske Truck Rental Dodge Charger i serien Busch Series. I 2004 vant han Nextel Cup-mesterskapet, som var hans første mestertittel i NASCAR. I 2005 var Busch fører for bil #97 Sharpie/Irwin Industrial Tools Ford Taurus. Fra 2006 erstattet han Rusty Wallace, som pensjonerte seg, som fører for bil #2. Han er én av kun 16 førere som har vunnet løp i alle tre NASCAR-serier (Nextel Cup, Busch Series og Craftsman Truck Series).
Starten i NASCAR.
Busch kjørte først i NASCAR Autozone Elite Division Southwest Tour, og fikk sitt gjennombrudd etter en tragedie, da føreren Chris Trickle ble skutt og senere døde av skadene. Teamet Star Nursery lette etter en ny fører som kunne erstatte Trickel i bil #70, Busch ble ansatt, og vant senere mesterskapet AutoZone Elite Division Southwest Series (i 1999).
Dette førte senere til en plass i Craftsman Truck Series. Busch skapte diskusjon da han senere ble invitert av Jack Roush til å kjøre i (den daværende) Winston Cup Series (senere omdøpt til Nextel Cup Series), uten noen erfaring fra den mindre Busch Series. Dermed overså Roush lagkameraten Greg Biffle, som hadde mer erfaring.
Busch begynte i Winston Cup i 2000, i en alder av 21. Han deltok i 7 løp og fullførte på 48. plass sammenlagt i sesongen, med Jeff Hammond som teamsjef. (NASCAR-reglene hindrer førere fra å delta i mer enn syv løp om de vil beholde sin "nybegynner" ("Rookie")-status.)
I 2001 deltok Busch i 35 av 36 løp, uten noen seier, men kjørte inn til 3 topp fem-plasseringer og 6 topp ti-plasseringer. Sammenlagt kom han på 27. plass.
I 2002 var Busch nær ved å vinne mesterskapet gjennom fire seire, 12 topp fem-plasseringer og 20 topp ti-plasseringer, men kom på tredje plass sammenlagt.
I 2003 kjørte Busch inn til fire seire, 9 topp fem-plasseringer og 14 topp ti-plasseringer, og fullførte med en skuffende 11. plass sammenlagt.
Halvveis gjennom 2006-sesongen har Busch tatt én seier (på Bristol Motor Speedway) og 7 topp ti-plasseringer.


Susan Pevensie.
Susan Pevensie er en av hovedpersonene i serien om Narnia skrevet av C.S. Lewis. Hun er det nest eldste av Pevensie-søsknene. Hun har en eldre bror som heter Peter, og to yngre søsken som heter Edmund og Lucy. Susan er med i tre av de sju Narnia-bøkene. Som barn i "Løven, heksa og klesskapet" og "Prins Caspian", og som voksen i "Hesten og hans gutt". I tillegg blir hun nevnt med navn i "Reisen til det ytterste hav" og "Den siste striden". Som dronning i Narnia ble hun kalt Susan den Godsinnete.
I filmene "Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet" (2005) og "Legenden om Narnia – Prins Caspian" (2008) blir hun spilt av Anna Popplewell. På slutten av den første filmen blir hun spilt av Sophie Winkleman som voksen.


Gäddede.
Gäddede er et svensk tettsted i Strömsund kommune i Jämtlands län, i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 456 innbyggere.
Gäddede ligger i sørenden av Kvarnbergsvattnet.
Stedet er blant annet kjent for Sveriges dypeste canyon, 800 meter lang, med den 43 meter høye fossen Hällingsåfallet, verdens største snøscooter, verdens lengste scooterhopp og sitt særpregede fjellandskap.
Gjedde kommer ikke lengre enn hit opp, derav navnet Gäddede.
Det ble brutt glimmer i Gäddede i 1940-årene. Glimmer ble da brukt i el-industrien.
Sveriges lengste grotte, Korallgrottan, ligger i nærheten av Ankarvattnet, 448 moh. i Leipiälven, og rett nord for Stora Blåsjön. Grotten ble oppdaget så sent som 1985. Hittil er seks kilometer ganger utforsket. Dermed er den Sveriges lengste grotte. Det er ikke anledning til å besøke Korallgrottan uten i følge med guide.


Marg Helgenberger.
Mary Marg Helgenberger (født 16. november 1958 i Fremont i Nebraska) er en amerikansk film- og TV-skuespiller, som de sju siste årene har vært mest kjent for sin rolle som Catherine Willows i TV-serien.
Helgenberger har også vunnet People's Choice Awards – Vinner beste TV-skuespiller i 2005 for sin rolle i.


Ole-Jørgen Nilsen.
Ole-Jørgen Nilsen (født 28. februar 1936, død 15. juni 2008) var en norsk skuespiller, i de siste årene kanskje mest kjent fra rollen som «Hans Fredrik Rosenkrantz» i såpeserien "Hotel Cæsar" og fra en rekke filmer om Olsenbanden.
__TOC__
Nilsen debuterte som elev ved Nationaltheatret i 1959 og gikk ut fra Teaterhøgskolen samme år. Han var så ansatt ved Trøndelag Teater 1961-68, Det Norske Teatret 1968-73, Fjernsynsteatret 1974-77, og fast skuespiller på Nationaltheatret siden 1977.
Ved Trøndelag Teater debuterte han i 1966 som regissør med stykket "Hetebølge" av Ted Williams. Ved Det Norske Teater gjorde han seg bemerket i oversatte stykker som "Myrfolket", "Johann uten land", "Montserrat" og ikke minst som van Gogh i "Postmannen fra Arles". Ved Nationalteatret spilte han blant annet en sykelig sjalu Saleri i "Amadeus". Han hadde også sentrale roller i stykker som Ibsens "De unges forbund" og "Peer Gynt". I de senere år var han aktuell i stykker som "Byggmester Solness" (2003), "Maria Stuart" (2004) og "Til Damaskus" (2006) – alle ved Nationaltheatret.
Nilsen ble født i Halden, men bodde mer enn 40 år i Rælingen og på Strømmen.
Nilsen sovnet stille inn på sykehus hvor han brått ble innlagt etter å ha returnert fra ferietur i Spania sammen med kona, skuespiller Kari Rasmussen. Han hadde i flere år slitt med den revmatiske lidelsen Bekhterevs samt hjerteproblemer.
Annet.
Han var sjef for Nationaltheatret fra 1988-89 sammen med Ellen Horn og Sverre Rødahl. Medstifter av Skuespillerforeningen av 1978 og dens første formann.
Han ble tildelt Per Aabels ærespris i 2000.


Furevannkjær.
Furevannkjær er en gruppe av vannlevende biller som kan kjennes på at de har palper som er omtrent like lange som antennene, bredt, kort hode, brystskjold med fem lengdefurer og dekkvinger med kraftige punktrekker.
De er dårlige svømmere og krabber for det meste rundt mellom vegetasjonen, derimot flyr de godt og kan ofte påtreffes langt fra vann. De ble tidligere regnet til familien vannkjær (i snever forstand), men denne er nå delt opp og det er vanlig å regne dem som en familie for seg. Alle furevannkjærene regnes til én slekt, "Helophorus".
Utseende.
Små til middelsstore biller (2 – 8 mm), gulbrune til svarte, noen med en matt metallglans. Kroppen er parallellsidig og forholdsvis smal, tre til fire ganger så lang som bred. Hodet har en Y-formed fure i midten og er mye bredere enn langt, stumpt trekantet sett ovenfra.
Fasettøynene danner bakhjørnene i denne trekanten, er små og ikke utstående. Antennene er 8- eller 9-leddete, med en svakt avsatt, tre-leddet kølle. Palpene er omtrent då lange som antennene, det ytterste leddet er spoleformet. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, med noe fremskutte fremhjørner. Det har fem ganske dype og brede, bølgende furer. Bunnen av furene har gjerne en matt metallglans. Hver dekkvinge har 10 rader av dype punktgroper. Beina er slanke, vanligvis gul- eller rødaktige, med fem-leddete føtter (tarser).
Levevis.
Furevannkjærene lever i stillestående eller sakte strømmende fersk- og brakkvann. Mange arter kan tåle ganske surt vann. Av de norske artene lever "Helophorus glacialis" i det meget kalde vannet i smeltevannsdammer nær isbreer. "Helophorus fulgidicollis" lever i brakkvann, mens "Helophorus nubilus" skiller seg fra de fleste andre artene i familien ved å være landlevende. Denne arten lever i jorden og larvene kan av og til gjøre skade med å spise på røttene av korn. De andre artene i slekten lever i ferskvann, noen særlig i myrpytter, andre i mer næringsrike vann. Furevannkjærene er gode flygere som svermer i solskinn, og de kan påtreffes ganske langt fra vannet.
Kilder.
Hansen, M. 1987. The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennsocandia and Denmark. "Fauna Entomologica Scandinavica" 18. E.J.Brill/Scandinavian Science Press Ltd.
Ødegaard, F., Hanssen, O. og Dolmen, D. 1996. Coleoptera, biller. Side 151-167 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.): "Limnofauna norvegica". Tapir forlag.


William Petersen.
William Louis Petersen (født 21. februar 1953 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skuespiller med røtter i Danmark og Tyskland.
Petersen er mest kjent for rollen som Gil Grissom i TV-serien).


Elisabeth Förster-Nietzsche.
Therese Elisabeth Alexandra Förster-Nietzsche (født 10. juli 1846 i Röcken ved Lützen i Tyskland, død 8. november 1935 i Weimar) var søster av filosofen Friedrich Nietzsche og ansvarlig for at Nietzsche-arkivet ble opprettet i Weimar i 1894.
Förster-Nietzsche var to år yngre enn sin berømte bror. Som barn var de tett knyttet til hverandre, men dette båndet ble etter hvert svekket når hun ikke likte hans filosofi og hans ikke likte hennes anti-semittisme.
22. mai 1885 giftet Elisabeth seg med Bernhard Förster, en tidligere lærer som hadde blitt en anti-semittisk agitator. Förster planla å slå seg ned i på den andre siden av Atlanterhavet i en rent arisk koloni, og han hadde funnet et sted i Paraguay som han mente ville passe. Paret overtalte 14 tyske familier til å følge med dem til kolonien, kalt "Nueva Germania", og gruppen forlot Tyskland 15. februar 1887.
Kolonien møtte store problemer. Jorda måtte dyrkes på andre måter enn den tyske de kunne, det var mange sykdommer, og reisen til og fra kolonien var langsom og kronglete. Gjelden vokste etter hvert Förster over hodet, og 3. juni 1889 begikk han selvmord. Fire år senere forlot kona hans kolonien for alltid og vendte tilbake til Tyskland. Kolonien eksisterer den dag i dag.
Friedrich Nietzsches sammenbrudd fant sted i 1889 (han døde i 1900) og da søsteren kom tilbake, var han en invalid mann som tidligere hadde gitt ut bøker som ble diskutert over hele Europa. Förster-Nietzsche begynte å jobbe for at brorens navn skulle bli enda mer kjent, men forandret samtidig deler av filosofien hans, spesielt gjennom redigeringsarbeidet med og utgivelsen av Friedrichs uferdige bok «Wille zur Macht» («Viljen til makt»).
I 1930 ble Förster-Nietzsche, alt lenge en tysk nasjonalist og anti-semitt, medlem av det tyske nazistpartiet. Etter at Hitler og nazistene kom til makten i 1933, fikk Nietzsche-arkivet økonomisk støtte og oppbacking fra myndighetene, mens Förster-Nietzsche til gjengjeld lot brorens berømte navn gi prestisje til regimet. Både Hitler og mange andre viktige nazister var til stede under hennes begravelse i 1935.
Førster-Nietzsche, Elisabeth
Førster-Nietzsche, Elisabeth
Førster-Nietzche, Elisabeth


Frimann Falck Clausen.
Frimann Falck Clausen (født 15. februar 1921, død 23. mars 1983) var en norsk skuespiller som kanskje huskes best fra rollen som lastebileier Hjul i barneserien "Jul i Skomakergata" i 1979. Han huskes også fra rollen som storbonden Torsøien i den norske filmkomedien "Bør Børson Jr." fra 1974. Clausen hadde oppdrag ved flere av landets teatre, blant dem Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret, pluss at han ga stemme til Bror Tuck i den norske versjonen av tegnefilmen om Robin Hood.
Clausen var gift med skuespilleren Anne-Lise Tangstad (død 1981).


Tony Stewart.
Anthony Wane «Tony» Stewart (født 20. mai 1971) er en amerikansk racerfører i motorsporten NASCAR. For tiden kjører han bil #20, Chevrolet Monte Carlo, som eies av Joe Gibbs Racing og sponses av Home Depot, i NASCARs Nextel Cup, samt bil #33, Old Spice Chevy, i NASCARs Busch Series.
Bakgrunn.
Stewart ble født i Columbus, Indiana, og vokste opp med motorsport. Han ble verdensmester i go-kart i 1987.
I 1996 fikk Stewart sin debut i NASCARs Busch Series, men i løpet av de ni første løpene ble hans beste plassering 16. plass. Han kjørte også et løp i NASCARs Craftsman Truck Series, hvor han fikk en 10. plass.
I 1997 kjørte han også en håndfull løp i Busch Series, i tillegg til å delta i andre typer motorsport. Dette året kjørte han for Joe Gibbs, og den beste plasseringen ble 3. plass i på Lowe's Motor Speedway. Gibbs ble så imponert at han ansatte Stewart som sjåfør for sesongen 1998.
I 1998 kjørte Stewart inn blant topp fem 5 ganger på 22 løp. Han kom ekstremt nær sin første seier i Busch Series på North Carolina Speedway, men ble slått på siste runde av Matt Kenseth. Stewart kjørte inn til en solid andreplass, og ved utgangen av sesongen hadde Gibbs så stor tro på Stewart at han fikk kjøre i NASCARs øverste serie, Nextel Cup.
Stewart i Nextel Cup.
Stewart startet sin karriere i Winston Cup (nå Nextel Cup) med et smell da han kvalifiserte sin bil #20, Home Depot Pontiac, til andreplass i sitt første løp, Daytona 500. Han viste stort mot i et av "Gatorade Twin 125"-løpene, da han var involvert i en duell med Dale Earnhardt for seieren. Earnhardt halte seieren i land, men Stewart hadde allerede imponert en rekke folk med sin prestasjon.
Stewart kjørte inn til en rekke topp ti-plasseringer i sin første sesong, og måtte bryte kun én gang. Han satt en rekord for nybegynnere med tre seire i 1999-sesongen, og fullførte sesongen med en fjerdeplass sammenlagt, den høyeste plassering for noen nybegynner siden 1972, og kun slått av James Hylton, som fullførte sesongen som nybegynner på en 2. plass i 1966.
I 2000 vant Stewart seks løp, men droppet til sjetteplass sammenlagt på grunn av en håndfull brutte løp.
2001-sesongen fikk en dårlig start da Stewart var involvert i en stygg ulykke i Daytona 500, hvor bilen snurret rundt på banen. Han gikk fra bilen uskadd, vant de tre neste løpene, og lå høyt oppe på rangeringen resten av sesongen. Statistisk sett var sesongen dårligere enn i 2000, men han tok andreplassen sammenlagt.
Det var i 2001-sesongen Stewart fikk sitt rykte som bråkmaker i NASCAR. Først dyttet han Jeff Gordon av banen etter at Gordon hadde forbikjørt ham i et løp på Bristol Motor Speedway, noe han ble bøtelagt for. Deretter konfronterte han en funksjonær på Daytona International Speedway etter å ha ignorert et svart flagg, før han sparket til båndopptakeren til en reporter. Dette resulterte i nok en bot og en utvisning, og skapte Stewarts rykte som en mann med dårlig temperament, et rykte Stewart fortsatt innehar.
Stewart ble innblandet i en krangel med den samme funksjonæren på Talladega Superspeedway, etter å ha nektet å ha på en påbudt hode-og-nakke-støtte. Stewart fikk ikke kjøre før han hadde tatt den på, og fikk omsider kjøre da teamsjefen hans sørget for at han gav seg.
I 2002 fikk Tony en dårlig start, da motoren brøt sammen etter bare to runder i Daytona 500. Deretter vant han to løp tidlig i sesongen, men lå på en syvendeplass sammenlagt halvveis i sesongen. Midtveis kom han i slåsskamp med en fotograf, og fikk nok en advarsel. Ved slutten av sesongen vant han sitt første mesterskap, foran Mark Martin.
I 2003 landet Stewart på en syvendeplass sammenlagt, i det som var hans dårligste sesong i NASCARs øverste serie så langt. Han vant bare to løp denne sesongen, men lå i ledelsen flere runder enn sesongen før.
2005 var en av Stewarts mest suksessfulle sesonger i Nextel Cup, med fem seire. Den 16. august fikk Stewart en bot på 5 000 dollar for å ha kjørt inn i Brian Vickers bil. Den 20. november vant Stewart sitt andre mesterskap.
2006-sesongen har så langt bydd på både opp- og nedturer for Stewart. Han vant på Daytona og Martinsville, men fikk en skulderskade midt i sesongen, og måtte kjøre med store smerter i flere uker.


Athens County.
Athens County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sørøst i staten og det grenser mot Perry County i nord, Morgan County i nord, Washington County i øst Meigs County i sør Vinton County i vest og mot Hocking County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i øst.
Athens Countys totale areal er km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Athens som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1804 og er oppkalt etter byen Aten i Hellas.


Ann.
Ann er en engelsk kortform av kvinnenavnet Anna som er avledet av Hannah. Opprinnelsen til navnet er det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
An er en mer sjelden variant av navnet.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Ann og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Ann var svært lite brukt i Norge før ca 1930, men var blant de mest populære døpenavnene på jenter i Norge på 1960-tallet.


Smie.
Ei smie er et verksted for produksjon og reparasjon av gjenstander av jern. Smia er smedens arbeidsplass, enten han var en som fusket i faget, eller en høyt skattet spesialist. Gårdssmia var en del av bondens sjølbergingsøkonomi, mens bygdesmeden var lokalsamfunnets håndverksspesialist. Til skipsverft var det nødvendig med skipssmie, og på større industribedrifter var det gjerne en velutstyrt smie.
Sentralt i enhver smie er essa og ambolten. Jern som bearbeides flyttes fram og tilbake mellom essa og ambolten. Jernet varmes i essa, og formes mot ambolten. Til essa er plassert en blåsebelg eller vifte som gir god tilførsel av luft/oksygen når jernet ligger i essa. Lufta ble blåst opp gjennom en haug glødende kull. I gloa la man det jernstykket som skulle bearbeides, til det var blitt passe varmt til å bli hamret ut til hva det var ment å bli. Uthamringen foregikk på en ambolt ved hjelp av forskjellige hammere, meisler og tenger. Spiker ble laget ved å drive og trekke emnet gjennom stadig tynnere hull. Jernkvaliteten satte grenser for hvor tynn tråden kunne bli.
Smeden kunne jobbe alene i smia, eller han kunne ha hjelp av en lærling eller hjelpegutt. Ved større arbeider var det oftest slik at smeden jobbet sammen med en eller to oppslagere.
Mange gårder hadde egen smie, som, på grunn av brannfaren, ofte lå på litt avstand til bebyggelsen ellers. I smie kunne den smedkyndige bonde utfolde seg, eller bonden kunne hyre inn bygdas spesialist på området, bygdesmeden. I gårdssmia ble det smidd spiker, hestesko, hengsler og beslag, samt reparert de jernredskaper som lot seg reparere. Flinke smeder laget dessuten kniver, ljåer og andre redskaper, og mange var sysselsatt med dette på helårsbasis, og med salg til et større område.
Byer og tettsteder hadde sine smier, både fordi hestene trengte sko, men også for tønnebånd, kniver, småverktøy, metallreparasjoner og annet. Smeden fungerte også som tannlege gjennom å trekke tenner.
Det finnes fortsatt smeder rundt omkring i Norge. De fleste har det som hobby eller tilleggsnæring. Det er mange flinke knivsmeder, men det blir et smalt marked og ikke lett å leve av på heltid. Noen få har det som hovednæring. De lager alt fra lysekroner og peisutstyr, til store porter og dørbeslag. Dagens smeder reparer og kopierer også ofte gammelt smijern. De gamle håndtverksteknikkene brukes fortsatt, men det tas i bruk moderne redskaper som effektiviserer produksjonen noe. Smihammeren erstatter oppslageren.


Blyttia.
Blyttia (etablert 1943 i Oslo) er et norsk vitenskapelig tidsskrift, utgitt av Norsk Botanisk Forening, navngitt etter Matthias Numsen Blytt og hans sønn Axel Blytt. Det har i 2006 fire årlige nummer og redaktør er Jan Wesenberg. Tidsskriftet har.


Goskamark naturreservat.
Goskamark naturreservat er et naturreservat som ligger i Alta kommune. Reservatet dekker 4,07 km² av skogen på østsiden av Eibyelva, ca 20 km sør for Alta, og ligger fra 70 – 280 m over havet. Reservatet skal bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Området har en lite påvirket furu- og bjørkeskog med stor økologisk variasjon. Skogen er typisk for furuskogsliene i Alta- og Eibydalen.
0,175 km² av skogen på terrassene ble vernet allerede i 1928. Dette arealet fikk status som administrativt fredet skogreservat 17. juni 1969, og reservatet ble utvidet i 1974 til 0,8 km².
Bestemmelser for reservatet.
Se Forskrift om fredning av Goskamark naturreservat, Alta kommune, Finnmark.


Nygård (Bergen).
Nygård er et strøk i Bergen som har grenser fra Lille Lungegårdsvanns vestside gjennom Bergen kunstmuseum (Stenersens samling), gjennom Nygård skole, sørøst for St. Paul kirke gjennom kvartalet mellom Christies gate og Professor Keysers gate, gjennom Museumsbygningens søndre fløy til Joachim Frieles gate. Dette var bygrense før byutvidelsen i 1877. Derfra grenser strøket sør-østover gjennom Olaf Ryes vei til Wolffsgate og videre i sør-østlig retning til slutten av kvartalsbebyggelsen. Her har grensen en 90 graders vinkel sør-vestover til Thormøhlens gate, langs denne frem til Høyteknologi-bygget, i linje bak det og ut i bukten ved Florida sykehus. Så langs Fjøsangerveien langs den gamle strandlinjen til "strømmen" i Lille Lungegårdsvann.
Nygård omfattes av de syv grunnkretsene Florida, Nygårdshøyden, Grieghallen, Nygårdstangen, Jonas Reins gate, Fredrik Meltzers gate og Johannes Bruns gate, med til sammen 2 758 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,47 km² (hvorav 0,01 km² ferskvann), men disse tallene inkluderer ikke Nygårdsparken som delvis ligger innenfor strøkets grenser. Det grenser til Sydnes og Sentrum i nord og Møhlenpris i vest. I øst ligger et område som ikke omfattes av strøksinndelingen (var tidligere vann), hvor Bergen Storsenter, Statens Hus, Bergen Busstasjon og Bergen Brannstasjon nå holder til.
Nygård ble innlemmet i Bergen i 1877. Strøkets buekorps heter Nygaards Bataljon.


Marianne.
Marianne er et kvinnenavn med flere opphav. Det kan være en fransk form av Maria, som kan bety «sterk, vakker», eller en variant av det latinske navnet Marina som kan bety «som hører til havet». Det kan også være en sammentrukket form av navnene Maria og Anne, hvor sistnevnte er avledet av Hannah og betyr «gunst» eller «nåde».
Det har også blitt påstått at navnet har opprinnelse i et hemmelig fransk selskap under det andre keiserdømme. Etter den franske revolusjon ble Marianne gitt som navn til en kvinnefigur som symboliserte den franske republikken. Denne personifikasjonen ble avbildet som en ung bondejente med frygisk lue, ytterligere et symbol på frihet. Flere franske modeller og artister har siden stått modell for denne den franske Marianne-figuren og blitt portrettert på franske rådhusbyster og frimerker. Det gjelder blant andre Catherine Deneuve, Brigitte Bardot, Mireille Mathieu og Laetitia Casta.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Marianne i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet Marianne er kjent i Norge fra 1500-tallet. I nyere tid har Marianne vært blant de mest populære døpenavnene på jenter i Norge i perioden ca 1955 til 1985, med en topp i 1967.


Figurer i Final Fantasy VII.
Spillet "Final Fantasy VII", laget og konstruert av spill-selskapet Squaresoft.
Sies å være det mest selgende spillet, og, kan vise til 9,72 millioner kopier på verdensbasis.
Verifisert av Guiness recordbok, gjør dette Final Fantasy VII til det mest solgte spillet i "Final Fantasy-serien". Siden utgivelsen verden over i 1997 (tre forskjellige tidspunkter på verdensbasis), har nå Square Enix (den gang SquareSoft) ekspandert Final Fantasy VII-universet ved å legge til historien som tar for seg før-, etter- og sidefortellinger som sirkler rundt selve hovedhistorien fra spillet. Tittelen for alt dette er på engelsk: Compilation of Final Fantasy VII, eller Samlingen av Final Fantasy VII som det blir på norsk. Så langt fyller denne samlingen med to langfilmer, fire spill og to bøker. Gjennom alle disse historiene har fans blitt kjent med dusinvis av større eller mindre viktig karakterer fra Final Fantasy VII.
Cloud Strife.
er hovedfiguren i Final Fantasy VII-spillet. Han er en tidligere SOLDIER (Shin-Ras elitestyrke) og nå livnærer hans seg av å være en leiesoldat som jobber for den som betaler best. I spillets begynnelse blir dette altså øko-terroristgruppa "AVALANCHE". Hans utseende er et blondt, stritt hår. Han har blå øyne som bærer preg av Mako-energi, slik som alle som har vært med i SOLDIER har. Klærene hans er en lilla SOLDIER-drakt og på ryggen bærer han et stort sverd ved navnet «buster sword», et tohåndsverd med et enormt sverdegg.
Når det gjelder Clouds fortid så vet man at Cloud vokste opp i sin tid sammen med en annen av spillets hovedpersoner Tifa Lockheart i fjellandsbyen Nibelheim. I løpet av hans tidlige ungdomsår ble han rekruttert av Shin-Ra til elitestyrken SOLDIER. Dette fordi Cloud ville bli som sitt store idol Sephiroth, en annen av spillets hovedpersoner. Grunnen til at Cloud meldte seg ut av SOLDIER har blant annet å gjøre med et oppdrag han, Sephiroth og Zack (bifigur i serien) pådro seg i hans hjemby Nibelheim. Under dette oppdraget ble Zack drept og siden da har Cloud hatt vanskeligheter med å komme over dette. Han har fortrengt disse minnene og gjennom spillets gang kommer de opp i små glimt. Som person kan man beskrive Cloud som en forvirret og arrogant ung mann som i sine senere år har mistet troen på det gode. Hans meninger følger bare hvor det er mest penger å hente. Dette endres under påvirkning av Aeris (Aerith) og Sephiroth.
Barret Wallace.
er den utålmodige lederen av anti-Shin-Ra-gruppa AVALANCHE. Som Tifa har han hatfølelser ovenfor selvskapet som var med på å ødelegge hans hjemby. Barret bærer også negative følelser fordi Shin-Ra var involvert i ulykken som gjorde at Barret mistet høyrearmen sin. Han har en datter på rundt syv år som heter Marlene. Han er som regel stor i munnen, og får ofte raseriutbrudd som gjerne går ut over andre medlemmer av "AVALANCHE". Til å begynne med har han sterk mistillit til Cloud, men ettersom historien utvikler seg begynner han istedet å se opp til ham.
Tifa Lockhart.
, også kjent som Tifa Lockheart, er barndomsvenninne av Cloud fra den tiden de bodde sammen i fjellandsbyen Nibelheim. Hun har fortsatt sterke følelser ovenfor Cloud og føler hat over Shin-Ra for deres ødeleggelser av hennes og Clouds hjemby.‎ Hun jobber som bartender i Sektor 7, inntil bydelen blir ødelagt. I filmen "Advent Children" jobber og bor hun i en ny bar sammen med Cloud i byen Edge, som ble bygd da Midgar ble ødelagt.
Aerith Gainsborough.
, også kjent som Aeris Gainsborough, er en blomsterselger som bor i slummen i Midgar. Hele sin barndom har hun blitt forfulgt av Shinra og deres operasjoner.
Hun blir i løpet av spillets gang tilfangetatt, men medlemmene av AVALANCHE lyktes i å frigjøre henne. Senere manipulerer Sephiroth Cloud, og prøver å få ham til å drepe Aerith. Når Cloud ikke gjør det, gjør han det selv, og Aerith får et sverd stukket gjennom ryggen.
Red XIII.
sitt utseende kan karakteriseres som en rød løveliknende katt. Han er veldig vis og eldst i gruppa. Han er et av mange eksperiment som Shin-Ra har forsket på i mange år og har evnen til å kommunisere på menneskespråk. Red XIII er ikke hans virkelige navn, men et navn gitt av Professor Hojo under eksperimentene gjort av Shin-Ra. Hans virkelige navn er Nanaki. Arten hans lever svært lenge, gjerne flere tusen år. Red XIII er med i avslutningen av spillet, hvor man kan se Red XIII sammen med neste generasjon av sin art, se på ruinene av Midgar fra toppen av et fjell, 500 år senere.
Cait Sith.
er den mest merkelige figuren i spillet. Han er en katt som rir på et kosedyr som han sier han magisk fikk våknet til liv. Han elsker å skrike ut kommandoer fra sin megafon og hans andre store lidenskap er å spå. Det var gjennom dette han traff Cloud i Final Fantasys svar på Las Vegas, nemlig byen Gold Saucer. Senere i spillet blir det avslørt av Cait Sith egentlig er en robot som blir styrt av Reeve Tuesti, en av Shinra-selskapets ledere. Innledningsvis var intensjonen å spionere på AVALANCHE, men ettersom tiden går innser Reeve at han befinner seg på feil side, og velger dermed å hjelpe gruppen istedet.
Cid Highwind.
er en kjederøykende pilot. Han hadde en stor drøm om å være den første mannen som drar ut i verdensrommet, og ble finansiert av Shin-Ra i dette prosjektet. Men Cid måtte gi opp drømmen for mange år siden da han var tvunget til å stanse oppskytningen av raketten sin for å redde sin assistents liv isteden. Shin-Ra valgte etter ulykken å stoppe finansieringen, noe som erget Cid grenseløst og som førte til at han ble den eneste i gruppa som er mer humørsyk og hissig enn Barret. I Final Fantasy VII har han et luftskip, og med dette kan de fly over lange avstander uten å bli angrepet som de ville blitt på bakken. Mot slutten av spillet blir drømmen hans om å reise ut i rommet oppfylt, en opplevelse som nesten kostet ham livet grunnet tekniske feil.
Yuffie Kisaragi.
er den yngste og mest virile i gruppa. Hun er en prinsesse fra byen Wutai, en by hvis avstamming er av ninjaer. Byen ble angrepet av Shin-Ra lenge før hendelsene i spillet og avstammingen av ninjaer sank som følge av dette. Yuffie lever nå av å jakte på materier som hun kan selge eller bruke etter eget ønske. Yuffie er 16 år gammel.
Vincent Valentine.
er gruppas mest mystiske person. Han var et tidligere medlem av Shin-Ras Turks, men var drept og gjenopplivet etter mange eksperimenter. Han har en lang og vond fortid med Shin-Ra, og det er nettopp denne fortiden som gjør at han blir med Cloud på hans ferd for å stoppe Shin-Ra og den onde Sephiroth. Vincent er en av de to gjemte figurene i spillet.
Sephiroth.
er spillets hovedskurk. Kjent for å være det mektigste medlemmet av SOLDIER noensinne, steg Sephiroth til en prominent rang i tidlig alder. Etter en traumatisk hendelse hvor han lærte sine sanne røtter, planlegger han å bli gud-lig ved å såre Planeten med Meteor og absorbere hele Lifestream sent for å helbrede skaden. Han manipulerer Cloud (og gjengen hans) gjennom spillet, men blir til slutt slått av Cloud selv.
Rufus Shinra.
Rufus Shinra (25) er sønnen til president Shinra, og overtar makten etter at Shinra blir drept av Sephiroth. Til forskjell fra sin far bruker han terror som åpenlyst maktmiddel, og er langt mer skruppeløs i sin kamp mot "AVALANCHE". Rufus blir tilsynelatende drept av en eksplosjon i toppetasjen i hovedbygningen i Midgar, men dukker senere opp i filmen "Advent Children". Han forklarer da at han overlevde eksplosjonen og klarte å komme seg ut av kontoret. På filmen har Rufus dekket seg til for å skjule de skarrene eksplosjonen påførte ham og en synlig sykdom han pådrog seg på et senere tidspunkt.
Rufus har på spillet en hvit dress med slips, og oransje hår. I "Advent Children" har han imidlertid fått en annen hårfarge, en mer gråaktig. Personligheten hans forandres fra å være basert på ren ondskap i "Final Fantasy VII", til å bære preg av skyldfølelse og ansvar i "Advent Children". Han ønsker da å bote for alle de lidelser selskapet hans hadde påført folket ved å lete etter en kur for den dødelige sykdommen "Geostigma", som store deler av verdens befolkning hadde blitt smittet av. Han finansierer også organisasjonen WRO ("World Regenesis Organization"), en bevegelse ledet av Reeve Tuesti som står for gjenoppbyggingen av verden.
Reeve Tuesti.
Reeve Tuesti (35) blir bare sett et fåtall ganger i løpet av spillet, men er likevel en viktig del av historielinjen. Reeve er et høytstående medlem i Shinra Electric Power Company, og har ansvar for byplanlegging. Det var også han som designet Mako-reaktorne. I motsetning til sine kollegaer viser han tegn til å bry seg om innbyggerne i byen, og blir rasende når President Shinra ødelegger Sektor 7 for så å skylde på "AVALANCHE". Det er Reeve som styrer Cait Sith, robotkatten som sluttet seg til "AVALANCHE" – og mens dette innledningsvis var for å spionere på gruppa, bestemte han seg til sist for å hjelpe dem istedet. Reeve organiserer evakueringen av Midgars befolkning mot slutten av spillet når "Meteor" ødelegger byen, og i de påfølgende årene tar han på seg ansvaret om å gjenoppbygge planeten etter nesten-apokalypsen. Tre år senere forhindrer han som leder av "World Regenesis Organisation" et nytt apokalypse i "Final Fantasy VII – Dirge of Cerberus".
Kadaj.
er leder og yngste medlem av Sephiroth Remnants, sammen med sine eldre brødre, Loz og Yazoo. Kadaj har halvlangt, sølvfarget hår, og våpenet hans er en forsterket katana kalt «Souba». Han innehar Sephiroths ondskapsfulle, tankeløse natur, i tillegg til hevnlysten.
Loz.
har kort, sølvfarget hår. Han innehar Sephiroths voldelige side, maskulinitet og sensitivitet. Han er det eldste medlemmet av Sephiroth Remnants.
Yazoo.
har langt, sølvfarget hår. Han innehar Sephiroths mystiske og gåtefulle natur, i tillegg til sarkasme, og håner ofte sine ofre når han sloss mot dem. Sammen med sine brødre Loz og Kadaj, danner de Sephiroth Remnants.


Idrettslaget Hei.
Idrettslaget Hei, gjerne omtalt som "Hei" eller "IL Hei", er et fleridrettslag på Heistad i Porsgrunn. Klubben ble stiftet 13. mai 1931. I 2006 hadde klubben rundt 1200 medlemmer, og aktivitetsgrupper innen fotball, håndball, turn og ski.
Klubben arrangerer egen idrettskole, og har aktiviteter for voksne gjennom turn, som foreksempel «Gla Gym», egen bingo og aerobic. Klubbens A-lag i fotball for herrer rykket opp til 5. divisjon under ledelse av Sverre Sveen i 2007. Målet er å etablere seg i 4. divisjon.
IL Hei har også et juniorlag i fotball som i sesongen 2008 spiller i G19 2. divisjon.


Simon Cziommer.
Simon Cziommer (Nordhorn, 6. november 1980) er en tysk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Red Bull Salzburg.
Simen Cziommer vokste opp i den tyske byen Schüttorf, som ligger nær den nederlandske grensen. Og hans store kjærlighet var da også FC Twente, Twente ligger trossalt veldig nær Nordhorn. Cziommer spilte også for favorittklubben sin fra 1999 til 2005, og fikk med seg 81 kamper. Og bemerket seg som en meget god spiller.
Schalke 04 fikk øynene opp for han, og kjøpte han sommeren 2003. Dessverre ble Cziommer benkesliter i den suksessrike klubben, og det var snakk om å låne han tilbake til Nederland. Han dro tilbake til Twente og var også innom Roda JC. Her spilte 15 kamper og scorte 8 mål.
Etter 2005/2006 sesongen var Cziommer kontraktløs i med at Schalke 04 ikke var interessert i å skrive ny kontrakt. Flere nederlandske klubber var interesserte, bl.a. Ajax, Feyenoord og selvfølgelig Roda JC hvor man var veldig fornøyd med han. Han valgte til slutt AZ, hvor han til nå har gjort det meget godt, og blitt en publikumsyndling.


Juritzen Forlag.
Juritzen Forlag ble startet i februar 2006 av Arve Juritzen.
Forlaget utgir norsk skjønnlitteratur, biografier, krim, barnebøker og faktabøker og oversatt litteratur. Den største suksessen så langt har vært bøkene til den amerikanske forfatteren Cecilia Samartin, "Senor Perregrino" (2006), "Drømmehjerte" (2008) og "Salvadorena" (2009).
Forlaget har også utgitt krimnovellesamlingene "Påskekrim" i 2009 og 2010, som henholdsvis ble solgt i 16.000 og 24.000 eksemplarer. Forlaget ble saksøkt av Kraft Foods, eier av sjokoladeprodusenten Freia, for omslaget på 2009-utgaven, som lignet på Kvikk lunsj. De tapte saken, og ble idømt en bot på 10 000 kr, samt saksomkostninger på 150 000 kr til Kraft Foods. Forlaget vurderer å anke dommen.


Musikkteori.
Musikkteori er den del av musikkvitenskapen som søker å beskrive musikk på en teoretisk måte. Musikkens elementer beskrives, systematiseres og analyseres. Blant dem finner vi tone, rytme, harmoni, melodi, tekstur og form. Musikkteorien er ofte rettet mot de mønstre og systemer de fleste komponister arbeider etter. Begrepet «musikkteori» blir ofte brukt som en samlebetegnelse for en rekke læreemner (notelære, harmonilære, satslære osv.) som brukes innen musikkutdanning i Vesten. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig teori knyttet til tonal musikk.
Melodi.
En melodi er en rekke toner; i vestlig musikk har de fleste melodier utgangspunkt i kjente skalaer og modale skalaer. Tonene i en melodi kan være av ulik høyde og lengde. Ofte består en melodi av gjentatte motiver og fraser.
Tonehøyde.
En tone har høyde, varighet og klangfarge. Tonehøyden bestemmes av lydbølgenes frekvens; tonen A er definert av 440 Hz. Avstanden mellom to toner kalles et intervall. Den viktigste intervallet er mellom en tone og en tone med dobbel frekvens – oktav – slik at 440 Hz og 880 Hz begge er A. I vestlig musikk deles en oktav inn i 12 like halvtoner; mønstre av halvtoner og heltoner (to halvtoner utgjør en heltone) danner en skala i oktaven. De vanligste skalaene er dur og moll; disse er diatoniske skalaer.
I tonal musikk brukes faste fortegn til å definere "tonearten" i musikken. Tonearten avgjør hvilken skala som brukes. Å "transponere" et stykke musikk fra tonearten C-dur til tonearten D-dur vil være å gjøre alle tonene to halvtoner høyere. Selv om de fleste instrumenter som brukes i vestlig musikk er temperert stemt, noe som fører med seg at tonene vil være i nøyaktig det samme forholdet til hverandre som før transponeringen, kan en transponering endre klangen fordi tonene flyttes i forhold til instrumentets rekkevidde, og det kan gjøre det teknisk vanskeligere eller enklere for musikeren. For lytteren kan en transponering gå ubemerket hen, så særlig i pop, rock og folkemusikk er det vanlige å transponere musikk etter ferdigheter og behag.
Intervaller.
Et Intervall er en beskrivelse av avstanden i høyde mellom to toner i en skala eller akkord.
Et intervall kan altså være stort/lite, rent, eller forminsket/forstørret.
Rent intervall kan også være forstørret (#) eller forminsket (b). Eks. Tritonus som er en forstørret kvart/ forminsket kvint (navnet avhenger av notasjonen). Mens et intervall som er stort eller lite kan ikke være rent.
Rytme.
Rytme er lyder organisert i tid. Rytmen deler tid inn i regelmessige enheter, kalt takter. Taktarten angir hvor mange slag det er per takt. Gjennom små endringer i varighet og endringer i styrke kan man legge vekt på ulike slag i takten. For eksempel legger man i en vanlig vals (3/4-takt) trykket på det første slaget i hver takt. Synkoperte rytmer er rytmer som legger vekt på "uventede" slag, eller legger vekten mellom slag.
Harmoni.
Harmoni finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles en akkord. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellom grunntonen og tredje trinn avgjør om akkorden er en durakkord eller en mollakkord, mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.
Melodier blir ofte skrevet i forhold til harmoniene som akkompagnerer dem, slik at det skapes vekslende konsonans og dissonans. Studiet av samklangene kalles harmonilære.
Satslære.
Satslære er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en komposisjons sats, dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innen komposisjon og arrangement. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles å harmonisere, da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi.
Konsonans og dissonans.
En "konsonans" er en samklang, harmoni eller akkord som regnes å være stabil, i motsetning til "dissonanser", som regnes å være ustabile. En annen, mindre presis definisjon er «behagelige lyder» i motsetning til «ubehagelige lyder». De konsonante intervallene deles i to: rene og store. De rene intervallene er prim, oktav, kvart og kvint. De store intervallene er sekund, ters, sekst og septim. Dissonante intervaller vil ha et behov for å gå over i mer konsonante intervaller, og kan slik bidra til å skape og utløse spenning i musikken. Med utgangspunkt i tonearten kan man beskrive hvilken plass tonene og klangene fyller i en komposisjon, en slik rolle kalles en diatonisk funksjon. Musikkteoretikere kan foreta en funksjonsharmonisk analyse for å finne den harmoniske dynamikken i musikkbildet.
Tekstur.
Man kan gi en beskrivelse av lydbildet eller teksturen i et musikkstykke. Det vanligste kriteriet er antall stemmer, men musikken kan og beskrives med adjektiver som "tung", "lett", "åpen", "myk" og "hard". En melodi kan være monofon (én stemme) eller polyfon (flere stemmer).
Form.
Form viser til den overordnede strukturen i et stykke. Fuge, sonata-allegro, kanon og rondo er vanlige former i klassisk vestlig musikk. En form består av seksjoner som består av fraser. Moderne musikk som rock, pop, folk og jazz har utviklet sine egne former.
Analyse.
Musikalsk analyse forsøker å svare på spørsmålet "Hvordan virker denne musikken?"
Klassisk musikk og kontrapunkt.
Den teoretiske tilnærmingen til musikk blomstret med den klassiske musikken.
Jazz.
I det tjuende og tjueførste århundre har det utviklet seg en rekke nye sjangre som hver har sine tradisjoner; i jazz brukes musikkteori, som i klassisk musikk, til å analysere og forstå musikken, men teorien er også et hjelpemiddel til improvisasjon, og musikkteori knyttet til jazz er således ofte mer praktisk rettet.
Notasjon.
Musikkteorien beskjeftiger seg og med ulike måter å notere musikk grafisk. "Notelære" gir et overblikk over den mest utbredte formen for musikknotasjon. Notasjon har til hensikt å fortelle hvordan musikken skal gjenskapes.
Matematikk og fysikk.
Helt siden Pythagoras oppdaget forholdet mellom frekvensene til ulike tonehøyder, har man brukt matematikk til å analysre musikk, med utgangspunkt i svingningstall.
Hørelære.
Evnen til å gjenkjenne tonemønstre og toner ved hjelp av hørselen og ikke ved hjelp av noter er et viktig hjelpemiddel for musikere. Relativt gehør er langt vanligere og enklere å tilegne seg enn absolutt gehør.


Suikoden.
Suikoden er en rollespillserie fra Konami. Det er hittil utgitt fem spill i serien, for Playstation og Playstation 2.
Serien baserer seg hovedsakelig på kinesiske fortellinger, men er også påvirket av moderne politikk. Serien er også unik i den sammenheng at den ikke baserer seg på vanlige strukturelle historier som vi finner i for eksempel Final Fantasy-serien og Breath of Fire-spillene.
Spillene tar for seg spørsmål om skjebnen og om den påvirkes, og hvor viktig venner står i forhold til land og politiske interesser. Suikoden-spillene foregår i det samme universet, men i forskjellige regioner til forskjellige tider. Ofte møter man karakterer i spillene som er truffet i tidligere spill. Et kjennetegn ved Suikoden er at man må rekruttere et stort antall karakterer gjennom spillet, samtidig som man må følge historielinjen. Dette persongalleriet er stort og komplekst, og mange har ofte interessante bakgrunner som er med på å utdype plottet.
Selv om Suikoden har stått i skyggen av mer populære rollespillserier har den en relativt stor fanbase rundt om i verden, hvilket som har ført til flere spin-off titler i forhold til hovedserien.
Selv om scenarioene er forskjellige er plottet i Suikoden-spillene relativt likt.
Som oftest er det en mann som går fra å være en normal person til å ta over væpnende styrker, for så å kaste lederene i landet hvor man befinner seg i.
Serien har i tillegg til de vanlige slåsskampene også en duellmodus og en krigsmodus, begge baserer seg på stein, saks, papir-prinsippet. Det er 108 karakterer du må rekruttere for å få den beste slutten.
Om Suikoden.
Suikoden-serien er løst basert på en klassisk kinesisk novelle Shui Hu Zhuan. Hvert spill fokuserer på relative tema som politikk, korrupsjon, revolusjon, mystikk og vennskap.
Spillet bruker tradisjonelle elementer fra rollespill, slik som tilfeldige møter, huleleting, mini-spill og sideoppdrag.
Grovt skissert følger spillene det samme opplegget med et kupp av korrupte ledere, protagonistens eksil fra hjemmet, ødeleggende bruk av magiske krefter, heltens kamp mot uoverkommelige odds, som han seirer over, og et oppgjør mot de korrupte kreftene.
Suikoden 1.
Første kapittel i serien kom ut i 1996, som en av de første titlene til Playstation. Spillet havnet under manges radar i begynnelsen og solgte et beskjedent antall eksemplarer.
Det var først senere, da etterspørselen steg og Suikoden 2 kom ut, at det ble etterspurt. Et PAL-eksemplar er sjeldent og går for gode summer på nettauksjoner.
Selve spillet foregår i et land som heter Scarlet Moon Empire ("Røde Måne-Imperiet"). Dette landet lider under et korrupt styre ledet av keiser Barbarossa Krugner.
Du har rollen som sønnen til en av landets fem mektigste generaler, og etter hvert som spillet går fremover oppdager du hvor korrupt landet er og kommer i kontakt med en motstandsgruppe. Et stykke ut i spillet tar du over ledelsen av motstandsgruppen, får tilgang til et slott og leder din hær i krig.
Konami, som produserer spillene, er kjent for sine dramatiske fortellinger og intriger og dette er intet unntak.
Du blir tvunget til å ta vanskelige valg, kjempe mot din egen far, og oppleve at folk i din nærhet dør.
Suikoden 2.
Oppfølgeren kom ut i 1998 og foregår i Jowston (også kjent som Dunan-regionen), en allianse av bystater. Spillet foregår tre år etter det første Suikoden. Du har rollen som adoptivsønnen til en landsforvist general, som tjenestegjør som soldat i Highland-hærens ungdomsbrigade sammen med sin barndomsvenn Jowy.
Nabolandet Highland ("Høylandet), som styres av Blight-slekten, har planer om å ta over Jowston, og innleder en krig i stor skala ved å gi Jowston skylden for en massakre av unge soldater.
Hovedpersonen ender opp i Jowston, og blir med i kampen mot Highland. Han får gradvis mer og mer ansvar, inntil han til slutt ender opp som leder for bystatenes forente hær.
Oppbygningen av spillet er veldig lik enerens, med samme grafikk, spillestill og historie. Et stort antall av karakterer fra eneren er også med i toeren. Toeren går for å være det beste spillet i serien, og en uåpnet kopi av spillet går for 100 dollar og oppover.
Suikoden 3.
Kom ut i 2002 på Playstation 2. Her foregår handlingen i Grassland, et sted så vidt nevnt i toeren, langt nord og vest for Jowston/Dunan. Historien i Suikoden 3 utspiller seg 15 år etter toeren, og tar utgangspunkt i konflikten mellom de seks klanene i Grassland(inkludert Karaya-klanen fra Suikoden 2) og kjøpmannsriket Zexen.
Teamet som lagde Suikoden 1 og 2 ble i stor grad byttet ut under spillets utvikling, og dette førte til mange endringer i oppbygningen av spillet. Den viktigste personen som forlot Konami på dette tidspunktet var Yoshitaka Murayama, seriens "far".
I motsetning til resten av serien har Suikoden 3 tre ulike hovedpersoner, med forhåndsbestemte navn og dialog. Historien er delt inn i "kapitler", tre for hver hovedperson. Spilleren får på denne måten muligheten til å følge konflikten mellom Grassland og Zexen fra tre ulike synsvinkler. Etter å ha fullført alle ni kapitlene må spilleren velge en av de tre som sin hovedperson for resten av spillet, det vil si kapittel 4 og 5. De tre er Hugo, sønn av Karaya-klanens leder, Chris, en kvinnelig ridderkaptein fra Zexen, og leiesoldaten Geddoe.
Kampsystemet i Suikoden 3 er veldig forskjellig fra resten av serien. Figurene deles inn i par, og spilleren kan bare gi ordre til en figur i hvert par for hver tur. Figurene kan også bevege seg rundt på slagmarken, og visse magiske angrep påvirker alle innenfor en viss radius, både venner og fiender.
Suikoden 3 skiller seg ganske mye fra resten av serien på mange områder, og har vekket veldig blandede reaksjoner hos fansen. Spillet fikk stort sett gode kritikker av de profesjonelle anmelderne, inkludert en pris for "Årets rollespill" hos Gamespot.
Suikoden 3 er det eneste spillet i hovedserien(1-5) som ikke er utgitt i Europa.
Suikoden 4.
Suikoden 4 kom ut i 2004, og utspiller seg 150 år før det første Suikoden-spillet. Handlingen er lagt til Island Nations("Øynasjonene"), et område fullt av øybaserte bystater. Island Nations ligger sør for kontinentet de tre første spillene i serien foregikk på. Hovedpersonen er en ung soldat i Hertugdømmet Gaiens marine, som etter kort tid ender opp som bærer av en Sann Rune med en fryktelig forbannelse. Han får deretter skylden for et mord han ikke har begått, og dømmes til eksil fra Gaien. Hovedpersonen havner etter mange strabaser i kongeriket Obel, og størstedelen av historien dreier seg om en krig mellom Obel og innvasjonsmakten Kooluk.
Suikoden 4 er mye mer tradisjonelt enn nummer tre, og er et bevisst forsøk på å vende tilbake til "røttene" etter alle avvikene i Suikoden 3. Kampsystemet er stort sett det samme som i resten av serien, men denne gangen er antall spillbare figurer i kamp redusert fra seks til fire. Denne gangen er heltens hovedkvarter et stort skip, og seiling frem og tilbake mellom ulike øyer er en viktig del av spillet.
En av de hovedansvarlige for Suikoden 4 var Junko Kawano, som også arbeidet som figurdesigner for Suikoden 1. Dette var også det første spillet i serien med innspilt tale, i motsetning til kun tekst.
Suikoden 4 fikk en heller lunken mottakelse, både fra kritikere og fans av serien. Det blir ofte kåret som det dårligste spillet i serien i uformelle avstemninger på ulike nettsider.
Suikoden 5.
Det foreløpig siste spillet i serien kom ut i 2006. Handlingen foregår i Dronningdømmet Falena, seks år før det første spillet i serien. Falena befinner seg langt sør for kontinentet Suikoden 1-3 foregår på. Historien starter for alvor med at den mektige adelsfamilien Godwin gjør statskupp ved å myrde dronningen og hennes ektemann, for deretter å innsette den unge prinsessen som dronning. Bare spillets hovedperson, prinsen av Falena, unnslipper angrepet på det kongelige palasset. Han allierer seg med Godwin-familiens fremste rivaler, Barows-slekten, og dette blir starten på en blodig borgerkrig for å gjenvinne tronen.
Suikoden 5 er et tradsjonelt Suikoden-spill, basert på formelen fra de to første spillene. I motsetning til Suikoden 4 inneholder det også mange små referanser til resten av serien, som en gave for trofaste fans. Antall figurer i kamp økes igjen til seks, og det tradisjonelle verdenskartet er også tilbake. I motsetning til de andre Suikoden-spillene på PlayStation 2 bruker Suikoden 5 et fugleperspektiv i stedet for et kamera på bakkenivå. Bare filmsekvensene bruker en mer vanlig kameravinkel. Dette gjør det ofte vanskelig å se detaljer på figurene og i landskapet, men er også med på å gjenskape følelsen fra de to første spillene i serien.
Spillet ble forholdsvis godt mottatt, særlig av fans av serien som mislikte nummer tre og fire.
Spinoffs.
I tillegg til hovedserien har Suikoden også vært opphav for en del spinoffs. Disse spillene dekker vanligvis ulike sidehistorier innenfor Suikoden-universet, og de fleste av dem er bare utgitt i Japan.
Suikogaiden 1&2.
Suikogaiden ble utgitt i to deler, i 1999 og 2001, på PlayStation. Disse spillene er som en interaktiv tegneserie, hvor spilleren gjør ulike valg med jevne mellomrom for å driver historien fremover. Hovedpersonen er Nash Latkje, som også dukker opp som en spillbar figur i Suikoden 3. Spillene foregår omtrent samtidig med Suikoden 2, og følger hans reiser i Dunan, Highland og Harmonia. Mange av figurene fra Suikoden 2 dukker opp, og det er også noen frempek til begivenheter i Suikoden 3 og 5. Disse spillene er kun utgitt i Japan, men det finnes en illustrert oversettelse på den uoffisielle fansiden.
Suikoden Card Stories.
Utgitt i 2001 på Game Boy Advance. Dette spillet følger handlingen i Suikoden 2, men alle kampene i spillet foregår som et kortspill. Figurene fra Suikoden 2 er representert som ulike kort med ulike egenskaper. Disse ble også trykket opp og solgt som fysiske spillkort i Japan. Suikoden Card Stories er kun utgitt i Japan.
Suikoden Tactics.
Utgitt i 2005 på PlayStation 2. Spillets prolog foregår noen år før Suikoden 4, mens størstedelen av spillet foregår tre år etter krigen mot Kooluk, i samme området. I tillegg til øystatene fra Suikoden 4, kan også Kooluk-imperiet utforskes senere i spillet.
Dette er et strategi-rollespill, noe som vil si at kampene foregår på et slags rutenett og med mange figurer på en gang. Hovedpersonen er en unge mannen Kyril, som vil utslette runekanonene(fra Suikoden 4). Disse våpnene har en grufull bivirkning: Alle som er i nærheten av dem forvandles til fiskemonstre. Som vanlig i strategi-rollespill er fokuset på kampene, og all utforskning av byene i spillet er menybasert.
Spillet inneholder et stort antall spillbare figurer som kan rekruteres. De fleste av dem er fra Suikoden 4, men det er også en del nye ansikter. For første gang siden Suikoden 3 er det også mulig å laste inn data fra tidligere spill i serien. Ved hjelp av en komplett fil fra Suikoden 4 er det mulig å rekrutere hovedpersonen fra det spillet og hans venn Snowe.
I motsetning til hovedserien er det ingen spesiell belønning for å rekruttere alle figurene i Suikoden Tactics, og det er heller ikke 108 av dem. Suikoden Tactics er utgitt i Europa og USA.
Fremtidige utgivelser.
Det eneste som er bekreftet til neste kapittel i sagaen er at den vil komme på PlayStation 3. Det er lite trolig at mer info vil komme ut i nærmeste fremtid, mye siden Konami nå fokuserer mest mulig på utgivelsen av Metal Gear Solid 4 som vil komme ut i 2007. Men spekulasjoner rundt om forskjellige forum florerer.
Det som er mest trolig er at spillet enten vil foregå i et til nå ikke navngitt land, men det er også blitt hevdet at landet Harmonia, som har blitt nevnt ofte i serien, vil være neste stopp. Men det er det tvil om siden det er blitt hintet til at Harmonia spares til det siste oppgjøret. Det som er verdt å nevne her er at dette var visjonen til seriens skaper Murayama, som forlot Suikoden-laget i 2001.
Raser i Suikoden.
Suikodens verden består av mange forskjellige raser spredt om de forskjellige land. Mange av disse er sentrale til plottet i spillene.
Kobold.
Kobold er en slags hundemennesker, de har menneskekropp med hundeansikt. De er dyktige krigere og bor i bestemte landsbyer rundt om i verden. I sin landsby i Toran er ligner merkelig nok alle husene hundehus, mens deres boplass i Two-River og Kobold ligner mer på jordhytter bygd av mennesker.
Wingers.
En rase som opprinnelig levde oppe i Tintofjellene, men etter hvert som minedriften i Tinto økte ble de tvunget til å flykte.
Gensaku kjøpte dem jord som senere ble til wingers-bydelen i Two-river. De ligner på mennesker, men har vinger og ikke så særlig sosiale.
Dwarfs.
Små skapninger som er teknologisk avanserte og smarte. I Suikoden 1 bor de i en svært avansert by gjemt bak en skog. I Suikoden 5 bor de i en hule gjemt inni et fjell.
Helst vil de være for seg selv, men de er dyktige smeder og krigere.
Alver.
Vært en gjennomgangsrase i Suikoden, i eneren bodde de i en landsby skjult oppå et tre.
Det var ingen spesiell landsby i verken 2,3, eller 4.
I 5 var noen alver sentrale i plottet, det ble også nevnt en by som alver bodde i, men som mn ikke kunne besøke.
Geografi.
Suikoden består av mange forskjellige nasjoner. Hovedsakelig er handlingen lagt til et av disse landene. Selve Suikodenverden er sålangt bekreftet av tre landmasser.
Toran Republikken.
Toran var tidligere kjent som The Scarlet moon Empire, men etter borgerkrigen i Suikoden 1 forandret helten og Lepant navnet og gjorde et om til en Republikk. Under Suikoden 2 var det Lepant som var President, selv om det egentlig skulle være helten fra Suikoden 1.
Ellers består landet av Lake Toran, som ligger midt i landet, her er det kanal som går ut i nordøst.
Hele landet er omringet av fjell i alle områder unntatt i nordvest.
I nordøst ligger også Karakasørkenen, og lenger nord "The badlands", et myrland som skiller Toran fra Jowston.
Gregminster.
Hovedstaden i Toran.har en fortid under navnet Rupandia. Da var det hovedstaden i Harmonia. Men etter en borgerkrig i Harmonia tok bestefaren til Barbossa, Kranuach Rueger over byen i et blodløst kupp og døpte byen Gregminster. Palasset ligger nord i byen.
Kjent for sin kunst og vin.
Midt i byen er det en gullstatue av den siste keiserens kone.
Dette var den siste byen som Imperiet holdt fast i under Borgerkrigen i Suikoden 1.
Rockland.
En liten landsby øst for Gregminster, Rockland var en av de verste ofrene for politisk korupsjon under de siste dagene i Scarlet Moon Empire. Kjent for sine supper.
Alle husene er laget av stein.
Lenankamp.
En by lokalisert sør for Gregminster. Hovedgaten til Lenankamp er ofte full av mennesker som skal handle. Byen er kjent for sine kroner, de selges fra armorshopen.
I begynnelsen av opprøret i Suikoden 1 hadde motstandsbevegelsen sin base under det lokale motellet.
Sarady.
En liten landsby lokalisert nord for Tigerwolffjellet. Selv om byen ligger langt fra annen siviliasjon kommer mange hit på jakt etter sjeldne planter, vann runer og dyr.
Seika.
Lokalisert sør for Kwaba festningen. Her bodde Mathiu Silverberg, før han ble med i motstandsbevegelse, og lærte opp landsbyens unger.
Kouan.
Kouan er en by lokalisert sør av Lake Toran. Her bodde Lepant før han ble med i motstandsbevegelsen og senere President.
Ellers er byen en liten by uten de særlige store attraksjonene.
Kaku.
En liten landsby som livnærer seg av fisking og turisme av folk som kommer for å fiske. Folk som ønsker å seile i Lake Toran ofte får en båt og en fisker i Kaku.
Great Forest Village.
The Great Forest Village er en landsby som har den eneste inngangen inn til Alvelandsbyen.
Landsbyen har en item shop som har en annen etasje som ikke er ferdig. Mange har lurt på hvordan man kommer opp i andre etasje, det er umulig.
Lukiae Ende Towayo.
Denne alvelandsbyen var bygget på et gammel tre. dypt inni The great Forest. Denne landsbyen ble brent av General Kwanda Rossman Burning mirror under Suikoden 1 og drepte nesten alle alver som bodde der.
Etter krigen holder alvene på å gjenbygge byen som den en gang var.
Dwarf Village.
Dvergene bor i denne landsbyen som er omringet av fjell som de bruker til gruvedrift. De lever av å handle med alver og Kobolds.
Nord for denne landsbyen ligger the Dwarf Vault, et hvelv hvor de gjemmer sine sterkeste og kraftigste våpe.
Kobold Village.
Landsbyen hvor hunderasen Kobold bor og lever. Styrt av borgermester Kuromimi under Suikoden 1, gjemt i Great Forest lever de i fred for mennesker, selv om de er fryktede krigere.
Alle husene her ligner virkelige hundehus.rs for Barbarossa during the Succession War. The castle is built on top of an old ruin--said to be Sindarin in origin.
Antei.
Kjent for å sin tradisjon for å handle. Dette var yndlingsbyen til Millich Oppenheimer.
Teien.
Teien er en havneby lokalisert sør av Lake Toran. Var en gang kalt "Lac Virginite" under Scarlet Moon Empire sin styring Senere skiftet navn til Teien.
Rikon.
Liukan pleide å drive en klinkk her. Pleide å bli kalt "Blumier L'Amour" under de siste årene til Scarlet Moon Empire.
Warrior's Village.
En landsby stiftet av den legendariske krigeren Klift.
Alle menn i denne landsbyen er er krigere, og de er kjent for uforustsenende krigere, og var ote rekrutert av Scarlet Moon Empire.
Goya.
Hjemmet til 3000 drageriddere. Fordi drageriddere blir ofte valgt når de er svært unge, er de svært sjeldne utenfor Goya hvis de ikke er på oppdrag.
Byen ligger inni fjellet og er beskyttet av en høy mur og en stor port.
Mange flyktninger fra forskjellige områder drar til Goya med permisjon fra lederen av Drageordenen Joshua Levenheit
Kirov.
Kirov er havneby som aktivt handler med fremmende nasjoner som f.eks Jowston. Lokalisjonen nær nordlige grenser til Jowston og klar adgang til Lake Toran gjør dette til en ideal lokasjon for handel.
Jowston.
Består av små bystater som slo seg sammen i slutten av toeren.
Bystatene var sterkt sammenkoblet og deltok i kriger sammen. Området har mange likheter med Toran, midt i landet lå Lake Dunan, og de forskjellige bystatene lå rundt.
South Window.
Ligger i den sørlige delen av Lake Dunan. Består av Byen South Window, havnebyen Kaukus og Radat. I tillegg lå byen North Window der, som var stedet Neclord ødela og drepte samtlige innbyggere utenom Victor.
South Window hadde i lang tid vært i krig med Scarlet Moon Empire og senere Toran, men inngikk senere våpenhvile og ble venner.
South Window (by).
Hovedstaden i South Window og kjent for sine utalige konflikter med Toran republikken. Ble styrt av Granmeyer under Suikoden 2, han overga byen uten kamp og ble halshugget dagen etterpå.
Under krigen skiftet byen eier utalige ganger mellom Jowston og Highland.
Byen har asiatisk stil over seg.
Kaukus.
En fiskelandsby nord for South Window, kjent for sine danseshow i på det lokale hotellet. Byen er også plaget av en lokal gjeng som stjeler fra kvinner.
North Window.
En tidligere landsby som ble ødelagt av Neclord før Suikoden 1. Da han ble jaget vekk ble området omgjort til Jowstonhærens hovedkvarter.
Radat.
En by som kontroller elven mellom Toran og Dunan. Her bodde strategisten Shu under Suikoden 2. Ble ofte okkupert av Highland.
Herfra kan du komme til Toran republikken.
Muse.
Hovedområde i Jowston. Består av havnebyen Coronet, landsbyene Toto og Ryube og hovedstadsbyen Muse. Toto og Ryube ble ødelagt av Highland og Luca Blight under Suikoden 2.
Muse(by).
Hovedstad i Jowston. Før det var det samlingsby i By-statene, Ble den første store byen som ble tatt over av Highland, takket været forræderi innenfor murene.
Etter at Muse falt var det ingen organisert motstand mot Highland, til helten i Suikoden 2 samlet dem igjen. På slutten av krigen da Highland hadde nesten trukket seg tilbake til egne grenser ble Muse frigjort. Da hadde mesteparten av befolkningen blitt ofret til Beast Rune av Luca Blight.
Etter krigen begynte folk å strømme tilbake til byen. En av attraksjonene er Jowston Hill, der de meste av forhandlinger og avgjørelser er blitt tatt.
Toto.
En liten landsby i Museområdet. Var den første byen som opplevde Highlands plyndringer. Alle utenom en overlevde. Denne byen beskytter også hulen der hovedrunen i Suikoden 2 befinner seg.
Ryube.
En landsby som lå litt lenger sørvest for Toto. I den nærligende skogen bodde Tsai, helt til Suikoden 2. Denne byen ble heller ikke spart og innbyggerene ble ofret til Luca Blights galskap.
Matilda.
Ridderdømmet styrt av Lord Gorudo og senere en del av Jowston. Kjent for sine riddere. Utenom hovedstaden Rockaxe ligger også Highway Village i Matilda.
Rockaxe.
Hovedstaden i Matilda ridderdømmet. Består hovedsakelig av et slott der Lord Gorudo bor. Rundt slottet har byen etablert seg.
I Suikoden 2 allierte de seg kortvarig med Highland, men etter et kupp organisert av Jowston og Gorudos død under hendelsene var de tilbake i Jowstons kontroll.
Highway Village.
En landsby midt i Matilda. Kjent for sin Handelspost, og for sin melk som distruberes over hele Jowston.
Two River.
Ligger i østlige delen av Jowston. Består av byen Two River fiskelandsbyen Lakewest og landsbyen Dragemouthog Kobold village. Området er styrt av et parlament ledet av Makai.
Two River (by).
Byen Two River er delt inn i tre deler, delt av elvedeltaet som renner gjennom. Det er en menneskedel, en Wingersdel og en Kobolddel.
Under Wingerdelen ligger det et komplisert kloakknettverk,
Two Rivers militære styrker er ledet av Lord Riley. Under Suikoden 2 prøvde Highland å splitte de forskjellige rasene, noe de nesten klarte, da de holdt på å erobre Two River kom både Wingers og Kobolds soldater til unnsetning og klarte å drive Highland tilbake.
Kobold Village.
Er en landsby kun bestående av Kobolds, er svært vennlige mot fremmende og har tilogmed en handelspost. Bak landsbyen ligger det en skog der det ifølge legendene skal bo en magisk enhjørning.
Under Highlands angrep mot Two River sendte de en tropp som tvang Highland på retrett
Lakevest.
En fiskelandsby de fleste som kommer fra South window må innom for å komme til Two river. Her ligger det et hotell som er viktig for Clives sub-quest,
Drakemouth.
Dragemouth er den eneste kjente måten å komme til Tinto på. Er en liten landsby på grensen til Tinto.
Greenhill.
Det akademiske delen av Jowston, består av Greenhill og Forest Village. Har en offisiell grensepost mot Muse og en hemmelig vei mot Matilda.
Greenhill (by).
Greenhillbyen har landets eneste universitet, og rektoren er som oftest ordføreren i byen. Under Suikoden 2 ble byen okkupert av Highland etter de klarte å sette innbyggerene opp mot hverandre.
Univeristet er velkjent og har studenter fra hele verden.
Forest Village.
Er en liten grenseby nord for Greenhill. Har ikke noe med hovedplottet i Suikoden 2 å gjøre. Er kjent for sin handelspost og for sitt utvalg av leire.
Grasslands.
Grassland er hjem til forskjellige stammer. Regjeringen er desentralisert og dårlig. Stammene hjelper hverandre og samarbeider, men det er ingen overordnet ledelse. De forskjellige stammene styrer sine områder.
Karaya.
Karaya er en aggressiv krigs og jegerklan. Barna lærer fra en tidlig alder hvordan å jakte. Hierarkiet er svært småstruktuert, Høvdingen er den viktigste personen, ellers alle er like, mann eller kvinne.
Første gang vi blir kjent med klanen er når de går på Highlands side under Suikoden 2, men blir fort jaget tilbake.
I suikoden 3 blir landsbyen brent ned, men bygget opp i slutten av spillet.
Great Hollow.
Hjemmet til Øgleklanen, en krigsklan av menneskelignende øgler. De er svært nære Karayaklanen og ofte i konflikt med
Hjemmet er en kompleks hule, denne er strategisk plassert samtidig som den er svært behagelig for øglene.
Milit.
An landsby mellom Tinto, Kaleria og Camaro. Under samme tid som Suikoden 2 ble landsbyen plyndret at de allierte styrkene. Selv om de handlet mot hærens kodeks, var ike ledelsen klar over plyndringen som foregikk.
På grunn av dette er landsbyen svært skeptisk til Jowston.
Kun da noen riddere fra Matilda reddet dem fra banditter i Suikogaiden Volume 2 ser det ut som de igjen stoler på Jowston.
Duck Tribe.
En klan som lever midt i Grassland i en landsby kjent som Duck Village. The Duck Clan er kjent for sin kokkekunst og at de er intelligente ender. De er generelt vennlige, men er de første som går i krig når det er nødvendig.
Alma Kinan.
En klan av bare kvinner, kjent for å være spirituelle som kommuniserer med naturen og som kan i en viss grad se fremtiden.
De har en landsby i Ruputskogen som er beskyttet av en magisk barriere som kun et medlem av klanen kan gå gjennom.
Chisha Village.
En landsby bebodd Chishaklanen. De er kjent for sine klær og sin kokkekunst. De er mer pasifister en andre mennesker i Grassland.
Zeken.
En relativt land som ligger på sørgrensen til Grasslands. Ble dannet av forskjellige reisende selgere som et fristad for skatter og lignende. Ble fort et senter for handel. Har vært i krig med både Tinto og Grasslands om territorium.
Vinay Del Zekay.
Hovedstaden i Zeken. Vinay del Zekay er en stor havneby, lokalisert på den vestre kysten av Grasslands.
Siden den ble grunnlagt har den vokset til kanskje den største og viktigste handelsbyen på det vestlige kontinetet.
Byen er alltid full av aktivitet, med et livlig marked hvert dag på torget.
I tillegg til å huse landets myndigheter og viktige institusjoner har den et stort underholdningsdistrikt som er svært populær med rike foretningsmenn som bor i området.
Iksay Village.
En liten landsby i nordlig del av Zeken. Kjent for sine vindmøller og den årlige innhøstningsfesten som drar mennesker fra hele landet. Livnærer seg hovedsakelig av farmdrift.
Nor Village.
En liten landsby i nærheten av Budehuc slott. Folk fra denne landsbyen driver ofte handel med andre landsbyer.
Tinto.
Et land som grenser til Grasslands. Opprinnelig en del av Jowston alliansen, men kort tid etter Suikoden 2 løsrev de seg og ble en selvstendig nasjon.
Under Suikoden 2 var de lite villige til å krige mot Highland. Men etter Neclord invaderte med sin Zombiehær og såvidt unngikk å bli et dødsrike gikk Tinto inn i krigen på Jowston sin side.
Styrt av Workers Guild under ledelse av Gustav.
Selv om landet ikke er fruktbart tjener Tinto mye på minedrift. De holder ofte på med raid inn i Grasslands.
Tinto City.
Hovedstaden og den største byen i Tinto. Bygget på en fjellhylle som strekker seg oppover fjellet. Har et kappell på toppen hvor gruvearbeidere ber før de går inn i minene.
Ligger nord i landet ved fjellene i grensen mot Jowston
Crom.
En småby som ikke er egentlig kjent for sin produksjon av gull. Det er takket være Lana elven som renner rett ved siden av byen.
Tigermouth.
En landsby som er inngangsbyen fra Jowston. På den andre siden av fjellet ligger Drakemouth Village.
Higheast.
Kjent i Suikoden 2 som Highland, et kongedømme nord for Jowston som tidligere var en del av Harmonia. Ble dannet av Maroux Blight etter han fikk området som takk for å ha stoppet borgerkrigen i Harmonia.
Gikk til krig mot Jowston etter å ha klart å vende bystatene mot hverandre. Tok over Muse, Greenhill og South Window. Ble stoppet i Two River og ble gradvis trakkt tilbake etter at helten i Suikoden 2 klarte å samle bystatene og få hjelp av Toran.
Etter at de tapte krigen ble Highland okkupert og senere annekstert under Jowston med navnet Higheast.
Prøvde å løsrive seg kort tid etter, men ble slått ned av Jowston.
Hovedstaden L'Renouille er eneste storby i Highland, med et digert slott. I tillegg ligger landsbyen Kyaro og Sajah i Higheast.
Falena.
Dronningdømme som ligger på en seperat landmasse sør for Tidligere nevnte land.
Gjennom landet strømmer forskjellige grener av Faleaselven, noe som gjør den til en hovedåre for transport.
Sol-Falena.
Hovedstaden heter Sol-Falena, en kunstig by laget oppå en innsjø. Her ligger dronningpalasset og Senatet og senere parlamentet.
Byen har en hovedvei som strekker seg til demningen byen ligger på. På slutten av denne veien ligger dronningpalasset.
Rundt denne veien ligger det øyer som hus og butikker ligger på.
Stormfist.
Landet Falena er også delt inn i områder tilhørende Senatorer og adelen.
I landet til øst ligger Godwin-territorum, tidligere Aethabaldområde. Hovedsetet her er Stormfist. Den tidligere hovedstaden og vertskap for "The sacred Games.
Stadionet i byen brukes som arena for disse lekene. I tillegg består byen av en nyere del og en gammel del. Kun mennesker har lov til å være i byen Stormfist, siden Godwinfamillien ser andre raser som mindreverdige.
Rainwall.
Rainwall er hovedsete til Barrowsfamillien, Bygget rundt en foss. På toppen av byen ligger herregården hvor Barrowsslekten bor. Midlertidig base til Prinsen av Falena.
Raftfleet.
En by bestående av forskjellige båter, ledet av Raja fra Dragebåten The Dahak. Siden byen består av båter kan den flyttes rundt om i landet, takket være Feitaselvene.
Lordlake.
En by som lå ved en innsjø. Tre år før handlingen i Suikoden V var det svært stor misnøye, tilslutt brukte dronningen The Sun Rune som tørket inn innsjøen og ødela nesten Byen. I tillegg ble den lokale herren og famillien halshugget for landsforredæri. En handling som ble angret av dronningen umiddelbart etterpå.
Lordlake fikk tilbake innsjøen da The hatred Fortess ble ødelagt av Prinsen.
Estrise.
Falenas hovedby når det gjelder handel og sjøsetting. En by som er ofte i handel med Island Nations. Ofte er byen nøytrale i politikken, og har vært flere ganger okkupert av New Armes Kingdom.
Lecar.
By som ligger midt i landet, og er delt i politikken. Den ligger på tre øyer skilt av Falenaselven. Ofte vært sammenstøt mellom Barrowstilhengere og Godwinstilhengere som har vær sin øy, mens øyen i midten er oftest delt i meningene.
Etter at Arshak brenner ene delen av byen blir de allierte med prinsen.
Sable.
En fjellby på grensen mot New Armes Kingdom. Blir tidlig i spillet allierte med Prinsen, men trekker seg tilbake for igjen bli allierte. Byen styres av Raubel, som er hverken diplomat eller adel, men er respektert og vis
Rundt byen er det en stor mur for beskyttelse mot invasjon. Soldater fra Sable regnes som noen av de beste i hele Falena.
Island Nations.
Island Nations er løs desentrallisert grupper sør for Toran Republikken. Under Øyfrigjøringskrigen, arbeidet de sammen for å drive tilbake Kooluk imperiet og formet Island Nations Føderasjonen.
Obel.
Kongedømmet Obel var en av de mektigste riket i Island Nations før sammengjøringen. Den er lokalisert i den sør-østlige delen av føderasjonen.
Under Øyfrigjøringskrigen den var et viktig strategisk sted for frigjøringsstyrkene. Etter krigen blir Obel Hovedstaden og lokalisjonen av Obel Maritime Counsil.
Middleport.
Eid av forretningsmannen Schtoltheim Reinbach II, Middleport pleide å være en del av Gaien, når de løsrev seg, ble de et senter for forretninger.
Offisielt er de ikke en del av Island Nations, men tilatter dem å ha fri havn og handelsadgang.
Na-Nal.
En øy kjent for sine sterke soldater, Na-Nal har to byer, en menneske og en alveby, som samarbeider, selv om ikke så veldig hjertelig.
Motsigelsene mellom disse to byene var så sterke at under øyfrigjøringskrigene prøvde alvene å forgifte hele menneskebyen.
Ble stoppet av Frigjøringshæren og siden vært en del av Island Nations.
Razril.
En travel havnby som var tidligere del av Gaien. I slutten av øyfrigjøringskrigen ble de selvstendige.
Razil har en ridderborg, lokalisert i enden av byen og en bydel som er full av pirater.
Nay Island.
En øy bestående av en Nay-Kobold landsby og en havneport, styrt av mennesker.
Begge parter prøver å holde seg unna de andres områder, utenom handel og krise og slik klarer de å leve side om side.
En fredelig øy som tiltrekker mange eldre mennesker og trekker fra seg yngre. Nay var i begynnelsen ikke med i Øyfrigjøringskrigen, men etter etter en Rune Cannon nedbør ble skyldt på land i Nay, de gikk inn i krigen på Island Nations side.
Mordo Island.
Mordo er lokalisert nordvest av Obel. Kjent for å være full av begravd skatter.
Nirva Island.
Hovedpunktet mellom Falena og Island Nations. Ikke besøkt under Suikoden 4, men var sentral i plottet under Prinsen av Falenas oppgave å ta tilbake landet.
Kjent for sitt store fyrtårn på enden av øyen.
Harmonia.
Et land som er beskrevet som Suikodens svar på Russland. Ble spesielt omtalt i Suikoden 2 og 3 og så vidt nevnt i Suikoden 5.
Man vet at hovedstaden heter Crystal Valley og der ligger det et tempel og et militærakademi. Det er blitt envnt at det er så stort at det tar en hest meg vogn en dag å krysse byen.
En liten landsby som heter Milit og grensebyen Kaleria som man kunne besøke i Suikoden 3.
Landets het Hikusaak, en myteomspunnet mann som hadde en True rune.
Det spekuleres om Hikusaak er fortsatt i live, uansett så er det Harmonias adel som styrer landet.
Innbyggerene der delt inn i tre klasser.
Første klasse som er adelen, disse har som oftest lyst hår.
Andre klasse er vanlige borgere, ingenting spesifiserer disse menneskene.
Tredje klasse er slavene, disse er som oftest innbyggere i land og byer som Harmonia har okkupert.
New Armes Kingdom.
Et land som ligger sør for Falena. Landet har en arabisk stil over seg og de hevder å være etterkommere av Armes kongeriket som engang hersket over kontignentet.
Landet består av stammer, der de eldste samles i et stammeråd.
Etter Falenas borgerkrig i Suikoden 5 tok New Armes en mildere retning og åpnet for samtaler med Falena.
De har ofte før det prøvd å rykke inn i Falena men har stadig blitt slått tilbake.
Nagarea Theocracy.
Et rike styrt av religiøse overtoner sør for Falena. De har ofte prøvd å rykke inn i Falena.
De mener at dragehester som er en del av Falenas sikkerhetsstyrker må uttryddes fordi de er ondskapens verk.
For mange år før Suikoden 5 ble hovedåren mellom Nagarea og Falena blokkert av et ras, noe som har stoppet eventuelle militære kriser.
Camaros frie riddere.
Et lite ridderdømme med sterke bånd til Matilda. Var delaktig i å stoppe den falske runebærer i Suikoden 3. Alle medlemmene i Camaro må ut på en saga, det vil si gå ut på forskjellige eventyr før de kan bli riddere i Camaro.
Barbarossa.
Barbarossa var keiseren i Scarlet Moon Empire, han var først en god mann og en dyktig soldat. Men etter han mistet konen Claudia kom det et savn i hodet hans.
Savnet gjorde at han ble blind for korrupsjonen og elendigheten som begynte å gro frem i landet hans. Han inngikk i en borgerkrig mot helten i Suikoden 1 og var ansvarlig for ødeleggelser av byer og mord av mennesker.
Først da opprørshæren hadde omringet hovedstaden Gregminster og helten hadde slått han gikk det opp for han hva han hadde gjort. Han tok med seg Windy, hans rådgiver som hadde manipulert han og hoppet fra balkongen, og dermed markerte slutten av keiserdømmet.
Windy.
Windy var Barbaossa sin hovedrådgiver og den egentlige skurken. Hennes jakt på runer gjorde at hun indirkete drepte Ted. Hun klarte å manipulere Barbossa takket være hennes magi og likhet til Barbaossas døde kone.
Døde da hun ble dratt med ned i fallet sammen med Barbossa.
Luca Blight.
Psykotisk prins av Highland. Var vitne til at moren ble voldtatt i tre dager før de ble reddet etter et raid. Har hatet faren sin siden det.
Arrangerer et falskt angrep mot Highlands ungdomsbrigade for å starte en krig mot bystatene i Dunan.
Ødelegger både landsbyene Toto og Ryube før han klarer å ta over nesten hele Dunan.
Faller for et bakholdsangrep fra Dunanhæren og blir sterkt svekket etter å ha bli truffet av flere piler. Han er likevel sterk nok til å utfordre helten til en duell. Han taper og dør etter å ha sagt sine siste ord.
Jowy.
Overlever massakren på ungdomsbrigaden og følger helten i eventyret helt til han blir igjen etter et reknogiseringsoppdrag som går galt, for å gi helten et forsprang.
Viser seg å gå over til motstanderens side for å hindre Luca i å massakrere hele Dunan. Gifter seg med Lucas søster, noe som gjør han til førstemann til tronen.
Etter Luca dør oppdager han at han ikke kan avslutte krigen.
Prøver derfor å lokke helten i en felle, noe som går galt.
Etter at krigen er tapt duellerer han med helten på området der massakren tok sted, men siden helten nekter å slåss blir han tilgitt og drar med helten på en tur rundt om i verden.
Han Cunnigham.
En Highlandsk general som ikke var så involvert i krigen, men etter beleiringen av L'Renouille prøver han å stoppe helten i å nå tronerommet, dør etter å ha tapt duellen.
Culgan og Seed.
To generaler som er lojale til jowy og hjelper han med å ta tronen.
Prøver og mislykkes med å hindre helten i å nå tronsalen.
Gorudo.
Lederen av Matilda som overraskende innleder et samarbeid med Highland. Når heltens hær tar over Rockaxes slott skader han Nanami før han dør etter å ha tapt mot helten og Jowy.
Gizel Godwin.
Sønnen til Marschal og medlem i Godwinslekten som styrer Stormfist.
Arrangerer et Coup d'etat mot kongefamillien og gifter seg inn med prinsessen, noe som gjør han til kommandøren av dronningens knekter og dermed leder av militæret.
Er sterkt rasistisk preget og mener at Falena bør kun bestå av mennesker. Prøver å uttrydde beverens hjemb uten å lykkes.
Etter at Prinsens tropper har beleiret Sol Falena møter han Prinsen i duell i tronerommet.
Han taper og dør med en erklæring om at han kun ønsket det beste for Falena.
Marschal Godwin.
Overhode i Godwinslekten og faren til Gizel.
Selv om han er sjef lot han sønnen styre opplegget til kuppet. Etter at Sol-Falena er tapt og sønnen død tar han med seg Sun Rune til fjellene i nord og inviterer Prinsen til et siste oppgjør.
Dør etter å ha frigitt Sun Runes krefter.
Dolph.
En leiemorder trent av Nether Gate, og gikk til Godwins tjenester etter at gruppen ble oppløst.
Er ansvarlig for både å få Euram disket under Sacred Games og få Belcoot til å tape. Han er ekspert på gift og god kriger.
Beskytter Marschal i fjellene og tvinger helten til et siste oppgjør med han. Noe som han taper på, men klarer å dope kroppen slik at selv etter han er nesten død, klarer å kjempe.
Men tilslutt avslutter Prinsen livet hans.
Zahak og Alenia.
To av dronningens riddere som er tro mot Gizel etter kuppet og mener at han er den rette til å lede landet. Leder troppene dårlig, noe som gjør at de taper flere slag.
Da Prinsen entret kongeslottet står de i veien.
Helten bekjemper dem, men så tar de Ragum Novstrum, et dop som gir dem umenneskelig styrke men dreper de rett etter at effekten er over.
Prinsen klarer likevel å bekjempe dem.
Childreich.
En Nether Gate leiemorder som er både livsfarlig og blodtørstig. Er med å kuppet mot kongefamillien og bruker en katastrofal taktikk mot Prinsens hær.
Resultatet blir at lokalbefolkningen i diverse byer vender seg mot han.
Han prøver å lokke prinsen i en felle etter at Stormfist er tapt.
Men dør etter å ha tapt i duell mot prinsen.


Trakai historiske nasjonalpark.
Slott i Trakai historiske nasjonalpark
Trakai historiske nasjonalpark er en nasjonalpark i den østlige delen av Litauen. Den fikk vernestatus allerede i sovjettiden i 1960, sin nåværende status som en av fem nasjonalparker i Litauen fikk den i 1992.
Trakai historiske nasjonalpark er opprettet innenfor Trakai kommunes grenser. Den har en strekning på 8 200 hektar, og består inneholder 32 innsjøer (med et samlet areal på 1 400 hektar.
Parken er foreslått oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder


Fredrik Kayser.
Fredrik Thorbjørn Kayser (født 25. mai 1918 i Bergen, død 2. februar 2009) var en norsk offiser i Kompani Linge under andre verdenskrig.
Han deltok som frivillig på finsk side i Vinterkrigen 1939–1940. Han deltok deretter i kampene i Norge, og reiste til Storbritannia etter invasjonen av Norge i 1940. Der sluttet han seg til Kompani Linge, og deltok i Måløyraidet i 1941.
Kayser var en av de seks fra Kompani Linge som gjennomførte den vellykkede sprengningen av Norsk Hydros fabrikk på Rjukan under Vemorkaksjonen. Han tok seg deretter velberget ut av Norge og returnerte til Storbritannia, hvor han ble forfremmet til løytnant. Der påtok han seg i 1944 oppdraget med å være nestkommanderende for geriljaavdelingen Bjørn West som skulle bygges opp i Matre nord for Bergen, i påvente av en eventuell alliert invasjon av Norge. 15. oktober 1944 kom Kayser til Masfjorden sjøveien sammen med sersjant Severin Synnes. Sjefen for den planlagte avdelingen, kaptein Harald Risnes, sluttet seg snart til dem. Sammen med ytterligere noen ankomne nordmenn fra Kompani Linge organiserte og trente de opp en styrke som til slutt talte 250 mann, og som i april–mai 1945 havnet i aktive kamper med den tyske okkupasjonsmakten. Han ønsket ikke å fortsette i hæren etter freden, men søkte i stedet en karriere i næringslivet.
I 1948 spilte han seg selv i filmen "Kampen om tungtvannet".
Utmerkelser.
Kayser ble blant annet dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren to ganger og Æreslegionen etter krigen. Han mottok Deltagermedaljen med rosett og ble av britene tildelt med Military Medal, Defence Medal og 1939–1945 Star. Fra USA ble han tildelt Frihetsmedaljen med bronsepalme. Han mottok også det franske Croix de Guerre med palme.


Vannkjær.
Vannkjær (Hydrophilidae) er en gruppe av biller som dels er vannlevende, dels lever i fuktige miljøer på landjorda. Vannkjærene kan kjennes på avrundet, oval kroppsform kombinert med at palpene er minst like lange som de kølleformede antennene.
Det norske navnet vannkjær kan være litt forvirrende siden det dels blir brukt om en overfamilie (Hydrophiloidea), dels om en familie (Hydrophilidae) og dels om en underfamilie (Hydrophilinae). I denne artikkelen omtales familien Hydrophilidae.
Utseende.
Små til meget store (1 – 50 mm) biller, med avrundet kroppsform, som oftest mørkfargede og blanke. Hodet er bredt med små fasettøyne. Antennene består av 7-9 ledd og ender i en tre-leddet kølle. Maksillarpalpene (det lengste paret av munnfølere) er minst like lange som antennene, noen ganger tydelig lengre.
Dekkvingene og brystskjoldet (pronotum) danner en kontinuerlig kurve, mens hodet gjerne stikker litt ut fra denne. De fleste artene er fint punkterte og temmelig blanke, men ikke metallfargede. Dekkvingene har ofte fine punktrekker. Beina er forholdsvis korte og vanligvis ikke spesielt omdannet for svømming. De to underfamiliene kan skilles på at det innerste fotleddet er tydelig lengre enn det neste for kulevannkjær, tydelig kortere hos underfamilien vannkjær.
Larvene varierer ganske mye i utseende men er ofte mer eller mindre pølseformede med korte bein.
Levevis.
Grovt sett lever underfamilien vannkjær i vann og kulevannkjær på land, men det finnes unntak. Flere arter av underfamilien vannkjær er vanlige mellom løvstrø, og noen arter av slekten "Cercyon" lever i vannkanten. De vannlevende vannkjærene er dårlig svømmere sammenlignet med vannkalvene, som de ligner. De kravler frem med vekselvise tak med høyre og venstre sides bein, i motsetning til å ro seg fram med symmetriske tak som vannkalvene. Mens vannkalvene henter luft gjennom bakkroppsspissen, har vannkjærene luftinntaket mellom ryggskjoldet og dekkvingene. Måten å lagre luften på er også forskjellig: vannkalvene lagrer den under dekkvingene, mens vannkjærene lagrer den som en sølvskinnende hinne på undersiden av dyret, der luftboblen blir holdt på plass av vannavstøtende hår. De store vannkjærene blir derfor kalt "silver beetles" på engelsk. De voksne billene lever for det meste av planter og råtnende plantedeler, mens larvene er rovdyr som spiser snegler, mark, insektlarver eller lignende.
De fleste av kulevannkjærene er knyttet til møkk. De kommer gjerne i store mengder til ferske, ennå våte kuruker, og etter noen timer er kurukene gjerne fullstendig gjennomhullet av kulevannkjærenes ganger. Andre arter lever i råtnende plantemateriale, men de krever høy fuktighet.
Systematisk inndeling.
I nyere systematisk inndeling plasserer gruppen Spercheinae som en underfamilie i familien vannkjær (Hydrophilidae). Tidligere var gruppen en selvstendig familie i overfamilien vannkjær (Hydrophiloidea) med navnet Spercheidae.
Underfamilien Kulevannkjær (Sphaeridiinae) har endret sitt latinske navn til Hydrophilinae.


Neil Ruddock.
Neil «Razor» Ruddock (født 9. mai 1968 i Wandsworth, London) er en tidligere engelsk fotballspiller (forsvarsspiller).
Han debuterte for klubben Millwall, og tilbrakte den lange karrieren i klubber som Tottenham Hotspur, Southampton, Liverpool, West Ham, Crystal Palace, og til slutt et kort opphold som spillende trener i Swindon Town.


Forum.
Forum var i likhet med agoraen møteplassene i den antikke verden. Dette var torg som ofte lå midt i sentrum. I tillegg til kjøp og salg av ulike varer, var markering av status en viktig ting her. Her viste man seg gjerne frem sammen med folk man ønsket å bli observert sammen med.


Berit.
Berit er et kvinnenavn som er avledet av Birgitte, som er en nordisk form av det keltiske navnet "Brigit", «den høye», eller det irske navnet "Brigantia", «borg» eller «fjell». Navnet kan muligens også bety «strålende».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Berit i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
"Berit" var det fjerde mest brukte kvinnenavnet i Norge på begynnelsen av 1600-tallet. Både "Berit" og "Beret" var vanlige navn i Norge på 1700-tallet. I nyere tid har "Berit" vært blant de mest populære døpenavnene på jenter i Norge i perioden ca 1925 til 1965.


Laos' flagg.
Laos' flagg fra 1952 til 1975.
Laos' flagg ble tatt i bruk 2. desember 1975.
Flagget består av tre horisontale striper, den blå midtstripen er dobbelt så høy som de de to røde stripene øverst og nederst. I midten er det en fylt hvit sirkel. Sirkelens diameter er 0,8 ganger høyden av den blå stripen.
Den røde fargen i flagget representerer blodet i kampen for uavhengighet, den blå fargen symboliserer landets ressurser, mens den hvite sirkelen representerer månen over elven Mekong, samt landets enhet under den kommunistiske regjeringen.
Fra 1952 til 1975 hadde landet et rødt flagg med en hvit, trehodet elefant (guden Airavata) i midten.


Den kloke lille høna.
"Den kloke lille høna" er en tegnefilm laget av Walt Disney, og er basert på eventyret om «Den lille røde høna». Filmen inngikk i Silly Symphonies-serien.
Denne tegnefilmen var debuten til Donald Duck. Donald og vennen hans Peter Gris prøver å unngå å arbeide, inntil Frøken Høne lærer dem verdien av å jobbe. Denne tegnefilmen ble utgitt 9. juni 1934. Den ble også til en tegneserie som ble laget av Al Taliaferro.


Lohengrin (opera).
Lohengrin er en opera i tre akter med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1846-1848 og uroppført på Grossherzoglichen Hoftheater i Weimar den 28. august 1850. Lohengrin ble oppført første gang i Oslo 1885. Handlingen foregår i hertugdømmet Brabant i dagens Belgia og Nederland, i første halvdel av 900-tallet. Det litterære grunnlaget for Wagners libretto er skikkelsen Loherangrîn i Wolfram von Eschenbachs middelhøytyske versepos Parzival.
Hovedrollene er Lohengrin (tenor), Elsa von Brabant (sopran), Telramund (baryton), Ortrud (sopran), kong Heinrich der Vogler (bass). Brudekoret "Treulich geführt" fra 3. akt som spilles mens kongen og bryllupsgjestene følger Elsa og Lohengrin til brudekammeret, er en av verdens mest brukte bryllupsmarsjer.
I forbindelse med premieren i Nasjonaltheatret i 1911 ble det laget en egen sjokolade kalt Lohengrin.


Spercheinae.
Spercheinae er en liten gruppe av vannlevende biller som tilhører familien vannkjær (Hydrophilidae). Ingen av artene finnes i Norge, men én er funnet i Danmark og Sør-Sverige.
Utseende.
Middelsstore (5 – 7 mm), brede biller, matte, med svært korte antenner. Hodet er bredt, skovlformet, med en grunn innskjæring foran i midten. Fasettøynene er små, utstående og sitter ved hodets bakhjørner. Antennene er ganske korte, uten en tydelig kølle, og består av sju ledd, hvorav det ene er ganske lite. Palpene er lange og tynne, omtrent dobbelt så lange som antennene.
Brystskjoldet (pronotum) er omtrent dobbelt så bredt som langt. Dekkvingene er bredest bak midten, matte, uten tydelige punktrekker. Beina er slanke, med fem-leddete føtter der det ytterste leddet er omtrent så langt som de andre fire til sammen.
Larvene er korte og brede, spoleformede, med et stort hode med kraftige kjever og tre par forholdsvis lange bein.
Levevis.
Den europeiske arten, "Spercheus emarginatus", lever i stillestående, mudrete ferskvann med rik vegetasjon. De finnes helst rundt røttene til vannplanter. Hunnene bærer med seg eggene i en sekk til de klekkes, noe som er ganske uvanlig mellom insekter.
Systematisk inndeling.
I nyere systematisk inndeling plasserer denne gruppen som en underfamilie i familien vannkjær (Hydrophilidae).
Tidligere var gruppen en selvstendig familie i overfamilien vannkjær (Hydrophiloidea)


Carolina Hurricanes.
Carolina Hurricanes er et ishockeylag i NHL.
Carolina ble i sesongen 2005/2006 Stanley Cup-mestere etter å ha slått Edmonton Oilers med 4-3 i kamper.
I perioden 1972 til 1979 holdt klubben til i Boston, Massachusetts, under navnet New England Whalers. Men da New Englad-området allerede hadde en annen NHL-klubb, Boston Bruins, samtidig som det på den tiden var stor ishockeyinteresse i Connecticut, flyttet klubben til Hartford, Connecticut under navnet Hartford Whalers. De demografiske endringene innen USA gjorde etterhvert også Sørstatene interessante for klubbeierne, og klubben flyttet til Raleigh, Nord-Carolina ved sesongen 1997/1998 og byttet navn til Carolina Hurricanes.
Spillerstall.
Akour pr 15. oktober 2006.


Anne-Lise.
Anne-Lise, Annelise og Anneliese er kvinnenavn sammensatt av Anne som er avledet av Hannah og kommer fra det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah", og av Lise som er en kortform av Elisabeth med opprinnelse i det hebraiske navnet "Elisheba" som betyr «Gud er fullkommen».
Utbredelse.
Anne-Lise var et populært navn på norske jentebarn på 1940-tallet.


Cecilia Stegö Chilò.
Marie Cecilia Stegö Chilò (født 25. mars 1959 i Linköping, Sverige) var moderat kulturminister i ti dager fra 6. oktober til 16. oktober 2006.
Hun avgikk etter sterk press fra mediene på grunn av at hun ikke betalt TV-avgiften på seksten år og at hun har hatt dagmamma som hun betalt svart.


Lard.
Lard er et amerikansk band som ble grunnlagt i 1989 av tidligere medlem av Dead Kennedys Jello Biafra (sang), Ministry-medlemmene Alain Jourgensen (gitar) og Paul Barker (bass), samt Nine Inch Nails-medlem Jeff Ward (trommer). Etter at Ward, som i årevis hadde slitt med narkotika-avhengighet, tok livet sitt i 1993 har bandet ikke hatt noen fast trommeslager. Flere andre medlemmer har også vært innom bandet.
Musikalsk befinner bandet seg i krysningspunktet mellom hardcore, punk, industrirock og heavy metal. Et unntak er sangen «70's Rock Must Die», der musikken er nettopp 70-tallsrock. Tekstmessig er Lard, som alle Biafras prosjekter, svært politisert. Et gjenvendende tema er krigen mot narkotika, som Biafra mener er et skalkeskjul for å opprettholde USAs kontroll over Latin-Amerika. Bandet har gjennom hele sin eksistens vært et sideprosjekt for medlemmene, og har derfor hatt en ujevn produktivitet. Selv om de har spilt flere konserter har de aldri turnert, og platene, som alle er utgitt av Alternative Tentacles, har kommet med svært ujevne mellomrom.
«Forkboy» fra "The Last Temptation of Reid" er med i Oliver Stones kontroversielle film Natural Born Killers fra 1994.
"Lard" er for øvrig det engelske ordet for "smult".


Omans flagg.
Omans flagg består av tre striper (hvit, grønn og rød) med en rød stolpe til venstre, som inneholder Omans riksvåpen. Det hvite står for fred og velstand, det grønne for fruktbarhet og de grønne fjellene, og det røde for kamper mot utenlandske invasjonsmakter. Det røde er også fargen til landets tidligere flagg, fra den gang landet var kjent som sultanatet Muskat.


Den koreanske folkearmé.
Den koreanske folkearmé (KFA) er Nord-Koreas militære styrke, og estimeres til å være verdens fjerde største hær målt etter i antall soldater, og også den i verden med flest aktive soldater (49,03) per tusen innbyggere).
Nord-Korea har rundt 1 million mann under våpen, og 7 millioner i reserve. Sør-Korea har til sammenligning 686 000 (men har i tillegg har 3,5 millioner paramilitære). Ca. 29 000 amerikanske soldater er også utstasjonert i Sør-Korea.
Historie.
Den koreanske folkearmé sitt flagg.
Den koreanske folkearmé hadde sitt utspring blant koreanske styrker som slåss sammen med Sovjetunionen og kinesiske kommuniststyrker i tiden før og under andre verdenskrig. En slik gruppe besto av rundt 300 mann og opererte under ledelse av Kim Il-sung i Mandsjuria. Etter krigen organiserte Kim en større styrke som var opplært i geriljakrigføring og konvensjonell infanteritaktikk. Før Koreakrigen utstyrte Josef Stalin dem med moderne utrustning, blant annet stridsvogner.
Under Koreakrigen drev KFA soldatene fra FN-styrkene til Koreahalvøya sørøstre hjørne (Pusan-perimeteret). KFA ble imidlertid utmanøvrert av en amfibisk landgang på Incheon og drevet tilbake til 38. breddegrad og videre tilbake mot den kinesiske grensa. Under resten av konflikten spilte KFA en mindre rolle i forhold til de kinesiske styrkene.
Styrke.
Årlig forsvarsbudsjett er på rundt fem milliarder USD. De har også en relativt effektiv, men utdatert, forsvarsindustri. Nord-Korea har også verdens kanskje nest største kontingent spesialstyrker med rundt 110 000 mann som er trent for sabotasje og å slåss bak fiendens linjer. Marinen er utstyrt med et antall ubåter og små fartøyer, men mangel på større fartøyer begrenser deres slagkraft.
I 1992 besto det nordkoreanske luftforsvaret av rundt 1620 fly og 70 000 mannskaper. De fleste flyene er eldre sovjetiske modeller og kinesiske kopier av disse, men modernisering ble iverksatt på 1980-tallet. Flyparken teller blant annet 190 MiG-21, 30 MiG-29, 60 MiG-23, 40 Q-5 Fantans, pluss rundt 250 eldre MiG-19, MiG-17og Su-7. Antallet helikoptere har siden 1980-tallet blitt bygget opp fra 40 til 275. Dette inkluderer Mi-24, Mi-2, Mi-4 og Mi-8. I 1985 lyktes det landet å gå rundt amerikanske eksportrestriksjoner og kjøpe 87 sivile Hughes-helikoptre. Landet produserer ikke fly selv, men har kapasitet til å produsere reservedeler.
Luftvernet er satt opp med gamle sovjetiske missiler, blant annet SA-2, SA-3 og SA-5. Det vurderes at luftforsvaret har «marginale evner til å forsvare nordkoreansk luftrom og en begrenset kapasitet til å føre luftkrig mot Sør-Korea».
Landet har et lager av kort-, middels- og langtrekkende bakke-til-bakke-missiler, inkludert SCUD, Rodong-1/Rodong-2 og Taepodong-1/Taepodong-2. Nord-Korea fullførte også en test av atomvåpen 9. oktober 2006. Atomvåpen ville i en krigssituasjon mest sannsynlig bli brukt mot Japan, grunnet risikoen med å bruke det så nær sin egen grense mot Sør-Korea.
Hærens artilleri er satt opp med M1978 og M1989 Koksan selvdrevne kanoner og M-1985 og M-1991 rakettartilleri. Det står kontinuerlig 3000 artilleri-enheter klare til å avfyre mot Seoul på et øyeblikks varsel.


Nashville Predators.
Nachville Predators er et amerikansk ishockeylag som spiller i NHL. Laget har sin hjemmebane i Nashville, Tennessee. Laget ble startet i 1998, og tatt opp i NHL fra starten. Laget har nevnet "predators" (rovdyr) etter noen over 10 000 år gamle fossiler etter dinosaurus som ble funnet i Nashville i 1971.
Spillerstall.
À jour pr. 7. oktober 2006.


De forente arabiske emiraters flagg.
De forente arabiske emiraters flagg ble tatt i bruk 2. desember 1971.
Flagget består av de panarabiske fargene rødt, grønt, hvitt og sort, som symboliserer arabisk enhet.


Nord-Koreas flagg.
a> med verdens største nordkoreanske flagg.
Nord-Koreas flagg ble tatt i bruk 8. september 1948. Den røde stjernen representerer kommunismen og er gjengitt i flagget på en hvit sirkelformet bakgrunn. Stjernen symboliserer også Koreas arbeiderparti. Sirkelen er muligens knyttet til Yin og Yang, hentet fra koreansk kultur. Hvit er den koreanske nasjonalfargen og betyr verdighet. Den røde fargen betyr patriotisme og de blå stripene skal bety «det koreanske folkets bestrebelser etter å slutte opp under hele verdens revolusjonære folk og slåss for seier for ideen om selvstendighet, vennskap og fred».
Nord-Korea tok opprinnelig et flagg av typen «taegukki», mer likt det sørkoreanske flagget, etter uavhengigheten fra de japanske okkupantene i 1945. Flaggbyttet i 1948 kom som en følge av behovet for et flagg som lignet mer på Sovjetunionens flagg.
Verdens trolig høyeste flaggstang (160 meter) står i landsbyen Gijeong-dong på den nordkoreanske siden av den militære delelinjen som skiller Nord-Korea og Sør-Korea ved byen Panmunjom. Flagget veier 270 kg.


Ministry.
Ministry er et amerikansk industrirock-band som har holdt det gående siden 1981. Sammen med band som Godflesh, Nine Inch Nails og Pitchshifter har de i stor grad bidratt til å definere sjangeren. Alain Jourgensen har som eneste medlem vært med siden starten, og regnes som bandets ubestridte leder, særlig etter at Paul Barker, som hadde blitt med i 1986, forlot bandet rundt årsskiftet 2003/04.
I den første perioden besto bandet kun av Jourgensen på sang og keyboard, og Stephen George på trommer. På denne tiden var bandet et forholdsvis melodisk elektronisk new wave-band, og det er lite i de første utgivelsene som minner om det Ministry som senere bidro til å definere industrirocken. Etter at George sa takk for seg i 1985 var Ministry en periode et enmannsprosjekt. På dette tidspunktet endret også musikken seg, og ble samtidig både mørkere og mer dansbar. Albumet "Twitch" fra 1986 var produsert av den senere legendariske plateprodusenten Adrian Sherwood. På tross av gode anmeldelser og hyppig spilling i new wave-klubber ble imidlertid ikke albumet noen kommersiell suksess.
Albumet "The Land of Rape and Honey" fra 1988 var Ministrys første album i den genren de senere skulle bli kjent for. På denne tiden var Ministry igjen blitt et band, og flere album fulgte. De fikk også en hit på MTV med «Jesus Built my Hotrod» fra ' i 1992, som også fikk platina-plate. Etter dette albumet støtte bandet imidlertid på problemer. Jef Ward, som hadde turnert med bandet og spilt med Jourgensen og Barker i Lard tok livet sitt på grunn av narkotika-problemer i 1993, og også bandet var sterkt hemmet av eget narkotikabruk, som blant annet medførte flere fengselsopphold. i 1996 kom imidlertid "Filth Pig", og selv om den totalt solgte dårligere enn forgjengerne, nådde den 19. plass på Billboards albumliste, Ministrys beste plassering til dags dato. Jourgensen har selv også uttalt at "Filth Pig" er den plata han er mest fornøyd med.
I 1999 begikk nok et tidligere medlem, William Tucker, selvmord, og bandets narkotikaproblemer avtok ikke. De deltok med filmmusikk til både ' og "The Matrix", og oppnådde også en Grammy-nominasjon for sistnevnte. Kommersielt gikk det imidlertid i nedoverbakke. "Dark Side of the Spoon" solgte dårlig, og uenigheter rundt en samleplate gjorde at bandet brøt med Warner Brothers og skrev kontrakt med britiske Sanctuary Records. Siden 2006 har bandet gitt ut plater på Jourgensens eget selskap 13th Planet Records i samarbeid med det klassiske heavy metal-selskapet Megaforce Records.
Rundt 2001/02 klarte Jourgensen å få kontroll over narkotikaproblemene sine, og med "Animositisomina" ga Ministry ut sin tyngste og mest brutale plate siden "Psalm 69". Kort tid etter forlot Barker bandet fordi han ville prioritere familien. Bandets 2004-album "Houses of the Molé" var bandets mest politiske til da, og inneholder krass kritikk av George W. Bush. Denne ble fulgt opp av albumet "Rio Grande Blood" fra 2006 der Bush anklages for på forhånd å ha kjent til Terrorangrepet 11. september 2001. Musikalsk har Ministrys siste utgivelser gått i retning av mer støy og improvisasjon.


Pseudogen.
Et pseudogen er et gen som har blitt utsatt for en eller flere mutasjoner, og har dermed ingen funksjon. Pseudogener er biter av DNA som har vært utsatt for en mutasjon, slik at de ikke lenger er i stand til å uttrykke gener, eller kode for proteiner. Mutasjonen kan være av typen frameshift, plutselige stopkodoner, disfunksjonell transkripsjon eller hindring av å kode RNA.
Slike pseudogener, som ikke lenger er funksjonelle deler av DNA, går derfor ofte under kategorien junk-DNA eller skrap DNA, men de trenger ikke nødvendigvis ha introner eller promotorer. De som ikke har introner eller promotorer blir kalt prosesserte pseudogener. Pseudogener likner veldig på funksjonelle gener, nettopp fordi det er her de har sitt opphav. De kan derfor være vanskelig å finne i DNA.
Selv om psudogener har homologe sekvenser med funksjonelle gener, er de ikke kompatible nok til å kunne uttrykke endeproduktet av transkripsjon eller translasjon.
Et eksempel på pseudogener er homologe sekvenser til α og β polypeptidene i hemoglobin. Disse liner på det funksjonelle α og β hemoglobinet, men avviker i noen seter av base par og blir ikke transkribert fordi de inneholder et internt stop kodon.
Ettersom pseudogener ikke koder for noen funksjonelle gener, gjør heller ikke mutasjoner som oppstår her, innvirkning på organismen. Pseudogener er derfor brukt for å estimere den nøytrale mutsjonsraten.


Liste over fylker i Michigan.
Michigan


Moderne femkamp.
Terrengløp fra OL 2004 i Athen, en av disiplinene i moderne femkamp
Moderne femkamp (moderne pentatlon) er en idrettsdisiplin som består av øvelsene fekting, pistolskyting, 200 m svømming, sprangridning og terrengløp. Ordet "moderne" brukes for å skille øvelsen fra den tidligere friidrettsøvelsen femkamp.
Moderne femkamp ble oppfunnet av baron Pierre de Coubertin, grunnleggeren av de moderne olympiske leker. Coubertin opprettet øvelsen for å simulere erfaringene til en kavalerist på 1800-tallet: han måtte ri en ukjent hest, kjempe med pistol og sverd, svømme og løpe.
Øvelsen ble første gang arrangert under OL 1912 i Stockholm, og ble vunnet av svenske Gösta Lilliehöök. Moderne femkamp har stått på det olympiske øvelsesprogrammet i samtlige olympiske leker siden 1912. Fra 1952 frem til 1992 ble det også avholdt en lagkonkurranse. Øvelsen ble innført for kvinner i OL 2000 i Sydney.
I år uten OL blir det arrangert verdensmesterskap, første gang i 1949.
Til tross for øvelsens fremtredende posisjon i OL, og statusen som den eneste øvelsen som spesifikt er skapt for de moderne olympiske leker, har mangelen på popularitet utenfor Øst-Europa ført til at flere har ønsket å fjerne moderne femkamp fra det olympiske programmet. Etter en avstemning i IOC 8. juli 2005 ble det imidlertid bestemt at øvelsen skal forbli på programmet i hvert fall frem til 2012.
Sporten organiseres av "Union Internationale de Pentathlon Moderne" (UIPM), den internasjonale moderne femkamp-union.


Eli Anne Linnestad.
Eli Anne Linnestad (født 27. februar 1944) er en norsk skuespiller.
Hun debuterte i 1965 i Arthur Millers "Heksene fra Salem" i Fjernsynsteatret, og ble ansatt ved Oslo Nye Teater i 1967. Linnestad har der blant annet medvirket i "Vintereventyret", "En midtsommernattsdrøm", "Hamlet" (Dronning Gertrud), monologene "Bag Lady" og "Ringeren & Notre Madame". Ble Hedda-nominert for tittelrollen i Riksteatrets "Fru Inger til Østråt".
Spillefilmer inkluderer bl.a. "Ingen roser takk", "Elling" og "Budbringeren". Noe av det siste hun har medvirket i (2006) er "Det minner meg om Oslo". Hun har også medvirket i en rekke TV-produksjoner som blant annet "Venner og fiender" på 90-tallet.
Priser.
Vant Amandaprisen i 1997 for sin rolle i "Budbringeren"
TV-opptredener.
Linnestad, Eli Anne
Linnestad, Eli Anne


Solbergfoss kraftverk.
Solbergfoss kraftverk er et vannkraftverk i elven Glomma i Askim kommune i Østfold fylke. Kraftverket er et elvekraftverk og det er laget en demning over elven som sammen med fossen utgjør et fall på 14 meter. Gjennomsnittlig årsvannføring i Glomma ved anlegget er 689 m³/sekund.
Snitt årsproduksjon er 900 GWh.
Kraftverket eies av E-Co Energi 64,4 % og Statkraft med 35,6 %.


Detektivfortelling.
Detektivfortelling er en undergenre av kriminallitteraturen.
I dagligspråket brukes betegnelsen ofte om kriminallitteratur generelt. Mer spesifisert brukes den imidlertid bare om den typen kriminalfortellinger, der en forbrytelse etterforskes av en enkeltstående detektiv – det vil si tradisjonen etter Poe og Doyle. Som en underavdeling av detektivfortellingen kan man regne "mysteriet", der forbrytelsen som etterforskes tilsynelatende er umulig (mord i lukket rom, etc.).
Disse genrene hadde sin storhetstid i Storbritannia mellom ca. 1910 og 1950, med forfattere som E.C. Bentley, G.K. Chesterton, Agatha Christie, Dorothy L. Sayers og John Dickson Carr/Carter Dickson.
Detektivfortellingen er typisk konsentrert om en genial privatdektiv eller amatøretterforsker, som etterforsker et mord i et lite miljø (oftest i overklassen). Antallet deltagere er begrenset, og de skal helst alle være mulige skyldige. Leseren skal presenteres for alle de spor som leder detektiven frem til løsningen på mysteriet.
Denne formen for kriminallitteratur har operert med en rekke skrevne og uskrevne regler, som til dels også har vært betraktet som kvalitetskriterier.


Phil Thompson.
Philip «Phil» Bernard Thompson (født 21. januar 1954 i Liverpool) var forsvarsspiller for Liverpool på 1970- og 1980-tallet. Han kom senere tilbake som trener for Liverpool.
Karriere som spiller.
Thompson var Liverpool-supporter som barn og fikk sin første proffkontrakt i 1971/1972-sesongen. Han debuterte allerede som 18-åring året etter, i 1972/1973-sesongen.
I 1972/1973-sesongen var han delaktig da Liverpool vant både ligaen og UEFA-cupen. Sesongen etter hadde hans gode form gjort at han tok over plassen til Larry Lloyd permanent i Liverpool, og dannet et fantastisk midtstopperpar sammen med den legendariske Emlyn Hughes som da var kaptein på Liverpool.
I FA-cupen i 1974 markerte han fullstendig ut Malcolm Macdonald, som var en stor stjerne på den tiden, i en kamp Liverpool var totalt overlegne og vant til slutt hele 3-0 mot Newcastle United FC.
I 1975/1976-sesongen var han igjen en veldig sentral figur på Liverpoollaget som igjen vant både ligaen og UEFA-cupen. Dette året fikk han også sin debut for. I en mini-sommerturnering i USA scoret han sitt første landslagsmål mot.
I 1976/1977-sesongen, kanskje den beste i hele Liverpools historie, var Thompson skadet mye av sesongen. Men han fikk ihvertfall nok kamper til å få vinner-medaljen da Liverpool igjen vant ligamesterskapet. Han fikk dessverre ikke med seg ferden mot det som kunne bli en unik sesong med 3 titler. Liverpool kom nemlig til finalen både i FA-Cupen og Serievinnercupen. (Det som senere ble kjent som Champions League). Veteranen Tommy Smith tok plassen til Thompson i FA-Cupfinalen mot Manchester United hvor Liverpool tapte 2-1. Fire dager senere vant Liverpool Serievinnercupen 3-1 mot Borussia Mönchengladbach i Roma.
I sesongen 1977/1978 hadde Thompson ristet av seg skadene og var tilbake i forsvaret. Liverpool kom i denne sesongen til sin første finale i Ligacupen, en cup laget tidligere ikke hadde prioritert. De møtte Nottingham Forest FC i finalen på Wembley, men den første kampen endte 0-0, og det ble da omkamp og Nottingam Forest vant 1-0. Det ble en skuffende dag på jobben for Thompson, siden det var han som forårsaket straffesparket som gjorde at Nottingham scoret målet sitt. Liverpool tapte også ligamesterskapet til Nottingham Forest og endte på 2. plass, og sesongen hadde i Liverpools øyne vært med 1-0 mot Club Brugge i en kamp også spilt på Wembley.
I sesongen 1978/1979 fikk Thompson en ny partner i Liverpoolforsvaret i Alan Hansen, siden Emlyn Hughes hadde forlatt Liverpool til fordel for Wolverhampton Wanderers FC på slutten av 1979. Dette gjorde at Thompson ble utnevnt til kaptein. Og han fikk muligheten til å heve ligatittelen på slutten av sesongen, en bedrift han fikk gjøre om igjen sesongen etter (1979/1980-sesongen), i det Liverpool på det tidspunkt vant sitt 12. ligamesterskap.
Thompson fortsatte å spille regelmessig for England og var på laget som førte England til sitt første mesterskap på et tiår, men Europamesterskapet i fotball i Italia i 1980 ble en stor skuffelse for England.
Thompsons kanskje stolteste øyeblikk som Liverpoolkaptein kom i 1980/1981 sesongen da han kunne løfte Serievinnercuptrofeet etter seier 1-0 i finalen mot Real Madrid på Parc des Princes stadion i Paris. Dette var Liverpools 3. seier i denne turneringen. Liverpool vant også Liga-cupen dette året for første gang med en 2-1 seier over West Ham i omkampen. Dette var forøvrig den første av i alt fire seire på rad i Liga-cupen for Liverpool. En rekord som står ennå, og med all sannsynlighet ikke vil bli slått.
Liverpoolmanager Bob Paisley utnevnte i sesongen 1981/1982 sesongen Graeme Souness som ny Liverpoolkaptein, til stor skuffelse for Thompson. Han fortsatte imidlertid å spille fast i forsvaret og var med å vinne ligaen både i 1981/1982 sesongen og 1982/1983 sesongen i tillegg til de nevnte ligacuptriumfene i de samme sesongene.
Fra 1983/1984-sesongen ble det mindre og mindre førstelagsspill på Thompson siden Liverpool nå brukte kombinasjonen Alan Hansen og den nye spilleren
Mark Lawrenson. Liverpool vant denne sesongen ligatrofeet, Liga-cupen og serievinnercupen, uten at Thompson fikk nok kamper til å få med seg medaljene for disse mesterskapene.
Karriere som trener.
I sesongen 1984/1985 ble han solgt til Sheffield United, men han klarte ikke å slå seg til ro, så han la opp i den relativt lave alder av 31 år. Han ble rekruttert av Liverpools nye manager Kenny Dalglish som trener. Han ble i denne rollen i fire år, og jobbet seg opp til å bli Dalglishs assistentmanager, og var med å se Liverpool vinne ligaen i 1987/1988 og 1989/1990 sesongen, i tillegg til å vinne FA-cupen i 1988/1989 sesongen.
Da Graeme Souness kom tilbake som manager for klubben han en gang hadde spilt for gikk det ikke lang tid før Thompson mistet jobben. Dette skjedde i 1990/1991 sesongen.
Han jobbet noen år som gjestetaler på forskjellige arrangementer inntil Gerard Houllier i 1998/1999-sesongen tok over som manager i klubben etter Roy Evans, og Thompson ble til sin store glede gjenforent med sitt elskede Liverpool som assistentmanager under Houllier.
Hans andre opphold i klubben ble preget av en del uroligheter. Blant annet førte en krangel mellom Thompson og en av Liverpools mest populære spillere i klubben noensinne, Robbie Fowler, til at Fowler ble solgt til Leeds United. Thompson fikk hovedansvaret å lede Liverpool, mens Houllier fikk hjerteproblemer og måtte gjennom flere omfattende hjerteoperasjoner. Han klarte oppgaven med en viss suksess.
Da Rafael Benítez ble utnevnt som ny manager for Liverpool foran 2004/2005 sesongen var Thompsons dager i Liverpool over, i det Benitez tok med sine egen personer til stillingene som trenere i Liverpool.
Diverse.
Thompson jobber i dag på TV-kanalen Sky Sports.


Lekum kraftverk.
Lekum kraftverk er et vannkraftverk i Lekumelva i Eidsberg, Eidsberg kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 31,5 meter.
Produksjonen startet i 1992 og er utstyrt med en turbin på 1,4 MW.
Samlet midlere årsproduksjon er 4.8 GWh og regnes som et småkraftverk.
Kraftverket eies av Norsk Grønnkraft.


Gapestad kraftverk.
Gapestad kraftverk er et vannkraftverk i Rakkestadelva i Rakkestad kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 15 meter.
Produksjonen startet i 1987 og er utstyrt med tre turbiner på totalt.
Samlet midlere årsproduksjon er, og kraftverket regnes som et småkraftverk. Nedbørsfeltet er på og middelvannføringen på.
Kraftverket eies av Norsk Grønnkraft.


Brekke kraftverk.
Brekke kraftverk er et vannkraftverk i Rakkestadelva i Rakkestad kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 15 meter. Kraftverket ligger der Rakkestadelva renner ut i Glomma.
Produksjonen startet i 1987 og verket er utstyrt med tre turbiner på totalt 1,35 MW. Nedbørsfeltet er på 465 km² og middelvassføringen er på 7,7 m³/sekund
Samlet midlere årsproduksjon er 3.5 GWh. Brekke kraftverk regnes som et småkraftverk.
Se også.
Brekke kraftverk i Haldensvassdraget


Haugaard kraftverk.
Haugaard kraftverk er et vannkraftverk i Rakkestadelva i Rakkestad kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall.
Produksjonen startet i 1985 og anlegget er utstyrt med tre turbiner på totalt.
Samlet midlere årsproduksjon er, og kraftverket regnes som et småkraftverk.
Nedbørsfeltet er på og middelvannføringen på. Kraftverket eies av Norsk Grønnkraft.


Buer kraftverk.
Buer kraftverk er et vannkraftverk i Rakkestadelva i Rakkestad kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 16 meter og vannet ledes i en rørgate fra inntaket i elven til kraftstasjonen.
Produksjonen startet i 1985 og er utstyrt med tre turbiner på totalt 1.35 MW.
Midlere årsproduksjon er 3,5 GWh og kraftverket regnes som et småkraftverk
Nedbørsfeltet er på 436 m², middelvannføringen 7,1 m3/sekund.
Kraftverket eies av Norsk Grønnkraft


Usbekistans flagg.
Usbekistans flagg er vannrett delt i blått over hvitt over grønt med smale røde striper mellom det midtre hvite feltet og de øvrige stripene. I øvre hjørne ved stangen er det plassert en hvit halvmåne og tolv stjerner. Stjernene er disponert I tre rekker over hverandre med tre, fire og fem stjerner fra øverst til nederst. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2. Det ble vedtatt 18. november 1991 da Usbekistans Øverste Sovjet under sin åttende sesjon vedtok flaggloven.
Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og og flagg for Usbekistans væpnede styrker.
Symbolikk.
Den blå fargen nyter særlig anseelse og respekt blant tyrkiske folkeslag som usbekerne. Fargen er blant annet knyttet til den store Timur Lenk, som en antar benyttet nettopp blå flagg. Gjennom dette ønsker dagens Usbekistan å knytte historiske forbindelser tilbake i historien og vise kontinuitet i statsdannelsen. I Usbekistans flagg står den blå fargen for himmelen og det klare vannet. Den hvite fargen står for fred og renhet. Samtidig skal fargen vise til et ønske om at den unge nasjonen Usbekistans veg forover blir ren og lys. Grønt er naturens farge, samtidig er den også en tradisjonell, muslimsk farge. Rødt står for livets kraft som finnes i alle levende vesener. Fargen symboliserer således livet.
Halvmånen utlegges som en nymåne som symboliserer det unge Usbekistan. Samtidig er halvmånen et islamsk symbol som representerer usbekernes gamle tradisjoner. Halvmånen og stjernene står sammen for fredens klare himmel. Antallet stjerne er tolv, tilsvarende kalenderens tolv måneder slik de gamle, lærde usbekerne fant fram til og dessuten de tolv stjernetegnene. De tolv stjernene forklares som et symbol på perfeksjon, slik antallet stjerner også forklares i Europa-flagget som benyttes av Europarådet og Den Europeiske Union.
Sovjetrepublikken Usbekistans flagg.
I tiden Usbekistan var en del av Sovjetunionen førte landet flagg med sovjet-kommunistisk symbolikk. De første av disse flaggene, innført i 1925 og endret en rekke ganger senere, besto av en rød duk med sovjetrepublikkens navn påskrevet i gult. I 1952 fikk Sovjetrepublikken Usbekistan nytt flagg, også denne gang rødt, men uten inskripsjon. Flagget var basert på Sovjetunionens røde flagg med hammer, sigd og stjerne i kantonen. I tillegg hadde det en vannrett hvitkantet blå stripe gjennom midten av flaggduken. De andre sovjetrepublikkene hadde flagg etter samme modell, med et eget mønster særegent for hver enkelt sovjetrepublikk.


Gerald Lehner.
Gerald Lehner (født 12. mars 1968) er en fotballdommer fra Østerrike. Han dømte to kamper i U-21 EM for menn i Portugal i 2006.


Vamma kraftverk.
Vamma kraftverk er et vannkraftverk i Glomma i Askim og Skiptvet kommuner i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 28,5 meter mellom Kykkelsrud og Vamma og er et elvekraftverk.
Kraftverket ble påbegynt i 1907 av Vamma Fossekompagnie, der Sam Eyde var grunnlegger, med tanke på å sikre energi til produksjon av kunstgjødsel. Denne produksjonen kom aldri i gang og Hafslund overtok anlegget.
Produksjonen startet i 1915 med to turbiner. Kraftverket er senere utvidet og modifisert en rekke ganger og det inneholder i dag ti francisturbiner og én kaplanturbin. Samlet maksimal effekt er 215 000 kW. Kraftverket har en midlere årsproduksjon på 1 350 GWh
Kraftverket eies av Hafslund produksjon. Og er Hafslunds største kraftverk.


Kykkelsrud kraftverk.
Kykkelsrud kraftverk er et vannkraftverk i Glomma i Askim kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 26,5 meter i Kykkelsrudfossen og er et elvekraftverk.
Kraftverket ble påbegynt i 1900 og Hafslund overtok anlegget i 1915. Anlegget var ferdig utbygget i 1948, men er senere modifisert en rekke ganger med til slutt tolv aggregater. Fra 1989 var kun tre av disse i bruk, og da bare som flomkraftverk. Etter 2008 er kraftverket nedlagt og et nytt kraftverk er bygget i inntakskananlen til det gamle. Det nye kraftverket startet produksjonen i April 2011.
Maksimal effekt 1989-2008 var 22,5 MW og midlere årsproduksjon på 35 GWh. Produksjon i det nye verket er 100 GWh med 40 MW installert effekt.
Kraftverket inngår i fellesanlegget Kykkelsrudfoss-Fossumfoss kraftverk.
Hvert år åpnes Kraftfestivalen med en konsert i kraftverkets turbinhall. Den aller første artisten som spilte i turbinhallen var Ole Edvard Antonsen i 1999, siden har en lang rekke kjente artister som Herborg Kråkevik, Rein Aleksander, Lill Lindfors, Arve Tellefsen og Sven Bertil Taub spilt i turbinhallen.
Kraftverket eies av Hafslund produksjon


Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk.
Fellesanlegget Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk er et vannkraftverk i Glomma i Askim og Spydeberg kommuner i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 26,5 meter i Fossumfoss og Kykkelsrud og er et elvekraftverk.
Kraftverket ble påbegynt i 1963 som et fellesprosjekt mellom Oslo Lysverker og Hafslund. Hafslund overtok anlegget i 1996. Anlegget var ferdig utbygget i 1985 og består av tre Kaplanturbiner.
Maksimal kapasitet er 190 MW og den midlere årsproduksjon er på 1 265 GWh.
Kraftverket eies av Hafslund produksjon


Papua Ny-Guineas flagg.
Papua Ny-Guineas flagg ble tatt i bruk 1. juli 1971. Flagget er utformet av Susan Huhume, som var bare 15 år gammel da hun vant en landsdekkende konkurranse om å tegne et nytt nasjonalt flagg i 1971.
Rødt og svart har lenge vært de tradisjonelle fargene til mange stammer på Papua Ny-Guinea. Svart-hvitt-rødt var fargene på flagget til det tyske keiserriket, som hadde kolonisert Ny-Guinea før 1918. Paradisfuglen gjenfinnes på landets riksvåpen, sammen med stjernetegnet Sørkorset.


Lambretta.
Lambretta var en svensk rockegruppe som eksisterte fra 1993 til 2005 og bestod det meste av tiden av Linda Sundblad på vokal, Klas Edmundsson på gitar, Petter Lantz på bass og Marcus Nowak på trommer.
Bandet startet i 1993, da uten Linda som vokalist. Etter en tid ble hun med og den første CD-en ble utgitt. I 2005 kunngjorde hun at hun ville forlate bandet og begynne en solokarriere. De resterende medlemmene dannet så bandet Psycho Nation.


Grønn Ungdom.
Grønn Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Miljøpartiet De Grønne. Grønn Ungdom er tilknyttet Federation of Young European Greens (FYEG). Grønn Ungdoms internasjonale navn er "Norwegian Young Greens". Dagens talspersoner er Hallvard Surlien og Ida Karina Kann.
Politikk.
Grønn Ungdoms mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå dette målet. Grønn Ungdom har, som eneste ungdomsparti i Norge, samme politiske programmer som moderpartiet Miljøpartiet De Grønne.
Organisasjon.
Grønn Ungdom ledes av et landsstyre med representanter fra fylkeslagene og to talspersoner av forskjellig kjønn. Fra 2012 er dette Hallvard Surlien (Talsmann) og Ida Karina Kann (Talskvinne). Talspersonene representerer Grønn Ungdom utad.
Den daglige driften gjøres av et arbeidsutvalg bestående av de to talspersonene, samt Pål Thygesen (Generalsekretær), Sara Blichner (Økonomiansvarlig), Kristian Normand (Internasjonal kontakt), Ingrid Ophaug Dahl (AU-medlem), Kristin Eriksen (AU-medlem) og Anders Skyrud Danielsen (AU-medlem).
Grønn Ungdom har i dag fylkeslag i Akershus, Oslo, Hordaland, Rogaland, Oppland, Telemark, Vestfold, Østfold, Sør-Trøndelag og troms.
Historie.
Grønn Ungdom i Oslo ble stiftet i 1987, flere lokallag fulgte, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Etter en periode med varierende aktivitetsnivå ble Grønn Ungdom en selvstendig fungerende organisasjon først etter valget av nytt arbeidsutvalg sommeren 2009. Landsmøtet i 2012 var det største i organisasjonens historie, med 55 delegater.


Nik & Jay.
Nik & Jay er en dansk rapgruppe fra Værløse, som rapper på dansk.
Nik & Jay startet sin karriere i 2002 i samarbeid med produsentene Jon & Jules.
I 2004 ga duoen ut sitt andre album, "2". De oppnådde enda større suksess med dette albumet enn med sitt første. Nik & Jay har solgt til sammen over 250 000 album, og i september 2006 slapp de sitt tredje album.


Isabella Rossellini.
Isabella Fiorella Elettra Giovanna Rossellini (født 18. juni 1952 i Roma) er en svensk-italiensk skuespiller og tidligere modell. Hun er datter av Ingrid Bergman og Roberto Rossellini.
Hun var kosmetikkfirmaet Lancômes hovedmodell fra 1982 til 1996, da hun ble sagt opp fordi hun var «for gammel» (hun var 44 år), noe som medførte oppstuss i media.
Fra sin karriere som skuespiller er hun nok mest kjent for sin hovedrolle i David Lynch' film Blue Velvet fra 1986. Hun har også skrevet flere bøker.
Hun har vært gift to ganger, med Martin Scorsese fra 1979 til 1982, og med Jon Wiedemann fra 1983 til 1986. Isabella Rossellini har en datter, Elettra Rossellini Wiedemann (født 1983), og en adoptert sønn, Roberto (født 1993).
Fra sin mors ekteskap med Roberto Rossellini har hun to søsken, tvillingsøsteren Isotta Ingrid Rossellini, som er underordnet professor i italiensk litteratur, og broren Roberto Ingmar Rossellini, som arbeider i finans. Hun har også en halvsøster, Pia Lindström, fra sin mors første ekteskap. Hun har også fire halvsøsken fra sin fars to andre ekteskap.


Tempelridderen.
Tempelridderen er andre bind i den svenske forfatteren Jan Guillous historiske trilogi om Arn Magnusson, bestående av Veien til Jerusalem, denne boka og Riket ved veiens ende. "Tempelridderen" ble første gang gitt ut i Sverige i 1999. I denne boka, som uten tvil er den mest politiske av de tre, fortelles det om Arn som kjemper som tempelridder i Det hellige land og Cecilia, hans elskede, som er dømt til å tilbringe sine 20 år i Gudheim. Forholdet mellom jøder, muslimer og kristne belyses, og det kan uten store vanskeligheter overføres til stridigheter på vår egen tid.
Rammen for historien.
Denne boka, som de andre, beskriver korsfarernes tid. Store konger og ledere samlet korstog for å kjempe mot muslimene, også kalt saraseerne, om landet Israel, og spesielt Jerusalem, som både kristne, jøder og muslimer anser for hellig og noe som er verd å ha herredømmet over. Muslimene har på denne tida fått en sterk leder i Saladin, og er dermed samlet. Dette utgjør en ganske stor trussel mot kristendommens forkjempere. Noen av de kraftigste forkjemperne var tempelridderne, som gjerne bodde der i årevis og dermed lærte mye om både krig og forståelse. Mange av tempelriddernes forskrifter gjorde så de skilte seg ut, og dermed kunne kjempe og opprettholdes bedre, enn vanlige krigere. Det var denne ordningen Arn ble en del av.
Hans Cecilia er dømt til å tilbringe sine 20 år i bot i Gudheim kloster, som "familiar". Dette var en vanlig ordning på denne tida, dog sjeldent for så lang (eller i hele tatt fastsatt) tid. Her, i klosteret, plasserte man døtre for å utdanne og ta vare på dem, gjerne til man fant en de skulle gifte seg med – ifølge den tids tradisjoner om arrangerte ekteskap. Disse søstrene avla ikke klosterløftene, som bandt dem til klosteret for alltid. Klosteret styres av en abbedisse, som hadde ganske mye makt.
Historien.
Arn Magnusson reiser til Det hellige land for å kjempe mot muslimene som har fått sin sterke leder Saladin. Det utkjempes mange store slag mellom tempelridderne og muslimene. Boka starter med et sitat fra Koranen og skrives i en stil der en får inntrykk av at det er en muslimsk synsvinkel på det hele, til motsetning av de to andre bøkene, som hver starter med et bibelvers, og skrives i «kristen stil». I det første kapittelet redder Arn og hans sersjant Saladin fra røvere, som de, Arn og hans sersjant, hadde vært på jakt etter i ukevis. Dette starter et uvanlig vennskap mellom de rettroendes leder og en høyt akter tempelridder.
Hjemme i Sverige har Cecilia startet sin soningstid i Gudheim kloster, under den djevelske Moder Rikissa. I begynnelsen står hun alene, men etterhvert får hun venninner i en navnesøster og novisen Ulvhilde. Cecilia får tilnavnet Rosa etter at den andre Cecilia kommer til klosteret, etter sitt røde hår, mens den andre Cecilia får tilnavnet Blanka, etter sitt lyse hår. Etterhvert får både Cecilie Blanka og Ulvhilde sin frihet fra klosteret, og får tittelen «husfrue». Cecilia Rosa har steget litt i både aktelse og rang, hun har fått jobben som "yconoma", hvilket vil si at hun får ansvaret for regnskap og handel i klosteret.
På slutten av boka når både Arn og Cecilia slutten på sin soningstid. Cecilia blir fri, og Arn farer hjemover til Sverige for å møte sin elskende igjen. Et lite problem har imidlertid oppstått. Moder Rikissa har begått "mened" på sitt dødsleie, hun sverget på at Cecilia Blanka avla klosterløftene. Dermed risikerte Cecilia Blankas barn, som var arvinger til kongetronen, å kalles født utenom ekteskapet, slik at de måtte gi slipp på sin arv. Mange ønsker at Cecilia Rosa skal avlegge klosterløftene, slik at Moder Rikissas svergemål kan motsies av en av samme rang. Cecilia gir ikke opp håpet, hun er overbevist om at hennes elskende Arn kommer tilbake.


Otto Monster.
Otto Monster er hovedperson i en lang rekke humoristiske lettlestbøker skrevet av den norske forfatteren Jon Ewo (født 1957) og illustrert av Reidar Kjelsen (født 1970).
Bøkene preges av bakvendtlandskomikk og infantil humor med store mengder av promp, gørr og utrolige monstre. Første bok kom på Damm forlag i 1996.
Bøker i serien om Otto Monster.
Otto Monster


Palazzo Valmarana.
Palazzo Valmarana er et palass i Vicenza designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Det er et av byggene i Vicenza som står på UNESCOs liste over verdensarven.
Tversnitt (Ottavio Bertotti Scamozzi, 1776)
Loggian med inngangen. Sett fra det indre gårdsrommet.
En byggekontrakt for palasset ble undertegnet i desember 1565 av "Isabella Nogarola Valmarana". Hun var enke etter "Giovanni Alvise Valmarana" som hadde vært en av Palladios støttespillere under valget av hans design til portikoene til basilikaen ca 20 år tidligere. I likhet med andre palasser Palladio designet var også dette en konstruksjon hvor tidligere bygg ble inkorporert i det ferdige palasset. Valmarana familien eide bygningene fra slutten av det 14. århundre, og hadde stadig forbedret dem og slått dem sammen. Også Palladio hadde utført forbedringer på det etterat Giovanni Alvise hadde arvet det i 1554.
Palasset er beskrevet i "Quattro Libri", men ble aldri fullført etter plantegningen der. Det skulle hatt ett indre gårdsrom med et bygg bakom. Det vites ikke om "Leonardo Valmarana", sønn av Isabella og Giovanni, hadde intensjoner om en slik utvidelse selv om han kjøpte naboeiendommene. Utvidelsen kunne imidlertid ikke ha blitt fullført etter tegningene i "Quattro Libri" under noen omstendighet ettersom det ville ha strukket seg inn i et annet palass som Palladio også planla.


Konservativ jødedom.
Konservativ jødedom er en retning innen jødedommen som ønsker å tilpasse seg moderne liv og adferd, men samtidig å holde fast ved den jødiske Torah og Halakha. Bevegelsen har stor oppslutning i USA, der den omfatter omkring en og en halv million medlemmer i 800 synagoger.
Zacharias Frankel (1801–75), som reagerte mot det visse jøder i Tyskland stod for, var en foregangsmann for bevegelsen. En annen viktig person var Solomon Schechter (1847–1915). Han la stor vekt på utdannelse, og mange læreanstalter ble grunnlagt. I dag driver konservative jøder mange skoler og sentere.
Konservative jøder omfatter i dag rabbinere hvorav noen er tydelig konservative, og dermed står nærmere ortodoks jødedom, mens andre har liberale oppfatininger og derfor minner mer om reformjødedom.
I USA er konservative jøder representert ved United Synagoge of America.


Serotonerg.
Serotonerg betyr «relatert til nevrotransmitteren serotonin». En synapse er serotonerg hvis den har serotonin som sin nevrotransmitter. En substans er serotonerg dersom den er i stand til å produsere, modifisere eller frigi serotonin.


Linux XP.
Linux XP er en Linux-distribusjon som utgitt for å etterligne brukergrensesnittet til Microsoft Windows XP mest mulig. Hensikten er at brukere av Windows skal føle seg mest mulig velkjente og således trekke til seg flere Windows-brukere til Linux. Den nåværende versjonen av Linux XP er 2006 (pr 19. desember 2005). En avgift på $40 blir krevd etter at datamaskinen har blitt startet 99 ganger.
Kjernen i Linux XP er Fedora.


Bodø domkirke.
Bodø domkirke er hovedkirke i Sør-Hålogaland bispedømme og den største kirken i Bodø. Den funksjonalistiske kirken er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og sto ferdig i 1956. Den ble fredet i 2002.
Bygningen.
Kirken er bygget i betong og har en basilikaform. Den har en frittstående klokketårn som er 36 meter høyt og som rommer tre klokker. Disse har inskripsjoner fra Mark. 10:14, Matt. 11:28 og Matt: 25:34. Kirken har en ytre skulptur som forestiller Petter Dass laget av Kristoffer Leirdal.
Det er føyd til to lavere bygningsvolumer til kirkebygget som rommer forsamlingssaler og en kombinert kontor og boligfløy. De tre delene er satt i rett vinkel på hverandre og blir lavere med økende avstand fra kirkens sakrale deler.
Interiør.
Kirken er en langkirke, men også en av de første arbeidskirkene. Den har et tønnehvelvet skip med to sideskip på hver side markert og hvelvet, men de har ingen søyler som deler opp kirkerommet og støtter de fem hvelvene. Dette var mulig da en kunne lage en skall konstruksjon i armert betong med delvis forspenning. Kirken har smale klerestorie vinduer.
Ved koret er et korgitter av betong med en skulpturgruppe forestillende Jesus på korset, Maria og Johannes som er laget av Kristoffer Leirdal og "Tone Thiis Schjetne". Over alteret i østveggen er der et 12 meter høyt glassmaleri. Det er utformet av "Åge Storstein" og utført av Borgar Hauglid.
Kirken har et galleri fungerer som et utkraget tak over inngangen til skipet: Galleribrystningen er dekorert i gull, rødt og blått. Her finnes et rosevinduet i vestveggen er utformet og utført av Borgar Hauglid.
Her er 12 stoler i gyllenlær og 10 ryer laget av "Sigrun Berg".
Klokketårnet.
Kirken har et selvstendig klokketårn på 36 meter med et minnesmerke over Bodøs falne under andre verdenskrig.
«Til de fra Bodø som gav sitt liv for Norge under krig og okkupasjon 1940 – 1945. Ingen nevnt, ingen glemt»
Historie.
Etter at gammelkirken ble bombet sammen med resten av sentrum 27. mai 1940 ble det av NS-myndighetene planlagt et partihus på tomten, men dette ble etter krigen endret til å huse domkirken som åpnet i 1956.
Det ble i 1946 holdt en arkitektkonkurranse om ny kirke som ble vunnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas med utkastet "Kathedral". Grunnsteinen ble lagt i 1954 og den ble vigslet av biskop Wollert Krohn-Hansen i 1956.
Domprosten.
Fra 2000 var Tor Berger Jørgensen domprost i kirken, men vinteren 2006 tiltrådte Jørgensen som biskop i Sør-Hålogaland bispedømme. Rådgiver ved bispedømmekontoret i Bodø, Elin Vangen, ble i juni 2006 utnevnt som ny domprost.
Litteratur.
Kristoffersen, Sigrid Fløttum: "Bodø domkirke – et monumentalbygg fra gjenreisingstiden". Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.


Ariel (Shakespeare).
Ariel er en luftånd som opptrer i William Shakespeares skuespill Stormen og annen del av Johann Wolfgang von Goethes Faust, samt andre verker. Det er ikke klart om Ariel er en mann eller kvinne, eller noen av delene. Navnet kommer antagelig av det engelske «air» (luft), som henspiller på åndens element.


Thukydid.
Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, "Thoukydídēs"; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk omhandler Peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta. Han ble født som athensk borger og ble valgt til strategos i 424 f.Kr., men ble landsforvist etter nederlaget ved Amfipolis og levde i landflyktighet i tyve år, før han fikk lov til å vende tilbake til Athen i 404 f.Kr., kort før sin død.
Thukydid gjengav ofte taler slik han mente de hadde lydt, bl.a. Perikles' minnetale over de falne athenerne, en lovprisning av den athenske styreformen, demokratiet.
Liv.
Nesten alt vi vet om Thukydids liv kommer fra hans eget verk, "Historien til peloponneserkrigen". Thukydids far var Oloros, et navn som ble forbundet med Thrakia og den thrakiske kongefamilien. Det er antatt at hans datter ble begravd i samme området som Kreon, en thrakisk prins eller konge. En annen Thukydid skal ha levd før ham og hadde også forbindelser til Thrakia. Thukydid var en innflytelsesrik og rik mann. Han eide gullgruver ved Scapte Hyle, et distrikt på den thrakiske kysten ovenfor øya Thasos.
Han var født i Alimos og var gjennom familie forbundet med den athenske stasmannen og generalen Miltiades og hans sønn Kimon, ledere av det gamle aristokratiet som ble erstattet av de radikale demokratene. Thukydid hadde to hjem, ett i Athen og ett i Thrakia. Hans familieforbindelser førte ham i kontakt med de samme mennene som formet historien han skrev om.
Thukydid var antagelig i tjueårene da peloponneserkrigen begynte i 431 f.Kr. Han ble smittet av pesten som herjet Athen mellom 430 og 427 f.Kr. som drepte Perikles i 429 f.Kr. sammen med tusenvis av andre athenere. Etter at han kom seg, dokumenterte han symptomene.
Han ble utnevnt til strategos (general) i 424 f.Kr. og fikk kommandoen over en skvadron på syv skip som var stasjonert ved Thasos, antagelig på grunn av sine forbindelser til området. I løpet av vinteren 424-423 f.Kr., angrep den spartanske generalen Brasidas Amfipolis, en halv dags seiling vest fra Thasos på den thrakiske kysten. Eukles, den athenske kommandanten ved Amfipolis, sendte bud etter hjelp fra Thukydid.
Brasidas var klar over Thukydids nærvær på Thasos og hans innflytelse hos folket i Amfipolis og var redde for at hjelp skulle ankomme over sjøen. Han sendte derfor raskt et tilbud med moderate betingelser til Amfipolis for å få dem til å overgi seg. Dette aksepterte de. Derfor var Amfipolis allerede under spartansk kontroll da Thukydid ankom.
Han brukte sin landflyktighet fra Athen til å reise friere blant de peloponnesiske allierte, og han klarte å se krigen fra begge siders perspektiver. I løpet av denne tiden, gjennomførte han viktige undersøkelser for sitt historieverk.
Resten av bevisene for Thukydids liv kommer fra mindre pålitelige senere kilder i antikken. Ifølge Pausanias, klarte noen kalt Oenobios å gjennomføre en lovendring som tillot Thukydid å returnere til Athen, antagelig kort tid etter Athens overgivelse og slutten på krigen i 404 f.Kr. Pausanias sier videre at Thukydid ble myrdet på vei tilbake til Athen. Mange tviler på hans beretning og ser bevis for at han levde fremdeles i 397 f.Kr. Plutark hevder at restene av ham ble returnert til Athen og plassert i Kimons familiegrav.
Den plutselige slutten i hans beretning som bryter av midt i året 411 f.Kr., har tradisjonelt blitt tolket som at han døde mens han skrev boken, men andre forklaringer har blitt lagt frem.
Utdannelse.
Selv om der ikke finnes sikre bevis for å bevise det, antyder den retoriske karakteren i hans beretning at Thukydid i det minste var kjent med læren til sofistene. Disse mennene var omreisende foredragsholdere som jevnlig besøkte Athen og andre greske byer.
Det har også blitt antatt at Thukydids strenge fokus på årsak og virkning, hans kresne hengivenhet til observerbare fenomen til eksluderingen av andre faktorer og hans barske prosastil var påvirket av metodene og tenkningen til tidlige medisinforfattere som Hippokrates fra Kos. Noen har gått så langt som å anta at Thukydid hadde medisinsk utdannelse.
Begge disse teoriene slutninger som er trukket fra det forståtte karakteren i Thukydids historieverk. Mens ingen av dem kan kategorisk forkastes, finnes der ingen faste beviser for noen av dem.
Historien til Peloponneskrigen.
Thukydid skrev én bok. Dens moderne tittel er "Historien om Peloponneskrigen". En mer nøyaktig tittel, siden den reflekterer åpningssetningen i verket, ville være «Krigen mellom peloponneserne og athenerne». Hele hans arv til historie og historiografi er i denne tettpakkede historien om den 27 år lange krigen mellom Athen og deres allierte og Sparta og deres allierte. Historien bryter av nær slutten på det 21. året.
Thukydid regnes vanligvis som en av de første virkelige historikere. I motsetning til sin forgjenger Herodot (ofte kalt «historiens far») som inkluderte rykter og referanser til myter og gudene i sitt forfatterskap, konsulterer Thukydid seg med skrevne dokumenter og intervjuet deltakere i hendelsene han nedtegnet. Han hadde forutinntatte meninger, han ser f.eks. ut til å undervurdere viktigheten av den persiske intervensjonen, men Thukydid var den første historikeren som forsøkte å være fullstendig objektiv. Ved sin anerkjennelse av historisk forsiktighet, skapte han den første vitenskapelige tilnærmingen til historie.
Den klassiske forskeren Jacqueline de Romilly var den første til å poengtere at et av Thukydids sentrale temaer var etikken til athensk imperialisme. Hennes analyser setter hans historie i konteksten til gresk tankegang om internasjonal politikk. Siden hennes fundamentale studier, har mange forskere studert emnet maktpolitikk, dvs realpolitikk, i Thukydids historie.
På den andre siden har noen forfattere, inkludert Richard Ned Lebow, forkastet den vanlig oppfattelsen av Thukydid som en historiker av avkledd realpolitikk. De hevder at aktører på verdensbasis som hadde lest hans verk ville alle foretrukket at noen ville plukke fra hverandre deres gjerninger med en reporters følelsesnøytralitet, fremfor mytemakerens og poetens medfølelse og dermed bevisst eller ubevisst var deltakende i skrivingen av den. Hans melierdialog er en undervisning for reportere og de som tror at ens leder alltid handler med perfekt integritet på verdensbasis. Den kan også tolkes som bevis på det moralske forfallet til Athen fra den strålende byen på høyden som Perikles beskrev i begravelsestalen til en maktglad tyrann over andre byer.
Thukydid tok seg ikke tid til å diskutere kunsten, litteraturen eller samfunnet som boken har sitt grunnlag i og som Thukydid vokste opp med, Han skrev om en hendelse og ikke en periode og tok seg derfor ikke tid til å diskutere noe som han regnet som uvesentlig.
Leo Strauss hevdet i sin klassiske studie "The City and Man" at Thukydid hadde en dyp ambivalent forståelse av athensk demokrati. På den ene siden «ble hans visdom gjort mulig» av det perikleanske demokratiet på grunnlag av dens frigjøring av individuelt mot, foretak og spørsmålsstilling. Men samtidig førte friheten til grenseløs politisk ambisjon og dermed imperialisme og til slutt til samfunnsstrid. Dette er essensen i Athens tragedie eller demokratiets og at lederskap kan være farlig for demokratiet. Dette er den tragiske visdommen som Thukydid formidler som han på en måte lærte av det athenske demokratiet. Mer konvensjonelle forskere mener han anerkjenner og lær lærdommene videre, at demokratier trenger lederskap.


Karlsson på taket.
a>. Dette russiske frimerket fra 1992 viser Lillebror og Karlsson på taket.
Karlsson på taket er en figur fra en serie svenske barnebøker skrevet av Astrid Lindgren. Karlsson beskrives som «en passe tykk mann i sin beste alder». Han bor på taket over en bygård i Stockholm og har en propell på ryggen, slik at han kan fly omkring. I bøkene stikker han stadig innom syvåringen Lillebror i leiligheten han og familien bor i. Karlsson lyver, skryter og ødelegger ting, og i begynnelsen tror ikke Lillebrors familie engang at han finnes, men at Lillebror bare har funnet ham på som en unnskyldning for at ting blir ødelagt.
Karlsson på taket er særlig populær i Russland.


Sergej Stanisjev.
Sergej Dmitrievitsj Stanisjev (bulgarsk: Сергей Дмитриевич Станишев; født 5. mai 1966 i Kherson i Ukraina) er en bulgarsk politiker. Han var statsminister i Bulgaria fra 2005 til 2009. Han leder partiet Bălgarska Socialistitsjeska Partija ("Det bulgarske sosialistiske partiet"), og regjerte i en storkoalisjon med det liberale partiet til den forrige statsministeren og avsatte tsaren, Simeon Sakskoburggotski.


Gregers Gram.
Byste av Gregers Gram utenfor Njårdhallen i Oslo.
Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917 i Oslo, død 13. november 1944 i Oslo) var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge.
Gram vokste opp på Heggeli i Aker kommune (nå i Vestre Aker bydel i Oslo). Han hadde studentereksamen fra 1937, rekruttskole og vinterrekruttskole fra 1940, og studerte jus ved Universitetet da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940. I 20-årsalderen var han styremedlem i Ullern Unge Høyre og formann i Veststrøket distriktsforening av Ullern Unge Høyre. Etter krigsutbruddet deltok Gram som infanterist i kampene omkring Hamar. Samme år ble han med i motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. I 1941 måtte han flykte til Sverige og klarte å ta seg derfra til Storbritannia via Sovjetunionen.
I Storbritannia fikk Gram opplæring i propagandavirksomhet i okkuperte områder. Etter hvert ble han rekruttert til Kompani Linge. I mars 1943 ble han sammen med Max Manus sendt tilbake til Norge, hvor de utførte vellykkede sabotasjeoppdrag rettet mot tyske skip i Oslo Havn (Operasjon Mardonius). Etter denne operasjonen vendte Gram og Manus tilbake til Storbritannia, men allerede i november samme år var de tilbake i Oslo for å utføre nye angrep mot tysk skipstrafikk (Operasjon Bundle).
Fra 1944 var Gram medlem av Milorgs sabotasjegruppe, Oslogjengen, under ledelse av Gunnar Sønsteby. Han deltok i flere vellykkede sabotasjeaksjoner, blant annet sprengningen av Arbeidskontoret fredag 19. mai 1944 for å ødelegge kartotekene og forpurre Quisling-regjeringens planer om å tvangsutskrive inntil 25 000 nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Torsdag 12. oktober samme år deltok han i sprengningen av et oljelager på Sørenga noe som ødela 200 000 liter olje. Høsten 1944 ledet Gram sammen med Max Manus psykologisk krigføring (Operasjon Derby) mot tyske soldater ved å spre propaganda til dem.
Gram ble drept i et bakhold på Plasskafeén, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass i Oslo, mandag 13. november 1944, da han og Edvard Tallaksen som en del av denne operasjonen skulle møte noen antatte tyske desertører. Gram ble truffet av et skudd i halsen og døde på stedet. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur.
Gregers Gram er gravlagt i familiens gravsted på Vestre gravlund i Oslo.
Gregers Gram var sønnesønn av Gregers Gram, Norges statsminister i Stockholm i to perioder i unionstiden, og sønn av Harald Gram, byfogd i Oslo. Harald Gram var sentral i motstandsgruppen 2A under annen verdenskrig. Han var også leder av Idrettskontoret ved legasjonen i Sverige.
__NOTOC__
Utmerkelser.
For sin innsats under andre verdenskrig ble Gregers Gram tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1943. Han ble i 1947 tildelt sverd nr. 2 til Krigskorset (post mortem). Han ble også tildelt de britiske utmerkelsene Military Cross og Military Medal.


Vojislav Koštunica.
Vojislav Koštunica (serbisk Војислав Коштуница), født 24. mars 1944 i Beograd, er en serbisk politiker. Han var den siste presidenten i Jugoslavia fra oktober 2000 til februar 2003 da Jugoslavia ble erstattet av unionen Serbia og Montenegro. Han var i to perioder statsminister i Serbia (2004-2007 og 2007-2008). Han leder det konservative partiet Demokratska stranka Srbije ("DSS") ("Serbias demokratiske parti"). Kostunica er kjent for å være populist, og har stor støtte blant Serbias nasjonalister.
Bakgrunn.
Han ble født i Beograd i 1944, som sønn av en offiser i etterkrigstidens jugoslaviske hær. Han studerte jus ved Universitetet i Beograd sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet.
Anti-kommunisme og nasjonalisme ble kombinert i Kostunicas tenkning så langt tilbake som i 1974 da han, som en ung akademiker, kritiserte Titos endring av den jugoslaviske grunnloven til en løsere føderasjon.
Opposisjonspolitiker (1992 - 2000).
Kostunica var en av grunnleggerne til Det demokratiske parti, men han forlot det i fordi han anså at det ikke var nasjonalistisk nok. Hans nyetablerte Demokratska stranka Srbije (DSS) (Serbias demokratiske parti) inngikk så en allianse med den karismatiske Vuk Draskovics konservative parti.Men bare et år etter, førte personlige konflikter til at Kostunica brøt med Draskovic. Etter dette forble partiet hans på kanten av serbisk politikk.
Da mesteparten av opposisjonen i Serbia kom sammen for å danne "Zajedno"-alliansen i 1996, ble aldri Kostunica mere enn et halvveis aktivt medlem av koalisjonen. Han deltok stort sett ikke i noen av massedemonstrasjonene sent i 1996 og tidlig i 1997 som hjalp til å få President Milosevic til å akseptere opposisjonens uventede valgseier i de største byene i Serbia.
Hans uvilje til å delta i "Zajedno"-koalisjonen bidro til å redusere betraktelig støtten til han og hans parti. Men med oppblomstringen av serbisk nasjonalisme i forbindelse med konflikten i Kosovo, ga dette Koštunica en ny sjanse, spesielt fordi de andre bedre kjente politikerne tapte støtte på grunn av offentlig krangel.
Jugoslavisk president (2000 - 2003).
Koštunica var presidentkandidat for en samlet opposisjon ved presidentvalget i Jugoslavia i september 2000, som han vant. Den sittende presidenten, Slobodan Milošević, godkjente ikke valgresultatet. Dette førte til omfattende gateprotester, som til slutt førte til at Milošević gikk av 5. oktober 2000, og Koštunica ble den siste jugoslaviske presidenten, frem til februar 2003.
Serbisk statsminister (2004 - 2008).
Ved parlamentsvalet i Serbia i desember 2003 ble DSS det største demokratiske partiet, og Koštunica dannet en mindretals- koalisjonsregjering, med støtte fra bl.a. Milošević' parti Socijalistička partija Srbije ("Serbias sosialistiske parti").
Fra mai 2007 kom Koštunica tilbake til makten som statsminister gjennom en koalisjon med Demokratska Stranka (DS) (Det demokratiske partiet), partiet til daværende president Boris Tadić.
I forbindelse med Presidentvalget i Serbia 2008 sa Koštunica 30. januar at han ikke vil aktivt støtte koalisjonspartner og sittende president Boris Tadic foran den andre runden i presidentvalget, noe som flere kommentatorer da mente ville redusere sjansene for den sittende presidenten til å bli gjenvalgt. Tadic ble allikevel gjenvalgt som serbisk president.
Kosovos uavhengighetserklæring i 2008 førte til store spenninger, både internt i serbisk politikk, og mellom Serbia og flere vestlige land. Koštunica sa i desember 2007 at en anerkjennelse av uavhengighet for Kosovo ville være «"den mest farlige presedens siden 2. verdenskrig"». Den daværende russiske visestatsministeren Dmitrij Medvedev hadde møter med Koštunica i februar 2007 etter uavhengighetserklæringen, der russisk støtte til Serbia ble gjort svært klar. «Vi skal kjempe sammen for Kosovo, som er en falsk stat. Serbia vil ikke samarbeide videre med land som har anerkjent Kosovo inntil anerkjennelsen blir annullert» sa Koštunica i forbindelse med møtet.
De indre spenningene i regjeringen gjorde etterhvert at koalisjonen gikk i oppløsning. Koštunica gjorde det klart 8. mars 2008 at han trakk seg som statsminister. Kostunica sa at han mente at koalisjonsregjeringen hans var splittet og ikke fungerte slik den skulle, «Dette er slutten for denne regjeringen». Koalisjonen med partiet til president Boris Tadić sprakk grunnet ulike oppfatninger om hvordan Kosovos uavhengighetserklæring skulle håndteres. Koštunica fastholdt at forbindelsene med EU bare kan forbedres hvis EU forkaster uavhengighetserklæringen til Kosovo.
Det som fikk regjeringen til å kollapse, var en stor intern uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om å sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Tadić og hans parti, Det demokratiske parti var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo. Selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring.
Nyvalg i Serbia.
Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008 og Alliansen "For et europeisk Serbia" med bl.a partiet til sittende president Boris Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vinner uventet valget med 38,7% av stemmene, og vant 17 nye mandater i parlamentet. Det Demokratiske partiet i Serbia, ledet av Koštunica fikk i allianse med Nye Serbia 11,3% av stemmene og 30 mandater, noe som var en kraftig tilbakegang på hele 13 plasser i parlamentet.


Försvarets materielverk.
Försvarets materielverk (FMV) er en sivil etat under det svenske Forsvarsdepartementet. FMV arbeider med å säkerställa utviklingen av teknikk og materiell til det svenske totalforsvaret. FMV sporer sine røtter til Kungl. Krigskollegium som ble opprettet i 1630 under Gustav II Adolfs regjering. Syftet var å styra upp Sveriges krigsmateriell som ved Regalskeppet Vasas forlis to år tidligere hadde fremstått som undermålig. Etter et antall omorganisasjoner under årenes løp bildades sedan myndigheten FMV i 1968. Organisasjonens devis er «teknik för Sveriges säkerhet».


Försvarsmaktens logistik.
Försvarsmaktens logistik (FMLOG) er organisasjonen som har ansvar for underhold og støtte til avdelinger, staber og skoler innen Försvarsmakten. FMLOG ble opprettet i 1. januar 2002 fra Norra, Mellersta og Södra underhållsregementer, Underhållsgrupp Gotland, Försvarsmaktens flygverkstäder, Örlogsvarvet Muskö, FMV Resmat, Militära servicekontoret, Försvarsmaktens underhållscentrum, serviceenhetene og ressurser for drift og underhold av IT/telesystem ved militære avdelinger. Noe underholdsvirksomhet ble også overtatt fra fly- og marineavdelinger.
FMLOG er den største avdelingen innen Försvarsmakten, med cirka 6000 ansatte, hvilket innebærer at FMLOG utgjør en tredel av Försvarsmakten.


Like for like.
Like for like, "Measure for Measure", er et skuespill av William Shakespeare fra 1604.
Handling.
Stykket handler om en hertug i Wien som mislykkes med å forsøke å holde orden i byen, han gir makten til den moralske og strenge Angelo. Angelo bestemmer seg for å stenge alle bordeller og henrette en ung mann ved navn Claudio for å ha gjort sin elskede kjæreste Julia gravid, uten å ha inngått ekteskap.
Claudios søster Isabella som akkurat skal til å avlegge kyskhetsløfte og gå i kloster, ber da Angelo om å skone hnnes brors liv, Angelo blir svært tiltrukket av Isabellas renhet og stiller et ultimatum, om hun ligger med ham, så skåner han hennes brors liv. Isabella blir fortvilt, hva skal hun velge? Hun vil jo bli nonne, og samtidig se sin bror leve.


Quinoa.
Quinoa (Chenopodium quinoa Willd.) er en vekst fra Sør-Amerika hvis frø kan spises, og er et alternativ til ris og poteter.
Quinoa har fra gammel tid vært viktig i Andesbefolkningens mat, blant annet under inkatiden. Den er fremdeles i dag en av de viktigste vekstene i Andesregionen. Quinoa har høy ernæringsmessig verdi. Det er en nøysom vekst som stiller små krav til vann og næring. Planten har et høyt innhold av de essensielle aminosyrene lysin, metionin og treonin som det er lite av i korn og belgvekster. Verdens helseorganisasjon regner aminosyresammensetningen som fullgod med proteinene i melk.


Serotonin.
Serotonin, 5-hydroxytryptamin, er en signalsubstans/ transmittersubstans i noen av nervesystemets synapser. Serotonin syntetiseres i kroppen fra den essensielle aminosyren tryptofan gjennom enzymatiske reaksjoner.
Man antar at serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt. Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser. Avvik i serotoninsystemet kan også ha en sammenheng med krybbedød hos spedbarn.
Serotonin utnyttes i flere ulike distinkte system i menneskekroppen, blant annet er serotonin både vanlig og viktig for hjernen, tarmsystemet og man har også hentydninger av den i blodsirkulasjonen hvor den blant annet har evnen til å aggregere (starte sammenklumping av) trombocytter ved leging av sår. I sentralnervesystemet forekommer serotonin først og fremst i en rad basale strukturer i hjernebroen (pons) som er lokalisert til den forlengede margen (medulla oblongata). I mange synapser i nervesystemet fungerer serotonin som transmittersubstans. Serotonin tilhører gruppen monoaminer, sammen med dopamin, noradrenalin og adrenalin. Monoaminer er en gruppe signalsubstanser som dannes ved lignende metabolske syntesereaksjoner, gjennom en særskilt dekarboxyleringsreaksjon.
Serotonin finnes i flere medisinske preparater mot depresjon.
Serotonin har fått stor oppmerksomhet takket være teorien om monoamin som påstår at mange typer psykiske lidelser har sin bakgrunn i en forstyrrelse i balansen av signalsubstanser. Idag eksisterer det mange typer legemidler, for eksempel Selektiv serotoninreopptakshemmere (SSRI), som på kunstig vis hever nivåene av serotonin i hjernen. I mange tilfeller bedrer eller kurerer dette depresjonen, men at depresjon kun er forårsaket av en ubalanse i serotoninsystemet er en kraftig forenkling, se artikkelen om depresjoner for teorier om dets patogenese.


Fjernsynsteatret.
Fjernsynsteatret var NRK TVs faste «scene» som ble åpnet som en permanent avdeling 8. september 1960. "Fjernsynsteatret" kan også sees på som en avdeling av NRK.
Oppstart.
Den første forestillingen, "Telefonkiosken" av Peter Brook, ble vist allerede 8. april 1959 da det bare var en prøveordning. Arild Brinchmann var leder for Fjernsynsteatret fra starten til 1967, Tore Breda Thoresen 1967-80, og Magne Bleness fra 1980-90. Fjernsynsteatret arbeidet med et fast ensemble, og hadde i starten en årsproduksjon på 20-25 oppsetninger. Etterhvert som produksjonsmetodene ble mer omfattende og kostbare, sank antallet egenproduserte forestillinger. Stykker fra Norden og Europa ble i større grad kjøpt inn og sendt.
Kontroverser.
Fra starten av var Fjernsynsteatret svært omstridt. På grunn av dets spesielle posisjon var man ikke avhengig av noen egeninntekt. På 1960-tallet var derfor Fjernsynsteatret landets viktigste eksperimentelle scene, der det i stor grad ble produsert absurde stykker basert på forfattere som "Beckett" og "Pinter", som ble oppfattet som merkelige og bisarre av et stort publikum.
Fjernsynsteatret arbeidet også mye med norsk dramatikk. Samtlige av Ibsens nåtidsdramaer er blitt oppført og stykker fra de aller fleste kjente norske forfattere som bl.a. Holberg, Garborg, Bjørnstjerne, Hoem, Hamsun, Kielland osv er oppført.
Viktige produksjoner.
Viktige produksjoner som Fjernsynsteatret har stått bak er bl.a. Kiellands "Skipper Worse", Hamsuns "Benoni og Rosa", Duuns "Medmenneske", Undsets "Jenny", Ibsens "Villanden" og "Fruen fra havet", Bjørneboes "Semmelweis" og Shakespeares "Kong Lear".
Påvirkning.
Fjernsynsteatret har, gjennom å utvikle seg nærmere filmproduksjon bidratt til å gi norske skuespillere større erfaring med film- og TV-mediets spesielle krav til spill. Regissører som har vært flittig brukt i produksjonen er Arild Brinchmann, Tore Breda Thoresen, Egil Kolstø, Per Bronken, Magne Bleness, Pål Løkkeberg, Svein Scharffenberg, Terje Mærli, Eli Skolmen Ryg, Ulf Breistrand, Sverre Udnæs og Jarl Emsell Larsen.
Nedleggelse.
Fjernsynsteatret ble nedlagt i 1990 og erstattet av en utvidet Dramaavdeling med Karen Bamborough som leder.


Dysterpytt.
Dysterpytt er en sentral figur i "Sølvstolen", den sjette Narniaboken. Han er en såkalt myrvrikker som ser særdeles alvorlig på livet, men er svært lojal og standhaftig.
I BBC-serien blir han spilt av Tom Baker.


Georg Herwegh.
Georg Friedrich Rudolph Theodor Herwegh (født 31. mai 1817 Stuttgart, død 7. april 1875 i Lichtental) var en tysk revolusjonær lyriker.
Han begynte å studere teologi, men var nødt til å gi opp sine studier, og gikk over til å arbeide som journalist og oversetter. Han måtte flykte til Emmishofen, Sveits i 1839. Hans "Gedicthe eines Lebendigen", ble publisert i Zürich mellom 1841-43. Selv om diktene ble bannlyst i Preussen, vakte de stor suksess.


Schoutbynacht.
Schoutbynacht (nederlandsk schout-bij-nacht) er en militærgrad til sjøs på 1700-tallet som i dag tilsvarer kontreadmiral. Den er fortsatt i bruk i den nederlandske marine.
Blant de meste kjente schoutbynachter i den norske historien er Peter Wessel også kjent som Tordenskjold, utnevnt av Frederik IV i desember 1718 som belønning for å være den første som nådde kongens oppholdssted i København etter bare to dagers seilas med linjeskipet «Laaland» fra ankerplassen i Sandesund ved Moss.
Schoutbynacht ble i 1771 erstattet med kontreadmiral, graden mellom flaggkommandør og viseadmiral. Dette tilsvarende graden generalmajor i land- og luftstyrker.


Guybrush Threepwood.
Guybrush Threepwood er hovedpersonen i videospillserien "Monkey Island". I tredje og fjerde spill gir skuespilleren Dominic Armato stemme til Guybrush. Selv om han ofte skryter av å være en mektig sjørøver, er han mer en sjarmerende antihelt. Han er en ung mann, omtrent 18 år i det første spillet. Han giftet seg etterhvert med sin forlovede, guvernør Elaine Marley-Threepwood.
Navnet Guybrush kommer av at grafikkfilene fikk endelsen *.brush. Da man ikke hadde funnet på noe navn ennå, ble filen hetende guy.brush («fyr».brush).
I alle fire spillene må han kjempe mot sin erkefiende, den vandøde sjørøverkapteinen LeChuck, som reinkarnerer seg etter hvert nederlag.


Meir enn regn.
"Meir enn regn" er ei novellesamling av Frode Grytten, utkommet på Samlaget i 1995. Den er Gryttens femte novellesamling.
Felles for alle novellene i samlinga er at de foregår på et mindre sted i vestnorsk fjordlandskap – noen er eksplisitt stedfesta til forfatterens hjemsted Odda. På et par unntak nær har Grytten brukt en forteller i første person (jeg-forteller). «Hundre prosent normal» har en forteller som omtaler seg sjøl i andre person (du) som en original vri.
Åpningsnovella «Eg blir her, eg drar ikkje» handler om en mann som blir kalt hjem til hjembygda i farens begravelse. Han har hele tida på følelsen at han er for seint ute; da faren lå på det siste hadde han sagt at han ville snakke med han og gjøre opp. Hva faren ville gjøre opp for, får verken vi eller hovedpersonen vite. Faren har vært av de kristelige og får pene ord av presten; sønnen vet at faren også hadde andre sider. Som gutt fikk han flere ganger bank av faren, som ville ha alt på sin måte i familien og ikke tålte motsigelser. Eg-personen var som eldste sønn den som faren hadde særlige forhåpninger til, og som derfor også fikk hardest tukt. Den dagen sønnen fortalte at han ville motsette seg farens ønske og reise vekk, hadde ikke faren annet språk enn en knytta neve. I begravelsen føler han ingenting. «"Ikkje sorg. Ikkje lette. Ingenting"». Etter gravferda går han inn på soverommet til foreldrene, tar på seg farens klær og legger seg på senga. Slik kommer han i kontakt med minnene om farens andre side – den klosset kjærlige og omtenksomme faren – og han overveldes av følelsene. Ordene fra tittelen er sønnens tenkte dialog med den tapte faren.
«Hundre prosent normal» foregår en kveld på puben. Hovedpersonen er nitten og skal snart møte til førstegangstjeneste. Forgjeves prøver han å ringe den gifte kvinna som han tidligere er blitt regelrett forført av, men som nå ikke vil mer. Ute av seg som han er, får et ubetenksomt ord av kvinnas ektemann han til å miste besinnelsen. Han planter knyttneven i trynet på drittsekken, og med ett slag har han ødelagt sine karrieremuligheter i flyvåpenet.
«Kommunistar» er en humoristisk fortelling fra barndommens Odda. Arbeiderungene blir invitert til direktørboligen for å spise kake. Fedrene er kommunister og vil motsette seg et slikt klassesvik, men mødrene gjør felles front med ungene, og det blir en kakefest uten sidestykke. Tre av guttene begir seg imidlertid rundt i boligen på egen hånd, og utkjemper en liten klassekamp på sin måte. Når sannheten seinere kommer for en dag, får de likevel juling av fedrene sine.
«Sjuk av lykke» er i sin helhet en bevissthetsstrøm, og derfor avvikende i formen. Det brukes ikke tegnsetting, og alle «og» er erstatta med &-tegn. Teksten gjengir hovedpersonens tanker fra det øyeblikket han skjønner at kjæresten kommer til å forlate han til han får visshet om at det blir slik.
«Alt er betre om hausten» er en melankolsk fortelling om et ektepar som tar på ferietur utenom sesongen til en badeby på vestkysten av Irland. Hun har nylig fått en kreftdiagnose, og de vet begge at de bare har en kort tid igjen sammen. I disse forlatte omgivelsene kjenner de plutselig sterkere enn før den kjærligheten de har for hverandre – alt er betre om hausten. I stil og stemning minner denne novella sterkt om Hemingway.
«Snø & sjokolade» er ei av de mer humoristiske tekstene i samlinga. Den unge hovedpersonen er hjelpemann på en lastebil som skal fram med møbler til folk i et nedsnødd Odda like oppunder jul. Han blir kommandert til å levere stresslessen som den sære eksbokseren Alf Haug har bestilt. Det viser seg at Alf Haug har gått i stå i minnene om gamle bragder, og arbeider på et dikt om «den store kampen». Leiligheten hans er nedsnødd av papirark som skildrer den store kampen i en uendelighet av variasjoner. Eg-personen kommer til den konklusjonen at i Odda er folk like nedsnødd innendørs som de for øyeblikket er utendørs, og at det beste er å komme seg vekk fra stedet så fort som råd.
«921 Brekke, A» er den 37-årige industriarbeideren Albert Brekkes monolog om sin håpløse avstandsforelskelse i en ung, kvinnelig ferievikar. Den blodige ironien i historia er at han må sitte sammen med den tilbedte i et trangt kontrollrom, uten med ett ord å kunne utsi følelsene sine.
«Hundar samlar seg» handler om to ungdommer som raner og dreper en gammel mann. Synsvinkelen er lagt til den minst forherda av de to, på den måten at han i sitt indre avspiller scenen som fikk en uforutsett tragisk utgang, samtidig som motsetningene mellom de to kameratene kommer til syne.
«Inn frå regnet» er en finurlig fortelling med et overraskende sluttpoeng. En fremmedkar kommer inn på kroa og setter seg til å fortelle ei historie som viser seg å angå den ene av tilhørerne i større grad enn han ønsker.


Torunn Herje.
Torunn Herje (født 22. januar 1953) er en norsk arkeolog og museumsdirektør.
Herje ble magister i arkeologi ved Universitetet i Oslo 1985. Hun arbeidet deretter som "forskningsassistent" ved Vitenskapsmuseet i Trondheim 1985-88, var ett år engasjert av Levanger kommune for å skrive kommunens arkeologiske historie, og begynte i 1989 som direktør for Norveg – senter for kystkultur og kystnæring; her førte hun museet fram til et nytt prisbelønt bygg, og til prisen Årets museum. Herje var en periode tilsatt som leder for dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk under museet Maihaugen på Lillehammer. Fra 2011 er hun direktør for Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg.
Hun mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 2004, og Norges fiskarlags "kystkulturpris" i 2005.


Hanlinakademiet.
Hanlinakademiet (kinesisk: 翰林院, pinyin: "Hànlín Yuàn") har sine røtter tilbake til 700-tallets Kina, men fikk sin store betydning under Song-dynastiet. Det var en institusjon som blant hadde som mål å utføre sekretærielle og litterære oppgaver for hoffet. Bare de ypperste akademikerne fikk lov til å bli med i akademiet. En av dets viktigste oppgaver var å komme med bindende fortolkninger av de konfucianske klassikere. Dette utgjorde grunnlaget for det eksaminasjoner som åpnet for de høyere nivåer innen byråkratiet.
Akademiet var i kontinuerlig drift inntil det ble stengt under revolusjonen i 1911. Dets hovedkvarter i Beijing var blitt plyndret og brent av utlendingene under bokseropprøret i 1900.
Oversetterbyrået.
Underlagt Hanlinakademiet var Oversetterbyrået (四夷館 / 四译館, "Si Yi Guan", "Ssŭ I Guan"). Det ble grunnlagt i 1407, etter Zheng Hes første ekspedisjon til Indiahavet. Byrået tok hånd om materialer overlevert av fremmede lands utsendinger, og utdannet sin egen translatørstab. Byrået hadde avdelinger for jurtsjensk, mongolsk, tibetansk, «huihui» (persisk, arabisk eller tyrkisk) og burmesiske språk, og språkene talt av «de hundre stammer» ("Bai yi", det vil si etniske grupper ved Kinas sørvestre grenser), «gaochang» (folk fra Turfan, det vil si uigursk), og "xitian" (西天; muligens språk fra India?). I 1511 og 1579 tilkom avdelingene for "ba bai" (八百; laotisk) og thai.


Broder Gabrielsen.
"Broder Gabrielsen" er en norsk dramafilm fra 1966 regissert av Nils R. Müller. Hovedrollene spilles av Alf Malland, Mette Lange-Nielsen, Per Christensen og Ulrikke Greve. Malland hadde også en hånd på manuset. Filmen, som bygger på et manus skrevet av psykiater Victor Borg, tar for seg temaet religiøs fanatisme og overtro i kristne sekter. Den setter et særlig sterkt lys på fenomenet healing, noe som blant annet kulminerer i en «kvakksalverrettssak» et stykke ut i filmen. Manuset til psykiater Borgs var delvis basert på et møte han overvar i menigheten Maran Ata på begynnelsen av 1960-tallet.
"Broder Gabrielsen" retter søkelyset mot vekkelseskristendom og religiøse møter der bønn blir sirkus. Under innspillingen omtalte regissør Müller den som et ledd i «kampen mot såkalt helbredelse ved bønn og håndspåleggelse». I følge psykiater Victor Borg, filmens manusforfatter, setter den normal kristendom opp mot hallelujaevangelistene, og er altså ikke en antireligiøs film. Hovedrolleinnehaveren, Alf Malland, beskrev den som en film som tar opp kampen mot
dem som «driver butikk» på religion.
Filmen ble omstridt da den kom og etter en nyoppsetting midt på 1970-tallet trakk vekkelsespredikant Åge Samuelsen den for retten med personsjikane som begrunnelse.
Handling.
Den karismatiske lekpredikanten Gabrielsen (Alf Malland) oppdager at det trengs mer enn Guds ord for å få tilhørere. Etterhvert begynner han å forstå hva moderne rytme og ekstase kan utrette når det gjelder å få tilhørere. Hans og hans kone begynner straks å ta disse virkemidlene i bruk og ved hjelp av disse klarer de å bygge opp en ekstase som er en blanding av hysteri, rytme og religion. Etter en spontan helbredelse ved suggesjon av ung pike med hysterisk lammelse, begynner Gabrielsen å drive helbredelse ved bønn på sine møter. Han blir overbevist om sine helbredende evner og svinger seg opp til å bli den helt store forkynner. Dessverre uteblir helbredelsene, og han ender selv i missmot og nederlag. Filmen slutter med at han etter en bilulykke blir bragt på sykehus, etter forgjeves å ha prøvd ved bønn å stoppe blødningen fra et kutt i pannen. Han overlever og forsones med legen som han tidligere så på som sine fiende.
Om filmen.
Det ble mye bråk i kjølvannet av lanseringen av "Broder Gabrielsen". Den legendariske showmannen og vekkelsespredikanten Åge Samuelsen mente filmen var basert på hans liv, og følte at filmen var et overtramp i forhold til hans privatliv. «Hvis jeg ikke har laget bølger før, så skal jeg i hvert fall lage det nå», skal Samuelsen har uttalt etter at å ha fått rede på filmens innhold under innspillingen i 1965. Til tross for at filmen ble belemret med en rettssak, endte det med at den kunne vises. Allerede under innspillingen gikk Samuelsen ut mot filmen, blant annet ved å dele ut flygeblad over innspillingsstedene. Samuelsen mente han var modell for filmen. Det ble tilbakevist av både manusforfatter og regissør. Skuespillere og utstyr måtte forsikres for en halv million kroner på grunn av trusler om bråk under opptakene. Filmen utløste en av de største samfunnsdebattene i Norge på 60-tallet.
Høsten 1974 vakte filmen på nytt bestyrtelse da NRK-TV planla å vise den. Åge Samuelsen kom med voldsom kritikk overfor NRK og kringkastingssjef Torolf Elster mot den planlagte visningen og engasjerte høyesterettsadokat Alf Nordhus for å få satt en stopper for planene. Filmens hovedrolleinnehaver, Alf Malland, engasjerte seg på NRKs side og mente kringkastingssjefen ikke burde gi etter for kravet fra predikant Age Samuelsen. Trusler om rettssak fra Samuelsen førte til at NRK valgte å legge visningen på is i en lengre periode.
Filmanmelderne.
Anmelderne i Aftenposten og Arbeiderbladet gav filmen tildels gode kritikker. Aftenpostens Sven Krohn var mest begeistret og skrev blant annet: «Med "Broder Gabrielsen" har Müller levert sin desidert beste film til dato, et intenst og helhjertet produkt med innhold og mening». Arbeiderbladets Haavard Haavardsholm var mer delt i synet og skrev som følger: «Det har så avgjort sin interesse å få et vist innblikk i tingene, og det lar filmen oss få – men dypere interessert i disse menneskenes ve og vel, makter ikke filmen å gjøre oss. "Broder Gabrielsen" er mer en demonstrasjon av et merkelig fenomen enn en film om levende mennesker». "VGs" anmelder val lunken og gav den terningkast tre med overskriften «MEN FILMEN FANGER INGEN SJELER». Anmelderen mente at filmens styrke lå i dens vilje på å slå ned og belyse fenomenet helbredelse og fanatisme, men mente samtidig at svakheten var at den ikke var troverdig nok. Anmelderen mente videre at den hadde gode skuespillerprestasjoner og «fremragende» fotografering, men at den i siste instans manglet «dramatiske slagkraft».
Priser.
Müller ble tildelt «Sølvklumpen» fra Norske kinosjefers forbund for filmen.
Musikk.
Filmen er en av de første som tok norsk Rock på alvor og lot Ski Ungdomsklubbs medlemmer, musikere og artister ikke bare spille musikken i filmen, men også opptre som statister og i mindre roller. Idag vekker musikken interesse etter at Bente Lind og The Lunicks har vært å høre på amerikanske radiostasjoner og på compilasjoner helt siden 1965. The Dandy Girls, Nina & Patzy og Green Onions medvirket også.


Alf Malland.
Alf Malland, opprinnelig navn Mjølner Hansen, (født 24. januar 1917 Bergen, død 16. august 1997) var en norsk skuespiller og manusforfatter som kanskje huskes best fra rollen som «Ole Elveplassen» i de norske filmene "Bør Børson Jr." og "Bør Børson II". Han huskes også fra rollen som Gabrielsen i filmen "Broder Gabrielsen" fra 1966.
__TOC__
Malland debuterte på scenen i 1947 ved Det Norske Teatret i stykket "Erasmus Montanus". Videre kan en nevne stykker som den svarte dommedags-satiren "Herlege tid som dagast" og den groteske tittelrollen i Tor Åge Bringsværds "Jungelens Herre". Innen moderne psykologisk og poetisk drama har han spilt i Tore Ørjasæters "Christophoros", og en av de innestengte gruvearbeiderne i Gunnar Bull Gundersens "De fem".
Av filmer han har medvirket i, kan en nevne "Ni liv", "Bør Børson Jr.", "Broder Gabrielsen" og en del av Olsenbanden-filmene. Utover filmene om "Bør Børson" huskes han kanskje særlig fra hovedrollen i "Broder Gabrielsen".
Militær karrière.
Malland gikk på befalskole og krigsskolen før andre verdenskrig. Etter invasjonen av Norge deltok han aktivt i krigshandlingene, blant annet som troppsjef i infanteriregiment 16. Han kom seg fra Sverige til England som maskingeværskytter på en av Kvarstadbåtene. Der ble han fallskjermjeger og var kompanisjef i Royal Welsh Fusiliers og i de norske Kompani Linge-styrkene som kom til Finnmark i november 1944.
For sin militære innsats mottok Malland flere dekorasjoner. Han ble tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han Mentioned in Despatches og fikk 1939–1945 Star.
Annet.
På 1950-tallet tok han ekstravakter som nattevakt for å spe på de forholdsvis dårlige inntektene han hadde som skuespiller, slik at han kunne forsørge sin familie. På en slik vakt ble han skutt ned under et ran og såret, noe som gjorde ham til en kjendis.


Sniper Alley.
Sniper Alley sett fra et IFOR kjøretøy.
Norske soldater på vei opp Sniper Alley i november 1995
Sniper Alley var det uformelle navnet på hovedgaten i Sarajevo under Bosnia-krigen. Snikskyttere var plasserte langs gaten og den ble fryktet blant sivilbefolkningen. Veien går mellom det industrielle området og den gamle delen av byen hvor det kulturelle er samlet. Langs veien er det mange høye bygninger som gav mange gode plasseringer for snikskyttere. Fjellene i nærheten av veien var også gode utgangspunkter for snikskyttere, da det var trygg avstand og gav god oversikt over byen. Sarajevo var under konstant beleiring under hele krigen, men folk var allikevel tvunget til å bevege seg rundt for å overleve, men samtidig risikerte de også livene sine. Skilt hvor det stod «Pazi – Snajper!» (Pass opp – snikskyttere!) ble vanlige. Folk kunne enten bevege seg raskt og løpe eller vente på FN-biler og brukte dem som skjold. Ifølge informasjon samlet i 1995 ble 1 030 personer såret og 225 drept, derav 60 som var barn.
Forsiktig snikskytter, ett av mange advarselsskilt ved Sniper Alley, Sarajevo juli 1996
Sniper Alley har blitt fremstilt i flere filmer bla, "The Peacemaker" og "Welcome to Sarajevo".


Den irske grensekommisjon.
Den irske grensekommisjon ("Boundary Commission") var en britisk-irsk offentlig kommisjon som ble opprettet gjennom den anglo-irske traktat for å vurdere grensen mellom Den irske fristaten og Nord-Irland.
Nasjonalistene håpet at betydelige områder ville bli overført til Fristaten, noe som i sin tur kunne føre til at Nord-Irland ville bli vanskelig å styre og dermed kom til å bli innlemmet i Fristaten i løpet av noen år. Unionistene fryktet det samme utfallet, og boikottet kommisjonen. Den britiske regjeringen utnevnte derfor en representant for å ivareta deres interesser. Det hadde komme klare signaler om at kommisjonen skulle ta hensyn til befolkningssammensetningen i sin vurdering.
Da kommisjonen var ferdig med arbeidet viste det seg at de anbefalte overføring av bare små områder fra Nord-Irland til Fristaten, mens et rikt område i Donegal skulle overføres fra Fristaten. Da disse konklusjonene ble lekket til pressen i 1925 protesterte både unionister og nasjonalister. For å unngå ytterligere problemer ble de tre regjeringene enige om å legge rapporten tilside, og i stedet ratifisere grensene som ble fastslått gjennom "Government of Ireland Act 1920". W.T. Cosgrave, James Craig og Stanley Baldwin gjorde dette i desember 1925.
Den provisoriske grensen.
"Government of Ireland Act 1920" ble satt i kraft under den irske uavhengighetskrig, og delte øya i Nord-Irland og Sør-Irland. Det britiske parlamentet hadde fått anbefalinger fra Irish Unionist Party om grensedragningen, men hadde fått svært lite innspill fra nasjonalistiske politikere. Sinn Féin nektet nemlig å anerkjenne britiske myndigheters rett til å styre Irland, og dermed var det bare Irish Parliamentary Party, som var redusert til en håndfull representanter, som deltok i debatten. Bakgrunnen for inndelingen var dermed i stor grad at unionistene mente at seks grevskap i Ulster var et så stort område som de kunne håpe å beholde kontroll over.
Traktatens artikkel 12.
"«Dersom en slik beslutning finner sted, skal en kommisjon bestående av tre personer, en utnevnt av Den irske fristatens regjering, en utnevnt av Nord-Irlands regjering og en som skal være formann utnevnt av den britiske regjering, fastsette i henhold til innbyggernes ønsker, sålangt disse er kompatible med økonomiske og geografiske forhold, grensene mellom Nord-Irland og resten av Irland, og i forhold til Government of Ireland Act 1920 og denne traktat skal Nord-Irlands grenser være slik de måtte bli bestemt av en slik kommisjon.»
Forhandlingene.
Kommisjonens rapport har aldri blitt formelt publisert, ettersom alle regjeringer holdt den tilbake. Noen av punktene er dog kjent.
Den nasjonalistiske tolkningen av artikkel 12 er at kommisjonen burde trekke opp grensen på nytt i forhold til om det i de forskjellige områder var nasjonalistisk eller unionistisk majoritet. Siden lokalvalgene i 1920 hadde gitt rent nasjonalistisk flertall i Fermanagh, Tyrone, Derry by og i en rekke valgkretser i Armagh og grevskapet Derry, alle områder nord for den provisoriske grensen, mente de at Nord-Irland ikke ville kunne klare seg økonomisk etter endringene.
Unionistenes mål var ganske enkelt å bevare grensen fra 1920 uendret.
Et annet spørsmål ble tatt med i betraktningen i vurderingen av kommisjonens arbeid. I traktaten hadde Fristaten tatt på seg ansvar for å betale deler av det britiske imperiets gjeld. Denne hadde i 1925 enda ikke blitt betalt, på grunn av de store kostnadene borgerkrigen hadde ført til. Det skal ha vært en forståelse av at dersom grensene forble uendret ville britene se bort fra betalingskravet. Siden 1925 har det da heller ikke kommet slikt krav.


Elisabeth Aasen.
Elisabeth Kjørsvik Aasen (født 24. august 1935) er en norsk lektor, sakprosaforfatter, kvinnehistoriker, oversetter og statsstipendiat.
Aasen har gjennom snart 30 år skrevet innsiktsfulle biografier om historiske kvinner, særlig kvinnelige pionerer innen litteratur, kunst og vitenskap.
Hun har vært engasjert i "Bergen kvinnesaksforening" og "Det nyttige selskap".


Hafslund kraftverk.
Hafslund kraftverk er et vannkraftverk på østsiden av Glomma i Sarpsborg kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 20,5 meter i Sarpsfossen og er et elvekraftverk. Kraftverket ligger nedenfor brua over fossen, overfor Borregaard kraftverk på vestsiden mens Sarp kraftverk ligger på nordsiden av brua.
Allerede i 1898 begynte man byggingen av kraftverket og produksjonen startet i 1899. Kraftverket er etablert før hjemfallslovene kom i 1909 og kraftverket er derfor i evig eie av Hafslund. Kraften ble opprinnelig brukt i Hafslund smelteverk og som elektrisk strøm i lokalområdet. Kraftverket er ombygget flere ganger, sist i 2002, og består nå av fire Francisturbiner.
Maksimal kapasitet er 31 MW, og den midlere årsproduksjon er på 165 GWh.


Sarp kraftverk.
Sarp kraftverk er et vannkraftverk på østsiden av Glomma i Sarpsborg kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 20,5 meter i Sarpsfossen og er et elvekraftverk. Inntaket ligger nord for jernbanebrua og blir ofte oversett av publikum som besøker Sarpsfossen.
Kraftverket ble bygget i 1978 og har installert en kaplanturbin. Denne turbinene er den nest største kaplanturbin i Norge med en diameter på 7,3 m. Installert effekt er på 80 MW og midlere årsproduksjon er 530 GWh.
Kraftverket har en slukevne på ca 450m³/s. Flommen i 1995 viste betydningen av at Sarp kraftverk kan opprettholde full slukevne i flomsituasjoner.
Kraftverket eies av Hafslund Produksjon og Borregaard Industrier.


Pastor Jarman kommer hjem.
"Pastor Jarman kommer hjem" er en norsk kriminalthriller- og dramafilm fra 1958 med Henki Kolstad i hovedrollen som Pastor Jarman. Ellers medvirker Henny Moan, Alf Malland og Rolf Søder. Både regi og manus er ved Arne Skouen.
Filmen kan beskrives både som en thriller og et psykologisk drama, og med sin kretsing omkring tillit og svik er Arne Skouens slektskap med Alfred Hitchcock blitt trukket fram i forbindelse med denne filmen.
Handling.
Jarman (Henki Kolstad) en god og forstandig sjømannsprest som våger skinnet for noe han synes er riktig. Han er nå på vei hjem fra New Orleans med båt når han får et mystisk oppdrag fra en av sjømennene som ligger på dødsleiet etter en ulykke om bord. Den døende sjømannen får Jarman til å love at han skal gi et gullur til hans venninne Lilly (Henny Moan), og han kommer også med en siste bønn til Jarman og lugarkameraten Tor: "Hjelp Makken!" Men hvem Makken er, rekker han ikke å si før han dør.
Tilbake i Norge drar Jarman ut på leting etter Makken i Oslos underverden, mens Tor oppsøker Lilly for å gi henne gullklokken. I gullklokka står navnet på en sjømann som ble myrdet for fem år siden. Drapet forble uoppklart og mye tyder på at Makken hadde en sentral rolle. Lilly nekter for at hun har noe kjennskap til den døde sjømannen, men da hun hører Makkens navn bli nevnt, blir hun redd. Omtrent samtidig dukker Makken opp i Oslos havn, der han har gått på bommen en tid. Han har fått nyss om at sjømannspresten er gått i land med et farlig bevis fra fortiden. Makken jages etterhvert av både Jarman og politiet og til slutt kommer det til en konfrontasjon mellom de to.
Om filmen.
Aftenpostens Reidar Lunde gav filmen gode kritikker da den kom og skrev blant annet: «..vi har mer en nok å glede oss over i "Pastor Jarman kommer hjem"». Han gav også skryt til Henki Kolstads rolleprestasjoner. Dagbladets anmelder var ikke like begeistret og skrev blant annet: «Høstsesongens første norske film ble dessverre ingen befriende fulltreffer» og videre at «For seerne blir det umulig å opparbeide noen interesse for Makken som for fem år siden har begått en alvorlig forbrytelse i Oslos havn». Avisas anmelder skrev videre at: «Det er ingen utvikling i redselen og angsten hos Søders rolle, og ingen virkelig befrielse når han omsider kan sone sin skyld». "VGs" anmelder gav den terningkast fire og mente det var en godt fortalt, likefrem og spennende film, men et tynt manus.
"Pastor Jarman kommer hjem" regnes som en av de mindre kjente filmene av Arne Skouen.


Champlainsjøen.
Champlainsjøen (fransk: "lac Champlain", engelsk: "Lake Champlain") er en stor innsjø i Nord-Amerika som for det meste ligger innenfor grensene til de amerikanske statene Vermont og New York, men som delvis ligger over grensen til Quebec i Canada.
Innsjøen ble oppkalt etter den franske oppdageren Samuel de Champlain som kom over den i 1609.
Det er den sjette største naturlige, ferskvannssjøen i USA og ligger i Champlain-dalen mellom Green Mountains i Vermont og Adirondack-fjellene i New York. Vannet renner ut av den nordover gjennom Richelieu River inn i St. Lawrence-elva nær Montreal. Elvene Otter Creek, Winooski, Missisquoi og Lamoille renner ut i innsjøen fra Vermont, mens elvene Ausable, Chazy, Boquet og Saranac renner ut i den fra New York. Champlainsjøen får også vann fra Georgesjøen via La Chute River.
Innsjøen varierer med årstiden fra rundt 30 til 33 moh.
Mens havnene Burlington, Port Henry og Plattsburgh i dag er lite i bruk med unntak av små fartøy, ferjer og turistskip, var de kommersielt og militært svært viktige i de 18. og 19. århundrene.
En region av store ferskvannssjøer.
Champlainsjøen er en av et stort antall store innsjøer som er spredt i en bue fra Labrador gjennom det nordlige USA og inn i Northwest Territories i Canada. Selv om den ikke kan sammenlignes med Ontario, Erie, Huron, Superior eller Michigan, er Champlainsjøen en stor ferskvannssjø. Den er omtrent 1130 km² i areal, sjøen er omtrent 180 km lang og 19 km bred på sitt videste punkt. Den inneholder omtrent 80 øyer inkludert hele Grand Isle County i Vermont.
Kolonitidens Amerika og den amerikanske uavhengighetskrigen.
Kart som viser nedslagsfeltet til Champlainsjøen og elven Richelieu.I kolonitiden gav Champlainsjøen en enkel ferdselsåre mellom dalene Saint Lawrence og Hudson. Båter og sleder (om vinteren) ble foretrukket fremfor de uasfalterte og ofte gjørmete veiene på den tiden. Den nordlige delen av sjøen ved Saint-Jean-sur-Richelieu i Quebec (St. John i kolonitiden) ligger ikke langt fra Montreal. Den sørlige delen ved Whitehall (Skenesborough i kolonitiden) ligger ikke langt fra Saratoga, Glens Falls og Albany i New York.
Fortene ved Ticonderoga og Crown Point (Fort St. Frederic) kontrollerte gjennomfarten i sjøen i kolonitiden. Viktige slag ble utkjempet ved Ticonderoga i 1758 og 1777. Et betydelig sjøslag ble utkjempet i 1776 ved Valcour Island. I slaget ved Valcour Island forsinket Benedict Arnold de britiske skipene nok til å forhindre disse fortenes fall til året etterpå, noe som gjorde at den kontinentale armé kunne vokse seg sterk nok til å gjennomføre den senere seieren ved Saratoga.
Krigen i 1812.
Slaget ved Champlainsjøen, også kjent som slaget ved Plattsburgh, ble utkjempet 11. september 1814 og gjorde slutt på den siste invasjonen av nordstatene under den britisk-amerikanske krig. Den amerikanske seieren ble oppnådd rett før signeringen av Ghentavtalen og nektet britene mulighet til å kreve eksklusiv kontroll over Great Lakes og territoriale krav mot statene i New England.
Fort Blunder (mer korrekt kjent som Fort Montgomery) ble bygget av amerikanerne etter krigen for å beskytte seg mot angrep fra britisk Canada. Navnet kommere fra en landmålingsfeil, det viste seg i begynnelsen at fortet var i ferd med å bli bygget litt over en kilometer nord for grensen. Da feilen ble oppdaget, stoppet byggingen og fortsatte på dagens plassering, trygt på amerikansk jord. Materialene i det forlatte fortet ble hamstret av lokale innbyggere til bruk i deres hjem og offentlige bygninger.
Tidlig i det 19. århundre forbandt byggingen av Champlainkanalen Champlainsjøen med Hudson River-systemet, noe som gjorde det mulig å drive handel nord-sørover fra New York City til Montreal.


Kvanner.
Kvanner er en gruppe toårige planter som blir 1-2 meter høye med store blader og hvite eller grønnhvite blomster.


Domenico Sarro.
Domenico Sarro (født 1679, død 1744) var en italiensk komponist.
Han studerte ved konservatoriet S. Onofrio i Napoli. Han komponerte mye i begynnelsen av 1700-tallet. Han er best kjent i dag for å ha komponert "Achille in Sciro", operaen som ble valgt å åpne det nye operahuset San Carlo i 1737.
Kilder.
Sarro, Domenico
Sarro, Domenico
Sarro, Domenico


Tesaurus.
En tesaurus er innen dokumentasjonsvitenskapen et kontrollert vokabular der medlemmene står i visse relasjoner til hverandre.
Ordene kan for eksempel være synonymer, antonymer eller hypo- eller hyperonymer, det vil si ha samme, motsatt, under- eller overordnet betydning. De kan også være settet av alle termene i et visst fagområde, settet av alle ordene i en viss tekst (for eksempel Bibelen).
Ordet er lånt inn i norsk via latin, og kommer fra gresk der det betyr «skatt» eller «skattkammer».


Thea Stabell.
Thea Stabell, fødenavn Dorothea Jessie Stabell (født 4. juli 1939) er en norsk skuespiller, regissør og pedagog med lang erfar­ing fra teater og film. Hun er tippoldebarn til redaktør Adolf Bredo Stabell og til regjeringsadvokat Bernhard Dunker.
__TOC__
Biografi.
Hun begynte på Statens teaterhøgskole 1961 og debuterte på Oslo Nye Teater i Peder Cappelens stykke "Dikter i ulvepels" hvor hun var ansatt fra 1964 - 67. Hun var ansatt ved Trøndelag Teater fra 1967 til 1970 der hennes mann Erik Pierstorff var teatersjef fra 1965 til 1970. Etter 1970 har hun virket som skuespiller og instruktør på mange norske scener. Fra 1992 til 1994 var hun kunstnerisk leder på Torshovteatret. Fra 1970 til 2009 var hun pedagog ved det som nå er Statens teaterhøgskole i skuespillerfag og stemmebruk. Hun er landets første professor i skuespillerfag. Hun satt fire år i Norsk Kasettavgiftsfond (Fond for lyd og bilde), åtte år i Scenekunstutvalget til Norsk Kulturråd og ti år i styret til Norsk Sceneinstruktørforening.
Hun har satt opp samtidsdrama som for eksempel "Trollspill" av Peder Cappelen, "Vegen til Mekka" av Athol Fugard, "Autumn and winter" av Lars Norén, "Petra v Kants bitre Tårer" av Reiner Werner Fassbinder, og "Det spanske stykke" av Yasmina Reza. Klassisk drama som "Lille Eyolf" og "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen, "Tre søstre" av Anton Tsjekhov. Greske tragedier som "Medea" og "Ifigenia" av Evripides, "Antigone" av Sofokles. Hun har virket som instruktør og pedagog i Burkina Faso, ved teateret CITO hvor hun iscenesatte "Les co-épouses" av Fatima Gallaire, "Un énnemi du peuple" av Henrik Ibsen og "La bonne personne de Sezuan" av Berthold Brecht på fransk.
Som teaterskuespiller spilte hun bl.a Anne Frank i "Anne Franks dagbok", Julie i "Romeo og Julie", Antigone og Estelle i Jean-Paul Sartres "For lukkede dører".
Stabell har vunnet flere priser og er utnevnt til ridder av 1. klassse av St. Olavs Orden
Stabell ble i 2006 landets første professor i skuespillerfag ved Kunsthøgskolen i Oslo.


Drammens Atletklubb.
Drammens Atletklubb ble stiftet 17. november 1917 som Bragerøens Atletklubb. Navnet ble endret til Drammens Atletklubb 10. februar 1933. Formannen for det første styret var Arne Kristensen. Formålet var å dyrke boksing, bryting og friidrett under klubbens motto: «Sunnhet og kraft».
Bryting.
Perioden 1950–1960 var klubbens storhetstid med Sverre Johansen som tok 9 gull 5 sølv og 1 bronse i NM. klubben stilte i Norgesmesterskap for lag i 2006 og 2007 begge ganger ble det bronse, men ble
norgesmestere for Juniorlag 2010. DAK bryte gruppe har totalt 46 NM titler
Boksing.
Perioden 1920-1925 var klubbens storhetstid med Einar Nilsen Skar som frontfigur med 3 NM-gull. Andre boksere med meritter i NM er Aage Pedersen med bronse (eller var det sølv?) i NM 1923, Halvard Aulie med sølv i NM 1954 og Øistein Langbach med bronse i NM 1964 og sølv i NM 1965.


Kvann.
Kvann ("Angelica archangelica") er en toårig plante som vokser i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland, Færøyene og Island.
Det første året vokser det bare blader, men i løpet av det andre året får den en stamme som kan bli opp til to meter høy.
Planten har vært brukt som krydder og grønnsak, og som medisinplante.


Finn Mehlum.
Finn Mehlum (født 26. september 1896 i Kristiania, død 29. april 1978 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han ble best kjent i rollen som "Fadern" i TV-serien om Fleksnes. Mehlum kunne også ses i begynnelsen på underholdningsprogrammet "Hvad nuh...?" i 1976.


Tistedalsfoss kraftverk.
Tistedalsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Tistedalen i Halden kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 66 meter i Tistedalsfossen fra Femsjøen.
Kraftverket har maksimal kapasitet på 24 MW. Midlere årsproduksjon er 99 GWh. Det er installert 1 horisontal og 2 vertikale francisturbiner.
Kraftverket eies av Akershus Energi og ble kjøp fra Norske Skog i 2002.
Historikk.
Tidligere lå mange sagbruk langs elva Tista. I 1907 ble det første kraftverket bygget med rørgate fra Femsjøen. I 1955 ble en ny kraftstasjon bygget inne i fjellet med vann i tunnel fra Femsjøen. Stasjonen ble utvidet i 1976.


Drammens Atletklubb 50 år.
"Drammens Atletklubb 50 år" er et jubileumsskrift til Drammens Atletklubbs 50-årsjubileum i 1967.
Boken er på 56 sider og dokumenterer DAKs historie innen vektløfting, boksing og bryting fra stiftelsen i 1917 til 1967. I tillegg nevnes DAKs Aldermannsliga, damegruppa, banneret, merkesmenn og æresmedlemmer. Boka har et eget kapittel som tar for seg noen av de hedrede medlemmene og et annet kapittel beskriver klubbens styre og stell gjennom 50 år med navn på formenn og liste over klubbens administrasjon. Sist i boka listes alle hedrede medlemmer opp samt alle pokaler og trofeer vunnet av DAK. Boken er rikt illustrert med sort-hvittbilder av enkeltpersoner og grupper av personer.


Underhuset (Sør-Irland).
Underhuset ble først samlet i Royal College of Science
Underhuset (House of Commons) i Sør-Irland var det nedre kammeret i parlamentet som ble opprettet for de sørlige 26 grevskapene i Irland gjennom "Government of Ireland Act 1920". Et tilsvarende parlament ble opprettet i Nord-Irland.
Valget til underhuset ble holdt i 1921. Samtlige 128 representanter stilte uten motkandidater, og det ble derfor ikke holdt noen avstemning. Sinn Féin vant 124 av setene, mens unionister vant de resterende fire. Disse fire ble valgt ved Dublin University.
Ettersom Sinn Féin boikottet parlamentet, regnet de valget som et valg til Dáil Éireann, og de 124 representantene i sør samt Sinn Féins representanter i Nord-Irlands underhus trådte sammen som det andre Dáil.
I juni 1921 ble underhuset og senatet formelt samlet i Royal College of Science, nå Government Buildings, i Dublin. Irlands stattholder, vicomte Fitzalan of Derwent, hadde som kongens representant ansvar for åpningen av parlamentet. Dette møtet var bare en ren formalitet, ettersom bare de fire unionistene deltok. Etter å ha valgt Gerald Fitzgibbon som speaker ble møtet hevet. Senatet var basert på utnevnte representanter, og klarte å møtes tre ganger.
Noen måneder senere var situasjonen endret. Den anglo-irske traktat ble ratifisert av det britiske parlamentet og Dáil Éireann, men sistnevnte forsamling hadde ingen konstitusjonell rolle i forhold til den britiske konstitusjonen. For at traktaten skulle være formelt riktig ratifisert måtte derfor det sørirske underhuset samles, denne gang i Mansion House. Det ble derfor opprettet en provisorisk regjering med Michael Collins som formann ("de facto" statsminister). Etter å ha valgt regjeringen med de nødvendige fullmakter oppløste parlamentet seg selv.
Det ble erstattet av en ny forsamling, som alt ettersom hvor man stod politisk var en grunnlovsforsamling, det tredje Dáil eller et provistorisk parlament. Parlamentet hadde en svært spesiell status; Ceann Comhairle, Dáil Éireanns "speaker", presederte over det, men samtidig tok det imot beskjeder fra stattholderen, og forholdt seg til to regjeringer, Den irske republikks regjering og Sør-Irlands provisoriske regjering. Det var dermed uenighet om hvorvidt det var etterfølgeren til det andre Dáil eller det sørirske underhuset. Særlig traktatmotstanderne hevdet at forsamlingen ikke hadde noen myndighet.
Da både Arthur Griffith, republikkens regjeringssjef, og Michael Collins døde i august 1922 tok W.T. Cosgrave over begge embeter. Situasjonen ble dermed noe enklere, ettersom de to regjeringene hadde samme overhode.
Da traktaten trådte i kraft i desember 1922 ble alle tidligere nasjonalforsamlinger og regjeringer oppløst.


Britt Sørensen.
Britt Sørensen (født 10. juli 1956 i Farsund) er en norsk forfatter. Hun har gitt ut fire bøker – alle romaner. Sørensen debuterte i 1982 med romanen "Album". Denne, og romanen "Liv" er oversatt til tysk.
Alle Sørensens romaner har kvinnelig hovedperson, og tematiserer oppvekst og samliv i samtid-Norge.


Nettby.
Nettby var et populært, norsk nettsamfunn hos VG, aktivt i perioden 2006 til 2010. Det ble lansert den 14. september 2006, og hadde på det meste over 800 000 brukere.
Nettby.no var eid og utviklet av Nettby Community AS. Selskapet ble stiftet i august 2006 av VG Multimedia AS (60 % eierandel) og Nettby Community Holding AS (40 % eierandel). Bak stifterselskapene sto VG og Fredrik Kristiansen. Sistnevnte var også gründeren av Dagbladets nettsamfunn Blink – noe som skapte problemer for nettsiden senere.
I oktober 2010 varslet VG at nettsamfunnet skulle nedlegges den 1. januar 2011. Hovedgrunnen til beslutningen var blant annet at mange hadde gått videre til andre nettsamfunn og at aktiviteten på siden hadde vært fallende siden midten av 2009. Senere ble denne datoen framskyndet, og alt den 19. desember 2010 ble siden lagt ned. I løpet av den siste leveuka fikk Nettby hele 4622 nye brukere.
Innhold.
Brukerne på Nettby hadde hver sin egen side, der de kunne legge ut bilder, lenker, meninger, interesser og annen informasjon om seg selv. I tillegg hadde man blant annet en gjestebok der venner kunne etterlate hilsener og kommentarer, en dagbok der brukeren selv kunne skrive og en logg der man kunne se hva andre brukere hadde lagt ut i det siste. På siden sin kunne man også se hvilke andre Nettby-brukere som sist hadde vært innom.
Nettstedet var (i motsetning til Facebook) et åpent nettsamfunn der alle hadde mulighet til å se på bildene og kommentarene til hverandre. Brukerne på Nettby ble kalt «borgere», i samsvar med ideen om at samfunnet skulle være en slags virtuell by der alle kunne flytte inn. Borgerne hadde mulighet til å skaffe seg ulike titler ved å være aktiv på nettsiden. Den ultimate tittelen var «borgermester". På det meste var det hele 820 690 borgere i Nettby.
Nettstedet inneholdt også flere tusen ulike grupper grunnlagt av borgerne. Gruppene kunne dreie seg om alt fra politikk, hundedressur og fotball til kåring av årets profil. I gruppene kunne alle medlemmene være med å debattere rundt forskjellige temaer knyttet til gruppen. Det var også mulig å laste opp bilder, og hver gruppe hadde en åpen chat for gruppemedlemmene. Vanligvis var gruppene åpne for alle («grønne grupper»), men det var også mulighet for å stenge gruppen sin, slik at folk måtte søke om medlemskap («røde grupper»).
Nettbys moderatorer, «byvaktene», var brukere med utvidede rettigheter slik at de kunne slette upassende kommentarer og gi advarsler til borgere som brøt reglene. I tillegg til byvakter hadde Nettby «hjelpere» som godkjente profilbildene til borgerne. Øverst i hierarkiet hadde Nettby ni fast ansatte som ble kalt «supersjefer».
Nettby MAX.
Nettby MAX var en tilleggstjeneste som ga brukeren ekstra muligheter. Blant annet kunne en MAX-bruker tilpasse siden sin bedre med CSS-redigering og mulighet for annen bakgrunnsfarge. Med MAX fikk man også være medlem av den eksklusive gruppen «Nettby MAX», og man kunne med litt flaks få profilbildet sitt stilt ut øverst på siden slik at alle kunne se det for en dag. Andre goder med MAX var at man kunne få statistikk på hvor mange visninger bildene sine hadde og en utvidet liste over sist besøkende. Gratis SMS til venner og flere fjesinger i chaten var også inkludert. Tjenesten kostet 30 kroner for 20 dager.
En kritisk hendelse for Nettby MAX var da et JavaScript i 2008 spredte seg som en såkalt «orm» fra profil til profil i 2008 og tappet over 100 MAX-brukere for til sammen 70 000 kr ved å bestille nye medlemskap. (Se avsnittet «Sikkerhetsproblemer».) Årsaken var dårlig sikkerhet ved MAX-tjenesten, og det er fortsatt usikkert om alle fikk pengene tilbake.
Nettby i andre land.
I desember 2007 ble Nettby lansert i Sverige, da under navnet «mittkvarter.se». Siden ble lite populær og var kortvarig. Senere, den 1. april 2008 forsøkte man nok en gang å utvide samfunnet – denne gangen med «nettby.es» i Spania. Også dette var mindre vellykket.
Konkurrenter.
Da Nettby åpnet i 2006, var Dagbladets Blink det ledende nettsamfunnet i Norge. I tillegg fantes det flere mindre konkurrenter som biip.no, hamarungdom.no, cu.no og smootown.no. Nettby åpnet bare 14 dager etter at Facebook åpnet portene for andre brukere enn studenter, men var likevel konkurransedyktig i begynnelsen fordi Facebook var lite kjent i Norge. I 2008 lå Nettby og Facebook omtrent likt, og begge nettsamfunnene dominerte i Norge. Blink og de mindre tjenestene hadde mistet sin trafikk. Mot slutten av 2010 var Facebook likevel den klare vinneren, og Nettby måtte til slutt dukke under for giganten.
Samlingssted for overgripere.
Nettby ble flere ganger kritisert for lite fokus på å beskytte mindreårige brukere mot overgripere.
Fordi nettstedet ikke hadde noen aldersgrense, var en stor del av brukerne barn og ungdom. Faktisk hendte det at barna kom i kontakt med voksne som utsatte dem for overgrep.
Sperret hos fylkeskommuner og skoler.
I 2009 stengte flere fylkeskommuner og skoler tilgangen til nettstedet fra sine nettverk. Begrunnelsen var at både de ansatte og elvene brukte for mye tid på nettstedet i skoletida. Konkurrenter som Facebook var imidlertid fortsatt tilgjengelig, og dette førte til en massiv forflytning av brukere over til andre, internasjonale samfunn. Et eksempel på dette skjedde rett etter at Nettby Community AS hadde lansert den svenske søstersiden mittkvarter.se. I løpet av bare ett døgn registrerte over 9 000 brukere fra Østfold seg på MittKvarter fordi fylkeskommunen sperret tilgangen til Nettby fra alle kommunale bygninger (både skoler og bibliotek).
Trafikk.
I slutten av 2008 hadde Nettby en trafikkrekord på over 300 millioner sidevisninger per uke og over 800 000 unike nettlesere. Høyest trafikk var det på søndager – med opptil 50 millioner sidevisninger på en enkelt dag. Dette var flere sidevisninger enn de ti største nettstedene i Norge tilsammen.
Sikkerhetsproblemer.
Utilstrekkelig sikkerhet skapte flere ganger problemer for Nettby. Et av de første tilfellene som fikk oppmerksomhet i media, var at en bruker klarte å publisere passord og brukernavn til flere andre brukere, slik at alle kunne se dem.
Det var også flere tilfeller der angrep av typen «Dictionary Attack» ga brukere tilgang til andres profiler. Dette endte til slutt med at Nettby måtte skrive om hele systemet for å forhindre muligheten.
Det mest omtalte angrepet hendte den 23. november 2008. Da hadde en bruker klart å finne et sikkerhetshull slik at han kunne inkludere JavaScript i profiler. Brukeren benyttet dette til å skrive en såkalt «orm» som spredte seg fra profil til profil og bestilte MAX-medlemskap til tilfeldige brukere. Over hundre personer fikk ormen før Nettby oppdaget problemet, men da hadde brukere til sammen blitt tappet for cirka 70 000 kroner. Nettby lovet at brukerene skulle få pengene sine tilbake, men det er usikkert om alle faktisk fikk det.
Et annet problem med koden til nettstedet i begynnelsen, var at man kunne lese PHP-kildekoden ved å legge på tegnet ' bak et filnavn. Dette ble ordnet etter kort tid.
Teknologi.
Nettby ble utviklet med PHP og MySQL. Verten for nettsidene var Apache. Bilder ble lagret med Varnish Cache og innhold ble lagret med Memcached og APC.
Ansatte.
Ved oppstart i 2006 hadde Nettby bare to ansatte, men på det meste hadde selskapet ni stykker. Disse var én daglig leder, én utviklingssjef, tre utviklere, to tjenesteansvarlige (en heltid og en deltid), én salgssjef og én freelance-designer. Salgsavdelingen i VG Multimedia AS sto for salget av annonser.
Søksmål fra Dagbladet.
I 2008 saksøkte Dagbladet gründeren av Nettby, Fredrik Kristiansen, for å stjålet kildekoden fra Blink og benyttet den under utviklingen av Nettby. Kravet var på 609 millioner kroner. Samme år gikk Kristiansen til motsøksmål mot Dagbladet for fornærmelser etter at Dagbladet offentliggjorde påstandene i avisen Dagens Næringsliv. Senere, i begynnelsen av 2010, saksøkte Dagbladet også VG Multimedia AS og Nettby Community AS. Juli samme år hevdet Kristiansen i media at en rapport fra eksperten Svein Willassen fastslo at det ikke hadde skjedd noen kopiering, men rapporten er ikke offentliggjort og påstanden er derfor foreløpig udokumentert.
Den 20. august 2010 inngikk Nettby Community AS og DB Medialab et forlik som innebar at Nettby Community AS måtte ut med 24 millioner kroner til DB Medialab. Med dette unngikk de at saken havnet i retten. I Dagens Næringsliv ble det hevdet at rettssaken ville ha kostet Nettby Community AS mellom 35 og 40 millioner kroner i advokatsalær (i tillegg til de rundt ti millionene saken allerede hadde kostet) hvis saken hadde gått helt til Høyesterett. Dette hadde dog blitt erstattet av Dagbladet hvis Nettby Community AS selv hadde vunnet (i henhold til tvistelovens sakskostnadsregler).
Ved å forlike saken, tapte derfor Nettby Community AS omkostningene på 10 millioner, i tillegg til de 24 millionene til Dagbladet. Dette kan ha vært en avgjørende årsak til at Nettby Community AS bare to måneder senere varslet at Nettby skulle legges ned fra 01.01.2011. Det har dog også vært spekulert i om nedleggelsen skyldtes at Nettby hadde forpliktet seg til dette iht forliksavtalen med Dagbladet, som allmennheten altså ikke har fått innsyn i. Det har i denne forbindelse vært påpekt at VG, som altså påstod at de ikke brukte en kopi av kildekoden til Dagbladet, kunne ha bevist dette ved å fremlegge kildekoden (under taushetsplikt) som bevis i retten, noe VG altså nektet å gjøre med den begrunnelse at kildekoden var en forretningshemmelighet. Når VG likevel skulle nedlegge Nettby, har enkelte hevdet at kildekoden neppe kan ha hatt særlig verdi som forretningshemmelighet, og at det i så fall ville vært rasjonelt å fremlegge den (med taushetsplikt) som bevis i retten for å slippe betale Dagbladet NOK 24 millioner. Men fremfor å legge frem kildekoden (under taushetsplikt) i retten, noe som ville gitt grunnlag for en endelig dom i saken, valgte VG altså å heller betale NOK 24 millioner og deretter nedlegge tjenesten.
Omsetning.
Nettby hadde i perioden 2006-2010 en total omsetning på cirka 45 millioner kroner.
Aksjesalg.
I 2009 solgte Nettby Community Holding AS 10 % av aksjene i Nettby Community AS for 18,6 millioner kroner til VG Multimedia AS.
Aktivitet.
I løpet av de 4 årene nettsamfunnet var i drift ble det lagt ut 79 millioner bilder, og det ble skrevet til sammen 817 millioner brev og 280 millioner gjestebokinnlegg. I tillegg hadde 1,4 millioner grupper og 1,6 millioner profiler blitt opprettet. Mest aktivitet hadde Nettby i desember 2008. Da var Nettby også (ifølge alexa.com) blant de 2000 mest trafikkerte nettsidene i verden


Tempel 1.
Deep Impact treffer Tempel 1 4. juli 2005Tempel 1 er en komet som ble oppdaget av astronomen Ernst Wilhelm Leberecht Tempel i 1867. Avstanden fra jorda til kometen er tre ganger så lang som avstanden fra jorda til sola. Kometens omløpstid er fem og et halvt år, og den har liten overflateaktivitet.
Deep Impact.
13. januar 2005 ble romsonden Deep Impact skutt opp av NASA. Reisen til Tempel 1 var på 432 millioner km. En del av romskipet skulle knuses mot kometen og en annen del skulle observere hva som skjedde. Sammenstøtet skjedde 4. juli 2005.
Stardust.
Romsonden Stardust skal etter planen passere Tempel 1 14. februar 2011. Denne ferden gjenbruker Stardust til å besøke kometen Tempel 1 på nytt. Denne undersøkelsen vil gi den første anledningen til å undersøke endringene på en komet etter at den har passert på sitt nærmeste til Solen. Det vil også være første gang en komet blir besøkt to ganger.
Ferden vil også bidra til mer kartlegging av Tempel 1, noe som vil gjøre kometen til den best kartlagte til da. Kartleggingen vil hjelpe med å svare flere spørsmål knyttet til komet-«geologi», spesielt rettet mot områder på Tempel 1, der en på bildene fra Deep Impact har observert materiale som ser flytende eller pulveraktig ut.


Edmund FitzAlan-Howard, 1. vicomte FitzAlan of Derwent.
Edmund FitzAlan-Howard, 1. vicomte FitzAlan of Derwent
Edmund Bernard FitzAlan-Howard, 1. vicomte FitzAlan of Derwent (født 1. juni 1855, død 18. mai 1947) var en britisk konservativ politiker og den siste stattholder i Irland. Han var andre sønn av Henry Fitzalan-Howard, 14. hertug av Norfolk og bror av Henry Fitzalan-Howard, 15. hertug av Norfolk.
I 1894 ble han valgt inn i House of Commons for Det konservative parti i Chichester, og han beholdt dette setet til 1921. I 1918 kom han inn i geheimerådet.
Mens hans nevø Bernard Fitzalan-Howard, 16. hertug av Norfolk, som tiltrådte som hertug i 1917, var mindreårig var han vise-Earl Marshal.
Den 17. april 1921 ble han utnevnt til stattholder ("Lord Lieutenant") av Irland, og dagen etter ble han adlet som "vicomte Fitzalan of Derwent". Han var den første katolikk som hadde en slik posisjon siden Jakob IIs tid.
Sommeren 1921 begynte forhandlingene om den anglo-irske traktat, som førte til avskaffelsen av stattholderembetet og opprettelsen av et nytt generalguvernørembete. Lord Fitzalan of Derwent hadde dermed bare det irske embetet i halvannet år, inntil traktaten trådte i kraft 6. desember 1922. Han fikk i 1923 ærestittelen "Ranger of the Great Park", og dermed residensen Cumberland Lodge som han bodde i til sin død.
Lord Fitzalan of Derwent giftet seg i 1879 med lady Mary Bertie, datter av Montagu Bertie, 7. jarl av Abingdon. De fikk sønnen Henry, som etterfulgte ham som vicomte Fitzalan of Derwent.
Han var ridder av Hosebåndsordenen og medlem av Det kongelige råd.
Fitzalan av Derwent


Vietnams flagg.
Vietnams flagg er et rødt flagg med en gul stjerne. Flagget ble tatt i bruk som Nord-Vietnams flagg 30. november 1955. Det ble nasjonalflagget til Vietnam etter gjenforeningen med Sør-Vietnam 2. juli 1976.
Den gule, femtakkede stjernen symboliserer de intellektuelle, bøndene, arbeiderne, handelsfolkene og soldatene. Den røde fargen representerer nasjonens blod og revolusjon.


Pietro Metastasio.
Pietro Antonio Domenico Trapassi (født 13. januar 1698 i Roma, Italia, død 12. april 1782 i Wien, Østerrike), bedre kjent under sitt pseudonym Metastasio, var en italiensk forfatter og poet. Han er særlig kjent som forfatter av et stort antall librettoer, og som en av grunnleggerne av opera seria.
Biografi.
Metastasio var født i Roma, hvor hans far tjenestegjorde i de pavelige styrkene. Mens Pietro fremdeles var barn, sies det at han tiltrakk seg flokker med mennesker når han berettet improvisert på vers om et gitt emne. Ved en slik anledning i 1709 ble han oppdaget av den lærde juristenGiovani Vincenzo Gravina, som gjorde han til sin protesjé og adoptivsønn. Gravina helleniserte guttens slektsnavn til Metastasio, og for å forberede han på en juridisk utdannelse underviste han det unge vidunderbarnet i sitt eget hus. Metastasio konkurrerte snart med de mest berømte "improvvisatori" i sin tid i Italia.
Allerede som juridisk student begynte han å skrive tekster til musikkverk. Ved en anledning ble et av disse verkene sunget av den store primadonnaen Marianna Bulgarelli – «La Romanina». Hun overtalte han til å oppgi jussen og vie sitt talent til musikkdramaet. I hennes hus ble han kjent med tidas store komponister, bl.a. Pergolesi og Alessandro Scarlatti. Metastasio ble boende hos La Romanina, som også tok seg av hele familien hans, og her skrev han sine første librettoer.
I 1730 tok han imot tilbudet om å bli keiserlig hoffpoet ved teateret i Wien, og gikk her inn i sin mest produktive periode. I stort tempo skrev han mellom 1730 og 1740 sine mest berømte stykker: "Adriano", "Demetrio", "Issipile", "Demofoonte", "Olimpiade", "Clemenza di Tito", "Achille in Sciro" og "Attilio Regolo". Han gjorde en rekke reiser til andre europeiske storbyer, og satte opp egne og andres verker. Som librettist ble han sin tids mest etterspurte, og et stort antall komponister fra mange land har benytta seg av hans tekster for sine operaer.
Etter 1740 tapte kreativiteten og arbeidsevnen seg noe, men det var i denne perioden han skrev sine kantater og canzonettaen "Ecco quel fiero istante", som er blant hans mest populære verk. Metastasio levde til 1782, men var lite produktiv på sine eldre dager.
Dramatisk metode.
Metastasio tilskrives mye av æren for at operaen som musikkdramatisk sjanger fant sin form i løpet av 1700-tallet. Ikke bare forbedret han librettoene innholdmessig, han fant også fram til en form som tillot drama og musikk å virke sammen på en mer effektfull måte, den såkalte opera seria.
Han skilte skarpt mellom talesangpartiene – resitativene – som driver handlinga framover, og ariene som dveler ved de følelsesmessig betydningsfulle øyeblikkene. Han lar resitativer og arier avløse hverandre, mens duetter, korinnslag og dansepartier kommer inn i naturlige pauser av formell og innholdsmessig art. Dermed unngår han at oppfattelsen av dramatiske situasjoner eller viktige handlingslinjer forstyrres.
Med 1600-tallets klassisistiske tragedie som mønster skar han ned på antall personer, og fjerna langt på veg unødvendige sidehandlinger.


Irlands stattholder.
Irlands stattholder (Lord Lieutenant of Ireland), i middelalderen kjent som "Judiciar" og inntil det 17. århundre som "Lord Deputy", var monarkens representant i Irland og overhode for den utøvende myndighet der under "Lordship av Irland" (1171–1541), kongedømmet Irland (1541–1800) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922). Stattholderen var også i en lang periode kjent som Irlands visekonge.
Selv i perioden hvor Irland i teorien var et uavhengig kongedømme var stattholderen kun ansvarlig overfor monarken, ikke det irske parlamentet eller folket.
De tidligste "Lords Deputy" hadde vært irske adelsmenn, men etterhvert ble det en regel med svært få unntak av det skulle være en engelsk eller britisk adelsmann som ble satt i embetet.
Man har en sikker liste over stattholderne fra 1528, da Piers Butler, 1. jarl av Ossory fikk embetet. Den siste stattholderen var Edmund FitzAlan-Howard, 1. vicomte FitzAlan of Derwent, som gikk av da embetet ble avskaffet ved opprettelsen av Den irske fristaten, og ble erstattet av en generalguvernør.


Kari Shetelig Hovland.
Kari Shetelig Hovland (født 11. april 1916 i Bergen, død 3. juli 2006 på Bømlo) var en norsk frilansjournalist, forfatter og historiker. Hun var datter av Frida Grieg Shetelig og Haakon Shetelig.


Béal na mBláth.
Béal na mBláth er en liten landsby i Cork i Republikken Irland.
Den er mest kjent som stedet hvor Michael Collins ble drept i et bakholdsangrep den 22. august, under den irske borgerkrig.


Turkmenistans flagg.
Turkmenistans flagg ble tatt i bruk 24. januar 2001. Det blir ofte beskrevet som verdens mest detaljerte nasjonalflagg.
Det består av et grønt felt med en loddrett rød stripe på venstre side, med fem ulike teppemønstre eller "medaljonger". Disse representerer Turkmenistans tradisjoner og kultur. Til høyre for stripen med teppemønstrene er det plassert fem hvite stjerner og en hvit halvmåne. Halvmånen står for islam og de fem stjernene representerer landets fem tradisjonelle regioner. Også flaggets grønne farge symboliserer islam. I 1997 ble det besluttet å legge til en krans nederst i stripen med teppemønstre. Kransen er hentet fra FN-emblemet og skal symbolisere Turkmenistans evige nøytralitet.
Etter at landet ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991, tok landet i bruk et flagg som ligner mye på dagens flagg (19. februar 1992). Mønstrene til venstre var imidlertid forskjellige. I 1997 ble de endret igjen, da med tillegg av FN-kransen. Flaggene fra 1992 og 1997 var begge i forholdet 1:2. Dagens versjon er i størrelsesforholdet 2:3, innført 24. januar 2001.
Sovjetrepublikken Turkmenistans flagg.
I tiden Turkmenistan var en del av Sovjetunionen førte landet flagg med sovjet-kommunistisk symbolikk. De første av disse flaggene hadde republikkens akronym påskrevet, den første varianten fra 1937 med latinske bokstaver, versjonen fra 1940 med kyrilliske. I 1953 fikk Sovjetrepublikken Turkmenistan nytt flagg, også denne gang rødt, men uten inskripsjon. Flagget var basert på Sovjetunionens røde flagg med hammer, sigd og stjerne i kantonen. I tillegg hadde det to vannrette lyseblå striper gjennom midten av flaggduken. De andre sovjetrepublikkene hadde flagg etter samme modell, med et eget mønster særegent for hver enkelt sovjetrepublikk.


Nytteplanter.
Nytteplanter betegner de planter som blir dyrket fordi de har stor næringsverdi, setter god smak eller tillegges legende betydning. I tillegg til det som dyrkes, vokser noen i stor mengde i naturen.
Plantene kan enten brukes direkte som menneskeføde, f. eks: potet,andre rotvekster, matkorn, grønnsaker, frukt, bær og krydderplanter – eller gis som dyrefor: høy, gras, fōrkorn, fōrraps osv.


Mago kraftverk.
Mago kraftverk er vannkraftverk i Eidsvoll kommune i Akershus. Det er fire kraftstasjoner som betegnes som Mago A, B, C og D og ligger i Andelva som renner mellom Hurdalsjøen og Vorma.
Glommen og Laagen Brukseierforening regulerer vannmengden i elven ved Sagdammen, og Akershus Energi har ytterligere et kraftverk (Bønsdalen kraftverk) på elvestrekningen.
Kraftverkene er bygget i perioden 1960 til 2005 og har installert 3 kaplanturbiner og en francisturbin. Maksimal kapasitet er 3,5 MW og midlere årsproduksjon er 23 GWh.
Eier er Hafslund Produksjon AS.


Giovanni Antonio Medrano.
Giovanni Antonio Medrano (født 1703 på Sciacca, død ukjent) var en italiensk arkitekt. Han var en av arkitektene som tegnet det nye San Carlo operahus for Karl III i Napoli i 1737.


Sciacca.
Sciacca er en by i provinsen Agrigento på den sydligvestlige del av Sicilias kyst.


Ecuadors flagg.
Ecuadors flagg består av tre vannrette striper. Den øvre stripen er dobbelt så bred som begge de nedre. Ovenfra og ned danner den gylne, blå og røde stripen flaggets bakgrunn. Midt på flagget er kondoren fra Ecuadors riksvåpen avbildet.
Dagens flagg ble offisielt innført 26. september 1860.


Angelo Carasale.
Angelo Carasale (død 1742) var en italiensk arkitekt som var ansvarlig for møbleringen av det nye San Carlo-operahus i Napoli i 1737.
Tidligere hadde Carasale redesignet San Carlos forløper, den lille San Bartolomeo-teater, slik at den kunne konverteres til en kirke. Han arbeidet også med det indre i mange Napolianske kirker. Tilsynelatende var Carasale fengslet i fortet Sant'Elmo med beskyldninger om å stukket til side midler ment brukt til San Carlo-teateret. Noen kilder sier at han «døde i vanære».


Bønsdalen kraftverk.
Bønsdalen kraftverk er vannkraftverk ved Eidsvoll kommune i Akershus. Kraftstasjonen utnytter et fall på 19 meter i Andelva som renner mellom Hurdalsjøen og Vorma.
Glommen og Laagen Brukseierforening regulerer vannmengden i elven ved Sagdammen, og Hafslund har ytterligere fire mindre kraftverk (Mago kraftverk) på elvestrekningen.
Maksimal kapasitet er 3 MW og midlere årsproduksjon er 15 GWh.


Huset Bourbon.
Huset Bourbon er en kongeætt som har regjert i Frankrike, Spania, og nåværende Italia.
Det nåværende huset Bourbon er en gren av Huset Capet, gjennom Filip III av Frankrikes bror, Robert, greve av Clermont, som giftet seg med Beatrix, en datterdatter til Arcimbold VII, den siste hertugen av det eldre huset Bourbon. Den bourbonske tittel har flere ganger blitt ført videre gjennom kvinneledd. Den første kongen av Frankrike fra dette hus var Henrik IV av Frankrike (1553–1610) sønn til hertugen av Vendôme og dronning Johanna III av Navarra.
Navnet kommer av stamborgen Bourbon l'Archambault i Frankrike. Første huset Bourbon, grevene av Bourbon, er kjent siden 900-tallet.
Den franske kongehuset Bourbon ble grunnlagt av Henrik IV av Frankrike. Grener av det franske huset Bourbon har også regjert i Napoli og Sicilia samt i Parma og innehar fortsatt den spanske tronen. En gren av ætten fikk tittelen prins av Condé. Den grenen døde ut i 1830. Det eneste statsoverhode av ætten idag er Juan Carlos I av Spania.
Legitime pretendenter til den franske tronen.
*


Funnefoss kraftverk.
Funnefoss kraftverk er vannkraftverk ved Funnefoss i Nes kommune i Akershus. Kraftstasjonen utnytter et fall på 10 meter i Glomma og er et elvekraftverk.
Demningen regulerer vannstanden i Glomma til Kongsvinger Kraftstasjon og i Storsjøen i Odalen.
En sluse i demningen vil kunne gi forbindelse for småbåter nesten fra Kongsvinger og fra Storsjøen i Nord-Odal til Mjøsa og Fåberg ved Lillehammer.
Det er installert to Kaplanturbiner på totalt 40 MW. Midlere årsproduksjon er på 195 GWh.
Eier er Akershus Energi.


Bingsfoss kraftverk.
Bingsfoss kraftverk er vannkraftverk i Bingsfossen i Sørum kommune like utenfor Sørumsand sentrum i Akershus. Kraftstasjonen utnytter et fall på 5 meter i Glomma og er et elvekraftverk. Kraftverket ligger ca 5 kilometer lengre nede i Glomma enn Rånåsfoss kraftstasjon.
Demningene ved Bingsfoss og Rånåsfoss er de eneste hindringene for båttrafikk fra sør i Øyeren ved Trøgstad til nord i Mjøsa ved Fåberg og Lillehammer.
Maksimal kapasitet er 33 MW og midlere årsproduksjon er 170 GWh.
Eier er Akershus Energi.


Kostas Karamanlis.
Konstantinos Alexandrou Karamanlis (gresk Κωνσταντίνος Αλεξάνδρου Καραμανλής), i dagligtale Kostas Karamanlis'", født 14. september 1956 i Athen) er en gresk politiker. Han var statsminister i Hellas fra 10. mars 2004 til 6. oktober 2009. Han var leder av det konservative partiet Nea Dimokratia ("Nytt demokrati") fra 1997 til 2009.
Karamanlis ble statsminister i Hellas etter at partiet hans fikk 45,4 prosent av stemmene i parlamentsvalget 7. mars 2004 og rent flertall i parlamentet med 165 av 300 plasser.
Etter å ha blitt gjenvalgt i 2007 tapte derimot Karamanlis og Nea Dimokratia valget i 2009, der PASOK fikk rent flertall av mandatene i nasjonalforsamlingen. Karamanlis gikk dermed av som statsminister 6. oktober 2009 og ble avløst av Georgios Papandreou. 30. november 2009 gikk han av som partileder og ble etterfulgt av Antonis Samaras.
Karamanlis ble i 2004 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.


Glasnevin gravlund.
Rundetårnet på Glasnevin står ved Daniel O'Connells grav
Glasnevin gravlund, også kjent som Prospect gravlund, er den katolske hovedgravlunden i Dublin. Den er også "de facto" najonalkirkegård for Republikken Irland.
Gravlunden ble opprettet på midten av det 19. århundre for å erstattet eldre gravlunder inne i byen. Den inneholder en rekke historiske monumenter og gravene til en rekke fremtredende personer fra Irlands nyere historie, som Charles Stewart Parnell, Daniel O'Connell, Michael Collins, Éamon de Valera, Kevin Barry og Constance Markiewicz. Parnell var protestant, men ble allikevel gravlagt på Glasnevin på grunn av sin innsats for irsk selvstyre.
Kjente personer gravlag på Glasnevin.
Sineád og Éamon de Valeras grav


Birger Røksund.
Birger Jakobius Røksund (født 23. august 1910 på Moster i Bømlo, død 2001) var en norsk forfatter.
Røksund var fisker, lyriker og forfatter av av folkelivsskildringer fra Bømlo.


Smult.
Smult er et salveaktig, hvitt fettprodukt fra svin. Smult smelter ved omkring 35 °C og brukes til matlaging, særlig frityrsteking, til fôr, såpeproduksjon og annet. Smult framstilles først av fremst av svineister, det vil si de indre fettmassene på dyret, som blir vannet ut, smeltet og silt, men kan også lages fra gås.


Tim Pat Coogan.
Timothy Patrick Coogan (utgir sine bøker under kortformen Tim Pat Coogan; født 1935) er en irsk historiker og avisspaltist. Han var redaktør av avisen "Irish Press fra 1968 til 1987.
Coogans far var IRA-medlem i perioden 1919–1922, da IRA var Den irske republikks hær. Han studerte ved Blackrock College i Dublin, og har som historiker skrevet en rekke bøker om temaer knyttet til IRA og irsk uavhengighet. Hans første bok, "Ireland Since the Rising", kom ut i 1966.
Hans mest omtalte bok har vært "Éamon de Valera", hvor han snudde oppned på det tradisjonelle bildet av de Valeras bedrifter, til fordel for Michael Collins, som Coogan mener var uunnværlig i prosessen med å bygge opp en ny stat. Dette stemmer godt med hva de Valera sa på eldre dager: «Det er min overbevisning at når tiden er inne vil historien se Collins' storhet, og den vil bli skrevet ned på min bekostning», men boken har uansett høstet mye kritikk.
Coogans bøker er skrevet fra et nasjonalistisk perspektiv. Han legger skylden for konflikten i Nord-Irland på unionismen, og i særdeleshet på Ian Paisley. Det tidligere PIRA-medlemmet Sean O'Callaghan har kritisert hans vinkling, og har blant annet vist til at bøkene var obligatorisk lesning for fengslede IRA-medlemmer.


Simon Steinsbø.
Simon Mikal Steinsbø (født 1. mai 1912 på Bømlo, død 27. februar 2001) var en bygdebokforfatter. Han skrev flere bygdebøker for Bømlo, Sveio og Fitjar.


Michael Collins (film).
Michael Collins er en film om den irske nasjonalisten Michael Collins, som ble myrdet under den irske borgerkrig. Liam Neeson spiller tittelrollen, mens Julia Roberts spiller hans forlovede Kitty Kearnan. Neil Jordan skrev manus og regisserte filmen.
Filmen fikk gode kritikker for sin form og struktur, spesielt måten den forteller historien på. Samtidig har den blitt kritisert av historikere for en rekke unøyaktigheter og en del fiktivt innhold. Den ble også kritisert av tilhengere av Éamon de Valera (i filmen spilt av Alan Rickman) for måten han ble fremstilt på.
Historiske unøyaktigheter.
Mange av de historiske unøyaktighetene må regnes inn under begrepet kunstnerisk frihet, men historikere har også vanskelig for å se grunnlaget for en del av dem ettersom de ikke tilfører filmen noe annet enn en nøyaktig versjon ville gjort.
Neil Jordan forsvarte filmen ved å si at den ikke kunne gi et nøyaktig bilde av hendelsene, ettersom det var en to timer lang film som måtte være mulig å forstå for publikum over hele verden som ikke hadde inngående kjennskap til irsk historie 1916–1922.


Zsa Zsa Gábor.
Zsa Zsa Gabor (født Sári Gábor 6. februar 1917 i Budapest i Østerrike-Ungarn) er en ungarsk-amerikansk skuespiller. Hennes søstre, også skuespillere, var Eva og Magda Gabor.
Gabor debuterte på scenen i Wien femten år gammel og ble kåret til «Frøken Ungarn» i 1936. I 1941 kom hun til USA, hvor hun ble kjent først som skuespiller, senere for sin personlighet og etterhvert ni ekteskap (én av hennes menn, George Sanders, giftet seg senere med Magda). I våre dager er hun mest «kjent for å være kjent».
Eksterne lenker.
Gabor, Zsa Zsa
Gabor, Zsa Zsa
Gabor, Zsa Zsa


Henry Mancini.
Henry Mancini (født 16. april 1924, død 14. juni 1994) var en amerikansk komponist og dirigent. Han er særlig kjent for sin filmmusikk, bl.a. til Den rosa panteren. Mancini ble nominert til 72 Grammy-priser, hvor han vant 20 ganger. Han ble også nominert 18 ganger til Oscar for beste sang, hvor han vant fire av dem.


Octave Mirbeau.
Octave Mirbeau (født 16. februar 1848 i Trévières, død 16. februar 1917 i Paris) var en innflytelsesrik fransk forfatter, journalist, romanforfatter, dramatiker og kritiker.
Liv og virke.
Mirbeau begynte sin skolegang i Vannes, i Collège Saint-François-Xavier.
Mirbeau journalist begynte han i 1879 å skrive for "Le Gaulois". Han var sjefredaktør i "Les Grimaces" (1883). Han skrev deretter avisartikler, spesielt kritikker over kunst og litteratur, i "Figaro", "La France", "Gil Blas", "L'Écho de Paris" og "Le Journal" ("Combats esthétiques" og "Combats littéraires").
Debuterte og fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen "Le Calvaire" (1886). Mirbeau romanforfatterer best kjent for sine romaner "Le Jardin des supplices" (1899) og "Le Journal d’une femme de chambre" (1900). Han anses som en av verdens største komedieforfattere: hans mest kjente stykker er "Les affaires sont les affaires" (1903) og "Le Foyer" (1908). Mellom 1873 og 1913 var Mirbeau ekstremt produktiv og produserte 15 romaner, 9 komedier, 150 noveller og 2 000 avisartikler.
Mirbeau "intellektuell" engasjerte seg sterkt politisk mot den franske borgerligheten ("Combats politiques", "L'Affaire Dreyfus", "L'Amour de la femme vénale"), og særlig mot den franske kolonialismen ("Lettres de l'Inde" og).
Mirbeau er gravlagt på kirkegården Passy i Paris.


Mesterdetektiven Basil Mus.
"Mesterdetektiven Basil Mus" (originaltittel: "The Great Mouse Detective") er en amerikansk tegnefilm fra 1986, produsert av Walt Disney Company. Den er den 26. Disneys klassikeren og hadde premiere 2. juli 1986.
Handling.
Filmens hovedperson, Basil Mus, såvel som store deler av filmen, er basert på historiene om Sherlock Holmes. Da leketøysmakeren Rustimus blir bortført henvender hans datter Olivia seg, via Dr. David Dawson, til Basil Mus i Baker Street. Det viser seg at kidnapperen er en trebent flaggermus ved navn Flagre, som arbeider for «forbryternes Napoleon», professor Rottenikken. Rottenikken vil tvinge Rustimus til å lage en robotkopi av selveste musedronningen, for slik å ta kontroll over hele museriket.


Dassault Mirage IV.
Dassault Mirage IV er et fransk supersonisk strategisk jagerbomber og rekognoseringsfly som i mange år var en viktig del av "Force de frappe", Frankrikes kjernefysiske avskrekkingsprogram.
Historie.
Arbeidet med å utvikle et supersonisk jetbombefly som kunne bære atomvåpen begynte i Frankrike i 1956 og var et ledd i utviklingen av Frankrikes uavhengige kjernefysiske avskrekkingsprogram. Løsningen som ble utviklet i samarbeid mellom de franske myndigheter og Dassault ble godkjent 20. mars 1957. Dassault sin første prototype med navnet Mirage IV 01 var svært lik Mirage IIIA i utseende, selv om den hadde dobbelt så stor vingeflate, 2 jetmotorer istedet for én, og veide dobbelt så mye uten last. Mirage IV hadde også tre ganger så stor drivstoffkapasitet som Mirage III.
"01" var en eksperimentell prototype som hovedsakelig ble bygget for å utforske og løse problemer rundt langvarig supersonisk flyging. Problemene rundt dette var mange (det var på den tiden ingen fly som var i stand til å fly raskere enn Mach 1,8 over lenger avstander) og det var stor usikkerhet rundt konseptet. Det var også problemer forbundet rundt å bære en våpenlast i denne hastigheten over lenger avstander.
Det tok Dassault 18 måneder å bygge den første prototypen, og sent i 1958 var den endelig klar for å begynne utprøving på bakken.
Flyet tok til vingene første gang 17. juni 1959. Tredje gang det fløy var 20. juni, og det ble da godkjent for å overfly Paris Air Show, der president Charles de Gaulle var en av de mange nysgjerrige tilskuerne. 19. september 1960 satte flyet, med René Bigant bak spakene, en ny verdensrekord da han fløy en 1000 km løpe i en gjennomsnittshasighet av 1 822 km/h. Den 138. flyturen ble ytelsen ytterligere bekreftet da nok en rekord ble satt ved å fly en 500 km løype med gjennomsnittshastighet av 1 972 km/h – mellom Mach 2,08 og Mach 2,14.
Den første prototypen hadde ikke tilstrekkelig rekkevidde, så et nytt konsept, Mirage IVB ble utviklet. Da dette ble funnet å være for dyrt ble den noe mindre varianten, Mirage IVA, valgt som produksjonsvarianten.
Prototypen Mirage IVA-02 fløy første gang 12. oktober 1961, og ble funnet god nok for serieproduksjon. Den første produksjonsvarianten av Mirage IVA fløy første gang i desember 1963. Totalt ble det bygget 62 fly av denne varianten, og de kom i tjeneste mellom 1964 og 1968.
Mirage IV og "Force de frappe".
I februar 1964 dannet Frankrike de to første skvadronene med strategiske jagerbombere, noe som ble etterfulgt av 7 skradroner til fordelt over 3 regiment. Grunnet at Frankrike nå hadde sin egen kjernefysiske avskrekkingsstyrke trakk de seg fra NATO sin militære kommandostruktur i 1966.
Hovedmålene til Mirage IVA var større sovjetiske byer og militærebaser. Med drifstoffylling i luften var flyene i stand til å angripe Moskva, Murmansk eller byer i Ukraina fra Frankrike. For å kunne fylle drivstoff i luften kjøpte Frankrike flere KV-135F lufttankere. På tross av dette fløy Mirage IVA ofte i par, der et av flyene var bevæpnet, mens det andre hadde ekstra drivstoff og utstyr for å kunne overføre drivstoff på vei mot målet. Enkelte kilder hevder at piloten hadde liten eller ingen mulighet til å returnere til Frankrike etter bombing av en sovjetisk by.


Uchtred den modige.
Uchtred den modige (eller "Uhtred") var jarl av Northumbria fra 1006 til 1016 da han ble myrdet. Han var sønn av Waltheof I, jarl av Bernicia, og hans familie hadde fra gamle tider av styrt fra Bamburgh nord for Tees siden slutten av 800-tallet. I 1006, mens hans far fortsatt var i live, men for gammel til å kjempe, beseiret Uhtred den modige kong Malcolm II av Skottland ved beleiringen av Durham, og han ble belønnet av kong Ethelred den rådville ved å motta jarldømmet Northumbria.
I 1013 invaderte kong Svein Tjugeskjegg England og Uhtred underkastet seg til danskekongen, men skiftet sin lojalitet tilbake til kong Ethelred igjen etter kong Sveins død i 1014. I 1015 støttet Uhtred opprøret til Ethelreds sønn Edmund Jernside mot dennes far, men det samme året gjenopptok kong Sveins sønn, Knut den mektige, sin far kamp for kontroll over England, en kamp han vant, og Uhtred underkastet seg da kong Knut som konge av England.
I 1016 da Uhtred var invitert til et møte med kong Knut ble han myrdet av by Thurbrand «the Hold», noe som passet kong Knut godt. Uhtred ble etterfulgt av sin bror Eadwulf Cudel, men kun i Bernicia. Som overhode for hele Northumbria plasserte kong Knut Eirik Håkonsson (Eirik av Hlathir). Uhtreds sønn Ealdred drepte Thurbrand og deretter drepte Thurbrands son Carl Ealdred. Uansett, Uhtreds ætt fortsatte å regjere fram til 1041, og deretter en ætling kortvarig i 1067.


Basun.
En basun er et langt, trompetlignende instrument uten ventiler. Ordet påtreffes vanligvis i bibelske sammenhenger. Ordet basun brukes også om trombone, da gjerne spesifisert som "ventilbasun" eller "trekkbasun".


Sibylle.
Sibylle (fra gresk "Σίβυλλα", "Sibylla") er et ord som, via latin, betyr profetinne eller spåkvinne. Den tidligste seerske i et orakel kjent som sibyller i antikken, «som riktignok er kun kjent fra legender» ga sin spådommer ved bestemte hellige steder under den guddommelige innflytelsen til en guddom, opprinnelig ved Delfi i Hellas og Pessinos i Frygia — en av de ktoniske guddommer. Senere i antikken vandret sibyllene fra sted til sted.
Det var flere sibyller i antikken, og alle av dem ble benyttet på nytt i innenfor den tidlige kristendom i den kristen mytologien for å bebude eller varsle om kristen eksatologi: "Sibyllens orakler", skrevet mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr., og inneholder tankegods fra både jødedom, romersk religion og kristendom.
Historie.
Walter Burkert har observert «Vanvittige kvinner fra hvis lepper guden taler» som bevitnet langt tidligere i Midtøsten, som i oldtidsbyen «Mari i andre millennium og i Assyria i første millennium».
Før de litterære utarbeidelsene til romerske forfattere var sibyller ikke identifisert med et personlig navn, men ved navn som referer til lokaliseringen av deres "temenos", helligdom.
I geografen Pausanias' bok "Beskrivelser av Hellas" er den første sibyllen ved Delfi nevnt («den tidligere» var fra svært gammel tid, og var antatt, i henhold til Pausanias, å ha blitt gitt betegnelsen «sibylle» av libyerne. Den britiske antropologen James Frazer kaller denne teksten for «ufullstendig». Den andre sibylle referert til av Pausanias, og navnet «Herofile», synes å ha vært basert på øya Samos, men hun besøkte også andre helligdommer ved Klaros, Delos og Delfi og sang der, men det synes også at Delfi på samme tid hadde sin egen, faste sibylle.
James Frazer har skrevet i hans oversettelse og kommentar til Pausanias at kun to av de greske sibyllene var historiske: «Herofile» fra Erythrai ved kysten av Lilleasia, som er antatt å ha levd der en gang på 700-tallet f.Kr., og den andre var «Fyto» fra Samos som levde en stund senere. Frazer observerer at grekerne i begynnelsen synes å ha kjent til kun en sibylle, og eksempelvis Herakleides fra Pontos er den første antikke forfatteren som skiller mellom flere sibyller. Han nevner minst tre stykker: den i Frygia, den i Erythrai, og den ved Dardanellene. Sistnevnte sibylle ved det apollonske orakel ved Dardanellene levde på Solons tid, og de romerske "De sibyllinske bøkene" ved Gergis var tilskrevet den hellespontinske sibylle og bevart ved Apollontempelet ved Gergis. Forskeren David S. Potter har slått fast at «Ved slutten av 400-tallet f.Kr. synes det som om at 'Sibylla' var det navnet som ble gitt til en enkelt inspirert spåkvinne.» Sibylle var hovedsakelig ikke et egennavn, men en betegnelse eller tittel.


Tear down this wall.
Reagan taler foran Brandenburger Tor
«Tear down this wall» («riv denne muren») er en berømt utfordring til å rive Berlinmuren fra USAs president Ronald Reagan til den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
I en tale holdt foran Brandenburger Tor ved muren den 12. juni 1987 utfordret Reagan Gorbatsjov til å rive muren, for å demonstrere at han mente alvor med sitt ønske om mer frihet i østblokken. Selv om muren formelt var ansvaret til myndighetene i DDR, anså USA DDR som en sovjetisk marionettstat.
Reagan holdt talen til tross for innsigelser fra utenriksdepartementet og det nasjonale sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådgiver Colin Powell var en av de viktigste motstanderne av talen.
Den 18. oktober 1989 gikk DDRs leder Erich Honecker av og 9. november samme år falt muren. Det er uenighet om hvor stor betydning, hvis noen, Reagans utfordring hadde for murens fall.
På 20-årsdagen for talen i Berlin ble Victims of Communism Memorial avduket i Washington.


Oraklet i Delfi.
Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas. Oraklet ble betraktet som verdens sentrum. Oraklets prestinne, som ble kalt "Pythia", profeterte sittende på en spesiell trebent taburett. Pythias navn kommer formentlig av Python, slangen som hersket over stedet før Apollon slo den ihjel.
Apollons orakel i Delfi går tilbake til slutten av det 9. århundre f.Kr. og det utviklet seg etterhvert til at bli det viktigste greske orakel. Det ble konsultert såvel av enkeltpersoner som av hele polis i form av representanter. I koloniseringsperioden (734 f.Kr.-580 f.Kr.) spilte oraklet en viktig rolle, da det ofte ble konsultert av de enkelte bystater om hvor de skulle anlegge sine kolonier.
Selve oraklet var plassert i Apollontemplet i Delfi, som er beliggende i Parnassosfjellene. Templet ble første gang oppført i det 7. århundre f.Kr. Det brant ned i 548 f.Kr., og igjen i det 4. århundre. De ruiner vi kan se idag er fra den siste gjenoppbyggingen.
For å komme opp til oraklet måtte man først gå opp en smal bergvei. De siste par hundre meter var flankert av forskjellige bystaters skattkamre. Før man gikk inn i templet kunne man se opp på gavlen hvor Apollon tronet over de berømte innskrifter: «Kjenn deg selv», «Intet til overmål» og den mindre kjente: «Et løfte og enden er nær». Selve orakelkonsultasjonen foregikk ved at man først ofret, hvoretter tempelprestene førte en inn til orakelprestinnen, kalt Pythia. Hun kom i trance og fremsa sitt svar som ble fortolket og utlagt av prestene. Hvis det var en representant fra en polis kunne konsultasjonen foregå ved at man kun lot Pythia velge mellom to på forhånd avgjorte muligheter. Pythias' svar var tvetydige og de ble ofte viderefortolket av prester og politikere når representanten vente tilbake igjen.
Det hersker noe uenighet om hvordan orakelkonsultasjonen nøyaktig ble utført. Siden begynnelsen på 1900-tallet har man antatt at det var en myte at Pythia innåndet damper som steg opp fra undergrunnen. Nylig har imidlertid forskere funnet spor etter særlige gasser i området, og de mener at disse kunne ha vært medvirkende til den endrede bevissthetstilstand hos prestinnen.
Oraklet hørte inn under bystaten Delfi, og det ble ivaretatt av det delfiske amfiktyoni. I dette råd satt ikke bare bystaten Delfi, og de nærmeste nabobystater; der var også bystater fra hele den hellenske verden representert. Amfiktyoniet kunne som noe enestående erklære hellig krig, hvilket ga det en ettertraktet makt. Utover de administrative oppgaver med oraklet arrangerte amfiktyoniet også de Pythiske leker.
Oraklets innflytelse fortsatte langt ned i antikken, men dets politiske rolle svant hurtig inn allerede i hellenistisk tid på grunn av det radikalt annerledes miljø i den hellenistiske og gresk-romerske verden.


Jack Lang.
Jack Mathieu Émile Lang (født 2. september 1939 i Mirecourt, Lorraine) er en fransk politiker. Han var fra 1971-1981 professor i folkerett i Nancy, og var samtidig fra 1963 til 1977 leder for den internasjonale teaterfestivalen i Nancy og fra 1972 til 1974 sjef for Théâtre National de Chaillot.
Lang er medlem av det franske sosialistpartiet, og ledet partiets Europavalgkamp i 1979. Fra 1981 til 1986 og fra 1988 til 1992 var han fransk kulturminister, og fra 1992 til 1993 utdannelses- og kulturminister. Han var medlem av det europeiske parlamentet fra 1994 til 1997. Fra 2000 til 2002 var han igjen utdannelsesminister. Han er nå medlem av det franske parlamentet for Pas-de-Calais.


Duden.
Duden er en ordbok for det tyske språket som første gang ble utgitt 7. juli 1880 av Konrad Duden, som var gymnasrektor i Schleiz i Thüringen.
Stavings-Duden.
Særlig stor betydning har rettskrivnings-Duden, som den allment kalles på tysk, og fram til den tyske rettskrivningsreformen i 1996 var denne Duden rettesnoren for den offisielle tyske rettskrivning. Etter denne tid ble det mulig for flere forlag å utgi rettskrivninglister som bygger på det som ble vedtatt som en politisk beslutning om en rettskrivningsreform som omfattet Tyskland, Østerrike og den tysktalende delen av Sveits.
Denne sterkt omdebatterte rettskrivningsreformen betydde altså slutten for Dudens monopolstilling. Men fortsatt nyter verket stor autoritet, så stor at også konkurrerende ordbøker reklamerer med «Duden-Empfehlung», dvs. Dudens anbefalinger for rettskrivning hvor en har valgfrihet.
Duden oppdateres fortløpende og tilpasses det tyske språks utvikling. Sammen med en rekke andre ordbøker og lærebøker (ikke bare for språk) som nyter godt av merkevaren kommer den ut på forlaget «Dudenverlag Mannheim». I gjennomsnitt kommer en ny Duden ut med fire til fem års mellomrom. For å rettferdiggjøre de hyppige utgivelsene blir det ofte reklamert med at så og så mange nye ord er tatt med, men dette dreier seg til stor del om intet annet enn ord sammensatt av ord som allerede finnes i Duden, noe som strengt tatt ikke er nødvendig siden rettskrivnings-Duden inneholder få orddefinisjoner og de sammensatte ordene ikke bøyes annerledes enn bestanddelene (som på norsk).
Den omfangsrike «Deutsches Universal Wörterbuch», ofte forkortet DUW, tar i tillegg til rettskrivning også opp deklinasjoner, konjugasjoner, sikker etymologi og mange uttrykk for å gi eksempler på ordenes rette anvendelse. Til tross for at den er enspråklig tysk, er den til stor hjelp selv for den som ikke behersker det tyske språket perfekt.


Sentrum (Bergen).
Sentrum er et strøk i Bergen, i bydelen Bergenhus, og grenser mot strøkene Vågsbunnen, Strandsiden, Nøstet, Engen, Sydnes, Nygård og Marken.
Strøket sentrum består av området rundt Torgallmenningen og Lille Lungegårdsvann, og omfatter bare mindre deler av det som regnes som byens sentrum. Med unntak av husene på Rådstuplassen og bebyggelsen vest for Byparken ble alle bygningene innenfor dette området ødelagt i Bergensbrannen i 1916. Etter dette ble det utlyst en reguleringskonkurranse som skulle danne grunnlag for gjennoppbygningen.
Strøket er avgrenset av Østre Muralmenning i nord, Strandgaten, Vågsalmenning og Allehelgensgate i øst, Fredrik Motzfeldts gate, Lille Lungerårdsvannet og en rett linje herfra til Fossvinkels gate like sør for St Paul kirke i sør, og herfra av Rosenbergsgaten i vest nordover til Vestre Torvgate i nord, langs denne østover til Vaskerelven og ned Vaskerelvsmauet til Olav Vs plass, herfra nordover langs østsiden av Øvre Ole Bulls plass, østover langs Veiten til Markeveien, langs denne nord til Christian Michelsens gate, herfra langs denne vestover og nordover og langs Kalmargaten og Gartnergaten til Kjellersmauet, og østover langs dette tilbake til Østre Muralmenning.
Strøket omfattes av grunnkretsene Strandkaien, Torgalmenningen og Vaskerelven, som hadde til sammen 790 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,17 km². I tillegg ligger mindre deler av grunnkretsene Klosteret, Kalmaren og Marken innenfor strøkets grenser. Den østligste delen av grunnkretsen Strandkaien tilhører derimot strøket Strandsiden, og den nordligste delen av grunnkretsen Vaskereven tilhører strøket Engen.
Regulering av sentrum.
Bygningene i Strandgaten ble reist etter bergensbrannen i 1916. Det var da mulig å regulere Bergen sentrum
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk helt tilbake til middelalderen, lagt i aske. Det første man måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som fortsatt står i dag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne.
Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Albert Lilienberg, og Georg Greve, som ble nummer to i konkurransen, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.
Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Ole Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april–mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket, og å sørge for en god helhetsvirkning.
Det nye sentrum.
Dette ga muligheter til en oppbygging av «moderne» bygårder og med Torgallmenningen som det definitive sentrum. Arkitekt Finn Berner utformet bygningene og plassen i 1923. Plassen med bygningene rundt er et hovedverk i norsk klassisisme.


Columbus Blue Jackets.
Columbus Blue Jackets er en amerikansk ishockeyklubb som spiller i NHL. Klubben har sin hjemmebase i byen Columbus i delstaten Ohio. Klubben ble startet i 2000 og tatt opp i NHL den påfølgende sesongen, og er slik sammen med Minnesota Wild den nyeste klubben i ligaen. Av norske spillere har Espen Knutsen tidligere spilt for klubben, mens Ole Kristian Tollefsen spiller i inneværende sesong.
Blue Jackets spiller sine hjemmekamper i Nationwide Arena i Columbus, en arena med en tilskuerkapasitet på 18 500 mennesker på ishockeykamper.
Det er lansert mange begrunnelser for klubbnavnet, blant dem at delstaten Ohio var den staten som relativt sett leverte flest soldater til Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen, samt at det blå stoffet som ble brukt til deres uniformer ble produsert i denne staten.


Verneplan for vassdrag.
Verneplan for vassdrag er en verneplan hvor det er lagt vekt på å ta vare på et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. I et vassdrag som er vernet kan det ikke gis tillatelse til en konsesjonspliktig vassdragsutbygging, men det kan gis tillatelse til opprustning av eksisterende kraftverk så fremt det ikke er omfattende tiltak. Vernevedtakene er ikke bindende for private og derfor kan det bygges konsesjonsfrie småkraftverk i vernede vassdrag. Ved vurderingen av om et tiltak er konsesjonspliktig, legges det strengere vurdering til grunn i vernede vassdrag enn i andre vassdrag.
Bakgrunn for verneplanene.
Allerede i 1960 tok Stortinget opp spørsmålet om å utarbeide en landsplan for vern av vassdrag mot kraftutbygging. Det ble antatt at en landsplan ville lette avveiningen mellom utbyggings- og verneinteressene i de forskjellige delene av landet.
Den første oversikten over verneverdige vassdrag ble utarbeidet av Undersøkelseskomiteen vedrørende fredning mot vassdragsutbygging (Gabrielsenkomitéen) i 1963. Arbeidet har senere dannet grunnlag for verneplaner mot kraftutbygging. På bakgrunn av Gabrielsenkomitéens arbeid, ble Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) i 1969 bedt om å utarbeide en plan over vassdrag som ut fra frilufts-, natur- og miljøverninteresser burde unntas fra kraftutbygging. En slik plan kom først 25 åre senere med samlet plan for vassdrag.
Supplering av verneplanene.
De omfattende plansystemene som vi har i dag ble utviklet på 1970 og 80-talet. Dette er verneplanene for vassdrag (I-IV) og Samla Plan. En la da vekt på at den vanlige konsesjonsbehandlingen ikke ga den ønskede sammenhengen mellom det enkelte prosjektet og den samlede ressurstilgangen. Ut fra en samlet ressursoversikt, ble en del vassdrag varig vernet mot kraftutbygging. Det er i alt fire verneplaner som til sammen utgjør en landsplan for vern av vassdrag.
NVE fikk i oppdrag å komme med en supplering av Verneplanen for vassdrag. Suppleringslisten skal utfylle de eksisterende planene slik at ufullstendige vernede vassdrag får en mer helhetlig verningsplan. Etter dette er det kommet ytterligere en avsluttende supplering.


Sri Lankas flagg.
Sri Lankas flagg ble tatt i bruk i 1948. Det har gjennomgått endringer siden den gang.
Da Sri Lanka fikk sin uavhengighet i 1948 som Ceylon, tok det i bruk det gamle flagget til kongeriket Kandy, som bestod av et rødt felt med en gyllen løve og et sverd i sentrum.
2. mars 1951 ble det lagt til et grønt og oransje felt. I 1972, da landet endret navn til Sri Lanka, ble det tilføyd fire blader fra pipul-treet. Denne versjonen av flagget ble offisiell i 1978.


«Æger» (1936).
«Æger» som vrak etter bombingen av skipet.
«Æger» (597 depl.) var en torpedojager i Sleipner-klassen som ble et av Norges første tap under angrepet på Norge 9. april 1940. Jageren var av den helt nye "Sleipnerklassen" og var 4 år gammel ved krigens start. Stasjonert i Stavanger med mannskap på 75 og marsjfart på 30 knop (maksfart 32 knop).
Allerede 8. april var torpedojageren i aksjon mot et tysk lasteskip, «Roda» (6780 brt.), som lå ved Ulsnes i Stavanger. «Roda» var angivelig lastet med koks, men tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last da skipet lå dypt i vannet. Kokslast lå stablet oppå lukene til lasterommene, og det var derfor uråd å få inspisert lasterommene ordentlig. «Æger»s nestkommanderende og seks væpnede matroser bordet «Roda», med ordre om å bringe skipets last og destinasjon på det rene. Uten resultat måtte gruppen returnere til «Æger» etter en halv time. «Roda» ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, bestemte på eget initiativ å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank.
Samtidig, tidlig om morgenen 9. april, hadde tyske flystyrker og fallskjermtropper angrepet Sola flyplass, og flere Ju 88 bombefly ble dirigert videre mot «Æger». Kapteinen og radiooperatøren på Roda hadde klart å sende en radiomelding om hjelp og Luftwaffe sendte da tre fly av He-111 og åtte fly av typen Ju 88, i alt elleve fly. Ifølge Luftwaffes rapport skrev man: «Der norw. Zerstører "Sleipner" wurde im Hafen von Stavanger durch 2 Volltreffer (ju 88) versenkt». Tyskerne blandet altså Sleipner og Æger, men det var som tyskerene fant ut i ettertid faktisk Æger det var snakk om.
Etter massivt angrep, som også gav tap av i alt tre tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land.
Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen.
«Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med både luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
Se også.
Liste over den Kongelige Norske Marines skip


Nordisk stil.
a>s møbler er et eksempel på nordisk stil
Nordisk stil er et begrep som brukes innen arkitektur, design og kunsthistorie.
Arkitektur.
Innen arkitekturen beskriver begrepet en stil som faller innen modernismen. Den kjennetegnes av enkel design med rene linjer og måten man omgås med materialer og lys på. Arkitekter som kan regnes som bidragsytere til stilen er for eksempel Alvar Aalto, Gunnar Asplund, Sverre Fehn og Arne Korsmo.
Kunsthistorie.
Innen kunsthistorien omfatter det ulike ornamentale stilarter fra ulike perioder. Begrepet kan brukes på flere ulike måter, generelt som en samlebetegnelse for stiler med likhetstrekk men som stammer fra flere ulike epoker. Mer spesifikt, om stilen i bronsealderens norden, eller om nordens folkekunst innen for eksempel treskjæring, rosemaling eller andre former for husflid.
Alle stilartene som nevnes i denne artikkelen har hatt ulike grader av popularitet, og har blitt opptatt i nordisk husflid i varierende grad. Dyreornamentikken har blitt tilpasset slik at den kunne brukes i ulike teknikker, for eksempel i metall, tre og tekstil. Ornamenter fra bronsealderen har blitt tatt i bruk til smykker og andre metallobjekter blant annet i Danmark og Norge. I Sverige har de geometriske mønstrene funnet sin plass innen treskjæringen. Generelt kan man si at disse stilartene brukes av alle, fra hobbyister til kunstnere og arkitekter.
Det er vanskelig å si hvilken symbolsk verdi eller betydning som dyreornamentikken hadde for menneskene som laget ornamentene.
Den generelle betydningen.
Den mest generelle betydningen viser til dyreornamentikken som blant annet finnes tilbake på objekter fra midtre og yngre jernalder, folkevandringstiden og vikingtiden. Denne gruppen kan deles inn i flere stilretninger,
Mer spesifikk tilnærming.
Uttrykket "nordisk stil" brukes også om bronsealderens ornamentikk, som består av geometriske mønstre som sirkler, spiraler, og sikksakklinjer, og av former som gjengir sverd, dolker og kniver eller lignende.
Husflid.
Blant annet på 18- og 1900-tallet ble begrepet brukt for å beskrive ornamenteringen som dekorerte husflidsobjekter som skrin, banketrær, smørformer osv. Motivene her er sirkler, rosetter, hjerteformer, og (a)symmetriske bladmønstre. En del av disse mønstrene er ikke typisk nordiske, men finnes også for eksempel i deler av Tyskland.


Tisleia.
Tisleia er ei elv som renner fra Tisleifjorden til Ølsjøen i Nord-Aurdal kommune i Oppland fylke. Elva er ca 16 km lang og har en minste regulert vannmengde på 0,5 m³/s. Normalt er vannføringen på rundt 18 m³/s. Tisleia renner først i sørøstlig retning, senere i nordøstlig retning gjennom Tisleidalen hvor den krysses av riksvei 51. Elva er kjent for å ha et godt ørretfiske.


Anita.
Anita er en spansk og italiensk diminutiv av kvinnenavnet Anna eller Ana, det vil si «lille Anna». Navnet Anna er avledet av Hannah som har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
Andre varianter av navnet er: Anitta, Annita, Anitha, Annitta og Annitha.
Utbredelse.
Anita er blant de mest brukte navnene i befolkningen i Latvia, Sverige, Finland og Ungarn. Merk at selv om navnet har spansk og italiensk opprinnelse, er ikke navnet blant de mest brukte i disse landene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Anita i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
I Norge er navnet Anita kjent fra ca 1880, og var i perioden ca 1955 til 1975 et av de mest populære døpenavnene i Norge.


Monroe County (Ohio).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sørøst i staten og det grenser mot Belmont County i nord, Washington County i sør og mot Noble County i vest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i øst.
Monroe Countys totale areal er 1 185 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 180 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodsfield.
Fylket ble grunnlagt i 1813 og er oppkalt etter utenriksminister James Monroe som senere ble USAs femte president.


Meigs County (Ohio).
Meigs County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sørøst i staten og det grenser mot Athens County i nord, Gallia County i sørvest og mot Vinton County i vest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i sør og øst.
Meigs Countys totale areal er 1 120 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 072 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pomeroy.
Fylket ble grunnlagt i 1804 og er oppkalt etter guvernør Return J. Meigs, jr.


Solør Futsal.
Solør Futsal – Lekestue (stiftet 18. oktober 2002) består av kamerater fra distriktet Solør i Hedmark, supplert med enkelte spillere fra det øvrige land. Høsten 2003 ble laget tilbudt kontrakt i historiens første eliteserien i Futsal i Norge. Lekestue ble til Solør Futsal, og i sin første sesong i Futsal Elite, kapret de andreplassen.
I 04/05 sesongen ble det 4.plass.
I 05/06 sesongen ble det 3.plass.
Samme sesong ble det også NM sølv i Kristiansand og Nordisk gull i Stockholm.
Laget har en rekke andre titler. Seneste medalje kom i Valhall lørdag 14.okt 06 da laget fikk sølv i Landsfinalen i Coca Cola Cup.
Med resultatene de siste årene, har Solør Futsal befestet sin plass som et av Norges ledende futsallag.


Norges Hundekjørerforbund.
Norges Hundekjørerforbund (NHF) er en sammenslutning av alle lag som organiserer hundekjøreridrett og er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). NHF er den høyeste faglige myndighet i Norge for hundekjøring som idrettsgren. NHF ble stiftet den 18. november 1951 og er tilsluttet European Sled Dog Racing Association (ESDRA) og International Federation of Sleddog Sports (IFSS).
Historie.
NHF har sitt utspring i Norsk Trekkhundklubb (NTK) og Norges Trekkhundforbund (NTF). NTK ble stiftet i 1931 og ble fra starten av sterkt engasjert i ambulansekjøring med hundespann. Dette ledet til at medlemmer som var mer opptatt av konkurranserkjøring dannet NTF i 1936. Begge klubbene var imidlertid engasjert i både ambulansekjøring og konkurransekjøring, men altså med hovedvekt på hvert sitt område i trekkhundmiljøet.
Etter hvert som årene gikk ble konkurranseforholdet mellom klubbene stadig sterkere, noe som ikke alltid var til deres beste. Dette ble også registrert av de to klubbenes ledelse, som begge innså at ingen av dem var tjent med en slik situasjon. Det ble derfor innledet forhandlinger mellom klubbene, noe som resulterte i at Norges Hundekjørerforbund ble stiftet i 1951. På den tiden hadde klubbene sju avdelinger hver. Forhandlingene ble sluttført av "Torgrim Andersen", "Erling Sættem" og "Torodd M. Hustad", og det nye forbundet ble tatt opp som likeverdig medlem i NIF i 1956. Per 31. oktober 2006 organiserte NHF 61 lag med til sammen 3625 medlemmer.
Tidsskrift.
Hundekjøring er et tidsskrift som ble stiftet av Norges Hundekjørerforbund i 1997. Bladet eies og drives av Monica Celius (redaktør) og Arild Stangenes. "Hundekjøring" er et abonnementstidsskrift for sledehundkjøring, nordisk stil og friluftsliv med hund. Bladet utgis fire ganger i året.
Eksterne lenker.
Hundekjører


Meigs County.
Meigs County er navnet på to fylker i USA.


Gallia County.
Gallia County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sørøst i staten og det grenser mot Vinton County i nord, Meigs County i nordøst, Lawrence County i sørvest og mot Jackson County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i sør og øst.
Gallia Countys totale areal er 1 120 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 072 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pomeroy.
Fylket ble grunnlagt i 1803 og har fått sitt navn fra det latinske ordet for Frankrike ettersom det var mange franske nybyggere som slo seg ned i området.
I fylket ligger det meget store Gavin kullkraftverk på 2,6 GW og Kyger Creek kullkraftverk på 1,1 GW, som tilsammen slipper ut mer enn 25 mill tonn CO2 årlig.


Gravevannkjær.
Gravevannkjær er en liten gruppe av biller, der én art er funnet i Norge. Disse små billene graver i mudrete elve- og dambredder.
Utseende.
Små biller (den norske arten er 1,5 – 2 mm), med tydelig skille mellom dekkvingene og brystskjoldet (pronotum). Hodet har mange små knøler og en ujevn overflate. Antennene er 9-leddete, det innerste leddet er kølleformet, ledd nummer to nærmest kulerundt, ledd tre lite og kort sylindrisk, ledd fire ganske langt og tynt, ledd nummer fem og seks små og korte, mens de tre ytterste leddene danner en løs kølle. Palpene er forholdsvis korte, ulikt andre medlemmer i vannkjær-gruppen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, ganske sterkt hvelvet, med forskjellige slags knøler, furer eller andre ujevnheter. Dekkvingene er mye bredere enn brystskjoldet, med tydelige "skuldre" og rekker av grove punktgroper. Beina har tykke lår men forholdsvis slanke legger og føtter, føttene er fire-leddete. Larvene er pølseformede, med meget korte bein, en kraftig hodekapsel og foholdsvis små kjever.
Levevis.
Både larvene og de voksne graver i leireaktige elve- og dambredder, der de ofte kan være ganske tallrike. Billene er som oftest dekket av sand og leire og derfor vanskelige å se. Mest aktive i mai-juni.
Kilde.
Hansen, M. 1987. The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. "Fauna Entomologica Scandinavica" 18. E.J. Brill/Scandinavian Science Press Ltd.


Zip-drive.
Zip-drive er et mediumstort diskettstasjonsystem, Det ble introdusert av Iomega sent i 1994. Originalt hadde den bare en kapasitet på 100 MB men senere versjoner utvidet dette til 250 MB også til 750 MB.
Dette formatet ble den mest populære versjonen av super-floppy produkter, men nådde aldri en kvasi-standard for å erstatte den 3.5 tommer en. Den har blit erstattet av flash drive systemer, og omskrivbare CDer og DVDer, og blir mindre og mindre populær. Zip merket er også brukt i interne og eksterne CD-brennere kjent som Zip-650 or Zip-CD.


Lawrence County (Ohio).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger sør i staten og det grenser mot Jackson County I nord, Gallia County i nordøst, og mot Scioto County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Vest-Virginia i sørøst og Kentucky i sørvest.
Lawrence Countys totale areal er 1 184 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 62 319 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ironton.
Fylket ble grunnlagt i 1815 og har fått sitt navn etter sjøoffiser og kaptein James Lawrence.


Den offisielle IRA.
Den offisielle irske republikanske armé (Official Irish Republican Army) er en av de to organisasjonene av IRA som oppstod ved splittelsen i 1969–1970.
Gruppen var i den første tiden etter splittelsen involvert i væpnede aksjoner mot British Army, men i 1972 erklærte organisasjonen at den ville slutte med dette. I ettertid har den vært involvert i voldelige feider med den provisoriske IRA, den andre organisasjonen som oppstod i 1969–1970, og med Irish National Liberation Army som ble splittet ut av det offisielle IRA i 1974. Organisasjonen har også vært anklaget for å være involvert i organisert kriminalitet.
Den offisielle IRA hadde i all hovedsak et marxistisk standpunkt, og var knyttet til "Official Sinn Féin", senere "Sinn Féin the Workers Party", så bare "The Workers Party" og pr. 2006 The Workers Party of Ireland.


Anette.
Anette er en sideform til Annette som er en fransk diminutiv av kvinnenavnet Anna, det vil si «lille Anna». Navnet Anna er avledet av Hannah og har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Anette kan også være en variant av det latinske navnet "Antoinette" som betyr «blomstrende» eller «høflig».
Utbredelse.
Navnet Anette var et av de mest populære døpenavnene i Norge på 1980-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Anette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Verneplan I for vassdrag.
Verneplan I for vassdrag er en av fire verneplaner for vassdrag. Et utvalg ble nedsatt for drøftelse mellom NVE og de offentlige organer som var representert ved naturvern og friluftsinteressene i vassdragsspørsmål. Utvalget fikk navnet Sperstadutvalget.
På utvalgets anbefaling vedtok Stortinget i 1973 varig vern av 95 vassdragsobjekter. 51 vassdrag ble midlertidig vernet i 10 år da Stortinget ba om bedre dokumentasjon av verneverdiene og utbyggingsinteressene.
Vernede vassdrag.
Under følger en fylkesvis liste over vassdrag som ble vernet under Verneplan I for vassdrag


Lord Peter Wimsey.
Peter Death Bredon Wimsey er hovedpersonen i Dorothy L. Sayers' kriminalromaner og flere av hennes noveller.
Lord Peter (født 1890) er yngre bror av Gerald, hertug av Denver. Han er utdannet ved Eton og Oxford, ivrig boksamler og en dyktig amatørmusiker. I studietiden utmerket han seg i cricket. Etter at han kom hjem fra Verdenskrigen med «granatsjokk» og kjærlighetssorg (hans forlovede hadde giftet seg med en annen mens han selv var i felten), antok han kriminaletterforskning som hobby. Gjennom 1920- og 30-årene løste han, i samarbeid med Scotland Yard-mannen Charles Parker, en rekke spektakulære drapssaker. Blant annet renvasket han sin egen bror, hertugen, og sin senere kone, kriminalforfatterinnen Harriet Vane, fra mordanklager.
Romanene.
Dorothy L. Sayers kriminalromaner tilhørde den såkalte «lærde» tradisjonen i britisk krim. De er sprengfulle av kulturhistoriske og litterære allusjoner. Samtidig er de også lekne utforskninger av krimgenren. I de tidlige historiene forekommer spredte innslag av rent overfladisk spenning og åpenbare hint til samtidens populærkultur; senere blir genrereferansene mer subtile. Hver ny roman angrep krimformatet på en ny måte, og samlet kan fortellingene stå som en katalog over ulike «klassiske» plot-varianter. Sayers var en skarp psykolog, som kunne skape troverdige personer, også av biroller med begrenset funksjon i fortellingen – uten å gi opp det «karakter»-preget som kjennetegner genrelitteraturen. Miljøskildring får ofte stor plass. Både persontegning og miljøskildring inngår imidlertid alltid i helheten; de mest maleriske skildringer kan inneholde hint til løsningen av gåten. Et eksempel kan være hvordan lord Peters eller hans mors tilsynelatende fjollete skravling i enkelte tidlige romaner både inneholder kimen til viktig innsikt, og i påfallende grad ligner den "stream of conciousness" som Joyce hadde introdusert i «høylitteraturen» kort tid før. Både krimgenren spesielt og litteraturen generelt kommenteres implisitt gjennom fortellingen.
Hovedpersonen.
Lord Peter Wimsey har lånt mange trekk fra den typiske amatør/privatdetektiv. Imidlertid er han, tross sin aristokratiske bakgrunn, ingen genial individualist. Han løser typisk sine saker i tett samarbeid med dyktige politifolk og andre medarbeidere.
Mens han i de første fortellingene er en nevrotisk og ytre sett litt fjollete fyr, utvikler lord Peter seg etterhvert til å bli en moden og klok (men ikke desto mindre barnlig leken) mann. Oxford-akademikeren og poeten Roy Ridley skal være modell for lord Peter hva utseende og enkelte særdrag angår. Men den unge Peter har også mange likheter med P.G. Wodehouses Bertie Wooster – noe som blir spesielt tydelig i forholdet til tjeneren Bunter.


Ola Viker.
Ola Viker (født 1897 i Fluberg, død 1972) var en norsk forfatter, bonde og advokat.
Han var sønn av Harald Viker (1896–1931) og Ingeborg Louise Viker (født Schee) (1873–1961), og var den eldste av fire brødre. Som barn viste Ola Viker en musikalsk begavelse, og tok blant annet fiolintimer i hovedstaden hos konsertmester Gustav Fr. Lange.
Utdannelse og yrkeskarriere.
Han tok artium på Hamar i 1916. Juridisk embetseksamen avla han i 1923. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos overrettssakfører W.W. Valle på Odnes. I 1925 etablerte han seg som overrettssakfører med eget kontor på Dokka og praktiserte her inntil han og konen Lillemor Wang (1908–2007) overtok familiegården i 1937.
Forfatterskap.
Etter et kraftig hjerteinfarkt la Ola Viker bort fiolinen og begynte i stedet "å improvisere på skrivemaskinen", som Jul Haganæs skriver i biografien "Dikteren ved Dommerbordet. Et portrett av Ola Viker" (Lokalhistorisk forlag Espa, 1992). I en alder av 54 år debuterte Viker i 1951 som forfatter med boken "Gullskoen" – en samling poetiske noveller som i store trekk omhandler livet og oppveksten på Viker, men som også beskriver den unge manns motgang og modning under studietiden i Kristiania. Deler av stoffet er ifølge forfatteren selv biografisk forankret, men det meste må allikevel sies å være fri diktning. I alle av Vikers bøker er handlingen lagt til forfatterens hjemtrakter ved Randsfjorden, og de er fulle av fargerike skildringer av folket og livet i bygda til ulike tider. Språket varierer mellom riksmål, som brukes der forfatteren forteller, dansk "kansellisprog", der det handler om det gamle rettsvesen og dets irrganger, og lokal dialekt, der vanlig folk eller andre enn embetsmennene kommer til ordet. Mange steder er stilen også poetisk og er blitt karakterisert som "poetisk prosa". I så måte var Viker en sjelden blomst i tidens litterære flora. Fortellerteknikken er av og til tablåaktig, gjerne med et svevende overblikk, og kan således minne om film. Det er fra flere hold blitt gjort oppmerksom på at Vikers bøker også har påfallende likheter med musikalske stykker; Månemyra en blitt sammenlignet med en fuge, og Dommerbordet blir gjerne beskrevet som improviserte variasjoner over et tema. Inspirasjonen fra såvel musikkens som jussens verden er da også noe Viker ikke var fremmed for å bekrefte i intervjuer. Selv om Viker skrev meget om den stedlige natur og det stedlige sosiale miljø, er han langt ifra noen provinsiell forfatter: Han kan betegnes som en "hjemstavnsdikter" i den forstand at han tar utgangspunkt i det lokale, men beskriver alltid noe allmennmenneskelig. Litteraturprofessor Asbjørn Aarnes har i denne forbindelse uttalt at "Viker er ikke mer bundet av Randsfjord-traktene enn Kafka til Prag eller Olav Duun til Namdalen. Ved å tale om slektsgården taler han samtidig om det uforanderlige menneskehjertet." Aarnes har for øvrig påpekt at Vikers bøker i høy grad bærer preg av "levet liv", eller livserfaring. Viker nøt stor anseelse i sin samtid, og hans bøker ble godt mottatt og lest av mange. Han fikk glimrende anmeldelser for debuten "Gullskoen", som i utgivelsesåret kom i tre opplag. Spesielt gode kritikker høstet han imidlertid for bøkene "Månemyra", "Dommerbordet" og "Ulvegraven". I 1968 kom hans åttende og siste bok, "Frostrøyk og morgenrøde". "Gullskoen" ble i anledning 100-årsjubileet for Vikers fødsel utgitt på nytt på Gyldendal, da med et etterord av Harald Bache-Wiig.


Ribbevannkjær.
Ribbevannkjær (Hydrochidae) er en liten gruppe av biller som lever i stillestående ferskvann. De kan ligne på furevannkjær men er noe mer slankbygde. Fire arter er funnet i Norden, tre av dem i Norge.
Utseende.
Små (de nordiske artene 2,4 – 4,2 mm), nokså slanke biller. Kroppsformen er foholdsvis slank, antennene er ganske korte og dekkvingene har opphøyde lengderibber. Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, med runde, utstående fasettøyne. Antennene er sju-leddete, med en tre-leddet kølle. Det innerste leddet er ganske langt og buet. Antenner og palper er omtrent like lange. Hodet er ganske flatt og grovt punktert. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med tydelig avsatte sidekanter og grove punktgroper. Dekkvingene er ganske avlange, og hver dekkvinge har 10 rekker av store, litt kantete punktgroper. Hos de fleste artene er noen av mellomrommene mellom punktrekkene opphøyet som lengderibber. Undersiden er tett kledt med fløyelsaktig, vannavstøtende behåring. Beina er forholdsvis lange og slanke, med fem-leddete føtter. Larvene er avlange, sylindriske, med store, sigdformede kjever og temmelig lange antenner. De tre beinparene er korte og kraftige.
Levevis.
Billene lever i stillestående ferskvann. Vanligst er de i grunne, nærings- og vegetasjonsrike dammer. De kan også forekomme i sakte rennende vann, og de har blitt funnet på havstrender, men dette kan dreie seg om individer som har feilnavigert. De voksne billene er planteetere, larvene derimot rovdyr.
Kilde.
Hansen, M. 1987. The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. "Fauna Entomologica Scandinavica" 18. E.J. Brill/Scandinavian Science Press Ltd.


Indonesias flagg.
Indonesias flagg ("Sang Saka Merah Putih") består av to like store, vannrette felt: rødt øverst og hvitt nederst.
Det rødhvite flagget ble tatt i bruk som Indonesias nasjonalflagg 17. august 1945, da landet erklærte seg uavhengig fra Nederland etter andre verdenskrig.


Tre farger-trilogien.
"Tre farger" er en film-trilogi som er regissert av den polske regissøren Krzysztof Kieślowski.
Han skrev også manus til filmene sammen med Krzysztof Piesiewicz, og musikken er komponert av Zbigniew Preisner. To av filmene er hovedsakelig på fransk, mens den siste for det meste er på polsk. "Trois couleurs: Bleu" ("Blå") kom ut i 1993, mens "Trzy kolory: Biały" ("Hvit") og "Trois couleurs: Rouge" ("Rød") kom ut i 1994. Filmene høstet en rekke priser, og "Rød" ble Oscar-nominert i kategoriene beste regi, beste cinematografi og beste originalmanus.
Med denne trilogien fikk Kieślowski sitt endelige internasjonale gjennombrudd, og den er hans høyest ansette verk etter "De ti bud". De skulle også bli hans siste; etter at "Rød" utkom i 1994 kunngjorde han at han ville trekke seg tilbake fra filmskapingen. Han døde to år senere.
Tematikk.
Den franske republikks motto – liberté, égalité, fraternité – er å finne på mange offentlige bygninger i Frankrike.
Filmene har fått navn etter de tre farvene i det franske flagget: blått, hvitt og rødt. Tematisk tar filmene utgangspunkt i idealene til Den franske republikk, som er henholdsvis frihet ("Blå"), likhet ("Hvit") og brorskap ("Rød"). Men på samme måte som i "De ti bud" kan sammenhengen synes fjern, og i enkelte tilfeller ironisk eller motsigende. Snarere ønsket Kieślowski å ta opp mer allmenne spørsmål ved menneskets natur, særlig om moral. Som han uttalte i et intervju med en studentavis ved University of Oxford: «Ordene [frihet, likhet, brorskap] er franske fordi pengene som finansierte filmene kom fra Frankrike. Dersom pengene hadde kommet fra et annet land, ville ikke filmene ha hett det samme, og de kulturelle konnotasjonene ville ha vært annerledes. Men filmene som sådan ville nok ha vært like.»
Handling.
"Blå" utspiller seg i Paris. Handlingen i "Hvit" finner sted delvis i Paris og delvis i Warszawa, mens "Rød" foregår i Genève.
Synergi.
De tre filmene er til en viss grad vevet inn i hverandre. I "Hvit" kan man se deler av handlingen fra "Blå" utspille seg i bakgrunnen, ettersom de to ellers uavhengige handlingene tilfeldigvis finner sted på samme tid og sted i tinghuset i Paris. På slutten av "Rød" ser man dessuten hovedrollefigurene fra alle tre filmer i ett og samme nyhetsinnslag, idet alle har overlevd den samme fergeulykken på Den engelske kanal.
Den gamle damen.
Hver av de tre filmene har med en scene der en eldre, krokrygget dame forgjeves forsøker å putte en glassflaske inn i en gjenvinningscontainer. I den første filmen, "Blå", ser ikke Julie damen fordi hun er blendet av det skarpe lyset og sin egen elendighet; i "Hvit" smiler Karol hånlig når han ser damen, ifølge Kieślowski fordi han i det øyeblikk innser at det finnes noen som har det verre enn ham; og i "Rød", hvis overordnede tema er brorskap, hjelper Valentine den gamle damen med å putte flasken inn i containeren. Dette kan tolkes som en utvikling i den samlede personligheten til filmenes tre protagonister, der broderligheten og nestekjærligheten til sist seirer fremfor likegyldighet og hån.
En tilsvarende scene er også med i "Veronikas to liv".
Priser.
Til sammen vant de tre filmene en rekke prestisjetunge internasjonale kritikerpriser – inkludert Gulløven for beste film og Sølvløven for beste regissør på Filmfestivalen i Venezia, og Sølvbjørnen for beste regissør på Filmfestivalen i Berlin. I tillegg ble "Rød" nominert i tre Oscar-kategorier, men tapte for henholdsvis "Forrest Gump", "Pulp Fiction" og "Legends of the Fall".


Liste over fylker i Arizona.
Arizona


Fedrelandet.
"Fedrelandet" var en norsk dramaserie på 4 episoder som gikk på NRK våren 1991. Serien omhandlet til dels de første fremmedarbeiderne som kommer til Norge fra Pakistan på 1970-tallet. Handlinga strakk seg fra 1973 til 1990, og tok opp tema som rasisme, arbeidsforhold, ekteskap, kulturforskjeller osv.
Handling.
Serien skildret forholdet mellom invandrere og nordmenn de siste 20 år. Vi følger Rakel fra hun er en idealistisk sosialhøyskolestudent i 1973 med tro på egne ideer og løsninger. Hun vil hjelpe de svake i verden og begynner å arbeide blant fremmedarbeidere på Oslos østkant. Men etter hvert må hun akseptere at vanskelighetene er større enn hun ante. Hun feiler. Til slutt møter vi henne i hjembygda, som en sterk, men illusjonsløs 38-åring, bestemt på å beskytte seg og sine.
Om serien.
Serien hadde høye seertall og ble sett av nesten 1,5 millioner.
"VGs" anmelder gav den terningkast fire og følgende beskrivelse: «Som drama-serie er Fedrelandet en uhåndterlig koloss. Til tross for fremragende- og tidvis glitrende innsats både fra norske og pakistanske skuespillere, slipper det individuelle
bare til som representant for tendenser og holdninger. Det sperrer for medopplevelsen som faktisk er svært så viktig i et engasjerende, dramatisk verk. Som dokumentasjon-serie er Fedrelandet utmerket. Ordentlig og hederlig uten å henge ut eller
stigmatisere enkelt personer og enkeltgrupper, viser den hvordan uvitenhet og tankeløshet skaper konflikter. Den er en historie-dokumentasjon av hvordan vi strevet da vi gikk over fra å være et enkulturelt samfunn til fler-kulturelt».


Zbigniew Preisner.
Zbigniew Preisner (født 20. mai 1955 i Bielsko-Biała), opprinnelig Zbigniew Kowalski, er en polsk komponist. Han er mest kjent for sitt samarbeid med regissøren Krzysztof Kieślowski, og da særlig for "De ti bud", "Tre farger-trilogien" og "Veronikas to liv".


Palpebiller.
Palpebiller (Hydraenidae) er en gruppe av biller som lever i og ved ferskvann og brakkvann. De er små biller som kan kjennes på at maksillarpalpene (munnfølerne) er svært lange. De ligner på visse arter i gruppen vannkjær (Hydrophiloidea) men er trolig ikke nært beslektet med disse. Det er funnet 14 arter i Norge.
Utseende.
Små biller (1 – 3 mm), brystskjoldet og dekkvingene enten tydelig skilt ved en innskjæring (slektene "Hydraena" og "Ochthebius") eller dannende en kontinuerlig kurve (slekten "Limnebius"). Hodet er bredt med små, runde fasettøyne. Antennene består av ni til elleve ledd, med en svakt definert, fire- eller fem-leddet kølle. Palpene (munnfølerne) er kortere enn antennene hos slekten "Ochthebius", mye lengre enn antennene hos slektene "Hydraena" og "Limnebius". Brystskjoldet (pronotum) er kantete med tydelige groper eller lengdefurer hos "Ochthebius" og "Hydraena", glatt og jevnt rundet hos "Limnebius". Dekkvingene har tydelige punktrekker hos "Ochthebius" og "Hydraena". Beina er foholdsvis korte med fire-leddete føtter. Hos slekten Limnebius er leggene (tibiae) korte og tykke. Larvene er lange og slanke, med tre par korte bein og en hodekapsel med forholdsvis lange antenner og små kjever.
Levevis.
Palpebillene lever i eller ved vann. De forskjellige artene finnes stort sett enten i stillestående eller rennende vann, sjelden begge deler, og holder seg i vegetasjon eller mudder nær bredden, også på land ved vannkanten. Mange av artene i slekten "Ochthebius" lever i brakkvann og finnes ved grunne brakkvannsdammer i marsklands-områder. Andre arter lever i eller ved små bekker. Artene i slekten "Hydraena" foretrekker stort sett rent og klart vann, og kan være gode indikatorer på lite forurensning. Artene i slekten "Limnebius" lever i stillestående eller rennende ferskvann, og kan også finnes under steiner i vannkanten. De voksne billene er planteetere, larvene rovdyr.


Peppermø.
Peppermø er en tradisjonell betegnelse på en ugift kvinne over 30 år. Ordet ble tatt i bruk på dansk i slutten av 1700-tallet etter mønster av den mannlige parallellen peppersvenn, som opprinnelig var en ugift, omreisende krydderhandler. Ordet er i dag særlig knyttet til skikken med å gi ugifte en pepperbøsse eller -kvern i gave til 30-årsdagen. Peppermø kan også brukes spøkefullt eller lett nedsettende om en gammel jomfru og den sosiale rollen samfunnet har forbundet med en slik kvinne. Betegnelsen peppermø er i nyere tid delvis avløst av nyordet «ungkarskvinne».
Historie og betydning.
Ordet peppermø har fått en spesiell betydning i forbindelse med ugifte kvinners stilling i det norske, og europeiske, samfunnet på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og den rollen ugifte kvinner spilte i forbindelse med utviklingen av feminismen.
I en tid da det var kvinneoverskudd på grunn av forholdsvis lavere levealder for menn, der menn hadde forsørgerplikt, og tilgangen til betalt arbeid for kvinner var begrenset, ble ugifte kvinner lett avhengig av familien og kunne bli oppfattet som en byrde. På den annen side ble det å skape seg en yrkeskarriere lett noe som brøt med samtidige kvinneidealer – den ugifte kvinnen som måtte sloss for en selvstendig posisjon der menn fikk dette som en selvfølge, kunne bli oppfattet som utilbørlig selvhevdende.
Den andre siden av peppermø-rollen kan knyttes til den «viktorianske» ideologien som dominerte kvinnesaken frem til 1920-tallet. Innenfor denne diskursen ble seksualitet generelt betraktet som utelukkende negativt, og menns seksualitet spesielt som «dyrisk» og i strid med de kultiverte idealene som kvinner forvaltet. Den «politisk korrekte» peppermø fremsto dermed både som et «dydsmønster» og som en uttalt mannshater. Slike holdninger ble imidlertid også forfektet av gifte kvinner og av menn (se Sedelighetsdebatten).
I et nåtidig perspektiv er det fristende å tillegge peppermø-rollen et drag av homofili, altså at man tillegger tidligere tiders ugifte kvinner en lesbisk orientering. Dette er imidlertid i de fleste tilfeller umulig å bekrefte eller avkrefte.
Peppermøen har vært en populær figur i litteraturen.


Guárico.
Guárico er en av Venezuelas 23 delstater. Hovedstaden er San Juan de los Morros. I nord grenser Guárico til delstatene Carabobo, Aragua og Miranda, i sør til Apure og Bolívar, i vest til Cojedes og Barinas, og i øst mot Anzoátegui.
Delstaten dekker et areal på 64 987 km² og har 723 965 innbyggere (2005).


Trones og Sentrum.
Trones og Sentrum er en administrativ bydel i Sandnes kommune. Bydelen har 6 854 innbyggere og et areal på 2,5 km². Den består av området og valgkretsen Trones i tillegg til Sandnes sentrum. Bydelen inkluderer de mest sentrale og historierike deler av byen – den opprinnelige bosetningen og bybebyggelsen på Norestraen, store industriområder og kaier langs fjorden, og fortsettelsen av den første veksten i sentrum og på Trones.
På Trones ligger Sandnes idrettspark, like ved parkområdet Gisketjern. Her ligger også Giskehallen, Giske ungdomsskole og Sandnes videregående skole. Barneskole for bydelen er Trones skole Nord og Trones skole Sør.


Epimetopidae.
Epimetopidae er en liten gruppe av biller som hører til gruppen vannkjær (Hydrophiloidea). Det er beskrevet 29 arter fra Amerika, Asia og Afrika.
Utseende.
Små (de asiatiske artene 2,5 – 3,5 mm), nokså brede biller. Hodet er bredt og flatt, antennene er kølleformede, palpene er noe kortere enn antennene. De runde fasettøynene er nesten delt i to av en hylleaktig innskjæring i fremkant. Brystskjoldet (pronotum) er bredest nær fremhjørnene, og har i fremkanten en tungeformet utvekst i midten som dekker deler av hodet. Kroppen er dekket av kraftige punktgroper. Dekkvingene er brede med tydelige "skuldre", fine punkrekker og avlange knøler mellom punktrekkene. Disse knølene kan ha sterke farger. Beina er korte og kraftige.
Levevis.
Billene har vært funnet i fuktig sand på elvebredder. Arten "Eumetopus thermarum" lever i kanten av varme kilder.


Vannkjær (Hydrophiloidea).
Vannkjær (Hydrophiloidea) er en gruppe av biller der de fleste artene lever i eller ved vann. De fleste medlemmene av denne gruppen kan kjennes på at palpene er minst like lange som antennene. De voksne billene er vanligvis planteetere, larvene rovdyr.


Sandstrandbiller.
Sandstrandbiller (Sphaeriusidae) er en liten gruppe av knøttsmå biller. De hører til den artsfattige gruppen Myxophaga. Disse billene lever av alger, og finnes i "grønske" på fuktige steder, som på elvebredder, på myrer, mellom løvstrø og under steiner. Familien er foreløpig ikke funnet i Norge, men én art er registrert i nabolandene, og den bør derfor kunne finnes i Norge også. Familien har tidligere vært kjent som Sphaeriidae eller Microsporidae'", men begge disse navnene har blitt forkastet fordi de også er brukt på andre dyregrupper (såkalt homonymi). I slike tilfeller er det det eldste navnet som er gjeldende. I dag skal navnet Sphaeriidae bare brukes om den bløtdyrfamilien som på norsk heter kulemuslinger, mens Microsporidae skal brukes om en gruppe encellede sporedyr.
Utseende.
Knøttsmå (0,5–1,2 mm), ovale, blanke, glatte, mørkfargede biller. Antennene er 11-leddede, med oppsvulmede innerste ledd og en tre-leddet kølle ytterst. Denne køllen bærer noen lange hår. Kroppen er oval og høyt hvelvet, hode, brystskjold og dekkvinger danner en kontinuerlig kurve. Beina er ganske korte, leggene ("tibiae") er noe utvidete, føttene ("tarsene") er tre-leddede og slanke. Larvene er korte og trinne.
Kilder.
Maddison, D.R. 1995. Tree of life: Sphaeriusidae, Minute Bog Beetles.


Barnemark.
Barnemark, også kalt småmark eller oxyuris, er infeksjon med marken Enterobius vermicularis i tykktarmen. Marken er en endoparasittisk helminth (se parasittisme) i Oxyuridea-familien.
Barnemarken er den vanligste innvollsparasitten i Norge. WHO antar at over 200 millioner mennesker smittes årlig, hovedsakelig barn i de tempererte regionene i Vest-Europa og Nord-Amerika. Den finnes over hele verden, men relativt sjelden i tropiske strøk, og mennesker av ikke-kaukasisk opprinnelse virker være mer immun. Undersøkelser i Europa har vist tilfeller hvor mellom 30 og 80% av barna har vært smittet. USA og Canada har liknende tall, og i sør-amerikanske land har det blitt funnet tilfeller hvor opptil 60% av skolebarna har vært infisert.
Enterobius Vermicularis finnes kun hos mennesket. Liknende og beslektet innvollsorm finnes hos andre dyr, men dette dreier seg om andre arter, som ikke smitter til mennesker. Riktig nok kan egg smitte fra menneskehånden til for eksempel pelsen på en hund, og så til et annet menneske som klapper den samme hunden, men E. Vermicularis vil aldri fullføre livssyklusen utenfor menneskets fordøyelseskanal.
Det er viktig å merke seg at barnemarken ikke utgjør noen fare for verten, og minimalt med ubehag ettersom noen kan ha den uten å oppleve symptomer. Faktisk har det blitt påvist at den kan ha en positiv effekt på personer med forskjellige fordøyelsessykdomer som for eksempel cøliaki. Ettersom det kan oppleves ubehagelig å få øye på den kan den fjernes relativt uproblematisk med reseptfrie legemidler.
Beskrivelse.
Barnemarken er hvitaktig i fargen med svak nøyanse mot gult eller brunt. De er relativt små og hunnen måler ca. 1-2 cm i lengde og 1/2-1 mm i bredde. Hannen er vesentlig mindre og måler opp til 5 mm i lengde. Hodet er butt med tre små lepper som kun kan sees under et mikroskop. Fra hodet går kroppen over i halen, som er lang og spiss.
Eggene er gjennomsiktige og måler omkring 55x30µm. Disse har en karakteristisk asymmetrisk form, som er felles for alle Oxyurideaparasitter. Av utseende formet som et havrekorn, men flat på den ene siden, og klebrige.
Livsløp.
Den voksne nematoden lever hovedsakelig øverst i tykktarmens cecum, hvor den lever på tarmveggen og får sin næring fra fekaliene.
Barnemarken har to kjønn og parer seg i tarmen. Den gravide hunnen bærer mellom 10-15 000 egg og migrerer videre gjennom fordøyelseskanalen og ned til analen. Om natten beveger hunnene seg ut gjennom anus til den perianale regionen. Her kommer den i kontakt med luft og stimuleres til å legge sine egg, før den trekker seg tilbake inn i rektum. Når hunnen omsider dør vil resterende egg som den ikke rekker å legge, frigjøres inne i tarmen når kroppen brytes ned.
Eggene modnes og går over i smittefasen, hvor de inneholder en larve som er klar for å klekkes i tolvfingertarmen når egget føres inn gjennom munnen, i caecum når egget befinner seg i den døde hunnen, eller i den perianale regionen når forholdene ligger til rette for det.
Smitterisiko.
Det er i all hovedsak eggene som forårsaker førstegangs infeksjon av E. Vermicularis. Ettersom infeksjonen kan innebære moderat til ekstrem kløe i det perianale område vil verten være tilbøyelig til å klø seg, og på grunn av sin klebrighet følger eggene med og fester seg på fingre og under negler. Eggene er svært hardføre og selv om håndvask reduserer smitterisiko vil faren være stor for at eggene smitter via håndkle eller fortsatt befinner seg under neglene. Fra fingrene følger eggene videre med til matvarer, kjøkkenredskap eller hygieneartikler, og føres siden inn i munnen igjen.
Eggene kan også sitte igjen i undertøy, nattøy, sengeklær -spesielt laken, men klekker ikke utenfor verten og må derfor føres inn i fordøyelseskanalen igjen for å utgjøre en risiko.
Symptomer og deteksjon.
Barnemark medfører normalt ingen reaksjoner annet enn kløe i endetarmen. Noen kan likevel oppleve kvalme, magesmerter og søvnproblemer. Infeksjon kan oppdages ved at man oppdager levende mark i avføringen som buktende hvite tråder, eller når de er døde som brune tråder. Mark kan også oppdages om morgenen ved at de ligger igjen på lakenet. En kan også ta en tape-bit og trykke den mot anal-åpningen om morgenen før en har vært på toalettet og finne levende mark, eller finne egg ved å benytte forstørrelsesglass.
Behandling.
Barnemark anses for å være meget smittsomt og dersom et husstandsmedlem er smittet, er sannsynligheten stor for at hele husstanden har marken. Særlig barn er sterkt utsatt på grunn av ujevn hygiene og en tilbøyelighet til å suge på fingrene. Nettopp derfor er smitsomheten stor i barnehager og småskole.
Når infeksjon er oppdaget behandles alle husstandsmedlemene normalt med reseptfrie legemiddler. Det er normalt ikke nødvendlig å kontakte lege, selv om det kan være ubehagelig å oppdage at en er infisert. Behandlingen foregår normalt ved engangs inntak av liniment eller tablett som hemmer markens opptak av glykogen, og dermed sulter den ihjel. Eggene overlever som regel, og klekker etter noen dager. Derfor gjentas kuren vanligvis etter en uke. I særlige tilfeller viser marken seg mer motstandsdyktig eller verten er mer utsatt for autoinfeksjon, eller retroinfeksjon ved at eggene klekker i perianalen og kryper tilbake i tarmen. I slike tilfelle må behandlingen utvides og det kan være lurt å kontakte lege.
Tiltak.
Når man hører om barnemark i egne barns omgangskrets kan det være hensiktsmessig å iverksette hygienetiltak for å begrense smittefaren. Nedskrubbing av hus og overhyppig skifte av sengtøy og undertøy har ikke vist seg effektivt, men vær nøye med håndvask før måltider, og skrubb godt under neglene. Ikke "lekespise" på barna og forsøk å få barna til å ikke putte hender eller leker i munnen. Skift sengtøy ved påvisning av mark i husstanden og noen dager etter avsluttet markkur. Morgenbad bidrar til å fjerne egg fra anus, og skifte av undertøy hver morgen sørger for at eventuelle gjenværende egg forsvinner.


Lü Bu.
Lü Bu (tradisjonell kinesisk: 呂布, forenklet kinesisk: 吕布, pinyin: "Lǚ Bù", født 156 i Wuyuan i det som i dag er Indre Mongolia i Kina, død 198) var en militær general og krigsherre under Han-dynastiet og De tre kongedømmers tid i det gamle Kina. Lu Bu var ifølge Beretningen om de tre kongedømmer en mester i ridning, bueskyting og armert kampstil, og ble derfor også kjent som «flyvende general» Hans bilde som en pen og mektig kriger utstyrt med en Ji (en slags hellebard) på toppen av sin hest Røde Hare var senere popularisert av den 14. århundres historiske novellen Beretningen om de tre kongedømmer.
Foruten å være uovertruffen på slagmarken var Lu Bu også kjent for å ha myrdet to separate mestere (begge adoptivfedrene hans). Han var vel kanskje mest kjent for sitt amorøse forhold til den oppdiktede Diao Chan som førte til hans mord på sin adoptivfar Dong Zhuo, den tyranniske krigsherren som holdt Keiser Xian i sin makt. På grunn av sin legendariske ferdighet ble det ofte frarådet om å forfølge ham på slagmarken.
Lu Bu ble til slutt beseiret og tatt til fange av Cao Cao ved Xiapi.
Lu Bu ble kvalt til døde som var et tegn på feighet.
Dynasty Warriors.
Lu Bu er også en spillbar figur i Dynasty Warriors serien av Koei, hvor hans valgte våpen er en kinesisk hellebard.


Adamseple.
Adamseple betegner et område på strupehodet dannet av skjoldbruskkjertelens to sideplater som er mer fremtredende hos menn enn hos kvinner. Adamseplet blir ofte mer fremtedende hos gutter etter at de har gått igjennom stemmeskiftet i puberteten.
Den jødiske Talmud (ikke Bibelen) hevder at Adam satte deler av et eple fra kunnskapens tre i halsen da han skjønte at han hadde syndet. Tilsvarende betegnelser finnes blant annet på engelsk «Adam's apple», fransk «pomme d'Adam» og hebraisk «Tappuah ha-Adham».
Det kan være dødelig om man presser det for hardt inn, fordi det kan blokkere pusterøret.


Jeremiah O'Donovan Rossa.
Jeremiah O'Donovan Rossa (født 1831, død 1915) var en irsk nasjonalist. Han grunnla i 1858 Phoenix Society, som senere ble til Irish Republican Brotherhood (IRB).
Han ble født i Rosscarberry i Cork. Etter å ha grunnlagt Phoenix Society ble han flere ganger fengslet for sin forbindelse til den nasjonalistiske bevegelsen. I 1871 ble han presset til å gå i eksil, og reiste til USA sammen med John Devoy og tre andre; sammen ble de kjent som "Cuba Five".
Fra New York organiserte han republikanernes første bruk av bomber i engelske byer, det som ble kjent som «dynamittkampanjen». Den varte gjennom 1880-årene, og gjorde ham beryktet i Storbritannia. Den britiske regjeringen krevde ham utlevert fra USA, men lyktes ikke med dette. Kampanjen skapte splid i den irske uavhengighetsbevegelsen, ettersom mange var motstandere av metoden.
I 1885 ble han skutt utenfor kontoret sitt nær Broadway av en engelsk kvinne, Yseult Dudley. Sårene var ikke livstruende. Den britiske regjeringen hevdet av Dudley var mentalt ustabil, og at hun ikke hadde handlet på vegne av myndighetene, men Rossas tilhengere og til og med mange av hans motstandere trodde ikke på dette. Det er sannsynlig at det som utløste hendelsen var henne sinne på grunn av det såkalte «Skirmishing Fund», et fond Rossa organiserte for å samle inn penger til våpen som skulle brukes mot britene.
I 1894 og 1904 fikk Rossa lov til å besøke Irland. Ved det siste besøket ble han utnevnt til "Freeman of the City of Cork". Han var alvorlig syk i de siste årene, og døde på St. Vincent's Hospital på Staten Island den 29. juni 1915, 84 år gammel.
Den republikanske bevegelsen i Irland hadde gått gjennom en fornyelse i årene før hans død, og forstod straks propagandaverdien som lå i begravelsen. Tom Clarke sendte straks et telegram til John Devoy med teksten «SEND LIKET HJEM STRAKS». Båren ble sendt til Irland, hvor det var organisert en storslagen velkomst.
Begravelsen på Glasnevin gravlund i Dublin samlet mange, og gav enorm publisitet til Irish Volunteers og IRB. På dette tidspunkt var IRB i gang med planleggingen av påskeopprøret, som fant sted året etter. Særlig kjent er Pádraig Pearse' tale ved graven, som endte med ordene: «Våre fiender er sterke og vise og vare; men så sterke og vise og vare som de er, kan de ikke gjøre ugjort mirakler fra Gud, han som modner i unge men frø sådd av unge menn fra en tidligere generasjon. Og frøene som ble sått av unge menn i '65 og '67 når nå sin mirakuløse modning. Herskere og forsvarere av riket bør være vare om de skal beskytte det mot slike prosesser. Livet springer ut av døden, og fra gravene til patriotiske menn og kvinner springer levende nasjoner ut. Forsvarerne av dette riket har virket godt i hemmelighet og åpent. De tror de har pasifisert Irland. De tror at de har kjøpt halvparten av oss og skremt den andre halvparten. De tror at de har forutsett alt, tror at de har planlagt for alt, men de tåpene, de tåpene, de tåpene! – De har etterlatt oss våre døde "Fenians", og mens Irland har disse gravene skal et ufritt Irland aldri se fred.»
Det er reist et minnesmerke for O'Donovan Rossa på St. Stephen's Green, og en bro over Liffey har navn etter ham. Det er også en park i Skibbereen som er oppkalt etter ham.
Hans etterkommere er pr. 2006 fortsatt bosatt på Staten Island, og omfatter blant annet lokalpolitikeren Jerome X. O'Donovan som satt i New Yorks byråd.
O'Donovan Rossa, Jeremiah
O'Donovan Rossa, Jeremiah
O'Donovan Rossa, Jeremiah


Gibson Guitar Corporation.
Gibson Guitar Corporation er en av verdens største gitarprodusenter, med tilhold i USA. Grunnleggeren, Orville Gibson startet produksjon av mandoliner og gitarer hjemme ved sitt verksted i Kalamazoo i Michigan i 1894. I 1902 startet selskapet Gibson under sitt første navn "The Gibson Mandolin-Guitar Co., Ltd" og det ble organisert en lokal salgsgruppe for å selge Orvilles instrumenter.
I begynnelsen bygger firmaet mest mandoliner, men også banjoer da interessen for dette instrumentet økte pår 1920-tallet. Dette førte til at firmaet endret navn til "Gibson, Inc." i 1923, og senere gitarer da de ble populære på 1930-tallet.
På 1920- og 1930-tallet skapte Gibson flere nye trender innenfor gitardesign, og ble den ledende produsenten av såkalte «archtop»-gitarer, særlig modellen Gibson L5. I 1936 lanserte de sin første såkalte «spansk elektriske» modell, ES-150, som regnes som den første kommersielt vellykkede elektriske gitar. I 1950 kjøpte Gibson opp Epiphone og lot dem produsere billigere varianter av de kjente Gibson modellene. 1952 lanserte Gibson en gitar med solid kropp (altså uten resonanskasse), og denne ble designet i samarbeid med den populære gitaristen Les Paul. Mot slutten av 1950-tallet hadde Gibson utviklet flere nye design, herunder de kjente Gibson Explorer og Flying V og den halvakustiske ES-335. PÅ denne tiden ble «humbucker»-mikrofonene introdusert. I 1961 sluttet de å produsere Les Paul-gitarene og denne modellen ble erstattet av Gibson SG. Mot slutten av 1960-tallet ble imidlertid produksjonen av Les Paul gjenopptatt etter av modellen ble etterspurt av kjente gitarister som Eric Clapton,Peter Green, Slash (Saul Hudson) og Dave Grohl.
I 1974 startet Gibson produksjon i Nashville og fram til 1984 hadde de produksjon både i Kalamazoo og Nashville, da den gamle fabrikken i Kalamazoo ble stengt og Gibsons virksomhet ble samlet i Nashville.
Gibson produserer relativt dyre gitarer og opprettet derfor datterselskapet Epiphone for produksjon av rimeligere varianter av Gibsons mest populære modeller, og disse er laget av billigere materialer og med enklere utførelse enn originalen.
Andre selskap som eies Gibson er Kramer og Steinberger (gitarer), Tobias (bassgitar), Baldwin (piano), Oberheim (effektprosessorer og MIDI-utstyr), samt Slingerland (trommer). Gibson produserer også Gibson-merktede forsterkere. "Heritage Guitars" er en egen virksomhet som ble startet av tidligere Gibsonansatte som flyttet sammen med Gibson til Nashville. Mange av Gibsons countryinstrumenter, som for eksempel banjoer og fioliner, er samlet "Gibson Bluegrass Showcase" ved "Opry Mills Mall" i Nashville. Dette er åpent for allmennheten og har en butikk hvor hele Gibsons sortiment er tillgengelig.
Gibson har nå også en fabrikk i Memphis, Tennessee hvor deres "Custom Shop"-gitarer produseres og selges, samt ytterligere en i Bozeman, Montana, hvor Gibsons akustiske gitarer blir produsert. Gibson lanserte i slutten av 2007 Reverse Flying V


Delaware (elv).
Delaware er en elv ved Atlanterhavskysten av USA. Den ble utforsket av Adriaen Block som del av kolonien Ny-Nederland og fikk navnet "Sørelven" for å markere den sørligste grensen til kolonien.
Elven møter tidevannet ved Trenton i New Jersey. Dens totale lengde fra utspringet til den lengste grenen av utløpet er på 660 km, mens selve elven ovenfor Delawararebukten bare er 579 km lang. Den gjennomsnittlige vannføringen er 330 m³ per sekund.
Delaware utgjør deler av grensen mellom Pennsylvania og New York, hele grensen mellom New Jersey og Pennsylvania og hele grensen mellom Delaware og New Jersey.


Trones (Namsskogan).
Trones er et tettbebygd sted i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag, beliggende 30 kilometer sør for tettstedet Namsskogan, og 15 kilometer sør for Brekkvasselv.
E6 går gjennom Trones, og her finner man også Trones kirke og Namsskogan familiepark.


Ji (hellebard).
Ji (Kinesisk: 戟; pinyin: jǐ) er en kinesisk hellebard. Den ble brukt som et militært våpen i krigføring på èn måte eller en annen fra så tidlig som Shang-dynastiet til slutten av Qing-dynastiet. De blir fremdeles brukt av noen til trening i kinesisk kampsport. Ji ligner et kinesisk spyd med et lite «halvmåneformet» blad festet på hodet og en rød hestehår dusk festet der hvor bladet er festet til skaftet. Den røde "dusken" hadde som hovedoppgave å trekke til seg motstanderens blod, så skaftet ikke skulle bli glatt.
De har to eller tre skarpe punkter for angrep, side bladet eller bladet og spissen. Måten side bladene er festet til spydpålen er forskjellig, men som regel er det et mellomrom mellom pålen og side bladet. Disse «sprekkene» kunne brukes for å fange motstanderens våpen, og bæreren av hellebarden kunne bare rykke til med sitt våpen og dermed desarmere og til og med knekke motstanderens våpen. Bæreren kunne også slå til med skaftet, med den muligheten til å dra hellebarden tilbake for å slå til med side bladet; eller daske motstanderen med den flate siden av bladet for å få ham av en hest.


Sevjebiller.
Sevjebiller (Sphaeritidae) er en liten gruppe av biller som lever i skog. Det er kjent bare én slekt med tre arter, hvorav én finnes i Norge. De ligner sterkt på stumpbiller, men kan skilles fra disse på at dekkvingene har punktrekker jevnt fordelt utover vingene, og at beina har legger (tibiae) som ikke er utvidet til sidene. Sevjebillene er skogsdyr.
Utseende.
Mellomstore (3,7 – 7 mm), flate, svarte, blanke biller. Hodet har kraftige punktgroper. Kjevene er store og fremoverrettede, som hos de andre gruppene i overfamilien stumpbiller (Histeroidea). Antennene ender i en tydelig kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, med rett fremkant og jevnt krummede sider. Dekkvingene er brede, med rekker av fine punkter jevnt fordelt utover vingene. Bakkanten av dekkvingene er tvert avskåret, og de dekker ikke bakkroppsspissen (pygidiet). Beina er temmelig korte og kraftige, leggene ("tibiae") er krumme men ikke nevneverdig utvidet.
Levevis.
Lite er kjent om biologien til disse billene, som vanligvis er ganske fåtallige. De lever trolig av råtnende organisk materiale og har blitt funnet på sopp, møkk, under barken på døde trær og særlig der sevje har flytt ut fra skader på trær. De er skogsinsekter.


Krig. 1940.
"Krig. 1940" er den midtre romanen i Dag Solstads sosialrealistiske trilogi om krigsårene i Norge og omhandler tiden fra okkupasjonen til utpå høsten og vinteren 1940. Solstad skildrer både forholdene slik de fortoner seg for de som er igjen i byen, samtidig som vi følger norske soldater som har vervet seg for å kjempe mot tyskerne. I boken beskrives blant annet hvordan arbeiderklassens ungdom stiller frivillig som soldater, mens borgerskapets offiserer deserterer, gjerne med hele avdelinger.
Vi følger både kvinner og menn innen borgerskapet og arbeiderklassen. Spesielt for denne trilogien er de levende skildringene av arbeidermiljøet på Grünerløkka i Oslo.
Tematisk sett skildrer romanen forskjellige former for svik. Klassesvik, landssvik og forræderi går igjen. Flere av personene i romanen skal være skapt over virkelige personer, men det er uenighet omkring hvor godt boka skildrer det som virkelig skjedde.
Den første boken i denne trilogien er "Svik. Førkrigsår", mens det siste er "Brød og Våpen".


Malmheim.
Malmheim eller Julebygda er en bydel og et sted i Sandnes. Malmheim har i utgangspunktet spredt befolkning og gårdsbebyggelse da hovednæringen er jordbruk. De siste årene har derimot tettstedssentrumet opplevd en liten vekst. Det ligger ca. fem kilometer sør-vest for Sandnes sentrum og her ligger Malmheim skole, Julebygda barnehage og Julebygda kapell som er Malmheims eneste kirke. Like over kirken ligger også bygdas nærbutikk. Malmheim bydel sine grenser er går ikke helt likt det som blir regnet som Julebygda. Julebygda består av flere gårdsnavn, der Malmheim er bygdas sentrum med skole, butikker, kirke, grendehus, bedehus, samt et byggefelt av nyere dato. Gårdsnavnene som utgjør Julebygda er: Lea, Heigre, Jutland, Killingland, Malmheim, Raugstad, Folkvord, Todnheim, Asheim, Årsvold.
Fv. 241 Heigreveien og fv. 320 møtes i bygda og leder til henholdsvis Sandnes sentrum og Ganddal.


Wallabout Bay.
Wallabout Bay er et liten bukt langs den nordvestre kysten av Brooklyn i New York City mellom to av dagens broer, Williamsburg og Manhattan, på den andre siden av Corlears Hook på Manhattan i vest.
Området var stedet hvor de grusomme britiske fangeskipene lå ankret under den amerikanske uavhengighetskrigen fra rundt 1776 til 1783. Mest kjent av disse var HMS «Jersey». Over 10 000 soldater og sjømenn døde på grunn av overlagt forsømmelse på disse skipene, flere amerikanske omkomne enn i slagene i krigen tilsammen. Likene ble gravlagt på den eroderende kysten i graver rett under bakken eller kastet overbord, og lokale kvinner samlet sammen restene da de ble avdekket eller skylte i land. "Prison Shipo Martyrs' Monument" ligger i nærheten i Fort Greene Park og huser restene av fangene der de ligger med utsyn over bukten.
Bukten ble til slutt stedet for den kjente Brooklyn Navy Yard.
Gabriel Furman sporei i 1824 navnet fra det nederlandske «Walloon boght» eller «bukten til walloonerne» som henviser til den fransktalende bosetterne i området.


Beijings gamle keiserlige sommerpalass.
Plantegning av Det gamle keiserlige sommerpalass
Beijings gamle keiserlige sommerpalass (forenklet kinesisk: 圆明园, tradisjonell kinesisk: 圓明園, pinyin: "Yuánmíng Yuán") var et kompleks av palasser og hager som fylte 3,5 km², dvs var nesten fem ganger så stort som Den forbudte by. Det lå åtte km nordvest for Beijing. Det ble bygget på 1700-tallet og utbygd helt frem til tidlig på 1800-tallet. Qing-dynastiets keisere bodde og styrte Kina fra det gamle keiserlige sommerpalass. Den forbudte by i Beijing ble kun brukt til formelle seremonier.
Det ble plyndret og brent av engelske og franske tropper i 1860.
Overblikk.
Palasset var delt opp i tre områder som hver hadde hundrevis av haller, paviljonger, templer, gallerier, sjøer osv. Man hadde gjenskapt flere berømte steder i det sydlige Kina.
Der var også etterligninger av europeiske steinbygninger, og noen tibetanske og mongolske bygninger. Men 95% av bygningene var i kinesisk stil.
Man kan i dag se ruinene av de europeiske steinbygninger på stedet. Deler av anlegget, Xi Yang Lou-palassene i de keiserlige haver, var planlagt av den jesuittiske hoffkunstneren pater Giuseppe Castiglione.


Mossefossen kraftverk.
Mossefossen kraftverk er vannkraftverk i Mosseelva i Moss kommune i Østfold. Kraftstasjonen er et elvekraftverk. Mosseelven renner fra Vansjø til Oslofjorden.
Midlere årsproduksjon er ca 13 GWh.
Eier er Mossefossen kraftverk ANS som er eid av Borregaard Energy.
Bildet viser Mossefossen med demningen. Selve kraftverket ligger utenfor bildekanten nede til høyre.
Historie.
Fra middelalderen var kverner (1100-tallet) og senere vannsager i drift. Vannverket kom i drift i 1876. Fossen la grunnlaget for industrien i Moss med bl.a. sagbruk, jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883.


Lura.
Lura er en bydel i Sandnes. Den ligger nord for sentrum og grenser i nord til Stavanger kommune og i nord-vest til Sola kommune. Lura består hovedsakelig av boligområder sammen med store næringsområder i industriparkene Forus og Lura.
Næring.
I tillegg til betydelig IT- og oljeindustri er bydelen senter for handel på Nord-Jæren og har mange store varehus, blant annet IKEA og et av Norges største kjøpesentre, Kvadrat. Hovednæringene har skiftet fra den historiske jordbruks- og industriproduksjonen til handel, IKT og petroleumsindustri. Lura huser blant annet hovedkontorene til to av Norges største pizzakjeder, Dolly Dimple's og Pizzabakeren.
Samferdsel.
E39 går gjennom Lura og vest for denne er dagens jordbruksområder vernet mot utbygging. Like ved Kvadrat kjøpesenter møter den riksvei 505, som fortsetter sørover og splitter bydelen fra øst til vest, og en eventuell utvidelse med tilfartsvei fra Gandsfjord bru og kollektiv-/bybanefelt vil medføre en betydelig totalbredde. Det jobbes derfor med løsninger som vil ivareta fotgjengere og beboere på en bedre måte.
Jærbanen går langs sjøkanten gjennom Lura, men den lokale holdeplassen er nedlagt. Det arbeides derimot på dobbeltspor som kan inkludere ny holdeplass for bybanen på Lura. Ved sjøfronten som har vært avsperret av jernbanen skal det anlegges bystrand.


Nathan Hale.
Statue av Nathan Hale i Chicago
Nathan Hale (6. juni 1755–22. september 1776) var kaptein i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen. Hale sa at «jeg angrer bare at jeg bare har ett liv å miste for mitt land» før han ble hengt etter slaget ved Long Island.
Han blir regnet som USAs første spion. Han meldte seg frivillig for et oppdrag der han skulle samle etterretning, ble tatt og henrettet. Hale har lenge blitt regnet som en amerikansk helt, og ble utropt til statshelt i Connecticut i 1985.


Eoin O'Duffy.
Eoin O'Duffy (født 20. oktober 1892, død 30. november 1944) var en irsk politiker og offiser. Han var i tur og orden medlem av Dáil Éireann, øverstkommanderende for IRA, Commissioner for Garda Síochána, leder for fascistorganisasjonen Blueshirts, første leder av partiet Fine Gael og kommandant for Irish Brigade som kjempet for Franco under den spanske borgerkrig. Han omtalte en gang seg selv som «Europas tredje viktigste mann», etter Adolf Hitler og Benito Mussolini.
Tidlig liv.
O'Duffy ble født i Lough Egish nær Castleblayney i Monaghan. Han ble døpt Owen, men tok senere i bruk den irske stavemåten. Han var lærling hos en ingeniør i Wexford, og begynte så å arbeide som ingeniør og arkitekt i Monaghan.
Han var et ledende medlem av Gaelic Athletic Association i Ulster i 1910-årene, og en av tribunenene på GAAs stadion i Clones er navngitt etter ham.
Uavhengighetskrigen.
I 1917 gikk han inn i IRA. Han kjempet aktivt under den irske uavhengighetskrig 1919–1921. I februar 1920 var han sammen med Ernie O'Malley involvert i angrepet på Royal Irish Constabularys brakke i Ballytrain, det første tilfellet hvor IRA klarte å ta kontroll over en politibrakke. Han ble fengslet flere ganger, og han ble forfremmet innenfor IRA.
I mai 1921 ble han valgt inn i det andre Dáil for Sinn Féin i Monaghan. Januar året etter ble han øverstkommanderende i IRA, etter Richard Mulcahy. Dette innebar at han fikk generals grad, og han ble dermed den yngste general i Europa inntil Francisco Franco fikk samme grad.
Borgerkrigen og politikarriere.
I 1921 støttet han den anglo-irske traktat, og han gjorde tjeneste i Irish Army under borgerkrigen. Et av hans viktigste bidrag til Fristatens strategi var tanken om sjøbårne angrep i republikanske områder, som han planla sammen med blant annet Michael Collins og Richard Mulcahy. Han tok kontroll over Limerick i juli 1922, etter harde kamper sør for byen. Krigshandlingene merket hele hans politiske karriere, spesielt fordi flere enheter under hans kommando hadde vært involvert i overgrep som Ballyseedy-massakren.
Etter krigen ble han "Commissioner" for Garda Síochána, Fristatens politi. Det har blitt hevdet at Collins ønsket ham som sin etterfølger, men at verken Mulcahy eller W.T. Cosgrave regnet ham som egnet for en posisjon i regjeringen. Det har også blitt hevdet at de to ville ha fjernet ham som politisjef dersom Cumann na nGaedhael hadde vunnet valget i 1932. Ettersom partiet tapte kom Fianna Fáil under Éamon de Valera til makten, og O'Duffy fortsatte i stillingen.
Det tok riktignok bare et år før de Valera avsatte ham, etter valget i 1933. Han forklarte dette i Dáil med at «det er sannsynlig at han [O'Duffy] er forutinntatt i sine holdninger på grunn av sin tidligere politiske tilknytning». Mye tyder på at den virkelige årsaken var at man hadde oppdaget at O'Duffy i 1932 hadde anbefalt Cosgrave å gjennomføre et militærkupp fremfor å gi fra seg makten til Fianna Fáil. O'Duffy fikk tilbud om en stilling på tilsvarende nivå i statsadministrasjonen, men takket nei.
Fascisme.
I juli 1933 ble O'Duffy leder for Army Comrades Association, mest kjent som Blueshirts. Organisasjonen hadde offisielt blitt opprettet for å forsvare Cumann na nGaedhael offentlige møter, som ofte hadde blitt avbrutt av IRA under slagordet «ingen ytringsfrihet for forrædere». O'Duffy begynte sammen med andre konservative i Fristaten å tenke i fascistiske baner; dette var noe som lå i tiden i mange europeiske land.
Han endret navn på organisasjonen til "National Guard", og begynte å ta i bruk symboler fra den kontinentale fascismen som romersk hilsen med utstrakt arm og uniformering. Ettersom de valgte blå uniformer tok det ikke langt tid før Blueshirts ble det vanligste navnet på organisasjonen.
I august 1933 planla Blueshirts en parade i Dublin til minne om Arthur Griffith og Michael Collins, som hadde dødd med få dagers mellomrom elleve år tidligere. Dette ble av de fleste oppfattet som en imitasjon av marsjen mot Roma, selv om Blueshirts apologeter i ettertid nektet for det. De Valera fryktet et statskupp, og forbød paraden. I september 1933 ble Blueshirts definert som en ulovlig organisasjon. For å omgå forbudet ble den gjenopprettet under navnet League of Youth, uten å få samme støtte som før.
Fine Gael.
Kort tid før forbudet mot Blueshirts gikk Cumann na nGaedhael, Centre Party og Blueshirts sammen for å opprettet Fine Gael. O'Duffy ble partiets første leder, mens Cosgrave var parlamentarisk leder. Blueshirts ble definert som partiets ungdomsgren.
Møtene ble ofte forstyrret av IRA-medlemmer, og O'Duffy viste seg å være en svak leder. Han var først og fremst en militær leder, og hans kraftige temperament var lite egnet for politikk. I september 1934 gikk han overraskende av som partileder, etter at hans dårlige dømmekraft flere ganger hadde ført til pinlige hendelser. Han valgte å gå ut av partiet, og stiftet i juni 1935 det åpent fascistiske National Corporate Party.
Den spanske borgerkrig.
Blushirts hadde begynt å gå kraftig i oppløsning i sin nye form, og innen 1935 hadde organisasjonen opphørt å eksistere. I juni det året stiftet O'Duffy sitt fascistiske parti, og året etter samlet han Irish Brigade for å kjempe for Franco i den spanske borgerkrig. Regjeringen fastslo at slik krigsinnsats var ulovlig, men 700 av O'Duffys tilhengere reiste til Spania, mens omkring 250 andre reiste for å kjempe for republikanerne.
Den irske brigaden nektet å kjempe mot baskerne, fordi de så paralleller mellom sin egen uavhengighetskamp og baskernes. Deres ønske var å kjempe mot kommunismen, ikke å forsvare Spanias territorielle integritet. De var lite involvert i kamphandlinger, og etter at nasjonalistiske styrker ved et uhell hadde skutt mot dem sendte Franco dem hjem.
Pensjonisttilværelse og død.
O'Duffy hadde mistet gnisten da han kom tilbake fra Spania. Med unntak av noe kontakt med Det tredje rike på lavt nivå holdt han seg unna politikk. Han skal ha møtt IRA-ledere og personer fra det tyske konsulatet i 1939, på et tidspunkt hvor IRA forsøkte å utnytte Tysklands fiendskap til Storbritannia til å skaffe våpen. Sommeren 1943 besøkte han den tyske legasjonen i Dublin for å organisere en irsk legion som kunne kjempe på Østfronten. Han ba om at det ble sendt et fly for å hente ham til Tyskland, slik at han kunne forhandle i Berlin. Dette ble ikke tatt alvorlig.
Hans helse var i stadig forverring, og den 30. november 1944 døde han, 52 år gammel. På grunn av sin innsats i uavhengighetskrigen ble det innvilget en statsbegravelse med rekviemmesse i St. Mary's pro-katedral. Han ble stedt til hvile på Glasnevin gravlund.
Hendelser etter hans død.
O'Duffy forble ungkar, og etter hans død begynte det å gå rykter om et homofilt forhold med skuespilleren Micheál MacLiammoir i 1930-årene. MacLiammoir forklarte at de begge hadde hatt et forhold til Mary Manning. Skuespillerens biograf skrev at forholdet var velkjent i vennekretsen, og at de hadde forblitt gode venner etter at forholdet endte.
I Fearghal McGarrys O'Duffy-biografi fra 2005 ble det presentert flere bevis for et homofilt forhold til MacLiammoir, samt at O'Duffy ved et tilfelle skal ha blitt angrepet da han forsøkte å legge an på en mann ombord på en ferge til Storbritannia.
Referanser.
O'Duffy, Eoin
O'Duffy, Eoin
O'Duffy, Eoin
O'Duffy, Eoin
O'Duffy, Eoin
O'Duffy, Eoin
O'Duffy, Eoin


George Germain.
George Germain, 1. markgreve Sackville (26. januar 1716–26. august 1785), også kjent som George Sackville, var et britisk soldat og politiker som var Amerikas utenriksminister i lord Norths regjering under den amerikanske uavhengighetskrigen. Hans departement fikk mye av skylden for britenes nederlag for de amerikanske koloniene. Hans detaljerte instruksjoner i militære saker sammen med at han ikke klarte å forstå enten kolonienes geografi eller kolonistenes målrettethet, kan forsvare denne konklusjonen.
Militærkarriere.
Han startet som kaptein og ble overført til Gloucestershire infanteriregiment som oberstløytnant. Regimentet ble sendt til
Tyskland i den østerrikske arvefølgekrigen. I 1743 ble Sackville forfremmet til oberst.
I hans første slaget ledet han angrepet til William Augustus, hertugen av Cumberland, sitt infanteri i slaget ved Fontenoy i 1745. Han ble tatt til fange, men siden han var såret i angrepet, behandlet franskmennene ham og løslatte ham. Da han kom hjem igjen, ble han sendt til Skottland i det 20. infanteriregimentet (Lancashire Fusiliers).
Germain sluttet seg igjen til hertugen av Cumberland i 1747 og 1748, og ble oberst i 7. irske kavaleri og tjente i Nederland. Der var et brudd i hans militære karriere mellom krigene mens han tjente som førstesekretær under sin far og som medlem av parlamentet i den irske folkeforsamlingen. I løpet av denne tiden fikk han også et rykte for homoseksuell oppførsel.
Under sjuårskrigen returnerte Germain til aktiv militærtjeneste. Han ble forfremmet i 1755 til generalmajor. Han ble gitt kommandoen over et fjerde regiment og sluttet seg til Charles Spencer, hertugen av Marlborough, som generalløytnant. De sluttet seg til de allierte styrkene til Karl Wilhelm Ferdinand, hertugen av Braunschweig, i Tyskland. Da Marlborough døde, ble Germain kommandant av de britiske styrkene.
Slaget ved Minden.
Det britiske hessiske infanteriet gjorde den 1. august 1759 et vanvittig modig, men vellykket, angrep på sentrumet til den franske linjen i slaget ved Minden. Deres angrepsformasjon slo til og med tilbake det franske kavaleriangrepet ved å holde igjen til det aller siste øyeblikket for så å avfyre en massiv skuddsalve da angrepet kom innenfor ti meter. Da de franske styrkene begynte å falle tilbake til Minden, beordret Ferdinand et britisk kavaleriangrep for å fullføre seieren, men Germain holdt igjen deres fremrykning. Ferdinand sendte sin ordre flere ganger, men Germain var kommet bort fra John Manners, styrkens kommandant. Han fortsatte å holde igjen tillatelsen til Manners til å "skaffe seg ære" gjennom et angrep, og de allierte mistet muligheten til en avgjørende seier eller omringning. For denne hendelsen, ble han oppsagt og sendt hjem.
Rettssak.
Germain nektet å akseptere ansvaret for å ha nektet å følge ordre. Han krevde å bli stilt for retten, og han gjorde et til en stor nok sak at han oppnådde sitt krav i 1760. Retten fant ham skyldig og gav ham en av de merkeligste straffene som noen gang har blitt pålagt en høyere offiser. Rettens dom opprettholdt ikke bare hans oppsigelse, men dømte at han var «...uskikket til å tjene hans majestet i enhver militær tjeneste,» og beordret så at denne dommen skulle leses og legges inn i loggboken til alle regiment i hæren. Kongen fikk hans navn strøket fra det kongelige råds nedtegnelser.
Politisk karriere.
Germain hadde vært parlamentsmedlem flere ganger siden 1741. Han hadde sittet i perioder i både Dublin og Westminster, noen ganger samtidig, men hadde ikke valgt side i de politiske kranglene. Da Georg III ble konge, begynte han rehabiliteringen av sin politiske karriere.
Der så ikke ut til å være noen negative konsekvenser fra den europeiske stillstanden i syvårskrigen. Seirene over den franskmennene innen koloni-imperiet gav en sjanse til at krigens hendelser kunne glemmes. Vanskelighetene med å betale tilbake gjelden som ble opparbeidet for å føre krigen førte til en periode med ustabile regjeringer og endrende politiske allianser. Kong Georg førte Germain i stillhet tilbake inn i nedtegnelsene til det kongelige rådet.
Han ble i økende grad en tilhenger av Frederick North, og i 1769 gjorde han alliansen formell. Samme år døde Elizabeth Germain uten naturlige arvinger og overlot sine eiendeler til ham. Dette forbedret ikke bare hans finanser, det gav ham også en mulighet til å ta navnet formelt. Etter 1770 var George Sackville kjent som lord George Germain.
Germain ble 10. november 1775 utnevnt til utenriksminister for den amerikanske avdelingen. På den tiden hadde Norths regjering tre utenriksministre, en for Europa, en for Amerika og en for resten av verden. Ved siden av internasjonale forbindelser, hadde disse ministrene ansvaret for en stor del av den kolonielle administrasjonen og for militære operasjoner innenfor sitt område.
Dette gjorde Germain til ministeren med hovedansvaret for å slå ned opprøret i koloniene. Han forfremmet eller avsatte generaler, tok seg av provisjoner og forsyninger og ble involvert i den strategiske planleggingen av krigen. Hans generelle tilnærmingsmetode var basert på hans idé om at «...mobben...ikke burde involvere seg i politikk og styresett som de generelt ikke forstår,» og at «...disse landsbyklovnene kan ikke slå oss.»
Lord Germain og statsminister lord North gjorde tre antagelser om krigen de stod ovenfor. Den ene var at amerikanske styrker ikke kunne stå imot angrepene til de britiske. For det andre ville krigen ligne tidligere kriger de hadde utkjempet med suksess i Europa. Til slutt ville seieren deres føre til at koloniene ville bli trofaste. Alle disse antagelsene viste seg å være gale.
Han arbeidet med general Burgoyne i 1776 med å planlegge, støtte og gi ordrer for Saratogafelttoget. Men det at hans ordrer til William Howe ikke var klare nok, bidro til felttogets nederlag. I 1781 bidro forvirringen mellom ordrene til Charles Cornwallis og Henry Clinton til nederlaget ved Yorktown.
Etter revolusjonen.
Da lord North gikk av i 1782, fratredde Germain både sin ministerpost og sitt parlamentssete. Kong Georg adlet ham som markgreve Sackville, men kontroversen rundt hans behandling av krigen fortsatte. Noen medlemmer var i mot at han skulle sitte i overhuset, men hans sviktende helse gjorde saken irrelevant. Han trakk seg tilbake til sitt hjem på landet ved Stoneland Lodge i Sussex og døde der i 1785.
Litteratur.
Germain, George
Germain, George
Germain, George


Roy Bjørnstad.
Roy Bjørnstad (født 29. september 1925, død 28. november 2005) var en norsk skuespiller.
Bjørnstad debuterte på scenen i 1945 i Sverige. Senere tilknyttet Trøndelag Teater 1949-51, Rogaland teater 1953-60, deretter flere perioder ved Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet. Ansatt i Det Norske Teatret fra 1978 til 1996. Han gjorde seg der bemerket i en rekke Tsjekhov-oppsetninger som blant annet "Tre søstre" (1981) og "Måken" (1987). Han gjorde også inntrykk i Cora Sandels "Kjøp ikke Dondi" og Okamoto Kidos "Heike Gani".
Hans filmdebut var i 1946 med "Englandsfarere". Har eller medvirket i filmer som "Jentespranget, Trost i taklampa", "Den siste Fleksnes" og "Olsenbanden gir seg aldri". I TV har han vært å se i noen episoder av komiserien "Fleksnes" samt i seriene "Nini" (2001) og "Blind gudinne" (1997).


Nertsjinsk.
Nertsjinsk (russisk: Не́рчинск, latin: "Nipchou", mandsju: "Nibcu hoton", kinesisk: "尼布楚" – "Níbùchǔ") er en by i Zabajkalskij kraj i Russland, 305 kilometer øst for Tsjita og rundt 650 km øst for Bajkalsjøen. Den ligger ved elva Nertsja, syv km ovenfor samløpet med Sjilka (ei sideelv til Amur). Befolkningen var i 2002 på 15 748.
Festningen Nertsjinsk ble bygd i 1654, og byen ble grunnlagt fire år etter av Afanasy Pasjkov. I 1689 ble Nertsjinsk-traktaten mellom Russland og Kina undertegnet her, og stanset den russiske ekspansjon ned i Amur-bekkenet for to hundre år.


Olympe de Gouges.
Første side av "Erklæringen om kvinnens og borgerinnens rettigheter"
Henrettelsen av Olympe de Gouges
Olympe de Gouges (født "Marie Gouze" 7. mai 1748, død 3. november 1793) var en fransk skuespillforfatter, journalist og tidlig feminist.
Hun begynte sin forfatterkarrière tidlig i 1780-årene. Ettersom de politiske spenningene tiltok i Frankrike, ble de Gouges stadig mer politisk engasjert. Hun ble fra 1788 en uttalt forkjemper for å bedre slavenes kår i koloniene. Samtidig begynte hun å skrive politiske pamfletter. Idag er hun antagelig mest kjent for sin "Erklæring om kvinnens og borgerinnens rettigheter" fra 1791, hvor hun utfordret den mannlige autoritet og ujevnbyrdigheten mellom kjønnene. Hun ble giljotinert i 1793 under terroren for å ha angrepet Robespierres regime, og for sine forbindelser til girondinerne.
Biografi.
Marie Gouze ble født inn i en småborgerlig familie i 1748 i Montauban i det sydvestlige Frankrike. Hennes far var slakter og hennes mor var datter av en manufakturhandler. Hun trodde selv at hun var en uekte datter av Jean-Jacques Lefranq, markien av Pompignan, og hans avvisning av hennes påstander kan ha medvirket til hennes sterke forsvar for rettigheter for barn født utenfor ekteskap.
I 1765 giftet hun seg med pariseren Louis Aubry. De fikk en sønn, Pierre, men ekteskapet var kjærlighetsløst. Året etter ble hun enke, og drog i 1770 til Paris hvor hun tok navnet "Olympe de Gouges".
Ifølge hennes biograf Olivier Blanc møtte hun her en velstående mann, Jacques Biétrix de Rozières, som hun innledet et forhold til. Hun ble mottatt i mange av byens filosofiske og litterære salonger, hvor hun blant annet møtte forfattere som La Harpe, Mercier og Chamfort, samt politiske tenkere som Brissot og Condorcet. Hun ble vanligvis invitert til salongene til markisen av Montesson og grevinnen av Beauharnais, som også var skuespillforfattere. Hun var dessuten i forbindelse med flere frimurerlosjer, blant annet Les Neuf Sœurs, som var stiftet av hennes venn Michel de Cubières.
De Gouge var en vakker kvinne, og hun bodde sammen med flere ulike menn som underholdt henne økonomisk. Rundt 1784 begynte hun å skrive essays, manifester og samfunnskritiske skuespill. Hun forsøkte å strebe oppover i den parisiske sosietet, og forsøkte å legge av seg sin provinsielle aksent.
I 1784 skrev hun skuespillet "Zamore og Mirza", et angrep på slaveriet. Av ulike grunner ble det ikke oppført før 1789. Det ble imidlertid utgitt, som "Zamore et Mirza, ou l'heureux naufrage" (Zamore og Mirza, eller Det heldige forlis) i 1788. Det ble oppført som "L'Esclavage des nègres" (Negerslaveriet) i desember 1789, men tatt av etter tre forestillinger. I 1792 ble det igjen utgitt under tittelen "L'Esclavage des noirs" (Det sorte slaveri).
Hun skrev dessuten innen kjønnsrelaterte emner som retten til skilsmisse og tok til orde for seksuelle forhold utenfor ekteskapet.
Som en etterskrift til 1788-versjonen av "Zamore og Mirza" utgav hun "Réflexions sur les hommes nègres" (Refleksjoner over negrene). I 1790 skrev hun skuespillet "Le Marché des Noirs" (Slavemarkedet) som ble refusert av Comedie Française. Teksten ble tilintetgjort etter hennes død. I 1808 førte Abbé Grégoire henne på listen over de modige menn (sic) som hadde talt negrenes sak.
Da revolusjonen brøt ut var de Gouges først en entusiastisk tilhenger, men hun ble straks mer kritisk da løftene om frihet og likhet viste seg å være forbeholdt menn.
I 1791 ble hun medlem av Amis de la Verité (Sannhetens venner), en forening som arbeidet for kvinners politiske og juridiske likestilling. Foreningen hadde tidvis møter hos feministen Sophie de Condorcet. De Gouges uttalte: «Kvinnen har rett til å bestige skafottet. Hun må ha like stor rett til å bestige talerstolen.»
Samme år skrev hun Erklæringen om kvinnens og borgerinnens rettigheter som reaksjon på Borgerrettighetserklæringen fra 1789, fulgt av "Contrat Social" (Samfunnspakten), oppkalt etter Rousseaus berømte verk av samme navn, hvor han tok til orde for ekteskap basert på likestilling.
De Gouges engasjerte seg i nærmest enhver sak hvor hun mente å spore urett. Hun var motstander av henrettelsen av Ludvig XVI, delvis på grunn av sin prinsipielle motstand mot dødsstraff, og dels fordi hun foretrakk en relativt svak konge som statsoverhode, heller enn å få en eksilkonge som fiende. Dette gav henne mange fiender blant de ivrigste republikanerne, og ble brukt mot henne lenge etter hun var død.
Ettersom revolusjonen skred frem ble de Gouge stadig mer lidenskapelig i sine skrifter. 2. juni 1793 arresterte jakobinerne hennes forbundsfeller, girondinerne, og fikk dem giljotinert. Til slutt ble hun selv arrestert, for å ha skrevet plakaten "Les trois urnes, ou le salut de la Patrie, par un voyageur aérien" (De tre urner, eller fedrelandets frelse, av en luftreisende). Her forlangte hun en folkeavstemning om tre former for styresett: en monolittisk republikk, føderalisme eller konstitusjonelt monarki.
Hun satt tre måneder i fengsel uten advokat, og forsøkte å forsvare seg selv. Gjennom venner fikk hun utgitt to tekster: "Olympe de Gouges au tribunal révolutionnaire" (Olympe de Gouge ved revolusjonstribunalet), hvor hun berettet om sine avhør, og U"ne patriote persécutée" (En forfulgt patriot), hvor hun fordømte terroren. Jakobinerne, som da hadde halshugget kongen og dronningen, kunne ikke tåle motstand fra intellektuelle. De dømte de Gouges til døden 2. november 1793 for «motstand mot dødsstraff». Hun ble henrettet dagen etter.
Gouges
Gouges


Margaret Beckett.
Margaret Becket (født "Margaret Mary Jackson" 15. januar 1943) er en britisk politiker (Labour). Hun var Storbritannias utenriksminister fra 5. mai 2006 til 27. juni 2007.
Beckett representerer valgkretsen Derby South i Underhuset. Hun var minister for miljø- mat- og distriksspørsmål 2001-06, før hun som første kvinne i Storbritannia ble utnevnt til utenriksminister. Beckett regnes å tilhøre statsminister Tony Blairs innerste krets, samtidig som hun har sterke kontakter innen fagbevegelsen. Beckett fungerte en kort periode som Labours leder etter at John Smith brått døde av hjerteinfarkt.


Leo I (keiser).
Flavius Valerius Leo (401–18. januar 474), var en østromersk keiser som hersket fra 457 til 474. Han var den siste av en rekke keisere som ble plassert på tronen av Aspar, alaneren som tjente som øverstkommanderende av hæren. Kroningen av ham den 7. februar 457 var den første som skal ha involvert patriarken i Konstantinopel. Leo I inngikk en allianse med Isauria og var dermed i stand til å kvitte seg med Aspar. Prisen for alliansen var ekteskapet til Leos datter med Tarasis, lederen til isaurierne som ble keiser under navnet Zenon i 474. Han var etterfølgeren til Theodosius II.
Leo døde av dysenteri 73 år gammel i januar 474.


Chakhar.
Chakhar er en gruppering innen mongolfolket. Opprinnelig var det et av godsene til Khubilai, og lå i området rundt Jingzhao (nå Xian) i Kina. Chakharene bosatt der flyttet fra Shaanxiprovinsen til det sørøstlige Mongolia på 1400-tallet. Chakhar ble et "tümen" under Dayan Khan.
De ble undertrykket av Altan Khan, og derfor ble de ført av Darayisun østover til Liao-elven på midten av 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble de utsatt fra press fra mandsjuene og dro vestover, anført av Ligden Khan. Da han døde i Gansu på vei til Tibet, overgav sønnene hans seg til mandsjuene.
Chakharenes kongefamilie hold seg inne med den mandsjuiske keiserslekt helt til Makata Gege, som var datter av Hong Taiji og gift med en chakharprins, døde i 1663. Da De tre føydalherrers opprør brøt ut i Sør-Kina i 1673, gjorde også chakharprinsen opprør mot Qing-dynastiet. Han ble raskt knust, og resultatet ble at chakharene ble reorganisert og inkorporert blant de åtte bannere og flyttet til området rundt Janjkhuuhøyden. Chakharene var direkte underlagt keiseren.


Stephen Ademolu.
Stephen Ademolu (født 20. november 1982 i Windsor, Ontario) er en kanadisk fotballspiller som spiller for Ekranas etter å ha gått til den litauiske klubben i januar 2009.
Fra 2005 til 2008 spilte Ademolu for Tromsø IL, som han kom til i 2005 fra svenske Trelleborg. Før 2007 sesongen gikk Ademolu ut i media og ønsket seg bort fra Tromsø IL. Det likte hovedtrener Steinar Nilsen dårlig, og ga Ademolu offentlig advarsel.
Ademolu er egentlig spiss, men i TIL slet han med å få spille på sin yndlingsposisjon, ettersom de hadde to klassespisser i Morten Moldskred og Sigurd Rushfeldt. Ademolu hadde kontrakt ut 2008-sesongen, men TIL ønsket ikke å bruke ham. Han ble utelatt fra treningsopphold på Kanariøyene og La Manga allerede før 2008 sesongen og signerte derfor for Løv-Ham like før overgangsvinduet stengte.
Ademolu sin kontrakt med Løv-Ham gikk ut den 15. november 2008. I januar 2009 fikk han en drøy uke med prøvespilletid hos Ekranas Panevezys og signerte deretter en toårskontrakt med klubben. Muligheten til å spille i Champions League var en viktig faktor for valget.


Loft.
Loft på en gård i Setesdal, fotografert i 1890.
Loft betegner i Norge en spesiell bygning til oppbevaringsformål og boligformål. Loftet er en staselig bygning som hørte til i tunet på storgårder i Norge i middelalderen. Mange er bevart som kulturminner. Betegnelsen "loft" brukes også om øvre etasje og rommene like under taket i en større bygning. Den siste betydningen er avledet av den første.
Loftet i middelalderen.
Loftet er en middelalderbygning, beregnet på boligformål. Loftet er alltid i to etasjer og har utvendig trapp. Det har svalgang på en eller flere vegger rundt andre etasje. Loftet kunne ha ildsted. Loftsrommet er et soverom, og til å oppbevare klær og tekstiler. Bur og stabbur derimot er til oppbevaring av mat. De fleste gårder klarte seg uten loft, men alle skulle ha bur eller stabbur. Loftet er en alderdommelig bygning, den hørte hjemme i røykstuenes tid. Disse var åpne til mønet, og loftsetasjen var i tilfelle begrenset til den ene gavlen, over koven. På en stor gård ville det i middelalderen være både røykstue, loft og bur ved siden av uthusene. I noen avsidesliggende distrikter fortsatte man å bygge loft også på 1600-tallet.
I loftet var det som regel veggfaste senger, og her sov gjerne gårdens ugifte jenter i sommerhalvåret. Alle loft fra middelalderen er fredet. Det er bevart mange loft fra middelalderen, spesielt i Setesdal, Telemark og Buskerud.
Rygnestadloftet er kanskje det best kjente bevarte loftsbygning. Den ligger på Rygnestad i Valle kommune i Setesdal, og skal være bygd av den kjente Vonde-Åsmund.
En loftsbygning må ikke forveksles med et stabbur, selv om det ikke alltid er lett å se forskjell. Kjennetegnet er bl.a. at loftet har utvendig trapp, mens stabburet har innvendig trapp. Loftet sto aldri på stolper som et stabbur, men mange loft er sekundært brukt som stabbur.
På Norsk Folkemuseum i Oslo står Tveitoloftet fra Telemark. En runeinnskrift daterer dette huset til 1300. Opprinnelig sto det på bakken, men på 1700-tallet (trolig) ble det løftet opp og satt på stabber.
Moderne loft.
Da byggeskikkens nye mote med pipe, jernovn, glassvinduer og bygninger i to etasjer ble innført fra 1500-tallet av fikk også begrepet loft et nytt og etterhvert et mer diffust innhold. Øverste etasje i et bolighus kalles gjerne for loftsetasjen, og over loftsetasjen kan man ha et "øverloft". Loftet ble nå en etasje i et større hus, mens middelalderens loft var en bygning.
Ofte blir også loft nyttet som soverom eller lignende.
Beboelsesloft var gjerne utstyrt med kvister, arker eller karnapper, alternativt skråstilte vinduer innfelt i taket.
I bygårder (perioden 1850 – 1950) var det gjerne et stort åpent loft over boligetasjene. Loftet ble ofte benyttet til klestørk ("tørkeloft"). Her var det god gjennomlufting og varmen fra etasjene under steg opp. Loftet kunne også brukes til boder for lagerformål ("bodloft" eller "roteloft").
Fra kunsthistorien vet vi at loftsatelier med nordvendt vindu var ønskedrøm for kunstmalere, spesielt i sydligere land, der vinterkulda ikke var så plagsomt kald som her nord. De første fotografene foretrakk også atelier av denne type med store vinduer.
Et loft over en stall eller fjøs i et uthus kalles for trevet.
Nyere bolighus med liten takvinkel har "krypeloft" eller "smygeloft".
Loftsleiligheter.
I storbyene er det blitt vanlig å innrede tidligere tørkeloft i gamle bygårder til boligformål. Dette kan komme i konflikt med brannforskriftene.
Litteratur.
Hilmar Stigum: "Vår gamle bondekultur".


Denis Papin.
a>, malt av en ukjent artist.
Denis Papin (født 22. august 1647, død ca. 1712) var en fransk fysiker, matematiker og oppfinner som er best kjent for sitt arbeide med dampkraft.
Papin, Denis
Papin, Denis
Papin, Denis
Papin, Denis
Papin, Denis


Francesca da Rimini.
Francesca da Rimini eller "Francesca da Polenta" (1255 – 1285) var den vakre datteren til Guido da Polenta fra Ravenna. Hun var en samtidig av Dante Alighieri, som fremstilte henne i sin Guddommelige komedie.
Historien om Francesca.
Guido da Polenta hadde vært i krig med Malatesta-slekten, og ønsket å befeste fredsslutningen ved å gifte bort sin datter Francesca til Giovanni Malatesta fra Rimini, arvingen til Malatesta. Giovanni var modig, men lam og forkrøplet. Guido visste at Francesca ville avvise ham, og bryllupet ble arrangert med Giovannis vakre bror Paolo som stedfortreder.
Francesca forelsket seg imidlertid i Paolo, og fikk først morgenen etter bryllupsdagen vite om bedraget. Hun og Paolo ble elskere etter å ha lest historien om Lancelot og Guinevere. De ble siden overrasket og myrdet av Giovanni i 1285.


Jean Auguste Dominique Ingres.
"Selvportrett, 24 år gammel", 1804, Musée Condé.
Jean Auguste Dominique Ingres (29. august 1780 – 14. januar 1867) var en fransk tegner og maler. Han var en representant fra senklassisismen i europeisk maleri. Han var påvirket av den nyklassisistiske retningen. Den nakne kvinneskikkelse i mytologiske scener var hans mest karakteristiske kunstverk.
Han var født i Montauban sørvest i Frankrike, utdannet seg ved akademiet i Toulouse og dro til Paris i 1796 for å studere malerkunst under Jacques-Louis David. Etter kort tid forlot han atelieret på grunn av en konflikt om malerstil: Ingres var blant annet mer opptatt av konturer og linjer enn sin lærer.
Han vant Prix de Rome i 1801. Et av hans mesterverker, "Grande Odalisque", som viser en haremsjente med for mange ryggvirvler, er utstilt i Louvre.
Ingres er gravlagt på kirkegården Père Lachaise i Paris.
Annet.
Det franske uttrykket «"violon d'Ingres"», om en hobby, kommer fra Ingres' vane med å spille fiolin for å koble av fra malerarbeidet.


Kitty Kiernan.
Catherine Brigid «Kitty» Kiernan (født 1892, død 1945) var en irsk kvinne som er mest kjent fordi hun var forlovet med den republikanske lederen Michael Collins. Hans brev til henne er noen av de beste kilder til kunnskap om privatpersonen Collins, og forteller også mye om hvilke tanker som lå bak hans politiske avgjørelser.
Kiernan ble født i Granard i Longford, og fikk sin utdannelse med Loreto Convent i Wicklow. Faren var en velstående handelsmann, og hun hadde fem søstre og en bror. Familien eide Greville Arms Hotel, en kolonialhandel, en jernvarehandel, et begravelsesbyrå, en tømmerhandel og en bar. Alle i familien var involvert i driften etter evne. Foreldrene, Bridget og Peter Kiernan, hadde et lykkelig ekteskap, og hjemmet var godt inntil hun kom i tenårene. Men i 1907 døde en av hennes søstre, og i 1908 døde begge foreldrene med et par måneders mellomrom. I 1909 kom neste tragedie da nok en søster, førstavdøde søsters tvilling, gikk bort.
I mai 1917 møtte hun Michael Collins mens han bodde på Greville Arms sammen med Harry Boland under valgkampen før et suppleringsvalg i Longford. Begge de to mennene ble sjarmert av Kitty, som valgte Collins og etter en tid ble forlovet med ham. Han besøkte ofte Granard i årene 1917–1922.
Fordi Collins måtte reise, og store deler av perioden levde i skjul, foregikk kontakten mellom dem ofte gjennom brev. Under forhandlingene for den anglo-irske traktat skrev han til henne fra London hver dag, og disse brevene dannet grunnlaget for Leon O'Broins bok "In Great Haste".
Den 22. august 1922 ble Collins drept i Cork, under den irske borgerkrig, før de to rakk å gifte seg.
I 1925 giftet hun seg med Felix Cronin, som var øverste kvartermester i Irish Army. De fikk to sønner, og den andre fikk navnet Michael Collins Cronin.
Kiernan døde i likhet med alle sine søsken av Brights sykdom. Hun ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin, nær Collins' grav. Hennes mann ble stedt til hvile sammen med henne seksten år senere.
I 2000 ble omkring 300 brev som var utvekslet mellom Kiernan og Collins, permanent utstilt i Cork Public Museum. Samlingen omfatter også brev fra Collins til andre personer, og fra Kiernan til andre.
I filmen "Michael Collins" fra 1996 ble Kitty Kiernan spilt av Julia Roberts.
Kiernan, Kitty


Waltheof I av Northumbria.
Waltheof I av Northumbria (963-995) var jarl av Northumbria, og var sønn og etterfølger av Osulf I. Navnet er norrønt, noe som gir hentydning om at han hadde norrøne forfedre. Bruken av navnet forble i familien da jarl Siward ("Sigurd Digre") giftet seg med hans sønns sønnedatter og navnga sin egen sønn for Waltheof.
Ingenting er kjent om Waltheof Is regjeringstid, bortsett fra lengden, noe som gir hentydninger om at han må ha vært dyktig for å sitt makten i såpass lang tid i urolige tider.


Lu'ermen.
Lu'ermen er et lite sted på Taiwans østkyst, nær byen Tainan. I 1661 gikk den kinesiske opprørslederen Koxinga i land her; han hadde tapt sitt opprør mot Qing-dynastiet på Kinas fastland, og satte over Taiwanstredet der han beseiret det nederlandske koloniveldet og forberedte seg på en invasjon av Kina (som aldri ble noe av).
Lu'ermen har et av Taiwans mest kjente templer, Tianhou-templet, som er innviet til "Mazu". Hun er den mest kjente av havsgudinnene i kinesisk folkereligion.


Dronningen av Saba.
Dronningen av Saba omtales i Første kongebok og Andre Krønikebok i "Bibelen", i "Koranen" og etiopisk historie og var herskerinnen over Saba, et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen. I Bibelen kalles hun "Makeda", i etiopisk og islamsk tradisjon "Bilqis". Hun besøkte kong Salomo med store gaver etter å ha hørt om hans store visdom fra en handelsreisende som het Tamrin.
Bibelens fortelling om dronningen av Saba og kong Salomo.
Dronningen av Saba var åpenbart en velstående og gavmild kvinne. Og hennes gavmildhet ble gjengjeldt. Bibelen sier: «Kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og hadde bedt om, foruten verdien av det hun hadde hatt med til kongen.» (2. Krønikebok 9: 12) Det kan ha vært skikk og bruk at kongelige utvekslet gaver, men Bibelen nevner spesielt Salomos «rundhåndethet». (1. Kongebok 10: 13) Salomo selv skrev: «Den gavmilde sjel blir selv gjort fet, og den som gir andre rikelig å drikke, får selv også rikelig å drikke.» — Ordspråkene 11: 25.
Dronningen av Saba brukte mye tid og mange krefter for å besøke Salomo. Etter alt å dømme lå Saba i det som nå er Jemen, så dronningen og hennes dromedarfølge reiste godt over 160 mil for å komme til Jerusalem – en avstand som tilsvarer hele Norge på langs.
Første Kongebok 10: 1, 2 sier at dronningen av Saba kom «for å prøve [Salomo] med innviklede spørsmål.... [Hun] begynte å tale til ham om alt det som lå henne på hjertet» Man beskriver så Salomos reaksjon: «Salomo begynte å gjøre rede overfor henne for alle hennes anliggender. Det viste seg at det ikke var noe anliggende som var skjult for kongen, og som han ikke gjorde rede for overfor henne.» — 1. Kongebok 10: 3.
Dronningen ble forbløffet over det hun fikk høre og se, og sa ydmykt: «Lykkelige er dine menn; lykkelige er disse dine tjenere som stadig står framfor deg og lytter til din visdom!» (1. Kongebok 10: 4—8)
Legender.
Ifølge noen legendariske tradisjoner utenom Bibelen fikk dronningen av Saba et barn med Salomo, sønnen Menelik I som ble konge over Etiopia. Dette gjengis blant annet i verket "Kebra Negast" fra 1300-tallet. Troen på at Salomo fikk etiopiske etterkommere har spilt en rolle i den etiopiske ortodokse kirke og senere i rastafarianismen.


Adresseområde.
Adresseområde er området av adresser som er tilgjengelig for en programmerer.
En minneadresse kjennetegner en fysisk plassering i minnet


Polens-Litauens tre delinger.
Det ble lovet å anerkjenne polsk språk og kultur og det polske folkets rettigheter, men løftene ble ikke overholdt og områdene snart annektert på nytt.


Edward Kennedy.
Edward Moore «Ted» Kennedy (født 22. februar 1932 i Boston i Massachusetts i USA, død 25. august 2009 i Hyannis Port i Massachusetts) var en fremtredende politiker, medlem av USAs kongress i 47 år. Han var senator (demokrat) for delstaten Massachusetts fra november 1962 til han døde. Han var bror til president John F. Kennedy og senator Robert F. Kennedy – og derved et sentralt medlem av Kennedy-slekten.
Oppvekst og studier.
Edward Kennedy ble født i Dorchester-nabolaget i Boston. Han var den yngste av barna til Joseph P. Kennedy sr. og Rose Fitzgerald, som begge kom fra prominente katolske irsk-amerikanske familier i Boston. Han vokste opp blant annet i Brookline i Massachusetts sammen sine tre brødre (den senere president John F. Kennedy, den senere justisminister Robert F. Kennedy og storebroren Joseph Patrick Kennedy jr. som falt under annen verdenskrig) og seks søstre. Familien flyttet ofte, og som barn bodde han også i kortere perioder i Bronxville i New York, Hyannis Port i Massachusetts, Palm Beach i Florida, samt i London. Han hadde gått på ti forskjellige skoler før han fylte elleve år. Som syvåring mottok han sin første kommunion av pave Pius XII i Vatikanet.
Etter eksamen fra Harvard University og deretter University of Virginias Law School og et studieopphold i 1958 ved Haag-akademiet for folkerett gikk han inn i politikken.
Senator.
I 1960 ble John Kennedy valgt til president i USA, og hans sete som senator for Massachusetts ble ledig. Siden Ted ikke kunne stille til valg for sin brors ledige senatorplass før 22. februar 1962, da han ble 30 år gammel, overtalte derfor hans far guvernøren i Massachusetts til å oppnevne en venn av Kennedy-familien, Benjamin A. Smith II som stedfortreder for John, og holdt dermed plassen tilgjengelig for Ted. I 1962 ble Kennedy valgt til Senatet fra Massachusetts i et spesialvalg. Han ble så valgt til sin første seksårsperiode i 1964, og ble gjenvalgt i 1970, 1976, 1982, 1988, 1994, 2000 og 2006. Bare Robert Byrd og Strom Thurmond har vært senatorer lengre enn Ted Kennedy.
Han hadde også presidentskapsambisjoner. Men Ted Kennedy mislyktes med å bli nominert som det demokratiske partis presidentkandidat i 1980. Dette skyldtes nok ikke minst hendelser i 1969, da han kjørte av veien ved den uopplyste Dike-broen ved Chappaquiddick Island og hans medpassasjer Mary Jo Kopechne druknet. Kennedy ventet tolv timer med å rapportere ulykken.
Abort.
Selv om han har vært en sterk forkjemper for fritt valg av abort de siste 30 årene, inntok Kennedy dette standpunktet først etter avgjørelsen i "Roe v. Wade" i Høyesterett i 1973. Før dette vedtaket hadde han hatt en pro-liv innstilling til abortspørsmålet. Kennedys endring av syn i denne saken etter "Roe v. Wade" ble en kilde til disputt mellom ham og den katolske kirke, der han var medlem. I 1987 kom Kennedy med en følelsesmessig tale som fordømte Robert Bork, som var nominert til dommer i USAs Høyesterett, som en høyreekstremist og advarte mot at «Robert Bork's America» ville bli et land markert av bakgårdsaborter og andre skjulte aktiviteter. Kennedys sterke opposisjon til Borks kandidatur ble viktig for at Senatet avviste ham som høyesterettsdommer. I de senere årene ga han uttrykk for at mye av debatten rundt abort var et «falskt dilemma». Han stemte imot et strengere abortlovforslag som kom i 2003.
Immigrasjon.
Ted Kennedy var en sterk støttespiller av «Immigration and Nationality Services Act of 1965», som ble signert som lov av president Lyndon B. Johnson, noe som dramatisk endret de amerikanske immigrasjonslovene. Kennedy ble etter hvert valgt til formann i «the United States Senate Judiciary Subcommittee on Immigration, Border Security and Citizenship», og fortsatte med å være en sterk talsmann for immigrantene.
Denne loven erstattet «Immigration Act of 1924», som favoriserte immigranter fra nordlige og vestlige Europa. Støttespillerne til den nye loven i 1965 argumenterte med at den gamle var diskriminerende og at immigrasjonspolitikk ikke burde være basert på nasjonalitet. Loven fra 1965 fjernet også «Chinese Exclusion Act of 1882».
Kennedy tok etter hvert også en ledende rolle i flere andre tiltak rettet mot immigranter, inklusive «Secure America and Orderly Immigration Act (S. 1033) ("McCain-Kennedy")» i 2005 og «Secure Borders, Economic Opportunity and Immigration Reform Act of 2007», et tverrpolitisk tiltak som ble utarbeidet sammen med president George W. Bush, men som mislyktes i å bli vedtatt i Senatet.
Våpenkontroll.
Ted Kennedy var en sterk støttespiller for strengere våpenkontroll i USA. I 2006 var han en av 16 senatorer som stemte imot «Vitter Amendment», som forhindret konfiskeringen av lovlige våpen under en katastrofe.
Energi.
Ted Kennedy var vanligvis en støttespiller for alternative energikilder, og stemte imot økte rammer for oljeboring i Alaska. Men han stemte imot et vindkraftverk på Cape Wind.
Krigen mot terror/Invasjonen av Irak.
Selv om han støttet krigen i Afghanistan som fjernet Taliban regjeringen i Afghanistan i 2001, var Kennedy en frittalende kritiker av den amerikansk-ledede invasjonen og etterfølgende okkupasjonen av Irak. Han var også en hard kritiker av måten invasjonen av Irak ble planlagt og utført av Bush-administrasjonen. Kennedy uttalte at den beste stemmen han noensinne hadde avlagt i Senatet var å stemme imot å gi president Bush fullmakt til å bruke makt mot Irak.
27. september 2004, holdt Kennedy en tale i Senatet om krigen i Irak, like før presidentvalget i USA 2004.
Tidlig i 2007, like før president Bush annonserte en økning av antall amerikanske tropper i Irak, holdt senator Kennedy en tale i «the National Press Club» som gikk imot dette. Kennedy var den første senatoren i den 110. Kongressen som foreslo en lov som nektet presidenten hans ønskete økning av styrkene.
«No Child Left Behind».
Kennedy var et ledende medlem av den tverrpolitiske gruppen som skrev den kontroversielle loven «No Child Left Behind Act» i 2001, som i følge både Kennedy og president Bush, var et kompromiss. Han arbeidet så for å få den godkjent av den republikansk-kontrollerte Kongressen, trass i opposisjon fra begge partier.
Helse og sykehusopphold.
a>, sykehuset som Kennedy ble fløyet til
I 1964 var Kennedy involvert i en flyulykke, og slet siden da med ryggsmerter.
I oktober 2007 ble han operert for en karforsnevring i venstre en av hjernens tilførende pulsårer.
17. mai 2008 ble Kennedy i all hast brakt fra sin bolig til Cape Cod Hospital. Han følte seg dårlig, og etter å ha blitt undersøkt av sin personlige lege, ble han like etterpå fløyet til Massachusetts General Hospital i Boston. Den 20. mai offentliggjorde to av legene som behandlet ham, at Kennedy hadde en ondartet svulst i den venstre delen av hjernen, men at han skulle få både stråle- og cellegiftbehandling.
20. januar 2009, under lunchen i forbindelse med innsettelsen av den nye presidenten Barack Obama, fikk Kennedy et nytt slag. Han ble utskrevet fra sykehuset etter få dager, så media i USA fikk rett i at slaget var av en lettere art og ikke livstruende.
Han døde i sitt hjem i Hyannisport i Massachusetts.
Æresbevisninger.
Kennedy ble etter sin død hedret med den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner i gull for sin innsats mot apartheid.


Svein Byhring.
Svein Bjarne Byhring (født 5. februar 1932, død 25. juli 2007) var en norsk skuespiller og radiomedarbeider.
Byhring filmdebuterte i "Gategutter" fra 1949. På TV medvirket han i flere episoder av komiserien "Fleksnes". Han var i mange år programleder for NRKs radioprogrammer Norsktoppen og Nostalgia. Han deltok også i "Revolvermagasinet", samt tv-serier som "Lille Lørdag" og "Åpen Post".
Han var yngre bror av skuespilleren Carsten Byhring som døde i 1990.


Bruce Grobbelaar.
Bruce David Grobbelaar (født 6. oktober 1957 i Durban i Sør-Afrika) var en målvakt fra Zimbabwe som spilte for en rekke klubber. Mest kjent er han fra tiden i Liverpool.
Barndom.
I tenårene var Grobbelaar en talentfull cricket-spiller. Han fikk også tilbud om å spille baseball i USA, men fotball var det han ville satse på. I slutten av tenårene signerte han med klubben Jomo Cosmos i Sør-Afrika. Her fikk han lite spilletid, noe han mener var fordi han var hvit og resten av laget var svarte. Dette har aldri blitt verken bekreftet eller avkreftet. Han forlot klubben, og ble med i militæret, og tilbragte to år i aktiv tjeneste i Den rhodesiske hæren. Her kjempet han i borgerkrigen i Zimbabwe. I 1979 signerte han for den canadiske klubben Vancouver Whitecaps.
Vancouver Whitecaps.
I Vancouver Whitecaps spilte han under ledelse av den tidligere - og Blackpool-spilleren Tony Waiters, og han fikk sin debut mot Seattle Sounders. Selv om han var andrevalg bak Phil Parkes ble han en kultfigur i klubben. I 1980 dro han til England for å besøke familievenner. Mens han var i England, fikk han muligheten av Ron Atkinson til å trene sammen med West Bromwich. Atkinson ville gjerne signere Grobbelaar, men vanskeligheter med å skaffe oppholdstillatelse gjorde at han returnerte til Vancouver. Etter hvert kom han seg til England igjen som spiller, på lån til Crewe. Under hans låneopphold i den engelske klubben, spilte han 24 kamper i ligaen, og scoret sitt eneste mål som spiller, på et straffespark i den siste kampen sin for Crewe. Til sin store lykke gjorde Grobbelaar sin beste kamp for Crewe mens den legendariske sjefsspeideren Tom Saunders fra Liverpool var tilstede på kampen.
Liverpool.
På tiden da Liverpool hadde gjort ferdig sine undersøkelser om Grobbelaar, hadde han returnert til Vancouver, siden hans låneopphold i Crewe var over. Liverpool tok kontakt med manageren i Vancouver, Tony Waiters, for å hente Grobbelaar til Anfield. Waiters hadde tidligere samarbeidet med Liverpool på 1970-tallet, og gjorde overgangen mulig. Grobbelaar signerte for Liverpool tidlig i 1981 som reservekeeper bak Ray Clemence. Han gjorde seg fort bemerket. På sin første trening reddet han nemlig 11 av 14 straffespark som ble skutt mot ham. Sommeren 1981 forlot Clemence Liverpool til fordel for Tottenham, og Grobbelaar fikk muligheten som førstekeeper.
I perioden 1981–1994 spilte Grobbelaar 627 kamper for Liverpool. Han ble kjent for sin noe uortodokse stil. Finalen i Serievinnercupen i 1984 mellom Liverpool og Roma var et klart eksempel på dette. Kampen endte 1-1 etter ordinær tid og ekstraomganger, og dermed gikk kampen til straffer. Da Romas Bruno Conti skulle ta sitt straffespark, begynte Grobbelaar å vandre langs mållinjen og smile til kameraene bak mål. I tillegg begynte han å bite i nettet som en imitasjon på noen som spiser spaghetti. Conti skjøt straffen sin over målet. Grobbelaar gjentok en lignende bedrift da Francesco Graziani skulle ta sin straffe. Han sto på streken og begynte med vilje å skjelve i knærne slik at det så ut som han hadde gummiben. Graziani ble på samme måte som Conti psyket ut av Grobbelaar, og bommet på straffesparket. Liverpool vant straffesparkkonkurransen 4-2, og dermed ble Grobbelaar den første fra Afrika, som også spilte for et afrikansk landslag, til å vinne en medalje i Serievinnercupen. (Senere kalt Champions League). Eusébio (født i Maputo, Mosambik) var riktignok den første som vant som også var født i Afrika, men han spilte for og var nok mere portugiser enn afrikaner.
Selv om Grobbelaar noen ganger ble kritisert for sine til tider dårlige prestasjoner, spilte han tross alt som førstekeeper under tre av de beste managerene Liverpool har hatt, nemlig Bob Paisley, Joe Fagan og Kenny Dalglish, over en periode på 13 sesonger. De skjønte alle at tross alt "fiksfanterieri" han fant på, var han en fantastisk keeper. Han forsvarte sin eksentrisitet ofte med at etter at han hadde kjempet i borgerkrigen i Zimbabwe, skjønte han at fotball ikke var så viktig som mange hevdet. Hans største styrke var at han hadde beveglighet som en turner, og hans ubegrensede selvtillit. Selv om han ofte gjorde tabber, ville han alltid være involvert i spillet. Han kjeftet ofte på forsvarspillerene som han mente gjorde det for enkelt for motstanderne å skape målsjanser. Mest kjent er den verbale overhalingen Jim Beglin fikk i FA-Cupfinalen i 1986. I sin periode som keeper i Liverpool vant han flere medaljer enn de fleste andre keepere som har spilt for klubben. Dette fører til at når Liverpool-supportere skal kåre sin beste keeper gjennom tidende, er Grobbelaar like ofte med som sin forgjenger Ray Clemence.
Selv om det til tider var konkurrenter til plassen hans som Liverpools nr. 1, var Grobbelaar nesten alltid i startoppstillingen helt fra Clemence forlot klubben, til begynnelsen av 1990-tallet, med unntak av skader som holdt ham utenfor. Blant annet mistet han halve 1988/1989 på grunn av skade. Det var først da David James ble kjøpt fra Watford sommeren 1992 at Grobbelaars tid i Liverpool begynte å gå mot slutten. Selv om James slet med å gjøre inntrykk i Liverpool, gjorde Grobbelaars store vilje til å spille landskamper for Zimbabwe at James stadig fikk sjansen til å vokte Liverpools mål. Grobbelaar spilte kun 6 kamper for Liverpool i 1992, og tilbragte en del av sesongen på lån hos Stoke. Siden James hadde en stor usikkerhet rundt seg, tok Grobbelaar tilbake keeperplassen i Liverpool før 1993/1994 sesongen. Både Grobbelaar og Liverpool hadde en forferdelig sesonginnledning, men han var alltid på plass i målet, helt til han ble skadet i siste minutt mot Leeds på Elland Road 28. februar 1994, en kamp Liverpool tapte 0-2. Dette ble Grobbelaars aller siste opptreden for Liverpools førstelag.
Kampfiksingpåstander.
Grobbelaar forlot Liverpool sommeren 1994 til fordel for Southampton. Til tross for dette kom den engelske tabloidavisen The Sun senere på året med påstander om at han hadde drevet med «kamp-fiksing» mens han spilte for Liverpool for å tjene et spillesyndikat. Dette på grunn av at han ble filmet mens han snakket om kampfiksing. Han ble tiltalt for korrupsjon sammen med Hans Segers fra Wimbledon, John Fashanu fra Aston Villa, og en Malaysisk forretningsmann, Heng Suan Lim.
I rettssaken sa han seg ikke skyldig i tiltalen. Han påsto at han kun hadde tenkt å samle bevis for siden å gi det til politiet. Etter to rettssaker etter hverandre, hvor juryen ikke klarte å bli enige om dommen, ble han og resten av de tiltalte frikjent i november 1997. Grobbelaar saksøkte senere The Sun, og ble tildelt en erstatning på £85 000. The Sun anket denne dommen og fikk til slutt saken helt opp til House of Lords. De konkluderte med at selv om ingenting var bevist om at Grobbelaar hadde drevet med kampfiksing, var det nok av indisier på at han hadde opptrådt uærlig. De satte ned erstaningen til Grobbelaar til £1, den minste erstatning man kan få i England. I tillegg måtte Grobbelaar betale saksomkostningene til The Sun som var på rundt £500 000. Dette hadde ikke Grobbelaar råd til å betale, så han ble slått personlig konkurs.
Karriere som trener.
Grobbelaar flyttet tilbake til Sør-Afrika hvor han var manager for en rekke forskjellige klubber med varierende suksess. Han var manager for Seven Stars i 1999 og tok dem fra nedrykningssonen til en 4. plass til slutt. I 2001 tok han over som manager for laget Hellenic, et lag som slet fælt. Han hadde på dette tidspunktet også i to korte peioder vært sjef for landslaget til Zimbabwe.
Diverse.
Han har nylig uttalt at han gjerne vil komme tilbake til England som manager for Liverpool, men hans store gjeld på de britiske øyer, i tillegg til ryktene om at han fikset kamper, gjør nok at dette kun er ønsketenkning for hans vedkommende.
Grobbelaar returnerte til England for en returkamp og oppvisningskamp til inntekt for kreftforsking mellom Liverpool og Everton – lagene som spilte i 1986-utgaven av FA-Cup finalen. Liverpool vant også denne kampen, denne gang 1-0.
Grobbelaar spilte en Sky One-kamp i 2004 og i 2006, og holdt nullen i begge kampene.
Når Grobbelaar signerer autografer legger han alltid til «13/13» fordi han i sin 13-årlange periode som Liverpool-spiller var med å vinne 13 medaljer.


Henry Hughes Wilson.
thumb
Henry Hughes Wilson, 1. baronett Wilson (født 5. mai 1864, død 22. juni 1922) var en britisk feltmarskalk og konservativ politiker.
Han ble født i Curryhgrane ved Ballinalee i Longford i Irland, som andre sønn av James og Constance Wilson. Etter utdannelse ved Marlborough College forsøkte han å komme inn på hærskolene Woolwich og Sandhurst mellom 1880 og 1882, men lyktes ikke. Han klarte i 1882 å få kommisjon som løytnant i Longfordmilitsen, en militsbataljon under The Rifle Brigade. Han ble derfra slyttet over i en regulær bataljon.
Under tjeneste i Burma ble han alvorlig såret flere ganger, inkludert en øyeskade og en skade i benet som førte til at han måtte gå med stokk resten av livet. Etter å ha vendt tilbake til Storbritannia arbeidet han ved etterretningsavdelingen i War Office, hvor hans flytende kunnskaper i fransk og tysk var høyt verdsatt.
I 1897 ble han brigademajor for 3. brigade ved Aldershot, og fra 1899 til 1901 var han i aktiv tjeneste med 4. lette brigade under Boerkrigen. Etter krigen ble han vise-militærsekretær for lord Roberts. Han ble tildelt Distinguished Service Order.
Wilson reiste tilbake til England i 1901, og var en periode kommandant for 9. provinsielle bataljon, og deretter stabsoffiser. I 1907 ble han forfremmet til brigader, og fikk kommando ved Staff College i Camberley inntil 1910. Han ble direktør for militære operasjoner ved War Office.
I 1914 støttet han offiserer i British Army som nektet å lede styrker mot unionister i Ulster under Curragh-mytteriet; Wilson var selv irsk protestant. Selv om han ikke gjorde dette åpent kom det for en dag, og skadet karrieren hans. Han fikk dermed ikke den ventede forfremmelsen til stabssjef under sir John French. Ved begynnelsen av første verdenskrig var han liaisonoffiser til den franske hæren, men på grunn av hans dårlige forhold til Philippe Pétain ble han byttet ut. Fra desember 1915 til desember 1916 hadde han kommandoen over IV korps i Frankrike.
I 1915 ble Wilson adlet ved utnevnelsen til ridder kommandør av Order of the Bath. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. I 1918 ble han forfremmet til ridder storkors av Order of the Bath.
Han tok i september 1917 over den østlige kommando, hvilket førte til at han kunne bo i London. Han samarbeidet tett med premierminister David Lloyd George. I februar 1918 ble han "Chief of the Imperial General Staff", hvilket i praksis gjorde ham til øverstkommanderende for den britiske hæren. I krigens sist år var han premierministerens viktigste militære rådgiver.
Den 3. juli 1919 ble han forfremmet til feltmarskalt, gitt en påskjønnelse på 10 000 pund av parlamentet og utnevnt til baronett. Under Pariskonferansen var han Storbritannias fremste militære rådgiver, men fant at han var stadig mer uenig med Lloyd George. Han pensjonerte seg fra hæren, og ble parlamentsmedlem for North Down. Han ble også militærrådgiver for James Craig og Nord-Irlands parlament. Mens han hadde denne posisjonen var han opptatt av å unngå diskriminering av katolikker.
Den 22. juni 1922 ble han skutt ned og drept utenfor sitt hjem på Eaton Square i Belgravia, etter å ha avduket et krigsminnesmerke på Liverpool Street stasjon. Morderne, Reginald Dunne og Joseph O'Sullivan, var engelskfødte IRA-medlemmer, som også skjøt to politimenn under flukten. De ble så omringet av en menneskemengde og arrestert. Begge ble hengt den 10. august 1922.
Mordet på Wilson ble en utløsende faktor til den irske borgerkrig. I Dublin hadde traktatmotstandere i IRA okkupert Four Courts, i håp om å presse britene til å angripe slik at de to fløyene i IRA, traktatmotstandere og -tilhengere, ville bli forent mot en felles fiende. Britene var sikre på at det var traktatmotstanderne som stod bak mordet, og krevde at Michael Collins angrep Four Courts, ellers ville de gjøre det selv. Collins ville for all del unngå å la britiske styrker operere i Dublin, og dermed brøt borgerkrigen ut når han startet angrepet på Four Courts.
Det har i ettertid blitt sannsynliggjort at Collins selv beordret drapet på Wilson, som represalie for angrep på katolikker i Nord-Irland. Dette ble avslørt av Joe Dolan, et antatt medlem av Collins snikmorderenhet, i 1950-årene. Han skal også ha fått ordre fra Collins om å forsøke å redde de to morderne fra henrettelse.
I tillegg til sine britiske utmerkelser, ble Wilson også hedret med en rekke utenlandske ordener og utmerkelser. Han ble tildelt storkors av den franske Æreslegionen, utnevnt til storoffiser av den belgiske Leopoldsordenen og tildelt det belgiske krigskors. Wilson ble tildelt 1. klasse av den thailandske Den hvite elefants orden, storbånd av Den oppadstigende sols orden og storkors av den freske Frelserens orden. Han ble også tildelt en kinesisk orden og ble hedret med USAs Distinguished Service Medal.


Gustav Metzger.
Gustav Metzger (født 1926 i Nürnberg, Tyskland) er en kunstner og politisk aktivist som er særlig kjent for utviklig av konseptet «"selvødeleggende kunst"». Han sto bak det såkalte "the Destruction in Art Symposium" i 1966. Metzger er anerkjent for sine protester in den politiske og kunstneriske sfære.
Metzger var født av jødiske foreldre med polsk bakgrunn og kom som flyktning til Storbritannia som barn, men har vært statsløs siden 1940-årene.
Han skapte begrepet selvødeleggende kunst tidlig på 1960-tallet og ble publisert gjennom artikkelen a "Machine, Auto-creative and Auto-destructive Art" sommeren 1962 i magasinet "Ark". Fra 1959 hadde han laget arbeider gjennom å sprøyte syre på nylonark som en protest mot atomvåpen. Denne arbeidsprosessen skapte raske endringer i formen før nylonen gikk i oppløsning, slik at dette arbeidet var på samme tid selvkreativt og selvødeleggende.
I 1966 arrangerte Metzger sammen med en del andre det såkalte "The Destruction in Art Symposium" i London og et tilsvarende i New York i 1968. Symposiet ble fulgt av en offentlig demonstrasjon av selvødeleggende kunst som inkluderte brenning av de såkalte Skoob Towers, laget av John Latham. Dette var tårn av bøker ("skoob" er "books" baklengs) og Lathams intensjon var å vise sin oppfatning om at den vestlige kulturen var utbrent.
I 1960 laget den sveitsiske kunstneren Jean Tinguely den første selvødeleggende skulpturen, "Hommage a New York", en maskin som slo seg selv i stykker i "Sculpture Garden" i Museum of Modern Art i New York.
Pete Townshend i the Who relaterte senere bandets knusing av instrumenter etter enkelte konserter som "selvødeleggeinde kunst".


Harry Boland.
Harry Boland (født 1887, død 31. juli 1922) var en irsk nasjonalist.
Han ble født i Dublin, og ble tidlig aktiv i Gaelic Athletic Association. Etterhvert sluttet han seg til Irish Republican Brotherhood og Irish Volunteers, og han tok aktivt del i kampene under påskeopprøret i 1916.
Under den irske uavhengighetskrig jobbet han en tid sammen med Michael Collins. De to var blant annet sammen i Granard, hvor de begge falt for Kitty Kiernan som senere ble forlovet med Collins. Etter en tid forlot Boland så Irland for å reise rundt i USA sammen med Éamon de Valera.
I valget i 1918 ble han valgt inn i det britiske parlamentet for Sinn Féin for valgkretsen Roscommon South. I likhet med de andre Sinn Féin-representantene boikottet han det britiske parlamentet, og deltok i stedet i opprettelsen av Dáil Éireann.
Da den anglo-irske traktat var ferdigforhandlet stilte han seg på de Valeras side som traktatmotstander. Dette fortsatte han med under den irske borgerkrig, og han stod dermed på motsatt side i forhold til sin gamle venn Collins. Jan ble gjenvalgt til parlamentet for samme valgkrets i 1922.
Den 31. juli 1922 ble han skutt ned av soldater fra Irish Army utenfor Grand Hotel i Skerries. Hotellet har siden blitt revet, men det er satt opp en minneplakett på stedet. Han døde etter flere dager på St. Vincent's Hospital i Dublin. Drapet gikk sterkt inn på Collins, og kan ha ført til at han søkte å forhandle med traktatmotstanderne for å få en slutt på krigen; det var under dette forsøket på å forhandle at Collins selv ble drept, den 22. august 1922.
Harry Bolands bror Gerald Boland var et ledende medlem av de Valeras parti Fianna Fáil etter borgerkrigen.
I filmen "Michael Collins" fra 1996 ble Boland spilt av Aidin Quinn. Figuren ble kritisert av historikere, fordi regissøren hadde valgt å lage en komposittkarakter ut av Boland. Hans død blir fremstilt galt i filmen.
Boland, Harry
Boland, Harry
Boland, Harry
Boland, Harry
Boland, Harry
Boland, Harry
Boland, Harry
Boland, Harry


Svartskogsnegl.
Bildeserie av en svartskogsnegl som inntar et lite måltid
Svartskogsnegl som har fått salt på seg og beveger seg ut av saltlaget slik som slanger skifter hud
Svartskogsnegl ("Arion ater") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall.
Svartskogsnegl er nært beslektet med brunskogsnegl ("Arion vulgaris") og rødskogsnegl ("Arion rufus") Noen forskere anser svartskogsnegl og rødskogsnegl som fargevarianter av samme art og kaller derfor rødskogsnegl for "Arion ater rufus". På Vestlandet er det påvist at svartskogsnegl har gener fra rødskogsnegl. Dette stammer ifølge forskere fra Universitetet i Bergen fra krysninger med den opprinnelige bestanden av rødskogsnegl ved Bergen.
Utseende.
Svartskogsnegl kan bli opptil 15 cm. lang når den er fullvoksen. Unge snegler er lyse, nesten hvitaktige, men når de blir et par centimeter lange, blir de etterhvert mer svarte. Vanligvis er alle voksne individer svarte, men noen har mindre pigmenter og kan være gråhvite.
Svartskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.
Levevis.
Svartskogsnegl spiser levende planter og dødt planteavfall. Den finnes på fuktige steder med skygge og er vanlig i åpent skoglandskap. Som andre snegler trives den best i fuktig overskyet vær eller i mørke om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen, mest mulig for å spare på fuktigheten.
Svartskogsnegl er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den parrer seg sannsynligvis også med brunskogsneglen ("Arion lusitanicus") og danner hybrider med mange fargenyanser fra lys brun til svart. Den svarte skogsneglen kan legge flere hundre egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter noen uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig.
Utbredelse.
Svartskogsnegl er utbredt nordvest i Nord-Amerika og Nord-Europa. I Norge nord til Troms, men den er vanligst langs kysten.


Elaine Marley.
Elaine Marley er en av hovedpersonene i "Monkey Island-serien". Hun er barnebarn av kaptein Herman Toothrot, som lette etter den sagnomsuste skatten Big Whoop. Marley er guvernør over Mêlée Island, Booty Island og Plunder Island, og hun er gift med Guybrush Threepwood.


Kinso kraftverk.
Kinso kraftverk er et vannkraftverk i elven Kinso i Ullensvang Kommune i Hordaland. Kraftverket utnytter fallet i Tveitafoss.
Kraftverket startet produksjonen i 1917 med to turbiner hver på 220 KW. Kraftverket ble overtat av Staten ihht hjemfallsretten og ble videressolgt til Ullensvang kraftverk i 1974.
Kinso henter sitt vann fra Hardangervidden og de største innsjøene som mater elven er er Veivatnet, Stavalivatnet og Grøndalsvatnet. Elven Kinso inneholder fire vakre fosser: Søtefoss, Nykkesøyfoss, Nyastølfoss og Tveitafoss. Vassdraget er ikke regulert andre steder enn ved kraftstasjonen.
Installert effekt er 3,85 MW og midlere årsproduksjon er på 18.7 GWh
Kraftverket eies og driftes i dag av Indre Hardanger Kraftlag AS


Rickenbacker.
Rickenbacker er en amerikansk produsent av elektriske gitarer og bassgitarer. Selskapet ble startet i 1931 av Adolf Rickenbacher som var blant oppfinnerne av den elektriske gitaren. Han hadde emigrert til USA fra Sveits.
Firmaet fikk først navnet "Electro String Instrument Corporation" og skulle lage såkalte «hawaiiske gitarer» med lang hals og små, runde resonanskasser. De ble derfor kalt «"stekepanner"». Da rock and roll gjorde sitt inntog for alvor utover 1950-tallet, gikk de snart over til standard gitarer.
Selskapet holder til i Santa Ana, California.


St. Marys pro-katedral.
St. Marys pro-katedral, lokalt kalt "The Pro-Cathedral" eller ofte bare "The Pro" er bispesete for den katolske erkebiskopen av Dublin. Den ble bygget i perioden 1814–1825, etter at man begynte å fjerne lovene som forbød eller begrenset katolsk religionsutøvelse.
Årsaken til at den kalles "pro-katedral" (i betydningen «i stedet for-katedral») er at Den katolske kirke fortsatt regner Christ Church katedral som byens rettmessige katolske katedral, ettersom den fikk slik status av paven på forespørsel fra St. Laurence O'Toole i det 12. århundre. Christ Church har siden reformasjonen vært en anglikansk katedral.
Pro-katedralen brukes ved statsbegravelser i Republikken Irland. I flere tilfeller har slike begravelser vært økumeniske, i de tilfeller hvor avdøde eller nære slektninger av avdøde ikke var katolikker.


Liste over fylker i Vermont.
Vermont


The Sontaran Experiment.
"The Sontaran Experiment" er en "Doctor Who"-historie på to episoder som ble vist på BBC One 22. februar og 1. mars 1975.
Arbeidstittelen for denne historien var "The Destructors". Dette er den andre "Doctor Who"-historien som ikke har noen scener som er tatt opp i studio. Den første var "Spearhead from Space". Hele historien ble filmet på Dartmoor. I motsetning til "Spearhead from Space", ble "The Sontaran Experiment" tatt opp på bånd, istedenfor film, som var vanlig når man skulle filme ute. Tom Baker brakk kragebeinet mens de tok opp historien, men siden han hadde på seg et langt skjerf, kunne de bruke det for å gjemme kragen han måtte gå med. I actionscenene ble Doktoren derfor spilt av Terry Walsh som også spilte Zake.
Det er likheter mellom denne historien og filmen "Robot Man" fra 1950-årene. I filmen blir Ro-Man sendt til jorden før invasjonsstyrkene for å lete etter de siste menneskene. Scenen hvor Styre tar Sarah til fange og blir avbrutt av marsjalen er nesten identisk med scenen i filmen hvor Ro-Man skal begynne med å eksperimentere på Alice, som han har fanget, men blir avbrutt av kommandøren.
1.
Doktoren, Harry og Sarah Jane ankommer jorden fra Nerva via transmaten. Den virker ikke skikkelig og Doktoren begynner med å reparere den mens Harry og Sarah utforsker området. Sarah ser og hører noe på toppen av en ås, men Harry sier at det ikke er noe der og at det ikke har vært liv på planeten på 10 000 år. Det viser seg at han ikke har rett. To menn, Zake og Erak, spionerer på Doktoren mens han reparerer transmaten. Erak løper over til en tredje mann, Krans, som sitter ved et bål og forteller ham om den fremmede. I mellomtiden snubler Harry over kanten av et hull og faller ned i det. Han klarer ikke å komme seg ut og Sarah finner ut at hullet var tildekket med vilje.
En svevende robot dukker opp bak Zake, som fremdeles spionerer på Doktoren. Han løper og den forfølger ham til han faller ned et stup. Doktoren hører at han roper og finner liket. Erak og Krans dukker opp. De tror at Doktoren har drept Zake og bedøver ham med våpnene sine før han får tid til å forklare. Mens de bærer ham bort, spionerer enda en mann, Roth, på dem.
Sarah løper tilbake til transmaten og leter etter Doktoren, men hun finner bare den soniske skrutrekkeren. Hun begynner å rope etter ham, men han svarer ikke. Hun løper tilbake til hullet og ser at Harry har forsvunnet. I mellomtiden hadde noen begynt å kaste steiner på ham og da han prøvde å finne et skjulested fant han en vei ut. Sarah begynner å klatre ned i hullet, men Roth tar tak i henne og drar henne i skjul rett før roboten svever forbi. Etter den har forsvunnet introduserer Roth seg til Sarah. Han forteller at det var han som dekket til hullet i et forsøk på å fange roboten. Han sier at den tilhører en utenomgjordisk skapning som bor blant steinene og at denne skapningen har torturert ham og drept to av mannskapet hans. Roth er tydelig traumatisert og sverger på at han aldri skal bli kidnappet igjen. Da Sarah forteller ham om de andre hun ankom med, svarer Roth at Doktoren har blitt tatt med til leirplassen.
Ved leirplassen våkner Doktoren opp og Erak og Krans forhører ham. De forlanger å få vite hva han har gjort med resten av mannskapet deres. Vural, lederen av mannskapet, ankommer leirplassen. Doktoren forklarer at da han fant Zake var han allerede død. Han sier også at han ankom planeten med transmat fra Nerva, men de tror ham ikke. De sier at Nerva ikke eksisterer, at det er den tapte kolonien. Mennene viser seg å være fra en annen koloni, GalSec. Plutselig ser Doktoren en rar knapp på Vurals klær og han sier at det ikke er menneskelig teknologi. Knappen viser seg å være et kamera og et annet sted blir de observert av noen med en hand med fire fingre.
Roth tar med Sarah til leiplasen, men han nekter selv å nærme seg den. Han sier at han så Vural gå til steinene og den utenomgjordiske lot ham gå. Mennene ved leirplassen diskuterer Doktorens historie og Krans innrømmer at han tror at det Doktoren sier er sant. Vural forhører Doktoren igjen og han forklarer at menneskene på Nerva sov for lenge og at det er derfor de ikke hadde kommet tilbake enda. Vural og de andre sier at et frakteskip fra Galsec har forsvunnet. De mottok et nødsignal fra jorden, men da de kom frem, forsvant skipet deres. De var opprinnelig ni stykker, men en etter en forsvant de. Doktoren tilbyr seg å fikse transmaten slik at de kan dra opp til Nerva og kontakte GalSec, men Vural sier at de ikke tar imot ordre fra «gammelfolket» fordi at mens de på Nerva ikke gjorde noe annet enn å sove, dro resten av menneskene ut i galaksen og bygget et stort imperium.
Roth dukker plutselig opp og mens Erak, Krans og Vural forfølger ham befrir Sarah Doktoren. Roth klarer å komme seg vekk og møter Sarah og Doktoren. De drar til hullet hvor Doktoren undersøker rester han fant på bakken som viser seg å være fra en terulliansk motor. Doktoren synes det er rart siden det ikke finnes terullianere i galaksen. Han sier at det må være en annen vei ut fra hullet og begynner å klatre ned i det. Han faller ned til bunnen og besvimer. Roboten returnerer og fanger Roth og Sarah ved hjelp av kabler.
Harry har i mellomtiden kommet seg opp på åsen hvor han ser en stor metallsfære blant steinene. Mens han ser på ankommer roboten sfæren med Sarah og Roth. Døren på sfæren åpner seg og ut kommer en sontarer.
2.
Sarah tror først det er Linx, som hun tidligere møtte i "The Time Warrior", men han introduserer seg som Styre. Roth prøver å rømme og Styre dreper ham. Han sier at Roth allerede hadde blitt testet og er derfor ubrukelig. Sarah, derimot, er en kvinne og derfor mye mer interessant. Doktoren har i mellomtiden våknet opp og roper etter Sarah. Zake, Krans og Vural finner ham og tvinger ham til å klatre opp. Roboten returnerer igjen og tar trioen til fange. Doktoren klatrer ned til bunnen av hullet og finner samme veien ut som Harry fant.
Harry finner en mann som er lenket fast til en stor stein og som er veldig dehydrert. Styre har også lenket Sarah fast til en stein i nærheten og plassert et apparat på pannen hennes. Han sier at han er klar over at Sarah ikke kom med de andre i skipet og vil vite hvor hun kom fra. Sarah svarer at hun kommer fra jorden, men han tror henne ikke. Han forsegler området rundt henne med et kraftfelt og går til en sendestasjon og rapporterer til sin overordede, marsjalen. Marsjalen er utålmodig etter å få rapporten, men Styre sier at han har møtt på noen motsetninger han må få klarhet i før han kan fremlegge den. Det viser seg også at det var Styre som lurte mennene til jorden.
Styre begynner så med å utsette Sarah for eksperiment 7: motstand mot frykt. Apparatet på Sarah gir henne hallusinasjoner og hun får panikk. Doktoren finner henne og bruker den soniske skrutrekkeren til å bryte gjennom kraftfeltet og redde henne. Da han river av apparatet fra hodet hennes, hyler hun og besvimer. Doktoren angriper Styre, men sontareren skyver ham lett unna. Doktoren løper, men Styre skyter ham og han faller om.
Roboten har tatt med seg Zake, Krans og Vural til sfæren og det blir avslørt at Vural hadde prøvd å få til en avtale med Linx for å redde seg selv. Linx bryr seg ikke om den og velger å eksperimentere på Vural likevel. Harry finner Sarah og Doktoren, som begge er bevisstløse. Mannen som var lenket til steinen har i mellomtiden dødd. Styre ankommer og begynner å lese inn resultatet for eksperimentet. Harry gjør seg klar til å angripe ham, men Doktoren drar han bort. Det viser seg at Styre hadde truffet en metallbit som Doktoren hadde tatt med seg fra Nerva og det hadde reddet ham. Doktoren sier at Harry skal holde øye med Sarah mens han finner ut hvorfor Styre er der.
Styre setter i gang med ekspermient 8: brystkassens motstand mot trykk og musklenes styrke. Han tvinger Erak og Krans til å holde en stolpe som blir gradvis tyngre over brystkassen til Vural. Doktoren nærmer seg sfæren og møter på roboten som han uskadeliggjør med den soniske skrutrekkeren. Styre stopper eksperimentet midlertidig for å avgi en ny rapport og Doktoren tyvlytter. Doktoren går tilbake til Harry og Sarah, som har våknet opp. Han forteller at han har funnet ut at jorden har blitt et strategisk viktig punkt i sontarernes krig mot rutanerne. Poenget med Styres eksperimenter er å utforske menneskenes fysiske begrensninger og sontarerne vil deretter invadere jorden.
Doktoren klekker ut en plan. Han vil utfordre Styre og de vil slåss. Siden tyngdekraften på jorden er annerledes enn på Styres hjemplanet, vil han, etter en stund, bli utmattet og må derfor returnere til skipet sitt for å lade seg opp igjen. I mellomtiden skal Harry prøve å fjerne en viktig komponent fra skipet.
Doktoren konfronterer Styre og lyver om at eksperimentene hans er verdiløse fordi han har eksperimentert på den lavest kasten mennesker, slavekasten. Doktoren sier at han selv er medlem av krigerkasten og at det er han Styre bør evaluere. Det viser seg raskt at Doktoren er hurtigere enn Styre. Sarah og Harry befrir Zake, Krans og Vural og Harry sniker seg inn i sfæren. Han fjerner komponenten og løper ut igjen. Styre overmanner Doktoren men Vural redder ham. Styre dreper Vural og returnerer til sfæren og prøver å lade seg opp igjen, men feiler. Han dør og han og sfæren forsvinner i en eksplosjon.
Doktoren slår på Styres sendestasjon og forteller marsjalen at de har invasjonsplanene og at hvis sontarerne krysser buffersonen vil de bli drept. Marsjalen sverger på at han vil ta hevn og slår av senderen sin. Erak og Krans takker Doktoren, men velger å vente på menneskene fra Nerva på jorden. Doktoren, Sarah og Harry går inn i transmaten og forsvinner.
Utgivelser.
I oktober 1991 ble historien utgitt på VHS sammen med etterfølgende historie, "Genesis of the Daleks". 9. oktober 2006 ble den gitt ut på DVD sammen med en dokumentar om sontarerne.
Ian Marter skrev boken basert på historien for Target Books. Den ble utgitt i november 1978. Siden Marter også spilte Harry i historien er han den eneste personen som har skrevet boken basert på en historie han selv har spilt i.
Eksterne lenker.
Sontaran Experiment, The


Kelsang Namtso.
Kelsang Namtso (død 30. september 2006) var en tibetansk nonne fra Nagchu i Kina. Hun var med i en gruppe som forsøkte å ta seg over grensen til Nepal og videre til India da hun ble skutt og drept av kinesiske soldater eller grensepoliti.
Hendelsen ble observert og fotografert av en gruppe fjellklatrere som var på ekspedisjon i området, og fotografier fra hendelsen ble senere publisert. Kinesiske myndigheter iverksatte etterforskning mot gruppen som de hevder skjøt først. I samme hendelsen skal også en ikke navngitt person på 13 år blitt skutt og drept.
Kelsang Namtso ble 17 år gammel.


Oksla kraftverk.
Oksla kraftverk er et vannkraftverk i Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall på 465 meter fra Ringedalsvatnet som er oppdemt med Ringedalsdammen.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 1980 og har en Francisturbin på 215 MW. Midlere årsproduksjon er ca 1033 GWh.
Eier er AS Tyssefaldene, som igjen eies av DNN Industrier AS 40 %, og Statkraft 60 %. Deler av konsesjonen for anlegget går ut i 2010.
Tyssefaldenes anlegg omfatter flere kraftstasjoner, og det samlede nedslagsfeltet er på 420 km². Tilsiget er på 820 millioner m³.
Oksla kraftverk overtok produksjonen fra Tyssedal kraftverk som tidligere benyttet mesteparten av det samme fallet.


Angstauren.
Angstauren (Høgøya) er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger på vestsiden av Kvaløya, sørvest for Ersfjorden og nordøst for Tussøya. Øya er avlang i nord/sør-retning. Angstauren er i dag ubebodd. Øya ble fraflyttet i 1953.


Terry Riley.
Terry Riley (født 24. juni 1935 i Colfax i California) er en amerikansk minimalistisk komponist og musiker.
Han er utdannet fra "Shasta College" ved San Francisco State University og fra konservatoriet i San Francisco og oppnådde enn MA i komposisjon fra University of California, Berkeley, hvor han studerte hos Seymour Shifrin. Den mest innflytelsesrike læreren var imidlertid den nå avdøde "Pandit Pran Nath", en ekspert i indisk klassisk sang. Riley foretok en rekke studiereiser til India. På 1960-tallet reiste han også rundt i Europa og mottok musikalsk innflytelse mens han levde av å spille i piano barer. I 1971 ble han ansatt ved Mills College hvor han underviser i klassisk indisk musikk.
Han har skrevet mange verker for ensembler, soloverker for keyboard og sopransaks samt strykekvartetter. I 1980-årene begynte han å skrive musikk som var en blanding av indisk og vestlig preg, særlig er dette tydelig i en opera fra 1990-årene og enkelte klaververker.


Skjeggedal kraftverk.
Skjeggedal kraftverk er et tidligere vannkraftverk ved Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Kraftverket ble i 1986 ombygget til Skjeggedal pumpestasjon. Tilløpsrøret til kraftstasjonen er benyttet til pumpesjakt og maksimal pumpekapasitet er 9 s fordelt på to pumper som har et maksimalt forbruk på 5,3 MW. Årlig forbruk er 17 GWh.
Kraftstasjonen.
Skjeggedal kraftstasjon stod ferdig i 1938 og ble tegnet av arkitektene Henning og Thorvald Astrup. Før Oksla kraftverk startet produksjonen våren 1980 utnyttet Skjeggedal kraftverk fallet på 30 meter fra Ringedalsvann til Vetlevann.
Pumpestasjonen.
Fra 1986 har Skjeggedal pumpestasjon pumpet vann brukt i Mågeli kraftverk gjennom "Bruuns tunnel" under Ringedalsdammen og opp i Ringedalsvannet slik at det kan brukes i Oksla kraftverk.
Eier.
Eier er AS Tyssefaldene, som igjen eies av DNN Industrier AS 40 % og Statkraft 60 %. Deler av konsesjonen for anlegget gikk ut i 2010.


Magne Bleness.
Magne Bleness (født 30. april 1933 i Fana, død 1. desember 1992 i Oslo) var norsk skuespiller og regissør, mest kjent for sin mangeårige og mangesidige innsats for Fjernsynsteatret, der han virket både som skuespiller, regissør og sjef.
Bleness debuterte 1953 på Sommerteatret i Oslo i "En midtsommernattsdrøm". Han var ansatt ved Nationaltheatret som skuespiller 1956-61 og som regissør 1969-76. Ved Fjernsynsteatret 1961-69 som både skuespiller og regissør, og som regissør 1976-80. Var sjef for Fjernsynsteatret 1980-90.
Magne Bleness var den første som satte opp et stykke av Jens Bjørneboe på norsk scene i 1969 med "Semmelweis". Av hans oppsetninger i Fjernsynsteatret huskes kanskje spesielt Strindbergs "Fordringshavere" (1968), "Jeg snakker om Jerusalem" (1969) og "Den stundesløse" (1978).


Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz.
Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz er en av 23 «landskirker» som utgjør Evangelische Kirche in Deutschland, dvs. den lutherske og reformerte (kalvinistiske) kirke.
Det bor omkring 6 millioner mennesker i området kirken omfatter, og av disse er 1,258 millioner medlemmer av denne kirken. Kirken består av fire bispedømmer og 1 770 menigheter, og har har sete i Berlin. Dens preses er biskop Wolfgang Huber. Kirken holder bl.a. regelmessig gudstjenester i Berliner Dom.


Mågeli kraftverk.
Mågeli kraftverk er et vannkraftverk ved Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall på 610 meter fra Nedre Bersåvatn. Øvre Bersåvatn og Vendevatn er også regulerte som magasin.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 1956. To aggregater med peltonturbiner leverte da 25 Hz strøm. Etter ombygging for produksjon av 50 Hz strøm i 1978 hadde hvert av aggregatene en ytelse på 15,5 MW, og midlere årsproduksjon var 171 GWh. Nye turbiner som kom på plass i 2000 økte ytelsen til 2 x 16,5 MW.
Eier er AS Tyssefaldene, som igjen eies av DNN Industrier AS (40%) og Statkraft (60%). Deler av konsesjonen for anlegget går ut i 2010.
Tyssefaldenes anlegg omfatter flere kraftstasjoner, og det samlede nedslagsfeltet er på 420 km². Tilsiget er på 820 millioner m³.
Etter at vannet har vært i bruk i Mågeli kraftverk pumpes det opp i Ringedalsdammen av Skjeggedal kraftverk.


Stefanie Böhler.
Stefanie Böhler under verdenscupsprinten i Stockholm i mars 2007
Stefanie «Steffi» Böhler (født 27. februar 1981 i Bad Säckingen) er en tysk langrennsløper.
Hun var med å ta stafettsølv i junior-VM i både 2001 og 2003. Under VM 2005 var hun med på stafettlaget som tok fjerde plass, og ett år senere, under OL 2006 i Torino, fikk hun sølv på stafetten.


Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche.
Evangelisk-lutherske kirke til det hellige kors, Berlin
Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche (SELK) er en evangelisk-luthersk frikirke i Tyskland som ble dannet av lutheranere som reaksjon på tvangssammenslåingen av den lutherske og den reformerte (kalvinistiske) kirke. Tilhengerne av kirken blir også kalt «gammellutheranere».
Kirken består av fire bispedømmer, 200 menigheter og 36 572 medlemmer (2005).
SELK hedrer teologen Hermann Sasse gjennom annet hvert år å dele ut "Hermann-Sasse-Preis für lutherisches theologische Literatur".


Tysso II kraftverk.
Tysso II kraftverk (eller Tysse II kraftverk) er et vannkraftverk ved Ringedalsdammen i Odda kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall på 735 meter. Langevatn og Nibbehølen er regulerte som magasin og det hentes i tillegg inn vann fra flere bekkeinntak.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 1967, og har etter modernisering to aggregater med peltonturbiner, som yter 110 MW hver. Midlere årsproduksjon er omtrent 1 027 GWh.
Eier er AS Tyssefaldene, som igjen eies av DNN Industrier AS 40 % og Statkraft 60 %. Deler av konsesjonen for anlegget går ut i 2010.
Tyssefaldenes anlegg omfatter flere kraftstasjoner, og det samlede nedslagsfeltet er på 420 km². Tilsiget er på 820 millioner m³.
Etter at vannet har vært i bruk i Tysso II renner det ut i Ringedalsdammen og brukes i Oksla kraftverk.
Utbyggingen av Tysso II har mer eller mindre tørrlagt fossene Tyssestrengene og Ringedalsfossen.


Boksning.
"Boksning" er en bok skrevet av Georg Antonius Brustad og utgitt i 1924 av
H. Aschehoug & Co. Boka er et særtrykk av kapittelet om boksing i Idrætsboken. Boken er på ialt 164 sider med en rekke illustrasjoner.


Berlins flagg.
Berlins flaggBerlins flagg har tre striper: rød-hvit-rød, hvor de to ytterste utgjør en femdel av høyden, den midterste de siste tre femdelene.
Det sivile flagget.
Berlins sivile flagg ble vedtatt 26. mai 1954, tegnet av Ottfried Neubecker. Det ble nummer to i konkurransen fra 1952, idet vinneren ble avvist av Berlins senat. I det hvite feltet er det plassert en bjørn, litt til venstre for midten.
Delstatsflagget.
I delstatsflagget er bjørnen erstattet med Berlins våpen.


Berlins våpen.
Berlins våpen står både for byen og for delstaten Berlin.
Berlins våpen er våpen både for byen og for delstaten Berlin. Da byen og delstaten har sammenfallende grenser forekommer i praksis ingen konflikt som følge av dette.
Våpenet viser Berlins bjørn. Bjørnen var ikke byens opprinnelige symbol, men den har utkonkurrert andre kjennemerker. Brandenburgs og Preussens ørner konkurrerte tidligere om plassen med bjørnen som Berlins logo. Årsaken til at bjørnen ble brukt er uklar. Det nåværende våpenet ble etablert i 1954 i Vest-Berlin og i Øst-Berlin ble det brukt et liknende motiv i våpenet.
Berlins bydeler bruker sine egne våpen ved siden av byvåpenet.


Tussøya.
Tussøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger på vestsiden av Kvaløya, ytterst i Kattfjorden og nordøst for Sommarøy. Tussøya har hatt bosetting siden jernalderen, men befolkningen har minket de siste tiårene. Det er daglig båtrute fra Sommarøy.


Håvardsvann kraftverk.
Håvardsvann kraftverk er et vannkraftverk ved Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter fallet fra Håvardsvann og er en del av reguleringen i Tyssovassdraget.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 2006. Midlere årsproduksjon er omtrent 20 GWh.
Eier er AS Tyssefaldene, som igjen eies av DNN Industrier AS 40 % og Statkraft 60 %. Deler av konsesjonen for anlegget går ut i 2010.
Tyssefaldenes anlegg omfatter flere kraftstasjoner, og det samlede nedslagsfeltet er på 420 km². Tilsiget er på 820 millioner m³.


Kjellmyra Idrettslag.
Kjellmyra Idrettslag er et norsk idrettslag som ligger på stedet Kjellmyra i Åsnes kommune, Hedmark.
Idrettslaget består av tre avdelinger: Ski,orientering og fotball.
Fotball.
Foran 2009 sesongen ble Tommy Gjerde hentet inn som ny hovedtrener, etter to middelmådige sesonger. Det ga utslag, og en dårlig sesongstart til tross, ble Kjellmyra nr. 4 i sin avdeling i 2009. Tommy Gjerde fortsatte også som trener i 2010 og 2011, med et mål fra styret om opprykk innen to år. Sesongen 2010 startet meget bra, men dabbet av med varierende resultater utover. Allikevel klarte Myra en 5. plass. I 2011 endte Kjellmyra på en 6. plass etter å ha avsluttet sesongen med 1-1 mot Hamar IL på Briskeby. Dette var Tommy Gjerdes siste kamp som Kjellmyratrener, før han tar over som trener for Årnes.
Rett etter sesongen 2011 var avsluttet ble det annonsert at Gjerdes etterfølger som hovedtrener skulle bli nordlendingen Allan Larsen. Han var spiller for "Myra" i 2011, har en god trenerutdannelse og spillererfaring fra 2. divisjon. Det antas han vil fungere som spillende trener, sammen med assistenttrener Gjert Uno Evensen.
Historie.
Kjellmyra idrettslag så dagens lys på et møte i avholdsforeningen (Losjeansvar) 28 Februar 1918. De 10 første årene var idrettslaget under en avdeling av avholdsforeningen og administrert av denne. Idrettslaget fikk sin egen status i 1928 og ble da kalt Kjellmyra og Gjesåsens idrettsforening. Kjellmyra idrettslag og Gjesåsen Ballklubb ble slått sammen i 1945. Gjesåsen Ballklubb ble førøvrig stiftet i 1931. På den tiden eksisterte også idrettslaget SVINT i Gjesåsen, men de og Skansen IL ønsket ikke å samarbeide med de andre. Kjellmyra var faktisk kretsens desidert beste lag i første halvdel av 60-årene og lå i toppen av det som var 4. divisjon på den tiden. De spilte også mot blant annet Strømsgodset for kvalik til daværende 3. divisjon, men de tapte for drammensklubben. Den store spilleren da var Arne "Bror" Bergersen som debuterte på Juniorlandslaget i 1963.


Sessøya.
Sessøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger på vestsiden av Kvaløya, nordvest for Ersfjorden.


Øvre Bersåvatn kraftverk.
Øvre Bersåvatn kraftverk er et vannkraftverk i Ullensvang kommune, i fjellet ovenfor Tyssedal i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall på 159 mellom Vendevatn og Øvre Bersåvatn.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 2005, og har installert effekt på 5,5 MW. Midlere årsproduksjon er omtrent 23 GWh.
Kraftverket benytter eksisterende regulering og tunnel som ble bygget for Mågeli kraftverk.
Etter at vannet har vært i bruk i kraftstasjonen renner det ut i Øvre Bersåvatn som er magasin for Nedre Bersåvatn kraftverk og Mågeli kraftverk.


Nedre Bersåvatn kraftverk.
Nedre Bersåvatn kraftverk er et vannkraftverk i fjellet ovenfor Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall på 65 meter mellom Øvre Bersåvatn og Nedre Bersåvatn.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 2005, og har installert effekt på 4 MW. Midlere årsproduksjon er omtrent 19,5 GWh.
Kraftverket benytter eksisterende regulering og tunnel som ble bygget for Mågeli kraftverk.
Etter at vannet har vært i bruk i kraftstasjonen renner det ut i Nedre Bersåvatn, som er magasin for Mågeli kraftverk.


Jarl av Northumbria.
Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt år 1025. Northumbria er markert i gult.Jarl av Northumbria var en tittel for et jarldømme i det dansk-angelsaksiske samfunnet på 1000-tallet, inkludert også den sene angelsaksiske og den tidlige normanniske perioden i England.
Jarldømmet Northumbria var en etterfølger av «ealdormanry» av Bamburgh som i seg selv etterfulgte et uavhengig Bernicia. Under det norrøne kongedømmet York var det jarler av Deira. Til slutt ble hele Northumbria forent under det bernicianske dynastiet. Dette dynastiet ble holdt i Bernicia fram til 1041, men fra 1016 var det også andre jarler i York som var blitt utpekt av kong Knut den mektige over hele Northumbria.
Northumbria ble stykket opp under den tidlige normanniske perioden og innlemmet i jarldømmene York og Northumberland, foruten områder som gikk til bispedømmet Durham. For sistnevnte hadde biskopen tittelen «fyrstebiskop», med unntak av den første, William Walcher, som hadde tittelen «jarlebiskop».
Ubesatt under Massakrene i Nord-England inntil...
Se også.
Northumbria
Northumbria, liste over jarler av


Walt Disney Pictures.
Walt Disney Pictures er et amerikansk filmselskap, og et datterskap av Walt Disney Company. Selskapet ble grunnlagt i 1983 og produserer både spillefilmer og animasjonsfilm. Blant de mest kjente er "Pirates of the Caribbean", "Legenden om Narnia", "Løvenes konge", "Oppdrag Nemo" og "Trollmannens læregutt".


Liste over fylker i Maryland.
Maryland


Mauranger kraftverk.
Mauranger kraftverk er et vannkraftverk ved Mauranger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall fra reguleringsmagasinet i Mysevatn og til sjøen i Austrepollen.
Det innhentes også vann fra flere bekkeinntak i form av en takrennetunnel. Tunnelen samler inn vann fra randsonen rundt Folgefonnen og tørrlegger flere elver og fosser som normalt ville ha rent ned i Bondhusdalen.
Mysevatn er regulert mellom 855 og 755 moh.
Fra nordsiden av kraftverket overføres det vann fra Jukla kraftverk samt Blådalsvatn og Svartdalsvatn. Ved Svartedal er en pumpestasjon som pumper vannet til Mysevatn. Stasjonen forbruker 9 GWh i året.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 1974 og har pelton turbiner på 250 MW. Midlere årsproduksjon er ca 1 150 GWh.
Kraftverket ble i utgangspunktet bygget for å forsyne Sør-Al på Husnes med energi.


Liste over Disneys klassikere.
Disneys klassikere er en betegnelse Disney-konsernet innførte på 1980-tallet. Den inkluderer Walt Disney Animation Studios helaftens filmer, hvilket inkluderer tegnefilmer (og utvalgte samlinger) som er produsert i og av Walt Disney Animation Studios. Dette inkluderer ikke DisneyToons Studios' oppfølgere, som vanligvis lanseres direkte til video, eller Pixar-filmer.
"Dinosaur" ble i 2008 en offisiell klassiker i USA, for at filmen "To på rømmen" skulle få tittelen som klassiker nummer 50 i stedet for den mindre profilerte filmen "Ole Brumm – Nye eventyr i Hundremeterskogen", og er derfor nr. 39 på lista per dags dato. Noe som gjorde at "Et Kongerike for en Lama" ble flyttet til nr. 40, Atlantis til 41 osv.
I forbindelse med DVD-utgivelser i Europa ble filmen "Villdyr" (The Wild) nummerert som nr. 46 på lista, mens Dinosaur ikke er inkludert overhodet.


Premiere.
Premiere beskriver første visning av et stykke eller annet kunstverk. Det brukes spesielt om teaterstykker og filmer. Premierer tiltrekker seg ofte oppmerksomhet da kulturelite og kjendiser ofte er tilstede, og stjerner fra den aktuelle filmen ofte er blant gjester og publikum ved premieren. Dette fenomenet brukes ofte av produsenter til å skape blest rundt den kommende filmen.


Giovanni Battista Ghirardini.
Giovanni Battista Ghirardini (født i 1650-årene, død i 1753) var en italiensk maler og arkitekt, best kjent for sitt virke som hoffmaler i Beijing under den kinesiske Qing-keiseren Kangxi.
Giovanni Ghirardini studerte kunst i Bologna og spesialiserte seg på perspektivmaling under Angelo Michele Colonnas veiledning. Han virket også i Frankrike.
I 1698 bad jesuittpresten Joachim Bouvet ham være med en gruppe misjonærer til Kina, slik at han kunne støtte misjonen ved å undervise i vestlig malerkunst ved det keiserlige hoff. De kom til Kanton i november samme år. Under sin tid i Kina utsmykket Ghirardini en rekke kirker, noe han gjorde med Kangxi-keiserens samtykke.


101 dalmatinere – En sjarmør i pels.
"101 dalmatinere – En sjarmør i pels" er Walt Disney Pictures' «syttende klassiker». Den hadde premiere 25. januar 1961 og er basert på romanen "Hundre og én dalmatinere" av Dodie Smith.
Handling.
Når Roger og Anita (og Pongo og Perdita) gifter seg, får Perdita femten dalmatinervalper. Cruella de Vil, Anitas barndomsvenninne, tilbyr en stor pengesum for valpene, slik at hun kan lage pelskåper av dem. De avslår, men Cruella hyrer skurkene Jasper og Klaus for å kidnappe valpene. Det er dermed opp til Pongo og Perdita og deres forbundsfeller de møter på veien å redde barna sine, sammen med 84 andre valper Cruella har stjålet.
Ifølge Disney-konsernet er det i originalutgaven av tegnefilmen 6 469 952 (seks millioner, firehundre og sekstini tusen, nihundre og femtito) tegnede dalmatinerprikker ialt.


Mackinacstredet.
Mackinacstredet (engelsk: Straits of Mackinac, uttales) er et sund som skiller den øvre og den nedre halvøy i Michigan i USA. Sundet er en del av Michigan-Huronsjøen og forbinder de to delene av innsjøen, Michigansjøen og Huronsjøen.
Sundet er åtte kilometer bredt på det smaleste, og forbindes av Mackinacbroen. Stredet fryser om vinteren, men holdes åpent av isbrytere.
Det finnes to bebodde øyer i Mickinacstredet, Mackinac Island og Bois Blanc. Det er også to ubebodde øyer, Round Island og St. Helena Island. Det er to byer ved sundet, Mackinac City og St. Ignace. I tillegg er det to fort, Fort Michilimackinac og Fort Mackinac. Begge fortene er populære turistdestinasjoner.


Mackinacbroen.
Mackinacbroen (engelsk: Mackinac Bridge, uttales) er en hengebro i Michigan i USA. Den går over Mackinacstredet i Michigan-Huronsjøen, og forbinder de to halvøyene Michigan består av. Broen kalles ofte «Mighty Mac» eller «Big Mac».
Planene om å bygge en bro over sundet kom allerede på 1880-tallet, men Mackinacbroen sto ikke ferdig før i 1957. Den var da en av verdens lengste hengebroer, med største spennvidde på 1158 meter og total lengde på 8038 meter.
Sjefsingeniør for byggingen var David B. Steinman, og selskapet American Bridge Company sto bak. Fem arbeidere døde under byggingen.


Islamsk kalender.
Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har i 354 dager fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til solens kretsløp (365 dager).
Grunnen til at muslimene fortsatt bruker en månebasert kalender er at tilpassing fra måne- til solår ifølge Koranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes den gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse året
Dag èn i den muslimske tidsregningen er den 16. juli 622 da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Det arabiske ordet for flukt er "hijra". Den muslimske kalenderen kalles derfor også "hijrakalenderen". Nyttårsdagen faller på den første dagen i måneden "Muharram", og fredag er helligdag og helga faller på torsdag og fredag.
Ukedager.
Den Islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte nummererte ukedager og startet uken på vår lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.


Røde hare.
"Røde Hare" (kinesisk: 赤兔马; pinyin: "Chìtù mǎ") var den meget praktfulle hesten som Dong Zhuo gav Lu Bu i gave sammen med gull, perler og et belte av jade for å overtale Lu Bu til å drepe sin stefar Ding Yuan og slutte seg til Dong Zhuo i den historiske romanen "Beretningen om de tre kongedømmer". Det var sagt at Røde Hare kunne løpe tusen "li" på bare én dag. Ingenting er sagt om hesten ifølge historien etter at Lu Bu ble henrettet av Cao Cao ved Xiapi.
Men i romanen blir Røde Hare presentert til Guan Yu som en gave. Cao Cao lot til og med Guan Yu få beholde hesten etter at Guan Yu hadde forlatt Cao Cao sin tjeneste og gjestfrihet. Da Guan Yu ble fanget av Lu Meng, ble Røde Hare gitt til Ma Zhong av Sun Quan. Men etter at Guan Yu ble henrettet, nektet Røde Hare å spise og døde til slutt av sult.
Røde Hare er antatt for å ha vært en Dayuanhest fra Ferganaregionen i Sentralasia.


Ceann Comhairle.
Ceann Comhairle (; pl. "Cinn Comhairlí", betyr «rådets overhode») er ordstyreren i Dáil Éireann, underhuset i Republikken Irlands nasjonalforsamling Oireachtas. Personen som har embetet velges av og blant medlemmene av Dáil i det første møtet etter et valg. Pr. 2006 er Rory O'Hanlon Ceann Comhairle.
Ceann Comhairle skal være upartisk under debattene. Allikevel forsøker regjeringen alltid å få en av sine egne valgt. For at embetet skal forbli så nøytralt som mulig sier grunnloven at den som innehar det ikke trenger å stille til gjenvalg som Teachta Dála (TD); Ceann Comhairle regnes som gjenvalgt ved neste parlamentsvalg dersom han eller hun ikke ønsker å trekke seg Dette medfører at valgkretsen Ceann Comhairle velger en representant mindre enn den ellers ville gjort.
I avstemninger i Dáil stemmer ikke Ceann Comhairle såfremt det ikke er stemmelikhet. I dette og i en rekke andre ting har man brukt konvensjonene for "speaker" i det britiske parlamentet som rettesnor for Ceann Comhairles arbeid.


Liste over fylker i Washington.
Washington


Teachta Dála.
"Denne artikkelen omfatter Teachta Dála. TD kan også referere til basketballutrykket trippel-dobbel."
Teachta Dála (forkortes TD, irsk gælisk for «forsamlingsdelegat») er betegnelsen for et medlem av Dáil Éireann, underhuset i Republikken Irlands nasjonalforsamling Oireachtas. Flertallsformen er "Teachtaí Dála", men i forkortelsen bruker man gjerne den engelske formen TDs for å angi flertall.
Benevnelsen ble først brukt om de som ble valgt inn i det britiske parlamentet som "Members of Parliament" (MPs) i 1918, men som i stedet opprettet det første Dáil. Da det andre Dáil ble opprettet fortsatte man å bruke betegnelsen.
Når man skal angi at en person er medlem av Dáil settes forkortelsen TD etter navnet, for eksempel «Bertie Ahern, TD». Under debatter brukes betegnelsen når man tiltaler andre på irsk, for eksempel «an Teachta Carey», mens man i innlegg på engelsk bruker formen «Deputy Quinn».


Vengsøya.
Vengsøya er ei øy og et fiskevær i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger på nordvestsiden av Kvaløya, nordvest for Kaldfjorden og nordøst for Tromvik.
Fiskeværet har relativt spredd bebyggelse og en del hytter, og ca. 100 fastboende.
Fra Sandnes på østsiden av øya er det fergeforbindelse til Belvik på Kvaløya og til Laukvika på Kvaløya, Musvær, Risøya og Sandøya.


Bonne Gauguin.
Bonne Gauguin (født 28. november 1910 i Oslo, død 12. juli 1989), født Bonne Winther-Hjelm Gjelstrup'", var en norsk skuespillerinne fra Oslo.
Hun utdannet seg til dansepedagog Tyskland. På 1930-tallet flyttet hun til Trondheim og debuterte ved Trøndelag Teater. Hun ble i 1941 gift med scenograf Paul René Gauguin og de flyttet i 1946 tilbake til hjembyen der hun fikk engasjement ved Studioteatret. Ekteskapet var over før 1950. Da dette ble nedlagt gikk hun til Riksteatret samt var ved Folketeatret og i mindre grad ved Det Norske Teatret, Radioteatret, Fjernsynsteatret og tillike i norske filmer. Blant hennes siste opptreden ved teatre var lærerinne i Grease under Stein Winge i 1984.


Lǐ (måleenhet).
Lǐ (里) er en kinesisk tradisjonell enhet brukt for å måle lengde med, som har endret seg dramatisk over tid men som nå har en standardisert lengde på 500 meter eller en halv kilometer. En moderne li består av 1500 kinesiske chi.
Tegnet 里 kombinerer tegn for "åker" (田, tián) og "jord" (土, tǔ), siden den ble sett på som like lang som en enkel landsby.
Andre kulturer.
Den lange kinesiske li var grunnlaget for den koreanske "ri" (리, ri) og i Japan (hvor den fremdeles blir skrevet 里). Selv om den kinesiske enheten uoffisielt hadde vært i bruk siden Zhou-dynastiet, var det verdien til Tang-dynastiet som ble "adoptert" av den japanske keiseren i 701.


Lasse Tomter.
Lasse Tomter (født 1. februar 1939, død 6. august 1979) var en norsk skuespiller, musiker (trommer) og vokalist. Hadde sitt eget orkester og spilte fast i en årrekke på Stratos restaurant i Oslo. Gift med Brith, men ekteskapet var barnløst. Døde brått av slag som følge av en medfødt hjertefeil.


Dahle.
Dahle er et boligfelt ca. 3 km vest for Otta sentrum i Sel kommune. Med sine om lag 500 innbyggere er det Ottas største boligfelt. Dahle bestod før utbyggingen av de tre gårdene Øvre Dahle, Midtre Dahle og Nedre Dahle.
Boligfeltet kan naturlig deles inn øst og vest for Åa, en bekk som starter på Åsen, og danner Ådalen i tillegg til også å være bygrensen i vest. Dahle ble i 2005 kåret til Gudbrandsdalens mest fasjonable boligfelt av lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen.


Måleenhet.
Måleenhet eller målenhet er en grunnenhet, det vil si en fast verdi eller gitt størrelse, til bruk ved måling. Når de samme enhetene blir brukt ved måling av samme slags størrelser, blir det mulig å sammenlikne ulike mengder. Da kan en også beregne og måle noe nøyaktig og uttrykke dette i tallverdier. Det er forskjellige enhetssystemer, blant annet SI-systemet (det metriske enhetssystemet), CGS-systemet og britiske og amerikanske enheter.
Innen naturvitenskap, for eksempel fysikk, men også innen handel og andre målbare fag, er en måleenhet (ofte bare kalt enhet) den faktoren eller betegnelsen en skriver etter et tall når en skal anføre verdien av en fysisk størrelse. Alle alminnelige enheter har nøyaktig definerte verdier og standardiserte navn. Enkelte har også egne symboler.
Det finnes også mange uoffisielle måleenheter.
Eksempelvis gamle nordiske lengdemål brukes fortsatt i dagliglivet, skjønt flere av dem mangler en nøyaktig definisjon.
SI-systemet og omregninger.
Internasjonalt har SI-systemet definert et sett med enheter man kan regne med uten å måtte bruke omregninger mellom forskjellige enheter for samme fysiske type verdi. Eksempler på måleenheter er meter (m), sekund (s) og ampere (A) som brukes til å måle henholdsvis lengde, tid og elektrisk strøm.
Ved en del fysiske utregninger vil oppsett av enhetene i formelen gi en god kontroll om svaret har riktig og forventet enhet.


Osulf I av Northumbria.
Osulf I av Northumbria (død 963) var jarl av Bernicia fra 930 og av hele Northumbria fra 954 og fram til han døde. Han er mest kjent for at han konspirerte med jarl Maccus (Magnus?), sønn av enten Olav Godfridsson eller Olav Kvåran, til å drepe Eirik Blodøks, konge av York, og hans sønn og bror. Etter Eiriks død ga Englands konge Edred de tidligere norrøne landområdene sør for elven Tees til Osulf som allerede holdt jarldømmet Bernicia nord for Tees.
I henhold til Roger av Wendovers "Flores Historiarum" (tidlig på 1200-tallet) kan det synes som om Osulf var ansvarlig for en konspirasjon med en viss Maccus som førte til at Eirik Blodøks, konge av Northumbria, ble forrådt og drept «på et sikkert ensomt sted kalt Stainmore».
Etter at Eirik ble beseiret og drept i slaget ved Stainmore, hvor det finnes få detaljer fra, er det sagt at Osulf tok kontrollen over hele Northumbria. Han ble siden etterfulgt av sin sønn, Waltheof.


Tegnsett.
Tegnsett eller tegnkoding er det som i datamaskiner definerer hvilket lesbart symbol som representeres av et gitt heltall. All tekst i datamaskiner er remser av heltall, i denne sammenhengen kalt "tegnkoder". Tegnkodenes digitale representasjon kan være oktetter, elektriske pulser, morsekode eller hva som helst som egner seg for elektronisk databehandling.
Det er viktig at tekstdata leses etter samme tegnsett som de ble skrevet med, ellers vil noen tegnkoder bli mistolket. Nordiske tegn og diakritiske tegn er mest sårbare for denne typen programvarefeil, ettersom de er forskjellig definert eller utelatt i forskjellige tegnsett. Når informasjon om hvilket tegnsett som er brukt ikke lagres sammen med teksten, som tilfellet er med tekstfiler, er dette et uunngåelig problem.
Det moderne Unicode (som er identisk med ISO/IEC-standarden IEC 10646) er en omfattende standard som inkluderer all verdens bokstaver, tall og andre symboler, og definerer hvordan hver av dem skal assosieres med en spesifikke tallverdier. Det finnes flere standarder for å oversette disse tallverdiene til oktetter. Noen eksempler er UTF-7, UTF-8, UTF-16, UCS-2 og UCS-4. I denne sammenhengen omfatter begrepet "tegnsett" også kodingen til oktetter.
Foruten Unicode finnes de nordiske bokstavene ÄÅÆÖØ og äåæöø (i den rekkefølgen) i følgende tegnsett: ISO-8859-1, "ISO-8859-4", "ISO-8859-9", "ISO-8859-10", "ISO-8859-14", "ISO-8859-15" og "ISO-8859-16". Bare de to siste av denne tegnsettfamilien inneholder eurotegnet €.
I ASCII-baserte tegnsett er det forskjell på tegnene for tallene og tallene selv; tegnene for tallene 0-9 har verdiene 48-57. På systemer der en byte er 8 bit, lagres også 7 bits ascii som 8 bit. Tegnsettet iso-8859-1 lagrer Å som 197, Æ som 198 og Ø som 216. Små bokstaver er 32 høyere enn de tilsvarende store. Enkle alfabetiseringsalgoritmer vil derfor sortere "ÆæØøÅå" som "ÅÆØåæø". De 256 første tegnene i unicode er de samme som i iso-8859-1, men bare de 128 første tegnene av utf-8 har samme digitale representasjon som i iso-8859-1, ettersom de 128 neste tar 2 oktetter i utf-8.


Lionel Richie.
Lionel Brockman Richie jr. (født 20. juni 1949 i Tuskegee, Alabama, USA) er en amerikansk R&B sanger, låtskriver, komponist, produsent og skuespiller.
Hans berømmelse startet da han var frontfigur i musikkgruppa The Commodores, et band som var meget populært i USA i 70-årene. De hadde flere hits som for eksempel «Easy», «Three Times A Lady», og «Brick House». Richie forlot The Commodores i 1981 til fordel for en solokarriere og ble med det en av de mest suksessrike artistene på 1980-tallet, med fem nummer 1 hits og 13 topp-10-hits på rad i USA.
For sangen «Say You, Say Me» fra filmen "Hvite netter" vant Richie Oscar for beste sang i 1985.
Rundt 1984 adopterte han sin datter Nicole Richie, kjent fra blant annet Reality-TV-serien "The Simple Life".
Han skrev også fredssangen «We Are the World» sammen med Michael Jackson. Sangen ble spilt inn og utgitt i 1985.


Ernst Reuter.
Ernst Reuter på et tysk frimerke fra 1958
Ernst Rudolf Johannes Reuter (født 29. juli 1889 i Åbenrå (da i Schleswig-Holstein, nå i Danmark), død 29. september 1953 i Berlin) var en tysk politiker. Sosialdemokraten Reuter var fra 1948 til sin død regjerende borgermester i Berlin (Vest-Berlin). Reuter var fra 1948 medlem uten stemmerett fra Berlin i den grunnlovsgivende forsamling det parlamentariske råd.


Karl Scheffler.
Karl Scheffler (født 27. februar 1869 i Hamburg, død 25. oktober 1951 i Überlingen) var en tysk kunstkritiker og forfatter.
Verker (utvalg).
Scheffler, Karl
Scheffler, Karl
Scheffler, Karl
Scheffler, Karl


Morcar av Northumbria.
Morcar (eller "Morkere") av Northumbria (død 1071) var sønn av Ælfgar av Mercia, jarl av Mercia, bror av Edwin, jarl av Merica. Morcar var jarl av Northumbria fra 1065 til 1066 – kun et knapt år – da han på grunn av Vilhelm Erobrerens erobring av England ble avsatt og erstattet av normannere.
I 1065 gjorde befolkningen opprør mot den daværende jarlen, Toste Godwinson, grunnet hans harde lover og skatter. Toste ble erstattet av Morcar da han ikke en gang fikk støtte fra broren Harald Godwinson og deretter erklært lovløs. Toste slo seg da sammen med den norske kongen Harald Hardråde og var med på invasjonen av England i 1066 med den store norske flåten. Morcar og hans bror gikk i mot nordmennene med en hær og gikk på store tap i slaget ved Fulford.
I september da Morcar ble gjort oppmerksom på at hertug Vilhelm II av Normandie forberedte seg på å invadere England for å kreve den engelske tronen fra kong Harald Godwinson ga Morcar sin troskapsed til normanneren. Harald Hardråde og Toste invaderte York, noen km nord for Gate Fulford. For å hindre den norske invasjonen av England marsjerte Harald Godwinson nordover med hær fra London. Harald Hardråde og Toste Godwinson ble overfalt da de var uforberedt med en mindre hærstyrke. Både norskekongen som Toste ble drept i det tre dager lange slaget ved Stamford Bridge. Kun noen dager går Vilhelm II av Normandie i land ved Pevensey i Sussex. Harald Godwinson må øyeblikkelig marsjere 380 km sørover i full fart for å møte den nye trusselen. De møtes den 14. oktober 1066. Med en teknologisk overlegen og ikke minst uthvilt hær vinnet Vilhelm slaget ved Hastings og Harald Godwinson blir drept.
Etter å ha forsøkt å sikre den engelske kronen for en angelsakser, en arving ønsket av den avdøde kongen Edvard Bekjenneren, må brødrene Morcar og Edwin underkaste seg Vilhelm, men mister sine jarldømmer. De forsøker seg med et opprør i nordlige England i 1068, men mislykkes totalt.
Selv om brødrene fikk tilgivelse forsøkte Edwin på nytt å gjenreise et walisisk opprør mot normannerne. I 1071 gikk Morcar sammen med Hereward the Wake i et nytt desperat opprør mot Vilhelm Erobreren på øya Ely. Opprøret var døpt til å mislykkes og gjorde det også. Mens Hereward unnslapp med noen tilhengere inn i det ville og utilgjengelige våtområdene ble Morcar tatt til fange og satt i fangenskap hvor han senere dør.


Mae West.
Mae West (født Mary Jane West 17. august 1893, død 22. november 1980) var en amerikansk skuespillerinne, dramatiker, sangerinne og sexsymbol.
West startet karrieren med vaudeville og på teaterscenen i New York, før hun senere flyttet til Hollywood på begynnelsen av 1930-tallet og begynte å spille inn filmer. Hun skrev selv manus til de fleste filmene sine, men fikk ofte problemer med sensurmyndighetene i på grunn av de mange seksuelle hentydningene i tekstene hennes.
Etter å ha trukket seg tilbake fra filmindustrien begynte hun igjen å underholde på scenen og spilte også inn flere musikkalbum. Hun gjorde et comeback i to filmer på 1970-tallet.
West døde 87 år gammel hjemme i leiligheten sin etter å ha fått hjerneslag.
Barndom.
Mary Jane West ble født 17. august 1893 i Bushwick i Brooklyn, New York City. Hun var datter av John Patrick West og Matilda «Tillie» Doelger (også skrevet Delker). Hun hadde to yngre søsken, Mildred Katherine «Beverly» West (1898–1982) og John Edwin West (1900–1964).
Hennes far var en bokser kjent som «Battlin' Jack West». Han arbeidet senere som politi før han startet sitt eget byrå som privatetterforsker. Hennes mor var en tidligere korsett- og motemodell. Familien var protestanter, til tross for at hennes mor angivelig var en jødisk immigrant fra Bayern i Tyskland. Både hennes irske bestemor på farsiden, som var katolikk, og andre katolske slektninger, fordømte karrieren og livsstilen hennes. Det samme gjorde tanten hennes som hjalp til da hun ble født. Enkelte har hevdet at bestefaren hennes på farsiden, John Edwin West, muligens var en afroamerikaner som så hvit ut.
Da West var liten bodde familien hennes i Woodhaven i Queens, og Williamsburg og Greenpoint i Brooklyn.
Tidlig karriere.
West var fem år gammel da hun opptrådte første gang for et publikum. Dette var på en sosial sammenkomst arrangert av en kirke. Sju år gammel begynte hun å opptre på amatørshow, og vant flere priser i lokale talentkonkurranser. I 1907, da hun var 14 år gammel, begynte hun profesjonelt med vaudeville som en del av Hal Clarendon Stock Company. I begynnelsen brukte West artistnavnet «Baby Mae», og prøvde flere ulike scenepersonligheter, inkludert en dragking, Sis Hopkins og en blackface coon sanger. Den velkjente gangen hennes sies å ha blitt inspirert av de kjente dragqueenene Bert Savoy og Julian Eltinge.
I 1911 opptrådte West for første gang på scenen på Broadway i teaterstykket "A La Broadway". Det ble imidlertid avsluttet etter åtte forestillinger. Deretter spilte hun i "Vera Violetta". Al Jolson var en annen nykommer i denne oppsetningen. I 1912 dukket hun også opp i den første forestillingen av "A Winsome Widow", som «babyvampen» La Petite Daffy.
I 1918 fikk West publisert bildet sitt på noteheftet til den populære sangen «Ev'rybody Shimmies Now». Samme året fikk hun sitt gjennombrudd i Broadway-teaterstykket "Sometime", der hun spilte mot Ed Wynn. Rollefiguren hennes, Mayme, danset shimmy. Etterhvert begynte også West å skrive sine egne dristige teaterstykker under pseudonymet «Jane Mast». Den første hovedrollen hennes på Broadway var i teaterstykket "Sex", som hun i tillegg både regisserte, produserte og hadde skrevet manuset til. Til tross for at kritikerne hatet det, var billettsalget høyt. Det beryktede teaterstykket ble også dårlig mottatt av de lokale myndighetene og ble stanset etter et politiraid der West og resten av skuespillerne ble arrestert.
Den 19. april 1927 ble West dømt til 10 dager i fengsel for «å ha fordervet moralen til ungdommen». Hun sonet dommen på Welfare Island (nå Roosevelt Island), og spiste middag med fengselsdirektøren og konen hans. West fortalte også til journalister at hun fikk lov til å bruke silkeunderbuksene sine. Hun slapp ut etter åtte dager på grunn av god oppførsel. Oppmerksomheten fra media gjorde henne enda mer kjent. Hennes neste teaterstykke, "The Drag", handlet om homofili og var det som West selv kalte et «komediedrama om livet». Etter flere prøvespillinger i Connecticut og New Jersey, annonserte West at teaterstykket skulle fremføres i New York. "The Drag" ble imidlertid aldri fremført på Broadway ettersom Society for the Prevention of Vice truet med å forby det dersom det ble satt opp. West støttet kvinnebevegelsen, men uttalte at hun ikke var en feminist. Hun støttet også de homofiles rettigheter.
West fortsatte å skrive teaterstykker, som blant annet "The Wicked Age", "Pleasure Man" og "The Constant Sinner". Oppsetningene var kontroversielle, men omtalen i media tiltrakk publikum. I 1928 ble teaterstykket "Diamond Lil", som handlet om en løssluppen dame på 1890-tallet, en stor suksess på Broadway.
Filmkarriere.
I 1932 ble West tilbudt en filmkontrakt av Paramount Pictures. Hun var da 38 år gammel, noe som var en uvanlig høy alder for et sexsymbol, og hun var derfor tvetydig ångående hennes egentlige alder. Hun flyttet til Hollywood og kjøpte en leilighet i The Ravenswood, en art deco-bygning som ble bygget av Paramount. Hun eide denne leiligheten, som var hennes favorittbosted, resten av livet.
Hennes første film var "Night After Night", der hun spilte mot sin gode venn George Raft. Hun var meget misfornøyd med manuset, og fikk derfor tillatelse til å skrive om sine egne replikker. Selv om rollen hennes ikke var så stor, uttalte Raft senere at «hun stjal alt utenom kameraene» om hennes prestasjon. Han dukket også opp i en rolle som seg selv i hennes siste film fra 1978, "Sextette".
I 1933 filmatiserte hun teaterstykket "Diamond Lil". Rollefiguren Diamond Lil ble omdøpt til Lady Lou og filmen fikk tittelen "She Done Him Wrong". I filmen spilte også Cary Grant i en av sine første større roller, noe som fikk fart på hans karriere. West hadde oppdaget Grant på filmstudioet og insisterte på at han skulle spille den mannlige hovedrollen. Til tross for at filmen var kontroversiell da den ble sluppet, ble den en stor suksess og ble nominert til Oscar for beste film. I ettertid hevdet West ofte at det var hun som hadde oppdaget Grant, men han påpekte at filmen var hans åttende for Paramount. I intervjuer roste han likevel West som en unik og kraftfull personlighet, og mente at han hadde lært det meste av det han kunne om å spille i komedier, fra å studere henne når hun jobbet. Privat kunne han være mer kritisk og uttalte at hun alltid gjorde som hun ville, og at alle andre led på grunn av konsekvensene.
I hennes neste film, "Jeg er ingen engel!", spilte hun også mot Cary Grant. West hadde skrevet manuset, men før filmen ble utgitt måtte de mange seksuelle hentydningene i sangene tones ned. Dette var en av de første filmene som fremstilte afroamerikanere positivt. Til tross for at de afroamerikanske kvinnene spiller tjenestepiker, fremstilles de også som gode venninner av Wests rollefigur, noe som ikke var akseptert på denne tiden. I tillegg var det vanlig av filmselskapene brukte hvite i rollene som afroamerikanere. Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn "She Done Him Wrong".
I 1933 var West den åttende største kinosuksessen i USA, og i 1935 var hun den nest høyest betalte personen i landet, kun slått av William Randolph Hearst. Til tross for dette var moralister opprørt over de seksuelle temaene i filmene hennes. I 1934 ble sensurloven strengere håndhevet i Hollywood, for å forhindre moralsk uakseptable filmer. Dette førte til at manusene hennes ble kraftig redigert. Løsningen hennes var å inkludere mange tvetydige replikker som ofte ikke ble oppdaget og dermed slapp igjennom sensuren.
Hennes neste film var "Det er ingen synd" i 1934. Deretter spilte hun i "Goin' To Town", som fikk blandet mottakelse. Filmen "Klondike Annie" fra 1936 handlet om religion og hykleri, og var svært kontroversiell. Mange filmkritikere har kalt den for hennes mesterverk på film. Samme året spilte West sammen med Randolph Scott i "Go West, Young Man". Manuset hadde hun basert på Lawrence Rileys suksessfulle Broadway-teaterstykke "Personal Appearance". Denne filmen, som ble regissert av Henry Hathaway, regnes som en av Wests dårligste fra denne perioden. I 1937 spilte hun i "Every Day's a Holiday", hennes siste film for Paramount.
Den 12. desember 1937 deltok West i to dristige sketsjer på buktaleren Edgar Bergens radioprogram. Hun spilte også seg selv og flørtet med Charlie McCarthy, Bergens dukke. Hennes opptreden ble så kontroversiell at dette ble siste gang hun dukket opp på radio før "The Perry Como Show" i 1949.
I 1939 tilbød Universal Pictures West å spille hovedrollen i filmen "My Little Chickadee", mot W. C. Fields. Etter å ha sluttet hos Paramount 18 måneder tidligere, var West interessert i en comebackfilm og takket ja til tilbudet. West kom dårlig overens med Fields, og likte ikke hans høye alkoholinntak. Til tross for dette ble filmen likevel en stor suksess og den mest suksessfulle av filmene til Fields.
I 1943 spilte hun i filmen "The Heat's On" for Columbia Pictures. Hun takket ja til rollen kun for å hjelpe regissøren og produsenten Gregory Ratoff å unngå konkurs. Filmen ble dårlig mottatt, både blant kritikerne og publikum. Dette var hennes siste film, før hun gjorde et comeback på 1970-tallet.
Mellomårene.
West på et publisitetsbilde fra 1953.
Etter å ha trukket seg ut av filmindustrien gikk West tilbake til å spille på teater og spilte blant annet i Broadway-teaterstykket "Catherine Was Great" i 1944. Dette var en parodi på Katarina den store av Russland. I teaterstykket bestod garden hennes av unge, høye og muskuløse menn. Hun turnerte med teaterstykket i USA i 1945.
Hun spilte også hovedrollen i en egen forestilling i Las Vegas, der hun sang mens hun var omringet av kroppsbyggere. En av kroppsbyggerne var Mickey Hargitay, noe som førte til at skuespillerinnen Jayne Mansfield fikk øye på ham da hun så en av Wests forestillinger. Da hun ble spurt hva hun ville ha den kvelden svarte Mansfield angivelig: «Jeg tar en biff og mannen til venstre!» West var svært negativ til forholdet mellom Hargitay og Mansfield, og innkalte til pressekonferanse der hun forlangte at han skulle avkrefte forholdet. Det gikk ikke helt som planlagt da han i stedet for å lese opp den ferdigskrevne talen, valgte å bekrefte at paret var svært forelsket og hadde bryllupsplaner. Hargitay fikk sparken og giftet seg senere med Mansfield.
I 1949 tilbød regissøren Billy Wilder henne rollen som Norma Desmond i filmen "Sunset Boulevard," men hun takket nei. Filmen handlet om en tidligere stumfilmstjerne som hadde gått i glemmeboken, men nektet å innse det selv. Rollen gikk til slutt til den tidligere stumfilmstjernen Gloria Swanson. Wilder uttalte senere: «Selve ideen om å gi rollen til Mae West var idiotisk. Vi trengte bare å prate med henne, for å finne ut at hun fortsatt synes hun var en så stor, tiltrekkende og sexy stjerne som hun alltid hadde vært.»
I 1958 dukket West opp på Oscar-utdelingen og fremførte sangen «Baby, It's Cold Outside» sammen med skuespilleren Rock Hudson.
I 1959 ble selvbiografien hennes, "Goodness Had Nothing To Do With It", utgitt og ble en bestselger.
Senere karriere.
West dukket en sjelden gang opp på TV-programmer, blant annet på "The Red Skelton Show" i 1960. Der fremførte hun en sketsj sammen med Skelton som handlet om selvbiografien hennes. I 1964 hadde hun en gjesterolle som seg selv i den populære komiserien "Mister Ed".
West fotografert i sitt hjem i 1973.
For å holde seg populær blant det yngre publikum spilte den over 70 år gamle West inn to Rock and roll-album, "Way Out West" og "Wild Christmas", på slutten av 1960-tallet. Singlen «Treat Him Right» fra albumet "Way Out West" ble en stor suksess. På albumet "Wild Christmas" spilte hun inn flere kjente julesanger, samt parodier på julesanger, som sangen «Santa Come Up and See Me».
Etter en 26 år lang pause fra filmindustrien spilte hun i filmen "Myra Breckinridge" i 1970, sammen med John Huston, Raquel Welch, Rex Reed og Farrah Fawcett. Filmen handlet om en mann som skifter kjønn for å bli kvinne. Den 77 år gamle West hadde en liten rolle som en middelaldrende kvinne som drev et talentbyrå for unge menn, som hun gjerne også hadde sex med. En av klientene hennes spilles av Tom Selleck i hans filmdebut. Filmen ble dårlig mottatt, både blant kritikerne og publikum, men ble likevel en kultklassiker og førte til økt interesse for West.
West spilte inn albumet "Great Balls of Fire" på 1970-tallet for MGM Records, der hun fremførte coverversjoner av sanger av blant andre Elvis Presley, The Beatles og The Rolling Stones. Selvbiografien hennes, "Goodness Had Nothing To Do With It", ble i tillegg publisert på nytt i en oppdatert versjon.
I 1976 stilte hun opp på TV-programmet "The Dick Cavett Show", der hun snakket om om livet og karrieren sin, samt kampen mot sensurmyndighetene. Hun fortalte også at hennes mor hadde støttet henne i alt hun gjorde, men at hun døde før West begynte i filmindustrien. På slutten av intervjuet sang hun «Frankie and Johnny» og «After You've Gone».
I 1978, 85 år gammel, spilte hun i filmen "Sextette". I den stjernespekkede filmen spilte også blant andre Timothy Dalton, Tony Curtis, Ringo Starr, Alice Cooper og Keith Moon. George Raft, som spilte mot West i hennes første film, dukket også opp i en liten rolle som seg selv. West sa for første gang «Er det en pistol du har i lommen, eller er du bare glad for å se meg?» i denne filmen, selv om det har blitt hevdet at hun sa det allerede i filmen "She Done Him Wrong" fra 1933. Filminnspillingen var preget av store utsettelser grunnet stadige endringer i manuset. På grunn av disse endringene, gikk West med på å få replikkene sine lest opp gjennom en mikrofon som var skjult i parykken hennes. Til tross for de daglige problemene, var West fast bestemt på å fullføre filmen. Likevel slet hun, ifølge regissør Ken Hughes, med desorientering, dårlig hukommelse og å ta imot instruksene hans. I tillegg gjorde det dårlige synet hennes det vanskelig å navigere seg rundt på settet. Hughes begynte derfor å filme West fra livet og opp, for å skjule produksjonsassistentene som krabbet rundt på gulvet mens de viste henne veien. Filmen ble dårlig mottatt, både blant kritikerne og publikum.
Privatliv.
Den 11. april 1911 giftet West seg med jazzsangeren Frank Wallace i Milwaukee i Wisconsin. De hadde møttes for første gang i 1909. Hun var 17 og han var 21 år gammel. West holdt ekteskapet hemmelig. I 1935, etter at West hadde laget flere filmsuksesser, oppdaget en kontorist vielsesattesten hennes og tipset pressen. Et vitnesbyrd som West hadde gjort under "Sex"-rettssaken i 1927 ble også oppdaget, der hun hadde erklært seg selv som gift. I begynnelsen nektet West for at hun hadde giftet seg med Wallace, men innrømmet det til slutt i juli 1937. Selv om ekteskapet var en realitet, bodde hun aldri med Wallace som mann og kone. Hun insisterte på at de skulle ha hvert sitt soverom, og sendte han også vekk på turné for å bli kvitt ham. West fikk en rettslig skilsmisse den 21. juli 1942, hvorpå Wallace trakk tilbake sin anmodning om underholdsbidrag. Hun vitnet at de bare hadde levd sammen «i noen få uker», og den endelige skilsmissen ble godkjent den 7. mai 1943.
I august 1980 snublet West da hun gikk ut av sengen. Etter fallet var hun ute av stand til å snakke og ble fraktet til sykehus. Tester viste at hun hadde fått hjerneslag. Sju dager senere, mens hun fortsatt var innlagt på sykehus, fikk hun en diabetisk reaksjon til innholdet i magesonden sin. Den 18. september fikk hun et nytt hjerneslag som lammet høyresiden på kroppen hennes. I tillegg pådro hun seg lungebetennelse. I november hadde tilstanden hennes forbedret seg, men prognosen var dårlig og hun ble sendt hjem. West døde i leiligheten sin i The Ravenswood den 22. november 1980, 87 år gammel. Hun ble begravd i familiegraven på Cypress Hills Cemetery i Brooklyn i New York.


Einar Wenes.
Einar Wenes (født 20. oktober 1922 i Orkdal, død 1. september 1985 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han scenedebuterte på Nationalteatret i 1927 i stykket "Ung rett". Han var også i flere år ved Den Nationale Scene i Bergen og Det Norske Teatret. Han var også i mange år freelance.


Arne Myrdal.
Arne Johannes Myrdal (født 2. november 1935, død 8. august 2007 i Arendal) var en omstridt norsk innvandringsmotstander og politisk aktivist. Han ble mest kjent for sin harde motstand mot innvandring i Norge tidlig på 1990-tallet, og hans omstridte virkemidler knyttet til denne politiske saken. Mest nevneverdig var at han i 1990 ble dømt til ett års fengsel for å ha planlagt å sprenge asylmottaket på Tromøy, samt hans tale på Youngstorget høsten 1991.
Hans rolle i gateslaget i Brumunddal sommeren 1991 fikk også stor medieoppmerksomhet. I 1987 var han med på å stifte Folkebevegelsen mot innvandring og var dens første leder.
Myrdal var lokalpolitisk aktiv for Arbeiderpartiet på 1960-tallet, men på grunn av stridigheter gikk han ut og stiftet Øyestad frie Arbeiderparti. På begynnelsen av 1980-tallet var han medforfatter på en kontroversiell bygdebok som fikk medieomtale i VG flere ganger. «Så har altså det utrolige skjedd – at en bygdebok er blitt bestseller!», skrev VG i 1981.
År før Folkebevegelsen mot innvandring.
Utdannelsen hans bestod av realskole, handelsskole og Befalsskolen for infanteriet. Myrdals arbeidspraksis var variert: I fire til fem år skrev han bygdebøker om Øyestad kommune utenfor Arendal og han arbeidet som hjelpearbeider på oljeanleggene Gullfaks B og C, Mongstad og Rafnes. Han drev virksomhet som skraphandler, arbeidet i Televerket, drev bilforretning i Arendal og var på sjøen.
I tiden før sitt engasjement mot innvandring var Myrdal lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han trakk seg fra Arbeiderpartiet da han ikke fikk verve hvem han ville til partiet, og startet Øyestad frie Arbeiderparti, som ved valget ble godt representert i kommunestyret. I åtte år representerte Myrdal dette partiet i kommunestyret og formannskapet i Øyestad.
Da Arne Myrdal på slutten av 1970-tallet ikke fikk i oppdrag å skrive bygdebok for Øyestad kommune, skrev han en likevel, og utgav bygdebøkene på eget forlag, for egen regning. Boka ble utgitt i 1981 og ble raskt en bestseller, men vakte også harnisk på grunn av sitt kontroversielle innhold. Striden rundt utgivelsen var grunnet i at Myrdal hadde «krydret» enkelte av bokas avsnitt med pikante episoder fra gammel og ny tid. Utgivelsen fikk førstsideoppslag i VG og var i følge avisa fylt med injurierende innhold. Øyestad historielag forsøkte å få den stoppet og flere i bygda mente den grafset i folks privatliv. «Så har altså det utrolig skjedd – at en bygdebok er blitt bestseller!», skrev VG i en av sine artikler i 1981.
Aktivisme og innvandringsmotstand.
Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble grunnlagt på et møte i Haugesund 3. oktober 1987 med Arne Myrdal fra Arendal som leder. Foranledningen var at Leiv B. Økland hadde delt ut løpesedler mot innvandring på Karmøy utenfor Haugesund. Dette ble dekket av Dagsrevyen. Gjennom flygeblad og leserinnlegg i dagspressen angrep det nystartede FMI innvandringen og innvandringspolitikken.
I januar 1989 ble Myrdal og flere andre arrestert for planer om å sprenge asylmottaket på Tromøy utenfor Arendal. Sprengstoff, tegninger og annet bevismateriale ble funnet ved ransaking hjemme hos Myrdal. Høsten 1989 ble han dømt til 1 1/2 års fengsel. En medsammensvoren fikk 1 år.
Den neste gangen Myrdal markerte seg i media var i april 1989, da Folkebevegelsen mot innvandring skulle arrangere landsmøte i Arendal. Landsmøtedelegatene ble møtt av demonstrerende blitzere som blokkerte adgangen til landsmøtelokalet på Central Hotell i Arendal. Landsmøtedeltakerne ble hilst som «nazisvin» og fysisk holdt tilbake når de prøvde å gå inn på hotellet. Det ble utvekslet spyttklyser, slag og spark. Dette var tredje året på rad at et landsmøte i FMI ble forsøkt stoppet av motdemonstranter. FMI gikk selv ut i etterkant og hevdet at møtet var holdt et annet hemmelig sted på forhånd, og at det falske møtet var forsøkt holdt for å fremprovosere aksjoner fra demonstranter.
Arendalspolitiets passivitet overfor demonstrantene vakte reaksjoner, blant annet fra politimesteren i Oslo:.
I april 1990 ble norske TV-seere vitne til det såkalte «Fevik-slaget» der innvandringsmotstandere som Kyvik og Holte, med Myrdal i spissen, angrep en gruppe demonstranter som kom til landsmøtet på Fevik i egen buss fra Kristiansand. Demonstrantene hadde ikke fått tillatelse fra politiet til å demonstrere.). De ble angrepet med trekøller og kjetting. Fem personer ble skadet og kjørt til legevakten efter tumultene. Myrdal ble tiltalt for å ha slått eller medvirket til å slå fem forskjellige personer som oppholdt seg utenfor møtelokalet. «Fevik-slaget» ble filmet av NRK, men statskanalen nektet å utgi filmopptakene til retten. Saken løste seg til slutt ved at rå-opptakene ble vist på TV. Myrdal ble i 1992 idømt fire måneders fengsel for dette angrepet. I tiltalen het det at Myrdal oppfordret folk til å legemskrenke demonstrantene som kom. «Kom an, vi tar dem», og «Kom igjen gutter, kom igjen» er utrop statsadvokatene tok med i tiltalebeslutningen for å illustrere Arne Myrdals rolle.
I juni 1990 ble Myrdal jaget fra et lovlig arrangert torgmøte i Tønsberg sentrum. Den tidligere FMI-lederen måtte trekke seg tilbake da flere hundre motdemonstranter gikk til angrep. Brorparten av demonstrantene kom fra Blitz-miljøet og SOS Rasisme i Oslo. Med Stein Lillevolden i spissen gikk de tilreisende blitzere og sympatisører til angrep på FMI-aktivistene. Før det hele var over og politiet grep inn, ble Myrdal slått og sparket av rasende antirasister. – Vi var forberedt på konfrontasjoner. Men vi kommer sterkere igjen. Neste gang er det Blitzfolket som får juling, uttalte Myrdal til Aftenposten.
I 1991 gikk Myrdal ut av FMI og startet sin egen organisasjon kalt «Norge Mot Innvandring» (NMI). Årsaken var at Myrdal ønsket mer handling og mindre prat.
Den siste dagen i august 1991 holdt Arne Myrdal og tilhengerne hans et møte i Brumunddal, et tettsted som hadde vært rystet av en rekke angrep mot innvandrere. Møtet endte med et gateslag der flere hundre blitzere og antirasister ble kjeppjaget av FMI-tilhengere og lokale ungdommer. Når Myrdal kommer tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møter 4000 mennesker opp og snur han ryggen.
9. november samme år vakte han på ny stor oppsikt da han holdt sin berømte tale på Youngstorget. Talen ble imidlertid et nederlag da rundt 10 000 motdemonstranter snudde ryggen til ham i en aksjon kalt "Vend Arne Myrdal ryggen". Det vakte også en viss oppsikt at datoen for talen falt på samme dato som Krystallnatten.
I juni 1992 hevdet Verdens Gang at at Myrdal i mai samme år hadde vært i kontakt med representanter for den svenske rasistorganisasjonen Vitt Ariskt Motstånd. Politiets overvåkingstjeneste uttalte til VG at de var svært skeptiske til en eventuell forbrødring mellom svenske og norske nasjonalister og svenske nynazister da de ble regnet som mye mer voldelige og aksjonsrettet enn sine norske kolleger. Myrdal skal ved flere anledninger ha møtt organisasjonens daværende leder, Magnus Malmgren, i Brumunddal og Eidsvoll-distriktet i midten av mai. I følge Myrdal for å drøfte hvordan de kunne gjøre «alt for fedrelandet». Malmgren var på den tiden domfelt en rekke ganger for blant annet overfall, voldsbruk og ildspåsettelse på en flyktningforlegning. VAM ble fra forskerhold betegnet som en ren terrororganisasjon. En lang rekke medlemmer av organisasjonen er dømt for svært alvorlige forhold som drap, overfall, bankran og våpentyverier. Myrdal uttalte til VG at: «For oss spiller det ingen rolle hvem vi samarbeider med, bare vi kjemper for samme sak».
Myrdal og det nystiftede NMI kom på nytt i offentlighetens søkelys da Myrdal gikk ut og hevdet han hadde opprettet et landssvikregister. I følge Myrdal drev NMIs lokallag innsamling av personopplysninger til det ulovlige registeret. I følge Dagbladet 23. oktober 1992 hadde Arne Myrdal først søkt Datatilsynet om konsesjon til å opprette registeret. I følge samme avis gjorde Myrdal dette etter oppfordring fra Vidar Kleppe, noe Kleppe bekreftet i et intervju med Dagbladet.
I november 1992 ble Arne Myrdal banket opp utenfor sitt hjem i Arendal. Angriperne – to menn og en kvinne – sa at overfallet var en hilsen fra SOS Rasisme og en takk for sist etter Fevik-slaget. SOS Rasisme sentralt tok kraftig avstand fra angrepet og hevdet at de ikke hadde noe med Fevik-slaget å gjøre.
Under lokalvalgkampen i 1991 hjalp Arne Myrdal FrP ved Jens Marcussen i Aust-Agder med å kjøre ut valgmateriell. Reaktualiseringen av EF/EU-spørsmålet førte imidlertid til at han to år seinere valgte å støtte Senterpartiet. Høsten 1994 takket FpU for sist ved å lansere en Ja til EU-plakat hvor Myrdal sammen med SVs Erik Solheim og SPs Anne Enger Lahnstein ble fremstilt sammen under tittelen «Nasjonal Samling mot EU».
Dømt for planlegging av angrep mot et uferdig asylmottak.
I romjula 1988 ble Arne Myrdal oppsøkt av FMI-aktivisten Tom Krømcke, og med seg på bussen til Arendal hadde Krømcke 2,3 kilo dynamitt. Denne dynamitten hadde han med seg inn i Myrdals hjem. Den påfølgende morgenen stormet politiets beredskapstropp Myrdals bolig. Politiet beslagla dynamitten og en detaljert liste over utstyr som skulle til for å gjennomføre et attentat mot asylmottaket på Tromøy (som på denne tida var under oppføring og fortsatt stod ubebodd). I politiavhør tilstod Myrdal å ha skrevet den detaljerte utstyrslista.
Myrdal ble siden tiltalt for å ha planlagt sprengningen av Hove asylmottak. I retten kom det fram at kronvitnet Tom Krømcke på forhånd hadde informert Overvåkningspolitiet om at dynamitten skulle overleveres til Myrdal, slik at politiet stod klar til å aksjonere i det dynamitten ble overlevert. Krømcke hevdet at han på et tidlig tidspunkt hadde blitt kjent med Myrdals planer om å sprenge asylmottaket, og han startet et dobbeltspill i samarbeid med Overvåkningspolitiet for å få Myrdal tatt på fersk gjerning. Kontakten med Overvåkningspolitiet ble innledet med hjelp fra en journalist (Finn Sjue) i avisa Klassekampen. I et intervju med Klassekampen slo Krømcke fast at han i sin tid hadde meldt seg inn i FMI ene og alene for å motarbeide organisasjonen.
Myrdal hevdet på sin side at han var blitt utsatt for et komplott. Ifølge Myrdal var det Krømcke som selv hadde foreslått å aksjonere mot asylmottaket og det var Krømcke som hadde fått han til å skrive ned den beslaglagte utstyrslista den samme kvelden som Krømcke kom med dynamitten – en kveld Myrdal var kraftig alkoholpåvirket og ikke tenkte over hva han gjorde. Etter norsk straffelov er det å planlegge en straffbar handling ikke straffbart i seg selv, men unntaket er oppbevaring av sprengstoff med formål å begå en straffbar handling.
Politiinspektør Iver Frigaard ved Overvåkingssentralen bekreftet i Agder lagmannsrett at det ideelle scenario sett fra hans synspunkt, ville ha vært å la Arne Myrdal og Tom Krømcke liste seg ut i nattens mulm og mørke med dynamitten før politiet slo til. Politiadjutant Jan Atle Hansen ved Arendal politikammer ville det imidlertid annerledes. Han lot sine tjenestemenn gå inn i Myrdals hjem mens Myrdal lå og sov, og saken ble dermed bevismessig vanskeliggjort – ikke minst fordi politiets informant og «muldvarp» Krømcke selv skulle delta i sprengningen av asylmottaket på Tromøy.
Påstand stod dermed mot påstand, og et momentet i saken ble spørsmålet om Krømckes troverdighet. Myrdal ble siktet for å ha hatt til hensikt å sprenge asylmottaket en måned før det var planlagt tatt i bruk. I dommen som fulgte ble Myrdal kjent skyldig på alle punkter, blant annet straffelovens §161 for å ha oppbevart sprengstoff i den hensikt å begå en straffbar handling. Det var dissens fra den ene av de tre fagdommerne, Sverre Innjord som mente kjennelsen måtte settes til side og saken tas opp igjen i sin fulle bredde. Dommeren fant at det ikke var presentert tilstrekkelige bevis for skyld under rettsforhandlingen. Han ble imidlertid nedstemt av sine kolleger, administrator, lagdommer John Årseth, og sorenskriver Birger Lassen. Myrdal ble idømt ett års fengsel.


Walter Momper.
Walter Momper (født 21. februar 1945 i Sulingen) er en tysk politiker (SPD). Fra 2001 har han vært president for Berlins parlament. Mellom 1989 og 1991 var han regjerende borgermester i Berlin (Vest-Berlin). Under hans regjeringstid falt Berlinmuren. Han var den siste borgermesteren i Vest-Berlin; etter det felles delstatsvalget i 1991 måtte hans regjering gå av. Han er utdannet statsviter.


Cleveland.
Cleveland er en by i delstaten Ohio i Amerikas forente stater. Byen ligger i det nordøstre Ohio, ved Eriesjøen. Cleveland er administrasjonssentrum i Cuyahoga County, og Ohios nest største by med 478 403 innbyggere (2000).
Historie.
Cleveland ble grunnlagt i 1796 ved Cuyahoga-elvens utløp, etter at en gruppe nybyggere under ledelse av Moses Cleaveland kjøpte landet av urbefolkningen. Etter at Ohioelven ble forbundet med Eriesjøen med en kanal i 1832 begynte Cleveland å vokse, da den ble et knutepunkt for trafikken mellom De store sjøer og Mississippielven.
Ohio ble etterhvert sentrum for en betydelig kull- og stålindustri. John D. Rockefeller bygde opp formuen sin i Cleveland, og i 1920 var byen vokst til USAs femte største by.
Etter Andre verdenskrig fulgte en periode med velstand for Cleveland. På 1960-tallet begynte imidlertid industrien å få problemer, og mange flyttet ut av byen til forstedene. Det kom også til raseopptøyer i Cleveland, i 1966 og 1968.
I 1978 greide ikke byen å betjene lånene sine, og ble med det den første store amerikanske byen siden depresjonen som gikk konkurs.
Politikk.
Det demokratiske parti har alltid stått sterkt i Cleveland, og byens to representanter i Representantenes hus er begge demokrater. John Kerry fikk flertallet av stemmene i byen under presidentvalget i 2004.
Frank G. Jackson er borgermester i byen (2006). Borgermesteren har stor makt, og kan i meget stor grad handle uten å legge saker frem for bystyret. Cleveland var den første større byen i USA som hadde en svart borgermester, Carl B. Stokes (1968–71).
Næringsliv.
Cleveland har tradisjonelt vært et sentrum for stålindustri og eksport, da plasseringen ved Eriesjøen og Cuyahogaelven har gjort byen til et samferdselsknutepunkt. De siste årenes nedgang i amerikansk industri har rammet byen, men en oppgang i servicenæringer har til en viss grad kompensert for dette.
På 2000-tallet har Cleveland satset tungt på høyteknologi som forskning på brenselceller og bioteknologi. Byens mange universiteter er en viktig brikke i dette miljøet. Offentlige myndigheter har satset mye på å bygge ut en moderne infrastruktur for telekom for å tiltrekke seg nye selskaper i høyteknologiske bransjer.
Kultur.
Cleveland har tre profesjonelle toppidrettslag. Cleveland Indians spiller i Major League Baseball, Cleveland Browns spiller i National Football League og Cleveland Cavaliers spiller i National Basketball Association.
Cleveland Orchestra er et symfoniorkester som holder til i Cleveland. Det er regnet som et av de fem store symfoniorkestrene i USA.
En viktig turistattraksjon i Cleveland er Rockens æresgalleri. Et annet viktig museum i byen er Cleveland Museum of Art.


Verdens 100 mektigste kvinner.
"Verdens 100 mektigste kvinner" er en liste publisert årlig av magasinet "Forbes", hvor verdens 100 mektigste kvinner rangeres, basert på synlighet i media og økonomisk innflytelse. Listen redigeres av redaktør Elizabeth MacDonald og journalist Chana Schoenberger, og har blitt utgitt siden 2004.
I 2004 og 2005 toppet USAs utenriksminister Condoleezza Rice listen. Fra og med 2006 har Tysklands kansler Angela Merkel blitt utpekt til den mektigste kvinnen i verden.


Detroit Lions.
Detroit Lions er et amerikansk fotball-lag som holder til i Detroit i Michigan. De tilhører National Football League, og spiller i Northern Division i National Football Conference.
Klubben ble stiftet i 1930 under navnet Portsmouth Spartans i byen Portsmouth i Ohio. De flyttet til Detroit i 1934, på grunn av depresjonen.
Detroit Lions har fire NFL-seiere, men har aldri kommet til Super Bowl.
Klubbens farger er blå, sølv og sort. General manager er Matt Millen. Detroit Lions hjemmearena er Ford Field.
Eksterne lenker.
Lions, Detroit


Dassault Mirage F1.
Dassault Mirage F1 er et enseters jagerfly bygget av Dassault Aviation. Flyets hovedoppgaver er luftherredømme og angrep på bakkemål.
Bakgrunn.
Dassault fikk i 1964 i oppgave av franske myndigheter å utvikle en etterfølger til Mirage III og Mirage V jagerflyene. To prototyper ble utviklet parallelt, Mirage F1 utstyrt med en SNECMA Atar turbojetmotor og det større to-seters jagerflyet Mirage F2 som var utstyrt med en SNECMA TF-306 turbofanmotor og var det flyet som egentlig var utviklet etter de spesifikasjonene myndighetene hadde satt som mål. Men den mindre og enklere Mirage F1 ble til slutt foretrukket og Mirage F2 ble kansellert etter én prototype.
Historie og utvikling.
Den første Mirage F1 prototypen, som ble utviklet av Dassault på egen regning, hadde sin første flytur 23. desember 1966. I motsetning til sine forgjengere har F1 vanlige vinger som er montert høyt på flyskroget, mens tidligere Mirage-modeller hadde lavt montert deltavinge. I tillegg har F1 et vanlig haleror.
Flytypen ble offisielt akseptert av det franske luftforsvaret i mai 1967 da de bestilte 3 nye prototyper. Med større skyvekraft og SNECMA Atar 9K-50 turbojetmotorer med etterbrenner, var Mirage F1 et langt sterkere jagerfly enn Mirage III.
Mirage F1 kom i tjeneste ved det franske luftforsvaret i mai 1973, da den første produksjonsvarianten ble levert. I begynnelsen var flyet kun bevæpnet med to 30 mm kanoner, men i 1976 ble luft-til-luft missilet R530 tilgjengelig for bruk. Et år senere ble også R550 Magic tilgjengelig for bruk på F1. I det samme tidsrommet ble det amerikanske missilet, AIM-9 Sidewinder tilgjengelig for flytypen.
Nye 79 fly ble levert i tidsperioden fra mars 1977 til desember 1983. Disse var av varianten Mirage F1C-200, som hadde en fastmontert sonde til bruk ved lufttanking.
Mirage F1 var i tjeneste ved det franske luftforsvaret fram til Mirage 2000 kom i tjeneste.
Beskrivelse.
På tross av mindre vingespenn enn Mirage III har F1 likevel vist seg klart overlegen sin forgjenger. Den kan bære 40% mer drivstoff, ta av på en kortere rullebane, har bedre rekkevidde ved flyging i lav høyde og er mer manøvreringsdyktig.
For å kunne møte det franske luftforsvarets krav om en allværs avskjæringsjager var den første produksjonsvarianten, Mirage F1C, utstyrt med en Thompson-CSF Cyrano IV radar. Den nyere varianten, Cyrano IV-1, var bedre i stand til å oppdage lavtflygende mål.
Varianter.
Mirage F1C var den første produksjonsvarianten og den som alle andre varianter er basert på, direkte eller indirekte. Den ble fulgt av F1C-200 utstyrt med en sonde for lufttanking og jagerbomberen F1CT som var konverterte F1C-200. F1B var et to-seters treningsfly basert på F1C, og F1CR-200 var et rekognoseringsfly basert på F1C-200.
Eksportvariantene er F1A, som er en forenklet variant av F1C, F1E som er en jagerbombervariant av F1C og F1D som er et to-seters treningsfly basert på F1E.
Mirage F1A.
Mirage F1A en en nedgradert variant av F1C Mirage, utviklet for det sørafrikanske flyvåpenet. Cyrano IVM radaren ble byttet ut med en EMD Aïda II radar, men varianten var billigere og hadde bedre kapasitet for nyttelast i tillegg til bedre rekkevidde.
F1A ble bare brukt av Sør-Afrika, som kjøpte 32 fly under betegnelsen Mirage F1AZ, og Libya som kjøpte 16 fly under betegnelsen Mirage F1AD.
Mirage F1B.
Mirage F1B er to-seters treningsfly basert på Mirage F1C. 20 av disse ble levert til Armée de l'Air mellom 1980 og 1983. I tillegg har F1B blitt eksportert til Irak, som fikk levert 15 fly under betegnelsen Mirage F1BQ, Jordan som fikk to Mirage F1BJ. Seks Mirage F1BK ble også eksportert til Kuwait og fire Mirage F1BE til Spania.
Mirage F1B er 30 cm lenger enn F1C, og for å få plass til den ekstra cockpiten ble en drivstofftank og de interne kanonene fjernet. Ellers er F1B stridsdyktig og kan blant annet utstyres med eksterne kanonpoder.
Mirage F1C.
Mirage F1C er den opprinnelige varianten. I alt ble 83 F1C levert til Armée de l'Air fra mai 1973. Ytterligere 79 F1C-200 ble levert mellom 1977 og 1983 – disse var utstyrt med en sonde for lufttanking.
F1C ble også eksportert til Hellas som fikk levert 40 fly under betegnelsen Mirage F1CG fra 1975, Jordan 17 Mirage F1CJ fra 1981, Kuwait som fikk levert 18 F1CK fra 1976 og 9 av den oppgraderte multirollevarianten Mirage F1CK-2 fra 1984 (senere ble alle gjenværende F1CK oppgradert til F1CK-2 standard), Marokko fikk levert 30 Mirage F1CH fra 1978, Sør-Afrika fikk 16 Mirage F1CZ fra 1975 og Spania 45 Mirage F1EE under den lokale betegnelsen C.14A.
Mirage F1CR.
Mirage F1CR-200 er et taktisk rekognoseringsfly basert på Mirage F1C-200. Denne varianten fløy første gang 20. november 1981 og ble tatt i bruk av Armée de l'Air fra juli 1983. I alt 64 F1CR-200 ble produsert. F1CR-200 er utstyrt med en rekognoseringspakke som benytter både kameraer, radar og forskjellige sensorer. Ytterligere rekognoseringsutstyr kan også monteres eksternt. F1CR-200 er også utstyrt med luft-til-luft missiler og kan bære våpen på eksterne stasjoner under vingene.
Ytelser og andre spesifikasjoner tilsvarer F1C-200. F1CR-200 har en operativ rekkevidde på 1 390 km utstyrt med én ekstern rekognoseringspod og to eksterne drivstofftanker.
Franske F1CR-200 ble brukt som rekognoseringsfly i begynnelsen av operasjon Desert Storm, men ble etterhvert satt på bakken fordi man fryktet at flytypen ville bli forvekslet med irakiske Mirage F1 jagerfly. Senere under operasjonen ble de franske F1CR-200 brukt til å bombe irakiske posisjoner.
Mirage F1CT.
Mirage F1TC er konverterte F1C-200 utstyrt som taktiske jagerbombere. Mirage F1TC ble utviklet som en følge av et overskudd av F1C jagerfly etterhvert som de ble erstattet av den mer moderne Dassault Mirage 2000. Mirage F1TC er utstyrt med blant annet en Cyrano IVMR radar med bedre kapasitet for luft-til-bakke, forsterket vinge og avionikk og våpensystemer tilpasset flyets rolle.
Denne varianten ble levert til Armée de l'Air fra 1992.
Mirage F1D.
Mirage F1D er et to-seters treningsfly basert på Mirage F1E.
Mirage F1E.
Mirage F1E er en multirolle-/jagerbombervariant av F1C for eksport. Varianter av denne har blitt eksportert til en rekke land, blant annet til Ecuador som fikk levert 16 fly under betegnelsen Mirage F1JA, Irak fikk levert 93 Mirage F1EQ, Jordan 17 Mirage F1EJ, Libya 16 Mirage F1ED, Marokko 20 Mirage F1EH, Qatar fikk levert 12 Mirage F1EDA og Spania 22 Mirage F1EE-200 under den lokale betegnelsen C.14B.
Mirage F1.M53.
Mirage F1.M53 som fløy første gang 22. desember 1964 var en eksperimentell variant utstyrt med den kraftigere SNECMA M53 turbofanmotoren. F1.M53 var basert på F1C, men skroget og understellet måtte forsterkes og flyet måtte utstyres med større luftinntak. F1.M53 ble markedsført som en etterfølger for Lockheed F-104 Starfighter i konkurranse med Saab 37 Viggen og General Dynamics F-16og når F16 fikk kontraktene ble videre utvikling av F1.M53 stanset.


Flussyre.
Flussyre er ei svak syre med kjemisk formel HF. Flussyre danner hydrogenbindinger. Siden syra reagerer med glass må den oppbevares i plastemballasje.
Syra er etsende selv i små konsentrasjoner. Fluorionet kan trenge inn i huden og binde seg til kalsium. Får en flussyre på huden kan det gjøre skade flere timer etter kontakten.
Produksjon.
Mineralet flusspat (kalsiumfluorid CaF2) og svovelsyre brukes til å produsere flussyre.
CaF2 + H2SO4 → 2HF + CaSO4
Bruk.
Flussyre løser oksider godt. Derfor kan HF brukes til å rense metaller som uran og aluminium og halvmetaller som silisium. Syra brukes også til å etse glass og som råstoff i produksjon av fluorforbindelser.


Ricardo Costa.
Ricardo Miguel Moreira da Costa (født 16. mai 1981 i Vila Nova de Gaia), vanligvis kjent som Ricardo Costa, er en portugisisk fotballspiller. Han spiller i forsvaret til Valencia.
Costa debuterte på Portos førstelag i en kamp mot Boavista i 2002.
Han spilte for Portugals ungdomslandslag, og var også en del av laget som spilte under OL 2004 i Athen. Han var også med i Portugals tropp til VM 2006 i Tyskland.


Synteliidae.
Synteliidae er en liten gruppe av biller som er beslektet med stumpbillene. Det er kjent arter fra Øst-Asia og fra Mexico.
Utseende.
Middelsstore ("S. histeroides" er 11-16 mm), avlange, flate, blanke biller. De ligner på stumpbiller men har en mer avlang kroppsform. Hodet er stort, omtrent så bredt som brystskjoldet, med store, fremoverrettede kjever (mandibler). Fasettøynene er små og stikker ikke ut fra omrisset av hodet. Antennene er kølleformede med en kompakt, fire-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent like langt som bredt, blankt, med en smal, tydelig avsatt list langs bak- og sidekantene. Brystskjoldet er bredest ved de litt fremstikkende fremhjørnene. Dekkvingene er lenger enn til sammen brede, og er tvert avkuttet bakerst slik at bakkroppsspissen (pygidiet) er udekket. Denne er tett og grovt punktert. Hos noen arter er punktstripene nær midten av dekkvingene ufullstendige (som hos stumpbiller), slik at det er et tydelig, speilblankt felt i midten, andre arter har fullstendige punktstriper. Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) har flere pigger på utsiden og dessuten en kraftig spore på frem- og mellomleggene. Føttene er slanke.
Levevis.
Økologisk ligner Synteliidae trolig på sine slektninger stumpbillene.


Finansdirektør.
Finansdirektør eller chief financial officer (CFO) (engelskspråklig tittel) er en tittel som brukes for den øverste økonomistillingen i et større aksjeselskap, konsern eller en næringslivsorganisasjon. En CFO rapporterer normalt til daglig leder (administrerende direktør) og styret i virksomheten.
I Norge bruker man også titlene "økonomidirektør" og "økonomisjef".


Anne Marit Jacobsen.
Anne Marit Jacobsen (født 7. november 1946) er en norsk skuespiller, kjent fra teater, revyscene, fjernsyn og film. Hun slo gjennom som Hedvig i Fjernsynsteatrets oppsetning av Ibsens "Vildanden" i 1970.
Jacobsen er utdannet ved Statens Teaterskole, og debuterte på Nationaltheatret i 1969 som Rikke i "Narren og hans hertug", skrevet av Stein Mehren.
Anne Marit Jacobsen er datter av sanger og skuespiller Randi Heide Steen, niese av Kari Diesen og kusine av skuespiller Harald Heide-Steen jr.
Teater.
Hun fikk fast ansettelse ved Nationaltheatret fra 1970, og bemerket seg raskt med varsomme tolkninger av unge piker i kjente stykker som "Kong Lear", "Kirsebærhaven" og "Spöksonaten".
I 1973 gjestet hun Den Nationale Scene med det som blir beskrevet som fremragende innsats i rollen som Inger i stykket "Ordet" av Kaj Munk. På Nationaltheatret markerte hun seg videre i dramatiske roller som Sonja i Tsjekhovs "Onkel Vanja" og hovedrollen i Kjetil Bang Hansens oppsetning av Åge Rønnings "Kolbes reise" i 1986. Hun trives også i farser og komedier slik som "Bloody Mary", Holbergs "Den Vægelsindede" og Oscar Wildes "Hvem er Ernest?".
På Torshovteatret har hun spilt ulike roller som Fru Linde i "Et dukkehjem", tittelrollen i Shakespeares "Johan uten land" og Rosa i Dario Fos "Pomp og prakt". Særlig hadde hun suksess med Willy Russels "En kvinnes monolog" og "Lilli Valentin" fra 1989. Sistnevnte ble spilt over 300 ganger for mer enn 100 000 publikummere over en tidsperiode på 15 år..
I 2006 spilte hun igjen en Ibsenrolle, da hun var Fru Alving i "Gengangere". Høsten 2007 spiller hun Nille i Holbergs "Erasmus Montanus".
Revy.
Jacobsen er en høyt anerkjent revyskuespiller, og har deltatt i en mengde revyer siden 1980-tallet. I revyene får hun ofte brukt sitt imitasjonstalent, særlig kjent er hennes presise parodier av Gro Harlem Brundtland.
Fjernsyn.
Anne Marit Jacobsen ble kjent for et større publikum da hun spilte en følsom og sårbar Hedvig i Ibsens "Vildanden" som ble sendt i Fjernsynsteatret i 1970. NRKs prisbelønte Montreux-bidrag "Hilde? På TV?!" i 1986, var bygd rundt hennes mangfoldige talent som sanger og entertainer. Fra 1990-tallet husker mange henne i rollen som Anna Nedrebø i den populære serien "Vestavind" fra 1995. I 2006 deltok hun i to populære serier; "Sejer - Svarte sekunder" og ’’Etaten’’.
Film.
Hun filmdebuterte 1965 i filmen "4x4" og hadde videre hovedrollen i "Marikens bryllup" (1972). Utover dette har hun hatt en mengde biroller i norske filmer.


Lø skole.
Lø Skole er en kommunal barneskole i Steinkjer kommune med elever fra 1.–7. trinn. Skolen satser hardt på aldersblanding, nye læringsmetoder og fleksibel skoledag for elevene. Skolen er medlem i HEFRES, og har ordninger som gjør at elevene har tilbud om minimum én time fysisk fostring på skolen hver dag. Lø skoles adresse er Løsbergveien 85, 7712 Steinkjer.
Historie.
I 1968 ble Bruheim, Mære og Vollan skolekretser slått sammen med Mære som skolested. Elever fra Lø- og Sørliaområdet måtte derfor gå på skole på Mære, mens elever fra Figga ble overført til Steinkjer skolekrets. Etter noen år skjedde det imidlertid en utvikling av boligfeltene i Sørlia/Lø/Figga, Lerkehaug og Mære. Det ble bygget mange nye boliger og en nedsatt komité fant ut at det var behov for en ny barneskole (1.-7. klassetrinn). Først og fremst ble skolen bygget med tanke på elever fra Lø, Sørlia og Figga, men i et lengre perspektiv var det mulig at også elever fra Lerkehaug skulle være elever der. Lø Skole ble dimensjonert for to parallellklasser pr. klassetrinn, og ble tatt i bruk høsten 1975. Totalkostnadene for bygging av skolen var kroner 5 803 458.


Indra Nooyi.
Indra Krishnamurthy Nooyi (født 28. oktober 1955 i Madras ("Chennai"), India) er fra oktober 2006 "Chief executive officer" (administrerende direktør) for PepsiCo, Inc.
Nooyi studerte ved Madras Christian College og ved Indian Institue of Management i Kolkata. Der tok hun mastergrad i økonomi og markedsføring.
Etter studiene arbeidet hun i to år som produktsjef ved "Johnson & Johnson" og i tekstilselskapet "Mettur Beardsell, Ltd.".
Hun studerte ved Yale School of Management der hun gikk ut med "Master of Public and Private Management".
Fra 1980 arbeidet hun i seks år for Boston Consulting Group.
I 1986 begynte hun i Motorola som visepresident og direktør for forretningsstrategi og planlegging.
I 1990 var hun Senior Vice President for strategi og strategisk markedsføring i "Asea Brown Boveri".
I 1994 gikk hun til Pepsi, der hun fikk en stilling som "Senior Vice President" for "strategisk planlegging". To år senere ble hun "Senior Vice President" for forretningsstrategi og -utvikling.
I februar 2000 ble hun "Senior Vice President", og i mai 2001 ble hun Chief financial officer. Fra oktober 2006 er hun selskapets CEO.
Hun er bosatt i Greenwich, Connecticut.
I 2006 rangerte magasinet Forbes Indra Nooyi på fjerdeplass på listen over verdens 100 mektigste kvinner.


Roald Bergsaker.
Roald Georg Bergsaker (født 5. juli 1942 i Sandnes) var fylkesordfører i Rogaland fylkeskommune fra 1999 til 2007. Han representerer Høyre og har tidligere vært ordfører i Sandnes.
Bergsaker var, før han ble fylkesordfører, direktør i Forus Industritomteselskap.
Bergsaker stilte i 2007 som kandidat til presidentvervet i Norges Idrettsforbund, men tapte valget mot Tove Paule.


Diao Chan.
Diaochan. Èn av de "Fire Skjønnheter".Diaochan (Tradisjonell kinesisk 貂蟬, forenklet kinesisk: 貂蝉, pinyin: "Diāochán") var én av de "Fire Skjønnheter" fra det gamle Kina. Det er blitt sagt at hun ble født i 169. I motsetning til de andre tre skjønnhetene, blir Diaochan aldri nevnt i noen historiske nedskrivninger som eksisterer. Hun er mest sannsynlig en oppdiktet figur. Ifølge historiske nedskrivninger hadde Lu Bu et forhold med en av Dong Zhuo sine kammerpiker; men det finnes ingen beviser på at denne personens navn var Diaochan. Dette er faktisk ekstremt usannsynlig, fordi "Diào" er og var ikke et vanlig brukt kinesisk familienavn.
Diaochan dukker opp i Beretningen om de tre kongedømmer, hvor hun deltok i et komplott arrangert av sin adoptivfar Wang Yun for å forføre den mektige generalen Lu Bu, og til slutt overtale ham til å drepe sin adoptivfar Dong Zhuo. Dette gjorde hun ved å bli Dong Zhuo sin konkubine men også Lu Bu sin forlovede. Derfra kunne hun manipulere dem begge gjennom deres sjalusi og egen sjarm. Dong Zuo sin taktiker, Li Ru, så hvor mye Diaochan drev både Herren og Krigeren gal, så han foreslo for Dong Zhuo at det ville være best å bare gi Diaochan til Lu Bu i stedenfor å kjempe om henne. Da Dong Zhuo fikk høre dette, truet han Li Ru med døden og stadfestet at ingen kriger var verdt det som Diaochan var for ham. Diaochan hadde tvunnet Lu Bu rundt sin finger. Hun fortalte ham at når hun var sammen med Dong Zhuo var hun ulykkelig og at hun bare hadde lyst til å være sammen med han. Lu Bu var så sint at han gikk rett til Wang Yun og la planer om Dong Zhuos død. Etter Dong Zhuo sin død måtte Lu Bu flykte for livet og han tapte en kamp mot Dong Zhuo sine generaler. Men han klarte til slutt å møte opp med Diaochan igjen. Diaochan fulgte Lu Bu under hans tid som kjeltring og lederskap fram til han tok Cao Cao sitt slott ved Puyang. Sammen reiste de rundt i landet fram til Cao Cao sine styrker erobret basen hans, Xiapi. Novellen forteller ikke noe mer om Diaochan etter dette.
Dynasty Warriors.
Diaochan er også en spillbar figur i Dynasty Warriors serien av Koei, hvor hennes valgte våpen er to septre.


Eric Burdon.
Eric Victor Burdon (født 11. mai 1941 Walker Newcastle-upon-Tyne, Northumberland) var vokalist og frontmann for den engelske rockegruppa The Animals og senere gruppa War.
The Animals.
Han var med å starte The Animals i Newcastle i 1962, da han sluttet seg til gruppen Alan Price Combo fra 1958, og denne skiftet navn like etter at Burdon ble med. The Animals spilte elektrisk basert blues-musikk og bluesrock og ble i USA et av de førende bandene i Den britiske bølgen som introduserte britisk musikk og mote til USA, sammen med grupper som The Beatles, The Who, The Rolling Stones, The Dave Clark Five og The Kinks.
Burdon energiske opptreden og kraftfulle stemme var sentral på Animals-klassikere som «House of the Rising Sun», «Don't Let Me Be Misunderstood», «Bring It On Home to Me» «Don't Bring Me down», «See See Rider» og «We Gotta Get Out of this Place».
Eric Burdon and the New Animals.
Mot slutten av 1966 hadde alle de originale bandmedlemmene forlatt gruppa, inklusive Alan Price. Burdon startet da gruppa Eric Burdon and the Animals, med den senere Family-medlem John Weider og senere The Police gitaristen Andy Summers. De gikk også under navnet Eric Burdon and the New Animals og spilte en mer psykedelisk inspirert musikk, og fikk listetopper med sangene «San Franciscan Nights», «When I Was Young», «Sky Pilot» og «Monterey».
War.
Eric Burdon and the New Animals varte fram til 1969 da Burdon gikk med i den californiske funkrockgruppen War. Deres første album sammen var fra april 1970 med navn "Eric Burdon Declares «War»", som blant annet inneholder de kjente sangene «Spill The Wine» og «Tobacco Road». I september samme år ga de ut dobbeltalbumet "The Black-Man's Burdon", det siste kun med moderat suksess utover i 1971. Burdon kollapset på scenen under et astmaanfall, og forlot deretter gruppen.
Solo.
Burdon innledet en solokarriere etter samarbeidet med War, og dannet et band med navn Eric Burdon Band. Her videreførte han sin hardrock/heavy metal/funkstil, og ga i desember samme år ut albumet "Guilty!", hvor også Jimmy Witherspoon bidro. Bandet ga ut en rekke album og hadde omfattende turnevirksomhet, både i Storbritannia, USA og Tyskland. Flere av albumene ble spilt inn i både Tyskland og i Irland.
Burdon deltok i noen korte samlinger av det originale Animals i 1976 og 1983, men ikke noe av dette var av varig karakter, selv om de i 1983 ga ut singelen «The Night». I 1982 utkom den delvis biografiske filmen Comeback, med Burdon i hovedrollen som seg selv.
I 2004 kom hans første album med nytt materiale på 16 år, "My Secret Life". Den ble fulgt opp med "Athens Traffic Live" året etter, spilt inn i Hellas og med en bonus DVD. I 2006 kom blues-R/B-albumet "Soul of a Man", dedisert til Ray Charles og John Lee Hooker.
Han har hatt en rekke grupper som har opptrådt under navnet Eric Burdon Band, Eric Burdon's Fire Department eller lignende varianter med stadig skiftende musikere. Hans popularitet har gjennomgående vært større utenfor Storbritannia. Han reiser fortsatt rundt og opptrer, og var i Norge senest i 2005.
Trivia.
Det er påstått at Eric Burdon er den såkalte «Eggman» i The Beatles' sang «I Am the Walrus». Dette skyldes at han ble kalt «Eggs» av sine venner, noe som skal stamme fra at han knuste egg over nakne jenter. I sin biografi sier Burdon at en slik episode en gang skjedde mens John Lennon var til stede, og han hadde da ropt «Go on, go get it, Eggman...».


Stumpbiller.
Stumpbiller (Histeridae) er en ganske artsrik gruppe av biller. De varierer veldig i form men de fleste kan kjennes på kølleformede antenner kombinert med dekkvinger som ikke når helt til bakkroppsspissen, og fremoverrettede kjever. Stumpbillene er rovdyr som særlig er knyttet til råtnende materiale av ulike slag, der de lever av andre insekter, særlig larver. Mange arter lever i maurtuer, såkalte myrmekofiler.
Utseende.
Små til middelsstore (1 – 25 mm), som oftest blanke biller. Kroppsformen varierer fra bredt oval til langstrakt, og fra nesten kulerund til ganske flat. Hodet kan trekkes tilbake inn under brystskjoldet. Antennene er 11-leddete, det første leddet er ganske langt og antennene er knebøyde mellom det første leddet og resten. De tre ytterste leddene danner en kraftig kølle. Kjevene (mandiblene) er vanligvis fremoverrettede, og kan bli ganske lange. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis bredere enn langt, men det finnes også arter med et langsmalt pronotum. Det er gjerne tett punktert og blankt. Mange arter har en dyp fure på hver side av brystskjoldet. Dekkvingene er tvert avskåret bakerst, og vanligvis er de to bakerste bakkroppsleddene udekket. Det bakerste av bakkroppsleddene, pygidiet, er stort og oftest tett punktert. Hos mange arter er dekkvingenes punktstriper avbrutt i midten nær midtlinjen, slik at det dannes et speilblankt parti midt på oversiden. Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) er vanligvis mer eller mindre avflatet, med pigger eller tenner på utsiden. Beina kan foldes tett inntil kroppen slik at billens overflate blit helt slett. Da billene også er svært harde, gjør dette dem temmelig uangripelige, noe som særlig er nyttig for de artene som lever omgitt av aggressive maur i maurtuer.
Larvene er langstrakte med et firkantet hode og korte bein.
Levevis.
Stumpbillene kan finnes i mange ulike habitater men de fleste er på en eller annen måte knyttet til råtnende dyre- eller plantemateriale. De er rovdyr som lever av andre insekter, for eksempel fluelarver eller billelarver. Mange arter finnes på møkk eller åtsel. Den lille arten "Carcinops pumilio" er meget vanlig i hønsehus, der den er å regne som et nyttedyr fordi den spiser fluelarver og bidrar til å holde fluebestandene nede. Andre arter, som gjerne er flate på form, lever under barken på døde trær. En del arter har spesialisert seg på barkbiller. Disse er tynne og sylindriske slik at de kan komme til i barkbillenes ganger. Noen arter er knyttet til reir av gnagere eller fugler. Ganske mange arter lever i kolonier av sosiale insekter, særlig maurtuer. Insekter som er knyttet til maur kalles myrmekofiler.


Liste over naturreservater i Nordland.
Se også.
Naturreservater i Nordland


Willy Messerschmitt.
Wilhelm Emil «Willy» Messerschmitt (født 26. juni 1898 i Frankfurt am Main, død 15. september 1978 i München) var en tysk flykonstruktør og industriherre.
I 1923 grunnla han en flyfabrikk i Augsburg i Tyskland. I perioden fra 1931 til 1945 produserte han et stort antall jakt- og bombefly. Flyet som er blitt best kjent, er Messerschmitt Bf 109. Etter andre verdenskrig har fabrikken også produsert motorsykler og symaskiner samt utenlandske fly på lisens.
Messerschmitt, Willy
Messerschmitt, Willy


Stumpbiller (Histeroidea).
Stumpbiller (Histeroidea) er en gruppe (overfamilie) av biller som omfatter den store familien stumpbiller (Histeridae) og de to små famiiene sevjebiller (Sphaeritidae) og Synteliidae. Denne gruppen kan kjennes på at de har knebøyde, kølleformede antenner, fremoverstrakte kjever (unntatt visse stumpbiller) og dekkvinger som er tvert avbrutt før bakkroppsspissen. De fleste av artene er mer eller mindre flate og svært harde. Disse billene er rovdyr og er gjerne knyttet til ulike slags råtnende materiale, som møkk, åtsel, kompost og død ved. En del arter finnes i reir av pattedyr eller fugler, andre lever i maurtuer.


Anja.
Anja er en opprinnelig russisk kjæleform av kvinnenavnet Anna, som er en latinsk variant av Hannah. Opprinnelsen er det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Anja har navnedag 10. juli i Norge og 22. oktober i Finland.
Utbredelse.
Anja er et vanlig navn i Slovenia, Tyskland og Danmark. Navnet Anja ble først vanlig i Norge fra ca 1970. Fra ca 1995 har det hatt en avtagende popularitet som døpenavn i Norge.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Anja i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Rolf Erling Knudsen (Rottenikken).
Rolf Erling Knudsen (født 10. oktober 1912 i Skien, død 24. desember 1976 i Tjølling), bedre kjent som Rottenikken, var en småkriminell skoggangsmann som begikk en serie hytteinnbrudd og tjuvslakt under andre verdenskrig og skapte frykt i mange bygder etter store avisoppslag høsten 1944.
Forbrytelser, politijakt og fengsling.
Rolf Erling Knudsen kom fra Skien. Han opptrådte i Lardal og i andre Vestfold-bygder, men ble landskjent for sin aktivitet i Sandsvær under krigen. Da han herjet som verst, drev han med både tjuvslakting, kidnapping og våpenlek og ga ordre til «sine femti menn i skogkanten» og opptrådte både som motstandsmann og engelsk sabotør.
I oktober 1943 ble han arrestert i Ramnes i Vestfold siktet for tjuvslakting. Han hadde da ti fengselsopphold bak seg i løpet av de siste tolv åra. Han rømte fra Opstad leir i mai 1944. Han fortsatte snart aktivitetene, og en bonde fra Sem i Vestfold som han brakte med seg som gissel, døde av et knivstikk 30. august 1944. Rottenikken kom seg sammen med en kvinne helt over til de indre Vestlandsbygdene og besøkte også blant annet Rollag.
I 1944 ble han arrestert, men rømte igjen og det forårsaket en storstilt jakt over hele Østlandsområdet, hvor såvel såkalte «gode nordmenn» i Milorg som NS-myndighetene samarbeidet om å fakke ham. Han ble igjen arrestert i Hedalen i november 1944. Tyskerne ville gjøre kort prosess, stille Rottenikken for krigsrett og få ham dømt og skutt. Statspolitisjef Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs ventet bare på formaliteter, men saken ble forpurret og utsatt av fengselslegene, Kristensen og Jon Leikvam.
I 1946 ble han dømt til 18 års fengsel og åtte års sikring for drap på en bonde fra Telemark. I mai 1954 rømte han fra Reitgjerdet sykehus i Trondheim og var igjen på flukt i Sør-Trøndelag og Gauldalen til han ble tatt ved Aursunden. I 1955 ble saken gjenopptatt. Da det ble konkludert med at bonden hadde begått selvmord, ble Knudsen frikjent, og avisene mistet interesse for saken.
De siste tyve år av sitt liv levde han et vagabond-liv på farten. Rolf Erling Knudsen døde julaften 1976, og han er gravlagt på Undersbo kirkegård i Larvik.
Saken om Rottenikken fikk stor oppmerksomhet i avisene høsten 1944, og skikkelsen ble av mange tillagt de verste forbrytelser. Flere, særlig barn og folk i de berørte bygdene, var derfor redde for ham. Kallenavnet skal for øvrig ha oppstått som avisenes forskjønnende omskrivning av "Rottepikken", et tilnavn han fikk under fengselsoppholdet i 1943. Historien om Rottenikken er ellers særlig knyttet til Vestfold og Tønsberg der rettssaken mot ham ble ført.
På slutten av krigen var han under oppsyn av lokale hjemmefrontkarer i Valdres da de var redd han kunne finne basene de hadde inne i Vassfaret. En av dem fikk derfor tildelt oppgaven å skyte han om han beveget seg inn i området. Det var kjent at han ønsket seg inn i området for å fiske. Etter en tid valgte hjemmefrontmannen å stjele fiskeutstyret, og det ble aldri noen fisketur til Vassfaret. Hjemmefrontmannen ble mange år senere hans nabo.


Fysiognomikk.
Fysiognomikk er betegnelsen på et system som omhandler forholdet mellom menneskers ytre særpreg og deres indre egenskaper. Den meste kjente fysiognomiker på 1700-tallet var Johann Kaspar Lavater. Man ser gjerne til likheter mellom mennesker og dyr, slik som den danske fysiognomikeren Sophus Schack sier: "«Kattephysiognomier finder man undertiden blant Danserinder, ogsaa ofte hos coquette, lunefulde, ørkesløse Qvinder, især hos de franske»."


Alan Hansen.
Alan David Hansen (født 13. juni 1955 i Sauchie nær Alloa, Skottland) er en tidligere fotballspiller og nåværende fotballekspert på britisk TV. Mest kjent er han fra tiden da han spilte for Liverpool i perioden 1977–1990.


The King's Demons.
"The King's Demons" er en "Doctor Who"-historie på to episoder som ble vist på BBC One 15. og 16. mars 1983.
Handling.
Mars 1215. Johan av Englands hoff er hos Sir Ranulf Fitzwilliam for å innkreve skatt og etter at Ranulf sier han ikke har mere, fornærmer kongen ham. Sønnen Hugh utfordrer en av kongens riddere, sir Gilles Estram, for å forsvare farens ære. Gilles vinner lett, men kampen blir forstyrret på grunn av tardisens ankomst. Doktoren, Tegan og Turlough blir godt mottatt av kongen, som kaller dem demoner.
Doktoren konkluderer med at kongen ikke er seg selv etter å ha fastslått datoen. Han sier at det ikke er kongen i det hele tatt siden kongen er i London for å ta korsfarereden. Sir Geoffrey de Lacy, søskenbarnet til Ranulf, ankommer slottet og bekrefter at kongen er i London. Gilles skal til å torturere ham fordi de mener han lyver under en bankett, men Doktoren griper inn. Det viser seg at kongens ridder heller ikke er hvem han gir seg ut for. Han viser seg å være Master i forkledning. Master rømmer inn i sin egen tardis, som ser ut som en jernjomfru.
Kongen slår Doktoren til ridder og han får slottet. Etter flere hendelser, inkludert Geoffreys død, konfronterer Doktoren kongen og Master og finner ut hva som egentlig foregår. Monarken er egentlig Kamelion, en robot som Master fant på Xeriphas og som kontrolleres ved hjelp av tankekraft. Den kan forandre seg til hvem som helst. Master prøver å få folket mot kongen ved å la Kamelion oppføre seg så forferdelig at det blir opprør og kongen mister makten. Konsekvensen av det er at Magna Carta aldri vil bli underskrevet og Storbritannia blir ikke parlamentarisk. Det er en småting i forhold til Masters tidligere planer, men vil likevel forandre utviklingen på jorden. Doktoren utfordrer Master og tar kontroll over roboten. Han klarer å få den inn i tardisen og rømmer med den slik at Master ikke kan gjennomføre planen. Kamelion reverterer tilbake til sin egentlige form og takker Doktoren for hjelpen.
Produksjon.
Richard Gregory, som bidro med spesialeffekter til "Doctor Who", informerte produsent John Nathan-Turner i november 1981 om et prosjekt som programvareutvikler Mike Power jobbet på sammen med CP Cybernetics. CP Cybernetics var eid av Chris Padmore og han jobbet sammen med Power med å utvikle en robot som kunne mime tale og bevege på kroppen sin. De demonstrerte den for Nathan-Turner og manusredigerer Eric Saward. Nathan-Turner ble så imponert at han ga forfatter Terence Dudley i oppdrag å skrive en historie med Kamelion, som Dudley endte opp med å kalle roboten. Dudley ble også spurt av Nathan-Turner om han kunne ha med skurken Master i historien sin. Anthony Ainley, som spilte Master, hadde en kontrakt om å spille Master i en historie hver sesong og det hadde ikke blitt utviklet en annen historie med denne figuren i sesong 20.
Dudley brukte en gammel ide han hadde om at Doktoren dro tilbake til England i det trettende århundre og møtte på Johan av England. På grunn av robotens begrensninger skrev Dudley i historien at roboten kan forandre utseende slik at det var mulig å la en skuespiller spille rollen når det var nødvendig. Historien fikk arbeidstittelen "The Android" og ble offisielt bestilt 22. februar 1982. Andre arbeidstitler for historien var "The Demons", "A Night's Tale" og "Demons Keeper" før de endte opp med "The King's Demons" i april samme år.
Dudleys manus spesifiserte at historien foregår i Odiham Castle i Basingstroke i Hampshire. Denne borgen er en ruin og derfor ble Bodiam Castle i Sussex valgt. Den ble bygget i 1385, nesten 200 år etter perioden historien foregår. Innspillingen på opptaksstedet begynt 5. desember 1982, i midten av en streik blant elektrikerne hos BBC. Innspilling i studio var beregnet å starte 18. desember, men på grunn av streiken var det uvisst om historien, så vel som den før og etter, kunne i det hele tatt bli gjort ferdig. Til slutt viste deg seg at bare den etterfølgende historien, "The Return", ikke kunne ferdiggjøres og Eric Saward måtte derfor skrive om slutten på "The King's Demons", som opprinnelig sluttet med begynnelsen på "The Return".
På tross av streiken begynte studioinnspillingen den 18. og det var beregnet at de skulle gjøre seg ferdig den 20. Under innspillingen oppstod flere problemer med Kamelion og Power døde i en båtulykke. Det viste seg at ingen andre forstod programvaren for roboten og gåmekanismen var heller ikke ferdiggjort. Det tok lang tid for Padmore å programmere dialogen og den klarte heller ikke å synkronisere skikkelig opp mot den førinnspillte dialogen. På grunn av dette måtte Nathan-Turner planlegge enda en innspillingsdag 16. januar 1983. Kamelion dukket opp i bare en historie til før den ble skrevet ut av serien.
Peter Howell skulle opprinnelig skrive musikken til historien, men på grunn av forsinkelsene tok Jonathan Gibbs over. Noe av musikken Howell skrev er fremdeles i historien, slik som lutemusikken spilt av kongen.
For å skjule at Master er i historien, ble det brukt to psevdonymer. Han kaller seg sir Gilles Estram mens han er forkledt («Estram» er et anagram for «Master») og i rulleteksten for den første episoden står det at Estram spilles av James Stoker (et anagram for «Masters Joke»). BBC reklamerte med at den første episoden av historien er den 600. episoden av "Doctor Who" da den ble kringkastet. Dette er den siste historien hvor tardisens konsollrom, som ble introdusert i "The Invisible Enemy", ble brukt. I den neste historien ble et nytt konsollrom introdusert. Selve konsollen dukker opp en gang til i "The Two Doctors", som den andre Doktorens konsoll.
Utgivelser.
Historien ble utgitt på VHS i februar 1995.
Terence Dudley skrev også boken basert på historien. Den ble utgitt av Target Books 10. juli 1986.
Eksterne lenker.
King's Demons, The


Dale Earnhardt jr..
Ralph Dale Earnhardt jr. (født 10. oktober 1974 i Kannapolis, Nord-Carolina), også kjent som "Dale", "Junior", "The Dominator", "Little E" eller "Junebug" er en profesjonell fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han er sønn av NASCAR-legenden Dale Earnhardt (1951–2001). I løpet av karrieren har Earnhardt Jr. konkurrert i en lang rekke motorsportklasser, og har vunnet NASCARs Busch Series to ganger med 21 løpsseire. Per 2006 er han hovedfører for bil #8 Budweiser Chevrolet Monte Carlo SS i NASCARs Nextel Cup. Earnhardt jr. er også eieren av teamet JR Motorsports, og deleier i Chance 2 Motorsports sammen med stemoren Theresa Earnhardt.


Ron Yeats.
Ron Yeats (født 15. november 1937 i Aberdeen i Skottland) er en tidligere fotballspiller og talentspeider. Mest kjent fra tiden hans i Liverpool.
Han ble kjøpt av Liverpool manager Bill Shankly fra Dundee United i 1961 og ble utnevnt som kaptein. Han ledet laget opp til den øverste divisjonen etter 8 sesonger i 2. Divisjon. Da han ble kjøpt, holdt Shankly en pressekonferranse og utfordret journalistene til å orke å gå rundt Yeats. Shankly kom med følgende kommentar: "Prøv å gå rundt ham mine herrer. Med deres kondisjon vil dere ikke ha sjans til å klare det".
Diverse.
I 1986 returnerte Yeats til Anfield som sjefsspeider for Liverpool. Han holdt denne stillingen helt til han gikk av med pensjon i mai 2006.


Fjærvingebiller.
Fjærvingebiller (Ptiliidae) er en gruppe av biller som omfatter de minste medlemmene av ordenen. Enkelte arter i gruppen blir opptil 2 mm lange, men de aller fleste er mindre enn 1,3 mm. "Baranowskiella ehnstromi", som også er funnet i Norge, skal være verdens minste beskrevne billeart, 0,4 mm lang og spinkelt bygd. Men det er kjent hittil ubeskrevne arter som er enda mindre, så lite som 0,3 mm. Fjærvingebillene kjennes lett på at flygevingene er redusert til staver med en frynse av lange hår rundt kanten – de minner derfor om fjær. Dette er en vingetype som finnes hos knøttsmå insekter av flere ordener (for eksempel dvergsnyltevepser og trips), og som er vist å være den mest effektive løsningen for så små dyr. Fjærvingebillene er ofte meget vanlige i løvstrø, i hule trær og lignende. Mange av artene, kanskje de fleste, lever av soppsporer. Det er beskrevet omtrent 400 arter men det finnes sannsynligvis mange flere ubeskrevne.
Utseende.
Knøttsmå (0,3 – 1,3 mm, noen få arter opptil 2 mm), spinkelt bygde biller. Hodet er lite og rundt, ofte mer eller mindre dekket av brystskjoldet (pronotum). Fasettøynene er ganske små, hos noen arter er de mer eller mindre redusert og kan mangle helt. Antennene er vanligvis 11-leddete, ganske lange og spinkle med en svakt definert kølle, noen arter har mer tydelig kølleformede antenner. Hos de fleste artene har oversiden tydelig mikroskulptur og fine hår, og er derfor ganske matt, men det finnes også blanke arter, blant annet i slekten "Ptenidium". Brystskjoldet er vanligvis forholdsvis stort og bredt. Den artsrikeste slekten, "Acrotrichis", kan blant annet kjennes på at brystskjoldets bakhjørner er trukket tilbake som spisse tagger. Dekkvingene er ofte forholdsvis korte, og hos mange grupper dekker de ikke bakkroppsspissen. Punktrekker finnes ikke. Bakkroppen er foholdsvis flat. En viktig bestemmingskarakter er formen på hunnens sædbeholder (spermathek), der sæd blir lagret etter parringen. Denne er et innviklet organ med buktende ganger og kammere av ulik form, men det kan ofte være vanskleig å dissekere den ut fra bakkroppen for bestemming. Beina er korte og spinkle, føttene (tarsene) to- eller treleddete.
Larvene er hvite eller gulaktige, mer eller mindre sylindriske.
Levevis.
Fjærvingebiller finnes ofte i tilknytning til ulike slags råtnende materiale, som løvstrø, kompost og møkk. Andre arter lever knyttet til spesielle sopp-arter. "Baranowskiella ehnstromi", vår minste art, er for eksempel knyttet til seljekjuke, der billene kryper rundt i porene på undersiden av kjuken. Trolig spiser de fleste artene sopp eller soppsporer. Fjærvingebillene er ofte svært tallrike i løvstrø, men fordi de er så små kreves det spesielle innsamlingsmetoder for å få tak i dem.
Kilde.
Hall, W.E. 1995. Ptiliidae, Featherwing beetles i Tree of life.


Stephan Sinding.
Stephan Sinding. Illustrasjon fra "Verdens Gang", 1885.
Stephan Abel Sinding (født 4. august 1846 i Trondheim, død 23. januar 1922 i Paris) var en norsk-dansk billedhogger av slekten Sinding. Han var sønn av bergmester Mathias Wilhelm Sinding (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1818–1886). Han var bror av komponisten Christian Sinding og av kunstmaleren Otto Sinding.
Stephan Sinding ble student i 1865 og begynte å studere jus. Interessen for kunst var imidlertid større, og han gikk på Den kongelige Tegneskole i Kristiania 1870–1872. I 1872 reiste han til Berlin og var elev av seinklassisisten Albert Wolff fram til vinteren 1874. Han fant det vanskelig å kunne leve av sin kunst i Norge, men fikk en rekke studieopphold i utlandet: i 1874 i Paris og London, 1880–1883 i Roma, Tyskland 1885, Paris 1889 og 1891.
Gjennombruddsverket «Barbarkvinde bærer sin dræbte søn bort fra slaget» fra 1881–1882 ble kjøpt av den danske bryggeren Carl Jacobsen. Jacobsen kom til å fungere som mesén for Sinding og kjøpte opp en stor del av hans arbeider.
Sinding høstet langt større anerkjennelse i utlandet og ble der hedret med både medaljer og priser. I 1883 valgte han å flytte til København. Han fikk han dansk statsborgerskap i 1890. Fra 1910 bodde han i Paris.
I 1897 fikk han tittelen professor. Han utgav selvbiografien "En billedhuggers liv" i 1921.
Sinding er begravet på Père Lachaise-kirkegården i Paris.


Kjell Kjær.
Kjell Kjær (født 1. februar 1942 i Stockholm) er en norsk skuespiller.
Filmografi.
Kjær, Kjell


Samuel.
Samuel er et mannsnavn dannet som en gresk form av det hebraiske navnet "Shemuel". Det første navneleddet kan være dannet av de hebraiske ordene "shemu", «har lyttet», eller "sha'ul me" ', «bedt av», mens det andre navneleddet er dannet av "el", «Gud».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Samuel i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Torgils Moe.
Torgils Schrøder Moe (født 26. mars 1929 i Narvik) er en norsk skuespiller, sanger og pianospiller.
I 1991 holdt han enmannsforestillingen på Victoria Teater. På grunn av sin størrelse ble han ofte brukt i roller som dørvakt, livvakt eller «torpedo».
Moe har vært avhengig av rullestol siden 1999 grunnet beinamputasjon.
Han er bosatt på Romsås i Oslo.


Hat-trick.
Uttrykket hat-trick stammer fra sportens verden, først i cricket. Hvis "kasteren" utkonkurrerer 3 "batsmen" på rad, kalles det et hat-trick.
Fotball.
I engelsk toppfotball brukes betegnelsen når en spiller scorer minst tre mål i en kamp. Der refereres det også til "German" (eller "flawless") hat-trick, som innebærer at målene scores i én fotballomgang (inklusive tilhørende tilleggstid). Denne siste fortolkningen var tidligere den vanlige i Norge med den tilleggsbetingelsen at ingen andre spillere scoret mellom de tre målene.
I den engelske ligaen FA Premier League er det Liverpool-spiller Robbie Fowler som tok rekorden for raskeste hat-trick da han scoret tre mål mot Arsenal på 4 minutter og 33 sekunder i 1994.
Den foreløpig siste nordmann som har utført hat-trick i engelsk toppfotball er John Carew, som 8. mars 2008 scoret tre mål i kampen Aston Villa - Reading (4-2).
Den eldste spilleren som har scoret hat-trick i norsk eliteserie var Sigurd Rushfeldt da han i en alder av 38 år scoret tre av s mål i 4-0 seieren mot den 29. mai 2011. Rushfeldts tidligere lagkamerat Ole Martin Årst var den tidligere innehaver av rekorden. Dette var forøvrig samme kamp som han slo Harald Brattbakks rekord som den mestscorende spiller i norsk eliteserie.
Andre idretter.
I den amerikanske ishockeyligaen NHL kaster publikum capser ut på isen når en spiller scorer hat-trick.
Uttrykket brukes også i andre sportsgrener, f.eks. baseball. I baseball innebærer hat-trick at en "slagmann" i løpet av kampen har minst fire slag som fører til poeng. Poengøkningen må dessuten være forskjellig for hvert av disse fire slagene. Dette kalles også "hitting for the cycle". I 2007-sesongen var det bare tre spillere som utførte hat-trick på øverste nivå i Nord-Amerika.
I enkelte motorsporter, som Formel 1, kalles det hat-trick når samme fører tar både pole position, raskeste runde og løpsseier i et løp.


BoA (sanger).
BoA (borgerlig navn; Kwon Boa, født 5. november 1986 i Guri i Gyeonggi, Sør-Korea) er en sørkoreansk sanger/ikon som er bedre kjent for hennes artistiske navn BoA* (Beat of Angel). Hun har utgitt album i både Sør-Korea og Japan. Hennes koreanske plateselskap, SM Entertainment, har hjulpet henne til å bli et tverrkulturelt ikon for alle i Asia.
Hun har utgitt 10 album, tre mini-album, to oppsamlingsalbum, to remix-album og over tretti singler i Sør-Korea og Japan.
BoAs morsmål er koreansk, men hun snakker også japansk flytende og kan kommunisere normalt på engelsk. BoA lærer seg også kinesisk mandarin.
I dag blir BoA sett på som en av de mest populære popartister i både Sør-Korea og Japan. Hun er en av de ledende stjernene i «Korean Wave» også kjent som «Hallyu». Hun har også fått ros for å hjelpe til med å etablere og forbedre forholdet mellom Japan og Korea, hvor det har eksistert spenning av politiske årsaker.
Andre opptredener.
BoA har dukket opp i utallige reklamer, som KOSÈ, DoubleUDot, MISSHÀ, Lipton, Ting, Pantech Curitel, Elite, Lotte, Maybelline, Wired XYZ, Levi's, Nike, Olympus, og Skechers.


Kasakhstans flagg.
Kasakhstans flagg er lyst blått med en gul sol med 32 stråler og en steppeørn i midten og et gult nasjonalornament langs stangsiden. Flagget ble innført 4. juni 1992 og er i størrelsesforholdet 1:2.
Flaggets karakteristiske lyse blåfarge gis en historisk, men også en symbolsk forklaring. Symbolsk står blåfargen fred, stillhet og velvære. Fargen står også for den store åpne himmelen som Kasakhstans tradisjonelt nomadiske befolkning har levd under. Steppeørnen i midten av flagget er likeledes en referanse til Kasakhstans åpne sletter. Blåfargen begrunnes historisk med at kasakhenes historie kan trekkes tilbake til den blå horde, et tyrkisk-mongolske khanat som oppsto omkring 1227 og utgjorde en del av det mongolske rike. Den blå horde ble såkalt fordi den førte blått banner. Solen i midten av flagget har 32 stråler. Solen og ørnen står sammen for frihet og høye idealer. Flagget er tegnet av Sjaken Nijazekov.
Ornamentet på stangsiden er basert på et tradisjonelt kasakhstansk mønster. Slike nasjonalornamenter finnes i noen flagg i land som tidligere hørte under Sovjetunionen, eksempelvis i Hviterusslands eller Tsjetsjenias flagg.
Orlogsflagg.
Kasakhstan har sjøterritorium i Kaspihavet og landets sjøforsvar fører eget orlogsflagg. Dette er delt i hvitt over blått og har ørnen og solen fra nasjonalflagget i midten. I kantonen er det plassert et blått anker med en rød stjerne over. Også dette flagget er i forholdet 1:2. Marinens støttefartøyer fører orlogsflagget som kanton i et mørkt blått flagg.
Sovjettidens flagg.
Før Kasakhstan ble selvstendig i 16. desember 1991 var landet sovjetrepublikk. Landets flagg var da basert Sovjetunionens flagg, det vil si rødt og med kommunismens stjerne, hammer og sigd i kantonen. Kasakhstans særlige merke i dette flagget besto av et blått bånd i nedre del av flagget. De andre sovjetrepublikkene hadde flagg etter samme modell, med et eget mønster særegent for hver enkelt sovjetrepublikk.


Malaysias flagg.
Malaysias flagg består av en duk med fjorten røde og hvite striper og med en blå kanton der det er plassert en halvmåne og en sol i gult. De fjorten rødhvite stripene i flagget representerer de tretten delstatene delstatene i Malaysia pluss føderalregjeringen. Av samme grunn har stjernen fjorten takker. Opprinnelig var Singapore en del av den malaysiske føderasjonen og en av stripene og takkene representerte da Singapore. Da Singapore gikk ut av føderasjonen i 1965 ble symbolikken omtolket slik at den fjortende stripen og takken representerer føderalmakten. Halvmånen og stjernen er samtidig symboler for islam, hovedreligionen i landet. De har gul farge, en farge som er knyttet til Malaysias kongelige familier. Gult er også grunnfargen i landets kongeflagg. Den blå fargen symboliserer det malaysiske folks enhet. De røde og hvite fargene er tradisjonelle farger i Malaysia og også i nabolandene. Både Singapores og Indonesias flagg bærer de samme fargene. Malaysias flagg er inspirert av USAs flagg, slik også flaggene til Liberia, og Hellas og Uruguay er. Flagget er i forholdet 1:2. Det ble tatt i bruk 16. september 1963.
Ved siden av nasjonalflagget har Malaysia egne handelsflagg og orlogsflagg, begge etter britisk mønster. Handelsflagget er en "red ensign" med nasjonalflagget i kantonen. Orlogsflagget har nasjonalflagget i hvit duk, men det har naturlig nok ikke kors slik den britiske "white ensign" opprinnelig har. Malaysias orlogsflagg har i stedet et blått emblem i flaggets frie ende. dette består av et anker og korslagte tradisjonelle våpen.


SPECT.
SPECT står for "Single Photon Emission Computed Tomography" og er en metode for å ta 3-dimensjonale snittbilder med et gammakamera. Metoden har stor betydning innenfor nukleærmedisinsk bildediagnostikk, f. eks. for å fremstille gjennomblodning av hjertemuskel eller hjernen.


Marie.
Marie er en opprinnelig fransk og senere nordisk form av kvinnenavnet Maria som er en gresk variant av det arameiske kvinnenavnet Miriam. Den opprinnelige betydningen av navnet er omstridt, det kan være dannet av det egyptiske ordet "mry", «elsket», eller av hebraiske ord for «opprørsk», «bitter» eller «vakker». Navnet Marie har navnedag den 25. mars.
Uttale.
På norsk uttales Marie med trykk på i-en og med uttalt e på slutten: [  ]. På fransk er e-en stum, slik at uttalen blir [  ]. Merk at i den franske uttalen er trykket er på siste stavelse, og ikke på første som i norsk uttale av navnet Mari.
Utbredelse.
Marie er det mest brukte fornavnet på kvinner i Tsjekkia og Frankrike. Navnet er også svært vanlig i Sverige, Belgia og på Grønland.
Navnet Marie har vært blant de mest populære døpenavnene på jenter i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til ca 1925, og igjen fra ca 1990.
De fleste av de i Norge som het Marie i 2005 hadde dette som eneste fornavn. Vanlige sammensettinger av navnet var allikevel: Anne-Marie, Inger-Marie og Else-Marie. "Marie" var per 1998 det vanligste andrenavnet i dobbeltnavn på kvinner i Norge. De vanligste kombinasjonene var: "Anne Marie", "Inger Marie", "Else Marie", "Ellen Marie" og "Ida Marie".
I Danmark var "Marie" et svært populært navn på jentebarn født på første halvdel av 1900-tallet, og igjen i 1980-årene.
Marie er også brukt som mannsnavn i enkelte katolske land.


Terry Labonte.
Terrence Lee Labonte (født 16. november 1956 i Corpus Christi, Texas, USA) er en utøver av den amerikanske motorsporten NASCAR. Labonte ble introdusert for sporten av sin far, som hadde jobbet med bilene til vennene sine, som en hobby. Terry er den eldre broren til Bobby Labonte, som vant NASCARs Winston Cup-mesterskap i 2000.


Lateral epikondylitt.
Lateral epikondylitt er smerter på yttersiden av albuen ved laterale epicondyl. Mange mulige årsaker til plagene har vært lansert. Mest sannsynlig skyldes tilstanden en kronisk overbelastning i strekkesene festet ved albuen som fører til mikrorupturer. Tilstanden kalles også "tennisalbue", siden den repeterende bevegelsen ved backhand-slaget ved ikke optimal teknikk kan utløse en slik overbelastning.
Lateral epikondyalgi er den vanligste overbelastningsskaden i underarmen. Innenfor idretten er den i all hovedsak mest utbredt innen tennis, og derav navnet tennisalbue.


Tony Raines.
Floyd Anthony Raines (født 14. april 1964) er en utøver av den amerikanske motorsporten NASCAR. Han er i dag fører for bil #96, Texas Instruments Chevrolet for teamet Hall of Fame Racing.


Ian St. John.
Ian St. John (født 7. juni 1938 i Motherwell) er en tidligere skotsk fotballspiller og manager. Mest kjent er han fra tiden i Liverpool FC.
Spiller.
St. John startet sin karriere i klubben han hadde holdt med som barn, den skotske klubben Motherwell FC. Her scoret han det som fortsatt er klubbens raskeste hat-trick gjennom tidende, da han scorte de 3 målene på 2 minutter og 30 sekunder mot Hibernian i 1959.
I 1961 forlot han Motherwell til fordel for Liverpool. Overgangssummen lå på £37 500, noe som var over dobbelt så mye som Liverpool noensinne hadde betalt for en spiller. Samme sommer kjøpte også Liverpool Ron Yeats fra Dundee United, og disse to ble viktige brikker da Liverpool manager Bill Shankly skapte sitt første av to store Liverpool lag.
St. John gjorde sin debut 19. august 1961 borte mot Bristol Rovers i 2. Divisjon, i en kamp Liverpool vant 2-0.
I sitt første Merseyside derby mot de lokale rivalene Everton scoret han alle 3 målene for Liverpool i en kamp Everton vant 4-3. Dette var typisk for St. John. I sine 3 første sensonger for Liverpool gjorde han henholdsvis 18, 19 og 21 mål for klubben.
Han scoret vinnermålet mot Leeds i 2. ekstraomgang i FA-Cupen i 1965 på en susende heading. Dette var Liverpools første seier i denne turneringen.
Akkurat som resten av Bill Shanklys første store Liverpool lag hadde han sin topp på midten av 1960-årene. Da han nærmet seg 30-årene opplevde han i likhet av mange av de andre stjernene at formen begynte å falle. Dette fortsatte helt til det kulminerte i det fatale FA-Cup tapet mot Watford i 1970.
St. John ble solgt fra Liverpool til Coventry foran 1971/1972 sesongen etter å ha spilt 424 kamper og scoret 118 mål for Liverpool. Han ble kun en sesong i Coventry før han byttet klubb til Tranmere foran 1972-1973 sesongen. Her ble han helt til han ga seg som aktiv fotballspiller.
Manager.
Han har vært manager både for Portsmouth og moderklubben Motherwell.


Multi-core.
En Multi-core mikroprosessor er en mikroprosessor som kombinerer to eller flere prosessorer in i en pakke, ofte kun en integrert krets.
En Dual-core inneholder kun to mikroprosessorer. Generelt tillater multi-core mikroprosessorer en form for thread-level parallelism (TLP) uten å inkludere flere mikroprosessorer i en fysisk sepparet pakke. Denne formen av TLP er ofte kalt chip-level multiprocessing, eller CMP.


Charlotte Motor Speedway.
Lowe's Motor Speedway (tidligere Charlotte Motor Speedway) er en bilbane i Concord, Nord-Carolina, USA. Banen har sitteplass til 167 000 publikummere i tillegg til omkring 50 000 ståplasser, og ble bygget i 1959. Banen eies av Speedway Motorsports, Inc., og ansees som hjemmebanen til sporten NASCAR. 90% av alle team i NASCAR befinner seg i en radius på omkring 75 kilometer fra banen.


Eiszeit.
"Eiszeit" eller "Istid" er en norsk-tysk dramafilm fra 1975 regissert av Peter Zadek. Manuskriptet var skrevet av Tankred Dorst og Peter Zadek etter Knut Hamsuns roman "På gjengrodde stier". Origialmusikken var skrevet av Peer Raben. Fotograf var Gérard Vandenberg. Klipper var Bettina Lewertoff. Lengden var 115 minutter.


Lars Eirik Bredvold.
Lars Eirik Bredvold (født 28. april 1980) er en norsk fotballspiller. Han spiller for tiden i Nybergsund etter å ikke ha fått fornyet kontrakt med Ham-Kam. Tidligere klubber er Nybergsund og Kjellmyra Idrettslag. I sine unge år spilte han på Åsnes Finnskog Idrettslag. Etter en god 2006-sesong av Bredvold var han på prøvespill i HamKam, uten at det ble til noen overgang. Bredvold meldte overgang til Hamarkameratene den 10. november 2009 sammen med klubbkameratene Hai Lam og Pål Ekeberg Schjerve.


Kim Roger Strand.
Kim Roger Strand (født 11. januar 1983) er en norsk fotballspiller som spiller for FC Trollhättan. Han har også spilt for Kjellmyra Idrettslag, FK Arendal, Kongsvinger IL, Eidsvold Turn og Nybergsund Idrettslag.
Spilleren er spiss og er kjent som en goalgetter innenfor motstanderens 16-meter.


Kjellmyra.
Kjellmyra er et tettsted i Åsnes kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved riksvei 206. Kjellmyra ligger omtrent fire kilometer fra kommunesenteret Flisa. Henriksens Bakeri på Kjellmyra leverer brød og andre bakervarer til store deler av østlandsområdet.


Ferdinand Verbiest.
Ferdinand Verbiest, kinesisk: Nan Huairen Duanbei (南懷仁, født 9. oktober 1623 i Pittem nær Kortrijk i det som i dag er Belgia, død 28. januar 1688 i Beijing i Kina) var katolsk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen, og en betydelig astronom. Han ble mandarin av 2. klasse og tilknyttet det keiserlige hoff i Beijing, og ledet det keiserlige matematisk-astronomiske byrå der fra 1669 til sin død.
Biografi.
Verbiest studerte i Leuven, Mechelen, Sevilla og Roma. Han trådte inn i jesuittordenen den 29. september 1641, og i 1657 fikk han sitt ønske oppfylt om å dra til Kina som misjonær. Året etter ankom i følge med pater Martino Martini til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Etter et kort opphold i provinsen Shaanxi ble han kalt av pater Johann Adam Schall von Bell S.J. (1592–1666), som da var president for det matematisk-astronomiske byrå, til å komme til Beijing å bli hans assistent.
Under kristenforfølgelsen i 1664–1665, som var iscenesatt av fremmedfiendtlige konfucianere, anført av Yang Guangxian, og tillatt av riksregenten Oboi, som hevdet at det forelå en fare for en europeisk invasjon av landet, ble den da alvorlig syke pater Schall kastet i fengsel. Verbiest forsvarte ham for domstolen. Pater Schall ble faktisk dømt til døden, men dommen ble ikke fullbyrdet og ble senere omgjort. Selv om Schall ble løslatt, så det ut til at det astronomiske embede nå var lukket for jesuittene og deres astronomer.
Men i 1669 klarte Verbiest å bevise for Kangxi-keiseren (født 1654) at det etter pater Schalls avsettelse ble stadig flere feil i den årlige astronomiske kalender. Den fremdeles svært unge Kangxi lot seg overbevise, og benyttet affæren som en viktig foranledning til å få fjernet den stadig mer egenrådige regenten Oboi og gripe makten selv, noe før han egentlig var blitt gammel nok. Pater Schall ble fullt rehabilitert, skjønt "post mortem".
Keiseren utnevnte så Verbiest til ny president for det keiserlige matematisk-astronomiske byrå (1669), og ble ikke lenge etter også annenpresident for embedet for offentlige arbeider. Dermed hadde han nådd enda høyere opp i det kinesiske byråkrati enn pater Schall. Dermed var det ikke lenger noe stom forhindret at de misjonærer som var blitt forvist til Macao eller Kanton under Oboi kunne vende tilbake.
a>, til bruk ved det keiserlige astronomibyrå i Beijing
For å bevise de kristnes troskap overfor Kina konstruerte pater Verbiest kanoner som så kom godt med under Qing-dynastiets kamp mot opprørere i sør og nord. Han organiserte en fornyelse av det keiserlige observatorium i Beijing og konstruerte nye instrumenter til bruk der. Et av dem var en imponerende «stjerneglobus». Han utferdiget også et verdenskart av høyeste kvalitet, og konstruerte sammen med sine medbrødre forskjellige hydrauliske instrumenter. Han underviste keiseren i matematikk, geometri og astronomi, og utviklet for ham det som er historiens første dokumentarisk belagte dampdrevne bil. Kangxi-keiserens store velvilje overfor kristendommen kan i stor grad forklares ved det gode inntrykk Verbiest og andre jesuitter gjorde; de sørget også for at keiseren fikk gjøre seg kjent med pater Matteo Riccis kinesiske verk og den kristne tro, "Tiānzhǔ Shiyi". I anledning et besøk i jesuittenes residens på hoffområdet overrakte keiseren Verbiest en egenhendig utferdiget skrifttavle med tegnet "jingtian" (dyrk Himmelen). Den ble anbragt i deres katolske kirke, som et tegn på at den stod under keiserlig høy beskyttelse. Dermed var de katolske kirker likestilt med de buddhistiske templer, de islamske moskéer og de jødiske synagoger.
Verbiest stod også til keiserens disposisjon som tolk under forhandlinger med portugisiske og russiske sendemenn.
I januar og igjen i august 1678 skrev pater Ferdinand Verbiest til jesuittenes generalsuperior i Roma for å understreke betydningen av å utdanne kinesiske prester. Dette var helt essensielt for at Kinamisjonen skulle kunne stå på egne ben, skrev han. Han påpekte at de utenlandske prester kun kunne virke i Kina fordi keiseren var så interessert i astronomi. Men det kunne jo raskt endre seg, advarte han, med det resultat at de utenlandske prester skulle bli utvist.
Som nevnt ovenfor var det jo noe slikt som skjedde i 1665. Da var pater Luo Wenzao den eneste kinesiske prest som kunne virke i Kina, og han gjorde sitt beste og reiste rundt i ti provinser for å forkynne, døpe og oppmuntre.
Det var Verbiest som sendte sin medbror, jesuitten Philippe Couplet (1623–1693), til Europa for å verve flere vitenskapsmenn for kinamisjonen, og som dermed utløste at kong Ludvig XIV av Frankrike i 1685 sendte en gruppe franske jesuittmatematikere til Kina. De ankom Beijing tidlig i 1688, bare noen dager etter Verbiests død.
Han døde i Beijing og ble begravet nær Matteo Ricci i 11. mars 1688, på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Asteroide.
Asteroiden "(2545) Verbiest", oppdaget i 1933, er oppkalt etter ham.
Verker.
Stjernekart: "Jian ping gui zong xing tu", 1683; "Chidao nanbei xing tu" (stjernene nord og sør for ekvator), 1672
Dessuten et stort antall oversettelser, brev, prekener.
Referanser.
Torbjørn Færøvik:" Midtens rike – En vandring i Kinas historie", Cappelen Damm, Oslo 2009, s. 223 – 231, ISBN 978-82-02-27269-2
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Luftrestriktor.
En luftrestriktor eller restriktorplate er en plate som plasseres i motorens innsug for å begrense kreftene. Dette systemet brukes av og til på gatekjøretøyer (for eksempel motorsykler) av forsikringshensyn, men finnes hovedsakelig i motorsport for å begrense toppfart, og dermed sørge for økt sikkerhet, jevn konkurranse og lavere kostnader.
Motorsport.
Noen få motorsporter, som Formel 1, begrenser kun sylindervolumet, mens andre bruker luftrestriktorer i tillegg (eller begrenset turbotrykk for turboladete motorer).
NASCAR.
NASCARs Nextel Cup bruker restriktorplater på banene Daytona International Speedway og Talladega Superspeedway.
Platen begrenser motorens ytelser, og senker dermed både akselerasjon og toppfart på banene hvor slike plater benyttes. Disse begrensningene er innført for å øke sikkerheten til førere og tilskuere, men mange hevder dette heller bidrar til at bilene "klumper seg sammen" i ett felt på banen, og dermed øker risikoen for ulykker, samtidig som kollisjoner ofte involverer flere biler.
Bakgrunnen for restriktorplater.
Det har blitt oppgitt tre grunner for bruken av restriktorplater i NASCAR.
Første gang det ble innført var i 1971, som et ledd i NASCARs planer om å redusere motorstørrelsen fra 427 kubikktommer (7,0 liter) til 358 kubikktommer (5,9 liter). For at team med mindre budsjetter skulle være konkurransedyktige mot de med større motorer innførte NASCAR et krav om restriktorplater på de større motorene, for å jevne ut ytelsesforskjellene. Dette utgikk i 1974, da NASCAR forbød de større motorene, og innførte dagens begrensning på 358 kubikktommer (5,9 liter).
Den andre bruken av restriktorplater kom etter Bobby Allisons ulykke i løpet Winston 500 på Talladega Superspeedway i 1987. Allisons bil fløy inn mot tribunene tidlig i løpet, og skadet tilskuere. Etter noen få løp hvor bilene hadde blitt kjørt med mindre forgassere innførte NASCAR igjen restriktorplater på de to raskeste banene, Daytona International Speedway og Talladega.
Den tredje bruken ble innført i 2000. Etter dødsulykkene til Adam Petty og Kenny Irwin Jr. på New Hampshire International Speedway i mai og juli innførte NASCAR restriktorplater på bilene som et ledd i arbeidet med å løse gassproblemer etter de tette svingene på banen, noe som hadde utløst begge ulykkene. Dette ble kun opprettholdt i ett eneste løp, New Hampshire 300 i 2000, før bilene fikk en automatisk bryter som løste problemene hvis gassen hengte seg opp, noe som dermed gjorde restriktorplatene overflødige.


Dirty Dancing.
Dirty Dancing er en amerikansk film fra 1987, i sjangeren romantisk drama.
Den er skrevet av Eleanor Bergstein, regissøren var Emile Ardolino og koreografen var Kenny Ortega.
Filmen fikk svært gode kritikker da den kom ut og ble en stor suksess. Den var rettet spesielt mot ungdom, og er ennå (2007) en svært populær film i denne aldersgruppen. Den er også ansett som en av de klassiske dansefilmene fra 80-tallet, i likhet med Flashdance og Fame. Jennifer Grey og Patrick Swayze hadde hovedrollene.
Den mest kjente sangen fra filmen, «(I've Had) The Time of My Life», vant en Golden Globe, Oscar for beste sang og en Grammy Award for den beste duetten.
Handling.
Handlingen foregår på 60-tallet, og presenterer en kontrast mellom den amerikanske velstående overklassekulturen med tilhørende kjernefamilieverdier, og framveksten av en frodig, individualistisk ungdomskultur med en frigjort moral. Det er også en historie om å bli moden nok til å ta kontrollen over sitt eget liv, og om å velge egne veier fremfor omgivelsenes forventninger.
Frances «Baby» Houseman (Jennifer Grey) er en «snill pike» på sommerferie med sin velstående familie. De besøker et respektabelt hotellanlegg. Hennes foreldre forventer at hun vil gjøre likesinnede bekjentskaper, men Baby snubler istedenfor over den tiltrekkende, men pengelense Johnny Castle (Patrick Swayze), en av anleggets to danseinstruktører. Gjennom ham får Baby oppleve en annen verden, nemlig den frigjorte, ansvarsløse livsgleden som hersker blant anleggets unge ansatte, og som gir seg særlig uttrykk gjennom dampende, latinamerikansk-inspirert dans til sensuelle rockerytmer. Dette foregår i dunkle, røykfylte lokaler bak hotellets plettfrie kulisser.
Men de unges romanse er ikke problemfri. Samfunnslagene som skiller dem er lite villige til å tillate en slik forbindelse, og fordommer florerer på begge sider. Spesielt vanskelig blir det for Baby da hennes far oppdager forholdet. Hun må da velge om hun skal kjempe imot sin familie og sine omgivelser for sin kjærlighets og sine overbevisningers skyld, eller gi etter for presset, oppgi Johnny og drømmen om ekte kjærlighet, og tilpasse seg det A4-livet som hennes foreldre mener er best for henne. Det er en romantisk og dramatisk ungdomsfilm, om generasjonskonflikt, ung kjærlighet, og det å lære å ta egne valg.


Ben Harper.
Ben Harper (født Benjamin Chase Harper den 28. oktober 1969) er en amerikansk sanger og låtskriver.
Biografi.
Ben Harper begynte å spille gitar som barn i hjembyen Claremont i California. Han endte opp med å spesialisere seg på akustisk slidegitar. I ung alder spilte han inn platen "Pleasure and Pain" med sin venn, folk-gitaristen Tom Freund. Etter denne platen med få utgivelser fikk Ben Harper en platekontrakt med Virgin Records, der han i 1994 utgav "Welcome to the Cruel World".
Denne ble fulgt opp med "Fight For Your Mind" (1995) som i USA ble en college-radiofavoritt, og gav mange sanger som den dag i dag blir spilt på radio.
I 1999, under en konsert på The Santa Barbara Bowl, traff Harper Jack Johnson, som på denne tid var en ukjent artist uten utgitt plate. Harper fikk tak i en 12-spors demo av Johnsons sanger som han ga videre til sin produsent, J.P. Plunier, som Johnson spilte inn sin første plate sammen med.
Fra starten av karrieren har musikken fått mer oppmerksomhet i Europa enn i hjemlandet. Selv om han var en kjent og respektert artist i USA, var han i land som Frankrike, Tyskland, Sveits og Nederland en stor stjerne, og fikk mye spilletid og var kritikerrost. Hans popularitet i Europa er så stor at han ble franske "Rolling Stone Magazine"s «Artiste De L'Année» (årets artist) i 2003, og turneen "Diamonds on the Inside" spilte for fulle hus over hele kontinentet.
I 2006 slapp Harper albumet "Both Sides of the Gun", som debuterte som nr. 7 på Billboard-listen.


Adam Petty.
Adam Kyler Petty (født 10. juli 1980, død 12. mai 2000) var en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Petty ble født i High Point, Nord-Carolina som sønn av føreren Kyle Petty, og begynte racingkarrieren kort tid etter 18-årsdagen i 1998.
Fra 2000 kjørte Petty i NASCARs nest øverste klasse, Busch Series. Den 12. mai, under trening til et løp dagen etter, fikk han tekniske problemer med bilen og kjørte med fronten først i veggen på New Hampshire International Speedway. Adam Petty omkom momentant i ulykken.
Etter ulykken har faren, Kyle Petty, kjørt en sort bil hver gang han har kjørt på New Hampshire International Speedway, for å hedre sønnen.


Kenny Irwin.
Kenny Irwin Jr. (født 5. august 1969, død 7. juli 2000) var fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Kenny begynte i NASCARs Craftsman Truck Series i 1996 og avanserte til Busch Series i 1999.
Den 7. juli 2000 omkom Kenny Irwin Jr. i en ulykke under trening på New Hampshire International Speedway. Dette var på nøyaktig samme sted som Adam Petty omkom kun to måneder tidligere, under de samme omstendigheter.


Tony Roper.
Tony Roper (født 13. desember 1964, død 13. oktober 2000) var fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Roper ble født i Springfield, Missouri og fikk sin debut i motorsport i 1986. I 1995 startet han i NASCARs Craftsman Truck Series, og beveget seg til Busch Series i 1999.
I 2000 omkom han av skadene han fikk i en ulykke under et Craftsman Truck Series-løp på Texas Motor Speedway.


Nunavik.
Kart over Canada, Nunavik angitt med rødt.
Nunavik eller Vårt land er et hjemmestyreområde i provinsen Quebec i det nordlige Canada.


Rebbenesøya.
Rebbenesøya (nordsamisk: "Ruobbá") er ei øy i Karlsøy og Tromsø kommuner i Troms.
Det er fergeforbindelse mellom Bromnes øst på Rebbenesøya og Mikkelvik på Ringvassøy.
Troms Kraft planlegger et vindkraftverk ved Måsvik på Rebbenesøya.
I Toftefjorden på Rebbenesøya ble tolv norske kommandosoldater fra Kompani Linge angrepet av en tysk minesveiper 30. mars 1943. Den eneste som klarte å flykte var Jan Baalsrud, som greide å rømme til Sverige. Et monument over de drepte står i Toftefjorden. Baalsruds flukt er omhandlet i romanen "Ni liv", som senere ble filmatisert. I 2001 kom også boken "Jan Baalsrud. Og de som reddet ham" skrevet av Tore Haug og Astrid Karlsen Scott.


Chris Lawler.
Chris Lawler (født 20. oktober 1943 i Liverpool i England) er en tidligere fotballspiller. Mest kjent er han for tiden i Liverpool FC. Han var svært delaktig i Liverpools suksess på 60-tallet og 70-tallet.
Karriere som spiller.
Lawler som var høyreback kom til Liverpool som 17-åring i 1960 og gjorde sin debut på førstelaget som 19-åring 20. mars 1963 mot West Bromwich i en kamp som endte 2-2.
Han spilte gradvis flere og flere kamper, og var med på laget som vant FA-Cupen 2-1 etter ekstraomganger mot Leeds i 1965. Dette var forøvrig Liverpools første triumf i denne turneringen.
Etter dette var han et klart førstevalg for manager Bill Shankly, og mistet kun TRE kamper de neste 7 sesongene. Under denne perioden vant han blant annet 1. Divisjon i 1965/1966 sesongen. Han var også blant de få som overlevde den enorme utskiftningen som Shankly hadde på begynnelsen i 1970, da det ble klart at en del av spillerne ikke lenger holdt mål. Det var kun Emlyn Hughes, Ian Callaghan og Tommy Smith i tillegg til Lawler som "overlevde" utskiftningene.
Lawler spilte i tapet mot Arsenal i FA-Cupfinalen i 1971, men var med å vinne både ligaen og UEFA Cupen i 1972/1973 sesongen.
På denne tiden fikk han også sine 4 landskamper for. Han scorte i debuten sin mot.
Lawler hadde vært skadet og satt kun på benken da Liverpool vant hele 3-0 i FA-Cupfinalen i 1974 mot Newcastle, men dette var nok til å vinne ham enda en medalje i denne turneringen.
Da Shankly ga seg i Liverpool sommeren 1974 var i praksis karrieren hans som Liverpool spiller over. Liverpools nye manager Bob Paisley kjøpte en ny høyreback i Phil Neal på slutten av året, og etter dette fikk Lawler kun sporadiske opptredener for Liverpool.
Han gjorde sin siste kamp for Liverpool i 1975/1976 sesongen etter å ha spilt 549 kamper og scoret 61 mål for klubben. Han forlot Liverpool og signerte for Portsmouth, hvor han spilte under tidligere lagkamerat Ian St. John. Her ble han til 1978. Han forlot Portsmouth til fordel for Stockport. Her ble han helt til han ga seg som aktiv spiller.
Diverse.
Lawler har holdt en lav profil etter han la opp, men han har ved noen anledninger bistått Liverpool som speider. Han har også jobbet som trener for barn og unge i Liverpool.


Milo Ventimiglia.
Milo Anthony Ventimiglia (født 8. juli 1977) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som «Peter Petrelli» i den amerikanske serien "Heroes", rollen som «Jess Mariano» i TV-serien Gilmore Girls og som Rockys sønn «Robert Balboa» i den siste filmen i Rocky sagaen "Rocky Balboa".
Tidlig liv.
Ventimiglia ble født i Anaheim i California, som sønn av Carol Wilson og Peter Ventimiglia. Hans far er av siciliansk-italiensk avstamning og hans mor har irske, engelske, skotske, franske, cherokee og blackfoot avstamning ancestry. Hans etternavn «Ventimiglia», er navnet på en by i Liguria i Italia. Som den yngste av tre søsken, har han to eldre søstre. Han ble født med døde nerver i den venstre leppen. Ventimiglia gikk på El Modena High School i Orange i California, hvor han drev med bryting og var formann i studentforeningen. Han fikk eksamen i 1995.
18 år gammel fikk Ventimiglia et stipend for å studere ved American Conservatory Theater i deres sommerprogram. Han gikk så videre til UCLA og studerte teater der i fire år.
Personlig liv.
Ventimiglia er fan av det britiske bandet The Clash. Når han var yngre, kledde Ventimiglias eldre søstre han opp som sangeren Madonna og tok bilder av han. Han fant bildene når han var 13 år gammel og rev de i stykker. Under et besøk i München på promoteringstur for "Heroes" i 2007, fikk han og med-skuespiller Adrian Pasdar et par medlederhosen som gave. Pasdar overbeviste Ventimiglia om å prøve på lederhosen for tyskerne etter at han hadde nektet å gjøre det opprinnelig.
Milo røyker ikke sigaretter eller drikker alkohol og han er en laktose-vegetarianer.
Kjærester.
Milo og skuespillerinnen Alexis Bledel fra TV-serien "Gilmore Girls" var kjærester i 1 og et halvt år, men forholdet tok slutt i juli 2006.
Milo var sammen med Hayden Panettiere fra Heroes. De slo opp februar 2009.
Skuespillerkarriere.
Som 18-åring begynte Ventimiglia å gå på auditions, han fortsatte imiderltid studiene vedUCLA før han fikk sin aller første rolle i "Fresh Prince i Bel-Air". Ventimiglia har senere hatt flere gjesteroller på tv-serier som ', "Sabrina, the Teenage Witch", ' og "Boston Public." Han hadde også en stor rolle i dent kortlivede tv-serien "Opposite Sex".
Fra 2001 til 2003, spilte Ventimiglia rollen «Jess Mariano» i serien "Gilmore Girls". Han signerte også for en rolle i spin-off serien til "Gilmore Girls", med tittelen "Windward Circle", men denne serien ble aldri noe av på grunn av for høye kostnader.
I den tredje og siste sesongen av NBC-dramaet "American Dreams", spilte Ventimiglia rollen «Chris Pierce», en opprørsk kjæreste til «Meg Pryor» (Spilt av Brittany Snow). I 2005 spilte han så i serien "The Bedford Diaries", der han ikke trengte å gå til audition. Produsentene ville ha Milo til rollen. Men serien varte bare 8 episoder. Under sin periode borte fra fjernsyn og arbeide som produsent, spilte Milo i filmer som "Cursed", "Stay Alive" kortfilmen "Intelligence" og "Dirty Deeds". Mere nylig spilte han en birolle som Robert «Rocky Jr.» Balboa, sønnen til Rocky Balboa, i den siste "Rocky"-filmen "Rocky Balboa" som ble sluppet i desember 2006. Samtidig med sitt arbeide med "Heroes", har Ventimiglia vært med på andre prosjekter; i midten av 2007 var han med i musikkvideoen til sangersken Fergie for hennes singel «Big Girls Don't Cry». Han har en rollen i skrekkfilmen "Pathology".
Heroes.
Milo Ventimiglia fikk så rollen i 2006 som «Peter Petrelli» i den meget suksessfulle NBC-serien "Heroes", en serie der «vanlige» mennesker oppdager at de har superkrefter. Han spiller en mannlig sykepleier, som oppdager at han kan ta til seg andre helters superkrefter. «Peter Petrelli» er broren til «Nathan Petrelli» (som spilles av Adrian Pasdar), og han er også onkelen til «Claire Bennet» (som spilles av Hayden Panettiere.


Den andre balkankrigen.
Grenser etter de to balkankrigene
Den andre balkankrigen ble utkjempet i perioden mellom 16. juni og 18. juli 1913. Krigen sto mellom Bulgaria på den ene side, mot Hellas, Serbia og Romania på den annen. Da det så ut til at Bulgaria kom til å tape, intervenerte dessuten Det osmanske riket for å ta tilbake noen av områdene som ble tapt under den første balkankrigen.
Den andre balkankrigen markerer dermed sammenbruddet av Balkanligaen kjent fra den første balkankrigen, og førte til at Serbia, som var alliert med Russland, ble en viktig regional makt. Men dette førte igjen til at Østerrike-Ungarn ble urolig, og slik ble resultatet av denne krigen en del av opptakten til første verdenskrig.
I Den første balkankrigen hadde Balkanligaen lyktes med å erobre Det osmanske rikets europeiske provinser, slik at tyrkerne bare hadde halvøyene Chatalja og Gallipoli igjen. Fredsslutningen i London ble undertegnet 30. mai 1913 og garanterte blant annet et uavhengig Albania.
Men denne fredsavtalen løste ikke problemet at partene ikke var enige om hvordan det erobrede området skulle fordeles, særlig var dette tilfelle for Makedonia. Bulgarias standpunkt var at de hadde fått liten uttelling for sin krigsinnsats, særlig ønsket de deler av Makedonia, samt byen Thessaloniki hvor de allerede hadde utstasjonert et regiment. Hellas og Serbia var på den annen side misfornøyd med at de måtte forlate Albania. For å demme opp mot bulgarsk ekspansjon, dannet de derfor en allianse til tross for at de hadde stor intern uenighet. Bulgaria motsatte seg Romanias krav på den bulgarske befestningen i Silistra, ved Donau som belønning for at de holdt seg nøytrale i Den første balkankrigen.
Russland var fra 1912 allierte med både Serbia og Bulgaria og ville unngå krig mellom sine allierte. Men under forhandlingene fortsatte spredte kamphandlinger i Makedonia seg mellom disse landene. Den 16. juni beordret den bulgarske overkommandoen, uten forutgående konsultasjoner med egen regjering, sine tropper til å angripe serbiske og greske posisjoner, noe som førte til krigserklæringer.
Bulgaria ønsket å sikre seg hele Makedonia for slik å dominere Balkan, men for Serbia og Hellas ga krigen anledning til å sikre sine posisjoner i Makedonia og unngå bulgarsk dominans.
Hellas var tallmessig overlegen ved Thessaloniki og Bulgaria måtte trekke seg rask tilbake. Stort sett var bulgarerne på defensiven, og tapte de fleste slagene. Da Romania gikk inn i krigen i månedskiftet juni/juli, og senere også Det osmanske riket som så sitt snitt til å ta tilbake noe av det tapte fra den første balkankrigen, måtte Bulgaria be om våpenhvile. Kolera brøt ut blant styrkene, slik at verken Romania eller tyrkerne kom i kamp. Bulgaria tapte de territoriene de hadde fått i den første balkankrigen, men dette ble en midlertidig avtale, da første verdenskrig brøt ut den neste sommer.


Copsi av Northumbria.
Copsi var en magnat fra Northumbria i det sen-angelsaksiske England som støttet Toste Godwinson og ble sendt i landflyktighet sammen med ham i 1065.
Copsi flyktet til Orknøyene som da var en part av Norge, men kom tilbake til Northumbria året etter da han sluttet seg til Toste i Sandwich i Kent med 17 skip. Mens den norske kongen Harald Hardråde og Toste døde i slaget ved Stamford Bridge overlevde Copsi stridighetene. Da Vilhelm II av Normandie seiret kort tid etter ved Hastings dro Copsi sørover i mars 1067 til Barking og underkastet seg den ny normanniske herskeren. Vilhelm hadde Barking som kommandosenter mens hans befestede tårn ble reist i London. Som gjengjeldelse gjorde Vilhelm ham til jarl av Northumbria og sendte ham tilbake til York.
Copsis tid som jarl ble kortvarig. Etter fem uker ble han myrdet av Osulf, sønn av jarl Eadulf III fra en gammel familie i Bernicia som en gang hadde styrt fra Bamburgh ved Newburn-upon-Tyne. Osulf styrte som jarl fram til høsten samme år.


Kanzler.
Kanzler Coupé var en bilmodell utviklet av Ernie Kanzler, som senere solgte rettighetene til Newport Coachworks i California.
Bilen var eksklusiv, med en listepris på $ 60 000, og var basert på Mercury Cougar med motor fra Ford. Karosseriet var hovedsakelig av glassfiber.
Produksjonen startet i 1979, og Kanzler selv hevdet det ble bygget syv biler totalt. Det er kjent at det eksisterer minst to biler, hvorav den éne ble eid av Liberace frem til hans død i 1987.


Vaterlands bro.
Vaterlands bro er en bro over Akerselva i Oslo sentrum. Broen forbinder gatene Brugata og Grønland, og strøkene Vaterland og Grønland.
Broen ble bygget i 1654 og ombygget i 1830-årene. Inntil da var all trafikk til det nye Christiania øst- og nordfra henvist til broen ved Kongens mølle, nåværende Grünerbrua. Vaterlands bro var hovedinnfartsåre til byen fra nord og øst frem til byggingen av Nybrua i 1827.


Grøtøya i Karlsøy.
Grøtøya er ei ubebodd øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger nord for Andammen og Rebbenesøya og vest for Store Måsværet og Nordkvaløya.
25. desember 2000 gikk lasteskipet «John R» på grunn fire nautiske mil nordvest av Grøtøya. Etter noen dager brakk skipet i to, og forparten av vraket drev ca. Hundrevis av sjøfugl døde etter oljesøl fra vraket.


Tippen.
Tippen er i dag synonym med den store parkeringsplassen foran Ringerike Stormarked (også kjent som "Stormarkedet"), som ligger på Sørsiden i Hønefoss i direkte forbindelse med Hønefoss bru (bybrua over Hønefossen). Adkomst skjer via et eget lyskryss i Kongens gate, der det også er avkjøring til parkeringsplassene i Sentrumskvartalet.
Opprinnelsen til navnet.
Elva gikk tidligere der Tippen nå ligger. I 1909 ble den første virkelige kraftstasjon bygd i Hønefossen, i forbindelse med utbyggen til Edward Lloyd Limited. Den lå like ved inngangen til Stormarkedet og bidro i sin tid til at Hønefoss fikk gatelys som den andre byen i Norge. I 1920 ble det bygd en større kraftstasjon der, litt lenger opp i fossen. For å få lagt fossen i rør, ble det gravd fram masse med grus og stein som ble tippa ut i elva på nedsiden. Dette tippstedet har siden blitt kjent som Tippen.
Kraftstasjonen fra 1920-åra er i dag kjent som Hønefoss kraftstasjon I eller Hønefoss gamle kraftstasjon. Ved siden av den gamle kraftstasjonen står det en skulptur i bronse som har fått navnet «Ringerikspiken». Skulpturen ble gjort av Ståle Kyllingstad i 1951 og var en gave til byen i forbindelse med åpningen av nye Hønefoss bru i 1952. Ringerikspiken er forsynt med vannfontene og kan sees fra bruhodet på Sørsiden.
Steinen som ble kjørt fram, ble liggende på Tippen noen år. Men så skjedde det i 1920-åra et det ble mye nød og fattigdom i Norge. Det var mange som ikke hadde arbeid og inntekt, derfor satte Hønefoss kommune i gang noe som ble kjent som «nødsarbeid for mat». Folk jobbet for kommunen, men fikk mat i stedet for lønn i form av matbonger de kunne handle for. Mye av nødsarbeidet skjedde på Tippen, der menn satt og knuste og pukka stein.
I dag er Tippen en offentlig parkeringsplass, selv om det i sommerhalvåret hender at det holdes tivoli der. Det finnes også et gatekjøkken der, som faktisk er det eldste gatekjøkkenet på Ringerike. I februar 2007 ble det lagt fram planer om å bygge et større hotell på Tippen.


Drikkekultur.
Drikkekultur eller alkoholkultur omfatter tradisjoner knyttet til bruken av alkohol som nytelsesmiddel og synet på alkoholbruk. Drikkekulturen har variert sterkt gjennom historien og i ulike samfunn og kulturer.
Ofte ser vi drikkekultur som en del av matkulturen i forbindelse med selskapsliv og feiring. Drikking bare for å bli beruset, har ikke vært regnet for kultur. Enkelte subkulturer har likevel hatt det som mål. I perioder har en forsøkt å begrense drikkingen til bare utvalgte individer, oftest noen- eller alle- voksne menn – i andre tider har det betydd mindre. Dette er også en del av drikkekulturen: når, hvor og hvordan man drikker.
Historisk - utland..
Nyere forskning utført av blant andre etnobotanikere og mytologer peker på alkohols inntreden i samfunnet som et tegn på overgangen fra nomade- til agrarkultur. Se Fra fluesopp til vindruer.
Drueranken var kjent rundt hele midtøsten og rundt middelhavskystene. Fra Bibelen fortelles det at Noa dyrket druer etter syndfloden, og visste for lite om gjærsoppens virkninger. Senere referanser til vin (Salomos Ordsprog og Bryllupet i Kana) viser at man etterhvert utviklet en drikkekultur, med vin kun til fest, og i så store mengder at smaken ble sløvet. I hverdagen ble vin av dårlig bonitet og eddik fra mislykket vingjæring brukt som smakstilsetning i vannet, som ofte hadde dårlig smak pga. mineraler i grunnvannet. Både vin, øl og olje ble oppbevart på krukker, inntil tønnemakerkunsten ble så utviklet at de ikke sprang lekk under transport eller lagring. For å tette krukkene ble det brukt voks, inntil det ble utviklet korker av bly.
Det er uklart hvor øl har sitt historiske opphav, men det har vært kjent og brukt i noen årtusener. Det bygger på at stivelsen i korn lar seg bryte ned til sukker, som så lar seg gjære. Det første ølet har trolig vært tynt og ikke særlig sterkt. Etterhvert som man fant ut av å brygge sterkere øl, ble det skille mellom hverdags- og festølet.
Hellenerne feiret sine guder, hvor vinguden hadde sin fest både ved innhøsting av druer og når vinen var klar. Så hadde man fruktbarhetsritualer om våren.
Romerne hadde sine guder og feiringer, men overtok og utvidet dem samtidig med at de importerte gresk kultur i stor stil. Folkelige Baccanalia som nå er blitt det kristne Carne Val (karneval) er kjent også i det høye nord. I tillegg var der feiringer ved årstidevervene som falt sammen med midtvinter, såing, midtsommer og innhøsting.
Keiserhoff og adel ble etterhvert preget av en økende tilgang på nye mat- og drikkesorter. Drikkevannskvaliteten ble bedret ved at man bygde akvadukter fra fjerne og høyereliggende kilder. For å hindre svinn, ble vannledningen foret med bly. Bly er et metall som er lite oppløselig i vann, men langtidsvirkningen av blytilsetning i vann og vin ga trolig utslag i form av lettere blyforgiftning. Dette kom i tillegg til nerveskadene som uunngåelig inntreffer ved lang tids høydosering av alkohol. Kvaliteten i arbeid og beslutninger utført av øvre lag av det romerske embedsverket ble trolig preget av dette. De ekstreme orgiene omkring keiser Neros tid, er vel kjent og beskrevet. Det ble servert et utall retter med tilsvarende mengde viner, og gjestene måtte spise av alt. Når man ble for overfylt, kunne man gå en tur og tømme seg for så å fortsette. Brekkmidler fantes.
Vinranken ble innført i Frankrike av herskerne i romertiden. Jordsmonnet var mange steder egnet, og vinproduksjon ble vanlig.I vindistriktene ble den trolig drukket uten vann,slik det var vanlig i Hellas og italia. De med dårligere råd spedde den ut til hverdags. Dyrkingen spredte seg etterhvert så langt nord som det var mulig å få druene til å gi sukkerinnhold nok til a gi smakelig vin. Her syntes enkelte hvite druer å være best egnet. Disse er siden blitt foredlet til de mange druesorter vi kjenner i dag.
Etterhvert som brennevinsdestillering ble vanlig, fant man snart at smaken måtte forbedres. Man lagret sprit på tønner, man tilsatte urter og lot produktet siles etter en tid og man laget blandinger av disse. Dermed oppsto etterhvert Cognac, Whisky, likører, bittere og andre varianter.
Glassproduksjonen ble tilsvarende utvidet: Man fikk glass som i form og størrelse skulle passe til bruken. Festbordet fikk ett stort glass til vin og et mindre til brennevin. Etterhvert ble glassassortementet utvidet med hvitvins- og rødvinsglass. Almuen måtte nøye seg med sekunda vare. Der fikk man bruke leirkrus, til nød tinn. Tinnbegre gikk ikke så lett i stykker, og om de så gjorde, kunne de støpes opp igjen.
Også flaskene ble etterhvert bedre. Man fikk korker av barken fra korkeik og korketrekkeren ble vanlig. Siden lagringsvin måtte sikres mot luftgjennomgang fikk man kork og flaskehals kledd med tynn blyfolie. Dette er nå erstattet med aluminium eller plast, slik at blyforgiftningsrisikoen nå er eliminert.
Historisk Norge,.
Fra sagatiden vet vi at det ble brygget mjød, dvs. gjæret honningvann. Denne kunne av naturlige grunner ikke bli særlig sterk. Det er uvisst når man begynte å brygge øl, men det refereres til bl.a i Håvamål som stammer fra førkristen tid. Bryggig av øl har trolig fulgt med dyrking av korn. Vannkvaliteten i Norge har alltid vært bedre enn i landene syd for oss. Tyntøl var derfor ikke noen nødvendig smaksforbedrer. Øl har vært selskapsdrikk.
Snorre refererer i kongesagaene til noen episoder som tyder på at Håvamåls råd vedrørende ovdrikk med øl ikke alltid ble fulgt. Episodene har ikke hørt til de vanligste hendinger i norsk dagligliv, men det ligger under i mangt at der har vært drukket tett i mange sammenhenger. På tingene var drukkenhet godtatt som unnskyldning også for drap, når slekta gikk god for erstatningen.
Bryggerhuset var en av bygningene på gårdene, ofte i tilknytning til eldhuset for å utnytte varmen. Brygging og juleøl var påbudt i Gulatingsloven.
I tilknytning til innføring av potet som matplante, ble det fra København utstedt forordning om at det skulle brennes brennevin på potetbasis, med mengder tilpasset gårdsstørrelsen. Dette satte varige spor i folks forhold til alkohol, og ga i sin tid opphav til totalavholdsbevegelsen. Etterhvert ble det vanlig å legge urter på sprit for å bedre på smaken. Akevittene er fortsatt basert på potetsprit.
Borgerlig nyere tid..
Selskapelighet med fint dekkede bord med hvite damaskduker, fint porselen og glass var kjennemerker på dannelse og velstand. Import ble etterhvert avløst av egenproduksjon. Varemerker som Hadeland Glasverk, Nøstetangen Glasverk, Porsgrunds Porselænsfabrik og andre vitner om vilje og evne til å frembringe varer som i kvalitet og utforming ikke sto tilbake for resten av Europa.
Slik selskapelighet var ikke dagligdags. Man feiret høytider, ga et selskap eller to, gjerne i forbindelse med at man fikk besøk langveisfra og deltok i andres selskaper.
Til festen hørte det taler. Disse kunne rettes til verten, til damene, til verten eller om dagsaktuelle temaer. Til talene ble det utbragt en «skål», Innimellom kunne det utbringes skåler for kongen, dronningen, fedrelandet osv. Det var tjenerskapets jobb å påse at glassene stadig var velfylt. Stemningen kunne etterhvert bli ganske høy, men det var et krav at man skulle holde sin rus og ikke skjemme seg ut med å bli synlig drukken. Klunkeflaska hjalp til med dette, siden lyden av skjenking ble hørbar.
Først opp mot vår tid ble det vanlig å velge vin fra bestemte vindistrikter. Bestillinger gikk helst ut på: – - «av beste bonitet», enten det gjaldt vin eller brennevin.
Fra Fanitullen via bygdekjempene til-.
Utover landet var man mere opptatt av å livberge seg. Drikking var ikke noe man bedrev til hverdags. Enkelte dager i året var unntak. Da kunne det til gjengjeld gå hardt for seg.
Studenter fra Det Norske Selskab til studentersamfunn.
Da København fikk universitet varte det ikke lenge før der kom nordmenn til studiene der. Disse pleide å møtes for å dele nyheter og et godt glass. En god pipe tobakk hørte også med. Noen av disse studentene stiftet Det Norske Selskab i København. Dette var spiren til det første norske studentersamfunnet. Verset":«Dog vaagner Vi vel op en Gang, og bryde Lenker Baand oc Tvang»" viser at nasjonaltanken var levende. Ludvig Holbergs komedie "Jeppe på bjerget" fra noe tidligere tid tyder på at måtehold mest var et spørsmål om økonomi.
Drikkeviser.
"Norges skål" fra "Poesier" i 1789 av Det norske selskab, den første drikkevisen?
Språkbruk og litteratur.
Beskrivelser av det å være påvirket finnes et mangfold av. Man er «(synlig) påvirket»(øvrighetens språk), «pussa», «litt happy», «fin i brisen», «fint i farta», «litt skeiv», «på en snurr», har «stormfylla», er «stup full», «dritings», «kadaver». og må «sove ut».
Dagen derpå har man «blyhode», «skallebank», «bondeanger», og er i det minste «litt skjelven» fordi man er i «bakrus».
I forhold til denne frodigheten i folkespråket er det nesten påfallende lite om fyll og rus en finner igjen i litteraturen. Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget er velkjent, i tillegg til noen stygge episoder fra sagalitteraturen. Skildringer av stor selskapelighet finnes også, men selve rusopplevelsen synes lite tilstede.
Ett unntak er Jakob Sande som skildrer bakrusen innenfra med stor innlevelse i diktet «I morgon skal eg».
Vorspiel- og nachspielkulturen - eller er det studentene igjen?
Vorspiel var ikke vanlig blant unge i småby og på landet før mange år etter krigen. Det man der diskuterte var hvordan man kunne ordne en kasse øl (12 flasker) og hvor mange hver enkelt hadde råd til/ behov for. Omsetningen av øl var styrt av edruskapsnemnda, og minste leveringskvantum fra ølagenten var – en kasse. De færreste syntes 5 flasker var for lite, 6 ble i overkant, men så var det å finne avtakere til resten av kassen. Å bli «litt pussa» var jo hensikten med kjøpet.
Å drikke var ofte en utendørs sak. Det var ikke lov å nyte medbragt på kafeer eller møtelokaler. Så lenge man bodde hjemme, var hjemme- alenefester en mulighet.
Ola Nordmann til og fra utlandet..
Etterkrigstiden førte med seg mer reiseaktiviteter, dette førte videre til ny kunnskap. I 1950- og 60- årene var det så vanlig å ha vært utaskjærs, at 20 – 25% av menn i enkelte aldersklasser hadde vært påmønstret skip i utenriksfart. Noen var avholds, mens de øvrige lærte stadig nye drikkevarer og drikkevaner å kjenne, enten det gikk i øl eller brennevin. Hjemme var adgangen til brennevin begrenset, siden bare de større byene hadde Vinmonopolutsalg. Prisnivået var også høyt i forhold til drinkene i det store utland.
Pakketurer og charterturisme ble etterhvert utbredt. Noen lærte om vin til mat, andre sløyfet maten. Menyen ble utvidet med tidligere ukjente ingredienser og retter. Drikker som Cuba libre, Kir og Sangria ble også servert i norske hjem. Utvalget av reisesprit ble utvidet. Flere tok med seg vin i tillegg til, eller i stedet for sprit. Flere reisemål var til steder med en velutviklet vinkultur, og noen tok til seg kunnskap. Utenlandsstudenter som kom tilbake, hadde ofte studert i vinland, og tok med seg vinkunnskap og vinvaner hjem. Etterhvert ble derfor vin noe mere vanlig.
Prisene i Norge fristet mange til å smugle eller kjøpe smuglervarer. På småsteder langs kysten med hyppige skipsanløp fra utlandet avslørte tollvesenet av og til rene smuglerruter.
Den statlige ordningen med vinmonopol er etterhvert blitt utviklet til et større nettverk av småutsalg, slik at tilgjengelighet av drikkevarer er bedret fra den gamle bestillingsordningen med polpakke. Prisene er også senket etter statlige avgiftsendringer, som ble begrunnet med handelslekkasje, spesielt til Sverige.
Forbruksøkningen fikk enkelte til å sette fram en hypotese om at når to eller flere drikkekulturer møtes, legger de seg over hverandre. For Ola Nordmann skulle dette innebære at rødvinskulturen ble dyrket i uken og helgefylla bare fortsatte. Forbruksstatistikk viser stadig økende omsetning av alle sorter drikke, inntil de senere år, der brennevinssalget har vist synkende tendens igjen. Om dette skyldes at reising til og fra landet med handel på flyplasser
har tatt en større del av markedet, vil kanskje vise seg etter siste endring av tollreglene som gir mulighet for tollfri handel etter ankomst til Norge. Økt alkoholomsetning har også medført at stadig yngre barn får en tidlig alkoholdebut, og at mengdene som drikkes har gått opp. Helgefylla holder fortsatt stand som problem nr.1 for politiets ordensavdelinger, selv om nye rusmidler forlengst har gjort seg gjeldende.
Ikke bare sunt.
Allerede i Håvamål, kommer advarsler om «ovdrykk» som lite tiltalende. "Jeppe på Bjerget" antyder at tidens forbruk kanskje var noe høyt. Norge mot slutten av 1800-tallet var ikke bedre. Måtehold ble lansert fra 1836 som egen bevegelse, men en del syntes ikke det nyttet nok. Tanken om totalavhold ble fremmet med styrke. Avholdsbevegelsen som ble stiftet i 1859, grep om seg. Mange så det gode i tanken – spesielt for andre.
I 1920- årene fikk Norge strengere linjer for tilvirkning og salg av alkohol, inntil totalforbud ble innført etter folkeavstemning i 1918. Bare leger fikk anledning til å skrive ut alkohol som medisin, slik at det meste ble omsatt på apotek. På grunn av varebytte i tørrfiskhandelen måtte en gjøre unntak for portvin, siden Portugal ikke kunne levere særlig mye annet som var nyttig i Norge.
Forbudet resulterte i at hjemmebrenning og smugling tok seg opp. Tilsvarende forhold i USA resulterte i at Mafiaen ble sterkere. Begreper som «speak-easy» og «Bathtub Gin» ble kjent her hjemme. Lommelerka ble populær til «medbragt». Forfatteren Arthur Omre la ikke skjul på sin fortid, som resulterte i romanen "Smuglere". For å få situasjonen under kontroll, ble forbudet opphevd etter ny folkeavstemning i 1927, med virkning fra 1928. Der ble opprettet vin- og brennevinssalg (Samlag) i de større byene, og kommunene fikk styre med omsetning av øl på lokalplan. Ordningen fortsatte under krigen, men mengde og utvalg av drikkevarer gikk ned.
Etterkrigstiden bragte i første omgang med seg at Vinmonopolet ble stiftet og gitt enerett til import og tilvirkning av alkohol utenom øl. Lokale brennerier måtte ha lisens, og antallet gikk ned. Avholdsbevegelsen var stadig aktiv og viste til at alkoholrelaterte problemer var blitt vesentlig minsket under krigen, og slik så man det ønskelig at det fortsatte. Myndighetene fulgte bl. a. derfor en restriktiv linje, der tilgangen nok var der, men samtidig gjort så komplisert som mulig. Mange kommuner med avholdsflertall i folkeavstemninger ble tørrlagt. Andre så seg bedre tjent med ølagentur og forhåndsbestilling av ølkasser. Vinmonopolets varer var tilgjengelige på bestilling med polpakke fraktfritt tilsendt til nærmeste godsekspedisjon. Leveringstidspunktet var alltid det samme, og den skjulte kontrollen på mindre steder førte lett til at enkelte fikk ry som «sid på flaska».
Restriksjonene omfattet også servering og skjenking. Kanskje spesielt på Sørlandet og Vestlandet var avholdsbevegelsen sterk, og hadde mange talsmenn i lokale styrer. En kunne derfor oppleve at en kunne få kjøpe seg ett eller to glass øl eller vin «til mat», og fikk glasset og et smørbrød som helst ikke burde spises. Det ble servert til det var åpenbart for gammelt før det ble skiftet ut. Smørbrødet hadde forøvrig slekt i Canada, hvor samme prosedyre var vanlig for kafeer i Montreal i midten av 1960-årene. Andre steder hadde andre begrensninger.
«Turisthoteller» var en spesiell ordning hvor skjenkerett ble gitt via staten. «Tilreisende» kunne kjøpe alkohol, mens lokalbefolkningen var underlagt sine kommunale regler og ble mange steder nektet servering siden kommunen egentlig skulle være tørrlagt. Antrekk ble også detaljregulert. Slips var ofte påbudt (men kunne leies hos velvillige dørvakter). Olabukser var ikke «IN» mange steder, og en kunne gjøre seg lystig over nivåforskjellen mellom en utsalgsdress og et par designerjeans.
Den restriktive linjen kom etterhvert under press. Det ble oppdaget at også prester kunne ta seg et glass, danskene drakk seg ikke fra sans og samling selv om de kunne kjøpe brennevin i butikkene, og svenskene drakk bare «litt» mere enn nordmennene tross lavere priser og flere Systembolagsutsalg.


James LaBrie.
Kevin James LaBrie (født 5. mai 1963) Ontario, Canada) er vokalist i det amerikanske progressiv metal-bandet Dream Theater.
Biografi.
LaBrie ble født i Penetanguishene, en by i Ontario i Canada. Allerede som treåring begynte han å synge etter det han hørte av musikk på radioen. Selv om han ikke oppfattet i de eksakte ordene, hadde han et godt tak på melodiene. James fikk inspirasjon av sin far og begynte å synge og spille trommer som femåring. Han spilte «trommer» på alt han kom i nærheten av. Da han var seks år, mestret han forskjellige sangteknikker og stilarter. Da han begynte på skolen, skaffet læreren hans ham sangtimer, og det var der James begynte på sin sangtrening.
LaBrie lyttet mye på rock tidlig som tenåring. Som 14-åring spilte han i en masse forskjellige band, hvor han sang og spilte trommer. Han visste godt at trommer var det han var aller best til. Han mestret virkelig det med at synge bedre enn noen andre. Da James ble 18, flyttet han til Toronto, Canada.
Da han var 21, begynte han å få stemmeundervisning med sanglæreren Rosemary Patricia Burns. Etter at han hadde arbeidet med en masse forskjellige canadiske bands, ble han vokalist i bandet Winter Rose, på det tidspunkt hadde de i gang en kontrakt med plateselskapet Atlantic Records. Deretter arbeidet han litt med Pierre Paradis, som var manager for Voi Vod, de ville ha James med på et soloprosjekt med Aquarius Records. Der var en som fortalte ham at et band som kalte seg Dream Theater lette etter en ny frontfigur, en ny vokalist. Og James lot ikke sjansen gå fra seg.
James' musikksmak er meget variert, han lytter både til bands som Metallica, Van Halen, Judas Priest, Aerosmith og Journey. Men han lytter også til klassisk musikk av komponister som Mozart, Vivaldi og Beethoven, som er hans favoritter. Han finner stor inspirasjon hos sangere som Steve Perry (Journey), Freddie Mercury, Sting, Paul Rodgers og Nat King Cole.
I løpet av sin karriere er James LaBrie blitt en av de mest respekterte vokalister innen for den progressive sjangeren. Som frontfigur for Dream Theater, som er et veldig stort band, og som medvirkende på flere sideprosjekter, har James avgjort vært med å definere lyden av progressive rock i dette nye årtusen.
Når James har fri, er han en stille og rolig mann som elsker å dra på campingturer, lese og stå på ski. Han bor i Toronto, Canada, med sin kone Karen, datteren Chloe og sønnen Chance Abraham.


Engel de Ruyter.
Engel de Ruyter (født 2. mai 1649, død 27. februar 1683) var en nederlandsk viseadmiral. Han var sønn av admiral Michiel Adriaenszoon de Ruyter og hans andre kone, Neeltje (Cornelia) Engels. De Ruyter gjorde tjeneste for Amsterdams admiralitet, han steg i gradene fra offiser under opplæring ("midshipman") i 1666 til kaptein i 1669, og schout-bij-nacht i 1673.
Engel begynte sin karriere til sjøs ombord på et av sin fars skip undr ekspedisjonene i Middelhavet, Vest-Afrika, Karibien og Nord-Amerika i 1664 og '65. Det var ikke uvanlig for kapteiner å ta med sønnene på tokt, slik lærte de faget mens de ble lønnet av admiralitetet. Under den andre engelsk-nederlandske sjøkrig, i 1666, ble de Ruyter offisere under opplæring ("adelborst") ved Amsterdams admiralitet. Under todagers-sjøslaget gjorde jonker de Ruyter tjeneste ombord på skipet "Gouda" (46 kanoner, 192 sjømenn og 30 soldater) under schout-bij-nacht Willem van der Zaens kommando.
I 1668 gjorde han tjeneste som midlertidig kaptein (ned.: "extraordinaris-kapitein"), og i 1669 fikk han fast tjeneste (ned.: "ordinaris-kapitein"). For innsatsen han gjorde under admiral-løytnant Willem Joseph van Ghent mot kaperne fra Alger (Barbareskkysten) i 1670 fikk han en ærespenning med kjede.
Under den tredje engelsk-nederlandske sjøkrig deltok han i slaget i Solebay, som kaptein på "Deventer" (60 kanoner) og ble såret. Vinteren 1672 – '73 hadde han han majors rang og et kompani «landmatroser» i den hollandske vannlinjen under sin kommando. I 1673 byttet han skip, og var kaptein på "Waesdorp" under det doble slaget (slaget ved Schooneveld og slaget ved Kijkduin). At han hadde gjort et klokt bytte, viste seg da "Deventer" ved et uhell eksploderte etter slaget ved Schooneveld. Senere samme år ble han utnevnt til schout-bij-nacht.
Under den påfølgende krigen, den fransk-nederlandske krigen tjenestegjorde han ombord på "Spieghel" (70 kanoner) i 1674 under sin fars mislykkede ekspedisjon til Martinique. I 1675 var han på konvoitjeneste i Middelhavet og i 1676 var han en del av flåten som hjalp Danmark mot Sverige under den skånske krig. Utnevnelsen til vise-admiral kom i 1678, samtidig fungerte han som kommandant for en eskadre i hjelpeflåten for Spania under Cornelis Evertsen den unge. Han stred mot den franske admiralen Chateaurenault.
Engel de Ruyter hjalp Gerard Brandt å forberede sin fars biografi, blant annet skrev han sammendrag av hans loggbøker. Takket være at hans far hadde blitt adlet av det spanske og danske kongehuset, fikk han titlene jonker og senere baron; disse ga ham rett til å kalle seg ridder i Holland. Han kjøpte i 1680 et gods i Breukelen som han døpte "Ruytervegt". Han giftet seg aldri, og døde uten å etterlate seg arvinger.
Ruyter, Engel de
Ruyter, Engel de
Ruyter, Engel de


Bertie Wooster.
Bertram Wilberforce «Bertie» Wooster er en oppdiktet litterær figur som forteller og en av hovedpersonene i P.G. Wodehouses komiske historier fra engelsk overklasseliv i de første tiårene av 1900-tallet.
Bakgrunn.
Wooster er en styrtrik, ung dagdriver i London. Han er utdannet ved Eton og Oxford, men viser få tegn på intellektuelle evner. Han har ingen nevneverdige interesser utenom veddemål, selskapsliv og "practical jokes", og få bekymringer utenom sin tante Agatha.
Agatha Gregson er Berties nærmeste slektning, med svært lave tanker om hans karakter og åndsevner, og stadige planer om å få ham gift med en fast og handlekraftig pike eller skaffe ham en jobb.
Andre varige kilder til bekymring er skolekameraten «Bingo» Little (med sin hang til å forelske seg i tilfeldige kvinner), Berties fettere, tvillingene Claude og Eustace (silkeramp av verste sort), og venner og venninner som «Tuppy» Glossop og Bobbie Wickham (som elsker å spille Bertie grove puss).
Fortellingenes virkelige hovedperson er Woosters tjener, Reginald Jeeves. Jeeves er sin arbeidsgiver fullstendig overlegen på alle områder, og klarer alltid å befri Bertie og hans venner fra de absurde situasjonene de rutinemessig roter seg opp i. Han har imidlertid som regel sin egen agenda, og løsningene fører ofte til at Wooster blameres offentlig eller må oppgi ett av sine smakløse yndlingsklesplagg.
Wooster ble framstilt av skuespilleren Hugh Laurie i den britiske TV-serien "Jeeves and Wooster" som ble produsert fra 1990 til 1993.


Bjørn Magne Broen.
Bjørn-Magne Broen (født 14. mai1969) var scout for engelske Chelsea FC fra 2005 til 2008. For tiden jobber han for danske Brøndby IF. Han er utdannet D-trener og diplomtrener. Tidligere var Broen kretsansvarlig (KA) for spillerutvikling i Indre Østland Fotballkrets.
Han er også lærer for elevene ved Idrettslinja på Storhamar videregående skole. Der er han ansvarlig for toppfotball.
Har også vært profesjonell trener i svenske Carlstad United. Dette laget spilte blant annet mot de italienske mestrene Lazio, ledet av Sven Göran Eriksson, i 2000.


Presbyterianisme.
Presbyterianisme (fra gresk "πρεσβύτερος", «eldre») er en form av protestantisk kristendom såvel som en form for kirkestyre (hvor lederne er valgte "eldre", ikke f.eks. biskoper). Grunnlaget for denne retningen er de fem "solaer" (fra latin "sola", «kun»): Skriften, troen, Kristus, nåde og Guds ære. Den praktiseres av mange protestantiske kirker som historisk fulgte Jean Calvins lære (reformerte kirker).
Presbyterianisme har røtter tilbake til den skotske reformasjonen, særlig under John Knox. Det er mange uavhengige presbyterianske kirker i verden, både av geografiske og doktrinære grunner. Teologisk vektlegger presbyterianerne Guds allmektighet i alle ting, også frelse, høy aktelse for Skriften og nødvendigheten av personlig omvendelse gjennom troen på Jesus Kristus.


Rose Kennedy.
Rose Kennedy (født 22. juli 1890, død 22. januar 1995) var kjent som den ubestridte matriarken i Kennedy-klanen i USA og mor til blant annet president John F. Kennedy.
Hun var født i Boston, Massachusetts og ble døpt Rose Elizabeth Fitzgerald. Hun var eldste barn av John F. Fitzgerald (1863–1950) og Mary Josephine Hannon (1865–1964). Faren sørget for at Rose fikk seg en utdanning før hun fikk lov å gifte seg i 1914 med Joseph P. Kennedy. Ekteskapet førte til at 9 barn ble født i årene 1915 til 1932.
Den eldste sønnen, Joseph Kennedy, jr omkom i en flyulykke under en krigstokt i 1944, bare 29 år gammel. Den nesteldste sønnen, John F. Kennedy, gjorde karriere i politikken og ble i 1960 valgt til president i USA. Den 22. november 1963 ble han skutt og drept i Dallas med førstedamen ved sin side. Eldstedatteren, Kathleen, døde i en flyulykke i 1948, mens den tredje sønnen, senator Robert Kennedy, ble skutt og drept i 1968. Gjennom alle disse tragediene var det Rose som beholdt masken og holdt familien sammen. Hennes sterke katolske tro (hun var en ivrig kirkegjenger) gjorde at hun så på motgang som en styrkeprøve og intet annet.
Etter ektemannens død i 1969 fortsatte Rose å delta i diverse familieaktiviteter. Hun var blant annet en ivrig gjest etterhvert som barnebarna begynte å gifte seg utover 70-tallet. Hun var også positivt innstilt til at Jackie Kennedy giftet seg med Aristoteles Onassis (1906–1975) i 1968 og hadde god kontakt med den tidligere svigerdatteren i årene som fulgte. I 1980, 90 år gammel, deltok hun i en æresparade i Special Olympics, som datteren Eunice hadde vært med på å starte på 60-tallet. Rose deltok regelmessig i kirkelige aktiviteter like inntil hun var 93 år.
I påsken i 1984 ble Rose rammet av hjerneslag og familien samlet seg rundt sykesengen i frykt for at hun kunne komme til å dø når som helst, men skjebnen ville det anderledes. Hjertet og lungene var sterke og gradvis kom Rose seg såpass igjen at hun kunne la seg trille rundt i rullestol og det hendte også hun klarte å sitte ved bordet ved måltider. Selv om hun aldri ble sitt gamle jeg igjen, fulgte hun ivrig med i nyhetsbildet og deltok enkelte ganger ved familiebegivenheter. 100-års dagen i 1990 ble feiret med brask og bram til stor medieinteresse, men hun rakk også å oppleve ennå tre triste dødsfall; barnebarnet Davids død av en overdose i 1984, svigersønnen Stephen Smiths død av kreft i 1990 og Jackie Kennedy Onassis død av lymfekreft den 19. mai 1994. Det ble sagt at Rose fulgte begravelsen til Jackie på fjernsynet.
Rose Fitzgerald Kennedy døde av komplikasjoner i forbindelse med lungebetennelse den 22. januar 1995, 104 år gammel.
Av hennes mange barn er det kun Jean Ann Kennedy Smith (83) som lever per oktober 2011. Datteren Rosemary Kennedy, som ble mislykket lobotomert under krigen, gikk bort i januar 2005, 86 år gammel, mens datteren Patricia Kennedy Lawford døde av lungebetennelse den 17. september 2006, 82 år gammel. Senator Edward Kennedy gikk bort i 2009. Han ble 77 år gammel.
Kennedy, Rose
Kennedy, Rose Fitzgerald
Kennedy, Rose Fitzgerald


Enniscorthy.
Enniscorthy i en bok fra 1837.
Enniscorthy er den tredje største byen i Wexford i Republikken Irland. Den ligger ved elven Slaney, omkring 24 km nord for Wexford. Det irske navnet Inis Córthaidh består av ordet for «øy», "inis", og det man antar er et gammelt personnavn.
Byen ligger ved tidevannsgrensen i elven, hvilket høyst sannsynlig er årsaken til at man grunnla en bosetning der. Elven har gravd ut en dyp kløft som gir et bratt landskap ved byen.
Blant severdigheter i byen finner man St. Aidans katedral, som ble tegnet av Augustus Welby Pugin og regnes som et mesterverk innen nygotikk. Den ble restaurert i 1994. Wexford County Museum har en utstilling av gjenstander knyttet til opprøret i 1798. Det ligger i Enniscorthy Castle, som ble bygget av normannerne. Slottet ble en periode eid av sir Henry Wallop. Etternavnet hans har gått inn i det engelske språk på grunn av måten han behandlet sine arbeidere på – "wallop" betyr «dask» eller «teve».
Rett utenfor byen finner man Vinegar Hill (irsk "Cnoc Fíodh Na gCaor"), en liten høyde som i 1798 var opprørernes største leirsted. De kontrollerte derfra Wexford i tretti dager mot en tallmessig sterkt overlegen fiende, inntil de ble beseiret i slaget ved Vinegar Hill den 21. juni. Opprørerne opprettet Republikken Wexford med Beauchamp Bagnell Harvey som president, og Vinegar Hill fungerte som dens «hovedstad». Mange klarte å flykte gjennom en åpning i de brtiske linjene, på et sted som har fått navnet Needham's Gap etter den britiske kommandanten general Needham. Et tidligere kloster for Christian Brothers rommer nå et besøkssenter for opprørets historie.
I 1916, under påskeopprøret, fikk Vinegar Hill igjen en plass i irsk opprørshistorie. Enniscorthy Volunteers tok etter ordre fra James Connolly kontroll over jernbanen ved Enniscorthy for å hindre at britiske forsterkninger kom frem til Dublin. Da de fikk ordre om å overgi seg fra Pádraig Pearse valgte de å gjøre dette på Vinegar Hill.


Ashbourne (Meath).
Ashbourne er en by i Meath i Republikken Irland, omkring 20 km fra Dublin ved N2.
Langt inn i det 20. århundre var Ashbourne en liten by, men ettersom det ble stadig lettere å pendle til hovedstaden begynte den å vokse. Folketellingene i 1996 og 2002 viser at det på disse få årene var en økning i befolkningstallet på hele 27%.


Caramba.
Caramba var en svensk musikkgruppe fra begynnelsen av 1980-tallet. Gruppen var et studioprosjekt med Michael B. Tretow og Ted Gärdestad. Deres eneste album, "Caramba" fra 1981, oppgir bare medlemmene som pseudonymer. Albumet er mest kjent for at sangene synges i ikke-eksisterende språk. Imidlertid har sangene som imiterer en spesiell regional musikkstil også en tekst som imiterer den fonemiske strukturen til språk i samme region.
Det verserte mange rykter på den tiden om hvem som sto bak Caramba, for eksempel Björn Skifs, Claes af Geijerstam, Ted Gärdestad, Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Det var først på slutten av 1990-tallet at medlemmenes identitet ble bekreftet.
Musikken.
Musikken er parodier på ulike genrer, som f.eks. «Spottnjik» (russisk folkemusikk), «Eine Feine» (eurodisko), «Aitho» (japansk) og «Anna Kapoe» (Hawaii-musikk). Formen er lik den som ble brukt av blant andre Spike Jones.
Medlemmer.
Pseudonymet «Tudor Ludor» ble siden anvendt av ABBA-trommeslager Roger Palm.
Annet.
Sangen "Hubba Hubba Zoot-Zoot" ble sluppet som en singel og ble en hit. Noen av låtene fra albumet "Caramba" finnes også på "Michael B Tretow's «Greatest Hits»".


John Knox.
John Knox (født 1505, død 24. november 1572 i Edinburgh) var en skotsk reformator, kalvinist og ble som leder av Den skotske reformasjonen grunnlegger av den skotske statskirken.
Han var opprinnelig romersk-katolsk prest, og antas å ha blitt omvendt til protestantismen av reformatoren George Wishart. Da Wishart ble henrettet for kjetteri gikk Knox først under jorden, men begynte senere å preke den reformerte lære. Han ble tatt til fange av franske tropper i Skottland i 1547, og ble bragt til Frankrike som galeislave. Han ble frigitt i 1549 etter den engelske regjeringens megling. I England ble han fra 1551 kongelig kapellan.
Da den katolske dronning Maria besteg tronen i 1553 flyktet Knox utenlands. I 1557 ble han dømt til døden ved brenning "in absentia". I eksil var han en tid i Sveits, hvor han lærte Jean Calvin å kjenne.
I 1559 vendte han tilbake til Skottland, der han begynte å preke for presbyterianismen. Han var en sterk motstander av dronning Maria Stuart, og ble anklaget for forræderi av henne personlig, men ble frikjent i 1563.
Knox, John
Knox, John


Surfing.
Surfing er en sport som består av bevegelse på et brett av glassfiber over vann, med bølger som drivkraft.
Den opprinnelige typen surfing foregår ved at man ligger på et surfbrett og padler seg inn på en bølge rett før denne bryter og reiser seg opp på brettet.
Man står i overgangen mellom der bølgen bryter og bølgeveggen og genererer fart med å svinge opp og ned veggen.
Startet opprinnelig på Hawaii, men har nå spred seg til hele verden. Spesielt på 50-60 tallet eksploderte surfkulturen, og har siden bare øket.
Surfing i Norge.
I Norge er det ofte gode forhold for surfing, særlig på Vestlandet, Jæren og i Lofoten, med det er også områder i Oslofjorden som egner seg for surfing.
NM i surfing 2007 ble arrangert på Stadlandet.
Ulike typer surfing.
Det er flere typer surfing hvor man står, ligger eller sitter på kne. Alminnelig surfing vil på normalt vis bli betegnet som "padlesurfing", idet surferens egen padlekraft er nødvendig for å oppnå drivkraft nok i vannet til å bli fanget av den medløpende bølgen. Surfebrett måles vanligvis i fot, og størrelsen på brettet avhenger enten av dyktigheten til surferen eller av bølgenes forhold. De alminnelige brettypene er longboards, malibu boards og shortboards. Et "longboard" vil lettere bli båret med bølgen, mens et mindre brett krever hardere padling. Jo mindre brettet er, jo dyktigere må surferen være for at opprettholde balanse og teknikk på bølgen. Man må også holde knærne bøyde.
En nyere form for surfing der man surfer ved hjelp av vindkraft kalles "kitesurfing". Kitesurfing foregår med en drage som, lik i vindsurfing, oppfanger vindens kraft og dermed setter driv i surfebrettet.


Foggy Dew.
«Foggy Dew» (eller «The Foggy Dew») er navnet på flere ballader.
Foggy, Foggy Dew.
Den eldste versjonen, som også kalles «Foggy, Foggy Dew», er en sorgfull ballade om en ung elsker. Den ble publisert i England omkring 1815, men for de fleste er den kjent gjennom Burl Ives' versjon fra 1940-årene. Ives hevdet at sangen hadde sitt opphav i Amerika i kolonitiden, men det er ikke noen støtte for dette i kildene. Han ble engang arrestert i Mona i Utah for å synge den offentlig, ettersom myndighetene mente den var uanstendig.
Musikken er en versjon fra slutten av det 18. eller begynnelsen av det 19. århundre av «When I First Came to Court» fra 1689.
"When I was a bachelor, I liv'd all alone"
"I worked at the weaver's trade"
"And the only, only thing that I did that was wrong"
"Was to woo a fair young maid."
"I wooed her in the wintertime"
"And the only, only thing that I did that was wrong"
"Was to keep her from the foggy, foggy dew."
"One night she knelt close by my side"
"She threw her arms around my neck"
"She wept, she cried, she tore her hair"
"Ah, me! What could I do?"
"So all night long I held her in my arms"
"Just to keep her from the foggy foggy dew."
"Again I am a bachelor, I live with my son"
"We work at the weaver's trade."
"And every single time I look into his eyes"
"He reminds me of that fair young maid."
"He reminds me of the wintertime"
"And the many, many times that I held her in my arms"
"Just to keep her from the foggy, foggy, dew."
"When I was a bachelor, airy and young, I followed the roving trade,"
"And the only harm that ever I did was courting a servant maid".
"I courted her all summer long, and part of the winter, too"
"And many's the time I rode my love all over the foggy dew.'
Axel Schiøtz, tenor Herm D. Koppel piano akk. spilte den inn i København 7. mai 1951. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 8009 og på His Master's Voice A.L. 3204. Arrangør var Benjamin Britten.
Irsk sørgevise.
«Foggy Dew» er også en sørgevise fra Irland, av ukjent datering. Teksten nedenfor er hentet fra 1931-utgaven av "The Home and Community Songbook".
"Oh, a wan cloud was drawn o'er the dim weeping dawn"
"As to Shannon's side I return'd at last,"
"And the heart in my breast for the girl I lov'd best"
"Was beating, ah, beating, how loud and fast!"
"While the doubts and the fears of the long aching years"
"Seem'd mingling their voices with the moaning flood:"
"Till full in my path, like a wild water wraith,"
"My true love's shadow lamenting stood."
"But the sudden sun kiss'd the cold, cruel mist"
"Into dancing show'rs of diamond dew,"
"And the dark flowing stream laugh'd back to his beam,"
"And the lark soared aloft in the blue;"
"While no phantom of night but a form of delight"
"Ran with arms outspread to her darling boy,"
"And the girl I love best on my wild throbbing breast"
"Hid her thousand treasures with cry of joy."
Påskeopprøret.
En annen sang ved navn «Foggy Dew», også kjent som «Down the Glen», som kanskje har blitt den best kjente for mange, handler om påskeopprøret i Irland i 1916. Den er attribuert til Peadar Kearney, som også skrev Irlands nasjonalsang «Amhrán na bhFiann», og til Charles O'Neill. Det finnes ikke beviser for noen av attribueringene.
Teksten finnes i en rekke versjoner, og fremføres ofte i forkortet versjon. De fleste av de større irske folkemusikkgruppene har spilt den inn, som The Clancy Brothers and Tommy Makem, The Dubliners, The Chieftains (med Sinéad O'Connor som vokalist), Shane MacGowan, The Battering Ram, og Wolfe Tones.
"As down the glen one Easter morn to a city fair rode I"
"There Armed lines of marching men in squadrons passed me by"
"No pipe did hum nor battle drum did sound its dread tattoo"
"But the Angelus bell o'er the Liffey's swell rang out through the foggy dew"
"Right proudly high over Dublin Town they hung out the flag of war"
Twas better to die 'neath an Irish sky than at Suvla or Sud-El-Bar"
"And from the plains of Royal Meath strong men came hurrying through"
"While Britannia's Huns, with their long range guns sailed in through the foggy dew"
T'was England bade our wild geese go, that "small nations might be free";"
"Their lonely graves are by Suvla's waves or the fringe of the great North Sea."
"Oh, had they died by Pearse's side or fought with Cathal Brugha"
"Their graves we'd keep where the Fenians sleep, 'neath the shroud of the foggy dew."
"Oh the night fell black, and the rifles' crack made perfidious Albion reel"
"In the leaden rain, seven tongues of flame did shine o'er the lines of steel"
"By each shining blade a prayer was said, that to Ireland her sons be true"
"But when morning broke, still the war flag shook out its folds the foggy dew"
"Oh the bravest fell, and the requiem bell rang mournfully and clear"
"For those who died that Eastertide in the spring time of the year"
"And the world did gaze, in deep amaze, at those fearless men, but few,"
"Who bore the fight that freedom's light might shine through the foggy dew"
"As back through the glen I rode again and my heart with grief was sore"
"For I parted then with valiant men whom I never shall see more"
"But to and fro in my dreams I go and I kneel and pray for you,"
"For slavery fled, O glorious dead, when you fell in the foggy dew".


Eunice Kennedy Shriver.
Eunice Kennedy Shriver (født 10. juli 1921, død 11. august 2009) var en av søstrene til avdøde president John F. Kennedy og svigermor til Arnold Schwarzenegger.
Hun ble gift med Robert Sargent Shriver i 1953 og fikk med han fem barn, hvorav datteren Maria Shriver (1955–), gift med Arnold Schwarzenegger, er den mest kjente.
På 60-tallet var hun med og stiftet Special Olympics, inspirert av sin mentalt tilbakestående søster, Rosemary Kennedy.
Tidligere ambassadør, Jean Ann Kennedy Smith, er nå den eneste av den store Kennedy-søskenflokken som fremdeles lever.


Billy Liddell.
William Beveridge «Billy» Liddell (født 10. januar 1922, død 3. juli 2001) var en skotsk fotballspiller som spilte for Liverpool FC fra 1938 til 1960. Han dominerte så kraftig at Livepool ble kalt "Liddellpool".
Han er pr. 18. oktober 2006 nr. 10 på listen over spillere med flest kamper for Liverpool. Han spilte 534 kamper og scorte 228 mål for Anfield klubben. Han var topscorer i ligaen for Liverpool i totalt 7 sesonger.
Han spilte også 29 kamper for og scoret 8 mål.
Han døde i juli 2001 av Alzheimers sykdom.


Dale Earnhardt.
Ralph Dale Earnhardt Sr. (født 29. april 1951, død 18. februar 2001) var en amerikansk racerfører, mest kjent for sin karriere i motorsporten NASCAR. Han ble født i Kannapolis, Nord-Carolina.
Earnhardt er mest kjent som fører i Winston Cup, hvor han vant 76 løp og tok syv mestertitler. Hans aggressive kjørestil gjorde ham svært populær, og gav ham tilnavnet «The Intimidator».
Earnhardt omkom i en ulykke under siste runde av løpet Daytona 500 i 2001, og ble den fjerde NASCAR-føreren som døde i løpet av en periode på ni måneder. Etter disse dødsfallene fokuserte NASCAR stort på sikkerhet, og innførte blant annet hode- og nakkestøtter, mykere barrierer på alle baner og nye regler for blant annet setebelter og seter.
Dale Earnhardt var far av Dale Earnhardt Jr.


Hutchens-enhet.
En Hutchens-enhet er en enhet som er utviklet for å beskytte racerførere mot skader i en eventuell ulykke ved å kontrollere hodebevegelser, og dermed redusere og hindre skader på nakke, skuldre og hode. Enheten består av en rekke stropper som er festet til hjelmen, og koblet sammen over bryst og liv. Enheten ble utviklet i 2000.
Fra 2001 til 2005 krevde NASCAR at førere var utstyrt med enten en Hutchens-enhet eller en HANS-enhet. Fra 2005 har Hutchens-enheten ikke lenger vært tillatt, fordi den ikke klarte å leve opp til sikkerhetskravene.


Panparken.
Panparken ligger i Gjøviks urbane midtpunkt – like sør for Fahlstrøms plass, med byens paradebygninger i nord (Vingården og Grand Hotell), Mjøsa i øst og gågateområdet (Storgata) i kvartalene mot sør og øst. Panparken er vakkert opparbeidet med springvann og beplantning. Mot Nedre Torvgate at det etablert en moderne uteservering i tilknytning til Chaplin Cafe som er et populært spisested både blant gjøvikensere og tilreisende når det er sol og varmt ute.
Parken er oppkalt etter Pan, en naturdaimon som opprinnelig var en gjetergud fra Arkadia. Han har menneskelignende kropp med bukkelignende hode og føtter. Pan har et fryktelig temperament og raseri og kan slå mennesker og dyr med panisk skrekk. To nymfer som fikk lide for Pans temperament var Syrinx og Ekko.
Pan opptrer også i Knut Hamsuns boktittel "Pan"


HANS-enhet.
En HANS-enhet (Head And Neck Support) er en form for sikkerhetsutstyr som er påbudt i en lang rekke motorsporter. Enheten er hovedsakelig laget av karbonfiber, og er U-formet. U-ens bakside legges bak skuldrene, og armene ligger flatt på brystet.
Enhetens formål er å stoppe hodet fra å bevege seg forover i en ulykke, og på den måten hindre eller begrense skader på nakke, skuldre og hode i en kollisjon.
Enheten ble påbudt i NASCAR-løp i 2005, og bruken av HANS er også påbudt i Formel 1 og World Rally Championship.


Rusty Wallace.
Russell William «Rusty» Wallace (født 14. august 1956) er en tidligere fører i den amerikanske motorsporten NASCAR og en tidligere TV-reporter for Walt Disney.
Rusty Wallace har vunnet 55 NASCAR-løp og vant mesterskapet i NASCARs Nextel Cup i 1989.


Jean Heiberg.
Jean Hjalmar Dahl Heiberg, kjent som Jean Heiberg'", (født 19. desember 1884 i Oslo, død 27. mai 1976) var en norsk kunstner. Han arbeidet først og fremst med maleri, men også som billedhogger.
a> i over tyve år fra 1931.
Fra 1905 bodde Jean Heiberg i Paris. Der fikk han nære inntrykk av de nye kunstretningene fauvisme og kubisme, og fra 1908 til 1910 var han som den første av en rekke norske malere elev hos Henri Matisse. Før han flyttet til Paris hadde han bodd og studert ett år i München, og før det hadde han fått utdanning i Oslo, bl.a. av Harriet Backer. I 1912 flyttet han fra Paris og bodde en tid hjemme i Norge før han reiste til Italia og var der i årene 1913–14. Fra 1919 og ti år framover bodde han igjen i Paris. I årene mellom og etter disse lange utenlandsoppholdene bodde og arbeidet han i Norge, og fra 1935 til 1955 var han professor ved Statens Kunstakademi i Oslo. En av de som fikk sterke impulser fra Heiberg, var Einar Kvamme. Jean Heiberg er også kjent for ett verk innen industridesign: Ericssons første gaffelløse telefon i 1929.
Jean Heiberg var sønn av lege og professor i patologi Hjalmar Heiberg (1837–1897) og Jeanette Sofie Augusta Dahl Heiberg (1848–1884).
Han ble i 1913 gift med billedhoggeren Sigri Welhaven. De fikk en sønn, arkitekt Helge Welhaven Heiberg (1915–1980). Ekteskapet ble oppløst i 1920, og Sigri Welhaven giftet seg senere med Peter Krag. Jean Heiberg giftet seg tidlig på 1920-tallet med den svenske malerinnen Agnes Mannheimer og fikk en datter, Liv, med henne. Agnes Mannheimer døde i 1938, og Jean Heiberg giftet seg for tredje gang i 1955 med Anna "Vesla" Cleve.


Greg Biffle.
Gregory Jack Biffle (født 23. desember 1969) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Biffle debuterte i NASCAR gjennom Craftsman Truck Series i 1998, og ble seriemester her i 2000. I 2001 kjørte han i Busch Series, vant fem løp og fullførte sesongen på en fjerdeplass sammenlagt.
Fra 2003 har Biffle konkurrert på NASCARs øverste nivå, Nextel Cup. Hans beste sammenlagtresultat er en andreplass i 2005.
I dag kjører Biffle bil #16 National Guard Ford Fusion.


Jukla kraftverk.
Jukla kraftverk er vannkraftverk i Kvinnherad kommune i Hordaland. Kraftstasjonen utnytter et fall fra reguleringsmagasin i Juklavatn. Det hentes også vann fra magasin i Dravladalsvatn,Jukladalsvatn og Kvanngrøvvatn samt noen bekkeinntak. Området som reguleres ligger langs Nordvest og nordsiden av Folgefonna i Kvinnherad, Jondal og Ullensvang kommuner.
Juklavatn er regulert mellom 1060 og 950 moh.Dravladalsvatn mellom 957 og 880 moh. Jukladalsvatn mellom 1083 og 950 moh. Skyrdalsfossen og Dravladalsfossen er blant de fossene som nå stort sett er tørrlagt som følge av utbyggingen.
Etter at vannet er brukt i kraftstasjonen pumpes det videre til bruk i Mauranger kraftverk
Kraftstasjonen startet produksjonen i 1974 installert effekt på 40 MW. Midlere årsproduksjon er ca 76 GWh. Kraftverket utnytter to ulike fallhøyder.
Kraftverket ble i utgangspunktet bygget for å forsyne for Sør-Al på Husnes med energi.


Dave Blaney.
Dave Blaney (født 24. oktober 1962) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Blaney debuterte i NASCARs Nextel Cup i 1992.


Drammen stasjon.
Drammen stasjon ble åpnet i 1866 da Randsfjordbanen ble tatt i bruk. Stasjonen er en av de større i den utvidede Oslo-regionen, og har en del trafikk. Ved Drammen stasjon møtes Drammenbanen som går til Oslo, Vestfoldbanen, og Sørlandsbanen som har tilkobling til Randsfjordbanen og videre til Bergensbanen. Strekningen til Hokksund langs Sørlandsbanen var opprinnelig del av Randsfjordbanen.
Linjer og ruter.
Lokaltog til Asker klar til avgang fra Drammen


Eidesfossen kraftverk.
Eidesfossen kraftverk ligger i Krossdalen i Jondal kommune i Hordaland.
Kraftverket utnytter et fall på 69 meter mellom Espelandsvatnet og Eidesvatn. Det er installert en francisturbin med en ytelse på 1,15 MW.
Årlig produksjon er på 11,7 GWh (2003).
Anlegget er eid og driftes av Jondal Kraftlag


Philippe Couplet.
"Confucius Sinarum Philosophus", av flere jesuitter, redigert av Philippe Couplet
Philippe Couplet S.J., kinesisk: "Bai Feili Yingli Xinmo" (født 31. mai 1623 i Mechelen i det som i dag er Belgia, død 16. mai 1693 til sjøs nær Goa i India) var en katolsk prest tilhørende jesuittordenen og som virket som misjonær i Kina.
Couplet trådte inn i jesuittordenen den 11. oktober 1640. Han ville bli misjonær i Ostindia, og dro av sted til Østasia 30. mars 1656. Han kom til Siam i 1658 og så til Kina i 1659. Først var han i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Så virket han først i provinsene Jiangxi, Fujian (1661), Huguang, Zhejiang, og i byene Nanjing og Suzhou (1665).
Under forfølgelsene i 1665 ble han likesom de andre misjonærene sendt i eksil til Kanton. I 1671 vendte han tilbake og arbeidet så i Songjiang (Shanghai) og på øya Chongming (1677).
I 1680 ble han utnevnt til misjonsprokurator for jesuittenes Kinamisjon i Roma. Der skulle han gå i bresjen for messeliturgien på det kinesiske språk. Han reiste fra Macao den 5. desember 1681 sammen kineseren Michael Shen Fuzong, og ankom den 8. oktober 1682 til Holland.
Den katolske kirke generelt foreskrev at messen skulle feires på latin – dermed skulle et kinesisk missale egentlig ha vært overflødig. Men jesuittene hadde ivret for at det skulle gjøres et særlig unntak for Kina, for bedre å kunne forme et kinesisk presteskap og for at messen skulle kunne feires på folkespråket i alle fall av de kinesiske prester slik at man slik kom den kinesiske høykultur imøte og fikk raskere gjennomsalg i hele det kinesiske folk. Denne planen ble approbert av pave Paul V som den 26. mars 1615 hadde tillatt dette både for messefeiring og forvaltningen av sakramentene. Denne tillatelsen, gitt til de kinesiske prester, ble imidlertid aldri brukt, fordi det rett og slett ikke var foretatt noen oversettelser av de relevsante liturgiske bøker. Men i 1670-årene oversatte en annen jesuitt, pater Lodovico Buglio, både messebok, breviar og ritualbok til kinesisk. Man da pater Philippe Couplet forsøkte å få 1615-tillatelsen den fornyet, nådde han ikke frem.
På oppdrag av sin landsmann og medbror pater Ferdinand Verbiest (1623–1688) prøvde han under Europa-oppholdet å rekruttere franske jesuitter til Kinamisjonene. Så langt hadde det bare virket portugisiske jesuitter eller slike som var i portugisisk tjeneste i landet. Pater Couplet besøkte flere fyrstehus i Europa for å fremme Kinamisjonen. Mens han var i Europa offentliggjorde han sitt berømte verk "Confucius Sinarum Philosophus" (1687), som inneholdt de første latinske oversettelser av tre av de fire konfucianske klassikere (Lunyu, Zhong Yong og Daxue). Imidlertid er det sannsynligvis bare det utførlige forordet som stort sett stammer fra Couplets egen penn. I samme verk offentliggjorde Couplet sin "Tabula chronologica monarchiæ sinicæ..." (1686), som fremstilte i tabellarisk form den kinesiske historie fra de første tider og frem til hans egen tid. Han hjalp også legen Andreas Cleyer (1634-1698?), som virket i Batavia, med informasjoner til hans verk "Specimen medicinæ sinicæ, sive opuscula medica ad mentem Sinensium..." (1682). Dessuten hadde Couplet under sitt Europa-opphold kontakter med «proto-sinologene» Christian Mentzel (1622–1701), Andreas Müller (1630–1694), Mélchisedech Thévenot (1620–1692) og Thomas Hyde (1636–1703).
På tilbakereisen til Kina fikk Couplet med seg en rekke nye jesuittmisjonærer.


Christian Riganò.
Christian Riganò (født 25. mai 1974 i Lipari) er en italiensk fotballspiller som spiller i angrep for Messina ("2006–07").
Riganò spilte i Fiorentina sesongen 2003–04 og var sentral i å sørge for klubbens opprykk fra Serie B til Serie A.
Klubbhistorie.
Riganò, Christian
Riganò, Christian
Riganò, Christian
Riganò, Christian
Riganò, Christian


Haugafossen kraftverk.
Haugafossen kraftverk er et Vannkraftverk i Jondal kommune i Hordaland.
Kraftverket har produsert energi siden 1915 og årlig produksjon er på 1,5 GWh (2003) og regnes som et småkraftverk.
Anlegget er eid og driftes av Jondal Kraftlag


Flåm stasjon.
Flåm stasjon er endestasjon på Flåmsbana og ligger i Flåm. Banen er en sidegren av Bergensbanen.


Jukeboks.
Jukeboks eller jukebox er en en maskin som gjennom myntinnkast og knappestyring kan spille plater eller CDer. Jukebokser ble masseprodusert allerede fra 1889 og ble gjerne plassert på offentlige steder som kaféer etc. De var svært populære før de bærbare musikkspillerne ble lansert, men er fortsatt i bruk på mange serveringssteder i Norge.
Tradisjonelt er ganske store og tunge maskiner med en avrundet topp og belyst. De har knapper med bokstaver og tall, slik at kunden selv kan legge inn den enkelte sangens kode fra en oversikt på framsiden. Det tyske firmaet er en av de mest kjente produsentene og de produserer nå også en spesiell iPod Edition Jukebox, kalt "One More Time CD- iPod" Jukebox.


Spittelmarkt.
Spittelmarkt i 1912, malt av Paul Hoeniger
Spittelmarkt er en plass i bydelen Mitte i Berlin.
Den gamle markedsplassen mellom Fischerinsel og den østlige delen av Leipziger Straße oppstod ved vestbredden av Spree, utenfor Cölln. Den var et viktig trafikknutepunkt, men ble etter krigen utformet helt på nytt.
Der hvor plassen ligger bygget omkring 1400 St. Gertrud-stiftet et hus med et kapell for adelige jomfruer, som senere ble et hospital for fattige og syke. Kapellet ble til Spittelkirche. Under gründertiden på 1800-tallet måtte Gertrudhospitalet og kapellet i 1872 flytte til dagens Wartenburgstraße i Kreuzberg. Spittelkirche ble i 1881 revet, og den verdifulle indre utsmykningen flyttet til det nye hospitalskapellet i Kreuzberg.
Navnet Spittelmarkt av avledet av Gertrudhospitalet (hospital, spital, spittel).
Idag består de fleste av bygningene ved plassen av bolighus. Det er planer om en ombygning i retning av slik plassen var før.
Det finnes en undergrunnsstasjon på linje U2 som heter Spittelmarkt, og som har vinduer ut mot Spree.


Værnes holdeplass.
Værnes holdeplass er en jernbaneholdeplass på Nordlandsbanen. Holdeplassen ligger ved Trondheim lufthavn, Værnes, 33 kilometer fra Trondheim. Nabostasjonene er Hell i sør og Stjørdal i nord.
Holdeplassen ble åpnet i 1994 for å forbedre forbindelsen mellom fly og tog. Den ligger på vestsiden av flyterminalen, er direkte koblet mot denne, og har en gangavstand på om lag 200 meter til flyplassen. Nordover løper jernbanelinjen i tunnel under hovedrullebanen. I tillegg til NSBs lokaltog stanser også regiontogene på Nordlandsbanen ved Værnes holdeplass.
Værnes har inntil videre ett spor, det vestlige, men forholdene er lagt til rette for å anlegge et krysningsspor på østsiden av plattformen, og dermed gjøre toggangen mer fleksibel.


Rakkestadelva.
Rakkestadelva er ei elv i Rakkestad kommune. Den starter i Kolbjørnsviksjøen, og går gjennom Skjølja før den krysser rv 124 og renner gjennom sentrum av Rakkestad, hvor det er anlagt fiskeplasser for rullestolbrukere. Mulige fisker man kan få i Rakkestadelva er abbor, brasme, flire, gjedde, hork, laue, mort, niøye, stam, sørv, ørret og ål.
Sideelver til Rakkestadelva er Dørja, Schieselva og Tjæra. Elva renner ut i Glomma ved Brekke, hvor det er en elvekraftstasjon, Brekke kraftverk. Buer kraftverk er et annet kraftverk i elva.


Hell stasjon.
Hell stasjon er en jernbanestasjon på Meråkerbanen og Nordlandsbanen ved Hell i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke. Stasjonen ble opprettet som stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1881. Den første stasjonsbygningen var tegnet av Peter Andreas Blix, og samme type som de bevarte stasjonene Gudå og Ranheim. Ved åpningen av første del av Nordlandsbanen i 1902, ble stasjonen flyttet vestover og en ny og større ekspedisjonsbygning oppført, tegnet av Paul Due.
I 1976 ble stasjonen fjernstyrt fra Trondheim, men fremdeles betjent for billettsalg og godsekspedisjon. I 1992 ble Hell ubemannet. Stasjonen ligger for øvrig 3,2 moh og 31,54 km fra Trondheim sentralstasjon.
Hell stasjon har blitt en turistattraksjon fordi "Hell" på engelsk betyr helvete. Besøkende, gjerne fra utlandet, kommer til stasjonen for å ta bilde av skiltet med stedsnavnet og skiltet med teksten "Hell Gods - expedition" på godshuset. Dette er den gamle skrivemåten for godsekspedisjon, og også dette har en spesiell betyning på engelsk, nemlig «Guds ekspedisjon».


Potetkjeller.
Potetkjeller som del av steinmur. Taket er historie. På Strilelandet utenfor Bergen kalles en slik bygning gjerne for "potekjeller".
Potetkjeller var kjeller eller hus for lagring av poteter og andre rotvekster. Disse måtte lagres ikke for varmt og samtidig frostfritt i et ikke for tørt eller for fuktig miljø. Kjelleren på gårdshuset var ofte i bruk til andre formål om den fantes.
Løsningen var å legge et par lag med stein til golv, bygge vegger enten av stein eller plank, sette tak over og dekke det hele med jord eller torv i tykkelse nok til at frost og fuktighet ikke trengte gjennom. Golvet ble så dekket med plankebord for å gjøre uthenting lettere. Det hele måtte ligge litt høyt slik at heller ikke grunnvannet tok turen innom.
Mange slike er siden glemt lenge nok til at de grodde ned, og feilaktig ble regnet for gravhauger.


Kaldestad kraftverk (Kvam).
Kaldestad kraftverk i Kvam ligger ved Nordheimsund i Kvam kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter et fallet mellom Krokavatnet og Hardangerfjorden. Krokavatnet reguleres mellom 598 og 584 moh.
Årlig produksjon er på ca 30 GWh. Installert effect er 6,3 MW og regnes som et småkraftverk.
Anlegget er eid og driftes av Kvam Kraftverk AS


Stavanger stasjon.
Stavanger stasjon er endestasjon på Sørlandsbanen og Jærbanen. Den ligger 598,70 km fra Oslo, 5,3 moh. Området hvor stasjonsbygningen ligger, het opprinnelig Adamsmarken og hører til området Kannik.
Det er rutebilterminal ved stasjonen, og båt- og fergehavn rundt 10 min. til fots.
Endestasjon for Jærbanen.
Stasjonen ble åpnet i 1878 da Jærbanen sto ferdig. Stasjonsområdet besto da av et vanntårn som forsynte togene med vann fra Kannikbekken og et kullager. De sto ved siden av hverandre inntil jernbanelinja, på sørsida av linja. Stasjonsbygningen var ikke stor, men var utstyr med en perrong med tak. På nordsiden av linja lå lokomotivstallen og verkstedsbygningen. Godstrafikken gikk til Torget der det var en godsstasjon.
Endestasjon for Sørlandsbanen.
I 1944 ble Sørlandsbanen åpnet frem til Stavanger.


Skulafossen kraftverk.
Skulafossen kraftverk i Kvam ligger ved Strandebarm i Kvam kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter et fallet mellom Byrkjenesvatnet og Hardangerfjorden. Byrkjenesvatnet reguleres mellom 193 og 176 moh.
Årlig produksjon er på ca 25 GWh. Installert effect er 4,5 MW og kraftverket regnes som et småkraftverk
Anlegget er eid og driftes av Kvam Kraftverk AS


Attentatet mot John F. Kennedy.
Attentatet mot president John F. Kennedy skjedde fredag 22. november 1963 kl 12:30 CST (18:30 UTC) i Dallas i Texas mens presidentfølget kjørte gjennom Dealey Plaza. President John F. Kennedy ble truffet av to skudd, et gjennom halsen og et i hodet. Kennedy ble erklært død en halv time senere, kl 13:00 CST.
I følge undersøkelsene til Warren-kommisjonen (1963–64) var Lee Harvey Oswald attentatmannen. Konklusjonene ble støttet av «United States House Select Commitee on Assassinations» (HSCA 1976-79). Det er fortsatt mange som mener attentatet var del av en konspirasjon.
Bakgrunnen for besøket.
Hensikten med Kennedys besøk var blant annet å samle støtte til nominasjonen før presidentvalget i 1964. Ved valget i 1960 hadde Kennedy vunnet delstaten Texas med knapp margin, selv om han stilte med texaneren Lyndon B. Johnson som visepresesidentkandidat. Texas er en av de mest folkerike stater i USA, og hadde på det tidspunkt hele 24 valgmannsstemmer i det kollegiet som til slutt velger presidenten (bare staten California har flere valgmannsstemmer).
I Texas var det vokst fram to motstridende fløyer i det demokratiske parti, representert ved hhv. den liberale senatoren Ralph Yarborough og den konservative guvernøren John Connally (gikk senere over til det republikanske parti). Hvis ikke Kennedy klarte å forene partiet, kunne han neppe regne med å vinne Texas på nytt i 1964.
Kennedys besøk til Texas ble planlagt i oktober 1963. I løpet av to dager skulle Kennedy og Johnson besøke fem større byer, blant dem Dallas. I Dallas skulle de kjøre i en bilkortesje gjennom byen. Bilkortesjens rute sto på trykk i begge Dallas-avisene 19. november, mens et detaljert kart over ruten ble publisert 21. november 1963.
Bilkortesjen.
Air Force One ankom flyplassen Love Field utenfor Dallas kl. 11:40 CST. Planen var at presidenten skulle dra i en bilkortesje fra flyplassen gjennom byen til en varemesse, hvor han skulle holde tale. Kennedy og fru Jacqueline satt i baksetet på presidentens bil. Foran dem satt Guvernør Connally og fru Nellie på klappseter. I en bil lenger bak i kortesjen kom visepresident Johnson med fru Lady Bird og senator Yarborough.
Bilkortesjen ankom Houston Street like før kl. 12:30 CST. Etter to kvartaler svingte kortesjen 120 grader inn på Elm Street forbi skoleboklageret (Texas School Book Depository).
Attentatet.
Presidentens bil hadde bare kjørt ca 60 meter på Elm Street mot jernbaneundergangen (the triple underpass) før det smalt første gang. Mange trodde først det var fyrverkeri eller smell fra et eksosrør fra en av bilene, men de som hadde hørt lyden før, visste at det var et skudd. Det smalt to ganger til. Da det siste skuddet falt, hadde presidentens bil kjørt ca 80 meter på Elm Street.
Det hele tok knappe 8 sekunder.
Snikskytterens rede.
Det var flere vitner som observerte en mannsperson i skoleboklagerets sør-østre vindu i 6. etasje. Vitnet Howard L. Brennan satt rett vis-à-vis skoleboklageret. Han så at en person skjøt (det siste skuddet) fra vinduet, og varslet politiet. Han ga signalement, og beskrivelsen av attentatmannen ble sendt ut på politiradio flere ganger, første gang kl. 12:45 CST. (Brennans beskrivelser er gitt i hans bok "Eyewitness to history").
Politimannen Marrion L. Baker kjørte motorsykkel i presidentens bilkortesje i Dallas. Han kom bak pressebussen og var like foran skoleboklageret da han hørte det han oppfattet som geværskudd. Han hørte tre skudd, som han mente kom ovenfra. Han så at duer fløy opp fra taket på bygningen. Han parkerte umiddelbart foran skoleboklageret og løp inn. Skoleboklagerets direktør Roy Truly hjalp Baker til å finne fram inne i bygningen. De løp opp trappene, og i 2. etasje traff de på Oswald. Da hadde det gått knappe 2 minutter siden skuddene falt. Truly sa at Oswald jobbet der (Oswald ble ansatt i skoleboklageret 16. oktober 1963). Baker forsto det slik at Truly «gikk god» for Oswald. De forlot han, løp videre opp trappene og ut på taket. Baker mente at skuddene neppe kunne kommet herfra, og returnerte ned igjen. Da han kom ned konstaterte han at bygningen var sikret med politivakt ved inngangen.
En halv time etter attentatet fant politimenn et gevær skjult mellom andre bokkasser i 6. etasje i skolebokbygningen. Geværet ble identifisert som en 6,57 Mauser, men ble dagen etter identifisert som en Carcano M91 rifle i kaliber 6,5 x 52 mm Carcano.
Et TV-team ankom åstedet kort tid etter funnene og fikk filme fritt.
Mordvåpenet.
Carcano-rifla som ble funnet i 6. etasje i skoleboklageret ble angivelig brukt under attentatet mot president Kennedy. Ballistiske eksperter fra FBI har knyttet rifla, med serienummer C2766, til den kula som ble funnet på Guvernør Connallys båre på Parkland hospital, bevis «CE399» (den berømte «single bullet»), til kulefragmenter funnet i presidentens bil og til de tomhylser som ble funnet i skoleboklagerets 6. etasje. Noen år senere klarte ikke ballistiske eksperter fra HSCA (The House Select Committee on Assassinations) ved testskyting av C2766 å gjenskape de mikroskopiske særegenhetene et geværløp etterlater på et prosjektil slik at de matchet «CE-399» som lå på Connallys båre.
FBI fant det bevist at Klein Sporting Goods Co. hadde sendt en Carcano-rifle med serienummer C2766 til en person kalt «A.Hidell» med postboksadresse 2915 i Dallas. Denne postboksen hadde Lee Harvey Oswald leid fra 9. oktober 1962 under aliaset «A. Hidell» (man har funnet falske id-papirer hvor Oswald fremstår som «A. Hidell»). Skrifteksperter konstaterte at det var Oswalds egen håndskrift på postordren (og konvolutten) fra «A. Hidell». Oswald hadde kjøpt en Smith & Wesson.38 special revolver på samme måte i januar 1963, også denne i navnet til «A. Hidell».
FBI identifiserte Oswalds håndavtrykk på skjeftet og løpet av Carcano-rifla. Det ble også funnet fiber fra Oswalds T-skjorte på treskjeftet.
Det ble funnet flere bilder av Oswald, der han poserte med den samme rifla i bakgården hvor han bodde. Kritikere mener dette er forfalskede bilder både på grunn av skygger som angivelig ikke stemmer, og fordi silhuetten til Carcanoen viser en undermontert ring til skulderstropp, mens den Carcanoen FBI hevder drepte Kennedy har en sidemontert ring til skulderstropp. Oswalds kone, Marina, fortalte imidlertid Warren-kommisjonen at det var hun som hadde tatt bildene.
Carcano-rifla ble i følge Warren oppbevart i garasjen til Michael og Ruth Paine i Dallas, hvor Marina Oswald bodde på det tidspunkt.
Warren-kommisjonen mener at Oswald hentet geværet i garasjen torsdag 21. november, og at han dagen etter smuglet våpenet inn i skoleboklageret i en papirpose. Oswald sa til en kollega i skoleboklageret at det var gardinstenger i posen. Papirposen, med Oswalds fingeravtrykk, ble senere funnet i 6. etasje i skoleboklageret.
Tre skudd.
Warren-kommisjonen fastslo at det var avfyrt tre skudd mot presidentens kortesje. De baserte sine opplysninger på avhør av vitner. Nær 90% av vitnene sa at de hadde hørt tre skudd. Noen mente bare to. Bare svært få mente de hadde hørt "flere enn tre" skudd.
Warren-kommisjonen fastslo videre at skuddene kom fra skoleboklageret. Også denne konklusjonen var basert på avhør av vitner. Langt over halvparten (54%) mente skuddene kom derfra. Det var også mange (35%) som mente de kom fra grasbakken ved Elm Street. Warren-kommisjonen mente at uoverensstemmelsene kunne forklares med ekko mellom bygningene. De som sto nærmest skoleboklageret var overbevist om at skuddene kom fra denne bygningen.
Både antall skudd og lokaliseringen av dem har vært gjenstand for diskusjon.
Presidentens bil ankom Parkland Memorial Hospital ca 5 minutter etter attentatet. Guvernør Connally ble bragt inn først, deretter presidenten. Presidentens liv sto ikke til å redde. Han ble erklært død kl. 13:00 CST. Connally var hardt såret, men overlevde etter operasjoner.
Legene på Parkland konstaterte at presidenten hadde to skuddsår: Et skudd hadde truffet han i nakken og hadde gått ut ved strupen. Det annet hadde truffet han i hodet. Legene konstaterte at Connally hadde flere skader: Han hadde skuddsår i ryggen, brystet, armen og låret.
Også vitnet James Tague, som sto ved jernbaneundergangen ved Dealy plaza (foran presidentbilen), fikk en mindre skade i høyre kinn, enten av et fragment av en kule, eller av steinsprut fra en kule.
Den «magiske» kula.
Warren-kommisjonen mente at skudd nr. to, det som traff Kennedy i nakken, også forårsaket alle skader på Connally.
Denne forklaringen – «the single bullet theory» – har vært gjenstand for omfattende debatt. Kritikere mener at kula må ha svingt flere ganger for å kunne forårsake alle skuddskadene. Det er lite sannsynlig, og de mener det derfor kun kan forklares med flere attentatmenn enn Oswald – altså: En konspirasjon. Dette er hovedtema i filmen JFK av regissør Oliver Stone.
Denne teorien stemmer bare hvis Connally hadde sittet i nøyaktig samme posisjon som Kennedy (dvs. i samme høyde og like langt til høyre). Det er imidlertid ikke tilfelle hvis man ser på klappsetene i presidentbilen, på bilder fra kortesjen og Zapruders film: Connally satt både "lavere" og litt "til venstre" for Kennedy. Han satt dessuten med kroppen på skrå vendt mot publikum til høyre for seg. Det er derfor godt sannsynlig at den samme kula kunne forårsaket skadene på Kennedy og Connally. Connallys og Kennedys innbyrdes posisjoner stemmer ganske godt med en direkte linje fra presidentbilen til «snikskytterens rede» i skoleboklageret.
Obduksjonen.
President Kennedys døde legeme ble fraktet fra Parkland Memorial Hospital allerede kl 14:00 CST til Air Force One på Love Field-flyplassen.
Kisten ble fraktet med fly sammen med den nye president Lyndon B. Johnson og Jacqueline Kennedy til Washington, DC. Den døde president ble deretter fraktet til Bethesda Naval Hospital for obduksjon.
Tre patologer på Bethesda gjennomførte obduksjonen, og slo fast at president Kennedy var drept av et skudd som hadde gått inn i bakhodet (lite hull) og hadde sprengt ut fremre, høyre del av hjernen. Dette er dokumentert ved foto og røntgenbilder.
Patologene slo også fast at en kule hadde truffet Kennedy i nakken («back above the shoulder blade»). Kulen hadde gått ut i strupen («front (anterior) neck»). Dette er dokumentert ved foto.
Skeptikere har pekt på at dette ikke stemmer med kulehull i Kennedys jakke. De hevder at kulen traff lenger ned i ryggen. På bilder fra bilkortesjen umiddelbart før attentatet ses imidlertid at Kennedys jakke ikke ligger helt slett inntil kroppen, men har en «hump» i nakken. Det kan forklare misforholdet mellom skuddsåret og hullet i jakken.
Flukten.
Etter at politiet hadde sikret skoleboklageret, bad de om identifikasjon av alle ansatte. Direktør Truly oppdaget etter en tid at Oswald ikke lenger var til stede i bygningen. Han opplyste politiet om dette, og oppga deretter Oswalds signalement og hjemmeadresse.
Mordet på J. D. Tippit.
Politikonstabel J. D. Tippit mottok kl. 12:45 CST ordre over radio om å kjøre til området ved Oak Cliff i Dallas for å patruljere. Han fikk beskrivelse av en mistenkt fra attentatet på Kennedy, en tynn og hvit mann i 30-årene. En knapp halvtime senere fikk han øye på en person som passet beskrivelsen. Han kjørte opp til Oswald. De pratet sammen før Tippit gikk ut av bilen. Da trakk Oswald revolveren og skjøt og drepte Tippit med tre skudd i brystet kl. 13:15 CST. Det var en rekke vitner til hendelsen, som senere utpekte Oswald som Tippits morder.
Oswald ble observert da han løp inn i kinoen Texas Theater uten å kjøpe billett. Det er åtte kvartaler fra stedet hvor Tippit ble skutt. Politiet ble varslet. Oswald ble arrestert kl. 13:50 CST i kinoen etter et slagsmål hvor han forsøkte å skyte en annen politimann. I følge politiet sa han: «Vel, så er det over alt sammen».
Avhør.
Oswald ble brakt til politistasjonen, der avhørene startet nøyaktig to timer etter attentatet mot Kennedy.
Oswald ble avhørt i 12 timer mellom kl. 14:30 CST 22. november og 11:00 CST 24. november. Det foreligger ingen stenografiske referat eller lydbåndopptak av avhørene, kun notater fra politifolk – herunder representanter for FBI og Secret Service. Oswald forklarte at han hadde spist lunsj i 2. etasje i skoleboklageret under attentatet, og at han hadde forlatt bygningen fordi han regnet med at det ikke ville bli gjort noe mer arbeid den dagen. Oswald benektet både at han skulle ha skutt Kennedy og Tippit, og at han eide våpen overhode. HCSA avdekket at flere dokumenter fra avhørene av Oswald var blitt destruert umiddelbart etter at Oswald ble drept.
Det ble utført en «paraffin-test» av Oswalds hender og kinn for å klargjøre om han hadde avfyrt et våpen. Testen ga positivt utslag på hendene, men ikke kinnene. Warren-kommisjonen la ingen avgjørende vekt på disse tester (Det er normalt at paraffin-tester ikke gir utslag på kinn og hender etter bruk av rifler som C2766).
Det ble aldri gjennomført rettslige avhør av Oswald. Han fikk ikke juridisk bistand.
Oswald myrdes.
Oswald ble fraktet åpent inne på politihuset. Det var liten, om noen, kontroll med hvem som kom inn på stasjonen. Jack Ruby var blant de fremmøtte under den første fremvisningen av Oswald. Flere reportere kunne stille han spørsmål da han ble fraktet til og fra avhør under den første fremvisningen. Han sa at han kun var «syndebukk». Dette ble vist på TV. Reportere ble siden bedt om å ikke stille spørsmål.
Søndag 24. november 1963 skulle Oswald flyttes fra politihuset til fengselet. Mens dette skjedde ble Oswald, mens han var fastlenket til politietterforskeren Jim Leavelle, skutt av nattklubbeieren Jack Ruby i kjelleren på politihuset kl 11:21 CST. Hendelsen ble sendt direkte på TV. Oswald ble fraktet til Parkland Memorial Hospital, der han døde etter kort tid. Den sjokkartede hendelsen ga øyeblikkelig grobunn for spekulasjoner omkring en konspirasjon.
Jack Ruby forklarte i avhør at han myrdet Oswald for å «spare» Jacqueline Kennedy for påkjenningene med en rettssak.
FBI.
HSCA-undersøkelsene fra 1976–79 kritiserte FBI for ikke å ha etterforsket mulighetene for at det kunne ha vært en konspirasjon mot president Kennedy.
Warren-kommisjonen.
Allerede 29. november 1963 satte president Johnson ned en kommisjon som skulle undersøke omstendighetene rundt attentatet på president Kennedy. Høyesterettsjustitiarius Earl Warren ledet dette arbeidet. FBI ble engasjert i kommisjonens etterforsking.
Warren-kommisjonen la fram sin 888 siders lange rapport 24. september 1964. To måneder etter la kommisjonen fram det samlede underlagsmaterialet i 26 bind, herunder vitneforklaringer fra 552 vitner og over 3100 gjenstander og dokumenter. Spekulasjonene om en konspirasjon var forlengst i gang da kommisjonen offentliggjorde sine funn.
Kommisjonens materiale ble overført Nasjonalbiblioteket, og ifølge arkivlovene skulle det upubliserte materialet først offentliggjøres etter 75 år (i 2039). Hensikten var å beskytte nærstående slektninger av de impliserte. Det at materialet ikke ble underlagt offentlig kontroll bidro nok til å redusere rapportens troverdighet. Folk ville vite hva som hadde skjedd, ikke bare få konklusjonene. Rapporten ble nesten umiddelbart mottatt med stor skepsis, og siden har det blitt skrevet en enorm mengde med artikler og bøker med til dels andre konklusjoner enn Warren-rapporten.
Arkivlovene ble endret i 1966. Senatet vedtok dessuten «JFK Records Act of 1992», og da ble 98 % av rapporten offentlig tilgjengelig (bare person- og skatteopplysninger er fortsatt unntatt offentlighet).
Warren-kommisjonen kritiserte sikkerhetstiltakene under presidentens besøk i Dallas.
Ramsey Clark-panelet.
Flere kritikere har pekt på uoverensstemmelser mellom dokumenter fra legene på Parkland Memorial Hospital og obduksjonsrapporten fra marinehospitalet Bethesda. Diskusjonen dreier seg blant annet om hvor skuddene traff president Kennedy.
Justisminister Ramsey Clark utpekte i 1968 et panel på fire medisinske eksperter for å granske fotografier og røntgenbilder fra obduksjonen, dokumenter og andre bevis knyttet til president Kennedys død.
Panelet overbeviste ikke skeptikere som mente materialet var forfalsket. HSCA-undersøkelsene fra 1976–79 konkluderte imidlertid med at materialet var «autentisk».
HSCA-undersøkelsene.
I årene etter attentatet mot Kennedy ble det skrevet en lang rekke bøker som sådde tvil om den offentlige versjon av hva som hadde hendt i Dallas. Det ble lansert en rekke konspirasjonsteorier, både om hvem som hadde stått bak – og at det hadde vært andre attentatmenn enn Oswald.
I 1976 satte USAs kongress ned en komite som skulle undersøke materialet på nytt – «The House Select Committee on Assassinations» (HSCA). De la fram sin rapport i 1979.
HSCA kritiserte både Warren-kommisjonen og FBIs etterforskning for å ha vært særdeles mangelfull («seriously flawed») fordi ingen av dem hadde undersøkt hvorvidt mordet hadde vært en konspirasjon eller ikke. De hadde ikke undersøkt hvorvidt Oswald handlet i samarbeid med eller på vegne av andre («co-conspirators»). HSCA mente attentatet var del av en konspirasjon mot president Kennedy, men uten å navngi noen.
HSCA var imidlertid enig med Warren-kommisjonen om at Lee Harvey Oswald hadde avfyrt tre skudd mot Kennedy, at to av dem hadde truffet han, og at det var skudd nr. to («the single bullet») som hadde forårsaket skadene på Kennedy og Connally.
HSCA antydet også – ut fra akustiske opptak – at det kunne ha vært avfyrt et fjerde skudd mot kortesjen av en ikke-navngitt person – uten at skuddet hadde truffet noe mål.
Konspirasjonsteoriene ble på ingen måte lagt døde etter at HSCA-rapporten forelå.
Hvem sto bak?
Lee Harvey Oswald ble aldri stilt for en domstol. Det er derfor ingen som sikkert vet hva hans motiver var, og det er aldri teknisk bevist eller kommet innrømmelser som hever over enhver tvil at han foresto attentatet alene eller sammen med andre. Selv om han er blitt kalt den «ensomme attentatmann», så vet man ikke hvem som kan ha inspirert, eventuelt ha betalt han for et oppdrag om å eliminere president Kennedy hvis det i det hele tatt var slik at han utførte attentatet.


Gustav Bloms gate (Oslo).
Gustav Bloms gate er en gate i Oslo på Ruseløkka i Bydel Frogner. Gaten er en blindgate uten husnummer sørøstover fra Parkveien (ved nr.). Veien fikk sitt navn i 1923 etter eidsvollmannen Gustav Peter Blom (1785–1869) som var amtmann i Buskerud i årene 1831 til 1857.


Sandefjord stasjon.
Sandefjord stasjon er en jernbanestasjon på Vestfoldbanen ved Sandefjord i Vestfold. Stasjonen ble åpnet da Vestfoldbanen sto ferdig i 1881 og ligger rundt 14,5 meter over havet og 139,52 km fra Oslo Sentralstasjon.
Fra Sandefjord stasjon er det flybussforbindelse til Sandefjord lufthavn, Torp og rundt 600 meter til fergeterminalen i Sandefjord med fergetrafikk til Strömstad betjent av Color Line.


Misplaced Childhood.
"Misplaced Childhood" er det tredje studioalbumet til det britiske progressive rockebandet Marillion. Albumet ble utgitt i juni 1985.
Albumet ble Marillions største kommersielle suksess, og nådde førsteplassen på den britiske albumlista. Det ble utgitt tre singler fra albumet. «Kayleigh» nådde andreplass på den britiske singellista, og er til dags dato Marillions mest kjente sang. «Lavender» nådde 5. plass, mens «Heart of Lothian» nådde 29. plass. I Norge nådde albumet 10. plass på VG-lista, mens singelen «Kayleigh» nådde 8. plass.
"Misplaced Childhood" er et konseptalbum med tildels komplisert tekst. Musikken er en blanding av rett-fram pop-rock og mer kompleks progressiv rock. Tekstene er skrevet av vokalisten Fish, mens musikken er skrevet av gruppa i fellesskap (Fish, Steve Rothery, Mark Kelly, Pete Trewavas og Ian Mosley).
Albumet ble utgitt i remastret utgave i oktober 1998, med en bonus-CD med demoversjoner, alternative versjoner og ekstraspor. Det remastrede albumet er også utgitt uten bonus-CD-en.
Singel-B-siden «Freaks» ga navnet til Marillion-fansen, som gjerne kaller seg «Freaks». Freaks var også navnet på ei e-postliste for fans av Marillion og Fish. E-postlista eksisterte i flere år fram til Marillion opprettet et diskusjonsforum på deres egen nettside.


Torvhus.
Torvhus var nødvendig i de deler av landet der torv ble benyttet til brensel. Torvtaking var ei arbeidsonn om våren, slik at torva kunne tørke i de mest nedbørsfattige ukene på forsommeren. Deretter måtte torva i hus, og vanligvis ble den tatt inn i et torvhus.
Torv tok mer plass enn ved og trakk lettere vann, så den måtte beskyttes mot regn og snø. De fleste steder langs kysten falt det normalt lite snø. Konstruksjonen ble ofte lettere i materialbruken.
Der der var mye og flat stein kunne det hende at den mest værutsatte sida ble forsterket med en dobbel steinmur. Denne ga ly for været og slapp samtidig gjennom luft, slik at tørkingen kunne fortsette.
Brenning av torv er i dag lite utbredt, men kan kanskje oppleve en liten renessanse i disse miljøtider.


Tønsberg stasjon.
Tønsberg stasjon er jernbanestasjonen i Tønsberg. Stasjonen ligger på Vestfoldbanen og ble åpnet i 1915 da linjen ble lagt om gjennom Tønsberg.
Når Vestfoldbanen kommer inn mot Tønsberg går den i en stor sløyfe som går sørøstover rundt byen for å komme inn på stasjonen. Tønsberg kommune vedtok sommeren 2002 å fjerne denne sløyfen og omgjøre stasjonen til en sekkestasjon som Kristiansand stasjon, det vil si at togene kjører inn og så ut igjen i motsatt retning, istedet for å kjøre rett gjennom stasjonen som ved vanlige stasjoner. Jernbaneverket protesterte på dette vedtaket og påpekte at å vende tog tar tid som vil legge på omtrent ti minutter i reisetid. Lokalpolitikere har imidlertid ønsket ny debatt om saken.
Historikk.
Da Vestfoldbanen (daværende navn Grevskapsbanen) ble åpnet i 1881 lå Tønsberg stasjon ved byfjorden, like sør for dagens Slottsfjelltunnelen. Tunnelen, som i dag er veitunnel, var i 1881 Norges lengste jernbanetunnel. Sporet inn til Tønsberg var et sidespor, noe som førte til at togene enten måtte rygge inn eller ut av stasjonen. Allerede i 1894 ble det vurdert alternative ordninger for Tønsberg stasjon. Da Tønsberg-Eidsfossbanen åpnet i 1901 hade man behov for en jernbanelinje helt ned til havneområdet. Dette er en av årsakene til at denne banen ikke benyttet den eksisterende stasjonen, men en nybygget stasjon på "Knapløkken". Det er denne stasjonen som senere ble det nåværende Tønsberg stasjon.
Stortinget besluttet i 1910 å lage en jernbanesløyfe i Tønsberg slik at togene ikke måtte snu. Det ble besluttet at de to jernbanelinjenen skulle ha en felles stasjon på Knapløkken. Fellesstasjonen og jernbanesløyfen ble tatt i bruk 1. oktober 1915.


Skien stasjon.
Skien stasjon, også kjent som Skien nye stasjon, ligger på Nylende omtrent to kilometer nord for Skien sentrum i Telemark. Den ligger langs Bratsbergbanen og er også endestasjon for togene påVestfoldbanen. Den ble åpnet da Bratsbergbanen ble åpnet i 1917, og var ment å erstatte Skien gamle stasjon, som lå på brygga. Protester førte imidlertid til at Skien gamle igjen ble endestasjon for Vestfoldbanen i 1927. I 1963 ble Skien gamle endelig nedlagt, og Skien nye ble igjen endestasjon. Det har siden ved flere anledninger vært reist forslag om å bygge ny stasjon i fjellet ved bussterminalen i sentrum, dog uten at konkrete planer har blitt fremlagt.


Eikelandsosen kraftverk.
Eikelandsosen kraftverk ligger ved Eikelandsosen i Fusa kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter fallet mellom Botnavatnet og Eikelandsfjorden. Botnavatnet reguleres mellom 506 og 482 moh.
Årlig produksjon er på ca 60 GWh. Installert effekt er 30 MW.
Anlegget er eid og driftes av Sundhordaland Kraftlag AS


Nordkvaløya.
Nordkvaløya (Nord-Kvaløya) er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger nord for Ringvassøya og vest for Helgøya.
Hele Nordkvaløya er del av Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde. Området ble vernet i 2004.


Anna van Gelder.
Anna van Gelder (født i Vlissingen 1613 (?) – død i Amsterdam 18. februar 1685), var Michiel Adriaenszoon de Ruyters andre kone, datter av sjømannen Jan Jansz. van Gelder og hans kone Grietje Koerts.
Lite er kjent om Anna van Gelder før hun giftet seg med Jan Pauwelsz., en sjømann fra Veere i 1637. Det er kjent at begge hennes foreldre kom fra den lille byen Arnemuiden i den nederlandske provinsen Zeeland der hennes bror Evert ble født i 1611. Antagelig har hennes foreldre flyttet til Vlissingen like etter at Evert ble født. Det er kjent at hun ble født der før 8. januar 1614, antagelig i 1613.
Giftermål med Jan Pauwelsz..
10. oktober 1637 ble det lyst for sjømannen Jan Pauwelsz. og Anna van Gelders ekteskap i Vlissingen, av barnene de fikk er det kjent at to vokste opp, Jan (1647-'73) og Grietje. Etterhvert steg Jan Pauwelsz. i gradene til skipskaptein, og hans kone sørget for provianteringen for skipet hans. Tradisjonelt sett fikk kapteinen et fast beløp for å sørge for provianteringen for bemanningen, og kapteinens kone sørget for at innkjøpene ble foretatt. Under en reise til Antillene døde Jan Pauwelsz.
Det er godt mulig at familien De Ruyter var kjenninger av Anna van Gelders familie. Begge mennene hadde seilt for brødrene Lampsins rederi, og det sies at det var et vennskap mellom Neeltje Engels (De Ruyters andre kone) og van Gelder.
Giftermål med Michiel de Ruyter.
9. januar 1652 gifter hun seg med Michiel Adriaenszoon de Ruyter som hadde blitt enkemann halvannet år tidligere, og familien teller da totalt åtte personer. To voksne og seks barn, Annas to: Jan og Grietje Pauwelsz. van Gelder, og Michiels fire: Adriaen (1637-'55), Cornelia (Neeltje) (1639–1720), Aelken (Alida) (1642-'79) og Engel (1649-'83). Etterhvert fikk de to barn til, døtrene Margaretha (Grietgen) (1652–1688) og Anna (1655-'66).
Anna van Gelder var redd for å miste enda en ektemann på sjøen, og da de snakket om det var Michiel enig i å slå seg til på land. I sitt forrige ekteskap hadde han lagt seg opp en del penger, nok til at han kunne bli rentenist og bo godt og romslig i Vlissingen. Dette rolige livet varte ikke lenge, senere samme år ba Zeelands admiralitet ham om å vende tilbake til aktiv tjeneste da den første engelsk-nederlandske krigen brøt ut, og 29. juli var han tilbake i aktiv tjeneste for provinsen som kommandant for en hjelpeeskadron utstyrt for private midler.
2. mars 1654 ble han utnevnt til vise-admiral i Amsterdams admiralitet, og året etter flytter familien fra Vlissingen til Amsterdam, der den slår seg til på det som i dag heter Prins Hendrikkade. Flere brev mellom ektefellene er bevart, og disse viser at de stod hverandre meget nær. Om Anna ikke reiste med ham, kunne Michiel skrive flere brev hjem hver uke. Når han var ute på tokt styrte hun familiens finansielle og notarielle aktiviteter. Ektefellene ble portrettert av den zeelandske kunstneren Hendrik Berckman to ganger (1660 og '68) og et stort familieportrett ble mali av Jurriaen Jacobson i 1662.
Anna van Gelder besøkte også raadspensionaris Johan de Witt og hans kone Wendela Bicker sammen med Michiel. Det oppstod et vennskap mellom ekteparene, og de brevvekslet regelmessig, men vennskapet var ikke ufarlig. I november 1669 prøvde en tilhenger av Tromp å drepe de Ruyter med en brødkniv i entreen til hans eget hus, og i kriseåret 1672 ble brødrene Johan og Cornelis de Witt myrdet. 6. september samme år ble en folkemengde opphisset til å ramponere landforræderen De Ruyters hus. Mens dette stod på var Anna van Gelder alene hjemme med en av døtrene og en niese, Michiel var på sjøen. Da situasjonen ble truende, ba hun om hjelp fra sønnen Jans svigerfar som var kaptein i borgervakten. For å roe gemyttene ba Anna ham å lese et brev fra Michiel for folkemengden, der han sa at han jaktet på fienden. Borgervakten greide deretter å spre folkemengden. Da Michiel de Ruyter senere samme år fikk audiens hos den nye stattholderen, Vilhelm III av Oranje, var Anna van Gelder med.
Kapteinsfruens rolle i provianteringen av et skip.
Oppgaven kapteinskonen hadde i provianteringen av et skip som skulle på tokt var ikke en liten oppgave. Et skip som flaggskipet «De Zeven Provinciën» hadde en bemannig på 450 til 500 sjømenn, og mengdene av mat, drikke og redskaper som skulle kjøpes inn var store. Forrådene skulle betales før pengene kom inn fra admiralitetene, som ikke ga ut penger fort. En klok og strategisk kapteinskone kunne sørge for at man tjente noe på handelen, men om det ble kjøpt inn for lite fikk man problemer med bemanningen. Michiel de Ruyter var kjent for at det var nok å spise ombord, dette viser at hans kone var god til å kjøpe inn. Om noe av provianten var til overs når skipene kom tilbaek, ble dette enten lagret eller solgt.
Anna van Gelder var familiens kasserer, hun sørget for at Michiel de Ruyter hadde penger til å kjøpe fri kristne slaver, hun sørget for at sjøfolkenes koner fikk utbetalt hyren i tide, hun solgte returlastene han bragte til Nederland og tok vare på penger som han hadde tatt i bytte – og ikke minst sørget hun for at admiralitetet utbetalte penger i tide. Hun stod også bak at Johan de Witt sendte ferske grønnsaker til flåten istedenfor å la flåten vente på disse til de nådde Texel. Anna van Gelder var redd for at grønnsakene skulle være bedervet før sjøfolkene fikk dem.
Michiel de Ruyter etterlot Anna en stor formue da han døde, 350 000 nederlandske gylden. Familien var kjent for et enkelt, nøkternt levevis, der Anna stod for vasken og handlet på torget. Dette ble også brukt mot dem, for eksempel skal Cornelis Tromp under en krangel med Michiel de Ruyter ha sagt at hun førte skam over Michiel med måten hun oppførte seg på. Han skal ha fått til svar at han skulle holde henne utenfor slik ondskapsfullt baksnakk.
Anna van Gelders sønn Jan van Gelder døde under slaget ved Kijkduin i 1673, og hun fulgte ham 18. februar 1685. 17. mars 1685 ble hun bisatt i mannens gravkjeller i Nieuwe Kerk i Amsterdam.


Andammen.
Andammen er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger nord for Rebbenesøya og sør for Grøtøya.


Dåvøya.
Dåvøya er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger i Dåfjorden, på nordsiden av Ringvassøya.


Redskapslager.
Bare de største gårdene hadde eget redskapslager'". Dette fordi mengden av tjenestefolk og leilendinger i perioder var stor nok til at mengden redskaper av hver sort gjorde det uhensiktsmessig å gjøre noe annet. Ofte en avdeling av vognskjulet ("vognskuret"), dvs. med felles tak,men separat dør.
Smågårdene oppbevarte mye etter hvor det var mest logisk ut fra bruken: Øks og hoggestabbe i vedskjulet,hesjestaur og -streng gjerne under låven eller i enden av vedskjulet, mens ljåen kunne henge på veggen ved slipesteinen til den var slipt og anbragt på låven sammen med rivene. Innafor låvebrua sto gjerne også høyvogna og en slede eller to, inntil man fikk seg et eget vognskur.


.es.
.es er Spanias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av Network Information Center of Spain.
Registrering.
Registrering foretas direkte på andre nivå, eller på tredje nivå under diverse generiske kategorier på andre nivå. For registrering på tredje nivå gjelder visse kvalifikasjoner og restriksjoner avhengig av hvilket subdomene på andre nivå registreringen er under.
Andrenivå-registrering har tidligere hatt begrensninger inkludert krav om forbindelse til Spania, men disse restriksjonene ble hevet i en flerstegs-prosess som ble avsluttet i 2005, og registrering på andre nivå er etter dette åpen for alle.
.es før 2005.
Frem til liberaliseringen i november 2005 var registrering i.es dyrt og tungvindt sammenlignet med andre toppnivådomener. Et andrenivå domenenavn måtte være enten et varemerke gyldig i Spania, eller virksomhetens/personens nøyaktige navn. Vanlige ord og stedsnavn var ikke registrerbare. Det krevdes også at navnet måtte ha minimum bokstaver, selv om det ble gjort visse unntak, som for Hewlett-Packard og for Partido Popular (Folkepartiet).
Som et alternativ valgte mange spanske organisasjoner å registrere under .com, .org eller .net. Som følge av sterke lokale identiteter valgte enkelte organisasjoner utenlandske domener som minte om spanske regioner, som .as for Asturia, og en periode var nettstedet til byen Girona endog registrert under .gi, som er Gibraltars toppnivådomene.
.kat.
I 2005 opprettet ICANN domenet .cat, beregnet for nettsteder med tilknytning til katalansk språk og kultur. Domenet forventes å bli et alternativ eller komplement til.es.
.es-domenehacking.
Ettersom mange engelske ord slutter på -es, så har toppnivådomenet.es ccTLD et potensielt bruk i opprettelsen av domenehacking (Navnet på registreringsenheten er et domenehack, red.es, som betyr «nett»).


A Deepness in the Sky.
"A Deepness in the Sky" er en science fiction-roman av Vernor Vinge. Den ble utgitt i 1999 og finner sted i samme univers som i hans forrige roman, "A Fire Upon the Deep" ("1992") – men om lag 30 000 år tidligere.
Boken ble nominert i kategorien beste roman Nebulaprisen i 1999 og vant Hugoprisen i 2000 i samme kategori.
Boken introduserer to konkurrerende menneskeliknende sivilisasjoner, "Qeng Ho" og "Emergents", som oppsøker en fjern klode hvor en sivilisasjon er i ferd med å nå et kritisk nivå av teknologisk utvikling.


Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen.
Jesuittordenen var fra den ble stiftet en av den katolske kirkes fremste og største misjonsordener. Noe som særpreget ordenen var den uvanlig grundige humanistiske dannelse den fra begynnelsen av gav sine medlemmer, og deres ekstra ordensløfte om å stå til pavens direkte disposisjon fortrinnsvis innen misjonsarbeidet som tok til etter de store oppdagelser rundt år 1500.
De første misjonærer tilhørende jesuittordenen kom til Kina i siste halvdel av 1500-tallet. Listen inneholder både jesuitter fra ordenens første periode, frem til ordenen på oppløst i 1770-årene, og jesuitter som virket i landet etter at ordenen ble gjenopprettet i 1814.
I den første perioden var det 456 jesuitter – prester og lekbrødre – tilknyttet Kinamisjonen. Av dem var 81 kinesere, hvorav 48 var prester. Etter at ordenen ble oppløst, forsvant ikke jesuittene; de forble, men som sekulariserte, til de døde eller måtte reise.
Listen nedenfor omfatter ikke på langt nær alle fra den første perioden, og bare ytterst få fra den andre perioden. De som ikke er tatt med fra den første perioden er jesuitter som bare var innom Macao for opplæring eller forberedelser før de dro videre enten til Japan, Tonkin, Cochinkina eller Siam. Det er også noen som man vet alt for lite om, og de er heller ikke tatt med. Det kan dreie seg om misjonærer som man vet ble utvalgt eller sendt til Kina, men som man er usikker på om faktisk kom dit, eller om noen navn som dukker opp i listene over kinamisjonærer på et sted uten at man vet mere enn deres omtrentlige navn. De er heller ikke medtatt.
De fleste som nevnes er ikke-kinesiske vestlige kinamisjonærer, men det var også en rekke kinesere eller macanesere (personer av blandet opphav født i Macao) som ble jesuitter og virket i Kina. Mange av dem er også medtatt.
Ankomst etter Wanli-keiserens tiltreden (1572).
Rn side fra manuskript til en portugisisk-kinesisk ordbok, skrevet av patrene Ruggieri, Ricci og Fernandez (1583-88)
Portrett av Oda Nobunaga, malt i Japan av pater Giovanni Niccolo.
Etter pater Riccis ankomst i Beijing (1600).
Pater Bento de Gois, S.J.
Ankomst etter pater Riccis død (1610).
Illustrasjon fra "Yuanxi Qiqi Tushuo Luzui" (om maskiner fra Det fjerne vesten), kompilert og oversatt av Johann Schreck og hans kinesiske kollega Wang Zheng i 1627.
Ankomst etter Tianqi-keiserens tiltreden (1620).
Pater Alexandre de Rhodes, S.J.
Ankomst etter Chongzhen-keiserens tiltreden (1627).
Østkirken (Dongtang) i Beijing, bygd i 1904 etter at den opprinnelige var blitt ødelagt.
Kart over Kina, tegnet av p. Boym
En av tittelsidene til p. Martinis verk "Novus Atlas Sinensis"
Qing-Kina: Ankomst etter Shunzhi-keiserens tiltreden (1644).
St. Pauls universitetskollegium lå i tilknytning til dagens kirkeruin São Paulo i Macao
a> etter en skisse av p Johann Grueber, 1666
Ankomst etter Kangxi-keiserens maktovertakelse (1669).
a>, malt mellom 1690 og 1710.
a>s "Etat présent de la Chine" (1697).
Etter Kangxi-keiserens toleranseedikt (1692).
Trykket brev fra d'Entrecolles om porselensproduksjonen i Jingdezhen, 1712
Ankomst 1700-1706.
Diktet "Over den frosne elv", kalligrafert av Kangxi-keiseren selv
Ankomst 1750-1759.
En side fra p. Amiots "Mémoires concernant l'histoire, les sciences et les arts des Chinois", 1780.
Ankomst 1770-1773.
a>, etter forbilde fra p. Panzis berømte portrett av ham
Fra Republikken Kinas opprettelse (1911).
Kina
Kina


Kabel-TV.
Kabel-TV er en betegnelse på TV-signaler som overføres i en koaksialkabel enten i bakken eller i luftspenn mellom stolper. En koaksialkabel brukt i et Kabel-TV-nett er som regel laget av kobber og/eller aluminium.
I starten var denne tjenesten kun analog, og etter hvert også digital (se Historisk utvikling av kabel-tv i Norge lenger ned på siden).
Mange nyere/oppgraderte Kabel-TV-nett bruker også fiberkabel i første ledd. Dette kalles for HFC-nett (Hybrid Fiber Coaxial), og det åpner for toveis kommunikasjon som internett/bredbånd via Kabel-TV kabelen.
Det fine med HFC-nett i forhold til rene fibernett, er at man får høyhastighets bredbånd uten at det har innvirkning på TV signalene i samme kabel, samt muligheten for både analog og digital TV.
Teknologien.
Kabel-tv er et teknisk nettverk for leveranse av tv-signaler via radiofrekvenser på optiske fiberkabler og koaksialkabler, til fjernsynsapparater hos abonnentene.
I tradisjonell kringkasting benyttes trådløs overføring av tv-signaler, fra en senderantenne til en mottakerantenne hos seeren, mens kabel-tv benytter kabel infrastruktur for denne overføringen.
Begrepet kabel-tv er ikke lenger dekkende for det tilbud man får over kabelen, fordi det er så mye mer enn bare tv: både bredbånd (Internett) og telefoni (trippel play), og alle tjenester som kan knyttes til dette, er i dag vanlige over kabel-tv-nettet.
Et moderne kabel-tv-nett kalles et HFC-nett (Hybrid Fiber Coaxial nett), der det benyttes både fiberkabler og koaksialkabler til overføringen. I et HFC-nett overføres sendingene på andre frekvenser på kablene enn de som benyttes ved trådløs kringkasting. Mens kabel-tv-nett tidligere hadde enveis overføring (fra hovedsentralen til abonnentene), er HFC-nett bygget for toveis trafikk, der returretningen benyttes bl.a. ved bredbåndskommunikasjon.
HFC-nett fra A til Å: Det begynner med Head End, hvor de forskjellige signalkilder samles og "pakkes" i formater og legges inn i et frekvensspekter og der etter "moduleres" inn på en Lasersender (lyssender) som så, mater dette inn på en fiber "ring" som er regionalt, nasjonalt og globalt, orientert!Her sitter det da hub`s (hjulnav)som videre deler ut til lokale noder. Pr. dato er det bare digitale signaler som kommer til Hub`n, her blir de analoge signalene lagt til (som går til noder). Ettersom utviklingen går framover så, så kan vel denne "omformingen" flyttes til noden !Da frigjør man plass i hovednettet !Og det er et kontinuerlig arbeid/forskning. I dag dag splitter man opp lyset vha. prismer, isteden for "hvitt" lys, bruker man flere farger ! I samme fiber og dobler opp kapasiten.
Det er også slik at det er flere "vinduer" frekvenser som man kan benytte, men !!! de har forskjellig dempingskakteristikk (hvor langt kommer de), det er: ca. 850,1350, 1650 µHz. Den siste går lengst og kan også "reforsterkes" og benyttes hovedsakelig.Det er også flere typer fiber typer "modus" som har hver sine egenskaper "singelmodus" har de beste egenskaper for å nå langt, og !! ikke deformere signalet.
Tjenestetilbudet - tv.
I et moderne HFC-nett tilbys langt over hundre digitale tv-kanaler, samt et bredt utvalg av analoge tv-kanaler. For det digitale tv-tilbudet må man ha en dekoder (på fagspråket STB, Set Top Box) for hvert tv-apparat eller benytte et IDTV kort. Kortet kan settes rett inn i en liten kortleser på tv-en og man kan se digital-tv uten ekstra boks og kabler. Innenfor det digitale tilbudet er det typisk en grunnpakke, et utvalg av tilleggspakker (betal tv !), valgfri sammensetning av pakker, og tilbud om premium pakker med sport og filmkanaler. I tillegg kan man hos noen operatører få tilbud om video on demand, dvs. bestille filmer enkeltvis bare for eget bruk.
Noen operatører tilbyr digitale dekodere som også har PVR (Personal Video Recorder) som man kan gjøre opptak av programmer med. Denne boksen kan også sette programmet på pause hvis man vil gjøre et opphold i tv-tittingen i løpet av sendingen. Det finnes også PVR dekodere som har innebygget kabelmodem, slik at man kan få bredbåndstilgang gjennom dekoderboksen og snart også Internett rett inn på tv’en.
Analog og digital tv-overføring.
I et HFC-nett overføres som nevnt både analoge og digitale fjernsynskanaler. Kanaler som sendes i analogt format, kan tas inn på tv-apparatene uten bruk av dekodere.
Mens alle andre overføringsplattformer for fjernsyn (satellitt, fibernett og bakkenett) nå er blitt heldigitaliserte, har kabel-tv-abonnenten fremdeles valget mellom de to formatene, og kan derfor benytte flere tv-apparater i hjemmet uten at det er behov for en dekoder pr tv apparat. Dette kan være praktisk når man har tv på kjøkkenet, barnerommet, i peisestuen osv., og man slipper da utgifter til ekstra dekodere. Det analoge tv-tilbudet er ikke like omfattende som det digitale, men det inneholder oftest de mest populære tv-kanalene.
Det må tilføyes at analoge signaler er mer sårbare for nivåforandringer og støy (dårlgere billedkvalitet)Mens digitaler signaler "fungerer/fungerer ikke"
Det antas at analog overføring vil fortsette ennå i lang tid fremover, men at behovet for mer kapasitet til digital overføring vil medføre en gradvis reduksjon i dette tilbudet.
Tjenestetilbudet - andre tjenester.
Kabel-tv-nett og HFC-nett benyttes også til overføring av FM radio analogt og digitale audio musikk kanaler samt FM radiosendinger til TV apparatet gjennom dekoderen, samt toveis tjenester som VOD (video on demand) høyhastighets bredbånd (Internett), og telefoni. Toveisforbindelsen i en koaksialkabel sikres ved at den nedre delen av frekvensspekteret (opp til ca. 60 MHz) benyttes til retursignalering, mens resten av spekteret brukes i foroverretningen.
Bredbånd.
Bredbånd over kabel-tv oppnås ved å bruke modemer som omdanner datastrømmer fra Internett til et digitalt signal som kan overføres på kabelnettet. I løpet av de siste årene er det introdusert en ny overføringsstandard som kalles EuroDocsis, som gir en dramatisk økning i overføringskapasiteten, slik at den enkelte abonnent kan få mer enn 100 Mbit/s nedlastingshastighet.
Overføringskapasitet.
Koaksialkabelen har en maksimal overføringskapasitet som tilsvarer ca. 6 Gbit/s. Det er bare en liten del av denne kapasiteten som foreløpig utnyttes. Allikevel har dagens HFC-nett kapasitet til samtidig overføring av mer enn ett hundre og femti digitale fjernsynskanaler, samt høyhastighets bredbånd, radiosendinger og telefonitjenester til abonnentene. Det amerikanske Cable Labs arbeider med utvikling av ny teknologi som skal gjøre det mulig å mangedoble dagens bredbånds hastigheter ved å ta i bruk enda mer av kapasiteten i koaksialkabelen.
Større overføringskapasitet.
Etter hvert som behovet for overføringskapasitet øker, blir fiberkablene i et HFC-nett strukket stadig nærmere abonnentene. Fiberkablene går til såkalte noder, som "omformere" som konverter optisk (lys) til elektrisk signal i koaksialnettet og sørger for tjenestetilbudet til et visst antall abonnenter, typisk noen hundre, via aksessnettet. Den økte kapasiteten i aksessnettet oppnås derfor ved å strekke fiberkabelen enda lenger ut, og sette opp flere noder.
Den store fordelen ved denne byggemåten er at de eksisterende koaksialkablene, som danner det siste leddet i nettet inn til abonnentene, fortsatt kan benyttes. Derved unngås svært store kostnader ved å bygge et nytt aksessnett, noe som ville medført mye graving og nye kabler og annet utstyr.
På denne måten er HFC-nettene fremtidssikre, og vil være konkurransedyktige mot utbyggere av de rene fibernett, der store gravekostnader er en sterkt begrensende faktor for lønnsomheten i utbyggingen. Et nett basert på fiber/LAN-teknologi kan heller ikke overføre mer enn noen få fjernsynskanaler samtidig (parallelt) til abonnenten.
Kabel-tv i andre land.
Det finnes i dag godt utbygde kabel-tv-nett i Europa, Nord-Amerika, Australia og det fjerne Østen, samt Sør-Amerika og Midtøsten.
Historisk utvikling av kabel-tv i Norge.
De første spede kabelnettene i Norge var de såkalte fellesantenneanleggene (for hver enkelt blokk), som ble bygget helt tilbake på 1950-tallet for å overføre radiosignaler til leielighetene i blokkbebygelsen i byene. Da NRK startet tv-sendinger i 1960 ble disse anleggene ombygget til også å kunne overføre fjernsyn. Sveriges Television startet også sine sendinger i 1960 "SvT1", og i deler av østlandsområdet kunne man ta inn denne sendingen, om enn med redusert bildekvalitet. Med dette begynte det egentlige fellesantenneanlegg/kabeltv. Uansett var det mange som syntes det var fint med et alternativ til NRK.
I Oslo var særlig 3 aktører: Janco Elektronic med Robert Bosch som leverandør, Odd Rygh & co med Hirsmann og Norske fjernsyns Antenner (Biong Nielsen) med Siemens. Janco konsentrerte seg om boretslagene på østsiden, Rygh med kommunale leiligheter (kvartaler) private/selveiere og småhusbebygelse på vestsiden som f.eks.Røa-området. NFA hadde mindre lokale anlegg men teknisk gode.
Men særlig da SVT2 begynte sendingene i 1973, utviklet det seg et større marked for mer avanserte mottakeranlegg, og ikke minst å binde sammen de ulike blokkene og borettslagene i et felles kabelnett. Kabeloperatørene måtte også plassere sine mottakerantenner på høyder i terrenget, der tv-signalene fra Sverige var mye sterkere, dette for å øke bildekvaliteten. Dette kom særlig godt med da masten på Sunne-senderen i Sverige blåste ned nyttårsaften 1982 (må verifiseres), og signalene først var helt bort i lengre tid bortsett fra Rygh som hadde reserveanlegg mot Beckefors og var drift etter 24 timer, Janco etter 6 dager, Det skyldtes valgt antenneposisjon,Holmenkollen og Grefsenkollen og meget dyktige/entuiasiske teknikere Det var da mange steder ikke lenger mulig å få brukbare bilder fra Sverige, annet enn via kabelnettene. Senere kom Sunnesenderen tilbake med redusert styrke.
Inntil 1970 var det mest såkalte kanalsett som ble brukt som forsterkere i kabelnettene, men tidlig på 1970-tallet ble de første bredbåndsforsterkere tatt i bruk med bla. av Janco/BOSCH. Derved kunne kanaltallet økes uten at forsterkerne måtte bygges om for hver ny kanal. Oppstarten av Sky Channel via satellitt i mars 1983 var innledningen til enda en ny epoke for kabel-tv, med et stadig større kanaltilbud.Kultur dept. Bestemte da at kabelnett som skulle distribuere flere tv-kanaler enn 6 tv-kanaler måtte være dvs. bredbånd med et frekvensområde fra 40 til 230 Mhz, dette var politisk styrt TV3 startet sine satellittsendinger i 1984, og TVNorge i 1988. I 1992 kom TV2 som den første norske riksdekkende kommersielle allmennkringkaster. Uten kabel-tv hadde disse tv-kanalene ikke hatt noe marked.
Betal-tv med bruk av dekoder ble første gang lansert av Norkabel og Janco Kabel-TV i 1989.
De første digitale tv-sendingene startet i 1992 over Telenors THOR-satellitt. Ti år senere, i 2002, kom de første digitale sendingene i kabel-tv-nettene. Dette ga en betydelig økning i overføringskapasiteten, noe som var nødvendig for å holde tritt med økningen i programtilbudet, og gi plass til nye tjenester.
Først ute med bredbånd og telefoni over kabel-tv-nettet så kaldt trippel play var UPC, som etablerte disse tjenestene i 1998, samtidig som det gamle telemonopolet ble opphevet, og Telenor fikk konkurranse på sine telefonitjenester.
Kabel-tv-bransjen i Norge har siden 1990 vært gjenstand for en betydelig konsolidering. På slutten av 1980-tallet hadde Kabel Norge ca. 120 medlemmer. Norkabel, som ble etablert i 1988, kjøpte opp en rekke kabelnett på øst- og sørlandet, og fusjonerte senere 1997 med Janco i Oslo, som allerede hadde tatt opp i seg Odd Ryghs anlegg på vestsiden av byen. Dette selskapet ble senere til UPC Norge, som senere igjen er blitt til Get. Pr. oktober 2010 har Get 420.000 abonnenter.
Omtrent samtidig med Norkabel etablerte Telenor sitt selskap TBK, som fikk en egen kabel-tv-divisjon, som kjøpte opp mange kabelnett i sør-, midt- og nord-Norge. Dette selskapet er nå Canal Digital Kabel TV. Pr. juni 2012 har CDK 511.000 abonnenter.
Innen utgangen av 2001 var over 900 000 husstander tilknyttet kabel-TV i Norge. Ytterligere 820 000 husstander hadde parabolantenne.


Kjell Risvik.
Kjell Risvik (født 29. juni 1941) er en norsk statsstipendiat og skjønnlitterær oversetter.
__NOTOC__
Han har siden første oversettelsen i 1967, blitt blant Norges mest produktive oversettere, alene og sammen med ektefellen Kari Risvik, fram til 1985 bosatt i Langlim. De oversetter fra spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Han har redigert novelleantologien "Latin-Amerika forteller" (1980) for Den norske Bokklubben.
Han ble statsstipendiat i 1990.


Arbetslöshetskassa.
En arbetslöshetskassa, eller "a-kassa", er en økonomisk forening knyttet til en fagforening (foruten Arbetslöshetskassan Alfa, som er frittstående). En a-kassa likestilles f.o.m. 1. juli 2002 med en myndighet, og omfattes således blant annet av "trykkefrihetsforordningen". Dette er en artikkel som handler om institusjoner hjemmehørende i Sverige.
A-kassans fremste oppgave er å administrere og betale ut arbeidsledighetshetserstatning ifølge "lag om arbetslöshetsförsäkring" (ALF). Arbetslöshetskassornas arbeid styres av "lag om arbetslöshetskassor" (LAK).
Arbetslöshetskassans styre er a-kassas besluttende organ som tillsettes ved et årsmøte. Styrets beslutninger iverksettes gjennom en kasserer som har ansvaret for kassans "handläggare". Erstatning utgår til kassans medlemmer eller tilsatte.
Du må ha hatt tidligere jobb og arbeidet et visst antall dager for å ha rett til å få a-kassa.
Erstatningens størrelse.
Man kan få opptil 80 prosent av lønnen i a-kassa. Det finns dog et maksimalt
dagpengebeløp som er 730 kroner de første 100 dagene, deretter 680 kroner.
Maksimalt med dagpenger får den som tjent mer enn 20 075 kronor i måneden, hvilket innebærer at den maksimale a-kasseerstatningen er 16 060 kroner i måneden. Dette innebærer omkring 11 000 kroner etter skatt.


Burøya (Karlsøy).
Burøya er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger nordøst for Burøysund på Vanna.


Tamoioskonføderasjonen.
Tamoioskonføderasjonen er navnet på et opprør i Brasil på 1500-tallet. Opprøret ble ledet av den innfødte nasjonen "Tupinambá" som bodde på kysten av det som idag den nordlige delen av São Paulo. Området begynner ved Bertioga og kysten til Cabo Frio og inkluderer også stammer som holdt til langs Vale do Paraíba (Paraibadalen) i kapteinsriket av São Vicente. Opprøret var mot de portugisiske kolonisatørene mellom 1556 og 1557, men det ble registrert enkelttilfeller siden 1554.


Emboabaskrigen.
Emboabaskrigen var en konflikt i Minas Gerais-regionen i Brasil fra 1707 til 1709.
I november 1708 ble "Cahoeira do Campo" i Ouro Preto-distriktet scene for en blodig konflikt angående utvinningsrettigheter i Minas Gerais.
Paulistene som hadde oppdaget gruvene ville ha enerett på utvinning av gullet. Opposisjonen, som var i hovedsak portugisere og baianere, ble kjent som Emboabas (fra tupi, "fugler med lange bein", som en referanse til at skogsarbeiderene brukte støvler). De var under ledelse av Manuel Nunes Viana.
Paulistene tapte krigen og resultatet ble opprettelsen av provinsene Minas Gerais og Rio de Janeiro med henholdsvis hovedstedene Vila Rica do Ouro Preto og São Sebastião do Rio de Janeiro. Disse nye hovedstedene ble de nye maktsentrene i kongedømmet Brasil. São Sebastião (senere kortet ned til sitt nåværende navn Rio de Janeiro) ble hovedstaden i kongedømmet og senere hovedstad for Det forente kongeriket av Portugal, Brasil og Algarve


Vekter (eldre tid).
En vekter var tidligere en offentlig vaktmann i byene. De sørget for ro og orden om natten og fungerte som brannvarslere, meldte klokkeslett og vindretning samt passet gatelyktene.
Habitt.
Vekterne var gjerne utstyrt med en lykt, og med en såkalt morgenstjerne, d.v.s. en lang stav som hadde en kule med pigger i toppen. Staven kalles da gjerne for "Vekterstav". I noen tilfeller kan lykten være erstattet med en fakkel.
De var alltid ikledt en offisiell uniform som i mange tilfeller var rød. Det finnes også svarte varianter.
Dagens vektere.
I moderne tid har mye av vekterens oppgaver blitt overlatt til politi og private vaktselskaper. Vaktselskapene har tatt over bruken av ordet Vekter og det blir derfor nå assosiert med disse.


Villa Badoer.
Villa Badoer i Fratta Polesine like ved Po er en villa designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Det er en av villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven.
Det var den venetianske adelsmannen "Francesco Badoer" som fikk designet villaen i 1554. Den skulle bli sentrum i den landeiendommen han hadde arvet seks år før. I 1556 var den bygget og i bruk. På stedet der villaen ble bygget hadde det ligget en middelaldersk borg. Palladio utnyttet dette til å plassere villaen hevet i forhold til terrenget rundt. På sidene av det sentrale huset er det buede loggiaer som skjermer for stallene og de andre landbruksbygningene.
Høyden som hovedbygningen har utnytter Palladio ved å anlegge et trappeanlegg med trapper både ned til plassen foran inngangen og til begge sider.


Mike Scully.
Mike Scully (født 2. oktober 1956) er en tidligere utøvende produsent for "Simpsons", fra sesong ni til tolv (1997 – 2001). Han har også skrevet flere episoder i den sjette sesongen, blant annet Two Dozen and One Greyhounds og Lisa's Rival. Han startet sin karriere med å skrive vitser for Yakov Smirnoff.
Scully sluttet fordi han begynte å mislike "Simpsons" fordi den begynte å ligne en helt vanlig tegneserie, bli mer voldelig og uvirkelig.


Jeff Martin.
Jeff Martin var en manusforfatter som jobbet med "Simpsons" gjennom de fire første sesongene. Han gikk på Harvard University, der han skrev "The Harvard Lampoon", med mange andre Simpsons-manusforfattere. Han gjorde som mange i Simpsons-staben, og sluttet i 1993 og har senere skrevet for andre TV-serier, blant annet "Homeboys in Outer Space".


Liste over DVD-er publisert av Simpsons.
Dette er en liste over DVD-er, ikke DVD-bokser, "Simpsons" har utgitt.
Region 1.
Alle DVD-ene er i Dolby Digital 2.0 audio, alle er tilgjengelig på engelsk, spansk og fransk.
The Simpsons Treehouse of Horror.
Denne DVDen ble utgitt den 2. september 2003 og inneholder fire «Halloween» episoder.
Christmas with the Simpsons.
Denne DVDen ble utgitt den 4. oktober 2003. Den inneholder fem episoder med tema jul eller vinter.
The Simpsons Gone Wild.
Denne DVD-en ble utgitt den 14. september 2004. Denn inneholder fire episoder med tema party.
The Simpsons Christmas 2.
Denne DVD-en ble utgitt den 2. november 2004 og inneholder fire episoder med tema jul.
Bart Wars.
Denne DVD-en ble utgitt den 17. mai 2005 samtidig med teaterpremieren på.
The Simpsons Kiss and Tell: The Story of Their Love.
Denne DVD-en ble utgitt den 7. februar 2006, en uke før Valentindagen. Den har fire episoder knyttet til Homer og Marges forhold.
The Simpsons Film Festival.
Denne DVD-en ble utgitt den 1. april 2002 og inneholder episoder med film som tema.
The Simpsons Backstage Pass.
Denne DVD-en ble utgitt den 20. mai 2002 og inneholder fire episoder med musical som tema.
The Simpsons Risky Business.
Denne DVD-en ble utgitt den 7. april 2003 og inneholder fire episoder med arbeid som tema.
The Simpsons Gone Wild.
Denne DVD-en ble utgitt den 20. mai 2003 og inneholder fire episoder med party som tema.
Christmas With The Simpsons.
Denne DVD-en ble utgitt den 3. november 2003 og inneholder fem episoder med jul som tema.
The Simpsons Christmas 2.
Denne DVD-en ble utgitt den 25. oktober 2004 og inneholder fem episoder med jul som tema.
The Simpsons: Around The World In 80 D'OHS.
Denne DVD-en ble utgitt den 6. juli 2005 og inneholder fire episoder med reise som tema.
The Simpsons Christmas Collection.
Disse to DVD-ene er en kombinasjon av "Christmas With The Simpsons" og "Christmas 2". Den ble utgitt den 23. november 2005 og inneholder ni episoder med jul som tema, fordel på to DVDer.
The Simpsons Kiss and Tell: The Story of Their Love.
Denne DVD-en ble utgitt den 6. februar 2006, den inneholder fire episoder rundt Homer og Marges forhold.
The Simpsons Classics: Series One.
Den 8. september 2003 ble det utgitt fem Simpson DVD-er, som tidligere hadde blitt utgitt på VHS.
The Simpsons Classics: Series Two.
Den 16. august 2004 ble ytterligere fem Simpson DVDer utgitt, alle hadde tidligere blitt utgitt på VHS.
The Simpsons Classics: Series Three.
Den 8. apris 2005 ble ytterligere fem Simpson DVDer utgitt, alle hadde tidligere blitt utgitt på VHS.


Capital City.
Capital City (orignalt Capitol City) er en fiktiv hovedstad i den animerte situasjonskomedien "Simpsons". Den ligger i samme stat som Springfield og Shelbyville; altså samme stat som familien Simpson. Kallenavnet til byen er «The Windy Apple», et teleskopord av The Windy City og The Big Apple. Dette er byen Seymour Skinner ble født i, og dit Luann Van Houten flyttet etter skilsmissen.


Muradalen kraftverk.
Muradalen kraftverk ligger ved Rosendal i Kvinnherad kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter av fallet i elven Ringerike og har Prestavatnet og Svartavatnet som reguleringsmagasin. Total magasinkapasitet er. Prestavatnet reguleres mellom 601 og.
Årlig produksjon er på ca, og installert effekt er på. Kraftverket er under oppgradering.
Kraftverket ligger i Hattebergvassdraget, som er vernet som landskapsvernområde. Eier har søkt om utvidelse av anlegget, men dette er avslått av Olje- og Energidepartementet. Det er imidlertid gitt tillatelse til opprusting og oppgradering av kraftverket.
Den første kraftstasjonen på stedet ble satt i produksjon i 1920 og ødelagt av flom i 1940. Bjørke Båtbyggeri bygde den nåværende kraftstasjonen, som startet produksjonen i 1954.
Nedbørfeltet er på ca., og årsavløpet er.
Anlegget er nå eid og driftet av Kvinnherad Energi AS.


David Mirkin.
David Mirkin er en amerikansk regissør, manusforfatter og produsent. Han kommer fra Philadelphia og har gått på Loyola Marymount University. Han har fått en rekke Emmypriser og den prestisjefylte prisen Peabody Award.
Mirkin var utøvende produsent på "Simpsons" mellom den femte og sjette sesongen. Den dag i dag hjelper han til med finpuss på manuset. Vegetarianer som han er, er han skyldig i Lisas konvertering til vegetarisme i Lisa the Vegetarian, en episode fra den syvende sesongen.


Vernor Vinge.
Vernor Vinge (født 10. februar 1944) er en amerikansk matematiker, informatiker og science fiction-forfatter. Han er mest kjent for romanene "A Fire Upon the Deep" og "A Deepness in the Sky" og novellen "True Names", som er en av de tidligste beskrivelsene av cyberspace (selv om det her ble kalt "«The Other Plane»").


Piperenser.
Piperenser er en børste lagd av en eller flere ståltråder med påspunnet fiber, ofte bomull, som brukes til å rense innsiden av halsstykket på en tobakkspipe. Fibrene virker som en børste, og ved å stake og vri piperenseren i halsen på tobakkspipen kan den rengjøres.
Hovedgrunnen til at en ønsker å rense pipen er for å fjerne den sure «sausen», som også er kalt «pipelort». Denne ødelegger smaken av tobakken og må fjernes regelmessig.


Svaneapoteket i Bergen.
Svaneapoteket i Bergen ligger i Strandgaten. Det er antakelig landets eldste bedrift da det har været i kontinuerlig drift siden 1595 da apoteket fikk bevilling til drift av Kong Christian IV og har sin forløper i det første apoteket som ble åpnet i 1588. I 1705, da Bergen fikk sitt andre apotek, fikk apoteket navnet Svaneapoteket. Det nye ble kalt Løveapoteket i Bergen.
Historie.
Reseptkonvolutter fra Svaneapoteket i Bergen
Svaneapoteket 1595 - 1916.
Apoteket har sannsynligvis alltid ligget i Strandgaten. Strandgaten var byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel. De ble «kastet ut» av området av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561. Nedenfor gaten var der en rekke sjøboder bygget utover i Vågen. Mellom disse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse. Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.
På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i 1702. Det var en del murhus i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.
Butikklokalene var på 1600-tallet svært primitive. Kremmerne holdt til i kjellere, boder eller i rom som egentlig var en del av privatboligen.
Apoteket var det første virkelige butikklokale, og skulle komme til å danne mønster for annen handelsvirksomhet. Apoteket hadde disker, vekter og hyller. Det var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert bl.a. forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer. Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rhinskvin sammen med bevillingen til å drive apotek.
I 1756 brente den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Georg Andreas Bull tegnet i 1848 ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde inskripsjonen 1699 og har derfor overlevd brannene både i 1702 og i 1756. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.
Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra 1700-tallet. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.
Brannen 15. - 16. januar 1916.
Klokken fem om ettermiddagen, lørdag 15. januar 1916, var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ved Murallmenningen. Ute blåste det sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Ilden spredte seg også oppover Markeveien mot Engen. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde. Derfor anstrengte man seg for å stoppe ilden ved Torgalmenningen. En sjøsprøyte fikk til oppgave å holde Børsen og bankbygningene våte, og klarte å redde disse, og å hindre brannen i å spre seg til Vågsbunnen. Lengre vest gikk det ikke så bra. Brannmannskapene klarte ikke å stoppe brannen før den nådde Brannstasjonen. I syd ble brannen stoppet ved Permanenten, mye p.g.a. militære mannskaper som holdt bygningen våt ved hjelp av presenninger hele natten. Man klarte også å redde østsiden av Ole Bulls plass. Det tok fyr i Hotell Norge, men bygningen ble reddet. Den nationale scene overlevde også etter iherdig innsats fra skuespillerne.
Regulering av sentrum.
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På én natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det første en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som står der den dag i dag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne.
Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Albert Lilienberg, og 2. prisvinneren, Georg Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.
Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Ole Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra planleggernes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april - mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: Å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket, og å sørge for en god helhetsvirkning.
Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen, var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i 1756, og vi vet at Ole Bull var født i huset i 1810. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre, på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter 1848. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit svane av tre.
Nåværende bygning.
Laboratoriet slik det ble bygget av apoteker Lothe
Resepturen slik den så ut på 1970-tallet
Den nye bygningen som ble reist var den første i brannstrøket. Apoteker Johan Lothe satt i juryen for den store reguleringskonkurransen.Han var representant for grunneierne og ville nok bidra til å få planene realisert. Han valgte Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøe som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiver fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.
Svaneapoteket er en fin representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og dyrtid på grunn av krigen i Europa gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist. Bygningen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur, og endte opp med funksjonalisme.
Hvordan så det nye apoteket ut?
Det nye apoteket åpnet sine dører i mai 1921, og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk fabrikk. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Universitetet i Bergen og den farmasøytiske utdannelsen i Norge. Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltaken i arbeidet med Bergen Museum viser. I den nye apotekbygningen er svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er svanen brukt i border under taket og øverst på de to store søylene som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. Men det er ikke bare i selve apotek-lokalet svanen er til stede. Tar vi turen inn i selve oppgangen til Strandgaten nr. 6, ser vi den på alle heisdørene oppover i bygningen.
Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord-Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i 1993.
Det hadde fliser både på veggene og gulvet. I dag er veggflisene bevart i de rommene som er blitt spiserom og kontorer.
Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom, hvor flere personer hadde jobb med å skylle og vaske flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor dette lå maskinrommet, hvor det var oppstilt en mengde tekniske innretninger til forskjellige formål, blant annet tablettproduksjon. Det siste legemiddelet som Svaneapoteket selv produserte, het "Ofa tarmbørst" og var en avføringstablett. Først på slutten av 1980-årene ble dispenseringsavdelingen lagt ned, der man laget hostesaft, stikkpiller, dosepulver etc.
Apoteket hadde en egen avdeling for “dispensering”, eller oppfylling, av medikamenter i 2. etasje. Her var det òg en egen sterilavdeling som på 70-tallet skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom. Her var det f.eks. garderober for personalet, og lagerplass for ferdige produkter og råvarer til produksjonen.
Svaneapoteket inn i en ny tid.
Hvordan skulle så den nye tiden møtes? Mange så med en viss bekymring på en eventuell ombygging av apoteket. Tanken på plast og aluminium til erstatning for mahogni virket ikke direkte forlokkende. De fleste innen bransjen var opptatt av de nye måtene å utforme et apoteklokale på. Nytt var blant annet selvvalg og direktereseptur som var blitt prøvet i Sverige. Den nye utformingen gjør at publikum får en ny rolle i lokalet. De kan i større grad enn før se hva apoteket har å tilby, og selv velge en del av varene. Men svært mange apotek ønsker fortsatt å ha de reseptfrie legemidlene bak skranken. Grunnen er at apoteket ser det som en viktige oppgave å informere om bruk og virkning. Et medikament er ikke nødvendigvis harmløst selv om det er reseptfritt. De fleste som arbeider i apoteket har en utdannelse som gjør dem i stand til å veilede publikum. Lange tradisjoner preger apotekbransjen, samtidig som apotekene stadig må være oppdatert med ny kunnskap og være fremtidsrettet.
Svaneapoteket har ved utformingen av sitt nye publikumslokale tatt hensyn til de nye trendene, men òg tatt vare på de gamle tradisjonene. De viktigste historiske elementene i lokalet er bevart. Den gamle fondveggen med klokken ble gjort til det viktigste blikkfang i lokalet. De nye selvvalgreolene ble laget med utgangspunkt i tegningene til Arnesen og Darre Kaarbø, og gulvet ble en viktig historieforteller. Her kan et trenet øye lese hvordan det gamle publikumslokalet var, og hvor den gamle skranken sto. Den gamle skiferen er òg beholdt, supplert med ny. Lokalet har derfor ennå det gamle, ærverdige preget som er så viktig å ta vare på som en del av vår historie, tradisjon og kultur.
Et moderne apotek skal bære preg av kunnskap, høy servicegrad og gjerne ærverdighet. En bransje med 400-års tradisjon må kunne koste på seg så pass! Kvalitet er det viktigste både i kundebehandling og i de fysiske omgivelsene i selve apoteklokalet. Apoteket skal ikke være et moteobjekt som blir skiftet hver gang noe nytt er i tiden. Apoteket skal bygges av de beste materialer og være med på å skape identitet for folk. Men det skal òg kunne tilpasse seg nye tanker i sitt forhold til kundene uten at hele «apotekets ansikt» blir forandret. Personalet skal være viktige rådgivere, og skal kunne gi kunden den informasjonen som er viktig for nettopp denne personen. Apoteket skal være en markant del av et bybilde, og de gamle og nye apoteksymbolene skal i utforming best mulig tilpasses sine omgivelser.
Innehavere av Svaneapoteket i Bergen.
Å få oversikt over hvilke personer som har vært innehaver av Svaneapoteket, er ikke helt lett. Flere personer drev salg av apotekvarer i Bergen mellom 1588 og 1688. I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705 da Bergen fikk sitt andre offisielle apotek, Løveapoteket.
Reelle privilegier.
Privilegium betyr en lov som gjelder for en enkelt person, og ble opprinnelig brukt ved at kongen gav særskilte rettigheter til en enkelt borger. De tidligste apotekerbevillingene var personlige, og derfor utformet individuelt.


Rombout Verhulst.
Rombout Verhulst (Mechelen, 15. januar 1624 – Den Haag, begravet 27. november 1698) var en billedhugger fra flamsk Brabant. Verhulst arbeidet først og fremst i Nederland, og er best kjent for sin ferdighet innen modellering og materialbruk. Han gjorde ingen nyvinniger innen komposisjon eller motiv, men ble ansett som en aristokrat blant billedhuggerne takket være empatien som portrettene hans uttrykte.
Rombout Verhulst studerte hos billedhuggerne Rombout Verstappen, Frans van Loo og kanskje også hos Lucas Faydherbe i Mechelen i Belgia. I 1646 flyttet han til Amsterdam der han arbeidet med dekorasjonen av det nye rådhuset under den flamske billedhuggeren Artus Quellinus. At han hadde en selvstendig posisjon blant Quellinus' medarbeidere kan konkluderes siden han var den eneste som signerte enkelte av sine arbeider i dette prosjektet. Rundt 1658 flyttet han til Leiden, der han arbeidet med ulike oppdrag for bygninger i byen. I denne tiden fikk han også de første store oppdragene for gravmonumenter. I 1663 flyttet han til Den Haag, der han ble medlem av gildet i 1668.
Han fikk mange oppdrag takket være et nettverk av prominente personer. Etter at Quellinus hadde reist tilbake til Antwerpen ble Verhulst «de forente Nederlandenes» billedhugger. Hans verker finnes blant annet i Oude Kerk i Amsterdam: gravminnet for Admiral Isaac Sweers og vise-admiral Willem van der Zaens epitafium, Delft, Katwijk, Leiden (Pieterskerk, Johan Polyander van Kerchovens gravsten, 1663) og Utrecht (domkirken, W.J. Baron van Gendts gravminne, 1673), og videre også i byene rundt Groningen og i Zeeland.
Rombout Verhulst er best kjent for sine mange gravmonumenter, men han laget også portrettbyster, statuer for hager og mindre arbeider i elfenben. Hans mest kjente portrettbyste er av Jacob van Reygersbergh (1671), den befinner seg i Gettymuseet i Los Angeles.
Michiel Adriaenszoon de Ruyters gravmonument i Amsterdams Nieuwe Kerk regnes som hans hovedverk. Der hvor Nieuwe Kerks høyalter stod før reformasjonen ble det imponerende gravmonumentet over sjøheltens gravkjeller plassert. Verhulst hadde laget en dødsmaske i terrakotta som var så naturtro at man selv kunne se en vorte, men likevel så idealisert at alle hans sterke sider var synlige for den som så masken.
I Nieuwe Kerk finnes et verk til av Verhulst, i det nordlige sideskipet står gravminnet over kommandant Johann van Galen, som falt under slaget ved Livorno i 1653. Artus Quellinus hadde utviklet og tegnet monumentet, mens Verhuslt og Wilhelm de Keyser tok seg av utføringen.
Arbeider.
Carel Hieronymus van In- en Knyphuizens gravmonument
Willem Joseph van Ghents gravmonument


Modulo.
En modulo-operasjon (forkortet mod) blir brukt i informatikken og i matematikken til å finne resten av et opprinnelig heltall etter en divisjon med et annet tall.
Metoden blir blant annet benyttet ved beregning av kontrollsifferet (siste siffer) i et IBAN bankkontonummer og kontrollsifrene (to siste) i et fødselsnummer.


Hersøya i Karlsøy.
Hersøya er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger mellom Rebbenesøya og Nordkvaløya.
På Haugland sør på Hersøya eier Karlsøy kommune en eiendom. Denne eiendommen er leid av Karlsøy Jeger- og Fiskeforening, som har jobbet med å sette hovedhuset på stedet i stand.
Hele Hersøya er del av Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde. Området ble vernet i 2004.


Den amerikanske Kennedy-slekten.
Kennedy-slekten er en kjent amerikansk politisk familie.
Joseph Kennedy (1888–1969), USA-ambassadør i Storbritannia på 1930-tallet, ble i 1914 gift med Rose Fitzgerald (1890–1995), datter av Boston-borgermester John F. Fitzgerald (1863–1950) og Josephine Hannon (1865–1964).
Joseph og Rose Kennedy sørget for at barna fikk en god skolegang, slik de selv hadde fått av sine foreldre. Joseph Kennedy var sønn av Patrick Kennedy (1858–1929), som var politiker i Boston. Selv om mange av barna gjorde suksess innen politikken var det like mye pga. alle tragediene i familien at Kennedy-navnet ble kjent. Joseph og Rose opplevde å miste to barn i flyulykker og to andre ble offer for attentat (henholdsvis i 1963 og 1968). Et femte barn, datteren Rosemary, var født lettere tilbakestående og ble under krigen offer for en mislykket lobotomering, noe som førte til at hun tilbrakte resten av livet på institusjon. I 1961 ble Joseph rammet av slag og kom seg aldri helt igjen. Han døde i 1969, 81 år gammel.
Rose Kennedy hadde arvet morens sterke helse (moren ble 98) og rakk å bli innpå 105 år før hun døde i 1995. Da hadde hun også mistet 4 svigerbarn og flere barnebarn.


Svaner og gjess.
Svaner og gjess er en gruppe fugler som inkluderer svaner og en del av de artene som går for å være gjess.
Flere andre arter av vannfugler har «gås» som en del av navnet selv om de ikke er en del av denne gruppen. I Norge tilsvarer denne gruppa de tre slektene "Cygnus", "Branta" og "Anser".


Vognskjul.
Vognskjul på Stenberg, Vestre Toten. Bygd mellom 1805 og 1826
Vognskjul er driftsbygninger for oppbevaring av vogner, kjerrer, sleder (sledeskjul) og redskap.
For de som hadde trille eller karjol i tillegg til slede(r), høyvogn og kjerre, var vognskjulet nødvendig for å beskytte mot vind og vær. Mange andre så behovet da hestedrevne jordbruksredskaper ble almindelige. Plogen tok riktignok ikke så stor plass, men det gjorde harv og hesterive, for ikke å nevne slåmaskinen.
Motorisert landbruk var enda mere plasskrevende, og de fleste steder førte overgang til motorisert landbruk til at vognskjula forfalt eller ble revet.
Vognskjul ble bygd i all slags fasonger med flatt tak, skråtak eller saltak, med én, to eller tre dører. Over skjulet og under taket ble detr ofte plass til planker og annet som lot seg lagre liggende. Noen skjul fikk takhøyde nok til at det ble bygd hems.


Liste over Tysklands presidenter.
Liste over Tysklands presidenter omfatter statsoverhodene i Forbundsrepublikken Tyskland.
Etter innføringen av Grundgesetz i 1949 har Forbundspresidenten vært Tysklands statsoverhode. Forbundspresidenten velges av Forbundsforsamlingen for fem år av gangen, med mulighet for ett gjenvalg.
Embetet som Reichspräsident ble opprettet med Weimarforfatningen i 1919. Det ble avskaffet av Adolf Hitler, som innlemmet det i sitt Reichskanzlerembete. I DDR var Wilhelm Pieck statspresident fra 1949 til sin død i 1960, men fikk ingen etterfølger i embetet, da Statsrådet kollektivt overtok rollen.
Se også.
Presidenter
Tyskland


Tysklands president.
a>Villa Hammerschmidt er presidentens residens i Bonn
Forbundspresidenten (tysk: "Bundespräsident") er Tysklands statsoverhode.
Historie.
Embetet ble opprettet ved forfatningen av 1949.
Valg.
Forbundspresidenten velges av Forbundsforsamlingen for fem år av gangen. Gjenvalg kan bare skje én gang.
Statsrettslig grunnlag og oppgaver.
Presidentenembetet er opprettet med hjemmel i Grundgesetz som er den tyske grunnloven. Embetet er dermed et fast forfatningsorgan i tillegg til Forbundsdagen, kansleren, forbundsrådet og forfatningsdomstolen.
Som statsoverhode representerer presidenten Tyskland folkerettslig og utnevner ambassadører. Presidenten har på forbundsplan rett til å benåde straffedømte, men kan ikke gi generelt amnesti. Til oppgavene hører å gi kontrasignatur på lover og forkynne lovene i landets lovtidende (Bundesgesetzblatt). Det er presidenten som vanligvis oppnevner og avskjediger føderale dommere, embetsmenn, offiserer og underoffiserer. Presidenten kan oppløse Forbundsdagen etter tre mislykkete valg av kansler eller når kansleren har tapt et mistillitsvotum. Det er presidenten som avgjør når landet er å anse som angrepet i krig og når det skal ta til våpen. Presidenten innkaller Forbundsdagen og kommisjonen som finansierer de politiske partiene.
Da presidenten også har andre fullmakter enn de som tilhører den utøvende, regnes embetet som å være overordnet de øvrige tre statsmakter (de utøvende, lovgivende og dømmende).
Residenser og sekretariat.
Presidenten har to residenser. Den ene er i Schloss Bellevue i Berlin og den andre i Villa Hammerschmidt i Bonn. Forbundspresidentens sekretariat kalles Bundespräsidialamt og befinner seg like ved Schloss Bellevue i Berlin.


Blåfalli kraftverk.
Blåfalli kraftverkene er flere vannkraftverk ved Matre i Kvinnherad kommune i Hordaland. Deler av reguleringsområdet ligger i og Etne kommune.
Blådalsvassdraget ligger mellom Hardangerfjorden og Åkrafjorden og renner mellom Folgefonna og Matrefjorden. Nedbørsfeltet er på ca og. Årlig nedbørsmengde i området er på om lag.
Anlegget består i dag av 5 kraftstasjoner og en rekke dammer og tunneler.
Det er installert 11 turbiner med en samlet effekt på. Midlere årsproduksjon er på. Totalt magasinvolum ca.
Utbyggingen startet i 1947, med produksjonsstart i 1953. Anlegget er senere utvidet flere ganger.
kraftstasjon som utnyttet fallet mellom Optveitsvatnet og Matrefjorden. Kraftverket ble nedlagt i 2007 og erstattet av Blåfalli Vik kraftverk
Utnyttet fallet mellom Fjellhaugvatn og Optveitsvatnet. Fjellhaugvatnet er regulert mellom 375 og med en fyllingsdam med sentral morenetetning. Kraftverket ble nedlagt i 2007 og erstattet av Blåfalli Vik kraftverk.
Består av to ulike stasjoner med hver sin tilførselstunnel. Blåfalli III Lav utnytter fallet mellom Jamtelandsvatn og Fjellhaugvatn. Jamtelandsvatn er regulert mellom 437 og. Blåfalli III Høy utnytter fallet mellom Blådalsvatn og Fjellhaugvatn. Blådalsvatn er regulert mellom 711 og. Det tilføres også vann til Blådalsvatn fra flere andre vann.
Utnytter fallet mellom Mosevatnet og Blådalsvatnet. Mosevatnet er regulert mellom 872 og. Folgefonna har en brearm som går rett ned i Mosevatnet. Det tilføres også vann fra et takrennesystem.
Utnytter fallet mellom Midtbotnavatnet og Blådalsvatn. Midtbotnavatnet er regulert mellom 770 og.
Utnytter fallet mellom Nesjastølsvatn og Staffivatn.
Utnytter fallet mellom Fjellhaugvatn og Matrefjorden. Kraftverket åpnet i 2007 og har en forventet midlere årsproduksjon på.
Anlegget er eid og driftes av Sunnhordland Kraftlag AS (SKL).


Osulf II av Northumbria.
Osulf II (noen ganger "Oswulf"), jarl av Northumbria, var sønn av Eadulf III, og således arving til en gammel familie som hadde, inntil 1041, vært ealdormen eller jarler av Bernicia (mellom elvene Tweed og Tees) med hovedstad i Bamburgh. Kortvarig (inntil 1016) hadde familien hegemoniet over hele Northumbria, selv sør for Tees.
Osulf ble aldri utnevnt som jarl over jarldømmet, og den berømte jarl Siward styrte fra Eadulfs død over hele nordområdet inntil han døde. I 1067, derimot, så Osulf sin mulighet og myrdet Vilhelm I av Englands nye jarl, Copsi i Newburn-upon-Tyne om våren. Om høsten derimot, etter at Osulf hadde styrt som jarl, ble han selv snikmyrdet av overfallsmann. Det var en kortvarig interregnum (periode uten hersker) før hans fetter, Cospatrick, kjøpte jarldømmet av kongen.


Fjernsynsteater.
Fjernsynsteater er dramatiske forestillinger produsert direkte for fjernsynsmediet. Disse TV-produksjonene var vanligst på 1950-, 1960- og 1970-tallet.
Det kunstneriske uttrykket beveger seg mellom scenedramatikk og ordinær film.
De fleste nasjonale kringkastingsselskaper i Europa har eller har hatt produksjon og visninger av fjernsynsteater. I fjernsynets barndom var dette en strategi som både hadde til hensikt å spre kvalitetskultur i folkeoppdragende hensikt, og å gi en høytkulturelt alibi til det moderne mediet fjernsyn. I Storbritannia var disse TV-oppsetningene best kjent under benevnelsen «Play of the month», men det i USA ble omtalt som «Teleplay».
Norge.
NRK hadde en egen avdeling kalt Fjernsynsteatret i perioden 1960-1990.


Loveparade.
Loveparade også skrevet "Love Parade" eller "Love-Parade" er en teknoparade i Tyskland som har vært arrangert årlig siden 1989 (bortsett fra årene 2004, 2005 og 2009. Fra 1989 til 2006 fant arrangementet sted i Berlin og i 2007, 2008 og 2010 på ulike steder i Ruhrområdet. Med over 9,8 millioner deltagere siden starten i 1989 er det det største dansearrangement i verden. Arrangementet for 2010 var lagt til Duisburg. Som følge av en ulykke 24. juli 2010 da store menneskemengder ble presset sammen ved inngangen til festivalområdet, omkom 21 mennesker og flere hundre ble skadet, tildels alvorlig.
Fram til 1995.
Loveparade har sine røtter i en atmosfære av Europa i forandringens tegn. I 1989 ble den første gang feiret fire måneder før rivingen av Berlinmuren. Det hele oppsto som en spontan idé en sen nattetime under feiringen av Matthias Roeinghs (kjent som «Dr. Motte») bursdag. Roeingh var da en techno-DJ i Berlins ferske undergrunnsbevegelse. Paraden ble annonsert som en politisk demonstrasjon for fred og internasjonal forståelse gjennom musikk under mottoet "Fred, glede, pannekaker", og om lag 150 deltagere stilte i opptoget 1. juli 1989. Ved hjelp av en generator samt et anlegg på en gammel folkevognbuss dro de over Berlins berømte Kurfürstendamm.
I årene som fulgte, fram til 1995, fant paraden sted første helg i juli på Kurfürstendamm og var varslet som en politisk demonstrasjon. Tallet på deltagere mer enn doblet seg for hvert år, og fler og fler klubber og labeler deltok også med egne kjøretøy. Snart oppsto et eget arrangement i arrangementet med raves ved siden av den egentlige paraden.
Med stigende besøkstall vokste også protestene fra beboere og forretningsdrivende på Kurfürstendamm som viste seg i bli for liten. I 1995 var i tillegg til Kurfürstendamm også samtlige sidegater fullstendig overfylte. Ettersom paraden i mellomtiden var blitt en kulturinstitusjon og en ikke ubetydelig forretningsfaktor, ble det for 1996 søkt om en alternativ rute.
2010.
Loveparade 2010 fant sted i Duisburg. Ved åpningen av festivalen ble mennesker ble presset sammen i to nedganger til Karl-Lehr-Strasse som passerer under bakken i en kulvert Som følge av skadene de pådro seg, omkom 21 mennesker. Ytterligere 511 personer ble skadet, til dels alvorlig. Ulykken er av pressen kalt massepanikk, men politiet har sagt seg uenig i denne karakteristikken. Loveparade GmbH ved Rainer Schaller har meddelt at Loveparade ikke vil bli arrangert igjen.


Sørfugløya i Karlsøy.
Sørfugløya (Sør-Fugløya) er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Øya ligger nordvest for Rebbenesøya.
Sørfugløya er et av Norges viktigste fuglefjell, og vernet som naturreservat. Lundefugl er den vanligste arten på øya, og finnes også hekkende på Stormekta. Andre hekkefugler er alke og lomvi, i tillegg til teist og toppskarv. Krykkje hekka tidligere på Stormekta, men kolonien som nå er på rundt 30 par er flytta over til Husmekta. Mellom 1. april og 31. august er camping og teltslagning forbudt i naturreservatet.
Utenfor Sørfugløya ligger fiskebanken Fugløybanken.


Radio Tango.
Radio Tango er en riksdekkende digital radiokanal basert i Oslo. Virksomheten er eid av selskapet Radio Tango Norge as som er eid av Appelsin Media as. Aksjonærer i dette selskapet er Michael Breines Oredam og Hans-Jørgen Strand.
Historie.
Radio Tango ble stiftet i 1988 av Michael Breines Oredam og Marius Gustavson. Lokalradiokonsesjon ble tildelt samme år, og sendingene startet på frekvensen FM 102.
I 1992 var Radio Tango først i landet med morgensendinger etter den amerikanske modellen, med fokus på raske «one-liners» og tørr humor. Programleder var Sverre Bjørnsen.
I 1995 ble frekvensen endret til FM 99,3, og igjen til FM 105,8 i 1999.
Radio Tango var første lokalradio i landet med prøvesendinger via det digitale bakkenettet DAB. Disse sendingene ble stanset i 2000, da man konkluderte med at subjektiv oppfattelse av lydkvalitet og grad av forstyrrelser gjorde DAB i L-båndet uegnet for lokalradio.
Radioen vekket også internasjonal oppsikt da den i 2001 startet med programmet «Bedre vær, mindre klær». Her kledde en værmelder av seg klesplaggene etter hvert som temperaturene i værmeldingen økte. Videoopptak ble samtidig vist på radioens nettsider. Radio Tango var også i media da det i desember 2007 ble kjent at de ansatte Mina Hadjian, som ble kjent gjennom flere kontroversielle episoder som programleder i NRK P3. Hadjian ledet kanalens ettermiddagssendinger fra 28. januar til 22. april 2008 da hun av ledelsen ble bedt om å gå på dagen. Hadjian mente hun var usaklig oppsagt. Partene ble forlikt.
I 2006 ble Radio Tango solgt til Edda Media, og i 2007 solgte Eddia Media radioen videre til selskapet Appelsin Media AS.
Ansvarlig redaktør er Hans Jørgen Strand.
Radio Tango er i dag slått konkurs


Snø vil falle over snø som har falt.
"Snø vil falle over snø som har falt" er en roman av Levi Henriksen, utgitt på Gyldendal i 2004. Den er Henriksens første roman.
"Snø vil falle" har et plott som en kriminalroman, med en uoppklart forbrytelse, en mann med kriminell fortid som mistenkes, og et dramatisk vendepunkt som plutselig gir svar på mange gåter. Samtidig skiller den seg fra ordinære kriminalromaner ved sin interesse for hovedpersonens indre drama og kamp for å finne en livsmening.
Handling.
37-årige Dan (Daniel) Kaspersen kommer tilbake til hjembygda Skogli utafor Kongsvinger i brorens begravelse. Han har nettopp sona ferdig en narkotikadom, og leter etter et nytt fotfeste i livet. Broren døde under tragiske omstendigheter; han ble funnet i bilen sin på tunet til småbruket som brødrene har overtatt etter foreldrene med en slange inn i kupeen fra eksosrøret. Foreldrene døde i en trafikkulykke for mange år sia. Det nagende spørsmålet for Dan Kaspersen er om han hadde noen skyld i brorens sjølmord, og i tilfelle på hvilken måte. Men han finner ikke noe svar; sist broren besøkte han i fengselet var det ingenting som tydet på at han var deprimert.
Samme dag som begravelsen finner sted, blir bygdas kakse, Oscar Thrane, overfalt og nesten drept hjemme på gården. Med sin fortid kommer Dan Kaspersen raskt i Kongsvinger-politiets søkelys, og ettersom han er uten et sikkert alibi, blir han utsatt for stadig nye forhør av førstebetjent Rasmussen. Et mulig motiv kunne være en hevn over Thranes sønnesønn Kristian, som var Dans medsammensvorne ved de forholda som førte fram til dommen. Men mens retten tok hardt på Dan, valgte den å behandle Kristian på mildeste måte. Kristian Thrane blir etter hvert Dans onde ånd, og framstår som beretningas antagonist.
Etter hvert får Dan greie på at broren en stund var forlova med Kristians søster, den elegante og eksentriske Kristine Thrane. Denne forbindelsen mellom den tause og jordnære broren og den utsvevende Kristine blir en ny gåte for Dan.
Dan slår seg inntil videre ned på småbruket, men er fast bestemt på å selge ved første høve. I tida etter begravelsen kommer han ved flere anledninger i konfrontasjon med Kristian Thrane og hans følge av hardtslående venner fra hovedstaden, og stillingen blir stadig vanskeligere. Men det skjer også gode ting. Han blir kjent med Mona, og de to blir etter hvert stadig mer uunnværlige for hverandre. Dan begynner å tru på muligheten for et normalt familieliv; Mona har nemlig en gutt på et halvt år, og disse tre får noen fine dager sammen. Hvem faren er, har ikke Mona fortalt til noen, og Dan får seg ikke til å spørre.
Den kvelden været på Skogli slår om fra sprengkald vinter til tungt snøfall, kommer det til en siste og avgjørende konfrontasjon mellom Dan og Kristian. Dan berger så vidt livet; det gjør ikke Kristian. I kjølvannet av denne dramatiske hendelsen følger også oppklaringa av overfallet på gamle Thrane og brorens død. Men under sammenstøtet faller det også ord som Dan tolker slik at Kristian kan være far til Sebastian. Dan står nå ved en avgjørende beslutning i livet. Skal han brenne alle bruer til hjembygda og begi seg ut i det uvisse, eller kan han la snø falle over snø som har falt, og fortsatt elske Mona og glede seg over samværet med barnet?
Omslaget på førsteutgaven prydes av en Volvo Amazon. Denne spiller en nærmest symbolsk rolle i romanen. Den var farens første nye bil, delvis finansiert med gaver fra pinsemenigheten som faren var forstander for gjennom alle år. Den samler opp i seg hele historia til den familien som nå er borte, og samtidig ungdomstida til Dan og broren: «"Amazonen hadde vært forkynnelse & bevegelse, friluftsmøter & rockekonserter, overhøringsforberedelser & nachspiel, polkagriser & pils, mannakorn & mannfolkblader, begravelser & skolestarter, begjær & anger, formanende pekefingrer & klamme hender"». I det øyeblikket Amazonen går utfor stupet, tvinges også Dan til å se framover heller enn bakover.


Risøysundet.
Risøysundet er en del av sundet som skiller Andøya og Hinnøya i Nordland. Risøysundet binder sammen Andfjorden (som også er et sund) og Sortlandsundet. Sundet er grunt, og for at større båter skulle kunne passere gjennom det, måtte det graves ut ei renne gjennom det grunneste området. Richard With var den fremste pådriveren for dette. Risøyrenna ble åpnet i 1922, og utvidet og nyåpnet i 2001.
I sør går Risøysundet over i Sortlandssundet, med Gavlfjorden ut mot nordvest. I nord løper sundet ut i Andfjorden nord om Lovika.
Andøybrua krysser Risøysundet mellom Dragnes på Hinnøya og Risøyhamn på Andøya. Brua ble åpnet i 1974. Hurtigruta går gjennom sundet, med anløp i Risøyhamn mellom Sortland og Harstad.
Den nordvestlige delen av Risøysundet er vernet som naturreservat.


Du blir god ved å gjøre de andre gode.
«Du blir god ved å gjøre de andre gode» er et uttrykk som tidligere fotballtrener Nils Arne Eggen i Rosenborg har brukt når han beskriver sin fotballfilosofi. Prinsippet har vært grunnlag for sosialantropolog Erling Hoff Leirviks forskning på «Rosenborg-rytmen». Han finner støtte for prinsippet i holografiske teorier. Helheten er nedfelt i delene og den individuelle kreativitet fungerer til beste for organisasjonen. For at dette skal fungere må det være trygghet mellom de som spiller sammen. Det samme er situasjonen når man improviserer i en jazzgruppe.


Auvær.
Auvær er ei ubebodd øygruppe i Tromsø kommune i Troms. Øygruppa ligger nordvest for Kvaløya. De største øyene i øygruppa er Purkholmen og Kvannholmen.
Auvær er vernet som naturreservat. Mellom 1. april og 31. juli er det forbudt å gå i land på øyene Store Runda og Matskjeret, og å ferdes nærmere enn 100 meter fra hekkekoloniene for storskarv der.


Cospatric av Northumbria.
Cospatric (eller "Gospatric"), navnet er avledet fra cumbriansk språk og betyr «Sankt Patricks tjener» (død etter 1073) var jarl av Northumbria, eller av Bernicia, og senere en hersker over betydelige områder rundt byen Dunbar. Mens hans avstamning er usikker holdt hans etterkommere jarldømmet Dunbar, også kjent som jarldømmet March, i sørøstlige Skottland helt fram til 1435.
Familie.
I "De skotske annaler" ("Scottish Annals") står det om Cospatric at han var en sønn av Maldred, som var sønn av Crínán av Dunkeld. Om dette er korrekt var Maldred åpenbart ikke sønnen til Crínáns kjente hustru Bethóc, datter av den skotske kongen Malcolm II av Skottland, ettersom Cospatric’ etterkommer aldri gjorde noe krav på den skotske tronen da de ga sin troskapsed til "Den store saken" hvor etterfølgelsen til det skotske kongedømmet etter at kong Alexander III av Skottland døde ble avgjort.
Alternativt, istedenfor å være etterkommeren av en halvbror av kong Duncan I av Skottland (Donnchad mac Crínáin) kan Cospatric ha vært den yngste sønn av jarl Uchtred den modige (død 1016). En annen rekonstruksjon vil gjøre Cospatric til sønnesønnen til Uchtreds vrakede første hustru Ecgfritha, datter til Aldhun, biskop av Durham, gjennom Sigrid, hennes datter med Kilvert, sønn av Ligulf.
Uansett hvem hans foreldre var er det åpenbart at Cospatric var en betydelig figur i Northumbria og Cumbria med tilknytninger til jarl Uchtred.
Verket "Vita Ædwardi Regis" ("Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster"), som ble bestilt av dronning Edith for sin avdøde mann Edvard Bekjenneren, inneholder en opptegnelse om at Toste Godwinsson dro på pilegrimsferd til Roma. Den forteller hvordan en bande med røvere angrep Tostes følge i Italia og forsøkte å ta jarlen av Northumbria til fange. En ‘Gospatric’ «ble antatt (å være jarl Toste) på grunn av hans luksusklær og hans fysiske støpning, som var virkelig fornem», og således lyktes det å lure bandittene inntil hans identitet ble oppdaget mens den virkelige Toste klarte å komme seg i trygghet. Om dette er den samme Cospatric/Gospatric eller en slektning med samme navn har ikke vært mulig å slå fast med sikkerhet, men det er blitt foreslått at hans tilstedeværelse i Tostes gruppe var som et gissel like mye som han var en gjest.
Massakrene i nord.
Etter at Vilhelm II av Normandie seiret over Harald Godwinson i slaget ved Hastings utpekte den nye normanniske kongen en Copsi eller en Copsig, en tidligere tilhenger av jarl Toste og som hadde vært i eksil med sin herre i 1065. Copsi hadde vært død i fem uker etter at han ble drept av Osulf II av Northumbria, sønnesønn av Uchtred den modige, og hadde installert seg selv som jarl. Etter at Osulf hadde vært jarl for mindre enn seks måneder ble han om høsten drept av noen overfallsmenn. På dette tidspunktet tilbød Cospatric en større sum penger til den nye normanniske kongen for jarldømmet. Cospatric hadde et visst slektskrav ved at han sannsynligvis var i slekt med Osulf og Uchtred. Kongen som var i ferd med å kreve inn store skatter aksepterte tilbudet.
Tidlig i 1068 oppsto det en serie med opprør i England. Kong Vilhelm reagerte med nådeløs presisjon og sprengte opprøret. Cospatric var blant lederne bak opprøret, sammen med Edgar Ætheling, Edwin, jarl av Mercia og hans bror Morcar. Kongens reprisaler kom ved at han fratok eiendommene til mange nordlige jordeierne og ga deres land videre til normanniske nykommere. For Cospatric betydde det at hans jarldømme ble fratatt ham og gitt til Robert Comine. Selv måtte han gå i landflyktighet i Skottland. Vilhelms autoritet, med unntak av mindre lokalt bråk fra opprørsfigurer som Hereward the Wake og Eadric den ville, strakte seg nådeløst over hele England.
Cospatric slo seg sammen med en invaderende hær av dansker, skotter og angelsakserer under Edgar Ætheling året etter. Selv om hæren ble beseiret klarte Cospatric å komme til en overenskomst med kong Vilhelm ved at han hadde erobret festning Bamburgh Castle. Overenskomsten ga Cospatric et pusterom fram til 1072 da den utstrakte ødeleggelsen av Northumbria, kjent som Massakrene i Nord-England, sendte befolkningen inn i den dypeste fortvilelse.
Landflyktighet igjen.
Det ødeleggende året 1072 sørget også for at Cospatric mistet sitt jarldømme og han ble erstattet av Siwards sønn Waltheof. Cospatric måtte igjen gå i eksil i Skottland hvor han ble gitt store eiendommer rundt Dunbar og i Merse av kong Máel Coluim (Malcolm II av Skottland). Hans jarldømme eller mormaerdom som betegnelsen av i Skottland ble senere jarldømmet Dunbar eller March.
Cospatric overlevde ikke lenge i eksil i henhold til Roger av Hovedens krønike.
Cospatric er kjent for å ha hatt en datter ved navn Uchtreda som giftet seg med Donnchad (Duncan II av Skottland), sønn av kong Máel Coluim. Det antas at den jarl Cospatric som ble drept i Fanenes slag i 1138 var hans sønn.


Marc Hodler.
Marc Hodler (født 26. oktober 1918 i Bern, død 18. oktober 2006) var ein sveitsisk idrettsleder og medlem av Den internasjonale olympiske komite (IOC).
Etter en ulykke i 1938 ble han tvunget til å gi opp sin idrettskarriere som alpin skiløper. Deretter var han leder for det sveitsiske skilandslaget fra 1939 til 1948, fra 1940 til 1951 visepresident i den sveitsiske olympiske komité.
I 1951 ble Hodler valgt til president for det internasjonale skiforbundet FIS. Etter en rekordlang karriere som leder for organisasjonen, fratrådte han etter 47 år i 1998, til fordel for daværende generalsekretær i FIS, Gian-Franco Kasper. Under Hodlers ledelse utviklet FIS seg til å bli en av verdens betydningsfulle idrettsammenslutninger.
Siden 1963 var han medlem av IOC, hvor han holdt forskjellige verv.
Utover sin karriere innen sportsverdenen, var han advokat, og bidrog også med juridisk rådgivning til idrettsforbund.


Robert Comine.
Robert Comine (også navngitt som Robert de Comines og Robert de Comyn) var for en kort tid jarl av Northumbria. Hans navn tyder på at han opprinnelig kom fra Comines som da var et område i Flandern og kom til England sammen med invasjonshæren til Vilhelm II av Normandie i 1066.
Robert Comine ble sendt nordover som jarl fra 1068 til 1069 etter at Cospatric av Northumbria ble tvunget i landflyktighet i Skottland. Han kom så langt nord som Durham med sine 700 mann hvor biskop Ethelwin advarte ham om at en hær var mobilisert mot ham. Han ignorerte advarselen og den 28. januar 1069 angrep opprørerne i byen Durham og drepte mange av hans menn i gatene og til slutt satte fyr på biskopens hus hvor Robert oppholdt seg. Han ble drept i flammene. Etter dette angrepet snudde Ethelwin mot normannerne og samlet en hær i Durham for å marsjere mot York, noe som ledet til de grusomme Massakrene i Nord-England, en hevnaksjon fra kong Vilhelms hær.
Robert Comine ble stamfar til det skotske huset Comyn som senere skulle spille en viktig rolle i den skotske kongefølgekrisen som oppsto etter at kong Alexander III av Skottland døde.


Andreas Schlüter.
Andreas Schlüter (født antagelig 1659 eller 1660 i Danzig (Gdańsk), død 1714 i St. Petersburg) var en prøyssisk arkitekt og billedhugger.
Liv.
Schlüter vokste opp i Danzig som sønn av en billedhugger. Han gikk selv i lære som billedhugger hos billedhuggeren Saponius. Hans første kjente verk er skulpturer utført til Königliche Kapelle Danzig. Senere laget han betydningsfulle relieffer til Krasiński-palasset i Warszawa. I 1694 ble han kalt til Berlin, og laget endestensrelieffene til tøyhuset i Berlin.
Under sin Italiareise i 1696 studerte han de store mestre. Fremfor alt Michelangelo Buonarroti og Gian Lorenzo Bernini kom til å prege hans arbeid. Han ble i 1698 gitt i oppdrag å bygge om Berlins byslott av kurfyrst Fredrik av Brandenburg. Resultatet ble det fremste profane byggverk innen protestantisk barokk, med elementer fra italiensk barokk og den spirende klassisismen.
Hans mest kjente verk er det såkalte Bernsteinrommet. Det ble bygget fra 1701 og i 1716 gitt i gave av den prøyssiske kongen til den russiske tsar Peter den Store. Fra 1702 til 1704 var Schlüter direktør for Akademie der Künste. To år senere falt han imidlertid i unåde på grunn av manglende fundamentering av mynttårnet i byslottet, og ble gitt avskjed som hoffbyggmester. Han fortsatte imidlertid å virke som hoffbilledhugger. Hans fremste rytterstatue var statuen av «den store kurfyrsten» på Lange Brücke ved byslottet, som han hugget i 1708 og idag står ved Schloss Charlottenburg.
Andreas Schlüter reiste i 1713 til St. Petersburg og arbeidet for Peter den Store. Han bygget sammen med Johann Friedrich Braunstein det store palasset i Peterhof og slottet Monplaisir. Også byens eldste bygning, Kikinpalasset, ble tegnet av ham, og han utformet også relieffene i sommerpalasset.


Vangsgutane (tegneserie).
"Vangsgutane" er en klassisk, norsk tegneserie skapt av Leif Halse (1896–1984) i 1940. Serien ble først tegnet av av Jens R. Nilssen. Den gikk opprinnelig som fortsettelsesfortelling i Nynorsk Vekeblad fra 1940 til 1954, men har også kommet som julehefter nesten hvert år siden 1941. Vangsgutane gis i dag ut av Fonna Forlag. "Vangsgutane" er skrevet på nynorsk som en oppbyggelig underholdningsserie for barn om de arbeidssomme og prektige brødrene Kåre og Steinar Vangen i bygda Todalen på Nordmøre.
Hovedpersoner og innhold.
Vangsgutane skulle være et slags snilt norsk svar på Knoll og Tott med «to gutar som ikkje berre gjorde galne strekar».
Serien handler om brødrene Steinar og Kåre, som er henholdsvis 12 og 10 år, og historiene foregår i Todalen på Nordmøre. Da faren til guttene døde, måtte de overta arbeidet på gården. Denne vanskelige situasjonen viser for alvor hva de duger til, og det er ikke sjelden at guttene tar på seg arbeid som vanligvis bare voksne tar seg av. Serien har en enkel og klar moral: det går deg bra med hardt arbeid – det er god grunn til forskjellene mellom folk. Figuren Larris er rampete, lat og doven. Derfor går det ham ille. Steinar og Kåre Vangen, derimot, gjør sjelden og aldri noe som helst galt og lykkes derfor med det de holder på med.
Andre figurer som går igjen i serien er
Sigrid Vangen, moren til Steinar og Kåre; Sterk-Ola Bakken, en venn av Vangen-familien som ofte hjelper guttene; Klure, Larris’ venn, og ikke minst "den vene Gullbjørg", som går på skolen i Todalen sammen med guttene og som særlig Larris er hodestups forelsket i.
Utgivelser og illustratører.
Vangsgutane ble først presentert i Nynorsk Vekeblad nummer 17 som kom ut 6. november 1940. Serien fortsatte der til 1954. Allerede i 1941 kom serien ut som julehefte, og har gjort det de fleste åra siden. I 1983 kom den også som sommerhefte. Fra 1983 har Fonna Forlag utgitt juleheftene som opptrykk av tidligere serier. I juleheftet for 2011 kom den første nye fortellinga om Vangsgutane på nesten 30 år. Sverre Årnes sto for tekst og Ivan Andreassen var tegner. Forsida på dette heftet var tegna av billedkunsteneren Karl Erik Harr.
Teksten til "Vangsgutane" er skrevet av Leif Halse, med unntak for juleheftet i 1981, da han samarbeidet med sønnen Kåre Halse.
I 1961 ble serien tegnet av en anonym kvinnelig tegner.
Statuen av Vangsgutane og Halsesamlinga.
En statue av Vangsgutane ble reist ved Todalen skule i 1997, i forbindelse med hundreårsjubileumet for Leif Halses fødsel. Statuen er utforma av billedhoggeren Annasif Døhlen. Ved siden av skolen ligger Halsesamlinga, dedikert til Leif Halse


Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg.
Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg ("SPSG") er en stiftelse etablert i 1994, som forvalter den prøyssiske stats slott og haver i Berlin og Brandenburg.
Organisasjonens forløpere var "Staatliche Schlösser und Gärten Potsdam-Sanssouci" i DDR og "Verwaltung der Staatlichen Schlösser und Gärten" i Vest-Berlin. Disse sprang igjen ut fra den prøyssiske "Verwaltung der Staatlichen Schlösser und Gärten", som ble etablert 1. april 1927 etter at stridighetene mellom Fristaten Preussen og familien Hohenzollern om eiendomsretten til de tidligere kongelige eiendommene var bragt til ende.
SPSG har sete i Potsdam, og finansieres av delstatene Berlin og Brandenburg, og av den føderale regjeringen, som bærer 42 % av omkostningene. Stiftelsen får også støtte fra flere støtteforeninger og private sponsorer.


Randi Nordby.
Randi Nordby Johnson (født 15. mai 1926 i Oslo, død 28. mars 1991) var en norsk skuespillerinne.
Hun debuterte som barn på Oslo Nye Teater. Voksendebuterte 1945 på Studioteatret i Leonid Leonovs "Invasjon", og var der til det måtte stenge i 1950. Hun var deretter ved Oslo Nye Teater frem til 1963. Senere frilans. På Oslo Nye spilte hun blant annet i stykker som "Hamlet", "Sommer i Tyrol" og Eugen Ionescus "Stolene". Senere var hun ved Radioteatret og Fjernsynsteatret.
Hun filmdebuterte 1954 i filmen "Trost i taklampa" og dette var kanskje også den filmrollen hun huskes best fra.
Hun er også kjent fra Radioteatrets Dickie Dick Dickens for sin glimrende tolkning av Dickies noe dumme og meget deilige forlovede Effie Marconi.


Bauhaus-Archiv.
Bauhaus-Archiv – Museum für Gestaltung er et arkitektur- og designmuseum i Berlin som samler arbeider, dokumenter og litteratur knyttet til Bauhaus. Utstillingene viser skolens resultater i form av kunst, undervisning, arkitektur og design.
Museet ble opprinnelig grunnlagt i Darmstadt i Hessen i 1960. Walter Gropius og andre sentrale ved Bauhaus støttet foretaket. Ettersom museets samling raskt vokste, tenkte man på å få en egen museumsbygning. Gropius ble spurt om å tegne det nye museet, som opprinnelig var planlagt på Rosenhøyden i Darmstadt. Dette lot seg til slutt ikke gjennomføre kommunalpolitisk.
I Berlin var man derimot villig til å stille tomt og midler til disposisjon for museumsbygget. I 1971 flyttet museet til midlertidige lokaler i Berlin. Tilpasningen av planene til tomten ved Landwehrkanal og økonomiske spørsmål forsinket prosjektet, men i 1979 kunne museet åpnes. Museumsbygningen ble fredet i 1997.


Himmelen over Berlin.
"Lidenskapens vinger" eller "Himmelen over Berlin" ("Der Himmel über Berlin") er en prisbelønnet tysk spillefilm regissert av Wim Wenders fra 1987.
Handling.
To engler, Damiel og Cassiel, våker over verden og spesielt Berlin. De kan ikke gripe inn i menneskenes liv eller gi seg til kjenne, men de kan gi menneskene nytt livsmot. Ønsket om å delta i det dødelige livet er hos den ene så sterkt at han er villig til å gi avkall på sin udødelighet. Med en antikk ridderrustning som startkapital blir han så sendt ned til verden. Han finner sitt motstykke i en kvinnelig trapeskunstner.


Dassault Mirage 2000.
Dassault Mirage 2000 er et fransk multirolle jagerfly bygget av Dassault Aviation.
Historie.
Mirage 2000 ble utviklet av Dassault Aviation for det franske luftforsvaret, "Armée de l'Air". Utviklingen av flytypen ga også Dassault en god konkurrent til F-16, som hadde slått Mirage F1 i konkurransen om å bli det nye jagerflyet for luftforsvaret i Belgia, Danmark, Nederland og Norge.
Den første prototypen fløy første gang 10. mars 1978. Det første produksjonseksemplaret fløy første gang 20. november 1982, og flyet ble operativt i 1984. Den siste av i alt 601 Mirage 2000 produsert ble levert i november 2007 til det hellenske flyvåpenet.


Oranienburger Straße.
Oranienburger Straße er en av de mest kjente gater i Mitte i Berlin. Gaten som er sentrum for Berlins jødiske kvartal, er populær blant turister, og det ligger tallrike severdigheter og serveringssteder som barer og kaféer langs den. Gaten er også kjent for den nattlige prostitusjonen. Den er oppkalt etter den brandenburgiske byen Oranienburg.
Beliggenhet.
Oranienburger Straße begynner ved Hackescher Markt. Derfra løper den nesten rettlinjet i nordvestlig retning, og ender ved Oranienburger Tor, hvor den møtes med Friedrichstraße.
Historie.
Gaten har eksistert siden 1200-tallet, og ble opprinnelig kalt "Spandauer Heerweg". Den var før i tiden forbindelsen fra Spandau-porten i Berlins bymur til Spandau. Etter rivningen av befestningene rundt Berlin oppstod Hackescher Markt foran Spandau-porten. På denne tiden, med bygningen av Berlins tollmur, etablerte navnet "Oranienburger Straße" seg. Offisielt fikk gaten dette navnet først 26. juni 1824.
Monbijoupark.
Like i nærheten av Hackescher Markt ligger Monbijoupark. Parken oppstod etter rivningen av Schloss Monbijou.
Monbijoupark er et 3 hektar stort grøntområde. Det ligger enkelte kaféer, atelierer, sportsanlegg og en barnesvømmehall i området.
Neue Synagoge.
Omtrent midtveis i gaten ligger Neue Synagoge. Det er en av byens største synagoger, og ble bygget 1859–1866 av Eduard Knoblauch og Friedrich August Stüler som hovedsynagoge for den jødiske menigheten i Berlin. Bygningen er særlig kjent for sin forgylte kuppel. Under krystallnatten ble den reddet takket være heltemodig innsats av Wilhelm Krützfeld, sjef for det lokale politidistriktet, som med dradd pistol erklærte synagogen som historisk verneverdig. Deretter beordret han brannvesenet til å holde vakt over den for å hindre ildspåsettelse. I stedet ble synagogen sterkt skadet under allierte luftangrep under andre verdenskrig.
Postfuhramt.
Ved hjørnet av Tucholskystraße ligger det tidligere Kaiserliche Postfuhramt. Bygningen ble oppført mellom 1875 og 1881, og krones i likhet med Neue Synagoge av en kuppel. Det dreier seg om en åttekantet murstenskuppel, som flankeres av to fløybygninger. Bygningen ble frem til 1973 brukt for sitt egentlige formål som postkontor, men var helt frem til 1995 i bruk for postvesenets virksomheter.
På fasaden finnes det portretter av 25 (opprinnelig 26) kjente personer som har hatt betydning for postvesenet. Bygningen er registrert som kulturminne.
Tacheles.
Kort før gaten går over i Friedrichstraße fanger en ruin ens oppmerksomhet. Det dreier seg om restene etter den tidligere "Friedrichstraßen-Passage", som ble bygget mellom 1907 og 1909. På 1980-tallet ble rivningen av den delvis ødelagte passasjen startet, men i februar 1990 okkuperte omkring 50 kunstnere fra øst og vest ruinene, og reddet dem dermed fra rivning.
Kunsthaus Tacheles utviklet seg raskt til et kultursentrum i det jødiske kvartalet i Berlin. Stedet byr ved siden av kunstobjekter og protestmalerier på diskoteker, kaféer og atelierer. Ruinen er idag fredet.
Sporvogn.
Sporvognen gjennom Oranienburger Straße ble bygget mellom 1868 og 1877. MetroTram-linjene M1 og M6 trafikkerer nå gaten.
S-Bahnhof Oranienburger Straße.
Under krysset med Tucholskystraße ligger "S-Bahnhof Oranienburger Straße", en stasjon i Berlins forstadsbaner.
Stasjonen ble åpnet 28. mai 1936 som del av nord-syd-tunnelen i Berlin. Den er dobbeltsporet. Stasjonen var stengt mellom 1961 og 1990. Forstadsbanene ble drevet av Vest-Berlin og kjørte forbi uten å stoppe. Etter murens fall var Oranienburger Straße den første spøkelsesstasjonen på forstadsbanenettet som ble gjenåpnet.


Kunsthaus Tacheles.
Kunsthaus Tacheles i Oranienburger Straße
Kunsthaus Tacheles er et selvdrevet kunst- og arrangementssenter, organisert som en forening, i Oranienburger Straße i det gamle jødiske kvartalet i bydelen Mitte i Berlin. Det holder til i et tidligere forretningsbygg bygget 1907-1908, som i 1990 ble reddet fra rivning av 50 kunstnere.
Bygningskomplekset omfatter bl.a. diskoteker, serveringssteder og atelierer.
Ordet «tacheles» er et opprinnelig jiddisch ord som har etablert seg i det tyske vokabularet, som betyr omtrent «klartekst» (som i «tacheles reden», "si sannheten uten omsvøp"). Navnet på kunsthuset kan føres tilbake til ytringsfrihetens kår i det tidligere kommunistiske Øst-Berlin og DDR. Der måtte mange budskap i musikk, film og kunst skjules gjennom tvetydigheter.
I 1998 ble det inngått en leieavtale mellom foreningen Tacheles e.V. og eierne. Avtalen løper ut 2008 og foreningen betaler en symbolsk leie på 1 DM, senere 50 cent, per måned. Foreningen har utarbeidet en plan for bruken av bygningene frem til 2020, og går inn for at leieavtalen blir forlenget.


Jordans flagg.
Jordans flagg er basert på flagget til det arabiske opprøret mot det ottomanske imperiet under første verdenskrig. Flagget består av tre vannrette striper (svart, hvit og grønn) som er forbundet av en rød trekant på venstre side. De vannrette fargene står for kalifatene Abbasid, Umayyad og Fatimid. Den røde trekanten står for Hashemite-dynastiet og den arabiske revolten. Den sjutakkete stjernen, som er det eneste som skiller Jordans flagg fra opprørernes flagg, har en dobbelt betydning: Den står for de sju versene i første "surah" i Koranen, og for enheten til det arabiske folk. Noen tror det også refererer til de sju åsene som Amman, landets hovedstad, ble bygd på.


Vågsfjorden (Troms).
Harstad og Vågsfjorden i sene nattetimer
Vågsfjorden er en fjord mellom Hinnøya og Senja i Troms. Den ligger sør for Andfjorden og passerer kommunene Harstad, Ibestad, Skånland, Bjarkøy, Tranøy og Dyrøy.
Fjorden er 46 kilometer lang, og går fra Eidepollen på sørsida av Senja i nord til Tjeldsundet i sør. Øyene Hinnøya, Grytøya, Sandsøya og Bjarkøya ligger på vestsida av fjorden, mens Andørja og Rolla ligger på østsida.
Lengst sør går Tjeldsundet sørover på østsida av Hinnøya til Vestfjorden. Sør for Rolla går Astafjorden østover til Grovfjorden, Gratangen, Lavangen og Salangen. Mellom Rolla og Andørja ligger sundet Bygda. Mellom Andørja og fastlandet i øst ligger Mjøssundet. Nord for Mjøssundet går Faksfjorden østover og lenger nord går Tranøyfjorden på østsida av Senja.
Stonglandet er ei halvøy som stikker ut i fjorden fra Senja, og på nordsida av denne ligger den lille Eidepollen, som er den nordligste delen av Vågsfjorden. Sørvest for Senja ligger Bjarkøy kommune. Mellom Bjarkøya og Grytøya ligger Kvernsundet, mens Toppsundet går mellom Grytøya og Hinnøya.


Biodiesel.
Biodiesel er en betegnelse for et en drivstoffkvalitet som i praksis i dag består hovedsakelig av konvensjonell, petroleumsbasert diesel med innblanding av en liten andel olje som har vegetabilsk eller animalsk kilde. Ren biodiesel (kjent som B100) består av metylester-fettsyrer fra glyserol-isomerer fra C14 og opp til C24. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN 14214.
Dagens biodiesel.
Biodiesel som selges som drivstoff for biler i dag er blandingsprodukter med diesel basert på mineralolje som hovedbestanddel. I de fleste land brukes et system med en såkalt "B-faktor" for å angi hvor stor andel biodiesel som er tilsatt. Produktbetegnelsen har en B, etterfulgt av et tall som angir innblandingsprosenten. B5 består av 95% mineraloljebasert diesel og 5% biodiesel. Blanding opp til B20 (80% diesel/20% biodiesel) kan generelt brukes i vanlige dieselmotorer i dag. Ren biodiesel (B100) krever spesielle motorkonstruksjoner og tilpasninger for å unngå problemer med slitasje og ytelser.
Norge har omsetningspåbud for biodrivstoff. Påbudet er på 5% fra 2010. Dette er et mer ambisiøst påbud enn det Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefalte regjeringen å gå for.
I dag markedsføres både B5 og B100 i Norge, og B5 finnes på pumper over hele landet. Alle dieselbiler kan kjøre på B5.
Egenskaper.
Fra 2009 ble det påbudt at oljeselskapene blander inn to til fem prosent biodiesel i sin diesel. Biodieselen produseres nesten kun av raps dvs – "B2" (2% biodiesel, 98% fossilt diesel eller petroleumsdiesel) – "B5" (5% biodiesel, 95% fossil diesel). 100% biodiesel betegnes B100. Flertallet av dieselmotorerprodusenter godtar ikke ren biodiesel på tanken, da ren biodiesel ikke oppfyller EN590-dieselkravene. Et mindre problem er at drivstoffslanger av gummi bør erstattes med plast, ettersom biodiesel løser opp gummi.
Biodiesel har bedre smørende egenskaper enn alkaner, som i fossil dieselolje.
For å benytte biodiesel B100 på en bil, kreves det at motoren er spesielt tilpasset og godkjent for denne kvaliteten. B100 har bedre renseegenskaper enn tradisjonell diesel. Derfor bør motorer som kjøres på B100 etter en kort tid rense/bytte dieselfilteret. Biodiesel B100 har dårligere kuldeegenskaper enn vanlig diesel. Ved bruk av biodiesel B100 i perioder med kuldegrader, bør bilen stå i garasje når den ikke er i bruk.
Biodiesel er ikke farlig for naturen, og kan søles i vann og natur uten å skade. Det brytes raskt ned til sukkerforbindelser.
Miljøgevinst.
Forbrenning av fossilt brensel frigjør karbon til atmosfæren i form av CO2 fra reserver (olje, kull og gass) som har brukt millioner av år på å bygge seg opp. Når vi derimot brenner biobrensel (f.eks. ved, flis, spon, rapsolje e.l.), kan dette skje som en del av karbonkretsløpet i naturen, så lenge vi lar planter gjenoppta den tilsvarende mengden biomasse. Biodiesel lages ved både dyrking og gjenvinning av biomasse. Avfall fra matindustri, for eksempel frityrolje er en billig ressurs.
Biodiesel gir mindre utslipp av helseskadelige emner som små partikler (PM), benzen og svovelforbindelser. Tradisjonell biodiesel slipper ut litt mer NOx-gasser, men dette kan lettere renses siden det ikke finnes svovel. Nye produksjonmetoder f.eks. NExBTL-diesel avgir mindre NOx-gasser enn petroleumsdiesel.
Biodiesel bør (i henhold til standarden EN 14214) være produsert av ren raps for å være mest mulig miljøvennlig. Rapsen vokser fortest tilbake, og opptar mest CO2 i fotosyntesen. I teorien er biodiesel 100% utslippsfritt, men når man regner ut utslipp gjennom frakt og produksjon av oljen, sier norske produsenter (kilde:, Sætre) at det avgir 10-20% av CO2-mengden som fossilt drivstoff avgir.
Produksjonsmetode.
Raps er mest brukt i Europa som råmaterial for biodiesel, men andre råmaterialer som soya, solsikke, kokos, jatropha eller palmeolje, i tillegg til fett fra dyr eller fisk, kan også brukes.
Med utgangspunkt i raps, så dyrkes og høstes planten. Frøene som produseres er den interessante delen av planten pga. høy konsentrasjon av olje som kan presses ut. Ett mål (1000 m²) raps dyrket i Europa gir ca. 400 kg frø, hvorav ca 40% er olje. Oljen utvikles så til biodiesel ved at den først siles, og siden tilsettes alkohol; etanol kan brukes, men metanol er mest brukt. Etter en kjemisk prosess, som heter transesterifisering, skiller man biodiesel (metylester hvis metanol er tilsatt, etylester hvis etanol er tilsatt) fra glyserin. Etter dette vaskes dieselen ved at det helles vann i toppen av tanken. Siden vann er tyngre enn olje, vil vannet renne gjennom dieselen og ta med seg eventuelle rester fra frøene. Dette tappes så ut og dieselen er klar.
Alkoholdelen gjenvinnes normalt fra glyserinet. Avfallsproduktet etter dette kan blant annet brukes videre til å lage biogass.
Kontroversielt.
I noen utviklingsland har produksjon av biodiesel ført til at matvarer har begynt å bli dyrere. Grunnen er at i bestemte strøk, som for eksempel i Mexico, er store landbruksflater blitt omstilt fra matvareproduksjon til drivstoffproduksjon, og dermed er matvareproduksjonen blitt mindre. Dette gjelder riktignok ikke bare biodiesel, men alle drivstoffer som blir produsert på dyrket mark. Videre har det blitt pekt på at B2 og B5 inneholder henholdsvis 98% og 95% petroliumsbasert diesel.
Utover i 2008 kom stadig flere advarsler mot økt bruk av biodiesel. FN-organisasjonen FAO kom på banen, og statsminister Gordon Brown i Storbritannia sa seg villig til å endre EUs mål for bruk av biodrivstoff, mens Tysklands bistandsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul mente at retten til mat er viktigere enn retten til mobilitet.
En FN-studie viser at dersom 10% av fossil diesel skal erstattes av biologisk, vil det beslaglegge mellom 8 og 30% av all dyrket mark på jorden.
Neste generasjons biodiesel.
Teknologi for nye metoder for å produsere biodisel er under utvikling og blir ofte kalt andre generasjons biodiesel eller BTL-diesel (biomass to liquid). Teknologien stammer fra 1930-tallet, men den store utfordringen er å kunne gjøre det kostnadseffektivt. BTL-diesel er en syntetisk diesel som i stor grad har samme eller bedre egenskaper enn petroliumsdiesel.
BTL-diesel kan i prinsipp lages av all biomasse, og produksjonsmetoden går i korte trekk ut på en gassifiseringsfase etterfulgt av Fisher-Tropsch syntese. Samme teknologi kan også brukes til å lage diesel av kull eller naturgass. Dette ble brukt for å framstille drivstoff i Nazi-Tyskland og senere Sør-Afrika hvor metoden fremdeles er i bruk. Diesel lagd av kull eller gass gir høyere klimagassutslipp enn tradisjonell diesel pga. CO2 som avgis under produksjonen.
Et alternativ til gassifisering og Fisher-Tropsch-syntese som allerede er i kommersiell bruk, er hydrogenisering av fettsyrene (isteden for transesterifisering). Både planteoljer og animalsk fett kan brukes som råmaterial. Et eksempel på det siste er NExBTL-diesel, produsert av det finske oljeselskapet Neste Oil Oy, hvor både palmeolje og slakteravfall blir brukt som råmaterial.


Sumpbiller.
Sumpbiller (Agyrtidae) er en artsfattig gruppe av biller som tidligere ble regnet til åtselbillene. Underfamiliene Agyrtinae og Necrophilinae ligner på åtselbiller men kan skilles fra disse på at dekkvingene mangler lengderibber. Videre er de skinnende blanke mens de fleste åtselbiller er mer eller mindre matte. Underfamilien skogsumpbiller, som har lange, trådformede antenner og lange bein, kan ligne sterkt på enkelte løpebiller – selv erfarne entomologer blir gjerne lurt første gang de kommer i kontakt med disse billene. Én art, "Pteroloma forsstromii", finnes i Norge.
Utseende.
Middelsstore (4 – 14 mm) biller, forholdsvis brede og flate, blanke. Hodet er fremstikkende og godt synlig ovenfra. Antennene er forholdsvis lange, trådformede hos skogsumpbiller, fortykkede mot spissen hos de andre to underfamiliene, men uten en tydelig avsatt kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, forholdsvis lite (mye smalere enn dekkvingene) hos skogsumpbiller, nesten så bredt som dekkvingene hos de andre to underfamiliene. Dekkvingene er brede, blanke, hver med ni punktstriper men uten opphøyde ribber. Beina er lange og slanke. Larvene er pølseformede, med to ganske lange børster på det bakerste leddet, og ganske korte bein.
Levevis.
Lite synes være kjent om biologien til disse billene, som lever i tempererte områder på den nordlige halvkulen, bortsett fra én art på New Zealand. De finnes helst på litt fuktige steder i skog. De voksne billene finnes ved råtnende organisk materiale av ulike slag, og det er trolig at larvene også lever der. De lange beina tyder på at de er gode løpere.


Snakk til hånden.
Snakk til hånden (eller snakk te' handa e.l.) er en norsk oversettelse av det engelsk slanguttrykket "talk to the hand" som dukket opp i 1990-årene. Uttrykket betyr at den som bruker uttrykket ikke hører etter. Hånden symboliserer en vegg mellom den som snakker og den som lytter. En lengre versjon av det engelske uttrykket er "talk to the hand, because the ear's not listening", som betyr «snakk til hånden, for øret hører ikke etter». Uttrykket ble først brukt av skuespiller og komiker Martin Lawrence.
Uttrykket forekommer i norsk blant annet på slutten av Are og Odins sang «Klapp, klapp», der Are ikke er interessert i å høre hva Odin har å si, og sier på trønderdialekt: «Snakk te handa, for høvve høre itj ætter». Ellers har uttrykket en viss utbredelse i ungdomskretser, men som regel er det den engelske versjonen som brukes.


Epikondylitt.
Epikondylitt er smerter i området rundt en epikondyl, beinfremspringene som finnes nederst på overarmsbeinet (humerus), altså i albuen og lårbeinet (femur) rett ovenfor kneet. Smertene skyldes en overbelastning av senefestene på epikondylene. Smerte på yttersiden av albuen, en lateral epikondylitt, kalles ofte for "tennisalbue", siden den gjentatte bevegelsen i forbindelse med backhand-slaget er en typisk årsak til overbelastning av senefestene på denne epikondylen. Smerter på innsiden av albuen, en medial epikondylitt, kalles ofte for "golfalbue". Epikondylitt kan også forekomme på lårbeinet, men denne tilstanden er forholdsvis sjelden.
Årsaker.
Gjentatt belastning på senefestene til epikondylen gir en kronisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) i senefestet. Senene fra musklene som strekker ut fingrene og bøyer håndleddet oppover er festet på den ytre epikondylen, mens musklene som bøyer i fingrene og bøyer håndleddet nedover er festet på den indre epikondylen. Betennelsen kan sitte i en eller flere slike senefester. Ved langvarig belastning, kan det oppstå en degenerativ prosess i festet, som følge av gjentatt betennelse med påfølgende reparasjon og ny betennelse. Dersom slik betennelse står lenge kan det oppstå forkalkninger i senen, men det er sjelden i disse senefestene.
Symptomer.
Smerte, vanligvis i form av murring og verk på affisert side av albuen. Plagene oppstår gjerne noen dager etter en overbelastning, eller etter gjentatte, like bevegelser over lang tid. Ofte vil smerten kunne stråle nedover armen mot håndleddet.
Smertene kan føre til nedsatt funksjon i armen, særlig bevegelser som medfører bevegelse i håndledd eller fingre. Ofte kan bevegelsen alene være relativt smertefri, men typisk er at smerten i albuen blir kraftigere dersom en forsøker å gjennomføre bevegelsen mot motstand (isometrisk bevegelse). Smerte på yttersiden ved forsøk på å rette ut fingre eller bøye håndleddet oppover indikerer en "lateral epikondylitt" (tennisalbue), mens smerter på innsiden ved førsøk på å bøye fingrene eller håndleddet nedover er tegn på en "medial epikondylitt" (golfalbue).
Trykk på beinutspringet på affisert side av albuen vil som regel være smertefullt.
Diagnostikk.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og de typiske smertene som beskrevet under symptomer. Særlig er smerte ved isometrisk bevegelse typisk ved tilstanden, gjerne kombinert med nedsatt kraft fingrene. Ved undersøkelse er det betydelig ømhet i et lite område på nedsiden av epikondylen der senene fester seg.
Røntgenundersøkelser og blodprøver har liten verdi ved utredning av lateral epikondylitt.
Ved tvil kan en liten dose med lokalbedøvelse sprøytes inn i området rundt senefestet. Dersom dette gir smertefrihet ved isometrisk bevegelse, øker sannsynligheten for at det foreligger en epikondylitt.
Behandling.
Behandlingen av en epikondylitt er vanligvis en kombinasjon av avlastning, inflammasjonsdempende medisiner som NSAIDs, ultralyd, laser og fysikalske øvelser. Særlig i akuttfasen er det viktig med avlastning, noe som ofte krever tilpasning i forhold til jobb og daglige aktiviteter. Manipulasjon og øvelser (manuellterapi) har bedre effekt enn ro og hvilke på kort sikt og bedre effekt enn kortisonbehandling på lengre sikt. Kortisonbehandling gir bedre kortidseffekt, men signifikant dårligere utfall etter seks uker. Pasienter med tennisalbue bør også blir forsikret om at smertene i de fleste tilfellene går over av seg selv over tid. Se og
Det kan også være aktuelt å sprøyte inn glukokortikoider i det affiserte området, noe som vanligvis gir en hurtig innsettende smertelindring. Det er endel erfaring for at injeksjon av steroid, (eks. 1ml Celeston Chronodose) blandet med lokalbedøvelse (eks.1ml Xylocain 20mg/ml) gir god bedring, men ulike studier angir ulik effekt av slik behandling. Dessverre kan effekten i noen tilfeller være kortvarig, og flere injeksjoner kan være nødvendig. I praksis er det også begrenset hvor mange injeksjoner som kan settes, siden for mange injeksjoner kan svekke senen slik at den kan ryke. Denne komplikasjonen sees først etter flere injeksjoner. Det er ikke uvanlig med økt smerte i området det første døgnet etter at steroidinjeksjonen er gjennomført.
I enkelte, langvarige tilfeller kan det være aktuelt med en operasjon, men det hersker noe tvil om hvor effektivt dette egentlig er selv om det er erfaring for at mange får bedring i forbindelse med operasjon.
Forløp.
Tilstanden vil gå over av seg selv hos de fleste, men i enkelte tilfelle kan det ta et stort antall uker eller bortimot et halvår før bedring. Behandlingen er i hovedsak for å begrense smertene, det er ikke vitenskapelig bevist at bruk av medikamenter eller injeksjon i vesentlig grad forkorter varigheten av tilstanden. Best prognose sees i akutte tilfeller hvor en har en klar formening om hvilke bevegelser som forårsaker belastningen, slik at disse kan unngås og behandling igangsettes raskt.


Norsk Narkotikapolitiforening.
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2 000 medlemmer fra Politiet, Tollvesenet, Påtalemyndigheten og andre naturlige samarbeidspartnere. NNPFs informasjonsmagasin, Motgift, utkommer fire ganger i året. NNPF arrangerer hvert år en utdanningskonferanse for sine medlemmer. NNPF står bak prosjektet Bry deg.


Jeeves.
Reginald Jeeves er en oppdiktet litterær person som hovedperson i P.G. Wodehouses humoristiske fortellinger fra britisk overklasse i de første tiårene av 1900-tallet.
Bakgrunn.
Jeeves (fornavnet blir sjelden eller aldri brukt) er tjener ("valet") for den unge levemannen Bertram Wooster. Ettersom den naive Wooster og hans venner stadig roter seg opp i absurde problemer (ofte knyttet til uønskede og uheldige forlovelser eller mislykkede veddemål), er Jeeves spesialist i å rydde opp i forviklinger.
Jeeves er det ironiske sinnbildet på den perfekte tjener; "the gentleman's gentleman". Han er sin arbeidsgiver fullstendig overlegen på alle områder, og har alltid kontroll over situasjonen. Jeeves har ubegrensede praktiske og teoretiske kunnskaper, er dannet hinsides begripelse, og har ufeilbarlig smak. Respekten for arbeidsgiveren er imidlertid høyst overfladisk. Jeeves har som regel sin egen agenda, og hans løsninger på problemene Bertie og hans venner kommer opp i, innebærer ofte at Bertie fremstår som alvorlig sinnsforvirret.
Selv om Jeeves ses gjennom arbeidsgiveren Woosters øyne, får leseren av og til glimt av et privatmenneske bak yrkesrollen. Ved siden av omfattende lesning, er Jeeves tydeligvis fascinert av båtliv og sjøfiske. Han later også til å ha en omfattende vennekrets.
Jeeves-figuren ble introdusert i 1917, og er blitt modell for en rekke senere tjenerfigurer i britisk litteratur og dramatikk, for eksempel. Lord Peter Wimsey).
Jeeves ble framstilt av skuespilleren Stephen Fry i den britiske TV-serien "Jeeves and Wooster" som ble produsert fra 1990 til 1993.


Juleoratorium.
Presentasjonen av Jesus i templet (Giovanni Bellini)
Juleoratorium (tysk "Weihnachtsoratorium") er navnet på et sakralt musikkverk, som forteller den bibelske historien om Jesu fødsel (Luk. 2, Matt. 2) i form av et oratorium. Juleoratorier oppstod innen protestantisk kirkemusikk på 1600-tallet, og mest kjent er Bachs juleoratorium (ofte bare kalt «juleoratoriet») fra 1734–1735.
«Julehistoriene» var opprinnelig kirkekonserter basert på evangelietekstene. Etterhvert ble dramatiske elementer mer tydelige, gjennom rollemessig betoning av den leste teksten. Samtidig ble det musikalske formspråket rikere.


Motgift (magasin).
Motgift er et informasjonsmagasin utgitt av Norsk narkotikapolitiforening (NNPF). Magasinet utkommer fire ganger i året.


Nykritikk.
Begrepet nykritikk blir brukt om den toneangivende litteraturteori- og analysen ved amerikanske universiteter fra 1920 frem til 1960-årene. Selve uttrykket nykritikk stammer imidlertid fra John Crowe Ransoms bok The New Criticism fra 1941.
Nykritikk som litterær teori.
Selv om de mange representantene (se nedenfor) er innbyrdes forskjellige, kan fire karakteristiske trekk ved retningen listes opp.


Bachs juleoratorium.
Bachs juleoratorium, ofte bare kalt «juleoratoriet» (tysk: "Weihnachtsoratorium", BWV 248) er et av de mest berømte og spilte sakrale verk av Johann Sebastian Bach, og også det mest kjente juleoratoriet. Det ble komponert mellom 1734 og 1735.
I virkeligheten er verket ikke et enkeltstående oratorium, men en syklus av seks kantater for juletiden, nemlig de dengang tre julefestdagene (25., 26. og 27. desember, fødselshistorien, jf. Luk. 2,1-20), nyårsdagen (omskjæringen og navngivningen, jf. Luk. 2,21), søndag efter nyttår (men likevel før 6. januar, noe som ikke er mulig hvert år) og helligtrekongersdag (6. januar, jf. Matt. 2,1-12).
Historie.
Bare en del av musikken ble nykomponert av Bach. Flere koraler og arier stammer fra verdslige verker Bach tidligere hadde komponert, deriblant gratulasjonskantater til det saksiske fyrstehuset (BWV 213, 214 og 215). Det er likevel mulig at han under komponeringen av disse verkene hadde den senere bruken av dem i tankene. Åpningskoralen «Jauchzet, frohlocket» stammer direkte fra åpningskoret i lykkeønskningskantate BWV 214 «Tönet, ihr Pauken! Erschallet, Trompeten!» (omtrent «gi lyd, dere pauker, gi gjenlyd, trompeter», derav bruken av pauker og trompeter), som ble skrevet i 1733 til fødselsdagen til Maria Josepha, kurfyrstinne av Sachsen og dronning av Polen. Tallrike koraltekster stammer fra den saksiske lutherske salmedikteren Paul Gerhardt (1607–1676). Det billedrike sproget i de nydiktede ariene er påvirket av pietismen.
Å bruke eksisterende stykker på nytt var på Bachs tid ingen sjeldenhet. Det må forstås på bakgrunn av et håndverksmessig musikksyn, en overbevisning om at all musikk utgjorde en enhet og vekt på den totale virkningen av verket, ikke minst oppføringen. Først med Sturm und Drang-perioden og romantikken oppstod en forestilling om det geniale kunstnergeni som i umiddelbar inspirasjon skapte det ene, store og originale verket. Selv ved midten av det 20. århundre fant ledende musikere den ikke-originale måten "Juleoratoriet" ble skapt på pinlig; idag er det en større forståelse for den musikkhistoriske konteksten og det er ikke et synspunkt som står særlig sterkt. Det har heller aldri forhindret at "Juleoratoriet" av alle Bachs større verker er det mest populære og mest oppførte.
Åpningskoralen «Jauchzet, frohlocket» ble opprinnelig skrevet som en lykkeønskning til Maria Josepha, kurfyrstinne av Sachsen og dronning av Polen, under tittelen «Tönet, ihr Pauken! Erschallet, Trompeten!»
Del I: «Jauchzet, frohlocket» (første juledag).
Den første kantaten begynner med tiden før Jesu fødsel. Kristenheten priser hans ankomst («Jauchzet, frohlocket») med pauker og trompeter og et jublende åpningskor. Videre handler denne kantaten om at Maria og Josef måtte følge keiser Augustus' bud om å forlate hjemlandet Galilea for å skrive seg inn i folketellingen i Josefs fødeby Bethlehem (Luk. 2,1–6). Altarien «Bereite dich Zion» gir en første anelse om det store som skal skje. Menigheten svarer med koralen «Wie soll ich dich empfangen» av Paul Gerhardt til melodien «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Haßler. Resitativet «Und sie gebar» forteller om Jesu fødsel (Luk. 2,7). Arien «Großer Herr, o starker König» er en hymne som priser Guds majestet. Den første delen slutter med en bønn om å gjøre ens eget hjerte til en krybbe.
Del II: «Und es waren Hirten in derselben Gegend» (annen juledag).
Den andre kantaten handler om meldingen om Jesu fødsel til hyrdene. Den åpner med en inngangssymfoni som fremstiller hyrdenes musikk. I natten kommer en engel til hyrdene (Luk. 2,8-9). Morgengryet fremstilles med koralen «Brich an, du schönes Morgenlicht». Engelen forkynner hyrdene Jesu fødsel (Luk. 2,10-11). Med basstemme minnes det om Guds gammeltestamentlige Messiasprofeti som hyrden Abraham mottok.
Oppspilt maner en av hyrdene til at de må skynde seg for å se barnet som er født. Engelen profeterer at barnet vil finnes i en krybbe (Luk. 2,16) og dette blir gjentatt av menigheten i koralen «Schaut hin, dort liegt im finstren Stall». Basstemmen oppfordrer hyrdene til å reise til stallen og synge vuggesang for barnet. Efter at Maria har sunget vuggesangen «Schlafe, mein Liebster», jubler englenes hærskare i en stor tuttifuge med lange melismer, «Ehre sei Gott in der Höhe», og ber om fred på jorden. Så stemmer hyrdene i med «Wir singen dir in deinem Heer», og annen del ender.
I denne kantaten blir det tydelig at Bach var interessert i utviklingen av nye instrumenter. Han brukte bl.a. oboe d’amore og oboe da caccia.
Del III: «Herrscher des Himmels, erhöre das Lallen» (tredje juledag).
Den tredje kantaten avslutter den egentlige historien om julenatten med en bønn fra hyrdene i stallen i Bethlehem. Den indirekte likestillingen av Gud som «himmelens hersker» med en konge svarer til det barokke verdensbildet med monarker tilbaketrukket i kirkelignende slott. Efter at englene forsvinner (Luk. 2,15) begir hyrdene seg på veien til Bethlehem, mens de oppfordrer hverandre til «Lasset uns nun gehen». Med den følgende koralen blir igjen den store kjærligheten i Guds gave tatt imot med glede: «Dies hat er alles uns getan». Efter at englenes løfte bekreftes, sprer hyrdene nyheten videre (Luk 2,16-18). I en ny vuggesang forsøker Maria mediativt å erindre alt hun har hørt (Luk 2,19, «Schließe mein Herze») og bekjenner så høyt «Ja mein Herz soll es bewahren». Menigheten gjentar denne tanken med den kraftfulle koralen «Ich will dich mit Fleiß bewahren». Evangelisten forteller om hyrdenes glade tilbakereise. Dette blir fulgt av den oppadstrebende koralen «Seid froh dieweil» som opprop til alle kristne. Den første halvdelen av juleoratoriet avsluttes med gjentagelse av åpningskoret.
Del IV: «Fallt mit Danken, fallt mit Loben» (nyårsdagen).
Den fjerde delen av juleoratoriet begynner med et kor som oppmuntrer til å takke Gud, fordi hans sønn vil bli «Heiland und Erlöser». Evangelisten beretter om omskjæringen, hvor den nyfødte får navnet Jesus (Luk. 2,21). Bassen skildrer så hvordan Jesus er hans liv og tilflukt. I dialog med en sopran spør han seg hvordan man best kan ære Jesus, en tenor ber om kraft og mot for å takke for Jesu nåde, en koral avslutter fjerde del med et ønske om Jesu hjelp.
Del V: «Ehre sei dir, Gott, gesungen» (første søndag efter nyttår).
Et livfullt kor innleder femte del med å prise Gud. Evangelisten beretter hvordan de vise fra østerlandet spurte kong Herodes om den «nyfødte kongen av jødene». Efter at en koral forteller om Jesu glans som «all Finsternis verzehrt», ber en bassarie om å lette de mørke sinnene. En altresitativ spør hvorfor Herodes er skremt over Jesu fødsel og om han ikke heller burde glede seg. Herodes får fortalt av de høye prestene og skriftlærde at Jesus er født i Bethlehem. Den avsluttende koralen betegner et «slikt hjerterom» som «finstre Grube», men gjennom Jesu «nådestråle» vil det lyse av full sol.
Del VI: «Herr, wenn die stolzen Feinde schnauben» (hellig tre kongers dag).
Efter at koret skildrer hvordan man gjennom troen på Gud kan unngå fiendens klør, ber Herodes de vise fra østerlandet om å søke efter barnet, slik at også han kan tilbe det. En sopranresitativ beskriver Herodes' list og falskhet. De vise fra østerlandet finner barnet i sin krybbe og skjenker det gull, røkelse og myrra. Gud befaler dem i en drøm å ikke gå til Herodes, men å reise hjem til sine egne land. Et feststemt kor skildrer at Jesus har overvunnet «død, djevelen, synd og helvete» og avslutter verket.


Bach-Werke-Verzeichnis.
Bach-Werke-Verzeichnis (BWV) er den mest kjente fortegnelsen over Johann Sebastian Bachs verk. Den er tematisk ordnet og forelå i sin første versjon i 1950. Forfatteren er musikkviteren Wolfgang Schmieder.
Senere er det blitt foretatt enkelte utvidelser og korrigeringer, men grunnstrukturen er uforandret. I denne fortegnelsen er Bachs verk fortløpende nummerert innen tematiske grupper. Ettersom nye verk er kommet til og andre tatt vekk, har enkelte nummerer falt ut og nummereringen er utvidet ut over nummer 1080, dvs utenfor den opprinnelige serien. I tillegg finnes det et appendiks i flere deler med en fortegnelse over verk med usikkert opphav.
En ny og like viktig Bach-fortegnelse er "Bach-Compendium" (BC).
Kantater BWV 1–224.
"(Se også artikkelen Bachkantater)"
Motetter BWV 225–231.
Wikipedia på nynorsk har full dekning
Messer BWV 232–236.
"(Se også artikkelen messe)"
Magnificat, Pasjoner, oratorier BWV 243–249.
"(Se også artiklene magnificat, pasjon, oratorium)"
Sanger og arier – BWV 439–524.
"(Se også artiklene lied, arie og quodlibet)"
Orgelverk - BWV 525-771.
"(Se også artiklene orgel og orgelverk (Bach))"
Suiter BWV 806–845.
"(Se også artikkelen suite)"
Preludier og fuger BWV 846–962.
"(Se også artiklene preludium og fuge, samt toccata og fantasi)"
Sonater, konserter, variationer BWV 963–994.
"(Se også artiklene sonate, solokonsert og variasjon)"
Verk for lutt – BWV 995–1000, 1006a.
"(Se også artikkelen Verk for lutt (Bach))"
Konserter BWV 1041–1065.
"(Se også artiklene fiolinkonserter (Bach) og cembalokonserter (Bach)")
Komposisjoner som er tilføyd senere - BWV 1081–1128.
Verknumrene høyere enn 1080 ble innført etter den opprinnelige utgaven av Bach-Werke-Verzeichnis i 1950, og inneholder verk som er oppdaget senere, eller verk som er utvidet av J.S.Bach.


Simon Rattle.
Simon Denis Rattle (født 19. januar 1955 i Liverpool, England) er en engelsk dirigent. Han fikk anerkjennelse som dirigent for City of Birmingham Symphony Orchestra, og er for tiden dirigent for Berliner Philharmoniker.
Biografi.
Rattle ble født i Liverpool, og studerte ved Liverpool College. Han lærte piano og fiolin, men hans tidlige arbeide med orkestre var som perkusjonist. Han ble innskrevet i Royal Academy of Music i London i 1971. Blant hans lærere der, var John Carewe. I 1974, året han tok eksamen, vant Rattle John Player Conductor-konkurransen. Etter å ha organisert og dirigert en fremføring av Mahlers 2. symfoni, mens han fremdeles studerte på akademiet, ble han fanget opp av musikkagenten Martin Campell-White, i Harold Holt Ltd (nå Askonas Holt Ltd.), som siden har administrert Rattles karriere. I 1980-81 studerte han engelsk språk og litteratur i St Anne's College, Oxford.
Rattle ble i 1987 utnevnt til kommandør av Order of the British Empire. I 1994 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn.


Nisibis.
Nisibis (Nisibia, Nisibin, dagens Nusaybin, sør-øst-Tyrkia 37°04′N 41°13′Ø) er den mesopotamiske byen som Aleksander den stores etterfølgere gjenstiftet som Antiokia Mygdonia (gresk: Αντιόχεια της Μυγδονίας). Byen nevnes allerede på Assyrerrikets tid. Den ble omtalt av flere greske skribenter. På et senere tidspunkt kom den til å ha betydning for Romerriket.


Hestia.
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, "Dictionary of Classical Antiquities", 1894.
Hestia var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Den jomfruelige Hestia var datter av Kronos og Rhea, en søster av Zevs, en gudinne for arnen eller gruen (ildstedet), familiens og husholdets rette ordning, og som mottok det første offer ved hver ofring i hjemmet. I den offentlige sfære fungerte hjertet av "prytaneis" som hennes offisielle helligdom. Med etableringen av nye kolonier ble en flamme fra Hestias offentlige arnested fraktet til den nye bosetningen.
Hun tilsvarte den romerske Vesta.


Mycelbiller.
Mycelbiller (Leiodidae) er en artsrik gruppe av biller som særlig finnes knyttet til sopp og åtsler. Mange arter finnes også i gangene til gnagere og andre små pattedyr. Billene i denne gruppen ble tidligere delt inn i mange familier. Gruppene som tidligere ble kalt Catopidae, Cholevidae, Colonidae, Platypsyllidae og Leptinidae er det alle i dag vanlig å regne til mycelbillene. Mange av artene fører en underjordisk tilværelse og blir derfor sjelden funnet, selv om de kan være ganske vanlige.
Utseende.
Små til middelsstore (0,9 – 10 mm) biller, de fleste med ganske bred kroppsbygning. Gruppen kjennes lettest på antennene, som er ganske lange og 11-leddete. De fem ytterste leddene danner en avlang klubbe, men det åttende leddet er mye mindre enn de andre og er vanligvis forkortet til en liten skive. Artene i underfamilien mycelbiller (Leiodinae) er glatte og blanke, de andre gruppene er fint hårete og matte. Hodet er oftest kraftig innskåret bak fasettøynene, med en smal hals, men dette kan være vanskelig å se da billene gjerne trekker hodet inn under brystskjoldet. På farge er de fleste artene rødlige, brunlige eller svarte, men det finnes også mer fargerike arter. Beina er kraftige og ofte tilpasset graving.
Levevis.
Artene i underfamilien mycelbiller (Leiodinae)lever av og på sopp. Noen arter finnes særlig på kjuker (poresopp). Slekten "Agathidium" har mange arter som kan finnes på slimsopp, men også andre soppgrupper. Slekten trøffelbiller ("Leiodes") lever på underjordiske sopper, blant annet ekte trøfler. Siden disse billene lever mesteparten av livet under jorden blir de sjelden innsamlet, men noen av artene er sannsynligvis vanlige. Jordmycelbiller (slekten "Colon") finnes særlig i ganger og bol av gnagere og andre småpattedyr, der de trolig lever av avfall.
De er også en gruppe man sjelden ser, men som neppe er sjeldne. Kadaverbiller (Cholevinae) lever på åtsler av ulike slag. De kan fanges i store mengder i feller med råttent kjøtt som åte. Loppebiller (Platypsyllinae) er parasitter på gnagere, som lever i pelsen til vertsdyret og også i deres bol. Trolig lever de i alle fall delvis av andre parasitter, blant annet midd. "Leptinus testaceus" lever knyttet til ulike arter mus, og kan av og til finnes på katter som trolig har fått dem fra mus de har fanget. Denne billen er liten (ca. 2 mm), brungul, flat, og helt uten øyne. Beverbillen ("Platypsyllus castoris") lever inne i den tette bunnulla til beveren. Den er også uten øyne og med sterkt reduserte antenner.
Kilder.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (liste over Nordens biller). Helsinki.


Grethe.
Grethe og Grete er tyske kortformer av kvinnenavnet Margrete som kommer av det greske ordet "margarítes", «perle».
Utbredelse.
Grethe og Grete var blant de mest populære døpenavnene i Norge på 1940– og 1950-tallet. De to variantene av navnet har vært omtrent like mye brukt. En populær sammensetting av navnet er Anne-Grethe / Anne-Grete.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Grete i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Medial epikondylitt.
Medial epikondylitt er en betennelse på innsiden av albuen som følge av overbelastning av fleksormuskulaturen i albuen. Ved epikondylitt ses inflammasjon (betennelse) rundt senen, men ikke i selve senen. Medial epikondylalgi er en smertetilstand som skyldes overbelastning av muskler og sene, og innebærer ingen ren betennelse. Denne tilstanden kalles også for "golfalbue", fordi den repeterende bevegelsen i håndleddet i forbindelse med golfslaget kan gi denne tilstanden. Se epikondylitt.


Antonio Banderas.
José Antonio Domínguez Banderas (født 10. august 1960, Malaga, Spania) er en spansk skuespiller og sanger.


Un certain regard.
Un certain regard ble lansert i 1978 og er en del av det offisielle programmet på filmfestivalen i Cannes. Hvert år blir om lag 20 filmer utvalgt til å delta i denne konkurransen, og vinnerfilmen blir distribuert til kinoer i Frankrike. Un certain regard søker å trekke frem filmer som er noe mer atypiske enn resten av filmene som vises på Cannes, samt å skape oppmerksomhet rundt filmskapere som ennå ikke er så godt kjent.


Humerus.
Humerus er det latinske navnet på overarmsbeinet. Den øvre delen, "caput humeri" inngår i skulderleddet, mens den nedre delen inngår i albuen. Nederst på beinet, rett ovenfor albueleddet sees to beinete fremspring, kalt epikondyler. Disse er festepunkter for flere av musklene i underarmen, særlig musklene som brukes til å bevege fingrene og håndleddet.
Ved beinbrudd i humerus/ overarmsbenet er det vanskelig å legge en vanlig gips. Det brukes ofte en "hanging cast" eller spesiell bandasje.


Juleoratoriet (bok).
Romanen "Juleoratoriet" (originalens tittel "Juloratoriet") anses for å være et av Göran Tunströms viktigste verk, og ble utgitt i 1983. Boken gav Tunström Nordisk råds litteraturpris i 1984. Romanen ble filmatisert i 1996.
Det musikalske verket av Johan Sebastian Bach med samme navn spiller en viktig rolle i boken.


Svangstrand.
Svangstrand er en strand i Lier kommune. Den ligger en kort gåtur ned fra Sylling sentrum og er det innerste punktet i Holsfjorden. For folk fra Syllingområdet representerer den hovedbadeplassen, med flytende stupetårn og sandvolleyballbane.
Fra stranden har en utsikt over Holsfjorden mot nord, og de tre øyene et stykke ut i fjorden. På sidene av fjorden, spesielt østsiden raver fjellene. På vestsiden er det en mer moderat stigning, men det er ikke å regne som lavland. Selv sørover mot Sylling er det krass oppoverbakke – Svangstrandbakken.
Tidligere lå det en kai for dampbåten D/S Ringerike som fraktet turister til Sundvolden.


Nøste.
Nøste, til tider kalt Vestre Nøste, er et boligstrøk i Lier kommune. Det representerer den delen av Lier som ligger nærmest Drammen og bebyggelsen er sammenvokst. Nøste regnes derfor som en del av Drammens bybebyggelse, selv om området ligger i Lier kommune.
Historie.
Boligstrøket har navn etter gården Nøste (gammelnorsk: "Naustar", flertall av naust for båter). Gården ble trolig ryddet i vikingtida eller i tidlig kristen tid, og den ble delt i to alt i gammelnorsk tid, Vestre og Østre Nøste. Grensen i vest gikk langs nøstebekken, en bekk som for lengst er lagt i rør, men som hadde sitt utspring i Drammensfjorden på Brakerøya. På vestsiden av bekken lå i gammel tid gården Braker, som har gitt navn til Drammens bydeler Brakerøya og Bragernes. I nord grenset Nøste til Stoppen gård, i øst til Høvik gård, mens Nøstes område i sør gikk helt ned til fjorden, til det som i dag utgjør deler av Lierstranda.
Etter hvert ble det bygslet bort mange hustomter på både østre og vestre gård, men først i annen halvpart av 1800-tallet ble tomtene helt skilt fra gårdene. Begge gårdene ble senere stadig redusert ved utparsellering av byggetomter. 1 1904 var det registrert 69 bruksnummer på Østre Nøste og 7 på Vestre Nøste, og i 1952 var tallet henholdsvis 127 og 178.
Dagens Nøste.
Selve "Nøste" i vår tid ibefatter utelukkende boligfeltene over og under Nøsteveien fra Drammen til og med der epleåkrene begynner. Til regionen kan en dessuten regne med Hasselbakken, Årkvisla, Kjellstad, Jensvoll med Lier VGS, Lierstranda, Frydenlund og Stoppen med Høvik skole og St. Hallvard videregående skole.
Nøste er et typisk villastrøk med for det meste frittstående eiendommer og hus. Dette står i en viss kontrast med nabostrøkene Lierstranda og Brakerøya som har hatt noe større grad av arbeiderbefolkning og dermed generelt mindre eiendommer. Byggeskikken på Nøste, i hvert fall de vestre delene, kan sies å være en forlengelse av byggeskikken i Bragernesåsen.
Bandy- og fotballklubben Bragerøen (Spa/Bra) har medlemmer både fra Nøsteområdet og fra Brakerøya og Bragernesåsen i Drammen.


Heradsbygd.
Heradsbygd er et tettsted og ei bygd sør i Elverum kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ni kilometer sørøst for kommunesenteret Elverum. Omtrent halvparten av Heradsbygds innbyggere er bosatt i tettstedsdelen av bygda.
Bygda Heradsbygd er ei jord- og skogbruksbygd, med om lag 1 000 innbyggere. Bygda har samvirkelag med bygg mix og postkontor, en barneskole og bedriftene Østlandske Kjøleservice og Hifi-Stasjonen. går gjennom bygda.
Siden 2001 har "Lillemoen skole" i Heradsbygd og "Melåsberget skole" i Jømna, bygda lenger sør, vært drevet som en skole. Det er planer om å bygge en ny felles barneskole mellom de to.
Heradsbygd kapell (bygd 1895) ligger ved riksveien, midt i bygda, med egen gravplass.
Bygdas idrettslag, J/H er svært aktive innenfor både ski, sykling og fotball.
Ved Svevollen, i skogene øst for Heradsbygd, ble det i 1987-89 undersøkt to spesielle steinalderboplasser; de to første groptuftene som ble konstatert i Norge.


Opplysning 1890.
Opplysning 1890 er en norsk opplysningstjeneste med hovedsete i Bergen. Tjenesten drives av firmaet EasyConnect AS.
Historie.
EasyConnect AS startet sin virksomhet med nummeropplysning på slutten av 90-tallet. Dette var før monopolet for nummeropplysning ble opphevet, og tjenesten ble bare tilbudt til registrerte brukere. Kunder av mobiloperatøren Sense var blant de første som kunne bruke tjenesten.
Opplysningsnummeret 1890 ble tatt i bruk etter at Post- og teletilsynet tildelte nye, firesifrede numre for opplysningsvirksomhet til interesserte søkere 17. desember 2001. Nummerblokken som brukes for opplysningstjenester er 1850 – 1899. Konkurransen i opplysningsmarkedet startet 15. februar 2002, og dette var det siste, gjenværende telemonopolet som ble fjernet i Norge. Kort tid etter starten hadde Opplysning 1890 avdelingskontorer i Gloppen, Karasjok, Skånevik, Vaksdal og Ulvik. Avdelingen i Karasjok drev i tillegg til Opplysning 1890 den samiske opplysningstjenesten 1860. Nå er det bare hovedkontoret i Bergen som fortsatt er i drift.
I august 2003 lanserte Opplysning 1890 sin telefonkatalog på nett under navnet 1890 Online. Dette var da det eneste alternativet til Gule sider som omfattet både privatpersoner og bedrifter. 1890 Online har siden byttet navn, og heter det samme som de andre tjenestene; Opplysning 1890.
I mai 2005 ble den talestyrte opplysningstjenesten Autofonen 1899 lansert, men klarte ikke å slå igjennom i markedet.
I dag er Opplysning 1890s hovedinntektskilde opplysningsdata til storkunder.


Messenske kriger.
De to første messenske kriger var konflikter mellom Messenia og Sparta i henholdsvis det 8. århundre- og det 7. århundre f.Kr. Den tredje messenske krig var et helot-opprør i 460 f.Kr. som var såpass langavrig og omfattende at det senere ble referert til som den tredje messenske krig.


71° nord.
"71° nord" er en norsk Reality-TV-serie som har gått hvert år på TVNorge siden høsten 1999. Serien produseres av Nordisk Film.
Handling/plot.
Tittelen henspiller på målet for turen, som går fra Lindesnes til Nordkapp på 71° nord. På veien skal deltakerne (menn og kvinner) kjempe seg gjennom vakker, men til tider farlig natur. På hver etappe har de tidsfrister som skal overholdes for at oppdragene skal godkjennes, og belønning mottas. De får prøve sin fysiske og ikke minst sin psykiske styrke på veien mot nord. Ved flere tilfeller har deltagere trukket seg fra oppdrag de selv mente var for tøft for dem.
Vanligvis blir en deltaker sendt hjem i hver episode. Bortsett fra i 2002 og 2003, der det var en valgt leder som bestemte hvem som skulle hjem, gjøres dette ved at deltakerne rangerer hverandre. Den som får lavest poengsum må forlate gruppen. Fra og med 2007 ble ingen deltakere sendt hjem i de første programmene, men bare «merket». Når så fire deltakere var merket, konkurrerte disse innbyrdes om å unngå å bli den første som måtte forlate gruppen. I noen tilfeller har slik merking, og konkurranse mellom de merkede, også blir brukt senere i serien.
Deltakerne kan imidlertid sikre seg mot hjemsendelse ved å vinne frikort. Frikortkonkurransene er veldig varierte, og kan spenne fra å løse puslespill, skytekonkurranser, vannski osv.
Den siste uttaksrunden for deltakerne i serien er en 2–3 dagers samling der de testes fysisk og psykisk. I 2002, 2003 og 2010 ble det laget et eget program («Episode 0») i forbindelse med dette uttaket.
Den første kjendisversjonen ble sendt i 2010, hvor Harald Martin Brattbakk vant tittelen «Norges Tøffeste Kjendis».
Bak serien.
hadde ideen til konseptet, og var også produsent de to første sesongene. I 2001 overtok Rune Biseth-Michelsen som produsent, første året med Åse Marie Bendiksen som co-produsent, senere alene. Serien produseres av en stab på over 30 mann, som reiser i 30 dager gjennom hele Norge. har vært ansvarlig for rute og sikkerhet i alle sesongene, og Tom Strømnæss har hele tiden vært TVNorges ansvarlige.
Seertall og mottakelse.
Serien hadde en beskjeden start med bare 113 000 seere på premieren, men etterhvert steg seertallene betraktelig.
Programmet ble imidlertid svært populært etter få sesonger, og under Gullruten 2005 og Gullruten 2006 vant "71° nord" TV-prisen Gullruten i klassen beste reality. I tillegg fikk Jan Fasting fagprisen under Gullruten 2003 for sitt arbeid med programmet.
Produksjoner utenfor Norge.
De danske, belgisk/nederlandske og den engelske versjonen ble spilt inn i Norge. De øvrige seriene ble spilt inn i de respektive hjemland.
Ved siden av den norske utgaven, er den engelske versjonen «71 Degrees North», og den amerikanske versjonen, «No Boundaries», de eneste av disse som er vist på norsk fjernsyn. «71 Degrees North» ble vist på MAX vinteren 2011, mens «No Boundaries» ble vist på TVNorge sommeren 2002 under tittelen «71° nord USA». Denne tittelen er noe misvisende, ettersom ruten gikk gjennom Canada, og målet var Polarsirkelen. Norske kommentarer ble lest av Tom Strømnæss.
Kjendisutgaven 2011.
a> deltok i kjendisutgaven 2011, kvalifiserte seg til en tredjeplass, men trakk seg og fikk fjerdeplassen.
1999.
Vinner ble aksjemegleren Gunnar Hagen (født 1971).


Black Panthers.
Black Panthers Party (opprinnelig «Black Panthers Party for Self-defense») var en gruppe afroamerikanere som organiserte seg politisk. Gruppen ble startet i 1966 av Huey P. Newton og Bobby Seale i Oakland i California. De var en del av svart makt-bevegelsen, som kjempet for afroamerikaneres rettigheter i Amerika. En av lederne, Eldridge Cleaver, meldte seg i 1968 som kandidat til presidentvalget.
På denne tiden var det rundt 2 000 medlemmer i gruppen, men etterhvert ble mange av lederne arrestert og det svekket gruppen. I midten av 1970 ble gruppen mer politisk og sosial. Partiet ble oppløst i 1982.
The Black Panthers er med i noen få scener i "Forrest Gump" mot slutten av filmen.


Norkirken Bergen.
Norkirken Bergen er en kristen menighet i sentrum av Bergen. Menigheten er en del av Den norske kirke og Normisjons nettverk av menigheter i Norge.
Formål.
Norkirken Bergen har som formål «å formidle evangeliet om Jesus Kristus slik at mennesker i Bergen og omegn kan bli frelst, finne sin plass i menigheten og selv bli disipler som i ord og gjerning kan vitne om Guds kjærlighet.»
Historie.
Norkirken Bergen er et ungt fellesskap. 1. januar 2001 ble misjonsorganisasjonen Normisjon grunnlagt ved fusjon, og på høsten samme år kom de første samlingene i gang. Navnet var da «Treffsted Normisjon,» og en søndagskveld i måneden ble brukt til lovsang, tilbedelse og bønn til Gud. Det var i hovedsak Centralkirken i Bergen som ble lånt som samlingssted, mens Sandvikskirken også ble tatt i bruk noen ganger.
Helt fra begynnelsen var hensikten å plante en ny menighet i Bergen sentrum, men framdriften gikk mye raskere enn planlagt. Det var mye som la seg til rette og kom på plass på kort tid.
Høsten etter, søndag 12. august 2002 ble den offisielle starten på Norkirken markert med en jubelgudstjeneste i Sankt Jakob kirke. Kirken hadde stått ubrukt i litt over et år, og ble nå Norkirkens faste tilholdssted. Nå begynte også ukentlige gudstjenester hver søndag ettermiddag. En gang i måneden hadde gudstjenesten spesielt fokus på familien, under navnet «Storfamiliesamling».
Antallet deltakere vokste jevnt, og etter en tid kom også formiddagsgudstjenester til. Fra og med 3. september 2006 ble det feiret tre gudstjenester hver søndag, slik at det skulle være plass til alle i St. Jakobs kirke. Like populært som gudstjenestene har smågruppesamlingene vært, der man har samles i hjemmene på kveldstid i løpet av uken.
Fra desember 2007 til november 2008 feiret Norkirken Bergen gudstjenestene sine på Grand Hotel Terminus, i konferansesalen Terminus Hall. Fra 30. november 2008 feires gudstjenestene i Møllendalsbakken 6, lokalene til Kristent fellesskap Bergen
Uttrykk.
Et særpreg ved Norkirken Bergen er de mange aktive medarbeiderne under gudstjenestene, der mange bidrar etter interesser og utrustning. Det brukes en uformell tone, med humor og alvor om hverandre. Uttrykksformen er lavkirkelig, men deler av liturgien for høymessen i Den norske kirke brukes også. Trosbekjennelsen og Fader vår er flittig i bruk. Både salmer og rock-basert lovsangsmusikk står sterkt, ofte ledet av band med forsangere.
Virksomhet.
Norkirken Bergens tre samlingsarenaer er smågruppene, storgruppene og gudstjenestene. Gudstjenestene er de store fellesskapene, der man samles i kirken til felles lovsang, bønn og undervisning fra Bibelen. Rundt omkring i byen samles folk i storgrupper. I hjemmene samles de samme i mindre grupper der det legges vekt på relasjoner, å dele erfaringer og hjelpe hverandre til å være etterfølgere av Jesus Kristus.
Gudstjenester.
Etter en tid med to eller tre gudstjenester hver søndag, feirer Norkirken Bergen en gudstjeneste hver søndag. Det foregår på ettermiddagen, klokken 17:00.
Misjon.
Norkirken Bergen har fra sommeren 2010 en misjonær i Odessa i Ukraina. Hvert år sender menigheten korttidsteam til Russland, Ukraina og andre østeuropeiske land.
Tilknytning.
Menigheten er tilsluttet Normisjon, og er et fritt og uavhengig menighetsfellesskap innenfor rammene av Den norske Kirke. Norkirken Bergen bygger sitt arbeid på Bibelen og Den norske Kirkes bekjennelsesskrifter.
Andre menigheter i Normisjons nettverk er blant flere Storsalen menighet i Oslo, Salem menighet i Trondheim, Norkirken Sandnes og IMI-kirken i Stavanger.
Norkirken Bergen holdt til i Sankt Jakobs kirke, som fram til desember 2002 var en vanlig soknekirke i Bergen sentrum. Norkirken Bergen tar derimot ikke utgangspunkt i det geografiske soknet, men er en «kategorialmenighet». Navnet «Norkirken Bergen» brukes ikke om selve kirkebygget, men om menigheten som fellesskap eller som organisasjon.


Extended Noise.
Extended noise (etablert 1982) var en norsk jazzgruppe bestående av
Erik Balke saksofon,
Eivin One Pedersen piano, celeste og trekkspill,
Carl Morten Iversen bass og
Audun Kleive trommer. Kvartetten var kvintett en tid, med gitarist Frode Alnæs og Bjørn Klakegg som medvirkende.
Under navnet AHA ga de "Keep nose in front" (Hot Club Records, 1984), fulgt opp av navnet Extended nose som ga ut "Jamaha" (Circulasione Totale, 1986).
Deres seneste utgivelse (med navnet Extended noise) var "Slow but Sudden – Langsam, aber Plötzlich" (Odin Records, 1990; i USA på Cadence Jazz Records 1992), i hovedsak med komposisjoner av One Pedersen.


Gunnar Haugan.
Gunnar Haugan (født 1. august 1925 i Trondhjem, død 29. september 2009 i Oslo) var en norsk programleder og skuespiller.
Haugan ledet mange programmer i NRK radio. Blant annet var han programleder i "Nitimen" i mange år, og i programmet "Krake søker make". Mest kjent er han kanskje fra det populære humor- og satireprogrammet "Hørerøret" (og sommervarianten "Sugerøret") som gikk på NRK radio i 1966–67, samt "Vårt Partis våroffensiv 1968" samme år. Der laget han sketsjer og andre innslag sammen med blant andre Rolv Wesenlund, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Kari Simonsen. "Hørerøret" ble i 2006 utgitt på dobbelt-CD av NRK Lydbokforlaget.
Han huskes også fra programmer «Og takk for det», «Lett på tråden», «Lykkeboden» og «Kråke søker måke».
Han var også tilknyttet Nitimen og Reiseradioen i en årrekke.
Som skuespiller medvirket han i den kjente norske komedien Norske byggeklosser fra 1971 sammen med Rolv Wesenlund.


Tremorkirken.
Tremorkirken er en kristen menighet på Sotra utenfor Bergen. Menigheten er medlem i Norsk Luthersk Misjonssamband. Kirken holder i dag til på Sartor Storsenter. Kirken er knyttet til sentrumsområdet på Straume. Sotra er et sterkt vekstområde, og Tremorkirken satser mye på barn og unge. Roald Kvam (Rektor på Bibelskoen Bildøy Bergen) er pastor sammen med Roger Skoge.
Bakgrunn og historie.
Startet som en bønnegruppe på Møvik, vest på øyen Sotra, i 1996. Utgangspunktet var en visjon som Geir Morten Nilsen (tidligere hovedpastor i menigheten) fikk, om at "hvis noen var villige til å gå, ville Gud velsigne det".
Etter hvert har bønnegruppen vokst til å bli en ungdomsbevegelse preget av lovsang, bønn og av kjærlighet til Bibelen. Et sterkt ønske om å bety noe positivt for lokalsamfunnet har ført til at Tremorkirken har kontakt med Fjell kommune, og hjelper til med diakonale tjenester. Mange ungdommer har vært innom, og Tremor har måttet bytte lokaler fem ganger på grunn av plassmangel.
Pr. pr. 2010 er menigheten preget av stort engasjement fra unge i TremorXpand (menighetens ungdomsavdeling), og stor andel av barnefamilier på søndagsmøtene.


Citizendium.
Citizendium er et Internettleksikon, basert på wiki-teknologien. Prosjektet var opprinnelig tenkt å være en «fork» av den engelskspråklige utgaven av det populære Internettleksikonet Wikipedia, men dette har Citizendium senere gått bort fra.
Citizendium ledes av Larry Sanger, som sammen med Jimmy Wales startet Wikipedia. Sanger trakk seg fra Wikipedia i 2004, etter uenighet om veien Wikipedia skulle ta.
Høsten 2006 ble Citizendium annonsert, og en pilotutgave ble satt opp. Denne pilotutgaven var ikke tilgjengelig for allmennheten, noe den ble først 25. mars 2007. Pr. desember 2007 er fortsatt Citizenduim i såkalt Beta-utgave.
I motsetning til Wikipedia, der alle kan redigere en hvilken som helst artikkel, kan bare registrerte brukere redigere i Citizendium. Alle brukere må oppgi fullt navn for å kunne bli med, men alle som gjør dette samt støtter Citizendiums målsetning kan redigere.
Citizendium legger vekt på meritter utenfor arbeidet i leksikonet, og har en klasse brukere som kalles «editors» (vanlige brukere kalles «authors»). Editors har siste ordet i disputter angående innholdet, og kan markere en versjon av en artikkel som «godkjent» (dette kan kun gjøres innenfor fagfeltet til vedkommende). Disse artiklene blir så «stabile», slik at videre endringer ikke automatisk blir vist for leserne. For å bli editor må man ha utdannelse på nivå med hovedfag.
I Citizendium er det et skarpt skille mellom autoritet i faglig innhold og administrative oppgaver. Administrativt arbeid gjøres av såkalte konstabler. For å bli konstabel må man være 25 år gammel og ha en universitets- eller høyskolegrad.
Citizendium baserer seg på MediaWiki-teknologien, utviklet av Wikipedia-miljøet. Innholdet i Citizendium har en såkalt fri lisens, slik at materialet skal være gjenbrukbart for eksterne aktører. Imidlertid godtar Citizendium mer begrensede lisenser enn Wikipedia, som også har samme prinsippet. Egenprodusert stoff i Citizendium har lisensen Creative Commons Attribution ShareAlike.
Leksikonet har per januar 2012 ca 16 000 artikler, av dem har 155 kommet seg gjennom godkjenningsprosessen og er "godkjente artikler", de fleste av disse er fra ulike naturvitenskaplige fagfelt, eller de er biografier over kjente personer.


Gordon Hodgson.
Gordon Hodgson (født 16. april 1904, død 14. juni 1951) var en fotballspiller, cricketspiller og baseballspiller. Han er mest kjent for tiden som spiss på det engelske fotballaget Liverpool FC.
Hodgson ble født med engelske foreldre i Johannesburg, i provinsen Gauteng i Sør-Afrika.
Som fotballspiller.
Hodgson ble oppdaget av noen av ledere i Liverpool da laget hans Transvaal FC var på Englandsturne. Han ble signert av Liverpool manager Matt McQueen 14. desember 1925 sammen med Arthur Riley og James Gray som også kom fra Sør-Afrika.
Hodgson gjorde sin debut borte mot Manchester City på Maine Road 27. februar 1926 i en kamp som endte 1-1. Han åpnet scoringskontoen mot et annet Manchester lag 11 dager senere. Han scoret begge målene da det ble 2-2 borte mot de bitre rivalene Manchester United på Old Trafford 10. mars. Han spilte 12 kamper til i sesongen, og scoret 4 mål.
De to målene mot Man. United var bare en forsmak på hva som ville komme, idet Hodgson bare ble bedre og bedre foran mål og scoret mål for moro skyld. Det eneste som manglet i hans fantastiske karriere var at Liverpool aldri klarte å vinne noe i hans tid i klubben. Liverpool var ikke et lag som kunne hamle opp med topplagene på den tiden. De var ikke engang best i byen Liverpool. De levde i skyggen av rivalen Everton.
Hodgson scoret 18 mål i sin første hele sesong for klubben, men det var først i sesongen 1930/1931 som virkelig ble minneverdig for Hodgson, som scoret hele 36 mål. Alle målene kom i ligaen og han slettet dermed klubbrekorden for antall mål i en sesong for Anfield klubben. Dette fulgte etter de 32 målene han scoret i sesongen 1928/1929. Han scoret 23 mål i 1927/1928, 27 mål i 1931/1932, 24 mål i 1932/1933, 25 mål i 1933/1934 og 29 mål i 1934/1935, en helt utrolig prestasjon.
I hans periode i klubben spilte han 378 kamper og scoret 240 mål. Dette blir et snitt på 1 mål på 1,56 kamp. Hans målrekorder ble ikke slått før "Sir" Roger Hunt kom til klubben på 60-tallet.
Hodgsons rekord for 17 hat-tricks er fremdeles rekord i Liverpool. (Pr. 19/10 – 2006). Hans første hat-trick kom i en kamp mot Sheffield United på Anfield 11. september 1926. Målene kom i minutt nr. 21, 55 og 66.
Selv om han var født i Sør-Afrika fikk han tre landskamper for. Hans debut kom i 5-1 seieren mot 20. oktober 1930 på Bramall Lane i Sheffield. Hans eneste landslagsmål kom i 4-0 seieren mot på Racecourse Ground i Wrexham 22. november 1930. Han spilte faktisk også en landskamp for Sør-Afrika også, da det på denne tiden var lov å spille for to forskjellige nasjoner.
Sesongen 1935/1936 ble den siste for Hodgson for Liverpool som på det tidspunktet var blitt 31 år gammel. Han spilte 17 kamper og scoret 9 mål. Heller ikke dette en dårlig uttelling. Han ble etter dette solgt til Aston Villa for £3 000. Han tilbragte en sesong i 2. Divisjon før han ble kjøpt av Leeds. Som Leeds spiller scoret han en gang mot gamleklubben Liverpool i et oppgjør som endte 1-1 på Anfield. Han fortsatte sin scoringsform for Leeds, og hadde det ikke vært for 2. verdenskrig hadde nok Hodgson spilt over 100 kamper for Yorkshire klubben.
Som fotballtrener.
Etter krigen tok Hodgson over som manager for Port Vale i oktober 1946. Han var manager for Port Vale da de flyttet fra sin gamle stadion Recreation Ground til sin nye stadion Vale Park i 1950 som Port Vale fremdeles benytter som hjemmebane. Hodgson var fremdeles manager i Port Vale da han plutselig døde i Stoke-on-Trent 14. juni 1951.
Som cricketspiller.
Hodgson kunne helt klart spilt flere cricketkamper enn han gjorde, kanskje til og Testkamper, (Se cricket for mer opplysninger), men hans pasjon var for fotball, slik at hans cricket statistikk ble litt begrenset. Men han spilte over 50 kamper for cricketlaget Lancashire County Cricket Club.


Christina Stenius.
Christina Stenius (født 11. mars 1941 Helsingfors Finland) er en svensk skuespiller som er født i Finland.
Stenius tilhørte i mange år Göteborgs Stadsteater. Hun spilte revy hos Hagge Geigert på Lisebergsteatern 1984-1985. Mest kjent er hun nok for rollen som Lena Strid i TV-serien "Hem till byn" (1971–2006). Har vært gift med Bengt Bratt som har vært manusforfatter for samme serie. Hun hadde en gjesterolle i den norske komiserien Fleksnes i 1976 i episoden Ta plass! Lukk dørene!.


Greyware.
Greyware eller på norsk gråvare refererer til ondsinnet programvare eller kode som er konkludert med å falle i den grå sonen mellom normal programvare og et virus. Greyware er et term for all annet ondsinnet programvare eller kode som adware, spyware, trackware eller annet ondtsinnet shareware faller under.


Bry deg.
«Bry deg» er et prosjekt fra Norsk Narkotikapolitiforening som har som mål å forhindre at barn og unge begynner med narkotika.
Norsk Narkotikapolitiforening er en frivillig og idealistisk organisasjon med medlemmer fra Politiet, påtalemyndigheten, Tollvesenet, Fengselsvesenet og Forsvaret, som har narkotikaproblematikk som sitt arbeidsfelt eller interesseområde.


Tommy Johnson.
Tommy Johnson, "Tommy Clarence Fredrik Johnson" (født 5. desember 1931 i Stockholm, død 17. juli 2005) var en svensk skuespiller.
Johnson filmdebuterte 1956 i Arne Ragneborns film "Flamman". I 1971 fikk han pris som beste mannlige skuespiller ved tv-festivalen i Praha for rollen som lastebilsjåføren i "Hon kallade mig jävla mördare". Av andre filmer han medvirket i kan en nevne "Brødrene Løvehjerte", "Badjävlar" og "Mannen fra Mallorca". I Norge huskes han kanskje fra rollen som svensk kelner på et tog i Fleksnes-episoden "Ta plass! Lukk dørene!" (1976).
I 1984 ble han frosset ut av filmverdenen etter å ha blitt dømt for grov mishandling, han ble ikke tatt i nåde før 1990-tallet.


Kjell Bertel Nyland.
Kjell Bertel Nyland (født 20. mars 1949 i bygda Breim i Gloppen kommune) ble kirkeverge i Bergen 1.september 2009 etter å ha vært generalsekretær i Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet siden 1992. Før dette arbeidet han som sjømannsprest i New Orleans og informasjonssjef, hjemmesekretær og redaktør ved organisasjonens hovedkontor i Bergen.
I mai 2008 ble Nyland landsert som kandidat for den nye biskopstillingen i Bjørgvin bispedømme etter Ole D. Hagesæther som går av med alderspensjon 30. november 2008.


Mette.
Mette er en dansk kjæleform av kvinnenavnet Margrete som kommer av det greske ordet "margarítes", «perle». Navnet kan også være en nedertysk kortform av Mathilde som betyr «sterk stridskvinne».
Utbredelse.
Mette er et svært vanlig navn i Danmark.
Navnet Mette er kjent i Norge fra ca 1450. I nyere tid var Mette blant de mest populære døpenavnene i Norge på 1960-tallet. En populær sammensetting av navnet er Anne-Mette.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Sovesyke.
Afrikansk sovesyke (trypanosomiasis) er en parasittsykdom hos mennesker og dyr, som forårsakes av protozoen "Trypanosoma brucei". Sykdommen forekommer i Afrika sør for Sahara. Sovesyke smitter mellom 50 000 og 70 000 mennesker hvert år.
Afrikansk sovesyke er en alvorlig betennelse i hjernen og hinnene som omslutter hjernen (hjernehinnene). Sykdommen utvikles langsomt, og uten korrekt behandling er den ofte dødelig.
Spredning av sykdommen skjer ved overføring av smitte via tsetsefluer. Tsetsefluene sprer blodparasitter i slekten "Trypanosoma" (en slags svepedyr) som framkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr.
Noen steder finnes mindre alvorlige versjoner av sovesyke. Formene for sovesyke som finnes i Øst-Afrika (framkalt av "Trypanosoma brucei rhodesiense") er mer aggressiv enn den som forekommer i Vest-Afrika (fremkalt av "Trypanosoma brucei gambiense").
Man regner med at sovesyken finnes over et 8 millioner kvadratkilometer stort område i Afrika, og at 7000 - 10 000 mennesker dør hvert år av sykdommen. Store epidemier har forekommet, særlig i sammenheng med sultkatastrofer der menneskers motstandskraft (imunforsvar) er svekket. Sovesyke ble først og fremst spredt av artene "Glossina palpalis" og "G. tachinoides" i Vest-Afrika og "Glossina morsitans" og "G. pallidipes" i Øst-Afrika.


Jamie Redknapp.
Jamie Frank Redknapp (født 25. juni 1973 i Barton-on-Sea i Hampshire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller med fortid i AFC Bournemouth, Liverpool FC, Tottenham Hotspur og Southampton FC. Han er dessuten sønn av den engelske manageren Harry Redknapp og fetter til Frank Lampard.
Han startet i AFC Bournemouth med hans far Harry Redknapp som manager i 1989 før han gikk til Liverpool i januar 1991 etter å ha blitt hentet til klubben av manageren Kenny Dalglish. Han ble en suksess på Anfield til tross for sine skadeproblemer. Alt i alt fikk han 308 kamper og 41 mål for klubben før han videre gikk til Tottenham Hotspur 16. april 2002 gratis etter og ha slitt med skadeproblemer på slutten av sin karriere i Liverpool. Han var vellykket i Tottenham Hotspur, men fikk også der skadeproblemer og gikk før 04/05 sesongen til Southampton med sin far som manager for andre gang. Han la opp sommeren 2005 etter at skadeproblemene preget hans karriere. Han spilte 17 kamper og fikk 1 mål for landslaget til.


Per Lekang.
Per "Truls" Lekang (født 10. januar 1931 i Oslo, død 10. november 1986 i Oslo) var en norsk skuespiller, kostymekunstner, scenograf og sangtekstforfatter.
Lekang arbeidet ved Chat Noir fra midten av 1950-tallet. Han kom til Nationaltheatret i 1971, og ble i 1975 teatrets kostymesjef samtidig som han også var med på scenografioppgaver. Lekang hadde også ansvaret for kostymene til flere norske filmer og underfoldningsprogrammer i NRK, deriblant "Slagerparaden" på 1960-tallet.
Lekang var en nær kollega og venn av Sølvi Wang, og de to samarbeidet både i Chat Noir, NRK, Det norske teatret og diverse spillefilmer.
Som skuespiller hadde han mest biroller, blant annet i den norske komedien Den siste Fleksnes.
Tekstforfatter.
Per Lekang skrev flere revynumre og sangtekster, og oversatte populære sanger. Han skrev den norske teksten til «What's New Pussycat?», tittelmelodien fra filmen med samme navn. Den norske tittelen er «Lille skatt pusekatt». Rolf Just-Nilsen spilte den inn på singlen Nor-Disc NOR 112 i 1965.
Sangen er komponert av Burt Bacharach
Lekang skrev også den norske teksten til «Supercalifragilisticexpialidocious» fra filmen Mary Poppins. På norsk heter sangen «Superoptikjempefantafenomenalistisk». Den ble innspilt av Rolf Just-Nilsen på singlen Nor-Disc NOR 112 i 1965. Sangen er komponert av Richard M. Sherman og Robert B. Sherman
Det var Lekang som skrev den norske teksten til «A Spoonful of Sugar» fra filmen Mary Poppins. Den norske versjonen bærer tittelen «Strø litt sukker på skjeen» og ble spilt inn av Birgit Strøm på singlen Nor-Disc NOR 119 i 1965. Sangen er komponert av Richard M. Sherman og Robert B. Sherman


Yui.
YUI er en japansk J-pop/J-rock artist, født 26. mars, 1987 i Fukuoka, Japan. Hun både synger og spiller akustisk gitar, og hun skriver sine egne sanger. Hun er fremdeles ganske ukjent utenfor Japan. Hennes første album, From Me To You, ble lansert 22. februar, 2006.
Filmer.
Midnight Sun (タイヨウのうた "Taiyou no Uta, Song to the Sun") (Japan, 17. juni, 2006)
Lenker.
Yui
Yui


Sten-Åke Cederhök.
Sten-Åke Cederhök (født 13. januar 1913 i Gislaved, død 14. januar 1990) var en svensk skuespiller, revyartist og komiker.
For mange er Cederhök mest kjent fra rollen som Albert Karlsson i komiserien "Albert og Herbert".


Lizardmen.
Lizardmen er en rase eller et lag i miniatyrspillet Warhammer Fantasy Battle, de er reptil humanoider som er inspirert av sivilisasjoner som aztekerne, Inka- og Mayariket. Lizardmens språk, «saurian», er inspirert av aztekernes språk, og navn er ofte tatt fra kjente aztetiske steder og ledere.
Children of the Gods.
Skaperne av Lizardmen-sivilisasjonen var en mystisk, interstellar rase kjent som «The Old Ones». Disse reserverte og mysteriske skapningene hadde utrolig kraft og intelligens. De kunne forandre tid og verden etter deres ønsker, og kunne skape kolossale energier som de manipulerte om til ødeleggende kraft. Født i mektige skip som kunne reise utenkelige strekninger på et blunk, reiste de rundt i verden sammen med sine tjenere og slaver. Av disse tjenerne og slavene, var deres yndlinger «The Slanns». Velsignet med enorm intellekt, var Slannene begavede skapere, i stand til å mainpulere materie, tid og rom med hjelp fra deres mestere. Fra «The Old Ones» design bygde Slannene de enorme konstruksjonene som hang som måner over nord- og sør-polen – porter som mulig gjorde øyeblikkelig reise gjennom hull i rommet, dører til utallige verdener.
For lenge siden, var verden et primært land bebodd av ubearbeidete, tidlige livsformer. Det var et sted med ujevne ekstreme landområder – is dekket det meste av landet, og endeløse snøstormer og stormer lynet over himmelen, mens andre steder spydde vulkaner ut varm lava og giftig aske ut i atmosfæren. Store varme og fuktige jungler yrende av liv, og det var her den første sivilisasjonen «The Lizardmens» vokste. Dette er den eldste av de sofistikerte rasene, og deres byer dypt inne i jungelen var ypperlige sentere for aktivitet lenge før de første stamfedrene til dverger og alver var født.
Under «The Old Ones» påvirkning, ble verden ugjennkjennelig forandret. Planeten ble flyttet nærmere solen, banen ble forandret og aksen skifted for å lage klimaet varmere og mer beboelig. Planter og livsformer av uendelig variasjon ble introdusert. Det ene mega-kontinentet var splittet under «The Old Ones» vilje, og de skiftende jordplatene falt til ro på en måte mer passelig med deres design.
I landene som senere ble kjent som Lustria, bygdde «The Old Ones» deres hovedstad. Det fuktige og varme klimaet i dette landet var passende for alien kroppene til «The Old Ones» og deres tjenere, og en serie andre byer ble bygget i området rundt hovedstaden. Andre byer var bygget rundt omkring i verden, på de stedene som nå er kalt Southlands og Cathay, for på den tiden var alle kontinentene varmere og fuktigere, og jungel var spredt over mesteparten av verden. Kommunikasjon og reise mellom disse forskjellige rikene var enkelt for «The Old Ones». Tilogmed for deres favorit slaver, Slannene, var det mulig å kommunisere og reise over kontinentene, men ikke like enkelt som deres Gud-lignende mestre.
«The Old Ones» stoppet opp forbedringene av de uferdige livsformene som fantes i Lustria og andre riker, og begynte å omforme dem til skapninger som passet deres ønsker og behov. Det var på denne tiden at de første Saurusene ble født, en ny livsform designet og født til å oppføre seg som krigere, til å patruljere og vokte landet, men også vokte deres Tempelby og Slann. Mange raser ble utryddet av Saurusene. Etter Saurusene, ble de første Skinkene født – «The Old Ones» hadde behov for noen kvikke og smarte tjenere som kunne garanter jevn dag-til-dag løping, likeså pleie og hjelpe Slannene.
For mange tusen år, var Lizardmen ubeseirete herskere i verden. Deres teknologi var mesterlig, det samme var deres ferdigheter til å manipulere magi.
The Fall.
«The Old Ones» fortsatte å utvikle deres utvalgte rase for mange, mange år, for tid hadde liten betydning for dem, og de så på at verden omformet seg etter deres behov. De lærte forfedrene i de nyere rasene hvordan man skulle manipulere essensen av magi, og sakte men sikkert ledet dem vei mot sivilisasjon. Imidlertid skulle snart en marerittaktig dit av terror komme, en hedelse som ville dømme verden til en sikker undergang. En fiende dukket opp, en motstander av ren energi. Det var «The Old Ones» magi som var kilden, fortsatt ustyrlig of ytterst ødeleggende – i senere kjent som Chaos. En enorm kamp raste i mange århundrer mens «The Old Ones» sloss mot Chaos for å få kontroll over dimensjon portene høyt oppe i himmelen over verden. Energien som ble sluppet ut under denne kampen ødela ladene, men sakte begynte «The Old Ones» å få overtaket i denne kjempe-kampen. Forsøk ble gjort på å lukke portene, for de var dører som Chaos kunne komme til jorda gjennom, men dette var en umulig oppgave.
I en katastrofal eksplosjon av total mørke, kollapset portene over jorda. Det er ukjent om det var «The Old Ones» som ødela dem selv eller om de var revet fra hverandre av det enorme trykket som oppstod under kampen mot Chaos.
Lizardmen i kamp.
Lizardmens hovedenheter med infanteri er en krigertype kalt sauruser. Saurusene er bare skapt ved et formål, å slåss! De er sterke og tøffe, men relativt trege. De kjemper enten med spyd eller med håndvåpen, noen ganger blir de født med kunsten å kunne ri de farlige cold ones og noen blir også født som personelige temple guards (livakter) for Slannene.
Siden Lizardmen er kaldblodige, er de ofte sene til å reagere psykiskt i kampsituasjoner. Skremmende monstre, store hærer og drap – slike ting – vil ikke påvirke dem særlig da de ikke er lettskremte. Det er bare viljen til Slannene og den store planen til «The Old Ones» som motiverer Lizardmennene, og de pleier å slåss, uansett konsekvensene. Det er aldri blitt hørt om noen sauruser som har dødd av alderdom, krig er den eneste grunnen til deres liv.
Som hjelpetropper brukes raske, intelligente tropper kjent som skinker. Disse var opprinnelig ikke ment som krigere men som "postbud" mellom tempelbyene siden de kunne puste under vann og løpe i mange dager i strekk. Skinker slåss ikke i regulær formasjon, men er løsere organisert. De kan bruke enten blåserør eller kastespyd, og er dermed ikke ment brukt til nærkamp. Skinker passer bedre til å vokte flankene til hovedstyrken, skjerme regimentene dine fra skudd, samt til å kjempe i vanskelig terreng. Skinker kan også fungere som kavaleri i spesielle hærer, da de kan ri på de heller store stegadon-monsterene og de flyvende terradonene.
En annen viktig troppetype er Kroxigors. Disse digre beistene kjemer ofte sammen med skinker, og gir disse sårt tiltreng styrke i nærkamper etter som skinker ikke er særligt sterke. Kroxigors var egentlig en rase som ikke var ment til å slåss, men som skapninger som kunne løfte tunge steinblokker og slikt når templer skulle byggest. Derfor er de mye mer sosiale skapninger en saurusene.
Enorme monstere kjent som Stegadoner og Carnosaurer brukes ofte i Lizardmenhærer. Disse brukes til å angripe midt inn i fiendens hovedstyrke, da de gode til å trampe ned store mengder tropper i tett formasjon. En stegadon betjenes av fem skinker bevæpnet med håndvåpen, kastespyd, og en gigantisk bue, som sitter oppe på stegadonen, mens carnosaurer blir ofte ridd i kamp av saurus helter.
En Lizardmen-hær ledes nesten alltid av en Slann, som tar seg av hovedmengden av magibruk i hæren. Store enheter av sauruskrigere ledes typisk av en saurushelt enten en Oldblood eller en Scar-Veteran. En annen ledertype er skink priest, som også kan bruke magi og skink chief.


Slaget ved Spion Kop.
Slaget om Spion Kop (på afrikaans Slag van Spioenkop) ble utkjempet mellom Storbritannia og boerne under Boerkrigen i dagens Sør-Afrika. Slagstedet er om lag 38 kilometer vestsørvest av byen Ladysmith og slaget varte fra 23.-24. januar 1900. I antall soldater var britene overlegne boerne, men britene tapte likefullt slaget.
Opptakten til slaget.
I byen Ladysmith var en britisk styrke på 13 000 soldater under beleiring av boere. General Redvers Henry Buller var ansvarlig for de britiske styrkene i Natal som skulle unnsette Ladysmith. Buller ga kommando over hovedstyrken til general Charles Warren som bestemte seg for å angripe boerne på to fronter. Den britiske styrken var på 11 000 infanterister, 2 200 kavalerister og 36 kanoner.
Etter at de britiske styrkene hadde brukt ti dager på å nå Trichardt's Drift ved elven Tugela var det klart for slaget. Spion Kop var den dominerende høyden i området og ble kontrollert av boerstyrker, bevæpnet med moderne tyske Mauserrifler. Boerne hadde etablert Spion Kop som det viktigste leddet i sitt forsvar mot de britiske styrkenes fremmarsj. Boerstyrkene var utplassert langs høyden, og ikke på toppen av den; det brøt med britisk taktisk tenkning og vanskeliggjorde styrkevurderingen for britene.
Britene angriper.
Fjellet Spion Kop på avstand
Den 23. januar, om natten angrep britene, general Warren sendte en styrke under generalmajor Edward Woodgate for å sikre Spion Kop. Oberstløytnant Alexander Thorneycroft ble valgt for å lede angrepet. Den britiske styrken klatret opp på høyden i dekke av nattemørket og tett tåke, de overrasket en mindre styrke med boere og drev dem vekk med sine bajonetter. En mindre gruppe britiske ingeniørsoldater startet med å sikre posisjonen mens om lag 1 000 sto uvirksomme rundt de, samtidig som generalmajor Woodgate meddelte general Warren suksessen. Den gode stemningen varte imidlertid bare inntil tåken lettet.
Drepte britiske soldater i skyttergraver
I lyset fra daggryet oppdaget britene at de kun kontrollerte en mindre del av Spion Kop, mens boerne holdt høyder på tre sider av den britiske posisjonen. Britenes skyttergraver var i tillegg høyst utilfredsstillende, de var kun 40 cm dype og ga svært dårlig dekning for den utsatte britiske styrken.
For boerne var det ingen katastrofe at de britiske styrkene hadde tatt deler av Spion Kop, de hadde artilleri ved Tabanyama som kunne beskyte de britiske posisjonene og deres soldater hadde fordel av høyere terreng. Boerne var imidlertid utsatt hvis britene rykket videre frem, om de tok Conical Hill og Aloe Knoll kunne deres artilleri true Tabanyama. Enda farligere var det om britene klarte å storme Twin Peaks "(Drielingkoppe)" øst for Spion Kop; hvis Twin Peaks falt ville britene true boernes venstre flanke og derved boernes leir. Boergeneralene innså at Spion Kop måtte stormes, og det raskt om en mulig katastrofe skulle unngås.
Boerne begynte å beskyte de britiske posisjonene med artilleri fra Tabanyama med om lag ti runder i minuttet. I mellomtiden forsøkte en boerstyrke å ta Aloe Knoll og Conical Hill, mens en annen styrke forsøkte et frontalangrep mot de britiske posisjonene, det siste angrepet ble imidlertid slått tilbake.
Slaget var nå i et dødvanne, boerne klarte ikke å drive britene vekk, men boerstyrkene på Aloe Knoll fortsatte beskytningen av britene, som også ble bombardert av boernes artilleri. Britene hadde mislyktes i å utnytte sin innledende suksess og initiativet var nå hos boerne.
Moralen var imidlertid synkende på begge sider, varmen, utmattelsen og tørsten krevde sitt. Boerne hadde problemer med sin disiplin, deler av styrkene nektet å delta i slaget. På den britiske siden ble flere høyere offiserer rammet, blant annet ble generalmajor Woodgate dødelig såret. Utpå formiddagen ble utgangen av slaget et spørsmål om offiserer på begge sider klarte å få troppene til å holde ut.
På britisk side tok oberst Malby Crofton ledelsen og ba om forsterkninger. Warren hadde allerede avgitt to bataljoner. Warren nektet imidlertid sine styrker å angripe Tabanyama og nektet sitt artilleri å beskyte Aloe Knoll da ha feilaktig trodde det var britiske posisjoner. Thorneycroft tok over ledelsen på Spion Kop.
På dette tidspunktet ble påkjenningene for store for «the Lancashire Fusiliers» som forsøkte å overgi seg til boerne. Oberstløytnant Thorneycroft grep inn og beordret sine menn tilbake. Rett etter ankom britiske forsterkninger, de angrep og tok Twin Peaks.
Etterspillet.
Bilde av graver for britiske soldater ved Spion Kop. Mange av soldatene ble gravlagt i skyttergravene, disse gravene gir derfor en indikasjon på hvor skyttergravene gikk
Britisk minnestøtte over falne ved slaget
Boerstyrkene ble lamslått av tapet av Twin Peaks og forlot Spion Kop i ly av nattemørket. Ukjent for Thorneycroft var slaget så godt som vunnet. Men Thorneycrofts nerver var også ødelagt. Etter 16 timer på Spion Kop beordret han retrett idet han rapporterte at soldatene var uten vann og med lite ammunisjon. Warren gjorde ikke noe for å stoppe han og bør ta skylden for den unødige retretten.
Da morgenen kom ble boergeneralene lamslått av å se to av sine soldater øverst på Spion Kop, de eneste briter der var de døde og de døende. Britenes tap var 383 døde, mange av dem ble begravet i skyttergravene de falt i. Om lag 1 300 briter var enten såret eller tatt til fange. Boerne på sin side hadde om lag 200 døde og sårede. Britene trakk seg tilbake over Tugela men boerstyrkene var for svekket til å kunne forfølge sin suksess.
Om navnet.
Det vanlige engelske navnet for slagstedet er Spion Kop. Det offisielle sørafrikanske og afrikaans navnet er imidlertid Spioenkop og er det korrekte engelske uttalen av afrikaans ordene «spioen» som betyr spion eller utkikk og «kop» som betyr høyde. En annen variant som en kan finne er «Spionkop».


Brasse Brännström.
Lars Erik "Brasse" Brännström (født 27. februar 1945 i Stockholm) er en svensk skuespiller.
Har bl.a. hatt en gjesterolle i den norske komiserien "Fleksnes" i episoden "Visittkortet" fra 1976. Var den del av komikerduoen Magnus og Brasse på 70-tallet sammen med Magnus Härenstam. Brännström har også jobbet som manusforfatter – bl.a. stod han bak manus til filmen Mitt liv som hund.


Viggo Valle.
Viggo Egil Valle (født 26. juli 1954 på Fredvang i Lofoten) er en norsk journalist og medieprofil i NRK, best kjent som programleder for radioprogrammet Påskelabyrinten, som han har ledet siden oppstarten i 1987. Han er fetter til politikeren Ågot Valle.
Han har også vært programleder for TV-programmene Billetten og OL-quiz, har jobbet som webredaktør for blant annet Newton og Schrödingers katt. Nå jobber han i NRK Radio, blant annet som programleder for Stjerneklart
Valle startet utdanningen på elektrolinja på NTH i 1974, men sluttet og gikk over til programingeniør-utdanningen i NRK i 1977.
Valle har siden han fullførte utdanningen i 1979 jobbet i NRK.
Høsten 2008 ga han ut boken Der ingen skulle tro at noen kunne bo på Kagge Forlag.
Han driver også sitt enkeltpersonforetak Valle Media. Etter 23 år i Hommelvik er han siden høsten 2007 bosatt på Stjørdal.


Grete Roede.
Grete Schultz Roede (født Margarete Schultz, 21. januar 1939 i Oslo) er tidligere eier og leder av selskapet Grete Roede AS som driver kurs for slankere. Roede startet virksomheten i 1974 med bakgrunn i egne vektproblemer. Hun solgte aksjene i selskapet til datteren Jeanette Roede (Lev Lurt as), Erik Roede (Erik Roede as) og Rune Ludviksen (Åkerhagen as) i januar 2001.


Ktesias.
Ktesias (gresk: Κτησίας) var en gresk lege og historiker på 400- og 300-tallet f.Kr. Han omtales gjerne som Ktesias fra Knidos.
Ktesias var i en periode livlege for Artaxerxes II av Persia som han fulgte i 401 f.Kr. på hans ekspedisjon mot sin bror Kyros den yngre.
Han skrev et stort verk om Assyrias og Persias historie i 23 bind kalt "Persica". Dette inneholdt opplysninger som var hentet fra persiske kilder. Han skrev også om India. I dag er det meste av det han skrev gått tapt.
De første seks bøkene tok for seg historien til assyrerne og Babylon til grunnleggelsen av det persiske riket. De siste 17 gikk ned til år 398 f.Kr. Et utdrag av disse har vi fra Photios I, og fragmenter er bevart i Athenaios, Plutark og særlig Diodorus Siculus. Diodorus sin andre bok er hovedsakelig fra Ktesias.
Verdien av "Persica" er kontroversiell, både i antikken og i moderne tid. Selv om mange antikke autoriteter verdsatte den høyt og brukte den til å sette Herodot i et dårlig lys, regner mange Ktesias beretning av liten historisk verdi. De begrunner dette med at Ktesias beretning om de assyriske kongene ikke stemmer med bevis i kileskrift. Satirikeren Lukian av Samosata hadde så lave tanker om Ktesias historiske verdi at han plasserte Ktesias på øya hvor de onde ble straffet i sin satiriske "Sann historie". Lukian skrev at «folket som led de største plagene var de som hadde fortalt løgner da de var i live og skrev usanne historier. Blant disse var Ktesias fra Knidos, Herodot og mange andre.»


Liste over fylker i Oregon.
Liste over fylker i Oregon. Den amerikanske delstaten Oregon består av 36 fylker (counties)
Oregon


Diodorus Siculus.
Diodorus Siculus (latinsk for "Diodoros fra Sicilia"; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel. Han var født i Agyrium, i dag kalt Agira, på Sicilia, og bodde senere i Roma.
Med unntak av hentydninger i hans eget verk "Bibliotheca historica" ("Det historiske bibliotek") og er det ikke bevart noen videre informasjon om Diodorus’ liv. Kirkefaderen Hieronymus skriver hans "Chronicon" under året for «Abraham 1968», det vil 49 f.Kr.: «Diodorus fra Sicilia, en skribent av gresk historie, ble berømt». Hans engelske oversetter, Charles Henry Oldfather, har bemerket at den «påfallende tilfeldighet» at en av kun to kjente greske inskripsjoner fra Agyrium ("I.G. XIV, 588") er på gravsteinen til en «Diodorus, sønnen til Apollonius».
Diodorus er kjent for et meget langt verk på over førti bind. Deler av verket er bevart. Det synes ikke å være det beste verket man har, siden det i høy grad inneholder notater og sitater. Men gjennom ham er en rekke opplysninger bevart fra tidligere verk som er gått tapt.


Morristown (New Jersey).
Morristown er en by i Morris County i New Jersey i USA. I folketellingen i 2000 var befolkningen på 18 544 innbyggere. Den er administrasjonsstedet for Morris County.
George Washington og den kontinentale armé lå i leir i nærheten av Morristown fra januar til mai 1777. Washington satte opp sitt hovedkvarter under denne første leiren ved Jacob Arnolds Tavern som lå på Morristown Green i sentrum av byen. Morristown ble valgt for sin ekstremt strategiske plassering, evnene og yrkene til innbyggerne, den lokale industrien og naturressursene til å skaffe våpen og samfunnets evne til å skaffe nok mat til å opprettholde hæren. Kirkene ble brukt til inokulasjon av kopper. Det første hovedkvarteret, Arnolds Tavern, ble til slutt flyttet 800 meter sørover til Mount Kimble Avenue som ble All Souls Hospital sendt på 1800-tallet.


Erik Øksnes.
Erik Øksnes (født 14. november 1930, død 15. juni 1998) var en norsk skuespiller.
Øksnes scenedebuterte i 1954 på Riksteatret. Han ble senere ansatt ved Rogaland Teater 1963-66, Trøndelag Teater 1966-69 og fra 1969 Det Norske Teatret. På scenen har han har viste styrke i moderne realistisk drama bl.a. med hovedrollen i Eugene O'Neills "Måne for livets stebarn" ("A Moon for the Misbegotten") (ved Trøndelag Teater) og i Arthur Miller-roller som Biff i "En handelsreisendes død" og Giles Corey i "Heksjakt" ("The Crucible") – på Det Norske Teater. Øksnes har også markert seg i nynorsk-klassikere som Arne Garborgs "Læraren" og "Den bortkomne faderen", samt Olav Duuns "Medmenneske" og "Ettermæle".
Øksnes har for det meste spilt biroller på film, men hadde en sentral rolle i "Karjolsteinen" fra 1977. På TV har han blant annet vært å se som Marve Fleksnes reisekompis i "Fleksnes"-episoden "Seier'n er vår" fra 1976.


The Old Ones.
Old One er et uttrykk ofte brukt som referanse til Gud eller guddom. Uttrykket er også ofte brukt i fantasy- og horrorfiksjon.


Fransk-canadiere.
Fransk-canadiere henviser historisk sett til innbyggere i Canada som kan spore sitt opphav til de opprinnelige franske bosetterne i det som nå er provinsen Quebec. Noen utenfor Quebec bruker det i en samtidig kontekst for å henvise til frankstalende canadiere. For samtidige quebecere har begrepet blitt erstattet av «québécois» (eller «quebecere» siden den stille revolusjonen i 1960-årene.
Med unntak av akadierne som har en egen historie, har de fleste fransk-canadierne sitt opphav fra bønder fra Frankrike som koloniserte området som nå er Quebec under Canadas kolonitid som startet i det 17. århundre. Fransktalende canadiere finnes over hele Canada. Seks millioner av Canadas franskspråklige befolkning bor i provinsen Quebec hvor de utgjør majoritetsgruppen, mens en million er spredt over resten av Canada. De fleste av disse bor i Ontario og i Nouveau-Brunswick (New Brunswick, i begge tilfellene på grensen mot Québec, men det bor også mindre grupper i de andre provinsene. Blant de mest kjente språkøyene er bydelen Saint-Boniface i Winnipeg/Manitoba og Chéticamp-området i Nova Scotia.
Omtrent 31% av Canadas innbyggere er franskspråklige og 25% er av fransk-canadisk opphav.


Apollodoros.
Apollodoros fra Aten (gresk "Ἀπoλλόδωρoς") (født circa 180 f.Kr.) var en gresk skribent.
Apollodoros bedrev dels filosofiske og dels grammatiske studier, men ble mest kjent som en formidler av mytologi og historie.
Blant hans skrifter fantes en kommentar til litteratur av Homer, "Om gudene", og et kronologisk verk, "Chroniká", som omfattet perioden fra Trojas ødeleggelse til forfatterens egen tid. Han tillegges også "Bibliotheke", som er et berømt verk som inneholder en systematisk samling av greske sagn. Imidlertid er det tvilsomt om han virkelig er forfatteren av dette verket, og det tilskrives isteden en anonym Pseudo-Apollodorus.


Søster.
Søster (i flertall søstre) er avkom av hunnkjønn til sine søsken dersom de har felles mor og far. Om bare en av forelderene er felles, kalles avkommet halvsøster.Hvis en person har fått en søster ved at moren eller faren gifter seg på nytt kalles dette stesøster. For den eldre i søskenflokken, vil en yngre søster ofte bli referert til som lillesøster, og motsatt storesøster hvis søsteren er eldre enn personen perspektivet er gitt fra.


Emanuel Leutze.
Emanuel Gottlieb Leutze (født 24. mai 1816, død 18. juli 1868) var en tyskfødt amerikansk maler. Leutze ble født i Schwäbisch Gmünd i Württemberg i Tyskland, flyttet til Amerika som barn og returnerte som voksen. Han er kanskje mest kjent for maleriet "Washington Crossing the Delaware". Det eies av Metropolitan Museum of Art i New York.
"Westward the Course of Empire Takes its Way"


Horatio Gates.
Horatio Lloyd Gates (1726–10. april 1806) var en amerikansk general under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han var øverstkommanderende i den amerikanske seieren i slaget ved Saratoga og fikk skylden for nederlaget i slaget ved Camden.
Tidlig karriere.
Horatio Gates sine foreldre var tjenere til Peregrine Osborne i Maldon, England. Han ble løytnant i British Army i 1745. Han tjente i Tyskland under den østerrikske arvefølgekrigen og ble senere forfremmet til kaptein i Nova Scotia i de provinsielle styrkene i 1753.
Under krigen mot franskmenn og indianere tjente Gates under general Edward Braddock i Amerika. Han deltok i den katastrofale Braddockekspedisjonen i 1755 i sitt forsøk på å kontrollere tilgangen til Ohiodalen. Denne styrken inkluderte senere ledere i uavhengighetskrigen som Thomas Gage, Charles Lee, Daniel Morgan og George Washington. Gates tjente senere i Karibia og deltok i erobringen av Martinique.
Gates giftet seg i oktober 1754 med Elizabeth Phillips og fikk en sønn, Robert, i 1758. Gates' militære karriere gikk i stå siden det krevdes penger eller innflytelse for å rykke videre fremover i den britiske hær. Han trakk seg tilbake som major i 1769, emigrerte til Amerika og slo seg ned på en beskjeden plantasje i Virginia.
Uavhengighetskrigen.
Da nyhetene om revolusjonen nådde Gates sent i mai 1775, skyndte han seg til Mount Vernon og tilbød sine tjenester til George Washington. I juni begynte kongressen å organisere den kontinentale armé. Washington ba om at Gates skulle utnevnes til adjutant i hæren da han aksepterte kommandoen. 17. juni 1775 utnevnte kongressen Gates til brigadegeneral og adjutantgeneral i hæren.
De tidligere krigstjenestene til Gates som adjutant var uvurderlige i den nyopprettede hæren, siden han og Charles Lee var de eneste med betydelig erfaring i den britiske regulære hær. Som adjutant, opprettet Gates hærens system for nedtegnelser og ordrer, og han hjalp til med å standardisere regimentene fra de forskjellige koloniene. Mens hans administrative evner var verdifulle, lengtet Gates etter å få kommando i felten. Han hadde blitt forfremmet til generalmajor i juni 1776 og fikk kommandoen over den canadiske avdelingen som erstatning for John Sullivan.
Gates sine resultater i felten var langt mindre tilfredsstillende enn hans periode som adjutant. Han ledet aldri den canadiske avdelingen siden den amerikanske invasjonen av Canada ble oppgitt før han ankom. Han endte opp som assistent for general Schuyler i den nordlige avdelingen.
I desember drev Gates lobbyvirksomhet i kongressen for å få en ny kommando mens hans styrker var med Washington i slaget ved Trenton. Han ble sendt nordover igjen med ordre om å assistere Schuyler i New York. Men i 1777 la kongressen skylden på Schuyler og St. Clair for tapet av Fort Ticonderoga og gav til slutt Gates kommandoen over den nordlige avdelingen den 4. august.
Gates overtok kommandoen 19. august, og stoppet den britiske generalen John Burgoynes invasjon i slaget ved Saratoga. Mens Gates sitt rykte ble forsterket gjennom seieren og Burgoynes overgivelse, ble de fleste kamphandlingene ledet av feltkommandanter som Benedict Arnold, Enoch Poor og Daniel Morgan. Andre hendelser spilte også inn som handlingene til John Stark i slaget ved Bennington.
Gates forsøkt å maksimere det politiske utbyttet av sin seier siden Washington hadde liten suksess med sin hovedarmé. Kongressen utpekte Gates til å lede krigsrådet, en post han tok mens han beholdt sin feltkommando. Kongressen vurderte en kort stund å erstatte Washington som øverstkommanderende med Gates. Den mislykkede Conway Cabal gjorde slutt på den politiske manøvreringen. Gates trakk seg fra krigsrådet og tok en stilling som kommandant i den østlige avdelingen i november 1778.
I mai 1780 nådde nyhetene om Charlestons fall og at general Benjamin Lincolns sørlige hær var blitt tatt til fange kongressen. 7. mai bestemte de seg for å gi Gates kommandoen over den sørlige avdelingen. Han hørte om sin nye kommando i sitt hjem nær Shepherdstown i West Virginia og satte kursen sørover for å ta kommandoen over de resterende kontinentale styrkene nær Deep River i North Carolina 25. juli 1780.
Gates ledet sine kontinentale styrker og milits sørover til deres kamp med den britiske generalen Charles Cornwallis i slaget ved Camden 16. august hvor han led et knusende nederlag. Det eneste Gates oppnådde i dette mislykkede felttoget var å tilbakelegge 270 km på tre dager til hest, nordover. Hans bitre skuffelse ble forsterket av nyhetene om hans sønn Roberts død i kamp i oktober. Nathanael Greene erstattet Gates som kommandant 3. desember, og han returnerte hjem til Virginia.
Han fikk aldri kommandoen i felten igjen, men han returnerte for å tjene i den kontinentale arméen. Etter at kongressen trakk tilbake sin resolusjon som krevde en undersøkelseskomité i forbindelse med Camdenkatastrofen i 1782, sluttet Gates seg til Washingtons stab ved Newsburgh i New York. Selv om rykter forbandt noen av hans hjelpere i Newsburgh-komspirasjonen i 1783, hadde Gates ingen forbindelse til saken.
Senere hendelser.
Gates sin kone, Elizabeth, døde sommeren 1783. Han trakk seg tilbake i 1784 og reiste igjen tilbake til Virginia. Han tjente som president av "Virginia Society of the Cincinnati" og arbeidet for å gjenoppbygge livet sitt. Han fridde til Janet Montgomery, enken etter general Richard Montgomery, men hun takket nei. I 1786 giftet han seg med Mary Vallance, en rik enke.
Gates solgte sin eiendom i Virginia og friga sine slaver på oppfordring fra sin venn John Adams. Det aldrende paret trakk seg tilbake til en eiendom nord på Manhattan. Hans senere støtte til Jeffersons presidentkandidatur gjorde slutt på hans vennskap med Adams. Gates og hans kone forble aktive i New York Citys sosiale liv og han ble valgt til en periode i statsforsamlingen i 1800. Han døde 10. april 1806 og ble gravlagt i Trinity Church sin kirkegård på Wall Street.


Salomonøyenes flagg.
Salomonøyenes flagg ble offisielt tatt i bruk 18. november 1977. De fem viktigste øygruppene er representert med fem stjerner. Det blå skal symbolisere det omliggende havet, mens grønnfargen symboliserer landområdene. Den gule stripen symboliserer solskinnet.


Charlottenlund (Trondheim).
Charlottenlund er en bydel i Trondheim, med egen skole og idrettslag. Skolen inneholder både barne- ungdoms og videregåendeskole, og er en av de største i byen.
Idrettsklubben har både fotballag og håndballag i alle aldersgrupper.


Ola B. Johannessen.
Ola Bjørnssønn Johannessen (født 17. mars 1939) er en norsk skuespiller og regissør.
Debuterte 1961 i "Historia om Vasco" på Det Norske Teatret hvor han var ansatt til 1970. Arbeidet ved Fjernsynsteatret 1970-72; ved Rogaland Teater 1976-79. Sjef for Trøndelag Teater 1979-84; deretter ved Den Nationale Scene og Fjernsynsteatret. Ved Nationaltheatret fra 1990.
Til hans regioppgaver ved Trøndelag Teater må man nevne Margaret Johansens realistiske mishandlingsdrama "Du kan da ikke bare gå".
Innen film har han for det meste hatt biroller. Fra TV huskes han kanskje best som Jason i mini-serien Blindpassasjer.
Han skrev dessuten teksten til to norske Melodi Grand Prix-vinnere i 1960-årene, begge med melodi av Tor Hultin: «Dukkemann» (1967) (fremført av Kirsti Sparboe samt «Stress» (1968) (fremført av Odd Børre).
Kongen utnevnte i 2012 Johannessen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans innsats for «norsk teater og scenekunst.»


Tot.
Tot eller Tahuti, er i den egyptiske mytologien gud over visdom og skrivekunst samt byen Khmun. Han ble også betraktet som en månegud.
Tot hadde hodet fra en Ibis. Av og til ble han avbildet som en bavian. Han tjente som en lojal talsmann og hjelper av Osiris og beskyttet ham mot angrep fra Seth, og hjalp Isis med å gjenopplive Osiris som konge av underverdenen. Han hjalp også til med å gjemme Horus fra Seth indtil han var blitt voksen, og han hjalp ham deretter med å gjenvinne Horus' arv.
I en synkretistisk union med den greske Hermes er han kjent som Hermes Trismegistos.


William Walcher.
William Walcher (død 14. mai 1080) var biskop av Durham fra 1071. Walcher var den første normanner som hadde dette bispedømmet og ble utpekt av Vilhelm I av England. Han var først fyrstebiskop (eller jarl-biskop) og ble siden i tillegg også jarl, og samlet således både geistlig og verdslig makt i én person. Han ble jarl for jarldømmet Northumbria etter Waltheofs opprør, avsetting og henrettelse i 1075. Waltheof hadde vært en nær venn og bygget en festning i Durham for sin biskop.
Walcher var from religiøs leder, men en inkompetent verdslig leder. Han ble fjernet fra begge sine posisjoner i 1080 og ble myrdet i Gateshead den 14. mai 1080. Hans etterfølger i Northumbria var Aubrey de Coucy, og William of Saint Carilef ble den neste fyrstebiskop, men ikke jarl.


Liste over fylker i Idaho.
Liste over fylker i Idaho. Den amerikanske delstaten Idaho består av 44 fylker (counties)
Idaho


Lekser.
Lekser er oppgaver som elever pålegges å ta med seg hjem og gjøre etter skolen. Det kan være alle mulige oppgaver, og det er som regel lærere som gir dem/den ut. Etter hvert som man blir eldre får man flere og vanskeligere lekser.
Lekser er i senere år blitt et kontroversielt tema. Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde mener at man kan droppe leksene med loven i hånd, og poengterer at det er en etterlevning fra en tid da skoledagen var kortere, som det ikke finnes lovhjemmel for. Dr. Ståle Fredriksen mener at barn ikke kan pålegges å arbeide på fritiden, og at lekser har en rekke negative virkninger. Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, mener lekser skaper angst.
Etymologi.
Ordet kommer fra middelnedertysk "lectie", som betydde «klasse på en skole». Dette kom i sin tur fra latin "lectio", «lesning / opplesning / forelesning». Et annet ord fra samme rot, "leksjon", har en beslektet betydning.


Gondolin.
Gondolin er en fiktiv by fra J.R.R. Tolkiens univers Midgard.
Historie.
Gondolin var en by som lå mot nord i Beleriand. Byen ble bygget av Noldoenes konge Turgon nede i en dal fordi han ønsket et skjult samfunn for visse alver. Turgon bygde byen i hemmelighet, mens han ennå bodde på på borgen Nevrast ved havet. Gondolin var bevoktet av syv porter, som alle var konstant bemannet. Rundt byen stod også Ringfjellene, hvor ørnene passet på at ingen kom forbi. Men en dag ble Turgon søstersønn Maeglin tatt til fange når han var utenfor ringfjellenes beskyttelse. Morgoth lovet Maeglin herredømme over Gondolin hvis han fikk vite hvor byen lå. Slik fikk Gondolin sin undergang. Byen stod i mer en 400 år før den ble ødelagt av Morgoths hærstyrker.
Ingen visste hvor byen lå, utenom Huor og Húrin, før Turgon åpnet Gondolins porter og marsjerte med ti tusen alvekrigere i skinnende rustninger for å hjelpe Fingon og de andre alvekongene i De Talløse tårers slag (Nirnaeth Arnoediad).


Mike Bliss.
Mike Bliss (født 5. april 1965) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Bliss er fører for bil #16 Xpress Motorsports Chevrolet Silverado i Craftsman Truck Series, og bil #49 BAM Racing Dodge Charger i Nextel Cup.


Harry Chambers.
Henry «Harry» Chambers (født 17. desember 1896 i Willinton Quay i Northumberland, død 29. juni 1949) var en engelsk fotballspiller. Mest kjent er han for sin tid i Liverpool FC.
Karriere.
Chambers spilte for North Shields Athletic før han ble hentet til Liverpool av manager Tom Watson i April 1915. Uheldigvis signerte han like før den engelske ligaen tok en pause på grunn av 1. verdenskrig, så han spilte i følgende klubber før han gjorde sin debut for Liverpool: Kings Park (lån), Belfast Distillery (under krigen) og Glentoran (under krigen).
Debuten hans kom i en 1. Divisjons kamp borte mot Bradford på Valley Parade 30. august 1919 i en kamp Liverpool vant 3-1. Han åpnet scorings-kontoen sin for Anfield klubben i denne kampen.
Etter å ha scoret i debuten etablerte han seg raskt til å bli den udiskutable målkongen på Liverpool i årene etter krigen. Han ble topscorer i klubben 4 år på rad. Hans mange mål hjalp Liverpool til å vinne ligaen både i sesongene 1921/1922 og 1922/1923. i Disse to sesongene scoret han 41 mål på 72 kamper, noe som gjør at han scoret et mål for hver 1.76 kamp. Totalt scoret han 151 mål på 338 kamper for Liverpool inkludert et minneverdig hat-trick i 5-1 seieren mot byrival Everton på Anfield i oktober 1922.
Venstrebenete Chambers med kallenavnet "Smiler" (smileren) spilte 8 landskamper for og scoret 5 mål. Debuten på landslaget fikk han 22. oktober 1922 på The Hawthorns, (hjemmebanen til West Bromwich, mot hvor han gjorde begge målene da England vant 2-0.
Chambers forlot Liverpool til West Bromwich i april 1928 da han var blitt 32 år gammel. Selv om hadde scoret et mål for hver 2,2 kamp for Liverpool ble han i West Bromwich av en eller annen grunn benyttet som forsvarsspiller. Før han ga seg som aktiv spiller var han også innom Hereford.
Chambers døde i 1949, 52 år gammel.


American History X.
"American History X" er en amerikansk dramafilm fra 1998 regissert av Tony Kaye med manus av David McKenna. I hovedrollen finner vi Edward Norton, mens Edward Furlong, Bevery D'Angelo, Jennifer Lien, Ethan Suplee, Fairuza Balk, Avery Brooks, Elliott Gould og Stacy Keach er blant de andre rolleinnehaverne. Norton ble nominert til en Oscar for sin rolle.
Handling.
Da eks-nazisten Derek Vinyard slipper ut av fengsel etter tre år for drapet på to unge svarte menn finner han ut at lillebroren Danny har fulgt i hans fotspor og blitt en aktiv nynazist i gruppen Derek ledet før han ble satt i fengsel. Filmen sirkler rundt Dereks kamp mot sin fortid som nazist, samtidig som han forsøker å holde familien samlet. I løpet av filmen ser vi også en rekke tilbakeblikk på Dereks tidligere liv som nazist.
Tittelen, "American History X", er tatt fra navnet på en oppgave Danny (Furlong) må skrive etter å ha levert inn en kontroversiell stil om Adolf Hitlers biografi, Mein Kampf. Da hans jødiske lærer (Gould) reagerer på oppgaven stormer han inn på kontoret til rektor Sweeney (Brooks) og klager. Danny kalles inn på kontoret, og blir pålagt å skrive en oppgave om brorens liv, som må leveres inn dagen etter. Danny hevder hans nazistiske tro ikke har noe med den eldre broren å gjøre, men til tross for at Sweeney tror ham pålegger han fortsatt Danny å skrive oppgaven.
Filmens handling er lagt til sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Derek er en veldig smart og karismatisk student som trekkes inn i nazistmiljøet etter at faren blir skutt og drept av en sort narkolanger. Derek konkluderer med at det er en grunn til at de sorte er fattige, og at de holder den hvite rasen tilbake samtidig som de dreper hverandre på grunn av det Derek mener er lav intelligens. Han blir raskt nestleder i nazigjengen "The Disciples of Christ" ("Kristus' disipler"), som rekrutterer unge hvite ungdommer med løfter om beskyttelse fra meksikanske og sorte gjenger som herjer i området. Sammen med Cameron Alexander, lederen av DOC, skaffer Derek tilbake kontrollen over en rekke områder i byen. Alexander bruker Derek til å rekruttere andre medlemmer til gjengen, som er frustrerte etter angrep fra andre gjenger. Samtidig, under innflytelse fra Derek, som selv mottar ordre fra Cameron Alexander, beskytter ikke bare gjengen seg mot andre raser, de begynner å angripe dem. Gjengen går til angrep på ansatte i en kolonialbutikk, som Derek hevder er illegale innvandrere som har stjålet jobber fra hvite amerikanere. Om dette er sant eller ikke blir ikke forklart, men det finnes ingen indikasjoner på at disse folkene har angrepet hvite mennesker, og dermed er det et uprovosert angrep.
Samtidig blir Dereks hat en viktig årsak til problemer i familien. Da moren trekker en jødisk lærer inn i livet sitt etter at faren dør blir Derek stadig mer opptatt av hvit makt. Hans overbevisning fører til en diskusjon under middagen, som ender med at han åpner skjorten for å vise en tatovering av et hakekors, mens han roper «"Ser du dette? Det betyr "IKKE VELKOMMEN!"». Mannen forlater huset, og Dereks mor blir svært opprørt. Samme kveld, mens Derek har sex med kjæresten, bryter tre sorte menn seg inn i bilen hans, som står parkert utenfor. Den yngre broren, Danny, hører glass som knuses, og advarer Derek om at en sort mann er i ferd med å bryte seg inn i bilen hans. Derek henter en pistol fra nattbordet, tar på seg et par marsjstøvler med ståltupp og går utenfor huset. Ved døren står en av mennene vakt, og blir umiddelbart skutt ned av Derek. Deretter skyter han biltyven to ganger i magen. Sistemann forsøker å komme seg unna, og gir gass i fluktbilen mens Derek tømmer magasinet etter bilen uten å lykkes i å stoppe ham. Dermed snur han seg tilbake til den sårede mannen, som allerede har fått to skudd i magen.
Derek griper tak i jakken hans, drar ham over til fortauskanten og snakker høylytt og aggressivt om de sortes primitive natur. Snart gjenkjenner han mannen som Lawrence, lederen av en sort gjeng han tdiligere har jaget vekk fra en basketballbane, etter at Dereks gjeng hadde vunnet en basketballkamp hvor kontrollen over banen sto på spill. Derek roper at han vil «lære Lawrence en lekse», peker pistolen mot Lawrences hode og ber ham om å bite rundt fortauskanten. Vettskremt, og fullstendig klar over Dereks intensjoner, gjør Lawrence som han ber om. Mens Danny ser på fra døren inn til huset sparker Derek Lawrence i bakhodet, noe som tar livet av ham, og spytter på kroppen hans. Kort tid etter ankommer politiet, og Derek, som respekterer begge de to hvite politimennene, blir arrestert uten problemer og med et smil om munnen.
Senere blir Derek dømt til tre års fengsel. Mens Danny skriver stilen skriver han «Det ville ha blitt livstid om jeg hadde vitnet». Deretter tenker han seg om, før han fjerner teksten igjen.
I fengselet finner Derek snart ut at sorte og latinamerikanere dominerer, og han bestemmer seg for å slutte seg til en gruppe for å få beskyttelse. En dag, under treningen i luftegården, tar han av seg skjorten og avslører en stor tatovering av et hakekors på brystet. Dagen etter inviterer en gruppe menn ham over til bordet sitt for å diskutere medlemskap i deres "Aryan Brotherhood"-gjeng. Han blir med i gjengen, men etter hvert blir hans sterke overbevisning et problem da han ser at en av lederne i gjengen handler narkotika med en meksikaner. Han kritiserer dette åpent, og etter å ha vært vitne til det samme nok en gang slutter han å snakke med resten av gjengen. Dette fører til at resten av gjengen overfaller ham i dusjen og voldtar ham.
Samtidig møter Derek en sort innsatt ved navn Lamont (Torry), som han jobber sammen med i fengselets vaskeri. I begynnelsen er han lite villig til å legge til side sine overbevisninger og arbeide sammen med Lamont, men etter hvert åpner han seg. Etter voldtekten ser han på Lamont som sin eneste venn, og forlater gjengen for godt. Lamont viser seg å være en bra mann uten hat mot hvite, og rett før Derek løslates innser han at den eneste grunnen til at han har unngått bråk med de sorte gjengene er vennskapet med Lamont.
Derek reiser hjem, og oppdager at lillebroren Danny har fulgt i hans nazi-fotspor. Resten av filmen forsøker han å lede Danny vekk fra denne retningen, som Derek har forlatt etter voldtekten. Samtidig ønsker den gamle gjengen Derek tilbake, men han gjør det klart at dette ikke er aktuelt, og at Danny også må ut av gjengen. Etterhvert sier Danny seg enig, etter at Derek har fortalt ham om opplevelsene i fengselet, og om hvordan en sort mann reddet livet hans.
Filmen ble i starten ulovlig å vise på grunn av de voldelige scenene.
Mottakelse.
"American History X" fikk for det meste positive anmeldelser og Nortons innsats ble hyllet. Basert på anmeldelsene som 72 kritikere samlet om Rotten Tomatoes, ga 83 % av kritikerne filmen en positiv anmeldelse. Omsetningen var på $6,719,864 fra 513 kinoer i USA og totalt $23,875,127 på verdensbasis.
Priser og nominasjoner.
Edward Norton ble nominert til en Oscar for beste mannlige skuespiller for sin innsats som Derek Vinyard.


Leif Halse.
Leif Torvald Halse (født 1896 i Halsa, død 1984 i Levanger) var en norsk forfatter. Han er mest kjent som tekstforfatter til tegneserien om Vangsgutane, men han hadde dessuten en stor produksjon av barnebøker, romaner, fortellinger og bygdebøker. Leif Halse skrev mest på nynorsk.


Oslo Atletklub.
Oslo Atletklub ble stiftet 4. oktober 1916 i Møllergaten i Kristiania av 25 karer. Klubbens første formann var Gerth Jacobsen. Klubben startet med bryting mens boksing kom noe senere.
Boksing.
Klubben har fostret mange gode boksere deriblant Otto von Porat og Haakon Hansen som er to av de mest kjente fra 1920-årene. Peter Olai Sandstøl var også en kort tid medlem av klubben før han ble profesjonell i 1926.


Jean-François Foucquet.
Jean-François Fouquet S.J., kinesisk Fu Shengze, Suwan, Fangji, (født 12. mars 1665 i Vézelay i Burgund i Frankrike, død 14. mars 1741 i Roma), var en katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket som astronom i Kina og støttet den teologiske skoleretningen figurismen.
Han ble jesuitt i 1681 og ble presteviet den 7. mars 1693. Etter sin ankomst til Kina den 24. juli 1699 i Amoy virkt Foucquet som misjonær i provinsen Jiangxi og i byene Nanzhang og Fuzhou. Han kom relativt raskt inn i kretsen av figurister rundt pater Joachim Bouvet S.J., en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde. Pater Foucqets spesialområde var taoismen og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I 1711 ble han etter p. Bouvets ønske kalt til Beijing for å bistå ham i studiet av det klassiske konfucianske verket "Yijing". Samtidig arbeidet han for Kangxi-keiseren, og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag.
Den franske ordenssuperior i Beijing pater Pierre Vincent de Tartre (1669–1724) og jesuittvisitatoren pater Kilian Stumpf (1655–1720) mente at fortolkningsarbeidene med "Yijing" representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av ritestriden som da var på et høydepunkt. Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I 1720 ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok med seg sitt store kinesiske bibliotek (4000 bøker) den 9. januar 1722. Han ankom Paris den 8. juni 1723. Bøkene han hadde med ble senere spredt på et flere biblioteker. I Frankrike pleiet han kontakt med blant annet Saint-Simon, Voltaire og Montesquieu.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Foucquet, Jean-François
Foucquet, Jean-François
Foucquet, Jean-François
Foucquet, Jean-François
Fouquet, Jean
Foucquet, Jean-François


Carlo Ambrogio Mezzabarba.
Carlo Ambrogio Mezzabarba, også kjent som Giovanni Ambrogio Mezzabarba (født ca 1685, død 1741) var en italiensk biskop mest kjent for sin reise til Kina 1520–1521 og til keiser Kangxis hoff i Beijing i forbindelse med ritestriden i Kina. Han var da titularpatriark av Alexandria, og ble senere biskop av det italienske bispedømmet Lodi (1735). Han engasjerte seg blant annet i utbyggingen og utsmykkingen av den praktfulle "Palazzo Mezzabarba" i Pavia.
Bakgrunnen for hans legasjonsreise var at pave Klemens XI hadde utløst stor uro i Kina med sin bulle "Ex illa die", og det hele vekket det kinesiske hat mot den katolske tro. Særlig ble de nydøpte katolikker utsatt for forfølgelser.
Carlo Ambrogio Mezzabarba seilte ut fra Lisboa den 25. mars 1720 og nådde Macao den 26. september, og Kanton den 12. oktober. Ikke uten besvær klarte han å få foretrede for keiseren i Beijing, Kangxi, og kunne kun unngå sin øyeblikkelige bortvisning og alle misjonærers utvisning ved å gjøre kjent noen av de lettelser han var bemyndiget å gjøre til konstitusjonen «Ex illa die», og forespeile Kangxi-keiseren at paven nok ville gi flere konsesjoner. Kangxi gav Messabarba hele tretten audienser, men innså til slutt at noe ekte gjennombrudd ikke kunne komme.
Imens hadde Mezzabarba hastet tilbake til Macao der han den 4. november 1721 sendte ut et hyrdebrev til Kinamisjonærene og meddelte dem ordlyden til hans åtte «tillatelser» vedrørende ritene. Han erklærte at han ikke ville tillate noe av det som konstitusjonen hadde forbudt, men i praksis mildnet hans konsesjoner de pavelige forbudenes strenghet.
Men det var til liten nytte. Det keiserlige edikt mot kristendommen ble opprettholdt, og den etterfølgende keiser, Yongzheng-keiseren, skjerpet tiltakene mot de kristne slik at man må betrakte dem som en generell kirkeforfølgelse.
Mezzabarba, Carlo Ambrogio
Mezzabarba, Carlo Ambrogio
Mezzabarba, Carlo Ambrogio
Mezzabarba, Carlo Ambrogio
Mezzabarba, Carlo Ambrogio


Arild Hamsun.
Arild Hamsun (født 3. mai 1914, død 16. mars i Grimstad 1988) var en norsk forfatter.
Han var sønn av forfatterne Knut og Marie Hamsun. Under andre verdenskrig var han frontkjemper på Østfronten og fikk Jernkorset for sin innsats. I landssvikoppgjøret ble han dømt til halvannet års fengsel. Etter farens død, drev han gården Nørholm, der han også bodde sammen med sin familie. Hans datter Victoria Hamsun driver i dag Nørholm.
Forfatterskap.
Han skrev også artikkelen «Sten Sparre Nilson og Hamsun og England» i "Samtiden" i 1963 nr. 5.


Lucas Faydherbe.
Lucas Faydherbe (født i Mechelen, 19. januar 1617, død 31. desember 1697), var en flamsk billedhugger og arkitekt. Blant datidens kunstnere i Mechelen, regnes han som en av de viktigste barokkkunstnerne. Han hørte til Sint-Lucasgildet. Etternavnet staves på flere ulike måter som Fayd'herbe, Faid-herbe og Faijdherbe. Lucas' undertegnet selv med "Faijdherbe", det vil si med "ij" istedenfor "y".
Ved siden av Lucas var fire medlemmer av familien Faydherbe medlemmer av Mechelens Sint-Lucasgilde: Lucas' far Hendrik (1574–1629), Hendriks søster Maria (1587–1643) og deres yngre bror Antoon (-1653) og Lucas' stefar Maximiliaan Labbe (1590?-1675).
Biografi.
Han var sønn av billedhuggeren, maleren og dikteren Hendrik Faydherbe (1574–1629) som også var formann for kammeret for retorikk "De Peoene" i Mechelen. 55 år gammel døde han og etterlot seg den tolvårige sønnen. Lucas Faydherbe gikk etter dette i lære hos stefaren Maximiliaan Labbee og tyve år gammel reiste Faydherbe til Antwerpen der han ble en av Peter Paul Rubens' lærlinger. Faydherbe ble hos Rubens frem til denne døde i 1640, totalt tre år.
Samme år som Rubens døde giftet Faydherbe seg med Maria Snyers, og slo seg ned som billedhugger i Mechelen. Takket være et anbefalingsbrev fra Rubens ble han fritatt for skatteplikten. Han utførte forskjellige større arbeider i Mechelen, blant annet høyalteret i St. Romboutskatedralen, gravminnet over erkebiskop Cruessen, kirken i Leliëndaal og basilikaen i Hanswijk.
Lucas Faydherbe og Maria Snyers fikk tolv barn. Blant disse var maleren Rombout (1649-'74) (som gikk i lære hos Jacob Jordaens) og billedhuggeren Jan Lucas (1654–1704). I sitt atelier hadde han to assistenter, Mattheus van Beveren og Jan Cosyns, og flere lærlinger, Jan-Frans Boeckstuyns, Jan van Delen, Frans Langhemans, Nicolas van der Veken og Rombout Verhulst.


Sint-Lucasgildet.
Bestyrerne av Sankt Lukasgildet i Haarlem. 1675
Sint-Lucasgildet var navnet på et gilde av kunstnere og kunsthåndverkere i Nederlandene. Lauget hadde lokale avdelinger, blant annet i Antwerpen, Utrecht, Delft og Leiden.
Kunstmalere, glasskunstnere, billedhuggere, gravører, men også boktrykkere og kunsthandlere kunne bli medlemmer av dette gildet. Alle gildets medlemmer ble innskrevet i dens medlemsbøker (se den eksterne lenken), disse bøkene er i dag viktige for kunnskap om den tidens kunstnere og dermed for kunsthistorien.
Gildets er oppkalt etter evangelisten Lukas, grunnen til dette er at han skal ha laget et ikon av et bilde av Jomfru Maria, den såkalte Sorte Madonna av Częstochowa. Det finnes forøvrig ingen belegg for denne antagelsen.


Christiania Turnforenings Idrætsparti.
Christiania Turnforenings Idrætsparti ble opprettet våren 1910 som underavdeling av
Christiania Turnforening. Partiets første styre bestod av bl.a. formann Einar Sand, som hadde tatt initiativet til opprettelsen, og viseformann Oskar W. Bye. Partiet ble opprettet for å gi medlemmene et tilbud innen boksing, bryting og friidrett som på denne tiden fikk økende oppslutning.
Boksing.
Partiets boksetrening ble fra starten av ledet av bokseren Walther. Senere på høsten 1910 tok tannlegestudent
Bjarne Bühring Dehli over som instruktør. Han hadde i 1909 vært med å stifte Kristiania Boxeklub, som la ned etter ett års virksomhet. Fra høsten 1911 ble partiets bryte- og boksetrening ledet av
Georg Antonius Brustad. Fra høsten 1917 ble den danske eks-verdensmester Waldemar Holberg ansatt som trener for bokserne.


Schrödingers katt (TV-program).
"Schrödingers katt" (1990–) er et TV-program om forskning, populærvitenskap og teknologi som går på TV-kanalen NRK1 hver torsdag kl. 19.30 (fra 4. januar 2010 kl. 19.45). Det er ett av NRK-programmene som har holdt på lengst.
Programmet ble sendt første gang 8. februar 1990, og fikk navn etter et tankeeksperiment av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger. Det har siden oppstarten blitt produsert førti sendinger i året av femten medarbeidere på Tyholt i Trondheim.
Programmet er som oftest i magasinformat, ledet av en programleder. Reportasjene skal gjenspeile nyheter innenfor forskning, vitenskap og teknologi, med hovedvekt på det som skjer i Norge.
Schrödingers katt er en del av faktaflaten til NRK1, sammen med Puls, Ut i Naturen og Forbrukerinspektørene.
Programmet har vunnet flere utmerkelser, blant annet Folkeopplysningsprisen i 2003, Prix Jules Vernes to ganger og Image de Sciences en gang.
I 2002 var programmet nedleggingstruet, men ble reddet. Dette skjedde etter at det kom inn 4000 protestunderskrifter fra akademikere.
Gjennomsnittlig antall seere i 2009 var 521.000 seere, med en markedsandel på 38 prosent.


Gargiaelva.
Gargiaelva er ei sideelv til Altaelva og er en del av Alta-Kautokeinovassdraget. Elva munner ut ca. 27 km opp i Altaelva. Elva starter på Beskades som er en del av Finnmarksvidda. Nedslagsfeltet til elva er lite og drenerer kun denne delen av vidda. Gargafossen som er ca. 1 km opp i elva gjør at det ikke går særlig mye fisk i elva. Litt røye og ørret kan gå opp i nedre del av elva.


Stein Rosenlund.
Stein Werner Rosenlund (født 4. juni 1952, død 14. mars 2007) var en norsk skuespiller og regissør.
Ved siden av sin karriere som skuespiller og regissør var også Rosenlund kjent som en av de første dragartistene i Oslo. Rosenlund var også den som åpnet de fleste Wam og Vennerød-filmene, som danser i vignetten til Mefistofilm.
Som frivillig i Virusgruppa gjennom mange år, gjorde Stein «Rosa» Rosenlund sammen med co-vertinne Geir Morstad hiv-saken til et aktuelt tema opp gjennom 90-tallet og bidro til å samle inn over en million kroner til trivselstiltak for hiv-positive. Rosenlund gjorde også suksess som Elsemor Ellingsen i ett av showene til "De Elleville Gledespikene", en cabaret- og revy-trupp med blant andre Geir Morstad, Jørn Morstad, Kåre Nybakk, Anders Rogg og Morten Rudå, som hadde flere show på 80-tallet. På 70-tallet var Rosenlund skuespiller i flere av Wam og Vennerøds filmer, blant annet som transen Runar i «"Hvem har bestemt?"».
Fra 1999 bodde og arbeidet han i Bergen der han var instruktør og skuespiller ved Fyllingsdalen Nye Teater, og sto bak oppsetninger som «"Olsenbanden jr."», «"Folk og røvere i Kardemomme by"» og «"Emil i Lønneberget"». I 2006 flyttet han tilbake til Oslo.
Han stod åpent frem som homofil på 1970-tallet.


Tonedikt.
Et tonedikt eller symfonisk dikt er en form for programmusikk, vanligvis i én sats, for symfoniorkester. Stykket baserer seg på eller er inspirert av et utenommusikalsk innhold, for eksempel et dikt, en fortelling, et kunstverk eller lignende. Franz Liszt oppfant så å si tonediktet på 1840- og 1850-tallet, som en videreutvikling av konsertouverturen (d.v.s. en ouverture som ikke er skrevet til en spesiell opera eller et teaterstykke) slik den hadde tatt form under bl.a. Felix Mendelssohn (Hebridene (Fingal's Cave)). Mot slutten av 1800-tallet og etter århundreskiftet skrev Richard Strauss en rekke berømte tonedikt. Da modernismen tok over rundt første verdenskrig sank komponistenes interesse for tonediktet som uttrykksform.


Lena Brogren.
Lena Brogren (født 18. april 1929, død 21. september 2005) var en svensk skuespiller.
Brogren debuterte i 1949 i Schamyl Baumans "Skolka skolan", og har medvirket i drøyt 25 film- og TV-produksjoner.


Programmusikk.
Programmusikk er (klassisk) musikk som representerer et program – det være seg en scene, et dikt, en hendelse eller noe annet ikke-musikalsk. Det motsatte av programmusikk er absolutt musikk. Et typisk eksempel på programmusikk er tonediktet.
Begrepet.
I programmusikk snakker vi om et program eller en idé som ligger utenom det musikalske verket – det kan være en litterær eller historisk referanse, en sjeletilstand etc. Programmusikk har slik sett en referanse i menneskelig erfaring som lar seg beskrive verbalt.
Begrepet er nesten utelukkende brukt om den europeisk klassiske musikken, og spesielt innen romantisk musikk. Det brukes vanligvis kun om instrumentalmusikk, ikke om viser eller opera.
Eksempler.
Beethovens 6. symfoni, den såkalte Pastoralesymfonien, «forteller» en historie om livet på landet, og de ulike pastorale scenene kan gjenkjennes i musikkens formspråk. Et eksempel på norsk programmusikk er de fem symfoniske dikt av komponisten Hjalmar Borgstrøm hvorav diktet "Hamlet", skrevet for orkester og klaver, anføres å være hans hovedverk.
Kritikk.
En annen komposisjon fra Beethovens hånd, den såkalte «Måneskinnssonaten», er brukt for å fremstille denne måten å oppfatte musikk på som upålitelig og tilfeldig. Det blir hevdet at Beethoven ikke tenkte i programmusikalske baner i det hele tatt da han skrev denne komposisjonen, som egentlig har betegnelsen «Pianosonate nr. 14 i ciss-moll quasi una Fantasia». Tilnavnet "Måneskinnssonaten" stammer fra musikkjournalisten Rellstab etter en båttur på Vierwaldstätter See, flere år etter Beethovens død. Fantasien gir lytteren lov til å fantasere og assosiere.


Olof Huddén.
Olof Huddén (født 11. februar 1923 i Sollentuna, død 2. september 2006) var en svensk skuespiller.
Han hadde bl.a. en gjesterolle i både Fleksnes og Albert og Herbert.


High Voltage (internasjonal).
"High Voltage" er det første internasjonalt utgitte albumet til den australske hardrock-gruppen DC, utgitt på Atlantic Records i 1976. Denne versjonen av "High Voltage" har blitt veldig populær, og den solgte 3 millioner eksemplarer i USA alene. Albumet fikk en del dårlige kritikker da det ble utgitt, inkludert fra musikkmagasinet "Rolling Stone" som kalte albumet en «all-time low» for hardrocksjangeren. Albumet ble gjenutgitt i 2003 som en del av "DC Remasters" serien.
Oversikt.
Før utgivelsen av den internasjonale versjonen av "High Voltage", hadde AC/DC allerede utgitt deres debutalbum under navnet "High Voltage" et år før. Dette albumet ble kun utgitt i Australia og hadde en anderledes sporliste enn den på den internasjonale utgivelsen, som bare inkluderte to sanger fra det originale albumet.Den internasjonale utgivelsen av "High Voltage" hadde også et annerledes albumcover enn den originale, et bilde av Angus Young som ble benyttet på den australske utgivelsen av singelen «It's a Long Way to the Top (If You Wanna Rock 'n' Roll)». En tredje versjon av coveret ble også brukt for den internasjonale originale utgivelsen i Europa.
De fleste utgaver av det internasjonale albumet har en versjon av «It's A Long Way To The Top» som er kortere enn versjonen på den originale australske utgaven. Full-lengde versjonen er på 5:15, mens den redigerte versjonen ender på 5:01. Vinylversjoner av det internasjonale albumet inneholder den redigerte versjonen. Den remastrede CD-versjonen utgitt på Atco Records fra 1994 hadde sangen i full lengde. Den remastrede CD-versjonen utgitt på Epic Records fra 2003 går tilbake til den redigerte versjonen igjen.
Sporliste.
Alle sanger er skrevet av Young, Young, og Scott, unntatt «Can I Sit Next to You Girl» som er skrevet av Young & Young. Publisert av E.B. Marks Corp., BMI.
Spor 7 & 8 var tidligere utgitt på bandets første australske studioalbum "High Voltage" i februar 1975.
Spor 1 – 6 & 9 var tidligere utgitt på bandets andre australske studioalbum "T.N.T." i desember 1975.


Traverse City.
Traverse City er en by i den amerikanske delstaten Michigan, og med 14 532 innbyggere er det den største byen i det nordlige Michigan. Byen ligger i Grand Traverse County, og er administrasjonssentrum i fylket.
Traverse City er på tross av sin moderate størrelse en relativt viktig by. Den er et sentrum for vinproduksjon, og kaller seg selv verdens kirsebær-hovedstad. Hvert år i juli holdes en ukelang kirsebærfestival. Byens flyplass heter Cherry Capital Airport
Byen er et viktig turistmål i Michigan, og er kjent for sine fine strander langs Michigansjøen.


Hendrik Faydherbe.
Hendrik Faydherbe (født i Mechelen 1574 – død 1629) var en flamsk kunstner som hørte til Sint-Lucasgildet i Mechelen. Etternavnet staves på flere ulike måter som for eksempel Fayd'herbe, Faid-herbe og Faijdherbe.
Ved siden av Hendrik var fire medlemmer av familien Faydherbe medlemmer av Mechelens Sint-Lucasgilde: Hendriks bror Antoon (-1653), hans søster Maria (1587–1643), hans sønn Lucas (1617-'97) og Lucas' stefar Maximiliaan Labbe (1590?-1675).
Hendrik Faydherbe var kjent som billedhugger, maler, dikter og forgyller, men også som formann for kammeret for retorikk "De Peoene" i Mechelen.
Han var gift med Cornelia Franchois (Franchoys), Lucas Franchoys den eldres søster og Lucas Franchoys den yngres tante. Sammen fikk de sønnen Lucas, som ble kjent som en av Flanderns mest berømte barokkkunstnere.


Antoon Faydherbe.
Antoon Faydherbe (-1653) var en flamsk billedhugger som hørte til Sint-Lucasgildet. Etternavnet staves på flere ulike måter som for eksempel Fayd'herbe, Faid-herbe og Faijdherbe.
Ved siden av Antoon var fire medlemmer av familien Faydherbe medlemmer av Mechelens Sint-Lucasgilde: Antoons bror Hendrik (1574–1629), hans søster Maria (1587–1643), Hendriks sønn Lucas (1617-'97) og Lucas' stefar Maximiliaan Labbe (1590?-1675).
Fra 1598 gikk Antoon Faydherbe i billedhuggerlære hos Filip Kerael. Han ble akseptert som mester av Mechelens Sint-Lucasgilde 11. juli 1605, og betalte 20 gylden for medlemskapet. Et år senere giftet han seg med Charlotte Van Casteele i St. Romboutskatedralen, sammen fikk de seks døtre.
Faydherbe ble kjent som en viktig billedhuggermester som til og med leverte kunstverk til det spanske kongehuset. Han arbeidet ofte sammen med broren Hendrik, og i løpet av årene hadde rundt femten lærlinger arbeidet i atelieret hans. Blant disse var François Verstraete, som senere også arbeidet i Lucas Faydherbes atelier. I 1620-'21 og 1628-'29 ble han valgt til formann (dekan) for Sint-Lucasgildet. De fleste arbeidene utførte han mellom 1620 og 1640. Blant hans beste verker er en skulptur av Vår frue (1622) som er plassert over likdøren i Dendermondes hovedkirke og statuer av Vår frue av Scherpenheuvel, skåret ut av eketre fra Scherpenheuvel.


Niels Juels gate 32 (Oslo).
Niels Juels gate 32 på Skillebekk i Oslo er en karakteristisk funksjonalistisk villa bygget i 1941. Bygningen er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, også kjent for Kunstnernes Hus (1930), Odd Fellow-gården (1934) og Klingenberg Kino (1938).
Villaen er typisk for den internasjonalt orienterte retningen innenfor norsk tredvetallsarkitektur, utformet etter modernismens tekniske og funksjonelle prinsipper. Bygget er særegent fordi så godt som alle byvillaer i funksjonalistisk stil har pussede fasader mens dette er bygget er i ubehandlet tegl.
Bygningen har et bruttoareal på 548 m² og et boligareal på 380 m², og tomten er på 951 m².
Kulturminne.
Niels Juels gate 32 er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Konsertmester.
Konsertmester er et ord for førstefiolinisten i et symfoniorkester. Konsertmesteren er symfoniorkesterets kunstneriske talsmann vis-à-vis dirigenten. Konsertmesteren er også orkesterets spillende leder, og ofte kalt det personlige bindeleddet mellom dirigent og orkester. Han/hun har ansvaret for å få orkesteret til å fungere sammen som en musikalsk enhet. Det stilles meget høye krav til en konsertmester, både kunstnerisk og menneskelig. Fiolinsoloer som forekommer i orkesterpartituret, spilles av konsertmesteren. Eksempler på dette er Johannes Brahms' symfoni nr. 1 c-moll og Scheherazade av Nicolai Rimsky- Korsakov.


Green Bay (Wisconsin).
Green Bay er en by i den amerikanske delstaten Wisconsin. Byen er hovedsete i Brown County, og har 102 313 innbyggere.
Byen ligger innerst i bukten Bay of Green Bay, en sidearm av Michigansjøen.
Green Bay ble grunnlagt av franskmenn i 1634, først som en handelsstasjon satt opp av oppdageren Jean Nicolet. Stedet fikk bystatus i 1754, og var på denne tiden kjent som "La Baie des Puants". Britene overtok byen i 1761, og i 1783 ble Green Bay en del av Amerikas forente stater.
Byen er kjent for sitt amerikansk fotball-lag Green Bay Packers. Green Bay er den minste byen i USA som har et lag i NFL.


Blådalsvassdraget.
Blådalsvassdraget er et vassdrag mellom Hardangerfjorden og Åkrafjorden. Det renner mellom Folgefonna og Matrefjorden. Nedbørsfeltet er på ca 179 km² og 759 mill m³ og ligger i Kvinnherad og Etne kommuner. Årlig nedbørsmengde i området er på om lag 4000 millimeter.
Vann.
Til vassdraget hører flere vann: Optveitsvatnet, Fjellhaugvatnet, Jamtelandsvatnet, Blådalsvatnet, Mosevatnet, Midtbotnavatnet, Nesjastølvatnet og Staffivatnet.
Kraftutbygging.
Blådalsvassdraget er regulert og utbyggingen startet i 1947. Det er fem kraftstasjoner i vassdraget som eies og drives av Sunnhordland Kraftlag AS. Se Blåfalli kraftverk.


Tom Watson (manager).
Tom Watson (født april 1859, død 6. mai 1915) var en engelsk fotballmanager for klubbene Sunderland og Liverpool.
Historie.
Watson var manager for Sunderland i årene 1889–1896. Under tiden hans der fikk han klubben opp til ligaen, etter å ha vunnet en kvalifiseringskamp mot amatørlaget Sunderland Albion FC. Han vant 3 ligamesterskap i tiden som manager for Sunderland i sesongene 1891/1892, 1892/1893 og 1894/1895. Dette er fremdeles klubbrekord i Sunderland. (2006).
Watson skiftet klubb i 1896 da han ble manager for Liverpool. Her feiret han flere triumfer helt til hans død i 1915. Under hans ledelse vant Liverpool ligaen 2 ganger. Dette var i sesongene 1900/1901 og 1905/1906. Han vant også i sesongen 1900/1901 den lokale turneringen Liverpool Senior Cup som er en lokal turnering for lagene i Liverpool og områdene rundt. I tillegg ledet han Liverpool til seier i Sheriff of London Charity Shield som er forgjengeren til Charity Shield i sesongen 1906/1907. i 1914 ledet han Liverpool til klubbens første FA-Cupfinale hvor Anfield klubben tapte 0-1 for Burnley.


Gerd Wiik.
Gerd Rivedal Wiik (født 28. april 1921, død 2. mai 2005) var en norsk skuespiller.
Har for det meste hatt biroller på film. På TV har hun bl.a. hatt en gjesterolle i komiserien Fleksnes.


Bedford-Stuyvesant.
Bedford-Stuyvesant er et strøk (eng. neighborhood) i den sentrale delen av Brooklyn i New York. Navnet er en utvidelse av navnet på området Bedford for å inkludere området Stuyvesant Heights. «Stuyvesant» er fra Peter Stuyvesant, den siste guvernøren i Nieuw-Nederland.


Aubrey de Coucy.
Aubrey de Coucy var jarl av Northumbria fra 1080, utnevnt av Vilhelm I av England, og inntil han gikk av.
Etter at jarl Waltheof gjorde opprør i 1075 ble fyrstebiskopen av Durham, William Walcher, midlertidig gjort til jarl. I 1080 ga Vilhelm jarldømmet til Aubrey de Coucy, en normannisk adelsmann fra Coucy i Frankrike. Kort tid etter, sannsynligvis det samme året, dro han tilbake til Normandie. Å være jarl i nordlige England var ikke noe han likte (eller innenfor hans kapasitet, han ble sett på som en «av liten nytte i vanskelige omstendigheter»).
Med hans formelle avgang mistet han alle eiendommer som han hadde mange av i Midlands, det området i England som omtrent tilsvarer det gamle kongeriket Mercia. Han ble likevel ikke erstattet før i 1086 da jarldømmet ble gitt til Robert de Mowbray. Kort tid etter ble det gamle jarldømmet inngått i jarldømmene Northumberland og York. Hans engelske landområder ble ikke redistribuert på tiden rundt "Dommedagsboken" ble nedskrevet, og hvor de ble anført som eid av jarl Aubrey (1086). Hans hovedområder ble etter hvert «Honour» («Ære») av Hinckley, en viktig bestanddel av landområdene til de senere jarlene av Leicester.
Litteratur.
De Coucy, Aubrey
De Coucy, Aubrey


Motreformasjonen.
Motreformasjonen er en betegnelse som katolikker bruker på de omfattende endringer innen den romersk-katolske kirken som skjedde ved Konsilet i Trient (1545–1563) og i den etterfølgende tiden, blant annet ved utviklingen og virksomheten knyttet til Jesuittordenen. En regner gjerne at bevegelsen varte til slutten av trettiårskrigen i 1648. Betegnelsen "motreformasjon" brukes av reformatorisk og protestantisk hold om den katolske kirkes tiltak for å få kontroll over de protestantiske kirkene, gjerne med en noe nedlatende undertone.
Endringene i den katolske kirke.
Trientkonsilet kom som følge av all den uro som reformasjonen skapte, men blant de endringene som konsilet fikk igjennom var også reformkrav som var stilt tidligere. En bedre betegnelse kan derfor være Trientreformen, men uttrykket "«motreformasjon»" kan passe i den utstrekning de tiltak som den katolske kirken gjennomførte var for å møte og motarbeide reformasjonen.
Konsilet tok sikte på å søke tilbake til kirkens åndelige utgangspunkt og det ble innført reformer som dannelsen av seminarer for å ruste opp og styrke presteutdannelsen, særlig på områder som kirkens åndelige liv og dens teologiske tradisjoner. Videre ble det åndelige liv i ordensvesenet basert på deres utgangspunkter også styrket og nye åndelige bevegelser med fokus på hengivenhet og nære personlige forhold til Kristus utviklet seg, herunder spanske mystikerne som Ignatius av Loyola, stifteren av Jesuittordenen og de franske åndelige skolene, med blant andre kardinal Pierre de Bérulle.
Kulturelt førte den endringsprosessen til en kulturell oppblomstring, særlig i Sør-Europa, hvor barokken blomstret opp. Politisk førte det til at det spanske kongehuset fikk større innflytelse i katolske kirkesaker på bekostning av de italienske bystatene.
Kriger.
Reformasjonen og motreformasjonen medførte en rekke kriger i Europa. Det var kriger i Nederland, Belgia, nord-Frankrike, Tyskland og Polen. Polen ble på 1560-tallet gjenvunnet permanent for katolikkene. Sverige gikk tapt for den katolikkene ved slaget ved Stångebro 25 september 1598, da den katolske kong Sigismund tapte.
Disse krigene regnes å bli avsluttet med trettiårskrigen, som sluttet i 1648.
Motreformasjonen i Danmark-Norge.
Den første tiden etter reformasjonen fikk de nordiske kirkene stort sett være i fred. Paven og den katolske kirken var de første årene mest opptatt av det som skjedde i Tyskland og nabolandene.
Det ble likevel flere ganger laget planer om å overta makten i Danmark-Norge, blant annet med hjelp av Peder Oxe og senere ved Andreas Lorichs prosjekt ved å overfalle Danmark med spanske styrker.
Etterhvert det ble det opprettet teologiske studier for nordboere i Roma. Senere også i Belgia, Polen og andre steder. Studentene gikk på jesuittiske skoler, og mange fikk studiene gratis. De måtte delta på katolske messer, skrifte og katolsk nattverd. Mange av studentene gikk over til katolisismen, og den mest kjent er Laurentius Nicolai Norvegus. Skolen fikk også godt ry på seg. De var flinke å lære fra seg, de holdt ungdommene i streng kustus og de var billigere enn skoler de konkurrerte med. Flere begynte med misjonsvirksomhet i Norden, med utgangspunkt i Polen og Belgia. Det ble etterhvert også en del katolikker i Norge som mer og mindre skjulte sin tro, blant annet Laurits Clausen Scabo som var biskop i Stavanger og Christoffer Hjort som var rektor ved Oslo skole. I 1602 fikk katolikkene i Norge i en periode en egen geistlig.
I 1604 ble situasjonen for katolikkene forverret. Det ble da forbudt å ansette noen som hadde gått på jesuittiske skoler i stillinger i skoler og kirker. I praksis ble det da slutt med at studenter fra Norge dro til jesuittiske skoler, og mye av kontakten med katolske land forsvant.
I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk. Men omkring midten av 1600-tallet avviklet den katolske kirken sin misjonsvirksomhet, og de fleste aktive forsøk på å re-katolisere Danmark-Norge opphørte.


Mohawk (elv).
Nedslagsfeltet for Hudson-elva som viser elva Mohawk.
Mohawk-elva (engelsk: Mohawk River) er en betydelig elv i den nordlig-sentrale delen av delstaten New York i USA. Elva flyter rundt 230 km øst-sørøst fra Oneida County og renner ut i Hudson-elva nær Albany. Byene Schenectady, Amsterdam, Utica og Rome er bygget på dens bredder. Elven og dens kanaler, Eriekanalen, forbinder Hudson-elva og havna i New York City med De store sjøer ved Buffalo.
Elven har lenge vært viktig for transport og migrasjon vestover som en ferdselsåre mellom Allegheny og Adirondack-høylandene. Den fruktbare dalen har også tiltrukket seg tidlige bosettere, og et antall viktige slag i krigen mot franskmenn og indianere og den amerikanske uavhengighetskrigen ble utkjempet her.
Den midtre strekningen av elva renner gjennom Montgomery County hvor de fleste landsbyene til Mohawk-nasjonen til irokeserne ligger. Mohawkene ble tvunget til å forlate regionen under uavhengighetskrigen.
Den største sideelva er Schoharie Creek.


Erling Viksjø.
a>, 1955-58. Påbygg 1990, Viksjøs arkitektkontor ved Per Viksjø
Erling Viksjø (født 4. juli 1910 i Trondheim, død 2. desember 1971 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av fremste arkitektene innen norsk modernisme, og Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk. Det er likevel delte meninger om hans arkitektur, og deler av hans produksjon er omstridt.
Bakgrunn.
Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt Ove Bang. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen funksjonalismen. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen. Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny regjeringsbygning i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av andre verdenskrig. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.
Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på Grini fangeleir. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige Empirekvartalet opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet. «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over Arne Garborgs plass inngikk i Viksjøs utbyggingsplan, men ble ikke oppført før i 1969-70.
Påvirkning.
Erling Viksjø var påvirket av den franske arkitekten Le Corbusier, noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i Rio de Janeiro fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med Oscar Niemeyer m.fl. Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers Villa Savoye og hans Unité d'Habitation i Marseille.
Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som brutalistisk. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – "beton brut". Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling. Særlig kjent er hans patenterte naturbetong, som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene. Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom Carl Nesjar kom også Pablo Picasso til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og Y-blokken.
Naturbetong ble også brukt i Bergen rådhus (1953–1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro. Han har også tegnet Tromsøbrua.


Kristiania Boxeklub.
Kristiania Boxeklub ble stiftet 15. januar 1909 med tannlegestudent Bjarne Bühring Dehli som formann. Klubben hadde 45 medlemmer fra begynnelsen og trente onsdagene i Turnhallen i Kristiania. På grunn av politiets forbud mot offentlige konkurranser måtte Kristiania Boxeklub legge ned virksomheten året etter. Uten inntekter fra stevner hadde klubben ikke råd til å drive sin virksomhet. Klubben arrangerte det første NM i 1909 og noen propagandastevner i og utenfor Kristiania.


Gustav Holst.
Gustav Holst (født 21. september 1874, død 25. mai 1934) var en engelsk komponist. Han er mest kjent for orkestersuiten "Planetene", som delvis er inspireret av astrologi (Holst var selv astrolog). I "Choral Hymns from the Rig Veda" har Holst selv oversatt teksten fra sanskrit.
Hans musikk og innstilling til livet var under innflytelse av folkemusikk, Østens filosofi og vennskapet med Vaughan Williams.
Han ble verdensberømt på grunn av "Planetene" som er fra 1916 og er en orkestersuite i syv satser.


Bjarne Bühring Dehli.
Bjarne Bühring Dehli (født 10. juli 1884) var en av Norges aller første boksepionerer. Han lærte boksing av sirkusdirektør Karl Norbeck i 1906 og stiftet Kristiania Bokseklub i 1909 som han ledet det året klubben eksisterte. Høsten 1910 ble han ansatt i Christiania Turnforenings Idrætsparti som bokseinstruktør, en jobb han hadde i ett år.
Referanser.
Dehli, Bjarne Bühring


Rombout Faydherbe.
Rombout Faydherbe (født 14. desember 1649 i Mechelen, død ca. 1673 på Naxos?), var en flamsk maler.
Faydherbe var sønn av billedhuggeren og arkitekten Lucas Faydherbe (1617–'97) og sønnesønn av Hendrik Faydherbe. Han gikk i lære hos Jacob Jordaens, Diepenbeeck og hos en av markgreve de Nointels hoffmalere, markgreven var en av Ludvig XIVs ambassadører.
Sytten år gammel ble han knivstukket i ryggen av Cornelis Vanden Brande, 23. mai 1666. Dette skjedde like utenfor «Koepoort», ved «van de Liersesteenweg». Vanden Brande ble 18. mai 1668 idømt en straff på åtte dager på vann og brød, ved siden av at han måtte be om tilgivelse og betale en bot på fjorten Brabantske skillinger. Knivstikket må ha vært livstruende, for domsdokumentene beskriver forbrytelsene blant annet med ordene "op peryckel van sterven" – med fare for å dø.
Fra 1670-'72 var Rombout i Serbia, nærmere bestemt Beograd, og i brevene han skrev hjem var det tydelig at han trivdes. Bortsett fra at han ba om penger, var det eneste han savnet sengetøyet sitt. 22. juli 1671 forteller han at den tyrkiske storvesiren hadde vært i Beograd, og at det i øyeblikket er forbudt å sende proviant dit.
Etter sin «serbiske periode» oppholder han seg i selskapet til Charles Francois Olier, markgreve de Nointel, Frankrikes ambassadør i Konstantinopel. Faydherbe malte portrettene og medaljongene av sultan Mehmed IV og Reiskitab mellom 22. mai og 16. juni 1672, videre malte han også et bilde av Adrianopel (Edirne i dagens Tyrkia) og et portrett av den tyrkiske storvesiren. Portrettet han malte av sultanen var ifølge flere tyrkere en meget god gjengivelse av ham.
20. september 1673 reiste markgreve de Nointel og hans selskap fra Konstantinopel. Med i selskapet var blant annet Faydherbe og hans kollega, maleren J.F. Mareschal. 25. september 1673 gikk ambassadøren og følget hans ombord på et lasteskip i Therapia for å begynne på reisen som blant annet skulle føre dem til de greske øyene. Selskapet besøkte flere steder, som for eksempel Troja, Mykonos og Naxos før de fortsatte videre til Rhodos, Tripoli, Jaffa, Jerusalem, Pireus og Aten. Nointel hadde gitt Rombout Faydherbe i oppdrag å male alt som virket interessant under reisen.
Dessverre kom ikke Rombout til å bli med følget under hele reisen. Enkelte hevder at han døde på slutten av 1673 på øyen Naxos, mens andre vitenskapsmenn ikke er enige i dette. Etter hva Philippus Van Thielen (Jan Philips sønn) fra Graz skrev til Guilliam Forchondt, en handelsmann fra Antwerpen som bodde i Wien, døde Rombout av pest uten at han fortalte hvor det skulle ha skjedd. Brevet er datert 14. desember, og man antar at året var 1673.


Robert de Mowbray.
Robert de Mowbray var jarl av Northumbria fra 1086 da Aubrey de Coucys land og titler endelige ble gitt videre, og han beholdt jarldømmet fram til 1095 da han ble avsatt for å ha gjort opprør mot Vilhelm Rufus, konge av England. Robert de Mowbray var nevø av Geoffrey de Montbray, bishop av Coutances.
Robert de Mowbray ble med i opprøret i 1088 og senere i et opprør i 1095. I dette året nektet han å komme til kong Vilhelm Rufus’ Curia Regis, det trefoldige-årlige hoff hvor beslutninger ble gjort og gitt til de mektige lordene. Vilhelm ledet derfor en hær mot Robert de Mowbray og beseiret ham. Jarlen ble avsatt og fengslet. Etter Robert de Mowbray var det gamle angelsaksiske jarldømmet ubesatt for en tid og i realiteten fjernet. Det ble egentlig aldri besatt igjen før inntil adelsfamilien Percy fra Huset York på 1300-tallet, men da som en del av jarldømmet Northumberland.
De Mowbray, Robert
De Mowbray, Robert


Liste over fylker i Utah.
Utah


Gøril Havrevold.
Gøril Havrevold (født 11. juli 1914 i Stavanger, død 17. mars 1992) var en norsk skuespiller.
Hun debuterte i 1932 på Nationaltheatret der hun var ansatt til 1984. I tillegg til en rekke klassiske komedieroller har hun spilt i Ibsen-stykker fra Solveig i Peer Gynt til fru Sørby i Vildanden.
Har for det meste hatt biroller på film. Hennes filmdebut var allerede i 1932 der hun medvirket i "En glad gutt (film)". I filmen "Dagny" hadde hun en større rolle i filmen. På TV har hun medvirket i en episode av komiserien Fleksnes.
Hun var gift med skuespilleren Olafr Havrevold. Deres datter Berit var gift med arkitekt Hans-Gabriel Finne. Gøril er søster av Gerd Grieg, Ada Kramm, Aud Richter, Stig Egede-Nissen og Oscar Egede-Nissen.
Ekstern lenke.
Havrevold, Gøril


Grameenphone.
Grameenphone er det største mobiltelefonselskapet i Bangladesh. Det er eid 55,8% av det norske telefonselskapet Telenor og 34,2% av Grameen Telecom (eiet av Grameen Bank) og 10% av andre aksjonærer. Grameenphone lanserte sine tjenester i 1997, og var Telenors første satsing i Asia. Grameenphone hadde ved utgangen av fjerde kvartal i 2010 29,97 millioner kunder. 16. november 2009 startet handelen av Grameenphone-aksjer på børsene i Dhaka og Chittagong i Bangladesh.
Village Phone.
Selskapet har et forretningsmessig samarbeid med Grameen Telecom som gir mikrokredittlån til fattige kvinner som bruker lånet til å kjøpe en mobiltelefon som de låner ut til folk. Gjennom et lite påslag på ringeprisen tjener eieren av mobiltelefonen nok til både å betale lånet og til selv å skaffe seg en inntekt.
Det er i dag over 250 000 landsbytelefoner i Bangladesh. Landsbytelefontjenesten i Bangladesh er tilgjengelig for 60 millioner mennesker og gjennomsnittlig telefonbruk for kvinnene i systemet er dobbelt så stor som for vanlige forretningsfolk. I områder hvor vanlig infrastruktur for kommunikasjon ikke er til stede, skaper landsbytelefonene kontakt mellom landsbyer og folk som før ikke hadde slik mulighet.
Økonomi.
Telenor har investert 565 millioner kroner i selskapet, som ble opprettet i 1996. NORAD samt to internasjonale investeringsbanker bidro med penger i oppstarten. Telenors andel var i 2007 vurdert til en verdi på 12,4 milliarder kroner. Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har prøvd å få en realisering av Telenors intensjonsavtale med Grameen Bank om at Telenor skulle selge seg ned i selskapet til fordel for Grameen Bank, men Telenor har ikke vært villige til det.
Grameenphones første resultat som børsnotert selskap var Q4'09. Omsetningen falt med 15,3 prosent sammenlignet med året før. Antall abonnenter økte med 1.274.000 til 23,259 millioner i løpet av kvartalet. Inntjening per kunde (arpu) har falt de siste årene. Investeringskostnadene (CAPEX) var på 349 millioner kroner, ned fra 1.144 millioner kroner samme kvartal 2008.
Kritikk.
Barnearbeid og farlige arbeidsforhold avsløres hos Grameenphone-leverandører. Grameenphone blir inlagt bøter på 300 millioner kroner av myndighetene i Bangladesh for å ha jukset med teletrafikken.


Johan Fillinger.
Johan Fillinger (født 29. juli 1918 i Oslo, død 27. mai 1996 i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør som hadde sitt hovedvirke på teaterscenen. Han tilbrakte det meste av yrkeskarrieren i London. I tillegg var han i New York og Canada.
Fillinger jobbet som oversetter og delvis som regissør ved Nationaltheatret på 1970- og 1980-tallet. Sammen med Ole Paus oversatte han den norske oppføringen av "The Rocky Horror Show", som hadde premiere i 1977. Sangene ble også utgitt på LP-plate (Talent TLS 3032). Fillinger og Anders Hatlo oversatte musikalen "Bloody Mary", som hadde premiere på Chat Noir 30. august 1979. I 1995 var han dramaansvarlig for stykket "Den evige ektemann". Stykket gikk på Intimteatret og hadde Per Chr. Ellefsen og Sven Nordin i hovedrollene. Stykket fikk terningkast fire av "VGs" teateranmelder. Fillinger bodde og arbeidet også flere år i USA og England.
Fillinger forble ugift og hadde ingen barn. Etter mange år som røyker utviklet han lungeemfysem. Han døde i 1996, etter å ha slitt i lengre tid med sykdommen.


Statistikk om Liverpool FC.
Denne artikkelen omhandler statistikk for den engelske fotballklubben Liverpool FC. All Informasjon her er kontrollert på spillerprofilene på http://www.lfchistory.net/
Managere.
Oppdatert: 9. januar 2011.
Kamper.
a> er nummer 18 på listen over spillere med flest kamper for Liverpool.
a> er nummer 15 på listen over spillere med flest ligakamper for Liverpool.
Flest kamper i alle turneringer.
Oppdatert: 5. august 2012
Flest ligakamper.
Oppdatert: 8. januar 2011
Flest Premier League-kamper.
Oppdatert 8. januar 2011
Flest kamper i FA-cupen.
Oppdatert: 8. januar 2011
Flest kamper i Ligacupen.
Oppdatert: 8. januar 2011
Flest kamper i europacupene.
Oppdatert: 8. januar 2011
Flest kamper på rad.
a> er nummer 13 på listen over spillere med flest kamper på rad for Liverpool.
 England - 1966.
Callaghan og Byrne mottok sine medaljer først i 2009
Mål.
a> er nummer 4 på listen over spillere med flest mål for Liverpool.
a> er nummer 7 på listen over spillere med flest ligamål for Liverpool.
Flest mål i alle turneringer.
Oppdatert: 8. januar 2011.
Flest ligamål.
Oppdatert: 8. januar 2011.
Flest mål i Premier League.
Oppdatert: 8. januar 2011.
Flest mål i FA-cupen.
Oppdatert: 8. januar 2011.
a> nummer 11 på listen over spillere med flest mål i Europa-Cupene for Liverpool.
Flest mål i Ligacupen.
Oppdatert: 8. januar 2011.
Flest mål i europacupene.
Oppdatert: 8. januar 2011
Flest mål i en kamp.
Oppdatert: 8. januar 2011
Flest hat-tricks.
Oppdatert: 8. januar 2011
Straffespark - Mål.
Oppdatert: 8. januar 2011.
Straffespark - Bom.
Oppdatert: 8. januar 2011.
Spillere fra ulike nasjoner som har spilt for Liverpool.
Oppdatert: 8. februar 2011.
Land Liverpool har spilt obligatoriske kamper i.
Oppdatert: 30. mars 2009.
Spillere som har blitt byttet ut flest ganger.
Oppdatert: 5. april 2009.
Spillere som har kommet inn som innbytter.
Oppdatert: 17. august 2008.
Toppscorer alle turneringer. Sesong for sesong.
PS!!! Det ble spilt fotball både under 1. og 2. verdenskrig, selv om det ikke var noen liga under krigene. Derfor er det også statistikk for krigsårene.
Toppscorer liga. Sesong for sesong.
I sesongen 1892/1893 spilte Liverpool i Lancashire League. Dette ble ikke regnet som en offisiell liga. Derfor starter statistikken i 1893/1894.
Referanser.
Statistikk


Asbjørn Toms.
Asbjørn Toms (født 20. oktober 1915 – død 2. april 1990) var en norsk skuespiller, regissør og manusforfatter.
Debuterte i 1940 som elev på Det Norske Teatret. Var ansatt der fra 1941 til han gikk av med pensjon i 1986.
Sammen med Alf Prøysen dramatiserte han «Trost i taklampa».
Toms skrev og satte blant annet opp stykket "Konflikt" i 1974 på Riksteatret, et stykke som omhandlet Menstadslaget.
På film hadde han bare biroller.


Steinar Kvale.
Steinar Kvale (født 5. februar 1938, død 12. mars 2008) var en norsk psykolog som i mange år var virksom i Danmark. Kvale ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1964, og dr.philos. samme sted i 1974. Samme år ble han ansatt ved Aarhus Universitet, hvor han fra 1982 var professor i pedagogisk psykologi.
Kvale arbeidet tidlig med metapsykologiske emner, og etablerte seg som en ledende tenker innen den kvalitative forskningstradisjonen. Han nedla også betydelig arbeid i analysen av forholdet mellom psykologien og det postmoderne. Samtidig var Kvale samfunnsmessig engasjert, og påpekte hvordan akademisk psykologi ofte kunne utgjøre et implisitt forsvar for et kapitalistisk system.
Kvale ble æresdoktor ved Göteborgs Universitet i 2001. Han var gift med Tone Saugstad.
Kilde.
Hjort, H., Reichelt, S. & Tschudi, F. (2008). Steinar Kvale (1938 – 2008). "Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45", 610-611.


Artus Quellinus.
Artus Quellinus den gamle (også kjent som Artus Quellien eller Arnoldus Quellien) (døpt i Antwerpen 30. august 1609 – død 23. august 1668) var en fremstående flamsk billedhugger i det 17. århundre. Etternavnet kan også staves Kwelien, Quellincs eller Quellingh. Han var billedhuggeren Erasmus Quellinus' sønn og hans egne sønner, Artus (1625–1700) og Arnold (1653–1686), ble også billedhuggere.
Biografi.
Etter å ha gått i lære hos sin egen far, reiste han på studiereise til Roma i 1634. Der arbeidet han i atelieret til den belgiske billedhuggeren François Duquesnoy og ble påvirket av dennes klassisistiske variant av barokken. I 1639 reiser han tilbake til Antwerpen, der han i 1640 blir medlem av Sint-Lucasgildet og gifter seg med Margaretha Verdussen. I Antwerpen ble han påvirket av Peter Paul Rubens' stil, og etter hvert overtok han farens atelier. Peeter Verbrugghen, Artus Quellinus (hans fetter), Gabriel Grupello og Guillielmus Kerricx gikk i lære hos ham. Muligens var også Louis Willemsens en av lærlingene hans.
Rundt 1648 flyttet han til Amsterdam, der han fikk sitt livs oppdrag: å stå for utsmykningen av det nye rådhuset på Damplassen. Fra 1650 og fjorten år fremover arbeidet han på dette oppdraget der han stort sett leverte tegningene og hans medarbeidere laget statuene og relieffene. Mange av disse arbeidene viser tydelig hvordan klassisismen påvirket billedhuggerkunsten i de forente Nederlandene i det 17. århundre. I begge gavlene plasserte han to rekker statuer som forherliger Amsterdams admiralitets makt på havene, og innvendig i rådhuset føyde han til utallige dekorative arbeider som for eksempel det av Diana og en sørgende karyatide. En av medarbeiderne hans var Rombout Verhulst. Etter at rådhuset var ferdig i 1664, flyttet han tilbake til Antwerpen selv om han hadde fått flere oppdrag i den nordlige delen av Nederlandene.
Verk.
Det viktigste billedhuggerarbeidet i rådhuset ved Damplassen i Amsterdam befinner seg i Vierschaar (rettssalen). De to karyatideparene som gjengir kriminelle kvinner er Artus Quellinus' eget arbeide, og statuene av Kybele, Saturn og Mars som befinner seg i galleriene tilskrives ham også.


Tsjeljabinsk oblast.
Tsjeljabinsk oblast (russisk Челябинская область) er en russisk provins som ligger ved den sørlige delen av Uralfjellene.
Oblasten ligger i det føderale distriktet Ural og grenser i sørøst mot Kasakhstan, i vest mot republikken Basjkortostan, i nord mot Sverdlovsk oblast og Kurgan oblast i øst. Klimaet er typisk kontinentalt, med kalde vinte og varme somre.


Slaget ved Plymouth (1652).
Slaget ved Plymouth fant sted 26. august 1652, under den første engelsk-nederlandske krig. General-til-sjøs George Ayscue ledet en flåte på 40 skip og 5 brannskip som angrep en nederlandsk konvoi på 23 skip og 6 brannskip under ledelse av vise-kommandør Michiel de Ruyter som skulle eskortere handelsskip ut i Atlanterhavet. Før krigen begynte var de to kommandørene venner.
Forskjellen i antall ble oppveid såvel av den dårlige moralen blant leiesoldatene i den engelske konvoien som at de væpnede sjøfolkene ombord på handelsskipene deltok. At De Ruyter satte inn bevæpnede sjømenn var et nytt trekk, soldater hadde ikke blitt satt inn til sjøs på denne måten før. Dette kan sees som en forløper for den nederlandske spesialstyrken korps mariniers som ble offisielt stiftet 13 år senere. En annen faktor var nederlendernes systematiske beskyting av de engelske skipenes master og rigg.
Selv om de engelske skipene var i flertall og bedre bevæpnet, klarte mange av dem ikke å beholde sine posisjoner i angrepslinjen, dermed mistet Ayscue overtaket. Slaget fortsatte hele ettermiddagen. Da kvelden kom, var Ayscue tvunget til å avbryte angrepet. Ayscue avbrøt trefningen og seilte tilbake til Plymouth for reparasjoner av flåten. Han ble forfulgt av de Ruyter som planla å angripe de engelske skipene mens de lå for anker før vinden snudde, mens den nederlandske konvoien seilte videre til Atlanterhavet.
Ingen skip gikk tapt, men begge sidene led tunge tapstall blant mannskapene.
Ayscue utnevnte seg selv til seierherre, noe som ikke overbeviste mange. Han ble fratatt sin kommando og forlot England. Hvorvidt denne reaksjonen ble basert på politiske grunner eller hans krigsinnsats er ukjent.
De britiske skipene (George Ayscue).
Listen over den engelske slagordenen som ble publisert i R.C. Andersons «English Fleet-Lists in the First Dutch War», i "Mariner's Mirror", Vol. XXIV (1938) er ikke komplett. Skip markert med * er usikre. Den engelske betegnelsen som er brukt på skipene som er angitt som linjeskip i listen nedenfor er "merchantman".
De nederlandske skipene (Michiel de Ruyter).
A: Amsterdam, A-VOC: Utstyrt og sendt av VOCs kammer i Amsterdam, F: Friesland (Dokkum), N: Noorder kwartier, R: Rotterdam, R-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Rotterdam, Vl-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Vlissingen, Z – Zeeland.
Referanser.
Plymouth
Plymouth


Antioksidant.
Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer. Innhold av antioksidanter er gunstig for næringsmidler.
Oksidasjon (eller oksidativt stress) er en kjemisk reaksjon, der elektroner overføres fra friske molekyler til andre, oksiderende stoffer. Et eksempel på oksidasjon er et eple som skjæres i to og blir brunt. Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som kan få konsekvenser på cellenivå. Antioksidanter motvirker denne oksidasjonen ved bl.a. å la seg selv oksideres for å beskytte andre molekyler. Frie radikaler er elektroner som blir frigjort gjennom biokjemiske prosesser i kroppen. Frie oksygenradikaler blir dannet når kroppen bruker oksygen for å forbrenne næringsstoffer som fett og karbohydrat. Mange av disse kjemiske stoffene er uheldige for kroppen. Vi kan få for mye av dem gjennom stress, stråling, infeksjoner og tobakkrøyk. Det kan også se ut til at disse frie oksygenradikalene påvirker aldringsprosessen. De kan også føre til forandringer i arvestoffer, DNA. Dette kan igjen føre til kreft og hjerte- og karsykdommer. Antioksidanter beskytter oss mot disse frie radikalene og gjør slik at cellene i kroppen vår ikke blir skadet.
Antioksidanter er for eksempel C- og E-vitamin, lykopen, lutein, betakaroten og selen.
Selv om oksidasjon er en naturlig prosess i kroppen, kan det også være ødeleggende. Derfor har planter og dyr komplekse systemer sammensatt av ulike typer antioksidanter (antioksidant-nettverket), som f.eks. glutation, C-vitamin og E-vitamin, karotenoider som betakaroten, lykopen og lutein, samt enzymer som katalase, superoksid dismutase og ulike typer peroksidase. Lave nivåer av antioksidantmolekyler eller begrensning av antioksidantenzymene fører til oksidativt stress og kan ta livet av eller ødelegge celler.
Kilder til antioksidanter.
Mennesker får tilskudd av antioksidanter gjennom frukt og grønt. Det finnes også andre kilder til antioksidanter, bl.a. krillolje (astaksantin).
Det eksisterer mange ulike typer antioksidanter. Det antas at antioksidantene virker i nettverk med hverandre, det er derfor viktig med et bredt tilskudd av antioksidanter gjennom kostholdet eller, om kostholdet ikke er tilstrekkelig, gjennom kosttilskudd. Det er imidlertid viktig at disse tilskuddene inneholder et bredt spekter av antioksidanter, og at de i størst mulig grad er naturlige og ikke syntetiske. Tilskudd at syntetiske antioksidanter, f.eks. syntetisk betakaroten, kan gi uønskede og skadelige effekter, i motsetning til den positive effekten naturlige antioksidanter har.


Verneplan II for vassdrag.
Verneplan II for vassdrag er den andre av fire verneplaner for vassdrag. Sperstadutvalget, som også utredet den første verneplanen, fortsatte dette arbeidet. Dette resulterte i at Stortinget i 1980 vedtok varig vern av 51 nye vassdragsobjekter og at 133 vassdrag ble vernet midlertidig fram til 1985 sammen med de 51 fra «Verneplan I».
Vernede vassdrag.
Under følger en fylkesvis liste over vassdrag som ble vernet under Verneplan II for vassdrag.


Jazz Police.
Jazz Police (etablert 1988) var en norsk jazzgruppe, initielt med
Atle Pakusch Gundersen gitar, Ole Bendik Eilertsen gitar, bass og vokal, Hector Novas perkusjon og Øivind Hånes tangent og vokal som ga ut "Bizarre Intelligence" (EP, 1988; 2000) og "Dinky Toy Mystery" (1990). Med Tine Asmundsen bass i kvintetts form, spilte de inn "Cavalry" (1992). Etter at Hånes forlot orkesteret, utkom "Tangled" (1993) -- alle utgivelser på Bajkal Records.


Samoas flagg.
Samoas flagg ble tatt i bruk 24. februar 1949.


Tongas flagg.
Tongas flagg ble tatt i bruk 4. november 1875.
Flagget minner om flagget til Røde Kors. Opprinnelig var flagget identisk med Røde Kors' flagg, men for å unngå forvirring ble det endret til dagens flagg. Flagget har vært i bruk siden 1864, men ble offisielt tatt i bruk i 1875. I Tongas grunnlov står det at flagget aldri skal endres.


Lise.
Lise er en opprinnelig nedertysk kortform av kvinnenavnet Elisabeth. Elisabeth er en gresk omskrivelse av det hebraiske Elisjeba som betyr «Gud er fullkommen» eller «hun som ærer Gud».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lise i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Lise har i nyere tid aldri vært blant de mest populære døpenavnene i Norge. Navnet hadde størst popularitet i perioden ca 1960-1990. Populære sammensettinger av navnet er: Anne-Lise, Inger-Lise, Annelise og Trine-Lise.


Perlebiller.
Perlebiller (Scydmaeninae) er en gruppe av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Det er funnet 26 arter i Norge.
Levevis.
Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.
Kilder.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Kjell-Olof Bornemark.
Kjell-Olof Bornemark (født 1924, død 20. september 2006) var en svensk forfatter.
Bornemark var telegrafist i den svenske marinen og handelsflåten fram til 1951. Deretter arbeidet han i forlag, presse og PR-virksomhet, blant annet som sjefredaktør i det sosialistiske politiske tidsskriftet "Tidsignal".
Mellom 1982 og 1994 utga han åtte prisbelønnede thrillere og spionromaner. Bøkene ble oversatt til åtte språk, deriblant fransk, tysk og engelsk.


EasyConnect.
EasyConnect AS er en norsk teleselskap med hovedsete i Bergen. I dag er firmaet mest kjent som selskapet bak Opplysning 1890.


Aktantmodellen.
Aktantmodellen er en analysemodell for tolkning av eventyr og andre litterære tekster. Modellen er presentert av den fransk-litauiske litteraturforskeren Algirdas Greimas. Den bygger på den russiske folkloristen Vladimir Propps undersøkelser av russiske folkeeventyr.
Greimas' poeng er at antall aktanter i et eventyr kan begrenses til seks.


Valborgsnatten.
Valborgsnatten ("Walpurgisnacht" på tysk og "Walpurgis Night" på engelsk) er en katolsk fest som feires til minne om sankt Valborg på kvelden 30. april (valborgsmesseaften) eller natt til 1. mai (valborgsdag). Kvelden og natten markeres samtidig som en tradisjonell vårfest med hedenske røtter i flere land i Nord- og Sentral-Europa; valborgsmesseaften, kvelden før natten, feires på ulikt vis i Sverige, Finland, Estland, Latvia, Tsjekkia, Tyskland og andre områder, blant annet med å brenne bål. Ifølge folketroen holdt heksene heksesabbat denne natten, og bålene skulle beskytte mot onde makter. Samtidig ble husene flere steder pyntet med nyutsprunget løv til 1. mai som en feiring av fruktbarhet og markens grøde.
Valborgsnatten inntreffer et halvt år etter allehelgensnatten (halloween).
Katolsk bakgrunn.
Navnet skriver seg fra den angelsaksiske helgenen Sankt Valborg (Walpurga, ca 710–779). Hun var abbedisse i klosteret i Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Den katolske helgenfeiringen av henne ble imidlertid knyttet til allerede etablerte, hedenske vår- og fruktbarhetsriter fra eldre tid.
Feiring og tradisjoner.
Valborgsmesseaften blir fremdeles feiret blant annet i Sverige, Finland og Tromsø. Tradisjonene varierer, men i Sverige tennes et bål som kalles "majbrasa" eller "valborgsmässobål", og det er ofte fyrverkeri. Ved universitetet i Lund er det også spesielle arrangementer denne "sista april". I Helsingfors blir statuen av Havis Amanda påsatt en studenterlue denne kvelden.


Norsk sjeldenhetskomité for fugl.
Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) er en komite opprettet av Norsk Ornitologisk Forening som arbeider med å kvalitetssikre funn av sjeldne fuglearter i Norge. Årsrapporter over sjeldne funn publiseres i Norsk Ornitologisk Forenings fagtidsskrift "Ornis Norvegica".


Uljanovsk oblast.
Uljanovsk oblast er et russisk fylke som ligger ved elven Volga sentralt i den europeiske delen av Russland.
Uljanovsk fylke ligger nord på den sentraleuropeiske steppen, en fjerdedel av arealet er skogkledd, mens resten er gresssletter og stepper. Den store elven Volga deler fylket i to, det åslendte landet vest for elven som kalles "Volga-opplandet" går opp til 358 moh. mens terrenget i resten av oblasten stort sett er flatt.
Klimaet er kontinentalt, men ustabilt. Gjennomsnittstemperatur er +19°C i juni, og -13°C i januar. Snøen ligger vanligvis fra oktober/november til midten av april, og nattefrost kan forekomme ut mai.
Oblasten grenser mot Tsjuvasjia i nord, Penza oblast i vest, Saratov oblast i sør, Samara oblast i øst og Tatarstan i nordøst.
Regionhovedstaden Uljanovsk som er Russlands syvende største by og fylket er oppkalt etter den sovjetiske revolusjonslederen "Vladimir Iljitsj Uljanov" (Lenin) som ble født i byen i 1870.


Norsk navnekomité for fugl.
Norsk navnekomité for fugl (NNKF) er en komité oppnevnt av Norsk Ornitologisk Forening som fra 1990 til 2008 arbeidet med å sette norske navn på alle verdens rundt 9800 fuglearter.


Åtselbiller.
Åtselbiller (Silphidae) er en gruppe av biller som har en del interessante adferdstrekk. Langt fra alle lever av åtsler, mange av artene er rovdyr eller planteetere. Disse er ganske store og ofte fargerike biller. Det er funnet 17 arter i Norge.
Utseende.
Middelsstore til store biller (3 – 35 mm, de fleste over 10 mm), vanligvis med mørk grunnfarge, men ofte delvis røde eller gule. Gruppen består av to underfamilier som ser nokså forskjellige ut. Underfamilien åtselbiller (Silphinae) er mer eller mindre flate, som oftest matte, og med lite til moderat kølleformede, 11-leddete antenner. Hodet er vanligvis forholdsvis lite og flatt, mellom antennene trukket ut til en kort snute. Det er ikke noe tydelig skille mellom pannen (frons) og munnkanten (clypeus). Brystskjoldet (pronotum) er stort, bredt og flatt, vanligvis minst så bredt som dekkvingene. Dekkvingene er ganske flate med opphøyde lengderibber, og dekker vanligvis hele bakkroppen. Larvene er mørkfargede, flate og harde. Mellomkroppen (thorax) er bredere enn bakkroppen og dekket av store ryggplater.
Underfamilien åtselgravere (Nicrophorinae) er store biller, temmelig sylindriske på form, mer eller mindre blanke med sterkt kølleformede antenner. Antennenes andre ledd er sterkt redusert slik at de virker 10-leddete. Hodet er stort, nesten så bredt som brystskjoldet, og ikke spesielt flattrykt, uten "snute". Pannen (frons) og munnkanten (clypeus) er tydelig skilte med en søm. Brystskjoldet (pronotum) er ikke påfallende stort, omtrent så langt som bredt, og ganske hvelvet, ofte med tydelige knøler eller groper. Det er betydelig smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er ganske høyt hvelvet, uten opphøyde lengderibber, og de er tvert avbrutt og dekker ikke de bakerste bakkroppsleddene. Larvene er som oftest lyse, sylindriske og myke.
Levevis.
Ikke alle åtselbiller lever av åtsel, men blant annet larver av insekter og landlevende lungesnegler.
Slektene "Silpha" og "Phosphuga" er rovdyr som lever av snegler. Den vanligste arten i Norge, svart åtselbille ("Phosphuga atrata") er blankt svart med et hode som er noe forlenget mellom antennene. Dette gjør det enklere for billen å nå inn i sneglehus for å få tak i sneglene. gråsvart åtselbille ("Aclypea opaca") er planteeter, og larvene kan gjøre en del skade på hagevekster. fireprikket åtselbille er et rovdyr som lever av ulike slags insektlarver. Denne forholdsvis sjeldne arten er knyttet til eiketrær, der den jakter på sommerfugllarver. Ellers er medlemmene av underfamilien åtselbiller (Silphinae) stort sett knyttet til store kadavere, som pattedyr og fugler.
Åtselgraverne (Nicrophorinae) lever på små åtsler, som smågnagere og småfugler. De utmerker seg ved sin avanserte yngelpleie. Både moren og faren tar seg av avkommet, noe som er ganske uvanlig blant insekter. Åtselgraverne har utmerket luktesans og flyr godt, så de kan finne et kadaver på lang avstand. Både hanner og hunner blir tiltrukket. Disse går da sammen om å grave ned kadaveret. Hovedårsaken til at de begraver maten er trolig for å hindre at fluer legger egg på den. De rasktvoksende fluelarvene ville da gjerne kunne utkonkurrere åtselgravernes avkom, selv om de voksne billene gjerne spiser fluelarver. Om bakken der åtselet ligger ikke egner seg for graving kan billene flytte det ganske langt (navnet "Nicrophorus" betyr likbærer). Når kadaveret er helt begravet, klemmer billene det sammen til en ball, og fjerner alle hår eller fjær. Billene har parret seg og hunnen legger egg på det sammenrullede åtselet. Hannen forlater nå ynglekammeret, men hunnen blir igjen og venter på at eggene skal klekke. Larvene kan ikke tygge maten selv, men er avhengige at at moren gulper opp halvfordøyd mat til dem.
Om man ser en åtselgraver vil man legge merke til at det ofte sitter mange, ganske store, røde midd på den. Disse er ikke parasitter, men er derimot nyttige for billen. Dette er rovmidd som angriper blant annet egg av fluer, og de bidrar dermed til å holde nede bestandene av dyr som konkurrerer med åtselgravernes larver. Middene hekter seg fast på åtselgraveren og blir dermed transportert til et nytt kadaver. Fanger man en åtselgraver, vil den forsvare seg ved å spy opp sitt illeluktende (og ganske sikkert illesmakende) mageinnhold. Mange åtselgravere er svarte med rødoransje tverrstriper. Disse påfallende fargene tjener trolig som et signal om at billen er usmakelig (såkalt aposematisme). De kan også lage en gnissende lyd ved å gni spissen av dekkvingene mot en skrape på femte bakkroppsledd, dette er trolig også en advarsel.
Kilder.
Sikes, D.S., Trumbo, S.T. & Peck, S.B. 2005. "Silphidae Latreille, 1807, large carrion and burying beetles, Silphidae"


Tuvalus flagg.
Tuvalus flagg ble tatt i bruk da landet fikk sin uavhengighet i 1978, etter utskillelsen fra Gilbertøyene i 1976. Det har lyseblå duk med ni gylne stjerner. Storbritannias flagg vises i øverste venstre hjørne av flagget. Det tidligere flagget (med Gilbertøyene) var også basert på det britiske, men med riksvåpenet.
Stjernene representerer de ni øygruppene som Tuvalu består av. I 1995 ble flagget erstattet av et nytt flagg som ikke var basert på det britiske flagget. Innbyggerne likte imidlertid ikke det nye flagget, de følte at det var et steg i retning av å skifte ut det populære britiske monarkiet med en republikk. Det gamle flagget ble igjen tatt i bruk i 1997, med bare små endringer.


Septiktank.
En septiktank er et lite kloakkrenseanlegg beregnet for en husstand for oppsamling av toalettavfall. Septiktanker brukes hovedsakelig i spredtbygde strøk, der det ikke er utbygd kommunale rensesystemer, på fly, i båter, på tog og i en del fritidshus som mangler tilknytning til kommunalt avløpsnett eller egen brønn med infiltrering.
En septiktank er en slamutskiller, der fast stoff blir liggende igjen, mens væsken føres videre ut til rensing eller i havet. Tanken må tømmes – i de fleste kommuner er dette organisert og utføres av pumpebiler.
I Norge er rundt 20 % av innbyggerne tilkoblet separate (private) avløpsrenseanlegg.


Vanuatus flagg.
Vanuatus flagg er i fargene rødt, grønt, gult og svart. Svart symboliserer landets melanesiske befolkning og jorden, rødt står for enhet og blodet som er felles for alle mennesker, grønt symboliserer øyenes vegetasjon, mens gult står for fred og kristendommens ledende lys. Den gule stripen er utformet som en Y og dette skal representere øygruppen som utgjør Vanuatu. Øyene ligger nemlig som en Y i Stillehavet. I den svarte trekanten ved stangen er det plassert et emblem bestående av en villsvintann med korslagte "namele"-grener innenfor. Villsvintannen er et symbol på velstand, mens "namele"-grenene representerer fred. Grenene, av arten "phoenix sylvestris", har 39 blader tilsvarende det opprinnelige antallet representanter i nasjonalforsamlingen. Flagget er i forholdet 3:5.
Flagget ble vedtatt 5. mars 1980 i påvente av selvstendigheten. Det ble tatt i bruk på uavhengighetsdagen 30. juli 1980. Fargene for regjeringspartiet ved uavhengigheten ble valgt som grunnlag for nasjonalflagget.
Nasjonalflagget føres også som handelsflagg, men Vanuatu fører et eget orlogsflagg. Det er hvitt i forholdet 1:2. og har nasjonalflagget i kantonen.


Tjumen oblast.
Tjumen oblast er et stort russisk fylke som ligger på østsiden av uralfjellene og dekker brorparten av det vestsibirske lavland. En stor del av fylket utgjøres av de to autonome distriktene (okrug) Khanty-Mansia og Jamalo-Nenetsk, uten disse har oblasten et areal på nær 160 tusen km².
Den største elva er Irtysj som renner ut i Ob.


Nestor Burma.
Nestor Burma er en romanfigur skapt i 1942 av forfatteren Léo Malet. Nestor Burma er privatdetektiv, og helten i de fleste av forfatterens bøker, ikke minst i kriminalromanserien Nouveaux mystères de Paris (Nye Paris-mysterier).
Historiene om Nestor Nurma har vært gjenstand for både film- og fjernsynsproduksjoner, og det har blitt laget tegneserier av dem av Jacques Tardi. Etter 1990 er Nestor Burma framfor alt kjent gjennom en fjernsynsserie av samme navn der han spilles av Guy Marchand.
Romaner og noveller av Léo Malet.
NMP = Nouveaux Mystères de Paris (Nye Paris-mysterier). Romanserie som lar detektiven ferdes gjennom de ulike arondissementene i Paris. Arrondissementets nummer er satt etter NMP.


Doping.
Doping betegner bruk av preparater, substanser og prosedyrer som har den hensikt å gi prestasjonsfremmende effekt. Forbudte midler kan også brukes for vektendring for å komme innen ønsket vektklasse, eller for å maskere bruk av andre forbudte midler eller metoder. Disse preparatene, kalt dopingmidler, er definert på idrettens liste over ulovlige medikamenter. Lista, kalt dopinglista'", er under kontinuerlig endring og justering, regulert av den internasjonale antidopingstiftelsen WADA «World Anti-Doping Agency».
Oppdagelse av brudd på dopingreglene kan føre til advarsel, eller utestengelse fra konkurranser på bestemt tid. Den strengeste straffen for første gangs domfelte er to år, mens de som blir tatt for andre gang kan bli utestengt for livstid. Brukere som oppdages kan også bli dømt til å gi fra seg medaljer de har tilegnet seg en periode i forbindelse med den positive prøven.
Hensikten.
Hensikten med bruk av dopingmidler er deres prestasjonsfremmende egenskaper.
Innen idretten er dette regnet som klare brudd på idrettens etiske regler, og idrettens lover, dopingbestemmelsene.
Ved utformingen av listen er det likevel lagt vekt på at det skal være mulig å behandle sykdom. En del langrennsløpere har dispensasjon for å bruke spesielle medisiner på dopinglista mot astmasykdom. En utøver som på grunn av sykdom trenger legemidler på dopinglista, kan få dispensasjon for bruk. En slik dispensasjon kan innebære at utøveren ikke vil kunne konkurrere i en bestemt periode.
Ære, berømmelse og økonomisk gevinst blir nevnt som motivasjon for å bruke dopingmidler for å forbedre sine resultater.
Medikamentgrupper.
Flere grupper medikamenter kan på forskjellig vis være "nyttig" som dopingmiddel. De aller fleste gir bivirkninger og for endel av stoffene kan helserisikoen være stor.
Steroider.
Anabole steroider er egnet til å øke muskelmasse og brukes i treningsperioder. Det har vært relativt mye bruk av anabole steroider i kroppsbyggermiljøene. Anabole steroider kan være nyttige for kreftpasienter for å hindre vekttap.
Anabole steroider gir mange bivirkninger, bl.a. impotens, brystutvikling, aggresjon og andre psykiske forstyrrelser. Det mannlige kjønnshormonet testosteron er ett av mange anabole steroider. Det finnes et stort antall steroider med varierende grad av vevsbyggende effekt, kjønnsstimulerende effekt og effekt på salt og sukkerstoffskiftet.
Adrenerge stoffer.
Midler som adrenalin og efedrin bedrer blodgjennomstrømning i muskulatur og kan gi bedre passasje av luft i luftveiene.
Andre hormoner.
Andre hormoner enn steroider kan også være effektive i dopingsammenheng. Veksthormon vil øke muskelmasse. Veksthormon kan ellers brukes ved kortvoksthet.
Tyroksin som stimulerer stoffskiftet og beslektede midler kan øke ytelsesevnen.
Insulin som påvirker sukkeromsetningen, kan også øke yteevnen.
Antiøstrogene midler er midler som direkte eller med indirekte mekanismer reduserer det normale østrogennivået.
Amfetamin.
Stimulerende midler som amfetamin øker følelsen av våkenhet etc.
Betablokkere.
Betablokkere motvirker noen effekter av adrenalin, og vil virke hemmende i de fleste idretter, men for skyttere vil de dempe den naturlige muskeluroen i hendene, og det blir lettere å holde våpenet stødig.
Vanndrivende midler.
Vanndrivende midler som furosemid og tiazider er egnet til å maskere bruk av andre midler, og de kan være egnet til å komme under en vektgrense i idretter der vekten er viktig.
Hemoglobinstimulerende midler.
Erytropoietin er et hormon som normalt produseres i nyrene og stimulerer produksjon av hemoglobin og røde blodlegemer. Med mer hemoglobin blir oksygen lettere transportert fra lungene til muskulaturen. Dette er effekten som gjør høydetrening nyttig. For noen år siden var det vanskelig å påvise erytropoietin ved laboratorieanalyser.
Hormoinstimulert bloddoping har trolig tatt over for de mer tradisjonelle metodene.
Bloddoping.
Bloddoping innebærer å tappe blod, vanligvis 1/2 liter, og gi det tilbake før konkurranse for å ha mer hemoglobin tilgjengelig og dermed medfører høyere oksygenopptak. Dette var metoden det finske langrennsmiljøet brukte da blodoverføringsutstyr ble oppdaget i søppelet. Ved høy konsentrasjon av hemoglobin og høyt antall røde blodlegemer kan viskositeten i blodet bli høy og det blir tungt å pumpe blodet igjennom blodårene. Denne dopingsmetoden er vanskelig å oppdage, fordi den er i hovedårsak ikke et dopingmiddel, men metoden er likevel ulovlig.
Lover og regler.
Å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler rammes av Straffeloven §162B og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.
Meldeplikten.
En idrettsutøver må levere en grovskisse om hvor han/hun oppholder seg tre måneder på forhånd, slik at vedkommende hver dag hele året kan være tilgjengelig for dopingtest. Dette meldes inn i et internasjonalt digitalt system som blir kalt ADAMS. Dersom utøveren befinner seg andre steder, kan dette bli meldt gjennom SMS. Tre brudd på meldeplikten under atten måneder er grunnlag for anmeldelse.


Oratorium.
Oratorium (kirkelatin, «bedehus», av latin "orare", «be») er et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor. I motsetning til en opera er der ikke kulisser, kostymer og skuespill i et oratorium. Med hensyn til musikalsk stil og form følges de to genrer dog tett sammen, bortsett fra at korstykker forekommer hyppigere i et oratorium enn i en opera. Oratoriets glansperiode var på 1600- og 1700-tallet.
De fleste oratorier har bibelske temaer, men mange komponister, især Georg Friedrich Händel, har skrevet oratorier om verdslige emner fra gresk og romersk mytologi. Emnet er ofte alvorlig og betydningsfullt. Det kan være verdens skapelse eller Jesu liv eller en av de klassiske helter eller profeter.
Handlingen i et oratorium er ofte innskrenket til et minimum. Noen oratorier inneholder ikke noen egentlig fortelling. I et oratorium er fortellingens formål ikke så meget dramatisk som estetisk: gjennom fortellingen struktureres verket musikalsk og får betydning.
Det best kjente oratorium er antagelig Georg Friedrich Händels "Messias". Andre kjente oratorier omfatter "Samson" av Händel, "Juleoratoriet" av Johann Sebastian Bach, "Skapelsen" av Joseph Haydn, "Elias" av Felix Mendelssohn og "Oedipus Rex" av Igor Stravinskij.


Margot Honecker.
Margot Honecker (født 17. april 1927 i Halle som "Margot Feist") var gift med Erich Honecker, og var «minister for "Volksbildung"» i DDR fra 1963 til 1989. Hun stod bl.a. bak «loven om det enhetlige sosialistiske utdannelsessystem», og innførte obligatorisk «forsvarsundervisning» i skolen. Honecker var også ansvarlig for tvangsadopsjon av barn av fengslede politiske dissidenter og «republikkflyktninger». I 1990 flyktet ekteparet Honecker først til Russland, og siden 1992 har hun bodd i Santiago de Chile, hvor hennes datter Sonja Yánez, født Honecker, bor med sin chilenske mann Leo Yánez og sønn Roberto Yánez. Ekteparet Honeckers eiendom i Tyskland ble beslaglagt. Saken hun anla mot den tyske regjeringen for å få tilbake disse verdiene tapte hun i 1999.
Margot Honcecker ble hedret med en orden av Nicaraguas president Daniel Ortega i juli 2008 for å ha arbeidet iherdig for sosialismens sak og for å ha hjulpet Nicaragua. Ordenen ble tildelt både Margot Honecker og hennes avdøde ektemann.


Kortvinger.
Kortvinger (Staphylinidae), også kalt rovbiller, er en meget artsrik gruppe av biller. Det er beskrevet rundt 45 000 arter og mange nye kommer til hvert år, og det er funnet nesten 1 000 arter i Norge, noe som gjør kortvingene til en av de mest artsrike dyrefamiliene overhodet.
De aller fleste kortvinger kjennes lett på at dekkvingene (elytra) er forkortet slik at de ikke dekker mer enn litt av bakkroppen (under halvparten). De kan minne om saksedyr men mangler klypen på bakkroppsspissen. Mange av kortvingene er rovdyr, andre er sopp-etere eller åtseletere. Mange arter er knyttet til maur, såkalte myrmekofiler.
Utseende.
Små til middelsstore (0,5 - 40 mm), ofte slankbygde biller. Kortvinger varierer mye i utseende. Dekkvingene er korte, felles for nesten alle er at dekkvingene ikke dekker hele bakkroppen. Hos de fleste artene dekkes mindre enn halvparten, av bakkroppen. Bare hos noen få arter dekker de hele bakkroppen. Hodet er ofte ganske stort og noe flattrykt, fasettøynene varierer fra ganske små og flate til store og utstående. Antennene er trådformede eller svakt kølleformede, ofte ganske lange og kraftige. Brystskjoldet (pronotum) er gjerne omtrent så langt som bredt og lite bredere enn hodet. Beina er som oftest korte og ofte ganske kraftige. Mange arter er lange og slanke, andre er brede og flate, dråpeformede eller korte og trinne. Mange arter er brune eller svarte men det finnes også en del som er brokete og ganske fargerike. Larvene varierer også mye i utseende men er gjerne langstrakte med korte antenner og to korte haletråder. Bilder av mange ulike medlemmer av denne familien kan finnes på "Atlas of rove beetles (Staphylinidae) of Russia and adjacent countries."
Levevis.
Kortvinger kan finnes i de fleste miljøer på land og i vannkanten, men de går ikke ut i vannet. Mange arter finnes mellom løvstrø på bakken. Noen er knyttet til hule trær, andre lever i reir av fugler eller pattedyr. Mange lever av ulike slags sopp. Én gruppe lever i ganger de graver i mudder langs elver og dammer, også ved havet. Noen arter lever i eller av møkk. Ganske mange arter lever i koloniene til sosiale insekter, særlig i maurtuer, der de på ulike måter utnytter maurene. Mange er gode flygere som kan finnes svermende, andre har reduserte flygevinger.
Systematisk inndeling.
Flere grupper som i dag blir regnet til kortvingene har tidligere blitt regnet som egne familier. Dette gjelder køllebiller (før: Pselaphidae), dråpebiller (før: Scaphidiidae), ribbekortvinger (før: Micropeplidae), perlebiller (før: Scydmaenidae) og Dasycerinae.


Ban Ki-moon.
Ban Ki-moon (født 13. juni 1944 i Chungju i Nord-Chungcheong i Korea, nå i Sør-Korea) er en sørkoreansk politiker og diplomat. Han fikk en bachelorgrad på Seoul nasjonaluniversitet i 1970 og en mastergrad på Harvard universitet i Boston. Han er gift og har en sønn og to døtre. Han var Sør-Koreas utenriksminister fra 2004 til 2006. Han tiltrådte som FNs generalsekretærer 1. januar 2007. Han ble gjenvalgt for sin andre termin som generalsekretær 21. juni 2011, og innehar dermed denne stillingen fram til 31. desember 2016.
Ban ble etter relativt kort tid kritisert for å være både maktesløs og usynlig. Det vakte oppsikt da diplomaten Mona Juul sommeren 2009 beskrev ham som en leder som mangler lederegenskaper og karisma. Uttalelsene ble skrevet i et hemmelig brev fra henne som ble lekket til mediene i august. I samme brev skrev hun også at han hadde stadige raseriutbrudd og at dette gjorde det vanskelig å samarbeide med ham. Hun skrev videre at «Bans stemme på vegne av de fattige knapt nok er blitt registrert».
Som utenriksminister i Sør-Korea var han kjent som «byråkraten», og mange mener at hans lavmælte stil står i kontrast til forgjengeren Kofi Annan. Bans lave profil har blitt hevdet å være en av årsakene til at USA ønsket ham som FN-sjef i 2006.


Punktøyekortvinger.
Punktøyekortvinger (Omaliinae) er en gruppe av biller i familien kortvinger. De kan kjennes fra alle andre kortvinger på at de har punktøyne (ocelli) i pannen. De er små (1 – 7 mm), vanligvis noe flattrykte biller, gul-, brun- eller rødaktige, sjelden svarte. De fleste har en forholdsvis bred kroppsform. Antennene er ofte noe kølleformede. En del arter (bl.a. i slektene "Eusphalerum" og "Anthobium") har forholdsvis lange dekkvinger som dekker det meste av bakkroppen.
Levevis.
De fleste artene lever på bakken, mellom løvstrø eller lignende. Artene i slektene "Eusphalerum" og "Anthophagus" finner man ofte tallrikt på blomster (særlig rogn og mjødurt) der de spiser pollen. Arten "Micralymma marinus", som mangler flygevinger, lever på havstrender. De små og flate artene i slekten "Phloeonomus" lever under barken på døde trær. De bakkelevende artene i slekten "Olophrum" utmerker seg ved å være mest aktive i vinterhalvåret. Arten "Acidota crenata" finner man ofte krypende omkring på snøfenner, der den spiser døde insekter som har blitt blåst ut over fennene.


Forbannelsen 2.
"Forbannelsen 2" er oppfølgeren til den amerikanske skrekkfilmen "Forbannelsen" fra 2004. Filmen ble lansert i 2006 og er den andre filmen i Sonys trilogi "Forbannelsen". "Forbannelsen 2" ble regissert av Takashi Shimizu, som også var regissør av den opprinnelige serien, og manus ble skrevet av Stephen Susco.
Filmen ble produsert av Sam Raimi, og Sarah Michelle Gellar, Amber Tamblyn, Arielle Kebbel og Edison Chen har hovedrollene.
Sitatlinje: "What Was Once Contained, Will Now Be Unleashed"


RAID.
RAID er forkortelse for Redundant Array of Inexpensive Disks ("redundant matrise av billige disker"), også kalt Redundant Array of Independent Disks ("redundant matrise av uavhengige disker") og er en metode for datalagring. Teknologien bygger på at man bruker en serie av enkle harddisker som et samordnet datalager.
RAID er en samleterm for datalagringssystemer som på ulike vis fordeler og duplisere data ut over flere fysiske harddisker. Forskjellige konfigurasjoner refereres som ulike "RAID-nivå" (RAID 0, RAID 1 osv.). Målet med RAID-teknologi er å oppnå større ytelse og økt sikkerhet.
I praksis kombinerer RAID-teknologi flere disker til en enkelt logisk enhet. For operativsystemet, og dermed brukeren, opptrer RAID-serien som én enkelt harddisk på datamaskinen, mens det i virkeligheten er en rekke av harddisker styrt av en RAID-kontroller. Denne kontrollen kan skje i maskinvaren, eller den kan være programvare-basert.
Prinsipper.
"Striping" er en teknikk for å øke lese- og skrivehastigheten til og fra disk. Dette innebærer at data splittes opp og skrives fordelt over flere disker. Man kan da lese inn disse dataene mye hurtigere, siden man kan bruke overføringskapasiteten fra alle diskene samtidig. RAID 0 er en ren striping.
"Speiling" vil si at samme data skrives på flere steder samtidig, vanligvis på to disker. Disse diskene er da eksakte kopier av hverandre. Dette gir også bedre ytelse og sjansen for å miste data på grunn av diskkrasj reduseres vesentlig. Hvis en disk får en feil kan man bare sett inn en ny og kopiere over dataene fra den bevarte disken. RAID 1 er et rent speilet system.
"Paritetsbit" er en bit som beregnes ut fra en sett av andre bits. Hvis man for eksempler har de binære verdiene A1=0011, A2=0101 og A3=0000 kan man generere modulo-2-summen Ap=0010 (Ap = A1 XOR A2 XOR A3). Modulo-2-sum er 1 hvis et odde antall blokker har 1 og 0 hvis et like antall blokker har 1. Dette bygger på det matematiske prinsippet eksklusiv disjunksjon. Hvis en av verdiene går tapt i en diskkrasj kan man rekonstruere den ut fra de andre diskene. Man kan da sikre seg mot et diskkrasj uten å doble alle data. RAID 3 er enkleste variant av dette prinsippet.
RAID 0.
RAID 0 (også kjent som et "stripet sett") deler data jevnt over to eller flere disker uten paritetsinformasjon for redundans. Dette var ikke et av de originale RAID-nivåene, og er altså ikke redundant. Hensikten er å øke ytelsen, men det kan også være en måte å skape større logiske disker ut av flere mindre fysiske.
Et RAID 0 kan lages av disker av forskjellig størrelse, men bidraget fra hver enkelt disk er begrenset til størrelsen på den minste disken. For eksempel: Hvis en 600 GB disk stripes sammen med en 500 GB disk så er størrelsen på settet 1000 GB (500 GB + 500 GB, eller det dobbelte av den minste disken).
Ideell oppførsel for et RAID 0 vil være hvor I/O-operasjonene (altså lesing og skriving) deles opp i blokker av lik størrelse og spres jevnt utover begge diskene. RAID 0 med flere disker er mulig, men påliteligheten til settet er lik gjennomsnittlig pålitelighet til diskene delt på antall disker i settet. Dette vil si at påliteligheten er omtrent omvendt proporsjonal med antall disker – et sett med to disker er altså halvparten så pålitelig som en enkelt disk. Grunnen til dette er at filsystemet er spredt over alle diskene. Hvis én disk feiler, så er dataene i hele settet i utgangspunktet tapt. Deler av dataene kan tenkelig hentes ut med spesialverktøy.
Blokkstørrelsen kan i teorien være så liten som en byte, men er nesten alltid en multippel av harddiskens sektorstørrelse på 512 bytes. Dette lar hver disk søke uavhengig når data skrives eller leses i en vilkårlig rekkefølge. Hvis sektoren er spredt jevnt utover så vil den oppfattede søketiden være noe mellom den raskest og seneste søketiden for alle diskene i settet. Dette er fordi alle diskene må lese sin del av dataene før I/O-operasjonene kan fullføres. Søketiden ligger vanligvis på litt mer enn det én enkelt disk ville ligge på, da rotasjonen til diskene er synkronisert. Overføringshastigheten til settet vil være den samlede overføringshastigheten til alle diskene, bare begrenset av RAID-kontrolleren.
RAID 6.
RAID 6 er ulike metoder for å bevare alle data ved flere samtidige diskkrasj. En variant av dette er hammingkodet RAID 6 som tåler to samtidige diskkrasj. I denne konfigurasjonen nummererer man diskene og alle toerpotenser blir parietetsdisker (Disk 1, 2, 4, 8 osv.). Maksimalt antall disker totalt blir 2k - 1, der "k" er antall parietetsdisker.
Nøstede RAIDnivåer.
Man opererer også med nøstede RAID-nivåer, som er kombinasjoner av de nevnte nivåene. F.eks. er det vanlig at man striper data i tillegg til å spre parietetsdataene. Dette kan da betegnes RAID 5+0.
I RAID 10 (også kjent som RAID 1+0) har alle diskene en speiling og i tillegg er dataene stripet ut over parene (RAID 1 kombinert med RAID 0). Dette er i ferd med å bli et vanlig oppsett i store datasenter. Årsaken til at man kan tillate seg så stor redundans er at harddisker har blitt så store og billige at kostnaden er liten i forhold til fordelene ved å ha et enkelt og robust oppsett.


Xenopsykologi.
Xenopsykologi av gresk Xenos "Fremmed" referer til forsøkene på å forestille seg hvordan intelligens vil gi seg utslag for vesener fra andre solsystemer i verdensrommet.
NASA har tatt temaet alvorlig. I noen av romsondene som er sendt ut, er der lagt inn en informasjonsbit om jorden og menneskene i en form som man håper er universell. Dette i tillegg til at sonden sender «Her er jeg-» signaler på så mange frekvenser som praktisk mulig (batterikapasitet).
Fra jorden lyttes det mot verdensrommet i alle strålingsspektre og bølgelengder, med backing av store dekodingsprogrammer i håp om at det skal finnes signaler som kan stamme fra andre intelligente vesener der ute. Ennå er det ikke offisielt bekreftet noe funn – men hvem vet – -?
Science Fiction-forfattere har selvsagt tatt fatt i temaet, og det er vel fra dem uttrykket ble lansert.


Buschwhacker.
Buschwhacker er et uttrykk for NASCAR-førere som vanligvis kjører i den øverste serien Nextel Cup, men som samtidig regelmessig kjører løp i den lavere serien Busch Series. Kritikere hevder Buschwhackers stjeler sjanser fra mindre erfarne førere, mens mange tilhengere hevder at Busch Series ville forsvunnet hvis det ikke hadde vært for Nextel-førerne og det antall publikummere de trekker til Busch-løpene.
Fordi løpene sjelden kjøres samtidig er det mulig å kjøre tilnærmet komplette sesonger i begge serier samtidig. Vanligvis kjøres Busch Series-løp på lørdager, mens Nextel Cup-løpene kjøres på søndager, og nesten alltid på samme bane. Dette, kombinert med at det er svært få og små forskjeller på bilene som brukes i de to seriene, gjør at førerne på den måten får ekstra trening før Nextel-løpene på søndagen.


Scott Pruett.
Donald Scott Pruett (født 24. mars 1960 i Sacramento, California) er en amerikansk motorsportfører, som blant annet har kjørt eller kjører i NASCAR, Champ Car, IMSA, Trans-Am og Grand-Am.
Pruett startet løpskarrieren som go-kart-fører som åtteåring, og vant ti profesjonelle mesterskap i go-kart. På 1980-tallet ble han etablert som en av USAs største motorsportførere, og vant blant annet to mesterskap i IMSA og tre mesterskap i Trans-Am.
På 1990-tallet kjørte Pruett i CART (nå "Champ Car")-serien. Fra 1988 til 1999 startet han i 145 løp, vant to løp og havnet på pallen femten ganger. Deretter debuterte han i NASCARs Nextel Cup i 2000, med liten suksess. Året etter gikk han tilbake til sportsbilløp, og vant sitt tredje mesterskap i Trans-Am i 2003. Siden 2004 har han kjørt i Grand-Am. Pruett kjører fortsatt i NASCARs gateløp.


Christian Fittipaldi.
Christian Fittipaldi (født 18. januar 1971 i Sāo Paulo, Brasil) er sønn av den tidligere racerføreren Wilson Fittipaldi, og nevø av dobbel verdensmester i Formel 1, Emerson Fittipaldi. Christian var en populær fører tidlig på 1990-tallet, og kjørte 43 Grand Prix-løp for Minardi og Footwork mellom og.
Fra 1995 til 2002 kjørte han Champcar for Walker Racing og Haas Racing. Han vant to løp på 135 starter. Hans Champcar-karriere ble hemmet av to beinbrudd.
I 2001 og 2002 kjørte Fittipaldi tre løp i NASCAR, uten særlig suksess. Til tross for dette vakte han interesse hos Richard Petty, som ansatte ham som fører i Winston Cup for 2003-sesongen. Heller ikke nå gjorde han særlig suksess, og han forsvant ut av NASCAR etter 2003-sesongen.


USAs Grand Prix.
USAs Grand Prix ("United States Grand Prix") er et motorsport-arrangement som har blitt arrangert årlig siden 1959 på flere forskjellige steder, først som en del av American Grand Prize-serien, og senere som en del av verdensmesterskapet i Formel 1.
Vinnere av USAs Grand Prix.
"Løp markert med rosa bakgrunn var ikke en del av Formel 1-verdensmesterskapet."
Grand Prix
USA


Førstesekretær.
Førstesekretær er en tittel brukt i forskjellige sammenhenger. I diplomatiet er det en tittel for en høytstående tjenestemann ved en ambassade. I flere kommunistiske stater var det tittelen for lederen av kommunistpartiet, og i realiteten staten. I offentlig forvaltning er førstesekretær en saksbehandlerstilling, plassert under konsulent.


Ebonitt.
Ebonitt er hard gummi. Den er som oftest brunsvart, og fremstilles av naturgummi eller syntetiske diengummityper. Ebonitt fremstilles ved vulkanisering med relativt store mengder svovel, 20-50 deler per 100 deler gummi (mot bare 2-3 deler svovel i vanlig myk gummi). Ebonitt kan nærmest klassifiseres som «herdeplast».
Ebonitt er fremdeles en del brukt til bilbatterikasser og korrosjonsbeskyttende belegg i tanker i kjemisk industri. Det brukes også til munnstykker hos klarinetter og saksofoner og eksklusive fluesneller som snellene til Edward vom Hofe.


Ordknappen.
Ordknappen er en hedersbevisning, som ble utdelt første gang den 31. august 2006, fra Leser søker bok til «autoriserte forfattere/illustratører/oversettere – for alle». Ordknappen 2006 ble delt ut av kulturminister Trond Giske til forfatterne LSB har jobbet med det siste året.
Navnet er en allusjon til Svømmeknappen, og utdelerne mener at «På samme måte som med svømmeknappen, har den som mottar Ordknappen tilbakelagt en utfordrende distanse og dermed vist sine ferdigheter innenfor en viktig disiplin», bøker for lesesvake voksne.
Ordknappen 2007.
Prisen ble i 2007 utdelt av lederen av Stortingets familie- og kulturkomite, May-Helen Molvær Grimstad.
Ordknappen 2008.
Prisen ble i 2008 utdelt av lederen av Forfatterforeningen, Anne Oterholm.
Ordknappen 2010.
Prisen ble i 2009 utdelt av forfatter og journalist Olav Viksmo Slettan.


Claus Reitmaier.
Claus Reitmaier (født 17. mars 1964) er en tidligere tysk fotballkeeper. Reitmaier kom til Norge og Lillestrøm etter at han i Tyskland fikk beskjed om at han var for gammel for Bundesliga. Han har han spilt 334 kamper i Bundesligaen.
Akkurat nå er han keepertrener for den tyske klubben Hamburger SV.


Omvei.
Omvei er vanligvis den ikke retteste vei til et forhåndsbestemt mål. Når man fra gammelt av gjorde en omvei, var det fordi man hadde et ærende langs denne. I dag gjør man seg omveier fordi den vanlige veien er sperret (omkjøring) eller fordi man ikke har det så travelt.
Omvei nyttes ofte om den talte innledning når emnet en vil ta opp er ømtålig – «jeg kunne jo ikke ta det for brått».
For en filosofisk eller kunstnerisk anlagt person vil omveien ofte være den mest opplevelsesrike og kreative. Den norske forfatteren Lars Saabye Christensen har sammen med fotografen Bård Løken laget en bok som heter" Norske omveier - i blues og bilder". ISBN 82-458-0738-9
Grüne Ruten, Margerittruten i Danmark og nasjonale turistveier i Norge viser at også turistbransjen er blitt oppmerksom på fenomenet.


Melinda Gates.
Melinda French Gates (født Melinda Ann French 15. august 1964) er en tidligere Microsoft-leder med ansvar for Microsoft Publisher, Microsoft Bob, Microsoft Encarta og Microsoft Expedia. I 1994 giftet hun seg med Bill Gates, grunnleggeren av Microsoft. De har tre barn.
Melinda er født og oppvokst i Dallas i Texas.
Sammen med mannen grunnla Melinda Bill & Melinda Gates Foundation, en veldedighetsorganisasjon og de har donert over 24 milliarder amerikanske dollar til stiftelsen. I desember 2005 ble hun, sammen med mannen Bill Gates og musikeren Bono, kåret til «Årets person» av "Time Magazine".


Baba O'Riley.
«Baba O'Riley» er en sang av den engelske musikkgruppa The Who. Sangen ble spilt inn i mai 1971 og er åpningssporet på albumet "Who's Next" i 1971. Sangen fikk sitt navn fra den indiske gururen Meher Baba (av iransk slekt) og den amerikanske komponisten Terry Riley. Synthesizer-delen bygger på Terry Rileys komposisjoner og de kjente F-C-Bb akkordene. I synthesizerprogrammeringen er det lagt inn biografiske data fra Meher Babas liv og disse bestemmer de ulike variasjonene. Meher Babas tanker har vært en viktig inspirasjonskilde for komponisten Pete Townshend. Townshend hadde en ide om at de kunne plukke ut tilfeldige enkeltpersoner fra publikum på konserter og legge inn tilsvarende biografiske data og spille av dette som bakgrunn. Dette ble ikke realisert.
Sangen blir enkelte ganger kalt Teenage Wasteland, utfra en linje mot slutten av sangen, som egentlig er en referanse til hvordan det så ut etter Woodstockfestivalen i New York i 1969.
Det var trommeslager Keith Moon som hadde ideen til fiolin-soloen mot slutten av sangen, hvor sangen endrer fra hard rock til såkalt klezmer-stil. Dave Arbus fra bandet "East of Eden" spiller fiolin. På konserter erstatter vokalisten Roger Daltrey fiolinsoloen med en munnspill-solo.
Sangen er en The Who-klassisker og er kjent fra musikkhistorien på linje med Led Zeppelins «Stairway to Heaven», Lynyrd Skynyrds «Free Bird», og Queens «Bohemian Rhapsody» som en av de største rockesangene gjennom tidene og blir brukt i mange sammenhenger, blant annet som kjenningsmelodi i TV-serien og den er med i filmer som American Beauty, Summer of Sam, The Girl Next Door, Fever Pitch og Invincible, den siste fra 2006.
Kjente grupper, som blant andre Grateful Dead, Pearl Jam og Nirvana, har spilt inn versjoner av sangen.


Geleyn Evertsen.
Geleyn Evertsen (født 22. januar 1655 i Vlissingen, død 25. juli 1721 i Middelburg) var en nederlandsk admiral som levde i det 17. århundre.
Geleyn var admiral-løytnant Cornelis Evertsen den gamles åttende og yngste sønn, bror til admiral Cornelis Evertsen den yngste (som ble kalt "Keesje den Duvel" (norsk djevelen Kees) fordi han var bråsint) og nevø av vise-admiral Cornelis Evertsen den unge (sønn av admiral-løytnant Johan Evertsen). Geleyn var den trettende av slekten som tjente Nederlandene på sjøen. Han beskrives som en pen mann, åpenhjertig og vam mot sine offiserer utenfor tjeneste, men ellers streng og nøyaktig. Han hadde et jevnt humør, var gavmild mot sine underoffiserer, konverserte gjerne med sine likemenn og ærbødig og trofast i forhold til sine foresatte. Da han døde etterlot han seg ikke noe annet hos dem som hadde kjent ham enn et godt navn og et godt minne.
Elleve år gammel fulgte han i sin fars og sine brødres fotspor og tok hyre, først og fremst under nevøen Cornelis Evertsen som Geleyn kalte sin «sjø-far». Etter å ha seilt både på handels- og kaperskip en periode kom han fra 1672 i tjeneste his Zeelands admiralitet som løytnant. Han deltok i slagene under den tredje engelsk-nederlandske krig, som slaget i Solebay, slaget i Schooneveld og slaget ved Kijkduin. Under den fransk-nederlandske krigen ble han såret under Michiel de Ruyters mislykkede anfall på den franske øyen Martinique. I 1677 ble han forfremmet til kaptein, og deltok han i aksjonen ved Göteborg der mange av Nederlands skip ble senket. I 1683 deltok han under admiral Schepers i operasjonene i Østersjøen ombord på skipet «Delft». 1. april 1685 ble han forfremmet til schout-bij-nacht. Han seilte sammen med stattholder Vilhelm III ombord på «Veere» da han ville invadere Storbritannia og avsette kong Jakob II i 1688.
Mellom 1688 og 1695 kjempet han sammen med engelskmennene mot Ludvig XIV av Frankrikes hurtig voksende flåte. I 1690 deltok han under admiral Philips van Almondes i hans aksjon da den kombinerte spanske og nederlandske flåten skulle bringe den spanske kongens brud Anna, datter av Pfalz' kurfyrste, til Spania. Takket være uvær, motvind og andre omstendigheter forlot ikke flåten Torbay før midten av mars. Videre deltok han i kapringen av Cork og Kinsdale. Under slaget ved La Hougue i 1692 da 15 av den franske flåtens skip gikk tapt ble hans innsats lagt merke til. Fra 1693-'97 seilte han i Nordsjøen, Middelhavet, på Schelde og i konvoitjeneste til Spania. 17. april 1695 ble han forfremmet til vise-admiral. I 1700 deltok han i det engelske bombardementet av København før han gikk over til å kommandere en blokadeflåte i striden mot kaperne fra Dunkerque frem til 1703.
Etter 1703 reiste han ikke ut på flere tokt for den nederlandske flåten, Vilhelm III hadde befalt at en felles flåte alltid skulle kommanderes av en engelskmann selv om han var av lavere rang enn en nederlandsk. Så lenge Vilhelm III levde ble dette akseptert, men etter hans død nektet de høyere offiserene å la seg fornedre på denne måten og var det kun offiserer av lavere rang som reiste ut.
22. juni 1707 etterfulgte Evertsen sin avdøde bror Cornelis som admiral-løytnant. Geleyn Evertsen hadde da han døde barnløs i 1721 vært gift to ganger, og han etterlot seg 200 000 gylden. I arven er medregnet landstedet Zeerust og et hus i Middelburg.
Referanser.
Evertsen, Geleyn
Evertsen, Geleyn
Evertsen, Geleyn
Evertsen, Geleyn


Barry St. Leger.
Barrimore Matthew St. Leger (ofte stavet "St. Ledger") (ca 1733–1789) var en britisk oberst som ledet en invasjonsstyrke under den amerikanske uavhengighetskrigen.
St. Leger ble døpt 1. mai 1733 i County Kildare i Irland. Han var sønnen til sir John St. Leger og Lavina Pennefather, ble utdannet ved Eton College og University of Cambridge.
Han sluttet seg til British Army i april 1756 og tjenestegjorde som menig i 28. infanteri. Han kjempet under kommando av general Abercrombie i Canada i 1758 under beleiringen av Louisbourg på Cape Breton Island og under Wolfe i 1759 i beleiringen av Quebec.
Han ble forfremmet til brigadermajor i juli 1760 og tjenestegjorde som stabsoffiser under felttoget mot Montreal som ble ledet av James Murray. 16. september 1762 ble St. Leger forfremmet til major.
Mens han var oberstløytnant i 34. infanteri i 1777, ble han valgt til å lede den vestlige offensiven som dannet en gren i Saratogafelttoget. John Burgoyne gjorde ham til midlertidig brigadegeneral for dette oppdraget slik at han hadde høyere grad enn offiserene i militsen som deltok.
Han rykket frem med sine styrker til Fort Stanwix, men fant det godt beskyttet og satte i gang en beleiring. Han slo tilbake den amerikanske militsens forsøk på å bryte beleiringen ved å overfalle Nicholas Herkimers styrke i slaget ved Oriskany i 1777.
Da ryktene om en unnsetningsstyrke under Benedict Arnold nådde ham, var han tvunget til å trekke seg tilbake til Canada.


Fort Stanwix.
Fort Stanwix var et fort som ble bygget i 1758 av den britiske generalen John Stanwix i dagens Rome i New York. Fortet bevoktet en passasje for bæring av kanoer kjent som "Oneida Carrying Place" under krigen mot franskmenn og indianere. Et rekonstruert fort har blitt bygget på stedet av National Park Service, og "Fort Stanwix National Monument" ligger i sentrum av dagens by.
I 1768 var Fort Stanwix stedet for viktige forhandlinger mellom britene og irokeserne, arrangert av William Johnson. Formålet med konferansen var å reforhandle grensen mellom indianernes land og hvit bosetning som var satt i proklamasjonen i 1763. Den britiske regjeringen håpet at en ny grense ville gjøre slutt på de ødeleggende voldelighetene i grenseområdet som var blitt både kostbar og problematisk. Indianerne håpet at en ny permanent grense kunne begrense den hvite kolonielle ekspansjonen.
Den endelige avtalen ble signert den 5. november og flyttet den tidligere grensen mye lenger vest. Irokeserne hadde i praksis avstått Kentucky til de hvite. Men indianerne som faktisk brukte områdene i Kentucky, hovedsakelig shawneene, delawarer og cherokeer, hadde ingen rolle i forhandlingene. I stedet for å sikre fred, la Fort Stanwix-avtalen grunnlaget for den neste runden med fiendtligheter.
Fort Schuyler.
I den amerikanske uavhengighetskrigen ble det forlatte Fort Stanwix gjenoppbygget av amerikanske styrker og gitt navnet Fort Schuyler, selv om mange fortsatte å kalle det Fort Stanwix. 3. august 1777 ble fortet angrepet av britiske styrker under general Barry St. Leger som del av en angrep fra tre kanter (se Saratogafelttoget) for å knuse de amerikanske styrkene i New York. Fortets kommandant, oberst Peter Gansevoort, forkastet overgivelsesbetingelsene som britene tilbød. Dermed ble det satt i gang en beleiring.
Slaget ved Oriskany ble utkjempet da en amerikanske unnsetningsstyrke ledet av general Nicholas Herkimer ble tatt i bakhold av britiske styrker, lojalister og deres indianske allierte. Mens mange av beleirerne deltok i slaget, samlet forsvarerne av fortet seg og angrep fiendens leir, stjal forsyninger og ødela fiendens lagre. Demoraliserte og svakere trakk britene seg tilbake da de hørte rykter om nok en unnsetningsstyrke ledet av general Benedict Arnold. Den britiske fiaskoen var et alvorlig tilbakeslag og førte til slutt til nederlaget til general John Burgoyne i slaget ved Saratoga.
Fortet var det eneste som ikke ble erobret av eller overgitt til britiske styrker, og var gjennom hele krigen okkupert av amerikanske styrker. Fortet var stedet for nok en avtale mellom amerikanerne og indianerne i 1784.


Halden Atletklubb.
Halden Atletklubb ble stiftet 4. mars 1911 som Halden Brydeklub. Haldor Kristiansen var klubbens første formann.
Boksing.
Boksing ble først tatt opp på programmet i 1919 og klubben skiftet da navnet til Halden Atletklubb. Frem til 1937 erobret klubben 33 kretsmesterskap. Forgrunnsfigurer var Karl August Pettersen, Oskar Andersen og Kjell Andersen. Karl August Pettersen tok bronse i NM 1928 og i
NM 1929 i mellomvekt.
Bokseinteressen i klubben avtok og bokserne startet egen forening, Halden Bokseklubb, etter 1937.


Sverri Dahl.
Sverri Dahl (født 17. januar 1954 i Tórshavn på Færøyene) er en norsk sanger, keyboardist, låtskriver
og musikkprodusent. Han er medlem i gruppene ZOO og Banana Airlines. Sverri Dahl kom til Norge tidlig på 1960-tallet, og vokste opp i Svolvær. I 1969 ble han medlem i gruppa "Ludo" i Svolvær, og i 1972 ble han med i gruppa "Focus", som senere skiftet navn til ZOO. Sverri Dahl var vokalist på ZOOs første singel, "Ormen Lange" (1974), som ble en Norsktopp-hit og en kjent låt i folkrock-sjangeren.
Da Ketil Stokkan startet i ZOO i 1977 ble Stokkan den viktigste låtskriveren i gruppa, men etterhvert markerte Dahl seg som både vokalist og opphavsmann til flere av gruppas kjente låter. Blant annet sang Dahl "Du e'kje her", som var skrevet av Stokkan, samt låten "Slogfunk" som flere av ZOO-medlemmene sto bak. Av kjente Dahl-komposisjoner fra ZOO-tiden finner vi blant annet "Head and Tail", "Sammen igjen", "Du kan bære gå", "Jeg Robot", "Si det", "Vitamin", "Opera" og "Leit tel du finn".
ZOO ble oppløst i 1983 og Sverri Dahl startet som soloartist med singelen "Dans videre". Singelen ble godt mottatt av flere men ingen stor salgssuksess. Dahl tok videre i mot tilbudet om å bli med i Banana Airlines som keyboardist, sammen med blant annet tidligere ZOO-bassist Royer Larsen og ZOO-trommeslager Rudi Høynes.
ZOO ble samlet igjen i 1999 etter NRK-opptreden hos Tore på sporet, og Sverri Dahl er fremdeles sentral i begge gruppene. Han har også spilt i duo med Banana Airlines-gitarist Roy Stenersen. Dahl har også bidratt med mye av låtmaterialet til Banana Airlines samt TV-serien "Vaktmestern", i tillegg til å virke som låtskriver og musikkprodusent for flere andre nordnorske artister.
Sverri Dahl og Ketil Stokkan planlegger ny plate med ZOO, men pr. høsten 2006 er det usikkert når den vil bli gjort ferdig og utgitt.


Jonas Eilertsen.
Jonas Stein Eilertsen (født 30. juni 1984) er en norsk politiker (V).
Eilertsen var førstekandidat for Tromsø Venstre ved kommunevalget i 2011. Eilertsen ble valgt til kommunestyret i Tromsø i 2007 og gjenvalgt i 2011. Fra 19.oktober 2011 er han byråd for næring, kultur og idrett.
Eilertsen er vokst opp i Tromsø, der han begynte på allmennlinja på Kongsbakken videregående skole. Etter å ha fullført det første året, flyttet han til Frankrike, hvor han fullførte videregående skole. Han har studert statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og jobbet som lektor ved Kongsbakken videregående skole før han ble byråd.


Audun Vindøy.
Audun Vindøy (født 23. januar 1982) fra Slependen i Bærum er tidligere nestleder i Unge Venstre. Han har også vært fylkesleder i Sør-Trøndelag Unge Venstre.
Vindøy, Audun


Anne Solsvik.
Anne Solsvik på Venstres Landsmøte i Stavanger 2009
Anne Solsvik (født 25. februar 1981 i Arendal) er er tidligere leder i Unge Venstre og personlig rådgiver for Venstre-leder Trine Skei Grande.
Hun har tidligere også vært nestleder og internasjonal leder i Unge Venstre, og har jobbet som politisk rådgiver for Venstre på Stortinget. Hun gikk av som leder på landsmøte i Bergen i 2010 etter å ha sittet i tre perioder.
Hun ble i 2007 innvalgt som representant for Venstre i kommunestyret i Arendal. Ved stortingsvalget i 2009 stilte hun som andrekandidat på Venstres liste i Aust-Agder.
Solsvik er bosatt i Oslo med sin samboer.
Eksterne lenker.
Solsvik, Anne
Solsvik, Anne


Kafé.
a> i Skippergata 3 i Oslo.
En kafé er et serveringssted og en offentlig og sosial møteplass som en mellomting mellom en restaurant og en bar. Som det fremgår av navnet, er slike steder forbundet med servering av kaffe, men vareutvalget omfatter gjerne også andre drikker, kaker og varme og kalde småretter. Dette er også opprinnelsen til kaféene, som ble populære samlingssteder i Europa på 1600-tallet nettopp ved introduksjonen av kaffe. Gjestene i en kafé sitter vanligvis ved småbord og serveringen foregår enten fra bak en disk eller ved bordene. Kaféer er typisk åpne på dagtid og ikke seint utover kveldene.


Saratoga i New York.
Saratoga er en landsby i Saratoga County i New York i USA. I folketellingen i 2000 hadde stedet 5141 innbyggere.
Det er kanskje best kjent for stedet der den britiske generalen John Burgoyne overgav seg til general Horatio Gates i den kontinentale armé på slutten av slaget ved Saratoga. Dette slaget blir ofte kalt vendepunktet for koloniene under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Landsbyen ble først bosatt på slutten av det 17. århundre og ble etablert i 1788 mens den fremdeles tilhørte Albany County i New York og ble en av de opprinnelige landsbyene da Saratoga County ble opprettet i 1791. Landsbyen mistet noe av sitt opprinnelige territorium da nyere landsbyer ble opprettet i Saratoga County.


Rudi Høynes.
Rudi Einar Høynes (født 11. august 1955 på Stokmarknes) er en norsk trommeslager. Han er blant annet medlem i gruppene ZOO og Banana Airlines.
I 1971 ble Høynes medlem i gruppa "Focus", som senere skiftet navn til ZOO. I tillegg til å være en meget velrenommert trommeslager sang han også bakgrunnsvokal og skrev enkelte låter i gruppa. I 1982 sluttet han i ZOO, og var senere med på å starte Banana Airlines hvor han også bidro med både låtmateriale og vokal. Han ble med i ZOO igjen da ZOO ble gjenforent i 1999. Siden da har han vært aktiv i både ZOO og Banana Airlines. Han har også spilt i flere andre lokale band de siste årene, blant annet bluesbandet "Broke & Hungry" i 2001 og bandet "TooRaLoo" som spiller keltisk folkrock.
Rudi Høynes er utdannet sosionom, bosatt i Drammen og jobber i NAV Drammen.


Guams flagg.
Guams flagg ble tatt i bruk 9. februar 1948. Territorialflagget er mørkeblått med en smal, rød ramme på alle fire sidene. I sentrum av flagget er det en ellipseformet bilde som forestiller en strandscene med en kano med seil og en palme med ordet "GUAM" i rød skrift.


Det spesielle forholdet.
USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston S. Churchill symboliserer «det spesielle forholdet» mellom Storbritannia og USA
Det spesielle forholdet (engelsk The special relationship) er et uttrykk som karakteriserer det nære politiske, diplomatiske, historiske og kulturelle forholdet mellom USA og noen av samveldelandene, spesielt Storbritannia. Det har også blitt brukt for å beskrive det nære forhold mellom Storbritannias statsminister Tony Blair og USAs president George W. Bush.


Det engelske kaos under Stefan.
Segelet til keiserinne Maud; MATHILDIS DEI GRACIA ROMANORUM REGINA.
Stefan av Blois, som tok makten i England.
Det engelske kaos under Stefan, på engelsk ofte kalt «The Anarchy», refererer til en periode i engelsk historie med borgerkrig, kaos og en ustabil regjering i regjeringstiden til kong Stefan av England (1135–1154).
Bakgrunn.
Stefan var en kong Henrik Is (regjeringstid 1100–1135) yndlingsnevø. Henriks eneste legitime sønn druknet da "Det hvite skip" sank i Den engelske kanal i 1120. Henrik utpekte da sin datter Matilda av England (også kjent som keiserinne Maud) til arving til den engelske tronen. Han tvang deretter sine baroner, inkludert Stefan, til å sverge troskap til henne, ikke bare én gang, men flere ganger. Matilda var likevel kontroversiell og gikk imot all sedvane — ingen kvinne hadde noen gang styrt over hele England på egne vegne. Noe som ytterligere forverret situasjonen var Matildas giftemål med Geoffrey av Anjou som hadde et særdeles dårlig rykte i England, først og fremst fordi han kom fra Anjou som hadde forsøkt å erobre hertugdømmet Normandie, hvilket innebar et fiendskap med alle normannerne i både England og Normandie.
Stefan griper makten.
Da kong Henrik I døde i 1135 hastet Stefan til England. Hans hensikt var å kreve kongetronen til tross for det faktum at baronene allerede syntes å ville velge hans eldre bror, Theobald, hertug av Blois, til konge. Stefan skyndte seg til London og klarte å bli valgt til konge av hovedstadens borgere. Disse anså det som sin gamle hevdvunne rett å velge kongen. Stefan reiste fra London til Winchester hvor han med støtte fra sin yngre bror biskop Henry sikret seg skattkammeret. I tillegg sikret han seg støtte fra både erkebiskop William Corbeil og «chief justiciar», Roger av Salisbury.
Baronene foretrakk Stefan framfor Matilda og ratifiserte troneovertagelsen. Opposisjonen kom fra Matildas illegitime halvbror Robert av Gloucester som aldri støttet Stefan, men så på ham som en rival. Erkebiskopen av Canterbury og pave Innocent II støttet også Stefan. Matildas beste støtte kom da hennes onkel, kong David I av Skottland invaderte Northumberland, offisielt på hennes vegne. Svært få kamper kom i gang, men Thurstan, erkebiskopen av York, organiserte og vant Fanenes slag på Stefans vegne i august 1138. Slaget ble et av de mest ydmykende nederlag for Skottland noensinne.
Stefans dårlige valg.
Senere det samme året valgte Robert av Gloucester side og gikk i allianse med Matilda. I mellomtiden fattet Stefan en rekke dårlig beslutninger som skapte harme blant hans tidligere tilhengere og de vendte seg mot ham. Hans egen bror, Henry, biskop av Winchester, havnet også på opposisjonens side etter at Stefan hadde arrestert flere av landets prominente biskoper. For biskop Henry var det et direkte angrep på kirken selv.
I 1139 kom Matilda til England og tok inn på festningen Arundel Castle. Stefan tillot henne å reise til Bristol for å møte Robert av Gloucester, antagelig fordi han da hadde sine fiender samlet på ett sted. En annen betydelig motstander var Ranulf av Chester som hadde reist til Lincoln og erobret festningen der. Til tross for at Stefan tilsynelatende inngikk en fredsavtale med Ranulf, svarte han på en bønn fra borgerne i Lincoln om angripe festningen som Ranulf hadde besatt. Ranulf fikk nyss på disse planene, klarte å unnslippe og samlet en hærstyrke av riddere. Han kunne gjøre det i full forståelse med sin svigerfar, Robert av Gloucester.
Stefan mister tronen.
Det eneste slaget som fulgte den 2. februar 1141 ble et knusende nederlag for Stefan. Han ble fengslet i Bristol, og Matilda kunne midlertidig styre landet fra London. Imidlertid gjorde hennes arrogante og hovmodige vesen henne forhatt, og hun følte etter hvert at det var best å flytte til Oxford.
I september 1141 falt Robert av Gloucester i hendene på Stefans hustru Matilda av Boulogne og Stefans offiser, leiesoldaten William av Ypres. Matilda besluttet å få Robert løslatt ved å utveksle ham med Stefan, noe som da brakte ham tilbake på kongetronen. Han holdt nå det meste av landet og beleiret Matilda i festningen Oxford Castle. Hennes flukt om natten og gjennom snøen til Wallingford har blitt en legendarisk fortelling i engelsk historie.
Borgerkrigens lidelser.
Kaoset fortsatte gjennom hele Stefans regjeringstid, selv etter at Matilda hadde dratt tilbake til Anjou etter Robert av Gloucesters død i 1147. "Peterborough-krøniken" inneholder en øyevitneskildring fra borgerkrigen og de lidelser den førte med seg. Ifølge denne krøniken var Stefan en «softe and gode» mann som «no iustice didde», og «Crist and alle his sayntes slept». Dette og «mare thanne we cunnen sæin, we tholeden xix wintre for ure sinnes», hvilket betyr at «Kristus og alle helgnene sov» og «mer enn hva vi kan si, vi led i 19 vintre for våre synder». Lidelsene kom som en følge av mangel på styring, mangel på sikkerhet og mangelen på trygghet, hvilket har gitt perioden dets navn, "kaoset".
Henrik blir arving til tronen.
Stefan hadde selv dårlig helse på denne tiden, og han fikk ytterligere en knekk da hans eldste sønn, Eustace, plutselig døde i 1153. Stefan hadde ønsket Eustace kronet i sin egen levetid, men paven nektet å tillate det og faktisk holdt England under «interdict» for en tid på grunn av denne kranglingen.
Matildas sønn, den framtidige kong Henrik II av England, hadde nå vokst opp og blitt en dyktig militær taktiker og en besluttsom motstander. Han kom til England med den hensikt å erobre tronen. Winchester-traktaten (også kjent som Wallingford-traktaten) som de to mennene signerte i november 1153 gjorde at Stefan anerkjente Henrik som sin tronarving.
Det hadde gått ryktene i mange år om at Stefan var Henriks biologiske far og disse ryktene fikk fornyet kraft på grunn av traktaten. At ryktene skulle være riktige er aldri blitt bevist og betraktes heller ikke som sannsynlige. Stefan hadde også en annen sønn, William av Blois, som ikke kom i betraktning.


Lasse Kolstad.
Lars «Lasse» Kolstad (født 10. januar 1922 i Kristiania, død 14. januar 2012 i Oslo) var en norsk skuespiller og sanger. På scenen var han best kjent fra rollen som Tevje i stykket "Spelemann på taket" og på radio som fortellerstemmen i det kjente kriminalhørespillet "Dickie Dick Dickens". På TV huskes han fra rollen som Skipper Worse i mini-serien "Skipper Worse". Kolstad spilte i en rekke musikaler i løpet av sin karriere, hovedsakelig på Det norske teatret hvor han var ansatt i over 30 år.
Kolstad var særlig kjent for sin malmfulle barytonstemme.
Personlig liv.
Lasse Kolstad vokste opp i Oslo som bror til den senere kjente skuespilleren Henki Kolstad. I 1940 var han russepresident i Oslo, men den tyske invasjonen satte en demper på russefeiringen. Lasse var gift med skuespillerinne Bab Christensen. Sammen har de adoptivsønnen Lars Michael Kolstad, (født 1965), inspisient ved Den Norske Opera & Ballett.
Kolstad døde 14. januar 2012 på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Han ble 90 år.
Teater.
Kolstad debuterte i 1943 på Trøndelag Teater, der han var ansatt til 1949. Etter det var han ansatt ved Centralteatret 1949–50, Edderkoppen 1950–52, Riksteatret 1952–56, Fjernsynsteatret 1965–69 og ved Det Norske Teatret i 1956–65 og fra 1969 til han gikk av med pensjon i 1992. Han deltok imidlertid på scenen i en rekke forestillinger etter det.
Kolstads største suksess var som Tevye i musikalen "Spelemann på taket", med 400 forestillinger siden 1968. Fra Fjernsynsteatret er han særlig kjent for sin rolle som "Skipper Worse" i serien med samme tittel "(se filmografi)". Etter ti års pause gjorde han i 2002 comeback i Det Norske Teatrets musikalkavalkade "Musical Musikal", som også ble vist i TV.
Av Kolstads klassiske roller av betydning kan en nevne hans rolle som Caliban i Shakespeares "Stormen" og tittelrollen i "Macbeth", videre som Teramenes i Racines "Fedra". Han spilte tittelrollen i "Peer Gynt" (1962), dr. Stckman i "En folkefiende" og grosserer Werle i "Vildanden". Han hadde også flere roller Det norske teaters uroppførelse av "Keisar og galilear", i Sam Beskows regi. Med sin kraftfulle og rike stemmemateriale var han en av Det norske teaters fremste krefter i musikkoppsetninger; til hans største suksesser hører tittelrollen i "Zorba" og rollen som Tevje i "Spellemann på taket", som gav ham Kritikerprisen i 1968. Fra Fjernsynsteatret huskes han særlig for tittelrollen i Tore Breda Thorsens miniserie av Kiellands "Skipper Worse" (1968), og som Claudius i "Det lykkelige valg" (1968).
Musikk og musikaler.
Kolstad hadde en omfattende karriere som musikalskuespiller på Det Norske Teatret over periodens sentrale musikaler. Utover "Zorba" og "Spellemann på taket", hadde han sentrale roller som blant annet Robert i "Oh, mein Papa!" (1958), Bruno og sersjanten i "Tingel Tangel i natt" (1959, også på EP fra forestillingen sammen med Astrid Folstad). Han hadde videre roller som Curly i Richard Rodgers og Hammersteins "Oklahoma" (1960), og som Gustav Snekkersveen i Alf Prøysens "Trost i taklampa" (1963). Han har gjort omtrent like stor innsats i teatrets mange kabareter og show, som i "Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris" (148 forestillinger fra 1975 og dobbelt-LP), Evert Taube-forestillingen "Så lenge skuta kan gå" (211 forestillinger fra 1978 og dobbelt-LP), Mikis Theodorakis-forestillingen "Snart gryr ein morgon!" (1982) og Stephen Sondheim-kabareten "Send inn ein klovn!" (1984). I teatrets nybygg har han deltatt i "Cabaret Becaud", samt hatt egen soloforestilling på hovedscenen og en hovedrolle i Bentein Baardsons oppsetning av "Tolvskillingsoperaen".
Platekarrieren til Kolstad er stort sett knyttet til musikalene og kabaretforestillingene, men han finnes med Robert Levins orkester med Kristian Haugers og Gunnar Kaspersens «"En liten ridetur på pappas kne"» og «"Kykeliky"» (1953). Han deltok sammen med bl.a. Botten Soot og Sølvi Wang på «"Barna i fjøset"» (1973). Singlen «"Jeg har en pike"»/«"Vil du hilse der hjemme"» ble gitt ut i kjølvannet av "Windjammer", og mer nostalgisk sang han «"Christian Radich"»/«"Hils fra meg der hjemme"» (1974). Han deltok også på flere barneplater, blant dem på fem Doffen-plater (1950–63) og én LP med "Tubaen Tobby/Tubaen Tobby på sirkus" (1970).
Kolstad platedebuterte i 1949 med «Gammeldags» («"I'm Strictly on the Corny Side"»)/«"Sjømannstrall"» ("Så juger vi litt").
Film, TV og radio.
Kolstad filmdebuterte 1953 i Nils R. Müllers "Skøytekongen", og hadde ellers sentrale roller i filmer som "Kanarifuglen" (1973) og thrilleren "Bortreist på ubestemt tid" (1974) (begge i regi av Pål Bang-Hansen).
Sett bort fra opptredener i Fjernsynsteatret, TV-debuterte Kolstad 1981 i den norske komiserien "Fleksnes", hvor han hadde en sentral rolle i episoden "Dobbeltgjengeren". Han hadde også en rolle i den norske påskekrimserien "SK 917 har nettopp landet" (1984). I TV-sammenheng huskes han kanskje best for den markante fortellerstemmen i den populære julekalenderserien "The julekalender", som gikk på TV 2 i 1994.
På begynnelsen av 1960-tallet hadde Kolstad, sammen med Sverre Hansen, den bærende rollen som fortelleren i den kjente radiohørespillserien "Dickie Dick Dickens". Serien har gått flere ganger i reprise på NRK radio, senest i 2007.


Dassault Super Étendard.
Dassault Super Étendard er et fransk hangarskip-basert angrepsfly som er i bruk i den franske og argentinske marinen. Et mindre antall var også i bruk i det irakiske luftforsvaret under Iran–Irak-krigen.
Historie og utvikling.
Flyet er en videreutvikling av Étendard IVM som opprinnelig var ment som en erstating for en hangarskip-basert variant av SEPECAT Jaguar, kalt "Jaguar M", fram til denne planen ble kansellert av politiske årsaker.
Den første prototypen fløy første gang 28. oktober 1974. Den franske marinen bestilte i første omgang 60 fly, som ble levert i 1978. Den argentinske marinen bestilte 14. Super Étendard ble utviklet i parallell med en luftavfyrt variant av Aérospatiales sjømålsmissil, AM 39 Exocet. Disse missilene ble levert til både Frankrike og Argentina.
Under Falklandskrigen hadde Argentina fem Super Étendard-fly og fem Exocet missiler. Alle de 5 missilene ble brukt under krigen – ett av missilene senket destroyeren "HMS Sheffield" og ett missil senket forsyningsskipet "MV Atlantic Conveyor". Destroyeren "HMS Glamorgan" ble også skadet av en Exocet, men det missilet var avfyrt fra land.
Fem Super Étendard ble i 1983 utlånt til Irak mens de ventet på en leveranse av Dassault Mirage F1 de hadde bestilt. Disse flyene brukte Exocet med stor suksess mot Irans oljetankere i den persiske gulf før de ble returnert til Frankrike i 1985.


Kilian Stumpf.
Kilian Stumpf, kinesisk: Ji Lian Yunfeng eller Ji Laoye (født 14. september 1655 i Würzburg i Tyskland, død 24. juli 1720 i Beijing i Kina var en jesuittprest som virket som misjonær i Kina. Han var direktør for det astronomiske byrå i Beijing og visitator for jesuitterordenens misjoner i Det fjerne Østen.
Stumpf fikk sin grunnutdannelse ved et jesuittgymnas og studerte videre filosofi og naturvitenskaper ved universitetet i Würzburg. Etter magisterprøven inntrådte han den 17. juli 1673 i Jesu Selskap. Han virket som lærer og sjelesørger, men bad flere ganger om å bli sendt som misjonær til Kina.Først i 1689 ble ønsket hans oppfylt.
Etter en tre år lang reise fra Lisboa (1691–1694) ankom han Kanton. Først var han en periode i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
På grunn av de tekniske ferdigheter han hadde lagt for dagen ved reparasjonen av matematisk-astronomiske instrumenter kalte Kangxi-keiseren ham til Beijing i 1695. Der startet han straks den første glassblåserhytte i hele Kina og underviste i produksjonen av krystall.
Til samme tid var ritestriden i Kina på vei mot et nytt høydepunkt. I 1693 hadde den apostoliske vikar av Fujian, msgr. Charles Maigrot i et eget mandat ilagt en rekke lokale og strenge forbud mot jesuittenes misjonsmetode, og sendt mandatet til Det hellige Officium i Vatikanet i håp om at Roma ville gi det almen virkning. Pater Stump, som i 1700 var blitt valgt til apostolisk notar for jesuittene i Kina, måtte oversette, forfatte eller sammenstille en rekke forsvarsskrifter for jesuittenes holdning til ritusspørsmålet. I anledning av besøket av den pavelige legat "a latere", biskop Charles-Thomas Maillard de Tournon (1705–1710), som fikk to høytidelige audienser hos keiseren, sammenfattet Stumpf på grunnlag av sine medbrødres brev og skrifter såvel som fra kinesiske og mandsjuriske originaldokumenter sine berømte "Acta Pekinensia". Der ble forløpet av legatens besøk fastholdt kronologisk og i stor detalj på ca. 1500 sider.
I 1710 ble Stumpf rektor for jesuittkollegiet i Beijing, men han virket også ved det keiserlige hoffet ved det astronomiske byrå, og han var samtidig jesuittordenens notar og prokurator for ritespørsmålene. I 1711 ble han direktør for det astronomiske-matematiske byrå, og beholdt denne stillingen til 1719.
I 1714 ble Stumpf valgt for en fireårsperiode som visitator for sin orden i Det fjerne Østen, og hadde dermed kun jesuittgeneralsuperioren i Roma som foresatt. Hans virke ble preget av en rekke problemer i tiden: For det første på grunn av den tilspissede ritestriden (1707: Tournons «Nanjing-edikt», 1715: Den apostoliske konstitusjon "«Ex illa die»" som bekreftet riteforbudet for hele Kina), for det andre på grunn med problemer innen jesuittordenen mellom portugisiske og franske jesuitter – her følte seg Stump seg bundet av de gamle portugisiske padroadorettigheter. Han appellerte både til Roma og til keiseren i Wien og sendte dem grundsige utredninger. Men hans forsvarsskrift for jesuittene, "Informatio pro veritate" (1717) ble til og med satt på index. Men også forholdet til den kristenvennlige Kangxi-keiseren forverret seg: Denne keiser som i 1692 hadde utstedt et enestående toleranseedikt for de kristne ble mer og mer mistroisk overfor den kristne misjon etter at pave Klemens XI ila og til tross for appeller fastholdt riteforbudet. I 1717 undertegnet han et dekret mot kristendommen i Kina – det var bare takket være hoffjesuittenes innflytelse som førte til at dekretet ikke kom fullt ut til gjeldende.
Stumpfs siste leveår ble formørket av den truende undergang av misjonen. Men også noen egenrådige beslutninger han hadde fattet som astronomidirektør (han beordret at gamle instrumenter skulle smeltes ned) bragte ham i unåde hos keiseren. I 1719 overlot han derfor sitt embede til sin landsmann jesuittpateren Ignaz Kögler (1680–1746).
Han døde av en nyre- og blærelidelse, og ble begravet ved siden av Matteo Ricci. En keiserlig prins betalte for begravelsen på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Stumpf, Kilian
Stumpf, Kilian
Stumpf, Kilian
Stumpf, Kilian
Stumpf, Kilian
Stumpf, Kilian


Bar (utested).
En bar er et serveringssted som kjennetegnes ved at varene serveres over en høy disk. Ordet kommer av det engelske ordet for en avlang gjenstand eller plate «"a bar"». Ordet brukes for øvrig i engelsk dagligtale i samband med ting som sjokoladeplate, «"a chocolate bar"» og kujern, «"a crowbar"». På norsk finner vi ordet i «gullbarre».
For mange er nok barer ensbetydende med alkoholservering (sprit, drinker, øl eller vin), men dette er slett ikke tilfelle da det finnes et vell av barer som serverer en mengde andre ting, som for eksempel isbarer og kaffebarer, osv. En annen ting som gjerne kjennetegner en bar, er at vareutvalget (sortimentet) gjerne begrenser seg til en avgrenset nisje, for eksempel ved at det kun selges alkohol der, eller kun iskrem, men dette er ikke bestandig like strengt gjennomført. De fleste skjenkesteder med bar serverer for eksempel gjerne små varmretter, kaker og ikke minst peanøtter og snacks i tillegg til sitt øvrige sortiment.
En bar er gjerne en del av en større forretning som et kjøpesenter, en pub eller en kafé.
Ofte har baren høye barstoler stilt opp langs bardisken, så gjestene skal ha noe å lene seg på mens de bestiller eller nyter det de har bestilt. Flere detaljer knyttet til barer er at de ofte har et fotgelender langs underkanten, samt ting som kleshengere festet like under bordkanten. I gamle westernfilmer kommer man dessuten ikke unna spyttebakken som alltid var fast inventar ved barene.


Leonhard Nilsen & Sønner.
Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) er et norsk, familieeid entreprenørselskap. Selskapet har base på Strandland ved Risøyhamn i Andøy kommune i Nordland. Selskapet driver blant annet tunnelbygging og veibygging, og det har vært driftsentreprenør i flere gruveselskaper i Nord-Norge.Leonhard Nilsen & Sønner AS ble etablert i 1961. Til sammen har LNS-konsernet rundt 600 ansatte. Administrerende direktør i selskapet er Malvin Nilsen.
Blant prosjektene selskapet har vært engasjert i er Steigentunnelen og Korgfjelltunnelen. Selskapet har også vært engasjert i arbeidet med Lofotens fastlandsforbindelse. Siden 2004 har Leonhard Nilsen & Sønner eid gruveselskapet Skaland Graphite AS på Senja. Selskapet er også engasjert i gruvedrift på Svalbard.
Siden 2004 har selskapet vært engasjert av Kongsberg Satellite Service AS, for å utføre arbeid på Trollstasjonen i Antarktis. Arbeidet er bare i drift i den antarktiske sommersesong, dvs. mellom november og februar.
Trollstasjonen er imidlertid bemannet hele året.Transport av personel til og fra stasjonen skjer med fly fra Sør-Afrika, på en egen flyplass av is aom planeres på nytt hvert år.
LNS bygger infrastruktur i form av kabelgater og veier, samt fundamentering og montering av antanner. Disse antennene benyttes bl.a. av NASA og EUMETSAT. EUMETSAT forsker blant annet på miljø- og klimaendringer
LNS har også vært entreprenør for Svalbard globale frøhvelv, som ble åpnet februar 2008. Prosjektet er finansiert som et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matepartementet.
Frøhvelvet er bygget inn i fjellet, og holer en konstant temperatur på minus 18 grader. Frøhvelvet er byget for å bevare frø fra de vekster som er aller viktigst for den globale matsikkerheten.
Frøhvelvet ble kåret til "Årets anlegg 2008" av den norske byggebransjen.
Foruten flere byggeprosjekter innenlands har LNS drevet prosjekter på Island (Almannaskardtunnelen i 2004) og ekspanderer nå (2008) til Chile, hvor selskapet skal drive tunneler, fjellhaller og gruvedrift


Irtysj.
Irtysj (russisk: Иртыш; kasakisk: Ertis / Ертiс; kinesisk: 额尔齐斯河, pinyin: "É'ěrqísī hé"; mongolsk: Эрчис мөрөн, Иртеш, İrteş) er en elv i det vestlige Sibir som har sine kilder i Altaifjellene i Xinjiang i det nordvestre Kina under navnet "Ertix He", hvor den renner 525 km. På vei nordover renner Irtysj gjennom det nordøstlige Kasakhstan i 1 835 km, før den går inn i Russland i 2 010 km hvor den forener seg med elva Ob etter 4 248 km. Sammen med Ob sitt nedre løp danner den det syvende lengste vassdrag i verden på 5 410 km.
Elva er seilbar når den er isfri i tiden april til november. Omsk er den største elvehavnen i vest-sibir,
andre større byer ved Irtysj er Semipalatinsk og Pavlodar. Langs elva finnes det flere store vannkraftprosjekter og den er tildels kraftig forurenset fra byer og industri langs løpet. Lengst oppe i elva bygger kineserne ut Kalashuke-demningen.


Liste over jarler av York.
Jarl av York var en tittel som kom etter "konge av Jorvik" og fulgt av tittelen "hertug av York". Tittelen hertug av York ble opprettet for Edmund av Langley, den fjerde overlevende sønn av kong Edvard III av England i 1348.
Eksterne lenker.
York


Randy Johnson.
Randall David Johnson (født 10. september 1963 i Walnut Creek,California), er en venstrehendt pitcher for New York Yankees. Han er hele 210 cm høy, og har på grunn av dette fått kallenavnet "Den store enheten" ("The Big Unit"). Han har vært den lengste baseballspilleren gjennom historien i MLB, helt frem til 2002. Han har en av de beste fastballs innen sporten, ofte når han hastigheter opp mot 100mph, altså 160 km/h. Han har vunnet utmerkelsen som beste pitcher i MLB "Cy Young Award" fem ganger.
Har spilt for Montreal Expos 1988-1989, Seattle Mariners 1989-1998, Houston Astros 1998, Arizona Diamondbacks 1999-2004 og New York Yankees siden 2005.


Pamp.
Pamp er en betegnelse for en mektig og/eller rik person. Ordet kommer fra svensk og betyr egentlig "tjukkas". Pamp brukes ofte for å betegne en person som har kommet seg opp i en ledende stilling, for eksempel innenfor et politisk parti, ("partipamp") eller fagorganisasjon. Uttrykket brukes også spøkefullt om tillitsvalgt i annen organisasjon, for eksempel student- eller idrettsorganisasjon.
En pamp kan ofte være begunstiget med frynsegoder, uten medførende plikter.


Tom Stiansen.
Tom Stiansen (født 3. september 1970 i Oslo) er en tidligere norsk alpinist og verdensmester i slalåm. Han representerte Asker Skiklubb. De siste årene han han vært programleder for TV-Norge-serien 71° nord.
På Skigymnasiet gikk Stiansen i klasse med Lasse Kjus, Harald Christian Strand Nilsen, Didrik Marksten og Mads Mørch. De kom alle sammen inn på landslaget i løpet av 2 år.
Stiansen var på «E-cuplaget» i to år med Finn Aamodt som trener. Deretter ble det «verdenscuplaget» i utfor og Super-G i tre år. Best huskes nok Tom Stiansen for gullmedaljen han vant i slalåm under VM 1997 i italienske Sestriere. Han vant foran franskmannen Sébastien Amiez og storfavoritten Alberto Tomba, som på «hjemmebane» ble henvist til tredjeplassen.
Tom Stiansen er sønn av skøyteløperen og sykkelrytteren Svein-Erik Stiansen.


Pan Guang.
Pan Guang (kinesisk: 潘光, pinyin: " Pān Guāng", født 7. juni 1947, i Shanghai i Kina) er direktør og professor ved Shanghai Center for International Studies and Institute of European & Asian Studies i Shanghai Academy of Social Sciences, Direktør for SCO (Shanghai Cooperation Organization) Studies Center in Shanghai, Rektor ved Center of Jewish Studies Shanghai (CJSS) og Vice Chairman of Chinese Society of Middle East Studies.
Pan Guang er født i Shanghai, men oppvokst i Hainan, en liten provins i det sørlige Kina. Han studerte ved Renminuniversitetet i Beijing og ved East China Normal University i Shanghai.
Han ble nominert til medlem av Alliance of Civilizations i 2005 av generalsekretær Kofi Annan.
Han mottok 17. oktober 2006 Austrian Holocaust Memorial Award.


Liste over gjester i Først & sist.
Det norske talkshowet Først og sist har gått på NRK1 siden september 1998. Programleder er Fredrik Skavlan.
Det følgende er en oversikt over sendte program og gjestene som har deltatt. Vårsesongene inkluderer sendingene fra januar til mai/juni. (I 1999 var det ingen vårsesong.) Noen ganger kan det være lengre opphold midt i en sesong, som oftest på grunn av større idrettsarrangementer slik som De olympiske leker.
Sesong 1 (høst 1998).
[Sesong 1 Episode 1: #1.1] (11. september)
Sesong 8 (høst 2002).
[8.10] (15. november) Episode nr. 100
Sesong 10 (høst 2003).
[10.5] (17. oktober) (spesial-sending fra New York)
Sesong 13 (våren 2005).
[13.15] (29. april) (sending fra Sverige)
Eksterne referanser.
Først & sist
Først & sist
Først & sist


Irène Jacob.
Irène Jacob (født 15. juli 1966 i Paris) er en franskfødt sveitsisk skuespiller.


Blå (film).
"Blå" (fransk: "Trois couleurs: Bleu") er en fransk-polsk film fra 1993, regissert og produsert av den polske regissøren Krzysztof Kieślowski. Han skrev også manuset til filmen sammen med Krzysztof Piesiewicz. Den er den første filmen i "Tre farger-trilogien".


Rød (film).
"Rød" (fransk: "Trois couleurs: Rouge") er en fransk-polsk film fra 1994, regissert og produsert av den polske regissøren Krzysztof Kieślowski. Han skrev også manuset til filmen sammen med Krzysztof Piesiewicz. Den er den tredje filmen i "Tre farger-trilogien".


Hvit (film).
"Hvit" (polsk: "Trzy kolory: Bialy") er en fransk-polsk film fra 1994, regissert og produsert av den polske regissøren Krzysztof Kieślowski. Han skrev også manuset til filmen sammen med Krzysztof Piesiewicz. Den er den andre filmen i "Tre farger-trilogien".


Erik Eriksson.
"For den svenske middelaldernkongen, se Erik Eriksson den lespete og halte."
Erik Eriksson (født 25. august 1967) er en norsk DJ og radioprogramleder fra Stavanger. Han har faste programmer i NRK P3 hvor han spiller hovedsakelig elektronisk musikk, elektronika under navnet "DJ Friendly".
Høsten 2006 ble han kåret til årets DJ under "Radiodagene".


Kronotsky.
Vulkanen Kronotsky, bilde tatt fra rommet (november, 1985)
Kronotsky er en vulkan på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Den er 3528 meter høy, og har en nesten perfekt konisk form. Den regnes som en av verdens vakreste vulkaner. Krateret er fullstendig fylt med lava, og toppen er dekt av is.


Forvaltningsrevisjon.
Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra politiske myndigheters vedtak og forutsetninger.
Definisjonen innebærer at man under revisjon av en offentlig virksomhet f.eks kan fokusere på om
Begrepet viser til en egen fagdisiplin innen offentlig revisjon, og utføres på alle forvaltningsnivåer. I Norge er det blitt utført denne type revisjonsgjennomganger siden slutten av 1980-tallet, tiltakende med årene, og med en særlig sterk vekst de siste årene. I dag antar forvaltningsrevisjon samme omfang som regnskapsrevisjon (finansiell revisjon) i revisjon av offentlig sektor.
På nasjonalt nivå er det Riksrevisjonen som på vegne av Stortinget utøver forvaltningsrevisjon. På fylkeskommunalt og kommunalt nivå utføres forvaltningsrevisjon av kommunalt eide eller private revisjonsenheter på oppdrag fra de politisk oppnevnte kontrollutvalgene.
For Riksrevisjonen er kravet om å gjennomføre forvaltningsrevisjon nedfelt i egen lov, mens det for de andre forvaltningsnivåene er inntatt tilsvarende krav i kommuneloven.
Forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god revisjonsskikk og standarder på området. Standardene baserer seg på internasjonale prinsipper og standarder, blant annet fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). I Norge har både Riksrevisjonen og utarbeidet standarder og veiledere for gjennomføring av forvaltningsrevisjon.
Internasjonalt benyttes ofte betegnelsen. Se også om bruk av forvaltningsrevisjon under omtalen av selskapskontroll.


Bergens Atletklubb.
Bergens Atletklubb ble stiftet 20. august 1908 og er en av pionerklubbene i norsk boksing.


Joseph Brant.
Thayendanegea eller Joseph Brant (noen ganger stavet Brandt eller Brand) (ca 1742–24. november 1807) var en mohawkleder og britisk militæroffiser under den amerikanske uavhengighetskrigen. Brant var kanskje den mest kjente nordamerikanske indianeren i sin generasjon. Han møtte mange av de mest betydningsfulle menneskene i sin tid, inkludert George Washington og kong Georg III. Hans ettermæle i USA preges av krigshandlingene hans styrker utførte mot bosettere i det vestlige pionérområdet.
Tidlige år.
Brant ble født i Cuyahoga i Ohio Country ved breddene til Cuyahoga River nær dagens Akron i Ohio under jaktsesongen da mohawkene reiste til det området. Han fikk navnet "Thayendanegea" som kan bety to pinner som er bundet sammen slik at de blir sterkere eller muligens «han som inngår to veddemål».
Dr David Faux sin studie i kirkebøkene til Fort Hunter Church indikerer at hans fars navn kan ha vært Peter Tehonwaghkwangearahkwa som døde før 1753. Andre kilder sier at farens navn var Nickus Kanagaradankwa. Hans mor Margaret, eller Owandah, tok Joseph og hans eldre søster Mary (kjent som Molly) til Canajoharie ved Mohawk River i det østsentrale New York hvor hun hadde levd før hennes familie flyttet til Ohio River.
Hans mor giftet seg på nytt 9. september 1753 i Fort Hunter med enkemannen Brant Canagaraduncka som var stammeleder. Hennes nye manns bestefar var Sagayendwarahton, eller «Gammel Røyk», som besøkte England i 1710. Mens dette bedret hans mors utsikter, fikk det lite å si for statusen til hennes barn siden mohawk-titlene ble arvet gjennom den kvinnelige linjen. Men Brants stefar var også venn av William Johnson som skulle bli general sir William Johnson, overoppsynsmann for de nordlige indianernes saker. Johnson giftet seg med Josephs søster, Molly, og sørget for at Joseph fikk utdannelse ved Eleazar Wheelocks "Moor's Indian Charity School" i Connecticut, forgjengeren til Dartmouth College, hvor han studerte under pastor Wheelock.
Brant var bare 15 år da han startet å delta i et antall ekspedisjoner i krigen mot franskmenn og indianere. Blant disse var James Abercrombies invasjon av Canada i 1758 via Georgesjøen, William Johnsons ekspedisjon mot Fort Niagara i 1759 og Jefferey Amhersts beleiring av Montreal i 1760 via St. Lawrence River. Han fungerte også som tolk for en anglikansk misjonær som het John Stuart. Sammen med ham oversatte han Markusevangeliet til mohawk. Han ble anglikaner for livet og bygget den første protestantiske kirke i Canada, "St. Paul's Her Majesty's Chapel of the Mohawks" som nå er en av tolv kongelige kapell støttet av kronen i hele verden.
Den amerikanske uavhengighetskrigen.
Den nye britiske overoppsynsmannen for nordlige indianeres saker, Guy Johnson, tok med seg Brant til London i 1775–76 hvor han ble kjendis. Det var under dette besøket at han ble frimurer. Han fikk sitt merke personlig fra Georg III.
Brant returnerte i juli 1776 og ble umiddelbart involvert med Howes styrker da de forberedte seg til å ta tilbake New York. Selv om ingen har nedtegnet detaljer om hans tjenestetid den sommeren og høsten, har Kelsay hevdet at han var med Clinton, Cornwallis og Percy i flankemanøveren ved Jamaica Pass i slaget ved Long Island i august. Det var på denne tiden at han ble en livslang venn med lord Percy, senere hertuf av Northumberland, det eneste varende vennskapet han hadde med en hvit mann.
Han satte kursen hjemover til Mohawk-dalen etter New York, og spilte senere en betydelig rolle ved Oriskany 6. august 1777, og i mange andre slag, enten som leder for sine indianske styrker (Brants frivillige) eller sammen med britiske regulære soldater, Butlers Rangers eller andre lojaliststyrker. Han satte sammen en kombinert styrke av indianerkrigere og hvite lojalister etter nederlaget til Burgoynes felttog og ledet dem i en rekke raid på amerikanske bosetninger i New York og Pennsylvania i 1777 og 78.
Brant ble kaptein i British Army. George Washington sendte en hær for å ta tilbake New York i 1779. I juli beseiret Brant en opprørsstyrke i slaget ved Minisink. Han ble beseiret av general John Sullivan 29. august 1779 i slaget ved Newtown da amerikanerne feide bort all indiansk motstand i New York, brant deres landsbyer og fordrev indianerne inn i Canada.
Etter å ha tilbrakt vinteren ved Niagara i 1779–80, dro Brant vest til Ohio hvor han sluttet seg til Simon Girty for å lede et stort krigsraid av lojalister og vestlige indianere på amerikanske båter som brukte Ohio River. I 1781–82 fungerte han som diplomat for å forsøke å holde de misfornøydde vestlige stammene lojale ovenfor britene i etterspillet til den britiske overgivelsen ved Yorktown.
Brant ble beryktet for Wyoming Valley-massakren som det var vidt antatt at han ledet, selv om han ikke var til stede i slaget. Han hjalp også til med å lede angrepet i Cherry Valley-massakren. Hans styrker overfalt og ødela ekspedisjonsstyrken til Archibald Lochry som ble sendt ut mot indianernes bosetninger i Ohio-dalen. Under krigen var han kjent som "monsteret Brant" og fortellinger om hans massakrer og grusomheter skapte et hat mot indianere som forverret forholdet de neste 50 årene. Senere års historikere har hevdet at han faktisk hadde begrenset voldelighetene som karakteriserte mange av handlingene som han var involvert i, de hadde oppdaget tallrike tilfeller hvor han viste medfølelse og menneskelighet, særlig mot kvinner, barn og ikke-stridende.
I forhandlingene om Parisavtalen som gjorde slutt på krigen, ignorerte britene behovene til sine seks nasjoner-allierte og avstod indiansk territorium til USA. På Brants oppfordring sørget den britiske generalen Frederick Haldimand for at det ble gitt land til et mohawkreservat ved Grand River i Ontario. I de neste 20 årene fungerte Brant som en utrettelig forhandler for de seks nasjonene. Hans spilte på britenes frykt for indianske allianser med amerikanerne og/eller franskmennene for å beholde området ved Grand River fra tilgrafsing av land fra hvite i og utenfor den canadiske styresmakten.
Etter uavhengighetskrigen arbeidet Brant også med en føderasjon av seks nasjoner med stammer i det vestlige USA for å motstå amerikansk ekspansjon inn i Nortwest Territory. Hans forsøk på å skape enhet på tvers av stammene mislyktes, men hans forsøk ble gjenopptatt en generasjon senere av shawneenes leder Tecumseh. Da motstanden i nordvest ble krig i full skala (den nordvestlige indianerkrigen), ble Brant bedt om å mekle frem en avtale av administrasjonen til president Washington. Brant var ute av stand til å fremforhandle en våpenstillstand, og krigen fortsatte. Den tok slutt med slaget ved Fallen Timbers i 1794.
Senere år.
Et annet av Stuarts portretter av Brant, 1786
Selv om Brant var en krigshøvding, var han ikke stammeleder av arv. Men hans naturlige evne, hans tidlige utdanning og forbindelsene han klarte å skaffe seg gjorde ham til en av de store lederne av sitt folk og av sin tid. Hans livslange oppgave var å hjelpe indianerne til å overleve overgangen fra en kultur til en annen i politiske, sosiale og økonomiske utfordringer i en av de mest omskiftende periodene i amerikanske historie. En oppsummering av hans liv kan ikke beskrives i begreper som suksess eller nederlag, selv om han opplevde begge deler. Brant sliv var preget av frustrasjon og kamp. I sine forskjellige roller som ungdommelig kriger, student, bonde, ektemann og far, offiser i den britiske hær og konvertert anglikaner og oversetter av det nye testamentet, han gav alt i alle oppgaver. I sine senere år som politisk forhandler, var frustrasjonen konstant. Hans konflikter med britiske administratorer i Canada med tanke på krav på stammeland ble bare forsterket av hans relasjoner med amerikanske ledere etter krigen. Han var invitert av Washington og Henry Knox i 1792 og 1797 til Philadelphia og forsøkte senere uten suksess å gjenforene de vestlige stammene.
Joseph Brant døde i sitt hus ved Ontariosjøen, på stedet som ville bli Burlington, den 24. november 1807. Hans siste ord til sin nevø John Norton reflekterte hans livslange trofasthet mot sitt folk: «Ha medfølelse med de fattige indianerne. Dersom du har noe innflytelse med de store, bruk den til deres beste.» Huset var i etterkommernes eie til sent i det 19. århundre og er nå "Joseph Brant Museum". Hans rester ble i 1850 båret 55 km på skuldrene til unge menn fra Grand River til en grav i "Her Majesty's Chapel of the Mohawks" i Brantford. Brantford, County of Brant, Tyendinaga og Tyendinaga Mohawk Territoryer oppkalt etter ham.
Eksterne lenker.
Brant, Joseph
Brant, Joseph
Brant, Joseph
Brant, Joseph
Brant, Joseph
Brant, Joseph


Tommy Kvarsvik.
Tommy Kvarsvik (født 1. desember 1983) er en norsk tegneserieforfatter av Donald Duck-historier for det nederlandske forlaget Sanoma Uitgevers. Hans første Donald Duck-serie, «Complete collection», ble utgitt i Nederland i september 2005. I juni 2009 kom hans første Disney-utgivelse på norsk. Kvarsvik har dessuten publisert en novelle i tidsskriftet Vinduet.
Kvarsvik driver Kelpie forlag, som har utgitt enkelte tegneserier innen de fantastiske sjangrene fantasy, science-fiction og horror. Han har skrevet manus til flere av tegneseriene fra forlaget. Kvarsvik er dessuten medforfatter av William Van Horn-biografien "Plystrende lopper og svirrende fluer" sammen med Olaf Moriarty Solstrand. Det donaldistiske tidsskriftet KVAKK! redigeres av Kvarsvik.
Eksterne lenker.
Kvarsvik, Tommy
Kvarsvik, Tommy


Margerittruten.
Margerittruten (dansk: "Margueritruten") er en dansk turistrute med 3500 km spesielt oppmerkede veier forbi de mest varierte landskap og 1000 større og mindre severdigheter i Danmark.
Ruta følger et minimum av hovedveier og flest mulig sjarmerende landeveier og slynger seg gjennom hele Danmark. Skiltingen består av en stilisert margeritt kombinert med en pil som viser hvor man skal svinge av. Ruta er tegnet inn på de fleste nyere kart og i turistbrosjyrer, men lite beskrevet – man må oppdage den selv.
Ruta ble indvidd den 21. april 1991 av Dronning Margrethe II. Navnet er valgt etter dronningens yndlingsblomst. Dronning Margrethe kalles også "Daisy", engelsk for margeritt.
I den senere tid har det også blitt opprettet lignende ruter i Sverige. Dog disse er merket med den samme Margueritblomsten, kaller svenskene rutene kun for turistveier. Det er også et lignende prosjekt i Norge hvor det opprettes et nettverkt av nasjonale turistveier med egen skiltdesign.


Link (The Legend of Zelda).
er protagonisten i Nintendos populære spillserie "The Legend of Zelda", skapt av Shigeru Miyamoto. "Zelda" er en av Nintendos flaggskipserier, og har solgt over 47 millioner eksemplarer over hele verden per 2007. Seriens popularitet har ført til mange inkarnasjoner av "Zelda"-handlingen og figuren Link. Hans første opptreden var til NES-spillet "The Legend of Zelda" fra 1986, hvor han er portrettert som todimensjonal (fra og med "Ocarina of Time" fra 1998 er han tredimensjonal). Link har også blitt vist i andre Nintendo-spill, produkter og tegneseriehefter; til og med en egen TV-serie ble produsert. Han ble honorert med en stjerne på Walk of Game i 2005 med Mario og Sonic the Hedgehog og ble også kåret til «beste spillfigur» under Gullstikka 2006-utdelingen 1. mars 2007.
Han blir beskrevet som en ung Hylian-gutt fra det fiktive landet Hyrule. Han er ikke én spesifikk person, og det finnes ingen offisiell historie om hvem som er hvem og hvilket spill som kommer etter hvilket (med noen få unntak) og om det i det hele tatt er én tidslinje. Det er antatt at det er fire ulike Linker i "The Legend of Zelda"-serien, og navnet Link ("forbindelse"/"sammenheng") kommer av de felles egenskapene personene deler. Link har alltid visse fellestrekk fra spill til spill. De er alle unge og alderen varierer fra syv til 18 år, avhengig av spillet. Han er også kjent for å ha en grønn tunika og er en av de få venstrehendte protagonistene i videospill (med unntak av sin opptreden i Wii-versjonen av "Twilight Princess", hvor han er høyrehendt av kontrollhensikter).
Link reiser ofte gjennom riket Hyrule, hvor han bekjemper onde makter og Hyrules nemesis Ganon, også kjent som Ganondorf. For å bekjempe Ganon trenger Link det mystiske mestersverdet ("Master Sword"). Dette sverdet anskaffes vanligvis et stykke uti spillene ved å bruke andre våpen etter mange prøvelser og kamper. Link er beskrevet som en svært modig kriger som har (eller utvikler, avhengig av spillet) et nært forhold til Prinsesse Zelda, som han redder i spillene. I atskillige spill i serien må Link lære å spille et musikkinstrument som vanligvis følger med i spillets handling og som magisk kan låse opp flere trolldommer.
Konsept og skapelse.
Link har blitt portrettert med nesten ingen snakkende dialog i spillene. Ansiktsuttrykk har bare blitt brukt siden serien gikk over til Nintendo 64. Shigeru Miyamoto har uttalt i intervjuer at hans oppfatning av "Zelda"-serien og Link er basert på hans barndomsminner fra bøker, filmer og fortellinger. I et av intervjuene forteller han at han prøvde å få folk til å identifisere seg med Link og få muligheten til å bli helter som figuren. Spillene tilpasses Miyamotos syn, og selv om Link i noen spill blir svært dyktig i fysiske og magiske kunster, starter han alltid som en vanlig gutt når spillet begynner. Et eksempel er i "Ocarina of Time", hvor han starter som en foreldreløs gutt og ender opp som den legendariske tidshelten ("Hero of Time"). Ideen om at Link alltid starter som en vanlig gutt, kan være på grunn av at Link og Zelda er reinkarnasjoner eller etterkommere av de samme folkene i nesten alle "Zelda"-spillene. Ganon er derimot alltid den samme personen.
Skapelsen av Link.
Det har vært mange forskjellige Linker i Hyrules historie, og stedet hvor "Zelda"-serien foregår. Eksistensen til de forskjellige Linkene har blitt klargjort flere ganger i spillene. I innledningen til "The Wind Waker" og "The Minish Cap" blir det for eksempel henvist til en eldgammel, legendarisk mester hvis utseende er identisk med Link. I "The Wind Waker" blir «Hero of Time» nevnt som en historisk enhet, en tittel som Linken i "Ocarina of Time" mottar. Shigeru Miyamoto har sagt: «For hvert "Zelda"-spill forteller vi en ny historie, men vi har egentlig et enormt dokument som forklarer hvordan spillet relateres til de andre og binder dem sammen. Men for å være ærlig er ikke de historiene viktige for oss. Vi bryr oss mer om utviklingen av spillsystemet... å gi spilleren nye utfordringer for hvert kapittel som fødes.» Miyamoto har også bekreftet at det er flere Linker i forskjellige tidslinjer i Hyrule. Imidlertid har ikke den eksakte kronologien i "Zelda"-serien, og slekten til de forskjellige Linkene blitt avslørt i detaljer, selv om det er skrevet ned av Miyamoto og hans ansatte. Noen populære fansider har forsøkt å konstruere en logisk "Zelda"-tidslinje, basert på tilgjengelig informasjon, men med liten suksess. Ifølge Miyamoto, er "Ocarina of Time" den første historien, etterfulgt av det originale "The Legend of Zelda", deretter "The Adventure of Link", og til slutt "A Link to the Past". "Link's Awakening"s handling foregår nærmest etter "Ocarina of Time".
Links design i "The Wind Waker" ble forklart av Miyamoto slik: «Link var en ung gutt, og å prøve å skape en veldig aktiv og energisk ung gutt, og for å velge den rette stilen for å portrettere den unge gutten i ett spill som dette, prøvde vi mange forskjellige eksperimenter. Den endelige avgjørelsen vi kom frem til, var at cel-shadingen i "The Wind Waker" var det beste alternativet for å uttrykke det.» "The Wind Waker" foregår med en ny Link, århundrer etter seieren i "Ocarina of Time".
Det har blitt spekulert i at "Twilight Princess" ble inspirert av filmen "Ladyhawke". Miyamoto avkreftet at det var noen relasjon mellom filmen og spillet og sa: «Vi trodde at ved å tilføye disse dyrene, ville det hjelpe oss å skape en større og mer realistisk verden.» "Twilight Princess" inkorporerte også et nytt fokus, det at Link startet som en tenåring i stedet for å starte som en ung gutt. Dette førte til forskjellig design og innhold på dette området.
Skuespillerportrettering.
I 3D-spillene, fra og med "Ocarina of Time", har Links stemme blitt gitt av fire skuespillere: Nobuyuki Hiyama for voksen Link, Fujiko Takimoto for ung Link, Sachi Matsumoto for Link i "The Wind Waker" og Akira Sasanuma i "Twilight Princess". På grunn av at spillene ikke inneholder virkelig snakkende dialog, består Links stemme kun av korte fraser, grynt, kampskrik og andre lyder. I "The Wind Waker" har det imidlertid blitt hørt at Link har sagt frasen «Come on!» ("kom igjen") når spilleren kaller på en spesiell innfødt statue som tilhører Tower of the Gods ("gudetårnet"). Han har også sagt denne frasen til figurene Medli og Makar i deres katakomber. Stemmegiving i "Zelda"-serien er begrenset fordi spillskaperne føler at spilleren har sine egne ideer om hvordan Link snakker. En profesjonell samuraistuntmann utførte bevegelsene til Link i "Ocarina of Time".
1986–1996.
Link debuterte i spillet "The Legend of Zelda", som ble gitt ut 21. februar 1986 i Japan. Beskrevet som en «ung mann» som reddet Prinsesse Zeldas barnepleier Impa fra Ganons undersåtter, inntar Link rollen som den generiske helten som forsøker å redde prinsessen (og kongedømmet Hyrule) fra den onde trollmannen Ganon, som har stjålet makttrekraften ("Triforce of Power").
I ' fyller Link 16 år. Impa tar ham med til North Castle i Hyrule, etter at hun forskrekket oppdager et trekraftskjold på guttens venstre hånd. Hun viser ham Hyrules sanne arving, en eldre inkarnasjon av Prinsesse Zelda, fanget i en evig søvn på et alter i slottet. Den gamle damen forteller også Link om legenden om Zelda, en eldgammel saga om oppdelingen av trekraften og forbannelsen som den eldre prinsessen ble utsatt for. Impa gir deretter Link seks krystaller og en rull skrevet på et eldgammelt Hylian-språk, som Link forstår trass i at han ikke har lært det. Han leser at merket på hånden hans er tegnet som ble valgt for å lete etter den tredje delen av trekraften, mot, i Great Palace i Valley of Death. Link begynner dermed en søken for å plassere en krystall i hvert av de seks palassene i Hyrule, slik at han senere kan bane seg vei igjennom den magisk beskyttede Great Palace uhindret, kreve mottrekraften, gjenforene de tre delene av trekraften og vekke Zelda.
' handler om hvordan Ganon og hans undersåtter blir forvist til Golden Land, riket til trekraften, av Hylians for prisen av utallige liv, århundrer før hendelsene av "The Legend of Zelda". Portalen til denne verdenen ble magisk blokkert av syv visdomsmenn, og verdenen bak denne forseglingen ble kjent som Dark World, ettersom den ble korrupert av Ganons ondskap. Kampen om å forsegle Ganon i Golden Land ble kjent som fengslingskrigen ("Imprisoning War"). Mange tror dette refererer til hendelsene i "Ocarina of Time". En dag blir landet plaget av umiddelbar katastrofe, helt til trollmannen Agahnim kommer til syne hos kongen av Hyrules hoff for å stoppe kaoset. Utpekt som kongens hovedrådgiver, overtar han kongens makt og kidnapper seks tjenestepiker, som er etterkommere av visdomsmennene som forseglet inngangen til Dark World. Tjenestepikene blir ført til tårnet i slottet, og blir aldri sett igjen. Agahnim begynner deretter et mørkt rituale for å ødelegge forseglingen på Dark World og slippe løs Ganons vrede på Hyrule. Prinsesse Zelda, som er en etterkommer av den syvende visdomsmannen, klarer å sende ut et rop om hjelp ved telepati, før hun blir bortført. Onkelen til Link drar først mot slottet, men reisen hans ender kjapt. Han etterlater Link sitt sverd, og med et siste pust lærer han ham sverdspinnteknikken. Den unge helten begynner dermed en reise for å samle tre magiske kraftprismer ("Pendants of Virtue"), og å kreve mestersverdet som sin, før han møter Agahnim.
I ', som foregår etter "A Link to the Past", bestemmer Link seg for å reise jorden rundt, slik at han er forberedt på om en trussel som Ganon noensinne kommer til Hyrule igjen. På veien tilbake til Hyrule, blir skipet til Link fanget i en storm og blir ødelagt. Han ender opp på kysten til en mystisk øy kalt Koholint. Link blir ført til huset til en snill mann kalt Tarin og datteren hans Marin. En underlig snakkende ugle forteller ham at den eneste måten å flykte øya på er ved å vekke «vindfisken» ("Wind Fish"), et digert vesen som sover i et kolossalt egg i midten av øya.
1997–2001.
I ' har en ung Link blitt oppdratt som en Kokiri, «skogens barn». Ulikt andre Kokirier, har ikke Link en fekompanjong, og blir dermed ignorert av deres leder, Mido. Links liv forandres en dag når Great Deku Tree, skogens beskytter, sender feen Navi til Link med en beskjed om å hente ham umiddelbart. Great Deku Tree har blitt forhekset med en forbannelse, og han ber Link om å bryte den. Mens Link er suksessfull i å bekjempe monstrene inni treet, var Great Deku Tree fortapt før Link begynte. Deku Tree forteller, døende, Link om trekraften, og ber ham dra til Hyule Castle, hvor han møter Prinsesse Zelda. Hun sender ham på et oppdrag om å samle tre åndelige steiner ("Spiritual Stones"): Skog, ild og vann, og å redde Hyrule. Med en gang Link samler steinene, drar han til tidstempelet ("Temple of Time") og åpner tidsdøren ("Door of Time") med steinene og tidsokarinaen ("Ocarina of Time"). Han trekker deretter mestersverdet fra tidssokkelen ("Pedestal of Time"). Denne handlingen fanger Link i lystempelet ("Temple of Light") i Sacred Realm ("det hellige riket") i syv år, mens Ganondorf tar kontroll over Hyrule og overtar makttrekraften. Syv år etter å ha trukket sverdet fra sokkelen, blir Link vekket som tidshelten av lysvisdomsmannen ("Sage of Light") Rauru. Link finner ut at mange år har passert, og at han har vokst opp. Han drar ut på en søken for å rense Hyrule fra Ganondorfs ondskap ved å vekke de syv visdomsmennene, som kan forsegle Ganondorf i det som ble kalt Sacred Realm. Når han returnerer til Kokiri Forest, finner han ut at ingen av vennene hans har vokst opp, og at mange av dem ikke kjenner ham igjen. Etter Link fullfører den første katakomben i denne fasen av spillet, avslører Great Deku Trees etterkommer, Deku Sprout, en gjemt historie om Links fortid til ham. Kokiriene vokser aldri opp; grunnen til at Link har vokst, er på grunn av at han egentlig er en Hylian. Han ble foreldreløs under krigene som ble utkjempet før Hyrule ble forent. Da Link var en baby, flyktet moren hans dødssåret med ham til Kokiri Forest, og etterlot ham til Deku Tree som forsvarte ham. Han ble oppdratt som en av Kokiriene, uten å vite om sin fortid. Gjennom resten av spillet, reiser Link frem og tilbake i tid ved å bruke mestersverdet. Man finner ut at de gjenværende trekraftene tilhører Link (mot) og Zelda (visdom). På slutten av spillet blir han returnert til sin barndom av Prinsesse Zelda, og Navi forlater ham.
' foregår etter at Link bekjemper Ganondorf i "Ocarina of Time", og er sent tilbake til sin barndom. Link forlater Hyrule for å lete etter en bortkommen venn (utnevnt av den offisielle mangaen å være hans tidligere fekompanjong, Navi). Mens Link rir på hesten sin, Epona, dypt inn i Lost Woods, blir han angrepet bakfra av en Skull Kid som er besatt av et ondskapsfullt kunstprodukt, Majora's Mask, og hesten hans blir stjålet. Link begynner å jage Skull Kid, men faller ned i en kløft, og ankommer et land kalt Termina. Han må redde dette landet fra ondskapen til Majora's Mask, som har trukket månen til et forfallende kretsløp, som forårsaket at den krasjet i Terminas hovedstad etter bare tre dager. Link bruker tidsokarinaen og tidssangen ("Song of Time") for å sende ham tilbake i tid for å gjenleve disse tre dagene igjen, og forhindre katastrofen. På veien finner Link mange magiske masker, og en del av dem kan transformere ham. Makene kan transformere ham til en steinaktig Goron, en liten planteaktig Deku Scrub, en grasiøs, vannaktig Zora eller Fierce Deity ("vill gud"). I "Majora's Mask" vokser aldri Link opp tradisjonelt sett, men den mørke kraften av Fierce Deitys maske lar ham ikle seg en mektig voksen form, «Fierce Deity Link». Denne formen er Links største hittil, og den står omtrent to ganger så høy som voksen Link i "Ocarina of Time". Shigeru Miyamoto har uttalt: «Vi ville at Link skulle komme inn i et eventyrland, for å utforske eventyrene og tenke hardt på hva han burde gjøre.»
I ' sender trekraften Link på et oppdrag til et annet land, Holodrum, for å stoppe forstyrrelsen av sesongene av mørkets general ("General of Darkness"), Onox. Mens han er der er det hans plikt å beskytte Oracle of Seasons ("sesongorakelet"), Din. Etter Onox kidnapper henne med makt og sesongene blir kastet inn i kaos, setter Link ut på en reise for å redde Din ved hjelp av mørkets stokk ("Rod of Darkness"), en magisk stokk som lar Link kontrollere de fire sesongene.
I ' vokner Link en dag i et annet land, Labrynna, hvor han har blitt sent av magien til trekraften. Under ankomsten blir han lurt av Veran, skyggens trollkvinne ("Sorceress of Shadows"), i å bryte forseglingen som beskytter Oracle of Ages ("årsorakelet"), en sangerinne kalt Nayru. Veran, som har overtatt Nayrus kropp og tidsreisende krefter, drar tilbake i tid for å forandre fortiden, for så å styre fremtiden. Link skynder seg etter dem til fortiden for å redde Nayru ved å bruke kraften til årsharpen ("Harp of Ages"), som oppfyller brukerens evne til å bevege seg frem og tilbake gjennom tid, om spilt korrekt. Etter å ha blitt kvitt Verans sjel fra Nayrus kropp, bekjemper Link Veran.
2002–i dag.
I ', drar Zelda til vernestedet for Four Sword ("Sanctuary of the Four Sword") med sin venn Link for å sjekke forseglingen som inneholder vindmagikeren ("Wind Mage"), Vaati. Imidlertid har forseglingen svekket, og Vaati bryter løs, kidnapper Zelda og slår Link bevisstløs. Link våkner ved siden av tre feer, som ber ham om å trekke Four Sword. Det magiske Four Sword deler ham i to til fire identiske Link (avhengig av hvor mange som spiller). Den første Linken har på seg sitt tradisjonelle grønne antrekk, den andre en rød versjon, den tredje blå og den fjerde lilla. I "The Minish Cap", utgitt senere, blir det avslørt at disse fargene reflekterer de fire elementene som er besjelet i sverdet: Vind, ild, vann og jord henholdsvist. Linkene må samarbeide for å nedkjempe hindringer, samle nøkler og for å storme Vaatis palass, slik at de kan redde Zelda og forsegle magikeren bort igjen.
' foregår hundrevis av år etter "Ocarina of Time", og gudene har oversvømt Hyrule. Et nytt land har blitt skapt, og det omfatter øyene av Great Sea, som en gang var de høyeste fjelltoppene i Hyrule. Det gamle kongedømmet er nå en halvglemt drøm som knapt overlever i eldgamle ruller og støvete minner. I begynnelsen av spillet blir Links yngre søster Aryll fanget av Helmarock King (en gigantisk maskert fugl), som forvekslet henne med en annen jente med gyllent hår og spisse ører. Link reiser til alle hjørnene av Great Sea for å redde søsteren sin og bekjempe den onde kraften som kontrollerer fuglen. Han finner ut at hans søken flettes inn med en annen, og blir etter mange prøvelser kjent som «vindhelten» ("Hero of Winds"). Ved å bruke en magisk taktstokk kalt «Wind Waker» ("vindvekkeren"), låner han gudenes krefter for å hjelpe ham i sin søken. Stokkens funksjoner likner de som blir brukt i "Ocarina of Time", men inkluderer tempo og toneleie for å skape melodier. Han gjennomfører mange områder med vanskelige utfordringer som må fullføres, ikke bare for å redde Aryll, men også verdenen fra den økende ondskapen.
I ', drar Zelda, som igjen er bekymret for forseglingen på Vaati, med seks andre mystiske tjenestepiker og Link for å sjekke vernestedet på Four Sword. Men noe går forferdelig galt, og en mørk skyggete kopi av Link angriper. Link blir tvunget til å trekke Four Sword for å kjempe mot Shadow Link ("skygge-Link"), men når han gjør det, blir han splittet inn i kopier av seg selv igjen, og Vaati rømmer.
' foregår før "Four Swords" og "Four Swords Adventures". I dette spillet er Link en ung gutt som bor med sin bestefar, som er Hyrules mestersmed. Link er en av Zeldas barndomsvenner, og på dagen når Hyrules årlige messe for å feire ankomsten til Picoriene blir arrangert, drar de for å ta del i feiringen. En mystisk fremmed, Vaati, dukker opp og vinner sverdkampkonkurransen. Hvert år får vinneren av denne turneringen æren av å røre det hellige Picori Blade ("Picorisverdet"). Dette sverdet var en presang til Hylianene fra de små Picoriene, og ble brukt for lenge siden av en legendarisk helt for å bekjempe mørkets krefter og forsegle dem vekk i Bound Chest ("innbundet kiste"). Vaati ødelegger sverdet og forbanner Zelda, og det er opp til Link å restaurere sverdet, bekjempe Vaati og redde prinsessen. På slutten av spillet blir Picori Blade omdøpt til Four Sword, som Link forsegler Vaati i. Dermed fortsetter handlingen i de tidligere utgitte "Four Swords"-spillene.
' foregår århundrer etter hendelsene i "Ocarina of Time" og "Majora's Mask", i en kontrafaktisk tidslinje til "The Wind Waker". Link er en tenåringsgårdsgutt som lever et foholdsvist normalt liv, helt til to av vennene hans, Colin og Ilia, blir kidnappet av monstre. Redningsoppdraget hans fører ham til Twilight Realm ("skumringsriket"), et mørkt sted som forandrer ham til en ulv. I denne formen blir han hjulpet av Midna, et smådjevelaktig vesen, og lærer hvordan skumringen invaderte denne verdenen, fra Zelda. Under sitt forsøk på å redde sine venner, oppdager Link en enda mektigere ondskap som bare han kan stoppe. Gjennom spillet reiser Link i den normale verdenen i sin menneskelige form, og i skumringsriket i sin ulveform.
I ', som ble gitt ut 23. juni 2007 i Japan, blir ideen om en fekompanjong som i "Ocarina of Time" og "Majora's Mask" gjenopplivet. Som en direkte oppfølger til "The Wind Waker", involverer spillet den samme Linken og hans søken etter å bli gjenforent med Tetra, etter at begge ble bortkomne på sjøen i en mystisk tåke.
I The Legend of Zelda: Spirit Tracks går ut på å redde Zelda fra en ond skurk, ved navn Cole. Og ikke bare det, Link skal også redde et tårn som heter Tower of Spirits som betyr mye for Hyrulet's befolkning.
Andre opptredener.
Nintendo har ingen involvering i "Zelda"-spillene som ble gitt ut av Philips på CD-i. Nintendo og Philips hadde en avtale som gjorde at Philips hadde rettighetene til å gi ut Nintendos figurer i egne spill. Dette resulterte i tre "Zelda"-spill. Det er kun ' fra 1993 som har Link i hovedrollen. I de to andre spillene, ' fra 1993 og "Zelda's Adventure" fra 1994, er Link kidnappet og man styrer Prinsesse Zelda.
Link er en av de åtte spillbare figurene på begynnelsen av slåssespillet "Super Smash Bros." fra 1999. Han er ikledd sin tradisjonelle grønne tunika (spilleren kan velge mellom flere farger til tunikaen). Link kan også bruke noen av våpnene "Zelda"-serien, inkludert bomber, bumeranger og en hookshot.
Link er også en av de 14 spillbare figurene tilgjengelig fra begynnelsen i "Super Smash Bros. Melee" fra 2001, som er oppfølgeren til "Super Smash Bros." I "Melee" har han buen sin i tillegg til utstyret han hadde i det første spillet. Young Link er også med i spillet, men han må låses opp. Sistnevntes design er det samme som i "Ocarina of Time" og "Majora's Mask", og i spillet er han smidigere, men svakere enn den eldre Link.
I GameCube-versjonen av Namcos "Soul Calibur II", er den eldre versjonen av Link en spillbar figur. Ikke mye er avslørt om Link-inkarnasjonen i dette spillet, men det er kjent at han reddet Hyrule fra en ond trollmann, som ble kontrollert av et fragment av sverdet «Soul Edge». Han begynte dermed en søken for å ødelegge det onde sverdet, og etter å ha trukket mestersverdet fra sokkelen, drar han til verdenen hvor Soul Edge holder til, på et oppdrag arrangert av Zelda. Shigeru Miyamoto så ikke noe problem i at Link opptrådte i dette slåssespillet, men mange var skeptiske til dette, siden han allerede var en etablert kjemper i "Super Smash Bros."-serien. Link er den eneste figuren i "Soul Calibur II" som kan bruke en rekke våpen, og er den eneste søkenfiguren som har sin egen kjenningsmelodi og mer enn to kostymer.
Cameo-opptredener.
Innen SNES-spill, har Link opptrådt i ', hvor han sover i en seng i et av vertshusene. Det er også en henvisning til Link i '; i Elftown står det på en gravstein: «Here Lies Link» ("her ligger Link"). Han opptrer også i ' og ', med en referanse til Links sjøsjellsamling i "Link's Awakening". Noen av Links våpen og gjenstander har også dukket opp i forskjellige spill, som for eksempel mestersverdet i "Final Fantasy Tactics Advance". "The Legend of Zelda" har også blitt parodiert i "WarioWare"-serien.


Wolfe Tones.
Wolfe Tones er en irsk musikkgruppe, med navn etter opprøreren Wolfe Tone. Navnet inneholder også et ordspill; en "wolf tone" er en skrikende tone som kan komme når man spiller på strengeinstrumenter. De har et sterkt forkus på irske opprørssanger, men har også spilt inn vanlige folkesanger.
Bandet ble grunnlagt tidlig i 1960-årene, og har spilt sammen siden. Opprinnelig bestod den av brødrene Derek og Brian Warfield og deres venn Noel Nagle, og senere sluttet Tommy Byrne seg til dem.
Deres åpne republikanske standpunkt har vært kontroversielt. På et av deres album, "Let the People Sing", er bildene av bandmedlemmene på coveret tatt inne i Long Kesh, som de inne i coveret omtaler som "Long Kesh Concentration Camp"; fengselet ble brukt spesielt til paramilitære fanger. I 1980-årene var det i praksis ikke tillatt å spille musikken deres på irsk radio. Noe senere ble den også forbudt på Aer Lingus' fly, etter at unionistpolitikerne sammenlignet sangene med Osama bin Ladens taler.
I 2002 forlot Derek Warfield gruppen for å begynne en solokarriere, men resten av bandet fortsatte å turnere sammen, sist i 2004. Pr. 2006 planlegger de en ny turné til noen spesielt utvalgte steder.
Deres kjente opprørssang, «Celtic Symphony», ble skrevet av Brian Warfield i 1987 for Celtic FCs hundreårdsjbileum. Andre kjente sanger er «Joe McDonnell», om livet og døden til IRA-medlemmet Joe McDonnell som var den femte som døde under sultestreiken i 1981 og «A Nation Once Again», som i en undersøkelse foretatt av BBC ble kåret til beste sang innen kategorien verdensmusikk.


Helena Christensen.
Helena Christensen (født 25. desember 1968 i København) er en internasjonalt kjent Victoria's Secret-modell som har hatt store kontrakter verden over i løpet av sin karriere. Hun har en sønn.


Jennifer Garner.
thumb
Jennifer Garner (født 17. april 1972 i Houston i Texas) er en amerikansk skuespiller. En av hennes mest kjente roller er som karakteren "Sydney Bristow" i TV-serien "Alias". Hun har også spilt i filmer som "Juno", "Elektra", "Daredevil" og "13 snart 30" ("13 going 30").
Den 29. juni 2005 giftet Jennifer Garner seg med skuespillerkollega Ben Affleck. 1. desember samme år ble de foreldre til lille Violet Anne Affleck. Det andre barnet deres, Seraphina Rose Elizabeth, ble født 6. januar 2009.
Garner spiller også en av hovedroller i den nye filmen Valentines Day som har premire i februar 2010.


Peter Davison.
Peter Davison (født 13. april 1951 i London, England) er en skuespiller, som er mest kjent for å ha spilt Tristan Farnon i TV-serien basert på James Herriots "All Creatures Great and Small" og som den femte Doktoren i "Doctor Who".
Davison ble født Peter Moffett, men skiftet navn til Peter Davison fordi hans opprinnelige navn var likt Peter Moffatt, som var navnet på en annen skuespiller og også en regissør som Davison har jobbet med. Davisons far var en elektroingeniør som opprinnelig var fra Guyana. Davison studerte ved Central School of Speech and Drama. Han var med i flere teateroppsetninger og hadde mindre roller i TV-serier før han fikk sitt store gjennombrudd i 1978 som veterinæren Tristan Farnon i "All Creatures Great and Small". Han giftet seg med den amerikanske skuespillerinnen Sandra Dickinson samme året og de skilte seg i 1994. Han og Dickinson hadde tidligere spilt sammen i en episode av "The Tomorrow People" (1975) og de hadde også komponert kjenningsmelodien til "Button Moon", et barneprogram som ble vist på 1980-tallet. Han dukket opp sammen med Dickinson som dagens måltid i TV-serien basert på "Haikerens guide til galaksen" (1981). Produsentene syntes det var humoristisk at noen som var kjent for å spille en veterinær spilte en ku. Davison var også med i noen britiske komiserier, inkludert "Holding the Fort", "Sink or Swim" og "Ain't Misbehavin.
I 1981 undertegnet Davison en tre-årig kontrakt for å spille Doktoren i "Doctor Who". Han tok over rollen etter at Tom Baker sluttet i serien. Davison debuterte i den siste scenen av "Logopolis". Han var da 29 år gammel og den yngste skuespilleren som hadde spilt Doktoren. Å få tak i en så høyprofilert skuespiller som Davison var et like stort kupp for produsentene som det var for Davison å få rollen. Han fornyet dog ikke kontrakten sin fordi han var redd for å etterpå bare bli tilbydd de samme rollene. Patrick Troughton (som hadde spilt den andre Doktoren) hadde visstnok anbefalt at han skulle forlate rollen etter tre år, slik som Troughton selv gjorde.
Det var ikke før i 1986 at Davison fikk en ny rolle i en populær serie. Han spilte doktor Stephen Daker, den troskyldige helten i "A Very Peculiar Practice", som ble skrevet av Andrew Davies. Det surrealistiske komedie-dramet ble flere år senere gjenopplivet og døpt om til "A Very Polish Practice". Davison hadde også hovedrollen i "Campion", en seri basert på mordmysteriene skrevet av Margery Allingham. Disse seriene og anledningen til å spille Tristan igjen i 1985 og 1990 gjorde at Davison hadde full timeplan frem til begynnelsen av 1990-tallet da han gradvis forsvant fra offentlighetens søkelys. Han fortsatte med å dukke opp på TV fra tid til annen og han spilte også hovedrollen i "Harnessing Peacocks" i 1992 og han dukket opp i den amerikanske TV-serien "Magnum, P.I.". Det var ikke før år 2000 at han fikk en ny, stor rolle, denne gangen som David Braithwaite i "At Home with the Braithwaites".
På 1990-tallet spilte Davison også i flere hørespill på radio, inkludert "Change at Oglethorpe" (1995) og "Minor Adjustment" (1996). I 1998 var han med i BBC Radio 4s komedie-drama "King Street Junior". Han spilte læreren Eric Brown, men han forlot serien etter en stund og ble byttet ut med Karl Howman. I 1999 spilte han en overlærer i TV-serien "Hope and Glory". Han har også vært med i seriene "The Last Detective" og "Distant Shores". I sistnevnte spilte han tilfeldigvis også en doktor. I 2006 spilte han professor George Huntler i "The Complete Guide to Parenting".
Davison spilte Doktoren igjen i veldedighetsspesialen "Dimensions in Time" fra 1993. Han har også spilt rollen i flere hørespill fra Big Finish Productions.
Davison gjorde en gjesteopptreden i den første episoden av den andre sesongen av BBC Radio 4s science ficion-serie "Nebulous", som ble kringkastet i april 2006.
Davison fikk en datter med Dickinson, Georgia Moffett, som er en skuespillerinne. Hun prøvespilte for rollen som Rose Tyler, Doktorens første følgesvenn da "Doctor Who" gjenoppstod i 2005. Rollen gikk til Billie Piper, men Georgia Moffett fikk senere rollen som doktorens datter, Jenny. Davison har også to andre barn med sin nåværende kone, Elizabeth Morton.


Liste over kongene av Jorvik.
Konge av Jorvik var en tittel knyttet til de norrøne herskerne av Jorvik, det norrøne navnet på den senere byen York. Den hersker som styrte Jorvik behersket ofte også store deler av Northumbria, området De fem burger, øya Man i Irskesjøen og Dublin med omgivelser på Irland. Kongene av Dublin tok makten i Jorvik, og senere annekterte kongene av Wessex byen og områdene rundt, hvorpå herskeren av Jorvik ble en underkonge.
Halvdan Ragnarsson (død 877) var den første konge av Jorvik og den avsatte kongen av Norge, Eirik Blodøks (død 954) var den siste kongen av Jorvik da kong Edred av England erobret Jorvik for siste gang. Byen og området ble da overtatt av jarlen av York som styrte det tidligere uavhengige kongedømmet som et jarldømme på vegne av den engelske kongen.


Emmanuelle Béart.
Emmanuelle Béart på filmfestivalen i Cannes i 2000
Emmanuelle Béart (født 14. august 1965) er en fransk skuespiller.


Janet Norton Lee Bouvier Auchincloss Morris.
Janet Norton Lee Bouvier Auchincloss Morris (født 3. desember 1907, død 22. juli 1989) var mor til USAs førstedame Jacqueline Kennedy Onassis.
Hun var datter av James Thomas Lee (1877–1968) og Margaret A. Merritt (1878–1943). Hun ble gift i 1928 med John Vernou Bouvier III (1891–1957) og fikk med han døtrene Jacqueline (1929–1994) og Caroline (1933–). I 1940 ble hun skilt, og ble senere gift med Hugh Auchincloss (1897–1976). De fikk to barn sammen; Janet (1945–1985) og James (1947–).
Janet Norton Lee Bouvier Auchincloss Morris ble kjent i USA da svigersønnen John F. Kennedy ble valgt til president i 1960, og hun deltok flere ganger i offisielle sammenhenger. Hun stilte flere ganger som vertinne ved Det hvite hus når datteren ikke kunne delta pga. sykdom eller andre pliker. Det ble sagt at hun hadde ment at Jackie hadde giftet seg under sin stand i 1953. Det var før svigersønnen ble presidentkandidat.
På midten av 1980-tallet ble hun rammet av Alzheimers og ble da tatt vare på av sine døtre. Hun døde i 1989, 81 år gammel.


Halvdan Ragnarsson.
Halvdan Ragnarsson, også kalt Halvdan Kvitserk, tilnavnet betyr at han gikk med en hvit skjorte, var en av de mange sønnene til den legendariske norrøne krigeren og helten Ragnar Lodbrok med sin tredje hustru Tora. Kildene om Halvdan er sparsommelige og tildels selvmotsigende. "Ragnar Lodbroks saga" refererer bare til ham som «Hvitserk».
Halvdan Kvitserk herjet England sammen sine brødre, i første rekke med Ivar Beinlause, i 855, og han ble senere en av lederne av Den store hedenske hæren. Han hersket over London i årene 871-872. Han fikk slått mynter med sitt bilde.
I 875 erobret han Northumbria hvor det allerede var store grupper med norrøne innflyttere, i første rekke fra Danmark. Halvdan gjorde seg selv til konge av den mest betydningsfulle byen i nordlige England, Jorvik som siden ble kjent som York. Etter sigende var han meget upopulær på grunn av hans påståtte grusomhet, noe som ikke er usannsynlig. Han falt i stridigheter under et nytt vikingtokt i 877. I Jorvik ble han erstattet av to nye konger som fylte tomrommet etter ham, enten direkte etter hans død eller i 883.
Halvdan Kvitserk nevnes ofte som svensk ettersom han knyttes til den svenske kongeslekten gjennom faren Ragnar Lodbrok, men han var nok mest sannsynlig dansk. Hans brødre var foruten Ivar beinløse, Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, Ubbe Ragnarsson, Bjørn Jernside Ragnarsson, Rathbarth Ragnarsson, Dunyat Ragnarsson, Agnar Ragnarsson, Regnald Ragnarsson, Eirik Vindhatt Ragnarsson, og Fridleiv Ragnarsson.


Uløya.
Uløya (nordsamisk: "Ulisuolu") er ei øy i Skjervøy og Nordreisa kommuner i Troms. Øya ligger på østsiden av Lyngenfjorden. Navnet Uløy kommer fra de gamle mytene om ulvene som ulet i fjellsidene.
Hele Uløya lå i Skjervøy kommune fra 1886 da Nordreisa ble skilt ut fra Skjervøy, til 1972. I 1972 ble den sørlige delen av øya overført til Nordreisa.
På sørvestspissen av Uløya ligger handelsstedet Havnnes (Hamnnes). Stedet er blant annet kjent som hjemstedet til «Mor Lyng» (Ovidia Fredrikke Lyng) i første halvdel av 1800-tallet. Handelsstedet har vært eid av familien Giæver siden 1868. I dag har Havnnes ca. 65 innbyggere.
På østsiden av Uløya ligger bygdene Uløybukt og Klauvnes. Det er fergeforbindelse mellom Havnnes og Klauvnes på Uløya, og Rotsund på fastlandet.
Det andre fiskeværet på øya er Uløybukt. Derfra kommer blant annet Hermod Bjørkestøl.


Siegfried Wagner.
Siegfried og Winifred Wagner i året 1916
Siegfried Helferich Richard Wagner (6. juni 1869 i Tribschen – 4. august 1930 i Bayreuth) var en tysk komponist og sønnen til Richard og Cosima Wagner. Han var også Franz Liszts barnebarn. Siegfried Wagner var en veldig produktiv komponist. Han skrev flere operaer enn sin far, men ingen er blitt en del av det normalt oppførte operarepertoiret. I 1869 begynte han å dirigere i festspillhuset i Bayreuth og rundt omkring i Tyskland. Siegfried Wagner var kunstnerisk sjef for festspillene i Bayreuth fra 1908 til 1930.
Siegfried Wagner var homoseksuell og hadde liten interesse for ekteskap. Ikke desto mindre ble det arrangert et møte i 1914 ved festivalen i Bayreuth, hvor den dengang 45-årige Siegfried Wagner ble introdusert for den 17-årige Winifred Klindworth. De ble gift den 22. september 1915, og man forventet at ekteskapet ville gjøre en ende på hans homoseksuelle eskapader, og de dermed forbundne skandaler.
Siegfried Wagner fikk også et barn på siden, Walter Aign, med en prestedatter. Mens Siegfried Wagner levde, var Walter Aign ansatt som repetitør ved festivalen. Han ble allikevel sparket av Winifred Wagner, da hun overtok ledelsen etter sin mann.
Litteratur.
Wagner, Siegfried
Wagner, Siegfried
Wagner, Siegfried


Ragna Nielsens vei (Oslo).
Ragna Nielsens vei (1-21, 2-40) er en vei på Tonsenhagen i Oslo i bydel Bjerke. Veien går fra Rødbergveien til Anna Rogstads vei. Veien fikk sitt navn i 1955 etter kvinnesakskvinnen og pedagogen Ragna Vilhelmine Nielsen (1845–1924).


Wieland Wagner.
Wieland Wagner (5. januar 1917 i Bayreuth – 17. oktober 1966 i München) var en tysk operainstruktør og scenograf. Han var utdannet maler og musiker. Wieland Wagner var sønnen til Siegfried Wagner, og dermed Richard Wagners barnebarn.
Som leder av festspillene i Bayreuth fra 1951 har han æren for innførelsen av en ny, post-moderne stil i oppførelsen av Wagners operaer. Et abstrakt scenespråk og en suggestiv lysregi satte musikken i første rekke. Han arbeidet med sin tids beste sangere og dirigenter.
I 1965 ble han tildelt ordenen "Pour le Mérite". Han døde av lungekreft i 1966. Etter hans død har broren Wolfgang ledet festspillene alene.


Ingeborg Heldal.
Ingeborg Heldal (født 15. mai 1973 Ringsaker) er en norsk lærer og journalist som høsten 1999 ble rikskjendis over natta i Norge da USAs president Bill Clinton tilfeldigvis stoppet opp og pratet med henne foran Det kongelige slott i Oslo, under sitt Norgesbesøk den 1. november 1999. Hun ble av pressen øyeblikkelig betraktet som en Monica Lewinsky-look-alike. Dermed gikk bildene av henne og president Clinton verden over. Aviser og TV-stasjoner kastet seg over henne og 19. november deltok hun på det norske talk showet "Først & sist" med Fredrik Skavlan. Oppstyret førte også til at hun var gjest på nederlandsk TV.
Karriere.
I 1992 flyttet Heldal til Trondheim for å studere tysk og historie. Etter det flyttet hun til Oslo for å ta sosiologi pedagogikk, og fikk i 1997 jobb som klasseforstander ved Uranienborg skole i Oslo, en stilling hun hadde til 2000.
Hennes popularitet medførte at hun fikk en programlederjobb i et nytt familieprogram kalt "Ryk eller reis" på NRK1 sommeren 2000. Høsten 2000 jobbet hun som utegående reporter i "Du skal danse mye", og arbeidet samme høst med research og sketsjer til barneserien "Hjemmefronten" på NRK2. Våren 2001 var hun årets «GP-vertinne» fra Tromsø. I 2001, 2002 og 2003 var hun programleder for det påskesendte barneprogrammet "Påskemorgen".
Etter TV-oppdragene begynte hun i 2002 på Norsk journalisthøgskole i Oslo og ble utdannet journalist i 2004. Etter et kort oppholdt i "Se og Hør" høsten 2003, arbeidet hun i perioden 2004–2007 som skribent for kvinnemagasinet "KK". Fra 2007 har hun vært sjefredaktør i "Cosmopolitan". Fra 2008 til 2010 var hun også en av programlederne for "Studio 5".
Hun var i 2008 jurymedlem i det TV3-sendte programmet "Top Model Norge", og skapte overskrifter da hun ble hetset av den tidligere modellen Eivor Øvrebø i forbindelse med programmet.
Personlige forhold.
Sommeren 2008 giftet hun seg med journalist Halvor Haugen (f. 1981). De ble kjent med hverandre da de begge studerte på journalisthøgskolen. Haugen jobber i NRK Østfold.


Ruggero Leoncavallo.
Ruggero Leoncavallo (født 23. april 1857, død 9. august 1919) var en italiensk komponist av operaer og operetter.
Leoncavallo var sønnen til en dommer, og ble født i Napoli og ble medlem av konservatoriet der i 1866. Han ble i ti år før han flyttet og begynte å studere på universitetet i Bologna for å videreutdanne seg, og mottok en universitetsgrad i litteratur to år senere. Leoncavallo planla å fremføre sin første opera, "Chatterton", og skaffet pengene selv. Hans innsats mislykkedes da impresarioen som organiserte vågestykket stakk av med alle pengene.
Komponisten tilbrakte noen følgende år i fattigdom, og tjente til opphold ved å spille piano i kaféer mens han reiste gjennom Europa. Skjebnen så ut til å ha forandret seg da han ble introdusert til utgiveren Giulio Ricordi, men etter flere avbrutte prosjekter, mistet Leoncavallo tålmodigheten, og i de følgende fem måneder skrev han diktet og musikken til sin opera, "Pagliacci" fra 1892.
I 1892 brakte han stykket til en rivaliserende utgiver som umiddelbart arrangerte en fremførelse i Milano. Operaen, som er bygget på erfaringene til Leoncavallos far som dommer, går ut på at en middelaldrende skuespiller myrder sin unge og utro kone. Verket ble stor sukséss, kanskje hovedsakeling på grunn av sammensetningen av en melodramatisk handling med lidenskapelig musikk.
I 1892 møttes Puccini og Leoncavallo i den lille sveitsiske landsbyen Vacallo. Leoncavallo tilbød Puccini en tekst som han hadde skrevet etter Henri Murgers roman "Scènes de la Vie de Bohème." Puccini avslo tilbudet, men har formodentlig vært litt mistenksom overfor tilbudet som kanskje skyldes at Leoncavallo ikke anså teksten for særlig verdifull og ikke selv hadde lyst til å komponere den. Året etter møttes de to ved et selskap, hvor Puccini fortalte Leoncavallo at han var i gang med å komponere en opera over Murgers roman. Leoncavallo ble rasende, for han var selv i gang med å komponere en opera over samme roman.
Etter dette brukte han et fransk tema i hans neste opera, Zaza. Dette pittoreske verk er hemningsløst sentimentalt. Den følelsesladde og lyriske musikken krever en dyktig sopran med en sterk scenefremtoning for å lykkes. Selv om Zaza ble entusiastisk mottatt ved den første fremførelsen i 1900, mislykkedes den å forbigå sukséssen til Pagliacci, som forblir hans mest populære opera.
På denne tiden ble grammofonen tatt i bruk, og Leoncavallo var en av de første komponistene som så mulighetene i den. I 1904 spilte han inn hans mest kjente sang, "Mattinata", og tre år senere ble han den første personen som spilte inn en hel opera, da han fremførte Pagliacci i studio. Han tilbrakte sin siste år ved å reise og promotere musikk sin, og hans siste opera, "Edipo Re", ble fremført posthumt i Chicago i 1920, året etter komponistens død.
Selv om Leoncavallo aldri oppnådde verdensberømmelsen han selv følte seg fortjent til, var han en dyktig musiker, og han beste verker har en dramatisk appell som fremdeles er populær.
Eksterne lenker.
Leoncavallo, Ruggiero


Vorterøya.
Vorterøya (nordsamisk: "Virtá") er ei øy i Skjervøy kommune i Troms. Vorterøya ligger vest for Kågen og nord for Uløya. Øya har anløp av hurtigbåt.


Daniel Barenboim.
Daniel Barenboim (født 15. november 1942 i Buenos Aires) er en argentinsk-israelsk pianist og dirigent. Hans foreldre er russiske jøder. Han har israelsk og spansk statsborgerskap. Barenboim ble først berømt som pianist. Som dirigent er han kjent for sitt arbeide med orkestre bestående av såvel arabere som jøder og for sitt samarbeide med palestineren Edward Said. I 2001 vakte han furore i Israel ved å dirigere musikk av Richard Wagner.
I januar 2008 ble han innvilget palestinsk statsborgerskap for sitt arbeid for kulturell utveksling mellom ungdom i Israel og arabiske deler av verden. Han er tidenes første til å inneha både israelsk og palestinsk pass. Overrekkelen av palestinsk pass ble av den palestinske politikeren Mustafa Barghouti, begrunnet med at «under svært vanskelige omstendigheter har han vist solidaritet med det palestinske folk». Konserten ble holdt til inntekt for medisinsk hjelp for barn på Gazastripen.
Giftemål.
Daniel Barenboim var gift med Jacqueline du Pré til hennes død i 1987. Hans vennskap med musikerne Itzhak Perlman, Zubin Mehta og Pinchas Zukerman, og giftemålet med du Pré, ledet til den kjente filmen av Christopher Nupen av deres oppføring av Schuberts ørret-kvintett. De fem refererte til seg selv som «Den jødiske musikalske mafia».
Du Pré utviklet multippel sklerose, og tidlig i 1980-årene, bodde Barenboim med pianisten Elena Bashkirova. De fikk to barn sammen, David og Michael, begge født etter du Prés død. Barenboim og Bashkirova giftet seg i 1988.


Mollisfossen.
Mollisfossen (samisk: "Mollešgorži", fra finsk "Mollisjoki", noe som brøler eller maler i stykker) er en foss som ligger i Reisa nasjonalpark i Nordreisa kommune i Troms.
Den totale høyden er 269 meter, og høyeste frie fall er 140 meter. Gjennomsnittlig bredde er 24 meter, og gjennomsnittlig volum er 6 kubikkmeter pr. sekund. Fossen ligger i Mollešjohka, som munner ut i Reisaelva noen hundre meter nedenfor fossen.


Joe McDonnell.
Joe McDonnell (irsk Seosamh Mac Domhnaill, født 14. september 1951, død 8. juli 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA) som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
McDonnell ble født på Slate Street, en sidegate til den nedre delen av Falls Road i Belfast, og hadde ni søsken. Han gikk på en katolsk skole i nabolaget. I 1970 giftet han seg, og flyttet inn i sin svigerinnes hus i Lenadoon. Hennes hus var ett av bare to katolske i et protestantisk område, og det ble angrepet flere ganger.
Til tross for at han ikke var medlem av en illegal organisasjon eller hadde vært involvert i noen ulovlig aktivitet ble han internert på fangeskipet HMS «Maidstone». Der møtte han Gerry Adams, og begynte å bli involvert i militant republikanisme. Han ble senere flyttet til Long Kesh, der han satt i flere måneder. Etter løslatelsen sluttet han seg straks til PIRAs Belfastbrigade.
Under planleggingen av et brannbombeangrep på Balmoral Furnishing Company møtte han Bobby Sands. Under en skuddveksling mellom PIRA-medlemmene og sikkerhetsstyrker, Royal Ulster Constabulary og British Army, ble de to pågrepet sammen med Séamas Finucane of Seán Lavery. Alle ble dømt til fjorten års fengsel. Under rettssakene nektet de å akseptere at den britiske domstolen hadde jurisdiksjon i Irland.
Da sultestreiken begynte var McDonnell enig i aksjonistenes mål, men mente at sultestreik ikke var veien å gå, og ville heller gjennomføre en ulydighetskampanje. Han ble derfor ikke med i den første sultestreiken. Den endte etter at britene hadde gitt visse løfter, og da disse ikke ble fulgt opp begynte en ny runde. McDonnell var frustrert over det han så som løgner fra britene, og ble med. Under sultestreiken stilte han til valg for Sinn Féin til Dáil Éireann, og tapte såvidt i valgkretsen Sligo-Leitrim.
Etter 61 dager uten mat døde han den 8. juli 1981, som den femte av de sultestreikende. Han etterlot seg kone og to barn.
Bandet Wolfe Tones har spilt inn en sang om ham, «Joe McDonnell».


Jules Massenet.
Jules Émule Frédéric Massenet (12. mai 1842 – 13. august 1912) var en fransk komponist.
Han er best kjent for sine operaer, som var veldig populære på slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre. Siden er de gått i glemmeboken, selv om de periodevis er blitt gjenoppført siden 80-årene. "Manon" og "Werther" er allikevel blitt hyppig oppført.
Massenet ble født i Montaud, som i dag er en del av byen Saint-Étienne. Da han var 11 år gammel, flyttet familien til Paris for at han skulle kunne begynne på konservatoriet. I 1862 vant han en pris, "Grand Prix de Rome". Han oppholdt seg derfor i tre år i Roma. Hans første opera fra 1867 var en enakter til Opéra-Comique, men det var "Marie-Magdeleine", en blanding av oratorium og drama, som vant ros fra komponister som Tsjaikovskij og Charles Gounod.
Han gjorde tjeneste som soldat i den fransk-prøyssiske krig. Han gjenopptok arbeidet med å komponere da krigen sluttet i 1871. Fra 1878 var han professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris, hvor han hadde elever som Gustave Charpentier, Reynaldo Hahn og Charles Koechlin. Massenets største suksesser var "Manon" fra 1884, "Werther" fra 1892 og "Thais" fra 1894. Dessuten skrev han sent i livet "Don Quijote" ("Don Quichotte"), som fikk premiere i 1910 med den legendariske russiske bassen Fjodor Sjaliapin i tittelrollen.
Han brukte Wagners ledemotivsteknikk, men i en lettere fransk utgave. Noen fant stilen litt for søtladen. Vincent d'Indy mente for eksempel at Massenet stod for "un érotisme discret et quasi-réligieux" (en diskret og halvreligiøs erotisme)". Massenet var imidlertid en av sin tids mest populære komponister. Det beste av hans musikk inneholder en vitalitet og sjarme som også faller i smak hos dagens publikum. Massenet hadde talent for gode melodier og godt teater. Han hadde en individuell stil som ikke kan forveksles med noen annens.
Utover operaer skrev han ballettmusikk, oratorier, kantater og omtrent 200 sanger. Noe av hans musikk er blitt meget populært og oppføres regelmessig, for eksempel "Méditation rèligieuse" fra "Thais" (solofiolin og orkester), "Aragonaise" fra "Le cid" og "Élégie" for klaver.


Avionikk.
Avionikk er et luftfartøys instrumenter og radioutstyr. Disse inkluderer som regel flyinstrumenter, navigasjons- og kommunikasjonstyr, og eventuelt datamaskiner og radar.
Instrumentene kan være elektriske eller mekaniske.
Avioniker.
En avioniker er en flymekaniker som er spesialist på instrumentene ovenfor.


Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße.
Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße i det tidligere Stasihovedkvarterets hus nr. 1 i bydelen Lichtenberg i Berlin er et forskningssenter og minnesmerke for ofrene for det politiske systemet i DDR. Den permanente utstillingen i de autentiske Stasilokalene omfatter bl.a. stasisjefen Erich Mielkes arbeidsværelser.
Senteret drives av foreningen "Antistalinistische Aktion Berlin-Normannenstraße" som ble grunnlagt sommeren 1990 av borgerrettsforkjempere. Foreningens formål er å bygge opp et minnesmerke og sentrum for samling, bevaring, dokumentasjon, bearbeidelse og utstilling av gjenstander og dokumenter knyttet til DDR-diktaturet, samt forskning på DDR.


Janina Gavankar.
Janina Ziona eller bare Janina Z, er en amerikansk skuespiller og musiker av indisk og nederlandsk avstamming.
Gavankar har utdannelse som klassisk pianist, sanger og slagverk for orkester. Hun tok hovedfag i teater i Chicago i løpet av sine høyskoleår.
På et tidspunkt var Gavankar medlem av en sanggruppe, "Endera". De signerte for et underselskap av plateselskapet Universal og utga et album, og gjennomførte en kortvaring konsertturne før gruppa ble oppløst. Gavankar har deltatt i teaterforestillinger, reklamefilmer, kortfilmer, uavhengige filmer foruten filmene "Barbershop" og oppfølgeren '.
I 2004 flyttet Gavankar til Los Angeles. Hun spilte i filmen "Bull Run". Hun spiller også rollen som Papi i TV-serien "The L Word", fjerde sesong (2007).
Internasjonalt er hun mest kjent for å være vert i den interaktive søkemotoren.
Eksterne lenker.
Alle lenkene er engelske om annet ikke er merket
Gavankar, Janina
Gavankar, Janina


Euhemeros.
Euhemeros (gresk Ευήμερος, «lykkelig»; «framgangsrik») (virksom på slutten av 300-tallet f.Kr., død omkring 260 f.Kr.) var en gresk filosof og mytograf ved hoffet til Kassandros, konge av Makedonia. Euhemerus' fødested er usikkert og omdiskutert, Messina på Sicilia eller Messene på Peloponnes er de mest sannsynlige stedene, men også Khios eller Tegea har vært nevnt.
Euhemeros har gitt opphavet til begrepet "euhemerisme" som forfekter at gudene opprinnelig var mennesker som etter døden ble gjenstand for gudsdyrkelse. Euhemerisme er altså en religionsforklaring som går ut på at gudene opprinnelig hadde vært høyættede mennesker. Etter sin død var de blitt opphøyet til guder. Gudene var altså guddommeliggjorte mennesker.
Euhemerisme.
Han er hovedsakelig kjent for en rasjonell fortolkningsmetode, karakterisert som euhemerisme, som behandler mytologiske redegjørelser som en refleksjon av historiske hendelser, men formet av gjenfortelling og tradisjonelle skikker.
Det intellektuelle klima var forberedt for denne utviklingen, slik Jean Seznec observerte ved begynnelsen av hans "Overlevelsen av de hedenske guder". Rasjonaliserende filosofisk spekulasjon om det guddommelige i den menneskelige sjel og nyere historie av Aleksander den store dionysiske ekspedisjon til India på samme vis hadde forberedt vegen.
I den skeptiske filosofiske tradisjon til Theodoros fra Kyrene og dennes elever formet Euhemeros en ny metode for tolkningen av samtidens religiøse forestillinger. Selv om han verk er gått tapt, var omdømmet til Euhemeros at han mente at det meste av gresk mytologi kunne bli tolket som naturlige hendelser som senere fikk overnaturlige karaktertrekk. Ved å leve ved hoffet til generasjonen som fulgte de overmenneskelige trekkene til Aleksander den store og hans påfølgende guddommeliggjøring, med den samtidige guddommeliggjøringen av Selevkid-dynastiet og ‘faraoiseringen’ av Ptolemeerdynastiet i en fusjon av hellenistiske og innfødte egyptiske tradisjoner, førte til at Euhemeros ble trenet i rasjonell filosofering sentralt i den hellenistiske kultur; de to anleggene møttes i hans materialistiske rasjonalisering av greske myter.
«Euhemeros kan bli kreditert som forfatteren som systematiserte og forklarte en eldgammel og omfattende akseptert og populær myte, det vil si at den guddommelige linje mellom guder og mennesker er ikke alltid like klar,» slik blant andre forfatteren Spyridakis har observert.


Håkonarspelet.
Håkonarspelet er et historisk spill som har blitt oppført i Hordaland og Sogn og Fjordane, første gangen i 1997.
Spelet er skrevet av Johannes Heggland og er i fem deler som er selvstendige en for hver sted det er oppført. Dette har blant annet vært på Marinebasen Haakonsvern, Fitjar og Seim i Hordaland og Eivindvik i Sogn og Fjordane.
Spelet har hatt skuespillere fra Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater i ledende roller og en rekke lokale skuespillere og statister i andre roller. Tanken var at spelet skulle oppføres hvert år, men det har vist seg å være vanskelig.
I 2000 ble alle delene satt sammen til et spill og oppført på Bergenhus festning.
I forbindelse med markeringen av Tusenårsstedet Gulatinget ble deler av spelet oppført.


Sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Et flagg til minne om 25-årsdagen for sultestreiken.
Sultestreiken i Nord-Irland 1981 var kulminasjonen på en fem år lang protest gjennomført av irske republikanske fanger under konflikten i Nord-Irland. Konflikten startet som «pleddprotesten» i 1976, da den britiske regjeringen sluttet å gi paramilitære fanger en særskilt status som krigsfanger eller politiske fanger. Protesten eskalerte i 1978 til det som ble kjent som den skitne protesten, hvor fangene nektet å dusje, og veggene i cellene ble dekt med ekskrementer. I 1980 deltok sju fanger i en første sultestreik, som endte etter 53 dager.
Den andre sultestreiken fant sted i 1981, og var et oppgjør mellom fangene og den britiske statsministeren, Margaret Thatcher. En av de sultestreikende, Bobby Sands, ble valgt inn som parlamentsmedlem mens sultestreiken pågikk, noe som tiltrakk seg medias oppmerksomhet verden over. Sultestreiken ble avblåst etter at ti fanger, Sands inkludert, hadde sultet seg selv til døde. 100 000 mennesker fulgte ham i begravelsen. Sultestreiken førte til en radikalisering av nasjonalistisk politikk, og førte til at Sinn Féin igjen ble et reellt partipolitisk alternativ.
Bakgrunn.
Det har vært gjennomført sultestreiker fra irske republikaneres side siden 1917, og 12 menn hadde tidligere dødd under tidlige sultestreiker, blant dem Thomas Ashe, Terence MacSwiney, Seán McCaughey, Michael Gaughan og Frank Stagg. Etter innføringen av interneringsleire 1971, ble Long Kesh, senere kjent som HM Prison Maze, driftet som en leir for krigsfanger. Internerte bodde i sovesaler og disiplinerte seg selv med militærlignende kommandostrukturer, hadde militærøvelser med våpenimitasjoner av tre og avholdte forelesninger om geriljakrigføring og revolusjonær politikk. Dømte fanger ble nektet de samme rettighetene som internerte fanger fram til juli 1972, da "Special Category Status", det vil si spesiell status som politisk fange, ble innført som følge av en sultestreik gjennomført av 40 IRA-fanger ledet av den republikanske veteranen Billy McKee. Fanger som kom under "Special Category Status" ble behandlet i stor grad som krigsfanger, og hadde for eksempel rett til ikke å bære fengselsuniform eller gjøre arbeid i fengselet. I 1976, som en del av kriminaliseringen av paramilitære grupper, sluttet britiske myndigheter å gi "Special Category Status" til paramilitære fanger i nordirske fengsler. Denne endringen rammet ikke de som allerede var fanger, bare de som ble dømt etter 1. mars 1976. Avslutningen av "Special Category Status" var en alvorlig trussel mot autoriteten innsatte paramilitære ledere kunne utøve over sine egne, og var dessuten katastrofal med tanke på propagandahensyn.
Den første sultestreiken.
Fanger fra Den provisoriske IRA (PIRA) og Irish National Liberation Army (INLA), hvorav den første var Kieran Nugent, begynte først med den såkalte pleddprotesten ("blanket protest"). De nektet å bære fengselsuniform, og gikk enten nakne eller med klær laget av pledd fra cellene.
Denne protesten fikk først ikke så mye oppmerksomhet, og PIRAs ledelse så på den som et sidespor i forhold til den væpnede kampen. Den begynte å trekke oppmerksomhet fra omverdenen da Tomas O Fiach, den katolske erkebiskopen av Armagh, besøkte fengselet og fordømte forholdene der. I 1979 stilte Bernadette McAliskey opp til valg til Europaparlamentet med støtte til aksjonistene som sin hovedsak. Hun fikk 5,9% av stemmene, selv om Sinn Féin hadde oppfordret til boikott av valget. Kort tid etter dette ble "Smash H-Block Campaign" lansert, med McAliskey som fremste talsperson. Kampanjen hadde støtte til de fem kravene som sin plattform.
I tiden før sultestreiken begynte var det en rekke mord begått av begge sider i konflikten. PIRA skjøt ned og drepte flere fengselsbetjenter, mens lojalistiske paramilitære skjøt ned og drepte flere aktivister i Smash H-Block Campaign. McAliskey og hennes mann ble begge alvorlig såret i et drapsforsøk.
I oktober 1980 begynte syv fanger i Maze fengsel, også kjent som Long Kesh, en sultestreik. Etter noen uker fulgte tre fanger i Armagh kvinnefengsel, og så flere titalls fanger i Long Kesh som var med en kort tid. Flere lojalistiske fanger begynte også en sultestreik, men fikk liten støtte da de ble anklaget for å være opportunister som ville henge seg på republikanernes aksjon uten å risikere noe særlig selv. Da en av fangene var døden nær gikk den britiske regjeringen med på at fangene kunne bære sine egne klær. I desember 1980 ble sultestreiken avblåst, uten dødsfall.
Den andre sultestreiken.
Minnesmerke over de døde i form av et veggmaleri på en pub
Etter noen uker viste det seg at den britiske regjeringen ikke hadde tenkt å gå med på mer enn at fangene kunne gå i sivile klær som de fikk utlevert i fengselet. Aksjonistene følte seg lurt, og 1. mars 1981 begynte den andre sultestreiken. Den første som nektet å ta til seg føde var Bobby Sands, som da var PIRAs kommandant i Long Kesh. Sultestreiken utløste omfattende opptøyer i nasjonalistiske områder i Nord-Irland. Flere fanger sluttet seg til, og aksjonen var organisert slik at de kom til med noen dagers mellomrom. Ettersom antallet dager man kan overleve uten mat er nokså lik for de fleste, kunne man gjennom en slik forskyvning av startdatoen trekke det ut over lengre tid dersom det gikk så langt at aksjonister døde.
Kort tid etter at aksjonen begynte døde parlamentsmedlemmet for Fermanagh & South Tyrone, noe som utløste en høyt profilert valgkamp. Sands ble nominert som "Anti H-Block"-kandidat, og ble valgt inn i House of Commons den 9. april med 30 492 stemmer mot 29 046 for Ulster Unionist Partys kandidat Harry West.
Tre uker senere døde Sands på fengselssykehuset. Nyheten om hans bortgang utløste opptøyer som varte i flere dager, og mer enn 100 000 mennesker deltok i hans gravferd.
Flere av aksjonistene stilt opp i valget til Dáil Éireann i juni. Paddy Agnew, som ikke deltok i sultestreiken men var med på andre former for protest, ble valgt inn for Louth, mens Kieran Doherty ble valgt for Cavan-Monaghan. Joe McDonnell tapte såvidt i Sligo-Leitrim. Sinn Féin stilte ikke opp i lokalvalgene i Nord-Irland som foregikk på samme tid, men uavhengige grupper som støttet aksjonistene vant en rekke seter: Irish Independence Party fikk 21 seter, mens en fellesliste for Irish Republican Socialist Party (INLAs politiske gren) og trotskistgruppen People's Democracy fikk fire seter i byrådet i Belfast.
Da Sands døde ble hans sete i parlamentet ledig, og for å hindre at en annen fange vant suppleringsvalget vedtok det britiske parlamentet en hastelov som forbød dem å stille til valg. Suppleringsvalget ble i stedet vunnet av Owen Carron, som hadde jobbet for å få Sands valgt og som stilte opp som fangenes stedfortreder. Han vant med større margin enn Sands hadde gjort.
På sensommeren begynte sultestreiken å falle sammen. Dette skyldes spesielt innsatsen til den radikale katolske presten fader Denis Paul, som oppsøkte aksjonistenes familier og oppfordret dem til å gi tillatelse til intravenøs tilføring av næring når aksjonistene mistet bevisstheten. Den første fangen en slik intervensjon skjedde med var Paddy Quinn, og deretter fulgte flere andre. På grunn av dette avbrøt PIRA og INLA sultestreiken den 3. oktober.
Richard O'Rawe, som var republikanernes PR-ansvarlige i fengselet etter Sands' død, hevdet i sin bok "Blanketmen" fra 2005 at Gerry Adams hadde bidratt til å forlenge streiken, fordi den tjente Sinn Féins sak og sørget for at Owen Carron vant valget. Denne anklagen har blitt imøtegått av flere av deltagerne i sultestreiken og av Brendan McFarlane.
Andre deltagere.
I tillegg til de ti som døde var det tretten andre som nektet å ta til seg føde, men som avsluttet sultestreiken enten på grunn av medisinske grunner eller på grunn av intervensjon fra familien. Flere av dem fikk varige mén i form av fordøyelsesproblemer, synsforstyrrelser og fysiske eller nevrologiske skader.
Konsekvenser.
Sultestreiken førte til økt voldsbruk etter flere nokså rolige år. Det var omfattende opptøyer i Nord-Irland, og flere alvorlige sammenstøt i Republikken Irland, blant annet opptøyer utenfor den britiske ambassaden i Dublin, der mange håpet eller fryktet at det ville gå som etter Bloody Sunday, da ambassaden ble brent ned. Storbritannias håndtering av sultestreiken ble fordømt av en rekke land.
PIRA opplevde et voldsomt oppsving i rekrutteringen. Samtidig hadde hendelsene den virkning at den republikanske bevegelsen begynte å vurdere andre metoder, etter å ha sett suksessen i valg til det britiske parlamentet, Dáil Éireann og lokalråd i Nord-Irland. Dermed var en ny strategi født, «Armalite og stemmeurne». I 1982 viste Sinn Féin seg som et seriøst politisk parti med betydelig styrke, og således åpnet sultestreiken veien for den politiske prosessen som førte frem til Belfastavtalen og en reell fredsprosess i 1998.
Minnesmerker.
I tillegg har det blitt spilt inn en rekke sanger om aksjonen, som Wolfe Tones' «Joe McDonnell» og Black 47s «Bobby Sands, M.P.».
Filmen "Some Mother's Son" fra 1986 er basert på sultestreiken. Det samme er filmen "Hunger" fra 2008.


Kieran Doherty.
Kieran Doherty (irsk Ciarán Ó Dochartaigh, født 16. oktober 1955, død 2. august 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA) fra Andersontown i Belfast. Han var den åttende av ti som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
I august 1976, mens han var på vei for å plassere en bombe, ble varebilen Doherty kjørte fulgt av politiet. Han klarte å kapre en annen bil, men ble tatt da han forsøkte å rømme fra denne. Han ble dømt til atten års fengsel for besittelse av skytevåpen og sprengstoff samt fire år for bilkapringen.
Doherty døde 25 år gammel under sultestreiken i Maze fengsel, også kjent som Long Kesh. Han hadde da ikke tatt til seg næring på 73 døgn, hvilket var den lengste tiden noen av de sultestreikende holdt ut, og bare ett døgn mindre enn Terence MacSwiney. Under sultestreiken ble han valt inn i Dáil Éireann for Cavan-Monaghan på den uavhengige listen Anti H-Block.
Hans kjæreste, Geraldine, visste ikke at han var medlem av PIRA før han ble arrestert, men hun ble involvert i å smugle brev inn og ut av Long Kesh. I David Beresfords bok "Ten Men Dead" gav hun sin beretning om sultestreiken.


Alf Larsen Whist.
Alf Larsen Whist (født 6. august 1880, død 16. juli 1962) i Oslo var en norsk forretningsmann og politiker for Nasjonal Samling.
Han var ombudsmann for næringslivet fra 1941, president i Norges Næringssamband fra 1943, minister uten portefølje for næringslivets krigsinnsats i Vidkun Quislings andre regjering fra 1943 og næringsminister fra 1944 til 1945.
Whist skrev i 1942 at det primære målet for regjeringen måtte være å «gi næringslivet bedre forutsetninger enn før».


Raymond McCreesh.
Raymond Peter McCreesh (irsk Réamann Mac Raois, født 25. februar 1957, død 21. mai 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA), fra byen Camlough i South Armagh. Han var den tredje av ti som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
I juni 1976 forsøkte han sammen med Danny McGuinness og Paddy Quinn å utføre et bakholdsangrep mot en patrulje fra British Army på Mountain House Inn ved veien mellom Newry og Newtownhamilton. Sammen med et fjerde PIRA-medlem stjal de en bil fra en gård i Sturgan som de skulle rømme i etter angrepet. De ble observert da de la seg i stilling, og åpnet ild for tidlig på soldater som var på vei for å sjekke dem. Fjerdemann i bilen stakk av, og de løp inn i et gårdshus som ble omringet av soldater. Etter at de hadde forsøkt å skyte seg ut klarte den lokale katolske sognepresten å forhandle frem en overgivelse. En av soldatene som pågrep dem, visekorporal David Jones, ble senere drept av Francis Hughes.
McCreesh ble i mars 1977 dømt til fjorten års fengsel for drapsforsøk, besittelse av en rifle og ammunisjon, og medlemskap i PIRA. Han ble sendt til Maze fengsel, hvor han i 1981 ble med på sultestreiken. Han døde etter 61 døgn uten å ta til seg næring.


Magnor Midtun.
Magnor Jørgensson Midtun (født 27. mars 1932 på gården Indre Midttun i Eivindvik) er en bankmann, lokalhistoriker og Venstre-politiker.
I årene 1968–1990 var han banksjef i Gulen Sparebank. Han var også medlem av kommunestyre og formannskap i åtte år og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 2002.
Som historiker har han arbeidet med lokalhistorie fra Gulen, spesielt nærings- og organisasjonsliv og sagn og segn. Han skrev også Gulen Sparebanks 100-årshistorie.
Han har også i en rekke år medvirket i Håkonarspelet.


Lumbago.
Lumbago eller "hekseskudd" er en diagnose og samlebetegnelse på uspesifikke korsryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i lumbalcolumna, (korsryggen).
I de fleste tilfeller er det vanskelig å si nøyaktig hvor smertene sitter. Det er flere strukturer i og rundt den lavere delen av ryggsøylen som kan gi opphav til smerte. Lumbago skilles fra isjias ved at lumbago er lokalisert smerte i korsryggen, mens isjias er smerter som stråler fra ryggen og nedover i ene benet.
Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfelle ha flere ukers varighet.
Årsak.
I korsryggen er det flere muskler som kan være årsak til smerte, særlig ved inaktivitet og over- eller feilbelastning. Ryggsøylen i korsryggen er ofte utsatt for holdningsfeil og skjevheter, scoliose. Dette kan gi overbelastning av muskulaturen langs ryggraden. Slitasjeforandringer i mellomhvirvelskiver gir ofte smerter. Dette kan sees på røntgenbilder som reduserte skivehøyder og som forkalkninger langs kanten av rygghvirvlene. Ryggsmerter, nedsatt funksjon, svekket muskulatur og/eller svakheter i muskelsamspillet i hofte/rygg er veldig vanlig og skyldes ofte inaktivitet.
Langs ryggsøylen går det ligamenter som kan bli betente og forårsake smerte.
Behandling.
Overordnet mål for behandling er å oppnå tilstrekkelig smertelindring til at pasienten kan gjenoppta normal aktivitet, fordi aktivitet i seg selv er et viktig tiltak for tilhelning. Kortvarig medikamentbehandling eller annen symptomlindrende tiltak som for eksempel manipulasjon kan være nødvendig. Prognosen er god ved akutte korsryggsmerter (grønne flagg), men symptomlindrende tiltak kan være nødvendig, selv om ingen spesifikke behandlingstiltak har dokumentert stor effekt på gruppenivå.
Tidligere var det vanlig å anbefale hvile for ryggsmerter, men det er nå blitt vanligere å anbefale aktivitet og trening. Slyngetrening og slyngebehandling har vist seg å ha gode resultater for mange ryggproblemer. Målet med slyngebehandling er å aktivere svekket/inaktiv muskulatur, gjenoprette normalt muskelsamspill og derved avlaste overbelastet muskulatur. I mange tilfeller vil dette føre til umiddelbar smertelette og forbedret funksjon.
Lumbago er en vanlig årsak til sykemelding.


Paul Verlaine.
Paul Verlaine (født 30. mars 1844 i Metz, Frankrike, død 8. januar 1896 i Paris, Frankrike) var en fransk poet.
Han var sønn til en ingeniørkaptein. Verlaine studerte ved École polytechnique, men hengav seg senere til litteraturen. Hans utgangspunkt og opprinnelige litterære skole var Les parnassiens (parnasset). Debutdiktsamlingen, "Poèmes saturniens" (1865), ble skrevet under innflytelse av dem; "Fetes galantes" (1869), og desto mer "La bonne chanson" (1870) viser at han begynner å ta avstand fra dem. I 1870 giftet han seg.
Under pariserkommunen kom han i tvist med myndighetene og måtte forlate Frankrike. I 1871 gjorde han i selskap med den yngre dikteren Arthur Rimbaud vandringer og reiser gjennom Frankrike, Belgia og England, et landstrykerliv, som tok en rask slutt gjennom et pistolskudd, som Verlaine rettet mot sin følgesvenn, og som han i 1873 fikk to års fengsel for. Det er alment kjent at Verlaine og Rimbaud hadde et stormfullt kjærlighetsforhold. Samlingen "Romances sans paroles" (1874) er det kunstnerisk verdifulle resultatet av reisene. Han tilbakevendte i 1875 til Frankrike, der hans hustru skilte seg fra ham. Dyspepsi og sterk nervøsitet, forsterket av hans omflakkende og urolige levemåte, tærte på hans krefter. Siden hans mor, som han var svært knyttet til, hadde gått vekk, og flere stillinger som lærer både i Frankrike og England hadde endt brått, var alle bånd med det ordnede samholdslivet slitt ut. Verlaine levde i fattigdom og sykdom.
Verlaines diktning gjenspeilet direkte og uforbeholdent hans liv og hans sinns skiftende stemninger. Slitningen mellom sensualisme og den lidelsefylte, ydmyke religiøsitet, som, siden han i 1880 ble omvendt til kristendommen, preget hans tankemåte, kjennetegner hele hans senere forfatterskap. Med parnassienstilens ordprakt og den franske poesiens tradisjonelle retorikk, virket Verlaine som en fornyer av versenes språk gjennom enkelheten og den musikalsk lyriske skjønnheten i sin framstilling. Av Verlaines diktsamlinger kan nevnes: "Sagesse" (1881), "Jadis et naguère"(1884), "Amour" (1888), "Parallèlement" (1889), "Dédicaces" (1890), "Chansons pour elle" (1891), "Bonheur" (1891), "Élégies" (1893), "Épìgrammes" (1894), "Ghair" (1896) och "Invectites" (1896). Videre utgav han skildringene "Mémoires d'un veuf" (1886), "Mes hópitaux" (1891), "Mes prìsons" (1893), "Confessions" (1895) og "Quinze jours en Hollande" (1895). Verlaines "Œuvres complètes" og "Œuvres posthumes" omfatter seks bind (1898–1903).
Et monument over dikteren ble reist i 1911 i Paris.


Eduard Hanslick.
Eduard Hanslick (født 11. september 1825 i Praha, død 6. august 1904 i Baden ved Wien) var en østerriksk musikkvitenskapsmann og en av sin tids mest innflytelsesrike musikkritikere.
Hanlick huskes i dag nesten utelukkende for sin deltakelse i sin tids kanskje viktigste musikalske strid. Han var en sterk tilhenger av den klassisk-romantiske skole, som bestod av Brahms, Clara og Robert Schumann og søskenparet Fanny og Felix Mendelssohn. På den andre siden i striden stod den nytyske skole med Liszt, Wagner, Bruckner, Mahler og Hugo Wolf.
Hanslick virket i Wien, som var en av musikkens hovedsteder, og han var uhyre flittig som skribent og hadde en mye sterkere posisjon enn hans musikalske innsikt vel egentlig berettiget ham til. Derfor fikk hans skriverier så stor gjennomslagskraft at Bruckner og Mahler først i 1960-årene for alvor kom på konsertrepertoiret igjen, og Liszt først innenfor de seneste decennier er ved å nå anerkjennelse som komponist.
Hanslick, Eduard


Idrettslaget Tjalg.
Idrettslaget Tjalg ble stiftet stiftet 10. september 1945 og innmeldt i Norges Idrettsforbund 25. april 1946. Laget har tilhørighet i nordlige deler av Brønnøysund samt nord og øst for byen.
Laget har ca. 700 medlemmer i forskjellige aktiviteter som fotball, turn, idrettsskole, svømming, ski og "ungdomsgruppe". IL Tjalg rekrutterer barn og ungdom først og fremst fra Salhus skole. Tidligere drev klubben også med friidrett; på 1980-tallet var dette den største gruppen i laget. IL Tjalg gjorde seg bemerket med en rekke store prestasjoner, både i Norge og Sverige. Noen av disse sto Bertil Storvik for, som hadde Roar Hoff som trener. Han tok tre medaljer i NM i kule, diskos og slegge.
Anlegg.
Laget har egen fotballbane på Mo, som ligger ca. 5 km nord for Brønnøysund. Her ligger også klubbhuset hvor det er klubbrom, kjøkken, dusjer, garderober og garasje. På Gåsheia 7 km østenfor Brønnøysund har klubben en skihytte oppført i tømmer. Her ligger også lagets lysløype. På vinterstid er skihytta åpen for publikum søndager og onsdager.


Dan Anton Johansen.
Dan Anton Johansen (født 13. august 1979) er en dansk fotballspiller som spilte for Lillestrøm Sportsklubb. Dan Anton Johansen var Lillestrøms førstevalg som erstatter for svenske Christoffer Andersson. Fordi kontrakten til Johansen med Brøndby nærmet seg slutten, gikk han billig til Lillestrøm.
Johansen har spilt for Brøndby hele sin karriere. A-lagsdebuten kom i 1999. Til sammen har han spilt 259 kamper for Brøndby, 33 av disse i Europacup. Han hadde en kontrakt som løp til 2009 med Lillestrøm. Han spiller i dag (2010) på amatørnivå i Danmark.


Cyril Kali.
Cyril Kali (født 21. januar 1984) er en fransk fotballspiller som spilte for Lillestrøm Sportsklubb i 2006-sesongen. Cyril Kali ble hentet til Lillestrøm for å erstatte Christoffer Andersson. Han har tidligere spilt for de franske klubbene Auxerre og Lille.
Kali, Cyril
Kali, Cyril
Kali, Cyril
Kali, Cyril
Kali, Cyril


Pål Steffen Andresen.
Pål Steffen Andresen (født 19. mai 1982) er en norsk fotballspiller som spiller for Kisa. Andresen kommer fra egen stall, og har fire U-landskamper for Norge.


Pål Strand.
Pål Strand (født 9. mars 1976) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Raufoss. Strand kom til klubben den 2009 etter tidligere å ha spilt for Lyn, Raufoss, HamKam og Lillestrøm Sportsklubb.
Strand hadde kontrakt med Lillestrøm Sportsklubb ut 2008-sesongen, men etter å ha blitt degradert til Lillestrøms andrelag på begynnelsen av året ble NISO involvert på Strands vegne, hvor blant annet leder Silje Vaadal kalte behandlingen av Strand for «mobbing» og «trakassering». Etter å ha blitt enig med Lillestrøm om å avslutte arbeidsforholdet, ble Strand enig med Hamarkameratene om en toårskontrakt, noe som gjorde at overgangen skjedde vederlagsfritt. Han debuterte for Hamarlaget i seriesammenheng hjemme mot Brann den 28. juni 2008.
Pål Strand har for øvrig en sterk venstrefot og kan spille på flere posisjoner på banen. Han har også spilt to kamper for herrelandslaget til mot henholdsvis og i 2001.
25.september 2012 kollapset han på trening med Raufoss. Etter en tur med luftambulanse til ullevål sykehus fant de ut at han hadde en alvorlig hjertefeil.


Johan Petter Winsnes.
Johan Petter Winsnes (født 15. november 1975) er en norsk fotballspiller som spilte for blant annet Lillestrøm Sportsklubb. Johan er tremenningen til Fredrik Winsnes.
Johan Petter Winsnes gikk til Rosenborg som junior fra Byneset, og fikk med seg der fem sesonger (to som senior). Han fikk ingen offisielle A-kamper i Rosenborg. Gikk så til Skeid, men ble kneskadet og valgte å bygge seg opp i Byåsen (1. divisjon). I 1999 gikk han til Moss, hvor hadde tre sesonger, før han kom til Lillestrøm.
Han var leid ut til Skeid i 2008.
Tidligere klubber.
Winsnes, Johan Petter
Winsnes, Johan Petter
Winsnes, Johan Petter
Winsnes, Johan Petter
Winsnes, Johan Petter
Winsnes, Johan Petter


9. serierunde i Premier League 2006/07.
9. serierunde i Premier League 2006/07 begynte 21. oktober klokka 13:45 på JJB Stadium og oppgjøret mellom Wigan Athletic og Manchester City. Runden avsluttes med Reading FC mot Arsenal FC på søndag ettermiddag klokka 17:00 på Madejski Stadium.


Khaled Mouelhi.
Khaled Mouelhi (født 13. februar 1981) er en tunisisk fotballspiller som spiller for Espérance Sportive de Tunis. Han har også spilt for Lillestrøm Sportsklubb. Han kom fra den tunisiske klubben Club Africain.


Magnus Myklebust.
Magnus Waade Myklebust (født 8. juli 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Kongsvinger. Han er fetter av tidligere Lillestrøm spiller og manager Jan Åge Fjørtoft.
Myklebust har tidligere spilt for Odd Grenland, Lillestrøm, Hødd og Gursken.


Gørild Mauseth.
Gørild Mauseth (født 24. april 1972) er en norsk kvinnelig skuespiller.
Mauseth debutert som filmskuespiller i 1993 med rollen som Ragna i "Telegrafisten". Mest kjent er hun for sin rolle i filmen "Brent av frost" fra 1997, som fikk oppmerksomhet i pressen i 2008 da Mauseth gikk til sak mot NRK etter at et av deres programmer hadde vist et klipp fra filmen hvor hun opptrer naken.
Hun ble gift med italienske Tommaso Mottola i 2005.


Rune Ertsås.
Rune Ertsås (født 24. mai 1987 i Sparbu) er en norsk fotballspiller som er under kontrakt med Alta IF. Han kom fra Steinkjer til Molde i juni 2006.
Rune Ertsås' moderklubb er Sparbu IL.


The Verve.
The Verve var et engelsk britpop/alternativ rocke-band, dannet i 1989. Bandet debuterte i 1992, men ble oppløst i 1999. I 2007 gjorde The Verve comeback med å begynne å spille konserter igjen. Året etter ga de ut albumet "Forth". I August 2009 ble The Verve igjen oppløst, etter en krangel mellom Richard Ashcroft og Nick McCabe.
Bandet kom fra byen Wigan i England.
Historien.
I løpet av årene rakk gruppen The Verve å levere fire album. Debuten "A Storm In Heaven" kom i 1993, etterfulgt av "No Come Down" i 1994. Men det var ikke før i 1995 med A "Northern Soul" de fikk noe særlig oppmerksomhet. Det store gjennombruddet kom likevel i 1997 med "Urban Hymns", som skulle vise seg å bli deres fjerde og siste album inntil 2008. Albumet skjøt til værs med god hjelp fra singelen "Bitter Sweet Symphony" som var en av 90-tallets største hitter.
Etter bruddet i 1999 har Simon Jones og Simon Tong nå startet et nytt band, The Shining, som debuterte i 2002. Men ikke overraskende er det vokalist Richard Ashcroft som har stukket av med det meste av oppmerksomheten i forbindelse med sine to soloalbum, "Alone With Everybody" (2000) og "Human Conditions" (2002). I tillegg ble Simon Tong med i bandet Blur i 2002.
Eksterne lenker.
Verve, The


Sylta.
Sylta er et stedsnavn og ei grend i Hordabø på Radøy. Stedet ligger på nordvestsiden av øya Radøy i Radøy kommune.
Tidligere fantes det meieri, dagligvarebutikker og postkontor på stedet, men alt dette er nå nedlagt. Postkontoret 5131 Syltavåg ble nedlagt i 1970 og lagt under 5937 Bøvågen. Syltavåg hadde dampskipsanløpssted på Syltakaien, der også Syltevaag Meieri lå. Tidligere het stedet Sylte, men dette ble endret til Sylta. På Sylta finner en avkjørsel til Kjenes.


Bøvågen.
Bøvågen er et sted i Radøy kommune i Hordaland som ligger 10 kilometer nord for Manger og 58 kilometer nord for Bergen.
Bøvågen er et lite samfunn med butikk og post, pleiehjem, trevarehandel, barneskole, barnehage, bensin- og dieselpumpe, litt industri samt landbruk og havbruk. Det har en del eldre bebyggelse iblandet nyere bygg samt endel hytter i området rundt. Området har svært fin skjærgård.
Bøvågen var en del av gamle Hordabø herad. Postnummeret er 5937 Bøvågen.
Se også.
Hordabø kirke


Michael B. Tretow.
Bo Michael Tretow (født 20. august 1944 i Östra Eneby, Norrköping, Östergötlands län) er en svensk lydtekniker, komponist, musiker og artist. Internasjonalt er Michael B. Tretow mest kjent som musikkgruppen ABBAs lydtekniker. Han er også en av de som stod bak Caramba. Han har også laget den kjente sangen «Den makalösa manicken».


Kjersti Lid Gullvåg.
Kjersti Lid Gullvåg (født 20. april 1981 i Mo i Rana) er en norsk skuespiller og tv-programleder.
Gullvåg ble etter flere oppdrag hos Nordland Teater kjent gjennom en rolle i filmen Svidd Neger (2003) og som programleder i barneprogrammet Pysj pop baluba på NRK.
Kjersti Gullvåg er datter av skuespillerne Tone Lid Gullvåg og Thor-Inge Gullvåg.
Eksterne lenker.
Gullvåg, Kjersti Lid


Augustin Haller von Hallerstein.
Augustin Haller von Hallerstein'", født 18. august 1703 i Ljubljana i det som i dag er Slovenia med da var Laibach i Østerrike, død 29. oktober 1774 i Beijing i Kina) var en tyskættet jesuitt som ble sendt som misjonær til Kina og ble mandarin og president for det astronomisk-matematiske byrå ved det keiserlige hoff.
Levned.
Haller von Hallerstein stammet fra en frankisk adelsfamilie. Etter avslutningen av sine filosofiske studier i Ljubljana begav han seg i 1721 til Wien og inntrådte der i jesuittordenen. Han studerte teologi og matematikk og ble presteviet i 1734.
Haller von Hallerstein ble leder for jesuittkollegiet i Temesvár men fikk allerede neste år oppfylt sitt ønske om å bli misjonær i Østen. Han seilte i 1736 til Mosambik og året etter til Goa, og kom etter en farefull ferd til Kanton i 1738 og dro derfra til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Det keiserlige observatorium i Beijing på Hallersteins tid
På grunn av sine fremragende matematiske ferdigheter ble han kalt til Beijing. Der ble han gjort til mandarin, og var fra 1739 medlem av og fra 1746 direktør for det keiserlige astronomiske byrå. Hans innflytelse ved hoffet kom den forfulgte kirke til gode. Haller von Hallerstein var visitator 1751-58 og provinsial 1757-62 og 1766-74 for jesuittene i Det fjerne Østen. Han stod i dialog med lærde i Europa og etterlot seg mange astronomiske, geografiske og topografiske verker.
Han foretok en folketelling av Kinas innbyggere for det 25.e og det 26.e regjeringår under Qianlong-keiseren. Hans oversikt med oversettelse nådde Europa i 1779. Kinas herskerfolk mandsjuene var for det meste motstandere av folketelling, i det minste av offentliggjørelse av resultatet, ettersom det kunne lede til at den hankinesiske befolkning ble seg bevisst egen tallmessig overlegne styrke og bli uregjerlige. Hallersteins tall bekreftet hans medbrors og forgjenger pater Amiots beregninger, og viste at befolkningen var i vekst. I Qianlong-keiserens 25. år fant Hallerstain 196.837.977 sjeler, og året etter 198.214.624.
Hallerstein døde av hjerteslag da han fikk vite at paven hadde opphevet jesuittordenen. Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Litteratur.
Stanislav Juznic: «Letters from Augustin Hallerstein [1703-1774]», an Eighteenth Century Jesuit Astronomer in Beijing», i "Journal of Astronomical History and Heritage" 11 (2008) 3, s. 219-225


Veronikas to liv.
"Veronikas to liv" (fransk: "La double vie de Véronique"; polsk: "Podwójne życie Weroniki") er en fransk-polsk film fra 1991, regissert av Krzysztof Kieślowski. Han har også skrevet manuset, sammen med Krzysztof Piesiewicz, og musikken er komponert av Zbigniew Preisner. Filmen vant tre priser under Filmfestivalen i Cannes i 1991.
Dette var den første filmen som Kieślowski laget delvis utenfor Polen, og de deler av filmen som finner sted i Polen tar i liten grad opp de store sosiale omvendinger som fant sted i Polen på denne tiden, midt under Sovjetunionens oppbrudd. En av nøkkelscenene i filmen foregår midt i en stor politisk protest i Kraków, men kameraet fokuserer kun på hvordan situasjonen oppleves av en turist.
På samme måte som i "Blå", som skulle komme ut tre år senere, er Preisners filmmusikk en viktig del av handlingen. Kieślowski eksperimenterer også med bruk av fargefilter for å skape en fantasipreget, overjordisk stemning, noe han skulle komme til å gjøre i enda større grad under sitt arbeid med "Tre farger-trilogien".
Handling.
Irène Jacob spiller både den polske jenta Weronika, som bor i Kraków i Polen, og Véronique, som bor i Clermont-Ferrand i Frankrike. Selv om de aldri møtes – med unntak av et lite glimt under en politisk protest i Kraków, der Véronique er på besøk som turist – lever de parallelle liv og deler til en viss grad personlighet, som var de dobbeltgjengere. Filmen viser hva som skjer når Weronika velger å ofre alt for en karrière som sanger, og tilsvarende hva som skjer når Véronique velger å avslutte sin karrière som musiker for i stedet å forfølge kjærligheten. Mannen hun involverer seg med lager marionetter og setter opp dukketeater, og gjennom denne symbolikken stiller filmen spørsmål om hvorvidt mennesket egentlig har en fri vilje, eller – som så ofte ellers i Kieślowskis filmer – om alt avhenger av tilfeldigheter.
Historien er blitt oppfattet som en politisk allegori hvori Weronika representerer Polen og Véronique Frankrike eller Vesten. Begge er både kultiverte og sofistikerte, men der Véronique er fri og tilsynelatende velger sin egen skjebje, ofrer Weronika alt, som Polen under annen verdenskrig, og lider en tragisk skjebne som følge av dette.


Ramsy Suleiman.
Ramsy Suleiman (født 20. august 1977 Ålesund) er en norsk ingeniør og tidligere reality-tv-deltager som i 2001 ble norgeskjent gjennom sin deltagelse i realityserien "Big Brother". I 2010 deltok han i underholdningprogrammet "Wipeout". I 2001 kåret VG ham på en femteplass over «norges heteste kjendiser».
Ramsy Suleiman var med i første sesong av BB og ble raskt en av husets mest markante og omtalte deltagere. Radiokanalen 1 FM i Molde startet en kampanje mot ham etter at han hadde kommet med negative utsagn om moldensere. Han beklaget i ettertid disse uttalelsene. I huset innledet han et forhold Anne Mona Hansen, og da deltagerne skulle gjenforenes i huset høsten 2001 giftet de seg for åpent kamera. Han ble stemt ut like før finalen og tilbragte totalt 93 dager i huset. Høsten 2001 identifiserte han vinneren av reality-serien "Farmen" mens han var gjest i Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist".
Suleiman er utdannet ingeniør ved Høgskolen i Ålesund (1999–2004). Han tjenestegjort i Telemark bataljon da han var i forsvaret. Han var ansatt som daglig leder i Ålesund Bygg fra 2009 til 2012 og deretter regionsjef i Lønnheim Entreprenør. Ramsy er ellers kjent som en ivrig basehopper og sitter som styremedlem i Norges Luftsportforbunds fallskjermseksjon 2009–2012.
Han er gift med BB-deltaker Anne Mona Suleiman og har tre barn med henne.
TVNorges omtale av Ramsy i 2001: «"Denne 23 år gamle ingeniørstudenten fra Ålesund er en tøffing med basehopping som hobby. Til tross for høy selvtillit byr han på seg selv med en selvironisk mine. Drømmer om et liv i luksus og håper at Big Brother skal gi ham større drag på damene, selv om han egentlig ikke trenger det. Misliker mindre intelligente og trangsynte mennesker. Er overbevist om at sjansen for å bli en million rikere er store – hvis seerne bare lærer å kjenne ham på riktig måte."».


Christian Ringnes.
Christian Ringnes (født 3. mars 1954 i Oslo) er en norsk forretningsmann som særlig har arbeidet med eiendomshandel og -utvikling.
Christian Ringnes er sønn av Christian Ringnes senior og oldebarn av forretningsmannen og kunstmesenen Ellef Ringnes, som sammen med broren Amund startet Ringnes Bryggeri i 1877. Christian Ringnes senior solgte bryggeriet ut av familien, og bryggeriet er nå på danske hender. Familienavnet kommer fra Krødsherad hvor familiegården Ringnes gård etter sigende har vært i familiens eie i 500 år.
Christian Ringnes junior er utdannet siviløkonom fra Université de Lausanne i Sveits og MBA ved Harvard Business School i USA. Han har siden 1984 vært en aktiv eiendomsinvestor og er i dag største eier og administrerende direktør i eiendomsselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom. I 2001 kjøpte Ringnes den forfalne Ekebergrestauranten i Ekebergskråninga i Oslo, pusset den opp og åpnet restauranten på nytt påska 2005. I 2003 åpnet han i Oslo sentrum også verdens eneste miniflaskemuseum. Christian Ringnes er dessuten en ivrig kunstsamler. Han ønsker å gi Oslo kommune 300 millioner kroner til opparbeidelse og drift av Ekeberg skulpturpark. Tidligere har han blant annet gitt byen «Påfuglfontenen» ved Nationaltheatret stasjon.
Markedsføringsforeningen i Oslo utnevnte Christian Ringnes til «Oslo-ambassadør» for hans innsats for å fremme Oslo som by og reisemål. Andre Oslo-ambassadører har vært Grete Waitz, Wenche Myhre og Frode Kyvåg. I 2005 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.


Michele Ruggieri.
Michele Ruggieri, kinesisk: 羅明堅 Luo Mingjian eller Fouzhu (født i 1543 i Spinazzola i kongedømmet Napoli, død 11. mai 1607 i Salerno) var en katolsk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen og en pionér i bruken av akkomodasjonsmetoden for misjon i Kina. Hans religiøse traktat og «katekisme» "Tianzhu Shengjiao Shilu" (天主聖教實錄 = En sann fremstilling om Himmelens Herre og kristendommen) ble den første større kinesiske bok forfattet av en vesterlandsk.
Liv og virke.
Etter å ha tatt doktorgrad i jus inntrådte Ruggieri i jesuittordenen den 28. oktober 1572. I 1578 ble han sendt som misjonær til Kina og ankom den portugisiske enklaven Macao den 20. juli 1579. Der ble han kjent med jesuittvisitatoren pater Alessandro Valignanos misjonskonsept akkomodasjonsmetoden. Mot sine medbrødres råd begynte Ruggiero å prøve å lære seg kinesisk, et språk som europeerne den gang anså som umulig å lære. Uten lærebøker lyktes det ham å tilegne seg språket såpass godt at han ble under et kort besøk i 1581 benyttet som tolk ved de årlige markedsforhandlinger i Kanton mellom portugisiske og kinesiske handelsmenn. Kineserne satte stor pris på pater Ruggieri på grunn av hans språkferdighet og hans høflighet, men han fikk likevel kun midlertidige oppholdstillatelser.
Han kunne celebrere den første katolske messe på kinesisk grunn (etter fransiskanermisjonen noen hundre år tidligere) i Zhaoqing (Sør-Kina), og arbeidet der sammen med pater Francesco Pasio (som imidlertid ble utvist etter kort tid). Senere, sammen med pater Almeida, kunne han grunnlegge misjoner i Zhejiang (1585), Guangxi og Huguang (1587). Men han kunne ikke forbli i Kina.
I november 1588 ble han tilbakekalt til Roma for å forberede en pavelig legasjon til Kina.
Den store Kinamisjonæren Matteo Ricci, også han jesuitt og italiener, som kom til Macao i 1582 og året etter dro inn i Kina, kunne bygge på pater Ruggieris erfaringer og forarbeider. I motsetning til Ricci og de fleste av hans senere medbrødre i Kina, hadde imidlertid Ruggieri avvist konfucianismen som grunnlag for en kulturell akkomodasjon; han søkte heller denne akkomodasjon i forhold til den kinesiske buddhisme.
Pater Michele Ruggieri forfattet den nyere tids første katolske katekisme på kinesisk, og var den første europeer som oversatte deler av de konfucianske klassikere – skjønt hans oversettelser ble for det meste ikke utgitt. På disse forarbeidene hvilte en rekke senere jesuitters utgivelser av de konfucianske klassikere.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Ruggieri,Michele
Ruggieri,Michele
Ruggieri,Michele
Ruggieri,Michele
Ruggieri,Michele


Herad skule.
Herad skule ligger i Gol kommune. Skolen har i dag 77 elever på barnetrinnet. Skolen ligger i bygda Herad, ca 4 km fra Gol sentrum.
Historikk.
Det første skolebygget ble bygd i Herad i 1877. Senere har det vært bygd om flere ganger. I 1982 brant den gamle skolen ned til grunnen. Det ble bygget ny skole, dagens bygg, som stod ferdig i 1984. Skolen har med sine mange og store rom god kapasitet. Skolen er organisert i 6 basisgrupper med hver sin kontaktlærer. Det er tilsammen 7 lærere ansatt ved skolen.
Demonstrasjonsskole.
Herad skole er demonstrasjonsskole i perioden 2005–2007. Demonstrasjonsskoler er skoler som har utmerket seg innenfor flere felt i skoleutvikling. Skolene får et økonomisk bidrag på kr.500 000,- pr. år for å vise fram det de har gjort. Skolene skal legge til rette for å ta imot besøk fra andre skoler, eventuelt andre som er interessert i skolens arbeid.
Satsningsområder.
Skolen har i de siste årene blitt kjent for sitt arbeid med digital portfolio. Digital portfolio er det samme som digitale mapper. Vurdering med digitale mapper er bygd opp rundt Ian Fox' teorier om mappemetodikk.


Blåserør.
Blåserør er et våpen som ble brukt av indianerne i Sør- og Mellom-Amerika. Det var et rør man puttet en pil i (noen ganger dyppet i curarelignende gift), og deretter blåste ut mot dyret/fienden de jaktet på. Curaregiften stoppet åndedrettet til byttedyret. Siden giften ødelegges av saltsyre i maven er det ikke farlig å spise disse byttedyrene.


Haagen Ringnes.
Haagen Bergh Ringnes (født 10. august 1928, død 23. april 2008) var en norsk journalist og forfatter, sønn av Inge Rolf Ringnes, og mest kjent som programleder i NRK.
Etter examen artium (1946), sjømanns-opphold (i utenriks) og cand.mag. (1955) virket han fast i NRK der han hadde arbeidet frilans siden 1947. Han var aktiv i nyhetsavdelingen (1959–88), i TV fra 1962. Senere ble han forflyttet til samfunns- og kulturavdelingen (1988–96). Ringnes ledet og medvirket i programseriene "Pan", "I bokhylla", "Her og nå" (1969), "Tanker om tvil og tro",
"I solkorsets tegn" (1981) og "Der og da".
Han har også skrevet flere bøker med bakgrunn i sitt journalistiske virke, som "Alltid på en søndag. Seksti søndagsposter. Radiokåserier i utvalg" med Johan Borgen (1968), "Tanker om tvil og tro: Ni fjernsynsintervjuer" (1969), "I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie" (1981), "Johan Borgen, har vi ham nå?" (1993), "Samtaler med dronningen" (1997) og "Reflekser i trylleglass: Stemmer fra vårt århundre" (1998). Videre har han vært redaktør for tidsskriftet "Filologen".
Han er mottaker av Humanistprisen 1995, utdelt av Human-Etisk Forbund. Han satt i styret for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist.


De fem burgher i Danelagen.
Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt år 1025. De fem burgher er markert i lyst grønt.De fem burgher i Danelagen, det vil si de fem festningsbyene innenfor det danskdominerte området i nord-østlige England på 1000-tallet.
Området besto av fem hovedbyer i danske Mercia, det som i dag er East Midlands. Byene var Derby, Leicester, Lincoln, Nottingham og Stamford. De fire første skulle senere bli fylkesbyer («county town»), det vil si den mest betydningsfulle by av et hvilket som helst fylke eller grevskap i Storbritannia og Irland.
«Burgh» kommer fra den opprinnelige betydning av "borough" ("burh"), «befestet by». På engelsk omtaler man området som «The Five Burghs» eller oftest som «The Five Boroughs».


Jean Ann Kennedy Smith.
Jean Ann Kennedy Smith (født 20. februar 1928) er det nest yngste barnet i den store barneflokken til Joseph og Rose Kennedy.
Hun studerte ved Manhattanville College på slutten av 40-tallet. I 1956 ble hun gift med Stephen Smith (1927–1990), som senere ble ansvarlig for finansene til Kennedy-klanen og rådgiver for de politisk aktive Kennedy-brødrene. De fikk to barn sammen og adopterte også ytterlige to. Jean og Stephen holdt seg mer i bakgrunnen enn andre i familien, men på 90-tallet kom også Jean mer i søkelyset. Stephen døde av kreft i 1990 etter et kort sykeleie, 63 år gammel. I 1993 ble 65-årige Jean Kennedy Smith utnevnt til USAs ambassadør i Irland av Bill Clinton. Den posten hadde hun frem til 1998.
I dag lever hun et roligere liv og har fremdeles (78 år gammel, per oktober 2006) en meget god helse og har trolig (som søsteren Eunice) arvet morens sterke helse.


Indy Racing League.
Indy Racing League (IRL) er en amerikansk motorsport. I IRL kjøres det med biler uten skjermer ("Open Wheel Racing"), og midtpunktet i sesongen er løpet Indianapolis 500. IRL eies av Hulman and Co., som også eier banekomplekset Indianapolis Motor Speedway.
IRL ble stiftet i 1994, og de første løpene ble arrangert i 1996. I begynnelsen var det få førere som tok racingklassen alvorlig, og de første sesongene ble dominert av ukjente førere, til og med i de største løpene. Etterhvert begynte førere å komme fra konkurrerende klasser, som CART (som IRL opprinnelig var en utspringer av), og i 2003 gikk CART konkurs.
Klassen består av to serier, hvor IndyCar Series er den øverste og sees vanligvis som synonym med Indy Racing League, og Indy Pro Series, som er en utviklingsserie.


Patricia Kennedy Lawford.
Patricia Kennedy Lawford (født 6. mai 1924, død 17. september 2006) var søster av president John F. Kennedy.
Hun var fra 1954 til 1966 gift med skuespilleren Peter Lawford (1923–1984). De fikk 4 barn sammen. Patricia arbeidet blant annet ved John F. Kennedy Library and Museum, men hun var også en ivrig gjest ved sosiale sammenkomster og ble sett på som den vakreste og mest glamorøse av søstrene.
Patricia overlevde kreft, men ble som 76-åring rammet av et lettere slag. Hun døde til slutt av lungebetennelse den 17. september 2006, 82 år gammel.


Valley Forge.
Rekonstruksjon av en hytte som soldater ville ha levd i ved Valley Forge.
Minnesmerke for uavhengighetskrigen ved Valley Forge.
Valley Forge var stedet hvor leiren til den amerikanske kontinentale armé overvintret 1777
–78 i den amerikanske uavhengighetskrigen. Dette var en tid med stor lidelse for George Washingtons hær, men det var også en tid med trening og fornyelse.
Stedet er nå en amerikansk "National Historical Park". 4. juli 1976 ble området rundt Valley Forge gjort om til Valley Forge National Historical Park. Parken har et nylig renovert turistsenter som har flere utstillinger.
Etter en hard marsj fra Whitemarsh gjennom Gulph Mills, ankom Washingtons styrker høydene ved Valley Forge den 19. desember 1777. Hæren var preget av nederlagene ved Brandywine og Germantown.
Britene hadde okkupert opprørshovedstaden Philadelphia rundt 32 km unna. Den amerikanske hæren var svak, dårlig utstyrt og preget av sykdom. Det er anslått at 2500 menn (av totalt 10 000) døde i løpet av vinteren.
Vinteren 1777–78 var ikke spesielt kald. Historikeren Edward Lengel hevder i "General George Washington: A Military Life" (2005) at den milde vinteren ironisk nok gjorde forholdene verre for hæren. På grunn av at det regnet så ofte og bakken ikke frøs, var de lokale veiene gjørmete og ofte ufremkommelige, noe som gjorde det svært vanskelig å få forsyningsvognene frem til leiren. Hovedgrunnen for hærens lidelser derimot, var ikke været, men de dårlige resultatene til hærens forsyningsoffiserer.
Dette ble bedre etter at Washington utnevnte Nathanael Greene som forsyningsgeneral. Et annet problem var lokal likegyldighet ovenfor hæren. Mange lokale bønder valgte å selge sine ferskvarer til britene i Philadelphia som betalte kontant.
Den kontinentale armé brukte tiden i Valley Forge til reorganisering og for hardt tiltrengt trening. Treningen var ledet av den prøyssiske militærteoretikeren Friedrich Wilhelm von Steuben, som ankom 27. februar.
Hæren forlot Valley Forge den 19. juni 1778.


Juan Pablo Montoya.
Juan Pablo Montoya Roldán (født 20. september 1975 i Bogotá, Colombia) er en colombiansk racerfører som kjørte i Formel 1 fra til. Fra 2007-sesongen har han kjørt i NASCAR for Chip Ganassi Racing. Han lærte tidlig go-kart-teknikker sammen med faren Pablo, en arkitekt og motorsportentusiast. Høydepunktene i karrieren er blant annet en verdensmestertittel i Formel 3000, en tittel i CART FedEx Championship Series og seire i Indianapolis 500 og Monacos Grand Prix.
Tidlig karriere.
Montoya begynte i en alder av seks år å kjøre go-kart i 1981 og før han hadde fylt ni vant han "Childrens National Kart Championship". I 1986 vant han juniordivisjonen i det nasjonale mesterskapet og de neste tre årene vant han en rekke lokale og nasjonale titler i klassen Kart Komet. Montoya avsluttet go-kart-karrieren ved å vinne juniormesterskapene i 1990 og 1991.
Montoya gikk til Copa Formel Renault-serien i 1992. Samme år deltok han også i en amerikansk serie styrt av Skip Barber. I 1993 gikk han til Swift GTI Championship, en serie han dominerte med seire i syv av åtte løp. Det påfølgende år, 1994, var et travelt år for den nitten år gamle colombianeren, og han deltok i tre separate serier: Sudam 125 Karting, USA Barber Saab og Formel N i Mexico (en serie han tok tittelen i). Etterhvert som suksessen fortsatte, år etter år, ble Montoya kjent for evnen til å vinne startposisjonen (og løp), av og til startet han først i 80% av løpene en sesong. De neste tre årene konkurrerte han i ulike klasser, og fortsatte stadig oppover i systemet. I 1995 kjørte han i det britiske Formel Vauxhall Championship, og i 1996 i det britiske Formel 3, samtidig som han deltok i løp på Circuit Park Zandvoort, Nederland og Silverstone i Storbritannia.
Formel-racing.
Som ungdom i Østerrike slet Juan Pablo Montoya med å skaffe nok penger til å leve. I denne perioden av livet kan han huske at han ikke engang hadde penger til bussen, og i stedet brukte rulleskøyter for å komme seg fra ett sted til et annet. Han var på nippet til å trekke seg fra motorsport, men tilbudet om å delta i Formel 3000 i 1997 var redningen han hadde håpet på. Han avsluttet mesterskapet med en andreplass, og ble lagt merke til av Formel 1-teamet Williams, som signerte en kontrakt med Montoya som testsjåfør fra 1998 av. Ved siden av testkjøringen for Williams konkurrerte han også i Formel 3000 året etter, og vant mesterskapet foran Nick Heidfeld.
CART-karriere.
Renault, som hadde levert motorer til Williams, trakk seg ut av Formel 1 ved slutten av sesongen 1997. På dette tidspunktet klarte ikke Williams å få signert en ny avtale med noen store motorleverandører, og for første gang vant ikke teamet ett eneste løp gjennom sesongen 1998. I håp om å trekke flere investorer til teamet gjorde Frank Williams en avtale med eieren av CART-teamet, Chip Ganassi, om å bytte førere, og Ganassis CART-mester fra 1997 og 1998, Alessandro Zanardi, returnerte til Formel 1 mens Montoya tok hans plass i den amerikanske serien CART.
Mens Zanardi hadde en svært dårlig sesong i Formel 1 tok Montoya det amerikanske motorsportmiljøet med storm, takket være bilen som var utstyrt med motor fra Honda og chassis fra Reynard Motorsport. Første år han kjørte, 1999, tok han mestertittelen, noe kun Nigel Mansell hadde klart før ham.
Sesongen, som endte med at Montoya ble kronet den yngste vinner noen sinne i en alder av 24, var tett, spesielt med Dario Franchitti, som ledet mesterskapet helt frem til det siste løpet i California. Begge førerne avsluttet sesongen med like mange poeng, men fordi Montoya hadde vunnet syv løp mot skottens tre fikk han tittelen. Montoyas antall seire, førstestarter og raskeste runder betød at han ble ansett som den raskeste føreren i en serie som manglet hjelpemidler som antispinn, justerbart understell og automatiske girkasser. Samtidig fikk han også kritikk, spesielt fra Michael Andretti og hans team, for sin aggressive kjørestil.
Montoya hadde fortsatt en kontrakt med Williams, og etter den imponerende CART-sesongen ville teamet hente ham tilbake til Formel 1. Colombianeren bestemte seg for at han gjerne ville bli i USA og kjøre CART i ett år til.
I 2000 byttet Ganassi-teamet til Toyota-motorer og chassis fra Lola. Denne kombinasjonen var sterk på ovale baner og i høye hastigheter, men mindre passende for de fleste gatebanene. Toyotas motorer var ikke spesielt driftssikre, og stoppet ofte teamet. Til tross for dette ledet Montoya flere runder enn noen andre, og tok den første seieren med Toyota-motor noensinne. Han var også den mest populære føreren, men i en sesong hvor han ikke fullførte mer enn 60% av løpene klarte han ikke å kjempe om tittelen.
Denne sesongen konkurrerte Ganassi-teamet også i det prestisjefylte Indianapolis 500-løpet, del av rivalserien Indy Racing League. Media og førere var kritiske til måten Juan Pablo kjørte på, og mange IRL-førere kalte ham uansvarlig og spådde at han ville gå ut av løpet tidlig. Mediaaktiviteten rundt løpet var intens, fordi Montoya og lagkameraten Jimmy Vasser var de første noensinne som hadde gått over fra CART for å kjøre i Indy 500. Til tross for offentlige råd fra den doble Indy 500-vinneren Al Unser Jr., som sa at hvis en fører ikke respekterer banen vil den «bite deg, hardt», fortsatte Montoya å kjøre som han gjorde, og hevdet at alle fire hjørner i banen var akkurat de samme, og at banen krevde mindre oppmerksomhet enn gatebanene i CART-serien og i europeisk racing.
Colombianeren ledet 162 av 200 runder, og tok førsteplassen på sitt første forsøk. Han var den første til å gjøre dette etter verdensmester i Formel 1, Graham Hill i 1966, og den første colombianske vinneren noensinne.
Formel 1-karriere.
Under løpet Indianapolis 500 i 2000 annonserte BMW Williams at de hadde inngått en toårskontrakt med Montoya, som skulle kjøre med Ralf Schumacher fra 2001 av. Det var knyttet store forventninger til Montoyas tilbakegang til Formel 1, etter det store talentet han hadde vist i den amerikanske CART-serien.
Montoya viste stort potensial fra begynnelsen av, og både kritikere og fans spådde at han ville bli en utfordrer til verdensmestertittelen. I løpet av den første halvdelen av sin Formel 1-karriere viste han gang på gang at han var en svært rask fører og en sterk kandidat til å ta seire. Han ble også tittelutfordrer i 2003, men håpet om å kjempe om tittelen svant gradvis hen etterhvert som sterkere og mer konsistente førere kom til.
Montoya har blitt kritisert for å være upålitelig, og for å gjøre dyrebare feil. Hans kjørestil er karakteristisk for 1980-tallet i Formel 1, noe som gjør det vanskelig for konstruktørene å bygge en bil som passer ham bra fordi alle ingeniører og aerodynamikere har tilpasset sitt arbeid til å passe en mer moderne og mykere kjørestil.
Før 2005 sesongen byttet Montoya lag til McLaren, men han hadde store problemer med å henge med i tempoet til Kimi Räikkönen. På vei inn i sin sjette sesong, 2006, var det tydelig at Juan Pablo Montoya ikke hadde utviklet seg til den tittelutfordreren fans og media hadde forutsett. Midtvei i sesongen ble han erstattet av McLaren til fordel for testføreren Pedro de la Rosa. En sterkt medvirkende årsak til at Montoya ble erstattet var at han kjørte på Raikkonen under USA Grand Prix, slik at begge måtte bryte.
NASCAR.
Etter en uoverensstemmelse med McLaren-sjef Ron Dennis etter en ulykke i 2005, flere dårlige løp med McLaren-teamet og stadig kritikk mot teamet ble den allerede synkende tiltroen til Montoya ytterligere svekket.Texas 2007 Det har blitt hevdet at Montoya ble tilbudt en kontrakt med WilliamsF1, men takket nei. Uten noen kontrakt for sesongen 2007 ser det ut til at Montoya vil avslutte sin Formel-karriere, og gå over til NASCAR.
Den 9. juli 2006 offentliggjorde Montoya sine planer om å konkurrere i NASCARs Nextel Cup fra 2007-sesongen, for Chip Ganassi Racing i bil #42 Dodge.
Den 25. september 2006 ble det bekreftet at en kontrakt var inngått mellom Chip Ganassi og McLaren som gjorde det mulig for Montoya å avslutte sin kontrakt med McLaren, og starte testing for Chip Ganassi og Felix Sabates' NASCAR-innsats.
Den 6. oktober 2006 kjørte Montoya i et løp på Talladega Superspeedway i Alabama. Han kvalifiserte seg som nummer to, lå i ledelsen de ni første rundene og endte opp med en tredjeplass etter at løpet ble stoppet etter 79 av 92 runder.


Najade.
Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer. Deres søstre okeanidene hersket over havene og nereidene over Middelhavet.
Det kjente skipet «Najaden» har hentet sitt navn fra najadene.


Germantown i Philadelphia.
Germantown var opprinnelig "Borough of Germantown", en landsby i Philadelphia County i Pennsylvania i USA og er i dag primært en bydel i Philadelphia, rundt 10 km nordvest fra sentrum i byen. Bydelen har blitt bygget opp som del av en urban by, men er rik på historiske steder og bygninger som har blitt vernet. Mange av disse er åpne for folk flest. Germantown strekker seg rundt 3 km langs Germantown Avenue nordvestover fra Windrim Avenue. Den neste bydelen mot nordvest, Mount Airy, starter rundt Johnson Street, selv om der ikke er noen allment anerkjent nøyaktig grense.
Landsbyen ble først bosatt i 1683 av immigranter fra Rhindalen. I 1681 publiserte William Penn et flygeblad på tysk for å rekruttere bosettere i hans nye koloni. Den første gruppen som svarte, mennonitter og tyske kvekere fra Krefeld i Tyskland, ankom Philadelphia ombord i "Concord" i oktober 1683. Derfor kan Germantown kalles grunnlaget for tyskerne i Pennsylvania, eller Pennsylvania Dutch, en etnisk gruppe i USA.


Anita Sundt Olsen.
Anita Sundt Olsen (født 28. september 1975 i Oslo) er en norsk programleder, journalist og tidligere reality-tv-deltager som i 2001 ble norgeskjent etter sin deltakelse i "Big Brother". På 1990-tallet jobbet hun som journalist i Bootleg TV og Radio Aktiv. Etter "Big Brother" var hun i flere år ansatt som programleder i Radio Tango (2004-2009). Etter det jobbet hun som journalist i Se & Hør (2009) og fra 2009 i Jon Schaus produksjonsselskap HippieMedia.
Olsen var med i første sesong av serien og ble etter hvert en av de mest markante deltagerne i huset. Hun ble blant annet kjent for sine tarotkort og «spådomskunster». En opphetet krangel mellom henne og Per Morten Witzøe ble en av de mer minneverdige hendelse i huset. Hun kom forøvrig godt overens med de fleste og hadde ingen uvenner i huset. Hun hadde mest kontakt med Monica, Lars Joakim Ringom og Per Morten. Olsen kom helt til stor-finalen og havnet til slutt på 2 plass. Hun fikk 785 791 stemmer i finalen, bare 100 000 bak vinneren.
Olsen har studert religionshistorie ved Universitetet i Oslo (1998-2000) og psykologi ved NTNU (2000-2002).
TVNorges BB-omtale av Anita i 2001:«"25-årig Oslo-jente, bosatt i Fredrikstad. De som ikke kjenner henne sier at hun er litt spesiell og underlig. De som kjenner henne sier det samme. Hun vet mye om astrologi og kan både sluke sverd og sprute ild. Liker ikke fordomsfulle og intolerante mennesker, samtidig som hun ser seg selv som bevisst og diplomatisk. Ikke redd for å ta nye utfordringer og anser seg selv som den perfekte Big Brother-deltageren."»


Kapere fra Dunkerque.
Kapere fra Dunkerque er navnet som ble gitt til de kaperne (kapere er i norsk historie også kjent som «korsarer») som opererte med base i Dunkerque under åttiårskrigen, den fransk-nederlandske krig, niårskrigen (også kjent som den "pfalziske arvefølgekrigen" eller "storalliansekrigen") og den spanske arvefølgekrigen.
Åttiårskrigen.
Under opprøret mot Habsburgerne greide opprørerne etterhvert å få herredømme over nesten alle havnebyene. I begynnelsen kunne den katolske flåten bare operere fra Grevelingen, og i 1585 flyttet Hertugen av Parma den til Dunkerque. I begynnelsen bestod flåten av «kongeskip», det vil si marineskip fra den kongelige flåten, men den ble ganske raskt større. Redere skaffet seg et kaperbrev fra Brussels "Hoge Admiraliteitsraad" (Admiralitetsråd) som legitimerte virksomheten, og dessuten gav dem en viss rettslig beskyttelse når de drev kaperfart. I bytte for dette brevet måtte man avstå ti prosent av byttet i skatt og gi 35% til fattigkassen (for ens egen sjelefred). Dette resulterte i så store skader for Unionen i Utrechts skipsfart at Staten-Generaal i 1587 vedtok at disse kaperne skulle behandles som sjørøvere (pirater). Unionen ga dem som fanget kaperskip og mannskap rett til å bruke «recht van voetspoeling» ("rett til å skylle føttene"), noe som betød at tilfangetatte sjøfolk fra kaperskipene kunne kastes eller slås overbord uten rettergang.
Denne slags forholdsregler var ikke nok til å sikre trygg ferdsel. Etterhvert ble det så farlig å seile at folk i Dunkerque tjente mye på å selge pass som gav innehaveren fritt leide om han traff på kaperskip fra byen. I 1600 ble Maurits av Nassaus hær sendt til Dunkerque, men selv om den vant slaget ved Nieuwpoort lyktes det ikke å innta byen.
Pax Hispanica (1609–1621) brakte en midlertidig pause i kapernes aktiviteter, men etter 1621 gjenopptok kaperne virksomheten i større grad enn tidligere. Tolv nye skip ble bygget etter Ambrogio Spinolas ordre, og erkehertuginne Isabella av Spania forflyttet de Spanske Nederlandenes admiralitet fra Sint-Winoksbergen til Dunkerque i 1626. I 1629 ble sjøhelten Piet Heyn drept under et angrep på byen.
I løpet av det neste tiåret var det ikke mulig for den nederlandske flåten å gjøre mye mer enn å patruljere, eller krysse frem og tilbake, for å ta et og annet kaperskip. De Spanske Nederlandenes flåte var for det meste mindre enn kapernes, de hadde bare rundt to dusin skip, som også var mindre enn de fra Dunkerque. Assistanse fra private direksjonsskip (krigsskip utstyrt og bekostet av private redere) hjalp heller ikke mye, så de gikk over til en permanent blokade av Dunkerques havn. Dette var vanskelig, den smale skipsrennen ('t Scheurtje) ble beskyttet av sjøfortet, skipet «Houten Wambuis». Dette var forbundet med fastlandet av en beskyttet gang, på fastlandet ble sjøfortet beskyttet av fortet Mardijck.
Jacob van de Walle mest fremgangsrike av kaper-rederne i tiåret mellom 1623 og 1633. Han tok mer enn 600 skip som priser. Mellom 1627 og 1646 tok kaperne gjennomsnittlig 229 skip hvert år, herav hørte omtrent halvparten til de Spanske Nederlandene. Prisene var ikke bare handelsskip med verdifull last, men ofte enkle fiskebåter tilhørende sildeflåten. Disse siste var mer verd enn man i første omgang skulle tro. Frem til 1646 ble 889 fiskerbåter tatt som priser, disse hadde en antatt verdi på seks millioner gylden. Disse prisene ble ofte kjøpt tilbake av de opprinnelige eierne på Dunkerques skipsauksjon. Hvert år ble rundt 3% av handelsflåten tatt av kaperne fre Dunkerque, noe som var en alvorlig trussel for lønnsomheten.
Orderen at kapere som ble fanget skulle kastes på sjøen støtte på en stadig økende motstand. Mange sjøfolk tok hyre både for kaperrederier og for nederlandske rederier, noe som også var et av motivene som lå til grunn for den strenge forholdsregelen. Etterhvert ville man gjerne at forholdene skulle være mere forretningsmessige. Som represalie hadde kaperne fra Dunkerque ordre om å la være å redde bemanningen fra synkende nederlandske krigsskip.
Tilfangetatte kapere som ble brakt til nederlandske havner lot admiralitetene likevel bli hengt. For å omgå disse ordrene satte nederlandske kapteiner kapere ved flo av på sandbanker ved den flamske kysten, slik at de ved fjære kunne vade til fastlandet. Slik ble "retten til å skylle føttene" utført, uten at sjøfolkene omkom.
Etterhvert ble dette mer regel enn unntak, og i 1625 ble det krevet av enhver kaptein at han skulle avlegge ed på at fangene skulle drepes eller bringes i havn. For hver fange som ble brakt til land ble en premie på tredve gylden per stykk utlovet. På samme tid vokste kravet om at fangene skulle utveksles mot kapernes fanger. Admiralitetsrådenes møter var åpne, og regelmessig kom delegasjoner klagende sjømannskoner som ikke hadde råd til å betale løsepengene for sine menn.
I 1623 ble for en gang en overenskomst om utveksling inngått i Roosendaal, denne resulterte i en avtale i 1629 og heretter ble tilfangetatte kapere brukt til utveksling, selv om orderen om "retten til å skylle føttene" aldri ble trukket tilbake. Etter slaget i Slaak i 1631 hadde Nederlandene tatt rundt tusen «spanske» krigsfanger, og Amsterdams admiralitet foreslo at også disse skulle druknes. Dette forbød stattholder Frederik Hendrik og etter sigende skal Maarten Tromp ha vært den siste kapteinen som henrettet kapere. Dette skjedde i 1634 da blokadeflåten hans ble angrepet om natten. Han lot kaperskipets bemanning henges fra råene i riggen på skipet sitt, og seilte frem og tilbake foran Dunkerque for å vise hva han gjorde med kapere.
Dunkerque ble ofte brukt som havn for spanske galjoner som fraktet penger og mannskaper til den Flamske hæren for de Spanske Nederlandene, og admiral-løytnant Philips van Dorp gjorde frem til 1637 ingen stor hindring for dette. Det var grenser for hvor store transportene kunne være og da ruten over land ble avskåret av franskmenne, prøvde man å bryte denne med en armada i 1639. Dette ble forhindret av den nye øverstkommanderende Maarten Tromp som drev armadaen til ankerplassen ved Downs. I det påfølgende slaget ved Downs deltok også kapere fra Dunkerque, og selv om den spanske flåten nesten ble tilintetgjort greide de fleste kaperne å unnslippe. Etter dette ble kapernes framferd verre, spesielt etter at de var blitt erklært fredløse etter 1641, det var fritt frem for alle å angripe dem – om de hadde kaperbrev eller ikke. For de største krigsskipene ble belønninger på opptil 30 000 gylden utlovet.
Bortsett fra rundt tredve kongeskip hadde private redere circa sytti kaperskip som brukte Dunkerque som base. Den eneste måten for nederlandske skip å ferdes noenlunde trygt i den engelske kanal på var i konvoi. Kaperne begynte til og med å gjøre omveien rundt Skottland utrygg. Staten-Generaal avgjorde at det var på tide å stoppe kaperne, og ga admiral-løytnant Maarten Tromp ordre om å blokkere kapernes havner. Samtidig inntok Ludvig XIII med sin hær først Grevelingen (29. juli 1644), deretter fortene 10. juli 1645 og 11. oktober 1646 Dunkerque. Frem til fredsavtalen ble underskrevet i Münster i 1648 kunne kaperne nå kun operere fra Oostende.
Innflytelse på konstruksjon av skip.
Striden mot kaperne fra Dunkerque hadde en tydelig innflytelse på de nederlandske krigsskipenes form, i begynnelsen var disse brede og langsomme – de lignet den tidens lasteskip. Kaperne lot bygge smale skip som kunne smette langs de trege nederlandske krigsskipene. Dette gjorde at den nederlandske marinen fant det nødvendig å etterligne deres skipsdesign. Grunnen som ble gitt var at «omdat men met een koe geen haas pleegt te vangen» (man pleier ikke fange en hare ved hjelp av en ku"). De nyere skipene var billigere og hurtigere, men lettere bevæpnet for at de ikke skulle stikke for dypt. Dette viste seg å være godt nok i striden mot den spanske marinen, men de var ikke gode nok etter 1650 da den nederlandske flåten kjempet mot den engelske.
I fransk tjeneste.
Frem til den fransk-nederlandske krigen var det rolig, men fra 1662 ble den tidligere partneren Frankrike fienden, og fikk landet helt og holdent herredømme over Dunkerque da det kjøpte byen av Karl II av England. Allerede i 1672 ble under Ludvig XIV igjen kaperbrev utstedt mot republikken De forente Nederlandene. Kaperne kom denne gangen ikke bare fra Flandern, men også fra Zeeland og Holland. En av kaperne Jean Bart (Jan-Bart) ble senere en fransk sjøhelt. Han brøt i 1691 gjennom den nederlandske blokaden av Dunkerque, og i 1694 og 1695 avverget han angrep fra den kombinerte engelsk-nederlandske flåten. Hans største prestasjon var at han greide å gjenerobre en flåte som transporterte korn og lose den trygt tilbake til havnen i Dunkerque i 1694 da hungersnød truet det franske folk. At Jean Bart var mer en militær enn en kaper ble bekreftet da han i 1698 ble utnevnt til kommandant over en eskadre. Etter at et antall private kaper-rederier hadde blitt overtatt av republikken i 1697, ble trusselen, som kaperfarten var, sterkt redusert.


Curium.
Curium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Cm og atomnummer 96.
Historie.
Curium ble fremstilt første gang i 1944 av Glenn T. Seaborg, Ralph A. James, og Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskergruppen døpte det nye grunnstoffet «curium» etter ekteparet Pierre og Marie Curie som ble berømte for oppdagelsen av radium og sitt arbeide med radioaktivitet. Curium i målbar mengde ble fremstilt for første gang i 1951 av Perlman og Werner som ved nøytron-bombardement av 241Am (americium) fremstilte 40 μg 242Cm.
Curium var det tredje transurane grunnstoffet som ble oppdaget, selv om det er det fjerde i rekken av disse stoffene.
Egenskaper.
Curium er et radioaktivt og giftig metall som tilhører aktinoidene. Det har kjemiske likhetstrekk med gadolinium, dog med en mer kompleks krystallstruktur. I metallisk form er curium sølvhvitt av utseende. Det er reaktivt og er mer elektropositivt enn aluminium. De fleste curium-isotopene avgir alfastråling.
Curium akkumuleres i benbygningen i levende organismer, og alfastrålingen ødelegger benmargen – noe som i sin tur medfører stans i produksjonen av røde blodlegemer.
Isotoper.
Curium har ingen stabile isotoper. 20 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile av disse er 247Cm med halveringstid 15,6 millioner år, 248Cm med halveringstid 340 000 år, 250Cm med halveringstid 9 000 år, 245Cm med halveringstid 8 500 år, 246Cm med halveringstid 4 730 år, 243Cm med halveringstid 29,1 år, og 244Cm med halveringstid 18,1 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 år, og de fleste kortere enn 3 døgn. Isotopene 240Cm, 242Cm, 243Cm, 244Cm, 245Cm, 246Cm, 248Cm kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).
CAS-nummer: 7440-51-9
Forekomst.
Curium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig. Det finnes i små mengder i brukt reaktorbrensel. 244Cm er til salgs for 100 USD per mg
Anvendelse.
Curium har få praktiske bruksområder i dag, men det forskes på å benytte stoffet i radioisotopgeneratorer. 242Cm kan utvikle opp til 3 Watt varmeenergi pr. gram (W/g), men den korte halveringstiden på 160 dager gjør det uegnet som energikilde i permanenete kraftverk. 244Cm er benyttet i alfapartikkel-røntgenspektrometrene (APXS) ombord i Marsroverne Spirit og Opportunity.


Dix infernal.
"Dix Infernal" er det første albumet til Manas soloprosjekt Moi dix Mois. Det ble utgitt den 19. mars 2003.


Dialogue Symphonie.
«Dialogue Symphonie» er den første singelen fra Manas soloprosjekt Moi dix Mois. Den ble utgitt 19. november 2002.


Kågen.
Kågen (nordsamisk: "Gávvir") er ei øy i Skjervøy kommune i Troms. Øya ligger vest for Skjervøya og sør for Arnøya og Laukøya.
Kågen er knyttet til Skjervøya og kommunesenteret Skjervøy med Skattørsundet bru. I sør er Kågen knyttet til fastlandet med Maursundtunnelen. Fra Storstein nordøst på Kågen går det ferge til Nikkeby på Laukøya og Lauksundskaret på Arnøya.


Betania Stathelle.
Pinsemenigheten Betania er en menighet innen pinsebevegelsen på Stathelle i Bamble kommune.
Menigheten driver et omfattende barne- og ungdomsarbeid. En av aktivitetene er Christianos.


Shunzhi-keiseren.
Shunzhi-keiseren (kinesisk: 順治帝, pinyin: "Shùnzhìdì"; personlig navn: "Aixinjuelo Fulin", født 15. mars 1638 i Shengjing i Mandsjuria, død 5. februar 1661) var den tredje keiseren av det mandsjuiske Qing-dynastiet, og de første av dem som regjerte over det egentlige Kina, fra 1644 til sin død.
De tidligste år.
Han arvet tronen i 1643 da han var fem år gammel (seks år etter tradisjonell kinesisk måte å regne alder på) i 1643 etter at hans far, Huang Taiji, døde. Men mens han var mindreårig ble den reelle makt for det meste utøvd av to utpekte regenter, nemlig prinsene Dorgon og Jirgalang.
Mandsjuene grep makten i Beijing i juni 1644, og i oktober samme år proklamerte Shunzhi-keiserens onkel, som var den fremste av prinseregentene, at mandsju-dynastiet – som fikk navnet "Qing-dynastiet" – var Ming-dynastiets rettmessige arvtaker. Slik er det at Shunzi-keiseren vel ikke er dynastiets grunnlegger, men likevel dets første keiser av Kina.
Hans mor, enkekeiserinne Xiaozhuang, var en fremragende politiker. Den unge keiser mislikte sin onkel, prinseregenten Dorgon, og etter Dorgons død i 1650 fratok keiseren både ham og hans bror Dodo deres prinsetitler, selv om han bare var tolv år gammel da.
Kort regjeringstid.
Under sin kortvarige regjeringstid oppmuntret Shunzhi-keiseren hankineserne til å ta del i styringsverket. Han var opptatt av lærdom og lot hankinesere undervise sine barn. Han var også åpen for impulser fra utlandet, og lot den tyske jesuitten pater Johann Adam Schall von Bell (湯若望) gi han råd både innenfor astronomi, teknologi og til og med om hvordan han burde styre sitt rike. Shunzhi gjorde Schall til sin personlige rådgiver og gav ham fri adgang til hvor han ville i palasset.
Keiseren giftet seg med sin mors niese, men degraderte henne endel år senere. I 1661 døde Shunzhis favorittkonkubine brått av sorg over å ha mistet et barn. Shunzhi ble selv overveldet av sorg. Han pådro seg kopper og døde kort tid etter. Han ble bare 24 år gammel.
Keiserens testamente.
Før han døde, utnevnte han i sitt testamente fire regenter som skulle regjere mens hans tronfølger og sønn Hiowan Yei var mindreårig: Oboi, Sonin, Suksaha og Ebilun.
Omtrent det eneste i testamentet som var genuint, var det som angikk tronfølgen. Ellers hadde de fire regenter og keisermoren foretatt en rekke endringer. Angivelig skulle Shunzhi-keiseren ha uttrykt beklagelse over at han hadde sviktet sin mandsjuiske bakgrunn, manglet sønnlig ærefrykt for sin mor og vært alt for fascinert av det kinesiske.
Denne testamentariske selvkritikk rimer dårlig med andres skussmål: Jesuitten Adam Schall, som hadde et nært og fortrolig venneforhold til keiseren, tegner et svært rosende bilde av ham. Keiseren hadde kalt ham «bestefar», og Schall hadde det lønnlige håp om at keiseren skulle bli en Kinas Konstantin, dvs. skulle konvertere til kristendommen. Om det var et realistisk håp eller ikke så døde keiseren for ung til at man kan vite noe om det. Og det må også anføres at han de siste årene ble svært så interessert i Chán-buddhismen.
Posthumt navn.
Shunzhi-keiserens fullstendige posthume navn ble 體天隆運定統建極英睿欽文顯武大德弘功至仁純孝章皇帝 ("Tǐ tiān lóng yùn dìng tǒng jiàn jí yīng ruì qīn wén xiǎn wǔ dà dé hóng gōng zhì rén chún xiào zhāng huáng dì"), noe som selvsagt blir en smule uhåndterlig til hverdagsbruk.


Snorrefeltet.
Snorrefeltet ble oppdaget i 1979 av Saga Petroleum og produksjonen startet i 1992. Feltet ligger øst for Statfjordfeltet og reservoiret ligger på 350 meters havdyp. Feltet omfatter blokkene 34/4 og 34/7.
Installasjoner for produksjon og transport av olje og gass.
Plattformen Snorre A er bygd ut med eget prosessanlegg som også tar imot produksjon fra Vigdisfeltet.
Den sørlige delen av feltet er bygget ut med en strekkstagsplattform i stål og et undervanns produksjonsanlegg. Den nordlige delen (Snorre B) er bygd ut med en halvt nedsenkbar bore- og produksjonsplattform, som kom i produksjonen i juni 2001.
Olje og gass fra Snorrefeltet transporteres i rør til Statfjordfeltet for ferdigbehandling, lagring og utskiping. Ferdig prosessert olje går fra Snorre B i rørledning til Statfjord B der den blir lagret og lastet på skip.
Geologi.
Reservoaret består av fluviale sandsteiner fra sentrias- og tidlig juratiden.
Ved slutten av triastiden ble Lundeformasjonen avsatt med finkornet slam mellom elvesand på store flomsletter. Det er spor etter planterøtter, gravende mark og biller. Kalkknoller er dannet ved jordsmonndannelse. Tørkesprekker viser at klimaet har vekslet mellom tørre og våte klimaperioder. Sedimentene er rødbrune, noe som viser at klimaet var varmt og tørt.
Over Lundeformasjonen finnes vekslende lag av sand, kull og leire som tilhører Statfjordformasjonen. Disse sedimentene ble avsatt fra sen trias- til tidlig juratiden.


En amerikansk tragedie.
En amerikansk tragedie er en roman av den amerikanske forfatteren Theodore Dreiser. Det er hans mest kjente verk og kom ut i 1925. Romanen skildrer 1920-tallets samfunn og de sosiale problemer som er knyttet til dette. I denne romanen finner vi en del naturalistiske trekk, bl.a. tragisk slutt og beskrivelse av det fattige miljøet. Dessuten blir hovedpersonens tanker og følelser skildret nøyaktig. Et annet naturalistisk kjennetegn er bruk av det sosiolekt og psykolekt, noe som får teksten til å virke realistisk.
Hovedpersoner.
Hovedpersonen i denne romanen er Clyde Griffiths, en ung og svært ærgjerrig gutt på 20 år,som stammer fra en veldig religiøs fattig familie. I løpet av boken bytter han flere yrker, fra tjener i et hotell til avdelingssjef på sin onkel fabrikk. Etter en stund føres Clyde sammen med onkelen sin, eieren av en svært stor fabrikk, som føler seg ansvarlig for å gi Clyde en jobb. Tross sine høye forventninger begynner Clyde på den verste plassen på hele fabrikken, og først etter nesten et år får han stilling som ansvarlig for en liten avdeling. På den nye plassen treffer Clyde Roberta Alden, sin nye kjærlighet. De blir sammen, men etter hvert får Clyde adgang i det lokale borgerskapet hvor han blir kjent med Sondra Finchly, en ung, vakker og rik jente. Samtidig som Sondra og Clyde kommer hverandre nærmere og nærmere, blir Roberta gravid med Clyde. Etter å ha fått avslag fra legen om å ta abort, foreslår Roberta at Clyde skal gifte seg med henne, noe som setter Clyde i panikk, siden Roberta kun er en arbeiderske og stammer fra en fattig familie. For å bli fri fra Roberta, beslutter Clyde å drepe henne, siden han ikke har noen annen mulighet for å rive seg løs fra henne. Han gjennomfører sin beslutning og blir tatt av politiet og dømt til dødsstraff.
Tema.
Romanen behandler sosiale problemer i det amerikanske samfunnet, blant annet den såkalte likestillingen i et demokratisk stat. Robertas besøk hos legen er et godt eksempel på det. Legen har gjort abort på en rik jente fra «bourgois-skiktet», men han nekter å høre på Roberta.
Her ser vi altså forskjellen mellom de rike og de fattige.
Språket.
Språket i boken er enkelt å forstå. Setningene er verken for korte eller for kompliserte. Dette får teksten til å virke realistisk. Romanen blir fortalt av en allvitende forteller, som kjenner hver eneste tanke til hovedpersonene. Dette fører til at man får svært godt innblikk i personene og man kjenner bakgrunnen til de forskjellige handlingene, f.eks. drapet av Roberta.
Clyde dreper Roberta fordi han bokstavelig talt ikke har noe annet valg. Han har Sondra, penger, venner og moro på den ene siden, og Roberta, fattigdom, og bondegård på den andre siden. Da skjønner man vel at Clyde velger Sondra og alt som er i tillegg. Clyde vil ikke drepe Roberta, men han har ikke annet valg, siden Sondra og Roberta er to helt forskjellige poler som han må velge mellom. Clyde foreslår for Roberta å dra til sine slektinger og få penger fra han-noe hun nekter å gjøre. Ikke bare fordi at et barn født utenfor ekteskap er umoralsk, men fordi hun ønsker å beholde Clyde, i hvertfall den første tida. Samtidig ønsker Clyde å beholde Sondra, og begynner til og med å planlegge å rømme for å og gifte seg med henne.
Boken er fortalt i presens, noe som får teksten til å virke realistisk og munter. Samtidig er det ikke mange dialoger i boken, bortsett fra siste delen hvor domsprossesen blir beskrevet. Handlingen skjer i kronologisk rekkefølge, slik at leseren klarer bra å konsentrere seg om nåtiden uten å bli stadig avsporet av fortiden eller fremtidsforestillinger og drømmer.
I romanen blir Clyde fremstilt som en svak, romantisk gutt, som lett blir påvirket av andre; han føler seg fort usikker, prøver å skjule det-noe som sjelden lykkes. Selv om han verken har penger eller utdanning strever han etter et lett liv, dvs. ha det gøy hver dag, bli respektert og ha en del penger uten å arbeide hardt for det. Han tar som eksempel livet til de unge rike som han blir kjent med etter hvert. Det eneste han ikke fatter er at han er og har ingenting. Clyde er full av ambisjoner - akkurat som tusenvis av gutter på hans alder. Dreiser prøvde å fremstille en typisk amerikansk gutt fra middelklassen som har utrolig høye forventinger til livet sitt. Speilbildet av Clyde er fetteren hans, Gilbert Griffiths. Han virker arrogant, men samtidig vet han hva han vil. Gilbert er utrolig selvsikker og selvforelsket, full av energi og overlegen.
«Herre Gud! Kunne ikke den idioten tenke ut en bedre løsning!»
Gilbert tenker ikke på at det er en ung jente som ble myrdet, men hans første tanke er hva samfunnet kommer til å tenke om han og familien hans, han undrer seg hvor dum Clyde er-fordi han ikke klarer å forsvare seg og skyve skylden på en annen person. Her ser vi også hvor egoistisk han er. Gilbert er et produkt av sin klasse: selvsikker, fordi hans foreldre har både makt og penger.
En annen viktig person er Roberta Alden, kjæresten til Clyde. Hun stammer fra en liknende familie som Clyde: like konservativ og fattig. I forhold til Clyde lider hun ikke av stormannsgalskap. Selv om Roberta er vokst opp i en ganske religiøs og konservativ familie, synes hun ikke det er en synd å ta abort hvis man virkelig har behov for det.
Her prøver forfatteren å formidle leseren at det humanistiske skal frem. Det er mennesket som skal bestemme livet sitt, og ikke religion og moral, som er luft for de rike og ofte ødelegger livet til de fattige og naive menneskene som Clyde som er bare et produkt og offer av situasjonen.
I boken ser vi en gigantisk forskjell mellom de fattige og rike, mellom de som jobber dag og natt og de som tenker på mote, moro og penger. Tidligere har vi hatt et lite utdrag av boken der denne forskjellen blir godt beskrevet. Det hersker kapitalisme i USA, samtidig som man sier at det hersker demokrati og likestilling. Alle har de samme politiske rettene, men hva har. Clyde igjen å velge et bestemt parti? Stort sett ingenting. Det er jo ikke så stor forskjell mellom partiene at de kan gjøre fattige Clyde til rik.
Personene i boken er ikke interessert i politikk, de tenker på seg selv. De er opptatt av det lokale, mens deres egentlige problem ligger mye dypere og gjelder alle. Det er ikke et viktig spørsmål at det er akkurat Clyde som blir henrettet. Det kunne har vært en helt annen person.
Theodore Dreiser prøver å si at USA trenger et nytt politisk system, nye lover, nytt samfun, som ikke er opptatt av å tjene mest mulig penger, men bare lever og nyter livet.
Symboler.
”Plutselig fløy en rar fugl og forsvant i skogens mørke samtidig som den skrek skarpt.
Clyde for sammen pga. dette skriket: han har aldri hørt en fugl skrike slikt.
-Hva var det? – spurte han Harley Bagoth som satt ved siden av han.
-Hørtes som en fugl...det var noe som fløy der, bak...
Scenen skjer ved innsjøen der han noen dager senere drukner Roberta. Dette fugleskriket er et varsel om at Clyde snart skal drepe Roberta og bøte med livet for det.
Overskriften ”En amerikansk tragedie” kan ha forskjellige betydninger. Den første mulige tolkningen er tragedien som har skjedd i USA, Robertas mord og Clydes henrettelse. Den andre mulige tolkningen som er mer aktuell for meg er at USAs tragedie er det politiske systemet som fører til slike situasjoner som blir fremstilt i boken.
Det eksisterer normer som gjelder hovedsakelig for de enkle menneskene uten høy status. De rike i samfunnet holder seg ikke alltid til disse normene, likevel blir de ikke kritisert for det. Det er de som har makt og penger, derfor kan ingen kritisere dem for deres umoralske oppførsel.
Romanen kan regnes til et politisk verk, selv om det ikke blir fortalt direkte, legger man merke til at Theodore Dreiser er venstre i sin politisk innstilling. USAs politiske system må endres-alle skal bli likestilt. Dette utsagnet fører til kommunismen.
Oppsummering.
"En amerikansk tragedie" skildrer USAs pseudodemokrati med det falske og hyklerske samfunnet der den sterkeste overlever og de svake som Clyde Griffiths går til bunns.
Sommerkveld, skumring. Og kjøpesenteret San-Francisco- høye bygninger, høye grå murer i kveldens mørket.
Clyde er død, men det er andre mennesker kommer til å gjenta hans liv. Andre mennesker skal prøve å bli rike, andre mennesker skal bli bli rikere enn det de allerede er og noen kommer til å bli dømt til dødsstraff.


Frank Stagg.
Frank Stagg (født 1948, død 12. februar 1976) var et irsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA), som døde under en sultestreik.
Han ble i 1973 dømt for planlagt mordbrann. Under soningen i Wakefield fengsel i England gikk han flere ganger til sultestreik med krav om å få sone i et irsk fengsel. Den 14. desember 1975 begynte han på den siste sultestreiken, som varte i 62 dager og førte til hans død.
Hans begravelse utløste en strid i Irland. Republikanerne ønsket at han skulle stedes til hvile på den republikanske gravlunden i Ballina, noe som også var hans eget ønske. Men regjeringen og deler av familien ville heller at han skulle ligge i familiegraven på samme kirkegård, og ønsket ikke deltagelse fra den republikanske bevegelsen i begravelsen. Mens familien ventet på båren på Dublin Airport sørget den britiske regjeringen for at flyet ble omdirigert til Shannon Airport, og båren ble brakt derfra til Ballina. For å hindre at republikanerne gravde opp kisten ble graven dekket med betong. Men i november 1976 gravde en gruppe republikanere en tunnel under graven, hentet opp kisten og la den i en ny grav på den republikanske gravlunden. Belfast balladen-skribent Seamus Robinson skrev "Brave Frank Stagg" som hyllest.
Hans bror Emmet Stagg er pr. 2006 Teachta Dála for Labour Party for valgkretsen Kildare North. Han var et av familiemedlemmene som ikke ønsket republikansk innblanding i begravelsen.


Charles Hector.
Comte Jean Baptiste Charles Henri Hector d'Estaing
a> i "The pictorial field-book of the revolution".
Comte Jean Baptiste Charles Henri Hector d'Estaing
Jean Baptiste Charles Henri Hector d'Estaing (24. november 1729–28. april 1794) var en fransk admiral.
Han var født i slottet Codignat i Ravel i Auvergne. Han gikk inn i hæren som oberst i infanteriet og var med grev de Lally i 1757 til Ostindia som brigadegeneral. I 1759 ble han tatt til fange i beleiringen av Madras, men ble løslatt på vilkår. Før ratifiseringen av utvekslingen av ham, gikk han inn i tjeneste hos det franske østindiakompaniet og (med to fartøyer) ødela de britiske fabrikkene i Sumatra og Persiagulfen.
På vei tilbake til Frankrike i 1760 falt han ved et uhell i hendene på engelskmennene. Han ble kastet i fengsel i Portsmouth siden han hadde brutt sine løslatingsbetingelser, men da anklagen ikke kunne bevises, ble han kort tid etterpå løslatt. I 1763 ble han utropt til generalløytnant i marinen og ble forfremmet til viseadmiral i 1777. Et år senere forlot han Toulon i ledelsen for en flåte på tolv linjeskip og fjorten fregatter for å støtte de amerikanske koloniene mot Storbritannia. Han seilte den 13. april og la Richard Howe under blokade mellom den 11. og 22. juli ved Sandy Hook, men klarte ikke å angripe ham, selv om han hadde en overlegen styrke.
Sammen med de amerikanske generalene, planla han et angrep på Newport i Rhode Island som tvang britene til å ødelegge noen krigsfartøyer som var i havnen. Men før det koordinerte angrepet kunne finne sted, satte han til sjøs igjen mot den britiske marinen under lord Howe, da en voldelig storm tvang de to flåtene fra hverandre før trefningen kunne finne sted. Mange av hans fartøyer ble så skadet at han måtte seile til Boston for reparasjoner. Han seilte så til Karibia den 4. november. Etter et fånyttes forsøk på å ta tilbake St. Lucia fra admiral Barrington, erobret han St. Vincent og Grenada.
6. juli 1779 kjempet han et uavgjort slag med admiral Byron som trakk seg tilbake til St. Christopher. Selv om Hector hadde en overlegen styrke, ville han ikke angripe engelskmennene på veien, men seilte direkte til Savannah. Alle hans forsøk, samt forsøkene til amerikanerne, på å ta byen, ble slått tilbake, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake.
Han returnerte til Frankrike i 1780, men han falt i unåde ved hoffet. Tre år senere fikk han derimot kommandoen over den fransk-spanske flåten som ble satt sammen foran Cádiz, men fredsavtalen ble signert og ingen operasjoner ble satt i verk. Fra da av konsentrerte han seg om politikk. Han ble først gjort til spansk adelsmann og i 1787 valgt til adelsforsamlingen i Frankrike.
Da den franske revolusjon brøt ut, likte han de nye idéene. Han ble utnevnt til nasjonalvakt ved Versailles i 1789 og valgt til admiral av nasjonalforsamlingen i 1792. Selv om han var for nasjonal reform, forble han lojal mot kongefamilien og forsvarte Marie Antoinette som vitne i hennes rettssak i 1793. På grunn av dette og noen vennlige brev som han hadde utvekslet med dronningen, ble han selv ført for retten og sendt til giljotinen 28. april 1794.
I sine rolige tider skrev han et dikt, "Le Rêve" (1755), tragedien "Les Thermopyles" (1789) og en bok om koloniene.
Hector, Charles
Hector, Charles
Hector, Charles
Hector, Charles
Hector, Charles


Michael Gaughan.
Michael Gaughan (irsk Mícheál Ó Gaibhtheachain, født 1950, død 3. juni 1974) var et irsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA), som døde etter tvangsmating under sultestreik.
Gaughan ble født i Ballina i Mayo. Etter å ha fullført grunnskolen flyttet han til England for å finne arbeid, og hans sluttet seg der til en av PIRAs enheter i London.
Under et forsøk på å rane en bank for å skaffe penger til organisasjonen ble han arrestert. Etter to år i Wormwood Scrubs ble han overført til Albany fengsel, hvor han begynte å sultestreike for å få status som politisk fange. Han ble først plassert i isolat, og avbrøt sultestreiken. Han ble så overført til Parkhurst fengsel hvor fire andre PIRA-fanger sultestreiket, og den 31. mars 1974 sluttet han seg til dem sammen med Frank Stagg, Paul Home og Hugh Feeney.
Den britiske reaksjonsmåten overfor sultestreikende fanger var på dette tidspunkt å tvangsmate fangen. Dette ble gjort på en brutal måte, ved at fangen ble holdt fast av seks til åtte fengselsbetjenter, fikk en blokk med et hull i plassert mellom tennene og deretter en sonde ført ned i magen gjennom hullet i blokken. Prosessen er potensielt skadelig, ettersom det er lett for utrente å føre sonden ned i lungene i stedet for i magen.
Gaughan gjennomgikk tvangsmating sytten ganger i løpet av sultestreiken. Den siste gangen, 2. juni, ble sonden ført ned i lungene, og forårsaket et sår samt at mat ble liggende i lungene. Han døde dagen etter som følge av dette, etter 67 dagers sultestreik.
Belfast balladen-skribent Seamus Robinson skrev «Take Me Home To Mayo» som hyllest.


Chevrolet Monte Carlo.
Chevrolet Monte Carlo er en bilmodell fra amerikanske Chevrolet. Monte Carlo ble lansert i 1970, og er i dag inne i sin sjette generasjon. Alle Monte Carlo-modeller har vært todørs coupé-modeller.
Monte Carlo har også vært en av General Motors' største suksesser i racing, særlig i NASCAR.


Strathclyde.
Dagens Strathclyde.Strathclyde (gælisk Srath Chluaidh i betydningen «Dalen til elven Clyde») er et historisk område i Skottland, tidlig i middelalderen et selvstendig kongedømme, og var ett av de regionale kommuneområdene av Skottland fra 1975 til 1996.
Historisk område.
Det historiske området for kongedømmet Strathclyde.Området eller regionen Strathclyde har sitt navn etter Kongedømmet Strathclyde som grovt sett dekket noe av det samme området som i dag, men med unntak av Argyll i nord og øyene Bute og Arran. De historiske grensene var aldri fastlagt og det er diskutabelt hvor stort det historiske kongedømmet var. På det meste var det større, og inkluderte områdene i sør som Carreck og Galloway, og store deler av Lothian. På det minste kun kjerneområdet slik som vist på det historiske kartet.
Språklig sett var Strythclyde i middelalderen et bretonsk kongedømme mens Argyll var kjerneområdet for det gælisk kongedømmet Dalriada som ble overtatt av pikterne. Bute og Arran var brythoniske inntil de ble besatt av Dalriada, og deretter av norrøne grupper som blandet seg med lokalbefolkningen.
Med tanke på at dette skulle bli det mest betydningsfulle områdene i dagens Skottland, med de store byene Glasgow og Edinburgh (sistnevnte er i dag ikke en del av dagens Strathclyde), er det tankevekkende at Strathclyde ikke overlevde som selvstendig nasjon, men ble innlemmet av sterkere naboer i nord, som Argyll, som utviklet seg til å bli dagens Skottland. Grunnen er at Strathclyde var omgitt av mektige naboer i både nord og sør, men ingen naturlige grenser.
Områdets utstrekning.
Regionen dekker det største landområdet i Skottland med en befolkning på rundt 2 millioner og et område som strekker seg fra Det skotske høylandet i nord til de sørlige Uplands. Politisk sett har området vært dominert av Arbeiderpartiet. Den største byen er Glasgow.
Underregioner og distrikter.
Det er 19 distrikter innenfor regionen Strathclyde som består av 6 underregioner.
De moderne fellesautoritetene i den tidligere regionen Strathclyde.
Noen regionale tjenester som pleide å bli utøvet regionalt er nå fellesstyrt av de nye autoritetene. Disse inkluderer transport, politistyrkene og brannvesenet.


Clint Bowyer.
Clint Bowyer (født 30. mai 1979 i Emporia, Kansas, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #07 Jack Daniel's Chevrolet Monte Carlo i Nextel Cup og bil #2 AC Delco Chevrolet Monte Carlo i Busch Series, begge for teamet Richard Childress Racing.


Jeff Burton.
Jeffery Brian Burton (født 29. juni 1967 i South Boston, Virginia) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #31 Cingular Chevrolet Monte Carlo for Richard Childress Racing i Nextel Cup. Han er også deltidsfører i Busch Series.


Trude Mostue.
Trude Mostue (født 28. mars 1968) er en norsk veterinær. Hun utdannet seg til veterinær på Bristol Veterinary School i England på 1990-tallet. I løpet av studietiden ble hun en av Englands mest kjente veterinærer, først i 1996 via TV-serien "Veterinærene" ("Vet school") og i 2002 i "Vets in Practice", der hele Storbritannia fikk se henne i arbeid. Senere ble seriene også sendt i mange andre land, blant annet i Norge.
Etter studiene bosatte hun seg i England, men flyttet tilbake til Norge i 2006. Høsten 2006 deltok hun i i realityserien "Skal vi danse" på TV 2. Vinteren 2008 var hun aktuell i TV 2-serien "Dyrlegene", som filmer fra klinikken Mostue + Lutro Dyreklinikk som hun driver i Sandvika sammen med veterinær Kari Lutro. Nok en runde med Dyrlegene startet på TV 2 i januar 2009
Utspill i media.
Mostue kom med flere kontroversielle utspill i mediene vinteren 2007, i forbindelse med en undersøkelse om menns holdninger til voldtekt. Her uttalte hun blant annet til VG at «utenlandske menn og deres kvinnesyn kan være med å forklare undersøkelsen som VG publiserte for to dager siden: At hver annen mann i Norge gir kvinnene helt eller delvis ansvarlig for seksuelle overgrep dersom hun har flørtet åpenlyst». Hun ble blant annet kritisert av Kristin Halvorsen for utspillet.
Personlige forhold.
Hun var samboer med den britiske rugbyspilleren Howard Thomas til de flyttet fra hverandre i 2007. De har tre barn sammen.


Arnøya (Troms).
Arnøya (nordsamisk: "Árdni") er ei øy i Skjervøy kommune i Troms. Øya ligger nord for Kågen og vest for Laukøya. Arnøya er Norges 15. største øy.
Det er fergeforbindelse fra Lauksundskaret på Arnøya til Nikkeby på Laukøya og Storstein på Kågen.
Bosettinga på øya er hovedsakelig på fire steder: Lauksletta, Arnøyhamn, Akkarvik og Årviksand. Mindre bebodde steder er Singla, Haugnes og Langfjord. Flere mindre steder der det tidligere bodde folk er nå fraflyttet, blant annet Elva, Storstein, Sandnes, Lillevika, Geitvika, Sotnes, Sør-Rekvika, Tobbevika, Pankekeila, Rotvåg og Nord-Rekvika.
Det er skole, barnehage og butikk i Arnøyhamn og Årviksand. Ved Arnøyhamn skole finner vi svømmebasseng (12,5 meter) og legekontor. Arnøy kirke med kirkegårder ligger i Arnøyhamn. Grendehus finner vi i Arnøyhamn og Årviksand. Av større bedrifter kan nevnes Arnøy Laks på Lauksletta og Årvikbruket. Skaretfisk ble nedlagt i 2009. Overnattingsmuligheter finnes på Lauksletta overnatting, et tidligere skoleinternat.


AEK Athen.
AEK Athen er en gresk sportsklubb, delt inn i flere forskjellige idretter; fotball, basketball, håndball og volleyball. På gresk heter klubben Αθλητική Ένωσις Κωνσταντινουπόλεως – Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos.
AEK ble grunnlagt i 1924 av folk fra Konstantinopel (nå Istanbul i Tyrkia).
AEK Athens fotballag er det mest kjente av de forskjellige idrettene, og laget er ett av de beste i Hellas, sammen med Olympiakos og Panathinaikos.
AEK hadde fem spillere med på som vant EM i fotball 2004. Det var Mikhalis Kapsis, Kostas Katsouranis, Thodoris Zagorakis, Vasilis Lakis og Vasilis Tsiartas.
Lagets trener er serbiske Dušan Bajević.


Otto Meißner.
Otto Meißner (født 13. mars 1880 i Bischweiler, idag Bischwiller i Alsace, død 27. mai 1953 i München) var en tysk jurist, embedsmann og partiløs politiker fra Alsace. Han var under hele Weimarrepublikken statssekretær og leder for rikspresidentens kontor, og fortsatte som leder for presidialkanselliet også under perioden med nasjonalsosialistisk styre, fra 1937 med rang som en føderal minister. Under Weimarrepublikken var han en av Tysklands mektigste politikere, spesielt som medlem av Paul von Hindenburgs kamarilla. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 bad han om avskjed, men det ble ikke innvilget. Han mistet likevel sin faktiske innflytelse, og ivaretok etter Hindenburgs død bare representative og protokollære oppgaver. Meissner bodde i årene 1919-1939 i presidentpalasset med sin familie, og øvet utvilsomt stor innflytelse på presidenten, særlig Hindenburg. Hans sønn er forfatteren Hans-Otto Meissner.
Eksterne lenker.
Meissner, Otto
Meissner, Otto
Meissner, Otto
Meissner, Otto


Stéphane Mallarmé.
Stéphane Mallarmé (født 18. mars 1842 i Paris, død 9. september 1898 i Valvins, Seine-et-Marne) var en fransk forfatter. Han regnes som en av de fremste dikterne i Frankrike på slutten av attenhundretallet, og en betydelig forløper for modernismen i litteraturen.
Biografi.
Mallarmé ble født i Paris og vokste opp i nærheten av den franske hovedstaden og i Sens. Han begynte i 1863 å jobbe som
engelsklærer i den videregående skole. Lærergjerningen, som han for øvrig mistrivdes intenst i, førte ham i årene 1863-70 til Tournon, Avignon og Besançon. Disse årene i provinsen ble for Mallarmé en tung periode, preget av ensomhet og dystre, metafysiske spekulasjoner. Da Mallarmé i 1870 fikk en lærerstilling i Paris tok hans liv en lysere vending. Mallarmé fikk etter hvert ry som den fremste representanten for de modernistiske strømningene i litteraturen, særlig fra midten av 1880-årene. Mallarmés ukentlige tirsdagssalong ble et yndet samlingssted for den yngre garde av diktere, særlig symbolistene. Mallarmé døde i 1898 i sitt sommerhus i Valvins på landsbygda utenfor Paris.
Diktning.
a>.Mallarmé skrev både poesi i bunden form, prosadikt og sakprosa, men publiserte svært lite. En del prosatekster ble i 1897 samlet og utgitt under tittelen "Divagations". Den samlede poesi i bunden form ble utgitt posthumt i 1899 ("Poésies"). Mallarmés stil var i begynnelsen svært preget av hans ungdomshelt Charles Baudelaire, men utviklet seg etter hvert til en helt særegen stil. Mallarmés språk er uhyre kompakt, og dyrker antydningens kunst. «Å nevne en gjenstand, det er å fjerne tre fjerdedeler av den poetiske nytelse som består i å gjette seg frem: å suggerere den, det er målet,» skriver Mallarmé i "Divagations". Denne estetikken gjør at Mallarmés tekster fremstår som mystiske og vanskelig tilgjengelige.
I Mallarmés kanskje mest kjente dikt, "Un Coup de dés jamais n’abolira le hasard", eksperimenterer han med typografiske effekter ved å spre teksten utover siden og benytte ulike skrifttyper og skriftstørrelser. Andre svært kjente Mallarmédikt er «Ses purs ongles très haut...», "Hérodiade" og "L’après-midi d’un faune". Mallarmé har også oversatt dikt av Edgar Allan Poe.
Mallarmés verk i prosa omfatter innflytelsesrike tekster om litteratur og kunst (billedkunst, musikk og dans), om politikk og om religion. Han har dessuten skrevet en lærebok i engelsk ("Les mots anglais"), oversatt en lærebok om mytologi ("Les dieux antiques") og utgitt pseudonymt åtte nummer av et dameblad ("La dernière mode").
Både gjennom sitt lyriske verk og gjennom sine teoretiske tekster har Mallarmé øvet betydelig innflytelse på nittenhundretallets litteratur og kunst. Både disipler som Paul Valéry og Paul Claudel, og et bredt spekter av senere diktere har blitt påvirket av Mallarmé. Hans verker har også inspirert komponister som Claude Debussy, Maurice Ravel og Pierre Boulez. Mallarmé står i dag som en av de fremste representanter for modernismen i litteraturen.


Hugo Wolf.
thumb
Hugo Wolf (født 13. mars 1860, død 22. februar 1903 i Østerrike) var en østerriksk-slovensk komponist.
I noen få intense perioder av sitt liv komponerte han de fleste av de nærmest 300 sanger som har gjort ham til den fjerde mester blant 1800-tallets tyske komponister av romantiske lieder ved siden av Schubert, Schumann og Brahms.
Hans lieder har en betraktelig bredde i stil, form og uttrykk. Karakteristisk for en del av produksjonen er den symfoniske utformingen av klaverakkompagnementet som bærer en sangstemme uten synderlig melodisk egenverdi, men desto mer intens og fintfølende overfor enhver språklig og psykologisk detalj i teksten. Hans musikk legger seg stilmessig i nærheten av Wagner.
De siste seks år av hans liv ble formørket av en sinnslidelse som gjorde det umulig for ham å komponere.
Wolf, Hugo
Wolf, Hugo
Wolf, Hugo


Henri Duparc.
Henri Duparc (21. januar, 1848 – 12. februar, 1933) var en fransk komponist fra den senromantiske perioden.


Ernest Chausson.
Ernest Amédée Chausson (født 21. januar 1855, død 10. juni 1899) var en fransk komponist. Han arbeidet veldig langsomt, men huskes i dag særlig for sine sanger. Han har også skrevet en opera, "Le Roi Arthus," til hvilken han også skrev librettoen, og da han var en stor beundrer av Wagner, er denne operaen ment som et fransk motstykke til "Tristan og Isolde." Selv om hans liv i det ytre var preget av lys og velstand, er det en grunnleggende "tristesse" i alle hans verker.


Alexander von Zemlinsky.
Alexander von Zemlinsky (født 4. oktober 1871, død 16. mars 1942) var en østerriksk komponist og dirigent, som emigrerte i 1938 til USA. Han har skrevet flere operaer og musikk til mange sanger, og orkestermusikk.
Tidlig liv.
Zemlinsky ble født i Wien i en svært multikulturell familie. Zemlinskys bestefar, Anton Semlinski, immigrerte fra Zsolna, Ungarn til Østerrike og giftet seg med en østerriksk kvinne. Begge var fra strengt romersk katolske familier, og Alexanders far, Adolf, var oppfostret som katolikk. Alexanders mor var født i Sarajevo av en Sephardic Jødisk far og en Bosnisk muslimsk mor. Alexanders familie konverterte til hans bestefars religion, Judaismen, og Zemlinsky ble født og oppfostret som jøde. Faren hans la til det aristokratiske "von" til navnet, selv om verken han eller hans forfedre var aristokrater. Han begynte også å stave etternavnet med en "Z".
Zemlinsky hadde en viktig støttespiller i Johannes Brahms. I 1893, etter en invitasjon fra Zemlinskys lærer Johann Nepomuk Fuchs, overhørte Brahms en fremføring av Zemlinskys "Symfoni i D minor". Kort tid etter dette kom Brahms også en fremføring av en av Zemlinskys kvartetter av Hellmesberger Kvartett. Brahms, imponert over Zemlinskys musikk, anbfalte den yngre komponistens "Clarinet Trio" (1896) til Simrockkompaniet for publikasjon.
Zemlinsky møtte også Arnold Schoenberg når sistnevnte ble medlem av "Polyhymnia", ett orkester hvor han spilte cello og bidro til å grunnlegge i 1895. De to ble nære venner og senere beundrere av hverandres musikk og svogere da Schoenberg giftet seg med Zemlinskys søster Mathilde.


Tornedalsfinsk.
Tornedalsfinsk, eller "meänkieli", er det språket som utviklet seg i den delen av den finskspråklige Nordkalotten som fortsatt var en del av Sverige etter at Finland ble en del av Russland i 1809. Selve ordet "meänkieli" betyr «vårt språk». Fra gammelt av ble dette navnet brukt av tornedalinger som skille mellom språket i Tornedalen (vårt språk) og vanlig finsk i Finland.
Det er vanskelig å si hvor mange som snakker språket, anslagene varierer mellom 25 000 og 70 000 personer.
Tornedalsfinsk oppsto som følge av at det som tidligere var en finsk dialekt i Tornedalen, ikke utviklet seg sammen med resten av det finske språket på finsk side gjennom stadig standardisering de siste 200 årene. Dermed begynte tornedalsfinsk å skille seg stadig mer ut fra det standardiserte finske språket i Finland, både grammatikalsk og leksikalsk. I tillegg har både svensk og samisk språk hatt en stadig større innflytelse på tornedalsfinsk, gjennom en målrettet forsvenskningspolitikk de siste hundre årene, hvor svensk var det eneste skolespråket.
Utbredelse.
Meänkieli blir snakket i Pajala, Haparanda, Övertorneå, og til en viss grad i Kalix, Kiruna og Gällivare, og av utflyttede tornedalinger i andre deler av Sverige. I de seks nevnte kommunene har meänkieli offisiell status som minoritetsspråk.
Status.
I dag er tornedalsfinsk et av Sveriges offisielle minoritetsspråk, en status det fikk av Sveriges riksdag 2. desember 1999. Foreninga Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset, STR-T, arbeider for å fremme tornedalsfinsk. Det sendes daglige radiosendinger på språket.
Meänkieli i skjønnlitteraturen.
Den språklige og kulturelle utviklinga på svensk side av Tornedalen de siste tiårene har vært skildra av Mikael Niemi i romanen Populærmusikk fra Vittula (boka ble skrevet på svensk, men er nå oversett til tornedalsfinsk). Også andre forfattere og sangere har skildret Tornedalen.


Hans Pfitzner.
Hans Erich Pfitzner (født 5. mai 1869 i Moskva, død 22. mai 1949 i Salzburg), var en tysk komponist og selverklært anti-modernist. Hans best kjente verk er sannsynligvis operaen "Palestrina", løst basert på livet til den store komponisten Giovanni Pierluigi da Palestrina fra det sekstende århundre. Under 1919–1920 var han leder for Münchens Filharmoniske Orkester.
Verker.
Pfitzner har krevet flere finstemte Lieder for stemme og piano, med påvirkninger fra Hugo Wolf og Richard Strauss. Han har også skrevet noen orkester-Lieder og korverk.
Pfitzner, Hans
Pfitzner, Hans
Pfitzner, Hans


Laukøya.
Laukøya er ei øy i Skjervøy kommune i Troms. Øya ligger på vestsiden av ytre Kvænangen, øst for Arnøya og nordvest for Skjervøya.
Det er fergeforbindelse fra Nikkeby på Laukøya til Lauksundskaret på Arnøya og Storstein på Kågen.


Kyle Busch.
Kyle Thomas Busch (født 2. mai 1985 i Las Vegas, Nevada, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Kyle Busch konkurrerer i NASCAR-serien Nextel Cup, og er den yngste føreren noensinne som har vunnet løp i Nextel Cup og Craftsman Truck Series. Han kjører bil #5 Kellogs/Carquest Auto Parts/Delphi Chevrolet Monte Carlo SS for teamet Hendrick Motorsports.
Kyle Busch er lillebror til NASCAR-føreren Kurt Busch.


Chad Chaffin.
Chad Chaffin (født 20. juli 1968 i Smyrna, Tennessee, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
Han kjører bil #61 Roadloans Ford Fusion for teamet Front Row Motorsports i NASCAR-serien Nextel Cup.


Carl Edwards.
Carl Edwards hilser på fansen i et NASCAR-løp i 2006
Carl Michael Edwards II (født 15. august 1979) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han konkurrerer i seriene sprint Cup, hvor han kjører bil #99 Office Depot/Aflac Ford Fusion, og nationwide Series, hvor han kjører bil #60 Ameriquest Mortgage/Henkel Ford Fusion.


David Gilliland.
David Gilliland (født 1. april 1976 i Riverside, California, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #38 M&Ms Ford Fusion for teamet Robert Yates Racing, og er sønn av den tidligere føreren Butch Gilliland.


Jeff Gordon.
Jeffery Michael Gordon (født 4. august 1971) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #24 Chevrolet Monte Carlo med Du Pont som hovedsponsor.
Han har vunnet NASCARs Nextel Cup-mesterskap fire ganger siden debuten i 1992.
Gordon er også deleier i bil #48, som kjøres av Jimmie Johnson.


Haukøya (Skjervøy).
Haukøya (også kalt Store Haukøya, nordsamisk: "Ávku") er ei øy i Skjervøy kommune i Troms. Øya ligger på vestsiden av Kvænangen, øst for Skjervøya.


Etterretning i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Etterretning i den amerikanske uavhengighetskrigen ble hovedsakelig overvåket og godkjent av den kontinentale kongress for å gi militær etterretning til den kontinentale armé for å hjelpe dem i å bekjempe britene under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Kongressen opprettet Secret Committee for etterretning innenriks, Committee of Correspondence for etterretning i utlandet og en komité om spioner for å holde kontroll over spioner innenfor patriotbevegelsen.


Rødøya (Kvænangen).
Rødøya (nordsamisk: "Rávdda") er ei øy i Kvænangen kommune i Troms. Øya ligger i ytre Kvænangen, sørvest for Olderfjorden.


Robby Gordon.
Robby Gordon (født 2. januar 1969 i Bellflower, California, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han eier og kjører bil #7 Jim Beam Chevrolet Monte Carlo gjennom teamet Robby Gordon Motorsports.
I dag kjører Gordon i NASCARs Nextel Cup, men han har tidligere kjørt i både Craftsman Truck Series og Busch Series i tillegg til en rekke andre motorsportserier, som Champ Car, Indy Racing League, Trans-Am, IMSA, IROC og Paris-Dakar.
Til tross for at de deler etternavn er han ikke i slekt med NASCAR-kollega Jeff Gordon.


Jeff Green (NASCAR-fører).
Jeff Green (født 6. september 1962) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #66 Best Buy Chevrolet Monte Carlo for teamet Haas CNC Racing i NASCARs Nextel Cup.
Jeff Green er lillebror av NASCAR-kollegene Mark Green og David Green.


Denny Hamlin.
Dennis «Denny» Hamlin Jr. (født 18. november 1980 i Chesterfield, Virginia, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #11 FedEx Chevrolet Monte Carlo for teamet Joe Gibbs Racing i NASCARs Nextel Cup, og kjører samtidig i Busch Series.


Kevin Harvick.
Kevin Harvick (født 8. desember 1975 i Bakersfield, California, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR.
I NASCARs Nextel Cup kjører han bil #29 GM Goodwrench/Reese's Chevrolet Monte Carlo, mens han i Busch Series kjører bil #21 Coast Guard Chevrolet Monte Carlo.
I tillegg eier Harvick bil #33 Allstates Employer Services Chevrolet Silverado i Craftsman Truck Series og bilene #33 Old Spice/The Outdoor Channel og #77 Dollar General Chevrolet Monte Carlo i Busch Series.
Harvick er kjent som erstatteren etter Dale Earnhardts dødsfall i 2001, og har en svært aggressiv kjørestil.


Dale Jarrett.
Dale Arnold Jarrett (født 26. november 1956 i Newton, Nord-Carolina, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han er sønn av dobbel mesterskapsvinner Ned Jarrett, og far til den tidligere Busch Series-føreren Jason Jarrett.
Jarrett er fører av bil #88 UPS Ford Fusion for teamet Robert Yates Racing.


Guy Marchand.
Guy Marchand under filmfestivalen i Cannes i 2007
Guy Marchand (født 22. mai 1937 i Paris) er en fransk filmskuespiller, sanger og jazzklarinettist særlig kjent fra fjernsynsserien om "Nestor Burma". Guy Marchand har også vært utøver av bilsport som fører i Simca 1000 rally med Star Racing Team. Privat liker han tango, ridning og polo.


Eldrebølgen.
Eldrebølgen er et begrep som brukes for å beskrive en bølge av alderspensjonister, forårsaket av stadig høyere levealder på grunn av blant annet bedre helsetjenestetilbud samt høye fødselstall etter andre verdenskrig kombinert med fallende fødselstall de senere tiår. En slik økning i antallet alderspensjonister med behov for pensjon, behandling og pleie på sykehjem vil bli en økonomisk og praktisk utfordring for velferdsstaten Norge. I Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Det ventes at andelen innbyggere over 80 år alene vil tredobles i denne perioden. Den samme utvikling kan sees i de fleste land i verden, der velstandsutvikling og samfunnsendringer har ført til bedre hygiene, helsetjenester og annet som fører til individuell livsforlengelse.


HMS «Drake» (1777).
HMS «Drake» var en sloop med 20 kanoner som tilhørte Royal Navy. Opprinnelig het den «Resolution» og ble kjøpt i 1777. Hun tjente i den amerikanske uavhengighetskrigen og utkjempet et slag mot USS «Ranger» med 18 kanoner fra den kontinentale marine utenfor Carrickfergus i Irland den 24. april 1778. Kommandant på «Ranger» var kaptein John Paul Jones. Førti av «Drake»s mannskap, inkludert hennes kaptein, George Burdon, ble drept. Etter en timeslang trefning, overgav «Drake» seg til amerikanerne. Jones klarte å unngå å bli tatt og leverte «Drake» i Brest i Frankrike den 8. mai 1778. Jones' seier var den første for et amerikansk fartøy i britisk farvann.
Eksterne lenker.
Drake


Årøya (Alta).
Årøya (nordsamisk: "Ladnesuolu") er ei øy i Alta kommune i Finnmark. Øya ligger nordvest for Leirbotn, og er den eneste større øya i Altafjorden.
Det er fergeforbindelse mellom Kongshus på Årøya og Mikkelsby på fastlandet.
Øya er et gammelt sjøsamisk kultsted.
Kong Christian IV anla blokkhuset Altenhus på Årøya i 1610–11 som et tiltak under Kalmarkrigen, til forsvar mot svenske ambisjoner for Finnmark. Festningen var korsformet, 22-23 meter lang og bred og var omgitt av jordvoller og palisadeverk. Festningen ble brukt som lokalt fengsel og tingsted utover 1600-tallet.
Den første kirka i Alta ble bygd på Årøya i 1694, antagelig av materialer som svenskene bragte til utløpet av Altaelva. Kirka ble flyttet til Talvik i 1705, nærmere fjellsamenes sommerbosteder.


Den store beleiringen av Gibraltar.
Den store beleiringen av Gibraltar var et mislykket spansk og fransk forsøk på å erobre Gibraltar fra Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Spania erklært krig mot Storbritannia i juni 1779. Frankrike hadde gjort dette året før. Militære styrker fra både Frankrike og Spania la den britiske garnisonen på Gibraltar under beleiring. De britiske styrkene, ledet av George Eliott, måtte tåle beskytning og blokade i mer enn tre år. Den største trefningen i beleiringen skjedde 13. september 1782 da et samlet fransk-spansk angrep som involverte 100 000 menn og 48 skip angrep britene. Garnisonen overlevde angrepet.
I februar 1783 ble beleiringen avsluttet. George Eliot ble adlet til baron Heathfield av Gibraltar.
Gibraltar


Alliansetraktaten (1778).
Alliansetraktaten av 1778 var en avtale mellom Frankrike og USA som ble signert i Paris av amerikanske og franske embetsmenn den 6. februar 1778. I avtalen var de to landene enige om å hjelpe hverandre dersom den andre ble angrepet av Storbritannia fra da av og til evig tid. Videre sa den at ingen av landene kunne inngå separate fredsavtaler med England før USA var blitt anerkjent. Avtalen var resultatet av suksessen til de amerikanske styrkene i slaget ved Saratoga. Avtalen sa også at USA eller Frankrike kunne inngå avtaler med andre land uten at diplomater fra begge land var til stede.
Denne alliansen, også kalt den fransk-amerikanske allianse, førte Frankrike inn i den amerikanske uavhengighetskrigen. Avtalen gav amerikanerne håp og viste seg senere avgjørende i beleiringen av Yorktown. Avtalen ble annullert sent i 1799 etter XYZ-affæren og var bare nyttig for begge parter i fem år, fra 1778 til 1783. Men selve avtalen varte i 22 år, frem til 1800.


Larsnes.
Larsnes er et tettsted og administrasjonssenteret i Sande kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Gurskøya, sørvendt med utsikt til Stad. Larsnes er det eneste tettstedet i kommunen.
Stedet.
Største arbeidsgiver i bygda, utenom rådhuset, er Larsnes Mekaniske Verksted AS, som sysselsetter ca. 40 ansatte. Larsnes huser også lege og tannlegekontor i tillegg til flere butikker, blant annet fargehandel, dagligvarebutikker, frisør, bank og bensinstasjon.
Larsnes har fergeforbindelse med Åram på fastlandet, videre med Voksa/Sandsøya og Kvamsøya. Fem kilometer østover langs riksvei 61 ligger Årvika, med fergeforbindelse til Koparneset.


Chinatown (New York).
Chinatown er en bydel i New York, preget av en stor andel av personer med kinesisk bakgrunn. Distriktet ligger noe sør på Manhattan, nordøst for byens finansdistrikt. Chinatown er den nest størst befolkede bydelen i New York med om lag 300 000 innbyggere. Noen av dem som bor i Chinatown, er blitt født der, oppvokst der og snakker bare kinesisk. De fleste skilt her er også på kinesisk, og det er kinesiske restauranter.


Håja (Tromsø).
Håja (opprinnelig "Håøya") er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger vest for Kvaløya og Sessøya. Håja er ei klippeøy med en distinkt form på øyas fjellformasjon, noe som visstnok tjente som inspirasjon da Jan Inge Hovig tegnet Ishavskatedralen i Tromsø.
Håja er et gammelt fiskevær, og dokumenter fra 1500-tallet angir at øya allerede da hadde mange fastboende. Ut på starten av 1900-tallet sluttet imidlertid fiskehandelen på øya. Deretter ble Håja en tid brukt til oppdrett av rødrev.
Øyas navn betyr «den høye øya», og fjellpartiet på Håja er på 486 meter. Øya byr på fine turmuligheter. Håja er en del av Håja–Røssholmen landskapsvernområde med dyrelivsfredning.


Bodvar Schjelderup.
Bodvar Vilads Schjelderup (født 12. oktober 1932 på Eide på Nordmøre) er professor emeritus i arkitektur ved NTNU, hvor han har arbeidet siden 1977. Han er utdannet diplomarkitekt fra NTH i 1958 og arbeidet som arkitekt, planlegger og designer i Helsingfors, Trondheim og Stavanger før han kom til Institutt for byggekunst ved NTNU i 1977.
Pyramideforsker.
Han er mest kjent for sine teorier om matematiske sammenhenger i store historiske byggverk, slik som de egyptiske pyramidene. Han har brukt 20 år av sitt liv på å studere Kheopspyramiden. I 2004 hadde han en utstilling hvor han presenterte teoriene i biblioteket i Alexandria. Blant annet viser utstillingen at pyramidens proporsjoner faller sammen med kontinentenes ytterpunkter. Han bruker både vitenskapelig kompetanse og intuisjon i sitt arbeide med disse teoriene, som han kaller hellig geometri. I forlengelsen av dette arbeidet ligger arbeider om Stonehenge, de danske Trelleborgene og det gyldne snitt.


Det spanske imperiet.
Det spanske imperiet var det første virkelig globale imperiet. Det var også et av de største imperiene i verdenshistorien. I løpet av det 16. århundre var Spania og Portugal ledende i den europeiske utforsking og kolonielle ekspansjon og åpnet handelsruter over oseanene. Handelen blomstret over Atlanterhavet mellom Spania og Amerika, og over Stillehavet mellom Øst-Asia og Mexico via Filippinene. Conquistadorene felte azteker- og inka-sivilisasjonene og gjorde krav på store landområder i Nord- og Sør-Amerika. En stund dominerte det spanske imperiet verdenshavene med sin erfarne marine og hersket over de europeiske slagmarkene med sitt fryktede og veltrente infanteri, den berømte tercio. Spania opplevde en kulturell gullalder under det 16.- og 17. århundre.
Gull og sølv fra koloniene finansierte den militære evnen til Spania under habsburgene i sine lange rekker av afrikanske og europeiske kriger. Mellom innlemmelsen av det portugisiske imperiet i 1580 (mistet i 1640) og tapet av de amerikanske koloniene i det 19. århundre, opprettholdt Spania det største imperiet i verden selv om det hadde et vekslende militær og økonomi fra 1640-årene. Konfrontert med nye erfaringer, vanskeligheter og lidelse skapt av imperiebyggingen, formulerte spanske tenkere noen av de første moderne tankene om naturrett, suverenitet, folkerett, krig og økonomi, og stilte til og med spørsmål om legitimiteten i imperialismen, i relaterte tankeretninger som kollektivt kalles Salamanca-skolen.
Et kart som viser det spanske imperiet i forskjellige tider over en periode på over 400 år.
Konstant friksjon med rivaliserende nasjoner førte til territoriale, kommersielle og religiøse konflikter som bidro til sakte nedgang fra midten av det 17. århundre. I Middelhavet kriget Spania kontinuerlig med det osmanske riket, på det europeiske kontinentet ble Frankrike nesten like sterk. I Atlanterhavet ble Spania innledningsvis utfordret av Portugal og senere av England og Nederland. Engelsk, fransk og nederlandsk-sponset piratvirksomhet, overekspansjon, økende korrupsjon i styresmakten, økonomisk stagnasjon på grunn av militære felttog og kontinuerlig strøm av dyrebare metaller, alt bidro til slutt til denne nedgangen. Spanias europeiske imperium ble til slutt avskaffet i Utrecht-avtalen, som fratok Spania de gjenværende territoriene i Italia og Nederlandene. Spanias lykke ble forbedret etter dette, men landet forble en annengrads stormakt i politikken i det kontinentale Europa.
Men Spania opprettholdt og utvidet sitt store oversjøiske imperium frem til det 19. århundre da sjokket fra halvøykrigen førte til uavhengighetserklæringer i Venezuela og Paraguay (1811), og etterfølgende revolusjoner som fjernet områder på fastlandet i Amerika. Spania beholdt betydelige fragmenter av sitt imperium i Karibia (Cuba og Puerto Rico), Asia (Filippinene) og Oseania (Guam, Mikronesia, Palau og Nord-Marianene) frem til den spansk-amerikanske krigen i 1898. Spansk deltakelse i kappløpet om Afrika var minimal. Spansk Marokko ble beholdt til 1956 og Spansk Guinea og Spansk Sahara ble holdt til henholdsvis 1968 og 1975. Kanariøyene, Ceuta, Melilla og andre "plaza de soberania" er fremdeles del av Spania.


Festen.
"Festen" er en dansk film av Thomas Vinterberg fra 1998. Det er den første dogmefilmen og forteller om en familiefest, hvor mye fortrengt kommer opp til overflaten.
Kulturkanonen.
"Festen" er tatt opp i den danske Kulturkanonen.


Sandøya (Tromsø).
Sandøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger vest for Rebbenesøya.
Sandøya har tre fastboende, i Mjølvika på østsiden. På sørsiden av øya ligger det såkalte Kirkevær, som er en arkeologisk utgravning av et fiskevær med kirke som eksisterte her i middelalderen. Kirkevær eksisterte fra 1300-tallet fram til 1600-tallet, og levde av tørrfiskproduksjon og -eksport.
Fire ganger i uka (2008) gjør ferga mellom Belvik på Kvaløya og Vengsøya en rundtur innom Musvær, Risøy, Laukvik og Sandøya. Om sommeren er dette en populær tur for tromsøfolk og turister.
Se også.
Andre steder i Norge med navn "Sandøy" - i ulike varianter


Thomas Vinterberg.
Thomas Vinterberg (født 19. mai 1969) er en dansk filmregissør, som sammen med Lars von Trier grunnla Dogme 95-bevegelsen, for å etablere enklere og renere produksjon av filmer.
Hans første spillefilm var "De Største Helte". Etter at Dogme 95 ble utarbeidet laget han dogmefilmen "Festen".
"Festen" er tatt opp i den danske Kulturkanonen.
I 2010 ble Thomas Vinterberg tildelt Nordisk Råds filmpris for "Submarino".


Ferdinand Bie.
Ferdinand Bie fotografert under OL i 1912
Ferdinand Reinhardt Bie (født 16. februar 1888 i Drammen, død 9. november 1961 i Kristiansand) ble tildelt OL-gull i femkamp under sommerlekene i Stockholm i 1912. Han ble dermed den første nordmann som vant olympisk gullmedalje innen friidrett.
Gullmedaljen ble tildelt Ferdinand Bie først året etter OL, da Jim Thorpe ble diskvalifisert på grunn av de daværende proffbestemmelsene. I 1982 ble denne diskvalifikasjonen omstøtt. IOC besluttet samtidig av Ferdinand Bie fortsatt skulle stå oppført som olympisk femkampmester på linje med Thorpe.
Bie ble norgesmester i lengde og på 110 m hekk under NM i 1910 og fikk Kongepokalen dette året.
I 1911 ble han norgesmester i tikamp. Han vant lengdekonkurransen i NM igjen i 1917.
Bie representerte Drammens Turnforening, senere Kristiania Idrætsforening og Studenterne.


Somos libres, seámoslo siempre.
"Somos libres, seámoslo siempre" er Perus nasjonalsang. Den er fra 1821, har tekst av José de la Torre Ugarte og melodien av Jose Bernardo Alcedo.
Oversettelse til norsk.
NB! Kun de to første versene (de mest brukte!) av totalt syv, samt refrenget.
For original tekst, og engelsk oversettelse, se
Vi er frie, la oss alltid forbli så,
og heller la solen nekte oss sitt lys
enn at vi svikter vårt høytidelige løfte
om at vårt moderland opphøyes til Evigheten
I lang tid, den undertrykte peruaner
jamret han seg i lang tid.
Men så snart det hellige ropet
ristet han av seg slavens latskap,
som vi har hørt i tre århundrer med redsler,
stoppet nå i det hellige ropet fra de befridde,
- og så foten av Andes gynget,
kunngjorde også de det, med én stemme.


Risøya (Tromsø).
Risøya er ei øy i havet i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Risøya er omgitt av over 150 holmer og mer enn 200 skjær.
Hovedhuset på Risøya ble bygd i 1856, men mest sannsynlig har øya vært bebodd lang bakover i historien. Den nest største øya i øygruppen som Risøya hører med til, Sandvær, er nevt i Snorres kongesagaer. Fra 1850 og utover var det stor aktivitet på Risøya med sanking av egg/dun og fisk. På det meste hadde væreieren over 200 fiskere sysselsatt i sesongen, innlosjert i rorbuer.
Som egg og dunvær var Risøya det nest største i landet etter Vardøhus Festning. Jacobsenfamilien var også sterkt engasjert i ishavsfangsten, og eide ishavsskutene Ægir og Hanseat.
Som resten av disse en gang så sentralt plasserte stedene ute ved kysten, datidens E6, gikk tiden fra dem. På Risøya holdt den siste væreieren, Jacob Carl Jacobsen, ut fram til 2001 sammen med Elise Jensen. Da ble helsa for ustabil og de så seg nødt til å flytte inn til Tromsø. Historien om deres liv på Risøya kan leses i Eva Husebys bok «En øy i havet» fra 2004. Elise og Jacob Carl døde med en måneds mellomrom i 2007.
I 1995 ble Store Risøya landskapsvernområde opprettet. Dette innbefatter selve Risøya
samt Steggholmen. Samtidig ble Risøya naturreservat opprettet. Risøya naturreservat dekker alle holmer og skjær rundt selve Risøya, tilsammen 14,1 km².
Formålet med naturreservatet og landskapsveret er å sikre best mulige levevilkår for sjøfugl og annet dyreliv i et område med naturlig og kulturbetinget vegetasjon samt å bevare et kysthandelssted med tilhørende bebyggelse, kulturlandskap og dyre- og planteliv.
I naturresevatet er det i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. juli forbud mot ilandstigning og ferdsel på øyer, holmer og skjær, for å verne fuglene i hekketiden og i månedene ungene er i reiret.


Det postindustrielle samfunn.
Det postindustrielle samfunn er en betegnelse for samfunnsstrukturen når industrisamfunnet omdannes til neste fase; et servicesamfunn basert på kunnskap.
I flere vesteuropeiske land er innsats av kunnskap og teknologi blitt den viktigste innsatsfaktoren både i vareproduksjon og i tjenesteytring.
Det postindustrielle samfunnet blir gjerne kalt det postmoderne samfunnet, og forklarer overgangen fra en industrialisert hverdag og til en hverdag hvor industri ikke lenger spiller hovedrollen.
Begrepet ble først lansert av sosiologen Daniel Bell i 1973 i boken "The Coming of the Post-Industrial Society". Den norske forfatteren Kjartan Fløgstad har karakterisert utviklingen som en utvikling "frå industrikultur til kulturindustri".


Maze fengsel.
HM Prison Maze (også kjent som H-Blocks, Long Kesh eller The Maze) er et nedlagt fengsel på den tidligere RAF-basen Long Kesh nær Lisburn i Nord-Irland. Navnet "Maze" kommer fra en en landsby like ved. Fengselet har spilt en betydelig rolle i Nord-Irlands politiske historie, spesielt gjennom sultestreiken i 1981 da flere fanger døde der. Det ble nedlagt i 2000 som følge av masseløslatelser av paramilitære fanger i henhold til Belfastavtalen.
Bakgrunnshistorie.
Etter at internering av potensielle republikanske aktivister ble innført i 1971 startet Royal Ulster Constabulary (RUC) og British Army «Operasjon Demetrius», med raid mot 452 mistenkte den 9. august 1971. 342 republikanere ble arrestert, men nøkkelpersoner i Den provisoriske IRA (PIRA) hadde fått tips om operasjonen og hadde gått i dekning. Det viste seg også at 104 av de internerte ikke hadde noen tilknytning til paramilitære grupper. På et senere tidspunkt ble også flere lojalister internert. De som hadde planlagt operasjonen ble anklaget for å ha forkludret den ved å arrestere feil personer og ved å bruke utdatert informasjon. Innen 1972 var det 924 internerte, og da ordningen ble avskaffet 5. desember 1975 hadde 1981 personer vært internert i kortere eller lengre perioder. 1874 var katolikker og 107 protestanter.
I begynnelsen ble de internerte plassert i brakker på den nedlagte flybasen Long Kesh, som fikk navnet "Long Kesh Detention Centre". Sammen med støttespillere utenfor arbeidet de for å få bedre forhold, og for å få status som politiske fanger og ikke som kriminelle.
I 1974 innførte William Whitelaw "Special Category Status for de som var dømt for politisk motiverte forbrytelser. På det tidspunkt var det omkring 1000 fanger som fikk slik status. Disse fikk samme rettigheter som de som var internert uten dom hadde, blant annet retten til å fritt omgås andre fanger, flere besøk og pakkemottak og retten til å bære egne klær.
Denne ordningen ble kortvarig, ettersom den britiske regjeringen innførte en politikk som involverte kriminalisering av paramilitære grupper. Merlyn Rees avskaffet "Special Category Status" den 1. mars 1976, og de som ble dømt etter dette ble plassert i de nye "H- Blocks" (som hadde navn etter H-formen på grunnplanen) som var blitt reist på Long Kesh. Demed ble HMP Maze opprettet. Fanger som var blitt dømt tidligere beholdt sin spesielle status; den siste av dem ble løslatt i 1986. En del av dem mistet allikevel sin spesialstatus. For eksempel ble Brendan Hughes anklaget for å ha vært innblandet i en slåsskamp med fengselsbetjenter. Han ble dømt for dette, og dermed hadde han en dom etter at spesialkategorien ble fjernet og ble plassert i Maze.
Protestene.
Fangene i Maze begynte umiddelbart å protestere mot sin status som kriminelle fanger. Den første protesten bestod i å nekte å gå med fengselsuniform. Den kalles pleddprotesten, fordi en del av fangene lagde provisoriske klær av pleddene de hadde på sine celler. Innen 1978 deltok mer enn 300 fanger i denne aksjonen.
Fengselsbetjentene nektet fangene å bruke toalettene dersom de ikke gikk i uniform, og de måtte dermed bruke bøtter på cellene. Etter at flere ganger hadde blitt overfalt når de skulle tømme bøttene begynte den skitne protesten, hvor aksjonistene smurte ekskrementer på celleveggene.
Den 27. oktober 1980 begynte syv republikanske fanger en sultestreik. I desember gikk regjeringen med på å la dem bære vanlige klær, og aksjonen ble avblåst. Men etter kort tid viste det seg av klærne det var snakk om ikke var fangenes egne, men klær som ble innkjøpt av fengselet. Aksjonistene følte at regjeringen hadde løyet, og den 1. mars 1981 begynte Bobby Sands, øverstkommanderende for PIRA-fangene, og flere fanger fra Irish National Liberation Army (INLA) en ny sultestreik. Sands ble i april 1981 valgt inn i det britiske parlamentet, og aksjonen begynte å få mye oppmerksomhet, men britene gav ikke etter. Den 5. mai døde Sands etter 66 dagers sultestreik, og mer enn 100 000 mennesker deltok i hans gravferd i Belfast. Innen slutten av august døde ytterligere ni fanger. Sultestreiken ble avsluttet 3. oktober etter at aksjonistenes familier hadde begynt å gripe inn. I løpet av månedene som fulgte var presset mot den britiske regjeringen så stort at den gikk med på praktisk talt alle krav, uten å formelt gjeninnføre "Special Category Status".
Rømninger.
Det har vært flere rømninger fra Maze. Den største skjedde 23. september 1983, da 38 fanger kapret en lastebil som hadde levert mat. En fengselsbetjent, James Ferris, døde av hjerteinfarkt etter å ha blitt truet med kniv, og fem andre ble såret. Nitten av fangene ble pågrepet etter kort tid, men flere kom seg unna. En av dem var senere involvert i bombingen av Grand Hotel i Brighton i 1984.
I mars 1997 ble et forsøk på å rømme avslørt da man fant en tolv meter lang tunnel under bakken. Den hadde elektrisk lys installert, og var på god vei til å nå frem til den ytre muren.
Fredsprosessen.
Fangene i Maze spilte en betydelig rolle i fredsprosessen i Nord-Irland. Den 9. januar 1998 kom Mo Mowlam, minister for Nord-Irland, på et overraskende besøk dit for å snakke med medlemmer av Ulster Defence Association og Ulster Freedom Fighters (UDF/UFF), blant annet Johnny Adair og Michael Stone, som hadde oppfordret sine politiske representanter til å trekke seg fra prosessen. Kort tid etter Mowlams besøk skiftet de mening, og lojalistenes representanter fortsatte dermed å delta i samtalene som førte frem til Belfastavtalen.
Belfastavtalen inneholdt en klasul om gradvis løslatelse av paramilitære fanger. Kombinert med at gruppene inngikk våpenhvile betød dette at man ikke lenger hadde behov for Maze, og i løpet av de neste to årene ble 428 fanger løslatt. De fire siste ble den 29. september 2000 flyttet til andre fengsler i Nord-Irland, og fengselet ble nedlagt.
Det foreligger en rekke forslag til hva anlegget kan brukes til i fremtiden, blant annet museum, idrettsanlegg eller hotell.


Theodore Dreiser.
Theodore Herman Albert Dreiser (født 27. juli 1871 i Sullivan County, Indiana, USA, død 28. desember 1945). Hans foreldre hadde en egen liten bedrift, men noen år etter Theodores fødsel gikk de konkurs. Siden han ikke hadde råd til å studere ved universitet på grunn av pengemangel, droppet han ut og jobbet på et kontor.
Noen år senere bestemte han seg for å bli journalist og jobbet i forskjellige aviser i Pittsburgh, Chicago og Saint-Louis. Deretter flyttet Dreiser til New York hvor han jobbet som redaktør i sin bror Paul Dressers ukeblad. I 1897 begynte han å skrive for Metropolitan og Cosmopolitan. I 1900 ble hans første roman, "Sister Carrie", utgitt. Elleve år senere kom hans andre roman "Jennie Gerhardt".
Dreisers mest kjente roman, "En amerikansk tragedie" kom ut i 1925. Han skrev også en rekke bøker om politiske emner. Dreiser var en erklært sosialist og sluttet seg til kommunistpartiet like før han døde i 1945.
Dreiser, Theodore
Dreiser, Theodore
Dreiser, Theodore


John Paul Jones (admiral).
John Paul Jones (6. juli 1747–18. juli 1792) var amerikansk admiral i den amerikanske uavhengighetskrigen. Han var født John Paul i Kirkcudbrightshire på den sørlige kysten i Skottland.
Jones brukte aliaset John Jones da han flyktet til sin brors hjem i Fredericksburg, Virginia i 1773 for å unngå problemer med rettsvesenet i Tobago etter at han drepte en sjømann i et mytteri. Han begynte å bruke navnet John Paul Jones etter sin brors forslag under starten på den amerikanske uavhengighetskrigen.
Selv om hans marinekarriere aldri nådde de høyder som ble spådd for ham etter hans seier over «Serapis» med det ombygde slaveskipet «Bonhomme Richard», blir Jones fortsatt regnet som den første amerikanske marinehelten og en høyt ansett slagkommandant. Jones var ikke like dyktig i politikken som han var i marinen i en epoke hvor politikken bestemte forfremmelser, både i Amerika og i utlandet. Han ble opprinnelig begravd i Paris etter at han tilbrakte sine siste år i utlandet, men ble til slutt flyttet til "United States Naval Academy".
Maritim karriere.
John Paul begynte sin karriere i ung alder og seilte ut av Whitehaven som lærling omborg «Friendship» bare tolv år gammel. Under hans tallrike reiser til Fredericksburg i Virginia, er det sannsynlig at Paul besøkte sin bror som hadde slått seg ned i området. I de neste årene, reiste den unge sjømannen ombord i flere forskjellige britiske handelsskip og slaveskip, inkludert «King George» i 1764 og «Two Friends» i 1766.
Etter en kort tid i slavehandelen, ble John Paul forferdet over grusomhetene i handelen. Under en reise oppgav Paul sin prestisjefylte posisjon på den lukrative «Two Friends» i 1768 mens de lå ved kai i Jamaica. John Paul fikk overfart tilbake til Skottland og skaffet seg etterhvert en annen stilling. Under hans neste reise ombord i briggen «John» som seilte fra havnen i 1768, gikk unge Pauls karriere raskt og uventet fremover. Da både kapteinen og en underoffiser plutselig døde av gulfeber, lyktes han i å navigere skipet tilbake til en trygg havn. Som belønning for denne imponerende bedriften, gjorde fartøyets takknemlige skotske eiere ham til kaptein, gav ham ti prosent av lasten og skipets mannskap.
Paul ledet så to reiser til Karibia før han havnet i vanskeligheter. Under sin andre reise i 1770, pisket Paul en av sine sjømenn stygt som førte til anklager om at hans disiplin var «unødvendig grusom». Mens disse innledningsvis ble tilbakevist, var hans gode rykte ødelagt da sjømannen døde noen få uker senere. Kilder er uenige om han ble arrestert for sin involvering i sjømannens død eller ikke, men den ødeleggende effekten på hans rykte er det ingen tvil om.
Paul forlot Skottland og ledet et fartøy registrert i London i en periode på 18 måneder og involverte seg i kommersielle spekulasjoner i Tobago. Flere begynte å stille spørsmål ved hans fortid og han etterlot sin formue og flyttet til Fredericksburg i 1773 og tok ansvaret for sin nylig avdøde brors eiendom der. En gang i løpet av denne tiden la han til Jones bak sitt navn, antagelig i et forsøk på å unnslippe sitt dårlige rykte.
Amerika.
Kildene er uklare om denne perioden av Jones sitt liv, særlig med tanke på hans familiesituasjon som gjør det vanskelig å finne hans historisk nøyaktige motivasjon. Om hans planer for plantasjen ikke utviklet seg eller om han var inspirert av den revolusjonære ånden i Amerika, er usikkert. Men det som er sikkert, er at han dro til Philadelphia kort tid etter at han bosatte seg i Amerika for å melde seg frivillig i tjenestene til den nylig grunnlagt kontinentale marine som senere ble US Navy. I løpet av denne tiden, rundt 1775, ble marinen og marinestyrken formelt etablert, og det var stort behov for passende kommandanter. Hadde det ikke vært for Richard Henry Lee som visste om hans evner, ville potensialet til Jones antagelig ikke blitt anerkjent. Med hjelp fra innflytelsesrike medlemmer i den kontinentale kongressen, ble Jones derimot den første som ble gitt graden førsteløytnant i den kontinentale marine den 22. desember 1775 på skipet «Alfred».
Tidlig kommando.
Jones' første stilling var ombord fregatten USS «Alfred» (30 kanoner, 300 menn) som seilte fra Delaware River i februar 1776 for å angripe britiske handelsfartøy i New Providence. «Alfred» var ett av seks fartøyer, fregatten ble ledet av kommodor Esek Hopkins, marinens øverstkommanderende. Det var ombord dette skipet at Jones fikk æren for å heve det første amerikanske flagget over et amerikansk marinefartøy.
Etter at han returnerte fra sin vellykkede reise i april ombord i «Alfred», fikk Jones kommandoen på sloopen «Providence» (12 kanoner, 70 menn). Kongressen hadde nylig beordret konstruksjonen av 13 fregatter for den amerikanske marinen, en av disse skulle ledes av Jones. I bytte mot denne prestisjefylte kommandoen, aksepterte Jones sin stilling ombord den mindre «Providence». På denne reisen på seks uker, erobret Jones 16 skip og skapte betydelig skade langs kysten av Nova Scotia. Jones neste kommando kom som et resultat av hans foreslåtte plan til marinekomitéen om å ødeleggge den britiske kull-flåten ved Isle Royale, og frigjøre de amerikanske fangene som ble holdt der. 2. november 1776 satte Jones seil som kommandant på «Alfred» for å utføre dette oppdraget. Oppdraget var en suksess, og høydepunktet kom da han erobret den britiske «Mellish», et fartøy som førte livsviktige forsyninger med vinterklær som var ment for Burgoynes styrker i Canada. I sin selvbiografi hevder Jones at «denne uventede unnsetningen bidro ikke bare ubetydelig til hærens suksess i slaget ved Trenton (mot hesserne) som skjedde umiddelbart etter min ankomst i Boston.»
Kommando over USS Ranger.
Etter at han ankom Boston den 16. desember 1776, nådde uenighetene til Jones med autoritetene et nytt nivå. Kommandanten begynte å krangle med kommodor Hopkins mens de var i havnen. Jones mente at Hopkins la hinder i veien for hans forfremmelse og snakket nedsettende om hans planer for felttog. Resultatet av dette og andre frustrasjoner var at Jones ble gitt en mindre kommando, den nylig bygde «Ranger» (18 kanoners fregatt), den 14. juni 1777, samme dag som det nye flagget "Stars and Stripes" ble vedtatt.
Etter å ha gjort de nødvendige forberedelsene, seilte Jones til Frankrike 1. november 1777 med ordre om å støtte den amerikanske sak på alle mulige måter. De amerikanske utsendingene i Frankrike, Benjamin Franklin, John Adams og Arthur Lee, hørte på Jones sine strategiske anbefalinger. De forsikret ham om at han skulle få kommandoen over «L'Indien», et nytt fartøy som var under bygging for USA i Amsterdam. Men britene klarte å styre «L'Indien» bort fra amerikanerne. Ved å legge press sikret de seg at fartøyet istedet ble solgt til franskmennene som ennå ikke var alliert med amerikanerne. Jones stod igjen uten kommando over skip, en ubehagelig påminning om hans tid i Boston fra 1776 til 1777. Det er antatt at det var på denne tiden at Jones utviklet sitt nære vennskap med Benjamin Franklin som han hadde stor respekt for. I 1778 ble han tatt i mot, sammen med Franklin, i «Les Neuf Sœurs».
6. februar 1778 signerte Frankrike alliansetraktaten med USA og anerkjente formelt uavhengigheten til den nye amerikanske republikken. Åtte dager senere ble kaptein Jones sin «Ranger» det første amerikanske marinefartøyet som ble hilset av franskmennene med en salve fra ni kanoner som ble avfyrt fra admiral Piquets flaggskip. Jones seilte til slutt fra Brest mot kysten av Storbritannia den 17. april. Sterke vinder tvang ham mot Irland istedet, noe som førte til en kjent trefning med HMS «Drake», en slop på 20 kanoner fra den britiske marine.
Kontroversen rundt Ranger.
Kilder som motsier hverandre gjør det vanskelig å vite sannheten om «Ranger» sin berømte erobring av HMS «Drake». Noen kilder hevder at Jones sin stolthet nesten førte til et ydmykende nederlag og et potensielt mytteri. Kilder hevder at Jones først mente å angripe fartøyet i dagslys etter at han fikk vite om «Drake» sin posisjon fra tilfangetatte sjømenn. «Drake» lå ved havnen i Carrickfergus i Nord-Irland. Hans sjømenn, representert ved skipets førsteløytnant Thomas Simpson, nektet å følge kapteinens ordrer. Jones selv nevner ikke dette innledende angrepet i sin selvbiografi, men det virker som han er enig i detaljene rundt det andre forsøket som ble ødelagt av en full sjømann som ødela angrepet ved midnatt ved å slippe ut ankeret på feil tidspunkt. Etter dette mislykkede angrepet, ble Jones tvunget bort fra «Drake» av dårlig vær og klarte på mirakuløst vis å unngå å bli oppdaget.
«Ranger» sitt hovedmål var for øyeblikket ikke innen rekkevidde, og Jones overbeviste sitt mannskap om å delta i et angrep på Whitehaven, samme by som hvor hans maritime karriere startet. Jones bemerker mannskapets nøling og sier at «deres mål, sier de, var ikke å skaffe seg ære...istedet for å oppmuntre moralen til mannskapet, satte de i gang med ulydighet. De overtalte dem om at de hadde retten til å avgjøre om et tiltak som ble foreslått for dem var godt eller vondt.» Jones ledet angrepet med to båter med femten mann i hver ved midnatt i håp om å senke alle skipene i Whitehaven som lå ved anker i havnen (som betsod av mellom 200-400 skip), før de skulle sette selve byen i flammer. Jones klarte å terrorisere byen, selv om det er vanskelig å nøytralt si hvor stor skade som virkelig ble gjort. Lokale nedtegnelser nevner bare mindre brannskader på et kullskip siden nedbør forhindret at brannen spredte seg. Han lyktes i å ødelegge byens kanoner.
Jones fortsatte fra Whitehaven og håpet at han skulle klare å kidnappe jarlen av Selkirk på St. Mary's Isle utenfor sitt fødested Kirkcudbrightshire. Jones mente at jarlen kunne utveksles mot amerikanske sjømenn som var i fangenskap i den britiske marinen. Da det ble oppdaget at jarlen var borte fra sin eiendom, hevder Jones at han mente å returnere direkte til sitt skip og fortsette letingen etter bytter andre steder. Jones hevder også at hans mannskap, ledet av løytnant Simpson, hadde til hensikt å «ødelegge, plyndre og brenne alt de kunne», istedet for å forlate området i fred. Til slutt lot Jones mannskapet ta en sølvtallerken med familiens emblem for å mette deres hunger, men ingenting annet. Gjenstanden ble senere returnert til jarlen den 4. august 1785.
Angrepet på St. Mary's Isle og det tidligere angrepet på Whitehaven hadde liten strategisk betydning og resulterte ikke i bytter eller profitt som under normale omstendigheter kunne deles mellom mannskapet. Mannskapets nøling i oppdraget, særlig mot Jones' mer personlige angrep, avslører voksende fiendtlighet mellom løytnant Simpson, hans tilhengere og deres kommandant.
Brest.
Jones ledet nå «Ranger» bort fra kysten i håp om å gjøre et nytt forsøk på «Drake» som fremdeles lå ved anker i Carrickfergus. Denne gang kom skipene i kamp, Jones seiret, tok «Drake» etter en timeslang trefning som kostet den britiske kommandanten livet. Løytnant Simpson fikk kommandoen over «Drake» på turen tilbake til Brest. Skipene ble skilt under tilbakereisen da «Ranger» jaget et annet bytte, noe som førte til konflikt mellom Simpson og Jones. Begge skipene ankom trygt i havn, men Jones krevde at Simpson skulle stilles for retten og holdt ham under forvaring på skipet.
Delvis på grunn av innflytelsen til John Adams som fremdeles tjente som utsending i Frankrike, ble Simpson satt fri fra Jones sine anklager. Adams antyder i sine memoarer at det overveldende flertallet av bevisene støttet Simpsons forklaring. Det ser ut til at Adams trodde Jones håpet å monopolisere æren fra oppdraget, særlig ved å holde Simpson ombord mens han feiret erobringen med tallrike viktige europeiske adelige. Selv med den tallrike mengden av perspektiver, inkludert kommandantens, er det vanskelig, om ikke umulig, å si nøyaktig hva som skjedde. Det som derimot er klart, er at mannskapet følte seg fremmedgjort av sin kommandant som kan ha vært motivert av sin stolthet. Jones mente at hans intensjoner var ærefulle og at hans handlinger var strategisk viktige for revolusjonen.
Til tross for kontroversen rundt oppdraget, var «Ranger» sin erobring av «Drake» en av den amerikanske marines få betydelige militære seiere under revolusjonen og var av uvurderlig symbolsk betydning. Den viste at den britiske marinen var langt fra uslåelig. Jones var den første amerikanske kommandant som seiret i kamp til sjøs. Gjennom denne seieren ble «Ranger» sin seier et viktig symbol på amerikansk ånd og tjente som inspirasjon for den permanente etableringen av den amerikanske marinen etter revolusjonen.
Kaptein Jones tok i 1779 kommandoen over USS «Bonhomme Richard», et handelsskip som var ombygd og gitt til amerikanerne av den franske skipsmagnaten Jacques-Donatien Le Ray. 23. september møtte en skvadron på fem skip, inkludert «Bonhomme Richard» med 42 kanoner, «Pallas» (32 kanoner), «Alliance» (32 kanoner), «Vengeance» (12 kanoner) og «Le Cerf», en handelskonvoi utenfor kysten av Flamborough Head i det østlige Yorkshire. Den britiske fregatten HMS «Serapis» (44 kanoner) og «Countess of Scarborough» (22 kanoner) gikk til motangrep og spredte den angripende skvadronen slik at handelsskipene kunne forsøke å flykte. «Vengeance» og «Le Cerf» mislyktes i å forfølge konvoien.
«Bonhomme Richard», «Pallas» og «Alliance» angrep de britiske krigsskipene. «Serapis» angrep den mindre «Bonhomme Richard», «Alliance» gikk til motangrep på «Serapis». «Serapis» traff «Bonhomme Richard» to ganger med bredsider som kuttet hennes hovedmast og laget hull under vannlinjen og fikk noen spredte treff tilbake.
«Bonhomme Richard» brant og var i ferd med å synke. Det er antatt at hennes flagg ble skutt bort. Den britiske kommandanten spurte om hun hadde overgitt seg. Jones skal ha sagt at «jeg har ennå ikke begynt å kjempe». Han rammet så «Serapis», bandt seg fast til henne og bordet henne. Imens angrep «Countess of Scarborough» «Pallas» og ble til slutt erobret, men begge skipene ble omfattende skadet.
Året etter æret kongen av Frankrike ham med tittelen «chevalier». Jones aksepterte æren og ønsket at tittelen skulle brukes etter dette. Da den kontinentale kongress i 1787 bestemte seg for å gi en medalje i gull til minne om hans «verdi og brilliante tjeneste», skulle den gis til «chevalier John Paul Jones». Britene henviste vanligvis til ham på denne tiden som en pirat.
Russland.
I juni 1782 ble Jones utnevnt til kommandoen over «America» (74 kanoner), men han ble fratatt kommandoen da kongressen bestemte seg for å gi «America» til franskmennene som erstatning for den vrakede «Le Magnifique». Resultatet var at han ble gitt oppdrag i Europa i 1783 med å samle inn løsepenger for sine tidligere handlinger. I lengden gikk også dette oppdraget ut og Jones stod uten muligheter for aktiv tjeneste. Dette førte i 1788 til at han gikk i tjeneste hos Katarina II av Russland som hadde store forhåpninger til Jones og sa at «han ville nå Konstantinopel». Jones klarte derimot å beholde sitt amerikanske statsborgerskap og sin amerikanske offisersgrad.
Som kontreadmiral om bord i «Vladimir» (24 kanoner), deltok han i sjøfelttoget i Liman (en avstikker av Svartehavet hvor elvene Søndre Bug og Dnepr renner ut) mot tyrkerne. Jones lyktes i å fjerne de tyrkiske styrkene fra området, men de sjalu intrigene til det russiske offiseren prins Grigorij Aleksandrovitsj Potemkin førte til at han ble tilbakekalt til St. Petersburg i påskudd av å bli overført til en kommando i Nordsjøen. Her ble han tvunget til å forholde seg i ro mens de rivaliserende offiserene rottet seg sammen mot ham og angrep hans karakter ved å anklage ham for seksuelle overgrep. 8. juni fikk han Sankta Annas orden. I august 1789 forlot han St. Petersburg som en bitter og skuffet mann.
Senere år.
Jones ankom Paris i mai 1790 hvor han trakk seg tilbake for resten av livet, selv om han gjorde flere forsøk på å gå tilbake til russisk tjeneste.
Han ble i 1792 utnevnt til amerikansk konsul til Alger, men han døde i sin leilighet i Paris den 18. juli før tjenesten tok til. Han ble gravlagt i Paris, men i 1905 ble restene av ham, kanskje optimistisk, identifisert av ambassadør Horace Porter. De ble ført til USA i 1913. Jones ble gravlagt i en sarkofag i Annapolis i Maryland i kapellet til United States Naval Academy. President Theodore Roosevelt var til stede under seremonien.


Musvær.
Musvær er ei øy og ei øygruppe i Tromsø kommune i Troms. Øygruppa ligger nord for Vengsøya. Musvær har seks innbyggere som bl.a driver melkeproduksjon.
Utenom sjølve Musvær består øygruppa av ei rekke øyer og holmer, noen av de største er Smaløya, Gammelgårdsholmen, Landholmen, Sommarøya og Bukkøya. De mindre øyene har alle høyeste punkt mellom omtrent 10 og 20 moh. Mellom Gammelgårdsholmen og Smaløya går Smaløysundet, mellom Gammelgårdsholmen og Musvær (øya) ligger Mushola.
Musvær har fergeforbindelse til Vengsøya og Belvika på Kvaløya. I 2009 vedtok kommunestyret i Tromsø ei millioninvestering i ny kai på Musvær.


Crumlin Road fengsel.
Crumlin Road fengsel (Crumlin Road Gaol'") er et tidligere fengsel i det nordlige Belfast i Nord-Irland. Det er det eneste viktorianske fengsel i Nord-Irland, og ble nedlagt i 1996.
På grunn av den arkitektoniske og historiske betydningen bygningen har, har den blitt fredet ("Grade A" listed building"). Crumlin Road tinghus på den andre siden av veien er også tatt ut av bruk. Det er en tunnel under veien som forbinder de to, som fanger ble ført gjennom da de var i bruk.
Historie.
Fengselet ble tegnet av sir Charles Lanyon og reist mellom 1843 og 1845. Det er tildels inspirert av Pentonville fengsel, som var et av de mest avanserte da det ble åpnet. Crumlin Road fengsel har fire fløyer med opptil fire etasjers høyde, og 640 veller. De første innsatte måtte gå i lenker fra Carrickfergus fengsel i 1846.
Sytten dødsdømte har blitt henrettet i fengselet, den siste ved hengning i 1961.
I de siste tretti årene fengselet var i drift ble det brukt som varetektsfengsel for mistenkte terrorister og paramilitære fanger som ventet på sine rettssaker. Flere fengselsbetjenter ble drept av republikanske eller lojalistiske fanger i løpet av disse årene.
Det er planer om å åpne et museum i fengselet, og det er også ønsker om å bruke det som filmsett ettersom det er et godt bevart eksempel på viktoriansk fengselsarkitektur.


Séanna Breathnach.
Séanna Breathnach (engelsk Séanna Walsh, født 1957) er en nordirsk republikaner og tidligere medlem av Den provisoriske IRA (PIRA).
Breathnach ble født på Short Strand i det østlige Belfast. Familien bodde en periode på Ravenhill Avenue, men ble tvunget til å flytte av lojalister. Hans oldefar hadde blitt skutt ned og drept av B-Specials i samme område da Nord-Irland ble grunnlagt i 1920-årene.
I 1973 ble Breathnach arrestert sammen med et annet PIRA-medlem mens de ranet en bank for å skaffe penger til organisasjonen. Han ble dømt til fem års fengsel, og fikk som PIRA-medlem "Special Category Status" og ble plassert i Maze fengsel. Der ble han kjent med blant andre Bobby Sands.
Han ble løslatt i mai 1976. Tre måneder senere ble han arrestert igjen, og tiltalt for besittelse av en rifle. Dommen lød på ti år, og han ble sendt tilbake til Maze. Den britiske regjeringen hadde avskaffet "Special Category Status", og fangene hadde derfor begynt en protest hvor de krevde å få tilbake slik status med de fordeler det innebar. Walsh nektet å bære fangeuniform, og ble en av lederne for pleddprotesten. Da sultestreiken begynte i 1981 ble han kommandant for PIRA-fangene i Maze.
Breathnach ble løslatt etter syv år og syv måneder. Etter løslatelsen giftet han seg med Sinéad Moore, som også hadde sittet inne som republikansk fange. De fikk to døtre, og den yngste var bare to måneder da han igjen ble arrestert. Han ble tatt mens han lagde eksplosiver og morterbomber, og ble dømt til 22 års fengsel. Mens han satt i varetekt i Crumlin Road fengsel ble han kommandant for PIRA-fangene der. Da han fylte 42 hadde han sittet halvparten av livet, 21 år, i fengsel.
Han ble løslatt som følge av Belfastavtalen av 1998, og begynte å jobbe for Sinn Féin.
I juli 2005 deltok han på en DVD hvor han leste opp en uttalelse fra IRA Army Council som annonserte slutten på organisasjonens væpnede kamp.


Ulster Special Constabulary.
Ulster Special Constabulary (USC) var en reservestyrke for den nordirske politistyrken Royal Ulster Constabulary (RUC). Den mest kjente delen av styrken, og fra 1926 den eneste gjenværende, var B-Specials.
I 1920-årene begynte Royal Irish Constabulary å rekruttere britiske paramilitære reservemannskaper, Black and Tans og Auxiliary Division. Disse var bare aktive i de sørlige og vestlige delene av Irland. I nordøst begynte man den 1. november 1920 derfor å styrke RUC med reservemannskaper. De fleste ble rekruttert fra den lojalistiske Ulster Volunteer Force (UVF).
Sir John Anderson, som var underminister for Irland, kommenterte i 1920-årene rektrutteringspolitikken: «… du kan ikke midt i en konflikt mellom fraksjoner plukke ut en av sidene og regne med at den vil håndtere uorden med en upartisk og rettferdig ån, noe som er essensielt for de som må utføre regjeringens ordrer». Rekrutteringen fortsatte allikevel som før.
Det var oftest USC som ble brukt mot IRAs angrep i nord, og som sine kolleger i sør fikk de raskt et rykte for brutalitet. De fleste katolikker så på USC som en protestantisk vigilantestyrke. Den første spesialkonstabelen som ble drept var Robert Compston, som ble skutt i et bakhold ved Crossmaglen i Armagh.
Etter delingen av Irland i 1922 fortsatte USC å fungere som en reservestyrke, men mange av medlemmene valgte å gå inn i RUC. Etter at grensekommisjonen var ferdig med sitt arbeid i 1926 ble A-Specials og C-Specials oppløst, men B-Specials var fortsatt aktiv. Mange protestanter for grenseområdene gikk inn i styrken, som senere utgjorde kjernen i Ulster Defence Volunteers (UDV). UDV var under andre verdenskrig tilsvarende Home Guard i Storbritannia, og fikk i 1942 navnet Ulster Home Guard.
I 1955 ble B-Specials igjen mobilisert, og var aktive frem til tidlig i 1960-årene i forbindelse med IRAs "Border Campaign". Den 30. april 1970 ble enheten oppløst, etter flere alvorlige sammenstøt med nasjonalister i 1969 og 1970, hvor det ble tydelig at B-Specials var en for politisk ensartet styrke til å fungere under konflikten. Mange av medlemmene gikk inn i det nyopprettede Ulster Defence Regiment.


Käte Stresemann.
Käthe Stresemann (født "Käthe Kleefeld" 15. juli 1883 i Berlin-Lankwitz, død 1970 i New York City) var gift med den liberale statsmannen og fredsprisvinneren Gustav Stresemann (1878–1929), som var tysk rikskansler og utenriksminister på 1920-tallet.
Hennes familie var fra Berlin. Hun var datter av den velstående industrimannen Adolf Kleefeld. Begge hennes foreldre var jøder, men hadde konvertert til protestantismen. Käte og hennes tre søsken var døpt.
Den sjarmerende og elegante fru Stresemann spilte en stor rolle i det offentlige livet på 1920-tallet i Berlin. Gustav og Käte Stresemann fikk sønnene Wolfgang Stresemann og Joachim Stresemann.
Høsten 1939 emigrerte hun med sønnen Wolfgang til USA; hennes andre sønn Joachim hadde allerede emigrert dit. Etter ti år i eksil besøkte hun Tyskland første gang igjen i 1949, og engasjerte seg da for den politiske arven etter ektemannen.
I den vesttyske spillefilmen "Stresemann" fra 1956 ble hun spilt av Susanne von Almassy.


Lojalisme (Irland).
Lojalisme er på Irland betegnelsen på militante unionister, det vil si de som ønsker at Nord-Irland fortsatt skal være en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fremfor å bli innlemmet i Republikken Irland. Ikke alle unionister er lojalister, ellersom sistnevnte begrep innbefatter aksept av militant ekstremisme, vold og terrorisme. Begrepet er særlig knyttet til illegale paramilitære grupper.
I forhold til det politiske spekteret har lojalistene tilhørige fra både venstre- og høyresiden. Nynazistiske grupper og partier som British National Front har rekruttert aktivt i det lojalistiske miljøet, men deres politiske ståsted er langt fra enerådende, selv om det får mye av oppmerksomheten.
I Republikken Irland finnes det fortsatt et lite lojalistisk miljø, blant annet en avdeling av Orangeordenen som har en årlig parade i Rossnowlagh i Donegal, et av de områdene i Republikken som har størst andel protestanter.
Lojalistiske partier.
Enkelte andre partier, som Ulster Unionist Party og Democratic Unionist Party, har tidligere omtalt seg som lojalistiske, men sluttet å bruke dette begrepet for å distansere seg fra den militante delen av unionisme.


Veslemøy Solberg.
Veslemøy Solberg (født 27. juli 1964) er vokalist, tekstforfatter, revyskuespiller og komponist.
Sammen med Sven Ohrvik var Solberg i perioden 1997-2003 redaksjonelt og musikalsk ansvarlig for TV-serien Antikviteter & Snurrepiperier på NRK 1, der hun på det meste hadde over én million seere. I tillegg har Veslemøy Solberg deltatt i en lang rekke andre radio- og TV-programmer.
Veslemøy Solberg har gitt ut ti solo-album med egne og andres tekster og musikk. I tillegg har hun gitt ut flere CD'er sammen med andre artister. Hun har solid konsert- og revyerfaring fra scener i inn- og utland, og eier sitt eget plateselskap, Nordicae. Veslemøy er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og har hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo.
Veslemøy Solberg har i tillegg skrevet en rekke faglige artikler, og har også fått svært gode kritikker for lyrikk- og sangtekstene sine. Hun har mottatt en rekke priser og stipender, blant andre Tekstforfatterfondets ettårige arbeidsstipend for 2006.
I 2006 ble hun sammen med Felix Johansen nominert til Spellemannprisen for albumet "Eventyret om Hanna".
I årene 2007-2009 produserte og skrev Veslemøy Solberg flere store sceneforestillinger, blant annet forestillingen «Aass for oss!» til Aass bryggeris 175-årsjubileum.
På CD- og revyprosjektene sine har hun blant annet samarbeidet med Ole Paus, Jonas Fjeld, Dollie de Luxe, Gustav Lorentzen, Rune Larsen, Kaia Huuse, Anne Marie Giørtz, Morten Grøtnes og Felix Johansen.
Veslemøy Solberg har høstet stor anerkjennelse for tekstene sine, og regnes blant Norges fremste visesangere. Nylig ble hun utnevnt til Årets fylkeskunstner i Buskerud for 2011.


Unionisme (Irland).
Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konsitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801. I nyere tid brukes det spesielt om ønsket om at Nord-Irland fortsatt skal være i union med Storbritannia. Langt de fleste unionister er protestanter.
I Republikken Irland finnes det fremdeles noen unionister, men ettersom de fleste protestanter som ble igjen der etter delingen av øya etterhvert ble assimilert inn i den nye staten dreier dette seg først og fremst om solidaritet med unionistene i Nord-Irland.
Militante unionister kalles gjerne lojalister.
Unionistiske partier.
I tillegg kommer det lojalistiske partiet Progressive Unionist Party.


Red Hand Commandos.
Red Hand Commandos er en nordirsk paramilitær gruppe med tette bånd til Ulster Volunteer Force (UVF).
RHC ble opprettet i 1972 i Shankillområdet i Belfast av John McKeague, som også var involvert i Tara. Medlemmene var særlig fra Sandy Row-området i det sørlige Belfast, fra det østlige Belfast og fra deler av Down. I 1972 ble RHC innlemmet i UVF. Den beholdt sin egen kommandostruktur, men operasjoner ble avklart med UVF, og de delte våpen og personell. Gruppen ble erklært ulovlig i 1973.
Gruppen var en del av Combined Loyalist Military Command (CLMC), og man mener at Loyalist Retaliation and Defence Group (LRDG) var assosiert med RHC. Både UVF og RHC støttet Belfastavtalen i 1998, og har hatt våpenhvile siden 1994.
University of Ulsters prosjekt CAIN antar at RHC har drept tretten mennesker, hvorav tolv sivile og et av sine egne medlemmer.


Tvungen forsvinning.
Tvungen forsvinning (engelsk: forced disappearance, spansk: desaparición forzada) er noe som finner sted når en person blir holdt fanget i hemmelighet, eller drept av en tjenestemann på vegne av et statsapparat eller en organisasjon, uten at stat/organisasjon innrømmer forhold. Under slike forhold, vil et offer vanskelig kunne gjøre gjeldende, lovlige krav.
En tvungen forsvinning består i at en person forsvinner fra offentligheten, kidnappet eller myrdet av en organisasjon (ofte statlig). Ofrene føres bort og blir holdt ulovlig i konsentrasjonsleirer, ofte torturert, og til slutt henrettet, og likene blir gjemt. De pårørende får ikke noe innsyn i hva som har skjedd med offeret.
Latin-Amerika.
Eksempler på slike menneskerettighetsbrudd, fant blant annet sted under militærdiktaturene i Latin-Amerika på 1970- og 1980-tallet.
I de Latin-Amerikanske diktaturene ble ofte barna til de forsvunne personene adoptert bort, gjerne til barnløse par innenfor militærvesenet eller som støttet diktaturet. Den dag i dag vet mange familier ikke hva som skjedde med deres ektefeller, barn, søsken og foreldre under diktaturene. Rettssaker pågår, men flere av de ansvarlige for disse menneskerettighetsbruddene går ennå ustraffet. Tvungen forsvinning forbindes også ofte med uttrykket skitten krig.


De fire og han som gjør galt verre.
"De Fire og Han Som Gjør Galt Verre" er en norsk fantasytrilogi skrevet av Hans Frederik Follestad.
Dette er er en fortelling som handler om kampen mellom de gode og det onde.
Romanen er en humoristisk fortelling for ungdom som handler om fire kamerater: Ilderen Bambo Fortwo, pandaen Hutte Meg Tu, vaskebjørnen Pepper Bihf og elgen Salt Ehfan. I tillegg kommer også skilpadden Jesper Schtadig som har rollen som «han som gjør galt verre». Uten å vite det selv er de en del av en gammel profeti, og de må redde verden fra å falle i den onde Lord Kors hender. En dag dukker det opp noen munker med overnaturlige evner for å få med seg de fem dyrene til Himmeltempelet i Ankh Mapur i Nepal hvor de skal være med på å avgjøre verdens skjebne.
Første bok i serien, "Begynnelsen", utgitt i 2003, ble etterfulgt av "Fortsettelsen" året etter, mens den siste boken i serien, "Slutten", ble utgitt i 2008.
Bøkene er solgt til Sverige, Danmark og Finland. Serien ble i 2005 belønnet med NORCON-prisen.


Ulster Democratic Party.
Ulster Democratic Party ("UDP") var et lojalistisk politisk parti i Nord-Irland. Det ble opprettet i 1989 som etterfølger av Ulster Loyalist Democratic Party. Partiet fikk de første årene noen seter i lokalråd. Det var knyttet til den paramilitære organisasjonen Ulster Defence Association (UDA).
UDP var involvert i å forhandle frem lojalistenes våpenhvile i 1994. De stilte til valg til Nord-Irlands forum i 1996, og fikk to seter i forumet hvor samtalene som ledet til Belfastavtalen i 1998 foregikk. I januar 1998 trakk partiet seg frivillig fra samtalene, fordi de var i ferd med å bli kastet ut på grunn av flere mord begått av Ulster Freedom Fighters, en dekkgruppe for UDA.
Offisielt støttet UDP "devolution", det vil si innføring av begrenset selvstyre, i Nord-Irland. Men partiet var her på kollisjonskurs med UDA og store deler av medlemsmassen. I 1998 klarte de derfor ikke å vinne noen seter i Den nordirske forsamling.
Konflikten med UDA og innad i partiet fortsatte inntil november 2001, da partiet oppløste seg selv. Dets rolle har i stor grad blitt tatt over av Ulster Political Research Group.


Ulster Loyalist Democratic Party.
Ulster Loyalist Democratic Party (ULDP) var et lite, nordirsk lojalistisk parti. Det ble opprettet i juni 1981 av den paramilitære organisasjonen Ulster Defence Association (UDA) for å erstatte New Ulster Political Research Group.
I begynnelsen gikk partiet inn for nordirsk selvstendighet innenfor EU og Samveldet. Dette vant ikke frem blant unionister, og partiet gikk derfor over til UDAs standpunkt, kjent som "Common Sense". Dette innebar en valgt forsamling og et utøvende råd i provinsen. De ønsket også en skrevet grunnlov.
I 1989 ble partiet i praksis nedlagt, og gjenoppstod som Ulster Democratic Party.


Hans-Joachim Meyer.
Hans Joachim Meyer (født 13. oktober 1936 i Rostock) er en tysk katolsk politiker (CDU) og president for Zentralkomitee der deutschen Katholiken.
Meyer studerte etter å ha tatt i artium i 1958 ved Akademie für Staats- und Rechtswissenschaften i Potsdam, men ble eksmatrikulert på grunn av «manglende forbindelse til arbeiderklassen» og arbeidet ved VEB-bedriften for lokomotivbygging i Babelsberg. Fra 1959 til 1964 studerte han anglistikk og historie ved Humboldt-Universität zu Berlin, og tok hovedfag (diplom) i filologi. Han arbeidet så som høyskolelektor, og tok i 1971 doktorgraden.
Fra 1973–1975 var han medlem av den katolske kirkes pastoralsynode i DDR, og fra 1976 arbeidet han for pastoralrådet i den østlige del av det katolske bispedømmet Berlin. 1978–1990 var han leder for avdelingen for språkintensivutdannelse ved Humboldt-universitetet, og fra 1985 ekstraordinær professor.
Fra april til oktober 1990 var han minister for utdannelse og vitenskap i Lothar de Maizières siste, og eneste demokratiske, regjering i DDR. I august ble han medlem av CDU. Han hadde i perioden 1952 til 1961 tidligere vært medlem av det såkalte blokkpartiet CDU i DDR.
Hans-Joachim Meyer var fra 1990 til 2002 minister for vitenskap og kunst i Fristaten Sachsen. I 1990 ble han også medlem av forretningsutvalget i katolikkenes sentralkomité, i 1994 ble han visepresident og i 1997 ble han president for sentralkomitéen. Han har mottatt Tysklands store fortjenstkors.


Torrevieja.
Torrevieja (eller Torrevella på valensiansk) er en by i Alicante-provinsen i regionen Comunidad Valenciana i Spania. Byen er et populært turistmål og går for å være en av de mest internasjonale byene i Europa. Iglesia Inmaculada (kirken midt i sentrum av Torrevieja)
Byen ligger ca 40 minutters kjøring fra storbyen Alicante og har en fast befolkning på 103 154 (2008). Torrevieja var opprinnelig en liten fiskerlandsby med stor grad av saltproduksjon. Byen er plassert mellom sjøen og to store saltlaguner, kalt "Salinas".
Historie.
Frem til 1802 eksisterte Torrevieja kun som noen arbeiderhus og et gammelt vakttårn, noe som gav stedet sitt navn (La torre vieja (som på spansk betyr «Det gamle tårnet»). I 1803 besluttet Charles IV av Spania flytting av saltutvinningsanleggene i La Mata til selve byen, og det ble bygget en bosetning der.
I 1929 ble byen fullstendig ødelagt av et jordskjelv, men saltutvinningsanleggene ble raskt gjenoppbygd og åpnet på nytt. I 1931 fikk byen en økonomisk legat fra kong Alfonso XIII. I denne perioden utviklet byen seg som følge av økt produksjon av lin, hamp og bomull.
På 1800-tallet ble salt fra byen hovedsakelig eksportert på svenske og nederlandske skip. Saltetterspørselen fra andre spanske områder og da hovedsakelig fra Valencia og Galicia, var svært begrenset.
Mot slutten av 1900-tallet ble nesten en fjerdedel av alt salt som ble utvunnet i Torrevieja solgt til det spanske markedet, resten ble eksportert.
Nyere tid.
De senere årene har den lokale økonomien blitt meget forbedret som følge av turisme. Svært mange briter, tyskere og skandinaver reiser på ferie dit, og en god del bor der hele året. Det er også mange spanjoler som har feriebolig i byen. Byen er høyredominert, og partiet Partido Popular har 15 seter i kommunestyret.
Den nedlagte jernbanestasjonen i Torrevieja.
Den verdensberømte Habanera-festivalen for kor avholdes i byen hvert år i august.
Befolkning.
Ifølge Spanias statistiske sentralbyrå hadde Torrevieja i 2008 en befolkning på 103 154 innbyggere.
Strender.
Det finnes mange forskjellige strender i Torrevieja. Den mest kjente av dem heter Los Locos og ligger i nærheten av sentrum i Torrevieja. Stranden er en av de største i Torrevieja. Det er både restauranter og kafeer ved stranden med utsikt til havet. Det er også butikker med salg av badeutstyr og frukt.
Norsk tilknytting.
Det er en stor fast norsk bosetning i byen. Tidligere hadde Torrevieja en norsk skole, denne er nå flyttet til Ciudad Quesada i nabokommunen Rojales (10 minutter fra Torrevieja med bil). Den norske skolen har fullverdig undervisningstilbud for barne- og ungdomsskole, samt videregående skole.
Det finnes en norsk sjømannskirke i Torrevieja. Her holdes det vanlige gudstjenester, konfirmantundervisning, barnedåper og bryllup.
Byen har også norsk konsulat. Her kan fastboende nordmenn bestille nye pass, avgi stemme ved kommune-, fylkes- eller stortingsvalg. Norske turister som har mistet passet sitt, kan få utstedet et «reisebevis» som er gyldig for hjemreise til Norge med SAS eller Norwegian. Konsulatet kan ikke utstede nødpass, og henviser slike forespørsler til konsulatet i Benidorm, en by to timer nord for Torrevieja med bil.
Norske aviser.
Det er mulig å kjøpe norske dagsaviser som VG, Dagbladet, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, Stavanger Aftenblad og Aftenposten i de fleste aviskiosker og større dagligvareforretninger. De to førstnevnte avisene trykkes med egen utgave for Costa Blanca.
Det kommer også ut mange gratis ukesaviser på norsk. Disse distribueres gratis på restauranter, pubber og dagligvareforretninger. De to største aktørene er Spaniaposten og Vikingposten.
Norsk fjernsyn.
Det er mulig å ta ned norsk fjernsyn pr satellitt eller gjennom å kjøpe abonnement hos rekringkastere som tar ned de norske fjernsynssignalene og kringkaster disse kryptert gjennom et lokalt nettverk av sendere. Lovligheten av sistnevnte er uklart, ettersom de norske fjernsynskanalene ofte kun har kjøpt rettighetene for kringkasting av filmer og serier til Norge.
Sport.
FC Torrevieja er en fotballklubb fra Torrevieja som spiller sine hjemmekamper på Estadio Vicente García.


Morten Rostrup.
Morten Rostrup (født 7. mars 1958) er en norsk lege, spesialist i indremedisin, tidligere leder for Leger Uten Grenser.


Biafrakrigen.
Biafrakrigen, også kjent som den nigerianske borgerkrigen, som utspilte seg mellom 6. juli 1967 – 15. januar 1970 var en politisk konflikt utløst av en utbryterprovins i det sydøstlige hjørnet av Nigeria, som erklærte uavhengighet som Republic of Biafra. Krigen ble beryktet for den sultkatastrofen som oppstod i enkelte av de krigsrammede områdene, og påstander om folkemord begått av Igbo-stammene som hadde tilholdssted i disse områdene.
Organisasjonen Leger Uten Grenser ble etablert i 1971 i etterspillet etter krigen, av Bernard Kouchner og andre franske leger som hadde arbeidet i det beleirede Biafra.


Nordmannen.
Nordmannen er et dikt skrevet av Ivar Aasen. Diktet er bedre kjent som "Mellom bakkar og berg". Diktet kom første gang ut i diktsamlingen "Symra" i 1863.
Teksten.
Diktet har kommet ut i flere utgaver, tre «offisielle» men også flere. I «Lauvduskar II» Chr.a 1868 hadde diktet hele 8 strofer.
1. "Millom Bakkar og Berg ut med Havet
"der han sjølv heve Tufterna gravet
"og sett sjølv sine Hus uppaa deim.
2. "Han saag ut paa dei steinutte Strender;
"det var ingen, som der hadde bygt.
"«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
"og so eiga me Rudningen trygt.»
3. "Han saag ut paa det baarutte Havet;
"der var ruskutt aa leggja ut paa;
"men der leikade Fisk ned i Kavet,
"og den Leiken den vilde han sjaa.
"Giv eg var i eit varmare Land!
"Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
"fekk han Hug til si heimlege Strand.
5. "Og naar Liderna grønka som Hagar,
"naar det laver av Blomar paa Straa,
"og naar Næter er ljosa som Dagar,
Fra Ivar Aasen: "Symra". Tvo Tylfter med Visor og Rim. Tridje Utgaava. (Med Notar.) Kristiana. Forlagt av P T Mallings Boghandel. 1875. Side 6-7. Elektronisk utgave ved Det Norske Samlaget/Nynorsk kultursentrum 2003.
Aasen arbeidet og forkastet flere strofer før han ble fornøyd med diktet. Det ble derfor utgitt en rekke ganger før den endelige versjonen kom i trykk. Noen av de mindre kjente versene er fremdeles brukt av Rød Ungdom, Norsk Målungdom og Natur og Ungdom. Spesielt den siste av disse strofene ble brukt under folkeavstemningen om medlemsskap i EU i 1994.
«Sud om havet han stundom laut skrida,
der var rikdom på benkjer og bord.
Men kringum såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.
Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd
Lat deim hava den æra dei kunna
og sin rikdom og styrkje dertil
når då berre dei meg villa unna
og få rå om min arv som eg vil.»
Sang.
Ivar Aasen ønsket selv at melodien til 'Dei vil alltid klaga og kyta' skulle brukes til diktet. Det var denne melodien som kom på trykk i den tredje utgaven fra 1875, istedenfor en dedikert melodi Ludvig M. Lindeman hadde skrevet til diktet omtrent på samme tid. Lundemand sin tonesetting heter «Mellom bakkar og berg», mens Ivar Aasens egen tonesatte versjon bærer det tradisjonelle navnet på diktet: «Nordmannen». Ivar Aasens melodi var den mest vanlige frem til 60/70-tallet, hvor Lindemans melodi ble prioritert.


Eyjolv Dådaskald.
Eyjolv Dådaskald (norrønt "Eyjólfr dáðaskáld") var en skald som var aktiv tidlig på 1000-tallet. Tilnavnet «Dådaskald» beskrev en skald som diktet om høystemte dåder.
En hedensk hirdskald.
Med unntak av det som kan bli antatt fra hans diktning er det ingenting som er kjent om Eyjolf. Han kan ha vært fra Island slik som mange andre islandske skalder fra denne tiden, men ut ifra de manglende informasjonen om hans liv kan han like gjerne ha vært norsk.
Refrenget fra "Bandadråpa" feirer Eirik Ladejarl for å seire «ved guders vilje», en frase som er lånt fra Einar Skålaglams kvad "Vellekla". Einar var hirdskald hos Eiriks far, Håkon Ladejarl. Den hedenske referansen i diktet om den tilsynelatende kristne Eirik kan antyde at skalden selv ikke var kristen.
Drottekvad om Eirik jarl.
Eyjolv var en av hirdskaldene til Ladejarlen Eirik Håkonsson, hersker av Norge, som han kvedet "Bandadråpa" for, det eneste kvad som er etterlatt av Eyjolv. I alt er det kun bevart åtte vers og et refreng fra dette drottekvadet i kongesagaene, hovedsakelig i "Heimskringla" og i Skaldskaparmål. Kvadets innhold er også gjengitt i "Fagrskinna".
Kvadet kan ha bli diktet en gang rundt år 1010.


Kvartbølgeantenne.
En Kvartbølgeantenne er en meget vanlig og effektiv antenne som ofte brukes på biler.
Antennen må være i resonans med frekvensen den skal brukes for. Dette er spesielt viktig ved sending fra en radiosender.
Formelen for bølgelengde er: 300/f(frekvens i Mhz)=bølgelengde i meter.
For å finne lengden på en kvartbølgeantenne deles bølgelengden på 4, og så bør lengden reduseres med 5%.
Dersom dette er en god leder som er montert på en metallplate gir dette en impedans på ca.50 ohm. Dersom det benyttes en 50 ohm coaxialkabel som forbindelse til radioen, skal kjernen i kabelen tilkobles den 1/4 antennen, mens skjermen i kabelen kobles til metallplaten.
Kvartbølgeantennen kan også utformes som en dipol med to metallstykker etter hverandre, begge på 1/4 bølgelengde. I skjøten mellom dem kobles kjernen i koaxialkabelen til den ene, og skjermen til den andre lederen.


Zeeuws.
Området der zeeuws brukes i det nederlandskspråklige området
Zeeuws ("Zeêuws" på dialekten, "Zeeuws" på nederlandsk) er navnet på en gruppe dialekter i det sør-vestlige Nederland, hovedsakelig i provinsen Zeeland. Dialektene på Goeree-Overflakkee i provinsen Zuid-Holland regnes for å høre til zeeuws, mens det som snakkes i Land van Hulst og i en smal, sydlig del av Land van Axel regnes for å høre til østflamsk. Dialektene i restene av Zeeuws-Vlaanderen regnes som zeeuws selv om de er så avvikende at de også kan kalles "vestflamsk". Selv om zeeuws og vestflamsk i første omgang høres forskjellige ut, er de internt beslektet med hverandre takket være at de har utviklet seg på en lik måte. Enkelte plasserer zeeuws i vestflamsk. Faktisk kan man si at zeeuws og vestflamsk flyter over i hverandre. Disse årsakene gjør at dialektene kan behandles som et språk.
Generelt sett regnes altså zeeuws som en dialekt. De største forskjellene fra nederlandsk ligger i uttale, men også grammatikken og vokabularet skiller seg tydelig fra nederlandsk. Dette gjør det vanskelig for uøvede brukere av nederlandsk å forstå hva som sies eller skrives.
Navn.
Navnet "zeeuws" er gammelt, ordet kommer fra middelalderen og er selv et dialektord fra sør-vest Nederland. En tidlig skriftlig kilde der ordet er brukt er i et dikt om Sankt Fransiscus' liv, skrevet av dikteren Jacob van Maerlant som levde fra ca. 1225 til ca. 1300. Det er flere andre mulige navn for dialekter i området. Det kan vise til region ("Walchers", "Zuud-Bevelands") eller bosted ("Oôskappels", "Eintjessands"). Denne tradisjonen har antagelig røtter i at man mener at hver enkelt landsby har en egen dialekt, og at det skal være vanskelig å forstå innbyggere fra en landsby lenger borte. Mange mener selv at "zeeuws" ikke er én dialekt men flere. En innbygger på Goeree-Overflakkee vil kalle sitt språk "goerees" eller "flakkees" og ikke zeeuws. Fra gammelt av kaller Zeelands innbyggere språket de bruker «boers» (bondsk) og nederlandsk «(op z'n) burgers» (by-språk), men disse navnene brukes mindre og mindre.
Opprinnelse.
Zeeuws er et regionalt overgangsspråk som befinner seg mellom hollandsk og vestflamsk. I middelalderen og tidlig moderne tid var Zeeland et område som vekselvis falt under greven av Holland og greven av Flandern, og området ble dermed påvirket av begge. De ulike dialektene viser klart en gradvis økning av hollandske elementer jo lengre nord man kommer, likevel er zeeuws ganske sammenhengende og enkelt å avgrense takket være fjordene som er sterke isoglosser.
Dialekter.
Provinsen Zeeland består av flere (tidligere) øyer og halvøyer samt fastland langs grensen mot Belgia. Øyene og halvøyene var forholdsvis isolert frem til Deltaprosjektet, som forbinder mange av øyene med hverandre via diker, ble påbegynt. Takket være isolasjonen kan man grovt sett si at det er en dialekt per øy.
Zeeuws og hollandsk har et dialektkontinuum. Dette er tydeligst på øyen Voorne-Putten i Zuid-Holland. Til og med i rotterdamsk kan trekk fra zeeuws gjenkjennes. Med hensyn til dialekten øst for Zeeland, brabantsk, er ikke dette tilfelle. Grensen mellom provinsene Zeeland og Noord-Brabant er en av de sterkeste isoglossene i Nederland. Bare i landsbyene Oud-Vossemeer (Tholen kommune i Zeeland) og Nieuw-Vossemeer (Steenbergen kommune i Noord-Brabant) kan man se at dialektene har påvirket hverandre.
De ulike dialektene er tydelig ulike, men forskjellene er ikke store. For eksempel utelater ikke dialekten på Goeree-Overflakkee h'en, noe zeeuws gjør, mens dialektene på Walcheren og Zuid-Beveland har ord med umlaut der de nordligere dialektene mangler dette, som for eksempel i ordet for smør: "beuter" og "boter". På en øy finnes også forskjeller mellom de ulike (tett-)stedene. Beboere på en øy kan ofte skille dialektene i de ulike landsbyene på den fra hverandre selv om utenforstående ikke hører noen forskjell.
I regionen Zeeuws-Vlaanderen finnes mange dialekter som ikke faller innenfor definisjonen for zeeuws. Disse deles inn i vest- og østflamsk. De vestflamske dialektene i denne regionen klassifiseres ofte likevel som zeeuws.
Språkhistorie.
Langs hele den nederlandske og vestflamske kysten snakket man kystgermansk (ingvaeonsk) i den tidlige middelalderen. Dette var en gruppe av germanske språk der bl.a. frisisk hørte til. Under merovingernes styre, og helt sikkert under karolingernes, begynte det frankiske språket å bli utbredt i områder som frankerne hadde erobret og frankernes språk fortrengte det lokale språket. Dette fant tidlig sted i provinsen Zeeland. Fremdeles finnes kystgermansk substrat i dialekten, muligens blant annet takket være tilknytningen området hadde og har med Holland.
Senere i middelalderen ble Flandern det viktigste området i Nederlandene og språket i regionen ble påvirket av det flamske språket. Utviklingen som fant sted innen språket her ble i varierende grad spredt til resten av Nederlendene. De viktigste forandringene var at "-ft" gikk over til "-cht", og den konsekvent brukte [u:] (IPA) gikk over til [y:] (IPA). Dermed uttales det nederlandske ordet for mave, «buik» ("bæuk"), i Zeeland som "buuk" og ikke som "boek" som i twents og limburgsk språk.
Flanderns ledende posisjon ble langsomt overtatt av Brabant i den senere middelalder. I Brabant hadde språket gjennomgått andre forandringer med hensyn til klangen av lydene: "uu" (IPA) og "ii" (IPA) ble til diftongene "ui" (au,) og "ij" (ei,). Av ulike årsaker ble disse endringene ikke gjennomført i zeeuws, mens forandringene raskt ble tatt opp i hollandsk. Siden denne tiden forbindes "ii"- og "uu"-klangen stadig mer med zeeuws. Zeeuws ble påvirket av hollandsk i den hollandske gullaldereren (ned.: "de Gouden Eeuw") da Holland var den dominante regionen. Bortsett fra i byene Middelburg og Vlissingen ble dialekten ikke sterkt dreiet mot hollandsk. Hollandsk nådde nesten ikke de mer isolerte stedene, som for eksempel øyen Zuid-Beveland og Zeeuws-Vlaanderen, og avstanden mellom dialekten på disse stedene og det nederlandske standardspråket, som etterhvert vokste frem, ble stadig større. Ikke før loven om skoleplikt ble innført i 1900, snudde dette. Fra da av nærmet dialektene seg langsomt det nederlandske standardspråket, og antallet mennesker som snakket dialektene minsket tydelig, men Zeeuws er foreløpig ikke en utrydningstruet dialekt.
Er zeeuws et språk, en dialekt eller en variant?
a> har likevel kommunestyret gitt en gate et zeeuwsisk navn
Fra gammelt av sees zeeuws som en nederlandsk dialekt og ikke som et eget språk og årsaken til dette er ikke fri for politiske motiver. Forskjellen mellom nederlandsk og zeeuws kan sammenlignes med forskjellen mellom norsk og svensk. Selv om det til tider kan være vanskelig, er det generelt sett godt mulig å forstå hverandre. Som nevnt i avsnittet om språkhistorie, har zeeuws gått gjennom to av tre store forandringer, og dermed er det nærmere beslektet med nederlandsk enn hva limburgsk er, men fjernere enn afrikaans og brabantsk.
I lys av dialektenes renessanse, og trenden med at stadig flere varianter av nederlandsk blir sett på som separate (regionale) språk, har enkelte forsøkt å få zeeuws erkjent som et regionalt språk i Nederland, slik som limburgsk og nedersaksisk. Forsøket kom ikke lengre enn til statsråden i «innenriksdepartementet og departementet for kongedømmets relasjoner» ("Binnenlandse zaken en koninkrijksrelaties"). De zeelandske dialektene ble sett på som "en del av det nederlandske språk", selv om zeeuws ikke har påvirket den generelle nederlandske målformen i nevneverdig grad.
For Ethnologue er zeeuws et eget språk, noe som vises ved at ISO har inludert det i ISO/DIS-639-3-kodene. Koden er zea. I denne artikkelen brukes ulike ord som «språk», «dialekt» og «variant» for å beskrive zeeuws, men disse begrepene brukes ikke for å indikere et bestemt ståsted. Heller ikke har begrepet «nederlandsk», som brukes for å angi målformen, en politisk årsak.
Kjennetegn.
Under denne overskriften vil hovedforskjellene mellom zeeuws og «offisiell» nederlandsk bli behandlet, mye av dette vil ikke gjelde de enkelte dialektene (og da spesielt ikke de fra Zeeuws-Vlaanderen).
Hovedforskjellene er som følger: Zeeuws har tre ulike kjønn, ikke to, og dermed har hunkjønnsordene beholdt den endelige schwaen. Videre har det beholdt monoftongene og istedenfor å bryte dem over til og; det lar de fleste er få umlaut og gå til er; det behandler det gammelgermanske og som fallende diftonger (og), mens «offisiell» nederlandsk føyde dem sammen med etymologiske e'er og o'er og til slutt lar h'en falle.
Vokalforbindelser.
De mest fremtredende lydene, i alle dialektene som regnes til zeeuws, er "uu" og "ii" (skrives "ie") som opptrer i de fleste tilfellene der man skriver "ui" eller "ij" på nederlandsk. For de følgende eksemplene vil det norske ordet bli gitt i parentes, som følge av denne endringen går "uit" (ut) over til "uut", "buiten" (ute) til "buten", "zwijgen" (tie) til "zwiege(n)" og "tijd" (tid) til "tied". I noen ord, som foreksempel "ruilen" (bytte) beholdes det nederlandske "ui" eller "ij". Ved "ijs" (is) og "ies" opptrer en forskjell i ordenes mening: "ijs" er iskrem og "ies" er naturis.
I fire – fem ord kommer den nederlandske lyden "ij" (høres ut som 'ei') tilbake som "uu" på zeeuws. Dette er et resultat av at lydene gjøres runde. Dette gjelder ordene "bluve(n)" («blijven» (bli)), "pupe" («pijp» (pipe)), "twuvel" eller "twievel" («twijfel» (tvil)), "vuuf/vuve" («vijf» (fem)) og "wuuf" («wijf» (kvinne)). Denne rundingen finnes også i et antall ord som opprinnelig hadde en kort "e-lyd", spesielt dersom e'en ble etterfulgt av en l. "Schelp" (skjell) ble "schulp", og der mange nederlendere sier «sloot» (type kanal) sier man i zeeuws "dulve" (sml. nederlandsk "Delft" og "delven" (grave)).
Det omvendte av runding fant sted i mange ord der bokstaven "u" opprinnelig hørte til: "put" (hull/avløp) ble "pit", "rups" (larve) ble "rispe" og "rug" (rygg) blir i mange varianter av zeeuws til "rik". Videre finner dette av og til sted ved lange vokaler: "vuur" (ild) blir "vier" (fire), "sturen" (styre) høres ut som "stiere(n)" (okser).
En lyd som har en sterk assosiasjon med zeeuws er "ae". Denne kommer der standardnederlandsk har "aa". Denne mutasjonen mangler i en del zeeuwse dialekter, den finnes ikke syd for Westerschelde, og mangler generelt sett i Middelburg og Vlissingen. Videre brukes den ikke overalt der "aa" står foran på nederlandsk. Fortrinnsvis i fremmedord høres der "ao" (uttalt som [A:], av og til som [O:]). Nasjonale ord der dette finner sted er blant annet "vaoder" (far) og "praote(n)" (snakke). «Hollandere» som prøver å snakke zeeuws gjør ofte feil her, og uttaler "ae" som [E:] (som "è" det franske ordet "mère"), dette skjer ikke på Zuid-Beveland: er utvikler lyden seg videre til [I:].
Denne ae-lyden er egentlig et tilfelle av tøddel. Bortsett fra "aa"får også "o" og den lange lyden "oo" tødler i enkelte ord, slik at de forandres til "u" og "eu". Dette øker jo lengre sør man kommer. På Zuid-Beveland (og i Arnemuiden og Nieuw- en Sint Joosland) forkortes "eu" til "u". Dette gjør at "zomer" (sommer) går over til "zomer" på Overflakkee og Schouwen-Duiveland, til "zeumer" i Goedereede og Ouddorp og på Walcheren og på Zuid-Beveland "zummer". Solen ("De zon") kalles ofte "zunne".
De gammelgermanske lydene "ai" og "au" har på nederlandsk utviklet seg til monoftongene "ee" og "oo". I de fleste zeeuwse dialektene har de følgende ordene beholdt en rudimentær diftong: det nederlandske ordet for tre, "boom" (fra urgermansk *"baumjô") blir "boôm": vokalen er en åpen o med et etterslep ([bO@m], av og til [bOAm] eller [buAm]). "Eén" (tallet en) (fra urgermansk *"ainaz") har kognatet "eên" (uttales [I@n], [IAn] eller [iAn]). Lyden som beskrives ovenfor, "oô" finnes også merkelig nok igjen i flere ord som ikke har røtter i den gammelgermanske lyden "au" som for eksempel "doôs". På Walcheren uttales ord som «boom» med en nederlandsk, lukket "oo" i mange landsbyer.
Dem korte "e"-lyden forandres ofte til en "a"-aktig lyd, slik blir "werken" (arbeide) til "waarke(n)".
Konsonantforbindelser.
Zeeland hører til det store området sørvest i det Nederlandske språkområdet der h'en faller bort. Dette betyr at ord som "huis" (hus), "horen" (høre) og "hemel" (himmel) uttales som "uus", "oôre" og "emel". Kun i moderne lånord kan h'en av og til forekomme. Tidligere var denne lyden meget vanskelig for zeeuws-språklige når de måtte bruke standardnederlandsk. Ofte ble den da overdrevet så den lignet mer på en «g». I området der zeeuws snakkes er det bare på Goeree-Overflakkee, med unntak av landsbyene Achthuizen og Oude-Tonge, at dette ikke finner sted.
Den zeeuwske g kalles ofte en «svak g». Den formes på samme sted i halsen som den hollandske, men med en mer åpen hals slik at lyden blir mindre ru og hes.
Dette gjør at lyden nærmer seg "h", selv om meget få uttaler den som den nederlandske h'en i «hond». Mange forfattere som skriver på zeeuws skriver likevel denne bokstaven, "Hod" står for «God» og stedet Goes blir til "Hoes".
I hele provinsen, men mindre ofte i bydialektene i Middelburg og Vlissingen, går r over til s. "Kers" (kirsebær) blir til "kes", "hersenen" (hjerne) blir "assens" og "gos/hos" som betyr "gras" (gress), kommer fra varianten «gors».
Morfologiske avvik.
Mellom nederlandsk og zeeuwsk formlære er det ingen store avvik, men en del tydelige ulikheter kan påvises.
I zeeuws er det tydelige spor etter inndelingen av ordene i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, noe som ikke lengre er vanlig på nederlandsk. Hankjønnsord får ordet "d'n" foran seg – "d'n boer" (bonden). Hunkjønnsord som fra gammelt av sluttet på en vokal har på zeeuws beholdt "-e" der den har forsvunnet på hollandsk og brabantsk: eksempler er "verve" («verf» (maling)), "weie" («wei», «weide» (eng / beite)), "vraeke" («wraak» (hevn)), "schieve" («schijf», «cd» (skive, cd)), "pupe" («pijp» (pipe)) og "vrouwe" («mevrouw» (frue, dame)). Antall ord som har beholdt denne "-e'en " er meget stort, og det er ikke å vente at dette systemet ikke skal bli brukt mer. Noe som fra tid til annen hender er at hunkjønnsord som ikke ender på "-e" behandles som hankjønnsord.
Verbene "hebben" (ha) og "zijn" (være) er fullstendig uregelmessige. Under er en kort oversikt over formene de har på dialekten fra Walcheren.
Mange verb får på zeeuws en annen fortidsform enn de har på nederlandsk. Noe som er at de på zeeuws ofte får sterke bøyninger der de opprinnelig ikke var sterke, som for eksempel "maeke(n) – miek – gemaekt" (maken, maakte, heb gemaakt, å lage), "vege(n) – voog – gevogen" (vegen, veegde, heb geveegd, å feie), "erve(n) – orf – he-orve" (erven, erfde, heb geërfd, å arve) og "jaege – joeg – gejogen" (jagen, joeg, heb gejaagd, å jakte/jage).
Syntaktiske avvik.
Akkurat som de fleste regionale dialektene i Nederland og Flandern lages konjunksjoner og relative pronomen på zeeuws ved at ordet "dat" (som) (av og til også "als" eller "of" (dersom, eller))føyes til. Dette har som resultat at et ord som
Bøyning av konjunksjoner er et fenomen som er typisk for nederlandske regiodialekter, og det finnes i de fleste zeeuwse dialektenen. Dersom ordet som kommer etter konjunksjonen er i flertallsform får konjunksjonen eller det relative pronomenent også en flertallsform.
Akkurat som i alle regiodialektene fra vest- og nord-Nederland og Flandern er ordet "zich" ukjent i zeeuws.
Zich er det refleksive pronomenet i tredje person entall i det nederlandske språk. I regiodialektene brukes de refleksive pronomenene "m'n eige", "j'n eige", "z'n eige" osv. (min egen, din egen, sin egen osv.).
Ordforråd.
De fleste dialektene som hører hjemme i zeeuws har beholdt mange av sine spesielle kjennetegn, men det er vanskeligere for vokabulæret å holde stand mot nederlandsk innflytelse enn det er for uttale og grammatikk. Hvor fort de ulike dialektenes ordforråd minsker varierer, bydialektene i Middelburg, Vlissingen og (noe mindre) Goes har siden republikkens dager blitt utsatt for tilpasning mot nederlandsk. I moderne tid nærmer de ulike dialektene fra jordbruksområdene seg hverandre. Dialektene i fisker(lands)byene som for eksempel Arnemuiden, Bruinisse og Westkapelle har beholdt mange veldig typiske ord, som ikke alltid er forståelige i nabolandsbyen.
Ordene som regnes for å være typisk for zeeuws finnes generelt sett i et mye større område enn dialekten selv. Mange ord er vanlige i flamsk, mens andre tidligere var vanlige i hollandsk (for disse gjelder at de nå er gammeldagse i hollandsk). En etter forholdene stor gruppe ord er av fransk-pikardisk opprinnelse.
En fullstendig oversikt over ord som hører hjemme i zeeuws ville kreve for mye plass, nedenfor følger noen få eksempler.
I 2004 ble en avstemning om «det vakreste zeeuwse ordet» avholdt i Zeeland. "Platte zeuge" vant, ordet – eller egentlig ordene – betyr «kjøkkenbørste» eller «skrukketroll».
Språk avledet av zeeuws.
Tre kreolspråk, som er basert på nederlandsk (Skepi, Berbice-nederlandsk og Negerhollandsk), faller tilbake på Zeelands dialekter. Videre har også afrikaans historisk sett blitt påvirket av zeeuws og nord-hollandsk, selv om dets karakter hovedsakelig er sør-hollandsk. Dette kan tilskrives det faktum at Holland og Zeeland var Nederlandenes fremste sjøfartsprovinser i det 17. århundre, noe som gjorde at deres dialekter ble spredt til koloniene.
Kultivert zeeuws.
Rundtomkring i finnes skilting og annen skrevet zeeuws, slik som denne bedriftens navn
Navn og motto.
Det har lenge vært vanlig å gi bondegårder, bolighus, grendehus, (mini-)campingplasser osv. zeeuwse navn, noe som vises ved skilting. Stavingen er ofte nærmere nederlandsk enn zeeuws, for eksempel sees ofte «huus» og ikke «uus» (norsk: hus). Av og til kan man også finne et gatenavn på zeeuws.
I reklameverdenen, og dermed for mange nederlendere, er zeeuws udødelig takket være margarinreklamen for «Zeeuws Meisje», der en ung kvinne kledd i bunad fra Zeeland sier "Ons bin zuneg" (vi er sparsomme) og "Geên cent te vee, oor!" (ikke en cent for mye!).
Musikk.
Musikk der dialekten brukes, som trønderrock i Norge, har på beskjedent vis slått rot i Zeeland. Innen pop og rock, har zeeuws to bands fra Zuid-Beveland, «Surrender» og «Du Driefstang». De fleste artistene faller innenfor visesang, eksempler er Peter Dieleman fra Wilhelminadorp, Engel Reinhoudt fra Wolphaartsdijk og Bei Cok fra Kruiningen.
Original litteratur og oversettelser.
Zeeuws litteratur er pã begynnerstadiet nå, det finnes et litterært tidsskrift kalt "Noe" der mer eller mindre all litteratur på zeeuws nå publiseres. Fortrinnsvis er det som publiseres korte dikt, skrevet av lokale diktere fra Zeeland. Historikeren Jan Zwemer fra Oostkapelle ga ut en bok med bearbeidede klassiske eventyr. «Provinciale Zeeuwse Courant», den lokale avisen, har en egen seksjon om zeeuws.
Enkelte verk har blitt oversatt til zeeuws, hovedsakelig bibelfragmenter. Wim Joosse fra Nieuw- en Sint Joosland ga ut Salmenes bok på zeeuws i 2000. Noen år senere ble andre bibelfragmenter utgitt på tre ulike dialekter under tittelen " 'k Za je dát vertelle" (la meg fortelle deg). På stedet Kats utførte den lokale amatørteatergruppen en oversettelse av Herman Heijermans' teaterstykke "Brief in schemer" («Brief in d'n duuster» (Brev i skumringen)).
Geografisk inndeling og sosiale aspekter.
Zeeuws forbindes generelt med provinsens bønder siden det er mest brukt utenfor (lands-)byene og de større tettstedene. Dialektene i Middelburg og Vlissingen er begge mye nærmere beslektet med «offisiell» nederlandsk enn variantene som snakkes i distriktene. «Bydialektene» taper terreng iforhold til zeeuws. Undersøkelser som ble utført i 1990-årene viste at minst 60% av Zeelands befolkning fremdeles bruker zeeuws som hverdagsspråk. Det antas at omtrent 250 000 mennesker har zeeuws aom morsmål (medregnet vest-zeeuws-flamsk). Selv om det mister terreng, som de andre regionale språkene, er det ikke fare for at det skal forsvinne. I enkelte landsbyer med mer isolerte samfunn snakker mer enn 90% av de yngre zeeuws. På den andre siden finnes det landsbyer med mange innflyttere der dialekten kun snakkes av den voksne befolkningen, og barna ikke lærer den lengre.
I forbindelse med «European charter for minority languages» har det oppstått en lobby som arbeider for at zeeuws skal anerkjennes som et regionalt språk. Frem til 2005 har denne anerkjennelsen uteblitt.
Organisasjoner.
Mange aktiviteter rundt dialekten organiseres av den relativt unge stiftelsen «Stichtieng Zuudwest 7» som blant annet utgir bladet «Noe». «Zeeuwsche Vereeniging voor Dialectonderzoek» er en mye eldre forening som har dypere røtter, den utgit mye studiemateriell og organiserer et årlig symposium på zeeuws over zeeuws. Foreningen leverer også læremidler om dialekten til barneskolene.
Tap og konservasjon av dialekten.
Som alle regiospråk og dialekter taper også zeeuws terreng, rett nok i mindre grad enn man skulle vente siden området der zeeuws brukes ligger nær Randstad. Muligens kan dette tilskrives den sterke tilknytningen dialekten har til befolkningen på bondegårder. I 1990-årene ble en detaljert undersøkelse gjort, og den viste at innen området der zeeuws ble brukt, mer enn seksti prosent brukte dialekten ofte. Zeeuws er da noe svakere enn limburgs (som brukt i nederlandsk Limburg), men sterkere enn drents som ikke brukes av mer enn omtrent halvparten av befolkningen i dialektens område. På Goeree-Overflakkee står dialekten sterkt, det er et område uten utbredt turisme, by-/tettstedsforming som dessuten er relativt isolert, og i Zeeuws-Vlaanderen. I og rundt byene (Middelburg, Vlissingen, Goes og Terneuzen) er bruken marginalisert, der benyttes zeeuws ifølge undersøkelsen maksimalt av en tredjedel av befolkningen – dette gjelder også for turiststeder som Zoutelande og Renesse, der bruken av dialekten har avtatt som følge av innstrøm av nederlandskspråklige beboere. På Voorne har det samme skjedd i de tre landsbyene der man fra gammelt av snakket zeeuws, årsaken er mange nye beboere fra Rotterdam og området rundt. Spesielt gjelder dette for veksten i Hellevoetsluis. Med hensyn til resten av området der zeeuws snakkes viser det seg at landsbyene, og også de yngre der, generelt sett bruker dialekten. Positive unntak som beviser dette er Arnemuiden, Westkapelle, Bruinisse, Ouddorp og flere steder i Zeeuws-Vlaanderen der man antar at zeeuws snakkes og brukes av mer enn nitti prosent av ungdommen. At dialekten generelt forbindes med «mannen i gata» og bøndene har ikke vært en ulempe for zeeuws, mange zeeuwer sier om dialekten at den er «De mooiste taele van allemaele» (det vakreste språket av dem alle). Denne slags kjærlighet for et språk er sentralt for at det skal overleve.


Museer i Berlin.
Berlins museer utgjør en viktig del av kulturarven i den tyske hovedstaden. Av museene er flere statlige, andre kommunale, andre drevet av andre offentlige institusjoner og endel drevet av private foreninger og stiftelser. Det finnes i Berlin omkring 160 museer og samlinger. I 2004 hadde museene til sammen 11,3 millioner besøkende.


Lange Nacht der Museen.
Lange Nacht der Museen (museenes lange natt) er et kulturarrangement i Berlin som gjennomføres av en rekke av byens museer. Museene holder åpent om natten og forsøker dermed å tiltrekke seg nye besøkere. Billetten til arrangementet gir adgang både til alle museene og til å bruke byens kollektivtransport.
Arrangementet ble første gang gjennomført i 1997. Etter inspirasjon fra Lange Nacht der Museen gjennomføres lignende arrangementer i flere andre tyske og andre europeiske byer, deriblant i Paris, Amsterdam og Frankfurt am Main. Også i Østerrike, Syd-Tirol og Liechtenstein gjennomføres et slikt arrangement av kringkasteren ORF. I Sveits finnes det museumsnetter i de fleste av landets større byer.


Dag Opjordsmoen.
Dag Opjordsmoen (født 5. august 1955) er en norsk fotballtrener. Han er for tiden fagansvarlig ved Toppfotballsenteret.
Dag Opjordsmoen har arbeidet som hovedtrener i norsk fotball i perioden 1985-2007. Opjordsmoen har høyeste utdannelse innen yrket med UEFA prolicens. Han har vært styremedlem i NFT (Norsk fotball trenerforening) siden 1995. Han er også med i ledergruppa i Toppidrettsprosjektet i Gjøvikregionen. Dag Opjordsmoen er i tillegg utdannet adjunkt.


John Hallgeir Johansen.
John Hallgeir Johansen (født 31. mai 1963) er en vokalist fra Haugesund.
Han var frontfigur i hardrock-bandet Wanted, som ga ut CD-en "Over The Top" i 1994, og pub-rockbandet S.O.B., som ga ut CD-ene "Vorspiel" i 1996 og "Haugesund Halvkommunale Offside-orkester" i 1997. Han har også gitt ut to CD-er under tilnavnet «Jojo» ("Poetry & Motions" i 1995 og "Goin' Somewhere" i 1999). John Hallgeir Johansen var vokalist i bandet Ten Tons, men nå er han vokalist i Alleyrats. I tillegg er han trubadur og pub-musiker.
Han var også med i X-Factor Norge 2009 der han gikk videre til topp 100.


Jimmie Johnson.
Jimmie Kenneth Johnson (født 17. september 1975 i El Cajon, California, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #48 Kobalt Chevrolet Impala SS for teamet Rick Hendrick Motorsports.
Johnson har aldri fullført under femteplass i Nextel Cup sammenlagt, han vant det som nå heter NASCAR Sprint Cup 4 ganger (2006, 2007, 2008 og 2009) og han er derved den eneste som har vunnet mesterskapet 4 ganger på rad. Han kom på andreplass to ganger (i 2003 og 2004). Johnson er også den eneste føreren som har vunnet løpet Coca-Cola 600 tre ganger på rad.
Han giftet seg 11. desember 2004 med Chandra Janway, og de ble 7. juli 2010 foreldre til Genevieve Marie.


Kasey Kahne.
Kasey Kenneth Kahne (født 10. april 1980 i Enumclaw, Washington, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #9 Dodge Dealers/UAW Dodge Charger for teamet Evernham Motorsports i NASCARs Nextel Cup.


Matt Kenseth.
Matthew Roy Kenseth (født 10. mars 1972 i Cambridge, Wisconsin, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR, hvor han kjører bil #17 DeWalt Ford Fusion for teamet Roush Racing.
Kenseth debuterte i Winston Cup (nå Nextel Cup) i 1998, og fullførte sitt første løp på en sjetteplass, den tredje beste debuten noensinne.
Kenseths besteforeldre på morssiden er begge utvandrere fra Norge, sannsynligvis fra Kjenset gard, Nordre Land kommune i Oppland.


Travis Kvapil.
Travis Kvapil (født 1. mars 1976] i Janesville, Wisconsin, USA) er en tysk-amerikansk fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #32 Tide Chevrolet Monte Carlo for teamet PPI Motorsports i NASCARs Nextel Cup.


Kristian Tonby.
Kristian Tonby (født 29. mars 1975) er en norsk lege, som var leder i det norske avsnittet av Leger Uten Grenser.
Tonby har også en skuespillerkarriere bak seg. Han spilte hovedrollen «Sigurd» i den norske filmen «Sigurd Drakedreper» fra 1989.
Tonby, Kristian
Tonby, Kristian


Morgenthauplanen.
Kartskisse som viser hvordan Morgenthauplanen delte Tyskland i flere mindre stater. Et nordtyskland, et sørtyskland og en internasjonal sone. Områder markert med grått var beregnet på å bli annektert av Frankrike, Polen og Sovjet.
De tyske okkupasjonssonene etter Tyskland hadde måtte avgi territorium i øst. Saar er vist med striper siden det ble gjort til et fransk protektorat i 1947
Planen ble lagt frem av den amerikanske finansministeren Henry Morgenthau, Jr.. En modifisert versjon av planen, begrenset til å konvertere Tyskland til et jordbruksland ble undertegnet av USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill under den andre konferansen i Quebec i september 1944.
Bakgrunn og konsekvenser.
Det må sies at Roosevelt på denne tiden var døende, og Churchill sa ja til den modifiserte planen under sterk tvil.
Ideen var å skrote den tyske tungindustrien og forvandle kontinentets økonomiske kraftsentrum til et jordbrukssamfunn. Planen skulle hindre Tyskland i å starte en ny krig, men ville samtidig gjøre landet ute av stand til å brødfø sin egen befolkning og ville også hindre landet i å være delaktig i gjenreisningen av Europa.
Da general George C. Marshall som nyutnevnt amerikansk utenriksminister i 1947, ble klar over hva de allierte hadde planlagt, sa en av utenriksministerens rådgivere: «Denne greia er satt sammen av økonomiske idioter». «Det er meningsløst å forby Europas dyktigste arbeidere å produserer hva de kan for et kontinent som har desperat behov for alt.»
Dårlig produktivitet hadde svekket de europeiske landenes investeringsevne, de lokale valutaene hadde mistet sin verdi og svartebørshandelen var svært utbredt. General Marshall var overbevist om at det var industri- og kullressursene i Ruhr-området som måtte utgjøre motoren i gjenreisningen av hele den europeiske økonomien. "Morgnenthauplanen" bel skrotet i det stille, og 13 milliarder dollar stilt til disposisjonen av den amerikanske kongressen i det som snart ble kjent som Marshallhjelpen. Den hjelpen var en viktig forutsetning for å hindre kommunistene å få fotfeste i Europa, som var hovedinnholdet i Truman-doktrinen; «alle land som kjemper for sin frihet, skal kunne regne med hjelp fra USA».


Richard Ashcroft.
Richard Ashcroft (født 11. september 1971) er en engelsk pop-artist. Han er født og oppvokst i Lancashire, England. Richard Ashcroft var og er frontmann i The Verve, og er hjernen bak 90-talls-hiten «Bittersweet Symphony». Ashcroft har rukket å bli multimillionær og bor deler av tiden i sin enkle seks millionersresidens i Gloucestershire.


Sola ruinkirke.
Sola ruinkirke, også omtalt som "Sola gamle kirke", ligger i Sola kommune Rogaland. Den ble bygd rundt 1150 i stein og var i bruk frem til 1842, da den begynte å forfalle.
Kunstmaleren Johan Bennetter kjøpte kirkeruinen i 1871, og bygde den om til privatbolig med atelier. I 1907 flyttet familien Bennetter ut i et nytt hus som ble bygd i hagen. Kjelleren fra dette huset er bevart som et krater sørvest for kirkeruinen. Etter okkupasjonen stod tyskerne for rivningen i 1940, da ble bygningsrester etter kirken liggende som en stor steinhaug. Heldigvis markerte tyskerne hver stein, og hvor de hadde stått.
I 1982 begynte Riksantikvaren i samarbeid med Sola kommune et opprydnings- og restaureringsarbeid. Dette ble avsluttet med en arkeologisk utgraving av kirkeruinen i 1986. Arbeidet med å restaurere kirken ble fullført i perioden fra 1992 til 1995.
Erling Skjalgssons kirke?
Det er godt mulig at det her har ligget en tidligere stavkirke i tre, som har vært bygget av Erling Skjalgsson i tilknytning til hans gård på «Kirke-Sola». Plasseringen av kirken midt på Sola med utsikt mot Solastranden, havet, Rott og mot Hafrsfjord gjør dette til et naturlig sted å ha hovedgård. I dag står det en stor bautastein som minnesmerke for Erling Skjalgsson like utenfor ruinkirken.


Progressive Unionist Party.
Progressive Unionist Party (PUP) er et nordirsk lojalistisk parti. Det ble dannet i 1979, og hadde sitt utspring i Independent Unionist Group i Shankillområdet i Belfast. Partiet er knyttet til den paramilitære gruppen Ulster Volunteer Force (UVF). I det politiske spekteret befinner det seg på venstresiden, med hovedtyngden av medlemmer og velgere i Belfasts arbeiderklasse.
I 1994 ble PUPs leder Hugh Smyth overborgermester i Belfast. To år senere sikret partiet seg to representanter, Billy Hutchinson og David Ervine, i Nord-Irlands forum, der samtalene som ledet frem til Belfastavtalen i 1998 foregikk. De fikk også to representanter i Den nordirske forsamling, men mistet det ene setet i 2003. I lokalvalget i 2005 fikk partiet dårlig oppslutning, og beholdt bare to plasser i lokalråd.
Under en feide mellom UVF og Loyalist Volunteer Force ble fire personer drept av UVF i Belfast. Dette førte til at den britiske regjeringen ikke lenger anerkjente UVFs våpenhvile, og partiet begynte dermed en diskusjon om hvorvidt man skulle kutte båndet til UVF. Forslaget om å bryte med organisasjonen ble nedstemt på partiets landsmøte i oktober 2005.
I mars 2006 ble partilederen Dawn Purvis, som er forsker ved University of Ulster, utnevnt til uavhengig medlem av Northern Ireland Policing Board.


Shankill Road.
Shankill Road er en av Belfasts hovedgater, som strekker seg omkring halvannen kilometer utover fra sentrum. Den går gjennom et område som er nesten utelukkende protestantisk, og gaten har blitt et symbol på det protestantiske Belfast på samme måte som Falls Road er et symbol på den katolske delen av byen. Det ligger mest butikker og næringseiendommer langs selve Shankill Road, mens boliger ligger i de mange sidegatene.
Historie.
Shankill var opprinnelig et skogområde, hvor det levde ulv og villsvin. De første som bosatte seg der slo seg ned i området som nå kalles Glencairn, hvor det ble reist et ringfort på stedet hvor elvene Ballygomartin og Forth møtes.
I middelalderen kom det en ny bosetning på stedet hvor Shankill Road går over i Woodvale Road, i krysset med Cambrai Street. Det ble reist en kirke der, som har gitt navn til området; "Seán Cill" betyr «gammel kirke».
I det 19. århundre begynte stedet å vokse på grunn av ekspansjonen i linindustrien. Mange av sidegatene, som Leopold Street, Cambrai Street og Brussels Street, har navn knyttet til Belgia eller Vlandern, hvor linplantene som ble brukt vokste. Industrien møtte nedgangstider på midten av det 20. århundre, noe som førte til vedvarende høy arbeidsløshet.
Da konflikten i Nord-Irland blusset opp i 1960-årene ble Shankillområdet mål for en rekke angrep. Det verste terrorangrepet var den såkalte Shankillbomben den 23. oktober 1993. Bomben gikk av i Frizzells Fish Shop, og drepte ti mennesker inkluderte den ene av bombemennene. Den andre, Sean Kelly overlevde og ble senere dømt for bombingen. Shankillområdet er skilt fra Falls Road-området med en fredslinje.


Endemi.
Endemi er en betegnelse innen epidemiologi, som betegner situasjonen når en sykdom forekommer og utbdres hos en begrenset gruppe mennesker eller innenfor en begrenset geografisk område. Begrepet brukes spesielt ofte når en omtaler infeksjonssykdommer. Et eksempel på en endemi som forekommer i Norge er vannkopper. Dersom antallet syke stiger, betegnes det som en epidemi. En epidemi som når global utbredelse, betegnes som en pandemi.


Solastranden.
Solastranden er en 2300 meter lang sandstrand i Sola kommune Rogaland. Stranden ligger like ved Stavanger lufthavn og Solastranden golfbane. Stranden er et svært populært utfartsområde for befolkningen på Nord-Jæren.
Stranden er svært langgrunn og det gir gode forhold for brettseilere.
Femina.no har kåret stranden Norges vakreste og Sunday Times har kåret den til verdens 6. beste.
Sola Brettseilerforening holder til på Solastranden og arrangerer NM hvert år på Solastranden.
Fylkesvei 374 (Rogaland), Norsjøveien leder til stranden og ligger parallelt tett opp til stranden omtrent en tredjedel av strandens lengde.


Shankillbomben.
Shankillbomben var et av de verste terrorangrepene under konflikten i Nord-Irland 1968-1997. Den ble sprengt den 23. oktober 1993 på Shankill Road i Belfast, og drepte ti mennesker inkludert en av bombemennene fra Den provisoriske IRA (PIRA).
Det var planlagt et møte mellom flere ledende lojalister i en leilighet over Frizzell's Fish Shop på Shankill Road den 23. oktober 1993. Blant de som skulle delta var Johnny Adair, en av lederne for Ulster Freedom Fighters. Av ukjente årsaker ble møtet flyttet, enten til et annet sted eller en annen dag. PIRA hadde fått vite om den opprinnelige planen for møtet, og innså at de kunne utrydde noen av sine største fiender.
Thomas Begley og Sean Kelly fikk i oppdrag å plassere en bombe der. De tok med seg en bombe på et tildekket plastbrett inn i butikken, og planla å etterlate den der. Bomben skulle gå av etter en viss tid, slik at de kunne slippe unna, men den gikk av for tidlig. Butikken var full av handlende. Blant de drepte var bombemannen Begley, eieren av butikken John Frizzell og hans datter Sharon McBride, en gravid kvinne og to barn som var med foreldrene sine for å handle.
Bygningen kollapset, hvilket førte til at det tok flere timer før alle overlevende ble reddet ut. 57 mennesker ble såret, mange av dem alvorlig.
Gerry Adams, lederen for Sinn Féin, ble sterkt kritisert fordi han var kistebærer under Begleys begravelse.
I etterkant av bobmen ble nitten mennesker drept som hevn av Ulster Volunteer Force og Ulster Freedom Fighters. De fleste av ofrene var tilfeldige sivile, som de åtte som ble drept i Greysteelmassakren 30. oktober.
Sean Kelly, bombemannen som overlevde, ble alvorlig såret. Da han ble skrevet ut fra sykehus ble han straks fengslet og tiltalt for ni mord. Han fikk livstidsdom for hvert av disse, men ble løslatt i 2000 som en følge av Belfastavtalen.


Reidar Morset.
Reidar Morset (født 27. juni 1918, død 2001) var en norsk lærer og klokker i Selbu. Han var mest kjent for å være programleder for "Morgengymnastikken" i NRK radio i en årrekke.
Andre verdenskrig.
Reidar Morset var sønn av Peder og Marit Morset, og hadde seks brødre. Familien ble hardt rammet av okkupasjonen. Faren ble engasjert i motstandsarbeid og var i 1942 og tidlig i 1943 sammen med familien aktiv i kurértrafikk mellom Trondheim og Sverige. Aktiviteten ble tidlig i 1943 rullet opp av Gestapo og etter en flukt der broren Oddmund ble skutt, ble faren og en annen bror tatt til fange. Sammen med tre andre brødre måtte Morset flykte til Sverige. Faren ble henrettet av okkupasjonsmakten. Familiens skjebne er fortalt i boken "Og tok de enn vårt liv" av Per Hansson. Boken ble oversatt til finsk, rumensk og russisk.
Radiogymnastikk.
I 1949 begynte Morset, sammen med pianisten Inger Mikkelsen Røsoch, trimprogrammer i radio. Programmene ble et fast innslag i NRKs sendeskjema om morgenen eller formiddagen på hverdager. Morset sluttet sine trimprogrammer i NRK radio i 1982, etter en radiokarriere strakk seg over 33 år.
Av yrke var Morset lærer. Han avsluttet sitt yrkesliv i skolen som skolesjef i Selbu kommune.
Utmerkelser.
Morset ble i 1988 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.


Kandissukker.
Kandissukker, sukkerkandis eller bare kandis er en type sukker som består av store, gulhvite eller gulbrune krystaller av rørsukker (sakkarose). Kandissukker oppstår ved langsom krystallisering når sukker raffineres.
Kandis kan spises som det er, og brukes for å søte drikke eller mat. Å kandisere betyr å overtrekke kaker og annet med sukker i krystallinsk form, i motsetning til for eksempel med glasur av vann og melis.
Ordet kommer fra arabisk og indisk via det tyske "kandiszucker", nederlandske "kandijsuiker" og franske "sucre candi". Ordet forekommer også på engelsk i formen "candy" som betyr «søtsaker» (særlig på amerikansk) eller «kandis» (britisk-engelsk). En gammel form av ordet i Skandinavia er "kandi".


Jørund Leknes.
Jørund Berg Leknes (født 24. januar 1982 i Trondheim) er en norsk politiker (SV). Leknes var politisk rådgiver i Moderniseringsdepartementet i utgangen av 2005, og i
fra januar 2006 til oktober 2009 i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Etter det ble han ansatt som utvikler av programvare basert på åpen kildekode i det norske IT-selskapet Kantega. Fra 1. januar 2012 er han i tillegg ansatt som gruppeleder i Kantega for gruppen Multikanal.
Han var vararepresentant på Stortinget for SV fra Sør-Trøndelag i perioden 2001–2005 og igjen i perioden 2005–2009. Han møtte i Stortingets finanskomité første gang som 20-åring (som vara for Øystein Djupedal).
Han har markert seg innenfor IKT-politikk: Jørund Leknes har bl.a stilt flere spørsmål om åpen kildekode og fri programvare i Stortingets spørretime, og han har også ledet IKT-utvalget i SV. Han har programmert siden han var 14 år, og behersker bl.a programmeringsspråkene C, Java og C++. Leknes har havnet blant de ti beste i NM i programmering fire ganger.


Roaldsøy.
Roaldsøy er en øy i Stavanger. Formelt hører den til bydel Hundvåg. Det bor ca. 1500 innb. på øya. Skolen heter Roaldsøy skole, og omfatter beboerne på Bjørnøy, Roaldsøy og Ormøy. På Roaldsøy finnes også en barnehage, men ingen butikk. Alle øyene er fastlandsforbundet med bruer. Disse har det vært stor krangel om skulle bygges eller ikke.


Skatteverket.
Skatteverket er Sveriges forvaltningsmyndighet med ansvar for skatteområdet. Etaten ble opprettet 1. januar 2004 gjennom en sammenslåing av Riksskatteverket (RSV) og Sveriges ti regionale skattemyndigheter.
Det finnes skattekontorer i hele landet, administrativt inndelt i regioner, og hovedkontoret (gamle RSV) ligger i Solna. Et formål med den nye organisasjonen er å utnytte alle ressurser bedre og få en mer enhetlig og likformig rettstillempning.
Skatteverket har vært sjefsmyndighet for landets kronofogdemyndigheter, men den 1. juli 2006 ble Kronofogdemyndigheten en egen riksdekkende myndighet.


Riksarkivet (Sverige).
Riksarkivet (RA) er Sveriges nasjonale arkiv. Sjefen kalles "riksarkivarie".
Riksarkivet er en av Sveriges eldste myndigheter, med røtter i middelalderen og 1500-tallet. Axel Oxenstierna grep inn i arkivforholdene gjennom å fastsette en kanselliordning 18. oktober 1618. Han foreskrev hvordan «det gamla kansliet», dvs. Riksarkivet, skulle være organisert. Dermed ble Riksarkivet formelt etablert som et selvstendig embetsorgan innen det kongelige kanselliet.
Arbeidsområdet ble begrenset fra begynnelsen til det kongelige kanselliet, men fra 1800-tallets slutt fikk Riksarkivet også oppgaver med arkivoppbyggingen hos andre sentrale og lokale myndigheter. Et selvstendig embetsverk ble det først i 1878. Hos Riksarkivet finnes siden 1953 også statsheraldikeren.


Socialdepartementet.
Socialdepartementet er et departement i Sveriges regjering med ansvar for sosial omsorg, helsespørsmål og folkehelse.
Myndigheter.
Den største enheten under Socialdepartamentet (sortert etter kostnader) er Försäkringskassan, med årlige kostnader over 15 % av BNP og 16 000 ansatte. Denne myndighet har hånd om økonomiske aspekter av familiepolitikk, samt økonomisk trygghet ved sykdom, handicap og alderdom.


Folketrygd.
Folketrygd er en obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning for alle. Ordet folketrygd kan også brukes om pengene som blir utbetalt ved denne trygdeordningen. Den første statsstyrte folketrygden ble implementert av Tyskland i 1889 av kansler Otto von Bismarck. Folketrygd ble innført i Norge under navnet Folketrygden i 1967. I dag er systemet innført i alle industriland.
Statlige pensjonsutgifter i noen land.
Statlige pensjonsutgifter som prosent av BNP i 2000 () ()
I Norge.
Folketrygd ble innført i Norge fra 1. januar 1967 ved Lov om folketrygd, en lov som omfatter alle som bor i Norge.


Trygd.
Trygd (fra norrønt "trygð", troskap, trygghet) er en offentlig forsikring. Obligatorisk trygd kalles gjerne folketrygd og er hjemlet i Folketrygdloven. I folketrygden ligger bl.a.: alderstrygd, barnetrygd, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, sykepenger, samt stønader til f.eks. bilkjøp for funksjonshemmede, overgangsstønad, attføringshjelp og attføringspenger/rehabiliteringspenger m.m..


Folketrygden (Norge).
Folketrygden i Norge er en folketrygdordning, det vil si en obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning som omfatter alle personer bosatt i Norge. Folketrygden skal gi økonomisk hjelp ved sykdom, skader og legemsfeil, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alderdom, uførhet, enslig forsørgeransvar, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker dessuten utlegg til medisinsk behandling og rehabilitering og til yrkesmessig attføring, det vil si tilbakeføring til arbeidslivet.
Folketrygden ble innført i Norge fra 1. januar 1967 ved Lov om folketrygd. Folketrygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten og finansieres av medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Pensjonene i folketrygden blir fastsatt og regulert hvert år i forhold til folketrygdens grunnbeløp, ofte kalt G.
Loven inkorporerte tidligere ytelser etter egne lover, som attføringsytelser (ved kortvarig arbeidsuførhet), yrkesskadetrygden, uførepensjoner og aldersrelaterte ytelser, der en del offentlige pensjonskasser ble samordnet folketrygden. De fleste av disse ble til egne kapitler i den nye loven. Samtidig ble loven og ytelsene utvidet til å omfatte alle som var født i landet (statsborgerskap) eller hadde nok botid. Det ble sikret visse minsteytelser for disse gruppene, mens maksimale ytelser ble beregnet ved et poengsystem basert på antall arbeidsår fram til oppnådde 40 år. Den som ikke kunne tjene opp alle 40 årene på grunn av sykdom eller skade oppstått etter at en var begynt i arbeide, fikk de resterende årene tillagt. Studenter og skoleelever kunne få trygdeytelser basert på forventet yrkeskarriere og inntekt.
Loven omfattet også tilleggsytelser som skulle kompensere for nødvendige utgifter som fulgte av tilstanden en fikk ytelser for.
For å sikre en likest mulig behandling av likeartede saker, ble det i årenes løp produsert store mengder med tolkninger og presiseringer i form av rundskriv. De mest klart prinsipielle sakene ble behandlet av Trygderetten.


Evald Rygh.
Evald Rygh (født 26. mai 1842 i Verdal, død 9. mai 1913 i Kristiania) var en norsk politiker, tilknyttet partiet Høyre.
Rygh var utdannet cand. jur., og var borgermester i Kristiania mellom 1880 og 1889, og senere ordfører mellom 1892 og 1893. Han var valgt som 1. representant for Høyre fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i 1892. I Emil Stangs første regjering var han statsråd i Finans- og tolldepartementet fra 13. juli 1889 til 6. mars 1891. Fra 1893 var han administrerende direktør i Christiania Sparebank, samtidig som han fortsatte sitt politiske arbeid. I 1895–96 var han formann i komiteen som forhandlet med Sverige om ny mellomrikslov.
Ved Holmenkollen i Oslo er det reist en byste av Rygh. Sammen med veidirektør Hans Krag tok han initiativ til å få sikret byens befolkning et areal ved Holmenkollen. Han arbeidet også for at kommunen skulle kjøpe Frognerseterskogen.
Evald Rygh var Nationaltheatrets første styreformann.
Rygh ble av kongen 21. januar 1891 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstlig embedsvirksomhed».


Solastranden Golfbane.
Solastranden golfbane ligger ved Stavanger lufthavn og Solastranden i Sola, Rogaland. Det er en 18 hulls bane som har åpent hele året. Selv om banen kan virke enkel å spille på er den utfordrende da det ofte er vanskelige vindforhold som gjør banen til en utfordring. Banen er 5001 meter fra gul tee. Banen har et banepar på 69 slag.


Vagn Åkesson.
Vagn Åkesson var en legendarisk dansk kriger på slutten av 900-tallet som har en betydelig rolle i "Jomsvikingenes saga", og nevnes også i andre sagaer.
Vagn var sønn av Åke Tokesson og Torgunn Vesetesdatter fra Bornholm. Allerede i 12-årsalderen var Vagn en bråmoden kriger som søkte å bli opptatt blant de legendariske jomsvikingene, et antatt broderskap av leiesoldater med strenge regler. Imponert over den unge mannens mot og selvhevdelse lot jomsvikingenes høvding Palnatoke ham bevise sin dyktighet i en duell mot Sigvalde jarl, som Vagn beseiret. Vagn fikk da lov til å bli jomsviking til tross for regelen om at ingen mann under 18 år kunne bli medlem.
Palnatoke adopterte således Vagn som sin fostersønn. Kanskje var Palnatoke allerede en slektning av Vagn, kanskje til og med hans farfar. Forfatteren av "Jomsvikingadråpa" nevner ved to tilfeller at Vagn eide en falk, noe som kanskje er et bilde på tapperhet.
Tanken var å halshugge alle de jomsvikingene som overlevde, men Eirik jarl viser sitt storsinn og gir Vagn grid til tross for at faren hans, Håkon jarl, var svært misfornøyd med det. Vagn overlever slaget med ære mens Sigvalde jarl blir latterliggjort.
I følge Snorre Sturlasson lot Eirik jarl Vagn Åkesson gifte seg med Ingebjørg Torkelsdatter, datteren til Torkjell Leira (som Vagn har drept) og utstyrte ham med et godt skip og mannskap. De skiltes som gode venner og «Vagn drog hjem, sør til Danmark; han ble en stor mann siden, og mange storfolk stammer fra ham».
Etter dette forsvinner Vagn ut av sagaene, og vi kjenner ikke til Vagns barn, bortsett fra en datter, Torgunn Vagnsdatter som giftet seg med Thrugot Ulvsson Fagerskinna (som igjen var i slekt med Håkon jarl). Torgunns datter blir senere gift med kong Erik Eiegod, og Snorre har således sitt ord i behold at mange storfolk stammer fra Vagn.


Benea Reach.
Benea Reach er et norsk progressiv metal-band fra Oslo.
Historie.
Benea Reach ble startet da bandet Selfmindead valgte å gi seg etter flere år med suksessfull hardcore/metal. Marco Storm og Ilkka Volume fra Selfmindead slo lag med Tor Magne Glidje (Lengsel, Ganglion, Extol og Mantric) på gitar, Morten Homlquist (The Loch Ness Mouse) på bass, Anders Lidal (Tsunami, Mantric) på støy og Erik på gitar, for å lage et nytt hardcore/metal-band.
Senere tok Christer Espevoll (Extol) over for Tor Magne. Anders Lidal forlot bandet til fordel for andre prosjekter, Håkon Nakken (Mold), tok over for Morten Homlquist på bass, Martin Sivertsen over for Erik, og Håkon Sagen (PostScriptum og Aion) steppet inn i tillegg inn på gitar.
Etter to år med turnering land og strand rundt sammen med sine faste teknikere Espen og Joffe, slapp de albumet "Monument Bineothean" på TABU Records. Den inneholdt 12 spor av knallhard metalcore tydelig inspirert av band som Mastodon og Meshuggah.
Albumet høstet strålende kritikker i inn og utland og ble nominert til Spelemannsprisen i metallkategorien.
Med på albumet var også Peter Espevoll (Extol, Ganglion) og Ole Halvard Sveen (Lengsel, Ganglion, Extol og Mantric).
To år med mer turnering fulgte, før oppfølgeren "Alleviat" skulle spilles inn. Før innspillingen startet, sluttet Christer Espevoll og Håkon Nakken av geografiske årsaker.
Ilkka, Marco, Martin og Håkon valgte likevel å spille inn uten full lineup. "Alleviat" inneholdt 11 spor som fort satt standarden for resten av undergrunnsmetallen i Norge anno 2008, og Benea ble nok en gang nominert til Spelemannsprisen.
Med på platen deltok også Maria Solheim sammen med Mikael Wildén på sangen Unconditional.
Før plateslipp ble derimot Mikael Wildén med på bass, og kort tid etter ble Alwin Nerdum med på sampling/gitar/kor.
Infernofestivalen 09 i Oslo ble derimot siste konsert for Håkon Sagen, da han sluttet til fordel for andre prosjekter.
Sommeren som fulgte hoppet Tommy Hjelm (Insense og Big Muff`68) inn og hjalp til på gitar, frem til en permanent løsning ble funnet høsten 09, da Andreas Berglihn (The Middle End) tok over stafettpinnen.
I oktober 09 headlinet Benea Reach Great Indian Rock i India.


Andreas Nordvik.
Andreas Kristoffer Nordvik (født 18. mars 1987) er en norsk fotballspiller med brasiliansk mor som spiller for Vålerenga.
Tidligere spilte Nordvik for Nardo Fotballklubb. Han var opprinnelig ving, men er nå omskolert til vingback, og han kan også spille midtstopper. Han ble hentet opp fra juniorstallen til Rosenborgs A-lag foran 2006-sesongen, og ble tildelt Lasse Strands og Harald Martin Brattbakks tidligere draktnummer – 22.
Nordvik debuterte for A-laget i januar 2004 i en treningskamp mot Skeid. Han blir beskrevet som en meget hurtig, teknisk og duellsterk forsvarsspiller. Han har flere G18- og U21-landskamper for Norge. I 2009-sesongen var han utlånt til Vålerenga IF. 3. mars skrev han under en fireårskontrakt med Vålerenga.


Martin Henriksen.
Martin Henriksen (født 5. januar 1979 i Trondheim) er en norsk politiker (Ap). Han er politisk rådgiver for arbeidsminister Anniken Huitfeldt.
Han er født i Trondheim, men oppvokst i Harstad. Henriksen var i sin ungdomstid en habil basketballspiller i Harstad. Grunnet en kneskade var han nødt til å gi opp idretten, og startet sin politiske karrière i Arbeiderpartet. Han var leder i Harstad AUF, deretter leder i Troms AUF, og var videre nestleder 2004–2006 og leder 2006–2010 i AUF. Han var også medlem av Troms fylkesting 1999–2011 og nestleder i Ungdom mot EU 2004–2005. I en periode i 2011 var han ansatt i miljøstiftelsen ZERO. Henriksen er 1. vararepresentant til Stortinget fra Troms fra 2009, og han var politisk rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet fra 2011 til 2012.
Han har eksamen fra Heggen videregående skole og mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø.


Bernard Kouchner.
Bernard Kouchner (født 1. november 1939 i Avignon) er en fransk politiker, diplomat og lege. Han har tidligere vært leder for Leger Uten Grenser, og var fra 2007 til 2010 utenriksminister i François Fillons konservative regjering.
Kouchner var medlem i Europaparlamentet fra 1994 til 1997, og har tidligere også vært helseminister i to perioder, da i sosialistiske regjeringer.


Peter Brown (historiker).
Peter Robert Lamont Brown (f. 1935) er en irsk historiker, som for tiden er professor i historie ved Princeton University.
Peter Brown ble født i Dublin, Irland, i en protestantisk familie. Han er en medlem i All Souls College ved Universitetet i Oxford. Brown har undervist ved universitetet i Oxford, London og Berkley, der han for tiden er "Philip and Beulah Rollins Professor of History". Brown har hatt stor medvirkning i å øke interessen rundt den historiske perioden senantikken.
Brown, som leser minst femten forskjellige språk, etablerte seg selv som 32-åring med sin biografi om Augustin av Hippo. Han har siden gitt ut en rekke bøker og artikler, og er i dag den mest fremtredende senantikkhistorikeren.


Gunnar Tiller.
Gunnar Tiller (født 30. september 1940 i Trondheim) er en norsk fotballspiller.
Gunnar Tiller begynte sin karriere som fotballspiller på Freidig, som var Trondheims beste lag den gangen (de ligger nå i 5. divisjon). Han flyttet til Bergen som nyutdannet ingeniør i jobbsammenheng, og begynte snart å spille på Brann som venstreback.
Tiller, Gunnar


Gåsvær (Tromsø).
Gåsvær er ei øy nord for Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Øya er lav, med høyeste punkt bare 21 moh. På Gåsvær finnes tre hus, et naust, et kapell og en kirkegård. Det er imidlertid ingen fastboende på øya nå.
På Gåsvær ligger Gåsvær kapell fra 1941. Det ble bygd av Gåsvær kirkeforening, som ble stiftet i 1931. Kirkeforeningen arrangerer Gåsværhelga med gudstjeneste i kapellet hvert år rundt 20. juli.


Gåsvær kapell.
Gåsvær kapell er en langkirke fra 1941 på øya Gåsvær i Tromsø kommune, Troms fylke. Kapellet ble bygd av Gåsvær kirkeforening, som ble stiftet i 1931.
Gåsvær er i dag ubebodd, men kapellet blir brukt et par ganger i året. Blant annet arrangerer kirkeforeningen Gåsværhelga med gudstjeneste i kapellet hvert år rundt 20. juli.
Byggverket er i tre og har 186 plasser.


Back.
Back, uttales "bækk" eller (oftere) "bekk" på norsk, er en forsvarsspiller i bakerste rekke i lagidretter som håndball, fotball, ishockey og liknende.
I håndball og fotball er backene de to ytterste spillerne i forsvarsrekka (høyre og venstre back), i ishockey er det de to spillerne som er nærmest sitt eget mål.


All Souls College (Oxford).
All Souls College (fullstendig: "The Warden and College of the Souls of all Faithful People deceased in the University of Oxford") er et av kollegiene som utgjør University of Oxford i Storbritannia. Det ble grunnlagt i 1438.


TV-aksjonen.
TV-aksjonen er en årlig, riksdekkende norsk innsamlingsaksjon til veldedige formål, som har blitt arrangert siden 1974. Den arrangeres av NRK i samarbeid med utvalgte organisasjoner. Innsamlingen foregår på flere måter. Det mest sentrale er rundt 100 000 bøssebærere som går fra dør til dør til alle Norges 1,8 millioner husstander, men det gis også gaver fra bedrifter og privatpersoner direkte til innsamlingen, samt at det er tradisjon for å ha en direktesendt auksjon i NRKs sendinger. Innsamlingen foregår også en tid etter selve aksjonsdagen. Formålet bestemmes av et innsamlingsråd i NRK. Flyktningerådet er den organisasjonen som har hatt TV-aksjonen flest ganger. Aksjonen arrangeres en søndag i oktober hvert år, og på denne dagen setter NRK1 av store deler av sin sendetid til å fortelle om TV-aksjonen og organisasjonen bak den. I tillegg har NRK programmer om TV-aksjonen før selve aksjonen. Målt i innsamlede midler per person er TV-aksjonen verdens største innsamlingsaksjon. TV-aksjonen regnes som den mest kjente innsamlingsaksjonen i Norge.
Graf over resultatene fra TV-aksjonen fra 1974 til 2008. Oransje kurve viser beløpet etter å ha blitt justert i forhold til 2008-kroner.


Christian Brink.
Christian Brink (født 17. mars 1983 i Stord) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08. Brink spilte frem til august 2012 for den svenske klubben GIF Sundsvall. Brink kom til GIF Sundsvall fra Fotballklubben Lyn. Før dette spilte han i Sogndal, hvor han fikk 32 kamper etter overgangen fra moderklubben Moster i 2005.
Brink kom til Sogndal som student og tok gradvis steget inn på førstelaget. Han stod etter hvert frem som en klippe i midtforsvaret, og Lyn betalte rundt 5 millioner kroner for overgangen. Brink signerte en avtale med Lyn som skulle gå ut i 2009. Den 3. juli 2009 ble det klart at Christian Brink signerte for svenske GIF Sundsvall.
Den 31. august 2012 signerte Brink for den norske adeccoligaklubben Sarpsborg 08 etter at kontrakten med GIF Sundsvall var utløpt. Motivasjonen var ifølge Brink selv å spille i norsk eliteserie, med opprykk som klart mål.


Kinesiske klassiske tekster.
Med kinesiske klassiske tekster eller de kinesiske kanoniske tekster (典籍) siktes det i spesifikk forstand kun til tekster eldre enn Qin-tidens tekster, og da særlig til de konfucianske "fire bøker og fem klassikere" (四書五經). Alle disse pre-Qin tekster ble forfattet på klassisk kinesisk. De kan omtales som "jing" (經).
Men i mer generell forstand kan de kinesiske klassiske tekster også omfatte en rekke andre tekster, hva enten de er på klassisk kinesisk eller dagligtalens kinesisk, alle fra tiden før 1912. De kan omfatte "shi" (史, historiske verker), "zi" (子, filosofiske arbeider tilhørende andre skoleretninger enn konfucianismen, men også verker om landbruk, medisin, matematikk, astronomi, spådomskunst, kunstkritikk og mange andre slags emner), og "ji" (集, litterære verk)- i tillegg til de allerede nevnte "jing".
I det keiserlige Kina var "de fire bøker og fem klassikere" pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt. Vanligvis begynte man å la barn tilegne seg de kinesiske skrifttegn ved utenatlæring av "tretegnsklassikeren" og "de hundre slektsnavn", og deretter fortsatte de med utenatlæring av andre klassikere.


Bobby Labonte.
Robert Alan Labonte (født 8. mai 1964 i Corpus Christi, Texas, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #43 Cheerios Dodge Charger for teamet Petty Enterprises i Nextel Cup og bil #77 Dollar General Chevrolet Monte Carlo SS for teamet Kevin Harvick Incorporated i Busch Series.
Labonte er den eneste føreren som har vunnet både Nextel Cup (2000) og Busch Series (1991). Han vant også mesterskapstittelen i IROC i 2001.


Sterling Marlin.
Sterling Martin (født 30. juni 1957 i Columbia, Tennessee, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #14 Waste Management Chevrolet Monte Carlo SS for teamet MB2 Motorsports i Nextel Cup.
Sterling Martin er sønn av tidligere NASCAR-fører Coo Coo Marlin, og ble oppkalt etter Formel 1-legenden Stirling Moss. Han har en sønn, Steadman, som kjører i Busch Series.


Bullet in a Bible.
"Bullet in a Bible" er en konsert-CD/DVD/UMD fra det amerikanske punk-rockbandet Green Day.
Albumet ble utgitt 15. november 2005, og DVD-en viser deler av de to konsertene bandet holdt på Milton Keynes i 2005, samt kommentarer fra bandmedlemmene. Utgivelsen kom i november samme år, og er bandets første konsertalbum.
Navnet «Bullet in a Bible» ble hentet fra Green Days besøk på det britiske krigsmuseet, hvor de så et prosjektil fra et skytevåpen kilt fast i en bibel, noe som hadde reddet eierens liv.
Ifølge magasinet Rolling Stone er "Bullet in a Bible" den syvende største enkeltband-konserten noensinne, med mer enn 65 000 publikummere.


Mark Martin.
Mark Martin (født 9. januar 1959 i Batesville, Arkansas, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #6 AAA Ford Fusion for teamet Roush Racing i Busch Series og bil #6 Scotts Ford F-150 for samme team i Craftsman Truck Series.


Skipshunden Bamse.
Skipshunden Bamse (1937–1944) var en sankt bernhardshund som ble maskot for den norske marinen i Storbritannia under andre verdenskrig. Bamse var den største hunden som tjenestegjorde ombord på et alliert skip og han ble et meget kjent symbol på det frie kjempende Norge.
Bamse skal ha reddet minst to liv, og ifølge rapportene fikk alle skolene i området fri da Bamse skulle begraves. Rundt 800 personer fulgte den norske skipshunden til graven, og maskoten ble begravd med hodet vendt mot Norge.
Bamse ble den 30. september 1984 æret med Norges hundeorden og i juli 2006 med PDSA Gold Medal (som tilsvarer George Cross (GC) for mennesker). En statue av Bamse i bronse ble reist til hans ære i Montrose og avduket av HKH prins Andrew den 17. juni i 2006.
En statue av skipshunden Bamse ble avduket i Honningsvåg 19. juni 2009 av ordfører i Nordkapp Kristina Hansen.


Zenne.
Zenne (nederlandsk) eller Senne (fransk) er en elv som renner gjennom Brussel i Belgia. Zenne er indirekte en bielv til Schelde, via elvende Dijle og Rupel. Elven er totalt 103 km lang.


James Simon.
Henri James Simon (født 17. september 1851 i Berlin, død 23. mai 1932 i Berlin) var en tysk jødisk forretningsmann og filantrop. Han er både kjent som kunstsamler og -mesen, og hadde også et stort sosialt engasjement. Årlig gav han bort en tredjedel av sine inntekter til kunst, vitenskap og sosiale prosjekter. Han var en av de rikeste menn i Berlin i den vilhelmistiske æraen, og rådgiver for keiser Vilhelm II. Han grunnla og finansierte en rekke samfunnsnyttige institusjoner, og støttet spesielt Berlins museumsvesen. Bl.a. skjenket han bysten av Nefertiti til Ägyptisches Museum. En ny bygning på Museumsinsel, James Simon Galerie, skal oppkalles etter ham.
Simon, James
Simon, James
Simon, James


Thomas Begley.
Thomas Begley (født 10. november 1970, død 23. oktober 1993) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA), fra Ardoyne i Belfast.
Den 23. oktober 1993 plasserte han sammen med Sean Kelly en bombe i en fiskebutikk på Shankill Road i Belfast. Den såkalte Shankillbomben gikk av for tidlig, og drepte Begley og ni sivile inkludert to barn.
Under begravelsen, som foregikk i republikansk regi, var Gerry Adams en av kistebærerne, noe han ble sterkt kritisert for.
Referanser.
Begley, Thomas
Begley, Thomas
Begley, Thomas


David Chipperfield.
David Chipperfield (født 18. desember 1953 i London) er en engelsk arkitekt. Han har kontorer i London og Berlin. Han regnes som en stor modernisator innen arkitekturen, og hans verker preges av en «filosofisk ansats».
Han studerte arkitektur ved Architectural Association i London og jobbet for kjente arkitekter som Douglas Stephen, Richard Rogers og Norman Foster før han i 1984 etablerte sin egen praksis i London, David Chipperfield Architects.
I 2006 stod America's Cup bygningen som han tegnet i Valenica, Spania ferdig.
I 2007 vant David Chipperfield Architects i samarbeid med Div.A Arkitekter i Oslo konkurransen om ombygging og utvidelse av Aust-Agder Kulturhistoriske senter.


Sean Kelly (IRA).
Sean Kelly er eller var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA), fra Ardoyne i Belfast
Den 23. oktober 1993 plasserte han sammen med Thomas Begley en bombe i en fiskebutikk på Shankill Road i Belfast. Bomben gikk av for tidlig, og drepte Begley og ni sivile, inkludert to barn. Kelly forklarte senere at bomben skulle ha drept flere lojalistiske ledere. Han ble selv alvorlig såret, og mistet et øye samt førligheten i venstre arm. Kelly ble pågrepet da han ble funnet under det sammenraste huset av redningsarbeidere.
Da han ble skrevet ut fra sykehuset ble han umiddelbart pågrepet. Han ble tiltalt for ni mord, og fikk en livstidsdom for hvert av dem. Dommeren, Lord Justice McDermott, uttalte at «denne tilfeldige nedslaktingen av så mange uskyldige mennesker må regnes som en av de mest forferdelige overgrep befolkningen i denne provinsen har blitt rammet av i den siste fjerdedelen av dette århundret».
Etter å ha sonet syv år og ni måneder av dommen ble han løslatt i juli 2000 som en følge av Belfastavtalen.
Under Holy Cross-konflikten i 2001–2002 rapporterte oberstløytnant Tim Collins at Kelly var tilstede under republikanske opptøyer.
Den 20. juli 2005 ble han igjen arrestert, idet hans løslatelse ble suspendert på grunn av anklager om at han hadde deltatt i opptøyer. Sinn Féin hevdet at han hadde forsøkt å roe ned gemyttene. Peter Hain, ministeren for Nord-Irland, begrunnet arrestasjonen med at det fantes etterretningsopplysninger som tydet på at han igjen var involvert i terrorisme. Han ble løslatt igjen allerede den 28. juli. Dagen etter annonserte PIRA at de avsluttet sin væpnede kamp.
Referanser.
Kelly, Sean
Kelly, Sean


Liste over fylker i Wisconsin.
Liste over fylker i Wisconsin. Det er 72 fylker i den amerikanske delstaten Wisconsin.
Wisconsin


Signe Helene Mæland.
Signe Helene Mæland (født 12. juni 1945) er offiser i Frelsesarmeen og territorial sekretær for Frelsesarmeens kvinneorganisasjon i Norge, Island og Færøyene territorium fra 1. september 2005. Hun er gift med Erling Mæland fra 1965, og sammen har de hatt tjeneste på ulike steder for Frelsesarmeen. Før hun gikk inn i tjenesten på hovedkontoret i Oslo, var hun sammen med sin mann som korpsleder i Stavanger. Hun har også arbeidet på offiserskolen til Frelsesarmeen.


Louis Saint-Laurent.
Louis Stephen St. Laurent, (Saint-Laurent eller St-Laurent på fransk, døpt Louis-Étienne St-Laurent) (født 1. februar 1882, død 25. juli 1973) var en canadisk jurist og den tolvte statsminister i Canada. Louis Saint-Laurent var sønn av en fransk-canadisk mann og en irsk kvinne, han ble født og vokste opp i provinsen Quebec, og behersket både engelsk og fransk. Han studerte jus og var ferdig utdannet i 1905, praktiserte som advokat frem til 1914 og ble da utnevnt til professor i i jus ved Université Laval.
I begynnelsen av andre verdenskrig ble Louis Saint-Laurent overtalt til å gå inn i regjeringen, han fikk et spesielt ansvar for at rekruttering av soldater ikke skulle skape tilsvarende polarisering mellom Quebec og de andre provinsene som rekrutteringen under første verdenskrig hadde ført til.
Etter krigen var vunnet fikk Louis Saint-Laurent ansvar for utenrikspolitikken, og representerte Canada ved etableringen av FN. Han var en tidlig talsmann for at verdensorganisasjonen skulle disponere sine egne soldater, noe hans etterfølger Lester B. Pearson fikk satt ut i livet under Suezkrisen i 1956.


Liste over fylker i Minnesota.
Liste over fylker i Minnesota. Den amerikanske delstaten Minnesota består av 87 fylker (counties)
Minnesota


Jamie McMurray.
James Christopher «Jamie» McMurray (født 3. juni 1976 i Joplin, Missouri, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #26 Crown Royal Ford Fusion for teamet Roush Racing i NASCARs Nextel Cup. I tillegg kjører han deltid i Busch Series, hvor han kjører bil #64 Top Flite Dodge Charger for Rusty Wallace Inc.


Casey Mears.
Casey Mears (født 12. mars 1978 i Bakersfield, California, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #42 Texaco Havoline Dodge Charger for teamet Chip Ganassi Racing i NASCARs Nextel Cup.
Mears er nevø av Rick Mears, og sønn av racingveteran Roger Mears.


Valen kraftverk.
Valen kraftverk ligger ved Valen i Kvinnherad kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter 294 meter av fallet i Valedalselva og har Valevatn som reguleringsmagasin.
Det opprinnelige kraftverket startet produksjonen i 1910 for å sikre energi forsyning til Valen sykehus. Det ble bygget ny stasjonsbygning i 1939 og en ekstra turbin ble installert i 1955.
Kraftverket har i dag en Pelton turbin i drift.
Årlig produksjon er på ca 3,8 GWh og installert effekt er på 1,5 MW. Kraftverket er under oppgradering og NVE har gitt konsesjon for bygging av ny kraftstasjon og rørgate. Produksjonen vil øke til om lag 19,3 GWh.
Anlegget er eid og driftes av Valen kraftverk as som er heleid av Hordaland fylke.


Ulster Defence Association.
Ulster Freedom Fighters-veggmaleri i en protestantisk bydel i Belfast
Ulster Defence Association (UDA) er en nordirsk lojalistisk paramilitær organisasjon. Den har også opererert under navnet Ulster Freedom Fighters (UFF). UDA er ulovlig i Storbritannia og Republikken Irland, hvor den regnes som en terrororganisasjon idet den har stått bak drap på flere sivile katolikker, nasjonalistiske politikere og to medlemmer av republikanske paramilitære grupper.
Opphav og utvikling.
UDA ble opprettet i 1971 som en paraplyorganisasjon for flere lojalistiske grupper. På det meste hadde den 40 000 medlemmer, hvorav et mindretall viet all sin tid til organisasjonen. Det opprinnelige mottoet var «loven før vold», og den var lovlig inntil den ble plassert på listen over illegale organisasjoner i august 1991. I denne perioden opererte medlemmer under dekknavnet Ulster Freedom Fighters, og drepte en rekke mennesker. Et av de mest kjente ofrene var politikeren Paddy Wilson fra SDLP.
I 1970-årene var UDA tilhenger av nordirsk uavhengighet, men de gikk senere bort fra dette standpunktet. I 1974 var de involvert i Ulster Workers Council-streiken, som førte til at Sunningdaleavtalen kollapset. Lederen for streiken, Glenn Barr, var medlem av UDA. Organisasjonen brukte trusler for å hindre streikebryteri under aksjonen.
Under konflikten i Nord-Irland 1968–1997 var den offisielle holdningen til UDA/UFF at dersom Den provisoriske IRA (PIRA) la ned våpnene ville de gjøre det samme. Men dersom den britiske regjeringen skulle annonsere at de trakk seg ut av Nord-Irland ville de bli «et omvendt IRA».
Politiske tilknytninger.
Den første politiske grenen av UDA var New Ulster Political Research Group, som ble opprettet i 1978. I 1981 ble den omdannet til Ulster Loyalist Democratic Party, med John McMichael som leder. McMichael var en av de mest kjente UDA-lederne, og ble drept av PIRA i 1987, på et tidspunkt hvor det så ut til at han var i fare for å bli drept av rivaler i UDA. I 1989 endret partiet navn til Ulster Democratic Party, og la om den politiske profilen noe. Dette partiet ble så oppløst i 2001 etter å ha mislykkes i valget.
Etter nedleggelsen av partiet ble Ulster Political Research Group opprettet for å forsyne UDA med politiske analyser og for å fungere som kontakter med innbyggerne i lojalistiske områder. Gruppen har en representant i Belfasts bystyre.
UDA utviklet sterke bånd til nynazistiske grupper i Storbritannia, som Combat 18. I 2005 ble det annonsert at organisasjonen hadde kuttet alle slike forbindelser.
Voldsbruk.
UDA var involvert i noen drap i 1970-årene, men det var i 1980-årene at de fleste mordene fant sted. Sammen med Ulster Volunteer Force (UVF), og muligens Ian Paisleys Ulster Resistance, fikk de deler av en våpenlast som ble smuglet inn fra Sør-Afrika i 1988. Dette inkluderte raketter, 200 rifler, 90 pistoler og mer enn 400 håndgranater. Nesten to tredjedeler av våpnene ble senere funnet av Royal Ulster Constabulary (RUC), men UDA hadde nok våpen til å begynne med en mordkampanje rettet mot den katolske og nasjonalistiske befolkningen i Nord-Irland.
I 1992 avslørte Brian Nelson, et UDA-medlem som var dømt for sekteriske mord, at han var agent for British Army. Dette førte til anklager om at British Army og RUC hjalp UDA ved å gi dem etterretiingsinformasjon om republikanere. Det som taler mot en slik forbindelse er at UDA kun drepte to kjente republikanske paramilitær under konflikten; langt de fleste medlemmene var sivile katolikker eller nasjonalistiske politikere. Stevensundersøkelsen konkluderte med at det ser ut til å ha forekommet et visst samarbeid, men det er usikkert hvor mange drap dette førte til. Organisasjonens foretrukne metode var bruk av skytevåpen mot tilfeldige personer i katolske områder, ikke planlagte drap eller bruk av eksplosiver.
Et av de verste angrepene organisasjonen stod bak ble utført av UFF den 30. oktober 1993 i Greysteel i Londonderry. I den såkalte Greysteelmassakren angrep UDA restauranten Rising Sun i landsbyen som har en overveiende katolsk befolkning. Omkring 200 mennesker var samlet for å feire Halloween, da tre menn skjøt med automatvåpen inn i menneskemengden. Åtte ble drept og nitten såret; to av de drepte var protestanter. UDA annonserte at angrepet ble utført som hevn for Shankillbomben en uke tidligere.
Ifølge University of Ulsters CAIN-prosjekt var UDA/UFF ansvarlig for 112 drap. 78 av ofrene var tilfeldige sivile, hvorav de fleste var katolikker. 29 var andre lojalistiske paramilitære som ble drept under feider, hvorav 22 var medlemmer av UDA/UFF. Tre var medlemmer av britiske sikkerhetsstyrker, mens to var medlemmer av republikanske paramilitære grupper.
Det var flere feider med UVF, som førte til en rekke drap. UDA har også hatt mange interne feider som førte til mord.
Den 22. februar 2003 annonserte UDA/UFF en våpenhvile som skulle vare i ett år. Den ble senere forlenget, og blir vurdert hver tredje måned.
UDA har vært beryktet for å bryte våpenhviler, og i august 2005 satte medlemmer fyr på aviskiosker som solgte en utgave av "Sunday World" som gjorde narr av en av organisasjonens ledere etter at han hadde tapt penger på hasardspill. Politiet måtte i ettertid eskortere avisens biler når de leverte i protestantiske områder. Det er også mistanke om at UDA tok del i lojalistiske opptøyer i Belfast i 2005.
Den 13. november 2005 annonserte UDA at organisasjonen ville vurdere sin fremtid etter at PIRA og Loyalist Volunteer Force avsluttet sin væpnede kamp.
Den uavhengige overvåkingskommisjon rapporterte i februar 2006 at UDA fortsatt var aktiv innenfor paramilitær og kriminell aktivitet.
Kriminalitet.
UDA har vært tungt involvert i utpressing og narkotikahandel i Nord-Irland, og til en viss grad også i det vestlige Skottland. USAs utenriksdepartement understøttet denne oppfatningen i rapporten "Patterns of Global Terrorism" fra 2002, hvor de skrev at «UDA/UFF har utviklet seg til å bli en kriminell organisasjon som er involvert i narkotikahandel og andre innbringende kriminelle aktiviteter». UDA beklaget i 2003, da våpenhvilen ble annonsert, at de hadde vært innblandet i narkotikahandel.
Den 20. juni 2006 ble to medlemmer, Andre Shoukri og hans bror Ihab, ekskludert fordi det var involvert i kriminalitet.
Red Hand Defenders.
Red Hand Defenders er en organisasjon som ble opprettet i 1998, bestående av kompromissløse lojalister som er motstandere av våpenhvile. Det ser ut til at medlemmene er rekruttert fra UDA/UFF og LVF, som tar avstand fra dem. Det er uklart om det finne noen bånd mellom organisasjonene.


Joan Laporta.
Joan Laporta i Estruch (født 29. juni 1962 i Barcelona, Spania) var styreleder i FC Barcelona fra 2003 til 2010. Laporta er utdannet jurist ved Universitetet i Barcelona.


Alnabru.
Alnabru er et strøk i Oslo. Det er lokalisert midt i den sydlige delen av Groruddalen. Alnabru-navnet kommer fra at området ligger ved Alnaelva og den gamle "Alna gård". Disse har også har gitt navn til bydel Alna hvor strøket Alnabru naturlig nok er lokalisert.
Strøket er et industriområde og nok mest kjent for godsterminalen sin. Dette er Oslos hovedterminal for transport av varer og er lokalisert ved jernbanelinjen Hovedbanen på området som tidligere var kjent som Alnabru stasjon. Alnabru er stoppestedet for godstogene mens Alna holdeplass, omtrent 300 meter lenge oppe på Hovedbanen, er stoppestedet for persontrafikk. E6 går også forbi Alnabru, noe som gjør området lett tilgjenglig, men medfører betydelig biltrafikk.


Bjerke.
Bjerke er en avledning fra "bjerk (bjørk)", og er et vanlig norsk gårdsnavn, stedsnavn og etternavn.


Grorud.
Grorud er et strøk med villaer, rekkehus og blokker i bydel Grorud i Groruddalen i Oslo. Området er fra gammelt av et industritettsted med kobbergruver og granittsteinbrudd, men også sagbruk, høvleri, samt tekstil og jernvareproduksjon. Vannkraft fra Alna gjorde dette mulig.
Øvre og nedre Grorud.
a> fra brua mellom Grorud senter og idrettsparken.
Grorud er naturlig delt i øvre og nedre Grorud, der den bratte Grorudlia danner skillet. På den øvre delen ligger Grorud senter med innfartsparkering, busstasjon, Grorud T-bane-stasjon, Grorud kirke, Grorud skole og Grorud idrettspark. Øvre Grorud er også tilholdssted for lokalavisen Akers Avis Groruddalen. Trondheimsveien, riksvei 4, skjærer gjennom det øvre området fra vest mot øst. I området rundt nedre Grorud ligger Grorud jernbanestasjon, Groruddalen skole og den gamle tekstilfabrikken. Østre Aker vei går her.
Historie.
I Granittsteinbruddet ble det tatt ut "Nordmarkitt" i en variant som har fått eget navn, Grorudgranitt. Arbeidsplassene som industrien i området skapte, og den økte tilgjengeligheten som togstasjonen som ble etablert i 1854 gav, gjorde området attraktivt. I 1900 bodde det 837 mennesker på Grorud. I 1930 var innbyggertallet økt til 2 000.
Grorud skole åpnet i 1900, og Grorud kirke ble innviet i 1902. Fra 1950 kom det utbygginger i området, og stjerneblokker ble satt opp. Tidlig på 1960-tallet ble Grorud senter åpnet, og i 1966 ble Grorud endestasjon for Grorudbanen, dalens første t-banelinje.


Grünerløkka.
Grünerløkka er et strøk i bydel Grünerløkka på Oslos indre østkant. Grünerløkka var tidligere et arbeiderboligstrøk, i dagligtale omtalt som «Grønnløkka». Det er i dag kjent som et pulserende, moderne, og dyrt strøk, med mye kultur og uteliv.
Avgrensing.
Strøket er avgrenset av Biermanns gate i nord, Akerselva i vest og sør (den svinger), og Toftes gate – Falsens gate – Toftes gate igjen – Herslebs gate – Trondheimsveien i øst. To av kvartalene i nordvest, deriblant Ringnes Park, ligger dermed i bydel Sagene.
Dermed grenser Grünerløkka til Torshov i nord, Sagene i nordvest, Ila i vest, Hausmannsområdet (del av Oslo sentrum) i sør, Tøyen i sørøst, Sofienberg (sydlig del) og Dælenenga (nordlig del) i øst.
Historie.
Grünerløkka ligger langs Akerselva. Grünerløkka fikk sitt navn etter myntmester Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672 av kong Christian V. Ved byutvidelsen i 1858 ble Grünerløkka lagt inn under Christiania og det ble innført murtvang ved oppføring av hus. Umiddelbart før byutvidelsen ble det reist en forstad av rimelige trehus her. Denne bydelen ble kalt «Ny York»; antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Noen mener imidlertid at navnet skyldes at gatenettet på Grünerløkka er rettvinklet og relativt bredt, som på Manhattan. Av den opprinnelige "Ny York"-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca.70 hus, står det per i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B. Svært mange hus i "Ny York" ble flammens rov på 1970- og 80-tallet, deriblant Nordre gate 5.
Grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) kjøpte deler av området i 1861 og bekostet utbyggingen av Thorvald Meyers gate og gav bort tomter til anlegg av parker, kirke og skoler.
I 1886 hadde Grünerløkka (Paulus sogn) 13 600 innbyggere. I 1900 var innbyggertallet steget til 22 000. På samme tid var det bare fem gater i Oslo med befolkning på over 3000 beboere. Av disse lå tre på Grünerløkka: Markveien, Thorvald Meyers gate og Toftes gate.
I 1864 ble det anslått at en kvadratmeter tomt på Grünerløkka kostet ca 30 skilling, men det var ikke noe salg i området på denne tiden. Utparselleringen skjedde først året etter. Selv om Thorvald Meyer tilbød rimelige tomter, kjøpte nesten ingen tomter før etter 1868.
Olaf Ryes plass har navn etter general Rye. Den var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Løkka ble kjøpt av kommunen fra familien Grüner for 10 000 kroner i 1883. Etterhvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hest og vogn på midten av plassen. Omkring 1890 fikk plassen spaserganger, fontener og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien – Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene.
Saneringstrussel.
I etterkrigstiden var Grünerløkka truet av sanering. All gammel bebyggelse skulle rives og erstattes av høyblokker omgitt av effektive veianlegg. Mens planene ble lagt og utsatt forfalt den eksisterende bebyggelsen. Fra 1970-tallet, og spesielt utover 1980-tallet rykket unge entusiaster inn; først som husokkupanter; etterhvert som kjøpere. Med stor andel av kunstnere og musikere ble bydelen «hip». Da reklamebransjen oppdaget den, økte boligprisene dramatisk, og sære butikker og lurvete serveringssteder ble fortrengt av dyrere og mer fancy steder. Rundt årtusenskiftet var Grünerløkka blitt en av Oslos mest populære bydeler og det stedet folk utenbys fra oftest flyttet til. Det som engang var en sovende arbeiderbydel har blitt de unges bydel. Parken Birkelunden, Grünerløkka skole, Paulus kirke og 15 omkringliggende kvartaler (135 bygårder) ble fredet i 2006 (Birkelunden kulturmiljø).
Samfunnsliv.
En Oslo-trikk snegler seg gjennom folkemengden under Markedsdag på Grünerløkka 17. september 2005.
Utsikt fra «Siloen» (Marselis gate 24) mot nordøst over Grünerløkka
Innvandrere og kunstnere.
Arbeiderbydelen Grünerløkka ble også innvandrernes bydel. Blant annet slo mange av jødene som innvandret på slutten av 1800-tallet seg ned her. De fleste innvandrerne kom likevel fra de nordiske landene. I nyere tid er det først og fremst pakistanere og tyrkere som har satt sitt preg på bydelen, blant annet med kolonialbutikker og serveringssteder.
Grünerløkka har alltid vært et tilholdssted for kunstnere. Edvard Munch er en av de mange kunstnere som har bodd på Grünerløkka. Han har bodd både i Fossveien 7 og Thorvald Meyers gate 48 (nå Schous plass 1). Sistnevnte sted bodde han i perioden 1885–1889 og der malte han blant annet "Sykt barn" og "Vår". Han malte og tegnet også et stort antall motiver fra nærmiljøet. Et eksempel er "Glimt fra Grünerhaven" som han malte i 1887.
Idrettsliv.
I første del av 1900-tallet var Grünerløkka kjent for sine mange idrettshelter. Den største var skøyteløperen og sykkelrytteren Bernt Evensen. Andre lokale skøyteløpere var brødrene Henning og Oskar Olsen; sistnevnte var Norges første medaljevinner i et Vinter-OL. Flere lokale idrettshelter bodde i Schleppegrells gate, som en periode var kjent som «Verdensmestergata».
«Dælenga», offisielt "Dælenengen idrettsplads" (se Dælenenga), var et sentrum for arbeideridretten i mellomkrigstiden. Bydelens mest kjente idrettslag var antagelig Sportsklubben av 1909 (Sp. 09), med boksing, bryting og vektløfting som spesiale. Lagidretter ble bedrevet i en rekke ulike idrettslag inntil tre av disse slo seg sammen til Grüner Allianseidrettslag i 1952.
I dag er Grünerhagen det mest populære stedet for basketballspillere i hovedstaden. I tillegg er det i denne parken også lagt opp til bordtennis og skating.
Næringsliv.
Grünerløkka vokste fram med industrifrabrikkene langs Akerselva. Bryggeriene Ringnes og Schous bryggeri har tidligere holdt til i bydelen. Fortsatt finnes det store industribedrifter på Grünerløkka, som Tiedemanns tobakkfabrikk, Freia, Agra med fler. I de siste årene har Grünerløkka blitt preget av mange små gründerbedrifter.
Kultur.
Grünerløkka er i dag kjent for sitt kulturliv. Kulturscener som Blå, Fabrikken, Parkteatret og Grünerløkka Lufthavn/MIR preger bydelens kulturliv.


Nordstrand.
Nordstrand er et stort boligstrøk innenfor bydel Nordstrand i Oslo. Området identifiseres først og fremst med Nordstrand skolekrets, men etterhvert også skolekretsene Munkerud og Kastellet. Strøket omfatter da i tillegg til det opprinnelige Nordstrand underområdene: Ljabru, Sæter, Bråten, Nordseter, Nordstrandhøgda, samt de nevnte Kastellet og Munkerud, og består dermed av hele det geografiske "Nordstrandplatået". Det grenser da til Bekkelaget i nord, Lambertseter i øst, Mortensrud i sørøst, Hauketo og Ljan i sør, og Bunnefjorden i vest.
Historie.
Området het opprinnelig Sæterstranda, mens dagens navn opprinnelig ble brukt om eiendommen Nordstranda, i dag Mosseveien 196 i krysset Mosseveien og Nordstrandsveien, nord for den eldre eiendommen Stranda ved Bunnefjorden. Da jernbanen fikk en stasjon her i 1884, fikk den navn etter den nærliggende eiendommen Nordstrand rett nedenfor. Etterhvert gikk dette over til å bli navnet for hele området og i 1906 ble dette offisielt navnet på sognet.
Jernbanen gjorde området til et utfartssted og i gangavstand fra jernbanestasjonen åpnet Nordstrand bad rundt 1900. Området fikk pensjonater og teatre, samt villabebyggelse som spredte seg oppover åsen på tomter utskilt fra gårdene på Nordstrandshøgda som platået etterhvert ble hetende. Andre underområder som regnes til strøket er Sæter og Bråten.
Området ble knyttet til til byen gjennom forstadsbanen Ekebergbanen som ble anlagt fram til Sæter i 1917 og videre til Ljabru i 1941. Dette la grunnlaget for videre boligbygging på de gamle jordbruksområdene og furuskogen som var her tidligere.
Kirken.
Nordstrand kirke ligger i Ekebergveien 232 og ble innviet i 1866 (som Østre Aker kapell og Sæter kapell fram til 1906). Den er en teglsteinsbygning i gotisk stil, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Det ble utført tilføyelser og ombygginger i 1886, 1908 og 1935. Kirkens glassmalerier er laget av Frøydis Haavardsholm og er fra 1919.
Nordstrand skole.
Skolen har adresse Nordstrandveien 27 og er en barneskole oppført på en tomt etter Vestre Sæter gård. Skolen åpnet i 1913 og var tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker som en murbygning i to etasjer. I 1937 kom en større utvidelse med et tilbygg i tre etasjer, tegnet av Georg Greve.
Nordstrand videregående skole.
Nordstrand videregående skole i Nordstrandveien 29 var opprinnelig en privat middelskole fra 1889. Skolen holdt da til i Solveien 113, på hjørnet av Nordstrandveien, hvor nå Steinerskolen på Nordstrand holder til. Dagens bygning, som ligger noe høyere opp i Nordstrandveien, er fra 1926, tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide og bygget på tomt skilt ut fra Vestre Sæter gård. Påbygget og utvidet i 1936 og 1958.
Munkerud skole.
Munkerud skole i Oberst Rodes vei 92 ble bygget i 1959.
Idrett.
Nordstrand-navnet er også knyttet til Nordstrand Idrettsforening. Klubben feiret 100-års jubileum i 1991, basert på forløperen Skiklubben Freidig som ble stiftet i 1891. Omkring 1900 ble den slått sammen med Grane-Nordstrand, og nåværende navn ble tatt i bruk i 1919. Grane-Nordstrand ble norgesmestre i fotball i 1902, men Nordstrand har siden aldri vært i noen fotballfinale. Klubben hadde også utøvere i fri-idrett og svømming, og det var NIF som i årene 1930 – 1952 arrangerte «Ulvøya rundt», en distansesvømming på 2250 m. Klubben markerte seg også i orientering, særlig i etterkrigsårene fram til 1952 med Gunnar Lien, og i 60/70-årene med Peer H. Staff og Tine Fjogstad.
En annen stor gren har vært håndball. NIF tok sitt første håndball-NM for kvinner i 1938, og spilte europacup-finale i 2000/2001, samt gruppespill i Champions League 2002/2003 og 2004/2005. Æresmedlem Heidi Sundal har OL-sølv og VM-bronse, og vært kåret til verdens beste strekspiller.
Klubbens idrettsanlegg består av Nordstrandshallen og to kunstgressbaner ved Oberst Rodes vei mellom Munkelia og Freidigveien. Klubben ble slått sammen med Ljan IF i 2009, og bruker nå også Hallagerbanen og Sloreåsen alpinanlegg. Klubben har over 2000 medlemmer.


Sagene.
Kart over Sagene, ca. 1900
Hovedbygningen på Nedre Vøyen gård, Maridalsveien 87
Det Rivertzke kvartal - «River'n»
Sagene er et strøk langs Akerselva i bydel Sagene, i indre by 2-3 kilometer nord for Oslo sentrum. Fra sagbruksdriften kom på 1500-tallet har Sagene vært knyttet til industri og elva. På 2000-tallet regnes Sagene som et stadig mer attraktivt område å bo i.
Geografi og befolkning.
Det meste av Sagene ligger nord for ring 2 og vest for elva avgrenset av Uelands gate i vest (med Geitmyra og Nordre gravlund på andre siden) og Bjølsenparken og strøket Bjølsen i nord. Her ligger Sagene kirke ved Arendalsgata og parken Gråbeinsletta, Vøienvolden gård (aktivitetshus, drives av Fortidsminneforeningen), Det Rivertzke kvartal, og Myraløkka parkområde ned mot elva. Handel og service er konsentrert rundt Arendalsgata. Denne delen av Sagene hadde ca. 5200 innbyggere i 2006.
Sør for ring 2 og vest for elva fortsetter Sagene langs Sagveien og Maridalsveien ned til Waldemar Thranes gate ved Alexander Kiellands plass. Her er godt bevarte gate- og bygningsmiljøer fra industrien på 1800-tallet. Her grenser Sagene til Ila. Det bor noen hundre mennesker i denne delen av Sagene.
Områdene øst for elva er området der Myrens Verksted ligger nord for ring 2 opp til Bentsebrua og lenger sør Sagene skole og Sagene bad ved Beyerbrua. Mange vil regne dette til Sagene, mens andre vil mene at området hører til Torshov.
Et 70 mål stort område langs Sagveien og Maridalsveien fra Waldemar Thranes gate i sør til Arendalsgata i nord er fredet fra 1980.
Sagene ble brukt om et større område enn i dag frem til naboområdene ble bymessig bebygget og fikk egne strøksnavn (blant andre Ila og Grünerløkka).
Sagene er skildret i romaner av Oskar Braaten.
Historie.
Gården Vøyen er fra førkristen tid. Nonneseter kloster eide Vøyen og dermed det meste av Sagene, med kvern, fiskerettigheter i Myradammen m.m., fra slutten av 1300-tallet inntil kong Christian IV la området ut som bymark i 1629. Hovedbygningen på Nedre Vøyen eksisterer fortsatt på Maridalsveien 87. Løkken Vøyenvollen ble utskilt fra bymarken i 1684 og bebygget med det nåværende våningshuset på 1700-tallet. Anlegget med mange uthus er fredet og er en av de best bevarte løkkene i Oslo.
Fra 1500-tallet hadde Sagene en befolkning knyttet til sagbruk. I 1624 bestemte kongen at det bare skulle bygges hus av mur eller bindingsverk i Christiania (innenfor byvollene), mens de som ikke hadde råd til dette skulle flytte ut til Sagene. I 1683 bodde 89 mennesker på Sagene, og halvparten av husstandene disponerte jord i bymarka. Skole på Sagene kom i 1741. I 1830- og 1840-årene ble området helt ned til dagens Kuba fortsatt kalt for Sagene.
I 1875 sysselsatte industrien på Sagene 2000 arbeidere.
På 1850- til 70-tallet ble Moløkka, området mellom Gråbeinsletta og Bjølsenparken, bebygget med trehus. Området lå utenfor bygrensen og dermed murtvangen. I diskusjonen før byutvidelsen i 1859 ville Aker herred beholde «Nordre og Østre Sagene», som lå utenfor bygrensen. Christiania ville gjerne innlemme området, med sine vannfall, industri og arbeidsfolk som hadde bedre kår enn i andre forsteder.
Hestesporvogn åpnet frem til Ringnes bryggeri ca. 1880. Sagene fikk trikk i 1899. Linjen gikk fra kirken over St. Hanshaugen til sentrum. I 1914 ble det åpnet linje over Torshov og ruten ble til Sagene ring (opphørte fra 1957). Linjen over St. Hanshaugen ble nedlagt 1966. Det var drift fra Sagene kirke over Bentsebrua fra 1988 til 1998. «Bussringen» (del av dagens linje 20) kom i 1931.
Sagene skole i Biermannsgate 2 åpnet i 1861. Fra 1945 til 1994 holdt Sagene lærerskole til på samme område. Sagene kirke ved Gråbeinsletta ble innviet i 1891.
Det Rivertzke kvartal ble bygget 1911-12 med 16 frittliggende boligblokker i nordisk nybarokk. Gårdene er et tidlig eksempel på lamellbebyggelse, ut fra ønske om at flest mulig skal få mest mulig av lys og luft. I 1914 sto de vertikaltdelte Myrens arbeiderboliger ferdig, i en rekke langs Arendalsgata øverst på Myraløkka.
Kommunen bygget i 1920-årene leiegårdene i Gustav Jensens gate ved Vøyenvolden. På 1930-tallet ble deler av Moløkka revet og bebygget med leiegårder.
Sagene samfunnshus ble åpnet i 1980, og har siden 2001 vært drevet av Bydel Sagene. Huset er en arena for ulike sosiale og kulturelle aktiviteter, som Barnas kulturhelg, Oslo yoga og Latinamerikagruppene i Oslo. Nazar café-bar har vært drevet siden 2005. I 2007 var det om lag 160 000 besøk på samfunnshuset.
I Maridalsveien (63, 71, 72, 74) og Våghalsen og lenger oppe ved Myraløkka (Maridalsveien 113-25) ble det fra 1983 til 1989 bygget småhus i tre som fortetting av det gamle trehusmiljøet.
Rundt trikkestallen ved Thurmanns gate og Stockfleths gate ble borettslaget Sagene ring (256 leiligheter) ferdig 1998-1999. På 2000-tallet er det bygget 118 ny leiligheter på området til Myrens Verksted. Langs Sagveien mot elven vil Mølletoppen få ca. 100 leiligheter (innflytting fra 2007).
Akerselva.
Opprydding langs Akerselva for å øke verdien som grøntområde startet ved en plan omparkbelte i 1915. Området mellom Beyerbrua og Marcus Thranes gate ble opparbeidet fra 1941 til 1943. Prosjektet Akerselva miljøpark (1986–1990) ga et nytt støt. Det er nå tursti på østsiden av elva syd for ring 2 og på vestsiden derfra til Bentsebrua og videre.


St. Hanshaugen.
Kart over St. Hanshaugen, ca. 1900
St. Hanshaugen er et strøk i indre by i Oslo. St. Hanshaugen brukes også om Bydel St. Hanshaugen og om parken St. Hanshaugen.
Strøket ligger øst, syd og sydvest for parken. Det er vanlig å regne at det omfatter bebyggelsen i Geitmyrsveien langs parken (mellom Knud Knudsens plass i sør og Colletts gate i nord), og området syd og sydvest avgrenset av gatene Bergstien, Bjerregaards gate, Ullevålsveien, Stensberggata, Sofies gate, Colletts gate til Ullevålsveien foruten Doblougløkka (Mikkel Doblougs gate) og parken. I boligannonser sies det ofte at boliger i nabostrøkene ligger på St. Hanshaugen, antakelig fordi navnet er kjent og området regnet som attraktivt å bo i.
I vest grenser parken til Valleløkken mellom Geitmyrsveien og Ullevålsveien, og ved Doublougløkka grenser strøket til Bolteløkka. Det er ikke helt klare grenser mot strøkene Ila i øst, Gamle Aker og Pilestredet park i syd og Bislett i vest.
Løkken Frydenlund lå på bymarken omtrent der Ullevålsveien 49 ligger i dag, ved nordenden av Frydenlundgata. Tidlig på 1700-tallet ble flere mindre løkker samlet under Frydenlund. Løkkens område strakk seg til området ved Pilestredet der Frydenlunds Bryggeri senere ble lagt (nå Høgskolen i Oslo).
Ved Geitmyrsveiens høyeste punkt langs parken (nr. 33) ligger Nicolailøkken, med våningshus fra 1836, tun og driftsbygninger intakt.
Strøket ble bygget ut med bygårder fra 1880-tallet, med hovedtyngden på 1890-tallet. Doublougløkka ble bygget i 1930-årene.
Der Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate møtes, ligger et handlestrøk med eksklusive butikker, postkontor og gode spisesteder, blant andre restaurant Schrøder.
St. Hanshaugen slik det her er avgrenset har mellom 3500 og 4000 beboere i 2006.
St. Hanshaugen Fotball spiller i 3.divisjon i 2007 og har i år ambisjoner og mål om avdelingsseier og opprykk.
Se også.
*


Stovner.
Stovner er et strøk i Bydel Stovner nordøst i Oslo.
Stovnerområdet har en historie som jordbruksbygd. Tidlig på 1900-tallet begynte det en viss utbygging av Stovner og nabostrøket Høybråten. Villastrøket fra denne tiden kalles nå Gamle Stovner, eller Nedre Stovner, da det ligger mot mot dalbunnen i sør på Stovner. Området grenser her til Høybråten og Haugenstua, delt av Østre Akers vei. I sørvest ligger Smedstua, og i vest er nedre Rommen med en rekke anlegg for idrett og aktivitet samt flere næringsbygg. I nord ligger Rommen, med Tokerud og Vestli i nordøst. I øst grenser Stovner til Gjelleråsmarka som inneholder grensen til Akershus.
Fra 1965 vedtok kommunen en ytterlige utbygging av området. I 1974 kom Stovner T-banestasjon, og i 1979 kom Stovner videregående skole og Stovner kirke. Stovner politistasjon og Stovner senter på hver sin side av Fossumveien.


Ullern.
Ullern er et strøk i Oslo. Det ligger i ytre vest, og har gitt navn til Bydel Ullern.
Strøket ligger vest for Hoff og Skøyen, øst for Bestum og syd for Ullernåsen og Montebello. Navnet kommer fra Ullern gård, guden "Ull" + "vin" (eng).
Ullern ble utparsellert og utbygget på første halvdel av 1900-tallet. Ullern kirke kom i 1903, Ullern Idrettsforening i 1909, og Ullern videregående skole i 1931.


Børtveit kraftverk.
Børtveit kraftverk er et vannkraftverk i Stord kommune i Hordaland. Kraftverket ble åpnet i 1920 og utnytter fallet fra Svartavatnet i Børtveitelva til sjøen.
Installert effekt er 2,4 MW. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 9,7 GWh og regnes som et småkraftverk.
Opprinnelig forsynte kraftverket gruvedriften i Litlabø med kraft. Eier er Sunnhordland kraftlag


Rhythm Is It!
"Rhythm Is It!" er en prisbelønnet tysk dokumentarfilm fra 2004 av Thomas Grube og Enrique Sánchez Lansch.
Handling.
I februar 2003 begynner Berliner Philharmoniker og sjefdirigent Sir Simon Rattle med et prosjekt med 250 barn og ungdommer. Ledet av koreografen og dansepedagogen Royston Maldoom skal de oppføre Igor Stravinskijs ballett "Le sacre du printemps" ("Vårofferet"). De fleste av danserne har ingen erfaring med dans og klassisk musikk, og må lære å danse til musikkverket på bare seks uker.
Under dokumentaren møter man nærmere tre av ungdommene: Martin, som har vanskeligheter med å slippe andre mennesker inn på seg, den foreldreløse flyktningen Olayinka fra Nigeria, og Maria, som anser seg som lat, men likevel beslutter å fullføre skolen og delta i prosjektet, mens venninnen kort etter dropper ut.
Filmen viser dermed unge menneskers utvikling, som gjennom å lykkes utvikler sin selvbevissthet og personlighet. Den viser kaoset under prøvene, de umotiverte ungdommene i begynnelsen, og deres læreres kritikk mot Maldoom, som de mener stiller for strenge krav.
Gjennom felles anstrengelse klarer likevel ungdommene å gjennomføre en imponerende forestilling sammen med Berliner Philharmoniker i Arena Treptow ved Treptower Park.
Kritikeren Axel Brüggemann beskrev filmen som en av de beste filmer som er laget om oppdragelse.


Von Willebrands sykdom.
Von Willebrands sykdom er den mest vanlige arvelige koaguleringssykdommen som er beskrevet for mennesker. Den ble beskrevet første gang av Erik Adolf von Willebrand i 1926. Den kan også forekomme hos hunder.


Daniele Barbaro.
Daniele Matteo Alvise Barbaro (født 1513 i Venezia, død 1570) var en italiensk humanist som studerte filosofi, matematikk og optikk ved universitetet i Padova. Han oversatte og kommenterte Vitruvius. Han er også kjent under navnene Barbarigo og Barberigo. Suffikset "igo" er typisk for språket i Venezia.
Sammen med sin bror Marcantonio Barbaro fikk han bygget Villa Barbaro som står på UNESCOs verdensarvliste.
Barbaro hadde en betydelig politisk karriere og var Venezias ambassadør i London, patriark av Aquileia og representerte Venezia representant ved konsilet i Trent i 1561.
Han ble i 1557 valgt til å hjelpe patriarken av Aquileia "Giovanni Grimani" til å oversette Vitruvius.
Barbaros var venn og beundrer av personligheter som Andrea Palladio, Pietro Bembo og Torquato Tasso.
Han beskriver i sin "La pratica della perspettiva" bruken av slipte linser i en "camera obscura". Riktignok hadde Leonardo da Vinci allerede beskrevet dette i sine skissebøker, men dette ble ikke publisert før etter Leonardos død.


Bjølvo kraftverk.
Bjølvo kraftverk ligger ved Ålvik i Kvam kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter fallet mellom Bjølsegrøvvatnet og Hardangerfjorden. Bjølsegrøvvatnet reguleres mellom 880 og 862 moh. Det overføres også vann fra flere bekkeinntak og fra Kastdalen pumpestasjon.
Gamle Bjølve Kraftverk.
Bjølvo kraftanlegg med dam, rørgate og turbinhall ble bygget årene 1915-1918. Kraftstasjonen ble tegnet av landets ledende industriarkitekt, Thorvald Astrup (1876–1940). Det opprinnelige kraftverket startet produksjonen med tre peltonturbiner, hver på 9 MW. Transformatorstasjonen ved Bjølve Kraftverk var landets første utendørs koblingsanlegg. Kraftverket ble utvidet med en ny tvillingpeltonturbin i 1938 på 18,4 MW. I 1972 ble et nytt aggregat på 36 MW montert, samtidig som de tre første aggregatene gikk ut av daglig drift. Turbinen er av typen horisontalakslet 2-strålet pelton.
Trallebanen.
Trallebanen langs rørgaten går fra dammen ved Bjølsegrøvvatnet og ned til havnivå i Ålvik. Trallebanen løfter fra 0 – 900 moh over et strekk på 1400 m. og den skal med sine 62,5 grader være den bratteste trallebanen i Europa.
Bjølvefossen.
Kraftverket ble etablert for å gi energi til A/S Bjølvefossen som årene 1918-1919 produserte kalsiumkarbid. Fra 1925 ble det anlagt et elektro-metallurgisk smelteverk som produserte ferrosilisium.
Nye Bjølvo kraftverk.
Staten overtok kraftverket i 1964 som følge av hjemfallsrett og Bjølvefossen AS leide så verket frem til 1997 da Statkraft overtok driften.
Den nye kraftstasjonen startet produksjonen i 2004 og eies og drives av Statkraft. Det nye kraftverket ligger innsprengt 1200 meter inne i fjellet, mens den gamle stasjonsbygningen ligger i dagen ved Hardangerfjorden.
Årlig produksjon er på ca 387 GWh. Installert effekt er 95 MW.


Liste over fylker i Wyoming.
Liste over fylker i Wyoming. Det er 23 fylker i den amerikanske delstaten Wyoming.
Wyoming


QinetiQ.
QinetiQ er et delvis statseiet britisk forsvarsindustriselskap, grunnlagt i juli 2002 da forsvarets forskningsetat, Defence Evaluation and Research Agency (DERA), ble delt i et kommersielt selskap, QinetiQ, og et militært forskningslaboratorium, Defence Science and Technology Laboratory. Selskapet har omkring 10 000 ansatte (2005) og årlige inntekter på cirka 1,45 milliarder dollar (2004). Da selskapet ble opprettet la regjeringen til grunn at QinetiQ skulle fortsette å være et britisk konsern, med hovedkontor i Storbritannia, og at Forsvarsministeriet skulle beholde en «spesiell andel» i selskapet. I februar 2003 ervervet det amerikanske "private equity"-firmaet Carlyle Group en 33,8% andel i selskapet for 42 millioner pund. Eierskapet er idag delt mellom Forsvarsministeriet (56%), Carlyle Group (31%) og ansatte (13%).


Ågotnes.
Ågotnes er et tettsted i Fjell kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nord på øya Sotra.
Ågotnes fungerer som lokalsenter for nordre del av Sotra, og her finnes blant annet barne- og ungdomsskole, idrettsanlegg, brannstasjon, legesenter og helsestasjon. Forsyningsbasen CCB (Coast Center Base) ligger her, og mange industribedrifter har etablert seg i tilknytning til denne basen.


Litlesotra.
Litlesotra (også brukt: Lillesotra) er en øy i Fjell kommune, vest for Bergen. Øyen ligger mellom fastlandet (Bergenshalvøya) i øst og Bildøy og Sotra i vest. Arealet er 16,7 km². Største tettsted er kommunesenteret Straume.
Etter at Sotrabrua åpnet i 1971, har innbyggertallet økt raskt, og det bor nå ca. 10 000 mennesker på Litlesotra.


Straume.
Straume er kommunesenteret i Fjell kommune i Hordaland. Stedet ligger på øya Litlesotra, og er en del av tettstedet Straume. Et av Vestlandets største handlesentere, Sartor Storsenter, ligger midt i sentrum av Straume.


Florence av Worcester.
Florence av Worcester (død 7. juli 1118) var en engelsk krønikeskriver på 1100-tallet som var en munk i Worchester i England.
Utover hans dødsdato som ble nedtegnet av den mannen som fortsatte hans arbeid er det ingenting som vi kjenner om Florences liv. Hans krønike "Chronicon ex chronicis" begynner med skapelsen og slutter med året 1117. Grunnlaget for hans arbeid var krønike som ble satt sammen av Marianus Scotus, en irsk eremitt som først levde i Fulda og senere i Mainz. Marianus, som begynte sitt arbeid etter 1069, skrev opp til året 1082. Florence kompletterte Marianus fra en tapt versjon av "Den engelske krønike", og fram verkene til Asser, biskop av Sherborne. Han er alltid verd å sammenligne med bevarte utgaven av "Den engelske krønike", og fra opptegnelsesåret 1106 er han en selvstendig annalist, tørr i stilen, men svært nøyaktig.
Enten Florence eller en senere redaktør av hans arbeid lånte betydelig fra de første fire bøkene til historikeren Eadmers "Historia novorum". Florences arbeid er videreført fram til 1141 av en John av Worcester som skrev inn opptegensler til omtrent året 1150. John er en verdifull kilde for de senere år av kong Henrik I av England og de tidlige årene til kong Stefan av England. Han skrev foredelaktig, men ikke kritikkløst om Stefan.


Adams County (Ohio).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sør i staten og det grenser mot Highland County i nord, Pike County i nordøst, Scioto County i øst og mot Brown County i vest. Det har også grense mot delstaten Kentucky i sør.
Adams Countys totale areal er 1 517 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 330 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen West Union.
Fylket ble grunnlagt i 1797 og er oppkalt etter USAs 2. president, John Adams.


Weißwasser (Oberlausitz).
Weißwasser (sorbisk: "Běła Woda") er en tysk by og kommune i Oberlausitz i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Byen har 19 615 innbyggere (31. desember 2009), og er en del av forvaltningsfellesskapet Weißwasser.


Tysklands førstedamer.
Tysklands førstedame viser strengt tatt til statsoverhodets hustru, dvs. fra 1919 presidentens hustru. Før 1918 er «førstedamen» keiserinnen.
Begrepet har, spesielt i nyere tid, også vært brukt om kanslerens hustru, spesielt tatt i betraktning av at det er kansleren og ikke presidenten som nå har har den faktiske makten.
Denne siden inneholder en oversikt over hustruene til innehaverne av de høyeste posisjonene i den tyske staten.
Kanslerfruer.
Prinsesse Maria di Camporeale, fyrstinne Bülow, kanslerfrue fra 1900 til 1909
a>, kanslerfrue fra 1982 til 1998


Trefningen ved Styrsö.
Trefningen ved Styrsö er det glemte sjøslaget under det første Norgesfelttoget i 1716 mellom den svenske innenskjærs eskadren under Strömstierna som eskortere en transportflåte langs Båhuslenkysten mot Oslofjorden etter konge Karl XIIs ordre og viseadmiral Gabels Nordsjøeskadren.
Bakgrunnen.
I Hølen kort etter felttoget mot Christiania var startet fikk Karl XII et brev lagt med ordre til Göteborg der man skulle rustet ut en eskadre på grunngående krigsskip for å føre en transportsflåte til Strömstad så snart isforholdene tillatt det. Der skulle Strömstierna utvalgt for oppdraget avvente ordre om det endelige bestemmelsesstedet som var tenkt å være Moss eller Christiania. Brevet stemplet den 19. mars 1716 kom snarest mulig til Göteborg der arbeidet blir umiddelbart satt i gang.
Ved den 15. april 1716 kunne transportflåten med frakteskuter og småfartøyer slå ut fra Göteborg og vendt så nordover gjennom den båhuslenske skjærgården under eskorte av en grunngående eskadre på 12 store og mindre krigsskip blant dem stykkprammen «Stenbocken», flaggskipet «Wreden» og galeien «Ulysses (galei)». Flere dager senere beskyttet av øyene og holmer langs kysten man seilt så tett som mulig på, nådde transportflåten og eskadren Strömstad. Der blir Strömstierna underrettet om situasjonen i Norge og den var kritisk fordi Karl XII sitter i Christiania uten beleiringstren mot Akershus festning. Dessuten hadde den dansk-norske orlogsflåten sendt ut Nordsjøeskadren som nå patruljere i hele Oslofjorden og Moss var under stor fare for angrep.
Likevel ved slutten av april valgt Strömstierna å ankret ved øya Styrsö bak Kosterøyene utenfor Strömstad muligens i håp om å kunne kom seg videre inn i Oslofjorden. Samtidig rekognoserer Strömstierna nordre Båhuslen og kom til Dynekilen som vist seg å være en passende endestasjon tett ved landeveien mellom Svinesund og Strömstad. Men lik før han hadde dratt fra Göteborg hadde svenskene i Strömstad oppdaget at norske styrker på streiftog fra Fredrikstad og Fredriksten fant og ødelagt tømmermaterialet som var ment for broslagning på begge sider av Svinesund. Nytt tømmer måtte til og vårløsningen kom samtidig som Karl XII hadde sendt nye ordrer omkring troppebevegelser.
Gabel ved Larkollen hadde ved den 29. april fått rapporter om den svenske transportflåten i deres ankerplassen ved Styrsö eller på Styrsund bak Kosterøyene og forbereder en mindre eskadre med seks orlogsskip for å angripe og ødelegge den eller driver den vekk. Samtidig kom Tordenskjold på fregatten «Hvide Ørn» til Larkollen og kunne blir med på angrepet utenfor Strömstad. Eskadren som består av linjeskipene «Fyen» og «Prins Wilhelm» samt fregattene «Hvite Ørn», «Raa», «Svenske Sophie» og «Høyenhald» under kommandør Johan Vibe for sørover fra Larkollen mot skjærgården i nordre Båhuslen sør for Svinesund.
Sjøtrefningen.
Tordenskjold fant ankerplassen ved øya Styrsö som var en mindre øy ved Kosterøyene som etter svenske kilder lå ved "Styrsund". Vibe gikk til angrep, men det var raskt oppdaget at det var vanskelige å manøvrere seg gjennom den båhuslenske skjærgården og det var ikke mulig å kom tett på svenskene som kjente farvannet og kunne går inn på grunnere farvann. I tre dager framover var det gjort angrep med beskytning på lang avstand, skuddvekslinger og manøvreringer der begge parter gjorde bruk av strøm og vind.
Tordenskjold i de første to dager med sin mer manøvreringsdyktige fregatt lykkes å kom nærmere og kunne når de svenske skipene med egne 12-punds kanoner, men kom under skarp beskytning av galeier med 24-punds og 36-punds kanoner. Etter fire treff hvorav to grunnskudd som ment treff under vannlinjen mot skroget måtte kapteinen trakk seg fra striden.
Gabel bemerket Tordenskjold i sin rapport, kom med ordene «efter …sædvanlige Bravour holdt en god Konduite.»
Ved 3. mai var stridighetene over da svenskene oppgav deres ankerplassen som kunne ha tillatt en rask ferd videre nordover og søkt seg tettere på den båhuslenske kysten. Gabel kom til den konklusjonen om at hans skip som stakk for dypt, kunne ikke nå de svenske skipene som artillerimessige sett var altfor sterk for mindre båter og sjalupper som orlogsskipene hadde tatt med seg. Et behov for grunngående krigsskip som stykkprammer og galeier var nå synlig om man vil håpet å kunne angripe svenskene.
Etterspillet.
En generell misforståelse var at den svenske transportflåten med eskorten hadde søkt tilflukt i Dynekilen, men det var ikke riktig. Strömstierna satte kursen hjemover til Göteborg fra Strömstad overbevist om at veien nordover inn i Oslofjorden var sperret og dessuten hadde nyheter fra Norge kommet i mellomtiden. Under det andre slaget om Moss den 25. april 1716 hadde nordmennene tatt svenskenes utpost og havn mot Oslofjorden og ved den 30. april brøt Karl XII beleiringen av Akershus festning for å trakk seg sørøstover. Strömstierna kunne ikke se noe mulighet for å fortsetter nordover og veien mot Svinesund var sperret av Gabel og Sponviken fort på den nordre siden av innløpet til Iddefjorden.
Arbeidet med flytebroen over Svinesund og de omfattende troppeforflytninger i vårløsningen ment at det var verken tid eller plass for det krigsmaterialet man vil losse av transportskipene så en retur til Göteborg var ansett å være det riktige. Først måtte flytebroen blir ferdig, deretter skulle nye ordrer fra Karl XII om hva å gjør med det kostbare beleiringsskytset kom så snart svenskene hadde omgruppert seg etter retretten fra Christiania.
Sponviken fort står som et sterkt hinder så selv om svenskene behersker begge sider av Svinesund siden midten av mai måtte kystfortet i innløpet til Iddefjorden ved tettstedet Sponvika nøytraliseres og det hendt ikke før den 6. juni 1716. Med erobringen var veien gjennom Svinesund sikret, men flytebroen gjør en overførsel på sjøveien unødvendig så ved returen vil Strömstierna losset lasten i Strömstad eller Dynekilen.
I mellomtiden dro Tordenskjold til København og anmodet ovenfor admiralitetet sitt forslag om å dirigere en eskadre av grunngående krigsskip innover Svinesund for å unnsette den innesluttede Fredriksten festning, i samme prosess brøt flytebroen og med denne eskadren kunne de engasjerer de svenske galeier på den svenske vestkysten. Den 13. juni kom meldningen til kapteinen om å ruste ut en ekspedisjonsstyrke av to stykkpram, to fregatt og tre galeier for snarest mulig utferd til Gabels Nordsjøeskadren.
Et brev fra Gabel den 13. juni skulle ledet til forspillet mot Slaget i Dynekilen hvor viseadmiralen anmoder om forholdsordre om man skulle kom over engelske og nederlandsk skip i ankerplasser som Dynekilen i nordre Båhuslen. Tordenskjold var klar over galeier med utgangspunkt i Strömstad og påpekt dette i sitt forslaget som var inspirert av læredommen fra Trefningen ved Styrsö utenfor Strömstad bak Kosterøyene.
Så da Strömstierna nådde Dynekilen den 5. juli 1716 hadde Tordenskjold vært underveis fra København siden den 2. juli 1716. Ironisk nok hadde Gabels brev fått Tordenskjold til å tro at svenskene var kommet dit i forveien og dermed kom til Kosterøyene den 7. juli der man tok en grundig angrepsposisjon mot ankerplassen i Dynekilen. Og Strömstierna hadde latt være å sette ut sperrebommer og artilleri på begge sider av sundet til bassenget av Dynekilen overbevist om at nordmennene ikke hadde grunngående krigsskip som sett under Trefningen ved Styrsö.
Trefningen ved Styrsö altså var en viktig begivenhet i Norgeshistorien og var en vital del av historien bak Karl XIIs første Norgesfelttoget i 1716. Der var forspillet mot Slaget i Dynekilen startet.
Kilder.
Styrsö


Liste over fylker i Arkansas.
Liste over fylker i Arkansas. Det er 75 fylker i den amerikanske delstaten Arkansas.
Arkansas


Vingulmark.
Kart over Oslofjorden og Vingulmark slik navn og grenser var under middelalderen.
Vingulmark (norrønt "Vingulmǫrk") var det gamle navnet på et småkongedømme og senere jarledømme i norrøn tid og i middelalderen i området rundt Oslofjorden. Vingulmark var et av de tre (fire) fylkene under Borgartingsloven som til sammen utgjorde det gamle landskapet Viken. I dag er navnet Vingulmark ikke i bruk. Det gamle Vingulmark omfattet dagens Østfold, Follo, Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Hurum, og en periode også Eiker og Lier, som ellers hørte til Vestfold. Ved inndelingen av landet i sysler ble Vingulmark delt i Oslosyssel og Borgarsyssel.
Første ledd i navnet, "Vingul", er noe usikkert. Det kan være et eldre navn for den innerste delen av Oslofjorden fra før vikingtid av ukjent innhold, eller det kan ha sammenheng med «vingle» i betydningen «svinge», «bøye ustøtt». Navnets opprinnelige mening kan ha vært ment i overført betydning, på norrønt har vingul betydningen en hests fallos. Stedsnavnet kan da peke tilbake på hva landskapet lignet på, eksempelvis den delen av Oslofjorden.
Siste ledd i navnet, "mark" eller "mork", hadde også fra gammel norrøn tid (tidlig jernalder) betydning "grense", "merke" som grenseområde mellom bygder. Antagelig var en slik mark som skilte de to delene av det landskapet som i dag kalles Østfold.
Snorre Sturlasson skriver i "Heimskringla" at Harald Hårfagre arvet blant annet Vingulmark etter sin far Halvdan Svarte, som han forsvarte ved å bekjempe kong Gandalv, som tidligere hadde hatt halve Vingulmark, og hans sønn Hake.
Etter Harald Grenske er det neppe rimelig å snakke om Vingulmark som et småkongedømme. Snorre nevner at Håkon jarls sønn Eirik Håkonsson fikk Vingulmark som jarldømme.


Marianne von Weizsäcker.
Baronesse Marianne von Weizsäcker (født 17. mai 1932 i Essen) er gift med Tysklands tidligere president Richard von Weizsäcker, og var Tysklands førstedame fra 1984 til 1994.
Hun ble i 1986 tildelt storkors av St. Olavs orden.


Ulster Volunteer Force.
Ulster Volunteer Force (UVF) er en nordirsk lojalistisk paramilitær organisasjon. Den er regnet som en illegal terrororganisasjon i Storbritannia og USA.
Den har samme navn som Ulster Volunteer Force som ble opprettet i 1912 for å kjempe mot "home rule", men det er ingen direkte tilknytning mellom de to organisasjonene. Det nåværende UVF ble opprettet i mai 1966.
Opphav.
UVF ble dannet først og fremst for å kjempe mot IRA. Den fikk sterkest tilslutning i det østlige Antrim, Armagh og i Shankillområdet i Belfast. Den 21. mai 1966 kom UVF med sin første offentlige uttalelse, hvor de erklærte krig mot IRA og omtalte seg selv om «tungt bevæpnede protestanter viet til denne saken».
De fulgte opp sin uttalelse med mordet på en katolsk barkeeper i juni samme år. Dette mordet førte til at UVFs første leder, Gusty Spence, ble arrestert og dømt til tyve års fengsel. Krigserklæringen mot IRA kom på et uventet tidspunkt, ettersom republikanerne hadde slitt seg helt ned under den mislykkede Border Campaign som ble avsluttet i 1962, og hadde svært liten aktivitet i årene etter.
UVF utførte også en rekke angrep mot infrastruktur i Nord-Irland i 1969. Det var meningen at skylden for dette skulle legges på IRA, noe som kunne få moderate unionister til å komme mer i opposisjon mot de reformene Terence O'Neills regjering hadde foreslått.
Etterhvert som konflikten i Nord-Irland ble intensivert gjennom opptøyer og voldsbruk begynte UVF å utføre sekteriske mord på tilfeldige sivile katolikker. I sine pressemeldinger sa UVF at mordene var et svar på vold fra den nylig opprettede Den provisoriske IRA (PIRA), resultatet av en splittelse i IRA. Dermed oppstod en ond sirkel av angrep fra PIRA mot nordirske institusjoner, Royal Ulster Constabulary (RUC) og British Army som ble fulgt opp av angrep fra UVF. Begrunnelsen for å drepe tilfeldige katolikker var at det ifølge UVF var disse som var «vertskap» for PIRA.
Enkelte av UVFs angrep ble utført i samarbeid med Ulster Protestant Volunteers, og det var en viss overlapping i medlemsmassene.
1970-årene.
I begynnelsen av 1970-årene økte volden i Nord-Irland, og UVFs angrep krevde stadig flere liv. Et av de verste eksemplene er McGurk's Bar-bomben i New Lodge i Belfast den 4. desember 1971, som krevde femten sivile katolikkers liv. UVF la først skylden for denne bomben på republikanske paramilitære, men tok senere på seg ansvaret En gruppe UVF-medlemmer kjent som Shankillslakterne utførte en serie brutale mord på sivile katolikker, der ofrene ble slått og torturert før de ble drept. En annen undergruppe var ansvarlig for Dublin og Monaghan-bombene den 17. mai 1974, som drepte 33 mennesker.
Mordene fortsatte utover i 1970-årene, blant annet med mordene på tre medlemmer av musikkgruppen Miami Showband den 31. juli 1975, som ble utført ved at falske politimenn stoppet bandets bil på veien. To medlemmer av gruppen overlevde og kunne senere vitne mot gjerningsmennene. Under dette angrepet ble to medlemmer av UVF drept av sin egen bombe da den gikk av for tidlig. Det kom også anklager, som aldri ble bevist, om at MI6-agenten kaptein Fred Holroyd og offiseren Robert Nairac fra 14 Intelligence Company hadde deltatt i organisering av angrepet. To av de som ble dømt for mordene var også medlemmer av Ulster Defence Regiment (UDR), og det er omfattende mistanker om at UDR-personell var innblandet i en rekke av UVFs aksjoner. UDR var en reservestyrke for British Army, og disse mistankene gjorde styrken enda mer upopulær blant nasjonalister.
Gruppen ble forbudt allerede i juli 1966, men dette forbudet ble hevet i april 1974 i et forsøk på å få UVF med på en demokratisk prosess. I juni samme år ble det opprettet en politisk gren, Volunteer Political Party, som i valget i oktober 1974 fikk 2690 stemmer i det vestlige Belfast, hvilket utgjorde 6%. Men UVF valgte å fortsette med drapene, og ble derfor forbudt igjen den 3. oktober 1975. To dager senere ble 26 antatte medlemmer arrestert. De ble stilt for retten, og ble i mars 1977 dømt til gjennomsnittlig 25 år hver.
1980- og 1990-årene.
I 1980-årene ble UVFs kapasitet redusert av en rekke informanter. Den første var Joseph Bennett, en "supergrass" som i 1983 gav opplysninger som førte til at fjorten ledende medlemmer ble arrestert.
I 1984 forsøkte UVF å drepe den nordirske redaktøren for "Sunday World", Jim Campbell.
UVf brukte disse våpnene til å utføre nye sekteriske angrep. Et av de mest kjente er Michael Stones angrep på begravelsen til tre PIRA-medlemmer som hadde blitt drept på Gibraltar; han brukte en Browning-pistol og RGD-5-håndgranater samt en pistol tatt fra RUC. UVF begynte i denne perioden å rette mer av sin voldsbruk mot medlemmer av PIRA og Sinn Féin, men fortsatt var de fleste av ofrene tilfeldige sivile.
Våpenhvile.
I 1990 gikk UVF inn i Combined Loyalist Military Command (CLMC), og indikerte at organisasjonen aksepterte å gå inn i en fredsprosess. Dette året ble allikevel svært blodig. Et angrep som spesielt vakte avsky var Loughlinisislandmassakren, der UVF-medlemmer skjøt inn i en pub i Loughinislaind i Down fordi pubgjestene så på en landskamp i fotball der Republikken Irland spilte, og derfor kunne antas å være katolikker. Seks ble drept og fem såret.
I oktober 1994 annonserte UVF en våpenhvile.
Utvikling etter 1994.
Flere av de mer militante medlemmene av UVF, ledet av Billy Wright (1960), var uenige i våpenhvilen, og brøt i 1996 ut og dannet Loyalist Volunteer Force (LVF). Det oppstod straks en feide mellom UVF og LVF, som førte til flere mord. Sommeren 2000 brøt det også ut en feide mellom UVF og UDA, som resulterte i syv dødsfall.
Raymond McCord, en protestant som opplevde at hans sønn ble slått i hjel av UVF i 1997, anslår at organisasjonen har drept omkring tretti mennesker etter at våpenhvilen ble annonsert. Dette inkluderer mordene under en ny feide med LVF sommeren 2005, hvor UVF drepte fire menn i Belfast. Feiden ble avsluttet i oktober samme år, ettersom LVF da annonserte at organisasjon ble oppløst.
14. september 2005 annonserte Peter Hain, minister for Nord-Irland, at den britiske regjeringen ikke lenger anser UVF for å overholde våpenhvilen. Dette skjedde etter at flere titalls skudd ble avfyrt mot opprørspoliti under alvorlige lojalistiske opptøyer
"The Observer" rapporterte 12. februar 2006 at UVF planlegger å oppløse seg selv ved utgangen av 2006. Ifølge avisen nekter de å levere inn sine våpen eller gjøre dem ubrukelige under overvåking. Den 2. september samme år rapporterte BBC at UVF muligens revurderer å la den internasjonale kommisjonen som overvåker ødeleggelse av våpen i Nord-Irland slippe til.
Styrke.
Det er uklart hvor mange medlemmer UVF har. I begynnelsen av 1970-årene nådde organisasjonen toppen, antagelig med noe over tusen medlemmer. Den første rapporten fra Den uavhengige overvåkingskommisjon i april 2004 anslo at UVF da hadde «noen få hundre» medlemmer «for det meste konsentrert i Belfast og omkringliggende områder».
Arsenalet er begrenset til håndvåpen, men det har blitt utført noen bombeangrep med stjålne eksplosiver.


Hjalmar Schacht.
Hjalmar Horace Greeley Schacht (født 22. januar 1877, død 3. juni 1970) var en tysk økonom, riksbankpresident fra 1923 til 1930 og igjen fra 1933 til 1939 og næringsminister fra 1934 til 1937.
Bakgrunn.
Han ble født i Tinglev i Sønderjylland, da tysk, som sønn av forretningsmannen William Leonhard Ludwig Maximillian Schacht og den danske baronessen Constanze Justine Sophie von Eggers. Hans foreldre, som hadde bodd flere år i USA, ønsket å kalle ham Horace Greeley Schacht, til ære for den amerikanske journalisten Horace Greeley, men gav etter for bestemorens ønske om at han også skulle få et dansk navn, Hjalmar.
Schacht studerte medisin, filologi og statsvitenskap, før han tok doktorgraden i økonomi i 1899. Under en forretningsreise i 1905 sammen med styremedlemmer i Dresdner Bank møtte han den kjente amerikanske bankieren J.P. Morgan.
I 1916 ble han en av direktørene i Riksbanken. Han var i 1918 en av grunnleggerne av det liberale Deutsche Demokratische Partei, som han var medlem av til 1926. Hans kritikk mot beslagleggelsen av de tyske fyrstehusenes eiendom førte til at han meldte seg ut av partiet.
I 1923 ble han utnevnt til valutakommissær og senere samme år president for Riksbanken. Hans økonomiske politikk bidro til å redusere inflasjonen og stabilisere marken.
Han gikk av som riksbankpresident i 1930, men ble gjenutnevnt i 1933 etter at han i november året før, sammen med en del andre prominente finans- og næringslivsledere, hadde undertegnet en henvendelse til president Hindenburg om å utnevne Adolf Hitler til ny rikskansler, noe som også skjedde to måneder senere.
Næringsminister.
I perioden 1934 til 1937 var Schacht næringsminister og hadde ansvaret for å sikre sysselsetting og opprustning, til tross for begrensede offentlige finanser. Dette ble gjort gjennom en utstrakt lånevirksomhet (som det neppe noen gang ville ha vært mulig å tilbakebetale) og tvungen arbeidstjeneste for arbeidsløse, særlig gjennom realiseringen av den store motorveiutbyggingen. Nazistenes krise- og sysselsettingspolitikk var keynesiansk, finansiert gjennom underskudd på statsbudsjettet, og statens underskudd ble dekket av Reichsbank, som ble underlagt staten i 1933. Etter at Schacht ble direktør der i mars 1933, økte mulighetene for å lånefinansiere statens underskudd, blant annet ved stiftelsen av såkalte «MEFO-veksler», som ble innført i mai 1933. Dette var en veksel trukket på et ikke-eksisterende selskap ("Metallurgische Forschungsgesellschaft"), som angivelig kunne diskonteres i bankene og betales av staten etter fem år. Det ble utstedt Mefo-veksler for ca 12 milliarder Reichsmark frem til 1938, men da de skulle innløses, viste det seg at de ikke kunne betales.
Regimet fikk imidlertid hjelp av en generell konjunkturoppgang, samt at Weimarrepublikken hadde i 1932 lyktes med å få innvilget fritak fra å betale ytterligere krigserstatninger etter første verdenskrig. I 1933 sørget Schacht for å hjemkjøpe tyske obligasjoner fra USA, etter først å ha kommet med uttalelser som kunne tolkes slik at Tyskland ikke kunne eller ville innløse dem. Dette førte til at kursen på obligasjonene falt drastisk, og tyske eksportører med tilgang til amerikansk valuta kunne kjøpe dem opp til spottpris. Denne operasjonen resulterte i en avtale der rentene på den tyske gjelden ble senket.
Schacht var en personlig venn av sir Montagu Norman, sjefen for Bank of England og medlem av Anglo-German Fellowship. Han trakk seg som næringsminister da han var uenig i Hitlers økonomiske politikk og de omfattende militærutgiftene som Schacht mente kunne føre til økonomisk sammenbrudd. Dette fordi det offetlige pengeforbruket skapte en etterspørsel det ikke ble produsert varer til å møte. I tillegg trakk hann seg på grunn av konflikter med Hermann Göring. På grunn av sin kritikk mot Hitler ble han avsatt som næringsminister 26. november 1937, men ble gjenutnevnt som riksbanksjef hvor han satt fram til 1939 deretter minister uten portefølje i regjeringen, med lønn som riksbanksjef til han ble endelig avsatt i januar 1943.
Schacht holdt i 1935 en tale hvor han fordømte antisemittismen, og var meget kritisk til det han kalte «ulovlige aksjoner» mot jøder.
I 1944 ble han arrestert som medansvarlig for 20. juli-attentatet mot Hitler, og satt frem til krigens slutt i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Flossenbürg.
Etterkrigstiden.
Etter krigen ble Schacht arrestert av allierte og tiltalt ved Nürnbergprosessen, hvor han ble frikjent.
I 1953 grunnla han banken "Deutsche Außenhandelsbank Schacht und Co.", som han ledet til 1963. Han var også aktiv som økonomisk rådgiver for utviklingsland. I 1965 var han en av grunnleggerne av "Aktionsgemeinschaft Unabhängiger Deutscher", som i 1980 gikk opp i partiet De grønne.
Schacht skrev tre bøker i løpet av sitt liv. Han var også fra 1906 frimurer, og i 1914 tok han i en frimurerpublikasjon avstand fra nasjonalisme.


George Allan.
George Allan var en fotballspiller fra Skottland. Mest kjent er han fra sin tid i Liverpool FC. Allan ble født 23. august 1875 og døde allerede 24 år gammel 9. oktober 1899 av tuberkulose.
Allan debuterte for Liverpool i sesongen 1895/1896 og bokførte 25 mål på kun 20 kamper i ligaen da Anfield klubben vant 2. Divisjon det året.
Allan klarte ikke å fortsette sin utrolige scoringsform, men han står likevel med 58 mål på 96 kamper i alle turneringer. Han ble i 2 sesonger på rad Liverpools topscorer. Dette var i den nevnte 1895/1896 sesongen, og dessuten sesongen etter i 1896/1897.
Allan fikk en landskamp for mot 3. april 1897.
I 1897 byttet han klubb til Celtic, men han returnerte til Liverpool året etter. Her ble han helt til han døde i 1899.


Furubarktege.
Furubarktege ("Aradus cinnamomeus" Panzer) er en nebbmunn som tilhører barktegene. Furubarktegen er utbredt i furuskog over store deler av Norge.
Utseende.
Furubarktege er flat, langstrakt oval. Fargen er grå til rødbrun. Den utvokste tegen er fra 3,5 til 4,5 mm lang og har en lang sugesnabel på undersiden av hodet. De unge individene har ikke utviklet vinger, men kan ha mindre anlegg til vinger. De ligner de voksne tegene.
Levevis.
Furubarktege lever på stammen av furu, under bark særlig på yngre furutre. Den finnes sjelden på lerk. Tegen stikker sin lange sugesnabel inn og henter næring fra underbarken. Gjennom sitt sug påvirkes treets vekst og det fører til skader som gir redusert kvalitet på trevirket.
Furubarktge lever i to år og overvintrer to ganger. De overvintrer første gang som nymfe og andre gang som utvokst tege (imago). Tegen overvintrer i skogbunnen nær trestammen eller nederst, under bark på selve stammen. Om våren søker tegene opp i treet og begynner å suge plantesaft. Parringen skjer vanligvis tidlig om våren. Larvene klekkes i begynnelsen av juni og kryper en tid fritt omkring. De utvokste hunnene har flygevinger og flyr fra tre til tre, hvor de legger sine egg. Tegen velger vanligvis trær som er mellom 8 og 13 år. Egglegningen finner sted i løpet av våren, eggene legges ett og ett eller i grupper.
Furubarktege er en varmekjær art og foretrekker solfylte steder med litt åpen furuskog. Derfor finnes de oftest under barklaget på sydsiden av stammen. Furubarktegen trives dårlig i tette ungskog av furu og skog innblanding med bjørk.
Skadedyr.
Når furubarktegen suger plantesaft, fører det til at plantevevet blir misdannet. Det oppstår brune flekker i det ytre trelaget under barken, og barkoverflaten blir knudrete. Skadene fører til reduksjon av treets tilvekst. Skade på furu kan være lett å overse, da den ytre barken av treet ikke direkte angripes.
Angrep fra få individer har ikke så stor betydning, men store skader kan oppstå når et yngre furutre angripes av flere hundre furubarkteger. På grunn av barktegens levemåte, under bark, gir kjemisk bekjempelse ofte dårlige resultater, behandlingen blir både komplisert og kostbar.


Encomium Emmae.
Dronning Emma mottar "Encomium Emmae Reginae", en form for lovprisning, med sine to sønner Hardeknut og Edvard i bakgrunnen.Encomium Emmae Reginae eller Gesta Cnutonis Regis er latinsk "encomium" (lovtale) fra 1000-tallet til ære for dronning Emma av Normandie. Den ble skrevet i 1041 eller året etter. Ett enkelt manuskipt som overlevd er overdådig illustrert og antatt å være den kopien som ble sendt til dronning Emma eller en nøyaktig reproduksjon av denne kopien. Et blad har derimot gått tapt fra manuskriptet i moderne tid, men dets tekst har overlevd i senere papirkopier.
"Encomium Emmae Reginae" er delt i tre bøker. Den første delen handler om Svein Tjugeskjegg og hans erobring av England. Den andre delen handler om hans sønn, Knut den mektige, hans gjenerobring av England, hans ekteskap med Emma og hans karriere som konge. Den tredje delen handler om det skjedde etter at Knut døde, Emmas stridigheter under regimet til Harald Harefot og hennes sønner Hardeknut og Edvard Bekjennerens ferd til den engelske tronen.
"Encomium Emmae Reginae" er et meget subjektivt og selektivt verk. Det ble bestilt av dronning Emma selv. Det forsøker å vise henne og kong Knut i et meget favoriserende lys. Eksempelvis unngår det helt å nevne Emmas første ekteskap. Interessant nok nevner verket Emmas dåpsnavn, men ikke hennes dronningnavn «Ælfgifu». Hun velger selv å bli husket for det normanniske navnet hun ble født med framfor det angelsaksiske navnet som hennes første ektemann ga henne.
Til tross for verkets mangler er "Encomium Emmae Reginae" en meget viktig primærkilde for engelsk og norrøn historie tidlig på 1000-tallet.


Angrepet i Svinesund.
Angrepet i Svinesund den 2. juni 1716 var en mindre begivenhet under Karl XIIs første Norgesfelttog. Der hadde nordmennene gjorde et forsøk på å ødelegge den svenske flytebroen over Svinesund som var ferdigbygget og lagt sammen av general Christian Ludvig Ascheberg ved midten av mai. Tordenskjold gjorde også et angrep som mislykkes ovenfor svenskenes overraskende ild.
Bakgrunnen.
Krigsplanen som var utarbeidet av Karl XII av Sverige i Ystad, Skåne sørover i Sverige går ut på et knipetangsmanøver med 3 000 svenske soldater fra Värmland under kongen og 4 000 andre soldater fra Dalsland under generalløytnant Carl Gustav Mörner mot Christiania forutser et tredje oppdrag, sikringen av sjøledene nordover langs Oslofjorden over Svinesund. En forbindelse mellom Göteborg og Christiania skulle sikres av Ascheberg med hans 700 soldater og i forveien var det lagt ut store mengde tømmer på den svenske siden av sundet. Men byggingen av en flytebro måtte skjer fra begge sider av sundet så brohodet inn i Norge mellom Fredrikstad i nordvest og Fredriksten i sørøst måtte dannes og dette oppdraget blir vanskelige.
Allerede ved slutten av mars til begynnelsen av april oppdaget norske tropper på streiftog de utplasserte tømmermengder ment for broslagning og ødelegge dette for å forhindret Ascheberg fra å kunne reist flytebroen som var planlagt. Det var altfor få menn til å beskytter dette og man var nødt til å bevaret forbindelsen med generalløytnant Mörner gjennom Moss som var tatt og forlatt under det første slaget om Moss den 26. mars 1716.
Det var ikke før Karl XII hadde brutt opp fra beleiringen av Akershus festning den 30. april og kom til Torpum ved begynnelsen av mai det kom fortgang i arbeidet med flytebroen som blir ferdigbygget og satt i stand ved midten av mai for troppeforflytninger av flere regimenter fra Båhuslen. En beleiring av Fredrikshald, dagens Halden, tok seg opp og en sikringsgruppe mot utfall fra den sterke basen i Fredrikstad var nødvendig.
Fra Halden deltok de to frivillige Colbjørnsen-kompanier i streiftog med båt og hest og til fots til stor plage for den svenske hærens forsyningslinjer langs Iddefjorden og over Svinesund samt i det østfoldske landskapet. Men unnsetning med viktige forsyninger fra sjøsiden var viktig fordi man kunne ikke holde ut særskilt lenge og flytebroen var en fysisk sperre for utferdsel i sundet. Peder Colbjørnsen sammen med viseadmiral Gabel og Fredrikstens kommandant Hans Jacob Brun planlagt dermed et angrep allerede kort etterpå. Tordenskjold hadde under et møte med Slottloven i Christiania kommet med råd og oppmuntring om å angripe flytebroen. Den 21. mai begynner skipsbyggerne å konstruere en artilleripram, en stykkpram eller et flåtebatteri med seks kanoner ment for det planlagte angrepet som skulle skjer fra begge ender av sundet.
Angrepet.
Planen var å engasjerer de svenske vaktpostene ved broen med ild fra artilleriprammen mens en mindre fregatt, «Den kronede Rose» skulle fra Sponviken fort angripe flytebroen fra sjøsiden. I mellomtiden vil norske mannskaper bryte opp flytebroen og åpnet sjøleden gjennom Svinesund.
Den 2. juni 1716 var det hørt to ganger ni skudd fra Fredriksten festning som signal for at angrepet skulle begynne. Fra Sponviken fort kom «Den kronede Rose» med 22 kanoner ut på sjøsiden, men det var vindstille så galeier måtte buksere fregatten mot Svinesund. Der oppdaget nordmennene at svenskene hadde anlagt sterke stillinger på den svenske siden av sundet med infanteri som også hadde artilleri med seg. Disse nye befestninger var Sundsborg skanser reist på den svenske kongens ordre for å beskytte flytebroen.
Under sterk beskytning med muskettild og mindre stykker røk slepetauene så fregatten uten styring drev sidelengs mot en tømmerlense som var lagt ut på vannet foran flytebroen. Det var ikke mulig å feste linene på nytt under den svenske ilden. Fregatten kunne ikke berges da store svenske styrker kom ut og entret «Den kronede Rose». Etter å ha ført vekk mannskapet på angivelige 70 mann måtte svenskene senket skipet fordi de kunne ikke føre den vekk i sikkerheten.
Artilleriprammen under Peder Colbjørnsen kom til og fortsetter kampen, men den sterke ilden fra de svenske skanser forhindret angrepet som var allerede svekket siden sjøstyrkene fra Nordsjøeskadren hadde trukket seg vekk etter tapet av «Den kronede Rose». Colbjørnsen måtte trakk seg og artilleriprammen tilbake opp i Iddefjorden som nå var avsperret for tre år framover av de nye Sundsborg skanser som tilsammen talt 11 skanser som vil ha 28 kanoner ved et senere tidspunkt.
Mellomspillet.
Nederlaget den 2. juni blir styrket av tapet av Sponviken fort som blir tatt under angrep av svenskene under general Delvig. Det var utplassert to morter på den svenske siden av sundet sammen med byggingen av Sundsborg skanser så kystfortet blir satt under et sterkt bombardement som var så effektiv at portene på fortet var slått helt ut.
Løytnant Günther måtte kapitulerte den 6. juni da general Delvig opplyste at hvis svenskene skulle se seg nødt til å løpe storm mot fortet vil det ikke blir gitt nåde til garnisonen på 80 soldater og dragoner. Med Sponviken fort var 16 verdifulle kanoner tatt og Günther var ført i fangenskap sammen med garnisonen. Karl XII aktuelt gjort det verre ved å gir den uheldige løytnanten som berget sine menn fra døden permisjon under løfte om å vende tilbake fra å ha vært hos nordmennene. Günther ble stilt for krigsrett etter han hadde blitt utvekslet med en svensk offiser i mellomtiden og blir dømt til avskjedigelse i unåde.
Flytebroen var sikret. Men fra sør kom Tordenskjold med den norske innenskjærs eskadren på to stykkpram, to fregatt og tre galeier. Da Karl XII mens Slaget i Dynekilen pågikk den 8. juli 1716 var underrettet om den nye trusselen mot flytebroen, realisert han at hvis disse stykkprammer kunne stevnet inn i Svinesund vil det være vanskelig å forhindret dem fra å ødelegge flytebroen. Han gav ordre om umiddelbar retrett fordi landeveien forbi Fredriksten festning var ikke holdebar for rask forflyttning med tungt materiell. Han foretrekket å være på den sikre siden fremfor å stolte på Sundsborg skanser langs Svinesund.
Det andre angrepet.
Den norske innenskjærs eskadren var utmattet og i behov for reparasjon og etterforsyninger om morgen til den 9. juli ved Makö eller Magø ikke langt fra Dynekilen utenfor Svinesund. Den svenske motstanden hadde tatt på, spesielt på de større skipene i eskadren. Dessuten måtte Tordenskjold som eskadresjef avvente ordre fra viseadmiral Gabel og ikke minst den norske øverstkommandanten Lützow. Generalløytnant Lützow til hans forsvar var rask på avtrekkeren for allerede tidlig sendt han ut et brev som skulle fortest mulig når Tordenskjold.
Men brevet var ett døgn forsinket fra Rolvsøy ved Fredrikstad av uvisste årsaker og da Tordenskjold leste brevet, hadde han ikke tid på seg for å får i stand eskadren. Retretten var allerede på gang idet brevet var kommet og man visste at den vil snart være overstått.
Med galeiene «Prins Christian», «Louise» og «Charlotte» fossrodde nordmennene fem kilometer mot Svinesund og tre kilometer videre lå flytebroen i et håp på å kunne overrasker svenskene på bevegelse på flytebroen og anvendt stor skade med deres skyts. Ved firetiden nådde Tordenskjold Svinesund og uten å vente eller å rekognosere slå inn i sundet. Der kom de under ild fra svenskene på sørsiden av Svinesund med et batteri.
Tordenskjold djervt angripe batteriet på en kolle og landsette sine menn som fordreve de svenske artilleristene og skulle fornaglet kanonene som med holmen i Dynekilen da et svensk motangrep kom. Etter å ha kommet seg i sikkerheten ombord på skipene blir de sjokkert av svære brak med granater som kom fra morterskyts som var satt der for bombardementet av Sponviken fort. Uten å blir truffet, morter var ikke egnet mot skip pga. dårlig treffsikkerhet, kom de seg vekk.
Men 4 var døde og 4 andre såret. Tordenskjold som måtte avbrøt angrepet, fant senere at svenskene hadde senest ved kl. 3 dratt over flytebroen. Bare mindre enn to timer før. Ordren var kommet altfor sent.
Etterspillet.
Tordenskjold i det minst kunne fullføre hans løfte om unnsetning for i tomrommet etter svenskene tok generalløytnant Lützow seg god tid med å flytte sine styrker sørover etter kongelige ordre fra Frederik IV som gikk ut på å bli med hoveddelen av styrkene bak Glomma til videre. Kontakt med Fredriksten festning og Halden over land var oppnådde.
Men flytebroen var ikke brutt. Lützow måtte avvente situasjonen på den andre siden av grensen og først da Karl XII var forklart at en ufattelig stor militær styrke på 70 000 mann var samlet for en invasjon fra Sjælland sent august 1716 måtte han drar sørover i all hast. Han beordret ødeleggelsen av flytebroen den 22. august 1716 av frykt for et norsk angrep over Svinesund mot Strömstad. Man skulle hittil stolte på de sterke stillinger i Sundsborg skanser langs Svinesund og mot Iddefjorden.
Det var ikke før i juli 1719 norske styrker kom over og tok Sundsborg skanser som ble latt i ruiner, til da var Iddefjorden i realitet en innsjø atskilt fra havet.
Svinesund


Werner von Blomberg.
Werner Eduard Fritz von Blomberg (født 2. september 1878, Stargard (Pommern), død 14. mars 1946 i Nürnberg) var tysk forsvarsminister og generalfeltmarskalk.
Bakgrunn.
Blomberg var sønn av oberstløytnant Emil von Blomberg og hans ektefelle Emma (født Tschepe). Etter et besøk ved det prøyssiske "Hauptkadettenanstalt" i Berlin-Lichterfelde, begynte han i 1897 sin militære karriere som løytnant i et prøyssisk fusilier-regiment.
Blomberg gikk inn på Det prøyssiske krigsakademiet i 1904. Etter at han ble uteksaminert herfra i 1907, begynte han ved generalstaben i 1908.
I 1911 ble han utnevnt til hauptmann og var i slik stilling da første verdenskrig brøt ut.
Første verdenskrig.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han i en generalstabsfunksjon og i 1916 ble han utnevnt til major og generalstabsoffiser ved 7. arme. For sin innsats ved fronten, utmerket han seg på vestfronten og ble belønnet med den høyeste ordenen Pour le Mérite.
Mellomkrigstiden.
I 1920 ble han utnevnt til oberstløytnant i Reichswehr og var stabssjef ved en kretskommando i Stuttgart og ble i 1923 utnevnt til oberst.
Han ble utnevnt til forsvarsminister i 1933 og var en av pådriverne for Adolf Hitlers oppgjør med SA som endte med de lange knivers natt 30. juni 1934. Bakgrunnen for hans engasjement mot SA var den utbredte og begrunnede frykten innen det militære for at det udisiplinerte SA skulle bli inkorporert og få en formell militær stilling i et opprustet Tyskland. Etter utraderingen av SAs ledelse forlangte Blomberg av alle militære at de skulle avlegge en personlig lojalitetsed til Hitler, noe som ble videreført resten av krigen.
Blomberg var en entusiastisk tilhenger av Hitler og ledet den militære opprustningen av Tyskland. I 1936 ble han utnevnt til generalfeltmarskalk, den første som Hitler utnevnte.
Skandale.
I 1938 giftet han seg 60 år gammel med en kvinne på 26 år som angivelig skulle ha vært prostituert og posert for pornografiske bilder. En lokal politimann, som til og med hadde eksemplarer av de kompromitterende bildene i hennes mappe, oppdaget dette da bryllupbildet ble publisert og rapporterte forholdet. Dette ble utnyttet for alt hva det var verdt av Blombergs rivaler i intrigemakeriet rundt Hitler. Hitler grep også dette påskuddet til å bli kvitt Blomberg, da han ikke støttet Hitler i de ekspansive planene og argumenterte mot at Tyskland skulle bli involvert i en ny krig.
Under trussel av at skandalen skulle bli offentliggjort, ble Blomberg forsøkt presset til å annullere ekteskapet, men da han nektet dette, måtte han trekke seg som forsvarsminister og leverte samtidig inn marskalkstaven. Blomberg og hustruen oppholdt seg deretter et år på øya Capri. Under andre verdenskrig holdt han seg diskret unna offentligheten og ekteparet bodde i et hus i fjellene ved Bad Wiessee, hvor han ble arrestert av de allierte i 1945. Han avla vitneprov i Nürnbergprosessen, men døde i Nürnberg i 1946 av kreft mens han var internert.
Flagg.
Blombergs flagg for krigsminister og øverstkommanderende for de tyske styrkene.


Tysklands riksvåpen.
Tysklands riksvåpen er i gull skjold en svart flakt ørn. Denne ørnefiguren har tradisjonslinjer tilbake til romerske kjennetegn og til ørn som symbol for guden Jupiter. Det tyske riksvåpenet er et av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Dagens tyske riksvåpen er en heraldisk etterfølger av et eldre riksvåpen som har en svart dobbeltørn på gull bunn, men som opprinnelig hadde bare ett hode. Dette ørnevåpenet ble brukt av det tysk-romerske rike som anså seg for det antikke romerrikets etterfølger og derfor overtok et av dets hovedsymboler. Ørnen i det tyske riksvåpenet blir ofte kalt «riksørnen» (tysk, "Reichsadler").
Da Karl den Store omgjorde Frankerriket til et «nytt romerrike» i år 800, innførte han det romerske ørnesymbolet. Han fikk hengt opp en ørnefigur i sitt palass i Aachen som fortsatt fantes på Henrik IVs tid. Det tysk-romerske riket eksisterte til 1806. Ørnen som fyrsters og staters våpenskjold har gjennom historien vært brukt og utformet på mange måter, både i tyske stater og i andre land.
Det tyske riksvåpenet med sitt nåværende innhold ble innført med Weimarrepublikken i 1919 etter forslag fra president Friedrich Ebert, og var i bruk til 1933. Dette våpenet ble tatt i bruk igjen i 1949. Flere moderne utforminger av ørnevåpenet er i bruk av forskjellige statsorganer, for eksempel Forbundsdagen. De grafiske utformingene skiller seg til dels betydelig fra hverandre, men er likevel heraldisk sett det samme våpenet.


Anton Carl Ludwig von Tabouillot.
Louis de Tabouillot eller Anton Carl Ludwig von Tabouillot (født 26. desember 1775 i Verdun, Frankrike, død 17. februar 1813 i Essen, Westfalen) var en fransk-tysk godseier, kongelig prøyssisk kaptein og borgermester.
Liv.
Tabouillot stammet fra en fransk adelsslekt fra Regret ved Verdun, hvis stamtavle begynte med den kongelige franske "procureur" Claude de Tabouillot (født 1630). Louis de Tabouillot grunnla den tyske grenen av familien, etter at han i 1793 hadde flyktet fra den franske revolusjon, hvor hans mor hadde blitt giljotinert i Paris og hans families eiendom beslaglagt.
Han søkte tilflukt i Preussen, hvor han i 1795 ble sekondløytnant i den prøyssiske armé. Han forlot hæren som kaptein i 1810.
21. mai 1811 ble han utnevnt til borgermester i Essen, og offisielt innsatt i embedet den 31. mai. Dette embedet beholdt han til sin tidlige død i året 1813.
Litteratur.
Tabouillot, Ludwig von
Tabouillot, Ludwig von
Tabouillot, Ludwig von
Tabouillot, Ludwig von
Tabouillot, Ludwig von


Johanna von Puttkamer.
Fyrstinne Johanna von Puttkamer (født 11. april 1824 på Gut Reinfeld i Hinterpommern som "Johanna von Puttkamer", død 27. november 1894 i Varzin) var gift med den tyske kansleren fyrst Otto von Bismarck.
Hun vokste opp som eneste datter i et meget pietistisk protestantisk hjem, og hennes liv stod ifølge kildene «alltid i Bibelens tegn».
Ifølge litterære fremstillinger var hun etter sitt ekteskap med Bismarck i 1847 alltid den «liebende, verehrende Tochter ihrer Eltern, aufopfernde Ehefrau ihres Gatten und treusorgende Mutter ihrer Kinder».
Otto von Bismarck anholdt den 21. desember 1846 i form av et meget formelt brev til hennes far om hennes hånd. Bryllupet fant sted 28. juli 1847 i Reinfeld, og året etter fødte hun deres første barn, Marie von Bismarck, i desember 1849 sønnen Herbert von Bismarck og i 1852 sønnen Wilhelm von Bismarck.
Eksterne lenker.
Puttkammer, Johanna von
Puttkammer, Johanna von


Kikuyu.
En Kikuyukvinne i tradisjonell drakt, dagens Kikuyuer kler seg ellers på vestlig vis
Kikuyu (også Kĩkũyũ eller Gĩkũyũ) er Kenyas største etniske gruppe. Språket deres heter også kikuyu.
Det er om lag 7,4 millioner kikuyuer i Kenya, noe som tilsvarer ca 22 % av landets befolkning. Mange kikuyuer er bønder og dyrker det fruktbare sentrale høylandet.
Folkegruppen er blant annet kjent fra Karen Blixens erindringsbok "Den afrikanske farmen".


Montagu Norman.
Montagu Collet Norman, 1. baron Norman (født 6. september 1871, død 4. februar 1950) var en fremtredende britisk bankier, best kjent som sjef for Bank of England fra 1920 til 1944.
Sir Montagu Norman var eldste sønn av Frederick Henry Norman og Lina Susan Penelope Collet, datter av Sir Mark Wilks Collet, 1. baronett, som også var sjef for Bank of England. Han gikk på Eton og ble utdannet ved King's College i Cambridge. 13. oktober 1944 ble han utnevnt til 1. baron Norman. Baroniet opphørte å eksistere da han døde i 1950.
Under Normans ledelse gjennomgikk Bank of England betydelige forandringer. I 1931 gikk Storbritannia bort fra gullstandarden.
Montagu Norman var en nær personlig venn av den tyske riksbankpresidenten Hjalmar Schacht, og begge var medlemmer av Anglo-German Fellowship og Bank for International Settlements, som han var med på å grunnlegge.
Den 2. november 1933 ble Norman gift med Priscilla Reyntiens, som var byråd i London og barnebarn av 7. jarlen av Abingdon. Hans stesønn fra dette ekteskapet var Sir Peregrine Worsthorne.
Hans bror Ronald Collet Norman og hans nevø Mark Norman ble også ledende bankierer. Grandnevøen David Norman er kjent som kunstmesen.
Han ble tildelt Distinguished Service Order.
Norman, Montagu
Norman, Montagu


Barry Domvile.
Barry Edward Domvile (1878–1971) var en fremtredende britisk admiral og senere ledende britisk fascist.
Domvile var sønn av admiral Compton Domvile og fulgte i farens fotspor så fort han var gammel nok. Før første verdenskrig var han "Assistant Secretary" for "Committee of Imperial Defence", og under krigen deltok han som kommandør for destroyere og kryssere. Etter krigen ble han plandirektør og stabssjef hos kommandøren for Middelhavsflåten, og i 1925 ble han kommandør for slagskipet «Royal Souvereign».
Mellom 1927 og 1930 var han direktør for Department of Naval Intelligence, og kommanderte så den tredje krysserskvadronen til 1932, da han ble utnevnt til president for Royal Naval College. Domvile ble pensjonert i 1936.
Domvile var en tilhenger av fascismen og spesielt nasjonalsosialismen, og var aktiv i Anglo-German Fellowship. Han grunnla videre den protyske kulturorganisasjonen The Link.
Han støttet British Peoples Party-kandidaten St. John Philby ved valget i 1939. På grunn av sine protyske holdninger ble han internert mellom 7. juli 1940 og 29. juli 1943. Opplevelsene under interneringen gjorde ham forbitret og styrket ham i hans antisemittiske overbevisninger.
Domvile var en aktiv dagbokskriver, og under interneringen gjemte han bind 56 av sin dagbok i haven, hvor den ikke ble oppdaget av myndighetene. Etter hans død ble dagbøkene overtatt av Royal Naval College. De er en viktig kilde til britiske fascisters aktiviteter mellom krigsutbruddet og masseinterneringen i mai 1940.
Domvile var "Knight Commander" av Order of the British Empire, "Companion" av Order of the Bath og "Companion" av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden.


Panhardstag.
Panhardstaget finner man vanligvis på kjøretøy med stiv/hel bakaksel (eventuelt foraksel på kjøretøy med firehjulstrekk med hel aksel). Den ene enden av panhardstaget er festet til en side av akselhylsen, mens den andre enden er festet i chassis/ramme på motsatt side. Staget blir på denne måten stående på tvers av kjøreretningen, og har som oppgave å hindre akselen i å bevege seg sidelengs. Eksempelvis har Volvo 240 panhardstag på bakakselen, mens Daihatsu Rocky (med bladfjærer) har panhardstag på forakselen.
På et kjøretøy med bladfjærer har panhardstaget vanligvis bare funksjon å øke stabiliteten, mens et kjøretøy med spiralfjærer (avhengig av type hjuloppheng) kan kollapse helt hvis staget fjernes.


Verneplan III for vassdrag.
Verneplan III for vassdrag er den tredje av fire verneplaner for vassdrag. Til forskjell fra de to foregående verneplanene, ble nå universitetene trukket sterkt inn i bildet. Det ble gjennomført et omfattende utredningsarbeid, og verken før eller siden har det blitt utført så omfattende undersøkelser av et så stort antall vassdrag. Stortinget vedtok i 1986 Verneplan III, og ytterligere 46 vassdrag ble vernet.
Vernede vassdrag.
Under følger en fylkesvis liste over vassdrag som ble vernet under Verneplan III for vassdrag.


Bredkortvinger.
Bredkortvinger (Proteininae) er en gruppe (underfamilie) av små biller som er vanlige i kompost og annet råtnende plantemateriale. Til kortvinger å være har de forholdsvis lange dekkvinger, og de kan minne om enkelte glansbiller.
Utseende.
Små (vanligvis 1 – 2 mm), brede, litt flate biller, gulaktige, brunaktige eller svarte. Hodet er bredere enn langt med små fasettøyne. Hos slekten "Metopsia" er det firkantet, hos de andre slektene omtrent trekantet i omriss. Antennene ender i en svakt antydet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt. Hos slekten "Proteinus" er sidene jevnt krummet, hos "Megarthrus" og "Metopsia" er de innskåret ved bakhjørnene. Dekkvingene er ganske lange, mye lengre enn brystskjoldet, og dekker de fremste ryggleddene. Bakkroppen er bred og noe flattrykt. Beina er korte og ganske kraftige, leggene ("tibiae") er noe utvidet særlig hos hannene.
Levevis.
Artene finnes ofte tallrikt i kompost og på sopp. Slekten "Metopsia", som er ganske sjelden i Norge, ser ut til å være knyttet til gressmarker. Disse billene flyr godt og man kan finne dem svermende i solskinn.


Aristoteles Onassis.
Aristoteles Sokratis Onassis (gresk: Αριστοτέλης Ωνάσης, "Aristotelis Onasis") (født 15. januar eller 20. januar 1906, død 15. mars 1975) var en berømt gresk skipsreder og entreprenør. Han etablerte også det greske flyselskapet Olympic Airways i 1957.
Liv og virke.
Onassis ble født i Smyrna i det osmanske riket (nåværende Izmir) og emigrerte med familien til Argentina etter den første verdenskrig.
I Argentina bygget han seg etter hvert opp som skipsreder, ikke minst innenfor hvalfangst; hvor han hadde nær kontakt med norske skipsredere, blant dem Anders Jahre og Erling Dekke Næss. I Anders Jahres tidligere bolig i Midtåsen i Sandefjord ligger «Onassis-suiten» i andre etasje, som fikk navnet etter at Aristoteles Onassis en gang overnattet her, og Anders Jahres lystbåt, «Jacqueline», var oppkalt etter Onassis' kone Jacqueline Kennedy Onassis.
Etter den andre verdenskrig brukte Onassis mulighetene som bød seg ved behov for ny tonnasje og ekspanderte ytterligere. I 1954 ble han etterforsket for skattesvik av FBI og gikk med på et forlik hvor han betalte 7 millioner amerikanske dollar.
Etter andre verdenskrig kjøpte Onassis en utrangert kanadisk fregatt, pusset den opp og brukte den som sin private lystyacht. Yachten «Christina O» navngitt etter datteren Christina Onassis, var et midtpunkt for verdenssosieteten på 1950-tallet, og kjente personligheter som Winston Churchill, John F. Kennedy og Marilyn Monroe var gjester ombord.
Onassis levde i mange år sammen med operasangeren Maria Callas. Den 20. oktober 1968 giftet Onassis seg med Jaqueline Kennedy, enken etter den myrdede president John F. Kennedy, og han var gift med henne til sin død. Siden Onassis' eneste sønn hadde omkommet, var hans enearving datteren Christina Onassis, og etter hennes død var hennes datter Athina Onassis eneste arvtager.
Onassis døde etter flere års sykdom av lungebetennelse i 1975 i Neuilly-sur-Seine utenfor Paris, Frankrike.


Ribbekortvinger.
Ribbekortvinger (Micropeplinae) er liten gruppe (underfamilie, av og til regnet som en egen familie) av biller. De kan kjennes på flat, jevnbred kroppsform og flere opphøyde lengderibber på dekkvingene. De er små, rundt 2 mm lange biller med svakt kølleformede antenner. De er ikke vanlige man kan påtreffes nå og da i kompost og annet råtnende materiale.


Bjørn Kjellemyr.
Bjørn Kjellemyr (født 4. desember 1950 i Bamble) er en norsk jazzmusiker (bass), kjent fra en rekke ulike musikalske sammenhenger.
I Skien var han med i Guttorm Guttormsens band, før studier ved Norges Musikkhøgskole (1974–78) i Oslo.
Han har medvirket i et stort antall ulike jazzgrupper med blant andre Knut Riisnæs, Jon Eberson, Bugge Wesseltoft, Audun Kleive, Jon Balke, Jan Gunnar Hoff, Ketil Bjørnstad, og er særlig kjent for sitt lange samarbeid med gitaristen Terje Rypdal. Av utenlandske musikere har Kjellemyr har spilt med bl.a. Joe Henderson, Bob Berg, Chet Baker, Art Farmer, Pat Metheny og Mike Stern. Bassisten har bidratt på et stort antall innspillinger bl.a på selskapet ECM. Har også spilt med sangere/låtskrivere som Kari Bremnes, Jan Eggum, Anne Grete Preus og Karoline Krüger.
Kjellemyr har mottatt prisen Årets Jazzmusiker fra Foreningen norske jazzmusikere (1990) og Buddyprisen 1994 fra Norsk jazzforbund. Han er fra 2005 ansatt ved Norges Musikkhøgskole som førsteamanuensis studieretning jazz/impro musikk. Fra 1998 har han også medvirket på konserter og innspillinger med lutenisten Rolf Lislevand og hans impro/barokkensembler. Seneste innspilling på ECM med dette ensemble i 2008 "Diminuito".
Bjørn Kjellemyr er en improvisatør som er bekvem med ulike musikalske omgivelser som utgangspunkt.


Køllebiller.
Køllebiller (Pselaphinae) er en gruppe av små, rødlige eller brunlige biller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvingene.
Utseende.
Små (0,5 – 6 mm), rødaktige eller gulaktige biller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen. Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.
Levevis.
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr. Arten "Bryaxis puncticollis" er meget vanlig i løvstrø i norske skoger. En god del arter er knyttet til maur, såkalte myrmekofiler. Den mest kjente av disse er blind køllebille, "Claviger testaceus", som lever i koloniene til gul jordmaur, "Lasius flavus". Disse små, gulaktige billene, som mangler øyne, er helt avhengige av maurene. På bakkroppen har billen noen hårtufser som skiller ut et stoff som maurene er svært glade i – det har neppe noen næringsverdi men kan kanskje fungere som et rusmiddel. Maurene slikker i seg stoffet fra hårtufsene. Skulle maurkolonien bli forstyrret, for eksempel hvis man løfter opp steinen de lever under, bærer maurarbeiderne billene i sikkerhet sammen med koloniens larver og pupper.


Skogsumpbiller.
Skogsumpbiller (Pterolominae) er en artsfattig gruppe av biller som tidligere ble regnet til åtselbillene. De har lange, trådformede antenner og lange bein, kan ligne sterkt på enkelte løpebiller – selv erfarne entomologer blir gjerne lurt første gang de kommer i kontakt med disse billene. Én art, "Pteroloma forsstromii", finnes i Norge.
Utseende.
Middelsstore (4 – 14 mm) biller, forholdsvis brede og flate, blanke. Hodet er fremstikkende og godt synlig ovenfra. Antennene er forholdsvis lange og trådformede, uten en tydelig avsatt kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, forholdsvis lite (mye smalere enn dekkvingene). Dekkvingene er brede, blanke, hver med ni punktstriper men uten opphøyde ribber. Beina er lange og slanke. Larvene er pølseformede, med to ganske lange børster på det bakerste leddet, og ganske korte bein.
Levevis.
Lite synes være kjent om biologien til disse billene, som lever i temperert områder på den nordlige halvkulen. De finnes helst på litt fuktige steder i skog. De voksne billene finnes ved råtnende organisk materiale av ulike slag, og det er trolig at larvene også lever der. De lange beina tyder på at de er gode løpere.


Barkkortvinger.
Barkkortvinger (Phloeocharinae) er en liten gruppe av biller som i Nord-Europa bare omfatter én art, den ca. 2 mm lange, slanke, brungule "Phloeocharis subtilissima" som lever under bark på bartrær. Denne lille arten kan ligne på artene i gruppen småkortvinger, men er ikke nært beslektet med disse. Billen er nokså flat, jevnbred, hodet er bredt med små, utstående fasettøyne. Antennene er tykkere mot spissen. Brystskjoldet er bredere enn langt og bredere enn dekkvingene. Beina er korte og tynne.
Systematisk inndeling.
Det er kjent sju slekter, men bare "Phloeocharis" forekommer i Nord-Europa.


Fosforbomber.
Fosforbomber bruker hvit fosfor i stridshodet. Effekten gir brannsetting og tett røyk, og våpnene brukes for å sette ild, lage røyktepper eller å angripe personell. Dette er et sterkt omdiskutert våpen som det er hevdet at er forbudt å bruke som ifølge Genève-konvensjonene. Bruk av slike våpen overfor personell medfører store brannskader og forkullning.
Det er imidlertid ikke ulovlig å bruke fosforbomber (White phosphorus) i krig så lenge det ikke benyttes mot mennesker.


Joe Nemechek.
Joseph Frank Nemechek III (født 26. september 1963 i Lakeland, Florida, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #01 U.S. Army Chevrolet Monte Carlo for teamet MB2 Motorsports i NASCARs Nextel Cup. Nemechek eier også teamet NEMCO Motorsports.
Nemecheck vant Busch Series i 1992.


Jørstad stasjon.
Jørstad er en holdeplass på Nordlandsbanen, i grenda Jørstad i Snåsa kommune. Holdeplassen ble åpnet som stoppested i 1926, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Snåsa. Jørstad var i drift som fullverdig stasjon mellom 1930 og 1984.


Trekortvinger.
Trekortvinger (Olisthaerinae) er en liten gruppe av biller som lever i skog. De er middelsstore, slanke, jevnbrede biller som utmerker seg ved at hodet er stort med små fasettøyne og dekkvingene ganske korte. De er langsamle biller, kroppen er nokså jevnbred. Hodet er omtrent så langt som bredt og temmelig firkantet. Antennene er tykkere mot spissen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med tydelige punktgroper. Dekkvingene er litt lengre enn brystskjoldet, med tydelige punktgroper. Beina er korte og slanke. To arter er funnet i Norge, ingen av dem er vanlige.
Kilde.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Liste over fylker i Florida.
Liste over fylker i Florida. Den amerikanske delstaten Florida består av 67 fylker (counties)
Florida


Ryan Newman.
Ryan Joseph «Rocket Man» Newman (født 8. desember 1977 i South Bend, Indiana, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #12 Alltel/Mobil Oil Dodge Charger for teamet Penske Racing i NASCARs Nextel Cup.


Kyle Petty.
Kyle Eugene Petty (født 2. juni 1960 i Randleman, Nord-Carolina, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #45 Marathon Petroleum Company Dodge Charger for teamet Petty Enterprises i NASCARs Nextel Cup.
Petty er sønn av racinglegenden Richard Petty.


Scott Riggs.
Scott Riggs (født 1. januar 1971) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #10 Valvoline/Stanley Tools Dodge Charger for teamet Evernham Motorsports i NASCARs Nextel Cup.


Barnekultur.
Barnekultur kan både være kulturaktiviteter og -former beregnet på og laget for barn og den sosiale kulturen og lekene som foregår blant barn. Barnekultur kan være barns tilpassede etterligninger av voksenaktiviteter (dokkestue, buekorps og annet) og voksenkulturens leker med barn («bake kake», «titt titt» og liknende) som den voksne har med seg fra egen barndom, men ikke betrakter som «voksent». I tillegg kommer leker som barna lærer av eldre barn og som ikke er imitasjon eller vokseninitiert.
Flere kommersielle aktører, for eksempel leketøyfabrikantene og musikkindustrien, påvirker barnekulturen i stor grad.
Barndommen ble tidligere, og fortsatt mange steder i verden, avsluttet med et rituale eller en seremoni som markerte overgang til voksenverdenen med dens rettigheter og plikter. I vår kulturkrets var dette konfirmasjonen («å gå for presten»). Da var man rundt 15 år og kunne bli sjøgutt, lærling, eller hva man anså høvelig. Riktignok var man ikke fullt utvokst og mannssterk – men det var bare et spørsmål om tid.Vår tid har beholdt konfirmasjonen. Kravene til minstealder for mange ting (lærlingavtaler, førerkort, stemmerett osv.) har tynnet ut betydningen, slik at dagens barn må se fram mot en glidende overgang, der en egentlig aldri vet når en endelig er blitt voksen. Til gjengjeld har begrepet ungdomskultur fått bredere og bredere plass både i antall år, folks bevissthet og økonomisk.


John Fitzgerald Kennedy jr..
John Fitzgerald Kennedy jr. (født 25. november 1960, død 16. juli 1999), også kjent som John-John og JFK jr., var en amerikansk advokat og sjefredaktør. Han var sønn av tidligere president John Fitzgerald Kennedy og Jacqueline Kennedy Onassis.
John F. Kennedy jr. ble født kort tid etter at faren ble valgt til president. I amerikansk massemedia ble John-John og hans eldre søster Caroline nærmest betraktet som kongebarn. President Kennedy ble myrdet 22. november 1963, og gravlagt på Arlingtonkirkegården samme dag som sønnen fylte tre år. Bildet av lille John-John som gjorde honnør for sin myrdede fars kiste grep en hel verden.
Skolegang gjennomførte han i New York City, hvorpå han tok han en bachelorgrad i historie ved Brown University, fullført i 1983. Etter det tok han ulike jobber, og reiste også til India og tilbrakte litt tid ved Universitetet i Delhi, der han blant annet møtte Mor Teresa. I 1986 ble han avdelingsdirektør for 42nd Street Development Corporation.
I 1989 ble Kennedy dr. jur ved New York University School of Law. Han strøk imidlertid to ganger ved New Yorks advokateksamen før han sto på tredje forsøk i juli 1990. Etter det jobbet han som aktor i fire år.
I 1995 grunnla han "George", et glanset magasin om politikk og livsstil. Han forble sjefredaktør for bladet til sin død.
I september 1996 giftet han seg med Carolyn Bessette. Hun arbeidet som PR-kvinne for moteselskapet Calvin Klein da hun traff Kennedy, men sluttet å arbeide da de giftet seg. De omkom begge i en flyulykke i 1999. John F. Kennedy Jr. ble 38 år gammel.


Bajkal Records.
Bajkal Records (etablert 1989 i Aurland) er et norsk plateselskap, som ledes av forfatter og musiker Øivind Hånes. Relokaliserte til Krokstadelva i 1995.


Dråpekortvinger.
Dråpekortvinger (Tachyporinae) er en artsrik gruppe (underfamilie) av biller som hører til familien kortvinger. De er små til middelsstore, som oftest glatte og blanke biller som kan kjennes på et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode.
Utseende.
Små til middelsstore (2 – 12 mm), vanligvis glatte og blanke biller. Kroppen er lett flattrykt. Mange arter er ganske fargerike i rødt, gult og svart, andre er rødgule, brune eller svarte. Hodet er temmelig lite og avrundet, antennene er lange og oftest tykkere mot spissen. Palpene er ofte forholdsvis lange, den store slekten "Mycetoporus" kjennes på at palpenes ytterste ledd er kort og nålefint. Brystskjoldet (pronotum) er stort og hvelvet, vanligvis blankt, ofte med punktgroper der det kan sitte en børste. Dekkvingene er av varierende lengde, parallellsidige, glatte eller fint punkterte og hårete, gjerne glinsende. Dekkvingene har ofte enkeltstående lange børster enten på sidene eller oppe på ryggen. Bakkroppen er vanligvis langstrakt, tett punktert og fint hårete. I alle fall de bakerste bakkroppsleddene har lange, utstående børster ved bakhjørnene. Beina er forholdsvis korte og som oftest gul- eller rødaktige på farge.
Levevis.
Mange av artene er skogsinsekter som er knyttet til sopp, både hattsopper og poresopper (kjuker). Både de voksne billene og larvene kryper rundt på og inne i soppen, der de trolig spiser andre insekter, særlig larver av soppmygg og andre tovinger. Siden byttedyrene (og soppen) er mest aktive om høsten er de fleste artene i denne gruppen høstaktive. Mange av artene i den artsrike slekten "Tachinus" er ofte å finne ved gjødsel, spesielt ferske kuruker. De spiser trolig ikke gjødselen men lever av andre insekter de finner der. Disse artene er tallrike der det beiter husdyr i sommerhalvåret. Dråpekortvingene flyr godt og treffes ofte flyvende.


ScreenSport Super Cup.
ScreenSport Super Cup eller kun Super Cupen var en turnering som ble holdt for engelske fotballag i sesongen 1985/1986. Turneringen skulle bli en slags kompensasjon for de engelske klubbene som skulle ha deltatt i europeiske turneringer, men ikke fikk mulighet siden alle engelske klubber var suspendert fra europeiske turneringer på grunn av Heysel-tragedien.
Turneringen var ment å vare så lenge som utestengelsen for de engelske lagene i europacupene gjaldt, men på grunn av manglende interesse både fra klubber og supportere ble denne konkurransen kun holdt i en sesong.
For å skape nok kamper ble det laget to grupper med tre lag i hver gruppe. De to øverste lagene fra hver gruppe gikk til semi-finalen. Vinnerene av semi-finalene ble Liverpool og Everton. Finalen ble spilt over to kamper, borte og hjemme, og Liverpool vant til slutt trofeet med 7-2 sammenlagt.


Børstekortvinger.
Børstekortvinger (Trichophyinae) er en liten gruppe av biller som hører til familien kortvinger. Det finnes bare én art i Norge, "Trichophya pilicornis". Denne er ca. 2 mm lang, brun og kan ligne på underfamilien småkortvinger, men kan skilles fra disse på de tynne, børsteaktige antennene. Hodet er ganske bredt med små, men utstående fasettøyne. Antennene er av normal tykkelse i de to innerste leddene, men resten av antennen er tynn og børsteaktig. Kroppen er matt og fint hårete, dekkvingene parallellsidige og litt lengre enn brystskjoldet (pronotum). Kroppssidene har flere lange, utstående børster. Billen flyr godt og kan påtreffes flyvende, men den er tilsynelatende ikke spesielt vanlig.


Siste nytt.
"Siste nytt" er en kort nyhetsoppdatering på NRK. Den sendes alle hverdager hver halve time mellom 6.30 og 9.30 og deretter hver time fra klokken 10.00 og utover. Sendingene til og med klokken 17.00 sendes på NRK1, mens oppdateringene klokken 18.00 og 20.00 sendes på NRK2. Sendingene som ville sammenfalt med ordinære nyhetssendinger på NRK1 utgår. Siste nytt produseres av dagsrevy-redaksjonen. Dagsrevyen er en del av nyhetsdivisjonen (NYDI) hos NRK.


Urix.
"Urix" er et norsk fjernsynsprogram med utenriksnyheter som har gått på NRK siden 2002. De første årene ble det sendt ett program i uka, men fra 2010 sendes det både på mandager, tirsdager, onsdager og torsdager. Programmet har som formål å belyse aktuelt utenriksstoff fra hele verden.
Urix har blitt sendt på NRK torsdager siden 6. september 2002. Bjørn Hansen var programleder frem til 21. juni 2007. Fra høsten 2007 overtok Sigrun Slapgard som programleder. I forbindelse med programlederskiftet fikk programmet også ny design og åpningsvignett.
Urix produseres av Utenriks-redaksjonen, en del av NRK Nyheter på Marienlyst.


Glanskortvinger.
Glanskortvinger (Habrocerinae) er en liten gruppe av biller som hører til familien kortvinger. Det finnes bare én art i Norge, "Habrocerus capillaricornis". Denne ligner sterkt på underfamilien dråpekortvinger, men kan skilles fra disse på at antennene er fine og børsteaktige, som hos underfamilien børstekortvinger. Arten er middelsstor (4-5 mm), blank, med et rundt hode og bredt ryggskjold. Den er ikke spesielt vanlig.


Jack Parkinson.
Jack Parkinson var en engelsk fotballspiller på Liverpool FC. Parkinson var født i september 1883 i Liverpool, og døde 13. september 1942.
Parkinson var en notorisk målscorer for Liverpool i de første årene i Anfield klubbens historie. Han fikk sin debut 3. oktober 1903 mot Small Heath (Birmingham), og brukte kun 16 minutter på å score sitt første mål for klubben.
Sesongen 1910/1911 ble hans beste sesong for klubben da han scorte 30 mål på bare 31 kamper. Totalt scorte han 130 mål på 220 kamper, noe som holder til en 9. plass over tidenes målscorere for Liverpool.
Parkinson fikk to landskamper for. Debuten på landslaget fikk han 14. mars 1910 mot s i en kamp England vant 1-0.
Parkinson byttet klubb til Bury i 1914. Her ble Parkinson til han la støvlene på hylla under 1. verdenskrig.


Småkortvinger.
Småkortvinger (Aleocharinae) er en meget artsrik gruppe (underfamilie) av biller som hører til familien kortvinger. Det er beskrevet over 12 000 arter fordelt på ca. 1750 slekter, og mer enn 420 arter er registrert i Norge, slekten "Atheta" har alene over 100 arter i Norge. Disse billene er små (1 – 7 mm), vanligvis slanke og ofte brunlige på farge. Hodet er mer eller mindre rundt med små fasettøyne, antennene, som sitter festet mellom fasettøynene, er vanligvis ganske lange og ofte fortykkede mot spissen. Kroppen er oftest tett og fint punktert, fint hårete og matt, beina er slanke. Mange av artene ligner hverandre sterkt og man må ofte dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme dem.
Levevis.
Disse små billene kan finnes nær sagt over alt på landjorden, og er særlig tallrike i strø og kompost, men de enkelte artene har ofte mer spesifikke krav. En del arter lever knyttet til maur (såkalte myrmekofiler), enten inne i tuene (slekten "Lomechusa") eller rundt omkring tuene (slektene "Drusilla" og "Zyras"). De spiser maurenes matavfall men kan også angripe maurlarver eller voksne maur. "Zyras humeralis" er ofte meget tallrik rundt tuer av røde skogsmaur ("Formica" sp.). De har blitt kalt "insektenes hyener", da de dels spiser døde insekter men også kan angripe en maur i flokk. I alle fall noen av billene som lever hos maur skiller ut stoffer som maurene slikker i seg, og får derfor være i fred i tua. Andre arter er knyttet til sopp, blant annet slekten "Gyrophaena" på poresopper (kjuker). De er sannsynligvis rovdyr som spiser andre små leddyr som lever på soppen, kanskje spiser de også soppsporer. Artene i slekten "Aleochara" har larver som lever som parasitter på tovinger (fluer og mygg), og kan finnes på møkk og kadavere der det er rikelig med tovingelarver.


Mia Gundersen.
Mariann Gundersen Leliënhof (født 27. oktober 1961), best kjent som Mia Gundersen, er en norsk sanger og skuespiller. Hun debuterte som 8-åring ved Rogaland Teaters barneteater som ekorngutten Per og ble værende der til hun begynte å spille i band som 15-åring. I 1983 tok hun over som vokalist i Stavangerbandet Asfalt som året etter ga ut albumet "Få det ud" før bandet ble oppløst. I 1985 deltok hun i prosjektet "All Of Us", Rogalands eget bidrag til Live Aid og året etter ga hun ut sin eneste soloplate "Temptation". Hun har deltatt i norsk Melodi Grand Prix tre ganger: 1985, 1986 og 1996.
Som TV-skuespiller har hun blant annet deltatt i serien "Offshore" (som kantinedama Mette Haug) og i NRK Barne-TV-seriene "Uhu!" (som Berit Smerit Perit) og "Sesam Stasjon". På scenen har hun gestaltet en rekke musikalroller og vanlige teaterroller med stor suksess, i oppsetninger som "Cabaret", "My Fair Lady", "Evita" på hjemmescenen Rogaland Teater og "Cabaret" på Den Nationale Scene i Bergen. I 1999 spilte Gundersen rollen som "Sugar" i komedien Sugar på Chateau Neuf i Oslo. Samme år spilte hun "Britt Bull" i filmen Fomlesen i kattepine. I 2000 spilte hun en-kvinneforestillingen "Gelsomina" på Scene West Victoria. De senere årene har hun vært med på "Manndomsprøven" på Oslo Nye Teater i 2006 og musikalversjonen av "Svindlere med stil" på Chateau Neuf i 2008.
Hun var i 2007 og 2008 jurymedlem i TV Vests program "The LIPA Dream" hvor unge musikere kjempet om en plass på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Våren 2008 var hun dommer i showet "Norske Talenter" sammen med Thomas Giertsen og Jan Fredrik Karlsen. Norske Talenter er den norske utgaven av "Got Talent".
2. oktober 2008 hadde Gundersens jubileumsforestiling «All of Mia» premiere på Chat Noir. På scenen medvirket for øvrig det seks manns sterke Christianssand String Swing Ensemble, pianisten Sverre Indris Joner, to strykere, samt to mannlige dansere. Showet ble en fiasko, og ble tatt av plakaten etter en forestilling.
I 2008 utkom hennes selvbiografi "Jeg er Mia" (Aschehoug forlag), skrevet sammen med Hege Storhaug, hvor hun blant annet skrev om morens rusmisbruk.
Mia Gundersen er gift med fotografen Marcel Lelienhof som hun har to adoptivsønner sammen med. Hun er storesøster til skuespilleren Toni Gundersen.


Jalal El-Gharbi.
Jalal El-Gharbi (født 2. januar 1988) er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse. Har vært midtbanespiller for Bærum SK siden sesongen 2008. Han har tidligere spilt for Vålerenga, men var store deler av sesongen 2007 utleid til Moss, uten å få særlig spilletid for A-laget.
El-Gharbi ble hentet opp fra Vålerengas egen ungdomsavdeling foran 2006-sesongen. Han var fast på G18-landslaget i sesongen 2006, men deltok også allerede i 2005.


Jørgen Horn.
Jørgen Horn (født 7. juni 1987 i Oslo) er en norsk fotballspiller. Horn spilte i 2005 fast for Kjelsås i 2. divisjon, men returnerte til Vålerenga foran 2006-sesongen.
På sommeren i 2006 valgte Vålerenga å la Horn gå på utlån til Moss i Adeccoligaen resten av sesongen for gi han god kamperfaring, samt at han skulle få kjenne på nivået i 1. divisjon. Etter 2007-sesongen skrev han ny fireårs-kontrakt med Vålerenga og ble samtidig utleid til Viking ut 2008-sesongen. Før sesongen 2010 underskrev Horn en permanent avtale med Viking FK.
Etter problemer utenfor banen, ble Horn sin kontrakt med Viking Fk den 25. oktober 2010 avsluttet med umiddelbar virkning.
Tirsdag 21. desember 2010 skrev Horn under en toårs-kontrakt med Fredrikstad FK.


Sprangridning.
Baltic Cup i Randers 2006Sprangridning er en hestesport med opprinnelse fra parforsejakt. Hest og rytter, som sammen kalles en ekvipasje, skal konkurrere i å hoppe over hindringer (kalt hinder) på en bane.
I første omgang konkurrerer man i å komme gjennom banen med færrest mulig feil og innenfor en maksimaltid. Feil gir feilpoeng. Riv, og krysning av eget spor gir fire feilpoeng. Refusering (om hesten stopper før hindret) første gang gir fire feilpoeng, refurering andre gang gir åtte feilpoeng (altså tolv feil tilsammen), ved en tredje refusering blir ekvipasjen eliminert (på større stevner – landssteve og oppover elimineres man etter andre refusering). Man elimineres også vdersom man rir feil bane (feil rekkefølge av hinder) eller hvis man faller av hesten. Dersom maksimaltiden overskrides får man også feilpoeng, et feilpoeng for hvert påbegynt fjerde sekund over maksimaltiden. Ekvipasjer som rir feilfritt, konkurrerer på nytt i en ny omridning, der også tiden teller. Den som har færrest feil og har brukt kortest tid vinner. Dersom to eller flere ekvipasjer står likt etter andre omridning, konkurrerer disse på nytt.
Hindrene kan være stilt opp i oxer, rekk, trippelbar og kombinasjoner inne på en bane. Det er forskjellige vanskelighetsgrader, alt etter hestetype og alderstrinn. Disse går på hindrenes høyde og hvor krevende banen er. Menn og kvinner konkurrerer mot hverandre, men de deles inn i en klasse for ponni, der de er delt inn i kategorier, og en for hest; dette fordi ponniene er lavere og har kortere steg. I tillegg deles konkurransene inn i fire ulike årsklasser.
De vanligste hindertypene.
Det finnes også andre type hinder, som for eksempel svinekam og mølle, men disse er ikke like vanlige å møte på i en sprangbane.
Kvinner kunne ikke delta i sprangkonkurranser før 1920.
Inndeling av ponnier.
Alt over i mankehøyde beregnes som hest. (Så hvis du f.eks. har en ponni rase som er er den en hest, og hvis du har en hesterase som er er den en ponni)
I Norge kan ponniryttere delta i kretsmesterskap f.o.m. det år de fyller 11 år, og norgesmesterskap f.o.m. det år de fyller 13 år. I kjørekonkurranse er det ingen øvre aldersgrense for å kjøre ponni, med unntak for ponni kat 4, som ikke kan kjøres i enspann maraton av kusk over 20 år.
For å konkurrere med en kategori 3 ponni er det høyde og vektbegrensning på rytteren med og
Galoppsteg.
Galoppsteg varierer fra hest til hest, men "normalen" er at et galoppsteg er 3,5 meter for en middels stor hest.
Når man skal regne ut et galoppsteg mellom to hindere, må man ta med landing og avsats i beregningen.
1,75 meter (landing, ca et halvt galoppsteg)
+ 3,5 meter (et galoppsteg i mellom hinderne)
+ 1,75 meter (avsats, ca et halvt galoppsteg)
7 meter..
Deretter legger man til 3,5 meter for hvert galoppsteg (10,5 meter er to galoppsteg, 14 meter er 3 osv).
Den beste måten å finne de riktige galoppstegene for deg og din hest, er å prøve seg frem med "normal"stegene som utgangspunk, da dette kan variere mye fra hest til hest.
Et perfekt avsett for hesten er like langt fra hinderet som hinderets høyde; dvs. hvis hinderet er høyt, er det perfekte avsetspunkt foran hinderet.
Annet.
Noen norske ryttere som er eller har vært i verdenstoppen


Nordisk Film.
Nordisk Film er et inter-nordisk selskap som blant annet produserer spillefilmer og serier og andre programmer for fjernsyn. De har hovedkontor i København, men også en stor avdeling i Norge. Nordisk Film ble stiftet under navnet Ole Olsens Filmfabrik i 1906 av den danske filmprodusenten Ole Andersen Olsen, og er i dag verdens eldste filmproduksjonsselskap.
I 1992 fusjonerte selskapet med Egmont.
Nordisk Film har eksklusive distribusjonsrettigheter til Sony PlayStation-produkter i Norden.


Hinoi Team.
HINOI Team (HINOIチーム, Hinoi chīmu), er en japansk pop- og eurobeatgruppe signert til plateselskapet avex trax. Gruppens leder er Asuka Hinoi, som støttes opp av Keika Matsuoka, Hikaru Koyama, og Rina Takenaka. De fleste utgivelsene deres er «coverlåter» av eurobeatsanger.
Singler.
Hinoi Team sin første singel, "Ike Ike" ble lansert den 18 mai, 2005 i Japan. Denne singelen inkluderte også sangen "Sing Na Na Na" samt en utvidet versjon av Ike Ike og instrumentale versjoner for begge sangene. DVD versjonen har en PV, Para Para video og "off-shot" video for Ike Ike. "Ike Ike" ble også brukt som åpningssang i introen til anime-serien Ichigo 100%, samt som sluttsangen i Chukyo TV sin serie, SARUDIA, i April måned.
Eksterne lenker.
Hinoi Team


Kjell Sundvall.
Kjell Gösta Sundvall (født 1953 i Norrbotten, oppvokst i Älvsbyn) er en svensk filmregissør.
Sundvall har blant annet regissert en serie filmer om politimannen Martin Beck og han sto bak den norske filmatiseringen av Tom Egelands thriller Ulvenatten.
Han ble nylig utnevnt til æresdoktor ved Luleå Tekniska Universitet. Han ble tildelt den svenske filmprisen Guldbagge for beste regi i filmåret 1996 for filmen "Jegerne".


Karianne.
Karianne en sammensetting av kvinnenavnene Kari og Anne. Kari er en kortform av Katarina som kommer av det greske navnet Aikaterine som har en usikker opprinnelse. Senere ble navnet knyttet til det greske ordet "katharós" som betyr «ren». Anne er avledet av Hannah som har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
I nyere tid har Karianne vært svært lite brukt som døpenavn i Norge før ca 1960. Navnet var mest populært som døpenavn på 1970-tallet.


Elliott Sadler.
Elliott William Barnes Sadler (født 30. april 1975 i Emporia, Virginia, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #19 Dodge Dealers/United Auto Workers Dodge Charger for teamet Evernham Motorsports i NASCARs Nextel Cup.
Elliott Sadler er bror av Hermie Sadler, som også kjører NASCAR i Busch Series.


Ken Schrader.
Kenneth Schrader (født 29. mai 1955 i Fenton, Missouri, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #21 Little Debbie Ford Fusion for teamet Wood Brothers i NASCARs Sprint Cup. I tillegg arbeider han som ekspertkommentator for Nascar-løp på TV-kanalen Speed Channel.
Ken Schrader eier også teamet Ken Schrader Racing, som eier biler i NASCARs Craftsman Truck Series og Dodge Weekly Series.


Reed Sorenson.
Bradley Reed Sorenson (født 5. februar 1986 i Peachtree City, Georgia, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #41 Target Dodge Charger for teamet Chip Ganassi Racing i NASCARs Nextel Cup og bil #41 Discount Tire Co. Dodge Charger i NASCARs Busch Series.


David Stremme.
David Andrew Stremme (født 19. juni 1977 i South Bend, Indiana, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #40 Coors Light/Lone Star Steakhose Dodge Charger for teamet Chip Ganassi Racing i NASCARs Nextel Cup.


Brian Vickers.
Brian Lee Vickers (født 24. oktober 1983 i Thomasville, Nord-Carolina, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #25 GMAC Chevrolet Monte Carlo for teamet Hendrick Motorsports i NASCARs Nextel Cup.


Kenny Wallace.
Kenny Wallace (født 23. august 1963 i St. Louis, Missouri, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #78 Chevrolet Monte Carlo for Furniture Row Racing i NASCARs Nextel Cup, og bil #22 AutoZone Ford Fusion for PPC Racing i Busch Series.
I tillegg arbeider Wallace som kommentator for TV-kanalen Speed Channel, hvor han kommenterer NASCAR-løp. Wallace er bror av to andre NASCAR-førere, Rusty Wallace og Mike Wallace og onkel til føreren Steve Wallace.


Michael Waltrip.
Michael Curtis Waltrip (født 30. april 1963 i Owensboro, Kentucky, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #55 NAPA Dodge Charger for sitt eget team, Waltrip-Jasper Racing, i NASCARs Nextel Cup. I tillegg kjører han bil #99 Aaron's i Busch Series.
Waltrip er bror av den pensjonerte NASCAR-føreren Darrell Waltrip.


Marie Simonsen.
Marie Simonsen (født 1. juni 1962) er en norsk journalist med fartstid i både VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet. Hun har siden 2003 hatt stillingen som politisk redaktør i "Dagbladet". I løpet av årene i "VG" og "Dagbladet" har hun kanskje særlig markert seg med sterke meninger om politikk og kjønnslikestilling. Hun har omtalt «Gutteklubben Grei» som en av sine «kjepphester».
Simonsen er ikke utdannet journalist, men har studert jus, litteraturvitenskap og statsvitenskap.
Karriere.
Simonsen startet på jusstudier i 1982 ved UiO, men mistrivdes i miljøet og hoppet etterhvert over på litteratur grunnfag. Hun fant seg heller ikke tilrette der grunnet det hun beskrev som et «sært radikalt og kultivert miljø». Hun hoppet så over på statsvitenskap grunnfag, men studiene ble avbrutt da hun høsten 1985 ble tilbudt en stilling i "Dagens Næringsliv" av nyansatt redaktør Kåre Valebrokk.
I løpet av de 12 årene i "Dagens Næringsliv" var hun blant annet finansreporter, London-korrespondent og sjef for DNlørdag. I 1997 gikk hun over til "VG" som leder for avisas kommentaravdeling og var der i seks år før hun i 2003 tiltrådte jobben som politisk redaktør i "Dagbladet". I 2006 ble hun nevnt som en av kandidatene til å ta over jobben som sjefredaktør i avisa etter at Thor Gjermund Eriksen meldte sin avgang. Jobben gikk imidlertid til Anne Aasheim.
I 2002 ble hun av "Dagbladets" lørdagsbilag "Magasinet" kåret til den niende mektigste kvinne i Norge.
Hun ble i 2008 tildelt KILDENs journalistpris for å ha synliggjort og popularisert kjønnsforskningen. Juryen begrunnet valget på følgende måte: «Simonsen har som kommentator tilført kjønnsfeltet politisk relevans – og politikken kjønns- og likestillingsperspektiver. Hun kan ikke beskyldes for å bedrive mikrofonjournalistikk for verken forskere eller institusjoner, men formidler forskningen med bakgrunn i egen kunnskap på området –og det med prisverdig journalistisk teft».
Simonsen har omtalt Gro Harlem Brundtland som sitt forbilde. Politisk og samfunnsmessig hun har markert seg som en feminist, samt motstander av Statskirkeordningen og det norske Kongehuset.
Drapstrusler.
I 2007 ble hun flere ganger drapstruet av 50 år gammel mann. Han skal blant annet ha møtt opp i resepsjonen til Dagbladet i Akersgata, og levert en pakke til henne. Pakningen viste seg å inneholde en øks, og et brev der skal det ha blitt fremsatt flere trusler mot redaktøren. 50-åringen ble pågrepet samme dag.
Personlige forhold.
Hun levde sine første sju år i Bodø og flyttet så til Heggeli i Oslo. Hun er datter av Høyrepolitikeren og høyesterettsadvokat Gustav Heiberg Simonsen, og barnebarn til høyesterettsadvokat Jon Simonsen (1901–1976). Den kjente skuespilleren Kari Simonsen er hennes tante. Hun har to brødre og en søster.
Hun har beskrevet seg selv som en person med null autoritetsangst. I følge henne selv ble hun journalist fordi hun har sterke meninger, og forteller videre at hun har vokst opp i et hjem hvor hun ble oppfordret til å ha sterke meninger. Hun vokste opp på Oslos beste vestkant og i følge henne selv bidro den konforme væremåten, til at hun oppsøkte andre miljøer.
Hun regner seg selv som ateist og kommer fra en human-etisk familietradisjon og ble konfirmert borgerlig. Bestefaren Jon Simonsen var med og stiftet Borgerlig konfirmasjon, mens faren, Gustav Heiberg Simonsen, var blant de første borgerlige konfirmantene i 1956. Til tross for dette ble både hun selv og hennes tre søsken døpt som følge av familietradisjoner i slekta på morssiden, som hun forteller var full av teologer. Hun meldte seg ut av Statskirken i tenårene.
Simonsen er ugift og har ingen barn. Hun har bodd på Kampen i Oslo siden slutten av 1980-tallet.


Sam Raybould.
Sam Raybould (født 1875 i Chesterfield i England, død 1949) var fotballspiller. Han var spiss og er mest kjent for sin tid i Liverpool FC.
Raybould spilte for Ilkeston Town, Chesterfield, Derby og New Brighton Tower, før han ble signert av Liverpoolmanager Tom Watson i januar 1900.
Han gjorde sin debut for Anfield klubben 13. januar 1900 hjemme mot West Bromwich i en kamp Liverpool vant 2-0.
Han scoret totalt 128 mål på 226 kamper i alle turneringer for Liverpool, noe som gir ham en 10. plass på listen over klubbens toppscorere gjennom tidene.
Han forlot Liverpool i 1907 til fordel for Sunderland. Han var også innom Woolwich Arsenal som senere ble til Arsenal FC før han la opp som aktiv fotballspiller.


J.J. Yeley.
J.J. Yeley skriver autografer til fansen
Christopher Beltram Hernandez (J. J.) Yeley (født 5. oktober 1976 i Phoenix, Arizona, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCAR. Han kjører bil #18 Interstate Batteries Chevrolet Monte Carlo for teamet Joe Gibbs Racing i Nextel Cup, og bil #18 Vigoro/Home Depot Chevrolet Monte Carlo i Busch Series.


Åsleik Engmark.
Åsleik Audgar Engmark (født 27. desember 1965 i Oslo) er en norsk komiker, skuespiller, sanger og regissør.
Engmark er en av mange artister som startet sin karriere i Grefsenrevyen på Grefsen videregående skole, der han bl.a. spilte med Geir Kvarme, Siw Anita Andersen, Jon Schau og Alex Rosén. Han var med og startet Lompelandslaget i 1987, og var ansatt ved Det norske teatret fra 1988 til 1999. Han ble kjent for det allmenne publikum gjennom sin medvirkning som rollefiguren Severin Suveren i NRKs programserie om fjellvettregler innspilt i 1989, og senere i satireprogrammet "Egentlig" som gikk på NRK fra 1993 til 1997.
Engmark mottok Stå Opp-prisen i 2002.
Engmark arbeider også som tekstforfatter og låtskriver, han underholder og er foredragsholder i privat og offentlig sektor, og er kjent for sine tegnefilmstemmer, bl.a. Timon i "Løvenes Konge".
Høsten 2009 debuterte Engmark som filmregissør med spillefilmen "Knerten", basert på Anne Cath. Vestlys bok. "Knerten" ble den mest sette norske filmen med premiere dette året, og ble blant annet tatt ut til det offisielle barnefilmprogrammet i Berlinale 2010 og Sprockets 2010 i Toronto.
Knerten fikk Amandaprisen for beste barnefilm, beste art design og beste visual effects i 2010.
I 2010 vant han TV 2s dansekonkurranse «Skal vi danse» sammen med dansepartner og trener Nadya Khamitskaya. Paret var det første som fikk 40 poeng av 40 mulige etter sin showdans og vant finalen både med publikumsstemmer og 115 dommerpoeng foran Aylar Lie på andreplass med 112 poeng.


Balder magasin.
Balder magasin er en partipolitisk uavhengig fredspublikasjon drevet av sivilarbeidere, og fungerer som mannskapsavis for de som avtjener sivil verneplikt i Norge. Utover dette har Balder opp gjennom årene, i varierende grad, søkt å være et forum også for andre fredsrelaterte initiativer og grupper med ikke-vold eller pasifisme som utgangspunkt.
Publikasjonen er tidligere utgitt under navnet "Balder – magasin for militærnektere", "Militærnekteren", "SH-aktivisten" og "SH-nytt" og er utgitt siden 1961.
Balder fullfinansieres av Siviltjenesten og redaksjonen består for tiden av tre personer: redaktør, journalist og uttegningsansvarlig. Alle er sivilarbeidere. Redaktøren velges av Sivile vernepliktiges tillitsmannsutvalg (SVTU). Redaktøren velger deretter selv sine medarbeidere, og skal lede magasinet etter Vær Varsom-plakaten for god presseskikk.
Fra 1992 – 2009 ble det produsert mellom 6 og 8 utgaver av Balder i året, og magasinet ble distribuert til alle landets sivilarbeidere, samt til en rekke skoler, bibliotek, politikere, organisasjoner og andre som meldte sin interesse.
Den 23. april 2009 ble det vedtatt av SVTU at Balder skulle omlegges til nettavis, dette som resultat av det lave sivilarbeiderantallet våren 2009, som sett i forhold til trykkekostnadene var for lavt.
Redaksjonen deler lokaler med Velferdskontoret for sivile vernepliktige i Torggata i Oslo. Nåværende ansvarlig redaktør er Øystein Langeland.


Liste over fylker i Georgia.
Liste over fylker i Georgia. Den amerikanske delstaten Georgia består av 159 fylker (counties), det er kun Texas som har flere (254).
Georgia


Siri Martinsen.
Siri Martinsen (født 1973) er en norsk veterinær og leder i organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter og redaktør for Noahs Ark. Hun er Norges første veterinær utdannet uten dyreforsøk.
Hun har siden midten av 1990-tallet deltatt jevnlig i debattprogram på TV og radio knyttet til dyrevern og dyrs rettigheter. Som pressekontakt for NOAH har hun argumentert mot bl.a. pelsdyroppdrett, industrielt husdyrhold og kjøttproduksjon, dyreforsøk og bruk av dyr i sirkus og særlig behandling av sirkuselefanter. Hun var gjest hos Fredrik Skavlan i talkshowet Først & sist først gangen programmet gikk på lufta den 11. september 1998.
Siri Martinsen er også norsk kontaktperson for den internasjonale organisasjonen InterNICHE som arbeider for alternativer til dyreforsøk i undervisningen, og har publisert flere vitenskapelige artikler i internasjonale fora om dette temaet.
I 2008 utga hun boken "Katteblikk" sammen med Øivind Pedersen (foto) på Schibsted Forlag. Siri Martinsen er også en kjent norsk vegan, og er bosatt i Sverige.


Lustria.
Lustria er et kontinent i warhammer-verdenen og det tilsvarer vår verdens Sør-Amerika.
Jungel-kontinentet er det mest fiendtlige miljøet utenfor Chaos-riket. Denne landmassen er dekket med jungel så tykk at toppen ser ut til å erstatte himmelen selv. Trær eldre en menneske-rasen selv blokkerer solen, og den kvelende lufta er så varm og lummer at en hvilket som helst varm-blodig intrenger ville raskt blitt svak og syk.
Dessuten så er det her Lizardmen lever, så man vil ikke klare seg lenge hvis ikke du er en av dem.


Ulster Volunteer Force (1912).
Ulster Volunteer Force (UVF) var en irsk unionistisk paramilitær organisasjon som ble grunnlagt i 1912 for å kjempe mot "home rule", det vil et begrenset selvstyre for Irland. Det finnes også en moderne organisasjon som heter Ulster Volunteer Force, men det er ikke noe direkte bånd mellom de to.
UVF ble grunnlagt av Edward Carson og James Craig som en unionistisk milits. Noen samtidige kilder anslår medlemsmassen til mer enn 100 000 mann. Med støtte fra en del engelske konservative politikere truet UVF med å etablere en provisorisk regjering i Ulster dersom provinsen ble inkludert i det selvstyrte området. Mer enn en halv million mennesker signerte Ulsterpakten som forpliktet dem til å støtte en slik regjering. UVF fikk tak i flere tusen tyske rifler, uten at myndighetene forsøkte å stoppe våpensmuglingen i Larne. Selv om organisasjonen truet med å gjøre opprør mot den britiske regjeringen hadde den Det konservative partis helhjertede støtte.
På grunn av utbruddet av første verdenskrig ble spørsmålet om home rule suspendert. Mange UVF-medlemmer lot seg verve, de fleste i 36 (Ulster) Division. Divisjonen hadde store tap under slaget ved Somme i juli 1916. Mange unionister så på opprettelsen av Nord-Irland gjennom "Government of Ireland Act 1920" som en belønning for denne krigsinnsatsen.
Deler av UVF ble samlet i 1920 og rekruttert til Ulster Special Constabulary, særlig avdelingen "B-Specials". Under den irske uavhengighetskrig ble B-Specials ved en rekke anledninger anklaget for angrep på katolikker / nasjonalister i Nord-Irland, som represalier for angrep utført i IRA mot sivile, militære og politimål.


Doctor oeconomiae.
Doctor oeconomiae, som også kan skrives doctor oeconomiæ, forkortet dr. oecon., også kalt doktorgraden i økonomiske fag, tildeles av Norges Handelshøyskole. Graden ble også tildelt av Handelshøyskolen BI frem til 2008; siden da leder doktorgradsstudiet til graden Ph.d.
Den første doktorgraden ved NHH ble tildelt i 1957. Opprinnelig var dette en såkalt individuell ordning, det vil si at kandidaten ikke deltok i et utdanningsprogram eller fikk veiledning, på samme måte som dr.philos. ved universitetene. Kun 14 personer gjennomført dr.oecon. etter denne gamle ordningen. Tidlig på 1980-tallet opprettet NHH en organisert forskerutdanning og beholdt da den gamle tittelen dr.oecon. også for den nye doktorgraden. Jan Haaland, NHHs nåværende rektor (2006), var den første som fullførte etter den nye ordningen (i 1985). Etter dette har omkring 10 personer blitt tildelt dr.oecon. hvert år.
Som et ledd i Kvalitetsreformen endres også NHHs og BIs gradsbenevnelser. Søkere til organisert forskerutdanning f.o.m. høsten 2003 tas opp til Ph.d.-studier.
Doktorgraden ved NHH kan tildeles på grunnlag av forskningsarbeid innenfor tradisjonell samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi såvel som innenfor regnskap, markedsføring, strategi, organisasjon og ledelse.
Doktorgradsprogrammet ved BI er organisert i seks retninger; finans, innovasjon og entreprenørskap, markedsføring, organisasjon og ledese, samfunnsøkonomi, og strategisk ledelse.


Carsten Jensen.
Carsten Jensen (født 24. juli 1952 i Marstal på Ærø, Danmark) er en dansk forfatter, journalist og samfunnsdebattant.
Før sin forfatterkariere var Jensen både krigskorrespondent og fast kronikør i den danske avisa "Politiken". Det var gjennom denne avisa han på 1980-tallet ble kjent for sin nådeløse litteraturkritikk. Han fikk sitt gjennombrudd som forfatter i 1996-97 med reisebøkene "«Jeg har set verden begynde»" og "«Jeg har hørt et stjerneskud»".
Han bor sammen med forfatteren Liz Jensen, og en datter fra et tidligere forhold.


Maria av Guise.
Jakob V av Skottland med sin kone, Maria av Guise
Maria av Guise (fransk "Marie de Guise") (født 22. november 1515 i Bar-le-Duc, Lorraine, død 11. juni 1560 i Edinburgh) var dronning av Skottland, kong Jakob Vs gemalinne, og mor til Maria Stuart. Hun var skotsk regent fra 1554 til 1560.
Maria var den eldste datter av Claude, hertug av Guise og overhode av Huset Guise, og hans kone Antoinette av Bourbon. 18 år gammel ble hun gift med Louis av Orléans, hertug av Longueville. Det var et lykkelig ekteskap, og året etter ble hennes første sønn, Francis, født. Vinteren 1536 overvar hun bryllupet til sin fremtidige ektemann, kong Jakob V av Skottland, og Madeleine de Valois, eldste datter av kong Frans I av Frankrike.
I juni 1537 døde Louis i Rouen og gjorde Maria til enke i en alder av 21 år. 4. august fødte hun sin andre sønn, Louis. Senere samme år bestemte kong Jakob, hvis kone døde av tuberkulose i juli, seg for å finne en ny fransk hustru for å styrke den fransk-skotske alliansen mot England. Hans onkel, kong Henrik VIII av England, forsøkte å avverge dette ved selv å fri til Maria, men kongen av Frankrike valgte å godta Jakobs frieri. 18. mai 1538 ble bryllupet holdt i Notre Dame-katedralen i Paris, med en stedfortreder. Maria forlot Frankrike måneden etter, og 10. juni ankom hun Fife og ble mottatt av kong Jakob. 22. februar 1540 ble Maria kronet til dronning av Skottland. Paret fikk to sønner, Jakob og Robert, men begge døde svært unge. Datteren Maria, senere dronning, ble født 8. desember 1542. Kongen døde seks dager senere og Maria ble regjerende dronning.
Fra 1554, etter at James Hamilton, annen jarl av Arran, hadde sagt fra seg regentskapet, styrte Maria Skottland for sin datter, dronningen, som hadde blitt sendt til Frankrike for å bli oppdratt med sin fremtidige ektemann, Henrik IIs sønn. Maria forhørte seg alltid med sine to mektige brødre i Frankrike – Karl, kardinal av Lorraine og Frans, hertug av Guise, slik at Skottland og Frankrike arbeidet i samforståelse utad. Hennes franskorienterte politikk gav henne fiender såvel blant skotske protestanter som den skotske adelen. Hun ble avsatt i 1559 og døde året etter i Edinburgh. Hennes legeme ble bragt til Frankrike og gravlagt i Reims.


Folkedal kraftverk.
Folkedal kraftverk ligger ved Folkedal i Granvin kommune i Hordaland.
Vannkraftverket utnytter et fall på 336 meter i Folkedalselva mellom Svortetjørn og Øvre Folkedal. Krokavatn er magasin for kraftstasjonen og kan reguleres med 8 meter.
Kraftverket ble bygget i 1939 og opprustet i 1962.
Årlig produksjon er på ca 9.21 GWh. Installert effekt er 0.95 MW.
Det foreligger planer om oppgradering av anlegget.
Eier er Indre Hardanger Kraftlag AS


Greysteelmassakren.
Greysteelmassakren var et terrorangrep i Greysteel i Nord-Irland den 30. oktober 1993. Tre medlemmer av Ulster Freedom Fighters drepte åtte og såret flere tilfeldige sivile i puben Rising Sun under en Halloweenfest.
Fordi det foregikk en Halloweenfest i puben var det ingen som la merke til noe uvanlig da tre maskerte menn kom inn. De trakk frem en AK-47 og en pistol, og skjøt på måfå mot de omtrent 200 festdeltagerne. En av mennene skal ha ropt «trick or treat» da han skjøt.
Angrepet ble ifølge UFF utført som hevn for Shankillbomben, som en uke tidligere hadde drept ti mennesker på Shankill Road i Belfast. Puben ble valgt som mål fordi den lå i et katolsk område, men to av de drepte var protestanter. Ingen av ofrene hadde noen kjent politisk rolle eller tilknytning til konflikten. Angrepet er typisk for denne perioden, med en ond sirkel av hevnaksjoner rettet mot tilfeldige mål.
Puben ble gjenåpnet etter kort tid. Utenfor står et minnesmerke, med teksten «Måtte deres offer bli vår vei til fred».
De drepte.
Disse syv døde på stedet. Den 14. april 1994 døde 76 år gamle Victor Montgomery som følge av skadene han fikk under angrepet.
Gjerningsmennene.
Kort tid etter massakren ble fire menn arrestert: Torrens Knight, Stephen Irwin, Jeffrey Deeney og Brian McNeill. De ble senere dømt for angrepet. Tre av dem hadde gått inn i puben; en hadde et våpen som ikke virket. Den fjerde var sjåfør for fluktbilen. Knight fikk åtte livstidsdommer, samt fire livstiddommer for mordet på fire katolske arbeidere i Castlerock syv måneder tidligere. Det gikk rykter om at han kan ha vært politiinformant. Gjerningsmennene ble løslatt som følge av Belfastavtalen.


Tretegnsklassikeren.
Tretegnsklassikeren (kinesisk: 三字經, pinyin: "Sānzìjīng") er et didaktisk dikt beregnet på kinesiske skolebarn for læring av skrifttegnene. Det ble skrevet på 1200-tallet og ble benyttet helt til 1960-tallet, de siste årene i skoleverket i Republikken Kina (Taiwan).
Diktet ble enten kompilert av Wang Yinglin (王應麟, 1223-1296), eller av Ou Shizi (1234-1324), begge var konfucianske mandariner. Diktet formidler også de konfucianske grunnverdier. Det består av 1.200 skrifttegn, gruppert i vers på tre tegn hver.
Det betyr omtrent: «Fra først av er mennesket godt».


Stig Steen.
Stig Joar Steen (født 7. februar 1948 på Tynset) er en norsk thoraxkirurg. Han ble utdannet lege ved Universitetet i Bergen i 1974, fullførte sin spesialistutdanning i kirurgi i Köping-Västerås i 1980. I 1984 forsvarte han sin disputas til den medisinske doktorgrad med "Human Vascular a-Adrenoceptors".
I 1984 arbeidet han i Pittsburgh hos ved professor Starzl i Pittsburgh, som utførte verdens første levertransplantasjon. I 1985 ble han ansatt ved thoraxkirurgisk avdeling ved Universitetsjukehuset i Lund, hvor han ble dosent i 1987, og professor i thoraxkirurgi ved Lunds universitet 1998. Hans forskningsinteresse de seneste år har vært transplantasjonskirurgi. Han har bidratt vesentlig til utvikling av nye teknikker innenfor transplantasjon av hjerte og lunge.


Slaget ved Carrhae.
Slaget ved Carrhae (Carrhae, dagens Tyrkia) var et avgjørende slag mellom den romerske republikk og Partia i 53 f.Kr. Resultatet var partisk seier og romersk nederlag. Nesten hele den romerske arméen, sammen med triumviren Crassus, ble drept i slaget.
Carrhae


A Quick One, While He's Away.
«A Quick One While He's Away» er en medley fra 1966, skrevet av Pete Townshend og framført av The Who i deres album "A Quick One". I framføringen i livealbumet fra den legendariske konserten "Live at Leeds" blir den i introduksjonen av den 9 minutters framføringen kalt en «mini-opera» og karakterisert som «Tommys parent», altså «"Tommy's" forelder» eller «"Tommys" forløper». Dette er historien om en navnløs jente som er frustrert etter å bli forlatt for «nigh on a year». («"for nesten et år"») av kjæresten. Vennene sier de «have a remedy» («"har en kur"»); og dette er "Ivor the Engine Driver", lokomotivføreren Ivor, (sunget av John Entwistle). Det hele ender imidlertid med at kjæresten dukker om og tar dem «in the act», som det heter. Jenta tilstår sin utroskap og blir tilgitt av kjæresten.
Med tanke på både at dette ble skrevet på midten av 1960-tallet og på annet samtidig materiale med seksuelle referanser som Pete Townshend skrev (f eks «"I'm a Boy"» og «"Pictures of Lily"» og ikke minst etterfølgeren "Tommy"), kan denne historien forstås som å handle om seksuelle overgrep og det å forsone seg med disse i etterkant. Temaet seksuelle overgrep har etter hvert blitt et sentralt tema i Pete Townshends produksjon, både musikalsk og litterært.
Dette er The Whos første utgitte sang i rockeoperasjangeren, selv om sangen «"I'm a Boy"» var opprinnelig planlagt innenfor dette formatet. «A Quick One, While He's Away» ledet senere til det langt mer ambisiøse prosjektet: "Tommy", som også senere ble filmet av Ken Russell. Da «A Quick One, While He's Away» ble framført live i Leeds i 1970, refererer Daltrey til jenta som en «girl guide» som her kan forstås som en «Girl Scouts», altså en "jentespeider".
Originalversjonen ble sunget av alle medlemmene i bandet. "A capella" introduksjonen er sunget i felles harmoni, mens «"Down Your Street"»-seksjonen er sunget av Keith Moon. «"We Have A Remedy"» er sunget av Roger Daltrey. John Entwistle synger «"Ivor The Engine Driver"»-delen. «"We'll Soon Be Home"» synges i felles harmonier, ledet av Daltrey. Til slutt, «"You Are Forgiven"» blir sunget av Pete Townshend -- og dette er utypisk da dette er eneste gangen på dette albumet hvor hans stemme har førstestemmen, selv Moon synger mere enn ham. (NB: denne seksjonsinndelingen er vår, og ikke The Whos.)
Seksjonen hvor bandet repeterer ordet «Cello» er en fleip. De ønsket opprinnelig å ha inn strykeinstrumenter, men hadde på dette tidspunktet ikke råd til det, så de synger likegodt ordet "cello" hvor de hadde tenkt at denne skulle ha spilt! På denne tiden, rett før "Tommy" ble sluppet, hadde de en gjeld på flere tusen pund. John Entwisle sier: «We wanted to put 'cellos on the track but Kit Lambert said we couldn't afford it. That's why we sing 'cello, cello, cello, cello, where we thought they should be.»
Eksterne lenker.
Quick One, While He's Away, A
Quick One While He's Away, A


Lunds universitet.
Lunds universitet (opprinnelig navn "Regia Academia Carolina", Kungliga Karolinska Akademien) er Nordens største og Sveriges nest eldste universitet, beliggende i Lund i Skåne. Universitetet rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter. Universitetet ble grunnlagt i 1666, men dets historie kan føres tilbake til det studium generale som ble etablert i Lund i 1438.
Opprinnelse.
Allerede i 1438, nesten 40 år før det fantes et universitet Uppsala, ble det grunnlagt et "studium generale" i Lund, hvilket kan anses som et slags protouniversitet der man kunne avlegge den laveste akademiske graden "baccalaureus" (tilsvarende bachelor). Dette ble stengt i forbindelse med reformasjonen.
Rektorer.
En fullstendig liste over Lunds universitets rektorer finnes under Liste over rektorer for Lunds universitet.
Illustrasjoner.
Sverige


Giorgio Chiellini.
Giorgio Chiellini (født 14. august 1984 i Livorno) er en italiensk fotballspiller som for tiden spiller i Juventus i Serie A. Han var tidligere venstreback, men spiller nå hovedsakelig som midtstopper.
Livorno.
Han startet sin karriere i Livorno, hvor han spilte i to år, ett i Serie C1, og ett i Serie B.
Fiorentina.
Han ble signert for Juventus i sommeren 2004 for 6,5 mill. euro, men ble med en gang solgt til Fiorentina for 3,5 mill. euro, som en del av en «medeieravtale». Der spilte han i sesongen 2004/2005.
Juventus.
Etter en fantastisk første sesong i Serie A, ble han hentet tilbake av Juventus i sesongen 2005-6. Juve betalte 4,3 mill. euro for fullt eierskap. Han skrev under en ny kontrakt den 12. oktober 2006 som binder ham til Juventus til 2011. Det var tre år lenger enn hans forrige kontrakt.
Chiellini ble mer og mer usikker på sin stilling i klubben etter at Juventus rykket opp. Det ble i juli 2007 meldt at Liverpool FC var så interessert i å kjøpe Giorgio at de ga inn et bud. Chiellini var svært interessert i en overgang til Merseyside-klubben.
Landslagsspill.
Chiellini fikk sin debut for i november 2004 mot, og siden debuten har han vært fast i troppen til Italia. Han har vunnet U-19 EM med Italia i 2003, Chiellini har også vunnet bronse i fotball under sommer-OL i 2004.


Roger Glover.
Roger David Glover (født 30. november 1945 i Brecon, Wales) er en walisisk bassist, komponist og produsent.
Familien flyttet til London i 1955 og Glover fikk interesse for musikk. I 1961 begynte han å spille bass og dannet et band kalt The Madisons. The Madisons ble senere til bandet Episode Six, som ga ut flere singler.
Glover ble headhuntet til det britiske hard rock-bandet Deep Purple sammen med Episode Six-vokalist Ian Gillan i 1969. Han forlot bandet i 1973. I 1974 ble han plateprodusent på heltid, og produserte plater for blant andre Nazareth, Elf, David Coverdale, Status Quo og Judas Priest. Han ga også ut soloalbumet "The Butterfly Ball".
I 1978 ga Glover ut albumet "Elements", men i 1979 ble han invitert med i bandet Rainbow av Ritchie Blackmore. De ga ut flere plater før Glover ga ut sitt tredje soloalbum, "Mask" i 1984.
Samme år ble Deep Purple gjenforent, hvor Glover er bassist til dags dato. Sammen med Ian Gillan ga Glover ut albumet "Accidentally On Purpose" i 1988.
Roger Glovers fjerde soloalbum, "Snapshot", kom ut i 2002 og hans femte og hittil siste soloutgivelse "Close-Up" ble utgitt i 2009.


Helene Dybdahl.
Helene Dybdahl (født 21. januar 1976) er en norsk jazzsangerinne utdannet ved jazzlinja ved musikkonservatoriet i Trondheim. Jobber som lærer ved Sunnland ungdomsskole og som
frilanse musiker. Synger og spiller gitar i duoen 2 blå med bluesgitaristen Hans Jørgen Gerhardsen. Back vocals i bl.a. Mimasoul og Trondheims ABBA band.


Olea Crøger.
Olea Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 21. november 1855 i Oslo)
var prestedatter fra Heddal Telemark, var den første store folkevise og folkeminne -samleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest Johannes Crøger i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og vaksinere mot kopper. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.
Livsverket.
Det er trolig at Olea hadde det første møtet med folkekulturen i sitt barndomshjem.
Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av Ludvik Mathias Lindemans og Magnus Brostrup Landstads arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, Morgedal, Kviteseid, og Seljord. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans: «Norske fjeldmelodier» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjenteballadene som: «Liti Kjersti og Bergekongen», «Falkvor Lommansson» og «Åsmund Fregdegjeva». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av salmodikon-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten.
I 1839 flyttet Olea sammen med sine to søstre til Seljord, der de kjøpte den tidligere lensmannsgården Hegnin, som de drev sammen. Olea underviste i tillegg i sang på Kviteseid Seminar. I Seljord kom hun i kontakt med presten M.B. Landstad. De to kom til å samarbeide om å redde det som var igjen i muntlig tradisjon av folkediktning i Vest-Telemark. Hun starte arbeidet før både Jørgen Moe, L.M. Lindeman og M.B. Landstad, og møtte mye motgang.
"«Kanskje var det fordi hun var i gang med tradisjonsinnsamlinga tidlegare enn sine mannlege konkurrentar. Sikkert er det at Olea Crøger møtte motstand fordi ho våga seg inn på noko som var den tidas mannskultur,»"
I Seljord, levde det på 1840-talet mange kjente fortellere og musikkutøvere. Olav Glosimot og Anne Golid er blant dem hun hentet mye fra. Hun inviterte ofte kildene sine hjem til Hegnin og trakterte med god mat og drikke. I et brev skriver hun:"«Her har i denne Tid været en rig Anledning til at faae fat paa hvad der endnu kunde være tilbage, da her desværre er mange Fattige som jeg ikke har forsømt at spørge- Men – det koster ikke alene min Tid, men også Mad og Kaffi for at vække Geisten hos de sultne Stakler, og om jeg end ikke har andet derfor, så har jeg dog ofte den Glæde at see et Glædessmil i det ellers matte Øie og på det alvorlige Kind.»."
Fra starten av hadde Olea kanskje ikke tenkt på å gi ut samlingen sin. Hun skal først og fremst ha gjort det av egen interesse og for å holde folkevisesangen ved like i bygdene. Manuskriptet fra 1842 har gått tapt, og det har derfor vært umulig å få et riktig inntrykk av hennes bidrag til norsk kulturhistorie. Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed».
I gravtalen sa presten Selmer: «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»
I ettertid.
I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt. Olea Crøgers liv danner bakgrunnen for Gudrun Brauti Knutslid sine, og noen av Ingebjørg Mælandsmos romaner.
Edvard Hoem har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i Kulturkirken Jakob i Oslo første gang 7.oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i Stein Winges regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006.


Sony Ericsson P990i.
Sony Ericsson P990i med åpent lokk
Sony Ericsson P990i er den fjerde mobiltelefonen i Sony Ericssons P-serie og kjører operativsystemet SymbianOS 9.1 UIQ 3.0.
P990i har en 208 Mhz ARM 9 prosessor fra Philips og 64 MB RAM. Skjermen har en oppløsning på 240 x 320 piksler (QVGA) med en fargedybde på 262.144 farger. Interntminne er på 80 MB og den har støtte for minnekort av typen Memory Stick Duo og Memory Stick PRO Duo. Offisielt støtter den minneort opp til 4 GB. I praksis vil den muligens kunne bruke 8 GB også.
P990i har to kameraer, et 2 megapiksler med autofokus og fotolampe bak, og et VGA kamera foran til videotelefoni over UMTS/3G nettverk.
P990i har trippelbåndstøtte med nettverkene GSM 900, 1800 og 1900 samt Wi-Fi (2100 Mhz) og UMTS (2100 Mhz). Den har også bluetooth og infrarød.
De første prototypene var vist i Oktober 2005, men modellen kom ikke for salg for i August 2006.
Eksterne lenker.
P990i


Einar Mellingseter.
Einar Mellingseter (født 26. september 1980) er gitarist i det trønderske ska-bandet Hopalong Knut. Han startet sin band-karriere i Skaun-bandet Rubicon, med bl.a. Roger Børseth, Thomas Farstad og Egil Joar Mellingseter. Etter dette har rockebandet LUP, hvor han spilte sammen med bl.a. Andrè Hellum Gundersen og Kjell Åge Paulen Solli, dratt nytte Einars tjenester. I tillegg har han spilt i folkemusikkinspirerte Java.
Einar er utdannet ved Lærerhøgskolen i Sør-Trøndelag, og har musikk mellomfag fra NTNU. Han er ansatt ved Norsk Musikkråd i Trondheim, hvor han blant annet kooordinerer Band-forum og underviser i gitar.


Sony Ericsson P910i.
Sony Ericsson P910i er den tredje mobiltelefonen i Sony Ericssons P-serien.
Funksjoner.
P910i


John Entwistle.
John Alec Entwistle (født 9. oktober 1944 i Chiswick, Hounslow, London, død 27. juni 2002 i Las Vegas, USA) spilte bassgitar i The Who. Han er ansett for å være en av de mest innflytelsesrike bassgitaristene i rockhistorien, og skapte en aggressiv spillestil som hjalp samtidige og senere bassister, slike som Noel Redding, Chris Squire, Les Claypool, Geddy Lee, Markus Grosskopf, Steve Harris og Billy Sheehan.
__NOTOC__
Bakgrunn.
Tidlig på 1960-tallet spilte han i flere trad.jazz og dixieland band med skolekameraten Pete Townshend. Han har fortalt at han begynte å spille bassgitar da alle han kjente spilte gitar og derfor hadde behov for en som kunne spille bass. Allerede da han var 14 år, bygde han sin egen bassgitar ut fra en rekke bilder av Fender-bassgitarer som han studerte nøye. Slik ble han ettertraktet og ble etter hvert med i bandet som først fikk navnet "The Scorpions", senere "The Detours" med kameratene Pete Townshend og Roger Daltrey og to år senere hadde dette bandet utviklet seg til The Who.
Han ble kalt «"The Ox"» («"oksen"») på grunn av sin sterke kroppsbygning, hans evne til å «spise, drikke eller å gjøre mer enn noen av de andre», og ikke på grunn av sin størrelse eller evnen til å holde seg i ro under konserter. Bill Wyman har kalt ham den «stilleste mann privat, men den mest lydhøre på scenen». Av samme grunn ble han ofte kalt «"Thunderfingers"» av de andre i bandet og av Who fans.
Disse sangene, sammen med annet av hans solomateriale, viser en mørk humoristisk sans som ofte var uforenlig med Pete Townshends mer innadvendte arbeider. Selv om han fortsatte å levere materiale til alle The Whos album bortsett fra "Quadrophenia", var hans frustrasjoner med å ha dette utgitt gjennom The Whos format slik at han var den første av The Whos medlemmer som ga ut et soloalbum "Smash Your Head Against The Wall" i 1971.
Entwistle deltok med bakgrunnsvokal og blåserarrangementer, særlig på "Quadrophenia", hvor han spiller flere blåserinstrumenter, blant annet på sanger som «5:15».
Han opptreden og framføring på The Whos opptredener med «A Quick One, While He's Away» for Rolling Stones' show Rock and Roll Circus i 1968 og på den legendariske "Live at Leeds" konserten i 1970 er særlig kjent. På konserter var Entwistle og gitaristen Pete Townshend i stadig skiftende roller, med Entwistle som leverte hurtige melodilinjer og Townshend som forankret sangen med rytmiske akkorder. Pete Townshend har hevdet at det ofte var Entwistle som var den ledende gitaristen, mens han selv i realiteten spille den rollen en trommeslager normalt hadde. Trommeslager Keith Moon spilte derimot langs melodilinjen og Townshend anså Moon for å ta rollen for keyboardspilleren. Dette har gjort at The Whos musikk av mange er oppfattet som å være komplisert. Entwistle selv hevdet selv i mange intervjuer, blant annet i "Guitar Player's Chris Jisi" i 1989 at i moderne forstand, «"The Who haven't a proper bass player"» da han selv spilte soloinstrumentet. Pussig var det eksempelvis for medlemmene av the Who å observere sologangene på «My Generation», spilt av Entwistle, men publikum trodde det kom fra Townshend. «How does he do that» sto lest i alle ansiktene vendt mot Townshend mest han ristet løs, mens Entwistle spilte for harde livet i sitt rolige hjørne.
Senere karriere.
Mot slutten av karrieren dannet han "The John Entwistle Band" med sin gamle venn, trommeslageren Steve Luongo. Godfrey Townsend (ingen 'H' og ingen slektskap med Pete) spilte gitar og sang vokal. I 1996 var de på den såkalte "Left for Dead"-turneen med Alan St. Jon på keyboards. Etter at Entwistle hadde turnert med The Who for "Quadrophenia" i 1996-97, dro Entwistles band av gårde på den såkalte "Left for Dead – the Sequel"-turneen mot slutten av 1998, denne gangen med Gordon Cotten på keyboards. Etter denne turneen ga de ut albumet "Left for Live" med høydepunkter fra turneen.
I 1999 og i 2000 spilte John igjen i The Who.
I 2001 deltok han i Alan Parsons' Beatles tribute show «"A Walk Down Abbey Road"». Sammen med John og Parsons, deltok også Ann Wilson fra bandet Heart, Todd Rundgren, David Pack fra Ambrosia, Godfrey Townsend på gitar, Steve Luongo på trommer og John Beck på keyboards.
I januar og februar 2002 spilte John sine siste konserter i The Who i England, den aller siste var "8. februar" i Londons Royal Albert Hall.
Sent i 2002 ble en utvidet 2-CD «"Left for Live Deluxe"» utgitt med ytterligere høydepunkter fra The John Entwistle Band opptredener.
Judas Priest gitarist Glenn Tipton har også gitt ut materiale som ble innspilt før Johns død på solosamlingen "Edge of the World".
Død.
John Entwistle døde på et hotellrom på "Hard Rock Hotel and Casino" i Las Vegas 27. juni 2002, dagen før åpningen av The Whos 2002 US turne. Akkurat hvilket rom han døde på er holdt hemmelig, for å unngå at dette skal bli et valfartssted for fans.
Dødsårsaken ble slått fast å være hjerteinfarkt, fremkalt av en ukjent mengde kokain. Han hadde kjempet med kokainbruk store deler av sitt voksne liv.
Hans begravelse ble holdt i Saint Edward's Church i Stow-on-the-Wold, Gloucestershire, England, 10. juli 2002. En minnestund ble avholdt 24. oktober 2002 i St. Martin-in-the-Fields, Trafalgar Square, London.
Entwistles store samling av gitarer og basser ble auksjonert på Sotheby's i London av sønnen Christopher Entwistle for å møte forventede krav mot farens formue. På auksjonen uttalte Christopher at dette ville faren ha hatet. Joy Division/New Order bassisten Peter Hook var blant dem som sikret seg en del av Entwistles bassgitarer på denne auksjonen.
Entwistles store eiendom i Stow-on-the-Wold i Cotswolds og en stor del av hans personlige eiendeler ble senere solgt for å møte en del skattekrav.
Da The Who inkluderte Entwistle og Moon spilte de alle ulike instrumenter og de opptrådte alltid som kvartett. Etter Moons død ble han erstattet av Small Faces/Faces trommeslager Kenny Jones, men i tillegg utvidet de bandet med keyboardisten John «Rabbit» Bundrick på liveopptredener med bandet. På samme måte, da Entwistle døde, ble hans plass ikke bare fylt av Pino Palladino, men også ytterligere en gitarist, nemlig Pete Townshends bror Simon Townshend.
Utstyr.
Entwistle har brukt mye forskjellige utstyr opp gjennom årene. Helt i starten og på plata Tommy brukte han en Fender Jazz Bass. På 1960-tallet begynte han å bruke Rickenbacker basser og det er som lager den spesielle lyden i basssoloen i «My Generation» (vel å merke ikke bare bassen som skaper denne lyden det er også en del diskant lyd der), på 1970-tallet(med unntak av Woodstock og Tommy) brukte han en Alembic Explorer, ut over mot 1980-tallet brukte han Warwick basser og helt i slutten av karrieren brukte han Status All-Graphite basser. Den mest kjente bassen han brukte, var en Alembic Explorer, som han kjøpte av Geddy Lee fra bandet Rush


Liste over fylker i Illinois.
Liste over fylker i Illinois. Den amerikanske delstaten Illinois består av 102 fylker (counties).
Illinois


McGurk's Bar-bomben.
McGurk's Bar-bomben var en av de første store terroraksjonene under konflikten i Nord-Irland 1968-1997.
Den 4. desember 1971 ble en stor bombe utløst i McGurk's Bar på North Queen Street i New Lodge i Belfast, et område hvor det meste av befolkningen var katolikker. Femten mennesker ble drept, og bygningen raste sammen. Bombeangrepet var det første tilfellet av et så stort angrep mot et sivilt mål, og det utløste omfattende opptøyer i byen hvor mer enn et dusin mennesker ble skadet.
Politiet mente først at bomben hadde blitt plassert i baren av medlemmer av Den provisoriske IRA (PIRA) i forbindelse med deres feide med Den offisielle IRA, eller at PIRA-medlemmer hadde stoppet der på vei for å plassere bomben et annet sted og at den så hadde gått av for tidlig. Begge teorier var sannsynlige: Det pågikk en blodig feide mellom de to IRA-fraksjonene, og de hjemmelagde bombene var notorisk upålitelige. På grunn av dette fokuset hos politiet ble det ikke utført noen grundig etterforskning rett i etterkant av angrepet.
Det viste seg etterhvert at PIRA ikke var innblandet, og at det var den lojalistiske organisasjonen Ulster Volunteer Force (UVF) som stod bak. Medlemmer av UVF hadde blitt observert mens de plasserte bomben, og organisasjonen tok på seg ansvaret neste dag. Dette ble ignorert av etterforskerne fra Royal Ulster Constabulary (RUC).
Syv år atter angrepet innrømmet Robert Campbell, som også forklarte at han var medlem av UVF, å ha kjørt fluktbilen etter at bomben hadde blitt plassert. Han tilstod også et annet sekterisk mord. Han ble ilagt femten livstidsdommer. På grunn av at syv år hadde gått siden angrepet ble ingen andre arrestert. Lokalsamfunnet i New Lodge har krev en ny granskning både av angrepet og av politiets etterforskning.
På stedet hvor baren lå ble det reist et minnesmerke over ofrene.


Eadric Streona.
Edric Streona (død 1017) var en ealdorman (angelsaksisk tittel) av Mercia.
Edric var av en ikke-adelig familie, men steg i gradene gjennom å bli favorisert av den engelske kongen Ethelred den rådville. I 1007 ble han ealdorman av Marcia og giftet seg deretter med Ethelreds datter Eadgyth. Som ealdorman klarte Eadric seire overveldende over walisiske styrker, i henhold til "Den angelsaksiske krønike", men av grunner som i dag er ukjente.
I kampene mellom engelskmenn og dansker tok han rollen som quisling. Da Ethelred i 1009 tok initiativ til et storslått angrep på danskene klarte Eadric å overtale ham fra sette planene ut i effekt. Igjen, under invasjonen av den engelske kongerike ved Knut den mektige i 1015 deserterte Eadric den engelske kongen og slo seg sammen med kong Knut. Etter slaget ved Otford vendte han tilbake til Edmund, men kun for at hans forræderi ved slaget ved Ashington skulle sikre det totale nederlag for engelskmennene.
Kong Knut ga Eadric jarldømmet Mercia og i løpet av Knuts regjering fulgte Eadric dronning Emma, enke etter Ethelred og hustru til Knut, til hertugdømmet Normandie. Ved juletider i 1017 fryktet kong Knut ytterligere forræderi fra Eadric og fikk ham henrettet, «meget rettferdig» i henhold til "Den angelsaksiske krønike". I henhold til "Encomium Emmae" var det nordmannen Eirik Håkonsson, jarl av Northumbria, som svingte øksa.


Royal Ulster Constabulary.
Royal Ulster Constabulary (RUC) var Nord-Irlands politistyrke fra 1922 til 2001.
Styrken ble grunnlagt den 1. juni 1922 ut fra den nordirske delen av Royal Irish Constabulary (RIC). På det meste hadde RUC 8500 konstabler og 4500 reservekonstabler. I tillegg fantes en periode Ulster Special Constabulary, som var en selvstendig reservestyrke.
RUC ble erstattet av Police Service of Northern Ireland (PSNI) i 2001.


Sandnesgauk.
Sandnesgauken er hovedelementet i byvåpenet
Sandnesgauk er en leirgauk som brukes til dekorasjon eller som et enkelt blåseinstrument. Gaukene ble opprinnelig konstruert og utdelt som reklameprodukter for tegl- og keramikkindustrien i Sandnes, og har blitt et symbol for byen og innbyggerne. En person fra Sandnes kan kalles en "sandnesgauk", og byvåpenet er en sandnesgauk i sølv på grønn bakgrunn.
Gauken fungerer som et lite musikkinstrument (okarina) som man ved å blåse i kan lage fire toner med. Det antas at den moderne gauken ble utformet av Simon Asbjørnsen, som i 1840-årene var den første til å produsere den i større antall og bruke den til markedsføring. I nyere tid produseres gauken fortsatt i Sandnes og selges som suvenir.
Bakgrunn.
Det sies at gauken ble laget i gamle dager, slik at når pottemakeren kom til landsbyen og ga gaukene til barna,
slik at barna kunne leke med dem i bygda og blåse på dem for at folk skulle vite at pottemakeren var kommet.


Laure Manaudou.
Laure Manaudou (født 9. oktober 1986 i Villeurbanne i Rhône) er en fransk svømmerske. Spesialdistansene hennes er mellom- og langdistanse fri (200-1500 m), rygg (50 og 100 m) og medley (200 og 400 m), med 400 m fri i en særstilling. Hun svømte frem til 2006 for klubben Cercle des nageurs de Melun Val de Seine, og svømmer nå for Canet-en-Roussillon (Canet 66 natation) under samme trener, Philippe Lucas.
Hun kjennetegnes ved sin karakteristiske bruk av badehette, som ikke går nedover pannen i det hele tatt, men forblir ved hårfestet.
Idrettsbiografi.
Gjenombruddet til Manaudou kom allerede under junior-EM i 2001, hvor hun i en alder av 14 år tok sølv på 50 og 100 m rygg. Året etter ble hun europamester for junior på 100 m rygg, og tok sølv også på 50 m rygg og 200 m medley. Det året ble hun også fransk mester første gang -da på 50 m rygg. Hun debuterte også i senior-EM, med 5.plasser på både 50 og 100 m rygg.
I 2003 tok hun storeslem i det franske mesterskapet med hele 5 gull. VM-debuten (langbane) ga en 7.plass på 50 m rygg som beste, og 19.plass på 800 m fri som dårligste resultat. Senere på året tok hun sin første internasjonale medalje under kortbane-EM ved å ta bronse på 100 m rygg.
Etter det har karrieren tatt helt av, og hun har fosset frem i rekordfart mot et økende antall titler for hvert år.
2004 ble definitivt det året Laure trådde inn på den internasjonale topparena, og viste for verden hva hun er kapabel til. Den da 17 år gamle jenta ladet opp til olympiske leker med å bli trippel europamester i langbane (100 m rygg, 400 m fri, 4x100 m medley). Deretter gjorde hun et fantastisk OL, som resulterte i 1 gull (400 m fri), 1 sølv (800 m fri) og 1 bronse (100 m rygg). Det var det første kvinnelige svømmegull for Frankrike noensinne, og det første siden OL i 1952 for Frankrike. En vanvittig prestasjon tatt i betraktning den progresjonen hun da hadde hatt siden langbane-VM året i forveien (nr.13 på 400 m fri, nr.19 på 800 m fri og nr.11 på 100 m rygg). Hun avsluttet et fantastisk år med å sette verdensrekord på 1500 m kortbane med 15:42:39.
I løpet av 2005 ble hun 11-dobbelt fransk mester, trippel europamester (kortbane), verdensmester og innehaver av to nye verdensrekorder (400 m og 800 m fri kortbane). Hun utmerket seg spesielt på de lange fri-distansene.
I det franske langbanemesterskapet i 2006 vant hun 8 gull, men kanskje viktigst av alt var at hun slo Janet Evans legendariske 4:03:85 fra OL i 1988 med 82 hundredeler på 400 m fri. Under langbane-EM i Budapest senere på sommeren ble hun virkelig bassengets prinsesse. Hun stakk av med hele 7 medaljer -4 av dem gull (som er tangering av rekorden til Geweniger og Egerszegi). I tillegg senket hun sin ferske verdensrekord til 4:02:13, og satte like så godt også europarekord på 800 m.
Som oppladning til kortbane-EM i Helsingfors i desember 2006, tok hun 8 gull og satte 6 franske rekorder i det franske kortbanemesterskapet. Den eneste finalen hun tapte, var 200 m rygg som i stedet ble vunnet av klubbvennine Esther Baron etter et kjempeløp. Hun vant altså alt det andre hun stilte opp i; 100+200+400 m medley, 200+400+800 m fri og 50+100 m rygg.
Målet for EM, som ble foranlediget av at hennes trener P. Lucas mente hun manglet motivasjon og ikke trente hardt nok (!), var å forsvare de tre titlene fra forrige kortbane-EM i Trieste. På 800 m fri hadde hun verdensrekord i tankene og la ut i et sinnsykt tempo, og ledet med en kroppslengde på feltet etter bare 50 meter. Hun lå fremdeles et halvt sekund under rekorden ved 750 m, men sprakk på de siste hundre meterne, og endte opp knappe halvsekundet bak rekorden –likevel et hav foran resten av feltet. Selv om hun tydeligvis hadde møtt veggen, var hun ikke snauere enn at hun fosset inn til tidenes tredje raskeste tid på 100 m rygg bare en knapp time etterpå. Sølvmedaljør Antje Buschschulte uttalte at “it is no shame at all to lose to Manaudou – she wins every competition she swims." Å svømme flere øvelser med høy internasjonal standard kort tid etter hverandre har etter hvert blitt en av Laures fremste signaturer.
400 m fri gikk i overlegen og suveren stil for Manaudou. Hun senket sin egen verdensrekord til 3:56:09, og forsvarte dermed sine tre titler fra foregående år. Det gode løpet vitnet om at det kan bli mulig for Laure å oppnå sitt høyeste mål; å bli den første kvinnen under den magiske 4-minuttersgrensen i langbane. Manaudou skapte for øvrig furore (særlig i Frankrike) etter at hun svømte kvalifiseringen i den italienske landslagsbadehetten, angivelig som en hyllest til sin italienske kjæreste som overraskende vant 400 m medley kvelden før.
Det var stilt store forventninger til Manaudou foran det 12. langbane-VM i Melbourne i månedsskiftet mars-april 2007. Særlig etter raidene hun hadde foretatt i de to siste europamesterskapene. Men hun skulle få trøbbel med et amerikansk lag som etter mesterskapet av mange ble betegnet som det beste svømmelaget i historien.
Første øvelse for Manaudou var spesialdistansen 400 m fri. Laure har for vane å trøble på åpningsdistansen i mesterskap, men hun vant likevel rimelig komfortabelt. Tiden, 4:02:61, var derimot ikke særlig bra (halvsekundet dårligere enn i Budapest-EM). Så selv om Laure var glad for å vinne, var hun ikke særlig fornøyd.
Manaudou fikk til et meget godt løp på 100 m rygg med ny europarekord, men ble slått av Natalie Coughlin med knappe halvsekundet. Ikke lenge etterpå skulle hun ut i finale på 1500 m fri, der hun var blant medaljekandidatene. Hun hang med teten de første hundremeterne, men da hun skjønte at det ville bli for tøft å kjempe om gullet slakket hun av på farten og kom inn til en 8. plass. Dette fordi hun kort tid etterpå skulle svømme semifinale på 200 m fri, der hun var blant de største favorittene.
Laure kom imidlertid sterkt tilbake dagen etterpå og overrasket seg selv ved å vinne 200 m fri på en knallsterk ny verdensrekord pålydende 1:55:52. Dette løpet var hennes beste i mesterskapet, noe hun naturligvis var svært godt fornøyd med. Hun sløyfet likevel semifinalen på 50 m rygg som gikk noen minutter tidligere, hvor hun i forsøkene hadde tredje raskeste tid med ny fransk rekord på 28:84. Senere i mesterskapet var hun med å vinne bronse og sette ny fransk rekord på 4x200 m fri.
På nest siste konkurransedag hadde Laure mulighet til å bli første kvinne i historien til å vinne 200 m, 400 m og 800 m i samme mesterskap. Det ble en duell av de sjeldne og minneverdige mellom Laure og 1500 m-vinneren Kate Ziegler. De fulgte hverandre skulder ved skulder hele løpet. Ved siste vending hadde Laure en liten ledelse, men Ziegler kom voldsomt de siste 20 meterne, og knep seieren foran Manaudou med kun 3 tideler. Et lite plaster på såret var at Laures tid holdt til ny europeisk rekord. Og selv om hun var tydelig skuffet rett etter løpet, måtte hun medgi at duellen med amerikanerinnen var fantastisk og at hun selv egentlig hadde gjort et veldig bra løp.
Totalt ble det 2 gull, 2 sølv og 1 bronse på Manaudou i Melbourne, inkludert 1 verdensrekord, 2 europeiske rekorder og 2 franske rekorder. Hun ble kåret til mesterskapets beste kvinnelige svømmer (målt i høyeste poengsum) av det internasjonale svømmeforbundet, FINA. Fiaskoen på 1500 m og det at hun trakk seg fra 200 m medley samt semifinalen på 50 m rygg, førte til noe kritikk av Manaudous overmenneskelige konkurranseprogram. Hun måtte medgi etter mesterskapet at målet om 5 gull i VM eller OL nok var for hardt, og at det nærmest ville være umulig å komme på nivå med Michael Phelps, som vant 8 gull i mesterskapet. For øvrig ga hun også uttrykk for at hun hadde fått mer rutine, og at hun tok mesterskapet mye roligere enn før.
Kortbane.
Dette i tillegg til 1 fransk stafettrekord
Langbane.
Dette i tillegg til 4 franske stafettrekorder og 9 aldersbestemte rekorder.
Mesterskapsoversikt.
L=Langbane, K=Kortbane. Alle plasseringer fra hvert mesterskap er ført opp. Tidene er ført i parentes.
Annet.
Laure har en egen kleskolleksjon hos sin sponsor -tekstilprodusenten, kjennetegnet av en under mottoet "Catch me if you can". Hun har også fått oppkalt et eget svømmebasseng etter seg; Bassin Olympique Laure Manaudou i Melun, sørøst for Paris. Hun er foreløpig ranket som nummer to blant alle franske kvinnelige olympiske deltagere, etter fekteren Laura Flessel-Colovic som har 5 gull. Sportsavisen L’Equipe kåret Manaudou til årets franske idrettsutøver i 2006 (som i 2004) foran Amélie Mauresmo og Sébastien Loeb. En folkekåring i samme avis utpekte også Manaudou til folkets iderttsfavoritt foran Thierry Henry og Mauresmo. I kåringen til AIPS, Det europeiske organ for sportsjournalister, kom Manaudou på andre plass, slått med ett poeng av Justine Henin-Hardenne. Laure er også dekorert med den franske Æreslegionen, "Légion d'honneur", og andre store utmerkelser.
30. oktober 2006 sendte Manaudou og toppsvømmere fra flere nasjoner eksklusive USA en klage til IOC vedr. avgjørelsen om å legge finalene i Beijing-OL til morgenene. Grunnen for å arrangere finalene om morgenene er å tilfredsstille det amerikanske publikum (morgen i Beijing er prime-time sendetid i USA). Manaudou og de andre svømmerne uttrykte bekymring for den kommersielle innflytelsen i sporten (rettet mot nettselskapet NBC). De mente også at de ville svømme fortere om kvelden, og bad IOC ta hensyn til lekenes integritet, for verdensrekorder, fair konkurranse og spektakulære begivenheter.


PFK CSKA Moskva.
CSKA Moskva (russisk: Профессиональный футбольный клуб ЦСКА Москва) er en fotballklubb fra Moskva i Russland. Klubben ble stiftet i 1911. Treneren heter Leonid Slutskij. Klubbens hjemmebane er Torpedo Eduard Streltsov som tar 13 200 tilskuere.
Historie.
Klubben har hele tiden spilt i den russiske toppserien siden den ble stiftet i 1923. Den har byttet navn hele fire ganger. Klubben ble stiftet som IPPV (Militærets eksperimentelle og demonstrielle sportsplass) av militæret og byttet navn i 1928 til CDKA (Den røde armés sportsklubb).
Rett etter andre verdenskrig i 1951 byttet klubben navn enda en gang til CDSA (Den sovjetiske hærs sportsklubb).
I 1957 byttet klubben navn for tredje gang til CSK MO (Forsvarsdepartementets sportsklubb), men det navnet beholdt de ikke lenge, for tre år senere, i 1960 byttet de navn for siste gang til CSKA (Hærens sentrale sportsklubb).
CSKA Moskva har vært en stor klubb, med mange tradisjoner og meritter. De har vunnet den russiske toppserien en rekke ganger.
Europacupspill.
Klubben deltok i Mesterligaen i 2003/2004-sesongen. CSKA vant UEFA-cupen i 2004/2005 med 3-1 over Sporting Lisboa. Finalen ble spilt på Sportings hjemmebane, Estadio Jose Alvalade, men det gjorde ikke CSKA mye. Sporting tok ledelsen, men etter hvert utover i annen omgang scoret CSKA tre ganger og snudde kampen. Dette var første gang et russisk lag vant en av Europacupene.


Asbjørn Helgeland.
Asbjørn Helgeland (født 4. februar 1966) er en fotballspiller som begynte i Haugesundsklubben Djerv 1919 i 1980. Han startet sin profesjonelle fotballkarriere i Vålerenga IF før han gikk til Fyllingen IL. Han gikk senere til Örebro SK i Sverige etter å ha vært innom FK Haugesund. Han fikk blant annet med seg en cupfinale på Ullevål for Fyllingen.
Asbjørn Helgeland regnes som en svært målfarlig spiss. Han spiller nå i Djerv 1919 for andre gang, der han har målrekorden i klubben som er på 204 mål. Asbjørn Helgeland var en av nøkkelspillerne som hjalp Djerv 1919 å rykke opp til 3. divisjon (2006).


Syltøy.
Syltøy, eller "Syltøyna", er en liten øy i Fjell kommune, Hordaland. Syltøy ligger vest for øyen Sotra og sør for øyen Lokøy.


Cornelis Evertsen den unge.
Cornelis Evertsen den unge (født i Vlissingen 16. april 1628 – død samme sted 20. september 1679) var en nederlandsk admiral som levde i det 17. århundre.
Cornelis Evertsen var sønn av admiral-løytnant Johan Evertsen og admiral-løytnant Cornelis Evertsen den gamles nevø. Fra tid til annen blir han forvekslet med onkelens sønn, Cornelis Evertsen den yngste. Familien Evertsen har gjennom flere år tjent i Zeelands marine.
I 1652, under den første engelsk-nederlandske krig, var Cornelis kaptein på skipet «Vlissingen», et direksjonsskip (privat krigsskip) fra Vlissingen, utrustet med 26 kanoner. Ifølge en liste i et av Witte de Withs brev fra mai 1653 hadde han da kommandoen over et av Staten-Generaals skip som hadde 28 kanoner og en besetning på 95 mann, muligens var dette «West Cappel» som var under hans kommando i slaget ved Gabbardbank.
I 1661 var han kaptein på «Delft», et skip i de forente Nederlandenes middelhavsflåte. Etter slaget ved Lowestoft i 1665 (under den andre engelsk-nederlandske krig) ble han utnevnt til schout-bij-nacht ved Zeelands admiralitet. Han deltok i det firedagers sjøslaget fra skipet «Zierikzee». I 1666, samme år som hans far og onkel døde, ble han utnevnt til vise-admiral. I 1667 deltok han i raidet på Medway under Michiel de Ruyters ledelse.
Med «Zierikzee» som flaggskip deltok han i alle sjøslagene under den tredje engelsk-nederlandske krig og under den fransk-nederlandske krigen deltok han i Michiel de Ruyters mislykkede ekspedisjon mot øyen Martinique i 1674. Sammen med Cornelis Tromp, øverstkommanderende for den danske flåten, kjempet han i 1676 mot svenskene under den skånske krig. I 1678 kommanderte han en hjelpeflåte som ble sendt for å bistå Spania sjøkrigen mot Frankrike (1672-'78), og i mars samme år fant en trefning sted ved Ouessant der hans motpart var den franske kontreadmiralen Château-Renault.
Evertsen, Cornelis den unge
Evertsen, Cornelis den unge
Evertsen, Cornelis den unge
Evertsen, Cornelius den unge


Mari Moen Holsve.
Mari Moen Holsve (født 1986) er en norsk forfatter, oppvokst og bosatt i Oslo. Hun har bachelorgrad i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har studert oversetting og interkulturell kommunikasjon på Universitetet i Agder og screenwriting på UCLA i California.
Holsve har gitt ut bøkene "Skjelka-Agenten" (Gyldendal, 2006), "Rasp" (Gyldendal, 2008) og "Halvgudene" (Cappelen Damm, 2011). Bøkene er fantasyromaner for ungdom. For "Rasp" ble Holsve nominert til UPrisen 2008. For "Halvgudene" vant hun Arks barnebokpris 2011, som tidenes yngste vinner (25 år). "Halvgudene" er også solgt til Island.
I tillegg til å skrive, jobber Holsve også som oversetter for Donald Duck & Co.
Holsve var høsten 2008 fagdommer i "Kvitt eller dobbelt" på NRK. Temaet var C.S. Lewis' bøker om "Narnia".


Paul Percy Harris.
Paul Percy Harris (født 19. april 1868 i Racine i USA, død 27. januar 1947) var en amerikansk advokat som gunnla Rotary.
I tillegg til muntlige overleveringer og sitater fra hans mange taler, belyser Harris selv i sin bok «My road to Rotary» en fascinerende og overbevisende begrunnelse for sitt initiativ til å opprette Rotary mens han drev advokatpraksis i Chicago.
En aktiv, trygg og lykkelig oppvekst hos sine besteforeldre i den idylliske småbyen Wallingford i Vermont kom til å prege hans liv både profesjonelt og samfunnsmessig.
Barndom og ungdom.
Harris ble født i den vakre lille byen Racine ved Lake Michigan i Wisconsin, USA, nord for Chicago. Der ble Pauls far gift med en flott dame, som Paul sier kom fra en stolt familie.
De fikk i alt 6 barn, men la seg til et levesett som de ikke hadde inntekter til å finansiere. Pauls mor var musikklærerinne og i to omganger brukte den sparsommelige bestefar Harris av sine midler fra sine landhandleår til å gi både hus og forretning av sin far. Til og med pianoet som han kjøpte til bestemor, ble gitt til deres musikalske svigerdatter.
Men i det huset var det enten fest eller sult, skriver Paul. begge forretningene måtte i tur og orden nedlegges. Paul ble – bare 3 år gammel – overlatt til sine besteforeldre i Vermont. I et par omganger forsøkte Pauls foreldre å ha alle barna hos seg, men de fikk aldri endene til å møtes. Paul fikk dermed nesten hele sin oppvekst hos sine elskelige besteforeldre, som kom til å bety alt for ham.
Han kan ikke få fullrost dem. De ble hans helter. Fra dem fikk han ballasten som skulle styre resten av hans liv. Kontrasten til sine egne foreldres livsførsel gjorde at han satte ekstra stor pris på sine besteforeldre.
Paul omtaler seg selv som langt fra noe skolelys, men besteforeldrene hadde stor tro på ham, støttet ham på alle mulige måter og oppmuntret ham til utdannelse. Han nøt også stor frihet til utfoldelse i sitt trygge og velordnede oppvekstmiljø. I sin bok skriver han bl.a. at "selv flotte og solide hus kan bli borte i storm, flom eller brann, men et hjem fylt av kjærlighet forsvinner aldri." Poetisk uttrykker han barndommens begydning for hans voksne liv i setningen: "Gutten er mannens far." Han berømmer begge sine besteforeldre for å ha gitt ham et hjem preget av "offervilje, hengivenhet, sannhet, oppriktighet og kjærlighet som overgår alt annet." Med besteforeldrene forsvant hans barndomshjem, og han lengtet alltid tilbake til sitt "New England-hjem preget av orden, renslighet, vennlighet, omtanke, toleranse og et godt liv." Selv mener han å ha arvet vidsyn og toleranse fra sin bestefar og menneskelighet fra sin bestemor.
Bestefaren snakket aldri nedsettende om noen person eller nasjon, men roste sine helter. En av disse var en jurist som var en person etter hans hjerte.
Harris tok sin juridikum ved State University of Iowa i juni 1891. Da han åpnet sin advokatpraksis i Chicago, bestemte han seg for å drive slik hans bestefars helt hadde arbeidet og ville alltid vise den største tolereanse og respekt for sine medmennesker.
Ideen til Rotary.
Både i oppveksten og som voksen var Paul en sosialt aktiv person. Han omtaler seg selv som en av "slynglene" i oppveksten, så aktiv at han kunne være et uromoment på skolen og tok risiko i lek og utflukter med jevnaldrende. I sine 5 allsidige læreår – der han hadde reist omkring i USA og Europa og arbeidet i mange forskjellige yrker – knyttet han nye kontakter og fikk, tross sitt omflakkende liv, venner for livet. Etablert i Chicago ble han snart medlem av en rekke organisasjoner og var medstarter av enkelte. Men han savnet de verdier som preget hans oppvekstmiljø.
Under et besøk i sin barndoms Vermont i 1900 ble han klar over at han egentlig savnet nære venner i sin nye hjemby. Etter en søndagsmiddag hos en bekjent i Chicago gikk de tur i nabolaget og passerte mange forskjelligartede bedrifter. Da fikk han ideen til en klubb for mennesker fra vidt forskjellige bransjer. Men det skulle gå ennå fem år før ideen ble satt ut i livet. Det første møtet ble holdt den 23. februar 1905, som deretter regnes som Rotarys fødselsdag.
Chicago var da en pionerby og Midtvestens smeltedigel med store muligheter og mye korrupsjon. Behovet for et vennskapelig miljø var felles for mange. Tanken bak etableringen av Rotary var at lederne for forskjellige foretak regelmessig skulle treffes i en kameratslig ånd for å lære hverandre å kjenne, utveksle erfaringer og støtte hverandre i bestrebelsene for å drive hederlige virksomhter. Medlemskapet skulle begrenses til en representant for hver bransje eller hvert yrke. De skulle treffes hver uke etter tur på hverandres arbeidssteder. Med vekslende møtesteder kunne medlemmene lære mest mulig om hverandres yrker, fremme vidsyn, øke forståelsen og respekten for hverandre. Med utgangspunkt i den opprinnelige møteordningen foreslo Paul Harris at den nye organisasjonen skulle bære navnet Rotary.
Frøet til yrkestjeneste og yrkesetikk var samtidig sådd.
Eksterne lenker.
Harris, Paul Percy
Harris, Paul Percy
Harris, Paul Percy
Harris, Paul Percy


Gerrit Konijnenberg.
Gerrit Jan Konijnenberg (født i 1963) er en nederlandsk skihopper. Han deltok i til sammen 5 verdenscuprenn i 1987 og 1988.
Konijnenberg var Nederlands første skihopper siden 1930-tallet. Han konkurrerte blant annet mot den mer kjente briten Eddie "the Eagle" Edwards. Konijnenberg satte nederlandsk rekord på 97 meter, men mislyktes i å kvalifisere seg til OL i Calgary i 1988 (der Eddie Edwards deltok) og Albertville i 1992.
Hans beste resultat i verdenscupen var i nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen i 1988, der han tok en delt 108. plass av 110 deltakere. Han slo Eddie Edwards og fikk samme poengsum som ungareren Mihaly Szalai.
Gerrit Konijnenberg er i dag far til fem og sjef for et datafirma.
Etter Gerrit Konijnenberg har flere nederlendere deltatt internasjonalt i skihopping, både i verdenscupen og kontinentalcupen (B-verdenscupen).


Lotte Konow Lund.
Lotte Konow Lund, egentlig Lise Charlotte Konow Lund, (født 27. mai 1967 i Oslo) er en norsk maler, tegner og videokunstner. Lotte Konow Lund vokste opp i Bergen.
Hun har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo, og er innkjøpt av Museet for samtidskunst og Norsk Kulturråd. Hun har bl.a. hatt separatutstillinger på Galleri Wohnmaschine i Berlin, Stenersenmuseet og Galleri Wang i Oslo og vært representert på kollektivutstillinger som Kunstnernes Hus, Moderna Museet i Stockholm, Lousiana Museum of Modern Art, Pratt Manhattan Gallery i New York, Essor Gallery i London, 1st Athens Biennale i Athen, Platform Garanti i Istanbul, Drammen Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Astrup Fearnley Museet og Museet for Samtidskunst. Lotte Konow Lund startet og drev galleri G.I fra 1997-2007. Hun er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Bergen Museum, Samtidskunstmuseet, og private samlinger.
Konow Lund har vunnet hederlig omtale for sin film ' på kortfilmfestivalen i Grimstad, der hun senere har sittet i juryen. Hun har vært styremedlem i UKS, og sitter i dag som styremedlem i BONO,


Kulturbro forlag.
Kulturbro forlag ble stiftet i 1992. Thorborg Anne Rebolledo Meisingset er daglig leder i forlaget, som holder til i Oslo. Forlagets mål er å bygge bro mellom de ulike kulturene som etter hvert er kommet til Norge gjennom innvandring. Slik arbeider de for å fremme integrering, kulturforståelse og språklæring.


Panserbataljonen.
Panserbataljonen er en kavaleriavdeling i den norske Hæren. Bataljonen har tradisjonelt vært Hærens knyttneve i forsvaret av Norge. I tillegg er den en stor bidragsyter til avdelinger i internasjonale operasjoner. Bataljonen er en av tre manøverbataljoner i Brigade Nord.
Bakgrunn.
Avdelingsmerket til Panserbataljonen er en mink, et merke den arvet fra første infanteribataljon/Brigaden i Nord-Norge, som ble nedlagt da Panserbataljonen ble opprettet på Setermoen i 1987. Minken er rask og slu – en som biter fra seg. Bataljonsmotto er "”bitit fyrst”" og betyr "slå først".
Søndenfjeldske dragonregiment – Panserbataljonens stamavdeling; Panserbataljonen fikk overrakt Søndenfjeldske dragonregiments standart av Generalinspektøren for Hæren 3. august 2009, og dette gjorde Søndenfjeldske dragonregiment til bataljonens stamavdeling. Søndenfjeldske dragonregiment kan spores helt tilbake til etableringen av Rytterregimentet av 1663. Gjennom historien har regimentet hatt forskjellige navn og roller, men fellesnevneren har vært evne til oppsittet strid; først på hest og siden andre verdenskrig med pansrede kjøretøy. Søndenfjeldske dragonregiment har deltatt i de fleste operasjoner og kriger som Norge har vært involvert i siden 1600-tallet. Regimentet har ved flere anledninger utmerket seg i strid og har derfor fått følgende æresnavn; Hunneberg 1676, Uddevalla 1677, Høland 1716, Norderhov 1716, Strandlykkja 1940 og Furnes-Ringsaker 1940.


Ulvenatten.
"Ulvenatten" er en norsk actionthriller skrevet av forfatter og journalist Tom Egeland. Som i "Trollspeilet" og "Åndebrettet" møter vi TV-journalisten "Kristin Bye" og Dagblad-veteranen "Gunnar Borg". I Norge utkom romanen første gang i 2005 fra Aschehoug forlag.
Boken filmatiseres av regissør Kjell Sundvall med Nordisk Film som produsent. Forfatteren av boka, Tom Egeland, har også skrevet manuset til filmen, som hadde premiere 29. februar 2008.
Handling.
Tsjetsjenske terrorister kupper norsk fjernsyns mest populære debattprogram, ABC-Debatt, ledet av Kristin Bye. For deltakerne i den direktesendte TV-debatten, politiet og regjeringen begynner en nervepirrende natt. Bevæpnet med pistoler og bomber krever terroristene at hvert minutt av gisseldramaet skal kringkastes – til stadig flere TV-kanaler verden over. I kulissene jobber politiets forhandler og gisselredningsgruppe for å redde flest mulig ut av studio 2 i live.


Wäinö Aaltonen.
Wäinö Aaltonen (født 8. mars 1894, død 30. mai 1966) var en finsk skulptør, har bl.a. utført statue av idrettsmannen Paavo Nurmi (1924–25), frihetsmonumentet i Nyslott (1935) og forenklede portretthoder, bl.a. av Jean Sibelius (1935). Det er et Aaltonen-museum i Åbo.
Priser og utmerkelser (utvalg).
Aaltonen, Wäinö
Aaltonen, Wäinö


El Aaiún.
El Aaiún (også transkribert Laâyoume eller El Ayun; arabisk:, translitterert "al-ˁūyūn", bokstavelig «Kildene») er en by i Vest-Sahara grunnlagt av spanjolene i 1928. Siden 1976 har byen blitt administrert av Marokko, som anser Vest-Sahara som en del av sitt territorium. El Aaiún er en del av regionen Laâyoune-Boujdour-Sakia El Hamra, som ligger i både Marokko og Vest-Sahara. Polisario, som gjør krav på Vest-Sahara som Den saharawiske arabiske demokratiske republikk, regner El Aaiún som landets hovedstad, mens "de facto" hovedstad er Bir Lehlou.
Byen har ei befolkning på (2012 est.), og er den største byen i Vest-Sahara. Byen er et voksende økonomisk senter i det Marokko anser som sine sørprovinser. Befolkninga er en blanding av marokkanere fra nord, sahrawier fra sørlig marokkansk Sahara og innfødte vestsaharere (som utgjør en femtedel av beflolkninga).


Aalsmeer.
Inngang til blomstermarkedet i Aalsmeer
Aalsmeer er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland. Navnet er utledet av de hollandske ordene for ål (("aal')) og sjø ("meer')). Kommunen har 28 000 innbyggere (2009)., og ligger 13 km sørvest for Amsterdam like sør for flyplassen Schiphol. Med grenser mot Westinderplassensjøen og Ringkanalen.
Byen Aalsmeer.
Den er hjemsted for den største blomsterauksjonen i verden. Byen kalles derfor av mange for verdens blomsterhovedstad. Nærheten til flyplassen er nok avgjørende for mye fraktes med fly både inn og ut av markedet. Videre har byen en gotisk katedral.
Byer.
Kommunen består av følgende byer og tettsteder: Aalsmeer, Kudelstaart, Oosteinde og bygda Calslagen.


Gudolf Blakstad.
Gudolf Blakstad (født 19. mai 1893 i Gjerpen, død 22. november 1985 i Oslo) var en norsk arkitekt som kjempet for funksjonalismen i norsk byggekunst.
Blakstad (og Herman Munthe-Kaas) startet arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas Arkitekter. De tegnet blant annet Odd Fellow-gården, Bodø domkirke og Alfaset kapell. Blakstad tegnet også Oslo Nye Teater (sammen med Jens Dunker), Kunstnernes Hus og Handelsgymnasiet, alle i Oslo.
For sitt arbeid sammen med Herman Munthe-Kaas fikk Gudolf Blakstad Houens fonds diplom og Betongtavlen 2004 for Elgeseter bro.


Gelatin.
Gelatin er et protein som er utvunnet fra blant annet sener, knokler og hud fra dyr. Gelatin brukes blant annet i gelé. Gelatin inneholder typisk 90% proteiner og 10% vann.
Bruksområder.
Gelatin brukes på mange forskjellige områder, men først og fremst innenfor næringsmiddel- og legemiddelindustrien. Typiske produkter med innhold av gelatin er godteri og legemiddelkapsler. Gelatin brukes også i kosttilskudd som proteinbærer. Verdensproduksjonen av gelatin er ca 300 000 tonn årlig.
I produksjonen av blant annet øl, vin, eddik, og eplejuice brukes gelatin i klaringsprosessen. I noen av disse prosessene brukes gjerne gelatin som utvinnes fra fiskers svømmeblære, en av de gelatinkildene som har vært i bruk lengst.
Gelatin var et viktig middel for å binde sølvnitratkrystaller til kamerafilm. Til dette formålet finnes ingen gode erstatninger. Konkurransesvømmere bruker geleatin til å fiksere håret under trening og konkurranser ettersom vann ikke løser opp gelatinen.
Byggestenene i ulike typer protein er aminosyrer. Den menneskelige organismen kan bygge de fleste proteiner selv, men det finnes ti såkalte essensielle aminosyrer som må tilføres gjennom mat eller tilskudd. Ni av disse finnes i gelatin. Gelatin brukes derfor som tilsetning i blodplasmaerstatninger ved større blodtap i forbindelse med ulykker ol.
Gelatin har en rekke unike egenskaper. Den viktigste er å bygge termoreversible geler som herder ved nedkjøling og smelter når temperaturen økes innenfor snevre temperaturintervaller. Denne egenskapen er blant annet viktig for næringsmiddelindustrien, ikke minst når det gjelder produksjon av forskjellige såkalte light-, soft- og lettprodukter. Også innen kosmetikkproduksjon er dette en viktig egenskap.
Produksjon.
Den vanligste formen for gelatin som brukes i produksjon av næringsmidler er biprodukter fra slakterier som foredler svin og storfe. Råvarene kommer fra skrotter som er godkjent som mat for mennesker etter veterinærkontroll. Proteinet (kollagenet) utvinnes ved hjelp av hydrolyse, dvs. at det ekstraheres i varmt (kokende) vann. Det proteinholdige vannet går gjennom rensing, avsaltning, sterilisering og tørking. Gjeldende bestemmelser i Europa stiller høye krav til bakteriologisk og kjemisk renhet på sluttproduktene.
Det finnes spesielle typer gelatin som produseres for å imøtekomme islamske halal-regler og jødiske kosher-regler. Det er ikke mulig å fremstille gelatin fra vegetabilske råvarer, men det finnes plantebaserte erstatninger. Blant annet finnes kosttilskudd og medisiner som er kapslet i såkalte vegicaps basert på cellulose.
På grunn av kugalskap (BSE) og dennes kobling til Creutzfeldt-Jakobs sykdom, har det til tider vært usikkerhet om bruk av råvarer fra storfe i gelatinproduksjon. Studier viser at kokingen bryter ned eventuelle smittestoffer. WHO og EU anser at det er trygt å konsumere gelatin.
Alternativer.
Det finnes alternativer til animalsk gelatin. Fra alger kan det utvinnes forskjellige geleringsmiddel, blant annet agar. Også pektin fra bær og frukt kan sammen med sukker danne gelé. Fruktkjernemel fra johannesbrødtre og guarana kan brukes som geleringsmiddel.


Herman Munthe-Kaas.
Herman Munthe-Kaas (født 25. mai 1890 i Kristiania, død 5. mars 1977 i Oslo) var en norsk arkitekt.
Sammen med Gudolf Blakstad startet han arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas Arkitekter. De samarbeidet om flere betydelige byggverk, bl.a. Haugesund rådhus, Odd Fellow gården i Oslo, Oslo Handelsgymnasiums lokaler og Kunstnernes Hus i samme by. De arbeidet også med kirker, som Bodø domkirke og Alfaset kapell.
For sitt arbeide sammen med Gudolf Blakstad fikk Munthe-Kaas Houens fonds diplom og Betongtavlen 2004 for Elgeseter bro.


Ludvig Mariboe.
Ludvig Mariboe (opprinnelig Levin Mariboe, født 12. oktober 1781 i København, død 19. juni 1841 i Slesvig) var en danskfødt forretningsmann og politiker med stor aktivitet i Norge. Her etablerte han omfattende forretninger og flere industrielle foretak. Han hadde mange offentlige tillitsverv, blant annet var han stortingsrepresentant fra 1830 til 1835 og statsrevisor 1834–39. Mariboe ga ut det liberale opposisjonsbladet "Patrouillen" 1824–32.
Forretningsdrift i Norge.
Mariboe kom til Norge i 1804 som sekretær for Bernt Anker. Da denne døde året etter, starta Mariboe handel med korn. De følgende åra utvida han virksomheten raskt, og han var snart involvert i trelasthandel, jernverk, saueal og tekstilproduksjon. Han hadde flere møller, og i 1812 overtok han Jerusalem papirmølle ved Akerselva. Han starta her en klesfabrikk under navnet Lilleborg Fabrik. Denne var en forløper til det seinere Lilleborg-konsernet.
Mye av virksomheten måtte etter hvert avvikles på grunn av dårlig økonomi. Mariboe tilbrakte så noen år i Stockholm, før han i 1823 var tilbake i Norge, nå med virksomhet hovedsakelig innen politikken.
Politiker og samfunnsdebattant.
Allerede fra starten i Norge var Mariboe aktiv i den offentlige debatt. Han argumenterte tidlig for en norsk seddelbank, og satte endatil av private midler til en slik. Han oppretta et landbruksfond og gav store midler til det nyoppretta universitetet i Christiania. Han var en av initiativtakerne til Tegneskolen.
Etter oppholdet i Sverige starta Mariboe bladet "Patrouillen", som blei et ledende opposisjonsorgan. Historisk er det et viktig kildeskrift, ettersom det har detaljerte møtereferater fra Stortinget og tidvis også den svenske Riksdagen.
Ved valget i 1829 blei Mariboe valgt inn på Stortinget fra Christiania og tre år etter fra Akershus amt. Han lyktes imidlertid ikke å bygge seg opp som en sentral politiker, og han blei mot slutten mer ansett som en forvirra møteplager.
Etter å ha mista plassen på Stortinget prøvde Mariboe seg på en diplomatkarriere, men mislyktes. Han fikk psykiske problemer, og det siste året av sitt liv tilbrakte han på et hospital i Slesvig.
Militær karriere.
Som forretningsmann fikk Mariboe tidlig forsyningsavtaler med den norske hæren. Han hadde stor interesse for feltet, og i 1808 oppretta han et lokalt artilleribatteri med frivillige mannskaper. I 1813 fikk han kapteins tittel i Hæren, og i 1814 fikk han ansvaret for hærens transportvesen.
Mariboegården.
I 1810 fikk Mariboe oppført en stor treetasjers forretningsgård i Christiania sentrum. Adressen var Prinsens gate 20. Bygninga blei i 1820 kjøpt av staten, og Universitetet hadde auditorier her fram til 1852. Deretter hadde Revisjonsdepartementet kontorer her fram til gården i 1916 blei revet til fordel for den nye Telegrafbygninga.


Rosenbad.
Rosenbad er blitt symbolet for Sveriges regjering. Her har statsministeren sitt kontor, regjeringen trer sammen og pressekonferansene holdes i huset. Også Statsrådsberedningen og deler av Justitiedepartementet finnes her. Men i sin helhet omfatter regjeringskanselliet ti departementer, fordelt på ti kvartaler.
Regjeringskanselliets motstykke var tidligere Kunglig Majestäts kansli, som lå i Stockholms slott. Plassmangel ble snart et problem, og på 1700-tallet flyttet virksomheten over til Mynthuset, senere kalt Kanslihuset, ved Mynttorget nær slottet.
Omvandlingen til regjeringskanselli.
Navnet Rosenbad kommer av at det på begynnelsen av 1600-tallet lå et badehus, som i tillegg til vanlige karbad også tilbød rosenbad, i dette kvarteret. Den svenske staten hadde begynt å overta deler av Rosenbad i 1919, og i 1922 flyttet det nyopprettede Handelsdepartementet in. I 1956 opphørte restaurantdriften i Rosenbad, og regjeringskanselliet tok i bruk større deler av bygningsmassen. I årene frem til 1980 ble mye av interiøret ombygd til funksjonelle kontorlokaler for Regeringskansliet. Senere har man forsøkt å gjenskape en hel del av originalutsmykningen. I 1981 ble kansellihuset overtatt i sin helhet, og statsministerens kontor flyttet til Rosenbad.
Arkitektur.
Bygningen er tegnet av arkitekt Ferdinand Boberg for AB Rosenbad og Nordiska Kreditbanken og sto ferdig i. Huset ble bygget på tomten etter det tidligere Bondes palass og opptar halve kvartalet. Rosenbad ble oppført etter et bygningsprogram som omfattet eksklusive privatleiligheter, restaurant, kafé, banklokaler, butikker og kontorlokaler. De ulike virksomhetene kunne nås fra forskjellige entréer og trappehus. Bygningen er rikt dekorert med poetiske utsmykkinger hugget i lyserød og hvit sandsten.


Snik (Vest-Agder).
Snik, også kalt Snig, ligger på vestsiden av utløpet til Audna i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Stedet ligger om lag 3,5 kilometer sør for kommunesenteret på Vigeland.
Historikk.
Tidlig på 1600-tallet, senest 1640, ble det opprettet tollstasjon her. Dette var før Mandal fikk en slik institusjon.
I 1859 fikk stedet ladestedsrettigheter av amtstinget, men dette ble stoppet av høyere myndigheter.
Bosetting.
På 1600-tallet var det to hus her, på 1700-tallet tre, i år 1800 fem hus. Rundt 1900 var tallet oppe i 25 hus. Snik var et slags sentrum en periode, da Svinør hadde sin storhetstid og Snik var det nærmeste stedet med veiforbindelse opp dalen.
Næringsvirksomhet.
Snik var i tidligere tider en viktig utførselshavn for varer som ble produsert i Audnedalen: ved, tømmer, eikebark, tønnestav og kassebord. Fartøyene som fraktet disse varene hørte ofte hjemme i Snik eller i området rundt. Det var sikkert også mange hollendere her i gammel tid og lastet trelast som skulle til Nederland. På 1500- og 1600-tallet var det skipsbyggingsaktivitet her. Det har vært båtbyggeri i Snig, og i 1799-1800 ble Søllings båt nummer 4 «Snigs elven» bygget. Denne ble levert til Svinør i 1801. Rundt 1850 var det dampsag i Snik, og denne lå omtrent der bedehuset i dag ligger. Det har vært åtte butikker på stedet, den siste drevet fram til 1985. Bygdas største skomakerforretning på slutten av 1800-tallet lå i Snik. I Mågevannsbekken var der drift på flere kvernhus og en mølle fram til 1912. Kalkbrenneriet i Naversundet er en av få fredede bygninger i kommunen. 1914 ble det etablert et sementstøperi i Snik.
Fraktefart.
Steinen som lå på "sandan" i Snik.
Snik var et svært sentralt sted for utskiping av ulike råvarer. Her ble stav som kom ned elva på ferger lastet over i stavbuene, før de igjen ble lastet over til frakterfartøyer som fraktet staven til Vestlandet. Eiketømmer som ble skåret i bygdene eller på dampsaga i Snik ble fraktet videre i fartøyer herfra, og malm fra gruva på Rømteland ble i en periode fraktet til Snik, der den ble fraktet videre til Danmark.
Mange skip ble kjølhalt på stedet, og på stranda bortenfor bedehuset sees ennå en stein (bildet) som ble brukt til fortøyning av skipene mens de ble lagt over på siden. Denne steinen forsvant våren 2009, muligens som resultat av gravearbeider i nærheten, og et godt over 100 år gammelt kulturminne er dermed savnet fra stranda i Snik.


Jevgenij Vakhtangov.
Jevgenij Bagrationovitsj Vakhtangov (russisk Евгений Багратионович Вахтангов, f., d. 29. mai 1922) var en kjent russisk teatersjef knyttet til Det statlige institutt for teaterkunst i Moskva først på 1900-tallet. Han ble tilknyttet Moskva Kunstteater fra 1911, og ble sjef der fra 1920. Han var en av Konrad Stanislavskijs beste elever og ble selv mentor for Mikhail Tsjekov.
Bakgrunn.
Både Vakhtangov og Meyerhold hadde sin bakgrunn som skuespillere i Stanislavskijs teater. Meyerhold hadde ikke fulgt opp hans metode, men gått sin egen vei. Vakhtangov hadde på sin side fulgt opp denne metoden, og la vekt på den indre opplevelsen.
Lekende skuespillere.
I motsetning til Meyerhold som hadde brukt scenekonstruksjonene som skuespillerens lekeapparat, la Vakhtangov vekt på at skuespilleren skulle være den lekende faktoren, og teateret skulle være en lek mellom skuespiller og publikum. "Prinsesse Turandot" av Gozzi fra 1922, er det stykket som får best frem denne teaterformen. I dette stykket ønsket Vakhtangov å overføre både teknikken og spillestilen fra commedia dell’arte-skuespillene til samtidens teater. Her tok han opp mange av Meyerholds virkemidler fra oppsetningene Det lille markedsteater og Don Juan.
Vakhtangov ville vise teatret som en fest og en lek. Skuespillerne var flott kledd i kjole og hvitt eller i lange kjoler. De tok imot publikum i entreen og viste dem deres plasser, mens de snakket og fortalte vitser. Forestillingen ble introdusert av fire commedia dell’arte-skuespillere. På signal fra dem gikk teppet opp og skuespillerne fant sine plasser på et stort skråplan på scenen. Her lå det rekvisitter og klær som de brukte for å vise hva slags rolle de hadde og hvor handlingen foregikk. Likevel var grunnkostymet alltid synlig, og derfor var det heller ingen tvil om at det var samtidige skuespillere som opptrådte som seg selv, slik de i innledningen hadde møtt publikum. Kostymene var derfor ikke noe de gjemte seg bak, men noe de lekte med. Rollene eller figuren de viste ble som en lek de lekte med publikum. På samme måte som Meyerhold hadde gjort det i oppsetningen av Don Juan på Aleksandrinskij-teatret, ble publikum også her innviet i teatrets hemmeligheter. Dette skjedde ved at en gruppe scenetjenere åpenlyst brakte rekvisitter og dekorasjoner ut og inn og skiftet bakteppe.
Bare mellom fjerde og femte akt falt sceneteppet. I denne pausen oppførte scenetjenerne en parodi på hele handlingen og spillestilen. Dette ble da en dobbelt lek med teatret i teatret. En annen lek hadde de til slutt, der det hele overraskende endte tragisk, og hvor de viste at det hele var et narrespill der publikum var blitt lurt.
Ettermæle.
Vakhtangov døde før forestillingen var ferdig. Han etterlot seg ikke noe teoretisk, men isteden en konkret realisering av sine prinsipper om at teatret skulle være en fest der publikum aldri skulle glemme at de var på teater. Skuespillerens teater skulle åpne seg for publikum, ikke lukke seg som hos Stanislavskij.
Eksterne lenker.
Vakhtangov, Jevgenij
Vakhtangov, Jevgenij
Vakhtangov, Jevgenij


Sima kraftverk.
Sima kraftverk er et vannkraftverk i Simadalen i Eidfjord kommune i Hordaland.
Kraftverket består av to anlegg, Lang-Sima og Sy-Sima. Kraftverket har et omfattende nett av tunneler og dammer og de største magasinene er Langvatn, Rundavatn, Rembesdalsvatn og Sysenvatnet. Alle disse dammene er steinfyllingsdammer.
"Sy-Sima" har to turbiner på 620 MW med midlere årsproduksjon på 1 640 GWh.
"Lang-Sima" har to turbiner på 500 MW med midlere årsproduksjon på 1 088 GWh.
De to kraftverkene er tilsammen Norges nest største målt i installert effekt. Produksjonen startet i 1980.
Kraftverket regulerer og delvis tørrlegger fossene Vøringsfossen, Stykkjedalsfossen og Rembedalsfossen.
Eiere er Statkraft 65 %, BKK 26,25 % og Sunnhordland Kraftlag 8,75 %.


Bernat Sola.
Bernat Sola Pujol (født 5. september 1965 i Mataró) er en spansk tidligere skihopper. Han deltok i verdenscupen mellom 1983 og 1990.
Sola debuterte i verdenscupen med 95. plass (av 99 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1983. Hans beste plassering i verdenscupen var en 14. plass i normalbakken i Sapporo i 1987. I det rennet var det imidlertid bare 15 deltakere. Hans sportslig sett beste resultat var en 19. plass (av 50 deltakere) i normalbakken i Predazzo i 1990. 14.-plassen i Sapporo ga ham verdenscuppoeng for eneste gang i karrieren, og en flerdelt 78. plass sesongen 1986/87. Hans beste sammenlagtplassering i hoppuka var 67. plass av 95 deltakere i 1989/90.
Han deltok i VM i 1985, 1987 og 1989, med 34. plass (av 65 deltakere) i normalbakken i Seefeld i 1985 som beste resultat. Han var med i OL i 1984 og 1988. Hans beste resultater i OL var 50. plass av 53 deltakere i storbakken i Sarajevo i 1984 og 51. plass av 55 deltakere i storbakken i Calgary i 1988. Han var også med i VM i skiflyging i 1985, 1986 og 1990, med 33. plass av 45 deltakere i Kulm i 1986 som beste plassering.


Sekterisme.
Sekterisme er en betegnelse på en rigid tilhørighetsfølelse i en spesiell sekt eller konfesjon, med et negativt syn på de som ikke tilhører sekten. Fordi tilhørighet og synet på ens egen tro er et vanlig fenomen innen religion, begrenser man oftest bruken av begrepet sekterisme til de tilfeller hvor det forekommer diskriminering, fordømmelser eller voldsbruk.
Begrepet brukes helst om konflikter innen en trosretning, for eksempel mellom katolske og protestantiske kristne eller mellom sunni- og shia-muslimer. Enkelte sekteriske konflikter har vært svært blodige, som krigene etter reformasjonen, konflikten i Nord-Irland og flere konflikter mellom islamske grupper i Midtøsten. Mange av konfliktene blir forsterket av at de to gruppene har forskjellige syn i viktige politiske spørsmål.
I overført betydning kan begrepet brukes om «politisk sekterisme», særlig i tilfeller der ideologier blir satt opp mot hverandre.


Rognsfossen kraftverk.
Rognsfosen kraftverk er et vannkraftverk i elven Strondaelvi i Voss Kommune i Hordaland. Kraftverket utnytter fallet i Rognsfossen ved Voss sentrum. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin og ligger i et vassdrag som er varig vernet mot ytterligere kraftutbygging.
Kraftverket eies og driftes i dag av Voss Energi AS


Liste over dagsaviser i Sverige.
Dette er en liste over svenske dagsaviser. Som dagsavis regnes her aviser med tre eller flere utgivelser per uke. Nettaviser er ikke tatt med.


Stephen Irwin.
Stephen Irwin er et nordirsk medlem eller tidligere medlem av den lojalistiske paramilitære organisasjonen Ulster Freedom Fighters (UFF).
Den 30. oktober 1993 utførte han sammen med Torrens Knight, Jeffrey Deeney og Brian McNeill den såkalte Greysteelmassakren. Tre av dem gikk i puben Rising Sun under en Halloweenfest og åpnet ild med automatvåpen mot de omkring 200 gjesten. Åtte ble drept og flere såret.
Kort tid etter angrepet ble de fire pågrepet. Irwin ble dømt til åtte ganger livstids fengsel for mord. Han ble løslatt som følge av Belfastavtalen.
I november 2000 kom det frem opplysninger om at Irwin hadde sluttet seg til den britiske nynazistiske gruppen Combat 18. Han ble filmet av Metropolitan Police i London mens han gjorde nazihilsen ved Kenotafen på Whitehall på Remembrance Sunday. Det ble fremsatt krav om at hans løslatelse måtte suspenderes som følge av kontakt med en gruppe som er involvert i politisk motivert vold.
I 2004 var han involvert i et knivangrep, der en mann ble kuttet opp med en tapetkniv og måtte sy 200 sting. Som følge av dette ble løslatelsen trukket tilbake i juli 2004. Høsten 2005 ble det annonsert at han må sone hele straffen.
Referanser.
Irwin, Stephen
Irwin, Stephen


Liste over fylker i Massachusetts.
Liste over fylker i Massachusetts, viser den amerikanske delstaten Massachusetts' 14 fylker ("counties"). De fleste av Massachusetts fylker har navn som er basert på engelske stedsnavn, noe som gjenspeiler Massachusetts' tidlige historie og røttene i England.
Uttrykket "shire town" (opprinnelse i Massachusetts) er begrepet knyttet til statusen for en by som har fylkets embete og administrasjon. Et fylke kan ha flere slike "shire towns".
Historie.
Det har eksistert elleve andre fylker i Massachusetts gjennom historien. 9 av Massachusetts' daværende fylker ble med inn i den nye delstaten Maine da denne i 1820 ble utskilt fra Massachusetts. Ett av de tidligere fylkene ble overført til New Hampshire gjennom en grensejustering.
De eldste fylkene i Massachusetts er Essex County, Middlesex County og Suffolk County, som alle ble opprettet i 1643. Samtidig ble det Gamle Norfolk County opprettet; dette ble siden overført til New Hampshire, og har ikke noen forbindelse med dagens Norfolk County. Når disse opprinnelige fylkene ble opprettet, ble de en del av Massachusetts Bay-kolonien, som ville forbli atskilt fra Plymouth-kolonien og forble denne koloniens fylker fram til 1691. Hampden County, som ble opprettet i 1812, er det yngste fylket som fortsatt er i Massachusetts, selv om Penobscot County i Maine ønsket et skille fram til Maine brøt av fra Massachusetts i 1820.
Fylkespolitisk nivå avskaffes.
På slutten av 90-tallet avskaffet delstaten Massachusetts den politiske administrasjonen i syv av 14 fylker. De gjenværende har enten politisk styring på fylkesnivå (Barnstable, Bristol, Dukes, Norfolk, Plymouth) eller kombinert by- og fylkesadministrasjon.
Selv om fylkene fortsatt eksisterer som geografiske enheter, er det en del fylkesadministrative enheter som er blitt fjernet, og deres oppgaver blir nå tatt hånd om på delstats-nivå. Politi og fengsler, for eksempel, som før var et fylkesanliggende, blir nå administrert av Secretary of Public Safety, et delstatlig organ.


Stratiomyomorpha.
Stratiomyomorpha er en av fire delgrupper av fluene. Det er en ganske artsfattig gruppe.
Larvene er saprofager og lever av dødt råtnende organisk materiale.
Systematisk inndeling.
Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad. Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere- og de høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Det er gruppen av "de laverestående fluene" som er delt.


Xylophagomorpha.
Xylophagomorpha er en av fire delgrupper av fluene. Det er en artsfattig gruppe.
Larvene er saprofager og lever av dødt råtnende trevirke.
Systematisk inndeling.
Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad. Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere- og de høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Det er gruppen av "de laverestående fluene" som er delt.


Maurice Merleau-Ponty.
Maurice Merleau-Ponty (født 14. mars 1908, død 4. mai 1961) var en fransk filosof. Hans filosofi var sterkt påvirket av Edmund Husserls fenomenologi. Han var også studiekamerat av Jean-Paul Sartre ved École Normale Supérieure, hvor han avla eksamen i 1930, men skal likevel ikke ha mottatt sine største filosofiske impulser fra ham.
Maurice Merleau-Ponty utgav etter andre verdenskrig tidsskriftet "Les Temps modernes" sammen med Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Fra 1952 var han professor ved Collège de France.


Lompelandslaget.
Lompelandslaget er en norsk show-og revygruppe som ble dannet i 1987 av Åsleik Engmark, Trond Hanssen, Øyvind Angeltveit og Siw Anita Andersen.
Andre som har vært med i gruppen er Linn Skåber, Thomas Giertsen og Atle Antonsen.
Lompelandslaget fikk Komiprisen 2002 for forestillingen «Lompelandslaget legger lista litt lavere», hvor de også hadde med seg Big Brother-vinner Lars Joakim Ringom.


Liste over fylker i Indiana.
Liste over fylker i Indiana. Den amerikanske delstaten Indiana består av 92 fylker (counties).
Indiana


Tveitafoss kraftverk.
Tveitafoss kraftverk er et vannkraftverk i Eidfjord kommune i Hordaland. Kraftverket utnytter et fall på 60 meter i elven Bjoreia nedstrøms Vøringsfossen. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Installert effekt er 2.2 MW og midlere årsproduksjon er 8,5 GWh. Kraftverket regnes som et småkraftverk.
Kraftverket eies og driftes i dag av Indre Hardanger kraftlag AS
Se også.
Sima kraftverk


Fin.K.L.
Fin. K.L. (핑클) er en kvinnelig koreansk popgruppe. Navnet deres står for Fin Killing Liberty, som betyr "ending" (fra det franske ordet, "finir") "the oppression of all freedom". Fin.K.L var en av de mest populære jentegruppene innenfor koreansk pop, sammen med S.E.S.. Fin.K.L vant mange musikk priser helt til gruppens uoffisielle slutt i 2002.
Begynnelsen.
Det første medlemmet som ble oppdaget for Fin.K.L var den ledende sangeren, Ock Ju-Hyun. Hun ble oppdaget gjennom en radio sang konkurranse, hvor hun sang Mariah Careys Hero. Ock fortalte venninnen sin Lee Jin om denne gruppen og oppfordret henne til å bli med i den; hun ble valgt etter å ha sunget Ecos "행복한 나를" for hennes prøveforestilling. Det neste medlemmet som ble valgt ut var Sung Yuri, som ble oppdaget på en skoletur. Men det fjerde medlemmet, Annie Lee (nå Tashannie) ble akseptert, men bestemte seg for å forlate gruppen etter bare noen få måneder. Hyori, som ble funnet på et kjøpesenter mens hun tok klistremerke bilder med venner
Første album: "Blue Rain" (1998).
Fin.K.L debuterte i 1998 med sitt første album "Blue Rain". Selv om trenden til det sene 90-tallets K-Pop var å få grupper til å synge søt og "catchy" musikk, låg Fin.K.Ls styrke i sterke R&B ballader ledet av Ock Ju-Hyuns kraftige sangstemme. Fin.K.L's neste hit "내 남자친구에게" (To My Boyfriend) appellerte til en bredere fan basis, siden denne sangen var minst like "catchy" som alle de andre pop sanger på den tiden. (Yuki Hsu, en sanger fra Taiwan, lagde en "remake" versjon av "To My Boyfriend" ikke lenge etter sangens suksess i Korea.) De tappet av med deres første albums aktiviteter med en tredje singel, "Ruby", som var en trist sørge sang over en tapt kjærlighet, og det å gi den opp for alle andre involvertes skyld. Siden de fleste koreanske grupper bare gir ut noen få singler, var det merkelig å se Fin.K.L fremme en tredje singel. Det som gjorde Fin.K.L enda mer unik var at de faktisk lagde en video til den fjerde singelen sin.
Andre album: White (1999).
Fin.K.Ls popularitet vokste enda mer det følgende året med deres neste album, "White". Nok en gang appellerte Fin.K.L til tenåringene med beskjedne og søte bilder, siden begge disse sangene var ganske moderne og pop like. To hit sanger fra dette albumet var "영원한 사랑" (Forever Love) og "자존심" (Pride).
2.5 album: S.P.E.C.I.A.L. (1999).
Fin.K.L var en av de mange koreanske K-Pop artister som utgav et "desimalisert" eller "halvt" album. Albumet ble sluppet vinteren 1999, og de to mest populære sangene var "나의 왕자님께 (To My Prince)", en sterk ballade og "White", som var en lystig popsang om vinter kjærlighet. Begge disse 1999 albumene hjalp gruppen med å vinne en 대상 ("Daesang", den koreanske tilsvarende til en Grammy) i slutten av året.


Tabanomorpha.
Tabanomorpha er en av fire delgrupper av fluene. Det er en ganske artsfattig gruppe.
Larvene lever som rovdyr på andre mindre dyr. De fleste arter har larvestadier i vann eller i mudder.
Systematisk inndeling.
Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad. Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere- og de høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Det er gruppen av "de laverestående fluene" som er delt.


Trond Hanssen.
Trond Hanssen (født 1. mars 1958 i Oslo) er en norsk komiker, revyskuespiller, tekstforfatter og komponist. Han er best kjent fra revygruppen Lompelandslaget, men har også lang fartstid som standup-komiker. Under Komiprisen 2008 vant han årets fagpris.
Hansen har blant flere store oppsetninger hatt regi på revyen "Hvem er redd for Kings of comedians?" der blant andre komikerne Anders Bye, Christopher Pahle og Jon Niklas Rønning gjorde stor suksess på humorscenen.


Frank Stenton.
Frank Merry Stenton (1880 – 15. september 1967) var en framtredende engelsk historiker med det angelsaksiske England som spesiale.
Stenton var professor i historie ved Universitet i Reading (1926–1946) og var derpå universitets viserektor (1946–1950). Han var forfatter av boken "Anglo-Saxon England", et bind i verket "Oxford History of England", første gang utgitt i 1943 og overveiende anerkjent som et banebrytende verk i samtiden.
Hans hustru, Doris Mary Stenton, skrev forordet til den tredje utgaven av "Anglo-Saxon England", utgitt etter hans død. Hun var selv historiker, og skrev om det engelske samfunn i den tidlige middelalder for "Pelican History of England".
Ekstern lenke.
Stenton, Frank
Stenton, Frank
Stenton, Frank


Julie Delpy.
Julie Delpy (født 21. desember 1969 i Paris) er en fransk-amerikansk skuespiller, filmregissør og musiker. Hennes foreldre er skuespillerne Albert Delpy og Marie Millet. Hun flyttet til New York i 1990, og er mest for sine roller i amerikanske spillefilmer.
Diskografi.
Alle sangene på dette albumet er på engelsk, med unntak av «Je t'aime tant». Denne sangen, samt «A Waltz for a Night» og «An Ocean Apart», er med i filmen "Before Sunset" fra 2004.


Liste over fylker i Iowa.
Liste over fylker i Iowa. Den amerikanske delstaten Iowa består av 99 fylker.
Iowa


Ealdorman.
Ealdorman er en politisk tittel for posisjonen som den øverste leder og kongens representant for et fylke i det angelsaksiske England i den tidlige middelalderen.
Oppgaver.
En ealdorman kommanderte hæren for fylket og distriktene under hans kommando på vegne av kongen. En ealdorman ble utpekt av kongen og de som ble utpekt kom opprinnelig fra de eldste og beste familier, men senere ble de ofte valgt blant kongens "comites" (flertall av "comes", i betydningen "ledsagere") og mange, spesielt under den tidlige danske perioden, var nye i høyere stillinger og posisjoner. Begrepet forsvant gradvis etter hvert som det ble erstattet av jarl, den norrøne begrepet introdusert av danskene, som utviklet seg til det engelske ordet "earl", analogt til "count", fra det franske "comte", som igjen var avledet fra latinske "comes".
Ealdorman kan bli sett på som en tidlig form for jarl i det engelske samfunn i middelalderen, for deres "ealdormanry" har den samme betydning som "earldom" (jarldømme) i det angel-danske og angel-normanniske England. Et "ealdormancy" var derimot et angelsaksisk begrep for det styrende organ over flere fylker bestående av mer enn én ealdorman.
Etymologi.
Ealdorman kommer opprinnelig fra betydning "eldre mann" eller "person", og forbeholder antagelsen at en som er eldre er også ansvarlig. I det angelsaksiske samfunn var en «ealdor» lederen eller høvdingen for familien eller klanen i kraft av sin alder og derfor erfaring. Ordet er basert på «eald» = «gammel». Ealdorman var derimot en politisk tittel som kom i bruk antagelig på 700-tallet, tilsvarende til ealdor.
Dagens engelske tittel er alderman, og i middelalderen ble det oversatt til latin som "dux" eller i tidlige vest-saksiske charter som "præfectus" (noe som tilsvarer "gerefa", dagens ord «reeve» = ordfører) som leder for et "shire" (fylke) i det angelsaksiske England.
På 1100-tallet gled «ealdorman» i form av «alderman» over til å bety leder eller formann for et håndtverkerlaug eller bylaug. Denne betydningen finnes også i Danmark og delvis også i Norge som oldermand. Som offisiell tittel ble alderman avskaffet i Storbritannia i 1974.


Muscomorpha.
Muscomorpha er en av fire delgrupper av fluene. Det er en artsrik gruppe med omtrent alle fluene.
Disse fluene finnes på mange ulike leveområder (habitat). Et betydelig antall arter lever av planter både i larvestadiene og som voksne. Noen er rovdyr som dansefluer og rovfluer, som lever av andre mindre dyr. Andre er parasitter, som lever i eller på et annet vertsdyr. Noen er óg blodsugende.
Systematisk inndeling.
Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad. Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere- og de høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Det er gruppen av "de laverestående fluene" som er delt.
Gruppen Muscomorpha inneholder både en del av "de laverestående" og alle "de høyerestående fluene", som fortsatt er en egen delgruppe og har det latinske navnet Cyclorrhapha. Nettopp dette at de har beholdt dette navnet kan være et problem eller litt forvirrende, fordi endingen på de latinske navnene forteller litt om plasseringen i hierarkiet. Problemet ligger i at Cyclorrhapha, er en delgruppe av Muscomorpha. Derfor er det mulig at gruppen høyere fluer kommer til å få et nytt navn i framtiden. Les mer på engelsk wikipedia: og Muscomorpha.


Kognitiv psykologi.
Kognitiv psykologi er en gren av psykologien som studerer hvordan mennesker sanser og behandler informasjon. Tradisjonelt har persepsjon vært et viktig område, særlig visuell persepsjon. Andre felt der kognitive psykologer driver forskning er bl.a. hukommelse, språk, problemløsning, beslutningstagning og resonnering. Empirisk forskning i kognitiv psykologi drives i all hovedsak med eksperimentell metode. Viktige nabodisipliner uten klart opptrukne grenser mot kognitiv psykologi er kognitiv nevropsykologi, kognitiv nevrovitenskap, nevrovitenskap, lingvistikk og sosialpsykologi.
Kognitiv psykologi er ikke det samme som kognitiv terapi. Kognitiv terapi er i all hovedsak utviklet helt uavhengig av kognitiv psykologi, som ikke befatter seg med psykisk lidelse, men med grunnleggende psykiske funksjoner hos normaltfungerende.


Den legendariske saga om Olav den hellige.
a> og gjengitt i den illustrerte praktutgaven fra 1899
Den legendariske saga om Olav den hellige, norrønt "Helgisaga Óláfs konungs Haraldssonar" er en av kongesagaene, en helgenbiografi fra 1200-tallet om Olav den hellige fra 1000-tallet. Helgenbiografien om Olav skiller seg fra den tradisjonelle kirkelige legenden ved at den fremhever religionshistoriske og kongeideologiske aspekter ved Olavs hellighet.
Dette verket er tungt basert på den nå stort sett tapte "Den eldste saga om Olav den hellige". Komposisjonen eller sammensetningen av teksten er meget primitiv og klossete, og sagaen består i prinsippet av en rekke adskilte anekdoter som er avledet fra skaldekvad.
Sentralt i sagaen står Olavs kristusliknende martyrdød. Sagaens skildringer av Olavs kamp og død på Stiklestad i 1030 sees på som en parallell til Kristi offerdød på korset på Golgata. Både "Den legendariske saga" og Flateyjarbóks "Olavs saga" understreker Olavs kristuslikhet i den grad at han nesten fremstår som en norrøn kristusfigur.
Religionshistorikeren Gunnhild Røthe har i doktoravhandlingen "Helt, konge og helgen" pekt på den endetidsstemningen som preger fortellingen om slaget på Stiklestad. Kongens død blir forfattet som en kosmisk katastrofe. Fortellingen peker dels bakover mot førkristne tanker omkring verdens undergang, og dels mot kristne apokalyptiske forestillinger. Således har martyrfortellingen om Olavs død doble referanserammer. Sagaens bilde av Olav som kriger kan sees både i lys av det førkristne norrøne krigerideal og middelalderens korsfarerideal.
Den anonyme forfatteren kan ha vært norsk, og sagaen har trønderske måltrekk. Den er bevart i et eneste norsk manuskript fra midten av 1200-tallet. Antagelig ble det forfattet tidlig på 1200-tallet, kanskje på Island. Snorre Sturlasson kjente antagelig til dette verket eller et tilsvarende da han skrev sin første saga om Olav den hellige og deretter hovedverket som dominerer i "Heimskringla". For Snorre var det derimot viktig å skille det legendariske stoffet fra det historiske.


Farrukh Abbas Chaudhry.
Farrukh Abbas Chaudhry (født 1969 i Punjab, Pakistan) er en prisbelønt norsk-pakistansk lege og professor i medisin.
Han er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og jobber som forsker ved Bioteknologisenteret i Oslo, hvor han leder en egen forskergrupppe på ca ti personer.
Chaudhry har karrierestipend fra Norges forskningsråd (2001-2006). Chaudhry forsker på signaloverføringer i nervekoblinger (synapser) og fikk i 2002 dr.med. fra Anatomisk institutt (UiO) for avhandlingen "Amino acid transporters at the synapse" som omhandler transportproteiner i sentralnervesystemet. Tidligere tilbrakte han tre år ved University of California San Francisco med den anerkjente professor Robert H. Edwards, der han begynte arbeidet med å identifisere og karakterisere flere medlemmer av en familie av nye aminosyretransportører. Chaudhry har publisert vitenskapelige artikler i en rekke internasjonalt anerkjente journaler, deriblant Neuron, Cell og Science. I 2006 fikk han tittelen professor.


Gyda Sveinsdatter.
Gyda Sveinsdatter (født ca 980 – død ukjent) var datter av kong Svein Tjugeskjegg av Danmark og hans hustru Gunhild av Polen.
Gyda ble gift med nordmannen Eirik Håkonsson, Ladejarl i Trøndelag, sønn av Håkon jarl, en gang mellom 996 og 999. Året etter bryllupet født hun ham sønnen Håkon Eiriksson. Det kan hende de fikk flere barn, men kongesagaene nevner dem ikke. Etter at Eirik Håkonsson fikk kong Olav Tryggvason drept i slaget ved Svolder i år 1000 fulgte hun antagelig sin mann til Norge og var i prinsippet Norges dronning, men kongesagaene forteller ikke mer om hennes videre skjebne.


Gusty Spence.
Augustus «Gusty» Spence (født 28. juni 1933, død 24. september 2011) var et tidligere medlem og første leder av Ulster Volunteer Force (UVF), og en ledende lojalistisk politiker i Nord-Irland.
Spence ble født i Shankillområdet i Belfast. Som ung mann hadde han en rekke småjobber i området, inntil han i 1957 gikk inn i British Army, i Royal Ulster Rifles. Han var der inntil 1961, da han ble dimittert av helseårsaker.
Han kom inn i UVF ikke lenge etter grunnleggelsen i 1966, og ble valg til organisasjonens første leder. Året etter ble han dømt til livsvarig fengsel for mord, og i Maze fengsel ble han kommandant for UVF-fangene. I 1977 brøt han med UVF, og begynte å arbeide for forsoning. Han lærte seg flytende irsk gælisk mens han satt inne, et språk som av lojalister knyttes til irsk nasjonalisme.
I 1984 ble han løslatt, og han ble raskt et ledende medlem av Progressive Unionist Party (PUP) og en sentral person i den gryende fredsprosessen. Han ble i 1994 bedt av Combined Loyalist Military Command (CLMC) om å lese opp annonseringen av deres våpenhvile, og i tiden etter var han med på arbeidet som førte til Belfastavtalen. Spence var en av de som jobbet hardest med å få lojalister til å akseptere avtalen.
Pr. 2006 var han fortsatt medlem av PUP som samfunnsarbeider i Shankillområdet, men på grunn av høy alder ikke lenger aktiv politiker.


Ulster Protestant Volunteers.
Ulster Protestant Volunteers (UVP) var en lojalistisk paramilitær organisasjon i Nord-Irland. Den motto var «For Gud og Ulster».
UVP ble opprettet mot slutten av 1960-årene, spesifikt for å hindre at Nord-Irlands premierminister Terence O'Neill skulle innføre reformer i styresettet i provinsen. Organisasjonens kontrollerende organ var Ulster Constitution Defence Committee (UCDC), som ble opprettet av Ian Paisley i 1966.
For å oppnå sitt mål startet UPV en bombekampanje for å destabilisere Nord-Irland og dermed svekke regjeringen. Den tok også del i motdemonstrasjonene Paisley organiserte rettet mot Northern Ireland Civil Rights Associations marsjer; voldsbruken under disse demonstrasjonene bidro sterkt til at konflikten i Nord-Irland blusset opp.
Flere aksjoner ble utført i samarbeid med Ulster Volunteer Force, og det var en viss overlapping i medlemsmassen.


Tord Sjåreksson.
Tord Sjåreksson (norrønt "Þórðr Sjáreksson") var en islandsk skald fra 1000-tallet.
Tord diktet en dråpa om Torolf Skålmsson og fire av strofene har blitt bevart i kongesagene. Han diktet også et minnekvad, også en dråpa, om Olav den hellige som ble kalt for "Rødadråpa" ("Róðadrápa"), hvor bare ên strofe er blitt bevart for ettertiden. Noen få usammenhengende strofer av Tord om ulike emner er også bevart "Skaldskaparmål". "Skaldatal" regner Tord som en av hirdskaldene til både Eirik Håkonsson og Olav Haraldsson.
I "Den større saga om Olav Tryggvason" ("Óláfs saga Tryggvasonar en mesta") finnes en mindre anekdote fortalt om Tord. Under den tiden da Olav Haraldsson styrte i Norge reiste Tord til Det hellige land for å besøke Jerusalem. På vegen møter han en høy og mystisk mann som snakker til ham på norrønt talemål og ber ham om å snu for vegen videre er ikke trygg. Den fremmende spør Tord om han kjenner Hjalte Skeggjasson, og Tord forteller at han er i slekt med denne via ekteskap. Den fremmede ber da Tord om gi sin hilsen til Hjalte, og fortelle ham om denne hendelsen for Hjalte vil da forså hvem han er. Tord gjør som han er blitt bedt om, og gir den fremmedes hilsener til Hjalte når han kommer hjem. Hjalte sier da at den fremmede må ha vært Olav Tryggvason som fortsatt gikk rundt på jorden lenge etter at han tapte slaget ved Svolder.


Cluedo.
Cluedo er et brettspill fra 1948. Terninger er i bruk som det heldige elementet i spillet.
Slik spiller du Cluedo.
I "Tudor hallen" er den berømte antropologen "doktor Black" funnet død.


Loyalist Volunteer Force.
Loyalist Volunteer Force (LVF) er en lojalistisk paramilitær organisasjon i Nord-Irland. Den ble dannet ved splittelse i Ulster Volunteer Force (UVF), da de mest militante medlemmene under ledelse av Billy Wright i 1996 brøt ut i protest mot fredsprosessen. LVF regnes som en illegal terrororganisasjon i Storbritannia og Republikken Irland.
Bruddet med UVF.
Billy Wright antas å ha vært ansvarlig for mord på omkring tretti katolikker hvorav de aller fleste var tilfeldige sivile, og var leder for UVFs brigade i det sentrale Ulster. I forbindelse med Drumcree-konflikten i 1996 ble interne uenigheter mellom Wright og UVFs stab i Belfast forverret. Da man fant liket av en katolsk drosjesjåfør, en ung mann som nylig hadde gått ut fra universitetet, dumpet noen få kilometer fra Lurgan, falt mistanken på Wrights menn. UVFs ledelse valgte derfor å suspendere hans brigade, ettersom den hadde brutt våpenhvilen organisasjonen hadde kunngjort i 1994.
Wright opprettet da LVF, og fikk med seg de fleste av medlemmene fra sin gamle brigade. Han hadde tidligere vært legpredikant, og la strenge moralske regler på medlemmene. Blant annet er det kjent at han forbød pornografi i LVFs avdeling i Maze fengsel.
Denne avdelingen ble opprettet etter at Wright ble dømt for truende oppførsel. Dette var den strengeste tiltalen man kunne understøtte med beviser. Han ble dømt til åtte års fengsel, og da han kom til Maze krevde han en egen fløy til fanger fra LVF. Myndighetene gikk med på dette; på grunn av feider mellom organisasjonene var det uansett ofte nødvendig å skille dem fra hverandre. Ettersom LVF ikke var noen stor organisasjon ble fløyen også brukt til medlemmer av andre små lojalistiske grupper.
Drapet på Wright.
Wright ble myrdet i fengselet i et godt planlagt angrep den 27. desember 1997 av medlemmer av Irish National Liberation Army (INLA). Mens han ventet i en bil på å bli kjørt for fremstilling klatret tre mann over flere tak og løp over en åpen gårdsplass, fullt synlige for Wrights menn. De kom seg frem til Wright og skjøt ham ned. To andre LVF-fanger i bilen ble ikke skadet.
INLA kunngjorde at drapet var en «henrettelse» på grunn av de sekteriske drapene Wright hadde begått.
Samme kveld drepte LVF-medlemmer en utkaster i Tyrone som hevn. Planen hadde vært å massakrere flere mennesker på puben ofret jobbet på, men han klarte å hindre dette ved å fysisk blokkere inngangen, og ble dermed skutt ned før drapsmennene rømte. Det drapsmennene ikke visste var at ofret hadde hatt en fortid i IRA.
Politisk standpunkt.
I mars 1998, mens forhandlingene for Belfastavtalen pågikk, kunngjorde LVF at de støttet Democratic Unionist Partys (DUP) motstand mot avtalen, og at partiet leder Ian Paisley hadde rett. Medlemmer av DUP, blant annet parlamentsmedlemmet William McCrea, har deltatt i offentlige tilstelninger med ledere av UVF, blant annet Billy Wright før han ble arrestert.
Aktivitet.
I mai 1998 kunngjorde LVF en våpenhvile, og oppfordret befolkningen til å stemme «nei» i folkeavstemningen om Belfastavtalen. Northern Ireland Office aksepterte i november 1998 LVFs våpenhvile, hvilket førte til at LVF-fanger kunne løslates i henhold til avtalen. Organisasjonen overleverte senere et lite antall våpen til Independent International Commission on Decommissioning: Fire maskinpistoler, to rifler, to pistoler, en avsagd hagle, 348 runder av diverse ammunisjon, 31 haglerunder, fem elektriske detonatorer, to rørbomber, to geværskjefter og fem assorterte magasiner. Ødeleggelsen av disse ble dokumentert på video.
Wrights etterfølger, Mark Fulton, ble funnet hengt i Maghaberry fengsel i 2002. Det antas at han begikk selvmord.
LVF er den eneste paramilitære gruppen i Nord-Irland som har drept en journalist. Martin O'Hagan ble myrdet 28. september 2001, mens han arbeidet med å avsløre LVFs innblanding i heroinhandel. Dette første til at ministeren for Nord-Irland den 12. oktober 2001 kunngjorde at regjeringen ikke lenger anerkjente LVFs våpenhvile.
Til tross for at organisasjonen har erklært krig mot den republikanske bevegelsen, har samtlige ofre vært tilfeldige sivile eller lojalistiske paramilitære, med unntak av journalisten og den tidligere nevnte utkasteren som hadde vært medlem av IRA (noe de ikke kjente til, han ble drept fordi han arbeidet på et utested hvor gjestene stort sett var katolikker).
Etter en blodig feide med UVF sommeren 2005 og lojalistisk vold i Belfast i september samme år, kunngjorde LVF i oktober at organisasjonen skulle oppløses som følge av at Den provisoriske IRA hadde latt seg avvæpne.
I februar 2006 kunngjorde Den uavhengige overvåkingskommisjon at feiden med UVF var over, men at LVF fortsatt eksisterte og var tungt innblandet i organisert kriminalitet. Kommisjonen beskrev LVF som en «dypt kriminell organisasjon».


Benjamin Mikfeld.
Benjamin Mikfeld (født 16. oktober 1972 i Lennestadt) er en tysk politiker (SPD). Han var leder for SPDs ungdomsorganisasjon, Jusos, fra 1999 til 2001.


Peter Corterier.
Peter Corterier (født 19. juni 1936 i Karlsruhe) er en tysk politiker (SPD). Han var statsminister i Auswärtiges Amt (dvs. statssekretær i utenriksministeriet) fra 1981 til 1982.
Fra 1967 til 1969 var han leder for SPDs ungdomsorganisasjon, Jusos. Han er utdannet jurist, og tok doktorgraden i 1972 med avhandlingen "Der Reichstag: Seine Kompetenzen und sein Verfahren in der 2. Hälfte des 18. Jahrhunderts".
Han var medlem av Forbundsdagen fra 1969 til 1983, og rykket opp igjen som fast representant i 1984 og satt i parlamentet frem til 1987.
Fra 1973 til 1977 var Corterier også medlem av Europaparlamentet.


William Karel.
William Karel (født 1940 Tunisia) er en fransk dokumentarfilmskaper som har produsert flere dokumentarer med et kritisk søkelys på USA.
Karel har ofte blitt beskrevet som Europas Michael Moore. Men i forhold til Moore har Karels dokumentarer et mer alvorlig preg.
Mest kjent er han kanskje for dokumentarene "CIAs hemmelige kriger, The world according to Bush" og "Dark Side of the Moon". (Alle har gått på NRK i perioden 2002-2004).
Biografi.
Etter flere års studier i Paris reiste Karel til Israel hvor han levde i kibbutz i 10 år før han returnerte til Frankrike i 1981. Han jobbet lenge som fotograf for byråer som "Gamma" og "Sygma" inntil han begynte med dokumentarer midt på 1980-tallet. Siden slutten av 1980-tallet har han lagd flere dokumentarfilmer om den arabisk-israelske konflikten, samt USAs utenrikspolitikk.
Han har også lagd flere portretter av franske og amerikanske politikere slik som Valéry Giscard d'Estaing, François Mitterrand, Jean-Marie Le Pen, John F. Kennedy og George W. Bush.
Studier av USA er en særlig viktig del av Karels arbeid, og han har bl.a. avslørt mange av CIAs hemmeligheter i den 3-delte serien CIAs hemmelige kriger (2003). Mini-serien baserte seg i stor grad på intervjuer av tidligere CIA-ansatte, samt historikere og journalister.


B.D. Wong.
Bradley Darryl Wong (født 24. oktober 1962 i San Francisco i California) er en kinesisk–amerikansk skuespiller, som har hatt roller i "All American Girl", "Oz" og "Jurassic Park". Har har også hatt gjesteopptredener i "X-Files" og "Sesame Street". Wong debuterte på Broadway i stykket "M. Butterfly", og for den rollen er han bemerkelsesverdig for å være den eneste skuespilleren som har mottatt både en Tony Award, en Drama Desk Award, en Outer Critics Circle Award, en Clarence Derwent Award og en Theatre World Award for den samme opptredenen. Wong er åpent homofil.
Personlig liv.
Wong ble født i San Francisco i California som Bradley Darryl Wong, og gikk på Abraham Lincoln high school før han ble uteksaminert fra San Francisco State University.


Liste over fylker i Kansas.
Liste over fylker i Kansas. Den amerikanske delstaten Kansas består av 105 fylker. Kansas er den eneste delstaten som har en forkortelse på to bokstaverer for fylkene.
Kansas


Verneplan IV for vassdrag.
Verneplan IV for vassdrag er den siste av fire verneplaner for vassdrag. I Verneplan IV ble i første rekke de mest kontroversielle vassdragene fra tidligere verneplaner trukket inn i verneplanarbeidet. Etter relativt omfattende tilleggsundersøkelser kom det nye kontaktutvalget, Mellquistutvalget, med sin rapport i 1991 med forslag om vern av flere store og kontroversielle vassdrag, vern av en rekke kystvassdrag, og forslag til mulige forvaltningsstrategier for de vernede vassdragene. På denne bakgrunn vedtok Stortinget i 1993 Verneplan IV, med vern av 130 nye vassdrag.
Vernede vassdrag.
Under følger en fylkesvis liste over vassdrag som ble vernet under Verneplan IV for vassdrag.


Liste over fylker i Kentucky.
Liste over fylker i Kentucky. Den amerikanske delstaten Kentucky består av 120 fylker. Det er bare Texas (254) og Georgia (159) som har fler fylker
Kentucky


UBS.
UBS er en sveitsisk bank og finansselskap med hovedsete i Zürich og Basel, som spesielt er aktivt innen formuesforvaltning, investering og børsmegling. UBS er verdens største formuesforvalter. Banken oppstod i 1998 gjennom fusjonen av bankene Schweizerische Bankgesellschaft i Zürich og Schweizerischer Bankverein i Basel. Bankens forgjengere ble etablert på midten av 1800-tallet, og har gjennom sin historie overtatt og fusjonert med en rekke andre banker. UBS var opprinnelig en forkortelse for Union Bank of Switzerland.
I 2007 hadde banken 81 557 ansatte i 50 land. Over 30 000 av dem arbeidet i Amerika.


Vajas.
Vajas (norsk betydning "ekko") er en norsk musikkgruppe/et norsk band med Kristin Mellem på fiolin og vokal, Nils Johansen på gitarer og synthesizere (fra Bel Canto) og Ánde Somby på vokal og joik. De hadde sin debut ved Nana Urfolksdager 2003, og har siden turnert internasjonalt, her til lands bl.a. på 2004. I oktober 2006 slapp «Vajas» sitt første album «Sacred stone».
Kristin Mellem er en klassisk skolert fiolinist med en rekke musikkprosjekter på samvittigheten, både som komponist og utøver. Hun har skrevet musikk både for mindre besetninger og for fullt orkester.
Ánde Somby er både en tradisjonell og en høyst utradisjonell samisk joiker og med lang fartstid som utøver av tradisjonell samisk musikk. Somby har også doktorgrad i juss og er en aktivt opptatt akademiker.
Nils Johansen er musiker, komponist og multiinstrumentalist og ved siden av «Vajas» er han fortsatt medlem av sitt opprinnelige band Bel Canto. Johansen har også skrevet musikk for film, fjernsyn og for orkestre og han komponerte blant annet åpningsmusikken for Kringkastingsorkestret da NRKs radiokanal P3 ble startet.


Fokus Bank.
Fokus Bank er merkenavnet for Danske Bank sin norske virksomhet, med hovedkontor i Trondheim. Fokus Bank har rundt 40 lokale kontorer rundt i Norge med tilsammen ca. 1000 ansatte. Banken har et større avdelingskontor i Stortingsgaten i Oslo.
Fokus Bank oppstod i 1987 som en fusjon av Buskerudbanken, Bøndernes Bank, Forretningsbanken og Vestlandsbanken.
Historie.
Fokus Banks hovedkontor er fremdeles i Trondheim, byen hvor bankens historie startet i 1859. Etter en omflakkende tilværelse med kontorer både i og utenfor byen, er sirkelen sluttet. Bankens nye hovedkontor ligger i de samme lokalene som Forretningsbanken i sin tid eide.
1859 Privatbanken i Trondheim etableres.
Fokus Banks historie kan føres tilbake til Privatbanken i Trondheim som ble etablert i 1859. Det var Trondheims aller første forretningsbank og den fjerde i Norge. De syv bankene som senere fusjonerte til Fokus Bank, ble alle grunnlagt i perioden 1868 – 1932.
1918 Forretningsbanken etableres.
Forretningsbanken var et barn av høykonjunkturen under og etter første verdens-krig. Banken åpnet i egne lokaler i Olav Trygvasons gate 12.
1929 Forretningsbanken flytter på seg.
Forretningsbanken kjøper og flytter inn i Søndre gt. 15. For sin tid en moderne og standsmessig bankbygning.
1934 Forretningsbanken kjøper Privatbanken.
Privatbanken har store problemer. Samtidig ønsker Norges Bank en reduksjon og konsolidering av bankene i Trondheim. Forretningsbanken tar utfordringen, kjøper Privatbanken og blir den største privateide banken nordafjells.
1963 Forretningsbanken og Den Nordenfjeldske Kreditbank fusjonerer.
Et næringsliv i vekst trenger en større og sterkere bank. Dette fører til at Forretningsbanken og Den Nordenfjeldske Kreditbank fusjonerer. Fusjonen bød på mange utfordringer, men Trondheim fikk en stor forretningsbank.
1971 Nybygg i sentrum.
Banken vokser, og det blir for trangt i Søndre gate 15. Et nytt bygg på hjørnet av Søndre gate og Dronningens gate igangsettes. Banken flytter inn i nybygget i desember 1975.
1978 Først i Norge med nytt innskuddstilbud.
Forretningsbanken vekker stor oppmerksomhet og utfordrer andre norske banker ved å være først ute i Norge med nytt innskuddstilbud. Dette førte til en betydelig forenkling og bedre rente til innskyterne og fikk varige konsekvenser for norsk bankvesen.
1985 Nytt hovedkontor på Rosten.
Banken vokser og står overfor en ny utfordring. Bygget i Søndre gate blir for lite. Banken flytter inn i nytt, moderne hovedkontor på Rosten sommeren 1985.
1987 Landsdekkende bank.
Fokus Bank oppstår etter en fusjon mellom Forretningsbanken, Vestlandsbanken, Bøndernes Bank og Buskerudbanken. Banken blir Norges fjerde største forretningsbank og nye utfordringer står i kø – en bankkrise er under oppseiling. Etter hvert kommer også Tromsbanken (1990), Rogalandsbanken (1991) og Samvirkebanken (1993) med, og nå er Fokus Bank landsdekkende.
1991 Fokus Bank på statlige hender.
Bankkrisen endte med at den norske stat måtte overta som eneeier i de tre største forretningsbankene – deriblant Fokus Bank. Under det statlige eierskapet ble Fokus Bank en distriktsbank. Danmark var det eneste landet som klarte å holde seg utenfor den nordiske bankkrisen i begynnelsen av 1990-årene.
1995 Fokus Bank blir igjen privatisert.
Fokus Bank blir igjen privatisert som første bank etter bankkrisen. Aksjesalget er en suksess, og aksjen blir igjen notert på børsen. Fokus Bank står nok en gang på egne ben.
1999 Del av Danske Bank.
Internasjonalisering og sterk konkurranse krever større muskler. Fokus Bank blir inkludert i det gode selskap og en selvstendig del av Danske Bank. Kjøpet av Fokus Bank i 1999 var et ledd i et nytt strategisk tiltak i Danske Bank-konsernet; “Norden som hjemmemarked”..
2006 Ny flyttemelding.
Etter over 20 år i utkanten av byen og med mange mindre avdelinger og filialer beslutter Fokus Bank å flytte tilbake til Trondheim sentrum.
2007 Nytt finanshus.
Fokus Bank flytter tilbake til velkjente lokaler i Søndre gate 15. Banken tar også over Søndre gate 13 og et nybygg oppføres i Dronningens gate 4. Banken ble tildelt Olavsrosa fra Norsk kulturarv for ombyggingen av lokalene i Søndre gate.


Liste over fylker i Missouri.
Liste over fylker i Missouri. Den amerikanske delstaten Missouri består av 114 fylker.
Missouri


Jøkulkyrkja.
Jøkulkyrkja (3148 moh.) er det høyeste fjellet i Dronning Maud Land i Antarktis. Fjellet ligger i den østre delen av Mühlig-Hofmannfjella i Fimbulheimen. Jøkulkyrkja beskrives som bredt, og med toppen kledd i is og snø. Flere markerte rygger strekker seg ut fra fjellet, og i samme område ligger toppene Katedralen og Kapellet.
Jøkulkyrkja ble kartlagt og navnsatt av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Det ble besteget for første gang i januar 1994 av 13 fjellklatrere ledet av Ivar Tollefsen. Første kvinne på toppen var Merete Asak i november 2010. Hun var da på en langtur i området sammen med Lars Nøring.


Belmont County (Ohio).
Belmont County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i øst i staten og det grenser mot Harrison County i nord, Jefferson County i nordøst, Monroe County i sør Noble County i sørvest og mot Guernsey County i vest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i øst.
Belmont Countys totale areal er 1 402 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 70 226 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Clairsville.
Fylket ble grunnlagt i 1801 og har fått sitt navn etter det franske ordet for "vakkert fjell".


Jefferson County (Ohio).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i øst i staten og det grenser mot Columbiana County i nord Belmont County i sør Harrison County i sørvest, Carroll County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Vest-Virginia i øst.
Jefferson Countys totale areal er 1 064 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 73 894 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Steubenville.
Fylket ble grunnlagt i 1797 og er oppkalt etter visepresident Thomas Jefferson som senere ble USAs tredje president.


Mo Fjernvarme.
Mo Fjernvarme er et energiselskap som leverer fjernvarme til kunder i Mo i Rana.
Grunnlaget for fjernvarmeproduksjonen er spillenergi fra prosessindustrien i Mo Industripark.
Mo Fjernvarme AS ble stiftet i 1999 med Norsk Jern Eiendom AS og Helgelandskraft AS som eiere.
Mo Fjernvarmes anlegg er det eneste norske fjernvarmeanlegget som baserer seg kun på spillenergi.
I 2010 var fjernvarmeproduksjonen på 82 GWh.
Rana kommune har vedtatt tilknytningsplikt, som pålegger utbyggere av bygg over 1000 kvatdratmeter å tilknytte seg Mo Fjernvarmes anlegg.
Mo Fjernvarme AS ble i 2006 tildelt Rana kommunes Miljøvernpris.


Columbiana County.
Columbiana County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i øst i staten og det grenser mot Mahoning County i nord, Jefferson County i sør, Carroll County i sørvest og mot Stark County i vest. Det har også grense mot delstatene Vest-Virginia og Pennsylvania i øst.
Columbiana Countys totale areal er 1 379 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 112 075 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lisbon.
Fylket ble grunnlagt i 1803 og er oppkalt etter sjøfareren Christofer Columbus.


Mahoning County.
Mahoning County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i nordøst i staten og det grenser mot Trumbull County i nord, Columbiana County i sør, Stark County i sørvest og mot Portage County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i øst.
Mahoning Countys totale areal er 1 097 km² hvorav 21 km² er vann. I 2000 hadde fylket 257 555 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Youngstown.
Fylket ble grunnlagt i 1812 og har fått sitt navn etter et indiansk ord som betyr "salt slikk".


Max Aitken.
William Maxwell «Max» Aitken, 1st Baron Beaverbrook (født 25. mai 1879, død 9. juni 1964) var en canadisk–britisk forretningsmann og politiker. Aitken ble født i Ontario i Canada, og ga ut sin første avis 13 år gammel. Etter å ha arbeidet innen finans og gjort sin første formue i Canada flyttet Aitken til Storbritannia hvor han raskt ekspanderte videre, spesielt innen aviser. Han frisket opp sine aviser og fikk derved et overtak over sine konkurrenter og salget økte dramatisk.
Etter utbruddet av andre verdenskrig ble Aitken med i regjeringen, først som informasjonsminister, så minister for flyproduksjon og deretter minister for forsyninger. Aitken ble adlet i 1917.


Dråpebiller.
Dråpebiller (Scaphidiinae) er en liten gruppe av biller som lever av og på sopp. De ble tidligere regnet som en egen familie, Scaphidiidae, men nyere fylogenetisk forskning tyder på at de hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
Utseende.
Små til middelsstore (0,8 – 5,5 mm), ovale, svært blanke biller, brune eller svarte, av og til med oransje flekker. Antenner og bein kan foldes tett inntil kroppen slik at hele billen blir glatt og dråpeformet, og svært vanskelig å få tak på. For ekesmpel er det nesten umulig å plukke opp en slik bille med en pinsett. Hodet er bredt med små fasettøyne. Antennene er temmelig lange og ganske tynne, de to innerste og tre ytterste leddene noe tykkere. Brystskjoldet (pronotum) er glatt, blankt og hvelvet, fint punktert, med jevnt kurvede sidekanter. I bakkanten er det gjerne en tungeformet lobe i midten som helt eller delvis dekker scutellum, men dette gjelder ikke hos de norske artene. Dekkvingene er jevnt rundede, glatte, fint punkterte, med en fure (sømstripen) langs innerkanten men ellers uten lengdestriper. De er tvert avkuttet bak og dekker ikke bakkroppsspissen på levende eksemplarer. På døde eksemplarer i samlinger er ofte bakkroppen skrumpet sammen slik at den er fullstendig dekket av dekkvingene. Bakkroppen er tilspisset bak. Beina er lange og spinkle.
Levevis.
Dråpebillene lever i og på sopp av ulike slag, både hattsopp, poresopp og slimsopp. Noen arter finner man gjerne mellom løvstrø der de spiser sopphyfer. Slekten "Scaphisoma", som omfatter alle de norske artene bortsett fra én, er knyttet til poresopper (kjuker) som vokser på død ved. Dråpebillene er stort sett skogsinsekter.


Gimsøy kloster.
Gimsøy kloster var et benediktinerkloster med klosterbygninger og hovedsete på Klosterøya i Skien, omtrent der hvor Union hadde sitt fabrikkanlegg fram til 2006.
Klosteret skal ha blitt opprettet i første halvdel eller mot midten av 1150-tallet av lendmannen Dag Eilivsson, etter at han hadde vært med Sigurd Jorsalfare til Jerusalem og Konstantinopel i tiden 1108–1111 og kommet helskinnet hjem. På veien ut overvintret følget på 6000 mann i England, og det antas at de her møtte engelsk klosterliv og ble kjent med det. Klosteret ble anlagt på Dag Eilivssons eiendom Gimsøy, som tidligere hadde vært benyttet som beitemark for geiter, derav trolig navnet. Klosteret var bygget i stein, og det antas at dette hovedsakelig ble utført av engelske fagarbeidere og de første nonnene var antakelig også fra England.
Klosteret var Norges første nonnekloster, det antas at både Nonneseter kloster, Oslo og Bakke i Trondheim kom noe senere, selv om disse nok kom før 1150. Dag Eilivssons datter Baugeid ble senere abbedisse i klosteret. Det blir hevdet at hun skal ha vært den første abbedissen, men det er det ikke belegg for i det sparsommelige kildematerialet fra denne tiden.
Klosterets sentrale beliggenhet i forhold til datidens reise- og handelsveier, gjorde at klosteret etterhvert opparbeidet seg store verdier. Til klosteret hørte betydelige jordeiendommer både i Telemark og andre steder. Dette eiendomskomplekset synes å ha vokst gradvis gjennom århundrene. Det er ikke nærmere kartlagt hvor mye av dette som var resultat av kjøp og økonomisk virksomhet, eller var arv, f.eks. fra personer som søkte opphold i klosteret, eller som etterlot seg eiendommer og andre verdier til klosteret av religiøse grunner.
Klosteret var i virksomhet i over 400 år, fram til det ble stengt etter at reformasjonen ble innført i 1537 og alle eiendommene ble konfiskert av kong Christian III. Eiendommene ble deretter flettet sammen med annet nærliggende krongods til Bratsberg len med lensmenn innsatt av den dansk-norske kongemakten.
Avviklingen av klosterlivet på Gimsøy foregikk gradvis på 1500-tallet. Christian II gjorde klosteret med de store eiendommene til en form for verdslig len, selv om nonnene ble boende på Klosterøya. Kongen overlot eiendommene til menn som hadde gjort seg fortjent av kronen, mot en årlig avgift. Kirkens folk protesterte forgjeves.
Gimsøy kloster ble valgt som kronens (dvs statsmaktens) administrasjonssenter for bergverksdrift, da det ble oppdaget sølvholdig kobber i øvre Telemark og jernmalm i Gjerpen, på første halvdel av 1500-tallet. Planen var å gjøre Gimsøy til en stor «bergstad», og på kongens ordre måtte de siste nonnene forlate klosterbygningene i 1540. Bergstaden ble riktignok ikke opprettet, men lederen av bergdriften i Telemark flyttet inn på Klosterøya. Da ble også malm fraktet dit og foredlet der, bl.a. til en kort tid med myntproduksjon, særlig den berømte Gimsøydaleren som ble prydet med den norske løve. En stor brann i 1546 la imidlertid klosterbygningene i grus, bl.a. en gammel kirke.
Senere herregårdsbebyggelse og industribygging i området, har gjort at alle spor etter klosterbygningene for lengst er borte.


Løpetid hos hunder.
Løpetid hos hunder er en brunst som tisper kommer i når de blir kjønnsmodne (forplantningsdyktige).
Løpetid hos villhunder.
Tisper av ville hundedyr har som regel løpetid en gang om året, som oftest på en tid som er praktisk med hensyn til nedkomsten, dieperioden og tilgangen på mat etter denne. Brunsten varierer med artene, men de fleste føder valpekullene en gang på vårparten.
Løpetid hos tamhund.
Tamhunden følger normalt ikke ville hundedyrs løpetidsmønster. Dette har med sikkerhet sammenheng med at tamhundene ikke trenger å ta hensyn til naturen i samme grad, fordi den blir stelt og matet av mennesker. Gjennom årtusenene har den derfor tapt sitt opprinnelige atferdsmønster med hensyn til forplantning.
Tamhunder blir gjerne kjønnsmodne i 6–12 måneders alderen, selv om dette varierer mellom både hunderasene og individene. Det er derfor ikke uvanlig å si at hundetisper får sin første løpetid når de er omkring 5–20 måneder gamle. Dersom tispen ellers er frisk vil den komme i løpetid med jevne mellomrom gjennom hele livet.
Mens ville hundedyr gjerne løper kun en gang årlig, er det vanlig at tamhunder løper to-tre ganger årlig. Det finnes også eksempler på tisper som kan løpe fire ganger årlig, men dette er mer sjelden. Noen primitive hunderaser løper imidlertid fortsatt kun en gang om året.
Hos tamhunden varer tispens løpetid i cirka tre uker (av og til litt mer). Innledningen på løpetiden kan man merkes gjennom at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på ting, samtidig som kjønnsleppene gjerne hovner opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod (selv om dette varierer med individene). Denne perioden kalles "forbrunsten" ("proøstrus"). Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først da tispa blir villig til å pare seg (stå). Denne fasen kalles "brunsten" ("østrus"). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid.
Tispa er gjerne mest mottakelig (lettest å befrukte) omkring 11.–13. eller 12.–14. dag i løpetiden, men dette kan variere mellom både individene og rasene. Primitive raser kan ha et noe senere tidspunkt (14–16). Det finnes også eksempler på at tisper har vært villige til å pare seg så sent som 21. dag, der paringen har gitt valper. Paringer har også skjedd så sent som i 4. uke, men da har den ikke gitt valper. Selve eggløsningen kan bekreftes av en veterinær.
Tispas egg er normalt fruktbare i to døgn etter at de er modne, hos noen raser opp mot fire døgn. Dette er forklaringen på at noen tisper kan få valper med mer enn en hann. Hannens spermier er fertile i opp mot 48 timer. Befrukta egg implanteres etter 17 dager.
Tispen vil normalt gå drektig i cirka 63 dager (59–69 dager) før hun føder. Drektighet kan påvises ved røntgen etter 42–43 dager og ultralyd etter (tidligst) 18 dager. Mange ønsker ikke å bruke røntgen av hensyn til risikoen ved stråling.
Dersom valpingen inntrer før 59. dag vil avkommet neppe kunne reddes. Også om tispen går for lenge drektig kan valpene dø. Da er det stor risiko for at morkakene kan begynne å løsne, slik at valpene ikke får god nok blodsirkulasjon og dør av dette. Har ikke tispen nedkommet ved 67. dag bør man derfor søke til veterinær som kan utføre keisersnitt om det blir nødvendig. Etter graviditet og valping følger en dieperiode.
Seksuell syklus hos tisper.
Tidsrommet mellom starten av to eggløsningsperioder kalles en "seksuell syklus" og kan variere både med type/rase og individ. Den seksuelle syklusen deles i fire faser; "proøstrus", "østrus", "metøstrus" og "anøstrus" (som også kalles "diøstrus"). Av disse utgjør "proøstrus" og "østrus" tilsammen det vi til daglig kaller "løpetid", en periode som gjerne varer i omkring tre uker.
Skinndrektighet hos hunder.
Skinndrektighet er det samme som innbilt graviditet, men tilstanden regnes ikke som en sykdom, fordi den kan forklares hormonelt og også forekommer hos ville hundedyr. Tilstanden forsvinner gjerne spontant (av seg selv) etter cirka to uker og medfører sjelden ettervirkninger.
Skinndrektige tisper oppviser alle tegn på drektighet, også hormonelle. Dette kan omfatte alt fra opphovning av jurene og melkeproduksjon til vektøkning. Opphovning av jurene føre gjerne til at tispa slikker på dem, og derigjennom stimulerer til økt melkeproduksjon. Årsaken(e) er fortsatt uklar(e), men tilstanden vil som regel gjenta seg etter neste løpetid. Tisper som har født et valpekull blir normalt aldri skinndrektige, slik at dette kan være en løsning på problemet. Likeledes vil sterilisering effektivt sette en stopper for tilstanden.
Utsettelse av løpetid og bivirkninger.
Det finnes medikamenter som kan utsette eller eliminere løpetid hos hunder, men de kan ha tildels alvorlige bivirkninger. Jurkreft (brystkreft hos pattedyr) er mest vanlig, men det er også økt risiko for kreft i livmor og eggstokker. Undersøkelser viser at fra 25–40 % av alle tisper utvikler jurkreft når de er mellom 6 og 10 år. I tillegg får ca. 20 % av alle tisper livmorbetennelse (pyometra) og ca. 5–10 % problemer med inkontinens (urinlekkasje).
Dersom tispen ikke skal brukes i avl kan den steriliseres, for å redusere risikoen for alvorlige sykdommer som følge av medikamenter brukt til å utsette eller stoppe normal løpetid. Slik sterilisering er mest effektiv dersom den utføres før første løpetid. Undersøkelser viser at risikoen for å utvikle jurkreft da vil synke til under 0,5 %, samtidig som risikoen for livmorbetennelse nærmest utslettes.


Makten bak makten.
"Makten bak makten" er en bok skrevet av den norske journalisten Per-Aslak Ertresvåg, utgitt på Koloritt forlag i 2006. Den gjengir en rekke velkjente konspirasjonsteorier og tegner et dystert, endatil «machiavellisk» bilde av hvordan verden styres av mektige grupperinger som Rothschild-familien og Rockefeller-familien, og på et dypere plan av okkulte organisasjoner som Illuminati. Forfatteren hevder at disse gruppene besitter en makt som overgår den samlede makten til presidentene i verdens mektigste nasjoner. Agendaen skal være å samle verdens nasjoner under én verdensregjering, den såkalte New World Order.
I følge teoriene Ertresvåg fremlegger benytter disse gruppene institusjoner som Bilderberg-gruppen, og den eierkontrollen medlemmene av denne har over verdens massemedier, som et redskap for påvirkning av og kontroll over befolkningsmassene. Gruppene skal heller ikke gå av veien for å benytte metoder som hjernevask eller drap for å oppnå sine mål. Gruppene, som noe unyansert omtales som "«Eliten»", påstås blant annet å eie flere av verdens sentralbanker, blant dem den amerikanske sentralbanken Federal Reserve Bank.
Boka har fått mye medieomtale, tildels både skeptisk og kritisk.


Gammelsyrisk.
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr. ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet, det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.
Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.
Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabet, en utledning av det arameiske alfabet.
Skriftsystem.
Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.
Verb.
Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv).
Konjugasjoner.
Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin).


Gjøkefugler.
Gjøkefugler (vitenskapelig navn Cuculiformes) er en orden blant fuglene. Innen taksonomien er denne gruppen omdiskutert.


Tannkortvinger.
Tannkortvinger (Oxytelinae) er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De kan som oftest kjennes igjen på slank kroppsform med et stort, flatt hode med små fasettøyne, og at kroppen er dekket av grove punktgroper.
Utseende.
Små biller (de fleste artene 1 – 4 mm), vanligvis slanke og parallellsidige. Hodet er ganske stort, sett ovenfra mer eller mindre firkantet, og flatt. Fasettøynene er vanligvis ganske små. Pannen er som oftest grovt punktert og har ofte fremoverrettede horn eller andre utvekster, for eksempel en hylle over antennefestene. Kjevene (mandiblene) er påfallende store hos noen grupper. Antennene er vanligvis korte og kraftige, men uten tydelig avsatt kølle. Brystskjoldet (pronotum) er grovt punktert og har ofte én eller flere lengdefurer i midten. Sidekantene er tydelig avsatte og ofte med små tenner ("sagtakkede"). Dekkvingene er ofte kortere enn brystskjoldet, kraftig punkterte. Bakkroppen har tydelig avsatte sidekanter. Beina er korte og forholdsvis kraftige. Hos endel arter har leggene (tibiae) kraftige pigger. Føttene har hos de fleste artene bare to ledd.
Levevis.
Artene i denne gruppen kan variere ganske mye i levevis. Noen arter finnes under barken på døde trær ("Thinobius"), andre på strender ("Ochthephilus", "Bledius"). En stor gruppe ("Oxytelus", "Anotylus", "Platystethus") lever i gjødsel og kan være meget tallrike der det beiter husdyr. Artene i den store slekten "Bledius" graver tunneler i sand eller mudder der de lever. Noen er å finne på bredden av elver eller dammer, andre i brakkvannsområder. Mange av artene flyr godt og kan treffes svermende.


Tom Holliston.
Tom Holliston er en kanadisk gitarist som er kjent fra bandene Showbusiness Giants, No Means No og The Hanson Brothers. Han har også gitt ut tre soloplater. Holliston er en av få gitarister som spiller gitar keivhendt selv om han er høyrehendt.
Tom Holliston er fan av Odd Grenland etter å ha oppdaget navnet i et dataspill.
Soloutgivelser.
Holliston, Tom


Rob Wright.
Rob Wright er en kanadisk bassist og vokalist. Han er mest kjent fra No Means No, The Hanson Brothers og Showbusiness Giants, men har også spilt inn plater med blant annet Tom Holliston, Carolyn Mark, Johnny Feelings, Scott Henderson, Ken Kempster, Keith Rose og Ford Pier.
Rob Wright er bror av John Wright, som han har spilt sammen med i flere sammenhenger.
Wright, Rob
Wright, Rob


Trumbull County.
Trumbull County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i nordøst i staten og det grenser mot Ashtabula County i nord, Mahoning County i sør, Portage County i sørvest og mot Geauga County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i øst.
Trumbull Countys totale areal er 1 644 km² hvorav 47 km² er vann. I 2000 hadde fylket 225 116 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Warren.
Fylket ble grunnlagt i 1818 og har fått sitt navn etter guvernør Jonathan Trumbull.


Highway to Hell.
"Highway to Hell" er det sjette studioalbumet av det australske hardrockbandet DC, utgitt fredag den 27. juli 1979. Det er også AC/DCs femte internasjonale studioalbum. Dette var bandets siste album med Bon Scott, som døde året etter.
Albumet ble originalt utgitt av Albert Productions, distribuert av Atlantic Records for utgivelse utenfor Australia, og ble så nyutgitt av Epic Records i 2003 som en del av "DC Remasters"-serien. Den 25. mai 2006, ble "Highway to Hell" sertifisert 7x platina av RIAA. I 2003 ble albumet rangert som nummer 199 på "Rolling Stone"s liste "The 500 Greatest Albums of All Time"
Bakgrunn.
"Highway to Hell" er det siste AC/DC-albumet spilt inn med vokalist Bon Scott, før hans død i februar 1980. De siste ordene sagt av Scott på albumet er "Shazbot, na-nu na-nu", frasen ble brukt i den populære amerikanske sitcom-serien "Mork and Mindy", av hovedfiguren Mork (et utenomjordisk vesen spilt av Robin Williams).
"Highway to Hell" var det første AC/DC-albumet som ikke var produsert av Harry Vanda og George Young. Før-produksjon av albumet begynte i januar 1979 med demoer gjort i Albert Studios i Sydney, Australia, hvor de jobbet med produsenten Eddie Kramer. Kramer fikk sparken før noen av sangene ble ferdig, og Robert John «Mutt» Lange ble hentet for å erstatte han. Endringen viste seg å være fordelaktig, og Lange produserte senere bandets bestselgere "Back in Black" og "For Those About to Rock". Albumet ble spilt inn i februar 1979 i Criteria Studios i Miami, Florida og mars–april i Roundhouse Studios i London, England.
I Australia ble "Highway to Hell" utgitt med et delvis anderledes albumcover, med flammer og en tegning av en bassgitar-hals lagt over det samme gruppefotografiet som ble brukt på det internasjonale coveret. Den Øst-Tyske utgivelsen har et anderledes og mye mer enkelt design på forsiden og baksiden, tydeligvis fordi autoritetene ikke var fornøyd med innpakningen som ble utgitt i andre land.
Ufrivillig innblandet i mordsak.
I juni 1985 startet rettssaken mot Richard Ramírez, som var ansvarlig for flere brutale drap i Los Angeles. Han fikk kallenavnet «Night Stalker». Ramírez var fan av AC/DC, og særlig sangen «Night Prowler». Politiet fastslo også at Ramirez hadde på seg en AC/DC-skjorte og la igjen en AC/DC-hatt på et av åstedene. Under rettssaken mumlet ofte Ramírez «Hail Satan» og viste et pentagram risset inn i håndflaten sin. Dette ga AC/DC ekstremt dårlig publisitet, og deres konserter og album ble møtt med protester fra foreldre i Los Angeles-området. På VH1s "Behind the Music" om AC/DC, hevdet bandet at sangen hadde fått en mordersk forbindelse på grunn av Ramírez, men er egentlig om en gutt som sniker seg inn i kjærestens soverom om natten.
Sporliste.
Alle sanger er skrevet av Young, Young og Scott. Publisert av Edward B. Marks Music Corporation, BMI.
Listeplasseringer.
Billboard Music Charts (Nord-Amerika) – album


Praktkortvinger.
Praktkortvinger (Oxyporinae) er en artsfattig gruppe av biller som hører til den store familien kortvinger (Staphylinidae). Det er bare funnet én art, "Oxyporus rufus", i Norge. De kan lett kjennes på relativt stor størrelse, gilde farger i rødt, gult og svart og stort hode med svært store kjever (mandibler).
Levevis.
Disse billene lever på ulike slags sopp, blant annet rørsopper og fluesopper. De graver tunneler i soppen og spiser insektlarver, men trolig også selve soppen. Larvene er soppspisere. Disse flotte billene er dessverre ikke vanlige i Norge.
Kilde.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter." Omtale av "Oxyporus rufus" s. 256-257.


Alter ego.
Alter ego er et uttrykk fra latin som betyr «annet jeg», det vil si stedfortreder, åndelig dobbeltgjenger (person eller venn som er tenker og føler helt som en annen) eller en annen identitet eller rolle dersom en lever et dobbeltliv.
Uttrykket brukes i dag med videre betydning og synes å tilsvare alias, AKA (engelsk for "Also Known As", «også kjent som») og for å beskrive velutviklede rollefigurer innen revy og teater, samt forfatteres bruk av pseudonymer.


Ashtabula County.
Ashtabula County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten ved Eriesjøen og det grenser mot Trumbull County i sør, Geauga County i sørvest og mot Lake County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i øst og mot Canada (vanngrense) i nord.
Ashtabula Countys totale areal er 3 544 km² hvorav 1 725 km² er vann. I 2000 hadde fylket 102 728 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jefferson.
Fylket ble grunnlagt i 1807 og er oppkalt etter elven Ashtabula River som i sin tur fått sitt navn fra et indiansk ord som betyr "elven med mye fisk".


Lake County (Ohio).
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nordøst i staten ved Eriesjøen og det grenser mot Ashtabula County i øst, Geauga County i sør og mot Cuyahoga County i vest. Det har også grense mot Ontario i Canada (vanngrense) i nord.
Lake Countys totale areal er 2 535 km² hvorav 591 km² er vann. I 2000 hadde fylket 227 511 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Painesville.
Fylket ble grunnlagt i 1840 og har fått sitt navn på grunn av beliggenheten ved Eiresjøen.


Cuyahoga County.
Cuyahoga County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nordøst i staten ved Eriesjøen og det grenser mot Lake County i nordøst, Geauga County i øst, Summit County i sørøst, Medina County i sørvest, Lorain County i vest og mot Portage County i sørøst. Det har også grense mot Ontario i Canada (vanngrense) i nord.
Cuyahoga Countys totale areal er 3 226 km² hvorav 2 038 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 393 978 innbyggere og er Ohios folkerikeste fylke. Administrasjonssenteret ligger i byen Cleveland.
Fylket ble grunnlagt i 1810 og har fått sitt navn etter elven Cuyahoga River som i sin tur fått sitt navn av det indianske ordet for "kroket elv".
Tidligere president James A. Garfield er født i fylket.


Øyekortvinger.
Øyekortvinger (Steninae) er en gruppe av biller som hører til den artsrike familien kortvinger (Staphylinidae). De kjennes lett på at fasettøynene er meget store og utstående.
Levevis.
Øyekortvingene er rovdyr som fanger spretthaler og andre smådyr. De store øynene gjør at de har godt syn og hjelper dem finne byttet. Munndelene kan skytes fram. Øyekortvinger kan finnes i de fleste miljøer på landjorden men er særlig artsrike på gressmarker og på litt fuktige steder. Noen arter som lever ved vann kan seile på vannflaten ved å skille ut et vannavstøtende stoff som driver dem fremover.


Lorain County.
Lorain County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nord i staten ved Eriesjøen og det grenser mot Cuyahoga County i øst, Medina County i sørøst, Ashland County i sør, Huron County i sørvest og mot Erie County i vest. Det har også grense mot provinsen Ontario i Canada (vanngrense) i nord.
Lorain Countys totale areal er 2 391 km² hvorav 1 115 km² er vann. I 2000 hadde fylket 284 664 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elyria.
Fylket ble grunnlagt i 1822 og har fått sitt navn etter den franske provinsen Lorraine.


Jan Mølby.
Jan Mølby (født 4. juli 1963 i Kolding) er en forhenværende dansk fotballspiller som tilbrakte det meste av karrieren i Liverpool FC. Han fikk 33 landskamper og 2 mål for i løpet av sin karriere.
Biografi.
Han startet som fotballspiller i den største klubben i hjembyen Kolding ("Kolding Fotballklubb") i 1981 og i en alder av 19 år var han kaptein for klubben. Mølby gikk til Liverpool i 1984 etter et par år i Ajax. I sin periode i Liverpool lagde han 62 mål hvorav 42 var på straffe, han hadde en gang hat-trick på straffer mot Coventry City. Under sin tid i Liverpool misset han bare på en straffe. For det danske landslaget gjorde han sin debut som 18-åring i 1982 sammen med Michael Laudrup. Han la opp sin karriere som fotballspiller etter å ha vært på lån i Barnsley og Norwich City. På slutten av sin karriere. I 1996 begynte han som spillende trener i Swansea City, men han fikk sparken i oktober 1997. Han trente også Kidderminster Harriers og Hull City men sluttet som trener i 2004.
Han jobber nå (2007) som fotballkommentator i dansk tv.


Erie County (Ohio).
Erie County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nord i staten ved Eriesjøen og det grenser mot Lorain County i øst, Huron County i sør, Sandusky County i vest og mot Ottawa County i nordvest. Det har også grense mot provinsen Ontario i Canada (vanngrense) i nord.
Erie Countys totale areal er 2 391 km² hvorav 1 115 km² er vann. I 2000 hadde fylket 79 551 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sandusky.
Fylket ble grunnlagt i 1838 av land fra Huron County og er oppkalt etter indianerstammen Erie som betyr "katt" eller "villkatt".


Emisjonsspekter.
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut. Hvert grunnstoff har sitt unike emisjonsspekter. Røntgenfluorescens (XRF) er en analysemetode til å bestemme kjemisk sammensetning til et sammensatt stoff. Emisjon betyr utsendelse, men i denne sammenheng: utstråling.
Når et stoff tilføres energi til det gløder, vil det avgi elektromagnetisk stråling som lys. Vi sier at stoffet fluorescerer. Emisjon betyr "utsendelse", men i denne sammenheng: "utstråling". Noe av strålingen oppfatter vi som varme og noe som lys.
Hvis vi bryter den delen av spekteret der det synlige lyset befinner seg, ved hjelp av et gjennomsiktig prisme av for eksempel glass, ser vi at det består av en rekke farger, fra rødt til fiolett, som gradvis går over i hverandre. Rødt lys har lengst bølgelengde, og minst energi mens det fiolette lyset har kort bølgelengde, og mye energi.
Ved å forstørre spekteret fra sollys, kom man for mange tiår tilbake, fram til at visse farger manglet: spekteret hadde svarte linjer. Disse linjene fikk navn etter oppdageren og kalles fortsatt for «Fraunhoferske linjer». Disse linjene viste til at noen strålefrekvenser ble absorbert eller ikke emittert.
Atomer har en positiv kjerne med protoner og nøytroner. Rundt kjernen er baner /skall/ lober for elektroner i ulike nivåer som har plass til forskjellige antall elektroner. Når ett foton med riktig bølgelengde treffer stoffet kan fotonet bli absorbert og ett elektron får mer energi ved å løftes opp i en annen elektronbane/et annet elektronskall. De mørke linjene tilsvarer frekvensen som er absorbert.
Atomspektret til et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse er den relative intensiteten til hver frekvens i den elektromagnetiske strålingen som emiterer fra stoffets atomer eller den kjemiske forbindelsens molekyler når de faller tilbake til grunntilstanden (det vanlige energinivået). Atomspektre oppstår altså når et atom går fra et høyere energinivå til et lavere energinivå. Differansen i energi (E) mellom de to nivåene avgis i form av et foton med energi lik differansen mellom de to nivåene (E=hf, der h= Plancks konstant).
Forskjellige energioverganger gir forskjellige fotonenergier og dermed forskjellige frekvenser (f) (eventuelt bølgelengder) for fotonene. Hver frekvens gir opphav til en linje i atomspektret. Hvert stoff har sitt unike atomspekter. Spektroskopi kan derfor brukes til å identifisere ulike stoffer i en ukjent blanding. På samme måte kan spektrene av molekyler brukes i kjemisk analyse av substanser.
Når elektronet faller inn i et lavere, mindre energirikt skall sender det ut ett foton med bestemt bølgelengde. Dette danner striper av lys i emisjonsspekteret.
a> har et mer komplisert spektrum


Ottawa County (Ohio).
Ottawa County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nord i staten ved Eriesjøen og det grenser mot Erie County i sørvest, Sandusky County i sør, Wood County i vest og mot Lucas County i nordvest. Det har også grense mot provinsen Ontario i Canada (vanngrense) i nord.
Ottawa Countys totale areal er 1 515 km² hvorav 855 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 985 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Port Clinton.
Fylket ble grunnlagt i 1840 og har enten fått sitt navn av Ottawa-indianerne som bodde i området eller av det indianske ordet som betyr "kjøpmann".


120 Days.
120 Days er et norsk band. Gruppa oppsto i 2001 under navnet The Beautiful People. Medlemmene vokste opp i hjembyen Kristiansund, og flyttet til Oslo i 2002.
Under navnet The Beautiful People var de et av vinnerbandene under Zoom 2003 og ble sendt på en påfølgende landsdekkende Zoom-turné våren 2004. Samme år var gruppen også en av finalistene under NRK Urørts kåring av «Årets Urørt». Etter to EP-er hos norske Public Demand (datterselskap av Perfect Pop Records) i 2004, signerte gruppa kontrakt med Smalltown Supersound. I tillegg gjorde de en avtale med Vice Records for distribusjon utenfor Norge. Sent 2005 og tidlig 2006 gjorde de opptredener under det nye navnet Sex Beat, for å unngå tvister med utenlandske musikkgrupper som også het The Beautiful People. Deretter ombestemte de seg nok en gang, og i løpet av sommeren 2006 ble bandet hetende 120 Days.
Det selvtitulerte debutalbumet, "120 Days", ble sluppet 10. oktober 2006 i Norge på Smalltown Supersound, og senere også i USA på Vice Records og i Japan på Traffic. For albumet vant bandet Spellemannprisen 2006 i klassen rock og årets nykommer.
I juni 2012 ble det kjent at bandet gir seg.


Sumpkortvinger.
Sumpkortvinger (Euaesthetinae) er en gruppe med biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De er ganske små og spinkle biller som lever på fuktige steder.
Utseende.
Små, spinkle biller, de norske artene er bare rundt 2 millimeter lange. Hodet er stort og flatt, fasettøynene er ganske små, runde og sitter nær bakkanten av hodet. Antennene har en tydelig kølle. Brystskjoldet (pronotum) er ganske lite, gjerne med en lengdefure i midten. Dekkvingene er ganske korte, og beina er korte og spinkle.
Levevis.
Billene kan finnes på bakken på litt fuktige steder i skog.


Lucas County (Ohio).
Lucas County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nord i staten ved Eriesjøen og det grenser mot Ottawa County i sørøst, Wood County i sør, Henry County i sørvest og mot Fulton County i vest. Det har også grense mot delstaten Michigan i nord og mot provinsen Ontario i Canada (vanngrense) i nordøst.
Lucas Countys totale areal er 1 543 km² hvorav 622 km² er vann. I 2000 hadde fylket 455 054 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Toledo.
Fylket ble grunnlagt i 1835 og har fått sitt etter guvernør Robert Lucas.


Fulton County (Ohio).
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Lucas County i øst, Henry County i sør og mot Williams County i vest. Det har også grense mot delstaten Michigan i nord.
Fulton Countys totale areal er 1 055 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 084 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wauseon.
Fylket ble grunnlagt i 1835 og har fått sitt navn etter oppfinneren og dampbåt-pioneeren Robert Fulton.


Williams County (Ohio).
Williams County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Fulton County i øst, Henry County i sørøst og mot Defiance County i sør. Det har også grense mot delstatene Michigan i nord og Indiana i vest.
Williams Countys totale areal er 1 096 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 188 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bryan.
Fylket ble grunnlagt i 1835 og har fått sitt etter David Williams som var soldat i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Nonneseter kloster (Oslo).
Nonneseter kloster i Oslo ble omtalt i 1161, men er antakelig fra før 1150.
Klosteret var et Benediktinerkloster for nonner og var viet til den hellige Maria. Klosteret kan ha eksistert en tid etter reformasjonen, men klostergodset ble konfiskert i 1547 og anlegget forfalt. I 1616 ble kirkemuren brukt som steinbrudd for byens nye rådhus.
Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret, men da Schweigaards gate ble opparbeidet i 1879, kom det frem et hjørne av en bygning som kan ha vært et hjørne av klosterkirken. Store deler av kirken kan ha blitt fjernet da nr 50 ble bygget i 1887. Murfunnene, sammen med skjelettfunn som er gjort i området, antyder hvor klosteret kan ha ligget og hvor det fremdeles vil være mulig å påvise bygningsrester. Det skal være rester fra klosteret under Schweigaards gate 48, 55, og Grønlandsleiret 73.
Klosteret er kjent fra litteraturen som stedet hvor Sigrid Undset plasserte den unge Kristin Lavransdatter i det første bindet "Kransen" i trilogien om henne og fra filmatiseringen fra 1995.
Kulturminne.
Nonneseter kloster er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Egil Endresen.
Egil Endresen (født 28. april 1920 i Stavanger, død 10. mai 1992) var en norsk advokat, dommer og politiker (H).
Han var stortingsrepresentant fra 1965 til 1973, justisminister 1970–1971 i Bortenregjeringen, sorenskriver i Holt 1972–1977 og høyesterettsdommer 1977–1988. Han var således en av få personer på 1900-tallet som tjenestegjorde innen alle tre statsmakter.
I 1987 ble han Kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. Han var far til nåværende høyesterettsdommer Clement Endresen.


Clement Endresen.
Clement Endresen (født 8. november 1949 i Stavanger) er en norsk jurist. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer i april 2006. Han er sønn av avdøde høyesterettsdommer Egil Endresen. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1974. Han jobbet som universitetslektor samme sted et par år etter fullført utdannelse, da var han tilknyttet Institutt for privatrett og Institutt for kriminologi og strafferett. Han har også jobbet som saksbehandler i Forsvarets bygningstjeneste og Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Sandnes herredsrett, advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten og som advokat og partner i Kluge Advokatfirma fra 1980.
Endresen holder en lav medieprofil, men var omtalt som en svært dyktig forretningsadvokat med stor kompetanse på skatterett og selskapsrett da han var i Kluge Advokatfirma DA. Som ung var han en lovende sjakkspiller. Han har også vært styreleder for Rogaland Kunstmuseum.


Luo Guanzhong.
Luo Guanzhong (tradisjonell kinesisk: 羅貫中; pinyin: "Luó Guànzhōng", Wade-Giles: "Lo Kuan-chung", c 1330–1400) var en kinesisk forfatter fra 1300-tallet som skrev den historiske romanen "Beretningen om de tre kongedømmer", og i det minste deler av "Fortellinger fra myrlandet".
Identitet.
Det har blitt stadfestet at Luo Guanzhong levde i slutten av Yuan-dynastiet og i begynnelsen av Ming-dynastiet i en protokoll av Jia Zhongming (賈仲明), som møtte ham i 1364. Der blir det fortalt at han var fra Taiyuan, mens litteraturhistorikere antyder andre muligheter for hans hjem, slik som Huangzhou og Jiangnan.
Noen litteraturhistorikere er inne på at Shi Naian og Luo Guanzhong kan være en og samme person. Førstnevnte kan ha benyttet psevdonym for å skjerme seg selv for eventuelle yrkesmessige konsekvenser for de regjeringskritiske elementer i sitt forforfatterskap.
Verk.
Historiene i "Beretningen om de tre kongedømmer" er antatt å ha vært utviklet av historiefortellere. Pingyaozhuan (平妖傳) er en spøkelseshistorie skrevet av Luo Guanzhong og er på 20 kapitler, utviklet fra originale fortellinger av historiefortellere, og er basert på et opprør i slutten av Song-dynastiet, og senere utvidet av Feng Menglong (馮夢龍) til 40 kapitler.


Valdres Radio.
Valdres Radio ble etablert på Dale skule i Øystre Slidre i 1985. Dekningsområdet var Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang. Radio Nord-Aurdal AL ble etablert i 1984 med lokale i brannstasjonen på Fagernes, med Etnedal, Sør-Aurdal og Nord-Aurdal som deknings-områder. I 1994 ble disse to radioene slått sammen til Valdres Radio AL, og en tid hadde den sendinger vekselvis fra Dale og Fagernes.
I 1995 ble utstyret flyttet fra Dale skule til underetasjen på skysstasjonen på Fagernes, men etter ett års tid ble det behov for nye lokaler – og valget falt på andre etasje i Skrautvålsvegen 85. Der er det store lokaler med mye sol og utsikt til Neselvi.
Et storarbeid ble gjort på dugnad. På ei natt ble utstyret flyttet slik at sendingene kunne gå som vanlig neste dag. Det var redaktøren/daglig leder og en tekniker som gjorde dette. «Åpen dag» ble holdt med stor besøk og lytterskaren vokste og vokste.
Etter ca. tre år ble det ledige lokaler i første etasje i Norsk Lotteridrift, og det nye styret gjennomførte ei flytting dit. Økonomien gav grunn til bekymring, og i 2002 ble det valgt et nytt styre som sammen med en dyktig revisor la om drifta. Arbeidet med redaksjon og administrasjon har siden vært gjort på frivillig basis. Rundt 20 medarbeidere står på for å holde det hele i gang – og ikke minst: Trofaste lyttere gir gaver til Påskeauksjonen eller i form av lytterlisens og andre gaver.
Tre av kommunene har direkte overføring av alle sine møter i kommunestyrene, og de støtter også med informasjon til sommerradioen. Noen bedrifter kjøper reklame. Bingoen hver mandag er bærebjelken i økonomien.
Det ble for liten plass hos Norsk Lotteridrift og til nyttår 2004 ble det gjennomført flytting tilbake til Skrautvålsvegen.
Ved 20-årsjubileet i 2005 var bankgjelden betalt og andelskapitalen på plass. Den nye tid har kommet til Valdres Radio og datastyring er neste utviklingstrinn.
Fredag 2. mai 2008 ble radioen for første gang tilgjengelig som nettradio. Fra 2009 sender radioen døgnkontinuerlig med vekselvis egenlagede programmer og musikk.


Birgit Hogefeld.
Birgit Elisabeth Hogefeld (født 27. juli 1956 i Wiesbaden) er en tysk, venstreekstrem terrorist, som var medlem av RAF og i 1984 gikk under jorden.
Den 27. juni 1993 ble hun arrestert av antiterrorenheten GSG9. Ved arrestasjonen skjøt og drepte hennes medterrorist Wolfgang Grams politimannen Michael Newrzella. Grams ble så skutt av politiet.
5. november 1996 ble Birgit Hogefeld dømt til fengsel på livstid av Oberlandesgericht Frankfurt/Main. Hun ble dømt for drapet på den amerikanske soldaten Edward Pimental, bombeangrep på Rhein-Main-basen med to døde og elleve skadede, attentat mot statssekretær Hans Tietmeyer og hans sjåfør, bombeangrep mot fengselet i Weiterstadt, og endelig medlemskap i en terroristisk organisasjon. I dommen ble "die besondere Schwere der Schuld" slått fast.
Den siste tiden sonte Hogefeld i et fengsel i Frankfurt, men ble løslatt kl 09.00 20. juni 2011 etter å ha sittet 18 år i fengsel.


Morkake.
Morkake (placenta) er det organet som fosteret får næring fra hos de aller fleste pattedyr. Noen krypdyr og enkelte haier har en tilsvarende struktur, der plommesekken er i fysisk kontakt med livmorveggen og fungerer som en morkake.
Morkaken består av vev fra både embryo og mor. Navlestrengen utvikles og kobler embryo til placenta. Denne forbindelsen har to arterier og en vene. Navlestrengarteriene forbinder embryo til et nettverk av blodårer som som sørger for tilførsel av oksygen og næringsstoffer fra mora til fosteret gjennom venen, og returnerer avfallstoffer fra fosteret til mora gjennom arteriene.


Nordnorsk Musikkråd.
Nordnorsk Musikkråd var et samarbeidsorgan for Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner.
Rådet var initiert av Nordnorsk Kulturråd og basert på «Landsdelsplan for musikklivet i Nord-Norge»(1972) som var ført i pennen av Bernt-Johan Ottem.
Rådet begynte sin virksomhet i 1974, med Ketil Vea som dets første daglige leder. I hvert fylke ble det tilsatt fylkesmusikkleder og landsdelsmusikere.
Tilskudd til ordningen kom fra fylkeskommunene, Rikskonsertene og Norsk kulturråd. Nordnorsk Musikkråd ble lagt ned i 1990.
Ordningen med landsdelsmusikere ble ført videre, med tilskudd fra fylker og stat.


Engervannet.
Engervannet i Bærum kommune i Akershus tilhører Øverlandsvassdraget og ligger ved Sandvika mellom Løkkeåsen og Sandviksåsen.
I gamle dager het det Folangr. Det forteller oss at det var en trang fjordarm (-angr) den gang vannet sto mye høyere enn i dag. I dag krysses vannet av en bro/vei som heter Folangerbroen/-veien.
I Sverres Saga leser vi at bøndene samlet seg på Folangr i år 1200. Det var ufred i landet, og kongen lot sine folk vente oppe i Sandviksåsen (derav veinavnet Sverrestien) mens han selv gikk ned til Folangr for å høre hva bøndene snakket om. Så var det fredelig der frem til 1942, da et britisk bombefly type Mosquito styrtet den 25. september og havarerte i Engervannet etter det første av to brtitiske angrep på Victoria Terrasse i Oslo.
Nordøst-enden av vannet, der Øverlandselva renner inn i Engervannet, er vannet svært grunt. Dette området er attraktivt for fugler. Blommenholm og Sandvika Tennisklubb har sine lokaler i dette området.
Rundt sørvest-enden av vannet er området bebygget (Sandvika by). Her er det populært å mate ender vinterstid. Nærmeste nabo langs vannets lange sydøst-bredd er Drammensbanen. I forbindelse med at banens utvidelse til fire spor blir fullført, vil det i 2011–12 bli anlagt en turvei der det hittil har vært friområde for fuglelivet, mot protester fra naturverninteresser og også fra de to berørte velforeninger.
Normalt renner vannet fra Engervannet ut i Rønne elv, som møter Sandvikselva, like før Sandvikselva renner ut i Oslofjorden. Engervannet ligger imidlertid så lavt at når det er høyvann i Oslofjorden vil sjøvann ofte renne opp Rønne elv og inn i Engervannet. Vannet er temmelig dypt. Men ved utløpet er det en terskel. Saltvann som strømmer inn ved høyvann, synker der til bunns og samler seg som brakkvann.
Øverlandselva var tidligere svært forurenset, og Engervannet er derfor oppfylt av tidligere kloakkslam. Det verserte planer for noen år siden om å anlegge en vannskiarena på vannet. Det ble hevdet at det ville sikre at vannet ikke gror igjen samt at vannet ville bli tilført oksygen som også ville gjøre vannet renere. Det er mer enn tvilsomt at den effekten kan oppnås. Sikrere er det vel at sportsaktiviteter vil virvle opp bunnslam og vekke til live Engervannets tidligere funksjon som septiktank. Stanken vil trolig bli ubeskrivelig.


Rønneelva.
Sandvikselva til venstre og Rønneelva møtes
Rønneelva (også Rønneelven, Rønne elv m.fl.) er et navn som brukes om den nederste delen av Øverlandselva i Bærum kommune i Akershus. Foretrukket navn er Rønne elv. Rønne elv renner normalt fra Engervannet, gjennom Sandvika og ut i Sandvikselva, like før Sandvikselva renner ut i Oslofjorden. Ved høyvann renner av og til vannet motsatt vei, ettersom Engervannet ligger bare litt over havnivået.


Otto Blehr (1927).
Otto Blehr (født 3. august 1927) er norsk etnolog/folklorist/sosialantropolog og statsstipendiat.
Han studerte antropologi ved University of British Columbia 1953–1955, og tok magistergraden i folkelivsgransking (etnologi) ved Universitetet i Oslo i 1957. Han var forskningsstipendiat NAVF 1960-64, universitetsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen 1965–1969, forsker i Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK), Bergen 1970–1975, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Tromsø 1976 og 1978 og førstelektor ved Institutt for folkloristikk, Universitetet i København 1977. Blehr var statsstipendiat mellom 1978 og 1997, og ble utnevnt til æresdoktor ved Stockholms universitet i 1990, og er tildelt Deltagermedaljen.


Giulio Aleni.
Giulio Aleni eller Alenio, (kinesisk: 艾儒略, født 1582 i Brescia i Italia, død 1649 i Fuzhou i Fujian i Kina) var en italiensk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han fikk tilnavnet «Konfucius fra Vesten».
Oppvekst og studier i Italia.
Giulio Aleni vokste opp i Brescia da byen gjennomgikk en religiøse fornyelse som følge av reformer igangsatt på biskop Domenico Bollanis (1559–1579) tid. Det er sannsynlig det preg Bollani hadde satt på byen og de verker han etterlot seg bidro til Alanis beslutning om å tre inn i en misjonsorden, og hadde da Peru i tankene. Han trådte inn i jesuittenes novisiat den 1. november 1600. Etter kort tid gav han til kjenne at han ville bli misjonær. Fra 1602 til 1605 studerte han filosofi ved ordenens kollegiun i Parma. I desember 1607 begynte han på det berømte Collegio Romano i Roma, som da var i full blomstring og med sine 230 jesuitter fra mange land.
Tidlig virke i Kina.
I 1609 ble hans ønske om å ble misjonær innfridd, og han ble tilordnet Kinamisjonen. Utreisen var fra Genova den 23. mars, og seilasen gikk via Lisboa og Goa. Aleni ankom Macao i 1610, og begynte å lære seg kinesisk. I Macao fikk han all sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Hans fremgang og ferdigheter i språket var bemerkelsesverdige. Han benyttet også tiden til å undervise i matematikk i Macao i tre år. Etter et mislykket forsøk på å reise inn i Keiserriket i 1611 kom han inn i landet tidlig i 1613. Da han kom inn i landet, tok han i bruk tradisjonell kinesisk klesdrakt. I Beijing møtte han den katolske stormandarinen Xu Guangqi.
Fra 1616 og fremover opplevde de 20 jesuittene som da var i landet motgang under den anti-kristne forfølgelse som brøt ut da. Sammen med anbdre jesuitter søkte pater Aleni tilflukt i huset til Yang Tingyun, en annen av de mest sentrale kinesiske konvertittene, i Hangzhou. Da situasjonen bedret seg noe i 1618, begynte pater Aleni å arbeide i Hangzhou. Da ble han kjent med den tredje av de store konvertitter, Leo Li Zhizao, som også var derfra.
I 1620–1621 grunnla Aleni kristne menigheter i Shangzhou (Shaanxi) og i Jiangzhou (Shanxi). Han reiste også til Yangzhou (Jiangsu) og Zhengzhou (Henan).
Mot slutten av 1621 var han tilbake i Hangzhou og ble der til 1624. Under disse årene i Hangzhou forfattet han de fleste av sine kinesiske verker på kinesisk: "Wanguo Quantu" («Kart over de ti tusen land», i samarbeid med Joseph Yang Tingyun), "Zhifang Waiji" («Om de ikke tributtytende stater», blant annet om de europeiske stater), "Xi Xue Fan" («Generell redegjørelse for vestlig lærdom», med en skildring av vestlig kultur i seks seksjoner: Litteratur, filosofi, medisin, borgerlig rett, kirkerett og teologi, med en første introduksjon på kinesisk av Aristoteles og Thomas Aquinas), og "Xingxue Cushu" («Enkle bemerkninger om menneskenaturen», skrevet i 1624 men ikke utgitt før i 1646, hvor en kristen lære om legeme og sjel illustreres på grunnlag av Aristoteles' "De Anima").
Senere virke i Kina.
Fra 1625 til 1649 virket pater Aleni i provinsen Fujian. Her fulgte enda to vitenskapelige hovedverker: "Jihe Yaofa" («Grunnleggende geometri») og "Xifang Dawen" («Spørsmål og svar om Vesten»).
Pater Alenis ferd til Fujian skjedde etter invitasjon fra den tidligere storsekretæren Ye Xiangao. Den representerte begynnelsen på en ny epoke i hans virke. Mens han tidligere hadde reist omkring fra provins til provins i elleve år, viet han seg nå resten av sitt liv (24 år) til oppbyggingen av menigheter i denne ene provinsen. Hans forfatterskap endret seg fra det hovedsakelig vitenskapelige til bøker av åndelig, kateketisk, moralsk, bibelsk eller liturgisk karakter, og var innrettet mot konvertittenes behov.
Det viktigste av disse verkene var katekismen "Wanwu Zhenyuan" («Alle tings sanne opprinnelse») fra 1628. Denne fremstillingen av naturlig teologi ble et hjørnesteinsverk for kinamisjonen, slik at kineserne ut fra sine kulturelle forutsetninger kunne undervises i hvordan mennesket ved bruk av sine naturlige evner og opplyst av sin naturlige fornuft kunne nå frem til kunnskap om Gud. I åpningskapittelet «Alle ting har sitt opphav» tok Alenio for seg den påstand endel kinesiske lærde kom med om at de kinesiske klassikere tiet om himmelens og jordens opphav. Dette var ikke korrekt, fremholdt Aleni, siden klassikerne berettet om at alle ting hadde sitt opphav på Fu Xis, Shen Nongs og Huangdis tid. De gamle kjente til perioden før deres egen era, og innså at himmelens og jordens opphav ikke kunne ha vært så lenge før det. Uten å krenke de kinesiske bilder av himmelen som fader og jorden som moder, eller deres begges mildhet "(en)", fremholdt Aleni at hverken jord eller himmel - verken alene eller i spontant samvirke - hadde frembragt mennesket eller tingene. Denne argumentasjonen går over i en drøftelse av skaperen av himmel, jord og alle ting, som ikke bare skaper men også opprettholder alt i deres eksistens. Dette er Himmelens herre "(Tianzhu)", himmelens og jordens skaper, all skapnings opphav, og som selv ikke har noe oopphav.
Alenis innsats var innrettet mot familiekretser, slik at det ble vanlig at hele familier og slekter konverterte. Dette ble etterpå en metodikk som de jesuittiske Kinamisjonærer tok i bruk generelt. Man misjonerte blant folk flest.
Det betød ikke at man sluttet å innrette seg mot mandarinene, men ikke var så fiksert på denne gruppen alene, og at man fulgte opp med utdannelsestilpasset undervisning overfor deres nære krets også, slik at de ikke bare «ble med på lasset» uten noen egen dypere personlig tilslutning og forståelse.
Aleni fulgte opp pater Matteo Riccis akkomodasjonsmetode. Begreper knyttet til sjelen eller andre filosofiske og teologiske størrelser ble gjengitt på kinesisk ved hjelp av neokonfuciansk eller buddhistisk terminologi, selv om Aleni sterkt avgrenset kristendommen mot begge disse skoler. Aleni gikk inn for at lokale guddommer (særlig beskytterånder for byer, steder og familier) skulle identifiseres med verneenglene. Han forsøkte så langt han kunne å kristne enkelthetene i den kinesiske forfedrekult. Han tillot for eksempel at man foran krusifikset anbragte matofringene, og introduserte særlig passende meditasjoner over Kristi lidelse.
Da Xi'anstelen ble funnet i 1623 i Xi'an og man to år etter fant kristne kors i Quanzhou var Aleni sterkt inne i bildet ved utforskningen av dem.
Pater Aleni var fortsatt i Fujian da de første spanske dominikanere og fransiskanere ankom fra Manila tidlig i 1630-årene. De var meget kritisk til jesuittenes adaptasjonsmetode, og begynte snart å polemisere mot den. De mente at jesuittene skjulte Kristi kors for folket, og opphøyet keiseren til guddomslignende rang. Ettersom de omsatte ord til gjerning på en måte som ble lagt merke til av ikke-kristne kinesere, kom det til en motreaksjon: Det brøt ut kristenforfølgelse i Fujian, en av de nye misjonærer ble henrettet og de øvrige ble utvist. Kirkene ble stengt og endel kristne ble torturert; kristne mandariner ble fratatt sine embeder og fjernet fra sin stand.
Etter at dominikanerne og fransiskanerne var blitt utvist, begynte pater Aleni og andre jesuitter med det møysommelige arbeide med å få gjenåpnet kirker og gjenopprettet tillit. Den 4. juli 1639 var hani stand til å feire den første messe i den gjenåpnede kirke i Fuzhou.
Fra 1641 til 1648 var Aleni viseprovinsial med ansvar for jesuittermisjonene i Sør-Kina. I 1644 ble Ming-dynastiet styrtet i hovedstaden, men Ming-pretendenter hadde fremdeles et fotfeste i sør. Først i oktober 1646 inntok mandsjuene Fuzhou, og pater Aleni tok tilflukt i Yanping, som var den siste Ming-hovedstaden. Kort etter ble Yanping nedbrent, og de følgende år var kaotiske. Aleni fortsatte sitt arbeide med å besøke kristne smågrupper, til tross for at han led under underernæring og sykdom. Den 9. juni 1649 følte han at enden var nær, og foretok en slags rekapitulasjon av sitt liv, fra den tid han fikk prestekallet i Italia. Noen timer inn i den nye dag, den 10. juni, bad han om et lys, satte seg ned, påkalte Jesu og Marias navn og døde.
Verker.
Giulio Alenis verk om Jesu liv - «Bibelforklaringer med bilder av den inkarnerte Himmelens Herre», 1637


Wenceslas Pantaleon Kirwitzer.
Wenceslas Pantaleon Kirwitzer (født i 1588 i Kadaň i Bøhmen (i dagens Tsjekkia), død i 22. mai 1626 i Macao i Kina) var en bøhmisk astronom og Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Kirwitzer ble født i Kadaň (tysk: "Kaaden") i en protestantisk familie med røtter i landsbyen Krbice (tysk: "Kürbitz"), og etternavnet gjenspeiler dette (forvansket fra "Kürbitzer"). Han konverterte til katolisismen i sin ungdom og begynte studier ved jesuittenes akademi i Olomouc. Han hadde særlige talenter innen naturvitenskapene.
I 1606 ble han novise hos jesuittene i Brno. Etter kort tid ble han kalt til Roma for å fortsette studiene ved "Collegium Romanum".
Etter en kort karriere som professor i matematikk i Gratz dro han sammen med 17 andre jesuitter til Kina som misjonærer. Deres skip "San Carlos" ankom Goa i India i 1618. Etter flere år i Goa fortsatte han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Han opprettholdt sin interesse for astronomi og stod i forbindelse med den tyske jesuittpater Johann Adam Schall von Bell, som da forberedte en reform av den kinesiske kalender og senere ble president for det astronomisk-matematiske byrå ved det keiserlige hoff i Beijing.
Kirwitzers kometobservasjoner ble publisert i verket "Observationes cometarum anni 1618 factæ in India Orientali a quibusdam S. J. mathematicis in Sinense regnum navigantibus" i Aschaffenburg i 1620.
Pater Wenceslas Pantaleon Kirwitzer synspunkter om det heliosentriske system er ikke helt klart ettersom han ikke omtalte det direkte i sine skrifter, men av sine samtidige ble han oppfattet som en kopernikaner (jf.).
Se også.
Kirwitzer, Wenceslas
Kirwitzer, Wenceslas
Kirwitzer, Wenceslas
Kirwitzer, Wenceslas
Kirwitzer, Wenceslas
Kirwitzer, Wenceslas


Anton Gogeisl.
Anton Gogeisl (kinesisk: 鲍友管, 鮑友管, pinyin: "Bào Yǒuguǎn", født 30. oktober 1701 i Siegenburg i Tyskland, død 12. oktober 1771 i Beijing i Kina) var en tysk jesuitt og misjonær.
Etter ordensinntreden og studium i Ingolstadt reiste han og flere andre jesuitter som misjonærer til Kina i 1736. I Macao fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Så kom han til Beijing. Der eleverte den unge Qianlong-keiseren ham til mandarin. I 1746 etterfulgte Gogeisl sin landsmann og mentor Ignaz Kögler i embedet som president for det astronomisk-matematiske byrå ved det keiserlige hoff. Han var medforfatter av det store astronomiske verk "I siang kao tscheng" (35 bind).
Etter at pave Benedikt XIV satte sluttstrek for ritestriden i Kina 1742/44 ved å forby de jesuittiske akkomodasjoner, tiltok keiserhusets press mot misjonærene. Men Gogeisl kunne på grunn av sine kunnskaper fortsette uforstyrret i sitt embede til sin død.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Michel Benoist.
Michel Benoist, 蔣友仁, Jiǎng Yǒurén (født 8. oktober 1715 i Autun eller Dijon i Frankrike, død
23. oktober 1774 i Beijing i Kina var en Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen og som stod i den kinesiske Qianlong-keiserens tjeneste i tretti år som vitenskapsmann og ingeniør. Han er mest kjent for de fontener og andre vannkonstruksjoner han utførte for keiseren.
Michel Benoist studerte i Dijon og ved St. Sulpice i Paris. Han ble novise hos jesuittene i Nancy den 18. mars 1737. Før han ble sendt til Kina som misjonær, fullførte han studier i astronomi i Paris. I Kina kom han først til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Deretter kom han til Beijing. Ved Qianlong-keiserens hoff utviklet pater Michel Benoist planer for bygningen av palasser i vestlig stil (Xi Yang Lou) i det gamle sommerpalasset. Hen var særlig engasjert med å anlegge en rekke store fontener, blant dem en «vann-klokke» foran Den nasjonale freds hall. Denne klokken bestod av et fontenebasseng omgitt av tolv statuer med dyrene i den kinesiske stjernekretsen, som alle var knyttet til en av de kinesiske timer innen jordgrenssystemet. Hver av statuene ville spy vann i en time etter tur. Pater Michel Benoist foretok også astronomiske studier og viste keiseren hvordan man benytter et teleskop. Han laget også et meget stort verdenskart og et annet kart over Kina og de omliggende områder. Han satte i stand et trykkeri som keiseren hadde mottatt som gave fra kong Ludvig XV av Frankrike, og der ble det trykket kobberstikk med motiver fra keiserens militærekspedisjoner. En rekke litterære arbeider tilskrives også ham, blant dem en kinesisk oversettelse av Thomas av Kempis' "»Imitatio Christi»".
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Litledalen kraftverk.
Litledalen kraftverk er et vannkraftverk i Etne kommune i Hordaland. Kraftverket utnytter et fall på ca 130 meter mellom reguleringsmagasinet Hårlandsvatnet og Litledalsvatnet.
Kraftverket eies og driftes i dag av Haugaland Kraft


Ignaz Kögler.
Ignaz Kögler (født 11. mai 1680 i Landsberg am Lech i Bayern i Tyskland, død 30. mars 1746 i Beijing i Kina) var en jesuitt som virket som misjonær i Kina og ble direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå og dermed leder for det keiserlige stjerneobservatorium.
Han ble medlem av jesuittordenen i 1696, og spesialiserte seg i astronomi og orientalske språk. Han ble så professor innen disse fagfelt ved universitetet i Ingolstadt.
I 1716 kom pater Kögler til Macao i Kina. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Så dro han til Beijing, og ble etter kort tid utnevnt til direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå. Han regnes likesom sin etterfølger pater Augustin von Hallerstein S.J. som en av de fremste av lederne for det keiserlige stjerneobservatorium. Kögler forfattet mange matematisk-astronomiske verk på latinsk og kinesisk. Da det under keiser Kangxis etterfølger, Yongzheng-keiseren (1723–1736), utbrøt almen kristenforfølgelse, kunne pater Kögler takket være sin stilling i stand til å støtte den katolske kirkes sak i landet. Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Køgler, Ignaz
Køgler, Ignaz
Køgler, Ignaz
Køgler, Ignaz
Køgler, Ignaz
Køgler, Ignaz


Kaspar Castner.
Caspar Castner eller Kastner S.J. (født 7. oktober 1655 i München i Bayern, død 9. november 1709 i Beijing i Kina var en tysk kinamisjonær.
Han inntrådte i jesuittordenen den 17. september 1681, og studerte teologi i Ingolstadt med studieavslutning den 22. mars 1694. For en kortere periode underviste han i logikk ved gymnasiet i Regensburg; så ble han i 1696 sendt som misjonær til Kina sammen med medbrødre fra Portugal og Genova. I Kina arbeidet han med stor fremgang på øya Shangchuan og i byen Fatshan.
I 1702 dro han sammen med pater François Noël via Lisboa til Roma. Der skulle de som utsendinger for biskopene av Nanjing og Macao og som misjonsprokuratorer for jesuittene forsøke å utvirke en god løsning på ritestriden i Kina. De ble også konsultert av Vatikanet, men resultatet, nedfelt i et dekret av 1704, ble nærmest det motsatte enn det jesuittene hadde ønsket seg.
I 1706 dro han tilbake til Kina, og tok med seg en rekke nye misjonærer.
Ved siden av sine apostoliske fremganger minnes pater Castner for sitt viktige arbeid innen vitenskapene navigasjon, astronomi og kartografi. Han påpekte overfor de portugisiske styresmakter at seilasene til Macao ville bli vesentlig kortere dersom man seilte direkte fra Kapp det Gode Håp til Sundaøyene og lot være å legge kursen om Mosambik og Goa. Det viste seg raskt at han hadde rett. Han gjorde et utmerket arbeid med å kartlegge Det kinesiske rike, og som matematiker gjorde han en så overbevisende innsats at han ble utnevnt til president for Det keiserlige matematisk-astronomiske byrå og til instruktør for tronarvingen.
Pater Castner skrev med samarbeid med pater Noel en rekke rapporter om ritestriden. Han forfattet også et interessant lite verk ved navn "Relatio Sepulturæ Magno Orientis Apostolo S. Francisco Xaviero erectæ in Insula Sanciano MDCC." Dette var en nøyaktig beskrivelse av den øya der han mellom den 19. mars og 2. juni 1700 hadde satt opp et minnesmerke over den store jesuittmisjonæren Frans Xaviers grav. Boken ble ledsaget av et godt kart.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Castner, Casper
Castner, Casper
Castner, Casper
Castner, Casper
Castner, Casper
Castner, Casper
Castner, Casper


Drammensgranitt.
Drammensgranitten er en rødbrun granitt, med mange mørkere røde og hvite flekker som finnes i Oslofeltet, og er en av Norges industrielt fem viktigste bergarter. Navnet kommer fra lokaliteten der det finnes store steinbrudd og granitten brytes til bygningsstein.
Drammensgranitten er en smeltebergart. Smeltebergarter er dannet under jordoverflaten. Når de kommer lenger opp mot overflaten, blir det kaldere, og da eser de seg opp. Når de til slutt kommer opp til jordoverflaten, størkner de. Slik blir smeltebergarter til.
Bergarten er valgt til fylkesstein for Buskerud.


GE Vingmed Ultrasound.
GE Vingmed Ultrasound (i Norge ofte kalt kun Vingmed) er et firma som produserer ultralydapparater for hjerteavbildning (ekkokardiografi). Firmaet har ca 190 ansatte og har hovedkontor i Horten. GE Vingmed Ultrasound er en del av General Electric gjennom enheten GE Healthcare. Administrerende direktør i GE Vingmed Ultrasound er Dagfinn Sætre.
GE Vingmed Ultrasound er idag verdensledende på utstyr for ultralyd hjerteundersøkelser.
Historie.
Vingmed har sin opprinnelse i firmaet Vingtor Radio Elektro AS som ble stiftet i Horten i 1946. Firmaet skiftet i 1959 navn til Vestfold Radio og i 1965 til Vingtor Electronics. Produktene var interkom og telefonutstyr til skip. I 1968 ble Vingmed AS dannet, og i 1972 startet klinisk og teknisk forskning på Doppler ultralyd. Det første produktet, Pulsed Echo Doppler Frequency (PEDOF), kom i 1979, og var ett apparat for måling av blodstrømmer basert på dopplereffekten. I 1983 etablerte firmaet seg i USA som Vingmed Inc. I 1985 ble firmaet splittet i Vingtor Marine AS og Vingmed Sound AS. Gründerne i Vingmed Sound var Arne Wøien og Kjell Arne Ingebrigtsen.
I juli 1988 ble Vingmed Sound kjøpt av det amerikanske selskapet Interspec. I 1990 overtok Sonotron, et datterselskap av Diasonics, som eiere, og Vingmed Sound Inc ble etablert med kontor i Salt Lake City. Sonotron betalte 17 millioner dollar (ca 106 millioner kroner) i kjøpspris.
I 1994 skiftet firmaet navn til Diasonics Vingmed Ultrasound og ble samme år kjøpt opp av det israelske firmaet Elbit Medical Imaging Ltd.
Diasonics Vingmed Ultrasound ble i 1998 kjøpt opp av General Electric og endret da navn til GE Vingmed Ultrasound AS. Kjøpsprisen var på 228 millioner dollar (1,8 milliarder kroner). I forbindelse med oppkjøpet ble Anders Wold utnevnt til administrerende direktør i firmaet.
Priser.
Vingmed har mottatt en rekke priser.


Sørlandsekspressen.
Sørlandsekspressen er en bussrute mellom Kristiansand og Oslo. Ruta følger E18 og stopper ved alle byene i Aust-Agder, bl.a på Harebakken bussterminal like utenfor Arendal sentrum.
Forbindelsen fikk konsesjon og ble etablert i 1986 under navnet Sørlandsbussen og har utviklet seg til å bli en seriøs konkurrent til jernbane og fly. Den ble opprettet av Aust-Agder Trafikkselskap (ATS) hvor NSB var medeier, men ble seinere eneeier. Fra starten og gjennom 1990-tallet gikk ruta under navnet Sørlandsbussen, så endret til Sørlandsekspressen.
Ruta drives i dag av Nettbuss Sør som eies av NSB og inngår i det landsomfattende ekspressbussnettet NOR-WAY Bussekspress. Sørlandsekspressen har elleve avganger hver dag fra Kristiansand til Oslo (2006).
Sørlandsekspressen fikk i 2002 konkurranse av virksomheten til Konkurrenten.no og fra 2006 også av Lavprisekspressen på strekningen mellom Kristiansand og Oslo. Fra nyttår 2007 meldte selskapet Sørøst Ekspressen seg på, men var i drift kun noen uker. I desember 2007 startet Miljøekspressen ny rute på strekningen, drevet av Risør og Tvedestrand Bilruter (RTB), men den ble etter kort tid innstilt før RTB ble kjøpt av Nettbuss Sør.
Sørlandsekspressens ruteplan er lagt med en reisetid på 5 timer og normalprisen én vei er 350 kroner, t/r 560 kroner.


Irish National Liberation Army.
Irish National Liberation Army (INLA) er en irsk republikansk paramilitær organisasjon, med tyngdepunkt i Nord-Irland. Den ble opprettet 8. desember 1974. Politisk deler den syn med Irish Republican Socialist Movement, og samme dag som INLA ble opprettet dannet medlemmene også Irish Republican Socialist Party (IRSP).
INLA hadde sitt høyeste aktivitetsnivå i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene, og hadde siden en tilbakegang som marginaliserte organisasjonen.
Det har blitt hevdet at INLA har brukt dekknavnene Catholic Reaction Force (CRF) og People's Republican Army (PRA) under aksjoner organisasjonen ikke ønsket å bli direkte knyttet til. I den første tiden brukte man også navnet People's Liberation Army (PLA). Det opprinnelige målet var å beskytte IRSPs medlemmer mot angrep fra Den offisielle IRA (OIRA), som INLA lenge hadde en blodig feide med.
Grunnleggelsen.
Grunnleggerne av INLA var Seamus Costello og andre aktivister som hadde gått eller blitt presset ut av Den offisielle IRA etter at OIRA annonserte en våpenhvile i 1972. Costello var tilhenger av en blanding av tradisjonell militant republikanisme og marxistisk-orientert politikk. Kort tid etter grunnleggelsen brøt feiden med OIRA ut, ettersom sistnevnte organisasjon ville hindre at den nye grupperingen fikk startet skikkelig opp.
Den 20. februar 1975 ble INLA-medlemmet Hugh Ferguson det første dødsofferet i feiden. INLA utførte etterpå en av sine først operasjoner, mordet på det ledende OIRA-medlemmet Billy McMillen, og deretter fulgte en rekke mord på begge sider. Seamus Costello ble drept i Dublin den 6. oktober 1977. Hans død var et hardt slag for INLA, ettersom han var organisasjonens fremste og dyktigste politiske og militære leder.
Væpnet kamp.
INLA utviklet er beskjeden organisasjon i Nord-Irland i løpet av 1970- og 1980-årene, med tyngdepunkt rundt Divis Flats i det vestlige Belfast. Området ble på folkemunne kalt «Planet of the IRPS», en referanse til partinavnet og filmen "Planet of the Apes". Hovedkonkurrenten i rekrutteringen var Den provisoriske IRA (PIRA), og begge grupper var involvert i angrep på British Army og Royal Ulster Constabulary (RUC).
Den første aksjonen som gav INLA internasjonalt ry var mordet på Airey Neave den 30. mai 1979. Det ble begått med en bilbombe i London, og offeret var en av Margaret Thatchers nærmeste politiske støttespillere.
I 1980 ble nok en av INLAs grunnleggere drept. Ronnie Bunting, en av de få protestantene som var involvert i militant republikanisme, ble myrdet i sitt hjem av Ulster Defence Association. Samme år ble de ledende medlemmene Miriam Daly og Noel Lyttle drept. INLA hevdet av Special Air Service (SAS) var involvert i disse drapene.
INLA bombet i 1982 Mount Gabrial radarstasjon i Cork, en militærinstallasjon som gav assistanse til NATO og dermed ifølge den republikanske bevegelsen krenket irsk nøytralitet. 6. desember samme år sprengte de Ballykellybomben på et diskotek i Ballykkelly hvor de fleste av gjestene var britiske soldater. Elleve soldater og seks sivile omkom. Under rettssaken mot bombemennene kom det frem at INLA hadde utført flere rekognosseringer på diskoteket «for å se om det var nok soldater til å rettferdiggjøre muligheten for sivile ofre».
Medlemmer av INLA deltok i 1980 og 1981 i sultestriken i Maze fengsel. Målet for aksjonen var at fangene skulle få beholde status som politiske fanger. Tre av organisasjonens medlemmer, Patsy O'Hara, Kevin Lynch og Michael Devine, døde under sultestreiken. Dette gav INLA en langt høyere status innen den republikanske bevegelsen en organisasjonen hadde hatt tidligere.
20. november 1983 ble tre medlemmer av menighetene i Mountain Lodge pinsekirke i Darkley i Armagh drept under søndagsgudstjenesten. Catholic Reaction Force tok på seg ansvaret. En av drapsmennene var medlem av INLA, og våpenet som ble brukt kom fra et av INLAs lagere. Tim Pat Coogan hevder i sin bok "The IRA" at våpenet hadde blitt gitt til et medlem for at han skulle myrde en kjent lojalist, og at INLA ikke hadde sanksjonert angrepet. INLAs øverstkommanderende, Dominic McGlinchey, gikk ut og fordømte angrepet.
Utover 1980-årene kollapset INLA mer og mer på grunn av splittelser og kriminalitet, samt at mange medlemmer ble dømt på grunn av supergrass-systemet, det vil si vitner som fikk immunitet mot å angi andre. I 1987 oppstod en feide mellom Irish People's Liberation Organisation (IPLO) og INLA. IPLO hadde blitt grunnlagt av personer som var ekskludert eller hadde trukket seg ut av INLA, og ønsket å erstatte organisasjonen. Fem INLA-medlemmer ble drept i feiden. Etter at INLA hadde drept IPLOs leder, Gerard Steenson, inngikk de våpenhvile. INLA var sterkt svekket etter feiden, men fortsatte å eksistere. IPLO var tungt involvert i narkotikahandel, og ble knust av PIRA i begynnelsen av 1990-årene.
INLA hadde et svært dårlig rykte på grunn av feider og kriminalitet, og i republikanske områder kunne man se graffiti hvor forbokstavene var utledet som «I Never Leave Anything» (»Jeg etterlater aldri noe») for INLA og I Rob Shops and Post offices» («jeg raner butikker og postkontorer») for IRSP.
I 1987, kort tid etter feiden med IPLO, kidnappet INLA en tannlege fra Dublin, John O'Grady, og krevde løsepenger for ham. Operasjonen ble ledet av Dessie O'Hare, kjent som «The Border Fox». Han kuttet av flere av O'Gradys fingre for å presse familien til å betale løsesummen. Kidnappingen endte med en skuddveksling med Garda Síochána, hvor O'Grady ble løslatt, O'Hare arrestert og et annet INLA-medlem drept.
Fire INLA-medlemmer, inkludert stabsssjef Hugh Torney, ble arrestert av Gardaí i Balbriggan i 1995, mens de forsøkte å smugle våpen fra Dublin til Belfast. Torney annonserte sammen med to medanklagede en våpenhvile i bytte mot mildere straff. Ettersom de ikke hadde autoritet til å gjøre dette, ble de tre ekskludert. Sammen med Dessie McCleery, en av de to som hadde blitt arrestert sammen med Torney, og medgrunnleggeren John Fennell, startet Torney en egen fraksjon, INLA/GHQ («General Headquarters»). I feiden som fulgte drepte de Torneys etterfølger som stabssjef, Gino Gallagher. I 1996 drepte INLA både Torney og McCleery, og fraksjonen ble i stillhet oppløst.
Senere aktivitet.
I desember 1997 myrdet tre INLA-medlemmer som satt fengslet i Maze fengsel Billy Wright, lederen for Loyalist Volunteer Force, inne i fengselet.
INLA erklærte våpenhvile den 22. august 1998. Organisasjonen støtter ikke Belfastavtalen, men oppfordrer heller ikke republikanere til å ta opp den væpnede kampen igjen. Aktiviteten har etter at våpenhvilen ble annonsert vært begrenset til avstraffelser av småkriminelle i katolske boligområder.
Den uavhengige overvåkingskommisjon hevdet i sin rapport fra 2004 at INLA var tungt involvert i kriminalitet, spesielt i narkotikahandel. Dette hadde pågått i flere år. I 1999 var INLA i Dublin involvert i en feide med en kriminell bande. Et INLA-medlem, Patrick Campbell, ble drept av narkotikahandlere, og INLA drepte i ettertid minst en person som hevn. Den irske journalisten Paul Williams har hevdet at INLA etter Belfastavtalen først og fremst er en front for organisert kriminalitet, spesielt i Dublin. INLA og IRSP nekter for dette, og påpeker at ingen har blitt dømt både for INLA-medlemskap og narkotikahandel. Organisasjonen og partiet nekter for enhver befatning med narkotikahandel.
INLA har annonsert at organisasjonen har stoppet minst to narkitikagjenger i Nord-Irland. Begrunnelsen for å gjøre dette er at narkotikahandelen er en utbytting av arbeiderklassen.
Den uavhengige overvåkingskommisjonens rapport fra oktober 2006 slår fast at INLA «ikke er kapabel til å gjennomføre en vedvarende kampanje [mot den britiske stat], eller heller ønsker [organisasjonen] å gjøre dette»


Sikkerhetsstyrkene i Nord-Irland.
Sikkerhetsstyrkene i Nord-Irland er en fellesbetegnelse på de enheter som har ansvar for å sikre ro og orden, og spesielt å bekjempe terrorisme, i Nord-Irland. Etter at Belfastavtalen ble undertegnet i 1998 har det pågått en gradvis nedtrapping av sikkerhetsstyrkene, i den hensikt å med tiden overlate alt ansvar til det regulære politiet.
Politi.
Den opprinnelige politistyrken i Nord-Irland var Royal Ulster Constabulary (RUC), som ble dannet av de nordirske avdeligene av Royal Irish Constabulary etter delingen av Irland i 1920.
Fra 1920 til 1970 ble RUC assistert av reservestyrken Ulster Special Constabulary. Denne styrken ble oppløst fordi den ikke fungerte som objektiv håndhever av loven.
I 2006 ble RUC reformert, og fikk navnet (NIPS), Northern Ireland Police Servce.
I motsetning til andre britiske politistyrker er det nordirske politiet rutinemessig bevæpnet.
Militæret.
I 1969 gikk British Army inn i provinsen for å gjenopprette orden etter omfattende opptøyer. Det viste seg å være vanskelig å trekke ut styrkene, og nærværet ble i stedet styrket. I tillegg til regulære enheter har British Army sendt etterretningsenheter som 14 Intelligence Company til Nord-Irland, for å bistå i innhenting av informasjon om paramilitære organisasjoner.
Året etter, i 1970, ble Ulster Defence Regiment (UDR) opprettet for å ta over etter Ulster Special Constabulary. UDR bestod av heltids- og deltidssoldater som ble brukt til å støtte politiet og British Army. Det er anslått at mellom 5 og 15% av medlemmene også tilhørte lojalistiske paramilitære organisasjoner. I 1992 ble styrken oppløst, og medlemmene fikk tilbud om å gå inn i Royal Irish Regiment en regulær enhet i British Army som gjør tjeneste både i Nord-Irland og andre steder.
Etter at Belfastavtalen ble undertegnet begynte en gradvis nedtrapping av tilstedeværelsen, og da Den provisoriske IRA i 2005 leverte inn sine våpen for ødeleggelse annonserte British Army at den begynte prosessen med nedleggelse av baser og økte takten for tilbaketrekning.


Gábor Gellér.
Gábor Gellér (født 13. september 1958 i Budakeszi) er en ungarsk tidligere skihopper som deltok i hoppuka mellom 1978 og 1989.
Gellér debuterte i hoppuka med en 52. plass av 79 deltakere i Oberstdorf 30. desember 1978. To dager etter kom hans beste plassering, 50. plass av 77 deltakere i Garmisch-Partenkirchen. Den første sesongen ble hans beste sammenlagt i hoppuka, med 51. plass av 84 deltakere i 1978/79.
Han var med i VM i 1985, og ble nummer 38 (av 65 deltakere) i normalbakken i Seefeld og nummer 53 (av 62 deltakere) i storbakken i Innsbruck.


Karim Aoudia.
Karim Aoudia, (født 8. april 1986), er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse som spiller på Kjelsås Fotball.
Aoudia startet sin karriere i Oslo Øst samtidig som han spilte på det norske G-19 landslaget. Under EM sluttspillet for G19 sommeren 2005 kom han på den prestisjefulle topp 10 lista til UEFA. Dette er en liste med spillerene med størst potensial for fremtiden. Dette førte til at Blackburn tilbød han prøvespill.
Dette prøvespillet førte ikke til kontrakt, men Aoudia skrev under for Stabæk hvor han fikk to kamper i cupen for klubben.
I 2007 ble han lånt ut til 1. divisjons-laget Sparta Sarpsborg hvor han spilte fem kamper i norsk 1. divisjon.
16. august 2007 ble han fristilt fra kontrakten med Sarpsborg laget og skrev under for Arendal hvor han ble ut sesongen. I 2008 skrev han under for Lørenskog. I 2009 gikk han til Ullern IF hvor han ble frem til sommeren. Han gikk deretter tilbake til Lørenskog. Vinteren 2010 kom han til Kjelsås fotball, der han så langt (22. juli) har scoret sju mål i serien. I tillegg scoret han mot Sandefjord i cupen, og feiret målet med å ta på seg Spiderman-maske.


Ola Kamara.
Ola Williams Kamara (født 15. oktober 1989) er en norsk fotballspiller som spiller spiss/høyre midtbane for Strømsgodset. Han har vært i Strømsgodset siden 1. april 2009.
Kamara er halvt sierraleonsk og halvt norsk og har bodd hele sitt liv i Oslo. Han spilte opprinnelig i bydelsklubben Frigg, men gikk som junior til Stabæk. Han fikk sin debut for Stabæk da han var 16 år, og kunne registrere flere innhopp mot slutten av 2006-sesongen. I 2007 var han utleid til Hønefoss. Han fikk ikke ny kontrakt med Stabæk i 2009, og reiste etter hvert videre til Strømsgodset. Her startet han som reserve, men spilte seg til fast plass halvveis i 2010-sesongen etter at klubben solgte Marcus Pedersen. Kamara skåret 1-0-målet i Strømsgodsets cupfinaleseier mot Follo 14. november 2010.
Kamara har vært i troppen for U16-, U17- og U18-landslagene for Norge. Han er norsk mester i fotball for junior (G-19) i 2008 for Stabæk og scoret også i finalen mot Viking. Kamara medvirker for øvrig i den norske dokumentarfilmen Jenter fra 2007.
Eksterne lenker.
Kamara, Ola
Kamara, Ola
Kamara, Ola
Kamara, Ola
Kamara, Ola
Kamara, Ola
Kamara, Ola


Tom Stenvoll.
Tom Stenvoll (født 27. mars 1978 i Andenes) er en norsk fotballspiller som spilte for Stabæk Fotball. Han har tidligere spilt for NTG og Andenes. Han ble norsk seriemester i fotball med Stabæk i 2008, og fikk samme år NFFs sølvpokal som tapende finalistdeltaker i cupfinalen i NM.
Stenvoll la opp etter 2010-sesongen, etter å ha vært 14 år i Stabæk.


Morten Morisbak Skjønsberg.
Morten Morisbak Skjønsberg (født 12. februar 1983) er en norsk fotballspiller som spiller for IFK Norrköping. Han er forsvarsspiller og har tidligere spilt for Bærums Verk og Stabæk. Han debuterte for Stabæk i 2001.
Skjønsberg fikk sin debut for i privatlandskampen mot i 2008.


Ulrik Arneberg.
Ulrik Arneberg (født 22. juli 1987) er en norsk fotballspiller som spiller for Asker.
Arneberg gikk fra Stabæk til Skeid foran 2007-sesongen. Han hadde fått tre a-lagskamper for Stabæk, men søkte mer spilletid og da falt valget på spill i Adeccoligaen. Sammen med Skeid rykket han ned til 2. divisjon. Etter en del samtaler valgte han fortsatt spill i 2. divisjon, men nå for Asker.


AKA.
AKA er forkortelse for engelsk: Also Known As. Brukes av og til i stedet for alias, som betyr det samme. Forfattere og bl.a. mange bidragsytere til Wikipedia bruker pseudonym. Man kan da presentere seg med: Vanlig Navn AKA: pseudonym eller: Vanlig Navn alias: pseudonym.
Uttrykket stammer trolig fra politikretser i USA, hvor behovet for hurtigkoder har gitt mange slike forkortelser. Mange svindlere opererer med mange navn og ID- papirer, og det skal skrives mange dokumenter om dem.


Trond Are Gjone.
Trond Are Gjone (født 25. oktober 1969 i Larvik) er tidligere sportslig leder i Idrettsklubben Start. Han har bl.a tidligere vært fotballagent, talentspeider og rådgiver. Han sa opp jobben i Start i juli 2007.
Etter jobben i Start tok han over som daglig leder og rådgiver i Ordkraft, Kristiansand (kommunikasjonsrågivning og omdømmebygging). Fra 01.02.09 tok han over som generalsekretær i etter Kjell Emblem.


Statsrådssaken.
Statsrådssaken var en politisk strid i Norge fra 1850-tallet til 1884.
Bakgrunn.
Saken gjaldt hvorvidt statsrådene skulle ha plikt til å møte i Stortinget. Bakgrunnen var at Stortinget ville ha statsråder som det kunne samarbeide med, for at regjeringen ikke skulle føre en politikk som gikk mot Stortingets vilje. Regjeringen og dens talsmenn var motstandere av at statsrådene skulle møte i Stortinget, med den begrunnelse at det ville bryte med maktfordelingsprinsippet. Tilhengerne, med Sverdrup i spissen, var ikke ute etter å sette maktfordelingsprinsippet til side, men ønsket at regjeringen måtte ta hensyn til folkeviljen.
Sverdrup og Venstre mente at regjeringen måtte møte i Stortinget og forsvare regjeringens politikk.
Vetostrid.
Stortinget vedtok en grunnlovsendring om statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget i 1872, men regjeringen frarådde kongen å sanksjonere vedtaket. Fram til 1880 vedtok tre ulike storting et likelydende vedtak om statsrådenes møterett, men hver gang nektet unionskongen Oscar II å sanksjonere lovvedtaket. Se vetostriden.
I 1880 vedtok Stortinget å innarbeide statsrådenes møteplikt i Grunnloven. Opposisjonsleder Johan Sverdrup hevdet at Stortingets beslutning var gyldig, men kongen og regjeringen nektet å godta dette, ettersom det ville bety å innføre parlamentarisme, og dermed styrke Stortingets makt på bekostning av embetsmenn og konge.
Riksrett.
Sverdrup og hans tilhengere planla å reise riksrett mot regjeringen for ikke å rette seg etter det de anså for å være en gyldig grunnlovsendring. Men de forholdt seg taktisk, og ventet til etter valget i 1882. Sverdrup og hans tilhengere forventet da å fylle opp så mange plasser i Stortinget at de kunne kontrollere både Odelstinget (de som bestemmer om det skal reises tiltale eller ikke) og Lagtinget (de som dømmer i riksrettsaker sammen med høyesterettsdommerne).
Saken ble avgjort ved riksrett, hvor ministrene ble stilt til ansvar og fradømt regjeringsmakten. Den 1. juli 1884 sanksjonerte kong Oscar loven og utnevnte Sverdrup til ny statsminister i Norge, etter først nyttesløst å ha prøvd å utnevne sin egen regjering. Fra dette tidspunkt har parlamentarismen blitt regnet som innført i Norge.
Etter Riksretten mistet Venstre tilhengere og ble splittet. Tidligere var de bare blitt samlet fordi de var enige med Sverdrups linje når det gjaldt parlamentarismen. Nå så de at de seg i mellom hadde vel så mange motsetninger som felles interesser. Stortinget stod ikke lenger samlet bak Sverdrups regjering, og i 1889 stilte Høyre mistillitsforslag og Sverdrup gikk av. Høyre, de tidligere motstanderne av parlamentarismen, tok altså selv systemet i bruk, og dermed fikk parlamentarismen et gjennombrudd også i praksis.
Valget i 1882 kan regnes som det første partivalget i Norge, med Venstre (Sverdrup-tilhengere) og Høyre (embetsmenn). Selv om partiene ikke ble etablert før i 1884, ble begrepene allerede da brukt.


Franco Baresi.
Franco Baresi (født 8. mai 1960 i Travagliato, Italia) er en tidligere italiensk fotballspiller som tidligere har spilt på AC Milan.
Meritter.
1979, 1988, 1992, 1993, 1994, 1996


Eugene av Savoia.
François-Eugène (eller Eugen Franz) prins av Savoia-Carignan (eller Savoyen-Carignan) (født 18. oktober 1663, død 24. april 1736), kjent som prins Eugene av Savoia eller prins Eugen av Savoyen var en østerriksk feltherre og kunstmesén. Han var sønnesønn av Karl Emanuel I av Savoia.
Tidlig liv.
Eugene av Savoia ble født i Paris som femte sønn av Prins Eugene Maurice av Savoia-Carignano, og sønnesønn av Karl Emanuel I av Savoia. Hans mor var Olympia Mancini, niesen til den mektige Jules Raymond Mazarin. Det gikk rykter om at Eugenes egentlige far var Kong Ludvig XIV, siden Olympia var hans elskerinne, men kalenderen umuliggjør dette. Eugene hadde en urolig barndom, siden hans far døde da han var 10 år gammel og hans mor ble landsforvist fra Frankrike da han var 17 år.
Han var egentlig tiltenkt en rolle innen Den katolske kirke, og ble kalt "petit abbé", "den lille abbeden", men selv foretrakk han hæren. Han søkte gjentatte ganger Ludvig XIV om å bli utnevnt til offiser, men fikk avslag, trolig på grunn av sin spinkle kroppsbygging og morens landsforvisning.
Eugene forlot Frankrike i avsky, med et personlig hat mot kongen. Han dro til Østerrike, der hans eldre bror Louis-Jules tjenestegjorde som oberst. Det var stort behov for soldater i Østerrike, fordi Det osmanske riket hadde beleiret Wien.
Før han nådde Østerrike ble hans bror drept i kamp mot tyrkerne. Eugene håpte derfor å kunne ta over regimentet til sin bror. Da han traff sin slektning, keiser Leopold I, i Passau, hadde imidlertid regimentet allerede fått en ny kommandør, men keiseren ga Eugene en offisersstilling for et kavaleri-regiment.
Krigene mot Tyrkia.
Eugene utmerket seg tidlig i en trefning ved Petronell 7. juli 1683. Han deltok også i Slaget om Wien, der han også utmerket seg, og etter dette fikk han sitt eget dragon-regiment. Under erobringen av Buda ble Eugene såret (i 1686), men fortsatte å tjenestegjøre helt til de hadde erobret Beograd. Der ble han mer alvorlig såret. Etter dette dro han tilbake til Wien.
Erobringen av Beograd markerte slutten på den østerrikske offensiven mot tyrkerne. Styrkene trengtes i Østerrikes forsvar mot franskekongen (Ludvig XIV), og ble trukket tilbake fra Beograd. Leopold I sendte derfor Eugene til Italia i 1689 for å knytte et samarbeid med hertugen av Savoia, Viktor Amadeus II, i kampen mot Frankrike. Senere samme år ble han såret igjen, da han tjenestegjorde på Rhinen. Da hertugen av Savoia brøt koalisjonen sin med Frankrike returnerte Eugene til Wien.
Zenta.
Da Eugene kom tilbake til Wien fikk han ansvaret for styrkene i Ungarn. Samtidig hadde Ludvig XIV tilbudt ham en marshall-stilling i Frankrike, samt en pensjon. Dette avviste Eugene, da han ville fortsette sin militære karriere. Etter at Østerrike hadde erobret Beograd hadde tyrkerne nå kommet tilbake og gjenerobret Beograd i 1690. Augene bestemte seg for å kjempe mot tyrkerne, som var ledet av sultan Mustafa II. Med stor kløkt overrasket han ottomanerne i Slaget ved Zenta 11. september 1697. Denne seieren var en av de mest fullstendige og viktigste seirene Østerrike hadde vunnet noen gang, og førte til Fredsavtalen i Karlowitz (i dag Karlovci i Serbia) i 1699. Denne freden varte imidlertid ikke lenge, fordi spanske kongen (Karl II) lå for døden i Spania, og hans etterfølger ikke var bestemt.
Den spanske arvefølgekrigen.
I starten av Den spanske arvefølgekrigen bekjempet Eugene franske styrker i Nord-Italia. Den franske offensiven dreide nordover, og krigen spredde seg slik at den også omfattet andre land, som England. Eugene samarbeidet for første gang med sin engelske motpart, Hertugen av Marlborough. Sammen slo de de franske styrkene ved Bayern og i Slaget ved Blenheim i 1704. De neste tre årene kjempet han i Nord-Italia og Provence, der han tapte i Slaget ved Cassano, men til slutt slo de franske styrkene i det avgjørende Slaget ved Turin i 1706. Etter dette trakk Kong Ludvig sine tropper tilbake fra Italia. Eugene angrep senere den franske byen Toulon i 1707, men lyktes ikke i å erobre den.
Våren 1708 flyttet Eugene til Flandern (??) der han kjempet sammen Hertugen av Marlborough, og sammen vant de slagene ved Oudenarde og Malplaquet. Dessverre fulgte de ikke opp og gjennomførte invasjonen av Frankrike, noe som kunne ha avsluttet krigen. Invasjon av Frankrike var også Eugenes mål for denne krigen. Etter et år med strid signerte Østerrike en fredsavtale i Rastatt 6. mars 1714, som en del av Freden i Utrecht.
Senere liv.
I 1714 begynte Eugene byggingen av palasset Belvedere, etter at han kjøpte landområdet i 1697. Belvedere ligger i Wiens 3. distrikt, Landstraße. Byggingen foregikk over flere år, fram til 1723. Eugene ble aldri gift, som var svært uvanlig på den tiden. Det er heller ikke registrert noen kjærlighetsforhold av noe slag.
Eugene var også en kjent bokkjenner, og hans bibliotek ble i 1738 en del av Hoffbiblioteket i Wien. Boksamlingen hans inneholdt bl.a. Evangeliet etter Barnabas([http://www.reflekterselv.com/smf/index.php?topic=55.msg4528]).
Han døde i Wien i 1736, etter en kveld med kortspill sammen en av sine gamle venner, grevinne Batthyany. En legende sier at en løve døde i palassets zoo samme kveld. Han ble begravd i St. Stephens katedral i Wien.
Lernet-Holenia om Eugene.
Artikkelen avsluttes med initialene A.L.-Ho. I listen over bidragsytere korresponderer disse initialene med Alexander Marie Norbert Lernet-Holenia (1897–1976), en berømt østerriksk forfatter, dramatiker og dikter.
Eksterne lenker.
Savoie, Eugene av
Savoie, Eugene av
Savoie, Eugene av
Savoie, Eugene av


Didier Deschamps.
Didier Deschamps (født 15. oktober 1968 i Bayonne) er en tidligere fransk fotballspiller. Han var i sesongen 2006–07 hovedtreneren for Juventus.
Spillerkarriere.
Deschamps spilte i sin aktive karriere i Juventus. Han var kaptein for Frankrike, da laget vant VM på hjemmebane i 1998. Didier Deschamps har tidligere vært trener i Monaco, der høydepunktet hans var utvilsomt da Monaco kvalifiserte seg til mesterligafinalen i 2004. Den endte med tap mot Porto.
Deschamps har kanskje vært en av Frankrikes viktigste og mest markante fotballspillere gjennom tidene. I 1993 ble han den første som løftet en Europacup-pokal for et fransk lag, da han spilte for Marseille.
Trener i Juventus.
Didier Deschamps overtok trenerjobben etter Fabio Capello i oktober 2006. Capello forlot Juventus til fordel for Real Madrid. Han skrev under på en toårsavtale med Juventus.
Etter at Juventus' opprykk til Serie A var klart våren 2007, ble han erstattet av Claudio Ranieri.


Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og virksomheter. Ordningen har til hensikt å heve miljøprestasjon i små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Bedrifter eller virksomheter som oppfyller definerte bransjevilkår kan sertifiseres som miljøfyrtårn.
Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Stiftelsen Miljøfyrtårn ble dannet 13. november 2003. Stiftelsen drifter programmet fra sin administrasjon i Kristiansand.
Sertifiserte virksomheter.
Per 6. mars 2010 finnes 2183 gyldige sertifiseringer.


Santa's Little Helper.
Santa's Little Helper er hunden til familien Simpson i tv-serien Simpsons. Den ble medlem av familien fra episode en, "Simpsons Roasting on an Open Fire". Der lette Homer etter gaver til familien, men hadde for lite penger. De siste pengene han hadde, brukte han på hundeveddeløp. Han hadde fått et tips fra innsiden om vinneren, men tippet på Santa's little helper, på grunn av at han så på navnet som et lykketegn. Dessverre vant ikke Homers hund, og hundens eier ville ikke ha noe med den å gjøre. Bart ville så ha med seg hunden hjem, noe de gjorde, og det ble den perfekte julegave til familien.
Trivia.
I ettertid, da Santa's Little Helper ble kjendis og tjente store penger, ville den opprinnelige eieren ha hunden og alle pengene tilbake, for familien hadde nemlig ikke kjøpt hunden, og juridisk sett eide han fortsatt hunden. Til slutt fant de ut at det var best familien Simpsons fikk beholde hunden.


Rebekka Karijord.
Rebekka Karijord (født 19. november 1976 i Sandnessjøen) er en norsk artist og komponist, tidligere skuespiller innen film og teater. Hun har laget fire album og skrevet musikk til et stort antall film og teateroppsettninger i Norge, Sverige og resten av Europa. Blant annet har hun laget musikk til Margreth Olins film «"De Andre"», Cirkus Cirkörs forestilling «"Wear It Like A Crown"», samt tv-serier på BBC i England og ABC Television i USA.
Karijord bor i Stockholm og driver plateselskapet "Control Freak Kitten Records".
"De Andre", langfilm, Margreth Olin, NO 2012
”Wear It Like A Crown” Cirkus Cirkör, på verdensturné 2012
"Ingen Mann i Sikte", Langfilm, Mette Aakerholm Gardell, SVE/NO, 2011
"Greys Anatomy/Private Practice" Tv, ABC TV, USA 2011
”Ångrarna” langfilm, Marcus Lindeen, SVE 2010
”Hjärtats Beatbox” Teater, Dramaten, SVE 2010
"Wireless World" Langfilm, Sonja Lindén, FIN 2010
”Being Human” Drama serie, BBC, UK 2010
”Engelen” langfilm, Margreth Olin NO 2009
”Everlasting” Dans, Hege Haagenrud, NO 2009
”Hamsterprosjektet” Dans, Hege Haagenrud, NO 2009
”Love och cirkusfåglarna” Teater, Dramaten, SE 2008/09
”Lars og Rakel” NRK drama, Camilla Liby Claussen, NO 2008/09
”Som Jerusalem” Regi Nina Wester Stockholm Stadsteater, SE 2008
”Mitt namn är Rachel Corrie” Teater, Nina Wester Stockholm Stadsteater, SE 2007/08
”Etyder” Dans, Hege Haagenrud, NO 2008
”Dyret som nektet” Dans, Hege Haagenrud 2007
”Så tag nu mina händer” Dans, Hege Haagenrud 2007
Rebekkas Saga, for vokal, strykekvartett og slagverk, NO/SE 2002-2005


Seamus Costello.
Seamus Costello (født 1939, død 6. oktober 1977) var en nordirsk politiker og paramilitær leder. Han begynte sin karriere i Sinn Féin og IRA, senere Den offisielle IRA (OIRA). Han gikk senere over i Irish Republican Socialist Party (IRSP) og Irish National Liberation Army (INLA).
Da Costello var 16 år gammel gikk han inn i Sinn Féin og IRA. Innen et år var han kommandant for en "Active Service Unit" i det sørlige Derry under "Border Campaign". Hans lederegenskaper førte til at han fikk tilnavnet «The Boy General» («Guttegeneralen»). Blant aksjonene hans enhet gjennomførte var nedbrenningen av tinghuset i Magherafelt og ødeleggelsen av flere broer.
Han ble i 1957 arrestert i Glencree i Wicklow, og ble dømt til seks måneders fengsel, som ble sonet i Mountjoy. Etter løslatelsen ble han internert i Curragh Camp i to år.
Costello studerte mens han satt i fengsel. En viktig politisk og militær inspirasjonskilde for ham var studiet av uavhengighetskampen i Vietnam. Mens han var internert var han medlem av en rømningskomité, som sørget for at blant annet Ruairí Ó Brádaigh og Dáithi Ó Conaill klarte å rømme. Costello refererte senere til fengselstiden som hans «universitetsdager».
Etter løslatelsen fra Curragh arbeidet han med å bygge opp den republikanske bevegelsen. Som lokal organisator for Sinn Féin i Wicklow bygde han opp en base der. Han var en sterk tilhenger av bevegelsens venstreorientering, og politisk kombinerte han tradisjonell militant republikanisme med marxistisk tenkning. I Bray hjalp han til med å bygge opp en sterk leieboerforening, og han ble også involvert i landbruksorganisasjoner. Han rakk også å gifte med mer en kvinne fra Tipperary, Maeliosa, som også ble aktiv i den republikanske bevegelsen. I 1967 ble han valt inn i byrådet i Bray.
Etter at konflikten i Nord-Irland tilspisset seg i 1969 ble IRA og Sinn Féin splittet. På grunn av sine marxistiske holdninger valgte Costello Den offisielle IRA og Det offisielle Sinn Féin. Han var visepresident for partiet, og stabsoffiser i OIRA.
Da OIRA i 1972 annonserte en våpenhvile var Costello sterkt uenig i dette. Han ble ekskludert fra OIRA og suspendert fra Det offisielle Sinn Féin. I 1974 ble han ekskludert også fra partiet.
Den 10. desember 1974 opprettet han sammen med republikanere, sosialister og fagforeningsaktivister det nye partiet Irish Republican Socialist Party. Costello ble partiets første leder. Samme dag grunnla han også Irish National Liberation Army, hvor han ble stabssjef. Organisasjonens opprinnelige formål var å beskytte IRSP, men den ble etterhvert til en regulær paramilitær organisasjon.
Få dager etter at INLA var grunnlagt var organisasjonen involvert i en blodig feide med OIRA. Medlemmer av INLA og IRSP ble angrepet, og flere ble drept. Etter flere mord ble det inngått en våpenhvile, men til tross for dette ble Costello den 6. oktober 1977 skutt ned og drept mens han satt i sin bil på North Wall i Dublin. Han var den første og eneste partileder som har blitt myrdet i Irland.


Internacia Televido.
Internacia Televido var en online TV-kanal som sendte utelukkende på esperanto.
Blant programmene fantes det reiseprogram, aktuelt stoff og esperantokurs.


Liste over fylker i New Mexico.
Liste over fylker i New Mexico.
Den amerikanske delstaten New Mexico består av 33 fylker.
New Mexico


Hoggestabbe.
En hoggestabbe er tatt av en tykk trestamme, ca. 80 cm. høy (passe arbeidshøyde for den som skulle bruke den kunne variere) og er i rundved. Den var helt slett i begge ender og ble satt flatt på golvet. Tresorten kunne variere, selv om løvtre var å foretrekke på grunn av kvaeutsondringen i bartreved. Det viktigste var at den var hard og seig. Den skulle tåle mange harde slag.
Vedkubber ble knertet, dvs. splittet på langs ved å sette dem på høykant og så hugge med øks. Var kubben gjenstridig, gikk det an å hogge øksa fast i kubben og snu den slik at øksa kom først ned.
Stabben ble etterhvert nedslitt, og ble med tiden et stumt vitne om tidligere tiders slit.


Johann Lukas von Hildebrandt.
Hildebrandts Øvre Belvedere er et av Østerrikes mest kjente slott.
Johann Lukas von Hildebrandt (født i Genève i 1668, død i Wien i 1745) var en østerriksk arkitekt. Han fikk sin opplæring i Italia, og tegnet flere offentlige bygninger og kirker. To av hans flotteste design er palasset Belvedere og slottet Pommersfelden.
Hildebrandt hadde italiensk mor og tysk far. Han studerte sivil og militær ingeniørkunst under prins Eugene av Savoia, og militær ingeniørkunst i Piemonte. Etter dette etablerte han seg i Østerrikes hovedstad, Wien, der han arbeidet for adelsfamilier som Daun, Harrach, Schönborn og Starhemberg, men også for prins Eugene.
Fra 1713 til 1716 arbeidet han for den rike og mektige familien Kinsky i Østerrike, der han bygde deres bolig, Palais Kinsky, i Wien. Fra 1723 var han generalinspektør for keiserdømmets bygninger. Hans to mest kjente verk, Øvre Belvedere (1721–1722) og Nedre Belvedere (1714–1716), var begge bestilt og betalt av Prins Eugene av Savoia.


VLC media player.
VLC Media Player er en åpen og fri (også gratis) multimedieavspiller utviklet av VideoLAN-prosjektet.
Det er en meget flyttbar multimedieavspiller, omkoder og streamer som støtter mange lyd- og videokodeker og filformater såvel som DVD-er, Video CD-er og forskjellige streamingprotokoller. Den kan streame over nettverk og omkode multimediefiler og lagre dem i forskjellige formater. VLC stod opprinnelig for «VideoLan Client», men denne betydningen er ikke i bruk lenger.
Den er en av de mest plattformuavhengige spillere som er tilgjengelig, med versjoner for Microsoft Windows, Mac OS X, BeOS, BSD, Windows CE, Linux og Solaris, og har en høyt utstrakt bruk med over 426 millioner nedlastninger (20. mai 2010).
VLC bruker en rekke frie dekoding- og kodingbiblioteker. Mange av dens kodeker er fra libavcodec biblioteket fra FFmpeg-prosjektet, men bruker sine egen muxer og demuxere. Den har også utmerket seg ved å være den første spilleren som støtter avspilling av krypterte DVD-er på Linux ved å bruke DVD-dekrypteringsbiblioteket libdvdcss.
Versjon 0.8.6, som kom med støtte for WMV versjon 9 og forbedret støtte for H.264, ble sluppet 10. desember 2006.
Historie.
VLC var opprinnelig klienten i VideoLAN-prosjektet som skulle lage et program for å streame videoer over nettverk. Den ble opprinnelig utviklet av studenter ved École Centrale Paris og ble sluppet under GPL-lisens den 1. februar 2001. Den utvikles nå av utviklere over hele verden.
VLC var altså klientprogrammet for VideoLAN, og VLC sto for «VideoLAN Client». Prosjektet laget også et serverprogram, VideoLAN Server (VLS), men funksjonaliteten til dette programmet har for det meste blitt lagt inn i VLC. VideoLAN Server har siden blitt overflødig. Navnet VLC er derfor endret til «VLC media player» siden det ikke lenger er noen klient- eller serverinfrastruktur.
Kjeglen som blir brukt som ikon for VLC er en referanse til trafikkjegler som Ecole Centrale's Networking Students' Association samlet. Kjegleikonets design ble endret fra håndtegnet med lav oppløsning til en datagenerert versjon med høyere oppløsning i 2006.
Siste utgave er versjon 1.1.4 – "The Luggage" som ble utgitt 21. august 2010.
1. juli 2012 var VLC Media Player lastet ned over 1 000 000 000 (milliard) ganger.
Designprinsipper.
VLC har et veldig modulært design som gjør det enkelt å inkludere nye filformater, kodeker eller streaming metoder. Dette prinsippet strekker seg også til andre områder og det finnes en rekke grensesnitt, audio og video output, styring og audio og video filtermoduler. Det finnes mer enn 300 moduler i VLC.
Grensesnitt.
Standard GUI er basert på Qt 4 for Windows/Linux, Cocoa for Mac OS X og Be API på BeOS, men alle gir lignende standard grensesnitt.
VLC støtter også bruk av skin gjennom skins2 grensesnittet, Winamp 2 og XMMS skins.
For de som er glad i å bruke konsollet på en datamaskin har VLC et ncurses grensesnitt. Da VLC kan være en streaming server kan det være hensiktsmessig å kunne styre den fra annet sted enn hvor serveren står og dette spesielle grensesnittet tillater dette. Fjernstyringsgrensesnittet er tekstbasert for å gjøre dette og det finnes også grensesnitt for å bruke telnet og HTTP (AJAX).
Applikasjoner som bruker VLC plugin.
Noen andre applikasjoner bruker VLC som avspiller:. En portable versjon er pakket av PortableApps.com og er tilgjengelig på.
Lesbare formater.
VLC kan lese forskjellige formater avhengig av operativsystemet VLC kjører på.
Output formater for streaming/encoding.
VLC kan oversette til forskjellige formater avhengig av operativsystemet VLC kjører på.


Alexi Laiho.
Alexi «Wildchild» Laiho (født 8. april 1979 i Esbo, Finland) er en finsk musiker. Han er først og fremst kjent som vokalist og gitarist i bandet Children of Bodom. Han er også gitarist i bandene Sinergy og Kylähullut.
Biografi.
I fem års alderen begynte han å spille fiolin, men med innflytelse fra musikken søsteren hans Miriam hørte på (hard rock og heavy metal band som "Poison", "Stone" og "W.A.S.P.") gikk han vekk fra det klassiske instrumentet til fordel for gitar da han var 11.
Han begynte så på den finske pop & jazz musikkskolen for å studere instrumentet, hvor han også lærte seg pianospilling.
Gitarspillingen hans ble meget inspirert av Stone's Roope Latvala (som mange år senere ble bandkameraten hans både i Sinergy og Children Of Bodom).
I 1993 startet Alexi black/neo-klassisk metal bandet IneartheD (som senere ble Children Of Bodom) sammen med trommeslageren Jaska Raatikainen og den tidligere bassisten Samuli Miettinen.
Laiho ble kåret til «beste gitarist 2005» i en 2006-utgave av det japanske bladet «Young Guitar»
Inspirasjoner.
Alexi har sagt at han er influert av en hel rekke band. Tidlig på 80 tallet begynte han og høre på glam rock/metal band som Twisted Sister, Motley Crue, Skid Row og W.A.S.P. Senere ble han inn for Thrash metal, med band som Anthrax og Slayer. Etterhvert begynte han også å høre på Death metal-band som Hypocrisy og Obituary.
Alexi er også et stort fan av Norsk black metal.
Utenom metal og hard rock sjangere hører han på klassisk musikk, blues rock og punk rock, noen av hans favoritter er Muddy Waters, Billy Idol og Blondie.
Alexi inkorporer også musikken til gitarister som Steve Vai, Randy Rhoads og Yngwie Malmsteen. Han har også sagt at Timo Tolkki fra Stratovarius har vært veldig viktig for utviklingen av hans egen spillestil.
Instrumenter.
Alexi pleide før å bruke Jackson guitars, hvor han brukte gitarer av RR-Serien. Han hadde sin egen custom shop Jackson, hvor det stod "Wildchild", som er Alexi's artistnavn, på gitaren. Alexis gitar ble en gang stjålet fra ham under en konsert, og siden Jackson var gått konkurs og hadde blitt kjøpt opp av Fender hadde de ikke mulighet til å lage en ny signaturmodell. Alexi fikk dermed en kontrakt med ESP, som laget en gitar som var veldig lik RR-Serien med noen små detaljeforskjeller, for ikke å bli saksøkt for plagiat. Denne modellen ble døpt opp etter Alexi og heter Alexi-V. Denne modellen bruker han enda.


Setesdalsforlaget.
Setesdalsforlaget ble stiftet i 1997. Ånund K. Homme er daglig leder i forlaget, som holder til i Valle i Setesdal. Forlaget har som målsetting å gi ut bøker på nynorsk, men de gir også ut andre bøker. Forlaget har et tilpasset "print on demand"-system hvor opplaget for boka kan være nede i 100 eksemplarer og hvor forfatteren står ansvarlig for en del av salget. I løpet av de årene som har gått siden oppstarten har de gitt ut 150 titler.


Norvald Losnegard.
Norvald Losnegard (født 15. februar 1927 på Stord) er en pensjonert sivilingeniør i kjemi og var tidligere laboratoriesjef hos Fiskeridirektoratet i Bergen. Etter fullført utdanning i 1954 var han stipendiat ved Institutt for teknisk biokjemi, NTH, Trondheim, før han flyttet til Bergen og arbeidet som amanuensis ved Immunkjemisk laboratorium ved Haukeland sykehus. Han arbeidet i Fiskeridirektoratet fra 1962 til han ble pensjonist i 1992.


Hardeland kraftverk.
Hardeland kraftverk er et vannkraftverk i Etne kommune i Hordaland.
Kraftverket består av to enheter som utnytter to ulike fallhøyder.
Hardeland H utnytter et fall på 400 meter fra reguleringsmagasinet Løkjelsvatnet, og Hardeland K utnytter fallet på 305 meter fra Hjørnåsvatnet. Grindheimsvatnet, Ilsvatn og Basurde-/Krokavatnet benyttes også som reguleringsmagasin for Hardeland K.
Det er installert 3 peltonturbiner, hver på 14 MW. Midlere årsproduksjon er 123 GWh. Anlegget er koblet til strømnettet med en 22kV-linje til Litledalen.
Kraftverket eies og driftes i dag av Haugaland Kraft


Bo Kasper Sundström.
Bo Kasper Sundström (egentlig Bo Sigvard Sundström) (født 16. oktober 1961 i Piteå i Sverige), også kjent som «Bo Kasper» og «Bosse» er en svensk musiker og teksforfatter som er mest kjent for sin deltagelse i gruppen "Bo Kaspers Orkester".


Ringhals kjernekraftverk.
Ringhals kjernkraftverk ligger i Varbergs kommune, 60 km sør for Göteborg i Sverige. Det eies av Vattenfall (70%) og tyske EON (30%).
Verket produserer kjernekraft basert på anriket uran og står for nesten 20% av Sveriges el-forsyning. Anlegget ble tatt i bruk 1. januar 1976. Det er installert 4 reaktorer med total effekt på 3 530 MW. I 2006 leverte verket 27,02 TWh elektrisk kraft.
Kilder.
Ringhals Kjernekraftverk har tre PWR-reaktorer og en BWR-reaktor. BVR reaktoren har et system som ikke inkluderer varmevekslere. Det medfører at radioaktivt vann strømmer fra reaktoren gjennom turbinen. Dermed inneholder både reaktor- og turbinbygning radioaktit vann som sirkulerer og bygningene er dimensjonert for å motstå radioaktivt utslipp.
PWR-reaktorene har varmevekslere inne i reaktorbygget (Containment). Dette gjør at vannet som sirkulerer igjennom varmeveksler og til turbinen ikke er radioaktivt og turbinbygningen er derfor ikke dimensjonert for å motstå radioaktivt utslipp.
BWR-reaktoren i Ringhals er Aggregat 1 og ligger lengst nord på anlegget. Dette aggregatet er det eldste (bygd ca. 1970 – 74) og den minst moderne reaktoren på Ringhals.


Bakke bru (Trondheim).
Bakke bru er en bru over Nidelva i Trondheim fra Olav Tryggvasons gate til krysset Innherredsveien/Nedre Bakklandet. Den første brua her ble bygd i 1887, mens den nåværende er fra 1927 og er tegnet av Olaf Nordhagen og August Albertsen. Bruas hovedspenn er 16,8 meter og seilingshøyden er 6,9 meter. Lyktene er laget av blikkenslager Edvard Danielsen.


Bakke bru (Flekkefjord).
Bakke bru er ei bru over Siraelva, mellom Sirdalsvannet og Lundevatn i Flekkefjord kommune i Vest-Agder, og er Norges eldste hengebro for veitrafikk. Den ble åpnet i 1844 som en del av Vestlandske hovedvei mellom hovedstaden og Stavanger. Veien videre delte seg, slik at en enten kunne reise til gårdene på vestsiden av Sirdalsvannet (Virakveien går nå hele strekningen til Tonstad), eller dra over Tronåsen for å komme til Moi og lengre vestover. Traséen var en del av indre postvei til Stavanger.
Brua er fredet etter Kulturminneloven. Allerede i 1950-årene måtte busspassasjerer gå over brua i stedet for å bli kjørt.
Bakke bru er nå blitt erstattet med ei ny bru og er markert som severdighet på E39 sammen med Tronåsveien.


Robert Gustafsson.
Robert Gustafsson "Carl Robert Olof Gustafsson", (født 20. desember 1964 i Katrineholm, Sverige) er en svensk skuespiller og komiker.
Robert Gustafsson startet sin karriere på slutten av 1970-tallet, da han spilte i en revy med komikeren Runo Sundberg.
Et av hans første TV-oppdrag var barnetvserien Skrotnisse og vennene hans der Gustafsson var en av stemmene.
Flere barneprgram ble det da han fikk spille Björnes venn i Björnes magasin på slutten av 1980-tallet. Siden da har det blitt en lang rekke TV-produksjoner, bl.a. Gäster med gester, Rena rama Rolf, Nile City 105,6, Percy Tårar, Parlamentet og Time out.Julen 2005 var han med i SVTs julekalender En decemberdröm, hvor han spilte rollen som sjefen i Underjorden.
Han har også medvirket i mange teaterproduksjoner, bl.a. Bosse Parneviks revy på Cirkus, I manesjen med Glenn Killing på Berns, tittelrollen i Arne Anka på Stockholms byteater, Glenn Killing på Grand, Revisorn och lögn i helvete på Chinateatret og Maken til fruer på Oscars. Han turnerte med Robert Wells i Rhapsody in Rock 2002, og fikk testet sin sangstemme. 2004 og 2005 turnerte han med showet Tältprojektet.
Var bl.a. "reporter" fra SVT i siste sesong av den norske komiserien "Åpen post" som gikk på NRK-TV i 2002, og medvirket i julekalenderen Jul i Tøyengata på TVN i 2006.


Safa-Samnanger kraftverk.
Safa-Samnanger kraftverk er et vannkraftverk i Samnanger kommune i Hordaland. Kraftverket utnytter et fall på 21,5 meter meter i Tysseelvi rett før utløpet til Samnangerfjorden. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Vassdraget er regulert lenger oppe til annen vannkraftproduksjon.
Kraftverket er opppusset i 2006. Opprinnelig ble det etablert kraftproduksjon på stedet rundt 1880 i forbindelse med etablering av trikotasjefabrikk.
Kraftverket eies og driftes i dag av Safa-Samnanger fabrikker as. Kraften benyttes i egen produksjon av sokker, og overskuddskraft selges på spotmarkedet.
Kraftverket er det lavestliggende i Samnangervassdraget og har 2 stk francisturbiner på 1,1 MW. Midlere årsproduksjon er 20 GWh. Lenger oppe i vassdraget ligger Frøland kraftverk og Kvittingen kraftverk.


Chameleon (Margaret Berger-album).
"Chameleon" er debutalbumet til artisten Margaret Berger, kjent fra TV-serien "Idol".


Scioto County.
Scioto County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger sør i staten og det grenser mot Pike County i nord, Jackson County i nordøst, Lawrence County i øst og mot Adams County i vest. Det har også grense mot delstaten Kentucky i sør.
Scioto Countys totale areal er 1 596 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 79 195 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Portsmouth.
Fylket ble grunnlagt i 1803 av land fra Adams County og har fått sitt navn etter enten elven Scioto River eller fra et indiansk ord som betyr hjort eller hjortejakt.


Uniklubi.
Uniklubi er et rockeband fra Finland. Bandet ble stiftet i 1999. De synger på finsk og alle medlemmene er ifra Tavastkyro, bortsett fra bassisten Teemu Rajamäki. Han er ifra Ikalis. Først kalte de seg "Princenez", men endret det til "Uniklubi" som betyr «Drømmeklubb».


Ivar Frønes.
Ivar Frønes (født 2. august 1946 i Porsgrunn) er en norsk forsker og sosiolog.
Frønes er dr. philos., og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han er i dag (2007) styreleder i det globale forskernettverket "Childwatch International" samt redaktør av tidsskriftet "Childhood".
Frønes har skrevet flere bøker og var sist (2005) aktuell med boka "Annerledeslandet: om framtid og utviklingstrekk i Norge". Han har også vært redaktør for flere bøker.


Dessie O'Hare.
Dessie O'Hare (født 26. oktober 1956) er en nordirsk republikansk paramilitær akvitist. Han er også kjent under kallenavnet «The Border Fox».
O'Hare er fra Keady i Armagh. Han var først medlem av Den provisoriske IRA, men sluttet seg etterhvert til Irish National Liberation Army (INLA).
I 1987 kidnappet han sammen med to andre INLA-medlemmer John O'Grady, en tannlege fra Dublin. Planen var egentlig å kidnappe eieren av Institute of Clinical Pharmacology, Austin Darragh, men han hadde flyttet fra huset O'Grady bodde i tre år før uten at kidnapperne hadde oppfattet dette. Ettersom O'Grady var Darraghs svigersønn tok de ham med seg, og krevde en stor løsesum. O'Grady ble først holdt fanget i en kjeller i Dublin, og ble etter en tid flyttet til en container i Cork. Da løsepengene ikke ble betalt brukte O'Hare hammer og meisel til å kutte av to av O'Gradys fingre, og truet med å skade ham ytterligere.
Garda Síochána fant ut hvor kidnapperne holdt til. INLA-medlemmene stakk av, og O'Grady ble funnet uten ytterligere skader. O'Hare og de andre kidnapperne ble funnet i Urlingford i Kilkenny, hvor det ble en skuddveksling mellom dem og politiet. En av INLA-medlemmene ble drept, og de andre ble pågrepet.
O'Hare ble dømt for frihetsberøvelse, overlagt legemsbeskadigelse og innehav av skytevåpen, og fikk en dom på førti års fengsel. Han ble sendt til Portlaoise fengsel, hvor han ble kommandent for INLA-fangene.
I 2000 krevde O'Hare en juridisk vurdering av saken, ettersom han mente at han skulle ha vært løslatt som følge av Belfastavtalen. Man kom til at dette ikke var tilfelle, ettersom hans forbrytelser ikke var direkte relatert til konflikten i Nord-Irland, utover det at hele eller deler av løsesummen skulle gått til INLA. De siste årene han sonet ble han overflyttet til åpen soning i Castlerea.
Han ble løslatt i april 2006, og det er antatt at han bor sammen med sin kone i Newtownhamilton. Police Ombudsman for Northern Ireland har uttalt at det ikke foreligger arrestordre på ham i Nord-Irland, ettersom eventuelle andre saker er strøket som følge av Belfastavtalen.
Referanser.
O'Hare, Dessie
O'Hare, Dessie
O'Hare, Dessie


Virksomhet.
Virksomhet eller foretak er betegnelser for en juridisk person, en organisasjon som produserer varer eller tjenester. En skiller mellom private og offentlige virksomheter, kommersielle, ikke-kommersielle og ideelle. Privat virksomhet drives oftest forretningsmessig ved at den selger varer eller tjenester på markedet for å oppnå profitt. Offentlig virksomhet kan også drives forretningsmessig (statsforetak eller annen offentlig eid virksomhet), men er ofte ikke-kommersielle og finansiert gjennom skatter, gebyrer eller avgifter.
Virksomhet som drives av én person, med eller uten ansatte, kan være registrert som enkeltpersonforetak.


Anders Jahres medisinske pris.
Anders Jahres medisinske pris er den største prisen i biomedisinsk forskning i Norden. Den deles ut i to klasser, den store prisen, som er på en million kroner og prisen til yngre forskere, som er på 400 000 kroner.
Prismedalje.
I tillegg til prispengene tildeles vinnere en prismedalje og et diplom. Medaljen er i gull og viser på advers et venstrevendt portrett av Anders Jahre med omskriften «ANDERS JAHRES MEDISINSKE PRIS». Reversen viser Midtbygningen (Domus Media) fra Universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo fulgt av teksten «DE LITTERIS PRAECLARE MERITO» fordelt på fire linjer over og teksten «UNIVERSITAS OSLOENSIS» fordelt på to linjer under. Medaljen har en diameter på 55 mm. Den er modellert av Nic Schiøll og gravert av Halfdan Rui. Medaljen finnes også i bronse.


Kees Ekeli.
Kees Oscar Ekeli (født 28. august 1970 i Slemmestad) er en norsk marinbiolog. Han har vært direktør ved Akvariet i Bergen fra 2002, før det arbeidet han også ved Akvariet som biolog fra 1998.
Sammen med marinbiolog Audun Hjertager og tegneren Jan Fekjan utga han høsten 2012 fiskeboken «Norges fisker» på Schibstedt forlag.
Ekeli var også bystyrerepresentant for Høyre i Bergen bystyre 2007–2011


Anglernes kirkes historie.
"Anglernes kirkes historie" (latin: "Historia ecclesiastica gentis Anglorum") er Beda den ærverdiges hovedverk. Verket kalles av ham selv for kirkehistorie, men det dekker langt mer enn tittelen skulle tilsi. Fordi historien om kirken i England fram til hans tid i stor grad dreide seg om misjonsvirksomhet, der kongene ble helt sentrale, skriver han mye om politikk, krigføring og annet, og er derfor en av de viktigste kildene til kunnskap om de angelsaksiske kongedømmene.
Verket er skrevet på latin og handler om historien til den engelske kirke og om England generelt, men dets hovedfokus er på konflikten mellom den romersk-katolske og den keltiske kristendom. Det er antatt at den ble satt sammen i fem bind i 731 da Beda var rundt 60 år gammel.
Dersom man bedømmer ham ut fra moderne kriterier for historieskriving faller han gjennom. Han har en tendens til å legge allegoriske tolkninger i mye av det han skriver om, og han var godtroende når det gjaldt mirakuløse hendelser. Samtidig har han samlet en stor mengde viktige opplysninger om tiden han skriver om, og sammenholdt med andre kilder og arkeologiske funn er det tydelig at han hele tiden etterstrever nøyaktighet i det han skriver, og verket regnes som en av de mest troverdige kilder fra tidlig middelalder.
De første kapitlene er sammensatt fra tidligere kilder, som pavelig brev og det andre forfattere måtte ha nevnt om England. I tillegg er det lagt inn legender og muntlige overleveringer. Fra kapittel 22 og utover dekker han tiden etter at misjonærbiskopen Augustin kom til England i 596, og han har da bedre kildemateriale. Han gjorde mye arbeid for å få tak i kildene, og det er tydelig at han for denne perioden var mer forsiktig med å bruke muntlige overleveringer når han hadde et alternativ.


Beate Audum.
Beate Audum, (født 1944, død 1994), var en norsk barnebokforfatter.
Hun utgav blant annet "Ser deg siden, Donna" (1978), "Den magiske barten" (1987), og "Espen stjeler" (1994). Hun hadde også programmer for barn i radio og fjernsyn.


Knytlinga saga.
Knýtlinga saga (sagaen om de danske kongene, "danakonunga sögur") er en av kongesagaene og ble skrevet helt i slutten av perioden da kongesagaene ble produsert. Den ble skrevet på Island ca 1260 (eller mellom 1235 og 1300). Sagaen handler om de danske kongene fra Harald Blåtann på 800-tallet til år 1187 da kong Knut Valdemarsson (død 1202) regjerte.
Inspirert av "Heimskringla".
Knýtlinga saga er løst forbundet med Snorre Sturlassons "Heimskringla", sagaene om de norske kongene, men er ikke av samme kvalitet. Også Knýtlinga saga gjør utstrakt bruk av skaldekvad som dokumentasjon og dekorasjon.
Tilsvarende som "Olav den helliges saga" er dominerende i Heimskringla, gir forfatteren av Knýtlinga saga mest plass til fortellingen om Knut den hellige (død 1086). I tillegg får biskop Assers far Svein Torgunnasson en påfallende stor plass i historien om Knut den hellige. Denne dominerende plassen kan trekkes tilbake til "Jomsvikingenes saga" hvor Vagn Åkesson blir stående som den store helten, og fra Vagn nedstammer to danske erkebiskoper hvor den ene er biskop Asser. Før kong Knut blir drept overlater han beltet sitt til Svein Torgunnasson som om han utpeker denne som sin arving. Det er også Svein som den døde kongen åpenbarer seg for. Den særlige rollen som Assers far har i kongesagaen understrekes med flere poengløs anekdoter, blant en om at han ønsker å ri over ei elv men blir hindret av broren.
Om Knut den helliges fromhet.
Regimet til Knut Sveinsson, den senere Knut den hellige, opptar kapitlene 23-72 av Knýtlinga saga. Fortellingen om kong Knut hviler på den danske latintradisjonen bestående av to hagiografiske fortellinger om Knuts liv skrevet av engelskmenn som levde i Danmark. Den enes navn er ukjent, men den andre ble kalt for Ailnoth og var en munk fra Canterbury som levde i landflyktighet som en følge av den normanniske erobringen av England i 1066. Disse helgenbiografiene ga kildemateriale til flere senere latinske verker om Danmark, inkludert den berømte "Gesta Danorum".
I Knýtlinga saga er Knut framstilt på maskulint vis og portrettert som en viking, som en hersker og som en kristen martyr. Når hans far dør er han ute på et herjingstokt, men blir senere valgt som konge for å beskytte mot nettopp vikingtokt, og styrer deretter på en slik måte at han blir fordømt av sine egne undersåtter når han forbyr vikingtokt, en aktivitet som forfatteren fremstiller som hedensk atferd. Det er likevel lite i Knýtlinga saga som tyder på at Knut har gjennomgått en religiøs vekkelse etter at han fordømmer vikingtokter, noe man kanskje burde forvente av en person hvis hellighet ble bekreftet av mirakler etter hans død.
Hagiografiens tradisjonelle trekk om avvise seksuelle fristelser får sitt tema i fortellingen om kong Knut, men på et noe kuriøst vis. Sagaen slår fast at Knut er gift og har en sønn, og deretter forteller at kongen ved en fest begjærer en prests hustru og forlanger at hun blir fraktet til hans seng. Når Knut kryper opp i sengen overtaler kvinnen ham til ikke å begå hor. Hun minner ham om at det finnes en større konge enn ham selv, og at Gud vil behandle Knut slik han behandler henne. Knut sier seg da enig og tilbringer natten i en annen seng. Det som tilsynelatende blir fremstilt som en passende fromhet er i realiteten en sammenligning mellom Kristus' lidelse på korset med ubehaget av å være monogam i ekteskapet.
Forfatteren.
Det er gode grunner til å anta at forfatteren er Olav Tordsson, også kalt for «Kvitaskald» ("Ólafr hvítaskáld Þórðarson"), død 1259, som var Snorre Sturlassons nevø. Olav oppholdt seg hos den danske kongen Valdemar den store i tidsrommet 1240–1241, og kong Valdemar ga sagaens forfatter med historier og kunnskap.
Dette har sin historiske parallell da Adam av Bremen oppholdet seg hos Svein Estridsson, konge av Danmark i tidsrommet 1047 – 1074, og fikk direkte informasjon som han brukte i sitt historieverk "Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum" ("De hamburgske erkebiskopenes store gjerninger") som også inneholder mange opplysninger om livet i Norden. Forfatteren benyttet også direkte og indirekte av danske kilder, blant annet Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum". I tillegg gjorde han direkte bruk av Snorres Heimskringla, foruten at han etterlignet Heimskringlas opplegg og oppbygging, men mangler Snorres struktur og kritiske historikerblikk.


Ronnie Bunting.
Ronnie Bunting (født ca 1948, død 15. oktober 1980 i Bangor) var en nordirsk republikansk og sosialistisk aktivist. Han ble medlem av Den offisielle IRA (OIRA) i 1970-årene, og var en av grunnleggerne av Irish National Liberation Army i 1974.
Hans far, Ronald Bunting, var major i British Army, og han vokste derfor opp i militærbrakker rundt om i verden. I tenårene kom Ronnie Bunting tilbake til Nord-Irland, og utdannet seg til lærer. Etter å ha undervist i historie en tid ble han i 1971 fulltidsaktivist. Familien var protestantisk og lojalistisk, og faren hadde vært med på å organisere væpnet vakttjeneste for Ian Paisley, blant annet ved Burntollet da Northern Ireland Civil Rights Association ble angrepet den 1. januar 1969. Det var derfor et langt og meget uvanlig sprang å ta da han sluttet seg til IRA.
Bunting var tiltrukket av Den offisielle IRAs fokus på sosialistisk tankegang, og mente en væpnet revolusjon var nødvendig i Nord-Irland. Han gikk derfor inn i organisasjonen omkring 1970, på et tidspunkt hvor OIRA var involvert i væpnet kamp og bombeaksjoner. Han ble internert i 1971 og plassert i Long Kesh, som en av bare to protestanter blant de 350 første som ble internert der. Bunting ble løslatt i 1973.
I 1972 erklærte OIRA våpenhvile, og Bunting valgte i 1974 å følge Seamus Costello i opprettelsen av en ny militant og sosialistisk paramilitær organisasjon, INLA. Bare få dager etter opprettelsen av INLA i 1974 brøt det ut en blodig feide med OIRA. Det ble erklært våpenhvile mellom de to gruppene etter at flere hadde blitt drept. I 1977 ble våpenhvilen brutt, da Costello ble skutt i Dublin av OIRA. Bunting ble selv skutt i nakken med en rifle mens han kjørte bil i Belfast. Det er usikkert om det var Britisk Army, lojalister eller republikanske rivaler som avfyrte skuddet. For sikkerhets skyld tok han med sin familie til Wales, hvor de levde i skjul en periode. I 1978 vendte han tilbake til Belfast.
Bunting ble stabssjef for INLA, en stilling han hadde inntil sin død. Organisasjonen var i denne perioden for det meste involvert i angrep på British Army og Royal Ulster Constabulary (RUC) i Belfast. Bunting ringte til pressen for å ta ansvar for angrep, under dekknavnet «Captain Green». Den mest omtalte aksjonen i hans periode som leder var mordet på den britiske politikeren Airey Neave i London i 1979.
I 1980 trengte flere menn seg inn i Buntings hjem i Lower Falls i Belfast og skjøt ham, hans kone Suzanne og INLA-medlemmet Noel Lyttle. Suzanne Bunting overlevde, men begge de to mennene omkom. Ulster Defence Assoication tok på seg ansvaret for drapet. INLA hevdet av Special Air Service stod bak, men det finnes ikke beviser for dette.
Buntings far nektet å la ham bli gravlagt sammen med andre INLA-medlemmer, og fikk ham i stedet lagt i familiens gravsted.
Bunting, Ronnie
Bunting, Ronnie
Bunting, Ronnie
Bunting, Ronnie


Tom Stoppard.
Sir Tom Stoppard (født Tomáš Straussler, 3. juli 1937 i Tsjekkoslovakia) er en britisk dramatiker.
Han ble kjent med komedien "Rosencrantz and Guildenstern Are Dead" (1967), senere kom skuespill som "The Real Inspector Hound" (1968), "Jumpers" (1972), "Every Good Boy Deserves Favour" (1977), "The Real Thing" (1983), "Hapgood" (1988) og "Indian Ink" (1995). Har også skrevet stykker for radio og fjernsyn, noveller, en roman og filmmanus, blant annet "Brazil" (1984) og "Shakespeare in Love" (medforfatter 1998).


Hawala.
Hawala (fra arabisk «fullmakt») er betegnelsen for en metode eller et system for overføring av verdier og/eller betalingsformidling mellom ulike land.
Omfang.
Systemet brukes oftest hvor betalingsmottakerne bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen eller hvor innførsel av valuta av andre grunner er forbundet med problemer, som for eksempel i Somalia. Hawalasystemet har i stor utstrekning vært brukt av emigranter fra slike land (typisk fremmedarbeidere, flyktninger, asylsøkere o.l.) for å overføre penger til familiemedlemmer i hjemlandet.
Organisering.
Hawala organiseres gjerne ved at penger innbetales til en betrodd person (innsamler) i landet hvor betaleren oppholder seg. Innsamleren har kontakt over telefon, telefax eller epost med en hawala-sentral/kontor i mottakerlandet som bemyndiges til å utbetale tilsvarende hva innsamleren har mottatt i en gangbar valuta til oppgitte mottakere. Tradisjonelt vil mottakerne ha kjennskap til et «kodeord» som de bruker for å identifisere seg for hawalasentralen, slik at sentralen vet at pengene utbetales til rett person.
Omkostninger som påløper og eventuelle provisjoner til mellomleddene beregnes og belastes normalt overfor betalerne i avsenderlandet.
Juridisk vurdering.
Hawalavirksomhet lovreguleres ulikt fra land til land. I Norge er virksomheten ikke i prinsippet kriminell, men vil i praksis bare være tillatt dersom den er basert på konsesjon i henhold til lov om finansieringsvirksomhet. Det kreves i utgangspunktet en grunnkapital på minimum € 5 000 000 for å få slik konsesjon, og virksomheten vil bl.a. være regulert av hvitvaskingsloven. I flere tilfeller er personer som har drevet hawalavirksomhet i Norge blitt straffedømt.


Almeslekta.
Almer ("Ulmus") er ei slekt i almefamilien som omfatter ca 30 arter. I Norge finnes bare én art, alm ("Ulmus glabra")


Bergljot Håkonsdatter.
Bergljot Håkonsdatter (født før 990 – død en gang etter 1050), datter av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter.
Bergljot var søster til jarlene Eirik Håkonsson og Svein Håkonsson, som hersker over Norge etter at Olav Tryggvason falt ved Svolder i år 1000. Einar Tambarskjelve hadde kjempet sammen med kong Olav ved Svolder mot Eirik Håkonsson. Bergljot ble gift med Einar en gang etter år 1000 for å bygge en politisk allianse og forsoning. Einar var en av de mektigste høvdingene i Trøndelag og i Norge. Alliansen var av stor betydning for å holde fred i landet.
Det er svært lite vi vet om Bergljot. Hun og Einar fikk to barn, datteren Ålov Einarsdatter som senere ble gift med Tord Foleson, og sønnen Eindride Einarsson. Kongesagaen forteller at Einride hadde arvet morsslektas vakre trekk, og av den grunn må Bergljot ha vært anerkjent som vakker, skjønt sagaen sier det ikke direkte.


Vought F-8 Crusader.
Vought F-8 Crusader (opprinnelig kalt F8U var et hangarskip-basert jagerfly som ble bygget av Chance-Vought. Prototypen hadde sin første flygning i 25. mars 1955. Flyet var det siste amerikanske jagerfly som hadde mitraljøser eller kanoner som hovedvåpen. En modifisert variant, RF-8 Crusader, ble brukt som rekognoseringsfly og spilte en viktig rolle under Cubakrisen.
Utvikling og historie.
F-8 Crusader eid av NASA
I september 1952 utlyste den amerikanske marinen krav til et nytt fly som skulle erstatte Vought F-7 Cutlass-jagerflyene. Det skulle ha en hastighet på Mach 1,2 ved 9 150 m og ha mulighet til å klatre med 7 620 m/min. Det skulle også ha mulighet til å lande i en hastighet som ikke oversteg 160 km/h. Koreakrigen hadde vist at 12,7 mm maskingevær ikke var tilstrekkelig kraftige og det nye jagerflyet skulle i steden for ha en 20 mm kanon. Vought lanserte sitt forslag som var kalt V-383.
Crusader hadde en noe uvanlig konstruksjon for et jagerfly i og med at det hadde vinger som var montert høyt på flyskroget. Dette gjorde det mulig å lage et lett og kort understell. Det mest oppfinnsomme ved Cruader-designet var at det hadde en vinge som kunne vippes opp til 7° ved takoff og landing. Dette ga flyet større løfteevne uten at det gikk på bekostning av stabiliteten. I tillegg gjorde dette at flykroppen kunne holdes horisontal, slik at synsfeltet forover kunne opprettholdes. Flyet hadde også såkalte slats, en slags omvendt flaps, foran på vingene. Disse kunne senkes til 25°, og flapsene til 30°, noe som også økte vingenes løftekapasitet. Bruk av titan i flyskroget var også ganske nytt.
Crusader ble drevet av en Pratt & Whitney J57 turbojetmotor med etterbrenner.


May Warden.
May Warden (født 9. mai 1891 i Leeds, død 5. oktober 1978 i London) var en engelsk skuespillerinne. Selv om hun spilte i andre filmer og TV-serier i Tyskland og Skandinavia, er hun mest kjent for rollen som Miss Sophie i den tyske fjernsynsproduksjonen "Grevinnen og hovmesteren" (Dinner for One).
Hun giftet seg med komiker Silvester Stewart (død 1973) i 1915, og sammen fikk de fire barn – to gutter og to jenter. Hun bodde i London frem til hun døde i 1978.
Eksterne lenker.
Warden, May
Warden, May
Warden, May


Freddie Frinton.
Freddie Frinton (født 17. januar 1909, død 16. oktober 1968) var en engelsk skuespiller og komiker, kjent for et bredt publikum i de tyskspråklige landene og Skandinavia for rollen som hovmester i den tyske fjernsynsproduksjonen "Grevinnen og hovmesteren". Frinton er så godt som ukjent i hjemlandet Storbritannia.
Frinton ble født i Grimsby i England, hvor han senere begynte yrkeslivet på den lokale fiskeforedlingsfabrikken. Det var imidlertid ikke fisk men en tigerfell som skulle ligge for Frintons føtter, da han angivelig fikk sparken for å bruke i overkant mye arbeidstid på å underholde kolleger.
Han gjorde ikke braksuksess i sitt påfølgende forsøk som komiker, men livet skulle snu da han i 1945 fikk rollen i teaterstykket «"Dinner for one"» – altså «"Grevinnen og hovmesteren"» på norsk. Frinton «slet» ut tre grevinner gjennom sine tjue år i rollen, og det var i 1963 at den tyske kringkasteren NDR spilte inn tv-versjonen med May Warden i rollen som den ensomme overklassekvinnen. Skuespillet kan tyde på at han har lang erfaring med alkohol fra det virkelige liv, men i virkeligheten var Frinton totalavholdsmann. Uten denne rollen ville han sannsynligvis glidd inn i glemselens mørke. "Grevinnen og hovedmesteren" har blitt sendt hver lillejuleaften på NRK siden 1980.
I hjemlandet Storbritannia er Frinton glemt, men lever videre som en varm tradisjon i Norge, Sverige, Danmark, en rekke tyskspråklige land samt Australia.
Frinton filmdebuterte i 1948 i den britiske komedien "Trouble in the Air". Fra 1963 til 1966 hadde han en fast rolle i den britiske komiserien "Meet the Wife".
Han døde i 16. oktober 1968 — bare uker før det berømte tv-innslaget skulle spilles inn på nytt i farger.


Mildred Scheel.
Mildred Scheel (født 31. desember 1932 i Köln, død 13. mai 1985 i Bonn) var en tysk lege og grunnlegger av Deutsche Krebshilfe. Hun var gift med president Walter Scheel, og var dermed Tysklands førstedame fra 1974 til 1979.
I 1970 fikk hun datteren Andrea Gwendolin Scheel, og i 1971 adopterte ekteparet Scheel en sønn fra Bolivia, Simon Martin Scheel.


Honningetere.
Honningetere (Meliphagidae) er en familie i ordenen spurvefugler.


Revheim kirke.
Revheim kirke er en langkirke bygget av tømmer i 1865. Kirken, som er tegnet av arkitekt Linstow, har ca. 300 sitteplasser, ligger i Stavanger kommune i Rogaland og tilhører Tungenes prosti i Stavanger bispedømme. Den er soknekirke for Hafrsfjord, og har egen kirkegård.
Revheim kirke ble restaurert og fornyet i 1954, blant annet med et nytt korparti og et nytt tilbygg mot øst. Det ble også satt inn et nytt alter, med altertavle malt av stavangermaleren Thoralf Gjesdal.
Kirken ble delvis ødelagt i brann 1. august 1992 da to gutter på 17 år brøt seg inn og satte fyr på alteret. Senere ble to andre også innblandet i saken og gjerningsmennene antas å ha vært inspirert av satandyrking. Et kors fra en gravstøtte utenfor kirken ble i dagene før brannen plassert opp-ned utvendig på kirkeveggen.
Brannen ødela altertavlen malt av Gjesdal, og den gamle altertavlen ble da tatt i bruk igjen. Kirken ble gjenåpnet etter brannen 5. april 1994. Nytt orgel ble innviet den 22. april samme år.


Håsteinen.
Håsteinen eller Håsteinsformasjonen er en massiv konglomeratkoloss i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Håsteinensmassivet består av to topper; den vestre, 933 moh., og den (sør-)østre, 965 moh. Mellom toppene ligger Håsteinsvatnet, 752 moh. På sydsiden av Håsteinsformasjonen ligger et platå (ca. 640 moh.) som strekker seg sydover til Fagernipa ovenfor Vevring. I øst-vest retningen er platået gjennomskåret av en grunn kløft (Standalsforkastningen), der Stølsvatnet og Svartevatnet ligger.
Den gamle fjellstien mellom Øvre Standal og Steindal når sitt høyeste punkt ved disse to fjellvann, og følger i prinsippet forkastningslinjen.
Den delen av platået som ligger nord for forkastningskløften kalles Villebøen, mens sydsiden kalles for Dyttingane (samme navn som de tre fjellvann. Man kan for eksempel si "Sør på Dyttingane".).
I denne artikkelen er stedsnavn (på fjellvann, platå, topper, etc.) konsekvent skrevet (utransskribert) slik de fonetisk blir realisert lokalt.
Geologi.
Håsteinenformasjonen består av sandsteiner fra devontiden som ble avsatt i forlandet til det baltiske skjold. Tilsvarende avsetninger finnes også ved Fensfjorden, på Solund, Kvamhesten og Hornelen. De er også samtidige med Old Red Sandstone på Skottland. Tilsammen utgjør disse geologiske feltene, Devonfeltene på Vestlandet, en viktig del av Norges geologi.
Geologien i Håsteinen har vært grunnlag for flere vitenskapelige arbeider. Det mest omfattende er gjort av Vegard V. Vetti som relativt nylig har gjort langvarige studier på geologien i Håsteinen devonfelt.
Navnebruken.
Landtunga i det største Dyttingvatnet ca. 640 moh.
Navnebruken på de to toppene på Håsteinsmassivet er omdiskutert, og trolig ligger noe av årsaken i de ulike perspektiv toppene blir observert fra i bygdene omkring. I bygdene på øst- og sydsiden; Osen, Svardal, Steindal, Vevring, Standal og Øvre Standal benytter folk oftest navnet Håsteinen bare for den østre toppen. Navnet Høydalsnipa blir brukt for den vestre toppen. Fra disse bygdelagene er det lett å se begge toppene (fra turstien til fjells).
Folk i Likkje- og Store-Høydal, på vestsiden, benytter helst navnet Håsteinen for begge toppene (gjerne Vestre Håsteinen og Inste Håsteinen). Her dominerer synet av den vestre toppen, som rager mektig over Store-Høydalen. I Stavang bli navnene Store- og Likkje-Håsteinen brukt av mange. Den kjente fjellmannen i Øvre Standal, Elias Sæther, benytter nå og da navnene Svardals-Håsteinen om østre toppen og Høydals-Håsteinen om den vestre.
Statens kartverk (Blad 1118 II, Eikefjord, 1994) har navnsatt vestre toppen (933 moh.) for Høydalsnipa og østre toppen (965 moh.) for Håsteinen.
Fjellvann.
I tillegg til de ovenfor nevnte Håsteinsvatnet, Stølsvatnet og Svartevatnet ligger flere nydelige fjellvann strødd som akvatiske perler utover platået. De tre Dyttingane og de to Nonsnipevatnå ligger på sydsiden av kløften, mens Simavatnet og de to Villebøvatnå ligger på nordsiden nærmest Håsteinsmassivet. Vannet i Dyttingane ble tidligere brukt til å aktivere kornmøller i Vassbotten og nede i Vevring. Det største og sydligste av Dyttingane har en spesiell landtunge som går tvers gjennom hele vannet.
Flora.
Området har ikke noen eksepsjonell flora, men på vandring i dette fjellet vil du i stor monn gå på et mykt vegetasjonsteppe (Jfr. bildet over t.h.), og det er litt utom det vanlige i kystområdet. Fjellbjørkeskogen går opp til ca 550 moh. Over skogbeltet vil du kunne finne urter som f.eks. reinrose, rødsildre, stjernesildre, rosenrot, bergfrue, fjellkråkefot, fjellmarikåpe, kattefot, finnskjegg, rome, musøre, rypebær, krekling, multe, og store mengder blokkebær og blåbær.
Turstier.
Det går turstier til Håsteinen fra flere bygder; Steindal, Vevring, Øvre Standal, Stavang og Høydalane. I tidligere tider var disse stiene viktige kommunikasjonslinjer mellom bygdelagene. Når for eksempel Høydølene skulle til kirke i Vevring, hvilte nok mange av dem på Kirkesteinen like syd for Stølsvatnet.
Den mest brukte ruta i dag er utvilsomt den fra Øvre Standal, der det går flere fjellvandrere daglig til Håsteinen gjennom hele sommersesongen.
Støler.
Fra 1700-tallet var der flere støler i området.
Grenser.
Det var en gammel tradisjon å la vannskiller bestemme grensene mellom ulike bygdelag. Det meste tyder på at dette prinsippet ble fraveket i Håsteinsområdet.
I praksis betyr neppe grensene så mye, for sauebøndenes fedrift har lange tradisjoner med hevd på naboenes områder.


Nedre Bakklandet.
Nedre Bakklandet er både navnet på den delen av Bakklandet i Trondheim som er nedenfor Gamle Bybro, og på gaten som strekker seg fra Gamle Bybro til Innherredsveien.


Øvre Bakklandet.
Øvre Bakklandet er både navnet på den delen av Bakklandet i Trondheim som er ovenfor Gamle Bybro, og på gaten som strekker seg fra Gamle Bybro og opp til nedre ende av Vollabakken.


Fulton (Missouri).
Fulton er en liten by i delstaten Missouri i USA. Byen hadde 12 128 innbyggere ved folketellingen i år 2000. Byen er mest kjent for at Winston Churchill holdt sin berømte tale om jernteppet der i 1946.


Rune Kjølstad.
Rune Kjølstad (født 1962) har vært ordfører i Røyken kommune siden 1999. Han representerer Høyre.
Rune Kjølstad var først medlem i Fremskrittspartiet. Ved kommunevalget i 1979 ble FrP for første gang representert i kommunestyret i Røyken. Rune Kjølstad ble da valgt som varamedlem til kommunestyret. Kommuneloven før 1991 sa at kommunestyret som ble valgt ved kommunevalget i september, først skulle tre sammen i januar året etter. Dette gjorde at Rune Kjølstad var valgbar, for selv om han var 17 år valgåret ville han fylle 18 år innen første funksjonsår til kommunestyret. Han ble valgt som fast kommunestyrepresentant fra 1983. Fra 1987 til 1995 satt han også i fylkestinget.
I 1987 ble Steinar Maribo den først varaordføreren for Fremskrittspartiet i Røyken. Maribo ble valgt inn på Stortinget i 1989 og fra november 1989 overtok Rune Kjølstad stillingen som varaordfører i en alder av 27 år. Kjølstad var også fungerende ordfører tidvis fra 1989 til 1991 på grunn av at han vikarierte i Målfrid Borge (H) sitt fravær. Rune Kjølstad var på den tiden landets yngste fungerende ordfører. Til sammenligning var Jan Petersen 29 år da han ble valgt til ordfører i Oppegård i 1979. Kjølstads popularitet er kanskje en av mange forklaringer på hvorfor FrP gikk lite tilbake ved kommunevalget i Røyken i 1991 som ellers var et «katastrofevalg» for FrP på landsbasis. I Røyken gikk FrP tilbake fra 6 til 5 mandater.
Etter landsmøtet på Bolkesjø i 1994 meldte Rune Kjølstad seg ut av FrP. Steinar Maribo dannet bygdelista i Røyken. Rune Kjølstad stilte ikke til valg i 1995. I 1999 ble Kjølstad spurt om å være Høyres ordførerkandidat. De borgerlige partiene fikk flertall, og Kjølstad ble ordfører. Ved alle tre valgene etterpå (2003, 2007 og 2011) gikk Høyre kraftig fram, mye på grunn av Kjølstads popularitet blant Røykens befolkning. Kjølstad ble altså gjenvalgt som ordfører både i 2003, 2007 og 2011. Gjenvalget i 2011 gjør at han er inne i sin fjerde periode som ordfører.


Svortland.
Svortland er et tettsted og administrasjonssenteret i Bømlo kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nordvest på øya Bømlo. Tidligere ble tettstedet også omtalt som Bremnes.
Navn.
Navnet kommer av fuglenavnet sysvort (svarttrost) og land. Det kan også ha formen Sortland og som etternavn skrives det alltid slik, noe forfatteren Bjørn Sortland som er oppvokst på Svortland, er et eksempel på. Navneforma er blitt vedtatt av kommunestyret i Bømlo.
Severdigheter.
Opp i gjennom årene har Svortland fått stadig flere butikker. Det største senteret på Svortland, Sams Senter, inneholder 19 butikker. Det er også andre kjøpesenter på Svortland, blant annet Sekstanten kjøpesenter og Østensen Combi Senter. Ved siden av Sams Senter ligger Bømlo kulturhus. Bremnes kyrkje ligger også på Svortland.


Bremnes (Bømlo).
Bremnes er sentrum i Bømlo kommune, hvor det bor ca. 4500 mennesker. Bremnes er også kjent for sitt idrettslag Bremnes IL. Det har over 1000 medlemmer, med Kjell Økland og Sigve Jarle (Jalle) Braathen i spissen. Bremnes IL er kjent for talentutvikling og har fostra talenter som Geirmund Brændesæther, Martin Hollund, Joakim Våge Nilsen, Eirik Mæland, Are Meling og Arne Larsen Økland.
Bremnes var egen herredskommune i tidsrommet 1916 – 1963. Opprettet ved delingen av Finnås kommune 1. juli 1916, med et folketall på 3411. Kommunen lå på nord på øya Bømlo. Opphørte som egen kommune 1. januar 1963 og gikk inn i Bømlo kommune. Bremnes hadde ved kommunesammenslutningen et folketall på 4829.
Tettstedet Bremnes omtales nå som Svortland


Anniken.
Anniken er en opprinnelig lavtysk variant av det tyske navnet Anneken som er en diminutiv av kvinnenavnet Anna, det vil si «lille Anna». Navnet Anna er avledet av Hannah som har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
Utbredelse.
Anniken er et nokså sjeldent navn som er svært lite utbredt utenfor i Norge. I nyere tid har Anniken vært svært sjeldent som døpenavn i Norge før ca 1940. Det hadde størst popularitet på 1980- og 1990-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Anniken i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Tina Hartvig.
Tina Hartvig (født 24. februar 1962) er en norsk skuespiller som blant annet er kjent for sin rolle som Silje Frydenlund i TV-serien Familiesagaen De syv søstre.


Erik Ferguson.
Erik Ferguson (født 6. august 1979) er en norsk skuespiller som blant annet er kjent fra rollen som Steinar Frydenlund i TV-serien Familiesagaen De syv søstre.


Forbrukersamvirkets Lederforbund.
Forbrukersamvirkets Lederforbund (FLF), tidligere "Handelsbestyrerforbundet", ble etablert i 1920 som organisering for handelsbestyrere i samvirkelagene. I dag organiserer FLF over 1000 ledere på alle nivåer i norske Coop med butikksjefer som den største medlemsgruppen. Fra 1. januar 2007 gikk FLF inn som egen region i forbundet Lederne.


Åros (Buskerud).
Åros er et tettsted i Røyken kommune i Buskerud mellom Sætre og Røyken. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved sjøen på vestsiden av Oslofjorden, ca. 45 km sør for Oslo og 25 min sør for Drammen. Åros kirke, samt pinsemenigheten Salem Åros ligger her. Øyene Hjelp, Gråøya, Killingholmen, Torvøya, Rauholmane og Lykken i Oslofjorden er populære om sommeren og ligger i Åros.
Åroselva er et lavlandsvassdrag med nedbørfelt på 115 km². Etter at Drammenselva og Lierelva ble infisert med "Gyrodactylus salaris", er Åroselva siste naturlig reproduserende lakseelv i Buskerud.
Navnet kommer fra Gamle Åros gård som er fra 1700-tallet.
Utdanning.
Barneskolen i Åros, Frydenlund barneskole, ligger på toppen av Åros og har elever fra 1. – 7. klasse. Her finnes også Frydenlund barnehage. Spiren Barnehage ligger også her, og drives av Salem Åros.
Skolen er bygget i 2004, og tok over for gamle Frydenlund skole som ligger omtrent 1 km unna, etter å ha fungert som skole i Åros siden 1863.
Elever som skal ta videre utdanning, ungdomsskole og videregående, må reise til Røyken (Midtbyga) eller Slemmestad, og Drammen og Lier for spesielle studielinjer.
Transport.
Fylkesvei 11 går gjennom Åros fra Krokodden til Åsveien bru i Sætre. Den var opprinnelig en del av Riksvei 165 for Riksvei 23 ble tatt i bruk i 2001.
Nærmeste togstasjon ligger på Røyken, omtrent en mil unna, men det er bussforbindelser til Drammen, Oslo og Asker.
Åros ligger sentralt i Oslofjorden, og ved Skogsbord ligger småbåthavnen "Lagahølet", hvor det tar en time med båt til Oslo.


Titanofestivalen.
Titanofestivalen er en norsk musikkfestival i gammeldansmusikk, grunnlagt i januar 1979. Grunnleggere var ringerikingene Harald Henschien jr. (f. 1951) og trekkspillvirtuosen Sigmund Dehli (f. 1956). Den første festivalen ble holdt i Skjåk i Gudbrandsdal i juli samme året. Fra 1980 fikk festivalen også æren av å arrangere NM i gammeldansmusikk, og etter hvert ble det tildelt flere NM-titler innen ulike sjangre av gammeldansmusikken.
Titano-navnet.
Festivalnavnet «Titano» stammer fra Italia og har nær tilknytning til merkenavnet "Titano", som er varenavnet på et kjent italiensk trekkspillmerke. Henschien, hvis etternavn har lange tradisjoner i det norske trekkspillmiljøet, får gjennom en avtale med "Titanofabrikken" retten til å bruke navnet i festivalsammenheng.
Festivalen.
Festivalen har i alle år engasjert det beste innen norsk og nordisk gammeldans på underholdningssiden. Fra midten av 1980-tallet ble også rikskjendiser som Hjalmar «Hjallis» Andersen, Håkon Brusveen og Arne Bendiksen sterkt engasjert i festivalen på arrangørsiden. Av andre kjentfolk som har bidratt gjennom årene på arrangørsiden kan nevnes kjentfolk som Ivar Medaas, Knut «Sputnikk» Storbukås, Kjell Kristian Rike m.fl.
Mot slutten av 1980-åra var festivalen blant de største musikkfestivalene i Norge. Den trakk kjente musikere fra hele verden og ble flittig besøkt av publikum. Foruten NM i gammeldansmusikk var festivalen kanskje mest kjent for sitt såkalte "buskspill" (uorganisert fri musikkalsk utfoldelse på festivalområdet). Festivalen ble som regel holdt på et nytt sted hvert år, men fra første halvdel av 1990-tallet ble den lagt til Vinstra i Gudbrandsdalen der den fortsatt arrangeres.
Eierskap.
I 1997 solgte Henschien sine eierandeler i Titanofestivalen til et selskap eid av Vinstra kommune. Senere, i 2000, solgte også Dehli sine eierandeler til samme selskap. Dette selskapet driver festivalen selv i noen år, før den så blir solgt til nye eiere. I dag (2006) er det "Festival Arrangør", som gjennom driftsselskapet "Titanofestival" og arrangørselskapet "Titanorettigheter DA", som eier Titanofestivalen.


Jonas Gardell.
Lars Jonas Holger Gardell (født 2. november 1963 i Enebyberg nord for Stockholm) er en svensk forfatter, stand-up-komiker, sanger og artist.
Han er profilert homofil. Gardell har skrevet flere teaterstykker, show samt TV-stykker. I 2008 er Gardell aktiv med en ny runde av det kritikerroste showet «En tilfeldig gjest i ditt liv».


Liste over norske musikkfestivaler.
Dette er en sorterbar liste over norske musikkfestivaler.


Harald Henschien jr..
Harald Henschien jr. (født 20. juni 1951 i Hønefoss) er kjent for å være mannen bak Titanofestivalen, tidligere en av Norges største musikkfestivaler. Henschien sto også bak musikkmagasinet «Gammeldans i Skandinavia», som i 2000 ble en del av bladet Trekkspillnytt og utgis av Norske Trekkspilleres Landsforbund (NTL).
Harald Henschien jr. er barnebarn av den kjente komponisten og trekkspillartisten Harald Henschien, som grunnla og eide «Henschien Trekkspillfabrikk» på Hønefoss i sin tid.
Henschien jr. har over en lengre periode jobbet som freelance journalist og fotograf med base i Bangkok, der han har skrevet for en rekke europeiske aviser og har engasjert seg i en mange saker. Han berømmes spesielt for saken «Takk for at jeg fikk komme hjem» i 2004, der en 56 år gammel nordmann satt fast i Bangkok og ikke fikk hjelp av norske myndigheter til å komme hjem til Norge. I tillegg har Henschien vært innehaver av en ølbar i Bangkok. Denne og mange andre Barer ble i en mye omtalt aksjon demolisert av soldater på oppdrag av en av rik thailandsk forretningsmann og politiker.


Éowyn.
Éowyn er en litterær figur fra J.R.R. Tolkiens Ringenes herre. Éowyn er mest kjent for å ha drept Stornazgûlen (Heksekongen), og for å ha giftet seg med Faramir. "Éowyn" er gammelengelsk for "hestevenn" (Éowyns navn på "ekte vestrønt" er derimot ikke kjent).
Éowyn er søster til Éomer – som senere blir Rohans 18. konge. Hun er datter av Éomund, men foreldrene ble drept av orker, så hun og broren bodde (i tidsrommet "Ringenes herre" forteller om) hos deres onkel kong Théoden av Rohan i Meduseld, Gullhallen.


Sigmund Dehli.
Sigmund Dehli (født 27. januar 1956) er en norsk trekkspillvirtuos og komponist.
Dehli begynte å studere ved Formoe’s trekkspillskole på Hønefoss. Videre studerte han med Jon Faukstad, Birgit Støen og Toralf Tollefsen. Han vant NM i trekkspill i 1974 og 1975, Nordisk mesterskap i trekksspill i 1976. Dehli ble også nominert til Spellemannprisen for platen «Gammeldansidyll» i 1975 og han vant Belgprisen i 1986 for platen «Duett», sammen med Inger Nordstöm.
Sigmund Dehli har dessuten sittet som jurymedlem under en rekke kjente arrangement, som Norgesmesterskapet på trekkspill (NTL), Vestlandmesterskapet i Gammeldansmusikk (Norge), Vestlandsmesterskapet på Torader (Norge), og Spellemannprisen (TV). Han har som musiker turnert i land som Norge, Sverige, Danmark, Island, Færøyene, Libanon, Georgia og USA. Han har dessuten holdt en rekke konserter, blant annet sammen med kjente musikere som Eddy «Knerten» Lyshaug, Tiit Kikas, Tormod «Lillebror» Vasaasen, Ragnvald Weddegjerde, Odvar Stegegjerdet, Gunnar «GP» Pedersen, Torkjell «Toraderhaugen» Haugen, Bent Jacobsen, Merit Hemmingsson, Orsa Spelmän og Benny Andersson.
Sigmund Dehli var også med på å starte Titanofestivalen i 1979, sammen med Harald Henschien jr. (dattersønn til den kjente trekkspillvirtuosen og trekkspillfabrikante Harald Henschien).
I en årrekke (ca. 20 år) var Dehli også med på å utgi bladet "Gammeldans", sammen med Harald Henschien jr. Bladet ble senere overtatt av NTL’s "Trekkkspillnytt".


Konsensus.
Konsensus har to vanlige betydninger. Den ene er en generell enighet blant medlemmer av en bestemt gruppe eller sammenslutning der hver av dem bidrar i et visst monn ved beslutnings- og oppfølgingsprosesser. Den andre er en teori og en praksis for å oppnå slik enighet (for informasjon om "praksisen" for å oppnå formell konsensus, se Konsensusbasert beslutningsprosess).
Oppnåelse av konsensus fordrer seriøs behandling av ethvert medlems alvorlig mente betraktninger. Så snart en beslutning er fattet, er det viktig å stole på medlemmenes klokskap når vedtaket skal gjennomføres. I idealtilfellet vil de som ønsker å gjennomføre et tiltak ønske å høre dem som er imot det, fordi de regner med at den påfølgende debatten vil forbedre konsensus. I teorien vil tiltak uten avklaring av veloverveid opposisjon være sjeldent forekommende og gjennomført med oppmerksomhet for å minimalisere skade på personlige relasjoner.
Konsensus som kollektiv tenkning.
En nært tilsvarende frase kunne være en gruppes «kollektive oppfatning» hvis man tar høyde for at en betydelig grad av variasjon blant individer fremdeles kan forekomme, og ikke minst i de tilfeller hvor individuell forpliktelse til å følge opp beslutningen med handlinger er nødvendig, vil denne varianten stadig være av betydning. Det foregår en betraktelig debatt om, såvel som forskning på, både kollektiv intelligens og konsensusbaserte beslutningsprosesser.
Denne artikkelen fokuserer strikt på den abstrakte forestillingen om konsensus, ikke på de praktiske implikasjoner for politikk eller økonomi der oppfølgende tiltak er påkrevet.
Konsensus involverer som oftest samarbeid framfor kompromiss. Framfor at en oppfatning gis tilslutning av et flertall, føres parter med ulike interesser sammen (ofte med tilrettelegging) inntil en konvergent avgjørelse vokser fram. Dersom dette gjøres på en rent mekanisk måte, kan det lede til simpel byttehandel – vi vil gi avkall på dette dersom dere ofrer det. Genuin konsensus krever typisk sett mer innsats på å utvikle relasjonene mellom de interesserte parter med ulikt syn på saken, slik at de arbeider sammen for å oppnå avgjørelser basert på villig samtykke.
Modeller for konsensus.
Den mest utbredte og mest vellykkede modellen for konsensus kalles fangens dilemma. En introduksjon og drøfting av dette konseptet kan finnes i enhver nåtidig introduksjon i statsvitenskap. Denne tilnærmingen kan kalles «algebraisk» i motsetning til analytisk, innen matematikken, fordi den lar en virkende kraft bli representert av et symbol for så å undersøke de algebraiske egenskapene til dette symbolet. For eksempel lyder spørsmålet, «Kan to virkende krefter kombineres slik at en ny kraft dannes?» som et algebraisk spørsmål. (Mer formelt, «Er operasjonen konsensus lukket i domenet virkende krefter? Finnes det et større domene av ‘abstrakte virkende krefter’ der denne operasjonen er lukket?»)
I en mer analytisk stil kan vi på naivt vis starte med å se for oss fordelingen av synspunkter i en befolkning som en gaussisk fordeling i én parameter. Vi sier da at det første trinn i en konsensusprosess vil være den skrevne eller talte syntese som representerer spennvidden av oppfatninger innenfor kanskje tre standardavvik fra gjennomsnittsoppfatningen. Andre standarder er mulige, for eksempel to standardavvik, eller ett, eller enstemmighet minus et fastlagt akseptabelt antall dissentere. De følgende trinn er virksomme både for å kontrollere at forståelse av de ulike oppfatningene (parameterverdier) er tilstede og for å finne "nye" parametre i det flerdimensjonale parameterrommet for alle mulige avgjørelser, slik at mislykking i å oppnå konsensus i et en-dimensjonalt parameterrom på den måten kan erstattes av en løsning i et flerdimensjonalt beslutningsrom.
En alternativ, kvalitativ, matematisk beskrivelse er å si at det foreligger en gjentagende prosess i (m+n)-dimensjonalt parameterrom, begynnende fra de første gjetninger på hva løsningen kan være i (m)-dimensjonalt parameterrom, og som prøver å konvergere for å finne en felles beslutning i (m+n)-dimensjonalt parameterrom.
En kritikk av slik modellering er at oppfatningene eller avtalene kun er teoretiske, og at styrken eller graden av overbevisning slik den er målt ikke er nært korrelert med villigheten hos et gitt individ til å gjennomføre tiltak. Innen direkte aksjon-politikk blir konsensus kontinuerlig prøvet gjennom å be dem som samtykker om umiddelbart å plassere sine fysiske legemer i risikosonen, for på den måten å demonstrere at de forplikter seg til å etterleve en konsensus. Miljøvernbevegelsen, fredsbevegelsen og arbeiderbevegelsen har historisk sett avkrevd slik demonstrasjon av forpliktelse. Enkelte har sett med forakt på ethvert forsøk på formelle modeller eller metoder, men andre har utstedt omfattende dokumentasjon på såvel formelle som uformelle konsensusbaserte beslutningsprosesser.
Vanligvis er nytteverdien av formelle modeller for konsensus avgrenset til situasjoner der oppfølgende tiltak er gjenstand for tett og sentralisert kontroll, for eksempel i et militært hierarki eller en gruppe av likeartede dataprogrammer som kjøres på maskinvare som den har absolutt kontroll over. Selve forestillingen om konsensus er trolig nokså annerledes når en betrakter handling av en gruppe uavhengige virkende mennesker sett i forhold til handlingene til dem som følger ordre og har forpliktet seg til å etterfølge dem uten å mukke eller utsettes for alvorlig skade eller utvisning for den minste ulydighet.
Konsensus om en enkelt formell modell for konsensus kan føre til gruppetenkning ved å gjøre det vanskeligere for dem som avviser den formelle modellen (og vanskeliggjøre bruk av uformelle eller andre modeller) å bli hørt. Denne rekursive gjentakelsesprosessen antyder den uhyre kompleksitet i resonnering omkring konsensus i en politisk kontekst. Et eksempel er fredsbevegelsens innvending til spillteoriens logiske tanke om «mutual assured destruction» under den kalde krigen. Fredsaktivister som motsetter seg militære målsettinger og forbruk opplevde de militæres formelle modeller som betydelige hindringer. Fordi de ikke mestret spillteori ble de rett og slett ikke hørt.
I demokrati.
Som dette eksemplet antyder er konseptet om konsensus et særlig viktig et i forbindelse med samfunn og styreform, og det danner en hjørnesten i konseptet om demokrati. Demokrati i sin råeste form, direkte demokrati, har blitt kritisert av et betydelig antall akademikere helt siden Platons dager såvel som tilhengere av republikanske prinsipper og omtales tidvis som «flertallsdiktatur», noe som innebærer at en av samfunnets fraksjoner dominerer andre fraksjoner, muligens gjennom undertrykking.
Andre argumenterer igjen med at dersom et demokrati etterfølger konsensusprinsippene og blir et rådgivende demokrati, kan dominering fra partier eller fraksjoner minimaliseres, og avgjørelser vil bli mer representative for hele samfunnet. Også dette drøftes inngående i artikkelen om konsensusbaserte beslutningsprosesser som gir mange eksempler på de avveininger og forskjellige tester for konsensus som benyttes i reelle samfunn og statsdannelser.
En vesentlig hjørnesten i Westminster-modellen er kabinett-styreform. Alle kabinettavgjørelser er konsensualt kollektive og inkluderer alle – det tas aldri vota i et kabinettmøte. Alle ministre, det være seg statsråder med sete i kabinettet eller lavere ministre, må gi sin offentlige støtte til den politikk regjeringen fører uavhengig av personlige reservasjoner. Hvis en minister ikke er enig i en beslutning, kan han eller hun velge å trekke seg fra sin posisjon. Et eksempel på det så man da flere britiske ministre trakk seg som følge av invasjonen av Irak i 2003. Dette innebærer at i Westminster-modellen beslutter alltid kabinettet kollektivt, og alle ministre er ansvarlige for å argumentere til fordel for enhver beslutning kabinettet har fattet.
Ulemper.
Nærings- og politiske analytikere har pekt på en rekke problemer med konsensusbaserte beslutningsprosesser. Et for strikt krav om konsensus kan i praksis gi en liten minoritetsgruppe som handler utfra egeninteresser en effektiv vetomakt over avgjørelser som taes. Beslutninger som fattes gjennom konsensus kan ta uhorvelig lang tid å få gjennomført og dermed bli et uholdbart verktøy for presserende saker, for eksempel utøvende beslutninger. I noen tilfeller vil konsensusbaserte beslutningsprosesser anspore gruppetenk, en situasjon hvor folk endrer sine meninger slik at de gjenspeiler det de tror andre ønsker at de skal tenke, noe som fører til en situasjon der en gruppe fatter en beslutning som ingen av deltakerne i gruppen anser som vis. Det kan også føre til at noen få dominerende individer foretar alle avgjørelser. Avslutningsvis kan konsensusbaserte beslutningsprosesser mislykkes i en situasjon der det faktisk ikke er mulig å få til noen enighet, der interessene er uforlikelige.
Selv om hvert av disse scenarioene kan gjøre det vanskeligere å oppnå konsensus, finnes det en mengde måter man kan avdempe hvert av dem med. Bekymringen om at det tar lenger tid å oppnå konsensus har i mange tilfeller vist seg å være en faktor som lar seg overvinne gjennom effektiv tilrettelegging og gruppeprosesser ("se" Eksempler på konsensusbaserte beslutningsprosesser).
Eksempler innenfor data.
Innen Internet Engineering Task Force (IETF) har konseptet om «røff konsensus og fortløpende kode» vært grunnlaget for standardiseringsprosessen. Det har vist seg ekstremt effektivt for standardisering av protokoller for kommunikasjon mellom datamaskiner, særlig i de tidligste årene.
I informatikk er konsensus et problem knyttet til distribuert databehandling der en gruppe noder må oppnå enighet om en enkelt verdi. Oppnåelse av konsensus er et utfordrende problem i distribuerte systemer, særlig når antallet noder vokser eller reliabiliteten til koblingene mellom noder avtar.
En del wiki-programvare kan brukes som infrastruktur til å oppnå konsensus innenfor et prosjekt.
«Konsensus» kan også referere til "Konsensus-teoremer" innenfor boolsk algebra.
Eksempler på non-konsensus.
Det kan være interessant å merke seg at fagfellevurderingsprosessen i de fleste vitenskapelige tidsskrifter ikke benytter seg av en konsensusbasert prosess. Bedømmere avgir sine meninger individuelt og det er ingen sterke forsøk på å nå en gruppeoppfatning.


Ballykellybomben.
Ballykellybomben var en terroraksjon i den nordirske byen Ballykelly i Derry den 6. desember 1982. Målet for aksjonen var et diskotek, Droppin Well, hvor mange britiske soldater fra Shackleton Barracks pleide å gå.
Royal Ulster Constabulary (RUC) kom frem til at bomben hadde vært liten nok til å få plass i en veske, men fordi støttepillarene for det tunge betongtaket på bygningen var for svake kollapset bygningen. Det tok flere timer å få ut de overlevende. Av de omkring 150 gjestene ble sytten drept og mer enn tredve alvorlig såret. Elleve av de drepte var britiske soldater, mens seks var sivile. De aller fleste av gjestene var protestanter, men minst en katolikk ble drept. Under rettssaken mot bombemennene kom det frem at INLA hadde utført flere rekognosseringer på diskoteket «for å se om det var nok soldater til å rettferdiggjøre muligheten for sivile ofre»
Mistanken falt straks på Den provisoriske IRA, som nektet for å ha vært involvert. Kort tid etter tok Irish National Liberation Army på seg ansvaret, og uttalte: «Vi tror at bare angrep av denne typen kan få budskapet hjem til folket i Storbritannia og det britiske etablissementet. Å skyte en individuell soldat har for folket i Storbritannia svært liten effekt i forhold til media eller den britiske administrasjonen».
Angrepet ble sterkt kritisert fra begge sider i konflikten. Ingen av de seks sivile som ble drept var eldre enn 26. Åtte av de drepte soldatene var fra 1. bataljon, Cheshire Regiment, to fra Army Catering Corps og en fra The Light Infantry.
Fire år etter angrepet ble fem personer dømt. Fire fikk livstids fengsel for flere mord, mens den femte, datter av en av de medtiltalte og kjæreste av en annen, fikk ti års fengsel for uaktsomt drap ettersom retten kom til at hun hadde blitt presset til å være med på aksjonen.


Magne Nylenna.
Magne Nylenna (født 12. oktober 1952 i Ålesund) er en norsk lege, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, redaktør av Helsebiblioteket og professor i samfunnsmedisin ved NTNU og Universitetet i Oslo.
Han ble cand. med. fra Universitetet i Oslo i 1977, spesialist i samfunnsmedisin i 1987 og dr. med. i Oslo i 1988. Fra 1987 til 2001 var han redaktør for "Tidsskrift for Den norske lægeforening" og fra 1994 har han også vært hovedredaktør for "Kunnskapsforlagets Store Medisinske Leksikon". Han var generalsekretær i Den norske lægeforening fra 2002 til 2003, og fra 2003 til 2005 arbeidet han som prosjektleder i Sosial- og helsedirektoratet. Han ble professor II i samfunnsmedisin ved NTNU i 2003 og ved Universitetet i Oslo i 2006. Fra 2005 har han vært redaktør for Helsebiblioteket og fra 2011 også direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I 2010-2011 var han fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan.
Han har hatt en rekke verv. Bl.a. har han vært medlem av Vancouver-gruppen, det medisinske fakultetsstyre ved Universitetet i Oslo og Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere. Han er styremedlem i Det norske medicinske Selskab fra 1993 og er medredaktør av tidsskriftet Michael. Han ledet Nylenna-utvalget som fremla utkast til helseforskningslov i NOU 2005:1.
Bibliografi (utvalg).
1985 "Kreft i almenpraksis". (Nylenna M, Gundersen S, Johannessen JV, red.) Oslo: Universitetsforlaget
1987 "Kunnskap er makt – og bør deles med andre". (Nylenna M, Fugelli P, red) Oslo: Universitetsforlaget.
1991 "Å drive praksis. Regler og råd for etablering og drift av praksis". (Nylenna M, red.) Oslo: Universitetsforlaget.
1992 "Klar tale – tydelig tekst. Praktiske presentasjonsteknikker for leger og andre". (Nylenna M) Oslo: Universitetsforlaget.
1995 "Utdanningshåndbok i samfunnsmedisin". (Nylenna M, red.) Oslo: Den norske lægeforening, 1995.
1998/1999 "Store Medisinske Leksikon". 5 bind. 1. utgave. (Nylenna M, red). Oslo: Kunnskapsforlaget.
1998 "Medisinsk mangfold – mangfoldig medisiner". (Heiberg A, Falkum E, Nylenna M, red.) Oslo: Universitetsforlaget.
2003 H"else for de mange. Lærebok i samfunnsmedisin". (Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red) Oslo: Gyldendal Akademisk.
2003 "Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugellis 60 årsdag". (Bjørndal A, Nylenna M red) Oslo: UniPub, 2003.
2004 "Medisinsk ordbok". 6. utg.". (Nylenna M). Oslo: Kunnskapsforlaget.
2004 "Legerollens mange muligheter". (Nylenna M, Jacobsen G, red) Oslo: Gyldendal Akademisk.
2005 "Helseforskningsrett". (Simonsen S, Nylenna M) Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005.
2005 "Helse og nasjonsbyggin"g. (Larsen Ø, Alsvik B, Nylenna M, Swärd E) Oslo: Gyldendal Akademisk..
2006 "Livsstil og helse i Danmark og Norge". (Nylenna M, red.). Oslo: Det norske medicinske Selskab.
2006 "Kvinneklinikken som ble medisinsk senter". (Larsen Ø, Nylenna M, red.) Oslo: Det norske medicinske Selskab.
2007 "Store medisinsk leksikon". 5 bind. 2. utg. (Nylenna M, red.). Oslo: Kunnskapsforlaget.
2008 "Publisere og presentere". Medisinsk fagformidling i teori og praksis (Nylenna M). Oslo: Gyldendal Akademisk.
2008 "Samfunnsmedisin". (Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
2009 "Medisinsk ordbok". 7. utg. (Nylenna M) Oslo: Kunnskapsforlaget.
2011 "Fra utpost til utland". (Nylenna M, red.) Oslo: Det norske medicinske Selskab.
Priser.
Den norske legeforenings pris for forebyggende medisin 2006
Leger i samfunnsmedisinsk arbeids hederpris 2007


Ephraim Longworth.
Ephraim Longworth (født 2. oktober 1887 i Haliwell i Bolton i England, død 1968) var en engelsk fotballspiller for Liverpool FC tidlig på 1900-tallet.
Han startet sin karriere i Bolton Wanderers som var en amatørklubb langt nede i divisjonsystemet på den tiden men gikk senere til Clapton Orient(Har senere byttet navn til Leyton Orient). Det var her Liverpool manager Tom Watson første gang oppdaget hans potensial og i 1910 kom han til Liverpool og gjorde sin debut mot Sheffield United på Bramall Lane den 19. september. Han spilte 370 kamper for Liverpool uten å lage ett mål. Han fikk 5 landskamper for og var den første Liverpool spilleren som fikk være kaptein på landslaget. Han vant ligatittelen med klubben i 1921-22 og 1922-23. Han la opp i 1928 men etter det var han en tid i Liverpool med en trenerrolle.


Pierre Marie Heude.
Pierre Marie Heude (født 25. juni 1836 i Fougères i Bretagne i Frankrike, død 3. januar 1902 i Zikawei i Shanghai i Kina) var fransk jesuitt som var misjonær i Kina. Han gjorde seg bemerket som concholog.
Han ble medlem av jesuittordenen i 1856, og ble presteviet i 1867. Året etter ble han sendt som misjonær til Kina. Han grunnla det store etnografiske museet i Zikawei i Shanghai. Han samlet og beskrev specimen i Kina mot slutten av 1800-tallet, og forfattet verket "Conchyliologie fluviatile de la province de Nanking (et la Chine Centrale)".
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Michał Piotr Boym.
Pater Michał Piotr Boym, S.J.
Michał Piotr Boym (kinesisk navn: 卜弥格, født ca. 1612 evt 1614 i Lwow i Polen, død 22. juni 1659 i Guangxi i Kina) var en polsk vitenskapsmann, oppdager og misjonær tilhørende jesuittordenen. Han var en av de første europeere som foretok reiser rundt om i det sentrale Kina. Han forfattet mange bøker om asiatisk fauna, flora og geografi.
Liv og virke.
Lite er kjent om Boyms barndom og ungdomsår. Han var sønn av en ansett familie av ungarsk avstamning. Faren var lege. Michal skulle selv bevege seg mot denne løpebane; han studerte en tid medisin i Padova. Men i 1631 trådte han inn i jesuittordenen og ble etterhvert presteviet. I tolv år studerte han ved jesuittiske læresteder i Kraków, Kalisz, Jarosław og Sandomierz. I 1643 ble han sendt til Østasia. Veien gitt først om Roma, der han fikk pave Urban VIIIs velsignelse med på reisen, og så til Lisboa. Senere på året seilte han og ni andre jesuitter derfra, og kom via Goa frem til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Han dro så videre til øya Hainan og begynte katolsk misjon der. Men da mandsjuene erobret øya i 1647 måtte han ta tilflukt i Tonkin.
Kart over Kina, tegnet av p. Boym
I 1649 ble han sendt på diplomatisk oppdrag fra den siste Ming-keiserens, Yonglis, hoff. Dette var etter at Qing-keiserne hadde grepet makten i nord, og Ming-dynastiet eksisterte på overtid sør i Kina. Yonglis kone og familie hadde konvertert til katolisismen.
Pater Boym fikk med seg brev fra en av Yongli-keiserens ministre, en mann kjent under sitt kristne navn Pang Achilles, og det var meningen at han skulle overbringe dem til pave Innocens X og kardinal Juan de Lugo. Ytterligere brev var stilet til dogen i Venezia og kongen av Portugal. Han brøt opp mot Goa sammen med en viss "Chen", som tilhørte Ming-hoffet.
Men i Goa fikk de vite at den portugisiske konge allerede hadde avvist å yte hjelp til Ming-keiseren, og at pater Boyms diplomatiske oppdrag muligens ville true de fremtidige relasjoner til de seierrike mandsjuenes Qing-dynasti. Jesuittenes øverste leder i Goa var av samme oppfatning, og var dessuten av den mening at jesuittordenen ikke skulle blande seg opp i de indre maktkamper i Kina.
Pater Boym ble da satt i husarrest. Men det lyktes ham å flykte, og han fortsatte sin reise til fots. Veien gikk om Hyderabad, Surat, Bandar Abbas, Isfahan, Erzurum, Trapesunt, Smyrna og så til Venezia, dit han ankom i desember 1652. Da han fikk vite at det venetianske hoff lå i strid med jesuittene, la han av seg sin prestedrakt og iførte seg kinesisk mandarin-drakt.
Dogen i Venezia nektet til å begynne med å motta Boym i audiens, fordi den venezianske republikk ønsket å forholde seg nøytral i det kinesiske spørsmål. Da fikk pater Boym den franske ambassadør om å hjelpe seg. Han fikk foretrede, og dogen tok i mot brevet fra Ming-keiseren. Den franske intervensjon ble imidlertid ikke godt mottatt av pave Innocens X, som var negativ til Frankrikes politiske forehavender. Samtidig fryktet den nyvalgte generalsuperior for jesuittordenen, pater Goswin Nickel, at Boyms engasjement kunne komme til å skade jesuittenes virksomhet i Kina og i andre verdensdeler.
I 1655 ble det valgt ny pave, Alexander VII, og tre år etter, den 18. desember 1658, gav han pater Boym en audiens. Paven var velvillig overfor Ming-dynastiet og dets anliggende, men kunne ikke tilby noen praktisk støtte. Hans svarbrev til keiseren hadde lite annet enn trøstens ord og en forsikring om at han ville be for keiseren. Men dette brevet gjorde at mange flere dører nå åpnet seg for pater Boym, og under en audiens lovet kong João IV av Portugal å støtte keiseren med militærmakt.
I mars 1659 brøt Boym på nytt opp mot Kina. Av de åtte prestene han tok med seg som misjonærer, overlevde bare fire den lange reisen. I Goa fikk han vite at det stod dårlig til med Yongli, og trass i kongens anvisninger nektet de portugisiske myndigheter ham i å fortsette reisen tilbake til Kina. Macao-handelen måtte ikke settes i fare.
Pater Boym dro derfor på nytt avsted til fots. Han tok en rute som ikke stod avmerket på noen kart, og kom frem til Ayutthaya, hovedstaden i Siam. Han kjøpte et skip av noen sjørøvere og kom seg så til det nordlige Vietnam. I Hanoi prøvde han å finne seg guide som kunne føre ham og de andre prestene i følget inn i Kina. Men det lyktes han ikke i, og drog videre alene, bare ledsaget av Chen, som hadde fulgt ham under hele reisen. De kom seg helt frem til provinsen Guangxi. Men der døde pater Boym den 22. juni 1659, uten å ha kommet frem til Ming-hoffet. Han ble begravet på et sted som i dag er ukjent.
Verker.
Boym er mest kjent for sine beskrivelser av flora, fauna, historie, tradisjoner og sedvaner i de land han besøkte. Under sin første reise til Kina fikk han skrevet et kort verk om planter og dyr i Mosambik. Dette skriftet ble sendt til Roma, men ble ikke trykket. Under sin første tilbakereise fra Kina anferdiget han en stor samling av kart, "Mappa Imperii Sinarum", over det sentrale Kina og over Sørøstasia. Hans plan var å utvide det til et nibinds verk, som også skulle ta for seg Kinas tradisjoner, politiske system, kinesisk vitenskap og kinesiske oppfinnelser. Hans hovedfortjeneste var kanskje at hans kart var de første europeiske kart som fremstilte Korea som en halvøy, og ikke som en øy. Han nedtegnet også den nøyaktige posisjon for mange kinesiske byer som tidligere var helt ukjente i Vesten, eller bare var vagt kjent fra Marco Polos beretninger. Boym fikk også inntegnet Den kinesiske mur og Gobiørkenen på sine kart.
Ettersom en annen jesuitts epokegjørende kartutgivelse var skjedd like før og hadde blitt meget populært (Martino Martinis "Novus Atlas Sinensis"), ble Boyms antagelig samlet sett vesentlig bedre kartsamling raskt lagt til side og aldri utgitt.
Hans mest berømte verk er "Flora Sinensis" (kinesisk flora), som ble offentliggjort i Wien i 1656. Boken gav europeerne det første innblikk i østasiatiske økosystemer. Pate Boym gikk også grundig inn på de kinesiske planters medisinske virkeområder. Verket inneholdt også appeller om støtte til den katolske kinesiske ming-keiseren. På hver side var det gjengitt et kronogram med året 1655, som var det året keiser Leopold I ble kronet til konge av Ungarn. Slik håpet pater Boym å støtte opp om Ming-keiserens bønn om assistanse.
Et videre botanisk verk fra Boyms hånd er "Specimen medicinae Sinicae" (Kinas medisinske planter), der den tradisjonelle kinesiske medisin beskrives, og likeså forskjellige behandlings- og diagnostiseringsmetoder som så langt hadde vært ukjente i Europa. Blant dem var akupunktur og telling av pulsslag.
Selv om hans verker ikke ble offentliggjort før etter hans død, bidro de vesentlig til Vestens kinakunnskap.
Referanser.
Ekorn (松鼠) jager en grønnhåret skilpadde (绿毛龟), i Boyms "Flora Sinensis"
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Boym, Michal Piotr
Boym, Michal Piotr
Boym, Michal Piotr
Boym, Michal Piotr
Boym, Michal Piotr
Boym, Michal Piotr


Zhu Youlang.
Zhu Youlang (kinesisk: 朱由榔), Yongli-keiseren (født i 1623 i Beijing i Kina, henrettet 16. mai 1662 i Kunming), var den siste seriøse pretendent til Ming-keisertroen.
Youlangs mor var konkubinen Ma, og faren var Zhu Changying (朱常瀛), som var Wanli-keiserens syvende sønn. I 1627 ble Zhu Changying gjort til fyrste av Gui, og hele familien flyttet til Hengyang, sør i Huguang-provinsen. Youlang fikk tittelen fyrsten av Yongming i 1636, og bodde i Hengyang helt til byen ble overtatt av en opprørshær i 1643. Familien dro da sørvestover mot Guangxi. I noen måneder var Zhu Youlang adskilt fra sine foreldre og holdt som fange av opprørere i Taozhou. Men han klarte å flykte, og ble gjenforent med familien sommeren 1644 i Wuzhou. Youlangs far døde kort tid etter, påfulgt av Youlangs eldre bror Zhu Youai i 1646.
Etter at Beijing var falt til mandsjuene i 1644, gjorde en rekke Ming-prinser krav på Ming-tronen. De gjorde sitt beste for å stå i mot det nyopprettede Qing-dynastiet og dets kinesiske allierte. Etter Hongguang-keiserens død kom Zhu Youlang, som den eldste overlevende mann i fyrstelinjen Gui, den første i suksesjonsrekken til Ming-keiserverdigheten. Youlangs honorærmor, fru Wang, forsøkte å innvende at prinsen var for ung, uerfaren og var til å påta seg et slikt ansvar. Ettersom Ming-arvefølgen var slikt et presserende anliggende, gikk Zhu Youlang med på å ta på seg oppgaven som regent.
Den 12. desember 1646 ble imidlertid mingprinsen Zhu Yuyue intronisert i Guangzhou som Shaowu-keiseren. Straks sørget da den 23-årige Zhu Youlangs støttespillere for å innsette ham isteden, i Zhaoqingvi Guangdong-provinsen den 24. desember. Han fikk herskernavnet Yongli (永曆)
Det brøt raskt ut konflikt mellom Yongli- og Shaowu-styrkene. Men da Guangzhou plutselig ble inntatt av Qing-styrker den 20. januar 1647 og Shaowu-keiseren ble henrettet, så Zhu Youlang og hans hoff seg nødt til å legge ut på den lange veien til Guangxi og det sørlige Huguang.
Lykken vende seg dramatisk i Ming-styrkenes favør i 1648, og Yongli-hoffet kunne da vende tilbake til Zhaoqing. På denne tiden konverterte keiserens hustru til katolisismen og tok dåpsnavnet "Helena", og også mange andre av hans familie og hoff ble døpt av de to jesuittene som virket ved hoffet. Navnet "Helena" var helt klart en helspilling til den hellige Helena, keiser Konstantins mor, så her lå også et håp hos misjonærene til grunn for navnevalget. En av keisersønnene fikk dåpsnavnet Konstantin.
Men selv om Guangzhou også syntes å stå kristendommen nær – ellers ville det jo aldri hans nærmeste ha konvertert – ble han vissnok ikke døpt selv.
Keiseren hadde håp om å ville bevege Vestens katolske majesteter til å komme Ming-Kina til unnsetning. Han sendte også, forgjeves, brev med bønn om hjelp til en rekke europeiske fyrster. Brevene ble overbragt fyrstene av den polske jesuitten Michał Piotr Boym.
Men det neste Qing-felttoget mot Guangdong, ledet av Shang Kexi og Geng Jimao, tvang dem vestover nok en gang. Zhu Youlang kom seg gjennom Guangxi og Guizhou til Yunnan. Til og med etter Kunmings fall i 1659 for de seierrike Qing-styrkene fortsatte han sin motstand.
Zhu og hans menn flyktet inn i Myanmar for å søke vern i Ava, men ble behandlet som fanger av myanmarkongen Pyé Min. Zhus væpnede tilhengere krysset da grensen for å komme til unnsetning. De herjet stygt i det øvre Myanmar. General Wu Sangui, da fortsatt lojal mot Qing-herskerne, invaderte Myanmar i 1662 med en stor hær, og krevde Zhus kapitulasjon. Etter noe nølen bestemte kong Pyé seg for å utlevere Zhu. Zhu Youlang ble ført av Wu Sanguis styrker tilbake til Kunming, der han ble henrettet den 16. mai 1662. (Andre kilder angir 25. mai.)


Dafniklosteret.
Jesu fødsel, bysantinsk mosaikk i Dafniklosteret
Dafniklosteret ("Dafni", gresk: "Δάφνι", eller opprinnelig "Dafnion", "Δάφνιον") er et kloster 11 km nordvest fra Athens sentrum.
Daphnionklostert ble grunnlagt tidlig på 500-tallet, og slik ble et gammelt tempelanlegg viet til Apollo Daphnaios «kristnet». Apollohelligdommen var da allerede blitt desakrert av goterne i år 395. Noen av tempelets joniske søyler som ble gjenbrukt i klosteret, skjønt i dag er kun eén av dem tilbake ettersom Lord Elgin tok med seg de andre til London.
Hovedkirken "(catholikon)" er et godt eksempel på bysantinsk kunst fra 1000-tallet. Kirken huser noen av de best bevarte mosaikker fra den tidlige comneniske periode (ca 1100).
Etter at kirken var blitt rasert av korsfarere i 1205 gav hertugen av Athen, Otho de la Roche, anlegget til cistenciensere fra det franske abbediet Bellevaux. De franske munkene utførte store reparasjoner, forandringer og påbygg. I 1458 ble de forvist av tyrkerne som tilbakeførte klosteret til Den ortodokse kirke. Etterhvert forfalt det utarmede klosteret. Det ble oppløst av de ottomanske myndigheter i 1821, men restaureringer begynte ikke før i 1888.
Anlegget ble i 1990 gjort til del av Verdensarven. Det ble svært beskadiget av et jordskjelv i 1999, og ble stengt for besøkende i påvente av fullføring av ny restaurering.


Signiferar.
En signiferar eller fanebærer (lat. "signus" «tegn» og "ferre" «bære») er i katolsk liturgi en ministrant som har som oppgave å bære fanen eller banneret ved de gudstjenestlige anledninger der dette gjøres.
Slike anledninger er relativt sjeldne. Det beste eksempel er under den årlige Kristilegemsprosesjon, når monstransen med Kristi legeme bæres i prosesjon i gatene. Prosesjonen omfatter foruten monstransen under en bærbar baldakin også ministranter som bærer krusifikset (cruciferaren), røkelse (thuriferaren sammen evt. med naviferaren) og en fanebærer, signiferar.
Under messeliturgien er det signiferarens oppgave å senke fanen eller banneret under forvandlingen.
Signiferar kan bære forskjellige bannere/faner: Kristusbanner, Mariabanner, Sakramentsfaner (med fremstillinger av brød og vin), lokale foreningsfaner, elle enkle bannere f.eks.i liturgiske farger.


Ignaz Sichelbarth.
Et av bladene i p. Sichelbarts serie "ti fine hunder" (1755-1758)
Ignaz Sichelbart eller Sickelbart, Sickelpart, kinesisk. 艾启蒙|, 艾啓蒙, i Qǐměng (født 26. september 1708 i Neudek i det som i dag er Tsjekkia, død 6. oktober 1780 i Beijing i Kina) var en tysk-bøhmisk jesuitt og Kinamisjonær. Han ble direktør for det keiserlige malerakademi i Beijing.
Etter sitt novisiat i Brünn og teologistudium i Olmütz ble han sendt av jesuittordenens ledelse til Kina som misjonær i 1745. I Macao fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Så dro han nordover. Ved Qing-hoffet i Beijing var han tillike med sine ordensbrødre patrene Giuseppe Castiglione og Jean-Denis Attiret for det meste virksom som maler. Jesuittene gjorde vestlig malerkunst kjent i Kina. Men de kombinerte europeiske særmerker som sentralperspektiv og chiaroscuroteknikk med den tradisjonelle kinesiske malerkunst og utviklet slik en helt egenartet stil – kinesisk jesuittstil. I fellesskap skapte de den berømte syklus "Qianlong-keiserens ti seierrike felttog", som ble gjort til kobberstikk i Paris rundt 1770 for derfra å returneres til det kinesiske keiserhoff.
Etter patrene Castigliones og Attirets død ble pater Sichelbarth i 1768 direktør for Det keiserlige malerakademi og til keiser Qianlongs hoffmaler. I 1778 ble han innlemmet i mandarinenes rekker.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Litteratur.
Rudolf Grulich: "Der Beitrag der böhmischen Länder zur Weltmission des 17. und 18. Jahrhunderts", 1981 ISBN 3-921344-10-7
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Sichelbarth, Ignaz
Sichelbarth, Ignaz
Sichelbarth, Ignaz
Sichelbarth, Ignaz
Sichelbarth, Ignaz
Sichelbarth, Ignaz


Negative.
Negative er et finsk glam-rockeband, som ble stiftet i 1997 i Tammerfors, Finland.
De utga nylig et nytt album, med produsenten Hiili Hiilesmaa (HIM, The 69 Eyes, Lordi)


Jean Joseph Marie Amiot.
En side fra "Mémoires concernant l'histoire, les sciences et les arts des Chinois", 1780.
Jean Joseph Marie Amiot (kinesisk valgt navn: 錢 德 明, født i februar 1718 i Toulon i Frankrike, død 9. oktober 1793 i Beijing i Kina) var en fransk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Han ble jesuitt i 1737 og sendt i 1750 som misjonær til Kina. Der fikk han snart Qianlong-keiserens tillit og forble resten av sitt liv i Beijing.
Pater Amiot forfattet mange verk som gjorde Orientens verden kjent i Europa. Hans mandsju-ordbok "Dictionnaire tatare-mantchou-français" (Paris, 1789) var av stor verdi, idet dette språket så langt hadde vært ukjent i Vesten. Blant hans øvrige verker kan fremheves "Mémoires concernant l'histoire, les sciences et les arts des Chinois" (15 bind, Paris, 1776-1791). Det tolvte bindet i serien, "Vie de Confucius", var mer omfattende og nøyaktig enn noe tidligere verk om denne kinesiske vismann.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


St. Paul kirkeruin i Macao.
St. Paul kirkeruin i Macao, portugisisk: Ruinas de Igreja de São Paulo,), er restene av en praktfull katolsk kirke oppe på en høyde i det sentrale Macao i Kina. Ruinene består av kirkens granittfasade, og regnes av mange som det ypperste monument over kristendommen i Asia. De falleferdige ruinene ble reddet fra nedrivning og restaurert mellom 1990 og 1995.
Fasaden kneiser på en liten høyde, med 66 trinn som leder opp til seg.
Kirken ble bygd av jesuittene, og stod ferdig i 1602. Den var tegnet av en italiensk jesuitt og mye av arbeidet ble utført av kinesiske håndverkere og av katolske flyktninger fra Japan.
Kirken var del av jesuittkollegiet i Macao, som ble Det fjerne Østens første universitet etter vestlig forbilde. Den hadde tre skip og var rikt kunstnerisk utsmykket.
Da jesuittene ble utvist i 1762 ble den overlatt til byrådet og etterhvert overtatt av det militære og benyttet som forlegning. I 1835 brøt det ut brann i barakkenes kjøkken, og den raserte hele kirken slik at det nå bare er fasaden som står igjen.
Fasaden er rikt utsmykket, og kan leses som en "de fattiges Bibel" i stein, dvs. en fremstilling av sentrale kristne temaer for ikke lesekyndige. Fasaden har en inndeling i fem horisontale og ni vertikale felter. Feltene er videre inndelt i to avsnitt slik at de kan illustrere to teologiske nivåer av virkeliggjøringen av det guddommelige virke. De tre øverste avsnittene viser den triumferende kirke i Himmelen, som står over jordens historie. De to nedre nivåer anskueliggjør den stridende kirke i denne verden, med hellige og salige jesuitter, med kirker og troens festninger.
Kirkens gavlfront er kronet med en due som symboliserer Den hellige ånd og symbolene for sol og måne. Øvre nisje har Jesusbarnet omgitt av pasjonsverktøyene. Nedre nisje har Guds Mor Maria som sentralfigur, ledsaget av engler som priser hennes opptakelse til hummelen. Det er først på dette nivået, altså i "Maria-etasjen", at fasaden når sin fulle bredde. På hver sin side er det bibelske motiver. Nest nærmest Maria og englene på hennes høyre hånd (venstre side for betrakteren) er et felt med Maria som "Stella Maris" (Havsstjernen). Feltet har en liten mariafigur som ledsager et skip: Det skal være kirkeskipet (guds folk på sin ferd) som loses av Maria gjennom syndens farefulle hav. På motsatt side av Maria er et felt der en kvinne trår på en syvhodet hydra, beskrevet på en innrisset kinesisk tekst ved dragens hale som "Den hellige mor trår dragens hoder under fot". (Jamfør Åpenbaringsboken kapittel 12.) Fremstillingen av denne dragen er klart orientalsk inspirert.
Dessuten er det i bakkant av kirkeplanet, det vil si under kirkens innerste del, bevart en krypt, der det er oppbevart relikvier etter jesuitter og andre som døde martyrdøden i Japan eller Vietnam.
Litteratur.
Paul


Katedralen i Macao.
Katedralen i Macao, portugisisk: A Sé Catedral, er domkirke for Østasias eldste katolske bispedømme, Macao, som ble opprettet i 1576, og hadde opprinnelig jurisdiksjon over de katolske misjoner både i Kina, Japan, Korea og Vietnam. Kirken ble innviet i 1850 som en erstatning for en tidligere domkirke som ble totalt rasert av en tyfon. Kirken ble fullstendig fornyet i 1937.


St. Laurentius' kirke i Macao.
St. Laurentius' kirke, portugisisk: Igreja de São Lourenço, er en katolsk kirke i det sentrale Macao i Kina. Den er byens mest fasjonable kirke. Originalen var en trekirke bygd i 1560-årene, men den stenkirken som står der nå er fra tidlig på 1800-tallet. Kirken har et storslagent malt tak. I ett av tårnene var det en gang et kirklig fengsel.
Laurentius


Sankt Dominikus kirke i Macao.
Igreja de São Domingos, Macau
St. Dominikus' kirke (portugisisk: "Igreja de São Domingos", kinesisk: 玫瑰堂) er en katolsk kirke i det sentrale Macao i Kina. Den ble bygd tidlig på 1600-tallet som erstatning for et kapell som spansk-meksikanske dominikanerne bygde på dette sted i 1587. I tilknyting til kirken er det et skattkammer for kirkekunst "(Tresouro de Arte Sacra)".
Det var fra denne kirkens lokaler at den første portugisiske avis på kinesisk jord, "A Abelha da China", ble publisert i 1822.
Kirken er blitt renovert en rekke ganger.
Dominikanerordenen er siden 2007 tilbake i Macao, men er ikke tilknyttet sin gamle kirke lenger.
Dominikus


St. Augustins kirke i Macao.
St. Augustins kirke, portugisisk: Igreja de Santo Agostinho, er en katolsk kirke i det sentrale Macao i Kina. Fundamentene er fra 1586, men den nåværende kirkebygningen ble reist i 1814. Den har en stor statue av Jesus som bærer sitt kors, og det blir båret i prosesjon gjennom byens gater på Palmesøndag hvert år.
Augustin


A-Ma-tempelet.
A-Ma-tempelet, kantonesisk: Ma Kok Miu (tradisjonell kinesisk: 媽閣廟, forenklet kinesisk: 妈阁庙, jyutping: "Maa1 Gok3 Miu6", pinyin: "Māgé Miào". portugisisk: "Templo de A-Má") er Macaos mest kjente tempel. Det ligger på vestsiden sør på Macaohalvøya, rett under Barra-høyden.
Det taoistiske tempelet er viet til gudinnen A-Ma, bedre kjent under navnet Mazu eller Tin Hau, som foretrekkes på Hongkong-siden av Perleelven. Det opprinnelige tempel var allerede på plass da portugiserne ankom på 1500-tallet, og tempelet gav antagelig byen dets navn. Dette er enda tydeligere i det kinesiske bynavnet: "Aomen". Det kantonesiske navnet på byen er "Ou Mun".
Det er mulig at det portugisiske navnet er avledet av svaret på spørsmålet: «Hvor er vi kommet nå»? Svar: «A-Ma gau» – A-Mau-viken.
Det nåværende tempel er antagelig fra 1600-tallet. Den årlige A-Ma-festivalen finner sted en gang i tidsrommet sent april – tidlig mai hvert år.


Coloane.
Coloane (kantonesisk: Lo Wan, kinesisk: Luhuan) er en øy på Kinas kyst i Perleflodens munning mot Sørkinahavet. Den er del av Macao, og har på grunn av landreklamasjon i 1990-årene og 2000-årene landforbindelse med Taipa, den macanesiske øya som ligger mellom Coloane i sør og selve Macaohalvøya i nord.
Øya var i lange tider et tilholdssted for kinesiske sjørøvere, men dette opphørte etter at portugiserne klarte å slå tilbake et sjørøverangrep i 1910.
"Coloane landsby" har den best bevarte og mest typiske portugisiske bebyggelsen i hele Macao. Ellers har øya badestrender og severdige templer og kirker.


Taipa.
Taipa (kinesisk: 氹仔/榃仔/凼仔, minnan: ', kantonesisk: "Tam Chai", pinyin: "Tanzai") er en øy på Kinas kyst i Perleflodens munning mot Sørkinahavet. Den er del av Macao, og har på grunn av landreklamasjon i 1990-årene og 2000-årene landforbindelse med Coloane, den sørligste av de macanesiske øyene.
Da portugiserne først kom til Macao var Taipa to øyer. Men over århundrene førte Perlefloden med seg så meget avleiringer at de to øyene grodde sammen til én.
Taipa livnærte seg lenge med andegårder og fiskeri, og ved produksjon av fyrverkeri. Men den voldsomme befolkningstilveksten i Macao, tre broer og Macaos flyplass ved øyas østende er øya blitt svært urbanisert tildels med store skyskrapere. Det pågår en storstilt utbygning av "Taipa by" midt på øya. Men samtidig er barokkirker og buddhistiske og taoistiske templer særlig i "Taipa landsby" blitt tatt vare på.


Liste over fylker i Mississippi.
Liste over fylker i Mississippi. Den amerikanske delstaten Mississippi består av 82 fylker.
Mississippi


Musikkfestival.
En musikkfestival er et musikalsk arrangement som vanligvis avholdes jevnlig, som regel årlig, og er åpen for publikum mot betaling eller gratis. Musikkfestivaler avholdes over hele verden og trekker hvert år hundretusener av besøkende. Enkelte musikkfestivaler kan strekke seg over mange dager
I Norge er musikkfestivaler som Moldejazz, Kalvøyafestivalen, Hovefestivalen og Titanofestivalen blant de mest kjente. I nordisk sammenheng er eksempelvis Roskilde-festivalen, som går av stabelen hvert år i Danmark, svært kjent. En av de mest legendariske musikkfestivalene som har blitt arrangert var Woodstockfestivalen. Den gikk av stabelen i Bethel, New York, i 1969. Det var ventet ca. 20 000 besøkende, men det kom over 300 000 dit.


Veslemøy Kjendsli.
Veslemøy Kjendsli (født 26. april 1947 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter. Kjendsli jobber som frilans-journalist og kurs- og foredragsholder, i tillegg til at hun underviser i journalistikk og kommunikasjon.
Kjendslis journalistiske karriere startet i NRK hvor hun blant annet jobbet i Østlandssendingen og Brennpunkt. Det var gjennom virket som NRK-journalist at Kjendsli kom på sporet av det som skulle bli tema for hennes bok "Skammens barn". Boken, som ble utgitt i 1986, omhandler de såkalte tyskerungene, barn av norske kvinner og tyske menn som fant sammen som følge av den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. For arbeidet med temaet fikk Kjendsli Narvesenprisen.
Kjendsli var også norsk kommentator for NRK fjernsyn i Eurovision Song Contest i 1985. Hun var også den første til å intervjue Bobbysocks etter at Norge vant. Jahn Teigen og Erik Heyerdahl kommenterte finalen i radioen.
Kjendsli var blant annet programleder for TV-aksjonen Et nytt liv i 1991. Hun var også manusforfatter for den store historiske NRK-serien Veier til vår tid som ble sendt i 1989. Et av Kjendslis mest omtalte NRK-prosjekter, var programmet om den sterkt hjerneskadde jenta Malin. Kjendsli fulgte henne med fjernsynskameraet i tre år, mens Malin og hennes familie gjennomgikk et behandlingsopplegg etter den såkalte Doman-metoden.
Kjendsli har fått diplom (1997) fra Stiftelsen for kritisk og undersøkende journalistikk SKUP for avsløringen av det øst-tyske hemmelige politiet, STASIs misbruk av norske krigsbarns identitet for spionasje i Vest-Europa.
Våren 2008 kom Kjendsli med boka Rett på sak på IJ-Høgskoleforlaget. Rett på sak er en lærebok i praktisk journalistikk, som nå er pensum på flere av landets journalistutdanninger, blant andre Høgskolen i Oslo og Bjørknes høyskole. Kjendsli har også bidratt til Mediemøter 1 og Mediemøter 2 på Aschehoug forlag, som er lærebøker i mediefag for videregående skoler. Kjendsli underviser i kommunikasjon og journalistikk, blant annet på Bjørknes høyskole.


Altsaksofon.
En altsaksofon (også altsax) er den vanligste saksofontypen. Den ble oppfunnet av den belgisk-fødte instrumentmakeren Adolphe Sax (født Antonie-Joseph Sax) i midten av 1840-årene. Altsaksofonen er stemt i Ess, og transponeres en stor sekst opp.
Altsaksofoner er den mest brukte typen saksofon. Ettersom den er såpass liten kan barn enkelt starte med å spille instrumentet, heller enn den noe større tenorsaksofonen. Mange voksne starter også på altsaksofon fordi den krever mindre luftkontroll av musikeren enn de større tenor- og barytonsaksofonene. Den mindre sopransaksofonen krever svært mye av musikerens luftkontroll.
Selmer (Paris)'s modell "Mark VI" regnes som tidenes beste altsaksofon, spesielt modellene mellom serienummer 60 000 og 120 000. Oppfølgeren "Mark VII" klarte aldri å ta over markedet, men er en av svært få modeller som har lav A på instrumentet (normalt slutter registeret på lav Bb).


Lovex.
Lovex er et rockeband fra Tammerfors, Finland. Bandet startet i 2001-2002, etter at alle bandmedlemmene hadde spilt i mange forskjellige band, og nå bestemte seg for å starte et rockeband sammen for å ha det gøy. Alle bandmedlemmene bruker artistnavn, istedenfor sine ekte navn. Lovex består av Theon McInsane(vokal), Vivian Sin'Amor (gitar), Sammy Black (gitar), Christian (Keyboard), Julian Drain (trommer) og Jason (bass). I 2004 fikk de platekontrakt, og i August 2005 ble deres første hit "Bleeding" utgitt. Januar 2006 utga de sin andre singel "Guardian Angel". Både "Bleeding" og "Guardian Angel" fikk mye oppmerksomhet og nådde toppen på de finske hitlistene. Senere ble musikkvideoer laget til sangene "Guardian Angel" og "Bullet for the Pain". Lovex sier at hovedgrunnen til at de laget musikkvideoen "Bullet for the Pain", var at de iblant følte at noen av fansene deres trodde at de støttet ting som død, selvmord, selvskading, etc. "Bullet for the Pain" ble laget for å bevise for folk at Lovex absolutt ikke støtter sånt, ettersom videoen ber folk om å hjelpe folk med depresjoner før det er for sent, samme hva grunnen til depresjonene skulle være. Lovex' første album, Divine Insanity, ble sluppet i Mars, 2006. I 2007 deltok Lovex i finske Eurovision med sangen "Anyone Anymore". De vant ikke, men kom på tredje plass etter "Thunderstone" og "Hanna Pakarinen". Senere ble det laget en musikkvideo også til "Anyone Anymore". Lovex er aller mest populære i Finland og Tyskland, men har også mange fans andre steder.


Billy McMillen.
Billy McMillen (født 1927, død 28. april 1975) var en nordirsk republikansk aktivist. Han var et ledende medlem av Den offisielle IRA (OIRA), og ble myrdet under organisasjonens feide med utbrytergruppen Irish National Liberation Army (INLA).
McMillen ble født i Belfast. Seksten år gammel, i 1943, meldte han seg inn i IRA. Under organisasjonens "Border Campaign" 1956–1962 ble han internert, og satt i Crumlin Road fengsel.
I 1964 stilte han opp i valget til Det britiske parlamentet som representant for Republican Clubs, en dekkorganisasjon for Sinn Féin i den perioden partiet var forbudt. Han hengte opp den irske trikoloren i vinduet på sitt valgkampkontor på Falls Road i Belfast. Ian Paisley reagerte sterkt på dette, og det brøt ut opptøyer. Omkring på samme tid erstattet McMillen Billy McKee som kommandant for IRAs Belfastbrigade.
Borgerrettsbevegelsen.
I 1967 var McMillen involvert i opprettelsen av Northern Ireland Civil Rights Association (NICRA). Han satt blant annet i en tremannskomité som forfattet NICRAs vedtekter. Organisasjonen arbeidet for moderate reformer som kunne begrense diskriminering i Nord-Irland, et arbeid som førte til voldsomme reaksjoner fra lojalisme. Det brøt ut opptøyer flere steder i provinsen i 1969. I mai det året deltok McMillen på et møte i IRA Army Council, hvor Ruairí Ó Brádaigh spurte ham hvor mange våpen Belfastbrigaden hadde tilgjengelig for å forsvare katolske bydeler. Han svarte at de bare hadde en pistol, et maskingevær og litt ammunisjon.
Den 14. august 1969 var det voldsomme opptøyer i Belfast, og flere katolske områder ble angrepet av lojalister. McMillens brigade hadde fått tak i noen flere våpen, men kunne ikke utrette mye. Han var involvert i noen skyteepisoder denne dagen, men ble sterkt klandret i den republikanske bevegelsen fordi IRA ikke hadde klart å forsvare de katolske områdene. Den 15. august ble han arrestert og varetektsfengslet, men han ble sluppet fri etter kort tid.
Splittelsen i IRA.
I september 1969 innkalte McMillen IRAs kommandanter i Belfast til et møte. Billy McKee og flere andre kom bevæpnet til møtet, og krevde McMillens avgang. Han nektet, noe som førte til at flere brøt ut og nektet å ta ordre fra ledelsen i Dublin. De fleste av utbryterne ble med på å danne Den provisoriske IRA (PIRA) i desember 1969. McMillen forble lojal mot Dublinledelsen, i den delen av IRA som ble til Den offisielle IRA.
Det brøt ut en feide mellom OIRA og PIRA, og i april 1970 ble McMillen skutt og såret av PIRA-medlemmer i Lower Falls. Feiden la seg i løpet av våren.
I juni 1970 hadde OIRA sin første større konfrontasjon med British Army, som hadde blitt satt inn i Belfast året før. Under ransakingen av en bygning som ble brukt av OIRA i Lower Falls ble soldatene angrepet med en håndgranat av PIRA-medlemmer. Dette førte til at store styrker ble satt inn i området, og at det ble innført portforbud. Gjennom hele denne dagen var det skuddveksling mellom 80–90 OIRA-medlemmer ledet av McMillen og opp mot 3000 britiske soldater. Fem sivile ble drept, og omkring seksti såret. 35 rifler, seks maskingevær, fjorten hagler, håndgranater, eksplosiver og 21 000 runder ammunisjon ble beslaglagt fra OIRAs lager. McMillen klandret PIRA for å først utløse hendelsen, og deretter nekte å delta i kampen mot de britiske soldatene.
I mars 1971 brøt det igjen ut en feide mellom fraksjonene. PIRA forsøkte igjen å drepe McMillen og hans nestkommanderende, Jim Sullivan. Som hevn beordret McMillen drapet på Charlie Hughes, et ungt PIRA-medlem. I tillegg ble Tom Cahill, broren til PIRA-lederen Joe Cahill, skutt og såret. Etter disse hendelsene møttes fraksjonene til forhandlinger, og inngikk våpenhvile overfor hverandre. I stedet rettet de oppmerksomheten mot British Army.
OIRAs våpenhvile.
Da internering ble innført i august 1971 flyktet McMillen til Dundalk i Republikken Irland, hvor han oppholdt seg i flere måneder. OIRA utførte i denne perioden en rekke angrep mot britiske soldater i Nord-Irland.
I april 1972 hadde organisasjonen blitt sterkt svekket, spesielt på grunn av dødsfallet til kommandanten Joe McCann. I mai samme år erklærte ledelsen i Dublin våpenhvile, noe McMillen støttet. I året som fulgte drepte hans enhet like fullt syv britiske soldater i det de beskrev som hevnangrep.
McMillen var i denne perioden også medlem av ledelsen i Official Sinn Féin.
OIRAs splittelse.
I 1974 var mange av de mer militante medlemmene av OIRA misfornøyd med våpenhvile. Av forskjellige grunner, ikke minst ideologiske, var det ikke aktuelt for dem å gå over til PIRA, og i desember 1974 brøt en del medlemmer ut og opprettet Irish National Liberation Army. Mange av utbryterne kom fra McMillens enhet, blant annet hele enheten i Divis Flats. Dette utløste en ny feide, som begynte med at INLA-medlemmer raidet OIRAs våpenlagre og banket opp OIRA-medlemmer. McMillen ble anklaget for å ha laget en dødsliste over INLA-medlemmer, og til og med for å a levert denne listen til medlemmer av Ulster Volunteer Force.
Det første drapet under feiden kom i januar 1975, da OIRA drepte Hugh Ferguson. Deretter fulgte flere drap på begge sider.
Den 28. april 1975 ble McMillen skutt ned og drept av INLA-medlemmet Gerard Steenson mens han var i en jernvarebutikk på Spinner Street i Belfast sammen med sin kone Mary. Han ble truffet i nakken og døde på stedet. Mordet var ikke autorisert av INLAs ledelse, og ble fordømt av lederen Seamus Costello. Like fullt forsøkte OIRA å drepe Costello den 9. mai, og lykte i å drepe ham året etter.
McMillens død var et hardt slag for OIRA i Belfast, og organisasjonen klarte aldri å bygge seg opp igjen.


Barytonsaksofon.
Barytonsaksofon (også barytonsax eller barysax) er den største og dypest stemte av de fire vanligste saksofonene, og veier rundt 5 kg. Barytonsaksofonen er stemt i Eb, og transponeres opp en stor sekst + en oktav.
Av de fire vanligste saksofonene (sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofon) er barytonsaksofon den nest minst vanlige etter sopransaksofonen. Instrumentet er tyngre og krever langt større lungekapasitet enn de mindre saksofonene.
Barytonsaksofonen skiller seg fra de øvrige saksofonene (med unntak av Eb kontrabassaksofon) ved at registeret går ned til lav A, i stedet for lav Bb (lille Bb). Dette gir barytonsaxen samme register som celloen, lav A tilsvarer en liten C i natura.
Eldre modeller av barytonsaksofonen når som regel bare lav Bb. Disse er mest brukt av solister, særlig innenfor jazz.
Fra oppfinneren Adolphe Sax' side ble det også konstruert en modell stemt i F ment for bruk i symfoniorkestre, men den er idag utbredt i liten eller ingen grad.


Christian Lindberg.
Christian Lindberg (født 15. februar 1958 i Stockholm) er svensk trombonist, dirigent og komponist.
Lindberg begynte å spille trombone først som 17-åring og ble allerede etter to år ansatt i Kungliga Hovkapellet. Etter vid3re utdannelse ble han verdens første heltids profesjonelle trombonesolist. Han har et nært samarbeide med komponisten Jan Sandström, hvilket bl.a har resultert i to trombonekonserter. Flere andre komponister har også skrevet direkte for Lindberg.
På begynnelsn av 2000-tallet begynte Lindberg også å dirigere og komponere profesjonelt. Han er sjefsdirigent for Nordiska Kammarorkestern i Sundsvall og Stockholms Läns Blåsarsymfoniker.
I 2003-06 komponerte Lindberg en konsert for bass-, tenor- og alttrombone og orkester med tittelen Chick'a'Bone Checkout, bestilt av Chicago Symphony Orchestra og tilegnet orkesterets trombonist Charles Vernon, som urframførte verket 28. september 2006.
Lindberg ble i 2006 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sitt arbeid med orkesterverker av Geirr Tveitt og Harald Sæverud.
Eksterne lenker.
Lindberg, Christian


Dominique Parrenin.
Dominique Parrenin, kinesisk: Pa To-ming K'e-an (født 1. september 1665 i Grand-Russey, ved Besançon i Frankrike, død 20. september 1741 i Beijing i Kina, var en Kinamisjonære tilhørende jesuittordenen.
Han trådte inn i ordenen 1. september 1685, og kom til Kina i 1698, der han tilbragte mer enn 40 år ved det keiserlige hoff i Beijing. Han nøt tre keiseres respekt for sine språklige ferdigheter i kinesisk og mandsjuisk, og tjente også som naturvitenskapsmann. Han var formidler og oversetter i forbindelse med en rekke europeiske besøkende og representanter.
Pater Parrenin grunnla en latinskole i Beijing for unge mandsjuiske diplomater.
Under Yongzheng-keiseren (1725–1755), som tillot forfølgelser av de kristne, virket han fra sin posisjon ved hoffet for kirkens videre eksistens i Kina, og omvendte den fyrstelige mandsjufamilien Sunu (Sourmiana) til katolisismen.
Parrenin hadde fra 1723 en omfattende korrespondanse med kjente europeiske lærde som han slik holdt orientert om kinesiske forhold. Dette var med på å styrke den fremdeles unge vitenskap sinologien. Han korresponderte blant annet med Jean-Jacques Dortous de Mairan (1678-1771, president for Det franske vitenskapsakademi i Paris), med den tidlige sinolog Theophil Siegfried Bayer (1694-1758, tilknyttet akademiet i Sankt Petersburg) og med Nicolas Fréret (1688–1749). I Kina forsøkte han å utbre kjennskap om de nyeste kunnskaper innen anatomien.
Hans anatomi på mandsjuisk forble upublisert; likeså hans kinesisk-latinske ordbok.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Andreas Hessen Schei.
Andreas Hessen Schei (født 13. februar 1980 i Trondheim) er en norsk jazzpianist. Han er utdannet ved musikkhøgskolen i Oslo. Han spiller og har blant annet spilt i Jaga Jazzist, Shining og Tub Quartet.
Schei, Andreas
Schei, Andreas


Høydalsnipa.
Høydalsnipa (933 moh.) er et fjell i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Fjellet kalles også Ytre- eller (Vestre) Håsteinen. Fra denne toppen får man fantastisk utsikt, særlig vestover Høydalsfjorden mot Florø og øyene Batalden, Skorpa, Reksta, Kinn, og Askrova.
Knappe to kilometer lenger sørøst ligger en annen topp som av alle kalles Håsteinen (965 moh.).
Navnet.
Det er nokså vanlig at et og samme fjell kan ha to navn, basert på at bygdelag på hver sin side ser ulike trekk ved formasjonen, og like ofte at de har ulike erfaringer med samme fjell.
Folk som bor på vestsiden av dette fjellet kaller den vestre toppen for Håsteinen, mens innbyggerne i bygdene på sør og østsiden kaller den Høydalsnipa.
Håsteinsmassivet består av to topper, der vestre toppen har primærfaktor på 153 m. og sekundærfaktor på bare ca. 1,3 km. Man kan dermed si at man er på Håsteinsmassivet uansett hvilken topp man befinner seg på.
Statens kartverk (Blad 1118 II, Eikefjord, 1994) har navnsatt vestre toppen (933 moh.) for Høydalsnipa og østre toppen (965 moh.) for Håsteinen.
Stier.
Eksotiske skårer fører opp til toppen.


Liste over fylker i Delaware.
140px
Den amerikanske delstaten Delaware består av tre fylker, Kent, New Castle og Sussex County. Staten har dermed færrest counties av alle delstater. Flest har Texas med 254 fylker. Countiene har oppstått fra den tidligere inndelingen i rettsdistrikt og har begrenset lovgivende makt. Hovedsakelig tar de seg av sonering og (by)planleggingsoppgaver.
Politikk og styresett.
Hvert enkelt county velger sitt eget lovgivende organ, i New Castle og Sussex kalles disse "County Council" mens det i Kent County heter "Levy Court". Countiene kan kreve inn skatt og låne penger. De har dessuten kontrollen over søppeltømming, tilførsel av drikkevann, kloakk, (by)planlegging og lovgiving med hensyn til bygging ("building codes").
Delaware har sentralisert de fleste funksjonene som andre stater har lagt på county-nivå, som for eksempel politi og domstoler. Dette fører til at makten er sentralisert i statens regjering. Opprinnelig var de ulike countiene inndelt i herreder, som ble brukt som stemme- og skatte-distrikt frem til 1960-årene. Etter dette mistet herredene sin administrative rolle. De brukes nå bare i eiendomsmegleres beskrivelser.
Historie.
Etter engelskmennenes erobring i 1664 ble alle landområdene på vestsiden av Delawareelven og Delawarebukten lagt under styret i kolonien New York med sete i New Castle. Etter hollendernes gjenerobring av kolonien i 1673, ble flere rettsdistrikter opprettet rundt Upland og Whorekill. Sistnevnte var også kjent som Hoornkill, og er i dag byen Lewes. Retten i New Castle tok seg av den sentrale delen av kolonien. Dette ble til New Castle County, og administrasjonssenteret forble i New Castle frem til 1881 da Wilmington overtok. I 1680 ble Whorekill District delt i Deale County og St. Jones County. Etter denne delingen ble Lewes Deales administrasjonsby, Deales skiftet senere navn til "Sussex County". Upland District hadde blitt oppkalt etter det svenske nybyggerområdet Upland. I 1682 skiftet dette navn til Chester County og i dag ligger countiet i staten Pennsylvania.
Lord Baltimore, Marylands eier, krevet retten til hele dagens Delaware, og statens nordlige og østlige deler ble til "Durham County", Maryland. Dette countiet fantes kun på papir. De sørlige og vestlige delene av dagens Sussex County falt under flere ulike counties i Maryland, og ble ikke sett som deler av Delaware før Mason-Dixon lijen ble trukket i 1767 I 1791 ble grensene til Sussex County utvidet mot sør og vest, og administrasjonssetet flyttet til Georgetown. St. Jones, som skiftet navn til "Kent County" i 1681, har sitt administrasjonssete i Dover.
De gamle distriktenes grenser var ikke klart definert, og det finnes noen tegn på at Upland District før 1682 var sentrum for den svenske og finske befolkningen i den sentrale delen av Delaware Valley og New Castle var sentrum for hollenderne og den lille engelske befolkningsgruppen.
Statistisk informasjon om countiene.
USAs administrasjon har gitt alle amerikanske fylker en unik Federal Information Processing Standard (FIPS) kode. Koden for hvert enkelt county er lenken til folketellingsdata for countiet.
Eksterne lenker.
Delaware


Gammeldansmusikk.
Gammeldansmusikk er et samlebegrep for flere former av tradisjonell dansemusikk med røtter i nordisk folkemusikk. Musikkformen bærer i seg toner fra både tradisjonell folkemusikk og populær countrymusikk.
De mest tradisjonelle stilartene innen gammeldansmusikk er reinlender, polka, masurka, ril og vals, men begrepet gammeldansmusikk favner et mye videre musikalsk begrep enn kun disse musikkformene. Til musikkformen brukes også gjerne mer moderne musikkinstrumenter enn i tradisjonell folkemusikk, selv om akustiske instrumenter som trekkspill og fele må kunne sies å være svært sentrale også innen gammeldansmusikken.
Gjennom hele 1980- og 1990-tallet betydde Titanofestivalen mye for gammeldansmiljøet i hele Norden, men spesielt i Norge der festivalen hvert år arrangerte NM i gammeldansmusikk.


Inhabilitet.
Inhabilitet (av nektende "-in" og "habil") eller ugildhet (det motsatte av "uhildet") betegner det å ha personlige interesser i en sak som skal saksbehandles slik at man etter vanlig skikk ikke kan delta i behandlingen, men må fratre sin stilling midlertidig, eller i det minste gi avkall på å utføre handlinger som kan påvirke utfallet av behandlingen. "Inhabilitet" som et juridisk begrep angir at dommer, eller forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens parter, anses avskåret fra å delta i behandlingen av den. I en dommers tilfelle vil en settedommer i stedet bli oppnevnt, og – i tilfelle med en offentlig tjenesteperson – en stedfortreder.
Inhabilitet kommer også til anvendelse i selskapssammenheng, og aksjeloven bestemmer at styremedlemmer eller administrerende direktør ikke har anledning til å delta i behandlingen av spørsmål der vedkommende har fremtredende personlige eller økonomiske interesser.
En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. For testamentsvitner er det dog ingen skjønnsmessige regler for habilitet. Dette er begrunnet med de krav til forutsigbarhet som gjør seg gjeldende på området. For ektepakter er det i det hele tatt ingen habilitetskrav til vitnene.


Svenska tornedalingars riksförbund-Tornionlaaksolaiset.
Svenska tornedalingars riksförbund-Tornionlaaksolaiset, STR-T er en organisasjon som arbeider for å fremme svenske tornedalingers interesser, herunder også tornedalingenes eget språk, "meänkieli".


Clementine Churchill.
Clementine Hozier og Winston Churchill rett før bryllupet i 1908
Clementine Ogilvy Spencer-Churchill, Baroness Spencer-Churchill pikenavn Clementine Ogilvy Hozier (født 1. april 1885, død 12. desember 1977) var gift med Winston Churchill.
Clementine ble født i London av Lady Blanche Henrietta Hozier, gift med Henry Montague Hozier. Hvem som var hennes far er imidlertid omstridt, Lady Blanche var kjent for å være liberal, og hun mente selv at Clementines far var kaptein William George «Bay» Middleton.
Clementine fikk første del av utdanningen hjemme og etter en tid på en pikeskole studerte hun ved Sorbonne i Paris. Den 12. september 1908 giftet Clementine seg med Winston Churchill i St. Margarets kirke. Paret fikk fem barn; Diana (1909–63); Randolph (1911–68); Sarah (1914-82; Marigold (1918–21); og Mary (1922-).
Eksterne lenker.
Churchill, Clementine
Churchill, Clementine


Tim Roth.
Tim Roth (født 14. mai 1961 i Dulwich, London, England som Timothy Simon Smith) er en engelsk skuespiller og regissør. Han er blant annet kjent fra rollen som «Mr. Orange» i Quentin Tarantinos film "De hensynsløse".
Tim Roth er også kjent fra filmen "Rob Roy", hvor han spilte mot bl.a. Liam Neeson (kjent fra "Schindlers Liste").
Han skal være aktuell i rollen som Pete Townshend i filmen ' om trommeslageren Keith Moon i The Who. Filmen har planlagt premiere i 2009.


Schweigaards gate (Oslo).
Schweigaards gate (13-99, 4-98) er en vestøstgående gate i Bydel Gamle Oslo. Den løper fra Lybekkergata på Vaterland, over Akerselva (rørlagt), langs Grønland med Galleri Oslo og Oslo bussterminal, over Tøyenbekken (rørlagt), over Hovinbekken (rørlagt), opp gjennom Nordre Gamlebyen, over Galgeberg, og til øst for St. Halvards gate på Vålerenga. Mellom Lybekkergata og Nylandsveien er den del av Riksvei 162 (Ring 1).
Schweigaards gates øvre del (øst for krysset med Oslo gate/Grønlandsleiret) er tofeltsvei, mens nedre del har fire til åtte felt, inklusive trikkeskinner. Det har gått trikk i Schweigaards gate siden 1923. I dag trafikkeres Schweigaards gate av 18-trikken og 19-trikken.
Historie.
Schweigaards gate mellom Akerselva og Oslo gate/Grønlandsleiret ble opparbeidet i 1860-årene og gitt navnet "Mogangen" frem til Tøyenbekken (i dag gate). Mellom Tøyenbekken og Hovinbekken (Klosterbekken i middelalderen) fikk den navnet "Klostergaden", etter Nonneseter kloster som har ligget like nordvest for krysset Schweigaards gate – Oslo gate/Grønlandsleiret. Gaten fikk dagens navn i 1879 etter Anton Martin Schweigaard, og ble opparbeidet østover i forbindelse med den store utbyggingen frem mot krakket i 1899.
Sporvei.
Mellom 1923 til 1968 lå det trikkeskinner i Schweigaards gates øvre del, mens nedre del fikk skinner i 1957. Fra 1957 til 1968 gikk det trikk over hele Schweigaards gate. Trikkeskinnene ble fjernet i Schweigaards gates øvre del i 1968, da Vålerengatrikken, ble nedlagt. I nedre del går det fremdeles trikk. Ruter har ønsket å fjerne trikken også i nedre del, noe de ikke har fått politisk gehør for. Bystyret gikk enstemmig inn for å beholde trikken i Schweigaards gate i bystyremøte 26. januar 2011.
Norges første miljøgate.
Schweigaards gate sett mot sentrum fra Harald Hårdrådes plass
I 1991 ble Schweigaards gates øvre del ombygd til landets første «miljøgate», som en del av det statlige og kommunale samarbeidsprosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. Fartsgrensen ble satt ned til 30 km/t, det ble lagt inn fartshumper, det ble plantet trær langs kjørebanen, og det ble satt opp skilt om miljøgate.
I senere år er miljøgateskiltet fjernet, og gjennomfartstrafikken økt. Schweigaards gate er en av flere gater i Gamlebyen som har fått økt gjennomfartstrafikk. Lokalveien Dyvekes vei – Bispegata har fått mesteparten av denne trafikken, og er i anledningen utstyrt med doble sperrelinjer og et ekstra kjørefelt retning sentrum. Den økte gjennomfarstrafikken er etter alt å dømme forårsaket av arbeidene med Bjørvikatunnelen. Når veisystemet rundt utløpet av Ekebergtunnelen er ferdigstilt, vil trafikken i gatenettet sannsynligvis avta.
Bebyggelsen.
Schweigaards gate preges av bygårder på fire til fem etasjer fra 1880–1890-tallet. Gårdene er bekostede til østkanten å være. Her er utsmykkede fasader og store leiligheter beregnet på det øvre borgerskap. 1800-talls-bebyggelsen forfallt ettersom trafikken økte. Etter trafikkomleggingene mot slutten av 1900-tallet, ble de gamle bygårdene rustet opp igjen.
Schweigaards gate vest for Hovinbekken kan sies å danne skille mellom Bjørvika og Grønland. Her er det frem til våre dager bebygget med kontor og næringslokaler, viktigst av disse er nummer 15 Jernbanetollstedet oppført 1919–1923, i sin tid Norges største bygg målt i kvadratmeter. Schweigaards gate 28, en bygning brukt til trelasthandel, lager og skraphandleri inntil 1997, ble fredet i 1997. I nummer 34 lå frem til 1976–1977 Fellesmeierienes hovedanlegg. Store deler av dette området, de såkalte «Hollenderkvartalet» og «Stiklestadkvartalet» (etter gatenavn tilknyttet disse), er under sanering og ny bebyggelse av boliger og næringsbygg. Hollenderkvartalet ligger der Nonneseter kloster lå, og hører til Gamlebyen, til tross for beliggenheten på Grønlandssiden av Hovinbekken. Nonneseter kloster regnes til kulturminnet Middelalderbyen Oslo.
Kollektivtrafikk.
Schweigaards gate er en sentral del av det som i kollektivspråket omtales som "nordre streng" – en av byens viktigste traseer for fremføring av kollektivtrafikk.
Trikk.
I Schweigaards gates nedre del ligger Gamlebylinjen. Gamlebylinjen strekker seg fra Stortorvet i vest til Oslo Hospital i øst, og trafikkeres i dag av trikkerute 18 og 19. Disse fortsetter ovenfor Oslo hospital over Ekebergbanen, som kan sies å utgjøre en søndre forlengelse av Gamlebylinjen. Ekebergbanen strekker seg fra Oslo Hospital til Ljabru.
Buss.
Vålerengatrikken ble erstattet av 37-bussen (tidligere 17-bussen) da førstnevnte ble nedlagt i 1968. 37-bussen kjører Schweigaards gate, bortsett fra mellom Tøyenbekken og Oslo gate der den følger parallellgaten Grønlandsleiret. 37-bussen har avgang opptil 12 ganger i timen, som leddbuss (til sammen 24 avganger i timen i begge retninger). I nedre del av Schweigaards gate kjører dessuten 70-bussen med opptil 6 avganger i timen i hver retning. Vest for Tøyenbekken kommer også 60-bussen innpå. De to sistnevnte kjøres med liten buss (ikke leddbuss).
I Schweigaards gate kjører også flere fjernbusser, som i liten eller ingen grad betjener områdets beboere. Det er flere busser i nedre del enn i øvre del da nedre del tar imot fjernbusser fra Dyvekes vei – Bispegata – Oslo gate, i tillegg tll bussene over Strømsveien – Schweigaards gate.
Bussterminal.
Schweigaards gate 10 er adressen til Oslo Bussterminal (Bussterminalen Grønland). Terminalen tar imot all slags langdistansebusser fra alle himmelretninger. Det ligger også en midlertidig parkeringsplass for fjernbusser vest om Schweigaards gates nedre del. Med 1030 avganger per dag, er trafikken det dobbelte av hva terminalen egentlig er dimensjonert for.
Bilene.
Privatbilismen vil sannsynligvis avta i det veisystemet ved utløpet av Ekebergtunnelen er ferdigstilt. Den omdiskuterte Østre tangent/Nordenga bru og den planlagte oppgraderingen av Nylandsveien (som skal inkludere kollektivfelt i to retninger), vil kunne virke ytterligere trafikkreduserende. Prognosene for 2013 (etter veisystemet og de nye bygatene er ferdig) anslår ca 5000 kjøretøy i døgnet for Schweigaards gate øst for Nylandsveien, og 20 000 vest for Nylandsveien. Sistnevnte strekningen blir "matet" av 18 000 fra Østre tangent, og 14 000 fra broa til Nylandsveien.
Trikken.
Bystyrets samferdsels- og miljøkomité gikk 12. januar 2011 samlet inn for å beholde trikkeskinnene i Schweigaards gate. Innstillingen ble vedtatt av Oslo bystyre 26. januar 2011.
Et tilbakevendende tema etter at Vålerengatrikken ble nedlagt (1968), er å få tilbake Vålerengatrikken (37-bussen på skinner). En opplagt løsning vil i så fall være at skinnene i Schweigaards gate reetableres videre østover Galgeberg – Vålerenga – Etterstad til Helsfyr. Det er ikke usannsynlig at nettopp dette blir fremtiden i et lenger perspektiv – at det igjen vil gå sporvei over hele Schweigaards gates utstrekning, slik det gjorde mellom 1957 og 1968. Gamle Oslos bydelsutvalg har gjort flere enstemmige vedtak om at skinnegangen i Schweigaards gate videreføres nordøstover, slik at Vålerengatrikken kan komme tilbake.
Lokalbussene.
Det er flere ganger foreslått at 37-bussen kjører rett frem i Schweigaards gate (400 meter kortere trasé enn i dag), i stedet for å kjøre Schweigaards gate – Grønlandsleiret – Grønland –Tøyenbekken – Schweigaards gate. Før eller senere vil trolig 37-bussen kjøre rett frem i Schwiegaards gate.
De fylkeskryssende bussene.
Mye tyder på at de fylkeskryssende bussene vil løftes ut av Gamle Oslos gatenett, inklusive ut av Schweigaards gate. Forslaget som har fått mest mediaoppmerksomhet i senere tid er å la gjennomfartsbussene prioriteres gjennom Vålerenga- og Ekebergtunnelen. Et annet tilbakevendende forslag er at bussene snur ved knutepunkter utenfor indre by. Flere har pekt på at regionbussene har få passasjerer når de kjører gjennom sentrumsbydelene. Med tanke på de mange regionbussene som trafikkerer gjennom Gamlebyen, kjører disse (med ett par unntak) via Teisenkrysset / Helsfyr, der de regionbussreisende bytter til t-bane eller ny buss.
Statens vegvesen arbeider i dag med å utvikle Schweigaards gate til gateterminal for langdistansebusser. Målet er å «gjøre Schweigaards gate til et større kollektivknutepunkt».
Ruter As, 60 prosent eid av Oslo kommune, og 40 prosent eid av Akershus fylkeskommune (tidligere SL), har vært, og er, engasjert i Schweigaards gate i og med gatens status som kollektivgate. Strømsveien – Schweigaards gate regnes som den raskeste og mest attraktiv traseen for regionbusslinjene som kjører mellom Akershus og sentrum via Helsfyr.
Det går i dag rundt 25 ulike regionbussruter mellom Helsfyr og Oslo sentrum, over ulike traseer gjennom Gamle Oslo. I tillegg kommer lokalbussene. Ruter ønsker bom i Schweigaards gate, slik at bussene kan gis en ytterligere effektiv fremføring. Bom i Schweigaards gate er ikke behandlet politisk.
Bussterminalen.
Galleri Oslo som huser Bussterminalen
Oslo bussterminal utbygges med ny gateterminal for buss i selve gateløpet. Dette er et SVRØ-prosjekt som heter, en del av Oslopakke 2. Vegvesenet hevder at dette vil «gjøre Schweigaards gate til et større kollektivknutepunkt og gi gaten et estetisk løft». Vegvesenets konkrete plan er «Etablering av til sammen åtte permanente bussholdeplasser i gateterminalen i Schweigaards gate, standarden på eksisterende holdeplasser økes, området beplantes med trerekker og forholdene for fotgjengere forbedres ytterligere.»
Ellers er bussterminalen grunnet sprengt kapasitet og av estetiske grunner, foreslått flyttet gjentatte ganger. Dette ble blant annet aktualisert sommeren 2008, da KLP Eiendom (som eier Lavblokka over gaten for Galleri Oslo) foreslo å bygge en ny terminal over sporene på Oslo S. Arkitektene KLP hadde leid inn så for seg at dagens bussterminal byttes ut med butikker på gateplan, og at Schweigaards gate blir en lysere gate med trær og mer plass.
Plan og bygningsetaten ønsker å få bussterminalen ut av gaten (og dermed også fjerne de fylkeskryssende bussene), slik at gaten kan utvikles til en ren bygate. I planene for nye Oslo S foreslår Plan og bygningsetaten å bygge en ny bussterminal over sporområdet. Plan og bygningsetaten har dessuten foreslått å rive dagens bussterminal.
Det har også flere ganger foreslått at bussterminalen en gang for alle flyttes ut av sentrum, og at de fylkeskryssende busser snus utenfor indre by, helst ved bygrensen. Nils Carl Aspenberg ved Sekretariatet for bytrafikk og Gustav Nielsen ved Transportøkonomisk institutt er av tyngre talerør for et slikt syn.


Rotary International.
Rotary International er en upolitisk, humanitær, frivillig organisasjon som ble stiftet i 1905 av den amerikanske advokaten Paul Percy Harris.
Rotarys Organisering.
Rotary er organisert på klubb, distrikt og internasjonalt nivå. Hver rotarianere er medlemmer i sin egen klubb. Klubben er igjen medlem av et distrikt som igjen er medlem av Rotary International (RI). Klubbene velger sine egne ledere og har et betydelig selvstyre innenfor Rotarys lover.
Oppstarten.
Rotary ble Harris var bosatt i Chicago, men savnet verdiene som preget oppvekstmiljøet i hjemstedet Vermont. Etter en søndagsmiddag hos en bekjent i Chicago i 1900 gikk de tur i nabolaget og passerte mange forskjellige bedrifter. Her fikk han idéen til en klubb for mennesker fra vidt forskjellige bransjer. Det skulle gå ennå fem år før idéen ble satt ut i livet. Det første møte ble avholdt 23. februar 1905, som deretter regnes som Rotarys fødselsdag.
Tanken bak etableringen av Rotary var at ledere for forskjellige foretak regelmessig skulle treffes i en kameratslig ånd for å lære hverandre å kjenne, utveksle erfaringer og støtte hverandre i deres bestrebelser på å drive hederlige virksomheter. Medlemskapet skulle begrenses til en representant for hver bransje eller hvert yrke. De skulle treffes hver uke etter tur på hverandres arbeidssteder. Med vekslende møtesteder kunne medlemmene lære mest mulig om hverandres yrker, fremme vidsyn, øke forståelsen og respekten for hverandre. Med utgangspunkt i den opprinnelige møteordningen foreslo Paul Harris at den nye organisasjonen skulle bære navnet Rotary.
Fire gründere.
Fire menn fra helt forskjellige miljøer regnes som tét-gruppen i det som med årene ble til Rotary International. De 4 var av nordamerikansk, tysk, svensk og irsk opprinnelse og hadde protestantisk, romersk-katolsk og jødisk tro. En var skredder, en gruveingeniør, en kullhandler og en advokat. Alle medlemmer i denne første rotaryklubben var innflyttere med samme behov for et vennskapelig miljø, for gjensidig inspirasjon og støtte.
Idéen viste seg å fylle et behov hos flere og flere. Medlemstallet i den nye klubben vokste raskt. Den første offisielle medlemsfortegnelsen fra 1905 inneholder 30 navn.
I 1908 ble den andre rotaryklubben organisert i San Francisco, i 1909 ble det dannet ytterligere 5 klubber, og da den første årskongressen (convention) ble arrangert i 1910 var 16 klubber etablert. Ekspansjonen var i gang. Paul P. Harris’ idé hadde vist sin livskraft.
Ekspansjonen.
Paul Harris’ idé fant etter hvert klangbunn over hele verden. I 1912 ble de første klubbene i Europa etablert; i London, Dublin og Belfast. I og med spredningen endret organisasjonen navn til The International Association of Rotary Clubs som i 1922 ble forkortet til Rotary International.
I årene som fulgte vokste organisasjonen raskt, til tross for første verdenskrig. I løpet av 1920-årene ble Rotary virkelig global, med spredning til hele det europeiske kontinent (Madrid 1921) og videre utbredelse til Syd- og Sentral-Amerika, Afrika, Australia og Asia. Allerede etter 20 år, i juli 1925, var det etablert 2096 klubber med ca. 108 000 medlemmer omkring i verden. Ved 75-års jubileet i 1980 var det over 18 000 klubber med ca. 850 000 medlemmer. I dag er det nærmere 32 000 klubber med over 1,2 millioner medlemmer i 166 land og geografiske regioner.
Etter første verdenskrig ble det etablert klubber i mange land i Øst-Europa. Men med kommunismens inntreden ble disse forbudt, hvilket de fortsatt er i Kina og på Cuba. Men i de fleste andre tidligere kommunistland er Rotary igjen på plass.
Service i enhver betydning av ordet har fulgt Rotary fra starten. Med den internasjonale utberedelse fikk samfunnstjenesten i klubbene sin forlengelse til internasjonal tjeneste. Under og etter 2. verdenskrig er det nettopp Rotarys engasjement på den internasjonale arena som har gjort organisasjonen anerkjent som en sentral Non Governmental Organization, med fast representasjon og på konsultativ basis i de fleste store internasjonale, offisielle organisasjoner, bl.a. WHO, UNESCO, UNICEF, FAO, Organisasjonen for Amerikanske Stater, Organisasjonen for Afrikanske Stater, og mange andre. Rotarys nære forbindelser med FN-systemet vises bl.a. ved den tradisjon at Rotary International’s President hvert år holder en tale i FN-bygningen i forbindelse med FN’s charterdato, 24. oktober.
Rotary i Norge.
Rotary kom til Norden og Norge med Kristiania Rotary Klubb 1. juni 1922 (charter-dato). Klubben ble konstituert på Rotarys fødselsdag 23. februar 1922.
Den norsk-amerikanske senator Olaf M. Oleson fra Fort Dodge Rotary Club, Iowa tok initiativ til etableringen av Kristiania-klubben. Ved byens navneforandring skiftet naturlig nok klubben navn til Oslo Rotaryklubb. Etter charterdato er Oslo Rotaryklubb også den eldste rotary-klubben i Skandinavia.
Oleson hadde deltatt på Rotary Internationals årskongress (Convention) i Edinburgh i 1921 – den første i Europa. Under et besøk i Norge tok han saken opp med gamle venner og henstilte til sin nevø, Ola Five, om å forsøke å få i stand en klubb i Kristiania. Den 13. oktober 1921 etablerte Five en organisasjonskomité med seg selv som sekretær. Trygve H. Wegge ble klubbens første president og ved utløpet av 1922 hadde klubben 17 medlemmer.
Fra Kristiania/Oslo bredte Rotary seg utover landet. Oslo-klubben ble etter hvert fadder for en rekke andre klubber – først for Stavanger og Bergen Rotary-klubber i 1924. Opprettelsen av det første rotary-distriktet i Norge – forøvrig også det første i Norden – fant sted i 1927 med Nils Parmann (Oslo RK) som den første distriktsguvernør. Norge fikk sin første Interact-klubb i 1964 (Oslo) og sin første Rotaract-klubb i 1969 (Gimle).
Inner Wheel som opprinnelig var en klubb for Rotarianeres hustruer er nå en stor selvstendig organisasjon med lignende formål som Rotary. Den første Inner Wheel klubben i Norge ble stiftet i Bergen og feirer i år sitt 70 års jubileum.
Norge er i dag ett av de land med den høyeste rotarianer-tetthet. Ca. hver 300 innbygger er rotarianer. Norge er delt inn i 7 rotary-distrikter med til sammen 338 klubber og ca. 13 700 medlemmer. Over 10 prosent av disse er kvinner, og kvinneandelen øker.
H.M. Kong Harald V er æresguvernør for de norske rotary-distrikter og innehar Rotarys høyeste utmerkelse, Paul Harris Fellow.
Rotary Foundation.
Med utgangspunkt i Paul P. Harris’ yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten klare mål med sin virksomhet. Men fokus på samfunnstjeneste og internasjonal tjeneste krevde finansiell støtte. Et viktig trinn i Rotarys historie var derfor opprettelsen av Rotary-fondet («The Rotary Foundation») i 1917. Rotary-fondet vokste med årene til å bli et kraftig virkemiddel i Rotarys arbeid for å støtte ungdom i utdannelse, internasjonal kontakt, lokale og globale samfunnsprosjekter og et utall av aktiviteter som etter hvert har hjulpet hundrevis av millioner mennesker.
De fire avenyer.
Et annet merkeår er 1926. Da opprant ideen om de fire hovedveier: Klubbtjenesten, samfunnstjenesten, yrkestjenesten og internasjonal tjeneste. Fra 1927 ble de såkalte fire avenyer (The Four Channels of Service) rammen for handlingsprogrammet for all Rotary-virksomhet og idéen om å se på Rotary som en motorvei med fire kjørefelt. I utgangspunktet markerte Rotary-hjulet bevegelse og handling. Avenyene markerte Rotarys aktiviteter i full bredde..
Dermed har Rotary presentert seg som en heldekkende serviceorganisasjon, hvor innsatsen tilpasses den enkelte klubbs lyst og yteevne i forhold til både lokale og globale behov. Rotary driver service på alle tenkelige områder der klubbene ser behov for tjenesteyting. Som verdens første frivillige, uavhengige serviceorganisasjon har Rotary plass til alle med den ene ting til felles: Ønske om å vise uegennyttig service. Det er Rotarys misjon.
Sitt første emblem fikk Rotary allerede i stiftelsesåret 1905. Det forestilte et enkelt vognhjul i bevegelse i en støvsky. Det skulle symbolisere sivilisasjon og fremtid. I 1923 ble det nåværende tannhjulet til, med 24 tenner, 6 eiker og et kilespor som symbol for «arbeid – ikke hvile».
Rotary som mønster for andre.
Som den første – i enhver betydning av ordet – globale, uegennyttige, konfesjonsløse, ubundne, frivillige serviceorganisasjon har Rotary tjent som forbilde for dannelse av andre betydelige serviceorganisasjoner, som Kiwanis International (1915), Lions Clubs International (1917) og Optimist International (1919). Kvinnelige serviceorganisasjoner, som Zonta International (1919)og Soroptimist International (1921) ble også bygget opp etter Rotarys mønster. Rotarybevegelsen har vært bidragsytere ved etableringen av mange velkjente, verdensomspennende organisasjoner, først og fremst De Forente Nasjoner – FN og UNESCO. Med sine betydelige bidrag ved etableringen av FN ble grunnlaget lagt til at Rotary siden har vært delegert og hatt observatører ved de fleste FN-organisasjoner og møter.
PolioPlus-programmet.
I tillegg til mange lokale og internasjonale prosjekter, har Rotary i de siste 25 årene arbeidet for utryddelse av poliomyelitt. Det startet i 1979 som en 5-årsplan for å skaffe og distribuere poliovaksine til 6 millioner barn på Filippinene. Inspirert av suksessen, begynte Rotary sin planlegging av det mest ambisiøse program i hele sin historie: Immunisering av alle verdens barn mot poliomyelitt. Planen bygget på et samarbeid med internasjonale, nasjonale og lokale Rotary-klubber til utryddelse av polio. WHOs tidligere generaldirektør, Gro Harlem Brundtland, fremhever PolioPlus-programmet som det største helseprosjekt noensinne. Prosjektet har blitt en historie om helter og heltegjerninger og et eksempel på samarbeid mellom Rotary og WHO, UNICEF og CDC.


Vannbord.
Vannbord er en vannrett eller skråstilt planke som leder bort regnvann; over og under vindu, over dør og på ytterkanten av taket ved gavlene.


Stafford Cripps.
right
Sir Richard Stafford Cripps (født 24. april 1889, død 21. april 1952) var en britisk sosialist og fremstående politiker fra Labour Party.
Han var født i London som sønn av et konservativt parlamentsmedlem, utdannet ved privatskole og University College i London. Han ble advokat, og tjenestegjorde under første verdenskrig som ambulansesjåfør.
I 1930 sluttet han seg til Labour. I 1931 ble han utnevnt til Regjeringsadvokat i den andre Labour-regjeringen. Med denne posisjonen var det vanlig at det fulgte en adelstittel, derav tiltaleformen "Sir" Stafford Cripps. Han stilte som kandidat til parlamentet for arbeiderkretsen Bristol East i et suppleringsvalg, og ble innvalgt. Han utviklet seg raskt i retning venstre og ble en tydelig og radikal sosialist, selv om hans sterke tro på evangelisk kristendom hindret han i å bli marxist. Etter det allmenne valget i 1931 ble Cripps nummer tre i rang i parlamentsgruppen til Labour, etter lederen George Lansbury og nestlederen Clement Attlee.
I 1932 var han en av grunnleggerne av "Socialist League", Den sosialistiske ligaen, som i hovedsak bestod av medlemmer av Independent Labour Party ILP som ikke var enig i at dette partiet hadde brutt ut av Labour-paraplyen. Socialist League sto for en nokså streng, men demokratisk sosialisme. Stafford Cripps, høy, tynn og intens, ble erketypen på en britisk doktrinær sosialist fra overklassen.
Cripps gikk tidlig inn for enhetsfront mot den fascistiske trusselen. I 1936 fikk han satt igang en enhetskampanje som omfattet Socialist League, ILP og Det britiske kommunistpartiet CPGB, for å skape et valgforbund mot høyresiden. Kampanjen ble ikke vellykket, da han ble motarbeidet av ledelsen av Labour, og Cripps måtte oppløse Socialist League i 1937, da han ble truet med eksklusjon fra Labour. I 1939 ble Cripps allikevel ekskludert fra Labour, fordi han gikk inn for å danne en folkefront med kommunistene og de blant de konservative og liberale som var imot appeasementpolitikken til den konservative regjeringen.
Da Winston Churchill dannet sin krigsregjering i 1940, utnevnte han den partiløse Stafford Cripps til ambassadør til Sovjetunionen. Etter at Hitler gikk til angrep på Sovjet 22. juni 1941, ble Cripps en nøkkelfigur i å smi alliansen mellom vestmaktene og Sovjetunionen.
I 1942 kom Cripps tilbake til Storbritannia og talte i radioen om den sovjetiske krigsinnsatsen. Den folkelige responsen var fenomenal, og Cripps ble raskt en av de mest populære politikerne i landet, selv om han ikke hadde noe parti i ryggen. Han ble utnevnt til medlem av krigskabinettet, den indre regjeringen, og ble siden sendt til India for å forhandle frem en avtale med selvstendighetsforkjemperne, for å holde India lojal så lenge krigen varte, mot løfte om selvstendighet etterpå. Fra 1942 ble han statsråd for flyproduksjon. I 1945 ble han igjen medlem i Labour.
Da Labour vant valget i 1945, utnevnte Clement Attlee Stafford Cripps til president i handelsstyret, den nest viktigste økonomiske stillingen i regjeringen. Selv om han fremdeles var venstresosialist, hadde han moderert synet sitt nok til å kunne arbeide uten særlige problemer sammen med de andre statsrådene fra Labour. I Storbritannias desperate økonomiske situasjon etter krigen, ble Cripps assosiert med den strenge rasjoneringspolitikken som fortsatte i den første etterkrigstiden. Han håndhevet rasjoneringen like strengt for alle sosiale klasser og lag, og dette gjorde ham særlig dårlig likt av de velstående, spesielt også fordi han selv i utgangspunktet var en av dem.
Cripps reiste til India etter krigen, men kunne ikke hindre at selvstendighetsprosessen førte til deling av landet. Tilbake i Storbritannia ble han så statsråd for økonomiske saker og siden finansminister, og han arbeidet utrettelig for å få landet ut av de økonomiske problemene krigen hadde ført med seg. Han økte skattene for å stabilisere pundet og fremme eksporten. Han støttet sterkt nasjonalisering av nøkkelindustrier som kull og stål.
Selv om både Cripps' strenge måte å være på og hans politikk gjorde ham upopulær, særlig blant de mer velstående, vant han respekt for sin overbevisning, og for innsatsen for gjenreisingen av landet. I 1950 brøt helsen hans sammen under presset og i oktober det året måtte han gi fra seg stillingen som finansminister. Han trakk seg tilbake fra parlamentet samme måneden, og ble etterfulgt som parlamentsmedlem for Bristol South-East av Tony Benn.
Stafford Cripps døde to år seinere i Sveits.
Cripps, Stafford
Cripps, Stafford
Cripps, Stafford


Lene Kongsvik Johansen.
Lene Kongsvik Johansen (født 9. januar 1972) er en norsk skuespiller og komiker.
Hun er kanskje mest kjent som del av duoen Asbjørnsen & Joh. sammen med Hilde Louise Asbjørnsen. Siden 2000 har duoen fremført egenskrevne revyforestillinger over hele landet. De begynte med "Noraprisen" i Oslo og Bergen i 2000/2001, fulgte så opp med suksessforestillingen "Nye Eventyr" (2002/2003), som sørget for nominasjon til Komiprisen 2003 og deretter revyen "I tykt og tynt" (2004/2005). Fra sommeren 2006 var de i gang med et nytt show som heter "Snusk, snadder og Gruff". Nummeret «Enkeltindividets protestvise» fra "Lene for President" ble kåret til årets nummer under Komiprisen 2009.
Våren 2011 går/gikk Johansen sin egen TV-seire, Kongsvik ungdomsskole. Der spiller hun alle de seks hovedrollene som er med i serien. For innsatsen i serien vant hun prisen for årets morsomste under Komiprisen 2011.
Lene har cand. mag.-grad med fagene nordisk, teatervitenskap og idéhistorie, samt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Hun har også jobbet som norsklærer på Ullern videregående skole.


Giovanni Stanetti.
Johann (Giovanni) Stanetti (1663–1726) var en østerriksk billedhugger. Han var født i Oberschlesien, som fram til 1742 var en del av Østerrike.
Han har bl.a. bistått Johann Lukas von Hildebrandt med utsmykkingen av Belvedere.
Stanetti, Giovanni
Stanetti, Giovanni
Stanetti, Giovanni


Harald Henschien.
Harald Henschien (født 6. mai 1902 i Øvre Eiker, død 21. juni 1968 i Hønefoss) var trekkspillmusiker, komponist, trekkspillfabrikant, redaktør og grunnlegger av musikkbladet «Rytme». Han startet sin karriere som utøvende musiker alt i 12-års alderen og ble siden en markant person i norsk trekkspill- og populærmusikk.
Harald Henschien var født på gården "Øvre Hoen" i Øvre Eiker. Han var sønn av "Theodor Catrinus Henschien" f. 1855 og "Helga Hallstensdatter Gullingsrud" f. 1871 fra Bromma i Nes i Hallingdal. Etter flere turneer sammen med forskjellige kunstnere kom Henschien til Hønefoss på Ringerike i 1924, der han bosatte seg og grunnla «Henschiens musikkfirma». Bedrifeten drev med musikalier (nedskrevet musikk, notehefter og noter m.v.) og fotoartikler. Siden grunnla han også egen trekkspillfabrikk på stedet.
Henschien medvirket i radio fra 1925, og i 1928 startet han «Henschiens Trio» sammen med fiolinisten Trygve Johannessen og pianisten Gunnar Søberg. Trioen ble landskjent og gjorde en rekke plateinnspillinger. Selv platedebuterte Henschien i trekkspillduett med Alf Hansen for plateselskapet Odeon tidlig på 1920-tallet. Til sammen gjorde Henschien over ett hundre plateinnspillinger i årene 1922–1937, blant annet for plateselskapene Brunswick, Columbia Records, His Masters Voice, Musica, Polydor og Telefunken..
Senere gjorde Henschien seg også bemerket innen musikkundervisning, blant annet med en korrespondanseskole som ble populær over hele Skandinavia.
Bladet «Rytme» ble grunnlagt i 1941, under andre verdenskrig. I dag regnes det som en viktig kilde til populærmusikk i eldre tider, siden det ikke bare hadde stoff om trekkspillmusikk, men også om populærmusikk på den tiden. Bladet «Rytme» kom ut i over 20 år og hadde Arnt Haugen som redaktør i årene 1955–1962.
Trekkspillproduksjonen ble avviklet i 1958. Da hadde Henschien selv vært syk med Parkinsons sykdom i flere år alt. Han døde i 1968, 66 år gammel. Musikkbutikken ble imidlertid drevet av familien (datteren og hennes barn) i mange år etter hans død.


Force Protection Cougar.
Cougar er en serie middelstunge minebeskyttede kjøretøyer fra amerikanske Force Protection. De leveres i 4×4- og 6×6-utgaver. Cougar er i tjeneste med Irak, Storbritannia og USA.


Kieran Nugent.
Kieran Nugent (født 1958, død 4. mai 2000) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA), og er kjent for å ha startet pleddprotesten i Maze fengsel, en protest som ledet opp til sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Femten år gammel ble Nugent alvorlig såret da han ble skutt av lojalister. En venn av ham som stod ved siden av ble drept. Han sluttet seg til PIRA, og ble arrestert i 1976.
Etter ni måneder i varetekt i Crumlin Road fengsel ble han dømt til tre års fengsel og overført til Maze. Han nektet der å bære fengselsuniform, og sa at fengselsbetjentene måtte «spikre den past til ryggen [hans]» for å få den på ham. Flere andre tok etter hans protest, som fikk tilnavnet pleddprotesten fordi noen av fangene lagde seg klær av pleddene de hadde i sine celler.
Den 4. mai 2000 døde Nugent av et hjerteinfarkt. Han etterlot seg to barn.


Ingvild.
Ingvild er en form av kvinnenavnet Yngvild, som er en sammensetning av gudenavnet «Yngve» som kommer fra det norrøne ordet "ing" som betyr «stamfar» eller «stammor», og "hildr", som betyr «strid».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ingvild i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Ingvild var et populært navn på jentebarn i Norge på 1980- og 1990-tallet.


Meat Loaf.
Meat Loaf er artistnavnet til Marvin Lee Aday (født 27. september 1947 i Dallas i Texas) er en amerikansk sanger og skuespiller som er mest kjent for det legendariske albumet "Bat Out of Hell", fra 1977.
Meat Loafs megahit-album "Bat Out of Hell" har solgt 34 millioner eksemplarer på verdensbasis og den selger selv i dag rundt 200 000 eksemplarer per år. Albumet er således ett av de mestselgende album i musikkhistorien. I 1993 kom oppfølgeren ' og i 2006 kom den tredje, '.
Meat Loaf har også spilt i en rekke filmer, blant annet "Fight Club".


Vebjørn.
Vebjørn er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Vébjǫrn". Det første navneleddet kan være dannet av de norrøne ordene "vé", «hjem» eller «offersted», eller "vér", «kamp», eller det gotiske "weiha", «prest». Det andre navneleddet "bjǫrn" er norrønt for «bjørn».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Vebjørn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Astrid Tryggvesdatter.
Astrid (trolig født en gang mellom 960 og 980 – dødsåret er ukjent) ble omlag 996 gift med Erling Skjalgsson (død i 1027 eller 1028).
Astrids slekt.
Astrid var søster av Olav Tryggvason og Ingeborg Tryggvesdatter.
Olav Tryggvason skal ha vært sønn av Tryggve Olavsson fra Viken eller Romerike og Astrid Eiriksdatter fra «Oprekstad», muligens identisk med gården Obrestad i Hå, Rogaland. Astrid er ikke omtalt i kildene med farsnavn, og vi vet ikke om Olav og Astrid hadde begge foreldrene felles.
Giftermål og bryllup.
Da Olav Tryggvason ble konge i Norge var det viktig å holde seg inne med en høvding som Erling Skjalgsson. En måte å gjøre det på var å binde ættene sammen ved hjelp av ekteskap. Erling Skjalgsson var en mektig herse. Han kan ha vært sønn av Torolv Skjalg.
Det er uvisst hvor mye av dette som er dikting og hvor mye som er riktig. Få historikere tillegger Heimskringla stor kildeverdi i denne perioden.
Erling og Astrid holdt bryllup muligens sommeren 996. Det var ikke uvanlig at jenter ble giftet bort i 15-årsalderen, men hun kan også ha vært eldre om familien ikke hadde funnet en god kandidat tidigere.
Barn.
Til tross for at Astrid ikke var helt begeistret for giftemålet innledningsvis fikk hun og Erling mange barn. Fagrskinna forteller at Erling hadde sønner, mens Snorre mente at Erling hadde barna som er listet nedenfor, men vi vet ikke om det er rett og om de i såfall var sammen med Astrid. Vi vet ikke når barna er født.
Erling hadde også datteren Ragnhild, mest trolig fra et tidligere ekteskap.
Ettermæle.
Etter bryllupet er ikke Astrid omtalt mer. Vi vet ikke når hun døde.
Erling drept i i 1027 eller 1028.


Francis Hughes.
Francis Hughes (irsk Proinsias Mac hAodha; født 28. februar 1956, død 12. mai 1981) var et nordirsk medlem av først Den offisielle IRA (OIRA) og deretter Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den andre som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Hughes vokste opp som en av ti søsken i en republikansk familie i det sørlige Derry. Hans far hadde vært medlem av IRA, men hadde gått ut av organisasjonen og slått seg ned som gårdbruker. Hughes ble aktiv først i OIRA, og gikk så over til PIRA.
I 1977 var han involvert i drapet på to medlemmer av Royal Ulster Constabulary (RUC) nær Moneymore i forbindelse med at bilen hans ble stoppet. Han og to andre PIRA-medlemmer klarte å rømme over noen jorder.
I tiden som fulgte organiserte han flere angrep. I forbindelse med bombingen av hjemmet til en politimann i Tyrone fant man fingeravtrykket hans, og han ble ettersøkt. Den 17. mars 1978 ble han arrestert nær Maghera etter en skuddveksling med Special Air Service (SAS). En SAS-soldat, visekorporal David Jones, ble drept, og en annen ble alvorlig såret. Hughes ble såret i benet; han klarte å kravle seg vekk, men ble raskt innhentet og overgav seg.
I februar 1980 ble han dømt til 83 års fengsel for mordet på en soldat (livstids fengsel) og for å ha skutt og såret en annen (fjorten års fengsel) samt for en rekke terrorangrep over en periode på seks år. Sikkerhetsstyrkene beskrev ham som «fullstendig fanatisk» og «en hensynsløs morder», mens republikanere omtalte ham som «fryktløs og aktiv». Etter hans død kom det i forbindelse med en utleveringssak mot Dominic McGlinchey frem at man hadde funnet Hughes' fingeravtrykk også i en bil som ble brukt ved drapet på den 77 år gamle protestantiske kvinnen Hester McMullan i Toomebridge i 1977.
Hughes tok del i den første sultestreiken i Maze fengsel i 1980, og ble også med på den andre i 1981. Han sluttet å ta til seg næring den 15. mars 1981, to uker etter Bobby Sands. Han var den andre som døde, den 12. mai, etter 59 dager uten mat. Hans død førte til opptøyer i nasjonalistiske områder i Nord-Irland. Hans fetter, Thomas McElwee, var den niende av ti sultestreikende som døde.
Broren Oliver Hughes var tidligere lokalpolitiker for Sinn Féin, men gikk så over til å sitte i distriktsrådet i Magherafelt som uavhengig representant.


Autorisasjonssamtale.
En autorisasjonssamtale er en samtale mellom autoriserende myndighet (de som anmoder om en klarering) og den enkelte. Dette er en særnosk institusjon, da allierte nasjoner baserer seg på at det er klareringsmyndigheten (de som gir en klarering) som foretar denne samtale.
Autorisasjonssamtalen fungerer som trinn 2 i en sikkerhetsklarering, her skal den som er gitt autoriserende myndighet (ofte en sjef eller en sikkerhetsleder) foreta en lokal vurdering om han/hun har tillit til den som skal autoriseres. Uten en samtale skal personer ikke ha adgang til sikkerhetsgradert informasjon, hvis de får det er dette et sikkerhetsbrudd.
Det er heller ikke nødvendig å autorisere en person til samme grad som en er klarert for, hvis det ikke er strengt tjenestlig behov for dette (f.eks en person klarert for SH har normalt en K autorisasjon da det ikke er noen SH dokumenter den vil komme i kontakt med)
Dersom det fremkommer opplysninger som gjør at autoriserende myndighet ikke har tillit, vil saken bli innberetter for klareringsmyndigheten som vurderer saken og avgjør hvorvidt en person skal få autorisasjon eller ikke.


Tokyo Warhearts.
"Tokyo Warhearts" er et konsertalbum fra det finske power metal-bandet Children of Bodom.


Jack Ryan jr..
Jack Ryan jr. er sønn av Jack Ryan, som er hovedperson i de fleste av Tom Clancys bøker, han har i boken Tigerens tann blitt en voksen mann på 24-25 år. I tidligere bøker har vi fulgt ham som et "sidekick" fra han var nyfødt og gradvis opp gjennom ungdomsårene.


Laurence Rees.
Laurence Rees (født 1957) er en britisk dokumentarfilmskaper og forfatter som særlig har vært opptatt av temaet nazismen og Andre verdenskrig. Han har sin utdannelse fra University of Oxford og er kreativ leder for historieprogrammer i BBC TV.
Rees har produsert flere dokumentarer for BBC bl.a. '.
Han har skrevet fem bøker, deriblant "The Nazis: a Warning from History" (1997), "War of the Century" (1999), "Horror in the East" (2000) og '. For den siste boka vant han i 2006 prisen "History Book of the Year". Hans bøker om temaet nazisme ble også diskutert på det norske tv-programmet "Først & sist" der han var gjest den 20 oktober 2006.
Rees har også vunnet flere priser for sine dokumentarer, slik som bl.a. "Grierson Award", "International Documentary Award", og "BANFF festival award".


Adenosintrifosfat.
Adenosin-5'-trifosfat (ATP, etter det engelske navnet "Adenosine triphosphate") er et multifunksjonelt nukleotid som brukes i celler som et koenzym. ATP blir ofte kalt «molekylær valutaenhet» for intracellulær energioverføring. ATP frakter kjemisk energi i cellene for metabolismen. ATP dannes under fotofosforylering og cellulær respirasjon, og brukes av enzymer og strukturelle proteiner i mange cellulære prosesser, herunder biosyntetiske reaksjoner, motilitet og celledeling. Ett ATP-molekyl inneholder tre fosfatgrupper, og det blir produsert fra uorganisk fosfat og adenosindifosfat (ADP) eller adenosinmonofosfat (AMP) ved hjelp av enzymet ATP-syntase.
Metabolske prosesser som bruker ATP som en energikilde omdanner det tilbake til dets forløpere. ATP er derfor i kontinuerlig resirkulasjon i levende organismer. Menneskekroppen inneholder i gjennomsnitt 250 gram ATP.
ATP blir brukt som et substrat i signaltransduksjonsveiene av kinaser som fosforylerer proteiner og lipider, samt av adenylat-syklase, som bruker ATP til å produsere det sekundære budbringermolekylet syklisk AMP. Forholdet mellom ATP og AMP brukes av en celle til å oppfatte hvor mye energi som er tilgjengelig og kontrollere de metabolske veiene som produserer og forbruker ATP etter behov. I tillegg til sin rolle i energimetabolismen og signalisering, blir også ATP inkorporert i nukleinsyrer av polymeraser under DNA-replikasjon -og transkripsjon.
Strukturelt sett består dette molekylet av en purinbase (adenin) festet til et 1'-karbonatom i et pentosesukker (ribose). Tre fosfatgrupper er festet på 5'-karbonatomet i pentosesukkeret. Det er påhekting og avhekting av disse fosfatgruppene som hele tiden står for interkonvertering av ATP, ADP og AMP. Når ATP brukes i DNA-syntese, blir monosakkaridet ribose først omdannet til deoksyribose av ribonukleotid reduktase.
ATP ble oppdaget av Karl Lohmann i 1929, men dets korrekte struktur ble ikke bestemt før noen år senere. Det ble i 1941 foreslått av Fritz Albert Lipmann at ATP var det viktigste energioverføringsmolekylet i cellen. ATP ble kunstig syntetisert for første gang av Alexander Todd i 1948.


Afrikabladhøne.
Afrikabladhøne ("Actophilornis africanus") er en fugl i familien bladhøns.


Aboriginhonningeter.
Aboriginhonningeter ("Manorina flavigula") er en fugl i familien honningetere.


Bladhøns.
Bladhøns (Jacanidae) er en familie av vade-, måke- og alkefugler.


50/50.
"50/50" er en norsk ungdomsfilm fra 1982 regissert og skrevet av Oddvar Bull Tuhus. Filmen er produsert av samme team som lagde ungdomsfilmen "1958" og regnes av enkelte som en slags oppfølger til denne. Disse to, samt "Hockeyfeber", regnes som Tuhus' trilogi om østkantungdom på vei mot voksenlivet.
Filmen fikk hard medfart av kritikerne, men ble en moderat publikumssuksess.
Handling.
Handlingen er lagt til 1981. En gjeng ungdommer drømmer om friheten de får når de blir voksne. Når de omsider er ferdig med skolen, oppdager de at friheten uteblir. Dermed blåser de liv i drømmen om å starte et band for så å legge ut på landeveien. I en nyervervet buss reiser de på turné, men vilkårene er tøffe. Med på turnéen følger nemlig vokalisten Unni Liv, som raskt stjeler showet. De blir i tillegg utnyttet av den kyniske manageren. På vei mot toppen er det vanskelig å hoppe av. Det bygger opp til konflikt da det viser seg at de ulike medlemmene av bandet har helt forskjellige hensikter og mål med det de holder på med.
Om filmen.
Filmen ble jevnt over dårlig mottatt av kritikerne. Aftenpostens anmelder slaktet den og beskrev den som en likegyldig film med dårlige skuespillerprestasjoner.
Soundtrack.
Soundtracket ble utgitt på en LP for Polydor.


Afrikahaukørn.
Afrikahaukørn ("Hieraaetus spilogaster") er en ørn.


David Ashworth.
David Ashworth (født 1868, død 1947) var en irsk fotballtrener som er mest kjent for å ha trent Liverpool og Oldham Athletic.
Han startet som trener for Oldham i 1906 der hadde han åtte suksessrike år før han gikk til Stockport County i 1914. Han var trener for dem under første verdenskrig.
I 1920 tok han over som manager i Liverpool, der han ledet klubben til en fjerdeplass i serien, åtte poeng bak mesterne Burnley den første sesongen. Den andre sesongen hans vant de den øverste divisjonen for første gang på 16 år. Sesongen 1922/23 toppet han tabellen med Liverpool, men gikk til nedrykningstruede Oldham i februar, Liverpool vant bare en av de syv siste kampene da men de vant likevel serien med 6 poeng. Oldham rykket ned, han var der bare et år før han tok over Manchester City, men han dro derfra i 1925 når de kjempet om å ikke rykke ned. Han prøvde seg som manager i Walsall mellom 1926 og 1927. Han døde i 1947 i en alder av 79 år.


Voilock.
En voilock under en bomløs sal
En voilock er en type salteppe til hest som er formet som salen, i motsetning til en shabrack, som er firkantet. Voilocken finnes i mange varianter, både til dressursal, sprangsal og allroundsaler. En voilock gjør at salen ligger bedre på plass, og suger opp svette fra hestens rygg og hindrer dermed at selve salen blir gjennombløt, noe som kan skade læret. En voilock finnes i alle mulige farger og stofftyper med ulik søm og sying.


Piotr Fijas.
Piotr Fijas (født 27. juni 1958 i Bielsko-Biała) er en tidligere polsk skihopper. Han deltok internasjonalt (verdenscupen og hoppuka) mellom 1978 og 1988.
Fijas tok til sammen 3 seire i renn i verdenscupen. Hans beste sesong sammenlagt i verdenscupen var 1984/85, da han ble nr. 14. Han deltok i tre OL (1980, 1984 og 1988), med 7. plass i normalbakken i Sarajevo i 1984 som beste plassering.
Hans store styrke var som skiflyger. Han tok bronse i VM i skiflyging i Planica i 1979, og i 1987 satte han verdensrekord i Planica med 194 meter. Den verdensrekorden sto i 7 år. Han satte også bakkerekord i skiflygingsbakken i Vikersund i 1986, med 163 meter.
Piotr Fijas la opp som skihopper etter OL i Calgary i 1988. Han er i dag en av trenerne på det polske hopp-landslaget.


Shabrack.
En shabrack (hvit) under en engelsk sal
Et shabrack eller skaberakk er en type salteppe til hest. Den er firkantet, imotsetning til en voilock som er formet som salen. Shabracker finnes i alle mulige stofftyper og farger, med ulike sømmer og stopping. Shabracker finnes til både sprang,-dressur og allroundsaler.
Et "shabrack" kan også være det store, ofte heraldisk utsmykkede hestedekkenet som hester som deltar i ridderturneringer bærer.


Bobby Sands.
Robert Gerard Sands (mest kjent som Bobby Sands, irsk Roibeard Gearóid Ó Seachnasaigh; født 9. mars 1954, død 5. mai 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den første som døde under sultestreiken i Maze fengsel. Under sultestreiken ble han valgt inn i Det britiske parlamentet.
Tidlig liv.
Sands ble født i Abbots Cross i Newtownabbey, og bodde der inntil 1960. Det året flyttet familien på grunn av trusler fra lojalister; hvordan de hadde fått vite at familien var katolikker er uklart, ettersom Sandsnavnet kom fra hans protestantiske bestefar. Etter skolegang begynte han som lærling på en fabrikk som bygde busser, og han arbeidet der inntil væpnede lojalister tvang ham til å forlate arbeidsplassen. I juni 1972, da han var atten år gammel, flyttet han sammen med familien til boligområdet Twinbrook i Belfast.
Hans søster Bernadette Sands McKevitt er en fremtredende republikaner, som har brutt med PIRA og Sinn Féin. Hun er gift med Michael McKevitt, som pr. 2006 er fengslet i Republikken Irland etter å ha blitt dømt for å lede terrorvirksomhet som leder for Real IRA.
PIRA-virksomhet.
I 1972, det året konflikten i Nord-Irland krevde flest menneskeliv, sluttet han seg til PIRA. Han ble arrestert samme år etter at fire skytevåpen ble funnet i huset han bodde i, og dømt for innehav av ulovlige våpen.
Etter å ha blitt løslatt i 1976 dro han hjem til familien i Belfast. Han fikk inn i aktiv tjeneste i PIRA igjen, og det har blitt hevdet at han i oktober 1976 var involvert i bombingen av Balmoral Furniture Company i Dunmurry. Han ble ikke dømt for dette, ettersom dommeren kom til at det ikke var bevis for at han hadde vært med. Etter dette angrepet var Sands og minst fem andre PIRA-medlemmer angivelig innblandet i en skuddveksling med politiet; heller ikke dette ble han dømt for på grunn av mangel på bevis. To sårede PIRA-medlemmer, Seamus Martin og Gabriel Corbett, ble etterlatt, og Sands forsøkte å rømme i en bil sammen med Joe McDonnell, Seamus Finucane og Sean Lavery. De ble tatt, og en revolver som hadde blitt brukt under aksjonen ble funnet i bilen Sands satt i.
I september 1977 ble han dømt for innehav av et ulovlig våpen. Ettersom det var annen gangs dom, fikk han fjorten års fengsel.
I fengsel.
Sands ble sendt til Maze fengsel, blant republikanere kjent som Long Kesh. Mens han satt der begynte han å skrive, både journalistikk og poesi som ble publisert i "An Phoblacht". Mot slutten av 1980 ble han kommandant for PIRA-fangene i Maze.
Protestene.
Paramilitære fanger hadde inntil 1976 hatt en spesiell status som politiske fanger, "Special Category Status". Da denne statusen ble fjernet begynte en serie protester. Den første var pleddprotesten i 1976, da fangene nektet å bære fengselsuniform og i stedet gikk nakne eller med klær laget av pleddene de hadde på cellene sine. Etter flere fysiske angrep på fanger ble aksjonen opptrappet, og den skitne protesten begynte. Deltagerne i denne protesten smurte inn celleveggene med sine egne ekskrementer.
Høsten 1980 begynte en sultestreik, som endte uten dødsofre da den britiske regjeringen så ut til å gå med på fangenes krav. Etter at aksjonen var avblåst viste det seg at dette ikke var tilfelle.
1. mars 1981 sluttet Sands igjen å ta til seg næring. Som leder for PIRA-fangene bestemte han at andre deltagere skulle slutte seg til med et visst mellomrom, slik at aksjonen kunne vare så lenge som mulig. Dette er et tydelig tegn på at Sands allerede ved starten var forberedt på at deltagere kunne komme til å dø.
Kort tid etter at sultestreiken begynte døde Frank Maguire, uavhengig republikansk parlamentsmedlem for Fermanagh & South Tyrone, plutsetlig av et hjerteinfarkt. Dette utløste behov for suppleringsvalg. Valgkretsen hadde en knapp katolsk majoritet, og for å hindre at nasjonalistenes stemmer ble fordelt mellom flere partier trakk flere seg, blant annet Social Democratic and Labour Party. Sands ble nominert på listen "Anti H-Block/Armagh Political Prisoner". Etter en sterkt polarisert valgkamp vant han med knapp margin 9. april 1981, med 30 493 stemmer mot 29 046 for Ulster Unionist Partys kandidat Harry West. I tillegg til de andre spesielle omstendighetene ble Sands også det yngste parlamentsmedlemmet i sesjonen.
Etter hans valgseier begynte regjeringen arbeidet med "Representation of the People Act 1983", som hindret fanger under soning av dommer på mer enn ett år i Storbritannia eller Republikken Irland, eller som hadde rømt fra slik soning, å stille til valg.
Sands' død.
Tre uker etter å ha blitt valgt, den 5. mai, døde Sands etter 66 døgns sultestreik, som den første av deltagerne i aksjonen. Han var da 27 år gammel. Annonseringen av hans død utløste opptøyer som varte flere dager i nasjonalistiske områder i Nord-Irland. Mer enn 100 000 mennesker møtte frem under hans gravferd den 7. mai.
Han etterlot seg sin kone Geraldine Noade og en ung sønn, Gerard.
Konsekvenser.
Ni andre medlemmer av PIRA og INLA døde i løpet av sultestreiken. Blant republikanere regnes de som martyrer. Mange som var motstandere av PIRA fikk stor sympati for fangene, og tilsvarende antipati for den britiske regjeringen. Fra lojalistisk side ble Sands sett som en brikke i et spill for å tvinge frem ettergivelser fra regjeringen.
Mediadekningen av dødsfallet utløste en umiddelbar oppblussing av konflikten. PIRA fikk flere medlemmer, og kunne lettere samle inn penger, og ble derfor mer aktiv.
Sands sete i Westminster ble vunnet av hans valgkampleder, Owen Carron, med større majoritet enn det Sands hadde hatt.
Dødsfallet utløste også protester i mange andre land. Det har blitt reist en rekke minnesmerker over Sands, og det har blitt skrevet flere sanger om ham. Filmen "Some Mother's Son" fra 1996 er basert på hans historie. I filmen spilles Sands av John Lynch. Filmen "Hunger" fra 2008 skildrer Sands' fengselsopphold og sultestreik.


Rabiesvirus.
Rabiesvirus er et rhabdovirus som tilhører slekten "Lyssavirus". Viruset forårsaker rabies, også kjent som hundegalskap.


Afrikagrønndue.
Afrikagrønndue er en art i gruppen duefugler.


Riccione.
Riccione er en italiensk kommune i provinsen Rimini. Byen er en populære badeby langs Adriaterhavet i den historiske regionen Romagna.


Afrikagapenebb.
Afrikagapenebb ("Anastomus lamelligerus") er en fugl i storkefamilien.


Tom Ruud.
Tom Ruud (født 1. oktober 1950) er en norsk næringslivsleder. Han er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole i 1974 og har senere deltatt på topplederprogram på Wharton, USA.
Tom Ruud har gjennom mange år opparbeidet betydelig erfaring fra styreverv og topplederstillinger i mange bransjer og i mange land. Han kom til Umoe gruppen i 2008 fra Nordea bank i Stockholm, som han var med å skape og hvor han var medlem av konsernledelsen siden 2001. Før dette var han konsernsjef i Kreditkassen i Oslo fra 1997 og før fusjonen med Nordea. Før dette igjen var Tom Ruud konsernsjef i Aker Norcem-konsernet i Oslo.
Per 2010 er Tom Ruud styreleder i Umoe Bioenergy ASA, CSAM Health og leder av bedriftsforsamlingen og valgkomiteen i Norske Skog ASA. I tillegg er han også medlem av styrene i Euroclear SA/PLC, Intex Resources ASA, Kistefos AS og Total E&P Norway AS. Tidligere har Tom Ruud innehatt en sentrale rekke styreverv i selskaper og organisasjoner, blant annet vært styreleder i Bankforeningen, Okla konsernet, Orgresbank, Moskva og Scancem AB, Malmø.
Privatliv.
Ruud er gift og har to barn.


Christiania Bank og Kreditkasse.
Christiania Bank og Kreditkasse (oftest bare omtalt som Kreditkassen) var et norsk bank- og finansselskap som ble slått sammen med finske Merita, svenske Nordbanken og danske Unibank i 2000. Denne fusjonen utgjør i dag Nordea.
Banken, som ble etablert i 1848 (av blant annet Fritz Heinrich Frølich) var Norges eldste forretningsbank. Banken led store tap på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, som ledet frem til en alvorlig økonomisk krise i 1991. Kreditkassen var da teknisk konkurs, og staten gikk inn som eneeier. I 1995 solgte staten seg ned til en minimal aksjemajoritet på 51,1%. I 2000 solgte staten de resterende aksjer i selskapet, som åpnet for fusjoneringen inn i Nordea.
Tom Ruud ble konsernsjef i CBK i 1997. Etter fusjonsprosessen som innlemmet CBK i Nordea, satt han i Nordeas konsernledelse frem til utgangen av 2008, da han forlot banken.


Programvarefeil.
En programvarefeil (populært kalt bug, fra engelsk) er en feil i et dataprogram. Disse feilene gir et resultat eller oppførsel som ikke var tiltenkt. Problemet med denne type feil er at de er syntaktisk korrekt. Dette fører til at
det ikke finnes verktøy som automatisk finner feilene, slik som det er tilfelle med syntaksfeil.
Det var en bug som var skyld i at Ariane 5s flight 501 ble mislykket.
Etymology.
Det engelske ordet «bug» kommer fra den elektriske datamaskinens barndom, da lyset fra radiorørene som drev maskinene tiltrakk seg insekter («bugs») som kunne kortslutte kretser i maskinen og måtte fjernes manuelt.


Roy Lønhøiden.
Roy Lønhøiden (født 4. mai 1964) er en norsk komponist, tekstforfatter og artist fra Kongsvinger innenfor songwriter-genren. Han utgjorde duoen Peyton Place sammen med Kristin Solli før han startet solokarrieren. Han lager musikk med norsk tekst, og blir normalt plassert innenfor country-sjangeren. To av hans soloalbum er blitt nominert til Spellemannprisen i klassen country: "Sanger fra skogen" i 2006 og "Når dagen demrer blått" i 2008.
Han er oppvokst på nordsiden av Vingersjøen (Skinnarbøl og Lønhøiden) og bydelen Langeland i Kongsvinger.
Lønhøiden begynte forholdsvis sent å spille musikkinstrument, han var i midten av tyveårene. I yngre dager var det å spille fotball som var den store interessen. Likevel spilte Lønhøidens far gitar, og det ikke lange tiden før han var forgrunnsfigur i flere band, blant dem Roy Lønhøiden and the Lipstick Sunset.
Sammen med Kristin Solli dannet han Peyton Place i 1994, de fikk så å si umiddelbart kontrakt med Sony Music, likevel valgte Lønhøiden å reise til USA i 1995, og bodde hos slektninger og tilfeldige bekjentskaper frem til han året etterpå returnerte til Norge. Men USA var et positivt bekjentskap for Lønhøiden, og han har besøkt USA i lengre og kortere perioder siden den gang. Under disse besøkene bor han hos musikere han har lært å kjenne under sine tidligere besøk.
Lønhøiden lever av musikken, og dermed er han komponist, lyriker og artist/musiker av yrke. Tidligere har Lønhøiden i kortere perioder jobbet som snekker, postsjåfør, vaktmester og i barnehage.
Navnet Lønhøiden skal egentlig uttales som «"lønnhøyden"», men utallige presentører uttaler navnet «"løønhøyden"», og av og til uttaler Lønhøiden selv også navnet på denne måten.


Grafiske filformater.
Grafiske filformater referer til flere dataformater som inneholder et bilde. Bilder er enten representert med rastergrafikk eller vektorgrafikk.
Generelt.
Eier av formatet og tilknyttet informasjon.


Christian Drevon.
Christian André Drevon (født 20. januar 1945) er en norsk lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunn.
Etter artium på Teisen gymnas i 1964 studerte Drevon medisin på Universitetet i Oslo. Han var ferdig i 1970. Deretter hadde han turnustjeneste i Ålesund og militærtjeneste før han kom tilbake til UiO som forsker ved Institutt for ernæring fra 1973 og amanuensis fra 1976. Doktorgraden forsvarte han i 1977 på en avhandling om "Cholesteryl Ester Metabolism".
Deretter var han to år i USA ved University of California, San Diego med stipend fra San Diego County Heart Association, John Fogarty's International Fellowship og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Fra 1979 var han førsteamanuensis ved avdeling for farmakologi ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Fra 1988 har han vært professor og leder ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I 1996–97 hadde han sabbatsår og var tilbake i San Diego.
Forskning.
Drevon har særlig arbeidet med ernæring og fedmeproblematikk. Høsten 2000 ledet han et utvalg som utredet sammenhengene mellom vekt og helse. Han har særlig pekt på sammenhengen i økningen av fedme og økningen av diabetes.
Han har nærmere 200 artikler i internasjonale tidsskrifter og over 130 artikler i norske tidsskrifter (inkludert 4 TV-program) og har samarbeidet med forskere fra hele Europa og USA i tillegg til norske forskergrupper. I arbeidet hans ligger også forskning innenfor EU-programmene LIPGENE og NUTRIGENOMICS. Emnene gjelder særlig diett og helse.
Knoppskyting.
Sammen med professor Ola D. Saugstad har han patentert en metode for å behandle meconium aspiration syndrome med albumin eller materialer med lignende effekter.


Mari Blekastad.
Mari Blekastad (født 11. februar 1970, Gausdal) er en norsk kunstnerinne som maler dyremotiver. Hun er utdannet fra Strykejernet kunstskole.


Scrabble.
Scrabble er et ordspill hvor deltagerne skal lage ord ut av bokstavene de får utdelt. Spillet er utgitt av Mattel i Norge.
Ax7, Bx3, Cx1, Dx5, Ex9, Fx4, Gx4, Hx3, Ix5, Jx2, Kx4, Lx5, Mx3, Nx6, Ox4, Px2, Rx6, Sx6, Tx6, Ux3, Vx3, Wx1, Yx1, Æx1, Øx2, Åx2
I spillet er det også to blanke brikker som kan brukes som hvilken som helst annen bokstav. I spillet er det forskjellige felter det er gunstig å lande på, som for eksempel «tredobbelt ordpoeng», «dobbelt bokstavpoeng» og «tredobbelt bokstavpoeng».
En internettversjon av Scrabble, Ordspill.no, ble lansert av Aftenposten i 2008. Det Scrabble-lignende spillet Wordfeud for nettbrett og mobiltelefon ble veldig populært i 2011.
Turneringer og mesterskap.
Det arrangeres turneringer og internasjonale mesterskap i Scrabble. I 2008 arrangerte Aftenposten er norgesmesterskap der fire spillere ble plukket ut til finale i Oslo etter kvalifisering på Aftenpostens eget nettsted Ordspill.no. Turneringen ble vunnet av Matias Holte.
Norsk Scrabbleforbund ble stiftet 12. februar 2010 og arrangerer NM og andre turneringer.


Berit Kjøll.
Berit Kjøll (født 30. november 1955) er en norsk forretningskvinne.
Kjøll er utdannet høgskolekandidat i reiseliv fra Oppland distriktshøgskole og markedsøkonom fra Norges Markedshøyskole. Hun har videreutdanning innen ledelse (Advanced Management Program) fra INSEAD og Harvard Business School.
Kjøll er tidligere administrerende direktør i Kilroy Travels, Tusenfryd, Flytoget og Steen & Strøm, og senere divisjonsdirektør i Telenor med ansvar for mobil, telefoni og bredbånd i det norske privatmarkedet. Kjøll jobber idag som Executive Vice President for den norske virksomheten til telekomselskapet Huawei.
Berit Kjøll innehar styreverv i Hurtigruten, Interoil Exploration and Production og Studentforeningen Handelshøyskolen BI (august 2009). Hun har tidligere sittet i styret til SAS AB, DnB NOR ASA, Telenor Mobil AS, Aker Holding, GASSCO, Avinor, Narvesen, TusenFryd AS og NORTRA.
Som statens representant i Aker Holding-styret hadde Kjøll en sentral rolle i kontroversen rundt salget av fire selskaper fra Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker ASA til Aker Solutions. Hun gikk av som statens representant, ifølge kunngjøring 20. mai 2009.
Kjøll har også vært styremedlem og rådsmedlem i Den Norske Turistforening i 19 år, og sitter nå som styremedlem i DNT's Landsstyre og Claus Helbergs Stiftelse. Kjøll er styremedlem i NRYF (Norges rytterforbund), Corneliastiftelsen, C.Ludens Ringnes Stiftelse.


Hopsfossen kraftverk.
Hopsfossen kraftverk er et vannkraftverk i Bergen kommune i Hordaland.
Kraftverket utnytter fallet i Hopsfossen mellom Hopsvannet og Nordåsvannet i Nesttunvassdraget. Grimevannet og Myrdalsvannet ble benyttet som reguleringsmagasiner.
Nesttunvassdraget er flomutsatt og det pågår diskusjon rundt reguleringsregimet for vassdraget.
Kraftverket har historie tilbake til 1879 da firmaet J & C Petersen grunnla en trikotasjefabrikk ved fossen. På samme tomt ble senere Petersen & Dekke A/S, (Pedek) fabrikker startet. Denne trikotasjefabrikken var en tid blant Norges største.


Liste over fylker i Rhode Island.
Liste over fylker i Rhode Island.
Den amerikanske delstaten Rhode Island består av fem fylker. Det er bare Delaware med tre som har færre fylker av USAs 50 delstater.
Rhode Island


Abbas Kiarostami.
Abbas Kiarostami på den 65. filmfestivalen i Venezia
Abbas Kiarostami (persisk: عباس کیارستمی), født 22. juni 1940 i Teheran, er en berømt filmregisssør fra Iran.
En retrospektiv visning av de fleste av filmene hans var sentral under festivalen Film fra sør i Oslo høsten 2006. Han fikk også festivalens første ærespris.
Realist, humanist og naturpoet.
Typisk for Kiarostami er realistiske og humanistiske filmer, ofte om barn, som kan ta opp temaer som fattigdom, jordskjelv, ulykkelig kjærlighet, sjølmord osv. på en original og gripende måte med innslag av humor. Han lager både dokumentarer og spillefilmer ute i den iranske virkeligheten, der han konfronterer moderne mennesker fra det kulturelt vestlige Teheran med landsbyboere. Han bruker mange amatører, bilder uten regi fra gateliv og folkeliv og naturpanoramaer. Han filmer ofte både samtaler og lange sekvenser uten ord inne i biler, noe som gir ham mulighet til å gå tett inn på ansikter og personer og vise dramatiske landskaper.
Kiarostami er også fotograf og poet. Både i bilder og filmer viser han blant annet den uvanlige skjønnheten i det tørre og treløse iranske landskapet.
Han blir ofte omtalt som en etterfølger av de italienske neorealistene, men filmene hans er også svært nyskapende, og skiller seg en god del fra moderne vestlig film.
Pedagogisk film og kortfilm.
College of fine arts Of Tehran University
I 1970 organiserte Kiarostami "Kanun", filmavdelinga ved "Instituttet for intellektuell utvikling av barn og unge voksne", i Teheran.
Han begynte med å lage ikke-kommersiell undervisningsfilm og dokumentarfilmer om pedagogikk.
Blant viktige filmer som tok sikte på å vekke pedagogisk debatt, var
Her bruker Kiarostami blant annet mange intervjuer med barn og voksne som får spørsmål om det samme. I en på overflaten udramatisk filmstil kommer han dypt inn i personer og problemer, og ender noen ganger med overraskende resultater.
Særlig First Case, Second Case og Hjemmelekser inneholder skarp kritikk av skolevesenet og reiser viktige spørsmål om iransk skole. First Case, Second Case fikk en pris ved en barne- og ungdomsfilmfestival i Teheran, men blei snart etter forbudt som politisk uakseptabel, og forsvant i praksis fra sirkulasjon like etter at den blei ferdig.
Spillefilmer.
Etterhvert laga han også helaftens spillefilmer. De fleste beholdt et slags dokumentarisk eller halvdokumentarisk preg.


Ingøya.
Ingøya (nordsamisk: "Fávle-Iččát") er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Ingøya ligger nord for Rolvsøya. Øya har 27 innbyggere, de fleste i bygda Inga på nordsida av øya.
Nord for Ingøya ligger Fruholmen fyr, som er verdens nordligste fyrstasjon. På øya står den 362 meter høye radiomasta Ingøy kringkaster, som sender NRKs radiosendinger til havområdene nord for Finnmark. Radiomasta ble satt opp i 2000, og er Skandinavias høyeste byggverk.
Ingøy har hurtigbåtforbindelse til Havøysund, Rolvsøya og Hammerfest.
I gamle dager var hollandske hvalfangere stasjonert i Mafjorden. Det var også fiskevær på Ingøya med sjøsamiske bosettere, og danske embedsmenn var også representert. Man kan derfor si at det er et genetisk mangfold i europeisk målestokk på øya.
I dag bor det mest nordmenn på Ingøy, hjulpet av finlendere, baltere og nordlendinger med plass på fiskebåt. Disse leverer fangstene sine på fiskemottaket som heter Ingøy Fisk, og som er eid av Fjordlaks AS fra Ålesund, med Anders Pedersen som leder.
Det er post i butikk på øya, drevet av Lars Nibe. Han har bygd opp butikken i løpet av noen tiår.
På Gåsnes og på Inga er det turistvirksomhet, med overnatting og båttransport.


Ingøy kringkaster.
Ingøy kringkaster er en radiosender på Ingøy i Måsøy kommune i Finnmark. Senderen ble satt opp i 2000, og sender NRKs radiosendinger over langbølgen til havområdene nord for Finnmark. Senderen er på 100 kW, bruker frekvensen 153 kHz, og fjernstyres fra Kvitsøy.
Stålmasta til Ingøy kringkaster er 362 meter høy. Den er det høyeste byggverket i Skandinavia.


Myriam Halden Bjerkli.
Myriam Halden Bjerkli (født 3. januar 1963 i Tromsø) er en norsk forfatter, frilansjournalist, frilansfotograf, selger og forlagsredaktør bosatt i Larvik.
Hun debuterte hos Gyldendal forlag med ungdomsboka "Cyprianus" i 2007. Den ble oversatt til dansk i 2008. Boka ble kåret til «Randabergboka 2007», en kåring foretatt blant alle femteklassingene i Randaberg utenfor Stavanger. I august 2009 kom bok nummer to, ungdomsboka "Mickel i mål" på Gyldendal forlag.I 2010 ga hun ut foto- og faktaboken "The Gambia", samt dikt- og maleriboken "Rock`n roll, baby", et samarbeidsprosjekt med maleren Kari-Mette Astrup.-
Bjerkli har bidratt til flere antologier, tidsskrift og aviser med intervju, dikt, noveller og kåseri, samt vunnet diverse skrivekonkurranser. Blant annet vant hun NRKs påskekrimføljetongkonkurranse i 2003, NRK P2s SMS-diktkonkurranse i 2004 og NRK/Bokprogrammets diktkonkurranse i 2006.-
Bjerkli har bidratt med fotografier i bøker, blader og aviser, samt er premiert i flere fotokonkurranser, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun har også deltatt på flere juryerte fotoutstillinger, blant annet i Norge, Italia og USA, samt hatt separatutstillinger i Sandefjord og Larvik.
Høsten 2011 var hun redaktør for Byavisa Larvik & Stavern. Bjerkli er i dag daglig leder i safefirmaet M. H. Bjerkli, er forlagsredaktør i Liv forlag, samt drifter nettstedet Litteraturivestfold.no.


Ola Jonsmoen.
Ola Jonsmoen (født 9. juli 1932 i Alvdal), er en norsk forfatter, lokalpolitiker og skolemann, med nynorsk som skriftsspråk.
Han har gitt ut flere diktsamlinger, novellesamlinger, barnebøker, skuespill, skjemtebøker og romaner, flere av bøkene med illustrasjoner eller vignetter av hans kone Unni-Lise Jonsmoen. Mange vil imidlertid mene at Jonsmoen når høyest og er på sitt mest karakteristiske i sine kåseri, gjerne med titler som «"Utkanten – midt i verda!"».
Han har skrevet skuespillene "Ei fjellbygd" (etter Nicolai Ramm Østgaards roman), "Dei urolege av hjarte" og "Bak lengste mil"; de to siste oppført som olsokspel i Tylldal.
Jonsmoen var i en årrekke rektor ved Holmen videregående skole på Tynset.
Jonsmoen har representert Venstre i kommunestyret i Alvdal i to perioder fra 1963 til 1971. Han ble valgt inn på nytt i 1995 og i 1999. Fra 1999 til 2003 var han varaordfører. Han har vært en markant talsmann spesielt i kulturspørsmål i kommunen, blant annet som mangeårig medlem av Hovedutvalget for kultur og fritid, og av bygdeboknemnda. Han har også vært medlem av Norsk Språkråd, Norsk kulturråd, Statens bibliotekråd og nestleder i Statens seniorråd.
For sitt mangeårige virke i kommunens kulturliv fikk han og ektefellen Unni-Lise Jonsmoen Einar Steimoeggens Minnediplom i 1992.
Ola Jonsmoen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2002.


Patsy O'Hara.
Patrick O'Hara (mest kjent som Patsy O'Hara, irsk Pádraig Ó hEadhra; født 11. juli 1957, død 21. mai 1981) var et nordirsk medlem av Irish National Liberation Army (INLA). Han var den fjerde av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
O'Hara ble født i Bishop Street i Derry. Han gikk inn i Fianna Éireann i 1970. To år senere ble broren Sean internert i Long Kesh. Kort tid før Bloody Sunday ble han såret av britiske soldater, og kunne ikke være med på marsjen som endte i blodbad. Han så den gå forbi hans hjem i Brandywell, og hendelsene den dagen gjorde et varig inntrykk på ham.
I oktober 1974 ble O'Hara selv internert i Long Kesh. Innen løslatelsen i april 1975 hadde han blitt medlem av Irish Republican Socialist Party (IRSP) og INLA. I juni samme år ble han arrestert i Derry, og holdt i varetekt i seks måneder. I september 1976 ble han så arrestert enda en gang, og satt i varetekt i fire måneder.
Etter den siste løslatelsen reiste han til Dublin, hvor han ble boende noen måneder. Mens han var der var han et aktivt medlem av ledelsen i IRSP. Han vendte tilbake til Derry i januar 1979, og ble aktiv i INLA. Den 14. mai 1979 ble han arrestert og dømt til åtte år for innehav av en håndgranat. Han ble sendt til Maze fengsel i januar 1980, og sluttet seg til pleddprotesten. Broren Tony var allerede aktiv i protesten.
Ved begynnelsen av den første sultestreiken i 1980 ble han kommandant for INLA-fangene i Maze. Den 22. mars 1981 sluttet han seg til den andre sultestreiken. Den 21. mai døde han, 23 år gammel, etter 61 døgn uten å ta til seg næring.


Ivar Kristianslund.
Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er lederen for det konservative kristne politiske partiet Kristen Framtid.
Kristianslund er tidligere bonde og professor i statistikk. Han var tidligere leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. Han startet da partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne.
Kristianslund er en sterk forsvarer av Israel og ønsker en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har i andre utspill bl.a. at han fraråder kyssing for ugifte. I 1998 kalte han Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og samme år anmeldte han KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller et sex-spill. Kristianslund har også anmeldt NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn.


Martin Hurson.
Edward Martin Hurson (irsk Máirtín Ó hUrsain; født 13. september 1956, død 13. juli 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den sjette av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Hurson vokste opp som en av ni søsken i Cappagh nær Dungannon i Tyrone. I tenårene sluttet han seg til PIRA. Han jobbet etter endt skolegang en tid som sveiser, og flyttet så til England i atten måneder for å jobbe i bygningsbransjen. Han bodde sammen med sin bror Francis. Da de to brødrene kom tilbake til Tyrone mot slutten av 1974 tilbrakte de en del av sin tid i Bundoran i Donegal, hvor PIRA hadde en treningsleir.
I november 1976 ble Hurson arrestert sammen med Kevin O'Brien, Dermot Boyle, Peter Kane og Pat O'Neil. Han ble tiltalt og dømt for deltagelse i tre PIRA-angrep med landminer; et i Cappagh i september 1975, et i Galbally i november og et i Reclain i februar 1976. Ingen ble drept i angrepene, men flere medlemmer av Royal Ulster Constabulary (RUC) befant seg i livsfare. Han ble dømt til henholdsvis tyve, femten og fem års fengsel for angrepene.
I Maze fengsel tok han del i pleddprotesten, og i 1981 sluttet han seg til sultestreiken. Han sluttet å ta til seg næring den 29. mai, da Brendan McLaughlin måtte trekke seg på grunn av blødende magesår.
Etter omkring førti dager mistet han evnen til å holde på væske, og han døde av dehydrering etter 46 dager, en langt kortere periode enn noen av de andre sultestreikende. Mot slutten vurderte familien å intervenere for å redde hans liv, men de ble fortalt at han antagelig hadde fått en permanent hjerneskade, og valgte å la ham fortsette aksjonen.


Liste over fylker i Nord-Carolina.
Liste over fylker i Nord-Carolina. Den amerikanske delstaten Nord-Carolina består av 100 fylker.
Nord-Carolina


Liste over danske aviser.
Eksterne lenker.
*


Knut Skram.
Knut Skram (født 18. desember 1937 i Hjørundfjord i nåværende Ørsta kommune i Møre og Romsdal) er en norsk operasanger. Han hadde sin oppvekst på Sæbø i Hjørundfjord og i Sogndal, der faren, Asbjørn Skram, var prest. Sangstudier i USA, Tyskland og Italia. Han debuterte ved Den Norske Opera i 1964, hvor han siden har sunget i over 50 hovedroller. I 1967 vant Knut Skram 1. pris ved den prestisjetunge internasjonale BDR-konkurransen i München og fire år senere en ny 1.pris i Helsingfors. Han har vært en hyppig gjest ved Glyndebourne Festival Opera, Aix-en-Provence Festival, Festspillene i Bergen og andre internasjonale festivaler.
Skram har gjestet ledende operascener bl.a. i Berlin (Staatsoper og Deutsche Oper), München, Firenze, Buenos Aires, Brussel, Paris og Bolsjoj-teateret i Moskva. Knut Skram er en meget anerkjent tolker av lied-repertoaret. Han har hatt en omfattende internasjonal virksomhet som konsertsanger og har spilt inn en rekke solo-album. Skram har også medvirket i mange TV-produksjoner bl.a. som Figaro i "Le nozze di Figaro" med Dame Kiri Te Kanawa. Han har sunget med de fleste skandinaviske orkestrene og vært solist med bl.a. Wiener Symfoniker, London Philharmonic Orchestra (Promanade konserter i Albert Hall), Orchestre National de France og Orchestra di Santa Cecilia i Roma.
Knut Skram har mottatt Kritikerprisen for sin tolkning av tittelrollen i Don Giovanni og er utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden for sin innsats som operasanger. Han har mottatt Anders Jahres kulturpris, Lindemanprisen og er utnevnt til æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.
Engasjementer de siste årene har inkludert gjestespill ved operaene i Montreal, Köln, Hamburg og Nice og konsertopptredener ved Teatro la Fenice i Venezia og Accademia di Santa Cecilia i Roma. Skram har også hatt solistoppgaver ved bl.a. Teatro Carlo Felice i Genova og ved operaen i Helsingfors.
Knut Skram er også utdannet som arkitekt. Han mottok sin Bachelor of Architecture Degree fra Montana State University i 1963. Diplomoppgaven var, betegnende nok, An Operahouse. Skram var medlem av juryen for arkitektkonkurransen for det nye operahuset i Oslo og har sittet i styret for Den Norske Opera siden år 2000. I Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse har han vært jurymedlem flere ganger.
Etter sin avskjedsforestilling ved Den Norske Opera i 2000 har Skram kuttet kraftig ned på sine engasjementer både hjemme og ute, men i 2002 medvirket han ved Operaens gjestespill i Praha og i 2003/4 sang han tittelrollen i "Eystein av Nidaros" ved Olavsfestdagene i Trondheim. I 2008 hadde han et gjestespill ved Teato Liceu i Barcelona før han i april deltok i åpningen av det nye operahuset i Bjørvika. Skram vil også medvirke i "Jorden Rundt på 80 dager" som har sin urpremiere ved DNO&B i 2010


Peder Skram.
Peder Skram, portrett fra midten av 1800-tallet
Peder Skram, (født ca. 1502, død 11. juli 1581) var en dansk admiral og sjøhelt, født på sin fars gods i Urup nær Horsens i Jylland.
Krigstjeneste.
Hans første tjeneste i svenskekrigen var for Christian II i slaget ved Brannkyrka i 1518. I slaget ved Uppsala to år senere berget han livet til standardbæreren. For sine tjenester i denne krigen fikk han et gods i Norge, hvor han bosatte seg med sin kone Elsebeth Krabbe.
Han førte flåten mot Christian II i Norge 1531.
Grevefeiden.
I Grevefeiden 1534 til 1536 var hans ry som sjømann allerede etablert og han ble sendt av den danske regjeringen for å assistere Gustav Vasa, som på den tid var alliert med Christian III, i kamp mot Lübeck og den danske tronpretendent grev Christoffer. Peder Skram hjalp med å organisere den svenske flåten i løpet av krigen. Innsatsen reduserte hansaveldets innflytelse i Østersjøområdet, og ved kroningen i 1536 ble Peder Skram adlet som takk for innsatsen. Han fikk også plass i kongens råd og bidro der i kampen mot tysk dominans.
Ny kommando.
Peder Skram sa fra seg vervet som admiral i 1555, men sju år senere tok han igjen kommando, nå i forbindelse med sjuårskrigen, da kong Frederik I tilbød ham den. Han ble siden etterfulgt av Herluf Trolle og trakk seg tilbake. To ganger prøvde svenskene å beleire ham på slottet Laholm, hvor han bodde, men han klarte seg. Hans gods i Halland ble også raidet flere ganger.
Da han i høy alder døde på sitt gods Urup hadde han for lengst fått tilnavnet «Danmarks våghals».
Peder Skram er gravlagt ved Østbirk kirke og på kirkegården er det satt opp et minnesmerke over han og familien utført av billedhuggeren Otto Evens.
Litteratur.
Skram, Peder
Skram, Peder
Skram, Peder


Kvarg.
Tysk ostekake lagt av kvarg.
Kvarg er en surmelksost koagulert med melkesyrebakterier. Den er forskjellig fra kesam, som er en ferskost laget av søt melk koagulert med løpe. De to ferskostene ligner hverandre, men kvarg har en mer kornaktig konsistens og mer syrlig smak. Skjørost er en gammel norsk betegnelse.
__TOC__
Fremstilling.
Kvarg fremstilles av melk som syrnes. Dermed kan de faste bestanddelene, ostestoffet, skilles fra det flytende, mysen. Om dette gjøres i privat sammenheng, lar man massen renne gjennom et silduk. I industriell sammenheng sentrifugeres massen før den presses gjennom siler. Ønsket fettprosent oppnås ved å tilsette fløte. Kvarg har høyt innhold av protein, kalsium og fosfat. Fosfat reduserer kalsiumopptaket i kroppen. Kvarg forbedrer magens mikroflora.
Bruk.
Kvarg brukes i ostekaker, i matlaging, i baking og som smørbrødpålegg. Den har begrenset holdbarhet, om lag to uker i kjøleskapstemperatur. Kvarg kan også spises som dessert, smakssatt med syltetøy. Kvarg brukes i det tyske bakverket Eierschecke.
Kvarg i Norge.
I 2012 lanserte Q-Meieriene kvargproduktet Q-Snjo i Norge. Dette er kvarg med vaniljesmak, og ulike varianter syltetøy som skal røres inn etter at man åpner begeret.


Mauser 13mm Tankgewehr.
Den tyske panservernriflen Mauser 13mm Tankgewehr var det første våpen som ble utviklet spesielt for bruk mot stridsvogner. Den hadde en vekt på 17,6 kg og var 1,67 m lang, normalt ble den bemannet av to personell. Panservernriflen var en forstørret versjon basert på Gewehr 98, og ble utviklet for å bruke en Polte 13mm TuF (Tank und Flieger Patrone) runde allerede utviklet som hadde en stålkjerne på 52,5 g. Denne kulen kunne penetrere 22 mm pansret stål på en avstand på 100 m. Den ble produsert fra mai 1918, og hele 15820 eksemplarer var produsert ved krigens slutt, men av disse var bare 4632 sendt til operative avdelinger. Noen få kopier ble produsert etter den første verdenskrig i Sverige, og i Sovjetunionen så sent som i 1941.


Roxette.
Roxette er en svensk popduo som består av Per Gessle og Marie Fredriksson.
Duoen ble dannet i 1986 og har solgt over 75 millioner plater i hele verden. Bandet har hatt hele fire førsteplasser på amerikanske Billboard-listen, med låtene «The Look», «It Must Have Been Love», «Listen to Your Heart» og «Joyride».


Kevin Lynch (INLA).
Kevin Lynch (irsk Caoimhghín Ui Loinsigh; født 25. mai 1956, død 1. august 1981) var et nordirsk medlem av Irish Republican Liberation Army (INLA). Han var den syvende av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Lynch ble født i Dungiven i Derry. Han ble dømt til ti års fengsel for å stjele hagler, deltagelse i en straffeskyting og for å konspirere for å stjele våpen fra sikkerhetsstyrkene. I desember 1977 ble han sendt til Maze fengsel, der han ble involvert i pleddprotesten.
Den 23. mai 1981 sluttet han seg til sultestreiken. Lynch døde den 1. august, etter 71 døgn uten å ta til seg næring. Dette var den lengste perioden noen av de sultestreikende holdt ut.


Liste over fylker i Tennessee.
Liste over fylker i Tennessee. Den amerikanske delstaten Tennessee består av 95 fylker.
Tennessee


Fruholmen fyr.
Fruholmen fyr er et fyr i Måsøy kommune i Finnmark. Fyret ligger på Fruholmen nord for Ingøya, og er verdens nordligste fyrstasjon. Det er også det mest værharde fyret i Norge.
Det opprinnelige fyret i støpejern ble bygd i perioden 1864-1866, og tent første gang 25. august 1866. Det fyrtårnet var 33 meter høyt. Opprinnelig ble fyrlyset drevet med fettolje, men fra rundt 1875 ble det brukt parafin. Fyret fikk telefon i 1931. Fruholmen fyr var det eneste i Finnmark som ikke var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men i november 1944 ble den daværende fyrfamilien tvunget til å evakuere fyret, og fyrstasjonen ble bombet og jevnet med jorden.
Et nytt fyr i jernbetong ble bygd etter krigen, og fyret ble tent igjen i 1949. Det nye fyret ble drevet med strøm fra dieselaggregater. I 1963 ble en strømkabel lagt fra Ingøy til fyret, og et radiofyr ble montert året etter. I 1973 ble fyret omgjort til tørnstasjon med bare to mann på vakt, og familiebosettingen på fyret ble avviklet. Fruholmen fyr ble automatisert og avfolket i 2006.


Marie Fredriksson.
Marie Fredriksson (født 30. mai 1958) er en svensk popsangerinne, kjent fra den svenske popduon Roxette og som soloartist.


Slaget ved Hjørungavåg.
Slaget ved Hjørungavåg ("Hjörungavágr") er et slag med like deler historisk som legendarisk bakgrunn. Det skjedde på slutten av 900-tallet, muligens i år 986, og sto mellom jarlene på Lade i Trøndelag, Håkon Sigurdsson og sønnen Eirik Håkonsson, og en dansk invasjonsflåte sendt av den danske kongen Svein Tjugeskjegg, støttet av de fryktede jomsvikingene.
Legendarisk og historisk.
Uværet i Hjørungavåg, vignett ved Gerhard Munthe.Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlassons "Heimskringla", foruten "Jomsvikingenes saga", men også Saxo Grammaticus’ latinske historieverk "Gesta Danorum". De ulike kildene er innbyrdes motstridende, også om tidspunktet og hvem som deltok – spesielt på den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall på den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson.
Sigvalde skryter i forkant.Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litterær kvalitet, men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de største drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list får kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at før tre år var gått skulle han ha drept eller drevet ut Håkon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell Høge, lovte at han skulle følge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for Håkon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn Åkesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge før han hadde drept Torkjell Leira og gått til sengs med datteren hans. De andre høvdingene lovte også noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var nødt til å holde det de hadde lovet. I Snorres litterære fremstilling la disse løftene premissene for slaget.
Bakgrunn for slaget.
Hjørungavågs plassering i henhold til dagens Ålesund.Danmark var den dominerende kongsmakt i Norden. Etter at Håkon den gode døde var det strid mellom de som krevde tronen og alle dro til Danmark for å søke støtte for sine krav hos kong Harald Blåtann. Formelt sett skrøt danskekongen på seg at han «vant seg hele Danmark og Norge» på Jellingsteinene, store runesteiner ved Vejle i Jylland, og noe sant kan det være. Det sydlige Norge og Oslofjorden lå tidvis direkte under Danmark og i det øvrige Norge, vestkysten oppover til Trøndelag og Hålogaland, støttet danskekongen den som aksepterte ham som overkonge. Således brøt han med Harald Gråfell, den siste av Harald Hårfagres direkte etterkommere, da denne viste seg litt for uavhengig, og knyttet en ny kontakt med Hårfagreættens bitreste fiende, Håkon Sigurdsson, sønnen til den mektige Sigurd Ladejarl som var blitt drept av Hårfagreætten. Sagaen forteller om et omfattende intrigespill som fører til at Harald Gråfell blir drept i et slag i Limfjorden.
Etter at Håkon ved danskekongens hjelp var blitt den enerådende kongen i Norge, betalte han tilbake ved å vise sin lojalitet og støtte ved å delta med en norsk hær i Harald Blåtanns kamp mot den tyske keiseren i 974. Jellingsteinen forteller videre at Harald Blåtann «gjorde danene kristne», og i henhold til Snorre ivret han også for misjon i Norge. Det er sannsynlig at danskekongen tvang misjonærer på Håkon jarl som en del av den danske rikssamlingsprosessen. Skaldekvadene vitner om at Håkon jarl var en innbitt hedning, og da han trosset kongen ved å sende misjonærene fra seg var det ensbetydende med et åpent brudd og han utsatte seg for danskekongens hevn.
Skalden Einar Skålaglam priser Håkon jarl for å forsvare Norge mot kristendommen: «Den kloke folkeleder lot Tors herjede hov-land frede som sanne helligdommer. De mannegode æser vender seg atter til blotene; nå gror jorda som før. Rikdomsgiveren lar mennene ferdes glade på gudenes hellige grunn.»
Først i 986 var Danmark igjen i stand til å mønstre en ny stor flåte, ikke minst ved hjelp av slaviske leiesoldater, det som i sagaenes brus har blitt til jomsvikinger.
Invasjon av Norge.
Den danske invasjonsstyrken kom således ikke bare for å tukte en gjenstridig jarl, men var en del av den danske rikssamlingen som kristendommen var en integrert del av. En voldsom stor dansk flåte seilte på et tidspunkt nordover og Håkon jarl bød på nytt ut leidang ("leiðangr"). Dette er første gang ordet brukes i en samtidig kilde, og understreker at det var nordmennenes land som måtte forsvares. Leidangsflåten nevnes i to kvad ved å være bedt ut av Ladejarlene til forsvar av Vest-Norge. Den samtidige hedenske skalden Tind Hallkjellsson kveder: "leiðangr hrauð Dana skeiðar", og den antatte kristne skalden Tord Kolbeinsson sier: "leiðangr rendi langt með landi". Alle kilder tyder på at Håkon jarl oppfattet seg selv som Norges hersker som aktet å forsvare riket mot en utenlandsk fiende.
De norske-islandske kildene sier at det var Svein Tjugeskjegg som førte faren Harald Blåtanns riksverk videre med denne invasjonsflåten. Den danske krønikeskriveren Saxo Grammaticus mener derimot at slaget skjedde mens Harald Blåtann ennå levde. Tradisjonelt har man satt årstallet til år 986.
Slagets dimensjoner var uten tvil store, skjønt det legendariske stoffet synes å ha vokst fra generasjon til generasjon. Danskene skal etter sigende ha kommet til Norge med 120 skip, og nordmennene sto imot med rundt 300 skip! Selv den nøkterne kongesagaen "Fagrskinna" kunne slå fast at «Aldri har daner holdt et slikt slag med nordmenn, verken før eller siden.» At den hedenske Håkon jarl blir stående som den store nasjonalhelten til tross for at sagaskribentene var kristne understreker slagets nasjonale betydning. Det blir gjentatt av skalden Einar Skålaglam når han forteller at Håkon jarl hadde samlet en hær fra «fire folkland» og et følge av «sju landstyrere» og «hele Norge drønnet da krigerne for samlet til kampen». Sikkert er det «leidang løp langs landet» og at høvdingene fra hele kystområdet samlet seg mannjamt om Håkon jarl. Helt fra Hålogaland kom Tore Hjort med folk.
Slaget.
Et fryktelig uvær kom under slagetMegaard skriver at det værharde havstykket omkring Stad utgjorde en vesentlig hindring for en angripende flåte. Mulighetene for å gennomføre et overraskende angrep nord for Stad var ganske små.
I henhold til Snorre samlet nordmennene seg i Hallkjellsvik i Voldafjorden, og ventet på fienden med rundt 180 skip. Da de fikk høre hvor fienden var, rodde dei sør ved leita deira (leita deira er øya Haud)og møtte dem ved Hjørungavåg. Begge hærene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og Håkon jarl dannet sentrum for hver sin hær, henholdsvis 20 skip og 60 skip. Håkon jarls sønn, Eirik Håkonsson, som rådde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen lå Vagn Åkesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein Håkonsson som også styrte 60 skip. Det fortelles om både Eirikssønnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt få i forhold til forsvarerne.
Det er ingen grunn til å tvile når Snorre skriver at det ble en «hard og stygg strid», og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn på begge sider, men flest hos Håkon jarl. De fryktede jomsvikingene slåss både djervt og kvast. Det var så mange våpen, sier Snorre, som traff Håkon jarl at brynja hans ble slått i stykker til han bare slengte den av seg.
Vagn Åkesson gikk så hardt mot skipet til Svein Håkonsson at han tok til å vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til nærkamp med hoggvåpen.
Uværet i Hjørungavåg.
"Valkyrie".Et voldsomt uvær braket løs, ei skikkelig norsk haglbyge «så svær at hvert hagelkorn veide en øre» og det trollske uværet ble vendepunktet i kampen. Kunne et slikt frykelig uvær komme for å ta parti med nordmennene? Hadde hedningen Håkon jarl tatt i bruk mørke krefter? Snorre nevner at "noen har sagt" at han hadde ofret den ene sønnen sin, Erling, og blotet ham for å få seier. Etter det hadde «mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene».
Det som den nøkterne historikeren Snorre kun såvidt nevner, utmaler "Jomsvikingenes saga" og bekrefter til fulle at Håkon jarl ofret for seier den yngste sønnen Erling til den kvinnelige gudinnen, fylgjen og verneskikkelsen for jarleætten, Torgerd Holgebrud. Da Torgerd var blidgjort med offer grep hun inn i slaget på jarlens side. Hun viste seg sammen med søsteren Irpa i luften med stort følge av valkyrier på fnysende hester og sendte et piskende haglvær mot jarlens fiender. De som hadde evnen til det, kunne se valkyrienes piler drive fienden bort.
Den ledende norske religionshistorikeren Gro Steinsland mener i hovedverket "Norrøn religion" (side 255) at det ikke var utenkelig å ofre til valkyriene før kamp, men mer sjeldent å ofre mennesker, og fortellingen om den syv år gamle Erling er overdreven, underforstått at det ikke hadde skjedd, og tilhører den store legendariske delen av skildringene av det historiske slaget.
De eldste kildene forteller ikke om hverken menneskeofringer eller rasende gudinner, men tvertimot at sønnen Erling deltok i slaget. Han var altså hverken syv år eller ofret til høyere makter. Det legendariske innslaget har sannsynligvis flere årsaker. Dels gir det Sigvalde jarl en unnskyldning for at han flyktet – løftet hans hadde ikke innbefattet han skulle slåss mot troll. For mot gudene kjemper menneskene forgjeves... Den andre årsaken var sannsynligvis at det framhevet grusomheten i den førkristne religionen.
Premissene innfris.
Eirik jarl gir grid til Vagn og jomsvikingene.De litterære premissene for slaget som Snorre skisserte innledningsvis, jomsvikingenes løfter i forkant, får sin konklusjon. Når uværet setter inn hogger Sigvalde jarl fortøyningene og flykter med 70 skip. At dette var en nedverdigende handling vises i at Vagn Åkesson kaster et spyd etter ham. Bue Digres skip blir bordet av og Bue roper de bevingede ord «Over bord, alle Bues menn!» før han kaster seg på sjøen. Deretter ryddes Vagn Åkessons skip og Eirik jarl tar han til fange.
I en avslutningssekvens hvor jomsvikingene skal halshugges klarer Vagn å vri seg unna ved å hogge hodet av bøddelen Torkjell Leira, mannen han hadde sverget på å drepe og deretter gå til sengs med datteren hans. I Snorres fremstilling synes Eirik jarl å være imponert over sine motstandere. Han gir Vagn grid og lar ham dessuten gifte seg med datteren, akkurat som Vagns ed hadde spådd. Taperen, men helten Vagn blir altså en av vinnerne etter slaget, mens Sigvalde jarl verdiges ingen ære. Det nevnes at Håkon jarl mislikte dette, men antagelig var kanskje ikke datteren overvettes begeistret heller.
Slagets betydning.
I de siste to hundre år har det vært mye diskusjon om hvor slagets historiske Hjørungavåg virkelig lå. Problemet har ikke vært mangelen på informasjon, men for "mange" av dem og som innbyrdes har vært motstridende. Spesielt lokalt har debatten gått høyt, noe boken "Striden om stedet. Hjørungavåg-slaget i norsk historie og kulturdebatt" (2006) viser.
Med den overbevisende seieren forble Håkon jarl Norges enerådende hersker og Danmarks påståtte krav over Norge ble avvist og ikke gjentatt før mange år senere. At Snorre kaller Håkon for jarl skal man ikke stirre seg blind på. Han fungerte som konge. Snorre, som ellers er Hårfagreættens egen propagandist, slår fast at Håkon jarl rådde over hele Norge langs kysten i vest og at han styrte i seksten fylker. Ved å følge den ordningen som Harald Hårfagre hadde ordnet ble det slik at det skulle være en jarl i hvert fylke, og Håkon jarl hadde da "seksten jarler under seg".
Eksterne lenker.
Hjørungavåg


Mathias Eick.
Mathias Eick (født 26. juni 1979 på gården Vestheim i Hem ved Eidsfoss i Vestfold) er en norsk jazzmusiker (trompet).
Mathias Eick er yngste sønn i en meget musikalsk familie, der moren Kirsti er korsanger, faren Jürgen en erfaren jazzmusiker, søsteren Trude Eick er valthornist og broren Johannes en etterspurt jazzbassist.
Allerede som treåring viste Mathias interesse for toner og rytmer, og fra han var fem år frem til fjortenårsalderen studerte han piano for ulike pedagoger i Drammen. Hans hovedinstrument er trompet som han begynte å spille da han var seks år gammel. I tillegg mestrer han akustisk bass, vibrafon og piano og spiller også gitar.
Etter videregående skole begynte han på musikklinjen ved Toneheim Folkehøyskole ved Hamar og deretter tok han utdannelse ved Jazzlinja (NTNU) i Trondheim.
Han har ofte opptrådt med Jaga Jazzist og Trondheim Jazzorkester (blant annet med Chick Corea). I hans merittliste er også innspillinger med de norske gruppene Turboneger, DumDum Boys, Motorpsycho, D'Sound og Bigbang.
Sommeren 2006 var han på turne med Jan Gunnar Hoff Group og Mike Stern og i oktober/november på europaturné sammen med Thomas Dybdahl. Han en del av bandet til Manu Katché, har spilt kirkemusikk med Torbjørn Dyrud ("Signs and traces", 2008) og ga ut egen plate (2008).


Servitutt.
a> sorenskriverembede. (En avskrift av originaldokumentet) Tinglyste servitutter.
En servitutt (av latin: "servitus" = slaveri, avhengig stilling) er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen. Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler.
En servitutt etableres som hovedregel ved at det inngås en avtale ("skriftlig eller muntlig") mellom partene som berøres, men den kan også være etablert gjennom hevd.
En servitutt sikres rettsvern ved at den tinglyses på den eiendom den hviler. En anmerking om tinglysing av servitutten blir ført inn i grunnboken, mens selve dokumentet som beskriver rettigheten føres inn i panteboken.
For servitutter som gjelder eiendom gjelder reglene i "«Lov um særlege råderettar over framand eigedom av 1968-11-29»" (Servituttloven).
Ved overdragelse av servitutter har eieren normalt forkjøpsrett til servitutten, det gjelder likevel ikke servitutter som ligger til fast eiendom eller et foretak.
Det betales vanligvis ikke løpende vederlag for servitutter, vederlaget vil være erlagt ved stiftelsen av servitutten.
Personlig servitutt.
Personlig servitutt innebærer at rettigheten er knyttet til en person, et firma eller en organisasjon. For eksempel en personlig jaktrett, en forkjøpsrett eller et kår. Klassisk er også et kraftselskaps rett til å ha elektrisitets-ledninger og stolper på privat grunn.
Som en hovedregel kan en personlig servitutt selges eller overdras til en annen, uten at grunneierens samtykke er nødvendig.
En personlig servitutt kan bare avlyses med samtykke fra den som innehar rettigheten.
Realservitutt.
Eksempel på erklæring om bygging nærmere nabogrense enn 4 meter.
En realservitutt er som regel stedbunden, det vil si at den hviler på en bestemt del av den tjenende eiendom.
En realservitutt kan bare selges sammen med eiendommen eller en høveleg den av den. Grunneier har ikke forkjøpsrett ved overdragelse av slike servitutter.
En realservitutt kan bare avlyses med samtykke fra hjemmelshaveren til den herskende eiendom.
Svakheter i det norske systemet.
Realservitutter blir bare anmerket i grunnboksbladet for den tjenende eiendom, og ikke for den herskende eiendom. Det vil si at ved salg av en eiendom, vil ikke grunnboksbladet for denne eiendom vise hvilke rettigheter denne har på en annen eiendom.
Dersom en eiendom deles ved en delingsforretning, vil alle servitutter som er tinglyst på hovedeiendommen automatisk bli overført til den nye eiendommen, selv om servituttene er stedbundne og ikke berører den nye tomten. I Norge er det ikke noe system som fanger opp dette problemet ved delingsforretningen, og mange eiendommer har derfor tinglyste servitutter som er eiendommen uvedkommende.
Se også.
Pant (sikkerhet)


Liste over fylker i Nevada.
Liste over fylker i Nevada. Den amerikanske delstaten Nevada består av 16 fylker.
Nevada


Wizex.
Wizex er et svensk danseband. Wizex ble dannet i 1973 i Osby i Sverige.


Gyllene Tider.
Gyllene Tider er en svensk popgruppe med Per Gessle som sanger.
Gruppen ble dannet i 1977 som Grape Rock av Per Gessle (sang, gitar) og Mats "MP" Persson (gitar).
Bandets mest kjente sanger er "Sommartider" og "När vi två blir en".


Petra (band).
Petra i Norge i 1986
Petra var et kristent rockeband som ble grunnlagt i 1972 av gitarist Bob Hartman, den eneste i Petra som var med i bandet til slutten. Greg X Volz (som senere ble erstattet av John Schlitt) var vokalist.
Gjennom hele Petra's karriere ble det laget 23 album, og solgt nærmere 10 millioner kopier.
I slutten av desember 2005 ble Petra oppløst, etter 33 år.
Petra har vært i Norge flere ganger, de hadde blant annet en konsert i Teatergarasjen i Bergen i 2004. Under deres siste besøk her i landet holdt de to konserter, en på Flekkerøy like utenfor Kristiansand, og en i Tønsberg. Dette skjedde i november 2005.
Bandets medlemmer er fortsatt aktive innen musikken. Petra har sunget mye for festivalen skjærgårds music and mission. I løpet av sommeren og høsten 2006 har frontfigurene John Schlitt og Bob Hartman spilt inn en ny plate sammen. Under den tilhørende turnéen hadde de kun ett stopp i Europa, nemlig i Norge. Da holdt de igjen konsert på Flekkerøy, og deltok på gudstjenesten dagen etter. Også i 2010 kom de tilbake til Norge og holdt konsert på Flekkerøy.
Høsten 2010 ga 5 tidligere medlemmer av Petra ut en plate kalt Back to the rock, under navnet Classic Petra. Platen består av nyinnspillinger av sanger fra perioden 1980-1985, samt to nye sanger. Denne utgaven av Petra består av Louie Weaver på trommer, John Lawry på keyboards, Mark Kelly på Bass, Bob Hartman på gitar og vokalist Greg X. Volz. Disse 5 utgjorde i hovedsak bandet på første halvdel av 80-tallet. I november 2010 spilte de også et live show for kringkasting på TBN og en dvd-utgivelse senere.
Classic Petra begynte i 2011 en verdensturne, og vil blant annet spille på Skjærgårds Music & Mission Festival i juli 2011.


Thomas McElwee.
Thomas McElwee (irsk Tomás Mac Giolla Bhuidhe; født 30. november 1957, død 8. august 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den niende av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
McElwee ble arrestert for et brannbombeangrep i Ballymena. Han ble selv skadet i angrepet, og holdt på å miste synet. Etter et sykehusopphold ble han tiltalt for mordet på Yvonne Dunlop, en 26 år gammel protestant som ble drept da en av brannbombene han hadde plassert ut ødela butikken hennes, Alley Katz Boutique. Han ble i september 1977 dømt til livsvarig fengsel; dommen ble senere redusert til tyve år.
I Maze fengsel ble han involvert i pleddprotesten. Han sluttet seg i 1981 til sultestreiken, og døde 23 år gammel etter 62 dager uten å tatt til seg næring. Hans åtte søstre bar kisten i begravelsen.
McElwee var fetter av Francis Hughes, som var den andre som døde under sultestreiken. Han var også fetter av fader Oliver Crilly, en katolsk prest som forsøkte å megle under sultestreiken.


Michael Devine.
Michael Devine (irsk Mícheál Ó Duibhinn; født 26. mai 1954, død 21. august 1981) var et nordirsk medlem av Irish National Liberation Army (INLA). Han var den siste av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Devine var startet sin paramilitære karriere i Den offisielle IRA, men gikk i 1975 over til INLA. I september 1976 ble han og to andre INLA-medlemmer, Desmond Walmsley og John Cassidy, pågrepet med rifler, hagler og 3000 runder ammunisjon som de hadde stjålet i Lifford i Donegal. Han ble i 1977 dømt til tolv års fengsel for grovt tyveri og innehav av våpen.
Han ble med på pleddprotesten i Maze fengsel. I mai 1981 sendte han et åpent brev til kardinal Basil Hume som svar på kardinalens uttalelse om at sultestreik er «en form for vold mot ens egen kropp». Den 22. juni sluttet han seg til sultestreiken.
Devine døde den 21. august, 27 år gammel. Han hadde da ikke tatt til seg næring på 60 døgn.


Pleddprotesten.
Pleddprotesten var den første fasen i en konflikt mellom republikanske paramilitære fanger i Maze fengsel i Nord-Irland og den britiske regjeringen.
I 1976 mistet paramilitære fanger "Special Category Status", en status som politiske fanger som gav dem visse rettigheter. Et av kravene som ble innført var at de skulle bære fengselsuniform, og ikke sine egne klær. I protest mot dette begynte Kieran Nugent å nekte å bære noen klær, og andre fanger fra PIRA og INLA fulgte raskt etter. I begynnelsen gikk deltagerne nakne, men de begynte snart å lage improviserte klær av pleddene de hadde i sine celler, derav navnet på protesten.
Etter flere fysiske angrep på fanger som gikk ut for å tømme sine dobøtter – de fikk ikke bruke toalettene uten uniform, og måtte derfor ha bøtter i cellene – begynte neste fase av protestene, som var den skitne protesten der fangene smurte sine egne ekskrementer på celleveggene. Høsten 1980 gikk en del fanger til sultestreik, og det så ut til at man hadde lykkes i å presse den britiske regjeringen til å gi etter. Det viste seg at dette ikke var tilfelle, og våren 1981 begynte den siste fasen av protesten, den andre sultestreiken, som førte til ti fangers død.
Pleddprotesten og den skitne protesten gikk parallelt med sultestreikene. Den 3. oktober 1981 endte sultestreiken, og to dager senere annonserte minister for Nord-Irland James Prior at fangene kunne bære egne klær. Dermed ble også pleddprotesten og den skitne protesten avsluttet.


Liste over fylker i New Hampshire.
Liste over fylker i New Hampshire. Den amerikanske delstaten New Hampshire består av 10 fylker.
New Hampshire


Den skitne protesten.
Den skitne protesten ("The dirty protest") var andre fase i en konflikt mellom republikanske paramilitære fanger i Maze fengsel i Nord-Irland og den britiske regjeringen.
Da man i 1976 avskaffet "Special Category Status", som hadde gitt paramilitære fanger status som politiske fanger og visse spesielle rettigheter, begynte fangene en protest rettet mot at de måtte gå i fengselsuniform og ikke i egne klær. Denne første fasen kalles pleddprotesten, ettersom deltagerne fra PIRA og INLA kledde seg i improviserte klær laget av pledd fra cellene.
Det var et krav om at de måtte gå i uniform for å kunne bruke toalettene, og derfor hadde deltagerne i protesten bøtter på cellene. Etter flere fysiske angrep på fanger som skulle ut for å tømme dobøttene begynte mange av fangene å nekte å forlate sine celler. I stedet urinerte de mot dørsprekken og tømte ekskrementer ut av vinduene. Fengselsbetjentene svarte med å blokkere vinduene og å bruke mopper for å feie urinen inn i cellene igjen, og deltagerne begynte da å smøre sine ekskrementer på veggene, derav navnet "den skitne protesten". Mange av dem ble syke som følge av dette.
Høsten 1980 begynte en sultestreik i fengselet. Den ble avblåst da den britiske regjeringen tilsynelatende gav etter, men da det viste seg at dette ikke var tilfelle begynte protestene på nytt. Den 3. oktober 1981 endte den andre sultestreiken etter at ti fanger hadde dødd. To dager senere annonserte minister for Nord-Irland James Prior at fangene kunne bære egne klær. Dermed ble også pleddprotesten og den skitne protesten avsluttet.


Varsleren.
"Varsleren" er en dokumentarisk bok utgitt i 2006, skrevet av journalisten Jon Hustad og med et etterord av Carl August Fleischer, som handler om saken ved Rikshospitalet der den 22 måneder gamle for tidlig fødte gutten Fredrik Hagen døde under et medisinsk forsøk gjennomført av overlege Dag Bratlid (1944–) og stipendiat Teresa Farstad (1953–) i 1992. Foreldrene hadde ikke gitt samtykke til noe slikt forsøk, og forsøket hadde ingen forskningsmessig eller klinisk verdi. Hele forskningsprosjektet hadde vært kontroversielt fra starten på grunn av etiske aspekter. Boken beskriver hva som skjedde da en av Norges mest respekterte barneleger, professor Ola Didrik Saugstad, gjennom et tilfelle ble kjent med saken og varslet sine overordnede tjenestevei om det som hadde skjedd i 1995. Istedenfor at det ble innledet en undersøkelse av dødsfallet, ble saken starten på en heksejakt på professoren som hadde varslet. Saugstad ble truet med injuriesøksmål av forskerne bak prosjektet, beskyldt for løgn av dekanus ved det medisinske fakultet, ble truet med at saken ville gå ut over hans internasjonale karriere og beskyldt for å være illojal.
Hustad mener at det i denne saken var to tankesystemer som kolliderte: Den internasjonalt renommerte forskeren Saugstad insisterte på en akademisk standard, mens hans motstandere var preget av laugtankegang, og så det som viktigere å beskytte lauget og dekke over feil.
Boken fikk betydelig presseomtale og førte til omfattende debatt.


Jon Hustad.
Jon Ottar Hustad (født 25. mars 1968) er en norsk journalist og forfatter. Han har bl.a. vært journalist i "Klassekampen", forskningsredaktør i "Morgenbladet" og arbeider nå (2009) i Dag og Tid. Han er utdannet cand.philol. i historie. Hustad er også programleder for aktualitetsprogrammet "Harde fakta".


Jens Saugstad.
Jens Saugstad (født 7. november 1956) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Han er sønn av psykologiprofessor Per Saugstad og bror av den kjente barnelegen Ola Didrik Saugstad. Han tok magistergraden i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1982 og den filosofiske doktorgrad samme sted i 1994. I 2001 ble han professor.


Seth MacFarlane.
Seth Woodbury MacFarlane (født 26. oktober 1973 i Kent i Connecticut) er en Emmy-vinnende amerikansk animatør, manusforfatter, TV-produsent, TV-regissør og stemmeskuespiller. Han er mest kjent som skaperen av animasjonsseriene "Family Guy" og "American Dad".
Tidlig karriere.
Etter å ha fullført high school begynte MacFarlane på animasjonsstudier ved Rhode Island School of Design, som var inspirasjonskilden til at "Family Guy" fikk handling fra nettopp Rhode Island. Mens han gikk på college laget han en kortfilm ved navn "The Life of Larry", en tidlig forgjenger til "Family Guy". Etter å ha blitt uteksaminert ble han leid inn av Hanna-Barbera Productions, og fikk senere jobb som animatør og skribent for Cartoon Networks "Cartoon Cartoons"-serie, som inkluderte "Johnny Bravo", "Dexter's Laboratory" og "Cow and Chicken". Han var også manusforfatter til den animerte versjonen av '.
I 1996 laget MacFarlane en oppfølger til "The Life of Larry" for Hanna-Barbera Cartoons, som han kalte "Larry and Steve". Filmen handlet om den brautete, middelaldrende Larry, og den svært intelligente hunden hans, Steve. Denne kortfilmen ble sendt som en av Cartoon Networks "World Premiere Toons". Direktørene ved FOX så begge "Larry"-filmene, og tok kontakt med MacFarlane for å skape en serie basert på figurene.
MacFarlane er en flink pianist og sanger som, da han var ung, arbeidet med de samme vokaltrenerne som Frank Sinatra. Han er en stor fan av musikaler, og innlemmer ofte musikalnummere i sitt arbeide.
"Family Guy".
Seth MacFarlane har stemmen til flere av hovedrollene i TV-serien "Family Guy", en animasjonsserie som handler om livene til familien Griffin. I serien har MacFarlane stemmene til Peter, en brautete dust og overhodet i familien, Brian, den veltalende, rasjonelle og alkoholiserte hunden, Stewie, den stormannsgale og komisk intelligente babyen, Glenn Quagmire, den sexgale naboen, og Tom Tucker, en lokal nyhetsanker. Han har også stemmen til flere av figurene som bare opptrer av og til i serien.
"American Dad!".
"American Dad!" er MacFarlanes andre serie, og ble for første gang vist etter Super Bowl XXXIX som en førpremiere, den 6. februar 2005. Den 1. mai 2005 begynte serien å gå fast på FOX. "American Dad!" handler om Stan Smith, en CIA-agent som er overbevist om at terrorister er over alt, selv i hans egen husstand. Han har en kjærlig kone og to barn, sammen med to uvanlige beboere: Roger, romvesenet som reddet Stan fra Area 51, og Klaus, gullfisken som er vert til den transplanterte hjernen til en østtysk olympisk skiløper. I 2006 avgjorde FOX at "American Dad!" skulle sendes i to sesonger til. MacFarlane har stemmen til Stan, mens søsteren Rachael har stemmen til Stans datter Hayley.
"The Cleveland Show".
"The Cleveland Show" er Macfarlanes tredje serie, og premieren var September 27,2009 på Fox i USA og i Global i canada og det var premiere av serien i Norge i August 13,2010. The Cleveland Show er et spin-off serie av Family Guy da cleveland flyter vekk fra Quahog og i fra Family Guy etter en skilsmisse fra sin eks kone Loretta etter hun var utro på han med hans bestevenn Glenn Quagmire.
Han flytter tilbake til sitt gamle hjemme by og blir mannen til sin eks kjæreste fra skole tiden i virgian city med cleveland brown jr. men det han ikke vet er at hun har allerede 2 barn fra før 16 årige datteren Roberta Tubbs og 1 årige sønnen Rallo Tubbs fra hennes Eks mann som ikke var den beste ektemann eller far mere som en tyv og kjeltring og alkoholitiker og da tar hennes eks kjæreste Cleveland Brown over og han får tre nye bar venner som veksler de tre gamle barvennene fra Quahog Peter Griffin blir vekslet med Tim the Bear å Glenn Quagmire blir vekslet med Lester Krinklesac og Joe Swanson blir vekslet med Holt Richter forskjellen mellom Joe og Holt er at Holt har ben.
Bemerkelsesverdige gjesteopptredener.
MacFarlane er en stor fan av "Star Trek", og har opptrådt som ingeniør Ensign Rivers i serien ', i episoden «The Forgotten» i sesong tre, og «Affliction» i sesong fire. Siden den gang har Patrick Stewart hatt en tilbakevendende rolle som CIA-direktør i "American Dad!" (samt at han hadde rollen som sin berømte figur Jean-Luc Picard i en episode av "Family Guy"). MacFarlane har også opptrådt i en episode av "Gilmore Girls" fra 2002, den han spilte en av Lorelais klassekamerater. Han har også opptrådt i en episode av "The war at home" hvor han spilte en eldre dopselger som dater den unge tenårings datteren Hillary.


Brown County (Ohio).
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sør i staten og det grenser mot Clinton County i nord, Highland County i nordøst, Adams County i øst og mot Clermont County i vest. Det har også grense mot delstaten Kentucky i sør.
Brown Countys totale areal er 1 283 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 285 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Georgetown.
Fylket ble grunnlagt i 1818 og er oppkalt etter Jacob Brown som var offiser under den britisk-amerikanske krigen.


Clermont County.
Clermont County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i sørvest i staten og det grenser mot Warren County og Clinton County i nord, Brown County i øst, Bracken County, Kentucky i sør og mot Hamilton County i vest. Det har også grense mot delstaten Kentucky i sørvest.
Clermont Countys totale areal er 1 185 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 177 977 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Batavia.
Fylket ble grunnlagt i 1800 som det åttende fylket i Nordvest-Territoriet. Det er enten oppkalt etter en plass i Frankrike eller kommer det av "clear mountain", da det ikke finnes fjell.
I fylket ligger det meget store William H. Zimmer kullkraftverk, opprinnelig påbegynt som kjernekraftverk. Det har verdens største enkeltreaktor / turbin på mer enn 1,4 GW.


Anne-Marie.
Anne-Marie og Annemarie er kvinnenavn som er sammensatt av navnene Anne og Marie. Anne er avledet av Hannah som kommer fra det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Marie er en nordisk form av Maria som er en gresk variant av det arameiske kvinnenavnet Miriam. Den opprinnelige betydningen er omstridt, muligens «vakker» eller «den tykkfalne».
Utbredelse.
Navnet er ganske vanlig i Belgia og Frankrike.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Boplikt.
Boplikt er først og fremst et norsk rettsfenomen som innebærer en plikt til at en landbrukseiendom eller et hus skal benyttes til helårs beboelse. Plikten kan være enten "personlig" eller "upersonlig". Personlig boplikt innebærer at en bestemt person skal være bosatt på eiendommen; upersonlig boplikt krever at en bestemt bygning brukes som helårsbolig, uavhengig av hvem som bor der.
__TOC__
Boplikt i tjenestebolig.
Enkelte offentlige yrker har innført regel om boplikt i tjenestebolig, de mest kjente er presteyrket og befal i forsvaret. Boplikten er personlig.
Distriktslegene hadde boplikt i tjenestebolig til 1984 da kommunehelseloven ble innført. Distriktslegestillingene var embedstillinger som da ble omgjort til kommunalt ansatte kommunelegestillinger uten boplikt.
Kritikk av boplikt i tjenesteforhold.
Både fra personer innen presteyrket og fra personer innen forsvaret er det kommet kritikk, fordi personer i disse yrkene, og som er underlagt boplikt, ikke har hatt anledning til å opparbeide seg realkapital i form av eiendom i sitt livsløp.
Personer som har hatt sin yrkeskarriere i andre yrker enn de foran nevnte, vil normalt, gjennom sitt livsløp, etablere eller eie en egen boligenhet, som gjennom eget arbeid, og/eller tilført arbeid, vil resultere i en vesentlig verdiøkning i personens livsløp, som kan omsettes eller pantsettes.
Personer med boplikt i tjenesteforhold er avskåret fra en slik verdiøkning.
Boplikt ved eiendomsoverdragelse.
Boplikt ved enkelte eiendomsoverdragelser i Norge ble innført i lovverket fra og med 1. januar 1975, og innebærer regler for fast bosetting på eiendommer som overdras etter odelsloven og på enkelte eiendommer som overdras etter konsesjonsloven. Hensikten var først og fremst å hindre at gårdsbruk og større eiendommer på landet blir ubebodd eller blir brukt til fritidsformål.
Overtredelser av reglene om boplikt kan føre til at eiendommen blir solgt etter reglene om tvangssalg.
Boplikt etter odelsloven.
Etter odelsloven av 28. juni 1974 "(kap. VII)", er det 5 års bo- og driveplikt ved overtagelse av eiendom på odel, og 10 års bo- og driveplikt ved overtagelse etter reglene om. Det kan, etter søknad, gis fritak for bo- og driveplikten på grunnlag av avkastningsevnen og husforholdene på eiendommen. Kommunen (i praksis kommunens landbrukskontor) og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med at bo- og driveplikten overholdes.
Ved lovendring den 27. juni 2008 nr. 71 ("i kraft fra 1. juli 2009"), er reglene om boplikt etter odelsloven samordnet med reglene i konsesjonsloven, og inntatt i konsesjonslovens § 5.
Boplikt etter konsesjonsloven.
Opprinnelig (1974), gjaldt boplikten for alle bebygde eiendommer over 5 da. Ved lovendringer, senest ved LOV-2003-11-28, ble grensen hevet til 100 da.
Boplikten etter § 5 i konsesjonsloven er personlig.
Innskjerping av boplikten.
Etter konsesjonslovens § 7, første ledd, kan den enkelte kommune ved forskrift innføre boplikt ved overdragelse av enhver bebygd eiendom som er, eller har vært i bruk som helårsbolig "(gjelder ikke overdragelse innen familien – til og med barn av søsken)". Boplikten etter § 7 er upersonlig, det vil si at etter denne bestemmelsen trenger ikke eieren selv å bo på eiendommen, han kan for eksempel leie den ut, slik av den er bebodd minst 50% av nettene. Dersom boligen ikke leies ut, gjelder samme regler for oppfyllelse av boplikten som etter § 5 (se over).
Ca. 80 av landets 431 kommuner har innført en slik innskjerping av loven. Det er kommunen som skal føre kontroll med at boplikten overholdes.
Ved lovendring den 27. juni 2008 nr. 71 ("i kraft fra 1. juli 2009"), er kommunene gitt rett til en ytterligere innskjerping av boplikten, ved at den kommunale forskriften også kan inneholde bestemmelse om at overdragelser av eiendommer innen familien skal være gjenstand for boplikt.
Kritikk av generell boplikt.
Det har vært reist tildels sterk kritikk av de særnorske reglene om boplikt. Bakgrunnen for kritikken er at boplikt innebærer et vesentlig begrensning av den personlige friheten.
I to store undersøkelser utført av blant andre professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (i 2002 og 2004), blir det konkludert med at boplikten virker "mot" sin hensikt, uavhengig av om boplikten er personlig eller upersonlig.
Forhold til fri kapitalbevegelse.
25. januar 2007 avsa EU-domstolen dom om at reglene i den danske landbrukslovgivningen om personlig boplikt på landbrukseiendommer er i strid med prinsippet om «fri kapitalbevegelse» "(Artikkel 56 EF i EU-traktaten)". Under domstolbehandlingen var også den norske regjeringen representert ved K. Moen og I. Holten, som hadde innlegg for domstolen.
Forhold til menneskerettigheter.
Det er også blitt reist tvil om reglene i den norske konsesjonsloven og odelsloven om boplikt er i strid med artikkel 13 og/eller artikkel 17 i FNs menneskerettighetserklæring. Spørsmålet har ikke vært prøvd for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Redusert verdi og investeringslyst.
Boplikt innebærer at staten innfører en på eiendommen, som fører til en reduksjon av eiendommens verdi ved fritt salg. I henhold til den første undersøkelsen til UMB (2002), og også logisk, vil dette kunne føre til en manglende investeringslyst i eiendommen, ved at eieren kan risikere å ikke få dekket sine investeringer ved et eventuelt salg. Logisk: Dess mere usentralt en slik eiendom ligger, jo større er risikoen for tap ved en investering.
Manglende kontroll av resultatoppnåelse.
Det er blitt reist kritikk om at Stortinget ikke har foretatt noen undersøkelse for å dokumentere at "hensiktene" med reglene om boplikt blir oppnådd i praksis.


Tito-Šubašić-avtalen.
Tito-Šubašić avtalen ("Viški sporazum") var et forsøk fra de alliertes side på å forene den monarkistiske regjeringen for Kongeriket Jugoslavia og de kommunistiske partisanene som hadde forsvart landet under den andre verdenskrig og var de facto ledere av de frigjorte områdene.
Den ble undertegnet på øya Vis, Kroatia 16. juni 1944 av Josip Broz (Tito), lederen av partisanene og Ivan Šubašić, kongens spesialutsending og tidligere ban av Kroatia. Den faktiske opprettelsen av den nye regjeringen skjedde ikke før 2. november 1944.


Azem Vllasi.
Azem Vllasi (født 1948) er en kosovoalbansk politiker. Han var medlem av det jugoslaviske kommunistpartiet. Han ble leder av kommunistpartiet i Kosovo og president av Kosovo i 1986. Han er nå spesialrådgiver i forhandlingene om Kosovos endelige status.


Lussi.
Lussi er en førjulsfortelling som handler om hvordan folk forberedte seg til jul i gamle dager. Luciafeiringen er en relativt ung skikk i Norge. Før i tida var det slik at all julebakst og vasking av huset (altså alle juleforberedelser) måtte være ferdig før Lussinatta.
Tor Karseth skrev dette spillet i 1990. Sammen med Geir Willard har han laget musikken. Dette var et av hans første skuespill, nå har han til sammen laget hele 30 forskjellige. Skuespillet Lussi har blitt oppført hvert år siden 1990 og det er Tor Karseth og Geir Willard i samarbeid med Hedmarksmuseet som har satt det opp samtlige år.
Lussi handler om fire ungdommer fra nåtida som blir tatt med av lussi og lussireia tilbake i tid. De havner i huset til en familie som er midt i den verste julestria.
Lussi blir spilt i på Domkirkeodden på Hamar hvert år.


Øystein Bache.
Øystein Bache som en av "Hurraguttene"
Øystein Bache (født 23. september 1960 Oslo) er en norsk komiker, skuespiller og programleder.
Bache har jobbet i flere humoristiske serier på NRK1 sammen med sin makker Rune Gokstad. Er særlig kjent som en av frontfigurene i det satiriske TV-programmet "Egentlig" 1993-97 og det etterfølgende "Øystein og meg" 1997-2001. Bache har etter hvert fått lang erfaring i å lede store, direktesendte show slik som norske Melodi Grand Prix som han ledet i 1989, 1998, 1999 og 2003. Fra og med 2003 begynte han som TV-vert i NRKs Frokost-TV. Bache er også programleder for humorprogrammet "Løvebakken" som ble sendt på lørdager. Han er også ofte paneldeltaker i radioprogrammet 20 spørsmål på NRK P1 der han også har vært vikarierende programleder.
Han har dessuten vært producer på en rekke NRK-programmer, nå sist Fridtjofs jul som gikk på TV i julen 2006.
Øystein Bache er gift med sangerinnen Ingeborg Hungnes. De har tre barn.
1. januar 2011 ble det klart at han fra og med påsken 2011 blir programleder for Påskenøtter og Julenøtter på NRK, sammen med Rune Gokstad.


Hamilton County (Ohio).
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Butler County i nord, Warren County i nordøst og mot Clermont County i øst. Det har også grense mot delstatene Kentucky i sør og Indiana i vest.
Hamilton Countys totale areal er 1 069 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 845 303 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Cincinnati. Det er Ohios tredje mest befolkede fylke.
Fylket ble grunnlagt i 1790 som det andre fylket i Nordvest-Territoriet og det har fått sitt navn etter Alexander Hamilton som var USAs første finansminister.


Kiro Gligorov.
Kiro Gligorov (makedonsk: "Киро Глигоров", født 3. mai 1917 i Štip, død 1. januar 2012) var en makedonsk politiker og den første demokratiske presidenten i republikken Makedonia.
Gligorov var utdannet jurist fra Universitetet i Beograd. Han deltok i frigjøringskrigen under okkupasjonen og gjorde karriere som politiker i det sosialistiske Jugoslavia. Han var i lederskapet for den makedonske sosialistalliansen, var parlamentsmedlem, satt i den nasjonale eksekutivkomiteen og i presidentskapet for Jugoslavia.
Gligorov satt to perioder som Republikken Makedonias president. Han gikk av som president 19. november 1999.


Bullmastiff.
Bullmastiff (FCI #157) er en stor, muskuløs og kraftig bygget hund av mastifftype. Hunderasen stammer fra England.
Historikk.
Bullmastiff er opprinnelig en engelsk rase. Typen oppsto for omkring 150 år siden, gjennom krysning mellom mastiff og bulldogg. Det bør dog nevnes at det ikke er den bulldogen som er idag, da den opprinnelig var større.
KC anerkjente typen som egen hunderase i 1924.
Den engelske overklassen var i tidligere tider svært glad i å drive jakt, og satte ut store mengder vilt i områdene rundt herregårdene. Godseierne hadde egne ansatte som hadde som oppgave å beskytte viltet mot krypskyttere. Det var mye fattigdom blant befolkningen, så krypskyting var en fristende måte for matauk, selv om man risikerte dødsstraff.
I begynnelsen gikk denne hundetypen under tilnavn et «gamekeeper's night dog» (skogvokterens natthund). Og den ble populær som vakhund på de engelske jaktgodsene.
Norsk Bullmastiff Klubb ble stiftet i 1987 og er tilsluttet Norsk Kennel Klub. Klubben arrangerer spesialutstilling har medlemsmøter og foredragskvelder. Den har sitt eget tidsskrift; Bull-shot, som kommer ut med 4 nummer hvert år.
Oppdrettet i Norge er lite, men stabilt.
Beskrivelse.
Bullmastiff skal gi inntrykk av stor styrke uten å virke klumpete. Hodet er viktig for helhetsinntrykket. Skallen og nakkens omkrets skal være lik mankehøyden. Nesepartiet skal være kort, snutens lengde skal være 1/3 av hele lengden, fra snutespiss til knollen. Sett forfra skal nesepartiet være bredt. Hunden skal ha en mørk maske som dekker nesepartiet og området rundt øynene. Ørene skal være små og V-formet, de skal ha en mørkere farge enn kroppen. Øynene skal være mørke eller nøttebrune, middels store og plassert lengre fra hverandre enn nesepartiets bredde. Mankehøyde for hannhunder er 63,5 – 68,5 cm. For tisper er mankehøyden 61 – 66 cm. Vekten for hannhunder er 50-59 kg, for tisper er vekten 41 – 50 kg. Pelsen skal være kort og tett. Alle nyanser av rød, fawn (gul) og brindle (tigret) er tillatt.
Det er viktig at hunden beveger seg uanstrengt og smidig til tross for sin imponerende størrelse og fysikk. Bullmastiffer er som regel ikke ferdig utvokst før de er ca 3 år gamle.
Lynne.
Bullmastiff er en hunderase med sterk selvtillit. Den er trygg og modig og har normalt et kjærlig lynne. I en familiesituasjon vil den lett tilpasse seg familiens rytme. Den er ikke like avhengig av faste rutiner som enkelte andre raser kan være.
Hva søvn angår, så er det ikke uvanlig at de foretrekker å sove lenge.
Brukshundegenskaper.
Bullmastiff er ikke en typisk brukshund i Norge, selv om den har gode egenskaper som blant annet vakthund. Rasen holdes helst som familiehund.
Den må ikke trenes opp til vakthund, da disse egenskapene er medfødt i Bullmastiffen. Den er sånn sett en ypperlig vakthund nettopp av den grunn.
HD/AA.
Hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose forekommer. Ca 50% av hundene er fri for HD. Kneleddene er utsatte for belastningsskader på grunn av rasens tyngde. Skader kan forebygges ved å holde hunden slank og i god trim hele livet.
Ataxi.
Dette er en sykdom som rammer en del av lillehjernen. Arvegangen er ikke helt kjent, man antar at den er polygenetisk og recessiv. Valpene kan se normale ut ved leveringsalder, men kan siden utvikle problemer med blant annet balansen og koordinasjon. Sykdommen er dødelig, valpene dør (eller må avlives) før de har fylt 6 måneder.
Sykdommen ble påvist i England på begynnelsen av 1970-tallet og i Norge hadde vi 3 tilfeller på 1980-tallet. I Norge er alle kjente bærere av sykdommen samt deres foreldre og kullsøsken tatt ut av avl.
Hudproblemer.
Hudproblemer forekommer hos bullmastiff. I en helseundersøkelse foretatt på 300 hunder over en periode på 10 år fikk en betydelig andel av hundene problemer med våteksem, furunkulose og ørebetennelser. Tisper var dessuten utsatt for livmorbetennelse.
Kreft.
I en undersøkelse ble det avdekket at 1 av 4 bullmastiffer fikk kreft. Alle typer kreft er fremtredende, lymfer, blod og ben. Forekomsten av jurkreft er lavere enn hundepopulasjonene for øvrig.


Butler County (Ohio).
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Preble County i nord, Montgomery County i nordøst, Warren County i øst og mot Hamilton County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Butler Countys totale areal er 1 218 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 332 807 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamilton.
Fylket ble grunnlagt i 1803 og har fått sitt navn etter general Richard Butler som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Tamara de Lempicka.
Byste av Tamara de Lempicka i PolenTamara de Lempicka (født 16. mai 1898 i Warszawa, Polen, død 18. mars 1980 i Cuernavaca, Mexico) er en kjent art deco-maler.
Biografi.
Tamara de Lempicka ble født i Polen som Maria Górska, men reiste til Paris som nittenåring og tok navnet Tamara de Lempicka. Tidlig på 1920-tallet begynte hun å studere kunst, og allerede i 1923 hadde hun avholdt en rekke utstillinger.
Tamara var svært produktiv, og før sin første store utstilling, i Milano i 1925, malte hun 28 nye bilder på bare seks måneder. Snart ble hun en av de mest populære portrettmalere i sin tid, og fikk betalt omkring 50 000 franc per portrett (omkring 14 000 kroner den gang, kanskje ti ganger så mye i dag).
Blant kjente samlere av hennes bilder finner vi blant annet Madonna og Jack Nicholson.
Lempicka, Tamara de
Lempicka, Tamara de
Lempicka,Tamara de


Ken Purvis.
Ken Purvis (født Kenneth Purvis 10. februar 1948 i Storbritannia) er en norsk lege og biokjemiker som forsket mye på emner om mannlig seksualitet, impotens, androgyni og fertilitet.
Purvis er fra England, men har bodd i Norge siden midten av 1970-tallet. Han har én engelsk og én norsk doktorgrad, og han har blant annet forsket på produksjon av mannlige hormoner og effektene av dem. Siden 1992 har han drevet Andrologisk senter i Oslo, det eneste i sitt slag i Norden. Andrologi, det mannlige motstykket til gynekologi, er en forholdsvis ny vitenskap i Norge. Purvis har vært er opptatt av å spre kunnskap om emnene han har forsket på og har tidligere utgitt bøker som "«En guide til mannens underliv»" og "«Mannen midt i livet – Overgang eller undergang?»".


Preble County.
Preble County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Darke County i nord, Montgomery County i øst og mot Butler County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Preble Countys totale areal er 1 104 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 337 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eaton.
Fylket ble grunnlagt i 1808 og har fått sitt navn etter kaptein og sjøoffiser Edward Preble som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Reduksjonisme.
Reduksjonisme, i filosofi, er ideen om å forklare egenskapene til ting eller organismer utfra egenskapene til byggestenene. Det finnes to hovedtyper reduksjonisme innen filosofi, metodologisk reduksjonisme og ontologisk reduksjonisme.
Motsetningen til reduksjonisme er holisme, ideen om at det hele er mer enn summen av delene – for eksempel vil mange hevde at et menneske er mer enn kun en sammensetning av atomer. Et annet aspekt av holisme kan være at alt henger sammen og at det er helheten som har betydning, ikke delene.
I 1637 skrev René Descartes del 5 av "Discours de la méthode pour bien conduire sa raison, et chercher la verité dans les sciences" (fransk: "Discourse on the Method of Rightly Conducting the Reason in the Search for Truth in the Sciences"), hvor han tok til orde for reduksjonisme. Descartes prøvde å beskrive verden som en maskin eller et urverk som kunne studeres ved at man tok alle delene fra hverandre (analytisk strategi) og studerte dem hver for seg, for deretter å sette dem tilbake (syntetisk strategi) for å se helheten. Han var en ekte ontologisk reduksjonist. Dette innebar at han trodde man kunne forklare alt i verden (med unntak av menneskene) ved å studere én og én av delene.
Ontologisk reduksjonisme er teorien om at helheten av alt kan forklares ved å studere alle delene det er satt sammen av. Dette er en svært kontroversiell teori, og har derfor mange motstandere. Den skiller seg fra den metodiske reduksjonismen ved at den sier at alt kan forklares, mens den metodiske reduksjonismen bare er en teori om at man kan øke kunnskapen om helheten ved å analysere delene. Dette er det få, om noen, som er uenig i.
Når det gjelder reduksjonistiske strategier, har man to forskjellige, og de er hverandres motstykker. Den analytiske strategien består i å dele opp en helhet for å studere delene, mens den syntetiske går ut på å sette sammen deler for å analysere helheten.
Metodologisk reduksjonisme er teorien om at forklaringer av ting, som vitenskapelige forklaringer, bør bli redusert til den aller minste mulige enhet, men ikke mindre. Ontologisk reduksjonisme er teorien om at alt som eksisterer er sammensatt av et lite antall generelle substanser som oppfører seg på en konkret måte.
Metodologisk reduksjonisme.
Metodologisk reduksjonisme blir definert som «alle komplekse fenomener i naturen kan beskrives som relasjoner mellom enklere eller fundamentale enheter». Det er et kjennetegn at et nivå reduserer til noe helt annet. Skyer kan reduseres til vanndråper, lyn til ladninger i luften, og så videre. Dette er den svake formen for reduksjonisme, som skiller seg fra ontologisk reduksjonisme.
Ontologisk reduksjonisme.
Ontologisk reduksjonisme er definert som «troen på at virkeligheten er sammensatt av et minimum antall typer enheter eller stoffer». Denne påstanden er vanligvis metafysisk, og kan være monoistisk, dualistisk eller polyteistisk. En dualist som er ontologisk reduksjonistisk vil tro at alt er reduserbart til to stoffer, personen ville hevdet at virkeligheten består av de to delene «materie» og «ånd».
Nancey Murphy har hevdet at det er to typer av ontologisk reduksjonisme: den første som benekter at helheter er noe mer enn sine deler, og den andre som er den sterkere tesen om atomistisk reduksjonisme som sier at helheter ikke er «virkelig ekte». Hun innrømmer at uttrykket «virkelig ekte» er tilsynelatende meningsløst, men har likevel forsøkt å forklare den antatte forskjellen mellom de to.
Dette er den sterke formen for reduksjonisme som skiller seg fra Metodologisk reduksjonisme.


Darke County.
Kart over Ohio der Darke County er markert med rødt
Darke County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Mercer County i nord, Shelby County i nordøst, Miami County i øst, Montgomery County i sørøst og mot Preble County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Darke Countys totale areal er 1 555 km² hvorav 1 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 53 309 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenville.
Fylket ble grunnlagt i 1809 og har fått sitt navn etter general William Darke som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Kjell Almskog.
Kjell Erik Almskog (født 5. januar 1941) er norsk forretningsmann og konsernsjef.
Av utdanning har han "Master of Business Administration" fra University of Kansas, USA, 1964. Og i perioden 1974-75 studerte han ved Harvard University i USA.
Var i 1967-71 ansatt hos "Procter & Gamble" i London. Etter det hadde han ledende stillinger i flere norske bedrifter. I perioden 1988-98 var han adm. direktør i "Asea Brown Boveri A/S" i Oslo. Ble så adm. visepresident i Olje- og petroleumsdivisjonen i ABB i Sveits i 1998.
Høsten 1998 ble han utnevnt til konsernsjef i Kværner og innledet straks omfattende omstruktureringer av det store selskapet. I 2002 meldte Almskog sin avgang etter en bitter maktkamp mellom ham og storaksjonær Kjell Inge Røkke. Denne avgangen medførte stor debatt da flere hevdet han fikk tidenes største gylne fallskjerm i Norge, på 78 millioner kr. Dette var imidlertid pensjonsforpliktelser Kværner hadde overtatt fra ABB da de ansatte Almskog.
I 2005 ble Almskog oppnevnt til nytt styremedlem i det britiske selskapet Petrofac.
Almskog har en rekke verv i flere internasjonale selskapet og blant annet det norske Orkla.


Mercer County (Ohio).
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger vest i staten og det grenser mot Van Wert County i nord, Auglaize County i øst, Shelby County i vest og mot Darke County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Mercer Countys totale areal er 1 226 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 40 924 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Celina.
Fylket ble grunnlagt i 1820 og har fått sitt navn etter general Hugh Mercer som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Follow the Reaper.
"Follow the Reaper" er det tredje studioalbumet fra det finske Death metal-bandet Children of Bodom, utgitt i 2000.
Sporliste.
All tekst og musikk skrevet av Alexi Laiho, unntatt «Hellion» av Blackie Lawless.


Hate Crew Deathroll.
"Hate Crew Deathroll" er det fjerde musikkalbumet fra det finske Death metal-bandet Children of Bodom, utgitt i 2003.
Sporliste.
All musikk skrevet av A. Laiho unntatt «Lil' Bloodred Ridin' Hood» av A. Laiho og A. Kuoppala. Alle tekster skrevet av A. Laiho unntatt «Chokehold (Cocked 'n' Loaded)» av A. Laiho, A. Kuoppala og H. Seppälä.


IV.
"IV" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske rockebandet Winger. Det ble utgitt av Frontiers Records 20. oktober 2006.


Harald Hårdrådes plass (Oslo).
Harald Hardrådes plass, sett fra Klostergata
Bautaen på Harald Hardrådes plass
Rundt bautaen sto opprinnelig 15 granittblokker som «runestener». Disse ble erstattet med et grøntanlegg en gang før 1955.
I 1992 ble plassen igjen gitt en ny utforming i forbindelse med anlegging av Schweigaards gate som miljøgate. Dagens utforming skiller seg vesentlig fra den opprinnelige. Plassen er i dag mer en rundkjøring enn en plass i egentlig forstand.


Den dominikanske republikks flagg.
Den dominikanske republikks flagg består av et sentrert, hvitt kors som går helt ut til kantene, og deler flagget inn i fire rektangler (to røde og to blå). Flagget føres i denne form som nasjonalflagg på land og handelsflagg til sjøs. Statsflagget, på land og til sjøs, samt krigs- og orlogsflagget, har i tillegg riksvåpenet i korsmidten. Flagget har størrelsesforholdet 2:3.
Den dominikanske republikks flagg ble til under frihetskampen mot kolonimakten Spania, mot Frankrike og Haiti på 1800-tallet. Fargene blått og rødt er Haitis, mens det hvite korset viser til innbyggernes tro. Flagget ble først innført 6. november 1844 og igjen 14. september 1863.


Morten Nyhus.
Morten Nyhus (født 15. mars 1957 i Tønsberg) er en norsk dramatiker og billedkunstner.
Morten Nyhus er oppvokst på Eik utenfor Tønsberg. Fra 1981 til 2006 var han bosatt i Danmark. Han er utdannet barnehagelærer fra Høgskolen i Vestfold og har studert malerkunst ved Det Jyske Kunstakademi i Århus i Danmark. Høsten 1990 var han student ved Forfatterlinja i Bø ved Høgskolen i Telemark.
Morten Nyhus har skrevet flere skue- og hørespill, blant annet for Det kongelige teater i København, Danmarks Radio og NRKs Radioteatret. I 1996 utgav han bildeboka "Høna, villdyra og den tykke månen". Han har også vært tilknyttet den danske billedkunstnergruppa "Cromisterne".
Nyhus deltok i Norsk dramatikkfestival 2008 med stykket «Hvorfor kommer du ikke inn til oss andre». Det handler en sønn som kommer hjem til sine pensjonistforeldre i håp om endelig å løsrive seg. Dessverre blir det totalkollaps i kommunikasjonen, men kjæresten hjelper til i floka.
Morten Nyhus er gift med den danske skulptøren og installasjonskunstneren Lena Søeborg. Han er også storebroren til tegnerne Svein og Egil Nyhus.


Kim Bodnia.
Kim Bodnia (født 12. april 1965) er en dansk skuespiller, blant annet kjent for rollen som "Frank" i Pusher og "Harald" i I Kina spiser de hund og Gamle menn i nye biler. Han vant Robertprisen for årets mannlige birolle i 1995 for "Nattevagten".
Bodnia har også medvirket i flere norske filmer, blant annet "Himmelfall", "Monstertorsdag", "Tomme Tønner" og "Aurora".


Van Wert County.
Van Wert County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Paulding County i nord Putnam County i nordøst, Allen County i øst, Auglaize County i sørøst, Mercer County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Van Wert Countys totale areal er 1 063 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 29 659 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Van Wert.
Fylket ble grunnlagt i 1820 og har fått sitt navn etter Isaac Van Wart som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Mustafa-brevet.
Mustafa-brevet var et kontroversielt brev som daværende formann i Frp, Carl I. Hagen, dro frem i valgkampinnspurten av Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1987. Brevet var signert Mohammad Mustafa, en innvandrer i Oslo, og handlet om hvordan Islam skulle ta over Norge. Brevet ble kontroversielt, og media mente raskt at det var et falsum. Hagen skjønte like etter at brevet var falsk og uttalte overfor pressen at han burde ha gjort grundigere undersøkelser vedrørende brevets ekthet før han brukte det.
I innspurten av valgkampen i 1987 leste Carl I. Hagen 7. september høyt fra brevet på et valgkampmøte i Rørvik. Ifølge media innledet Hagen med å si at "«Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland»". Deretter skal han ha lest opp brevet, der det ble hevdet at muslimer kom til å gjøre Norge «muslimsk» og at kirkene skulle erstattes av moskéer. «Mustafa» erklærte seg som troende muslim, og påstod at «muslimene i Norge var mange og fødte flere barn enn nordmennene».
VG mente raskt å kunne vise at brevet var falsk. Siden brevet var undertegnet med fullt navn og adresse, kunne avisa kontakte den virkelige Mohammad Mustafa for å undersøke saken. Mustafa avviste blankt at han hadde sendt brevet. Det viste seg også at han ikke hadde bodd på den adressen, som brevet var underskrevet med, på nesten et halvt år. På bakgrunn av dette mente Mustafa at noen kan ha plukket navnet hans tilfeldig fra en telefonkatalog.
Mustafa skal ha følt seg så misbrukt av Hagen at han høsten 1987 gikk til søksmål mot ham med Tor Erling Staff som sin sakfører. Staff krevde på vegne av sin klient oppreisning og erstatning fra Hagen og Fremskrittspartiet på tilsammen 500 000 kroner. Staff hevdet at Hagen var klar over at brevet var falskt da han brukte det i valgkampen. Saken havnet i Oslo Byrett i november 1988 og endte med et forlik mellom de to.
Teksten i brevet.
Brevet var datert 8. juli 1987.
Årsaker og virkninger av brevet.
Den utløsende årsaken til at Hagen trakk brevet inn i valgkampen var, i følge VG, en reaksjon på biskop Andreas Aarflot utspill om flyktingeskatt.
Uansett årsak gjorde Frp sitt beste valg noensinne med 12 % oppslutning, og fikk dermed en tredobling siden valget i 1985. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for Frp som det «sterk nedsettelse av skatter og avgifter» hadde vært tidligere. 1987 representerer derfor en milepæl i Frps historie da innvandringsproblematikken for alvor ble en frontsak for partiet.
Mustafa ble utsatt for flere truende telefonoppringninger med rasistiske utsagn som følger av opplesningen av brevet.


Paulding County (Ohio).
Paulding County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Defiance County i nord, Putnam County i øst og mot Van Wert County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Paulding Countys totale areal er 1 077 km² hvorav km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 293 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Paulding.
Fylket ble grunnlagt i 1820 og har fått sitt navn etter John Paulding som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Jean Denis Attiret.
Mongollederen Erdeni portrettert av Jean Denis Attiret omkring 1755
Jean Denis Attiret (kinesisk: "Wang Zhicheng" 王致誠, født 31. juli 1702 i Dole i Frankrike, død 8. desember 1768 i Beijing i Kina), var en fransk jesuittmisjonær og maler i Kina.
Attiret ble utdannet i Roma, inntrådte i jesuittordenen, og dro i 1737 som misjonær til Kina. Der fikk han keiserens gunst og ble hoffmaler. Etter Qianlong-keiserens ønske oppgav han sin europeiske stil og begynte å male akvareller på kinesisk manér. Dette lyktes han i så godt at han sammen med kinesiske malere faktisk dannet en egen skoleretning innen kinesisk malerkunst.
I 1754 utnevnte keiseren ham til mandarin av 3. klasse, men Attiret avslo og bad Qianlong om heller å beskytte kirkens religionsfrihet, noe som ville gledet ham langt mer.
Attiret anferdiget sammen med sine ordensbrødre Giuseppe Castiglione og Ignaz Sichelbarth så vel som med augustineren Giovanni Damasceno Salutti 16 tegnede fremstillinger fra krigen mot djungarene (1753 til 1760). De ble gjort til stikk i Paris.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Defiance County.
Defiance County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Williams County i nord, Henry County i øst, Putnam County i sørøst og mot Paulding County i sør. Det har også grense mot delstaten Indiana i vest.
Defiance Countys totale areal er 1 073 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 39 500 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Defiance. Det gass- og oljefyrte Richland kraftverk ligger i fylket.
Fylket ble grunnlagt i 1845 og er oppkalt etter Fort Defiance som i sin tur fått sitt navn av general Anthony Wayne på grunn av sin beliggenhet nær St. Clair's Defeat.


Johannes Eick.
Johannes Eick (født 22. april 1964 i Eidsfoss i Vestfold) er en norsk jazzmusiker (bass), kjent fra flere innspillinger.
Han er bror av musikerne Trude Eick og Mathias Eick. Før sine musikkstudier ved Jazzlinja (NTNU) (1983–86) spilte Eick med Elin Rosseland i Kix (1982–85). Studietiden avstedkom en rekke samarbeid, bl.a. i Airamero og Vigleik Storaas Trio, som han mottok Spellemannprisen med (1995), Eick også som komponist av enkelte låter. Som distriktsmusiker i Finnmark (1985–87) etablerte han kvartetten Noor, før relokalisering til jazzmiljøet i Oslo, der han har fortsatt samarbeidet med Rosseland og andre som Christian Wallumrød, Sidsel Endresen, Harald Bergersen og Hans Mathisen.


Åtsel- og rovbiller.
"Åtsel- og rovbiller" (Staphylinoidea) er en artsrik gruppe av biller. Det er beskrevet over 50 000 arter på verdensbasis, og over 1200 av dem er funnet i Norge. Den dominerende gruppen er den store familien kortvinger (Staphylinidae) med 38 000 beskrevne arter, nær 1000 i Norge, men familien mycelbiller (Leiodidae) er også artsrik.
Det er vanskelig å gi noen enhetlig beskrivelse av denne gruppen. De fleste artene er ganske små, og gruppen omfatter de minste av alle biller, 0,3-0,4 mm lange, i familien fjærvingebiller (Ptiliidae). Men det finnes også arter som er opptil 4 cm lange. Mange arter har mer eller mindre forkortede dekkvinger, som ikke dekker hele bakkroppen. Antennene kan være trådformede eller med en kraftig kølle. Kroppsform og -farge varierer sterkt.
De fleste av gruppene i denne overfamilien lever på land, bare familien palpebiller (Hydraenidae) er vannlevende. Mange arter finnes i eller ved råtnende materiale av ulike slag, eller sopp. En del arter lever i maurtuer. Når det gjelder føde er mange av disse billene rovdyr, som fanger ulike slags små insekter, mark, snegler og så videre. Andre er soppetere, og en gruppe lever på åtsler eller møkk, der de enten spiser av selve åtselet eller andre insekter som lever der. Biller i denne gruppen kan finnes nesten i hvilket som helst miljø på landjorden, men er særlig tallrike på skogbunnen.


Garda Síochána.
Garda Síochána na hÉireann (, irsk for «Irlands fredsvoktere») er Republikken Irlands politi. Styrken ledes av en politidirektør som utnevnes av regjeringen. Hovedkvarteret ligger i Phoenix Park i Dublin.
Navnet.
I begynnelsen omtalte man på engelsk styrken som "Civic Guard", men dette falt raskt ut av bruk. I synkende grad av formalitet omtales styrken som "An Garda Síochána", "Garda Síochána", "Garda", "Gardaí", eller "guards".
En konstabel er også kjent som en "garda", i flertall "gardaí"; "garda" er laveste rang innen styrken, og brukes derfor som tittel på vanlige konstabler. I praksis vil de fleste i Irland tiltale konstabler som "guard" fordi dette er mer bekvemt når man snakker engelsk. Kvinnelige konstabler ble tidligere offisielt kalt "bangharda" (), «kvinnevokter». Denne betegnelsen ble avskaffet i 1990, men brukes fortsatt i dagligtale om man ønsker å spesifisere at det dreier seg om en kvinnelig konstabel.
Struktur.
Styrken ledes av en politidirektør, som rett under seg har to visepolitidirektører, en med ansvar for strategisk arbeid og ressursforvaltning, og en med ansvar for operasjoner. Under dem kommer ti underpolitidirektører, hvorav seks har ansvar innenfor geografiske områder mens de fire andre har støtteroller på nasjonalt plan. En sivilt ansatt finansdirektør står organisatorisk sett på samme nivå som underpolitidirektører. Styrken er delt inn i seks regioner, hver ledet av en underpolitidirektør. Regionene er Stor-Dublin, Øst, Nord, Sør, Sør-Øst og Vest.
På neste nivå finner man omkring 25 politikommissærer, som leder divisjoner. Hver divisjon er delt inn i distrikter, som ledes av en visepolitikommissær med støtte fra flere inspektører. Hvert distrikt er så inndelt i underdistrikter, som ledes av sersjanter.
Et underdistrikt har normalt én politistasjon. Hvor mange som arbeider der varierer i forhold til hvilke utfordringer styrken har. De fleste tjenestemennene er vanlige konstabler, gardaí. Det aller nederste trinnet er kadetter, som under deler av opplæringstiden er utplassert i underdistrikter.
Styrken har omkring 1000 sivilt ansatte i støttestillinger.
Bevæpning.
Uniformerte tjenestemenn bærer ikke rutinemessig skytevåpen. Da styrken ble opprettet var den bevæpnet, men den provisoriske regjeringen valgte raskt å gjøre om dette. Den første politidirektøren, Michael Staines, uttalte at «Garda Síochána ville ikke lykkes gjennom styrke fra våpen eller antall, men gjennom sin moralske autoritet som folkets tjenere.»
Omkring 3000 av de 12 000 medlemmene av Garda er regelmessig bevæpnet. Dette inkluderer Emergency Response Unit og andre spesialavdelinger, samt de fleste detektiver.
Kjøretøy.
Kjøretøyene er normalt hvite med to smale, blå striper og en kraftig grønn stripe, samt styrkens våpenskjold.


Giuseppe Panzi.
a>, etter forbilde fra p. Panzis portrett av ham
Giuseppe Panzi eller (kinesisk) Pan Tingzhang (født 2. mai 1734 i Firenze eller i Cremona i Italia, død før 1812 i Beijing i Kina) var en italiensk kinamisjonær som virket som maler ved det keiserlige hoff, likesom mange andre jesuitter.
Han ankom Kina som misjonær i 1771. I Macao fikk han raskt sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo, før han i 1773 dro nordover til Beijing. Samme år malte han et berømt portrett av Qianlong-keiseren. Etter jesuittordenens oppløsning forble han i Kina og døde i hovedstaden en gang før 1812.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Christian Wallumrød.
Christian Wallumrød (født 26. april 1971 på Kongsberg) er en norsk jazzmusiker og komponist (piano), utdannet ved Jazzlinja (NTNU) der han bl.a. spilte i Airamero, sammen med Eldbjørg Raknes og Arve Henriksen i Nutrio, samt i trio med Espen Rud trommer og Johannes Eick bass. Etter flytting til Oslo har han spilt i kvartett med Petter Wettre, skrevet bestillingsverket "Eight Thirty" til Kongsberg Jazzfestival (1994, med Ståle Storløkken), og drevet trioen Close Erase med Ingebrigt Håker Flaten bass og Per Oddvar Johansen (fire utgivelser).
Samarbeidet med Henriksen har fortsatt, først i trio med Hans-Kristian Kjos Sørensen ("No birch", 1997), senere på albumet "Birth wish" (2001), og i sitt eget Christian Wallumrød Ensemble
der trioen (med Per Oddvar Johansen trommer) som ga ut "Sofienberg variations" (2003) og "A year from easter" (2005). Alle utgivelser på selskapet ECM.
Høsten 2006 turnerte han med egen C. W. Sekstett, bestående av
Tanja Orning cello,
Gjermund Larsen fiolin og
Giovanna Pessi harpe.
Av andre fremtredende samarbeid i hovedstaden, kan nevnes med Ketil Gutvik, samt Sidsel Endresen og Jan Bang, som ga flere utgivelser.
Christian Wallumrød er bror til jazzvokalist Susanna Wallumrød og trommeslager Fredrik Wallumrød, såvel som fetter av pianisten David Wallumrød.


Heideck.
Heidecks våpenskjold.Heideck er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.


Tinnosbanen.
Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Tinnoset og Hjuksebø. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 30,0 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Tinnoset til Hjuksebø var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Notodden og Hjuksebø blir betjent av NSBs linje 52.
Historikk.
Tinnosbanen, som opprinnelig gikk fra Notodden brygge ved Heddalsvatnet, ble anlagt som privatbane av Norsk Transportaktieselskap. Den ble bygd som delstrekning for å transportere kunstgjødsel fra Norsk Hydros fabrikk i Rjukan til havna i Skien. Første tog kjørte fra Notodden til Tinnoset 18. februar 1909, banen ble offisielt åpnet 9. august samme år.
I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Notodden og Borgestad, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden nye stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.). Fra 1. juli 1955 ble hele strekningen en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt.
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Dette skjer på bakgrunn av at Riksantikvaren 17. juni 2008 anbefalte at anleggene Rjukan – Notodden blir tatt opp i den tentative listen for UNESCOs verdensarvliste.


Ajattara.
Ajattara er et black/death/doom metal-band fra Finland. Bandet har tatt navnet fra Ajattara, eller Ajatar, som i finsk mytologi er en ond ånd. Ajattara bruker synthesizere for å skape en «grim atmosfære».


Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten.
«Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten...» («Ingen har til hensikt å bygge en mur») bedyret Walter Ulbricht på en internasjonal pressekonferanse så sent som 15. juni 1961 – selv om han ikke ble stilt noe spørsmål om dette.
DDRs økonomi truet imidlertid med å kollapse på grunn av en stadig voksende flyktningstrøm mot vest, og knappe to måneder senere dro SED i nødbremsen: I de tidlige morgentimene søndag 13. august 1961 begynte de med å mure DDR inne.


Franklin County (Ohio).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Delaware County i nord, Licking County i nordøst, Fairfield County i sørøst, Pickaway County i sør, Madison County i vest og mot Union County i nordvest.
Franklin Countys totale areal er 1 407 km² hvorav 9 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 068 978 innbyggere og i 2005 var det 1 090 771. Administrasjonssenteret ligger i byen Columbus som også er Ohios hovedstad og den nest største byen i delstaten.
Fylket ble grunnlagt 30. april 1803, mindre enn to måneder etter at Ohio ble USAs 17. delstat, og strakk seg opprinnelig helt til Eriesjøen. Det har fått sitt navn etter Benjamin Franklin.


Krakking.
Krakking (engelsk "Cracking") er en prosess som gjøres med restene etter raffinering av råolje. Det omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store molekyler til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk krakking, katalytisk krakking eller katalytisk hydrokrakking.
Tung olje med store molekyler varmes opp, i noen tilfeller under høyt trykk. Dette fører til at molekylene kolliderer hardere og oftere med hverandre enn ved normale forhold. På denne måten river de hverandre i stykker, og det dannes nye molekyler med kortere molekylkjeder.
Ved termisk krakking spaltes store organiske molekyler til mindre gjennom oppvarming, og dobbelt- og trippelbindinger brytes slik at forbindelsene mettes. Det er vanlig å holde temperaturen ~800 o og trykket også høyt.
Krakking produserer mer av de lette oljefraksjonene, som nafta og bensin. Prosessen etterlater også kull i fast form, såkalt petroleumskoks, som brukes til produksjon av industrielle anoder, eller som brennstoff i industrien. Produktene er oftest svært svovelholdige, og inneholder også ofte andre miljøgifter.


Liste over fylker i Nebraska.
Fylkene i NebraskaListe over fylker i Nebraska. Den amerikanske delstaten Nebraska består av 93 fylker.
Nebraska


Falsett.
Falsett (av italiensk "falso", dvs. falsk, kunstig, imitert) er betegnelsen på et sangregister og dermed en særlig form for bruk av den menneskelige stemme.
Som sangteknikk innebærer falsett at man ikke bruker hele stemmebåndet, for dermed å kunne oppnå en lysere stemme. Falsett gjør at menn kan synge i alt- og sopranleie. En mannlig sanger som bruker denne teknikken kalles kontratenor.
Når man skal synge falsett kalles det å «gå opp i fistel». Artister som er kjent for å bruke falsett når de synger er Michael Jackson, Freddie Mercury, Thom Yorke, Matthew Bellamy, Jan Werner Danielsen, Ricky West og Justin Timberlake.


Liste over fylker i Pennsylvania.
Fylker i Pennsylvania.Liste over fylker i Pennsylvania. Den amerikanske delstaten Pennsylvania består av 67 fylker.
¨Pennsylvania


Alexis de Tocqueville.
Charles Alexis Henri Maurice Clérel de Tocqueville (, født 29. juli 1805 i Paris, død 16. april 1859 i Cannes) var en fransk politisk teoretiker, historiker og politiker. Han betraktes gjerne som den første moderne samfunnsforskeren, og verket "Om demokratiet i Amerika" ansees som et pionérarbeid innen sosiologi og statsvitenskap, især sammenlignende politikk. I "Det gamle regimet og revolusjonen" lanserte han selve begrepet "L'Ancien Régime", «det gamle regimet», og analyserte årsaker og virkninger av revolusjonen.
Han var dommer av yrke, mangeårig medlem av nasjonalforsamlingen, og nådde toppen av sin politiske karrière som utenriksminister i 1849. Tocqueville leverte også et betydelig filosofisk bidrag med sin liberale konservatisme. Skjønt han forvaltet liberale verdier fra opplysningstiden, har hans moderate holdning, forsvar for frihet, kritikk av sosial ingeniørkunst og respekt for sivilsamfunnets tradisjoner vært med på å forme moderne, europeisk konservatisme.
Familiebakgrunn, liv og virke.
Alexis de Tocqueville ble født i Paris den 29. juli 1805, og var av lavadelig slekt. På tross av lojalitetsbåndene til kongehuset hadde hans familie visse sympatier for de liberale ideer om eksempelvis konstitusjonelt monarki i Den franske revolusjon, men under den påfølgende terroren ble mange av hans slektninger henrettet. Oldefaren ble halshugget i løpet av revolusjonen, og besteforeldrene var en tid fengslet. Kun Maximilien de Robespierres henrettelse og slutten på skrekkveldet i landet reddet dem fra halshugging.
Selv ble han undervist av en privatlærer, og studerte etterhvert rettsvitenskap, slik faren hadde ønsket for sin sønn. I det sivile liv virket Tocqueville senere som dommer utenfor Paris. Tocqueville foretok flere utenlandsreiser, den første og kanskje mest kjente til Amerika sammen med Gustave de Beaumont i 1831. De skulle studere fengselssystemet, som ble ansett for å være progressivt i samtiden, men Tocqueville interesserte seg mest for det amerikanske demokratiet, især lokaldemokratiet. Beaumont fokuserte på samfunnsrollen til svarte og indianere. De brukte kontaktene de skapte under fengselsbesøkene til å treffe innflytelsesrike amerikanere og intervjue dem om de politiske forholdene i landet. I 1835 utgav Tocqueville verket "Om demokratiet i Amerika", et pionérarbeid i moderne sosiologi og statsvitenskap. I 1856 utgav han "Det gamle regimet og revolusjonen", hvor han analyserer årsakene til Den franske revolusjon og samtidig (indirekte) kritiserte Napoléon Bonapartes keiserdømme. Bøkene gjorde ham berømt, og Tocqueville ble innvalgt i det prestisjetunge vitenskapelige selskapet Académie française.
I 1830 ble Huset Bourbon gjeninnsatt, og han næret i begynnelsen en sympati for Julimonarkiet, som bestod frem til 1848. Fra 1839 var han medlem av nasjonalforsamlingen for Normandie. Der tilhørte han venstrefløyen, altså de moderate og liberale i opposisjon til det stadig mer autoritære monarkiet. Som parlamentariker ønsket Tocqueville å avvikle slaveriet i franske kolonier, innføre almen stemmerett, beholde et tokammersystem og føre en frihandelspolitikk, men støttet samtidig koloniseringen av Algerie som ble igangsatt av kong Ludvig Filip. Tocqueville kritiserte senere den franske assimileringspolitikken i Algerie, og gikk så langt som å tale for segregering mellom europeiske kolonister og de innfødte. Han hevdet også at en desentralisert styring av koloniene skapte mer initiativ hos kolonistene, og mente derfor at det britiske kolonistyret var mer vellykket enn det franske. Til støtte for sin teori brukte han erfaringer fra studier han foretok i Quebec i Canada under sin Amerika-reise. I noen måneder fra 2. juni til 31. oktober i 1849 var han sogar utenriksminister i Den andre republikk, men forstod tidlig at landet var inn i en negativ utvikling, og avsluttet sin offentlige karrière i protest mot Napoléon Bonapartes statskupp i 1852. Tocqueville satt fengslet i noen måneder for å ha kritisert det nye styret.
Etter lengre tids tuberkulosesykdom døde Tocqueville i Cannes den 16. april 1859, bare 53 år gammel.
"Om demokratiet i Amerika".
Side av den opprinnelige arbeidsskissen av "Om demokratiet i Amerika", ca. 1840.
Tocqueville mente at lokaldemokratiet i Amerika, hovedsakelig representert i Ny-Englands såkalte "townships", var grunnen til Amerikas levende demokrati. Disse lokalpolitiske institusjonene fantes i Ny-England før landet løsrev seg fra England. Tocqueville hevdet at denne demokratiske tradisjonen, sammen med amerikanernes religiøsitet og borgerlig likhet gjorde det amerikanske demokratiet til det beste i verden. Han mente religiøsiteten skapte begrensninger på det han kalte naturlig frihet, et for ham negativt ladet konsept. Likhetsfølelsen i USA gjorde at alle ble sett på som like under loven.
I "Om demokratiet i Amerika", som Tocqueville skrev i Frankrike etter returen fra Amerika, brukte han notatene sine til å skrive et banebrytende politisk verk. Verket er delt i to deler; den første er et empirisk basert verk som analyserer Amerikas politiske landskap, den andre er en filosofisk betraktning av demokrati. Toqueville skrev bøkene med Frankrike i bakhodet, men referansene til Frankrike er ikke absolutte. Han sammenligner også Amerika med England og de tyske statene.
Selv om Tocquevilles verk ble betraktet som grunnleggende bidrag til sammenlignende politikk, har observasjonene hans blitt kritisert for å være basert på hans egne forutantagelser om amerikansk politikk. I tillegg blir han kritisert for å ha lagd for mye vekt på lokaldemokratiet og for lite på delstatsnivået. Noen har også kritisert ham for å legge for overse mangelen på rettigheter blant datidens afroamerikanere. Dette til tross for at Tocqueville kritiserte slaveriet som Amerikas største trussel mot demokratiet.
Et annet kritikkpunkt når det gjelder Tocqueville er hans konservative forståelse av demokrati. Schenk beskriver Tocqueville som en aristokrati i fåreklær, og verket "Om demokratiet i Amerika" som manual for gjeninnførelsen av aristokratiets makt i Frankrike. Dette fordi Tocqueville beundrer begrensende elementer i det amerikanske demokratiet, og fordi han ser på både pressefrihet og foreningsfrihet som mulige trusler mot demokrati.


Henrik Mestad.
Henrik Mestad (født 22. juni 1964 Oslo) er en norsk skuespiller og forfatter som er kjent både fra scenen, film og TV. Mestad har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1991.
Han er sønn av bankmann og Venstre-politiker Viking Mestad, og tremenning til Aslak Sira Myhre.
Teater.
Etter Teaterhøgskolen debuterte Mestad ved Nationaltheatret i Ibsen-stykket "«Hær-mennene på Helgeland»" i 1991. Ved samme teater har han også hatt roller som Helmer i "Et dukkehjem" av Ibsen og Ingeniør Borgheim i "Lille Eyolf". I 1996 spilte han Ask Burlefot i "Lasso rundt fru Luna" ved Teatret Vårt. Han har også vært ansatt ved Oslo Nye Teater hvor han spilte Johannes i deres oppsetning av "Victoria" basert på Knut Hamsuns roman.
Mestad har også skrevet og spilt hovedrollen i stykket "Lik meg når jeg er teit" som gikk på Torshovteatret i 1992. Året etter ble stykket til en kortfilm vist på NRK. I 2002 skrev han og spilte i stykket «"Nansens sønn"».
Han var fra høsten 2006 aktuell i Ibsen-stykket "Villanden" på Torshovteatret.
Han spiller Kongen i "Spelet om Heilag Olav" 2012
Film og TV.
Mestad filmdebuterte 1983 i filmen "Åpen framtid", hvor han hadde to mindre biroller – som ivrig kommunist og pøbel som banker en jevnaldrene. I filmen "Adjø Solidaritet" hadde han en mindre birolle som nynazist. Han huskes kanskje best fra rollen som dyreaktivisten Marius i "Svarte Pantere" (1992), og som pedofile Hans i filmen "Sønner" fra 2006.
På TV hadde han sin debut i serien "Vestavind" – samt den satiriske serien "O.J. - ut på prøve" i 1994 hvor han medvirket i et par innslag. En mer permanent rolle fikk han året etter i oppfølgeren "O.J. - på nye eventyr" hvor han spilte en engel i fuglebur med faste innslag i hver episode.
I 2005 skulle han TV-kommentere et norsk forsøk på å nå Mount Everest. Sammen med fotograf Per Yngvar Holm («Gutta på tur») skulle Mestad følge den norske Mount Everest-ekspedisjonen - med blant andre TVNorge-direktør Morten Aass på laget - på nært hold, for å lage tv-serie fra verdens høyeste fjell. Men etter to måneder ble han syk og måtte sendes hjem.
Vant i 2007 en Amanda-pris i kategorien Beste birolle for sin innsats i «"Sønner"».
Annet.
I romjula 2004 var han på ferie sammen med Otto Jespersen og Bjarte Hjelmeland i Thailand da den mye omtalte tsunami-bølgen overrasket dem på stranda. Alle kom seg forøvrig i sikkerhet.


Bjørnerødvannet.
Bjørnerødvannet ligger 25,5 moh i Våler i Østfold. Hobølelva renner ut i vannet på vestsiden og elva renner ut igjen på sørenden av vannet, og renner videre ut i Vansjø. Vannet er en del av Morsavassdraget som strekker seg fra Østmarka i Oslo i nord til Raet gjennom Østfold i sør. Vansjø ligger langs Raet, lengst sør i Morsavassdraget, og har utløp i Mosseelva som renner ut i Oslofjorden i Moss.


TV-kamper Premier League 2006/07.
Det er Canal + som sender Premier League i Norge. De sender over 300 kamper hver sesong. Kampene blir sendt på Canal + og Canal + Sport. Hver lørdag og søndag er studio med gjester og analyser i Canal + sitt studio. Canal + har egne kommentatorer til kampene de sender.
2. serierunde mandag 22. august, tirsdag 23. august, onsdag 20. september og onsdag 13. desember.
"Tottenham – Sheffield United" (Kommentator: Thor-Rune Haugen)


Stephen Jay Gould.
Stephen Jay Gould (født 10. september 1941, død 20. mai 2002) var en amerikansk paleontolog og evolusjonsbiolog. Han er spesielt kjent som populærvitenskapelig forfatter. Blant fagfolk er han kjent for flere kontroversielle teorier, som «avbrutt likevekt» ("punctuated equilibrium").
Gould vokste opp i New York og studerte ved Antioch College, før han tok doktorgraden i paleontologi ved Columbia University. Han arbeidet mesteparten av livet som professor ved Harvard University.


Randi Bratteli.
Randi Bratteli (født 17. september 1924 på Hamar, død 9. desember 2002) var en norsk journalist og forfatter, som var datter av redaktør i Arbeiderbladet, Olav Larssen og gift med Ap-statsministeren Trygve Bratteli. 15. januar 2002 ble hun overrakt den tyske fortjenesteorden i Tysklands ambassade i Oslo.


Superintendent.
Superintendent (kirkelatin: «tilsynshavende») er en alternativ benevnelse på det kirkelige embede som i de fleste kristne trossamfunn er kjent som biskop. Betegnelsen ble brukt i de første 130 årene etter reformasjonen i Danmark-Norge, men bispetittelen ble deretter gjeninnført. I den evangeliske kirke i Tyskland og den norske unitarkirke er det fremdeles tittelen på en prest som fører tilsyn med menighetene i et distrikt.
Liste over norske superintendenter på 1500- og 1600-tallet
Liste over norske superintendenter i dag


Julius III.
Pave Julius III (født 10. september 1487 som "Giovanni Maria Ciocchi del Monte", død 23. mars 1555) pave fra 7. februar 1550 til sin død. Han var sønn av en fremstående jurist og utdannet seg i klassisk romersk litteratur hos humanisten Raffaele Lippo Brandolini. Senere studerte han jus ved universitetene i Perugia og Siena. I 1513 ble han gjort til erkebiskop av Siponto, og fra 1520 også biskop av Pavia.
Under plyndringen av Rom våren 1527 ble han av Klemens VII gitt som gissel til keiser Karl Vs soldater, men ble reddet av kardinal Pompeo Colonna og unngikk å bli drept.
På begynnelsen av 1530-tallet var Ciocchi del Monte pavelig legat i Nord-Italia. Han ble utnevnt til kardinal av San Vitale i 1536 av Paul III, og i oktober 1543 til kardinalbiskop av Palestrina. 13. desember 1545 åpnet han Trient-konsilet sammen med kardinalene Marcello Cervini og Reginald Pole.
Da Paul III døde 10. november 1549 tok det hele ti uker før kardinalene – splittet mellom de keisertro, de franske og de som støttet Farnese-slekten – klarte å samle seg om en ny pave. Til keiser Karl Vs ergrelse ble Ciocchi del Monte valgt ved enighet mellom de franske og Farnese-tro kardinalene, og tok navnet "Julius III".
Julius forsøkte å megle mellom Karl V og den franske kong Henrik II, men uten å lykkes. Allerede da han besteg pavestolen var han svært giktbrudden og uinteressert i både politikk og pavegjerningen, og foretrakk å vie seg til mesénskap. Han utnevnte Giovanni Pierluigi da Palestrina til kormester Capella Giulia i Peterskirken.
I 1547 hadde Julius ansatt en 14 år gammel gategutt, Innocenzo del Ciocchi del Monte. Da han ble pave gjorde han straks den da 17 år gamle gutten til kardinal. Innocenzo var overhodet ikke egnet til en slik rolle. Også det faktum at han var født utenfor ekteskap og var pavens homseksuelle elsker, gjorde ham foraktet og misunt blant de andre kardinalene.
Julius er i ettertid mest kjent for sin interesse for kunst og sin til tider skandaløse livsførsel, og regnes som den siste av renessansepavene. Han døde av gikt 23. mars 1555 og ligger begravet i Grotte Vaticane, under Peterskirken.


Finn Jon.
Finn Johan Hauger (født 14. mars 1939) er en norsk tryllekunstner kjent under artistnavnet Finn Jon.
Finn Jon er en av Norges mest kjente tryllekunstner, men har også gjort seg bemerket i utlandet. Han har underholdt ti år ved Crazy Horse i Paris, flere år i Monte Carlo og Tyskland samt hatt en rekke engasjementer i Las Vegas, Tokyo, London. Blant hans glansnummer er "The Dancing Tie", hvor han låner et slips fra en publikummer, som han «hypnotiserer» til å bli en slange som kveiler seg over gulvet, og tilslutt truer med å angripe, slik at Finn Jon må avlive slangen med pistol. Den amerikanske illusjonisten David Copperfield har brukt dette nummeret i et av sine TV-shows. Videre har Finn Jon gjort trylling med sigarer og såpebobler til sitt varemerke.
Finn Jon har vært aktiv tryllekunstner siden 1960-tallet og er livstidsmedlem av trylleforeningen Magiske Cirkel NorgeTekst. Han har mottatt en lang rekke internasjonale priser og anerkjennelser for sin underholdningskunst, blant annet "Mandrakeprisen" og "Magician of the Year".


Magnus Bernhardsen.
Magnus Bernhardsen (født 12. mai 1976 Oslo) er norsk målmann og venstreaktivist. Han var leder for Norsk Målungdom i perioden 1998–2000, og har arbeidet som organisasjonssekretær i Noregs Mållag siden 2000.
Målsak.
Då han var leder i Norsk Målungdom, profilerte Magnus Bernhardsen kampanjene «Ta flagget tilbake frå nazistane» (1998) og «Stogg urbanismen» (1999). Høsten 2000 tok han over etter Vidar Lund som organisasjonssekretær i Noregs Mållag sentralt.
Annet.
Bernhardsen er svært aktiv Vålerenga-supporter, og er medlem av hovedstyret i Klanen (2006-).
I 1995 skrev han heftet "Biji Kurdistan" (utgitt av Raud Ungdom, ISBN 82-992848-6-4) sammen med Lars Julin etter en reportasjereise i Kurdistan.


Kontrast.
En kontrast er en forskjell mellom to idéer, objekter eller farger. En kontrast er en motsetning til noe annet. Eksempelvis har vi sort/hvitt, stor/liten, kjærlighet/hat.


Olav Klingen.
Olav Hallgeir Klingen (født 12. desember 1959) er en norsk tidligere dragartist.
Olav Klingen var med i den kjenta draggruppen Great Garlic Girls i 10 år, men fikk sin karriere ødelagt da han ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1992 som førte til at han ble midlertidig lam. Han har vært i kontinuerlig opptrening i flere år og håper å kunne gå igjen.
Klingen startet som servitør ved Theatercafeen i 1976 og jobbet som kostymeassistent ved Nationaltheatret fra 1979 til 1984. Han var med å danne draggruppa "Great Garlic Girls" i 1981 og var med der frem til 1991.
Ulykken.
Høsten 1992 ble Klingen hardt skadet i en bilulykke på Oppdal. Han svevde mellom liv og død i flere uker, men han våknet
etter flere uker opp av koma. Han ble delvis lam og fikk ødelagt mye av taleevnen, noe som førte til at han måtte tilbringe flere år på institusjon. I 1999 hadde han trenet seg såpass opp at han klarte å gå på egen hånd. Han bodde på det tidspunktet på Catosenteret i Son der han trente med daglige svømmeturer, klatring i klatrevegg og gåturer utenfor senteret. Våren 1999 ble han tilkjent 1,9 millioner fra forsikringsselskapet Vesta i erstatning etter ulykken.


Antoine Pinay.
Antoine Pinay (født 30. desember 1894 i Saint-Symphorien-sur-Coise (Rhône), død 13. desember 1994) var fransk statsminister 1952–53. Han huskes i dag som Frankrikes lengstlevende statsminister.
Pinay var borgermester i Saint-Chamond (Loire) fra 1929 til 1977. Før han ble statsminister satt han i den franske nasjonalforsamlingen i nesten 15 år. I 1958 var han finansminister i Charles de Gaulles regjering.


Istočno Sarajevo.
Istočno Sarajevo (serbisk: Источно Сарајево) ("Øst-Sarajevo") er en by i Bosnia-Hercegovina. Det er tidligere kjent som Srpsko Sarajevo.


Ark (bokhandel).
Ark Bokhandel på Egertorget i Oslo.
Ark bokhandel AS er en norsk bokhandelkjede eid av Gyldendal ASA. Kjeden består av 101 butikker fra Alta i nord til Kristiansand i sør, samt en nettbokhandel.
Fra 2000 kjøpte Gyldendal opp flere selvstendige bokhandlere i blant annet Trondheim (F. Bruns Bokhandel), Stavanger (Berge Libris) og Oslo (Qvist Libris, som eide butikker i hele Sør-Norge blant annet Beyer Libris i Bergen). Samtlige butikker som ble kjøpt opp var medlemmer i Libris, men i 2001 ble samtlige butikker meldt ut og Ark-kjeden startet. I årene som fulgte har det blitt åpnet flere nye filialer i hele landet. Kjedekontoret er lokalisert i Oslo. I 2007 hadde kjeden driftsinntekter på 930 millioner NOK og var den største kjeden i salg av pocketbøker og skjønnlitteratur. Administrerende direktør er John Tørres Thuv.
Kjeden deler årlig ut Arks barnebokpris hvor det er skoleelever som stemmer frem vinneren.


Rolvsøya.
Rolvsøya (nordsamisk: "Gádde-Iččát") er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark.Rolvsøya ligger nord for Kvaløya og vest for Havøysund.
Det er hurtigbåtforbindelse fra Gunnarnes på Rolvsøy til Ingøy, Havøysund og Hammerfest.
Hurtigruteskipet DS «Richard With» ble torpedert og forliste ved Rolvsøy den 13. september 1941. 103 mennesker omkom. Skipet ble torpedert av en britisk ubåt.


High Voltage (AUS).
"High Voltage" er det første studioalbumet av det australske hardrockbandet DC.
Platen ble utgitt i februar 1975. Seks av albumets åtte låter er skrevet av Angus Young, Malcolm Young, og Bon Scott. «Soul Stripper» var skrevet av Angus og Malcolm Young, og «Baby, Please Don't Go» er en coverlåt av Joe Williams.
Kun to låter fra den australske versjonen av "High Voltage" var inkludert på den internasjonale versjonen som var utgitt i mai 1976.


High Voltage.
"High Voltage" er to ulike album fra det australske hardrock bandet DC


T.N.T..
"T.N.T." er det andre studioalbumet av det australske hardrockbandet DC.
Albumet ble utgitt i desember 1975. Syv av albumets ni låter er skrevet av Angus Young, Malcolm Young, og Bon Scott. «Can I Sit Next To You Girl» var skrevet av Angus og Malcolm Young, og «School Days» er en coverlåt av Chuck Berry.
Personell.
T.N.T.


Erling Bjørnson.
Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 7. desember 1959 i Gausdal) var en norsk bonde og politiker. Fra 1934 til 1940 representerte Bondepartiet på Stortinget, men ble aktivt medlem av Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig. Erling Bjørnson var sønn av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Som politiker var han blant annet opptatt av rasehygiene.
Liv og arbeid.
Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Karoline Bjørnson (1835–1934). Han vokste opp i Gausdal, der faren i 1874 hadde kjøpt garden Aulestad. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk seks barn: Bjørn Bjørnson (1859–1942), Einar Bjørnson (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959), Bergliot Bjørnson (1869–1953), Dagny Bjørnson (1871–1872) og Dagny Bjørnson (1876–1974). Bjørnson hadde to døtre ved navn Dagny, den første døde bare et år gammel, og den neste ble født 1876 og het også Dagny Bjørnson.
I 1887/1888 tok Erling Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere, 4. april 1890, tok han over gårdsdriften på Aulestad. I sin brukstid forbedret han gården kraftig, bygde nye hus og fordoblet det dyrkede arealet. Faren måtte imidlertid ta gården tilbake i 1901 da sønnen ikke maktet å drive den.
Erling Bjørnson ble i 1890 gift med Anne Tora Jonsdatter Mæhlum (1869–1955) fra Bjølstad i Heidal. De fikk fire barn, men ble skilt i 1898.
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i Østre Gausdal. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret. Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for Oppland på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann Alf Mjøen fra Gjøvik. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren Jon Alfred Mjøens jubileumsfest for Vinderen Laboratorium. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for steriliseringsloven som Stortinget vedtok mot én stemme.
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren Bjørn var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS. Samlet bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i "Ragnarok", der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til ti års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson ble gravlagt på Follebu kirkegård.


Steve Heighway.
Stephen Derek Heighway (født 25. november 1947 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller som spilte på det suksessrike laget til Liverpool FC på 1970-tallet.
I 1970 spilte han for amatørklubben Skelmersdale United mens han studerte økonomi på University of Warwick. Samme året ble han oppdaget av Liverpool FCs speidersystem – under ledelse av Bill Shankly og han ble hentet til klubben med én gang. I Liverpool fikk han 444 kamper og scoret 76 mål, Han vant dessuten en haug av pokaler med klubben, men i 1982 forlot han Liverpool etter å ha fått lite spilletid de siste årene. Han ville da prøve seg i amerikansk liga og startet i Minnesota Kicks. North American Soccer League ble imidlertid nedlagt kort tid etter. Han fikk da en trenerrolle i Umbro. Der fikk han jobb som sportslig direktør i Clearwater Chargers ungdomsfotballklubb i USA. Han hadde suksess i Chargers, og i 1989 ble han tilbudt å lede Liverpools ungdomsakademi. Den jobben tok han. Noen av hans suksesser i ungdomsakademiet til Liverpool er Steve McManaman, Robbie Fowler, Michael Owen og Steven Gerrard, Den 26 april 2007 gikk Highway av som sjef for Liverpools ungdomsakademi, etter å ha vunnet FA Youth Cup for andre året på rad.


Christian Vennerød.
Christian Vennerød (født 5. august 1946) er en norsk forretningsmann og forfatter.
Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1971). Pedagogisk seminar (1972) og mellomfag i organisasjonssosiologi (1977) ved Universitetet i Oslo.
Fra 1972 til 1974 var han undervisningsleder ved IDA og fra 1974-85 bedriftsrådgiver ved Teknologisk Institutt. Han var medarbeider i den anarkistiske "Gateavisa" i 1977-1981. Han har også vært fast spaltist i "Ny Tid, Aftenposten, NRK P2, Kvinner & Klær", og nå i "Dine Penger".
Vennerød kjøpte, sammen med Carsten Five "Dine Penger" som «nesten konkursbo» i 1988. Da hadde han jobbet i bladet siden 1985. De solgte så bladet til Schibsted i 1996, men jobbet der i tre år til.
Annet.
Christian er bror til den kjente norske filmskaperen Petter Vennerød og har også hatt småroller i tre av hans filmer fra 1970-tallet. Han spilte hovedrollen i Bredo Greves film La elva leve! (1980) om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.
Christian har også medvirket i en rekke debatter både på TV og radio på 1990-tallet og 2000-tallet.
Christian er gift med Jorunn Fryjordet.
I 2006 var han i fagpanelet til den norske serien "Skaperen" som ble sendt på TV 2 vinteren 2007.
Han har stiftet og sittet i styret som medeier i et tyvetalls mindre bedrifter. Var til 2006 styreformann og medeier i gourmetrestauranten Le Canard i Oslo, er i dag styreformann og hovedaksjonær i vinimportselskapet Eureka wine.
Fra 2009 har han vært medøkonom i programmet Luksusfellen på TV 3, sammen med Hallgeir Kvadsheim og Silje Sandmæl. Han var også foreleser på Handelshøyskolen BI i privatøkonomisk journalistikk.
Bridge.
Christian var på det norske VM-laget i bridge, og kommenterte også bridge-EM i 2008 hos NRK og Norsk Bridgeforbund.


Jaska Raatikainen.
Jaska W. Raatikainen (født 18. juli 1979 i Esbo) er er finsk musiker. Han er trommeslager i bandet Children of Bodom.
Da Jaska møtte Alexi Laiho på skolen i 1993, fant de ut at de hadde de samme idealene og samme musikksmak. De begynte å spille sammen og idealisere bandet som senere ble Children of Bodom. Jaska spilte en viktig rolle i stiftelsen av bandet, siden han var den som brakte både Alexander Kuoppala og Janne Wirman til line-up-en deres.


Internering (Nord-Irland).
Internering av potensielle medlemme av paramilitære organisasjoner var et tiltak som ble gjennomført i Nord-Irland gjennom «Operasjon Demetrius». Operasjonen begynte 9. august 1971 og ble avsluttet 5. desember 1975. I løpet av denne perioden ble totalt 1981 personer internert i kortere eller lengre tid. 1874 av dem var republikanere mens 107 var lojalister, eller var antatt å tilhøre en av disse gruppene.
Operasjonen bestod i arrestasjon og internering uten tiltale eller rettssak. Den ble gjennomført av British Army og Royal Ulster Constabulary (RUC) etter ordre fra Nord-Irlands premierminister, Brian Faulkner. Republikken Irlands regjering klagde operasjonen inn for Den europeiske menneskerettskommisjon, som kom til at den var planlagt og implementert fra høyeste hold i den britiske regjeringen, og at spesialtrent personell ble sendt til Nord-Irland for å lære opp lokalt personell i de fem avhørsteknikkene.
Historikere anser generelt at perioden med internering bidro til en oppblussing av sekterisme, samtidig som man mislyktes i å isolere Den provisoriske IRA (PIRA) og andre organisasjoner fra samgunnet. Årsaken til dette er at mange av de internerte hadde havnet på listen på grunn av feil og misforståelser, og dermed var helt uskyldige, mens over hundre aktive paramilitære, inkludert mange av lederne, klarte å gå i dekning før operasjonen begynte. Tilbakeslaget interneringen førte til bidro til at Edward Heath i 1972 suspenderte Stormontforsamlingen og innførte direkte styre fra London.
Den opprinnelige listen over personer som skulle interneres var satt opp av Special Branch og MI5. Den inneholdt 450 navn, men bare 350 av dem ble pågrepet. Nøkkelpersoner, og mange som ikke hadde kommet med på listen, ble advart på forhånd på grunn av lekkasjer og klarte å gå i dekning. Listen inneholdt også personer knyttet til den ikkevoldelige borgerrettsbevegelsen, som Ivan Barr og Michael Farrell. Samtidig som man hadde brukt finmasket nett mot nasjonalister, inneholdt ikke listen en eneste lojalist til tross for av Ulster Volunteer Force var de første som begynte med voldelige aksjoner under denne fasen av konflikten i Nord-Irland. Faulkner skal ha blitt oppfordret av den britiske regjeringen til å ta med noe lojalister i den første omgangen, men nektet å gjøre dette.
Kombinasjonen av arrestasjoner av uskyldige som ofte ble internert over lengre tid og rapporter om brutalitet i interneringsleiren Long Kesh førte til at stadig flere identifiserte seg med IRA og støttet den væpnede kampen. 1972 ble, målt i tap av menneskeliv, det verste under konflikten.
For å forsøke å få litt balanse ble 107 lojalistiske paramilitære internert, men dette kom for sent og var for lite til å ha noen reell effekt på den nasjonalistiske delen av befolkningen.
Protestmarsjen i Derry på Bloody Sunday var en demonstrasjon mot internering, og dette førte også til økt motstand mot internering og en økning av støtten til paramilitære grupper.


Antikrist.
Antikrist (gresk "αντί", «mot» og «istedenfor», og "χριστος", «den salvede», som referer til "Kristos", «Kristus») er innen kristendommens eskatologi en eller flere personer som anses for å oppfylle de bibelske profesiene om en som vil motsette seg Kristus og sette seg selv inn som stedfortreder i Kristi sted.
Uttrykket fremkommer fem ganger i Johannes' første og andre brev i Det nye testamente – en gang i flertallsform og fire ganger i entallsform – og er oftest assosiert med troen på en konkurrerende og antatt ond eksistens motsatt Jesus fra Nasareth. Det refereres også til Antikrist tidligere i Bibelen, blant annet i Daniels bok («den gudløse»).


Bjarne Sundfær.
Bjarne Sundfær (født 23. august 1915 i Inderøy, død 31. desember 1985) var en norsk agronom og politiker (H).
Sundfær var utdannet agronom fra Mære landbruksskole og sivilagronom fra Statens Småbrukslærerskole på Sem. Etter endt utdannelse var han gårdsfullmektig på Storfosen gods, senere herredsagronom i Kolbu og Fluberg på Toten samt gårdsdriftslærer ved Namdal Husmorskole. Han var herredsagronom i Frosta kommune 1950–1983.
Han var medlem av Frosta kommunestyre og formannskap i en årrekke, herav ordfører 1970–1971. Han var også formann i Frosta Høyre fra 1961 og viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1966–1968.


Virga.
Virga er nedbør som faller fra en sky, men fordamper før den når bakken. Dette kan man se som fallstriper under skyen. Lufttrykket øker jo nærmere bakken man kommer, og dette fører igjen til at luft er varmere nær bakken enn i høyden. I store høyder består nedbøren hovedsakelig av iskrystaller som smelter og så fordamper. Virga er svært vanlig i ørkenområder.
Virga kan føre til flere spesielle værfenomen. Når regn fordamper fjerner dette mye varme fra luften, og denne avkjølingen fører til at luften synker ned mot bakken. Disse fallvindene kan føre til mikroutbrudd, som er svært farlige for flytrafikk.
Virga kan også være med på å danne skyer, der kondensasjonskjerner fra en sky blåser inn i overmettet luft ved siden av skyen. Dette fører til at den overmettede luften lettere kan kondensere og skape nye skyer.


Autokrati.
En autokrat er selvhersker, eneveldig hersker. Han har både lovgivende, utøvende og dømmende makt.


Fallvind.
Fallvind kan skape kraftig horisontal vind og føre til store ødeleggelser.
En fallvind er en søyle med synkende luft som kan føre til kraftig horisontal vind på overflaten. Med vindstyrke opp mot 240 km/t (67 m/s) kan de ofte føre til lignende ødeleggelser som en tornado, og siden de ofte oppstår i forbindelse med kraftige tordenvær blir de av og til tatt for å være nettopp det. Forskjellen på dem er derimot at fallvinder fører til vind ut til alle kanter fra et sentralt punkt på bakken (divergent vind), mens tornadoer har vind som går inn mot senteret av tornadoen (konvergent vind) i en roterende bevegelse.
Fallvinden kan bli spesielt kraftig i forbindelse med tordenvær. Fallvind uten nedbør eller i forbindelse med virga kalles «tørr fallvind», mens fallvind sammen med nedbør kalles «våt fallvind». De fleste fallvindene har en utstrekning som er mindre enn 4 km i diameter på bakken og kalles mikroutbrudd. Er de større enn 4 km i diameter blir de av og til kalt makroutbrudd, og kan i ekstreme tilfeller dekke et 320 km bredt og 1600 km langt område og vare opp mot 12 timer og mer. Prosessene i de mer ekstreme tilfellene er derimot litt annerledes enn for de fleste fallvindtilfellene.
Prosessen starter vanligvis med at hagl eller store regndråper faller gjennom et tørrere luftlag. Haglkorna smelter og regndråpene fordamper, en prosess som krever energi slik at luften blir avkjølt. Kald luft er tyngre enn varm luft, og dette fører da til at den synkende luften akselererer. Når den synkende luften treffer bakken sprer den seg til alle kanter.
Et sjeldnere tilfelle er en type fallvind kalt «varm fallvind», som oppstår når nedbør fordamper i luften, og luften blir komprimert når den synker fra store høyder. Denne komprimeringen fører til en oppvarming av luften. Varme fallvinder opppstår hovedsakelig om natten og kan skape vind opp mot 45 m/s, inneholde svært tørr luft og føre til en temperaturøkning på hele 50°C. Slike ekstreme temperaturøkninger skjer vanligvis når temperaturen i utgangspunktet er -20 til -30°C, og varer sjelden mer enn et par timer.
Fallvind, og særlig mikroutbrudd, er svært farlig for flytrafikk, og har ført til flere alvorlige flyulykker.


Tor Bergeron.
Tor Bergeron (født "Tor Harald Percival Bergeron" 15. august 1891 i Storbritannia, død 13. juni 1977) var en svensk meteorolog som satte fram teorier om danning av nedbør i skyer. På 1930-tallet utviklet Bergeron og Walter Findeisen et konsept om at skyer kunne inneholde både underkjølte vanndråper og iskrystaller. I følge Bergeron blir mesteparten av nedbøren dannet ved at vann fordamper fra små underkjølte vanndråper og sublimerer på iskrystallene, som så faller som snø eller smelter og faller som regn. Denne prosessen er kjent som Bergeronprosessen, og man mener i dag at dette er en av de mest vanlige metodene man får dannet nedbør på.


TNT (album).
"TNT" er et album av Tortoise, utgitt i 1998.
Sporliste.
TNT


Chatou.
Chatous plassering i forhold til Paris sentrum
Renoirs bilde av roere ved Chatou (1879)
Chatou er en by i Frankrike med 28 889 innbyggere. Den ligger ved Seinen om lag 14 km vest for Paris sentrum og har et areal på fem kvadratkilometer. Byen har mange store hus i ulike arkitektoniske stilarter og eiet av privatpersoner. Den var tidligere et møtepunkt for impresjonistiske malere, blant annet malte Renoir en rekke portretter av Fournaise-familien og av landskapsmotiver her.
Maleren André Derain var født i Chatou i 1880.


Boulogne-Billancourt.
Boulogne-Billancourt, omtales ofte bare Boulogne, er en kommune i Frankrike. Kommunen kan anses for å være en forstad til Paris i regionen Île-de-France.


Kjartan Slettemark.
Kjartan Slettemark i burka, 2007.
Kjartan Slettemark i kongepuddel-kostyme, Tensta konsthall, Stockholm 11. januar 2008.
Kjartan Slettemark (født 6. august 1932 i Naustdal, død 13. desember 2008 i Stockholm) var en svensk-norsk kunstner, særlig kjent for sine kontroversielle bilder på 60- og 70-tallet. Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1956–1959 og Statens kunstakademi i Oslo 1959–1960, deretter ved Gerlesborgskolan og Konsthögskolan i Stockholm. Slettemark ble svensk statsborger i 1966.
Slettemarks offentlige debut som kunstner kom i form av en collage stilt ut foran Stortinget i 1965, i en monter disponert av Unge Kunstneres Samfund. Bildet, med tittel «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør», består blant annet av en rød munn, et amerikansk flagg og en barnefigur. Verket vekket debatt, og ble utsatt for hærverk. Det ble gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1982, i forbindelse med en retrospektiv utstilling som representerte et gjennombrudd av allmenn anerkjennelse. Slettemark har senere blitt regnet som en av Norges mest sentrale kunstnere, og «Av rapport fra Vietnam» er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Slettemark søkte i hele sin virksomhet å benytte og utforske nye medier og uttrykk. Fra 1964 arbeidet han med plaststøping og plastfolie. På 1970-tallet arbeidet han med «Nixon visions», en serie manipulerte bilder av den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon. Slettemark reiste da rundt i Europa med et bilde av Nixon, med Slettemarks skjegg og frisyre, i passet sitt. I den samme perioden gjennomførte Slettemark flere performancer, med et selvlaget hvitt kongepuddel-kostyme, og med andre kostymer. Han fikk idéen til å opptre som puddel etter at inspektøren ved Stockholms sosialtjeneste hadde bedt ham om å melde seg i «hundemottaket» i stedet for «kundemottaket». Han reiste også rundt i Europa og USA med et pass med bilde av Nixon, med sitt eget hår og skjegg manipulert inn i fotografiet. Fra 1978 og framover arbeidet Slettemark også med videokunst. I 2003 laget han serien «Selvportrett som Marilyn», en Warhol-inspirert serie collage-variasjoner.
På midten av 60-tallet var Slettemark lærer ved Grundskolan för konstnärlig utbildning i Stockholm, hvor han la seg ut med ledelsen fordi han nektet å gi elevene karakterer. For å løse problemet, delte Slettemark ut små fargerike tegninger i stedet. Han ble følgelig oppsagt, og måtte søke det lokale sosialkontoret om livsopphold. På sosialkontoret ville man ha avklart om Slettemark var vanlig arbeidsledig eller sinnslidende før han fikk tildelt stønad. Slettemark selv stod fast på at han var kunstner, men fikk diagnosen borderline, og resept på Hibernal, et medikament mot psykose. I stedet for å ta tablettene, brukte Slettemark dem i sine kunstverk. Under happeningen «Lektion i konsten att falla» balanserte han på line i Stockholm i 1969. Balansestaven var laget av Hibernal-tabletter. Fotografen Brita Olsson tok bilde av happeningen.
Et av Slettemarks senere prosjekter var den ikke-territorielle staten "Kjartanistan", der han i begynnelsen var «stasminister», liksom det skal være stas å være «stasborger» der.
Slettemark fikk kunstnerlønn av den svenske staten. Han mottok "Stockholm stads hederspris" i 1988, Norsk kulturråds ærespris i 2001 og "Höckers pris" fra "Kungliga Akademien för de fria Konsterna" i 2003. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg har siden 2003 en permanent utstilling av Slettemarks arbeider.


HMS «Svensksund» (1891).
HMS «Svensksund» var en kanonbåt i den svenske flåten som ble sjøsatt den 30. september 1891. Fartøyet medvirket i Andrées ballongferd i år 1897, og hjemførte levningene etter deltakerne i 1930. Skipet deltok som tropppetransportskip under den svenske ekspedisjonen til Åland i 1918.


Apollonios Molon.
Apollonios Molon var en gresk retoriker i det første århundret f.Kr. Han er blant annet kjent for å ha samlet og skrevet ned kunnskap om kjeglesnitt.


Ild og bevegelse.
Ild og bevegelse er en stridsdrill. Drillen går ut på at en del av laget forflytter seg et kort stykke mens den andre delen gir dekningsild. Når den første delen har forflyttet seg, vil rollene bli byttet om, og den andre delen kan forflytte seg mens den første gir dekningsild.


Berend von Melen.
Berend von Melen var en tysk leiesoldat og troppefører. Han var på Gustav Vasas liste over kritikere og måtte flykte fra Sverige i 1525. Berend von Melen beskrev Gustav Vasa som en svikfull skurk som alltid var klar til å støte dolken i ryggen på sine gamle tilhengere.


Eunapios.
Eunapios (født omkring 345 e.Kr. i Sardes, døde omkring 420 e.Kr) var en gresk filosof og forfatter.
Han er kjent for to verk, et historieverk som ikke er bevart, og et biografisk verk om sofistenes liv, som fremdeles finnes.


Claudia Octavia.
Octavia eller Claudia Octavia (født i mars 40, død 8. juni 62) var keiser Neros første hustru.


Jin’ya Nishikata.
Jin’ya Nishikata (japansk 西方 仁也, Nishikata Jin’ya; født 4. desember 1968) er en japansk skihopper som konkurrerte fra 1988 til 2001. Han tok sølv i lagkonkurransen i stor bakke under OL på Lillehammer i 1994. Han fulgte opp med en ny sølvmedalje i lagkonkurransen i storbakken under VM 1995 i Thunder Bay i Canada.
Nishikata oppnådde én pallplassering i hver av de fire verdenscupsesongene mellom 1993 og 1996.


Peter Gumpel.
Dr. Peter Gumpel S.J. (født 1923) er en tysk jesuittprest og anerkjent kirkehistoriker. Han har viet sitt liv til forskning på pave Pius XIIs liv, og er "relator" i den tidligere pavens saligkåringssak.
Under det nasjonalsosialistiske styret ble bestefaren og flere andre familiemedlemmer drept av nazistene på grunn av familiens antinazistiske innstilling, og Peter Gumpel måtte selv flykte to ganger, først til Frankrike og så til Nederland, hvor han under krigen gikk under jorden og hjalp jøder å flykte. Som tenåring fikk han vite at nazistene hadde arrestert moren og ville henrette henne, men en gammel venn av bestefaren klarte å forhindre dette. Gumpels opplevelser under krigen førte til at han i 1944 gikk inn i Jesuittordenen. Han studerte i England, og tok doktorgraden i kirkehistorie. Deretter begynte han å undervise ved det pavelige universitetet Gregoriana, og ble i 1972 knyttet til Kongregasjonen for helligkåringer.


RAF Long Kesh.
RAF Long Kesh var en base for Royal Air Force nær Lisburn i Nord-Irland fra 1941 til 1971.
Under den tyske planen "Unternehmen Grün" skulle Long Kesh ødelegges av fallskjermsoldater som en del av invasjonen av Storbritannia.
Long Kesh interneringsleir.
Da basen ble lagt ned ble den tatt i bruk i forbindelse med innføringen av internering av medlemmer av paramilitære grupper. Den 9. august 1971 ble fanger plassert i brakker på flystripen. I 1976 ble denne provisoriske interneringsleiren lagt ned til fordel for Maze fengsel som også ligger på flybasens område.
Long Kesh


Dorothy Dandridge.
Dorothy Jean Dandridge (født 9. november 1922 i Cleveland i Ohio, død 8. september 1965 i Hollywood i California) var en amerikansk skuespiller.
Dandridge var den første fargede kvinne, i 1954, som ble Oscarnominert i kategorien beste kvinnelige hovedrolle. Hun var også den første fargede kvinne som prydet omslaget på magasinet "Life". Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Halle Berry spilte Dandridge i TV-filmen "Introducing Dorothy Dandridge" i 1999 og vant en Emmy for sin rolle. Senere vant Berry som første fargede kvinne en Oscar som beste kvinnelige skuespiller og i sin takketale fikk Dandridge hyllest fra Berry.


Hjelmsøya.
Hjelmsøya er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Hjelmsøya ligger nord for Havøya og Havøysund.
Hjelmsøya ble fraflyttet på slutten av 1960-tallet, og er i dag ubebodd. Det er ingen offentlig kommunikasjon til Hjelmsøya.
Lengst nord på Hjelmsøya ligger fuglefjellet Hjelmsøystauren, som er en av Norges viktigste hekkekolonier for lomvi. Hjelmsøystauren er ett av to områder på Hjelmsøya som er vernet som naturreservat. Det andre er Sandfjorden, litt lenger sør på øya.
Nord for Hjelmsøya ligger fiskebanken Hjelmsøyflaket.


Torleiv Spake.
Torleiv Spake ("Þorleifur spaki") var en stormann i Meldal i Trøndelag i siste halvdel på 900-tallet som var kjent for sine kunnskaper i lovgivningen og for å ha fostret opp Håkon jarls sønn Eirik.
Fosterfar til Eirik jarl.
Torleiv Spake Hordasson var sønn av hersen Horda-Kåre Aslaksson i Hordaland, og vi vet lite om Torleiv. Antagelig kom han til Meldal på grunn av ekteskap ettersom slekten satt i Hordaland, men vi kjenner ikke til om han hadde avkom. Tilsynelatende bodde han tidvis begge steder, både i Hordaland og i Meldal. Han nevnes han i "Håkon jarls saga" og "Olav Tryggvasons saga" ved at han tok i mot Håkon jarls frillesønn Eirik, og fostret ham opp. Torleiv Spake må ha vært en mann med midler ettersom da Eirik var 12 år gammel var Torleiv i stand til å gi gutten et langskip, ei femtenesse (15 roere på hver side) med fullt utstyr, telter og kost.
Lovkyndig.
Torleiv Spake var også en lærd, han kunne loven utenat og kunne utrede den. Det tilsier at han hadde stor posisjon i samfunnet og på tinget. Snorre Sturlasson skrev at Håkon den gode satte Gulatingsloven med råd av Torleiv Spake, men det var sannsynligvis revisjon av lovverket som Torleiv sto for. Alltinget på Island omkring 930 hadde Gulatingets lov som forbilde for Ulvljotsloven. Are Frode forteller at en nordmann ved navn Ulvljot ble sendt fra Island til Hordaland og tilbrakte 3 år i Norge for å lære Gulatingsloven. Han bodde da sannysnligvis hos Torleiv og fikk undervisning av ham. Med seg tilbake til Island hadde med seg lovregler fra Norge, stort sett Gulatingsloven, men med tillegg og endringer etter råd fra Torleiv Spake.
Det finnes en annen Torleiv Spake som Halvdan Svarte gikk til for å spørre om råd i forbindelse med en drøm.


Paul Abraham.
Paul Abraham (født 2. november 1892 i Apatin, Østerrike-Ungarn (idag Serbia), død 6. mai 1960 i Hamburg) var en ungarsk komponist. Han skrev blant annet operettene "Viktoria und ihr Husar" (1930), "Die Blume von Hawai" (1931) og "Ball im Savoy" (1932).


Kalevi Aho.
Kalevi Aho (født 9. mars 1949 i Forssa, Finland) er en finsk komponist.


Per Hjort Albertsen.
Per Hjort Albertsen («Pjort») (født 27. juli 1919 i Trondheim) er en norsk komponist og organist. Han er utdannet både arkitekt og organist.
Han virket som organist i Vår Frue kirke i Trondheim fra 1947–68, før fire år som universitetslektor ved Musikkvitenskapelig Institutt, Universitetet i Trondheim. I 1972 ble han rektor ved Trondheim Musikkonservatorium.
Albertsen dirigerte Trondhjems studentersangforening fra 1958 til 1979, og satte i disse årene sterkt preg på korets virke både som dirigent og gjennom sin komponistvirksomhet.
Utmerkelser.
Albertsen har mottatt en rekke utmerkelser. Han er innbudt livsvarig medlem av Studentersamfundet i Trondhjem. Her ble han i 1964 lambslaat til ridder av De Sorte Faars Ridderskab, og mottok i 2008 storkorset, samtidig som han ble Cantzler Emeritus, og fikk tittelen «Storinquisitor til Vuku og Vinne Abbedier». Han er også innehaver av storkorset til Trondhjems studentersangforenings orden, Vrangstrupen. I tillegg er han ridder av Studentersamfundets Interne Teaters orden, Den Gyldne Kat.
Verk.
Han har komponert en rekke verker for både mannskor og blandakor, samt orgelverker og ymse symfoniske verker.


Hugo Alfvén.
Hugo Alfvén (født 1. mai 1872, død 8. mai 1960) var en svensk komponist. Han var gift med den danske maleren Marie Triepcke Krøyer Alfvén, som han skilte seg fra i 1936. Ekteparet hadde datteren Margita Alfvén sammen.
Alfvén studerte malerkunst før han satset for fullt på en karriere som komponist. På det svenske Hugo Alfvénsällskapets nettsider kan man se eksempler på Alfvéns malerier, akvareller og tegninger.
I 1934 komponerte Hugo Alfvén musikk til filmen Synnøve Solbakken, som var basert på Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling med samme tittel, og regissert av Tancred Ibsen. Det ble laget både en norsk og en svensk versjon av filmen, som begge hadde premiere i 1934.
Til minne om Hugo Alfvén har det svenske Kungliga Musikaliska Akademin siden 1974 delt ut Hugo Alfvénprisen.


Peder Alhaug.
Peder Alhaug (født 19. desember 1921 på Brøttum i Ringsaker, død 12. desember 2003) var en norsk barytonsanger. Han er særlig kjent for sin plateinnspillinger med tolkninger av kristne sanger.


Bjarne Amdahl.
Bjarne Amdahl (født 17. august 1903 i Trondheim, død 14. april 1968) var en norsk komponist og dirigent. Han laget blant annet musikken til de norske spillefilmen To på topp (1955), Johan på Snippen (1956), Å ett sånt hundliv (1958) og Ugler i mosen (1959). Amdahl fikk tildelt NOPA-prisen Årets verk for «Lille Idas blomster» i 1969.
Han var kjent for sitt samarbeid med Alf Prøysen, som blant annet resulterte i "Sønnavindsvalsen" og "Tango for to" samt i musikalen "Hu Dagmar", som ble satt opp på Sommerteateret i Frognerparken i 1964 med Nora Brockstedt i tittelrollen.


Gilbert Amy.
Gilbert Amy (født i Paris 29. august 1936) er en fransk komponist og dirigent.
Amy ble utdannet ved Conservatoire de Paris, der han fra 1954 studerte under Olivier Messiaen, Darius Milhaud og Yvonne Loriod.
I 1955 komponerte han "Œil de fumée". Hans første verk. Amy møtte Pierre Boulez i 1957, og under hans ledelse komponerte han sin "Piano Sonata". Et år senere bestilte Boulez verket "Mouvements" fra ham. Dette ble oppført av Orchestre du Domaine Musical i Darmstadt. Dette ensemblet hadde som mål å fremme ny musikk.
Hans komponisttalent har sørget for at han har vunnet flere priser som for eksempel «Grand Prix National de la Musique» i 1979, SACEMs «Grand Prix» i 1983, Paris bys «Grand Prix Musical» i 1986 og i 1987 ga «Academy Charles Cros» ham «Prix of the President of the Republic».


Belmont (Maine).
Belmont er en by i Waldo County, Maine, De forente stater. Ved år 2000 var det 821 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 36.8 km². 35.3 km² av det er lann og 1.5 km² av det (4.08%) er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 821 mennesker, 336 husholdninger, og 243 familier i byen. Det er 393 hus med en tetthet på
11.1/km². 98.66% av innbyggerne er hvite. og 0.49% svart, og 0.85% er en blanding av begge to.
Av de 336 husholdninger hadde 26.2% barn under 18, 58.9% var gift. 22.9% av alle husholdninger besto av kun ett individ. Den gjennomsnittlige husholdningen hadde 2.44 individer og den gjennomsnittlige familien hadde 2.79 individer.
23.5% av befolkningen er under 18, 7.2% er fra 18 til 24, 26.6% fra 25 til 44, 28.1% fra 45 til 64, og 14.6% som er over 65 år eller eldre. Den gjennomsnittlige alderen er 45 år.
Gjennomsnittlig inntekt for husholdningene er $29,013, og gjennomsnittlig inntekt for hver familie er $36,875. Menn har en gjennomsnittlig inntekt på $25,197 mot kvinners $24,327. Rundt 6.3% av familiene og rundt 10.3% av befolkningene er under fattigehetsgrensen. Det inkluderer 10.3% av alle under 18 og 13.7% av alle over 65.


Karsten Andersen.
Karsten Anker Andersen (født 16. februar 1920 i Fredrikstad, døde 15. desember 1997 i Oslo) var en norsk dirigent og fiolinist.
Andersen er utdannet fra Oslo musikkonservatorium (1938–39) og Academia Chigiana i Siena i Italia (1947). Han debuterte som fiolinist i 1939. Han var ansatt i Filharmonisk selskap i Oslo fra 1940 til 1945. Deretter var han kapellmester for Stavanger byorkester og Stavangerensemblet (NRKs radioensemble i Stavanger) fra 1945 til 1964. I 1964 ble han kunstnerisk leder og førstedirigent ved Musikkselskabet Harmonien i Bergen, en stilling han hadde til 1985. Fra 1970 til 1976 var han også sjefdirigent for Islands symfoniorkester.
Fra 1985 til 1988 var Andersen professor i orkesterledelse ved Norges musikkhøgskole. Han var en av de tre stifterne av Ungdomssymfonikerne som han initierte sammen med fiolinisten Leif Jørgensen og trompetisten Harry Kvebæk.
Andersen har vært gjestedirigent ved tallrike utenlandske orkester, så som Royal Philharmonic Orchestra i London og Moskva radiosymfoniorkester.
Han fikk Norsk kulturråds musikkpris i 1974 og Den norske stats kunstnerpris i 1975.


Finn Arnestad.
Finn Arnestad (født 23. september 1915, død 30. januar 1994) var en norsk komponist og musiker.
Arnestad studerte fiolin og teoretiske fag ved Musikkonservatoriet i Oslo, og hadde studieopphold i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. I tillegg til vanlige komposisjonsstudier studerte han i Paris også afrikansk og orientalsk folkemusikk. Som komponist regnet han seg som autodidakt.
Han kompositoriske stil kjennetegnes av en sterk ekspressivitet. Man kan finne spor av såvel neo-klassiske idealer som av serialisme i hans verker. Men først og fremst var han vært opptatt av akustikk og problemene rundt harmonisk struktur og polaritet. Ved studier av akustisk teori fant han frem til et tonesystem basert på interferenstoner.
Verker.
Orkesterverkene står sentralt i Arnestads produksjon. Han var en dyktig instrumentator og hans klangbehandling i det sentrale verket "INRI" er blitt karakterisert som nesten brutalt ekspresjonistisk. Verket vakte betydelig oppsikt ved urfremførelsen i 1958. Mest kjent av orkesterverkene er kanskje "Aria Appassionata" fra 1962. Ellers kan en nevne "En fiolinkonsert" (1962) og "Suite i gamle danserytmer" (1966), som bygger på "Smeden og Bageren" for baryton og kammerorkester til tekst av Johan Herman Wessel. Arnestad har også komponert kammermusikk, vokal- og klaververker.


Malcolm Arnold.
Sir Malcolm Henry Arnold (født 21. oktober 1921, død 23. september 2006) var en populær engelsk komponist og dirigent.
Malcolm Arnold begynte sin karriere ved å spille trompet profesjonelt, men fra han var tredve år henga han seg helt til komposisjon. Han er plassert sammen med Benjamin Britten og William Walton som de mest etterspurte komponister i Storbritannia. Hans naturlige melodiske gave ga ham et rykte som en komponist av lett musikk som eksempelvis hans satser for walisiske, engelske, skotske, irske og korniske danser, og hans orkestermusikk for filmer som blant annet David Leans "Hobsons valg" (1954).
Hans verker er spesielt populære blant ungdom og amatørorkestere, delvis på grunn av at de er lettspilte, men også grunnet hans unike stil som kombinerer musikalske elementer fra klassisk, jazz, populærmusikk og folkemusikk. Han var en favoritt ved BBC Promenade Concerts|promenadekonserter og Gerard Hoffnung|Hoffnungfestivalene. Han var også beskytter av Rochdale Youth Orchestra fram til sin død i september 2006.
Malcolm Arnold skrev "Trevelyansuiten" for å markere åpningen av Trevelyan College, Universitet i Durham. Hans datter var blant de første studentene ved fakultet.
Siden 1980-tallet har det vært hyppig med konserter og festivaler dedikert til hans musikk. I oktober er det en årlig en Malcolm Arnold-festival i hans fødeby Northampton.


Tyholmen.
thumb
Tyholmen er en bydel i nedre del av Arendal sentrum.
Historie.
Som navnet sier er det opprinnelig en holme; det er en av de syv holmene som Arendal sentrum er bygd på. Inntil 1930-årene var det en kanal mellom Tyholmen og resten av byen. Det har vært omstridt om deler av disse kanalene skal graves opp igjen. Tyholmen har gamle ærverdige kjøpmannsgårder og flere store offentlige bygninger. Tyholmen er i dag den del av Arendal by som først og fremst forbindes med sin gamle trehusbebyggelse. Denne delen av byen ble spart da de store bybrannene herjet i Arendal midt på 1800-tallet.
Bygninger.
Det var på Tyholmen mange av Arendals velstående kjøpmenn bodde på 1700- og 1800-tallet. Noen av disse bygningene ligger med fasaden mot Pollen. En av dem er Kløckers hus som i dag er museum. En annen er Den gamle Toldboden fra 1676, ett av Arendals eldste hus.På sørsiden av Tyholmen ligger en husrekke med Arendal gamle rådhus, som også kalles "Kallevigs palé", etter byggherren. Byens gamle rådhus skal være landets nest største trebygning, bare Stiftsgården i Trondheim er større.
Trefoldighetskirken er det mest ruvende byggverket såvel på Tyholmen som i Arendal sentrum. Den har landets nest høyeste kirketårn, 87 meter høyt. En annen ruvende murbygning er skolebygningen fra 1881 på toppen av Tyholmen. Skolen har skiftet navn mange ganger, men heter i dag Arendal videregående skole. Arendals Museum bygde i 1840 sin egen museumsbygning på toppen av Tyholmen. I 1881 flyttet også museet inn i den nye skolebygningen. Statens hus på Tyholmen rommer både Arendal politistasjon og posthus.
På Tyholmen finner man også to av byens hoteller. Det mest eksklusive er Clarion Hotel Tyholmen, og ligger ytterst ved kaia med utsikt over hele havnebassenget. Hotellet ble påbygget med et lite tårnbygg i glass ytterst på kaia i 2006. Tyholmens andre hotell er Thon Hotel Arendal, som ligger vegg i vegg med byens kino, rett ved Statens hus.
Tilkomst med båt.
De lokale rutebåtene legger til på Tyholmen. Herfra går båtruter hver halvtime til Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. I sommersesongen går det flere avganger daglig ferje til Merdø. Arendal gjestehavn for fritidsflåten ligger utenfor Arendal gamle rådhus og har høy standard.
Priser.
Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.


Vladimir Asjkenazi.
Vladimir Davidovitsj Asjkenazi (russisk: Владимир Давидович Ашкенази; født 6. juli 1937 i Gorkij) er en russisk-islandsk pianist og dirigent.


Sigwardt Aspestrand.
Sigwardt Julius Aspestrand (født 13. november 1856 i Aremark, død 31. desember 1941 i Oslo) var en norsk opera-komponist.
Biografi.
Han studerte i Christiania hos G. Boehm, så fra 1881 i Leipzig. Han var bosatt i Tyskland fram til 1910. Hans mest kjente verk, operaen "Sjømannsbruden", ble oppført i Gotha i Tyskland 29. mars 1894. I Christiania ble den oppført i mai 1907 av dirigenten Johan Halvorsen. Han mottok statens kunstnerlønn fra 1902–1939.
Opera.
Sigwardt Aspestrand er mest kjent for opera. Han skrev tekst selv til alle operaene.


Bjørn Brøymer.
Bjørn Brøymer (født 23. desember 1946) er en norsk journalist og forfatter.
Brøymer er født og oppvokst i Oslo og begynte som journalist i Morgenbladet i 1967, der han til slutt ble kulturredaktør. Han kom til Aftenposten i 1984 og er nå journalist i Aftenpostens feature- og forbrukerredaksjon.
Han er særlig opptatt av tema som berører dansk historie, politikk, kulturliv og samfunnsliv og har gitt ut flere bøker.


Måsøya.
Måsøya (nordsamisk: "Muosáidsuolu") er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Måsøya ligger øst for Havøysund og vest for Magerøya.
På Måsøya ligger fiskeværet Måsøy, med i underkant av 40 innbyggere. Øya var i tidligere tider kommunesenter, og den ga navnet til Måsøy kommune. Salmedikter Magnus Brostrup Landstad ble født på Måsøya. En villreinstamme på rundt 40 dyr holder til på øya. Tidligere var det beboelse i Roren, Skjåvika og Larsvika, men nå bor det folk kun i Østervågen og Vestervågen. Hovednæringen på øya er fiskeri. I Østervågen finnes hurtigbåtkai, grunnskole og butikk med post i butikk.
Det er hurtigbåtforbindelse fra Måsøya til kommunesenteretet Havøysund, nærmeste by Honningsvåg og Hammerfest.


Republikken Texas.
Republikken Texas var en uavhengig nasjon i Nord-Amerika i nesten ti år, i perioden mellom 2. mars 1836 og 29. desember 1845.
Republikken Texas erklærte seg som uavhengig fra Mexico i 1836 under Texasrevolusjonen og omfattet hele det nåværende Texas og deler av New Mexico, Oklahoma, Kansas, Colorado og Wyoming. Grensen mot USA ble fastslått av Adams-Onis-traktaten fra 1819 mellom USA og Spania. Grensen i sør og vest mot Mexico var omstridt under hele republikkens levetid. Texas hevdet at elven Rio Grande utgjorde grensen. Mexico på sin side sto på at det var elven Rio Nueces som var grenseelven. Denne uenigheten utløste senere Den meksikansk-amerikanske krigen etter USAs annektering av Texas.
I stridighetene som oppsto mellom Mexico og Texas fire dager etter løsrivelsen, ble etter en tids beleiring 183 amerikanere drept da tusenvis meksikanske soldater under ledelse av general Antonio López de Santa Anna stormet Alamo-fortet. Blant de drepte i slaget ved Alamo var oberst Jim Bowie og kongressmannen Davy Crockett. Under frihetskampen for Texas som fulgte ble slagordet «Remember the Alamo!» brukt. Den 21. mars 1836 beseiret Republikken Texas' styrker, under ledelse av general Sam Houston, meksikanerne i slaget ved San Jacinto og sikret uavhengigheten til den nye republikken, og dette markerte avslutningen på krigen mellom Mexico og Texas.
Republikken Texas opphørte i desember 1845 da Texas ble USAs 28. delstat.
Kjente personer.
a>, kjent som «Texas' Far» (Father of Texas)


O.C. Gundersen.
Oscar Christian Gundersen (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som O.C. Gundersen, var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet.
Gundersen ble utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Han gikk av i 1952. Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering, et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.
Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i trønderhovedstaden, men ble avsatt av tyskerne i 1941. Det er i ettertid blitt reist spørsmål om Gundersens medvirkning til å skaffe arbeidsfolk til tyskernes utbygging av Værnes i april 1940 (tyskerne hadde prekært behov for flystøtte til styrkene i Nordland). Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London. Før han ble justiminister gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann etter frigjøringen i 1945.
Gundersen var ferdig utdannet jurist i 1931. Han ble høyesterettsadvokat i 1939. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han høyesterettsdommer. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).
O.C. Gundersen er forøvrig brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen Det holder det, sa Gundersen, som Leif Juster hadde stor suksess med.


Fast eiendom.
Fast eiendom er i juridisk sammenheng grunn, samt eventuell bebyggelse som finnes på denne. Også utvinnbare naturressurser, som for eksempel mineraler, regnes som del av den faste eiendommen inntil de blir utvunnet og dermed går over til å bli løsøre. Alle faste eiendommer skal matrikuleres, det vil si tildeles et gårdnummer og bruksnummer, slik at de kan identifiseres.
Rettigheter til fast eiendom, som for eksempel eiendomsrett, panterett eller en servitutt kan registreres (tinglyses) på eiendommens blad i grunnboka. Ulike måter en fast eiendom kan registreres som er blant annet grunneiendom, festetomt eller som en seksjon. Fast eiendom vil være registrert med en eller flere hjemmelshavere.


Kevin O'Higgins.
Kevin Christopher O'Higgins (irsk Caoimhín Críostóir Ó hUiginn; født 7. juni 1892, død 10. juli 1927) var en irsk politiker.
Han ble født i Laois og utdannet ved jesuittenes skole Conglowes Wood, Knockbeg College, St. Patricks seminar i Maynooth og ved University College Dublin.
Han meldte seg inn i Sinn Féin og ble fengslet i 1918. Mens han satt i fengsel ble han valgt inn i Det britiske parlamentet, men som andre Sinn Féin-representanter nektet han å ta sitt sete, og ble i stedet med på opprettelsen av Dáil Éireann.
I 1919 ble han utnevnt til assisternde minister for lokalstyre. Han var en sterk tilhenger av den anglo-irske traktat i 1921, og året etter ble han valgt inn i Det andre Dáil for Laois-Offaly. Han ble minister for økonomiske affærer i den første provisoriske regjering, og innenriksminister i den andre. Ved Fristatens opprettelse ble han visepresident for Fristatens utøvende råd, hvilket tilsvarer vise-premierminister. Han ble samtidig justisminister.
Da den irske borgerkrig brøt ut forsøkte han å gjenopprette orden ved å introdusere strenge virkemidler. I likhet med mange av sine kolleger fryktet han at en langvarig konflikt kunne gi Storbritannia en anledning til å ta tilbake kontrollen over Fristaten. I 1922 og 1923 beordret han henrettelser av 77 republikanske krigsfanger, blant annet Rory O'Conner som hadde vært forlover i O'Higgins' bryllup. Tidlig under krigen fikk han en nominell offisersstilling i Fristatshæren, noe han beskrev som «veldig kort, men veldig flott». General Richard Mulcahy var mindre imponert, og sa at «O'Higgins' personlige nærvær i generaladjutantens kontor på den tiden var det personlige nærvær av en person som ikke forstod hva som foregikk».
O'Higgins fikk som justisminister ansvar for å opprette politstyrken, Garda Síochána. I februar 1926 utnevnte O'Higgins komiteen, «Committee on Evil Literature», for å vurdere og rapportere «hvorvidt det er nødvendig eller tilrådelig av sedelighetshensyn å utvide statens makt til å forby eller begrense salg og omsetning av trykksaker». Under sin korte periode som utenriksminister, bare to måneder i 1927, arbeidet han for å øke Fristatens autonomi innenfor Samveldet, og gjorde fremskritt på dette området. Han ble regnet som «den sterke mann» i kabinettet, og beskrev engang seg selv som «den mest konservativt innstilte revolusjonære som noen gang har gjennomført en vellykket revolusjon».
Mange av hans motstander beskyldte ham for å ha fascistiske tendenser, men han var i frontlinjen i motstanden mot den lille fløyen innen Cumman na nGaedhael som lot seg inspirere av det fascistiske Italia. O'Higgins var skeptisk til likestilling, og da han ble spurt om han mente at innføring kvinnelig stemmerett hadde falt heldig ut svarte han at han «ikke [ønsket] å uttale en mening om det offentlig». Han skjelte ut Den første Dáil Democratic Programme som «for det meste poesi». For sin død var han inne på Arthur Griffiths tanke om et dobbeltmonarki, ettersom dette kunne få en slutt på delingen av Irland.
Den 10. juli 1927 ble han myrdet, 35 år gammel. Drapet ble begått på Booetstown Avenue-siden av Cross Avenue i Blackrock i Dublin av tre traktatmotstandere fra IRA:Timothy Coughlin, Bill Gannon og Archie Doyle. Årsaken til mordet var ønske om hevn for henrettelsene under borgerkrigen. Han ble gitt en statsbegravelse og stedt til hvile på Glasnevin gravlund.
Broren Thomas F. O'Higgins og nevøene Tom O'Higgins og Michael O'Higgins ble senere valgt inn i Dáil Éireann.
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin
O'Higgins, Kevin


Romanifolket.
Romanifolket (råma' "ni", "råmm" 'ani) er en etnisk gruppe, et vandrerfolk med opphav fra India. Dette folket er i dag spredt utover hele verden, etter at de for flere århundrer siden utvandret fra sitt opprinnelige hjemland.
Befolkning.
Man antar at det finnes mer enn 10 millioner mennesker med tilhørighet i romanifolket. De største befolkningsgruppene finner man på Balkan og i det tidligere Sovjetunionen, men det finnes også romanigrupper i hele Europa, Nord- og Sør-Amerika, i Australia, New Zealand, Sør-Afrika og i deler av Midtøsten. Små grupper av romanifolket har også slått seg ned andre steder, som f.eks. i Kina.
Romanifolket er inndelt i forskjellige grupper og undergrupper. I Skandinavia gjelder dette romanifolket/sinti(ofte forvekslet med taterne) og "sigøynere" (som begge er begreper gitt av andre enn romanifolket selv). Selv om disse gruppene kan være svært forskjellige, er hele romanifolket forent av et felles historisk opphav, en felles kulturarv og språk, som er oppdelt i mange dialekter, slik som de norske Romanisele/Sinti sinti og sigøynernes romanes. I nyere tid har romanifolkets egne interesseorganisasjoner arbeidet for samarbeid og enhet innad i folket, noe som innebærer at de har fått et felles flagg og symbol (det røde hjulet).
Terminologi.
En person som tilhører romanifolket kan kalles "romani", eller – etter svensk modell – en "rom"; i flertall blir dette "romer". På romani blir dette "rom" i entall, "roma" i flertall ("romni" er kvinnelig entallsform). I Norge, Tyskland og andre nordeuropeiske land brukes betegnelsen "roma" spesielt om sigøynerne som i de nordeuropeiske land overveiende tilhører nettopp romani-gruppen. Det finnes derimot sigøynere som ikke er romani, og det finnes romani-grupper som ikke kan kalles sigøynere. Begrepene er altspå ikke synonymer, begge begrepene omfatter tilleggsgrupper som ikke omfattes av det andre.
I Norge er "romanifolket" en offisiell betegnelse, mens internasjonalt brukes uttrykket gjerne som en fellesbetegnelse på sigøynerne/roma. Også i Sverige brukes uttrykket "romani" eller – hovedsakelig – "romer" til å omtale sigøynerne, som der blir betraktet som en og samme nasjonale minoritet.
Fra norsk side finnes også en tendens til å anta at alle av romanislekt utenfor Norden er sigøynere, selv om det like ofte er snakk om grupper som er nærmere beslektet norske tatere. I denne artikkelen brukes uttrykket "romanifolket" som en fellesbetegnelse på de forskjellige grupper av romani/sinti og sigøynere.
Grupper og stammer.
Romanifolket er oppdelt i forskjellige hovedgrupper, med sine egne særpreg. Hver av disse er oppdelt i mindre stammer, som igjen er oppdelt i slekter og familier. Norske tatere ønsker for eksempel ikke å forveksles med Rom sigøynere, som utgjør en hovedgruppe av romanifolket, men har sterkere likhetstrekk med tyske jenniche som tilhører den samme type minoritet som taterne selv. Det er vanlig for romani-grupper at man helst betrakter sin egen stamme, og andre stammer i sin egen hovedgruppe, som "ekte romani" mens andre grupper blir betraktet som "uekte". Dette bildet har endret seg betraktelig de siste årene, samarbeid og utstrakt kontakt mellom de forskjellige hovedgruppene og stammene forekommer, og ekteskap på tvers av gruppene har også blitt mer akseptabelt. Man anerkjenner forskjellene, men ser også likhetene mellom gruppene og at de alle utgjør forskjellige grener av ’’ett’’ folk. Romanifolket har også stor betydning for Sør-Amerika, pga. deres store kulturarv.
Blant hovedgruppene regnes "vlax"-roma (eller sigøynerne) som den største. Disse utgjorde hovedsakelig den østeuropeiske gren av romanifolket, men er i dag spredt utover hele verden, med store befolkningsgrupper i Vest-Europa og Nord-Amerika. Det finnes ca. 400 Vlach-Rom sigøynere i Norge, og de tilhører hovedsakelig "lovara" og "churara" – undergrupper av vlax.
Den nordvesteuropeiske gren av romanifolket omfatter blant annet tyske sinti, engelske romanichals, de finske sigøynerne og de norsk-svenske Sintiene.
I sørvest-Europa finner vi "gitanos", som utviklet flamenco, og i sørøst-Europa og Tyrkia holder arli-gruppen til. Det finnes små grupper av nyere immigranter fra denne gruppen i Norden.
Historie.
a>. Ti gutter, syv kvinner og tre jenter – alle i god tilstand.
Tidlig historie.
Romanifolket stammer fra det nordvestlige India. Man mener at de kan være etterkommere av grupper av arisk-ættede soldater, handelsmenn, håndverkere og musikere. Allerede på 400-tallet f.Kr. hadde disse gjerne en høy status i det gamle indiske samfunnet, og ble godt mottatt i landsbyene. Mye tyder også på at romanifolkets forfedre hadde slektskap med rajputene og den høyt anerkjente krigerkasten khsattriya.
Mellom år 1001–1026 e.Kr. ble det hinduistiske India invadert av den muslimske Mahmud av Ghazni. Kampene var intense, men invasjonshæren gikk av med seieren. En halv million indere ble tatt til fange og tvunget til slaveri. Mye tyder på at det var i denne kaotiske perioden romanifolkets forfedre forlot India og reiste vestover, inn i det muslimske Persia, og videre til det nåværende Tyrkia og Hellas, der de ankom tidlig på 1000-tallet.
Innvandring til Europa.
Ingen vet med sikkerhet hvorfor romanifolket forlot India. Men man vet at de på 1300-tallet begynte å bre seg utover Europa. Svært mange etablerte seg i Øst-Europa, der de fikk en tung skjebne. Mange ble tvunget til slaveri av befolkningen i de landene de kom til. Dette slaveriet tok ikke slutt før i 1864.
Mange dro imidlertid også vestover. De ankom Tyskland omkring 1407, Frankrike i 1418, Spania i 1425, Skottland og Danmark i 1505, og Sverige i 1512.I Sverige ble det gjort en alvorlig og skjebnesvanger feil ved at Romanifolket/Sinti ble forvekslet med tatarene som er en annen etnisk gruppe som i begrenset antall også kom til Sverige som leiesoldater omtrent samtidig med Romanifolket.
I land etter land ble romanifolket ønsket velkommen med nysgjerrighet, for deretter å støtes bort. De var et fremmed folk, omreisende utlendinger med et fremmed språk, mørkt utseende og merkelige skikker. De ble ofte forbundet med magiske krefter og ble raskt stemplet som farlige forbrytere og trollmenn. Voldsom fremmedfrykt i den europeiske befolkningen utløste grusomme rasistiske forfølgelser av romanifolket i hele Europa. Dette innebar bla. annet piskestraff, halshugging, landsforvisning, slaveri og brenning på bål. Det forekom også "jakt" på romanifolk og tatere. Dette var jakt i ordets fulle betydning, der menn, kvinner og barn var fritt vilt, de kunne fritt skytes uten lov og dom, på lik linje med hare, kanin og hjort.
De ble et hatet og forfulgt folk, og noen mener at det var derfor fire medlemmer av romanifolket fulgte med Christofer Columbus på hans Amerika-reise i 1498.
Holocaust og krigsår.
Den store skepsisen til romanifolket kulminerte under den andre verdenskrig (1939–1945), da nazistene utpekte disse og jødene som sine fiender. De skulle utslettes på et rasemessig grunnlag. Allerede i 1940 ble 400 barn av romanifolket brukt som prøvekaniner på Zyklon-B gass. Totalt ble opptil 1,5 millioner menn, kvinner og barn av romanifolket myrdet i nazismens gasskamre og massakre i det som av romanifolket kalles Porajmos. Mange av disse ble skutt og lagt i massegraver, ofte registrert som asosiale og kriminelle i dødsleirene. Både Vlach-Roma og sinti ble like hardt rammet.
I Norge mistet sigøynerne retten til norsk pass allerede i 1924, og de ble utestengt fra riket i 1927. I 1934 forsøkte noen av de norske sigøynerne å komme hjem til Norge, men de ble nektet adgang av Justisdepartementet. De fleste ble siden myrdet i konsentrasjonsleirer.
I 1943 planla sentrale personer i Nasjonal Samling (NS) folkemord på romanifolket og taterne i Norge. Krigen sluttet imidlertid før de rakk å sette planene ut i verk. Dette er en lite kjent og ofte ignorert del av historien om holocaust.
Samtidig, i Sovjetunionen, forbød Stalin romanifolkets språk og kultur. Man kunne ikke lenger leve som romani.
Etterkrigsårene i Norge.
I etterkrigstiden fortsatte rasediskrimineringen mot romanifolket og taterne. Den norske regjeringen handlet bevisst for å utslette romanifolkets og taternes egenart. Blant romanifolk og tatere ble blant annet kvinnene tvangssterilisert, og barn ble tatt fra foreldrene og plassert på institusjoner. Hele familier ble drevet til tvungen assimilasjon for å oppgi sitt språk, sin kultur og sin etniske egenart.
Dette medførte at det meste av folkene mistet sin identitet og ble oppløst i den etnisk norske majoritetsbefolkningen. Det finnes allikevel store slekter av Romanifolket og tatere som klarte å unngå myndighetenes tvangshandlinger. De har beholdt særegne former for kultur, språk og livsformer, og en del av romanifolket har fortsatt en bevissthet som en del av romanifolket som helhet med alle de utenlandske gruppene.
Moderne tid og samling.
Forfølgelsene til tross, romanifolket og taterne har klart å overleve som folk. De har beholdt språket, kulturen og egenarten. De kan derfor fortsatt – i hvert fall til en viss grad – kommunisere med hverandre og de opplever at mange skikker og uskrevne regler er felles, selv om de tilhører befolkningsgrupper som har vært atskilt gjennom århundrer.
I 1971 ble den første World Romani Congress holdt i London, der deltagere fra 14 land deltok. Flere forskjellige romani-grupper var representert. Det ble vedtatt at romanifolket – til tross for de store forskjellene mellom grupper/stammer – skulle samles som «"ett folk"» og forenes under ett flagg og en folkehymne ("Djelem djelem").
Den kulturelle arven.
Romanifolket har en fargerik og mangfoldig kultur, som har satt dype spor i kunst- og kulturlivet over hele Europa, og verden for øvrig. Fra musikk til litteratur og teater til moter, har mange latt seg inspirere av romanifolkets frihetstrang og særegne, fargerike stil.
Dette folket har gjennom historien vært kjent for å være dyktige musikanter, der forskjellige undergrupper har utviklet forskjellige musikkstiler. Eksempelvis spansk "calò-romenes flamenco", visesang hos taterne, gitarspill og fiolin hos romani og fiolin hos sigøynere. Mest kjent i Norge er sigøyneren og musikeren Raja, og tatere som Elias Akselsen, Laila Yrvum og Åge Aleksandersen.
Rituell renhet.
Rituell renhet er et sentralt og viktig prinsipp i romanikulturen. De skiller strengt mellom ’’rent’’ og ’’urent’’, hva som er "akseptabel adferd" og hva som er ’’skam’’. Dette kan være vanskelig for utenforstående å forstå eller sette seg inn i. Spesielt kjøkkenet og alt som kommer i berøring med mat må holdes svært rent. Dette har medført at mange ikke vil spise mat laget av "gadje" (dem som ikke er romani), eller at de først vil undersøke at de holder et minimumsnivå av renslighet.
Mange romanigrupper vasker også klær fra underlivet og overkroppen separat, andre holder herre- og dameklær atskilt, eller begge deler. Skillet mellom rent og urent, rett og galt, preger alle deler av tilværelsen.
Familier og ekteskap.
Til familien regnes gjerne foreldre, besteforeldre, søskenbarn, onkler, tanter og andre nære slektninger. En familie regner seg som en enhet basert på en felles stamfar eller stammor, som holder familien samlet. Det blir betraktet som ideelt at familien reiser, arbeider og bor sammen eller besøker hverandre hyppig.
Mange gifter seg som tenåringer eller tidlig i 20-årene. Man praktiserer ikke tvangsekteskap, selv om dette har forekommet i noen familier og slekter. Arrangerte ekteskap er derimot vanlig i noen stammer, der det er familien som finner en "passende ektefelle" til sin sønn eller datter. Men slike ekteskap kan avslås av den vordende brud eller brudgom. For alle er det viktig å ha familiens anerkjennelse, slik at bruden eller brudgommen blir godtatt i slekten.
Ekteskap med personer som ikke er romani blir ofte betraktet som svært uheldig i en familie. I noen grupper er slike forbindelser totalforbudt, mens andre er villige til å akseptere blandingsekteskap, dersom den nye partneren er villig til å oppgi sin egen kultur for å leve og oppdra barna sine i romanikulturen.
Religion.
Romanifolket kom opprinnelig fra det hinduistiske India, men ble også preget av buddhisme, kristendom og jødedom lenge før de forlot landet. I den moderne romanikulturen finner man lite av hinduistiske røtter. Alle tror de derimot på èn allmektig Gud, og de har en etikk og kulturform (spesielt skikker vedrørende rituell renhet) som på mange måter virker beslektet med indiske religioner og jødedommen.
De fleste av romanifolket er kristne, ofte pinsevenner, katolikker eller ortodokse. Det finnes også en del muslimer. Den kristne pinsebevegelsen er imidlertid i sterk vekst i alle grener av romanifolket, og ser i mange land ut til å være en samlende faktor. Store grupper samles til kristne møter og treff, for å be, studere Bibelen og ha fellesskap med hverandre. I pinsebevegelsen har både taterne og romanifolket sluppet til med mange kjente evangelister, pastorer og musikere, bl.a. tateren Ludvig Karlsen. De har også fått aksept til å tilbe Gud på sitt eget språk og med sin egen kultur. Kristendommen har blitt en sentral og viktig del av romanikulturen, og dens etiske verdier står allerede i tråd med romanikulturens tradisjonelle morallover.
Næringsvirksomhet.
Tradisjonelt har romanifolket livnært seg som omreisende handelsmenn, håndverkere og musikere. De ble raskt kjent som spesialister på hestehandel, kjeleflikking, fortinning, musikk og dans, spådomskunster og annen underholdningsvirksomhet. Familiene reiste ofte med hest og kjerre, mens man i andre land også skaffet seg større vogner.
I mange land førte moderniseringen til problemer for romanifolkets tradisjonelle yrker og kompetanse, fordi det ikke lenger var et behov for deres tjenester. Dette førte mange inn i arbeidsløshet og fattigdom.
De som har hatt muligheten, spesielt i Vesten, har allikevel tilpasset seg de kontinuerlige endringene i samfunnet med stor kreativitet. Hest og kjerre har blitt byttet ut med bil og campingvogn. Mange har funnet seg moderne yrker, som har gitt de økonomisk frihet til å opprettholde sin reisetilværelse og fortsatt være sin egen arbeidsgiver.
Også de fleste tatere har valgt å bli bofaste om vinteren. Flere av disse driver imidlertid med reisevirksomhet i sommerhalvåret og opprettholder slik den tradisjonelle handelsvirksomheten. Andre reiser sjelden, men drar gjerne på småturer eller oppsøker den lokale campingplassen når slektninger og andre av folket er på gjennomreise. Romanisel/Sinti er i hovedsak bofaste og legger ofte vekt på barnas skolegang. De har i stor grad klart å beholde en romani identitet og sitt språk, men også de liker å være litt mer rørlige om sommeren og da for å samles i stor familien/slekten.
Lignende folkegrupper.
I en rekke europeiske land finnes vandrerfolk som har visse likhetstrekk med romanifolket. I mange tilfeller er disse gruppene etterkommere av romanifamilier som ble opptatt i lokale omstreifergrupper og mistet sin tilhørighet i romanifolket som de norske taterne.
Disse gruppene kan ha mye til felles med romanifolket i levesett, men de snakker ikke mye romani og følger heller ikke romanikulturens skikker og uskrevne regler for etikk, moral og renhet.
I Tyskland finner man «jenischefolket», et omreisende folk av handelsmenn og håndverkere i Tyskland, Østerrike, Sveits og Frankrike. De snakker fra gammelt av jenischespråket. Dette folket har, i likhet med de norske taterne og romanifolket/sinti, vært utsatt for diskriminering av myndighetene i landene der de bor.
I de sørlige og sørvestlige deler av Norge finner vi et reisende folk, kalt «skøyere» eller «meltravere». De snakket tidligere «rodi», fulgte ikke romanikulturens skikker og oppfattet seg som et annet folk enn de norske tatere. De er av blandet opphav, og stammer antagelig fra norske omstreifere, tyske innflyttere og tatere som har giftet seg inn i gruppen. Skøyerne blir ofte feilaktig forvekslet med tatere, men blir ikke betraktet som hverken tater eller romani verken av tatere eller romani/sinti. I nyere tid, etter voldsom diskriminering og forsøk på assimilering fra myndighetenes side, har de mistet mye av sin egenart.
I en rekke andre land finnes tilsvarende, men ikke beslektede, grupper som taterne av lokale omreisende folk som etter generasjoner med vandreliv formet særegne etniske grupper. Dette gjelder for eksempel «quinquis» i Spania, de irske «tinkers» eller «travellers» (på engelsk med stor T) i Irland og Storbritannia osv.


Konsesjonsloven.
Konsesjonsloven eller «Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom» av 31. mai 1974 trådte i kraft 1. januar 1975 og ble sist endret ved lov av 19. juni 2009. Loven innebærer begrensninger i frihet ved salg og kjøp av fast eiendom.
Prinsippet.
I prinsippet er alle eiendomsoverdragelser konsesjonspliktige. "«Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon).»" Det samme gjelder stiftelse og overdragelse av visse typer rettigheter. Betegnelsen «Kongen» er i denne sammenheng å anse som regjeringen. Kongens (regjeringens) myndighet er i henhold til delegasjonsreglene i loven overført til kommunen.
Overdragelse av bebygde eiendommer over 100 dekar, eller der den fulldyrkede marken utgjør mere enn 25 dekar er etter reglene også beheftet med boplikt i fem år. Regelen om boplikt kan fravikes etter søknad, dersom boforholdene eller andre forhold tilsier det.
Søknaden om konsesjon skal sendes på fastsatt skjema, og behandles av kommunen. Søknaden behandles ikke før søkeren har betalt konsesjonsgebyr.
Konsesjonstillatelsen skal sendes sammen med hjemmelsdokumentet (skjøtet) til tinglysing.
Kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkårene som måtte bli satt i en konsesjonstillatelse blir overholdt.
Unntak.
Dersom overdragelsen går inn under unntaksbestemmelsene, skal det sammen med hjemmelsdokumentet innleveres en «egenerklæring om konsesjonsfrihet» til tinglysingsmyndigheten.
Innskjerping av loven ved vedtekt.
I henhold til lovens § 7, kan en kommune vedta å innskjerpe loven, slik at det innføres boplikt på all bebygd eiendom som «er eller har vært i bruk som helårsbolig». Det samme gjelder eiendommer i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.
Etter denne regelen er det ikke nødvendig at eieren selv bruker eiendommen til helårsbolig. Han kan leie den ut til beboelse slik av at den er bebodd minst 50% av nettene. Dersom overdragelsen gjelder eiendom som går inn under denne regelen, skal det sammen med hjemmelsdokumentet innsendes en egen type egenerklæring, der eieren forplikter av eiendommen er bebodd minst 50% av nettene.
Ca. 80 av landets 431 kommuner har innført en slik innskjerping av loven. Kommunen skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Dersom boplikten misligholdes, kan kommune kreve eiendommen solgt etter reglene om tvangssalg.
Konsesjonsgebyr.
Ved konsesjonsbehandling skal det betales avgift til kommunen. Avgiften beregnes på grunnlag av omsetningsverdien. Det skal svares 3 ‰ av den første millionen, og 2 ‰ av overskytende beløp. Minimumssatsen er kr. 750,-, og maksimalsatsen er kr. 15 000,-.
Kritikk av loven.
Det var strid om loven da den ble innført, og loven har også senere vært gjenstand for kritikk. Kritikken har vært rettet mot at den fører til en vesentlig reduksjon av den personlige friheten, at den fører til et unødig stort byråkrati og store kostnader, og at det ikke er gjennomført noen undersøkelser om lovens reelle virkning i forhold til formålsparagrafen. For eksempel er det ikke (inntil 2006) foretatt noe tvangssalg etter reglene i konsesjonsloven.
Det er også blitt reist tvil om reglene i den norske konsesjonsloven og odelsloven om boplikt er i strid med artikkel 13 og/eller artikkel 17 i FNs menneskerettighetserklæring. I to store undersøkelser utført av blant andre professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøyskole) blir det konkludert med at boplikten virker mot sin hensikt.


Amhrán na bhFiann.
«Amhrán na bhFiann» («En soldats sang») er Republikken Irlands nasjonalsang. Den er en oversettelse til irsk gælisk fra den originale «A Soldier's Song» på engelsk, og begge versjoner brukes ved forskjellige anledninger. Teksten ble skrevet av Peadar Kearney og melodien av Kearney og Patrick Heeney. Den ble skrevet i 1907, og først publisert i "Irish Freedom" i 1912. Oversettelsen til irsk er ved Bulmer Hobson.
Nasjonalister regner ofte sangen som hele Irlands nasjonalsang, og den brukes derfor under Gaelic Athletic Associations kamper på hele øya. Unionister setter ikke pris på den innstillingen, og ved internasjonale kamper i den allirske Irish Rugby Football Union synges istedet bare «Ireland's Call» i Nord-Irland og begge sanger i Republikken Irland.
Historie.
«Amhrán na bhFiann» var en nokså ukjent sang inntil den ble sunget i General Post Office under påskeopprøret i 1916, og senere i interneringsleirene opprørerne ble plassert i. Den ble, i sin irske form, offisiell statshymne i 1926, som erstatning for «God Save Ireland».
Frem til opprettelsen av Den irske fristaten i 1922 hadde «God Save the King» vært felles nasjonalsang for Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Noen valgte å fortsette å bruke denne etter opprettelsen av Fristaten, og generalguvernør James McNeill valgte ved et tilfelle å nekte å være tilstede på en offentlig tilstelning på Trinity College fordi han fikk vite at de hadde planer om å spille hymnen under hans besøk. Etter at «Amhrán na bhFiann» ble nasjonalsang i 1926 var det fortsatt en minoritet som fortsatte å regne «God Save the King» som nasjonalhymne, og som fortsatte å be for den britiske monarken i religiøse seremonier.
I 1934 kjøpte Fristaten rettighetene til sangen for 1200 pund.
Det har vært noen endringer i teksten i årenes løp. I den opprinnelige oversettelsen løs første linje «Sinne Laochra Gaedhael» («Vi Irlands helter»). Dette ble erstattet av «Sinne Fianna Fáil», som kan lese med samme betydning, men som for enkelte var et tegn på at partiet Fianna Fáil hadde «kapret» nasjonalsangen.
Enkelte irske aviser og spaltiser har foreslått å bytte ut nasjonalsangen, fordi den er for militant og anti-britisk. Andre mener at melodien er for komplisert; ved flere internasjonale idrettsarrangementer har den blitt spilt med gal hastighet eller man har tatt med hele melodien og ikke bare de delene av den som utgjør nasjonalsangen.


Det første Norgesfelttoget.
Det første Norgesfelttoget er en benevnelse på svenskekongen Karl XIIs første felttog inn i Norge i 1716. Det andre felttoget kom i 1718. Angrepene på Norge kom i de siste årene av den store nordiske krig (også kalt Elleveårskrigen). Karl XIIs to felttog mot Norge markerte slutten på den svenske stormaktens angrep på Danmark-Norge og var Sveriges siste offensiver i den Store nordiske krig, som allerede var tapt. For Sverige var felttogene i 1716 og 1718 en militær svanesang. For Norge var angrepene med på å utløse en patriotisme som skulle få politiske konsekvenser. På en måte ble krigens herjinger et forløp til det som skulle skje i Norge i 1814.
Bakgrunn.
Slaget ved Poltava sommeren 1709 markerte begynnelsen på slutten for den svenske stormakten. Sveriges nederlag ved Poltava ledet Danmark-Norge, under enevoldskongen Frederik IV, til å erklære krig mot Sverige den 28. oktober 1709. Dette var begynnelsen på den store nordiske krig. Men krigen mot svenskene trakk ut. Det svenske militærapparatet var langt fra slått. Svenskenes formidable «indelningsverk» var uten sitt like i samtiden. Gjennom en beinhard utskrivning av soldater og militær organisering av lokale ressurser, gjorde «indelningsverket» det mulig å mobilisere og organisere nye regimenter ut av nesten ingenting. Danskekongen Frederik IV, som var en nytelsessyk og ustadig mann, ble først etter Slaget ved Gadebusch i 1712 endelig bevisst sitt ansvar som krigsherre. Likevel støtte han på vanskeligheter med sine allierte, som for eksempel tsar Peter den store. Krigen gikk nesten i stå da Karl XII kom til Stralsund i november 1714, hvor han ble i ett år.
Etter at Stralsund falt, hadde den svenske krigerkongen kommet seg til Ystad i Skåne ved juletider 1715. Da det nye året, 1716, opprant, stod det nye 40 000 soldater under hans ledelse. Først ville Karl XII gå over isen til Sjælland for å ødelegge øya med den brente jords taktikk, men han ble forhindret av mirakelet i Øresund; isen over sjøen smeltet i februar det året. Kort etterpå, den 27. februar, forlot kongen sitt hovedkvarter i Ystad, uten å oppgi hva hans bestemmelsessted var. Karl XII var alltid svært tilbakeholden i sin krigsplanlegging, og fortalte sjelden andre om hensiktene sine, selv ovenfor dem han hadde stor tiltro til. Man visste aldri sikkert hva kongen hadde tenkt, før i siste øyeblikk.
Den store nordiske krigen var allerede tapt for svenskene. Russerne hadde lagt under seg de svenske besittelsene i Baltikum og hadde mesteparten av Finland under militær kontroll. De var nesten uangripelige med sin store galeiflåte. De allierte, med Danmark-Norge i spissen, hadde lagt under seg de svenske besittelsene i Nord-Tyskland, og hadde dessuten gitt bort enkelte deler av besittelsene, for i første omgang å få Hannover og Preussen med i alliansen. Storbritannia, som var lei Karl XIIs tankeløse politikk i forhold til kaperfart og hans motvillighet mot å slutte fred, sto også mot svenskene. Men Karl XII var en forkjemper for den svenske stormakten, og ville ikke slutte fred fordi det ville bety at Sverige måtte avstå betydelige territorier. Men før eller senere måtte krigen ta slutt, og den aggressive krigerkongen ville styrke sine muligheter ved fredsforhandlinger gjennom en militær seier og eventuelt okkupasjon av fiendtlig land. Han mente at Danmark-Norge utgjorde det svakeste leddet i alliansen mot Sverige, og han ville derfor slå ut dette kongeriket først.
Norge var altså et angrepsmål fordi Karl XII håpet å presse Danmark-Norge ut av krigen.
Krigsplanen.
Den 8. mars 1716 stod Karl XII ved Östervallskog i Värmland på den islagte Settensjøen sammen med 3000 mann. Uker i forveien hadde svenskene samlet tropper, forsyninger og krigsmateriell som skulle samles i lagre og magasiner. Slik ble nordmennene varslet om forberedelserne for et angrep på Sør-Norge.
Kongens plan var enkel og litt dristig, men ikke ukarakteristisk for Karl XII. Istedet for et tradisjonelt felttog, eller en invasjon med store styrker, ville Karl XII gjennomføre et stort, strategisk raid, med mindre styrker som skulle slå seg gjennom det norske forsvaret, besette hovedstaden Christiania og skape så stor uorden i det norske forsvaret at svenskene kunne samle de beseirede områdene i etterkant. Fra Värmland ville Karl XII personlig lede et fremstøt med 3000 mann over Høland til Fet, nord for Øyeren, for så å ta landeveien til Christiania over Lørenskog. Fra grensen mot Dalsland, Holmekil 25 km øst for Halden, skulle generalløytnant Carl Gustav Mörner med 4 000 mann rykke forbi Fredriksten festning og Fredrikstad og så Moss, en by med havn mot Oslofjorden. Fra nord og fra sør skulle de to kolonnene angripe og ta Christiania i en knipetangsmanøver.
Krigsplanen var ventet å ta fordel av vinterforholdene; islagte sjøer, elver og vannveier og landeveier som var faste og egnet for rask fremrykking. Men det betydde også at det ikke var mulig å ta med seg tungt materiell og utstyr for lengre tids opphold eller for beleiring. Feltstykkene man tok med seg var ikke av den sorten som dugde mot befestninger. I virkeligheten var altså de to svenske kolonnene svakt utstyrt. For å bøte på dette ville Karl XII sikre forsyningsveiene med en sikringsgruppe fra sør under general Christian Ludvig Ascheberg, og i tillegg få fram en transportflåte med beleiringstren inkludert kanon- og morterskyts (artilleri).
Det norske forsvaret var spredt, med under 10 000 mann. Styrkene sto under ledelse av den erfarne og forsiktige generalløytnant Heinrich Barthold Lützow, fordelt på 1800 soldater ved Fredrikstad og Halden mot sør, 1300 soldater omkring Høland og 2000 soldater i Vinger, omkring Kongsvinger i grensestrøkene, 2000 soldater i Christiania, samt 2000 menn fordelt i festninger og skanser. 4500 norske soldater var i Danmark.
Karl XIIs felttog.
Ruiner av søndre skanse på Bakåsen ved Ellingsrud
Detalj fra nordre skanse på Bakåsen ved Ellingsrud
Etter å ha krysset riksgrensen ved Settensjøen dro kongen med sin avdeling til Kongstorp, et viktig pass mot innlandet av Østlandet. Han tok passet i besittelse og kom over forlegningen på Høland. Der kom det til et sammenstøt med oberst Kruse under trefningen i Høland. Etter å ha knust all motstand der lå veien åpen for svenskene. Men vinteren var allerede snørik, og det var tungt å ta seg fram på hest og til fots. En plutselig og voldsom snøstorm gjorde at Karl XII og hans hærgruppe ble sittende værfast i tre dager.
Lützow, som hadde en etterretningstjeneste med skiløperne som meget raskt kunne bringe underrettelser og feltrapporter til hovedkvarteret, ble snart varslet om angrepet på Høland. Han ga ordre om full tilbaketrekking over Glomma til Christiania. Med tre verdifulle dager på seg, mens svenskene lå værfast, kunne de norske styrkene trekke seg vestover under orden og få reorganisert seg i de to viktige skansene ved Gjelleråsen og Bakåsen, som stengte veier fra Lørenskog og Skedsmo. I mellomtiden samlet de norske styrkene i sør seg i festningsbyen Fredrikstad og i den befestede byen Halden.
Den 12. mars fortsatte Karl XII marsjen i all hast. Han visste at nordmennene forlengst var varslet og at de tre dagene som var tapt kunne ha kostet ham det overraskelsesmomentet som sto helt sentralt i krigsplanen. Han måtte ta seg gjennom passene ved Bakåsen og Gjelleråsen. Det kuperte terrenget rundt, og mye snø, forhindret angriperne fra å velge andre ruter, dersom de skulle få en rask framrykking. Svenskekongen forsøkte seg først med et angrep på Bakås skanse, trefningen ved Bakåsen, men ble slått tilbake. Etter å ha sett nærmere på de sterke forskansningene, måtte han innse at et frontalangrep ville bli for vanskelig og kreve for mange menneskeliv.
Karl XII innså også at knipetangsmanøveren hans var mislykket. Et samlet angrep mot Christiania var nå eneste realistiske mulighet. Den 16. mars 1716 brøt den svenske hærgruppen opp, gikk ned på isen på Øyeren og marsjerte sørover til Spydeberg. To dager senere nådde Karl XII tettstedet Hølen, like nord for Moss, som Mørner hadde erobret uten motstand. I Moss ble Karl XII nødt til å etterlate mange utmattede og syke soldater som hadde slitt seg ut i den dype sneen, under streng kulde og med lite mat.
Den samlede svenske hæren på under 7000 mann rykket nordover langs Frederikshaldske Kongevei. De nådde Ås den 20. mars. I Ås fikk Karl XII vite at veien på landsiden var sperret med forhugninger (barrikader av tømmer og trær). Derfor gikk han i stedet rundt over isen på Bunnefjorden. Dagen etter kunne svenskene se konturen av den truende Akershus festning og Christiania by like bak.
Christianias fall.
De første kanondrønnene hørtes ved middagstid den 21. mars. Isen brast under norske kanonkuler i og foran de svenske kolonnene ved Ekebergåsen. Det var ikke mulig å fortsette over isen mot en så sterk beskytning. Derfor marsjerte svenskene inn bak Bleikøya, Hovedøya og Nakkholmen, som beskyttet dem mot artilleriilden. De gikk i land på Bygdøy. Om kvelden gikk en fortropp over Frognerkilen til Gamle Aker kirke. Der oppdaget de at byen var forlatt. Den 22. mars var Christiania okkupert av Karl XII og beleiringen av Akershus festning kunne begynne.
Men Karl XIIs erobring av hovedstaden var en del av den norske planen. Lützow hadde evakuert Christiania for å vinne tid og få mulighet til å vente på forsterkninger fra Danmark. Slik kunne han bevare sine egne stridskrefter og forberede et motangrep når våren kom, isen smeltet og skip med forsterkninger fra Danmark kunne nå Norge. Han var bevisst Karl XIIs ønske om en militær avgjørelse og ville gjerne nekte ham denne. Terrenget gav Lützow store fordeler, da den svenske «gå på»-angrepstaktikken ikke lot seg gjennomføre i det norske terrenget. Lützow fikk oppført Gjellebekk skanse med flere tusen soldater og frivillige på veien mellom Christiania og Drammen, som skulle være mottakerhavnen for forsterkningene som kom sjøveien.
Beleiringen av Akershus festning gikk dårlig for svenskene. De oppdaget at festningen simpelthen var for sterk for en hær uten beleiringsartilleri. Karl XII kunne ikke forlate byen for å ta opp forfølgelsen av de norske styrkene som hadde befestet seg. Et fremstøt med 600 rytterne under trefningen ved Gjellebekk ble slått tilbake den 23. mars. Kongen innså at et frontalangrep på en så sterk stilling med Akershus festning i ryggen, var altfor farefullt. Denne sterke stillingen måtte omgås. En dårlig nyhet kom fra sør, general Ascheberg og hans fåtallige styrker maktet ikke å beskytte Svinesund, og norske soldater på streiftog ødela materiellet som var samlet der for bygging av en flytebro, som skulle brukes for å ilandsette artilleriet, som skulle komme med en transportflåte fra Göteborg. Beleiringsartilleriet kunne ikke transporteres på de bløte og sølete landeveiene, og når isen brøt opp ville Oslofjorden være sperret for den svenske transportflåten fra Göteborg.
Fellesgrav på kirkegården til Norderhov kirke, for svenske og norske soldater som falt i slaget ved Norderhov
Karl XII satte store styrker ved Ravnsborg i Asker, og sendte 600 mann under oberst Axel Löwen mot Hadeland og Ringerike, for å angrepe Gjellebekk skanse i ryggen og åpne for et gjennombrudd mot Drammen. Etter å ha vunnet trefningen ved Harestua, ble Löwen slått under slaget på Norderhov den 29. mars 1716. For andre gang forsøkte Karl XII seg på en omgående bevegelse, dette gang fra Bærums Verk, over den såkalte Gamle Ringeriksvei som ledet til Nordkleiva ved Tyrifjorden. Der ble 200 svensker i en fortropp for tusen mann slått under trefningen ved Nordkleiva, den 16. april.
Isen brøt opp da tøværet kom, og det første slaget om Moss fant sted den 26. mars da norske styrker fra Fredrikstad angrep Moss i et ødeleggelsesraid. Den 6. april 1716 kom den dansk-norske fregatten «Hvide Ørn» opp Oslofjorden til Holmestrand. Ikke lenge etter, den 17. april, kom en flåte med 4000 soldater.
Retrett.
Trefningen ved Nordkleiva den 16. april var det viktige vendepunktet, for nordmennene hadde overtatt det strategiske initiativet, og med forsterkninger kunne man rette et knusende slag mot den svenske forbindelsesveien via Moss. Etter at Danmark-Norge tok Moss under det andre slaget om Moss den 23. april, var Karl XII og hans hær ytterligere svekket, etter lang tid under dårlige kår, og avskåret fra forsyninger fra Sverige.
Karl XII måtte innse at slaget var tapt. Hans hær var utslitt og i dårlig forfatning med lite ly, lite mat og dårlig med nødvendigheter som klær. De norske styrkene hadde samlet seg og avskåret forbindelsesveien. Synet av dansk-norske krigsskip på Oslofjorden var et hardt slag for de svenske soldatenes kampmoral. 30. april 1716 måtte krigerkongen bryte opp. Han dro sørøstover til Ski for å ta seg over Glomma ved Onstadsund. Karl XII og 6000 mann dro nedover den Fredrikshaldske kongevei, bøyde av mot Ski og deretter mot Onstadsund. Dit kom de fram den 2. mai. Der utspant det seg en selsom hendelse, kalt Onstadsund-affæren. Lützow kunne her ha angrepet svenskene, men valgte å la være, enda den svenske hæren var sårbar og ikke sto sterkere enn nordmennene.
Etter å ha kommet seg over Glomma, hvilte svenskene ut, før de marsjerte sørover i to kolonner langs Haldenvassdraget mot øst og over Eidsberg/Rakkestad. Etter flere dager kom de fram til Torpum herregård, 15 km fra Svinesund. Der startet Karl XII arbeidet med å stenge av Halden med Fredriksten festning og å sette i stand flytebroen over Svinesund, som var ferdig rundt midten av mai 1716. Retretten fra Christiania var sluttført, men Karl XII ville likevel ikke gi seg. Angrepet i Svinesund sluttet med en velfortjent seier til svenskene den 2. juni, og som ble sluttført med erobringen av Sponviken fort, få dager senere.
Fredriksten festning, som lå ved den strategisk viktige innfartsveien til Sør-Norge, ble av svenskene betraktet som nøkkelen til å vinne Sør-Norge. Svensk herredømme over Fredriksten ville bety en konstant trussel mot det norske forsvaret, dersom svenskene kunne sikre forbindelsesveier fra Sverige og beholde et brohode for fremtidige angrep inn i Norge. Derfor gikk Karl XII til angrep i håp om å overraske garnisonen i Halden by. Slik startet slaget om Halden, natt til 4. juli 1716. Svenskene var ganske nær ved å lykkes, men angrepet ble en katastrofe for dem, da haldenserne satt fyr på byen. Over 500 svensker omkom.
Karl XII ville likevel ikke gi opp. Hans transportflåte, som var blitt jaget i mai, under trefningen ved Styrsö, var på vei tilbake med det viktige beleiringsartilleriet. Karl XII hadde først gått til angrep presset for tid, for meldinger om styrkeoppbygginger på Sjælland i Danmark hadde nådd ham. Nå ville han ta Fredriksten festning i et siste fremstøt. Men en frekk og legendarisk kaptein, Tordenskjold, kom ham i forkjøpet, ved å angripe og ødelegge transportflåten under slaget i Dynekilen den 8. juli 1716.
Trusselen fra en gruntgående eskadre og tapet av beleiringsartilleriet tvang Karl XII til å beordre umiddelbar tilbaketrekning til Sverige, over flytebroen, som ble forlatt den 10. juli, like før Tordenskjold ankom Svinesund. Dermed var retretten fullført og Karl XIIs første Norgesfelttog var over.
Etterspillet.
Nederlaget under det første Norgesfelttoget var tungt for Karl XII. Karl XII ville gjerne rette opp ydmykelsen. Han ble derfor stående med anseelige styrker i Båhuslen og Dalsland, fram til august. Han hadde tapt på grunn av matmangel, sviktende forsterkninger og mot Lützows strategi, som var å nekte å gå i slag med svenskene for å kjøpe seg tid. Denne formen for krigføring var fremmed for svenskene.
Flytebroen lå intakt fram til 22. august. Da beordret Karl XII den ødelagt, fordi han måtte skynde seg sørover. 70 000 av fiendens soldater var samlet på Sjælland for en invasjon av Skåne.
Etter at trusselen fra Sjælland var over, ville Karl XII sluttføre sitt oppdrag i Norge, og i årene framover startet omfattende forberedelser for en invasjon som skulle starte på høsten 1718. Det ville bli hans andre norgesfelttog.
Kilder.
Norgesfelttoget


GoldVish.
GoldVish SA er et sveitsisk selskap som produserer luksuriøse mobiltelefoner. Selskapet ble etablert i Genève i 2003, og begynte å distribuere telefoner i mars 2006. Mobiltelefonene heter GoldVish, og kapsles i gull, noen av dem dekoreres med diamanter. Designer er "Emmanuel Gueit".
Pr 2006 leverer selskapet 2 modellserier, «Illusion» og «Plato».
Illusion.
Illusion er en serie med 15 ulike modeller. Alle er i ekte gull. Prisene på disse starter på ca. € 19 000.
Plato.
Plato er en enda mer eksklusiv serie. Denne skal det produseres kun 100 stk av. Én av disse, Piece Unique, med over 100 karat diamanter i kvaliteten VVS-1, hadde en pris på € 1 million. Den er lagd i 3 eksemplarer. Guinness rekordbok har godkjent denne som verdens dyreste mobiltelefon.


Aller Edge Media.
Aller Edge Media er et selskap som driver med kringkasting på internett. Selskapet ble etablert i oktober 2005 idet "Nordic Web Radio AS" og "Aller Digitale Media AS" fusjonerte.
Aller Edge Media AS har 50 ansatte og er et heleid datterselskap av Norsk Aller AS og er etablert i Norge, Sverige og Danmark.
I løpet av en måned distribuerer de multimedieinnhold til nærmere 1 million brukere i Skandinavia, fordelt på rundt 50 radiokanaler og via mer enn 50 portaler på nett.
Selskapet jobber med samspillet mellom ulike medier og ulike mediekanaler; TV/video, web, radio, mobil og papirbaserte mediekanaler.


Ivar Skei.
Ivar Skei (født 5. juli 1943) er en SV-politiker og var ordfører i Klæbu fra 1991 til 2007.


Stephen F. Austin.
Stephen Fuller Austin (født 3. november 1793 i Wythe County i Virginia, død 27. desember 1836) er kjent som «Texas' far» (Father of Texas). Han ledet den anglo-amerikanske koloniseringen av regionen. Flere steder og skoler er oppkalt etter han, blant annet hovedstaden i Texas Austin og fylket Austin County.
Da Austin var 11 år gammel, sendte familien ham til Bacon Academy i Colchester, Connecticut og deretter til Transilvania University i Lexington, Kentucky, hvor han ble uteksaminert i 1810. Etterpå begynte Austin å studere juss og planla å bli advokat. I en alder av 21 år satt han i den lovgivende forsamling av Missouri Territory. To uker før det første territoriale valget i 1820, erklærte Austin sitt kandidatur for kongressen. Denne erklæringen kom sent, noe som betydde at hans navn ikke var med på stemmeseddelen i to av de fem fylkene i delstaten, men han kom på andre plass blant de seks kandidatene. Senere ble han utnevnt til dommer. Austin ble innsatt som første utenriksminister da Texas ble utnevnt til republikk, men han satt bare i to måneder før hans tragiske død. Austin døde av kraftig lungebetennelse på formiddagen den 27. desember 1836. Austin døde uten noen egne barn, og testamenterte sine eiendommer og eiendeler, til sin søster, Emily Austin Perry.
Austin, Stephen F.
Austin, Stephen F.


Daniel-François Auber.
Daniel-François Auber av Antoinette Cécile Hortense Haudebourt-Lescot
Daniel-François-Esprit Auber (født 29. januar 1782, død 13. mai 1871) var en fransk komponist.


Tor Aulin.
Tor Aulin (født 10. september 1866, død 1. mars 1914) var en svensk komponist, fiolinist og dirigent. Han etablerte Aulin-kvartetten i 1887.


Anny.
Anny er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet Anne. Navnet Anne er avledet av Hannah og har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
Annie og Anni er varianter av navnet. Merk at det armenske navnet "Ani" har en annen opprinnelse.
Popularitet.
I nyere tid har navnene Anny og Annie hatt størst popularitet som døpenavn i Norge i perioden ca 1900–1940.
Anni var i 2004 et av de mest populære døpenavnene i Finland.


Count Basie.
William «Count» Basie (født 21. august i Red Bank, New Jersey, død 26. april i Hollywood, Florida) var en amerikansk jazzmusiker, komponist og orkesterleder.
Spilte som ung med Sonny Greer, før han flyttet til New York for å studere orgelspill og stride piano under Fats Waller. Derpå turnerte han vaudeville med Theater Owners Booking Association, antok tilnavnet «Count», og flyttet til den sterkt voksende jazzscenen i Kansas, først under Walter Pages «Blue Devils» (1927-28), dernest i Bennie Motens orkester (1929-35). Etter Motens bortgang dannet Basie eget orkester «Barons of Rhythm» på Reno Club. De flyttet til Chicago og New York, og ble via radiosendingene nasjonalt kjent som «The Count Basie Orchestra», med innspillinger på Decca. Basie's orkester var kjent spesielt for "One O’Clock Jump", "Jumpin’ at the Woodside" og "Taxi War Dance". Av besetningen før 1940 var i hovedsak
Jimmy Rushing vokal,
Freddie Greene gitar,
Lester Young,
Herschel Evans og Earl Warren på saksofon,
Buck Clayton og Harry Edison på trompet,
Benny Morton og Dickie Wells på trombone,
Walter Page bass og Jo Jones trommer.
Orkesteret ga seg, hvorpå Basie utover 50- og 60-tallet etablerte oppfølgere som bl.a. turnerte Europa (inkludert Oslo, 1954) og Japan. Perioden ga Neil Heftis komposisjon til Basie, "The kid from Red Bank", som ble fast intro til NRK-programmet «Reiseradioen». Etter hans død (kreft) ble hans siste orkester videreført under Thad Jones (1984-86) og Frank Foster (1986-95). Man finner «Count Basie Theatre» i hjembyen Red Bank, hvorfra man deler ut de årlige «Basie awards» innen musikkfaget. Basie mottok en rekke Grammy og utmerkelser fra Down Beat.


François Bayle.
François Bayle (født 27. april 1932 i Tamatave på Madagaskar) er en fransk komponist.
Biografi.
14 år gammel kom han til Frankrike. Han studerte i Bordeaux fra 1946 til 1954. Fra 1958 var han i Pierre Schaeffers "Groupe de Recherches Musicales" i Paris og fra 1959 til 1962 studerte han med Olivier Messiaen og Karlheinz Stockhausen. Fra 1966 til 1997 arbeidet han ved det franske nasjonale audiovisuelle institutt. Etter at han gikk av har han startet plateselskapet Magison.
Priser.
SACEM Grand Prize for komponister 1978 –
Byen Paris Grand Prize for Music, 1996 –
Ærespris fra CIME of Sao Paolo, 1997 –
Charles Cros Presidential Grand Prize, 1999.


Great Garlic Girls.
Great Garlic Girls er ei norsk revygruppe som siden 1981 har opptrådt med en rekke dragshow, det vil si forestillinger der menn kledd som kvinner framfører kostyme-, dans- og musikknumre. Gruppen ble startet av Olav Klingen, Simen Sand og Morten Rudå og premieren var på Pilen restaurant 1. juni, 1981. Fra 1984 besto gruppa av Olav Klingen, Jonny Nymoen og Terje Schröder. Olav Klingen måtte slutte i 1992 da en ulykke satte en stopp for hans karriere. De to andre er fortsatt aktive. Tidligere medlemmer av gruppa har i tillegg til Klingen vært Dean-Erik Andersen, Kåre Jonny Enderud og Geir Lillejord. Simen Sand har siden starten vært koreograf for Great Garlic Girls.
Gruppen har turnert i Norge, Danmark, Sverige, Vest-Tyskland og på Færøyene og Island og var med i TV-show i Norge og Danmark. Gruppen leverte Norges Montreux-bidrag i 1987.
30. april 2006 arrangerte gruppa 25-års jubileumsshow på Latter på Aker Brygge i Oslo. Høsten 2006 oppnådde de 1. plass på en italiensk hitliste med låta «High Energy», som for øvrig var navnet på gruppas show i 2003.
Gruppas management har tidligere vært Taran Management mens Nama Management i dag representerer Great Garlic Girls.


Sam Houston.
Samuel Houston (førdt 2. mars 1793 i Rockbridge County i Virginia i USA død 26. juli 1863 i Huntsville, Texas) var en amerikansk politiker, general og president i Republikken Texas.
Houston var sønn til major Samuel Houston og Elizabeth Paxton som en av ni barn. Hans far var medlem av "Morgan's Rifle Brigade" under amerikanske uavhengighetskrigen.
Slaget ved Fort Alamo.
Sam Houston var ikke til stede da meksikanerne tok Fort Alamo. Hans taktikk etter slaget var å trekke seg lenger og lenger tilbake, slik at den meksikanske generalen Antonio López de Santa Anna skulle finne sitt Waterloo. Denne taktikken fungerte til slutt. Selv om denne taktikken møtte stor kritikk da den sto på, ble Houston mer populær da den senere viste seg vellykket.
Slaget ved San Jacinto.
Sam Houston i slaget ved San Jacinto.
21. mars 1836 beseiret Republikken Texas styrker, under ledelse av general Sam Houston, meksikanerne i slaget ved San Jacinto. Dette avsluttet krigen mellom Texas og Mexico og sikret uavhengigheten til den nye republikken.
President i Republikken Texas.
Samuel Houston ble valgt til president i Republikken Texas to ganger, første gang 5. september 1836. Han var president fra 22. oktober 1836 til 10. desember 1838 og andre gangen fra 12. desember 1841 til 9. desember 1844.
Senator i USA.
Etter at Texas ble en av USAs delstater i 1845, ble han valgt inn i senatet. Han var senator i tretten år, fra 21. februar 1846 til 4. mars 1859.
Ekteskap.
Den 9. mai 1840 giftet seg han seg med Margaret Moffette Lea i Marion i Alabama. De fikk åtte barn.
Siste år.
Sam Houston er gravlagt i Huntsville, Texas.
Han trakk seg tilbake i 1862 til sin gård i Huntsville, Texas, og døde stille i sitt hjem i 1863 med sin hustru ved sin side. Hans siste ord var "Texas. Texas. Margaret."


Jim Bowie.
James Bowie, kjent som Jim Bowie (uttales "Buuvi") (født 10. april 1796 i Logan County Kentucky, død 6. mars 1836 i Slaget ved Alamo) var en amerikansk pioner og soldat.
Han er særlig kjent for sin kniv, "Bowiekniven". Selv om han var født i Kentucky, bodde han i store deler av sitt liv i Louisiana, før han flyttet til Texas og ble en av frontfigurene i Texasrevolusjonen som førte fram til etableringen av Republikken Texas.


Karl Arne Utgård.
Karl Arne Utgård (født 6. mars 1951 i Sykkylven) er en norsk jurist og høyesterettsdommer.
Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1976. Han har tidligere jobbet som advokat hos Regjeringsadvokaten og som privatpraktiserende advokat på Hamar før han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1999.
Utgård er den første faste dommeren i Høyesterett som skriver på nynorsk. Han har vært en foregangsmann for bruk av nynorsk i jussen og har gitt ut en egen juridisk og administrativ ordliste på nynorsk. For sitt arbeid fikk han prisen «Årets nynorskbrukar» fra Nynorsk kultursentrum i 2000.
Han har siden 2005 vært styreleder for Domstoladministrasjonen ved siden av stillingen som dommer i Høyesterett.


Underkjølte vanndråper.
Underkjølte vanndråper er dråper eller vannmolekyl som ikke har frosset til is, selv om temperaturen i dråpene er under 0°C. Slike vanndråper kan eksistere i temperaturer så lave som -40°C, så lenge de ikke inneholder frysekjerner. En frysekjerne kan være saltpartikler, ispartikler eller aerosoler. Underkjølte vanndråper vil momentant fryse til is hvis de kommer i kontakt med faste legemer, og kan derfor skape store problemer for fly som flyr gjennom skyer med slike dråper.
I tillegg kan underkjølte vanndråper føre til "underkjølt regn". I tilfeller der det er temperaturinversjoner på bakken i et område der en varmfront nærmer seg, kan underkjølt regn skape svært glatte veier. Dette er et problem som i Norge innimellom oppstår om vinteren i innlandet.


Antonio López de Santa Anna.
Antonio López de Santa Anna, egentlig "Antonio de Padua María Severino López de Santa Anna y Pérez de Lebrón" (født 21. februar 1794 i Xalapa i delstaten Veracruz død 21. juni 1876 i Mexico by) også kjent som bare Santa Anna eller López de Santa Anna, var en meksikansk general, politiker og president.
Betydning.
Han hadde en meget stor innflytelse på mexicansk politikk og styre i flere tiår. Santa Anna kjempet i Mexicos uavhengighetskrig fra Spania. Han var ikke Mexicos første øverste militære leder, men den mest spesielle. Han avanserte til grad av general og til president over Mexico flere ganger i løpet av en omskiftende 40-årsperiode. Han var president i syv ulike perioder over 22 år, som hvor ingen av disse var etterfølgende hverandre.
Bakgrunn.
Santa Anna var sønn av relativt velstående spanske kolonialister, og foreldrene Antonio López de Santa Anna og Manuela Pérez de Lebrón hørte til den middelklassegruppen av såkalte "criollo". De var tilstrekkelig formuende til å kunne sende sønnen på skole.
Militær karriere.
I juni 1810, samme år som Miguel Hidalgo startet arbeidet for uavhengighet fra Spania, ble Santa Anna i en alder av 16 år kadett ved Fijo de Vera Cruz infanteri-regiment, innenfor den spanske kolonihær. Han fikk her opplæring i å håndtere nasjonalistiske opprørere. Året etter ble han såret av en pil gjennom venstre arm.
Santa Anna avanserte raskt og ble fenrik i februar 1812 og løytnant allerede ved utgangen av samme år. I 1813 tjenestegjorde han i Texas, hvor han blant annet utmerket seg i slaget ved Medina, ikke langt fra dagens San Antonio. Etter dette fulgte en periode hvor uavhengighetskrigen hadde ebbet noe ut, og Santa Anna ble mer passiv. I 1816 ble han forfremmet til kaptein.
I 1821 uttrykte Santa Anna lojalitet til Agustín de Iturbide. Santa Anna gjorde seg bemerket ved å umiddelbart drive de spanske styrkene ut av den viktige havnebyen Veracruz samme år. Iturbide belønnet ham med å utnevne ham til general.
President første gang.
Den etterfølgende tiden var preget av politisk uro og en rekke statskupp. Santa Anna opptrådte som en opportunistisk politiker som skiftet side etter hva som gavnet ham. I 1822 støttet han den gruppen av offiserer som sto bak avsettelsen av Iturbide og avskaffelsen av monarkiet. Han var en av Guadalupe Victorias støttespillere for å bli den første presidenten i mai 1823.
I 1824 ble han utnevnt av Vicente Guerrero til guvernør i delstaten Yucatán. Her planla han på eget initiativ et forsøk på å invadere Cuba, som på dette tidspunktet fortsatt var under spansk overhøyhet, men fikk ikke tilstrekkelig støtte til disse planene.
I 1828 støttet Santa Anna et kupp mot den valgte presidenten Manuel Gómez Pedraza, og Guerrero overtok igjen som president. Året etter gjorde Mexico et nytt forsøk på å gjenerobre Tampico, og Santa Anna vant over en langt større spansk styrke. Dette økte hans prestisje betraktelig, og han visste å utnytte dette ved å benytte kallenavn som «seierherren fra Tampico», «fedrelandets redningsmann» eller «Vestens Napoleon».
Visepresident Anastasio Bustamante avsatte Guerrero i et statskupp i desember 1829 og ble selv president. Dette førte til et opprør mot Bustamante, ogr opprørerne ba Santa Anna om å lede den militære delen av dette. Opprøret lyktes, og Bustamante reiste i eksil. Den folkevalgte kongressen ble innkalt, og denne valgte 1. april 1833 Santa Anna til ny president. Han utnevnte Valentín Gómez Farías til visepresident og overlot mye av det daglige styret til ham.
Farias satte i gang en rekke reformer, blant annet for å redusere kirkens og de militæres innflytelse. Dette første til reaksjoner, og Santa Anna ble bedt om å gjenoppta presidentembetet. Santa Anna avsatte Farias og innførte en mer konservativ grunnlov, noe som førte til opprør flere steder som da mistet noe av sitt lokale selvstyre. Santa Anna sørget for at opprørene ble hardt slått ned, noe som gjorde konflikten enda bitrere.
Texasrevolusjonen.
Akkurat som en rekke andre mexicanske delstater som var misfornøyde med den sentralistiske politikken til de mexicanske sentralmyndighetene, gjorde også Texas departementet av delstaten Coahuila y Tejas opprør sent i 1835 og erklærte seg uavhengig 2. mars 1836.
Denne opprøret for selvstendighet er senere blitt kalt Texasrevolusjonen. Santa Anna marsjerte med sine styrker nordover for å gjenvinne kontrollen over Texas, og 6. mars ble mellom 187 og 250 opprørere drept da de tapte slaget ved Alamo. Senere ble 350 opprørere henrettet i det som ble kalt "Goliad-massakren" 27. mars.
21. april 1836 tapte imidlertid de mexicanske styrkene under Santa Anna slaget ved San Jacinto. Han ble tatt til fange dagen etter og noen dager senere undertegnet han fredstraktaten. Dette endte krigen mellom Texas og Mexico gjennom Velasco-traktatene, undertegnet av den fungerende Texas-president David G. Burnet og Santa Anna, og resulterte i at den nye uavhengige staten Republikken Texas ble opprettet og anerkjent av Mexico. Men da Santa Anna kom tilbake til Mexico by, erklærte den nye mexicanske regjeringen at Santa Anna ikke lenger var president og at Velasco-traktatene ikke var gyldige.
Eksil og tilbakekomst, og ny eksil.
Etter å ha vært i eksil i USA en periode, hvor han blant andre møtte president Andrew Jackson i 1837, fikk Santa Anna lov til å vende tilbake til Mexico for å trekke seg tilbake til sin "hacienda" (gods) "Manga de Clavo" i Veracruz.
Allerede i 1838 ble han imidlertid kalt tilbake til tjeneste, etter at Frankrike dette året gjennomførte en militær intervensjon av landet, som følge av at Mexico ikke ville betale kompensasjon til franske statsborgere for økonomiske tap under uroen som hadde vært i landet. Den mexicanske regjeringen gjorde Santa Anna til øverstkommanderende for de militære styrkene, med oppdrag om å forsvare landet med alle tilgjengelige midler. Santa Anna ble såret under kampene, da en hånd og ankelen ble truffet av en kanonkule, og han måtte amputere benet. Selv om krigen endte med mexicansk nederlag, kunne Santa Anna benytte denne anledningen til å vende tilbake til politikken.
Etter dette brukte Santa Anna en protese av kork som erstatning for det tapte benet. Under den senere Den meksikansk-amerikanske krigen ble denne protesen tatt av amerikanerne, og den er i dag utstilt på militærmuseet "Illinois State Military Museum" i Springfield. Den mexicanske regjeringen har forgjeves forsøkt å få denne protesen tilbakelevert.
Etter nederlaget mot Frankrike var det politisk kaos i Mexico, og Santa Anna ble bedt om å overta som president for femte gang, men overtok ledelsen av et land med en tom statskasse. Det brøt ut et nytt opprør, som Santa Anna knuste i Puebla. Hans styre denne gangen var enda mer autoritært, og hans aggressive holdning overfor Texas, blant annet med et militært raid inn i landet i 1842, førte til oppslutningen blant texanerne til å slutte seg til USA økte, og dette ble en realitet i 1846.
I et forsøk på å styrke den statlige økonomien, økte Santa Anna skattene, noe som førte til nye opprør. Til slutt måtte han trekke seg som president, og prøvde å flykte fra Mexico by. Han ble arrestert i januar 1845 og fengslet, før han fikk reise i eksil til Cuba.
Den meksikansk-amerikanske krigen.
Da USA erklært Mexico krig i 1846, skrev Santa Anna til den mexicanske regjeringen og forsikret at han ikke hadde noen ambisjoner om å bli president igjen, men ønsket å bidra militært til å bekjempe invasjonen av hjemlandet. President Valentín Gómez Farías var så desperat at tilbudet ble akseptert. I mellomtiden hadde Santa Anna inngått en hemmelig avtale med amerikanerne om at han skulle arbeide for at USA skulle få kjøpe det omstridte området til en rimelig pris.
Straks han var tilbake i Mexico by og hadde fått kommandoen over hæren, brøt han begge disse løftene, og utropte seg selv til president, og forsøkte uten hell å nedkjempe de amerikanske invasjonsstyrkene.
Ny eksil.
I 1851 måtte Santa Anna på ny dra i eksil, denne gangen til Kingston på Jamaica, og deretter til Turbaco i Colombia. I april 1853 ble han av konservative opprørere igjen bedt om å bli president, men også denne gangen var det preget av vanstyre, hvor han beriket seg selv, solgte unna flere områder til USA, og han ble avsatt i 1854 og ble sendt i nytt eksil på Cuba året etter, da liberale opprørere med blant andre Benito Juárez og Ignacio Comonfort overtok makten. Da alle hans økonomiske misgjerninger, korrupsjon og personlig berikelse ble dokumentert, ble han dømt for høyforræderi "in absentia" og alle hans eiendommer ble konfiskert.
Santa Anna bodde i de neste årene i eksil i Cuba, USA, Colombia og St. Thomas. I 1869 bosatte den 74-år gamle Santa Anna seg på Staten Island i New York City, hvor han arbeidet for å finansiere etableringen av en ny hær for å ta tilbake makten i Mexico by.
I 1874 benyttet han seg av et generelt amnesti og vendte tilbake til Mexico. Handicappet og nesten blind av grå stær døde han i Mexico by to år senere.
Referanser.
Santa Anna, Antonio López de
Santa Anna, Antonio López de
Santa Anna, Antonio López de
Santa Anna, Antonio López de
Santa Anna, Antonio López de


Kvål i Melhus.
Kvål er et tettsted i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Gaula i Gauldalen omtrent seks kilometer sør for kommunesenteret Melhus.
Kvål stasjon er også en togstasjon på Dovrebanen, men brukes nå kun av lokaltog. Europavei 6 går gjennom Kvål.


Underkjølt regn.
Undekjølt regn fryser til is når det treffer legemer. Her har det ført til at stolper har veltet.
Underkjølt regn er regn som faller ned i et luftlag nær bakken med temperatur under 0° C eller underkjølte vanndråper som faller til bakken. Begge disse formene fører til at dråpene fryser momentant til is.
Prosessen starter som snø som faller mot bakken, snøen smelter til vanlig regn på veien nedover siden luften blir varmere etter hvert som man nærmer seg overflaten. Av og til kan det derimot være et kaldere luftlag nær overflaten som gjør at regnet blir underkjølt og så fryser når det treffer overflaten. Isen kan bli flere centimeter tykk. METAR-koden for underkjølt regn er FZRA.
Om vanndråpene fryser til is igjen før de treffer bakken får vi det som kalles «isregn». Dette er derimot ikke det samme som hagl, som oppstår i skyen og ikke er innom dråpestadiet på vei ned mot bakken. Mens hagl oppstår i kraftige cumulonimbusskyer, kan isregn oppstå fra alle nedbørsskyer så lenge luften under skyen er kald nok.
Mekanisme.
Vanligvis oppstår underkjølt regn i forbindelse med en varmfront. Den varme luften blir hevet oppover slik at luften mellom skyen og bakken (i trykknivået rundt 800 hPa) blir varmere enn luftlagene over og under. Hvis adveksjonen er stor nok til at temperaturen i luftlaget kommer over 0° C, kan den fallende snøen smelte til regndråper. Når en da har temperaturinversjoner i luftlaget over bakken, og temperaturen på overflaten er 0° C eller mindre, kan disse dråpene fryse til is når de treffer bakken eller legemer på bakken.
I Norge er det spesielt de indre områdene som er mest utsatt for underkjølt regn.
Konsekvenser.
Vedvarende underkjølt regn kan føre til strømbrudd. Kraftlinjer kan bli dekket av så mye is at tyngden får stolpene til å velte eller brekke i to. Grener på trær kan også knekke under vekten av isen og falle ned på kraftlinjer og andre ting på overflaten. Mange planter kan bli skadet av underkjølt regn hvis de ikke tåler vekten av isen.
Isen kan dekke bilveier og fortau og gjøre disse svært glatte og uframkommelige. I motsetning til snø gir ikke våt is friksjon og det skal omtrent ingenting til før en bil sklir. Siden underkjølt regn treffer overflaten som en regndråpe, vil ishinnen som blir dannet følge formen på overflaten, og danne et sammenhengende islag.
Hvis underkjølte dråper som treffer bakken er svært små, som underkjølt yr, kan det danne seg små luftlommer mellom de frosne dråpene. Dette danner en matt og mer kornet is, såkalt rimis, som ikke er like glatt som klar is. Det samme kan man få i frosttåke.
Vanligvis blir ishinnen liggende noen timer før den smelter, men kan av og til ligge i dagevis. Det mest ekstreme tilfellet vi kjenner til skjedde i Connecticut i USA vinteren 1969 der ishinnen ble liggende i seks uker.
Underkjølt regn kan også være farlig for flytrafikk. Hvis et fly flyr gjennom underkjølt regn eller en sky med underkjølte dråper vil det raskt samle seg is på propeller, skrog, framsiden av vinger og haleparti, slik at trekkraften, oppdriften og stabiliteten blir svekket. Underkjølt regn på seilbåter kan få disse til å kantre.


Ler.
Ler er et tettsted i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Gaula i Gauldalen omtrent 12 kilometer sør for kommunesenteret Melhus. Europavei 6 og Dovrebanen går gjennom Ler. Flå kirke fra 1794 ligger her.
Ler var kommunesentret for tidligere Flå kommune. Denne kommunen ble oppløst i 1964 da den gikk inn i Melhus kommune.
Fremo gård, der TV-programmet "Go'fot på låven" ble spilt inn, ligger her.
Ler Puttballpark ligger i Ler Sentrum, like ved Prix Ler.


Bergeronprosessen.
Bergeronprosessen eller Bergeron-Findeisen-prosessen er prosessen bak danning av nedbør i kalde skyer ved at iskrystaller vokser. Teorien bak prosessen ble fremsatt av den svenske meteorologen Tor Bergeron sammen med den tyske meteorologen Walter Findeisen.
Vanndampens metningstrykk er større over vann enn over is ved samme temperatur. Derfor vil vannet være ute av likevekt med vanndamptrykket i kalde skyer og vil fordampe for å nå likevekt. Isen kondenserer vanndampen og vokser til større iskrystaller. Etter hvert vil iskrystallene bli store nok til å falle. Da kan de kollidere med andre iskrystaller og vokse seg enda større. Denne kollisjonsprosessen kallas koalesens. Man mener i dag at dette er en av de vanligste metodene nedbør dannes på, siden de fleste skyene i atmosfæren er kalde. Det er som regel bare på lavere bredder, som tropiske strøk, at man har varme skyer der temperaturen ikke er under 0°C på noen steder i skyen.


Hvem er hvem i norsk kulturliv?
"Hvem er hvem i norsk kulturliv?" er et norsk biografisk oppslagsverk som utkom i 1987.
Oppslagsverket er delt i to deler. Del 1 inneholder biografiske artikler over 480 sider om personer knyttet til offentlig kulturadministrasjon, kunstnere tilsluttet kunstnerorganisasjoner, kulturpolitikere, kjente kulturpersonligheter og mennesker som er knyttet til kultursektoren gjennom deltagelse i styrer og råd i Norge. Del 2 inneholder oversikt over sammensetning av styrer og råd, sentralt ansatte i kultur- og vitenskapsdepartementet, medlemmer i Norsk Kulturråd samt adresser til en rekke paraplyorganisasjoner og disses tilsuttede foreninger og forbund.
I forordet gjøres det oppmerksom på at verket ikke er komplett ettersom det ikke var mulig å oppnå kontakt med alle dem man forsøkte å få kontakt med, og oppslagene er i stor grad basert på innsendt informasjon fra de omtalte personene. Det spesielle med oppslagsverket var å få fram opplysninger også om de «ukjente» kulturarbeiderne, de som styrer store deler av det offentlige kulturliv og som det stort sett ikke finnes stoff om noe annet sted. Verket er redigert av Herman Berthelsen, som også var redaktør for bladet "Kulturnytt".
Leksikalsk-faglig er verket beryktet for sine uredigerte og uproporsjonale biografier, som i stor grad bygger på en gjengivelse av de innsendte «egenbiografiene» fra de omtalte. På den måten har meriterte skuespillere fått en kort, summarisk omtale, mens noen kommunale kultursekretærer har fått med hele sin cv, like ned til ukelange sommerkurs.


Grønlandshval.
Grønlandshvalen ("Balaena mysticetus") er en bardehval i retthvalfamilien (Balaenidae) og eneste art i grønlandshvalslekten ("Balaena").
Beskrivelse.
Grønlandshvalen blir typisk inntil 19 meter lang og veier normalt opptil 60 metriske tonn, men forskere har anslått at den trolig kan over 20 meter lang og veie mer enn 100 tonn på sitt største. Dette gjør denne hvalen til den nest tyngste av alle hvaler, i vekt bare slått av blåhvalen. Hunnene blir gjerne 1-2 meter lengre og endel tyngre enn hannene.
Grønlandshvalen ligner de andre retthvalene og har en kompakt, nærmest rumpetroll-lignende kropp. Kroppen er dekket av et inntil 61 cm tykt spekklag. Hodet er enormt i forhold til størrelsen og kan utgjøre nærere en tredjedel av den totale kroppslengden. Grønlandshvalen har korte runde sveiver. Fargen er sort med et hvitt eller kremfarget felt på den fremre delen av underkjeven. Den lyse fargen kan ha sorte prikker. Den har inntil 600-700 barder som henger ned fra to rader i overkjeven. Bardene kan bli inntil 430 cm lange.
Utbredelse og bestand.
Grønlandshvalen er utbredt i en sirkumpolar omkrets på den nordlige halvkule, både i Nord-Atlanteren og i det nordlige Stillehavet (Beringstredet). Den trives i kalde arktiske farvann og migrerer med iskanten og drivisen, nordover om sommeren og sørover om vinteren. Den forekommer ofte i områder med meget tett is og ofte på grundt vann (dybder inntil 100 meter).
Totalbestanden er usikker, men det har blitt anslått at det finnes omkring 9 000-12 000 dyr totalt. Av disse finnes trolig nærmere 8 000 dyr i Stillehavsområdene, flesteparten i Beringstredet utenfor Alaska og Canada. Estimatene varierer imidlertid noe. Inuittene i Alaska driver fortsatt lovlig fangst av grønlandshval, selv om fangsten er kvoteregulert. Besandsanslagene for Nord-Atlateren varier fra 700 (R. Nowak, 1999) til 4 000 dyr (Eugen Gravningen Sørmo, 2003).
Atferd.
Når grønlandshvalen migrerer etter iskanten om våren og høsten deler arten seg i tre mindre grupper, etter alder og størrelse; ungdyr, halvgamle dyr og fullt utvokste dyr. Hver av gruppene viser distinkte migreringsmønstre, avhengig av tilgangen på mat og i hvilken retning iskanten beveger seg.
Reproduksjon og levetid.
Grønlandshvalen når kjønnsmoden alder først når de er omkring 20 år gamle. På denne tiden er de omkring 12,3-14,2 meter lange hunnene alt da omkring 1-2 meter lenger enn hannene). Paringen foregår sent på vinteren eller tidlig på våren. Ku går drektig i 12-16 måneder (13-14 måneder i snitt), hvoretter hun føder en kalv på omkring 4,25-5,25 meter i lengde. Kalven dier til den blir mellom 9 og 15 måneder gammel og vokser gjerne ca. 1,5 cm i døgnet i denne perioden. Etter at den blir avvendt reduseres vekstraten.
Gjennomsnittlig levetid for grønlandshvaler er omkring 60-70 år, men funn av eldgamle harpuner av elfenben og steinharpuner i dyr som har blitt fanget kan tyde på at grønlandshvalen kan leve til den blir nærmere 200 år gammel.
Etter fødselen deler hvalene seg i grupper og begynner migreringen mot sommerbeitet, ledet av kuer med kalver.
Matvaner.
Grønlandshvalen spiser zooplankton, særlig hoppekreps og krill. Den fanger helst maten ved å svømme sakte (2-7 t) med åpen munn helt i overflaten, men det hender også at de dykker ned til dypere vannlag med rike planktonforekomster.
Annet.
Internasjonalt ble grønlandshvalen fredet alt i 1935 (i norske farvann alt i 1929), men hvalfangst på denne hvalen har foregått helt siden 1600-tallet. Bestanden i Nord-Atlanteren var nærmest utryddet. Det er anslått at bestanden av grønlandshval i Barents- og Grønlandshavet talte mer enn 25 000 individer før fangsten startet på 1600-tallet.


Jacob Young.
Jacob Albert Young (født 14. juli 1970 på Lillehammer) er en norsk jazzmusiker (gitar), utdannet ved Universitetet i Oslo og i New York under bl.a. Jim Hall. Young har en rekke utgivelser og er en mye brukt musiker i Oslos jazzmiljø.
Etter studiene returnerte han til Oslo i 1995, og ga ut
"This is you" (NorCD, 1995), med musikerne
Larry Goldings, Nils Petter Molvær, Bendik Hofseth, Terje Gewelt og Per Oddvar Johansen. Debutplaten ble etterfulgt av
"Pieces of time" (Curling Legs, 1997), med samme musikere. På Youngs tredje soloplate "Glow" (Curling Legs, 2001) bidro
Arve Henriksen, Jarle Vespestad, Trygve Seim, Mats Eilertsen, Vigleik Storaas, Christian Wallumrød, Bendik Hofseth, Håkon Kornstad, Øyvind Brække, Knut Reiersrud, Audun Erlien og Reidar Skår.
Duo med Karin Krog resulterte i "Where flamingos fly" (Grappa, 2002), assistert
av bassist Arild Andersen.
Hans egen J.Y. Group består av
Mathias Eick trompet,
Vidar Johansen klarinett og saksofon,
Mats Eilertsen bass, og
Jon Christensen trommer, og ga ut en, av kritikerne høyt priset, "Evening falls" (ECM, 2004) samt turnerte Europa.
En avledning, J.Y. Trio består av Eilertsen og Christensen, og har bl.a. turnert Makedonia.
Young har for øvrig medvirket på innspillinger med
Knut Riisnæs, Bendik Hofseth, Jan Erik Vold/Egil Kapstad,
og en rekke andre jazzmusikere i Oslo-miljøet. Han virker også som
filmkomponist og er produsent for rapperen Sander.
I 2003 mottok han Gammleng-prisen (jazz).
Eksterne lenker.
Young, Jacob
Young, Jacob


Torun Eriksen.
Torun Eriksen (født 8. januar 1977 i Lunde i Telemark) er en norsk jazzmusiker (vokal) og tekstforfatter, kjent for utgivelser innen pop-jazz.
Eriksen er utdannet ved Skien videregående skole og NISS i Oslo, og ble tidlig kjent innen gospel-miljøet. Debutplaten het "Glittercard" og kom i 2003. Oppfølgeren het
"Prayers & observations" og kom i 2006; begge på Jazzland og i hovedsak med egne tekster.
Medvirkende ellers har vært Kjetil Dalland bass, Paal Flaata vokal,
Frøydis Grorud fløyte og saksofon, Torstein Lofthus og David Wallumrød tangent, forøvrig Bugge Wesseltoft produsent og perkusjon. Sammensetningen har turnert bl.a. i Tyskland.
Eriksen er også med i Chipahua og har spilt med Sigurd Køhn/Nils-Olav Johansen, samt Tom Steinar Lund.
Eksterne lenker.
Eriksen, Torun
Eriksen, Torun


Everclear.
Everclear er en rockeband som ble dannet i Portland i Oregon i USA i 1992. I størstedelen av bandets eksistens har det bestått av Art Alexakis (født 12. april 1962 i Los Angeles) på vokal og gitar, Craig Montoya (født 14. september 1970) på bass og vokal, og Greg Eklund (født 18. april 1970) på trommer. Eklund erstattet den opprinnelige trommisen Scott Cuthbert i 1994. Montoya og Eklund forlot bandet i 2003, men Alexakis opptrer fortsatt under navnet Everclear med en ny besetning.
Oppstarten.
I løpet av èn enkelt måned i 1992 mislyktes Alexakis' daværende plateselskap, Shindig, da distribusjonsselskapet deres gikk konkurs, samt at hans daværende band ble oppløst. Da han i tillegg fikk vite at kjæresten var gravid, flyttet de til hennes hjemby, Portland i Oregon. Der plasserte han en annonse i et lokalt musikkmagasin, "The Rocket", og fikk to svar: Bassist Craig Montoya og trommis Scott Cuthbert.
Det nye bandet begynte å spille inn plater i kjelleren til en kompis. De spilte inn to plater som de lanserte, EP-en "Nervous & Weird", og bandets første fulle album, "World of Noise", begge lansert av Portlands Tim/Kerr Records i 1993. Frustrert over Tim/Kerrs begrensede ressurser leide Alexakis inn uavhengige promoselskaper for å hjelpe albumet med å selge. Etterhvert ble det tydelig at Everclear behøvde en større spiller for å hjelpe dem med å nå fram til publikum.
Årene i Capitol.
Bandet tilbrakte store deler av 1994 med å forsøke å få til en avtale med et større plateselskap. Etter en noe moderat budrunde fikk de kontrakt med Capitol Records under Gary Gersh, som var ansvarlig for å signere band som Nirvana, Sonic Youth og Counting Crows med DGC Records. Like før de signerte, forlot Cuthbert bandet som en følge av personlighetskonflikter, og den tidligere trommisen i Jollymon Greg Eklund kom inn. I mai 1995 lanserte bandet sitt første ablum under Capitol, "Sparkle and Fade".
I begynnelsen hadde ikke albumet noe publikum. Den første singelen, «Heroin Girl», mottok moderat spilletid på MTVs "120 Minutes", men ble ikke noen kommersiell suksess. Da det nærmet seg slutten av 1995 gjorde imidlertid albumets andre singel, «Santa Monica», at flere ble oppmerksomme på bandet.
Da "Sparkle and Fade" fikk et større publikum, måtte Everclear finne seg i å stadig bli sammenlignet med Nirvana, spesielt på grunn av albumets tittel og tydelige referanser til narkotika. Etter et show sammen med Foo Fighters i 1995 fortalte Dave Grohl at han absolutt "ikke" syntes Everclear hørtes ut som Nirvana, og uttalte også at Bush hørtes mer ut som Nirvana enn noe annet band.
Mot slutten av 1996 hadde bandet nesten fullført sitt tredje album, som de planla å lansere under tittelen "Pure White Evil". Alexakis var imidlertid ikke fornøyd med resultatet, og bestemte at de skulle arbeide på flere sanger flere sanger til lanseringen, inkludert hit-singelen, og etterhvert også tittelsporet til albumet, «So Much for the Afterglow».
"So Much for the Afterglow" ble lansert i oktober 1997. De første to singlene fra albumet, «Everything to Everyone» og «I Will Buy You a New Life» presterte moderat, men hjalp til å sakte bygge opp albumsalget. Bandet fullførte en turne i USA ved slutten av året, og begynte 1998 med å turnere i Australia.
Turneen i Australia var imidlertid en uventet fiasko. Ved en konsert i Wollongong kastet noen en sko på Alexakis, og slo løs et par av tennene hans. To kvelder senere, i Melbourne, kastet noen en påtent kinaputt på scenen. Spenninger ble utløst bak scenen, og den turnerende gitaristen Steve Birch nektet å fortsette turneen, samtidig som Montoya havnet i en opphetet krangel med Alexakis. I intervjuer med VH-1s "Behind the Music" avslørte bandet at de nesten ble oppløst den kvelden. Bandet bestemte seg for å avlyse de gjenstående konsertene med en avsluttende konsert på gullkysten, der Alexakis ble truffet av en sko (mens publikum sang «Happy Birthday» til ham), og Montoyas akustiske bassgitar ble stjålet. Montoya nektet å være med bandet på den følgende turneen i Storbritannia. Everclear har fram til dags dato ikke returnert til Australia.
Etter turneen i Storbritannia, der de spilte sammen med Marcy Playground og Fastball, lanserte Everclear "Afterglow"s tredje singel, «Father of Mine». Sangen gjorde at albumsalget stormet til værs, og bandet ble en kommersiell suksess.
"Afterglow" ga bandet deres eneste Grammy-nominasjon fram til dags dato. Senere det året vant bandet Billboards «Modern Rock Band of the Year Award». Selv om "Afterglow" aldri nådde høyere enn til 33. plass på Billboards albumliste, nådde det dobbel platinumstatus mot slutten av året.
Etter suksessen med "So Much for the Afterglow" bestemte Alexakis at han skulle trekke seg bort fra Everclears musikkstil og heller lansere et soloalbum med popinspirerte sanger. Da han ikke ble spesielt fornøyd med dette resultatet heller, bestemte han seg for å kalle inn Montoya og Eklund slik at de kunne gi ut albumet som Everclear. Resultatet ble albumet "Songs from an American Movie, Vol. 1: Learning How to Smile" i juli 2000. Albumet inneholdt bandets mest suksessfulle singel, «Wonderful», og solgte også til platinaplate.
Everclear proklamerte sitt neste album som en «return to rock». "Songs from and American Movie, Vol. 2: Good Time for a Bad Attitude" ble lansert bare fire måneder etter "Vol. 1" i november 2000. Uheldigvis ble publikum noe forvirret av den tilnærmet like albumtittelen, spesielt siden promoteringsarbeidet for "Vol. 1" ikke var ferdigstilt ved lansering av "Vol. 2". "Vol. 1"s andre singel, «AM Radio», ble av enkelte butikker feilaktig merket som den første singelen fra "Vol. 2", og for å gjøre forrvirringen total valgte Everclear å støtte Matchbox 20 i månedene etter lanseringen av "Vol. 2", en noe merkverdig avgjørelse av et band som forsøkte å promotere sitt hardrockalbum.
Sommeren 2001, etter at salget av begge albumene var omtrent null, bestemte bandet seg for å lisensiere sangen «Rock Star» til filmen ved samme navn. Hellet syntes endelig å snu i Everclears retning da promoteringen til filmen hjalp sangen med å finne et publikum, både på radio og VH-1.
Ett år senere samlet bandet seg igjen for å spille inn sitt sjette album, "Slow Motion Daydream", som ble lansert i mars 2003. Både bandet og plateselskapet var spente på lanseringen, og alt så positivt ut fram til Alexakis og Capitol ble uenige om hva som burde være albumets første singel. Capitol var veldig opptatte av at denførste singelen burde være «The New York Times», en noe 11-inspirert sang. Alexakis på sin side mente at den første singelen burde være «Volvo-Driving Soccer Mom», som han allerede hadde begynt promoteringen av på egen hånd. Capitol bøyde seg til slutt for Alexakis krav og lanserte sangen og videoen, men uten å legge spesielt stor vekt på promoteringen. «The New York Times» ble lansert kort tid senere som den andre singelen fra albumet, men denne fikk ennå mindre promotering, og albumet endte opp med bare 100 000 solgte kopier.
Mot slutten av turneen som skulle promotere "Slow Motion Daydream" i august 2003 bestemte Montoya og Eklund seg for at det var på tide å komme seg videre, og forlot bandet for å gjøre andre ting. Den følgende sommeren avsluttet Everclear sitt forhold med Capitol Records. Capitol satte sammen en «Greatest Hits»-samling som skulle vise bandets karriere for plateselskapet, med tittelen "Ten Years Gone: The Best of Everclear 1994–2004".
Nye Everclear.
Etter en soloturne høsten 2003 bestemte Alexakis seg for å fortsette med Everclear. Han satte sammen et nytt band som debuterte i mars 2004. Den nye sammensetningen besto av bassist Sam Hudson, gitarist Dave French og trommis Eric Bretl. Sommeren 2004 ble også keyboardspiller Josh Crawley med i bandet, og Bretl ble byttet ut med tidligere trommetekniker for Everclear, Brett Snyder. Den nye sammensetningen lanserte sin første innspilling, en cover av Woody Guthries «This Land Is Your Land», samme sommeren. En selvlansert EP med innspillinger opprinnelig gjort for XM satellittradio, titulert "Closure", ble gitt ut høsten 2004.
Ikke tilknyttet noe stort plateselskap tilbrakte Alexakis det følgende halvannet året med å sakte samle materiale til en ny lansering av Everclear. Han innrømte at tiden etter bruddet av den opprinnelige sammensetningen fungerte som en vekker for ham, på en tid da han var igjennom sin tredje skilsmisse og gikk personlig konkurs. Det nye bandet er i dag signert hos Eleven Seven Music, og lanserte sitt siste album den 12. september 2006, titulert "Welcome to the Drama Club". Albumets første singel var «Hater».


Simpsons' åpningssekvens.
Disse scenene er imidlertid ikke alltid forskjellige. Noen ganger blir også tidligere scener vist om igjen, eller utelatt helt.
Handlingsreferat.
Hver episode starter med at det blir zoomet inn på tittelen, som er skrevet med skyer, og videre inn mot byen. Deretter følger vi familien på vei hjem fra sine daglige gjøremål.
Bart sitter igjen på skolen og skriver på tavla, klokka ringer, og han står på rullebrett hjem.
Homer drar fra jobb og har en liten plutoniumbit festet bak på ryggen som han senere kaster. Marge og Maggie har handlet og skal betale da Maggie forsvinner blant varene. Marge blir fortvilet, men finner Maggie i bæreposen og er lettet. Etterpå kjører de hjem. Lisa er i skolemusikken, men blir kastet ut. På vei ut tar hun en solo, noe som også er årsaken til at hun ble kastet ut.
Litt senere kommer alle hjem samtidig. Først kommer Homer kjørende, så kommer Bart, som hopper med rullebrettet på taket til Homers bil. Homer går ut av bilen og blir skremt av Lisa, som kommer syklende rett foran ham. Når han snur seg, kommer Marge kjørende mot ham. Han skriker og løper inn i garasjen. Deretter løper hele familien inn og setter seg i sofaen for å se sitt yndlingsprogram. Det brukes ca. 10 sofasekvenser hver sesong. Dette betyr at en samme sofasekvens ofte brukes flere ganger i en sesong.
Dens jobb og mening ==.
Åpningssekvensen blir ofte brukt som et hjelpemiddel for å gjøre episoden lengre eller kortere. For eksempel varer sofasekvensen som oftest i fem sekunder, men det finnes eksempler på at den har vart opp mot 46 sekunder. Av og til dropper manusforfatterne den faste innledningen. Åpningssekvensen hopper da rett fra tittelen med skyene til scenen der familien samler seg i sofaen. Også scenene der Homer drar fra jobb, Bart skriver på tavla, og Lisa spiller saksofonsolo, er lite brukt, men ikke borte. Ofte starter en episode kun med skyene, oppkjørselen og sofaen.
Den opprinnelige grunnen til dette er å gi mer plass til reklame i USA. Der har episoden for øvrig fire reklamepauser.
Musikk.
Musikken i åpningssekvensen er laget av Danny Elfmann i 1989 etter at Matt Groening spurte ham om han kunne lage en «retro»-melodi. Melodien tok to dager å lage, og er det mest betydningsfulle verket i hans karriere. I 1999 spøkte han med at han tjente 11,50 dollar for hver gang den ble spilt.
Nåværende melodi er den samme, og er satt opp av et orkester ledet av Alf Clausen. I episoden «Bart Gets Famous», plystrer Bart på melodier, og Marge ber ham å «ikke plystre på den irriterende melodien.»
Senere er melodien blitt meget populær, særlig som ringetone til mobiltelefoner.
Tidligere versjoner.
I første sesong var åpningssekvensen annerledes. Bart stjal for eksempel et busskilt som gjorde at bussen kjørte rett forbi, til busspassasjerenes fortvilelse. Skyene i begynnelsen var også annerledes med en noe mørkere himmel og Burns og Smithers var ennå ikke i åpningssekvensen.
Dessuten var det i sesong to et klipp av Lisa som syklet hjem fra skolen, men det ble erstattet med et galleri av ulike figurer på vei til familiens hus.
RL-versjon.
I 2006 reklamerte Sky One for "Simpsons" i Storbritannia. I den forbindelse brukte de en annen versjon av åpningssekvenen med ekte skuespillere som skulle imitere de originale figurene.
I denne versjonen var alt unntatt tittelen i den virkelige verdenen. Bart skrev på en ordentlig tavle, og Homer og Marge kjørte ordentlige biler (Homer kjørte en volvo).
Versjonen er preget av at den vises i Storbritannia. Politisjef Wiggum har engelsk uniform, og Homer og Marge kjører på venstre side av veien.
RL-versjonen ble brukt i stedet for den fiktive i episoden «Homer Simpson, This Is Your Wife», som ble publisert i USA den 26. mars 2006. Homers rumpesprekk er skjult i denne versjonen.


Norsk tegnspråk.
Norsk tegnspråk (NTS) er et tegnspråk som benyttes av døve og hørselshemmede i Norge. Som alle andre språk knyttes identitetsfølselse, kulturforståelse og tradisjoner til dette språket. Gassisk tegnspråk, som benyttes på Madagaskar, er nært beslekta med norsk tegnspråk på grunn av misjonsarbeid.
Historie.
Norsk tegnspråk har eksistert i minst 200 år, den første sikre kilden er knyttet til starten av en døveskole i Trondheim i 1825. Norsk tegnspråk ble ansett som et hjelpemiddel og ikke som et fullverdig språk, og derfor så finnes det nesten ingen dokumentasjon før på slutten av 1900-tallet.
Norsk tegnspråk har utviklet seg blant norske døve, og brukergruppen har tradisjonelt blitt omtalt som «døvemiljøet». Døvemiljøet er ikke en betegnelse på alle som er døve, og kan også innbefatte hørende familiemedlemmer etc. som er en del av miljøet.
Grammatikk.
På grunn av måten vi oppfatter informasjon visuelt har vi muligheten til å oppfatte flere bevegelser og objekter visuelt samtidig, i motsetning til auditiv persepsjon. Dvs. vi hører lyder mer sekvensielt og har mindre mulighet å sette dem i en tredimensjonal relasjon til hverandre enn vi har med visuelle inntrykk. Som konsekvens kan vi bruke tredimensjonaliteten i tegnrommet for å sette forskjellige deltakere i en handling som vi prater om i forhold til hverandre. På talespråk må vi gjøre det sekvensielt ved for eksempel bruk av ordstilling "Hunden jager katten." betyr noe annet enn "Katten jager hunden." På et tegnspråk kan vi vise samspillet mellom hunden og katten simultant i et tredimensjonalt rom. Dette fører til at vi også kan bruke en høyere grad av bildelighet (=ikonisitet) i et tegnspråk.
Norsk tegnspråk er forskjellig fra tegnspråk andre steder i verden, og er ikke basert på norsk talespråk; dette gjelder alle grammatiske trekk som for eksempel ordstilling, bøyningsformer og samspill mellom tegnenes deler. Norsk tegnspråk har derimot en del grammatiske likhetstrekk med kinesisk og andre ikke-indoeuropeiske talespråk. Disse likhetstrekkene har oppstått tilfeldig og ikke som årsak av språkkontakt eller relasjoner mellom språkene.
Brukere.
I forhold til språkbruken må vi skille mellom førstespråksbrukere og andrespråksbrukere. Ved siden av døvegruppen som har Norsk tegnspråk (NTS) som førstespråk, finne det også en gruppe hørende som vokser opp med NTS som et av sine første språk. Denne gruppen omfatter hørende barn av døve foreldre. I tillegg finnes det et ukjent antall hørende som er andrespråksbrukere av NTS, dette inkluderer hørende foreldre av døve barn, tegnspråktolker, språkvitere, pedagoger og andre som av yrkesmessige eller personlige grunner er interessert i språket. Det finnes ikke sikre tall på antall brukere, men kvalifiserte gjetninger anslår minst 4 000 førstespråksbrukere og om lag 15 000 brukere til sammen.
Foreninger tilknyttet norsk tegnspråk.
Norges Døveforbund har kjempet lenge for at norsk tegnspråk skal bli et offisielt, likestilt språk i Norge. Forening for norsk tegnspråk jobber med å å spre kunnskap om norsk tegnspråk i samfunnet blant annet for å øke anerkjennelsen av norsk tegnspråk som et minoritetsspråk i Norge.


Milovan Đilas.
Milovan Đilas (serbisk: "Милован Ђилас") (født 4. juni 1911, død 20. april 1995) var en fremtrendende politiker i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Han var en fremtredende person for partisanene under 2. verdenskrig og ble sendt til Moskva for å møte Stalin og diskutere den kløften som hadde oppstått mellom Jugoslavia og Sovjet. Men han ble en av de mest fremste kritikerne av Stalins forsøk på å legge Jugoslavia under Sovjet.
Đilas ble sett på som en mulig etterfølger av Tito og var høyt respektert i miljøet rundt Tito. Men en serie med artikler i avisen "Borba" fra oktober 1953 til januar 1954 hvor han kritiserte det politiske partiet og landet og krevde mer demokrati førte til at han ble fjernet fra regjeringen og fratatt alle sine politiske rettigheter. Ikke lenge etterpå meldte han seg ut av det kommunistiske partiet. Han uttalte senere til "New York Times" at regjeringen i Jugoslavia var reaksjonær. Dette ble han tiltalt og dømt for.


Florian Joseph Bahr.
Florian Joseph Bahr, kinesisk: 魏继晋, 魏繼晉, Wèi Jìjìn (født 16. august 1706 i Falkenberg i Tyskland, død 7. juni 1771 i Beijing i Kina) var en tysk jesuitt og misjonær i Kina.
Florian Bahr var sønn av en slesisk organist, og etter filosofistudier i Brünn trådte han den 9. oktober 1726 inn i jesuittordene og underviste så latin ved jesuittkollegiet i Liegnitz. I 1736 studerte han teologi ved universitetet i Olmütz.
Sammen med andre jesuitter dro Bahr i 1736 avsted som misjonær til Kina, der han ankom i 1739. I Macao fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Så kom han til Beijing. Ved Qianlong-keiserens hoff ble han gjort til musikklærer for de keiserlige prinser.
Ettersom han mest hadde forestilt seg vanlig misjonsvirksomhet fremfor musisering, var han takknemlig for at han av helsegrunner ble løst fra oppgaven og omplassert til misjons- og sjelesorgsstasjonen St. Joseph i Baoxixian. Defra stor han i intensiv brevkontakt med grevinne Maria Theresia von Fugger, og korrespondansen regnes i dag som uvurderlig misjonshistorisk kildemateriale.
I 1748 vendte pater Florian Bahr tilbake til Beijing der han var tilknyttet jesuittkollegiet både som sjelesørger og vitenskapsmann. Han var med på Qianlong-keiserens ambisiøse prosjekt å lage en femspråklig ordbok, som skulle gjengi de kinesiske ord på tysk, fransk, italiensk og portugisisk.
Han forfattet også et forsvarsskrift som ble offentliggjort i 1758 i Augsburg, der han imøtegikk kritikk mot jesuittenes Kinamisjon.
I 1755 ble Bahr rektor for jesuittkollegiet, i 1762 visitator og i 1768 provinsial for de østasiatiske ordensprovinser.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Nicolas Trigault.
Nicolas Trigault S.J. (født 3. mars 1577 i Douai i Frankrike, død 14. november 1628 i Hangzhou i Kina) var medlem av jesuittordenen og en fransk Kinamisjonær.
Levned.
I en alder av 17 år gikk Trigault den 9. november 1594 inn i jesuittordenen. Etter fullført utdannelse ble han sendt som misjonær til Kina. Den 5. februar 1609 brøt ham opp mot Goa og i 1610 ankom han Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
I Kina virket han som misjonær og sjelesørger i Nanjing, Hangzhou og fremfor alt i hovedstaden Beijing. I 1613 vendte han tilbake til Europa via India, Persia og Egypt, og ankom Roma i oktober 1614. I mellomtiden hadde jesuittene utnevnt ham til prokurator for deres ordensprovins Japan-Kina.
Fra et tidlig tidspunkt var det blitt klart for jesuittmisjonærene, som på den tiden drev all katolsk misjon i Kina, at det var viktig å utdanne kinesere til prestetjeneste. Da stod det sedvanlige kravet om mestring av det latinske språk som et problem. Ikke bare var det et vanskelig språk sm stod langt fra kinesisk, men i tillegg var det også nødvendig at prestene fikk en usedvanlig god utdannelse i kinesisk og de kinesiske klassikere for å kunne bli tatt på alvor av den intellektuelle elite.
Derfor reiste pater Nicolas Trigualt i 1613 til Roma for å be om tillatelse til å utdanne et kinesisk presteskap og benytte en kinesisk liturgi. Den 26. mars 1615 gav Rituskongregasjonen, under ledelse av kardinal Robert Bellarmin S.J., sin tilslutning til ønsket. Samme år gav pave Pius V med sitt dekret "Romanae Sedis Antistis" tillatelse til at Bibelen skulle bli oversatt til kinesisk, og for at både utenlandske og kinesiske prester kunne benytte kinesisk for Messen, Breviaret og forvaltningen av sakramentene.
Fra Roma reiste Trigault gjennom halve Europa for å verve vitenskapsfolk for Kinamisjonen. Han kom blant annet til Douai, Frankfurt am Main, Köln, Lyon, Madrid, München, Napoli og Würzburg. Han samlet også inn penger for å finansiere den neste utreisen av misjonærer.
Utrustet med et svært godt bibliotek og et stort antall av de mest moderne matematiske instrumenter samlet pater Trigault årsskiftet 1617/18 en gruppe på 22 jesuitter. Denne gruppen dro under hans ledelse fra Lisboa i midten av april 1618. Rett før avreisen hadde Trigault fått jesuittenes ordensgeneral, pater Claudio Aquaviva, til å utskille Kina fra Japan som en selvstendig ordensprovins, med ham selv som prokurator. I juli 1619 kom gruppen til Macao. Derfra grunnla de en rekke misjoner, som f.eks. i Kaifeng i provinsen Henan.
Trigault utviklet det første systemet for romanisering av det kinesiske språk i 1626, i sitt arbeid "Xiru Ermu Zi" (西儒耳目資 – «Hjelp til vestlige lærdes ører og øyne»). Godt hjulpet av en konvertert kineser utgav han også en første kinesisk versjon av "Æsops fabler" (況義 «Analogi») i 1625.
Han døde i en alder av 51 år den 14. november 1628 i Hangzhou.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Eksterne lenker.
Trigault, Nicolas
Trigault, Nicolas
Trigault, Nicolas
Trigault, Nicolas
Trigault, Nicolas


Jean-Charles de Broissia.
Jean Charles Etienne Froissard de Broissia eller de Brosia (kinesisk: "Li Shengxue ", født 10. august 1660 i Dole i Jurafjellene i Frankrike, død 8. eller 18. september 1704 enten til sjøs eller i Lintsing i Shandong, Kina) var en fransk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Han kom til Kanton i november 1698, så til Jaochow i Jiangxi i 1700, deretter til Ningbo i Zhejiang i juli 1701. Til slutt ble han kalt til det keiserlige hoff i Beijing.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Broissia, Jean-Charles- Etienne Froissard de
Broissia, Jean-Charles-Etienne Froissard de
Broissia, Jean-Charles- Etienne Froissard de
Broissia, Jean-Charles- Etienne Froissard de
Broissia, Jean-Charles- Etienne Froissard de


Tijan Jaiteh.
Tijan Jaiteh (født 31. desember 1988) er en gambisk fotballspiller som spiller for Sandefjord. Jaiteh er midtbanespiller og ble innlemmet i Branns A-stall i januar 2007.
I 2005 som 16-åring, var han på besøk og trente med Brann. Brann hadde flere gambiske talenter i kikkerten, og skrev kontrakt med Jaiteh, oktober 2006. Brann oppdaget Jaiteh under det afrikanske mesterskapet for 17-åringer vinteren 2005. Brann hadde da en avtale om opsjon på kjøp av fire gambiske talenter, men bare Jaiteh kom gjennom nåløyet. Sportsklubben Brann beskriver Jaiteh som en spiller som ligner veldig mye på Juventus sin Mohamed Sissoko i spillestil.
I januar 2011 ble Jaiteh lånt ut fra Brann til danske Randers for resten av året. Etter han sommeren 2011 dro til Gambia uten tillatelse fra Randers ble kontrakten hevet og Randers meldte Jaiteh til FIFA for kontraktsbruddet. Senere ble også Jaitehs avtale med Brann hevet.
Den 18. mars 2012 signerte han en ettårskontrakt med Sandefjord.


Lundamo.
Lundamo er et tettsted i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Gaula i Gauldalen mellom Hovin og Ler, omtrent 20 kilometer sør for kommunesenteret Melhus. Horg kirke fra 1892 ligger to kilometer sørvest for Lundamo.
Lundamo var tidligere kommunesenteret i Horg kommune, men kommunen ble oppløst da den ble innlemmet i Melhus kommune i 1964. Lundamo stasjon var stoppested på Dovrebanen, men brukes i dag kun til lokaltrafikk. Stedet har både en barneskole og en ungdomsskole.


Korallslanger.
Korallslanger er en gruppe giftsnoker.
Korallslangene kjennetegnes best på sine farvemønstre. Skinnet er delt inn i røde, blå og gule ringer. De har små gifttenner, men er svært giftige og bitt kan være dødelig for mennesker. Føden består hovedsakelig av små krypdyr.
Det finnes andre slanger som har et lignende utseende.


Audi A6.
Audi A6 er en bil i E-segmentet, medium-stor klassen/premiumklassen for personbiler og er produsert av det tyske selskapet Audi, som idag eies av Volkswagen AG. Modellen A6 er tilgjengelig både som sedan og som stasjosvogn (Avant). Forgjengeren til Audi A6 var Audi 100. Andre generasjons A6 la også grunnlaget for utvikling av en ny standard for biler, nemlig stasjonsvogner med høyere bakkeklaring. Den ble kalt Audi A6 allroad quattro, og det lange navnet blir ofte i dagligtale forkortet til «Audi allroad».
Hovedkonkurrenter i denne klassen er Mercedes-Benz E klasse, BMW 5-serie, Alfa Romeo 166, Jaguar S type, Lexus GS og Volvo S80/V70.


Woozoom.
Woozoom (etablert 2000 på Nes på Romerike, Akershus) er en instrumental musikktrio bestående av
Årnes-musikerne Harald Bach-Gansmo keyboards, Arild Eriksen gitar, og
John Arne Paulsen, bass. Musikken er lagt på et varierende fundament av trommer/rytmeinstrumenter influert av en rekke stilarter, fra de mer tradisjonelle til moderne samtidsrytmer. Musikken kan betegnes som en blanding av jazz, pop og fusion. Paralleller kan trekkes til norske band som D'Sound, Lava og Jaga Jazzist.


Korsvegen.
Korsvegen er et tettsted i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved nordøst-enden av innsjøen Gaustadvatnet, omtrent 20 kilometer sørvest for kommunesenteret Melhus.
Korsvegen var tidligere kommunesenteret i Hølonda kommune, men kommunen ble en del av Melhus kommune i 1964.
Stedet har en barne- og ungdomsskole, Alderssenter og Legesenter, en butikk, en kiosk og et bedehus.


Mirabeau B. Lamar.
Mirabeau Buonaparte Lamar (født 16. august 1798 nær Louisville i Jefferson County i Georgia, USA død 19. desember 1859) var Republikken Texas andre valgte president fra 10. desember 1838 til 13. desember 1841.
Han flyttet til Texas i 1835. Etter å ha hørt om massakren i Slaget ved Alamo gikk han inn som menig i Texas revolusjonshær i kavaleriet under general Sam Houston. I slaget ved San Jacinto utførte Lamar et heltedåd da han reddet to omringede Texanere. Han ble forfremmet til oberst og leder for kavaleriet i slaget påfølgende dag.
Han er kjent som «Utdannelsens far i Texas» («Father of Education in Texas») og mange byer i Texas har skoler som er oppkalt etter ham. Fylket Lamar County i Texas er også oppkalt etter ham.
Lamar, Mirabeau B.
Lamar, Mirabeau B.


Blindøgler.
Blindøgler er en familie av øgler. Én art i slekten "Anelytropsis" finnes i nordøstre Mexico, mens de 22 artene i slekten "Dibamus" lever i Sørøst-Asia fra Nikobarene og Malakkahalvøya til Sør-Kina, Filippinene og vestlige deler av Ny-Guinea.
De er små og ormaktige med en kroppslengde på. Hunnene mangler helt bein, mens hannene har finneaktige rester av bakbein, som de bruker for å holde seg fast under paring. Blindøglene har ikke synlig øreåpning, og øynene er dekt av skjell. Beinene i skallen er vokst sammen, og blindøglene har ikke tenner på ganebeinet. På hodet har de store, plateaktige skjell, og begge kroppsendene er butte.
Alle blindøgler har et gravende levevis. "Anelytropsis" lever både i halvtørre områder, og i eike- og furuskoger. "Dibamus" finnes i tropisk regnskog og tåkeskog der de lever under steiner og råtne trestammer. Det er ukjent hva blindøglene eter, men det kan være insekter. De er eggleggende, og ungene har to eggtenner. Eggeskallet er bare kjent fra arten "Dibamus alfredi", som har et hardt eggeskall med mye kalk.
I de klassiske oversiktene over krypdyr skrevet av Gray (1845) og Boulenger (1887) ble det antatt at slekten "Dibamus" bare omfattet én vidt utbredt art, "Dibamus novaeguinae". Nyere forskning viser derimot at "D. novaeguinae" bare finnes vest på Ny-Guinea. I resten av utbredelsesområdet er slekten representert med andre arter, og nye arter i slekten blir fortsatt oppdaget. De fleste artene er bare kjent i noen få eksemplarer.
Både "Anelytropsis" og "Dibamus" regnes tradisjonelt som spesialiserte skinker, eller nære slektninger av skinkene. Det ble etter hvert klart at de to slektene utgjorde en egen gruppe. Molekylærgenetisk forskning tyder på at de er søstergruppen til alle andre skjellkrypdyr, og at de skilte seg ut allerede i trias for omtrent år siden. Fossile blindøgler er aldri blitt funnet.
En fylogenetisk studie viser at "Dibamus" er parafyletisk med hensyn til "Anelytropsis". Det vil si at noen "Dibamus"-arter er mer i slekt med "Anelytropsis", enn med resten av "Dibamus". Blindøgler kan ha krysset Beringlandbrua i sen paleocen eller eocen. En alternativ forklaring er at de har krysset Stillehavet ved å seile på flåter av røtter og jord.


Nils Vik.
Nils Vik (født 1967) er en norsk fotograf, som har jobbet mye for frilans. Han var i 2008 bosatt i Oslo og jobber som bilderedaktør i det norske magasinet d2, som er et bilag til avisen Dagens Næringsliv.
Han blant annet fotografert bøkene "Og dagen inntil nå er god" (Bertine Zetlitz, 2000), "Helt Rått", (Uffe, 2000) og "Rom for alle" (Mari Kildahl, red., 2005).
Vik, Nils


Liste over byer i Polen.
Fordelingen av byer i Polen
Dette er en alfabetisk liste over byer i Polen. Byenes beliggenhet i voivodskap er oppgitt i parentes ved bruk av koden.
Ifølge Det statistiske sentralbyrå ("Główny Urząd Statystyczny") finnes det per 1. januar 2007 891 byer i Polen.
"Gå til" __NOTOC__
A B C Ć D E F G H I J K L Ł M N O P R S Ś T U W Z Ż
Ż.
Polen, Liste over byer


Norther.
Norther er et Melodisk Death Metal-band fra Helsingfors i Finland. Northers lydbilde har blitt omtalt som identisk med Children of Bodoms, og bandet har sagt at Children of Bodom har hatt stor innflytelse på dem. Sangene til Norther er mer melodiøse, mens Children Of Bodom er mer tekniske.
Biografi.
Bandet startet i tidlig 1996 under navnet "Requiem", satt sammen av gitarist Petri Lindroos, trommeslager Toni Hallio og to andre musikere.
I begynnelsen hadde de problemer med å finne et lokale å øve i, men i 1997 ordnet gitarist Alexander Kuoppala (tidligere Children of Bodom) et øvingslokale til dem. Dessverre ble dette lokalet revet etter kort tid, og de to musikerne som hadde spilt sammen med Lindroos og Hallio gikk lei og sluttet i "Requiem".
Etter et par måneder fant de et nytt lokale og begynte letingen etter nye medlemmer. Etter en del prøvespillinger, uten å finne noen kandidater som passet, tok bandet en pause frem til begynnelsen av 2000. Da møtte de gitarist Kristian Ranta. Ranta kjente to brødre som også begynte i bandet, Sebastian og Joakim Ekroos, og den første demoen ble spilt inn. Den lovende demoen førte til at de fikk platekontrakt med Spinefarm Records. På grunn av interne problemer sluttet Ekroos-brødrene. Etter det fikk Norther sin første stabile oppsetting med bassist Jukka Koskinen og keyboardisten Tuomas Planman.
Albumet "Dreams Of Endless War" ble spilt inn og fikk god kritikk, og bandet begynte å opptre i Helsingforsområdet.
I oktober 2005 sluttet trommeslager Tony Hallio i Norther, noe som gjorde at Petri Lindroos nå er det eneste opprinnelige medlemmet som fremdeles spiller i bandet. Tony ble erstattet med Heikki Saari fra bandet Virtuocity.


Gåsbakken.
Gåsbakken er et sted i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Gåsbakken ligger ca 30 km sør for Melhus sentrum og har 551 innbyggere (2008).
Gåsbakken var tidligere en del av Hølonda kommune (sammen med Korsvegen), men Hølonda ble slått sammen med Melhus kommune i 1964.


Reisende.
Ordet reisende kan ha mer enn en betydning. Enhver person som er på reise til et sted til et annet er en reisende.


Isaac Van Zandt.
Isaac Van Zandt (født 10. juli 1813 i Franklin County i Tennessee, USA, død 11. oktober 1847 i Houston Texas) var en politisk leder i Republikken Texas.
Han ble født i Tennessee og han giftet seg med Frances Lipscomb i 1838. Han åpnet en butikk sammen med sin far og senere flyttet han til Coffeeville, Mississippi og startet sin egen virksomhet. Etter å ha fått finansielle problemer under den økonomiske depresjonen i 1837 ble han interessert i diskusjonklubber og fant ut at han var en naturtalent som offentlig taler. Han flyttet til Republikken Texas i 1838 og bosatte seg i Elysian Fields i Panola County. Året etter flyttet han til det som nå heter Marshall.
Van Zandt satt som representant for Harrison County i Representantenes Hus i Republikken Texas fra 1840 til 1842. Han ble av Sam Houston utnevnt som Republikken Texas Charge d'Affaires i Washington, DC.
Han døde under en gulfeber-epidemi i 1847.
Fylket Van Zandt County i Texas er oppkalt etter ham og han er forfar til musikkern Townes Van Zandt.
Van Zandt, Isaac
Van Zandt, Isaac


Cirrus.
En himmel dekket av cirrusskyer
En cirrussky eller fjærsky er ikke noen "normal" skytype (haugskyer eller luftlag) men består av fallende iskrystaller (frossen nedbør fra ubetydelige skydotter i "tuppen") og er karakterisert ved tynne, pistrete tråder som ofte er vevd sammen i et slør. Når de faller ned i fuktig luft vokser disse tynne skytrådene og blir så utstrakte at de er umulig å skille fra hverandre og kan danne et slør kalt cirrostratus eller slørskyer. Av og til kan konveksjon i stor høyde danne tette ansamlinger av synlige (haug)skydotter kalt cirrocumulus eller makrellskyer. Namnet «cirrus» kommer av det latinske ordet som betyr «hårstrå» eller «hårdott».
Lange Cirrusskyer("meiskyer") oppstår i brytende bølger i den øvre troposfæren i lufta som blåses ut i forkant av varmfronten i lavtrykk. De produserer hårlignende tråder som er laget av fallende iskrystaller. Disse «fallstripene», en form for virga, er ofte tegn på forskjellig vindretning mellom den øvre delen av cirrusskyen og luften under den. Av og til kan toppen av cirrusskyen bevege seg raskere enn luften like under skyen, eller stripene kan falle ned i et luftlag som beveger seg raskere enn luften over. Retningen på disse vindene kan også variere.
Cirrus blir vanligvis dannet i høyder over 5000 m (16 000 fot). Det kan av og til se ut til at fallstripene er rette hvis det ikke er et vindskjær i luftlaget, og skyene ser ut som et komma (meiskyer eller cirrus uncinus). Hvis fallstripene er sammenfiltret er det en indikasjon på turbulens. De fallende iskrystallene fordamper før de når bakken. En mindre vanlig art av cirrusskyer er "cirrus radiatus". Disse oppstår som lange parallelle striper, som ser ut til å stråle ut fra et punkt på himmelen.
Cirrusskyer medvirker både til atmosfærens drivhuseffekt og til Jordas albedo (mengden av sollys som Jorda reflekterer). Dermed er man ikke sikker på om nettoeffekten av cirrusskyene faktisk varmer opp eller kjøler ned Jorda. Mye av vanskelighetene rundt dette ligger i å modellere effekten av albedoen i skyer som består av krystaller av forskjellig størrelse og form. Eldre modeller underestimerte effekten av albedo i cirrusskyer. Bedringer av denne effekten i klimamodellene vil gi bedre klimavarsel.
Cirrusskyer kan både dannes i isolerte flak eller dekke store deler av himmelen, alt etter hvordan fukten er fordelt. Hvis cirrusskyene dekker store områder kan det tyde på at et frontsystem eller forstyrrelser i høyden nærmer seg. Cirrusskyer kan også være rester etter tordenvær. Ambolten som blir dannet i forbindelse med cumulonimbusskyer er egentlig cirrus. Ambolten blir dannet når tordebvær pumper fukt opp til toppen av troposfæren. Når uværet er fullt utviklet kan høydevinder fordele ambolten over himmelen og danne omfattande cirrusformasjoner over lange strekninger i den retningen vinden blåser.
Et stort område med cirrus og cirrostratus er også vanlig i forbindelse med tropiske orkanar.
Antropogene Cirrusskyer kan også bli dannet ved fortetning av kondensasjonsstriper fra jetfly i fuktig høydeluft (Engelsk:ConTrail). Effekten av disse kondensasjonsstripene har blitt et økende problem og er en viktig del av diskusjonen rundt luftfart og klimaendringar.
Flyging gjennom underkjølte lagskyer kan fremprovosere nedbørsutløsing som tapper ut skydråper og vanndamp bak flyet (Eng: DisTrail'"), i sjeldne tilfeller med synlig isutløsing ("FallStreak Holes", se neste avsnitt).
En svært sjelden og lite kjent cirrus-variant er de såkalte (" / / ") med en kjerne av fjærskyer dannet ved "fremprovosert" ising i tynne underkjølte skylag i "mellomhøye" luftlag (altostratus, og flate altocumulus=LinseSkyer): Mens naturlig ising i ren luft først oppstår i svært kald luft i meget stor høyde, kan "tilførsel" av iskrystaller fra Cirrusskyer (svært sjelden) eller fuktighet og frysekjerner (sot, salt, sand) fra f.eks flytrafikk (stadig mer vanlig) "utløse lokal ising" i tynne underkjølte mellomhøye skylag "som normalt bare inneholder skydråper" enda temperaturen kan være -30 grader. Iskrystallene stjeler fuktighet fra skydråpene/luftlaget og lager et skarpt avgrenset hull (eller en stripe) i skylaget. Ved blir dette en vanlig følge når fly krysser tynne underkjølte lagskyer, altså en "DisTrail" med en kjerne av isnåler.
Fenomenet er en parallell til "værmodifikason" (teknologisk regnmakeri) der man "sår" frysekjerner (mikroskopiske krystaller med SølvJodid) ned i skyer for å utløse nedbør.


Zygmunt Bauman.
Zygmunt Bauman (født 19. november 1925 i Poznań) er en polsk-jødisk sosiolog og filosof. Han er professor i sosiologi ved universitetet i Leeds (siden 1990 emeritus), og er blitt særlig kjent for sine analyser av den postmoderne konsumerismen og sammenhengene mellom moderniteten og Holocaust. Bauman regnes for å være en av de fremste skaperne av postmodernismekonseptet.
Frem til utbruddet av andre verdenskrig bodde Bauman i Poznań. Deretter slo familien hans seg ned i Sovjetunionen. Bauman deltok i slaget om Kołobrzeg (hvor han ble såret) og slaget om Berlin. Etter krigen studerte han sosiologi ved Universitetet i Warszawa frem til 1954 og habiliterte seg. I 1968 forlot han Polen av politiske grunner og emigrerte til Israel. Bauman bor siden 1971 i Leeds i Storbritannia og er gift med forfatteren Janina Bauman.
Bauman er tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora for 2010.


Wintersun.
Wintersun er et episk melodisk death metal-band fra Finland med folk metal-influenser.
Historie.
Bandet ble stiftet i 2004 av Jari Mäenpää som tidligere spilte i Ensiferum. Det første Wintersun albumet var ment for å være et sideprosjekt til ex-Ensiferumer Jari Mäenpää. Uheldigvis var Ensiferum Europa Tur på samme tid som innspillingen til det første Wintersun albumet. Mäenpää Ble tvunget til å velge mellom Wintersun's plateinnspilling eller Ensiferum Europa Tur; han valgte Wintersun og ble tvunget til å forlate Ensiferum. Wintersun var produsert alene av Jari Mäenpää, med kun en gjeste-trommeslager (Kai Hahto). Jari hadde spilt inn vokal, bass, gitar og synth alene. 13. september 2004 ble det første albumet lansert gjennom Nuclear Blast Records.
Ifølge bandets hjemmeside ble albumet «Time» spilt in på Sonic Pump Studios i mai 2006. Mixingen var ment til å bli ferdig i løpet av 2006, men det ble utsatt til mai 2007. I april 2007 ble enda en utsettelse annonsert, så albumets utgivelse ble utsatt til 2008.


Liste over fylker i Hawaii.
Liste over fylker i Hawaii. Den amerikanske delstaten Hawaii består av 5 fylker.
Hawaii


Jenischefolket.
Jenischefolket er et vandrerfolk som først og fremst finnes i Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Belgia. De kalles også yenish eller yeniche.
Jenische er etterkommere av omreisende tyske handelsmenn og håndverkere som – av forskjellige årsaker – ble tvunget til en nomadisk livsform i middelalderen. Disse blandet seg senere med omreisende jødiske handelsmenn og sinti (sigøynere). Ut av denne blandingen oppstod et eget folk, kalt jenischefolket. De har sine egne skikker, ønsker ikke å forveksles med romanifolket og snakker sitt eget språk, kalt jenischespråket.
Det finnes likheter mellom tyske jenische og såkalte skøyere eller meltravere i Norge.


Cirrus uncinus.
Cirrus uncinus er en type cirrussky. Navnet kommer av latin, og betyr «kroker». Et norsk navn for denne typen skyer er meieskyer, kommaskyer eller kroket cirrus fordi de er formet som ski eller meier eller et komma. På engelsk er de også kjent som «mares' tails» som betyr hestehaler. Disse skyene er som regel spredd utover himmelen og er svært tynne.
Skyene oppstår høyt i troposfæren der temperaturen er -40-50°C, og mønsteret oppstår på grunn av sterk vind i nivået under skyene. Når iskrystallene i skyen faller ned i den sterke vinden, blir de dratt raskt utover og danner det karakteristiske mønsteret. Det kan i noen tilfeller drysse lett snø fra skyene, men den fordamper lenge før den når bakken.
Skyene er, som med vanlig cirrus, vanligvis et tegn på at en varmfront eller okkludert front nærmer seg. Disse skyene vil da være den øverste toppen, lengst borte fra fronten, og er som regel et tegn på at nedbør er i vente innen det neste døgnet. Siden slike skyer oppstår i forbindelse med kraftig vind i høyden, kan det også tyde på en jetstrøm. Dette gjør igjen at flygere assosierer disse skyene med lett turbulens. Som oftest fører derimot ikke denne turbulensen til særlig ubehag for mannskap eller passasjerer.


Jenischespråket.
Jenischespråket er et blandingsspråk, med elementer av tysk, romani, rotwelsch og jiddisch, som snakkes av jenischefolket.
Jenischespråket har likheter med rodi, et språk som tidligere ble brukt av et reisende folk, kalt "skøyere", på Sør- og Vestlandet i Norge.


Vilhelm Aubert.
Vilhelm Aubert (født 7. juni 1922, død 19. juli 1988) var en norsk professor i sosiologi. Han var utdannet jurist, men etablerte seg som sosiolog som fremfor alt jobbet med rettssosiologi. Han var en av grunnleggerne av Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
Under og etter den andre verdenskrig var Vilhelm Aubert en del av miljøet rundt filosofen Arne Næss. Andre kjente aktører var Harriet Holter, Stein Rokkan og Erik Rinde. Det var med utgangspunkt i dette miljøet at Institutt for samfunnsforskning (ISF) etablert i 1950. ISF var et sentralt fagmiljø innen fag som sosiologi, filosofi, statsvitenskap og psykologi.
Under krigen hadde Aubert dessuten en ledende rolle i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, også her sammen med bl.a. Arne Næss, men i dette farlige arbeidet var Aubert sjef over den eldre filosofen. Bare 22 år gammel fikk Aubert stillingen som XUs kurersjef, en jobb han overtok etter Ivan Th. Rosenqvist, som ble arrestert, og Johan Grøttumsbråten, som måtte rømme til Sverige (se Sæter & Sæter, 2007).
I 1963 ble Aubert professor i rettssosiologi ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Fra 1971 var han professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi (i dag Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi) samme sted. Her bidro han til å få etablert sosiologi som eget fag ved universitetet. Han skrev en rekke lærebøker.


Paveefolket.
Paveefolket ("Irish Travellers", «Irske reisende») er et vandrefolk med røtter i Irland. De har mange ytre likhetstrekk med romanifolket, spesielt med de engelske tatere, men er allikevel et eget folk av irsk opphav. De snakker ikke romani, følger ikke romanikulturens skikker og ønsker ikke å bli forvekslet med romanifolket.
Pavees foretrekker at ikke-pavees bruker betegnelsen "Irish Travellers". Tidligere ble de kalt "Tinkers", et for mange rasistisk og nedsettende begrep.
De er antagelig etterkommere av omreisende irske tinnsmeder (derav ordet "tinkers"), poeter og musikere. Disse utviklet en særegen kultur og livsform, med egne skikker og en sterk følelse av tilhørighet innad i folkegruppen. Også i dag er reiseliv, med bil og campingvogn, og friheten ved å være selvstendig næringsdrivende en viktig del av deres kultur. Paveefolket snakker et eget språk, kalt "shelta".
Det lever omkring 23 000 pavees i Irland, 15 000 i Storbritannia og 7000 i USA.


Quinquis.
Quinquis er et vandrefolk i Spania og Portugal, som har enkelte likhetstrekk med romanifolket. De foretrekker å kalles "mercheros", da betegnelsen "quinquis" er negavit ladet og gjerne brukes som et nedsettende begrep. Quinquis/mercheros snakker sitt eget språk, også kalt "quinquis", og har sin egen rike kulturform, der blant annet behersket og rolig oppførsel blir betraktet som prisverdig. Dette, og flere andre skikker, skilte quinquis fra romanifolket og gjorde til at de to folkegruppene – til tross for mange likhetstrekk – ikke ønsker å forveksles med hverandre.
Antagelig er quinquifolket etterkommere av omreisende spanske handelsmenn og tyske håndverkere som i middelalderen formet en særegen gruppe. Gjennom generasjonene utviklet de et eget språk, en egen kultur og levemåte.


Peadar Kearney.
Peadar Kearney (født 12. desember 1883, død 23. november 1942) var en irsk republikaner og sangforfatter. Han er særlig kjent for sine opprørssanger, og i 1907 skrev han teksten «A Soldier's Song», som i irsk oversettelse under navnet «Amhrán na bhFiann» ble Fristatens og senere Republikken Irlands nasjonalsang.
Kearney ble født på Lower Dorset Street i Dublin i 1883. Han sluttet seg til Conradh na Gaeilge i 1901, og Irish Republican Brotherhood (IRB) i 1903. I 1913 var han med på å grunnlegge Irish Volunteers.
Under påskeopprøret i 1916 kjempet han ved Jacob's Biscuit Factory under Thomas MacDonagh. Han klarte å rømme etter overgivelsen. Under den irske uavhengighetskrig var han aktiv soldat, og i 1920 ble han internert i Ballykinler i Down. Kearney var en god venn av Michael Collins, og under borgerkrigen stod han på traktattilhengernes side. Etter opprettelsen av Fristaten sluttet han å engasjere seg i politikk.
Hans sanger var svært populære blant Irish Volunteers, som senere ble til IRA i perioden 1913–1922, og den mest populære var «A Soldier's Song». Bulmer Hobsons oversettelse til irsk ble i 1926 landets nasjonalsang. Kearney fikk aldri betalt for bruk av sangen, men i 1934 kjøpte regjeringen rettighetene for 1200 pund. Andre kjente sanger av Kearny er «Down by the Glenside» («The Bold Fenian Men»), «The Three-coloured Ribbon», «Down by the Liffey Side» og «Erin Go Bragh».
Kearny døde temmelig ubemidlet i 1942, og ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin. Det er satt opp en plakett til minne om ham i Dorset Street.
Han søster Kathleen var moren til forfatterne Brendan og Dominic Behan.


Ullmann.
Ullmann er en norsk slekt med mange kjente personer.
Danskfødte Jürgen Nikolai Axel Ullmann (1813–1863) og Vilhelmine Ullmann, født Dunker i 1816, giftet seg i 1839. Vilhelmine var datter av den kjente lærerinnen og forfatterinnen Conradine Dunker. Hun ble selv kjent som lærerinne, forfatterinne og kvinnesaksforkjemper mm.
De senere årene av sitt liv bodde Vilhelmine Ullmann sammen med datteren Ragna Nielsen. På slutten ble hun så skrøpelig at Ragna nærmest ble hennes personlige pleier. Hun ble hyllet stort på 90-års dagen i 1906, og døde i 1915 nesten 100 år gammel.
Liv Ullmann (1938–), datter av Erik Viggo Ullmann (26. september 1907-1945) og Janna Erbe (1910–1996), tilhører også etterkommerene etter Jürgen og Vilhelmine Ullmann. Hennes farfar var Halfdan Andreas Ullmann (5. aug 1883-1945), sønn av folkehøyskolelærer Knud Viggo Ullmann og Vilhelmine Eriksen.
Kjell Erik Øie, (1960–), politiker, er sønn av Liv Ullmanns søster Bitten.
Jesper Edvardsen (1970–), journalist og komiker, født i Lillehammer, oppvokst i Naustdal, er barnebarn av en Viggo Ullmann som Liv Ullmann omtaler som "onkel".


Cirrus Kelvin-Helmholtz.
Cirrus Kelvin-Helmholtz er en type cirrussky som oppstår i store høyder som smale, horisontale spiralformede skyer. De varer vanligvis ikke lenger enn et par minutter og er derfor kanskje den skytypen som er vanskeligst å få øye på.
Skyene oppstår i forbindelse med et vindskjær i luftlagene rundt cirrusskyene. Det vil si at to luftlag enten flytter seg i forskjellig retning og/eller med forskjellig fart. Dette fører til vertikale bølger på grenseflaten mellom disse to luftlagene. Som oftest vil det bli dannet skyer på bølgetoppene i forbindelse med slike vindskjær, men for Cirrus Kelvin-Helmholtz er bølgebevegelsen kraftigere og bølgene bryter på samme måte som havbølger bryter på en strand.
Kelvin-Helmholtz-instabilitet er sannsynligvis ganske vanlig på toppen av troposfæren, men luften er som regel så tørr at det ikke eksisterer skyer som synliggjør bølgene. I slike tilfeller vil det oppstå "klarluftsturbulens", som er umulig for fly å oppdage på forhånd sidan den ikke er synlig på radar.


Perlemorskyer.
Perlemorskyer eller polarstratosfæriske skyer er skyer som blir dannet om vinteren i stratosfæren i høyder på 15000 til 30000 m, og ligger dermed dobbelt så høyt som cirrusskyer i troposfæren.
Danning.
Stratosfæren er svært tørr, og skyer, som er svært vanlig i troposfæren, oppstår sjelden. I den ekstremt kalde polarvinteren kan det dannes forskjellige stratosfæriske skyer som blir klassifisert ut fra den fysiske tilstanden eller kjemiske sammensetningen.
Perlemorskyer blir dannet i svært lave temperaturer, under -78°C. Temperaturen kan bli så lav i den lavere stratosfæren om vinteren. I Antarktis kan temperaturer under -88°C ofte danne perlemorskyer type II. Slike lave temperaturer er ikke så vanlig i Arktis. På den nordlige halvkule kan kraftig vind over fjell skape fjellbølger som forplanter seg oppover i atmosfæren. Der luften stiger mot bølgetoppene blir luften ekstra avkjølt, og den svært tørre luften kan kondensere til skyer som linseskyer, Altocumulus lenticularis.
Siden disse skyene blir dannet svært høyt, kan sola skinne på dem fra under horisonten. Solstrålene blir brutt i iskrystallene på samme måte som når lys går gjennom et prisme, og et flott fargespekter oppstår. Man kan best se perlemorskyer når sola er like under horisonten.
Forskjellige perlemorskyer.
Perlemorskyer er klassifisert i tre typer (Ia, Ib og II) etter den kjemiske sammensetningen av skyene.


Prosjektilbane.
En prosjektilbane er banen et prosjektil lager etter den har forlatt våpenet, og er uten andre påvirkninger enn luftmotstand og gravitasjon. Det skilles mellom to hovedtyper prosjektilbaner, såkalt indirekte og direkte ild. «Indirekte ild» er krumbaneild, mens «direkte ild» er flatbaneild.
En prosjektilbane fra både krumbanevåpen og flatbanevåpen
Direkte ild – Flatbaneild.
Flatbanebaneild gis av kanoner og haubits. En kanon, i tradisjonell forstand, kjennetegnes ved et forholdsvis lengre løp, mer enn 25 ganger skytsets kaliber. Prosjektilet har også forholdsvis høy utgangshastighet. I tillegg har kanoner kun en lav utgangsvinkel for prosjektilet. Haubits kan avgi ild med både lav og høy utgangsvinkel. Prosjektilbanen til disse våpnene er også en parabel, men på grunn av den høye utgangshastigheten til prosjektilet, utgjør prosjektilbanen bare en liten del av en «full» parabel. Eksempler på våpen og våpensystemer som gir flatbaneild er Bandkanon 1 og Leopard 1.
Ildledelse av direkte ild.
Da målet er fullt synlig for skytset trengs det ikke tradisjonelle observasjonsposter/ildledningsavdelinger for å lede ilden. I moderne våpensystemer er det elektronikk både for å finne målene, stabilisere løpet og så videre. Målet kan låses ved hjelp av f.eks. lasere og gyroskop brukes til å holde løpet mot målet uansett hvordan kjøretøyet beveger seg.
Indirekte ild – Krumbaneild.
Krumbaneilden, eller indirekte ild, kjennetegnes ved at målet som regel ikke sees av de som avgir ilden, men må ledes av observatører, såkalte ildledere, «artjegere» (artillerijegere), FAC (Forward Air Controller) eller i noen tilfeller oppklaringspatruljer. Krumbaneild avgis av haubits og morter. Morter kan kun skyte med høy utgangshastighet. Banen på prosjektilet er en parabel. Våpensystemer som leverer krumbaneild er blant annet M224 og M252.
Ildledelse av indirekte ild.
Ledelse av krumbaneild foregår primært ved at en observasjonspost med utsikt over målområdet lokaliserer og bestemmer posisjonen til fiendtlige mål, og overfører måldata tilbake til skytset via kommandoplassen. For å bestemme målets posisjon må ildlederen kjenne sin egen posisjon, avstanden til målet, samt retning og høydevinkel til målet.


SdKfz 250 leichter Schützenpanzerwagen.
a> er populære handelsvarer blant samlere.
SdKfz 250 leichter Schützenpanzerwagen var et tysk pansret personellkjøretøy som ble produsert fra juni 1941 til slutten av andre verdenskrig i Europa.


Hackescher Markt.
Hackescher Markt er en plass i bydelen Mitte i Berlin. Det er et kulturelt sentrum, trafikknutepunkt og kjent utgangspunkt for Berlins natteliv.
Beliggenhet.
Plassen ligger ved den sydlige enden av "Rosenthaler Straße", hvor tidligere festningsgravene lå. I tillegg møtes "Oranienburger Straße", "Große Präsidentenstraße", "Neue Promenade" og "An der Spandauer Brücke" ved plassen.
Historie.
"Die Spandauer Brücke mit der Aussicht nach dem Haakschen Markt", ca. 1830
Området hvor plassen ligger var opprinnelig sumpland. Først etter at festningsgravene ble revet lot Berlins bykommandant, grev H. C. F. von Hacke plassen bygge etter ønske fra kong Fredrik den Store. Plassen ble fort kjent som "Hackesche Markt", og 23. juli 1840 fikk den offisielt dagens navn.
Hackescher Markt og Rosenthaler Straße omkring 1900
I det sene 19. og tidlige 20. århundre utviklet plassen seg til et sentralt trafikknutepunkt i indre by. I nærheten av plassen lå Berlin-børsen, som S-banestasjonen ved plassen også ble oppkalt etter. Under Tysklands deling lå plassen i Øst-Berlin og tapte mye av sin betydning. Etter gjenforeningen har den blitt bygget om og gjenvunnet mye av sin gamle betydning som kulturelt sentrum.
Sporvogn.
Plassen er et sentralt knutepunkt for Berlins sporvei. Fra tre retninger kommer det fire såkalte MetroTram-linjer, hvorav to (M4 og M5) har sin endeholdeplass her, mens de to andre (M1 og M6) går videre til henholdsvis Am Kupfergraben og Schwartzkopffstraße. Kun tre linjer stopper her på nattestid. M6 går ikke mellom sentrum og Peterburger straße om natten fordi denne strekningen betjenes av M5.
S-Bahn.
Hackescher Markt er stoppested for alle S-Bahn-linjer gjennom Berliner Stadtbahn, for tiden S3, S5, S7 og S75; i tillegg stopper også togene i Deutsche Bahns bybane her. Stasjonen ble åpnet 7. februar 1882 og het den gang Börse. Den ble omdøpt til Marx-Engels-Platz 1. mai 1951 – et navn som var villedende siden plassen med det kjente monumentet over Marx og Engels befant seg 500 meter fra plassen. Etter Tysklands gjenforening fikk plassen tilbake sitt gamle navn i 1992.
Omgivelser.
Plassen brukes ofte som møtested for folk som skal på bar eller diskotek. Det ligger i nærheten også tallrike severdigheter, bl.a. Monbijoupark, Hackesche Höfe, Lustgarten med Berliner Dom, Museumsinsel og Alexanderplatz. I Oranienburger Straße ligger Neue Synagoge, et jødisk gudshus.


Magnar Estenstad.
Magnar Estenstad (født 27. september 1924 på Hølonda, død 13. mai 2004 på Hølonda) var en norsk langrennsløper som var på toppen av sin karriere tidlig på 1950-tallet.
Estenstad gikk for Leik og var i norgeseliten i langrenn fra 1948 til 1954. Han ble regnet som en ekspert på 50 km distansen. Estenstad fikk sin skikarriere ødelagt på grunn av et beinbrudd under NM i 1954.
Meritter.
Estenstad vant bronsemedalje på 50 km i OL i Oslo i 1952. Han gikk også på laget som vant sølvmedalje på 4x10 km stafett (sammen med Mikal Kirkholt, Martin Stokken og Hallgeir Brenden). I tillegg til dette vant han samme år 50 km i Holmenkollen i Holmenkollrennene. For disse bragdene fikk han året etter Holmenkollmedaljen. Han har også 6 NM-titler i langrenn.
23 år gammel vant han sitt første av fem norgesmesterskap på 50 km. Han ble også norsk mester på 30 km og i stafett for idrettslaget Leik.


Einar Skålaglam.
Einar Skålaglam, egentlig Einar Helgesson, var en islandsk skald som levde på 900-tallet. Han var hirdskald hos jarl Håkon Sigurdsson. For Håkon jarl diktet han Skaldekvadet "Vellekla" ("Gullbrist" eller "Gullmangel").
Einar deltok i slaget ved Hjørungavåg i 986 mot den danske invasjonsflåten hvor nordmennene seiret. For øvrig vet man ikke mye om ham og livet hans. Under en reise fra Norge til Island druknet han i Breidafjord, i henhold til "Landnåmabok" og andre kilder.
"Egils saga" forteller om Einar at han var sønn av Helge, som var sønn av Ottar, som var sønn av Bjørn Easterling som tok land på Island. Einar var bror til Osviv Helgesson som var synsk og som det blir fortalt om i "Laksdøla saga". Einar var fra tidlig av stor og sterk for alderen og begynte også tidlig å øve seg på skaldekunsten og han var ivrig etter å lære. En sommer på tinget gikk Einar til teltet til Egil Skallagrimsson som han ble venn med og kunne tale med om skaldekunst.
Videre forteller "Egils saga" at Einar var lenge borte fra Island sammen med folk av høy rang. Han var åpenhjertig, og manglet ofte penger, men edel av sinn og modig. I følge "Egils saga" skal Einar ha gitt et dekorert skjold til Egil som han hadde fått i Norge. Gaven ble ikke godt mottatt av Egil for tradisjonen tvang ham da til å dikte ei dråpa om skjoldet.
Tilnavnet «Skålaglam» ("Skálaglamm" = "skålklang") fikk Einar ved en anledning på grunn av et par spådomsvektskåler med klingende vekter. Disse fikk han som gave av Håkon jarl. Einar diktet to dråper om Håkon. Den ene, Vellekla, finnes delvis fortsatt siden den er bevart i kongesagaene, Den yngre Edda, og Jomsvikingenes saga.
Den islandske forfatteren og sagaspesialisten Finnur Jónsson har datert "Vellekla" til år 986, det vil si etter slaget ved Hjørungavåg. Diktet har 37 vers, men er noe spesielt ettersom det har to avslutninger. Den første avslutningen skjer etter vers 33 hvor skalden takker Håkon jarl for skaldelønnen. Det har gitt grunn til å tro at det ble første gang kvedet etter at Håkon jarl hadde vært i Danmark og forsvart Danevirket mot den tyske keiseren i 976, og at skalden senere diktet ytterligere fire vers. Grunnene kan også være andre.


Media Player Classic.
Media Player Classic er en kompakt og fri multimedieavspiller. Programmet ser ut som den eldre Windows Media Player 6.4, men har alle funksjoner som man kan forvente av en moderne multimedieavspiller.
Media Player Classic ble laget og blir nå oppdatert av en programmerer kalt Gabest. Gabest utviklet Media Player Classic opprinnelig uten å åpne kildekoden. Han ombestemte seg dog senere og ga ut kildekoden. Media Player Classic er lisensiert under GPL og den har sit eget SourceForge-prosjekt kalt "Guliverkli". Mange av kodekene, leserne og splitterne som spilleren bruker er også tilgjengelig separat på prosjektsiden.
Avspilling av MPEG-1, MPEG-2 og MPEG-4.
Spilleren kan spille av VCD, SVCD og DVD uten at man trenger å installere noen annen programvare eller kodeker. Den har innbygde kodeker for MPEG-2-video med støtte for undertekster og kodeker for lydformatene LPCM, MP2, AC3 og DTS. Den har også en forbedret MPEG-splitter som støtter undertekster på SVCDer og direkte avspilling av VCDer og SVCDer via VCD/SVCD/XCD-leseren. På 30. oktober 2005 la Gabest til støtte for *.mp4 og MPEG-4 Timed Text. Spilleren kan også dekode AAC, noe som gjør at den kan spille av ACC i MP4-filer og gjør den til et alternativ for Winamp og iTunes.
Endre høyde-bredde forholdet ved avspilling.
Spilleren har også en svært kjekk funksjon som mangler på de aller fleste andre spillere. MPClassic kan justere høyde og breddeforholdet på filmruten dynamisk med numpaden. (Dette er veldig hyggelig ved visning på f.eks widescreen tv, når bildet er strukket feil, slik at f.eks sola vises som en oval. Noen trykk på 8-tasten på numpad, så er alt flott.)
DirectShow-, QuickTime- og RealPlayer-arkitekturene.
Media Player Classic er primært basert på DirectShow-arkitekturen, som gjør at den kan automatisk bruker installerte dekodingsfiltre for DirectShow. For eksempel kan man installere ffdshow, en DirectShow-dekoder og etterbehandler av blant annet DivX-, XviD- og H.264-formatene, og deretter bruke den i Media Player Classic.
I tillegg til DirectShow, kan Media Player Classic også bruke QuickTime- og RealPlayer-arkitekturene (hvis disse er installert) til å spille av filer i disse formatene.
Matroska og Ogg.
Media Player Classic støtter aspilling av kontainerformatene OGM og Matroska.
TV-tunere.
Media Player Classic støtter avspilling og opptak av TV-sendinger hvis en tuner er installert.
Brudd på GPL.
I april 2005 postet Gabest på at han har oppdaget at Maui X-Streams produkt vx30 og KMPlayer bruker kode fra Media Player Classic, men ingen av dem er gitt ut under GPL. Maui X-Stream har også tidligere blitt beskyldt for å ha brudt GPL med CherryOS, en PowerPC-emulator.


David G. Burnet.
thumb
David Gouverneur Burnet (født 14. april 1788 i New Jersey USA, død 5. desember 1870 i Galveston Texas) var amerikanske politiker. Han var interim-president i Republikken Texas i 1836 og i 1841. Han var visepresident 1839 – 41.
Han giftet seg med Hannah Este 8. desember 1830 i New Jersey. De fikk flere barn, men kun et, William, leve lenge nok til å bli voksen.
Han valgt som interim-president i den nye republikken Texas; en post han hadde fra 17. mars til 22. oktober 1936. Ved presidentvalget den 5. september samme år tapte han for Sam Houston. Burnet skulle ha sluttet i desember, men plutselig den 22. oktober fratrådte han som president og samme dag klokken fire sverget Houston presidenteden.
Burnet ble visepresident 16. november under president Mirabeau B. Lamar. I desember 1840 ble Lamar syk og Burnet fikk på nytt tjene som Interim-president til våren 1841.
Fylket Burnet County i Texas og dets hovedsete Burnet ble i 1852 oppkalt etter ham.


Brudespore.
Brudespore ("Gymnadenia conopsea") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Brudespore er en meget elegant orkidé, som de fleste antagelig har sett en eller annen gang. For mange er nok det likevel uforvarende. Den blir opp mot en halv meter høy, med et aks bestående av mange rosa (eller sjelden hvite) blomster. To av blomsterdekkbladene står ut til hver sin side, samtidig som underleppa er ganske bred og kort. Det som er mest tydelig er den lange sporen som stikker ut fra hver blomst, og inneholder nektar. Brudespore har velduftende blomster, men dette er et subjektivt kjennetegn.
Opp etter hele stengelen sitter det lange, lysegrønne blad. Til sammen gir planta et ganske pent inntrykk. Utseendet til brudespore kan variere svært, fra store, staselige planter i Frierflogene naturreservat i Porsgrunn til små, fargerike innslag på fjellmyrer i Grimsdalen. Brudespore kan også hybridisere med svartkurle, og denne hybriden kalles brudekurle.
Forekomster i Norge.
Brudespore er altså en vanlig orkidé i Norge, men samtidig må den ha litt kalk i jorda. Dermed finnes den ikke overalt, men habitatet varierer helt fra knastørr skog til søkkvåt myr. Brudespore var tidligere vanlig på ugjødsla slåtteenger i kalkrike strøk.
I dag vokser brudespore spredt over hele landet, og hyppigheten av forekomster tynnes ut der det er grunnfjellsområder. Det er ikke en freda plante, og det er en dekorativ plante å plukke både på grunn av utseendet og på grunn av lukta. Brudespore er likevel rødlista som NT (nær trua) på den nye nasjonale rødlista.


Pollen (Arendal).
Pollen er Arendals geografiske og visuelle sentrum.
Pollen i Arendal havn er en poll som ligger mellom Tyholmen i vest og Langbryggen i øst. På landsida avgrenses Pollen mot Friholmen og Kirkegaten, mens havnebassenget åpner seg mot sør.
Navnet kommer av ordet "poll" som er et ganske lite innelukket sjøområde. Opprinnelig var det to poller i Arendal havn. I byens tidlige historie, før de store bybrannene, den gang da Arendal hadde flere kanaler, var det som i dag er byens torv et lite havnebasseng, og gikk under navnet "Pollen". Det som i dag er Pollen het den gang "Ytre Pollen". I dag er en stor del av Arendals utesteder samlet omkring Pollen og Tyholmen. Langbrygga og Kirkegata var før 1995 byens innfartsvei fra øst. Da Blødekjærtunnelen ble åpnet for trafikk, ble Langbryggen stengt, og Pollen kunne bli det idylliske byrom som stedet er i dag.
I en uhøytidelig avstemming i lokalavisen Agderposten, der 1001 lesere bidro, ble Pollen kåret til «Det beste med Arendal». På andreplass kom Arendals-skjærgården, mens Arendals Pilsner kom på tredjeplass.


Kittelsbukt.
Kittelsbukt er en del av Arendal havn og ligger i Arendal, mellom Tyholmen og fastlandet. I dag er bare en liten rest av Kittelsbukt tilbake, resten er gjenfyllt og for en stor del bebygd. Opprinnelig gikk Kittelsbukt helt til kanten av Peder Thomassons gate der det var kai. Trefoldighetskirken hadde opprinnelig et stort vannspeil i Kittelsbukt foran sin hovedfasade.
Kittelsbukt var så sent som i 1930-årene en viktig del av Arendal havn. Hit kom alle de små rutebåtene som trafikkerte skjærgården og Nidelva.
Kittelsbukt ble gjenfylt med sand i årene etter krigen, og den store sandflaten fikk navnet "Sanden". Den delen som var nærmest Peder Thomassons gate ble brukt til rutebilstasjon, mens resten var parkeringsplass. Der rutebilstasjonen var er nå Arendal rådhus og kulturhus bygd med Sam Eydes plass foran, mens kjøpesenteret Amfi Arena har reist seg på Sanden.
Den ytterste del av Kittelsbukt er stadig i behold og brukes som småbåthavn. Enkelte ønsker å gjenfylle også denne del av Kittelsbukt.


Peder Thomassons gate (Arendal).
Peder Thomassens gate er en gate i Arendal sentrum.
Gaten går fra Vesterveien til Malmbryggen og går over i Østregate opp mot Blødekjær.
Opprinnelig dannet Peder Thomassens gate kaifront mot Kittelsbukt som var en del av Arendal havn. Kittelsbukt ble fylt igjen og byens store nye rutebilstasjon ble anlagt her, rett ved siden av Peder Thomassens gate. I dag står Arendal rådhus og kulturhus på denne plassen, mens rutebilene har holdeplasser i gatene rundt kvartalet. TIMEkspressen til Kristiansand har holdeplass i Peder Thomassens gate. Gaten var også en forlengelse av Friergangen, men endring på gatene har nå gjort det slik at den går ut fra Vesterveien istedet.
Peder Thomassen var en av Arendals velstående kjøpmenn på slutten av 1700-tallet. Hans kjøpmannsgård på Tyholmen er i dag kjent som Fagforeningenes Hus. Han var gift med Louise Groos, og de hadde ingen barn. Ved deres død ble mesteparten av deres formue testamentert til kommunen.


Tristan und Isolde (opera).
Over en fragmentarisk versjon fra ca. 1210 av den tyske epikeren Gottfried von Strassburg komponerte Richard Wagner operaen "Tristan und Isolde" ("Tristan og Isolde") i 1859. Handlingen utspiller seg på Tristans skip, i Cornwall samt i Bretagne.


24. serierunde i Tippeligaen 2006.
24. serierunde i Tippeligaen 2006 startet med seks kamper den 22. oktober, mens oppgjøret mellom Lillestrøm og Tromsø ble spilt den 23. oktober.


25. serierunde i Tippeligaen 2006.
25. serierunde i Tippeligaen 2006 var en full runde, hvor alle syv kamper ble spilt samtidig den 28. oktober grunnet at ingen kunne spille på resultatet av andre kamper. Rosenborg ble etter denne runden seriemester i Tippeligaen 2006, mens Brann ble tildelt sølvmedalje.


Liste over fylker i New Jersey.
Liste over fylker i New Jersey. Det er 21 fylker i den amerikanske delstaten New Jersey.
New Jersey


Liste over fylker i Nord-Dakota.
Liste over fylker i Nord-Dakota. Det er 53 fylker i den amerikanske delstaten Nord-Dakota.
Nord-Dakota


Liste over fylker i Sør-Carolina.
Liste over fylker i Sør-Carolina. Det er 46 fylker i den amerikanske delstaten Sør-Carolina.
Sør-Carolina


Historie (litteratur).
Historie er betegnelsen som i litteraturteori brukes om den kjeden av (fiktive) begivenheter som episke og dramatiske tekster er bygd opp omkring. I norsk litteraturvitenskap brukes historie tilsvarende «story» i engelskspråklig litteratur. Historia regnes ofte som det ene av tre horisontale nivåer i fortellinger, der plotet og diskursen er de andre.
Historia kan likne et handlingssammendrag der begivenhetene er gjenfortalt i kronologisk rekkefølge uten vekt på årsakssammenhenger, spenningsoppbygging og klimaks. I "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen er historien som følger: Nora låner penger av en bekjent for å finanisere en helsereise for mannen sin, og må i den forbindelsen skrive falsk underskrift. Gjennom mange år sparer hun penger for å betale ned lånet i all hemmelighet. Etter at mannen er blitt banksjef, dukker kreditoren opp og presser Nora til å hjelpe han til en stilling i banken. Når det ikke lykkes, avslører han Noras forfalskning. Nora har håpet at mannen vil tilgi henne en slik velment ubetenksomhet, men mannen viser seg mer opptatt av sitt rykte enn av Noras kjærlighet. Nora innser at han ikke er den mannen hun trodde han var, og forlater han og barna for å leve sitt eget liv. I plotet åpenbares begivenhetene i en helt annen rekkefølge, med den virkningen at spenningen stiger rundt Noras personlige utvikling og forholdene i ekteskapet.


10. serierunde i Premier League 2006/07.
10. serierunde i Premier League 2006/07 ble åpnet med Sheffield United hjemme mot serietoer Chelsea den 28. oktober kl. 13.45. Runden ble avsluttet med Manchester City hjemme mot Middlesbrough FC den 30. oktober 21.00.


Festetomt.
En festetomt er en del av en landeiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en "fester"/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysing. Forhold angående tomtefeste reguleres av «tomtefesteloven» "(LOV-1996-12-20-106)."
Grunnleien kalles for festeavgift. Den som krever inn grunnleien kalles for bortfester, og den som betaler grunnleien kalles for fester.
Ulike former.
Det finnes flere ulike former for festetomt.
Eldre former for feste.
I Danmark var «Landgilde» den ytelse, som en festebonde årlig skulle gi jordeieren som betaling for bruken av festegårdens bygninger og jord.


Liste over fylker i Sør-Dakota.
Liste over fylker i Sør-Dakota. Det er 66 fylker i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.
Sør-Dakota


Bjerke videregående skole.
Bjerke videregående skole er en videregående skole i bydel Bjerke i Oslo.
Skolen ble etablert i 1977 som Linderud videregående skole, i deler av byggene til det som var "Linderud ungdomsskole". Skolen ligger i Groruddalen mellom Linderud senter og Linderud t-banestasjon (linje 5 / Grorudbanen). Skolen er kjent for sitt idrettsfaglige tilbud og har uteksaminert en rekke for toppidrettsutøvere.
Skolen tilbyr utdanningsprogramene Idrettsfag, Medier og kommunikasjon og Studiespesialisering, inkludert egne kurs for minoritetsspråklige elever. Videre har skolen grupper for spesialundervisning for psykisk utviklingshemmede og multihandikappende elever.
Utdanningsprogram for Idrettsfag.
Skolen har høy tilsøkning til sitt idrettsfaglig tilbud. I Rune Slagstads idéhistoriske storverk, ' fra 2008, omtales Bjerke videregående skole som et av Norges ledende toppidrettsgymnaser.
Lærerne ved Utdanningsprogram Idrettsfag ved Bjerke videregående skole omtales som eksperter på sine fagområder på skolens egne nettsider. Utdanningsprogrammet har 2 paralleller med ca 60 elever på hvert trinn. Det utgjør 270 idrettselever.
Skolen legger til rette for utvikling innen alle andre idretter også, da i samarbeid med elevenes trenere og klubber. Etter kunnskapsløftet gir skolen også tilbud i faget breddeidrett. Skolen tilpasser faget til idrettsglad ungdom som ikke nødvendigvis spesialiserer seg på en idrett, men ønsker en erfaring fra flere idretter.
Utdanningsprogram for Studiespesialisering.
Skolen tilbyr et valg mellom programområde realfag og programområde språk, samfunnsfag og økonomi. I tillegg kan elever på dette programmet velge faget toppidrett fra utdanningsprogram for idrettsfag. Videre tilbys også blant annet internasjonal engelsk, markedsføring og ledelse, entreprenørskap og bedriftsutvikling, medie- og informasjonskunnskap og rettslære på Vg2 og Vg3. Skolen har gode tradisjoner for elevbedrift i samarbeid med Ungt Entreprenørskap.
Utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon.
Skolen har tre paralleller av 16 elever på Vg1 og Vg2, og to paralleller på Vg3. Skolen har dermed i overkant av 120 elever, og er en av de mindre avdelingene i Oslo. På skolens nettsider blir størrelsen på avdelingen profilert som en styrke, gjennom tett individuell oppfølging og et godt miljø der alle kjenner hverandre. En allsidig og praktisk tilnærming til undervisninger gir høy trivsel blant elevene.
Beliggenhet og bygning.
Linderud skole og Bjerke videregående skole ligger langs Statsråd Mathiesens vei med Linderudhallen og Linderud bad mellom seg. Til sammen utgjør disse fire byggene et sammenhengende skolekompleks med flate tak, utformet i mur, kledd i rød teglstein, der de to siste henger sammen med bygget til den videregående skolen. Byggene ble tegnet av arkitektene Christoffersen og Hvalbye og har flere fløyer. Anlegget er omtalt i boken «Oppdag Groruddalen!» som en av de flotteste 1960-talls skolene i Oslo, og sies å være av høy arkitektonisk verdi.
Bjerke videregående skole er todelt med en hovedbygning (A-bygget) der aula, elevkantine og avdeling for multihandikappede elever ligger i kjelleren. Kontorer, personalrom, skolebibliotek og spesialrom for realfag er plassert i første etasje, mens andre og tredje etasje hovedsakelig består av ordinære undervisningsrom. En fløy over to etasjer ligger langs tomten mot nord og huser avdeling for medier og kommunikasjon. Mellom skolen og Linderudhallen ligger indre skolegård, en vakker skolegård preget av et ruvende eiketre.
Naboskolen, Linderud skole, fikk en omfattende rehabilitering og ombygging i 2005. Fra 2011 skal Bjerke videregående skole gjennom en rehabilitering, med planlagt ferdigstilling i 2013.
Skolens historie.
På slutten av 1960-tallet bidro den økte tilflytningen til økt behov for skoleplasser. På Veitvet var den første helhetlge drabantbyen i Groruddalen etablert. I 1968 flyttet store ungdomskull inn i de nye bygningene, som ble "Linderud ungdomsskole". Før skolen var ferdig bygget, gikk elevene på den nå nedlagte Rosenhof skole. Elevene fylte begge skolebyggene, som nå er Linderud skole og Bjerke videregående skole.
Videregående skole.
I 1975 ble Linderud ungdomsskole tilført de videregående kursene 2-årig idrettslinje og 2-åring sosiallinje. Etter hvert ble også husflid, estetiske og formgivingsfag lagt til skolen. Året etter, i 1976 ble Hegdehaugen videregående skole med studieretning allmennfag ble overført til Linderud, og skolen tok form som en videregående skole. Linderud ungdomsskole ble da flyttet med rektor, administrasjon og lærere til Fossumberget skole.
I 1977 ble bygningene delt i Linderud skole og Linderud videregående skole (etter lange navnediskusjoner i skolens lærerråd og Byrådets kulturutvalg vant ikke kreativiteten).
Sinsen videregående skole ble avviklet i 1990 og avgangsklassene tok det siste året ved Linderud videregående skole fra høsten 1990. Året etter ble også Fernanda Nissen videregående skole flyttet med studieretning helse- og sosialfag til Linderud videregående skole. Samtidig flyttet Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) inn i andre etasje i B-fløyen ved skolen.
Tidlig på 1990-tallet ble skolegården pusset opp. Asfalt ble erstattet av gress og beplantning. I 1992 vant skolen pris for byen vakreste skolegård, og legatet til Oslo bys forskjønnelse tildelte skulpturen "Søsken" av Annasif Døhlen. Skulpturen er et helportrett av en gutt og en jente og dekorerer fortsatt skolegården. Sentralt er også et stort lønnetre som står som et kunnskapens tre i indre skolegård.
2000 - Navneskifte til Bjerke vgs.
Etter flere år med navneforvirring mellom de to skolene Linderud skole og Linderud videregående skole skiftet byrådet skolens navn til Bjerke videregående skole i 2000. Problemer med besøkende som gikk feil, drosjer som kjørte feil, post og andre leveranser som ble levert feil ble nå historie. Med det nye navnet ble den videregående skolen også mer synlig på kart og byoversikter.
Bjerke videregående skole var sentral i utviklingen av Skolelinux. Fra år 2000 innførte skolen bruk av officepakken StarOffice. Dette gjorde skolen interessant for Linux. Fra 2001 ble skolen hovedarena for utviklingsprosjektet Skolelinux.
I 2002 ble Forsøksgymnaset i Oslo flyttet til Oslo Voksenopplæring Sinsen, og året etter, i 2003, ble Bjerke videregående skole tildelt studieretning for Medier og kommunikasjon som tok over en nyoppusset andre etasje i B-fløyen. Skolen ble samtidig tildelt en tredje parallell i studieretning for idrettsfag på grunn av høye søkertall, og kunne tilby et av Norges største tilbud innen idrettsfag. I 2003 inngikk skolen samarbeid med organisasjonen MOT, og ble en «MOT-skole».
Bjerke videregående skole arrangerte skolerevy for første gang i 2004, og med Bjerkerevyen ble en ny tradisjon etablerte ved skolen.
Fra 2007 fikk skolen tildelt studieprogrammet studiespesialisering, og startet samtidig et tilbud med unik kombinasjon med valgfritt programfag toppidrett. I forbindelse med Groruddalssatsingen etablerte skolen et eget "Kompetansesenter for idrett og fysisk aktivitet" under navnet «KIFA Bjerke». Gjennom senteret ble det utformet aktivitetstilbud og opplæring innen aktivitetsledelse til skoler og nærmiljø i Groruddalen.
Bjerke videregående skole innførte LP-modellen som pedagogisk verktøy i 2008, og ble en av 7 videregående skoler i Norge som i et pilotprosjekt skal prøve ut, og tilpasse modellen for videregående opplæring.
Utdanningsprogrammet Helse og sosialfag ble i 2008 flyttet til Sogn videregående skole, og høsten 2009 ble programmet for Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 til Stovner videregående skole. Fra høsten 2010 ble tilbudet med allmennfaglig påbygning flyttet til Hellerud videregående skole. Ved Bjerke videregående skole ble det samtidig opprettet tilbud med studiespesialisering for minoritetsspråklige elever.
2011 - relokalisert.
a> er midlertidig tilholdssted for skolen fra 2011 til 2013.
Høsten 2011 begynte en omfattende rehabilitering og modernisering av Bjerke videregående skole. Ombyggingen er planlagt ferdigstilt til skolestart 2013. Skolen er i byggeperioden midlertidig relokalisert i bygget til den nedlagte Bredtvet videregående skole. Bredtvet er også i den forbindelse rehabilitert og stod nyoppusset og klar til skolestart august 2011.
Januar ble det kjent at Bjerke videregående skole er en av fire videregående skoler i Oslo med status som universitetsskole, i et samarbeid med Universitetet i Oslo. Skolen vil dermed være arena for universitetets lærerstudenter og skoleforskere. I føle avtalen skal skolen motta bistand til kompetanseheving for personalet.
Forventet utvikling - Musikk, dans og drama.
Nye Bjerke videregående skole skal etter ferdigstilling bli utvidet med utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama. Programmet skal etter planen tilby fordypning i Performing arts og musical, for første gang i norsk offentlig skole.
Samarbeidspartnere.
En sentral del av skolens pedagogiske plattform er at elevene skal lære også utenfor klasserommet. Skolen har i den sammenheng inngått en rekke samarbeidsavtaler.
Bjerke videregående skole har partnerskapsavtaler med fotballklubben Skeid, Handelshøyskolen BI, Akers Avis Groruddalen, Linderud senter, Ungt Entreprenørskap, Sunniva og TINE Meieriet Øst BA. Skolen har også formelt samarbeid med Aften, Bydel Bjerke og ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling).
Skolen samarbeider med grunnskolene i skolens inntaksområde, og tilbyr blant annet fag fra videregående opplæring til elever fra 9. og 10 trinn. Elevene ved idrettsfag har i flere år hatt praksis innen faget treningsledelse som instruktører for kroppsøving for klasser fra Linderud skole.
Utvalg kjente elever og ansatte ved Bjerke videregående skole.
For utdypende liste, se Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
a>, turner og tidligere elev ved Bjerke videregående skole.


Deilig er jorden.
«Deilig er jorden» er en julesalme, tekst forfattet av B.S. Ingemann i 1850, til en schlesisk folkemelodi nedtegnet i 1842. Den synges ofte i begravelser. Julekonserter blir tradisjonelt ofte avsluttet med denne sangen.
Sangen ble gjendiktet til nynorsk av Gunnar Torgeirsson Rysstad og utgitt i Syn og Segn i 1900. Siden kom den inn i Nynorsk salmebok.
Norsk-amerikaneren F. Melius Christiansen skrev et korrarrangement til den. Engelsk tittel er «Fairest Lord Jesus eller Beautiful Savior».


Michael Staines.
Michael Staines (født 1885, død 1955) var en irsk republikaner og politiker.
Stained ble født i Newport i Mayo, hvor hans far gjorde tjeneste i Royal Irish Constabulary.
Han meldte seg i 1902 inn i Irish Republican Brotherhood (IRB), og var 1921–1922 medlem av organisasjonens øverste råd. Han var under påskeopprøret i 1916 kvartermester i General Post Office, og ble arrestert etter kapitulasjonen. Etter et opphold i Frongoch interneringsleir ble han var parlamentsvalget i 1918 valgt inn i Det britiske parlamentet som representant for Sinn Féin. Som de andre Sinn Féin-representantene nektet han å ta sitt sete, og ble i stedet med på opprettelsen av Dáil Éireann. Han ble også alderman i Dublin og hadde andre offentlige verv.
I 1922 ble han den første Commissioner for Garda Síochána.
Staines, Michael
Staines, Michael
Staines, Michael
Staines, Michael
Staines, Michael


Carlos Ruiz Zafón.
Carlos Ruiz Zafón (født i 25. september 1964 i Barcelona, Spania) er en spansk forfatter.
Carlos Ruiz Zafón har studert informasjonsvitenskap og arbeidet i et PR-byrå i Barcelona, før han i i 1994 ble forfatter på heltid og flyttet til Los Angeles i USA. I tillegg til sitt forfatterskap skriver han manus for film og arbeider som journalist for de spanske avisene El Pais og La Vanguardia.
Hans første roman, "El príncipe de la niebla" (1993) (tittel overs. "Tåkeprinsen", ikke utgitt på norsk), vant ham Edebé-prisen for skjønnlitteratur for unge voksne. Han skrev ytterligere tre ungdomsromaner som hittil ikke er kommet på norsk i løpet av 90-tallet.
Ruiz Zafóns kritikerroste roman "La sombra de viento" ("Vindens skygge", 2001), hans første «voksenroman», gjorde ham verdensberømt. Den ble oversatt til mer enn 30 språk, utgitt i 50 land og solgt i mer enn ti millioner eksemplarer, hvorav en million bare i Spania. I Norge solgte den i over 200 000 eksemplarer.
I 2008 kom "Engelens spill", som foregår før "Vindens skygge", men har med noen av de samme karakterene og også utspiller seg i Barcelona. Den første helgen solgte den over 250 000 eksemplarer i Spania. Den norske utgaven kom høsten 2008, og er oversatt av ekteparet Kjell og Kari Risvik som også oversatte "Vindens skygge".
Den tredje romanen i denne serien, "Himmelens fange", utkom i Spania i 2011, og kom på norsk i 2012. Denne boken, som også er oversatt av ekteparet Risvik, er en oppfølger til begge de foregående bøkene i serien. Zafón har fortalt at det vil komme en fjerde og avsluttende bok.


Berlin Brandenburg lufthavn.
Terminal og informasjonstårn under oppføring juli 2010
Berlin Brandenburg internasjonale lufthavn (BER, fullstendig navn "Flughafen Berlin Brandenburg «Willy Brandt»") er en ny lufthavn som bygges på grensen mellom delstatene Berlin og Brandenburg i Tyskland. Den representerer en utvidelse av Flughafen Berlin-Schönefeld og vil derfor delvis ligge samme sted.
Arbeidene ble påbegynt 5. september 2006 og det var planlagt å åpne lufthavnen 3. juni 2012. Den 8. mai 2012 ble det kunngjort at åpningen er utsatt med minst to måneder.Grunnen var at brannvernteknikken ikke kunne fungere tilfredsstillende innen den planlagte åpningsdatoen. Lufthavnen skal erstatte Schönefeld lufthavn sammen med Berlins øvrige lufthavner Tegel lufthavn og Tempelhof lufthavn (stengt i oktober 2008).
17. mai 2012 erklærte Berlins regjeringssjef Klaus Wowereit at lufthavnen skal tas i bruk 17. mars 2013.
Senere er åpningsdatoen satt til 27. oktober 2013.
Adkomst.
Flughafen Berlin Brandenburg stasjon er en underjordisk jernbanestasjon innenfor flyplassområdet. Den vil betjene internasjonal fjerntrafikk, regiontrafikk og S-Bahntrafikk. Regiontrafikken blir supplert med busslinjer.
Lufthavnen er tilknyttet veinettet via et eget kryss på motorveien A 113. Gods- og persontrafikk skilles i et trafikknutepunkt et stykke øst for terminalen. Det har blitt innrettet 10 000 parkeringsplasser for kunder og 5 000 for ansatte.


Mario Kart.
Handlingen.
Handlingen i Mario Kart er å vinne alle cupene. Spillet har seks varianter som vi ser ovenfor.
Spillbare karakterer.
Mario Kart serien består av ti hoved karakterer i tillegg til en rekke andre karakterer som har dukket opp i noen av spillene.
Hovedkarakterer.
Mario, Luigi, Peach, Daisy, Toad, Yoshi, Donkey Kong, Wario, Waluigi, og Bowser er hovedpersonene i serien som har dukket opp i de fleste spillene og slippes som oftest og låses opp.
Daisy og Waluigi er de seneste av hovedpersonene som har kommet til spillet men har fortsatt å dukke opp i oppfølgere.
Her er en tabell som viser hvilke spill de forskjellige karakterne er spillbare i.


Kåre Svebak.
Kåre Svebak (født 18. juli 1939 i Levanger) er en norsk teolog, kirkehistoriker og statsstipendiat, bosatt i Arendal.
Han har artium fra 1958, og er utdannet cand.theol. fra MF 1964; prakticum 1965. Han har eksamen i finsk språk fra 1965, og var 1966-67 stipendiat i "finsk kirketenkning" i Helsingfors. Svebak har vært vikarprest i Oslo 1966, kapellan i Lyngen fra 1967, i Tromsøy fra 1970 og sogneprest i Valle fra 1974. Han ble forskningsstipendiat fra 1977, og underviste ved Finnmark DH-skole fra 1981.
Svebak tilhører Den norske kirkes "gammeltroende" fraksjon, og har identifisert seg med Strandebarm prosti og prestene Per Kørner og Børre Knutsen. Da Strandebarm prosti ble lansert i 1991 ledet Svebak husmenigheten "St. Johannes, Den norske kirkes frie menighet i Arendal", og knyttet denne til prostiet. I 1987 tapte han, sammen med 64 andre læstadianere fra Alta, Porsanger og Evenes, en høyesterettssak mot staten om hvorvidt høymesse-liturgien fra 1977 var urettmessig innført, og om hvorvidt læstadianske menigheter kunne velge å bruk 1920-liturgien.
Svebak ble utnevnt til statsstipendiat i 1989. Hans kirkehistoriske arbeider omfatter nordnorsk kirkehistorie og læstadiansk kirkelære.


Punktfeste.
Et punktfeste er en variant av en festetomt. Et punktfeste er registrert i matrikkelen med et festenummer under et gårdsnummer og bruksnummer. Betegnelsen ble etablert i forbindelse med innføringen av «delingsloven» i 1980. Betegnelsen innebærer at tomten "(normalt en hyttetomt)" har et leieforhold til en grunneiendom. Eieren av punktfestet betaler derfor en "(normalt årlig)" festeavgift til grunneieren av det bruksnummeret som festet er registrert under.
Det som særtegner et punktfeste er at det ikke har eiendomsgrenser (eller rettighetsgrenser) i marken.
Eiendommen er markert med et sentralpunkt, som skal ligge innenfor bebyggelsen på tomten. Eieren av punktfestet har normalt en egen "(men den kan være begrenset)" disposisjonsrett innenfor en sirkel med radius 30 meter fra sentralpunktet.
Punktfeste er gjerne benyttet der grunnverdien er lav, for eksempel hyttetomter i innlandet eller på fjellet.


Jennifer Saunders.
Jennifer Jane Saunders (født 6. juli 1958 i Sleaford) er en engelsk komiker, skuespiller og komedieforfatter. Hun utgjør sammen med Dawn French komikerduoen French and Saunders og er mest kjent for å ha skrevet og spilt i den britiske komedieserien "Absolutt fabelaktig".


Rettighet.
En rettighet er en frihet eller privilegium. Begrepet anvendes både innen filosofien og rettsvitenskapen.
Man bruker skille mellom "naturlige" og "konvensjonelle" rettigheter. De naturlige betraktes da som gitt av sunn fornuft eller av en eller annen metafysisk høyere instans. De konvensjonelle er de hevdvunne rettigheter, som av visse filosofer antas utgå fra disse naturlige rettigheter.


Frampek.
Frampek betegner det fenomen at det i en fortelling kommer forvarsler om hendelser som ligger forut for nåtidspunktet i fortellinga.
I vitenskapelig litteratur innafor narratologi og andre tekstvitenskaper brukes gjerne begrepet prolepse om det tilsvarende fenomenet.


Dawn French.
Dawn French (født 11. oktober 1957 i Wales) er en britisk komiker og skuespiller, og utgjør sammen med Jennifer Saunders komikerduoen "French and Saunders". Hun har også spilt i "Harry Potter og ildbegeret" som Den Trinne Damen og "Løven, heksa og klesskapet" som stemmen til Fru Bever.


Boxhagener Platz.
Boxhagener Platz er en plass i ortsteilen Friedrichshain i Berlin. Den ligger mellom Grünberger Straße, Krossener Straße, Gärtnerstraße og Gabriel-Max-Straße. Plassen fikk sitt nåværende navn i 1900 etter forstaden Boxhagen. Plassen, som populært kalles «Boxi», er et sentralt rekreasjonsområde, møtested, lekeplass og markedsplass.


Absolutt fabelaktig.
Karakterene "Eddie" og "Patsy" på reklamesøyle i Leeds
Absolutt fabelaktig ("Absolutely Fabulous") er en britisk komedieserie skrevet av Jennifer Saunders, som også spiller i den sammen med Joanna Lumley og Julia Sawalha. Den gikk på BBC fra 1992 til 2004 (med senere sporadiske utsendelser) og også blant annet på NRK i samme tidsrom.
Serien handler om Edina Monsoon og Patsy Stone, to middelaldrende, men umodne, motefikserte, alkoholiserte og ganske overfladiske engelske kvinner. Edinas datter Saffron er en bebrillet og snusfornuftig student, som forsøker å holde moren i tømmene. I serien opptrer en mengde kjente skuespillere og kunstnere som seg selv eller i fiktive roller.
Åpningsmelodien til serien er "This Wheel's on Fire" av Bob Dylan og Rick Danko, sunget av Julie Driscoll og Adrian Edmondson.


Rekursjon.
Rekursjon er (periodisk) gjentakelse, det vil si at noe gjentar seg eller vender tilbake.
Rekursjon i matematikk.
Rekursjon, eller rekursiv funksjon, er i matematikk og informatikk en måte å definere en funksjon på, der funksjonen selv blir anvendt i sin egen definisjon.
Rekursjon i språkvitenskap.
Innen lingvistikken har naturlige språk i tillegg til å bruke slike grammatiske kategorier den viktige egenskapen at de organiserer elementer i rekursive strukturer. En substantivfrase kan inneholde en annen substantivfrase, og en bisetning kan inneholde en annen bisetning. Substantivfrasen "kongen av Danmarks sønns favorittsjokolade" er et eksempel på dette. Rekursjon var kjent i lingvistikken tidligere (for eksempel gjennom Jespersen), men det var først etter publiseringen av Noam Chomskys bok "Syntactic structures" i 1957 at man forsto rekkevidden av dette aspektet ved naturlige språk.


Prolepse.
Prolepse (av gresk "prolambanein", «foregripe») betegner i narratologien en form for anakroni, dvs. avvik fra kronologisk framstilling i fortellende tekster. I mer uformelle sammenhenger brukes helst frampek om det samme fenomenet.
En prolepse er et innslag i teksten som forteller om begivenheter som ligger forut for det punktet i historia der fortellinga i øyeblikket befinner seg.


Liste over Bergens gater.
Dette er en liste over veier og gater i Bergen per 3. november 2005. Om du skriver en artikkel om en av Bergens gater, vennligst legg til en lenke til den her.
SSR vedlikeholder offisielt alle gatenavn i Norge. Disse er tilgjengelig i. Listen for Bergen i finner man ved å velge Hordaland, Bergen og så trykke lenken «Gatenavn med gatekoder, fra GAB. Pr. 3. november 2005». Her finner man blant annet gatens GAB-gatenummer.
Listen kan inneholde feil med stor istedenfor liten forbokstav i siste ledd.
Eksterne lenker.
Bergen


Analepse.
Analepse (av gresk "analambanein", «gripe tilbake») betegner i narratologien en form for anakroni, dvs. avvik fra kronologisk framstilling i fortellende tekster. I mer uformelle sammenhenger brukes helst tilbakeblikk om det samme fenomenet.
En analepse er et innslag i teksten som forteller om begivenheter som har funnet sted før det punktet i historia der fortellinga i øyeblikket befinner seg.
Genettes tre varianter av analepse.
Den franske litteraturteoretikeren Gérard Genette opererer med tre ulike typer av analepse: ekstern, intern og blandet.
Den eksterne analepsen griper tilbake til hendelser som befinner seg utenfor hovedfortellingen, mens den interne viser til en hendelse som tidsmessig befinner seg innenfor, det vil si etter hovedfortellingens begynnelse. Den blandede analepsen er mer kompleks: også denne viser til hendelser utenfor hovedfortellingen, men forskjellen er her at hendelsene i innslaget på ulike måter får konsekvenser for subjektene i hovedfortellingen, for eksempel i form av endring av karakter.
I omtale og analyse av film brukes ofte det engelske uttrykket flashback.


Anakroni.
Anakroni (av gresk "ana", «igjen», «om igjen» og "khronos", «tid») betegner i narratologien uoverenssstemmelser i rekkefølgen av begivenheter mellom fortellinga og historien.
Anakronier er svært vanlig i fortellinger; ofte opptrer de uten å være tenkt som et virkemiddel fra forfatterens side, og vil først kunne avdekkes ved en nærlesing av teksten. Tydelige anakronier omtales ofte i mer uformelle sammenhenger som tilbakeblikk eller frampek.


Craig Cathcart.
Craig Cathcart (født 6. februar 1989 i Belfast, Nord-Irland) er en nord-irsk fotballspiller som spiller for Blackpool FC. Cathcart er en typisk midtstopper som liker å ta med seg ballen fremover på banen.
Klubbkarriere.
Belfast-fødte Craig var fulgt av mange klubber før han ble snappet opp av Manchester United, deriblant Arsenal, Chelsea, Manchester City og Rangers. Men hans hjerte har alltid ligget hos Manchester United, etter å ha spilt på Manchester United school of excellence i Belfast som gutt.
Craig signerte proffkontrakt med Manchester United den 1. juli 2005. I 2005/2006-sesongen hadde han flest opptredener av alle på U18-laget med 23 kamper fra start og én kamp som innbytter. Han spilte også en del for reservelaget. Cathcart meldte overgang til Blackpool FC den 11. august og skrev under på en treårskontrakt. Hans første mål i Premier League kom den 25. januar 2011, mot Manchester United.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 18. mai 2011"


Ryan Shawcross.
Ryan Shawcross (født 4. oktober 1987 i Chester) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Stoke City i Premier League.
I løpet av 2005/2006-sesongen fikk Ryan ti opptredener for Manchester Uniteds reservelag i FA Premier Reserve League og var en del av Uniteds suksessrike reservelag som vant tre titler, Manchester Senior Cup, FA Premier Reserve League North og F.A. Premier Reserve play-off mot Tottenham Hotspurs reservelag.
Tidligere i sin United-karriere gjorde Ryan 22 opptredener for U17-laget (i 2003-04). Han scoret mål mot Nottingham Forest og Blackburn Rovers. Den påfølgende sesongen fikk han fem opptredener for reservelaget som spilte i Pontin's Holidays League, og som senere også vant ligaen.
I 2004-05 fikk Ryan 21 opptredener for U18-laget. Han scoret mot Everton den 5. mars 2005.
Den 4. januar 2007 ble det klart at Shawcross lånes ut til Uniteds belgiske farmerklubb Royal Antwerpen, i første omgang ut sesongen. 9. august 2007 ble Ryan utlånt til Stoke, der han gjorde det svært godt. Han ble følgelig klar for Stoke på permanent basis i januar 2008.
Internasjonale meritter.
Ryan spilte for Wales' U15-lag mot Belgia og Irland.


David Gray (fotballspiller).
David Gray (født 4. mai 1988 i Edinburgh, Skottland). David er en høyreving som spiller for Preston North End. I løpet av 2005/2006-sesongen slo David gjennom på reservelaget til Manchester United, der han hovedsakelig spilte høyreback, som oftest som innbytter.
I januar 2007 ble Gray utlånt til Royal Antwerpen for å oppnå førstelagserfaring. Oppholdet ble imidlertid mislykket da Gray ble skadet tidlig, og var ute for resten av sesongen. I november 2007 ble han lånt ut til Crewe på en korttidsavtale. Han returnerte til United som planlagt etter bare én kamp. I 2009 ble han lånt ut til Plymouth Argyle, hvor han fikk 26 kamper. Sesongen etter meldte Gray overgang til Preston North End.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Friis' gate (Oslo).
Friis' gate (3-3, 2-6) er en gate på Grønland i Oslo som går fra Urtegata til Heimdalsgata.
Gaten ble i 1901 oppkalt etter professor i samisk Jens Andreas Friis (1821–1896).
Friis' gate er kort med treplantet innsnevring til en fil og enveiskjøring mot Heimdalsgata. Langs gaten ligger det særpregete Borettslaget Friis' gate 6, oppført 1988 av USBL, med mer fellesrom og fellesskap enn vanlig i bygårder.


Lied.
Lied (tysk for «sang», flertall "Lieder") er en betegnelse som på norsk dekker den tyske kunstvisetradisjonen. Den tyske liedertradisjonen er særlig konsentrert om musikken, ofte til tekster av et enkelt folkelig preg. Som oftest komponert for sang og klaver.
"Det finnes tre former for lied:"
Det er særlig komponister fra det 19. århundre som har preget sjangeren, med Franz Schubert, Robert Schumann og Johannes Brahms som de viktigste. Sist i århundret bidro særlig Gustav Mahler og Richard Strauss til tradisjonen.


Alma Mahler.
Alma Mahler (iblant Alma Mahler-Werfel), født Schindler, (født i Wien 31. august 1879, død i Wien 11. desember 1964), østerriksk komponist og kunstner, blant annet kjent for sine ekteskap med Gustav Mahler, Walter Gropius og Franz Werfel.
Biografi.
Alma var datteren til maleren Emil Jakob Schindler. Familien hadde en stor omgang med kunstnere, vitenskapsmenn og forfattere, og både Gustav Klimt, Sigmund Freud og Johann Strauss hørte til kretsen. Alma studerte komposisjon og forførte sin lærer Alexander von Zemlinskij. Den utvalgte ble likevel Gustav Mahler, som hun møtte i november 1901. Den erotiske og personlige kjemien var øyeblikkelig, og året derpå giftet de seg; i Alma fant Mahler en hustru som både forstod hans musikk og kjente en sterk tiltrekning til ham. Hun fødte ham to døtre. Maria Anna (født i 1902, død i 1907 av skarlagensfeber), og Anna (født i 1904, død i 1988).
Omkring 1910 innledet Alma en forbindelse med arkitekten Walter Gropius; da dette ble kjent for Gustav Mahler, ble resultatet en alvorlig krise. Alma og Gustav lappet sammen ekteskapet, men Alma fortsatte i hemmelighet å ha kontakt med Gropius og i 1915, noen år etter Mahlers død i 1911, giftet de seg. Hun fødte ham en datter, Manon, som arvet sin mors livfullhet, sjarme og kunstneriske begavelse; ironien var at også Manon skulle dø uventet ung. Hun gikk bort som følge av poliomyelitt i 1935.
Alma Mahler og Gropius skilte seg i 1920, og hun hadde da allerede innledet en forbindelse med forfatteren Franz Werfel. De giftet seg først i 1929, et ekteskap som kom til å bli hennes lengste og varende til Werfels død i 1945 (de hadde da emigrert til USA for å komme seg unna nazismens terrorvelde).
Etter krigen tilbakevendte Alma til hjemstedet i Wien; hun skrev sine memoarer "Lebensrücklick" og kom til å bli en viktig lenke i renessansen for Gustav Mahlers musikk som var på gang. Etter stor motstand overbeviste hun seg selv om det riktige i å støtte Deryck Cookes prosjekt med å virkeliggjøre en oppførelse av hele Mahlers tiende symfoni, et veldig kontroversielt foretak.


14 Intelligence Company.
14 Intelligence Company var en del av British Armys spesialstyrker. Enheten var operativ i Nord-Irland fra 1970-årene, med overvåking av paramilitære organisasjoner og deres antatte medlemmer som hovedarbeidsoppgave.
Enheten er den eneste britiske spesialstyrken som har rekruttert både kvinner og menn, noe som ble gjort fordi man trengte kvinner i visse operasjoner.
Formelt sett har det aldri eksistert noen enhet ved navn 14 Intelligence Company i det britiske forsvaret, men det er under dette navnet den har blitt omtalt i media og i bøker skrevet av historikere og av tidligere medlemmer av enheten.
Enheten var også kjent som «The Det», fordi den var satt sammen av fire avdelinger, "detachments" kjent som East Det i Palace Barracks, North Det i Ballykelly, South Det i Fermanagh og Main Det på RAF Aldergrove.
Enheten var sammensatt av menn og kvinner innhentet fra andre avdelinger i hæren som utførte spesialtjeneste i perioder på fra ni til atten måneder, og i noen tilfeller enda lenger. I tillegg var det støttepersonnel tilknyttet enheten.
Noen medlemmer av andre spesialstyrker som Special Air Service (SAS) var også tilknyttet enheten i en støtterolle, ved siden av deres vanlige oppgaver i egen enhet. Dette ble gjort dels for at enheten skulle kunne redde sitt personell ut av kritiske situasjoner, og dels for at man skulle kunne stoppe planlagte terroraksjoner på kort varsel, uten å måtte hente inn og briefe andre enheter.
På grunn av nedtrappingen i Nord-Irland etter signeringen av Belfastavtalen i 1998 og våpenhviler som er inngått av langt de fleste paramilitære organisasjonen ble enheten innlemmet i Special Reconnaissance Regiment, som utfører overvåkings- og kontraterrorismeoppgaver på globalt plan.


Klokketest.
Klokketest er en enkel test for å avdekke begynnende demens.
Den utføres ved at pasienten/testpersonen tegner en sirkel og får beskjed om at om sirkelen er en urskive, skal de tallene som vanligvis står på urskiva settes på riktig sted langs buen. Til slutt skal vedkommende tegne inn visere slik de står når klokka er ti på to.
Dersom alle tallene fra 12, via 1 til 11 står langs de første 90 -100 gradene av buen bør det ikke gis legeerklæring for førerkort for bil.
Denne testen er følsom for orienteringsevne som er viktig å ha intakt for bilkjøring.


Pål Håkonsson.
Pål Håkonsson den fåmælte (død ca. 1136) var jarl over Orknøyene i tidsrommet 1122–1137 sammen med sin halvbror, Harald Håkonsson, fra ca. 1122. Han var sønn av Håkon Pålsson (1103–1122) og hans hustru Helga.


Ballykelly (Londonderry).
Ballykelly er en landsby i Londonderry i Nord-Irland, omkring 5 km vest for Limavady.
Noen av de best bevarte av de opprinnelige bygningene fra bosetningen i Ulster finnes i Ballykelly. Stedet ble særlig utviklet av Worshipful Company of Fishmongers i det 18. og 19. århundre. Ballykelly Forest rett utenfor landsbyen er den første statsskogen i Nord-Irland.
I 1982 drepte Ballykellybomben sytten mennesker på diskoteket Droppin Well. Elleve av de drepte var britiske soldater, mens seks var sivile.
Den militære flybasen RAF Ballykelly ligger like ved landsbyen. Basen ble mye omtalt i media etter at et fly fra Ryanair ved en feiltagelse landet der i stedet for på City of Derry Airport den 29. mars 2006.


Cirrostratus.
Cirrostratus skyer eller slørskyer består av iskrystaller. Skyene er hvitaktige og danner et fiberaktig slør som ofte dekker hele himmelen. Av og til er de så tynne at de så vidt er synlige. Disse skyene blir dannet i høyder over 6000 m (20 000 fot) ved at luft blir løftet i stor skala til høyder der den kondenserer til iskrystaller. De kan være et tegn på at en værfront nærmer seg, særlig hvis de bygger seg opp fra en retning (såkalte opptrekksskyer). Dermed kan det ventes nedbør det neste døgnet når slike skyer er observert.
Vi skiller mellom flere former for cirrostratus. De vanligste er "fibratus" og "nebulosis". Fibratus består av lange, tynne tråder som dekker et stort område av himmelen. Den jevne overflaten på disse skyene skyldes at iskrystallene blir fanget av sterk og stabil høydevind.
Nebulosis er svært tynne skyer, og mangler fiberstrukturen som vi finner i andre cirrusskyer. Ofte kan det eneste vi merker i forbindelse med slike skyer være en svak reduksjon i solinnstrålingen.
Når sollyset skinner gjennom cirrostratusskyer blir lyset brutt, og det kan oppstå en halo. Dette er en lysende ring rundt sola, og har en vinkelradius på ca. 22°. Det er også mulig å se sekundære haloer med større radius.
Av og til kan det snø fra cirrostratus, men snøen fordamper lenge før den når ned til bakken. Dette kalles virga. Cirrostratus kan føre til lett turbulens, men har vanligvis liten betydning for flytrafikken.


Cirrocumulus.
Cirrocumulusskyer eller makrellskyer er horisontale skyer som er dannet i høye nivå, og de oppstår i en høyde mellom 6000 og 12000 m. Skyene består av tynne, hvite skydotter som alle er dannet av små iskrystaller, som alle skyer i høye nivå. Skyene oppstår når cirrus eller cirrostratus blir varmet opp fra undersiden. Denne oppvarmingsprosessen fører til at luft stiger og synker inne i skyen. Vanligvis har ikke disse skyene stor betydning for været, men hvis de øker i mengde kan det tyde på at en værfront nærmer seg.
Av og til kan det oppstå små krusninger i cirrocumulusskyene som da blir kalt "cirrocumulus undulatus". Disse krusningene oppstår på grunn av atmosfæriske bølger som fører til vindskjær. Undulatus kan dannes i flere typer skyer, som altocumulus undulatus, men for cirrocumulus undulatus har strukturen finere mønster. Dette kommer delvis av at bølgene i disse høydene ofte har mindre bølgelengde enn i lavere høyder, samtidig som avstanden opp til skyene får mønsteret til å se mindre ut.
Cirrocumulus og altocumulus ligner ofte hverandre, men cirrocumulus blir dannet av cirrusskyer i større høyder enn altocumulusskyer. Derfor ser de små skydottene i en cirrocumulussky mindre ut, og skyene kaster heller ikke skygge. Av og til kan disse skyene danne haloer og fargespill når de oppstår under sløraktige cirrusskyer.


Cumulus congestus pileus.
En pileus (Latin for "kappe") eller kappesky er en horisontal sky som kan oppstå over godt utviklede cumulusskyer, vanligvis cumulus congestus eller cumulonimbus calvus, og får det til å se ut som om cumulusskyen har en «hette» eller «kappe». Disse skyene endrer raskt form. De oppstår ved at kraftig vertikal luftstrøm, gjerne 30-50 km/t, fører fuktig luft raskt oppover, og får luften til å kondensere. Dermed er de vanligvis et tegn på at cumulusskyen er i ferd med å utvikle seg til en fullt utviklet cumulonimbussky pga av de kraftige vertikale bevegelsene i skyen. De kan også være et tegn på at tordenvær er i vente.
Skyene som får disse kappeskyene over seg, blir gjerne kalt «-sky med kappe» eller «-sky med pileus», for eksempel «en cumulonimbussky med pileus».


Cumulus.
Cumulus eller haugskyer er en type sky som hører til gruppen lave skyer. Disse består av enkeltstående, tette skyer med skarpe konturer med kuleform eller tårn, og av utseende kan de minne om en blomkål. Skyen er hvit med en noe mørkere, flat underside. Skyene oppstår ved at varm luft ved bakken samler seg og stiger i en termikk utløsning oppover i kjøligere luft og blir avkjølt og kondenserer når høydeforskjellen gir avkjøling til duggpunkttemperaturen. Dersom den varme luften ved bakken har høy luftfuktighet, er skybasen av cumulusskyene relativt lav, men ved tørr luft vil skybasen ligge betydelig høyere. Det er typisk at skybasen av cumulusskyene i et større område ligger i omtrent samme høyde. Cumulusskyer finnes over hele verden, med unntak av Antarktis der lave overflatetemperaturer motvirker konveksjon.
Cumulus humilis.
Det finnes flere typer cumulusskyer, og forskjellen mellom dem er den vertikale utstrekningen. De minste cumulusskyene kalles "Cumulus humilis" eller "godværsskyer". Humilis er latinsk for «beskjeden». Høyden skyene oppstår i er avhengig av fukten i luftmassene som ligger rundt dem. I områder med høy fukt, som kystområder eller tropiske strøk, kan undersiden på skyen – skybasen – ligge i omtrent 500-600 m, mens den i tørrere områder kan ligge noe høyere, men sjelden så høyt som 2000 m. De oppstår som følge av oppvarming av den lavere jordatmosfæren, som kan forventes i fint vær. Dette fører til stigende luftbevegelser og kondensasjon når luften blir avkjølt i høyden. På grunn av liten vertikal utstrekning gir ikke disse skyene verken vind eller nedbør, men kan inneholde lett turbulens for fly som flyr rett gjennom eller under dem.
Hvis skyene ikke viser tegn på at de skal videreutvikle seg vertikalt, tyder det på at temperaturen i atmosfæren over enten synker veldig sent eller ikke i det hele tatt. Det vil igjen si at det er stabile luftlag over disse skyene. Skyene kan oppstå sammen med andre skytyper, men når de oppstår under klar himmel er det stor sjanse for at været holder seg fint de neste timene. Teknisk sett er en cumulussky regnet for å være cumulus humilis hvis den er bredere enn den er høy.
Cumulus mediocris.
Ved litt sterkere konveksjon enn den som danner cumulus humilis, kan godværsskyene utvikle seg litt mer vertikalt. Disse skyene kaller vi "Cumulus mediocris", som er latinsk for «moderat». Disse skyene er som regel like høye som de er brede. De oppstår i samme høyde som cumulus humilis og er ofte en overgangsfase til den mer vertikalt utviklede cumulus congestus (opptårnet cumulus). Mediocris blir som regel dannet sent på formiddagen eller tidlig ettermiddag, etter at bakken har blitt tilstrekkelig oppvarmet til å danne den økte konveksjonen. Hvis det er kraftig vind i skyhøyden, kan vinden rive skyene i mindre biter, kalt cumulus mediocris fractus. Cumulus mediocris har også for liten vertikal utstrekning til å produsere nedbør, men med kraftigere vertikale luftbevegelser kan de utvikle seg til Cumulus congestus (opptårnet cumulus) og Cumulonimbus (bygeskyer).


Muhammed al-Durrah.
Muhammed al-Durrah (arabisk: محمد الدرة) var en tolv år gammel palestiner rapportert drept av ildgivning 30. september 2000 i begynnelsen av Al-Aqsaintifadaen. En palestinsk freelanser-kameramann, Talal Abu Rahma, som arbeidet for den franske tv-kanalen "France 2" nær Netzarim-krysset i Gaza-stripen filmet gutten klamernde til sin far mens de gjemte seg for kuler. Denne hendelsen ble sendt verden rundt og skapte sinne mot Israelere som man antok var ansvarlige. Kort tid deretter oppstod det en rekke kontroverser rundt hendelsen, inkludert kilden for kulene, autentisiteten til filmen og om Durrah faktisk ble drept i det hele tatt. Kontroversene er fortsatt aktuelle.
Hendelse slik den opprinnelig ble rapportert.
I henhold til reportasjer; mens Muhammad al-Durrah og hans far Jamal krysset hovedgaten i Bureij-flykningeleiren brøt det ut tung ildgivning mellom palistinsk militsmenn og en post med Israleske forsvarstyrker (IDF) nær Netzarim. Muhammed og Jamal al-Durrah søkte forgjeves beskyttelse mellom en betongsylinder og en lav mur mens kuler traff rundt dem i omkring 45 minutter, hvorav 27 minutter ble filmet.
«Han satt tett inntil meg, klamret seg til meg bakfra mens jeg forsøkte å holde ham vekk fra kulene,» sa faren Jamal. «Men, en kule traff ham i leggen. Jeg begynte å rope og gråte og håpet at kulene ville stoppe, men til ingen nytte»
Redigerte tv-film viser Jamal al-Durrah vifter desperat, skrikende «Ikke skyt!», men Muhammed ble tilslutt truffet av fire kuler og falt sammen i hans fars armer. Jamal al-Durrah ble også skutt og fikk kritiske skader, men overlevde etter å ha mottatt hurtig kirurgisk operasjoner i Jordan. Han ble permanent lammet i høyre arm.
«Det er mitt livs største mareritt … Min sønn var veldig skremt, ha tryglet meg: ‘Ved min kjærlighet til gud beskytt meg, Baba (far).’ Jeg vil aldri glemme disse ord.»
En ambulansearbeider som prøvde å nå frem til det fastlåste par ble rapportert skutt og drept. En annen ambulansearbeider ble rapportert såret.
Reaksjon.
Opptakene ble filmet av Talal Abu Rahma, en palestinsk kameramann og frilanser som arbeidet for "France 2" og en redigert versjon av råopptakene ble vist på "France 2", samt gjentatte ganger på palestinsk tv og i hele verden. Selv om han ikke var tilstede
Strid.
Analyser av råbilledmaterialet fikk noen til å konkludere med at hele hendelsen var blitt arrangert. Richard Landes, en Boston University professor spesialisert innen middelaldersamfunn og grunnlegger og leder av "the Center for Millennial Studies" studerte hele råmaterialet tre ganger den dagen, inkludert bildene av gutten og konkluderte med at det antagelig var arrangert. «I came to the realization that Palestinian cameramen, especially when there are no Westerners around, engage in the systematic staging of action scenes,» sa han og kalte råmaterialet «Pallywood cinema». Landes grunnla så websiden Second Draft for å samle inn bevis i al-Durrah-saken og andre kontroversielle tema i journalistikk.


Marius Enge.
Marius Enge (født 16. februar 1976) var en programdesigner for Funcom. Han har jobbet med alle Funcoms store satsinger som Anarchy Online og Age of Conan. Han jobber med kunstig intelligens og design, han sluttet i Funcom våren 2007.


Phil Taylor.
Phil Taylor (født 18. september 1917 i Bristol) er en tidligere engelsk fotballspiller og manager for Liverpool FC. Han er den eneste manageren i Anfield-klubbens historie som ikke har ledet de røde i den øverste divisjonen i England.
Spillerkarriere.
Taylor spilte for Bristol Rovers i hjembyen, da han ble kjøpt av Liverpool FC i mars 1936. Kjøpet inneholdt at Ted Hartill gikk motsatt vei, og klubben måtte ut med et mellomlegg på 5000 pund. Den 28. mars 1936 gjorde han sin debut for klubben, i en kamp mot Derby County på Baseball Ground. Kampen endte 2-2, og han scoret sitt første mål for de røde etter et sent utligningsmål.
Sesongen 1946/47 vant Liverpool den engelske ligaen, og Taylor spilte 35 av ligakampene. I samme periode gjorde han også sin debut på det, under et britisk mesterskap. Kampen mot på Ninian Park 18. oktober 1947 ble hans første kamp for hjemlandet. England vant kampen 3-0, og var den første av tre kamper han fikk for sitt land.
Han var kaptein for klubben under 1949/50-sesongen, som endte med finale i FA-cupen. Der ble imidlertid Arsenal for sterke, og Liverpool tapte 2-0.
Managerkarriere.
Etter at spillerkarrieren tok slutt, gikk han inn i klubbens trenerstab. I mai 1956 ble han utnevnt til klubbens nye manager, da Don Welsh trakk seg. På denne tiden befant Liverpool seg i 2. divisjon, og målet var hele tiden å rykke opp til øverste nivå.
Taylor signerte spillere som Alan A'Court, Tommy Younger, og ikke minst Liverpool-legenden Ronnie Moran under sin periode som manager.
Etter å ha mislyktes i å ha ført Liverpool opp til den øverste divisjonen, trakk han seg fra stillingen 17. november 1959. Bill Shankly tok over stillingen, og det var starten på klubbens storhetstid.


Mexicana de Aviación.
Mexicana de Aviación (ofte omtalt kun som "Mexicana") var Mexicos nest største flyselskap og verdens fjerde eldste flyselskap som beholdt sitt originale navn.
Selskapet ble stiftet i 1921 og var i en periode med i Star Alliance, og deretter medlem av Oneworld.
Flåten bestod av flytypene Boeing 767, Airbus A330; A320; A319; og A318.
Konkurs.
Selskapet instilte alle sine flyvinger fra den 27. august og gikk konkurs den 11. september 2010.
Eksterne lenker.
Mexicana


Brandenburgkonsertene.
Brandenburgkonsertene er en gruppe på seks konserter av Johann Sebastian Bach (BWV 1046-1051), som ble komponert mellom 1718 og 1721, mens Bach var kapellmester i Köthen.
Under et besøk i Berlin vinteren mellom 1718 og 1719, hvor Bach skulle hente en cembalo for hoffet i Köthen, opptrådte han for markgrev Christian Ludwig av Brandenburg. Markgreven bad ham om å sende ham noen av sine komposisjoner. Først i 1721 sendte Bach ham de seks konsertene med en utførlig dedikasjon på fransk under tittelen "Six Concerts avec plusieurs instruments", som betyr "seks konserter med flere instrumenter". Med unntak av den første konserten var alle nøyaktig tilpasset orkesteret i Köthen, markgrevens eget orkester i Brandenburg var nok i alle fall for lite til å oppføre verkene.
Betegnelsen «Brandenburgkonsertene» fikk konsertene først senere. Musikkviteren Philipp Spitta publiserte i 1873-79 en stor Bach-biografi hvor han brukte denne betegnelsen, som siden slo igjennom.


Aeroméxico.
Aeroméxico er Mexicos største flyselskap. Selskapet ble grunnlagt som "Aeronaves de México" 15. september 1934. I tillegg til sine nasjonale ruter opererer selskapet med flyvinger til USA samt to interkontinentale flyvinger til Europa. I november 2006 ble det også startet flyvinger til Asia.


Helge Bjørnestad.
Helge Bjørnestad (født 13. februar 1950 i Stavanger) er en norsk jurist. Han har tidligere blant annet jobbet som politijurist og byfogd i Stavanger. Bjørnestad har også vært leder av SEFO i Rogaland. Han har siden 2004 vært sorenskriver i Stavanger tingrett.
Bjørnestad var administrator under det såkalte NOKAS-saken da den ble behandlet i tingretten i 2005-2006.


Líneas Aéreas Azteca.
Líneas Aéreas Azteca var et meksikansk flyselskap, som eksisterte mellom 2000 og 2007. Selskapet hadde ruter innenlands og til USA. De hadde sin hovedbase på Mexico by internasjonale lufthavn, med en hub på General Abelardo L. Rodríguez internasjonale lufthavn, Tijuana.


Kaldera.
Kaldera (av spansk for «gryte») er rund forsenkning opptil 20 km i diameter eller avlangt basseng dannet i vulkanske områder ved at taket over et område med flytende masse i dypet bryter sammen (innstyrtningskrater). Nye vulkaner kan skyte opp i forsenkningen, som etter hvert fylles av erosjonsprodukter og vulkanske bergarter.
Kalderaer.
Et kjent eksempel fra USA er det naturskjønne Crater Lake Caldera.
I det østlige Middelhavet ble det runde havbassenget ved Thera (Santorini) dannet ved at mesteparten av den opprinnelige vulkanøya sank i havet som en sirkelrund propp under en vulkankatastrofe circa 1500 år f. Kr. Et tredje eksempel er Tenerife, hvor Pico del Teide reiser seg som et ungt vulkanfjell i en gryteformet kaldera.
Kalderaer i Norge.
I Norge er det circa 20 kalderastrukturer dannet i tilknytning til den vulkanske virksomheten i Oslofeltet i permtiden. Vi gjenfinner disse som ringformede bruddsoner eller «ringganger». Eksempler er Bærumskalderaen og Nittedalskalderaen. Ved Bærumskalderaen har innsynkningen av den sirkulære proppen vært mer enn 700 meter.


Monisme.
Monismen er det filosofiske eller metafysiske standpunkt at alle verdens prosesser og fenomener tilbakeføres til ett grunnprinsipp. Monismen inntar dermed en kontrær posisjon til både dualismen og pluralismen, som utgår fra flere grunnprinsipper.
Innen religionene står monistiske lærer gjerne nær panteismen eller panenteismen, som anser det guddommelige som immanent i alle aspekter av virkeligheten.
Det finnes også metafysisk monisme uten gudsbegrep, særlig innen hinduisme og buddhisme.


Nøytral monisme.
Nøytral monisme er den filosofiske oppfatning at både "ånd" og "materie" er to aspekter av én felles og nøytral substans, som på sin side verken er åndelig eller materiell.
Den nøytrale monisme ble først presentert av den nederlandske 1600-tallsfilosofen Baruch Spinoza. En variant ble senere utviklet av Bertrand Russell.
Eksterne lenker.
Leopold Stubenberg: «Neutral Monism». i: Edward N. Zalta (utg.): "Stanford Encyclopedia of Philosophy"


Alemannia Aachen.
Alemannia Aachen er en tysk sportsforening fra byen Aachen. I 2006-07 spiller fotballaget igjen i Bundesligaen for første gang siden 1970.
Eksterne lenker.
Aachen
Alemannia Aachen


Alan Wiley.
Alan Wiley (i svart) viser ut Nemanja Visic i en kamp mellom Manchester United og Liverpool
Alan G. Wiley (født 27. mai 1960) er en engelsk fotballdommer. Han dømmer i Premier League. I 2006 dømte Wiley Carling Cup-finalen mellom Manchester United og Wigan Athletic og FA-cupfinalen mellom Liverpool FC og West Ham United. Det var egentlig Mike Dean som skulle dømt FA-cup finalen, men på grunn av han bodde for nær Liverpool, så ble oppgaven gitt til Alan Wiley.
Han har også dømt FA Community Shield-finalen i 2002 mellom Arsenal FC og Liverpool FC.
10 er den 11. sesongen han dømmer i Premier League. Den første kampen han dømte i Premier League var mellom Southampton FC og Leeds United.
Han dømmer for Burntwood, Staffordshire. Han har dømt 276 kamper i Premier League.


Alexandre de Rhodes.
Pater Alexandre de Rhodes, S.J.
Alexandre de Rhodes (født 15. mars 1593 i Avignon i Frankrike – da del av Kirkestaten, død 5. november 1660 i Ispahan i Persia) var en misjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket i mange land, men er mest kjent for sitt arbeid i Vietnam og sitt system for å skrive vietnamesisk med latinsk skrift modifisert med diakritiske tegn, det system som benyttes den dag i dag.
Bakgrunn.
Alexandre de Rhodes' familiebakgrunn var spansk (fra landsbyen Calatayud i Aragon) og marrano (jødisk). Slekten var silkehandlere i flere generasjoner. Hans familie hadde flyktet fra den spanske inkvisisjon og tatt tilflukt i Avignon, den gang en pavelig by og del av Kirkestaten, Dit var det mange spanske jøder som hadde begitt seg for å unnslippe tvangstiltak av forskjellige slag. Familien konverterte til katolisismen, og Alexandres far bestemte seg for å endre på deres etternavn fra "Rueda" til "Rode", deretter til "de Rode" og til slutt til "Rhodes".
Liv og virke.
I en alder av 18 år dro Alexandre til Roma. Etter at Alexandre den 14. april 1612 trådte inn i jesuittordenen perfeksjonerte han seg i de klassiske språk (latin, gresk og hebraisk) og italiensk, og studerte teologi og naturvitenskaper, særlig matematikk, under den berømte matematikeren pater Christoph Clavius.
Det var hele tiden hans store ønske å bli misjonær i Japan. Med velsignelse fra pave Paul V (1552–1621) for sitt prosjekt forlot han Roma i oktober 1618 for Lisboa, som var den dominerende europeiske utskipningshavn for reisende til de ostindiske riker.
I påvente av avreisen lærte han seg portugisisk, og den 4. april 1619 var han blant de 400 som seilte med skuta «Santa Teresa» – det var så mange misjonærer blant dem at skipet var som et flytende kloster, med ange daglige messefeiringer. Blant de reisende var også hans medbrødre i jesuittordenen fader Jérôme Maiotica som skulle virke i hele 35 år i Tonkin og Cochinkina, og fader Diego Mursius, som ble leder for jesuittenes novisiat i Goa.
Skipet rundet Kapp det Gode Håp den 20. juli 1619, kom seg helskinnet gjennom Mosambikkanalen og ankom Goa den 9. oktober samme år. Der var jesuittene vel etablert, ikke minst på grunn av Frans Xaviers virke der fra 1542 og noen tid fremover.
Nyhetene som kom fra Japan var ikke gode. Shogun Tokugawa Ieyasus edikt mot katolisismen av januar 1614, som blant annet beordret misjonærene utvist, var fremdeles ved lag. Alexandre de Rhodes forble dermed i to år i Goa og på Salsette, der han lå alvorlig syk en stund. Der ble han kjent med den franske jesuitt pater Etienne de la Croix, som hjalp ham med å tilegtne seg det lokale dialekt: konkani.
Den 12. april 1622 fortsatte ferden mot Japan. Han seilte til Malacca sammen med den påtroppende portugisiske kommandant for citadellet der. Reisen tok tid: Cochin, Tuticorin, Ceylon og Negapatan med ankomst Malacca den 28. juli 1622. Så måtte han vente der i ni måneder før ferden gikk videre.
Et kart over «Annam» utferdiget av pater de Rhodes i 1651. Til venstre, dvs i sør, indiseres «Cocincina», og til høyre, dvs i nord, «Tvnkin».
Den 29. mai 1623 kom de Rhodes til Macao i Kina. Bispedømmet Macao dekket misjonsområdene i store deler av Det fjerne Østen, blant annet Kina, Japan og Bakindia. Noe før hans ankomst til Macao var kristenforfølgelsene i Japan blitt mer intensive, og i 1622 var 55 kristne blitt pint ihjel i Nagasaki.
Ettersom situasjonen i Japan ble mer og mer umulig, bestemte jesuittenes misjonsledere seg for å sende de Rhodes til et annet sted, til Dai Viet hvor jesuittmisjonærene Francesco Buzomi (1576–1639) og Diego Carvalho hadde etablert en misjonsstasjon i 1615 i Tourane (i dag Da Nang).
Misjonen i Cochinkina gikk enda lenger tilbake: Allerede i 1535 hadde fransiskanere og dominikanere gått i land i Faifo (i dag: Hoi An, men de hadde ikke klart å etablere en varig misjon.
Pater de Rhodes ankom Cochinkina i 1626, og begynte først med språkstudier i vietnamesisk. Hans første inntrykk var at språket ikke bare var svært vanskelig, men at det lød som «fuglekvitter». Men etter bare et halvt år kunne han kvitre det selv, godt nok til å holde prekener på vietnamesisk. Denne språkbegavelsen hjalp ham forsåvidt meget i Asia – han rakk under sin misjonærtid å tilegne seg og mestre også japansk, kinesisk, hindustani og persisk.
Hans språkbeherskelse førte til at hans overordnede i jesuittordenen sendte ham til Hanoi i Tonkin, der han innyndet seg hos den nordlige keiser, Trinh Trang. Han skjenket keiseren en intrikat klokke og et vakkert illuminert verk om matematikk. Keiseren ble meget sjarmert av misjonnæren, og lot ham bli. Mellom 1627 og 1630 virket han i Tonkin, der han vant mange høytstående personer for kristendommen før han ble nødt til å forlate landet. Pater de Rhodes system for å skrive det vietnamesiske språk med romansk skrift er det system som benyttes den dag i dag "(quôc ngú)". Han lyktes så godt i Tonkin også fordi han, likesom jesuittenes Kinamisjonærer, gjorde den vietnamesiske elite kjent med europeisk vitenskap og teknikk. Ifølge hans egne nedtegnelser holdt han seks misjonsprekener daglig, og døpte 6.700 vietnamesere, hvorav atten adelsfolk. Blant de mange han døpte var det også flere ledende bonser.
Men etter tre år hadde han likevel løpt linen ut. Keiserens rådgivere hadde klart å stemme keiseren imot ham; de hvisket om kristen undergraving. Det hjalp heller ikke at keiserens konkubiner mobiliserte mot ham – den kristne avvisning av polygami utgjorde en trussel mot deres fremtid. De Rhodes ble forvist fra nord. Han dro da sørover, bare for å oppdage at det rivaliserende Nguyen-dynastiet der var like så avvisende.
De neste ti årene (1630–1640) underviste pater de Rhodes i Macao, og begav seg så på nytt til Cochinkina, med fare for sitt liv, der han ble misjonssuperior i 1640. Siste gang han var i landet, gikk det ikke bedre enn at han ble dødsdømt. Etter tre uker i fengsel ble han istedet utvist fra landet (1645) og sendt tilbake til Macao. Av de ni prestene som hadde ledsaget ham, ble to halshog, og hver av de syv andre fikk en finger kuttet av.
Den 20. desember 1645 forlot han Macao og kom via Java, India, Persia, Armenia og Anatolia til Roma den 27. juni 1649.
Ettersom han mente at det portugisiske padroadosystemet ikke var i stand lenger til å ivareta sine misjonsforpliktelser godt nok, foreslo de Rhodes at man opprettet apostoliske vikariater i Det fjerne Østen og utsendte både biskoper og sekularprester, og arbeidet for å bygge opp nasjonale presteskap. Dermed ble de Rhodes en av initiativtagerne og stifterne av «Det parisiske ytremisjonsselskap» ("Missions Etrangères de Paris" = MEP).
Den 19. august 1652 ble han utnevnt til apostolisk prefekt for Tonkin og Cochinkina, men nektet å ta imot utnevnelsen.
I 1655 begav han seg til Persia, og virket der til sin død.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre
Rhodes, Alexandre


Arminia Bielefeld.
DSC Arminia Bielefeld er en tysk sportsforening fra byen Bielefeld. I tillegg til byen den kommer fra, har klubbnavnet sammenheng med den historiske personen Arminius som beseiret romerne i 9 e. Kr.
Fotballaget har rykket opp syv ganger i Bundesligaen, noe som er rekord. Sammen med Tasmania 1900 Berlin har det også en rekord med ti strake tap i Bundesliga.
Eksterne lenker.
Bielefeld


Louis de Poirot.
Louis Antoine de Poirot, på kinesisk "He Qingtai" (født 23. oktober 1735 i Lorraine i Frankrike, død 13. desember 1813 i Beijing i Kina), var en fransk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Poirot kom til Kina 20. oktober 1770. I Macao fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo. Han dro til Kanton og så til Beijing den 29. september 1771 som maler. Etter at jesuittordenen ble opphevet, henvendte han seg til Propagandakongregasjonen og forsøkte å få Vatikanet til å tillate jesuittordenens gjenopprettelse i Kina og appellerte i 1802 forgjeves til jesuittene i Russland om å sende prester til kinamisjonene — Russland hadde ikke tillatt at jesuittordenen adlød pavens bud om å oppløse seg selv, og jesuittene fortsatte der særlig med en rekke store skoler.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Poirot, Louis Antoine
Poirot, Louis Antoine
Poirot, Louis Antoine
Poirot, Louis Antoine
Poirot, Louis Antoine
Poirot, Louis Antoine
Poirot, Louis Antoine


Alvaro Semedo.
Álvaro de Semedo, kinesisk: Zeng Dezhao 曾德照, senere Xie Wulu 謝務祿 (født i 1585 i Niza ved Alentejo i Portugal, død 18. juli 1658 i Kanton i Kina), var portugisisk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Han reiste ut med skipet "Na. Sra. do Vencimento" som satte seil for Japan 29. mars 1608, og ankom i Nanjing. I 1610 var han i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Deretter dro han til Japan. Men under Jenkios forfølgelse dro han i 1616 i eksil til Macao.
I 1621 kunne han igjen returnere til Kina, og dro først til Jiangxi, Jiangnan og Zhejiang. I 1625 var han i Xian og beskrev den nyoppdagede Xi'anstelen, i 1629 i Nanchang i Jiangxi.
Etter en reise til Roma og langt opphold der som prokurator for jesuittenes kinamisjoner (1637–1644), vendte han tilbake til Kina der han i to omganger var viseprovinsial [1645-1650, 1654-1657). I 1650 var han en kortere tid mandsjuenes fange i Kanton. Han virket i 1657 i Hangzhou.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Semedo, Alvaro
Semedo, Alvaro
Semedo, Alvaro
Semedo, Alvaro
Semedo, Alvaro
Semedo, Alvaro
Semedo, Alvaro


Leichter Schützenpanzerwagen U304(f).
Leichter Schützenpanzerwagen U304(f) er et tysk pansret personellkjøretøy basert på den franske halvbeltevognen Unic Kegresse som de tyske styrkene hadde brukt til å trekke artilleri fra 1941. I 1943 og 1944 ble en del av disse konvertert til pansrede personellkjøretøy.


Bayer Leverkusen.
Bayer Leverkusen er en tysk sportsforening fra byen Leverkusen. Det ble grunnlagt som arbeideres sportsforening av kjemifabrikken Bayer. Flere av spesialforeningene har lag i ulike Bundesligaer eller utøvere i internasjonal toppklasse.
Spesialforeninger.
Bayer Leverkusen har spesialforeninger følgende idrett: Basketball, Boxing, Fekting, Fistball, Fotball, Friidrett, Håndball, Handikappidrett, Judo, Skøyter (kunstløp), Turn og Volleyball.
Ved siden av fotballaget er særlig herrebasketballaget (Bayer Giants Leverkusen), kvinnehåndballaget og kvinnevolleyballaget kjent. En rekke olympiske og verdensmestere i friidrett har hatt Bayer Leverkusen som klubb.
Fotball.
Fotballaget har spilt i Bundesliga siden 1979.
Eksterne lenker.
Leverkusen


VfL Bochum.
Verein für Leibesübungen Bochum 1848 – Fußballgemeinschaft e.V. er en tysk sportsforening fra byen Bochum. Sportsforeningen ble grunnlagt i 1938 gjennom en sammenslåingen av eldre klubber, deriblant den allerede 90 år gamle "Bochumer Turnverein 1848". Sportsforeningen har cirka 5000 medlemmer hvorav 2300 tilhører fotballavdelingen.
Utenom fotball finnes det avdelinger for følgende idrett: Badminton, Basketball, Bordtennis, Dans, Fekting, Håndball, Hockey, Friidrett, Svømming, Tennis, Turn und Volleyball.
Bundesliga (fotball).
VFL Bochum hadde en positiv utvikling gjennom 1960-tallet, noe som ble bekreftet med deltakelsen i finalen om DFB-Pokalen 1968, der man tapte mot 1.FC Köln. I 1971 rykket laget for første gang opp til Bundesliga.
Laget forble der i de neste 20 år, dog med en åttende plass som beste resultat (sesong 1978/79). VFL Bochum ble betegnet som grå mus og samtidig «ikke nedrykkbar». Største suksess i denne tiden var deltakelse i finalen om DFB-Pokal i 1988, der man tapte mot Eintracht Frankfurt.
Mellom 1993 og 1997 rykket laget for første og andre gang ned og opp mellom 1. og 2.Bundesliga. I sesongen 1997/98 ble Bochum femte og kvalifiserte seg dermed for første gang til UEFA-cupen og kom til åttendedelsfinalen.
I årene 1999 til 2002 kom ned og opprykk nr. 3 og 4. I 2004 klarte man igjen å ble 5. og kvalifiserte seg igjen til UEFA-cupen, men hadde ikke særlig hell der og neste sesong endte igjen med nedrykk og igjen direkte opprykk. Mellom 2006 og 2010 forble VFL i 1. Bundesliga, men kjempet hele tiden mot nedrykk som ble et faktum i mai 2010.
Eksterne lenker.
Bochum


Det parisiske ytremisjonsselskap.
Det parisiske ytremisjonsselskap, fransk: Société des Missions Etrangères de Paris (MEP), er et katolsk selskap for apostolisk liv med hovedsete i Paris. Det ble opprettet i årene 1658/63 av msgr. François Pallu og msgr. Pierre Lambert de la Motte, og var også inspirert av pater Alexandre de Rhodes S.J.. Formålet var å utdanne prester og legfolk til misjonærer i Indokina og Kina. Siden sin grunnleggelse har selskapet utsendt mer enn 4.500 misjonærer til Asia. I dag har det knapt 400 medlemmer.
Hovedsetet har siden 1663 vært i rue du Bac i Paris.


Energie Cottbus.
FC Energie Cottbus er en tysk fotballforening fra byen Cottbus i delstaten Brandenburg. Laget rykket opp til 1. Bundesliga for første gang i 2000.
Eksterne lenker.
Cottbus


1. FSV Mainz 05.
1. FSV Mainz 05 er en tysk sportsforeniging fra byen Mainz. Fotballaget rykket opp til 1. Bundesliga for første gang i 2004. Etter en periode i 2. Bundesliga, rykket klubben opp til 1. Bundesliga 24. mai 2009, med norske Jørn Andersen som trener. Han fikk sparken før sesongen begynte.
Spillerstall.
"Per 1. juli 2011."Merknad:flaggene indikerer hvilket landslag hver enkelt spiller er definert med ifølge FIFAs nasjonalitetsregler. Spillere kan ha flere nasjonaliteter som ikke er registert hos FIFA.
Eksterne lenker.
Mainz


Høiskolens Chemikerforening.
Høiskolens Chemikerforening (HC) er linjeforeningen til sivilingeniørstudenter ved linjen Industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. NTNU var tidligere kjent som NTH, Norges Tekniske Høyskole. Foreningens fane og navn indikerer at røttene strekker seg tilbake til den gamle høyskolen og den tradisjonelle sivilingeniørutdanningen. I de senere år er også studenter ved linje for Materialteknologi tatt opp i foreningen.
Historie.
Høiskolens Chemikeforening ble offisielt stiftet 8. mars 1915. Foreningen avholdt sitt første møte 10. mai 1915, hvor foreningens første lover ble behandlet og vedtatt. Foreningens første pHormand var Endre Berner.
HCs ridderskap Cornu Aureum (Den Gyldne Retorte) ble dannet I 1918 og eksisterer den dag i dag. HCs pHormand eller pHorkquinde er i sin funksjonsperiode også ridderskapets Stoormaester. I 1932 kom de første kvinnene inn i HCs liv, men det var bare etter nøye overveielse at de ble tatt opp som medlemmer av foreningen, og den første kvinnelige pHorquinde ble valgt først i 1953. På femtitallet ble også flere kjemikertradisjoner som StoorpHaest, HyttepHaest og Gaukerennet slått sammen til et felles arrangement, nemlig det vi i dag kjenner som Vinterblotet. Vinterblotet markeres på foreningens stiftelsesdag 8.mars. Vinterblodet 2010 vil markere foreningens 95års jubileum.
Organisasjon.
Foreningen ledes av et styre på syv Alchymister: pHormand/pHorquinde, PR-chef, Secretaer, Kasserer, pHaestchef, Kjellerchef og Indkomchef. Førstnevnte fungerer som leder også i foreningens orden, Cornu Aureum, her med tittelen Stoormaester.
Cornu Aureum.
Cornu Aureum er foreningens orden, den Gyldne Retortes Ridderskab.
Opprettelsen av Cornu Aureum skjedde etter vedtak 19.april 1918, og det ble besluttet at det skulle foretas utnevnelser på den årlige StoorpHaesten, som avholdes til minne om HCs grunnleggelsedato, 8. mars.
Ridderskap tildeles ordinært for fortjenstfullt virke innen chemikerforeningen, og kan ordinært tildeles opptil fire personer per år. Ridderskabet ledes av Stoormaesteren og et ordenscapitel bestående av Cantzler og Skatmaester.
Skandinaviske vennskapsforeninger.
Kjemikerene fikk etterhvert flere vennskaps-kjemiforeninger i andre land og det ble vanlig å besøke andre foreninger i Finland og Sverige. En fast tradisjon er ihvertfall å besøke Kemistklubben i Åbo i Finland før jul hvert år. HC får til gjengjeld besøk av både finner og svensker under sitt eget blot. De siste årene har også en liten delegasjon med kjemikere besøkt Berzelii-dagarna på KTH i Stockholm.


VfL Wolfsburg.
VfL Wolfsburg er en tysk sportsforening fra byen Wolfsburg. Fotballaget rykket opp til 1. Bundesliga for første gang i 1997.
Klubben er regjerende mestere i tysk Bundesliga.
Eksterne lenker.
Wolfsburg


Kondensstriper.
Kondensstriper, en kortere form av kondensasjonsstriper, er en kunstig cirrussky i form av striper med kondensert vanndamp (av og til kalt vannstriper). Disse dannes av luften som strømmer ut av flymotorer eller av virvler som oppstår ved flyvingespissen. Utslippet skiller ut ørsmå iskrystaller i fuktig kaldluft i høye nivå. Selv om det kan se slik ut er ikke skyene i utgangspunktet forurensning. En kondensstripe som varer lenge er et tegn på mye fukt i høyden, som igjen kan tyde på at en værfront nærmer seg.
Hvordan kondensstriper oppstår.
Kondensstriper fra eksos er ofte mer stabile og varer lengre enn kondensstriper som oppstår ved vingespissen, som ofte blir forstyrret i kjølvannet av flyet og dermed bare varer kort tid.
Kondensstriper og klima.
Kondensstriper kan påvirke strålingsbalansen ved å danne skyer. Forskjellige studier har vist at kondensstriper fanger utgående langbølgestråling som kommer fra Jorda og atmosfæren (positivt strålingsbidrag) i større grad enn de reflekterer innkommende solstråling (negativt strålingsbidrag). Derfor blir den totale effekten av kondensstripene en "oppvarming". Effekten varierer derimot daglig og årlig, og det totale bidraget til strålingen er ikke godt kjent. Globalt (for trafikkforhold i 1992) varierer strålingen fra 3,5 mW/m² til 17 mW/m². Andre studier viser at flyving om natten bidrar mest til varmeeffekten. Selv om bare 25 % av flytrafikken foregår om natta, utgjør kondensstripene om natten omtrent 60-80 % av strålingsbidraget. Flytrafikk på vinterstid utgjør omtrent 22 % av årlig flytrafikk, men medvirker til mer enn halvparten av det gjennomsnittlige årlige strålingsbidraget.
Et klimaeksperiment i forbindelse med 11. september 2001.
Man har lenge trodd at i områder med mye flytrafikk, som for eksempel USA, blir været påvirket av kondensstriper i form av redusert soloppvarming om dagen, og mindre varmetap om natten. Etter angrepet på Verdens Handelssenter i New York 11. september 2001 ble all flytrafikk over USA stanset i tre dager, og dette gjorde det mulig å teste denne hypotesen. Målinger viste faktisk at uten kondensstriper ble den lokale forskjellen mellom dagtemperaturen og nattetemperaturen omtrent 1°C høyere enn den hadde vært dagene før. Dette kan derimot ha kommet av at det var uvanlig klart vær denne perioden.


TV4-Gruppen.
TV4-Gruppen er et svensk TV-konsern, grunnlagt i 1984, som eies av Bonnier AB. Navnet kommer av hovedkanalen til konsernet, TV4. Konsernet består av moderselskapet TV4-Gruppen samt datterselskapene TV4 Sverige AB, TV4 Interaktiv AB og Canal+-eieren C More Entertainment. Virksomheten består dels av kommersiell TV-virksomhet i kanalene TV4, TV4 Plus, TV4 Film, TV400 og TV4 Sverige. TV4 Sverige har 16 lokale TV-stasjoner fordelt over hele Sverige. TV4 Interaktiv utvikler og markedsfører interaktive tjenester. I Interaktiv inngår tv4.se, text-tv og Allt om Stockholm. Totalt innen konsernet finnes cirka 900 ansatte hvorav 500 personer i morselskapet. Årsomsetningen 2005 oppgis til rundt 3 millioner svenske kroner. TV4 har vært notert på Stockholms fondbørs siden 1994.
Kanaler.
I tilleg har TV 4 to finske kanaler, MTV3 Fakta og Subtv Leffa.
I perioden 1990–1992 hadde TV4 også en norsk TV-kanal, TV4 Norge. Denne ble nedlagt i 1992, på grunn av dårlig økonomi.


Scott County (Virginia).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Det ligger i sørvest i staten og det grenser mot Russell County i nordøst, Washington County i øst, Lee County i vest of mot Wise County i nord. Det har også grense mot delstaten Tennessee i sørvest.
Scott Countys totale areal er 1 395 km² hvorav 5 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 23 403 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Gate City.


DR1.
DR1 (i daglig tale også omtalt som «1'eren», etter etableringen av TV 2 i 1988) er en dansk TV-kanal, eid av Danmarks Radio (DR). Kanalen ble lansert 2. oktober 1951 som den første TV-kanalen i Danmark. Opprinnelig het kanalen Danmarks Radio (eller DR) etter mediehuset som stod bak kanalen, men navnet ble endret til DR1 etter lanseringen av Danmarks Radios andre tv-kanal, DR2 i 1996.
DR1 er hovedsakelig Danmarks Radios nyhets- og aktualitetskanal, men kanalen sender også fakta- og kulturprogrammer, underholdning og film. DR1 er den brede kanalen for hele Danmarks befolkning, som samtidig skal overholde kravet om publikumsservice. I så måte kan kanalen sammenlignes med norske NRK1. Kanalen produserer mange TV-serier, en del av disse har vært prisbelønnet.
Ulla Pors Nielsen er kanalsjef for DR1.


Sumida Type 93.
Sumida Type 93 er en japansk panserbil brukt under den andre verdenskrig. Den hadde seks hjul, med framdrift på de fire bakhjulene, og utmerket seg ved å kunne konverteres til bruk på jernbaneskinner svært raskt. Toppfarten på skinner var høyere, 60 km/t mot 40 km/t på veien. Hovedbestykningen var montert i et tårn.


Liste over Simpsons-publikasjoner.
Dette er en liste over "Simpsons"-publikasjoner.
Bøker.
Dette er bøker utgitt "om Simpsons", ikke "av".
Tegneserier.
Utallige Simpsons-relaterte tegneserier har blitt publisert av Bongo Comics siden 1993.
"Simpsons-", "Futurama-" og "Bart Simpson"tegneserier er også gitt ut i Storbritannia under de samme titlene, men inkludert i "Simpsons"tegneseriene. "Simpsons"tegneseriene er også utgitt i Norge, og kommer ut en gang i måneden.
DVD-er.
The Simpsons-Classics "(Kun Region 2 (IE/UK) og Region 4 (Australia). DVD-versjoner av de originale VHS-kassettene)"
Disse DVD-ene inneholder en håndfull episoder antatt som "klassikere". De selges også i Norge.


Duane Loken.
Duane Loken er en amerikansk skuespiller og pop-artist.
Loken ble kjent i Norge og Sverige gjennom western-serien "Familien Macahan", som gikk på NRK1 i 1982 og 1983, hvor han i siste sesong spilte rollen som indianeren "Ulvefot".
Loken hadde på samme tid en pop-karriere og besøkte både Norge og Sverige i 1983-84, hvor han på den tiden hadde en stor fan-skare. Loken er halvt norsk og halvt commanche-indianer. Hans norske slekt kommer opprinnelig fra Fet, så flyttet de til Nittedal før de emigrerte til Minnesota. Det var ikke før de flyttet til Minnesota at forfedrene hans tok etternavnet Loken. Han hadde sin siste filmrolle i den svenske filmen Gröna gubbar från Y.R. fra 1986. I 2004 hadde han en rolle i den am. filmen "The Horse Trader". Loken oppfattes som et 80-talls ikon. I dag (2006) driver han et firma i Los Angeles som leverer filmutstyr.
Høsten 2006 ble Loken igjen aktuell i Norge i forbindelse med nostalgi-programmet "Gylne tider" som går på TV 2. Han hadde i oktober 2006 en gjesteopptreden i det norske frokost-programmet "God morgen, Norge!".


Eksos.
Eksos er gass som forekommer som et resultat av forbrenning av drivstoff som bensin eller diesel. Det blir sluppet ut i atmosfæren gjennom eksosrør eller piper.
Selv om mye av eksosen er relativt ufarlig karbondioksid er også deler av det giftige gasser som karbonmonoksid, hydrokarboner, nitrogenoksid og partikler.
Utslippsstandarder har ofte fokus på å redusere utslippene av giftige gasser. Stoltenbergregjeringen har fått kritikk for ensidig å fokusere på gasser og ikke på partikkelutslipp i eksos i forslaget til endringer i bilavgifter i statsbudsjettet for 2007.


Lee County (Virginia).
Kart over Virginia der Lee County er markert med rødt.
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Det ligger i sørvest i staten og det grenser mot Wise County i nordøst og mot Scott County i øst. Det har også grense mot delstaten Tennessee i sør og Kentucky i nord og vest.
Lee Countys totale areal er 1 133 km² hvorav 0 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 23 589 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jonesville.
Fylket ble grunnlagt i 1793 av land fra Russell County og er oppkalt etter guvernør Light Horse Harry Lee også kjent for sin bedrifter som leder for lette tropper under Amerikanske uavhengighetskrigen. Han var far til Robert E. Lee som var general og leder av Amerikas konfødererte staters styrker.


Liste over byer i Ungarn.
Dette er en liste over byer i Ungarn.
Z.
Ungarn


BA-10.
Sovjetisk sekshjulet panserbil basert på den kommersielle lastebilen GAZ-AAA. BA-10M, også kjent som BA-32, benyttet tårnet fra stridsvognen T-26B med en 45mm kanon.


Carl Johnson.
Carl «CJ» Johnson er hovedpersonen i spillet San Andreas fra Grand Theft Auto-serien.
Stemmen er spilt av Young Maylay, som er stemmeskuespiller og småkjent vestkyst-rapper.


Altostratus.
Altostratus eller lagskyer hører til klassen middels høye skyer og oppstår mellom 2000 og 5500 meter. Skyene har generelt en jevn gråfarge, men er lysere enn nimbostratus og mørkere enn cirrostratus. De er også tykkare enn cirrostratusskyer og kan ikke danne halo. Ofte kan det være vanskelig å avgjøre om et stratusskydekke hører til de middels høye skyene (altostratus) eller de lavere skyene (nimbostartus). Vanligvis kan man si at hvis man kan se strukturer i skyene så er det en lav sky, og hvis den er glatt og uten struktur så er det en altostratussky.
Skyene oppstår ved at store luftmasser blir hevet og kondenserer, vanligvis i forbindelse med frontsystem som er på vei. Altostratusskyer kan dekke store områder, gjerne tusenvis av kvadratkilometer, og kan ofte føre til regn eller snø over større områder hvis de er tykke nok. De øvre delene av altostratusskyer kan av og til være sammensatt av iskrystaller, men skyene består i hovedsak av underkjølte vanndråper. De er potensielt farlige for flytrafikk fordi dette kan medføre ising.


Liste over byer i Østerrike.
Dette er en liste over byer i Østerrike.
W.
Østerrike


Liste over byer i Tyskland.
Dette er en liste over byer i Tyskland. Den omfatter bare byer som har byrettigheter.
Z.
Tyskland


Hilde Kristin Kvalvaag.
Hilde Kristin Kvalvaag (født 22. januar 1968 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter.
Kvalvaag er utdannet sosialantropolog med feltarbeid fra Derry i Nord-Irland. Hun har også studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Kvalvaag arbeider som redaktør og journalist for forskingsmagasinet «Hubro».
I 2003 debuterte Hilde K. Kvalvaag med ungdomsromanen «Hjarteklapp«, som ble belønnet med Nynorsk barnelitteraturpris. Hennes neste bok, «Nattsommarfugl», ble tildelt Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur 2005. For romanen «Skagerrak» fikk hun Samlagsprisen. Hilde Kvalvaag har også skrevet essay. Kvalvaag har vært styremedlem i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) siden 2009.
Hilde K. Kvalvaag bodde i Oslo som barn, men vokste siden opp utenfor Bergen.


Liste over byer i Frankrike.
Liste over franske bykommuner med mer enn 30 000 innbyggere på 1.januar 2007. Befolkningstallene er fremskreven til 1.1.2009. Tallene representerer innebyggerne i byene, ikke byregionen.
Referanser.
Frankrike


Macula lutea.
Macula eller macula lutea (fra latin "macula", «flekk» + "lutea", «gul») er en elliptisk, gul flekk i menneskets øye nær netthinnens senter. Flekken kalles i norsk dagligtale den gule flekk. Flekkens diameter er omkring 1,5 mm og er ofte histologisk sett definert til å ha to eller flere lag bestående av ganglieceller.
Den gule flekk ivaretar menneskets synsskarphet. Nær flekkens senter finner man fovea, en liten fordypning som inneholder øyets største konsentrasjon av tapper. Denne fordypningen ivaretar øyets skarpsyn.
Tap av sidesyn hos et menneske kan oppstå uten at pasienten oppdager det på lang tid mens skader på den gule flekk vil føre til øyeblikkelig og merkbart tap av sentralsynet (skarpsynet). Fremskreden ødeleggelse (destruksjon) av den gule flekk er en alvorlig og akutt lidelse kjent som makuladegenerasjon.
Synsinntrykk til den gule flekk opptar en vesentlig del av hjernens evne til å se. Derfor kan enkelte typer av synsfeltssvekkelse opptre uten at den gule flekk er involvert eller skadet. En synsfelttest kan for eksempel påvise "homonym hemianopsi med usvekket macula". Et slikt funn kan være veldig informativt for en øyelege.


Ålepadder.
Ålepadder (vitenskapelig navn "Amphiuma", eneste undergruppe av Amphiumidae) er betegnelsen på en gruppe salamandere som omfatter tre arter i Amerika. De kjennetegnes særlig på sine veldig små ben.
Karaktertrekk.
De har indre befruktning. Eggene legges på steder like ved vann, og yngelen kommer frem på høsttiden.
De har en meget bevegelig kropp og svømmer meget godt. På engelsk kalles de noen ganger "conger eels".
Arter.
De tre artene har henholdsvis en, to og tre tær på hvert ben. Den totåede er den største, ellers er de i stor grad like.
Det er liten tvil om at den entåede ålepadden kan regnes som en egen art. Det er imidlertid usikkert om den totåede og den tretåede ormepadden bør regnes som underarter av samme art, eller om man bør regne dem som to forskjellige arter. De morfologiske og genetiske forskjellene er små.


Oftalmologi.
Oftalmologi (av gresk "ophthalmos" 'øye' og "logos" 'lære') er det spesialfeltet innen medisin som beskjeftiger seg med øyelidelser.


Liste over byer i Sveits.
Dette er en liste over byer i Sveits.
Z.
Sveits


Rune Angell-Jacobsen.
Rune Angell-Jacobsen (født 16. desember 1947 i Florø) er en norsk forfatter, bosatt i Bjugn.
Angell-Jacobsen er tidligere oberstløytnant i Luftforsvaret, hvor han blant annet arbeidet som systemoperatør på overvåkningsflyet Lockheed P-3 Orion og senere som etterretningsoffiser. Som forfatter har han skrevet flere serier med historisk underholdningslitteratur og tre thrillere.


Liste over byer i Slovenia.
Slovenia


Sigurd Toresson.
Sigurd Toresson var født ca 990 og var bosatt på Trondenes. Sigurd var gift med Sigrid Skjalgsdatter, søster til Erling Skjalgsson, og sammen hadde de en sønn ved navn Asbjørn, siden også kalt Asbjørn Selsbane. Han døde da sønnen Asbjørn var atten år.
Sigurd Toresson var bror av Tore Hund og Sigrid Toresdatter.


Sigurd Toresson fra Bjarkøy.
Sigurd Toresson fra Bjarkøy, født en gang rundt år 1005, var etter det vi vet den eneste sønnen til Tore Hund, den mektige høvdingen fra Hålogaland, og dennes hustru Ranveig. Det er lite som nevnes om Sigurd i historien, og antagelig levde han selv et lite dramatisk liv, og med en far som hadde vært med på å drepe helgenkongen Olav var det antagelig best å ikke dra til seg for mye oppmerksomhet. Når han døde er også ukjent.
Sigurd Toresson var født inn i den mektigste høvdingættene i Hålogaland, og høvdinger som Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve Grjotgardsson på Egge og Håkon Grjotgardsson hadde i tiden rundt 1000-tallet en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge (Hålogaland) utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Dessuten seilte høvdingene sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere varer. I tillegg bant høvdingene i Hålogaland strategiske allianser sørover gjennom giftemål.
Sigurds onkel bar samme navn, Sigurd Toresson fra Trondenes, og var en av de store håløyghøvdingene. Han var gift med Sigrid, søster til Erling Skjalgsson fra Jæren. Snorre Sturlasson forteller at Sigurd var en meget rik og en høyt hedret mann.
Sigurds og Tores søster var Sigrid Toresdatter som ble gift med Olve Grotgardson fra Egge, og bodde derfor i Inn-Trondheimen. Hun ble senere gitt i ekteskap til Kalv Arnesson, som også var en av Tore Hunds forbundsfelle i kampen mot Olav Digre. Sigrid er en hovedperson Vera Henriksens roman "Sølvhammeren".
Sagalitteraturen nevner en mann ved navn Sigurd fra Hålogland som på denne tiden seilte flere ganger til Island og andre steder. Selv om denne Sigurd ikke er uttrykkelig nevnt som Sigurd Toresson kan man anta det er snakk om samme mann.
Sigurd selv ble gift med en jevnaldrende kvinne fra Island, Aud Snorresdatter. Hun var datter av Snorre Gode, en mann med posisjon på Island, og som egentlig het Torgrim Torgrimsson, og nevnes i "Eyrbyggja saga (Sagaen om Øyrbyggjene)" og i "Njåls saga". Sigurd traff Aud i Norge, men kanskje kjente han henne fra før. Aud var først gift med en Viga-Barde ("Viga = Drap") fra Island som dro med Aud til Norge. Etter en heftig krangel dro Viga-Barde fra Aud og til Miklagard, gikk inn i væringkorpset og ble senere drept i et slag.
Med Aud fikk Sigurd datteren Ragnhild Sigurdsdatter som ble strategisk gift med Jon Arnesson fra Giske, sønn av Arne Arnesson, og han nedstammet fra Erling Skjalgsson på Sola og Astrid Tryggvesdatter, søster av Olav Tryggvason. Ragnhild og Jon fikk sønnen Vidkun Jonsson fra Bjarkøy, som nevnes flere ganger i kongesagaene.
Snorre Sturlasson nevner i tillegg at Ragnhild og Jon fikk barna Sigurd Hund, Erling Jonsson og Jartrud Jonsdatter.


Liste over byer i Tyrkia.
Dette er en liste over byer i Tyrkia.
Tyrkia


Liste over fylker i Alaska.
Liste over fylker i Alaska. Det er 16 fylker (boroughs) i den amerikanske delstaten Alaska og 11 folketellingsområder (Census Areas).
Alaska


Armpadder.
Armpadder er en gruppe av salamandere som omfatter fire ganske eiendommelige arter.
Armpaddene mangler både bakben og bekken og har bare forben. De har ytre gjeller hele livet som har store vedheng. De er nært knyttet til vann. Når de kommer opp på land, kan de lage tydelige lyder.
De graver furer på sjøbunnen hvor de gjemmer seg. De tar fisk, insekter og andre virvelløse dyr.
De legger sine egg på bladene til vannplanter.


Freddie Foxxx.
Freddie Foxxx, også kjent som Bumpy Knuckles, (født som James Campbell i 1969) er en amerikansk rapper fra New York.


Liste over fylker i Vest-Virginia.
Liste over fylker i Vest-Virginia. Det er 55 fylker i den amerikanske delstaten Vest-Virginia.
Vest-Virginia


Robert Graves.
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895, død 7. desember 1985) var en engelsk dikter, oversetter og romanforfatter. Gjennom sitt lange liv produserte han mer enn 140 bøker. Han var sønn av den engelsk-irske forfatteren Alfred Perceval Graves. Historikeren Leopold von Ranke var hans mors onkel.
Hans første bok ble utgitt i 1916, mens han selv kjempet på vestfronten. Ut over 20-tallet utgav han en rekke diktsamlinger og bøker om poesi. Han bosatte seg på Mallorca i 1029.
Blant hans mest kjente verk er romanen "I, Claudius" (1934) som gjennom tv-serien med samme navn (fra 1976) vant et stort pulikum. Mens disse utgivelsene førte til et kommersielt gjennombrudd, var diktene hans stort sett forbeholdt et mindre publikum. I 1948 utkom The White Goddess, en essayistisk undersøkelse av gammel europeisk mytologi og poesi, som senere har fått status som kultklassiker. Han er også kjent for et mye brukt kompendium i gresk mytologi, "Greek Myths", utgitt av Penguin (første gang i 1955) – ispedd forfatters ofte fantasirike tolkninger. Graves publiserte i alt over 140 enkelttitler innen en rekke sjangre, men utover sin poesi vil han nok bli husket best for sine historiske romaner og bøkene om mytologi.
Graves var 1961-1966 professor i lyrikk i Oxford.
Han ligger begravet på Mallorca.
Graves' forfatterskap har hatt innflytelse blant annet på W.H. Auden, Philip Larkin, Ted Hughes og Bob Dylan.
Et utvalg av Graves' dikt ble gjendiktet på norsk av Ulrik Farestad og utgitt av Bokvennen Forlag i 2010.


Claude Lévi-Strauss.
Claude Lévi-Strauss, (uttalt kloːd leviˈstʁoːs; født i Brussel 28. november 1908, død 30. oktober 2009 i Paris) var en fransk professor i sosialantropologi. Han utviklet sin strukturalistiske lære til en universalistisk modell til forståelse av menneskelige samfunn og kulturer, hvor gjenstandene blir sett i globalt perspektiv. Lévi-Strauss var utvilsomt en av de aller mest innflytelsesrike antropologer i det 20. århundre. Hans arbeider har også påvirket mange utenfor fagfeltet, blant annet innenfor litteraturvitenskap, folkloristikk, sosiologi, religionshistorie, etc.
Et siktemål med Lévi-Strauss' vitenskap har vært å avdekke de universelle strukturer som fører til ulike former for samfunnsformasjoner og religiøs praksis (f.eks. totemisme versus kastesystem). Et nødvendig premiss for de strukturalistiske teorisystemene er postulatet om at menneskehjernen, fordi den alle steder er likt konstruert, sorterer inntrykkene på samme vis – nemlig gjennom motsetninger, kontraster og relasjoner, ved å stille dem opp i binære opposisjoner.
Den paradigmatiske versus den syntagmatiske lesemåte.
Den strukturalistiske mytelogikken går ut på at nåtiden utelukkende er å forstå som en vedvarende fortsettelse av fortiden. Skapelsesmytene, eller fortellingene om de ulike innretningenes opprinnelseskarakter, eksisterer derfor uavhengig av kronologisk tid. Han har da også spesielt viet seg til studier av ulike former for opprinnelsesmyter, f.eks. Oidipusmyten, hvor motivene er satt opp som i et orkesterpartitur for paradigmatisk lesning.
Det er her Lévi-Strauss' substansielle strukturalisme skiller seg fra Vladimir Propps formalistiske. Påstanden om at franskmannens strukturalisme bygget på Propps strukturalistiske teorier, fikk Lévi-Strauss til å påpeke de grunnleggende forskjeller i retning, samtidig som han berømmet russerens pionerinnsats på området: Mens Propp leste syntagmatisk i handlingsrekker, hvor det ikke spilte noen rolle for motivet «bortføring» hvorvidt den som røvet prinsessene var et skogtroll, sjøuhyre, drage eller nordavinden. Her ville Lévi-Strauss nettopp gjøre elementene jord, sjø, ild og luft til studieobjekt og fokusere på den ulikheten fremfor handlingen. Propp svarte med en artikkel hvor han påviste at uenigheten i tilnærmelsesmåte skyldtes ulike diktgenre. Mens franskmannen viet seg studiet av énepisodiske myter og sagn, var det i første rekke de flerepisodiske undereventyrene som var gjenstand for russerens egen forskning.
Det kulinariske triangel.
Det kulinariske triangel viser omdanningen av rått («cru»), via kulturell bearbeidelse til kokt («cuit») eller ad naturens vei til forråtnelse («pourri»), slik som vist i "Mythologique".‎
Til grunn for hovedverket "Mythologique I-IV" ligger en modell for menneskets kulturelle bearbeidelser av naturens råstoff. Det råe kan enten ved naturlig omdannelse gå i forråtnelse eller bli kulturelt bearbeidet til kokt eller stekt. Et intrikat samspill mellom natur og kultur gjør oss i stand til å bryte opp naturens kontinuum ved å navngi de enkelte deler som kulturelle kategorier. Hvor mye natur vi forholder oss til, og omdanner, er f.eks. avhengig av størrelser som topografi, adapsjon og næringsvei.


Altostratus undulatus.
Altostratus undulatus eller bølgeskyer er en lav altostratussky med bølger på undersiden. Disse bølgene er vanligvis vanskelig å få øye på. Bølgene oppstår som regel i forbindelse med vindskjær i skybasen. Dette skjer når et luftlag strømmer over et annet luftlag med forskjellig fart eller retning (eller begge deler), og er et eksempel på Kelvin-Helmholtz-instabilitet. Der bølgen stiger vil det bli dannet skyer, og der bølgen synker vil skyen løses opp. Hvis det er forholdsvis lite fukt i luftlaget kan det av og til bare bli dannet skyer på bølgetoppene. Bølgene går som regel parallelt, men kan også blande seg sammen hvis de kommer fra forskjellige retninger (kalt biundulatus). Disse skyene er som regel for tynne til å danne nedbør, men er et tegn på turbulent luft. Vanligvis er ikke denne turbulensen til stor hinder for flytrafikken.


Kalv Arnesson.
Kalv Arnesson (født rundt 990, død 1051) var en norsk vikinghøvding. Han var bror av Finn Arnesson og gift med Sigrid Toresdatter. Han var, sammen med Sigrids bror Tore Hund, leder for flokken som gikk mot Olav Haraldsson i 1030, og var en av de som ga kongen banesår.


Skybase.
Skybase er høyden fra bakken til bunnen av en sky. Den er vanligvis uttrykt i meter over jordoverflata, eller det tilsvarande trykknivået i hPa.
Målinger.
Høyden på skybasen kan estimeres ut fra målinger av lufttemperaturen og fukten på overflaten. I dag har vi i tillegg moderne automatiserte instrumenter som kan måle høyden til skybasen med et lasersystem kalt skyhøydemåler.
Vær og klima.
De fleste skyer har mer eller mindre samme skybase innenfor samme luftmasse, fordi de termodynamiske forholdene som avgjør høyden til skybasen stort sett er homogene over store områder. Dette er ikke tilfelle for skytopper, som kan variere stort fra sky til sky siden høyden på skyen er avhengig av den lokale konveksjonen.
Skyer påvirker strålingsforholdene i atmosfæren. I det termale spektralområdet er vann et godt absorpsjonsmiddel (og kan dermed også stråle mye i følge Kircchoffs lov om varmestråling). Dermed utveksler skyer varmestråling mellom basen og jordoverflaten under skyen ved å absorbere og tilbakestråle infrarød stråling.
Skybasen er en viktig meteorologisk faktor for luftfartssikkerhet, siden de avgjør om piloter må bruke visuelle flygeregler (Visual Flight Rules, VFR) eller må følge instrumentflygeregler (IFR) når de skal ta av eller lande.


Hancock County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Hancock County er markert med rødt.
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i lengst nord i staten og det grenser mot Brooke County i sør. Det har også grense mot delstatene Ohio i nord og vest og mot Pennsylvania i øst.
Hancock Countys totale areal er 216 km² hvorav 14 km² er vann, det er det minste fylket i Vest-Virginia. I 2000 hadde fylket 32 667 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i New Cumberland.
Fylket ble grunnlagt i 1848 av fra land fra Brooke County og er oppkalt etter John Hancock som var den første som signerte USAs uavhengighetserklæring.


Skytopp.
En skytopp (eller toppen av en sky) er den øverste synlige delen av en sky. Den blir vanligvis uttrykt i meter over jordoverflata eller lufttrykket i skytoppen i hPa.
Målinger.
Skytopphøyden kan vi estimere fra bakken ved triangulering, men denne metoden kan bare brukes når man kan se hele isolerte skyer et stykke fra observatøren. Av instrument kan radar brukes til å måle høyden på skytoppen.
En alternativ, men dyrere metode, er å bruke observasjoner fra luften, enten visuelt eller med instrument som skyhøydemålere. Denne teknikken er nyttig når man skal måle individuelle skyer og for å kontrollere hvor nøyaktig andre metoder er, men det blir svært vanskelig å kontinuerlig overvåke skyer over store områder.
Skytopphøyden kan også måles fra satellitter, gjennom stereofotogrammetri (som bruker to bilder fra forskjellige vinkler) eller ved å omforme temperaturmålinger til å estimere høyden.
Påvirkning på vær og klima.
I konvektive skyer er det vanligvis styrken på konveksjonen som avgjør hvor høy skyen kan bli. Dette kan igjen være avhengig av faktorer på overflaten, særlig transport av varme og vanndamp fra overflaten til atmosfæren. Skytopphøyden varierer ofte mye mer, og er mer ujevn enn det skybasen er.
Stråling i atmosfæren er sterkt påverket av skyer. Skyalbedo er direkte avhengig av størrelsen og formen til skypartiklene, i tillegg til om partiklene er av flytende vann eller iskrystaller, og disse faktorene er igjen avhengig av skyhøyden. Vann absorberer og sender tilbake stråling. Derfor blir skytoppene avkjølt ved at infrarød stråling går ut i atmosfæren. Men jo høyere skytoppen er jo kaldere er partiklene i skyen, og dermed blir det sendt ut mindre infrarød stråling jo høyere skyen er.


Charon.
Karon eller Charon var i gresk mytologi navnet på fergemannen som brakte de døde over elven Acheron (eller Styx i noen framstillinger, for eksempel Vergils "Aeneiden") i Hades om de kunne betale for seg. Grekerne (og andre religiøse) la to gullmynter på hvert øye til de avdøde, slik at de kunne betale fergemannen for å få innpass til dødsriket.
Etymologi.
Navnet Karon er oftest forklart som egennavn fra χάρων ("charon"), en poetisk form av χαρωπός ("charopós"), «klagende stirring», referering til enten rasende, lynende, eller feberaktige øyne, eller av øyne med en blågrå farge. Ordet kan være en eufemisme for død. Lynende øyne kan indikere raseri eller bråsinne da han er ofte karakterisert i litteraturen, men nevnte etymologi er ikke sikker. Oldtidens historiker Diodorus Siculus mente at fergemannen og hans navn hadde blitt importert fra Egypt.


HMS «Ajax» (1934).
HMS «Ajax» var en britisk krysser mest kjent for sin deltagelse i slaget ved Rio de la Plata (Battle of River Plate) i 1939 hvor hun deltok i kamp med det tyske lommeslagskipet «Admiral Graf Spee». HMS «Ajax» tok 7 direkte treff fra «Admiral Graf Spee» og var ikke tilbake i tjeneste før i juli 1940, denne gangen i Middelhavet. 11. og 12. oktober var hun i kamp med en italiensk flåte og senket to torpedobåter og skadet en jager.
Mesteparten av sin tjeneste under den andre verdenskrig tilbrakte hun i Middelhavet, hvor hun var engasjert i flere trefninger, med unntak av landingene i Normandie i 1944 hvor hun deltok utenfor Gold Beach. Hun så liten tjeneste etter den andre verdenskrig og ble hugd opp i 1949.


Otto Chr. Dahl.
Otto Christian Dahl (født 15. juli 1903 i Namsos, død 11. november 1995 i Stavanger), var en norsk Madagaskar-misjonær, språkforsker og statsstipendiat.
Han hadde artium fra 1924, ble cand.theol. i 1927, ordinert samme år. Han var ett år bibliotekar ved Misjonsskolen i Stavanger, før han i 1929 reiste til Madagaskar som misjonær for Det norske misjonsselskap, NMS. Han arbeidet på Madagaskar, med enkelte avbrudd, fram til 1957. Han var misjonens tilsynsmann på Vest-Madagaskar 1952-57, og president i "Den gassiske lutherske kirke" 1955-57. Han var lærer på Misjonsskolen 1948-49, og arbeidet som "misjonssekretær" i NMS 1958-66.
Otto Chr. Dahl studerte lingvistikk i Oslo 1935-37, 1947-48 og 1950-52. Dessuten i Hamburg 1937 og i London 1950. Han ble dr.philos. i 1952 på avhandlingen "Malgache et maanjan: Une comparaison linguistique" (Gassisk og maanjan: En lingvistisk sammenligning). Han har blitt karakterisert som «trolig verdens fremste kjenner av det gassiske språket». Dahls arbeid med språket, og sammenligningen mellom gassisk og maanjan fikk ham blant annet til å lansere teorien om at Madagaskar ble befolket ca år 400 e.Kr. av maanjantalende folk fra området rundt "Tamianglayang" på det sørvestlige Kalimantan (Borneo).
Dahl ble utnevnt til statsstipendiat i 1967. Han ble utnevnt til "ridder" av "Madagaskars nasjonalorden" i 1979, til "offiser" i 1984, "kommandør" i 1989, og til "storoffiser" i 1995. Han ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var medlem av "Académie Malgache" fra 1941 og av Det norske vitenskapsakademi fra 1957.
Dahl hadde 5 barn, blant dem misjonær og professor ved Misjonshøgskolen Øyvind Dahl.


Böhmen ligger ved havet.
"Böhmen ligger ved havet" er tittelen på en diktsamling av Ingeborg Bachmann utgitt i norsk gjendiktning ved Karin Haugane, utvalgt av Sverre Dahl. Samlingen omfatter vel halvparten av Bachmanns lyriske produksjon.
Tittelen viser til landskapet Bøhmen, som ligger i Sentraleuropa og ikke ved havet, og spiller trolig på Shakespeares skuespill "Vintereventyret", hvor dikteren legger deler av handlingen til "Bøhmens kyst".


Brooke County.
Brooke County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger nord i staten og det grenser mot Hancock County i nord og mot Ohio County i sør. Det har også grense mot delstatene Ohio i vest og Pennsylvania i øst.
Brooke Countys totale areal er 239 km² hvorav 9 km² er vann. Det er det nest minste fylket i Vest-Virginia. I 2000 hadde fylket 25 447 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Wellsburg.
Fylket ble grunnlagt i 1796 av fra land fra Ohio County og har fått sitt navn etter guvernør Robert Brooke.


Nike (mytologi).
Nike (på gresk Νίκη som betyr «seier») er i gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren, også kjent som «Den bevingede seiersgudinnen». Den tilsvarende gudinnen i romersk mytologi er Victoria. Avhengig av dateringen av de ulike myter var hun beskrevet som datter av titanen Pallas og Styx (som representerer vann), og søster av Kratos (styrke), Bia (kraft), og Zelos (iver).
Nike og hennes søsken var nære følgesvenner av Zevs, den fremste guden i den greske gudeverden. I henhold til klassiske (senere) myter, førte Styx dem til Zevs da guden samlet allierte i krigen mot titanene, de opphavelige gudene. Nike tok funksjonen som guddommelig vognkusk, en rolle som hun ofte ble portrettert som i klassisk gresk kunst. Nike fløy over slagmarkene og belønnet seierherrene med ære og berømmelse.
Nike er også sett med vinger i de fleste statuer og malerier. De fleste bevingede guddommer i den greske gudeverden hadde kastet av seg sine vinger ved klassisk tid. Nike var gudinne som representerte styrke, hastighet og seier. Hun var nært tilknyttet Athene, og det er antatt at det var hun som sto i Athenes utstrakte hånd på den berømte statuen av Athene som var plassert i Athens Parthenon. Nike er av de mest vanlige figurer som er portrettert på greske mynter, hvilket også sier noe om gresk selvbevissthet i antikken.
Navn som er avledet fra Nike er blant annet: Nicholas, Nicola, Nick, Nicolai, Nikolai, Nicolae, Nils, Klaas, Nicole, Ike, Niki, Nikita, Nika, Niketas, og Nico.


John Hancock.
Hancocks underskrift på USAs uavhengighetserklæring
John Hancock (født død 8. oktober 1793) var den første personen som signerte USAs uavhengighetserklæring.
Flere delstater i USA har fylker som heter Hancock County og er oppkalt etter ham; Georgia, Illinois, Indiana, Iowa, Kentucky, Maine, Mississippi, Ohio, Tennessee og Vest Virginia.
Fordi hans signatur er så prominent på uavhengighetserklæringen – den er både den første og den største – har "hancock" blitt et slanguttrykk for "signatur" i USA.


HMNZS «Leander».
HMNZS «Leander» var en britisk krysser. Den ble utlånt til New Zealand ved begynnelsen av den andre verdenskrig og ble brukt til eskorte av konvoier frem til begynnelsen av 1941. Ble sendt til Basra under opprøret i april 1941, men ble ikke brukt og ble overført til middelhavsflåten i juni. På slutten av 1941 ble hun igjen overført til New Zealand og deltok i flere kampanjer frem til hun ble truffet av en torpedo under en trefning med japanske destroyere i juli 1943. HMS Leander ble hardt skadet og reparasjoner holdt henne utenfor resten av krigen. Hun ble tilbakeført til den britiske marine i 1945 og hogd opp i 1950.


Konveksjon.
Konveksjon er strømmer som transporter energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Når en del av en væske får mindre tetthet vil den stige på grunn av gravitasjonen. Når et volum av en væske stiger vil det presse bort tilsvarende volum av den samme væsken. Væsken som blir presset bort vil så strømme til det området som den stigende væsken forlot. Dette fører til en sirkulær strøm i væsken, en indre strøm.
For eksempel når vann blir varmet opp i en panne på en komfyr, virker det som om alt vannet blir varmet opp samtidig. Varmen i bunnen av pannen varmer opp det nærmeste vannet via konduksjon og stråling, og dette oppvarmede vannet får dermed mindre tetthet, stiger, og lar kaldere vann synke ned til bunnen av pannen. Mens vannet stiger overfører det noe av varmen til vannet i midten og toppen av pannen. Når det blir avkjølt, blir det tyngre og synker ned igjen til bunnen, der det igjen blir varmet opp og prosessen starter på nytt. Vann er derimot den eneste væsken som ikke alltid blir lettere når den blir varmet opp. Når vannet er nær frysepunktet utvider ikke vannet seg hvis det blir varmet opp et par grader, og vil heller ikke stige. Dette forklarer hvordan fisk kan overleve om vinteren i islagte vann, fordi det tyngre og varmere vannet er på bunnen av innsjøen. Konveksjon gjør at det varmere vannet synker på grunn av gravitasjonen.
Et annet eksempel på konveksjon er termaler
Det er ikke bare væsker, gasser og plasma som oppfører seg som flytende substanser, men også store faste legemer som Jordas mantel oppfører seg som en væske på en lang tidsskala, og under høyt trykk og temperatur. Varmekonveksjon kan oppstå ved temperaturforskjeller enten internt i en væske eller mellom to forskjellige væsker. Andre kilder til tetthetsvariasjoner kan være konsentrasjonsendringer av stoff som for eksempel salinitet eller ved at eksterne krefter virker på væsken.
Konveksjon er en av tre mekanismer som kan overføre varme. De andre er konduksjon og stråling. Konveksjon kan oppstå både i atmosfæren, i havet og i mantelen til jorda.
Fri og tvungen konveksjon.
Vi skiller mellom "fri" og "tvungen" varmekonveksjon
"Fri konveksjon" er konveksjon der en væske kommer i bevegelse på grunn av tetthetsforskjeller (for eksempel at det oppstår temperaturforskjeller internt i væsken). Eksempel på dette er varmluft som stiger fra en ovn.
Et av de grunnleggende vilkårene for fri konveksjon er at den oppvarmede væsken får oppdrift og stiger, mens den kaldere væsken synker. Fri konveksjon skjer i en væske eller gass som utvider seg eller trekker seg sammen som følge av temperaturendringer når dette skjer i et akselerasjonsfelt som gravitasjon. Den lokale tetthetsendringen fører til at oppdriftskrefter skaper strømmer i væsken. Uten gravitasjon vil ikke fri konveksjon oppstå, fordi oppdriften ikke lenger blir gjeldende.
"Tvungen konveksjon" skjer når en væske kommer i bevegelse som følge av en ekstern kraft (som en pumpe eller vifte). Når vi blåser på maten for å avkjøle den er det tvungen konveksjon.
Konveksjon ved en overflate.
Den "lokale varmefluksen" i en væske som strømmer over en flate er utrykt som
formula_1
Den totale varmeoverføringen formula_6 blir så regnet ut som integralet av formula_2 over overflatearealet,
formula_8
Dette fører til en definisjon av en midtre konveksjonkoeffisient, formula_9, definert fra
formula_10
Her er A arealet av overflata.
Konveksjon i atmosfæren.
Solstråling varmer opp jordoverflaten, og denne varmen blir så overført til luften ved konveksjon. Når et luftlag får nok varme fra jordoverflaten, utvider luften seg, blir lettere, får oppdrift og stiger oppover i atmosfæren. Kaldere og tyngre luft synker under luften som stiger, og blir også varmet opp og stiger. Den varme luften blir avkjølt når den når de høyere og kaldere områdene av atmosfæren, og blir tyngre. Siden den ikke kan synke gjennom den stigende luften under seg, flytter den seg sideveis før den begynner å synke. Når luften når bakken igjen blir den varmet opp på ny og dratt tilbake til der den begynte å stige første gang. Disse konveksjonsstrømmene fører til lokal vind, termaler, sykloner og tordenvær. På større skala skaper konveksjonen det globale atmosfæriske sirkulasjonsmønsteret
Et enkelt område av luft med stigende og synkende luftstrømmer blir kalt en konveksjonscelle.
Konveksjon i havet.
Solstrålingen påvirker også havet. Varmt vann fra ekvator har en tendens til å strømme mot polområdene, mens kaldt polarvann strømmer tilbake mot ekvator. Konveksjon i havet oppstår også ofte som følge av endring av salinitet, kjent som termohalin konveksjon. Denne prosessen er svært viktig for den termohaline sirkulasjonen. I disse tilfellene er det mulig at relativt varmt og salt vann synker, mens kaldere og ferskere vann stiger og dermed snur oppned på varmetransporten.
Konveksjon i mantelen.
Konveksjon i Jordas mantel er de drivende kreftene bak platetektonikk. Men, i motsetning til de mer kjente tilfellene som kokende suppe, kommer mesteparten av varmestrømmen fra mantelen selv. Kilden til denne varmen er radioaktiv nedbryting av kalium. Dette har ført til at platetektonikken på Jorda har kunnet holde på mye lenger enn hvis det bare var dreven varme som var igjen fra da Jorda ble dannet.
Konveksjonsmønster.
Konveksjon, særlig Rayleigh-Bènard konveksjon, der den konvektive væsken ligger mellom to faste horisontale plater, er et nyttig eksempel på et konveksjonsmønster. Når man kommer over en kritisk verdi av Rayleightallet, går systemet gjennom et todelingssystem fra et stabilt konduksjonsstadium til et konveksjonsstadium. Hvis ingen andre væskeparametre enn tettheten er avhengig av temperatur, vil strømmønsteret være symmetrisk, og like store volum som stiger vil også synke. Dette er kjent som Boussinesq konveksjon. Hvis temperaturforskjellen mellom toppen og bunnen av væsken er større, vil parametere som viskositet begynne å variere i laget. Dette ødelegger symmetrien i systemet og endrer bevegelsesmønsteret fra å være stripeformet til å bli heksagonalt.
Hvis Rayleightallet øker vidare over den verdien der konveksjonen først startet, kan systemet gjennomgå flere todelinger, der man etter hvert kan få spiralmønster.


Social Democratic and Labour Party.
Social Democratic and Labour Party (SDLP, irsk Páirtí Sóisialta Daonlathach an Lucht Oibre) er et nasjonalistisk og sosialdemokratisk parti i Nord-Irland.
SDLP har lenge vært det største nasjonalistiske partiet, men etter at PIRA erklærte våpenhvile har Sinn Féin blitt større. Den viktigste forskjellen mellom de to var at Sinn Féin støttet bruk av våpenmakt, mens SDLP konsekvent har fordømt terrorisme.
Partiet er i Europaparlamentet tilknyttet Det Europeiske Sosialdemokratiske Partiet. Ungdomspartiet er SDLP Youth.
Pr. 2006 har partiet tre representanter i det britiske underhuset og atten i Den nordirske forsamling.


Dugg.
Dugg er vanndråper som oppstår på legemer i naturen om morgenen eller kvelden. Når bakken blir avkjølt ved varmeutstråling fører dette til at luften like over bakken også blir avkjølt. Dermed kan luften bli mettet og vanndamp kondenserer til små vanndråper på små legemer som gresstrå og blader. Hvis temperaturen er lav nok kan dugget bli til is. Dette blir kalt rim eller rimfrost.
Siden dugg er avhengig av overflatetemperaturen for å oppstå, vil det som regel oppstå på flater som ikke får tilført mye varme fra lavere jordlag, slik som gress og løv, rekkverk, biltak og broer.
I gresk mytologi er Ersa gudinnen for dugg.
Hvordan dugg oppstår.
Mengden av vanndamp som luft kan holde på er avhengig av temperaturen. Temperaturen som luften må avkjøles til for å bli mettet med vanndamp kalles duggpunkt. Når temperaturen på overflaten blir lavere, og til slutt kommer ned til duggpunktet, vil vanndamp kondensere til små vanndråper på overflaten. Denne prosessen skiller dugg fra prosessen der vanndamp kondenserer direkte i lufta (vanligvis rundt en kondensasjonskjerne) til tåke og skyer. De termodynamiske prinsippene er derimot i praksis de samme. Man kan derimot ha dugg uten tåke, men man kan ikke ha tåke uten å få dugg.
Siden kondensasjon av vanndamp fører til at latent varme blir frigjort, hindrer dette luften nær overflaten å bli avkjølt noe særlig mer. Derfor er en tommelfingelregel at på klare og rolige netter, så vil duggpunkttemperaturen som er målt ettermiddagen før ofte være nær minimumstemperaturen i løpet av natta.
Når dugg oppstår.
Avkjølingen som skal til for å danne dugg oppstår vanligvis når overflaten mister mer energi ved infrarød stråling enn den får tilført ved solstråling eller infrarød tilbakestråling fra skyer. Dette skjer som regel på klare netter. I tillegg vil dårlig varmeledningsevne fra lavere jordlag, som ofte er varmere enn overflaten om natten, føre til at overflaten ikke blir varmet nedenfra.
Dugg oppstår derfor lettest på legemer som har dårlig varmeledningsevne eller som er isolert fra overflaten. I tillegg må man som regel ha skyfrie forhold og lite vanndamp i de øvre nivåene av troposfæren slik at varmestråling ikke blir strålt tilbake til overflaten, og nok fukt i lufta nær overflaten. Dugg oppstår ofte på klare netter med lite vind, siden vind ofte blander varmere luft i høyden ned mot overflaten. Hvis atmosfæren er hovedkilden til fukten trenger man derimot svak vind for å erstatte vanndampen som har kondensert med mer fuktig luft. Hvis det er våt jord under overflaten som er hovedkilden til fukten, vil vinden motvirke danning av dugg. For å få dannet tåke kreves det et tykkere luftlag med fuktig luft.
Dugg oppstår ikke bare utendørs om natten. Det er de samme prosessene som skjer når briller og speil blir tildekket av dugg på et bad eller i industrielle prosesser.
Egenskaper.
Siden dugg er avhengig av strålingsbalansen, kan det i teorien dannes 0,8 mm vann fra dugg per natt, men målinger viser at det sjelden blir mer enn 0,5 mm. De fleste plasser i verden vil regn utgjøre mye større vannmengder enn dugg, men i tørre områder kan dugg ha sin nytte. Steder som Atacamaørkenen og Namibørkenen får som regel tilført mer vann gjennom dugg enn gjennom nedbørsprosesser.


Helsestasjon.
Helsestasjon er et kontor i hver kommune og ofte i hvert tettsted, bemannet med en eller flere helsesøstre. Noen timer i uka er det også lege på helsestasjonen.
Helsefaglige oppgaver.
Helsestasjonen skal drive forebyggende helsearbeid og informasjon om svangerskap, fødsel, og barn vanligvis opp til skolealder. Det er et frivillig og gratis tilbud til barnefamiliene.
Helsesøster setter alle vaksinene i vaksinasjonsprogrammet som fastsettes og oppdateres av Statens Helsetilsyn. Barna blir veid, får målt høyden, og det taes enkel urinprøve. Det gjøres et stort antall tester av syn, hørsel, motorisk utvikling, taleferdigheter og språkutvikling. Ved spesielle alderstrinn gjøres det en standardisert legeundersøkelse.
Helsestasjon for ungdom.
Helsestasjon for ungdom er en gratistjeneste for ungdom. Disse tjenestene er organisert av kommunehelsetjenesten, og i de fleste steder er jordmor, lege og helsesøster tilgjengelig. Psykologer kan også jobbe der. Denne tjenesten er helt gratis!
Historien om helsestasjonene.
Det første forsøket med helsestasjon for spedbarn ble gjort i 1906 da professor i barnesykdommer Johannesen opprettet et slikt tilbud i Oslo.
I Norge var det to forløpere til dagens helsestasjoner, begge ble etablert rundt 1910. Det var barnepleiestasjoner, drevet av menigheter og spedbarnsklinikker, drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening. I noen byer etablerte Mødrehygienekontorene også helsestasjoner.
I mai 1911 ble den første barnepleiestasjonen (eller kontrollstasjon for brystbarn) i Norge opprettet i Tøyen menighetshus. Menighetene i Oslo drev
og finansierte i tyve- og tredveårene en rekke barnepleiestasjoner (Styr 1937). Barnepleiestasjonene var beregnet på brysternærte barn. Mødrene skulle møte
hver åttende dag til barna ble om lag ti måneder gamle. De fikk utdelt en liter melk per dag, som oppmuntring til amming. Det kunne skaffes tran om det
var påkrevet. Legene hjalp mødrene med å komme i kontakt med helseråd eller boligkontor, dersom de bodde dårlig.
Den andre forløperen til den moderne helsestasjonen, var spedbarnsklinikker, etablert av Norske Kvinners Sanitetsforening. De var rettet mot kvinner som
ikke gav bryst. Her fikk mødrene kjøpt billig, ferdig tillaget melkeblanding. Snart ble melkekjøkkene nedlagt og ble kontrollstasjoner for brystbarn fra
I 1935 ble omlag halvparten av barna som ble født i Oslo, kontrollert ved barnepleie og spedbarnsstasjonene. Barnepleiestasjonene og kontrollstasjonene
var institusjoner for østkantens kvinner og barn. I 1935 var det tre stasjoner i Bergen. Norske Kvinners Sanitetsforening hadde i 1935 40 kontrollstasjoner,
spredd rundt i landet. Sanitetskvinnene gjorde helt fra begynnelsen et viktig arbeid med å etablere og drive kontrollstasjoner for mor og barn.
Det ble etterhvert gitt økt offentlig støtte til helsestasjonene, men de fleste ble fortsatt drevet av frivillige organisasjoner. I begynnelsen av 1950-årene var det omlag 500 helsestasjoner i Norge
Det ble satt frem forslag om Lov om Helsestasjoner i 1934.
Lov om Helsestasjoner ble vedtatt i 1972. Loven gjorde helsestasjonene til et kommunalt ansvar. Norske Kvinners Sanitetsforening eide og drev på dette tidspunktet 615 helsestasjoner – over halvparten av cirka 1200 helsestasjoner i hele landet. Foreningen gav vederlagsfritt alle stasjonene til kommunene.
Nå drives helsestasjonene av kommunen, ofte som en del av kommunens helseavdeling.


Duggpunkt.
Duggpunktet til en luftpakke er temperaturen luften må avkjøles til, ved konstant lufttrykk, for at vanndamp skal kondensere til vann, ofte kalt dugg. Når duggpunkttemperaturen kommer under 0°C kalles det rimpunktet siden vanndamp ikke lenger vil danne dugg, men rim eller rimfrost ved deposisjon.
Luften kan inneholde mer vanndamp når temperaturen øker. Vanndampens likevektspartialtrykk øker med økende temperatur og dermed kan mer vann fordampe. Luften har ingenting å si for fordampingsprosessen, og selv om vanndampen var den eneste gassen til stede ville den ha kondensert.
Duggpunktet er knyttet til relativ fukt. Høy relativ fukt indikerer at duggpunktet er nærmere lufttemperaturen. Hvis den relative fukten er 100 %, vil duggpunkttemperaturen og lufttemperaturen være like. Hvis man har et konstant duggpunkt vil den relative fukten minke når lufttemperaturen øker. Dette er årsaken til at tropisk klima kan ha lav relativ fukt og likevel kjennes ubehagelig.
Man pleier å føle ubehag ved høye duggpunkt. I Vest-Agder kaller man dette for «joglefall» (doggfall) som varer til det meste av fuktoverskuddet er blitt til duggdråper. De som er vant med kontinentalklima, begynner å få det ubehagelig når duggpunktet kommer opp mellom 15 og 20°C.
Formel.
Her er en formel til å regne ut duggpunktet innenfor ±0,4°C. Den gjelder for
For utledning av formelen og feilestimat se


Paddy Wilson.
Patrick Gerard Wilson (født 1933, død 25./26. juni 1973) var en nordirsk politiker.
Wilson var senator for Social Democratic and Labour Party (SDLP) i Stormontparlamentet inntil dette ble oppløst i 1972, og satt i bystyret i Belfast for samme parti.
I 1973 ble han hugget ned og fikk strupen skåret over av John White, et medlem av Ulster Freedom Fighters (UFF). Hans sekretær Irene Andrews fikk brystene skåret av i angrepet. Mordet og angrepet på hans sekretær regnes som en av de mest brutale hendelser under konflikten i Nord-Irland.


Phil Marsh.
Phil Marsh (født 11. november 1986 i St Helens i Merseyside) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for klubben Hyde United. Marsh er spiss.
Marsh spilte tidligere for Manchester United FCs akademi- og reservelag. I løpet av 2005/06-sesongen ble Marsh fast for reservelaget, der han ble brukt som høyreback. Marsh spilte i Man Utds 2-1-seier borte mot Crewe Alexandra i Ligacupen. Han startet på topp sammen med Alan Smith og hadde drakt nummer 41. Han ble byttet ut til fordel for Michael Barnes ved pause.
Den 8. juni 2007 ble Marsh løst fra kontrakten sin med Manchester United. Han var deretter innom Blackpool og Northwich Victoria, før han gikk til Hyde.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 10. juli 2007"


Michael Barnes.
Michael Barnes (født 24. juni 1988 i Chorley) er en engelsk fotballspiller. Michael ble oppdaget av Manchester United da han spilte for Conference North-laget Lancaster City i FA Youth Cup. Etter et seks uker langt vellykket prøvespill i klubben ble den unge spissen Manchester United-spiller ved juniorakademiet i januar 2006. Han har hatt flere opptredener for Manchester Uniteds suksessrike reservelag. Sommeren 2008 forlot Barnes United, etter at han ikke ble tilbudt noen ny kontrakt.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 14. juli 2008"


Altocumulus.
Altocumulus eller rukleskyer er en skytype bygd opp av lag eller flak av kuleformede skydotter eller ruller. Hvert enkelt element er større og mørkere enn elementene i cirrocumulus, men mindre enn dem i stratocumulus.
Skyene hører til klassen mellomhøye skyer, og blir dannet mellom 2000 og 5500 meters høyde. Ofte ser man skyene foran en kaldfront, og i enkelte områder kan de på varme og fuktige sommermorgener være et tegn på at det kan utvikles tordenskyer senere på dagen.
Skyene består for det meste av underkjølte vanndråper, men i svært lave temperaturer kan de også inneholde iskrystaller. På samme måte som med altostratus blir disse skyene dannet ved heving av store luftmasser, etterfulgt av kondensasjon. Forskjellen er at altocumulus blir påvirket av instabilitet i den omkringliggende atmosfæren, og den stigende luften danner de små cumulusaktige skydottene. Hvis skyene er tykke nok kan de av og til føre til litt regn, og det er som oftest også et tegn på at en front er like om hjørnet, særlig hvis skydekket har blitt tykkere i løpet av dagen.
Ofte kan man ha både altocumulus og altostratus samtidig på himmelen og de kan dekke svære områder, særlig i forbindelse med fronter.


Venchi.
Venchi er en Italiensk produsent av gourmetsjokolade grunnlagt av sjokolademakeren Silvano Venchi. Etter etableringen i Torino tidlig i 1878, oppnådde selskapet umiddelbart popularitet i Italia med sin "Nougatine": små søtsaker laget av knuste og karamelliserte hasselnøtter trukket med mørk sjokolade. Selskapets produkter følger typiske regionale oppskrifter og selskapet har en streng utvelgelsesprosess for ingredienser. Mange av de 250 produktene lages fortsatt for hånd og produseres etter behov i 3-ukers sykluser, som for eksempel den kjente Gianduiasjokoladen som lages av hasselnøtter kun fra Piemonte (en beskyttet geografisk betegnelse – PGI på Engelsk, Protected Geographical Indication).
Til sjokoladeproduksjonen bruker Venchi kun kakao fra plantasjene i Sentral- og Sør-Amerika, og Afrika, destillert rom fra Kariben, og ekte vanilje. Det sies at Piemonte-hasselnøttenes spesielle smak og kvalitet gjør at smaken av nøtter og sjokolade smelter sammen helt uten bitterhet, noe som ellers er typisk for sjokolade med nøtter. Venchi sjokolade inneholder ikke animalsk fett, kolesterol eller hydrogenert fett, eller kunstige tilsetningsstoffer.
Produkter.
Vareutvalget deles inn flere produktlinjer: Originale oppskrifter (som lages etter de gamle Venchi oppskriftene), Klassiske oppskrifter (som er typiske for Piemonte-regionen), Prestisje oppskriftene (har en utsøkt vri på de gamle oppskriftene), Cuor di Cacao oppskriftene (består av ren mørk sjokolade), og Sukkerfri oppskriftene.


Liste over jarler av Orknøyene.
Jarler av Orknøyene var opprinnelig og fra begynnelsen av en norsk tittel og posisjon for styringen av Orknøyene, Shetlandsøyene og for deler av «Katanes» (Caithness i Skottland) og «Sørlandet» ("Súðrland", det vil si Sutherland i Skottland). Jarlene var i perioder underlagt kongene i Norge, og senere også kongene i Skottland for de områder på det skotske fastlandet, Caithness og Sutherland.
Status som undersått av Norges konger ble formalisert i 1195. I 1232 ble jarlslekten erstattet av en familie som nedstammet fra mormaere i Angus, men forble formelt underlangt Norge. Denne familien ble i sin tid erstattet av etterkommere fra mormaere i Strathearn og enda senere av Sinclair-familien, og da ble også Orknøyene fratatt Norge og plassert under skotsk kontroll.
Den første kjente jarlen av Orknøyene var Ragnvald Mørejarl den mektige, sønn av Øystein Glumra i Norge, og som døde rundt år 890. Alle de påfølgende jarlene, med ett unntak, var etterkommere av Ragnvald eller hans bror Sigurd helt fram til 1230.
Norske jarler av Orknøyene.
Det norske eller norrøne jarldømmet var ofte under felles styre. Områdene som var underlagt jarldømmet inkluderte jarldømmet, eller mormaerdømmet, Caithness og, inntil 1194, også Shetlandsøyene. Den norske perioden er også Orknøyenes «gullalder» som fikk sin tid nedskrevet i en egen saga, "Orknøyingenes saga", som den dag i dag verdsettes på øyene.
Jarler fra Angus.
I 1236 fikk Magnus, sønn av Gilbert I av Orknøyene (Gille Brigte), mormaer av Angus, tildelt jarldømmet Orknøyene av kong Håkon Håkonsson.
Jarler fra Strathearn og Sinclair.
En tid etter at Magnus Jonsson døde rundt år 1331 ble jarldømmet gitt til Maol Íosa (Malise), mormaer av Strathearn, en fjern slektning av den første jarl Gille Brigte. Maol Íosa styrte Orknøyene og Caithness fra 1331 til 1350. Han fikk flere døtre, men ingen sønner. Jarldømmet gikk derfor videre til hans svigersønn, den svenske lagmannen Erengisle Sunesson. En annen svigersønn, Alexander av le Ard, styrte som jarl av Caithness fra 1350 og til 1375 da jarldømmet ble overtatt av den skotske kongedømmet.
I 1379 ble jarldømmet Orknøyene, uten Caithness, ble gitt videre til en annen svigersønn av Maol Íosa, Henry Sinclair, av kong Håkon Magnusson av Norge. Jarl Henry styrte fram til sin død i 1401, og ble etterfulgt av en sønn med samme navn, Henry, som igjen ble etterfulgt av sin sønn jarl William og fikk jarldømmet Orknøyene tildelt av skottenes konge i 1455. Skjønt, Orknøyene og Shetland ble tvilsomt pantsatt til to Jakob III som medgift for hans brud Margaret av Danmark av kong Christian I av Danmark. Jakob III la jarldømmet Orknøyene inn under den skotske kronen i 1470, og William var derfor jarl av Caithness alene inntil han avsto jarldømmet til fordel for sin sønn William i 1476, og døde i 1484.
Stewart-jarlene.
Den neste Orknøytittelen var hertugdømmet Orknøyene som ble gitt til James Hepburn, 4. jarl av Bothwell, ektemann av dronning Maria Stuart i 1567. Senere det samme året måtte han pantsette tittelen da hans hustru ble tvunget til abdisere.
Den andre opprettelsen var for Robert Stewart, en sønn utenfor ekteskap av kong Jakob V av Skottland. Hans etterfølger Patrick pantsatte tittelen.
Den siste opprettelsen av jarldømmet var for en mann som skulle bli den første britiske feltmarskalk, George Hamilton, den femte sønn av William Douglas, hertug av Hamilton. Via ekteskap gikk tittelen over til familien O'Brien, deretter til familien Fitzmaurice, og til slutt til familien St John. Den nåværende jarlen holder undertitler som greve (viscount) av Kirkwall og herre (lord) av Dechmont. Begge undertitler ble dannet på samme tid som jarldømmet, i 1695.
Jarl av Orknøyene, tredje opprettelse (1696).
Den tredje opprettelsen kom i 1696 da offiseren George Hamilton ble gjort til herre (lord) av Dechmont, greve av Kirkwall og jarl av Orknøyene i den skotske adelsstanden. Hamilton var den femte sønnen til William Douglas-Hamilton, hertug av Hamilton og 1. jarl av Selkirk og hans hustru Anne Hamilton, 3. hertuginne av Hamilton. Adelstittelen ble dannet med den hensikt at tittelen kunne gå til både en mannlig som en kvinnelig arving.
Herre av Orknøyene ble da etterfulgt av hans eldste datter Anne, den andre hertuginne. Hun giftet seg med sin første fetter William O’Brien, 4. jarl av Inchiquin. Ved hennes død gikk tittelen til hennes datter, den tredje hertuginne. Hun giftet seg med sin andre fetter Murrough O'Brien, 1. marki av Thomond (nevø av den fjerde jarl av Inchiquin). Hun ble eterfulgt av sin datter, den fjerde hertuginne. Hun giftet seg med Thomas Fitzmaurice, den andre sønnen til John Petty, 1. jarl av Shelburne og den yngre sønnen til statsminiser William Petty, 1. marki av Lansdowne.
Ved hennes død gikk tittelen videre til hennes sønnesønn, den femte jarl. Han satt i Overhuset som den skotske adelige representant fra 1833 til 1874. Hans sønn, den sjette jarl, var skotsk representant i Overhuset fra 1885 til 1889. Han ble etterfulgt av sin nevø, den syvende jarl. Ved dennes død ble tittelen ført videre av hans andre fetter (fjernet for andre gang?), den åttende jarl. Han var forfedre til Frederick O'Bryen Fitzmaurice, tredje sønn av den femte jarl. Etterfølgelsen ble godtatt av Lyon Court (et råd som avgjør lovene som regulerer heraldikk i Skottland) i 1955. Han døde uten barn og ble etterfulgt av sin tredje fetter, den niende jarl. Han er sønnen til Frederick Oliver St John, sønn av Isabella Annie Fitzmaurice, datter av James Terence Fitzmaurice, femte sønn av den femte jarl av Orknøyene. Denne jarlen lever i Canada og har vært professor ved Universitet i Manitoba. Hans bestefar på farssiden, Frederick Robert St John, var den yngste sønn av Ferdinand St John, tredje sønn av George Richard St John, 3. greve (viscount) av Bolingbroke og 4. greve (viscount) av St John. Sluttelig er tittelen herre av Orknøyene også en del av grevskapet Bolingbroke og St John og deres underliggende titler.
Jarl av Orknøyene, tredje opprettelse (1696).
Neste arvtager er sistnevntes sønn Oliver Robert St John, greve av Kirkwall (født 1969)


HMS «Neptune» (1933).
HMS «Neptune» var en britisk krysser.
Skipet var ved utbruddet av den andre verdenskrig stasjonert i det sørlige Atlanterhav. I mai 1940 ble hun overført til Middelhavet og deltok i bombardementet av Bardia i juni. «Neptune» deltok i jakten på forsyningsskipene til «Bismarck» i juni 1941 og senket en av dem med en torpedo. Skipet ble overført til Malta i november 1941 for å hindre aksemaktenes forsyningslinjer til Nord-Afrika. Den 19 desember 1941 gikk hun inn i et minefelt, detonerte fire miner og sank med hele mannskapet unntatt en.


Altocumulus undulatus.
Altocumulus undulatus er middelhøye altocumulusskyer som blir dannet i 2000-5500 meters høyde. Forskjellen på disse skyene og vanlig altocumulus er små bølger eller «krusninger» i skylaget. Hvert enkelt element eller skydott er større og mørkere enn elementene i cirrocumulus, men mindre enn de i stratocumulus.
Skyene kan dekke hele himmelen eller vise seg i flak. Tykkheten på skyene er som regel mindre enn 100 m, men hvis skyene er tilstrekkelig tykke kan de produsere regn eller snø.
Som med andre altocumulusskyer oppstår de gjennom hele året, og er som regel et tegn på at et frontsystem nærmer seg.
Skyene oppstår på samme måte som vanlige altocumulus: Store luftmasser blir hevet og kondenserer til skyer. I tillegg til at instabilitet i luften danner de kuleformede skydottene, fører vindskjær (en endring med høyden av farten eller retningen til luftstrømmene i skyen) til at det oppstår bølger i lufta som strømmer gjennom skyene.
Prosessen bak denne bølgedanningen er den samme som for altostratus undulatus.


Lee Crockett.
Lee Crockett (født 4. oktober 1987 i Peterborough) er en engelsk fotballspiller. Lee er for øyeblikket tredjeårs skolegutt i Manchester Uniteds ungdomsakademi. Han er målvakt og har spilt for både U18-laget og reservelaget i Manchester United. I løpet av sitt første år i akademiet ble Lee førstevalg for målvaktplassen på U18-laget. Men etter å ha vært ute med kragebensbrudd har han aldri klart å ta tilbake plassen fra Ron-Robert Zieler på fast basis.
Eksterne lenker.
Crockett, Lee
Crockett, Lee
Crockett, Lee


Anna Magdalena Bach.
Detalj fra et bybilde fra Leipzig 1736. Kunsthistorikeren og ekspert på Bachportretter Teri Noel Towe tror de to personene ved bordet er ment å forestille J. S. og Anna Magdalena Bach
Anna Magdalena Bach (pikenavn "Wilcke"; født 22. september 1701 i Zeitz; død 27. februar 1760 i Leipzig) var en tysk sopran og Johann Sebastian Bachs andre hustru.
Anna Magdalena Wilcke var yngste datter av Johann Kaspar Wilcke, fyrstelig hoff- og felttrompetér i Sachsen-Weißenfels.
Sommeren 1721 kom hun til fyrst Leopold av Anhalt-Köthen hoff i Köthen. Hun var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker og hadde høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to-tre høykvalifiserte instrumentalister. Kapellmester ved hoffkapellet, Johann Sebastian Bach, som hadde vært enkemann siden juli 1720, giftet seg med henne 3. desember 1721.
Anna Magdalenas navn er forbundet med "Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach", utgitt av Arnold Schering etter en original i det prøyssiske statsbiblioteket i Berlin. Dette er egentlig to notatbøker med musikkstykker; boken fra 1722 er verker av hennes berømte komponistmann, mens noteboken fra 1725 også inkluderer verker av andre, til dels fremdeles ukjente komponister.
Håndskriften hennes gjenfinnes i en rekke av Johann Sebastians verk, blant annet renskrev hun "6 cellosuiter BWV 1007–1012", "Sonater og partitas for fiolin solo BWV 1001–1006", Triosonater for orgel (BWV 535–530), store deler av "Das Wohltemperierte Klavier", del I og II, Kyrie og Gloria av "Messe i h-moll", mange kantater og mye mer.
Professor ved Charles Darwin University i Darwin, Australia, hevder at det kan være Anna Magdalena som komponerte flere verk som er tilskrevet ektemannen. Eksempelvis mener han at hun skrev cellosuitene, at hun var aktivt delaktig i komposisjonen av ariaen fra "Goldbergvariasjonene" (BWV 988) og at hun med stor sannsynlighet skrev det første preludiet i Det veltempererte klaver, bok I. Musikkvitere og utøvere er skeptiske til teorien og peker på hvor tynne bevisene er.
Den fiktive selvbiografien "The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach" (1925) er skrevet av den engelske forfatteren Esther Meynell. Boka gir et idyllisert bilde av Bachs familieliv og er ikke basert kilder, så den Anna Magdalena boka framstiller er sannsynligvis ganske ulik den historiske personen.


Altocumulus castellanus.
Altocumulus castellanus eller bare castellanus er en type middelhøy sky og er en variant av altocumulus. Navnet kommer av de opptårnede utskuddene som bølger seg oppover fra skybasen. Skybasen kan variere fra 2000 til 5500 meter.
Castellanusskyer er bevis på midttroposfærisk instabilitet og stor adiabatisk temperaturendring i høyere nivå. De oppstår som regel når et kaldere luftlag strømmer inn over et område med altocumulusskyer. Dette medfører instabilitet, og luftbobler begynner å stige fra skybasen. Kondensasjon i disse boblene skaper castellanuseffekten.
Skyene kan være tegn på dårligere vær, og hvis konveksjon fra overflaten rekker opp til det midttroposfæriske ustabile laget, kan castellanusskyene utvikle seg videre til cumulonimbusskyer og tordenvær. På grunn av dette er meteorologer alltid på vakt når det blir observert castellanus.
Siden skyene er kjennetegnet ved vertikale luftstrømmer, kan fly oppleve lett til moderat turbulens hvis de passerer slike skyer, men dette innebærer vanligvis ingen fare for flyene.


HMS «Orion» (85).
HMS «Orion» var en britisk krysser. Den var stasjonert i Karibien ved utbruddet av den andre verdenskrig. «Orion» ble overført til Middelhavet i 1940. I juni deltok den i bombardementet av Bardia som flaggskip for den 7. krysserskvadron. 29. mai 1941 ble hun alvorlig skadet av bomber og returnerte ikke til operativ tjeneste før i januar 1943, hvor den sluttet seg til den 15. krysserskvadron i Middelhavet. «Orion» gav ilddekning ved landgangene på Sicilia og Salerno. Den ble brakt hjem for å delta i landingene i Normandie i juni 1944 hvor hun tjenestegjorde med «Styrke K» utenfor Gold Beach. «Orion» ble igjen overført til Middelhavet og deltok i frigjøringen av Aten.
«Orion» ble hogd opp i 1949.


Den Gode Hensikt.
Den Gode Hensikt er et Bergensbasert plateselskap som ble opprettet av The Aller Værste! i 1980, og sto bak alle bandets originalutgivelser. Selskapet ga også ut en singel med bandet Schakk før det ble lagt på is, og ikke tatt i bruk igjen før i 1999, da det ga ut KONG KLANGs debutplate.


Sean Evans.
Sean Evans (født 25. september 1987 i Shropshire) er en engelsk fotballspiller. Sean er for øyeblikket tredjeårs skolegutt i Manchester Uniteds ungdomsakademi. Han har spilt flere ganger for reservelaget. Sean spiller som regel venstreving eller spiss.
Eksterne lenker.
Evans, Sean
Evans, Sean
Evans, Sean


Jamie Mullan.
Jamie Mullan (født 2. februar 1988 i Nottingham, England) er en engelsk fotballspiller. Mullan er midtbanespiller, og spiller for den engelske klubben Northwich Victoria.
Mullan spilte tidligere for Manchester Uniteds akademi- og reservelag. Den 8. juni 2007 ble Mullan løst fra kontrakten sin med United. Han var deretter en kort periode i Rochdale, før han gikk til Northwich Victoria i januar 2008.
Karriere som spiller (alle turneringer).
"Per 10. juli 2007"
Mullan, Jamie


Hevert.
Hevert er en slange eller et rør som kan flytte væske fra et reservoar via et høyereliggende punkt og ned i et lavereliggende reservoar ("se figur"), uten noe behov for pumping. Forutsetningen er at den høyereliggende delen av røret allerede er fylt med væske. Den normale måten å starte en hevert på, er å suge i den nederste enden av heverten. En alternativ måte å starte på, dersom man ikke ønske å suge inn væsken, er å fylle hele slangen med (en annen) væske først.
Teori.
På slangens høyeste punkt trekker tyngdekraften væska ned på begge sider. I oldtiden pleide man å si at «naturen liker ikke vakuum» – i dag vet vi at dette skyldes lufttrykket. Lufttrykket presser ned væsken i begge reservoarene og opp i tuben, dette sørger for at det ikke blir vakuum i slangen. Ettersom tyngdekraften virker mer på siden til det lavereliggende reservoaret, vil væsken renne.
Energimessig blir potensiell energi (væskens høyde i det øverste reservoaret) omdannet til kinetisk energi (væskens fart i slangen), og man trenger ikke noe ekstra energi (pumper) for å holde strømmen i gang.
I tillegg til lufttrykk har man også molekylær tiltrekningskraft i væsken, dette sørger også for å holde væsken sammen og unngå vakuumdannelse i slangen.
Den maksimale høyden væsken kan passere begrenses av lufttrykket og massetettheten til væsken – dersom det høyeste punktet er for høyt, kan man få en vakuumdannelse her. Ved normalt lufttrykk kan vann løftes ca 10 meter.
Praktiske begrensninger.
Dersom slangen ikke er stiv nok, vil lufttrykket presse sammen slangen på toppen. Dette begrenser muligheten til å benytte helt myke gummislanger, ha for høy temperatur på væsken, eller ha for høyt toppunkt dersom slangen ikke er tilstrekkelig stiv.
Dersom væsken avsondrer gass og farten ikke er stor nok, vil det akkumulere seg gass på toppen, og dette dreper fort hevertprinsippet (gass ekspanderer fort når trykket avtar). Eksempelvis inneholder springvann ofte oppløste gasser, øl og vin under brygging inneholder kullsyre, og dersom trykket blir lavt nok vil enhver væske koke, uansett hvor lav temperaturen er. Dette er noe man må ta hensyn til dersom man tapper alkoholholdige produkter under gjæring eller varmt vann.
Storskalaanlegg, for eksempel i forbindelse med vannverk eller vannkraftverk, må også ta særlig hensyn til dette. Dersom man bruker store rør og vannstrømmen begrenses for eksempel ved hjelp av ventiler (eller byens vannbehov) vil det fort kunne akkumulere seg gass ved toppunktet.
Dersom slangen er for vid og ender opp i friluft (i motsetning til å være neddykket i et reservoar), vil det kunne komme luftbobler opp på avløpssiden.
Dersom det er lekkasjer på slangen der denne ligger høyere enn den øvre reservoaret, vil det komme luft inn.
Problemet med gassbobler kan motarbeides ved å ha et relativt tynt rør og stor nok fart på væska, da vil gassboblene følge med strømmen i stedet for å akkumulere seg på toppen.


HMS «Achilles» (1932).
HMS «Achilles» var en britisk krysser, senere overført til Royal New Zealand Navy under navnet HMNZS «Achilles». Den deltok i slaget ved Rio de la Plata i kampen mot «Admiral Graf Spee» i 1939 hvor den ble lettere skadet.
«Achilles» ble i 1941 overført til New Zealand og opererte i Stillehavet fram til 1943, hovedsakelig i eskortetjeneste. Den ble truffet av en bombe 5. januar 1943 og måtte returnere til Portsmouth for reparasjoer. «Achilles» returnerte til tjeneste i mai 1944 i Det indiske hav. Den sluttet seg til British Pacific Fleet i Stillehavet i mai 1945 og deltok blant annet i angrepene på Truk og det japanske fastland. «Achilles» ble solgt til India i 1947 hvor den fikk navnet INS «Delhi», den var operativ inntil 1978 og ble deretter hugget opp.


Stratus.
En stratussky eller tåkeskyer hører til gruppen lave skyer. Navnet kommer av det latinske ordet som betyr «lag», og skyene er nettopp karakterisert ved å være horisontalt strekt ut i et lag, i motsetning til konvektive skyer (cumulus) som er like høy eller høyere enn de er brede. Stratus oppstår når fuktig luft stiger i en stabil atmosfære til et nivå der vanndampen kondenserer. Normalt skjer heving av luften som følge av en værfront som nærmer seg eller når vind blåser mot et fjellmassiv, kalt orografisk stratus. En annen type stratusskyer oppstår når tåke blir varmet opp av solen og begynner å stige. Dette blir kalt tåkestratus.
Stratus er den laveste av alle skytyper, og kan eksistere mellom bakkenivå og opp til omtrent 2500 meter. De varierer i farge fra mørk grå til nesten hvit. Tykkelsen kan variere fra et par meter til rundt 500 m. Den horisontale utstrekningen er derimot mye større, og stratusskyene kan dekke hundrevis av kvardratkilometer. Stratus som er tykke nok kan gi lett yr eller regn, eller lett snø hvis det er kaldt nok. Stratus som gir nedbør kalles nimbostratus. Skyene består som regel av vanndråper, men er det kaldt nok kan de også inneholde iskrystaller. Skyene gir vanligvis ikke halo med mindre det er iskrystaller i skyen.
Når stratusskyer oppstår nær bakken kan de skjule terrenget, særlig i fjellområder. Dette har vært årsaken til flere flyulykker. I dag har de fleste fly radar som reduserer faren med stratusskyer.
I større høyder kan det også dannes stratusskyer, i mellomhøye høyder (altostratus) og i store høyder (cirrostratus).


Helsesøster.
En helsesøster er en autorisert sykepleier med videreutdanning innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Fokusområdene er helseundersøkelser og rådgivning, forebyggende psykosoialt arbeid, opplysningsvirksomhet og veiledning, hjemmebesøk og oppsøkende virksomhet, samarbeid med skolen om elevenes arbeids- og læringsmiljø, habilitering og individuelle planer, barnevaksineprogrammet og veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon. Fagområdene er blant annet barnesykdommer, epidemiologi, hygiene, miljørettet helsearbeide, fødselslære og flere relevante fagområder.
Betegnelsen Helsesøster ble første gang brukt i 1925. Statens Helsesøsterskole ble opprettet i Oslo i 1947.
Helsesøster møter du i helsestasjon, skolehelsetjeneste inkl. videregående skole, helsestasjon for ungdom, svangerskapsomsorg sammen med jordmor og offentlig helsearbeid (vaksinasjonskontor og flyktningehelsetjenesten).
Hittil er det få menn som er helsesøstre.


Romanichals.
Romanichals, eller Romnichals (også kalt "English Gypsies") er en engelsk folkegruppe som tilhører den samme gren av romanifolket som de norske taterne. Gruppen befinner seg i noen områder av Storbritannia, særlig i England.
Også grener av folkegruppen kan finnes i USA og i Australia.
Ordet «Romanichals» kommer fra "Romani chal", hvor ordet "chal" er angloromani for «kamerat».
Gruppen er antatt kom til Storbritannia på 1500-tallet og er etterkommere etter Illes-klanen i det østre Ungarn. De har forbindelse med de walisiske Kale-folket som opprinnelig snakket den samme dialekten av romanispråket.
Romanichals har et romanispråk, levesett og kultur som på svært mange måter står de norske taterne nær, og det finnes et mulig slektskap mellom de to gruppene.


Petrusjka Teater.
Petrusjka Teater i Trondheim ble opprettet i 1978, og arbeider mest med figurteaterforestillinger.
Siden starten har Petrusjka produsert over 30 prosjekt, også for fjernsyn. Teatret har laget flere utstillinger med figurer, scenografi og arbeidstegninger fra egne produksjoner. Petrusjka Teater har vist sine forestillinger på turnéer og festivaler i hele Skandinavia, Frankrike, Tyskland, Polen, (fhv.) Jugoslavia, Slovenia, Russland, Estland og Canada. Petrusjka Teater og teaterets kunstneriske leder, Tatjana Zaitzow, har mottatt nasjonale og internasjonale priser.
Petrusjka Teater har fra 2005 trappet ned egen produksjon, men teatrets kunstneriske leder arbeider stadig som figurmaker og scenograf i samarbeid med andre figurteatre: Oslo Nye Dukketeater, Cirka Teater og Nordland Figurteater.


Regionalliga.
Regionalliga var fra 1994 til 2008 det tredje høyeste nivået i tysk fotball, siden 2008 er den det fjerde høyeste nivået. Den består av tre grupper, "Regionalliga Nord", "Regionalliga West" og "Regionalliga Süd", som normalt har 18 lag i hver gruppe, hvorav det beste laget rykker opp til 3. Liga og de tre svakeste rykker ned.


Pyrocumulus.
Pyrocumulus er en tett cumulusformet sky som oppstår i forbindelse med store branner eller vulkansk aktivitet. Skyene oppstår på grunn av intens oppvarming av luften nær overflaten som fører til konveksjon, det vil si at luft strømmer oppover, vanligvis i forbindelse med mye fuktig luft. Fenomen som vulkanutbrudd, skogbranner og av og til industriell aktivitet kan skape disse skyene. Fukt fra den omkringliggende luften, og fukt som har fordampet fra brent vegetasjon eller vulkanske gasser, kan lett kondensere på askepartikler. Skyene er ofte grå eller brune, særlig i lavere lag, pga. røyk og aske fra brannen.
Pyrocumulus varierer kraftig i størrelse, fra cumulus humilis til cumulonimbus (Pyro-Cumulonimbus). Av og til kan skyene produsere regnbyger som demper eller til og med slukker brannen. Også hagl kan forekomme. Men pyrocumulusskyer inneholder kraftig turbulens som kan føre til kraftige vindkast ved bakken, og dermed også forverre en skogbrann. Store pyrocumulusskyer, særlig de som er dannet i forbindelse med vulkanutbrudd, kan produsere tordenvær. Vi er ikke sikre på hva som forårsaker lyn i disse skyene, men det har trolig sammenheng med den kraftige turbulensen og askepartiklene i skyen. Store pyrocumulusskyer kan strekke seg langt over frysepunktet, og de elektrostatiske egenskapene til is kan også spille en rolle. En pyrocumulussky som kan produsere tordenvær har sannsynligvis utviklet seg til en cumulonimbussky. Dette kan igjen føre til flere lynnedslag som forverrer brannen.
Pyrocumulus er på mange måter dynamisk lik en ildstorm, og ildstormer gir ofte slike skyer. Men hvis luften er svært tørr, forekommer ildstormer uten at det dannes pyrocumulus, og skytypen oppstår ikke bare ved ildstormer.


Boyash.
Boyash, også kalt rudari eller lungurari er en gren av romanifolket i Øst-Europa, på Balkan og Australia, samt i Nord- og Sør-Amerika. De er etterkommere av mennesker som ble tvunget til slaveri fordi de tilhørte romanifolket, og mistet derfor sitt språk (romani) fullstendig.
Blant sigøynere, som gjerne distanserer seg fra boyash-samfunnet, har "boyash" blitt en fellesbetegnelse på alle "stammer" av romanifolket som – i motsetning til de fleste sigøynere – ikke behersker romani.


Fairey Seafox.
Fairey Seafox var et britisk to-seters sjøfly som så utstrakt bruk som rekognoseringsfly og artilleriobservasjonsfly fra britiske krigsskip under den andre verdenskrig fram til 1942 da det begynte å bli erstattet av Vought OS2U Kingfisher.
En Fairey Seafox fra HMS «Ajax» spilte en viktig rolle ved slaget ved River Plate hvor det dirigerte ildgivningen mot det tyske lommeslagskipet «Admiral Graf Spee».


Shelta.
Shelta, også kalt cant, gammon og sheldru, er et språk som snakkes av paveefolket (også kalt "travellers" og "tinkers") i Irland, Storbritannia og USA m.fl. Språket er nært knyttet til Irsk gælisk språk, som regnes som en del av grunnlaget.
Shelta er et såkalt "privat" eller "hemmelig" språk, reservert dem som er født inn i 'paveefolket. Det læres fra fødselen av blant folk, men brukes ikke i skolesammenheng. Ifølge gammel folketro har språket magiske egenskaper, når det brukes på den rette måten av dem som er ekte "pavee" av blodet.
Shelta hører under den goideliske gren av de keltiske språk. Man regner med at det finnes omkring 86000 mennesker som snakker shelta rundt om i verden, hvorav ca. 6000-25000 bor i Irland. Flere eksperter mener det kan ha oppstått på 1200-tallet, eksempelvis Kuno Meyer (ekspert på keltiske språk) og John Sampson (ekspert på romani).
Språket som sådan kan ha oppstått i regionen rundt Shetland mener flere. Ordet "shelta", som først dukket opp i litterære kilder i 1882, i boken «The Gypsies» av Charles Leland, kan ha sammenheng med det irske ordet «"siúlta"», som betyr "vandrer" eller "omvandrer".
Shelta


Altocumulus makrellsky.
Altocumulus makrellskyer eller bare makrellskyer er en variasjon av altocumulusskyer og har fått navnet sitt fordi de ser ut som skinnet på en makrellfisk. Som med altocumulusskyer blir makrellskyene dannet ved at store, fuktige luftmasser, som regel i forbindelse med en front, blir hevet og kondenserer. I tillegg er det instabilitet som lagar de små skydottene som skylaget består av. Den eksakte forklaringen på hvorfor skyene får dette mønsteret har aldri blitt fullt ut forstått, men man tror at det eksisterer et vindskjær (endring med høyden av farten eller retningen til luftstrømmen i skyen) i skyen, lignende det som fører til altocumulus undulatus. I dette tilfellet fører vindskjæret til et innviklet bølgemønster som danner en mye finere struktur enn for undulatusskyer.
Siden skyene som regel oppstår før en front blir makrellskyer i gamle værtegn regnet for å være et tegn på at været blir dårligere.


Jacqueline Hill.
Jacqueline Hill (født 17. desember 1929, død 18. februar 1993) var en britisk skuespillerinne, som er mest kjent for å ha spilt Barbara Wright i "Doctor Who". Hun var en av de to første følgesvennene da serien begynte i 1963 og hun spilte i nesten to år. I 1980 returnerte hun til serien, men i rollen som Lexa i historien "Meglos".
Hill ble utdannet på Royal Academy of Dramatic Art og hun debuterte på scenen i London's West End i "The Shrike". Mange flere roller fulgte i blant "Shop Window", "Fabian of the Yardi" og "An Enemy of the People" på TV. Det var på denne tiden at hun giftet seg med regissør Alvin Rakoff som, etter at hun insisterte, lot henne spille mot Sean Connery i en av ABC TVs "Armchair Theatre"-skuespill. Hun ble tilbydd rollen som Barbara Wright i "Doctor Who" etter at hun og produsent Verity Lambert diskuterte rollen på en fest. Etter at hun forlot serien i 1965 sluttet hun som skuespillerinne og fokuserte på å danne en familie. Hun begynte igjen å spille i 1978 og hun spilte blant annet Lady Capulet i BBC Televisions versjon av "Romeo og Julie".


Sunningdaleavtalen.
Sunningdaleavtalen var et forsøk på å få slutt på konflikten i Nord-Irland gjennom å fremtvinge maktdeling mellom unionister og nasjonalister. Avtalen hadde tre hovedpunkter: En valgt nordirsk forsamling, et utøvende råd med representasjon for begge sider og et allirsk råd.
Avtalen ble undertegnet på Civil Service Staff College i Sunningdale i Berkshire den 9. desember 1973. På grunn av opposisjon fra unionister, voldsbruk for Den provisoriske IRA (PIRA) og en lojalistisk generalstreik førte til at avtalen kollapset i mai 1974.
Forsamlingen.
Den 20. mars 1973 publiserte den britiske regjeringen en hvitebok som foreslo en nordirsk forsamling med 78 medlemmer, som skulle velges ved proporsjonal representasjon. Regjeringen skulle beholde kontroll over ordensmakten, og et allirsk råd, "Council of Ireland", skulle lette kommunikasjonen mellom Nord-Irland og Republikken Irland.
Forsamlingen skulle erstatte Stormontparlamentet, som hadde blitt oppløst i 1972, men gjennom en ny valgordning søkte man å få en forsamling som ikke ble fullstendig dominert av Ulster Unionist Party (UUP). Opprettelsen ble støttet av UUP, Social Democratic and Labour Party (SDLP) og Alliance Party.
Valg til forsamlingen ble holdt 28. juni. Partiene som støttet opprettelsen vant en klar majoritet, med 52 mot 26 seter, men denne majoriteten ble svekket av en betydelig minoritet i UUP som var motstandere av avtalen.
Republikanerne boikottet avtalen, og PIRA fortsatte sine væpnede aksjoner gjennom hele prosessen.
Det utøvende råd.
I stedet for en vanlig regjering utgått fra majoriteten i forsamlingen, skulle man ha et utøvende råd med representasjon fra begge sider. Forhandlingene om sammensetningen av dette begynte rett etter valget til forsamlingen. De mest betente spørsmålene var internering, ordensmakten og det allirske rådet.
Den 21. november ble man enige om en koalisjon mellom partiene som var tilhengere av avtalen. Brian Faulkner fra UUP, tidligere premierminister i Nord-Irland, ble rådets leder, mens Gerry Fitt fra SDLP ble nestleder. Blant andre medlemmer fant man John Hume (SDLP)som handelsminister og Olivire Napier (Alliance) som justisminister.
UUP var splittet, og stemte for deltagelse med 132 mot 105 stemmer.
Da et tilsvarende råd ble opprettet som en del av Belfastavtalen i 1998 ble det fastlagt at alle partier skulle være proporsjonalt representert, for å unngå de problemer man støtte på i 1973.
Det allirske rådet.
Det ble allerede i 1920 bestemt at det skulle opprettes et allirsk råd, men dette hadde aldri skjedd. Unionistene var sterkt imot det de så som innblanding i Nord-Irland fra Republikken, mens nasjonalister nektet å anerkjenne Nord-Irland.
Etter at det utøvende rådet hadde blitt opprettet begynte man arbeidet med å opprette det allirske rådet. Samtalene ble holdt i Sunningdale 6. og 9. desember mellom de tre partiene som støttet avtalen, den britiske premierministeren Edward Heath og den irske taoiseach Liam Cosgrave.
Den 9. desember 1973 ble det endelige avtaledokumentet undertegnet.
Reaksjoner.
Man kom frem til at det allirske rådets utøvende funksjoner skulle begrenses til turisme, naturvern og dyrehelse, men dette var ikke nok til å berolige unionistene som så enhver innflytelse fra Republikken i nordirske saker som et steg mot et forent Irland. Da SDLP-politikere Hugh Logue offentlig beskrev rådet som «kjøretøyet som vil slepe unionistene inn i et forent Irland»
Den 10. desember, dagen etter at avtalen var undertegnet, opprettet lojalistiske paramilitære Ulster Army Council, en koalisjon som inkluderte blant annet Ulster Defence Association (UDA) og Ulster Volunteer Force (UVF).
I januar 1974 stemte UUP, med knapp margin, mot å fortsette å delta i prosessen. Faulkner gikk av som partileder, og ble etterfulgt av Harry West. Måneden etter var det valg, og United Ulster Unionist Council (UUUC) ble opprettet som en koalisjon av avtalemotstandere. Tilhengerne var fordelt på flere partier, og stilte dermed kandidater i konkurranse med hverandre. UUUC vant i elleve av de tolv valgkretsene, i flere av dem på grunn av av tilhengerstemmene var delt på flere kandidater. Bare West Belfast beholdt majoritet for tilhengerne. UUUC erklærte at dette var å regne som en demokratisk avvisning av forsamlingen og det utøvende råd, og at koalisjonen ville bruke alle midler for å få fjernet organene.
Unionistene som hadde vært tilhengere av avtalen valgte i mars 1974 å trekke sin støtte, med krav om at Republikken først måtte fjerne paragraf 2 og 3 fra grunnloven; disse paragrafene inneholdt krav om et forent Irland.
Avtalen kollapser.
Etter at et forsøk på å få gjennom et forsamlingsvedtak som fordømte maktfordelingen i det utøvende rådet mislyktes, oppfordret den lojalistiske organisasjonen Ulster Workers' Council til generalstreik fra og med den 15. mai. Etter to uker med barrikaderte arbeidsplasser, opptøyer og trusler gikk Faulkner av som leder for det utøvende rådet, og avtalen kollapset fullstendig den 28. mai.
Den viktigste grunnen til at streiken lyktes var at myndighetene var skeptiske til å bruke makt på et tidlig tidspunkt, selv om paramilitære organisasjoner var involvert som streikevakter. Når man først var klar til å sette inn maktmidler hadde unionistene lagt ned veto mot dette i det utøvende råd; et organ som ble opprettet gjennom avtalen ble således brukt til å knuse den. I senere politiske streiker i Nord-Irland har myndighetene langt raskere grepet inn mot barrikader og bruk av paramilitære styrker.
Den delen av aksjonen som fikk mest effekt var streiken i energisektoren Ballylumford kraftstasjon kontrollerte Belfasts og det meste av Nord-Irlands strømforsyning, og med en arbeidsstyrke som var nesten rent protestantisk kunne UWC gjennomføre en meget effektiv streik der. John Hume foreslo å dele strømnettet i to, og bruke Limavady kraftstasjon, hvor det arbeidet mange katolikker, for å holde Derry og det vestlige Nord-Irland gående under streiken. Dette ble avvist av det britiske utenriksministeren Merlyn Rees.
25 år etter Sunningdale ble de fleste av elementene gjentatt i Belfastavtalen, og SDLPs nestleder kom med sin berømte uttalelse om at den var «Sunningdale for tungnemme». I den nye avtalen unngikk man flere av de fallgruvene som hadde ligget i Sunningdaleavtalen, blant annet ved å fjerne den vetoretten unionistene hadde hatt av demografiske årsaker, ved å selge inn avtalen i de forskjellige partiene på en langt grundigere måte, og ved å adressere en rekke andre problemer før den ble satt i kraft.


Altocumulus lenticularis.
Lenticularis i St. Gallen i Sveits
Altocumulus lenticularis eller bare lenticularis er stasjonære linseformede skyer som dannes i middelhøyder, vanligvis rettvinklet på vindretningen. På norsk blir de derfor også kalt linseskyer. Skyene er en variant av altocumulus.
Når stabil luft strømmer over en fjellrekke, kan flere storskala stående bølger oppstå på lesiden av fjellet. Dette er ikke alltid synlig, men hvis luften er fuktig nok kan skyer oppstå på bølgetoppene av disse stående fjellbølgene. Fordi fjellrekkene vanligvis har en uregelmessig form, og fordi vinden kan variere i forskjellige nivå, vil det ofte være forskjellig avstand (bølgelengde) mellom bølgetoppene, og skyene oppstår i et uregelmessig mønster. I visse tilfeller kan det derimot oppstå en sammenhengende rekke med lenticularis kjent som bølgeskyer. Av og til er det fuktige og tørrere lag om hverandre i luften over fjellet, og skyene kan oppstå i flere lag oppå hverandre (se bildet øverst til høyre). Disse lagdelte skyene har innimellom blitt feilaktig tatt for å være UFOer.
Skyene kan oppstå over de fleste fjell rundt om i verden, men de mest dramatiske skyene blir dannet over de store fjellkjedene som Himalaya, Andesfjella og Rocky Mountains. Det må forholdsvis kraftig vind til å for å skape disse skyene, og derfor er skyene også assosiert med kraftig vind på bakkenivå.
Fly prøver å unngå disse skyene på grunn av av farlige turbulente rotorsystemer i nærheten av disse skyene, men for seilfly kan disse gi optimale forhold. Dette kommer av at det i forbindelse med stående bølger oppstår store verikale luftbevegelser, og å finne området der den stigande bevegelsen starter er forholdsvis enkelt i forhold til skyen. Denne typen «bølgeløft» er veldig jevn og kraftig, og seilflyene kan nå opp til store høyder og nå lange avstander. Verdensrekordene for både distanse (over 3000 km) og høyde (14 938 m) ble satt under slike forhold.


My Name Is Earl.
"My Name Is Earl" var en situasjonskomedie fra 2005 med Jason Lee i hovedrollen. Serien ble skapt av Greg Garcia, og ble produsert av amerikanske 20th Century Fox.
Lee spilte Earl J. Hickey, en småskurk som vinner dollar i et lotteri, men som umiddelbart etter blir påkjørt av en bil og mister loddet. Mens han ligger på sykehuset etter ulykken begynner han å tro på karma. Han bestemmer seg for å lage en liste over ting han har gjort i løpet av livet som har skadet andre. Etter at han har gjort opp for noen av disse får han loddet tilbake, og han tar dette som et tegn på at han skal bruke lotteripengene til å krysse av alle punktene på listen, ett for ett.
Ethan Suplee spilte Earls enkle lillebror Randy, som hjelper Earl med å fullføre listen. Jaime Pressly spilte Earls ekskone, Joy. Eddie Steeples spilte Joys ektemann Darnell, og Nadine Velazquez spilte Catalina, en vaskehjelp på motellet Hickey-brødrene bor på.
Episoder.
Se listen over "My Name is Earl"-episoder
Listen.
Mens han ligger i morfinrus på sykehuset hører Earl Carson Daly snakke om karma på TV, og konkluderer med at hans dårlige hell har blitt forårsaket av livsstilen. (Det er typisk Earl å tro at Carson Daly oppfant konseptet karma.) Han bestemmer seg for å skrive en liste over alt det gale han har gjort, med hensikten å gjøre opp for alle sine feil og krysse av ting på listen etterhvert.
Earls første gode gjerning, å plukke opp søppel, fører til at han finner igjen sitt tapte vinnerlodd.
Karma er et gjentagende tema i serien, og dets effekt vises ikke bare på Earl, men også på andre karakterer, som Earls venn Ralph, som ender opp med å bli jaget av politiet etter å ha takket nei til Earls tilbud om å endre seg, og heller forsøkt å stjele pengene til Earl.
I noen tilfeller eksisterer Karma ikke bare som et tema, men som en karakter som dikterer Earls handlinger. Earl vil av og til henvende seg direkte til Karma som om det var en person, og vil alltid gjøre det han oppfatter som dets vilje. Earl uttaler i en episode "I am Karma's bitch" ("Jeg er Karmas kjerring"). Listen vises som den fysiske manifesteringen av Karma. Karma portretteres også i den siste episoden av første sesong som den gamle damen som kjørte over Earl i den første episoden.
Earls oppførsel bringer frem et interessant spørsmål om moral: Motiveres han kun av sin vilje til å få god karma, og gjør ting dermed kun av egen interesse, eller angrer han virkelig på det han har gjort, og har snudd livet sitt? Serien gir ikke noe svar på dette spørsmålet, og forskjellige episoder hinter til forskjellige svar. I episode 1.04 for eksempel, har Earl tenkt å tilstå overfor eks-kjæresten at han forfalsket sin egen død for å komme bort fra henne, fordi hun var for klengete. Når Catalina påpeker at dette vil såre henne, og spør Earl hva som er viktigst, hans liste eller noen andres følelser, svarer Earl «"Jeg vet ikke, lista mi?"». På den annen side viser Earl empati i episode 2.02, når Joy blir arrestert, og besvimer til slutt av å bekymre seg for Joy. Når han spør Catalina hva som skjedde svarer hun «"Fordi du er en god person, Earl.".»


HMS «Cumberland» (1926).
HMS «Cumberland» var en britisk krysser av «Kent»-klassen. Deltok i jakten på «Admiral Graf Spee» i 1939. I juni 1940 eskorterte hun troppetrasportskip i atlanterhavet før hun i juli deltok i jakten på den tyske raideren «Thor». Med den 1. krysserskvadron deltok hun i «operasjon Menace» i september hvor hun senket det vichy-franske ammunisjonsskipet «Poitiers». I 1941 returnerte hun til England og i perioden 1942-1944 eskorterte hun konvoyer i arktis. I mars 1944 ble hun overført til det indiske hav hvor hun frem til slutten av den andre verdenskrig deltok i flere operasjoner. Hun forble i tjeneste som øvelsesskip fram til 1958.


Gjesvær.
Gjesvær (nordsamisk: "Geaissvearra") er et gammelt fiskevær i Nordkapp kommune i Finnmark. Gjesvær er det eneste sted i Finnmark som er kjent fra vikingtiden, og er omtalt i Snorres kongesagaer som "Geirsver".
Som de fleste andre steder i Finnmark, ble all bebyggelse brent ned høsten 1944 av den tyske okkupasjonsmakten. Gjesvær har i dag ca. 130 innbyggere mens det på begynnelsen av 1970-tallet var om lag 350 innbyggere. Stedet har et fiskebruk, lokalbutikk, postkontor og barne- og ungdomsskole. Gjesvær kapell fra 1960 ble på slutten av 1990-tallet totalrenovert, og har i dag privat eierskap. Hovednæringen er fiskeri, men i de senere år er det satset en god del på turisme med blant annet fiske, og fuglesafari til naturreservatet Gjesværstappan, som i dag har en av Norges største sjøfuglkolonier. I 1977 ble den 22 kilometer lange fylkesvei 156 ferdigstilt. Dermed hadde Gjesvær fått vegforbindelse til resten av Magerøya. På bakgrunn av dette ble det vurdert som naturlig at kommunegrensen ble flyttet. Dette ble vedtatt i kommunestyrene, og 1. januar 1984 ble Gjesvær og vestlige del av Magerøya overført fra Måsøy kommune til Nordkapp kommune.


Segunda División.
Segunda División («annen divisjon») er den nest øverste divisjonen i spansk fotball. Den består av 22 lag. Hvert år rykker tre lag opp til Primera División, og fire lag rykker ned en divisjon til Segunda División B.


HMS «Exeter» (1929).
HMS «Exeter» var en britisk krysser. Fartøyet spilte en stor rolle i slaget ved Río de la Plata hvor det tyske lommeslagskipet «Admiral Graf Spee» ble satt ut av spill, men ble selv hardt skadet under trefningen. Var tilbake i tjeneste etter reparasjoner i mars 1941 og gjorde eskortetjeneste for atlanterhavskonvoier fram til Japan tok del i krigen.
HMS «Exeter» var deretter en del av den allierte styrken som forsøkte å forsvare Nederlandsk India mot en japansk invasjon. Deltok i slaget om Javasjøen med «Admiral Doormans skvadron» hvor hun ble truffet i et kjelerom og beordret å trekke seg tilbake. Under forsøket på å nå land ble hun avskåret av de japanske krysserne «Nachi» og «Haguro», og ble hardt skadet av kanonild og en torpedo fra jageren «Ikazuchi». Hun sank 1. mars 1942.


Skøyere.
De såkalte skøyerne eller meltraverne var et vandrefolk som fortrinnsvis ferdet på Sør- og Vestlandet. Språket deres ble kalt rodi eller rodl, og skilte seg betraktelig fra taternes romani.
Betegnelser.
En skøyer ble tidligere kalt "fant" på Sørlandet og "splint" på Vestlandet. De var også vidt kjent som "skøyere" eller "skøyerfolket". Dette ordet kommer av det nederlandske "«schooien»" ("omstreifer"). Uttrykket "skøyer" blir av mange nordmenn nå også knyttet til folk som driver med spilloppmakeri, helst i form av uskyldige rampestreker og lurerier. Handlingen kalles gjerne en "skøyerstrek" eller et "skøyeraktig påfunn".
Disse begrepene oppleves alle som negative av gruppen de omtaler. Selv kaller de seg gjerne "reisende". Denne betegnelsen er også brukt av og om taterne, derfor bruker vi her betegnelsen "skøyer", for å klargjøre hvem det siktes til.
Historie.
I Stavanger bodde og reiste mange skøyerslekter.
"Skøyerne", som de gjerne ble kalt, er av blandet opprinnelse. Mye tyder på at de er etterkommere av norske landstrykere og tyske handelsreisende som ankom landet på 1600-tallet. Det har også forekommet blandingsekteskap mellom skøyere og tatere, men skøyerne betraktet seg ikke som tatere og gjorde heller ikke krav på tilhørighet i romanifolket.
Av den norske majoritetsbefolkningen ble skøyerne – i likhet med taterne – stemplet som omstreifere og utsatt for rasistisk diskriminering og forfølgelse. De ble stadig møtt med fordommer, og stemplet som mindreverdige, farlige eller med større tilbøyelighet til kriminell atferd enn andre.
Fordommene mot de reisende folk fikk utslag i aktiv undertrykkelse fra folk og stat. Dette gjaldt både skøyere og tatere. Spesielt i etterkrigstiden ble de forfulgt i regi av Omstreifermisjonen, og presset til å oppgi sine gamle språk og tradisjonelle levemåte. Svært mange reisende barn ble plassert på barnehjem og fornorskningsanstalter, kvinner ble tvangssterilisert, begge kjønn ble lobotomert og/eller sendt til arbeidskolonier, som f.eks. Svanviken. Den norske regjeringen arbeidet bevisst for å utslette de reisendes egenart.
Svært mange av de såkalte "skøyerne" vokste opp uten å kjenne sine biologiske familier, eller ha kjennskap til sin egen kultur. Språket rodi brukes ikke lenger, den gamle kulturen er blitt glemt, og alt som gjenstår for mange er å søke sine røtter gjennom slektsforskning.
Da taterne/romanifolket ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge, valgte norske myndigheter å også kategorisere etterkommerne av de gamle skøyerslektene i den samme gruppen. Dermed ble skøyerne, i likhet med taterne fra Østlandet, Trøndelag og nordvestkysten, anerkjent som et eget folk med lang historisk og kulturell tilknytning til Norge.
Forholdet til taterne/romanifolket.
Av romanifolket blir skøyerne sett på som et annet folkeslag, De drev ikke med taternes tradisjonelle håndverk, og hadde ikke de samme skikker, kulturelle særpreg, musikkstil og handelsvirksomhet. Språket deres, rodi, var ikke nært beslektet med norsk romani.
Det berettes om at det tidligere var stridigheter mellom tatere og skøyere. Eilert Sundt forteller i om skøyerne, de såkalte «småvandringene», at de ble sett på med forakt av «storvandringene» (taterne) fordi de ikke hadde sin herkomst i Asia som dem, men kun var «nogle forløbne tydskere, som for et par hundrede år siden, men efterat rommanierne havde «taget landet i besiddelse,» trængte sig ind her».
Av taterne blir skøyerne fortsatt kalt "mjøltravere" og andre nedsettende betegnelser. Til gjengjeld svarte skøyerne med å kalle taterne for "bekkespringere" eller "villmenn".
I nyere tid har mange skøyere begynt å bruke en form for romani og hevde å ha tilhørighet i taterkulturen. Men taterne er fortsatt bevisst på hvilke slekter de betrakter som "mjøltravere" og ikke. Disse blir ikke betraktet som en del av romanifolket, da de i utseende, språk og kultur tradisjonelt har utgjort et annet folk.
Kultur.
Skøyerne holdt sjelden hester, men reiste helst rundt i seilbåt eller vandret omkring til fots med håndkjerre. De livnærte seg med handelsvirksomhet og som skraphandlere.
De var for det meste tilhengere av konservativ kristendom.


Distriktshøgskole.
Distriktshøgskole (DH) var desentraliserte utdanningsinstitusjoner som tilbød ulike typer utdanning på høgskole- og universitetsnivå, ofte i kombinasjon med andre studier. Studiene varte som oftest i to eller tre år. Skolene ble opprettet etter forslag fra Ottosenkomiteen. Stortinget vedtok prøvedrift tre steder allerede fra 1969, i Stavanger, Molde og Kristiansand. Skoleslaget gikk over til permanent drift i 1975. I 1994 ble distrikshøgskolene slått sammen med andre statlige høgskoler til 26 statlige høgskoler.


Mikhail Kutuzov.
Prins Mikhail Illarionovitsj Golenisjtsjev-Kutuzov (russisk; Михаил Илларионович Голенищев-Кутузов) (født, død) var Russlands feltmarskalk som ofte krediteres for å ha reddet sitt fedreland fra Napoleons invasjon i 1812.
Tidlig karriere.
Golenisjtsjev-Kutuzov (oftest forkortet til Kutuzov), født i St. Petersburg, gikk inn i Den keiserlige russiske hær i 1759 eller 1760. Hen tjente i Polen (1764–1769) og i Russisk-tyrkiske krig 1768-1774. Han mistet et øye i det siste året og reiste deretter noen år i Sentral- og Vest-Europa.
I 1784 ble han generalmajor, i 1787 generalguvernør for Krim og under Suvorov utmerket han seg betydelig under den Russisk-tyrkiske krig 1787–1792), ved erobringen av Otsjakov, Odessa, Tighina og Ismail, og i slagene ved Rimnik og Mashin. Han var da (1791) generalløytnant, og hadde senere stillingene som ambassadør i Konstantinopel, generalguvernør for Finland, kommandant for kadett-korpset i St. Petersburg, ambassadør i Berlin og generalguvernør for St. Petersburg.
Napoleonskrigene i Europa.
I 1805 ledet han det russiske korpset som skulle hindre Napoleon i å nå Wien, og vant i slaget ved Dürrenstein 11. november 1805.
Før slaget ved Austerlitz prøvde Kutuzov å få de allierte generalene fra å utkjempe slaget. Han ble imidlertid overstyrt av østerrikerne, og ble selv såret i slaget 2. november 1805. Fra 1806 til 1811 var Kutuzov generalguvernør av Litauen og Kiev.
Han ble så gjort til sjef for de russiske styrkene i Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812). Kutuzov skjønte at soldatene ville trenges i krigen mot Frankrike som var under oppseiling, og sørget for å avslutte krigen mot tyrkerne raskt. Fredsavtale ble undertegnet i Bucureşti 28. mai 1812, og ga Russland Bessarabia (tilsvarer omtrent dagens Moldova). For denne sukseen ble han utnevnt til fyrste (князь).
Napoleons angrep på Russland (1812).
Kutuzov med sin stab i Fili. Kutuzov helt til venstre.
Da Napoleon invaderte Russland i juni 1812 bestemte krigsminister Michael Andreas Barclay de Tolly at Russland skulle følge den brente jords taktikk. Styrkene skulle trekke seg bakover og ødelegge alt, framfor å søke avgjørende slag. Det var stor misnøye i hæren med denne strategien (f.eks. fyrst Pjotr Ivanovitsj Bagration). Kutuzov ble derfor mottatt med stor glede da han ble utnevnt til øverstkommanderende.
Den 7. september 1812 gikk Kutuzov til slag ved Borodino, ca 12 mil vest for Moskva. Slaget involverte oppunder en kvart million soldater, og hadde 70 000-100 000 drepte og sårede. Slaget hadde ingen klar vinner, men etter en konferanse med sine generaler i landsbyen Fili trakk Kutuzov den russiske hæren bakover og oppga Moskva.
19. oktober 1812 så Napoleon seg tvunget til å forlate Moskva. I slaget ved Malojaroslavets 24. oktober tvang Kutuzov de franske styrkene til å trekke seg tilbake gjennom den samme traseen som de var kommet – der alle potensielle forsyninger var fullstendig ribbet.
Minnesmerker.
Tidlig i 1813 ble Kutuzov syk, og han døde 28. april 1813 ved Bunzlau. Minnesmerker er blitt reist for ham der, ved Poklonnajahøyde i Moskva og foran Kazan-katedralen i St. Petersburg, hvor han er gravlagt. Siden han ikke hadde mannlig avkom, gikk hans eiendommer over til familien Tolstoj. Blant de russiske generalene har Kutuzov kun blitt overgått av sin lærer Suvurov. Aleksander Pusjkin vendt seg til feltmarskalken i den berømte elegien på Kutuzovs sepulkra, og han opptrer også som en klok og populær leder i Lev Tolstojs "Krig og fred". Under andre verdenskrig (1941–45), etabler sovjetregjeringen Kutusov-ordenen, som, blant mange andre dekoreringer, ble beholdt av Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen, slik at den fortsatt er av de høyeste militære utmerkelsene i Russland.
Referanser.
Kutuzov, Mikhail
Kutuzov, Mikhail
Kutuzov, Mikhail
Kutuzov, Mikhail


Nils-Aksel Mjøs.
Nils-Aksel Danbolt Mjøs (født 7. mai 1935 i Bergen) er en norsk teolog og statsstipendiat.
Han har artium fra 1955, ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo 1962, praktikum 1963. Han har arbeidet som prest i Alstahaug fra 1964, i Vefsn fra 1968, som stiftskapellan i Sør-Hålogaland bispedømme fra 1971, som sogneprest i Osterøy fra 1975 og som fast vikarprest i Bjørgvin bispedømme 1984-94.
Mjøs ble utnevnt til statsstipendiat i 1994. Som statsstipendiat har han arbeidet med Paul Tillichs teologi, med "nynorsk salmehistorie etter Blix", og med nord-samisk språk. Han har fungert som Bjørgvin bispedømmes konsulent i forbindelse med samiske gudstjenester.
Han er bror av Ole Danbolt Mjøs.


Erica (planteslekt).
"Erica" er en planteslekt med over 700 arter av blomsterplanter i lyngfamilien (Ericaceae).
De fleste arter er små busker fra 0,2 – 1,5 meter høye, selv om noen er enda høyere; de høyeste er "Erica arborea" og "Erica scoparia" som begge kan bli 6-7 meter høye. Alle er eviggrønne, men meget små nåle-lignende blader som er 2-15 mm lange. Blomstene befinner seg hos de fleste arter i bladhjørnene eller på endestilte stilker. Blomstene er hvite til mørk rose. Plantene brukes som hageplanter og prydplanter på grunn av sine blomster.
Majoriteten av artene er endemiske i Sør-Afrika. De resterende 70 artene eller så er viltvoksende i andre deler av Afrika, middelhavsområdet og Europa.
I Norge vokser artene klokkelyng og purpurlyng.


Sunningdale.
Sunningdale er en stor landsby og et verdslig sogn i Berkshire i England. Den ligger nær grensen til Surrey, omkring 38 km vest for London og 11 km øst for Camberley.
Inntil 1995 var sognet delt mellom Berkshire og Surrey. Surreydelen av landsbyen kalles Bromhall, og omfatter en kjent golfbane. Denne landsbyen var delt mellom to distrikter, Surrey Heath og Runnymede. Dermed var det som i praksis var en landsby delt mellom to grevskap, tre distrikter og hele fire verdslige sogn, en ordning som vanskeliggjorde effektive offentlig administrasjon. Etter lange forhandlinger ble det besluttet å opprette et samlet sogn og å flytte grevskaps- og distriktsgrensene.
National School of Government, tidligere Civil Service Staff College, ligger i landsbyen. Den 9. desember 1973 ble Sunningdaleavtalen undertegnet der; avtalen var et mislykket forsøk på å få en slutt på konflikten i Nord-Irland.


Frank Bjerkholt.
Frank Bjerkholt (født 17. november 1927 i Sarpsborg) er norsk teolog, utenriksredaktør og statsstipendiat.
Bjerkholt arbeidet som journalist i Morgenbladet fra 1956, som utenriksredaktør samme sted 1966-88, og samtidig som Oslo-korrespondent for Le Monde 1968-78. Han forlot Morgenbladet etter en rettssak mot avisens nye eier Hroar Hansen, som endret avisens ideologi, i strid med Bjerkholts arbeidsavtale.
Han tok artium i 1947, ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo 1954, praktikum 1955. Deretter studier i USA med masteravhandling om Reinhold Niebuhrs sosialetikk. Han gjennomgikk Forsvarets Høgskole 1981-82.
Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1990. Bjerkholt er utnevnt til offisersgraden av den portugisiske "Infante Dom Henriks orden", og har mottatt den franske "Ordre national du Mérite".
Bjerkholt har vært engasjert i Europabevegelsen.
Han bor i Biot i Sør-Frankrike.


Lavintensitetskrig.
En lavintensitetskrig eller lavintensitetskonflikt er en konflikt der militære styrker brukes selektivt og i begrenset grad for å gjennomføre politiske organers målsettinger. Begrepet brukes om konflikter der minst en av sidene i en konflikt bruker en slik metode; den andre siden kan enten være en likeverdig motstander med en regulær militærstyrke, en geriljahær eller paramilitær gruppe, eller organisert sivilbefolkning som benytter sivil ulydighet eller andre virkemidler. Man kan også snakke om lavintensitetskrigføring i visse tilfeller hvor en geriljahær opererer på en restriktiv måte.
Blant de land som i størst grad har benyttet seg av lavintensitetskrigføring er Storbritannia. Eksempler på dette er Mau Mau-opprøret, Malayakrisen, Adenkrisen, Omankrisen, kampen mot EOKA på Kypros og konflikten i Nord-Irland. Siden andre verdenskrig har britiske styrker deltatt i mer enn femti lavintensitetskriger.


Jane Seymour (skuespiller).
Jane Seymour (født Joyce Penelope Wilhelmina Frankenberg 15. februar 1951) er en engelsk skuespiller, som i dag kanskje er mest kjent som hovedrolleinnehaver i TV-serien Dr. Quinn, Medicine Woman. Hun ble født i Hayes, Hillingdon, England som datter av John Frankenberg, en britisk jødisk lege av polsk og tysk bakgrunn og hans nederlandske kone Mike van Trigt. Hun tok navnet Jane Seymour i en alder av 17.
Biografi.
Jane Seymour har hatt en lang karriere både innen film og TV. Den begynte i 1969 med en rolle i Richard Attenboroughs filmversjon av Oh! What a Lovely War. Ikke lenge etter giftet hun seg med Attenboroughs sønn, Michael Attenborough. Hennes første store filmrolle var som Lillian Stein, en jødisk kvinne som søkte ly fra nazistene hos en dansk, kristen familie, i krigsdramaet fra 1970; The Only Way.
Fra 1972 til 1973 spilte hun sin første store TV-rolle som Emma Callon i den suksessfulle 1970s serien The Onedin Line. På denne tiden dukket hun også opp i en todelt miniserie, Frankenstein: The True Story. Hun var også med som Winston Churchills elskerinne Pamela Plowden i en annen av sin svigerfars filmer, Young Winston. Hun opplevde også ny og stor internasjonal oppmerksomhet som Bondpiken Solitaire i James Bond-filmen Live and Let Die.
Seymour ble skilt fra Michael Attenborough i 1973. I tiden etter skillmissen tok hun kun to mindre TV-roller inntil hun fikk rollen som Princess Farah i Sinbad and the Eye of the Tiger, den tredje delen av Ray Harryhausens Sinbad trilogi, i 1975. (Filmen ble ikke lansert før i 1977.) Gjennom resten av 1970-tallet spilte hun bare mindre TV-roller. I 1978 spilte hun Serina i Battlestar Galactica i de første to episodene av serien, men så ble hun skrevet ut av serien. Denne rollen er en av hennes mest minneverdige prestasjoner innen TV-rollene hun har gjort.
1980-tallet.
I 1980 returnerte Seymour til lerretet i komedien Oh Heavenly Dog, hvor hun spilte mot Chevy Chase, og som Elise McKenna i Somewhere in Time, hvor hun spilte mot Christopher Reeve. Dette ble fulgt av hennes samspill med Tom Selleck i den mindre suksessfulle filmen Lassiter fra 1984. Til tross for dette gjorde hun ingen store filmroller før i 2005.
Seymour vant den kvinnelige hovedrollen i den tolv episoder lange TV-serien War and Remembrance i 1988, hvor hun spilte Natalie Henry, en amerikansk, jødisk kvinne i Europa under annen verdenskrig. TV-serien var basert på den suksessfulle romanen av Herman Wouk, og ble hedret for sin troverdige og riktige framstilling av Holocaust.
I 1989, som en del av den franske revolusjonens tohundreårs-jubileum, spilte hun i en TV-filmserie kalt La révolution française (filmet både på fransk og engelsk.) Seymour spilte den fordømte, franske dronning Marie Antoinette, og hennes to barn — Kathryn og Sean — spilte dronningens barn.
1990-tallet.
Seymour fortsatte med å ta en mengde roller i TV og film, mest minneverdig som Dr. Michaela Quinn i TV-serien og filmene om Dr. Quinn, Medicine Woman (1993–2001). Gjennom denne rollen møtte hun sin nåværende ektemann, regissøren James Keach.
Det er godt kjent at mens hun filmet sesongen 1996 – 1997 lot Seymour det britiske rockebandet Radiohead spille inn sitt album OK Computer på sitt private slott.
I 1999 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen TV. Seymour ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II på nyttårsaften i 1999.
2000-tallet.
I 2004 gjorde hun flere gjesteopptredener i den amerikanske serien Smallville, hvor hun spilte rollen som Genevieve Teague, Jason Teague (Jensen Ackles) rike mor. Hun gjorde også en stor rolle i Law & Order.
Hun returnerte til lerretet igjen i 2005 i rollen som Kathleen Cleary, som William Clearys (Christopher Walken) kone, i komedien The Wedding Crashers. Hun skal også returnere til TV i serien Modern Men.
Hun ble amerikansk statsborger den 11. februar 2005.
I 2006 gjorde Seymour en rolle i en episode av CBS' How I Met Your Mother.
Hun spilte også en rolle i en episode av 'Justice' i 2006.
Annet.
Hennes øyne har to ulike farger. Janes høyre øye er hasselbrunt og det venstre øyet er grønt, (Heterokromi). Takket være sin mor snakker hun også flytende nederlandsk i tillegg til engelsk.
Bandene The Cure og Radiohead (OK Computer) har spilt inn musikk i hennes hjem i England, som forøvrig er et slott.
Under filmingen av Live and Let Die dro hun til en spådame. Spådamen leste i kort, og sa til Jane at hun ville komme til å gifte seg igjen tre ganger. Jane ble sjokkert fordi hun hadde akkurat giftet seg for første gang. Senere har hun giftet seg igjen tre ganger. Hun nevner dette i 2000-versjone av Live and Let Die.


«Nachi».
«Nachi» var en del av den 5. krysserskvadron ved angrepet på Pearl Harbor, stasjonert ved Palauøyene. «Nachi» spilte, sammen med «Haguro», en viktig rolle i slaget om Javasjøen hvor hun senket den nederlandske krysseren «Java», og sammen med «Haguro» senket den nederlandske krysseren «De Ruyter» og bidro til at den britiske krysseren HMS «Exeter» ble senket. «Nachi» tok del i et slag ved Komandorskiøyene i mars 1943 hvor hun pådro seg lettere skader. Hun tok del i slaget om Leyte Gulf, men kolliderte under en nattlig trefning med krysseren «Mogami». 5. november 1944 ble «Nachi» senket av fly fra det amerikanske hangarskipet USS «Lexington».


Vierslekten.
Viere er ei planteslekt i vierfamilien hvor plantene vokser som trær, busker, ris eller urtlignende dvergbusker. Slekten har omkring 400 arter.
Vierene forekommer hovedsakelig i tempererte områder på den nordlige halvkule. Det fins omkring 30 arter i Norge, den mest velkjente i Norge er selje. Enkelte viere er vanskelige å artsbestemme siden hybrider forekommer.


Republikanergarden (Irak).
Republikanergarden var en irakisk militærstyrke. Den fungerte opprinnelig som livvakt for Saddam Hussein, men ble senere gjort om til en regulær hæravdeling. Republikanergarden ble oppløst under den andre gulfkrigen.


Yagi (antenne).
Yagi-antenne er en retningsbestemt antenne der antennekabelen har kontakt med en foldet dipol. Bak denne er det en eller flere stenger eller en plate som fungerer som reflektor. Foran den foldede dipolen er det en eller flere direktorer. Midten av alle disse er forbundet med en stang, som kun virker som fysisk støtte for de andre elementene.
De vanlige gamle TV-antennene var typiske Yagi-antenner.
Dimensjonene på, og avstandene imellom dipol, reflektor og direktorer bestemmer hvilke frekvenser og eventuelt hvilken båndbredde antennen vil fungere med. Antall direktorer foran antenna avgjør både signalspekteret til antenna og retningskarakteristikken. Retningskarakteristikken beskriver hvor lite sendepunkt den fokuserer på, akkurat som romvinkelen på synsfeltet i det menneskelige øye, eller retningskarakteristikk av en mikrofon.
Lengden av den foldede dipolen tilsvarer omtrent halve bølgelengden på radiosignalet som er i resonans med dipolen.
De vanlige Yagiantennene har horisontale direktorer, reflektor og dipol som er egnet for radioforbindelse med horisontalt polarisert radiosignal. For radioforbindelser med vertikalt polarisering må direktorer, dipol og reflektor stå vertikalt.
Kabelen som benyttes kan være 300 ohm symmetrisk flatkabel. Med en balun /enkel transformator/impedanstilpasser kan 75 eller 50 ohm koaxialkabel benyttes.
Andre antennetyper egner seg bedre for bølgelengder over omkring 4 meter/ frekvens under 75 MHz, eller under omkring 20 cm/ over 1,5 GHz.
Yagi-antenner er aktuelle for foruten TV-signaler, for radiolinjer, for faste mobiltelefonantenner der dekningen er dårlig, for radiopeileorientering, lokalisering av radiomerkede dyr, for enkelte radioamatørforbindelser osv.
Historie.
Yagi-Uda-antennen ble oppfunnet i 1926 av professorene Shintaro Uda og Hidetsugu Yagi ved Tohoku-universitetet i Sendai i Japan. Yagi beskrev i 1928 antennen i en engelskspråklig oversiktsartikkel om forskning på radiokortbølgeteknikk i Japan, og fikk dermed sitt navn knyttet til antennen. Likevel har Yagi alltid anerkjent at Uda hadde hovedæren for oppfinnelsen. Det hevdes at det riktige navnet bør være Yagi-Uda-antennen.
På grunn av enkel konstruksjon og sterk retningsvirkning ble antennen mye brukt til radar ombord i fly under 2. verdenskrig. Etter slaget om Singapore ble japanske militære først oppmerksomme på den nye typen antenne etter at de hadde fått fatt i notater fra en engelsk radartekniker som skrev om Yagi-antenne. Japansk etterretning oppdaget ikke at det var et japansk etternavn i denne sammenhengen. Under forhør sa radarteknikeren at antennen var oppfunnet av en japansk professor.
Denne historien har en parallell til da amerikanske etterretningsoffiserer forhørte tyske rakettforskere og fant ut at amerikanske Robert Goddard var foregangsmannen innen rakettutvikling, selv om han var relativt ukjent i USA på den tiden.


Heterokromi.
Heterokromi eller irisheterokromi er en medisinsk tilstand som innebærer at en person har ulik farge på øynene (fullstendig heterokromi) eller inslag av en annen øyenfarge i samme iris (partiell eller sektoriell heterokromi). Andre deler av kroppen kan også være utsatt for heterokromi. Håret eller huden er de mest vanlige stedene. Det vil si at deler av håret har en annen farge enn resten av håret, eller at noe av huden på ett sted av kroppen er mørkere enn huden på andre steder på kroppen.


Democratic Unionist Party.
Democratic Unionist Party (DUP) er et unionistisk parti i Nord-Irland.Pr. 2006 ledes det av Peter Robinson, og er det største partiet i provinsen. Det er også det fjerde største partiet i Det britiske underhuset.
Partiet ble stiftet i 1971 av Paisley og Desmond Boal. Paisley ble valgt inn i Europaparlamentet i 1979, og beholdt plassen inntil han ble erstattet som partiets representant i 2004 av Jim McAllister. Partiet har også vært representert i Det britiske underhuset og lokalråd i Nord-Irland siden opprettelsen.
I forhold til den største konkurrenten, Ulster Unionist Party (UUP) representerer DUP en mindre forsonlig form for unionisme. Under forhandlingene som førte frem til Belfastavtalen i 1998 deltok DUP fra starten. Da Sinn Féin som en konsekvens av IRAs våpenhvile fikk ta del i forhandlingene trakk DUP seg, og ved folkeavstemningen om avtalen gikk partiet mot godkjennelse.
Etter valget til Den nordirske forsamling fikk DUP to seter i det utøvende rådet, men nektet å delta i kabinettmøter fordi Sinn Féin også var representert der. I valget i 2003 ble DUP Nord-Irlands største parti med tretti seter i forsamlingen. Året etter ble det fjerde største parti i Det britiske underhuset, og det største nordirske parti som er representert der, ved at Jeffrey Donaldson gikk over fra UUP.


Aichi E13A.
Aichi E13A1 (alliert kodenavn: "«Jake»") var et japansk sjøfly utviklet av Aichi Tokei Denki Kabushiki Kaisha for bruk til rekognosering fra krigsskip. 1418 fly ble bygget, mer enn noen annen type japansk sjøfly under den andre verdenskrig, og flytypen tok del i alle større sjøslag den japanske marine var involvert i.


Dr. Quinn, Medicine Woman.
Dr. Quinn, Medicine Woman var en amerikansk tv-serie som opprinnelig gikk i perioden 1993–1998, sendt på CBS. Den ble kansellert i løpet av sjette sesong.
Det har også blitt laget to filmer i Dr. Quinn-serien; Dr. Quinn, Medicine Woman: Revolutions og Dr. Quinn, Medicine Woman: The Heart Within. Disse ble laget som en oppfølger til den populære TV-serien.
Serien.
Doktor Michaela Quinn reiser fra sitt fornemme liv i Boston, for å jobbe som lege i en liten landsby ved navn Colorado Springs. Innbyggerne i Colorado Springs venter en mannlig doktor, da kvinnelige doktorer ikke var dagligdags. Michaela strever med å få byens innbyggere til å akseptere at også kvinner kan være doktorer. Hun står også ovenfor store utfordringer da en av byens innbyggere overlater sine tre barn til henne. På grunn av dette blir hun tettere og tettere knyttet til den rebelske Sully. Etter hvert aksepterer byen sin nye doktor. Forholdet mellom Michaela og Sully utvikler seg til noe mer enn et vennskap, og de gifter seg i sesong tre. I fjerde sesong kommer deres lille datter Katie til verden, og alt er i sin skjønneste orden. Men lykken skal ikke ble evigvarende, for Sully kommer på kant med loven, og må flykte ut i skogene rundt Colorado Springs. På denne tiden opplever Michaela en traumatisk spontanabort.
Noen episoder etter denne hendelsen slutter serien brått, ettersom man aldri fikk sjansen til å lagen en avsluttende sesong.


Mitsubishi F1M.
Mitsubishi F1M (alliert kodenavn "«Pete»") var et japansk sjøfly utviklet som et observasjonsfly med kort rekkevidde for den japanske marine til bruk fra krigsskip. Det ble også brukt til avskjæring av fiendtlige fly, som lett bombefly og til eskorte og patruljering. Flyet ble første gang fløyet i juni 1936 som F1M1, men viste dårlige flyegenskaper og etter en rekke endringer ble det satt i produksjon som F1M2 i 1938. Til sammen ble 1 124 fly bygget, og flytypen ble brukt på en rekke krigsskip i den japanske marine, inkludert "superslagskipene" «Yamato» og «Musashi» som artillerispottere for hovedbestykningen deres.


Linn Skåber.
Linn Skåber (født 31. mars 1970 i Oslo) er en norsk skuespiller, komiker og tekstforfatter som har vært aktiv siden midten av 1990-tallet. Hun har i hovedsak befattet seg med humoristiske roller, både på TV og på scenen.
Skåber debuterte ved Oslo Nye Teater i 1997 med tittelrollen i "Mirandolina", og jobbet ved teateret til hun ble frilans i 2001. Hun var en del av Lompelandslaget i perioden 1993–2001. Hun har også skrevet tekster for andre skuespillere, og var i 2001 redaktør av antologien "Erotiske dikt". I 2006 vant hun Komiprisen for beste kvinnelige artist for sin innsats i "Utlendingen" på Centralteatret, og året etter Gullruten for TV-serien "Hjerte til hjerte". Hun har i løpet av karrieren medvirket i en rekke revyer, kabareter, spillefilmer og TV-produksjoner. Skåber har siden høsten 2007 vært fast paneldeltaker i humorserien "Nytt på nytt" på NRK.
Hun fullførte Teaterhøyskolen i 1997.
Teaterscenen.
Skåber hadde sin «halvprofesjonelle» scenedebut sommeren 1996 (mens hun var student ved Statens teaterhøgskole) i barneforestillingen "Robin Hood", som gikk på Sommerteatret i Frognerparken. Året etter hadde hun sin profesjonelle debut i rollen som Oda Krohg i "Kristiania-bohemen", skrevet av Ole Paus og Ketil Bjørnstad. Hun gjentok rollen på Scene West Victoria høsten 2001. Hun hadde sin debut ved Oslo Nye Teater høsten 1997 som tittelrolleinnehaverske i Hans Henriksens oppsetning av "Mirandolina" (på teatrets biscene, Centralteatret). Hennes innsats fikk tildels gode kritikker av Dagbladets teaterkritikker Hans Rossiné, som i artikkelsform skrev «"… Også de to debutantene Eivind Sander og Linn Skåber gjør fine innsatser"». Hun var samme høst delaktig i en rekke forskjellige ungdomsforestillinger ved teatret som gikk under samlebetegnelsen "En Central natt", under instruksjon av Petter Næss. Den underholdningsvarierte «masseoppsetningen» besto av kabareter, stand up, såpeopera og et ukemagasin med en ironisk harselas over siste ukes «kvasiaktualiteter». Oppsetningene gikk på onsdager, torsdager, fredager og lørdager og hadde et improvisert preg.
Hun har ved samme teater videre medvirket i stykker som blant annet Paul Portners kjente kriminalkomedie "En glad saks" ("Shear Madness") (1998), en oppsetning av Runar Borge basert på Lars Saabye Christensens bok "Beatles" (1999), en oppsetning av Richard O'Briens kjente musikal "The Rocky Horror Show" (2000) og Per Olav Sørensens oppsetning av Arne Berggrens "40", som forøvrig hadde urpremiere ved teatret i 2001.
I 2001 ble hun frilans, men har i ettertid gjestet teateret i forbindelse med Torfinn Nags oppsetning av Larry Shues "Utlendingen" ("The Foreigner") (2005), og Lasse Dehles oppsetning av Margareta Garpes "Hvite dager" (2006). For førstnevnte stykke ble hun i 2006 tildelt Komiprisen og fikk gode kritikker av Aftenposten som blant annet skrev: «"Johannes Joner, Bartek Kaminski og Linn Skåber er strålende og ser ut til å stortrives i rollene"». VG beskrev forestillingen som et «"Latterbrøl"», mens Dagbladet skrev «"Ingen høstrevy bør kunne konkurrere med Utlendingen for den som vil til teatret for å få seg en god latter"». Skåber hadde en mer alvorlig rolle som terapeuten Mette i Margareta Garpes "Hvite dager" ("Limbo"). Stykket omhandlet seks kvinner fra forskjellige samfunnsklasser med et felles åk: Avhengighet av alkohol eller piller – eller begge deler. Stykket fikk en blandet mottakelse av Dagbladets Sarah Sørheim, men hun gav Skåbers rolleprestasjon bra omtale. De andre landsdekkende avisene var noe mer begeistret.
Lompelandslaget og andre revyer og show.
Skåber har også vært aktiv utenfor de etablerte scenene og var i perioden 1993–2001 en av drivkreftene i Lompelandslaget. I tillegg til dette turnerte hun midt på 90-tallet med kompisen Kristopher Schau & co. i "Reidar Roses orkester". Hun forteller fra denne perioden at: «Vi hadde ingen penger, spilte på gata, og fikk sove over hos fremmede». Det kan også nevnes at hun i 1992 var hun aktiv i Det Åpne Teater.
Skåber debuterte på Lompelandslaget høsten 1993 i oppsetningen "En tønne med dritt". Høsten 1999 var hun sentral i Lompelandslagets revy "The End", der tittelen harselerte med en av Nostradamus spådommer som gikk ut på at verden skulle gå under den 9-9-1999. En av oppsetningens mest omtalte sketsjer var kanskje «Bompengeringen Barnehage», som lå i bomstasjonen, slik at foreldrene kunne slippe av barna på vei til jobb og plukke dem opp på vei hjem igjen. Skåber spilte her sliten barnehagetante. Stykket gikk på Scene West Victoria i Oslo. Sensommeren 2001 var hun sentral i revyen "Lompelandslaget legger lista litt lavere". Hovedbudskapet denne gangen var: «å hylle alle som klarer seg sånn passe og setter seg ned og slapper av med det». Her fikk vi blant annet se Skåber som ung, velkvalifisert «hjemmehjelp-terrorist». Revyen fikk noe lunken mottakelse av Dagbladets Annette Mürer, som gav det terningkast 4. Kriktikken hennes gikk spesifikt ut på at revyen var satt til gammeldagse, forutsigbare revyinnslag, og det gikk ut over helheten. Revyen ble året etter tildelt Komiprisen i kategorien beste forestilling. Skåber var høsten 2001 sentral i revynummeret «"Bush og bin Laden-potpurri"», og var også en av tekstforfatterne.
Hun utgjorde sommeren 2000 og 2001 en dametrio sammen med Sossen Krohg og Heidi Gjermundsen, i sommerkabareten «"Jenter som kommer"», produsert av Hans Richard Elgheim. Kabareten gikk først i Oslo og året etter i Stavern.
Høsten 2003 hadde hun en sentral rolle i Tom Sterris revy "På nett med byen". Forestillingen gikk på Edderkoppen teater og Skåber var en av medforfatterne. Dagbladets Annette Mürer gav det terningkast 5 og skrev blant annet: «"Ikke minst får kveldens to primadonnaer Anne Marit Jacobsen og Linn Skåber utfolde seg i de mest hyperabsurde nummer hvor Oslo-fruer som Vivi på Vinderen"», og videre «… "Skåbers tekster er hele veien forfriskende originale"». Forestillingen hadde en mer dempet begeistringseffekt hos VGs Yngve Kvistad som skrev «"Men en god revymiks består også av det underfundige, og når heller ikke den dimensjonen er til stede, blir konklusjonen et "greit nok"».
Hun var i 2004 aktuell i sommershowet "Vi tar bølgen", i Bjarte Hjelmelands regi. Forestillingen fikk lunken mottakelse av Aftenpostens teaterkritikker Mona Levin, men hun gav Skåber gode skussmål og skrev blant annet «"Skåber får maksimalt ut av enhver tekst, også de som mangler poeng, og dem er det flere av. I en god tekst, som hennes egen lille "Blomstervise", en tilsynelatende tradisjonell revyvise som får ny vri, skaper hun på korteste tid væromslag fra stille fjære til brusende flo"»». I 2007 hadde hun en av hovedrollene i sommerrevyen "Tres Amigas", sammen med Ina Breivik og Lene Kongsvik Johansen. Aftenposten likte det de så og skrev: «"Få kan spille så utsøkt dum bimbo som Skåber, og hun kommer fryktelig tilbake med sitt gnistrende temperament, sine lynkjappe lyskespark og overdådige øyeblikkskarakteristikker"».
Film.
Skåber filmdebuterte 1998 i den norske thrilleren "1732 Høtten" hvor hun hadde en birolle. Hun har etter det hatt biroller i filmer som blant annet "Fire høytider" (2000), "Get Ready to Be Boyzvoiced" (2000), "Tommys Inferno" (2005) og "Vinterkyss" (2005). I 2006 hadde hun en birolle som rektor i Hans Petter Molands filmatisering av "Gymnaslærer Pedersen", basert på en kjent roman av Dag Solstad. Hun var høsten 2008 aktuell i Ulrik Imtiaz Rolfsens "Den siste revejakta", basert på romanen ved samme navn av Ingvar Ambjørnsen.
TV.
Hun TV-debuterte 1999 som sexfiksert kvinnelig politi i den absurde humorserien "Lyckliga gatan" på TV2, en rolle som gjorde henne mer kjent for det brede publikum. Året etter spilte hun rollen som Konrad Sejers datter i krimserien "Sejer - se deg ikke tilbake" – og returnerte i samme rolle i "Sejer - Djevelen holder lyset" (2002). Hun hadde i perioden 2000–2001 en av hovedrollene i situasjonskomedien "Ca. lykkelig", og i 2000 rollen som narkomane Kristin i antologifilmen og miniserien "Fire høytider". Hun har ellers medvirket i TV-produksjoner som blant annet: "Nissene på låven", "Sushi" (2001), "Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer" (2005) og "Trond-Viggo og Samfundet" (2003 & 2005). Skåber var i 2005 sentral i TV2s markering av Norges 100års-jubileum. Jubileums-showet ble fremført på Drammen Teater og sendt i TV2 i februar.
Vinteren 2007 var hun midtpunkt i den halvdokumentariske satireserien "Hjerte til hjerte". Serien, som var regissert av Marit Åslein, innbrakte Skåber Gullruten samme år og fikk bred omtale i mediene. Hun fikk blandet mottakelse av kritikerne, og Aftenpostens Per Haddal gav serien terningkast 2 og skrev «"Det blir ikke morsomt eller tankevekkende i det hele tatt"». Wenche Malvina Wisløff gav imidlertid programmet gode omtaler og skrev i Dagbladet «"Timingen og den dramatiske kurven er perfekt, her kommer de komisk / flaue poengene tett som perler på snor. Og det er morsomt, veldig morsomt"».
Høsten 2007 erstattet hun Anne-Kat. Hærland som fast paneldeltaker i det populære satireprogrammet "Nytt på nytt".
Radio.
Skåber har arbeidet mindre med radio, men hadde i 2001 en rolle i det kontroversielle radiohørespillet "Niveanatt", og året etter i hørespillet "Helgenen leker med ilden". Førstnevnte skulle sendes høsten 2001, men ble på grunn av sitt politiske innhold og den internasjonale situasjonen utsatt flere måneder. I 2003 og 2004 medvirket hun i hørespillversjonen av "Markus", basert på de kjente bøkene av Klaus Hagerup. Serien ble sendt på NRK radio og senere utgitt på CD av Lydbokforlaget
Hun var i 2004 og 2005 en del av deltakerpanelet i Knut Borges humoristiske radiospørrekonkurranse "20 spørsmål" på NRKs P1.
Som tekstforfatter.
Skåber har arbeidet som teksforfatter på en rekke oppsetninger og produksjoner hun selv har medvirket i, samt en del produksjoner uten henne selv. Ved siden av hennes engasjemang i "Lompelandslaget" kan det nevnes at hun også hadde en finger med i sceneoppsetninger som "Men tankene mine får du alltid, På nett med byen, Hjertelig hilsen Hege & Kjersti, Vi tar bølgen" og "Hotell Karusell". Hun har også vært medforfatter på TV-serier som "Lyckliga gatan" og "Hjerte til hjerte" (hvor hun i også begge deltok foran kamera), og det må også nevnes at hun var tekstforfatter for de to TV-sendte barneseriene om "Willy Nilsen", som ble sendt på NRK i 2006 og 2007.
Hun arbeider per 2008 med oversettelse til den norske oppsetningen av musikalen "Mamma Mia!". Musikalen har premiere 9. mars 2009.
Annet.
Skåber ble ferdigutdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1997. Hun har før det gått på Westerdals reklameskole og Romerike Folkehøgskole.
Hun var i 2001 redaktør og medforfatterne på boka «"Erotiske dikt: en diktsamling du bør ha under puten"». Boka ble relansert i 2007 (ISBN 9788248907442). I nyutgivelsen er det flere nye dikt, utvalgt og redigert av Skåber.
Hun var inntil 2007 samboer med musiker, komponist og bergenser Atle Halstensen. De har ett barn sammen (f. 2002)


Muggsopp.
Muggsopp, mygl eller skimmel er sopper som vokser som mycel og vanligvis produserer store mengder sporer, vanligvis ukjønnede. Mugg er fremveksten av slike sopper på organisk materiale. Det ser vanligvis ut som et loddent eller dunete lag og kan ha farger som sort, hvitt, grønt, gult og rødt, avhengig av arten.
Mugg kan vokse på matvarer i og utenfor lukkede beholdere, også i kjøleskap. De er ikke fotosyntetiske og trenger ikke sollys; faktisk kan sollys ofte drepe dem. Mugg trenger organisk næring og fuktighet. Xerofile muggarter trenger lite fuktighet.
Selv om mugg gjerne er et tegn på begynnende nedbrytning, blir enkelte muggarter kultivert, bl.a. i osteproduksjon og fremstilling av antibiotika. Penicillin er et velkjent antibiotikum som anvendes medisinsk mot bakterier, og som produseres av muggsopp.
Enkelte muggsopptyper kan gi alvorlig lungesykdom, allergisk alveolitt.
Muggsoppens utvikling.
Utviklingen av muggsopp på en fersken over en periode på seks dager. Bildene er tatt med omtrent tolv timers mellomrom. Ferskenen tørker ut mens muggsoppen dekker overflaten.
Oppbygging.
Muggsoppene er flercellede organismer. De kan ha forskjellig form og har ofte navn etter utseendet. Dersom man ser på muggsopper i et mikroskop, kan man se mange lange tråder (hyfer). Hyfene lager et nettverk, "mycel". Muggsoppen tar opp næringen igjennom hyfene. Muggsoppen formerer seg ved å danne sporer som blir spredd ut i omgivelsene.
Muggsopp kan forårsake allergiske reaksjoner, slik som hodepine, tretthet og flere såkalte «inneklimasykdommer».
Enkelte muggsopptyper kan gi alvorlig lungesykdom.
Vekst.
Muggsoppen vokser best i 20-30C, men de kan også vokse og formere seg i kjøleskaptemperatur. Noen arter kan vokse helt ned til -10C. De kan ikke vokse/leve i temperaturer over 60C, men sporene dør ikke før 70C. Helsefarlige mykotoksiner fra muggsopp brytes ikke alltid ned ved koking på 100C.
Muggsoppene er aerobe, og vokser for det meste på overflaten av matvarene, men enzymer fra overflateveksten trenger inn i matvaren.
Muggsopp trives best når det er fuktighet til stede, men kan også vokse i tørre miljøer. De trives best i et svakt surt miljø, men formerer seg også ved pH-verdier helt ned mot 2. Derfor er ofte muggsopp grunnen til at syrnede produkter blir uspiselige.
Utsatte matvarer.
Matvarer som er spesielt utsatt for muggsopp er frukt, nøtter, korn, syltetøy, grønnsaker, surmelksprodukter, brød og noen kjøttprodukter. Korn, nøtter, kornprodukter og belgfrukter er også utsatte for muggarter som danner myktoksiner. Det er spesielt et problem ved utilstrekkelig tørking eller lagring under fuktige forhold. Den gifttypen kan også finnes i kjøtt og innmat fra dyr som har fått det i seg gjennom foret.
Oppbevarer man maten kjølig og i tett embalasje, er det lettere å unngå mugg. Tørre matvarer oppbevares tørt. Konserveringsmidler brukes i stor grad for å unngå mugg i industrielt bearbeidede matvarer.
Muggsopp kan gjøre mat uspiselig og helsefarlig. De farlige muggsoppene produserer giftstoffer (myktoksiner) som kan spre seg til hele matvaren, avhengig av konsistensen. Slike giftstoffer kan fremkalle alvorlig sykdom både akutt og på lang sikt. Det kan være vanskelig å identifisere myktoksiner i enkelte typer mat, f.eks. mel fra fuktig korn.
Muggsopper i bygninger.
Fuktskader i bygninger vil vanligvis gi muggsoppvekst. Dette kan gi betydelige helseproblemer. Allergikere og astmatikere er mest utsatt på grunn av det høye nivået muggsoppsporer i svevestøvet. I tillegg til sporer, gir produserer enkelte muggsopparter mykotoksiner. Luftveisirritasjoner, øyeirritasjoner og unormal tretthet er de vanligste plagene i innemiljøer med fuktskade. Enkelte personer opplever at plagene øker i fuktig vær. Kjelleraktig lukt og synlig fukt er gode indikasjoner på muggsopp, men ikke alle sopparter avgir lukt. Dyrkingstester av svevestøvet er trolig den sikreste måten å påvise om det er muggsopp i inneluften.
For å fjerne muggsopp i innemiljøet, må det underliggende fuktproblemet løses. Fuktproblemer kan ha mange årsaker som f.eks., vanninntrenging gjennom kjellermuren, lekkasje fra tak, lekkasjer fra vannrør og kondens mot kaldflater ved dårlig isolering. Etter at fuktproblemet er løst, må alt mugg- og råteskadet materiale inkludert isolasjon skiftes. Overflatesopp kan forsøkes fjernet med hydrogenperoksid eller mindre miljøvennlig Klor. Ved fortsatte allergiplager etter muggsanering, kan det være nødvendig å osonbehandle bygningen for å bryte ned luktstoffer og mykotoksiner som har festet seg til porøse overflater, møbler, tekstiler, o.l. Det er ikke dokumentert at slik kjemisk behandling har noen positiv helseeffekt.
Matproduksjon.
I matproduksjonen blir mugg brukt til å få en spesiell smak eller konsistens på enkelte matvarer. Muggsopp blir blant annet brukt i produksjonen av ost. F.eks blir muggsoppen smurt på overflaten av hvitmuggost. Enzymene som muggsoppen skiller ut er nødvendige for modningen av osten.
Legemidler.
Det finnes også muggsopper som produserer antibiotika. Mest kjent er penicillin som produseres av muggsoppen "Penicillium chrysogenum" (tidligere kjent som "Penicillium notatum").


Islams hellige byer.
Islams hellige byer er først og fremst åpenbaringsbyene Mekka, Medina og Jerusalem. Men også andre byer regnes som pilegrimsmål eller hellige, fordi de var hjemsted for hellige menn, eller viktige historiske begivenheter skjedde der.
Mekka er islams helligste by. Her ligger den hellige bygningen Kaba. Kaba er målet for hajj, "pilegrimsreisen", og Kaba er også qibla, "bønneretningen".
Medina er islams nest helligste by. Her er Masjid al-Nabawi ("profetens moské"), hvor Muhammad er gravlagt. Medina var målet for Hijra: i 622 flyttet Muhammad og en gruppe tilhengere fra Mekka til Medina.
I Jerusalem ligger Al-Aqsa-moskeen og Klippedomen. Muslimene inntok Jerusalem ca 638. Mange muslimer tror at Muhammad besøkte byen, og at han derfra reiste til himmelen og møtte Gud (se Miraj).
Sunni.
"Sunnimuslimene har i ordets egentlige forstand tre hellige byer, de som er nevnt ovenfor. Likevel regnes de seks følgende byene som betydningsfulle for framveksten og utformingen av Sunni-retningen."


Hr. Ms. «Java».
«Java» var en nederlandsk krysser som utgjorde en del av den allierte styrken som under Admiral Doorman forsøkte å forsvare Nederlandsk India mot de japanske invasjonsstyrkene.
Den 27. februar 1942 forlot den allierte eskadren Surabaja med flaggskipet, den nederlandske krysseren «De Ruyter» i spissen. Styrken besto i tillegg til «Java» og «De Ruyter» av den britiske krysseren HMS «Exeter», den australske krysseren HMAS «Perth» og den amerikanske krysseren «Houston» og nederlandske, britiske og amerikanske jagere.
En halv time etter de forlot Surabaja observerte de den overlegne japanske flåten og ild ble åpnet på 20000 meters avstand. Slaget i Javasjøen raser hele dagen og de allierte lider store tap, begge de nederlandske krysserne blir senket, «Java» av en torpedo fra den japanske krysseren «Nachi», og dagen etter er bare fire amerikanske jagere uskadde av den allierte eskadre.


Hancock County (Georgia).
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Taliaferro County i nordøst, Warren County i øst, Glascock County i sørøst, Washington County i sør, Baldwin County i sørvest, Putnam County i vest og mot Greene County i nord.
Hancock Countys totale areal er 1 240 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 076 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sparta, Georgia.
Fylket ble grunnlagt i 1793 og er oppkalt etter John Hancock som var en første som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.


Hancock County (Illinois).
Kart over Illinois der Hancock County er markert med rødt.
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Det ligger øst i staten og grenser mot Henderson County i nordøst, McDonough County i øst, Schuyler County i sørøst og mot Adams County i sør. Det har også grense mot delstatene Missouri i vest og Iowa i nordvest.
Hancock Countys totale areal er 2 110 km² hvorav 52 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 20 121 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Carthage.
Fylket ble grunnlagt i 1825 av land fra Pike County og er oppkalt etter John Hancock som var den første som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.


Hancock County (Indiana).
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Madison County i nord, Henry County i øst, Rush County i sørøst, Shelby County i sør, Marion County i vest og mot Hamilton County i nordvest.
Hancock Countys totale areal er 794 km² hvorav 2 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Greenfield.
Fylket ble grunnlagt i 1828 og er oppkalt etter John Hancock som var den første som signerte USAs uavhengighetserklæring.


Hancock County (Iowa).
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Det ligger nord i staten og det grenser mot Winnebago County i nord, Cerro Gordo County i øst, Wright County i sør og mot Kossuth County i vest.
Hancock Countys totale areal er 1 484 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 100 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Garner.
Fylket er oppkalt etter John Hancock som var leder av Den kontinentale kongress og den første som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.


Trefningen i Høland.
Trefningen i Høland var den første kampen som sto mot svenskekongen Karl XIIs tropper under hans første Norgesfelttog i 1716. Trefningen demonstrerte dessuten den norske motstandskraften, og hva som var i vente for Karl XII. Det var under ledelse av oberst Kruse at nordmennene djervt gikk til angrep på de svenske troppene omkring Løken prestegård. Angrepet skjedde i den misoppfatningen at fienden besto av kun en fortropp. I stedet støtte nordmennene på selveste Karl XII og hans tre ganger større svenske hær. Til tross for det som til slutt ble et nederlag for nordmennene, høstet de norske forsvarerne stor ære.
Bakgrunn.
Etter ha kommet tilbake til Sverige, nærmere bestemt Ystad, ved juletider i 1715, visste Karl XII av Sverige, også kjent som krigerkongen, at både han selv og Sverige var i en vanskelig situasjon. Med tapet av Stralsund var det svenske imperiet Karl XII så lenge hadde kjempet for, tilnærmet utradert av den store alliansen som sto mot ham. Mot øst lå den uangripelige russiske galeiflåten, som bevoktet kyststrøkene langs Baltikum og Finland. Store russiske styrker sto også nå på tidligere svenske områder i øst. Mot sør hersket den dansk-norske orlogsflåten over farvannet utenfor Rügen, og forhindret slik ethvert utfall mot Nord-Tyskland. Karl XII ville ikke, og kunne ikke, slutte fred til en så høy pris, og lette etter en militær vei ut av uføret. Han utså seg Danmark-Norge som det svakeste ledd i alliansen som sto mot ham, og ville bryte alliansen opp, for å få sluttet separatfred med de enkelte partene. I februar 1716 dro kongen mot nord fra Ystad.
Forspillet.
Allerede tidlig i desember 1715 fikk de norske myndighetene etterretning om de svenske forberedelsene langs riksgrensen. Det ble lagt en forsvarsplan av general Haussmann. Planen ble bare endret i mindre grad av den neste øverstkommanderende, generalløytnant Barthold Heinrich Lützow, som disponerte små hærgrupper i strøkene langs grensen. En av disse kom under kommando av oberst Ulrich Christian Kruse og voktet strekningen Kongsvinger-Basmo med 70 km front omkring Høland. Kruses tropper besto av 2. korpset i tre dragonkompanier, og fem infanteriregimenter på 300 ryttere og 1030 infanterister. Troppene lå omkring Basmo skanse mot sør og Nes skanse mot nord. Kruses menn skulle sikre passene ved Skirfos, Skarebøl og Kongstorp. Fordi de hadde et stort område å dekke, skjedde troppeforflytninger nesten konstant i flere uker, og senest den 7. mars var den siste omgrupperingen fullført.
Denne dagen befant oberst Kruse seg på lensmannsgården Østby, 5 km syd for Løken kirke, med det V. Romerikske dragonkompani. Der ventet de på at det Østlandske dragonkompani, under major Wittinghof, som var i Hemnes 3 km lenger sør, skulle ankomme. Akerske infanterikompani ble omplassert til Rakkestadgårdene nord for Løken kirke, mens oberstløytnant Brüggermann kom til Løken prestegård 200 m sørvest for Løken kirke med V. Øvre Romerikske infanterikompani, der troppene ble fordelt for innkvartering på Riser og Skattum gård. Kaptein Emahaus, med Trøgstad infanterikompani fra Ydersbotn, skulle sikre det viktige senteret av fronten, men i strid med gitte ordre satte han bare ut vaktposter. De øvrige styrkene lå for langt mot sør og nord til å kunne gripe inn dersom svenskene angrep her.
Karl XII hadde nådd Holmedal, et stykke fra Östervallskog. Nå samlet han styrkene sine på og ved Rømsjøen, for et angrep over grensen. Tidlig den 8. mars 1716 rykket krigerkongen, i spissen for syv kompanier dragoner, over grensen ved Östervallskog og Rommenäs, over isen på Rømsjøen til Mjemensjøen. Der gikk de i land, og tok flere norske bønder til fange og fikk avhørt dem. Karl XII fikk vite at passet ved Kongstorp kun var bemannet med en enslig utkikkspost, bare 4 km fra Høland/Løken. Tre av de svenske dragonkompaniene fortsatte over Hallangen til Settensjøen, for å kunne møte infanteristene på anmarsj fra Holmedal, mens kongen rykket over Kongstorp med fire dragonkompanier.
I mellomtiden hadde Kruse i Østby fått melding om svenskenes invasjon, og sendte ordre om å få dragonpatruljer opp i passene. En av disse patruljene kom tilbake ved midnatt mellom 8. og 9. mars. De kunne fortelle at en svensk avdeling hadde forsert Kongstorp uten motstand. Kruse ville gjerne flankere (komme inn på sidene av) den svenske framrykningen, og ga ordre til Brüggermann i Løken prestegård om å samle sine tropper nord for kirken, mens Kruse skulle samle til seg Trøgstadske infanterikompani og reservekompaniet, samt Østlandske dragonkompani i Østby for et angrep.
«Tatt på senga».
Men ordren til Brüggermann kom for sent. Ved midnatt kom Karl XII til Løken prestegård, der vaktholdet bare var to mann. Vaktposten ved den østre porten rakk å varsle Brüggermann, som med sin stab i full fart kom seg til Riser gård gjennom vestporten og i ly av mørket, uten at svenskene så dem. Brüggermann kom seg videre til Skattum gård, men mens svenskene var i uråd, gjorde han sitt livs tabbe. Han beordret trommeslageren til å slå «samling» for å få sine menn på beina fortest mulig. Svenskene hørte trommen, og gikk til angrep og omringet gården Skattum der nordmennene som ennå sov, brått våknet til både trommeslag og svenske krigsrop. Brüggermann måtte overgi seg sammen med 72 mann, resten rakk å flykte vekk i natten.
Tilfreds med resultatet, og fordi det allerede var gjort i stand forlegning, besluttet Karl XII å legge seg inn på gårdene Riser og Skattum for resten av natten. Det ble tent vaktbål på jordene ved Riser og satt ut vakter, men det var ikke noen sikringspost som kunne varsle om angrep.
I mellomtiden hadde Kruse bestemt seg for å rykke til Løken kirke med begge dragonkompanier. Han nådde Skedsmo gård, der en flyktende norsk soldat kom med melding om angrepet på Brüggermanns kompani. Men Ø. Romerikske dragonkompani under kaptein Heinen og Aggerske infanterikompani mot sør, trakk seg sørover og gikk i stilling ved Rakkestadgårdene, uten å ta kontakt med oberst Kruse. Disse offiserene nektet å undersøke hva kampgnyet mot nord betydde, og gjorde heller ikke noe for å ta kontakt med Kruse. De fryktet et svensk angrep fra sør, og i strid med ordrene de hadde fått, trakk de seg etter en tid sørover, skremt av fortellinger fra dem som kom flyktende fra svenskene.
Kruse kom i et dilemma. Hvis han angrep det han trodde var en fortropp på rekognosering i forveien for en større hærgruppe, og fordrev fortroppen, vil han kunne stoppe den svenske framrykningen og kjøpe tid for generalløytnant Lützow, slik at Lützow kunne regruppere det norske forsvaret. Men infanterikompanier han hadde sendt melding til var ikke kommet for å slutte seg til Kruses avdeling. Han regnet med å ha dårlig tid på seg, for hvis resten av de svenske styrkene kom til Løken prestegård, ville et angrep være umulig. Han visste ikke at det ville ta hele 12 timer. Et nattlig angrep var heller ikke mulig, for det Østlandske dragonkompaniet var ennå ikke fulltallig. Kruse fattet da beslutningen om å angripe om morgenen.
Trefningen.
Om morgen den 9. mars 1716, klokken 5 i grålysningen angrep Kruse med samlet styrke Løken prestegård. Rekognoseringspatruljen han hadde sendt ut i forveien hadde ikke undersøkt de nærliggende gårdene, etter å ha blitt beskutt derfra. De svenske vaktene på prestegården skjøt varselskudd og løp med nordmennene i hælene mot Riser gård. Kruse, med et dragonkompani kalt Livkompaniet, rykket mot broen over Riserbekken og deretter videre til en bakke foran Riser gård. Under skarp ild forserte dragonene broen i to og to, mens de 16 infanteristene kom seg til en skytestilling 30 meter unna, der de kunne skyte ned mot svenskene. Svenskene samlet seg på jordene foran Riser gård, men ble slått tilbake av de angripende norske rytterne. Etter å ha slått vekk svenskene her, som var i samme antall som hans egen styrke, møtte Kruse svenske forsterkninger som tre ganger gikk til angrep, og tre ganger ble stoppet av nordmennene.
Karl XII, som nå hadde fått summet seg, måtte ta seg av et annet problem. Wittinghof med Østlandske dragonkompani hadde nådd fram til Skattum gård, der hoveddelen av den svenske avdelingen var innkvartert. Men foran våningshusene der løp det et solid gjerde med bare ei enslig, smal grind. Forhindret av den smale grinda, ble de norske dragonene angrepet av svenskene, med kongen i spissen. Nordmennene ble jaget etter at kommandanten deres mistet hesten sin. Nestkommanderende løytnant Hans Michelet, som nå tok ledelsen, måtte holde stand fordi hans styrker nå var blitt høyre fløy til Kruse, konfrontert med en sterkere motstander enn tidligere antatt.
Karl XII, som så at hans soldater var oppjaget og rystet, grep til kraftige midler for å gjenopprette disiplinen. Han stakk regelrett ned noen av sine egne ryttere med kården sin. Med et oppstrammet kompani kunne svenskekongen nå gå mot Kruse under fornyet orden. Han gikk til et knusende angrep på den norske høyre fløyen, som måtte holde stand mens Kruse førte sine dragoner tilbake over broen. Det Østlandske dragonkompaniet gikk i oppløsning etter at hesten under Michelet ble skutt og tok rytteren med seg i fallet. Michelet ble hardt såret. Han sto på kne og slåss mot svenskene, ved siden av sønnen sin. Først da sønnen ble tatt til fange, overrakte Michelet kården sin til en svensk offiser. Michelet døde kort tid etterpå.
Kruse måtte hjelpe dragonene i det andre kompaniet og stupte inn i stridens hete for å holde svenskene tilbake. Med dette kom Kruse i nærkamp med Karl XII, som hadde fått et hugg i venstre skulder, og som også fikk en kule gjennom ermet på den tykke vinterkappen, uten at han tok skade. Prinsen av Hessen, som senere ble svensk konge, ble selv såret i låret av en kule mens han sloss sammen med svogeren sin. I mellomtiden klarte de norske dragonene å komme seg til vestsiden av Riserbekken, som var dyp. En av de siste som klarte å ta seg ned til broen, var oberst Kruse, som hadde blitt skutt i høyre underarm og blitt såret i venstre side. En dragon måtte leie oberstens hest, som ble skutt på broen. Etter å ha beordret sine menn til full retrett, måtte Kruse vende seg mot svenskene, gi fra seg kården sin og overgi seg.
Etterspillet.
Med Kruses overgivelse flyktet de norske styrkene, forfulgt av svenske tropper. Men svenskene stoppet bare 2,5 kilometer sør for prestegården, ved Prestebroen, av frykt for bakhold fra norske styrker i nærheten. Svenskene hadde lidd et tap på «28 læs døde og bleserede Officerer og Gemene», som ble ført i vogn tilbake over grensen til Sverige. Karl XII kom på flere besøk til den sårede Kruse i dagene etter, og de to hadde flere samtaler. Gjenfortellingene av disse samtalene er myteomspunnet i ettertiden, og er av og til ganske oppsiktsvekkende, som da Kruse sa til svenskekongen at om han hadde hatt 200 mann til, ville majesteten vært i store problemer.
Karl XII hadde vunnet en viktig seier; med dette var den norske forsvarsfronten i Høland slått i stykker. Major Emahaus, som hadde kommet med to infanterikompanier fra sør, fikk kontakt med de slagne dragonene. Da besluttet han seg for å snu og gå til Basmo skanse. Da Lützow fikk melding om trefningen, sendte han umiddelbart ut ordre om full tilbaketrekning til Christiania mot vest og til festninger mot sør. Nordmennene ble likevel reddet fra katastrofen, da et forrykende snøvær satte inn over Østlandet og gjorde at svenskene måtte vente med fremrykningen i tre dager, til den 12. mars 1716.
I august 1716 ble Kruse utvekslet mot en svensk offiser i norsk fangenskap. I juni 1717 ble Kruse stilt for krigsrett, beskyldt for å ha forsømt sine forpliktelser. Anklagen var at han reagerte for sent på korrekte opplysninger om fiendtlige bevegelser, forsømte å oppklare, og forhastet seg i et angrep uten tilstrekkelig rekognosering. Det var begått mange militære feil i hans ledelse, som at han ikke ventet på større styrker før han angrep. Kruse ble straffet med en bot på 100 riksdaler, og ble også pålagt å dekke saksomkostningene på 100 riksdaler. Ved kongelig intervensjon ble straffen opphevet i desember 1717, Kruse var blitt en nasjonal helt.
Kilder.
Høland
Høland


Hancock County (Kentucky).
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Breckinridge County i sørøst Ohio County i sør og mot Daviess County i vest. Det har også grense mot delstaten Indiana i nord der elven Ohio River utgjør grense.
Hancock Countys totale areal er 515 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hawesville.
Fylket ble grunnlagt i 1829 og er oppkalt etter John Hancock som var den første som signerte USAs uavhengighetserklæring.


Hancock County (Mississippi).
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ligger lengst sør i staten og det grenser mot Pearl River County i nord og mot Harrison County i øst. Det har også grense mot delstaten Louisiana i vest (St. Tammany Parish).
Hancock Countys totale areal er 1 431 km² hvorav 196 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 42 967 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bay St. Louis.
Fylket er oppkalt etter John Hancock som var den første som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.
Fylket ble hardt rammet av orkanen Katrina 28.-29. august 2005.


San Nicolás de los Ranchos.
San Nicolás de los Ranchos er en kommune i den meksikanske delstaten Puebla. Kommunens areal utgjør 195,19 kvadratkilometer og der bor omtrent 10 000 innbyggere. De 3 viktigste landsbyene i kommunen er Santiago Xalitzintla, San Pedro Yancuitlalpan og San Nicolás. Deler av den aktive vulkanen Popocatépetl befinner seg i denne kommunen.


Hancock County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Hancock County er markert med rødt.
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee. Det ligger i nordøst i staten og det grenser mot Hawkins County i øst, Grainger County i sørvest og mot Claiborne County i vest. Det har også grense mot delstaten Virginia i nord.
Hancock Countys totale areal er 579 km² hvorav 3 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 6 786 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sneedville.
Fylket er oppkalt etter John Hancock som var den første som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.


Santiago Xalitzintla.
Santiago Xalitzintla er en landsby lokalisert i kommunen San Nicolás de los Ranchos i den meksikanske delstaten Puebla. Landsbyen er kjent for sin nære tilknytning til den aktive vulkanen Popocatépetl. Det bor omtrent 2 500 innbyggere i denne landsbyen.


Hancock County (Ohio).
Hancock County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Wood County i nord, Seneca County i nordøst, Wyandot County i sørøst, Hardin County i sør, Allen County i sørvest, Putnam County i vest og mot Henry County i nordvest.
Hancock Countys totale areal er 1 382 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 71 295 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Findlay.
Fylket ble grunnlagt i 1820 og er oppkalt etter John Hancock som var den første som signerte USAs uavhengighetserklæring.


San Nicolás de los Ranchos (landsby).
San Nicolás de los Ranchos er en landsby i kommunen med samme navn. Landsbyen er kjent for sin nære tilknytning til den aktive vulkanen Popocatépetl. Det bor omtrent 7 500 innbyggere i denne landsbyen.


Arctostaphylos.
"Arctostaphylos" er ei slekt i lyngfamilien. Plantene som tilhører denne slekten er busker til små trær med karakteristiske glatte, oransje eller rød bark og stive krokete greiner. De største trærne bli opptil seks meter høye.
Det fins ca 60 arter og vokser fra fjæra og opp i fjellene. De fleste arter er eviggrønne med små ovale blad 1-7 cm lange. Blomstene er klokkeformet, hvite eller lys rosa og vokser i klaser med 2-20 blomster sammen som blomstrer om våren. Frukten er små bær, som blir modne på sommeren eller om høsten. Bærene er spiselige hos noen arter.
Størst artsrikhet forekommer i Nord-Amerika, men man finner arter nesten over hele den nordlige halvkule. I Norge vokser rypebær og melbær.


Mormaer.
Det slitte skotske flagget.Mormaer er en skotsk tittel som grovt sett tilsvarer norske jarl. En mormaer var hersker som styrte en region i middelalderens Skottland og i teorien, selv det ikke alltid var tilfelle i praksis, var en mormaer kun nest etter skottenes konge, og en senior av en "toisech".
Opprinnelse.
Etymologien til ordet «mormaer» er omdiskutert, men har blitt ledet til tittelen «Great Stewart», fra "Steward", gammelengelsk for opprinnelig en tjener, men i overført betydning for en som tar seg av en annens eiendom, og som har blitt tatt opp i seg skotsk gælisk og/eller piktisk latin. Eller det kan bety «sjøherre» i henhold til romerske skribenter som rapporterte at pikterne hadde flåter, eller fra senere tid som forsvar mot vikinger. Man har bemerket ordet mormaer kun synes å finnes fra tiden "etter" den piktiske perioden, men det kan vanskelig bevises ut ifra det sparsommelige tekstmaterialet som er bevart fra pikterne. Det har også vært diskutert om begrepet mormaer er ganske enkelt en kystvariant av "kinglet" (gælisk "ruirí" eller "rí"). Fra den tidligste perioden er det usikkerhet mellom forskjellen på en mormaer og toisech. De tidligste skotske latinske kildene benytter ordet "thanus" (= thane) for tittelen toisech. Denne tittelen ble adoptert fra angelsaksiske områder i sør. Det er mulig at både "thanus" og "comes", og mormaer og toisech alle opprinnelig hadde samme betydning, eller i det minste ikke var del av den samme lagdelte hierarkiet som vi har kommet til å tenke senere.
Til sammenligning finnes det fra norsk historie fra samme tid tilsvarende titler som ikke nødvendigvis hadde den samme lagdelte rangordning i alle norske regioner: jarl, herse, drott og konge. Eksempelvis forteller Snorre Sturlasson at Erling Skjalgsson foretrakk å være herse slik forfedrene hans hadde vært istedenfor tittelen som jarl som kong Olav Tryggvason vil gi ham. Både Håkon jarl og sønnen Eirik Håkonsson holdt fast ved tittelen jarl til tross for at de begge styrte som konge. Likeledes dukker det opp små høvdinger som Snorre uten å nøle tiltaler som konge.
De første mormaer.
Tittelen mormaer blir først nevnt i forbindelsen med slaget ved Corbridge i år 918 i "Ulster-annalene". Den første individuelle mormaer som blir navngitt var Dubacan mac Indrechtaich, en av ledsagerne til Amlaib, sønnen til kong Causantín (Konstantin II av Skottland). Hans død i slaget ved Brunanburh i år 937 er opptegnet i "Krønike om kongene av Alba". Han nevnes som «mormair Oengusa», det vil si mormaer av Angus.
Også tre andre mormaere er navngitt, dog uten at deres områder nevnes, i "Tigernach-annalene" for år 976. Skjønt de tidligste mormaere for hver enkelt skotske provins er generelt ukjent fram til 1100-tallet hvor hver enkelt mormaer blir referert til i latinske dokumenter som comes.
Mormaer, comes og «jarl».
På grunn av de latinske dokumentenes bruk av «comes» har det gitt det ikke helt korrekte inntrykket at «mormaerdømmer» ble forkastet og erstattet av «jarldømmer». Faktisk er «comes» (bokstavelig fra "companian" = følgesvenn, i den føydale tidsalder "count" = hertug, som ordet kommer fra) er et fransk-latinsk ord som ble brukt på de britiske øyer for å fortolke enten mormaer eller jarl til latin eller fransk. Som eksempel kaller flere irske kilder kong Robert Bruce for «mormaer» (av Carrick) på 1300-tallet. Ettersom dette ikke er et irsk ord er det selvinnlysende at det ble benyttet av skottene for denne posisjonen. I tillegg finnes det opptegnelser som viser at det ble benyttet for «jarlen» av Lennox et århundre senere. På den annen side er ikke det norrøne ordet «jarl» (eller «earl») benyttet i Skottland før på midten av 1300-tallet, og da kun i engelsk tekstsammenhenger. I det angelsaksiske England kom det i bruk fra ca 1013 da den danske konge Svein Tjugeskjegg erobret landet.
Som et resultat har forskerne nå anerkjent at mormaer var det opprinnelige gæliske ordet som ble benyttet av de skotske gælerne. Jarl er på den annen side var ikke bare en engelsk eller skotsk engelsk oversettelse og et fremmedord for den gælisk tradisjon slik som nyere historikere i Skottland med en sterk gælisk-nasjonalistisk tendens forsøker å fremme ettersom tittelen jarl var i bruk og godt kjent i hele den skotske vestlige kystregionen, spesielt i Caithness og Sutherland i nordlige Skottland, foruten øyene Skye og Hebridene, og kanskje også i syd i Galloway.
Bruken av jarl som tilsvarende for mormaer er både en forenkling og upassende, hevdes det av historikerne nevnt over. Det er som å kalle en romersk keiser for en farao. Noe av denne innsigelsen er blitt underminert av det skotske adelskapet selv ettersom det ble økende dominert av familier fra fransk eller angel-normannisk opprinnelse, og etter hvert som engelsk ble det dominerende språket i det skotske lavlandet i høymiddelalderen. "Count" er kanskje mer treffende, men ingen skotsk historiker vil benytte den tittelen. Tilsvarende har det også vært tenkelig å bruke ordet "duke", spesielt i tilfellet Moray ettersom mormaer var forbeholdt den høyeste adelige rangordning under kongen.
Mormaerdømmer og andre adelige herredømmer.
Et mormaerdømme var ikke bare ganske enkelt et regionalt herredømme. Det var et regionalt herredømme med en offisiell adelig rang. Det er derfor at andre herredømmer, mange av dem mer betydningsfulle, slik som herrene av Galloway, Argyll og Innse Gall, ikke er og ikke blir kalt for mormaerdømmer eller jarldømmer.
Liste over mormaerdømmer.
Den listen inkluderer ikke jarlene av Orknøyene, som var et norsk jarldømme og ble først underlagt Skottland på 1400-tallet. Sutherland kunne ha blitt inkludert, men ble også dannet sent, og for en utenlandsk familie, se Liste over jarlene av Sutherland.


Bærlyng.
Bærlyng ("Vaccinium") er ei planteslekt i lyngfamilien. Slekta inneholder 450 arter, deriblant blåbær, blokkebær, tyttebær og tranebær. De fleste arter vokser på den nordlige halvkule, og foretrekker heier og åpen skog.
Det vitenskapelige navnet "vaccinium" er av ukjent opprinnelse.


Beleiringen av Akershus festning.
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
Bakgrunn.
Krigen hadde utviklet seg fra verre til verst for svenskene, og med tapet av de svenske besittelser i Nord-Tyskland, med unntak av enklaven i Wismar, var den svenske stormakten lagt i ruiner av den store alliansen som bestod av Russland, Polen, Preussen, Hannover, Danmark-Norge og Storbritannia. Karl XII visste trolig at han ikke kunne snu krigen til sin fordel, men han ville likevel ikke innlede fredsforhandlinger i troen på at en militær seier og eventuell okkupasjon av fiendtlig territorium kanskje kunne forbedre hans stilling. Hans strategi gikk ut på å slå ut Danmark-Norge som han mente var det svakeste leddet i alliansen. Gjennom en seier over Danmark-Norge håpet han å kunne tvinge frem en separatfred som vill gi ham bedre diplomatiske kort på hånden. Etter å ha ligget i leir i Ystad om vinteren begynte han marsjen nordover i februar. Hans plan var å ta Norge.
Fjellandet Norge med sin spredte befolkning og få maktsentra for maktutfoldelse gjorde et angrep både vanskelig og enkelt. Dersom han greide å bite seg fast ved erobring av vitale strategiske beliggenheter og påføre forsvaret et alvorlig slag, ville erobringen av resten av landet fortone seg enkelt. På den andre siden var Norge et land med kupert terreng, dårlig med næringsmidler en angriper kunne konfiskere for underhold av egne tropper og få dårlig utbygde veiforbindelser som ga forsvareren meget store fordeler. I det strategiske bildet var Christiania med den viktige Akershus festning avgjørende dersom svenskene skulle sikre seg kontrollen over landet. Festningen måtte derfor erobres. Uten den vil hele formålet med Karl XIIs første Norgesfelttog være tapt om man ikke lykkes å tvinge det norske forsvaret til hovedslag.
Allerede den 8. mars 1716 startet krigerkongen sitt norske felttog da han med sin hær gikk over riksgrensen og inn i Høland. Etter å ha vunnet trefningen i Høland lå veien vestover mot Christiania åpen og hans håp om å kunne ta byen og festningen gjennom et overraskende angrep syntes mulig. Ved å forsere vestover mot Lørenskog ville Karl XII kunne storme med sine 3 000 soldater mot Christiania der 2000 norske soldater var utplassert. Men han ble stoppet av et kraftig snøfall og sterk vind og siden snøen allerede lå dyp fra før ble hæren hans sittende fast i tre dager.
Dette ble tre verdifulle dager for det norske forsvaret. Generalløytnant Barthold Heinrich Lützow som hadde kommandoen over forsvarerne kunne gjennomføre en generell tilbaketrekning av styrkene i grensestrøkene uten militært press fra angriperne. Han beordret generalmajor Jens Sehested som kommandant for Christiania-hærgruppen til å besette veiene over Bakåsen og Gjelleråsen. Der ble forskansninger og forhugninger bygget. Da Karl XII 13. og 14. mars 1716 nådde de to nye skansene, hadde Lützow samlet 6 800 soldater og 4 000 utskrevne bønder i fronten og bemannet Akershus festning med 3 000 mann. Etter å ha rekognosert de sterke forsvarsstillingene, snudde Karl XIII den 17. mars sørover, gikk på isen over Øyeren og forente seg med general Mörner i Hølen nord for Moss to dager senere.
Christianias fall.
Den 20. mars 1716 rykket svenskene frem til Ås der de fikk rede på at det var lagt forhugninger på landeveien mot Christiania. Klok av skade besluttet kongen å omgå disse hindringene ved å gå på isen over Bunnefjorden. I flere kolonner gikk svenskene nordover til de fikk øye på Akershus festning fra Ormøsundet om morgen den 21. mars. De fortsatte langs Ekeberg mot Oslo øst for Akersneset og sørøst for byen Kristiania, men festningskommandanten gav ordre om ild på lang avstand. Ute på isen var de svenske angriperne utsatt for artilleribeskytningen. Kanonkuler kunne slå ned på isen og sprenge ut store råker. Svenskene måtte søke dekning bak småøyene i fjordbunnen og marsjere videre bak Hovedøya og Nakkholmen. De norske artilleristene var så dyktige at de rammet svenskene mellom øyene helt til de var bak Nakkholmen og Lindøya.
Derfra kom svenskene seg på land uten store tap på Bygdøy. Om kvelden sendte Karl XII en fortropp over Frognerkilen mot området nord for byen der Gamle Aker kirke lå, som sikring slik at hovedstyrken kunne slå bivuakk for natten. Dagen etter ble Kristiania by okkupert uten at svenskene møtte motstand. Tre dager før hadde Lützow evakuert byen med 5 200 soldater. På Akershus festning lå en forsvarsstyrke som i tillegg til garnisonen besto av et artillerikompani, tre bataljoner og seks landdragonkompanier på tilsammen 3 000 mann. Før svenskene ankom hadde initiativrike borgerne organisert forsyningsapparatet og klart å få ført mye av forsyningene i sikkerhet slik at verken garnisonen eller Lützows hærgruppe skulle kunne trues med sult og proviantmangel.
Mens svenskene tok seg inn i byen, startet oberst Klenow et bombardement mot den nærmeste bebyggelsen i bydelen Pipervika nær «Escarpe du Nord» – festningsmuren med skytestillinger. Under det samme bombardementet senket festningens artillerister et norskeid skip som lå på havnen havnen for at svenskene ikke skulle få adgang til skipets kanoner. Siden byen var bygget perpendikulært mot festningen kunne forsvarerne skyte langs gatene helt til den andre siden og vanskeliggjorde dermed svenskenes sideveis bevegelser. Å bevege seg på disse åpne gater ble for farlig.
Karl XII opprettet hovedkvarteret sitt i huset til garver Polycarpus Reiman i Vognmannsgaten på Vaterland.
Beleiringen.
Den 23. mars 1716 ville svenskene gjøre et forsøk på å storme festningens svake punkt: «Escarpe du Nord». Der lå bebyggelsen så tett opp til festningsmuren og angriperne kunne holde seg skjult bak disse bygningene før selve stormangrepet ble satt i gang. Stormstiger og fasciner ble bragt frem og samlet bak brigader Winds hus (der krysset mellom dagens Rosenkrantz gate og Stortingsgaten nå ligger). Men svenskenes forberedelser ble oppdaget av vakten som var ekstra oppmerksom. Alarm ble slått i tide og 600 norske soldater gikk i stilling. Tungt artilleri ble rettet mot husene og den voldsomme beskytningen ødela svenskenes forsøk på overrumpling. Under denne beskytingen var Karl XII nær blitt rammet av en kanonkule som drepte sidemannen.
Karl XII måtte innse at festningen var altfor sterk. Han hadde ikke beleiringsartilleri med seg, men bare lette feltstykker som var satt opp i to batterier, ett ved Store Voldport der Domkirken lå. Ilden fra disse mindre feltkanonene var nesten harmløse på festningens tykke murer. Han måtte vente på beleiringsartilleri og i mellomtiden la festningen være i fred. Nærheten mellom byen og festningen gjorde det vanskelig å grave seg fram. Etterhvert som ilden langs gatene fortsette, så svenskene seg nødt til å grave seg fram fra hus til hus. Under arbeidet med å kunne ta seg fram og tilbake fant de sårt tiltrengde forråd av mat etterlatt av sivilistene som hadde rømt byen.
Vannforsyningen ble ødelagt i et forsøk på å undergrave garnisonens moral, men vannet fra Akerselven kom gjennom nedgravde renner under byen og opp til Akersneset, der det finnes flere vannkilder. Ved å ødelegge disse, mistet de en sikker vannforsyning. Svenskene måtte hente vann fra elven. I mellomtiden sprang en kilde fram på festningen som var tatt som et varsel om at Gud var på nordmennenes side. Det var aldri fare for å gå tom for vann.
Bare et eneste utfall ble gjort fra festningen. 11. april 1716 angrep kaptein Johan Christopher Koss i spissen for Det eikerske kompani et par hus som svenskene hadde gravd seg frem til for å komme festningen. Angrepet ble stoppet da kapteinen og to andre ble skutt og drept. Da kapteinens sønn, fenrik Christian Koss fikk høre at farens lik lå igjen utenfor festningsmuren, ville han hente det. Sammen med tre venner tok han seg ut. Alle vennene ble drept eller tatt til fange, men Christian kom seg hardt såret tilbake med farens lik på ryggen. For den rørende og modige gjerningen ble Christian Koss utnevnt til sekondløytnant.
For å kunne livnære seg, måtte troppene kreve inn kontribusjon i form av penger og mat og etterhvert som man spiste opp den innsamlede provianten, måtte de lengre og lengre ut for å finne mer mat og fôr. Deres streiftog etter proviant og fôr tømte store områder og avdelingene som ble sendt ut for å skaffe forsyninger måtte stadig lengre vekk fra byen der de risikerte å komme ut for norske overfall. Forsyningslinjene fra Sverige via Moss var dårlige og i midten av april var situasjonen blitt kritisk. Det var vanskelig å føre forsyninger forbi Fredrikstad og Halden, og etter at Moss var blitt gjenerobret av nordmennene i det andre slaget om Moss 23. april, var denne veien sperret for svenskene en gang for alle.
Slutten.
Den svenske kampmoralen var fallende etter de harde prøvelsene som beleiringen hadde påført svenskene. Nyhetene om svenskenes nederlag under fremstøtene mot de norske styrkene gjorde det ikke bedre. Våren var i anmarsj; fjordisen smeltet og allerede 24. april kunne svenskene se flere mindre fartøy seile opp til Akershus festning. Dagen etter angrep en dansk-norsk fregatt Christiania fra sjøsiden. Etter at svenskene hadde flyttet flere kanoner til havnen trakk fregatten seg vekk, men angrep senere ved Lysaker der en svensk styrke under oberst Löwenstierna hadde falt tilbake fra sine stillinger i Ravensborg mot Gjellebekk.
Oberst Löwenstierna var blitt varslet om at en norsk styrke på 800 soldater forberedte et angrep og trakk seg derfor etter ordre fra Karl XII tilbake for å ødelegge broen i Sandvika. 25. april gikk han over Lysaker med soldatene sine og rett inn i fregattens ild. Over 20 mann i den svenske styrken ble drept og avdelingen spredt. Löwenstierna ble stående mellom Lysaker og Christiania for å skjerme den planlagte retretten fra Christiania og lykkes med dette enda Lützow hadde fulgt etter og kunne ha stoppet retretten da den ble satt i verk om kvelden 29. april 1716.
30. april hadde svenskene forlatt Christiania og Lützows styrke som nå var økt til 6 000 mann forfulgte svenskene mot sør. De fant 50 alvorlige syke og 23 desertører etterlatt av Karl XII.
Etterspillet.
Karl XII hadde ikke nådd sine mål i første Norgesfelttoget. Han hadde ikke vært i stand til å ta Akershus festning eller den sterke Gjellebekk skanse. Han hadde forsøkt å omgå Akershus festning og de norske forsvarstyrkene, men hadde mislykkes da fremstøtene var stoppet i Slaget på Norderhov og Trefningen i Nordkleiva. Med en hær i dårlig forfatning hjemsøkt av sult, sykdom og svekket moral kunne han ikke vinne frem. Etter at Moss var tatt av nordmennene sto 3 500 mann fiendtlige styrke der. I sørvest sto sterke styrker fra Fredrikstad. I ryggen hadde han Lützow og hans 6 000 mann. Svenskekongens hær sto i alvorlig fare for å bli omringet.
Onstadsund-affæren viste at den svenske krigerkongen fortsatt hadde hellet med seg. Lützow som hadde stor respekt for Karl XIIs evner som feltherre og slagkraften til hans karolinere, nølte med å angripe, og svenskehæren kom seg over Glomma. Der kunne de skaffe seg mat og gjenoppta kontakten med Sverige der nye forråd var bygget opp. Da Karl XII nådde Torpum var en ny veiforbindelse forbi Halden gjenopprettet. Ved Svinesund ble arbeidet med den lenge utsatte flytebroen satt i gang. Karl XII hadde med nød og neppe reddet seg og sin hær fra katastrofen, men til en høy pris: felttoget hadde slått feil. Han kom aldri til å vende tilbake til Christiania.
Kilder.
Akershus
Akershus


Hale County (Texas).
Kart over Texas der Hale County er markert med rødt
Hale County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger nord i staten og det grenser mot Swisher County i nord, Floyd County (Texas) i øst, Lubbock County i sør, Lamb County i vest og mot Castro County i nordvest.
Hale Countys totale areal er 2 602 km². I 2000 hadde fylket 36 602 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Plainview. Hale County har fått sitt navn etter løytnant John C. Hale.


Jenson mot Eveleth Taconite Co..
"Lois E. Jenson v. Eveleth Taconite Co." var det første gruppesøksmålet for seksuell trakassering i USA. Louis Jenson og andre kvinnelige arbeidere ved EVRAC-gruben i Eveleth i den nordlige såkalte "Mesabi Range" i delstaten Minnesota gikk i 1988 til sak mot arbeidsgiveren. Saken ble dokumentert i boken "Class Action; The Story of Lois Jenson and the Landmark Case That Changed Sexual Harassment Law" i 2002 og inspirerte filmen "North Country" fra 2005.


Scottish National Party.
Scottish National Party (SNP, skotsk gælisk Pàrtaidh Nàiseanta na h-Alba, skotsk Scottis Naitional Pairtie) er et politisk parti i Skottland. Det befinner seg i sentrum/venstre-sjiktet, og har skotsk uavhengighet som hovedsak. Partiet har regelmessig vært det nest største i meningsmålinger. Det er representert både i Det britiske underhuset, Skottlands parlament og Europaparlamentet.
SNP har nære bånd til det walisiske partiet Plaid Cymru. De to partiene fungerer som én gruppe i Underhuset, og hadde valgkampsamarbeid i 2005. Begge partier tilhører i Europaparlamentet De grønne - Den europeiske frie allianse.
Partiet ble grunnlagt i 1934 ved sammenslåingen av National Party of Scotland og Scottish Party. SNP fikk sitt første sete i Underhuset i et suppleringsvalg i Motherwell i 1945, men Robert McIntyre nektet å ta sitt sete av prinsipielle årsaker, og mistet det i valget tre måneder senere. Partiet måtte vente til 1967 før det igjen fikk et sete; SNP vant i den Labour-dominerte kretsen Hamilton. Dette brakte partiet inn i medias søkelys og førte til opprettelsen av Kilbrandonkommisjonen. SNPs høydepunkt så langt kom i 1970-årene, da partiet ved valget i 1974 fikk nesten en tredjedel av stemmene i Skottland og vant elleve seter. Dette kun forbigått mai 2011 med brakvalget som resulterte i 69 seter i det skotske parlamentet.
politiske partier


«Haguro».
IJN «Haguro» var en del av den 5. krysserskvadron ved angrepet på Pearl Harbor, stasjonert ved Palauøyene. «Haguro» spilte en viktig rolle i slaget om Javasjøen hvor hun sammen med søsterskipet «Nachi» senket den nederlandske krysseren «De Ruyter» og bidro til at den britiske krysseren HMS «Exeter» ble senket. «Haguro» tok sammen med søsterskipet «Myôkô» del i slaget i Korallhavet i mai, kampanjen i Aleutene i juni og juli, og kampanjen i Guadalcanal i august. Etter dette returnert de til Japan for overhaling. I mai og juni 1943 dekket de operasjoner i Aleutene, i august returnerte de til Truk og deltok i slaget om Keiserinne Augusta-bukten hvor de begge fikk lettere skader. Alle fire Myôkô-klasse skipene deltok i slaget i Leytebukta i oktober 1944 hvor «Haguro» ble truffet av en bombe utenfor Samar. «Haguro» ble senket av torpedoer fra den britiske 26. jagerflotilje sørvest for Penang den 16. mai 1945.


Ohio County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Ohio County er markert med rødt.
Ohio County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger nord i staten og det grenser mot Brooke County i nord og mot Marshall County i sør. Det har også grense mot delstatene Ohio i vest og Pennsylvania i øst.
Ohio Countys totale areal er 282 km² hvorav 7 km² er vann, det er det tredje minste fylket i Vest-Virginia. I 2000 hadde fylket 47 427 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Wheeling.
Fylket ble grunnlagt i 1776 av fra land fra "West Augusta distriktet" i Virginia og det har fått sitt navn etter elven Ohio som danner grensen i vest.


Marshall County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Marshall County er markert med rødt.
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger nord i staten og det grenser mot Ohio County i nord og mot Wetzel County i sør. Det har også grense mot delstatene Ohio i vest der elven Ohio utgjør en naturlig grense og mot Pennsylvania i øst.
Marshall Countys totale areal er 809 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket 35 519 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Moundsville.
Fylket ble grunnlagt i 1835 av land fra Ohio County og det har fått sitt navn etter John Marshall som var soldat under den amerikanske uavhengighetskrigen, og som senere ble justisminister i president Thomas Jeffersons regjering.
I fylket ligger to store kullkraftverk: Mitchell og Kammer, med samlet produksjon på 2,35 GW og CO2-utslipp på omlag 11,75 mill tonn årlig.


Postural kontroll.
Postural kontroll (holdning og stillingskontroll), defineres som evnen til å opprettholde likevekt i et gravitasjonsfelt ved å holde eller returnere kroppens tyngdepunkt over understøttelsesflaten og som evnen til å kontrollere kroppens posisjon i rommet (Bergland A. "Postural kontroll og balanse" 2001).
Likevekt knyttes både til stillinger og bevegelser. Postural kontroll brukes som et samlebegrep på postural orientering, stabilitet og balanse.
Postural kontroll er en interaksjon mellom individuelle tilpasninger, hva oppgaven er og omgivelsene. I dette ligger det elementer som tonus, resiprok innervasjon, bevegelsesmønstre og evne til samhandling med omgivelsene.
Tonus er en svak kraft i muskulaturen som vi har om vi er våkne. Resiproke fenomener er faktorer som for eksempel beveger et ledd i hver sin retning (bøyer eller strekker leddet).
Bevegelse er avhengig av at muskeltonus er automatisk justerbar i forhold til å bevege seg opp mot, innen og med tyngdekraften. Tonus må være sterk nok til å holde oss oppe mot tyngdekraften og svak nok til å tillate bevegelse. For at dette skal være mulig må det foregå et fint samspill mellom konsentrisk og eksentrisk muskelarbeid slik at en kan produsere selectiv holdning og varierte bevegelsesmønstre for å løse den aktuelle oppgaven.
For å tilpasse bevegelsesutslag, tempo og kraft til oppgaven, kreves evne til automatisk å tilpasse postural tonus og evne til å rekruttere stabilitet før mobilitet. (Normann B. "Individualisering i nevrologisk fysioterapi. Bobathkonseptet. Hjerneslagpasienter- behandling og kunnskapsgrunnlag" 2004)
«Stabilitet» handler om å ha evne til et fint samspill av muskelaktivitet slik at en klarer å holde et ledd, flere ledd eller hele kroppen opp mot tyngdekraften. Samtidig må en ha nok «mobilitet» til å tillate bevegelse. En må blant annet ha evne til å gi lengde i muskulaturen. Samspillet mellom stabilitet og mobilitet er en dynamisk prosess som foregår hele tiden i en aktivitet som for eksempel gange.
Postural kontroll er kontroll av balanse. Det vil si at balanse er en nevrofysiologisk prosess som har til hensikt å kontrollere kroppens likevekt. Denne kontrollen vil være forskjellig i forhold til hvilke krav oppgaven setter til postural kontroll og balanse.


Erling Winsnes.
Erling Winsnes (født 3. februar 1893, død 2. november 1935) var en norsk «sosialøkonom og publisist, nasjonalist og kosmopolitt, drømmer og rabulist, livsdyrker og fanatisk moralist, vittig paradoksmaker og grublende filosof»
Winsnes er av flere blitt karakterisert som «høyreradikalismens "profet" på 1920-tallet». Han regnes som «en av "Ragnarok"-miljøets profeter. I skriftene "Til en ukjent Gud" og "Den neste stat" argumenteres det for innføringen av en moderne biologisk forankret religion.
I sin bok "Den næste stat" fra 1924 fremmer Winsnes, som den første, ideen om en Arbeidstjeneste slik denne senere ble realisert av NS under andre verdenskrig.
Fra sin tid i Det Norske Studentersamfund, hvor han også var leder, pleiet Winsnes vennskapet med Sigurd Hoel.


Ohio (elv).
Ohio er en elv i Nord-Amerika i det østlige USA. Den er elven Mississippis vannrikeste og nest lengste bielv med sine 1 579 kilometer.
Elvens løp.
Elven begynner der elvene Allegheny og Monongahela går sammen ved Pittsburgh. Derfra renner den mot nordvest, gjennom det vestlige Pennsylvania, hvorfra elven renner mot sørvest ved grensen til Vest-Virginia og danner grensen mellom delstatene Ohio og Vest-Virginia. Deretter renner elven mot vest og utgjør Kentuckys grenser mot Ohio, mot Indiana og mot Illinois, før den flyter sammen med elven Mississippi.
Betydning.
Ohio har hatt stor betydning i USAs historie, den var hovedtransportåre i den tidlige europeiske ekspansjonen mot vest, og sammen med elven Tennessee omfatter vannføringen i alt 14 stater. Elven utgjørde den sørlige grensen for Nordvestterritoriet og dermed også grense mellom slavestatene og de frie statene før Den amerikanske borgerkrigen.
Nedslagsfelt.
Ohios nedslagsfelt dekker 490 603 km² og inkluderer den østligste del av Mississippis nedslagsfelt.
Mississippi og Ohio flyter sammen ved Cairo i Illinois.
Geologi.
Carl D. Perkins Bridge i Portsmouth i Ohio med elvene Ohio og Sciotobi til høyre
Som naturfenomen er Ohio ung, den blev dannet for cirka 2,5 til 3 millioner år siden. Under de seneste istider blev elvløpet flere ganger endret av breer og smeltevann. Den øvre delen av Ohioelven ble dannet da en isbresjø flommet over og vannet begynte å renne mot sør. Siden har elvvannet omdannet regionen til en elvdal.
Historie.
Ohio var allerede fra tid før Columbus den viktigste transportveien for menneskene i området, som nå er det nordøstlige USA, en betydning den har beholdt helt til moderne tid. På 1700-tallet forsøkte de to største kolonimaktene i Nordamerika (Storbritannia og Frankrike) å sikre seg makten over Ohiodalen, denne rivalisering førte under syvårskrigen (1756–63) til at Frankrike mistet mesteparten av sine nordamerikanske kolonier.
Eksterne lenker.
Ohio sett fra Liberty Hill i Ripley i Ohio.


Basse.
Basse er et spill, som mest spilles i Trøndelag.
Hver spiller har sin rute (sirkel på bakken), som skal forsvares. Det spilles med en basse, som normalt er mange ringer av en avklipt sykkelslange som er surret sammen til en slags ball ved hjelp av hyssing eller gummi. Hver spiller skal da unngå at bassen lander innenfor sin sirkel, samtidig som han skal forsøke å få den til å lande innenfor en motspillers sirkel. Regelen sier at hele bassen må treffe ruta innenfor streken for at mål skal godkjennes.


Maltekstrakt.
Maltekstrakt er en sirup i hovedsak bestående av maltsukker. Maltekstrakt er laget ved mesking av malt, etterfulgt av tørking av vørteren. Maltekstrakt brukes først og fremst til ølbrygging, men også som kosttilskudd og som søtningsmiddel ved baking.
Andre bruksområder.
Moss maltextrakt har vært solgt i norske butikker i en årrekke, og i det tyvende århundre var det forbudt i følge norsk lov å bruke maltekstrakt til hjemmebrygging av øl (hjemmebrygging av øl var lovlig kun dersom man maltet kornet selv). De bruksområdene som er angitt på glasset (enda den dag i dag) er: «Maltextrakt er av leger anbefalt som styrkemiddel, maveregulerende og som ernæring for spedbarn, ublandet eller oppløst i varm melk. Maltextrakt er utmerket til bruk i brød og kaker.»
Saltstenger og Japp inneholder også maltekstrakt.


Gunnar Aasland.
Gunnar Aasland (født 15. april 1936 i Bærum) er en norsk jurist og tidligere høyesterettsdommer.
Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1961 med karakteren 2.15 som er blant de beste resultater noensinne. Før han tiltrådte i Høyesterett jobbet han blant annet som dommerfullmektig i Nord-Gudbrandsdal, stipendiat ved juridisk fakultet ved UiO og som advokat hos regjeringsadvokaten.
Han tiltrådte i Høyesterett 1. april 1979 og var dommer frem til april 2006. Han ble i 2006 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.


Amfi Arena.
Amfi Arena er et kjøpesenter i Arendal sentrum. Første byggetrinn av senteret åpnet i 2005, og annet byggetrinn ble åpnet 1. november 2007.
Amfi Arena ligger midt i byens sentrum, og er bygd på en stor utfylling i et tidligere havneområde med navn Kittelsbukt. Før senteret ble utvidet og byttet navn fra Arena til Amfi Arena, var størstedelen av arealet en parkeringsplass med navn «Sanden», og det lå også en Shell bensinstasjon på stedet.
Senteret er en del av Amfi-kjeden, Norges største senterkjede. Totalarealet er på 28 500 kvadratmeter, og bruttoomsetningen i 2008 var på 512,6 millioner kr. Oppå senteret er det bygget leiligheter. I selve senteret er det mer enn 70 butikker, og i tilknytning til utvidelsen ble P-Hus Vest bygget, et parkeringshus inni fjellet nord for senteret, med plass til 800 biler.
Blant 380 kandidater vant Amfi Arena prisen «Årets Kjøpesenter 2008», som utdeles av Nordic Council of Shopping Centers, avdeling Norge.


Cumulonimbus.
Cumulonimbus eller bygesky (forkortet CB-sky) er en type sky som kan bli svært høy, og medføre både tordenvær og annet dårlig vær. Skyene kan oppstå hver for seg, i grupper eller langs kaldfronter i bygelinjer. Cumulonimbus oppstår fra cumulusskyer eller altocumulus castellanus, og kan dannes over hele verden med unntak av arktiske strøk.
Cumulonimbus trenger tre faktorar for å oppstå.
Skyene kan oppstå i forbindelse med frontlinjer, på varme sommerdager med fuktig luft, eller over fjell der luften blir presset oppover.
Når varm luft stiger blir den avkjølt, og vanndampen kondenserer til små vanndråper. Denne kondensasjonen varmer opp den omkringliggende luften ved å frigi latent varme, og dermed kan luften fortsette å stige. Når luften stiger høyt nok blir vanndråpene avkjølt og kan danne iskrystaller. Tyngdekraften som virker på vanndråpene og iskrystallene motvirker de stigende luftbevegelsene. Dette kan medføre fallvinder inne i skyen. Instabilitet mellom oppdriften og fallvindene gjør at statisk elektrisitet bygger seg opp inne i cumulonimbusskyen. Utlading av denne elektrisiteten fører til tordenvær og lyn.
Om våren og sommeren oppstår cumulonimbusskyer vanligvis om ettermiddagen på grunn av av oppvarming av jordoverflaten. De kan derimot også oppstå i forbindelse med kaldfronter der varm luft blir presset oppover av tyngre og kaldere luftmasser som kiler seg inn under varmlufta. Dette kan skje når som helst på året.
Utseende.
Skybasen på en cumulonimbussky kan være flere kilometer på tvers, og kan starte i både middels høye og lavere høyder. De blir dannet rundt 2-4000 meter, mens skytoppen i de mest ekstreme tilfellene kan nå så høyt som 23 000 meter i tropene. Vanligvis er skytoppen derimot mye lavere.
Cumulonimbus calvus.
Det finnes to former for cumulonimbus, "cumulonimbus calvus" og "cumulonimbus incus".
En cumulonimbus calvus sky er en sky i mellomstadiet mellom en cumulus congestus og en cumulonimbus incus, og oppstår når kraftige vertikale bevegelser presser skyen opp i de høyeste nivåene av troposfæren. Disse nivåene av troposfæren er svært kalde, så kondensasjon her vil danne iskrystaller og ikke vanndråper. Dette gir den klare, hvite fargen i toppen av disse skyene.
Farten på de vertikale luftstrømmene i en cumulonimbussky kan bli så høy som 40-50 km/t. Ved så høy fart kan det oppstå et rart fenomen. Den kraftige oppdriften kan ta tak i en luftmasse og kaste den oppover, og det kan oppstå en kappelignende sky kalt pileus over selve cumulonimbusskyen. Calvusskyen vil fortsette å vokse og etter hvert ta igjen pileusskyen. Dette kan være en nyttig observasjon med tanke på å forutse tordenvær, fordi en calvussky med pileus er et klart tegn på at skyen kommer til å utvikle seg til en fullt utviklet cumulonimbus incus sky.
Calvusskyer gir alltid en eller annen form for nedbør, moderate eller kraftige regnbyger i tempererte områder og snøbyger i kaldere områder. Hvis luften er tørr under skyen kan nedbøren fordampe før den når bakken. Disse skyene kan gi kraftig turbulens, men nedbøren i forbindelse med skyene er som regel synlig på radar slik at fly kan fly utenom skyene.
Cumulonimbus incus.
En velutviklet cumulonimbis incus er karakterisert ved en flat, amboltformet, topp ("incus" er latin for ambolt). Dette kommer av at den vertikale luftstrømmen blir stanset av det stabile laget i stratosfæren. Luften nedenfor fortsetter derimot med å presse seg oppover, og sprer skyen til alle kanter under tropopausen. I tillegg kan høydevinder dra denne delen av skyen utover, ofte i et stripeaktig mønster. Det amboltformede området kan strekke seg mange kilometer bort fra hoveddelen av skyen, og er et klart tegn på tordenvær. Amboltskyen viser også hvor høy troposfæren er i området. Av og til er den vertikale luftstrømmen så kraftig at skyen trenger et stykke opp i stratosfæren. Dette kalles «overskytende topp». Dette er et tegn på en svært kraftig CB-sky som kan gi hagl, voldsomme vindkast og i noen tilfeller tornadoer.
Virkninger.
Både cumulonimbus calvus og incus kan produsere kraftige regnbyger med påfølgende flomfare (eller snø hvis det er kaldt nok), i tillegg til kraftig vind. I tørre områder kan nedbøren fordampe før den rekker overflaten, et fenomen kjent som virga. En slik enkel regnbyge varer sjelden lenger enn 20 minutter, fordi den fallende nedbøren fører til nedvinder i skyen som motverker den stigende luftbevegelsen, og dermed kutter energitilførselen til skyen. Hvis det er nok solenergi i atmosfæren (for eksempel på en varm sommerdag), kan fukten fra en sky raskt fordampe og danne nye skyceller like i nærheten av der den første oppstod. Dette kan medføre tordenvær som varer i flere timer.
Nedbør kan føre til synkende luftbevegelser i amboltskyen, og av og til kan dette føre til mammatusskyer, som kanskje er den mest spektakulære skyformasjonen som kan oppstå.
Cumulonimbusskyer inneholder svært kraftige vertikale luftstrømmer, som både kan gå oppover og nedover. Dette kan derfor være svært farlig for fly. Mindre propellfly kan ikke takle slike forhold og må fly rundt disse skyene, mens store jetfly kan fly over mindre skyer og rundt større skyer. Større fly har også værradar og detektorer for vindskjær som kan hjelpe dem å navigere rundt disse skyene i forbindelse med landing.
Konveksjon kan også føre til mer organiserte grupper av cumulonimbusskyer, såkalte mesosykloner, som kan føre til hagl og tornadoer.


Johnny Bergh.
Johnny Odd Bergh (født 6. mai 1934 i Austrheim, oppvokst i Bergen) er en norsk TV-produsent og -regissør.
Johnny Bergh startet sin karriere i underholdningsbransjen som jazztrommeslager i Bergen tidlig på 50-tall, og var en frekventerende musiker på The Golden Club. Gjennom sin jazzkarriere spilte han blant annet i orkesterne "Kjell Tombras orkester" og "The Melody Makers", og hadde dessuten konserter med to egne band "Johnny Berghs rytmekvintett" og "Johnny Berghs orkester".
Han er utdannet skuespiller fra Statens teaterhøgskole, og har arbeidet i NRK siden de startet med sine prøvesendinger på 50-tallet. Han begynte sin karriere som Norges første innspillingsleder, og arbeidet seg raskt oppover til å bli billedprodusent og produsent. Han har dessuten arbeidet som redaksjons- og nestleder i NRK Fjernsynets underholdningsavdeling. Frem til slutten av 90-tallet var han en markant personlighet innen norsk TV-underholdning.
Bergh arbeidet tett med programledere som Erik Bye, Knut Bjørnsen og Harald Tusberg, og har vunnet både Chaplin- og pressepris i Rose D'Or.
Bergh er gift med TV-produsenten Bitte Monn-Iversen
Produksjoner.
Johnny Bergh vært produsent for en rekke programmer som gikk over flere sesonger på NRK; deriblant Kontrapunkt, Momarkedet, Kvitt eller dobbelt, Ta sjansen, Nyttårsshow, OL-show, Spellemannprisen og Melodi Grand Prix.
Bergh har også hatt regi på store konserter med internasjonale artister som Ella Fitzgerald, Duke Ellington og Otis Redding i Njårdhallen i Oslo på 60-tallet.


Surry County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Surry County er markert med rødt.
Surry County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot Stokes County i øst, Forsyth County i sørøst, Yadkin County i sør, Wilkes County i sørvest og mot Alleghany County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Virginia i nord.
Surry Countys totale areal er 1 393 km² hvorav 3 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 44 711 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dobson.
Fylket ble grunnlagt i 1771 av land fra Rowan County og er oppkalt etter grevskapet Surrey i England der guvernør William Tryon ble født.


Howard Webb.
Webb 28. oktober 2007 i kampen mellom Liverpool og Arsenal.
Howard Melton Webb (født 14. juli 1971 i Rotherham, South Yorkshire, England) er en engelsk fotballdommer som dømmer i Premier League. Han blir i dag regna som Englands beste dommer sammen med Martin Atkinson hvis man ser på UEFAs elitedommere; de beste dommerne i Europa.
I 2005 dømte han FA Community Shield mellom Chelsea og Arsenal.
Han dømte sin første landskamp mellom og i november 2005.
25. februar 2007 dømte han Ligacupfinalen mellom Arsenal og Chelsea på Millennium Stadium i Wales. Han delte ut tre røde kort på overtid i 2. omgang på grunn av et voldsomt slagsmål. De utviste spillerne var Kolo Toure og Emmanuel Adebayor hos Arsenal og John Obi Mikel hos Chelsea.
19. desember 2007 ble han valgt ut som en av 12 dommere til å dømme i Euro 2008. Webbs første kamp var mellom og som endte 1-1. Webb kom i fokus ved begge måla. Polens 1–0-mål var offside, men ble godkjent. På overtid i andre omgang dømte Webb straffe til Østerrike, noe polakkene var rasende over. Polens statsminister, Donald Tusk, uttalte etter kampen at han følte det som han ville drepe Webb. Webb dømte også – i gruppespillet, men ble ikke valgt til å dømme flere kamper.
Webb dømte FA-cupfinalen mellom Chelsea og Everton 30. mai 2009 på Wembley. Han hadde med seg Mike Mullarkey og Dave Richardson på linjene. Martin Atkinson var fjerdedommer.
I juni 2009 var han en av dommerne som dømte i Confederations Cup i Sør-Afrika.
22. mai 2010 dømte Webb Champions League-finalen mellom Inter og Bayern München i Madrid. Han ble assistert av Mike Mullarkey og Darren Cann. Samme trio dømmer også i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. De dømte to gruppespillkamper, åttedelsfinale og de skal dømme VM-finalen 11. juli mellom og. Han ble dermed den første engelske hoveddommeren som dømmer VM-finalen siden Jack Taylor i 1974, som dømte mot Nederland.
I Premier League dømmer han for Rotherham, South Yorkshire. Det har blitt 178 kamper i Premier League.
Howard Webb er politi av yrke.
Webb ble i dronningens nyttårsliste for 2011 utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen for fortjenester av fotballidretten.
Howard Webb i oktober 2006


Mammatus.
Mammatus (mamma eller mammatocumulus) er et meteorologisk begrep på hengende skykuler på undersiden av en sky, som oftest en cumulonimbussky, men de kan også oppstå under altocumulus- eller stratocumulusskyer. Dette er kanskje det mest spektakulære skyfenomenet som kan oppstå i atmosfæren, og er et yndet mål for værobservatører og fotografer. De kan vare fra et par minutter til flere timer før de oppløses og forsvinner.
Mammatussky i Tulsa, Oklahoma, 1973
De dannes ved en slags «omvendt konveksjon». I en cumulonimbussky vil varm, fuktig luft stige til toppen av troposfæren. Over troposfæren er luftlagene mer stabile, og dette stanser den vertikale luftbevegelsen, og den stigende luften blir i stedet presset horisontalt ut fra toppen av skyen (kjent som amboltsky). De skyfrie områdene under amboltskyen er kjøligere, og temperaturforskjellen mellom de to luftmassene fører til en instabilitet under ambolten. Dette fører til at lommer med varm og fuktig luft i skyen blir ført nedover. Denne omvendte konveksjonen blir forsterket av tyngdekraften og fallende nedbør i skyen. De synkende luftbevegelsene fører til at den varme, fuktige luften kondenserer i det tørrere luftlaget under skyen, og det blir dannet kuleformede utvekster som henger ned fra undersiden. Disse kan dekke et stort område.
Mammatus har ofte blitt koblet til tornadoer, særlig på 50- og 60-tallet. Dette er en vanlig feiltolking. Mammatus er ikke et forvarsel for tornadoer, men er et mulig biprodukt.
Det er svært vanlig at cumulonimbusskyer med mammatus inneholder kraftige vindskjær, og i visse tilfeller også kulelyn. Derfor vil flypiloter alltid prøve å unngå slike skysystem.


Martingal.
En martingal er en type hesteutsyr. Den brukes for å hindre hesten i å slå opp med hodet, og brukes mye ved sprangridning. Martingalen består av en halsring som haes rundt halsen til hesten, og en stropp som løper fra gjorden, mellom hestens frambein og deles i to, og slutter i to ringer som tøylene trees igjennom. Det finnes både fast og løpende martingal. Fast martingal festes på samme måte som løpende martingal, men i stedet for å bli festet i tøylene, blir den festet i nesereimen.


Glatt funksjon.
En glatt funksjon betegner innen matematikken en funksjon som er deriverbar i alle punkter uendelig mange ganger.
Et eksempel på en glatt funksjon er den naturlige eksponentialfunksjonen, som er den deriverte av seg selv. En analytisk funksjon er alltid glatt. For komplekse funksjoner gjelder også at en funksjon som er kompleks-glatt alltid er analytisk.


Andre Marriner.
Andre Marriner (født 1. januar 1971 i Birmingham) er en engelsk fotballdommer. Han dømmer for Birmingham, West Midlands.
Han dømte sin første kamp i Football League i 2003 og sin første Premier League kamp i 2004. I 2005 ble han Select Group-dommer (Premier League-dommer). Samme år dømte han finalen i FA Youth-cup.
Fra 1. januar 2009 er Marriner FIFA-dommer. Marriner er fjerdedommer under FA-cupfinalen 2010 15. mai, dommer er Chris Foy. Ei uke senere, 22. mai, skal Marriner dømme playoff-finalen mellom Blackpool og Cardiff City. Vinneren av kampen rykker opp til 11.
Marriner var før øvrig den første som dømte en fotballkamp på Arsenals hjemmebane, Emirates Stadium.
Marriner har dømt 85 kamper i Premier League.


Orang asli-folket.
Orang asli-folket er et urfolk som holder til på Malakkahalvøya, en stor halvøy i Sørøst-Asia. De anslås å være omkring 70 000 mennesker, fordelt på 19 ulike grupper/stammer som hver har sitt eget språk og egen kultur. Begrepet "orang asli" er således en samlebetegnelse.
I dag tvangsflyttes orang asli uten erstatning. De er underlagt en spesiell lov som offentlige instanser med ansvar om hva som angår orang asli total kontroll over dem. Myndighetene er i ferd med å gi jorda til dette folket til store tømmerfirmaer.


Nimbostratus.
Nimbostratus eller nedbørskylag er en regnsky og hører til skygruppen stratus. Skyene oppstår vanligvis under 2500 meter, og blir regnet for lave skyer med moderat vertikal utstrekning. Nimbostratus har mye til felles med stratusskyer og hovedforskjellen er at nimbostratus er tykkere og fører med seg regn eller snø. Skyene oppstår ofte i forbindelse med fronter, og er skyene som ligger nærmest selve fronten. Skylaget kan derfor også strekke seg over store horisontale flater, og har et diffust og slørete utseende på grunn av fallende nedbør. Skyene består av både vanndråper og iskrystaller. Ofte kan man finne stratusskyer under nimbostratuslaget.


Surry County (Virginia).
Kart over Virginia der Surry County er markert med rødt.
Surry County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot James City County i nordøst, Isle of Wight County i sørøst, Southampton County i sør, Sussex County i sørvest, Prince George County i vest og mot Charles City County i nordvest.
Surry Countys totale areal er 723 km² hvorav 81 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 6 829 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Surry.
Fylket ble grunnlagt i 1652 av land fra James City County i Kolonien Virginia og har fått sitt navn etter grevskapet Surrey i England.
Fylket er et av de få av Virginias fylker som ikke har et eneste trafikklys.


Yanomami-folket.
Mann fra Yanomami-folket i Brasil
Yanomami-folket et er urfolk som i århundrer levd i et ugjennomtrengelig regnskogsområde på grensa mellom Venezuela og Brasil. I dag er de rundt 32 000 personer (per 2000).
Omverden har kjent til yanomamier siden 1800-tallet og de kom i kontakt med europeisk kultur på 1940- og 1950-tallet, noe som resulterte i kulturell kolonisering og administrativ og fysisk underkastelse. Da en større vei ble anlagt gjennom området deres i det nordøstlige Brasil på 1970-tallet ble folket et «problem». Veiprosjektet førte til at ulike sykdommer spredte seg i området som disse indianerne ikke hadde naturlig motstandskraft mot. Store deler av Yanomami-folket døde ut, før Yanomami-nasjonalpark (94 000 km²) ble etablert på 1990-tallet.
De bor i store, runde hus kalt for "shabono" som er hovedsakelig laget av tømmer og tak av slyngplanter og blad. Shabonoen ligger på en lysning i skogen der alle i landsbyen bor. Inni en shabono kan det være plass til 100–200 mennesker. Her sover familiene i hengekøyer ved ildstedene sine.
Yanomami-indianerne har levd i Amazonasjungelen i tusener av år. Her dyrker de frukt og grønnsaker på små jordstykker, og de sanker frukt, bær og spiselige røtter i skogen. I tillegg jakter de på ville dyr og fugler og fanger fisk i elva. Yanomami-indianerne er dyktige jegere. En jeger må ha skarpt blikk, kjenne dyra, og hvordan de oppfører seg og være rask og smidig for å kunne følge byttet. Guttene begynner tidlig å øve med pil og bue. Jegerne er borte fra boplassene i dagevis for å jakte både på smådyr som øgler og firfisler og på større dyr som tapirer. De sylskarpe pilene dyppes i plantegift for at dyra skal dø raskt når de blir truffet.


Miskito-folket.
Kart over utbredelsen til Miskito-folket.
Miskito-folket er et urfolk som lever ved Atlanterhavskysten i Nicaragua. Det er usikker hvor mange av dette folket som fortsatt finnes, men de sees gjerne i sammenheng med rama- og sumu-folket. Myndighetene hevder at det finnes omkring 75 000 av disse folkene tilsammen.
Myndighetene i landet registrerer offisielt barn av blandede ekteskap som mestiser, mens indianerne registrerer dem som miskito. Det betyr at antallet miskito vil kunne være betydelig høyere enn de offisielle tallene.
I dag bor omkring halvparten av befolkningen i byer ved Atlanterhavskysten. Regionen har fått selvstyre, noe som ga regionale myndigheter økt kontroll over naturressursene i området. Konflikter mellom sentrale og regionale interesser har vært betydelig i de senere år. Indianerne har ikke fått etnisk selvbestemmelse.


Rama-folket.
Rama-folket er et urfolk som lever ved Atlanterhavskysten i Nicaragua. Det er usikkert hvor mange av dette folket som fortsatt finnes, men de sees gjerne i sammenheng med miskito- og sumu-folket. Myndighetene hevder at det finnes omkring 75 000 av disse folkene tilsammen.
I dag bor omkring halvparten av befolkningen i byer ved Atlanterhavskysten. Regionen har fått selvstyre, noe som ga regionale myndigheter økt kontroll over naturressursene i området. Konflikter mellom sentrale og regionale interesser har vært betydelig i de senere år. Indianerne har ikke fått etnisk selvbestemmelse.


Sumu-folket.
Sumu-folket er et urfolk som lever ved atlanterhavskysten i Nicaragua. Det er usikkert hvor mange av dette folket som fortsatt finnes, men de sees gjerne i sammenheng med miskito- og rama-folket. Myndighetene hevder at det finnes omkring 75 000 av disse folkene tilsammen.
I dag bor omkring halvparten av befolkningen ved i byer ved atlanterhavskysten. Regionen har fått selvstyre, noe som ga regionale myndigheter økt kontroll over naturressursene i området. Konflikter mellom sentrale og regionale interesser har vært betydelig i de senere år. Indianerne har ikke fått etnisk selvbestemmelse.


Mecklenburg County (Nord-Carolina).
Mecklenburg County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Iredell County i nord, Cabarrus County i nordøst, Union County i sørøst Gaston County i vest og mot Lincoln County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Sør-Carolina i sør.
Mecklenburg Countys totale areal er 1 415 km² hvorav 52 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 695 454 innbyggere og i 2005 var det 796 372. Administrasjonssenteret ligger i byen Charlotte som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1762 av land fra Anson County og er oppkalt etter prinsesse Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, også fylkets hovedsete, Charlotte, er oppkalt etter henne.
James Knox Polk er født i fylket i 1795, han ble senere USAs ellevte president.


Rob Styles.
Robert Styles (født 21. april 1964) er en tidligere engelsk fotballdommer. I 2005 dømte han FA-cupfinalen mellom Arsenal og Manchester United.
Han dømmer for Waterlooville, Hampshire.
Styles begynte å dømme i 1987 i Wessex League og senere i Isthmian League før han ble oppnevnt til den nasjonale dommerlista i 1996. I år 2000 ble han Premier League-dommer. Hans første kamp i Premier League var mellom West Ham og Leicester 23. august 2000.
I 2003 dømte han finalen i FA Youth Cup da Manchester United slo Middlesbrough 3–1. Og i 2005 dømte han altså FA-cupfinalen mellom Arsenal og Manchester United.
12. juni 2009 ble det klart at Styles gir seg som dommer.
Han dømte 212 kamper i Premier League.


Orografisk stratus.
Fanesky på toppen av vulkanen Koryaksy i Kamchatka, Russland
Orografiske skyer er skyer som oppstår når fuktig luft blir løftet over fjell eller andre terrengformasjoner til en høyde der luften kondenserer. En av de vanligste orografiske skyene er orgrafisk stratus. Som regel oppstår disse skyene i områder som vanligvis har mye fuktig luft, for eksempel i kystnære områder. Vanligvis må terrengformasjonen være minst 150 meter høy for at det skal dannes skyer, men i tørrere luft må det høyere formasjoner til.
Orografisk stratus skiller seg fra vanlig stratus ved at de ofte er stasjonære. Luften strømmer gjennom skyen og danner konstant skyer der luften stiger, og skyene løser seg konstant opp der luften synker igjen på lesiden av fjellet. Omfanget av skyen kommer an på fukten i luften rundt fjellet. Hvis luften er fuktig nok kan skyene bli dannet langt nede på losiden av fjellet, og strekke seg et godt stykke nedover på den andre siden av fjellet. I tillegg spiller både høyden på fjellet, hvor bratt fjellet er, hvor kraftig vinden er og hvilken retning vinden har i forhold til fjellet inn på hvor omfangsrike stratusskyene blir. Kraftig vind som blåser direkte mot et bratt fjell skaper kraftigere løft og mer skyer.
Av og til er det ikke nok fukt i de lavere luftlagene til at skyene blir dannet på bakkenivå. Men luftmassene kan bli hevet et godt stykke over fjellet, der det er kaldere, og da kan det noen ganger dannes orgrafiske skyer kalt altocumulus lenticularis eller linseskyer.
Faneskyer.
En variant av orografisk stratus blir kalt "faneskyer" eller "hetteskyer". Disse oppstår på fjelltopper og på lesiden av fjelltopper. De dannes på en litt annen måte enn vanlig orografisk stratus. Når luft strømmer over et høyt, bratt fjell vil en del av luften hope seg opp på losiden av fjellet, slik at det oppstår et område med høyere lufttrykk her. Dette medfører et fall i lufttrykket på lesiden av fjellet. Et trykkfall fører også med seg lavere temperatur, som igjen kan føre til kondensasjon hvis luften er fuktig nok. Denne type skyer er ofte vanlig på toppen av fjell som Mount Everest og Matterhorn, men kan også oppstå på lavere fjelltopper.


Afrikabanken.
Afrikabanken eller Den afrikanske utviklingsbanken (African Development Bank) – ADB – er en utviklingsbank etablert i 1964 med formålet å stimulere til økonomisk og sosial utvikling i Afrika.
Siden oppstarten har Afrikabanken finansiert nærmere 3 000 prosjekter med tett opptil 50 milliarder US dollar. Ved utgangen av 2003 hadde banken den beste oppnåelige kredittvurderingen — AAA — hos verdens største finansinstitusjoner med en forvaltningskapital på 32 043 milliarder US dollar.
Afrikabanken har i de senere år i økende grad vektlagt betydningen av utdannelse, strukturelle reformer og kvinners rolle. Banken har vært sentral i støtten til gjeldssanering for svært gjeldstyngede fattige land (HIPC) og New Partnership for Africa's Development (NEPAD). Banken har pr. 2006 77 medlemsland. Av disse er 53 i Afrika og 24 i Amerika, Europa og Asia.


Stratocumulus.
Stratocumulus eller bukleskyer er en gruppe skyer som hører med blant de lave skyene og er blant de mest vanlige over hele verden. De dannes i høyder mellom 600 og 2000 meter. Skyene er hvitaktige eller gråblå og oppstår i lag eller flak av skydotter eller valker. De er ofte flate på undersiden, men kan ha en mer ujevn overflate, og strekke seg ut over flere hundre kvadratkilometer. Skyene består i hovedsak av vann, men kan ved lave temperaturer inneholde iskrystaller og kornsnø.
Skyene oppstår på to måter. Den ene går ut på at en værfront eller landmasse hever en stor, fuktig luftmasse til høyder der luften kondenserer til et stratusskydekke. Svak ustabilitet i skyen fører så til skyens cumuliform. Den andre metoden går ut på at varm luft stiger opp fra bakken som en svak konveksjon over et stort område. Tørrere og mer stabile luftlag over skyen kan hindre skyen i å utvikle seg videre, men hvis forholdene ligger til rette for det kan skyene utvikle seg videre til cumulus humilis, og noen av disse kan igjen utvikle seg videre til tordenskyer, cumulonimbus. Hvis stratocumulus ikke har utviklet seg videre innen tre-fire tiden om ettermiddagen, når bakketemperaturen er høyest, pleier skyene å løse seg opp slik at himmelen blir klar til kvelden.
Skyene danner lite nedbør, men blir de tykke nok kan de produsere lett regn eller yr (eventuelt lett snø hvis det er kaldt nok). Skyene blir ofte observert i forbindelse med at dårligere vær enten er i vente eller har passert. Skydottene er større enn de vi kan se i altocumulusskyer, og mange tar ofte feil mellom disse to. En enkel test kan avgjøre hvilken skytype man observerer. Hvis du peker mot skyen med strak arm og skydottene er på størrelse med tommelen din er det altocumulus, og hvis de er på størrelse med hele hånden din så er det snakk om stratocumulus.


Analytisk funksjon.
En analytisk funksjon er en matematisk funksjon, som i et hvert punkt i sitt domene kan beskrives lokalt som en konvergerende potensrekke. Funksjonen "f(x)" er analytisk i "p" dersom den kan uttrykkes som en konvergerende potensrekke i et intervall som omgir "x = p". Dersom "f(x)" er analytisk i et hvert punkt i sitt domene, kaller vi den bare en analytisk funksjon eller en Cω-glatt funksjon. Det er hensiktsmessig å dele inn i reelle analytiske funksjoner og komplekse analytiske funksjoner. Innen kompleks analyse er "holomorf" og "analytisk" ekvivalente egenskaper. En hel funksjon er en holomorf funksjon som er definert for hele det komplekse plan.


Klippedomen.
Klippedomen (arabisk: "Qubbat As-Sakhrah") er en muslimsk helligdom.
Domen betegnes iblant feilaktig som en moské. Den ble oppført på Tempelhøyden i Jerusalem i årene 687-691 av Abd al-Malik, under det niende kalifatet. Klippedomen regnes som verdens eldste islamske byggverk.


Rolf Hovden.
Rolf Hovden (født 25. juli 1947 i Sarpsborg, død 7. desember 1996) var en norsk sportsjournalist og TV-kjendis.
Hovden begynte i Sarpsborg Arbeiderblad før han gikk til Bergens Tidende og Dagbladet.
Han jobbet for NRK fra 1971, der han kommenterte blant annet turn, langrenn og fotball til og med Ski-VM 1985.
Hovden huskes av mange fra herrestafetten under ski-VM i Oslo i 1982, da Oddvar Brå brakk staven. Hovden kommenterte for NRK TV sammen med Jon Herwig Carlsen. Carlsen utbrøt: «La ham få en stav da, mann!» da han i TV-bildet så en mann løpe mot Brå. Denne mannen viste seg senere å være Terje Bogen. Hovden sa da: «La ham få en stav!». Senere er dette ofte sitert som «Gi mannen en stav!».
Hovden kommenterte Tippekampen 35 ganger, frem til kampen mellom Norwich og Southampton den 12.1.1985, da Øivind Johnssen (sportsjournalist) overtok midtveis grunnet mageonde fra dårlig gulasj.
Senere virket han som frilans, skrev bøker og rapporterte for TV3. For Janco Visjon rapporterte han fra NM i boksing med Steffen Tangstad.


Følge (matematikk).
En følge er i matematikk en ordnet liste av "objekter" i en mengde. Antall objekter eller ledd i følgen kan være endelig eller tellbart uendelig, og det vil si at objektene kan nummereres ved hjelp av de naturlige tallene.
Dersom det "n"-te leddet i en uendelig følge i et metrisk rom nærmer seg en grenseverdi når "n" øker, sies følgen å være konvergent. En følge som ikke er konvergent er divergent. Følger opptrer i alle områder av matematikk, og studiet av følger er en viktig del av matematisk analyse. Konvergente følger spiller en spesielt viktig rolle, blant annet i definisjonen av irrasjonale tall.
Følger der elementene er reelle eller komplekse tall kalles ofte tallfølger. Tilsvarende er en "funksjonsfølge" en følge der elementene er funksjoner. On-Line Encyclopedia of Integer Sequences er en database over følger av heltall.
En rekke er definert som summen av en endelig eller uendelig følge.
Formell definisjon.
Følgen sies å være definert i mengden "V", der "V" er verdiområdet til funksjonen. Funksjonsverdiene formula_2 kalles "leddene" i følgen.
For en endelig følge brukes en endelig delmengde av "N" som indeksmengde istedenfor "N". Vanligvis brukes mengden formula_4 eller mengden formula_5 for en følge med "n" elementer.
Grenseverdi og konvergens.
En følge formula_6 i et metrisk rom konverger mot en grenseverdi "x" dersom det for en hver verdi av epsilon formula_7 eksisterer et heltall "N" slik at
der "d" er metrikken. Eksistensen av en grenseverdi kan skrives som
Cauchyfølger.
En Cauchyfølge eller en "fundamentalfølge" er en følge i et metrisk rom der avstanden mellom to vilkårlige elementer gradvis blir mindre og mindre jo lenger ut i følgen de to elementene befinner seg.
Et metrisk rom sies å være "komplett" dersom enhver Cauchyfølge i rommet konvergerer mot en grenseverdi som er inneholdt i rommet. Mengden av reelle tall er komplett, mens mengden av rasjonale tall ikke er det.
Begrensede følger.
En følge formula_6 i et metrisk rom er "begrenset" dersom verdiområdet er begrenset. Det vil si at det eksisterer et element "x" i det metriske rommet og en konstant "M" slik at
Monotone følger.
En opptil monoton følge kalles også monotont voksende. En monotont avtagende følge er det samme som en nedtil monoton følge.
En monoton følge er konvergent hvis og bare hvis den er begrenset.
Delfølger.
En "delfølge" er avledet fra en følge formula_15 ved å velge ut en delmengde av leddene, men beholde rekkefølgen. La formula_16 være en monoton voksende følge av naturlige tall. En delfølgen kan da skrives som
Som eksempel er formula_18 en delfølge av følgen formula_19.
Dersom delfølgen er konvergent med grenseverdi "x", sier en at "x" også er en "delfølgegrense" for følgen formula_15.
"Bolzano-Weierstrass' teorem" kan formuleres som at en hver begrenset følge av reelle tall inneholder en konvergent delfølge.
Cauchyprodukt.
"Cauchyproduktet" av to følger formula_21 og formula_22 er definert som en ny følge formula_23 der hvert ledd er definert ved summasjonen
Eksempel 1: Aritmetiske følger.
En aritmetisk følge er en tallfølge der differensen mellom to påfølgende ledd er konstant, dvs
Aritmetiske følger er divergente for alle verdier av konstanten "d" ulik null.
Eksempel 2: Geometriske følger.
En geometrisk følge er en tallfølge der forholdet mellom to påfølgende ledd er konstant, dvs
Følgene konvergerer mot null dersom absoluttverdien av konstanten "k" er mindre enn 1.
Eksempel 3: Harmoniske følger.
I en harmonisk følge er leddene definert som inversen av leddene i en aritmetisk følge. Dersom følgen formula_22 er en aritmetisk følge med ledd ulik null, så vil formula_28 være en harmonisk følge. Leddene i en harmonisk følge kan defineres ved
der "d" er en konstant slik at (-1/"d") ikke er et naturlig tall.
Eksempel 4: Fibonaccifølge.
En fibonaccifølge er definert rekursivt ved
Eksempel 5: Følge for Eulertallet.
Grenseverdien er Eulertallet e.


Chinguetti.
Chinguetti (arabisk شنقيط) er en by nordvest i Mauritania.
Fredagsmoskéen i Chinguetti regnes av mange mauritanere som en nasjonalhelligdom
Byen ligger på Adrarplatået øst for Atar. Den ble grunnlagt på 1200-tallet, i form av en ksar, og var tidligere en oppsamlingsplass for karavaner som kryssa Sahara i transsaharisk handel, og også for pilegrimer på vei til Mekka. Byen er fortsatt et viktig religiøst senter. Viktige bygg i byen er moskéen, et fort bygd av Fremmedlegionen og et høyt vanntårn.
Byen har et titalls bibliotek med gamle manuskript på gaselle- og geiteskinn. Dei fleste bøkene er islamske hellige tekster og kommentarer, men det finnes òg bøker om litteratur og vitenskap. Byen omtales noen ganger som en av "islams helligste byer".
Byen ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1996, sammen med byene Ouadane, Tichitt og Oualata, som alle har tilsvarende ksar-byanlegg. En ksar (flertall "ksour") er et landsby- eller bysamfunn bestående av sammenbygde murhus. Slike byanlegg er vanlige i deler av Nord-Afrika, særlig sør for Atlasfjellene. UNESCO la vekt på byenes velbevarte middelalder-byplan, på deres rolle for karavanefarten og nomadekulturen i Sahara, og deres rolle som sentre for islamsk kultur og lærdom.
Mauritanias første offshore oljefelt ble oppdaget i 2001, og har fått navn etter denne byen.


Nedenes.
Nedenes er i dag et sted i Arendal kommune. Før 1992 hørte Nedenesområdet til Øyestad kommune. Opprinnelig er navnet et gårdsnavn. Nedenes er i dag et urbanisert jordbruksområde; områder med dyrket mark, iblandet boligfelter, næringsarealer og kommunikasjonsarealer. Riksvei 420 og E18 går over Nedenes og tangerer i et planfritt kryss. Det er barne og ungdomsskole på Nedenes. Håndballklubben Øyestad idretsforening håndball (ØIF Arendal) spiller hjemmekampene sine i Nedeneshallen.
Nedenesområdet er avgrenset mot nord og øst av Nidelva og Nidelvas søndre utløp som var farbart for mindre fartøyer opp til Helle. Dette området har vært interessant for næringsutvikling. Her lå bomstasjon for sortering av tømmer som ble fløtet i Arendalsvassdraget. Restene av anlegget er i dag Bomsholmen fløtningsmuseum. På Skarpnes lå Skarpnes teglverk, som produserte murstein og taktegl. Nær elva lå også båtbyggerier.
Gården Nedenes kalles vanligvis Nedenes kongsgård. Fogden Erik Munk er den mest kjente beboeren på kongsgården. Nedenes var embetsgård til 1640. I 1701 var den sorenskrivergård. I 1724 ble den frasolgt kronen.
Engene kirke ligger på Nedenes.
Len, amt og fylke.
Nedenes len var på 1600-tallet et såkalt smålen innen Agdesiden hovedlen sammen med Råbyggelaget og Mandal og Lister. I forbindelse med overgangen fra lensstyre til amtsstyre ble len erstattet med amt i 1662. 6. mai 1682 ble stiftamtmannen i Kristiansand også amtmann i Nedenes. På denne tiden hørte også Bamble fogderi sammen med Nedenes, men dette området ble senere tilbakeført til Bratsberg.
Nedenes og Råbyggelaget ble på nytt eget amt fra 22. mai 1815 i hht. Kongelig resolusjon av 16. mars 1815. Senere, sannsynligvis i andre halvpart av 1800-tallet, ble navnet endret til Nedenes amt. 1. januar 1919 ble Nedenes amt til Aust-Agder fylke.


Atle Austestad.
Atle Austestad (født 8. november 1942 i Eikelandsosen i Fusa, død 14. april 1996 i Øystese) var undervisningsinspektør, ungdomsskolelærer, lokalpolitiker (Ap), forfatter og forlagsmann.
Atle Austestad var til daglig lærer på ungdomsskolen i Øystese. Han hadde sammen med venner stiftet det lokalhistoriske forlaget Friske Tankar AS, der han selv var den sentrale personligheten, og som også utga hans egne bøker. Austestad var også medlem av Øystese Arbeidarlag.


Colin Blunstone.
Colin Blunstone (født 24. juni 1945 i Hatfield, Hertfordshire) er en engelsk vokalist og låtskriver, best kjent fra den britiske gruppen The Zombies.
Blunstones særpregede stemme bidro til at The Zombies' single, «She's Not There», ble en stor verdensomspennende hit. Etter det vennskapelige bruddet med bandet gikk Blunstone tilbake til jobben som forsikringsselger før han fortsatte sin musikalske karriere som soloartist. "One Year" (som ble utgitt i 1971) var hans første soloalbum og inkluderte sangen «Caroline Goodbye» som omhandlet Blunstones brudd med modell og skuespiller Caroline Munro.
Han har også deltatt som vokalist på flere album av Alan Parsons Project som for eksempel "Eye in the Sky" samt "Ammonia Avenue". Blunstone har i senere tid hatt en omfattende turné både på egen hånd, med Manfred Mann, samt med hans gamle Zombies-kollega Rod Argent.


Najaf.
Najaf (نجف) er en by i Irak og hovedstad An Najaf-provinsen. Najaf er en av de mest hellige stedene for sjiamuslimer, og byen er senter for den politiske makta til sjiamuslimene i Irak. Byen ligger ved Eufrat, litt sør for Karbala, ca 160 km fra Bagdad. Byen har ca 585 600 innbyggere (2003).
Najaf er mål for mange pilegrimsreiser. I byen ligg Imam Ali-moskéen, hvor sjias grunnlegger skal være begravet. I nærheten ligger også "Wadi-us-Salaam", fredsdalen, en veldig gravplass, som skal være den største i den muslimske verdenen. Her er flere profeter gravlagt, og troende muslimer ønsker fortsatt å bli gravlagt her, slik at de kan oppstå sammen med imam Ali på dommedag. Kirkegården dekker 6 km² og rommer anslagsvis 5 millioner døde.
Historie.
Najaf skal ha blitt grunnlagt i 791 av abbaside-kalifen Harun al-Rasjid. Etterhvert har byen blitt fylt med skoler, bibliotek og sufisenter slik at den ble den viktigste byen for sjiittisk lærdom og teologi, på linje med Qom i Iran. Mange kjente teologer har studert her: Allameh Tabatabaei, Ayatollah Khomeini og Ayatollah Sistani.
Det sunnidominerte styret til Saddam Hussein i Irak så på byen med skepsis, og det innført restriksjoner mot de religiøse aktivitetene til sjiamuslimene. Mot slutten av Gulfkrigen i 1991 brøt det ut et stort opprør som ble slått ned av irakiske militærstyrker.
Da USA invaderte Irak i 2003 beleiret de byen, men ønsket ikke å gå inn i den, av frykt for å få sjiaene mot seg. Rundt ti dager etter at Bagdad falt oppga også Najaf motstanden.


Yukie Utsumi.
Yukie Utsumi (内海幸枝, "Utsumi Yukie") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. I filmen blir hun spilt av Eri Ishikawa.
Før Spillet.
Yukie Utsumi er en av elevene i klassen med tredjeårsstudenter på Shiroiwa Ungdomsskole. Hun var intelligent, omsorgsfull og modig. Yukie var bestevenn med Haruka Tanizawa, som hun også spilte på samme volleyballag med, og hun var forelsket i Shuya Nanahara.
Under Spillet.
Yukie legger en plan om å samle så mange jenter som mulig, for så å samarbeide om å finne en måte å komme seg vekk fra øya på.
I boka og mangaserien, er hun vitne til Sakura Ogawa og Kazuhiko Yamamotos selvmord når de hopper utfor en klippe før daggry den første dagen av Spillet.
I alle versjonene av historien, lykkes hun med å samle en gruppe jenter, og de slår seg ned i et fyrtårn. Etter at en hardt skadet Shuya Nanahara blir fraktet til fyrtårnet, tar Yukie seg av ham og bandasjerer sårene hans; hun overtaler også de andre jentene om å la ham bli. Når Shuya våkner, forteller Yukie ham om hvem som er blitt drept i den tiden han var bevisstløs. I boka og mangaen nevner hun blant annet dødsfallene til Hirono Shimizu, Yutaka Seto, Keita Iijima, Yuichiro Takiguchi, Tadakatsu Hatagami, Toshinori Oda, og Shuyas gode venn Shinji Mimura; Yukie tilstår også at hun liker Shuya. I filmen nevner Yukie bare dødsfallene til Mizuho Inada, Kaori Minami, Yuichiro, Tadakatsu, og Toshinori.
På kjøkkenet forsøker Yuko Sakaki å forgifte Shuya (ved å putte gift i maten hans) etter å ha vært vitne til at Tatsumichi Oki døde etter en slåsskamp med Shuya. Ved et uhell er det Yuka Nakagawa som får i seg den forgiftede maten, noe som fører til at Satomi Noda får panikk og skyter Chisato Matsui. Yukie forsøker å skyte Satomi, men blir selv skutt ned før hun kommer så langt. I filmen blir Satomi drept av Yukie.


Sagvåg skule.
Sagvåg skule er en offentlig barneskole i Stord kommune i Hordaland.
Rektor ved skolen er "Lars Bakka" (2006)


Løken.
Løken er et tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger vest for Hølandselva, i krysset mellom Riksvei 169 og Riksvei 115. Løken ligger omtrent tre kilometer sør for tettstedet Fosser, og ca. åtte kilometer sørvest for kommunesenteret Bjørkelangen. Her ligger blant annet Løken kirke, Løken skole og Hofmoen skole.


Imam Ali-moskéen.
Imam Ali-moskéen (arabisk: حرم الإمام علي), også kjent som Meshed Ali eller Alis grav, er en moské i Najaf i Irak.
Moskeen regnes blant muslimenes største helligdommer, spesielt blant sjiamuslimene. Imam Ali ibn Abi Talib, profeten Muhammads svigersønn, den fjerde kalifen, er gravlagt her.


Hemnes (tettsted).
Hemnes er et tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på gården Bråtes grunn, nordøst for Øgderen (Hemnessjøen). Hemnes ligger 19 kilometer sør for kommunesenteret Bjørkelangen. Stedet har navn etter gården Hemnes ved nordenden av Øgderen. Riksvei 125 går gjennom Hemnes.
På Hemnes ligger 1-10 skolen Bråte skole som har over 400 elever, et sykehjem (Hemnes sykehjem), en kirke (Søndre Høland kirke), et samvirkelag (Coop Marked), et gatekjøkken, tippe- og travkommisjonær med post i butikk, lege- og tannlegekontor og en bensinstasjon.
Av turistattraksjoner kan nevnes for eksempel Basmo festning på Ydersbotn og Aurskog-Høland bygdetun.
Hemnes har idrettslag med ca. 1 400 medlemmer. (Søndre Høland Idretts og Ungdomslag), Teaterlag (Søndre Høland teaterlag), korps (Bråte skolekorps), sangkor (S. Høland blandede kor) og arrangerer årlig «Opplev Søndre Høland-dagene»
Christian Kollerud fra Hemnes var med under grunnlovsforhandlingene i 1814.


Sakura Ogawa.
Sakura Ogawa (小川さくら, "Ogawa Sakura") er en karakter fra romanen «Battle Royale», og mangaserien og filmen med samme navn. I filmen blir hun spilt av Tomomi Shimaki.
Før Spillet.
Sakura Ogawa er en av elevene i klassen med tredjeårsstudenter på Shiroiwa Ungdomsskole i det japanske prefekturet Kagawa. Hun var veldig glad i kjæresten Kazuhiko Yamamoto.
Som barn var hun vitne til at faren hennes ble drept av politiet.
Under Spillet.
I boka får Kazuhiko en lapp av Sakura i det hun forlater skolen, hvor hun ber om at de skal møtes etter at han også har fått utlevert sitt våpen.
I filmen, nekter Sakura å ta i mot utstyrspakken sin, og forlater skolen uten våpen.
I alle versjonene av historien, møtes det unge kjæresteparet etter at Spillet er startet, og blir enige om å begå selvmord ved å hoppe utfor en klippe.


Momoen.
Momoen er et tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger langs riksvei 169 omtrent fire kilometer vest for tettstedet Løken, og cirka 50 kilometer sørøst for Oslo. Momoen hadde tidligere postnummer 1962 Moe i Høland. Hafsteinelva passerer tettstedet.
Næringsvirksomhet og aktiviteter.
Momoen har et lokalt fotballag; MIUL (Momoens Idretts og Ungdoms Lag). I tillegg til egen fotballbane, er det muligheter for å ta seg en tur i lysløypa sommer som vinter.
På Momoen ligger samvirkelaget (COOP), samt gatekjøkkenet Rariteten. Momoen har en liten grendeskole, Hofmoen skole, som har undervisning fra 1. til 4. trinn.


Inari.
Inari (japansk 稲荷, også kalt Oinari) er den shintoistiske guden for fruktbarhet, ris, landbruk og rever i japansk mytologi og religion (Shintōisme).
Inaris rever, eller "kitsune", er helt hvite, og fungerer som hans budbringere. Inari selv ble framstilt, enten som en rødrev, eller som en vis mann med skjegg som bor blant høye fjell og har rødreven i vinterdrakt som sin budbærer. Ved alle altre for Inari finnes også en statuett av en rev og som blir dyrket av sverdsmeder og når man ønsker seg en god høst eller bare en velsignelse.
Inari synes å ha blitt dyrket siden grunnleggelsen av en helligdom i Inarifjellet i år 711 f.Kr., skjønt en del forskere mener at dyrkelsen må ha skjedd senere, kanskje ved slutten av 400-tallet f.Kr. Dyrkelsen av Inari spedde seg over hele Japan i løpet av Edo-perioden, og ved 1500-tallet hadde Inari blitt skytsguddom for smeder og beskytter av krigere. Inari er en populær figur i både shintoistisk og buddhistisk forestillinger i Japan. Mer enn en tredjedel (rundt 32 000) av de shintoistisk helligdommene i Japan er dedikert Inari. Moderne selskaper og firmaer som eksempelvis kosmetikkfirmaet Shiseido fortsetter å hedre Inari som en skytsguddom ("kami") med helligdommer på toppen av selskapets hovedkvarterer.
Beskrivelse.
Inari har blitt beskrevet både som en mannlig og som en kvinnelig figur. De mest populære representasjonene av Inari i henhold til forskeren Karen Ann Smyers er som en ung kvinnelig matgudinne, som en gammel mann som bærer ris, og som androgyn bodhisattva. Ingen av oppfatning er mer korrekt enn de andre; det fortrukne kjønnet på guddommen varierer i henhold til regionale tradisjoner og personlig overbevisning. Ettersom hun eller han er nært assosiert med "kitsune" er Inari ofte antatt å være en rev, men selv om denne oppfatningen er omfattende forsøker både shintoistisk og buddhistisk prester å motvirke denne oppfatningen. Inari opptrer også i form av en slange eller en drage, og en folkelig fortelling har Inari som en ondskapsfull mann i form av en stor edderkopp i den hensikt å lære ham en lekse.
Inari er noen ganger identifisert med andre mytologiske figurer. En del forskere har foreslått at Inari er figuren kjent i klassisk japansk mytologi som Ukanomitama eller fra krøniken "Kojiki"s Ōgetsu-Hime; andre har foreslått at Inari er den samme figuren som Toyouke. En del mener at Inari kan være identisk med enhver kornguddom.
Inaris kvinnelige aspekt har ofte blitt identifisert med eller innarbeidet med Dakiniten, en buddhistisk guddom som er en japansk omforming av en indisk "dakini", eller med Benzaiten av De syv lykkelige guddommer. Dakiniten er portrettert som en kvinnelig eller som adrogyn bodhisattva som rir på en flyvende hvit rev. Inaris tilknytning med buddhismen kan ha begynt på 700-tallet da Kūkai, munk og grunnlegger av Shingon-shū, en japansk buddhistisk munketradisjon, tok over administrasjonen av tempelet Tōji og valgte Inari som tempelets beskytter. Etter Kūkai har Inari fortsatt blitt assosiert med den japanske buddhistisk tradisjonen, selv i våre dager.


Casey Ryback.
Casey Ryback er en rapper/produsent/Dj fra Romsås i Oslo, som tidligere var medlem av gruppene Mad Squad og The Last Barrier. Mad Squad ga ut albumet Conflicts i 1998, og singelen "Tough guys/Asskissers" under navnet The Last Barrier i 2002. I 2003 ga Casey Ryback ut en Demo "Days of hardcore" med 8 spor. Casey Ryback driver ikke lenger med hiphop.
Et album med The Last Barrier var under produksjon, men gruppen ble oppløst før det ble fullført.


Kardiomyopati.
Kardiomyopati, som bokstavelig betyr "hjertemuskelsykdom", betegner en tilstand med tiltagende dårlig hjertemuskel-funksjon, uavhengig av årsak. Kardiomyopati leder typisk til hjertesvikt, ettersom hjertets pumpekapasitet reduseres. Personer med kardiomyopati har økt risiko for arytmier og/eller plutselig hjertedød.
Kardiomyopatier kan generelt klassifiseres i to grupper, basert på Verdens helseorganisasjons retningslinjer: ekstrinsiske kardiomyopatier og intrinsiske kardiomyopatier.


Cumulus congestus.
Cumulus congestus eller opptårnede haugskyer oppstår i ustabile områder av atmosfæren med mye konveksjon. De har ofte skarpe og klare konturer og kan av utseende minne om blomkål. Skyene har stor vertikal ustrekning, og på grunn av kraftige vertikale luftbevegelser blir de som oftest høyere enn de er brede. Skytoppene kan nå høyder på 5000 meter, men siden skybasen er under 2500 meter, hører de til skygruppen «lave skyer». Cumulus congestus blir oftest vidareutviklet fra cumulus mediocris, men kan også dannes fra altocumulus castellanus eller stratocumulus castellanus. Cumulus congestus kan produsere kraftige regn- eller snøbyger, og den kraftige konveksjonen i disse skyene kan føre til en god del turbulens for flytrafikk. Det kan medføre en del humping og risting, men er vanligvis ufarlig.
Av og til kan man se flere «tårn» som reiser seg fra same skytopp, noe som indikerer kraftige, vertikale luftbevegelser. Denne typen cumulusskyer kalles «"cumulus castellanus"». Hvis atmosfæren er ustabil nok vil skyen fortsette å utvikle seg vertikalt til «"cumulonimbus calvus"», som er en moderat høy cumulonimbussky som ikke ennå har utviklet seg til «cumulonimbus incus» (som har amboltformet topp). Denne overgangen kan man se ved at de skarpe konturene på toppen av skyen blir mer slørete, fiberaktige og strimlete. Disse skyene kan føre til kraftigere regnbyger. Tiden på dagen er derimot viktig for om cumulus congestus kan vidareutvikles vertikalt, fordi konveksjonen over land blir svekket når temperaturen minker sent på ettermiddagen. Hvis den høyeste skyen på himmelen er congestus på ettermiddagen, er det tvilsomt at den vil utvikle seg videre.


Father Ted.
Father Ted er en britisk/irsk fjernsynsserie fra 1995–1998. Den handler om tre katolske prester som bor på den avsidesliggende, fiktive øya Craggy Island utenfor vestkysten av Irland. Serien ble skrevet av Graham Linehan og Arthur Mathews. Dermot Morgan spilte tittelfiguren.
Sammendrag.
De tre prestene – Ted Crilly (Dermot Morgan), Dougal McGuire (Ardal O'Hanlon) og Jack Hackett (Frank Kelly) – bestyrer det eneste sognet på Craggy Island, en forblåst øy med en eksentrist befolkning. Til å hjelpe seg i prestegården har de hushjelpen Mrs. Doyle (Pauline McLynn).
De har blitt plassert på øya av biskop Len Brennan (Jim Norton), som til tider besøker dem. McGuire har blitt plassert der på grunn av sin dårskap, og Hackett for sin alkoholisme. Crilly havnet der på grunn av økonomiske misligheter, selv om han gjentatte ganger i serien hevder at «pengene bare hvilte på kontoen min».
Fader Ted Crilly.
Fader Ted Crilly (Dermot Morgan) er den mest normale av de tre prestene. Han liker det gode liv, noe som førte til hans indre eksil på Craggy Island for økonomiske misligheter. Det blir ikke forklart helt nøyaktig hva det gjelder, men det omtales som «Lourdes-greia», og ser ut til å være et underslag fra innsamlede midler for å sende et sykt barn til Lourdes. Mye tyder på at Ted skulle bruke pengene til å spille i Las Vegas.
Han var tidligere i Wexford. Hans største ønske er å komme vekk fra Craggy Island, og komme til et rikt sogn på et varmt sted, helst Las Vegas.
Fader Dougal McGuire.
Fader Dougal McGuire (Ardal O'Hanlon) er en svært enkel sjel. Den utløsende årsak til hans eksil er en hendelse som ikke er beskrevet i detalj, men som skjedde i Blackrock og involverte en gruppe nonner og Sealink Ferry, og må ha vært utløst av hans dårskap. Ifølge biskop Brennan fikk et betydelig antall mennesker sin liv ødelagt.
Dougal er ikke sterk i troen; han tviler på selv de mest sentrale deler av kristendommen. Han har også vanskelig for å skille mellom fantasi og virkelighet, og forstår sjelden hva som foregår rundt ham. I episoden «Speed 3» beskrev han seg selv som «svært kynisk», men det er tvilsomt om han vet hva dette betyr.
Fader Jack Hackett.
Fader Jack Hackett (Frank Kelly) er en alkoholisert, vellystig, eldre prest. Hans ordforråd har blitt svært begrenset, og han sier sjelden annet enn «girls», «drink», «feck» og «arse», hvilket gjør ham temmelig uegnet til prestetjeneste. Gjennom noen tilbakeblikk har det blitt klart at han er svært glad i unge piker. Hans alkoholisme er svært ekstrem, og han er helt ute av stand til å fungere i hverdagen. Når han går tom for alkohol drikker han hva som helst, som gulvpussemiddel, motorolje, bremsevæske eller 'Toilet Duck".
I yngre år var han en svovelpredikant, og han skal ha vært den første presten som fordømte The Beatles.
Mrs. Doyle.
Mrs. Doyle (Pauline McLynn) er prestenes hysteriske hushjelp. Hun har vært gift, men hvordan dette endte er uklart. Hennes viktigste oppgave er å servere te, noe hun gjør med stor bravur. Hun skader seg jevnlig når hun vasker vinduer eller reparerer taket, men går tilbake til tekoking med stort mot.
Hennes fornavn nevnes aldri i serien, men ifølge manuskriptet til «Competition Time» er det Joan. Forfatterne angrer på at de publiserte dette, ettersom de i ettertid så at det hadde vært bedre å holde det hemmelig.
Biskop Leonard «Len» Brennan.
Biskop Len Brennan (Jim Norton) har ansvar for Craggy Island. Han forakter de tre prestene, og har forsøkt å bli kvitt dem. Ettersom fader Jack fant bevis for at han har et barn med en elskerinne i California, har de sluppet å bli sendt til et verre sted enn Craggy Island.
Fader Noel Furlong.
Fader Noel Furlong (Graham Norton) er en overentusiastisk prest som driver ungdomsgruppen "St Luke's". Han prater i et sett, bortsett for nå han synger høyt og skingrende. Ungdomsgruppen flyktet til slutt til Paraguay for å slippe unna ham.
I en episode opptrådte han uten ungdomsgruppen, og var i stedet ledsager for «Aprepresten» fra Killybashangel (et anagram for "Ballykissangel").
Fader Larry Duff.
Fader Larry Duff (Tony Guilfoyle) er Teds beste venn. Ted ringer ham ofte på mobilen for å få råd, noe som alltid fører til forferdelige ulykker; Larry opptrer uansett like hel i senere episoder.
Fader Dick Byrne.
Fader Dick Byrne (Maurice O'Donoghue) er Teds nemesis. Han bor på Rugged Island sammen med en eldre, alkoholisert prest og en ung, enfoldig prest. Verken Ted eller Dick klarer å se likheten i deres situasjon.
Mary og John O'Leary.
Mary og John O'Leary (Rynagh O'Grady og Patrick Drury) driver butikken på Craggy Island. De har enorme problemer i ekteskapet, og prøver jevnlig å ta livet av hverandre. Så snart en av prestene dukker opp blir de imidlertid milde og kjærlige mot hverandre.
Tom.
Tom (Pat Shortt) er den mest bisarre av innbyggerne på Craggy Island. Han går alltid i en skitten T-skjorte med teksten «I shot JR». Tom har en voldelig natur, noe som blant annet kommer frem når han i første episode helt umotivert skyter en kråke, og når han senere tilsynelatende begår et væpnet ran på postkontoret med den forklaringen at «det er mine penger, jeg gidder bare ikke å fylle ut skjemaene».
Christmas Special.
I den 50 minutter lange julespesialen redder fader Ted kirkens ære da flere prester roter seg inn i Irlands største kvinneundertøysavdeling, og vinner "Golden Cleric Award".


Joan Sutherland.
Joan Sutherland (født 7. november 1926 i Sydney, død 10. oktober 2010 i Sveits) var en australsk operasangerinne (koloratursopran).
Hun debuterte i 1952 i Henry Purcells Dido og Aeneas, og fikk sin Europadebut i Tryllefløyten i Den kongelige opera (Covent Garden) i London i oktober samme år. I begynnelsen sang hun roller fra et vidt repertoar, men konsentrerte seg etterhvert om operaer fra barokken og bel canto-epoken. Hun fikk sitt gjennombrudd i rollen som Lucia i Gaetano Donizettis Lucia di Lammermoor ved Covent Garden under Tullio Serafin. Dette ble en av hennes mest kjente roller, ved siden av bl.a. Violetta (La traviata), Amina (La sonnambula), Norma og Marie (La fille du régiment). Hennes siste opptreden var som Marguerite de Valois i "Les huguenots" i 1990, 64 år gammel.
Hun ble i nyttårslisten for 1979 av dronning Elizabeth forfremmet til "Dame Commander" av Order of the British Empire og derved adlet. Hun hadde deretter rett til å føre tiltaleformen "dame" foran sitt navn. Hun ble også utnevnt til "Companion" av Order of Australia og var medlem av den britiske Order of Merit.


Splendeur de la cour de Saxe.
"Splendeur de la cour de Saxe" med undertittelen "Dresde à Versailles" var en stor utstilling om det saksiske hoff i Versailles, som ble åpnet våren 2006 av Jacques Chirac og Angela Merkel.


North Slope Borough.
Kart over Alaska der North Slope Borough er markert med rødt.
North Slope Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger nord i staten og det grenser mot Northwest Arctic Borough i sørvest og mot Yukon-Koyukuk i sørøst. Det har også grense mot Yukon Territory i Canada i øst.
North Slope Boroughs totale areal er 245 436 km² hvorav 15 299 km² er vann. Det er på størrelse med Storbritannia. Det er det største fylket i USA (men folketellingsområdet Yukon-Koyukuk er større men har ikke noe fylkesstyre).
Fylket ble grunnlagt i 1972 og i 2000 hadde fylket 7 385 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Barrow.


Birmingham Small Arms Company.
BSA eller Birmingham Small Arms Company er flere britiske fabrikker, som produserte biler, motorsykler, sykler og utstyr dertil, og våpen.
Fabrikkene er mest kjent for sine motorsykler.


Mumia Abu-Jamal.
Mumia Abu-Jamal (født 24. april 1954 som Wesley Cook) er en amerikansk tidligere journalist og Black Panther-aktivist som i 1981 ble dømt for drapet på politimannen Daniel Faulkner den 9. desember samme år. Han ble dømt til døden, hvilket senere ble omgjort, og har siden sittet i fengsel.
Abu-Jamal har blitt et "cause célèbre" for mange motstandere av dødsstraff, og får også mye oppmerksomhet fra tilhengere av denne avstraffelsesmetoden. Hans tilhengere mener han er uskyldig og hevder at dommen mot ham var politisk motivert. Både Amnesty International og Human Rights Watch har erklært at de anser dommen som uriktig og de krever at Mumia blir løslatt eller får en ny rettssak.
Han satt fengslet i påvente av fullbyrdelse av dødsdommen. I 2008 beordret den føderale ankedomstolen en ny straffeutmåling i saken, ettersom det var tvil om instruksene juryen i den opprinnelige rettssaken fikk var korrekte. Den 7. desember 2011 erklærte påtalemyndigheten at de ikke lenger vil søke dødsstraff for Abu-Jamal, blant annet grunnet vanskene med å kalle inn vitner til en drapssak 30 år etter hendelsen. Da den nye behandlingen kun skulle ta for seg straffeutmålingen, ikke skyldspørsmålet, ble denne nye høringen overflødig. Abu-Jamal vil derfor sitte i livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.
Abu-Jamal soner i høysikkerhetsfengselet State Correctional Institution Greene i nærheten av Waynesburg i Pennsylvania.


Kvitlyng.
Kvitlyng ("Andromeda polifolia") er ei plante i lyngfamilien og er den eneste arten i slekten "Andromeda". Kvitlyng vokser kun på myrer og torvheier. Planta er vanlig i hele Norge.
Kvitlyng er ei lita eviggrønn dvergbusk med en kuplet, halvkuleformet vekst som blir 10-20 cm høy, sjelden 40 cm. Greinene er oppstigende, og barken er først lysegrå, men blir etterhvert rødbrun. Gamle greiner kan få en oppsprukket bark. De slanke gråbrune knoppene er ikke særlig synlige, for de sitter skjult bak bladstilken. De læraktige bladene er smalt lansettformede med innrullet rand. Oversiden er blank og mørkegrønn, mens undersiden er dekket av rustfargede hår. Blomstringen foregår i mai-august, hvor de hvite eller svakt lyserøde blomstene sitter samlet i endestilte klaser. De enkelte blomstene er klokkeformet med sammenvokste kronblad. Fruktene er glatte kapsler med mange små frø, som spirer villig på myrer.
Planta inneholder giftige stoffer, spesielt blomstene.


Global dimming.
Global dimming er den gradvise reduksjonen i innstrålingen til jorden fra solen ved jordens overflate. Dette har blitt observert siden begynnelsen av de systematiske observasjonene på 1950-tallet. Effekten varierer fra sted til sted, men på verdensbasis snakkes det om en reduksjon på rundt 4 % over tre tiår (fra 1960 – 1990). Denne tendensen har snudd i det siste tiåret, sannsynligvis som følge av reduksjon av forurensende utslipp (særlig i Europa).
Global dimming skaper en avkjølingseffekt som kan ha maskert effekten av drivhusgassene på den globale oppvarmingen.
Årsak og virkning.
Man tror at den globale dimmingen sannsynligvis skyldes økningen av aerosolpartikler i atmosfæren. Aerosolpartikler og andre forurensende partikler absorberer solenergi og reflekterer sollys tilbake til verdensrommet. Partiklene kan også bli kondensasjonskjerner for skydråper. Vanndråpene i skyer samler seg rundt partiklene. Økt forurensning fører til flere partikler som skaper skyer med flere små dråper, noe som gjør skyene mer reflektive og dermed kastes mer sollys tilbake til verdensrommet.
Skyer reflekterer både varme fra solen og varmestråling fra jorden. Denne effekten er kompleks og varierer med faktorer som tid, sted og høyde. Om dagen er det vanligvis varmen fra sola som reflekteres tilbake av skyene og skaper en avkjølende effekt. Om natten derimot er det varmeutstrålingen fra jorden som reflekteres tilbake, og jordens varmetap reduseres.
Noen forskere har kommet med teorier om at kondensstriper fra fly har hatt en effekt på den globale dimmingen.Særlig i områder med mye flytrafikk, som for eksempel USA, blir været påvirket av kondensstriper i form av redusert soloppvarming om dagen, og mindre varmetap om natten. Etter angrepet på Verdens Handelssenter i New York 11. september 2001 ble all flytrafikk over USA stanset i tre dager, og dette gjorde det mulig å teste denne hypotesen. Målinger viste faktisk at uten kondensstriper ble den lokale forskjellen mellom dagtemperaturen og nattetemperaturen omtrent 1°C høyere enn den hadde vært dagene før. Dette kan også ha kommet av at det var uvanlig klart vær denne perioden, så teoriene er ikke bevist.
Effekten på nedbørsmønstre.
Global dimming kan ha skapt endringer i værmønstrene på jorden. Noen klimamodeller antyder at denne reduksjonen i solskinn kan ha ført til uteblivelsen av monsunen i Afrika sør for Sahara på 1970- og 80-tallet. Sammen med forurensningen på den nordlige halvkule som førte til en nedkjøling av Atlanterhavet kan dimmingen ha ført til at det tropiske regnbeltet ikke nådde langt nok nord og dermed uteble monsunregnet.
Det spekuleres også i at ubalansen mellom global dimming og global oppvarming kan medføre redusert fordamping og dermed også redusert nedbør.
Se også.
Global oppvarming


USS «Lexington» (CV-16).
USS «Lexington» er et amerikansk hangarskip av Essex-klassen. Hun er det femte amerikanske krigsskipet som er kalt «Lexington». Hun skulle egentlig hete «Cabot», men etter at hangarskipet USS «Lexington» (CV-2) ble senket under slaget i Korallhavet 8. mai 1942 fikk hun navnet til denne.


Jefferson County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger lengst øst i staten og det grenser mot Berkeley County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Virginia i vest og Maryland i nord.
Jefferson Countys totale areal er 548 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 190 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Charles Town. I fylket ligger også den historiske byen Harpers Ferry.
Fylket ble grunnlagt i 1801 av land fra Berkely County, og det er oppkalt etter Thomas Jefferson, forfatter av USAs uavhengighetserklæring og USAs tredje president, som besøkte fylket i 1783.
Det er det eneste fylket i Vest-Virginia der både Blue Ridge Mountains og Shenandoah River finnes, som i sangen til John Denver: «Take me home, country roads».


Røsslyng.
Røsslyng ("Calluna vulgaris") er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten "Calluna". Slekten er nær beslektet med slekten "Erica". Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976. Lyngarten kan lokalt ha andre navn.
Røsslyng er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.
Røsslyng vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge med unntak av Finnmark hvor den fins kun ved spredte lokaliteter.
Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype eter unge skudd og frø.
Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.
Langs vestkystene av Europa har røsslyng dominert vegetasjonen i en kulturlandskapstype som kalles lyngheilandskapet.


Engene kirke.
Engene kirke er en langkirke oppført på sin nåværende tomt i 1882. Kirken ligger i Arendal kommune, Aust-Agder fylke.
Kirken ligger på Nedenes som inntil 1992 var en del av Øyestad kommune. Den ble tidligere omtalt som Nedenesengenes kapell. Det er en langkirke av tømmer med 480 sitteplasser, oppført der den står nå i 1882.
Men kirken er opprinnelig innviet i Grimstad som Grimstad kirke i 1849 og ble flyttet til Nedenes fordi man i Grimstad trengte en større kirke. Engene kirke er i empirestil, og er oppført av tømmermester Struck fra Christiania.
Kirken ble bekostet av rederbøndene på Nedenes og var i privat eie til ut på 1940-tallet.


Bjorbekk kirke.
Bjorbekk kirke ligger på gården Bjorbekk, på Bjorbekk i Arendal kommune, tidligere Øyestad kommune.
Kirken er oppført 1884 i reisverk og kostet 40 000 kr å bygge. Arkitekt var J. C. Reuter. Den ble omtalt som "Øiestad kirke" da den var ny, i motsetning til Øiestad gamle kirke.
Orgelet er fra 1876 og ble bygget av den dansk-norske orgelbyggeren Claus Jensen etter råd fra datidens kirkemusikalske autoritet, Ludvig Mathias Lindemann. Det ble opprinnelig bygget til Trefoldighetskirken i Arendal, men ble flyttet til Bjorbekk kirke da kirken i Arendal ble revet og erstattet av dagens kirke i 1888. Orglet kostet da 2000 kroner.
Klokkene ble ringt manuelt frem til midten av 1990-tallet, da ble det installert elektronisk klokkeringing, som en av de første i distriktet. Klokkene er like gamle som kirken, og kostet 4 000 kr, en tiendedel av kirkens byggekostnad. De er såpass tunge at det var ringeforbud i en periode, da klokketårnet svaiet ved ringing. Etter forsterkning av tårnet kunne de settes i bruk igjen.
Altertavlen er malt av Leonard Richard i 1934.


Nissan 300ZX.
Mellomstor sportsbil fra Nissan. Også kjent under navnet Fairlady Z. Tilhører 3. og 4. generasjon av Nissans meget populære Z-serie.
Z31.
175pxNissan 300 zx Z31 er den første versjonen av 300 zx. Den ble først produsert i 1983, og hadde fått en mer aerodynamisk kropp en forfaren Nissan 280ZX. Bilen var utsyrt med V6 motor og kom i utgaver både med og uten turbo. Disse hadde henholdsvis 165 og 205 hestekrefter. Z31 ble en svært populær bil og ble solgt i 70 000 eksemplarer i 1985 alene. Bilen ble kjent for sin blanding av krefter og komfort og vant mange bilentusiasters hjerter. Nissan 300 ZX Z31 ble avløst av sin etterkommer Z32 i 1989.
Z32.
175pxEtterfølgeren til Z31. En tyngre bil med et mye mer moderne utseende. Ustyrt med en 3.0 V6 motor og kom både med og uten turbo. Ble en bestselger blant sportsbiler og fortsatte seiersrekken i racing etter sine forgjengere. En modifisert 300 ZX har også satt fartsrekord for sin klasse på landjorden med utrolige 419 km/t. Denne rekorden står fortsatt. Nissan 300 ZX sto også på Car and Drivers 10 beste biler liste i alle år den ble produsert. Z32-en vant sammenligningstester mot blant annet: Chevrolet Corvette, Porsche 968, Toyota Supra og Mazda RX-7. Z32 ble produsert fram til 1996 og neste generasjon fikk navnet Nissan 350Z.


Øyestad kirke.
Øyestad kirke er en langkirke fra ca 1200 på Rykene i Øyestad sogn, Arendal kommune.
Beskrivelse.
Kirken er en gotisk langkirke bygd i stein. Detaljene er hugget i kleberstein. Veggene var innvendig dekorert med murmalerier. Den hadde tårn av tre. Den har bevart en rektangulær del som måler utvendig 22x11 m. En vet ikke om kirken hadde et eget kor eller om koret var en del av den bevarte delen. Østveggen ble revet sannsynligvis på 1600-tallet, og da ble det bygget et kor av tømmer. Kirken 300 sitteplasser.
I den bevarte delen er der to portaler en i sør og en i vest. Vestportalen har to halvsøyler på hver side og en inntrappet spissbue som er innrammet av en dekklist over denne. Den har søylekapitel med bladverk. Midt over portalen var der et kongehode som ble ødelagt under brannen i 1900. Sørportalen har en søyle på hver side og en spissbue over. Denne har også søylekapitel med bladverk. Midt over portalen er et bispehode med mitra.
Datering.
Kirkens datering er usikker, men professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson antok at den er bygd ca. år 1200. Menigheten feiret kirkens 800-års jubileum i år 2000.
Ekroll mener at kirken er inspirert av byggearbeidene i Stavanger domkirke etter brannen i 1272. Bispehodet har også likhetstrekk med et bispehode i korgavlen i Stavanger. Den rekangulære formen finner en også i kirkene i Ogna og Orre på Jæren.
Restaurering.
Kirken ble ødelagt av brann 18. mai 1900. Koret, sakristiet, tårn, altertavle og prekestol ble ødelagt sammen med maleriene på veggene. Kirken ble restaurert og gjeninnviet i 1902.
Kirken ble vernet i 2000 etter lov om kulturminner. I 2008 gjennomgikk kirken omfattende restaurering. Veggene fikk ny puss. Tårnet ble båndtekket med ny sink. Og det gamle spiret fra 1709 ble gjenskapt av en smed. Spiret ble gitt av en rik herre i Øyestad med navn Søren Larsøn Lindtveit og bærer hans initialer samt årstallet det ble gitt kirken (SLSL 1709).
Bruk av kirken.
Kirkens navn på gammelnorsk var "Eyjarsstada kirkja". Øyestad var tidligere hovedkirke for flere sogn: Øyestad, Fjære, Grimstad, Froland og Hisøy, disse er senere utskilt som egne prestegjeld. Øyestad kirke ligger nær ved kommunegrensen mellom Fjære, Froland og Arendal, opprinnelig et sentralt sted for det store opprinnelige Øyestad sogn. Men på slutten av 1800-tallet lå kirken usentralt i forhold til den mest tettbygde del av det nye Øyestad sogn, ved Strømmen og på Nedenes. Det ble derfor bygd ny kirke på Nedenes, og ny kirke på Bjorbekk.
Øyestad kirke kalles også «Øyestad gamle kirke», i motsetning til Bjorbekk kirke, som da den var ny også ble kalt Øyestad kirke.


Dvergschnauzer.
Dvergschnauzer (FCI #183) Liten, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret hunderase av tysk opprinnelse. Elegant og en forminsket utgave av en schnauzer, men uten dvergpreg. Den minste av schnauzervariantene.
Opprinnelse og alder.
Rasen er godkjent fra ca. 1903. Pinscher og Affenpinscher var sannsynligvis med på å danne rasen sammen med schnauzeren.
Utseende, anatomi og fysikk.
Dvergschnauzeren er den minste av schnauzerne. Den blir ca 30-35 cm i skulderhøyde. Vekten er på ca. 4,5-7 kg. Kvadratisk, mankehøyde tilsvarer ca kroppslengde. Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen. Har stri, hard og tett pels. Består av tett underull og ikke for kort hard dekkpels.
Den finnes i fire godkjente farger: salt/pepper, sort/sølv, sort og hvit. De to første er vanligst i Norge.
Tidligere var det vanlig å kupere både hale og ører på denne hunden, men dette er nå forbudt i Norge.
Bruksområde.
Egner seg godt som vakt- og familiehund. Den er en god turkamerat, og kan brukes i lydighet og agility.
Lynne og væremåte.
Tøff, aktiv, robust, "frisk" rase som er leken hele livet. Utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en god familiehund (er glad i barn) Egner seg i en liten bolig. Har endel vaktinstinkt og vil gjerne gjøre seg opp sin egen mening først, før den f.eks. hilser på folk, men da det er overstått er den meget hengiven og "kosete".
Annet.
Pelsen vokser og må trimmes regelmessig. Stelles pelsen regelmessig, vil hunden ikke røyte.


Walid al-Kubaisi.
Walid al-Kubaisi (født 9. februar 1958 i Bagdad i Irak) er en norsk-irakisk forfatter, skribent, sivilingeniør og politisk flyktning, bosatt i Norge.
Han utga sin første bok i 1996, essaysamlingen "Min tro, din myte: islam møter norsk hverdag". Kubaisi er utnevnt til statsstipendiat fra 2007.


Hisøy kirke.
Hisøy kirke er en korskirke fra 1849 på Hisøy i Arendal kommune, Aust-Agder fylke. Kirken er sognekirke for Hisøy sogn. Byggmester var John Bakken. Altertavlen er malt av Christen Brun. Kirken har to kirkeklokker som er støpt i Sundsvald i Sverige.
Byggverket er i tømmer og har 500 plasser.
Historikk.
Kanskje var det kirke på Hisøy allerede i middelalderen; egen prest nevnes i 1320.
Hisøy sogn ble opprettet 1847, og i 1871 ble Hisøy eget prestegjeld, utskilt fra Øyestad.


Sidney Bechet.
Sidney Bechet, (født 14. mai 1897, død 14. mai 1959) var en amerikansk saksofonist, særlig på sopransaksofon, klarinettist og komponist.
Hans genre var mest dixieland og tradisjonell jazz.


Exact.
«Exact» var en norsk gratisavis med månedlige utgivelser. Den ble grunnlagt i april 1995 og lagt ned i desember 2009. Første utgave kom på gata i 28. mai i stiftelsesåret, med distribusjon til Gjøvik, Hamar og Lillehammer, samt tettsteder i omegnen. Opplaget var i starten 5000 aviser og økte til 8000 i løpet av få måneder. Deretter ble distribusjonsområdet gradvis økt til å omfatte store deler av Hedmark, Oppland samt deler av Buskerud, Oslo og Lillestrøm. Siste utgave kom 4. desember 2009.
Målgruppen var unge mennesker mellom 15 og 35 år. Innholdet har fokusert på film, musikk, kultur og intervju med skuespillere, musikere og lignende med alt fra lokale helter til verdensstjerner.
Historikk.
Utgiverselskapet Mjøsa Avismedia ble stiftet av sju personer fra Gjøvik: Audun Berger Nielsen, Erlend Refsdal, Frode Hermanrud, Kenneth Dahlby, Kim Thomas Jægersen, Odd Atle Dahlby og Anders Baksetersveen. Alle hadde da mange års bakgrunn fra lokalradio og sto for alt redaksjonelt og grafisk arbeid. Frode Hermanrud kom med navneforslaget som gav avisen navn.
Starten ble gjort uten store investeringer. Samarbeid med Høgskolen i Gjøvik gav tilgang til produksjonsutstyr og praksismulighet for ingeniørstudentene ved grafisk linje. En tid hadde Exact kontor ved høgskolen, men flyttet snart inn i kontorlokaler i Gjøvik sentrum. Fra 2003 fungerte Exact også som praksisplass for elever ved studieretningen for medier og kommunikasjon ved Gjøvik videregående skole. Formatet startet som tabloid, men var en lang periode nedskjært tabloid (magasinformat).
Exact tok initiativet til et annonsesamarbeid mellom flere gratisaviser i 2000. GAS – Gratisavisenes samkjøring – mellom Exact, PlanB (Trondheim), Filter (Bergen) og Scooter (Oslo) gav et samlet opplag på 150 000 aviser. Det gjorde gratisavisene til et mer interessant annonsemedium for større annonsører. Samarbeidet varte til Scooter og Filter gikk konkurs i 2001. Etter dette var opplaget til Exact 25 000.
I 2001 var økonomien i Exact også anstrengt, og eierne vedtok å selge avisen til Hamar Media, et konsern som utgir dagsavisen Hamar Arbeiderblad, driver lokalradioene Exact HitFM i Hamar og Elverum samt er medeier i TV Innlandet. Dette gav nye muligheter til å fremme kunst og kultur i Mjøsområdet. Konkrete eksempler er LandsbyLarm og PopPartner som har blitt virkelighet takket være lokalt samarbeid. Avisen trykkes i konsernets eget avistrykkeri på Hamar.
I mai 2005 feiret man 10-årsjubileum med stort arrangement og gratis konsert i Gjøvik. På den måten levde man opp til det som var avisens slagord siden starten: gratis nytelse.
Dårlig økonomi var grunnen til at konsernstyret i Hamar Media i 2009 valgte å legge ned avisen.


David Bedford.
David Bedford, (født 4. august 1937 i London, død 1. oktober 2011) var en engelsk komponist som har komponert både innen populærmusikk og klassisk musikk.
Biografi.
Etter å ha studert på Royal Academy of Music under Lennox Berkely studerte han i Venezia med Luigi Nono. På 1960-tallet ble han bedt om å orkestrere Kevin Ayers album "Joy of a Toy", noe som introduserte ham for Ayers band The Whole World, hvor han også spilte keyboardinstrumenter. Gjennom dette møtte han Mike Oldfield, som var bassist i bandet. Han orkestrerte Orchestral Tubular Bells for Oldfield, og siden arbeidet han for flere musikere, blant annet Elvis Costello, Lol Coxhill, A-ha, Frankie Goes to Hollywood, Robert Wyatt, Madness og Billy Bragg. Han orkestrerte også Camels konseptalbum "«The Snow Goose»" samt ledet London Symphony Orchestra under bandets fremføring av verket i Royal Albert Hall den 17. oktober 1975. Denne konserten finnes i sin helhet på liveutgivelsen "«A Live Record»" fra 1978.
Samtidig skrev han samtidsmusikk i klassisk stil. "Star Clusters, Nebulae and Places in Devon" for kor og messinginstrumenter, "With 100 Kazoos", hvor publikum spiller med, "Seascapes", hvor skolebarn er med, og "Stories From The Dreamtime" for 40 døve barn og orkester er noen av stykkene i denne sjangeren.


Pocahontas County (Vest-Virginia).
Pocahontas County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger øst i staten og det grenser mot Randolph County i nord, Pendleton County i nordøst, Greenbrier County i sørvest og mot Webster County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Virginia i øst.
Pocahontas Countys totale areal er 2 439 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 131 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Marlinton.
Fylket ble grunnlagt i 1821 og har fått sitt navn etter indianerprinsessen Pocahontas.


Hardhet (materialvitenskap).
Diamant er det hardeste stoffet man finner i naturen, men ikke det hardeste vi kjenner til.
Hardhet blir i materialvitenskapen brukt som et uttrykk for å beskrive hvordan et materiale motstår påvirkning fra ytre mekaniske krefter. Dette blir styrt av hvor sterke bindingene i et stoff er. Det finnes flere skalaer for å beskrive ulike materialers hardhet.
Diamant var lenge regnet som det hardeste stoffet i verden, men senere har nanoteknikere laget stoffer som er enda hardere.
Hardhetstesting og hardhetsskalaer.
Det finnes flere metoder for å teste hardheten til et stoff eller materiale. De fleste er beregnet for bruk i laboratorier og industri, og krever avansert utstyr. Derfor anbefales det å bruke Mohs skala hvis man skal måle hardhet på en lettvinn måte.
Mohs skala.
Mohs skala er en hardhetsskala som går fra 1 til 10. Den ble utviklet for å måle hardheten eller ripefastheten på mineraler. Den godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere, og man kan bruke enkle materialer som er lette å skaffe for å utføre tester. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en strekplate eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene, er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen.
Vickers hardhetstest.
Et avtrykk i herdet stål etter en Vickers hardhetstest
Vickers hardhetstest er en testmetode utviklet av ingeniører på Vickers Ltd, da de trengte en nøyaktig metode å måle hardheten på ulike stållegeringer. Hardheten oppgis i HV som står for "Hardness Vickers" eller Hardhet Vickers. Vickers hardhet er et mål på hvor stort avtrykk en kvadratisk diamantpyramide lager dersom det blir presset mot et materiale med en kjent kraft. Verdiene på målingene er lik trykket på diamanten delt på lengden av diagonalene av avtrykket fra diamanten. Denne måleskalaen ble laget for å måle hardheten til ulike metaller men fungerer også bra på mineraler og keramer. Vickers hardhetstest er den mest nøyaktige å bruke på veldig harde materialer
Knoop hardhetstest.
Knoop hardhetstest er en mikrohardhetstest, som bruker en avlang diamantpyramide til å lage et avtrykk i et testmateriale. Lasten på diamantpyramiden er vanligvis fra 10 til 1000g. Metoden ble utviklet for å kunne måle hardheten i sprø materialer som glass og keramikk. Hardheten som måles oppgis i HK "Hardness Knoop" eller KHN "Knoop Hardness Number", og den blir kalkulert ved å måle den lengste diagonalen i avtrykket etter den avlange diamantpyramiden. Knoop hardhetstest er bedre egnet til å måle hardheten i sprø materialer enn Vickers hardhetstest
Rockwell hardhetstester.
Rockwell hardhetstester er et instrument som måler hardhet ved å presse en kjegle av stål eller diamant ned i et materiale to ganger. Dette gjøres ved at kjeglen presses inn med en mindre last etterfulgt av en større, og så måles dybden på avtrykkene. Etter at målene er tastet inn, får man opp verdien på en skjerm. Denne metoden har sin store fordel ved at man enkelt og raskt får frem verdiene man er ute etter. Verdiene oppgis i HR som står for "Hardness Rockwell" eller Hardhet Rockwell. Rockwell hardhetstest benytter seg av flere Rockwell skalaer der man benytter seg av ulike kjegler for de ulike skalaene.
Brinell hardhetstest.
Brinell hardhetstest er en metode for å måle hardhet, som ble oppfunnet av svensken Johan August Brinell, overingeniør ved Fagersta Bruks AB. Den var en av de aller første slike tester. Metoden ble presentert ved Verdensutstillingen iParis 1900, og den egner seg best for å måle hardheten i myke og middels harde materialer. Prinsippet går ut på å måle et materiales evne til å motstå plastisk deformasjon, slik som i Vickers hardhetstest og Rockwell hardhetstest. En typisk test går ut på å presse en kule på 10 millimeter i diameter av herdet stål eller wolframkarbid ned i prøven med en vekt på vanligvis 3000 kg, og måle diagonalene i avtrykket. Disse settes inn i en formel sammen med diameteren og lasten på kulen. Verdiene oppgis i enheten HB ("Hardness Brinell") eller BHN ("Brinell Hardness Number").


Vincenzo Bellini.
a> som søvngjengeren i "La Sonnambula"
Monument på "Piazza Stesicoro" i Catania.
Bellinis grav i "Duomo di Catania".
Vincenzo Bellini, (født 3. november 1801 i Catania på Sicilia, død 23. september 1835 i Puteaux nær Paris i Frankrike) var en siciliansk operakomponist.
Han var en av de vesentligste komponister av bel canto-operaer, kjent for sine flytende melodilinjer som gav ham tilnavnet «Catanias svane». Bellinis best kjente operaer er "La Sonnambula" og "Norma" (begge 1831).
Biografi.
Vincenzo Bellini var eldste sønn av Rosario Bellini og Agata Ferlito. Bestefaren Vincenzo Tobia Bellini, som stammet fra Abruzzo og som var kapellmester ved katedralen i Catania, gav barnebarnet den første musikkutdannelsen.
Legenden skal ha det til at Vincenzo Bellini var et vidunderbarn som allerede atten måneder gammel kunne synge en Valentino Fioravanti-melodi. Videre skal han ha begynt å studere musikkteori i to års alderen, piano som treåring, og da han var fem skal han ha spilt godt. De samme kildene oppgir at han skrev sine fem første komposisjoner i en alder av seks år. Uansett opplysningenes sannhetsgehalt er det sikkert at Bellini vokste opp i en musikalsk familie og at karrieren som musiker ble staket ut tidlig i livet.
Vincenzos første kjente komposisjoner kan ikke dateres nøyaktig, men de stammer fra årene 1813 – 1818. Ved siden av tonesetting av geistlige tekster dreier det seg framfor alt om små instrumentalstykker og sanger med klaverakkompagnement beregnet på Catanias finere salonger, som Bellini tidlig fikk innpass i. Hertugen og hertuginnen av Sammartino hjalp ham til et studium ved «Reale Collegio di Musica di San Sebastiano» i Napoli, hvor han studerte fra 1819 til 1825. De viktigste lærerne hans var først Giovanni Furno (harmonilære), Giacomo Tritto (kontrapunkt) og Carlo Conti (cembalo); senere fikk han undervisning av Nicolò Zingarelli, direktør ved konservatoriet og selv en populær operakomponist. Her studerte han mestrene innen den napolitanske skolen, og Haydn og Mozarts orkesterverk.
12. mars 1825 oppførte Bellini sitt svennestykke, operaen "Adelson e Salvini" ved konservatoriets teater. Suksessen gjorde impresarioen ved Teatro San Carlo, Domenico Barbaja, oppmerksom på Bellini. Barbaja var kjent for å oppdage lovende talenter, han hadde for eksempel hjulpet fram Gioachino Rossini, og han bestilte en opera av Bellini. Resultatet ble "Bianca e Fernando", som ble uroppført 30. mai 1826.
Teatro alla Scala i Milano var også interessert i et samarbeid med Bellini, og i Milano ble han kjent med librettisten Felice Romani, som skrev teksten til "Il Pirata" og alle Bellinis senere operaer, unntatt "I Puritani". Premieren på "Il Pirata" 27. oktober 1827 var Bellinis store gjennombrudd, og var samtidig den første italienske romantiske opera. "La Straniera" (14. februar 1829, Teatro alla Scala) understreket Bellinis stilling som sin tids førende italienske operakomponist; selv ikke en fiasko med "Zaira" (16. mai 1829 i Teatro Ducale in Parma) rokket ved denne posisjonen.
Fra operaen La Fenice i Venezia fikk Bellini et tilbud om å tonesette Romanis libretto "I Capuleti e i Montecchi" (en versjon av Romeo og Julie uavhengig av William Shakespeares versjon) etter at Giovanni Pacini på kort varsel hadde sagt fra seg oppdraget. For å rekke deadline brukte Bellini større deler av floppen "Zaira" i omarbeidet form. Uroppføringen 11. mars 1830 ble vellykket, særlig fordi publikum var takknemlig for at Bellini «reddet» sesongen som ellers ville gått uten at en ny opera var blitt oppført.
Sommeren 1830 arbeidet Bellini og Romani på den nye operaen "Ernani" etter skuespillet "Hernani" av Victor Hugo som var blitt uroppført i Paris samme år, men avbrøt arbeidet da sensuren utstedte et «forkjøps»-forbud på materialet. I den etterfølgende karnevalstiden kunne Bellinis venn og mest suksessrike konkurrent Gaetano Donizetti feire en oppsiktsvekkende triumf med "Anna Bolena" (uroppført 26. desember i Milanos Teatro Carcano). For å unngå en direkte konkurranse valgte Bellini neste gang en landlig idyll med lykkelig utgang, "La Sonnambula", uroppført 6. mars 1831 på samme scene. Etter en beretning av den russiske komponisten Mikhail Glinka skal såvel sangerne som publikum ha blitt rørt til tårer av Bellinis musikk.
Den neste operaen var "Norma", og for denne bearbeidet Romani en tragedie av Alexandre Soumet, som Giovanni Pacini allerede hadde brukt som grunnlag for operaen "La Sacerdotessa d'Irminsul". Premieren 26. desember 1831 ble en fiasko, hovedsakelig fordi Pacinis tilhengere hadde betalt en del av publikum for å pipe under framføringen – en ikke helt uvanlig praksis på den tiden. Men fra andre forestilling av slo "Norma" gjennom, og ble snart hyllet som et mesterverk.
I 1832 reiste Bellini til hjemstedet Sicilia hvor han fikk en storslått mottakelse. Deretter takket han ja til en invitasjon om å innstudere flere av sine verk i London. Det neste samarbeidet med Felice Romani skulle bli det siste. Etter at operaen "Beatrice di Tenda" gikk på en skrell i Teatro La Fenice 16. mars 1833, la Bellini skylden på Romanis libretto, mens Romani på sin side anklaget Bellini for å neglisjere musikken til fordel for sine kjærlighetsaffærer. Stridighetene mellom dem og tilhengerne raste i pressen i ukevis, og førte til et fullstendig brudd mellom dikter og komponist.
Bellini skrev sin siste opera "I Puritani" for Théatre Italien i Paris. Kort tid etter uroppførelsen 25. januar 1835 trakk han seg tilbake til landstedet i Puteaux fordi hans mangeårige kronisk lever- og tarmlidelse forverret seg. På utenforstående kom Bellinis død fullstendig overraskende, og førte til spekulasjoner om en mulig forgiftning. Begravelsen i Invalidedomen var en statsmanns verdig; ved siden av solister fra Théatre Italien medvirket 350 korsangere. Bellini ble bisatt på Père-Lachaise-kirkegården, men i 1876 ble det balsamerte liket ført til Catania.
Museo Belliniano i Catania Gravina Cruyllas palass, oppbevarer minnegjenstander og partiturer. En del av den parisiske bydelen Puteaux kalles i dag «Quartier Bellini».
Betydning.
Vincenzo Bellini regnes som skaperen av den romantiske italienske opera, «melodramma tragico», med librettisten Felice Romani som en betydelig medspiller. I "Norma", som regnes som deres hovedverk, lyktes det dem å skape en forening av tidens tåredryppende romantikk og den klassiske tragedies dramaturgi. Richard Wagner nevnte "Norma" som en inspirasjonskilde for sine musikalske tragedier. Teknisk var Romanis kultiverte språk basert på forbildene til 1700-talls librettisten Pietro Metastasio, og Romani skapte et nytt uttrykk for de intense emosjonene som karakterene i dramaene styres av.
For å yte Romanis tekster rettferdighet skapte Bellini et nytt musikalsk språk som framfor alt kjennetegnes av at det avviker fra tidens Gioacchino Rossini-dominerte stil med rikt forsirte sanglinjer. Bellini brukte i stedet en overveiende syllabisk melodikk tett knyttet til teksten. Dette prinsippet «en note for hver stavelse» gjennomførte han sjelden så konsekvent som i duetten «Quest'ultimo addio» fra "La Straniera". Bellini valgte en mindre radikal tilnærming i de senere operaene: "La Sonnambula", som ved siden av "Norma" er hans mest spilte opera, preges framfor alt av en gjenoppliving av den smidige, folketoneaktige melodikken som var så typisk for den napolitanske skolen sent på 1700-tallet, beriket av en ny romantisk emosjonalitet. Denne «canto popolaresco» ble senere tatt opp av Gaetano Donizetti og Giuseppe Verdi, i det hele var begge i stor grad påvirket av Bellini. Dessuten utviklet Bellini en helt egen type lange lyriske sangbare partier (kantilene) helt uten gjentakelse av enkeltpassasjer hvor han klarte å gi uttrykk for en til da ukjent elegisk stemingsintensitet. Paradeeksempler på disse "«melodie lunghe, lunghe, lunghe»", som Verdi kalte dem, er den første delen av «Ah non credea mirarti» fra "La Sonnambula" og «Casta Diva», den berømte bønnen til månegudinnen fra "Norma".
Bellini forenklet og reduserte bevvisst Rossinis overdådige orkesterbehandling, og selv i sine mest berømte stykker innskrenket han seg ofte til enkle ledsagende figurer. Tidligere mente man det skyldtes mangel på kompositoriske ferdigheter, men det skyldes heller en estetikk der sangen hadde forrang. Han skrev i et udatert brev (sannsynligvis fra våren 1834) til "I Puritani"s librettist Conte Carlo Pepoli at "«Operaen må lokke fram tårer, gi menneskene gåsehud, la dem dø til sang»". Bellini beskyldes derfor ofte for å ha en ensidig melankolsk natur, men det finnes moteksempler, som krigerkoret «Guerra, guerra!» i annen akt av "Norma" eller den ildfulle bassduetten «Suoni la tromba» fra "I Puritani" som ble svært populær under "risorgimento".
Se også.
Andre viktige komponister av bel canto-operaer


Pocahontas County (Iowa).
Kart over Iowa der Pocahontas County er markert med rødt
Pocahontas County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Palo Alto County i nord, Humboldt County i øst, Webster County i sørøst, Calhoun County i sør og mot Buena Vista County i vest.
Pocahontas Countys totale areal er 1 500 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 662 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pocahontas.
Fylket er oppkalt etter indianerprinsessen Pocahontas som sies å ha reddet livet til kaptein James Smith.


Irving Berlin.
Irving Berlin egentlig "Izrail Bejlin (Israel Baline)" (født 11. mai 1888 i Tjumen i Sibir i Russland, død 22. september 1989 i New York City) var en amerikansk komponist og tekstforfatter.
Han kom til USA som barn da den fattige jødiske familien hans emigrerte i 1893. Han måtte tidlig arbeide for å overleve, blant annet ved å selge aviser. En periode jobbet han som syngende kelner i en kafé. Innehaveren ba ham lage en sang for å promotere etablissementet. Dette ble starten på en komponistkarriere som kom til å resultere i over 1000 sanger. I begynnelsen skrev han sanger som ble trykket og solgt i løssalg, dels brukt i Vaudeville. Det endelige gjennombruddet kom med "Alexander’s Ragtime Band" i 1911. Siden fulgte en rekke suksessrike Broadway-musikaler og Hollywood-filmer. Han var aktiv frem til begynnelsen av 1960-tallet, da han trakk seg tilbake etter en fiasko med en musikal.
Irving Berlin var autodidakt på klaver og lærte seg aldri noter. Han skilte seg ut fra de fleste andre amerikanske slagerkomponistene ved at han laget både tekst og melodi. Hans mest kjente verk er "White Christmas", som også vant Oscar for beste sang. Hvis man regner med alle innspillingene som ulike artister har gjort av denne, er dette stadig verdenshistoriens mestselgende sang.
I 1977 ble Berlin tildelt Presidentens frihetsmedalje.
Irving Berlin døde i New York City i en alder av 101 år. Han er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx, New York.


Stokken kirke.
Stokken kirke er en langkirke fra 1879 på Saltrød i Arendal kommune, Aust-Agder fylke.
Kirken ligger i lia på Stuenesbanken på Saltrød i Arendal kommune. Tomta er utskilt fra Øvre Stuenes. Den er bygd som annekskirke i Stokken sogn i Austre Moland prestegjeld. Kirken er en langkirke av bindingsverk. Byggmester var Carl Svendsen.
Byggverket er i tre og har 400 plasser.
Alterbildet med motiv Jesus i Getsemane er malt av Hedevig Lund for Austre Moland kirke i 1869, men dette bildet ble den gang ikke akseptert av menigheten. Noen år seinere ble det forært Stokken nye kirke. Bildet måtte skjøtes for å passe i altertavlen.
Malermester Emil Rummelhoff har i 1929 dekorert galleribrystningen med en frise, med kornaks og vindruer som symbol på nattverden. Han malte samtidig hele kirkeinteriøret, og ved restaureringen til hundreårsjubileet i 1979 anbefalte Riksantikvaren at Rummelhoffs farger beholdes.
Kirkeklokken er levert fra Olsen Nauen Klokkestøperi i 1879. Orgelet har ni stemmer og er levert fra J.H.Jørgensen i 1928.
Litteratur.
Svein Ellingsen, Oddvar André Enggrav, Erling Magnar Jørgensen: Stokken kirke 100år. Utg. av Stokken menighetsråd 1979.


Symfoni nr. 3 (Brahms).
Johannes Brahms' Symfoni nr 3 i f-dur, op 90 ble skrevet sommeren 1883 i Wiesbaden, nesten seks år etter at han fullførte sin annen symfoni. I mellomtiden hadde Brahms rukket å komponere noen av hans største mesterveker, inkludert hans fiolinkonsert, de to overturene og hans annen pianokonsert.
Symfonien hadde premiere 2. desember 1883, fremført av Wienerfilharmonikerne under ledelse av Hans Richter, som proklamerte at symfonien var Brahms' Eroica.
Det berømte temaet fra tredje sats ble brukt i filmen "Aimez vous Brahms?" av Anatole Lidvak, og i BBC dokumentaren "The Century of the Self" av Adam Curtis. Serge Gainsbourg brukte det også i sin sang "Baby alone in Babylone".


Maol Íosa V.
Maol Íosa V av Strathearn (også kjent som Maol Íosa av Orknøyene) var den siste fra den innfødte gæliske familien av mormaer for Strathearn. Han styrte Strathearn som mormaer (jarl) mellom 1330 og 1334, og som jarl av Orknøyene mellom 1331 og 1350.
Maol Íosas liv startet svært løfterikt. Etter at hans far Maol Íosa IV døde i 1329 arvet han Strathearn. I 1330 arvet han det norrøne jarldømmet Orknøyene, hvor mormaerdømmet Caithness på det skotske fastlandet var en del av, gjennom sin bestemors mor, jarl Gilbert Is datter Maud som hadde vært gift med Maol Íosa II.
Maol Íosas nedtur kom som et resultat av Edvard Balliols voldsomme angrep som fulgte etter at den store kong Robert Bruce døde i 1329. Maol Íosa valgte å stille seg på samme side som Edvard Balliol og med engelskmennene, og han kjempet for Balliol i slaget ved Halidon Hill. Han fikk liten glede av denne støtten. Balliols lojalitet var ikke stor og som valgte å gi mormaerdømmet til John de Warenne, 8. jarl av Surrey.
Da kong David II igjen kom tilbake til makten ble Maol Íosa tilgitt, men han fikk ikke sitt mormaerdømme tilbake. Isteden ble det gitt til Maurice de Moravia. Maol Íosa benyttet resten av sitt liv på å forsøke å komme tilbake til fordums makt, men forgjeves.
Maol Íosa var gift to ganger. Andre gangen var med Marjory, datter av Aodh, jarl av Ross. Han hadde fire døtre, men ingen sønner. Han døde i 1350. Strathearn kom aldri tilbake til hans arvinger og som delte eller konkurrerte om hans nordlige områder: en dattersønn ved navn Alexander de l'Arde tok mormaerdømmet i Caithness og Erengisle Sunesson, en svensk ektemann til en av døtre (kanskje Agnes) tok tittelen som jarl av Orknøyene. Til syvende og sist ble de tidligere norrøne jarldømmene, Orknøyene og Caithness, gitt videre til en annen slektning, Henry Sinclair I, jarl av Orknøyene, sønn av William Sinclair, herre av Rosslyn, og Maol Iosas yngste datter Isobel av Strathearn. Det sies at det var den norske kongen Håkon Håkonsson som bestemte dette.


Michèle Alliot-Marie.
Michèle Alliot-Marie (født 10. september 1946) er en fransk politiker for partiet Union pour un Mouvement Populaire. Hun har vært landets utenriksminister og forsvarsminister.
Hun ble født i Villeneuve-le-Roi i Val-de-Marne, som datter av Bernard Marie, borgermester i Biarritz. Alliot-Marie er utdannet jurist med doktorgrad og underviste ved Panthéon-Sorbonne-universitetet i Paris. Hun har også studert etnologi.
Hennes politiske karrière begynte som bystyremedlem i Ciboure fra 1983 til 1988 og i Biarritz fra 1989 til 1992. Hun ble innvalgt i det franske parlamentet i 1986 som representant for Pyrénées-Atlantiques. Fra 1992 til 2002 var hun medlem av det europeiske parlamentet, og var borgermester i Saint-Jean-de-Luz.
Jacques Chirac utnevnte henne til statssekretær i utdannelsesministeriet i 1986, og hun innehadde denne stillingen til 1988. Fra 1993 til 1995 var hun minister for ungdom og sport i Édouard Balladurs regjering. Hun var leder for det konservative partiet fra 1999 til 2002.
I 2002 ble hun utnevnt til Frankrikes første kvinnelige forsvarsminister. Som forsvarsminister gjorde hun seg bemerket med kritikk av George W. Bush og Donald Rumsfeld i forbindelse med Irakkrigen, som hun var motstander av. Hun stod president Jacques Chirac og statsminister Dominique de Villepin nær. I november 2010 ble hun utnevnt til utenriksminister. Hun var den første kvinnelige utenriksminister i Frankrike. Alliot-Marie trakk seg i februar 2011 fra utenriksministerposten etter kritikk mot hennes håndtering av Frankrikes forhold til opprøret i Tunisia.
I Forbes liste over verdens mektigste kvinner ble hun rangert som den 56. mektigste kvinnen i verden i 2006.


Teleslynge.
Teleslynge er en kabel som er lagt opp rundt et rom, eller en mindre flate og koblet til en spesiell teleslyngeforsterker, for å danne et magnetfelt som varierer med et lydsignal fra en mikrofon eller annen elektronisk lydkilde slik at signalet kan oppfattes av et høreapparat.
På endel høreapparater er det en bryter som kan skifte mellom innebygget mikrofon og en liten spole i høreapparatet som kan ta imot signaler fra det skiftende magnetfeltet som teleslyngen danner. Dette gir mulighet for å slå av den innebygde mikrofonen. Da kan brukeren øke forsterkningen i høreapparatet mer uten å risikere tilbakekobling, det vil si at høreapparatet hyler fordi den forsterkede lyden finner veien tilbake til den innebygde mikrofonen.
Teleslynger kan også monteres rundt en mindre flate som i et skrivebord eller ved en ekspedisjonsluke, eller rundt et litt større område som et hus eller rundt et kirkerom, en kino eller et auditorium.
Det legges en ledning rundt rommet, eventuelt flere runder. Denne ledningen kobles til en teleslyngeforsterker som gir en sterk elektrisk strøm med en impedans på svært få ohm. Ofte blir forsterkeren koblet til en mikrofon. I kirker er det naturlig å ha mikrofoner ved prekestol, ved alteret og ved orgelet.
I privathjem er det naturlig å kunne koble teleslyngen til TV, radio, telefonen, dørklokke, og eventuelt til en trådløs mikrofon.
Spolen i høreapparatene som tar imot det magnetiske signalet fra teleslyngen ligger horisontalt, slik at magnetfeltet må være vertikalt. Ved spesielle installasjoner kan likevel vertikale teleslynger benyttes, dersom lytterens øre med høreapparatet vanligvis er i et lite område der magnetfeltet er dreiet vertikalt.


Bybanen i Bergen.
Bybanen i Bergen er et kollektivt skinnebundet transportmiddel i Bergen. Den ble vedtatt bygget i 2000, og første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av Dronning Sonja. Utbyggingen startet i januar 2008. "Bybanen" er en sporvei som i all hovedsak har egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Vognene til Bybanen i Bergen er 32 meter lange og har plass til 212 personer.
Historie.
Bybanen i Bergen ble først foreslått da drabantbyene rundt Bergen oppsto på slutten av 1960-tallet og 1970-tallet. Den fremste talsmannen på dette tidspunktet var NKP-, senere SV-politikeren Bjørn Gullachsen. Planene ble imidlertid ikke realisert, og ikke før på slutten av 1980-tallet, med økende trafikkproblemer og nye, storslåtte veiutbygginger, ble ideene relansert, med miljøbevegelse, enkelte politikere, samt bergenskjendiser som Gunnar Staalesen og Erling Gjelsvik i spissen.
Bystyret vedtok i 2000, mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet, å bygge bybane dersom finansiering kom på plass. Høsten 2005 ble prosjektet vedtatt, med finansiering, som en del av Nasjonal transportplan, også dette mot stemmene til Fremskrittspartiet, og kort tid etter ble arbeidet påbegynt.
Prosjektet har imidlertid lenge vært kontroversielt. Kritikerne frykter blant annet at det vil bli et pengesluk, og at det vil føre til svakere kollektivtilbud i områder der banen ikke går. I 2006 startet en gruppe kritikere en underskriftskampanje for å gjøre prosjektet til gjenstand for folkeavstemning, men da Høyre valgte å gå mot dette ble det avvist, nok en gang mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet. Gaia Trafikk foreslo på sin side å erstatte bybaneprosjektet med sporbuss, også kalt "metrobuss". Også dette ble avslått.
Utbygging.
Bybanesporene like nord for Wergeland holdeplass.
Bybanespor mellom Sletten og Slettebakken.
a> (til høyre) inn på bybanevogn nummer 205 klokken 12.05 den 22. juni 2010.
Bybanen fra Bergen sentrum frem mot Bergen lufthavn, Flesland er planlagt i tre byggetrinn. Det første fra sentrum til Nesttun, det andre fra Nesttun til Rådal/Lagunen Storsenter, og det tredje fra Lagunen til flyplassen. Så langt er byggetrinn 1 ferdigstilt. Byggetrinn 2 startet opp 7. januar 2011 og skal pågå i halvannet år. Byggetrin 3 er planlagt å starte umiddelbart etter trin 2 er ferdig. Ferdigstillelse tidligst 2015.
Byggetrinn 1: Bergen sentrum–Nesttun.
Byggestart var januar 2008. Byggeprosessen var splittet i anbud, hvor åtte foretak hadde ansvar for hver sin strekning. I desember 2009 var konstruksjonen av selve banen ferdig, sammen med fire tunneler og broparti over Strømmen. Bybanen Nesttun–Byparken ble åpnet for alminnelig trafikk den 22. juni 2010.
Byggetrinn 2: Nesttun–Lagunen.
Reguleringsplanen ble godkjent i bystyret våren 2008 og de forberedende byggearbeidene startet sommeren 2010. Ofisiell start på byggingen er imidlertid satt til 7. januar 2011. 26. mars 2010 vedtok regjeringen at bompengeordningen får fortsette, slik at byggetrinn 2 til Rådal/Lagunen kan finansieres. Investeringene deles jevnt mellom fylkeskommunen og bompengefinansiering. Det kom indisier fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om at statlig støtte forutsetter at Bergen kommune innfører køprising: «I den grad Bergen oppfyller vilkårene for midler fra Belønningsordningen kan disse midlene benyttes til delfinansiering av forlengelse av Bybanen. Samferdselsdepartementet vil imidlertid stille strenge krav til trafikkregulerende tiltak for tildeling av belønningsmidler.»
Forventet ferdigstillelse av byggetrinn 2 er i løpet av sommeren 2013.
Byggetrinn 3: Lagunen–Flesland.
Planlegging av traseen videre til Flesland pågår og den videre fremdrift avhenger av finansieringen. I 2010 ble det satt av 15 mill. kr til erverv av eiendom og planlegging, og byggestart vil tidligst være i 2013.
Planforslaget som ble lagt ut til høring februar 2011 beskriver en 7,1 km lang dobbeltsporet bane med syv holdeplasser. Holdeplassen ved Birkelandskrysset er kombinert med kollektivterminal. Planforslaget krever bygging av seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier er planfrie, det er dog noen fotgjengeroverganger i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplaser. Mellom holdeplassene vil banen kunne gå med bybanens makshastighet som er 70 km/t.
Åttende januar 2012 ble det kunngjort et forslag til arealplan for permanent verksted og depot for Bybanen på Kokstad. Planen beskriver en kapasietet for 50 vogner med en lengde på 42 meter, dette er nok til å dekke behovet for fremtidige utvidelser av Bybanenettet opp til 40 km (Sentrum-Flesland, Åsane-Haukeland Universitetssykehus-Fyllingsdalen). Anlegget vil inneholde vognhall, verksted, vaskehall, lager, kontorer og testspor. Planlagt byggningsmasse er 22.000 m2 derav vognhall 10.000 m2. Fullt utbygget vil det være omtrent 50 arbeidsplasser på anlegget pluss vognførerne.
Passasjervogner.
Vognmateriellet består av typen Variobahn fra tyske Stadler Pankow. Hvert av vognsettene har teoretisk kapasitet på 212 plasser, hvorav 84 er sitteplasser, i praktisk bruk er kapasiteten 160 plasser. Vognsettet kan forlenges med 10 m, dette er forberedt både teknisk og avtalemessig. Det er levert tolv vognsett til byggetrinn 1, det er bestilt ytterligere fem til byggetrinn 2 til Lagunen. Kontrakten inneholder en opsjon på ytterligere 20 vognsett. Bybanen tilbyr trådløst Internett til passasjerene.
Hordaland Fylkeskommune har vedtatt innkjøp av tre vogner ekstra fordi økningen i pasasjertraffiken går raskere enn beregnet. Med totalt 20 vogner planlegges det med avgang hvert 4 minutt i rushtiden.
Vognene nummereres fra 201 i leveranse rekkefølge. Årsaken til å begynne på 201 er fordi nummereringen tar hensyn til nummereringen brukt av Trikken i Bergen. Vogner levert i 2009 og 2010 er nummerert 201 til 212. Vogner levert i september 2011 er nummeret 213 og 214. De tre siste vognene (215-217) til andre byggetrinn settes i drift høsten 2012. De tre ekstra vognene (218-220) leveres innen oppstart av byggetrinn 2.
Bybanen planlegginger å anskaffe 42 meter lange vogner til byggetrinn 3 (Lagunen-Flesland), disse vil sannsynligvis få et noe annet interiør.
Servicevogner.
Vogn 901 er en skinnesliper og har fått navn «Sliping beauty». Vognen er opprinnelig levert til Leipziger Verkehrsbetriebe i 1994 og er kjøpt og oppgradert av Iftec. Vognen er levert til Bybanen i oktober 2010.
Vogn 903 er en kontaktledningsvogn og har fått navn «Herr Strøm». Dette er en dieseldrevet lastebil som både kan gå på skinner og vanlig vei. Brukes for reparasjoner og inspeksjon av kjøreledningen. Levert mars 2011.
Drift.
Fjord1 Partner vant anbudet og fikk sammen med Bybanen AS nødvendige tillatelser fra Statens jernbanetilsyn.
Prognosen for pasasjertallet for Bybanen Sentrum-Nesttun er 13.5-16.5 mill (45 000 pr arbeidsdag) i 2015.
Med en beregnet snitthastighet på 29 km/t mellom sentrum-Nesttun blir reisetiden 21 minutter.
Beregnet snitthastighet mellom Nesttun-Lagunen er 33 km/t.
Billettsystem.
Hordaland har i dag ett, felles billetteringssystem for buss og bane. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit.
Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket. I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene, og billettautomater for selvbetjening sto klare på holdeplassene da Bybanen åpnet 22. juni. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet faset ut.
Billetteringssystemet har som IT-systemer flest vært under kontinuerlig feilretting og utvikling, og prosjektet har blitt kraftig forsinket underveis. Per desember 2010 er systemet fortsatt ikke ferdigutviklet og har feil og mangler, men oppstarten av Bybanen gjorde at man ikke kunne utsette innføringen i Bergen enda lenger. Innføringsproblemene har i hovedsak vært av teknisk art, blant annet med problemer med stabiliteten på kortlesere. Det har også vært kritikk mot brukervennligheten i systemet, både fra kunder og bussjåfører. Passasjertallene for bergensområdet tyder imidlertid ikke på at det har vært nevneverdige tap knyttet til innføringen av nytt billettsystem.
Holdeplasser.
Stasjonene og den visuelle profilen til Bybanen er designet av Cubus, Fuggi Baggi Design og Kontrapunkt. Stasjonene på B1 og B2 ligger på gatenivå, og har billettmaskiner og dynamiske skjermer som viser når neste bybane kommer. Plattformene har trinnfri påstigning til vognene, noe som gjør det enkelt for passasjerer med rullestol eller barnevogn. Bybane-vognene er hovedsakelig 32 m lange, men stasjonene er dimensjonert for 44 m lange vogner.
Bergen kommune har tillatt tettere utbygging rundt stasjonene, hvor de vil at de fleste nye boligene i Bergen skal bygges. Utviklingsprosjekter for Slettebakken, Wergeland, Paradis og Lagunen har blitt annonsert av private utviklere. Mange av stasjonene ligger i boligområder, og prosjektene har møtt mye motstand fra beboere som frykter at deres nabolag vil bli radikalt endret.
Linjekart.
Linjekart over første og annet byggetrinn. Føreløpig linjekart tredje byggetrinn.
Videre utvidelse.
Bergensprogrammet vedtatt i Stortinget 2002 stadfester at banen skal bygges fra Bergen sentrum til Nesttun, og videre frem mot Flesland i en neste runde. Ansvaret for bybaneutbyggingen ble i 2007 overflyttet fra Bergen kommune til Hordaland fylkeskommune.
Hordaland fylkesting behandlet juni 2010 plan for utviding av bybanen frem mot 2040.
Kommunen har også presentert mer ambisiøse planer, linjen utvides fra Fyllingsdalen til Loddefjord, med ytterligere utvidelsesmuligheter både nordover og vestover til nabokommunene. I forbindelse med planer om ny Sotrabro har Fylkesmannen krevd at to felt skal forbeholdes bybane.
Spørsmålet om hvor langt bybanen skal gå var en viktig valgkampssak under kommunevalgkampen i Bergen 2003 og 2007. Da FrP, som gikk til valg på motstand mot bybanen kom inn i byrådet høsten 2007, var det tvil om bybanene ville gå lenger enn til Nesttun. Men etter forhandlinger med byrådskompanjonger KrF og Høyre ga Frp seg på dette, og byrådet går nå inn for full utbygging frem til Flesland. Frp trakk seg i 2009 fra byrådssamarbeidet fordi Frp landsmøte nekter Frp lokalt å stemme for økt bompengefinansiering.
Trafikkregler.
Bybanen har, som sporvogn, andre trafikkregler enn byens biler. Bybanen har for eksempel ikke vikeplikt for noen, verken for syklister, bilister eller fotgjengere, heller ikke i fotgjengerfelt. Politiet i Bergen har uttalt at bybaneskinnene utgjør et nytt fareelement i trafikken, spesielt for syklister. Skinnene blir veldig glatte når det er vått. Tynne hjul kan også sette seg fast i skinnene. En opplysningskampanje av Bybanen AS i samarbeid med Skyss skal informere bergensere om hvordan de skal forholde seg til banen.


Vereinigung der Verfolgten des Naziregimes.
Vereinigung der Verfolgten des Naziregimes – Bund der Antifaschistinnen und Antifaschisten (VVN-BdA) er en tysk kommunistisk organisasjon grunnlagt i 1947, som overvåkes av Bundesamt für Verfassungsschutz, som beskriver den som venstreekstrem og ortodoks-kommunistisk. Organisasjon var nært knyttet til Kommunistische Partei Deutschlands, som ble forbudt i 1956, og har etter 1968 knyttet seg tett til Deutsche Kommunistische Partei. Organisasjonen eksisterte både i de vestlige og den sovjetiske okkupasjonenssonen. I det som var blitt DDR ble organisasjonen forbudt i 1953, av noen sett i sammenheng med en økende antijødisk politikk i kommunistlandene, mens den fortsatte å eksistere i Vest-Tyskland. SPD vedtok allerede i 1948 at medlemskap i VVN var uforenlig med medlemskap i SPD. Også de andre vesttyske partiene og flere jødiske menigheter distanserte seg fra organisasjonen. Statstjenestemenn fikk forbud mot å melde seg inn i VNN fra september 1950, og i 1951 forsøkte forbundsregjeringen å forby organisasjonen. Dens kontorer i Frankfurt am Main ble stengt av politiet i august samme år, og VNN ble så forbudt i delstatene Hamburg og Rheinland-Pfalz. Forbundsregjeringen forsøkte på nytt å forby organisasjonen i 1959. Fra 1970-tallet var medlemskap i VNN av myndighetene regnet som grunn til yrkesforbud i hele den offentlige tjenesten i henhold til ekstremistforordningen.


Skänninge.
Skänninge er en svensk by i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde byen 3 242 innbyggere. Gjennom byen flyter Skenaån. Skänninge ligger cirka 10 kilometer nord for Mjölby, ved veiene 32 og 206.


Arne Egil Tønset.
Arne Egil Tønset (født 30. mai 1959 på Røros) er en norsk journalist i NRK.
Tønset hadde sin første journalistjobb i avisa Fjell-Ljom på Røros i 1979. Han har også arbeidet i Arbeidets Rett og ukeavisa Dag og Tid. Tønset begynte ved NRK Finnmark i 1983. Han har arbeidet ved flere NRK-avdelinger og distriktskontor, men lengst i Vadsø. Fra 2003 til 2007 var han NRKs korrespondent i Moskva. Han fikk i denne perioden NRKs Store Journalistpris i 2004 for dekninga av gisseldramaet i Beslan og oransjerevolusjonen i Ukraina.
I 2010 ga han ut boka "Russland i farger: Opplevelser i vårt største naboland".


Halvard Olsen.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord, død 5. august 1966 i Oslo) er best kjent som leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) mellom 1925 og 1934 og som et sentralt medlem av den delen av AFL som under den annen verdenskrig samarbeidet med okkupasjonsmakten.
Olsen var født i Kvæfjord i Troms, men flyttet etter hvert til Trondheim der han som et sentralt medlem av Fagopposisjonen av 1911 bidro til å radikalisere arbeiderbevegelsen under den første verdenskrig. I 1918 ble han sekretær og i 1919 formann for Norsk jern- og metallarbeiderforbund. I denne rollen inntok han raskt en mer forsiktig samarbeidslinje, men på tross av at han ble regnet som tilhørende høyrefløyen fulgte han med Norges Kommunistiske Parti ved splittelsen i 1923. Han ble imidlertid ekskludert året etter for sin motstand mot jernstreiken, og forble partiløs til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og Det norske Arbeiderparti sluttet seg sammen i 1927. I og med at han ble valgt til AFL-formann i 1925 er han den hittil eneste AFL/LO-lederen som har blitt valgt uten å være medlem av Arbeiderpartiet.
Forholdet til ledelsen i partiet, og særlig Martin Tranmæl, var imidlertid svært anstrengt. På tross av sin posisjon i AFL oppnådde han lite gjennomslag i partiet, og i 1934 ble han kastet som AFL-formann da han gikk inn for mye av det samme som kort tid etter skulle danne grunnlaget for Hovedavtalen. Ved utbruddet av den annen verdenskrig var Olsen en av flere faglig tillitsvalgte som grunnla Fagopposisjonen av 1940, som inntok en samarbeidslinje overfor okkupanten. Mens mange medlemmer av Fagopposisjonen kort tid etter endret standpunkt fortsatte Olsen samarbeidet, og virket som konsulent først for Jens Tangen, deretter for den av NS utpekte AFL-formannen Odd Fossum. Olsen ble også medlem av NS, og ble etter krigen dømt for landssvik.


Dermot Morgan.
Skulptur til minne om Dermot Morgan
Dermot Morgan (født 3. mars 1952, død 28. februar 1998) var en irsk komiker og skuespiller. Han ble internasjonalt kjent gjennom rollen som Ted Crilly i "Father Ted".
Tidlig karriere.
Morgan ble født i Dublin, og fikk høyere utdannelse ved University College Dublin. Etter endt utdanning arbeidet han noen år som lærer på den prestisjetunge skolen St. Michael's College.
Mellom 1979 og 1984 var han med i teamet bak RTÉs serie "The Live Mike". Han spilte en rekke roller i sketsjer mellom hovedsegmentene, blant annet Father Trendy, en slesk prest som desperat prøvde å være hipp, og en sneversynt GAA-fan som skjelte ut alt og alle. Han ble svært populær, og sluttet som lærer for å bli komiker på heltid.
"Kenny Live".
Samarbeidet med RTÉ ble etterhvert vanskelig, ettersom selskapet ikke klarte å finne et bruksområde for det de anså for å være et enormt men udisiplinert talent. Det ble laget flere pilotepisoder, men ingen ble sendt. Morgan mente at RTÉ var for konservativ til å takle hans avantgarde-humor.
Mot slutten av 1980-årene var han tilbake på skjermen, i både sine gamle roller og noen nye, på "Kenny Lice", Pat Kennys talkshow. Etter negative tilbakemeldinger på programmets struktur ble komediebiten etter en stund kuttet ut da man la om formatet.
Mr. Eastwood.
I 1986 gav Morgan ut en komediesingel, "Thank You Very Much, Mr. Eastwood". Innholdet var en parodi på de voldsomme takketalene den irske bokseren Barry McGuigan holdt til sin manager; Morgan parodierte McGuigan, Ronald Reagan, Bob Geldof og Johannes Paul II som fremsa denne typen taler.
"Scrap Saturday".
På slutten av 1980-årene fikk Morgan på nytt suksess, gjennom radioprogrammet "Scrap Saturday" hvor han sammen med Gerald Stembridge og Pauline McLynn gjorde narr av irsk politikk, forretningsliv og media. Særlig populære ble de for sin tolkning av forholdet mellom taiseach Charles J. Haughey og hans pressesekretær P.J. Mara.
Morgan gjorde også narr av Haugheys tendens til å hevde at han hadde familieforbindelser på stedet praktisk talt overalt hvor han reiste i Irland. I Morgans versjon reiste Haughey rundt i verden, og fortalte P.J. Mara om sine fettere François Haughey i Frankrike, Helmut Haughey i Tyskland, Yassar Haughey i Palestina, Yitzal Haughey i Israel og så videre. De tok også for seg Haugheys politiske motstander, Michael Noonan fra Fine Gael, som ble parodiert som en disk jockey fra Limerick med artistnavnet «Morning Noon'an Night».
I begynnelsen av 1990-årene ble programmet kansellert, til store protestert. Morgan kalte RTÉs avgjørelse som å kansellere for «et skamløst uttrykk for kringkastingsfeighet og politisk underdanighet». En talsmann fra RTÉ ble i forbindelse med dette kjent for å komme med svaret «programmet blir ikke nedlagt, det blir bare ikke videreført».
"Father Ted".
Morgans store gjennombrudd internasjonalt kom gjennom "Father Ted". Serien ble laget i tre sesonger fra 1995, med totalt 24 episoder på 25 minutter og en juleepisode på 50 minutter. Den ble skrevet av Arthur Mathews og Graham Linehan, og produsert av Channel 4. Forfatterne valgte selv ut Morgan som hovedrolleinnehaver.
Serien handler om tre mislykkede prester som er sendt i indre eksil på den forblåste øya Craggy Island. Morgan spilte Ted Crilly, som hadde havnet der på grunn av økonomiske misligheter, Ardal O'Hanlon spilte Dougal McGuire som var der for sin uendelige dårskap, og Frank Kelly spilte den vellystige og alkoholiserte Jack Hackett. Med seg hadde de også Morgans tidligere samarbeidspartner, Pauline McLynn, som spilte den hysteriske hushjelpen Mrs. Doyle.
Morgan vant i 1996 en BAFTA-pris for beste mannlige skuespiller, mens McLynn fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller og serien fikk en for beste komedie.
Morgans plutselige bortgang.
Da innspillingen av tredje sesong av "Father Ted" var ferdig annonserte Morgan at det ikke ville bli laget flere sesonger. Han arbeidet da på en ny serie om to pensjonerte fotballspillere som delte leilighet. Men bare et døgn etter at siste episode av "Father Ted" var innspilt fikk han et kraftig hjerteinfarkt mens han holdt et middagsselskap i sitt hjem, og livet stod ikke til å redde.
Frank Kelly sa om sin kollega: «Dermot hadde et sinn som kvikksølv. Jeg tror han var en slags komisk meteor. Han brant seg ut». Hans familie, venner og kolleger kommenterte også på den bitre ironien i at han etter tyve års slit, med mye motgang, endelig hadde oppnådd den økonomiske og kunstneriske frihet han hadde ønsket, for så å brått bli revet bort. RTÉ, som hadde et vanskelig samarbeidsforhold med Morgan, har etter hans død sendt både "Father Ted" og "Scrap Saturday" i reprise en rekke ganger.
Han ble 45 år gammel, og etterlot seg sin samboer og deres unge sønn, samt to sønner fra et tidligere ekteskap. Ved rekviemmessen i Dublin møtte blant annet president Mary McAleese og hennes forgjenger Mary Robinson samt mange andre irske politikere og kirkeledere opp. Mange av dem hadde vært offer for Morgans satire på lørdag morgen.
Han ble kremert på Glasnevin gravlunds krematorium, men ble gravlagt på Deansgrange gravlund. Årsaken til at man brukte krematoriet på Glasnevin er at denne gravlunden regnes som Irlands æresgravlund; selv om hans urne ble satt ned på et annet regnes han med blant de som er stedt til hvile der.
I 1998 gav hans tre sønner ut en bok om ham, som til ære for fader Trendy og father Ted fikk den religiøst klingende tittelen "Our Father".
Litteratur.
Don, Bobby og Ben Morgan, "Our Father", New Island Books, Dublin 1998 ISBN 1-874597-96-0


Stangeskovene.
Stangeskovene AS er en skogbrukseiendom i Akershus og Østfold.
Like siden 1600-tallet har familien Stang vært knyttet til skogbruk og trelasthandel i Haldenvassdraget. I 1899 ble virksomheten samlet i ett selskap. Stangeskovene var lenge en familiebedrift, der slekten Stang hadde kontroll over 2/3 deler av aksjene. Per 2010er den størsteaksjonæren Christen Sveaas med 28%, mens ialt 118 andre enkeltpersoner hadde aksjeposter på opptil 14,5%, de fleste av dem etterkommere av Stang-familien i Norge og USA.
Hovedkontoret ligger på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Her er også de største skogeiendommene, mens det også eies noe skogeiendommer øst i Halden kommune. Totalarealet er 215.000 dekar, hvorav ca 45.000 dekar er i produktiv skogsdrift. Selskapet har ca 70 ansatte.
Se også.
Liste over Norges største grunneiere


Pauline McLynn.
Pauline McLynn (født 11. juli 1962) er en irsk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som Mrs. Doyle i serien "Father Ted". McLynn har også spilt i andre fjernsynsserier, som "Bremner, Bird and Fortune", og hun var med i det populære radioprogrammet "Scrap Saturday" sammen med Dermot Morgan og Gerald Stembridge på slutten av 1980-tallet.
Hun studerte drama på Trinity College i Dublin, og var svært akive i studentens dramaforening.
McLynn har også gitt ut flere kritikerroste bøker, blant annet romanen "The Woman on the Bus" fra 2004.
Hun er gift med produsenten og agenten Richard Cook.


Berliner Stadtbahn.
Den opprinnelige strekningen i mørk, forlengelsene i lys grønnfarge.
Berliner Stadtbahn er en jernbanestrekning som går gjennom sentrum av Berlin. Den begynner i vest ved Westkreuz stasjon og passerer Zoologischer Garten, Hauptbahnhof, Friedrichsstraße og Alexanderplatz før den ender ved Ostkreuz stasjon. Strekningen blir betjent av fjern-, regional- og S-Bahntrafikk.
Historie.
Omkring 1870 fantes det åtte hovedjernebanelinjer i Berlin, som alle hadde hver sin terminal utenfor byen. Dette gjorde det nødvendig for reisende å ta drosje for å skifte tog. Av denne grunnen ble det planlagt en jernbanestrekning som skulle forbinde de forskjellige stasjonene. I 1872 foreslo selskapet Deutsche Eisenbahnbaugesellschaft i Berlin en jernbanelinje fra Schlesischer stasjon over Charlottenburg og frem til Potsdam. I desember 1873 gikk staten Preussen og de private jernbaneselskapene Berlin-Potsdamer, Magdeburg-Halberstädter og Berlin-Hamburger inn i prosjektene og grunnla sammen med Deutsche Eisenbahnbaugesellschaft Berliner Stadteisenbahngesellschaft. Ettersom utbyggingsselskapet ikke klarte å betale sine regninger ble prosjektet i 1878 overtatt av den prøyssiske stat, som drev linjen og de tilknyttede linjene med finansiell deltagelse fra de fire private jernbaneselskapene.
Byggingen av banen ble startet i 1875, den 7. februar 1882 ble den åpnet for bytrafikk, 15. mai samme år ble fjerntrafikk satt i drift. To av holdeplassene var ikke i drift ved åpningen – Tiergarten ble tilføyet 5. januar 1885, Savignyplatz den 1. august 1896. I 1888 ble banen forlenget vestover til Charlottenburg-Westend og østover til Stralau-Rummelsburg.
Linjekart.
Stadtbahn
Stadtbahn


Antonio Aguilar.
Antonio Aguilar (født 17. mai 1919, død 19. juni 2007) var en meksikansk sanger, skuespiller, produsent og forfatter. Han kom først til USA (Los Angeles) som ulovlig innvandrer.
Han har bodd mye på Puerto Rico, hvor han drev med konserter og rodeo. Han har produsert mange filmer, og har blitt sammenliknet med mange Western-stjerner, som for eksempel Roy Rogers og Gene Autry. "Caballo Prieto Azabache" og "Bala Perdida" regnes som noen av hans største filmer.
Antonio er gift med skuespillerinnen Flor Silvestre, og et av barna deres, Josè Pepe Aguilar, er i dag en av Mexicos største moderne sangere.
Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Eugene Olaussen.
Ansgar Eugène Olaussen (født 27. desember 1887 i Tønsberg, død 22. januar 1962) var en norsk politiker som var medlem i Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti og Høyre, før han endte opp i Nasjonal Samling.
Olaussen regnes ofte som Norges første kommunist, og han var medlem av ledelsen i Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, senere Norges Kommunistiske Ungdomsforbund fra 1907 til 1924 og redaktør av forbundets avis Klassekampen fra 1911 til 1921. I forbindelse med partikampene var han blant dem som var mest lojale overfor Komintern og ble derfor regnet til venstrefløyen. Mellom 1922 og 1924 var han Stortingsmann, og fikk i den forbindelse kritikk fra Komintern for sin og gruppas kriseprogram, som innebar en politikk for å lindre følgene av den rådende politikken innenfor et kapitalistisk rammeverk. Sammen med andre representanter for denne politikken gikk han like fullt med NKP i forbindelse med splittelsen i 1923, selv om han i det lengste advarte mot splittelse.
Olaussen ble aldri noen ledende figur i NKP, og han forlot marxismen og kommunismen i 1927 og gikk over til Fedrelandslaget og Høyre etter å ha vurdert og forkastet ideen om å gå tilbake til Arbeiderpartiet, dog uten å være noen prominent personlighet. I forbindelse med sin nyvunne motstand mot arbeiderbevegelsen og dens vesen ble han påvirket av nasjonalistiske ideer, og særlig av Fridtjof Nansen. Han beveget seg etter dette i retning nazismen, og fra 1940 jobbet han nært opp mot Nasjonal Samling, selv om han ble nektet medlemskap, trolig grunnet sitt nå ganske anstrengte forhold til alkohol, og skrev hyppig i partiets publikasjoner. Han var imidlertid blant dem som i størst grad forsøke å gi nasjonalsosialismen en sosialistisk karakter.
I 1945 ferdigstilte han sin biografi, "Fra Kreml til Youngstorget". Utgivelsen på den nazistiske Kamban forlag ble imidlertid stoppet i forbindelse med okkupasjonsmaktens nederlag.
Eugene Olaussen ble etter krigen dømt for landssvik.


Brian Aherne.
Aherne i filmen "I confess" fra 1953
Brian Aherne (født William Brian de Lacy Aherne 2. mai 1902 i King's Norton, Worcestershire, død 10. februar 1986) var en engelsk skuespiller.
Brian Aherne dukket opp på scenen allerede som niåring. Etter det spilte han i mange stumfilmer før han hadde sin debut i lydfilmen med "Madame Guillotine" (1931). Etter noen år med flere lydfilmer i England dro han til Hollywood. Han lagde over 30 filmer, og har i dag en stjerne på Hollywood Walk of Fame, rettere sagt ved 1752 Vine Street.
Mellom 1939 og 1945 var han gift med skuespillerinnen Joan Fontaine.
Brian Aherne døde av hjertefeil i Venice, Florida i en alder av 83.


Frank Kelly.
Frank Kelly (født Francis O'Kelly 28. desember 1938) er en irsk skuespiller og forfatter, med fartstid fra radio, fjernsyn, teater, musikk og film. Han har spilt en rekke forskjellige roller ved teatre, og har turnert i USA og Canada. For mange er han mest kjent i rollen som Jack Hackett i serien "Father Ted".
Kelly vokste opp i et middelklassehjem i Dublin. Faren var redaktør for "Dublin Opinion", er kjent satiremagasin. Han ble tidlig innstilt på å bli skuespiller, men studerte allikevel jus, og fikk sin godkjennelse som skrankeadvokat. Han har aldri praktisert dette yrket.
I årene 1968–1982 var han med i et populært barneprogram på RTÉ, sammen med Eugene Lambert og Nora O'Mahoney. Han ble kjent for et bredere publikum gjennom "Hall's Pictorial Weekly", en av Irlands mest populære fjernsynsserier noensinne.
Hans singel "Christmas Countdown", med en sketsj fra radioprogrammet "The Glen Abbey Show", kom med på topp 20-listen i både Irland og Storbritannia.
I 1995 begynte innspillingen av "Father Ted", der han spilte den vellystige, alkoholiserte presten Jack Hackett. Fader Jack er en motbydelig figur, og med sminken på, og en kontaktlinse på det ene øyet slik at det så melkehvitt ut, skal folk ifølge Kelly ha vegret seg for å snakke med ham.
Hans første filmopptreden var i "The Italian Job" i 1969, der han spilte en fangevokter; rollen var ikke kreditert i rulleteksten. I 2000 spilte han i filmen "Rat"
Han giftet seg med Baibre Neldon i 1964, og paret har fått syv barn. Kelly har engasjert seg sterkt til fordel for flere irske veldedighetsorganisasjoner.


McDonnell Douglas A-4 Skyhawk.
McDonnell Douglas A-4 Skyhawk er et amerikansk angrepsfly som opprinnelig var konstruert for å operere fra hangarskip. Femti år etter flytypens første flytur er flere av de nesten 3 000 produserte flyene fremdeles i drift i luftforsvaret til flere land rundt i verden. Flyet var opprinnelig kalt A4D Skyhawk og var konstruert av Douglas Aircraft Corporation, senere McDonnell Douglas, i dag Boeing.
A-4 Skyhawk har vært i kamp for USA i Vietnamkrigen, for Argentina i Falklandskrigen, for Israel i flere konflikter og for Kuwait i Gulfkrigen.
Falklandskrigen.
Under Falklandskrigen i 1982 var A-4B og A-4C Skyhawk i kamp for det argentinske flyvåpenet. Med jernbomber senket A-4 de britiske skipene HMS «Coventry» og HMS «Antelope» og påførte RFA «Sir Galahad» (som senere ble senket av britene som krigsgrav), HMS «Glasgow», HMS «Argonaut», HMS «Broadsword» og RFA «Sir Tristram» skader.
A-4Q Skyhawks fløy for den argentinske marinen i krigen og deltok også i angrep på britiske skip. A-4Q fly fra Río Grande, Tierra del Fuego marineflybase senket HMS «Ardent».
Argentina tapte 22 A-4 Skyhawks (ti A-4B, ni A-4C and tre A-4Q) i den seks uker lange krigen.


Maddad.
Maddad (gælisk "Matad") av Atholl var mormaer av Atholl i tidsrommet fra en gang på 1130-tallet til ca 1139. Han er mest kjent som far til Harald Maddadsson, jarl av Orknøyene.
Forskeren John Roberts mener at det er mulig at Maddad fikk sin mormaerdømme av kongen av Skottland istedenfor å ha arvet det, men andre mener det ikke er sannsynlig. Om han likevel arvet det gjorde han det fra sin far Máel Muire. I henhold til "Orknøyingenes saga" var Maddad sønn av Máel Muire som igjen var sønn av kong Duncan I av Skottland (Donnchad I) og den yngre broren av kong Malcolm III av Skottland (Máel Coluim III Cenn Mór). Det er ikke rimelig at kongene av Skottland som ikke hadde større krav på den skotske tronen enn Maddad selv var i en posisjon å tildele mormaerdømmer. Det er mer sannsynlig at Maddad arvet som en avtale gjort med Máel Muire med kongen som en motytelse for at Máel Muire og hans etterkommere ikke skulle kreve den skotske trone.
Mormaer Maddad er mest berømt for å være far til den norrøne jarlen Harald Maddadsson, eller Arailt mac Mataid som gæliske kilder kaller ham. Maddad giftet seg med Margarete Håkonsdatter, datter av Håkon Pålsson, sønn av Torfinn den mektige. Gjennom dette ekteskapet ble deres sønn Harald arving til jarldømmet Orknøyene ca 1139.
Han ble kalt for "Maddadr" i "Orknøyingenes saga", et navn som historikere stort sett har fulgt, skjønt gæliske kilder kaller ham for "Matad", eksempelvis som vitne i charter under kong David I av Skottland hvor han navngis som "Madeth Comes" og "Maddaoc Comes". Comes var en latinsk oversettelse av tittelen mormaer. Andre navn har vært "Madach" og "Maddad".
I henhold til Anderson døde Maddad en gang mellom 1151 og 1161. Han ble etterfulgt som mormaer for Atholl av en annen sønn Máel Coluim.


Per Lønning.
Per Lønning (født 24. februar 1928) er en norsk teolog, professor, biskop og politiker (Høyre). Han er både dr. theol. og dr. philos., og er en av forholdsvis få «dobbeltdoktorer».
Han ble student i 1946, og tok teologisk embedseksamen allerede som 21-åring. Senere fulgte stipendieopphold i Danmark, Frankrike, Vest-Tyskland, USA og Sveits. Han tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Oslo i 1955 om Søren Kierkegaard og doktorgraden i idéhistorie samme sted i 1959 om Blaise Pascal. Lønning ble ordinert i 1951, men en stor del av perioden før han ble utnevnt til domprost i Bergen var han stortingsrepresentant (1958–1965). I begge disse periodene var han medlem av kirke- og undervisningskomiteen. Han var også medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling 1962-1963, og delegat til FNs generalforsamling i 1964.
36 år gammel ble Lønning utnevnt til domprost i Bergen. Han var svært ung til å få et slikt embete, men tross alt var det allerede 15 år siden han hadde bestått sin teologiske embetseksamen. Det gikk bare fem år før han ble utnevnt til biskop i det nyopprettede Borg i 1969. Da Stortinget liberaliserte abort i 1975, søkte han avskjed som biskop i protest mot at denne utvidelsen skjedde på tross av statskirkens motsigelser. Da han gikk av som biskop, ble det gjort et forsøk på å kalle ham til Menighetsfakultetet, men styret sa nei. Fra 1977 og fram til han ble biskop i Bjørgvin var han dosent og senere professor ved Universitetet i Oslo, med et avbrudd fra 1981 til 1987 da han var forskningsprofessor ved Det lutherske verdensforbunds økumeniske senter i Strasbourg. Etter 12 år ble han igjen biskop i Den norske kirke, denne gang i Bjørgvin. Med 60 % av stemmene i den kirkelige avstemmingen var kirkens kall klart, og han var biskop her fra 1987 til 1994. I 1969 ordinerte han Rosemarie Köhn til prest, og Børre Knudsen ble ordinert av ham som daværende domprost i 1967. Etter sin avgang i Bergen var han tilknyttet Chr. Michelsens Institutt fra 1994 til 1997.
Han har hatt et stort antall verv og publisert en lang rekke bøker og artikler. Mer enn 80 år gammel er han fremdeles en aktiv deltaker i den offentlige debatt. I 2010 var han blant annet engasjert i kampen mot den nye ekteskapsloven, og gikk sammen med Nina Karin Monsen og 198 andre ektepar inn for at loven skulle bringes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I 2001 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Med sin litt pompøse og selvhøytidelige stil, har han vært et takknemlig objekt for parodier, ikke minst fra Trond Kirkvaag.
Han er bror av teolog, universitetsrektor og politiker Inge Lønning.


Greenbrier County.
Kart over Vest-Virginia der Greenbrier County er markert med rødt.
Greenbrier County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Webster County i nord, Pocahontas County i nordøst, Monroe County i sør, Summers County i sørvest, Fayette County i vest og mot Nicholas County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Virginia i øst.
Greenbrier Countys totale areal er 2 653 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 34 453 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Lewisburg.
Fylket ble grunnlagt i 1782 og har fått sitt navn etter elven Greenbrier River.


Mjölby kommune.
Mjölby kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mjölby.
Tettsteder.
Mjölby kommune har sju tettsteder.
I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005.


Glogerorgelet.
Glogerorgelet er et historisk barokkorgel fra 1765 i Kongsberg kirke. Det er det største bevarte barokkinstrumentet nord for Hamburg. Det er laget av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Kontrakten ble undertegnet 19. juli 1760, i forbindelse med innvielse av kirken.
Ifølge kontrakten skulle orgelet ha 35 stemmer, tre manualer og pedal, men planene ble endret slik at det til slutt fikk 42 stemmer. Byggingen av orgelet tok flere år enn de to år som var avtalt i kontrakten. Dette medførte også store økonomiske overskridelser. Arbeidet gikk greit fram til 1763, men så døde Glogers hustru. Etter det slet han med sykdom og sin personlige gjeld.
Gloger skulle også i følge kontrakten ha betalt 2200 riksdaler for orgelet, noe som var urealistisk lavt. Kontraktsforhandlingene hadde presset ham både på pris og varigheten på arbeidet. Etter orgelet endelig sto ferdig i 1765, måtte myndighetene erkjenne at verdien var betydelig høyere enn kontraktens 2200 riksdaler. Etter hvert fikk også Gloger utbetalt 4000 riksdaler for arbeidet.
I 1850 ble orgelet restaurert av en elev av orgelbyggeren Peter Adolph Albrechtsen, Paul Christian Brantzeg. Han hadde arbeidet hos de kjente orgelbyggerene Cavaillé-Coll i Paris og W. Hill og J. W. Walker i London før han slo seg ned i Norge.
På slutten av 1880-tallet fikk orgelet vannskader etter en brann på kirkeloftet. Menigheten ønsket å sette det i spillbar stand igjen, men det manglet økonomiske midler. Amerikafareren Tinius Olsen, et av Kongsbergs mer vellykkede bysbarn, ga i 1928 en større pengegave til restaureringen. I virkeligheten ble ikke orgelet restaurert, men det ble bygget inn et nytt orgel bak barokkfasaden av J. H. Jørgensens orgelfabrikk. De originale vindlader og mekanikk ble lagt på kirkeloftet, og en elektrisk spillepult ble installert på galleriet.
I 1973 kom da nyansatt kantor Reidar Hauge og fortalte at orgelet var i slett tilstand, og foreslo at det skulle restaureres tilbake til originalstand. Det vakte en viss oppsikt, da det var en allmenn oppfatning at det var originalorgelet som var i bruk etter restaurasjonen i 1932.
Det restaurerte orgelet ble stengt av menighetsrådet før jul i 1994. Grunnene var mangeler ved instrumentet og generell brannfare. En lengre innsamlingsaksjon ble iverksatt, og 18–21. mai 1999 ble orgelet demontert og sendt til omfattende restaureringsarbeider av tyske Jürgen Ahrend. Orgelet gjeninnviet i januar 2001.
Disposisjon.
Glogerorgelet har tre manualer samt pedaler. Hovedverket («HW») spilles fra den midterste manualen, brystverket («BW») spilles fra den nederste manualen, oververket («OW») spilles fra den øverste manualen og pedalverket («PED.») spilles fra pedalene. Manualene har hver et omfang fra C til c3 men mangler C♯. Pedalene har et omfang fra C til d1 og mangler også C♯. Oververket koples til hovedverket ved at den øverste manualen skyves inn mot orgelet.
De tre stemmene «MIXTUR» og stemmen «MIXTUR BASS» består hver av tre kor, og stemmen «RAUSPFEIF BASS» består av to kor.
Tremulanten («TREMULANT») påvirker alle verka. Koppelet («COPPEL») kopler brystverket til hovedverket. Orgelet har en sperreventil for hvert verk samt en hovedventil. Orgelet har både elektrisk luftforsyning og manuelle belger som kan opereres av kalkanter. Kalkantklokka («CALCANT») signalerer kalkantene om at instrumentet skal spilles.


Norsk kulturråds ærespris.
Norsk kulturråds ærespris utdeles årlig av Norsk kulturråd til en person som har «gjort en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv». Prisen tildeles, uten forutgående nominasjon eller saksbehandling, av rådsmedlemmene («"styret"») i lukket møte. Det gis tradisjonelt ingen begrunnelse for tildelingen.
Prisen består av et pengebeløp (i 2005 pålydende 500 000 kroner). I forbindelse med Norsk kulturråds 30-årsjubileum i desember 1994 ble det etablert en ny praksis med en ærespris-statuett, en bronse-løve formgitt av billedhuggeren Elena Engelsen.
Eksterne lenker.
Ærespris


Finrod Felagund.
I J. R. R. Tolkiens fiktive legendarium var Finrod Felagund var en Noldosk alv. Han var den eldste sønnen av Finarfin og Eärwen av Alqualondë i Aman. Han var bror av Galadriel, Angrod og Aegnor.
Navnet Finrod er en Sindarinsk form av hans Quenya navn "Findaráto", med den omtrentlige meningen "Mektig etterfølger av Finwë". (Mer utfyllende het han "Findaráto" "Ingoldo", som altså inkluderte navnet som ble gitt han av hans mor, men dette ble aldri overstått.) "Felagund" var et epessë som han fikk av dvergene som utvidet hulene hans i Nargothrond, og det betydde "Hulehugger". Det er ikke Sindarin, men heller en Sindarinisert versjon Khuzdul. Et annet navn gitt på Finrod var "Nóm" ("Visdom"). Det hadde han fått av Bëor og hans følgesmenn. Hans andre titler inkluderte: Konge av Nargothrond, Herre av Nargothrond og Menneskevenn.
Finrod grunnla det opprinnelige Minas Tirith i Sirionpasset, og var senere konge av Nargothrond.
Mens han jaktet i Thargelions land i Øst Beleriand var Finrod den første av noldoene som kom over mennesker, og han ble lenge med dem, lærte seg språket deres (Taliska) og lærte dem Sindarin. Han grep også inn på Laiquendi av Ossiriands vegne, som fryktet at menneskene ville ødelegge deres hjem, og han fikk tillatelse av Thingol, som hadde styre over hele Beleriand, til å lede menneskene til Estolad.
Finrod hadde et nært vennskap med Andreth av Bëors hus, som han ofte besøkte under beleiringen av Angband for å snakke med henne om alver og menneskers saker. En slik samtale ble skrevet ned og sener kjent som "Athrabeth Finrod ah Andreth".
Barahir av Bëors hus reddet Felagunds liv i slaget Dagor Bragollach, og Finrod ga ham en ring, som ble kjent som Barahirs ring. Da Barahirs sønn Beren, mange år senere, kom til Nargothrond og søkte om hjelp, dro Finrod med han på jakt etter Silmarillene for å tilbakebetale sin gjeld. Celegorm og Curufin, som bodde i Norgothrond på den tiden, overtalte (bare ved hjelp av noen tildekkede trusler bundet til deres ed) mesteparten av dem som bodde der til å bli igjen; og bare ti av Nargothronds krigere, ledet av Edrahil, var trofaste og ble med ham. De tolv ble fanget og tatt med til Tol-in-Gaurhoth (Varulvenes Øy), tidligere kjent som Minas Tirith. Finrod og Sauron kjempet med mektige sanger, en kamp som Sauron til slutt vant. Han fanget dem for å prøve å finne ut hva de ville og hvem de var. Sauron sendte en varulv for å sluke dem en etter en helt til de fortalte sin hemmelighet. Ingen fortalte noe. Da varulven kom for å ta Beren brøt Finrod sine lenker og drepte ulven med bare hendene, men ble selv dødelig såret.
Finrod elsket Amarië, en Vanya alv som ikke ble med til Midgard. Hun og Finrod var forlovet, og Finrod giftet seg aldri i Midgard. Det er nevnt i "The Lay of Leithian" at Finrod snart fikk lov til å vende tilbake til livet i Valinor, og nå "er med Amarië", så de ble antakelig gift senere. "Silmarillion" nevner kart noe om Finrods tilbakekomst til livet og gjenforeningen med sin far.


TANSTAAFL.
TANSTAAFL er et akronym for det engelske uttrykket "There Ain't No Such Thing As A Free Lunch" («Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunch») og blir brukt som bakgrunnstema av Sci-fi-forfatteren Robert Heinlein i flere av hans bøker.
Det refererer til en hovedtanke om at "ingenting" egentlig er gratis. Noen må betale. Hvis noe ser gratis ut, må man være på vakt: Hva er motivet? Hva skjer hvis jeg tar mot? Hva forventes videre?


Smalkortvinger.
Smalkortvinger (Paederinae) er en gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De kan kjennes på lang og smal, mer eller mindre sylindrisk kroppsform og nokså kort bein. Disse billene lever på bakken der den smale kroppsformen hjelper dem å ta seg lett fram mellom løvstrø og røtter.
Utseende.
Middelsstore (3 – 10 mm), slanke biller, mer eller mindre sylindrisk kroppsform. De fleste artene er mer eller mindre gul- eller brunaktige, men artene i slekten "Paederus" er mer fargerike i rødt og metallisk blått. Hodet er ganske stort, gjerne mer eller mindre firkantet, og skilt fra brystskjoldet (pronotum) ved en tydelig, smal "hals". Fasettøynene er vanligvis ganske små og antennene tynne. Antennene er festet under en "hylle" dannet av pannens fremkant. Brystskjoldet (pronotum) er gjerne lengre enn bredt, noen ganger smalere enn hodet. Dekkvingene er omtrent så lange som brystskjoldet, omtrent parallellsidige. Bakkroppen er lang og mer eller mindre sylindrisk, oftest kraftig punktert. Beina er vanligvis ganske korte, og, særlig hos den artsrike slekten "Lathrobium", kraftige, tilpasset graving.
Levevis.
Smalkortvingene er bakkelevende rovdyr som særlig finnes på litt fuktige steder. Artene i slekten "Lathrobium" er vanlige i skog der de graver i strølaget, slekten "Rugilus" kan finnes i gjødsel. Andre arter finnes på enger og gressmarker. Artene i slekten "Paederus" flyr godt, enkelte andre arter har reduserte flygevinger og kan ikke fly.
Kjemisk forsvar.
Artene i slekten "Paederus" er gildt farget i rødt og metallisk blått. Disse fargene er et signal om at billen er giftig, såkalt aposematisme. Dersom disse billene føler seg truet skiller de ut stoffet pederin, som hos mennesker fører til væskende sår om det kommer i kontakt med huden. På den andre siden tyder forskning på at pederin kan brukes medisinsk ved behandling av visse typer sår.


Mikhail Kalasjnikov.
Monument til ære for Kalasjnikov i Izjevsk
Mikhail Timofejevitsj Kalasjnikov (russisk: Михаи́л Тимофе́евич Кала́шников, født 10. november 1919) er en russisk våpenkonstruktør. Han ble født i en fattig bondefamilie i Karya i Altaj-regionen, og jobbet på et jernbanedepot, hvor han lærte mye om mekanisk konstruksjon. I 1938 ble han kalt inn til å avtjene verneplikten, og under invasjonen av Sovjetunionen tjenestegjorde han som stridsvognkommandør.
I oktober 1941 ble han hardt såret og sendt bak fronten. Han begynte å tegne skytevåpen på sykehuset, og ble tilknyttet Luftfartsinstituttet i Moskva. Der laget han flere innretninger for stridsvogner, blant annet en teller for antall avfyrte skudd. I løpet av noen år jobbet han seg opp til overingeniør, og ble tildelt flere ressurser. I 1941 utviklet han automatgeværet AK-47, kanskje det mest kjente våpenet av sin type.
Kalasjnikov ble tildelt flere priser under sin aktive yrkeskarriere. Han er bosatt i byen Izjevsk i Udmurtia.


Anne-Grethe.
Anne-Grethe og Anne-Grete er et kvinnenavn sammensatt av Anne og Grethe eller Grete. Anne er en opprinnelig fransk variant av kvinnenavnet Anna, som er en gresk form av det hebraiske navnet Hannah. Opprinnelsen er det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Grethe og Grete er opprinnelig tyske kortformer av kvinnenavnet Margrete som kommer av det greske ordet "margarítes", «perle».


USS «Essex» (1942).
USS «Essex» var et amerikansk hangarskip av Essex-klassen. Hun var det fjerde amerikanske krigsskipet som ble kalt «Essex».


Vindens skygge.
"Vindens skygge" (originalt "La sombra del viento") er en roman fra 2001, skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón. Boken ble en internasjonal bestselger, oversatt til 30 språk og lansert i over 40 land. Boken ble lansert på norsk for første gang i 2005, og har solgt i over 200.000 eksemplarer i Norge.
Før dette hadde den allerede oppnådd stor suksess i Europa, hvor den toppet bestselgerlistene i Spania for flere uker, og fikk hyllest fra den tyske eks-visekanselleren og eks-utenriksminister Joschka Fischer.
I hans egen hjemby Barcelona, som er kjærlig beskrevet i boken, tok likevel mange katalanske nasjonalister anstøt av at Zafón hadde skrevet den på kastilliansk istedenfor katalansk.
Zafón har senere utgitt to bøker i samme serie: "Engelens spill" og "Himmelens fange". Det skal også komme en fjerde bok.
Handling.
Romanens handling er satt til Barcelona i Spania etter den spanske borgerkrigen, og handler om den unge bokhandlersønnen Daniel. En dag like etter krigen tar Daniels far ham med til De glemte bøkers kirkegård, et digert bibliotek der gamle, glemte bøker blir tatt vare på av noen få utvalgte initiativtakere. Ifølge tradisjonen skal alle som blir presentert for dette stedet adoptere en bok som de må ta vare på resten av livet. Daniel velger en bok kalt "Vindens skygge", skrevet av Julian Carax. Den natten tar han med seg boken hjem og leser den, fullstendig oppslukt.
Daniel forsøker så å finne andre bøker av samme forfatter, men finner ingen. Alt han kommer over er historien om en merkelig mann som kaller seg Lain Coubert, oppkalt etter en av figurene i "Vindens skygge" som etterhvert viste seg å være djevelen. Coubert har oppsøkt bøker skrevet av Julian Carax i flere tiår, og brent dem etterhvert som han kom over dem. Når den mystiske figuren finner Daniel, forsøker han å få ham til å selge boken. Daniel, som blir vettskremt, tar med seg boken tilbake til bøkenes kirkegård. Men Daniel har allerede havnet midt oppe i en historie som begynte for mange år siden, og som vil true hans eget liv.


Bendik Hofseth.
Bendik Hofseth (født 19. oktober 1962 i Oslo og oppvokst i Lørenskog) er en norsk jazzmusiker (saksofon), plateprodusent og komponist, kjent fra flere titalls utgivelser nasjonalt og internasjonalt.
Karriere.
I Oslo var han med i bandene Chipahua og Heavy Gentlemen sammen med Knut Reiersrud.
Han utdannet seg deretter i USA, der han også arbeidet i flere år som arvtaker til Michael Brecker i bandet Steps Ahead (1987–92), og med sin egen pop-debut "IX" der han både sang, spilte saksofon, keyboards og programmerte (Columbia, 1991). Dette ble etterfulgt av albumet "Amuse Yourself" (1993) med sitt eget B.H. Band. Hofseth skrev også bestillingsverket "Q" for Vossajazz i 1991.
Verket "Metamorfoser" ble fremført på Vossajazz 1994 med musikerene Mike Mainieri på vibrafon (fra Steps Ahead), Eivind Aarset på gitar, Anders Jormin på bass, Talvin Singh på tabla og Jon Christensen på trommer. Verket ble utgitt på CD året etter (Verve, 1995). Etter søksmål fra IKEA ble hans "Planets, rivers and... IKEA" (utgitt på eget selskap, 1996) trukket tilbake fra markedet. Albumet gav ham uansett NOPA-prisen for Årets verk i 1996.
I kvartett med Jormin, samt Django Bates på piano og Audun Kleive på trommer utkom "Colours" (Verve, 1997). Norske tekster ble fremført på "Smilets historie" (Universal, 1999), der Hofseth igjen synger. Enda et album med norske tekster ble lansert "Itaka" (Grappa, 2005). Nyeste album er "XI" (Grappa, 2009) hvor han oppsummerer tidligere soloalbum med nye instrumentalversjoner av utvalgte låter.
Ellers har han medvirket på et ti-tall utgivelser med norske musikere som Arild Andersen, Helge Iberg og Ingeborg Hungnes, Bjørn Eidsvåg, Jacob Young, Øystein Sevåg, Jan Eggum, Kenneth Sivertsen, Anne Karin Kaasa, Ketil Bjørnstad, Jan Bang og Bertine Zetlitz. Hofseth har også laget musikk til filmene "Farlig Farvann" (1992), "Veranda før en tenor" (1994), "Oppfinnelser" med Kristiansand kammerorkester (1999) samt "Sex, håp og kjærlighet" (2005). Han etablerte en festival for kammermusikk i Fredrikstad. Som plateprodusent har han arbeidet for Kenneth Sivertsen og Jan Eggum.


Glyserolnitrat.
Den kjemiske oppbygning av nitroglyserin.
Nitroglyserol, glyseryltrinitrat, tidligere nitroglyserin, er salpetersyrens ester med glyserol; og er en høyeksplosiv og giftig, oljeaktig væske.
Det fremstilles ved å tilsette vannfri glyserol til en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre (nitrersyre), ved en temperatur på ca. 22 grader C. Hvis temperaturen stiger over 30 grader C. i produksjonsprosessen vil nitroglyserolen begynne å nedbrytes og spaltes slik at det dannes nitrogendioksid som er en rød/brun gass. Dette kan føre til at reaksjonen blir ustabil og selvdetonerede.
Nitroglyserol er meget ustabilt og sensitivt for slag og friksjon, og detonerer med en hastighet på 7700 m/sek. Den blir mye mer kjemisk stabil ved å tilsette 10-30% etanol eller aceton.
For å gjøre nitroglyserin mindre ømfintlig, fant Alfred Nobel i 1866 på å blande det med kiselgur (gurdynamitt), i 1875 også med nitrocellulose (sprenggelatin). Se dynamitt.
Nitroglyserol brukes også i moderne 2-komponent krutt sammen med nitrocellulose. I militær sammenheng brukes nitroglyserol i trippel-base krutt sammen med nitrocellulose og nitroguanidin i kanonammunisjon.
I medisinen er nitroglyserin et medikament mot hjertekrampe, (angina pectoris). Utvidelse av kransarteriene gir bedre gjennomblødning av hjertemuskelen. Utvidelse av mange blodårer ellers i kroppen gir lavere blodtrykk og mindre blodstrøm tilbake til hjertet. Alt dette reduserer hjertets arbeide uten at blodsirkulasjonen er særlig redusert (eller muligens er bedret).
Preparatene finnes i ulike former: Resoribletter, spray, plaster og infusjonsvæske. Nitroglyserol brytes ned relativt raskt i leveren.
Det har en rask effekt når det tas som spray eller tablett under tunga, ofte ved plutselig oppståtte brystsmerter, (angina pectoris) for eksempel ved anstrengelse. Nitroglyserin kan også taes rett før en anstrengelse, som å gå opp en bakke, særlig når pasienten har erfaring for at bakken ellers gir anfall med brystsmerter.
Nitroglyserin vil fordampe langsomt fra tablettene. Det er derfor viktig at de oppbevares i et lufttett medisinglass. De siste tablettene i et glass som har vært åpnet mange ganger over lang tid vil inneholde litt mindre nitroglycerin enn ferske tabletter og kan derfor virke dårligere. Nitroglyserintabletter bør ikke ligge i friluft over tid.
Fra munnslimhinnen går blodet på kort tid innom hjertets høyre kamre og lungene før det kommer til kransarteriene som forsyner hjertemuskulaturen. Det fører til at pasienten vanligvis blir smertefri innen et minutt eller to. Dersom tabletten svelges og suges opp i mavesekken, går blodet fra mavesekken igjennom leveren, noe som gir dårligere effekt som kommer betydelig senere enn når tabletten legges under tunga.
Dersom nitroglyserin plutselig ikke virker mot brystsmerter hos en pasient som har lang erfaring for at nitroglyserin virker godt, er det grunn til å mistenke et ferskt hjerteinfarkt som krever innleggelse.
Ved innleggelse for hjerteinfarkt kan nitroglyserin gis som intravenøst drypp. Ved kontinuerlig intravenøst drypp kan mengden av nitroglycerin i blodet bli tilfredsstillende til tross for at leveren bryter ned nitroglyserin raskt.
Over endel år er det blitt langt vanligere med blokking, stenting og shuntoperasjoner for å fjerne forsnevringer i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod. Derfor er det betydelig mindre bruk av nitroglyserin nå enn for noen år siden.
Den vanligste bivirkningen av nitroglyserin er hodepine. Hodepinen er ikke farlig og foretrekkes av anginapasienter fremfor å ha vondt i brystet. Denne hodepinen er langt mer plagsom for en liten andel av de som er utsatt for nitroglyserin. Arbeiderene ved kruttverket i Nammo Raufoss, tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikk, kaller denne tilstanden for «krutthue».
På grunn av utvidelse av blodårer vil blodtrykket reduseres etter inntak av nitroglyserin. Dersom en anginapasient som nettopp har tatt nitroglyserin reiser seg fort opp, vil han kunne besvime siden det blir for lavt blodtrykk for å få nok blod til hjernen før kroppen har regulert blodårer og hjerteaktivitet til oppreist stilling.
Følgende legemidler som inneholder glyseroltrinitrat er markedsført i Norge: "Glycerylnitrat", "Minitran", "Nitro-Dur", "Nitroglycerin", "Nitrolingual", "Nitroven" og "Transiderm-Nitro"


Dalsgrenda.
Dalsgrenda er en bygd i Rana kommune som ligger ca. 12 km sør for Mo i Rana. E6 passerer vest for grenden.
Dalsgrenda var tidligere kjent som Dalselv, men byttet tilbake til sitt tradisjonelle navn i 2005. I Dalsgrenda bodde det 803 innbyggere ved starten av 2008 som er fordelt over flere stedsnavn.


Sjøstjerna Svømme- og Livredningsklubb.
Sjøstjerna Svømme- og Livredningsklubb ble stiftet 18. oktober 1989 og holder til på Nesodden i Myklerud svømmehal, Alværn svømmehal og Sunaas svømmehal. Klubben holder kurs i svømming og livredding. Klubben er medlem av Norges Livredningsselskap og Norges Svømmeforbund.
Ved siden av at klubben er ansvarlig for folkebadet på Sunnaas på lørdager, deltar klubbmedlemmer på internasjonale konkurranser. Under «Junior EM i livredning 2006» som fant sted ved Roma i Italia i september var tre av det norske landslagets åtte deltagere fra klubben. Sammenlagt tok Norge en syvende plass.


Dynastiet.
"Dynastiet" (originaltittel: "Dynasty") var en amerikansk TV-serie som gikk i USA i perioden 12. januar 1981-11. mai 1989. Serien gikk på NRK store deler av 1980-tallet. Såpeserien dukket første gang opp på NRK 7. mai 1983 og gikk med en del opphold helt til 14. desember 1988.
I Norge gikk serien det første året på lørdagskveldene, men ble fra 1984 satt opp på onsdagskveldene. NRK1 sendte den i reprise fra januar 2009 til april 2010. Reprisen gikk om ettermiddagene. Serien ble sendt på både TV3 og TV 2 på 1990-tallet.
Handling og ingredienser.
Hovedingrediensene i serien kan kort beskrives som champagne, intriger, drama og sex der personene Blake, Krystle og Alexis er i sentrum for handlinga.
Serien omhandler den styrtrike Carrington-familien og de problemer de har både på hjemmebane og utenfor hjemmet. Blant annet om den homofile Steven som er i konstant konflikt med faren og den seksuelt løsslupne Fallon, samt Blakes eks-kone Alexis som kommer flyttende tilbake i sesong 2. Serien omhandler også den styrtrike Colby-familien som er Blakes rival hvorpå Fallon mer eller mindre tvinges inn i ekteskap med Jeff Colby for å skape en allianse mellom de to familiene. Til å begynne med spilte også Blaisdel-familien en viktig rolle. Matthew prøvde også å slå seg opp på olje, men slet på hjemmebane med sin psykisk ustabile kone Claudia og datteren Lindsay som var midt i den verste tenåringsalderen. Etter hvert får vi også møte Blakes forsvunne sønn, Adam som alle trodde hadde dødd da han var liten. Andre sentrale skikkelser som man møter er Blakes butler Joseph og hans datter Kirby. Mark Jennings, tennistreneren og eks-mannen til Krystle, og forretningsmannen Dex Dexter. Den uregjerlige Sammy Jo er også markant i handlinga som Stevens kone.
Serien begynner med at Blake er i ferd med å forberede sitt bryllup med den yngre Krystle, som han møtte da hun jobbet som sekretær i hans selskap. Krystle er en ung, vakker og sårbar kvinne som ikke fikk den varmeste velkomsten da hun flyttet inn i herskapshuset til Blake og familien. Blakes datter (Fallon) er fiendtlig innstilt til henne fra første stund, selv om de to ble meget gode venner lenger ut i serien. Hun får derimot fra første stund en alliert i sønnen Steven.
Noen av de mest sentrale hendelsene i serien er de mange «catfightene» mellom Krystle og Alexis, samt da Blake ved et uhell drepte Stevens homofile kjæreste. Attentatet i Moldavia huskes også som en av de mest sentrale hendelsene, og man må også nevne det mye omtalte kysset mellom Krystle (Linda Evans) og skuespilleren Rock Hudson som på den tiden hadde AIDS i virkeligheten.
Dynastiet er ellers kjent for en rekke dramatiske «cliffhangers», avslutninger som gjorde at du bare «måtte» se neste episode.
Serien gikk på TV i USA fra januar 1981 til mai 1989. Arbeidstittelen til serien var "«Oil»" og rollen som Blake var egentlig tiltenkt den amerikanske skuespilleren George Peppard, men på grunn av hans vanskeligheter med rollefiguren ble han skiftet ut med John Forsythe. Det ble i alt produsert og sendt 220 episoder fordelt på 9 sesonger, men NRK viste bare de seks første sesongene på 80-tallet. Alle episodene ble vist av TV 2 midt på 1990-tallet.
Etter seriens slutt ble det i 1991 laget en miniserie som hadde tittelen '. Et biprodukt var også spin-offen The Colbys i 1985, med stjerner som Charlton Heston og Barbara Stanwyck, men den fikk aldri noen stor suksess og ble derfor tatt av sendeprogrammet etter bare to sesonger.
I USA.
Etter første sesong i USA hadde «Dynastiet» for lave seertall. Konsulentene sa til produsent Aaron Spelling at serien trengte en heks. Opprinnelig skulle Sophia Loren ha hekserollen i seks episoder, men i stedet ble det Joan Collins på heltid.
Fenomenet Dynastiet i Norge.
Dynastiet var i de første årene meget kontroversiell i Norge. Stein-Roger Bull, som var underholdningssjef i NRK på den tiden, forteller at «det ble en voldsom krangel internt i NRK etter at filmavdelingen nektet å kjøpe inn "Dallas"». Han beskriver prosessen som et smertefullt generasjonsskifte og beskriver videre at «da NRK fikk tilbud om Dynastiet sa jeg klart i fra at min avdeling kom til å kjøpe serien om de ikke gjorde det». Dynastiet var med på å gjøre NRK klar for en konkurransesituasjon som måtte komme, sier Bull.
På Dagsrevyen måtte TV-sjef Otto Nes forsvare at han hadde gitt etter for «folket». Det var Jon Michelet som var den sterkeste motstanderen av serien. Han satt på den tiden i Kringkastingsrådet og ville ta serien, som han beskrev som «glatt, spekulativ og kynisk», av fjernsynet. Etter en debatt med Se og Hør-redaktør Knut Haavik ble han beskyldt for å være verre enn Hitler. Til tross for sin motstand mot serien forhindret det ikke Michelet fra å reise til USA i 1985 for å intervjue Pamela Sue Martin som spilte karakteren Fallon. Michelet ble på den tiden kjent som Norges fremste «Dynasti-hater». Rolv Wesenlund forsvarte serien med en helsides kronikk i Dagbladet. Profilerte politikere stemplet Krystle som beregnende og Blake som psykopat. Kristenfolket var dypt bekymret, idet oppslutningen om kirker og bedehus sank.
Sentralbordet smeltet nesten, erindrer Berit Rinnan, som jobbet i NRK da «Dynastiet» gikk på lufta. En slik debatt har aldri sett sin like i noe annet land, forteller Rinnan.
Serien fikk også voldsom popularitet i kristne kretser forteller medieforsker Jostein Gripsrud. Gripsrud mener dette var på grunn av at serien var proppfull av moralske dilemmaer som opptar kristne mennesker. Gripsrud ga ut ei bok om serien som heter "«The Dynasty Years»". Foreningen «Dynastiets venner» ble dannet av trebarnsfaren og kjøreskolelæreren Freddy Andersen fra Haugesund. Og 16. mars 1984 ble det krise på Hedmarken da den lokale TV-senderen falt ut etter et strømbrudd. NRK måtte sende episoden i reprise etter sterkt krav fra folket.
Det var upopulært å jobbe kveldskift på onsdager i Norge da serien var på sitt mest populære. Få ønsket å miste en episode og video var relativt lite utbredt på den tiden. Enkelte tok t.o.m. på seg finklærne hjemme i stua like før sending. Det ble også hevdet at enkelte bedehus omberammet møtene sine fra onsdag til en annen dag, rett og slett fordi folk ikke kom.
Alt oppstyret rundt Dynastiet har blitt kalt århundrets kulturdebatt i Norge og serien regnes for å være det tv-program som har påvirket det norske samfunnet mest. Serien var også med på å innlede jappetiden i Norge. Dynastiet har også utvilsom vært en stor inspirasjon for de norske såpeseriene Hotel Cæsar og Offshore. Og den svenske såpeserien Rederiet har også tatt mye inspirasjon fra Dynastiet.
Serien fikk høsten 2006 igjen en viss aktualitet da TV 2s Øyvind Mund reiste til USA og intervjuet både Pamela Sue Martin og Linda Evans i forbindelse med programmet Gylne Tider på TV 2.
Seertall.
En undersøkelse fra august 1983 viste at 45% av den norske befolkningen brukte å følge serien fast, mens 31% så den en gang i mellom. 24% svarte at de ikke pleide å se på. Samme undersøkelse viste at de som ikke pleide å se på serien stort sett var personer som så lite på TV.


Cherry Filter.
Cherry Filter ble opprettet i 1997 da tre gutter og en jente formet et koreansk rockeband som spilte på klubber før de gjorde det større. Deres musikk, som består av følelsesmessige ballader, punkrock, techno-rave og trance, har hittil kommet i to album og hjulpet dem til å bli kjent over hele verden.
Bandet består av Cho Youjeen som er vokalisten, som siden forlot bandet og gjorde en vellykket solokarriere i Japan, men kom tilbake til bandet to år etter, Zin på gitar, Yaenhead på bass, og Sonstar på trommer.
Albumer.
Sangen 낭만 고양이 («Nang Man Go Yang Ee» (Romantic Cat)) fra albumet, "Made In Korea?", gjorde Cherry Filter kjente.


Skapdranker.
Skapdranker viser til en person som inntar alkoholholdig drikke i det skjulte. Begrepet er et symbol på at personen drikker i det skjulte, men stående ved brennevinsskapet. Det kan også forklares med at beholdningen blir gjemt i eksempelvis et skap, eller at personen selv holder en del av sin identitet skjult, som i et skap. Begrepet blir gjerne brukt om personer som holdes for alkoholikere, men som opptrer som om de ikke har sykdommen.
I perioder med forbud eller sterke restriksjoner på alkohol var skjult alkoholinntak en del av den alminnelige drikkekulturen.


Kongsberg Colt.
11,25 m/m Automatisk pistol M/1914, populært kalt «Kongsberg Colt», er en norskprodusert versjon av den amerikanske Colt M1911-pistolen, produsert på Kongsberg Våpenfabrikk fra 1916 til 1947.
Approbering.
Det norske forsvaret approberte 7,5 mm Nagantrevolver (M1893) i 1893 og den var forsvarets sidevåpen inntil Colt M1911 ble approbert 24. september 1914, etter anbefaling av «Pistolkommisjonen av 1914», som ble formelt oppnevnt 26. mars 1914 av Forsvarsdepartementet. I 1915 kom Norge og Fabrique Nationale i Belgia til enighet om en lisensavtale som resulterte i at Norge fikk tillatelse til å starte produksjon av Colt M1911 pistoler til sine militære styrker. Det ble bestemt at den skulle produseres på Kongsberg Våpenfabrikk i Norge. Kaliberet er .45 ACP, og magasinkapasiteten syv patroner, samme som Colt M1911.
Produksjon.
Produksjonen av Kongsberg Colt startet i 1916. I 1917 ble de første 95 pistoler produsert og stemplet «COLT AUT. PISTOL M/1912». Disse pistolene var stort sett omtrent identiske med Colt M1911.
Kongsberg Våpenfabrikk kom i gang med masseproduksjon fra 1918. En par vesentlige endringer ble gjort på våpenet. Sleideutløseren ble forlenget for enklere håndtering. Dette gjorde at det ble en utskjæring i venstre skjefteplate. Disse nye pistolene fikk stemplet inn på venstre side: «11.25 m/m AUT. PISTOL M/1914», hvor årstallet som er referert er korrekt da våpenet ble approbert i 1914. Ca pistoler ble laget frem til 1939, men ifra 1929 til 1939 var produksjonen veldig lav, kun 871 pistoler ble laget.
Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 ble produksjonen satt i gang igjen av tyskerne i 1941. Det var kun i 1945 at pistolene ble Waffenamtmerket (med WaA84). Kun 920 pistoler med slik merking ble levert før krigen var slutt. Den første med serienummer 29615 ble levert 29. mars 1945. Den siste med serienummer 30534 ble levert til tyskerne den 5. mai 1945, rett før frigjøringen. Det er ikke trolig at noen av disse Waffenamt-merkede pistolene ble brukt i tyske avdelinger under andre verdenskrig.
Det ble ikke levert noen pistoler i 1943 og 1944. Da ble produksjon av Krag-Jørgensen-geværer prioritert. Produksjonen foregikk frem til 1947. Totalt ble det laget Kongsberg Colt pistoler i den ordinære serien for den norske hæren og marine.
Bruk.
Pistolen ble brukt i det norske Luftforsvaret, Heimevernet og Hæren frem til den ble erstattet av østerrikske Glock 17 (P-80), som ble levert først på vinteren 1986. I 1991 la Sjøforsvaret ned skyteforbud i fredstid på pistolen grunnet at man mente de var usikre i forhold til teknisk stand, og at det innebar en risiko for brukeren å skyte med dem. I 1992 ble det besluttet at våpenet var utrangert, og skulle innleveres, etter at man hadde foretatt materialundersøkelser på pistolene. Våpnene som ble innlevert (ca 5 000 stk) ble overtatt av Forsvarsmuseet. Sjøforsvaret erstattet ettervert pistolene med Glock 17 de også.
Forfalskninger.
Det finnes forfalskede Kongsberg Colter, da Waffenamtmerkede Kongsberg Colt pistoler er relativt sjeldne og ettertraktet. Noen 1945 produserte pistoler som ble produsert etter WW2 (serienummer høyere enn #30534) har Waffenamtmerking, og også noen pistoler produsert i 1940/41/42 har Waffenamtmerkinger. Disse er alle forfalskninger og har blitt påsatt Waffenamtmerkinger etter andre verdenskrigs slutt.
Motstandsvåpen.
Under andre verdenskrig ble deler av, og hele pistoler, smuglet ut av arbeiderne, gjerne i matboksene. Disse våpnene var tiltenkt motstandsarbeidet. Våpenet blir kalt «Matpakke-Colt» på folkemunne, og anslått antall er ca 500 stk.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Zhuangzi.
Zhuangzi (kinesisk: 庄子, pinyin: "Zhuāngzǐ", Wade-Giles: "Chuang-tzu", født ca. 365 f.Kr. i staten Song i oldstidens Kina, død 290 f.Kr.), dvs. "Mester Zhuang" var en taoistisk filosof og forfatter. Hans opprinnelige personlige navn var Zhuang Zhou. Hans hovedverk omtales ofte med hans eget navn, "Zhuangzi".
Biografiske data om Zhuangzis er få og kanskje ikke pålitelige. Det meste har man fra Sima Qians historieverk Shiji. Ifølge den hjemmehørte Zhuangzi en lang tid i byen Zi Yuan, som lå under byen Meng. (dette svarer til Shangqiu i dagens Henan, men var lenge del av Shandong). I lang tid avslo han å ta imot de embeder han ble tilbudt. Som en følge av det, led hans familie tidvis under stor armod. Zhuangzi pleide kontakt med en rtekke andre filosofer og filosofiske skoler. Han skal ha vært en elev av Tian Zi Fang, som i sin tur hadde vært en av Konfucius' disipler. Og det finnes også noen konfucianske trekk i hans skrifter på enkelte steder, som når han f.eks. omtaler Vår- og høstannalene.
Zhuangzis hovedverk var "Nan Hua Zhen Jing" (Den sanne bok om det sørlige blomstringsland). Den gjelder, etter Laozis "Daodejing" (Tao Te Ching), som taoismens annet hovedverk. Her utvikles den taoistiske mystikk ytterligere.
Det er imidlertid bare de første syv kapitler av verket som forskere regner at helt sikkert stammer fra Zhuangzi. De øvrige kapitler synes å være yngre og stammer sannsynligvis fra Zhuangzis disipler eller tilhengere av den filosofiske skoleretning som han la grunnlaget for. Den tekstversjon som er overlevert til moderne tid, stammer fra Guo Xiangs tid, det fjerde århundre. Han har omarbeidet, forkortet, kommentert og tilføyd ting til verket.
Verkets språkføring peker mot Sør-Kina. I motsetning til Laozi kler Zhuangzi sine meninger og erkjennelser i kunstfullt formulerte lignelser, korte avhandlinger om filosofiske problemer og anekdotepregede dialoger og fortellinger. Den formelle tekstutforming er en for datiden krevende innholdsmessig og stilistisk kompleksitet og preget av poetiske kunstgrep.
Zhuangzi lar det komme frem en skarp og poengtert kritikk av konfucianismen. Det skjer for eksempel i skildringen av humørtfylte møter mellom Konfucius og Laozi, der konfuciansk overdreven konvensjonalisme og seremoniell blottlegges. Verkets sivilisasjons- og kulturkritikk ble til et vesentlig elrement i kinesisk åndsliv, ved at den priste og mante til etterfølgelse den personlige tilbaketrekning fra verden og inn i den idylliskre natur.
Til forskjell fra Daodejing avviser Zhuangzi det politiske. Zhuangzis grunnholdning er den mystiske enhet mellom Tao og alle ting, og den derav følgende holdning om alle tings iboende tilstrekkelighet.
Forbindelsen til den taoistiske tradisjon ligger bildet av Den hellige, Zhenren, et begrep som også preger Daodejing. Den/det hellige beskrives i verket som fullkommen fysisk og åndelig frihet. Denne frihet består i enheten med universet som den gjennomstrømmer. Den er ikke bundet av noen normer og er fri fra politiske, moraliske, metafysiske eller samfunnsmessige bekymringer. I sin frie ånd besitter Zhenren en fylde som gir den makt og en kosmisk dimensjon (slik rir den på vind og skyer, ilden kan ikke skade den). Men den hersker ikke, som Den Hellige i Daodejing.


Nan Hua Zhen Jing.
En side fra verket "Zhuangzi".
"Nan Hua Zhen Jing" "(Den sanne bok om det sørlige blomstringsland)" er en klassiker innenfor taoismen. Den tilskrives filosofen Zhuangzi. Verket kalles derfor ofte rett og slett Zhuangzi. Her utvikles den taoistiske mystikk videre enn i det primære taostiske verk Daodejing (Tao Te Ching) av Laozi.
Det er imidlertid bare de første syv kapitler av verket som forskere regner at helt sikkert stammer fra Zhuangzi. De øvrige kapitler synes å være yngre og stammer sannsynligvis fra Zhuangzis disipler eller tilhengere av den filosofiske skoleretning som han la grunnlaget for. Den tekstversjon som er overlevert til moderne tid, stammer fra Guo Xiangs tid, det fjerde århundre. Han har omarbeidet, forkortet, kommentert og tilføyd ting til verket.
Verkets språkføring peker mot Sør-Kina. I motsetning til Laozi kler Zhuangzi sine meninger og erkjennelser i kunsfullt formulerte lignelser, korte avhandlinger om filosofiske problemer og anekdotepregede dialoger og fortellinger. Den formelle tekstutforming er en for datiden krevende innholdsmessig og stilistisk kompleksitet og preget av poetiske kunstgrep.
Zhuangzi lar det komme frem en skarp og poengtert kritikk av konfucianismen. Det skjer for eksempel i skildringen av humørtfylte møter mellom Konfucius og Laozi, der konfuciansk overdreven konvensjonalisme og seremoniell blottlegges. Verkets sivilisasjons- og kulturkritikk ble til et vesentlig elrement i kinesisk åndsliv, ved at den priste og mante til etterfølgelse den personlige tilbaketrekning fra verden og inn i den idylliskre natur.
Til forskjell fra Daodejing avviser Zhuangzi det politiske. Zhuangzis grunnholdning er den mystiske enhet mellom Tao og alle ting, og den derav følgende holdning om alle tings iboende tilstrekkelighet.
Forbindelsen til den taoistiske tradisjon ligger bildet av Den hellige, Zhenren, et begrep som også preger Daodejing. Den/det hellige beskrives i verket som fullkommen fysisk og åndelig frihet. Denne frihet består i enheten med universet som den gjennomstrømmer. Den er ikke bundet av noen normer og er fri fra politiske, moraliske, metafysiske eller samfunnsmessige bekymringer. I sin frie ånd besitter Zhenren en fylde som gir den makt og en kosmisk dimensjon (slik rir den på vind og skyer, ilden kan ikke skade den). Men den hersker ikke, som Den Hellige i Daodejing.
Norsk utgave.
Et utvalg ble utgitt på norsk i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001, sammen med "Daodejing."


Noratom.
Noratom ble grunnlagt som et aksjeselskap i 1957 i samarbeid med Raufoss Ammunisjonsfabrikk, Kongsberg Våpenfabrikk, Norsk Hydro og andre. Formålet var å legge ut kjernefysisk teknologi for salg.
Historie.
Selskapet ble opprettet med den tidligere drivkraften bak Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Fredrik Møller, som direktør for selskapet og Gunnar Randers i styret. Jens Christian Hauge var også styremedlem samt juridisk rådgiver for selskapet.
Et annet selskap, "Rederiatom", ble også opprettet for å se på muligheter for å installere reaktorer i den norske handelsflåten. Dette selskapet ble etter kort tid avviklet, mens Noratom forhandlet om leveranser av reaktoranlegg og utstyr til plutoniumproduksjon til blant annet Jugoslavia, Polen, Pakistan, India og Israel.
Tungtvannssalget.
Noratom var direkte involvert i forsyningen av tungtvann til Israels atomprogram. Protokoller fra 1958 viser at Arbeiderpartiet under ledelse av statsminister Einar Gerhardsen visste at Israel ville ta i bruk tungtvannet for plutoniumproduksjon med henblikk på atomvåpenproduksjon. Noratom ville også selge reaktordeler og annen nødvendig teknologi i denne forbindelsen.
Noratom-Norcontrol.
Et nytt selskap, "AS Noratom-Norcontrol", ble stiftet 1965 i Horten som et interessentskap mellom Noratom, Kongsberg Våpenfabrikk (KV) og Norsk Hydro for å konsentrere seg om elektronikk i skipsbransjen. Selskapets første stab bestod i stor del av personell som kom fra NTHs institutt for kybernetikk. Dette selskapet ble senere kjøpt opp av KV under shippingkrisen i 1978. Selskapet ble integrert med deler av KV og markedsført som Kongsberg Albatross. Kongsberg Albatross ble senere solgt i 1987 til Simrad Subsea A/S.


Norges Hjemmefrontmuseum.
Norges Hjemmefrontmuseum, forkortet NHM, er et museum som er en del av Akershus festning i Oslo. Det er Norges ledende institusjon for dokumentasjon og formidling av okkupasjonshistorien, det vil si historien om det nasjonalsosialistiske Tysklands militære angrep på og okkupasjon av Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945. NHM ble åpnet 7. mai 1970, og var tidligere en privat stiftelse, men er fra 1995 en del av Forsvarets museer. Museet har landets mest omfattende samling av materiale knyttet til Hjemmefronten og den norske motstandsbevegelsen under krigen. Mellom 1970 og 2008 har museet hatt 3,2 millioner besøk.
I museet inngår også historisk arkivmateriale fra Forsvarets Overkommando og materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm, samt lokalt materiale. Til sammen utgjør museets arkivmateriale ca 450 hyllemeter. Fotoarkivet består av mellom 20 000 og 25 000 bilder, samt 2 000 intervjuer med personer tilknyttet motstandskampen. Biblioteket kan benyttes etter avtale, men tilbyr ikke hjemlån.
Museets sjef er førsteamanuensis Arnfinn Moland.


Jul i Sachsenhausen.
Jul i Sachsenhausen er et dikt av Arnulf Øverland.
Øverland var sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstida, og var veldig kritisk til nazismen. Under andre verdskrig skrev han en rekke motstandsdikt. Og i 1941 ble han arrestert og sendt til Oslo kretsfengsel. Senere ble han sendt til Grini fangeleir og den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
I Sachsenhausen fikk han oppleve to julekvelder. På julekveldene ble bordene i konsentrasjonsleiren dekket med alt det de hadde av mat. Og de pyntet med selvlagde norske flagg. Hver jul leste Arnulf Øverland opp ferske dikt, blant annet "Jul i Sachsenhausen".
Bakgrunnen for diktet var at han feiret julen på en annen måte. Han ville ha fram at julen ikke bare handler om presanger, og at høytiden kanskje ikke er like trygg for alle. Han skriver mye om at det ikke hjelper å hevne seg på ting som allerede er skjedd. Han skriver om trygghet, og hvor viktig det er. På slutten av diktet skriver han at dersom det blir krig igjen, skal Norges land kjempe, og ikke la seg knekke av en fremmed hær.


Storkortvinger.
Storkortvinger (Staphylininae) er en artsrik (ca. 6600 kjente arter fordelt på 280 slekter) gruppe av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). Gruppen omfatter de største artene i kortvinge-familien, men også en del ganske små arter. Disse billene finner man ofte ved møkk, kadavere eller annet råtnende materiale, men de lever ikke av dette, derimot er de rovdyr som spiser ulike slags smådyr de finner der.
Utseende.
Middelsstore til store (3 – 40 mm), vanligvis slanke biller, ofte glinsende svarte eller mørkebrune, dekkvingene er rødlige hos mange arter. Hodet er fremoverrettet og noe flatt, ovalt eller firkantet i omriss. Fasettøynene er vanligvis ganske små og flate men noen arter i slekten "Quedius" har fasettøyne som dekker det meste av hodets sider. Kjevene (mandiblene) er ofte lange og sigdformede, særlig hos de større artene. Antennene er jevntykke uten en tydelig avsatt kølle, som oftest ganske tynne men temmelig korte og tykke hos noen av de store artene i slekten "Staphylinus". Brystskjoldet (pronotum) er hvelvet og vanligvis minst så langt som bredt. Hos de fleste artene er det blankt uten hår bortsett fra noen få oppstående børstehår, men hos "Staphylinus" og noen nærtstående slekter er det matt og fint hårkledt. Dekkvingene er vanligvis noe bredere (til sammen) en brystskjoldet, med tydelige skuldre, og vanligvis med fine, flattliggende hår. Hos mange arter er dekkvingene rødlige, hos andre svarte, ofte med en svak metallglans. Bakkroppen er lang og sylindrisk, vanligvis kraftig punktert, ofte med flekker av tette, filtaktige hår. Beina er korte og kraftige. Hos hannene er de innerste leddene av forføttene (føttene på frembeina) oftest noe utvidet, slik at kjønnene kan skilles på formen til frembeina.
Levevis.
Storkortvingene finnes ofte på kadavere, ved møkk eller i kompost, og man kunne gjerne tro at de lever av dette, men det stemmer ikke. De er rovdyr som spiser fluelarver og andre smådyr som lever på det råtnende materialet. De voksne billene løper omkring og flyr også godt. Medlemmene i gruppen Xantholinini er lange og tynne med korte bein, og fører en noe mer underjordisk tilværelse, i likhet med gruppen smalkortvinger (Paederinae). Medlemmene av slekten "Quedius" er gjerne typiske skogsinsekter, mange kan finnes på og ved sopp, noen er også knyttet til hule trær. De fleste artene i den artsrike slekten "Philonthus" finnes ved gjødsel, og de er ganske tallrike på beitemark. Slektene "Staphylinus", "Ocypus" og "Platydracus" omfatter noen ganske store arter, svarte, ofte med røde dekkvinger. Meget vanlig er "Staphylinus erythropterus", 14 – 18 mm lang med røde dekkvinger. Denne arter spiser blant annet snegleegg og smellerlarver (kjølmark) og kan være nyttig i land- og hagebruk ved at den er med på å holde bestandene av skadedyr nede. "Creophilus maxillosus", som er ca. 12 mm lang, svart med gråflekkede dekkvinger og meget store kjever, er vanlig ved kadavere.
Om man plukker opp en storkortvinge vil den gjerne kaste opp sitt illeluktende mageinnhold, som trolig tjener som et salgs kjemisk forsvar.


Daytonavtalen.
Daytonavtalen var en fredsavtale som ble forhandlet frem i Dayton, Ohio, USA fra 1. til 21. november 1995. Avtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995, og gjorde offisielt slutt på Bosnia-krigen. Avtalen var bindende for partene fra 20. desember 1995.
Alija Izetbegović, Bosnia og Hercegovinas president
De viktigste deltakerne fra regionen var Serbias president Slobodan Milošević (som representerte de bosniske serbernes interesser i Radovan Karadžićs fravær), Kroatias president Franjo Tuđman, som representerte de bosniske kroatene og Bosnias president Alija Izetbegović som sammen med Bosnias utenriksminister Muhamed "Mo" Sacirbey ivaretok de bosniske muslimenes interesser.
Fredsforhandlingene ble ledet av USAs utenriksminister Warren Christopher og hans sjefsforhandler i Bosnia-krigen Richard Holbrooke, og to spesialutsendinger fra EU, Carl Bildt og Russlands 1. viseutenriksminister, Igor Ivanov.
En nøkkeldeltaker i den amerikanske delegasjonen var General Wesley Clark (som senere ble NATOs øverstkommanderende for Europa i 1997). Storbritannias militære representant var oberst David Leakey. The Public International Law & Policy Group (PILPG) fungerte som juridisk rådgiver overfor den bosniske regjeringen i forhandlingene.
I Paris ble avtalen signert av Frankrikes president Jacques Chirac, USAs president Bill Clinton, Storbritannias statsminister John Major, Tysklands kansler Helmut Kohl og Russlands statsminister Viktor Tsjernomyrdin, i tillegg til partene selv.
Daytonavtalen regulerte alle detaljer i prosessen som skulle føre frem til separasjon og demilitarisering av de stridende partene i Bosnia og hvorledes partene selv skulle samarbeide og bygge en fremtidig, fungerende føderasjon, bestående av de tre etniske befolkningsgruppene, bosnjaker (muslimer), kroater og serbere. Avtalens militære del, separasjon av partenes styrker, ble overvåket av NATO styrken IFOR.


Dasycerinae.
Dasycerinae er en liten gruppe av biller som i dag gjerne blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). Tidligere var det vanlig å regne dem som en egen familie, Dasyceridae. De finnes ikke i Norge men to arter forekommer i Mellom-Europa. Der er små, brune biller som lever av sopp, utseendemessig kan de ligne på familien skimmelbiller (Latridiidae).
Utseende.
Små (1,5 – 2,4 mm), brune biller, sterkt knudrete og med påfallende opphøyde lister på brystskjold og dekkvinger. Normalt er kroppen dekket av et størknet sekret. Antennene er ganske lange, de to innerste leddene er omtrent kuleformede, de tre ytterste danner en kølle mens leddene i midten er svært tynne. Fasettøynene er små og runde. Brystskjoldet har opphøyde lengdelister og en tydelig avsett sidekant, varierer sterkt i formen. Dekkvingene er ganske brede og ulikt de fleste andre gruppene i familien kortvinger dekker de hele bakkroppen. De har skarpt opphøyde lengdelister og rekker av grove punktgroper mellom disse. Beina er middels lange og slanke.
Levevis.
Billene er knyttet til sopp og spiser sopphyfer og råtnende plantedeler. Den kan finnes i løvstrø og i død ved.


Gjeld.
Gjeld er et flertydig begrep, men defineres her som; et økonomisk begrep som et pengekrav i en eller annen valuta. Gjeld mellom stater og andre internasjonale organisasjoner behandles ikke her.
Gjeld er det pengebeløpet som står ubetalt til enhver tid og som skyldneren (debitor) har en rettslig forpliktelse til å gjøre opp med et pengebeløp eller med naturalia. Motstykket til gjeld er eiendeler/formue. Gjelden kan være sikret med pant, eller den kan være usikret. Normalt oppstår gjeld ved utlån av penger, men gjeld kan også oppstå på annet avtalerettslig grunnlag mellom juridiske personer (privatpersoner, selskaper, kommuner, foreninger mm.), på grunnlag av erstatningskrav, straffbar handling eller ved offentlig beslutning med hjemmel i lov.
Gjeld kan normalt inndrives ved felles gjeldsforfølgelse (konkurs) eller ved enkelt gjeldsforfølgelse av kreditor ved namsmyndighetens bistand hvis skyldner ikke frivillig betaler forfalt gjeld. Krav mot staten kan ikke tvangsfullbyrdes.
Namsmyndigheten krever i forbindelse med begjæringen om utlegg/tvangssalg at det fremlegges tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 og
§ 7-2; eksempelvis dom i forliksrådet, uimotsagt gjeld/krav eller forfalt pantekrav i gjenstand, og kravet må også som hovedregel være forfalt til betaling før rettslig inndriving kan skje. Offentligrettslige krav, eksempelvis skattegjeld, trenger normalt ikke særskilt tvangsgrunnlag, men kan normalt tvangsinndrives direkte med hjemmel i lov så snart kravet er misligholdt. Eksempel på gjeld som ikke kan inndrives ved namsmyndighetenes bistand, er spillegjeld og gjeld til person med grunnlag i en straffbar handling.
Etter lov om fordringshavernes dekningsrett av 1984 nr. 59 (dekningsloven) er mange formuesverdier unntatt fra utlegg, eksempelvis vanlig innbo av rimelig verdi hos privatperson.


Reidar Bøe.
Reidar Simon Bøe (født 7. mai 1921 i Bergen, som sønn av Sigurd Bøe og Synneve født Thorsen, død 9. august 1969) var en norsk komponist, sanger og revyartist.
Sammen med Kurt Foss utgjorde Reidar Bøe på 1940-, 50- og 60-tallet den svært populære duoen «Radiofantomene». I 1950 utgav de «Blåveispiken», med tekst av Arne Paasche Aasen, som solgte i 100 000 eksemplarer. Siden kom både elleville humorlåter og finstemte viser, deriblant «Tre yndige små mus», med musikk av Kristian Hauger, i 1950, «Nordlandsnetter» sammen med Jens Book-Jenssen («Book'n») i 1952, «Det ringer, det ringer» i 1953, «Kallen og katten» i 1954, som var én av flere tonsettinger av Jakob Sandes dikt, og «De nære ting» i 1955, også den med tekst av Arne Paasche-Aasen.
Reidar Bøe var også revyartist, og begynte under Book'n allerede i 1947 i hans Sirkusrevy. Utenom revysesongene i Oslo og revyturnéene med Book'n, dro han sammen med Kurt Foss på større og mindre turnéer med gitaren og bassen. De pleide å opptré med et fast repertoar i tillegg til at de puttet inn nye viser. Reidar var også god til å imitere kjente stemmer, samt at de underholdt med gode historier.
I 1955 spilte han sammen med Carsten Byhring og Dan Fosse i en revy på Chat Noir, hvor disse tre spilte i en sketsj som het «Ungkarsfolket fra Vera». Historien hentet fra ei bygd i Nord-Trøndelag som de fleste forstår hadde en overrepresentasjon av ungkarer med lengsel i blikket – som søkte lykken i Holland på jakt etter noen pene «hollandeiser».
I 1960 hadde Reidar Bøe en liten birolle i den norske filmen "Millionær for en aften" der han sammen med Arvid Nilssen og Ulf Wengård øver på en tømmerflåtesketsj. I 1968 spilte han inn fire titler på platemerket Columbia, tre av sangene var med tekst av Jakob Sande. Den fjerde var med tekst av Svend Svendsen og het «Bergensregn». Dette var det siste han gjorde i rampelyset før han gikk bort i august 1969 i en alder av bare 48 år.
I 2004 kom den første CD-utgivelsen med Radiofantomene, utgitt av Arne Bendiksen Records AS. Samleplate nummer 2 kom i august 2005, og en tredje plate med tonesatte dikt skrevet av Jakob Sande kom i november 2006.


Web 2.0.
Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.
Med "web 2.0" ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet.
Begrepsproblematikk.
"Web 2.0" som begrep var altså ment å favne et sett prinsipper og praksiser i tendensen man så i teknologiene på og bruken av Internett. I dag brukes "web 2.0" om mye forskjellig, og er slik sett blitt en noe diffus kategorisering. Et spørsmål som man kan stille seg, er hvor det gamle nettet slutter og det nye begynner. Tross i navnet, er det ikke snakk om en «ny versjon» av Internett, det dreier seg i all hovedsak om en jevn utvikling. Gamle bruksområder av Internett som for eksempel Usenet-grupper ("news"), er helt og holdent drevet av brukerne, men trenger ikke engang å ta i bruk World Wide Web. Nettanalytikerne Mary Madden og Susannah Fox stiller her spørsmålet om dette vil inngå som web 2.0 eller web 1.0
Se også.
Bibliotek 2.0
Kollaborativ publisering


Gjøvik Tennisklubb.
Gjøvik TK ble stiftet 8. juni 1905 og er en av de eldre tennisklubbene utenfor Oslo.
De første banene lå på Tongjordet. Disse var i en dårlig forfatning og etter en par års tid fikk klubben leie baner av Alf Mjøen på Gjøvik Gård. I 1911 åpnet Gjøvik kommune et allidrettsanlegg på Hunnjordet med bl.a. tre tennisbaner. I 1946 ble et helt nytt anlegg åpnet ved Hovdetjernet/Fastland. Klubbens anlegg blir fortsatt sett på som et av landets fineste tennisanlegg, med fem grusbaner og en hardcourtbane rett ved siden av et stort friluftsbad. Fastlandsområdet ble i 2002 kåret til Norges flotteste nærmiljøanlegg.
I 1987 ble en egen tennishall med fire baner åpnet bare et steinkast fra utendørsanlegget. Knut Iversen var «ildsjelen» bak dette prosjektet.
Knut Befring, Ola Nordvik, Håkon Diesen og Jan Arne Frydenlund er klubbens æresmedlemmer. Klubben er best kjent for sine flotte anlegg og et stort antall spillere. Klubben har hatt over 400 medlemmer og var da blant landets ti største klubber.(1989) Har i dag ca 300 medlemmer.
Ola Nordvik var en god A-spiller på 40- og 50-tallet. Senere var han i verdenstoppen innen veterantennis. På 1950- og begynnelsen av 60-tallet var Sverre Worren klubbens dominerende spiller. Han var rangert som høyest som nummer seks i Norge. Sigbjørn Hemstad representerte Norge i Nordisk Cup for jr. i 1967. Han ble dette året nr. 3 i en internasjonal juniorturnering på Hankø og nådde kvartfinale i NM. Ola Nordvik, Kjell Worren og Axel Løfgren var i mange år klubbens beste spillere. De har for øvrig også blitt Norgesmestere i veteran ved en rekke anledninger. Hemstad har et NM-double veteran sammen med Jan F. Kise. Lillehammer TK
Håkon Skattum har flere klubbmesterskap fra det siste tiåret. Hans bestefar, Sverre Holm Skattum, var mangeårig klubbmester på 30-tallet.
På 90-tallet fikk klubben fram mange lovende juniorspillere, og Tom Erik Løkken ble klubbens første guttenorgesmester. På kvinnesiden var Inga Siem lovende på –60-tallet. Senere spilte Frøydis Fordberg seg helt opp i Norgeseliten for damer.


Fredsprismedaljen (dansk).
"Se også den norske Fredsprismedaljen 1988"
Fredsprismedaljen med markering for tjeneste før 31. desember 1988
Fredsprismedaljen er en dansk minnemedalje som ble innstiftet etter kongelig resolusjon den 12. juni 1995. Den ble innstiftet etter at Forente Nasjoners (FNs) fredsbevarende styrker i 1988 mottok Nobels Fredspris, med den motivasjon at: «Prisen er en hyldest til alle som har tjent organisasjonen og særlig til motet og offerviljen hos alle som har deltatt og fortsatt vil delta i de fredsbevarende operasjoner». Alt dansk personell som både før og etter 1988 har deltatt i FNs fredsbevarende styrker kan søke om å få tildelt medaljen. Søkere som har tjenestegjort før 1988 får en særlig påtegnelse på båndet. Medaljen kan ikke søkes av soldater eller polititjenestemenn som ikke har deltatt i en FN-styrke, da medaljen er et bevis på at man har del i Nobels Fredspris. Medaljen kan søkes hvis man er tildelt FN-medalje fra den styrke man har deltatt i. Medaljen utdeles av veteranforeningen De blå baretter.
Tildeling posthumt.
Medaljen er en enkel gang utdelt posthumt til sersjant Claus Gamborg, som falt under FN-tjeneste i Kroatia den 4. august 1995. Han ble posthumt tildelt medaljen da han før sin død hadde søkt om medaljen. Medaljen ble tildelt hans foreldre kort før begravelsen fra Roskilde domkirke.


Gjeldsordning.
Gjeldsordning er en måte å komme ut av en meget vanskelig økonomisk situasjon som ser ut til å vare.
Gjeldsordning vil si at en skylder inngår rettslig bindende gjeldsordning med kreditor eller kreditorene. Ordningen kan etableres ved en utenrettslig gjeldsforhandling på avtalerettslig grunnlag eller etter gjeldsordningsloven av 1992 for privatpersoner. Gjeldsforhandling etter konkursloven av 1984 kan også være aktuelt, men loven retter seg normalt mot næringsdrivende.
Ikke alle som har problemer med å betale sin gjeld kan oppnå gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det er mange vilkår i loven som må oppfylles, og derfor er ofte en utenrettslig gjeldsordning eneste mulige løsning dersom en ikke klarer å betjene gjelden.
Lovens formål, er opplyst å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Loven skal også sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, jf § 1-1.
Gjeldsordningsloven av 1992 gjelder ikke for skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, dog noen mindre unntak jf. gjeldsordningsloven § 1-2.
Dersom en skyldner mener han oppfyller vilkårene i loven kan han sende søknad til namsmannen der han bor, jf § 2-1. Namsmannen har plikt til å bistå med utfylling av søknaden og veilede om lovens vilkår, jf § 2-2.
Den som søker offentlig gjeldsforhandling skal dokumentere at forhandling med kreditorene har vært forsøkt før søknad om gjeldsforhandling kan åpnes, jf § 1-3 i.f..
Ett sentralt vilkår i loven for å oppnå en gjeldsordning, er at skyldner er "varig ute av stand" til å betale sin gjeld, jf § 1-3. Namsmyndighetene må foreta en konkret vurdering om skyldner kan betale sin gjeld innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til kreditor eller kreditorenes rett til oppgjør. Etter rettspraksis vil skyldner ikke være varig ute av stand til å betale sin gjeld dersom han kan selge eiendeler og betale hele gjelden. Beslagsfrie eiendeler, er skyldner uansatt ikke forpliktet til å selge, jf. dekningslovnes § 2-3. Videre vil skyldner heller ikke være varig betalingsudyktig dersom gjeld utover fastsatt verdi av eiendelene kan nedbetales innen 10 til 15 år. Hvis der foreligger særlige grunner kan kortere tidshorisont legges til grunn for vurderingen. Skyldneren har plikt til å selge sin bolig dersom salg av boligen vil gi kreditorene best dekning og boligen overstiger dennes husstands rimelige behov, jf § 4-4. Begge vilkårene må være oppfylt for at boligen skal kunne kreves solgt. Dersom kreditorene ikke tjener på at boligen selges, er det ikke nødvendig å vurdere om boligen overstiger hustandens rimelige behov for bolig. Dersom det er "støtende" å beholde boligen selv om kreditorene ikke tjener på at boligen selges kan en allikevel bli pålagt å selge boligen for å oppnå rettslig gjeldsordning.
Videre krever loven at åpning av gjeldsforhandling ikke må virke "støtende" for andre skyldnere og samfunnet for øvrig. Hvis namsmyndighetene kommer til at det er støtende å åpne gjeldsforhandling skal søknaden avslås etter §§ 2-6, jf 5-4. Når dette rettsspørsmålet skal avgjøres skal det særlig legges vekt på om størstedelen av gjelden er nylig stiftet, stammer fra straffbare forhold, kan være omstøtelige i en konkurs, skyldner har forut for søknad om gjeldsforhandling på sterkt klanderverdig måte unnlatt å betale gjeld eller at skyldners gjeld knytter seg til skatte og avgiftsgjeld som skyldneren kan bebreides for, jf § 1-4.
Gjeldsordningsloven.
På slutten av 80-tallet oppsto det en alvorlig gjeldskrise for mange private grunnet stor arbeidsledighet, prisfall på boliger som igjen førte til mange tvangssalg av boliger og store tap. På 80-tallet ble det også en sterk utlånsvekst som kom ut av kontroll. Videre reduserte staten rentefradraget for gjeldsrenter betydelig over noen år som igjen førte til at gjelden ble vesentlig tyngre å betjene. Summen av alt dette førte til at mange kom i en alvorlig økonomisk krise og tapene ble betydelige. Det ble klart for myndighetene at det var nødvendig at å vedta en lov som kunne muligjøre at gjeld kunne saneres bort, hvis det var eneste mulighet for at den gjeldstyngede skulle få kontroll over sin økonomi og legge grunnlaget for en ny start. Lignende lover var allerede kommet i mange land også i våre naboland.
Gjeldsordningsloven ble vedtatt 17. juli 1992 og trådte i kraft 1. januar 1993. Loven skal gi privatpersoner som har alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Videre skal den sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt som det er mulig, og at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midlene mellom kreditorene.


Fjellrein.
Fjellrein eller tundrarein ("Rangifer tarandus tarandus") kalles også gjerne villrein og tamrein i Norge. Fjellreinen, som er en underart av arten rein ("Rangifer tarandus"), finnes opprinnelig bare i Norge, men har siden spredt seg til store deler av Fennoskandia, der spesielt samene knyttes til dette dyret gjennom reindrift. Man skiller mellom såkalt "tamrein" og "villrein". I dag regner mange forskere inn lokale underarter, som finnes gjennom hele det nordlige Eurasia, under denne underarten.
Mye tyder på at tamreinen ble domestisert som følge av minst to samtidige uavhengige prosesser for omkring 2000–3000 år siden, den ene i Fennoskandia og den andre i Russland.
Villreinstammen.
Det er uklart hvor mange villrein det finnes i Norge i dag, men i 1996 ble stammen anslått til å være omkring 33 000 dyr. Av disse befant ca. 15 000 seg på Hardangervidda, ca. 3 500 i Setesdal-Ryfylke, ca. 1 000-1 100 i Austhei i Setesdal, ca. 2 500 på Nordfjella, ca. 2 500 i Ottadalen, ca. 2 000 i Snøhettatraktene, ca. 1 000 nord i Rondane og ca. 1 200-1 500 ellers i Rondane, ca. 1 400 ved Knutshø på Dovrefjell og ca. 1 800 ved Forollhogna i Sør-Trøndelag. I tillegg kommer en rekke mindre populasjoner, der antallet dyr varierer mellom 32 og 740 i hver flokk.
Tolga kommune er villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde.
Tamreinstammen.
Nordisk råd anslo i 2004 at den totale tamreinbestanden i verden var på ca. 1,8 millioner dyr, hvorav ca. 1,2 millioner (2/3) befant seg i Russland. I 1969 var den russiske tamreinbestanden på hele 2,5 millioner dyr. Blant russere er det spesielt nenetserfolket som driver med reindrift, men også russiske samer og vepsere bidrar til det store tamreinholdet.
I Sverige var tamreinstammen på ca. 220 000 dyr i år 2000, fordelt på ca. 4 700 reineiere. Ca. 3 700 av disse var samer. Antallet tamrein varierte mellom 160 000 og 300 000 dyr på 1990-tallet.
Tall for Finland mangler i øyeblikket.
For omkring hundre år siden ble det satt ut 1 280 russiske tamrein fra Sibir i Alaska. Hvor stor stammen er i dag vites ikke.
Tamrein i Norge.
Tamrein og villrein er i utgangspunktet samme dyr. Tamrein har i så måte vært med på å styrke villreinstammen ved flere anledninger. Tamreinen, selv om den kalles tam, kan allikevel på ingen måte kalles fullt domestisert.
I Norge kan kun personer av samisk ætt drive med reindrift innenfor reinbeiteområdene. Det betyr at enten foreldre eller besteforeldre må ha drevet med reindrift tidligere. Det gjør at det kun er noen få samiske familier som sitter på beiterettighetene og er reineiere. Utenfor reinbeiteområdene finnes imidlertid også norske tamreinlag som driver med reindrift i Sør-Norge. Reindriftsretten reguleres av reindriftsloven.
Antallet tamrein er betydelig i Norge. Rundt år 1900 var det ca. 100 000 tamrein her. I 1991 var antallet oppe i ca. 220 000 dyr, for så å synke igjen mot slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet har imidlertid antallet igjen økt. I 2003 ble antallet estimert å være omkring 203 000 dyr, hvorav ca. 70% befant seg i Finnmark der antallet blir ansett som et problem for næringen.
I inntektsåret 2004/2005 ble erstattet staten 11 400 tamrein som tapt på grunn av rovdyr, hvorav ca. 650 tilfeller var dokumentert. Det totale tapet var imidlertid på over 58 000 tamrein, hvorav næringen søkte om erstatning for 47 800 dyr. I driftsåret 2001/2002 var det registrert 184 925 tamrein i Norge, men siden da har antallet trolig steget betydelig. Det finnes også store mørketall.


Adam Egede-Nissen.
Adam Hjalmar Egede-Nissen (født 29. juni 1868 på gården Øvre Rinnan, Frol, Nord-Trøndelag, død 4. april 1953 i Bærum, Akershus) var en norsk politiker som i løpet av sin politiske karriere representerte Venstre, Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti på Stortinget. Han var også formann for NKP mellom 1934 og 1946. Som stortingsrepresentant var han innvalgt for Vadsø.
Liv og karriere.
Egede-Nissen var født i Levanger og begynte å studere filologi samtidig som han jobbet i postvesenet. I 1897 ble han postmester i Vardø, og i 1900 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre, der var en talsperson for venstrefløyen i partiet. Som bosatt i Vardø hadde han også en del kontakt med Russland, og han var en av de første nordmennene som kom i kontakt med den fremvoksende russiske kommunistiske bevegelsen. Blant annet organiserte han fra 1902 trykking og smugling av revolusjonær litteratur over grensa. I 1906 sto han også i spissen for grunnleggelsen av den radikale gruvearbeiderforeningen Nordens Klippe.
Etter at Arbeiderpartiet ved valget i 1903 fikk sine første valgte representanter forlot han Venstre og sluttet seg i 1905 til Arbeiderpartiets gruppe, der han skulle bli værende til han takket nei til gjenvalg i 1912, da han året før hadde fått stillingen som postmester i Stavanger. Egede-Nissen markerte seg blant annet med radikale forslag om nøytralitet og fullstendig avvæpning av forsvaret, under debatten om Hærordningen av 1910 i stortinget i august 1909.
I 1913 ble Egede-Nissen invalgt i bystyret i Stavanger, og i 1915 ble han valgt til ordfører, et verv han beholdt til 1919. Ordførerperioden var imidlertid ikke problemfri, blant annet ble han bøtelagt for sin ledende rolle i generalstreiken som ble avholdt til støtte for den russiske revolusjon i 1919. En periode var han også formann for Stavanger Orkesterforening. I 1918 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets ledelse, og i 1921 ble han på nytt valgt inn på Stortinget. I 1918 dro han også til Russland, der han møtte Lenin og også deltok på et møte for å legge grunnen for opprettelsen av Komintern. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte Egede-Nissen mindretallet og ble medlem av NKP. Motstanden mot Peder Furubotn og hans venstre-linje – Egede-Nissen var for eksempel en av to som stemte mot hans kandidatur som partisekretær på stiftelseslandsmøtet – bidro imidlertid at han ble skjøvet ut i periferien i partiet. Han skulle for øvrig i 1945 bli den eneste i partiledelsen som gikk mot Furubotns kandidatur som partisekretær.
I 1933 flyttet han til Bærum, og i 1934 ble han på en landskonferanse valgt til formann i NKP. Bakgrunnen for dette var delvis skuffelse over valgresultatet ved Stortingsvalget i 1933 og delvis behovet for en leder med stor autoritet i et parti som var preget av spenninger mellom to fløyer. I 1935 reiste han på Kominterns 7. kongress, og i 1937 ble han æresmedlem av Sovjetunionens Venner. NKP var imidlertid på denne tiden et svært svekket parti, og ble stadig svakere under Egede-Nissens ledelse. I motsetning til hva som hadde vært tilfellet med Christopher Hornsruds regjering i 1928, valgte NKP å støtte Johan Nygaardsvolds regjering da den tiltrådte i 1935, og ved valget i 1936 stilte partiet bare lister i Bergen, uten å bli valgt.
Han var formann for Sovjetunionens Venner 1933-1935.
Da den annen verdenskrig brøt ut befant Egede-Nissen seg ombord i et hvalfangerskip, og meldte seg til tjeneste i Toronto, Canada. Etter et opphold i Reykjavík ble han sendt til New York, i et skip som ble torpedert på veien der flere døde. Egede-Nissen med flere ble imidlertid reddet av et amerikansk skip, og i 1944 ble han sendt til Finnmark der han blant annet fungerte som tolk for den sovjetiske hæren som hadde drevet vekk tyskerne. På landsmøtet i 1946 ble Egede-Nissen erstattet av Emil Løvlien, samtidig som han ble gjort til æresmedlem av partiet. I forbindelse med striden mot Furubotn i 1949 sto han på Løvliens side, dog uten at han spilte noen spesielt stor rolle lenger.
Adam Egede-Nissen var gift med Georga «Goggi» Wilhelma, født Eilertsen, og hadde 11 barn. Flere av barna hans ble kjente og populære skuespillere, blant annet Ada Kramm, Gerd Grieg, Aud Richter og brødrene Oscar Egede-Nissen og Stig Egede-Nissen. Adam Egede Nissen døde i 1953, 85 år gammel.


Karibu.
Karibu er en fellesbetegnelse for nordamerikanske og grønlandske underarter av arten rein ("Rangifer tarandus"), også kalt reinsdyr.


Finsk skogsrein.
Finsk skogsrein ("Rangifer tarandus fennicus"), også kalt skogsrein'", er en underart av arten reinsdyr ("Rangifer tarandus") og finnes opprinnelig bare i Finland, der den eksisterer i tre ulike forekomster. Noen hevder også at dette reinsdyret finnes lagt innover på russisk side av Karelen, og videre østover inn i Russland.
Historie.
På 1600-tallet fantes det skogsrein over nesten hele Finland og i deler av Nord-Sverige, men utover på 1800-tallet ble den nærmest utryddet. Den siste reinen ble trolig utryddet omkring 1865 for Sveriges del. Finnene totalfredet skogsreinen i 1913, selv om den praktisk talt var borte fra finsk fauna. Det streifet imidlertid noen dyr i grensetraktene mot Russland.
På 1950-tallet innvandret noen dyr fra russisk side av Karelen, som siden har blitt beskyttet og utviklet. I dag finnes det to flokker med finsk skogsrein i Finland, samt en på grensen mellom Finland og Russland.
Beskrivelse.
Skogsrein skiller seg fra fjellrein gjennom blant annet å ha en smalere gevirkrone, som gjør reinen mer tilpasset skogsterreng. Bukkene kan veier normalt opp mot 160 kg (180 kg i ekstreme tilfeller), mens simlene kan veie opp mot 100 kg. Skulderhøyden kan nå opp mot 140 cm. Skogsreinen er således større enn fjellreinen. Den trives best i skog med fuktig skogbunn, der undervegetasjonen er rik.


Råmelk.
Råmelk (Kolostrum) er en spesiell type melk som utskilles i siste del av graviditeten og de første dagene etter fødselen. Inneholder mange stoffer den nyfødte trenger de første dagene, bl.a. til supplement for immunforsvaret.
Forekommer hos de fleste pattedyr. Mest kjent er kuas råmelk som man laget råmelkspudding av, også kalt kalvedans. I dag brukes råmelk som bestanddel i sugetabeletter mot forkjølelse.


Svalbardrein.
Svalbardrein ("Rangifer tarandus platyrhynchus") er en underart som av arten rein som bare finnes i området ved Svalbard. Sammen med fjellrein er det den eneste reinsdyrarten som finnes naturlig i Norge. Svalbardrein, som er verdens nordligst levende planteetende pattedyr og en av kun fire såkalte "høyarktiske" reinarter, særpreger seg med at den på vinterstid blir nærmest hvit i pelsen. Bestandene utgjorde til sammen ca. 11 000 dyr i 2000.
Svalbardreinen er i dag isolert fra all annen rein. Den ble fredet i 1925. Bestanden har sin hovedutbredelse på Nordenskiöld Land, Sentral-Spitsbergen. I tillegg finnes den blant annet på Edgeøya, Barentsøya og deler av Nordaustlandet. Nyere forskning (Gravlund m.fl, 1998) fastslår at den er nærmest beslektet med fjellrein, selv om en studie på 1980-tallet konkluderte med at dens nærmeste slektning var peary karibu ("Rangifer tarandus pearyi"). Denne teorien er imidlertid nå forlatt.
Svalbardreinen skiller seg fra andre underarter på flere måter, blant annet gjennom å være fysisk ganske liten og gjennom å ha et forholdsvis kort og rundt hode. Sommerpelsen er brun over ryggen, langs sidene og på bakparten. Buksiden er lys. Svalbardreinen har også gjerne en hvit stripe under midjen som strekker seg til midt på nakken. I løpet av vinteren blekner pelsen, som da blir svært tykk og isolerende, til lysegrå, nesten gulhvit. Skifte til sommerpels skjer i juni-juli. Svalbardreinen lever også i små familiegrupper snarere enn større flokker.
Bukkene (hannene) blir omkring 160 cm i kroppslengde og veier normalt ca. 60–90 kg (vinter/sommer). Simlene (hunnene) blir om lag 150 cm i kroppslengde og veier vanligvis ca. 40–70 kg (vinter/sommer).


Monroe County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Monroe County er markert med rødt.
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Greenbrier County i nord, Mercer County i sørvest og mot Summers County i vest. Det har også grense mot delstaten Virginia i sør og øst.
Monroe Countys totale areal er 1 227 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 583 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Union.
Fylket ble grunnlagt i 1799 av land fra Greenbrier County og er oppkalt etter USAs femte president, James Monroe.


Mercer County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Mercer County er markert med rødt.
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia.
Mercer Countys totale areal er 1090 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 589 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Princeton.
Fylket ble grunnlagt i 1837.


Lind.
Lind ("Tilia cordata") er et løvtre i lindeslekten, innenfor kattostfamilien. Sammen med arten storlind "(Tilia platyphyllos)" kan den danne den dyrkede hybriden parklind ("Tilia x europaea", eller "Tilia cordata x platyphyllos").
Utseende.
Lind er et stort løvfellende tre med en bred, kjegleformet vekstform. Stammen er kort og tykk, og den deler seg hurtig i et antall konkurrerende toppskudd. Barken er først gul (med rød lysside) og glatt. Senere blir den mer ru og grå, og til slutt grå og oppsprukket i furer. Knoppene er spredte, eggformede, store, røde og hårløse med to knoppskjell. Bladene er runde til skjevt hjerteformede med fint takket rand og kort spiss. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er blågrønn. Høstfargen er gul, men ganske kortvarig. Treet blomstrer lang tid etter løvspring i juli. Blomstene er samlet i små kvaster. Fruktene er vingede nøtter, som modner godt og spirer villig. Rotnettet er oppbygget med en kraftig, loddrett pælerot, et hjerteformet system av hovedrøtter, og et tett forgrenet nett av overfladiske finrøtter.
Utbredelse og habitat.
Linda fins i edelløvskog i nesten hele Europa, men er totalt fraværende på Irland og Island. Den vokser heller ikke i de nordlige deler av Skandinavia, Hellas eller i deler av Spania og Italia. Linda vokser og i Kaukasus. I Norge er lind vanlig langs Skagerrakkysten, samt langs kyst og fjordstrøk nord til Norddal og Stranda. Verdens nordligste forekomst av lind er i Brønnøy.
Lind er kommuneblomst i Granvin i indre Hardanger, der den danner nesten rene skogbestand mange steder. Flere av disse er vernet som edelløvskogsreservater.
Bruk.
Linda er vidt brukt som et prydtre igjennom hele Europa, særlig plantet for å danne alléer i det 17. og 18. århundre. Et kjent eksempel er Unter den Linden i Berlin.
Lind er også meget godt egnet til treskjæring, om en ønsker tre som er lett å skjære i, og ikke setter krav til slitestyrke.
Lindetreets viktigste ressurs i tidligere tider var basten. Lindebast var et velegnet materiale til å lage bastetau. Lindestammer fra små trær ble hugget, lagt i bløt i vann en tid; og deretter kunne bark, tre og bast skilles fra hverandre. Basten ble deretter tvunnet til tau. En fordel med lindetre er at det trekker lite vann, slik at man ikke trenger å tjærebre tau av lind.
På polsk og tsjekkisk heter lind "lipa", og i Polen heter juli måned "Lipiec" (= lindetresmåneden). Lindetrærne var for polakkene Guds tjenere. Biene svermet rundt dem, og slik sørget trærne for honning til mjøden, og bivoks til lysene under gudstjenestene. Lind er tsjekkernes nasjonaltre og er å finne i våpenskjoldet til landets president. I Russland fremstilte man tidligere en drikk kalt "lipez" av honning fra lindetreet.
Diverse.
Carl von Linnés slektsnavn er inspirert av det store lindetreet som stod på hans familiegård.


Gressholmen sjøflyhavn.
Gressholmen sjøflyhavn var en norsk flyplass på Gressholmen i Oslo. Stortinget opprettet den som hovedflyplass. Anleggsarbeidene begynte i 1926, og sjøflyhavnen sto ferdig i 1927. Passasjerene ble skysset mellom sjøflyhavna og Oslo Østbanestasjon med motorbåt.
I 1939 overtok Fornebu som hovedflyplass. Sjøflyhavnen på Gressholmen var i drift frem til 1952, da sjøflyplassen flyttet til Fornebu, der den eksisterer idag som Oslo sjøflyplass, Fornebu.
Havnen på Gressholmen er uforandret og i god stand, med hangar, skinnegående trallebane og havn. Anlegget brukes idag av båtfolket. Hangaren brukes for båter i opplag og til reparasjon, mens trallebanen brukes for adkomst til sjøen.
Eksterne lenker.
Sjøflyhavna på Gressholmen rundt 1930


Suva.
Suva er hovedstad i Fiji og ligger sørøst på øya Viti Levu. Byen ble hovedstad i 1877. Den siste folketellingen i 1996 viste at byen hadde 77 366 innbyggere, men tar en med forsteder, kommer innbyggertallet opp i nesten 170 000.
Viktig for byen er også dens reisetrafikksenter og universitet, University of the South Pacific.


Fen He.
Fen He (kinesisk: 汾河, pinyin: "Fén Hé") er en elv i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Den har sine kilder i Guancenfjellet i Ningwu fylke nordøst i Shanxi, renner sørøst inn i Taiyuanbassenget og derfra gjennom Shanxis sentrale dalføre. Den renner ut i Huang He i sørvest, i fylket Hejin. Elven er 694 km lang og er en av de to største sideelver til Huang He. Den andre og større sideelven er Wei He,
Elven betjener et nedslagsfelt på 39.417 kvadratkilometer, hvorav 25,3% er i Shanxi. "Sanjinsivilisasjonen" (ca 500 f.Kr. var rundt denne elven; navnet San Jin kommer fra «De tre Jin», ettersom oldtidsstaten Jin under de stridende staters tid ble delt opp mellom tre andre riker.
Fen He renner gjennom storbyen Taiyuan, men demninger og vanningsanlegg lenger opp gjør at den på det nærmeste er tørr og ikke lenger forskjønner byen med sitt elveløp der.


Vinteridrettssesongen 2006-07.
Vinteridrettssesongen 2006–07 omhandler vinteridrett arrangert under vinteren 2006–07, fra september 2006 til mai 2007.
Asiatiske vinterleker.
De 6. asiatiske vinterleker skal arrangeres i Changchun, Kina, 28. januar–4. februar.
Det avholdes konkurranser i ishockey, curling, alle olympiske skøyteidretter og alle olympiske skiidretter utenom kombinert og hopp.


McDowell County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der McDowell County er markert med rødt.
McDowell County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger sør i staten og grenser mot Wyoming County i nord, Mercer County i øst og mot Mingo County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Virginia i sør og vest.
McDowell Countys totale areal er 1 385 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 329 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i Welch.
Fylket ble grunnlagt i 1858 og er oppkalt etter guvernør James McDowelll.


Barbour County (Vest-Virginia).
Barbour County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Taylor County i nord, Tucker County i øst, Randolph County i sørøst, Upshur County i sørvest og mot Harrison County i vest.
Barbour Countys totale areal er 888 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 557 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Philippi.
Fylket ble grunnlagt i 1843 og er oppkalt etter dommer Philip Pendleton Barbour. Slaget ved Pilippi den 3. juni 1861 var det første slaget til lands under den amerikanske borgerkrigen.


Hans J. Henriksen.
Hans Jonas Henriksen, på samisk Heandarat-Hánsa (født 28. oktober 1903 i Tana, død 4. september 1977 i Oslo), var en samisk språkmann, oversetter, kulturarbeider og regjeringsrådgiver i samiske spørsmål. I offisielle sammenhenger signerte han seg og er oftest omtalt som Hans J. Henriksen.
Henriksen deltok tidlig i samisk organisasjonsarbeide. Fra 1929 til 1953 arbeidet han som språkkonsulent for professor Konrad Nielsen i dennes arbeide med sin samiske ordbok, "Lappisk ordbok". Henriksen arbeidet samtidig som oversetter til samisk, også hvor nødvendig med å utvikle samiske ny-ord for ord i moderne norsk uten eksisterende parallell i samisk. Han deltok i komiteen som i 1948 fikk godkjent sin anbefaling til en felles nordsamisk rettskrivning for Norge og Sverige.
I 1953 ble Henriksen tilsatt som leder for Samisk råd for Finnmark. Han var i 1956 med på å starte den samiske avisen Ságat, hvor han også var redaktør i periodene 1958–64 og 1966–67. I 1964 ble han leder for Norsk Sameråd. Han hadde også verv i Nordisk sameråd og Oslo sameforening og var medlem av Samisk salmebokkomite.
Henriksen fikk for sitt arbeide i 1974 Norsk kulturråds ærespris og 1974 Kongens fortjenstmedalje i gull, i 1975 ble han Statsstipendiat.


Berkeley County (Vest-Virginia).
Berkeley County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger øst i staten og grenser mot Jefferson County i øst og mot Morgan County i vest. Det har også grense mot delstatene Maryland i nord og Virginia i sør.
Berkeley Countys totale areal er 833 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 75 905 innbyggere og i 2005 var det 93 394. Administrasjonssenteret ligger i byen Martinsburg.
Fylket ble grunnlagt i 1772 av land fra Frederick County i Virginia, og er det nest eldste fylket i Vest-Virginia. Det er oppkalt etter enten Norborne Berkeley eller William Berkeley.


Hvem er Ernest.
Hvem er Ernest (eng. "The importance of being Earnest") er et skuespill skrevet av Oscar Wilde. Dette skuespillet var en stor suksess da det ble fremført i London i 1895 og markerte høydepunktet for Wildes karriere som dramatiker.
Tittelen refererer til Jack Worthings siste, og dermed skuespillets, siste replikk: "«On the contrary, Aunt Augusta, I have for the first time in my life realized the vital importance of being Earnest.»" Denne replikken benytter seg av et ordspill, i sin bruk av navnet Ernest og det engelske ordet earnest. Med dette mener han at han har innsett viktigheten av å være oppriktig (eng. "earnest"), fordi det er nettopp dette han ikke har vært, siden han utgav seg for å hete Ernest. I tillegg mener han at han har innsett hvor viktig det er å hete Ernest, siden det er dette Gwendolen forelsker seg i ham for.
Hovedinnhold og tema.
Stykket handler om John ”Jack” Worthing som bor på landet der han har ei jente, Cecily Cardew, som han er formynder for. Han utgir seg for å ha en bror, Ernest, i London som Jack må besøke stadig vekk. I London har Jack en venn som heter Algernon ”Algy” Moncrieff. Algy kjenner til Jack som Ernest, men etter at han glemmer sigarettetuiet sitt med en innskrift som referer til ham som Jack forteller han om sitt dobbelt liv. Dette gjør at Algy forteller at han også lever et dobbelt liv. Algy utgir seg for å ha en invalid venn på landet som heter Bunbury. Når enn Algy trenger et avbrekk fra livet i London eller det er en sosial sammenkomst han ikke vil delta på drar han ut på landet for å hjelpe Bunbury.
Jack forteller Algy at han ønsker å gifte seg med hans kusine, Gwendolen. Hun kjenner Jack som Ernest og hun forteller at hun ikke vil gifte seg med noen som heter Jack. Gwendolens mor, Lady Bracknell, spør ut Jack om bla. bakgrunn, politikk og finans og vil ikke at hennes datter skal gifte seg med han fordi han som baby ble forlatt i en koffert på en togstasjon.
Algy ble veldig interessert i Cecily etter at Jack fortalte han om henne. Algy drar ut på landet for å møte henne, selv om Jack fraråder han det. Cecily har alltid fantasert om Jacks bror, Ernest, som Algy utgir seg for å være. Da Jack kommer tilbake fra London sier han at hans bror har omkommet. Til Jacks store overraskelse er Algy der som Ernest og han kan ikke lenger påstå at Ernest er død. Både Jack og Algy arrangerer en ny dåp hos sognepresten, Chasuble. Men før noen av dem får døpt seg om til Ernest kommer Gwendolen til landet for å møte Jack. Hun treffer Cecily og begge påstår at de er forlovet med Ernest Worthing. Når både Jack og Algy kommer inn blir de avslørt.
Etter dette kommer Lady Bracknell for å finne sin datter. Først ønsker hun ikke at hennes nevø, Algy, skal gifte seg med Cecily, men når hun forstår at hun har et stort fond ombestemmer hun seg. Jack vil ikke godkjenne dette ekteskapet før Lady Bracknell godkjenner at Jack og Gwendolen får gifte seg.
Helt på slutten av stykket gjenkjenner Lady Bracknell Cecilys guvernante, Miss Prism, som jobbet hos hennes familie for nesten 30 år siden. Hun forsvant sammen med Lady Bracknells søsters baby. Miss Prism forteller at hun ved en feiltagelse la babyen i kofferten og papirer i barnevognen. Vi finner ut at Jack egentlig er Algys eldre bror og at hans egentlige navn er Ernest. Dermed er saken avgjort. Algy og Cecily, og Gwendolen og Jack får hverandre.
Moralen i stykket kommer frem i en av de siste replikkene der Jack utrykker at han først nå forstår hvor viktig det er å være ærlig(engelsk: Ernest). Temaet i stykket er kjærlighet og ærlighet.


Kryptoanalyse.
En såkalt "bombe" var en elektromekanisk innretning først oppfunnet av Polen og senere i flittig bruk av både USA og England. Dette signaliserte betydningen datamaskiner ville få innen kryptoanalyse
Kryptoanalyse er teknikken eller studiet av et krypteringssystem, med den hensikt å knekke krypteringen slik at informasjonen blir tilgjengelig.
En av de mest berømte krypteringsmaskiner er den tyske Enigma, som var et kodesystem som ble knekt av allierte kryptologer under andre verdenskrig. Dette medførte antagelig at krigen ble forkortet betydelig, og er ett av flere eksempler på at kryptoanalyse spiller en viktig rolle i krigføring.
Frekvensanalyse.
De enkleste og tidligste metodene bestod av frekvensanalyse. Frekvensanalyse brukes i hovedsak i mot substitusjonschiffer, det vil si tekst hvor man har byttet ut en bokstav med en annen. Metoden baserer seg på et det innenfor et språk er en ujevn fordeling mellom de forskjellige bokstaver, slik at noen bokstaver opptrer svært hyppig, mens andre opptrer sjelden.
Dette kan benyttes til å gjette seg frem til hvilke bokstaver som forekommer i teksten. En tekst på så lite som 30 tegn er sårbar for frekvensanalyse, og jo lenger den er, jo lettere er det å bruke metoden.
Svakheter.
Maria Stuart fikk smertelig erfare svakhetene ved et monoalfabetisk substitusjonschiffer.
Hun ville styrte den engelske dronningen Elizabeth. Meldingene til og fra Mary og hennes tilhengere ble oppdaget. Etter at Thomas Phelippes hadde dekryptert meldingene ved hjelp av frekvensanalyse, ble konspirasjonen oppdaget. I 1587 ble hun og hennes tilhengere torturert og halshugd.
Polyalfabetisk substitusjonschiffer.
Denne hendelsen og andre førte etter hvert til at den franske diplomaten Vigenère (1523–1596), introduserte det polyalfabetiske substitusjonschifferet, et chiffersystem hvor flere bokstaver representerer en bokstav. Den første metoden for å bruke et slikt chiffer har fått navn etter ham, Vigenérechifferet.
Dette var en revolusjon innen kryptering, og metoden ble mye brukt av militære og diplomater.
Selv denne krypteringsmetoden kunne knekkes, ved blant annet å se på kombinasjoner av bokstaver, gjetting på klartekstinnholdet og nøkkelens lengde.
Zimmerman telegrammet, kanskje historiens viktigste kryptoanalytiske bragd. Det førte til at USA gikk med i krigen på de alliertes side under første verdenskrig.
I 1917 ble det berømte Zimmermann-telegrammet dekryptert av England. Det ble senere publisert i New York Times. Telegrammet viste at Tyskland prøvde å skape konflikt mellom Mexico og USA. Dekrypteringen av telegrammet var sterkt medvirkende til at USA gikk med i første verdenskrig på de alliertes side.
De tyske diplomatene hadde blant annet brukt et kodesystem hvor tall representerte ord.
789 kunne bety "og",1153 kunne bety "Mexico", 234 "USA", 32 "mellom" og 3425 kunne bety "krig". «3425 32 1153 789 234» betyr således «krig mellom USA og Mexico». Det Tyskland ikke visste var at England hadde kjennskap til noen av kodene som var i bruk. Ved å gjette på klartekstinnholdet kombinert med de kodene man kjente til, ble det mulig å knekke meldingen.
Et skreddersydd kretskort for å knekke DES chiffer
(56 bits) på noen timer. Det demonstrer korte nøklers sårbarhet for "Brute force" angrep, og betydningen av å ikke velge nøkler som består av navn og uttrykk.
"Brute force".
Den vanligste metoden for å knekke et chiffer, er å gjette på nøkler ved å prøve og feile.
Ved å bruke rå kraft, «"brute force"» kan en datamaskin prøve mange forskjellige nøkler helt til teksten inneholder kjente ord. Bruker man korte nøkler eller nøkler med kjente ord, blir oppgaven enklere.
Den meste kjente varianten av datakrypteringssystemet DES ("Data Encryption Standard") med 56 bits-nøkkel, kan i dag knekkes i løpet av noen timer. Dette er desidert den mest brukte metoden. Et krypteringssystem som bruker symmetrisk nøkkel, bør i dag være på 128 bits for å være tilstrekelig sikkert. 128 Bits har flere tusen millioner milliarder kombinasjoner enn en 56 bits nøkkel.
Dagens situasjon.
Det finnes en mengde nyere metoder for å knekke databaserte krypteringssytemer bla differensial og lineær analyse. Likevel er disse metodene veldig spesielle og krevende i bruk.
I dagens samfunn er det å knekke et chiffer på grunn av kort nøkkel eller svakheter i algoritmen særdeles vanskelig, selv i systemer hvor det er oppdaget feil.
Det er mer sannsynlig at noen trenger inn i et system ved at noen oppdager krypteringsnøklen ved
at man har brukt navnet til hunden, kona eller andre kjente ord, at man lytter til tastetrykk, stråling fra nettverk, PC og trådløse tastaturer, eller ved å finne nedskrevne passord.


Mandsjuriarein.
Mandsjuriarein (Rangifer tarandus phylarchus) kalles også kamtsjatkarein og er utbredt nord i Mandsjuria og på Sakhalinøya og Kamtsjatkahalvøya i Øst-Sibir i Russland. Denne underarten av arten rein er svært lite studert av forskere, så det hersker stor usikkerhet med hensyn til om den kan kalles en egen underart eller ikke.


Predikat.
I tradisjonell grammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i en setning (den andre hoveddelen er subjektet, som blir modifisert av predikatet). I moderne lingvistisk semantikk er et predikat et uttrykk som kan være "sant om" noe. Uttrykk som "er gul" er sanne om de tingene som er gule, og "liker brokkoli" er sant om de som liker brokkoli. Denne måten å definere predikater på er nært relatert til predikatslogikken, og vil inkludere flere uttrykk enn den tradisjonelle definisjonen, for eksempel vil substantiver og noen typer adjektiver telle som predikater ifølge den moderne definisjonen, men ikke ifølge den tradisjonelle.
Predikat i tradisjonell grammatikk.
I tradisjonell grammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i en setning. Predikatet må inneholde et verb, og verbet vil kreve, tillate, eller utelukke andre setningsledd til/fra og gjøre predikatet fullstendig. Dette refereres ofte til som verbets "valens" og diskuteres nærmere i artikkelen om verb. I den første setningen nedenfor er objektet ("boka si") nødvendig for å utfylle predikatet. I resten av setningene er predikatene understreket, og setningsledd som kreves for å utfylle dem er satt i [hakeparenteser].
Kopulaverbet "være" må til for å lage et predikat av ikke-verbale fraser, som substantivfraser og adjektivfraser. Når substantiv- og adjektivfraser brukes som predikater med kopula, kalles de "predikative" subjstantiv- og adjektivfraser.
Predikatet sier noe om subjektet. Relasjonen mellom et subjekt og et predikat kalles ofte et neksus.
Klasser av predikater.
Predikater kan deles inn i forskjellige klasser etter forskjellige skillelinjer. Noen av de norske termene som brukes nedenfor er ikke veletablerte, men det finnes ofte ingen gode norske alternativer. De engelske (mer veletablerte) oversettelsene er gitt i parentes.
Carlson-klasser.
Lingvisten Greg N. Carlson viste at predikater kan deles inn i følgende klasser, som har med hvordan et predikat relateres til subjektet. For videre diskusjon av skillet mellom individ- og stadiumpredikater, se Kratzer og Jäger.
Stadiumpredikater.
Et "stadiumpredikat" ("stage-level" predikat, ofte forkortet til "s-l-predikat") er sant om et "stadium" av subjektet i tiden. Dersom Jens "er sulten" er dette en egenskap som varer en stund, og vanligvis ikke hele hans liv.
Stadiumpredikater kan opptre i veldig mange grammatiske konstruksjoner, og er sannsynligvis den mest anvendelige av Carlson-klassene.
Individpredikater.
Et "individpredikat" ("individual-level predikat," ofte forkortet til "i-l-predikat") er sant om subjektet for hele dets eksistens. Dersom "Jens er smart" er dette en egenskap ved ham uansett hvilket tidspunkt vi vurderer.
Stadiumpredikater kan modifiseres av måtesadverber og andre predikatsadverbialer. Individpredikater kan ikke bli modifisert på denne måten.
Når (verbet i et) et individpredikat blir bøyd i preteritum får vi noe som ofte kalles en "livtidseffekt": Subjektet må antas å være dødt, eller ikke lenger eksisterende.
Slagspredikater (kind-level predikat).
Et "slagspredikat" ("kind-level" predikat, noen ganger forkortet til "k-l-predikat") sier noe om "slag" eller "typer" av ting, men kan ikke anvendes på individuelle medlemmer av dette slaget. Et eksempel på dette er "er utdødd". Man kan ikke si om et individuelt dyr at det er "utdødd", bare om arten dette individet er et medlem av, som i det følgende eksemplet.
Noen typer substantivfraser kan ikke fungere som subjektet til et slagspredikat. Egennavn kan det ikke, og heller ikke ubestemte substantivfraser i entall. Hvis substantivfrasen er bestemt, "kan" den være subjekt for et slagspredikat, og også hvis den er bøyd i flertall.
Gruppepredikater vs. distributive predikater.
En annen inndeling av predikater har med hvordan de interagerer med flertallssubjekter. Gruppepredikater (eller "kollektive" predikater) krever flertallssubjekter, mens distributive predikater ikke gjør det. Eksempler på gruppepredikater er "omringe huset" og "løfte pianoet sammen", eller "møtes i skogen".
Substantivfraser som har et gruppesubstantiv som kjerne, kan fungere som subjekt for et gruppepredikat, selv når de er bøyd i entall. Eksempler på gruppesubstantiver er "komité, flokk" og "gjeng".
Noen kvantifiserte substantivfraser kan kombineres med gruppepredikater, mens andre ikke kan det. Substantivfraser med determinanten "alle" kan, mens de med determinanten "hver" er ugrammatiske i slike setninger.
Vendler-klasser.
Filosofen Zeno Vendler klassifiserte verb etter deres aspektuelle egenskaper. Grovt sagt har de med hvordan verbene presenterer tidsforløpet til de hendelsene de refererer til. Etter arbeidene til den nederlandske lingvisten Henk Verkuyl er det allment anerkjent at Vendlers klassifisering bør anvendes på "predikater" snarere enn verb.Hvorvidt Vendler-klassene er korrekte i sin originale form, er et kontroversielt tema, men de fleste semantikere er enige i at noe slikt som Vendler-klassene er relevant. Vendler-klasser er relaterte til begrepet telisitet.
Tilstander.
Et predikat er en "tilstand" ("state"), dersom det "presenterer" den "hendelsen" den refererer til som en statisk, uforanderlig masse. Slike predikater kan sies å være "temporalt ubegrensede". En setning som "Jens er syk" sier ingenting om hvor "lenge" Jens er syk, eller når denne tilstanden satte inn. Eksempler på tilstandspredikater er " er syk, kan fransk, sover" og "er sint."
På engelsk kan vanligvis ikke tilstandspredikater bøyes i "progressiv". Norsk har ikke noen progressiv bøyning, men vi har utrykk som "driver og", eller "holder på med å", som har omtrent samme betydning og gir veldig like resultater.
De kan opptre sammen med adverbialer som "i en time", men ikke med "på en time".
Aktiviteter.
Aktivitetspredikater ligner på tilstandspredikater på den måten at de presenterer hendelser som "ubegrensede i tid". De skiller seg fra tilstandspredikater fordi de involverer "forandring". Eksempler på aktivitetspredikater er "jogge, snorke høyt, falle gjennom luften," osv.
På engelsk kan aktiviteter bøyes i progressiv, og på norsk kan de dermed opptre sammen med "driver og."
De er som tilstandspredikater med hensyn til adverbialene "i/på en time".
Fullføringer (accomplishments).
Fullføringspredikater involverer også forandring, men de presenterer hendelser som temporalt "begrensede". De blir ofte "dekomponert" i to "endepunkter" og en "prosess". Eksempler er "bygge et hus" og "løpe til butikken"
På engelsk kan også fullføringspredikater bøyes i progressiv, og på norsk kan de kombineres med "driver og."
De kan ikke kombineres med "i en time", men de kan kombineres med "på en time".
Overkommelser (Achievements).
Overkommelsespredikater er som fullføringspredikater som mangler en prosess. De refererer til plutselig eller punktmessig forandring. Eksempler er "nå toppen", "vinne konkurransen" eller "finne brillene sine".


Sibirrein.
Sibirrein ("Rangifer tarandus sibericus") er trolig i nær slekt med fjellrein. Denne underarten av arten rein framstår gjerne med sort/askesort ansiktsmaske og samme innfarging på bena, men en lyse grå/gråhvit pelsfarge på kroppen med islett av brune nyanser. Den er med andre ord svært lik norsk villrein å se på. Fargen over ryggen er noe mørkere enn ellers på kroppen, og den har pelsheng på halsen og foran på brystet. Det er lite studert underart, så det er fortsatt uklart om den kan regnes som en egen underart eller må regnes som en varietet.
Sibirreinen holder til i store deler av Sibir i Russland.
Novaja Semljarein.
Novaja Semljarein ("Rangifer tarandus pearsoni"), som bare er utbredt på Novaja Semlja i Russland, er trolig en lokal (isolert) varietet av sibirrein. Dessverre er kunnskapen om denne reinen så liten at man ikke med sikkerhet kan hevde at den ikke er en egen underart, selv om de fleste eksperter ser ut til å tro det i øyeblikket.


Boone County (Vest-Virginia).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Kanawha County i nord, Raleigh County i øst, Wyoming County i sør Logan County i sørvest og Lincoln County vest.
Boone Countys totale areal er 1 303 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 535 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Madison.
Fylket ble grunnlagt i 1847 av land fra fylkene Kanawha, Cabell og Logan County og er oppkalt etter oppdager, nybygger og jeger Daniel Boone.


Kristian Norheim.
Kristian Norheim (født 1976 i Siljan) er en norsk politiker (Frp). Han er politisk rådgiver for Fremskrittspartiets Stortingsgruppe.
Han var i flere år leder for Fremskrittspartiets Ungdom i Telemark, men forlot partiet i 1994 og sluttet seg til Fridemokratene, der han var leder mellom 1999 og 2000. Mellom 1995 og 1999 satt han i kommunestyret i Siljan for Høyre, dog uten å være medlem. Han har siden gått tilbake til Fremskrittspartiet, og er i dag politisk rådgiver for partiets Stortingsgruppe.
Norheim har ansvar for internasjonale spørsmål som gruppesekretær, og dekker dette arbeidsfeltet som rådgiver for partileder Siv Jensen. Han har studert Balkan-studier og internasjonal politikk ved Universitetet i Athen.


Braxton County.
Braxton County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Lewis County i nordøst, Webster County i sørøst, Nicholas County i sør, Clay County i sørvest, Calhoun County i vest og mot Gilmer County i nordvest.
Braxton Countys totale areal er 1 337 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 702 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sutton.
Fylket ble grunnlagt i 1836 av land fra fylkene Lewis, Kanawha og Nicholas County og er oppkalt etter statsmannen Carter Braxton som var en av dem som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.


Cabell County.
Cabell County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger vest i staten og grenser mot Mason County i nordøst, Putnam County i øst, Lincoln County i sørøst og mot Wayne County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Ohio i nord og vest.
Cabell Countys totale areal er 746 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 96 784 og administrasjonssenteret ligger i byen Huntington.
Fylket ble grunnlagt i 1809 av land fra fylkene Lewis, Kanawha og Nicholas County og er oppkalt etter guvernør William H. Cabell.


Sigmund Grønmo.
Sigmund Grønmo (født 28. mars 1947) er en norsk statsviter og sosiolog. Han er professor i sosiologi og rektor ved Universitetet i Bergen (siden 2005).
Grønmo er opprinnelig odelsgutt fra Sømna på Helgelandskysten. Han har magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1971), men er bedre kjent som sosiolog. Tyngdepunktet i Grønmos forskning er innenfor økonomisk sosiologi, tidssosiologi og samfunnsvitenskapelig metode. Han har særlig vist interesse for nettverkstilnærminger og strukturelle analyser. Grønmo er forfatter av flere bøker og en rekke artikler i norske og internasjonale tidsskrifter. Norske og nordiske studenter innen samfunnsfag stifter bekjentskap med Grønmos samfunnsvitenskapelige tenkning gjennom boken "Samfunnsvitenskapelige metoder" (2004). Grønmo er tidligere redaktør av "Sosiologisk Årbok". Han er nå medlem av redaksjonsrådene for tidsskriftene "Consumption, Culture & Markets", "Sosiologisk tidsskrift" og "Tidsskrift for samfunnsforskning".
Fra 1990 har Grønmo vært professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært professor ved Handelshøyskolen BI, dosent og professor II i sosiologi ved Universitetet i Oslo, forskningssjef ved Fondet for markeds- og distribusjonsforskning, og vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning. Hans internasjonale erfaring omfatter gjesteprofessoropphold Dalhousie University, Illinois State University, University of California og University of Queensland.
Før han ble rektor ved Universitetet i Bergen har Grønmo har innehatt flere universitetspolitiske verv. Han har vært instituttstyrer ved Sosiologisk institutt, samt prodekanus og dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Grønmo stilte til valg som rektor ved Universitetet i Bergen i 1997, men tapte for Kirsti Koch Christensen og måtte nøye seg med vervet som prorektor, et verv han ikke stilte til gjenvalg til i 2001. I 2005 ble Grønmo imidlertid valgt med overlegen margin på et Kvalitetsreformkritisk program. Han ble i april 2009 gjenvalgt for perioden fram til 2013.
Grønmo har vært preses i Selskapet til vitenskapens fremme, styreleder i NIFU-STEP, styremedlem i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Universitets- og Høyskolerådet, medlem av Nordisk forskningspolitisk råd og medlem av forskningskomiteen i European University Association.
I 2007 ble Grønmo innvalgt som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, Den historisk-filosofiske klasse.
I 2010 ble Grønmo slått til ridder av Hans Majestet Pinnsvinets orden, som er Studentersamfunnet i Bergens utmerkelsesmedalje.
Mellom 1968 og 1969 var han leder for Sosialistisk Ungdomsforbund, og sto i denne egenskapen i spissen for å løsrive organisasjonen fra Sosialistisk Folkeparti.
I 1970 stilte han som formannskandidat for Rød Front, og ble valgt til leder av Det Norske Studentersamfund ved Universitetet i Oslo. I 1971 fullførte han sin magistergrad i samfunnsfag. Han trakk seg etter dette fra politikken for å søke en akademisk karriere.


Carter Braxton.
Carter Braxton (født 16. september 1736 i King and Queen County, Virginia, USA død 10. oktober 1797) var en av de som undertegnet USAs uavhengighetserklæring.
Fylket Braxton County i Vest-Virginia er oppkalt etter ham.
Braxton, Carter
Braxton, Carter


Calhoun County (Vest-Virginia).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Ritchie County i nord, Gilmer County i øst, Braxton County i sørøst, Clay County i sør, Roane County i vest og mot Wirt County i nordvest.
Calhoun Countys totale areal er 727 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 582 og administrasjonssenteret ligger i byen Grantsville.
Fylket ble grunnlagt i 1856 og har fått sitt navn etter senator John C. Calhoun.


Alaskakaribu.
Alaskakaribu ("Rangifer tarandus granti"), som lokalt i Nord-Amerika også er kjent som Grants karibu, yukonkaribu og pinnsvinkaribu'", er utbredt over et 250 000-260 000 km² stort område, fra Kaktovik i Alaska til Dawson City i Nordvestterritoriene og Yukon i Canada, samt vest på Grønland. Alaskakaribu er en underart av arten reinsdyr ("Rangifer tarandus").
Det finnes to store flokker med alaskakaribu, den ene kalt "pinnsvinkaribu" og den andre kalt "fortymile karibu". Det er usikkert hvor mange alaskakaribuer som fortsatt eksisterer, men fra 1989 til 1998 ble populasjonen av pinnsvinkaribuen redusert med ca. 4 % årlig. I 1989 var det omkring 178 000 dyr i flokken, men dens i 1998 var redusert til omkring 129 000 dyr. Fortymile-flokken, som er mye mindre og for det meste bare finnes i en avgrenset område av Yukon, vest for Dawson City, består av ca. 23 000 dyr.


Grand-Place.
Grand-Place eller Grote Markt (henholdsvis fransk og nederlandsk for «stortorget») er det sentrale torget i den belgiske hovedstaden Brussel. Det er omgitt av gamle laugshus, blant dem også det karakteristiske rådhuset og "Brødhuset" ((nederlandsk: "Broodhuis", fransk: "Maison du Roi"). Torget er den viktigste turistattraksjonen i Brussel.
Historie.
Rådhuset i BrusselTorget ble opprinnelig kalt "Nedermarckt", det nedre markedet. De eldste kjente opptegnelsene om det er fra 1174. Rådhuset ble bygget mellom 1402 og 1455, den opprinnelige arkitekten var sannsynligvis Jacob van Thienen. Det gotiske tårnet ble tegnet av arkitekten Jan van Ruysbroeck. På toppen av tårnet står en statue av St. Michael, byens skytshelgen.
På 1200-tallet var forløperen til «brødhuset» en trebygning hvor bakere solgte brødet sitt på markedet, derav navnet. Det ble erstattet på 1400-tallet av en stenbygning som huset administrasjonen til hertugen av Brabant og fikk de franske tilnavnet "Maison du duc" (hertugens hus). Da hertugdømmet ble erobret av habsburgerne ble tilnavnet på huset endret til "Maison du Roi" (kongens hus). I 1873 ble det da ganske forfalne huset restaurert i nygotisk stil.
13. august 1695 ble byen angrepet av 70 000 franske soldater og nesten hele Grand-Place ble enten påtent eller på annen måte lagt i ruiner. Kun byens rådhus og deler av noen andre hus unnslapp krigshandlingene. Torgets nåværende rektangulære form stammer fra oppbyggingen etter dette.


Jesus står i porten.
"Jesus står i porten" er en novellesamling skrevet av Ingvar Ambjørnsen, utgitt i 1988. Inneholder blant annet novellen «En falkepleiers bekjennelse» og «Gutten»


Clay County (Vest-Virginia).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Calhoun County i nord, Braxton County i nordøst, Nicholas County i sørøst, Kanawha County i vest og mot Roane County i nordvest.
Clay Countys totale areal er 890 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 330 og administrasjonssenteret ligger i byen Clay.
Fylket ble grunnlagt i 1858 og er oppkalt etter statsmannen og senatoren Henry Clay.


Brooks (Maine).
Brooks er en by i Waldo County, Maine, De forente stater. Ved år 2000 var det 1022 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 65,8 km². 63,3 km² av det er lann og 1,7km² av det (2,63%) er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 1022 personer, 410 husholdninger og 275 familier i byen. Det er 522 hus med en tetthet på
8,2/km. 98,83% av innbyggerne er hvite, 0,68% svart og 0,85% er en blanding av begge to.
Av de 410 husholdninger hadde 32,2% barn under 18, 55,9% var gift. 27,6% av alle husholdninger besto av kun ett individ. Den gjennomsnittlige husholdningen hadde 2,47 individer og den gjennomsnittlige familien hadde 2,98 individer.
26,5% av befolkningen er under 18, 6,8% er fra 18 til 24, 28,4% fra 25 til 44, 24,1% fra 45 til 64 og 14,0% som er over 65 år eller eldre. Den gjennomssnittsalderen er 38 år.
Gjennomsnittlig inntekt for husholdningene er $30.104, og gjennomsnittlig inntekt for hver familie er $38.393. Menn har en gjennomsnittlig inntekt på $25.833 mot kvinners $18.977. Rundt 14,2% av familiene og rundt 19,5% av befolkningen er under fattigdomsgrensen. Det inkluderer 24,9% av alle under 18 og 27,8% av alle over 65.


Kondensasjonskjerne.
Aerosolforrureining over Nord-India og Bangladesh - NASA.
Kondensasjonskjerner er små partikler (typisk 0,0002 mm eller 1/100 av størrelsen til en skydråpe) som vanndamp kan kondensere på. Vanndamp kondenserer mye lettere når man har kondensasjonskjerner i atmosfæren. Uten kondensasjonkjerner kan vanndamp som blir underkjølt til under 0°C kondensere til ørsmå vanndråpar, og i temperaturer over frysepunktet må luften overmettes til rundt 400 % før dråper blir dannet. For å få dannet skyer og nedbør så raskt som de oppstår i atmosfæren, må man altså ha kondensasjonskjerner.
Størrelse, mengde og oppbygning.
En typisk regndråpe er rundt 2 mm i diameter, en typisk skydråpe er rundt 0,02 mm, og en typisk skykondensasjonskjerne (aerosol) er i størrelsesorden 0,0001 mm (0,1 mikrometer) eller større i diameter. Tallet på kondensasjonskjerner i luften kan måles og er vanligvis mellom 100 og 1000 per kubikkcentimeter. Den totale massen av skykondensasjonskjerner som går opp i atmosfæren hvert år er estimert til omtrent 2x1012 kg. Store mengder av disse partiklene fører til dis i område med lavere fukt. Denne tørre disen har også en effekt på klima ved enten å absorbere eller reflektere stråling (se albedo).
Det finness mange forskjellige typer atmosfæriske partikler som vanndamp kan kondensere på. Partiklene kan være støv, leire, sot eller svart karbon fra gress- eller skogbranner, sjøsalt, sot fra industriutslipp, eksos fra trafikk, sulfat fra vulkansk aktivitet, planteplankton eller oksidering av svoveldioksid og andre organiske materialer. I tillegg kan de kjemiske partiklene blande seg med andre partikler (særlig sulfat og organisk karbon). Noen partikler (som sot og mineraler) er ikke så gode som kondensasjonskjerner, men fungerer bra som iskjerner i de kaldere delene av atmosfæren.
Tallet på kondensasjonskjerner og hva de er laget av kan påvirke både strålingseigenskapene og levetida til skyer, og dermed ha en innvirkning på klimaendringer. Detaljene rundt dette er derimot noe vi ikke helt forstår ennå, og blir dette blir fortsatt forsket på.
Iskjerner.
Iskjerner er partikler som kan danne iskrystaller i atmosfæren, og gjør det mulig for is å bli dannet ved rundt −10°C. Uten iskjernene måtte en hatt −40°C før det ble dannet is. Det er mange prosesser i atmosfæren som kan danne ispartikler. Den enkleste er når vanndamp sublimerer direkte på faste partikler. Når man har iskjerner kan det også føre til at underkjølt vann fryser når de kommer i kontakt med partiklene.
Ispartikler kan spille en viktig rolle i skydynamikk, og er kjent for å ha en viktig rolle i å elektrifisere skyene, som så kan føre til lyn. De er også viktige i danning av regndråper.
Det er mange forskjellige partikler i atmosfæren som kan bli iskjerner, både naturlig og menneskeskapte. Disse inkluderer mineraler, sot, organisk materiale og sulfat. Det er derimot stor forskjell mellom de forskjellige stoffene på hvor effektivt is kan oppstå på dem under forskjellige atmosfæriske forhold. Vi kjenner lite til fordelingen av disse partiklene, hvor stor rolle de spiller for det globale klimaet og om menneskelig aktivitet eventuelt har endret på disse effektene.
Kondensasjon.
der ps er metningsvanndamptrykket over en partikkel i likevekt (rundt en krummet vanndråpe), p0 er metningsvanndamptrykket over en horisontal flate av den samme væsken og "S" er metningsforholdet.
der "p0" er metningsvanndamptrykket over en horisontal flate, "rp" er dråperadiusen, "σ" er overflatespenningen, "ρ" er tettheten til væsken, "M" er den molekylære massen, "T" er temperaturen og "R" den molare gasskonstanten.
der "a" er partikkelradiusen, "P" er trykket, "kb" er Boltzmankonstanten, "T" er temperaturen, "Ca" er termalfarten og "α" er massetilpassingskoeffisienten. Man tenker seg i utviklingen av denne ligningen at trykket og diffusjonskoeffisienten er konstant.
der "a" er partikkelradiusen til partikkelen A, "MA" er den molekylære massen til partikkel A, DAB er diffusjonskoeffisienten mellom partiklene A og B, "R" er den ideelle gasskonstanten, "T" er temperaturen i Kelvin og "P" er trykket i det uendelige og på overflaten.
der "Icont" er massefluksen for kontinuumregimet og "Kn" er Knudsentallet. Denne ligningen kalles Fuchs-Sutugins interpolasjonsformel. Ingen av disse ligningene tar med effekten av frigitt varme.
Planteplankton blømer i Nordsjøen og Skagerrak - NASA
Planteplanktonets rolle.
Sulfatpartikler (SO42- og dråper av metansulfonsyre) opptrer som kondensasjonskjerner. Disse sulfatpartiklene blir delvis dannet av dimetylsulfid (DMS) produsert av planteplankton i havet. Algeoppblomstring i havoverflaten oppstår i nesten alle områder og medvirker stort til tilførselen av DMS i atmosfæren. En teori er at en økning i global temperatur vil føre til økt algeoppblomstring og derfor mer kondensasjonskjerner i atmosfæren, men det er ikke funnet bevis som støtter denne teorien ennå.


Fashoda-konflikten.
Bakgrunnen.
Imperialismen var på sitt høydepunkt fra 1870 til 1914 (kalles også for den nye imperialismen). Ordet betyr at en stat prøver å skaffe seg politiske, økonomiske og militære herredømmer utover sine egne grenser. Maktkamp mellom stormaktene handlet om å skaffe seg råvarer og arbeids krefter. Tyskland, Storbritannia og Frankrike var noen av landene som deltok i kampen om territorier. Imperialismen gikk verst utover de dårlig utviklede landene i Afrika, Asia, Australia og Latin Amerika. I 1885 møttes de Europeiske stormaktene på Berlinkonferansen for å bestemme hvordan deling av Afrika skal foregå. Perioden fra 1870 til 1914 i afrikansk historie kalles ofte for Kappløpet om Afrika. Omkring år 1900 hadde de europeiske maktene lagt under seg 90 prosent av det afrikanske kontinentet. De to stormaktene som var mest involvert i denne kampen var Storbritannia og Frankrike.
Frankrikes mål var et koloniområde i Nord-Afrika fra Atlanterhavet østover gjennom den sørlige delen av Sahara, dagens Senegal, Mali, Niger og Tsjad. Frankrike ville ha en sammenhengende kolonibelte mellom elvene Niger og Nilen og dermed kontrollere handelen fra og til Sahel region. Frankrike hadde allerede kontrollen over karavane-rutene gjennom Sahara.
Samtidig ville Storbritannia binde sammen sine kolonier i den sørlige delen av Afrika (dagens Sør-Afrika, Botswana, Zimbabwe, Zambia) med kolonier i Nord-Afrika (dagens Kenya). Storbritannia ville også binde disse to områdene sammen med Nilens basseng. Siden Storbritannia hadde allerede kontroll over Egypt, var det bare Sudan som manglet.
Når den ene staten trekker ei linje fra Cape Town til Kairo, og den andre fra Dakar til Horn, linjene må krysses i den østlige delen av Sudan.
Konflikten.
Frankrikes ønske om et kolonibelte fra øst til vest og Storbritannias ønske om et nord-sør-gående belte toppet seg i 1898 da franske og britiske tropper møttes ved Fashoda (dagens Kodok) i Øst-Sudan. Frankrike måtte trekke styrkene tilbake for å unngå krig med Storbritannia, og måtte oppgi sine krav i Sudan og Egypt.
Resultatet.
Til tross for interessemotsetningene fikk Storbritannia og Frankrike til en avtale i 1904. Britene gav visse fordeler til franskmennene i Nordvest- og Vest-Afrika. Frankrike fikk frie hender i Marokko og Storbritannia i Egypt. Tyskland prøvde å spolere dette ved å la en tysk flåte gå inn i Marokko. Men, i stedet for å så splid mellom de to landene, ble tyskerne tvunget til retrett. Det brakte Storbritannia og Frankrike nærmere hverandre.
Det var de felles interessene i Afrika (som tidligere hadde gjort England og Frankrike til fiender) som til slutt var med på å skape en allianse mellom dem. Da den første verdens krigen kom i 1914, var det følgene fra kappløpet i Afrika som var med på å bestemme de to maktene; Sentralmaktene og Vestmaktene.


Burnham (Maine).
Burnham er en by i Waldo County, Maine, De forente stater. Ved år 2000 var det 1142 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 36.8106.6 km². 100.8 km² av det er lann og 5.8 km² av det (5.42%) er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 1142 mennesker, 442 husholdninger, og 326 familier i byen. Det er 649 hus med en tetthet på
6.4/km². 96.85% av innbyggerne er hvite og 0.18% svarte.
Av de 442 husholdninger hadde 34.4% barn under 18, 59.5% var gift.
26.4% av befolkningen er under 18, 7.4% er fra 18 til 24, 28.8% fra 25 til 44, 26.6% fra 45 til 64, og 10.8% som er over 65 år eller eldre. Den gjennomsnittlige alderen er 37 år.


Ragnarok (tidsskrift).
Ragnarok var et nasjonalsosialistisk månedstidsskrift som kom ut i perioden 1934—1945. Ragnarok fikk tidlig et opplag på rundt 3 000, hvilket må sies å være betydelig tatt i betraktning tidsskriftets skarpe redaksjonelle profil.
Utgiver og i hovedsak også redaktør var Hans S. Jacobsen og tidsskriftet ble et organ for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen. Tidsskriftet hadde politiske artikler som drøftet ulike ideologiske og kulturelle spørsmål. Blant bidragyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre Albert Wiesener, Johan Bernhard Hjort, Walter Fürst, Otto Sverdrup Engelschiøn, Per Imerslund, Geirr Tveitt og Stein Barth-Heyerdahl.
De ulike medlemmene av kretsen rundt Ragnarok betonte forskjellige elementer i sin kritikk av Quisling og Nasjonal Samling. Under den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig tok de også ulike valg. Men det kan allikevel hevdes at Ragnarok var senteret for opposisjon mot Nasjonal samling på et nasjonalsosialistisk grunnlag.
Juni-nummeret i 1940, som ble redigert av Engelschiøn, inneholdt så skarp Quisling-kritikk at hele opplaget ble inndratt av den tyske pressesensuren. Dette, sammen med sammensetningen av den NS-dominerte regjeringen Josef Terboven utnevnte samme høst, gjorde det klart at denne kretsen hadde tapt intrigekampen overfor tyskerne da disse nå satset på Quisling og Nasjonal Samling. Deler av kretsen, som Hjort og Engelschiøn gikk inn i motstandsbevegelsen, mens andre som Jacobsen og Fürst gikk inn i NS for å arbeide for sine synspunkter der.
Ragnaroks NS- og Quislingskritikk gikk både på politisk grunnlag og på den korrupsjon og maktmisbruk som fikk utvikle seg under deres styre. Den politiske kritikken var grunnleggende ideologisk, hvor denne gruppen kan karakteriseres som en pangermansk, nasjonalsosialistisk venstreopposisjon. Dette fordi de la vekt på det siste leddet, "sosialisme" med fellesskapløsninger, planøkonomi, gjerne høyt skattetrykk, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer var viktige for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggløse politikere hadde fått landet inn i. Denne tenkningen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp, og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjenner denne. Kun slik ville lederne kunne ha legitimitet. Slik sett stod de nær miljøet og tenkningen som hadde hersket i de tyske SA-miljøene. Og kampen sto mot de nevnte nedbrytende kreftene, og denne sosialismen var slik sett nasjonal, rasistisk og nyhedensk og ikke en del av en internasjonal ideologi. Ragnaroks livssynsartikler som la vekt på germanske egenskaper, Völkisch-tenkning, norrøn mystikk og skarp avstands fra de kristne verdier førte til klammeri med NS-ledelsen.
Avstanden til Quisling og det denne gruppen opplevde å være hans livsfjerne, kvasikristne, abstrakte tenkning var derfor meget stor og ble av denne gruppen ansett for å være perspektivløs. Forakten for Quisling og NS ble enda tydeligere under okkupasjonen da denne kretsen også så på Quisling som en løpegutt for de tyske okkupantene som etter denne gruppens mening ikke hadde noe her å gjøre. Henrettelsen av Gunnar Eilifsen ble oppfattet som en tydelig avsløring av regimet.


Koekelbergbasilikaen.
Koekelbergbasilikaen (fransk: "Basilique du Sacré-Coeur" eller "Basilique de Koekelberg", nederlandsk: "Basiliek van het Heilig Hart" eller "Basiliek van Koekelberg") er verdens femte største kirke. Basilikaen er 89 meter høy, 167 meter lang og bygget i art deco-stil. Basilikaen ligger i kommunen Koekelberg som er en del av hovedstadsregion Brussel.
Historie.
Basilikaen ble bygd for å feire Belgias 75-årsjubileum som selvstendig stat. Kong Leopold II la ned den første grunnsteinen i 1905 og i 1971 stod byggverket ferdig.


Slaget ved Karbala.
Slaget ved Karbala var en trefning mellom Husayn ibn Ali, hans familie og tilhengere, og styrken til Yazid I. Slaget fant sted "den 10. muharram i år 61" AH (10. oktober 680) ved Karbala i dagens Irak.
Slaget endte med at Husayn og karavanen bestående av 72 menn ble drept, mens kvinnene ble tatt til fange. Dagen da profetens barnebarn ble myrdet kalles Ashura. Sunniene faster på denne dagen mens sjianene sørger ved å fysisk avstraffe seg selv.
Profetens barnebarn Hussein blir drept. Drapsdagen er en viktig minnedag for sjiamuslimer. Splittelsen mellom sunni- og sjia-islam ble da endelig.


Henry Sinclair.
Henry Sinclair, jarl av Orknøyene, baron av Roslin (Rosslyn), og herre av Shetland (ca 1345 – ca 1400) var en skotsk oppdagelsesreisende og adelsmann. Han blir stundom navngitt med stavingen Henry St Clair.
Da Erengisle Suneson mistet tittelen i 1357 lå jarldømmet Orknøyene brakk inntil det i 1379 ble gjenopprettet på nytt (uten Caithness) for en annen svigersønn av Maol Íosa V, Henry Sinclair, av den norske kongen Håkon Håkonsson. Som jarl styrte Henry øynene til sin død i ca 1400, og ble etterfulgt av sin sønn med samme navn, Henry Sinclair II. Denne ble igjen etterfulgt av sin sønn, William Sinclair, som også fikk tildelt jarldømmet Caithness av den skotske kongen i 1455.
Henry Sinclair har først og fremst i nyere tid vekket noe oppmerksomhet for legenden om at han foretok en sjøreise til Grønland og Nord-Amerika omtrent i år 1398. I henhold til en biografi som ble utgitt mange år etter hans død døde han i et slag mot engelskmennene i år 1400.
Svært lite er kjent om Sinclairs liv. Mye har blitt skrevet som har vært basert på spekulasjon, spesielt om hans mulige karriere som oppdagelsesreisende. På begynnelsen av 1800-tallet ble han identifisert av Johann Reinhold Forster for at han muligens kunne være en prins Zichmni som er beskrevet i brev av brødrene Zeno fra Venezia som kanskje stammet fra årene rundt 1400. Her beskrives en sjøreise som de foretok over det nordlige Atlanterhavet under kommando av en «Zichmni».
Ektheten i brevene, som ikke ble oppdaget før på 1500-tallet, sjøreisens nøyaktige kurs, foruten også om den hadde skjedd eller ikke, har aldri blitt fastlagt med sikkerhet. Mange historikere har sett på brevene og et medfølgende kart som en ren svindel, enten av brødrene Zeno eller av deres etterkommere som utga dem. Selv identifiseringen av Zichmni som Henry Sinclair er omstridt, skjønt den blir akseptert av de som støtter denne teorien. Brian Smiths artikkel i "New Orkney Antiquarian Journal" i 2002 sier kort innledningsvis: «Henry Sinclair, en jarl av Orknøyene fra slutten av 1300-tallet, reiste aldri til Amerika. Det var ikke før inntil 500 år etter hans død at noen foreslo at han gjorde det.» ("Se ekstern lenke nedenfor.")
De mest kontroversielle teoriene spekuler i om Henry (Zichmni) reiste ikke bare til Grønland, men også til dagens Nova Scotia hvor han grunnla en bosetning blant micmacindianerne, og kanskje nådde så langt syd som til dagens Massachusetts og Rhode Island. I henhold til disse teoriene var det på grunnlag av hans reise at byggingen av at tårnet Newport Tower og utskjæringen av Westford Knight skjedde.
Eksterne lenker.
Sinclair, Henry
Sinclair, Henry


Grønlandskaribu.
Grønlandskaribu ("Rangifer tarandus groenlandicus") kalles også grønlandsrein, tundrakaribu og barren-ground karibu og er utbredt i Nunavut og Nordvestterritoriene i Canada, samt vest på Grønland. Den er en underart av arten rein ("Rangifer tarandus").
Grønlandskaribuen er større enn fjellreinen, og langt mer tallrik i vill tilstand. I 2006 har det blitt estimert at det finnes ca. 1,32 millioner slike dyr i utbredelsesområdet. Antallet kan variere sterkt med antallet ulv i området. Forskere har antydet at en voksen ulv kan felle mellom 15 og 30 dyr hver sesong, og det befinner seg normalt mange ulver i dette området.
Normalt forflytter flokkene seg med en gjennomsnittsfart på ca. 7 t og tilbakelegger 20-65 km på en dag. I likhet med annen rein er de utmerkede svømmere. De har blitt observert svømmende over strekninger på opp mot 10 km. I vann kan de forflytte seg med en fart på ca. 3 km/t. På land kan reinen normalt løpe fra en ulv, men ulvens flokkegenskaper som jeger utmanøvrerer den allikevel, siden reinen lett blir nølende og tar en gal avgjørelse.
Bukkene blir normalt opp mot 110 cm i skulderhøyde og kan veie opp til 140 kg på høstparten, før paringstiden setter inn. Under paringen vil bukkene tape vekt og kan veie 40 kg mindre enn før paringen begynte.


USS «Lexington» (CV-2).
USS «Lexington» var et amerikansk hangarskip av Lexington-klassen. Hun var det fjerde amerikanske krigsskipet som ble kalt «Lexington». Da kjølen ble lagt var den opprinnelige planen at hun skulle bli en slagkrysser (CC-1), men ble konvertert og fullført som Amerikas andre hangarskip.
Ved angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 var «Lexington» ved Midwayøyene der hun leverte fly og slapp dermed unna det japanske angrepet. Skipets første operasjon var et forsøk på å bistå styrkene på Wake Island og i januar 1942 ga hun flystøtte til et raid mot Marshall-øyene. Den 8. mai 1942 deltok hun i slaget i Korallhavet. Hun sendte stupbombeflyene sine ut for å angripe de japanske hangarskipene «Shokaku» og «Zuikaku», men samtidig ble hun selv angrepet av japanske fly. Hun ble truffet av to torpedoer og to bomber, og eksplosjonene skapte lekkasjer i drivstofftankene hennes. Mannskapet ombord lyktes først med å slukke brannen som oppsto ombord, men en time etter angrepet antentes brannen igjen og en rekke eksplosjoner fulgte. Seks timer etter hun ble angrepet ble ordren om å forlate skipet gitt. 216 av mannskapet omkom.
USS «Lexington» blir evakuert under slaget i Korallhavet


Asjura.
Asjura (arabisk ') er en stor høytid for både sjiitiske og sunniske muslimer, med forskjellige betydninger.
Ordet betyr «tiende», fordi den feires "den 10. muharram i år 61" AH (10. oktober 680), til minne om martyren Husayn ibn Alis død.
Under slaget ved Karbala, forsøkte Alis sønn Husayn å gjøre opprør mot umayyade-veldet og kalifen Yazīd Bin Mu‘āwiyah (يزيد بن معاوية). Slaget endte med Husayns død og har blitt et symbol for martyrskapet.
Sjiittene regner denne hendelsen som verdenshistoriens største begivenhet; fordi de mener at det var med på å beholde islams grunnlegende prinsipper. De er overbevist om at folk i profetens familie, hans nærmeste, utlevde islam mest nærligende det han ville gjort. Husayns død gjenskapes årlig, som om slaget har akkurat skjedd. Høytiden utspiller seg gjennom de ti første dagene i måneden “muharram” (محرّم), med høydepunktet den 10. Praksis for mange deltagerne i høytiden var å slå seg selv med lette kjeder påsatt kniver, for å vise sin identifikasjon med Husayn. Dette har blitt ulovlig i dagens eneste sjia land; Iran. Normal sørging på denne dagen foregår i forsamlinger der historien gjenfortelles. Rytmisk slag på brystkassene på slutten av forsamlingene er normalt.
I Saddam Husayns tid som Iraks leder var seremonien forbudt fordi sjiamuslimer ble sett på som vantro. I dag feires igjen høytiden i Irak som før.
Ingen sjiaislamske religiøse ledere er hittil blitt observert i å sørge igjennom fysisk selvskading på seg selv (kutt på brystet, eller kniver osv.).
Asjura er også en høytid for de sunniske muslimene i noen områder (for eksempel i Maghreb og Vest-Afrika), fordi Husayn er sett som dydig.


Norske Bøker.
Norske Bøker er et norsk forlag med hovedkontor på Rasta i Lørenskog. Forlaget ble etablert i 2004 av Franciska Munck-Johansen.
Forlaget tilbyr vordende forfattere bistand til produksjon og design, mot at forfatteren selv bekoster deler av utgivelsen.


11. serierunde i Premier League 2006/07.
11. serierunde i Premier League 2006/07 begynte 4. november med Fulham FC hjemme på Craven Cottage mot Everton FC som tok et sterkt poeng borte mot Arsenal. Runden ble avsluttet med at Tottenham Hotspur slo Chelsea FC 2–1 på White Hart Lane den 5. november 17:00.


Matanuska-Susitna Borough.
Kart over Alaska der Matanuska-Susitna Borough er markert med rødt.
Matanuska-Susitna Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger nord i staten og det grenser mot Denali Borough i nord Southeast Fairbanks i nordøst, Valdez-Cordova i øst Anchorage og Kenai Peninsula Borough i sør og mot Bethel i vest.
Matanuska-Susitna Borough totale areal er 65 423 km² hvorav 18 454 km² er vann.
Fylket ble grunnlagt i 1964 og i 2000 hadde fylket 59 322 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Palmer og fylkets største by er Wasilla.


Wasilla.
Wasilla er en by i fylket Matanuska-Susitna Borough i den amerikanske delstaten Alaska.
I 2000 hadde den 5 470 innbyggere og i 2004 var antallet økt til 7 740. Den er fylkets mest folkerike.
Byens totale areal er 32,2km².


Sjøslaget den 4. mai 1823.
Sjøslaget den 4. mai 1823 fant sted i nærheten av Bahia, Brasil under den brasilianske uavhengighetskrigen mellom en brasilianske flåte under ledelse av den britiske admiralen Cochrane og en portugisisk flåte.
Bakgrunnen.
Ved utbruddet av den brasilianske uavhengighetskrigen ble de portugisiske styrkene konsentrert omkring få strategiske havnebyer med faste garnisoner. Disse var Montevideo mot sør og Bahia. Bahia ble av 10 000 soldater fra den brasilianske hæren Bahia avskåret fra resten av landet, og flere mindre krigsfartøyer sperret sjøveien. Men sjøblokaden var ikke god nok til å forhindre forsterkninger, og i oktober 1822 sto nå 4400 portugisiske soldater under erfarne offiserer i havnebyen. Planen for portugiserne var å styrke deres base i Bahia fram til et utfall kunne skje med soldater som i kvalitet var overlegne de brasilianske. Men forsyningene ble mindre etterhvert som månedene gikk, og blokaden på landsiden var forsterket, så utfall for å lette på forsyningsproblemet kunne la seg gjøre. Sjøforbindelsen var blitt kritisk for videreføring av en portugisisk tilstedeværelse i Bahia. Derfor ble en sterk eskadre lagt til Bahia fra Portugal.
Thomas Alexander Cochrane, en berømt britisk eventyrer med erfaring som admiral fra den britiske flåte, kom til Rio de Janeiro i mars 1823 for å hjelpe brasilianerne. Ankomsten satte et støkk i portugiserne og tvang dem til å kansellere planer om å sette igang en blokade av Rio de Janeiro. for hans handlekraft var kjent, og det ble også kjent at han hadde planer om å angripe Bahia. En britisk fregatt, «Tartar» (36 kanoner) ankom 19. april, mer enn to uker etter Cochrane stakk til havs med sin eskadre, og kontaktet portugiserne for å advare dem om at et angrep kunne være på vei. Den portugisiske eskadren på et linjeskip, to fregatter, 4 korvetter og fire armerte fartøyer samt to mindre fartøyer, ble holdt tilbake for å avvente Cochranes neste trekk. Kommandør Felix de Campos seilte ut 29. april og krysset utenfor kysten.
Brasil (Cochrane).
"Pedro I" 74 kanoner (flaggskip, kaptein Crosbie)
"Maria da Gloria" 26 kanoner (Beaurepaire)
Sjøslaget.
Etter flere dagers kryssing observerte de to eskadrer hverandre utenfor Bahia den 4. mai 1823. Begge dannet slagorden ved å legge seg i "kjølvannsorden" med de mindre fartøyene beskyttet bak egen orden og kom hverandre i møte. Cochrane med hans eskadre gikk til angrep. Først beskjøt de to eskadrer hverandre før linjeskipet "Pedro I" slo ut og brøt den portugisiske slagorden ved det åttende skipet i kjølvannsordenen. Ved dette voldsomme angrepet håpet Cochrane å kutte av de fire siste og ta disse med overlegen styrke mens de sterkeste som stod forrest, ble forhindret av vindforholdene til å kunne svinge tilbake og hjelpe de siste krigsskipene. Men resten av den brasilianske eskadren kom ikke etter. Mange av de portugisiske sjømennene ombord på de brasilianske krigsskipene ville ikke lystre ordre og slåss med deres egne folk, og saboterte Cochranes plan som ville ha ledet til store blodsutgytelse.
Sjøslaget ble deretter en virkningsløs artilleriduell, hvor begge parter holdt god avstand til hverandre i hver sin kjølvannsorden. Brasilianere hadde dårlig krutt, som gjorde beskytningen svak og ineffektivt og seilføringen var dessuten ikke god; den gav mindre fart og mindre manøvreringsevne. Det eneste som reddet Cochrane fra et nederlag var de Camposs uvillighet til å risikere store tap av liv, og derfor unnlot å presse på tross av alle fordeler han satt med. Cochrane måtte bryte av og retirere til havnen Morro de Sao Paulo 36 kilometer sør for Bahia.
Etterspillet.
Cochrane var forbitret over sjøslagets gang og bestemte seg for å fortsette kampen med pålitelig mannskap på linjeskipet "Pedro I" og korvetten "Maria da Gloria". Med disse skipene ville han legge press på sjøforbindelsen mellom Bahia og Portugal, på sikt blokkerte portugisiske forsyninger og forhindre kontakt mellom nordlige Brasil og Bahia. Denne strategien ble meget effektiv, allerede etter bare to uker var seks priser tatt, den portugisiske eskadren kunne ikke gripe inn av frykt for å bli trukket vekk fra et mulig angrep på deres havn i Bahia.
Cochrane og hans brasilianske oppdragsgivere visste hvor viktig en sjøblokade av Bahia var, så de reorganiserte den brasilianske marinen, og skiftet ut de upålitelige sjømennene med engelskmenn; som ble kjernen i Cochranes eskadre. Over fem hundre britiske sjømenn med fortid i Royal Navy tjente i Brasils flåte sommeren 1823, de hadde tatt med seg overskuddslagre av viktig materiell til skipene.
De Campos seilte ut med sin eskadre for å angripe Cochranes base på Morro de Sao Paulo på 25. mai. Men som ved sjøslaget våget han ikke å risikere et hardt slag, retirerte uten å gå til kamp. På land rundt halvøya som byen Bahia ligger på ble krigen hardere etter at en ny kommandant overtok ledelsen av de brasilianske styrkene på 12 000 mann. Fra 3. juni ble det flere trefninger mellom de to hærene.
Cochrane gjennomførte 12. juni et dristig angrep fra sjøsiden, der han forkledte sine skip "Pedro I" (74 kanoner), "Maria de Gloria" (26 kanoner) og "Real Carolina" (44 kanoner) som britiske krigsskip, og seilte inn i farvannet omkring Bahia rett for nesen på den portugisiske eskadren, og hendelsen ble en stor ydmykelse for portugiserne. Cochrane angrep og presset vekk fregatten "Constituçâo" (52 kanoner) som likevel ikke ble erobret fordi pålandsvinden uteble. Men angrepet var demoraliserende på portugiserne i Bahia.
20. juni 1823 bestemte portugiserne seg for å evakuere Bahia. Evakueringen startet 2. juli. 17 krigsskip og over sytti transportfartøyer med opptil 7000 soldater dro til havs, men dagen etter var Cochrane etter dem med "Pedro I", "Maria da Gloria", "Niteroi" og "Bahia". Cochrane ikke bare ønsket å få tatt så mange fanger og så mye krigsmateriell som mulig, han hadde ordre om å hindre denne evakueringsekspedisjonen fra å nå nordlige Brasil. Røft vær reddet portugiserne fra en katastrofe, men 16 skip med 2000 soldater var tatt 9. juli. Portugiserne måtte samle seg på ny ved øya Fernando de Noronha etter at været hadde spredt deres skip, og Cochrane dukket opp for å holde et øyne med dem og forstyrre dem etter best evne. Flytende miner ble tatt i bruk av Cochrane.
I midten av juli lot Cochrane evakueringsekspedisjonen fortsette etter å ha konkludert med at portugiserne ikke hadde til hensikt å dra til nordlige Brasil, men vende tilbake til Europa. Meget kort etter dro Cochrane til Sao Luis, som var satt under beleiring av brasilianerne etter en kort, intenst kamp. Med kanonene på sitt linjeskip "Pedro I" tvang han portugiserne i Sao Luis til overgivelse mot fritt leide ut 28. juli 1823.
Cochrane ble mottatt som seierherre i Rio de Janeiro den 9. november, Portugals styrker var drevet vekk fra hele landet nord for Montevideo og krigen var over.
Kilder.
"Robert L. Scheina" Latin America`s Wars The Age of the Caudillo, 1791-1899 2003 ISBN 1-57488-450-6


Fredrikstad Idrettsforening.
Fredrikstad Idrettsforening (stiftet 4. september 1896) er et idrettslag fra Fredrikstad i Østfold. Foreningen har en rekke aktiviteter innen friidrett, men står også for andre arrangementer. I 2006 arrangerte de nordisk mesterskap i terrengløp, og terrengløpet Fredrikstadmarka Rundt har de arrangert siden 1974.


Kode.
Kode er i kommunikasjonssammenheng et sett av regler for å overføre informasjon ved hjelp av en annen form for representasjon. Eksempler kan være musikk, fraser eller tekst representert ved hjelp av noter, bokstaver eller morsekode.


Norsk visearkiv.
Norsk visearkiv er et senter for forskning og dokumentasjon av norsk sang- og visetradisjon. Samlingen består av blant annet eldre folkeviser og litterære sanger, gamle slagere og revyviser, sangtekster og vår samtids viser på plater, i bøker, skillingstrykk og manuskripter. Dessuten har institusjonen et godt utvalg forskningslitteratur.
Arkivet er en selvstendig institusjon med eget styre. Det er finansiert gjennom tilskudd fra staten. Arbeidet med å få opprettet Norsk visearkiv, etter modell av Svenskt Visarkiv (siden 1999 del av Statens musiksamlingar) i Stockholm, startet på slutten av 1970-tallet, og i 1983 ble visearkivet etablert i Ensjøveien i Oslo. Senere flyttet det til Toftesgate og Tollbugata før det i 2005 flyttet det inn i Nasjonalbibliotekets nyrestaurerte bygning i Henrik Ibsens gate 110 (Solli plass) sammen med blant annet Norsk Musikkinformasjon (MIC), Norsk jazzarkiv og Norsk Musikksamling.
Balladeprosjektet.
Norsk visearkiv har hatt faglig ansvar for balladedatabasen "Ballader i Norge" sammen med Norsk folkeminnesamling og dokumentasjons-prosjektet på Universitetet i Oslo siden 1992. Basen inneholder visematerial som har ligget bortgjemt i arkiver snart i 150 år. For å gjøre tekstene tilgjengelige ble de lagt ut på Internet i 1998 selv om korrekturlesingen var mangelfull. Tekstdatabasen består av ca 4000 tekstoppskrifter av norske ballader i grupper og typer.
Astrid Nora Ressem har i mange år arbeidet med å digitalisere melodioppskriftene til balladetekstene og Elin Prøysen har arbeidd på timebasis med korrekturlesing av både melodier og tekst.
Andre land.
Norsk visearkiv tilsvarer lignende institusjoner i andre land, for eksempel Svenskt visarkiv i Sverige og Deutsches Volksliedarchiv i Tyskland.


Netthinneavløsning.
Netthinneavløsning er en øyelidelse som arter seg slik at netthinnen løsner fra sitt underliggende lag av støttevev. Uten rask behandling kan hele netthinnen løsne og forårsake synstap og blindhet. Netthinneavløsning regnes som en akutt medisinsk lidelse.
Netthinnen er et tynt, plateformet lag bestående av lyssensitivt vev på baksideveggen i øyet. Netthinnens oppgave er å oversette det vi ser til nevrale impulser og sende disse videre til hjernen via synsnerven. Skader eller sår i øyet eller hodet kan noen ganger forårsake en mindre rift i netthinnen. Dermed siver væske gjennom og får netthinnen til å “flasse” av som en boble i tapetet.
Forekomst.
Risiko for netthinneavløsning i ellers normale øyne angis i USA til 5 pr. 100 000 innbyggere pr. år og i Norge til 10 pr. 100 000 innbyggere pr. år. Ulike aldersutsnitt kan muligens forklare dette avviket. Avløsning oppstår omtrent dobbelt så hyppig hos middelaldrende og eldre, Forekomsten angis i USA til 20 pr. 100 000 innbyggere pr. år. Livsløpsrisiko i normale øyne angis i USA til 1 av 300 personer. *Netthinneavløsning opptrer oftere hos personer med alvorlig eller ekstrem grad av nærsynthet (over 5-6 dioptrier). Årsaken er at deres øyeform er annerledes (lengre) enn andres og at netthinnen er strukket tynnere. Livsløpsrisikoen er hos dem øket til 1 av 20. 67 % av alle som får netthinneavløsning er nærsynte. Pasienter med avløsning relatert til nærsynthet er gjerne yngre enn ikke-nærsynte pasienter.
Selv om netthinneavløsning vanligvis opptrer i bare det ene øyet, er risikoen for å utvikle det samme på det andre øyet så høy som 15 %. Denne risikoen øker til 25-30 % hos pasienter som har hatt grå stær-operasjon på begge øyne.
Behandling.
Flere behandlingsformer finnes. Alle er avhengig av at det oppståtte hullet eller riften i netthinnen kan lokaliseres og deretter lukkes/stoppes.
Etter behandlingen vil pasientene gradvis over noen uker gjenvinne synet. Synsskarpheten kan gjenvinnes helt men kan også bli noe dårligere enn før netthinneavløsningen inntraff. Spesielt gjelder dette hvis den gule flekken også var berørt. Ubehandlet kan lidelsen føre til total blindhet i løpet av få dager.
Forebygging.
Netthinneavløsning kan forebygges hos enkelte. Den beste forebygging er å opplyse befolkningen om å søke øyelege hvis de opplever symptomer på glasslegemeløsning. Tidlig undersøkelse gjør at eventuelle netthinnetårer kan oppdages. Dette kan behandles med laser eller cryoterapi. Behandlingen reduserer risiko for netthinneavløsning hos disse med fra omtrent 1:3 til 1:20.
Det finnes enkelte, kjente risikofaktorer for netthinneavløsning. Enkelte typer aktiviteter har også blitt frarådet eller forbudt for risikoutsatte personer, med varierende grad av bevis eller funn som støtter disse forbudene.
Grå stær-operasjon er en viktig risikofaktor og kan føre til avløsning også lang tid etter operasjonen. Risikoen øker ved komplikasjoner i forbindelse med operasjonen men kan også være til stede ved ukompliserte operasjoner. Det økende antallet grå stær-operasjoner som utføres, og den synkende pasientalderen operasjonene gjennomføres ved, vil uunngåelig også føre til en økning i antall registrerte tilfeller av netthinneavløsning.
Sår og skader er en mindre hyppig årsak.
Aktiviteter som kan forvolde øyeskader (boksing, kickboksing, karate og andre kampsporter) kan forårsake en spesiell type netthinnerift kalt retinal dialyse. Denne typen rift kan oppdages og behandles før den utvikler seg til netthinneavløsning. Av denne årsak krever kontrollorganene i noen av de omtalte idrettene at utøverne gjennomfører regelmessige øyelegeundersøkelser.
Personer med risiko for netthinneavløsning grunnet høy grad av nærsynthet anbefales å avstå fra aktiviteter forbundet med risiko for støt mot hode eller øyne. Uten direkte skader på øynene er det likevel usikkert om det finnes empirisk støtte for denne type advarsler. Enkelte leger anbefaler å unngå å delta i aktiviteter som øker trykket i øyet, inklusive dykking, fallskjermhopping og tungvektløfting, igjen uten særlig empirisk begrunnelse. Aktiviteter som involverer hurtig akselerasjon eller fartssenkning frarådes også av enkelte leger. Eksempler på slik aktivitet er strikkhopping og muligens også berg-og-dal-baner.


Roane County (Vest-Virginia).
Roane County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wirt County i nord, Calhoun County i øst, Clay County i sørøst, Kanawha County i sør og mot Jackson County i vest.
Roane Countys totale areal er 1 253 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 15 446 og administrasjonssenteret ligger i byen Spencer.
Fylket ble grunnlagt i 1856 og er oppkalt etter dommer Spencer Roane.


Jackson County (Vest-Virginia).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wood County i nord, Wirt County i nordøst, Roane County i øst, Kanawha County i sør, Putnam County i sørøst og mot Mason County i vest. Det har også grense mot delstaten Ohio i nordvest.
Jackson Countys totale areal er km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ripley.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra fylkene Kanawha, Wood og Mason County og det er oppkalt etter USAs sjuende president, Andrew Jackson.


Fayette County (Vest-Virginia).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Nicholas County i nord, Greenbrier County i øst, Summers County i sørøst, Raleigh County i sør og mot Kanawha County i vest.
Fayette Countys totale areal er 1 731 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 47 579 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Fayetteville.
Fylket ble grunnlagt i 1831 av land fra fylkene Greenbrier, Kanawha, Nicholas og Logan County og er oppkalt etter Marquis de La Fayette.


Farset.
Farset (irsk Abhainn an Feirste) er en elv i Nord-Irland.
Den er en bielv til Lagan, og renner inn i denne rett ved utløpet i Belfast Lough. Farset har gitt navnet til Belfast: det irske navnet Béal Feirste betyr «ved Farsets munning».
Elven er lagt i rør under Belfasts gater.


Freedom (Maine).
Freedom er en by i Waldo County, Maine, De forente stater. Ved år 2000 var det 645 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 57.6 km². 3.19% er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 645 mennesker, 259 husholdninger, og 301 familier i byen. Det er 469 hus med en tetthet på
Av de 259 husholdninger hadde 39.4% barn under 18, 57.1% var gift.
24.8% av befolkningen er under 18, 5.9% er fra 18 til 24, 26.7% fra 25 til 44, 30.9% fra 45 til 64, og 11.8% som er over 65 år eller eldre. Den gjennomsnittlige alderen er 42 år.


Frankfort (Maine).
Frankfort er en by i Waldo County, Maine, De forente stater. Ved år 2000 var det 1041 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 67,1 km². 63,8 km² av dette er land og 3,3 km² (4,4%) er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 1041 mennesker, 259 husholdninger og 182 familier i byen. Det er 469 hus med en tetthet på 7,4/km².
34,4% av husholdningene hadde barn under 18 år. 59,5% var gift.
25,7% av befolkningen er under 18 år, 8,5% er fra 18 til 24 år, 32,6% fra 25 til 44 år, 23,6% fra 45 til 64 år og 9,4% er over 65 år eller eldre. Den gjennomsnittlige alderen er 35 år.


Ibiza.
Ibiza (på katalansk Eivissa) er en øy i Middelhavet. Ibiza er en av flere øyer i øygruppen Balearene, som ligger i Middelhavet. Ibiza er 542 km² stort og har ca. 90 000 innbyggere. Den største byen på øya er Ibiza by. Sør for Ibiza ligger øya Formentera. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».
Navnet.
Navnet Ibiza kommer av det opprinnelig arabiske ordet "Yabisah" ("يابسة") som betyr 'Land' eller 'landsherre'. Eivissa er den offisielle katalanske stavemåten og uttales [əj'vi.sə]; men navnet på spansk er Ibiza (vanligvis uttalt med den katalanske varianten [iˈβ̞i.θa], [ɪˈbi.t͡sa]).
Historie.
I 654 f.Kr. grunnla fønikiske nybyggere en hamneby på Balearene, "Ibossim" (frå det fønikiske "iboshim", tilegna guden for musikk og dans, Bes). Ho ble senere kalla Ebusus av romerne. Grekerne, som kom til Ibiza mens fønikerne var her kalla de to øyene Ibiza og Formentera "Pityûssai" («øyene med furutre»). Assyria invaderte øya og fønikerrne forsvann. Ibiza kom så under Karthago, som òg var en tidligere fønikisk koloni. På øya ble det produsert farge, salt, fiskesaus (garum) og ull.
En helligdom tilegna gudinna Tanit ble bygd ved grotta ved Es Culleram og resten av Balearene ble en del av handelsområdet til Ibiza etter 400 f.Kr. Ibizia var en stor handelsstasjon langs handelsrutene i Middelhavet, og starta å opprette sine eigne handelsstasjoner på Mallorca, som "Na Guardis".
Under den andre punerkrigen ble øya angrepet av to brødre fra Scipio-familien i 209 f.Kr., men de ble værende lojale til Karthago. Da det starta å gå dårlig for kartagerne på fastlandet, var Ibiza brukt som tilfluktssted for general Mago. Her samla han forsyninger og menn før han seila til Menorca og deretter Liguria. Ibiza fikk forhandla frem en gunstig avtale med romerne som gjorde at Ibiza ikke ble ødelagt og kunne holde frem de puniske institusjonene sine langt inn i tida under Romerriket. Derfor fins det i dag gode eksempel på senere punisk sivilisasjon på Ibizia. Under Romerriket ble øya en rolig utpost og havnet etter hvert utenfor de viktige handelsrutene.
Etter Romerrikets fall og en kort periode under vandalene og så Østromerriket, ble øya erobra av maurerne. Ibiza kom i nær kontakt med byen Dénia (den nærmeste havnebyen på fastlandet) og de to områda ble styrt av den samme taifaen.
Øya ble gjenerobra for kristendommen av kong Jakob I av Aragon i 1235. Siden da hadde øya forskjellige former for selvstyre, men i 1715 fjerna kong Filip V av Spania selvstyret. Hele Balearene fikk selvstyret da demokratiet kom til Spania i 1970-åra. I dag er øya en del av den autonome regionen Balearene sammen med Mallorca, Menorca og Formentera.


Fredslinje.
Fredslinjene (Peace lines) er en rekke fysiske sperringer mellom protestantiske og katolske områder i Belfast, Derry og enkelte andre steder i Nord-Irland. Formålet med sperringene er å minske sekterisk vold i disse områdene ved å ha en mulighet for å holde gruppene atskilt.
Sperringene varierer i lengde fra noen hundre meter til mer en 5 kilometer. De består av jern- eller stålplater eller mur som er opptil 7,5 meter høy, og nettinggjerde på toppen av dette. Det er en rekke porter som er bevoktet av politiet, slik at man på dagtid kan bevege seg mellom områdene. På natten eller dersom det bryter ut opptøyer eller annen uro blir portene stengt.
Det første fredslinjene ble reist i begynnelsen av 1970-årene. Det var først noen få, men i begynnelsen av 1990-årene hadde man kommet opp i atten sperringer, og pr. 2006 er det 40 sperringer med total lengde på nesten 21 kilometer.
Ettersom konflikten i Nord-Irland har blitt mindre intensiv har fredslinjene blitt et turistmål, og i Belfast er det mange drosjer som har faste ruter til fredslinjer, veggmalerier og kjente steder knyttet til konflikten.


Bue Digre.
Uværet i Hjørungavåg, vignett ved Gerhard Munthe.Bue Digre (norrønt "Búi digri") var en legendarisk kriger, og kanskje også en historisk figur, som deltok på dansk side i slaget ved Hjørungavåg. Han var sønn av jarl Vesete på Bornholm. Hans bror Sigurd Kappe (i "Fagrskinna" kalt Sigurd Hvite) deltok også i Hjørungavåg. En opplysning hos Snorre Sturlasson i "Olav Tryggvasons saga" forteller at Vagn Åkesson, en annen av de danske høvdingene i slaget og samtidig en konkurrent til Bue Digre om oppmerksomhet i de norrøne kildene, var sønn av Bue Digres søster Torgunn Vesetesdatter og Åke (Tokesson?).
Kontrast mellom menn.
I henhold til kongesagaene og "Jomsvikingenes saga" ved Bue Digre en av de danske høvdingene som ledet sine skip mot norske Håkon jarl i Hjørungavåg året 986. I henholdt til blant annet Snorre Sturlasson var premissen før slaget at Bue Digre hadde sverget at han ikke skulle flykte for Håkon jarl i slaget, og det gjorde han heller ikke. Som litterær figur står Bue Digre i kontrast til nidingen Sigvalde jarl, en annen av de danske høvdingene. Hvor Bue Digre djervt vil kaste seg inn kampen holder Sigvalde igjen. Når den siste flykter blir Bue Digre igjen og slåss til han stuper. Sigvalde jarls feige handling blir ytterligere bekreftet når han i år 1000 forråder kong Olav Tryggvason og lurer ham i en felle i slaget ved Svolder.
«Over bord, alle Bues menn!».
En påstått sønn av Bue, Sigurd, kanskje også en litterær konstruksjon, er utsatt til å halshugges etter slaget. Det er ham som er ansvarlig for at en mann mister begge hendene når han skal holde det lange håret hans for at det ikke skal komme blod på det. Når bøddelen skal hogge rykker Sigurd til og den andre mannen for armene dratt foran og de blir kappet av.
Det er da Eirik jarl går fram og spør hvem denne unge mannen er, og han svarer som om det er en viss usikkerhet til opphavet: «De kaller meg Sigurd, og jeg går for å være sønn til Bue. Ennå er ikke alle jomsvikinger døde.»
Ulik litterært tyngde.
Både i diktet "Jómsvíkingadråpa" og i kongssagaen "Fagrskinna" er det Bue Digre som det blir opplyst mest konkret om. I "Fagrskinna" er det Bue som står i spissen for den danske krigsflåten inn til Hjørungavåg. Det er også Bue som kjemper mot Eirik jarl, den viktigste helten på norsk side. Kampen som bølger omkring Bue Digre, som vist over, danner kjernen i slaget og fortellingen.
I den yngre versjonen er det derimot Vagn som kjemper mot Eirik jarl og overstråler Bue Digre. I den påfølgende halshuggingsscenen er det ikke Bues sønn Sigurd, men en annen sønn ved navn Svein Buesson som får grid av Eirik jarl. Skaldekvad som Tind Hallkjellssons dråpa om Håkon jarl og Einar Skålaglams "Vellekla" nevner derimot bare Bue Digre og Sigvalde jarl, ikke Vagn.
Det er detalj som alle kilder er enig om: Bue Digre dør, men ikke Vagn Åkesson.


Islesboro (Maine).
Islesboro er en by i Waldo County, Maine, De forente stater. Ved år 2000 var det 603 innbyggere. Byen er et kjent feriested.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 178.5 km². 79.31% er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 603 mennesker, 280 husholdninger, og 176 familier i byen. Det er 741 hus med en tetthet på
Av de 280 husholdninger hadde 25.4% barn under 18, 53.2% var gift.


Målset kraftverk.
Målset kraftverk er et Vannkraftverk ved Målsetevatnet i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget utnytter fallet på ca 180 meter fra reguleringsmagasinet Årebotnvatnet til Målsetevatnet. Årebotnvatnet er regulert mellom 984 og 994 moh. Også Muravatnet som er regulert mellom 1060 og 1020 moh og flere bekkeinntak forsyner kraftverket med vann.
Vannet brukes senere i Refsdal kraftverk
Installert effekt er 20 MW og midlere årsproduksjon er 64 GWh. Kraftverket startet produksjonen i 1967
Største eier og driftsansvarlig er Statkraft. Sognekraft as eier de resterende 12 % av anlegget.


Torgeir Hagen.
Torgeir Hagen (født 11. oktober 1949) er en norsk offiser, fra 8. april 2002 generalmajor og fra 2009 generalløytnant. Han var sjef for Etterretningstjenesten 2002–10. Hagen ble i statsråd 12. august 2011 utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen.
Kongen utnevnte i 2011 Hagen til kommandør av St. Olavs Orden «for embetsforteneste.»
Hagen er frimurer av IX grad (Opplyst St. Johannesloges bror).


Liberty (Maine).
Liberty er en by i Waldo County i Maine i Amerikas forente stater. I år 2000 hadde byen 927 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 113,3 km². 14,54 % er vann.
Demografi.
I år 2000 var det 927 mennesker, 361 husholdninger, og 258 familier i byen. Det er 674 hus med en tetthet på 10,0/km².
Av de 674 husholdninger hadde 35,9 % barn under 18, 56,1 % var gift. Den gjennomsnittlige alderen var 39 år.


Knox (Maine).
Knox er en by i Waldo County i Maine i De forente stater. Ved år 2000 hadde byen 747 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 76,0 km². 0,68% er vann.
Demografi.
I år 2000 var det 747 mennesker, 283 husholdninger, og 208 familier i byen. Det er 324 hus.
Av de 204 husholdninger hadde 38,9% barn under 18, 62,2% var gift. Gjennomsnittsalderen er 37 år.


Lincolnville (Maine).
Lincolnville er en by i Waldo County i Maine i De forente stater. Ved år 2000 var det 2 042 innbyggere i byen.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 73,3 km². 8,48% er vann.
Beboere.
I år 2000 var det 2 042 mennesker, 846 husholdninger, og 605 familier i byen. Det er 1 272 hus med en tetthet på 13.1/km².
Av de 846 husholdninger hadde 31,7% barn under 18, 61,7% var gift. Gjennomsnittsalderen er 42 år.


Monroe (Maine).
Monroe er en by i Waldo County i Maine i De forente stater. Ved år 2000 var det 882 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 100,9 km². 0,38% er vann.
Demografi.
I år 2000 var det 882 mennesker, 355 husholdninger og 237 familier i byen. Det er 421 hus med en tetthet på 4.2/km².
Av de 355 husholdninger hadde 31,8% barn under 18, 55,2% var gift. Gjennomsnittsalderen er 40 år.


.in.
.in er Indias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Domenet drives av INRegistry under oppsyn av NIXI (National Internet Exchange of India). INRegistry ble tildelt jobben av Indias regjering.
Registrering.
Før liberaliseringen av.in-domenet ble bare domenenavn registrert mellom 1992 og 2004. Ved utgangen av 2006 hadde tallet økt til over, med domenenavn registrert av brukere i over 150 land. Rundt 80 % av registrantene er fra India, Tyskland og USA.
Domenet.nic.in er reservert for Indias National Informatics Centre, men i praksis bruker de fleste indiske regeringsinstitusjoner.nic.in-domener.


Trefningen ved Gjellebekk.
Trefningen ved Gjellebekk ble utkjempet under Karl XIIs første felttog i Norge i mars 1716. Dette var det lengste svenskekongen nådde under sin framrykning inn i Norge. De norske forsvarerne lagde en forsvarsstilling på veien mellom Christiania og Drammen, ikke bare for å stoppe svenskene, men også som en siste retrettsstilling der Norges skjebne skulle avgjøres.
Bakgrunnen.
Karl XII av Sverige hadde tapt betydelige svenske besittelser i Nord-Tyskland sammen med byen Stralsund. Hans strategi ved begynnelsen av 1716 tok sikte på å sprenge alliansen og tvinge fram separate fredslutninger med sine fiender. Kongen mente å ha identifisert Danmark-Norge som det svakeste leddet i alliansen som kunne tvinges ut av krigen gjennom en militær svensk seier. Det skulle vise seg å være alt annet enn lett. Gjennom tilfeldigheter var en dyktig offiser blitt øverstkommanderende for forsvaret av Norge. Generalløytnant Caspar Hausmann gikk av i desember 1715. Mannen som ble utpekt til etterfølger ville imidlertid ikke reise til Norge fordi de vilkårtene han satte ikke ble oppfylt. I stedet fikk den tyskfødte Barthold Heinrich Lützow oppgaven. Han var kjent som en ganske kompetent militær leder med ord på seg for å være forsiktig og som ikke tok unødige sjanser. Han var den rette for ledelsen av forsvaret.
Lützows strategi.
Den 8. mars 1716 rykket den svenske krigerkongen over riksgrensen i spissen for 3000 soldater. Få dager senere måtte han snu ved Lørenskog og møtte generalløytnant Carl Gustav Mörners avdelinger i Hølen nord for Moss den 19. mars 1716. Samme dag som de to svenske hærene ble slått sammen i Hølen, hadde Lützow etter harde rådslagninger i Slottsloven fått grønt lys til å forlate Christiania og innta en sterk og uinntagelig forsvarsstilling på veien mellom Christiania og Drammen. Der skulle han forsøke å stoppe svenskene mens han ventet på unnsetningsstyrker fra Danmark. Den dansk-norske kongen, Frederik IV, hadde sendt et brev der han hadde gitt Lützow utvidede fullmakter for forsvaret av Norge og oppmuntret Slottsloven som bestyrte Norge til å stå til disposisjon for den erfarne generalløytnanten. Med kongens brev som støtte kunne Lützow drive gjennom sitt forslag.
Lützows strategiske plan for forsvaret av det sønnenfjellske Norge var basert på å forsøke unngå en direkte konfrontasjon med den svenske invasjonshæren som ønsket å eliminere den norske hæren og å innta den strategisk viktige Akershus festning. Gjennom en unnvikende krig der han ikke møtte fienden i direkte kamp og gjennom byggingen av gode forsvarsstillinger kunna han holde svenskene stangen inntil forsterkninger kunne komme. Vinteren gjorde det vanskelig for svenskene å rykke fram når de få farbare veiene var blitt sperret av norske avdelinger. Lützow kunne dessuten overvåke og forstyrre fienden med sine fåtallige, men effektive skiløpere. Ved å gjøre tiden til sin allierte ville han slite ut svenskene. Forsyningstjenesten mellom hæren,
styrkene som lå ved Fredrikstad og Fredrikshald (Halden) og hjemlandet var dårlig og det ville lett oppstå matmangel i avdelingene.
Men Lützow var ikke ufeilbarlig. Han håpte at han skulle kunne holde svenskene gjennom å forsterke garnisonen som forsvarte Akershus festning med 3000 mann. I tillegg regnet han med å kunne holde fienden fra å angripe de befestede posisjonene i Lier som ble forsvart av 5200 mann. Plasseringen av stillingene var imidlertid ganske uheldig fordi de ikke ga forsvarne noen retrettsmuligheter dersom svenskene skulle klare å slå en bresje gjennom forsvarsstillingen eller omgå den. Drammenselven hadde ikke bro, kun en ferge langt vestover. De topografiske forholdene med høye skrenter, dype daler og tett skog gjorde omgruppering av retirerende styrker vanskelig om ikke umulig. Hele forsvaret var avhengig av forsvarsstillingens styrke og forsvarernes villighet til å forsvare dem. Alternativet ville være tapet av det sønnenfjellske Norge.
Gjellebekk skanse.
Allerede da evakueringen startet hadde kaptein Hoffmann påbegynt arbeidet med utbygging av befestede posisjoner på veien mellom Asker og Drammen. Veien gikk på et høydedrag gjennom tett skog. Veien var smal med dyp sne på begge sider. Hoffman anla en stor skanse med feltkanoner på en høyde, flankert av mindre befestede posisjoner. Disse støttepunktene var forhugninger der det var reist lange palisader av tømmer foran brystvern der soldatene kunne holde stand mot angrep. Sterke stillinger på hver side av veien ville tvinge en angriper inn mot skansen der feltkanonene hadde fri sikt mot den trange veien som var så smal at det bare var plass til to ryttere i bredden. Arbeidet ble påbegynt 14. mars 1716 og et godt forsvarsverk ble bygget på under en uke.
Men Gjellebekk skanse med sine omkringliggende befestede stillinger og forhugninger var ikke det eneste forsvarsanlegget vendt mot øst. Til høyre lå veien mellom Asker og Røyken som en mulig framrykningsvei mot Drammen. Generalmajor Sehested med 1. Søndenfjelske dragonregiment og noen kompanier fra Smålenske regiment under major J. C. Schilling og major G. F. Oldenburg ble derfor sendt til området rundt Gjellum vest for Slemmestad. Denne flankerende forsvarsstillingen, som også ble kalt Gjellum-stillingen, ble bygget ut blant annet med en kanonstilling for skipskanoner som var blitt hentet fra et skip som lå innefrosset i Drammensfjorden. Alle stier gjennom skogen på begge flanker av Gjellebekk skanse som bare lokalkjente visste om, ble holdt under oppsyn av bønder fra Lier og ved Røyken fikk folkene instrukser om å varsle om et eventuelt svensk fremstøt over Oslofjorden.
Trefningen.
Den 23. mars 1716 sendte den svenske krigerkongen en rekognoseringsavdeling på 600 dragoner i tre kompanier under oberst Dietrich Johan Löwenstierna for å få rede på hvor sterke de norske stillingene var og eventuelt finne ut om det fantes svakheter som kunne utsettes for et konsentrert angrep. Löwenstierna bestemte seg for et såkalt «voldelig rekognoseringstokt» for å kunne bedømme forsvarernes styrke og plassering i terrenget. Derfor stormred svenskene gjennom forpostene ved Ravensborg i Asker 20 km sørvest for Christiania. Etter å ha kommet videre fant de en framskutt norsk avdeling på 30 dragoner og sprengte den og drev de gjenværende på flukt inn i bakenforliggende stillinger.
Men Vesterlenkompaniet av 2. søndenfjelske dragonregiment holdt stand og fikk hjelp av tre kompanier som kom forsvarerne til unnsetning. Svenskene hadde fått øye på den sterke skansen, snudde under kampene som var uryddige og preget av stor forvirring. Löwenstierna mått trekke seg tilbake gjennom skogene og over veien i dyp snø. Inne i skogen ble de beskutt av en norsk skiløpertropp på 70 mann. Ute av stand til å forsvare seg var Löwenstierna og hans dragoner under ild i flere timer og mistet 19 mann og flere hester.
Etterspillet.
Da Löwenstierna hadde vendt tilbake avla han rapport til kongen som bemerket at terrenget var vanskelig å forsere. Den dype snøen gjorde det enda vanskeligere. I tillegg hadde nordmennene lagt sin forskansning og brystvern så høyt at et direkte angrep ville være vanskelig selv uten snø. Et frontalt angrep mot så sterke forsvarsstillinger var ikke mulig under slike forhold. Karl XII beordret derfor Löwenstierna om å ta stilling ved Ravnsborg i Asker for å holde øye med de norske styrkene på Gjellebekk. Med bare 7000 mann i sin egen hær kunne han vanskelig tillate seg kostbare angrep i nærheten av sterke norske styrker. En omgående bevegelse var dermed den siste muligheten han kunne satse på.
Karl XII hadde innledet beleiringen av Akershus festning med en stor hær. Så snart den medbrakte proviant og forage var oppspist, måtte svenskene i større omfang sende ut patruljer for kreve inn kontribusjoner i form av mat og fôr. Allerede kort etter nederlaget ved Gjellebekk fikk Löwenstierna ordre om å dra rundt i de omkringsliggende distriktene for å kreve inn kontribusjon.
Det svenskene ikke visste var at de norske forsvarerne ikke var særlig bedre stilt. I forvirringen som fulgte nyheten om svenskenes angrep hadde forsyningstjenesten, som var dårlig nok fra før, gått i stå. Da Slottsloven måtte flytte sin virksomhet sammen med hærens hovedmagasin og forsyningstjenesten til Drammen, tok det tid å denne på skinner igjen. Private borgerne som overtok ansvaret gjennom en nyopprettet «provideringskommisjon», klarte å redde situasjonen gjennom nøysomt og effektivt arbeid. Men før dette skjedde måtte soldatene klare seg med lite proviant og tilbringe mye av tiden ute i kaldt vintervær. Denne situasjonen varte i minst to uker. Først fra tidlig i april ble situasjonen bedre fordi provideringskommisjonen var forutseende nok til å rekvirere betydelige matforsyninger som lå langt borte fra krigssonen.
Da Karl XII bestemte seg for å slå retrett fra Kristiania var hæren hans svekket, mens den norske var ved godt mot og tilfredsstillende underholdt med mat, øl og nødvendigheter. Lützow hadde vunnet sin kamp mot Karl XII.
Kilder.
Gjellebekk
Gjellebekk


.ch.
.ch er Sveits' nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av SWITCH Information Technology Services.
Registrering.
Registrering av domenenavn på.ch er uten restriksjoner og gjøres direkte på andre nivå. Registrering av internasjonaliserte domenenavn har vært godtatt siden mars 2004 (se).
Om forkortelsen «ch».
Bruken av «ch» kan synes pussig for en som ikke er familiær med Sveits. Det kommer ikke av navnet på Sveits på noen av landets offisielle språk: «die Schweiz» på tysk, «Suisse» på fransk, «Svizzera» på italiensk eller «Svizra» på retoromansk. Forkortelsen kommer i stedet av Confœderatio Helvetica (Den helvetiske (sveitsiske) konføderasjon). «Helvetia» er det latinske navnet på landet. Alle sveitsiske mynter og frimerker bærer også dette navnet.


.th.
.th er Thailands nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Asian Institute of Technology.


.sh.
.sh er Saint Helenas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Registrering gjøres direkte på andre nivå, eller på tredje nivå under kategoriserte subdomener på andre nivå. Registranter på andre nivå må ha profesjonelle eller akademiske kvalifikasjoner (men denne regelen håndheves tydeligvis ikke i praksis). Registranter på tredje nivå må være bosatt på Saint Helena.
Registrering av internasjonaliserte domenenavn aksepteres også (se).


.sd.
.sd er Sudans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.


Sandblåsing.
En mindre sandblåser, lett å forflytte. Tanken fylles med blåsesand. Trykkluft kobles til og via hendler (ventiler) kan mengde trykkluft og mengde sand reguleres.
Dieselkompressoren lager trykkluft som brukes til å blåse med
Sandblåsing er fin sand blåst i luft. Det skilles mellom "naturlig" og "ikke-naturlig" sandblåsing.
Når de små sandkornene treffer overflaten på en hard gjenstand, vil den bli skadd, og litt av den ytre overflaten vil falle av.
Prinsippet er det samme som skjer om en kaster en stein mot en hard overflate, overflaten blir skadd.
Naturlig sandblåsing.
Sandblåsing forekommer naturlig i naturen, når vinden blåser med seg sankorn. Når de harde sandkornene blåses mot andre overflater slites disse. Denne naturlige slitasjen finnes naturlig på steder med mye sand og vind, og kalles erosjon.
Ikke naturlig sandblåsing.
En «ikke-naturlig» sandblåser prosess ble patentert av Benjamin Chew Tilghman den 18. oktober, 1870.
Det brukes kvartssand, da dette er en svært hard sand. Sand av en mykere bergart er ikke like effektiv og vil hurtigere bli nedslitt til sandstøv. Sandstøvet, iblandet støv fra det materiale (overflate) som blir sandblåst, er et helseproblem. Idag brukes verneutstyr under sandblåsingen, som vernebriller, støvmaske, vernesko, solid jakke og hansker.
Trykkluft fra en lufttank og sand i et riktig blandingsforhold, blåses gjennom en slange. En slik «luftstråle med sandkorn» kan brukes til å fjerne rust, gammel maling, rengjøring av harde overflater med mer. Metoden er like effektiv på store overflater eller i trange kroker, kanaler eller svært ujenve overflater. Eller til forming av en overflate. Virkningen ligner den som oppstår når en overflate pusses med sandpapir. Virkningen kan varieres med lufttrykket og mengde tilsatt sand.
Også andre materialer er utprøvd som blåsemateriale. Som små glass-, kobber- og stålkuler samt mange andre materialer. Den blåste gjenstandens overflaten får ulik struktur etter hvilket materiale en blåser med.
For å beskytte overflaten kan blåsefolie eller et annet elastisk og mykt materiale brukes. Når den harde kvartssanden blåses på gummitape, vil den gi etter og beskytte overflaten bak. Prinsippet er som om en kaster en gummiball mot fjellet, den spretter tilbake uten å gjøre skade.
Sandblåsing av navn og ornament.
For navn og ornament på gravminner brukes idag sandblåsing, data og dataskåret-tape. Det som skal «hugges inn», skrives inn i et dataprogram, og formateres med skrifttype, linjeavstand, bredde, høyde, til det passer på gravminnet. Dette overføres til en blåsetape i en skjæremaskin. Blåsetapen er en gummitape. Den er vanligvis ca. 1 mm. tykk. Maskinen skjærer ut bokstaver og tall på tapen, som deretter limes på gravminnet, på riktig plass. Bokstaver og tall nappes ut. Resten av gravminnet dekkes med blåsetape, som beskyttelse. Ornament skjæres vanligvis ut på samme måte.
Sandblåseren blåser luft med sand. Det er små harde korn av kvartssand, vanligvis brukes en middels hard sand til skrifthugging, som er et finere arbeid. Det er viktig å ikke blåse for lenge på samme sted, men likt over hele inskripsjonen.


.pt.
.pt er Portugals nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Fundação para a Computação Científica Nacional (FCCN).
Fra 1. juli 2005 har det vært mulig å bruke spesielle tegn som "ç", "é", "õ" i domenenavn.
Unntatt for ".gov.pt" så tok det lang tid før de portugisiske subdomenene slo an, fordi mange allerede hadde registrert under.pt da de nye domenene ble tilgjengelige. Mange foretrekker fremdeles å bruke et ".pt"-domene. Imidlertid, subdomenet ".com.pt" blir tungt promotert av registreringsenheten, og har nå et stort antall registreringer og aktive nettsteder. Andre, som ".nome.pt" for privatpersoner, er fremdeles veldig uvanlige.
I de første årene prøvde FCCN å holde kontroll med ".pt"-domenet ved bruk av svært strenge regler, som ble justert flere ganger. Presedens skapt av domener som allerede var registrert, men som ikke ville være registrbare under oppdaterte regler førte til at advokater krevde registrering av ethvert domene, basert på prinsippet om likebehandling. Da situasjonen var ute av kontroll, prøvde FCCN å promotere subdomener som "com.pt". Uansett, ettersom registrering direkte under ".pt" fremdeles var tilgjengelige, så foretrakk mange brukere dette.


.pe.
.pe er Perus nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Red Científica Peruana (RCP)


.ni.
.ni er Nicaraguas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Det finnes også en håndfull nettsteder direkte på andre nivå, inkludert registreringsenhetens eget nettsted på "nic.ni".
Markedsføring.
Av politiske og/eller markedføringsmessige årsaker blir ".ni" også fra tid til annen registrert og brukt av nettsteder basert i Nord-Irland, heller enn Storbritannias offisielle ccTLD, ".uk". Subdomenet ".co.ni" er tilgjengelig for denne bruken, men med klar forståelse av at ".co.ni" er et subdomene til Nicaraguas ".ni"-domene, og som sådan er underlagt de vilkår og betingelser som gjelder for ".ni"-registreringsenheten i Nicaragua.


.ng.
.ng er Nigerias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.


.my.
.my er Malaysias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Malaysian Network Information Centre (MYNIC) er for tiden registreringsenhet og registrar for domenet, med ansvar for registrering, fakturering, systemadministrasjon, retningslinjer og drift av domenet. MYNIC var tidligere en avdeling av MIMOS Berhad, et statlig forsknings- og utviklingsselskap, før det ble skilt ut som eget selskap 24. mai 2006.
Registrering.
Subdomenet ".name.my" er spesifikt reservert for privatpersoners personlige domener, og registrering i alle andre subdomener er forbeholdt selskaper og organisasjoner.
Unntak fra regelen om tredjenivå-registrering er MIMOS' offisielle nettsted () og Jaring () (et tidligere datterselskap av MIMOS).


.li.
.li er Liechtensteins nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Domenet sponses og administreres av "Fachhochschule Liechtenstein" (Liechtensteins faghøyskole) i Vaduz, men domenenavn kan også registreres hos SWITCH, som er administrator for Sveits' nasjonale toppnivådomene .ch.
Registrering av internasjonaliserte domenenavn har blitt godtatt siden mars 2004 (se).
Domenet ".li" har også blitt brukt for Long Island i delstaten New York, USA.


.lc.
.lc er Saint Lucias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registrering.
Alle kan registrere domenenavn under.lc, såfremt retningslinjene er oppfylt.


.la.
.la er Laos' nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Historie.
LA Names Corporation, som er basert i Guernsey, har fått rettighetene til å markedsføre ".la"-registreringer, og de bruker registreringstjenestene til Afilias og tidligere registrartjenestene til DreamHost. DreamHost har imidlertid lagt ned sine registrartjenester fra mai 2006, og CentralNic utfører nå disse tjenestene. CentralNic er basert i Storbritannia.
Selv om ".la"-domenet er offisielt tildelt Laos, så hevder registrarnettstedet at det er «det offisielle domenet til byen Los Angeles», en by som er kjent under initialene «L.A.».
Domenet er også brukt som et uoffisielt domene for Liverpool, fordi scousere kaller hverandre «La».
Ettersom registrering gjøres direkte på andre nivå, og mange engelske ord slutter på -la, så gir dette gode muligheter for domenehacking.


.kz.
.kz er Kasakhstans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
www.borat.kz.
Det ble et visst oppstuss da retten til å bruke domenenavnet www.borat.kz, nettstedet til Sacha Baron Cohens kasakhiske rollefigur, Borat, ble suspendert. Registreringenheten sa at de gjorde dette fordi det ble oppgitt falske navn for nettstedets administratorer, og også fordi nettstedet www.borat.kz ble hostet utenfor Kasakhstan. Den underliggende årsaken var imidlertid å sensurere innholdet på siden: «Vi har gjort dette så han ikke lenger kan rakke ned på Kasakhstan under domenenavnet.kz» fortalte Nurlan Isin, President i Sammenslutningen av Kasakhiske IT-selskaper, til Reuters. «Han kan dra og gjøre hva han måtte ønske på andre domener.»


.jo.
.jo er Jordans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av National Information Technology Centre (NITC).
Registrering.
En lokal kontakt kreves for å kunne registrere domenenavn under.jo.


.it.
.it er Italias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
De fleste registreringene under.it gjøres direkte på andre nivå. Men det er også mulig å registrere på tredje nivå under reserverte subdomener på andre nivå, som refererer til geografiske regioner i Italia.
Det har også vært foreslått et edu.it-domene, men forslaget ble aldri formalisert.
Bruk i domenehacking.
Ettersom «it» også er et engelsk ord, og mange ord slutter på -it, så er.it ofte brukt i konstruksjon av domenenavn ved såkalt domenehacking.


.ir.
.ir er Irans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det drives av "Instituttet for studier i teoretisk fysikk og matematikk".


.iq.
.iq er Iraks nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Dette domenet var i ingenmannsland i årevis, ettersom den delegerte forvalteren satt i fengsel i Texas siktet for påstått forbindelse til terrorisme. Endel snakk om redelegering og relansering begynte å finne sted rundt tidspunktet for invasjonen i Irak i 2003, og i 2005 ble redelegering til National Communications and Media Commission (NCMC) i Irak godkjent av ICANN. Domenet er foreløpig ikke tatt i bruk.


.im.
.im er Isle of Mans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av den lokale regjeringen og daglig drift besørges av Domicilium, en ISP basert på øya.
Fra 1. juli 2006 ble.im registrering gjort tilgjengelig for alle på global basis, inkludert domenenavn med en, to eller tre bokstaver, direkte under.im, noe som åpner opp muligheter for.im domenehacking. Domenet er blitt populært hos selskaper som lager instant messaging-software, og domenenavn er registrert av blant andre,, og. Mengden av tilgjengelige korte navn har også gjort domenet populært for personlig bruk.
Registrering.
Registrering er som nevnt tilgjengelig direkte på andre nivå. Enkelte andrenivå-domener som gov.im er reservert for tredjenivå-domener som representerer selskaper og institusjoner på Isle of Man
For tiden koster domeneregistrering £40,00 pr år for domener med tre eller flere bokstaver, dog kan de kjøpes billigere gjennom. Domenenavn med to bokstaver er tilgjengelig for £495,00 og domenenavn med en bokstav koster £995,00.


.id.
.id er Indonesias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) på internett.


.gt.
.gt er Guatemalas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.


.gl.
.gl er Grønlands nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av S.
Registrering.
Registreringer foretas direkte på andre nivå.


.ge.
.ge er Georgias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Den administrative og tekniske kontaktpersonen til et.ge-domene må være bosatt i Georgia. Registreringer fortas direkte på andre nivå under.ge, og på tredje nivå under.com.ge samt visse begrensede andrenivå subdomener (.gov.ge.net.ge, etc.)


.cm.
.cm er Kameruns nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registrering.
Registrering gjøres direkte på andre nivå. Registrering på tredje nivå er tilgjengelig for regjeringens nettsteder under ".gov.cm".
Typosquatting.cm.
I august 2006 ble det rapportert at registreringsenheten for ".cm" hadde satt opp en automatisk omdirigeringsside (wildcard DNS record), slik at alle uregistrerte domener i dette toppnivådomenet ble omdirigert til en parkeringsside med betalte søkelinker. Hensikten var sannsynligvis et forsøk på «typosquatting» for å utnytte skrivefeil fra brukere som prøvde å finne ".com"-nettsteder. Forsøket er bltt sporet til en viss Kevin Ham.


.cg.
.cg er Republikken Kongos nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av ONPT Congo og Interpoint Switzerland.
Registrering.
Innbyggere i Republikken Kongo har rett til en gratis domeneregistrering, direkte på andre nivå på.cg. Ekstra registreringer og registreringer fra utlendinger har en kostnad.


.by.
.by er Hviterusslands nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av Republikken Hviterusslands statlige senter for informasjonssikkerhet (SCIS).
Koden ".by" har sin opprinnelse i en alternativ stavemåte for Hviterusslands engelske navn "Belarus", fra "Byelorussia", som ble brukt mens landet var en del av Sovjetunionen. Det nasjonale toppnivådomenet for Hviterussland ble opprettet 11. mai 1994 og erstatter det sovjetiske domenet .su.
Registrering.
SCIS tillater alle som er bosatt i Hviterussland å registrere et domenenavn på andre nivå, så som "navn.by". Domener på tredje nivå, så som "navn.gov.by" og "navn.mil.by" blir imidlertid bare tilbudt de som er statlige tjenestemenn. Navnene som velges for domener på andre nivå må ikke komme i konflikt med navn på domener som allerede er registrert eller navn på velkjente selskaper. Navn på andre nivå som inneholder ord eller fraser som anses å være støtende eller ulovlig kan avvises av SCIS.


.bm.
.bm er Bermudas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av Bermuda College.
Eksterne lenker.
B m


Joseph Kabila.
Joseph Kabila Kabange (født 4. juni 1971), allment kjent som Joseph Kabila, er president i Den demokratiske republikken Kongo etter drapet i januar 2001 på hans forgjenger, hans far Laurent-Désiré Kabila.
Biografi.
Sønn av Laurent Desire Kabila, tidligere president i Den demokratiske republikken Kongo og Mama SIFA Mahanya, var president Joseph Kabila født 4. juni 1971 i Hewa Bora II, Fellesskapet av Lulenge, Fizi Territorium, Sør-Kivu-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo.
Han er opprinnelig fra byen Ankoro, hovedstaden i Fellesskapet av Kamalondo sektor, territorium Manono, distrikt i Tanganyika.
Studier grunnskole, videregående og høyere.
Den unge Joseph Kabila startet sin grunnskoleutdanning i Fizi i bushen av Sør-Kivu, Den demokratiske republikken Kongo, som han fullførte studier ved den franske skolen i Dar es Salaam i Tanzania.
Han fortsatte og fullførte sin videregående utdannelse i Tanzania.
Behovet for å fortsette revolusjonen tvang ham til å gjennomføre militær trening i Tanzania, så det kunne godt fortsette en tradisjonell universitetsutdannelse skjer så ofte.
I 1996 Joseph Kabila ble utnevnt til Kommandør av skaftet da Kisangani, Lubumbashi og Kinshasa under frigjøringen troppene avanserte mot Kinshasa.
I 1997 reiste han til Kina for å fullføre sine militære studier ved National Defense University i Beijing.
I 1998 ble han utnevnt til Head of State – Representant generalstab av FAC (kongolesiske Forsvaret) i 2000 og ble stabssjef for hæren.
26. januar 2001 ble han tatt i ed som president i Den demokratiske republikken Kongo, etterfulgte sin far, president Laurent Desire Kabila døde som følge av den feige drapet av 16. januar 2001.
Fra 2003 til 2006 drev han en regulerer overgang fra politiske forhandlingene i Sun City sammen med de væpnede og ubevæpnede opposisjonen, da viktigste oppgave var å organisere valg.
I 2006 vant han det første frie presidentvalget, demokratisk og transparent valg ved direkte alminnelig stemmerett, med 58% av stemmene. Han ble tatt i ed 06.12.2006 som den første presidenten i den tredje demokratiske republikken Kongo.
Joseph Kabila har en grad fra Washington International University (Bachelor of Arts i internasjonale studier og diplomati)


Paal Berg.
Paal Olav Berg (født 18. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968 i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre.
Berg tok juridisk embetseksamen i 1895. Han ble byrettsdommer i 1900 og høyesterettsdommer i 1913. Etterhvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet til arbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt som sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering mellom 1919 og 1920. I 1924 ble han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering.
Det var som høyesterettsjustitiarius, et embete han ble utnevnt til i 1929, han i første omgang fikk en sentral rolle i norsk krigshistorie. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i 1940 som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.
Berg ble senere en sentral mann i «Kretsen», en gruppering som ledet endel av den sivile motstanden. Noe som førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fra regjeringen i London om å bli leder for Hjemmefronten, til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse» (HL) dannet, med Berg som formann.
Etter andre verdenskrig falt det i Paal Bergs hender å forsøke å danne en samlingsregjering som skulle virke frem til stortingsvalget høsten 1945, men motstand – ikke minst fra stortingspresident C.J. Hambro og fra sitt eget parti Venstre – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor ble Einar Gerhardsens første regjering dannet.
Han var Arbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948 og var riksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble også rådsformann i VG, som ble dannet av sentrale hjemmefrontmenn i 1945.
Utmerkelser.
Berg ble 29. juni 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».


.io.
.io er British Indian Ocean Territorys nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Internasjonaliserte domenenavn kan også registreres (se).


.gn.
.gn er Guineas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
En lokal kontakt er nødvendig for å registrere et domenenavn under.gn.


Heggen videregående skole.
Heggen videregående skole (tidligere "Harstad gymnas") ligger i bydelen Heggen i Harstad. Skolen har ca. 550 elever fordelt på studieretningene studiespesialisering og musikk, dans og drama. Rektor er Ole Martin Linaker.
Grunnet innføringen av en ny regionmodell for de videregående skolene i Troms ble Heggen den 15. februar 2007 slått sammen med Skånland videregående skole under det nye navnet Vågsfjord videregående skole. På grunn av nedleggelsen av Skånland videregående skole i 2010, het skolen fra skoleåret 2010/2011 igjen Heggen videregående skole.


Trefningen ved Harestua i 1716.
Trefningen ved Harestua i 1716 var et mindre sammenstøt ved Bjørgeseter nord for Harestua i Oppland fylke. Slaget fant sted under den store nordiske krig mellom utkommanderte væpnede bønder i organisert milits og en svensk styrke på mellom 500 og 600 dragoner. Trefningen fikk strategisk betydning ettersom den norske motstanden forsinket den svenske framrykningen slik at forsvarerne i Drammen kunne varsles i tide.
Bakgrunnen.
Karl XII av Sverige gikk til angrep på Norge i spissen for 3 000 mann i en knipetangmanøver rettet mot Christiania fra nordøst mens 4 000 mann rykket mot Moss for å slå til fra sør. Det sterke forsvaret ved Lørenskog tvang imidlertid kongen til å snu mot sør over Øyeren for deretter å forene seg med den andre hærgruppen for et samlet angrep på Christiania. Byen falt den 22. mars 1716 og beleiringen av Akershus festning kunne starte kort tid etter. Verdifull tid hadde i mellomtiden gått tapt slik at det norske forsvaret under generalløytnant Barthold Heinrich Lützow kunne evakuere hovedstaden etter å ha forsterket garnisonen på Akershus festning og forskanset seg ved Gjellebekk skanse på veien mellom Christiania og Drammen.
Dersom Karl XIIs andre mål for hans første felttog i Norge var å påføre den norske hæren et avgjørende nederlag under et hovedslag, var rapporten etter Trefningen ved Gjellebekk en stor skuffelse. Han innså da at forsvarsstillingene der var altfor sterke for frontalangrep som ville ha resultert i store tap. «Krigerkongen» innså at det bare fantes en mulighet, en omgående bevegelse for å angripe stillingene i ryggen og åpne for et gjennombrudd. Han besluttet derfor å beordre oberst Axel Löwen om å ta 600 dragoner rundt Nordmarka via Hadeland og Ringerike til Tyrifjorden der den mindre Drammenselva startet ned mot Drammensfjorden bak Gjellebekk skanse. Valget av den lengste ruten skyldtes et ønske om å unngå norsk oppmerksomhet for så å oppnå maksimalt overraskelsesmoment. Med en mindreverdig styrke, utpekt for et hurtig fremstøt, var planen å skape forvirring og sammenbrudd i det norske forsvaret.
Om kvelden den 26. mars tok de svenske soldatene nattkvarter på gårdene omkring Hakadals Verk. En norsk soldat, Søren Løchstør, bodde tilfeldigvis på stedet der de svenske offiserne hadde nattkvarter. Løchstør forsto fransk og overhørte offiserene diskutere sine planer. Han forsto at denne framrykningen var et strategisk fremstøt mot Gjellebekk skanse, og han fikk underrettet en skiløper rundt kl. 9 om morgenen. Skiløperen fikk beskjed om å dra fortest mulig med en skriftlig beskjed til de norske forsvarstyrkene. Han tok seg over Nordmarka til Holsfjorden og videre på isen til Gjellebekk skanse som han nådde ved 12-tiden den 28. mars etter 27 timer på en 90 km lang strekning. Denne bragden minnes årlig i skirennet «Grenaderløpet» som går mellom Hakadal og Gjellebekk.
Etter å ha blitt varslet sendte Lützow ordre til oberst Øtken om å rykke ut til Ringerike med sitt regiment på rundt 440 mann. I mellomtiden hadde en bemerkelsesverdig hendelse funnet sted som gjorde at det norske motangrepet kunne skje uten å bli forstyrret av framskutte svenske tropper.
Bondeoppbudet.
Gjestegiver Gregers Granavolden hadde som fungerende lensmann i Gran sendt ut beskjed om å forberede seg på utmarsj, etter at han hadde mottatt ordre om å støtte forsvaret av passet i Nordkleiva slik at det var mulig å mobilisere de væpnede bøndene med budstikke sendt ut av presten Anders Hammer i Gran sogn på Hadeland. Kort tid etter at budbringeren hadde varslet hadelendingene om svenskenes ankomst var 200 bønder mønstret.
Granavolden rykket ned i den trange dalen i lendet ved Harestuskogen mot Bjørgeseter noen kilometer nord for Harestua. Her fikk han laget en forhugning og en mindre stilling ble konstruert 10 km nordover ved Rundelen. Forhugningen ble laget ved å felle trær på tvers av den bratte og snøfylte veien. Der ventet han med sine 60 væpnede bønder. Bondesoldatene ble plassert med sine skytevåpen på sidene slik at man kunne rette konsentrert ild mot svenskene.
Trefningen.
Rundt kl. 10 den 27. mars dukket den svenske avdelingen opp på veien. Det var vanskelig å rykke fremover mot forhugningene i den dype snøen langs den svært smale veien. Löwen innså at for å kunne forsere denne sterke stillingen måtte dragonene stige av hestene sine og åle seg seg fram i snøen på begge flanker.
Etter åtte til ni timer hadde svenskene under stort slit presset seg gjennom på sidene, og truet med å angripe de norske forsvarerne i ryggen. Granavolden måtte forlate stillingen og trakk seg inn i skogen etter et tap på 12 mann, hvorav seks var tatt til fange, mens fire var døde. Löwen på sin side hadde mistet 40 mann hvorav 10 døde.
Etterspillet.
Löwen hadde vunnet, men måtte betale en høy pris. Forsinkelsene kostet svenskene en hel dag ettersom de måtte ta nattkvarter i Lunner på Hadeland på gårdene Haakenstad, Østby og Hovland. Denne forsinkelsen skulle vise seg å bli fatal.
Motstanden gjorde svenskene forbitret, og de for hardt fram og tok mat og dyrefôr fra bøndene som opplevde hærverk på gård og eiendeler. Plyndring og nedbrenning som hevn for motstanden ved Harestua kjennetegnet nå den svenske framrykningen over Hadeland og til Ringerike. Dette viste seg imidlertid å være et feilgrep; istedenfor å forsøke å ta igjen den tapte tiden de hadde mistet, var dragonene mer tilfredse med å plyndre. De oppholdt seg derfor lenge ved Randsfjorden utover dagen i den 28. mars. Kjellere og stabbur var brutt opp, korn, mat, øl og hester stjålet og på Jevnaker prestegård ble verdisaker og hellige gjenstander tatt av de plyndrende svenskene.
Av denne grunn kom ikke Löwen fram til Norderhov prestegård nord for Tyrifjorden før om kvelden den 28. mars, akkurat i tide for det norske motangrepet fra Gjellebekk skanse. Dette startet kl. 2 om ettermiddagen den 28. mars. Dessuten hadde Lützow i all hast lagt en flytebro over Drammenselven og evakuerte Slottsloven til Skien.
Oppgjørets stund kom under Slaget på Norderhov natten til 29. mars 1716.
Kilder.
Harestua
Harestua


Carole Ann Ford.
Carole Ann Ford (født 8. juni 1940) er en britisk skuespillerinne som er mest kjent for å ha spilt Susan Foreman i BBCs science fiction-serie "Doctor Who".
Ford har hatt en lang og variert karriere. Hun har spilt i mange komedier, drama og musikaler, slik som "Jungelboken, "Stranger in the House", "Bakerloo to Paradise", "The Owl and the Pussycat", "The Rumpus", "Pride and Prejudice", "Inadmissable Evidence", "Enrico", "Expresso Bongo", "Sleeping Beauty", "You Never Can Tell", "Ned Kelly", "Mother", "MacBett", "The Boy Friend", "Have You Seen Macnhester" og "Private Lives".
Hun har spilt i filmene "Sarah" (om Sarah Bernhardt), "Hiding Place", "The Great St Trinian's Train Robbery", "Mix Me a Person" og som den franske jenta Bettina i science fiction'filmen "The Day of the Triffids fra 1962. Hun jobbet også som modell på slutten av 1950-tallet.
I tillegg til "Doctor Who", har hun spilt i TV-seriene "Suspense", "Whatever Happened to the Likely Lads?", "Public Eye", "Emergencey Ward 10", "Attorney General" "Moonstrike", "Compact", "Probation Officer" og "Dial M for Murder". I følge dokumentaren "Doctor Who: Origins" fikk hun rollen som Susan i "Doctor Who" fordi hun var med i en epsode av "Z-Cars".
Hun spilte Doktorens barnebarn i "Doctor Who" fra og med den første historien og var blant hans første følgesvenner. Hun forlot serien ett år senere i 1964 i en emosjonell avskjedsscene i den siste episoden av "The Dalek Invasion of Earth". Hun returnerte til serien for 20-årsjubileumsspesialen "The Five Doctors" i 1983 og også i veldedighetsspesialen "Dimensions in Time" i 1993. Hun spilte også i den uavhengige spin-offen "Shakedown: Return of the Sontarans".
Ford har også vært med i musikkprogrammet "Juke Box Jury", mange spørrekonkurranser, vært kommentatorstemme, gjort dubbing, ettersynkronisering og lydbånd.
Ford er gift og har to døtre. Hun jobber nå som lærer innen stemme- og presentasjonsteknikker og dialogtrening for politikere, forretningsmenn, talere og skuespillere. Hun har også spilt Susan i hørespillene "Auld Mortality" og "A Storm of Angels" for Big Finish Productions.


Adium.
Adium er en populær direktemeldingsklient for Mac OS X. Programmet ble opprinnelig skrevet av Adam Iser, og første versjon ble sluppet september 2001. Nyeste versjon av programmet er Adium som benytter mye av koden fra Pidgin, og dermed har støtte for de fleste direktemeldingstjenestene.


Ranka Paus.
"Ranka Paus" er en norsk roman av Kitty Lossius, utgitt i 1919.


Hulk.
Hulk er en amerikansk tegneserie og en superhelt, skapt av Stan Lee og Jack Kirby i 1962. Serien utgis av Marvel Comics Hovedpersonen er atomfysikeren Bruce Banner, som etter å ha blitt bestrålt av gammastråler ved et uhell, blir forvandlet til et rasende grønt (eller grått) monster når han blir sint. Hulk blir sterkere jo sintere han er og kan bevege seg hurtig ved å foreta kilometerlange hopp.
Hulk opptrådte første gang i USA i "The Incredible Hulk" nr 1 i 1962. Dette heftet gikk imidlertid inn etter bare seks utgaver, og Hulk begynte i stedet å gå i bladet "Tales to Astonish", der serien måtte finne seg i å dele plassen med "Giant-Man". Historiene i "Tales to Astonish" ble hovedsakelig skrevet av Stan Lee, mens Jack Kirby overlot tegnearbeidet til andre, som Steve Ditko, Marie Severin og John Buscema. Hulk ble etterhvert så populær at han etterhvert fortengte Giant-Man og tok over hele bladet. I 1968 fikk Hulk igjen sitt eget blad. En mengde forfattere har arbeidet med serien, som Roy Thomas, Archie Goodwin, Len Wein, Steve Englehart, Roger Stern, Bill Mantlo, Bruce Jones og ikke minst Peter David, som var forfatter fra 1987 til 1998 og må sies å være den som sterkest har satt sitt eget preg på serien etter Kirby og Lee. Av tegnere som har jobbet med serien kan nevnes Herb Trimpe, Sal Buscema, Todd McFarlane, Dale Keown, Gary Frank, John Romita Jr og Lee Weeks. Hulk er i perioder også blitt utgitt som eget blad i Norge.
Hulk har vært gjenstand for flere animerte serier, en fjernsynsserie og tilhørende fjernsynsfilmer med Bill Bixby og Lou Ferrigno i hovedrollene, og en spillefilm regissert av Ang Lee med Eric Bana, Jennifer Connelly og Burt Young i hovedrollene. En ny film, "The Incredible Hulk", hadde premiere i juni 2008, regissert av Louis Leterrier. Hulk hadde også en hovedrolle i den store superheltfilmen The Avengers, spilt av Mark Ruffalo og regissert av Joss Whedon med Robert Downey Jr, Chris Evans, Chris Hemsworth, Scarlett Johansson, Jeremy Renner og Samuel L. Jackson


Katharina Mann.
Katharina Hedwig Mann, født Pringsheim, kalt Katia (født 24. juli 1883, død 25. april 1980) var det yngste barnet og eneste datteren av den jødiske tyske matematikeren, kunstneren og filantropen Alfred Pringsheim og hans kone Hedwig, datter av kvinnesakskvinnen Hedwig Dohm. Hun var gift med den tyske forfatteren og nobelprisvinneren Thomas Mann.
Mann, Katharina
Mann, Katharina


Alfred Józef Potocki.
Alfred Józef greve Potocki (født 29. juli 1817 eller 1822 i Łańcut, død 18. mai 1889 i Paris) var en polsk adelsmann og østerriksk-ungarsk politiker.
Han tilhørte det polske magnatdynastiet Potocki, og ble allerede i 1848 innvalgt i parlamentet i Wien. Fra 1862 var han arvelig medlem av Overhuset, mellom 1863 og 1869 medlem av landdagen i Galizien og fra 1875 til 1877 landdagens marskalk.
Fra 1867 til 1870 var han landbruksminister i Cisleithania, den «østerrikske» delen av Østerrike-Ungarn, og i 1870 kortvarig statsminister og forsvarsminister. Fra 1875 til 1883 var han så stattholder i Galizien.
Som liberal-konservativ monarkist var han en lojal tilhenger av keiser Frans Josef og den østerriksk-ungarske riksordningen, og arbeidet for en fredelig løsning på den polsk-ukrainske konflikt. Potocki var en av de rikeste polakker i sin tid, og fremmet moderniseringen av landbruket på sine egne gods i Polen. Han gikk også inn for å styrke kultur og vitenskap, og deltok i grunnleggelsen av Akademia Umiejętności i Kraków i 1873.
Han var onkel til forfatteren Jan Potocki.
Potocki, Alfred Jozef
Potocki, Alfred Jozef
Potocki, Alfred Jozef


Kasimir Felix Badeni.
Kasimir Felix greve Badeni (også "Kasimir Felix Graf von Badeni", født Kazimierz Feliks hrabia Badeni den 14. oktober 1846 i Surochów ved Jarosław (Polen), død 10. mars 1909 i Krasne ved Rzeszów) var en polsk jurist og østerriksk-ungarsk politiker. Han var statsminister i den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, Cisleithania, fra 1895 til 1897. Før han ble statsminister var han stattholder i Galizien fra 1888 til 1895.
Valgreform.
Som statsminister innførte Badeni i 1896 en valgreform. Det ble opprettet en femte velgerklasse som omfattet alle mannlige statsborgere over 24 år. De gamle valgklassene var «storgodseiere», «byer», «handels- og næringskamre» og «landkommuner». Den nye klassen omfattet 72 av 425 mandater i det østerrikske parlamentet. Reformen styrket særlig sosialdemokrater og kristeligsosiale og førte til en fullstendig endring av det østerrikske partilandskapet.
Den badeniske språkforordningen.
Badeni gav 5. april 1897 en forordning som likestilte tysk og tsjekkisk som forvaltningsspråk i Bøhmen og Mähren. Den bestemte at offentlige myndigheter måtte svare på det språket den som henvendte seg til dem brukte, og videre at offentlig ansatte måtte beherske både tysk og tsjekkisk. I de 77 (av 216) tyske distriktene reiste det seg en proteststorm, siden de tyske tjenestemennene der sjelden behersket tsjekkisk (i mangel på tsjekkiskspråklige innbyggere), og dermed fryktet konkurransen fra tsjekkiskspråklige tjenestemenn som fra før behersket begge språkene godt.
Forordningen førte til protester i parlamentet og demonstrasjoner i Wien, Graz og Prag («Badeni-oppstanden»), som endte med at Badeni måtte gå av 28. november 1897. Språkforordningen ble delvis reversert av Badenis etterfølger Paul Gautsch von Frankenthurn og opphevet helt 14. oktober 1899.
Litteratur.
Badeni, Kasimir Felix
Badeni, Kasimir Felix
Badeni, Kasimir Felix


Eddie Kaye Thomas.
Eddie Kaye Thomas (født 31. oktober 1980 i New York City) er en amerikansk skuespiller som ble internasjonalt kjent gjennom rollen som «Paul Finch» i filmen "American Pie" fra 1999, samt de to oppfølgerne "American Pie 2" (2001) og ' (2003). I dag har Thomas en av hovedrollene i situasjonskomedien Til Death".
Biografi.
Thomas' skuespillerkarriere begynte da han vant sin første rolle på scenen i en alder av syv. Han har siden opptrådt på scenen i produksjoner av "Four Baboons Adoring the Sun" i 1992, samt "Anne Franks dagbok" i 1997.
Thomas gjorde sin debut på TV-skjermen i en episode av "Are You Afraid of the Dark" fra 1994, kalt «The Tale of the Curious Camera». Siden hadde han en gjesterolle i "Law & Order" i 1996, før han fikk en rolle i en uavhengig film kalt "Illtown".
Siden "American Pie" har Thomas hatt hovedroller i seriene "Off Centre" (som ble kansellert i 2002) sammen med John Cho, spilt tittelrollen i den canadiske sjokkomikeren Tom Greens filmkomedie "Freddy Got Fingered", samt fortsatt med scenearbeid. Han har opptrådt i en episode av '.


Per Hansson.
Per Hansson (født 1922, død 1982) var en norsk journalist og forfatter som skrev en rekke bøker om andre verdenskrig og motstandskampen.
Per Hansson startet sin skrivende karriere i en avis i fødebyen Kragerø. Senere kom han til andre aviser, dels som journalist, dels med redaktøransvar, inntil han i 1957 begynte i Dagbladet. Der jobbet han på et stort felt, men spesialiserte seg på sosialreportasje. Spesielt de sider av den som hadde røtter fra 2. verdenskrig, som han ble ganske glad i å skrive om.
I 1962 traff Hansson Helge Morset, og igjennom ham fikk han høre om Morset-familiens skakende opplevelser under krigen. Resultatet ble ”Og tok de enn vårt liv”, den første av en rekke halvdokumentariske beretninger som alle kom til å få et stort publikum. I 1965 kom ”Det største spillet”, den av bøkene hans som fikk størst utbredelse, med utgivelser i 10 land. Boken ble også filmet; både bok og film ble for øvrig til i nært samarbeid med hovedpersonen, Gunvald Tomstad (som døde i 1970, bare 52 år gammel, nedslitt etter de harde påkjenningene som lå bak ham).
Kragerø kommune hedret bysbarnet Per Hansson i 2005 ved å gi plassen foran byens rådhus navnet Per Hanssons plass.


Lavprisflyselskap.
Lavprisflyselskap er betegnelsen på et flyselskap som i regelen tilbyr billetter til en lavere pris og med mindre komfort og/eller servicegrad enn de tradisjonelle fullserviceselskapene. Southwest Airlines er regnet som det første lavprisselskapet, det begynte med lavprisflyvninger tidlig på 1970-tallet ved å satse på én flytype og kutte all ekstraservice.
Hva som definerer et lavprisflyselskap er ikke entydig, men de fleste selskapene har det til felles at flystrekninger selges enkeltvis, slik at passasjerene selv både tar risikoen ved forsinkelser og må foreta ny innsjekking ved flybytte. Vanligvis må passasjerer også betale ekstra for de fleste tjenester, fra billettbestilling, kredittkortbetaling via setereservasjon og bagasjehåndtering til matservering.
Begrepet refererer til flyselskap med lavere driftskostnader enn konkurrentene. Selv om det ofte brukes om alle selskap som har lave priser og begrenset servicetilbud, uavhengig av driftsmodell, er begrepet i sin opprinnelige betydning ikke dekkende for regionale selskap som driver korte ruter uten spesiell service underveis eller om fullserviceselskap som også tilbyr billetter til reduserte priser.
Av de over 100 lavprisselskaper som er etablert i Europa, er 74 gått inn av forskjellige årsaker, mens 40 forsatt har virksomhet (mai 2012).


Hjortebiller.
Hjortebiller (Lucanidae) er en forholdsvis artsfattig familie av til dels meget storvokste biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De kan kjennes på knebøyde, avlangt vifteformede antenner og på til dels sterkt forstørrede kjever (mandibler), særlig hos hannene. Larvene lever i morken, død ved og disse billene finnes helst i urskogslignende habitater med mye død ved. Slike habitater er sjeldne i Europa i dag, noe som gjør flere av hjortebillene til truede arter. I tillegg er disse store og spektakulære billene ettertraktet mellom samlere, noe som kan være en trussel mot små bestander. Flere av artene er derfor fredet i mange land.
Utseende.
Middelsstore til store (5 – 80 mm) biller, hannene gjerne med sterkt forstørrede kjever (mandibler). Kroppsformen er noe flattrykt i underfamilien hjortebiller (Lucaninae), sylindrisk i underfamilien valsehjorter (Syndesinae). Hodet er stort og bredt, hos hannene meget stort for å gi feste for de store kjevene, fasettøynene temmelig små og runde. Antennene er forholdsvis lange (mye lengre enn hos andre skarabider), særlig det første leddet er langt, antennen er knebøyd mellom dette og de følgende leddene. De tre – fire ytterste leddene danner en løs vifte. Kjevene (mandiblene) er store og kraftige hos begge kjønn, ekstremt hos hannene som vanligvis også er betydelig større enn hunnene. Kjevene kan ofte være gevir-lignende, dette har gitt opphav til familiens norske navn, og til latinske artsnavn som "cervus" (hjort), "tarandus" (rein) og "capreolus" (rådyr). Hos hannene av noen arter er kjevene lengre enn resten av kroppen til sammen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, hårløst, blankt eller matt, vanligvis uten tydelige furer men ofte med tenner på sidekanten. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, hårløse, blanke eller tett punktert og mikroskulpturert. Hos en del arter er hele oversiden metallglinsende. Beina er kraftige, varierende i lengde, leggene (tibiae) har pigger på utsiden og en kraftig spore i spissen. Larvene er fete, lyse med tynt skinn, C-formede med en stor hodekapsel men (paradoksalt nok) ganske små kjever, tre par korte og kraftige bein.
Levevis.
Hjortebillene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Tross sine tunge kropper er de fleste artene bra flyvere. Hannenes svære kjever er ubrukelige til å spise med – de brukes bare i kamp om hunnene. To kjempende hanner prøver begge å få tak rundt motstanderens kropp og kaste ham på rygg. Selv om de fleste hjortebille-artene er uvanlige er disse oppsiktsvekkende dyrene relativt velkjente og de ha tidlig vakt oppsikt. Albrecht Dürers kjente tresnitt av en eikehjort er et av de tidligste eksempler på et realistisk tegnet insekt i kunsten.
Noen kjente arter.
Eikehjort ("Lucanus cervus") er Europas største bille – hannene kan bli opptil 8 cm lange inkludert kjevene. Hunnene har kjever av normal størrelse og måler "bare" 3 – 4 cm. Hos store hanner er kjevene rundt halvparten så lange som resten av kroppen. Billen er nøttebrun til svart. Hannens kjever er rødlige på farge med tre spisse tenner. Disse billene utvikler seg i morkne stubber av eik, av og til andre løvtrær, og larveutviklingen tar 3 – 5 år. Dessverre har de blitt svært sjeldne i Europa da deres habitater (døde og døende eiketrær) i dag er sjeldne. De finnes fortsatt noen få steder i Sverige og Danmark, en kjent lokalitet er parken Halltorps Hage på Öland, som også huser flere andre meget sjeldne biller. Arten er nå fredet i de fleste europeiske land. I Norge ble eikehjorten første gang med sikkerhet funnet ved Tvedestrand tidlig på 1980-tallet, men dette funnet ble ikke publisert før i 2009 (Nilsson, Rosseland og Zachariassen 2009). Videre skal eikehjorten angivelig være funnet i Vestfold for rundt 200 år siden, men det finnes ingen eksemplarer i samlinger i dag som støtter denne angivelsen. Men man har funnet eikerøtter i en myr på Sørlandet med larveganger som må stamme fra eikehjortens larver, arten må dermed ha vært her i tidligere varmeperioder.
Bøkehjort ("Dorcus parallelopipedus") kan ligne på en mindre og mørkere utgave av eikehjort-hunnen (20 – 32 mm lang). Hannens kjever er større enn hunnens men ikke på langt nær så store som de til eikehjorten. Den er svart på farge og kroppen er tett punktert og med kraftig mikroskulptur, dermed ganske matt. Larvene utvikler seg i morken ved, helst av eik eller bøk. Bøkehjorten finnes nord til Danmark og Sør-Sverige. Den skal angivelig være funnet i Norge for lenge siden men det finnes ikke belegg for dette funnet.
Svarthjort ("Ceruchus chrysomelinus") er en middelsstor, svart art som finnes i urskogslignende løvskoger. Den ligner bøkehjorten men har større kjever. Arten ble nylig gjenoppdaget i Norge etter at man trodde den var utryddet, men den er svært sjelden og truet.
Blåhjorter (artene "Platycerus caprea" og "P. caraboides") er to forholdsvis små (9 – 16 mm), blålig metallglinsende arter. Kjevene er ikke like store som hos de foregående artene men fortsatt påfallende. Larvene utvikler seg i råtnende trevirke av ulike løvtrær. "Platycerus caraboides" er relativt vanlig over mye av Norge, "P. caprea" finnes bare på Sør-Østlandet. Artene er ganske vanskelige å skille men det er visse forskjeller i formen på hannens kjever i tillegg til kjønnsorganene.
Valsehjort ("Sinodendron cylindricum") skiller seg fra de andre nordeuropeiske artene på sin sylindriske kroppsform. Hannene hos denne 12 – 16 mm lange, svarte billen har ikke påfallende store kjever men derimot et horn i pannen. Larvene utvikler seg i morken ved av ulike treslag, i Norge oftest bjørk. Arten kan være lokalt forholdsvis vanlig i Sør-Norge.


Anine.
Anine er en kjæleform av kvinnenavnet Anna, som er en avledning av Hannah og er dannet av det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
Anine er et sjeldent navn i Norge, men har hatt en økende popularitet som døpenavnene fra ca 1980.


Grupo Modelo.
Grupo Modelo er et av de største ølbryggeri i Mexico. Bryggeriet ble grunnlagt i 1925. Grupo Modelo står for en stor del av Mexicos eksport. Kjente produkter som eksporteres er "Corona Extra", "Corona Light", "Negra Modelo", "Modelo Especial" og "Pacífico".
Forøvrig er følgende mest populære nasjonalt (av Grupo Modelos produkter).


Colin Baker.
Colin Baker (født 8. juni 1943 i London, England) er en skuespiller som er mest kjent for å ha spilt den sjette Doktoren i science fiction-serien "Doctor Who" fra 1984 til 1986.
Bakgrunn.
Baker ble født i London, men familien flyttet nordover til Rochdale. Han ble utdannet hos St Bede's College, Manchester.
Før han ble valgt ut til å avløse Peter Davison som Doktoren, var Baker allerede en etablert TV-skuespiller. Hans mest kjente rolle var som Paul Merroney i "The Brothers". Baker gjestespilte også som Bayban i en episode av "Blake's 7".
Doctor Who.
Etter å ha spilt i "For Maddie with Love", dukket Baker opp for første gang i "Doctor Who" som kommandør Maxil i historien "Arc of Infinity". Produsent John Nathan-Turner beskrev Bakers opptreden som «quite arch» og litt nesevis. Til tross for dette, var Maxil en av de få som faktisk skjøt Doktoren, som da ble spilt av Peter Davison.
Etter at Baker offisielt fikk jobben som Davisons etterfølger, ble han den eneste skuespilleren som har vært med i "Doctor Who" før han spilte Doktoren. Den scenen hvor Maxil skjøt Doktoren i "Arc of Infinity" ble nevnt, noe som fikk Baker til å si at han fikk rollen ved å skyte sin forgjenger. Colin Baker sa også at han ikke var i slekt med Tom Baker som hadde spilt den fjerde Doktoren i sju år.
Baker dukket opp som Doktoren første gang på slutten av "The Caves of Androzani" hvor han sa sin første replikk. Bakgrunnen for rulleteksten hadde Bakers ansikt istedenfor Davisons og Bakers navn dukket også opp før Davisons. Dette er den første, og eneste, gangen at den nye Doktoren i "Doctor Who" kom først i rulleteksten i den forrige Doktorens avskjedshistorie. Bakers første egne historie begynte påfølgende uke og het "The Twin Dilemma". Dette var første gangen siden 1966 at en ny skuespiller tok over rollen som Doktoren i løpet av en sesong istedenfor mellom to sesonger.
Bakers periode ble avbrutt av en lang pause fordi sesong 23 ble flyttet fra å bli vist på våren til høsten.Kontrolløren av BBC One, Michael Grade, kritiserte "Doctor Who". Han sa at serien hadde blitt for voldelig og historiene for farseaktige.
Baker fikk til slutt sparken etter at BBCs ledelse insisterte fordi de ville fornye serien. Han er fremdeles den eneste skuespilleren som har blitt sparket fra rollen som Doktoren. Med bare 11 historier og litt under tre år i rollen var Baker den som hadde spilt Doktoren i kortest tid frem til Paul McGann i 1996.
Karriere etter "Doctor Who".
Etter at han forlot "Doctor Who" fortsatte Baker å spille, hovedsakelig på teateret. Han spilte Doktoren en gang til i veldedighetsspesialen "Dimensions in Time" i 1993. Han spilte også en doktor-aktig person i BBVs videoserie "The Stranger" så vel som i et BBV-drama kalt "The Airzone Solution". Han har også spilt Doktoren i en rekke hørespill produsert av Big Finish Productions. Hørespillene er generelt godt mottatt av fans som mener at det var dårlige manuskript som Bakers periode i "Doctor Who" led av og at det ikke var hans feil. I en spørreundersøkelse gjort av "Doctor Who Magazine" ble Baker utropt til den beste Doktoren i hørespillene.
Baker dukket opp i flere TV-serier på 1990-tallet, inludert gjesteopptredener i BBCs dramaserie "Casualty", Channel 4s versjon av "A Dance to the Music of Time" og som seg selv i spørrekonkurransen "Countdown". I 1994 ble Baker den første (og så langt den eneste) tidligere Doktoren som har skrevet en "Doctor Who"-historie, "The Age of Chaos". Det er en tegneserieroman som ble publisert av Marvel UK. Den handler om den sjette Doktoren og følgesvennen Frobisher.
Baker har også spilt i opera som Sir Joesph Porter i Carl Rosa Companys produksjon av "H.M.S. Pinafore".
Etter at sønnen Jack døde i 1983, ble Baker opptatt av å fremme forskning innen krybbedød og han er nåværende formann for Foundation for the Study of Infant Deaths.
Baker har skrevet en spalte for sin lokale avis, "Bucks Free Press", siden 1995.


12. serierunde i Premier League 2006/07.
12. serierunde i Premier League 2006/07 begynte med oppgjøret på City of Manchester Stadium mellom Manchester City og Newcastle United den 11. november klokka 13:45. Runden avsluttes med storoppgjøret på nye Emirates Stadium mellom Arsenal FC og Liverpool FC klokka 17:00, 12. november.


Synstap.
Synstap er nedsatt eller fravær av syn der dette tidligere fantes. Syn er den sansen mennesket mottar mest informasjon fra, og dermed er mest avhengig av i sin oppfattelse av omgivelsene. Det kan derfor være en svært invalidiserende sykdom.
Øyets brytende medier.
Skjematisk diagram over menneskets øye
Hver enkelt av de brytende medier kan utvikle sykdom som gjør at lyset ikke kommer igjennom øyet og frem til netthinnen på adekvat måte.
Fremre og bakre kammer.
Fremre kammer er spalten mellom hornhinnen og regnbuehinnen.
Bakre kammer er spalten bak regnbuehinnen og linsen, foran glasslegemet.
Disse inneholder kammervann, som vanligvis er helt klart. Det kan imidlertid bli uklart ved at det lekker blod eller proteiner ut i kammervannet. Dette kan i tillegg tette til "kammervinkelen" og forårsake akutt trykkstigning i øyet – akutt vinkelblokk glaukom
Glasslegemet.
Dette er den romoppfyllende strukturen i øyet som sørger for at det kan ha en rund form. Som navnet tilsier, skal denne strukturen være helt klar. Her kan det imidlertid vokse inn av blodkar fra netthinnen. Dette ses ofte ved diabetes. Blodkarene hemmer da lysgangen i seg selv, men kan også lekke blod ut i glasslegemet. Dette arter seg i form av "flytere" ("mouches volantes") – små svarte flekker som flyter rundt i pasientens synsfelt.
Glasslegemet kan også falle sammen med alderen, dette kan føre til dragning og løsning av netthinnen (se under).
Nerveføringen fra netthinne til hjernebarken.
Nerveimpulsene som oppstår ved at lys treffer netthinnen, dannes av tappene og stavene. De er koblet til "de bipolare nervecellene", som igjen er koblet til gangliecellene. Gangliecellene fører nerveimpulsen videre gjennom synsnerven, som går inn i skallen, krysser i chiasma opticus, fortsetter til corpus geniculatum laterale i hjernestammen hvor de tilslutt følger radiatio optica til hjernebarkens synsområde: area striata i hjernens baklapp.
Det kan oppstå brudd hvor som helst i denne kjeden, og avhengig av hvor bruddet skjer, vil det gi ulike synsfeltutfall.
Kronisk.
Diabetisk retinopati med arr etter laserskudd for å begrense blødningene
Her er det en rekke ulike sykdomstilstander som kan gi nedsatt syn. Den vanligste er grønn stær som fører til at nervefibrene som går inn i synsnerven svinner hen. Det står nøye omtalt i artikkelen om grønn stær.
Diabetisk retinopati er en tilstand som oppstår ved sukkersyke. Den arter seg i form av karinnvekst i glasslegemet (se over), utsivning av væske "under" netthinnen og blødninger på netthinnen. Dette gjør at synet blir både akutt nedsatt, og at det ofte kan bli kroniske skader etter hvert som fører til blindhet.
Amslers rutenett sett av en med AMD
Et motiv sett av en person med AMD
Nervebanene.
Det kan oppstå brudd på nervebanene hvor som helst fra synsnerven til selve hjernebarken.
Undersøkelse.
For å angi hvor svekket synet er, kan en lege teste visus. Dette gjøres med synstavle ("snellens tavle"), fingertelling eller lyssans avhengig av hvor svekket synet er. Visus angis som hvor mange meter pasienten sitter fra tavlen delt på det antall meter en normalsynt klarer å lese det pasienten klarer.
F.eks. en pasient klarer å lese ned til 2. linje på 6 meters avstand. Denne skal vanligvis kunne leses på 60 meters avstand. Visus blir da 6/60. Dette er en brøk, og kan da behandles deretter, og skrives 1/10 eller 0,1.
Verdens helseorganisasjons definisjon på blind/svaksynt
I Norge definerer man gruppene 2 til 5 som orienteringshemmet.


Nærsynthet.
Nærsynthet, "myopi", er en synsfeil i øyet som gjør at den rammede ser godt på nært hold men ikke på langt hold. Nærsynthet er normalt arvelig.
Optisk beskrives nærsynthet som at øyets brytningssystem er for sterkt i forhold til aksellengden. Det vanligste symptomet er nedsatt avstandssynskarphet, samt godt syn på nært hold, derav betegnelsen nærsynthet. Feilen avhjelpes med konkave linser. En person med myopi kan vanligvis se nærliggende objekter klart mens objekter på avstand blir slørete. Motsatsen til myopi er langsynthet (hypermetropi).


Skogskaribu.
Skogskaribu ("Rangifer tarandus caribou") kalles også kanadisk karibu og er utbredt fra Alaska til Newfoundland (vest-øst), og sørover til statene New England og Washington i USA. Tap av habitat har imidlertid ført til at utbredelsen i da trolig er mindre enn den som blir beskrevet, spesielt sørover. Skogskaribuen er en underart av arten rein.
Skogskaribuen er det største reinsdyret i verden. Voksne bukker kan veie opp mot 270 kg (noen hevder opp mot 300 kg), selv om det normale er ca. 180 kg. Simlene veier gjerne omkring 115 kg i snitt, men kan bli opp mot ca. 135 kg. Bukkene kan således bli dobbelt så store som simlene. Den er også generelt mørkere i fargen en sin nærmeste slektning, grønlandsreinen (også kalt tundrakaribu).
Det finne to varieteter av skogskaribu; en som bare lever i de boreale skogene og en som lever på tundraen. Antallet skogskaribu som lever på tundaren er på ca. 1,1 millioner dyr og er på ingen måte truet. Totalbestanden av boreale skogskaribuer er på ca. 184 000, hvorav ca. 100 000 finnes på Newfoundland og Labrador alene. Kanadiske myndigheter estimerte før 2002 at det fantes omkring 33 000 slike dyr i skogsområdene i Canada, noe som utgjorde ca. 18% av totalbestanden.
Nyere studier har dokumentert at de finnes over 64 flokker med boreal skogskaribu, spredt utover store deler av landet. Antallet flokker er allivel forventet å øke, siden den boreale skogskaribuen er den minst studerte karibuen i hele Nord-Amerika. Bare 52 av flokkene har blitt dokumentert, så det finnes store mørketall om denne varieteten.
Foruten menneskelig jakt og tap av habitat utgjør ulv, prærieulv og bjørn den største trusselen for skogskaribuen.


Hajj.
Hajj (også "hadj", "hadjj" eller "hadsj") er en pilegrimsreise som er en av islams fem søyler, det vil si de trosøvelser som muslimer skal delta i.
Som troende muslim er man pålagt å foreta en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet i voksen alder, såfremt det lar seg gjøre for økonomi og helse. Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah. Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen er menn berettiget til å omtale seg selv med tittelen "el-Hadj"; for kvinner er den tilsvarende tittelen "Hadja".
Hvert år reiser omkring 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka, kvotert inn fra de enkelte land, ettersom området ikke har kapasitet for mer enn 2 millioner besøkende. Reisen foretas i «"pilegrimsmåneden"» "Hidja" – det islamiske års 12. måned, nærmere bestemt mellom den 7. og 13. hidja. I 2007 er dette fra 18. desember.
Forberedelser.
a> i villmarken.Karel Dujardin, ca 1662
Omtrent 65% av alle pilegrimer reiser i grupper, ofte organisert som pakketurer. Kvinner oppfordres ofte til å reise sammen med familiemedlemmer eller i rene kvinnegrupper.
Under pilegrimsferden skal man sette seg i en mental og rituell tilstand kalt Ihram. Man skal gjennomføre en full rituell kroppsvask, kalt "ghusl" ("se under salah"). Alle menn skal bære samme enkle, hvite klesdrakt, bestående av sandaler og to hvite tøystykker; et stykke vikles om underkroppen som et "skjørt" og festes med belte; det andre vikles om overkroppen. Den enhetlige drakten skal uttrykke renhet, fellesskap, og enhet uavhengig av sosial klasse. Det er ingen tilsvarende regler for kvinners påkledning.
Under pilegrimsferden skal man dertil overholde visse regler om personlig hygiene og annen adferd. Blant annet er det forbudt å klippe hår og skjegg, benytte parfyme og lignende. Man skal ikke drepe dyr eller plukke planter fra "haram" – det hellige området rundt Mekka; og man er pålagt seksuell avholdenhet i denne perioden. Når forberedelsene er gjennomført fremsier man en bønn kalt "talbiya" – en erklæring om at man er rede: «Her er jeg, O Gud, til din tjeneste».
Forhistorien.
Islamsk tradisjon tror at Kaba ble bygget av profeten Adam og senere gjenoppbygget av profeten Ibrahim.
Ibrahim ("Abraham i jødisk og kristen tradisjon") fikk ordre fra Allah om å ta med kona "Hajar" og sønnen "Ismail" ut i ødemarken. Ved siden av det nedraste Kaba etterlot han Hajar og Ismail med en veske dadler og en vannsekk. Når mat og vann tok slutt og hun ikke lenger hadde melk til sønnen, ble Hajar fortvilet. Syv ganger løp hun opp på de to toppene "Safa" og "Marwa" for å se etter unnsetning. Den syvende gangen hun nådde Marwa hørte hun en stemme, og fikk se at en engel grov i jorden med hælen, slik at vann sprang fram fra "Zamzam"-kilden.
Islam har en fortelling som tilsvarer Det gamle testamentes historie om "Abraham som er villig til ofre Isak": Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spør sønnen om råd, og blir anbefalt å følge Guds befaling. Dette skjer på stedet "Mina" utenfor Mekka. Ibrahim blir fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jager vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim slik har bevist sin lydighet, slapp han likevel å ofre sønnen. En sau blir sendt ham for å tjene som offer i stedet for Ismail.
Flere av ritualene under Hajj imiterer disse hendelsene.
Hajj-forløpet.
Sekvensene i Hajj, jf. avsnittet "Hajj-forløpet" i teksten
Når pilegrimene ankommer "haram"-området ved Mekka ikler de seg pilegrimsantrekket og gjennomfører renselsen ("figuren, pkt 1").
Den første dagen gjennomfører de Tawaf'", vandringen 7 ganger omkring den hellige bygningen Kaba ("figuren, pkt 2"). Ka’baen fungerer som et symbol på Guds enhet, derfor blir vandringen rundt Kabaen et symbol på, hvordan man som menneske bør plassere Gud i bevissthetens sentrum. Etter tawaf gjennomføres Say en rituell aktualisering av Ibrahimlegenden: Pilegrimene drikker av "Zamzam"-brønnens vann og går/løper 7 turer mellom de to høydene Safa og Marwa'", en avstand på 385 meter som i dag er innebygget i Al-harammoskeen ("figuren, pkt 3").
Dagen etter, den 8., vandrer alle pilegrimene til Mina'", hvor de mediterer natten gjennom ("figuren, pkt 4").
Den 9. dhu al-hijja vandrer pilegrimene til "Arafat-sletten", ved "Jabal Rahma (barmhjertighetens fjell)", 15 km fra Mekka ("figuren, pkt 5"). Dette var stedet hvor Muhammed holdt sin avskjedspreken. Her gjennomføres Wukuf ("stans, opphold, «ståingen»"), mens pilegrimene søker en tilstand av selvransakelse, anger og bønn om tilgivelse. Den som her på denne dagen ber om tilgivelse av et oppriktig hjerte, vil bli tilgitt sine synder. Muhammed sa at "«Den beste bønnen er bønnen på Arafat-dagen"», og denne dagen og wukuf er den sentrale og mest obligatoriske delen av hajj.
På natten fra 9. til 10. vandrer pilegrimene tilbake til Mina og Mekka, og gjør et opphold i "Muzdalifa" ("figuren, pkt 6").
Når de om morgenen den 10. kommer tilbake til Mina skal hver kaste 7 stener på en av de tre søylene der ("figuren, pkt 7"). Disse symboliserer Ibrahims steining av Djevelen.
Denne dagen er også dagen for muslimene festdag Id ul-Adha ("offerfesten"), som de feirer til minne om Ibrahims lydighet. Når slaktes det ("figuren, pkt 8") dyr (kameler, geiter og sauer) som ofres til Gud for å uttrykke glede over, at ofringen av Ismail ikke ble fullført. Festen holdes over hele den islamske verden, både blant pilegrimene og hjemmeværende, og regnes som en av islams to store høytider, sammen med Id ul-Fitr.
Etter offermåltidet gjentas gjerne "tawaf" og "say" ("figuren, pkt 9"), og man skifter av seg pilegrimsklærne. Menn barberer hodet og kvinner klipper av seg en hårlokk, begge deler for å vise at man ikke lenger en forpliktet av renhetskravene.
Umrah.
Reiser til Mekka i årets øvrige elleve måneder kalles Umrah, eller "den lille pilegrimsreisen". Ritualene rundt Kaba og mellom Safa og Marwa er de samme som under Hajj.
Mange som deltar i Hajj oppholder seg også lenger i området. Vanlige reisemål er Medina – for å be i Masjid al-Nabawi, Profetens moské og se hans grav der; og Ghar Hira – den hulen hvor Muhammed mottok sin første åpenbaring.
Litteratur.
"Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt i denne teksten er hentet fra de anførte bøkene".


Sommarøy.
Utsikt mot Sommarøya og Hillesøya. Håja helt til høyre.
Sommarøya er et fiskevær og et tettsted i Tromsø kommune i Troms, helt vest i kommunen. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, mens stedet totalt har ca. 450 innbyggere. Bebyggelsen finnes hovedsakelig på øyene Store Sommarøya og Hillesøya, som er knyttet til hverandre og Kvaløya med bruer, men det er også mange mindre øyer.
Stedet.
Hovednæringen er fiskeri, og eksport av sild og torsk har betydelig verdi. I tillegg er reiseliv av stor betydning, og det finnes et hotell med tilhørende rorbuanlegg som ligger på Hillesøya.
Sommarøya har et definert, lite sentrum rundt butikken. Inne i butikken ligger «Kaillkråa», "Herrekroken". Her blir herrene parkert mens damene er inne og handler. Siden dette er tidkrevende, har herrene egne kroker med navn på til kaffekoppene. Overfor butikken ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra 1890. Kongeparken med minnesteinen over Harald V og Dronning Sonjas besøk i 1992 ligger bare få meter unna. Baptistkirka og husflidshuset ligger like øst for dette.
Sommarøya har flotte, hvite sandstrender. Utsikten mot nord mot skjærgården i Tromsø kommune domineres av klippeøya Håja, som stiger bratt opp av havet. Mot sør sees den bratte nordvestkysten av Senja.
Historie.
Den opprinnelige bebyggelsen lå på Hillesøya. Her finner man fremdeles den gamle kirketomta hvor det har stått ulike kirker fra seinmiddelalderen fram til slutten av 1800-tallet, da kirka ble flyttet til Austein på Brensholmen, inne på selve Kvaløya. Inne i denne kirka finnes det et alterskap fra 1400-tallet, som altså sto over 400 år på Hillesøya. Rundt 1900 ble så Sommarøya selve senteret.
Navnet.
Forleddet i navnet Sommarøya vitner om sesongvis bruk av plassen, og historikeren Håvard Dahl Bratrein har påvist at nordmenn i 1611/12 betalte ei spesiell avgift til kongen. Denne avgifta ble kalt husfrelse (ei tomteavgift, og den ble betalt for både Hillesøya og Sommarøya. Bratrein tolker det slik at stedene der det blir betalt slike avgifter, har vært brukt og eid av samer, i dette tilfellet av fjordsamer fra Malangen. Sommarøya og andre namn på Sommar- kan ha vært en del av det Bratrein kaller for den todelte samiske gården med et sommar- og et vinterbosted.


HMAS «Perth» (1939).
HMAS «Perth» var en australsk krysser. Den ble opprinnelig sjøsatt som den britiske HMS «Amphion» av den «modifiserte Leander-klassen». Denne var basert på Leander-klassen, men varierte noe i dimensjoner, den mest synlige forskjellen var at de hadde to piper istedenfor Leander-klassens ene. Skipet var det første som fikk navnet «Perth», etter byen ved samme navn.
Perth ble senket av japanske krigsskip i Sundastredet 1. mars 1942 under Slaget i Sundastredet. Skipet var da flaggskipet i ABDA-COM, og ledet restene av den internasjonal flotiljen. Den amerikanske krysseren USS «Houston» ble også senket i slaget, og de overlevende mannskapene ble tatt til fange og ble sittende i japansk fangeleir til krigens slutt.


Passalidae.
Passalidae er en gruppe av store, stort sett tropiske, biller som lever i død ved. De tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Familien mangler i Europa og de fleste artene er tropiske, særlig mange lever i Mellom- og Sør-Amerika. Passalidene utmerker seg ved at larver og voksne lever sammen i samfunn, og de voksne tar seg av larvene, noe som er uvanlig blant biller.
Utseende.
Store (10 – 85 mm, de fleste over 20 mm), langstrakte, jevnbrede biller. På farge er de svarte eller mørkebrune med en blank overflate som kan ligne blankpussede sko, de blir derfor blant annet kalt "patent-leather beetles" (også "bess beetles") på engelsk. Hodet er stort og bredt med små, runde fasettøyne som er delt i to av en list. Midt i pannen sitter det et kort horn. Overleppen (labrum) og kjevene (mandiblene) er sterkt utviklet, de sistnevnte godt synlige ovenfra. Antennene er 10-leddete, C-formede men ikke knebøyde, de ytterste tre til fem leddene har bladlignende utskudd og danner en løs vifte som ikke kan lukkes. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet sett ovenfra, bredere enn langt, blankt, med en lengdefure i midten. Det er et tydelig, smalt skille mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ganske lange, parallellsidige, blanke, med dype lengdestriper. Undersiden av billen er ofte dekket med opprettstående, gulaktige børster. Beina er kraftige, særlig frambeina. Framleggene (tibiae) har pigger på utsiden, mellom- og bakleggene har to lengdelister. Larvene er hvitaktige, tynne og sylindriske, ikke C-formede slik som de fleste andre skarabider.
Levevis.
Voksne og larver lever sammen i råtnende ved, og danner en slags samfunn. Dette kalles subsosialitet og er uvanlig hos biller. De voksne billene tygger trefliser som de fôrer til larvene, og hjelper dermed fordøyelsen. Både voksne og larver spiser dessuten de voksne billenes avføring (såkalt koprofagi). Dette øker næringsutbyttet siden avføringen har blitt infisert med mikroflora (bakterier og andre mikroorganismer) som frigjør næringsstoffer fra treet. De voksne billene hjelper også larvene til å bygge et puppekammer der de kan forvandle seg til en puppe. Voksne og larver kommuniserer seg imellom med lyd, og minst 14 forskjellige lydytringer er identifisert. De voksne billene lager lyd bed å gni bakkroppen mot vingene, larvene ved å gni det bakre beinparet mot hoftene til det midtre beinparet.


Sundøy.
Sundøy er navnet på den østlige delen av øya Alsten i Nordland. Området tilhører Leirfjord kommune. På Sundøya finnes bygdene Hellesvik, Sund, Justad, Åkvik, og Kvalnes. Før 1965 tilhørte Sundøya to forskjellige kommuner. Den sørlige delen av området, Kvalnes og Åkvik, tilhørte Tjøtta kommune, og den nordlige delen Leirfjord kommune.
Sundøy ligger bak De Syv Søstre i innløpet av Vefsnfjorden, og hadde i 2005 122 innbyggere (hvorav 73 på Kvalnes/Åkvik og 49 i Hellesvik/Sund). Etter at Sundøybrua kom i 2003, har området hatt en enorm økning i hyttebyggingen.
Viktigste næring er jordbruk og fiske.


Peary karibu.
Peary karibu ("Rangifer tarandus pearyi") er utbredt i Nunavut og Nordvestterritoriene i Canada. Den er en underart av arten rein og den minst utbredte av de nordamerikanske karibuene.
Peary karibuen er den minste av karibuene, omtrent på størrelse med en grand danois. Simlene veier i snitt ca. 60 kg. Det fortelles at det peary karibuen mangler i størrelse tar den igjen i pelsprakt. Pelsen er lengre, tettere og mer silkemyk enn hos de andre karibuene. Vinterpelsen er nærmest hvit, med skiferfarget rygg og elfenbeinsfarget nerdel. Mange regner den som det vakreste av alle reisdyr.
Siden tidlig på 1960-tallet, da bestanden først ble dokumentert, har totalbestanden av peary karibu blitt redusert med mer enn 90% (noen hevder 95%). Den ble erklært som en truet art alt i 1979 av kanadiske myndigheter, da på grunn av matmangel i utbredelsesområdet. Totalbestanden ble anslått til omkring 10 000 (Walsh m.fl., 1992) dyr. Den ble satt på IUCNs rødliste i 2003. I 2006 ble bestanden anslått å være omkring 2 000 dyr.
Mange forskere mener at klimaendringer, som har gjort vintrene mildere og mer snørike, er hovedårsaken til matmanglen og de store reduksnonene i antall dyr. Et spesielt problem har vært vintre med regn som fryser til is når det når bakken, for så å dekkes med store mengder snø. Andre sier at olje og gassvirksomheten i området også må ta sin del av skylden for at dette dyret nå står i en vanskelig situasjon. Det er også et faktum at lokale inuitter har jaktet ganske intenst på dette dyret gjennom årene, men i hvilken grad dette har påvirket bestanden er det stor uenighet om.


Mandibel.
Mandibel betyr overkjeve. Hos pattedyr er denne sammenvokst med kraniet.
Leddyr.
Hos insekter, mangefotinger og krepsdyr er mandiblene kraftige, i sin opprinnelige form bitende munndeler, som sitter festet mellom overleppen (labrum) og de vanligvis spinklere underkjevene (maksiller).
De kan være sterkt omdannet, for eksempel hos stikkemygg. Noen ganger kan mandiblene være svært store, blant annet hos hannene hos noen hjortebiller, der de kan være lengre enn resten av kroppen. Hos rovlevende former er mandiblene gjerne slanke og sigdformede, hos plante- og altetere kortere, mer kraftige og knudrete (jekselaktige).
Mandibelen har vanligvis flere tenner enten i spissen eller langs innerkanten. Insektene deles inn i to hovedgrupper etter som hvordan mandiblene er festet til hodekapselen. Hos de mest primitive insektene (børstehaler, Archaeognatha) har mandiblene bare én leddknute (condyl), men hos resten av insektene (Dicondylia) har de to leddknuter.


Pronotum.
Pronotum betegner den fremste ryggplaten hos insekter. Hos mer primitive insekter har de tre kroppssegmentene som utgjør mellomkroppen (brystet, thorax) hver sin, omtrent jevnstore, ryggplate, henholdsvis "pro"-, "meso"- og "metanotum". Hos mer avanserte insekter har ofte en eller flere av disse platene, særlig den bakerste, blitt redusert, men pronotum er nesten alltid gjenkjennelig som den første platen på ryggsiden bak hodet. Elles kan den variere sterkt i form og størrelse, være mer eller mindre flat eller hvelvet, bred eller smal, glatt eller med knøler, pigger eller lister, snau eller hårete. Hos biller dekker pronotum (kalt brystskjold eller halsskjold) hele oversiden av thorax, mens alt bakenforliggende vanligvis er dekket av dekkvingene (elytra). Hos tovinger er pronotum ofte redusert til en krage som sitter mellom hodet og den dominerende ryggplaten, mesonotum.


Kvalnes.
Kvalnes er den største bygda på Sundøy i Leirfjord kommune.
På Kvalnes ligger det eneste aktive bedehuset på Sundøya, Kvalnes Bedehus. Dette ble bygd ved hjelp av det såkalte "Bedehusgarnet". Dette garnet ble fisket med etter tur av de forskjellige fiskerne som fisket på Lofoten på begynnelsen av 1900-tallet og fangsten fra dette garnet gikk til inntekt for å bygge bedehuset.
Kvalnes hadde tidligere butikk, men denne ble nedlagt ca i 2005. På Kvalnes ligger også en småbåthavn som er bygd på dugnad av bygdas beboere.
Pr idag er den viktigste næringen jordbruk.


Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe ….
"Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe …" er en norsk krimkomedie fra 1970 med Arve Opsahl og Aud Schønemann i hovedrollene. Filmen er basert på den populære teateroppsetningen fra 1968 og har samme besetning som i teaterversjonen. Stykket er en oversettelse av Jack Popplewells britiske skuespill "Busybody", fra 1964.
Filmen ble første gang vist på NRK den 26. desember 1976 og har blitt satt opp på programmet en rekke ganger etter det.
Handling.
Arve Opsahl, som overbetjent Henry Bakker, plages av lungebetennelse gjennom hele filmen. Aud Schønemann spiller «rengjøringssjef», Lilly Hansen. Hun er gift med Freddy Hansen, som spilles av Carsten Byhring.
I bygget der Lilly bor har det skjedd et mord, og det er Lilly som oppdager liket og ringer politiet. Ifølge Lilly er det sjefen for et firma i toppetasjen som er død, og hans navn er herr Marthinsen. Han er også eier av gården. Når konstabel Jeremias P. Grodahl, spilt av Helge Reiss, kommer inn har liket forsvunnet.
Konstabelen tror ikke noe spesielt på Lilly, og når Bakker kommer blir han irritert over å ha blitt dratt ut av «en febervarm seng» for å komme til et åsted hvor liket er forsvunnet.
Det er bare det at Bakker og Lilly er gamle kjente, og har visstnok vært ganske intime i «Rosekjeller'n» i gode gamle dager. Så når hun vil prate om gamle dager og Bakker om mordet som visstnok har skjedd, så blir det ikke lett.
Det er blitt funnet blod på stolen og herr Marthinsen kom aldri hjem den kvelden. Bakker må da til sin store skuffelse faktisk etterforske et mulig mord. Så det hele ender med at Bakker samler sammen hele personalet til herr Marthinsen på herr Marthinsens kontor for å finne en eventuell morder. Hvem har gjort det, er herr Marthinsen død eller er offeret ennå ikke nevnt?
Filmen regnes i dag som en filmklassiker.
Teateroppsetningen.
Den norske teaterversjonen ble satt opp på Oslo Nye teater senhøsten 1968 og hadde samme rollebesetning som filmen. Stykket ble meget populært og ble satt opp over 150 ganger. Det gikk siste gang sommeren 1970. Stykkets store suksess var hovedårsaken til at det ble laget en filmversjon i 1970.
Andre filmversjoner.
Danmark lagde en versjon i 1969 kalt "Mordskab".


Belgisk kjempe.
Belgisk Kjempe er en av de største kaninrasene. Den har en del pels og trenger ofte litt hjelp med stell av pelsen, spesielt på sine eldre dager.
Rasen kommer fra Flandern i Belgia og har vært kjent siden 1825. Rasen ble avlet fram for å få høyt kjøttinnhold.
Rasen er godkjent på utstillinger i fargene viltgrå, mørkegrå, viltsvart, viltgul, viltblå, jerngrå, chinchilla, viltrød, svart, blå, hvit rødøyd/blåøyd. Viltgul belgisk kjempe er svært sjelden. Den er derfor verdt en del mer enn de andre og blir brukt mer til utstilling enn som mat.
Idealvekten er over 7 kg, men det finnes flere over denne vekten. Noen blir så tunge som 12 kg. Denne kaninen trenger mye mat for å ikke bli for tynn. Det er mange som har problemer med å ikke få foret opp denne rasen til idealvekten.


Glaresidae.
Glaresidae er en liten familie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De utmerker seg ved å ha veldig få avanserte (apomorfe) karaktertrekk, og er generelt veldig primitive. Dette har gjort det vanskelig å plassere dem systematisk. Før ble de regnet som en undergruppe av familien knokkelbiller (Trogidae), men det er neppe korrekt. På engelsk blir de gjerne kalt "enigmatic scarab beetles" (gåtefulle skarabider) fordi de er så vanskelige å plassere. De fleste av de rundt 50 kjente artene finnes i sandige områder, spesielt ørkener, der de lokalt kan være ganske tallrike. Ingenting er kjent med sikkerhet om biologien deres, men det har blitt foreslått at larvene kanskje lever i underjordiske maur- eller termitt-tuer. De voksne billene flyr om natten og kan fanges tallrikt i lysfeller. Familien finnes ikke i Nord-Europa.
Utseende.
Små (2 – 5 mm), brunlige, avlange biller, kroppsformen hvelvet og jevnbred. Oversiden er tett punktert og matt. Hodet er bredt, antennene er 10-leddete med en tre-leddet kølle. Fasettøynene har en innskjæring i forkant. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt. Beina er kraftige, leggene (tibiae) med pigger på utsiden. Larvene er ukjente.
Kilde.
Browne, D., Scholtz, C.H. & Kukálova-Peck, J. 1995. Glaresidae. "Glaresis". Enigmatic Scarab Beetles. Tree of Life (på engelsk)


Helge Iberg.
Helge Iberg (født 27. mars 1954) er en norsk musiker og komponist, kjent for sine verk innen jazz og samtidsmusikk. Etter tidlig skolering i piano utdannet han seg ved Universitetet i Oslo, bl.a. under Olav Anton Thommessen, samt ledet egen jazzgruppe «Fusion» med bl.a. gitarist Knut Værnes på tidlig 1980-tall.
Iberg mottok Prix Italia for sin opera om "Det ondes problem" (1990), et arbeide som også ga ham NOPA-prisen Årets verk innen både musikk og tekst i 1991. Han komponerte musikk til barneplaten "Alice lengter tilbake" med Tor Åge Bringsværd (1994), barneplaten ble tilkjent spellemannprisen.
Sammen med Leonard Bernsteins musikk ble hans musikk lagt ut på "Never ending «West side» story" (KKV, 1997) der bl.a.
Sidsel Endresen vokal, Bjørn Kjellemyr bass, Svein Christiansen trommer og
saksofonistene Knut Riisnæs og Bendik Hofseth var sentrale. I trio med Bendik Hofseth og Anne-Lise Berntsen utkom "Ludo" (KKV, 1997) samtidig.
For baritonen Per Vollestad utviklet Iberg «Pusteøvelser» (1993) som i en kobling med
lyrikk av Rolf Jacobsen, ble utgitt på "Halvveis" (Curling Legs, 2000), med hovedbidrag fra
Odd Børretzen opplesning og Vollestad. Dette ga nominasjon til Edvard-prisen 2001.
Med Frank Nordensten laget han "(e)X(nihilo)" (2000) til årtusen-feiringen i Stavanger, fremført av Stavanger Symfoniorkester.
Hans "A melancholic life of a roller coaster" ble fremført flere ganger av Ole Edvard Antonsen på trompet og Det norske kammerorkester. Dette ble videreutviklet i
"Dromo dance", som ble fremført på NRK P2 av fiolinisten Atle Sponberg og Kringkastingsorkesteret i 2005.
Iberg har medvirket på utgivelser av bl.a. Bendik Hofseth, Arild Stav og Jens Wendelboe Big Band, samt komponert for bl.a danseensemblet Happy Feet. Han er også mottaker av TONO-stipendet 2005. Hans samfunns-kronikker er ofte å finne i bl.a. Morgenbladet og Idunn, samt onlinemagasin som Ballade.


Ensjø.
Ensjø er et strøk i bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Området ligger 2 km øst for Oslo S, og grenser til områdene Tøyen, Kampen, Vålerenga og Hovin.
Historie.
Etter istida gikk strandlinja for Oslofjorden på Ensjø. På 1800-tallet klarte man å gjøre seg nytte av avleiringene fra vann- og jordmassene og startet produksjon av tegl her. Det lå to teglverk innenfor det området som i dag er kjent som Ensjø. I tillegg flytta Nitedals Tændstikfabrik produksjonen hit i 1875 (nedlagt 1967). Tiedemann Tobakkfabrikk lå også på Ensjø. Fabrikken stengte dørene 30. juni 2008 etter 230 års virksomhet, og da opphørte den siste tobakksproduksjon i Norge. Området der fabrikken lå skal brukes til boliger.
Mange industriarbeidere bodde på Ensjø, Kampen og Vålerenga, og store arbeideropprør fant sted her på slutten av 1800-tallet.
Ensjø har navnet etter gården Ensjø, som frem til 1830-tallet het Nedre Valle. Ensjø staves egentlig Endsjø. Stedet er antagelig oppkalt etter gården og slekten Endsjø i Ski kommune, siden stavemåten og uttalen "ænnse" opprinnelig er den samme.
I nyere tid.
I nyere tid er Ensjø mer kjent for boligbygging og også sine mange bilforretninger. Totalt finnes cirka 1400 husstander på Ensjø, i en blanding av villaer og leilighetskomplekser, mange av dem oppført på 1930-tallet. 1800-tallsgårdene Ensjø, Malerhaugen og Grønvoll har gitt underområder av samme navn.
Reguleringsplaner for «Ensjøbyen» ble vedtatt i 2004. Prosjektet har mottoet "Fra bilby til boligby". Man ønsker å ombygge gamle bilhaller og nedlagte fabrikkbygninger forvandles til kontorlokaler og forretninger, 7.000 nye leiligheter, barnehager og ny grunnskole.


Arktisk rein.
Arktisk rein ("Rangifer tarandus eogroenlandicus") eller arktisk karibu er en nå utdødd (†) underart av arten rein som var utbredt nordøst på Grønland (70°-78°N). Den døde trolig ut omkring år 1900, men ble først beskrevet av "Magnus Degerbol" i 1957. Noen forskere har hevdet at arktisk rein trolig var en lokal varietet av peary karibu ("Rangifer tarandus pearyi").


Tenåring.
Tenåring betegner alderstrinnene som slutter med «-ten» altså fra tretten til nitten.
Ordet er oversatt fra engelsk teenager som betyr det samme. Ordet kom i bruk parallelt med oppveksten av en egen ungdomskultur tidlig i etterkrigstiden.
Gått delvis av bruk fordi kategorien spenner over for store variasjoner, fra fjortis til nittenåringer med førerkort og egen bil.


Knokkelbiller.
Knokkelbiller (Trogidae) er en familie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever på kadavere og utgjør et sent ledd i nedbrytingsprosessen – både de voksne og larvene lever av tørre bein, fjær og hudrester. To arter er funnet i Norge.
Utseende.
Små til middelsstore (2,5 – 20 mm), ovale til avlange biller, kroppen hvelvet og påfallende knudrete. På farge er de brune til grå/svarte. I naturen er hele oversiden ofte dekket av et lag av jord eller mudder, noe som gjør billene vanskelige å se. Hodet er kort og bredt, antennene 10-leddete med en tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er kort og bredt, med påfallende opphøyde lister eller knøler. Dekkvingene er ganske brede, med tydelige punktrekker og opphøyde lengdelister mellom dem. Beina er forholdsvis slanke (sammenlignet med andre skarabider), leggene (tibiae) uten pigger på utsiden, føttene fem-leddete. Larvene er hvite eller gule, C-formede liksom de fleste andre skarabider.
Levevis.
Knokkelbillene er noen av de siste nedbryterne som kommer til et kadaver. De lever av bein, fjær, hudrester, pels og andre tørre, tungt fordøyelige levninger. De har spesielle fordøyelsesenzymer som gjør dem i stand til å fordøye keratin (hornstoff). Larvene lever i loddrette sjakter under kadaveret. Mange arter er knyttet til reir eller bol av forskjellige slags pattedyr og fugler, der de trolig lever av avkastede hår, fjær og lignende. Billene flyr om natten og kan fanges i lysfeller, eller i feller med bein, fjær eller lignende som åte. Ellers ser man dem sjelden.
Kilde.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Seremoni.
Seremoni betegner et sett med ritualer som brukes ved høytidelige anledninger.
En seremoni (jfr. lat. "caerimonia", “respekt, ærbødighet (overfor gud, person eller ting); ritus”) er et sett av handlinger som blir utført på en måte som alle tilstedeværende deltakere er enige om eller kjenner til på forhånd. Formålet med seremonien er å danne ramme rundt en handling der en deltaker utfører denne f.eks. ved å deklamere et stykke tekst og derigjennom gi enkeltdeltakere en ny (eller fornyet) status. Resten av deltakerne er til stede for å kunne stadfeste at handlingen er utført.
Seremonier som er knyttet til livsløpet vårt – den nye statusen kan være en fødsel, å bli voksen, å starte et formelt samliv med et annet menneske, å bli gravlagt) – fins i alle kulturer og livssyn og forbindes gjerne under samlebetegnelsen overgangsriter. Andre typer seremonier kan være knyttet til konkurranser slik som den nye statusen det innebærer å bli utropt til vinner, eller de kan være knyttet til yrkeslivet slik som overgang til ny stilling, 30 år i firmaet, pensjonering, osv.
En seremoni antyder i prinsippet et "brudd" eller i like stor grad feiring av en "overgang" som er blitt institusjonalisert. Feiring av påske er et eksempel på "brudd" eller "overgang" i denne sammenheng. Pesach betyr «å gå over/forbi» og henviser til den bibelske beretningen om Moses som skal ha ført israelittene ut av fangenskapet i Egypt – jfr. den engelske betegnelsen "passover".
Kristne seremonier er godt kjent i Norge (høytidelige som pavevalg, bispevigsel og kongekroning, men også mer «hverdagslige» som dåp mv.). I andre tros- og livssynssamfunn har en også lignende seremonier, bl.a. arrangerer humanistiske organisasjoner i den vestlige verden sekulære seremonier, slik f.eks. Human-Etisk Forbund og Sosialhumanistene gjør i Norge.
Feiring av spesielle dager eller anledninger kan også ha et seremonielt preg, særlig når der er mange faste poster på dagsordenen og disse forandrer seg lite over tid.


Sharp 9.
Sharp 9 (♯9) er et norsk jazzorkester etablert 2004 i Oslo av gitarist Staffan William-Olsson. Bandet består av tre saksofoner (alt, tenor og baryton), to trompeter, en trombone og komp (bass, trommer og gitar).
Orkesteret har gitt ut to album med musikk hovedsakelig komponert av William-Olsson: "no:network" (Real Records, 2004) og "Sudoku" (Real Records, 2007). Begge er blitt nominert til Spellemannprisen i klassen jazz. Musikken er i hovedsak influert av bebop og west coast jazz samt latin og funk, med de tyngste referansene fra 50- og 60-tallets amerikanske jazzorkestre og arrangører som Marty Paich (Art Pepper + 11).


Dong Zhuo.
a>.Dong Zhuo (kinesisk: 董卓; pinyin: "Dǒng Zhuō", født i 139 i Lintao i Kina, død 192) var en krigsherre under det sene Han-dynastiet og De tre rikers periode i det gamle Kina. Han tok kontroll over Luoyang i 189 etter at hovedstaden endte i kaos etter keiser Ling sin død og et blodig sammenstøt mellom evnukkene og hoffembetsmennene. Dong Zhuo kvittet seg med den rettmessige arvingen til tronen og innsatte i steden den mye yngre broren keiser Xian.
Men Dong Zhuo sin tyranniske levemåte fikk mangen til å hate ham, og det ble til slutt opprettet en allianse med de forskjellige krigsherrene i landet i et forsøk på å fjerne Dong Zhuo fra makten. Dong Zhuo ble til slutt tvunget til å gå i eksil i Chang'an. En tid senere ble Dong Zhuo myrdet av sin adoptivsønn Lu Bu som var et sammensvergelse som innenriksminister Wang Yun stod bak.
Dynasty Warriors.
Dong Zhuo er også en spillbar figur i Dynasty Warriors-serien av Koei, hvor hans valgte våpen ser ut til å være en krysning av en sag og en kinesisk dao.


Rituale.
Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler. Ordet kan også bety en fastsatt orden, for eksempel en ritualbok, det vil si forskrifter for en kirkelig seremoni, eller i videre forstand bare fast skikk og bruk, altså en vane eller tradisjon som følger gitte handlingsmønstre. Ordet "ritual" stammer fra det latinske "ritus" eller "ritualis" som betyr «bruk».
Religiøse og ikke-religiøse ritualer.
Et ritual er en bestemt handling som gjøres på et spesielt sted eller til et spesielt tidspunkt, gjerne begge deler. Det er flere kjennetegn; de som utfører rituale bruker som regel spesielle klær, spiser en bestemt matrett, osv. Kjente rituelle klær er f.eks russelue til russefeiringen. Vi skiller mellom religiøse og ikke-religiøse ritualer.
Et ritual som religiøs skikk er en del av en seremoni som er et antall handlinger, hovedsakelig gjennomført for deres symbolske verdi, som er forordnet av en religion eller av tradisjonen i et samfunn. Et ritual er fellesbetegnelsen på flere riter satt sammen til en seremoni.
Historisk var ordet brukt om måten man tok kontakt med høyere makter på. Religiøse livssyn har gjerne mange ritualer. I dag har man ritualer for eksempel i tros- og livssynsamfunn, studentforeninger, m.m.
Zoologene finner paringsadferd som er så presist gjentagende, at den betegnes som paringsrituale. Tiurleik er ett eksempel.


Kostnad.
Kostnad er "forbruk av ressurser" målt i penger. En kostnad er ikke det samme som en utgift eller en utbetaling.
Kostnad, utgift, betaling.
Et eksempel kan forklare forskjellen på disse begrepene: En bil fylles med bensin for kr 500. I det fyllingen av tanken avsluttes har man pådradd seg en utgift det vil si en "betalingsforpliktelse". Når man betaler for bensinen, foretas en betaling. Hvis man kjører en tur med bilen og bruker 3 liter bensin som koster kr 10 pr liter. Da er kostnaden for kjøreturen 3 * 10 kr = 30 kr.
Ulike typer.
Det finnes mange typer kostnader. For eksempel har vi faste kostnader, variable kostnader, direkte kostnader, indirekte kostnader, kalkulatoriske kostnader, alternativkostnad, senket eller irreversibel kostnad og reversible kostnad, bare for å nevne noen av kostnadsbegrepene.


Mick Thomson.
Mick Thomson (født 3. november 1973) er lead gitarist i metal bandet Slipknot.
Han bruker en modernisert hockeymaske på offentlige bilder, filmer, og når han spiller. Han bruker Ibanez gitarer og Edit: Rivera forsterkere. Han er nummer 07 i bandet og har tatovert også «seven» på armen hans. Og på Signatur gitarene hans, står det «seven» fordelt på de 5 første båndene.
Links.
Thomson, Mick


The Siren Clouds.
The Siren Clouds er et sporadisk soloprosjekt/band som ble startet opp av Denis Decay (Denis Kamphaug) i London i 1985. I originalbesetningen var Denis Decay (låtskriver/gitar, vokal og bass), Paul Newman (keyboards), Leigh Heggarty (gitar) (ble senere studiomusiker og medlem av The Price og Chicago Blues Band, samt samarbeidspartner med forfatteren John King) og Alan Kennedy (trommer).
Da denne utgaven av The Siren Clouds ble oppløst, flyttet Decay hele bandprosjektet til Kongsvinger i Norge. Her fikk han med seg Even Finsrud (slagverk), Morten Andreassen (bass), Jan Larsen (gitar) og Christer Westlund (gitar). Bandet spilte inn låtene «Tally-Ho» og «Sundown Soon», senere utgitt på samlealbumet "Huset – 13 år på nåde" (1995). Til den samme utgivelsen spilte Larsen og Decay også inn låta «Bells».
I 1991 skiftet bandet besetning nok en gang. Den nye utgaven av bandet bestod av Denis Decay (gitar, vokal), Are Hofstad (saksofon), Jon Grimsby (trommer), Kyrre Sætran (bass), Frederik Sager (gitar), Lars Ovlien (munnspill), Michael Cohen (perkusjon) og Svein Solberg (keyboard/produsent). Denne besetningen ga i 1992 ut albumet "Splash for Venus" på A Rose for Emily Records.
I 2002 bestod bandet av Denis Decay (vokal, gitar), Even Finsrud (trommer), Kjetil Foseid (gitar) og Joachim Andersen (bass). Bandet var i studio og spilte inn fire låter. To av dem, «Interior Landscapes» og «Shockwave», havnet senere på samleplaten "Dansbare takras og andre lekkerbiskener" (A Rose for Emily, 2006). Sistnevnte låt ble da utgitt under bandnavnet Hütte Tü.


Arie.
En arie er et "nummer" som utføres av én sanger i en opera eller et oratorium. Før en stor arie er der ofte et resitativ. Mindre pompøs og relativt kortere solosang i opera kalles noen ganger for en arietta.
Ordet er italiensk og har samme opphav som det engelske air (Londonderry Air), altså en melodi. Uttrykket oppsto på 1300-tallet og betegnet da en måte å synge på. Siden etablerte det seg en fast form (ABA) hvor første del var den som presenterte motivet, andre del utviklet det og siste del ga sangeren mulighet til å improvisere over første del. Den siste delen ble ikke skrevet av komponisten, han brukte uttrykket Da Capo (fra begynnelsen) og overlot resten til solisten. Av den grunn kalles slike arier for Da Capo-arier.
Arier var svært vanlig i barokkmusikk. Bach har en rekke slike arier i sin musikk. Kantaten "Jauchzet Gott in allen Landen" (BWV 51) (1730) starter med en arie for sopran og trompetsolist. Fra Händels Messias er nok bassarien "The Trumpet Shall Sound" den mest kjente.


Ibanez.
Ibanez er et gitarmerke fra Japan. De produserer også bassgitarer og effektpedaler.
Ibanez lager mest gitarer for hard rock-sjangeren. I dag er det et av verdens ledende gitarmerker.
Hoshino Gakkis firma begynte i 1900 som en musikkinstrumentavdeling av bokhandelselskapet "Hoshino Shoten". I 1935 begynte de å lage sine egne strengeinstrumenter. Firmaet var lite synlig i den vestlige verden før midten av 1960-årene.


Epiphone.
Epiphone er et gitarmerke opprettet i 1873 av Anastasios Stathopoulossom og som ble kjøpt opp av konkurrenten Gibson i 1957.
Navnet "Epiphone" er en sammensetting av Epaminondas Stathopoulos kallenavn "Epi" og "phone" som er er det greske ordet for "stemme". I dag produserer de mange av Gibsons gitarer til lavere priser enn originalene.


Guan Yu.
Guan Yu (kinesisk: 關羽; pinyin: "Guān Yǔ", født 162, død 219) var en general som tjente under krigsherren Liu Bei i slutten av Han-dynastiet og de tre rikers periode i det gamle Kina. Han spilte stor rolle i borgerkrigen som førte til Han-dynastiets fall og la grunnlaget for Shu Han, som Liu Bei var den første keiseren av. Guan Yu, Liu Bei og Zhang Fei var kjent for å ha vært blodsbrødre.
Han er en av de best kjente kinesiske historiske figurer, og æres med templer i store deler av Østasia. Den klassiske romanen "Beretningen om de tre kongedømmer" forteller utførlig om hans bragder, med åpenbare overdrivelser. Ved senere gjenfortelling og diktning er historiene blitt enda mer overdrevet.
Guan Yu har blitt gjort til guddom så tidlig som i Sui-dynastiet og blir fremdeles æret av kinesere, ikke minst i Hongkong. Mens legendefremstillinene ser ham som rettskaffen og lojal, har Guan Yu blitt karakterisert av noen historikere som arrogant og uorganisert, egenskaper som etterhvert ledet til hans nederlag for Sun Quan, kongen av Wu.
Guan Yu er tradisjonelt framstilt som kriger med rødt ansikt og langt skjegg. Skjegget blir nevnt i "Beretningen om de tre kongedømmer", men det er mest sannsynlig at det røde ansiktet stammer av operaforestillinger hvor røde ansikt var tegn på rettskaffenhet og lojalitet. Ifølge folkehistorier brukte Guan Yu en "guandao" kalt "Grønn-drage-halvbueblad", som ligner en hellebard. Den skal ha veid 82 "jin" (41 kg). En kopi av hellebarden i tre kan sees i keiser Guan-tempelet i Xiezhou fylke i Kina.
Dynasty Warriors (spill).
Guan Yu er også en spillbar figur i Dynasty Warriors-serien av Koei, hvor hans valgte våpen er en "guandao".


Programmerbar logisk styring.
Programmerbar logisk styring (PLS) (på engelsk "Programmable logic controller (PLC)") er en datamaskin som brukes i industrien for å automatisere oppgaver som produksjon og kontroll av for eksempel nivåer i siloer/tanker. PLSen har tatt over oppgavene som hundrevis eller tusenvis av releer gjorde i industrien før og kan programmeres til å gjøre det samme.
Det finnes i dag et stort utvalg av PLSer, fra de små enkle med integrerte innganger, utganger og med innebygd relé, til kraftige modulbaserte modeller. De benyttes i alt fra enkel lys og varmestyring i hus og hytte, til store avanserte automasjons- og prosessanlegg, oljeinstallasjoner og skip.
Funksjonsmåte.
Hovedforskjellen fra andre datamaskiner er inn- og utgangene til PLSen. Disse blir koblet til pådragsorganer og sensorer. Inngangen til PLSen er enten digital eller analog. De digitale inngangene kan lese to tilstander, 0 og 1 (av, på) og blir eksempelvis koblet sammen med strømbrytere, endebrytere, tilbakemeldinger fra releer, gassalarmer, brannalarmer og andre tilstandverdier som er digitale. De analoge inngangene kan bli koblet sammen med transmittere som temperatur-transmittere, nivå-transmittere, trykk-transmittere og andre tilstandverdier som er analoge. Det finnes mange forskjellige analoge signaler, 4-20mA og 0-10V er mye brukt.
Utgangene kan bli koblet sammen med elektrisk motor, ventiler, hydrauliske eller pneumatiske sylindere, osv. Disse kan bli styrt digitalt med kontaktor, og analogt med for eksempel en frekvensomformer.
En PLS opererer syklisk og for hver periode blir først alle innganger, utganger og eventuelle lagrede tilstander (tidstelling, inkrementerte verdier osv.) innlest i minnet. På grunnlag av disse innleste dataene blir det beregnet nye verdier for utgangene og til slutt vil utgangene bli satt til disse verdiene. Deretter starter en ny syklus. Dette krever noe beregningstid og det betyr at verdier som endrer seg raskere enn PLSens syklustid i ekstremfall ikke fører til endringer på utgangen. Det er derfor viktig at syklustiden er lavest mulig og dette må tas hensyn til ved valg av PLS-modell.
Kommunikasjon.
I et moderne automasjonsanlegg står kommunikasjon svært sentralt. Dette kan være kommunikasjon mellom to eller flere PLSer, mellom PLS og eksterne I/O (Inngang/Utgang), mellom PLS og HMI. Det finnes flere etablerte standarder innen industriell kommunikasjon, mye brukt er Profibus og Industrielt Ethernet. Basisversjoner av PLS-konseptet er basert på enkel ledningsføring med kabler for inn- og utgående signaler.
Fordeler.
Ved konvensjonell industriell signalgiving er en PLS nærmest immun for forstyrrelser. Den gir mulighet for oversiktlig programmering, og i konstellasjonen maskinstyring er den unik som en effektiv maskindel. I maskiner som masseproduseres er problemstillingene vanligvis forskjellige sett i forhold til bygging av industrimaskiner, og andre styringsmuligheter er da mer relevante.
Historie.
På grunn av det stigende kravet til fleksibilitet i den amerikanske bilindustrien i 1960årene, oppstod det et behov for nytt styresystem til produksjonsmaskinene, som kunne erstatte relé- og timer-styring.
Prosessen med å oppdatere styresystemet til det årlige modellskiftet var både tidkrevende, dyr og krevde erfarne elektrikere.
Det vinnende forslaget kom fra Bedford Associates fra Bedford i Massachusetts. Resultatet var den første PLS og ble kalt 084, fordi det var det åttifjerde prosjektet til Bedford Associates. Bedford Associates startet et nytt firma (Modicon) som produserte disse PLSene.


Japp.
Japp er en sjokolade fra Freia. Sjokoladen består av melkesjokolade fylt med karamell og myk sjokolademarengs og minner om Mars, med ørliten forskjell i både smak og innpakning. Japp ble lansert i Sverige av Marabou, Freias svenske søsterselskap, i 1947 og i Norge i 1949 av Freia.
Da sjokoladen skulle lanseres i Sverige i 1947 var et av navneforslagene Japs, det amerikanske slanguttrykk for japaner. Marabou valgte å gjøre om s-en til p og endte dermed med navnet Japp.
Japp produseres i dag på Rodeløkka, og leveres herfra til både Sverige og Norge.


Demokratiske Sosialister.
Demokratiske Sosialister (AIK) var et tidligere politisk parti i Norge, som ble dannet i 1973 med grunnlag i Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK), som var den organiserte motstanden mot norsk medlemskap i daværende EF, nåværende EU, innad i Arbeiderpartiet. De organiserte EF-motstanderne valgte å bryte med partiet og etablerte Demokratiske Sosialister (AIK), som deltok i Stortingsvalget i 1973 som en del av Sosialistisk Valgforbund. I 1975 var partiet med på etableringen av Sosialistisk Venstreparti (SV) og som en konsekvens av dette la partiet seg selv ned i 1976.
Første leder i Demokratiske Sosialister (AIK) var stortingsrepresentant Berit Ås og ble dermed landets første kvinnelige partileder. Ås ble også den første lederen i SV.


Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF.
Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK) ble etablert i januar 1972 som den organiserte EF-motstanden innad i Arbeiderpartiet.
Initiativet til etableringen ble tatt av medlemmer i Arbeidernes ungdomsfylking, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Grafisk Forbund i Oslo. I mars 1973 vedtok et flertall i organisasjonen å bryte med Arbeiderpartiet og å etablere et eget politisk parti. Demokratiske Sosialister ble etablert året etter og deltok i stortingsvalget samme år som en del av Sosialistisk Valgforbund.
AIKs ledere var Bernt H. Lund fram til høsten 1972, deretter Ole Wiig til mars 1973, og Berit Ås fram til SV ble etablert i 1975.


Termisk konduktivitet.
Termisk konduktivitet (varmeledningsevne) er et materiales evne til å lede varme gjennom termisk konduksjon.
Størrelsen benevnes med λ og SI-enheten er W/mK (Watt pr. meter kelvin).


Dynasty Warriors.
"Dynasty Warriors" (真・三國無双:"Shin Sangokumusou" i Japan og 真•三国无双: "Zhen Sanguo Wushuang" i Kina; som betyr "True Three Kingdoms Unrivaled") er en serie av videospill laget av Koei basert løst rundt "Beretningen om de tre kongedømmers" episke saga. En spin-off av "Dynasty Warriors" er "Dynasty Tactics".
Spillets kjennetegnelser.
Det første spillet var et versus fighting spill som ble sluppet i 1997 for Playstation. Dette spillet ble ikke sluppet under "Shin Sangokumusou" tittelen i Japan, derfor er det mangen uoveranstemmelser i tittel nummerering. Fra og med Dynasty Warriors 2 har det alltid vært sånn at man valgte en general fra et rike (Wei, Wu eller Shu) og spilte gjennom en rekke baner eller brett som representerte ulike konflikter fra "Beretningen om de tre kongedømmer", hvor en til slutt ble den ultimate herskeren over Kina. I Musou Mode (hvor de tre riker blir spilt gjennom fra ett rikes perspektiv), blir generalene vanligvis valgt fra ett av de tre rikene Wei, Wu eller Shu. Men fra og med "Dynasty Warriors 3: Xtreme Legends" ble det mulig å velge en uavhengig general. "Dynasty Warriors 3" hadde to hemmelige figurer, Fu Xi og Nu Wa, som ikke var spillbare i Musou Mode. De ble senere tatt ut av de andre spillene.
Både "Dynasty Warriors 3" og "Dynasty Warriors 5" har en individuell Musou Mode for hver spillbar figur. "Dynasty Warriors 4" hadde en Musou Mode for hvert rike. For eksempel, alle figurene som har tilknytning til Wu spiller gjennom Wu sin Musou Mode. Dette gjorde det mulig å bytte figurer når spillet stod i pause på et brett.
På brettene blir figuren fulgt av et tredje-persons syn, hvor skjermen er rettet mot figuren sin rygg når han/hun konfronterer fiender. I motsetning til de mer realistiske Sangokushi seriene er de spillbare figurene i "Dynasty Warriors" seriene kjent for å ha overnaturlige krefter, der de har som mulighet å sende fiender flygende opp i luften. Enkelte generaler kan sende ut projektiler eller stampe i bakken så fiendene rundt dem faller over ende. Dermed er det mulig å drepe hundrevis, til og med tusenvis av fiender uten hjelp fra datastyrte allierte.
"Dynasty Warriors" er kjent for å framstille mangen av de spillbare figurene med en personlighet som er både hentet fra ingensteds og eksentrisk, slik som Wei Yan og Zhang He. Andre er kjent for å være veldig konsenkvent med romanen, slik som Cao Cao og Dong Zhuo. Også, noen er kjent for å ha veldig anakronistiske våpen, slik som Ling Tongs nunchaku, Zhou Tais katana, og Sun Ces doble tonfa, eller snakker på en anakronistisk måte. Også spillbare figurer som historisk sett ikke tok del i kamp er tatt med i slagene, demonstrert med alle kvinnene som er inkludert (foruten Zhu Rong som kjempet i romanen med kastekniver). Til slutt, temaet om de mystiske kreftene som er berørt av laser strålene til Zhuge Liang og Sima Yi, tornadoene som blir utløst av Pang Tong, og de mystiske papir talismanene av den nyeste figuren Zuo Ci.


Harry Kvebæk.
Harry William Kvebæk i 1960.
Harry William Kvebæk (født 4. mai 1925 i Fetsund, død 26. juni 2012) var en norsk trompetist. Han var solotrompetist i Oslo Filharmoniske Orkester fra 1963 til 1973. Fra 1947 til 1963 var han ansatt som solokornettist i Forsvarets Stabsmusikkorps. Han var amanuensis i trompetspill og kammermusikk ved Norges musikkhøgskole fra 1973, senere professor i trompetspill.
Kvebæk var i mange år Norges fremste trompetist og underviste en hel generasjon med fremgangsrike trompetister, blant dem Ole Edvard Antonsen, Jan Fredrik Christiansen, Lars Næss og Arnulf Naur Nilsen. Han startet Ungdomssymfonikerne i 1973 sammen med dirigenten Karsten Andersen og fiolinisten Leif Jørgensen.
Kvebæk var initiativtager til vernet av Fetsund Lenser som nasjonalt lensemuseum.


Øystein Storrvik.
Øystein Storrvik (født 7. april 1958 i Oslo) er en norsk advokat. Han gikk på Oslo katedralskole, før han begynte på jusstudiene. Da han var ferdig med studiene begynte han som dommerfullmektig i Mandal. Senere ble han advokatfullmektig for Tor Erling Staff. Han startet deretter sitt eget advokatfirma, "Advokatfirmaet Storrvik". Han er nå fast forsvarer i Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett. Han er mest kjent som forsvarer for David Alexander Toska. Han har også hatt andre store klienter som Lars Harnes (som blant annet ranet en pengetransport på Aker Brygge) og Tony Caspersen (tidligere leder for Tveitagjengen).


Runar Schau.
Runar Schau (født 21. februar 1970, død 1. september 1998) var lederen av Nasjonalt Folkeparti. NF ble dannet 26. juli 1979 av Erik Blücher etter oppløsningen av Norsk Front. Partiet ble oppløst i 1991. Partiet bar tydelig preg av å være høyreorientert. Mange mener det hadde en sterk nynazistisk dreining. Runar Schau ble påkjørt av et tog i Ski kommune høsten 1998. Dødsfallet ble etterforsket av POT (Politiets overvåkningstjeneste) som mistenkelig men ble henlagt etter bevisets stilling. Det har i ettertid blitt kjent av Runar Schau samarbeidet med POT for å kartlegge nynazist-miljøet i Norge. Hans biografi kom aldri ut. Schau var også leder av Støtteforeningen for Arne Treholt etter hans pågripelse mistenkt for spionasje i 1984.
Schau, Runar
Schau, Runar
Schau, Runar


Doddridge County.
Doddridge County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wetzel County i nord, Harrison County i øst, Lewis County i sørøst, Gilmer County i sør, Ritchie County i vest og mot Tyler County i nordvest.
Doddridge Countys totale areal er 830 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 403 og administrasjonssenteret ligger i byen West Union.
Fylket ble grunnlagt i 1858 av land fra fylkene Harrison, Tyler County, Ritchie County og Lewis County og er oppkalt etter statsmannen Phillip Doddridge


Marian Aas Hansen.
Marian Aas Hansen (født 12. juni 1975) er en norsk musiker fra Ski. 26. september 2005 debuterte hun med albumet "One Small Step For Me". Hun var mangeårig kjæreste og forlovet med skuespiller Kåre Conradi, og de to fikk svært mye oppmerksomhet da nakenbilder av de to hver for seg og sammen, ble stjålet og lagt ut på internett.
Hun har spilt i 2007 i en show-forestilling, «Showgirls» på Chat Noir sammen med Guri Schanke, Elisabeth Andreassen og Hilde Lyrån. Hun har tidligere gjennomført flere juleturneer sammen med Anita Skorgan, Tor Endresen og Rune Larsen. I 2007 ga Aas Hansen ut juleplata «It's Beginning To Look A Lot Like Christmas», der hun spilte inn sine versjoner av juleklassikere som «Santa Baby», «Have Yourself A Merry Little Christmas» og «Holy Night».
Hun har også deltatt på albumet "Min tid skal komme", innspilt av det norske avant-garde metal-bandet Fleurety, som ble gitt ut på engelske Misanthropy Records i 1995.
Eksterne lenker.
Hansen, Marian Aas
Hansen, Marian Aas


Gilmer County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Gilmer County er markert med rødt.
Gilmer County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Doddridge County i nord, Lewis County i øst, Braxton County i sør, Calhoun County i vest og mot Ritchie County i nordvest.
Gilmer Countys totale areal er 881 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 403 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Glenville.
Fylket ble grunnlagt i 1845 av land fra fylkene Lewis og Kanawha County og er oppkalt etter guvernør Thomas Walker Gilmer.


Khazarer.
Khazarer var et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia, som i sine velmaktsdager var en betydelig regional maktfaktor. I det 7. århundre dannet de et uavhengig khaganat i det nordlige Kaukasus langs Kaspihavet. På høyden av sin makt kontrollerte de og deres undergivne folk store deler av det som i dag er det sydlige Russland, Vest-Kasakhstan, Øst-Ukraina, store deler av Kaukasus (medregnet Dagestan, Aserbajdsjan, Georgia) og Krim.
Navnet «khazar» (hebraisk "entall" «kuzari» "flertall" «kuzarim»; arabisk خزر; tyrkisk "entall" «hazar» "flertall" hazarlar; Gresk Χαζάροι; Russisk Хазары; tatarisk "entall" xäzär "flertall" xäzärlär; persisk خزر; Latin «gazari» eller «cosri») ser ut til å ha forbindelse med et tyrkisk verb som har betydningen «som vandrer» ('gezer' i moderne tyrkisk).
Khazarene var et nomadefolk som ble delvis fastboende. De gikk fra telt til urbane bosettinger og var en regional stormakt i flere hundre år. Mange konverterte til jødedommen, og jødisk tro ble etter hvert statsreligion. Khazarene var viktige allierte for det bysantinske keiserriket mot Sasanide-dynastiet. De utkjempet en rekke vellykkede kriger mot de arabiske kalifatene og blokkerte høyst sannsynlig for en arabisk invasjon av Øst-Europa. På slutten av det 10. århundre ble makten deres brutt av Kiev-russere, hvorpå khazarene mer eller mindre forsvant ut av historien.
Opprinnelse og forhistorie.
Khazarenes opprinnelse er usikker. Etter konverteringen til jødedommen førte khazarene selv sine aner tilbake til Kozar, en sønn av Togarmah. Togarmah er nevnt i Det gamle testamente som barnebarn av Jafet. Det er imidlertid lite sannsynlig at han ble regnet som stamfar før innføringen av bibelske tradisjoner i Khazaria.
Historikere har søkt etter mulige forbindelser mellom khazarene og Israels tapte stammer, men moderne forskere er i alminnelighet av den oppfatning at khazarene er tyrkere som kom vandrende fra øst. Forskere i den tidligere Sovjetrepublikken anså khazarene for å være et folk fra det nordlige Kaukasus. Andre, blant dem Douglas Morton Dunlop, mente at khazarene hadde bånd til uighurene eller tielene, en stammekonføderasjon som ble kalt He'san i kinesiske kilder fra det 7. århundre ("Suishu, 84"). khazarenes språk ser ut til å være beslektet med oghurisk språk, som likner språket til protobulgarerne. Av den grunn er det også postulert en hunnersk opprinnelse. Siden det tyrkiske folket aldri har vært et etnisk homogent folk, behøver disse teoriene ikke å utelukke hverandre. Det er sannsynlig at khazarenes nasjon besto av stammer av ulik etnisk bakgrunn som steppefolkene gjerne assimilerte etterhvert som de ble erobret.
Armenske beretninger inneholder henvisninger til khazarene så tidlig som på slutten av det 2. århundre. Dette er i alminnelighet sett på som anakronistisk, og forskere flest antar at det i virkeligheten henvises til sarmaterne eller skyterne. Priskos forteller at et av folkene i den hunnerske konføderasjonen ble kalt «akatsiroiene». Kongen deres ble kalt Karadak eller Karidakus. En del som påpeker likheten mellom akatziroiene og «ak-khazar» (se nedenfor), har reist spørsmålet om akatziroiene var tidlige proto-khazarer.
Dmitri Vasiljev ved Astrakhan statsuniversitet lanserte nylig hypotesen at khazarene vandret inn i den pontiske stepperegion først sent i 500-årene og opprinnelig bodde i Transoksiana. I følge Vasiljev forble khazarfolkene i Transoksiana undergivne under petsjenegerne og oghuzernes overhøyhet. Og det er meget mulig at de beholdt kontakten med denne majoriteten av sitt opprinnelige folk.
Folkestammer.
Khazarenes stammestruktur er uklar. Den var delt i ak-khazarene ("de hvite khazarer") og kara-khazarene ("de svarte khazarene"). Den arabiske kronikøren Istakhri hevdet at de hvite khazarene var påfallende vakre med rødlig hår, hvit hud og blå øyne, mens de svarte khazarene hud var mørk, på grensen av sort, som om de var indiske. Forskere flest tviler imidlertid på dette. Mange tyrkiske folk hadde et tilsvarende skille mellom en «hvit» herskerklasse og en «svart» klasse av undersåtter. De fleste forskerne tror ikke at dette skillet har noen forbindelse med rasemessige trekk. Det er mer rimelig å anta at Istakhri selv var forvirret av betegnelsen på de to gruppene. Peter Golden har reist spørsmålet om hvorvidt khazarene etnisk sett var et konglomerat av oghurer og vanlige, tyrkiske folkeslag, inkludert sabirene, nordkaukasiske hunnere og elementer fra gok-tyrkerne.
Khazar-staten dannes.
a>atet på høyden av sin makt, cc. 600 e. Kr. Lysere områder viser direkte styre; mørkere områder viser inflytelsesfære.
Tidlig i sin historie er khazarene nært knyttet til det gok-tyrkiske rike, som ble grunnlagt da Ashina-klanen styrtet Juan Juan i 552 e.Kr. Da det gok-tyrkiske riket, som følge av internasjonale konflikter i 7. århundre i den vestlige delen av det tyrkiske riket, ble delt i flere stammekonføderasjoner, hvoriblant bulgarerne, ledet av Duloklanen, og khazarene, ledet av ashina-klanen, de tradisjonelle herskere av det gok-tyrkiske riket. Omkring 670 hadde khazarene brutt ut av den bulgarske konføderasjonen og forårsaket at forskjellige stammegrupper migrerte og forlot de to gjenværende bulgarske herredømmer – Volga-Bulgaria og det bulgarske khanatet ved Donau.
Khazarenes første betydelige opptreden i historien er deres bidrag til den østromerske keiseren Heraclius’ felttog mot de persiske sassanidene. Khazarherskeren Ziebel (tidvis identifisert som Tong Yabghu Khagan, herskeren over vest-tyrkerne), bistod bysantinerne i stormingen av Georgia. Til og med et ekteskap mellom Ziebels sønn og Heraclius’ datter kom på tale, men ble aldri gjennomført.
I løpet av det 7. og det 8. århundre utkjempet khazarene en rekke kriger mot det umajadiske kalifatet, som forsøkte å utvide sin innflytelse inn i Transoksiana og Kaukasus. Den første krigen ble utkjempet tidlig i 650 og endte med nederlag for en arabisk styrke ledet av Abd ar-Rahman ibn Rabiah utenfor khazarbyen Balanjar, etter en krig hvor begge sider brukte beleiringsmaskiner på fiendens tropper.
Den pontiske steppe, ca. 650 e- Kr., viser tidlig territorium til khazarene og deres naboer.
En rekke russiske kilder fra denne perioden nevner navnet på khazarenes khagan (= kahn) som Irbis og beskriver ham som et skudd på stammen til det gok-tyrkiske kongehuset Ashina. Om Irbis overhodet har eksistert, er gjenstand for diskusjon, også om han kan identifiseres som en av de mange gok-tyrkiske herskere med samme navn.
Ytterligere konflikter brøt ut i tiårene som fulgte, med arabiske angrep og khazaroverfall inn i Kurdistan og Iran. Det er vitnebyrd fra beretningene til al-Tabari om at khazarene dannet en samlet front med restene av gok-tyrkerne i Transoksiana.
Khazarene og Bysants.
Khazarenes overherredømme over størstedelen av Krim skriver seg fra sent på 600-tallet. I midten av 700-tallet ble de opprørske krim-goterne slått ned, og byen deres, Doros (i dag "Mangup"), okkupert. En khazar-tudun residerte i Cherson rundt 690, på tross av det faktum at denne byen i navnet var underlagt det Det østromerske riket.
Det er også kjent at khazarene var alliert med det østromerske riket i siste del av 700-årene. I 704/705 unnslapp Justinian II, som levde i eksil i Cherson, til khazar-området der han ektet søsteren til Khagan, Busir. Med hjelp av sin hustru rømte han fra Busir, som intrigerte mot ham med tronpretendenten Tiberius III og myrdet to av khazarenes tjenestemen i prosessen. Han flyktet til Bulgaria, hvor deres Khan Tervel hjalp ham til å vinne tronen tilbake. Khazarene støttet senere opprøreren general Bardanes, som tilrev seg tronen som keiser Philippicus i 711.
Den østromerske keiser Leo III ektet hans sønn Konstantin (senere "Konstantin V Kopronymous") til khazar-prinsesse Tzitzak, (datter av Khagan Bihar) som en del av en allianse mellom de to rikene. Tzitzak, som var døpt som Irene, ble berømt for sin brudekjole, som ga støtet til et motehysteri i Konstantinopel for en type mannsdrakter som ble kalt "tzitzakion". Deres sønn Leo (Leo IV) ble bedre kjent under navnet "Leo Khazaren".
Den andre khazar-arabiske krig.
a>ets ekspansjon til 750 CE.Fra "The Historical Atlas" av William R. Shepherd, 1923; gjengitt med tillatelse av The General Libraries, The University of Texas at Austin
Det brøt ut fiendtligheter med kalifatet i 710-årene med raid som bølget frem og tilbake over Kaukasus, men med få avgjørende slag. Khazarene, ledet av en prins ved navn Barjik, invaderte det nordvestlige Iran og slo Umayyadstyrkene ved Ardebil i 730, drepte den arabiske hærføreren al-Djarrah al-Hakami og okkuperte byen en kortere periode. De ble slått året etter ved Mosul, hvor Barjik ledet khazarstyrkene fra en trone påsatt al-Djarrahs avhugne hode, men han ble selv drept i slaget. De arabiske armeene, først av ledet av prins Maslamah ibn Abd al-Malik og deretter av Marwan ibn Muhammad (senere kalif Marwan II), veltet gjennom Kaukasus og slo i sin tur (i 737) en khazarhær ledet av Hazer Tarkhan og okkuperte selv Atil en kort stund og tvang antagelig deres khagan til å konvertere til islam. Mangelen på stabilitet i regimet til Umayyad umuliggjorde en varig okkupasjon. De arabiske armeene trakk seg tilbake, og khazarenes uavhengighet ble gjenopprettet.
Det er verdt å merke seg at i 739 angir arabiske kilder navnet på khazarenes hersker som «Parsbit» eller «Barsbek», en kvinne som ser ut til å ha ledet militære operasjoner mot dem. Dette tyder på at kvinner kan ha hatt høye stillinger innenfor khazarenes statsledelse, vel mulig også som avløser for deres khagan.
Selv om khazarene stanset den arabiske ekspansjonen inn i Øst-Europa en tid etter disse krigene, ble khazarene tvunget til å trekke seg tilbake til den andre siden av Kaukasus. I de påfølgende tiårene utvidet de sine territorier fra Kaspihavet i øst (mange kulturer kaller enda det kaspiske havet for «Khazarhavet», for eksempel «Xəzər dənizi» på azeri, «Hazar Denizi» på tyrkisk, «Bahr ul-Khazar» på arabisk, «Darya-ye Khazar» på persisk) til steppeområdene nord for Svartehavet, i vest så langt som til Dnepr.
I 758, ga abbasidenes kalif Abdullah al-Mansur ordre til Yazid ibn Usayd al-Sulami, en av hans adelsmenn som var militærguvernør for Armenia, å ta til ekte en khazarbrud og stifte fred. Yazid førte hjem en datter av khagan Baghatur, khazarenes leder. Uheldigvis døde piken på uforklarlig vis, muligens under en barnefødsel. Hennes følge vendte hjem, overbevist om at araberne hadde forgiftet henne, og hennes far ble vill av raseri. En khazargeneral kalt Ras Tarkhan invaderte det som nå er det nordvestlige Iran og utførte plyndringstokter i flere måneder. Deretter ble forbindelsene mellom khazarene og Abbasidenes Kalifat (hvis utenrikspolitikk i alminnelighet var mindre ekspansjonistisk enn dets forgjengere, umayyadene), stadig mer vennskapelige.
Tyrkisk sjamanisme.
Khazarene praktiserte opprinnelig tyrkisk sjamanisme, med oppmerksomheten vendt mot himmelens gud Tengri, men var sterkt påvirket av konfuciansk tankegods fra Kina. De hadde også tatt til seg den gamle kinesiske forestillingen om Det himmelske mandat. Ashinaklanen ble ansett for å være utvalgt av Tengri, og kaghan var inkarnasjonen av den gunst himmelguden hadde overdratt de tyrkiske folk. En kaghan som mislyktes hadde helt åpenbart mistet gudens gunst, og ble vanligvis rituelt drept. Historikere har til tider spekulert på, kanskje halvt i spøk, om khazarenes tilbøyelighet til fra tid til annen å myrde sine ledere av religiøse årsaker, ledet disse herskerne til å gå over til andre religioner.
Khazarene dyrket en rekke guddommer underordnet Tengri, inklusive fruktbarhetsgudinnen Umay, tordenguden Kuara, dødsrikets gud Erlik.
Konvertering til jødedom og forholdet til andre jøder.
Jødiske samfunn hadde eksistert i greske byer ved kysten av Svartehavet siden klassisk tid. Cherson, Sudak, Kertsj og andre byer hadde jødiske samfunn. Gorgippa og Samkarsh / Tmutarakan hadde kanskje en jødisk majoritet så tidlig som rundt 670. De opprinnelige jødiske bosetterne ble etterfulgt av nye bølger innvandrere som flyktet fra forfølgelse i Østromerriket, fra Sassanidene i Persia (særlig under Mazdakopprørene), og senere fra den islamske verden. Jødiske kjøpmenn som Radhanitene drev regulær handel i khazarenes områder og kan ha utøvet en betydelig økonomisk og politisk innflytelse. På grunn av sin uklare opprinnelse og historie kan fjelljødene i eller nær khazarområdene ha alliert seg med eller blitt underlagt et overherredømme fra khazarenes side. Det er tenkelig at disse også hadde en betydning i konverteringen.
Verdenskart, ca. 820 e. Kr., som viser khazarriket i en større geopolitisk sammenheng.
På et gitt tidspunkt på 700-tallet, eller tidlig på 800-tallet, konverterte khazarenes kongefamilie og adel til jødedommen. Deler av den øvrige befolkningen fulgte etter. Det er uenighet om hvor utbredt denne konverteringen var. Ibn al-Faqih rapporterte på 900-tallet at «hele khazarfolket er jøder». På tross av dette utsagnet mener de fleste forskerne at bare overklassen konverterte til jødedommen. Man finner støtte for dette i samtidens muslimske tekster. Senere arkeologiske utgravninger har imidlertid avdekket et utstrakt skifte i begravelsesskikkene. Omtrent på midten av 800-tallet begynte begravelser i Khazaria å bli preget av jødiske skikker. Bruken av gravgods forsvant nesten helt. Vitnesbyrd fra jordfestelser tyder på at omkring 950 var jødisk tro utbredt i alle lag av befolkningen i khazar-samfunnet.
Fortellinger i Kuzari, skrevet av Yehuda Halevi, gir detaljerte og moralske begrunnelser for konverteringen. Noen forskere har antydet at grunnen til konverteringen delvis var diktert av politisk hensiktsmessighet for å oppnå en grad av nøytralitet: Khazarriket befant seg mellom økende befolkningsgrupper som muslimene i øst og kristne i vest. Begge religioner anerkjente jødedommen som en forløper som fortjente en viss respekt. Hva som er den nøyaktige dato for konverteringen er sterkt omtvistet. Den kan ha funnet sted så tidlig som omkring år 740 eller så sent som på midten av 800-tallet. Nyoppdagete numismatiske funn antyder at jødisk tro var etablert som statsreligion omkring 830, og Kyrillos (som besøkte Khazaria i 861) oppfattet ikke khazarene som jøder. Khagan i denne perioden, Zakarias, hadde hebraisk-bibelsk navn. Enkelte kilder fra middelalderen oppgir navnet på den rabbi som overvåket khazarenes konvertering som Isaac Sangari eller Yitzhak ha-Sangari.
Den første jødiske khazarkongen het Bulan som betyr «elg», selv om enkelte kilder oppgir hans navn som det hebraiske "Sabriel". En senere konge, Obadiah som styrket jødedommen, inviterte rabbier til landet og bygget synagoger. Jødiske skikkelser som Saadia Gaon omtalte khazarene i positive vendinger mens de hudflettes i samtidige karaitiske skrifter som «bastarder». Det er derfor lite trolig at de antok karaismen som (slik som Avraham Firkovich) har foreslått.
Khazarene nøt godt av forbindelsene med jødene i Levanten og Persia. De persiske jødene, håpet for eksempel at khazarene skulle lykkes i å erobre kalifatet. Den høye anseelsen som khazarene nøt blant jødene i Orienten fremgår av en søknad til dem på arabisk. I arabiske kommentarer til Jesaja på arabisk som av enkelte tilskrives Saadia Gaon og av andre til Benjamin Nahawandi, angående Jes. 48,14: «Slik elsket Herren ham.»
«Dette», hevder kommentatoren, «referer til khazarene, som vil gå og ødelegge Babel» (med andre ord, Babylon), et navn som ble brukt om arabernes land. Fra khazar-korrespondansen er det tydelig at to spanske jøder, Judah ben Meir ben Nathan og Josef Gagris, med hell har bosatt seg i Khazaria. Saadia, som var godt kjent med khazarenes land, nevner en viss Isaac ben Abraham som hadde flyttet fra Sura til Khazaria.
Tilsvarende så khazarherskerne på seg selv som beskyttere av den internasjonale jødedom (korrespondanse med utenlandske jødiske ledere mellom khazarenes hersker Josef og den spanske rabbi Hasdai ibn Shaprut er bevart). De var kjent for å ta igjen mot muslimske eller kristne interesser i Khazaria for jødeforfølgelser i utlandet. Ibn Fadlan forteller at rundt 920 mottok khazarherskeren informasjon om at muslimer hadde ødelagt en synagoge i området Babung i Iran. Han beordret at minareten i moskeen i hans hovedstad skulle ødelegges og muezzinen henrettes. Han erklærte videre at han ville ha lagt alle moskeene i landet øde, om han ikke hadde fryktet at muslimene i sin tur ville ødelegge alle synagogene i deres egne land.
Andre religioner.
Ved siden av jødedommen ble trolig også andre religioner praktisert i områdene hvor khazarene hersket, blant annet gresk-ortodoks, nestorianske og den monofysittiske kristenheten, zoroastrismen så vel som nordiske, finske, og slaviske kulter. Religiøs toleranse i khazarriket ble opprettholdt i mer enn trehundre år. «Slavernes apostel», Den hellige Kyrillos, skal etter sigende ha forsøkt å omvende khazarene, men uten resultater. Likevel fortelles det at mange khazarere skal ha gått over til kristendommen eller islam. ("Se «rettsvesenet» nedenfor.")
Khazarenes kongedømme.
Khazarenes kongedømmer var delt mellom khagan og bek eller khagan bek. Samtidige arabiske historikere forteller at Khagan var en rent åndelig leder eller en frontfigur med begrenset makt, mens bek hadde ansvar for administrasjon og militærmakt.
Både khagan og khagan bek holdt til i Itil. Khaganpalasset var, ifølge arabiske kilder, på en øy i Volga. Det ble fortalt at han hadde 25 koner som alle var døtre av en undergiven hersker. Det er imidlertid mulig at dette er overdrivelser.
I brev fra khazarene fremstiller kong Josef seg som hersker over khazarene og gjør ingen hentydninger til noen kollega. Det har vært gjenstand for diskusjon om Josef var en khagan eller en bek. Hans beskrivelse av sine felttog sannsynliggjør det siste. En tredje mulighet er at på den tiden da korrespondansen fant sted (ca. 950-960), hadde khazarene smeltet disse to maktposisjonene sammen til en enkelt herskerposisjon, eller at bekene på en eller annen måte hadde fortrengt khagan eller motsatt.
Hæren.
Khazarkriger med fange, basert på rekonstruksjon av Norman Finkelshteyn etter bilde fra det 8. århundre på en vannmugge funnet i Romania
Khazarhærene ble ledet av khagan bek og kommandoen ført av underordnede offiserer, kjent som tarkhaner. En berømt tarkhan som det refereres til i arabiske kilder som Ras eller As Tarkhan, ledet en invasjon i Armenia i 758. Hæren besto av blant annet regimenter av muslimske hjelpestyrker kjent som arsiyah, som var utvalgt fra Khwarezmianere eller Alanere. De muslimske regimentene slapp å delta i felttog mot andre muslimer. Tidlige russiske kilder har stundom referert til khazarenes by (på motsatt side av elva Volga fra Atil) som Khvalisy og Kaspihavet for Khvaliskoye.
I henhold til noen forskere, eksempelvis Omeljan Pritsak, var disse navnene østslaviske versjoner av «khwarezmens» (et språk?), og refererte til disse som leiesoldater.
I tillegg til bekens stående hær kunne khazarene i trengselstider kalle inn vernepliktige stammer. Disse ble stundom fulgt av hjelpetropper fra undergivne nasjoner.
Andre myndigheter.
Bosettingene ble styrt av administrative myndigheter kjent som tuduner. I noen tilfeller (slik som de byzantinske bosettinger på Sør-Krim), ble en tudun gjerne utnevnt for en by innenfor et annet styresetts innflytelsesfære.
Andre myndigheter i Khazar-regjeringen, innbefattet berømtheter som ibn Fadlan, henvises til som "jawyshygher" og "kundur", men deres myndighetsområder er ikke kjent.
Lov og rett.
Muslimske kilder melder at khazarenes høyesterett besto av to jøder, to kristne, to muslimer og en «hedning» (om det er en tyrkisk sjaman eller en prest av slavisk eller nordisk religion er uklart). En borger hadde rett til å bli dømt i samsvar med lovene til sin religion.
Noen har argumentert for at denne sammensetningen er lite sannsynlig, ettersom Beit Din, eller rabbinerretten, krever tre medlemmer. Det er derfor mulig at utøverne av statsreligionen, jødene, hadde tre dommere i høyesterett snarere enn to, og heller at muslimske kilder prøvde å dempe inntrykket av deres innflytelse. En muslimsk eller kristen rett kan derimot fungere med bare en eller to dommere.
Handel.
Kart over Eurasia som viser handelsrutene til Radhanittene, ca. år 870 som er gjengitt i beretningene til ibn Khordadbeh i boken "Veier og kongeriker"
Khazarene behersket de viktigste handelsveiene. Gods fra det vestlige Europa ble ført østover til Sentral-Asia og Kina og den motsatte veien. Den muslimske verden kunne bare handle med Europa med khazarene som mellomledd. Radhanittene, et middelaldersk gilde av jødiske kjøpmenn, hadde en handelsrute som gikk gjennom Khazaria og kan ha vært en påvirkning til khazarenes konvertering til judaismen.
Ingen khazarer betalte skatt til den sentrale regjeringsmakten. Inntektene kom fra 10 % skatt på varer i transitt gjennom regionen og fra tributter fra undergivne nasjoner. Khazarene eksporterte honning, skinn, ull, hirse og andre kornslag, foruten fisk og slaver. Noen historikere har hevdet at khazarene ikke selv fremstilte varer. I steden levde de ensidig av handel, men denne antagelsen ble på 1900-tallet gjendrevet av funn av verksteder som produserte keramikk og glass.
Khazarenes myntsystem.
Khazarene er kjent for å ha slått sølvmynter kalt "yarmaqer". Mange av disse var kopier av arabiske dirhem. Kalifates mynter var i utstrakt bruk på grunn av deres pålitelige sølvinnhold. Kjøpmenn fra så langt borte som Kina, De britiske øyer og Norden godtok dem selv om man ikke kunne lese den arabiske teksten. Å sende ut etterligninger av dirhemer var en måte å sikre verdien av khazarmynter i fremmede land.
Noen bevarte eksemplarer bærer inskripsjonen «Ard al-Khazar» (arabisk for «khazarenes land»). I 1999 ble det funnet en mengde sølvmynter på eiendommen til Spilling gård på den svenske øya Gotland. Blant myntene er mange datert 837/8 e.Kr. og bærer i arabisk skrift inskripsjonen «Moses er guds profet», noe som er en variant av den muslimske inskripsonen «Muhammad er Guds profet»). I "Creating Khazar Identity through Coins", hevdet Roman Kovavlev at disse dirhemer kunne være spesialslåtte minnemynter preget av khazarherskeren Bulan i anledning feiringen av khazarenes konvertering til jødisk tro.
Innflytelsesfære.
Da khazar-khaganatet var på høyden av sin makt var riket meget mektig. Khazarenes kjerneområde var ved nedre Volga og kystene til Kaspihavet og så langt sør som Derbent. Fra sent på 600-tallet kontrollerte khazarene i tillegg mesteparten av Krim og de nordøstlige kyststrøkene av Svartehavet. Omkring 800 omfattet khazarenes besittelser størstedelen av den pontiske stepperegionen helt til Dnepr og så langt øst som til Aralsjøen. (Noen tyrkiske historieatlas viser khazarske innflytelsesfærer som strakte seg godt øst for Aral). Under den khazar-arabiske krig tidlig 700-tallet trakk en del av khazarene seg tilbake til foten av fjellkjedene i Ural, og noen av bosetterne kan ha blitt værende igjen der.
Skattlagte og undergivne nasjoner.
På de pontiske steppene, Krim og Turkestan
Tilbakegang og fall.
I det 10. århundre begynte riket å gå tilbake som følge av angrep fra både vikinger og Kiev-russere og forskjellige tyrkiske stammer. Det nøt en kort oppblomstring under sterke herskere som Aaron og Josef som underkuet opprørske protektorater som alanerne og førte seierrike kriger mot russiske inntrengere.
Et sterkt redusert Khazaria og omgivende stater, ca. 950 e.Kr.
Kabar-opprøret og madjarenes vandring vestover.
En gang i det 9. århundre (ifølge Konstantin Porphyrogenitus’ beretning) hadde en gruppe på tre khazar-klaner som ble kalt kabarere gjort opprør mot khazarregjeringen. Omeljan Pritsak og andre har reist spørsmålet om opprøret kan ha hatt sammenheng med vrakingen av rabbinersk judaisme. Dette er lite trolig ettersom det antas at både kabarere og hovedtyngden av khazarere hadde khazar-hedenske, jødiske, kristne og muslimske tilhengere. Pritsak fremholdt at kabarene ble ledet av khagan Khan-Tuvan Dyggvi i krigen mot bek. Uansett siterte ikke Pritsak noen primærkilde for sine påstander. Kabarene ble slått og sluttet seg til en konføderasjon ledet av madjarer. Det er også blitt spekulert om «ungarske» avleggere av det tyrkiske ordet «Onogur», eller «Ti piler», viser til fire finsk-ugriske stammer og de tre kabar-stammene.
Mot slutten av det 800-tallet allierte khazarene seg med oghuzerne for å angripe pechengerne, som hadde angrepet begge nasjonene. Pechenegerne ble drevet vestover hvor de tvang bort madjarene (ungarere) som sto i et vassallforhold under Khazaria. Under høvding Lebedias lederskap og senere under Árpád flyttet ungarerne vestover og inn i det som er dagens Ungarn. Ungarernes avreise førte til et ustabilt maktvakuum og til at khazarene gradvis tapte kontrollen over steppeområdene nord for Svartehavet.
Diplomatisk isolasjon og militær trussel.
Svjatoslav (sittende i båten) som knuste khazar-khaganatet. Fra Klavdiy Lebedev (1852–1916), "Svjatoslav keiser Johannes, som beskrevet av Leo, diakonen." Alliansen med byzantinerne begynte å bryte sammen på 900-tallet, muligens som et resultat av konverteringen til judaismen. Byzantinerne og khazarstyrkene kan ha støtt sammen på Krim. Rundt 940-tallet spekulerte Konstantin den VII Porphyrogentius i "De Administrando Imperio" over hvordan khazarene kunne isoleres og angripes. I den samme perioden søkte byzantinerne allianser med petsjenegene og russerne med vekslende hell.
Fra begynnelsen av 900-tallet var khazarene på vikende front flere steder som følge av skjerpede angrep og invasjoner fra tidligere allierte nomadestammer og opprør fra tidligere forbundsfeller, ofte som følge av byzantinsk diplomati. I følge Schechter-tekstene, kjempet khazar-herskeren Benjamin ben Menahem en krig mot en koalisjon av «'SY, TWRQY, 'BM, and PYYNYL» som var tilskyndet og støttet av «MQDWN». MQDWN eller Macedonia som henviser til det byzantinske keiserdømmet i mange jødiske middelalderskrifter. Identiteten til de øvrige som er nevnt er ikke fastslått med sikkerhet. Dette gjelder også for Omeljan Pritsak med henholdsvis burtaene og huz-tyrkere, volga-bulgarer og pecheneger. Selv om Benjamin ofte seiret måtte hans sønn Aaron II møte en annen byzantinsk-inspirert invasjon, denne gangen ført an av alanerne. Aaron slo alanerne ved hjelp av oghuzerne. Tross dette var oghuzerne og khazarene fiender før det var gått fem år.
Ibn Fadlan meldte om oghuzernes fiendtlige holdning overfor khazarene på sin reise i 921. Noen kilder, som er drøftet hos Tamara Rice, hevder at Seldsjuk, som har gitt navn til seldsjuk-tyrkerne, begynte sin løpebane som soldat hos oghuzene i khazarenes tjeneste tidlig på midten av 900-tallet og avanserte til høye stillinger før han forlot khazarenes herskere og dro til Khwarazm.
Rusernes fremvekst.
Fra begynnelsen av var khazarene antagelig allierte med stridbare norrøne folk, væringer, som i øst ble kalt for "Rus". Disse kom hovedsakelig fra dagens Sverige og ga navn til dagens Russland. Ruserne kontrollerte regionen rundt Novgorod og reiste regelmessig gjennom khazardominerte områder for å angripe steder rundt Svartehavet og Kaspihavet.
Ved et av disse plyndringstoktene sies det at Khagan hadde gitt sitt samtykke på det vilkår at nordboerne ga ham halvparten av utbyttet. I tillegg til dette tillot khazarene at de benyttet handelsruten på Volga. Denne alliansen fikk åpenbart næring av fiendtlighetene mellom araberne og khazarene. På et gitt tidspunkt opphørte imidlertid khazarenes overbærenhet, fordi nordboernes plyndringstokt mot muslimske land skapte fiendtlighet mot nordboerne i den muslimske befolkningsdelen i khaganatet. Khazarherskerne stengte veien ned Volga for nordboerne. Dette resulterte i krig. Khazarenes hersker Josef skrev tidlig på 960-tallet til Hasdai ibn Shaprut om forverringen i khazarenes forbindelser med nordboerne: «Jeg er nødt til å overveie å gå til kamp mot dem, for hvis jeg overhode gir dem sjansen, vil de legge muslimenes land øde så langt som til Bagdad.»
De norrøne krigsherrene Oleg av Novgorod og Svjatoslav I av Kiev igangsatte flere kriger mot khazar-khaganatet, ofte med byzantinsk medvirkning. Schechter-brevet inneholder beretningen om et felttog mot Khazaria ledet av HLGW (Oleg) rundt år 941 der Oleg led nederlag mot khazarenes general Pesakh. Dette reiser spørsmålet om tidslinjen til Nestorskrøniken og andre beslektede øst-slaviske, historiske tekster.
Svjatoslav lyktes til slutt i å ødelegge khazarenes makt i imperiet på 960-tallet. Khazarfestningen Sarkel og Tamatarkha falt i rusernes hender i 965, fulgt av hovedstaden Atil ca. 967 eller 969. En reisende til Atil skrev like etter plyndringen av byen: «Ruserne angrep, og ikke verken en eneste drue eller rosin ble latt tilbake, ei heller et eneste blad på trærene.»
Khazarer utenfor Khazaria.
Det fantes khazarsamfunn også utenfor de områdene som lå under khazarenes overherredømme. Mange khazar-leiesoldater gjorde tjeneste i armeene til kalifatet og andre islamske stater. Dokumenter fra middelalderens Konstantinopel vitner om et khazarsamfunn som var oppblandet med jøder i Peras forsteder. Kristne khazarer bodde også i Konstantinopel og andre gjorde tjeneste i den byzantinske hæren. Patriark Photius I av Konstantinopel var khazar, ved en anledning omtalt av keiseren, som i sinne omtalte ham som «Khazar-trynet». Om dette refererer til utseendet eller om det var en genetisk fornærmelse, er uklart.
Abraham ibn Daud fortalte at det i Spania i det 12. århundre var khazariske rabbinerstudenter eller rabbinerstudenter som var etterkommere av khazarene. Jøder fra Kiev og andre steder i Russland, som muligens kan ha vært khazarer, ble også rapportert i Frankrike, Tyskland og England.
Blant de kabarene som slo seg ned i Ungarn sent i det 9. århundre eller tidlig i det 10. århundre, kan det ha vært jøder. Det er imidlertid sannsynlig at mange khazarjøder flyktet fra fremmede erobrere til Ungarn og andre steder i Øst-Europa. Det er også all grunn til å tro at de blandet seg med lokale jøder og forårsaket bølger av jødisk immigrasjon fra Tyskland og Vest-Europa. Videre er det trolig at de dannet en fremtredende gruppe innen det øst-europeiske jødesamfunnet, slik som Arthur Koestler har fremholdt ("se nedenfor").
Polske legender omtaler jøder som befinner seg i Polen før etableringen av det polske kongedømmet. Polske mynter fra det 12. århundre og det 13. århundre hadde til tider slaviske inskripsjoner i hebraisk skrift, men om dette viser innflytelse fra khazarjøder, kan bare være gjenstand for gjetninger.
Senere henvisninger til khazarene.
Det er uenighet om tidsrommet og den geografiske utstrekningen av khazarstatene som fulgte Svjatoslavs angrep på Atil i 967/9, eller til og med om slike stater i det hele tatt eksisterte. Khazarene kan ha beholdt kontroll over enkelte områder i Kaukasus i ytterligere to århundrer, men spredte historiske nedtegnelser gjør dette vanskelig å si noe sikkert om.
Tegn på senere khazarstater er blant annet det faktum at Svjatoslav ikke okkuperte Volgabassenget etter at han hadde lagt Atil øde, og at han dro forholdsvis fort videre for å sette igang felttoget i Bulgaria. Den permanente erobringen av Volgabassenget ser ut å ha blitt overlatt til senere bølger av steppefolk som bl.a. kiptsjakene.
Jødiske kilder.
Et brev på hebraisk, datert Anno mundi 4746 (985–986 e.Kr.) henviser til «vår herre David, khazarprinsen» som bodde i Taman. Brevet forteller at denne David hadde besøk av sendemenn fra Kiev-russerne for å ta opp religiøse spørsmål. Dette kan settes i forbindelse med Vladimirs konvertering til jødisk tro som fant sted i det samme tidsrommet. Taman var et Kiev-russisk fyrstedømme rundt 988 slik at denne etterfølgerstaten (hvis det var det den var) kan ha blitt fullstendig overvunnet. Ektheten i dette brevet, Mandgelis dokumentet, er for øvrig blitt betvilt av forskere som Douglas Morton Dunlop.
Abraham ibn Daud, en spansk rabbi som levde på 1100-tallet, forteller at han møtte rabbinerstudenter i Toledo som var khazarer, og at de fortalte ham at «restene av dem er av rabbinernes tro». Denne referansen antyder at noen khazarer beholdt etnisk om ikke politisk selvstendighet i hvert fall i to hundreår etter plyndringen av Atil.
Petachiah fra Regensburg, en rabbi og reisende fra 1200-tallet forteller fra en reise gjennom «Khazaria» som ellers inneholdt få detaljer om innbyggerne, at de levde i trøstesløshet og evig sorg.
Beretningen om omvendelsen av de syv kongene i «Meshech» er svært lik beretningen om omvendelsen av khazarene som gis i Kuzari og Khazar-korrespondansen og kong Josefs svar. Det er mulig at Meshech er en henvisning til khazarene, eller til et eller annet judafisert fyrstedømme som lå under deres innflytelse. Argumenter som talte mot denne muligheten inkluderer henvisningen til «syv konger» (selv om dette, i sin tur, kan referere til syv etterfølgerstammer eller småfyrstestater).
Muslimske kilder.
Ibn Hawqal og al-Muqaddasi viser til Atil etter 969, i det de antyder at byen kan ha blitt gjenoppbygget. Abu Rayhan Biruni (på midten av 1000-årene) som berettet at Atil lå i ruiner, nevner ikke den senere byen Saqsin som ble reist like ved. Det er mulig at det nye Atil ikke ble ødelagt før i det 11. århundre. Selv om man antar at al-Biruni's beretning ikke har feil tidangivelse, er det ingen bevis for at det "nye" Atil ble befolket av khazarer heller enn petsjenger eller en annen stamme.
Ibn al-Athir som skrev rundt 1200, beskrev "overfallet på Fadhlun som kurderne mot khazasarene". Kurderen Fadhlun er blitt identifisert som al-Fadhl ibn Muhammad al-Shaddadi, som hersket over Arran og nedre deler av Aserbajdsjan i 1030-årene. I følge beretningen angrep han khazarene, men måtte flykte da de la seg i bakhold og drepte 10,000 av hans menn. To av de store ekspertene på eurasiske nomader, Marquart og Barthold, bestrider denne beretningen. Marquart var av den oppfatning at tilfellet henviser til noen etterkommere av khazarene som hadde gått tilbake til hedensk tro og nomadeliv. Barthold (og senere, Kevin Brook), inntok en mye mer skeptisk holdning til beretningen, og sa at ibn al-Athir må ha referert til georgiere eller abkhaziere. Der finnes ingen bevis som kan stadfeste dette, enten det er på den ene eller andre måten.
Kiev-russiske kilder.
I følge "Nestorkrøniken" var khazarjøder til stede i 986 ved Vladimirs disputt for å ta stilling til eventuell religion for Kiev-russerne. Enten dette var jøder som hadde slått seg ned i Kiev, eller sendebud fra en eller annen gjenværende jødisk khazar-stat, er uklart. Hele begivenheten er av noen få forskere ansett å være fabrikkert, men henvisningen til khazarjøder (etter at khaganatet var ødelagt) er fremdeles relevant. Heinrich Graetz hevdet at de var jødiske misjonærer fra Krim, men har ikke fremskaffet kilder for denne påstanden.
I 1023 forteller "Primær-krøniken" at Mstislav (en av Vladimirs sønner) marsjerte mot sin bror Jaroslav med en hær som inneholdt «khazarer og kasoger». Kasoger var et tidlig Sirkasserfolk. «Khazarer» i denne sammenhengen er ansett av de fleste å være ment i betydningen «beslektet med», men andre har spurt seg hvorfor beretteren skriver «khazarer og kasoger», når «khazarer» ville vært tilstrekkelig om det hadde betydd at det dreide seg om folk som var nær beslektet med khazarene. Selv om referansene er rettet direkte mot khazarene, følger det nødvendigvis ikke direkte av det at der virkelig eksisterte en khazarstat på denne tiden. Det kunne meget vel ha vært khazarer under russisk styre.
Det ble fortalt om en prins fra Kiev kalt Oleg (som ikke må forveksles med Oleg av Kiev) som ble bortført av «khazarer» i 1078 og sendt til Konstantinopel. De fleste forskere tror riktignok at det dreier seg om en henvisning til kipsjakene eller andre steppefolk som dengang hersket over den pontiske regionen. Under erobringen av Tmutarakan i 1080-tallet ga Oleg seg selv tittelen «Arkon av Khazaria».
Bysantiske, georgiske og armenske kilder.
Kedrenos dokumenterte et felles angrep på khazarstan Kertsj, som var under Georgius Tzuls herredømme, ved bysantinerne og russerne i 1016. Det følgende år 1016, er der tvetydige henvisninger i østlige kristne kilder til khazarene «tyrkere». Før den tid hadde gamle romere kalt dem «skytere»). Jødiske khazarer blir også nevnt i en georgisk beretning som en gruppe som hadde bebodd Derbent sent på 1100-tallet.
I det minste hadde en bysantinsk kilde fra 12. århundre henvist til stammer som praktiserte Moselovene og som bodde på Balkan. (Se Khalyziaere.) Forbindelsen mellom denne gruppen og khazarene blir avvist av de fleste moderne forskere.
Vestlige kilder.
Giovanni di Plano Carpini, en pavelig legat på 1300-tallet ved hoffet til mongolenes khan Guyuk, ga i sin innberetning en liste over de nasjoner som mongolene hadde erobret. Blant dem som sto oppført blant stammene i Kaukasus, på den Pontiske steppe og i den kaspiske reionen, var «Brutakhiene, som er jøder». Brutakhienes identitet er uklar. Giovanni refererer senere til brutakhiene som de som barberer hodene sine. Selv om Giovanni kaller dem kipchaker, kan de ha vært etterkommere av khazarfolket. På den andre siden kan det dreie seg om kipchaker som hadde konvertert til judaismen (kanskje tilknyttet krimsjakene eller Krim-karaittene).
Datering og konverteringens omfang.
Tidfestingen av konverteringen, enten den foregikk som en enkeltbegivenhet eller som en rekke av påfølgende begivenheter over tid, er gjenstand for omfattende diskusjoner. Temaene omkring denne uenigheten er diskutert ovenfor.
Antallet khazarer som konverterte til jødedommen er også omstridt. Douglas Morton Dunlop var av den oppfatning at det bare var overklassen som konverterte. Dette var et majoritetssyn inntil ganske nylig. Det relativt brå omskiftet som kom i gravskikkene i løpet av midten av 800-årene, tyder på at konverteringen var mer utbredt, en hypotese som nylig er blitt forfektet av Kevin A. Brook.
Teorier om ashkenazienes nedstamming fra khazarene.
Khazarenes teoretiske bidrag til blodlinjen til de moderne ashkenazi-jødene slik enkelte har foreslått, hvor av den mest kjent av dem er ikke-historikeren og forfatteren Arthur Koestler (i "The Thirteenth Tribe"), er ikke alminnelig anerkjent av historikerne. Genetiske studier viser at ashkenazienes Y-kromosom DNA ser ut til å ha sin opprinnelse i midtøstlige populasjoner,
ettersom de har mitochondrial DNA (mtDNA) i minst 40% av den nåværende Ashkenazi populationen.
Så selv om khazarene kan ha blitt absorbert i den jødiske populasjonen, er det lite trolig at de utgjorde en betydelig prosentandel av forfedrene til de moderne ashkenazier.
Et annet kritisk moment som er reist mot Koestlers arbeid, er at han stort sett har hentet sin historie fra kilder som Douglas Morton Dunlop, til tider uten skikkelige kildehenvisninger. Enn videre er det blitt påpekt at hans mer spekulative annen halvdel (hvor han drøfter teoriene om ashkenazienes avstamning) i det store og det hele ikke er underbygget. I den grad Koestler henviser til stedsnavn og dokumentbevis er hans analyse blitt beskrevet som en blanding av feilaktige etymologier og feiltolkede primærkilder.
Andre kritikere av khazar-ashkenazi-teorien har fastslått at hovedmotivet for selv i bare liten grad å godta disse ideene, har sin begrunnelse i at de er blitt politiske og anti-sionistiske i sin natur. Khazarteorien er blitt godtatt av mange antisionister, særlig i den arabiske verden. Forkjempere for teorien argumenterer med at ashkenazi-jødene hovedsakelig er av khazarisk opprinnelse, og at de da vil falle utenfor rammen av Guds løfte om Kanaan til israelittene slik det er nedfelt i Bibelen. Dette overser helt det faktum at det bibelske løftet også eksplisitt omfatter konvertitter, samt det faktum at halvparten av de israelske jødene ikke tilhører ashkenaziene. Man har i mot dette hevdet at slike beskyldninger om politiske motiver er irrelevante for selve kjernen i argumentasjonen. I alle fall var Koestler selv en uttrykt pro-sionist som baserte sin holdning på sekulære betraktninger.
Khazar-påstanden tjente også som en katalysator i Sovjetunionens statlige antisemittisme og som rettferdiggjøring av forfølgelsen fra russiske nasjonalisters side.
Andre har påstått at slike grupper som karaim, krimsjakene, fjelljødene og Georgia-jødene stammer fra khazarene. Det er lite som understøtter noen av disse teoriene, selv om etterkommere av khazarer skulle ha funnet veien inn i disse samfunnene. Ikke-jødiske grupper som gjør krav på, i det minste delvis å nedstamme fra khazarene, omfatter blant annet kumyker og Krim-tartarer i tillegg til de jødiske gruppene som er nevnt ovenfor. Disse påstandene er imidlertid gjenstand for en god del strid og debatt.
I diktingen.
Spørsmålet om religiøs massekonvertering er et sentralt tema i Milorad Pavićs internationale bestseller, romanen "Kazarenes leksikon". (Norsk utgave: Solum forlag, 2004. Mannlig versjon ISBN 82-560-1398-2; Kvinnelig versjon ISBN 82-560-1399-0) Romanen inneholdt imidlertid mange oppdiktede elementer og hadde lite med khazarenes historie å gjøre.
I den senere tid har romaner som H.N. Turteltaubs "Justinian" (om Justinian IIs liv) og Marek Halters "Book of Abraham" og "Wind of the Khazars" enten direkte eller indirekte tatt for seg temaet med khazarene og deres historiske rolle.


Jannecke Weeden.
Jannecke Weeden (født 18. mai 1976 i Tønsberg) er en norsk journalist og tidligere programleder, som bor i Oslo med ektemann og musiker, Lasse Weeden. Paret har to barn sammen.
Hun begynte tidlig med amatørteater og fortsatte med diverse revyoppsetninger.
Weeden fikk sin førte jobb som programlederkarriere i november 2003 i programmet "Ordjakten" på TV 2. Etter det har hun vært å se i "Kjendisjakten, Fagerstrand, Familiens Ære og i Idolnachspiel" (sammen med Gaute Grøtta Grav). I radio har hun vært å høre i Kanal 24.
Weeden jobber i dag som researcher for talkshowet Studio 5, gjennom produksjonsselskapet Monster Media.


David Fairclough.
David Fairclough (født 5. januar 1957 i Liverpool) var en engelsk fotballspiller som spilte på det dominerende Liverpool-laget på 1970-tallet. Han var kjent for å være en «superreserve».
Han gikk gradene i Liverpools juniorsystem før han i november 1975 debuterte for Liverpools A-lag. Dene sesongen laget han 7 mål på 14 kamper, i 9 av kampene kom han inn som reserve. Denne sesongen vant Liverpool serien.
Faircloughs mest berømte mål var mot St. Etienne i Europacupen da Liverpool måtte score to mål for å gå videre. 20 minutter før slutt kom Fairclough inn på banen, og etter seks minutter satte han ballen i mål foran «The Kop». TV-kommentatoren Gerald Sinstadt utbrøt: «"Supersub strikes again"».
Til sammen spilte Fairclough 153 kamper for klubben og scoret 55 mål. På slutten av karrieren spilte han for Norwich City og Oldham Athletic.


Francesco Pasio.
Francesco Pasio (kinesisk: 巴範濟 "Ba Fanji", født i november eller desember 1554 i Bologna i Italia, død 30. august 1612 i Macao i Kina) var en misjonær tilhørende jesuittordenen og virket på en rekke steder i Østasia. Han var blant d første jesuitter i Kina, man er mest kjent for sitt virke i Japan.
Opprinnelig bad han om å bli sendt som misjonær til Etiopia, men i stedet ble det Østen. Han kom til Goa den 13. september 1578, til Malakka i juni 1582 og til Macao 7. august samme år. Egentlig skulle han rett til Japan, men det ble ombestemt i siste liten. Han ble sendt inn i Kina som ledsager til pater Michele Ruggieri, og kom til Zhaoqing den 27. desember 1582. Der assisterte han med undervisning av dåpskandidater. Men etter noen måneder ble han utvist.
Da bad hans overordnede, pater Alessandro Valignano, ham om likevel å reise til Nagasaki i Japan. Han kom dit den 25. juli 1583, og virket der i mange år. Han var viseprovinsial for jesuittenes Kina-Japan-provins fra 1600 til 1611. Den 31. juli 1611, da bud kom om at jesuittordenens ledelse hadde splittet Kina-Japan i hver sin provins, ble pater Pasio den første provinsialen der.
Allerede den 22. mars 1612 overtok pater Valentin Carvalho S.J. som provinsial, og p. Pasio dro til Macao. Han ankom tidlig i april og døde noen måneder etter, den 30. august 1612 i Macao.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Pasio, Francesco
Pasio, Francesco
Pasio, Francesco
Pasio, Fra
Pasio, Fra


Dao (sverd).
a>. Dao (kinesisk: 刀; pinyin: "dāo"; Wade-Giles: "tao") er en kategori for eneggete, kinesiske sverd primært brukt til kutting og hakking (sabel). I Kina er dao kjent som et av de fire større våpen, sammen med spydet, staven og sverdet og blir omtalt som "Motet til alle soldater".


Paolo Vinaccia.
Paolo Vinaccia (født 27. mars 1954 i Italia) er en italiensk komponist, jazztrommeslager og perkusjonist som kom til Norge i 1979.
Han har etter hvert jobbet med artister som Terje Rypdal, Bendik Hofseth, Jan Eggum, Anne Grete Preus, Knut Reiersrud og Jonas Fjeld for å nevne noen få. Han har også turnert og gjort innspillinger med Palle Mikkelborg, Mike Manieri, Jon Christensen og David Darling, foruten hans turneer og innspillinger med Arild Andersen.
Vinaccia har vært med på mer enn 100 album og er stadig etterspurt som studio-musiker. Han fikk i 1997 Gammleng-prisen i klassen studio.
I 2006 komponerte han sammen med Terje Rypdal bestillingsverket til Canal Street 06, jazz- og bluesfestivalen i Arendal. Verket ble satt opp med band og 4 mannskor på 4 Colin Archer–skøyter.


Maråk.
Maråk er et område ved fjorden i Geiranger. Navnet stammer sannsynligvis fra "Marr-åker", altså ei mark med hester, eller fra det faktum at det ligger helt nede ved fjorden (Mar som i sjø). Familienavnene Maråk, Merok og Maraak stammer fra dette.


Grant County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Grant County er markert med rødt.
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Mineral County i nordøst, Hardy County i øst, Pendleton County i sør, Tucker County i vest. Det har også grense mot delstaten Maryland i nordvest.
Grant Countys totale areal er 1 244 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 11 299 og administrasjonssenteret ligger i byen Petersburg.
Fylket ble grunnlagt i 1866 av land fra Hardy County og er oppkalt etter general Ulysses Simpson Grant som senere ble USAs attende president. Etter den amerikanske borgerkrigen var det et forsøk av tidligere konfødererte å kalle fylket Lee County etter general Robert E. Lee, men forsøket førte ikke frem.


Christopher Hornsruds regjering.
Christopher Hornsruds regjering eksisterte fra 28. januar til 15. februar 1928. Etter at Arbeiderpartiet i 1927 hadde slått seg sammen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, fikk det forente arbeiderpartiet 37% av stemmene. Siden det ikke var noe annet regjeringsdyktig alternativ ba kongen Arbeiderpartiet danne regjering for første gang. Regjeringen er Norges så langt eneste regjering som har hatt et grunnlag som innebærer å erstatte det kapitalistiske systemet med et sosialistisk system. Regjeringen falt imidlertid for et mistillitsforslag på tiltredelseserklæringen, blant annet etter at sentralbanksjef Nicolai Rygg hadde uttrykt sterk skepsis til regjeringen, og er Norgeshistoriens kortest sittende regjering.
Det var ingen lett oppgave for Arbeiderpartiet å skulle danne regjering. Partiet hadde en lang strid bak seg om politisk plassering i forhold til den revolusjonære sosialismen. Det var derfor i utgangspunktet nærmest utenkelig å skulle danne en mindretallsregjering. Johan Nygaardsvold fikk oppdraget med å møte kong Haakon VII, men nærmest flyktet fra dette oppdraget. I stedet ble det Christopher Hornsrud som påtok seg arbeidet med å danne en regjering utgått fra Arbeiderprtiet. Sentralstyret dikterte tiltredelseserklæringen ut fra forutsetningen om "ministersosialisme" ikke kom på tale. Regjeringen ble ganske kortvarig og falt da erklæringen ble fremlagt for Stortinget. Regjeringen Hornsrud satt i 18 dager. Fra 28. januar til 15. februar 1928.
Referanser.
Hornsrud, Christopher


Gobindh Singh.
Gurū Gobindh Singh dji (punjabi ਗੁਰੂ ਗੋਬਿੰਦ ਸਿੰਘ ਜੀ) (født 22. desember 1666 i Patna i Bihar, India, død 7. oktober 1708) var den tiende og siste av de ti sikh-gurūene og ble gurū den 11. november 1675 som etterfølger etter sin far, gurū Tegh Bahādur. Før gurū Gobindh Singh døde, utpekte han sikhenes hellige skrift sri Gurū Granth Sāhib dji som den neste, evige sikh-gurūen. Denne granth (boka) er mer enn en hellig bok for sikhene.
Rollen som gurū Gobindh Singh (også noen ganger skrevet som «Govind»), den tiende og siste av de ti sikh-gurūene og grunnleggerne av sikh-troen, var monumental. Han levde som et eksempel på sikhtroen gjennom et liv med store personlige tap: Gobindh mistet sin far, sin mor og alle de fire sønnene sine i den religiøse krigen mot Mughal-keiseren på sin tid, Aurangzeb. Aurangzeb krevde at alle sikher skulle konvertere til islam eller bli drept. Det var i denne krigen at gurū Gobindh led så store personlige tap.
Gurū Gobindh Singh sies å ha knyttet sammen de løse trådene i sikh-troen. Han erklærte seg selv som den siste sikh-gurūen. Men autoriteten som Gurū Granth Sāhib fikk var en åndeleg autoritet; fysisk, tidsbundet autoritet ble gitt til sikhene som helhet. Gurū Gobindh grunnla også sikhdåpen med mottakelse av vievann.


Kongeriket Polen.
Kongeriket Polen var en satellittstat opprettet av Tyskland og Østerrike-Ungarn under første verdenskrig, den 5. november 1916. Hensikten var å rekruttere soldater fra det polske området, og kongeriket opphørte å eksistere ved krigens slutt den 11. november 1918.


Dirty Deeds Done Dirt Cheap.
"Dirty Deeds Done Dirt Cheap" er det tredje studioalbumet til det australske hard rock-bandet DC, utgitt i september 1976. Alle sangene er skrevet av Angus Young, Malcolm Young og Bon Scott. Albumet ble originalt utgitt på Albert Productions. En modifisert internasjonal utgave ble utgitt av Atlantic Records i 1976.
Oversikt.
Som oppfølger til bandets forrige australske album, "T.N.T." fra 1975, leverte AC/DC en ny tilfredsstillelse for publikum med innspillingen av en del fan-favorittsanger, inkludert tittelsporet, «Squealer», «Problem Child» og andre. "Dirty Deeds Done Dirt Cheap" har også flere kontroversielle sangtekster enn andre AC/DC-album.
"Dirty Deeds Done Dirt Cheap" førte også til at AC/DC dukket oftere opp på det australske TV-programmet "Countdown", hvor de også hadde opptredener i forbindelse med "High Voltage" og "T.N.T.". Disse opptredene inkluderte en liveversjon av albumets tittelspor, såvel som en musikkvideo for «Jailbreak».
I tillegg ble sangen «I'm a Rebell» innspilt under innspillingene til "Dirty Deeds Done Dirt Cheap" i september 1976, med musikk og tekst skrevet av Angus og Malcolm Youngs eldre bror, Alex Young. Denne sangen ble aldri utgitt og befinner seg fremdeles i «hvelvet» til Albert Productions.
Innflytelser.
På "Live At Donington DVD" forklarer Angus og Malcolm Young at konseptet med dette albumet var å gjøre det Humphrey Bogart-aktig.
Uttrykket «Dirty Deeds Done Dirt Cheap» er en hyllest til tegnefilmen "Beany and Cecil", som Angus Young så på da han var barn. En av tegnefilmens figurer het Dishonest John, og hadde et visittkort som det sto «Dirty Deeds Done Dirt Cheap. Holidays, Sundays and Special Rates» på.
Internasjonal utgivelse.
Den internasjonale utgivelsen av "Dirty Deeds Done Dirt Cheap", utgitt i november 1976, er merkbart forskjellig fra den originale australske utgaven, og har et anderledes cover og sporliste. Albumet ble ikke utgitt i USA før i april 1981.
På dette albumet er «R.I.P. (Rock in Peace)» og «Jailbreak» fra den australske versjonen byttet ut med «Rocker» (fra "T.N.T." fra 1975) og «Love at First Feel», som er den ene av to sangene fra de internasjonale AC/DC-albumene som ikke er tilgjengelig på bandets australske album. Den andre er «Cold Hearted Man», utgitt på europeiske pressinger av "Powerage". Omvendt, så er flere sanger fra de australske AC/DC-albumene ikke tilgjengelig internasjonalt. Men «Love at First Feel» ble utgitt i Australia som singel.
Selv om det internasjonale albumet ble utgitt på Atlantic Records i Europa i 1976, ble det ikke plukket opp av det amerikanske markedet på den tiden. Etter USA-suksessen med "Highway To Hell" sent i 1979, begynte kopier av albumet å dukke opp som import i USA. Noen av disse importene var den originale australske utgaven fra Albert Productions. Atlantic Records trykte også opp den internasjonale versjonen i Australia og mange av disse kopiene ble også eksportert til USA. Stor etterspørsel for begge importversjoner førte til slutt til at den amerikanske avdelingen av Atlantic autoriserte en offisiell amerikansk utgivelse i april 1981, som gikk rett til nummer 3 på Billboards albumliste.
To sanger på det internasjonale albumet ble redigert fra deres fulle lengde på det originale Australske albumet. Fullengdeversjonen av «Dirty Deeds» har tittelen til sangen sunget fire ganger med start ved 3 minutter og 9 sekunder, men på den redigerte versjonen kan man kun høre den to ganger. «Ain't No Fun» varte i 7 minutter og 29 sekunder på det australske albumet, men sluttet allerede etter 6 minutter og 57 sekunder på den internasjonale versjonen. Begge disse fulllengdeversjonene ble brukt på den remastrede CD-utgivelsen av det internasjonale albumet på Atco Records fra 1994. Den remastrede CD-utgaven fra 2003 på Epic Records inneholder den redigerte versjonen fra de internasjonale vinylutgavene fra 1976 og 1981.
Den australske versjonen av albumet ble utgitt i Storbritannia, men bare for en begrenset periode. Sangen «Jailbreak» ble inkludert på AC/DCs album "'74 Jailbreak", utgitt i oktober 1984 i USA, Canada og Japan. «R.I.P. (Rock In Peace)» har ikke blitt offisielt utgitt internasjonalt.
Internasjonal sporliste.
Alle sanger komponert av Angus Young, Malcolm Young og Bon Scott.
Notater.
Coverversjoner av denne sangen har blitt brukt som kjenningsmelodi for den profesjonelle bryteren Balls Mahoney. Mahoney brukte den originale AC/DC-versjonen av sangen som kjenningsmelodi under debuten hans i ECW.


Aki Kaurismäki.
Aki Olavi Kaurismäki som ble født 4. april 1957 i Orimattila, Finland er en finsk filmregissør og manusforfatter. Sammen med sin storebror Mika Kaurismäki er han en av de få finske filmskaperne som har gjort seg bemerket internasjonalt. Brødrene har stått for en femtedel av den totale produksjonen av finsk filmbransje siden sin debut med "Løgneren" (Org. "Valehtelija", 1981) etterfulgt av "De arveløse" (Org. "Arvottomat", 1982). Aki sto bak debutfilmenes manus, men Mika satt i registolen. Den franske nybølgeregissøren, Jean Luc Godard, var et stort forbilde for dem. Inspirasjonen fra de franske bølgefilmene er synlig i flere av filmene.
Biografi.
Aki begynte sin karriere som regissør med filmen "Crime and Punishment" (Rikos ja rangaistus, 1983) hvor handlingen fant sted i Helsingfors, Finland, som flere av hans filmer gjorde på den tiden. Deretter ble noen av de senere filmene satt i USA, mens i hans mest nylige verk drar han tilbake til Finland igjen, og det finske arbeiderklasse-livet.
Aki har gjennom sin karriere laget filmer av ulike sjangere, og han er en av de fremste innenfor sjangeren Road movie. Gjennomgående i filmene står allikevel den røffe eller svarte humoren, og et enkelt disiplinert filmatisk uttrykk.
Selv om Aki Kaurismäki sammen med sin bror absolutt er en av de mest besømte finske filmskapere, er nasjonaliteten til filmene mye omdiskutert. Det internasjonale omdømmet til finsk film har øket betraktelig takket være Kaurismäki. Han har vunnet 28 priser og fått 23 nominasjoner. Mest kjent er han for filmene "Ariel", "Drivende skyer" og "Mannen uten minne". Kaurismäki ble tidenes første vinner av Nordisk Råds filmpris mottatt for Mannen uten minne i 2002.
Kaurismäki-brødrene eier sitt eget filmselskap ved navn Villealfa Filmproductions.


Let There Be Rock.
"Let There Be Rock" er det fjerde studioalbumet av det australske hardrockbandet DC, utgitt i mars 1977.
Det ble originalt utgitt på Albert Productions. En modifisert internasjonal utgave ble utgitt på Atlantic Records i juni 1977.
Oversikt.
"Let There Be Rock" var også den siste AC/DC innspillingen som hadde med bassisten Mark Evans, som hadde tidligere spilt på "T.N.T." (1975) og "Dirty Deeds Done Dirt Cheap" (1976).
Den 3. april 1977 filmet AC/DC en liveopptreden av «Dog Eat Dog» for Australias musikkshow "Countdown". I juli 1977 promoterte bandet "Let There Be Rock" enda mer ved å filme en musikkvideo til albumets tittelspor. Videoen ble spilt inn i en kirke i Perth, og filmen besto av Scott som prest og resten av bandet som altertjenere.
Denne versjonen ble etterhvert pakket med det internasjonale coveret, som markerte første gang et australsk AC/DC albumcover var likt som den korresponderende internasjonale utgaven.
I 1980 ga AC/DC ut en konsertfilm kalt '. I 1997 ble en utvidet lydinnspilling av denne konserten utgitt på CD som ', på disk 2-3 av samleboksen "Bonfire".
Internasjonal utgivelse.
Som med AC/DCs tidligere album, var det også forskjeller mellom den australske og den internasjonale versjonen av "Let There Be Rock. Den internasjonale versjonen er utgitt i juni 1977. Den australske versjonen av "Let There Be Rock" var originalt tilgjengelig i internasjonale markeder utenfor USA og Japan, men bare på originale vinylpressinger. Alle internasjonale CD-utgivelser har den modifiserte sporlisten.
Atlantic Records fjernet «Crabsody In Blue» fra den internasjonale versjonen. Den ble byttet ut med en forkortet versjon av «Problem Child» fra "Dirty Deeds Done Dirt Cheap", utgitt i september 1976. «Crabsody In Blue» har ikke offisielt blitt utgitt internasjonalt på CD.
Coveret på den internasjonale versjonen markerte også debuten av bandets logo.
Lister.
Album – Billboard (Nord Amerika)
Mottagelse.
I 2001 kåret "Q magazine" "Let There Be Rock" til en av «50 Heaviest Albums Of All Time», med en «vekt» på 100 kg


Christian Sæther Moen.
Christian Sæther Moen (født 27. november 1984) er en norsk fotballspiller som spiller for Ranheim i Adeccoligaen. Han spilte som ung i Malvik før han ble hentet til Rosenborg i 2003. På grunn av lite spilletid var han på utlån i Start, Skeid og Haugesund, og han gikk til slutt gratis til sistnevnte da kontrakten hans med Rosenborg gikk ut. Moen fikk med seg 3 mål fordelt på 14 kamper for laget før kneproblemer gjorde at den unge angriperen måtte legge opp allerede 22 år gammel i 2006.
Treningen etter kneoperasjonen gikk bedre enn først antatt, og Christian fikk prøve seg i noen kamper for moderklubben Malvik. I slutten av august 2007 meldte han overgang til Trondheimsklubben Ranheim. Her fikk han sine første spilleminutter i seriekampen mot Asker, som til slutt endte 5–0 til Ranheim.
Etter en stund vendte Moen tilbake til Malvik igjen og spilte der inntil Ranheim signerte ham på nytt etter et prøvespill sommeren 2010.


Ella Hval.
Ella Hval (født Ella Signe Quist Kristoffersen 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.
Ella Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania, og har skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken "Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme" (1979). Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose allerede i 1929.
I 1932 debuterte hun på Chat Noir, og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheateret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936. I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheateret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.
Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951–61 og 1965–1967, og spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.
Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.


Nordisk Råds filmpris.
Nordisk Råds filmpris, etablert i 2002, er en filmpris som tildeles av Nordisk Råd til manusforfattere, regissører og produsenter i de nordiske landene.
Prispengene er på 350 000 danske kroner, som deles mellom manusforfatter, regissør og produsent. Hvert nordiske land kan innstille to kandidater hver (noe som utgjør inntil ti nominerte filmer til hver utdeling).
Tildelinger.
a> regisserte "Submarino" som vant i 2010
a> regisserte "Antichrist" som vant i 2009
Eksterne lenker.
Filmpris


Christen Mule.
Christen Mule var født ca 1525 og var Oslos borgermester fra 1567 til 1585. Han eide en gård i sentrum av det Gamle Oslo: Gården lå på sørsida av Bispegata – Oslo torg), og var bygget delvis på ruinen av gamle Oslo bispeborg. Mules gård ble seinere erstattet av Oslo Ladegård. Mule-slekten var en kjent dansk slekt med basis i Odense på Fyn.


Margrete av Danmark.
Jakob III av Skottland og Margrete av Danmark
Margrete av Danmark (23. juni 1456 – ca 14. juli 1486) var datter av kong Christian I av Danmark (1448–1481), Norge (1450–1481) og Sverige (1457–1464), og hans hustru Dorothea av Brandenburg.
Biografi.
I juli 1469 ble Margrete giftet bort til kong Jakob III av Skottland (1460–1488) i Holyrood Abbey.
Margretes far, kong Christian I av Danmark og Norge ble enig om en bemerkelsesverdig medgift for datteren. Ettersom danskekongen hadde mangel på ledig kapital ble de norske øyene Orknøyene og Shetlandsøyene, som da ble administrert av Danmark og tilhørte den norske tronen, gitt som sikkerhet inntil medgiften var betalt. Ingen norske interesser ble rådspurt om denne avtalen.
William Sinclair, 1. jarl av Caithness var på denne tiden den norske jarlen av Orknøyene, og fikk i 1473 festningen Ravenscraig i bytte for jarldømmet Orknøyene som ble lagt direkte inn under den skotske trone.
Margrete døde ved Stirling Castle og ble begravd i Cambuskenneth Abbey. Maleren Hugo van der Goes har utført et portrett av henne.
Ettermæle.
Margretes etterkommer Jakob VI giftet seg med en annen prinsesse av Danmark og en slektning av Margrete, Anne av Danmark, søster til Christian IV. Jakob og Anne ble stamforeldre til alle framtidige monarker av både Skottland og England.
Da det på 1900-tallet ble økende misnøye med de britiske sentralmyndighetenes behandling av distriktene, ble den historiske avtalen om Margretes ekteskapskontrakt gravd frem igjen. En bønn ble sendt til kongene i Norge og Danmark om kontantutbetaling av Margretes medgift til det skotske finansdepartementet, slik at Orknøyene og Shetlandsøyene kunne tilbakeføres til sin opprinnelige posisjon som en del av Norge, eventuelt Danmark, og ikke som en del av Storbritannia. Da dette ikke var politisk mulig, ble ikke løsrivelsen foretatt, skjønt medgiften er fortsatt ikke betalt. Til tross for skotsk overtagelse ble ikke forbindelsen til Norge brutt. Norske institusjoner og myndigheter fortsatte delvis å fungere, og norsk var iallfall på Shetland både tale- og skriftspråk i ganske lang tid.


Abraham Maslow.
Abraham Harold Maslow (født 1. april 1908 i New York, død 8. juni 1970) var en amerikansk psykolog som er mest kjent for Maslows behovspyramide, en teori om motivasjon hos mennesker.
Han studerte ved University of Wisconsin hvor han tok doktorgrad i 1934. Fra 1951 var han instituttleder ved Brandeis University. Sammen med Carl Rogers utviklet han fra 1950- og 60-årene humanistisk psykologi. Maslow var også knyttet til Esalen Institute i California, hvor de i kursvirksomheten «blandet terapi og spirituell praksis». Esalen Institute ble et startskudd til det som senere gikk under navnet New Age; tankene fra Esalen ble popularisert og dyrket ved selvutviklingssentre. Maslows tanker om høydepunktopplevelser, som han la frem i boken "Religions, Values and Peak-Experiences" (1964), har flere likhetstrekk med religiøse ekstatiske erfaringer. Maslow nyanserte selv i ettertid de mest individualistiske tendensene i boken.


Irish Socialist Republican Party.
Irish Socialist Republican Party (ISRP) var et irsk politisk parti, som ble grunnlagt av James Connolly i den hensikt å etablere en irsk arbeiderrepublikk.
Partiet hadde aldri mer enn 40–50 medlemmer, og det var bare laget i Dublin som hadde kontinuerlig aktivitet. Det ble gjort forsøk på å opprettet lag i Cork og Belfast, men disse fikk aldri etablert seg skikkelig.
ISRP gav ut den første regelmessige sosialistiske avisen i Irland, "Worker's Republic". Partiet stilte også kandidater i lokalvalg, representerte Irland i Den andre internasjonalen og agiterte omkring saker som Boerkrigen og minnemarkeringene for 1798-opprøret. Det var det første partiet i Irland som fremmet kravet om en selvstendig republikk.
Connolly var heltidsansatt i partiet. Han forlot Irland og dro til USA i 1903 etter en intern konflikt, og kom ikke tilbake før i 1910. Det ser ut til at smålige konflikter i partiet og hans personlige økonomiske problemer var de fremste årsakene til at han reiste ut. Hovedkonflikten stod mellom Connolly og den andre ledende stjernen i partiet, Edward Stewart, om strategi for fagforeningsarbeid og valgorganisering. Partiet ble fullstendig inaktivt kort tid etter at Connolly forlot Irland. Han sammenlignet det å miste partiet med det å miste et barn.
I 1909 ble partiet gjenopprettet under et nytt navn, Socialist Party of Ireland. Dette lyktes ikke i å etablere seg skikkelig, først og fremst fordi Connolly da han kom tilbake fra USA året etter hadde kommet til at revolusjonen heller måtte utløses av en stor fagforening enn av et parti, og derfor engasjerte seg i Irish Transport and General Workers' Union og dens milits Irish Citizen Army.
Partiet ble igjen etablert i 1921 som Communist Party of Ireland.


Henrik I av England.
Henrik I av England (født ca 1068, død 1. desember 1135) var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm II (Vilhelm Rufus) som konge av England i 1100 og beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106. Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap.
Oversikt.
Vilhelm I av England fordelte arven mellom sine sønner, den første fikk Normandie, den andre fikk England, mens Henrik fikk kun sølv.
Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta.
Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England.
Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken.
Det katastrofale tapet av hans eldste sønn William i skipsforliset til «Det hvite skipet» førte til et problem for arvefølgen. Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda), men likevel ble hans faste og stabile styre etterfulgt av en periode av borgerkrig, karakterisert som "Det engelske kaos under Stefan".
Kong Henriks tidlige liv.
Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende.
Da broren Vilhelm Rufus døde under mystisk jaktulykke grep Henrik den engelske tronen. –Tegning av A. de Neuville fra Ridpath's Universal History
Kronikøren Orderic Vitalis rapporterte, skjønt det er nok en litterær dramatisering, at den gamle kongen hadde erklært til Henrik: «Du vil i din tid ha alle de herredømmer som jeg har skaffet og bli større enn begge dine brødre i rikdom og makt»
Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert.
Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre.
I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning.
Erobringen av den engelske tronen.
a> (Matilida), 1851Da Vilhelm II ble drept av en pil i det som fremsto som enda en jaktulykke i New Forest hadde hertug Robert ennå ikke kommet tilbake fra Det første korstoget. På denne tiden hadde Vilhelm Rufus nektet å godkjenne Henriks planer om å gifte seg med den halvt angelsaksiske, halvt skotske prinsesse Edith av Skottland. Om Vilhelm Rufus døde av en «planlagt» ulykke eller ikke har vært et omdiskutert spørsmål, men det kom uansett meget beleilig for hans yngre bror som øyeblikkelig dro i all hast til Winchester i Hampshire og tok hånd om det kongelige skattkammeret.
Den som hadde skutt pilen i brystet på kongen het Walter Tyrel og som øyeblikkelig rømte til Frankrike. Han ble aldri straffet eller sett igjen i England, men hans svogere, Gilbert og Robert av Clare, fikk siden gunst av nye kongen.
Hertug Roberts fravær, sammen med hans dårlige omdømme blant den normanniske adelen gjorde det mulig for prins Henrik å beslaglegge det kongelige skattkammeret. Henrik ble akseptert som konge av de ledende baroner og ble kronet tre dager senere den 5. august ved Westminster Abbey. Han sikret sin posisjon blant adelen ved en forordning om politisk fredeliggjøring: han utsendte "Den engelske frihetsbrev av 1100", «Charter of Liberties». Denne milepælen i engelsk historie har siden blitt betraktet som en forløper for Magna Carta. Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk.
Forsoning med kirken.
Et idealisert og uhistorisk portrett av Henrik I, fra "Cassell's History of England", utgitt ca 1902.
Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper. I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den.
Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling. I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis II og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen. Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for «temporalities» ("landområdene knyttet til bispedømmene"), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109.
Første ekteskap.
Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm III av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund II av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen.
Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, Den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig.
Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet.
Erobringen av Normandie.
Kart over Normandie.I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner. I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.
Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet.
For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom. I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106.
Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.
Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn «Prise» står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen.
Robert Curthose gravmonument i katedralen i Gloucester som hans sønn fikk opprettet.
De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik.
De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene.
Konsolidering: Begynnelsen på Huset Plantagenet.
Henrik førte utstrakt diplomatisk aktivitet i Europa for å knytte allianser. Han fikk til slutt giftet sin datter Maud med sønnen til greven av Anjou.
Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120.
I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet.
Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som «Conan's Leap» eller «Conans sprang». Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven. Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter.
Oppbyggingen av et moderne statsappaerat.
Henriks behov for å skaffe finanser for å sikre sin egen og monarkiets posisjon førte til en økning i aktivitetene for en sentralisert regjering. En konsekvens av den normanniske erobringen i 1066 førte til at England som nasjon fikk en egeninteresse i å knytte kontakter i Frankrike, ikke bare i Normandie, men også i Flandern, Bretagne og innover mot Loire. Grunnen var at Frankrike var så fragmentert at de franske kongene hadde lite å stille opp mot normannerne. De engelske kongene influerte i fransk politikk via franske vasaller i ulike distrikter, Normandie, Anjou, Poitou og Gascogne. At Henrik selv måtte oppholde seg i store deler av sin tid i Normandie betydde at han måtte ha tillitsfulle folk i viktige posisjoner i England som styrte på hans vegne. Henriks tilstedeværelse i Normandie førte til gnisninger med den franske kongen, og Henriks knyttet allianser med grevskaper i nærheten, Anjou, Blois og Flandern. Han knyttet kontakter så langt unna som Tyskland og Italia.
Henrik satte også i gang en rekke sosiale og rettslige reformer, blant annet frihetsbrevet ved sin kroning (men som han ikke hadde til hensikt å holde), og ved å gjeninnføre lovene til kong Edvard Bekjenneren.
Med pave Gelasius II var striden med pavedømmet over.
Mellom 1103 og 1107 var Henrik involvert i striden med Anselm, erkebiskop av Canterbury, og pave Paschalis II, som ble delvis bilagt ved konkredat i London i 1107. Pavens innblanding irriterte Henrik, og han forhandlet ekteskap med sin datter til den tyske keiseren, Henrik V, kanskje like mye for at keiseren var i konflikt med paven. Det ble først en forbedring mellom den engelske kongen og pavedømmet da Paschalis II døde i 1118. Den nye paven, Gelasius II, var en fjern slektning av Henrik, og han forsto etterhvert at paven ikke ville automatisk støtte vanskelige engelske biskoper. Gelasius II lot Henrik forstå at han respekterte kongens makt, verdsatte hans vennskap og gledet seg over Englands støtte, og Henrik innså da at han ikke trengte å være bekymret for pavens autoritet.
Abakus, i form av et regnebrett.
En konsekvens av konfliktene mellom kongedømmet og pavedømmet var at det stimulerte kirkens embetsmenns interesse for offentlige anliggender. Henrik var selv godt utdannet og behersket latin og andre språk, og han anerkjente som få konger før ham, kanskje med unntak av Alfred av England, verdien av geistliges kunnskaper og han fikk dem inn i statlig tjenester, spesielt for utvikle kongelig rettspleie, innsamle og overvåke kongens finanser. Med hans vanskeligheter og krigføring i Normandie var behovet for å øke kongens inntekter i England akutt. Han opprettet en form egen finansminister, exchequer. Kunnskapen om abakus hadde blitt introdusert til England fra Lorraine av biskop Robert av Hereford (død 1095), og en effektiv økonomi var avhengig av finansministerens tallrike skrivere og deres matematiske evner. En av disse, Thurkil, skrev en avhandling om matematiske problemer, blant annet om brøk, en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.
Med den fremste vitenskapen i samtiden tilgjengelig for kongens autoriteter bidro til å gjøre England til det best organiserte av samtlige stater i middelalderens Europa, og som med tiden gjorde England til en stormakt. England ble under Henrik I omformet til en egen kreasjon som hadde beholdt den gammeldagse legning fra det angelsaksiske kongedømmet uten å bli en normannisk koloni. Det grunnlaget som Henrik I la ved hans omfattende diplomati og ekteskapelige allianser, munnet ut i Angevin-riket, en samling europeiske stater som strakte seg fra Pyreneene til Irland og inkluderte halve Frankrike, og som ble en realitet under hans etterkommer av samme navn, Henrik II av England.
Tragedien med Det hvite skip.
"Det hvite skipet" går på grunn og synker, illustrasjon i et manuskript fra 1100-tallet ("Cotton Claudius dii, f45v").
William døde i tragedien med "Det hvite skipet" den 25. november 1120. Tragedien rammet England og Henrik I som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet.
Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser.
Legitime barn og andre ekteskap.
I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29. januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid I av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik V, som hans arving og etterfølger.
Død og ettermæle.
Henrik I var spesielt glad i fisken niøyer, som var betraktet som en delikatesse i middelalderen, og han døde av en forspisning.
Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt.
Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter «en forspising på niøyer», noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt fjorten år tidligere. Klosteret ble ødelagt i løpet av den protestantiske reformasjonen. Det finnes ikke lenger spor etter hans grav, og det sannsynlige stedet er i dag dekket av St James' School. I nærheten er det en liten plakett og et større minnekors som står i det tilstøtende Forbury Gardens.
Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte.
Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som kjennes som «kaoset» eller «anarkiet», se "Det engelske kaos under Stefan".
Barn utenfor ekteskap.
Plakett som indikerer gravstedet til Henrik I ved Reading Abbey.
Ansfride, født ca 1070. Hun var hustru til Anskill av Seacourt, ved Wytham i Berkshire (i dag Oxfordshire).
Lady Sybilla Corbet av Alcester ble født i 1077 i Alcester i Warwickshire. Hun ble gift med Herbert FitzHerbert, sønn av Herbert kammerherre av Winchester og Emma de Blois. Hun døde etter 1157 og var også kjent som Adela (eller Lucia) Corbet. Sybil var helt bestemt mor til Sybil og Rainald, muligens også til William og Rohese. Noen kilder antyder at det var en annen datter av dette forholdet, Gundred, men det synes som hun ble tenkt som det ettersom hun var en søster av Reginald de Dunstanville men det virker som det var en annen person med samme navn og i slekt med denne familien.
Nest ferch Rhys ble født omkring 1073 i festningen Dinefwr Castle, Carmarthenshire. Hun var datter av prins Rhys ap Tewdwr av Deheubarth og dennes hustru, Gwladys ferch Rhywallon. Hun ble gift i 1095 til Gerald de Windsor (også kjent som Geraldus FitzWalter), sønn av Walter FitzOther, marskalk av Windsor Castle og vokter av Skogene i Berkshire. Hun hadde flere andre forhold, blant annet et med Stephen av Cardigan, marskalk av Cardigan (1136), og derfor andre barn utenfor ekteskap. Datoen for hennes død er ikke kjent.
Isabel (Elizabeth) de Beaumont (etter 1102 – etter 1172), datter av Robert de Beaumont, søster av Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester. Hun ble gift med Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke, i 1130. Hun var også kjent som Isabella de Meulan.


Irish Transport and General Workers' Union.
Irish Transport and General Workers Union (ITGWU) var en irsk fagforening. Den ble grunnlagt av James Larkin i 1908 som en generell fagforening. De første medlemmene ble rekruttert blant medlemmer av National Union of Dock Labourers, en Liverpool-basert forening som Larkin hadde blitt ekskludert fra, men det kom raskt til medlemmer fra andre industrier.
ITGWU var sentral i Dublin-lockouten i 1913, og opprettet på grunn av sammenstøt med Royal Irish Constabulary og Dublin Metropolitan Police en egen milits, Irish Citizen Army (ICA). Gjennom militsen var foreningen aktiv under påskeopprøret i 1916. Lederen for ICA, James Connolly, ble henrettet for sin rolle i opprøret.
Da Larkin reiste til USA i 1914 tok Willam X. O'Brien over som leder, og var generalsekretær i mange år.
I 1924 grunnla Larking bror Peter en ny fagforening, Workers' Union of Ireland (WUI). Mange av medlemmene av ITWGU i Dublin knyttet seg til denne, men ITWGU forble den dominerende fagforeningen, spesielt utenfor Dublin. O'Brien og Larkin var bitre personlige fiender, og da Larkin og hans støttespillere kom inn i Labour Party igjen i 1940-årene fikk O'Brien splittet partiet og opprettet National Labour Party. Ytterligere en splittelse kom i 1945, da WUI gikk inn i Irish Trade Union Congress. ITGWU forlot kongressen, og etablerte den konkurrerende Congress of Irish Unions.
Fra 1950-årene foregikk det regelmessige forhandlinger om å slå sammen de to landsforeningene, og i 1990 gikk de sammen og opprettet Services, Industrial, Professional and Technical Union (SIPTU).


Busserull.
Busserull er en lett kofte eller trøye som fra 1800-tallet ble båret av menn utenpå skjorta. Busserullen er et tradisjonelt arbeids- og hverdagsplagg, særlig til utendørs bruk, i form av en kittel med firkantede bak- og forstykker og forholdsvis vide ermer. Plagget har vanligvis knapper eller snøring fra halslinningen og et stykke ned på brystet og trekkes på over hodet.
Historikk.
a>e og andre kroppsarbeidere på 1800- og 1900-tallet.
Ordbakgrunn.
Plagget har lånt navn av det italienske og lavtyske "busserun" («sjømannskjorte») og franske "bourgeron" («arbeidsbluse»). Dansk og nedertysk har formen "busseronne", svensk "bussarong". Forstavelsen kommer trolig av latin "burra", et grovt (brunt) ullstoff.
Utforming og bruk.
En busserull ser ut som en skjorte, men brukes som et grovere overplagg utenpå denne. Snittet, primærsnitt med splitt i halsen og stående halskrage, går tilbake til middelalderen. Den noe tykkere, kyper-vevde varianten vi kjenner som busserull, ble vanlig blant bønder, skogsarbeidere og bygningsarbeidere på begynnelsen av 1800-tallet. Materialet var ull eller bomull, og plagget kunne være ensfarget, stripet eller rutet.
Busserullen var et arbeids- og hverdagsplagg. En ny busserull kunne brukes som helgeantrekk, men aldri til kirkebruk. Tradisjonelt har plagget vært forbeholdt menn.
Busserullen har vært i bruk i flere europeiske land, og under de franske revolusjonene i 1830 og 1848 ble busserullene brukt som et politisk symbol på solidariteten mellom bønder og arbeidere.
Tradisjonell matrosdress består av bussrull (sjømannsskjorte eller arbeidskittel) og vide langbukser.
Liknende plagg.
Ulike typer korte eller lange kitler, skjorter og trøyer i grovere tekstiler har vært brukt som arbeidstøy og overtøy både for barn og voksne. Bildegalleriet viser noen historiske varianter som kan likne på busseruller. Andre beskyttende arbeidsklær er for eksempel forkleer og kjeledresser.


Lorenzo de Zavala.
Lorenzo de Zavala (født 3. oktober 1788 Tecoh, Yucatán død 16. november 1836) var en meksikansk politiker. Han var finansminister i Mexico under president Vicente Guerreros regjering. Han var også interim-visepresident i Republikken Texas under interim-president David G. Burnet i perioden mars til oktober i 1836.
Byen Zavala og fylket Zavala County i Texas er oppkalt etter ham.
Zavala, Lorenzo de
Zavala, Lorenzo de
Zavala, Lorenzo de
Zavala, Lorenzo de


María Asunción Aramburuzabala.
María Asunción Aramburuzabala-Larregui de Garza (f. 2. mai 1963) er en meksikansk forretningskvinne og investor. Hun er en av de rikeste kvinnene i Mexico, mye på grunn av at hun er storaksjonær i selskapene Grupo Modelo og Televisa. María har 2 barn, hun er datter av Pablo Aramburuzabala Ocaranza og hun var gift med Manuel Medina Mora i 15 år.


Edward Burleson.
Edward Burleson (født 15. desember 1798 død 26. desember 1851) var en amerikansk soldat, general og statsmann i delstaten Missouri, Republikken Texas og senere i delstaten Texas i USA.
Kjent som den "The Old Indian Fighter" var Burleson en veteran fra Den britisk-amerikanske krig (1812) og han tjenestegjorde i Texas og Missouris milits. I oktober 1835 ble han utnevnt til oberstløytnant i Texas's hær og han tjenestegjorde under Stephen F. Austin i begynnelsen av Texasrevolusjonen.
Han fortsatte sin militære karriere innen hæren også etter krigen og ble utnevnt til brigadegeneral. Han ble også visepresident i Republikken Texas.
Både fylket Burleson County og byen Burleson i Johnson County i Texas er oppkalt etter ham.


Ragnar Rasmussen.
Ragnar Rasmussen (født 21. juli 1966) er norsk dirigent.
Rasmussen er utdannet kirkemusiker ved Musikkonservatoriet i Trondheim og har undervist i musikk og direksjon i mange år i skoleverket. Rasmussen er i dag professor i kordireksjon ved, Universitetet i Tromsø, "Nordnorsk musikkonservatorium". Tidligere har Rasmussen undervist ved Norges Musikkhøgskole i 2 år. Studieåret 2007 til 2008 var han gjesteprofessor ved Musikkakademiet, Universitetet i Ljubljana, Slovenia.
Ragnar Rasmussen har studert korledelse hos bl.a. Eric Ericson og Stefan Sköld og gjennomført International Masterclass i orkesterdirigering med Colin Metters(2005), professor ved Royal Academy of Music i London, og Maestro Jorma Panula (2007) (Kungliga Musikhögskolan, Stockholm).
Rasmussen var i perioden 1999-2010 dirigent og kunstnerisk leder for vokalensemblet "Vokal Nord" og siden 2000 for kammerkoret "Mimas". I perioden 1999–2005 var han dirigent og kunstnerisk leder for "Kammerkoret SAGA". I perioden 2008-2010 var han dirigent for prosjektkoret Norges Ungdomskor.
Rasmussen har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser, blant andre 1. pris i «1.editione Concorso Internazionale Direttore de Coro, Mariele Ventre» i Bologna, Italia (2001)," Conductor’s Prize" og "Conductors Interpretation Prize" ved Concorso Internazionale di Canto Corale «C.A.SEGHIZZI» i Gorizia, Italia (2003) og "Conductor’s Prize" ved 5. Concorso Corale Internatzionale, Riva del Garda, Italia (1998). Han mottok "Albo d’oro" prisen, Fondazione Mariele Ventre, Italia 8. juli 2004. I janauar 2008 ble han tildelt Nordlysprisen under åpningen av Nordlysfestivalen i Tromsø. I 2009 mottok han korprisen fra Norges korforbund.
Han har gjestet og dirigert et stort antall kor og flere orkestre, og har turnert i en rekke land. Har han dirigert blant andre "Tromsø symfoniorkester", det "Serbiske Radiosymfoniorkesteret", det "Latviske statskor" og "Slovensk Radio og TVs symfoniorkester".
Han har også gitt flere internasjonale Master Classes og gjesteforelesninger, bl.a. ved "Musikhögskolan i Piteå" (Sverige), "Musikkonservatoriet i Petrozavodsk" (Russland), "Hochshule für Musik und Theater", Hamburg (Tyskland), ved "Liszt Ferenc Academy of Music" (Budapest, Ungarn) og Høgskolen i Oulo (Finland).
Ragnar Rasmussen er hyppig brukt som dommer i nasjonale og internasjonale kor- og dirigentkonkurranser.
Han har også tallrike opptredener i NRK Radio og TV, og har bidratt til og deltatt i flere CD-innspillinger.
Ragnar er medlem av Norsk Kulturråds fagutvalg for kirkemusikk.


Hvithai.
Hvithai ("Carcharodon carcharias") er en art i gruppen håbranner. Det er en stor hai og kanskje den mest fryktede av bruskfiskene.
Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær kysten, for det er der de opptil to tonn tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive jakt på blant annet sjøløver, delfiner og sel.
Oppbygning.
Hvithaiens skjelett er bygget opp av brusk som hos alle andre haier. Brusk er mye skjørere enn bein, og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. Tennene til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opp til 7 cm lange.
Utseende.
Magen til hvithaien er hvit fordi den skal kunne kamuflere seg med lyset på vannflaten. Ryggen til hvithaien er grå/blå eller brun/grå, noe som gjør at den blir vanskeligere å se fra oven.
Hvithaien har fem gjeller (noe som er vanlig for de fleste haier), og store «porer» på nesen som fanger opp svake elektromagnetiske felt. Haiens skinn består av mange små harde «tenner», og skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.
Hvithaien sitt utseende stammer fra kjempehaien megalodon, som levde for flere millioner år siden i omtrent hele verden.
Byttedyr.
Hvithaien spiser for det meste seler, men den spiser også delfiner, pingviner og andre haier, inkludert små hvithaier. Babyhvithaier spiser ofte opp sine egne søsken mens de fortsatt er inne i morens livmor. Mennesket er ikke et naturlig byttedyr for hvithaien, men den tar fremdeles en smakebit på oss en gang i blant fordi vi kan minne om seler når vi svømmer i vannoverflaten med dykkerdrakter som kan minne om selens skinn eller når vi surfer og beina og armene henger utenfor fordi det er da den er best kamuflert. Smarte seler som blir angrepet svømmer gjerne nær haiens kropp for at den ikke skal bli spist, i håp om at hvithaien blir forvirret eller at den gir opp jakten.
Den beskytter øynene ved og rulle dem inn i skallen, når den angriper.
Sanser.
Hvithaien har seks sanser, i tillegg til at den kan se, høre, lukte, smake og føle kan den føle svake elektriske felt fra andre dyr. Den har sidelinjeorganer som brukes til å kunne fange opp hvilken side byttet er i forhold til haien.
Hvithaien har et slags speil bak i øyet som gjør at den kan se meget godt i vannet, den har også en god luktesans som gir en farlig kombinasjon.
Størrelse og alder.
En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5,2 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare hvalhai og brugde som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små parasitter som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør. I tillegg til farlige parasitter så dreper mennesker også mange hvithaier. Det skjer ofte at hvithaier blir fanget i fiskeres nett, og dør på grunn av at de ikke får nok vanngjennomstrømning gjennom gjellene. Det finnes også hobbyfiskere som ser på hvithaien som et trofé.
Bruksområde av hvithaien.
Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage smykker eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige haisupper, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i Asia. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt. Det finnes også mange personer som dreper dem for å henge opp kjevene som et trofé og bevis på at de har drept en hvithai.


Albert Sidney Johnston.
Albert Sidney Johnston (født 2. februar 1803 i Washington i Kentucky død 6. april 1862) var en amerikansk offiser og han var general i Amerikas konfødererte staters hær under Den amerikanske borgerkrigen. Ifølge Jefferson Davis president i de konfødererte stater var han deres beste general.


Winterport (Maine).
Winterport er en by i Waldo County i Maine i De forente stater. Ved år 2000 var det 3,602 innbyggere.
Geografi.
Byen har et areal på totalt 96.1 km². 4,07% er vann.
Demografi.
I år 2000 var det 3,602 mennesker, 1,379 husholdninger og 1,035 familier i byen. Det er 1,461 hus med en tetthet på 15.8/km².
Av de 1,379 husholdninger hadde 36,0% barn under 18, 62.1% var gift. Gjennomsnittsalderen er 37 år.


Balthasar Permoser.
Balthasar Permoser, tegnet avMoritz Bodenehr
Balthasar Permoser (født 13. august 1651 i Kammer, nær Traunstein i Bayern, død 18. februar 1732 i Dresden) var en av de ledende tyske billedhuggerne i sin tid, og hans virketid strakk seg fra sen barokk til tidlig rokokko.
Permoser gikk først i skole i Salzburg, hos Wolf Weißenkirchner den yngre, senere i Wien, der han lærte å hugge skulpturer i elfenben. I 1675 reiste han til Firenze for å jobbe for Giovanni Battista Foggini, der han ble i 14 år. I 1689 ble han tilkalt av Johan Georg III av Sachsen, og reiste da til Dresden for å sette opp to monumentale hageskulpturer av Herkules.
I perioden 1704–10 jobbet han for hoffet på Schloß Charlottenborg nær Berlin.
Permosers skulptur i "Nymphenbad" på slottet Zwinger
Etter perioden på hoffet returnerte han til Dresden for å samarbeide med arkitekten Matthäus Daniel Pöppelmann på slottet Zwinger. Dette slottet ble bygd i perioden 1710 – 1728 for August den sterke. Slottet inneholder blomstrende detaljer fra romersk baroll, og til veggpaviljongen lagde han 6 av de 12 atlantene. Et av hans tidligere verk, en byste av Marsyas forvridd i smerte, er en ren respons til Berninis "Damned Soul" fra 1619. Bysten står i dag i Metropolitan Museum of Art. På slottet Zwinger har han også lagd skulpturene i «Nymfebadet» ("Nymphenbad").
Hans mest berømte selvstendige verk er en frittstående marmorskulptur; "Apotheosis of Prince Eugene". Denne ble lagd i perioden 1718-21 i Österreichische Galerie Belvedere, som er museet på Belvedere i Wien. Prins Eugene var imidlertid ikke fornøyd med skulpturen, så han plasserte den i offisersmessen i palasset.
Som modellør samarbeidet Permoser med andre kunstnere, som hoff-juvelér Johann Melchior Dinglinger. Bl.a. lagde Permoser to skulpturer av maurere, som Dinglinger dekte med juveler. Skulpturene står i det innholdsrike museet Grünes Gewölbe i Dresden.


Nome Flyklubb.
Nome Flyklubb eier og driver Lunde flyplass, Nome. Flyplassen ligger i svært vakre naturomgivelser langs Telemarkskanalen i Nome kommune, Telemark. Flyklubben ble stiftet i 1970 og har idag ca 60 medlemmer. Nome Flyklubb arrangerer blant annet Wings & Wheels årlig i månedskiftet juni-juli, og er regnet som Norges største fellestreff for Fly, Bil og MC. Treffet ble for første gang ble arrangert sommeren 2000. Treffet regnes i tillegg som Norges største flytreff med mer enn 60 deltagende fly i 2011. Nome flyplass er også tilholdsted for Nome Modellflyklubb.


Carlos Slim.
Carlos Slim Helú Aglamaz (født 28. januar 1940 i Mexico by) er en meksikansk forretningsmann. Han har blitt regnet blant verdens rikeste menn i en årrekke, og han er i dag rangert som verdens rikeste. Han styrer blant annet de tre store meksikanske teleselskapene Telmex, Telcel og América Móvil.
Gjennom América Móvil har Slim bygget opp den største mobiloperatøren i Amerika, med kunder i store deler av Latin-Amerika.
I starten av 2008 ble Carlos Slim kåret til verdens nest rikeste, kun forbigått av Warren Buffett, av finansmagasinet Forbes. Carlos Slims formue var da beregnet til 60 milliarder amerikanske dollar, mot Buffetts formue 62 mrd dollar og Bill Gates' formue på 58 mrd dollar. Han har i dag gått forbi de to med klar margin. I 2011 var Slims formue beregna til 74 mrd dollar, mot Gates' 56 og Buffetts 50.


Refsdal kraftverk.
Refsdal kraftverk er et Vannkraftverk i Ovrisdalen i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget utnytter fallet fra reguleringsmagasinet i Målsetevatn. Vannet reguleres mellom 863 og 834 moh. Flere bekkeinntak forsyner kraftverket med vann. Kvilesteinsvatnet som reguleres mellom 920 og 995 moh brukes også som reguleringsmasgain. Målset kraftverk som ligger lenger oppe i vassdraget forsyner også Refsdal kraftverk med vann..
Vannet brukes senere i Hove kraftverk samt som vannforsyning for Vik.
Installert effekt er 77 MW og midlere årsproduksjon er 402 GWh. Kraftverket startet produksjonen i 1958
Største eier og driftsansvarlig er Statkraft. Sognekraft as eier de resterende 12 % av anlegget.


01 Records.
01 Records er et uavhengig plateselskap startet i 2005 av britiske Adrian Quayle (født 14. mai 1978 i Bristol, Storbritannia). Selskapet har base i Vancouver, Canada men har også kontakter i England. Selskapet spesialiserer seg på elektronika med influenser fra hip hop og rock-musikk.
Selskapets eneste utgivelser er per 2009 elektronika-platene «Design By Chance» og «Selection By Design», begge fra 2006. Begge er med artisten Q-Theory. Adrian Quayle er selv hovedpersonen i Q-Theory. «Design By Chance» var nummer én på elektronica-listen på den amerikanske nettsiden Ultimate Band List (UBL) i 2006.
Selskapet er sannsynligvis nedlagt. Verken plateselskapets nettside www.01records.com eller bandets nettside www.q-theory.com er lenger aktive per 2009.


10 Kilo Records artister.
Denne artikkelen er om musikere og Dj som har spilt gjennom 10 Kilo Records.


Stronghold.
"Stronghold" er et sanntidsstrategispill fra 2001. Spillet er produsert av Firefly Studios. Utvidelsen Stronghold Crusader kom i 2002. Senere kom oppfølgeren.
En tredje installasjon i serien, Stronghold 3, kom ut i 2011. Også dette var utviklet av Firefly Studios.
Konseptet i spillet er at man skal bygge og forsvare en middelalderborg og angripe andre sin. Spillet fokuserer både på økonomi og krigføring og har flere likhetstrekk med The Settlers-serien fra Blue Byte.


Bath Spa stasjon.
Bath Spa station er hovedjernbanestasjonen i Bath i England. Stasjonen ble tegnet av Great Western Railways sjefsingeniør Isambard Kingdom Brunel, og åpnet i august 1840.
Stasjonen betjenes av First Great Western, og har forbindelser til London, Bristol, Cardiff, Portsmouth og en rekke andre steder.


10 Kilo Records.
10 Kilo Records er et plateselskap eid av Richard Bloor og startet i september 1998. De produserer et bredt utvalg av dance music inkludert electro, breakbeat, tech-house, dub, drum and bass, downbeat og hip hop. De har også noen få rock og pop-artister.


Hove kraftverk.
Hove kraftverk er et vannkraftverk i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget utnytter fallet fra inntaksmagasinet i Ovrisdalen. Refsdal kraftverk ligger ved inntaksmagasinet. Tidligere ble det tatt vann fra trykktunnellen i kraftverket til vanlig vannforsyning. Elven Vikja reguleres av kraftverket og den lakseførende delen av elven er redusert på grunn av kraftverket.
Installert effekt er 54 MW og midlere årsproduksjon er 324 GWh. Kraftverket startet produksjonen i 1969
Største eier og driftsansvarlig er Statkraft med 88%. Sognekraft as eier den resterende delen.


2.13.61.
2.13.61, Inc. er et forlag og et plateselskap fra USA som ble etablert av sangeren og forfatteren Henry Rollins i 1984 og navngitt etter hans fødselsdag (13. februar 1961).
Selskapet ble etablert som forlag i 1984 fordi Rollins trengte et forlag å utgi sin selvskrevne bok "20". Kort tid etter oppløsningen av Rollins' band Black Flag i 1986, ble selskapet utvider til også å være et plateselskap. Plateselskapet omfatter også to datterselskap, Infinite Zero Archive og District Line.
I tillegg til bøker av Rollins har selskapet gitt ut bøker av Joe Cole, Nick Zedd, Nick Cave og Michael Gira, samt plater av Rollins Band, Exene Cervenka, Hubert Selby Jr., The Birthday Party, Gun Club, Matthew Shipp og Roscoe Mitchell.


20th Century Records.
20th Century Records, også kjent som 20th Century Fox Records, er et datterselskap av filmstudioet 20th Century Fox. Selskapet har hatt hits med Barry White, Carl Douglas, Edwin Starr og filmmusikken til "Star Wars" i 1977. Selskapet ble etablert i 1958.
Andre filmalbum har blitt sluppet gjennom selskapet som "Zorba the Greek" og "Doctor Dolittle".
Etiketten var aktiv frem til 1981, og ble solgt til PolyGram Records tidlig i 1982.
Den ble relansert i 1991 under to etiketter. 20th Century Fox Film Scores, som var hovedsakelig lydspor, og Fox Records som en standard etikett med artister som Jamie Foxx. Begge ble distribuert av Arista Records.
Et etterfølger etikett, Fox Music, ble etablert i 2000 under 20th Century Fox.


Adige.
Adige (tysk "Etsch"; venetiansk "Àdexe"; trentinsk "Ades"; friulisk "Adis"; ladinsk "Adesc" eller "Adiç"; latin "Athesis") er Italias nest lengste elv med 410 km etter Po med 652 km). Tilsigsfeltet er på 12 100 km².
Adiges kilde ligger på 1525 meters høyde i nærheten av Reschenpasset nær grensa til Østerrike og Sveits overfor Inndalen. Fra den kunstige alpesjøen Reschensee (1 504 moh) renner elva gjennom Glurns hvor Adige mottar elva Rom fra den sveitsiske dalen Val Müstair.
Videre gjennom Vinschgau og Etschtal passerer elva byene Meran (italiensk "Merano") og Bolzano (tysk "Bozen"), tar opp bielven Eisack, og forlater Syd-Tirol gjennom Salurner Klause etter å ha rent 220 km gjennom Syd-Tirol.
Adige har 190 km igjen til Adriaterhavet og passerer i mellomtiden Rovereto i Trentino og Verona, Legnago og Cavarzere i Veneto.
"Salurner Klause" er sydgrensen for det tyske språkets sammenhengende utbredelsesområde, og elven ble nevnt i Deutschlandlieds første strofe («Von der Maas bis an die Memel, von der Etsch bis an den Belt», dvs. «fra Maas til Nemunas, fra Adige til Lillebælt»).


21st Circuitry.
21st Circuitry var et plateselskap basert i San Francisco, USA. Selskapet startet i 1991 og solgte elektro-industriell, industriell-rock og lignende typer musikk. I 1999 lukket 21st Circuitry dørene da det ble kjøpt opp av Metropolis Records.
Noen av bandene som hadde signert med eller ble distribuert via 21st Circuitry var: Covenant, Hate Dept., Xorcist, Templebeat, Scar Tissue, Luxt, Mute Angst Envy, New Mind, Steril (2), Gracious Shades, Nerve Filter, Non Aggression Pact, Haujobb, 16 Volt, Hyperdex-1-Sect, Ga-T, Shunt og Wod.
Quantum Loop var et datterselskap av 21st Circuitry.


Cao Cao.
Cao Cao (kinesisk: 曹操; pinyin: "Cáo Cāo"; Wade-Giles: "Ts'ao² Ts'ao¹", født 155 i dagens Qiao i Bozhou i provinsen Anhui i Kina, død 15. mars 220 i Luoyang) var krigsherre og den siste kansler av Han-dynastiet som kom til makten i slutten av Han-dynastiet i det gamle Kina.
Som en av de sentrale figurene i "De tre rikers" periode la han ned fundamentet for det som skulle bli kongeriket Wei (også kjent som Cáo Wèi) og ble posthumt tildelt keisertittelen Keiser Wu av Wei (魏武帝).
Selv om han ofte blir omtalt som en grusom og nådeløs tyrann, var Cao Cao ifølge historien en briljant hersker og militær leder og han så på sine generaler som familie. Han hadde også ferdigheter innen poesi og kampsport, og skrev mange krigsjournaler.Hans andrefødte sønn Cao Pi tok over kongeriket etter Cao Cao, og utropte seg til keiser.
Cao Cao døde av en kraftig hodepine/hjernesvulst i byen Luoyang.


Lucifer Was.
Lucifer Was er et norsk band som spiller progressiv rock. Lydbildet deres kan beskrives som en blanding av Jethro Tull og Black Sabbath.
De ble dannet i Klemetsrud utenfor Oslo en gang i tidsrommet 1969 til 1970 da under navnet «Empty Coffin/Autumn Serenade». Bandet bestod da av Kai Frilseth, Tor Langbråten og Arild Larsen. Senere ble også Thore Engen og Einar Bruu med på laget og bandet skiftet navn til «Ezra West». I 1972 forlot Arild, Knut og Tor bandet, mens Anders Sevaldson, Dag Stenseng og Jan Ødegård kom inn. Navnet ble så skiftet til dagens navn.
Lucifer Was spilte konserter sammen frem til 1974, men rakk aldri å spille inn et musikkalbum før de avsluttet samarbeidet. I 1995 førte litt jamming til at bandet kom sammen igjen, og i 1997 kom deres første album ut, kalt "Underground and Beyond". Det var en nyinnspilling av deres sanger fra 1970-tallet, og bandet drog igjen ut til publikum og spilte konserter.
Lucifer Was signerte så med det svenske progrock-labelet Record Heaven. Oppfølgeren til debutalbumet, "In Anadi's Bower", kom i 2000. Anders Sevaldson forlot så bandet, og Jon Ruder kom inn som vokalist. Dag Stenseng forlot også bandet det følgende året.
Ikke før i 2004 kom neste album. "Blues From Hellah" har som navnet tilsier et litt mer blues-aktig preg. Lucifer Was' neste plate, "The Divine Tree" ble lansert i juni 2007. Omslaget til "The Divine Tree" er designet av Bjørn Egil Eide og Tore Ramstad Urke, mens selve innholdet er designet av Susanne Koch som også designet omslag og innhold til de to foregående platene.
I 2010 utkom Lucifer Was femte album, denne gangen med et gjennomført samarbeid med Kristiansand Symfony Orkester (KSO. Dette albumet består av en sangsyklus på 15 sanger. Kritikkene har vært overveldende, både i Norge og internasjonalt. Albumet er produsert av Feddy Lindquist og Thore Engen, orkesterarrangementene er ved samtidskomponisten Dagfinn Koch og omslagets forside er ved Frank Fiedler fra den tyske anerkjente gruppa Popol Vuh. I tillegg til KSO medvirker to av verdens ledende klassiske solister på platen, fiolinisten Jan Stigmer og blokkfløytevirtuosen Michala Pertri. Flere kritikere har utropt dette albumet til en utfordrer for album of the year.


31 Records.
31 Records er et Drum and Bass-plateselskap eid av artisten kjent som Doc Scott (også kjent som Nasty Habits eller DJ 31). Don Scott er en av pionerene innen Drum and Bass-sjangeren, og selskapet er ett av de mest innflytelsesrike innen denne sjangeren. Plateselskapet ble etablert i 1995, og utga samme år sin første plate.
Mange av utgivelsene på plateselskapet er fra andre kjente artister som også produserer drum and bass-sanger, som D-Bridge, Calibre, MC Justyce og MC DRS. Selskapet har gitt ut musikk som forsøker å flytte grenser, med utgivelser som "How You Make Me Feel" med Marcus Intalex og "Vault" med Pendulum.


3C Records.
Tidlig i åttitallet skiftet Laurie Records navn til 3C Records. 3C står for Continental Communications Corporation.
3C Records kjøptes opp av EMI-Capitol Special Markets tidlig på nittitallet.


3D Vision Records.
3D Vision Records er et fransk psy-trance plateselskap startet av Christof Drouillet og Talamasca i 1998.


504 Records.
504 Records et er plateselskap fra USA startet av Mike Dine i 1978. Selskapet gir for det meste ut tradisjonell jazz.


Hugla kraftverk.
Hugla kraftverk er et vannkraftverk i Huglaelva i Ovrisdalen i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget utnytter fallet på 142 meter fra inntaksmagasinet under Huglafossen og ledes i en 540 meter lang rørgate til kraftstasjonen. Huglafossen er ikke påvirket av reguleringen i elven.
Installert effekt er 1,5 MW. Midlere årsproduksjon forventes til 5,5 GWh. Kraftverket startet produksjonen i 2004. Nedslagsfeltet er på 12 km².
Det er installert en francisturbin, og kraftverket er lokaleid.


Tomás de Torquemada.
Tomás de Torquemada (Født i 1420 i Torquemada ved Palencia i Spania, død 16. september 1498 i Ávila) var en spansk dominikanerprest som ble den spanske inkvisisjons generalinkvisitor (på folkemunne "storinkvisitor").
Tomás de Torquemada vokste opp i Valladolid, og ble likesom sin onkel (kardinal Juan de Torquemada) dominikaner. Som from, lærd og asketisk ung munk ble han utsendt som prior til dominikanernes kommunitet "Santa Cruz" i Segovia, hvor han ble skriftefar for prinsesse Isabella, kronarving til Kastilla. Hun ble kronet i 1473, og et tiår etter ble pater Torquemada Spanias generalinkvisitor.
Det finnes svært lite sikker informasjon om Torquemadas personlige liv, men desto flere spekulasjoner. I løpet av de femten år han ledet den spanske inkvisisjon vokste denne institusjonen fra å ha et eneste tribunal i landet, i Sevilla, til et landsomspennende nettverk med to dusin domssteder. Den spanske inkvisisjon skulle snart berøre livene til så godt som hver eneste borger i landet. Heretikere og "conversos" var dens primære mål, men enhver som tok til orde mot inkvisisjonen kunne komme i dens søkelys. For å bidra til beskyttelsen mot heresier gikk Torquemada i bresjen for brenning av ikke-katolsk litteratur, som den jødiske Talmud og (etter Granadas fall i 1492) også av arabiske bøker.
Litteratur.
Torquemada, Tomas de
Torquemada, Tomas de
Torquemada, Tomas de
Torquemada, Tomas de
Torquemada, Tomas de


Huglafossen.
Huglafossen er en foss i Huglaelva i Ovrisdalen i Vik kommune i Sogn og Fjordane.
Fossen er ikke utbygget, men Huglo kraftverk har inntaksdam ved foten av fossen. Fossen er godt synlig fra Vik.


Absint.
Absint i et glass. Legg merke til den spesielle absintskjeen, som brukes til å løse opp sukkeret
Absint er et destillert, meget alkoholholdig brennevin med anissmak laget av urter. Den mest kjente ingrediensen er blomstene og bladene fra medisinplanten "Artemisia absinthium", kanskje bedre kjent som malurt. Selv om absint ofte feilaktig omtales som en likør, skal den egentlig klassifiseres som et brennevin fordi den ikke tappes med tilsatt sukker.
Absint blir ofte omtalt som «"la fée verte"» (den grønne fe) på grunn av fargen og de psykoaktive effektene. Den er oftest blekgrønn eller smaragdgrønn, men kan av og til også være blank. På grunn av den høye alkoholprosenten og konsentrasjonen av oljer blandes absinten som regel ut med tre til fem deler iskaldt vann, noe som får drikken til å bli tåkete. Vannet brukes ofte til å løse opp sukker som tilsettes for å dempe den bitre smaken. Disse forberedelsene regnes som en viktig del av opplevelsen ved å drikke absint, faktisk så viktig at forberedelsene har blitt et eget ritual med spesiallagde absintskjeer og annet tilbehør. Smaken på absint minner om andre anisbrenneviner, men er noe mer bitter og kompleks i smaken på grunn av de forskjellige urtene.
Absinten kom opprinnelig fra Sveits hvor den ble introdusert som en eliksir, men er bedre kjent for sin popularitet blant franske kunstnere sent på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. På høyden av sin popularitet ble absinten framstilt av kritikerne som et farlig avhengighetsskapende hallusinogen. Det var stoffet tujon, som finnes i malurt, som fikk skylden for den hallusinogene effekten.
Absint ble forbudt i Sveits i 1908, i USA i 1912, i Frankrike i 1915, men aldri i Storbritannia, slik at man til nyttårsfeiringen i London i 1999 kunne drikke absint importert fra Tsjekkia. Man mener i dag at det ikke finnes bevis for at absint er farligere enn vanlig alkohol, men at det var det enorme forbruket som gjorde drikken så skummel. På begynnelsen av 1990-tallet dukket absinten igjen opp på markedet, riktignok i en modifisert utgave, og man kan i dag kjøpe absint i butikker som Vinmonopolet og Systembolaget.


Vik verk.
Vik verk er et Norsk industriselskap som i hovedsak produserer stålprodukter for trakkfikkmarkedet. Fabrikken ligger i Vik i Sogn og Fjordane og er en fortsettelse av Norsk Hydros produksjon. Firmaet har ca 65 ansatte og er mest kjent for sin produksjon av autovern.
Fabrikken ble åpnet av daværende statsminister Per Borten i 1968
Vik Verk eies nå av Euroskilt


Umskartunnelen.
Umskartunnelen er en 3670 meter lang tunnel på europavei 12 gjennom Umskaret i Rana kommune i Nordland. Byggingen startet i juli 2004, og tunnelen ble åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete den 31. oktober 2006. Tunnelen erstattet veien over et værutsatt fjellparti. Den gamle veien over Umskaret var i 2005 stengt 18 ganger, hadde 20 nattestengninger og 28 dager med kolonnekjøring.
På sørsiden av Umskaret ble den gamle veien beholdt som ferdselsåre til Storakersvatnet. Den nordlige delen av den gamle veien over Umskaret (2,3 km) ble fjernet etter åpningen. Terrenget ble tilbakeført til naturen, av hensyn til reindriftnæringen.
Umskartunnelens lys slås på automatisk når biler kjører inn i tunnelen, og slukkes når tunnelen er tom for trafikk. Tunnelen har 9 nødtelefoner, 11 brannskap og 8 ventilasjonsvifter. Den har også åtte havarinisjer og én snunisje for tungtransport.
Veiens høyeste punkt, ca. 650 moh, ligger inne i Umskartunnelen.
Sommeren 2007 trakk sauer inn i tunnelen for å finne skygge, og skapte dermed farlige situasjoner.
I april 2011 ble veibanen i tunnelen skadet av telehiv, og i september meldte Statens vegvesen at de kom til å totalrenovere tunnelen. Den 27. september 2011 startet Vegvesenet arbeidet med å asfaltere den gamle E12-traséen over Umskardet. Denne blir igjen tatt i bruk når tunnelen skal stenges 16. april 2012 for å fjerne telehivproblemene. Første delen av arbeidene forventes å være ferdige 31. oktober 2012, slik at tunnelen kan åpnes før vinteren.


Louis Le Comte.
Louis Le Comte, kinesisk: Li Ming (født 10. oktober 1655 i Bordeaux i Frankrike, død 19. april 1728 samme sted) var en jesuitt som virket som Kinamisjonær. Han kom til Ningbo i 1687 og til Beijing året etter. Der utmerket han seg som astronom, naturalist og geograf, og foretok flere reiser i landet før han i 1691 forlot Kina fra Amoy og vendte tilbake til Frankrike.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


Graun im Vinschgau.
Graun im Vinschgau (italiensk "Curon Venosta") er en italiensk kommune som ligger i Vinschgau i Syd-Tirol. Kommunen ligger 70 km nordvest for provinshovedstaden Bolzano og har grense til Østerrike og Sveits. Kommunen er hovedsakelig tysktalende (98 %).
Kommunen består av følgende landbyer: Graun, Langtaufers, Reschen, Rojen og St. Valentin auf der Haide.
Det ligger to innsjøer i kommunen. Den ene er Haider See ("Lago di Muta"), 1450 moh., på 89 hektar. Den andre er Reschensee ("Lago di Resia"),1520 moh, og er 6,6 km².
Gjennom kommunen går hovedvei 38 som går fra Meran til Reschenpasset på grensa til Østerrike.


Pieter Willem Botha.
Pieter Willem Botha (afrikaans: //; født 12. januar 1916 i Paul-Roux-distriktet (Oranje-fristaten), død 31. oktober 2006 i Wilderness ved George) var statsminister i Sør-Afrika fra 1978 til 1984 og republikkens president fra 1984 til 1989. P.W. Botha representerte Sør-Afrikas "Nasionale Party", det bærende partiet under apartheid. Botha ble også kalt "Die Groot Krokodil", den store krokodillen.
Botha sørget for enkelte oppmykninger av de strengeste apartheidlovene, eller «petty apartheid» som det ble kalt. Det var lover som for eksempel nektet svarte og hvite å være gift, svarte å kjøpe eiendom, organisere seg i fagforeninger og andre synlig rasistiske lover. Likevel nektet han å endre på hovedproblemene, og de svarte fikk ingen grunnleggende rettigheter under ham. Under hans styre ble antiapartheidkampen og den internasjonale boikotten av Sør-Afrika stadig trappet opp. Under hele hans styretid gjaldt omfattende unntakslover i Sør-Afrika, og i townships og bantustanene oppsto rene borgerkrigsaktige tilstander.
I 1989 fikk Botha slag, og ble mot sin egen vilje avsatt i noe som nærmest var et internt kupp i regjeringen. Den mer forsoningsklare Frederik Willem de Klerk tok makten.
Etter 1994 fikk en sannhets- og forsoningskommisjon ledet av Desmond Tutu i oppgave å avdekke grusomheter og vold foretatt under og av apartheidregimet. Kommisjonen fikk også myndighet til å gi voldsutøvere amnesti for sine handlinger, og de fleste ledere og aktive fra begge sider av konflikten ble innkalt. Botha nektet da som en av de mest prominente å forklare seg, og han ble kjent skyldig for å ha stått bak flere voldshandlinger – klarest bombingen av hovedkvarterene til South African Council of Churches i 1986. På grunn av hans fremskredne alder og hans stilling blant mange sørafrikanere, fikk han bare syv års betinget fengsel.
Da Botha døde i 2006 var han kanskje en av de mest forhatte figurene i Sør-Afrika, og det førte til store debatter i media om forholdet mellom hvite og svarte og oppgjøret etter apartheidstiden. Ironisk nok døde han i tid ikke så langt fra chilenske Augusto Pinochet, som han ble sammenlignet med. Som et forsonende grep møtte landets president Thabo Mbeki i begravelsen.


Neue Zeitschrift für Musik.
Forsiden av NZM fra 30. april 1850
Die Neue Zeitschrift für Musik var et musikkmagasin utgitt i Leipzig, grunnlagt av Robert Schumann. Den første utgaven kom ut 3. april 1834. Selv om den første redaktøren av tidsskriftet var Julius Knorr, ble det meste stoffet skrevet av Schumann selv. Da tidsskriftet i 1835 fikk ny utgiver, stod Schumann oppført som redaktør. I sine omtaler ga han tydelig uttrykk for det han mente om hvem av den nye generasjon musikere som fortjente oppmerksomhet, inkludert Chopin og Berlioz.
I juni 1843 førte andre oppdrag til at Schumann måtte slutte som redaktør og i 1844 kom Franz Brendel inn som eier og utgiver. Den mest kjente artikkel i hans redaktørtid var nok Richard Wagners antijødiske artikkel "Das Judentum in der Musik", som ble publisert under pseudonymet K. Freigedank («Fritanke») i vol. 33, no. 19 (3. september 1850). Dette førte til krav fra styret for Musikkonservatoriet i Leipzig om at Brendel måtte gå av da han hadde fornærmet minnet om Felix Mendelssohn, konservatoriets grunnlegger. Men det skjedde ikke noe, Brendel fortsatte som redaktør til han døde i 1868.
Siden overtok Verlag Schott i Mainz og drev tidsskriftet fram til 1920, så fra 1956 til 1959, før det igjen overtok fra 1991. I takt med utviklingen i musikk dekker tidsskriftet nå både klassisk musikk, jazz, rock og verdensmusikk. Artiklene er grundige og omfangsrike kilder til kunnskap om musikk. De anmelder plater og bøker, skriver om uroppføringer og dokumenterer aktuelle begivenheter i musikkens verden.


Hermann Levi.
Hermann Levi (født 7. november 1839, død 13. mai 1900) var en tysk orkesterdirigent.
Levi, Hermann
Levi, Hermann
Levi, Hermann


Richard J. Evans.
"Richard J. Evans" (født i 1947 i London) er en britisk historiker med spesialisering på Tyskland. Evans er professor i moderne historie ved University of Cambridge (universitetet i Cambridge). Han har undervist ved University of East Anglia og Birckbeck College, London.
Han er mest kjent for sitt forsvar for den amerikanske historikeren Deborah Lipstadt under rettssaken David Irving anla mot henne. Lipstadt hadde i sin bok "Denying the Holocaust" fra 1994 kalt Irving en farlig holocaust-fornekter. Nå ville Irving ha henne og forlaget Penguin dømt for injurier, enda han hadde benektet at det fantes gasskammer i Auschwitz. Ved å saksøke Lipstadt og forlaget i London, og ikke i USA, oppnådde Irving at det var hun som måtte bevise sannhetsgehalten i det hun hadde skrevet. I USA ville bevisbyrden ha ligget på Irving. Dette var årsaken til at Evans' bok "Lying about Hitler" ble gitt ut nettopp i USA. Ingen større forlag turde å gi den ut i Storbritannia, siden Irving truet dem med rettssak. I 2002 våget likevel det lille britiske forlaget Verso å utgi "Lying about Hitler" i hjemlandet.
"Lying about Hitler" var årsak til at den norske historikeren Hans Fredrik Dahl 13.juli 2001, under overskriften «Så feil kan man ta» i "Dagbladet", trakk tilbake sin tidligere støtte til Irving: «Evans-boka leverer en så ødeleggende kritikk av Irvings faglige status, selve hans håndverk som historiker, at jeg bare må legge meg flat.» Tidligere hadde Dahl hevdet at Irving hadde «et konsekvent kildekritisk perspektiv i sine analyser» ("Dagbladet", 31.juli 1996).


77 Records.
77 Records var et britisk plateselskap startet i 1950 av Doug Dobell (1917 – 07/10/1987). De spesialiserer seg på folk, blues og jazz plater.
Artister som har spilt der: Ramblin' Jack Elliott, Alexis Korner, Lightnin' Hopkins, Scrapper Blackwell, Reverend Gary Davis, Robert Pete Williams, Big Joe Williams, Sunnyland Slim, Little Brother Montgomery, Yank Rachell, og Sleepy John Estes.


99 Records.
99 Records var et plateselskap med stor innflytelse og selvstendighet. Eksisterte mellom 1980 og 1984. 99 Records oppererete utfra en platebutikk, plassert ved 99 MacDougal Street i New York City Greenwich Village. Den var eid av Ed Bahlman
Diskografi.
99-01 12" (1980) Glenn Branca – Lesson No. 1 for Electric Guitar/Dissonance
99-02 7" (1980) Bush Tetras – Too Many Creeps//Snakes Crawl/You Taste Like The Tropics (also on Fetish UK)
99-03 7" (1980) Y Pants – Off The Hook/Beautiful Food//Favorite Sweater/Luego Fuego
99-04 12" (1981) ESG – You're No Good/Moody/UFO//Earn It/ESG/Hey! (B side live at Hurrah! 12/80)
99-05 12" (1981) Vivien Goldman – Dirty Washing EP
99-06 12" (1981) Congo – At The Feast EP
99-07 12" (1981) Liquid Liquid – Group Me Group//New Walk /Lub Dupe (live)//
99-08 12" (1981) Maximum Joy – Stretch/Silent Street/Silent Dub (licensed from UK label Y Records)
99-09 12" (1981) Liquid Liquid – Successive Reflexes EP (Lock Groove (in)/Lock Groove (out)//
99-10 12" (1982) ESG – Dance//The Beat/Moody
99-11 12" (1983) Liquid Liquid – Optimo/Cavern//Scraper Out
99-LL1 12" (1984) Liquid Liquid – Dig We Must/Flextone/D.D.Dig We Must (Remix)
99-001LP LP (1981) Glenn Branca – The Ascension
99-002LP LP (1981) Singers & Players – War of Words
99-003LP LP (1983) ESG – Come Away With ESG


Reschensee.
Reschensee (italiensk "Lago di Resia") er en italiensk innsjø som ligger i kommunen Graun øverst i Vinschgau i Syd-Tirol. Elva Etsch har sitt utspring fra innsjøen.
Innsjøen ligger på 1498 meters høyde og har et areal 6,6 km². Det ligger tre landsbyer langs innsjøen, Reschen, Graun og Sankt Valentin. I 1950 ble innsjøen demmet opp, noe som medførte at de små landsbyene ved innsjøen måtte flytte. Klokketårnet, som er et landmerke for kommunen, er den eneste synlige resten av det gamle Graun.
Om vinteren fryser innsjøen og blir fra desember til mars brukt til isseiling.


Francisco Cabral.
Francisco Cabral (født 1528 på Asorene, død 16. april 1609 i Goa i India) var en portugisisk jesuitt som virket som misjonær i Japan, Macao og India.
Han ankom Macao i august 1568 og ble to år etter sendt til Japan der han ble misjonens leder og senere ordenens viseprovinsial der. Han døpte et stort antall japanere, blant annet to lokale konger, av hhv. Bungo og Omura.
Pater Cabral klarte imidlertid ikke å tilpasse seg japansk kultur og kom i 1583 tilbake til Macao der han ble leder for jesuittordenens kinamisjon. I 1584 var han i jesuittenes første innlandsmisjon i landet, i Zhaoqing, og fikk der anledning til å døpe noen av de aller første (nr. to og tre) konvertitter til kristendommen.
I desember 1586 kom han til Goa, og var jesuittenes provinsial i India fra 1592 til 1597.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen


A1 Music Corp..
A1 Music Corp., også kalt Artist First Music Corp., er et selvstendig plateselskap med hovedbase i Riverdale, N.Y. Det var startet av Stefan Nreca, John J. Nreca, E. David (EsTrecha) Lopez, og Chris (OpT!MuS) Douglas B.
Plateselskapet har stor fokus på artistene.


Frekvensanalyse (kryptografi).
En typisk fordeling av forekomsten av bokstavene i det engelske alfabetet. Svake chiffer vil ikke i tilstrekkelig grad maskere denne fordelingen og kan brukes for en analyse
Frekvensanalyse innen kryptografi er en teknikk som brukes for å finne mønster i kryptert informasjon.
Det vil si man undersøker om det er enkelte kombinasjoner eller tegn som gjentas oftere en andre.
Frekvensanalyse brukes i hovedsak mot substitusjonschiffer, det vil si tekst hvor man har byttet ut en bokstav med en annen. Metoden baserer seg på at det innenfor et språk er en ujevn fordeling mellom de forskjellige bokstaver, slik at noen bokstaver opptrer svært hyppig, mens andre opptrer sjelden. I norsk og engelsk er "e" den vanligste bokstaven. Det gjør at man kan anta at det tegnet som gjentas oftest, representerer "e".
Dette kan benyttes til å gjette seg frem til hvilke bokstaver som forekommer i teksten. Tekster som er kortere enn ca 30 tegn gir dålig grunnlag for fekvensanalyse. Jo lenger teksten er, jo større sikkerhet vil en få i resultatene.
En angriper vil derfor forsøke å finne hvilke bokstaver som forekommer mest.
Eksempel.
For eksempel kan man la følgende bokstaver bytte plass: h og x, e og w, p og u, r og q, i og z.
Da vil setningen «hei Per» bli til «xwz uwq», en tilsynelatende sterk kryptering med mange
mulige kombinasjoner. Men ved hjelp av frekvensanalyse kan man arbeide seg frem til løsningen.
I eksemplet «xwz uwq» kan vi se at bokstaven w forekommer to ganger, siden e er den vanligste bokstaven i norsk (ca 11,5%), så kan vi gjette på at w er e.
Vi har nå «xEz uEq» (E er kandidat til riktig bokstav). Videre kan vi gjette på at «q» er en
mye brukt bokstav slik som r, t eller s. Ved å sette inn r i stedet for q, har vi nå «xEz uER»
Siden vi vet at meldingen kanskje skal til en person som heter Per så gjetter vi på at det siste ordet er Per. Siden xEz er først i setningen gjetter vi på at ordet er Hei.
Vi har nå funnet 5 bokstaver og fortsetter med å gjette og bytte ut bokstaver i resten av setningen. Som man ser av dette er kjennskap til språket, og andre opplysninger man måtte ha, en viktig del av frekvensanalysen.
Ved analyse av en lengre tekst vil man også ofte benytte en utvidet form for frekvensanalyse, der man ser på sammenstillinger av bokstaver. I mange språk er det kombinasjoner av to bokstaver som forekommer spesielt hyppig, og gjerne på spesielle steder i ordet. På engelsk har man for eksmepel hyppig "th"- i begynnelsen av ord, på grunn av den bestemte artikkelen "the" og en rekke andre, vanlige ord. På norsk vil man ofte se på endelser, som "-en(e)", "-er" og "-e".
Frekvensanalyse er lettest dersom den krypterte teksten har beholdt mellomrommene i klarteksten; dersom man skriver alt som en sammenhengende streng eller legger mellomrom på galt sted vil analysen være noe mer tidkrevende fordi man ikke så lett kan gjette seg frem til ord. Dette gjelder ikke minst artikler, som hyppig vil forekomme som likelydende sammenstillinger foran lengre ord. Dersom mellomrommene er bevart kan man oftest enkelt identifisere to-tre vanlige bokstaver i artikkelen, og man får samtidig vite at neste ord er et substantiv.
For å gjøre det noe vanskeligere å benytte frekvensanalyse er det mulig å legge inn ett eller flere blindtegn, tegn som ikke står for noen bestemt bokstav. Dette er svært lett dersom man bruker andre symboler enn alfabetet, men også når man bruker alfabetet kan man bruke sjeldne bokstaver på denne måten. På norsk kan det for eksempel være naturlig å bruke "q" og "x" som blindtegn; disse svært sjeldne bokstavene vil da opptre hyppig i teksten, noe som forstyrrer frekvensanalysen.
Bruk.
Maria Stuart fikk smertelig erfare svakhetene ved et monoalfabetisk substitusjonschiffer.
Hun ville styrte den engelske dronningen Elizabeth. Meldingene mellom Mary og hennes tilhengere ble oppdaget. Ved hjelp av frekvensanalyse lyktes det Thomas Phelippes å dechifrere meldingene og konspirasjonen ble oppdaget. I 1587 ble hun og hennes tilhengere, torturert og halshugd.


A-F Records.
A-F Records er et selvstendig plateselskap startet av bandet Anti-Flag, med base i Pittsburgh i Pennsylvania i USA. Selskpet ble startet for å publiserere politisk punkrock.


Trafikksikkerhet i Norge.
Trafikksikkerhet defineres som sikkerhet innen veitrafikk. Staten ved Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for trafikksikkerheten i landet. I hvert fylke er det et Fylkestrafikksikkerhetsutvalg som arbeider med trafikksikkerhet regionalt.
Vegtrafikkloven.
Loven sier at "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen." (Vegtrafikkloven, paragraf 3)
Faktorer med betydning for trafikksikkerhet.
Nedenfor listes opp en lang rekke faktorer med betydning for trafikksikkerhet.


Anson Jones.
Anson Jones (født 20. januar 1798 i Great Barrington i Massachusetts død 9. januar 1858) var en amerikansk lege, forretningsmann, kongressmedlem og Republikken Texas' siste president.
I september 1844 ble Jones vald til president i Republikken Texas til tross for en stille valgkampanj. I november samme året ble James Knox Polk valgt til USAs president med løfte om å annektere Texas.
Fylket Jones County og dets hovedsete Anson er begge oppkalt etter ham.
Jones, Anson
Jones, Anson


Reschenpasset.
Reschenpasset (også "Resiapasset") er et pass (1504 moh) i Alpene som er høyeste punkt på hovedveien mellom Meran og Innsbruck. Passet ligger på grensa mellom Italia og Østerrike, men det høyeste punktet ligger på italiensk side. Dagens pass var en del av den romerske veien Via Claudia Augusta, åpnet 50.
Etter at veien har passert den italienske kommunen Graun, passer veien den østerrikske landsbyen Nauders. Deretter passet Finstermünz før veien kommer ned til Pfunds.


Bell 47.
Bell 47 er et to- eller treseters helikopter som har utmerket seg ved å være en av verdens første praktiske helikoptre og ved utstrakt bruk både til sivile og militære formål. Bell bygde over 4 000 helikoptre fra slutten av 1940-tallet og fram til 1974. I tillegg ble over 1 200 bygd av Agusta (Italia), 239 i tillegg til 211 Kawasaki KH-4 basert på Bell 47 av Kawasaki (Japan) og 239 av Westland (Storbritannia). Helikopteret er i noen grad fremdeles i bruk hos både militære og sivile operatører.
I februar 2010 ble typesertifikatet til Bell 47 overført fra Bell til Scott's Helicopter Services.
Sivil bruk.
Bell 47 var utviklet fra den eksperimentelle "Bell 30" fra 1943, og fløy for første gang 8. desember 1945. Det ble i mai 1947 det første helikopteret som ble sertifisert for sivilt bruk. Den første sivile modellen var Bell 47B, den ble fulgt av Bell 47D og Bell 47E, og i 1953 kom Bell 47G som var i produksjon til 1974.
Militær bruk.
Det amerikanske flyvåpenet kjøpte 28 helikoptre for evaluering i 1947 som YR-13 og i 1948 ble ytterligere 65 kjøpt som fikk betegnelsen H-13B og navnet «Sioux». Bell H-13 så utstrakt bruk under Koreakrigen og helikopteret har blitt brukt av en rekke flyvåpen verden rundt, noen få er fremdeles i militær tjeneste.
Bruk i Norge.
Luftforsvaret fikk 6 Bell 47 D-1 i 1953 og 3 Bell 47 G-3 i 1954. I 1958 ble det anskaffet ytterligere 5 lisensbygde Agusta-Bell 47 J/J-2.


Saksstudie.
Saksstudie (engelsk "Case study") er en metode som brukes ved kvalitative undersøkelser innfor forskning.
I stedet for å lage en stor undersøkelse og spørre mange etter en rigid protokoll for å undersøke noen få variabler, bruker saksstudie-metoder en dyptgående undersøkelse av en hendelse eller et tilfelle; en saksstudie. På denne måten skaffer man seg en dypere forståelse av hvorfor noe skjedde. Metoden ble først etablert innen medisin, men har spredd seg til en rekke forskjellige områder. Etter at den tidligere stort sett var forbeholdt høyere studier, har metoden også funnet veien til lavere nivåer. Således bruker organisasjonen Futurekids den i sin pedagogikk.


Piper PA-20 Pacer.
PA-20 Pacer er et amerikansk fire-seters privatfly utviklet av Piper Aircraft Corporation. Pacer ble produsert fra 1949 i 1699 eksemplarer før produksjonen stanset i 1954. Flyet var opprinnelig utstyrt med en Continental flymotor på 115 hk som PA-20-115 men fra 1950 ble PA-20-125 med en motor på 125 hk introdusert og fra 1952 PA-20-135 med en motor på 135 hk.
PA-22 Tri-Pacer er basert på PA-20 Pacer, men med nesehjul istedenfor halehjul. Tri-Pacer ble produsert fra 1950 til 1954 med de samme motorene i bruk med PA-20 Pacer som PA-22-125 (125 hk) og PA-22-135 (135 hk). Fra 1955 ble en versjon med en motor på 150 hk introdusert som PA-22-150, og fra 1957 med en motor på 160 hk som PA-22-160. En eklere og rimeligere utgave av Tri-Pacer ble introdusert 1958 som PA-22-150 Caribbean. I alt ble 7688 Tri-Pacer produsert.
PA-22-108 Colt er et to-seters treningsfly basert på PA-22 Tri-Pacer. Flyet ble introdusert i 1960 og ble bygget i 1827 eksemplarer før produksjonen stanset 1963.


Fotballklubben Narvik/Nor.
Fotballklubben Narvik/Nor var en fotballklubb i Narvik. Klubben var lenge den beste fotballklubben i byen. 23. oktober 1997 ble Narvik/Nor og Mjølner slått sammen til Narvik FK. Den sammenslåtte klubben skiftet i april 2005 navn til FK Mjølner.
Klubbens draktfarger var blått og hvitt. Hjemmebane for Narvik/Nor var Narvik stadion.
Mesterskap, rekorder og utmerkelser.
Narvik/Nor ble nordnorske mestre fire ganger mellom 1929 og 1969: 1929, 1937, 1950 og 1959.
Mens Mjølner har spilt to sesonger i øverste divisjon, kom Narvik/Nor aldri høyere enn til nest øverste divisjon. Narvik/Nor spilte i tre sesonger på nest høyeste nivå: 1970, 1974 og 1975.
I 1989 var laget ett poeng fra opprykk til allnorsk 1. divisjon.
Narvik/Nor fikk Narvik kommunes kulturpris i 1985.


Kåsen.
Kåsen er et sted i Klepp kommune i Rogaland. Kåsen ligger om lag fire kilometer sør for kommunesenteret Kleppe, og har et innbyggertall på om lag 900. Stedet grenser i sør til Bryne i Time kommune, og regnes av SSB som en del av tettstedet Bryne.
Stedet har egen idrettshall, gressbane og kunstgressbane, som tilhører og drives av Kåsen Idrettslag. Kåsen er en del av Tu skulekrins, hvor Tu skule er skole for barnetrinnene og Klepp ungdomsskule for ungdomstrinnene.


Caledonian Forest.
Caledonian Forest er navnet på en barskog som engang dekket store deler av det skotske høylandet. Bare omkring 1 % av skogen er bevart, fordelt på 35 forskjellige områder. De er hjem for en rekke dyrearter, hvorav mange ikke finnes andre steder på de britiske øyer.
Skogen oppstod ved slutten av siste istid. I en kort periode fantes det slike skoger over hele Storbritannia, men etterhvert ble klimaet varmere, og det var bare i det skotske høylandet at barskogen kunne overleve. På det meste skal den ha dekket over 15 000 km², og ha omfattet en rekke tresorter.
Mye av den gjenværende skogen er vernet, og ligger i Cairngorms najonalpark.


Slaget ved Arfderydd.
Slaget ved Arfderydd (eller "Arderydd") ble kjempet i henhold til annalene "Annales Cambriae" i år 573 i dagens Skottland.
Størrelsene på de to hærstyrkene har fått ulike tall i flere gamle walisiske kilder, noe som kanskje antyder at det var flere hærer som var allierte. Hovedmotstanderne synes å ha vært Gwenddoleu ap Ceidio og en av prinsebrødrene Peredur og Gwrgi, eller kong Riderch Hael av Strathclyde. Utfallet var at Gwenddoleu ble beseiret og hans styrker slaktet. Hans skald, Lailoken, ble gal og løp inn i skogen. Han er sannsynligvis opprinnelse til den legendariske arthurianske figuren Merlin.
I et sent manuskript om hendelsene som ble skrevet på 1400-tallet er det en fortelling ved navn "Lailoken og Kentigern" som plasserer slaget på en slette mellom Liddel og Carwannok. Antagelig er dette stedet Arthuret, i nærheten av Longtown, i Cumberland (dagens Cumbria).
Arfderydd


Olivier Messiaen.
Olivier Eugène Charles Prosper Messiaen (født 10. desember 1908 i Avignon, død 28. april 1992 i Clichy, Paris) var en fransk komponist, organist og ornitolog. Først og fremst var Messiaen en av det 20. århundres vesentligste komponister av orgelmusikk. I tillegg er han særlig kjent for sin store Turangalila-symfoni og sin "Quattuor pour la fin de temps" («Kvartett for tidens slutt»), som ble komponert mens han satt i et ni måneders langt krigsfangenskap i Wehrmachts "Stammlager VIII A" i Görlitz. Denne ble komponert for de fire tilgjengelige instrumentene piano, fiolin, cello og klarinett. Stykket ble første gang framført av Messiaen og andre krigsfanger for et publikum bestående av andre fanger og fangevokterne.
Bakgrunn.
Messiaen ble født inn i en litterær familie som den eldste av to sønner. Moren var lyriker og faren oversatte blant annet skuespill av William Shakespeare til fransk. Da første verdenskrig brøt ut, ble faren Pierre Messiaen innkalt til militærtjeneste, og resten av familien flyttet for å bo hos morens bror i Grenoble. På denne tiden ble Mesiaen opptatt av dramatikk og ble en praktiserende katolikk. Det religiøse aspektet skulle senere ligge sentralt i Messiaens komposisjoner.
Akademisk karriere.
Etter løslatelsen fra krigsfangenskapet ble han i 1941 utnevnt til professor i hamonilære og i 1966 som professor i komposisjon ved Paris-konservatoriet, stillinger han hadde fram til han ble pensjonert i 1978.
Utøvende kunster.
Han fortsatte som organist i "Église de la Sainte-Trinité de Paris" fram til sin død i 1992.
Han skrev verker også for klaver, orkester, vokal og kammermusikk.
I motsetning til andre komponister i sin samtid, som i hovedsak vendte sin oppmerksomhet mot maskinenes og teknologiens rolle i menneskenes liv, vendte Messiaen seg mot naturen. Et kjennetegn ved Messiaens musikk er at de fleste av hans verk har passasjer som er nedskrevet etter fuglesang fra alle verdens land. En annen inspirasjonskilde var rytmer og klanger fra orientalsk musikk.
Messiaen hadde synestesi og har skrevet detaljert om hvordan de ulike akkordene framtrer som farger for ham. Han har uttalt at vanlige musikalske begreper som eksempelvis «tonalitet», «modal» og «serialisme» kan være misledende, og for ham eksisterer det kun musikk med og uten farger. I følge Messiaen er komponister som Claudio Monteverdi, Wolfgang Amadeus Mozart, Chopin, Richard Wagner, Modest Mussorgskij og Igor Stravinskij komponister som skrev musikk med tydelige farger.
Messiaen ble tildelt Ernst von Siemens' musikkpris i 1975 og Wolfprisen i 1982. I 1987 ble han tildelt Storkorset av Æreslegionen, ordenens høyeste grad.
Av hans elever kan nevnes Håkon Austbø, Edvard Hagerup Bull, François Bayle, Pierre Boulez, Luciano Berio, Iannis Xenakis og Karlheinz Stockhausen.


Vågakameratene Idrettslag.
Vågakameratene Idrettslag, ofte forkortet Vågakam, (stiftet 20. september 1974) er et idrettslag fra Vågan i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball og gang- og turmarsj.
Fotball.
Vågakameratene hadde tidligere seniorlag i fotball for herrer, men har i dag kun lag i aldersbestemte klasser.
Draktfarger for Vågakameratene er gult og svart. Klubbens hjemmebane er Kabelvåg kunstgressbane. Etter flere år med misnøye i lofotfotballen ble det vedtatt en ny strategi 31.05.12. Klubben skal iløpet av 2012 etablere nye seniorlag for både herrer og damer. Klubben er på jakt etter en ny hovedsponsor, og det ligger konkrete planer for ny innendørsstadion i området mellom Kabelvåg og Svolvær. Stadionet vil være en flerbrukshall med tilskuerkapasiet på ca 1500 tilskuere.


Annales Cambriae.
Annales Cambriae, eller Annalene fra Wales, er antatt å være skrevet på 970-tallet, og er en latinsk krønike om antatte, betydelige hendelser som skjedde i tiden fra 447 til 954. Det er utbredt akseptert at den første opptegnelsen, listet som «År 1», ble gjort i 447, skjønt noen kilder hevder at noen opptegnelser kan ha blitt interpolert senere (detaljer, navn og lignende). Til tross for verkets tittel omhandler ikke annalene utelukkende hendelser i Wales, men også hva som har skjedd i Irland, Cornwall og England, og noen ganger enda lengre borte.
Samling.
Annalene ble samlet på befaling av Owen ap Hywel, sønn av Hywel Dda (som selv hadde samlet, ordnet og kodifisert de walisiske lovene i det som kalles for "Hywels lover").
Kilde for arthuriansk historie.
Det er to opptegnelser i Annalene om kong Arthur av britene, en om Mordred og en om Merlin som har fått stor oppmerksomhet hos arthurianske historikere. Disse opptegnelsene har blitt presentert som bevis for at Arthur og Merlin var faktiske og historiske figurer, men dette synet blir ikke lenger opprettholdt hos flertallet av seriøse forskere. Interessant nok er alle andre personer som blir nevnt i annalene faktiske og ikke fiktive.


Idrettslaget Morild.
Idrettslaget Morild er et idrettslag fra Myre i Øksnes kommune i Nordland. Klubben ble stiftet 26. juli 1937 som IL Bjørn, men skiftet navn til IL Morild i 1947. Morild var i praksis en ren fotballklubb fram til 1952, da friidrett kom til som ekstra undergruppe i idrettslaget. Senere kom også ei skigruppe med. I dag er det imidlertid bare fotballgruppa som er aktiv. IL Morilds seniorlag for herrer spiller i 5. divisjon (nivå 6).
Hjemmebane for IL Morild er Øksnes sentralbane på Myre. Fram til Øksnes sentralbane ble åpnet i 1984, var Øvergårdsbanen klubbens hjemmebane. Øvergårdsbanen brukes i dag kun til vintertrening. Publikumsrekorder på Øvergårdsbanen var 1038 mot Glimt (cupen, 2. runde, 1982) og 876 mot Stålkameratene (daværende 3. divisjon, 1982). Klubbens tilskuerrekord på Øksnes sentralbane er 665 i en treningskamp i 1996 mellom et sammensatt lag av IL Morild og Alsvåg FK, og Bodø/Glimt.
Klubbens beste sesonger har vært på nivå 3 på 1970- og 1980-tallet, men klubben har spilt på både nivå 3, 4 og 5. Sesongen 2007 endte IL Morild sist i 3. divisjon (nivå 4) avdeling 22. Laget rykket i utgangspunktet ikke ned, siden divisjonen hadde bare 10 lag og var ment å fylles opp igjen til 12 lag i 2008, men Morild valgte likevel å spille i 4. divisjon i 2008 og bygge opp laget på nytt.
IL Morild bygget vinteren 2008 en flerbrukshall på Myre.


Isberget.
Isberget er en uavhengig supporterklubb som støtter fotballaget Tromsø Idrettslag. Isberget ble stiftet i 1996. Klubbens leder fra 2010 er Alf Edvard Masternes.
Isberget har som formål å organisere personer som støtter Tromsø Idrettslag og å gi støtte til laget gjennom sanger og andre tribunearrangementer.
Sanger og rop.
Best i norges land: "vi e tromsø il / tromsø il e størst / vi e best i norges land / det syng vi alle mann"
Syng fra store stå: "vi elske tromsø,å-å / vi elske tromsø,å-å / vi elske tromsø,å-å / vi syng fra store stå"
Gutan våres: "gutan våres e de beste / heia heia heia tromsø / gutan våres e de beste / heia heia heia tromsø.."
Tifo.
Isberget har en Tifo-gruppe som ble startet opp høsten 2005.
Isflaket.
Isberget supporterklubb gir ut fanzinet "Isflaket". Isflaket kom ut første gang høsten 2005.
Isberget Sør.
Isberget Sør ble stiftet i 2004, og er en undergruppe av Isberget.
Isberget Sør er organisert for å gi støtte til laget på bortekamper,
og for det skal være et nettverk for Isberget-medlemmer på Østlandet og har hovedbase i Oslo.
Isberget Finnmark.
Isberget Finnmark ble stiftet i 2012, og er en undergruppe av Isberget.
Isberget Finnmark har hovedbase i Hammerfest og har som hensikt å skape aktiviteter og planlegge fellesturer til Alfheim eller andre arenaer for å støtte TIL.
Isberget Vest.
Isberget Vest ble stiftet i 2012, og er en undergruppe av Isberget.
Isberget Vest dekker fortrinnsvis Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
Medlemmer.
Medlemstall i supporterklubben siden den ble startet i 1996.


ITER.
International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER) er en tokamakreaktor til forskningsbruk besluttet bygd av et konsortium av EU (EURATOM), Russland, Kina, USA, Sør-Korea og Japan. Den baserer seg på deuterium og tritium (D-T) reaksjon der tritium «formeres» fra nøytronbestråling av litium i reaktorveggen. Deuterium finnes i naturen som tungtvann. Forskningen som følger er prosjektert til 35 år. Den skal teste systemer og materialer for kjernefysisk fusjon men vil ikke kunne danne en vedlikeholdbar reaksjon, og nye forskningsprosjekter som skal utprøve dette basert på fremtidige resultater fra ITER er allerede foreslått. Det ventes ikke at en fusjonsreaktor som leverer strøm kan settes i drift før 2050.
Det ble bestemt i juni 2005 at ITER skal bygges i Europa. Nærmere bestemt i Cadarache i Sør-Frankrike. Konstruksjonskostnadene er forventet til å bli oppimot fem milliarder euro over en ti-årsperiode. Selve byggingen av reaktorens støttebygninger er forventet å starte i første halvdel av 2008. Senere selve reaktorbygningen og tokamakreaktoren i 2012. Hvis alt går etter planen vil det første gang bli dannet plasma i slutten av 2016.


Roxburgh Castle.
Roxburgh Castle er festning i nærheten av dagens Roxburgh i grenseområdene mellom Skottland og England.
Beskrivelse.
Stedet var først kjent som Marchidun og nevnes i kildene som oppholdsstedet til jarlen av Northumberland i 1107. Etter festningen ble reist av kong David I av Skottland fikk den sitt nåværende navn og ble oppholdsstedet for de skotske kongene i de neste to hundre år.
Dagens plassering gir ikke noe godt inntrykk av festningens posisjon ettersom elven Tweed har flyttet seg nordover. Opprinnelig gikk elvene Tweed og Teviot sammen rundt festningen og skapte en befestning på en «øy» med vollgrav på tre kanter, og dermed vanskelig å erobre.
Strid mellom England og Skottland.
Spesielt under Den skotske uavhengighetskrig ble festningen av stor betydning. I 1296 ble den erobret av kong Edvard I av England. Den ble erobret, tapt og gjenerobret gjentatte ganger mellom England og Skottland inntil den i 1460 forble engelsk i de neste hundre år, men fra 1124 og til den endelig ble ødelagt i 1550 hadde den var kontinuerlig okkupert av den ene eller den andre siden.
I 1314 ble den stormet av den berømte James Douglas, også kjent som «Den svarte Douglas».
I 1356 gjorde Svarte Douglas' nevø, William, 1. jarl av Douglas, et mislykket forsøk på å angripe festningen direkte. I 1385 gjorde Williams sønn og arving, James, 2. jarl av Douglas, sammen med Archibald den grimme Douglas, den senere 3. jarl av Douglas gjorde et forsøk på å erobre Roxburgh Castle etter å ha brent de engelske landområdene fra Newcastle til Berwick, og herjet Wark Castle, men de oppga beleiringen da hertugen av Lancaster kom marsjerende nordover med en svær hær.
I 1460 ble kong Jakob II av Skottland drept mens hans hær bombet festningen. Det var hans egen kanon som ved et uhell eksploderte. Beleiring av festningen fortsatte etter kongens død av George Douglas, 4. jarl av Angus, også kalt «Den røde Douglas». Kongens hustru, dronning Maria av Guelders som sørget tungt over sin døde ektemann, lot festningen bli revet etter at den ble endelig var blitt erobret.
I 1545, i løpet av herjingene i årene 1544 til 1551, kalt «Rough Wooing» av Walter Scott, bygget engelskmennene en rektangulær festning på det samme stedet på oppfordring av jarlen av Hertford. Den nye festningen ble ødelagt i 1550 i henhold til vilkårene i Boulogne-traktaten.


Daniel Olbrychski.
Daniel Olbrychski (født 27. februar 1945 i Łowicz, Polen) er en polsk skuespiller. Han har vært en av Polens mest populære og aktive skuespillere siden 1960-tallet, og har også spilt i internasjonale produksjoner, bl.a. Volker Schlöndorffs film "Blikktrommen" etter Grass' roman. Han er gift med den tyske skuespillerinnen Barbara Sukowa, og har en sønn.


Berta Drews.
Berta Helene Drews (født 19. november 1901 i Berlin-Tempelhof, død 10. april 1987 i Berlin) var en tysk skuespillerinne.
Berta Drews ville opprinnelig bli operasangerinne, men fordi hun hadde problemer med stemmen studerte hun isteden ved Max Reinhardts skuespillerskole. I 1925 ble hun engasjert ved teateret i Stuttgart, og spilte 1926–1930 ved Münchner Kammerspiele. I 1930 reiste hun tilbake til Berlin, hvor hun spilte ved Volksbühne og fra 1933 ved Staatstheater. Fra 1938 til 1945 tilhørte hun ensemblet ved Berliner Schillertheater. Hun ble i 1932 gift med Heinrich George, som var sjef for Schillertheater. De spilte sammen i filmen "Hitlerjunge Quex" fra 1933. Fra ekteskapet med George hadde hun sønnene Jan og Götz George, som også ble skuespillere.
Etter krigsslutt var hun fra 1949 virksom ved Hebbel-Theater og fra 1951 igjen ved Schillertheater. Hun spilte bl.a. «Eliza» i George Bernard Shaws "Pygmalion", og var senere en kjent film- og fjernsynsskuespillerinne. I 1956 spilte hun i "Anastasia, die letzte Zarentochter" og i 1978 spilte hun bestemoren i "Blikktrommen".
Hun skrev en biografi over sin mann, og offentliggjorde i 1986 dessuten selvbiografien "Wohin des Wegs?".


Tritium.
Tritium (symbol T eller 3H) er en radioaktiv isotop av hydrogen som også kalles tre-tungt hydrogen. Tritiumkjernen har ett proton og to nøytroner. 1H eller protium, den mest vanlige isotopen har bare ett proton og ingen nøytroner. Atomvekten til tritium er 3,0160492. Det er en gass (T2 eller 3H2) ved vanlig temperatur og trykk. Tritium forbinder seg med oksygen og danner en væske som kalles tritiert vann eller tretungt vann T2O eller delvis tritiert vann THO.
og avgir 18,6  keV energi. Elektronet har en gjennomsnittlig kinetisk energi på 6,5 keV (betastråling), mens resten forsvinner i en "elektron antinøytrino" som vanskelig kan detekteres. Beta stråling med så lav energi kan ikke trenge gjennom menneskelig hud, og tritium er bare skadelig dersom det inntas eller inhaleres. Tritium dannes i naturen ved at kosmisk stråling bryter ned gasser, spesielt nitrogen, i atmosfæren. Men på grunn av kort halveringstid finnes det bare i svært små konsentrasjoner. Derfor fremstilles tritium til militært bruk eller forskning ved nøytronbestråling av 6Li.
Anvendelse av tritium.
Tritium anvendes sammen med deuterium i hydrogenbomber, en type atombombe og i fusjonsreaktorer. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber.
Tritium anvendes også til selvlysende detaljer på klokker o.l. og har i senere tid også blitt benyttet i selvlysende, gjerne fiberoptiske sikter på håndvåpen.


Katharina Thalbach.
Katharina Thalbach (født 19. januar 1954 i Berlin) er en tysk skuespillerinne og regissør.
Katharina Thalbach tilhører en teaterfamilie. Hun er datter av den kjente sveitsiske regissøren Benno Besson og skuespillerinnen Sabine Thalbach, og er mor til skuespillerinnen Anna Thalbach. Hun er søster av skuespilleren Pierre Besson.
Hennes far var fra det franskspråklige Sveits, men arbeidet mest med tyskspråklig teater, og slo seg ned i DDR etter at han møtte Bertolt Brecht. Katharina Thalbach og hennes mann, Thomas Brasch, flyttet fra Øst-Berlin til Vest-Berlin i 1976 i protest mot regimets behandling av Wolf Biermann. Hennes far flyttet forøvrig til Frankrike to år senere og arbeidet senere med teater på sitt franske morsmål.


Benno Besson.
Benno Besson (egentlig "René-Benjamin Besson"; født 4. november 1922 i Yverdon, død 23. februar 2006 i Berlin) var en sveitsisk skuespiller, regissør og teaterleder.
Han ble født i det franskspråklige Sveits som sønn av en lærer. Han fikk sin første skuespillerutdannelse i Lyon i 1942, og var fra 1943 regiassistent ved Schauspielhaus Zürich. Fra 1942 til 1946 studerte han romanske språk og engelsk i Zürich og Neuenburg. Frem til 1949 arbeidet han som oversetter og tok skuespillerutdannelse ved "Théâtre Jean-Marie-Serreau" i Paris. Han satte opp Bertolt Brechts "Die Ausnahme und die Regel" og Molièrestykker i den franske okkupasjonssonen i Tyskland.
I 1947 møtte han Brecht i Zürich, og i 1949 flyttet han etter forslag fra Brecht til Øst-Berlin, hvor han frem til 1958 arbeidet som skuespiller og regissør ved Berliner Ensemble. Han hadde stor kunstnerisk frihet under Brecht, og regisserte sammen med ham i 1954 Molières "Don Juan". Etter uenigheter med Helene Weigel sluttet han ved Theater am Schiffbauerdamm og ble i 1962 sjefregissør ved Deutsches Theater Berlin. Der hadde han stor suksess med Aristofanes' "Fred" i Peter Hacks' gjendiktning. I 1969 ble han leder for Volksbühne Berlin.
I 1977 kom det til konflikt mellom Besson og kulturministeriet, og han hadde problemer i ekteskapet. Derfor reiste han i 1978 til Paris, hvor han ville arbeide på sitt fortrengte morsmål. Han virket som selvstendig regissør ved teatre i Østerrike, Sveits og ved Schillertheater i Vest-Berlin, i tillegg til Frankrike. Fra 1982 til 1989 var han leder for "Comédie" i Genève og satte opp en rekke tospråklige stykker på tysk og fransk. Fra 1995 var han virksom ved Schauspielhaus Zürich.
Besson mottok DDRs nasjonalpris i 1974. I 1982 mottok han Josef-Kainz-Medaille fra byen Wien og 1994 Molière-prisen fra byen Paris. "Théâtre Benno Besson" i fødebyen Yverdon er oppkalt etter ham. I 2002 mottok han den franske Æreslegionen.
Besson arbeidet til sist med oppføringen av Sofokles "Oidipus" ved Comédie-Française. Han døde etter kortere tids sykdom på et sykehus i Berlin.
Besson er far til skuespillerne Katharina Thalbach og Pierre Besson, og har fire andre barn kalt Marie, Philippe, Madeleine og Nathanael.


Angela Winkler.
Angela Winkler (født 22. januar 1944 i Templin) er en tysk skuespillerinne.
Biografi.
Angela Winkler utdannet seg først til medisinsk-teknisk assistent, men hennes lidenskap for teater førte henne til München. Der fikk hun undervisning i skuespill av Ernst Fritz Fürbringer. Etter engasjementer ved mindre teatre fikk hun hovedrollen i filmen "Jagdszenen aus Niederbayern" av Peter Fleischmann i 1969. Takket være denne rollen ble hun oppdaget av Peter Stein, og engasjert ved Schaubühne am Lehniner Platz, hvor hun ble i seks år.
Hennes neste filmrolle var tittelrollen i "Katharina Blums tapte ære" av Volker Schlöndorff etter Heinrich Bölls roman. Filmen fra 1975 gjorde henne berømt, og hun mottok flere priser.
I 1979 spilte hun moren til Oskar Matzerath i Volker Schlöndorffs filmatisering av Günter Grass' "Blikktrommen".
Winkler har i senere år hovedsakelig viet seg teateret, og bl.a. arbeidet med Peter Zadek.


Trolldomsfjellet.
a> i Sveits, hvor det meste av handlingen i romanen finner sted.
"Trolldomsfjellet" (originaltittel "Der Zauberberg") er en roman fra 1924 av den tyske nobelprisvinneren Thomas Mann. Den handler om en ung manns utviklingsprosess. Under et syvårig opphold på et tuberkulosesanatorium i Davos møter «Hans Castorp» forskjellige mennesker som konfronterer ham med politikk, filosofi, men også kjærlighet, sykdom og død.
"Trolldomsfjellet" kan kategoriseres som en dannelsesroman idet den handler om en ung manns utviklingsprosess, men den har mange lag og bærer sterkt preg av en idéroman der det gamle og det nye Europa møtes til intellektuell drakamp. Dette var særlig aktuelt i tiden romanen tar for seg, rett før den første verdenskrig, men romanen er også sterkt preget av Weimar-republikken som oppsto i Tyskland etter krigen. Det er først og fremst de to figurene humanisten og litteraten Lodovico Settembrini og jesuittmunken Leo Naptha som i romanen representerer henholdsvis framskrittet og det konservative/reaksjonære.
Persongalleri.
Som i flere av Manns romaner ligger det en rik symbolikk bak de fleste av personnavnene i "Trolldomsfjellet". For hovedpersonen "Hans Castorp" er fornavnet bevisst valgt blant de vanligste tyske mannsnavn for å understreke at dette er en hvilken som helst person. Der for er han også beskrevet i vage og generelle vendinger som en middelmådighet og som en typisk representant for den tyske borgerlighet. Men nettopp dette tyske borgerskapet står i følge Mann for selvmotsigelser og en nesten bevisstløs påvirkelighet. Her passer en annen innfallsvinkel til fornavnet: Hans er en kortform for Johannes, Jesus' fremste disippel. I denne sammenhengen passer også forfatterens kommentar inn: Han (Hans Castorp) er en «gralssøker» i Parsifals tradisjon, en «ren dåre».
Hva gjelder etternavnet Castorp kan dette antagelig sees i sammenheng med at klinikklederen Behrens sammenlikner de to fetterne Joachim Ziemßen og Hans Castorp med tvillingene Castor og Pollux, noe som også bringer tankene inn på stjernebildet Tvillingene, og på de astrologiske egenskapene som gjerne tillegges personer født under dette stjernetegnet, blant annet ubesluttsomhet og identitetsproblemer. Fetter Joachim framstår også svært uklar, om mulig enda mer forsiktig og tilbakeholden enn sin fetter.
Den tydeligste og mest profilerte figuren i romanen er litteraten og frimureren "Lodovico Settembrini", som gjennom en rekke samtaler framstår mer og mer som Castorps mentor. Det er ikke tvil om at Settembrini målbærer et verdisyn som i stor grad stemmer overens med Thomas Manns. Idet han framstår som humanist, og «individualistisk sinnet demokrat» og forkjemper for «livets interesser... mot sentimental verdensflukt», for «skjønnheten, friheten, munterheten og nytelsen». Samtidig gjør Mann ham en smule latterlig ved å la ham virke pompøs i tale og av utseende minne om en italiensk «lirekassemann» med sine umoderne klær. Kanskje er dette et bevisst trekk av forfatteren for ikke å virke for ensidig i sin beskrivelse av den åndskampen som foregår, hvor han lar Settembrini definere to prinsipper som ligger i en evig kamp om verden: «makt mot rett, tyranni mot frihet, overtro mot viten, reaksjon mot fremskritt, Asia mot Europa». Navnet Settembrini henspiller direkte på en faktisk stormester i en frimurerlosje, Luigi Settembrini., mens hans fysiske apparisjon eller utseende ser ut til å ha vært tuftet på den italienske komponisten Ruggero Leoncavallo.
Som antagonister til Settembrinis liberale livssyn finner vi dels den jesuittiske munken Naphta, av jødisk avstamning, dels sanatoriets russiske miljø.
I Naphta finner vi ikke bare en fundamentalistisk religiøs ekstremisme og livsfiendtlig asketisk holdning, men også tanker av nærmest fascistisk tilsnitt, noe enkelte har funnet svært påfallende, ikke desto mindre ettersom Mann også senere, i "Doktor Faustus", lar en jøde målbære fascistiske idéer. Naphta var ikke med i Manns opprinnelige utkast til "Der Zauberberg", men skal ha kommet til som et utslag av Manns bekymring for de antidemokratiske strømningene som truet Weimar-republikken. Dette er nok også bakgrunnen for Naphtas visjon om en konservativ revolusjon.
I det russiske miljøet er det ikke så mye idéer som er ankepunktet, snarere en slapphet og holdningsløshet, som Settembrini advarer fetterne Castorp og Ziemßen mot, og som han beskriver som «asiatisk». Den representanten for dette miljøet som i romanen trer tydeligst fram er "Madame Clawdia Chauchat", hustru til en embetsmann i Dagestan. Hans Castorp nærer lenge en avstandsforelskelse til henne, og til slutt oppstår en heftig erotisk episode mellom dem – skildret med Manns sedvanlige kjølige avstand og antydning. Det er ikke vanskelig å legge inn det franske «chaud chat» ("het katt") i etternavnet hennes. I likhet med en rekke av de andre pasientene og de mest framtredende av det medisinske personalet ved sanatoriet har Madame Chauchat en levende modell, fanget opp ved Thomas Manns besøk på et tilsvarende sanatorium i forbindelse med hans kone Katia Manns opphold der. Den tyske nobelprisvinneren Gerhart Hauptmann har for eksempel selv innrømmet å ha kjent seg igjen som modell for Madame Chauchats elsker Peeperkorn.
Med Clawdia Chauchat opptrer også et tema som vi støter på i flere av Manns verker: Et litt uavklart forhold til egen seksualitet: Vi møter det blant annet hos Gustav Aschenbach i "Døden i Venedig" – en dragning mot personer av eget kjønn. Madame Chauchat minner Hans Castorp om en ung gutt, en klassekamerat han en gang var forelsket i, både med sine «kirgiserøyne» og med sin fysiske holdning.


Grünes Gewölbe.
Grünes Gewölbe (Det Grønne Hvelvet) i Dresden i Tyskland er et museum som inneholder en av Europas største samlinger med skatter. Det er en del av Dresden slott, og ble i sin tid grunnlagt av August den sterke i 1723. Museet inneholder en stor samling objekter fra barokken til klassisismen. Navnet kommer av at det første rommet et grønnmalt. De siste årene har museet vært gjennom store ombygginger, og ble gjenåpnet 1. september 2006. Det kalles ofte en «walk-in skattekiste». Museet består av ni rom, der hvert rom har sitt eget tema.
Under 2. verdenskrig ble tre av de ni rommene ødelagt av bomber, men skattene i museet var oppbevart trygt et annet sted. Russerne konfiskerte skattene i 1945, men ga dem tilbake i 1958, til DDR.
En av de viktigste statuene i samlingen er "Maurer Med Smaragdplate" (Mohr mit Smaragdstufe), som ble lagd av Balthasar Permoser i 1724.
Samlingen består av til sammen over 4 000 gjenstander. Ca. 1 000 er i "Neues Grünes Gewölbe", mens 3 000 er i det opprinnelige "Grünes Gewölbe".


André Le Nôtre.
André Le Nôtre (12. mars 1613 – 15. september 1700) var en fransk landskapsarkitekt. Han var gartner for kong Ludvig XIV av Frankrike fra 1645 til 1700. Han var mest kjent for å ha lagd parken til Slottet i Versailles.
Le Nôtre designet også mange andre hager og parker, blant annet Château de Chantilly, Slottet i Fontainebleau, Racconigi, Saint-Cloud, Saint-Germain-en-Laye og St. James's Park. Han samarbeidet også med Louis Le Vau og Charles Le Brun med parkene i Vaux-le-Vicomte. André Le Nôtres far, Jean Le Nôtre, var Ludvig XIIIs gartner.
Eksterne lenker.
Le Notre, Andre
Le Notre, Andre


Pleocomidae.
Pleocomidae er en liten familie av biller som tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De finnes bare i et område som strekker seg langs vestkysten av Nord-Amerika fra delstaten Washington til det nordlige Mexico. På engelsk blir de kalt "rain beetles" fordi de voksne billene vanligvis viser seg etter høst- eller vinterregn. Larvene lever av planterøtter dypt nede i jorden og utvikler seg svært langsomt, larveutviklingen kan ta 8-10 år.
Utseende.
Store (16 – 44 mm), kraftig bygde biller, rødbrune til svarte, hunnene er tydelig større enn hannene. Kroppen er hvelvet, glatt og blank på oversiden, tett kledt med lange, utstående hår på undersiden. Hodet har et togrenet, skovlformet utskudd fra fremkanten som billene bruker til å grave med. Midt i pannen sitter det en knøl eller et kort horn.
Fasettøynene er delvis delt av en list i fremkanten. Antennene er 11-leddete, de ytterste leddene former en stor vifte, særlig hos hannene. Munndelene er reduserte og til dels sammenvokste hos de voksne billene. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, uten lister, torner eller pigger, av og til med noen grunne groper. Dekkvingene er omtrent jevnbrede, med eller uten tydelige striper. Beina er kraftige, framleggene (tibiae) er spesielt kraftig bygde med tre store tenner på utsiden, mellom- og bakleggene har to tydelige lengdelister på utsiden. Føttene er fem-leddete, lange og tynne. Undersiden er dekket av lange, gylne, rødaktige, brunlige eller svarte hår. Larvene er hvite og C-formede, som er vanlig hos skarabider. Denne larvetypen blir også kalt en scarabaeiform larve.
Levevis.
Pleocomidene finnes mest i litt høyereliggende, relativt tørre områder. Larvene lever i dype ganger i jorden der de spiser planterøtter, og bruker svært lang tid på utviklingen – 8 – 13 år er vanlig. Både larvene og de voksne billene er godt utstyrt for å grave i hard jord. De voksne tar ikke næring til seg, men lever på fettreserver de har lagret fra larvetiden. De er aktive i vinterhalvåret og klekkes vanligvis rett etter det første vinter-regnet, eventuelt ved snøsmeltingen tidlig på våren. Noen arter er også aktive midt på vinteren. Hannene har fullt urviklede flygevinger og flyr i skumringen, hunnenes flygevinger er sterkt reduserte. Hunnene sender ut feromoner som tiltrekker hannene, ofte i store mengder. Etter at de har parret seg, venter hunnene nede i ganger i jorden pp at eggene skal modnes. Da temperaturen er ganske lav kan dette ta flere måneder. De dør etter at de har lagt egg.
Kilde / Ekstern lenke.
Hovore, F.T. Generic Guide to New World Scarab Beetles (med bilde og tekst på engelsk)


Insha'Allah.
Den islamske skriftlærde Ibn ʿAbbās tolket disse versene dithen at det må være obligatorisk for en muslim å legge til insha'Allah etter ethvert utsagn om hva han eller hun ønsker å gjøre i fremtiden, og noen troende følger denne tolkningen også i dag.
Uttrykket kan også brukes for å unngå en ubehagelig sannhet, som en slags ansvarsfraskrivelse. Fremfor å si rett ut at noe nok ikke går bra, kan en legge saken i Guds hender ved å legge på Insha'Allah. Norske sjøfolk som var vant med det spanske begrepet "hasta mañana" ("i morgen – kanskje", eller – -) oppfattet «'nsch Ala» som et stort «kanskje – kanskje ikke» og var tilbøyelig til å beskrive områdene under ett, dvs. det meste syd for Biskaya, som «mañanaland» der alt tok lang tid, og ingen tok initiativ for å få noe gjort raskt.


Grotting.
Grotting er en sport eller fritidsaktivitet hvor man utforsker grotter. Personer som deltar i grotting kalles gjerne "grottere" eller "grotteutforskere". I Norge er aktive grottere organisert i Norsk Grotteforbund, Norsk Grottedykkerforbund og foreningen Troglodytt og/eller i en av lokalforeningene (Beiarn Grotteklubb, Rana Grotteklubb, Salten Grotteklubb). Det vitenskapelige studiet av grotter kalles speleologi.


Diphyllostomatidae.
Diphyllostomatidae er en liten familie av biller med en meget begrenset utbredelse – de finnes bare i et område ved kysten av California. De hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea), og man kjenner tre arter. Nesten ingenting er kjent om biologien deres, og larvene er ukjente.
Utseende.
Middels store (5 – 9 mm), slankbygde biller, brune til rødbrune uten metallglans, kroppen med lange, fine hår. Antennene er 10-leddete, rette (ikke knebøyde), hårete og ganske tykke, med en tre-leddet kølle. Fasettøynene er sterkt redusert hos hunnene, av normal form hos hannene. Kjevene (mandiblene) er store, flate og butte, og stikker noe ut foran hodet. Pannen er flat uten horn eller knøler. Brystskjoldet (pronotum) er sterkt hvelvet, ovalt på form sett ovenfra, uten markerte bakhjørner. Dekkvingene er ganske smale, tilsmalnende bakover, med svake punktstriper. Hannene har funksjonelle flygevinger, disse er sterkt redusert hos hunnene, som ikke kan fly. Beina er lange og ganske slanke (sammenlignet med andre skarabider), framleggene (tibiae) er kraftigere med butte pigger på utsiden. Mellom- og bakleggene har to lengdelister på utsiden. Føttene er fem-leddete, lange og ganske tynne. Larvene er ukjente.
Levevis.
Nesten ingenting er kjent om biologien til disse sjeldne billene. De er aktive om dagen, hannene flyr godt men hunnene kan ikke fly. Sannsynligvis lever larvene i jorden som de fleste andre skarabider.


Bidos.
Bidos er ei tradisjonell samisk kjøttsuppe som lages av mye reinkjøtt og lite vann. Bidos brukes også som festmat, både blant samer og andre folkeslag.
Reinkjøttet skjæres i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Kok opp på nytt og skum godt av. Tilsett deretter vanlig løk og la bidosen trekke på svak varme i ca. en halv time. Tilsett så poteter delt i fire og gulrøtter kuttet i ringer eller terninger.
La kjelen/gryta trekke i ca. 20 minutter til kjøtt og grønnsaker er mørt. Smak til med salt og svart pepper. Dryss over finsnittet vårløk eller gressløk før servering.


Standrett.
Standrett er en hurtigarbeidene militær domstol som kan nedsettes ad-hoc i krigstid. En standrett administreres av øverste befal på stedet eller i kommandostillingen (ty: "kommandostand").
Retten består av minst en offiser av høyere grad, major eller høyere i Norge, og en eller flere lavere offiserer. I den norske militære straffelov er kravet til rettens sammensetning en krigsdommer og ti militærpersoner (fem offiserer, to underoffiserer og tre menige). Det er ikke krav om noen juridisk utdannelse eller stilling. Standretten forsaker juridisk legitimitet for å oppnå hurtighet; den tiltalte domfelles raskest mulig etter forbrytelsen, og kan kun frifinnes eller idømmes dødsstraff. Standrett overfor egne soldater var utbredt før og under første verdenskrig, men ble normalt bare brukt mot fiendens fanger i andre verdenskrig.
Det er ingen kjente regler som tilsier at den anklagede har krav på forsvarer, men tradisjonelt har en av standrettens lavere offiserer opptrådt som forsvarer. Ved fellende dom er det ingen ankemulighet, og henrettelsen foretas som regel før soloppgang neste dag. Det er rapportert om tilfeller av standrett mot sivile og standrett sammensatt av kun én offiser av lavere rang under 2. verdenskrig. Dette har ingenting med militær straffelov eller sedvane å gjøre og betraktes som en krigsforbrytelse.
Svært lite om standretten er lovregulert, men standrett er nevnt i den militære straffelov av 1900. Praksisen er i hovedsak regulert av sedvane. Det er for eksempel ingen grense for hvor høytstående offiserer som kan stilles for standrett, men i praksis er fellende dommer bare utstedt for menige og lavere offiserer. Offiserer av høy rang ble stilt for en normal krigsrett, eller gitt muligheten til å begå selvmord.
I perioden fra 1901 til 1987 ble standrett aldri benyttet i det norske forsvaret. Standrett ble forbudt i Norge da lovparagrafen om dødsstraff i krig ble opphevet i 1987.


Livegenskap.
Livegenskap (fra tysk: "leibeigen", noe «som tilhører noen med kroppen») er betegnelsen på et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Kjennetegn på livegenskap.
Mens en slave eies på samme måte som en gjenstand, er det bare de livegnes arbeidskraft som eies, ikke personene selv. Livegne kunne ikke flytte uten jordeierens tillatelse, men på den andre siden kunne jordeieren ofte ikke tvinge dem til å flytte.
Som motytelse for å arbeide for godseieren fikk de livegne beskyttelse og rett til å leie jordflekker de kunne arbeide på for egen gevinst. Som regel tjente de akkurat nok til å opprettholde livet, men det fantes de som klarte å legge seg opp penger og til og med kjøpe seg fri. Livegne sto nederst på samfunnsstigen og var ofte utsatt for vilkårlig behandling.
Livegenskapet er knyttet til godseierøkonomier, men livegne ble også brukt til å utføre håndverk, skogs-, gruve-, skyssarbeid.
Historisk bakgrunn og avskaffelse.
Slaveøkonomien i sen romertid utviklet seg fra ca år 900 til føydale økonomier med livegne bønder. Systemet blomstret i middelalderen, men fikk en knekk etter Svartedauden da den etablerte sosiale orden ble brutt ned.
Byen Bologna i Italia var i 1256 først ute med å avskaffe livegenskapet.
I Frankrike ble ordningen "de facto" avskaffet av Filip IV, Ludvig X (1315) og Filip V (1318). og var forsvunnet på 1400-tallet – med unntak av noen få isolerte tilfeller. Likevel fortsatte franske adelige godseiere å holde en rekke privilegier over de frie bøndene som arbeidet på markene deres, og formelt ble livegenskapet i Frankrike først avskaffet under den franske revolusjonen i 1789.
I England ble Tyleropprøret i 1381 begynnelsen på slutten, og de siste livegne satte dronning Elizabeth I fri i 1574.
Fra renessansen av ble livegenskapet langsomt mindre utbredt i det meste av Vest-Europa, men grep samtidig om seg i Sentral- og Øst-Europa der det tidligere hadde vært mindre vanlig. I Østerrike-Ungarn ble ordningen avskaffet i 1848 og i Russland i 1861.
Alternativer til livegenskap.
Livegenskapet ble aldri innført Baskerland, Sveits, Norge og Sverige (med Finland), med et mulig unntak for det tidligere danske Skåne på 1700-tallet. Men også i disse landene fantes fattige jordbrukere som ikke hadde større muligheter til å forbedre sine liv. Norske husmenn og strandsittere var i realiteten ufrie i sitt økonomiske avhengighetsforhold til frie bønder. Svenske og finske «torpare» var eiendomsløse og fattige landarbeidere som tok arbeid for storbønder eller i skogsindustrien. I Finland bestod den dype fattigdommen blant landarbeiderne helt fram til starten av 1900-tallet.


Information Builders.
Information Builders Inc er et privateid amerikansk programvareselskap, med hovedkvarter i New York. Selskapet ble stiftet i 1975 av Gerald D. Cohen, Peter Mittelman og Martin B. Slagowitz og sammen med Microsoft, Apple, Oracle og SAS Institute er de et av de fem store amerikanske IT-selskapene fra midten av 70-tallet som fremdeles ledes av sine grunnleggere.
Information Builders er mest kjent for sine Business Intelligence verktøy Focus og WebFOCUS. Etter over 25 år med rapporteringskompetanse fra alt av plattformer og systemer, etablerte man i 2001 iWay Software som er et heleid datterselskap og som fokuserer på systemintegrasjon og SOA.
Gruppen har en global tilstedeværelse med 47 egne kontorer og 26 nasjonale/regionale distributører. De har mer enn 1 700 ansatte på verdensbasis, og omsatte i 2004 for nesten 2 milliarder kroner.


Finnbiff.
Tradisjonell finnbiff servert med poteter, ertestuing og tyttebær.
Finnbiff eller reinskav er egentlig ikke en matrett i seg selv, men en ingrediens som består av strimla reinkjøtt. Man kan således hevde at finnbiff som rett kan lages på en rekke ulike måter, så lenge hovedingrediensen er strimla reinkjøtt som stekes. Finnbiff kan således brukes som hovedingrediens i ulike retter, for eksempel tradisjonell finnbiff, viltgryte, viltpanne og reinsdyrpaté m.m.
Trolig er finnbiff en urgammel måte å tilberede reinkjøtt på. Selve navnet gir assosiasjoner til samefolket, som sikkert også er opphavet til denne måten å kutte reinkjøtt på. Man kan tenke seg at ferskt reinkjøtt ble skåret i strimler og stekt over åpen varme og spist, kanskje til og med rått. Strimlingen av kjøttet har gjort behovet for mørning mindre, og er trolig en direkte årsak. En annen årsak til strimlig kan være hurtigere tørking og salting. Gjennom å strimle kjøttet ble det også lettere å ta i bruk mer nøyaktige porsjoner senere.
Finnbiff til fire personer.
Kjøtt og sopp brunes hurtig på sterk varme og legges deretter over i en gryte med vannet, som kokes opp. La det trekke i ca. 10-12 minutter og tilsett rømme, melk, geitost, knuste einebær og timian. La det trekke i 5-6 minutter og smak til med salt og svart pepper.
Server med kokte poteter eller potetmos, rosenkål eller brokkoli, og tyttebær.


Bananrepublikk.
En bananrepublikk er et nedsettende navn på en mindre stat med hyppige regjeringsskifter.
Begrepet blir typisk brukt om et mellomamerikansk eller karibisk land med korrupt styre, der internasjonale selskaper gjerne har mer innflytelse over landets styresmakter enn det innbyggerne selv har, gjennom demokratiske valg. Navnet kommer av at disse landenes økonomi i stor grad var tuftet på dyrking og eksport av bananer, uten at dette er noe kriterium for å bruke uttrykket om et land; det viser mer til avhengigheten av en enkelt eksportvare. Uttrykket skal stamme fra slutten på 1800-taller da kjøleteknikken gjorde det mulig å eksportere bananer til USA og Europa og landene ble interessante for store industriselskap som investerte i dyrking av bananer og ofte sikret seg rettigheter ved å «kjøpe» sentrale personer i landets regjering. Navnet ble første gang brukt om Honduras


Joachim Walltin.
Joachim Walltin (født 25. juni 1974) var en norsk fotballspiller. Walltin var før han la opp midtbanespiller for Tromsø IL.
Han var kjent som en hardtarbeidende spiller, men fikk ikke så veldig mange sjanser fra start da han ankom Tromsø.
Joachim Walltin er nå leder i NISOs styre.
Walltin har i tillegg til Tromsø spilt i klubber som Strindheim IL, SK Brann, Vålerenga IF og Moss FK.


Marie Byrd Land.
Marie Byrd Land er den delen av Antarktis som ligger øst for Rossbarrieren og Rosshavet og sør for Stillehavet, og strekker seg østover omtrent til en linje mellom hodet av Rossbarrieren og Eights Coast (73°30′S 96°0′W). Innbefatningen av området mellom Rockefellerplatået og Eights Coast er basert på den ledende rollen kontreadmiral Richard E. Byrd hadde i utforskningen av området. Navnet ble først benyttet av admiral Byrd i 1929, til minne om hans kone, om den nordvestligste delen av området, den delen som ble utforsket det året. Som en følge av den avstedsliggende beliggenheten, selv etter antarktiske forhold, er mesteparten av Marie Byrd Land ikke blitt gjort krav på av noen stat, noe som gjør det til det største ingenmannsland på jorden.
Fjell og isbreer i Marie Byrd Land sett fra NASAs DC-8


Slåttonn.
Slåttonn, eller slått er navn på perioden når bøndene slår graset. Navnet kommer av norrønt "onn", for et årvisst arbeid og anstrengelse i landbruket. Graset blir vanligvis enten tørket til høy, presset til rundballer, eller lagt i silo. Slåttonn omtales også mer spesifikt som "høyonn", eller "siloslått". Vanligvis slår man graset to ganger i året; en gang på forsommeren – "førsteslåtten", og en gang på sensommeren – "andreslåtten".


Michael Agerskov.
Michael Agerskov fotografert i 1926
Michael Agerskovs eget eksemplar av Vandre mot Lyset! - gitt ham i gave av smeden A. Andér, som senere lagde en modell av universet på grunnlag av beskrivelsene i VmL!
Johanne og Michael Agerskov fotografert før de giftet seg i 1899
Et eksempel på Michael Agerskovs håndskrift
Michael Agerskov (født 28. juli 1870, død 11. desember 1933) var en dansk lektor, dikter og forfatter.
Michael Agerskov er mest kjent for utgivelsen av det religiøse og filosofiske verket "Vandre mot Lyset!", utgitt i København i 1920. Etter sigende ble boken skrevet ved intuitiv tankeinspirasjon gjennom hans kone, Johanne Agerskov, som var medium. Johanne Agerskov var forøvrig datter av den danske oppfinneren, Rasmus Malling-Hansen. Agerskov hadde en betydelig litterær produksjon, hovedsakelig diktsamlinger, men også noen romaner. Sammen med Erling Rørdam forfattet han leseverk både for barneskolen, mellomklassene og realklassen. Leseverket ble også bearbeidet og utgitt på svensk.
Ekteparet Agerskov kom på begynnelsen av 1900-tallet i kontakt med det spiritistiske miljøet i Danmark, og fikk meget raskt noen oppsiktsvekkende opplevelser. Det ble «kalt» på dem fra den oversanselige verden, og Johanne Agerskov fikk vite at hun var medium. Gjennom ukentlige seanser som pågikk gjennom flere år, mottok så Johanne Agerskov tankediktater som det ble sagt var formidlet fra forskjellige avdøde ånder, og de øvrige seansedeltagerne – de var seks i alt, medvirket ved å fremkomme med spørsmål vedrørende religiøse og etiske emner og ved å nedskrive de svar som Johanne Agerskov mottok.
Resultatet av dette arbeidet, ble boken "Vandrer mod Lyset!". Verket ble utsendt til samtlige danske biskoper og i tillegg 60 prester, som i følge lysets ånder alle hadde lovet å medvirke til en reformasjon av den danske kirke. Den ventede reformasjon uteble – til tross for at "Vandrer mod Lyset!" fikk en rekke tilhengere blant menigmann ble den møtt med taushet fra kirken. Michael Agerskov utga senere flere bøker i tilknytning til hovedverket. I boken "Nogle psykiske Oplevelser" forteller han om de opplevelsene som ledet frem til at ekteparet utga "Vandre mot Lyset!" Sistnevnte bok er siden blitt utgitt på en rekke språk, blant annet engelsk, tysk, spansk, italiensk, russisk, svensk og norsk.


Kirsten.
Kirsten er dansk og norsk variant av kvinnenavnet Kristine, som har opprinnelse i det latinske kvinnenavnet "Christiana" som betyr «kristen», og det greske navnet "Christós" som er en gresk oversettelse av det hebraiske "masjach" () som betyr «salve».
Utbredelse.
I Danmark er Kirsten det nest mest brukte kvinnenavnet. Kirsten er også et vanlig navn i Tyskland.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Kirsten i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kirsten var et populært navn i Norge på 1700-tallet og igjen rundt 1940-tallet. I Danmark var navnet spesielt populært på jentebarn født på 1930-, 1940- og 1950-tallet.


Kirk Douglas.
Kirk Douglas i "The Big Trees"
Kirk Douglas (født Issur Danielovitch Demsky 9. desember 1916 i Amsterdam i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Han huskes kanskje best fra filmer som "Spartacus" og "Lust for Life". Han er far til skuespilleren og filmprodusenten Michael Douglas.
Douglas har blitt Oscar-nominert to ganger, begge gangene i klassen beste mannlige skuespiller. I 1952 for sin rolle som «Jonathan Shields» i filmen "Blendende løgn" ("The Bad and the Beautiful)" og i 1956 for sin rolle som Vincent van Gogh i filmen "Han som elsket Livet, (Lust for Life)". Han har videre hatt ledende roller i kjente filmer som blant annet "En verdensomseiling under havet" (1954), "Vikingene" (1958), "Helter i Telemark" (1965) og "USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet" (1980).
Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Han filmkarriere stanset i 1996 etter at han fikk et hjerneslag. Slaget medførte at han fikk problemer med taleevnen. Han har imidlertid hatt noen tilpassede filmroller etter det. Douglas er ellers regnet som en av verdens eldste bloggere og er offisielt blitt omtalt som verdens eldste «kjendisblogger». Han har vært aktiv på sin myspace-konto fra 2008 til januar 2011.
Douglas regnes som en av de siste gjenlevende fra «Hollywoods gyldne æra».


Kristen idrettskontakt.
Kristen Idrettskontakt (KRIK) er en kristen ungdomsorganisasjon som har som mål å knytte bånd mellom idretten og kirken. KRIK ble startet etter initiativ fra presten Kjell Markset i 1981.
Organisasjonens motto er: "KRIK ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet."
Idrettspersonligheter som Rune Bratseth, Ole Kristian Furuseth, Kristen Skjeldal, Anders Rambekk, Marie Knutsen, Gro Marit Istad Kristiansen, Johanne Therese Bergseth, Marius Johnsen og Andreas Håtveit er profilerte idrettsfolk som har fremstått som ambassadører for KRIK. I tillegg har personer som tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide vært med i styret i KRIK.
Ved 25-årsjubileet høsten 2006 hadde organisasjonen nær 11 000 medlemmer i Norge. Søsterorganisasjon CHRISC (Christian Sports Contact) rundt 18 000 medlemmer i Øst-Afrika.
I 2002 mottok KRIK Brobyggerprisen og i 2005 Petter Dass-prisen for sitt arbeid.
Organisasjon.
KRIK består av flere organisasjonsledd. Kontakt med medlemmene foregår i stor grad gjennom de over 350 lokallagene spredt rundt om i landet, der medlemmene møtes og har trening på en regelmessig basis. Deretter kommer kretsstyrene, distriktskoordinatorene som styrer med oppsetting av buss til leirene og kontakt med lokallagene. Administrasjonen styrer med den daglige driften av organisasjonen, landsstyret forvalter KRIKs midler og setter opplangtidsplaner, og øverst er generalforsamlingen som møtes en gang hvert andre år.
KRIKs hovedkontor i Oslo er på Ullevaal Stadion.
Arrangement.
KRIK arrangerer flere leire og arrangementer, de fire største regelmessige arrangement er "Explore", "Action", "konfAction" og "Arena".
"Explore" er en nyttårsleir som arrangeres i Håkons Hall på Lillehammer. Deltakerne kan være med på mange forskjellige aktiviteter i løpet av leiren, blant annet alpint, snowboard, jibbing, skeleton, bob, winter adventure, fotball og volleyball.
"Action" og "Arena" er sommerleire, der "action" er for ungdommer mellom 14 og 17 år. På formiddagen er det aktiviteter, mens resten av dagen er fritid.
"konfAction" er den ferskeste av KRIK's nasjonale leire og ble arrangert for første gang i 2008. Dette er konfirmant-utgaven av "Action", der hele konfirmantgrupper melder seg på leiren og reiser sammen.


Valerij Gazzajev.
Valerij Georgijevitsj Gazzajev (russisk: Валерий Георгиевич Газзаев, ossetisk: Гæззаты Георгийы фырт Валерæ - "Gæzzæty Georgijy Fyrt Valeræ", født 7. august 1954 i Vladikavkaz, Russland) er president for det russiske fotballaget Alania(Vladikavkaz). Han har spilt fotball før, og da spilte han spiss på disse lagene: FC Spartak Vladikavkaz, FC SKA Rostov-on-Don, Lokomotiv Moskva, Dynamo Moskva og Dinamo Tbilisi. Han har spilt åtte kamper og scoret fire mål for.


Kurt Browning.
Kurt Browning (født 18. juni 1966 i Alberta, Canada) kunstløper som var den første til å utføre et kvadruppelt hopp – en kvadruppel toe-loop under VM i Budapest i 1988.
Han var fire ganger verdensmester, og deltok i tre olympiske leker: Calgary (1988), Albertville (1992), og Lillehammer (1994). Til tross for sitt store talent, vant han aldri olympisk gull. Etter å ha avsluttet amatørkarrieren i 1994, deltok han i en rekke isshow og profesjonelle verdensmesterskap. Browning huskes mest av alt for sitt særdeles gode fotarbeid og gode koreografi. Han jobber nå selv som koreograf og er mannen bak Carolina Kostners friløp som ga henne bronsemedalje under Europamesterskapet i 2006.


Johanne Agerskov.
Johanne Agerskovs eget eksemplar av "Vandrer mot Lyset!"
Johanne og Michael Agerskov, fotografert før de giftet seg i 1899
Johanne Agerskov, 1873–1946, var datter av den danske oppfinneren, Rasmus Malling-Hansen, 1835–1890, og gift med lektor og forfatter Michael Agerskov, 1870–1933. Hun var hjemmeværende hustru med et barn, da hun og hennes mann kom i kontakt med det sterkt voksende spiritistiske miljøet i Danmark på begynnelsen av forrige århundre. Johanne Agerskov hadde kun meget motvillig blitt med på dette, men i løpet av kort tid hadde de noen meget ekstraordinære opplevelser. Det ble kalt på dem fra den oversanselige verden, og Johanne Agerskov fikk vite at hun var medium, og før sin fødsel hadde lovet å bli mellomleddet mellom den oversanselige og den jordiske verden, slik at noen av de evige sannheter kunne bringes til menneskeheten. Hun og hennes mann avholdt etter dette ukentlige seanser i en kreds av i alt seks mennesker. Ved kretsens medlemmer femkom spørsmål av religiøs, etisk og vitenskapelig karakter, og gjennom intuitiv tankeinspirasjon mottok Johanne Agerskov svar fra den oversanselige verden på spørsmålene. Dette arbeidet resulterte i det etisk-religiøse, filosofiske og vitenskapelige verket Vandrer mot Lyset!, utgitt i Kjøbenhavn i 1920. Boken ble utsendt til samtlige danske biskoper og forøvrig til 60 prester, som alle i følge de oversanselige ånder hadde lovet å bidra til en reformasjon av den danske kirken på grunnlag av sannhetene som var formidler i VmL. Men selv om verket fikk en betydelig tilhengerskare blant menigmann, uteble den forventede reformasjonen, og kirkens menn forholdt seg stort sett tause til VmL.
Johanne Agerskov mottok mange henvendelser med spørsmål angående Vandrer mot Lyset! og brukte en stor del av sin tid til å besvare de mange henvendelsene. Hun og hennes mann, Michael Agerskov mottok også interesserte i deres hjem, men dessverre førte ikke dette til noen større offentlig debatt omkring de emner som behandles i VmL, blant annet spørsmålet om Jesu' soningsdød, livet etter døden, kampen mellom det gode og det onde og skapelsen av menneskelegemet. Johanne og Michael Agerskov tok etter hvert avtand fra spiritismen, da det i Vandrer mot Lyset! fremkom en kraftig advarsel mot å forsøke å kalle på de døde ånder, da det kun forstyrrer deres liv i sfærene.
I 1926 ble det dannet et Selskap til Vandrer mod Lyset!s utbredelse, og det ble avholdt regelmessige gudstjenester for selskapets medlemmer, på basis av VmL, men Johanne Agerskov var skeptisk til denne virksomheten, da VmL's budskap var at dens tilhengere skulle forbli i statskirken, og heller arbeide for en reformasjon av denne.
Johanne Agerskov var meget plaget av sykdom i de siste årene av sitt liv, men var aktiv med utgivelser av ulike besvarelser og skrifter fram til 1938.
Johanne Agerskov var meget opptatt av sin far, Rasmus Malling-Hansen, og hans oppfinnelse av verdens første kommersielt produserte skrivemaskin, den såkalte Skrivekuglen. I 1924 ble det urettmessig fremsatt påstander i dansk offentlighet om at Malling-Hansen ikke var oppfinneren av skrivekuglen, noe som førte til en langvarig avispolemikk, og Johanne Agerskov gjorde, sammen med sin søster, Engelke Wiberg, grundige undersøkelser vedrørende Malling-Hansens oppfinnelse. Hun skrev en bok om saken, Hvem var Skrivekuglens Opfinder, og takket være unike opplysninger i boken, kjenner vi relativt detaljert til hvordan Malling-Hansen i 1865 arbeidet med sin oppfinnelse.
Vandrer mot Lyset! er oversatt til en rekke språk, bl a engelsk, tysk, italiensk, spansk, russisk, svensk og norsk.


Jungel.
En jungel er en tett skog i et varmt klima, slik som tropisk regnskog. Navnet stammer fra sanskrit "jangala". Rundt 6% av jordens landmasse klassifiseres som jungel. Jungler er viktige for å bevare jordens økosystem; rundt 57 % av alle artene på jorden lever i jungler.
Ordet jungel brukes bl.a. i mange språk på det indiske subkontinent, og betegner en tropisk regnskog eller en svamp. Ikke alle skoger som blir kalt jungler er regnskoger; mange vil bruke ordet jungel om skogene i det nordlige Thailand eller det sydlige Guangdong i Kina, som i vitenskapelig forstand betegnes som monsunskoger og ikke som regnskoger.


Cantors teorem.
Cantors teorem, som ble bevist ved hjelp av Cantors diagonalargument, etter den tyske matematikeren Georg Cantor, sier at "alle mengder (i elementær mengdelære) er mindre enn antall delmengder av den mengden." For endelige mengder er dette et enkelt kombinatorisk spørsmål (størrelsen på en mengdes "powerset" er formula_1 for en mengde på størrelse "n"), men for uendelige mengder er det mindre trivielt. Ikke før i 1891, i Cantors artikkel «Über eine elementare Frage der Mannigfaltigkeitslehre», ble dette formelt satt opp og bevist.
En mengdes størrelse kalles dens kardinalitet, og tilsvarer antallet elementer i mengden. Mengden av naturlige tall er uendelig. Man kan vise at dens kardinalitet er identisk med kardianliteten til mengden av oddetall ved å vise at det finnes en en-til-en-korrespondanse formula_2 mellom de to mengdene. I dette tilfellet er formula_2 gitt som formula_4. Gitt denne funksjonen vil ethvert naturlig tall tilsvare et unikt oddetall, og ethvert oddetall vil tilsvare et unikt naturlig tall. Dermed må de to mengdene ha samme kardinalitet. Uendelige mengder kan defineres som mengder som har slike propre delmengder med samme kardinalitet som seg selv. Mengder som ikke har slike delmengder er endelige.
Man kan nå finne en en-til-en-korrespondanse mellom de naturlige og de rasjonelle tallene på følgende måte. Man "teller" de rasjonelle tallene fra øverste rad ved ta diagonalene nedover mot venstre. 1 tilsvarer formula_5, 2 tilsvarer formula_6, og 3 tilsvarer formula_9. Så går vi til øverste rad og begynner på det neste tallet vi ikke har telt ennå, formula_7, som tilsvarer 4, og teller videre diagonalt ned mot venstre fra det tallet. Igjen kan vi se at hvert rasjonelle tall tilsvarer et unikt naturlig tall og vise versa.
Cantor viste at det "ikke" finnes noen en-til-en-korrespondanse mellom de naturlige og de reelle tallene (de som kan uttrykkes med desimaler) og at mengden av reelle tall mellom 0 og 1 er "større" enn mengden av naturlige tall. Dette beviste han ved et reductio ad absurdum bevis: Han viste at, dersom man antar at det finnes en slik en-til-en-korrespondanse, ender man opp i en selv-motsigelse. Derfor kan det ikke finnes noen slik en-til-en-korrespondanse.
Før vi kan se hvordan han beviste dette må vi finne en måte å representere alle de reelle tallene mellom 0 og 1 på. De kan alle representeres som null, etterfulgt av en uendelig rekke desimaler. For eksempel har vi at formula_25 (tenk på at formula_26). formula_27 osv.
"formula_33" er den første desimalen i det første reelle tallet, mens formula_34 er den andre desimalen i dette tallet, mens formula_35 er den første desimalen i det andre reelle tallet, osv. Vi kan nå vise at, uansett hvordan denne listen er konstruert, vil det finnes minst ett tall som ikke er på den. Dette tallet kan vi konstruere slik. Det er forskjellig fra det første tallet i den første desimalen, og forskjellig fra det andre tallet i den andre desimalen: For alle naturlige tall "n" er vårt tall forskjellig fra formula_36 i desimal formula_37. Dermed er det altså forskjellig fra alle tallene på vår liste, så dette tallet kan ikke være på listen. Dette viser at vår antakelse var feil: formula_2 er "ikke" en en-til-en-korrespondanse. Siden vi ikke har lagt noen begrensning på formula_2, vi har for eksempel ikke sagt noe om "hvilke reelle tall" som tilsvarer "hvilke naturlige tall" og vise versa, betyr det at det ikke finnes "noen" en-til-en korrespondanse mellom de naturlige og de reelle tallene mellom 0 og 1: Når vi har tilordnet reelle tall til alle de naturlige tallene, finnes det fortsatt flere reelle tall som ikke har blitt tilordnet noe naturlig tall, uansett hvordan vi tilordner reelle tall til naturlige tall. Derfor finnes det altså flere reelle tall mellom 0 og 1 enn det finnes naturlige tall, så mengden av reelle tall er en større uendelighet enn mengden av naturlige tall. Dette reductio ad absurdum argumentet kalles ofte for Cantors diagonalargument.
Cantor viste også at det finnes uendeligheter som er enda større enn mengden av reelle tall, og at det finnes en uendelig rekke av "størrelser" på uendeligheter. Cantor viste at mengden av reelle tall har samme kardinalitet som potensmengden til mengden av naturlige tall. Det er vanlig å bruke tegnet formula_40 (alef null) for kardinaliteten til mengden av naturlige tall. Mengden av reelle tall har dermed kardinaliteten formula_41. Mengder som er endelige, eller har kardinalitet formula_40 kalles tellbare mengder. Mengder med kardinalitet formula_41 eller høyere er ikke tellbare.


Appapillai Amirthalingam.
Appapillai Amirthalingam (født 27. august 1927, død 13. juli 1989) var en tamilsk politiker fra Sri Lanka som støttet separatistbevegelsen i de tamilske områdene i landet.
Da S.J.V. Chelvanayakam døde i 1977 ble Amirthalingam leder av TULF (Tamil United Liberation Front) og ved valget samme år ledet han TULF til dets beste valgresultat noensinne, og partiet ble det lankesiske parlamentets offisielle opposisjon.
I sin periode som leder av TULF var Amirthalingam under sterkt press fra unge militante tamiler som anså parlamentarisk arbeid som nyttesløst og var av den mening at kun væpnet kamp kunne vinne det nødvendige selvstyre. Amirthalingam ble samtidig av den singalesiske majoriteten beskyldt for å støtte terrorangrep de samme militante unge utførte.
Etter Black July massakrene i 1983 ble TULF forbudt av myndighetene samtidig som kampen mellom regjeringen og de militante, spesielt LTTE stadig økte. Amirthalingam støttet den indiske intervensjonen i 1987 og en forhandlingsløsning på konflikten. Det er antatt at LTTE bestemte seg for å likvidere han grunnet dette.


CorePublish.
CorePublish er en publiseringsløsning fra CoreTrek for administrering av innhold (Content Management System – CMS) på nettsider. Verktøyet er nettbasert, hvilket betyr at du bruker en vanlig nettleser til å oppdatere nettsidene.
Verktøyet har innebygget funksjonalitet både for nettsted på internett, intranett for ansatte og ekstranett for kunder, medlemmer og samarbeidspartnere.


Dalane videregående skole.
Dalane videregående skole er en videregående skole i Egersund for de fire kommunene Eigersund, Lund, Sokndal og Bjerkreim. Skolen har linjer for Studiespesialiserende fag, Service og samferdsel, Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og Design og håndverk. Rektor er Aslaug Undheim.
Demonstrasjonsskole for «Dalanemodellen» som har PILOT som ryggrad: Prosjekt i Innovasjon, Læring, Organisering og Teknologi.


Tordivler.
Tordivler (Geotrupidae) er en familie av biller i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse store, svarte billene som ofte er tallrike rundt husdyr er velkjente og dukker ofte opp i myter, sagn og eventyr, også i nyere diktning som Alf Prøysens sang «"Tordivelen og flugua"». De flyr med en brummende summing på forsommeren og blir av mange oppfattet som et koselig innslag i kulturlandskapet, men noen av artene er blitt mye sjeldnere på grunn av driftsendringer i landbruket. Navnet tordivel har trolig sammenheng med det norrøne gudenavnet Tor, noe som spiller på disse billenes mytologiske rolle. Tordivlene er et nyttig ledd i omsetningen av plantenæringsstoffer ved at de graver ned store mengder gjødsel og slik bringer den nærmere planterøttene.
Utseende.
Middelsstore til store (4 – 40 mm), ovale og hvelvede, blanke, stort sett svarte biller. Kroppsbygningen er meget kraftig. Hodet er bredt og litt flatt, med forholdsvis små, runde fasettøyne. Noen arter har en knøl eller et horn midt i pannen. Antennene er forholdsvis korte, 11-leddete, de tre ytterste leddene danner en kølle eller kompakt vifte som kan spres noe. Kjevene (mandiblene) er kraftige, hos noen arter stikker de tydelig fram foran hodet. Brystskjoldet (pronotum) er blankt, bredere enn langt. Hos en del arter har et et eller tre lange, framoverrettede horn. Dekkvingene er ganske brede, sterkt hvelvede, halvkuleformert avrundet bak. Mange arter har tydelige lengdestriper, hos andre er dekkvingene helt glatte. Beina er meget kraftige. Framleggen (tibia) har store tenner på utsiden som billene bruker til å grave med. Mellom- og bakleggene har to lengdelister, også gjerne noen tverr-ribber i den ytre delen. Føttene er fem-leddete, tynne og forholdsvis korte. Undersiden er gjerne blålig eller fiolett metallglinsende.
Larvene er korte og tykke, hvite, C-formede, ofte oppsvulmet mot bakenden.
Levevis.
Tordivlenes larver lever for det meste av møkk, selv om de også kan forekomme på sopp eller kadavere. De voksne billene kan også slikke i seg utflytende sevje. Hunnene graver dype tunneler under gjødselen og graver ut kammere som fylles med møkk som tjener som mat for larvene. Til slutt legges et egg i kammeret. Formen på gangene kan variere mye fra art til art men de kan bli ganske dype – opptil 3 meter hos enkelte arter. Larvene klekkes, spiser og vokser i matkammeret. De overvintrer i kammeret, forpupper seg og den nye generasjonen klekkes neste år. De voksne billene kan være ute ganske tidlig på våren og er mest aktive i mai- juni. De flyr mye, særlig på kvelden, men de kan også treffes flygende midt på dagen, særlig tidlig på våren. Billene bærer ofte med seg gulbrune midd. Disse er ikke parasitter men derimot rovdyr som lever av smådyr i møkka, og de bruker billene til å transportere seg fra det ene spisestedet til det andre. Det er sannsynlig at billene også har nytte av middene ved at disse reduserer bestandene av fluelarver og lignende som konkurrerer med tordivel-larvene om maten. Tordivlene er godt utstyrt for å grave, og er, for sin størrelse, utrolig sterke. Det er ganske vanskelig å holde en tordivel inne i hånden uten at den bryter seg ut.
Nordiske arter.
Minotaurbillen, "Typhaeus typhoeus", finnes ikke i Norge men forekommer i Sverige og Danmark. Hannen av denne ca. 2 cm lange arten er lett å kjenne på at brystskjoldet bærer tre fremoverrettede horn – to lange på sidene og et kortere i midten. Hos hunnen er disse hornene redusert til kort knøler. Billen fins på sandige steder, og går særlig på kaninlort, selv om den også kan finnes på sauelort.
Stor tordivel ("Geotrupes stercorarius") er den største norske arten, 20 – 25 mm lang. Dekkvingene har dype, tydelige lengdestriper. Bakleggene har tre tverr-ribber. Denne arten var tidligere svært vanlig i kulturlandskapet men har dessverre gått mye tilbake. Den liker særlig hestelort, og en mulig årsak til tilbakegangen kan være at arbeidshestene ble erstattet med traktorer. Den kan imidlertid også gå på andre typer gjødsel.
Sandtordivel ("Geotrupes spiniger") ligner mye på "G. stercorarius". Denne arten finnes på Sørlandet, men er sjelden.
Glattordivel ("Trypocopris vernalis") er 12 – 20 mm lang, helt glatt, med tydelig, blå metallglans. Bakleggene har tre tverr-ribber. Denne arten fantes før særlig i skog, og går på heste-, storfe- og sauemøkk. Den har gått sterkt tilbake og er i dag sjelden og truet i Norge.
Skogtordivel ("Anoplotrupes stercorosus") er den minste og vanligste av de norske tordivlene, gjerne 12 – 15 mm lang. Den ligner "T vernalis", men kan skilles fra denne på at den bare har to tverr-ribber på bakleggen. Den er også vanligvis mindre (men størrelsen varierer mye) og har vanligvis antydning til lengdestriper på dekkvingene. Undersiden er glinsende metallisk. Den er vanlig og ofte tallrik i åpen skog og på beitemark, og går kanskje særlig på sauelort, men også på kumøkk.
Systematisk inndeling.
Tordivler er på verdensbasis inndelt i omtrent 75 slekter.


Kåre Conradi.
Kåre Conradi (født 11. januar 1972 i Asker) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole og LAMDA i London. Medvirket i bl.a. West Side Story («Tony»), Hamlet (tittelrollen), «Karusell», «I hired a contract killer», «Stones in his pockets», «Skyggen og Pianisten». Conradi var blant de kunstneriske lederne for Torshovteatret 2000-2003. Han spilte Håkon Håkonsen i Kongsemnerne på Det Kgl. Teater i København. I 2003 fikk Conradi bl.a. tildelt Radioteatrets Blå fugl for Henrik Ibsens Kjærlighedens Komedie. Spilte «Higgins» i vår My Fair Lady i 2003. Kåre Conradi var forlover til Ari Behn og fadder da Maud Angelica Behn ble døpt i 2003. Conradi vant Radioteatrets ærespris i 2007 for sin rolle som «Falk» i Kjærlighedens Komedie. I 2006 hadde han en rolle i TV-serien "Gutta Boys". Han er sønnen til sangeren Fredrik Conradi.
Kåre Conradi var forlovet med Marian Aas Hansen i åtte år, men forlovelsen ble brutt våren 2007. Lene Marlin flyttet til London sommeren 2008 etter å ha bodd en tid i Oslo, og bekreftet i et intervju med Dagbladet i august 2008 at hun og Conradi var samboere.


Lonely Hearts Killers.
"Lonely Hearts Killers" er en amerikansk spenningsfilm fra 2006, regissert og skrevet av Todd Robinson. Filmen er basert på den sanne historien til Martha Beck og Raymond Fernandez, de notoriske «Lonely Hearts Killers» fra 1940-tallet.
Handling.
Politidetektiven Elmer C. Robinson sliter etter at kona begikk selvmord, og legger litt mer enn strengt tatt nødvendig i jakten på sjarmør og svindler Raymond Fernandez. Fernandez reiser sammen med sin medsammensvorne Martha Beck rundt i USA og svindler ensomme krigsenker, for deretter og ta livet av dem på bestialsk vis.


Even Kruse Skatrud.
Even «Eveneven» Kruse Skatrud (født Even Skatrud Andersen, 18. august 1977) gift med Anine Kruse er en norsk jazztrombonist, komponist og arrangør. Han er sønn musiker Harry Andersen og Marit Skatrud Andersen.
Karriere.
Etter oppvekst på Lørenskog har han studert ved Norges Musikkhøgskole (1998–). Han har medvirket på en rekke utgivelser gjennom orkestre som Funky Butt, Gumbo, Erik Smiths Venner, Soulslave, Descarga, Soul Inc, Ensemble Denada, Marinemusikken, Kringkastingsorkesteret, Kristiansand Symfoniorkester og originale "The Glenn Miller Orchestra". Han har spilt med Phil Woods, Marilyn Mazur, Ray Anderson, Bobby Stewart, Eddie Daniels og Clarence Clemons, deltatt i tre Idol-orkestre (2003–05), fire sesonger med "Skal vi danse" samt vært solist i Oslo-filharmonien.
Hans komposisjoner har vært fremført av landets ledende besetninger.
Han har etablert sitt eget "Eveneven Big Band" (2005), som ga ut hans egne komposisjoner, og klarte ti uker og fjerdeplass på Norsktoppen med komposisjonen "Good weather" som første instrumentallåt på norsktoppen de siste 20 årene.
Som arrangør har han skrevet for diverse artister; Lill Lindfors, Jim Stãrk, Magnet, Sofian, Elvira Nicolaysen, Helene Bøksle, Keith Fluitt, Gisele Jackson, Bjarne Brøndboe, Henning Kvitnes, Kristin Bastiansen, Trine Rein, Magnet, Pitsj, Onkel Tuca, Kjell Karlsens orkester, Morten Abel, Jannike Kruse, Espen Grotheim, Jorun Erdal, Marianne Antonsen og mange flere. Han har også skrevet for KORK, Stockholm Sinfonetta, Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, Forsvarets Musikkorps i Trondheim, Marinemusikken, Stabsmusikken, Det Norske Blåseensemble og en del andre større ensembler.
I 2005 begynte han spille i blåserekka Horndogs. Jens Petter Antonsen ønsket å starte en blåserekke og kontaktet Even og Børge-Are Halvorsen. Siden 2005 har de spilte på en rekke plater og show med diverse artister i fra inn og utland.
I 2006 skrev han et arrangement på Odd R. Antonsen storbandplate - hvor Grethe Kausland var en av artistene. Dette ble Grethe Kausland's siste innspilling på plate. Og det var også dette arrangementet som ble spilt i Grethe Kauslands begravelse - tittelen på sangen var: "Here's to life" - en hyllest til livet.
Utgivelser.
A Night of Gospel – 2008
Eksterne lenker.
Skatrud, Even Kruse
Skatrud, Even Kruse
Skatrud, Even Kruse


Rikard II av Normandie.
a>.Rikard II av Normandie (født 963, død 28. august 1027) var hertug av Normandie. Han gikk under navnet «Rikard "den gode"» (fransk, "Le Bon"). Han var sønn av hertug Rikard I den frykteløse og hertuginne Gunnora. Han etterfulgte sin far som hertug av Normandie i 996.
Rikard huskes for å slå ned bondeoppstander og hjalp Robert II av Frankrike mot hertugdømmet Burgund. Han slo også tilbake et angelsaksisk angrep ledet av Ethelred II av England («den rådville») på Cotentin, det vil si den halvøyen som stikker i den engelske kanal fra Normandie. Han forsøkte også igjennom en reform av de normanniske klostrene.
Rikard forsøkte å bedre forholdene til England ved å la sin søster Emma gifte seg med kong Ethelred, men hun var sterkt mislikt av engelskmennene. Dette ekteskapet fikk likevel stor betydning da det skaffet Rikards sønnesønn, Vilhelm Erobreren, et formelt krav på den engelske tronen.
Ekteskap.
Han har også tradisjonelt blitt tilskrevet et tredje ekteskap med en Astrid (Estritha), datter av kongen av England og Danmark, Svein Tjugeskjegg, og Sigrid Storråde, men det er høyst usannsynlig på grunn av den politiske situasjonen.


Kunstart.
Kunstart er en måte å systematisere kunsten som uttrykksform. Kunstarter omfatter det kunstneriske og kreative. Det kan være vanskelig å skille mellom kunstarter og medier. Mediebegrepet omfatter det tekniske og kommunikative, mens kunstartbegrepet omfatter det kunstneriske og kreative. Noen vil kalle tegneserier et medium, andre en kunstart.
Den femte kunstart: Dans og ballett
Den sjette kunstart: Drama, opera, scenekunst
Den sjuende kunstart: Film og animasjon
Den tolvte kunstart: Grafisk kunst, gravering, tegning, mosaikk, typografi
Den trettende kunstart: Arkitektur, landskapsarkitektur, hagekunst, by- og regionutforming
Den fjortende kunstart: Brukskunst, industriell kunst, industrielt design
Den femtende kunstart: Videokunst, musikkvideo


Rancid.
Rancid er et amerikansk punkband som ble stiftet i 1991 i Albany, California.
Bandet ble grunnlagt av Tim Armstrong, Matt Freeman og trommeslager Brett Reed, som forlot bandet i 2006 men ble erstattet med Branden Steineckert. Lars Fredriksen ble med i Rancid i 1993 da bandet lette etter en andregitarist. Pr. juni 2009 har Rancid gitt ut syv studioalbum, et samlealbum (med B-sider), et splittalbum (med NOFX) og to EP-er. De har også gitt ut en serie med live-album som kun er tilgjengelig digitalt.


Gresk ild.
Gresk ild (bysantisk ild, løpeild eller flytende ild, gresk: Υγρό Πυρ, "hygró pyr") var et krigsvåpen benyttet av det bysantiske riket fra det 7. århundre. Kjennskapen rundt dette våpenet gikk tapt i det 14. århundre. Våpenet skal ha blitt oppfunnet omkring 673, av en syrisk flyktning ved navn Kallinikos fra Heliopolis (Syria)
Gresk ild kunne sende ut en stråle av brennende væske, og den var effektiv både på landjorden og til sjøs, men den ble i størst grad benyttet til sjøs. Man påsto at nøkkelen til våpenets effektivitet lå i at ilden kunne brenne under alle forhold, til og med under vann ble det sagt. Bysants fiender kjente ilden som en våt, mørk og klebrig ild, fordi den hang fast ved det den rammet, og var umulig å slukke. Fiendtlige skip fryktet å komme for nær innpå den bysantiske flåten, for når skipene var i skuddhold, gav den greske ilden bysanterne en enorm fordel.


Volatilitet.
Volatilitet er et begrep fra finansverdenen som brukes om usikkerhet i kursen for aksjer og andre finansielle instrumenter. Det uttrykker hvor mye prisen på en aksje svinger/varierer over tid sammenliknet med en annen indeks. Jo mer aksjens verdi endres sammenliknet med indeksen (på børsen hvor aksjen er notert), desto høyere er aksjens volatilitet.
Den norske børsen har en høy volatilitetsverdi, fordi den svinger kraftigere opp og ned enn det andre mer stabile markeder gjør. Svingningene på Oslo Børs skyldes ofte endringer i oljepris, dollarkurs og rentenivå hjemme og globalt og den generelle økonomiske utviklingen i verden.
Volatilitet er også et statistisk mål for svingningene i en tidsserie.
Matematisk definisjon.
Den årlige volatiliteten formula_1 er standardavviket formula_1 av instrumentets logaritmiske avkastning i et år.
formula_5.
For eksempel: Dersom den daglige logaritmiske avkastningen av en aksje har et standardavvik på 0.01 og det er 252 handelsdager i et år, er tidsperioden av avkastningen 1/252 og den årlige volatiliteten er
formula_6,
formula_7.
Den månedlige volatiliteten (f.eks., formula_8 av et år) blir
formula_9.


Nordkinnhalvøya.
Nordkinnhalvøya, tidligere kalt Nordkynhalvøya, (nordsamisk: "Čorgašnjárga") er ei halvøy i Finnmark. Halvøya er delt mellom Gamvik og Lebesby kommuner, og er bare knyttet til resten av fastlandet med det smale Hopseidet. Halvøya ligger mellom Tanafjorden i øst og Laksefjorden i vest.
De viktigste tettstedene på Nordkinnhalvøya er Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord. Høyeste punkt på Nordkinnhalvøya er Storvarden på Sandfjellet, på 486 moh. Lengst nord på halvøya er Kinnarodden, som er det nordligste punktet på fastlandet i Norge og Europa. Nord for Gamvik ligger Slettnes fyr, som er verdens nordligste fastlandsfyr.
Kommunikasjonsmessig er Nordkinnhalvøya knyttet til resten av veinettet med riksvei 888, som ble åpnet i 1989. Mehamn og Kjøllefjord har anløp av hurtigruta, og Mehamn har flyplass som betjenes av Widerøe.


Hilde Henriksen Waage.
Hilde Henriksen Waage (født 18. august 1959 i Drammen) er norsk forsker og historiker med Midtøsten som spesialfelt, og professor ved Universitetet i Oslo.
Waage er utdannet cand. philol., Universitetet i Oslo, 1987, og dr.philos. samme sted 1997. Waage har jobbet som seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og har publisert flere bøker om Midtøstenkonflikten, blant annet boka "Norge - Israels beste venn". I 2005 begynte hun som førsteamanuensis ved Historieseksjonen ved Universitetet i Oslo, og i 2007 ble hun utnevnt som professor.
Waage har mottatt både drapstrusler og levende skildringer av hvordan hun skal «brenne i helvete» på grunn av sitt virke som Midtøsten-forsker. På grunn truslene har hun uttrykt at det i perioder har vært en stor belastning å delta i samfunnsdebatten rundt Israel og palestinerne.
Hun har også blitt beskyldt for å sverte tidligere utenriksminister i Norge, avdøde Johan Jørgen Holst, og for å hevde at den norske delegasjonen gikk israelernes ærend under Oslo-avtalen.


Smoke on the Water.
«Smoke on the Water» er en sang av den engelske hard rock-gruppen Deep Purple, skrevet av bandet i desember 1971 og utgitt på albumet "Machine Head" i 1972. Sangen er en av bandets mest kjente sanger, og gitarriffet, som spilles av Ritchie Blackmore, er et av rockens mest kjente.
Historien bak.
Bandet dro i desember 1971 til Montreux for å spille inn størstedelen av albumet. Kvelden før opptakene skulle starte holdt Frank Zappa konsert i bygningen de skulle bruke som studio. I løpet av konserten tok bygningen fyr og brant ned til grunnen. Bandet ble derfor nødt til å finne seg et annet innspillingssted og endte med å leie Grand Hotel som var stengt for vinteren. Her satte de opp et mobilt studio og gjorde opptakene. Musikken til «Smoke on the Water» var allerede blitt spilt inn, men brannen fikk dem til å skrive teksten til sangen og vokalsporet ble spilt inn på hotellet.
Konsertfremføringer.
Siden utgivelsen i 1972 har sangen blitt spilt på samtlige av bandets konserter. Ritchie Blackmore nektet ved et par anledninger på 1980-tallet å spille den, slik den måtte fremføres av resten av bandet uten gitar.
Da David Coverdale tok over som Deep Purples vokalist i 1973, mente han at teksten var så personlig at han endret litt på den. Han sang «"They" all went out to Montreux» istedet for «"We" all went out to Montreux». Dessuten ble det siste verset erstattet med en reprise av det første verset. En annen endring i Coverdale-versjonen, var at Glenn Hughes vanligvis sang andre vers, og så sang Coverdale og Hughes siste (første) vers som duett.
Alternative versjoner.
På 25 års-jubileumsutgivelsen fra 1997 finnes det en remix-versjon som er 6 minutter og 18 sekunder lang. Denne versjonen er ikke vesentlig forskjellig fra originalmiksen, men har 38 sekunder lengre avslutning.


Norge – Israels beste venn.
"Norge – Israels beste venn: norsk Midtøsten-politikk 1949-56" er ei bok fra 1996 skrevet av forsker og historiker Hilde Henriksen Waage.
Waage drøfter norsk Midtøsten-politikk på 1940- og -50-tallet og viser hvordan standpunktene til konflikten mellom jøder og arabere ble dannet og hva det var som påvirket utformingen av politikken. Waage drøfter hvordan den norske regjering og Arbeiderpartiet måtte forholde seg til engasjerte og pågående Israel-aktivister, som også var innblandet i hemmelige britiske krigsplaner forut for Suez-krisen i 1956.
Se også.
Norges forhold til Israel


Barack Obama.
a>. Obama seiret med 365 valgmannstemmer, mot 173 for McCain.
a>. Bildet viser en tradisjonell luo-landsby
Barack Hussein Obama II (født 4. august 1961 i Honolulu på Hawaii i USA) er USAs nåværende president, og den 44. i rekken. Obama representerer Det demokratiske parti og er den første afroamerikaneren som er blitt valgt til president i USA.
Obama var tidligere senator for Illinois, og var da den eneste afroamerikaneren i USAs senat, og den femte i USAs historie. Han trakk seg fra Senatet 16. november 2008 fordi han ikke kunne sitte som medlem i den lovgivende forsamlingen etter å ha blitt innsatt som president.
Etter å ha sittet mindre enn et år som president ble han tildelt Nobels fredspris.
Han er gift med advokaten Michelle Obama, født Robinson, og de har to døtre sammen.
Bakgrunn og oppvekst.
Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var kenyaner fra Luo-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia før han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959, på britisk pass og under et amerikansk assistanseprogram for å bringe lovende studenter fra Kenya til USA. Dette programmet mottok også finansiell støtte fra daværende senator John F. Kennedy, men først fra året etter.
Obamas mor Ann Dunham var fra Kansas. Hun og Obamas far møttes ved University of Hawaii der Obama sr. hadde fått et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte antropologi. De ble gift i 1960 og Obama ble født 4. august året etter; Ann var da 18 år. Faren hadde fått oppdragelse som muslim, men var blitt ateist før han møtte Ann Dunham.
Det er en pågående kontrovers om hvor Obama ble født. Offisielle uttalelser er at han ble født på Hawaii, mens det stadig påstås at han ble født i Indonesia eller Kenya. Delstatslovene på Hawaii er slik at de bare gir sterkt begrenset innsyn i fødselsregistere, og forespørsler om slikt innsyn må skje via formelle kanaler. Påstander om at han er født noe annet sted enn Hawaii motbevises av fødselssertifikatet og avisklipp fra han ble født hvor bosted og dato fremkommer. Dette hindrer ikke at det florerer konspirasjonsteorier om fødselen.
Da Barack var to år forlot faren familien og deltok noen semestre i et doktorgradsprogram på Harvard før han flyttet tilbake til Kenya.
Da Barack var seks år giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til Jakarta i Indonesia. Der gikk han først to år på den katolske skolen "Strada Asisia" og deretter to år på en offentlig skole åpen for alle trosretninger. Påstander fra januar 2007 om at han hadde gått på en islamistisk madrasa i barndommen medfører ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever på i alle fall den andre av skolene. Baracks søster, Maya Kassandra Soetoro, ble født 15. august 1970.
Det meste av 1970-tallet bodde Barack på Hawaii hos besteforeldrene mens moren bodde delvis der og delvis i Indonesia. Bestefaren solgte forsikringer og bestemoren var vise-president i en bank. Moren ble skilt for andre gang i 1980 og tok doktorgrad i antropologi i 1992 ved University of Hawaii. Obama var flink på skolen og fikk stipend på en kostbar high school (videregående) i Waikiki. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing, hvor han også prøvde marijuana og kokain.
Faren hans døde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 år, og moren døde av kreft i 1995, få måneder etter at han ga ut sin selvbiografi – "Dreams from My Father". I boken beskriver Obama sine erfaringer med å vokse opp i morens amerikanske middelklasseomgivelser. Obamas kunnskap om sin afrikanske far, som han møtte igjen bare én gang da han var i Statene på kort besøk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skriver han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien – «han var helt svart, og min mor var hvit som melk» – var noe han knapt registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med å forene de sosiale forventninger han ble stilt overfor med sin multikulturelle bakgrunn, skriver han.
Utdannelse.
Etter videregående skole ("high school") fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved "Occidental College" som er en privat høgskole ("college") i Los Angeles. Etter to år fortsatte han studiene ved Columbia-universitetet i New York, hvor han fullførte laveregradsstudiene med fordypning i statsvitenskap. Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett år i New York før han flyttet til Chicago.
I Chicago arbeidet han tre år, bl.a. for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidsløse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for, etter tre uker i Europa og fem uker i Kenya, å studere jus ved Harvard Law School. Her ble han den første afroamerikanske presidenten for "Harvard Law Review" og ble uteksaminert som jurist i 1991 med toppkarakterer.
Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med å få velgere til å registrere seg, før han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med borgerrettigheter. Han underviste også i jus på University of Chicago i tolv år, noe han fortsatt gjør ved enkelte anledninger.
Delstatspolitiker.
Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, først på det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150 000 potensielle velgere.
Obama ble valgt inn i Illinois' delstatssenat i 1996, fra en valgkrets i det sørlige Chicago. I senatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for å være en overbevist venstreliberaler med særlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte på å begunstige fattige arbeiderfamilier og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.
I 2000 stilte han opp i demokratenes primærvalg til Representantenes hus i Washington, men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.
I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som påla politiet å foreta videoopptak av avhør såfremt det dreide seg om saker som kunne lede til dødsstraff. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig, forebyggende mammografi skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.
I en tilbakeskuende artikkel skrev Washington Post i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til å skape koalisjoner med politiske motstandere.
Samtidig gikk Obama også inn for mindre saker som var mindre populære blant eget velgerunderlag. Han gav allerede høsten 2003 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i Irak. Dette var på et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.
Senator i Washington DC.
I 2004 gjorde Obama et nytt forsøk på å komme inn i den føderale politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den republikanske kandidaten med 71 % av stemmene.
Obamas gjennombrudd på nasjonalt plan skjedde etter hans på demokratenes landsmøte i juli samme år. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nøkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svært ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis å vekke en vedvarende begeistring som ifølge en meningsmåling så sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde støtte på 71 %, og var med det rangert som den nest mest populære av de 100 senatorene.
Basert på hans stemmegivning i Senatet, ble Obama av mange regnet som en av USAs mest liberale senatorer. I mange spørsmål ønsket han imidlertid å samarbeide med politikere fra det Det republikanske parti. Ved flere anlededninger uttalte han seg kritisk til krigen i Irak, i motsetning til flere andre presidentkandidater, eksempelvis Hillary Clinton. Han stemte likevel for bevilgninger til Irak-krigen etter at den var igangsatt.
Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator John McCain. Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i Representantenes hus.
I september 2006 støttet Obama et lignende lovforslag, «The Secure Fence Act», som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltrninger langs USAs grense mot Mexico. President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»
I partnerskap først med senator Richard Lugar og så med senator Tom Coburn (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og antipersonellminer, «Coburn-Obama Transparency Act» gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar føderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjøres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven «Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act», den første føderale lovgivning med Obama som primær forslagsstiller.
Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Østeuropa, Midtøsten og Afrika. I august 2005 dro han til Russland, Ukraina og Aserbajdsjan. Reisen fokuserte på strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle våpen, biologiske våpen og masseødeleggelsesvåpen som et tiltak for å forhindre terrorangrep. Etter møter med amerikanske militærstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besøkte Obama Jordan, Israel og de palestinske selvstyreområder. På et møte med palestinske studenter to uker før Hamas' vant parlamentsvalgene advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin målsetning om å utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise førte ham i august 2006 til Sør-Afrika, Kenya, Djibouti, Etiopia og Tsjad. Under en fjernsynsoverført tale på University of Nairobi gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utløste stor debatt i landet.
Han tiltrakk seg kritikk fra venstrefløyen da han stemte for å bekrefte presidentens nominasjon av Condoleezza Rice som utenriksminister.
Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse. Obama utarbeidet også lovforslaget "Iraq War De-Escalation Act of 2007", som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sørge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.
I likhet med familien Clinton har Obama vært involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne.
Presidentkandidatur og valgkamp.
Obama erklærte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i Springfield i delstaten Illinois. At han ville gjøre dette, var kjent siden 16. januar. Talen ble holdt på trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der Abraham Lincoln hadde holdt en epokegjørende tale i 1858. Obama tok opp flere tråder fra denne talen, og kom med en, for presidentkandidater, heller detaljert beskrivelse av sine mål og delmål hvis han blir valgt.
På de fleste områder der en forskjell kan spores markerte han ståsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifølge meningsmålingene i februar 2007 kunne være hans mest formidable konkurrent om partiets nominasjon som kandidat. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig støttespillers lav-budsjettfilm.
Etter en serie seiere i nominasjonsvalgene i februar 2008 gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for første gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg på rad. Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje særlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. På det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, John McCain, begynte å nærmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.
Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra Hillary Clinton valgt presidentkandidat på demokratenes landsmøte med akklamasjon.
Valgkampen mot John McCain.
I valgkampen valgte John McCain et budskap som liknet Ronald Reagans kjernekampanjer fra 1980-tallet – med budskap om å styrke forsvaret og være på vakt mot den ytre fienden fra øst. Ellers gjentok republikanerne et triks fra Bushs kampanjer ved at tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for å angripe Barack Obamas forbindelser til terroristen William Ayers.
Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema allerede i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988. Dette er en megakirke med 8 000 medlemmer, noe som gjør den til den største menighet innen trossamfunnet United Church of Christ. Etter pågående oppmerksomhet fra konservative kritikere fordømte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.
Et virkningsfullt og legendarisk TV-innslag i valgkampen ble gjentakelsen av Obamas nederlagstale etter tapet i primærvalget i New Hampshire i januar 2008, hvor hans mantra «Yes we Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget både for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. Men den uerfarne Obama måtte også bruke ressurser på å gjøre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene.
Obama valgte senator Joseph Biden som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med og kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat, men trakk 3. januar 2008 sitt kandidatur etter dårlig oppslutning under nominasjonsvalget i Iowa. På det tidspunkt syntes det klart at nettopp Barack Obama kom til å bli demokratenes strekeste kort ved presidentvalget
4. november 2008 vant Barack Obama presidentvalget over republikaners kandidat John McCain. Han vant 28 av 50 delstater, Washington D.C. og en valgmann fra Nebraska, som ga tilsammen 365 valgmannsstemmer. (270 er nødvendig for flertall i valgmannskollegiet.)
Innsettelsen og ministerutnevnelser.
Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.
Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.
Regjering.
Sammensetningen av Barack Obamas regjering var klar i midten av desember 2008. Den består av fem kvinner, fire afroamerikanere, tre latinamerikanere, to republikanere, to asiater og én nobelprisvinner. Obama varslet i forkant at han ønsket seg en regjering som representerte både politisk bredde og det etniske mangfoldet i USA.
Flere kvinnegrupper, som var blant Obamas viktigste støttespillere i valgkampen, kritiserte at det er for få kvinner blant regjeringsmedlemmene. Meningsmålinger viste at 75 prosent av de spurte er fornøyd med Obamas regjeringsmedlemmer.
Nobels Fredpris.
Fil:Obama_Nobel_Peace_Prize_2009_Harry_Wad1.jpg|thumb|Obama
President Obama er den tredje sittende amerikanske president som blir tildelt Nobels fredspris. Theodore Roosevelt vant prisen i 1906 og Woodrow Wilson vant i 1919. Tidligere president Jimmy Carter vant prisen i 2002, mens tidligere visepresident Al Gore delte prisen i 2007 med FNs klimapanel. Obama vant prisen ni måneder etter innsettelsen som president.
Forfatter.
Etter å ha hatt suksess med den første boken fikk Obama en avtale på 1,9 millioner dollar for å skrive tre bøker. "The Audacity of Hope" ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske grunnlag og overbevisning, den andre skal være en barnebok som han skal skrive sammen med familien, mens innholdet i den tredje ennå ikke er annonsert.
Støtte til Homofilt ekteskap.
Den 9. mai 2012 kunne CBS News vise til et intervju med Obama, hvor han sa at han støtter Homofiles rettigheter til å gifte seg. Det er flere personer utenfor politikken som sier at de er overrasket over at Obama sier dette, fordi han kan miste stemmer for Presidentvalget 2012, mens andre sier at det var fantastisk da han viser at han er modig nok til å så frem med sin støtte til homofile.


Tony Moore.
Toony Moore spilte på keyboard i heavy-metalbandet Iron Maiden i bandets oppstartfase. Men han forlot det i 1977 og jobbet med forskjellige band. Han ble først kjent i 1986 med bandet Cutting Crew, som hadde en hit med sangen "(I Just) Died In Your Arms Tonight". Han produserte og skrev sanger til debutalbumet til argentinske Marie Claire D'Ubaldo. Det solgte 250 000 album. I 2005 gav han så ut sitt eget soloalbum "Perfect & Beautiful".
Parallelt med sangkarrieren startet han i 1997 The Kashmir Klub i London. Klubben har lagt stor vekt på god musikk og har hatt verdensstjerner på scenen. Noen av de som har besøkt klubben er Damien Rice, Tom Baxter, Lucie Silvas og KT Tunstall. Det har også vært uannonserte opptredener av Sheryl Crow, Dave Stewart, Fleetwood Mac, Nik Kershaw, Rick Astley og mange andre på klubben. Men den ble stengt i 2003 dag bygningen skulle rehabiliteres.


Harper's Bazaar.
Harper's Bazaar er originalt et amerikansk motemagasin, men fikk sitt eget opplag i Storbritannia i 1970. Det blir nå gitt ut i 19 land, inkludert Russland, Tyrkia og Japan.


Senior-senator.
Senior-senator og junior-senator er navn som ofte benyttes i amerikanske medier til å beskrive amerikanske senatorer; den av de to senatorer fra en delstat som har lengst (uavbrutt) ansiennitet har hevd på å bli referert til som «senior» senator, og den andre blir referert til som «junior» senator. Hvis begge er innvalgt samtidig (for eksempel én i et ordinært valg og den andre samtidig for å fylle plassen etter en senator som har fratredt sitt verv), vil den som velges for en full periode være senior.
Det er ingen nedfelte forskjeller i rettigheter eller makt, selv om senatets regler gir mer makt til senatorer med lenger ansiennitet. Generelt sett vil senior-senatorer ha mer makt, men det å være medlem av majoritetspartiet er likevel en viktigere fordel enn å være senior.
Lenger ansiennitet medfører tradisjonelt større innflytelse. Som en følge av det er det nokså vanskelig for de medlemmer med kort ansiennitet i begge kongressforsamlingene å ha særlig stor innflytelse på den politikk som føres.


Gunnar Fougner.
Gunnar Fougner (født 5. januar 1911 i Lillehammer, død 20. oktober 1995) var en arkitekt som tegnet blant annet hovedbygningen på Maihaugen i Lillehammer, og tegnet sammen med Einar Myklebust) Munch museet på Tøyen i Oslo og Odontologisk institutt, Årstadvollen, Bergen (1963).
Gunnar Fougner var også blant Norges aktive motstandsmenn under krigen. Han var en av de første nordmenn som dro over til Storbritannia for å lære om sabotasje og motstandsarbeid. Senere var han med i den såkalte Shetlandsgjengen, som fraktet flyktninger og motstandsmenn fra Norge til Shetland og agenter og forsyninger andre vegen.


Vaux-le-Vicomte.
Château de Vaux-le-Vicomte er et fransk slott fra barokken som ligger i Maincy, 55 km sørøst for Paris. Det ble bygd i perioden 1658 til 1661 for Nicolas Fouquet, som var embedsmann og ansvarlig for Ludvig XIVs finanser.
Vaux-le-Vicomte var på mange måter det mest innflytelsesrike byggverket i Europa på midten av 1600-tallet, og anses å være det flotteste, etter Château de Maisons. Dette anlegget var det første større samarbeidet mellom landskapsarkitekten André Le Nôtre, arkitekten Louis Le Vau og maleren og dekoratøren Charles Le Brun.
Hageanlegget som Le Nôtre satte opp var den dominerende delen av slottskomplekset. Slottet er plassert på en opphøyd plattform, midt i skogen, og markerer et skille mellom ulike områder, som også er behandlet på ulik måte. I motsetning til Versailles har dette området god tilgang til naturlig vann, med to små elver som møtes i parkanlegget.


Ta en hånd og la den vandre.
"Ta en Hånd og la den Vandre" er en film med elementer av mørk og lys komedie, action og drama produsert av SnipSnap. Den ble filmet i Sunnmøre og omegn i tidsrommet 2002 til 2006.
Historien.
Manuset i filmen går ut på at onkelen til protagonisten Richard Lunberg dør i en grusom ulykke og etterlater seg en stor formue. Men i testamentet til den avdøde stilles det krav til at denne formuen skal utbetales i form av at hans legeme skal begraves et spesifikk sted. Ettersom det kun er en liten del som gjenstår av onkelen Jakob Granli er det opp til Lunberg å sørge for å få den gravlagt. Dessverre for Lunberg får noen skurker snus i hendelsen og stikker kjepper i hjulene for Richard. Dette utløser en serie hendelser, den ene verre enn den andre.
Produksjonshistorie.
Filmen ble forsøkt innspilt i 1998, men regissøren så seg aldri fornøyd med opptakene og en omskriving av manus ble påbegynt i slutten av mai 2002. Den følgende august-måneden startet filmingen, men ble ofte utsatt for teknisk svikt i utstyr og andre ukontrollerte elementer som ustabilt vær. Dette, samt at all planlegging måtte legges opp etter når de involverte var tilgjengelige, gjorde sitt til at produksjonen ikke stod ferdig før mai 2006.
Filmen ble første gang fremvist 10. juni 2006 i studenthuset "Raadhuset" ved Høgskolen i Ålesund.


Joka kraftverk.
Joka kraftverk er et vannkraftverk i Fresvikelvi i ved Fresvik i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget er et Elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin og en 1050 meter lang rørgate fører vannet fra inntaksdammen til kraftstasjonen. Falløyden er 70 meter.
Installert effekt er 1,35 MW. Midlere årsproduksjon forventes til 7,5 GWh.
Det er installert to francisturbiner, og kraftverket er lokaleid.


Fresvik Produkt.
Fresvik Produkt AS er et norsk industriselskap stiftet i 1978. Selskapet produserer i hovedsak isolasjonselementer til kjøle- og fryseindustrien. Fabrikken ligger i Fresvik i Vik i Sogn og Fjordane og har salgskontor i Drammen i Buskerud. Virksomheten har ca. 45 ansatte og er hjørnesteinsbedrift i Fresvik. Selskapet omsatte for vel 63 millioner kroner i 2006.


William Douglas, 1. jarl av Douglas.
William Douglas, 1. jarl av Douglas (ca 1327–1384) var en skotsk adelsmann som var nevø av den berømte James Douglas, også kalt «Den svarte Douglas».
William Douglas var sønn av Archibald Douglas og Beatrice Lindsay, og som nevø av Robert Bruces betrodde nestkommanderende Den «gode» James Douglas hadde han mye å leve opp til. William fikk sin utdannelse i Frankrike, og kom tilbake til Skottland i 1348. I 1353 drepte han sin slektning, ridderen William Douglas av Liddesdale, i Ettrick Forest. Liddesdale var kjent som «Riddelighetens blomst», og hadde blitt leder for å vokte grensen mot England i tiden mens kong David II av Skottland var umyndig. Han hadde gjort sitt for å drive de engelske angriperne vekk fra området, men mistet kongens velvilje da han myrdet Alexander Ramsay av Dalhousie som var sheriff i Teviotdale. En del av hans landområder ble overgitt til hans slektning og morder.
Douglas ble gitt tittelen «jarl av Douglas» i 1358, et år etter at han giftet seg med Margret, søster og arving til Thomas, jarl av Mar, hvorpå William selv kunne overta eiendommene i Mar. Han kalte seg selv for jarl av Mar inntil han selv fikk tittelen jarl av Douglas.
I løpet av en kortvarig våpenhvile med i de skotsk-engelske grensetraktene tjenestegjorde han i Frankrike, ble såret ved Poitiers i 1356 hvor skotske tropper hadde støttet Frankrike i krigen som en del av Auld-alliansen, en gjensidig forsvartraktat mellom Skottland, Frankrike og Norge.
William var en av vaktene ved betalingen av løslatelsen for David II som følge av slaget ved Neville's Cross. Da det viste seg at kongen hadde underslått noen av pengene som var blitt samlet inn for hans løslatelse var William for en kort tid deltager i et opprør i 1363. I 1364 sluttet han seg til David II for å oppnå en avtalte med England med den hensikt å avskrive Skottlands gjeld til England. En av betingelsene var at hans nevø Robert the Steward ble frasagt retten til å overta den skotske tronen. Robert var tidlige en alliert av Douglas. Avtalen innebar at Edvard III av Englands sønn Lionel av Antwerpen skulle da innta den skotske tronen, skjønt Skottlands uavhengighet var garantert og en spesiell klausul sikret tilbakeførelsen av de engelske eiendommene til familien Douglas.
Denne planen ble aldri gjennomført, og da Robert II av Skottland overtok den skotske tronen ble William uansett forsont med kongen og ble justiciar for sydlige Skottland. De siste årene av hans liv ble tilbrakt ved å gjøre raid over grensen til England og slå tilbake engelske angrep den andre vegen. Han døde ved Douglas i mai 1384 og etterlot seg en sønn, James, som etterfulgte ham som jarl. I tillegg hadde han datteren Isabel, som ble hertuginne av Mar i eget navn.
William Douglas ble også far til en sønn utenfor ekteskap med sin hustrus svigerinne, Margaret Stewart, enken etter Thomas av Mar, og hertuginne av Angus i eget navn. Forholdet var ulovlig ettersom de var i slekt, om enn ikke i blodsbånd, ved at Douglas var ektefelle med hennes avdøde manns søster. Sønnen, George Douglas, arvet eiendommen i Angus og ble senere jarl av Angus da moren fraseg tittelen og sønnen fikk den opprettet av kong Robert II av Skottland.
Ekstern lenke.
Douglas 01


Voodoodukke.
Voodoodukken er en mytisk gjenstand brukt i voodooismen (afrikansk religion basert på det svarte i kristendommen). Den blir brukt til å overføre smerte gjennom en dukke som blir representert som en bestemt individ. Man kunne for eksempel stikke nåler inn i dukken, og individet ville føle det. Levende døde/Zombier er også knyttet til voodoodukker.


Røros Kobberverk.
Røros Kobberverk ble offisielt startet i 1644. Verket var fra starten av et partisipantskap fram til 1910 da det ble omgjort til aksjeselskap. Verket fikk virkelig kjenne nedgangen i verdensmarkedet etter første verdenskrig, og stod stille i rundt fem år på 1920-tallet. Fra midten av trettitallet var verket så godt som statseid. Smeltehytta ble nedlagt etter en brann i 1953. Kobberverket gikk konkurs og driften opphørte ved årsskiftet 1977/78.
Geologi.
Området tilhører Trondheimsfeltet og består av kambosilurske avsetningsbergarter som er sterkt omdannet (metamorfosert) ved den kaledonske fjellkjedefolding. Under fjellkjedefoldingen ble det dannet flere skyvedekker og synklinaler. Røros tilhører Meråker-dekket.
I tillegg til kambrosilurske skifre som fyllitt, finnes vulkanske dypbergarter og intrusiver. Metallforekomstene er dannet ved reaksjon mellom vulkanske og omkringliggende bergarter.
Starten.
Røros Kobberverk startet i en tid hvor aktiviteten i bergverksindustrien var høy. Krigene som herjet kontinentet gjorde at edle metaller måtte skaffes til veie for å finansiere disse. Christian IV sendte ut et skrift våren 1644 der han lovet belønning til de som fant forekomster av metaller, men også harde straffer til de som ikke meldte fra. Det besynderlige for Røros sitt vedkommende, var at det var denne sommeren/høsten at forekomstene kom fram i offentligheten. Faktum er at det i militære dokumenter fra 1632 nevnes et kompani soldater i Herjedalen (som da var norsk) som blir oppfordret å søke jobb ved de «rørosiske gruber» etter endt tjeneste. Men den offisielle starten skjer ved Mutingsbrevet fra 28. august 1644.
På 1630-tallet var et av de største funn av kobber gjort i bygda Kvikne i Tynset kommune. Dette ga grobunn for Kvikne Kobberverk, som ble et av landets største på 1600-tallet. De første personer en leser om ved verket på Røros, kom nettopp fra Kvikne, blant andre den første direktøren, Lorents Lossius. Han fikk med seg sin svigerfar, presten i Meldalen Anders Olsen Bruse, og sognepresten på Tynset Hans Lauritzen, og startet det første partisipantskapet med ansvar for driften av Røros Verk.
Den første tida gikk det dårlig. Det var dårlige forekomster i den gruva som var i drift. Denne bar forøvrig navnet «Freyes Glück», i dag Lossiusgruva i Rauhåmmåren. Ifølge Peder Hiort skal gruva bare ha vært i drift i noen måneder, men det sår man i dag tvil om. Starten kom for alvor ved funnet av Storwartz-feltet, og gruva som i dag er kjent som Gamle Storwartz, «Auf die Fortuna». Denne ga stort nok utbytte til at selskapet var mer eller mindre sikret.
Olavsgruva var verkets nest siste gruve og ble drevet i perioden 1936 til 1972. Olavsgruva er den eneste Rørosgruva som fortsatt er mulig å besøke ved guidet omvisning.
Privilegieområdet Circumferensen.
I 1646 skrev kong Christian IV ut et privilegiebrev til Røros kobberverk som ga dem enerett på mineraler, skog og vassdrag innenfor et område avgrenset av en sirkel med radius på fire gamle norske mil med senter i Røros smeltehytte, rundt 45 km i dag. Dette privilegieområdet ble benevnt "Circumferensen". I dette området kunne bøndene bli pålagt, «mot enkel betaling», å selge sine produkter og varer til kobberverket og utføre transportarbeid for kobberverket. Privilegiene til kobberverket betydde også inntekt for bøndene i distriktet. I hele regionen, også utenfor Circumferensen, hadde gårdene inntekter fra både transportarbeid og kull- og vedproduksjon til kobberverket.
Riksgrensen mot Sverige.
Da de norske landskapene Jemtland og Herjedalen, samt bygdene Idre og Særna ble avstått til Sverige i 1645 ble Røros grensebygd. Og da hele Trondhjems len ble avstått i 1658 ble Røros svensk, men allerede i 1660 var Røros sammen med resten av lenet tilbakeført til Danmark-Norge. Riksgrensen mot Sverige ble derimot ikke nøyaktig fastlagt før grensekommisjonen i 1751. Den svenske posisjonen var at grensen skulle dele Femund på langs, med hele østre bredd liggende i Sverige. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at Kobberverket behøvde store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst. Så ble det, og Femundsmarka og de vestre delene av Sylane tilfalt Norge.
Gruver.
Gruvene kan fordeles i ulike geografiske gruvefelt, med angivelse av viktigste driftsår.
Smeltehytter.
Smeltehyttene var essensielle i kobberfremstillingen, her gjennomgikk kobbermalmen en lang og omstendelig smelteprosess før det ferdige produktet, dvs. kobberbarrer var klare for eksport. En hensiktsmessig lokalisering var en avveining av tilgang på råstoffer som malm, ved/kull og vann(kraft), hvorav de to førstnevnte var mulig å transportere – den siste ikke. Smeltehyttene ble følgelig alltid plassert ved en elv som kilde for vann og kraft.
Røros Kobberverks viktigste smeltehytte lå ved Hitterelva og Bergstaden vokste opp omkring denne. Etter få års drift var imidlertid skogen borte over et stort område rundt Bergstaden. Kostnadene og arbeidet med å frakte ved og kull til smeltehytten økte i takt med avstandene, og det ble etter hvert både billigere og enklere å frakte malmen til steder med bedre tilgang på ved og kull. Kobberverket bygget følgelig nye smeltehytter der det fremdeles fantes skog. Driftstida for disse hyttene varierte, enkelte var ute av drift noen år for så å bli tatt i bruk igjen.


Partisipantskap.
Et partisipantskap var et primitivt aksjeselskap med økonomisk sterke personer, som eide eierandeler. De betalte for den daglige driften, og fikk utbetalig i den gitte vare som ble produsert, for eksempel kobber (som på Røros Kobberverk og Løkken Verk).
En sterk økonomi var veldig viktig, og denne driftsformen gav store rikdommer til borgerstanden i byene.
Delene i et selskap var kalt parter eller cuxer. En eier var altså en partisipant eller cuxhaver. Ut over på siste del av attenhundretallet og først på nittenhundretallet, ble de fleste partisipantskapene avviklet og erstattet av aksjeselskaper.


Nasjonalsyndikalisme.
Nasjonalsyndikalisme er en politisk retning som utviklet seg i Italia mellom 1910 og 1920 som en sentralisert versjon av syndikalismen. Tilhengerne av denne nye ideologien kalte seg nasjonalsyndikalister, og disse ønsket at parlamentarisk partidemokrati skulle byttes ut med fagforeningsbaserte ordninger. Klassisk syndikalistisk teori om demokratisk kontroll også over selve produksjonsmidlene var også til stede hos nasjonalsyndikalistene, men dette gav seg aldri utslag i praktisk politikk.
Benito Mussolini.
Benito Mussolini var en revolusjonær sosialistisk journalist, og var i begynnelsen av 1910-tallet redaktør for de italienske sosialistenes tidsskrift Avanti!.
I 1912, da Mussolini var 29 år gammel, tok han på en kongress i Reggio Emilia makten over det italienske sosialistpartiet PSI. Han mente at sosialismen måtte være marxistisk, gjennomgripende, internasjonalistisk og kompromissløs. Mussolini brøt med PSI i 1914, da han konsekvent nektet å kompromisse om sin uforbeholdne propaganda for krigen.
Redaktøren av kommunistenes hovedavis i forkant av første verdenskrig hadde kommet i uvennskap med resten av den kommunistiske bevegelsen da han gikk inn for å støtte regjeringens beslutning om å involvere seg i krigen. Han meldte seg selv til aktiv krigstjeneste, ble skadet i 1917 – og involverte seg deretter i den voksende, men fortsatt lille nasjonal-syndikalistiske bevegelsen.
I 1915 lykkedes han i å overtale lederne for de italienske syndikalistene i USI i å støtte hans pro-krigerske holdning. Dette medførte at USI sprakk, og i 1919 grunnla Mussolini fascistpartiet sammen med enkelte av de tidligere syndikalistene.
Syndikalister og anarkosyndikalister ble forfulgt av fascistene.
Fra nasjonalsyndikalisme til korporativisme.
Etter hvert gikk mange av nasjonalsyndikalistene bort fra ideen om at staten skulle være basert kun på fagforeningsmakt, de ville ha en ordning der hver produksjonsgren av samfunnet skulle bestemme sin politikk i et demokratisk organ der både arbeidere, konsumenter, sponsorere, staten, eksperter og andre som var involvert eller berørt av produksjonen skulle være med. Denne tanken kalles "korporativisme" eller "statskorporativisme" og etter dannelsen av fascistpartiet (Partido Fascismo Nazionale, PFN) ble dette etter hvert den vanligste holdningen hos medlemmene, ikke minst Etter marsjen mot Roma i 1922 og den påfølgende fascistiske revolusjon – da fascistpartiet vokste voldsomt i antall medlemmer, og ble Italias mektigste politiske bevegelse. Denne revolusjonen ble fullført i 1926 da fascistpartiet vant sitt andre valg, forbød alle andre partier, og startet en korporativ reorganisering av samfunnet. Korporativ samfunnsorganisering i praksis viste seg å ha mange feil og mangler. Et problem var at fascistpartiet hadde en tendens til å velge folk inn i korporasjonene ovenifra og ned, istedenfor å la disse bli valgt av folkene de var ment å representere, ett annet problem var at ministrene og de andre statlige representantene hadde siste ordet i en hver sak – og dermed ble korporatismen mer til et veiledningsorgan for staten enn en reel demokratisk base. Derfor mistet fascistpartiet etter hvert støtten fra de radikale elementene som hadde vært dens grunnlag ved oppstarten. Like fullt er det viktig å huske på at fascistene var banebrytende innen enkelte områder som vi i dag tar for gitt. Sentraliserte lønnsforhandlinger mellom LO og NHO, med staten som bindeledd mellom de to, og juridisk bindende avtaler er en arv fra det fascistiske eksperiment i mellomkrigstiden.
Politisk farge.
Anarkosyndikalismens farger er sort og rødt. De første nasjonalsyndikalistene beholdt sort som sin politiske farge selv om de ikke lenger hadde noen som helst tro på anarkismen. Rødfargen ble imidlertid helt borte. De ønsket nå, en gang for alle, å markere avstand til den marxistisk orienterte arbeiderbevegelsen. Sammen med fremveksten av det fascistiske partiet ble det også etablert en fascistisk milits, hvis oppgave var å gjennomføre revolusjonen. Disse bar sorte skjorter, og fikk derfor tilnavnet "svartskjortene". Svartskjortene var ansvarlig for en serie voldelige aksjoner mot politiske motstandere under marsjen mot Roma.
Perons nasjonal-syndikalisme.
I 1946 vant Juan Peron valget i Argentina med massiv fagforeningsstøtte. Etter dette ble partidemokratiet avskaffet, og Perons nye styre ble støttet opp av hans allianse med fagforbundene. Dette førte til store velferdsreformer, og bedre lønninger for argentinske arbeidere. En økonomisk krise på starten av 1950-tallet endte med ett militærkupp mot Peron i 1954, og etter harde kamper mellom bevæpnede fagforeningsmilitser og militære styrker flyktet Peron til Spania, der han ble fram til han ble gjenvalgt i 1974. Perons nasjonalsyndikalisme, også kalt «peronisme», blir ofte regnet som en venstreorientert utgave av fascisme. Mange italienske fascister dro videre til Argentina etter krigen for å unngå forfølgelse og fengsling fra alliert side, og disse var aktive støttespillere til Perons regime. Peron selv hadde vært militær attache i Italia i 1930-årene, og var derfor i stor grad inspirert av italiensk fascisme, selv om han hevdet at Peronismen var en annerledes ideologi, og ikke en variant av fascismen. I dag er Perons gamle parti "partido Justicalista" ett sosialdemokratisk parti som har sittet flere ganger i regjering også etter Peron, men siden 1954 har de aldri igjen forsøkt å avskaffe parti-demokratiet til fordel for en nasjonal-syndikalistisk ordning.
Den internasjonale arbeiderbevegelsens forhold til fascismen.
De korporative eksperimentenes feilslag i Italia i mellomkrigstiden, samt forfølgelsen og fengslingen av kommunister og anarkistiske elementer i Italia i etterkant av revolusjonen gjorde at main-stream arbeiderbevegelsen raskt mistet interessen for fascismen, og at den ble aktivt motarbeidet av enkelte av dens grupperinger – noe som ikke minst gjorde seg gjeldende under den spanske borgerkrigen, der Hæren og falangistene samarbeidet om å knuse den Sovjet-vennlige regjeringen. I dag anses fascismen for å være en mindreverdig ideologi av den internasjonale arbeiderbevegelsen, som forøvrig ofte forveksler de med nazismen og dens raseteorier. Like fullt bør man merke seg at en mykning i denne holdningen har forekommet i forbindelse med arbeiderbevegelsens begeistring for Venezuelas statsleder Hugo Chavez, og hans "bolivianske revolusjon". Chavez bevegelse er sterkt nasjonalistisk, men samtidig sosialistisk – og den har bånd til fagforeningene, men uten at disse er like sterke som i Perons Argentina.


Rørosmuseet.
Rørosmuseet er en stiftelse som arbeider for å ta vare på og utvikle de kulturhistoriske verdiene i Røros-distriktet. Museet har et spesielt ansvar for verdensarven Røros, sørsamisk kulturhistorie, bergverkshistorie og bygningsvern.
Rørosmuseet har en betydelig samling av gjenstander, foto, kart, tegninger og arkivmateriale fra bergstaden Røros og bygdene rundt. Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930, da Røros Museumsforening ble stiftet. En stor utstilling ble holdt i Aasen-gården sommeren 1930. 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna. I 1988 ble samlingen flyttet til det nye museumsbygget i Smelthytta.
En del av Rørosmuseets samlinger har tilhørt Røros Kobberverk. Det dreier seg om kopperverkets historiske gjenstandssamling, en del av verksarkivet og gjenstander museet overtok da verket ble nedlagt i 1977.
I tillegg til et 30-talls bygninger som er i museets eie, forvalter museet 57 bygninger og ca. 50 tekniske anlegg, eller rester av anlegg, i statens eie etter Røros Kobberverk.
Rørosmuseet har tre besøkssteder som er åpne for publikum: Smelthytta, Olavsgruva og Sleggveien.


Pali.
Pali er et gammelt indoarisk språk som den eldste buddhistiske litteraturen er skrevet på. Særlig theravada-buddhismen har sine hellige skrifter skrevet på pali. Pali blir ikke brukt i dagligtale, men mange buddhister i Sør-Asia kan for eksempel religiøse vers på dette språket. Mange buddhistiske munker kan også lese språket, men det snakkes ikke til hverdags. På mange måter blir det sett på som et hellig språk. Selve språket er en blanding av dialektene som ble brukt da Buddha levde og holdt sine prekener og taler. Selve ordet pali refererte opprinnelig heller til kanoniske tekster eller deler av tekster. Pali kanon brukes ofte om theravadabuddhistenes viktige skrift Tripitaka.


Dassault Aviation.
Dassault Aviation er en fransk flyprodusent som produserer både militære og sivile fly. Selskapet er trolig mest kjent for sine Dassault Mirage III og Dassault Rafale militære kampfly.
Selskapet ble stiftet i 1928 av Marcel Bloch med navnet "Société des Avions Marcel Bloch", også kalt "MB". Etter andre verdenskrig endret Marcel navn til "Marcel Dassault" og navnet på selskapet ble 20. desember 1947 endret til "Avions Marcel Dassault". I 1971 kjøpte Dassault opp Breguet, noe som resulterte i selskapet "Avions Marcel Dassault-Breguet Aviation" (AMD-BA). I 1990 endret selskapet navn til Dassault Aviation.
Dassault Aviation produserer dagens standard kampfly i det franske luftforsvar – Dassault Rafale.


GP2X.
GamePark 2X, bedre kjent som GP2x, er en håndholdt spill/mediekonsoll laget av gamepark holdings, og er oppfølgeren til den håndholdte konsollen "GamePark 32". Lanseringen var den 10. november 2005. Det er ingen eller få kommersielle spill til den, men det er mange som porter spill, emulatorer og programmer til den fordi den er open source, og blant annet fordi den har støtte for SDL-biblioteket når det gjelder programmering.
Hardware.
GP2x har to 200 MHz ARM-prosessorer, 64 MiB arbeidsminne, 64 MiB flashminne og kjører et Linuxbasert operativsystem.
Konsollen kan kobles til en ekstern skjerm med en S-VHS (også kjent som S-Video)-kabel som kjøpes separat.


Pāṇini.
Pāṇini (Devanāgarī: पाणिनि, IPA:) var en indisk grammatiker fra Gandhara. Tradisjonelt anses han for å ha levet 520–460 f.Kr., men estimatene varierer fra 600-tallet til 400-tallet f.Kr. Han er best kjent for sin sanskrit-grammatikk, spesielt for å ha formulert 3 959 regler om morfologien i sanskrit, i grammatikken kjent som Aṣṭādhyāyī («åtte kapitler»). Det er den eldste kjente sanskrit-grammatikk, og det tidligste kjente verk innenfor deskriptiv lingvistikk, generativ lingvistikk og kanskje lingvistikk i det hele. Pāṇinis omfattende og vitenskapelige grammatiske teorier anses for å markere slutten på perioden med vedisk sanskrit, ved å innføre klassisk sanskrit.
Man vet intet bestemt om Pāṇinis liv, ikke engang hvilket århundre han levde i. I følge tradisjonen ble han født i Shalatula, ved elven Indus, i Gandhara, nær dagens Peshawar i Pakistans NWFP, og levde fra omkring 520 til 460 f. Kr. Grammatikken hans definerer klassisk sanskrit, slik at Pāṇini per definisjon levde på slutten av den vediske perioden.


Vespa Ciao.
Vespa Ciao er en moped fra den italienske produsenten Vespa.
Historie.
Vespa Ciao er en gammel modell som har blit produsert i flere forskjellige utgaver i løpet av de siste 50 årene, allikevel er selve grunnformen helt lik. Det er også produsert en "Ciao Mix".
Serie.
Ciao er den minste i en serie på tre av merket Vespa Piaggio. I denne serien finnes Vepa Ciao, Vespa Bravo og Vespa Si. Ciao har en 49cc motor som leverer 2,5hk.


Nunchaku.
Nunchaku (karatepinner) er et japansk slagvåpen som består av to pinner av tre eller metall forbundet med en liten lenke eller tau.
Historie.
Man vet lite om nunchakuens opprinnelse, men regner med at den ble oppfunnet enten i Kina eller Okinawa og ble brukt som våpen i nærkamp.
Begrepet «sjakko», har også vært brukt på norsk, for å referere til nunchaku.


Sam Allardyce.
Sam Allardyce (født 19. oktober 1954 i Dudley i England) er en engelsk fotballtrener og tidligere spiller. Han er kjent under kallenavnet «Big Sam». Allardyce er fra 1. juni 2011 manager for Øst-London-klubben West Ham United.
Karriere som spiller.
Han er mest kjent som spiller for Bolton Wanderers, men han har også spilt for Huddersfield Town, Sunderland FC, Coventry City, Millwall FC, Preston North End FC og Tampa Bay Rowdies.
Karriere som trener.
Etter at han la opp som spiller ble han Brian Talbots assistent i West Bromwich Albion. Etter to år fikk de begge sparken på grunn av nedrykk. I sesongen 1991/92 var han spillende trener for Limerick FC og toppet tabellen med laget før han dro tilbake til England for å være Les Chapmans assistent i Preston. Etter ti kamper i den nye sesongen fikk Chapman sparken og Allardyce tok over som foreløpig manager med en del suksess, men klubben valgte å ansette en annen manager. Dermed ble Allardyce bare hjelpetrener i klubben, så når Blackpool FC sommeren 1994 tilbød ham å bli manager for klubben så aksepterte han. På Bloomfield Road hadde han suksess med klubben og ledet serien hele sesongen. Etter deres siste kamp ga ikke automatisk opprykk, og de tapte dessuten play-offen, og dermed fikk Allardyce sparken selv om det var hadde vært klubbens beste sesong på flere år.
I 1997 ble han hentet til Notts County som manager for å redde dem fra nedrykk, klubben vant ligaen det året. Han ble på Meadow Lane frem til 1999, da han ble ansatt av klubben han spilte flest kamper for som spiller – Bolton Wanderers. Med den klubben rykket han opp til Premier League i sesongen 2000-2001.
Da skulle ha ny trener sommeren 2006 var Allardyce en av de største kandidatene, men jobben gikk til Steve McClaren.
Allardyce trakk seg fra managerjobben i Bolton 29. april 2007 med umiddelbar virkning. Sammy Lee tok over dagen etter.
15. mai 2007 ble Sam Allardyce trener for Newcastle United FC på en treårskontrakt. Denne stillingen klarte han ikke å beholde i mer enn åtte måneder. 9. januar 2008 ble han enig med klubben om at han skulle gi seg.
17. desember 2008 ble Allardyce ansatt som manager for Blackburn Rovers. Den 13. desember 2010 ble Allardyce noe overraskende sparket som manager for Blackburn. Den 1. juni 2011 ble han ansatt som manager for Øst-London-klubben West Ham United. Han ledet klubben tilbake til Premier League via Play-off i sin første sesong.


International Trade Union Confederation.
International Trade Union Confederation (ITUC) er resultatet av sammenslåingen av Frie Faglige Internasjonale og World Confederation of Labour (WCL) 1. november 2006 på en stiftelseskongress i Wien i Østerrike.
Ved sammenslåingen var det ingen vesentlige forskjeller mellom de to organisasjonene i faglige og politiske holdninger, noe som har bidratt til å gjøre sammenslåingen enklere.
ITUC representerer 175 millioner arbeidstagere i 305 medlemsorganisasjoner i 151 land og territorier. LO. Unio og YS norske er medlemmer av ITUC.
Historikk.
ITUC ble stiftet under samlingskongressen i Wien, Østerrike 1. – 3. november 2006. Det var de to hovedsammenslutningene International Confederation of Free Trade Unions (ICFTU) og World Confederation of Labour (WCL) som slo seg sammen. Guy Ryder ble valgt som den første generalsekretæren i organisasjonen og Sharan Burrow ble valgt til president.
På organisasjonens andre kongress i Vancouver 21. – 25. juni tok australieren Sharan Burrow over generealsekretærvervet etter Guy Ryder som hadde blitt tilsatt i en lederstilling i ILO. Michael Sommer fra tysk fagbevegelse ble valgt som president.
Struktur.
I Europa samarbeider organisasjonen tett med Den Europeiske faglige Samorganisasjon – også gjennom det Pan- Europeiske regionale utvalget som ble etablert i mars 2007.
ITUC samarbeider også nært med "Global Union Federation" og OECDs Trade Union Advisory Committee (TUAC). Organisasjonen samarbeider også nært med ILO.
Arbeidsområder.
På kongressen i Vancouver i 2010 stod finanskriseni sentrum. Kongressen vedtok en hoveduttalelse med disse prioriteringene for kongressperioden.


Høyanger kraftverk.
Høyanger kraftverk er flere vannkraftverk i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket ble bygget av "A/S Høyangsfaldene, Norsk Aluminiums CO (NACO)" for å forsyne aluminiumsverket i Høyanger med kraft. Aluminiumsproduksjonen i regi av Hydro Aluminium er gradvis trappet ned, men fortsatt er Eras Metal og Fundo Wheels storforbrukere av kraft i bygden.
De første kraftverkene i Høyanger ble startet opp i 1916.
Anlegget er eid og driftes av Statkraft.
Statkraft har fått konsesjon av NVE til ombygging av kraftverkene i Høyangervassdraget. Stasjonene K2 og K3 vil bli nedlagt når den nye Eiriksdal kraftverk står ferdig.


Gandhara.
Gandhāra (sanskrit: गन्धार, pashto:ګندهارا, urdu: گندھارا "Gandḥārā"; også kjent som Waihind på persisk) er navnet på det gamle kongedømmet Mahajanapada, lokalisert i nordlige Pakistan, Jammu and Kashmir og østlige Afghanistan. Gandhara omfattet i hovedsak Peshawar-dalen, Potohar-platået (se Taxila) og Kabul-elvens nordre bredd. De viktigste byene var Peshawar og Taxila.
Historie.
Kongeriket Gandhara varte fra 500-tallet f.Kr. til 1000-tallet e. Kr. Det hadde sin storhetstid fra det 1. århundre til 500-tallet e.Kr. under de buddhistiske Kushan-kongene. Etter at riket ble erobret av Mahmood av Ghazni i 1021 e.Kr., forsvant navnet Gandhara.
Geografi.
Gandhar-folket var bosatt siden den vediske sivilisasjonens tider ved Kabul-elven og opp til munningen ut til Indus-elven. Gandhara var et senter for internasjonale handelsaktiviteter langs Silkeveien, og var en viktig kommunikasjonskanal mellom oldtidens Iran og Sentral-Asia.


Meadow Lane.
Meadow Lane er et fotballstadion i Nottingham, England. Det er hjemmearenaen til Notts County, og har en samlet kapasitet på 19 588 sittende tilskuere.
Stadion ligger kun 275 meter fra City Ground, hjemmearenaen til Nottingham Forest. Dette er de mest nærliggende fotballarenaene i England, og de nest nærmeste i Storbritannia etter hjemmebanene til Dundee og Dundee United.


Dyrnesli kraftverk.
Dyrnesli kraftverk er et vannkraftverk i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter fallet fra Bøvatn til Sognefjorden. Kraftverket ble utvidet og modifisert på begynnelsen av 2000-tallet.
Opprinnelig ble kraftverket her ble startet i 1907 for å gi energi til produksjon av natrium.
Installert effekt er 6.5 MW. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 47 GWh.
Anlegget er eid og driftes av Vadheim elektrokjemiske fabrikker


Industri Energi.
Industri Energi er et av medlemsforbundene i Landsorganisasjonen. Industri Energi er et resultat av en sammenslåing av Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 4. september 2006.
I juni 2008 sluttet Fagforbundet ALT seg til Industri Energi.
Fra 1. januar 2009 ble Norsk Treindustriarbeiderforbund en del av forbundet.
Industri Energi organiserer medlemmer innen olje- og gassindustrien, farmasøytisk industri, aluminium og andre metallproduserende industrier, ansatte i miljøbedrifter, vaskerier, renserier, plastbedrifter, fiskefor- og fiskemel-bedrifter, møbel- og annen treindustri, og en rekke andre bransjer. Forbundet er det største fagforbundet i Statoil, Hydro, Orkla, REC og Ekornes.
Industri Energi har om lag 58 000 medlemmer. Forbundsleder er Leif Sande.
Industri Energi er medlem av fire globale fagforeningssammenslutninger Global Unions: IndustriALL, Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, Building and Wood Workers International og IUF (The International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workers' Associations). Videre er forbundet tilsluttet tilsvarende sammenslutninger på europeisk og nordisk nivå; IndustriALL Europe, European Transport Workers' Federation, European Federation of Building and Woodworkers, Industriansatte i Norden, Nordisk Bygnings- og Trearbeiderføderasjon og Nordisk Transportarbeiderføderasjon.
Forbundet inngår fra juni 2012 i Forbundsalliansen, et prosjekt som kan ende opp i dannelsen av et nytt storforbund i LO.


Henrik Stampe.
Henrik Stampe (født 28. januar 1713, død 10. juli 1789) var en dansk jurist, generalprokurør og statsminister.
Biografi.
Etter å ha bestått teologisk embetseksamen i København studerte Stampe filosofi, jus, matematikk og fysikk i Marburg, og endte med jus som sitt hovedstudium. Fra 1741 var han professor i filosofi ved Københavns Universitet etter å ha tapt konkurransen om et professorat i rettsvitenskap til Peder Kofoed Ancher.
Fra 1753 var Stampe professor juris og samme år ble han også generalprokurør, hvilket gav ham sete i kanselliet. Generalprokurøren var datidens juridiske konsulent for konge og regjering, og han hadde også plass i Høyesterett.
Ettermæle.
Stampe er spesielt kjent for sine erklæringer, en rekke juridiske betenkninger, som han utarbeidet i sin egenskap som generalprokurør. Disse er senere gitt ut og anses som gode eksempler på dyktig forvaltning i eneveldets Danmark-Norge. Selv om eneveldets embetsapparat var snirklete og hadde samme personer i mange embeter, holdt Stampe etter inspirasjon fra Montesquieu fast på at i hvert fall den dømmende makt måte være adskilt fra den utøvende. Stampe ble slik en av de tidligste forkjempere for rettssikkerheten.


Bootle.
Bootle er en by i Sefton i Merseyside i England. Bootle er en forstad til storbyen Liverpool og det ligger 6,5 km fra Liverpools sentrum. Det bor 77 640 innbyggere i byen, som er sete for fotballklubben Bootle FC.


Nedre Svultingen kraftverk.
Nedre Svultingen kraftverk er et vannkraftverk i Hyllestad kommune i Sogn og fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1965 og utnytter fallet på 71 meter
fra reguleringsmagasinet Espelandsvatn. Kraftverket får også vann fra Øvre Svultingen kraftverk.
Nedslagsfeltet er på 88 km²
Installert effekt er 8.4 MW med to francis turbiner.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 33 GWh
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord Energi AS


Øvre Svultingen kraftverk.
Øvre Svultingen kraftverk er et vannkraftverk i Høyanger kommune i Sogn og fjordane.
Kraftverket ble åpnet i 1941 og ombygd en rekke ganger siden. og utnytter fallet på 114 meter
fra reguleringsmagasinet Nordstrandsvatnet til Bogsvatnet. Vannet som er brukt i kraftverket brukes lengre nede i vassdraget i Nedre Svultingen kraftverk.
Nedslagsfeltet er på 41 km²
Installert effekt er 4.5 MW med en francis turbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 26 GWh
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord Energi AS


Ole Olsen Evenstad (1766–1833).
Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og senere stortingsrepresentant for Hedmark i 1824. Han kom fra Stor-Elvdal kommune og drev slektsgården Evenstad. Han var også lensmann i Stor-Elvdal. Evenstad var sønn av bonden og lensmannen Ole Olsen Evenstad (1739–1806) og bror av Ole Olsen Evenstad (1781-1833).
Riksforsamlingen.
På grunnlovsforsamlingen var han en ivrig talsmann for å grunnlovsfeste odels- og åsetesretten. Han holdt seg som de andre hedmarksrepresentantene til selvstendighetspartiet.


Fotballrekorder i England.
Denne siden inneholder noen rekorder for Englands herrelandslag i fotball, Premier League og The Football League.


Brulandsfossen kraftverk.
Brulandfossen kraftverk er et vannkraftverk i Førde kommune i Sogn og fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter et fall på 20 meter i elven Jølstra. Kraftverket har inntaksmagasin i Bergavatnet.
Kraftverket startet produksjonen i 1914, da med en kapasitet på bare 300 KW. Det er senere utbygget i 1934 og 1989.
Nedslagsfeltet er på 570 km²
Installert effekt er 12,5 MW med en francisturbin og en kaplanturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 55 GWh.
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord Energi AS.


Hålandsfossen kraftverk.
Hålandsfossen kraftverk er et vannkraftverk i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket utnytter et fall på 60 meter fra reguleringsmagasinet Strandavatn.
Kraftverket ble satt i produksjon i 1917.
Nedslagsfeltet er på 570 km²
Installert effekt er 4,3 MW med en Francisturbin og en kaplanturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 20 GWh
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord Energi.


Mo kraftverk.
Mo kraftverk er et vannkraftverk i Førde kommune i Sogn og fjordane. Kraftverket utnytter et fall på 540 meter fra reguleringsmagasinet Gravatnet til kraftverket som ligger ved Jølstra. Det hentes også vann inn fra noen bekkeinntak. Deler av nedslagsfeltet ligger i Gaular kommune.
Kraftverket startet produksjonen i 2000.
Nedslagsfeltet er på 14 km²
Installert effekt er 10 MW med en Peltonturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 37 GWh
Refsdal kraftverk som ligger i samme kraftverksbygning, fungerer som trykkreduserer for Mo kraftverk og leverer vann til vannforsyningen i Førde.
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord Energi AS


Per Danielsen.
Per Danielsen (født 19. desember 1953 i Kirkenes) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Danielsen har spesialisert seg på injuriesaker, særlig de som har vært rettet mot media. Han har tidvis vært omstridt, både på grunn av forhold i retten og utenfor.
Danielsen er utdannet jurist og statsviter. Før advokatkarrièren arbeidet han som journalist, vaktsjef og lederskribent i Aftenpostens politiske avdeling i perioden 1979–83, dessuten som medeier og aktiv i to informasjonsbyråer. Etter advokatfullmektigperiode på to år har han drevet egen advokatpraksis siden 1986, først i Advokatfirmaet Sveen & Danielsen ANS sammen med advokat Even Sveen, siden 1989 i eget firma. Han eier og driver i dag Advokatfirmaet Danielsen & Co AS. Hans spesialiteter er prosedyre, ærekrenkelser/privatliv/ytringsfrihet, Økokrim-saker, foreningsrett, menneskerettigheter og erstatningsrett. Han er bror av Dag Danielsen.
Aktiv ungdomstid.
På Teisen gymnas var Danielsen aktiv som skoleavisredaktør, leder av gymnassamfunnet og formann i Østre Aker Unge Høyre, nestformann i Oslo Unge Høyre og organisatorisk leder for Ja til EF for hele Oslo øst ved folkeavstemningen i 1972. Senere ble Danielsen valgt som nestleder i Den Konservative Studenterforening (juridisk fakultet), formann for Oppsal Høyre og medlem av Høyres representantskap. Han var med i ledelsen i menneskerettighetsorganisasjonen Moderat Ungdom fra 1972 til organisasjonen opphørte rundt 1985, aktiv i Komiteen for Sydøst-Asia og generalsekretær i Norsk-Vietnamesisk Forbund i noen år.
Advokatkarrieren.
Per Danielsen har skrevet en rekke fagartikler i juridiske tidsskrifter (Lov og Rett og Juristkontakt). Han har blant annet hatt Økokrims lengste sak (over 12 år), som endte med at klienten ble tilkjent erstatning fra Økokrim i Høyesterett i 2004, og den lengste i retten i 2004 (fire måneder, bedragerisak), i tillegg til å ha vært forsvarer i flere andre Økokrim-saker. Han har hatt flere menneskerettighetssaker til behandling hos Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og har som eneste advokat fra Norge prosedert for Högsta Domstolen i Sverige.
Som første advokat i Norge har han innledet klagesak mot Norge i Strasbourg fordi norske domstoler ikke har dømt norsk presseorgan i injuriesak. I 2009 ble Norge enstemmig dømt for flere brudd på injurievernet. På vegne av klienter har han hatt saker mot alle store og mange små aviser i Norge, også mot NRK og TV 2.
Danielsen har hatt første sak mot nettavis (Nettavisen) i Norge, som endte med dom i 2010.
På 90-tallet representerte han norske selfangere i flere injuriesaker der svenske kong Carl XVI Gustaf blandet seg inn i norsk selfangst. Danielsen uttalte da til media at selv om både Norge og Sverige har innskrenket monarki, som behøver man ikke ha en innskrenket monark. Svenskekongen ba deretter om unnskyldning i brev datert 5. august 1992.
Han har òg prosedert saker for klienter som Erling Lorentzen (gift med prinsesse Astrid). I en privat straffesak i 2007 for en tidligere narkoman ble Oslos politimester dømt for personvernkrenkelse og sammen med Oslo Politikammer til å betale erstatning.
I 2000–2001 var han advokat for de som i Oslo FrP ble ekskludert og suspendert. Tidligere hadde han i flere år hatt oppdrag for Carl I. Hagen, men valgte å representere de som mente seg utsatt for overgrep av Hagen. Danielsen har også representert de tidligere stortingsrepresentantene Steinar Bastesen og Jan Simonsen, byråd Henning Holstad, travkusken Atle Hamre, Ulf Hammern fra Bjugn-saken, bokhandleren i Kabul, flere journalister, advokater og dommere og har prosedert de fleste av personvernsakene i Høyesterett de siste tiår på vegne av forskjellige klienter.
Høsten 2009 reiste Danielsen injuriesøksmål mot Trygve Hegnar, men trakk saken i juni 2010. Danielsen hevdet det var inngått forlik, noe Hegnar benektet.
Annet.
Da advokat Danielsen i 1988–1992 var leder for hovedstadens ligningsnemnd, engasjerte han seg sterkt på skattyternes side i flere skattesaker og fikk bokettersyn i 1989. I 1998 vant han til slutt sin egen, omfattende skattesak. I 2007 fikk han Statens disiplinærmyndighet på nakken, men i rettssaker i 2008 ble vedtak dømt ugyldige. Flere klager mot den profilerte advokaten er blitt behandlet av disiplinærmyndigheten de siste fire årene. Bare én klient har vunnet frem, og Danielsens salær er ikke noen gang funnet urimelig. To ganger er han felt for å ha vært for tøff mot motparten, i forsvar av egen klient. Danielsen vant rettssak mot staten i 2009 og ble tilkjent erstatning.


Kontaktor.
Kontaktor som styrer en pumpe
En kontaktor ligner på et relé, men er bedre egnet til å slutte større elektriske strømmer enn et rele, siden en kontaktor beveger seg raskere og med større kraft, hva som minsker sjansen for at kontaktsettet blir sveiset sammen ved høye strømstyrker.
Kontaktorens oppbygging.
Oppbyggingen av kontaktoren. Bildet viser elektromagneten, fjæren, ankeret og kontaktsettet.
Kontaktor - Skjematisk symbol av en tre-fase kontaktor med hjelpekontakt (NC og NO)
Kontaktor består av Spole, Jernkjerne (Anker), Hovedkontakter, Hjelpekontakter.
Spole og jernkjerne.
Spolen er viklinger omkring en jernkjene. Når det flyter strøm gjennom spolen, blir jernkjernen magnetisert og drar den bevegelige delen på kontaktoren til seg, og dermed virker den som en bryter. Den slår kontaktene av og på. Spolen merkes med tilkoblingene A1 og A2.
Hovedkontaktor.
Hovedkontaktene bryter de tre fasene på motorstrømmen. Kontaktene er dimensjonert til å tåle strømmen i motoren, og kontaktorer lages derfor i ulike størrelser. Hovedkontaktene er merket med 1, 3, 5 der tilførselen skal kobles til, og 2, 4 og 6 der et termisk relè, Vern tilpasset kontaktoren eller motorkabelene skal kobles til.
At fase 1 går gjennom punkt 1 og punkt 2 på kontaktoren
At fase 2 går gjennom punkt 3 og punkt 4 på kontaktoren
At fase 3 går gjennom punkt 5 og punkt 6 på kontaktoren
Hjelpekontakter.
Hjelpekontaktene, eller styrekontaktene som de også kalles, brukes til styring, alarm og signaler. De er merket med tosifrede tall, som 13-14, 21-22 osv. Det første sifferet angir kontaktens nummer i rekken av kontakter. Det andre sifferet angir om det er en NC (Normally Closed) som er 1 og 2 eller NO (Normally Open) som er 3 og 4. Hvis nummeret er 23-24 betyr det at kontaktsettet er nummer 2 i rekken og at den er NO.
NC, altså Normally Closed, vil si at kursen er sluttet når kontaktoren er uten spenning og omvendt når kontaktoren er koblet til spenning.
Virkemåte.
En kontaktor består av en elektromagnet, et anker, en fjær og et varierende antall kontaktsett.
Når det sendes en elektrisk strøm gjennom elektromagnetens vikling, blir ankeret tiltrukket av magnetfeltet. Den ene siden av kontaktsettet er festet til ankeret, og trekkes derfor med stor kraft i mot den andre siden av kontaktsettet.
Ankeret kobler også inn hjelpekontaktene. Spolen kobles til A1 og A2 på kontaktoren. Hvis kontaktoren har for lite hjelpekontakter kan et hjelperele brukes. Hjelpereleet MÅ paralellkobles med kontaktoren for å få rett virkemåte. En kontaktor kan også styres av en PLS.
Når strømmen til elektromagneten blir brutt trykker fjæren den ene siden av kontaktsettet tilbake til den normale stillingen.


Stakaldefossen kraftverk.
Stakaladefossen kraftverk er et vannkraftverk i Jølster kommune i Sogn og fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter et fall på 40 meter i elven Jølstra.
Kraftverket startet produksjonen i 1954. Nedslagsfeltet er på 405 km²
Installert effekt er 10,5 MW med to francis turbiner.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 56 GWh
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord energi


Arendal rådhus og kulturhus.
Arendal rådhus og kulturhus er Arendal kommunes nye rådhus og kulturhus, og ligger der Arendal rutebilstasjon tidligere lå på i det gjenfylte havneområdet Malmbrygga, midt i Arendal sentrum. Bygget sto ferdig høsten 2004 mens den offisielle åpningen foregikk 4. mars 2005. Arendal gamle rådhus ligger på Tyholmen, og brukes i dag til kulturskole og festlokaler.
Sentralt i huset ligger en stor sal, og omkring og over denne er kommunale kontorer. Foran ligger Sam Eydes plass, og rundt kvartalet er "kollektivterminal" med holdeplasser for busser og drosjer. Bygningen er plassert i en akse som går ut fra Trefoldighetskirken på Tyholmen.
Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet LPO arkitekter i Oslo. Bygningen og plassen fikk hedrende omtale da Statens byggeskikkpris ble utdelt 2006. Bygget fikk også Norges handikapforbunds «Tilgjengelighetspris» samme år.
Kommunen har alle sine kontorer, med noen få unntak, samlet i bygget. Kontorplassene ligger i store kontorlandskap, innredet etter moderne prinsipper.
Sentralt i huset ligger en stor teater og konsertsal, "Store Torungen", med 700 sitteplasser. Stolene kan trekkes inn, og salen har da ståplass til 1 300. En mindre sal, "Lille Torungen", har 150 sitteplasser. De to teatersalene har fått navn etter de to innseilingsfyrene utenfor Arendal, Store Torungen fyr og Lille Torungen fyr.
I kulturhuset trekkes trådene tilbake til Arendals fortid som teaterby, da Arendal Dramatiske Selskab hadde sitt Comediehus på Tyholmen. To kulisser som ble laget til en korintisk søylehall i 1819, med to muser fra den greske gudeverden som motiv, pryder nå inngangen til den nye teatersalen. Thalie er komediens muse, mens Melpomene er tragediens muse. Kulissene eies av Aust-Agder kulturhistoriske senter.


Tveit kraftverk.
Tveit kraftverk er et vannkraftverk i Hyllestad kommune i Sogn og fjordane. Kraftverket utnytter et fall på 386 meter fra reguleringsmagasinet Krakalivatnet.
Kraftverket startet produksjonen i 1983.
Installert effekt er 0.95 MW med en peltonturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 6 GWh
Etter at vanner er brukt i kraftverket leveres det til vannforsyning for Leirvik sentrum.
Anlegget er eid og driftes av Sunnfjord Energi AS


Moena.
Moena er en italiensk kommune i provinsen Trento, regionen Trentino-Alto Adige. Kommunen er med sine 2622 innbyggere (per 2006) den folkerikeste kommunen i Fassadalen. 72 % av innbyggerne er ladinere.
Med sin beliggenhet i Dolomittene er kommunen et populært vintersportsted, da spesielt i landsbyen San Pellegrino. Turrennet Marcialonga begynner i Moena, hvor løperne først går videre opp i Fassadalen og snur ved Cianacei og passerer Moena på sin vei mot målgang i Cavalese i Val di Fiemme.
Gjennom landsbyen renner elva Avisio. Den viktigste sidedalen er Valle di San Pellegrino med Passo di San Pellegrino (1918 moh) hvor veien til Falcade i Veneto passerer.


Kulturhus.
Kulturhus er en bygning for kulturaktiviteter, ofte eid og drevet av det offentlige, og gjerne plassert sentralt i en kommune.
Innholdet i kulturhus kan variere. Mest vanlig er en sal med scene som kan brukes til opptredener, teater og eventuelt konserter. Kino, bibliotek, lokaler for kulturskole, galleri, idrettsfasciliteter, rom for foreningsvirksomhet, møtelokaler og annet er også vanlig.


Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund.
Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF, tidligere Arbeidernes Edruskapsforbund) er en norsk organisasjon som promoterer en edruelig livsstil og driver med rusforebyggende arbeid.
Det daværende Arbeidernes Edruskapsforbund ble etablert i 1932 og er en rus- og sosialpolitisk organisasjon. En av ildsjelene bak opprettelsen var Martin Tranmæl. Organisasjonen fikk sitt nåværende navn i 2008, for å bedre signalisere at det er rusproblematikk og sosialpolitisk arbeide som er AEFs hovedfokus.
I 2007 hadde AEF 574 individuelle, betalende medlemmer, i tillegg til 283 kollektive enheter med til sammen medlemmer. AEF ledes av Inger-Christin Torp.


Soraga.
Soraga er en liten, italiensk kommune i Fassadalen i provinsen Trento i regionen Trentino-Alto Adige. Kommunen ligger i Dolomittene, og 82 % av befolkningen er ladinsktalende. Gjennom kommunen renner elva Avisio.


Lars Lenth.
Lars Borgersen Lenth (født 22. juli 1966) er en norsk forfatter, programleder, fluefisker og musiker.
Lenth deltok i husbandet «Gass» som var fast husband i humorprogrammet "Åpen post" i 1998 og 1999 på NRK1. Har også, sammen med Bård Tufte Johansen medvirket i reiseprogrammet "På fisketur med Bård og Lars" som er blitt sendt i flere omganger på NRK TV, SVT og Danmarks Radio. Produsent Lars Nilssen. Laget og spilte hovedrollen i TV-serien "Fluehue" som gikk på TVNorge vinteren 2008. Lenth har også vært medlem av de norske rockebandene Fuzzbaby og Gjengangerne.
Lenth har også skrevet flere bøker om – og kanskje særlig rundt – fluefiske, og debuterte skjønnlitterært med "Den samme elva" på Kagge forlag våren 2007. Han har også vært oversetter, blant annet av Carl Hiassen og Christopher Moore), samt produsert DVD-utgivelser om fluefiske, "Tørrfluelandet (som bl.a. ble spilt inn ved elven Vangrøfta)", "Tørrfluelandet 2 (som blant annet ble spilt inn ved elven Hemsila)", "Gi Meg to March Brown – Tørrfluelandet 3 (som ble spilt inn ved elvene Nea og Tya)" og "Sjøørretlandet".
Han er en tørrfluepurist og fisker sjeldent med fluer som synker. Han har også en stor forkjærlighet for fluebindemateriale Organza i sine fluer.


Karl Norbeck.
Karl Norbeck (f. 20.juni 1867 i Ullensaker, d. 14.april 1939 i Jessheim) var en norsk sirkusdirektør og bryter. Han utvandret i 1887 til USA, men var fra 1895 i Norge. Han arbeidet energisk for bryting, boksing og vektløfting og deltok i perioden 1900-1910 i mange profesjonelle brytekamper. I tidsrommet 1905-1929 var han direktør for sirkus Norbeck. Han skrev boken Hvordan skal jeg blive stærk? som regnes som den første norske bok som beskriver bryting og boksing.
Norbeck, Karl
Norbeck, Karl


Rotkatalog.
I datafilsystemer er rotkatalogen den første eller øverste katalogen i et hierarki. Den kan sammenlignes med roten til et tre der underkatalogene er grenene.
Metafor.
Vi kan bruke et fysisk arkivskap som eksempel. Dersom de enkelte skuffene i arkivskapet representerer det høyeste nivået av underkataloger i datafilsystemet, så representerer skapet skuffene befinner i rotkatalogen. Det vil si at de andre katalogene kan være i rotkatalogen, men rotkatalogen kan ikke være i noen andre kataloger. I Unix er det mulig å plassere filer direkte i rotkatalogen. Dette blir som å plassere et dokument direkte i arkivskapet, men ikke i noen av skuffene.
Flere rotkataloger.
Unix følger trehierarkiet nærmest slavisk, og i Unix er betegnelsen for rotkatalogen "/". Alle andre filsystemdeler, inkludert separate harddiskpartisjoner er regnet som grener ut fra roten. Under MS-DOS og Windows blir dette derimot løst på en annen måte. Hver partisjon har en separat «stasjon» (betegnet "C:\" for en partisjon montert i monteringspunktet C:) og det er ingen felles rotkatalog på et høyere nivå.
MS-DOS og Windows støtter faktisk mer abstrakte hierarki selv om det er sjeldne syn. Det kan for eksempel opprettes egne partisjoner installert i underkatalogene til en annen partisjon. Dette har vert mulig i MS-DOS med hjelp av kommandoen "JOIN", og kan også oppnås i alle Windows-versjoner. I noen sammenhenger er det også mulig å referere til en slags «rotkatalog» som inneholder alle installerte harddisker, selv om den ikke kan inneholde filer direkte siden den ikke eksisterer på noe filsystem.
I Unix og lignende operativsystemer har hver prosess sin egen idé om hva rotkatalogen er. For de fleste prosesser er denne det samme som systemet sin faktiske rotkatalog, men den kan bli endret ved å bruke kommandoen "chroot". Dette blir som oftest bare gjort av sikkerhetsmessige grunner for å begrense hvilken filer en prosess har tilgang til.
/root.
På mange Unix-systemer er det også en katalog "/root". Denne katalogen er, forvirrende nok, ikke en rotkatalog i ordets rette betydning, men hjemkatalogen til "superbrukeren" (også kalt "root").
VMS.
I operativsystemet VMS til HP (tidligere Compaq, og enda tidligere Digital Equipment Corporation) er benevnelsen "rotkatalog" brukt som navn på den katalogen der alle brukerens filer blir lagret. Brukeren kan også lagre underkataloger i denne katalogen, som igjen kan inneholde filer og andre underkataloger. Det som vi til vanlig omtaler som rotkatalogen heter "Master File Directory" i VMS.


Kjøsnesfjorden kraftverk.
Kjøsnesfjorden kraftverk er et vannkraftverk i Jølster kommune i Sogn og fjordane. Kraftverket utnytter et fall på 785 meter fra reguleringsmagasinet Trollavatnet til Jølstravatnet. Kraftverket ble offisielt innvid av energiminister Terje Riis-Johansen den 21. september 2010.
Anlegget består av kraftstasjon i fjell, 22 km tunneler, 760 meter sjakter, to fyllingsdammer og 12 bekkeinntak. Den forventede produksjon er 247 GWh og installert effekt er 84 MW. Turbinen er en 6 strålers peltonturbin med 12 m³ per sekund i slukeevne. Etter et månedlangt prøveprogram startet prøvedriften 29. april 2010, for å gå over til regulær drift den 9. juli.
Kraftverket ligger i grensen mot Jostedalen nasjonalpark og utbyggingen har vært omstridt.
Eiere av Kjøsnesfjorden Kraftverk AS er Sunnfjord Energi 73 prosent, BKK 20 prosent og grunneiere eier de siste 7 prosentene.


Arntor.
Arntor av Kvåle er en person som nevnes i Sverres saga, i forbindelse med en hendelse i Sogndal i 1183. Rett før jul dette året ønsket to av sysselmennene til kong Sverre Sigurdsson å dra i hop litt ekstra til et julegilde. Dette likte sogndølene ikke, og det endte med at Arntor av Kvåle og Isak Torjilsson samlet sammen noen karer og drepte sysselmennene til kongen og flere til.
Arntor har i nyere tid gitt navn til et album av black metal-gruppa Windir.


Hvordan skal jeg blive stærk?
"Hvordan skal jeg blive stærk?" er en bok skrevet av Karl Norbeck og utgitt i 1904.
Boka gir en innføring i bryting og boksing og regnes som den første norske bryte- og boksebok.


Ågjølet kraftverk.
Ågjølet kraftverk er et vannkraftverk i Jølster kommune i Sogn og fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter deler av fallet i Daleelva mellom Dalevatnet og Jølstravatnet ved Erikstad.
Installert effekt er 1.3 MW med en francis turbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon er 6 GWh og regnes som et småkraftverk.


Øyelidelse.
Dette er en (ufullstendig) liste over lidelser og sykdommer i øyet hos mennesket.
Verdens helseorganisasjon publiserer en klassifisering av kjente sykdommer og skader, kjent under navnet International Statistical Classification of Diseases og Related Health Problems eller ICD-10. Denne listen bruker denne klassifiseringen.


Kenneth Lewis Anderson.
Kenneth Lewis Anderson (født 11. september 1805 i Hillsborough i Nord-Carolina død 3. juli 1845 i Texas) var en amerikansk advokat og den siste visepresidenten i Republikken Texas.
Han arbeidet som skomaker i fødebyen i unge år. I 1824 bodde han i Bedford County i Tennessee der ble han visesheriff i 1826 og sheriff i 1830 og i 1832 var han oberst i militsen.
I 1837 flyttet han og familien til San Augustine, Texas og han jobbet der som sheriff. Det var sannsynligvis etter at han flyttet til Texas at han studerte til advokat. Han ble valgt til inkassator i San Augustine av president Mirabeau B. Lamar og jobbet med det frem til han stilte som San Augustine Countys kandidat til kongressen i Texas i 1841.
I 1844 ble han valgt til visepresident i republikken. Etter USAs annektering av Texas startet han umiddelbart hjemreisen til tross for at han var syk. Etter bare et par tre mil blusset feberen opp og han døde kun 39 år gammel.
Fylket Anderson County og byen Anderson er oppkalt etter ham.


Fossheim kraftverk.
Fossheim kraftverk er et vannkraftverk ved Skei i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter 326 meter av fallet i Fossheimselven.
Kraftverket startet produksjonen i 1995.
Installert effekt er 10 MW med en Peltonturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 24,5 GWh.
Eiere er Sunnfjord Energi (60%), Firdakraft (30%) og lokale grunneiere.


Slaget ved San Jacinto.
Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av Texasrevolusjonen.
General Sam Houston beseirer, med sine styrker på cirka 1 400 soldater, den 800 man store meksikanske styrken under ledelse av president Antonio López de Santa Anna ved San Jacinto. Slaget pågikk kun i cirka tyve minutter og de meksikanske tapene oppgikk til 630 døde, 208 sårede og 562 ble tatt til fange. Tapene på Texas side var betydelig mindre, ni døde og 26 skadde.
Den mexikanske presidenten, Santa Anna, ble tatt til fange dagen etter og ble holdt som krigsfange. Kort tid etterpå signerte han fredstraktatet som krevde at de meksikanske styrkene skulle forlate regionen og bane vei for den nye uavhengige Republikken Texas.
Sam Houston ved San Jacinto


Latvia nasjonale historiske museum.
Latvia nasjonale historiske museum (latvisk: Latvijas Nacionālā vēstures muzeja) ligger i Latvias hovedstad, Riga. Museet har utstillinger i Riga festning, i utkanten av gamlebyen. Det er et av Rigas største og mest interessante museer. Utstillingene forteller om Latvias historie fra istiden til 1940. Museet har store samlinger innen arkeologi, folkekultur og numismatikk.
Latvia nasjonale historiske museum er først og fremst et museum for folkekulturen i Latvia. Museet ble etablert i 1869 av en organisasjon som kalte seg for "Riga latviske samfunn". På denne tiden var Latvia underlagt Russland, og Riga var – som gammel hansaby – stadig dominert av "tysk" språk og kultur, tyskerne utgjorde nærmere 50 % av befolkningen. Latviere utgjorde bare om lag 25 % av befolkningen i byen, og ordet "latvier" betydde rett og slett en bonde. "Riga latviske samfunn" arbeidet for at latvisk kultur skulle bli kjent og vinne anerkjennelse. Mye tyder på at mye inspirasjon ble hentet fra Sverige.
Da Latvia erklærte seg som uavhengig stat i 1918 ble ansvaret for museet overtatt av staten, og i 1920 kunne institusjonen flytte inn i Riga festning. Den selvstendige nasjonen ga museet en viktig plass i landets kulturpolitikk. Kulturarven var viktig for den unge nasjonen. Museet fikk ansvar for å samle, ta vare på og formidle landets kulturarv innen arkeologi, folkekultur, historie og kunst. Museet tok på seg oppgaver innen dokumentasjon og forsking.
Under den lange sovjetiske okkupasjonen av Latvia måtte museet tilpasse seg den aktuelle politikken, men kunne likevel arbeide med innsamling, konservering og utstillinger. Flere ganger arrangerte museet spesialutstillinger med latviske folkedrakter og folkekunst som tema.
Museet tok aktivt del i hendingene under det som kalles "den tredje latviske kulturreising" – i slutten av 1980-årene. Utstillingen "Latvia mellom to verdenskriger" i 1988 hadde 300 000 besøkende.
Riga festning "Riga pils" er et kulturminne fra middelalderen, og rommer flere museer samt bolig og kontor for landets president. Inngangen til museet har ikke store skilt – du blir overrasket når du finner veien opp trappene.


Kyrillos.
Den hellige Kyrillos (827-869) var en bysantinsk munk og en misjonær som på 800-tallet sammen med sin bror Methodios utarbeidet det første slaviske skriftspråket, for kirkeslavisk, trolig det som vi i dag kaller «det glagolitiske alfabetet».
Kyrillos har ofte gjennom historien blitt tilskrevet dannelsen av dette skriftspråket som etterfulgte og som ble oppkalt etter ham, det kyrilliske alfabet og som fortsatt er i bruk i Øst-Europa.
Da han levde var han mer kjent som Konstantin. Navnet Kyrillos ble sannsynligvis tilegnet ham kort tid før eller etter hans død.


Øyvind Mund.
Øyvind Mund (født 4. september 1965 i Rykkinn, Bærum) er en norsk programleder i TV 2 som har gjort seg særlig bemerket som programleder i serien "Gylne tider". For sin innsats i programmet ble han kåret til beste mannlige programleder under Gullruten 2004.


Milgram-eksperimentet.
Milgram-eksperimentet er et berømt psykologisk eksperiment som ble startet i juli 1961 og publisert i 1963 av Stanley Milgram. Eksperimentet viste at et vanlig menneskes lydighet overfor en øvrighet er mye større enn mennesket selv tror, i forhold til sin egen frie vilje og samvittighet. Eksperimentet ble gjentatt i flere varianter med stort sett samme resultat.
Bakgrunnen.
Milgram ønsket å finne ut hvordan eksistensielle forhold som orden, regler, normer, lydighet og pliktfølelse påvirker et enkeltmenneskes valgfrihet, uavhengighet, samvittighet og eventuelt opprør mot en øvrighet.
Hensikten var å finne en forklaring på hvordan kollektivistiske styresett, som for eksempel Tyskland under andre verdenskrig kunne klare å få store deler av befolkningen til å godta og å utføre grusomme handlinger mot andre mennesker uten at de ville nekte, eller gjøre opprør. Kunne det tenkes at Adolf Eichmann og hans millioner medskyldige i holocaust bare fulgte ordre og var bundet av lydighet til en øvrighet med egne regler?
Utvelgelsen av forsøkspersoner.
I det opprinnelige eksperimentet deltok 40 menn i alderen 20 - 50 år. De var fra ulike samfunnslag - fra arbeidsledige til professorer. De ble utvalgt både etter avisannonser og etter direkte henvendelser. Forsøkspersonene ble fortalt at de skulle delta i et enkelt pedagogisk forsøk for å undersøke effekten av straff ved opplæring. De ble videre fortalt at eksperimentet ville vare ca. 1 time men de kunne avbryte eksperimentet på et hvilket som helst tidspunkt, og at de skulle få $ 4,50 "(2012 = ca. kr. 180,-)" enten de gjennomførte hele eksperimentet eller ikke.
Eksperimentet.
I hvert eksperiment deltok 3 personer. En forsøksleder, en «lærer» og en «elev».
Før forsøket startet skulle det foretas loddtrekning om hvem som skulle være lærer og hvem som skulle være elev. Loddtrekningen var imidlertid «fikset» slik at forsøkspersonen alltid ble lærer "(Det var to papirlapper som ble trukket og på begge stod det lærer)".
Dersom forsøkspersonen nektet å fortsette forsøket før eller etter de fire oppfordringene, ble forsøket avbrutt. Ellers ble forsøket avbrutt etter tre «elektrosjokk» på høyeste nivå.
Forventet resultat.
Før forsøket var avsluttet spurte Milgram 14 av Yale-universitetets psykologi-professorer om hva de forventet av eksperimentet. Samtlige mente at bare noen få sadister "(gjennomsnitt 1,2%)" ville være villige til å tildele maksimal strømstyrke.
Resultatet.
Forsøket viste at så mange som 65% "(26 av 40)" av forsøkspersonene var villige til å adlyde oppfordringen om høyeste strømstyrke, på tross av at «eleven» åpenbart var sterkt lidende og ba om nåde, og at de visste at de hadde frihet til å avbryte. Ingen av forsøkspersonene avbrøt forsøket før 300 volt. Ingen av forsøkspersonene insisterte på å undersøke eller snakke med «offeret» etter forsøket.
Milgrams oppsummering.
"«The legal and philosophic aspects of obedience are of enormous importance, but they say very little about how most people behave in concrete situations. I set up a simple experiment at Yale University to test how much pain an ordinary citizen would inflict on another person simply because he was ordered to by an experimental scientist. Stark authority was pitted against the subjects' [participants'] strongest moral imperatives against hurting others, and, with the subjects' [participants'] ears ringing with the screams of the victims, authority won more often than not. The extreme willingness of adults to go to almost any lengths on the command of an authority constitutes the chief finding of the study and the fact most urgently demanding explanation.»"
Senere resultater.
I tilsvarende og senere eksperimenter har det vist seg at andelen personer som er villige til å følge forsøkslederens oppfordringer fullt ut, og uten vesentlige innvendinger, er påfallende konstant (61% – 66%).
Variasjoner av forsøket.
Milgram utførte også variasjoner av forsøket ved å variere avstandene fra læreren til henholdsvis forsøkslederen og eleven (19 ulike forsøk). Resultatene viste at lydigheten ble redusert ved økende avstand til forsøkslederen og nærmere kontakt til eleven.
Kritikk av eksperimentet.
Eksperimentet har senere blitt kritisert for at de uvitende deltagerne "(lærerne)" ble utsatt for et betydelig stressmoment ettersom de i etterkant var «avslørt» som sadister, ved å tildele «eleven» nærmest uutholdelige smerter. Alle deltakerne fikk hjelp til å forstå og til å snakke om det de hadde vært med på, for å ikke berøre deltakerne på noen ubehagelige måter.
Milgram foretok imidlertid en undersøkelse senere, som viste at 84% av deltagerne mente at de hadde bidratt positivt til en vitenskapelig forståelse av menneskers adferd.
Eksperimentet på lydfil - Fra engelsk wikipedia.
Lydfil (engelsk)


Ingeborg Gjærum.
Ingeborg Gjærum (født 16. april 1985 på Stange) er en norsk miljøpolitiker og kommunikasjonsrådgiver. Hun er per 2012 nestleder i Norges Naturvernforbund. Hun var leder i Natur og Ungdom fra 2008 til 2009. I 2011 jobbet hun som informasjonsrådgiver i Burson Marsteller. På landsmøtet til Naturvernforbundet i 2011 ble Ingeborg Gjærum valgt til ny nestleder for organisasjonen. Gjærum satt også i styret til Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Mandag 28. mai 2007 sendte NRK1-programmet Faktor dokumentaren «Den utålmodige aktivisten» om nestlederen i Natur og Ungdom. Det var spesielt kampen for å kutte Norges klimagassutslipp, og rensing av de utslippene fra gasskraftverket på Kårstø. Hun var også lørdagsgjest i NRK Dagsrevyen 29. september 2007, der sammenslåingen av Hydro og Statoil var et av hovedtemaene.
Hun ble i 2007 kåret til en av årets kvinner av magasinet KK.


Lisleherad.
Lisleherad er en liten bygd i Notodden kommune. Stedet har egen barneskole, kirke og bedehus. Frem til 1996 hadde Lisleherad også en lokalbutikk.


Elin Lerum Boasson.
Elin Lerum Boasson (født 24. mai 1978) er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og ph.d.-student ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Hun arbeider særlig med hvordan internasjonal klima- og energipolitikk påvirker Norge.
Boasson var leder i Natur og Ungdom fra 2001 til 2003 og har sittet i sentralstyret til Naturvernforbundet


Tejuer.
Tejuer er en familie av øgler som er vanlige i store deler av Amerika, inkludert Karibia.
Slekten "Tupinambis" omfatter de største artene, for eksempel vanlig teju, "T. teguixin". Disse øglene kan ha en kroppslengde på over 30 cm, og jakter på både virveldyr og leddyr. Artene i de andre slektene har en kroppslengde under 16 cm, og lever for det meste av insekter. Slekten "Dracaena" er spesialisert på å ete snegler.
Tejuene er på flere måter et amerikansk motstykke til firfislene. De er dagaktive, springer raskt rundt, og soler seg ofte på steiner. Noen «arter» består av kun hunner, som formerer seg ved partenogenese.
Dvergtejuene ble tidligere regnet som en underfamilie av tejuene, men de regnes nå som en egen familie, Gymnophthalmidae. De fleste mener likevel at de to familiene er søstergrupper, og de samles derfor ofte i overfamilien Teiioidea.
Tejuer i snever betydning fordeles på to underfamilier: Teiinae med "Ameiva", "Aspidoscelis", "Cnemidophorus", "Dicrodon", "Kentropyx" og "Teius", og Tupinambinae med "Callopistes", "Crocodilurus", "Dracaena" og "Tupinambis".
Fossile tejuer er kjent helt tilbake til kritt. De eldste funnene i Nord-Amerika regnes til den utdødde underfamilien Champosiinae. En annen utdødd underfamilie, Polyglyphanodontinae, er kjent fra kritt i Mongolia, Romania og Ungarn, altså i områder der det ikke finnes tejuer i dag. Det eldste fossilet som kan regnes til de nålevende underfamiliene er funnet i lag fra paleocen i Sør-Amerika.
Etter kritt virker det som om tejuene dødde ut i Nord-Amerika og Eurasia, slik at de ble en ren søramerikansk gruppe. Forfedrene til "Aspidoscelis" må ha krysset havet til Nord-Amerika allerede i miocen, mens Sør-Amerika enda var et isolert kontinent. Etter at Panamaeidet oppstod i pliocen skjedde det en utveksling av arter mellom de to kontinentene.
I et alternativt forslag til systematikk plasseres artene fra kritt i Eurasia og Nord-Amerika i gruppen Borioteiioidea. Denne gruppen er søstergruppen til Teiioidea, som omfatter nålevende tejuer og dvergtejuer.


Nattøgler.
Nattøgler er en familie av øgler i Nord- og Mellom-Amerika. Utbredelsen er ikke sammenhengende, og de tre slektene finnes i hvert sitt adskilte område: "Xantusia" i de tørre strøkene i det vestlige Nord-Amerika, "Lepidophyma" i Mellom-Amerika, og "Cricosaura" på Cuba.
Disse øglene har ganske flat kropp og hode. Kroppslengden varier fra 3,9 cm (cubanattøgle) til 12,7 cm (gulflekket nattøgle). Øyelokkene er gjennomsiktige og sammenvokste, som hos slanger, og de fleste gekkoer. Ryggen er dekket av små skjell, men hodet og buken har store skjell. Alle nattøgler, unntatt cubanattøgle, føder levende unger. Føden består stort sett av insekter, men noen eter også en del planter.
Til tross for navnet, kan de være aktive både dag og natt, men de lever et skjult liv. En finner dem i forskjellige miljøer fra ørken til tropisk regnskog, men de er tilpasset et liv i små økologiske nisjer, såkalte mikrohabitater. Eksempler på slike habitater er fjellsprekker, huler og råtnende agaver. Nattøgler beveger seg sjelden langt, og et individ kan tilbringe hele livet under den samme trestokken. I motsetning til andre små øgler får de få unger, og det tar lang tid før de blir kjønnsmodne, men de lever til gjengjeld lenge.
Nattøgler kan minne om gekkoer, men den nyeste forskningen tyder på at firfisler, tejuer, skinker og belteøgler er de nærmeste slektningene. Også innenfor familien har slektskapsforholdene vært uklare. Utfra morfologiske trekk kan en tro at "Xantusia" er en basal gruppe, men genetiske data viser at cubanattøglen skilte lag med de andre artene allerede i sen kritt. Denne arten blir derfor plassert i en egen underfamilie Cricosaurinae, og de to andre slektene i underfamilien Xantusiinae. Den fossile slekten "Paleoxantusia" er kjent fra paleocen og eocen, og regnes til Xantusiinae.


Erysipelas.
Erysipelas (Gresk ερυσίπελας – "rød hud", norsk "rosen") er en akutt hudinfeksjon, vanligvis utløst av Gruppe A-streptokokker.
Erysipelas arter seg som et felt av huden med noe hevelse, med markert ytterkant og en blekrød farge. Det kan komme overalt, men er vanligere i ansiktet og på bein eller arm. Ofte vil man finne et lite sår som var inngangsport for streptokokkene, enten i naboskap eller, på ekstremitetene, nedenfor det infiserte feltet. Eldre eller pasienter med underliggende sykdommer som diabetes, alkoholisme eller ødemer er mer utsatt for sykdommen. Symptomer kan være kraftige med høy feber, generell nedsatt allmentilstand, skjelvinger, hodepine og oppkast.
Behandlingen er vanligvis penicillin som bør ved alvorlige tilfeller gis intravenøs i starten. Tilbakefall etter avsluttet behandling eller nye episoder senere er ikke uvanlig.


Vierwaldstättersee.
Kart over dypet og tilliggende kantoner
Vierwaldstättersee (fr. "Lac des Quatre Cantons", it. "Lago dei Quattro Cantoni/Lago di Lucerna", retoromansk "Lag Lucerna") er en sjø i de mellomste delene av Sveits, beliggende mellom de fire «skogskantonene» ("Waldstätten" – derav sjøens navn) Luzern, Schwyz, Uri og Unterwalden. Sjøen har en overflate på 114 km². Det største dypet ligger på 214 meter under overflaten.


Det kongelige Preussen.
Kart over de territorielle forholdene ved Østersjøen etter 1466
Det kongelige Preussen (tysk "Königlich-Preußen", polsk "Prusy Królewskie") var en provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske Orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion. Uttrykket «det kongelige Preussen» brukes som motsetning til den østlige delen av Preussen, kjent som Hertugdømmet Preussen fra 1525 og som Kongeriket Preussen fra 1701.
Provinsen, som i hovedsak hadde tyskspråklig befolkning, omfattet Pomerellen, Kulmer Land, Marienburg og Elbing, og formelt også Ermeland, som likevel de facto bevarte stor grad av selvstendighet.
Den vestlige delen av Preussen beholdt sine tidligere rettigheter og det gjaldt en rekke forfatningsrettslige særregler. De prøyssiske stendene, spesielt det sterke tyske borgerskapet i hansastader som Danzig, Thorn og Elbing beholdt sine privilegier. Tysk var offisielt språk, og byene hadde sin egen finans- og valutapolitikk, egne mynter, eget rettssystem, egne lover, egen hær og egne diplomatiske representasjoner.
Etter Lublinunionen i 1569 ble en del av rettighetene ensidig opphevet, og kongens innflytelse økte. Men en sterk regional bevissthet og distanse til kongen i Warszawa ble bevart. Med hertugdømmet Preussen anså man seg som nært historisk forbundet. I 1772 ble Det kongelige Preussen med unntak av Danzig og Thorn innlemmet i Kongeriket Preussen, og ble til provinsen Vest-Preussen. Danzig og Thorn ble innlemmet året etter.


Terrorens hus.
Terrorens hus (ungarsk "Terror Háza Múzeum") er et museum i Ungarns hovedstad Budapest. Det ligger i "Andrássy út 60" og behandler en mørk epoke i Ungarns historie.
Bygningen som museet ligger i var hovedkvarter og fengsel for den kommunistiske statssikkerhetstjenesten, og under det kommunistiske diktaturet ble mange mennesker forfulgt, torturert og drept i huset. Før kommunistene overtok den var bygningen sete og fengsel for det ungarske sikkerhetspolitiet under Pilkorspartiets styre
Da den konservative politikeren Viktor Orbán var statsminister i Ungarn (1998–2002) ble ønsket om et museum for ofrene for det kommunistiske diktaturet stadig sterkere. Bygningen ble kjøpt av en stiftelse, og i 2002 ble museet åpnet.
Museet består av to deler: én til minne om ofrene for det fascistiske Pilkorspartiet som hadde makten i Ungarn en kort periode 1944-1945, og én til minne for ofrene for kommunistregimet.
Muset ledes av dr. Mária Schmidt.


«Alster» (A 50).
«Alster» (A 50) er et fartøy i 423-klassen i den tyske marine. Skipet ble sjøsatt i 1988. Det har en lengde på 83,5 meter og en bredde på 14,6 meter, og kan gjøre 21 knop. «Alster» har et mannskap på 76.
Det er et avansert militært etterretningsskip som patruljerer kysten utenfor Libanon og overvåker aktiviteten i området. I motsetning til de andre tyske skipene som deltar i FNs fredsbevarende styrke i området seiler det under tysk flagg.
I oktober 2006 ble skipet gjenstand for diplomatiske vanskeligheter mellom Tyskland og Israel, etter at israelske jagerfly den 24. oktober hadde fløyet lavt over skipet og avfyrt varselskudd. Det befant seg da i internasjonalt farvann utenfor den israelsk-libanesiske grensen. Israels statsminister Ehud Olmert bad senere om unnskyldning for episoden. Observatører mente likevel at det dreiet seg om en bevisst demonstrasjon.
Under seksdagerskrigen senket Israel det amerikanske etterretningsskipet USS Liberty og 34 amerikanske sjøfolk omkom.


Per-Ove Ludvigsen.
Per-Ove Ludvigsen (født 20. mai 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Per Ove Ludvigsen blir ofte populært kalt for «Peddien». Han er født og oppvokst i Fyllingsdalen, utenfor Bergen og er bror til Inge Ludvigsen.
Etter godt spill for Fyllingen, gikk han til Brann. Han fikk én A-landskamp, og mottok også Kniksen-prisen for «Årets Forsvarspiller» i 1990. Skader forfulgte «Peddien» i hele hans karriere, og var kjent for sine lange innkast. Best husker han nok da han på overtid ga Brann seier mot Molde i semifinalen i Cupen i 1999.
I 2002 ble han sportslig leder i Sportsklubben Brann, men 1. november 2006 opplyste han til styret i Brann om at han sluttet i stillingen som sportslig leder. Han arbeider fra 2007 som spilleragent, blant annet for Kai Risholt.


Ochodaeidae.
Ochodaeidae er en liten familie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever for det meste i sandige områder og kalles "sand-loving scarab beetles" på engelsk. Ellers er biologien deres dårlig kjent. Familien finnes ikke i Norge, de nærmeste artene lever i Sør-Europa.
Utseende.
Små til middelsstore (3 – 10 mm), vanligvis brune biller uten metallglans. Kroppen er avlang og hvelvet. Antennene er 9- eller 10-leddete, fløyelsaktig hårete, de tre ytterste leddene danner en vifte. Noen har en eller flere knøler ved hodets fremkant. Overleppen (labrum) og kjevene (mandibler) skyter fram under hodets fremkant (clypeus). Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, hvelvet, vanligvis med mange punktgroper (tett punktert) og hårete, uten knøler, horn, lister eller dype groper, men gjerne med en lengdefure i midten. Dekkvingene er hvelvede, med eller uten lengdestriper. Beina er kraftige, framleggen (protibia) med kraftige tenner på utsiden, mellom- og bakleggene med to lengdelister. Midtleggen (mesotibia) har en karakteristisk, kamformet eller sagtakket spore. Føttene er 5-leddete, ganske korte og kraftige. Larvene er bare kjent for noen få arter, der de er av vanlig skarabide-type (scarabaeiform larve).
Levevis.
Veldig lite er kjent om deres biologi. De fleste artene finnes på varme, sandige steder. Man har gjettet på at de lever av sopp i underjordiske ganger. Larvene til én art har blitt funnet i avfallshauger som maur har slengt fra seg, og det er mulig at flere av artene er knyttet til maur. Billene flyr helst om natten og har av og til blitt fanget tallrikt i lysfeller.
Kilde / Ekstern lenke.
Carlson, D.C. 2001. Generic Guide to New World Scarab Beetles: Ochodaeidae.


Vought A-7 Corsair II.
Vought A-7 Corsair II var et amerikansk angrepsfly som var basert på F-8 Crusader. A-7 var i tjeneste hos både US Navy og US Air Force, og senere også hos det amerikanske "Air National Guard". Flyet ble også eksportert til Hellas på 1970-tallet og til Portugal og Thailand sent på 1980-tallet.


Onkologi.
Onkologi er en medisinsk underspesialitet som dreier seg om studier og behandling av kreft. En lege som praktiserer onkologi er en onkolog. Betegnelsen har sin opprinnelse i det greske "ογκος" ("onkos"), som betyr «stort omfang», «masse» eller «svulst», og endelsen -logi betyr «studium av».


Kunsten å tenke negativt.
"Kunsten å tenke negativt" er en norsk filmkomedie fra 2006, regissert av Bård Breien og med Fridtjov Såheim i hovedrollen.
Handling.
For to år siden ble Geirr påkjørt av en bil, og havnet i rullestol. Fremdeles gjør han et stort poeng ut av å vise kjæresten Ingvild hvor pyton han har det. I et forsøk på å få kjæresten til å se lysere på livet melder Ingvild ham på i Positivitetsgruppa, der alle har hvert sitt handikapp, men allikevel har lært seg å se lyst på livet.
Tori, gruppelederen i Positivitetsgruppa, gjør sitt beste for å få Geirr til å se positivit på livet. Resten av gruppa bistår henne etter beste evne. Geirr på sin side oppdager snart at resten av gruppa er like miserable som ham og han gjør det han kan for å vri kniven rundt i alles sår slik at de mister troen på at det finnes noen løsninger som helst.
Geirr tar etterhvert over styringen av gruppa, og innleder en kamp mellom de syke og de friske. De oppdager etterhvert at denne kampen hjelper dem med å kvitte seg med den fasaden de har bygd rundt seg. De blir kjent med hverandre, de blir venner, og de lærer seg kunsten å tenke negativt.
Mottakelse.
Filmen fikk blandet mottagelse i norsk presse med alt fra terningkast 1 i Stavanger Aftenblad til terningkast 5 i Aftenposten. Snittkarakteren er ca. terningkast 3. Åpningshelgen i Norge hadde filmen 7 786 solgte billetter – et salg som blir sett på som «ikke altfor imponerende» av bransjebladet Rushprint. Totalt sett hadde den i underkant av 35 000 besøkende i Norge. Filmen var den mest populære nordiske filmen i Tyskland i 2008, med nærmere 70 000 besøkende.


ISO 216.
ISO 216 spesifiserer internasjonal standard (ISO) papirstørrelser, som blir brukt i de fleste land i verden. Standarden er basert på den tyske DIN-standarden (DIN 476) fra 1922.
ISO 216 definerer to serier med papirstørrelser: A og B, hvorav A-formatene er velkjente. Det er også en C-serie for konvolutter, definert i ISO 269. Det svenske SIS har i tillegg definert seriene D, E og F.
Formatene.
Papirformatene i A-serien har som utgangspunkt et papirformat på 841 × 1189 mm, tilsvarende, utgangspunktet for B-serien er 1000 × 1414 mm, et format der kortsiden er nøyaktig 1 meter.
De øvrige formatene fremkommer ved halvering av papirarket på tvers.
Forholdet mellom kort- og langsiden av arkene er definert til å være
det vil si at langsiden til arket er ca. 1,4142 ganger så lang som kortsiden.
Vekt.
På vanlig kopipapir står det «80 gram». Dette betyr pr kvadratmeter (formula_2), altså per A0-ark. Et A4 kopiark veier da altså
For å finne vekten til et vilkårlig 80-grams ark, kan man bruke følgende formel, hvor formula_3 angir størrelsen i A-serien og formula_4 angir vekten i gram


Lappekodisillen.
Lappekodisillen (egentlig «"Første Codicil og Tillæg Til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig Lapperne betræffende"»), eller «"Samenes Magna Charta"» som avtalen også har blitt kalt, er navnet på et tillegg til grensetraktaten av mellom Sverige (som den gang inkluderte Finland) og Norge, som på den tiden var synonymt med Danmark-Norge.
Lappekodisillen ble til som følge av de behov grensetrekningen mellom Norge og Sverige i 1751 reiste for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området. Den handler om retten samene hadde til å drive med reindrift på kryss av de nye grensene. Foranledningen var situasjonen som oppsto etter at Sverige tapte den store nordiske krigen. Samene, i det som nå kalles Nordkalotten, er et urfolk, med en historie som går langt bak den tid da de nåværende stater ble dannet og fikk sine nåværende grenser.
Det samiske området ble i løpet av 1700-tallet stykket opp mellom de nordiske stater og Russland. Området fra Börgefjell og nordover var inntil 1751 delvis grenseløst land som ikke var fullt ut underkastet noen stats jurisdiksjon. I 1751 utvidet Norge (som den gang var en del av Danmark) og Sverige (som Finland den gang tilhørte) sine statsgrenser til områder som hadde vært utenfor noen av disse lands fulle territoriale jurisdiksjon, og de etablerte dermed suverenitet over områdene, samtidig som grensene mellom Norge og Sverige ble fastlagt der. Særlig gjaldt dette det som nå betegnes som indre Finnmark, med tilgrensende områder.


Julia M. H. Smith.
Julia M. H. Smith er forsker og foreleser i historie ved University of St Andrews. Hennes forskningsfelt er tidlig middelalder i Europa c. år 400 til 900.


Miraklene i Santo Fico.
"Miraklene i Santo Fico" er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren D.L. Smith. Boken har solgt over 40 000 eksemplarer i Norge. Filmrettighetene til boken er kjøpt opp av Tailor-Made Films.
Boken ble sluppet på engelsk i januar 2003, og på norsk i 2004.
Handling.
Bokas hovedperson Leo Pizzola kommet tilbake til den italienske landsbyen Santo Fico, hvor han ikke har vært på 20 år. Han er fortsatt på leting etter en måte å bli rik raskt på, og da en turistbuss ankommer landsbyen bestemmer han seg for å gjennomføre svindelen han spesialiserte seg på som ung.
Barndomsvennen Guido, kjent under klengenavnet «Topo» ("musen"), blir med på svindelen, og de lurer turistene til å betale godt for å se «mirakelet» i Santo Fico.
Noe senere treffer et jordskjelv Santo Fico, og en rekke bygninger blir skadet, deriblant byens gamle kirke. Pizzola bestemmer seg for å stjele kirkens gamle veggmaleri, «mirakelet», for siden å selge det for å tjene mer penger. Han og «Topo» bærer bildet gjennom byen og ned til Pizzolas hus sent en kveld, men byens cafeeier og Pizzolas gamle flamme Martha ser dem, og blir rasende.
Da maleriet forsvinner fra den allerede ramponerte kirken, mister landsbypresten, fader Elio, helt troen på at Gud elsker ham. Martha krever at Pizzola og «Topo» hjelper presten med å få tilbake troen, og de to bestemmer seg for å skape et helt eget mirakel til presten, slik at han skal tro at Gud har vendt seg til ham igjen.
Mirakelet de planlegger slår etterhvert feil, og presten mister troen mer enn noen gang. «Topo», som er svært interessert i gamle filmer, bestemmer seg for å prøve igjen med et annet mirakel. De ansetter byens peneste frisør som skuespillerinne, og planlegger at hun skal spille en engel som kommer ned til fader Elio for å fortelle ham at Gud elsker ham. Også dette mirakelet slår feil, men landsbyen oppdager etterhvert at en rekke andre små mirakler har skjedd rundt dem, nesten uten at de oppdaget det.


Glaphyridae.
Glaphyridae er en liten familie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De er gjerne hårete og livlig fargede biller som flyr mye og kan finnes på blomster. En del arter etterligner bier og humler, såkalt mimikry. Familien finnes ikke i Norge men det er en del arter lenger sør i Europa.
Utseende.
Middelsstore (6 – 20 mm), avlange biller, ofte brokete farget og tett hårete. Mange etterligner bier og humler. Grunnfarge gulbrun til svart, ofte med metallglans. Hele kroppen er dekket med lange, oppstående, fine hår av varierende farge. Hodet er nedoverbøyd, antennene er 9- eller 10-leddete med en tre-leddet vifte, alle leddene fløyelsaktig hårete. Fasettøynene er delt av en list i fremkanten. Overleppen (labrum) og kjevene (mandibler) stikker fram foran hodeframkanten (clypeus). Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre kvadratisk, hvelvet, ofte tett punktert og hårete. Dekkvingene er avlange, den ytterste delen er ofte tynn og spissene spriker slik at de ikke dekker hele bakkroppen. Beina er kraftige, framleggene (tibiae) har et par tenner på utsiden, mellom- og bakleggene kan ha forskjellig utviklede sporer. Føttene er fem-leddete, nokså lange og kraftige.
Levevis.
Lite er kjent om biologien. De voksne billene flyr om dagen og kan finnes svermende over blomster og busker i sandige områder. Larvene finnes blant annet i sanddyner ved kysten, der de spiser på råtnende plantedeler.


Telmex.
Telmex (Teléfonos de México) er et meksikansk telekommunikasjonselskap som opererer i store deler av Amerika. Selskapet ble stiftet i 1947 og det var statlig eid frem til 1991. I 1990 startet presidenten Carlos Salinas de Gortari med en omfattende privatisering. Carlos Slim Helú var en av investorene som ble med i utviklingen videre da blant annet markedet for mobiltelefoner og Internettilgang blomstret opp.


Qianlong-keiseren.
Qianlong-keiseren (kinesisk: 乾隆帝; pinyin: "Qiánlóngdì"; Wade-Giles: "Ch'ien-lung Ti"; mandsjuisk: "Abkai Wehiyehe", opprinnelig Hongli, født 25. september 1711 i Den forbudte by i Beijing i Kina, død 7. februar 1799; posthumt navn: 法天隆運至誠先覺體元立極敷文奮武欽明孝慈神聖純皇帝, "Fatian Longyun Zhicheng Xianjue Tiyuan Liji Fuwen Fenwu Qinming Xiaoci Shensheng Chun"; tempelnavn: "Qing Gaozong") var den fjerde av mandsjuenes keisere som regjerte over Kina i Qing-dynastiets tid. Han var sin forgjenger Yongzheng-keiserens fjerde sønn. Offisielt regjerte han fra 8. oktober 1735 til 9. februar 1796, da han abdiserte til fordel for sin sønn Jiaqing-keiseren.
Men i virkeligheten var hans abdikasjon bare en formalitet fordi han av ærefrykt for den store Kangxi-keiseren ville unngå å ha en lengre regjeringstid enn ham. Han beholdt i realiteten et fast grep om makten helt til sin død i 1799. De mange kriger som ble ført under hans tid hadde bragt rikets finanser i uordnen og fjorde særlig mot slutten av perioden nye og upopulære skatter nødvendige.
Under Qianlongregjeringen fikk riket og dynastiet sin største blomstring. Opprør i forskjellige provinser ble slått ned, det ble ført seierrik krig mot mongolene med det resultat at det kinesiske keiserrike fikk kontroll med Tarimbekkenet, der de lokale fyrster i Chotan, Yarkand og Kashgar hadde satset på mongolerne.
I 1769 ble Burma beseiret etter et mangeårig krig og ble tributtpliktig, i 1787–89 gikk det på samme måte for Annam. Årene 1787–92 ble det ført krig med Nepal med samme resultat. Rikets gamle inndeling i tretten provinser ble endret til 18 provinser.
Ved Macartneysendeferden i til Qianlongkeiseren i 1793 forsøkte engelskmennene forgjeves å etablere handelsforbindelser med Kina.
Qianlongkeisen er også kjent for ombygningen og utvidelsen av det som ble kjent som Sommerpalasset nordvest for Beijing (i dag godt innenfor bygrensen). Arbeidene tok til i 1751. Frem til 1764 hadde han benyttet en samlet sum på 4,8 millioner taeler sølv. Sommerpalasset ble hans gave til sin mor på hennes sekstiårsdag.


Vepsere.
Vepsere er et finsk-ugrisk urfolk som holder til på Karelen i Russland. De har også blitt kalt tsjuder (av samene, som i filmen Veiviseren) og er trolig synonyme med sagalitteraturens bjarmer i Bjarmeland. Håkon Stang kaller vepserne «"folket lengst øst i Norden"». Sammen med samer og nenetsere regnes vepserne som ett av tre urfolk i Barentsregionen. Russiske forskere har klassifisert både vepsere, votere, estere og karelere som tsjuder.
Vepserne teller i dag 6 000 – 13 000 mennesker, litt etter hvordan man regner på det. Om man teller med såkalte "kareliserte" vepsere, teller de nærmere 100 000. De stammer fra områdene rundt Kvitsjøen. I dag holder de fleste til 70-80 km sør for Petrozavodsk, hovedstaden i den autonome russiske republikken Karelia. Flest bor det i den lille russiske byen Sheltozero, som har omkring 3 000 innbyggere, hvorav halvparten er vepsere.
Vepserne har vært kjent siden vikingtiden. De er trolig synonyme med "bjarmene", som Snorre nevner da han forteller om vikinghøvdingen Ottars reise til England i 890. Nyere forskning støtter denne teorien, selv om det ikke har blitt endelig fastslått. Bjarmene var imidlertid et finsk-ugrisk folk. I samiske legender nevnes vepserne som "tsjuder", trolig en forvanskning av norrønt "tjod" (= folk). (Samme ordet kan ha gitt opphav til "utyske", egentlig «umenneske».)
Vepserne snakket opprinnelig vepsisk, men under kommunismen ble det forbudt å snakke dette språket utendørs. I dag kan bare omkring halvparten av vepserne snakke vepsisk. I motsetning til russerne, som bruker det kyrilliske alfabetet, bruker vepserne det latinske.
De tradisjonelle leveveiene hos vepserne har i stor utstrekning gått tapt, men før de var gode murere, tømrere og snekkere. Flesteparten av vepserne er i dag russisk-ortodokse.
Årsaken til at samene kalte vepserne tsjuder, kan ha sammenheng med et annet russisk urfolk, nemlig tsjuktsjiene. Om det er en sammenheng eller en misforståelse vet man imidlertid mindre om.


Jiaqing-keiseren.
Jiaqing-keiseren (kinesisk: 嘉慶帝, pinyin: "Jiāqìngdì", mandsju: "Saicungga fengšen", født 13. november 1760 i Beijing i Kina, død 2. september 1820 i Chengde; posthumt navn: 受天興運敷化綏猷崇文經武光裕孝恭勤儉端敏英哲睿皇帝, "Shòutiān Xìngyùn Fūhuà Suīyóu Chóngwén Jīngwǔ Guāngyù Xiàogōng Qínjiǎn Duānmǐn Yīngzhé Ruì"; tempelnavn: 清仁宗, "Qing Rénzōng") fra mandsjuenes Qing-dynasti var den femte Qing-keiser som hersket over Kina, fra 1796 ("de facto" først fra 1799) til 1820. Han var sønn av Qianlong-keiseren, og minnes blant annet for sin rettsforfølgelse av den korrupte Heshen (和珅) som hadde fått svært stor innflytelse under hans fars senere år. Han huskes også for sine reformforsøk og tiltak for å få bukt med opiumshandelen.
De første årene av Jiaqing-keiserens regjering, var det bare i navnet at han var keiserrikets leder. Qianlong-keiseren, som hadde abdisert og fått ærestittelen Taishang Huang, fortsatte å være den egentlige hersker frem til sin død i 1799.
Jiaqing-keiseren går for å ha vært en av de svakeste keisere under Qing-dynastiet, og hengav seg i stor grad til alkohol og et utsvevende seksualliv. Hans regjeringstid var preget av sosial uro. Nevnes kan to religiøse sekter som gikk til opprør: "Den hvite lotus" fra 1696 til 1804 og "Himmelens lov" (også kalt "De åtte dobbeltegn") i 1813.
På plussiden kan man kanskje regne avsettelsen av Heshen i 1799. Han ble tvunget til selvmord, og 800 millioner sølvtaeler ble konfiskert for statskassen, som på den tid var på det nærmeste bunnskrapt.
Mot slutten av sin tid ble Jiaqing-keiseren nær drept av opprørere som hadde lykkes i å trenge inn i keiserpalassområdets innerste; det var bare resolutt opptreden fra hans sønn som forhindret det. Opprøret ble så slått med med stor brutalitet; bare i ett nabolag i en stor by ble 20 000 borgere halshogd. Spenningen mellom kinesere og den mandsjuiske øvrighet økte sterkt.
Under Jiaqingperioden forsøkte England å opprette handelsforbindelser med Kina. Vel ble Amherst-sendeferden i 1816 like så bryskt avvist av Jiaqing-keiseren som Macartney-sendeferden var blitt av hans far Qianlong-keiseren i 1793. Rent faktisk hadde imidlertid Det britiske Ostindiske kompani forlengst etablert en blomstrende byttehandel med kineserne; fra Kina ble det eksportert store mengder te, porselen og silke.
Britene forsøkte å utjevne handelsunderskuddet ved forsert salg av bengalsk opium. I 1810 ble det importert ca. 4000 kister opium, mens det i 1729 bare hadde vært 200 kister. Jiaqing-keiserens lovgivning mot dette var nærmest uten virkning; korrupsjon og smugling omgikk mottiltakene. Dette kostet Kina store mengder sølv, noe som utarmet den nasjonale økonomi ytterligere.
Under hans etterfølger Daoguang-keiseren tilspisset striden om opiumshandelen ytterligere, og munnet ut i opiumkrigene.
Han ble gravlagt i De vestlige Qinggravene utenfor Beijing.


Mikkel Flagstad.
Michael «Mikkel» Flagstad (født 23. april 1930, død 29. juni 2005) var en norsk jazzmusiker (saxofon), kjent for sin cool jazz-inspirerte stil og som hyppig musikant på Hotel Viking i Oslo.
Han var sønn av cellisten Ole Flagstad og nevø av pianisten Lasse Flagstad, sangerinnen Karen-Marie Flagstad og operasangerinnen Kirsten Flagstad. Besteforeldrene på farssiden var fiolinisten Michael Flagstad og pianisten, organisten og repetitøren Maja Flagstad. Han vokste opp i en musikkfamilie omgitt av fremtidige jazztalent som Einar Schanke og Bonsak Schieldrop på Ris (Oslo), og ble yrkesmusiker som ung (1947), og han ledet sitt eget Be Bop Band (1949–50). Etter å ha spilt i Tage Wilford og Hans Backes orkestre (1945), turnerte han med Per Asplin (1948), Karl Otto Hoff, og medvirket i Egil Monn-Iversens orkester (1951) før han gikk over i den svenske Rolf Ericsons besetning (1952–54). I Simon Brehms besetning bidro han sammen med Lars Gullin og Bengt Hallberg (1952–53).
Han ble satt tilbake av tuberkulose i 1954, og etter rekonvalesens i hjemlandet avtok hans musikkvirke. Hans filmmusikk til "Line" avstedkom Buddyprisen 1960, og han ledet egen Mikkel Flagstad kvintett (med Atle Hammer trompet, Kjell Karlsen piano, Erik Amundsen bass og Ole Jacob Hansen trommer) samtidig som han tok tannlegeutdanning. Flagstad led av flyskrekk og unngikk derfor den såkalte Bent Sølves-ulykken, flystyrten 1. mai 1969 der resten av popjazz-orkesteret Bent Sølves omkom. Sykdommen avkortet hans karriere tidlig på 1970-tallet, han fikk et hjerneslag i 1990 og døde av lungebetennelse.


Daoguang-keiseren.
Fil:Emperor Taou-Kwang reviewing his guards.jpg|thumb|Daoguang-keiseren inspiserer palassgarden i Beijing. (Thomas Allom; G. N. Wright (1843). "
Daoguang-keiseren (kinesisk: 道光帝; pinyin: "Dàoguāngdì", født 6. september 1782 i Den forbudte by i Beijing i Kina, død 25. februar 1850 i Beijings gamle keiserlige sommerpalass; posthumt navn: 效天符運立中體正至文聖武智勇仁慈儉勤孝敏寬定成皇帝, "Xiàotiān Fúyùn Lìzhōng Tǐzhèng Zhìwén Shèngwǔ Zhìyǒng Réncí Jiǎnqín Xiàomǐn Kuāndìng Chéng"; tempelnavn: 清宣宗, "Qing Xuānzōng") var den sjette av keiserne av det mandsjuiske Qing-dynastiet som regjerte over Kina, fra 1820 to 1850. Han gjaldt som en dyktigere hersker enn sin far, Jiaqing-keiseren.
I hans embedstid klarte England ved hjelp av korrupte kinesiske embedsmenn å ytterligere utbygge sin eksport av opium til Kina. Dette gikk ut over både folkehelsen og den bilaterale handelsbalanse: Bare under årene 1831-1833 måtte Kina ut med et like stort beløp for opiumimporten (10 millioner sølvunser) som det i hele det forutgående tiår hadde tjent ved sin handel med Det britiske Ostindiakompani.
Ikke minst på grunn av et alvorlig tilfelle av opiumsavhengighet i sin egen familie bestemte keiseren seg for å gripe inn. Han lot i 1839 sin keiserlige kommissær Lin Zexu i Kanton konfiskere og senke i havet 22.291 kister opium, og utvise Det britiske Ostindiakompanis handelsrepresentanter. Dette ble foranledningen for første opiumskrig, som skulle føre til at Kinas stilling som asiatisk hegemonialmakt ble redusert til et halvkolonialt utviklingsland. Lin Zexu ble sendt i indre eksil til Xinjiang. Under opiumskrigen viste det seg raskt at den kinesiske væpnede makt var teknisk og militært underlegen europeerne, og at den hadde et inkompetent lederskap. Kina tapte, og ble ved Nanjingtraktaten i 1842 tvunget til store konsesjoner, og måtte avstå Hongkong til britene. Slik ble Daoguang-keiseren den første av Qing-keiserne som avstod territorier til en fremmed makt.
Også Sverige-Norge inngikk en traktat med Kina på denne tiden, Kantontraktaten (1847).
Daoguangs regjeringsperiode var også preget av uroligheter og opprør i forskjellige landsdeler. Det brøt i 1825 ut en konflikt i Øst-Turkestan fordi den muslimske befolkningen der ikke ville innrette seg etter Qing-hoffets krav om bekjennelse til den konfucianske statskult. Det var også uro blant minoritetsgrupper blant annet i provinsene Hunan, Guizhou og Yunnan. Men fremfor alt brygget til en stor nasjonal oppstand i Guangxi: Men det store Taipingopprøret under bondesønnen Hong Xiuquan brøt ikke ut over Guangxis grenser før under Daoguangs etterfølger Xianfeng-keiseren.
Daoguangkeiseren ble begravet i de vestlige Qinggravene utenfor Beijing.


Xianfeng-keiseren.
Xianfeng-keiseren (kinesisk: 咸豐, pinyin: "Xiánfēng", mandsju: "Aixinjueluo Yizhu", født 17. juli 1831 i Beijing, død 22. august 1861 i Johol i Kina; posthumt navn: 協天翊運執中垂謨懋德振武聖孝淵恭端仁寬敏莊儉顯皇帝, "Xiétiān Yìyùn Zhízhōng Chuímó Màodé Zhènwǔ Shèngxiào Yuāngōng Duānrén Kuānmǐn Zhuāngjiǎn Xiǎn"; tempelnavn: 清文宗, "Qing Wenzong"), var den syvende av keiserne i det mandsjuiske Qing-dynastiet som regjerte over Kina, fra 1850 to 1861.
Han var fjerde sønn av Daoguang-keiseren.
I hans embedsperiode opplevde keiserriket en av sine verste kriser. Først var det Taipingopprøret som utvidet seg fra et regionalt problem til en landsomfattende og ytterst blodig borgerkrig, som blant annet skulle koste 20 millioner mennesker livet og legge 600 byer øde. Dertil kom «Hvite Lotus»-opprøret i Nord- og Østkina i 1851, og en rekke oppstander av etniske minoriteter i flere provinser.
Også Den annen opiumskrig mot England (1856–1860) falt i denne keiserens periode. Etter at en fransk-britisk straffeekspedisjon inntok og raserte Beijing og særlig Sommerpalasset i byens utkant, flyktet keiseren til sitt sommerpalass i Jehol, og forble der til sin død.
Kina ble tvunget til en rekke nye konsesjoner overfor utenlandske makter. Flere havner måtte åpnes for transkontinental handel, kineserne måtte ut med krigserstatninger på 16 millioner unser sølv, og måtte innrømme kristne misjonærer uinnskrenket adgang til å drive sin virksomhet. I 1857 måtte landet ved Aigun-traktaten avstå deler av det nordlige Mandsjuria til Russland; på dette området grunnla russerne tre år etter havnebyen Vladivostok.


Kawasaki Kokuki Kogyo Kabushiki Kaisha.
Kawasaki Kokuki Kogyo Kabushiki Kaisha, Kawasaki Heavy Industries, KHI (japansk: 川崎重工業株式会社, Kawasaki Jūkōgyō Kabushiki-kaisha) er et japansk firma som produserer alt fra motorsykler, biler, båter og flykomponenter, til tyngre industriprodukter. Firmaet har sine hovedkvarter i Minato-ku, Tokyo og i Kobe. Det er oppkalt etter grunnleggeren Shozo Kawasaki og har ingenting med byen Kawasaki å gjøre.
Kawasaki Kokuki Kogyo Kabushiki Kaisha ble etablert i Kobe i 1918 som en underavdeling av Kawasaki Jukogyo for produksjon av fly og flymotorer. De bygde en rekke fly for den japanske hær under den andre verdenskrig, blant annet jagerflyet Ki-61 Hien. Firmaet ble gjenopprettet i 1954 og produserte en rekke fly på lisens. Det ble omorganisert i april 1969, og navnet ble endret til «Kawasaki Jukogyo Kabushiki Kaisha». Siden har selskapet produsert både egne flytyper, som transportflyene Kawasaki C-1 og Kawasaki C-X, og en rekke flytyper og helikoptere på lisens og videreutviklinger av disse for de japanske selvforsvarsstyrker.


Tongzhi-keiseren.
Tongzhi-keiseren (kinesisk: 同治, pinyin: "Tóngzhì", Wade-Giles: "T'ung-Chih", født "Zaichun", født 27. april 1856, død 12. januar 1875; posthumt navn: 繼天開運受中居正保大定功聖智誠孝信敏恭寬毅皇帝, "Jitian Kaiyun Shouzhong Juzheng Baoda Dinggong Shengzhi Chengxiao Xinmin Gongkuan Yi"; tempelnavn: 清穆宗, "Qing Muzong") var den niende av keiserne i det mandsjuiske Qing-dynastiet som hersket over Kina, fra 1861 til 1875. Under det meste av perioden var han mindreårig og dermed var landet ledet av regenter i hans sted, først i 1873 overtok han offisielt selv.
Zaichun var Xianfeng-keiserens eneste sønn og rett før sin død utpekte Xianfeng-keiseren et regentråd bestående av åtte mandsjuiske aristokrater som skulle styre riket under sønnens umyndighet. Etter at keiseren døde i august 1861 erklærte regentrådet at den femårige Zaichun skulle etterfølge keiseren under regjeringstittelen "Qixiang". Regentrådet ble imidlertid nesten umiddelbart avsatt ved et statskupp, og så overtok de to enkekeiserinnene Cixi og Cian og den avdøde keisers bror Prins Gong regentskapet. I samband med statskuppet ble keiserens regjeringstittel endret til Tongzhi.
Cixi sørget for at gutten bare vokste opp i palasser; han fikk i motsetning til sine forgjengere ikke noen opplæring i militære saker.
Under Tongzhi-keiserens regjeringstid ble til slutt Taipingopprøret slått ned, og likeså andre opprør som hadde herjet Kina. Forbindelsene med vestmaktene ble forbedret. Den amerikanske diplomaten Anson Burlingame ble i 1868 satt i spissen for en stor kinesisk sendeferd for å bringe Kina i nærmere kontakt med Europa, og besøkte Washington DC, London, Paris, Haag, Stockholm, København, Berlin og Petersburg, og fikk i stand nye handelsavtaler overalt eller fikk revidert de allerede eksisterende.
«Tongzhi-restaurasjonen» bærer denne keiserens navn, men den var ikke hans verk. Det var Cixi og hennes rådgiver, den lærde general Zeng Guofan, som stod bak den. Man påberopte seg at Kina var Vesten overlegen i kulturell og moralsk henseende, og gikk inn for å fremme at landet ble mer inderlig rotfestet i sine konfucianske tradisjoner, samtidig som man arbeidet for å modernisere riket på de økonomiske, militære og teknologiske områder.
Den kinesiske befolknings misnøye mot utlendinger vedvarte, og fikk som utslag en rekke blodige voldsdåd, særlig mot misjonærene. Men Prins Gong gjorde sitt ytterste for at de inngåtte traktater ble etterlevd. Gong knyttet ikke bare nya forbindelser med fremmede stater, men innførte også europeiske innretninger i Kina. Slik fikk Beijing i 1868 et polyteknisk institutt, med franske og tyske lærere. Telegrafforbindelse ble opprettet med Japan, Russland og Britisk India, og nye havner ble åpnet for fremmedmaktene.
I 1873 overtok den unge keiseren selv regjeringen, men han døde allerede den 12. januar 1875. Dødsårsaken ble oppgitt å være kopper. Det oppstod snart rykter om at han hadde pådratt seg kjønnssykdommer ved sin påståtte omgang med prostituerte i Beijings bordeller og at denne skandale ble dekket over ved å hevde at han døde av kopper. Men det er også godt mulig at denne alternative forklaringen bare var et pikant eller ondsinnet rykte som fikk bred spredning.
Han ble begravet i Huilingmausoleet (惠陵) i de østlige Qinggravene i Hebei.


Guangxu-keiseren.
Guangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: "Guāngxù", født 14. august 1871, død 25. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, "Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing"; tempelnavn: 清德宗, "Qing Dezong"), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.
Han besteg dragetronen som treåring i februar 1875.
Guāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.
Hans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.
Han regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.
Men Yuan Shikai betraktet situasjonen som en personlig sjanse. Dagen før kuppet skulle finne sted gikk Yuan til Ronglu og røpet alle mottiltakene som han skulle ha grepet til på vegne av keiseren. Dermed ble det lett for Ronglu å slå til; i september 1898 omringet hans styrker Den forbudte by og keiseren idet han skulle til å utføre rituelle ofringer. De tok ham til "Havterrassen", et lite palass på en en øy i Sørsjøen i Keiserbyen. Cixi fulgte opp med et edikt som fratok Guangxu'samtlige keiserlige privilegier. De fleste av hans rådgivere (som for eksempel Tan Sitong) ble henrettet eller forvist. Bare to ble advart i tide, Kang Youwei og Liang Qichao, som dermed klarte å flykte til Japan.
Keiseren selv ble senere henvist til arrest i jadebølgehallen i Sommerpalasset.
Guāngxù-keiseren døde i 1908, to dager før sin tante. Han var da 38 år. Den offisielle dødsårsak ble oppgitt som nyresklerose som følge av den tuberkulose som keiseren hadde lidd under siden 1907. I det intrigepregede hoffmiljøet og i politiske kretser ble det imidlertid snart skumlet at han i virkeligheten var blitt forgiftet.
Det ble etterhvert tre forklaringsmodeller for hans død, og ingen av dem har oppnådd full konsensus blant historikere. Den mest suspekte forklaringen er at han ble forgiftet på ordre fra Cixi, – fordi den alvorlig syke enkekeiserinnen fryktet at han ville gjennomføre store politiske omveltninger etter hennes død. En annen forklaring som kom i omløp var at han ble giftet av Yuan Shikai, som skal ha ment at dersom Guangxu kom til makt så ville han selv bli henrettet som forræder. Det foreligger imidlertid ingen pålitelige holdepunkter for forgiftelsespåstandene.
Den offisielle forklaringen, at keiseren døde av naturlige årsaker, styrkes muligens av at han hadde vært syk i lengre tid og av kilder som hevder at hans tilstand var blitt vesentlig forverret noen dager før sin død.


Gudrun Schyman.
Gudrun Schyman, fullt navn Gerd Gudrun Maria Schyman (født 9. juni 1948 i Täby i Stockholms län i Sverige) er en svensk politiker og feminist.
Bakgrunn og tidlig yrkeskarriere.
Etter grunnskolen og realeksamen arbeidet Schyman som kontorist på Posten, komplettert med voksenstudier på kveldstid årene 1967–69. Mellom årene 1970–72 utdannet hun seg til sosionom på Socialhögskolan i Stockholm. Deretter arbeidet hun som sosialarbeider mellom årene 1971–76 og 1982–88.
Politisk utvikling.
Schyman begynte sin politiske karriere innen "Marxist-Leninistiska Kampförbundet". I 1977 flyttet hun til Simrishamn i Skåne, der hun ble partipolitisk engasjert for alvor. På fritiden arbeidet hun med miljø-, energi-, freds- og kvinnespørsmål. I 1977 ble hun også medlem av daværende Vänsterpartiet Kommunisterna – VPK (som i 1990 endret navn til "Vänsterpartiet"). Hun satt i Simrishamns "kommunfullmäktige" årene 1980–87 og i kommunens sosialnemnd 1982-87. Hun ble innvalgt i VPKs partiledelse i 1981 og i dets "verkställande utskott" i 1984. I Simrishamn fødte Gudrun Schyman sine to barn og ble sett over hele Sverige i filmen om sønnens fødsel som ble vist på kurs for blivende foreldre.
I 1987 brøt hun opp fra Skåne og ektemannen, og flyttet med barna til kollektivhus på Värmdö utenfor Stockholm, der hun begynte å arbeide som sosialsekretær.
Den kritikk som et stund ble rettet mot partilederen Lars Werner deltok også Schyberg i – så langt at hun på partikongressen i 1990 tok kamp om lederskapet men tapte. I januar 1993 seiret til sist Schyman i den interne maktkampen da hun ble valgt til Vänsterpartiets nye partileder. Schyman tok som første partileder avstand fra kommunismen, noe som ble sett på som en seier for «fornyerne» innen partiet.
Under sin tid førte hun frem feminismen innen partiet til sin senere svært fremskutte posisjon i partiprogrammet. Videre hadde hun en særegen og personlig og selvutleverende lederstil, som for eksempel da hun i sin selvbiografi fortale om sin ofte tragiske barndom, sine menn og sin alkoholisme. Hun gikk offentlig ut med sin alkoholisme i et TV-intervju, og la seg deretter inn på et behandlingshjem. Etter et tilbakefall tok hun i 1997 fri fra politikken. Trass i et nytt tilbakefall året etter ble hun gjenvalgt som partileder i 1998. Den kongressen handlet mye om fornyelse kontra ren lære, og det fremkom også kritikk mot at hun angivelig var for utadrettet og egnet for lite tid til partiets indre arbeid. Men velgerne syntes snarere å sette pris på Schymans utadrettede stil og menneskelige mangler.
Gudrun Schyman satt som medlem av det svenske parlamentet Riksdagen i perioden 1988–2006. Hun var partileder for Vänsterpartiet frem til 1993–2003, og førte partiet frem til sitt hittil (2007) sterkeste valgresultat ved Riksdagsvalgene i 1998 – 11,99 prosent av stemmene. Meget av dette, som innebar en fordobling av partiets riksdagsgruppe, skyldtes utvilsomt Schymans personlige evne til å attrahere nye velgergrupper.
I januar 2003 ble hun tvunget til å fratre som partileder etter at hun var blitt beskyldt for skattesvik. Hun forlot Vänsterpartiet i desember 2004 for å egne seg til feministisk politikk uten å tilhøre noe parti. Hun foreble imidlertid Riksdagsrepresentant ut perioden, men nå som partiløs.
Gudrun Schyman har fremholdt at årsaken til at hun forlot Vänsterpartiet var at dets politikk ikke kunne fremme feminismen.
I april 2005 var hun med på å starte organisasjonen Feministiskt initiativ som har en sterk feministisk profil, og i september ble Feministiskt initiativ på sitt første årsmøte vedtatt omgjort til et politisk parti for å kunne stille opp til valgene neste år. Det nystiftede partiet fikk ingen mandater inn i Riksdagen ved valget i 2006. Siden høsten 2005 har Schyman vært en av partiets tre talspersoner – det finnes i dets struktur ingen partileder.
Senere kontroverser og kritikk.
På partikongressen for Vänsterpartiet i 2002 holdt Gudrun Schyman (da partileder) en tale om blant annet menns undertrykkelse av kvinner som vakte stor oppmerksomhet og snart fikk tilnavnet «talibantalen», ettersom hun sa at "«samma normer, samma strukturer och samma mönster finns i såväl talibanernas Afghanistan som i Sverige»".
Schyman vakte også oppsikt da hun i 2004 lanserte forslaget om "«mansskatt»" (journalistskapt uttrykk) som var ment som en kollektiv skatt for menn fordi hun mente mannen bar et kollektivt ansvar for vold mot kvinner.
Eksterne lenker.
Schyman, Gudrun


Clive Cussler.
Clive Cussler (født 15. juli 1931 i Aurora, Illinois) er en amerikanske forfatter av spenning- og actionsromaner. Han vokste opp i Alhambra i California. Han studerte ved Pasadena City College i to år. Da Koreakrigen startet, tjenestegjorde han som flymekaniker og flyteknikker i USAs luftforsvar. Etter militæret jobbet han først som avskriftskribent og deretter som leder av to annonsebyråer. På denne tiden skrev og produserte han radio- og TV-reklamer.
Cussler er for øvrig marinarkeolog/skattejeger, eventyrer og veteranbilssamler – akkurat som sin bokhelt Dirk Pitt. Ofte er handlingen basert på en umulig konspirasjonsteori blandet med dykking, vakre kvinner, mektige menn og en hel del skytevåpen. I bøkene om Dirk Pitt dukker alltid Clive Cussler selv opp i en liten rolle, for eksempel som servitør på en kafé, skattejeger i ørkenen eller som konkurrent i et veteranbilløp. Han er også grunnleggeren av organisasjonen National Underwater Marine Agency (NUMA), som også opptrer i bøkene. NUMA leter etter skatter og gamle vrak under vann. Hittil har de kommet over rundt 60 gamle fartøy av historisk interesse.
Cusslers sønn Dirk Cussler har samme fornavn som hans actionhelt, se under.
Dirk Pitt.
Dirk Pitt er navnet på Cusslers romanhelt. Han er en blanding av MacGyver og James Bond i stilen.
Han blir beskrevet som en høy man med mørkt bølget hår og har grønne øyene som kan være skremmende og forførende etter behov. Hans beste venn og partner er Al Giordino. Dirk Pitt har to barn, tvillingene Dirk og Summer.
Navnet Dirk Pitt er inspirert av navnet til Cusslers sønn, Dirk Cussler.


Bell P-39 Airacobra.
Bell P-39 Airacobra var et amerikansk jagerfly utviklet av Bell Aircraft Corporation. Prototypen XP-39 fløy første gang 6. april 1939. Flyet ble produsert i et antall på til sammen 9 584 eksemplarer, hvorav 4 924 ble produsert for Sovjetunionen. Motoren var plassert bak piloten i motsetning til de fleste samtidige jagerfly og drev propellen gjennom en forlenget propellaksel mellom beina til piloten.


Puyi.
Puyi, her som Xuantong-keiseren av Kina.
Puyi (kinesisk: 溥儀, pinyin: "Pǔyí", mer fullstendig 愛新覺羅．溥儀, "Aisin-Gioro Puyi", født 7. februar 1906 i Beijing i Qing-dynastiet, død 17. oktober 1967 i Běijīng i Folkerepublikken Kina) var Kinas siste keiser, fra 1908 til 1924, med navnet Xuantong-keiseren (navnet kunngjort i 1909). Bare mellom 1908 og 1912 ble han regnet som «regjerende» keiser (trass i sin alder) – skjønt hans far, Zaifeng, ledet formynderregjeringen. Etter Qing-dynastiets fall i 1912 ble han betraktet som «ikke-regjerende keiser», enda keiserdømmet var avskaffet og erstattet med republikansk styre. Puyi beholdt imidlertid nominelt sin tittel som Qing-dynastiets keiser og overhode over keiserklanen Aisin Gioro fram til 5. november 1924, da krigsherren Feng Yuxiang fordrev ham fra Den forbudte by.
Puyis keiserinne var Wanrong (klannavn: "Gobulo"), men han hadde flere ektefeller (konkubiner) ved siden av henne. Imidlertid er det bare Wanrong som er blitt anerkjent som hans kone av Folkerepublikken Kina (men da var hun forlengst avgått med døden).
Mellom 1934 og 1945 var han Kangde-keiseren (康德皇帝) for det japanske lydriket Manchukuo. Det var den mandsjuiske prinsessen Yoshiko Kawashima, som var agent for japanerne, som overtalte ham til å påta seg vervet. Etter Japans kapitulasjon on annen verdenskrigs slutt havnet han først i sovjetisk fangenskap (1945–1950) og deretter i kinesisk (1950–1960) til han ble løslatt. Etter omskoleringen begynte han å arbeide som gartner og giftet seg på nytt, denne gang med en sykepleierske.
I Folkerepublikken Kina ble han etter hvert medlem av Det kinesiske folks politiske rådgivende konferanse, fra 1964 til sin død i 1967, under navnet Aixinjueluo Puyi. Han omtales gjerne som «Den siste keiser» (末代皇帝).
Han døde av kreft i 1967, og ble først begravet i Babaoshan revolusjonære gravlund, men levningene ble senere flyttet til de vestlige Qing-gravene.
Ekteskap.
I 1922 ble Puyi gift med to adelskvinner som han hadde plukket ut på grunnlag av fotografier. Som sin keiserinne tok han Wan Rong, og som sidehustru Wen Xiu.
Sistnevnte skilte seg fra ham under deres opphold i Tianjin i 1931. Forholdet hans til keiserinnen var allerede fra begynnelsen av. Hun ble med tiden temmelig avhengig av opium, og forholdet forverret seg. Senere isolerte hun seg fra hele hofflivet, levde tilbaketrukket i narkotikaavhengigheten sin, og døde til slutt i 1946.
Som keiser av Mansjukuo tok Puyi i 1937 Tan Yuling som ny sidehustru. Hun døde under uavklarte omstendigheter i 1942. I 1943 giftet han seg så med den femtenårige Li Yuqin (1928–2001).
Etter løslatelsen fra fengsel giftet han seg i 1962 med Li Shuxian (1925–1997).


Cemex.
Cemex er en av verdens største produsenter av sement. Hovedkvateret befinner seg i Monterrey, nord i Mexico. "Cementos Mexicanos" kommer fra en sammenslåing mellom "Cemento Hidalgo" (stiftet i 1906) og "Cementos Portland Monterrey" (stiftet i 1920).


Nenetsere.
En nenetser-familie i sitt telt.
Nenetsere, som også kalles juraker og jurak-samojeder, er et urfolk som holder til på den vestlige delen av den russiske taigaen, vesentlig i Nenetsk og Jamalo-Nenetsk i Russland. Nenetserne tilhører samojedene og livnærer seg for en stor del av reindrift og jakt.
Det er to distinkte grupper av nenetsere, såkalte "tundranenetsere" som holder til lengst mot nord og "skogsnenetsere" som holder til i de store skogene lenger sør. Skogsnenetserne kalles også "khandejarer". Gruppene snakker henholdsvis tundranenetsisk og skogsnenetsisk, to ulike nenetsiske språk, samojediske språk som er beslektet med finsk-ugriske språk. Forskere tror den uralske språkfamiliem kan ha blitt splittet i samojediske og finsk-ugriske språk for over 5 000 år siden. Det finnes to distinkte nenetsisk språk, og relativt liten dialektforskjell innenfor hvert av de to språkene.
I Barentsregionen finnes det omkring 7 000 nenetsere. Totalt regner man med at det finnes omkring 34 000-35 000 nenetsere.


August Schønemann.
August Schønemann (født Pettersen 30. mai 1891 i Kristiania, død 18. februar 1925) var en norsk sanger og skuespiller.
Han debuterte på Østre Teater i Kristiania i 1906 og var aktiv helt til han døde i 1925. Han spilte hovedrollen i den norske spillefilmen Kjærlighet på pinde fra 1922.
August Schønemann var far til Aud Schønemann.
Ekstern lenke.
Schønemann, August
Schønemann, August


Pemex.
Pemex (Petróleos Mexicanos) er et meksikansk statseid oljeselskap, stiftet i 1938. Selskapet ble stiftet etter nasjonaliseringen av landets oljeressurser, gjennomført av president Lázaro Cárdenas del Río.


Finn Sandmæl.
Finn Sandmæl (født 3. april 1943) er en norsk arkitekt som er kjent for å ha tegnet boliger til flere norske kjendiser.
Sandmæl er utdannet som bygningsingeniør ved NKI og har arkitektutdanning fra California State Polytechnic University.
Sandmæl hadde tidlig i karrieren et par korte engasjementer i Los Angeles. Etter det jobbet han hos arkitekt SS Platou i Oslo i seks år, men har siden tidlig 1980-tall jobbet for seg selv. Han har blant annet tegnet huset til milliardær Olav Nils Sunde, Hallvard Flatland og Arthur Buchardt, og er også kjent for å ha tegnet Kjell Inge Røkkes hyttepalass på Oppdal.
Kritikk og kontrovers.
I perioder har Sandmæl vært svært omstridt, og kolleger har skjelt ham ut. I 2004 meldte Sandmæl seg ut av Norske Arkitekters Landsforbund og har i ettertid kalt dem «en gjeng snobber». Hans viktigste ankepunkt mot norsk samtidsarkitektur er det han kaller den rådende «statsminimalismen». Han har uttalt at han ikke har særlig sans for modernistisk arkitektur.
Sandmæl vakte oppsikt da han i 2005 sendte et leserinnlegg til lokalavisa Budstikka der han omtalte Bærums kvinnelige lokalpolitikere som premenstruelle og inkompetente. Han antydet videre at de hadde valgt politikken som arena på grunn av manglende ferdigheter i senga. Saken havnet ganske snart på førstesida av VG og han ble også intervjuet på TV. På Eidsvoll skrev en kvinnelig journalist en kommentarartikkel med tittelen «Arkitekten og hans prostata».


Energigradtall.
Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på behovet for oppvarming. Utgangspunktet for beregning av energigradtall er døgnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov når døgnmiddeltemperaturen overstiger 17 °C.
Energigradtallet (eller fyringsbehovet) for et døgn defineres derfor som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 °C.
Eksempel.
Energigradtall for måneder og år får en ved å summere døgntallene.


Boeing 720.
Boeing 720 var et passasjerfly utviklet av Boeing for bruk på korte og middels distanser. Flyet er ikke en variant av Boeing 707, men ble direkte utviklet fra det. Boeing 720 fløy første gang 23. november 1959 og 65 720 og 89 720B ble bygget før produksjonen stanset i 1967. Boeing 720 ble satt i drift med United Airlines som første flyselskap 5. juli 1960 – andre flyselskaper som brukte flyet var American Airlines, Lufthansa, Trans World Airlines, Northwest Airlines, Braniff Airways, Continental
Airlines, Eastern Airlines, Western Airlines, Avianca, El Al, Ethiopian Airlines, Pakistan


Taichang-keiseren.
Taichang-keiseren (kinesisk: 泰昌, født 28. august 1582 i Beijing i Kina, død 26. september 1620) var keiser under Ming-dynastiet i 1620. Han var født Zhu Changluo 朱常洛 og var Wanli-keiserens eldste sønn, og regjerte bare i knapt en måned frem til sin død. Hans far var ennå ikke begravet, og de to keisere fikk et stykke på vei dele sørgeperiode og begravelse. Kontrasten var stor: Wanli-keiseren hadde gjennom et langt styre skaffet seg et storslått gravmæle, sønnen hadde intet forberedt.
I Kina er han også kjent ved sitt posthume navn "Zhēndì" og sitt såkalte tempelnavn, "Guāngzōng".


Stig Andersen.
Stig Andersen (født 18. desember 1946 i Oslo) er en norsk produsent og regissør.
Biografi.
Stig Andersen har utdanning som cand.mag. fra Universitetet i Oslo med kunsthistorie mellomfag, etnografi mellomfag og teori og historie ved Arkitekthøgskolen i Oslo (grunnfag). Han var leder for Norsk Billedhoggerforenings Skulpturkontor fra 1974 til 1977. Han ble ansatt i NRK Fjernsynet i 1979 og har arbeidet med kulturprogram som spesialfelt. I 1995 ble han prosjektredaktør i NRK2. Fra 1998 ble han ansatt som direktør i Utsmykkingsfondet. Da åremålet der gikk ut, gikk han over til en stilling som produsent og regissør i Nordisk Film.
Heftig debatt.
Han ble særlig kjent gjennom media i 2006 i forbindelse med debatten om kunsten til kunstmalerne Aune Sand og Marianne Aulie da han gikk ut mot deres kunst i et innlegg i Aftenposten (http://www.aftenposten.no/kul_und/article1298451.ece). Siden gikk han ut mot Vebjørn Sands malerier av Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow. Etter dette ble han invitert til en diskusjon med Sand i Tabloid på TV 2 (http://www.nettavisen.no/kultur/article751307.ece).
Personlige forhold.
Andersen er bosatt i Bærum. Han har vært gift siden 1973 og har fire barn.


Ceratocanthidae.
Ceratocanthinae er en liten familie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Karakteristisk for disse billene er at de kan rulle seg sammen til en nesten perfekt ball. De fleste av artene er tropiske. Gruppen blir gjerne regnet som en underfamilie av Hybosoridae.
Utseende.
Små (2 – 6 mm), sterkt hvelvede, runde biller, mørke på farge. Hodet er flatt, trekantet sett ovenfra, i profil med en skarp framkant. Fasettøynene er ganske små og delvis delt av en kort lengdelist i forkant. Antennene er korte, 9- eller 10-leddete, de tre ytterste leddene danner en vifte. Kjevene (mandiblene) henger ned under hodet og er ikke synlige ovenfra. Brystskjoldet (pronotum) er bredt og sterkt hvelvet, hodet er felt inn i en innskjæring i pronotums framkant. Dekkvingene er avrundede og hvelvede. Scutellum er ganske stor. Beina er korte, leggene (tibiae) er brede og flate, føttene kan foldest tilbake i en fure i leggen. Føttene er fem-leddete. Ceratocanthidene kan ligne på enkelte mycelbiller (Leiodidae), som også kan rulle seg sammen til en ball, men disse har helt ulike antenner.
Levevis.
Billene flyr om natten og kommer til lys. Både larver og voksne kan finnes i død ved, under bark og i annet råtnende plantemateriale. Noen finnes i tunneler laget av andre vedspisende biller (blant annet Passalidae), der de trolig spiser billenes ekskrementer. Noen lever i maur- og termitter|termitt-tuer.


Tianqi-keiseren.
Tianqi-keiseren (kinesisk: 天啓, født 23. desember 1605 i Beijing i Kina, død 30. september 1627) var den 15de keiser av Kina under Ming-dynastiet, fra 1620 til 1627. Han var født Zhu Youjiao 朱由校, og var Taichang-keiserens eldste sønn. Taichang-keiseren hadde regjert i bare én måned; maktskiftet kom på alle måter brått på.
Tianqi-keiseren kom på tronen da han var 14 år gammel, og satt ved makten i sju år, men interesserte seg heller lite om rikets anliggender, og heller ikke om de nære ting. Han var mest opptatt av å dyrke en hobby med trearbeider, noe som gav ham det spottende tilnavnet "den keiserlige tømmermann."
I dette styringsvakuumet kjempet forskjellige embedsmenn, blant dem evnukken Wei Zhongxian, om beslutningsmakten. Wei ble fremmet av keiseren, og fikk et fast grep om palasset innen få år. Mellom 1624 og 1627 utøvde ham et terrorregime i palasset. Han utnevnte sine fortrolige til ministre og forsynte seg fritt fra statsinntektene.
Tianqi-keiseren holdt seg mest for seg selv, men forordnet etter en tid at Wei skulle rituelt æres på samme måte som Konfucius. Han hadde åpenbart ingen motforestillinger at dette innebar at han under vår- og høstofringene selv da måtte knele ned foran en statue av Wei og berøre gulvet med hodet tre ganger foran den.
Keiserens vedvarende passivitet skadet Ming-styrets anseelse betraktelig. Økonomien stagnerte og byråkratiet var i mange saker helt handlingslammet. Dette førte til langvarige bondeopprør.
Utenrikspolitisk ble riket truet av mandsjuene under deres leder Nurhaci. De hadde allerede erobret store deler av Mandsjuria, og de dårlig utrustede Ming-strykene maktet ikke å gjøre noe med det. I provinsen Shandong gikk det hemmelige selskap Den hvite lotus til opprør. Alt dette utløste stor utilfredshet med Ming-styret hos mange av dets undersåtter, og det vokste seg sterkere den overbevisning at dette dynastiet ikke lenger maktet å styre landet og hadde tapt det himmelske mandat.
Tianqi-keiseren døde i 1627 noe før sin 27-årsdag. Wei Zhongxian mistet sin makt og ble tvunget til selvmord.
Etter keiserens død overtok hans yngre bror, Zhu Youxiao, under navnet Chongzhen-keiseren. Tianqi-keiseren ble gravlagt blant Ming-dynastiets graver nordvest for Beijing.


Fredrik Stenberg Ditlev-Simonsen.
Fredrik Stenberg Ditlev-Simonsen (født 8. august 1992) er en norsk barneskuespiller.
Ditlev-Simonsen spilte "Oddemann" i filmen "Da jeg traff Jesus... med sprettert" da han var seks år gammel. I en alder av tretten år spilte han i filmen "Sønner".
Nylig (2011) har han spilt hovedrollen i '.


Chongzhen-keiseren.
Chongzhen-keiseren (kinesisk: 崇禎, pinyin: "Chóngzhēn", Wade-Giles: "Ch'ung-chen" eller "Ch'ung-cheng"; født 6. februar 1611 i Beijing i Kina, selvmord 25. april 1644 i Beijing) var den 16de og siste av Ming-dynastiets keisere som regjerte over Kina mellom 1627 og 1644. Han var født "Zhu Youjian" (朱由檢), og var Taichang-keiserens sønn. I Kina går han dessuten under sitt posthume navn "Zhuānglièmǐn" og sitt såkalte tempelnavn, "Sīzōng".
Da Zhu Youjian overtok tronen etter sin storebror, Tianqi-keiseren, forsøkte han å gjenvinne makten fra de hoffmenn, blant andre sjefsevnukken Wei Zhongxian, som imens under en tid hadde fått kontroll over statsforvaltningen. De ble eliminert.
I motsetning til sin forgjenger forsøkte Chongzhen-keiseren å regjere selv, og var sterkt oppsatt på å få løst problemene som plaget på alle kanter. Men den bunnskrapte statskassen gjorde hans anstrengelser om intet. Hans edikter ble ikke satt ut i livet, fordi store deler av byråkratiet ikke var handlingsdyktig, eller rett og slett ikke fantes leger ute i enkelte provinser. Han fant ikke kompetente ministre, slik at mange sentrale poster ble besatt med svake personer. Minghoffet hadde ellers isolert seg selv fra samfunnet forøvrig.
Chongzhen-keiseren ble stadig mer frustret over sine undergittes treghet, og ble stadig mer og mer mistroisk mot sine omgivelser og utmålte strenge straffer mot illojalitet. Gjennomsnittlig hvert år ble hans seks ministre erstattet med nye, og de avsatte ble gjerne ilangt grusomme straffer.
Ming-hoffet mistet etterhvert kontrollen med provinsforvaltningen, og i denne stund brøt det ut en pest i Kina som skulle koste millioners mennesker livet.
I Sentralkina stilte den tidligere soldat Li Zicheng seg i spissen for opprørske bønder og soldatskarer. De fór gjennom landet og plyndret og stakk i brann, og kontrollrte snart provinsene Hubei, Henan og Shanxi. I dette maktområdet utropte Li «Shun-dynastiet».
Riket var i uorden, og det, sammen med folkelige opprør og det militære trykk fra mandsjuene, ble Mingdynastiets bane.
I april 1644 inntok Li Zichengs styrker Beijing. Overløpere hadde åpnet byportene for dem og de strømmet inn uten å møte motstand. Chongzhen-keiseren voknet om morgenen den 25. april og bad om en rapport om tilstanden, Ingen minister dukket opp, og keiseren ble fort klar over at hele palasspersonalet var flyktet, og likeså palassgarden. Da Keiseren skjønte at opprørerne var trengt inn i de ytre bydeler, innså han at hans styre var en tapt sak. Han sørget for at hans sønner fikk flyktet ut av byen, og deretter befalte han resten av keiserfamilien til selvmord. Etter at keiserinnen hadde hengt seg drakk han seg full, og begav seg med sin livevnukk til Kullhøyden, den kunstige høyden rett nord for palasset. Der hengte han seg i et tre.


Ny kulturhistorie.
Ny kulturhistorie er en gren innen historieforskningen som legger mer vekt på fortidens vitenskap, politikk og maktforhold enn det tidligere kulturhistorie har gjort.


E-CO Energi.
E-CO Energi er Norges nest største kraftprodusent. Kjernevirksomheten er eierskap, drift og utvikling av vannkraftanlegg. Selskapet eies 100 % av Oslo kommune. Virksomheten er organisert i selskapene E-CO Energi AS og Oslo Lysverker. E-CO har også eierinteresser i Oppland Energi, Opplandskraft, Øvre Otta, Vinstra kraftselskap, Embretsfosskraftverkene og Norsk Grønnkraft. Samlet årsproduksjon er på ca. 9.7 TWh.
E-CO har egne produksjonsanlegg i Aurland, Hallingdal og nedre Glomma. Deleide anlegg finnes over hele Sør-Norge, med hovedvekt på Oppland, Hedmark og Buskerud. Totalt eier og forvalter E-CO, helt eller delvis, mer en 70 kraftverk, deriblant Norges tredje største Aurland 1. E-CO er største eier i Øvre Otta-utbyggingen som er en av de mest omfattende i Norge de senere år.
Historie.
Christiania Elektricitetsværk ble etablert i 1892 og Hammeren kraftverk i Maridalen sto ferdig noen år senere. Vannkraftproduksjonen økte betydelig fra 1920-årene og fram til 1989 under navnet Oslo Lysverker. Dette resulterte i utbygging av kraftverkene i Hallingdal, Vinstra i Gudbrandsdalen.
Oslo Energi AS ble i 1996 et datterselskap av Oslo Energi Holding AS.
Selskapets andel i Fellesanlegget Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk ble solgt til Hafslund ASA. Oppgjøret kom i form av en rettet emisjon. Oslo Energi Holding ble største aksjonær i Hafslund. Men så i 1997 kjøpte Vattenfall Norge AS seg inn i Haflund og ble største aksjonær. I 1999 kjøpte Oslo Energi Holding Statoil sine aksjer i Hafslund ASA og ble igjen største aksjonær med 31,5%. I 2000 solgte Folketrygdefondet sine andeler i Hafslund ASA til Vattenfall som dermed satt med 20,5%.
I 2001 ble omsetningsselskapet Oslo Energi AS og dermed også merkevaren ”Oslo Energi” solgt til Vattenfall Norge. Samtidig skiftet konsernet navn til E-Co.
Vattenfall sine aksjer i Hafslund ble overtatt av svenske Sydkraft AB.
I 2001 ble ble E-Co Energi også majoritetseier i Oppland Energi AS. Byggingen av Øvre Otta ble godkjent i 1999 av stortinget, vedtatt i 2001, byggestart 2002 og satt i drift 2005.
Det er bare større utbygginger (kraftøkning utover 20 000 nat.hk) som skal godkjennes i stortinget.
I 2008 ble ble Breidalsoverføringen åpnet mellom Breidalsvannet og Raudalsvannet. Øvre Otta produserer 650 GWh årlig.


Longqing-keiseren.
Longqing-keiseren (kinesisk: 隆慶, født 4. mars 1537 i Beijing i Kina, død 5. juli 1572) var den tolvte keiser av Kina under Ming-dynastiet, og regjerte mellom 1567 og 1572. Han var født Zhu Zaihou 朱載垕, og var sønn av Jiajing-keiseren.
Han var dårlig likt av sin far, som heller ville at hans én måned yngre lillebror skulle arve tronen. Men som den eldste av sønnene ble han likevel keiser, i en alder av 29 år. Ettersom faren hadde utesperret ham fullstendig fra regjeringsapparatet var han heller uerfaren i politikk da han overtok. Han var rolig av type og uten sterke personlige ambisjoner, likte ikke å fatte beslutninger, var stort sett taus under hoffaudienser, holdt sine ministre på avstand, og foretrakk et tilbaketrukket liv i keiserlig luksus. Likevel betød hans regjeringtid et delvis brudd med fortiden.
Hans innsikt i hvordan hans fars langvarige styre hadde ført landet inn i kaotiske tilstander førte til at han reformerte styringsapparatet og sørget for å få talentfulle mandariner inn i de sentrale stillinger. Han benådet urettferdig straffede embedsmenn, og forviste taoistene fra hoffet. Han blåste liv i handelen med Europa, Afrika og omliggede deler av Asia og styrket samtidig grenseovervåkningen ved å utnevne dyktige generaler for patruljering av grensetraktene til lands og til sjøs. Blant tiltakene var også befestning av havnene i provinsene Zhejiang og Fujian og oppbyggingen av en militær flåtemakt for å få bukt med piratene som hadde herjet der under Jiaqing-keiserens styre. Utenrikspolitisk fikk han også stiftet fred med mongolene under Altan Khan, som i den sammenheng gikk med på å bli en vasallstat.
Grunnen til at dette kunne finne sted, var at keiseren lyttet til sin meget begavede minister Zhang Juzheng.
Longqing-keiseren døde i 1572 etter et styre på knappe seks år, og ble etterfulgt av sin sønn, som overtok i en alder av bare ti år som Wanli-keiseren.
Longqing-keiseren ansees som en av de mer liberale av Ming-keiserne. Han klarte imidlertid ikke på de få år som ble ham forunt å få bukt med herskerklassens korrupsjon. Han ble begravet i Zhaoling (昭陵).


Jiajing-keiseren.
Jiajing-keiseren på elveferd. Detalj fra en rull fra ca 1538.
Jiajing-keiseren (kinesisk: 嘉靖, født 6. september 1507 i Zhongxiang i provinsen Hubei i Kina, død 31. januar 1567 i Beijing) var den 11te av Ming-dynastiets keisere, og han hersket over Kina mellom 1521 og 1567. Han var født Zhu Houcong 朱厚熜, og var Zhengde-keiserens nevø. Hans posthume navn var 欽天履道英毅聖神宣文廣武洪仁大孝肅皇帝, "Qintian Lüdao Yingyi Shengshen Xuanwen Guangwu Hongren Daxiao Su", tempelnavn: 明世宗, "Ming Shizong".
Jiajing-keiseren har gått inn i den historiske bevissthet som en grusom og hensynsløs hersker. Han var en ivrig daoist og forsøkte å utrydde buddhismen. Etter et attentat mot ham i 1542 ble han mer interessert i å fordype seg i daoismen enn i å styre landet. Han lot også flere av sine undersåtter forfølge, blant annet den frittalende embetsmannen Hai Rui.
Regjeringsstil.
Da Jiajing-keiseren besteg tronen utrensket han med enkekeiserinnens og storsekretærens hjelp storsekretariatet for de evnukker som hadde misbrukt sin makt under Zhengde-keiseren. Bare hos overevnukken ble det beslaglagt 70 kister gull og 2.200 kister sølv og tilbakeført til det keiserlige skattkammer. Som tro daoist underkastet han seg daoismens leveregler og fulgte ledetråden «handling ved ikkehandling». Det innebar at han trakk seg tilbake fra regjeringsaffærer, men utnevnte dyktige ministre og storsekretærer som regjerte på hans vegne.
Jiajing-tidens lengde gav Kina stabilitet, men keiserens passivitet medførte at det ble rom for ny korrupsjon blant embedsstanden. Store statteerformer fant sted, som en reform vedrøren de arbeidsstjenesten, og innebar at man kunne kun betale plikttjenestefritak og skatt med mynter. Finansreformene styrket rikets økonomi, som dermed kunne komme seg raskt etter jordskjelvet i Shaanxi i 1556, og etter at Den gule flod som følge av skjelvet gikk over sine bredder og forårsaket 830.000 menneskers død.
Men likevel klarte ikke Jiajing-regjeringen å løse rikets ytre problemer. I nord lyktes det Altan Khan å gjenforene de mongolske stammene og gjøre innfall i Kina. I 1542 plynderet hans tropper en måneds tid i grenseområdene, tok 200.000 kinesere til gisler og stjal en million kister med handelsvarer, og likeledes mange hester. Tusenvis av hus ble brent. I 1550 rykket mongolene helt frem til Beijings porter, men sterke kinesiske styrker der avverget faren og klarte med endel besvær å trenge mongolene tilbake til steppelandet.
I sørøst kunne de japanske sjørøvere ("wokou") og andre pirater gjøre nærmest hva de ville langs kystene. Det førte til storsmugling ved hjelp av kinesiske mellommenn og piratene til Japan, der kinesiske varer var svært etterspurte. Regjeringen klarte ikke å kontrollere kystene. Som reaksjon forordnet keiseren i 1525 at alle djunker med mer enn tre master skulle ødelegges, i 1550 bestemte han i Hai jin-dekretet like godt all utenrikshandel. Men disse sirektivene ble så godt som helt ignorert, slik at smuglingen til Japan fortsatte. I 1555 trengte til og med en gruppe på bare 70 japanske pirater seg helt opp til Nanjing og plyndert uforstyrret i regionen i to og en halv måned. I 1560 gikk 6.000 japanere i land i Fujian og utplyndret hele provinsen. Det var først Jiajing-keiserens etterfølger, Longqing-keiseren, som klarte å ta tak i disse problemene på effektiv måte, og han legaliserte igjen utenrikshandelen.
Jiajing-keiserens 45 års regjeringstid var den nest lengdte under Ming-dynastiet, og endte muligvis med en overdose kvikksølv (som kan ha vært ingrediens i en eliksir han mente ville forlenge hans liv).


Zhengde-keiseren.
Zhengde-keiseren (kinesisk: 正德, født 26. oktober 1491, omkom 20. april 1521) var keiser av Ming-dynastiet, og hersket over Kina mellom 1505 og 1521. Han ble født Zhu Houzhao 朱厚照, og var Hongzhi-keiserens eldste sønn. Hans posthume navn er "Yìdì" og hans tempelnavn "Wǔzōng".
Zhengde-keiseren var kjent for sin utsvevende livsstil og for sin uvilje til å lytte til sine ministre. Under dette styringsvakuumet tillot han at til å begynne med at sjefsevnukken Liu Jin overtok det meste av styre og stell, – inntil han ble anklaget for opprørsplaner og henrettet i 1510.
Han risikerte sitt eget liv ved personlig å anføre felttog mot mongolene i 1512 og 1519.
Selv hadde han ingen barn da han omkom i en båtulykke bare 30 år gammel. Det ble hans nevø som overtok keisertronen, som Jiajing-keiseren.


Hongzhi-keiseren.
Hongzhi-keiseren (kinesisk: 弘治, født 30. juli 1470, død 8. juni 1505) var keiser av Kina under Ming-dynastiet, og regjerte mellom 1487 og 1505. Han var født Zhu Youtang 朱祐樘, og var sønn av Chenghua-keiseren.
I Kina er han også kjent under sitt posthume navn "Jìngdì" og sitt såkalte tempelnavn, "Xiàozōng".
Hongzhi-keiseren giftey seg bare en gang, med keiserinne Zhang, og hadde ingen konkubiner. Dermed er han den eneste monogame voksne keiseren i Kinas historie. Han ble etterfulgt av sin sønn, Zhengde-keiseren.


Chenghua-keiseren.
Chenghua-keiseren (kinesisk: 成化, født 9. desember 1447, død 9. september 1487) var keiser i Kina under Ming-dynastiet, og regjerte mellom 1464 og 1487.


Zhengtong-keiseren.
Zhu Qizhen (kinesisk: 朱祁鎮, født 29. november 1427 i Beijing, død 23. februar 1464) var en keiser under Ming-dynastiet i Kina. Han satt på keiserkronen i to perioder: Først som Zhengtong-keiseren 正統 mellom 1435 og 1449, og deretter som Tianshun-keiseren 天順 fra 1457 til 1464. Han var sønn av Xuande-keiseren.
Han er dessuten kjent under sitt posthume navn, "Ruìdì", og sitt såkalte tempelnavn, "Yīngzōng".
I 1449 ble han tatt til fange av mongolerne under Esen Khan. Da han vendte tilbake til Kina hadde hans bror, "Zhu Qiyu", tatt over tronen under navnet Jingtai-keiseren. Zhu Qizhen ble satt i husarrest, og han ble løslatt og gjeninnsatt på tronen først da hans bror døde, sju år etter.
Keiserens mongolske fangenskap førte til at trusselen fra nord fikk mer oppmerksomhet og den kinesiske mur ble en prioritet; den ble utbygd og forsterket. Zheng Hes vidløftige sjøekspedisjoner, som var blitt gjenopptatt under hans forgjenger, ble nå stanset for godt, på grunn av manglende ressurser.
Under Zhengtong-keiserens regjeringstid begynte staten å bygge ut et skolevesen, som spredte neokonfucianismens lære til folket.


Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma.
Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma i Monterrey
Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma er et meksikansk bryggeri. Det ble stiftet i Monterrey den 8. november 1890. Navnet kommer fra sammenslåingen av bryggeriene "Cervecería Cuauhtémoc" og "Cervecería Moctezuma". «Cervecería» betyr «bryggeri» på spansk. Cuauhtémoc og Moctezuma er kjente aztekiske herskere.
Bryggeriet står for en stor del av Mexicos ølproduksjon og en del av produktene blir også eksportert. Rundt 90 % av Cervecería Cuauhtémoc Moctezumas produksjon blir solgt i Mexico, 8 % blir eksportert til USA, mens 2 % blir eksportert til resten av verden. Bryggeriet har frem til 2010 vært eid av FEMSA og var en del av "FEMSA Cerveza". I løpet av 2010 vil bryggeriet inngå i Heineken-kjeden.


Jingtai-keiseren.
Zhu Qiyu (kinesisk: 朱祁鈺, født 21. september 1428 i Beijing i Kina, død 14. mars 1457 samme sted) var keiser av Kina under Ming-dynastiet mellom 1449 og 1457, med keisernavnet Jingtai-keiseren 景泰.
Han kom til makten etter at hans eldre bror (Zhengtong-keiseren) hadde mislykkes på slagmarken og ble holdt i fangenskap i et år av mongolene. Broren ble løslatt da mongolene fikk vite at en ny keiser var blitt innsatt. I 1457 besteg broren på nytt tronen, denne gangen under navnet Tianshun-keiseren. Zhu Qiyu døde en måned etterpå.


Xuande-keiseren.
Xuande-keiseren (kinesisk: 宣德, født 25. februar 1398 i Beijing, død 31. januar 1435) var keiser av Kina under Ming-dynastiet, og regjerte mellom 1425 og 1435. Tempelnavn: Xuanzong (宣宗) (det var også andre keisere med navnet Xuanzong). Han var født Zhu Zhanji, og var sønn av Hongxi-keiseren og keisergemalinnen Zhang.
Xuande-keiseren ble etter sin død betraktet som et bilde på det gode konfucianske keiserideal; han skydde ikke militær konfrontasjon, var en utmerket statsmann, fremmet kunst og kultur og var selv en dyktig kunstner. Hans regjeringstid var preget av stabilitet, velstand og kulturell blomstring, og betraktes dermed som et høydepunkt under det tidlige Ming-dynastiet. Etter vestlig mål kunne han kanskje sammenlignes med det ideelle renessansemenneske.


Hongxi-keiseren.
Hongxi-keiseren (kinesisk: 洪熙, født 6. august 1378 i Beijing, død 29. mai 1425) var keiser av Kina tilhørende Ming-dynastiet. Han etterfulgte sin far, Yongle-keiseren, i 1424.


Russere.
Russere (russisk: русские – "russkije"), er en slavisk folkegruppe med russisk som morsmål. De bor hovedsakelig i Russland og nabolandene. Selv om det også er vanlig å kalle alle innbyggerne i Russland russere, er det bare 80 % av dem som er russere i etnisk forstand. På russisk skiller man mellom "russkije", som er etniske russere, og "rossijane", som er borgere av Russland, uansett etnisitet.


NorCD.
NorCD (etablert 1991) er et norsk plateselskap for folk, jazz, world music og improvisatorisk musikk, ledet av saksofonist og komponist Karl Seglem. En avledning av selskapet var SOFA som fokuserte på europeisk impro, ledet av Ingar Zach og Ivar Grydeland. 10-års jubileum ble feiret på Blå i Oslo i 2001.


Yongle-keiseren.
Yongle-keiseren (tradisjonell kinesisk: 永樂, forenklet kinesisk: 永乐, pinyin: "Yǒnglè", Wade-Giles: "Yung-lo"; eller "Zhu Di"; født 2. mai 1360 i Nanjing i Kina, død 12. august 1424 i Yumuchuan i Indre Mongolia) var den tredje av keiserne under Ming-dynastiet, og regjerte Kina mellom 1402 og 1424. Han hadde en særdeles stor innflytelse på kinesisk historie, og særlig for Beijing.
Kampen om tronen.
Zhu Di var den første Mingkeiser Zhu Yuanzhangs fjerde sønn og i 1380 utnevnt til fyrste over Yan, det vil si det område som i dag utgjør provinsen Hebei. Da keiserens eldste sønn og tronfølger døde i 1392 ble hans sønn, Zhu Yunwen, gjort til ny tronfølger, som besteg tronen som Jianwen-keiseren i 1398. Zhu Di, som var den nye keiserens onkel (farbror), kunne imidlertid ikke akseptere ham på tronen og innledet en borgerkrig som endte med at Zhu Di erobret hovedstaden Nanjing i juli 1402 og at Jianwen-keiseren forsvant under uklare omstendigheter. Samme år besteg Zhu Di selv tronen og tok regjeringstittelen Yongle.
Zheng Hes flåteekspedisjoner.
Et av de første store prosjekter som Yongle-keiseren innledet var å sende evnukken og generalen Zheng He ut på en rekke flåteekspedisjoner i Sørøstasia og Indiahavet. Motivet for ekspedisjonene var å høyne usurpatoren Yongle-keiserens prestisje, og til å tvinge Mingdynastiets naboland til å betale tributt til det nye dynastiet og dets keiser. Den første flåten forlot Kinas kyster allerede i 1405 og de dyre ekspedisjonene fortsatte under keiserens regjeringstid.
Felttog og flytting av hovedstaden.
Yongle-keiseren tilbragte en stor del av sin tid i sitt gamle fyrstedømme i nord, og derfra bedrev han ikke mindre enn fem felttog mot mongolene. Den nye vektleggingen av landets nordligste deler innebar att residensbyen Beiping og den kinesiske mur atter fikk stor betydning og ble utbygd i flere omganger. Keiserkanalen ble også en logistisk viktig transportvei og ble også utbygd. I 1421 erklærte Yongle-keiseren at Beiping skulle bli ny hovedstad under navnet Beijing – «den nordlige hovedstad».
Yongle-keiseren innledet også et forsøk på å erobre Annam, det vil si dagens Vietnam. I 1400 var Trandynastiet blitt styrtet og den nye herskeren ble først anerkjent av keiseren som nytt dynasti i Annam. Men i 1407 trakk Yongle-keiseren imidlertid tilbake anerkjennelsen og innledet et felttog for å erobre Annam, som ble inkorporert i Kina som provinsen Jiaozhi. I 1418 utbrøt imidlertid Lam Son-opprøret, noe som fikk det kinesiske styre til å vakle. Etter keiserens død oppgav man alle planer om å inkorporere Annam.
Kulturelle prosjekt.
Yongle-keiseren ville i likhet med sin far fremme den tradisjonelle kinesiske kultur og lot derfor et team ledet av storsekretæren, Xie Jin, sammenstille "Yongle Dadian", en encyklopedi som tok sikte på å samle all skriftlig kunnskap i Kina. Encyklopedien var den største av sitt slag, men da dens første versjon var ferdigstilt i 1408 fantes det ikke nok penger til å publisere verket som istedet ble bevart i håndskrifts form. Det tok 17 måneder bare å transkrivere den. I dag eksisterer bare fragmenter av "Yongle Dadian".
Yongle-keiseren gjorde meget for å fremme konfucianismen og opprettholdt gamle symboltunger ritualer og tradisjoner. Hans respekt for kinesisk kultur var åpenbar.
Hans toleranse for kinesiske tankemåter som ikke sammenfalt med hans egen tenkning var også påtagelig. Selv om han foretrakk konfucianismen, gikk han inn for likehehandling av konfucianisme, daoisme og buddhisme. Dette førte til at strikte konfucianere betraktet keiseren som noe hyklersh. Men hans holdning var klart til hjelp for å skape en større kinesisk enhetsfølelse under keisertronen.
Hans kjærlighet til kinesisk kultur avfødte samtidig en sterk motvilje mot mongolsk kultur. Han hatet den sistnevnte og betraktet den som rottenskap, og forbød bruk av populære mongolske navn, skikker, av språket og klesdrakten. Han gjorde sitt ytterste for å utrydde synlige uttrykk for mongolsk kultur i Kina.
Yongle-keiseren fikk bygget eller restaurert islamske moskeer. Han lot selv bygge to moskeer, en i Nanjing og den andre i Xi'an, og de finnes fremdeles.


Jianwen-keiseren.
Jianwen-keiseren (建文 pinyin: "Jiànwén" (æranavn); født 5. desember 1377, død 13. juli 1402), født Zhu Yunwen (朱允炆), regjerte Kina som den annen av Ming-dynastiets keisere, fra 1398 til 1402.
Levned.
Han var sønn av kronprins Zhu Biao og barnebarn av Hongwu-keiseren. Kronprins Zhu Biao (朱標) døde i 1392, før han selv kunne arve tronen. Deretter besluttet Hongwu-keiseren at Zhu Yunwen skulle arve tronen – han rett og slett forbigikk sine øvrige sønner.
Æranavnet Jianwen, som han valgte, betyr «opprettelse av borgerlig dygd».
Etter maktskiftet var Jianwen-keiseren fremdeles nokså ung (21 år) og uerfaren, og dermed kom han raskt under sterk innflytelse fra sine rådgivere; særlig de fire i den innerste krets. Hans regjeringstid ble svært kort (1398–1402), for han ble styrtet under en statskupp-artet borgerkrig. Foranledningen til opprøret, som startet i 1399, var Jianwens og hans rådgiveres fremstøt for å beskjære de andre Ming-prinsenes privilegier og inntekter. Hungwu-keiserens eldste sønn, Zhu Di (prinsen av Yan) fikk med seg hæren og inntok etter noen års kamper hovedstaden Nanjing i 1402, avsatte sin nevø og besteg selv tronen som Yongle-keiseren.
Død og legende.
Jianwen og hans konkubiner omkom etter alt å dømme da keiserpalasset ble flammenes rov. Sannsynligvis ble de igjen i tempelet nettopp for at dette skulle skje; det var dermed tale om mord-selvmord. Han fikk en enkel begravelse. Men ettersom de forkullede lik ikke hadde latt seg identifisere – i hvert fall ikke hans – gav det grunnlag for en folkelig legende om at Jianwen hadde reddet seg unna og streifet gjennom landet forkledt som fattig tiggermunk. Han skulle ha trukket i trådene og forsøkt å sette igang opprør mot etterfølgeren – kanskje ville han en dag lykkes, kommn tilbake og gjenerobre sin trone?
Den nye keiser skal ha tatt disse fortellingene såpass på alvor at han etter ett år på tronen sendte av sted to agenter på leting etter den styrtede keiser. Det oppstod rykter om at en av dem også fant ham, og til og med hadde en prat med ham. Men ettersom dokumentene om denne leteaksjonen ble ødelagt, kan man ikke si hvor meget av dette som er sant og hvor meget som var folkesnakk.
Posthum historieforfalskning.
Yongle-keiseren henrettet Jiangwens nærmeste rådgivere eller sperret andre av dem inne på livstid, forbød anekult knyttet til ham, strøk ham fra keiserrekken, forordnet en systematisk manipulasjon eller slettelse av alle dokumenter fra og spor om hans regjeringstid, og nektet å gi ham et tempelnavn eller posthumt keisernavn.
Han beordret at alle akter fra Jiangwen-keiserens fireårige styre skulle omgjøres slik at de ble datert som år 32 til år 35 av Hongwu-keiserens æra (altså til den keiser som hersket forut for Jianwen-keiseren), for dermed å fremstille seg selv som Hongwu-keiserens rettmessige etterfølger.
De tempelnavn ("Huizong 惠宗") og posthume navn (keiser "Gongmin Hui" 恭閔惠皇帝) han skulle bli kjent under, ble gitt flere århundrer senere.


Hongwu-keiseren.
Hongwu-keiseren (kinesisk: 洪武帝; pinyin: "Hóngwǔ dì", Wade-Giles: "Hung-wu Ti"; født 21. september 1328 i fylket Pei ved Xuzhou i Jiangsu i Kina, død 24. juni 1398 i Nanjing), personlig navn Zhu Yuanzhang (kinesisk: 朱元璋; pinyin: "Zhū Yuánzhāng ", Wade-Giles: "Chu Yuan-chang"), var grunnlegger og første keiser (1368–98) av Ming-dynastiets Kina.
Hans æranavn, Hongwu, betyr «stor militær makt».
Hans tempelnavn ble Taizu (明太祖, som gjerne presiseres "Ming Taizu" – Ming etter dynastinavnet).
Forhistorien til dynastiskiftet.
Det var det mongolsk-styrte Yuan-dynastiet som hersket over Kina før Ming-dynastiet ble til. Noen historikere mener at det var mongolenes diskriminering av hankineserne som gav støtet til Yuan-dynastiets fall. Men andre bestrider dette, og peker på andre mulige årsaker.
Hvordan det enn er, kom det til et hankinesisk opprør mot Yuan-dynastiet som drev mongolene tilbake til de mongolske stepper.
Andre årsaker som også har spilt sin rolle, var at det ble satt i omløp alt for store mengder papirpenger, noe som førte til at inflasjonen kom opp i det tifoldige under Yuan-keiseren Shundi, samtidig med store oversvømmelser av Den gule flod på grunn av at vedlikeholdet av kanaler og diker var forsømt og irrigasjonsprosjekter var blitt oppgitt.
Mot slutten av Yuan-tiden rådet det kaotiske tilstander i jordbruket. Da hundretusener ble utkommandert for å arbeide på elvedikene, brøt det ut krig. Mange hankinesere gjorde opprør, og etterhvert utkrystalliserte det seg en ledergruppe, "De røde turbaner", ledet av Zhu Yuanzhang. De ble hjulpet av et gammelt hemmelig selskap intellektuelle som ble kalt "sommerpalassfolket". Opprøret lyktes, og Ming-dynastiet ble etablert i Nanjing i 1368.
Zhu Yuanzhang tok navnet Hongwu-keiseren som sitt æranavn. Ming-dynastiets keisere tilhørte alle slekten Zhu.
Den nye keiseren.
Det nye dynastiets første hersker hadde begynt livet som novise i et buddhistisk kloster, ditsendt av sine fattige foreldre. Han regjerte Kina fra 1368 til 1398, og blir husket både for sin storslagne statsbygging, sine reformer – og for sine despotiske metoder – under to utrenskninger i administrasjonen lot han drepe omkring 10 000 lærde og deres familier. Han var den som fikk Kina på fote igjen etter Yuan-styrets sammenbrudd.
Historikere anser Hongwu-keiseren som en av Kinas største keisere. I hans regjeringstid var det den økonomiske gjenoppbygging som stod i midtpunktet. Dette skjedde særlig innen jordbruket, for Hongwu-keiseren delte den konfucianske motvilje mot handelsvirksomhet. Denne første Ming-keiseren la også grunnlaget for et svært stabilt statsapparat som forble i det vesentlige bevart med bare marginale justeringer frem til 1911.
Fra første stund av gikk han inn for landreform til gunst for småbøndene. Dette skjedde ikke bare ved konfiskasjoner og redistribusjon av land, men i høy grad også ved landnåm. En viktig motivasjon var hans omsorg for de fattigste i det kinesiske samfunn; de skulle settes i stand til å livnære seg selv og sine familier. For eksempel ble det i 1370 gitt en forordning om at det skulle gis jordbruksland i Hunan og Anhui til enhver landløs bondesønn ved myndighetsalder. Denne forordningen var slik utformet at ikke grådige spekulanter skulle kunne sikre seg landet i annen hånd; det var forordnet slik at eiendommene ikke var overførbar til andre.
Under hans regjeringstid ble det ved edikt bestemt at dem som tok i bruk udyrket mark for jordbruk kunne få beholde og ikke ville bli belastet med noen landskatt. Folket tok imot dette tiltaket med stor entusiasme. Det ble utført tallrike nydyrkings- og irrigasjonsprosjekter som utvidet jordbruksarealet i landet betydelig. Inntektene fra kornskatten ble tredoblet på seks år. Man anslår at det i løpet av en tyveårsperiode ble plantet omkring en milliard trær, som f.eks. frukttrær, trær for trevirke for flåten, morbærtre for silkeormen.
Hongwu-keiseren bygde opp en mektig hær organisert etter et militært system som er kjent som "wei-so"-systemet, som var beslektet med Tang-dynastiets "fu-ping"-system. Målsetningen var å bevare hæren slagkraftig men samtidig motvirke sterke bånd mellom offiserer og soldater.
Hongwu-keiserens politikk på dette området hadde mye av sin bakgrunn i at han selv kom fra en bondefamilie, og at han dermed var kjent med de trange kår og den urettferdighet landbefolkningen fikk utlide. Embedsverket var mange steder korrupt, noe som også gav seg utslag i at de rike ved bestikkelser fikk overført sin egen skattebyrde til de fattigbønder de utbyttet. For å stanse slike misligheter instituerte Hongwu-keiseren to svært viktige systemer: "De gule fortegnelser" og "fiskeskjellfortegnelsene".
I 1372 forordnet Hongwu-keiseren et generelt amnesti for alle uskyldige som var blitt bundet til slaveriet da det mongolske Yuan-dynastiet var på hell. Fjorten år etter bød han sitt embedsverk om å løskjøpe barn i Hunan-provinsen hvis foreldre hadde solgt som slaver under en hungersnød.
Keiseren reformerte også byråkratiet. Disse reformene brøt med det relativt liberale Song-dynastiets stil og trakk i heller absoluttistisk retning. I 1380 kom den første store utrenskningen, og resultatet av den var at all makt fra da ble konsentrert i keiserens hånd. Det innebar at alle regjeringsministeriene ble direkte understilt keiseren (i motsetning til et keiserlig sekretariat). I årene 1385 til 1390 gjentok Hongwu-keiseren opprenskningsprosessen.
Avvikende oppfatninger fikk ikke noen sjanse til å komme til uttrykk; mot slutten av sin regjeringstid hadde Hongwu-keiseren organisert et nettverk av hemmelige embedsmenn og et slags hemmelig politi (stiftet i 1382: "Garden med brokadeklærne").
Keiseren klarte også å utvide det kinesiske maktområde med militærmakt. Han invaderte de nordøstlige deler av Yunnan (som den gang var betraktet som et eget land og som fremdeles var regjert av en mongolsk fyrste) og tok kontroll over de nordøstlige deler. Ellers var hans utenrikspolitikk preget av utstrakt diplomatisk aktivitet. Mange omliggende kyststater var interessert i handelsrettigheter i Kina. Dersom deres herskere betalte «tributt» til keiseren, og slik implisitt til en viss grad anerkjente Kinas forrang, ble konsesjonene gitt. Blant de land som slik søkte om konsesjoner var Annam, Champa, Kambodsja, Siam, Cochin, San Foqi, Java, Japan, Ryukyu, Brunei og Korea.


Anett.
Anett og Annett er varianter av kvinnenavnet Annette som er en fransk diminutiv av Anna, det vil si «lille Anna». Navnet Anna er avledet av Hannah og har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah".
Det var i 2005 færre enn 500 kvinner i Norge som het Anett.
Anett er blant de mest brukte navnene i Ungarn.


Nicolas Anelka.
Nicolas Sebastian Anelka (født 14. mars 1979 i Versailles) er en fransk fotballspiller som for tiden spiller for Shanghai Shenhua. Anelka har også spilt 53 kamper og scoret 15 mål for.
Han startet i Paris Saint-Germain som juniorspiller, men i en alder av 17 år ble han kjøpt av Arsenal FC for £500 000. I 1998-99 ble han kåret til PFA Young Player of the Year, og etter sesongen dro han til Real Madrid for £22.3m.
I Real Madrid hadde han en dårlig sesong, og dro deretter tilbake til moderklubben Paris Saint-Germain for £20m. Han spilte der en sesong før han gikk på utlån til Liverpool FC. Manchester City hentet ham for £12m etter sesongen. Der var han i tre sesonger og scoret 38 mål.
I januar 2005 gikk han til Fenerbahçe for £7m. Sommeren 2006 gikk han til Bolton Wanderers for £8m. Januar 2008 gikk han til Chelsea FC for 15m pund.
Med disse summene var Anelka tidenes dyreste spiller, en totalsum på 85 millioner pund.
Nicolas Anelka fikk problemer da han gikk fra Arsenal til Real Madrid. Han fikk en meget dårlig sesong, og ble ikke veldig mye bedre da han gikk til moderklubben PSG. Sommeren 2006 snudde karrieren hans igjen da han gikk til Bolton Wanderers, og ble straks i gode gamle formen. Anelka gikk så til Chelsea, og han kom inn som innbytter under UEFA Champions League-finalen i 2008 mot Manchester United og tok det straffesparket i straffesparkkonkurransen som Edwin van der Sar reddet.


Tjørvåg Idrettslag.
Tjørvåg Idrettslag (stiftet i 1973) er et idrettslag fra bygda Tjørvåg, midt mellom Fosnavåg og Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Naboklubb til blant andre Bergsøy IL, Gursken IL, Hasundgot IL, Hareid IL, IL Hødd og Moltu IL.
Fotball.
A-laget i fotball spiller for tiden i 5. divisjon.


Kirsten Giftekniv.
Kirsten Giftekniv (også kalt Kirsten Gifte-Kniv eller Kirsten Gifteknivs) er en rollefigur i enakter-komedien «Den forvandlede brudgom» som ble skrevet av Ludvig Holberg og utgitt i 1753.
Kirsten Giftekniv omtales i skuespillet som «… den gamle Madame, Kirsten Gifte-Kniv, som pleyer at gaae forliebte Folk til Haande.» Skuespillet har forøvrig kun kvinneroller, men Holberg skriver at rollen som Kirsten Gifte-Kniv skal spilles av en mannlig skuespiller.
Uttrykket "Kirsten Giftekniv" er siden brukt om personer som bistår med å finne og forene personer i ekteskap eller kjærlighetsforhold.
Giftekniv.
Kirsten Giftekniv var ikke den første kjente giftekniv. I Holbergs komedie «Ulysses von Ithacia», utgitt i 1723 omtales en "Maren Gifte-kniv": «Den Qvinde maa være verre end Maren Gifte-kniv var i gamle Dage. Var jeg Jupiter, hun skulde drolen spliide mig ad faae andet at bestille end løbe om at cople Folck sammen.»
Sluttleddet "kniv" kan tolkes i betydningen «person som er utrustet». Det vil si at en "giftekniv" er en person som er utrustet for å få noen giftet.
På fransk kalles en giftekniv en "marieur" eller en "marieuse"; på engelsk er uttrykket "matchmaker".


Monterrey.
Monterrey er en by nordøst i Mexico. Den er hovedstaden i delstaten Nuevo León. Med sine i overkant av 2 millioner innbyggere i kommunen og over 5 millioner innbyggere i storbyområdet er Monterrey Mexicos tredje mest folkerike by.
Byen er kjent for sin industri med produksjon av blant annet stål, sement, glass og øl. Industrigigantene Cemex og Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma holder til i Monterrey.


Gursken Idrettslag.
Gursken Idrettslag (stiftet i 1972) er et idrettslag fra Gurskebotn i Møre og Romsdal. Naboklubb til blant annet Bergsøy IL, Gurskøy IL, IL Hødd, Larsnes IL og Tjørvåg IL. Kato Myklebust var klubbens første formann.
Fotball.
A-laget i fotball er ett samarbeidslag med naboklubben Larsnes Idrettslag. Da laget i 2010 rykket opp til 3. divisjon, måtte samarbeidslaget bli skilt ut i egen klubb. Klubben endte opp med navnet Gursken Fotballklubb under stiftelsesmøtet 9. november 2010. Gursken har også flere lag i aldersbestemte klasser, og klubben har fostret en rekke spillere til større klubber.


Tjørvåg.
Tjørvåg er et tettsted i Herøy kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Gurskøya.
Tjørvåg var tidligere hjemhavn for en stor stor flåte selfangstskip: 17 ishavsskuter var hjemmehørende i Tjørvåg mellom 1905 og 1970. I dag ligger det en selforedlingsbedrift i bygda. En tidligere hjørnestensbedrift i bygda var Smedvik mek Verkstad.


Hasundgot Idrettslag.
Hasundgot Idrettslag (stiftet i 1976) er et idrettslag fra Hasund og Sundgot i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Hjemmebanen, Hasundgot Stadion, ligger mellom Sundgotmarka og Gjerdsbakkane. Klubben har naboklubber som IL Hødd, Haddal IL og Flø IL. I 2010 kom Hasundgot G16 på 2. plass i kretsmesterskapet for 7-er-fotball.


Skarabider.
Skarabider (Scarabaeidae) er en stor familie av biller som inneholder de største av alle biller, men også ganske små arter. De hører til overfamilien som også kalles skarabider (Scarabaeoidea). Scarabaeoidea er med sine nærmere 35 000 arter på verdensbasis er en av de artsrikeste billegruppene på jorda. Mange av billene (i underfamiliene gjødselbiller (Aphodiinae) og møkkskarabider (Scarabaeinae)) lever av gjødsel, andre lever i død ved eller på planter. Noen arter i underfamiliene oldenborrer (Melolonthinae) og praktskarabider (Rutelinae) er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk.
Utseende.
Små til meget store (2 – 170 mm) biller, tettbygde med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Mange er metallfargede, andre er svarte eller brune, noen er kraftig hårete og noen etterligner humler. Hodet er vanligvis noe flattrykt, ofte med uttrukket framkant, knøler eller lange horn. Fasettøynene er ganske små. Antennene ender i en klubbe bygd opp av blader som kan slås ut til en vifte, denne er gjerne mye større hos hannene enn hos hunnene. Brystksjoldet (pronotum) er bredere enn langt, ofte med knøler, pigger eller fremoverrettede horn. Dekkvingene er vanligvis korte og brede, med eller uten tydelige punktstriper. Beina er kraftige, framleggene (tibiae) har noen kraftige tenner på utsiden som billene gjerne bruker til å grave med. Mellom- og bakleggene ender i kraftige sporer som ofte er noe klolignende og gjør at billen kan hake seg fast i det den setter seg på. Hos endel gravende arter er forfoten blitt fullstendig bortredusert og beinet slutter med den kraftige leggen (tibia).
Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein.
Levevis.
Denne store familien er mangfoldig med tanke på levevis, selv om et flertall av artene spiser råtnende plantemateriale i en eller annen form. Mange arter lever av møkk, som de gjerne bruker sine kraftige bein til å grave ned. Andre, slik som oldenborrene, har larver som lever i jorden og spiser planterøtter. Larveutviklingen tar gjerne flere år, og disse billene kan gjøre betydelig skade om de er tallrike. De voksne billene spiser gjerne blader. Atter andre har larver som lever i død ved eller sagmugg, eller i stammen på levende planter.
Den hellige skarabé.
Artene i slektene "Scarabaeus" og "Kheper" (ofte kalt pilletrillere på norsk) er store, kraftige biller med skovlformet hode og lange, kraftige bein der framføttene er helt bortredusert. De lever i Sør-Europa og Afrika. Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves dypt ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina. Antikkens egyptere la merke til denne billens energiske arbeid. I den gamle egyptiske mytologien mente man at solen var ein slik ball, som hver dag ble rullet over himmelhvelvingen av en enorm skarabé, guden Kheper. Små skarabé-modeller ble skåret ut i mer eller mindre edle steinslag og brukt som amuletter, blant annet ble de ofte viklet inn i bandasjene rundt mumier, for eksempel på mumiens panne og bryst. Arten "Scarabaeus sacer" er kjent som den hellige skarabé, men egypternes opprinnelige modell kan like gjerne ha vært en av den metallskinnende artene i slekten "Kheper".
Tropiske kjemper.
En del tropiske medlemmer av denne familien er meget store og spektakulære biller, med lange horn og strålende metallfarger. De er derfor sterkt ettertraktet mellom samlere og kan oppnå høye priser i salg, dette har blitt en trussel for noen sjeldne arter. En del av artene er derfor fredet eller pålagt eksportrestriksjoner.
Størst av alle er goliatbillen ("Goliathus goliathus") fra Vest-Afrika. Denne brun- og hvitmønstrede billen kan veie opptil 100 gram. Enkelte andre arter i samme slekten er nesten like store.
Herkulesbillen ("Dynastes hercules") fra det nordlige Sør-Amerika blir gjerne regnet som verdens lengste bille, om man ikke regner med antennene. Hannene har to lange, fremoverrettede horn på brystskjoldet (pronotum) og et horn midt oppe på hodet. Disse kan klemmes mot hverandre som en klype, og brukes i kamper mellom hannene om hunnene, som mangler horn og er betydelig mindre. Totallengden for denne billen kan komme opp i 18 cm.
Hannene av elefantbillen ("Megasoma elephas") fra Mellom-Amerika er nesten like store som goliatbillen. Disse kjempebillene er dekket av et brungult bestøvningslag. Disse billene har lange og kraftige bein som ender i spisse sporer og klør, og er veldig vanskelige å få løs om det har satt seg et sted, da de også er svært sterke.
Den østasiatiske arten "Chalcosoma atlas" ligner elefantbillen og er nesten like stor. Hornene hos denne arten er enda lengre og skarpere enn hos elefantbillen, den har i tillegg et horn midt på brystskjoldet. Denne arten er blankt svart.
Juvélbillene av slekten "Chrysina" utmerker seg ikke først og fremst ved sin størrelse, selv om mange av artene er større enn alle biller vi finner hos oss, men med sine fantastiske farger. Disse billene er fantastisk farget i briljant metallisk grønt eller gull, ofte med gule flekker. De er veldig ettertraktet blant samlere, noe som kan utgjøre en alvorlig trussel mot dem da mange av artene er fåtallige med en svært begrenset utbredelse. De lever i Sør- og Mellom-Amerika
Noen skadedyr.
Billene i underfamiliene oldenborrer og praktskarabider har larver som lever i jorden, og voksne biller som er planteetere. De fleste artene er forholdsvis fåtallige og gjør lite av seg, men noen tallrike arter kan gjøre betydelig skade i jord- og hagebruk, enten ved at larvene spiser røtter, eller ved at de voksne billene gnager på ulike slags nytte- eller prydplanter.
Det viktigste skadedyret i Europa er oldenborren ("Melolontha melolontha"). Denne 2 – 3 cm lange, brune billen med karakteristiske hvite trekanter på sidene av bakkroppen er utbredt over det meste av Europa. Det er særlig larvene som gjør skade, de voksne billene spiser ganske store mengder blader fra løvtrær, men sjelden så mye at det blir alvorlige skade av det. Larvene lever i ganger 20 – 40 cm nede i jorden, spiser røtter, og utviklingen tar 3-4 år. I tidligere tider kunne det av og til bli svært høye mengde av oldenborrelarver som førte til store avlingstap. Mange forskjellige tiltak ble prøvd for å bli kvitt dem, inkludert bannlysing av larvene i kirkene og "skuddpremier" til barn som samlet dem inni tusenvis. I dag er oldenborren ikke lenger noe problem fordi den har blitt bekjempet med kjemiske insektmidler, den er tvert i mot blitt sjelden i noen områder. I Norge finnes den svært like kastanjeoldenborren ("Melolontha hippocastani") i Sør-Norge, men det blir aldri slike mengder av den at det blir noe problem.
Japanbillen ("Popilia japonica") ligner oldenborren men er litt mindre og mer metallglinsende. Som navnet tyder på stammer den opprinnelig fra Øst-Asia men den har blitt innført til store deler av verden der det er temperert klima. Her er hovedproblemet at de voksne billene gnager på en lang rekke forskjellige planter. Denne billen har skapt særlig store problemer i Nord-Amerika.
Norske arter.
Gjødselbiller ("Aphodius" spp.) er en artsrik slekt av biller som lever i møkk. De er små til middelsstore (4 – 10 mm), avlange, mørkfargede, blanke biller. Man kan ofte finne dem tallrikt under kuruker. Det er funnet 34 arter i Norge, men flere av dem ser ut til å ha blitt veldig mye sjeldnere eller forsvunnet helt i de siste tiårene. Årsaken kan være driftsendringer i landbruket, eller også bruk av visse midler (avermektiner) mot innvollsormer hos husdyr. Disse midlene bekjemper parasittene effektivt, men de kan gjøre at møkka blir giftig for noen møkklevende insekter. Det har blitt forsket en del på sammenhengen mellom behandling med invollsmidler og tilbakegang i bestanden av møkklevende insekter, men resultatene er foreløpig noe tvetydige. Vanlige arter av gjødselbiller er den store, kraftige, svarte "Aphodius fossor", den store, mørkt rødbrune "Aphodius rufipes", den mellomstore "Aphodius fimetarius" som har røde dekkvinger og lyse forhjørnet på brystskjoldet, og den lille arten "Aphodius prodromus", som har skittengule dekkvinger med svarte flekker.
Brun oldenborre ("Serica brunnea") er middelsstor og matt rødbrun, med tydelige lengdestriper på dekkvingene. Den flyr på ettersommeren og kommer ofte tallrikt til lys. Larvene lever i jorden. Finnes i Sør-Norge, selv om den er ganske tallrik gjør den sjelden betydelig skade.
Kastanjeoldenborre ("Melolontha hippocastani") ligner sterkt på vanlig oldenborre men kan skilles fra denne på noen anatomiske detaljer. Denne store (20 – 30 mm), brune billen flyr i Sør-Norge på våren og forsommeren. De voksne billene kan man finne på forskjellige slags løvtrær, larvene lever av røtter i jorden, men er vanligvis for fåtallige til å gjøre noe særlig skade. Antennene ender i en fem-bladet vifte. Det er lett å skille kjønnene på at denne viften hos hannen er lengre enn resten av antennen, hos hunnen kortere.
Hageoldenborre ("Phyllopherta horticola") er 8,5 – 11 mm lang, dermed en av de mindre artene. Dekkvingene er vakkert brune, brystskjoldet metallglinsende grønnlig. Av og til er hele billen noe metallglinsende. Arten er vanlig i hager, enger og andre vegetasjonsrike steder på våren og forsommeren. De voksne billene er særlig glade i kronblader og kan finnes på roser, epleblomster og lignende.
Neshornbillen ("Oryctes nasicornis") er eneste nordeuropeiske representant for underfamilien hornbiller (Dynastinae), som omfatter noen av verdens største biller. Med sine 25 – 40 mm er den ikke den lengste av de norske billene, men likevel den tyngste. Billen er blankt nøttebrun på farge, høyt hvelvet og kraftig bygd. Hannen har et langt, krumt, bakoverrettet horn i pannen. Neshornbillens opprinnelige habitat var trolig gammel eikeskog, men i dag finnes den oftest i hauger av kompost og særlig sagmugg, derfor er den ofte vanlig nær sagbruk. Larvene bruker 2 – 3 år på utviklingen og når fullt utvokst en lengde på ca. 12 cm. De voksne billene er glade i søte safter. Neshornbillen er funnet over mye av Sør-Norge men er bare vanlig på Sør-Østlandet.
Gullbasser ("Cetonia aurata" og "Potosia cuprea") er ganske store, metallglinsende biller som oftest treffes på åpne blomster, for eksempel skjermplanter og roser, der de spiser nektar. Kroppsformen er jevnbred og ryggen flat. Et spesielt trekk med gullbassene er at de kan folde ut flygevingene uten å åpne dekkvingene – de flyr derfor med lukkede dekkvinger. Larven til "Cetonia aurata" utvikler seg i morknende stubber eller lignende, mens larven til "Potosia cuprea" lever i maurtuer. Det er uvisst hvordan den store, tynnskinnede larven unngår å bli angrepet av maurene.
Eremitt ("Osmoderma eremita") er en stor, brunsvart art som er sterkt knyttet til hule løvtrær, særlig eik, der larvene utvikler seg. Den blir lang. Til stor overraskelse for insektforskere ble det funnet eremittbille i Tønsberg sommeren 2008. Den ble sist sett i Norge på 1800-tallet.
De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i sørlige del av Sverige, der det har blitt forsket en god del på arten. Den sjeldne arten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst gamle (en naturtype som har vært dårlig ivaretatt såvel i Norge som andre europeiske land) og også at nye eiketrær går over i dette stadiet. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde. Den er fredet i Norge ved et hastevedtak om midlertidig vern, og det arbeides med en handlingsplan for arten.
Humlebille ("Trichius fasciatus") (også kalt båndtordivel) ligner en humle. Kroppen er tett hårete, og dekkvingene er gul- og svartstripete. Billen treffes oftest i åpne blomster som skjermplanter, mjødurt og roser, der de også parrer seg. De flyr mye og flytter seg ofte fra blomst til blomst, men er ellers trege i bevegelsene. Larvene lever i råtten ved, ofte av bjørk. Billen er vanlig over hele Norge.
Systematisk inndeling.
Noen eller alle av disse underfamiliene blir av og til regnet som egne familier. Cetoniinae, Valginae og Trichiinae blir gjerne ført sammen i familien Cetoniidae.


Aero Boero.
Aero Boero S.A. er en argentinsk flyprodusent etablert i Córdoba i 1959. Aero Boero S.A. har produsert en serie sportsfly som begynte med Aero Boero 95 basert på det amerikanske sportsflyet Piper Cub. Senere flytyper inkluderer Aero Boero 115 og Aero Boero 180.


Cessna 170.
«Cessna 170» er et sportsfly utviklet av Cessna Aircraft Company, fløyet for første gang i september 1947. Produksjonen begynte året etter og 5173 fly var bygget når produksjonen stanset i 1957. Hovedvariantene var «170», «170A» og «170B». En militær to-seters avart ble produsert som «Cessna 305», eller Cessna L-19 Bird Dog.


Lisbeth Nilsen.
Lisbeth Nilsen (født 1952) har bakgrunn som bibliotekar, bokhandler og forlagsredaktør.
Hun er mest kjent som forfatter av Motvektboka "«Fett nok!»" (sammen med Merete Nesset Andersson, 1999) og "«AllVita – Oppslagsboka om helse- og sosial-sektoren»". Nilsen har bakgrunn fra kvinnebevegelsen og er ellers kjent for å være talsmann for de overvektige. Nilsen har særlig kritisert ulike slankekurer med at de er fetende, i den betydningen at en i ettertid som oftest går opp flere kilo enn en har klart å ta av i løpet av kuren. Hun angriper særlig produsentene av slankemidlene som hun sier tjener store penger på at kjøperne fyker opp og ned i vekt som en jo-jo, mens det en i virkeligheten trenger er å legge om til et sunnere kosthold og å mosjonere mer.


Bullet for My Valentine.
Bullet for My Valentine (Ofte forkortet til BFMV eller Bullet) er et heavy metal-band fra Bridgend i Wales, som ble dannet i 1998 under navnet Jeff Killed John.
De ga ut sin første EP, "Bullet for My Valentine", 15. november 2004.
Deres første album, "The Poison" ble utgitt 3. oktober 2005, og solgte hele 375 000 eksemplarer i USA. Det inneholdt blant annet sangene «Tears Don't Fall» og «All These Things I Hate (Revolve Around Me)», som ble de mest populære sangene fra denne plata.
Bandets første konsert-DVD, kalt ' kom ut i Norge i 2007, men den ble lansert i Storbritannia i november 2006. DVD-en ble en stor suksess i Storbritannia.
DVD'en ble filmet på The Brixton Academy i London. I tillegg til live videoer inneholdt den 5 musikkvideoer, bildegalleri, behind the scenes, mini dokumentarer, sangtekster og BulletTV, hvilket er Bullet for My Valentine sine filmer fra turneen.
Bullet for My Valentine var oppvarmingsband for Metallica en rekke steder i Europa på Metallicas «Sick of the studio» turne i 2007. De måtte avlyse tre av konsertene med Metallica, samt mange andre, fordi vokalist Matthew Tuck led av laryngitt/strupehodebetennelse. Bandet fryktet at de måtte gi seg, eller skaffe en ny vokalist, men Matthew ble bedre og var i stand til å gå i studio og produsere den neste plata.
Den 28. januar 2008 ga de ut sitt andre album, "Scream Aim Fire", og det ble det virkelig store gjennombruddet for bandet. Det ble en av de mest solgte platene i 2008, som har kommet på 1. plass i Japan, samt nummer 3 i England, Tyskland og Australia og nummer 4 på topplistene i USA.
Den 27. april 2010(26. april i UK/Storbritannia) kommer Bullet For My Valentines tredje album, "Fever". Albumet er laget sammen med produsent, Don Gilmore, som er mest kjent for sitt arbeid med Linkin Park og Good Charlotte.
Bandet spilte på Hovefestivalen på Tromøy i Arendal i 2008, og i Oslo i desember samme år.
Album.
"The Poison", Utgitt 3. oktober 2005
3. «4 Words (To Choke Upon)»
5. «Suffocating Under The Words Of Sorrow (What Can I Do)»
7. «All These Things I Hate (Revolve Around Me)»
Scream Aim Fire "Utgitt 28. januar 2008"
7. Take It Out On Me
12. Ashes Of The Innocent (Limited Edition)
Fever "Utgitt 26. april 2010"
4. A Place Where You Belong
Musikkvideoer.
Suffocating Under Words of Sorrow (What Can I Do)
All These Things I Hate (Revolve Around Me)
EP.
You/Play with Me "Utgitt i 2002, mens bandet het Jeff Killed John"
Bullet for My Valentine "Utgitt 15. november 2004"
Hand Of Blood "Utgitt 22. august 2005"
1. 4 Words (To Choke Upon)
Road To Nowhere "utgitt desember 2008"


Eurocopter BO 105.
Eurocopter BO 105 er et helikopter opprinnelig utviklet i Tyskland av Messerschmitt-Bölkow-Blohm Gmbh som MMB BO 105. Helikopteret fløy første gang 16. februar 1967 og er siden produsert i en rekke militære og sivile versjoner.
Spesifikasjoner.
PAH-1 har vært brukt av den tyske hæren som kamphelikopter utstyrt med panservernmissiler


Mittetparken.
Mittetparken er en park i sentrum av tettstedet Spjelkavik utenfor Ålesund i Møre og Romsdal fylke. Den er oppkalt etter fiskeredskaps-gründer H.P. Mittet.


Merete Nesset Andersson.
Merete Nesset, tidligere Merete Nesset Andersson, (født 5. januar 1963), er en norsk skribent og blogger som er særlig opptatt av mental og fysisk trening for folk med psykiske lidelser. Hun er bosatt i Fredrikstad der hun driver firmaet Likevekt. I 1999 var hun medforfatter av boka "Motvektboka FETT NOK!". I dag skiver hun bloggen «Meretes Metode», og jobber helsepolitisk som representant for brukerorganisasjonen Hvite Ørn.


Fossefallet.
Fossefallet Supporterklubb Fossefallet Supporterklubb er supporterklubben til Sarpsborg 08 Fotballforening. Klubben ble stiftet i februar 2005, og arrangerer turer til de fleste av Sarpsborg 08s bortekamper. Klubbens leder heter Kjetil Frøne.
Fossefallet var en stund kjent for å være mer mannsterke borte enn hjemme. I 2009-sesongen hadde supporterklubben 32 busser til lokaloppgjøret mot Fredrikstad. Samt 6 busser til Moss, 4 til Kongsvinger og 3 til Bislett i oppgjøret mot Skeid. Turarrangement er noe som har blitt satset hardt på, og er kanskje ett av supporterklubbens sterkeste kort.
Ettersom den sportslige suksessen for fotballaget har økt, har også interessen for fotballen i byen og for supporterklubben økt betraktelig.
Fossefallet supporterklubbs slagord er det samme som byen; «Non debellicata» som er latin for «ikke overvunnet», dette står også i klubblogoens fane.
Tallet 12 i logoen beskriver supportklubbens misjon om å være lagets 12. spiller.


Long Dong Silver.
Long Dong Silver, (virkelig navn John Cook) (født 1960?) er en bermudisk skuespiller i flere pornofilmer tidlig på 1980-tallet som er berømt for størrelsen på sin penis (etter sigende 18 tommer = 45,72 centimeter), selv om mange tror den er kunstig forlenget.
Navnet hans er hentet fra den fiktive piraten Long John Silver, i Robert Louis Stevensons "Skatten på sjørøverøya".
Han oppnådde et kort øyeblikk i massemedias søkelys da han ble omtalt under høringene i forbindelse med Clarence Thomas’ utnevnelse til USAs høyesterett.


Knut Kolle.
Knut Kolle (født 11. august 1945) er en norsk lege med overvektighet som spesialfelt.
Kolle er mage- og tarmspesialist og vært ansvarlig for Cambridgekuren.


Hege Duckert.
Hege Duckert (født 28. februar 1962) er en norsk journalist som har vært ansatt i "Dagbladet" en årrekke. Hun har hatt flere ledende posisjoner i avisa, blant annet kulturredaktør i perioden 2002-2009. I 2009 ble hun tilsatt som kulturredaktør i NRK. De første årene som journalist jobbet hun mest med musikk, senere ble teater og litteratur hennes spesialområder. Hun har ingen formell utdannelse innen journalistikk, men har uttalt at Dagbladet har vært hennes journalistskole.
Duckert har grunnfag i idéhistorie ved Universitetet i Oslo 1997-98.
Karriere.
Duckert har i hele sitt voksne liv arbeidet som journalist. Hun var i sin ungdom lidenskapelig opptatt av pop og rock og begynte like etter videregående å skrive for forskjellige musikkblader, blant annet som frilans fra London for magasinet "Puls". Da hun høsten 1981 kom tilbake fra England, ble hun fast ansatt som popmedarbeider i Dagbladet. Hun har arbeidet innen mange felter av kultur- og featurejournalistikken og i 1994 ble hun "Dagbladets" første kvinnelige redaktør, en stilling hun hadde til 1997. I 1999 var hun ansvarlig for lanseringen av "Dagbladet Magasinet", og i perioden 2002-09 var hun avisas kulturredaktør. Duckert har også hatt oppdrag for NRK, "Sunday Times" og "The European". I perioden 2005-08 hadde hun faste gjesteopptredener som kommentator på nyhetsrelatert stoff i "NRKs" "Frokost-TV" (sammen med Anders Giæver).
I 2009 tok hun over jobben som kulturredaktør i NRK og får dermed ansvar for innholdsproduksjonen innenfor kultur, musikk og drama. Det betyr ansvar for deler av P2, NRK2, musikkredaksjonen, Kringkastingsorkesteret, drama og Kultur. I forbindelse med jobbskiftet uttrykte hun at hun vil satse på mer på film i NRK.
Hun sa i forbindelse med sin avgang i "Dagbladet" at: «Dagbladet har vært mer en livsstil enn en arbeidsplass. Jeg kan takke Dagbladet for alt».
Kongehuset.
Høsten 2006 var Duckert gjenstand for stor medieoppmerksomhet, da hun ifølge VG var håndplukket for å være venn av kronprinsparet, og for å lage en ny vennegjeng for dem. Saken førte til en omfattende debatt om hvordan pressefolk bør opptre når de selv er aktører. Blant annet ble det pekt på at Dagbladet ikke dekket bryllupsfesten til Duckert og Hernes, på tross av at kronprinsparet var blant gjestene.
Personlige forhold.
Duckert har siden 2006 vært gift med Stein Hernes, som er kommunikasjonssjef i Olje- og energidepartementet.
Hun er søskenbarn av professor i psykologi Fanny Duckert.
Hun er oppvokst på Tåsen i Oslo og var (ifølge seg selv) «flasket opp på ballett og fransktimer».


Hardy County.
Kart over Vest-Virginia der Hardy County er markert med rødt.
Hardy County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Hampshire County i nord, Pendleton County i sørvest og mot Grant County i vest. Det har også grense mot delstaten Virginia i sør.
Hardy Countys totale areal er 1 514 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 669 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Moorefield.
Fylket ble grunnlagt i 1785 og er oppkalt etter statsmannen, advokaten og kongressdelegaten Samuel Hardy.


Totalfotball.
Totalfotball er en spillestil innen fotball som er bygget på bevegelse og beherskelse av rom. Spillerne har i mindre grad faste posisjoner, men beveger seg konstant.
Stilen ble funnet opp av trener Jack Reynolds i Ajax, og videreutviklet av Rinus Michels, som spilte under Reynolds og senere ble trener for Ajax. Ajax sin stjernespiller Johan Cruijff regnes som spillestilens fremste representant.
Stilen ble også brukt av Nederland i VM i 1974.
Klubber som Ajax og Dinamo Kiev er de mest kjente klubbene som har en spillestil som ligner totalfotball. I moderne tid har Tottenham Hotspur gjort forsøk på å spille en slik type fotball. Det har vist seg som en vanskelig spillestil å beherske, men Tottenham har vist tendenser til å klare det. Å ha de rette spillertypene er en faktor som man er avhengig av.


Hauger Fotballklubb.
Hauger Fotballklubb (stiftet 14. oktober 1969) er en fotballklubb fra Bærum, som dekker et område rundt Rud (Bærum), Hauger, Kolsås og Gjettum. A-laget spiller i 3. divisjon 2010. Hjemmebanen er Rud kunstgress som ble åpnet i 2004.
Hauger hadde i tillegg et 2-lag som spilte i 8. divisjon. På juniornivå har klubben et juniorlag i 1. divisjon og ett i 2. divisjon tilknyttet Oslo Fotballkrets.


Rune Bakervik.
Rune Bakervik (født 19. november 1970) er sosiolog, politiker (Ap) og supporter for fotballklubben Brann.
Av utdanning har Bakervik en Mastergrad i sosiologi.
Han har siden slutten av 1990-tallet vært både supportersjef for fotballklubben Brann og senere turneringsleder for samme klubb.
Bakervik ble i juni 2009 tilsatt i et vikariat som politisk rådgiver (Ap) for forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
På årsmøtet i Arbeiderpartiet i Bergen 2010 ble Rune Bakervik valgt som leder.
Bakervik, Rune
Bakervik, Rune


Valler videregående skole.
Valler videregående skole er en videregående skole etablert i 1888 som "Bærum Middelskole". Skolen har 18 klasser med til sammen ca 490 elever og 50 lærere. Skolen ligger ved Brynsveien i vestre Bærum.
Historie.
Skolens historie går tilbake til 1888, da den ble opprettet under navnet "Bærum Middelskole" etter initiativ fra gårdbrukerne på gårdene "Dalbo" og "Steen" og med hjelp av Bærum sogneselskap. Undervisningen foregikk først på "Valler" gård, men ble senere flyttet til Sandvika sentrum. Opprinnelig var skolen privat, men fra og med 1899 mottok den også støtte fra Bærum kommune. Valler fikk sin nåværende beliggenhet i 1938. Skolen er gradvis blitt oppgradert og påbygget i årenes løp i takt med befolkningsveksten i Bærum og den økte strømmen av elever til skolen. Det siste tilbygget kom i 1998 da auditorium, arbeidsplasser for lærerne og nye datarom for elevene kom på plass.
Skolens motto: «Hjerte og ånd, vilje og ansvar»


Metaanalyse.
Metaanalyse (avledet fra meta og analyse) er en "analyse av analyser", mer presist en analyse av tidligere empiriske undersøkelser av et fenomen. En metaanalyse kan for eksempel undersøke hvor godt en bestemt medisinsk behandling virker ved statistisk analyse av resultater fra flere randomiserte kliniske forsøk, som er presentert i publiserte vitenskapelige artikler. De mest kjente publiseringsstedene for metaanalyser er i medisinske tidsskrifter og i Cochrane Library. Ofte brukes betegnelsen "systematic review", systematiske oversikter, om slike rapporter. Et systematisk oversikt rangeres som det ypperste av medisinsk forskning.
I Norden ivaretas mange metaanalyser gjennom Det Nordiske Cochrane Center, som er plassert i København.


Gary Ablett.
Gary Ian Ablett (født 19. november 1965 i Liverpool i England, død 1. januar 2012) var en hardtjobbende fotballspiller som var en del av Liverpool FCs dominerende lag i 1988 og vant FA-cupen både med Liverpool (1989) og med rivalen Everton i 1995. Han jobbet som trener i Championship-klubben Ipswich Town før han måtte trekke seg seg tilbake på grunn av diagnosen lymfekreft. Ablett døde etter en 16-måneders kamp mot non-Hodgkin's lymphoma.
Liverpool.
Ablett startet i Liverpool som junior, han gikk gradene i klubben før han rett etter sin 21-årsdag fikk sjansen på a-laget av Kenny Dalglish. Han hadde også en tid i Derby County og Hull City som trening for førstelagsfotball.
I 1986, når de begge faste forsvarerne Mark Lawrenson og Barry Venison hadde skader, ble Ablett kalt inn til førstelaget av Kenny Dalglish, han gjorde sin debut mot Charlton Athletic i desember 1986. Han gjorde det bra og var fast på laget resten av sesongen. Han mistet bare tre ligakamper i 1988/89-sesongen men han ble veldig påvirket av Hillsborough-tragedien som en lokal spiller.
Men laget klarte og vinne FA-cupen den sesongen med en 3-2 seier over rivalene Everton på Wembley i finalen. Ablett gikk in og ut på laget den neste sesongen, etter ankomsten til Glenn Hysen kom ble han brukt mer på midtstopperplass enn den vanlige venstrebackplassen. Han vant ligaen igjen med Liverpool i 1990.
Everton.
Når Kenny Dalglish sa opp som manager gjorde hans erstatter Graeme Souness en kontroversiell avgjørelse med og selge Ablett for £750,000 til erkerivalen Everton noe som på den tiden med direkte overganger mellom de to klubbene var svært sjeldne. Han var fast forsvarer hos Everton og hjalp dem til og vinne FA-cupen i 1995. Han er den eneste til og vinne FA-cupen med begge lagene fra Merseyside.
Senere karriere.
Rett etterpå hadde han et låneopphold i Sheffield United før han gikk til Birmingham City hvor han var en viktig del av forsvaret sammen med Steve Bruce.
Ablett ble løst fra kontrakten med Birmingham av manager Trevor Francis i 1999. Etter det var han innom Blackpool FC og Wycombe Wanderers før han signerte for det amerikanske laget Long Island Rough Riders i 2000.
Trenerkarriere.
Sommeren 2002 fikk han stillingen som trener for Evertons U17-lag. Og sommeren 2006 ble han ny reservelagstrener hos Liverpool FC etter å ha tatt over for Paco Herrera. 8. juli 2009 ble han manager i Stockport County. Ablett var trener i Ipswich etter managerjobben i Stockport.


Anthony Wayne.
Anthony Wayne (født 1. januar 1745 i Easttown Township, Chester County, Pennsylvania, død 15. desember 1796 i Erie i Pennsylvania), kalt "Mad Anthony", var en amerikansk general og statsmann.
Under amerikanske uavhengighetskrigen steg Wayne raskt i gradene, han ble oberst i 1776 og 21. februar 1777 ble han utnevnt til brigadegeneral.
Under den nordvestlige indianerkrig bidro "Gale" Anthony Wayne til å sikre den hvite kolonisering av Ohio, Indiana, Illinois og Michigan.


Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU, tidligere NIFU STEP) er et forskningsinstitutt som utfører oppdragsforskning for blant annet Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, EU og Nordisk Ministerråd. Ingen andre samfunnsvitenskapelige institutter i Norge har utdannelse, forskning og innovasjon som sine kjerneområde. Instituttet har om lag 80-90 ansatte, hvorav ca 40% av forskerne har doktorgrad.
Direktør er Sveinung Skule.
Instituttet gir ut bladene Forskningspolitikk og Utdanning og arbeidsmarked.
Historikk.
NIFU kan spore sin historie tilbake til 1950-tallet, senere til opprettelsen av Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) utredningsavdeling, deretter NAVFs utredningsinstitutt i 1969. Instituttet var tilknyttet NAVF fram til opprettelsen av Norges forskningsråd ved årsskiftet 1992-93. 1. januar 1996 ble Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning omgjort til stiftelse av Norges forskningsråd under navnet NIFU. Organisasjonen spesialiserte seg på statistikk, utredninger og forskning knyttet til høyere utdanning.
Senter for innovasjonsforskning (STEP) ble opprettet som ekstern forskningsgruppe av det tidligere Norges Teknisk- og Naturvitenskaplige Forskningsråd (NTNF) i 1991 for å støtte utformingen av nasjonal forskningspolitikk med forskning, analyse og rådgiving knyttet til innovasjon og teknologisk endring. I 1994 ble STEP omorganisert som en selvstendig stiftelse. I 2003 ble STEP en del av SINTEF Teknologiledelse. Høsten 2003 henvendte STEP seg til Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) med tanke på å fusjonere.
I 2004 fusjonerte Norsk institutt for forskning og utdanning (opprinnelige NIFU) og Senter for innovasjonsforskning. Fra 2004 til høsten 2010 het den Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning (NIFU STEP). Høsten 2010 ble navnet forenklet til NIFU.


Wayne County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger lengst øst i staten og grenser mot Cabell County i nordøst, Lincoln County i øst og mot Mingo County i sørøst. Det har også grense mot delstatene Ohio i nord og mot Kentucky sør og vest.
Wayne Countys totale areal er 1 327 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 42 903 og administrasjonssenteret ligger i byen Wayne.
Fylket ble grunnlagt i 1842 og er oppkalt etter statsmannen og generalen, Anthony Wayne.


Norsk Misjons Bistandsnemnd.
Norsk Misjons Bistandsnemnd eller Bistandsnemnda er det tidligere navnet på Digni. Digni er en paraplyorganisasjon for 19 norske medlemsorganisasjoner. Bistandsnemnda, nå Digni, ble etablert i 1983. Alle medlemsorganisasjonene har et kristent verdigrunnlag.
Digni støtter ca. 130 prosjekter i ca. 40 land i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD.
Formål.
Formålet er å styrke og kvalitetssikre medlemsorganisasjonenes diakonale bistandsarbeid som er støttet av offentlige midler.
Hjelp til «utvikling og samfunnsbygging» er ikke «misjon» og kan ses på som et vedheng til misjonens hovedoppgave, som er å drive evangelisering. Men i evangeliene i Bibelen viser Jesus omsorg for hele mennesket. Misjonsarbeidet har derfor også alltid hatt en diakonal side. Kristen tanke er at mennesket er skapt i Guds bilde, og det gjør at mennesket har en unik verdi og ukrenkelige rettigheter. Sammen skal man bidra til alle skapningers beste. Nestekjærlighetsbudet setter ingen grenser mellom menneskers religion eller nasjonalitet. Diakoni er omsorg for hele mennesket, uansett hvor det befinner seg. Utviklingsprosjektenes mål er å gi mulighet til egen utvikling – å gjøre mennesker i stand til selv å hevde sin rett.
I utviklingsprosjekter som startes i dag forsøkes det å satse på det initiativ og den kunnskap som finnes i lokalsamfunnet, og utvikle den videre. Den lokale kirke har ofte det fortrinn at den har bred kontakt inn i lokalsamfunnet. Prosjekter som drives lokalt er gode prosjekter da de gir de lokale et eierforhold.
Organisasjon.
Representantskapet velges av styret og består av én representant fra hver medlemsorganisasjon og er nemndas øverste organ. Sekretariatet er det operative organ.
Støtte fra NORAD.
Bistandsnemnda undertegner avtaler med NORAD som gir en ramme på bistandsbeløpet. En periode er tre år. I 2003–2005 var beløpet omtrent 140 millioner kroner for hvert år.
Ekstern lenke.
Bistandsnemnd


Skafså kirke.
Skafså kirke ble innviet i 1839. Det er en liten kirke av tømmer, bordkledd og hvitmalt. Kirken ser ikke så spesiell fra utsiden, men den har et spesielt interiør. Kirken hadde tidligere et krusifiks, men det er nå på et museum for å bevares best mulig. Krusifikset viser den korsfestede Jesus med kongekrone, altså ikke den sedvanlige tornekrone.
I 1950-årene ble kirken restaurert. Det var kunstmaler Kr. Kildal som foretok restaureringen. Tak og gulv ble isolert, benkene ble ombygget, prekestolen ble malt med bibelske motiver. Det samme ble dørene. På galleribrystningen var det tolv felt som da ga plass til apostlene. Fremme i koret står brudestoler som er laget etter modell av en gammel renessansestol fra stavkirken, som sannsynligvis ble revet i 1830-årene, fordi den hadde forfalt. Begge stolene, og en vakker lysekrone er gaver folk i bygden.
Utenfor kirken står det en gapestokk av stein, den ble brukt når folk ikke kom til messe.


Paco Herrera.
Paco Herrera (Francisco Herrera) (født 2. desember 1953 i Spania) er en spansk trener i RCD Espanyol. Han kom til Liverpool FC i 2004 da Rafa Benitez tok over jobben som manager i klubben og jobbet der inntil sommeren 2006 da han dro tilbake til Spania og ble ansatt i RCD Espanyol.


Sekunda.
Sekunda er latin og står for ordenstall to.
I skrift og tale settes sekunda opp mot (underforstått) prima. Betegnelsen sekunda betyr altså «annenplass», «annenrangs», i betydningen mindreverdig.
Brukes i industri og varehandel om produkter som ikke helt holder standard kvalitetskrav, men kan selges som brukbare for den som ikke tar finishen så nøye.
I enkelte bransjer opereres også med tertiær sortering, men da brukes uttrykket tredjesortering. Eksempel: fabrikkutsalg for porselen, fajanse og glassvarer.


Mandelblomsten.
"Mandelblomsten" er et menighetsblad som utgis omtrent ti ganger i året av Skjulte Skatters forlag. Bladet utgis for Brunstad Christian Church, populært kalt «Smiths venner». Dette bladet inneholder artikler fra menigheter rundt omkring i verden og gis også ut til menigheter i hele verden. Det koster cirka 450 kroner i året. I bladet kan man gjerne lese opplysninger om neste stevne, og hvert nummer inneholder flere barnesider med oppgaver for barn. Ansvarlig redaktør er Kåre Johan Smith, utgiver er Sigurd Johan Bratlie, ellers er det én annen redaktør: Ole Petter Andersen


Dvergpapegøyer.
Dvergpapegøyer ("Agapornis") er en slekt med små papegøyer. Slekten inneholder 9 arter. "Agapornis" betyr «kjærlighetsfugl» på gresk ("agápe" betyr «kjærlighet» og "órnis" «fugl»). Navnet stammer fra at disse små papegøyene danner livslange monogame forhold, der vanlig atferd er å pusse fjærene og mate partneren.
De sover til og med på en «romantisk måte» – nebb mot nebb – i stedet for hodet under vingen, som hos andre papegøyer.
Beskrivelse.
Dvergpapegøyer er ca. 13–17 cm, og veier rundt 40–60 gram. De har en karakteristisk liten, men kraftig kroppsbyggning og en kort stjert.
De fleste dvergpapegøyene er hovedsakelig grønne med rødt eller andre farger, men fugler i fangenskap har gjennom mutasjoner fått mange forskjellige farger og mønster, som f.eks. spraglete eller blå i stedet for grønn kropp. Dvergpapegøyene kan deles inn i to grupper: de uten øyering og de med. Svarthodet, Rødhodet og Svartkinnet dvergpapegøye er blant de artene som har en hvit ring rundt øyet. Ringen er et fjærløst parti av skinnet deres. Dvergpapegøyer lever omtrent 10–20 år.
Slektskap og systematikk.
Dvergpapegøyer er sanne papegøyer eller ekte papegøyer som gråpapegøyen og araer. Selv om de er på størrelse med de fleste parakitter, er de faktisk «store papegøyer» siden de ikke er nærmest beslektet med de spinklere bygde parakittene.
På engelsk kalles hele denne grupperingen for «dwarf parrots» eller dvergpapegøyer, et navn som vi kun bruker om "Agapornis".
Disse småpapegøyene er for øyeblikket regnet for å ikke være beslektet, siden de fleste regner spurvepapegøyene til amerikanske papegøyer, pygmepapegøyene til austroasiatiske papegøyer og dvergpapegøyene til afrikanske papegøyer.
Den beste måten å skille de fra parakitter er å se på kroppsformen: «Store papegøyer» som småpapegøyer er bredere og kraftigere enn de mer spinkle parakittene. Størrelsen gjør at dvergpapegøyene er blant de minste papegøyene i verden, de har et av de største nebbene i forhold til kroppstørrelse, siden nebbet er like stort som halve skallen.
Genetiske tester foretatt på de vanligste artene av papegøyer i Afrika, fra liten til stor størrelse, viser at de som holder til på kontinentet er nært beslektet og kan klassifiseres som afrikanske papegøyer, merkelig nok viser det seg at de minste og største medlemmene i gruppen (dvergpapegøyer og jakoene) er nærere i slekt med hverandre enn de andre som generelt er middelsstore.
Slektskapet innen "Agapornis" basert på genetiske tester og atferds tester. Svartnakket Dvergpapegøye(Rød strek) er for øyeblikket uplasert innen gruppen, men hører til den.
Dvergpapegøyer som kjæledyr.
Om man kjøper en dvergpapegøye, bør man forsikre seg om at den er avlet opp av oppdrettere og ikke fanget vilt i naturen. Det er viktig for å sikre at det fins levedyktige populasjoner i vill tilstand. Dessuten blir viltfangede individer oftere syke og deprimerte i fangenskap og dør av dette.
Dvergpapegøyer som er håndoppmatet og vant med mennesker fra starten av, blir veldig gode kjæledyr. De er veldig sosiale, og når de er trygge på menneskene rundt seg kan de bestemme seg for å sitte på skuldrene eller fingrene til disse. Det fins også dvergpapegøyer som er så knyttet til sine eiere at de forsøker å mate de, kose med hendene eller pusse håret deres.
Dvergpapegøyer lærer sjelden å snakke, men kan, hvis de er trent fra ung alder lære å etterligne enkelte ord eller lyder, som plystring eller telefonringing.
Rødhodet dvergpapegøye ute og flyr
Husing av dvergpapegøyer.
Dvergpapegøyer er ekstremt aktive og lekende fugler, og krever ganske store bur eller voljærer, siden de vil vantrives i små bur. De bør holdes i par, siden de vil kjede seg når de er alene. Når fuglene vantrives eller kjeder seg kan dette ende med at de plukker fjærene sine eller begynner å angripe partneren. En deprimert dvergpapegøye blir også lettere syk. Dvergpapegøyer kan holdes enkeltvis, men bare hvis man har mye tid og tålmodighet til å være sammen med den.
Dvergpapegøyene bør ha ekte grener i buret, da fabrikklagede er glatte og gir dårlig grep og kan i verste fall forårsake skader på dvergpapegøyenes føtter. Grener er best fra frukttrær, som epletrær og rogn, men også selje og bjørk er gode. Grener er også bra siden fuglene kan kvesse nebb og klør på dem og samtidig kose seg med å rive løs bark og skudd. Grener fra bartrær bør unngåes da disse inneholder garvestoffer, og alle grener og knopper av slekten "Prunus" som hegg, moreller, kirsebær, plomme og fersken som utløser cyanid når de blir skadet.
Både garvestoffer og cyanid er selv i små doser ikke bra for dvergpapegøyer.
Diett.
Dvergpapegøyenes diett i fangenskap består som oftest av frøblandinger, som som regel inneholder: solsikke, hirse, havre, kanarifrø og hvete, eventuelt også pellets eller tørket frukt. De kan også få frukt og grønt som epler, pærer, plommer, fersken, aprikoser, fikener, sitrusfrukter uten skall og kirsebær uten stein, spinat, selleri, persille, gulrot, kløver, gress, løvetann, salat, umodne frø fra lønner og både stilk og blad fra groblad. Fuglene må under ingen omstendigheter få frukten kiwi siden denne er veldig giftig for papegøyer. De bør heller ikke få potet, hodekål, blomkål, avokado eller kålrabi siden disse grønnsakene kan være farlige for fuglene.
Melkeprodukter som ost, iskrem og sjokolade kan også være til besvær for fordøyelsen deres, som en kilde til animalske proteiner anbefales heller kokt egg.
Potensielle problemer.
Dvergpapegøyer er veldig høylytte papegøyer, som skriker og synger hele dagen lang, særlig på morgenen og på kvelden, og kan for noen være svært plagsomme. Når fuglene er ute og flyr kan det lønne seg å holde et godt øye med dem, siden dvergpapegøyer er veldig nysgjerrige og elsker å bite på ting. Luftventiler og strømledninger kan være svært farlige, samt åpne akvarier som fuglene kan drukne i.
Siden alle dvergpapegøyer er de nært beslektet, kan de få levedyktige avkom, som dermed blir hybrider. Disse hybridene er som et muldyr (avkommet av esel og hest) og er som oftest sterile og svakere enn de rene dvergpapegøyene. Derfor er det anbefalt å bare holde fugler av samme art eller av samme kjønn sammen, av hensyn til de potensielt svake hybridene.
Men man bør aldri skille to dvergpapegøyer som allerede har dannet et par, siden dvergpapegøyer bare skifter partner når den første dør. Dette kan føre til depresjoner, fjærplukking eller aggresjon mot eieren. Man bør bare skille de dersom den ene fuglen skader eller plukker den andre.
Om to fugler av forskjellig art parrer seg, men ikke klarer å få levedyktige unger, kan hunnen begynne å ville parre seg unormalt ofte, sånn at de legger egg opptil 6–7 ganger i året mot normalt 1–2 ganger, dette er livsfarlig for hunnen siden hun da ikke klarer å holde på kalsium eller andre næringsstoffer, noe som med tiden vil føre til en tidlig, smertefull og brå død.
Om dette forekommer, er det sterkt anbefalt å skille de to papegøyene, og om nødvendig finne en ny partner til de av samme art eller omplassere dem.


Sjokade.
Sjokade er et sjokoladepålegg som lages av kakaobønner og karamellisert sukker. Sjokade produseres av Stabburet og ble lansert i Norge i 1961, og er noe eldre enn Nugatti som også produseres av Stabburet.


7,5cm KwK 37 L/24.
«7,5cm KwK 37 L/24» («7,5cm Kampfwagenkanone 37 L/24») var en standard stridsvognskanon brukt i en rekke tyske stridsvogner under den andre verdenskrig. Den var egentlig en haubitser beregnet på nærstøtte for infanteri, men kunne også bruke panservernammunisjon. Den ble først brukt i 1938 og forble i bruk til slutten på den andre verdenskrig.
Kampkjøretøyer utstyrt med 7,5cm KwK 37 L/24.
KwK 37


Aksel Smith.
Aksel Smith (født 1880 i Kristiansand, død 18. januar 1919 i Drøbak) var en av hovedstøttene i Brunstad Christian Church, også kalt Smiths venner i den første tiden. Han var broren til grunnleggeren, Johan O. Smith, og døde i 1919, 38 år gammel. Han var en sterk pådriver for at menigheten skulle danne et eget menighetsblad, noe som ble realisert i 1912, med bladet "Skjulte Skatter" (den første tiden het det "Skjulte Skatte"). Som tannlege hadde han mulighet til å bruke av egne midler for å drifte bladet. (Han var kjent for å være svært gavmild og for å "gi bort mer enn han tjente.") Han var en aktiv skribent i mange år helt til sin dødsdag.


Jan Erik Langangen.
Jan Erik Langangen (født 11. mai 1950) er en norsk forretningsmann og advokat.
Langangen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole 1973, og cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1975.
Langangen begynte i Statoil i 1975 hvor han først jobbet som finanseringsmedarbeider i perioden 1975–76, så leder for finanseringsgruppen i 1977–78, assisterende direktør og leder for Statoils økonomi- og forsikringsstab 1979–81. Direktør og leder av konsernets økonomi- og administrasjonsstab 1982–83. Han ble så ansatt i Storebrand-Norden gruppen 1983 (Senere Storebrand A/S). Fra 1985 ble han konsernsjef for Storebrand, en jobb han hadde til 1992. I samme periode var han også styreformann i Statoil fra 1987 til 1992. Langangen startet i 1996 advokatfirmaet Langangen & Engesæth i Oslo. Senere flyttet han tilbake til Langangen hvor han er privatpraktiserende advokat.
I 1998 ble han av statsministeren oppnevnt som leder for Verdikommisjonen.
Skandiaraidet - Uni Storebrand vs Skandia 1991/1992.
Langangen kom voldsomt i medias søkelys i 1991 og 1992 da han forsøkte å raide svenske Skandia. Den 26. juli valgte Langangen å fratre som konsernsjef – selv om styret ba ham om å fortsette – og 25. august 1992 ble Storebrand satt under offentlig administrasjon. (se UNI Storebrand)


Kain.
Kain er en person som omtales i Bibelen som sønnen til Adam og Eva. Han er mest kjent for å ha drept broren sin, Abel. Historien forteller oss at begge brødrene ofret til Gud, men Gud så Abels offer som bedre, grunnet Kains avindssyke. Dette gjorde at Kain ble så misunnelig at han slo broren sin ihjel, og ble bannlyst av Gud. Kain måtte gå resten av sitt liv i ørkenen, men på grunn av at han var redd for å bli drept av personer på veien, ga Gud ham et merke som skulle vise at de skulle holde seg unna ham. Dette merket er ukjent.


Østre linje (roman).
"Østre linje" er en roman av Atle Næss, utkommet på Gyldendal i 1994.
"Østre linje" er en historisk roman med en handling som gjennomløper Norges historie i hele det tjuende århundret – den begynner med jordskjelvet i Oslo-området 23. oktober 1904 og ender under OL på Lillehammer nitti år seinere. "Østre linje" er samtidig en slektsroman som følger en slekt gjennom fem generasjoner. Fordi medlemmene av slekta er bosatt i Askim, Mysen og bygdene omkring, får "Østre linje" dessuten et sterkt regionalt preg. Tittelen viser til Østfoldbanens østre linje, som gjennom det meste av 1900-tallet var en kommunikasjonsåre som bandt bygdene og tettstedene i indre Østfold sammen.
Om forholdet mellom faktiske personer og de fiktive romanfigurene sier Næss i et etterord: «"Denne romanen er strukturert rundt de ytre trekk av min egen slekts historie, geografi og sosiologi. Selve handlingen er imidlertid helt og holdent oppdiktet, riktignok med bruk av gjenkjennelige detaljer, replikker og episoder her og der."» Et grep som bidrar til å gi romanen et autentisk preg, er å la kjente historiske personer som Oscar Mathisen, Oscar Torp, Ole Hallesby, Katti Anker Møller og Arnold Haukeland delta perifert i handlinga.
I "Østre linje" skjøtter Næss et stort persongalleri, som han makter å gi liv og psykologisk troverdighet. Sjøl om han overveiende bruker en tredjepersonsforteller, skifter synsvinkelen mellom de ulike personene, og språket farges av deres ulike sosiale stilling, livsinnstilling og historiske kontekst. Romanen har således mange stemmer, som taler fra ulike tidsaldre. I replikkene brukes dialekt med streng konsekvens, slik at en kan følge en historisk utvikling fra karakteristiske bygdedialekter hos de eldre generasjonene, via stasjonsbymålet i Askim og Mysen til et mer normalisert østnorsk hos de aller yngste.


Analysens fundamentalteorem.
Analysens fundamentalteorem sier at de to sentrale operasjonene i analysen, derivasjon og integrasjon, er hverandres inverser. Dette betyr at om en kontinuerlig funksjon først integreres og deretter deriveres, ender man opp med den opprinnelige funksjonen. En viktig konsekvens av dette teoremet er at man kan løse integrasjonsproblemer ved hjelp av enkle formler.
Formell definisjon.
La formula_1 være en kontinuerlig funksjon. La "F" være funksjonen definert for "x" i ["a", "b"] ved
for alle "x" i ["a", "b"].
La formula_1 være en kontinuerlig funksjon. La "F" være en funksjon slik at


Bønnering.
En bønnering er organisert forbønn der en samling medlemmer tar opp samme tema hver for seg eller samlet.


Makromolekyl.
Makromolekyler er kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger. Nabomolekylene holdes sammen av svake bindinger og kalles et polymer når man har tilstrekkelig mange. Eksempler på polymerer er cellulose i planter, stivelse i frø, glykogen i muskler og polyvinylklorid (PVC).
Lengden på makromolekylene kan variere, og egenskapene til polymerene avhenger av lengden på makromolekylene og eventuelle sidegrupper i makromolekylet.
Karbohydrater er sukkerarter. Karbohydratene finnes som monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.
Et monosakkarid består av hydrogen, karbon og oksygen som er bundet i ringform. Et disakkarid er to ringer som er bundet til hverandre. Polysakkarider er mange monosakkarider som er bundet sammen til lange kjeder.
Stivelse og cellulose er to viktige polysakkarider. Vi mennesker kan fordøye stivelse, men ikke cellulose. Mange dyr har bakterier som hjelper dem med å bryte med cellulose.
Vi kan dele opp stivelse i to grupper, amylose og amylopektin.
Forskjellen på disse er at amylopektinet har en knekk.
Lipider deles inn i fett, fosfolipider og steroider.
Fett består av glyserol og 3 fettsyrer.
Fosfolipider likner gansk mye på fett, men her er den ene fettsyren byttet ut med en fosfatgruppe.
Proteiner er bygd opp av polypeptider, og har mange viktige funksjoner i kroppen. Mange enzymer er proteiner.
Nukleinsyrer er viktige bestanddeler i DNA og RNA.


7,5cm KwK 40 L/48.
«7,5cm KwK 40 L/48» («7,5cm Kampfwagenkanone 40 L/48») var en standard stridsvognskanon brukt i en rekke tyske stridsvogner under den andre verdenskrig. Den ble først brukt i 1943 og forble i bruk til slutten på den andre verdenskrig.
Kampkjøretøyer utstyrt med 7,5cm KwK 40 L/48.
KwK 40


Aero Boero 95.
Aero Boero 95 er et sportsfly utviklet av Aero Boero S.A. i Argentina, fløyet for første gang i 1959. Aero Boero 95 er basert på den amerikanske Piper Cub.


Aero Boero 115.
Aero Boero 115 er et sportsfly utviklet av Aero Boero S.A. i Argentina. En versjon utstyrt som skolefly ble bestilt av brasilianske myndigheter på slutten av 80-tallet i 450 eksemplarer.


Glenn Hysén.
Glenn Ingvar Hysén (født 30. oktober 1959 i Göteborg) er en svensk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener som spilte for klubber i Nederland, Italia og England og fikk 68 kamper for.
Karriere som spiller.
Hysén startet sin karriere på IFK Göteborg og etablerte seg raskt som en tøff forsvarsspiller. I 1983 ble han kåret til årets fotballspiller i Sverige og han fikk sin aller første landskamp, han ble da oppdaget av PSV Eindhoven og fikk dermed en overgang til dem. Han gikk senere til Fiorentina og i 1988 ble han igjen tildelt Guldbollen etter å ha gjort en stor kamp mot i tillegg til å ha spilt bra for Fiorentina. Engelske klubber ble da interessert i Hysén. En stund så det ut til at han skulle gå til Manchester United, men Liverpool viste interesse og Hysén foretrakk Anfield fremfor Old Trafford siden Liverpool på den tiden var den dominerende klubben i England. Ved siden av veteranen Alan Hansen og unggutten Gary Ablett i Hansens skadeperiode var Hysén en viktig del av Liverpool da de vant Ligaen i 1990. Han var senere kaptein for under et skuffende VM i Italia i 1990 da de tapte sine tre første kamper og gikk ut forbausende tidlig.
Deretter gikk det nedover for den store svensken. Etter at Kenny Dalglish sa opp som manager i Liverpool og Graeme Souness tok over fikk han lite spilletid, og i 1992 dro han tilbake til Sverige for å avslutte karrieren i GAIS.
Etter spillerkarrieren.
Han er nå trener for Utsiktens BK. Hans tre sønner Tobias (f. 1982), Alexander (f. 1987) og Anton (f. 1990) er også aktive fotballspillere.


Mellomfag.
Mellomfag er en betegnelse som tidligere ble brukt om et fagnivå over grunnfag og under hovedfag. Et grunnfag tilsvarte ett års studium (20 vekttall, tilsvarende 60 av dagens studiepoeng). Påbyggingsfagene ut over dette var hele mellomfag eller lå på mellomfagsnivå, alt etter hvilket fakultet det gjaldt. På de humanistiske fagene var mellomfag tilsvarte da 1,5 år, altså et grunnfag (ett år) og ett semester til, 30 vekttall (90 studiepoeng) til sammen. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet var kursene ordnet i mindre enheter og et mellomfag utgjorde 90 studiepoeng. Etter endt mellomfag kunne man ta et hovedfag (to år, 120 studiepoeng).
Som en del av Bologna-prosessen ble gradssystemet i Norge lagt om, og man operer i dag med bachelorgrad og mastergrad.


Grunnfag.
Grunnfag er en betegnelse som er brukt om et studiefag hvis eksamen gir 20 vekttall (60 studiepoeng), tilsvarende en årsenhet. Derfra kan en kandidat fortsette med 10 vekttall (30 studiepoeng), ett semester i samme fag, for å få mellomfag. To grunnfag innen samme fag er ett storfag, (f.eks. 1. og 2. avdeling jus).
Grunnfag, mellomfag, evt. storfag med foreberedende prøver danner cand.mag-graden på 4 år. Mellomfag eller storfag i ett og samme fag i en cand.mag-grad danner grunnlaget for et toårig hovedfag på 40 vektall (120 studiepoeng), totalt 6 års utdanning. I realfag tar kandidatene normalt hovedfag på 5 år.
I 2003/2004 kom kvalitetsreformen og vektall ble erstattet med studiepoeng etter tid-for-tid-prinsippet. Cand.mag-graden ble til bachelorgrad på 3 år. Hovedfag ble til mastergrad. Grunnfag fikk navnet årsstudium.


Slipestein.
En slipestein er et verktøy for å slipe skjære- og kutteredskaper som kniver, økser, ljåer og liknende utstyr som har skarp egg. Slipesteiner fantes på nesten hver eneste bondegård i Norge fram til 1980-tallet, og er fremdeles i bruk på mange gårder. Også industri med behov for skjærende verktøy brukte slipestein i tidligere tider, men i industrien har annet og mer moderne slipeverktøy overtatt plassen til slipesteinen.
Selve slipesteinen er ei rund skive av sandstein. Diameteren kan være 50 – 120 cm, tykkelsen 8 – 12 cm. Gjennom sentrum av skiva går det en aksel av jern som ligger an på to bjelker. Bjelkene er igjen en del av et krakklignende arrangement som holder stein og aksel oppe i passe arbeids- og sittehøyde for den som skal slipe. Bjelkene har et lagerarrangement som gjør at steinen kan rotere stående. I tidligere tider ble slipesteinen rotert vha muskelkraft, enten med en sveiv eller vha en pedal. På de enkleste slipesteinene sitter sveiva montert i senter av slipesteinen, på andre blir kraften overført vha en drivreim. Jobben med å dra slipesteinen rundt under sliping er tung, så utover på 1900-tallet ble det vanlig å utstyre slipesteinen med en liten elektromotor. Mange slipesteiner har montert et vanntrau under selve steinen. Slipingen utvikler varme, noe som ikke er bra for eggstålet. Derfor har man vann på slipesteinen. Hele arrangementet kalles for slipestein, selv om steinen ble solgt løs under samme navn.
Skjærsliper er en omreisende håndverker som sliper sakser og kniver på en liten, transportabel slipestein. I Norge var det omreisende skjærslipere til 1950-tallet. Yrket praktiseres fortsatt mange steder i verden.


Aero Boero 180.
Aero Boero 180 er et sportsfly utviklet av Aero Boero S.A. i Argentina som fløy for første gang på slutten av 60-tallet. Versjoner inkluderer «Aero Boero 180 RV», med ekstra rekkevidde, treningsflyet «Aero Boero 180 PSA» og «Aero Boero 180 RVR», som er et trekkfly for glidefly.


Relé.
right
Et relé er en elektrisk komponent som fungerer som en strømbryter. Det kan brukes til å kontrollere en elektrisk strøm, gjerne mye større enn den som blir tilført reléspolen, eller – sammen med flere andre reléer – til å lage en logisk styring.
Det er vanlig å montere et relé slik at en strømforbruker som bruker mye strøm kan ha korte ledere fra strømkilde til forbruker, og slik at en svak styrestrøm kan gå gjennom en liten bryter og tynne ledere til reléet.
Et relé som er utformet som flere vendere kan styre mange funksjoner i samme reléet med en elektromagnet.
Virkemåte.
Et mekanisk relé består av en elektromagnet som, når den blir tilført Elektrisk strøm, trekker til seg en jernbit (ankeret) som har mekanisk forbindelse med reléets kontaktsett. Når strømen gjennom spolen blir avbrudd sørger fjæringen i beinet til en eller flere av de midterste kontaktsettene til at kontaktsettet kommer tilbake til normal posisjon. Mange reléer har en fjær som hjelper til å trekke rellet tilbake til normal posisjon.
Historie.
Amerikaneren Joseph Henry, bildet er fotografert mellom 1865 og 1878.
Reléet var en tidlig forsterker; det kunner styre store strømmer med svake strømmer, og strømmene kunne være galvanisk adskilte. reléer med sin på/av-karakteristikk er høyst ulinjære, men var som den første type forsterker umåtelig viktig for elektroteknikkens utvikling.
Reléet ble oppfunnet av den amerikanske forskeren Joseph Henry i 1835. Hensikten med oppfinelsen var å forbedre hans versjon av den elektrisk telegrafen.
Det er også hevdet at det var den engelske oppfinneren Edward Davy som oppfant reléet i 1835 i hans elektriske telegraf.


Veiteberg kraftverk.
Veiteberg kraftverk er et vannkraftverk i Stardalen i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter 156 meter av fallet i Veitebergselven.
Kraftverket startet produksjonen i 2001.
Installert effekt er 2 MW med en Francisturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 8 GWh og regnes som et småkraftverk.
Kraftverket er eid av Veiteberg Kraft as


Flosta kirke.
Flosta kirke er en korskirke på Flostaøya i Arendal kommune, Aust-Agder fylke. Kirken er menighetskirke for Flosta sogn.
Flosta kirke er en votivkirke; den er bygget og vedlikehold av gaver fra sjøfolk i havsnød. Kirken er nevnt i 1467. En av kirkeklokkene har årstallet 1506 og innskrift som forteller at den er støpt i Holland.
Dagens kirkebygning er oppført på 1600-tallet som langkirke i tømmer. I 1747 ble kirken utvidet og ombygd til korskirke. Ole Nielsen Weierholt var byggmester, og han laget også prekestolen i rokokkostil. Kirkerommet er dekorert av Jørgen Schultz i 1750-årene. Deler av altertavlen er fra 1600-tallet.
I 1864 ble kirken ombygd til nygotisk stil. I 1971 ble kirken restaurert og ominnredet slik at det ble menighetssal med plass til 150 mennesker.
Vest for kirken er det minnesmerke over 42 falne fra Flosta under 1. og 2. verdenskrig.


Microsoft Office.
Microsoft Office er en programvarepakke med ulike programmer tilpasset kontorbruk. Pakkene leveres for både Microsoft Windows og Mac-maskiner. Den finnes i flere forskjellige versjoner og utgaver og inneholder ulike programmer for å sende, motta, behandle og publisere informasjon. Utgavenes innhold varierer utfra årsmodell, men inneholder stort sett det samme. Word, Excel, PowerPoint, FrontPage, Access og Outlook er de vanligste programmene. Alle er tilpasset slik at brukeren skal kunne få dekket alle sine behov innenfor hvert område, og man kan regelmessig oppdatere disse programmene gjennom nedlastning som gjerne kommer automatisk på PC-en dersom man er oppkoblet på internett...
Microsoft Office 2007.
Den seneste utgaven som hittil nå er kommet, er 2007 Microsoft Office System. Den inneholder flere nye programmer som for eksempel Microsoft Office Groove. Dessuten har programmene Excel, Word og PowerPoint byttet til formatet Open XML. Derfor har filetternavnene fått en ekstra «x». Det betyr at for eksempel Word 2007-dokumenter nå slutter på.docx i stedet for.doc'", og kun kan åpnes i Microsoft Office 2007; eldre utgaver av Office kan ikke åpne slike dokumenter, men Office 2007 kan lagre dokumenter i det vanlige «.doc» formatet som tillater utveksling med tidligere utgaver av Windows, samt andre programmer som OpenOffice. De samme programmene har også fått et helt nytt brukergrensesnitt i tre forskjellige fargeskjemaer. Microsoft har kuttet ut de gamle menyene til fordel for noe de kaller for "båndet." Båndet er delt inn i kategorier, så grupper med forskjellige kommandoer.


UNI Storebrand.
UNI Storebrand var resultatet av fusjonen mellom Storebrand og UNI i 1991. Som ved de andre fusjonene som Storebrand har vært i gjennom så ble kombinasjonsnavnet byttet ut med bare Storebrand igjen etter noen få år (1996).
UNI Storebrand, Hafnia, Pohjola, Skandia.
I 1991 kjøpte Storebrand SE-Bankens aksjepost på 28% i Skandia. Målet var å skape et nordisk finanskonsern sammen med danske Hafnia og finske Pohjola som kunne stå imot forventet konkurranse fra store selskaper i Europa. I desember 1991 fikk UNI Storebrand konsesjon fra Finansdepartementet til å eie inntil 25% av av Skandia. Evt. kunne UNI Storebrand bli sittende med sine Skandia-aksjer dersom Skandia solgte sitt norske datterselskap Vesta. Men Skandia-ledelsen ville ikke selge.
I løpet av vinteren 1992 ble det også klart at Skandia ikke lot seg kjøpe uten kraftig motstand. Strenge stemmerettsbegrensninger i Skandia forhindret UNI Storebrand fra å stemme for mer enn 30 aksjer. I tillegg til dette dannet småaksjonærene en forening for å motarbeide UNI Storebrands og Hafnias planer. Man ville verken bli kjøpt opp eller inngå i en strategisk allianse med det norske og det danske selskapene. Den mektige Skandiasjefen Bjørn Wolrath avviste også alliansen. I tillegg til dette blir UNI Storebrand den 20. mars klar over at alliansepartneren Hafnia vakler økonomisk. Dette førte til at partene ganske snart ble enig om at Skandia skulle overta Hafnia, og UNI Storebrand skulle overta deler av Skandias reassuranse-selskapet i håp om å løse den fastlåste konflikten. Dette forslaget vrakes imidlertid av Hafnias ledelse.
All uenigheten og uvissheten skapte mye negativ publisitet i mediene og sterkt fall i aksjekursen på Oslo Børs. 22. juli noteres ny bunnrekord og fire dager senere meddeler Jan Erik Langangen sin avgang. Kursraset fortsatte de følgende ukene og toppene i bank, næringsliv og politikk jobbet intenst for å lage en redningsplanke for UNI Storebrand, men alle forsøk strandet. Det feilslåtte Skandia-raidet påførte UNI Storebrand et tap på 3,9 mrd kr, og selskapet klarte derfor ikke å betjene de kortsiktige lånene de hadde tatt opp. 24. august blir selskapet suspendert fra børsen og dagen etter blir selskapet satt under offentlig administrasjon og Finansdepartementet opprettet et nytt selskap, Nye UNI Storebrand, med nytt styre. Det nye selskapet overtar samtlige aktiva fra UNI Storebrand, mens gjelden blir igjen i det gamle selskapet. Datterselskapene ble lagt under det nye selskapet.


Microsoft Office Word.
Microsoft Office Word (egentlig navn Microsoft Word) er et tekstbehandlingsprogram som produseres av Microsoft. Det ble opprinnelig laget av Richard Brodie i 1983 for PC-er fra IBM med operativsystemet PC-DOS. Senere versjoner ble laget for Apple Macintosh (1984), SCO UNIX 2 og Microsoft Windows (1989). Det ble også en del av Microsoft Office -pakken.
Words første generelle utgivelse var for MS-DOS-computere den 2. mai 1983. Det ble ikke noen suksess, og salget overgikk ikke andre konkurrenter som Word Perfect.
Selv om MS-DOS var et tegnbasert system, var Word til DOS det første tekstredigeringsprogrammet for IBM PC som viste ting som fet og kursiv skrift direkte på skjermen mens man laget det. Det var likevel ikke et fullstendig WYSIWYG-konsept. Andre DOS-redigeringsprogrammer som Word Star og Word Perfect, brukte et enkelt kun-tekst-display med koder på skjermen i alternative farger.
Programmets PC-historie går tilbake til 1989 da det ble introdusert samtidig som Windows operativsystem ble alminnelig som erstatning for MS-DOS. Til Apple Macintosh har programmet vært i salg siden 1984. Før dette programmet vant markedsandeler var Word Perfect et markedsledende program til PC og MacWrite et enklere alternativ til Macintosh.
Word til Macintosh.
Programmet Word til Macintosh ble introdusert i 1985 og var tilgjengelig til disse maskinene som et mer kraftig alternativ enn MacWrite. Allerede den opprinnelige maskinen Mac 128 (128 kB RAM) kunne arbeide med progammets første versjon. Dette var nesten identisk med senere versjoner m.h.t. formatteringsmuligheter og bildebruk. Begrensningene lå mest i maskinen som ikke kunne arbeide effektivt med veldig store dokumenter, og med sidetall over 3-6 sider måtte dokumenter splittes i flere. Disse kunne så linkes i programmet slik at paginering og andre funksjoner fungerte mellom filene.
Allerede i 1985 leverte Apple maskin med 1 MB RAM og 20 MB harddisk, Macintosh SE. Denne ga litt mer effektiv utnyttelse av programmet arbeidsmessig på grunn av øket minnekapasitet og innebygget harddisk.
Programmet ga brukeren mulighet til å bruke Finders fasiliteter ved redigering av tekst og tastaturets kommandofunksjoner. Avhengig av dokumenttypen var det i stor eller mindre grad effektiviserende for dokumentarbeidet. Sammen med maskinens system utgjorde programmet et lite grafisk verksted.
Programmet gir mulighet til å bruke menyer og tastaturkommandoer til redigering av et dokument. Egne vinduer til valg av dokumentformat (marger, mellomrom osv.), seksjon (spalter, løpetekst på sidetopp og sidebunn osv.) avsnittsformat (skrifttype, marger, linjeavstand, tabulatorer, tekstjustring osv.), tekst (skrifttype, skriftfasong, skriftstørrelse, tegnavstand osv), maler (definerte skrifttyper i avsnittskategorier) og tilsvarende funksjoner fantes i et stukturert og oversiktlig system. Programmet kunne vise dokumentet i WYSIWYG-modus og i tekststrukturmodus med overskriftsnivåer og innhold. Oversiktlighet og enkelhet kombinert med arbeidseffektivitet var spesielt for programmet.
Funksjoner til paginering, tekstsøking, korrektur, bildeplassering osv. var blant programmets andre funksjoner.
Programmet var et profesjonelt tekstbehandligsverktøy som ga store muligheter til sideredigering. Det fikk fort selskap av sideredigeringsprogrammer som kom inn i markedet etterhvert som de nye maskinenes ytelse økte. Nesten samtidig med Word til Mac kunne også programmet Adobe PageMaker kjøpes, men det var til sidelayout og grafisk arbeid og også langt dyrere i anskaffelse.
Programmet fikk enkelte nye funksjoner i nyere versjoner, men uten at det endret programmet vesentlig. Introduksjonen av Macintosh SE/30 og Classic rundt 1990 ga en maskin med kraftig maskinvare (Motorola 68030, 2MB RAM og 4 MB HD), godt egnet til Word. Men svakheten med denne sliteren var den lille skjermen som var innebygget i maskinen.
Operativsystemet Mac OS X ble lansert i 2001, og nye versjoner av programmet har fått tilført nye funksjoner. De fleste kommandoene kan i tillegg til bruk av nedtrekksmenyer og alternativt tastaturkommandoer nå også finnes via vinduer som kan åpnes med oversikt over kommandoer. Avsnitt kan behandles mer omfattende, med farger, bakgrunn, rammer og andre funksjoner. I tillegg til disse nye funksjonene kan programmet utføre tilførte varianter av tekstformattering, symbolbruk, tegning osv. Til enkle tegneoppgaver er programmet nå også et alternativ til andre tegneprogrammer. Tekstbokser separat fra dokumentteksten kan opprettes som et bildeformat, formes og plasseres fritt. Antallet nye funksjoner er så stort at det egentlig nesten overskygger programmets opprinnelige funksjon som en effektiv tekstbehandler.
Word til Windows.
Word til Windows ble introdusert i 1989 og har hatt en eventyrlig salgsutvikling. På maskiner med Windowsplattform har programmet systematisk utkonkurrert andre programmer som var inne i markedet fra MS-DOS-perioden før 1990.
Word


Elisha Scott.
Elisha Scott (født 24. august 1894 i Belfast i Nord-Irland, død 16. mai 1959), var en irsk fotballspiller som var målvakt for Liverpool FC fra 1912 til 1934. Han innehar i 2007 fremdeles rekorden for flest sesonger for de røde, (22 sesonger).
Han spilte for Linfield, Broadway United og Belfast Celtic før han signerte for Liverpool 3. desember 1912. Han gjorde sin debut for klubben 1. nyttårsdag 1913 mot Newcastle. Han imponerte så mye i kampen at Newcastle rett etterpå la inn et bud på ham, men Liverpool avslo tilbudet. Han spilte 467 kamper for Liverpool FC før han i 1934 ble spillende manager i Belfast Celtic, der han gjorde stor suksess. Han fortsatte som spiller i enda et par sesonger, og forble manager helt til Belfast Celtic trakk seg fra den nordirske ligaen i 1949.
Han spilte 4 kamper for landslaget til det samlede, og 22 kamper for etter splittelsen.


Microsoft Office Excel.
Microsoft Office Excel, også kalt Microsoft Excel, er et program produsert av Microsoft og er en del av Microsoft Office-pakken. Programmet er basert på regneark der man kan utføre beregninger, ofte i form av matematiske problemer, analysere informasjon, behandle lister og talldata i regneark eller websider. Programmet har avanserte matematiske funksjoner, og har en hel del formler og funksjoner inkludert. Programmet brukes også til å produsere diagrammer og statistikk.
Nyeste versjon av Microsoft Excel heter Microsoft Excel 2010 og er en del av Microsoft Office 2010-pakken. I denne versjonen av Excel har Microsoft gjort en del bruker grensesnitt endringer, dette skaper en utfordring og gjør jobben tregere for erfarne brukere, da man må lære seg hvor alt ligger på nytt. Det er ett hav av hurtigtaster som er konfigurert som bidrar til at man kan jobbe mye fortere. Ett tips kan være å søke opp hurtigtastene på hjelp og skrive ut disse og lære seg en ny hver dag. Den nye menyen er noe mer intuitiv, og meningen er at uerfarne brukere lettere skal finne frem.
En mindre kjent side ved Microsoft Excel er at man relativt enkelt kan forenkle rutineoppgaver ved hjelp av makroer. I sin enkleste form består dette i å «registrere makroer», dvs å «Gjøre opptak» av en rutineoppgave, og deretter vil Excel gjøre nøyaktig det samme neste gang du ber om det (f.eks formatering, velg visning, og mye annet. Med litt innsats blir man fort kjent med å redigere disse makroene slik at man kan få Excel til å fungere som et eget program. Alt dette foregår i programmeringsspråket Visual Basics for Applications (VBA), og er noe alle Excelbrukere kan lære i små trinn.
Det eksisterer også videokurs på Internett for å best mulig mestre programmet og dets makroer.
Excel


Befring kraftverk.
Befring kraftverk er et vannkraftverk i Stardalen i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter 270 meter av fallet i Befringselva. Deler av nedbørsfeltet er isbre og ligger innenfor grensene til Jostedalsbreen nasjonalpark
Kraftverket startet produksjonen i 2003.
Nedbørfeltet er på 27 km² og tilsiget er på 75,4 Mm3.
Installert effekt er 4,4 MW med to francisturbiner.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 21 GWh.
Kraftverket er eid av Befring Kraft AS som er eid av lokale grunneiere.


Panhard M3.
«Panhard M3» er et fransk pansret personellkjøretøy først produsert i 1971. Mer enn 25 nasjoner har kjøpt M3 siden for militær bruk, eller for bruk til politi. Versjoner basert på Panhard M3 inkluderer M3 VDA selvdrevet antilufskyts, M3 VAT bergningsvogn, M3 VTS ambulanse, M3 VPC mobil kommandopost og M3 VLA.
Panhard M3 er beslekted med panserbilen Panhard AML og bruker samme motor og nesten samme drivverk som denne. Skroget er konstruert av sveiset stål som gir beskyttelse mot riflekalibrede prosjektiler og splinter. M3 har plass til ett geværlag på 10 mann.
Omkring 1 500 M3 ble produsert mellom 1971 og 1986.


Guthorm Hallager.
Guthorm Immanuel Hallager (født 9. april 1864 i Christiania, død 27. mai 1932) var en norsk jurist og fylkesmann. Han var sønn av jusprofessor og høyesterettsdommer Georg Frederik Hallager.
Hallager ble cand. jur. i 1886. I 1888 ble han sorenskriverfullmektig og senere konstituert byfogd i Kragerø. Han ble deretter ansatt i Justisdepartementet i 1889, i 1894 kongelig fullmektig, i 1898 ble han byråsjef og året etter ekspedisjonssjef. Fra 1895 til 1898 var han norsk sekretær i den tredje unionskomite.
Hallager var fylkesmann i Telemark fra 1910 til 1932 (amtmann i Bratsberg 1910–1918). Han var Ridder av første klasse av St. Olavs orden.
Hallager ga ut "Personnavne efter norsk og fremmed ret" (1895) og i forbindelse med Høyesteretts hundreårsjubileum i 1915 "Norges Høiesteret 1815–1915" (to bind, 1915 og 1916).
Korrespondanse med Alexander Kielland.
Hallager ble venn med Alexander Kielland etter bybrannen i Ålesund. De korresponderte med hverandre fra september 1904 til februar 1906. Korrespondansen mellom dem ble ikke journalført i Justisdepartementet. Mange av brevene gjaldt søknader Kielland sendte for å be om forlengelse av permisjoner, alle ble innvilget.
Brevene fra Kielland er samlet i "Amtmanden og Expeditionschefen. Brev fra Alexander L. Kielland til Guthorm Hallager" (med innledning og kommentarer fra Reidar Kjellberg, Gyldendal, 1969). Hallagers svar er ikke kjent.
To av brevene er gjengitt i Kjell Arild Pollestad: "Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv" (Cappelen, 2006). Det ene gjelder 14 dagers forlengelse av en permisjon, i det andre ville han søke å forhindre at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge.


Furebø kraftverk.
Furebø kraftverk er et vannkraftverk i Angedalen i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter deler av fallet i elven Fura.
Kraftverket startet produksjonen i 2002.
Installert effekt er 1.25 MW med en Peltonturbin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 5.8 GWh og det er eid av lokale grunneiere.


Microsoft Office PowerPoint.
Microsoft Office PowerPoint, også kalt Microsoft PowerPoint, er et dataprogram som kan benyttes for å lage bildepresentasjoner vist på en dataskjerm eller projisert på et lerret. Det har blitt en defacto standard for presentasjoner og brukes utstrakt både i næringslivet og til undervisning. I dette programmet kan man lage, redigere og vise fremvisninger og presentasjoner for lysbildefremvisninger. I tillegg til tekst og bilder, kan man også bruke mediefiler som lyd og video. På denne måten blir det en multimediapresentasjon.
Programmet finnes både for Microsoft Windows og Mac OS. Ifølge Microsoft lages det over 30 millioner presentasjoner i PowerPoint hver dag. Opprinnelig var PowerPoint et selvstendig produkt, men regnes nå mer som en del av Microsoft Office.
PowerPoint


Microsoft Office Outlook.
Outlook eller Microsoft Outlook (offisielt navn Microsoft Office Outlook) er et program for planlegging og kommunikasjon. Det er en del av Microsoft Office-pakken. I dette programmet kan man motta, sende og behandle e-post, kontakter og avtaler, samt føre kalender.
Programmet kan kjøres selvstendig eller koblet til Microsoft Exchange Server og eventuelt Microsoft Office SharePoint Server
Outlook


Åsedøla kraftverk.
Åsedøla kraftverk er et vannkraftverk i Åsedalen i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter deler av fallet i elven Åsedøla.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 5.5 GWh og det er eid av lokale grunneiere.


Toppen Bech.
Ellen Åse «Toppen» Bech Langballe (født 28. mars 1939 som Ellen Åse Fagernæs) er en norsk journalist, redaktør, forfatter og programleder.
Toppen begynte sommeren 1959 som vikar i "Aftenposten", og var journalist der de neste ti årene, med kortere studieavbrudd. Etter dette jobbet hun fire år som forlagsredaktør i Den norske bokklubben. I perioden 1974-78 var hun sjefredaktør i "Alle kvinner". Hun var deretter fire år i Sverige med periodiske studier, før hun returnerte til Norge og NRK i 1984. I NRK har hun deltatt og vært programleder i mange programmer, bla. "Unnskyld at jeg spør" og "Den blå timen", "Frokost-TV" og senest "Herskapelig". Toppen ble for alvor kjent da hun, sammen med Brita Blomquist, overtok roret i "Frokost-TV" i 1986. Hun var også i en periode programleder i "Nitimen". Hun reiste i 2002 til Rwanda får å lage dokumentarfilmen "Barnelandet Rwanda", som ble vist på NRK samme år.
Toppen Bech er også forfatter, og har skrevet bøkene "Magiske Kenya" og "Vandringer i Spania". Hun har siden slutten av 90-tallet vært særlig opptatt av etikette, da særlig dannelse og skikk og bruk. Hun har skrevet flere bøker om emnet og var i 2008 aktuell med "Skikk og bruk i en ny tid".
Toppen Bech er opprinnelig fra Ris i Oslo. Hun har i de senere årene vært bosatt i Rygge i Østfold, og er gift med tidligere Hydro-direktør Håkon Langballe. Hun har to barn, inkludert advokat og 22. juli-gransker Alexandra Bech Gjørv. Toppen Bech er søster til regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.
I desember 2007 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.


Sagefossen kraftverk.
Sagefossen kraftverk er et vannkraftverk i Hyen i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter et fall på 40 meter mellom Storefjorden og Krokstadvatnet. Storefjorden er regulert mellom 125 og 123 moh.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 40 GWh og det er eid av Sogn og Fjordane Energi. Kraftverket startet produksjonen i 1986.


Skogheim kraftverk.
Skogheim kraftverk er et vannkraftverk i Hyen i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket utnytter et fall på 354 meter mellom Storevatnet og Storefjorden. Storevatnet er regulert mellom 478 og 458 moh.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 30 GWh og det er eid av Sogn og Fjordane Energi. Kraftverket startet produksjonen i 1987.


Seletøy.
Seletøy er utstyr som legges over en hest eller annet trekkdyr for å fordele belastningen med å dra lass, enten det er av kjerre- eller sledetype. Seletøy brukes også ved travkjøring.
Seletøyet legges på hesten før grimen med munnbitt (hodelag) og tømmene.
Beskrivelse.
Seletøyet har en polstret pute av filt og med lær ytterst som ligger rundt halsen på hesten foran skulderpartiet, vanligvis i kombinasjon med avstivere av tre. Bak det går et par lærremmer rundt hesten på tvers ved skulder- og hoftepartiet. Den forreste skal ligge over skulderbladene, der det er plassert puter for å fange opp loddrette belastninger. Disse er koplet med langsgående remmer som går rundt dyret om lag midtveis oppe på bog og lår. For å holde tverremmene på plass, er også koplet til en rem som går fra klaven til halen hvor den ender i en løkke rundt denne. Alle remmene er utstyrt med spenner, vanligst av messing, for tilpasning til den enkelte hesten selen skal sitte på. I praksis er tilpasningsjobben så nøye at hver hest har sitt eget seletøy gjennom hele sitt liv som arbeidsdyr.
I remkrysset ved skulderen er en forsterkning som tjener som feste for et par jernbøyler som stikker ca. 10 cm. vannrett ut. Skjækene har firkantede hull tilpasset bøylene, og disse festes med selepinner.
Forskjellige utgaver.
Ellers i Europa har har en sele der bogtre og komten er montert som en enkelt ring- eller kravefomret polstret klave.
Til begravelser, parader og lignende utstyres seletøy med feste for fjærbusker og annen utsmykning. Lær og spenner blir her holdt skinnende blanke. Fargen på fjærbusken markerer anledningen, til gravferd er det tradisjonelt alltid svart.


Åskåra kraftverk.
Åskåra kraftverk er et vannkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane.
Vestre Åskåra utnytter fallet fra reguleringsmagasinet i Nedre Sødalsvatnet. vannet er regulert mellom 545 og 518 moh. I tillegg reguleres Øvre Sødalsvatn mellom 565 til 538, Langevannet mellom 740 og 685 moh og Blåbrevatn mellom 997 og 950 moh. I tillegg overføres det vann fra bekkeinntak.
Austre Åskåra utnytter vannet fra reguleringsmagasinet i Store Åsgårdvatn som reguleres mellom 697 og 614 moh. Også her hentes det vann fra bekkeintak.
Nedbørsområdet til kraftverket ligger ved og på Ålfotbreen.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 535 GWh, installert effekt er 116 MW og det er eid av Sogn og Fjordane Energi. Kraftverket startet produksjonen i 1973.


Johan Atle Lein.
Johan Atle Lein (født 5. november 1942) er en norsk UFO-entusiast som påstår å ha blitt bortført av et ikke-jordisk romskip.
Den førtidspensjonerte Telenor-ansatte Johan Atle Lein fra Trøndelag har uttalt at han er overbevist om at ti millioner usynlige romskip ligger rundt Jorden og prøver å holde den i balanse. Han mener videre at ting ikke ser lyst ut fordi i perioden 2012-2015 tar balanseringen slutt. Han forteller at han den 10. mars 1992 våknet av at det stod tre små vesener ved siden av sengen hans, og at de grå vesenene tok med seg Lein inn i et romskip.
I løpet av de neste par årene skjedde det så mye at Lein etter egne ord «våknet opp». Han mener videre at Hessdalen er et sted der vesener går gjennom dimensjonene, at det bor flere utenomjordiske på jorden i dag og at knallværet under OL på Lillehammer skyldtes et stort, eterisk fartøy som la seg over byen for å hjelpe til at alt skulle fungere perfekt.
Han mener videre at to av Jordens energibaner går under Nidarosdomen i Trondheim og at en del av den hellige gralen (begeret som Jesus brukte ved nattverden) befinner seg ett eller annet sted i kirken. Alle historiene om munken i Nidarosdomen er sanne, mener Lein. Det er nemlig munken som vokter Den hellige gralen.
Lein har flere ganger fortalt om sine opplevelser i toneangivende aviser og på TV, og var høsten 1999 gjest på Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist".
Annet.
Lein er også en av de overlevende etter Åsta-ulykken, togulykken ved Elverum den 5. januar 2000 som kostet flere mennesker livet.


Serge Poliakoff.
Serge Poliakoff (født i Moskva i 1900, ikke i 1906 som noen legender forteller, død i Paris i 1969) var en av de viktigste medlemmene av Ecole de Paris. Han flyktet fra den russiske revolusjonen i 1917, først til Konstantinopel og så til Paris i 1923, hvor han oppholdte seg mesteparten av livet. Han begynte å studere maleri mens han jobbet som musiker. Han ble student ved Academie Forchort og Academie de la Grande Chaumiere i Paris i 1929 og dro til London i 1935 hvor han studerte ved the Slade School of Art. I begynnelsen produserte han variasjoner av akademiske tradisjoner og figurative motiver som nakne kvinner, hus, trær og så videre. Etter 1935 begynte han å tilnærme seg den abstrakte kunsten, farve mot farve uten noen figurativ kontekst. En innflytelse mot denne retningen var Kandinsky, som han møtte etter sin gjenkomst til Paris. Delaunay lærte ham å sette pris på den følelsesmessige kvaliteten innen farvebruk, og vekket en interesse hos ham for simultane kontraster. En annen viktig kilde for Poliakoffs billedsprog var billedhuggeren Otto Freundlich med sine kurvede farveformkomposisjoner. Poliakoff utviklet en svært individuell uttrykksform innen det abstrakte maleri, og arrangerte forskjellige farvefelter ved siden av hverandre. Han foretrakk i stor grad brunlige og grålige farvetoner under 1940-tallet, men etter 1950-tallet førte han paletten videre, og inkluderte lyse kontrastfarvetoner. I sitt livs høst, forlot Poliakoff den polykrone paletten og vendte tilbake til monokrone farver og jordfarver. Poliakoff forlot denne jord i Paris i 1969.


Bodø Hardcore Festival.
Bodø Hardcore Festival (BHCF) er en musikkfestival fundert på punken sin «gjør-det-selv» ideologi. Festivalen begrenser seg ikke til noen bestemt musikksjanger. Begrepet «hardcore» henviser mer til den «harde kjerne», de som er kompromissløse i forhold til å stille opp gratis og gjøre ting selv.
Historie.
Bodø Hardcore Festival ble arrangert for første gang i et øvingslokale på Langstranda rett ved Bodø Lufthavn i 1999. I følge initiativtakerne til festivalen var ideen «å arrangere en musikkfestival fundert på idealisme og autonomi, solid plassert på grasrota». Festivalen er gratis, har fri alder og har flat struktur.
På slutten av 70-tallet kom punken til Norge, og Bodø var da kjent for å ha ett av de mest aktive miljøene. Nevnes bør S, Mitti skritti, Rognan handballag, fanzinen Gakk og samlekassetten Null Problem. Det er naturlig å se framveksten av en ny epoke i (hardcore) punken i Bodø på 90-tallet i lys av det fundamentet som ble lagt på 1970 og -80 tallet.
På 90-tallet sto band som Extrem Exem, Stopp Alt, AD-14 og Nagasaki sentralt. Musikken utviklet seg gradvis fra prototypisk hardcore pønk til å inkludere innslag av andre musikkstiler, på samme tid som «gjør-det-selv»-idealene og idealismen ble enda tydeligere. Bandene viste en form for kompromissløshet som musikkmiljøet i Bodø aldri hadde vært vitne til før; blant annet takket bandet The Spectacle nei til å være med på NRK sin storsatsning Lydverket og flere andre tilbud om intervju fra massemedia. Plutselig ble Bodø Hardcore, med en flora av ulike band, et miljø som ble kjent for hele undergrunns-Norge.
Bodø Hardcore Festival nummer to ble arrangert på «Hovedscenen Sinus», hvor den har holdt hus siden. Festivalen ble utvidet til to dager, og var økonomisk støttet av Bodø kommune. Etter hvert ble også Kulturhuset Gimle innlemmet i festivalen. Diverse andre lokaler rundt i Bodø by har også blitt brukt. Festivalen har vokst i både tid og rom år etter år, og de siste årene virker det som at disse rammene har begynt å stabilisere seg.
I 2007 gav Pure Filth og Smart Patrol Records ut en DVD-film som dokumenterer festivalen sin historie.
I 2009 slapp artisten Joddski singelen «Laisa det opp». På singelen bidrar også Bodøartistene Magnus Eliassen og Torsha. Teksten til låten beskriver et nachspiel som fant sted under Bodø Hardcore Festival natt til 25. november 2007. Nachspielet ble også omtalt av Avisa Nordland og NRK Nordland.
Den 19. november 2009 ble Bodø Hardcore Festival tildelt «Venneprisen 2009» av Kulturhusets venner.


Skåk.
Sjækenes primære oppgave er å overføre trekkraften, men deltar også i styring og bremsing.
Den som trekker er utstyrt med seletøy som lettvint kan kobles til skjækene.


Bjørn Jervås.
Bjørn Jervås (født 17. september 1962) er en musiker bosatt i Bodø. Han startet opp med musikk i 1977; da var det hovedsakelig punkrock det gikk i. Hans siste band, Manna, har gitt ut Norges første norskpråklige reggaealbum "Salma" (Smart Patrol Records).
I 1976 flyttet Jervås til Helsingfors, Finland med familien. Under et besøk samme år i sin mors hjemland, Tyskland, stiftet han første bekjentskap med punkrock, og vel hjemme begynte han straks å lære seg instrumentet bassgitar. Året etter – i 1977, hadde han konsert i Helsingfors med sitt første band.
I 1977 begynte han i tillegg å høre mye på reggae, noe som også fikk stor betydning. Da sommeren kom i 1979, var han tilbake i Bodø, og samme år startet han og klassekameraten Petter "Pogo" Taranger bandet S. Da konverterte Jervås til gitar.
Musikkarriere.
I tillegg har han vært med i mange andre prosjekt, som Big Bam Boo (coverlåter av 1-2-6 i reggaeversjoner), Rognan Håndballag og 20th Century Propeths. I tillegg har han jobbet mye med hiphop-gruppen Tungtvann. I januar 2010 stilte Jervås opp som medlem i koret Team Joddski i TV 2-produksjonen Det store korslaget.
Jervås var også i mange år (styremedlem fra starten i 1979) med i styret av Bodø rockeklubb, og han startet nåværende X Rockeklubb i 1997. I tillegg jobbet han som leder for avdeling Nord i Norsk Rockforbund.
Når det gjelder reggae, må Bjørn Jervås sies å være den definitive veteran i Norge, da det neppe er musikere som har hatt lengre sammenhengende fartstid innen denne sjangeren enn ham her til lands. Bjørn Jervås var også med sitt daværende band, Irie Darlings, på Jamaica i 1994, og spilte inn et album. Dette var etter at en single – "Babylon Fall", utgitt på det jamaicanske selskapet High Times hadde nådd 11. plass på X-News "Top Twenty". Dette albumet var prodsert av Earl Chinna Smith, gitarist bl.a i the Wailers og Melody Makers.
Ved siden av musikken, tok Jervås utdannelse i Forsvaret, der han jobbet som befal i 9 år. Siden 1996 til i dag har han arbeidet med vanskeligstilt ungdom. Han har også en interesse for historie, og har vært bidragsyter og konsulent på flere bokutgivelser om 2. verdenskrig.


Curtiss SB2C Helldiver.
Curtiss SB2C Helldiver var et amerikansk stupbombefly utviklet og produsert under andre verdenskrig av Curtiss-Wright for den amerikanske marine. SB2C ble kalt "The Beast", eller "Son of a Bitch, 2nd Class" etter sin betegnelse, og ble aldri populær blant mannskapene fordi det var lite manøvrerbart, men flytypen ble allikevel den mest suksessfulle allierte stupbomberen under den andre verdenskrig i form av resultater.
SB2C Helldiver fikk sin ilddåp 11. november 1943 da de fra hangarskipet USS Bunker Hill angrep den japanske basen på Rabaul, Ny Guniea.
Varianter.
Prototypen XSB2C-1 fløy første gang 18. desember 1940. Flyet skulle vise seg å ha svært mange tekniske problemer, og den første produksjonsvarianten SB2C-1 var ikke ferdig før i juni 1942 og flyet var først operativt i desember samme år. I 1943 ble de første SB2C-3 levert (SB2C-2 ble bare bygget som prototype og aldri satt i produksjon), og i 1944 SB2C-4 som var den mest tallrike varianten. Den siste varianten var SB2C-5.
En variant av Helldiver ble også produsert for United States Army Air Force under betegnelsen A-25 Shrike.
Spesifikasjoner.
En Helldiver under innflygning til hangarskipet USS Yorktown


Iota.
Iota (Ι ι) er den niende bokstaven i det greske alfabetet.


Eksistens.
Eksistens er i vanlig forståelse den verden som vi er oppmerksom på gjennom våre sanser, og at den eksisterer uavhengig av dem. I akademisk filosofi har ordet en mer spesialisert betydning og blir kontrastert med det vesentlige, essens, som spesifiserer ulike former for eksistens foruten forskjellige forhold for identitet for objekter og egenskaper. Filosofer har undersøkt spørsmål som «Hva eksisterer?»; «Hvordan kan vi vite?»; «I hvilken grad er sansene våre pålitelige i henhold til eksistensen?»; og «Hva er meningen, om noen, til påstanden om eksistensen av kategorier, ideer, og abstraksjoner?»
Ontologien er den filosofiske undersøkelsen av værens vesen, eksistensen eller virkeligheten generelt, foruten også de grunnleggende kategoriene til væren og deres forbindelser. Ontologien er tradisjonelt listet som en del av metafysikk, en hovedgren innenfor filosofi, og behandler spørsmål som angår hvilke eksistenser som eksisterer eller som kan bli sagt å eksistere, og hvordan slike eksistenser kan bli gruppert, relatert innenfor et hierarki, og gruppert videre i henhold til likheter og forskjeller. En livlig debatt innenfor dette feltet er den pågående diskusjon om eksistens av Gud.
Epistemologi eller erkjennelsesteori undersøker sannhetens kriterier, og definerer de primære eller opphavelige sannheter som er akseptert i undersøkelsen av kunnskap. Det første er eksistens. Det er knyttet til enhver analyse. Det er selvinnlysende, en væren som "a priori" og kan ikke betviles ettersom en person som gjør innvendinger til eksistensen må underforstått akseptere eksistensen som en premiss.
Materialisme hevder at det eneste som eksisterer er materie, at alle ting er sammensatt av materiale, og alle fenomener, inkludert bevissthet, er resultatet av materielle vekselvirkninger.
Begrepet eksistens ble første gang diskutert av Descartes, som hadde et positivistisk verdensbilde. Han mente at våre erfaringer og sanseinntrykk beviste vår eksistens. Hans mest kjente postulat var: «Je pense, donc je suis» (jeg tenker, altså er (eksisterer) jeg).
Allerede hos Platon og Aristoteles finner vi ulike eksistensielle verdensbilder. Mens Platon hevdet at våre erfaringer var å betrakte som skyggebilder av virkeligheten, mente Aristoteles at virkeligheten var slik som vi oppfattet den gjennom sansene.
Grunnlaget for moderne filosofi ble lagt av Søren Kierkegaard som introduserte eksistensialismen. Mange av de mest anerkjente moderne filosofene tilhører denne retningen: Michel Foucault, Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre med flere.
I følge Kierkegaard er subjektiv eksistens det viktigste for mennesket, at mennesket må oppdage noe som det kan tro på, men denne oppdagelsen må også være slik at den får subjektet til å tro at det eksisterer. Å være et "selv" er å være noe som forholder seg til seg selv, mente Kierkegaard. Ikke en ting, men en relasjon. Dette selvforholdet kjennetegnes ved valg, man må velge seg selv og dette selvet skal velges med inderlighet og lidenskap.


Kovalent binding.
Kovalente bindinger (også kalt "elektronparbindinger", eller "elektronbindinger") er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall. Edelgassene har fullverdige skall, og reagerer dermed ikke på slik måte med andre stoffer (de er lite reaktive). For å oppnå fullverdige ytre skall deler atomene elektroner seg i mellom. Dette skjer oftest med like atomer eller de som ligger i nær hverandre i periodesystemet.
Eksempel.
To oksygenatomer skal slå seg sammen og lage oksygengass (som har molekylformel O2). Oksygen har seks elektroner i ytterste skall, L-skallet, og hvert oksygenatom trenger to elektroner ekstra for å oppfylle åtteregelen. Oksygenets mest stabile form blir derfor de to sammenslåtte atomene.
Og den heter da upolar kovalent binding
Dipolare kovalente bindinger.
På samme måte som med kovalente bindinger går atomene også her sammen om å dele på elektroner, den eneste forskjellen er at elektronparet oppholder seg nærmere den ene siden av molekylet enn den andre. Dette gjør at den ene siden (som trekker mest på elektronparet) oppnår sterkere negativ ladning, og vi får to forskjellige ladde poler.
Eksempel.
Det mest vanlige stoffet for oss mennesker inneholder nettopp en slik dipolar kovalent binding. Stoffet heter vann og består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Molekylet har formelen H2O. Her trekker oksygenatomet mer på elektronparene enn det hydrogenatomene gjør, derfor blir oksygen den negative polen i vannmolekylet og hydrogen blir den positive polen.
Det som skaper forskjellen mellom upolar kovalent og polar kovalent binding er grunnstoffenes elektronegativitet som avgjør hva slags bindingstype som gjelder mellom atomene.


Årdalstangen.
Årdalstangen er et tettsted og administrasjonssenteret i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Her finnes et havneområde, og Hydros produksjonsanlegg for anodekull er lokalisert her.


Robert III av Skottland.
Robert III av Skottland (ca 1340 – 4. april 1406), tidligere kjent som John Stewart, jarl av Carrick, skottenes konge i årene 1390 – 1406, var den eldste sønnen til kong Robert II med dennes elskerinne Elizabeth Mure, men han ble legitim med et formelt ekteskap mellom hans foreldre ca 1349. Foreldrene hadde vært gift tidligere i 1336, men ekteskapet ble kritisert for ikke å ha vært kirkerettslig.
Fra John til Robert III.
I 1367 giftet tronarvingen seg med Anabella Drummond (ca 1350–1401), datter av John Drummond av Stobhall og Mary Montifex.
I 1368 opprettet hans grandonkel kong David II av Skottland tittelen jarl av Carrick for ham og han deltok en del i styringen av kongedømmet inntil omtrent 1387 da et spark fra en hest forhindret ham. Sannsynligvis som konsekvens av ulykken ble hans bror Robert, jarl av Fife, og ikke kronprinsen selv, vokter av kongedømmet i 1389, men den sistnevnte etterfulgte tronen ved hans fars død i mai 1390.
På denne tiden endret han sitt dåpsnavn John – et upopulært navn på grunn av dens forbindelser til John de Balliol, og han ønsket ikke å bli kalt for John II ettersom det var en anerkjennelse av Balliols kongedømme, noe som var utelukket for Bruce og Stewart-fraksjonene som fastholdt at Balliol aldri hadde hatt legitim rett til den skotske tronen. John Stewart ble derfor kronet som Robert III ved Scone i august 1390. Selv om han sannsynligvis var til stede ved flere parlamentsmøter ble den nye kongen kun sett på som den formelle herskeren av Skottland. Den virkelige makten lå hos hans bror Robert, jarlen av Fife.
Strid mellom brødre.
Det gikk fire måneder fra farens død til kroningen av Robert III, noe som er blitt tillagt en heftig maktkamp mellom brorens støttespillere og de som ville følge den legitime rett med å la førstefødte arve tronen. I tillegg hadde en tredje bror, Alexander Buchan, den såkalte «Ulven fra Badenoch», innledet et særdeles voldelig opprør og hvor hans rasende angrep på katedralen i Elgin i en rå hevnakt mot biskopen i Moray. Det var samtidig en heftig demonstrasjon overfor sine to eldre brødre om hvem som hadde makten i nordlige Skottland. I løpet av 1390-tallet kom også en økonomisk nedgang for landet.
Likevel mener historikeren Magnus Magnusson i "History of a Nation" at den førtiårige Robert III ikke nødvendigvis var en dårlig konge ved at han var like ambisiøs, energisk og om nødvendig like hensynsløs som sine forgjengere på tronen. Hans eneste ulempe, foruten hans svake helse, var at han var mindre ambisiøs, energisk og hensynsløs enn sin yngre bror med samme navn.
Det bisarre klanslaget.
I 1396 iverksatte Robert III et forsøk for gjenopprette hans autoritet i nord. Det beryktede klanslaget i Perth i september hadde sin bakgrunn i en ti år gammel strid om noe så trivielt som om en ubetalt regning mellom familiene Klan Kay (eller MacPherson) og Klan Chattan. Kongen besluttet å avgjøre striden en gang for alle ved å la 30 krigere fra hver klan utkjempe et slag til døden med ham selv og andre skuelystne som publikum. I løpet av en lang og blodig ettermiddag gjøv de to familiene løs på hverandre inntil det siste gjenlevende medlem av Klan Kay kastet seg i elven Tay for å berge livet. Om det ikke var for at menneskeliv hadde gått tapt ville slaget bare ha vært komisk.
Robert III var den første og eneste konge i Skottland som fikk et slag satt opp for sin egen fornøyelse skyld!
Sønnen David dør.
I 1399, derimot, grunnet kongens «sykdom i kroppen» ble hans eldste sønn David, hertug av Rothesay, gitt posisjonen som løytnant for kongedømmet. I 1400 giftet arveprinsen seg inn i en betydningsfull skotsk familie med Mary Douglas, datter av Archibald den grimme, 3. jarl av Douglas, nevø av den store Svarte Douglas som hadde kjempet side ved side med Robert Bruce.
Det var en riktig strategisk ekteskap som ville ha gagnet begge parter om det ikke var for et uløst problem: David var allerede gift! I 1395 hadde han giftet seg med Elizabeth Dunbar, datter av den like betydningsfulle jarlen av March. Ettersom bryllupet krevde pavelig tillatelse ble det erklært ugyldig og det unge paret ble tvunget til å fra hverandre i 1397.
Da jarlen av March hørte om det nye ekteskapet kjente hans raseri ingen grenser. Han avsverget sin troskap til den skotske trone og dro til England for å ønske den engelske hæren til Henrik IV velkommen. Skottene trakk seg tilbake til Edinbrugh Castle mens den engelske hæren marsjerte rundt og herjet i riket for å demonstrere at de kunne gjøre som de ville. Henrik IV trakk seg tilbake i visshet om at han kunne ta Skottland når han ønsket.
David, hertug av Rothesay, hadde derimot tapt ansikt overfor å være ute av stand til beskytte kongedømmet. I 1401 dør hans beskytter og mentor, dronningen Anabella. Med kongen syk på sidelinjen og uten morens råd begynner David hodeløst å misbruke sin posisjon som tronarving. Når han minst venter det, i slutten av 1401, går han i en felle satt opp av hans onkel Robert, hertug av Albany som arresterer nevøen og hans mest betydningsfulle støtte, jarlen av Mar som var den avdøde dronningens bror. Onkelen kaster begge i fengsel og får samtidig utmanøvrert Archibald Douglas, Davids andre store beskytter.
Det eneste problemet som gjensto var hva man kunne gjøre med arvingen til Skottlands trone. For hertugen av Albany var det opplagt at prins David var altfor farlig til å bli sluppet løs eller tiltalt for forræderi. Den 24 år gamle David dør på underlig vis i onkelens festning i Falkland i mars 1402. Ryktene sier at han ble sultet i hjel.
En ynkelig konge.
I frykt for at noe skulle skje hans overlevende sønn Jakob fikk kongen gutten skjult i Dirleton Castle med muligheter til å få ham smuglet videre til Frankrike. En måned senere i 1406 klarte engelskmennene å ta unge Jakob til fange, og deretter dør kong Robert III, sannsynligvis i Rothesay Castle. Kongen skal etter sigende ha dødd av sorg over at hans sønn var blitt fanget. Han ønsket til og med å bli begravd under en møkkdynge med gravskriften: «Her ligger den verste av konger og den mest ulykkelige av menn.» Isteden ble han gravlagt ved Paisley og ikke ved Scone, det tradisjonelle gravstedet for Skottlands konger, ettersom han mente at han ikke var verdig denne æren.
Like lavt som Robert III verdsatte seg selv, tilsvarende var Walter Scotts korte karakterstikk i hans "History of Scotland": «Han var svak fysisk og ynkelig psykisk – velmenende, from, vennlig, og rettferdig, men totalt ukvalifisert til å ha personlig aktivitet og mental energi til å holde et voldsomt og ukontrollerbart folk i tømmene.»
Med kongen død og mens arvingen til den skotske krone satt i fangenskap i England hadde det skotske parlamentet intet annet valg enn å akseptere at kongens bror, hertugen av Albany, ble utnevnt som guvernør og regent for Skottland i juni 1406. Han skulle holde den posisjonen uten innblanding inntil han døde i 1420 i en alder av 81 år.
Familie.
Med Annabella Drummond fikk Robert III foruten de to sønnene som allerede er nevnt også fire døtre: Margaret, Mary, Egidia, og Elizabeth. Han hadde også en sønn utenfor ekteskap, James Stewart av Kilbride.


Resonans.
Resonans er i fysikken en egenskap et system kan ha til å svinge med maksimal amplitude med en ytre svingningskilde ved en bestemt frekvens. Denne frekvensen kalles systemets egenfrekvens. Når et slikt system påvirkes av ytre periodiske impulser med en frekvens lik eller nær systemets egenfrekvens, vil systemet svinge med høyere amplitude enn ved andre frekvenser.
Huske som eksempel på resonans.
Huske som eksempel på resonans. (a) Kraften som tilføres husken (b) Tilført kraft som en sinusfunksjon (c) Huskens amplitude øker for hver gang kraft tilføres
Dersom du plotter kraft-tilførselen som en funksjon av tid vil det se ut som (a). Det er imidlertid langt enklere matematisk å arbeide med et system der energien tilføres som en kraft som følger en sinusbølge (b). Til slutt viser (c) hvordan husken utslag øker for hver krafttilførsel.
I praksis vil ikke huskens utslag øke i all evighet. Uansett hvor lenge vi dytter, vil vanligvis ikke barnet begynne å snurre rundt husken. I reelle systemer vil vi som regel ha en dempning, dvs. en del av systemets bevegelsesenergi går over i en annen eneregiform, som for eksempel varmeenergi. For at amplituden skal øke må systemet hele tiden tilføres mer energi enn den som blir tapt på grunn av dempningen.
Andre eksempler på resonans.
Et krystallglass kan knuse når operasangerinnen tar en kraftig og høy tone. Glasset tar opp energi fra lydbølgene og beveger delene av glasset som svingninger inntil svingningene blir så store at glasset knuser. Sangerinnen må treffe tonen som er identisk med glassets egenfrekvens og holde den, siden en liten endring i frekvensen vil føre til at glassets frekvens kommer i motfase med lydbølgene. Da vil glassets svingninger dempes og dermed unngå å knuse.
Et annet eksempel på resonans er radiomottak. En radio plukker ut en frekvens ved hjelp av en spole- kondensator- krets som har samme egenfrekvens som den aktuelle radiofrekvensen.
I en lineær elektromotor kan man oppnå høy effekt med en liten motor ved å la den elektriske kraften være i resonans med et stempel- fjær- system.
NMR.
NMR (Nuclear Magnetic Resonance, Norsk: Kjernemagnetisk resonans) er et fenomen atomkjernens magnetiske egenskaper. Ved bestråling av radiobølger av samme frekvens som kjernens egenfrekvens absorberes strålingen og vi sier at kjernen resonerer. NMR benyttes i NMR-spektroskopi til å gi informasjon om atomenes nabolag, som man så kan bruke til å finne molekylets struktur. NMR er grunnlaget for MRI, som er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker og dyr.
Akustisk resonans.
Musikkinstrumenter utnytter resonansen. En gitarstreng som spennes opp fritthengende er knapt hørbar, men gir tydelig lyd på en gitar. Resonanskassen gir hvert instrument sin spesielle klang.
Det samme med pipeinstrumenter: Lengden på luftsøylen som vibrerer bestemmer tonen, mens form og vidde gir klang og klangfarge.
En spent streng vil ha en resonansfrekvens som er direkte relatert til
dens masse, lengde og spenning. Bølgelengdene som vil skape resonans (forutsetter at strengen er festet i begge ender) er gitt ved
der "n" = 1,2,3... og "L" er strengens lengde. Første resonans vil altså ha bølgelengde 2"L".
der "v" er bølgens fart gjennom strengen, "T" er spenningen, ρ er masse per enhetslengde, "m" er strengens masse.
Høyere spenning og kortere strenglengde øker resonansfrekvensene.
På et piano vil bruk av pedal fjerne dempende puter mot strengene som ikke har nedtrykket tangent. Da vil alle strengene i pianoet kunne svinge med. Strengene som er satt i sving med tangentene vil overføre noe energi til andre strenger som har resonans med høyere harmoniske frekvenser, slik at pianoet virker kraftigere.
Tacoma Bridge.
I mange fysikkbøker presenteres Tacoma Bridge som et klassisk eksempel på resonans, der broen falt sammen fordi den hadde samme egenfrekvens som den turbulente vinden rundt broen og fordi broen manglet dempningselementer som kunne ta opp svingeenergien. Dette er en overforenkling og det er mer korrekt å si at broen brøt sammen som et resultat av selv-eksiterende krefter fra et aeroelastisk fenomen som kalles flutter.


Thích Quảng Độ.
Thích Quảng Độ (født 27. november 1928) er en buddhistiskmunk fra Vietnam. 4. november 2006 fikk han Raftoprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter i Vietnam.
Biografi.
Thich Quang Do ble født i provinsen Thai Binh nord i Vietnam. Da kommunistene etablerte seg i denne delen av landet, valgte han å flytte sørover i 1954. Fra 1965 ble han med i det buddhistiske lederskapet til Unified Buddhist Church of Vietnam (UBCV).
Da han i 1977 sammen med 5 andre ledere av trossamfunnet protesterte mot kommunistenes konfiskering av UBCVs eiendommer, ble han arrestert og torturert. I 1982 ble UBCV erklært ulovlig av regimet og han ble tvangssendt til sin hjemprovins, hvor han måtte være i 10 år før han igjen kunne komme tilbake til Saigon. I 1994 utarbeidet han et dokument hvor han kartla religionsforfølgelsen. Dermed måtte han i fengsel igjen, men etter fire år ble han løslatt som følge av internasjonalt press. Blant annet stilte Amnesty International, Dalai Lama og flere andre Nobelprisvinnere opp for ham og krevde ham løslatt. I 2001 lanserte han en Appeal for Democracy in Vietnam, en plan som fikk nasjonal og internasjonal støtte av dissidenter. Men Thich Quang Do fikk igjen husarrest, nå ved Thanh Minh Zen-klosteret i Saigon. Herfra har han fortsatt sitt arbeid, og er i dag blitt et symbol på de vietnamesiske dissidentenes ikke-voldelige kamp.
Rafto-prisen.
Komiteen har denne begrunnelsen for å gi Rafto-prisen til Thich Quang Do: «Thich Quang Do er en intellektuell leder og en forenende kraft i sitt hjemland. Som munk, forsker og forfatter har han viet livet til å fremme rettferdighet og buddhismens budskap om ikke-vold, toleranse og medfølelse. Gjennom politiske opprop har Thich Quang Do utfordret myndighetene til dialog om demokratiske reformer, pluralisme, trosfrihet, menneskerettigheter, og nasjonal forsoning. Dette har gitt demokratibevegelsen retning og kraft.»
Prisen ble delt ut i Bergen 4. november 2006.


Lars Andreas Larssen.
Lars Andreas Larssen (født 27. mars 1935 i Hadsel) er en norsk skuespiller.
Debuterte i 1958 på Folketeatret i stykket "Cherrys have". Han var deretter ansatt ved Rogaland Teater i perioden 1959-62, og siden 1968 ved Nationaltheatret. Larssen var også en av de sentrale kreftene som var med på å etablere Teatret på Torshov hvor han særlig gjorde furore som komiker i Dario Fos "Vi betaler ikke". Har ellers spilt i flere Ibsen-stykker.
Hans første filmrolle var i filmen "Ni liv" fra 1957 hvor han hadde en liten rolle. Han hadde en mer sentral rolle som biskopens sønn i filmen "Herren og hans tjenere" fra 1959 og som ordfører i filmen "Piratene" fra 1983. Larssen har for det meste medvirket i biroller på film.
På TV har han vært mest kjent i rollen som rektor i familieserien "Borgen skole" som gikk på NRK i perioden 1988-91, og som «vis gammel mann i tårnet» i konkurranseserien "Fangene på fortet" som gikk på TV3 midt på 1990-tallet.
Lars Andreas Larssen er far til forfatteren Vetle Lid Larssen og filmskaperen Gaute Lid Larssen som han har fra sitt første ekteskap med forfatteren og skuespilleren Sonja Lid. Siden har han vært gift med Thrine Naumann og de har sammen sønnen Lars Larssen Naumann som er rapper og er med i duoen Multicyde. Han er nå sammen med skuespilleren Monna Tandberg. Han er bror til Trude Drevland.
Annet.
Det vakte en viss oppsikt da Larssen gikk til verbalt angrep på deltagerne i humorprogrammet "Team Antonsen" i 2004. Årsaken var en del faste innslag i TV-programmet som omhandlet nordlendinger, blant annet "Joker nord" og "Kari Bremnes", som Larssen oppfattet som ren harselas, både av Nord-Norge og nordlendinger. Larssen møtte Kristopher Schau til debatt på Redaksjon en i NRK1. Bl.a. stilte avisen Nordlys seg negativ til Larssens reaksjoner, og på lederplass ble det bl.a. skrevet at «Larssen ble truffet av det moderne Nord-Norge». Larssen ba deretter nordlendingene om unnskyldning og deltok også i selvironiske gjesteinnslag i Team Antonsen senere på vinteren. Det var flere som på det tidspunkt satte spørsmålstegn ved hans dømmekraft i forbindelse med nevnte opptrinn, som altså fant sted før den diagnosen omtalt i det følgende avsnittet ble offentliggjort.
I august 2007 gikk hans samboer, Monna Tandberg, ut med opplysningen om at Larssen lider av Alzheimer og at sykdommen hadde blitt merkbar allerede i 2003. Da fikk Larssen så store problemer med å huske teksten til en forestilling han hadde spilt mange ganger før at han måtte kaste inn håndkleet, noe som etter hvert tvang ham til å gi opp scenelivet. Tandberg gikk ut til mediene med dette fordi hun ønsket større åpenhet rundt sykdommen for å hjelpe de som er rammet og deres pårørende.


Skjønnhet.
Skjønnhet eller vakkerhet er en beskrivelse av eller egenskap ved en person, et sted, en gjenstand, et kunstverk, en idé og annet som gir en sanseopplevelse av behag, mening eller tilfredsstillelse. Skjønnhet er studert som en del av estetikk, filosofi, sosiologi og kulturhistorie. Som kulturprodukt har skjønnhet blitt utnyttet kommersielt i svært stor grad.
Ordet skjønnhet kan på norsk også brukes om en vakker kvinne. En «ideell skjønnhet» er en person som blir beundret eller har et vesen eller karaktertrekk som innenfor en bestemt kultur blir betraktet som vakkert. Et antall historiske enkeltpersoner har blitt kulturelle skjønnhetsikoner, eksempelvis dronning Kleopatra, Helena fra Troja («Den skjønne Helena»), filmskuespilleren Marilyn Monroe og andre glamourmodeller.
Den individuelle, subjektive erfaringen av «skjønnhet» omfatter ofte tolkningen av selvstendige «helheter» som å være i balanse og harmoni med naturen, noe som kan føre til følelser av tiltrekning og velvære. "Beauty is in the eye of the beholder", «Skjønnhet er i øynene på den som ser», er et gammelt engelsk ordtak som for å uttrykke denne forestillingen. Skjønnhet kan også fremkalle en opplevelse av positiv refleksjon over meningen med ens egen eksistens og tilværelse. Et «skjønnhetsobjekt» er alt som avslører eller gir gjenklang til en personlig mening.
I et moderne mediesamfunn preget av en seksualisert, visuell populærkultur og en ekstrem indvidualisme, kan vektlegginga på enkeltmenneskers utseende føre til et «skjønnhetstyranni» der jakten på det «perfekte», som forandrer seg med skiftende moter, blir overdrevent viktig.


Svein Erik Paulsen.
Svein Erik «Spiker'n» Paulsen (født 30. mars 1946 i Trondheim) er en norsk tidligere proffbokser. Han bokset i vektklassen super fjærvekt.
Paulsen innledet karrieren ved å bli norsk juniormester i 1962. Han ble norsk seniormester i 1964, 1966, 1968, 1969, 1970 og 1972 og nordisk mester i 1967 og 1970. Han var
OL-deltager i 1972 der han oppnådde en femteplass i lettvekt.
Paulsen var profesjonell 1973–1978. Han bokset 25 kamper som proff, 21-2-1 (5 KO).
I 1974 ble Paulsen Norges første europamester i proffboksing da han beseiret Lothar Abend. Paulsen gjorde totalt fire forsvar av sin EM-tittel.
I 1975 utfordret han Alfredo Escalera om WBC-tittelen, men tapte via TKO i 9. runde.
Beste motstandere: Alfredo Escalera, Lothar Abend, Antonio Puddu, Ugo Poli, Arnold Taylor.
Paulsen var på sitt beste rangert som nr. 2 i verden av Ring Magazine. I 1974 ble han tildelt Olavstatuetten.


Sonja Lid.
Sonja Boeck Lid (født 2. april 1933) er en norsk forfatter og skuespiller.
Sonja Lid spilte blant annet i to filmer på midten av 1950-tallet.
Sonja Lid er mor til forfatteren Vetle Lid Larssen og filmskaperen Gaute Lid Larssen som hun har fra et tidligere ekteskap med skuespilleren Lars Andreas Larssen. Blant forfedrene er medisinprofessor Wilhelm Boeck (1808–73).
Kjent sitat.
«"Vi strekker oss mot månen, men tør ikke strekke hånden ut mot en annen."»


Virkelighet.
Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden rundt oss, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant. Virkeligheten er imidlertid et relativt begrep som blir behandlet og diskutert i idehistorien og filosofien, særlig i ontologien, det vil si læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Vår dagligdagse oppfatning og opplevelse av virkeligheten som et system av ting vi omgir oss med eller alt som "virker" på oss i tilværelsen, er ifølge filosofien strengt subjektiv, men ved hjelp av vitenskapelige metoder kan vi oppnå et metafysisk verdensbilde. Resonnement og empiri som er vitenskapelig behandlet i idehistorien, gir oss et bilde av virkeligheten som er så nyansert og korrekt som det lar seg gjøre.
Virkelighetsbegrepet i filosofien.
Moderne filosofi har ulike retninger, noe som i seg selv viser at virkelighet er et relativt begrep. Virkeligheten beskrives ifølge Thomas Kuhn i lys av det paradigme som vi befinner oss i. Våre resonnementer farges av våre erfaringer og den situasjon som oppstår når vi gjør nye erfaringer. Vi tilegner oss ifølge språkfilosofene kunnskap gjennom et filter fra miljø og tidligere erfaringer. En sentral representant for denne teorien er Ludwig Wittgenstein. Han hevdet at språket utgjør det største hinder for å kunne beskrive virkeligheten, siden vi ikke kan beskrive fenomener som det ikke finnes ord for. Andre teorier hevder at virkeligheten er slik som vi oppfatter den. En representant for disse såkalte fenomenologene er Martin Heidegger, som i sitt hovedverk Væren og tiden plasserer mennesket i sentrum av verden. Han beskriver mennesket som produkt av sin tid og sin væren, og at virkeligheten dermed ikke kan være noe mer eller mindre enn vår opplevelse av verden.
Virkelighet i leksikon.
Oppslagsverk fordrer ekstra troverdighet, og virkeligheten slik den blir beskrevet i leksika regnes av mange, for eksempel i skoleverket, for å være objektiv. De fleste faktaopplysningene er riktignok sanne, men artiklene representerer, som i alle andre medier, fag og livssituasjoner, bare en forklaringsmodell, et subjektivt utvalg av en ørliten del av den uendelig store og omfattende virkeligheten rundt oss.


Alexander Stewart, 1. jarl av Buchan.
Alexander Stewart, 1. jarl av Buchan, også kjent som "Alexander Buchan", gælisk "Alisdair Mor mac an Righ", men mest kjent under sitt beryktede kallenavn «Ulven fra Badenoch» (1343 – 24. juli 1394), var en skotsk prins og den første jarlen av Buchan i den andre opprettelsen av denne tittelen fra 1382 og til hans død. Han var også justiciar av nordlige Skottland, men ikke effektiv sådan. Alexander var den fjerde sønnen til kong Robert II av Skottland og dennes første hustru Elizabeth Mure av Rowallan. Han var bror til kong Robert III av Skottland og Robert, 1. hertug av Albany.
Et eksempel på Alexanders hensynsløshet var at han satte skogen i Rothiemurchus i brann for å drive ut dådyr og villsvin slik at det var lettere å jakte på dem. Ettersom hans hustru Euphemia Leslie, hertuginne av Ross, var barnløs forsøkte han å kvitte seg med henne til fordel for en elskerinne ved navn for Mariota Athyn. Da den forsmådde hustru klagde til kirken, fikk Alexander en sterk reprimande fra biskopen i Moray som krevde elskerinnen fjernet, noe som gjorde Alexander rasende.
Han startet sin hevnakt mot biskopen som knapt hadde sett sitt sidestykke sammen med en bande av «wild, wykked Heland-men» ved å plyndre kirkegods og ble da øyeblikkelig bannlyst av kirken. Alexander brente da ned byen Forres og noen uker senere red ham mot Elgin. Den 17. juni 1390 tok han hevn ved å brenne ned to klostre, katedralen og den kongelig burgh i Elgin, foruten Maison Dieu Hospital og en sognekirke. Folk i Elgin måtte flykte ut i skogen. Hans bror kong Robert III, nettopp kronet som konge var rasende over at hans autoritet ble utfordret på en slik skandaløs måte og beordret ham å betale for reparasjonene av sine forbrytelser.
Han skal motvillig ha betalt erstatning under kongens vaktsomme blikk og da kongen mente at han hadde forbedret seg ble han tilgitt ("pardon") og ble mottatt tilbake i kirken, men etter sigende var hans forbedring bare av midlertidig art.
Alexanders tilnavn fikk han på grunn av sin beryktede grusomhet og grådighet. Tilnavnet har også blitt tilegnet på grunn av en tegning av dyr i sitt våpenskjold, «et passende emblem for terrorist fra middelalderen,» i henhold til forfatteren Leonella Longmore.
«Hans ville bedrifter har satt forestillingsevnene i flammer hos forfattere gjennom tidene. Ikke alle er enige i bildet av en ulv som er halvt menneskelig og halvt bestialsk baron, beskrevet som en mann av stor størrelse, voldsomt dekorert og med flagrende kullsvart hår og skjegg. I den vanlige episke tradisjonen var han alltid i skinnende rustning på en obligatorisk svart hest og omgitt av livvakter rustet med spyd.»
Alexander døde i 1394 og ble gravlagt i katedralen i Dunkeld i Perthshire. Hans sarkofag har et lokk dekorert med en liggende steinfigur i rustning, et av de få skotske kongelige monumenter som har overlevd middelalderen. Han etterlot seg kun en sønn utenfor ekteskap, Alexander Stewart, jarl av Mar, en mann som ble beryktet i eget navn.
Referanse.
Buchan 01


Arnulf Paulsen.
Arnulf «Høggern» Paulsen (født 31. august 1949) startet Vazelina bilopphøggeri i 1973 og er trommeslager i rock/underholdningsbandet Vazelina Bilopphøggers.
Arnulf var bussjåfør for bandet Baiage fra Toten, der blant andre Eldar Vågan var med.
Vazelina Bilopphøggers startet å småspille hjemme hos Arnulf i jula 1979.
Roller i filmer & TV-serier.
Paulsen har også den norske stemmen til Mulle Mekk, hovedpersonen i en serie PC-spill for barn.


HTPC.
HTPC (Home Theatre PC, "hjemmekino-PC") er en PC som er beregnet for bruk til visning av film eller fjernsyn. Dette er ikke en spesifikasjon som stiller krav til maskinvare eller programvare, men en betegnelse på en PC hvis hovedoppgave er å spille av media.
HTPC som kilde.
Tradisjonelt har selvstendige spillere og dekodere vært brukt som kilde for media i hjemmet. Satellittdekodere, VHS-spillere, DVD-spillere og Laserdisc-spillere har lest og formidlet signalet til skjerm og lydanlegg. Etter hvert som PC-ens inntog i samfunnet har ført til lavere priser og høyere kvalitet innen lyd- og bildeteknologi har PC-en vist seg som en effektiv, kraftig og allsidig medieprosessor. En PC kan ofte gjøre alt det enhver spiller og signalmottaker kan, ofte til lavere pris og i de aller fleste tilfeller levere større valgmuligheter som kan gi deg et bedre sluttresultat.
En HTPC vil kunne lese og spille av de aller fleste aktuelle signalkilder i tillegg til den selvfølgelige støtten for materiale lagret på harddisk og nettverksressurser som IPTV og delt media. Med et moderne skjermkort kan man også behandle og skalere video til et hvilket som helst behov tilpasset skjermens inngang, når det gjelder sideforhold, oppdateringsfrekvens og oppløsning (for eksempel HDTV-standardene). Dette kan gjøre PC-en til en alt-i-ett-boks som erstatter spillere og den kan brukes som en fullgod erstatning for en selvstendig videoprosessorer.


Outlook Express.
Outlook Express er et program utviklet av Microsoft og følger med Internet Explorer. Outlook Express er en epostklient som er gratis («freeware»). Programmet kan benyttes til å lese- og sende meldinger både via e-post og diskusjonsgrupper («news»). Outlook Express er et internettbasert e-postprogram, og kan benytte protokollen POP3 eller IMAP for å hente post fra en «postkontormaskin» og protokollen SMTP for å sende post. Programmet har også støtte for katalogtjenesten LDAP3.
Nyeste versjon av Outlook Express er nå 6.0. Microsoft kommer ikke til å lage nyere versjoner av Outlook Express.


Dolph Lundgren.
Dolph Lundgren (født Hans Lundgren den 3. november 1957) er en svensk skuespiller.
Filmkarriere.
I 1985 hadde Lundgren sin debut på kinoskjermen i James Bond-filmen "Med døden i sikte". Siden ble han valgt ut blant 5000 håpefulle til å få sin gjennombruddsrolle som «Ivan Drago», Sylvester Stallones motstander i "Rocky IV" (1985). Han fikk sin første hovedrolle som He-Man i "Masters of the Universe" (1987), basert på de populære barnelekene. Filmen var imidlertid ingen suksess, og den ble gjort narr av ved flere anledninger i ettertiden. Lundgren fant senere ut at han passet best i actionfilmer. Han spilte tittelrollen i filmen "The Punisher" fra 1989, og på 1990-tallet spilte han hovedrollen i filmer som "Showdown in Little Tokyo", "Universal Soldier", "Red Scorpion", "Silent Trigger" og "Johnny Mnemonic".
I de siste årene har Lundgren for det meste opptrådt i utenlandske og/eller lavbudsjettsfilmer. Han har gjort sin debut som regissør i "The Defender" fra 2004, og har senere regissert "The Mechanik".
I 2010 gjorde han sitt «comeback» i Sylvester Stallones actionfilm "The Expendables" sammen med blant annet Sylvester Stallone, Jason Statham, Jet Li, Randy Couture, Steve Austin, Terry Crews, Mickey Rourke, Bruce Willis, og Arnold Schwarzenegger
Personlig liv.
Lundgren har siden 1994 vært gift med Anette Qviberg, svensk smykkedesigner og motestylist. Paret har to døtre, Ida Sigrid Lundgren (født i april 1996) og Greta Eveline Lundgren (født i januar 2002). Lundgren var en tid på 1980-tallet kjæreste med popartisten Grace Jones fra Jamaica.


Close Erase.
Close Erase er en norsk jazzgruppe, bestående av
Per Oddvar Johansen trommer,
Ingebrigt Håker Flaten bass og
Christian Wallumrød piano. Deres musikk er
eksperimentell fusion, inspirert av bl.a.
Paul Bley og Svein Finnerud.
De første to utgivelser var "Close erase" (1996) og "No.2" (1999) på
NorCD, og produsert av Audun Kleive.
Deres tredje "Dance this" (BP Records, 2002) avstedkom
nominasjon til Spellemannprisen og ble kritikerrost
bl.a. av The Wire.
Fjerde utgivelse er "Sport rocks" (Jazzaway, 2006), med en
stadig mer hardtsvingende og elektronisk stil a la Supersilent.


Norges Offisersforbund.
Norges Offisersforbund (NOF) er et fagforbund for befal i forsvaret som organiserer alle gradsnivå av befal, samt elever som tar befalsutdanning. NOF er tilsuttet Landsorganisasjonen (LO) og LO Stat.
Den første lokalavdelingen i Norges Offisersforbund ble stiftet i Artilleriregimentets lokaler på Akershus festning i Christiania 24. oktober 1847. Forbundet ble stiftet som et landsomfattende forbund 7. februar 1896. Navnet var da "Den norske landsunderoffisersforening". Forbundet sluttet seg til LO i 1961.
NOF skal arbeide for å styrke Forsvaret og dets rolle i det norske samfunn. Forbundet arbeider for å fremme felles økonomiske, sosiale og faglige interesser for befal, elever og befalsaspiranter i Forsvaret. Forbundet er fritt og partipolitisk uavhengig. NOF gir ut fagbladet Befalsbladet fem ganger i året.
Forbundets leder er Egil Andre Aas.


Isglem.
Isglem (etablert 1987) er en norsk musikkduo, bestående av Karl Seglem (saksofon og bukkehorn) og Terje Isungset (perkusjon og munnharpe). Dens folkemusikk- og frijazz-baserte uttrykk innebærer uvanlig mye improvisasjon og har gitt duoen et pioner-stempel. På NorCD har de gitt ut "Rom" (1991) med opptak fra Lien Grendehus på Geilo, "To steg" (1992), "Null G" (1996) og "Fire" (2003). Med Mark O'Leary turnerte de Irland i 2002. De har flere nasjonale turneer i regi av Rikskonsertene.


Thomas Rocco Hansen.
Thomas Rocco Hansen (født 26. juni 1982), egentlig Erwin Johan Georg Wedel, er en tidligere norsk pornoskuespiller og -produsent og stripper. Som 20-åring fikk han sølv i NM i striptease. Hansen hadde en gjesterolle i såpeserien "Hotel Cæsar" i 2005.
Siden 2004 har han produsert sine egne pornografiske filmer. Han er mest kjent for å ha produsert porno med russejenter i 2004. Filmen "Rocco og russen" solgte i 10 000 eksemplarer. Med en høy medieprofil bidro han i en periode til å gjøre porno stuerent i mange guttemiljøer. Han hevder selv å være blitt truet på livet av flere interessegrupper, og den høyeste dusøren på livet hans er ifølge ham selv på 250 000 NOK og ble omtalt i "Dagbladet".
Rocco viste i 2007 filmen "The Apprentice", som han selv har regissert og produsert, i en privat visning på Frogner kino, som var første gang en pornofilm ble vist på norsk kino. Ifølge kinosjefen var de ikke klar over at det var denne typen film som skulle vises, og de ble lurt.
Amandapris-vinner John Sullivan har laget dokumentaren "Pornostjerne?" om Thomas Rocco Hansen. Filmen stiller spørsmål ved Roccos nesten idol-lignende status i visse guttemiljøer, samt hvorfor russejenter stiller opp i filmene hans. I filmen utleverer miljøet seg selv og avglorifiserer og avmytologiserer pornoen og Hansen. Hovedpersonen, hans tidligere kjæreste, kaller ham korttenkt og uten sosial intelligens, og hun hadde selv ikke tenkt gjennom konsekvensene av sine valg.
Filmen har bidratt til at særlig i russemiljøer er han nå bannlyst.
Rocco filmet ranet på Aker Brygge, noe som førte til opptreden Fredrik Skavlans program "Først & sist".
Etter Rocco sluttet i pornobransjen i 2007, har han tiltrukket seg lite oppmerksomhet i offentligheten. I august 2011 meldte VG at han ville satse på en karriere som FrP-politiker.


Forening for norsk tegnspråk.
Forening for norsk tegnspråk (FONTS) ble stiftet i juni 2006 av både døve og hørende, førstespråksbrukere og andrespråksbrukere og er åpent for alle som har kunnskap om og/eller interesse i tegnspråk. Foreningen er en non-profit organisasjon med idealistisk målsetting om å styrke viten om og status av norsk tegnspråk i Norge.


Continental.
Continental er et navn brukt på flere selskaper.


Berit Opheim Versto.
Berit Opheim Versto (født 18. juni 1967) er en norsk sanger, kjent fra flere innspillinger med folkemusikk.
Hun er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium (1987–90) og Norges Musikkhøgskole (1990–92), og har siden 1992 arbeidet ved Ole Bull-akademiet på Voss, samt hatt engasjement hos NTNU og Norges Musikkhøgskole.
Opheim var frontfigur i Orleysa (flere utgivelser), solist i Bergen Domkantori (utgivelse 1990). Opptak av kveding fra Urnes stavkirke resulterte i hennes debut "Eitt steg" (NorCD, 1996) som ga Spellemannprisen-nominasjon. Et mangeårig engasjement for historie resulterte i boken "Solè mi sela" (Ole Bull-akademiet, 1996), en samling tekster fra Voss.
Hun har ledet Småkvedarane fra Voss frem til utgivelse (NorCD, 1998) og ellers vært aktiv i Voss Spellemannslag. Ellers har hun medvirket på flere utgivelser med Utla.
Forøvrig var hun vært solist med BIT20 ved flere anledninger, vunnet Landskappleiken, hatt rollen som "Månefruva" i oppsetningen av Tryllefløyten i folkemusikk-versjon, med Rikskonsertene (2004) og vunnet Gammleng-prisen i klassen folkemusikk i 2003. Med «Sullekoppane» (Ole Hamre og Yngve Ådland) hadde hun flere forestillinger (2005).
I trioen «BNB» har hun siden 1998 spilt med fiolinist Nils Økland og Bjørn Kjellemyr bass. De ga ut "Ein song for dei utsungne stunder" (2L, 2005) med egne komposisjoner.
Hun var solist i bestillingsverket til Dei nynorske festspela 2006, "Ny rørsle" av Karl Seglem.
Hennes andre egne utgivelse blir "Den blide sol" (NorCD, 2007) med organist Sigbjørn Apeland i opptak fra Voss kirke.


Arne Sørensen.
Arne Sørensen (født 1. november 1937) er en norsk maler og grafiker. Han bor nå i Hopen, nær Kabelvåg i Lofoten.
Sørensen startet kunstnerkarrieren med en separatutstilling i Modum kunstforening i 1963. Han var medlem av kunstnergruppa GRAS. Siden tidlig på 1970-tallet har han hatt årlige opphold i Lofoten. Siden 1994 har han vært fast bosatt der.
Sørensen er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i København. Han har i flere omganger fått Statens reise- og studiestipend. Fra 1978 har han mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere.
Bilder av Arne Sørensen er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunale kunstsamling, Kunstakademiet med flere.


Frédéric Covili.
Frédéric Covili (født 14. november 1975 i Moûtiers) er en fransk alpinist. Han har spesialisert seg i storslalåm. 2002 vant han verdenscupen i denne grenen, og han fikk bronse i storslalåm under VM 2001.
Han kom i rampelyset for første gang under junior-VM 1994 i Lake Placid, der han ble mester i både slalåm og kombinasjonsøvelsen. Han debuterte i verdenscupen 11. november 19995, da han ble nummer 9 i et slalåmrenn i Beaver Creek.
I årene som fulgte uteble topplasseringene, og ikke før i 2000 oppnådde han sin neste topp 10-plassering. Under VM 2001 i St. Anton am Arlberg vant han overraskende bronsemedaljen i storslalåm, bak de langt mer meritterte Michael von Grünigen og Kjetil André Aamodt.
I sesongen 2001/02 viste han seg som verdens beste storslalåmkjører. Han vant to verdenscuprenn og tok tre andreplasser. Dette medførte at han gikk til topps i storslalåmcupen sammenlagt.


Miguel de Unamuno.
Miguel de Unamuno y Jugo (født 29. september 1864 i Bilbao, død 31. desember 1936) var en spansk forfatter, dramatiker og filosof.
Unamuno ble født i skrev både poesi, drama, romaner og essay. Som poet var han tradisjonalist, med dikt som både rimte og hadde en fast rytme, mens som filosof var han mer fragmentarisk: han lagde seg ikke et stort avsluttet filosofisk system.


Negotia.
Negotia er et norsk landsdekkende fagforbund med vel 19 500 medlemmer. Forbundet er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Forbundet ble etablert 1. januar 2005, som en sammenslåing av de tidligere YS-forbundene Norges Funksjonærforbund (NOFU) og Kommunikasjonsforbundet og organiserer ansatte i alle typer private virksomheter med arbeid innen kontor, administrasjon, IKT, salg, service, regnskap, lager, samt arbeidsledere, tekniske funksjonærer ol.
Forbundsleder er Inger Lise Rasmussen og generalsekretær er Rune Aale-Hansen.


Emmanuel Lévinas.
Emmanuel Lévinas (født 12. januar 1906 i Kaunas i Litauen, død 25. desember 1995 i Paris) var en fransk filosof og Talmud-tolker.
Levinas gikk på en tradisjonell jødisk skole i Litauen, men ble fransk statsborger allerede i 1930. Han studerte først i Strasbourg. Deretter studerte han i Freiburg, hvor han hadde Edmund Husserl og Martin Heidegger som lærere. Siden studerte han i Paris før han ble professor i Poitiers fra 1964 til 1967, da han dro tilbake til Paris. Her underviste han på Nanterre fram til han kom til Sorbonne i 1973. Han arbeidet i forlengelsen av fenomenologien til sine lærere i Freiburg og har selv vært en inspirasjonskilde for Jacques Derrida og Zygmunt Bauman.
Eksterne lenker.
Levinas, Emmanuel
Levinas, Emmanuel
Levinas, Emmanuel
Levinas, Emmanuel


Tidsskrift av og for Filminteresserte.
Tidsskrift av og for Filminteresserte (TAFFI) ble startet opp av filmvitenskapstudenter ved NTNU i Trondheim våren 2004.
Eksistensgrunnlag.
Studentene følte at dagens filmmagasiner og aviser ikke tar filmen på alvor, og er spesielt ensrettet mot Hollywood-filmen. TAFFI ble opprettet som en motreaksjon til denne tendensen.


Neil Postman.
Neil Postman (født 8. mars 1931 i New York, død 5. oktober 2003 i Flushing utenfor New York) var en amerikansk medieviter. Han er spesielt berømt for boka "Vi morer oss til døde", på norsk i 1987 (ISBN 82-05-17318-4). I denne boka kritiserte han spesielt hvordan fjernsynet påvirket våre liv.


Nila Håkedal.
Nila Ann Håkedal (født 13. juni 1979 i Kristiansand) er en norsk sandvolleyballspiller.
Håkedal ble født og vokste opp i Kristiansand, der hun bodde til hun var omtrent 20 år gammel. Hun begynte å spille volleyball for KFUM og da hun var 13 år begynte hun å spille for Hånes VBK. Hun spilte for Hånes VBK fram til hun flyttet til Oslo i 1999 for å spille for Koll volleyballklubb, og studere språk.
Hun begynte med sandvolleyball i løpet av sommeren 1995, og mellom 1995 og 2001 hadde hun Lise Roald Hansen som partner. Siden 2002 har imidlertid Ingrid Tørlen vært den faste partneren hennes, og de konkurrerte under Sommer-OL 2004, der de til slutt havnet på 22. plass. Paret vant også NM i sandvolleyball i Trondheim i 2005.
I juni 2006 ble de historiske da de som første norske kvinnepar tok seg til en semifinale i verdensserien i sandvolleyball, og tok en bronsemedalje. De slo ut de brasilianske paret Larissa/Juliana, som under tiden ble regnet som verdens beste duo


Ordnance QF 17-pdr.
«Ordnance QF 17-pdr» var en britisk panservernkanon i produksjon fra slutten av 1942. Den ble standard utrustning for britiske panservernbatterier i 1945.


Viljen til makt.
Viljen til makt er et uttrykk som kommer fra det tyske Wille zur Macht, og er et konsept utviklet av Friedrich Nietzsche som presenteres for første gang i hans verk "Also sprach Zarathustra", og som deretter nevnes i alle hans senere bøker på den ene eller andre måte. Sporen finner man i et av forfatterens tidligere verk, hans psykologiske analyser av den menneskelige maktvilje i boken "Morgenröte". Nietzsche utfoldet begrepet langt mer detaljert i sine etterlatte notisbøker fra omkring 1885.
"Viljen til makt" er også den planlagte tittel på et skrift Nietzsche aldri fikk utgitt. Det finnes også en kompilasjon kalt "Viljen til makt", og som bygger på materiale fra notisbøkene hans.
Adolf Hitler var sterkt fascinert av Nietszche og tok eksplisitt til seg begrepet "Viljen til makt", om enn det med god grunn kan diskuteres hvor vel han forstod eller brød seg om Nietszches intensjoner.
Det filosofiske konsept.
Betydningen av konseptet Viljen til makt er sterkt omstridt. For Martin Heidegger var dette Nietzsches svar på det metafysiske spørsmål om "alt det værendes årsak": Han mente at Nietszche anså Viljen til makt som et alleting iboende matafysisk prinsipp, og parallelt med det Schopenhauer kalte «(livs)viljen».
Filosofen Wolfgang Müller-Lauter mener at fortolkningen må være en helt annen. Ifølge ham kan Nietzsche umulig ha tenkt metafysisk på heideggersk manér hva gjelder Viljen til makt, ettersom Nietzsche var kritisk til enhver form for metafysikk. Snarere skulle Nietzsche ha med dette konseptet forsøkt å finne en konsistent tolkning av alt som skjer, og han har ifølge denne hypotesen ha ment (feilaktig) at han med "Viljen til makt" hadde funnet et konsept som skar klar av både metafysiske blendverk såvel som et atomært materialistisk verdensbilde. For å forstå Nietzsches konsept bedre, hadde det vært bedre om han hadde talt om "Viljene til makt", altså i flertall. For for han kunne det ikke finnes noe helhetlig verdensforklarende, ettersom verden for ham var et evig kaos.
De ovenstående forklaringsforsøk danner ytterpunkter blant tolkningsforsøkene, og de fleste nåtidige tolkninger ligger i mellom, om enn nærmere Müller-Lauters.
Skriftet "Der Wille zur Macht".
"Der Wille zur Macht" var som nevnt også tittelen på et verk Nietzsche planla men aldri fikk skrevet. Det skulle utgjøre en nyvurdering av alle verdier ("Umwertung aller Werte"). Det man finner av nedtegnelser viser at tenkene som skulle bringes til uttrykk var særlig beslektet med elementer i bøkene "Götzen-Dämmerung" og "Der Antichrist".
Kompilasjonen.
Det finnes også en kompilasjon kalt "Viljen til makt", og som bygger på materiale notisbøkene hans. Bak den står Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche og Peter Gast, og de forestiller seg at det ovennevnte planlagte hovedverk ville bli noe i den retning.


Simpsons Comics.
"Simpsons Comics" er et månendtlig tegneserieblad basert på den animerte situasjonskomedien "Simpsons". Tegneserieheftet er utgitt av Matt Groenings Bongo Comics. Det første nummeret ble utgitt november 1993. Siden da er over hundre nummer utgitt.
I Norge ble den utgitt i 2004 av Seriehuset.
Det finnes en del andre Simpsons-tegneserier, der noen av figurene har sin egen ala «Bart Simpson Comics», «Lisa Comics», «Itchy and Scratchy Somics», «Krusty Comics» og ikke minst «Radioactive Man». Disse finnes imidlertid ikke i Norge.


Karl Seglem.
Karl Seglem (født 8. juli 1961 på Årdalstangen) er en norsk musiker (saksofon og bukkehorn), komponist og plateprodusent, kjent fra en rekke innspillinger med jazz og folkemusikk i kombinasjon, samt for å lede sitt eget plateselskap NorCD siden 1991.
Seglem ble utdannet ved musikklinjen på Voss folkehøgskole (1978–80), før han
i Bergen samarbeidet med Arvid Genius, Jan Grieg kvartett, Kenneth Sivertsen (1980–92) og Knut Kristiansen på 1980-tallet. Han ledet også eget orkester «Growl», skrev for Jazznytt og var politisk aktiv i Foreningen norske jazzmusikere.
Som soloartist har han gitt ut åtte album. Hans lange samarbeid med perkusjonist Terje Isungset
har foregått i form av duen Isglem og trioen Utla der også hardingfelespiller
Håkon Høgemo bidrar; begge har resultert i flere utgivelser på eget selskap.
Med poeten Jon Fosse har han to utgivelser.
Seglem har turnert omfattende for Rikskonsertene og Den norske jazzscene.


Anneli.
Anneli er en opprinnelig sveitsisk kjæleform av kvinnenavnet Anne. Navnet Anne er avledet av Hannah og har opprinnelse i det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Anneli kan også være en kortform av Annelise.
Utbredelse.
Anneli er et svært vanlig navn i Finland.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Anneli i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Aud Gloppen.
Aud Herborg Gloppen (født 11. mai 1963) er en norsk grafisk designer. Hun har særlig arbeidet med den grafiske utforminga av bøker og bokomslag. Gloppen har vunnet en lang rekke priser for sin stilsikre, ofte enkle, typografiske design, blant annet i Grafills Årets vakreste bøker. I år 2000 fikk hun Bokkunstprisen.


Ordnance QF 6-pdr.
«Ordnance QF 6-pdr» var en standard britisk panservernkanon og stridsvognkanon under den andre verdenskrig, i tjeneste med panservernbatterier fra 1941 og i bruk i stridsvogner fra 1942. Mk II var den opprinnelige versjonen, Mk III var en Mk II modifisert for bruk i strdsvogner, Mk IV hadde lengre løp og Mk V var en Mk IV modifisert for bruk i stridsvogn. Ordnance QF 6-pdr ble også produsert i USA som 57-mm Antitank Gun M1.
Kampkjøretøyer utstyrt med Ordnance QF 6-pdr.
AEC Armoured Car Mk II
Ordnance QF 06 pounder


Mike Oliveira.
Mike (Michael) Oliveira (født 21. februar 1979 i West Lorne, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller (løper) som for tiden spiller for Rødovre Mighty Bulls i den beste danske liga.
Han spilte det meste av sesongen 2006/2007 for Lillehammer Ishockeyklubb, men til tross for at han hadde kontrakt ut sesongen, forlot han lagkameratene og klubben rett før klubben havnet i kvalifiseringsserien.
Oliveira spilte sesongen 2005/2006 for Richmond Riverdogs i UHL (United Hockey League), og scoret mest av alle i samtlige proffligaer i Nord-Amerika med sine 61 mål. Før han kom til Richmond spilte han i CHL (Central Hockey League) hvor han også var helt i toppen av ligaens toppscorerliste.
Mike veier 88,5 kg, og er 1,82 meter høy, og spiller med venstre-fatning.


Martin (fornavn).
Mannsnavnet Martin stammer fra krigsguden Mars, navnet betyr modig.
Utbredelse.
Martin er et svært vanlig navn i Slovakia, Tsjekkia og på Færøyene. Det er også vanlig i mange andre land. I Norge var navnet særlig populært som navn på nyfødte gutter i 2003.
Varianten "Mārtiņš" er et svært vanlig navn i Latvia.
Navnet Martin er kjent i Norge fra 1200-tallet, og var blant de mest populære navnene på guttebarn på slutten av 1800-tallet og igjen fra ca 1980.
I Danmark var "Martin" et svært populært navn på guttebarn født i perioden ca 1970–2000.


Hampshire County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Hampshire County er markert med rødt.
Hampshire County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Morgan County i nordøst, Hardy County i sør og mot Mineral County i vest. Det har også grense mot delstatene Maryland i nord og Virginia i øst.
Hampshire Countys totale areal er 1 670 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 20 203 innbyggere og i 2005 var antallet 22 025. Administrasjonssenteret ligger i Romney.
Fylket ble grunnlagt i 1753 av land fra fylkene Frederick og Augusta i Virginia og er det eldste fylket i Vest-Virginia. Det er oppkalt etter det engelske grevskapet Hampshire.


Document Object Model.
Document Object Model (DOM) er en beskrivelse av hvordan en HTML- eller XML-trestruktur er representert. DOM tilbyr et objektorientert rammeverk for å analysere (parse) HTML eller XML til en veldefinert trestruktur og endre ets innhold.


Bilder av kirker i Akershus.
Dette er et galleri med bilder av kirker i Akershus, Norge.
Ås kommune.
Akershus


Monna Tandberg.
Monna Benedicte Tandberg (født 2. juli 1939 i Oslo) er en norsk skuespillerinne. Hun har i store deler av sin karriere har vært knyttet til Nationalteatret, hvor hun i 1960 hadde sin debut i lystspillet "Det smeller i dørene".
Teaterengasjementer.
I perioden 1960-64 var Tandberg ansatt i Fjernsynsteatret hvor hun blant annet hadde sentrale roller i Sofokles' "Antigone" og "Hushjelpene" av Genet. I perioden 1964-69 var hun ansatt ved Det Norske Teatret med roller som Nora i Ibsens "Et dukkehjem", Ofelia i "Hamlet" og Rebekka West i "Rosmersholm". I 1969 var hun igjen tilbake til Nationaltheatret hvor hun spilte hovedrollen i "Hedda Gabler" og annet.
Av nyere roller hadde hun i 2000 stor suksess med "Vaginamonologene" på Torshovteatret. Høsten 2001 spilte hun seg selv i "Biografi på Amfiscenen", og høsten 2003 spilte hun den gamle damen i Jo Strømgrens "Antikvariatet". Tidlig i 2006 var hun aktuell i "Til Damaskus" og i "Blodbryllup", og høsten samme år spilte hun sammen med Jan Grønli i "Når vi døde...", (som var en adapsjon over Henrik Ibsens "Når vi døde vågner"). Forestillingen hadde premiere under Ibsenfestivalen 2006. Det ble i 2006 summert at Monna Tandberg hadde tolket mer sytti roller på Nationaltheatret.
Film og fjernsyn.
Monna Tandberg har gjort seg bemerket for flere flotte rolletolkninger også på film. Således står hennes Hedda (Tesman) i Ibsens Hedda Gabler fra 1975, for Fjernsynsteatret som den ultimate fremstilling av stykket. Likevel har Monna Tandberg for det meste hatt biroller i dette medium, og i kinoformat erobret hun lerretet så sent i karrieren som i 1982 med filmen "Leve sitt liv". På TV har hun i de senere år hatt den bærende rollen som "Dronning Fjellrose" i NRK Fjernsynets serie for barn, Jul i Blåfjell, fra 1999.
Ordener og utmerkelser.
Monna Tandberg ble utnevnt til Ridder 1 av St. Olavs Orden i november 2007. Ved utnevnelsen ble det lagt vekt på «hennes levende og gripende i tolkninger av mange ulike roller, gjennomført med stor suksess. Det er også lagt vekt på hennes bearbeidelse av manuskript til kvinnemonologene. Rollene er svært forskjellige i form og innhold, men de er mesterlig fremført.» I 2009 ble hun tildelt Gammleng-prisen i klassen skuespiller.
Annet.
Tandberg har vært gift med regissøren Per Bronken og teatersjefen Arild Brinchmann, senere samboer med skuespiller Lars Andreas Larssen.


Mineral County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Mineral County er markert med rødt.
Mineral County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de østlige delene av staten og det grenser mot Hampshire County i øst og mot Grant County i sør. Det har også grense mot delstaten Maryland i nord.
Mineral Countys totale areal er 852 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 27 078 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Keyser.
Fylket ble grunnlagt i 1866 av land fra Hampshire County og det har fått sitt navn etter de rike metallforekomstene i området.


Medium Tank Mk I.
Medium Tank Mk I (også kalt «Vickers Medium Tank Mk I», opprinnelig «Light Tank Mk I», men reklassifisert som «Medium Tank Mk I» som følge av en ny serie med lettere stridsvogner) var en britisk stridsvogn. Den første ble levert til den britiske hæren i 1924. I tillegg til hovedbestykningen hadde den seks mitraljøser – fire 7,62 mm Hotchkiss og to 7,62 mm Vickers. Allerede i 1924 begynte produksjonen av Medium Tank Mk IA som hadde tykkere panser, og som følge av dette økte vekten til 8 165 kg. To Light Tank Mk IA Special (L) India (disse ble ikke reklassifisert som «Medium Tank») ble produsert i 1926. I disse ble kanonen fjernet og mitraljøsene utgjorde hovedbestykningen. I tillegg ble de kledd med asbest og utstyrt med vifter. Medium Tank Mk I CS var en selvdrevet artilleri-variant av Mk IA utstyrt med en 15 punder bombekaster som hovedbestykning. Medium Tank Mk I ble tatt ut av tjeneste i 1938.


Harrison County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Harrison County er markert med rødt.
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Marion County i nord, Taylor County og Barbour County i øst, Upshur County i sørøst, Lewis County i sør, Doddridge County i vest og mot Wetzel County i nordvest.
Harrison Countys totale areal er 1 079 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 68 652 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Clarksburg.
Fylket ble grunnlagt i 1784 av land fra Monongalia County og det er oppkalt etter Benjamin Harrison V, far til USAs niende president, William Henry Harrison, og oldefar til USAs 23. president, Benjamin Harrison.


Julian Gray.
Julian Gray(født 21. september 1979 i London) er en engelsk fotballspiller som spiller for Birmingham City.
Han startet sin karriere i Arsenal før han i 2000 dro til andre siden av London til Crystal Palace FC. Han er en offensiv venstreving som også kan spille som spiss og har i det siste lært og spille i forsvaret også for og hjelpe til defensivt. Han hadde stor suksess i Crystal Palace FC og han hadde også en måned på lån i Cardiff City før han gikk til Birmingham City, der han har innfridd forventningene og spilt seg til fast plass på laget.


Chahar.
Chahar (Цахар, kinesisk: 察哈爾, pinyin: "Cháhār"), også kjent som Chaha'er, Chakhar eller Qahar'", var en spesiell administrativ region i Kina mellom 1913 og 1928, og deretter – etter grenserevisjoner (avgitt områder til Suiyuan og tilført områder fra Hebei – en provins til 1936. Den var da på 278.957 km², og dekket en stor del av det som i dag er Indre Mongolia samt en del av det nordvestlige dagens Hebei.
Ettegnsforkortelsen for provinsen var 察 ("Chá").
Provinsen hadde sitt navn fra Chahar-mongolene. Mot nord grenset den til Mongolia, og mot øst til provinsene Rehe, Liaobei og Xing'an, og i sør mot Zhili. Den var delt av Den kinesiske mur slik at den bestod av to deler: Sør-Chahar (察南) og Nord-Chahar (察北).
Hovedstaden var Zhangjiakou (nå i det nordlige Hebei), også kjent som Zhang-hovedstaden (張垣 Zhāng Yuān) eller i eldre vestlig litteratur som Kalgan (forvansket fra "хаапга"/khaapga: mongolsk for port).
Fra 1937 til 1945 var området okkupert av Japan og gjort til en del av den japanskkontrollerte marionettstaten Mengjiang.
I 1952, seks år etter at området ble kommunistiskkontrollert, fant den formelle opphevelse av provinsen sted, og territoriet ble fordelt på Indre Mongolia, Hebei og byprovinsen Beijing.


Kloakk (zoologi).
Kloakk sikter innen anatomi til en felles åpning for alle fordøyelsesprodukter og forplantningsprodukter. Kloakkåpning fins blant annet hos fugler, amfibier, fisker og noen få pattedyr, deriblant kloakkdyrene. De fleste virvelløse dyr har også en felles åpning for fordøyelsesprodukter og forplantningsprodukter, men vanligvis omtales ikke den som kloakk.


Rehe (provins).
Rehe (kinesisk: 热河省, 熱河省, pinyin: "Rèhé shěng"), også kjent som Jehol eller Johol, var en tidligere provins i Kina. Den bestod av områder som i dag ligger i Hebei, Shanxi og Indre Mongolia. Rehes hovedstad var Chengde.
I 1930-årene var Jehol det fremherskende navnet for provinsen. Under den japanske okkupasjon ble området del av lydstaten Manchukuo.
Fra 1945 til 1955 var Rehe atter en kinesisk provins.


Liaobei.
Liaobei (Wade-Giles: "Liaopei"), også kjent som Liaopeh, var en provins i Mandsjuria i Kina.


Berkåk.
Berkåk er et tettsted og administrasjonssenteret i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Navnet Berkåk har sitt utspring i ordet bjørk/birk, og het tidligere Birkaker.
E6 går igjennom Berkåk, og Rv700 starter her. Dovrebanen stopper på Berkåk stasjon.
Berkåk kirkesogn tilhører Rennebu prestegjeld i Gauldal prosti og Nidaros bispedømme.
Hvert år i august arrangeres Rennebumartnan, en salgsutstilling for husflid og handverk. Rennebumartnan er norges ledende håndtverksmesse med omkring 150 utstillere og 20 000 besøkende.


Medium Tank Mk II.
Medium Tank Mk II (også kalt «Vickers Medium Tank Mk II») var en britisk stridsvogn som ble produsert fra 1925. I tillegg til hovedbestykningen hadde den seks mitraljøser – fire 7,62 mm Hotchkiss og to 7,62 mm Vickers. Fem Medium Tank Mk II (tropical) ble sendt til Egypt i 1928. Disse var modifiserte Mk II utstyrt for tropisk klima, blant annet kledd med asbest. 20 oppgraderte Medium Tank Mk IIA ble produsert i 1930 og en variant for infanteristøtte hvor hovedbestykningen var byttet ut med en 3,7 tommers haubitser ble produsert som Medium Tank Mk IIA CS. Medium tank II ble tatt ut av operativ tjeneste i 1939, men ble brukt for trening av mannskaper under den andre verdenskrig.
15 Medium Tank Mk II ble bygget for Sovjetunionen mellom 1930 og 1932, og noen få av disse falt i hendene på Finland i 1941.


Xing'an (Mandsjukuo).
Hsingan eller Xīng'ān (også "Tsingan") (興安) var en jurisdiksjon opprettet på japansk initiativ nord i den kinesiske landsdel Mandsjuria. Det skjedde da denne landsdelen var en japansk marionettstat ved navn Mandsjukuo på 1930-tallet. Territoriet omfattet områder som nå inngår i Indre Mongolia og en liten del av Heilongjiang. Navnet er knyttet til Khinganfjellene. Et annet navn for området var Burga.
Etter annen verdenskrig reorganiserte Republikken Kina området som provinsen Hsingan, med hovedstad i Hailar.


Carole Merle.
Carole Merle (født 24. januar 1964 i Super Sauze) er en tidligere fransk alpinist.
Merle, som var spesialist i storslalåm og Super-G, vant i løpet av karrieren 22 verdenscuprenn, herav 9 i storslalåm og 13 i Super-G. Fra 1989 til 1992 vant hun fire ganger på rad sammenlagtcupen i Super-G, i tillegg til storslalåmcupen i 1992 og 1993.
Under VM i 1989 tok hun sølv i storslalåm. Under VM i Saalbach to år senere tok hun igjen sølv, og under VM i Morioka i 1993 gikk hun endelig til topps i storslalåm. Hennes fremste OL-plassering er en sølvmedalje i Super-G fra OL 1992 i Albertville.


Huguang.
a>, med Huguang (Huquang) midt på.
Huguang (forenklet kinesisk: 湖广, tradisjonell kinesisk: 湖廣, pinyin: "Húguǎng") var en provins i Kina på Ming-dynastiets tid. Den ble todelt under Qing-dynastiet til de to provinser Hubei og Hunan.
Etter delingen fortsatte Qing-dynastiet med å ha en visekonge av Huguang med overoppsyn med Hubei og Hunan. (Li Hongzhang var visekonge av Huguang fra 1867 til 1870.)
Tidligere, under Yuan-dynastiet, som hadde færre provinser, omfattet Huguang det som i dag er Hunan, det vestlige Guangdong, Guangxi, Guizhou og Hainan.


Se Oss, Hør Oss.
Se Oss, Hør Oss (SOHO) var en norsk støttegruppe som arbeidet for å sette fokus på situasjonen til barn i asylmottak. SOHO har hatt møter lokalt og nasjonalt med politikere, organisasjoner og Kirken (v/biskopene) for å informere om situasjonen for målgruppen. De hadde fortløpende kontakt med pressen (aviser, radio, tv) på lokalt og nasjonalt nivå.
SOHO ble startet i november 2003 etter initiativ fra åtte ungdommer fra Vestlandsheimen Asylmottak i Bergen. De var selv på det tidspunktet lengeventende asylsøkerbarn, noen av dem med over 5 års ventetid i mottak. Resultatet av arbeidet var at flere organisasjoner (deriblant Redd Barna og Norsk Folkehjelp) engasjerte seg i kampsaken deres, og de fikk også støtte fra Barneombudet. Fra 2006 ble SoHo en mer formell organisasjon, etter å ha fungert som et nettverk tidligere.
SOHO har arrangert flere støttearrangement for å finansiere sin egen virksomhet, bl.a. en stor ungdomskonsert i Bergen hvor svært profilerte bergensartister stilte opp gratis. Organisasjonen ønsker også å arbeide for kulturell forståelse og arrangere konserter og work-shops for å dra med seg flere ungdommer inn i arbeidet mot rasisme og intoleranse.
SOHOs krav om at en ventetid på 3 år for barnefamilier, for å få asylsaken sin opp til revurdering fikk først gjennomslag i kommunalkomitéen og deretter av et enstemmig storting våren 2004. Dette førte til at en midlertidig forskrift ble utarbeidet av departementet og resultatet ble at 234 barn med sine familier ble omfattet av denne nye forskriften til utlendingsloven.
SOHO fikk 25. mars 2006 Ildsjelprisen i klassen «humanitære organisasjoner».
Rudi Bakken.
Rudi Bakken (født 19. juli 1971, Bergen) er grunnlegger av gruppen FORZA og en av initiativtagerne til rettighets organisasjonen SoHo – Se oss Hør oss.


John Forsythe.
John Forsythe (født John Lincoln Freund den 29. januar 1918 i Penns Grove i New Jersey, død 1. april 2010 i Santa Ynez i California) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent i Norge for sin rolle som Blake Carrington i såpeserien "Dynastiet" fra 1980-tallet.
Forsythe, den eldste av tre søsken, vokste opp i Brooklyn i New York hvor hans far arbeidet som forretningsmann under børskrakket i 1929. Som 18-åring tok han jobb som annonsør i Ebbets Field-stadionet i New York.
Til tross for tvil forfulgte John en skuespillerkarriere på 1930-tallet, hvor han møtte skuespillerinnen Parker MacCormick, som ble hans kone i 1939. Paret fikk sin første sønn i 1941, men skilte seg året etter. Etter en rekke småroller fikk Forsythe en hovedrolle i krigsfilmen "Destination Tokyo" (1943). Etter dette tjenestegjorde han i andre verdenskrig. I 1943 møtte han Julie Warren som ble hans andre kone, og på 1950-tallet fikk de to barn sammen.
Før "Dynastiet" medvirket Forsythe i flere filmer av blant annet Alfred Hitchcock. Etter "Dynastiet" er han i Norge mest kjent som programlederen i TV-serien "Videovitne" ("I Witness Video") som gikk flere år på TVNorge i siste halvdel av 1990-tallet.
Forsythe medvirket som stemmen til Charlie i filmserien "Charlie's Angels" fra 1970-tallet. Samme rolle hadde han i filmen "Charlie's Angels" (2000) og oppfølgeren ' (2003).
I 1994 døde Forsythes kone, Julie Warren, etter en beslutning om å koble henne fra en livsforlengende maskin siden hun hadde ligget i koma i lang tid. I 2002 giftet han seg med forretningskvinnen Nicole Carter som var 22 år yngre enn ham. I mai 2006 medvirket han på en Dynasti-gjenforeningen ' som ble vist på TV.
Den 13. oktober 2006 ble det gjort kjent at John Forsythe hadde blitt behandlet for tarmkreft. Han ble utskrevet fra sykehuset etter én måned.
Forsythe tapte en fireårig kamp mot kreften den 1. april 2010, han ble 92 år.


CELPA.
CELPA (pinsebevegelsen i Den demokratiske republikken Kongo) er en sammenslutningen av de fri pinsemenigheter i Afrika, grunnlagt av De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon i 1922. I dag en selvstendig organisasjon drevet av kongoleserne.
Navnet CELPA er en forkortelse fra fransk "La Communauté des Eglies Libres de Pentecôte en Afrique" og betyr "sammenslutningen av de fri pinsemenigheter i Afrika".
CELPA er i praksis sammenslutningen av pinsemenighetene i Kongo, hvor de har sitt hovedvirke. Menighetene i Kongo er lagt til 13 geografiske distrikter, samlet til seks regioner. Lwamira Zacharie er nasjonal leder.
Misjonstanken og nød for å hjelpe andre mennesker har alltid vært viktig i pinsebevegelsen. Under urolighetene, i årene 1996-2004, var de kristne kirkene de eneste nettverk som fungerte i landet. Etter borgerkrigen deltar CELPA aktivt i gjenoppbygningen av landet og har overtatt mange av statens oppgaver.
Fakta om CELPA.
CELPA driver et stort evangelisk, sosialt og samfunnsnyttig arbeid. (tall fra år 2003)
Historie.
I 1921 sendte norsk og svensk pinsemisjon (Pingströrelsen) noen pionermisjonærer, Oddbjørg og Gunnerius Tollefsen, Hanna Veum (senere gift med Charles Moody) og A. B. Lindgren, til daværende Belgisk Kongo. Oppdraget var å ta ut et misjonsfelt i landet, som da ikke hadde noen protestantisk kristen virksomhet. De møtte motstand fra den etablerte katolske kirke, fra lokale høvdinger og fra fedredyrkere, den rådende religionen i landet. Kolonimyndigheten gav dem først lov å starte virksomhet i Sibatwa, et fjellområde nord for Tanganikasjøen. Etter seks måneder forlot de sted da befolkningen var svært fiendtlig innstilt ovenfor misjonærene. Svenske og norske misjonærer ble enige om at det beste var å skille lag.
Den første misjonsstasjonen i Kaziba.
Etter noen flere mislykkede forsøk klarte til sist de norske misjonærene å etablere en misjonsstasjon i landet til Basihi folket. De fikk et myrområde i Kaziba og her startet de første norske pinsemisjonærene sitt arbeidet i 1922. Et av de store problemene var Malariamyggen, og det var få innfødte på stedet. Den lokale høvdingen regnet med at misjonærene ville forlate dette stedet etter en kort tid, men slik gikk det ikke. 24. september 1922, ble et enkelt gudshus innviet. 600 mennesker møtte opp, deriblant mange lokale høvdinger. I løpet av ett år ble ti kongolesere frelst og døpt. Pinsevenner i Norge sender ytterliger åtte misjonærer.
I 1928 reiste Marie og John Brynhildsen til Kakwende, 35 kilometer vest for Kaziba, for å starte virksomhet der. Misjonsarbeidet spredte seg rask og flere små utposter vokste fram. Disse var tilknyttet hovedmenigheten i Kaziba. Hanna Veum Moody og ektemannen Charles, fikk nød for Urega, men ble nektet å begynne et arbeid der. De bosatte seg ved grensen til landsdelen. Hanna døde uten å få se landsdelen åpnet for evangeliet. Ektemannen Charles lagde en kiste til sin kone av ytterdøra på huset de bodde i. Han begravde henne i en palmelund, før han drog fra stedet.
Sosialt, diakonalt arbeid og evangelisering har vært det viktigste arbeidet til misjonærene. Folket i området var analfabeter og det fantes ikke skoletilbud. Skoleklasser ble startet mange steder. Det var guttene som ble sendt til skole, ettersom jentene måtte arbeide hjemme. Kalkstein og skiferplater var skriveutstyret som fantes. Etterhvert underviste de flinkeste elevene de yngre. Syke kom til misjonsstasjonen for å få hjelp med sårbehandling, innvollsormer og malariasmitte. Kvinner fikk fødselshjelp i hjemmene. I 1939 var det 165 døpte.
Den andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig hadde de seks norske misjonærene i Kongo ingen økonomisk støtte fra Norge. Tross vanskelige tider brøt det ut en vekkelse i Kongo. I den stengte landsdelen Urega, fikk misjonen konsesjon for å etablere en misjonsstasjon og noen få år senere var flere hundre frelst i landsdelen.
Etter krigen.
I 1946 sendte Norge enda flere misjonærer (19) til Kongo. I 1948 ble det etablert en misjonsstasjoner i Kitutu, Ngweshe og i Bideka. I 1948 var det 3 648 barn i misjonens skoler. De fikk støtte av kolonimyndigheten samt lønn til lærere noe som resulteret i enda flere skoler. Sammen med svensk pinsemisjon (Pingströrelsen) ble det etablert læreskoleutdanning.
I 1956 ble 943 døpt og i 1957 var det 6 205 døpte i Kongo. På 50-tallet ble to poliklinikker og en fødestue åpnet. Det første året, i 1954, ble det tatt imot 743 barn. Den første misjonslegen, Osvald Orlien, kom i 1958. Nye kirker ble bygget og det ble startet bibelskole og fra Norge ble enda flere misjonærer.
I 1957 var det 6 205 døpte i Kongo. På 50-tallet ble to poliklinikker og en fødestue åpnet. Det første året, i 1954, ble det tatt imot 743 barn. Den første misjonslegen, Osvald Orlien, kom i 1958. Nye kirker ble bygget og det ble startet bibelskole.
Arbeidet overlates mer og mer til kongoleserne.
I 1960 ble det på feltkonferansen bestemt at misjonsarbeidet skulle ledes av et råd bestående av misjonærer og ledere for de lokale menigheten i landet. Kongoleserne overtok også ansvaret for alle barneskolene.
30. juni 1961, får Kongo sin selvstendighet etter å ha vært belgisk koloni. Da var det omtrent 45 norske pinsvenn-misjonærer i landet. Det ble vanskeligere tider for misjonærene. Etter opprøret i Rwanda i 1961 fikk misjonen 10 000 flyktninger som måtte ha hjelp. De utenlandske (norske) misjonærene måtte flykte fra landet flere ganger. Først under opprøret i 1961 ble frihetslederen Patrice Lumumba drept. Senere i 1964 under Mulelistopprøret. Og i 1967 ble samtlige norske misjonærer beordret hjem av den norske stats regjering og bekostning. Men selv om 60-tallet var en vanskelig tid, ble det bygget et trykkeri på Bwindi, og med bistandsstøtte ble det bygd yrkesskoler for administrasjon (handelsfag), lærere og sykepleiere. Sykehuset ble også utbygd.
I 1970 var det 17 000 døpte i Kongo. Arbeidet fortsetter å ekspandere tilstadig flere områder i landet det neste tiåret. Under denne perioden mister misjonen flere medarbeidere.
Framgang og motgang.
Landsdelen Maniema var under sterk islamsk innflytelse. Her ble arbeidet startet av to kongolesere. En av dem Shradaki Lembelembe, mister tre av sine barn, etter en forgiftning utført av lokale trollmenn. Misjonsflygeren Martin Ludvigsen, styrtet 24. august 1974. Tora Haugen ble enke da ektemannen Arthur døde 21. mars 1977, av rabies. Tross vansker hadde misjonen framgang og i 1978 var det seks menigheter og 2 024 døpte i Maniema.
Demokrati, ytringsfrihet og uroligheter.
Etter å ha vært underlagt en autoritær kolonimakt i 60 år (1901–1961) og etter 30 år med diktatur (1961–1991), fikk landet i 1991, demokrati og ytringsfrihet. Dette ble begynnelsen på flere år med uroligheter og borgerkrig i Kongo. I 1991 måtte alle noske misjonærer flykte landet og misjonsarbeidet fikk en slags «sjokknasjonalisering».
I 1980 etableres virksomhet i Kisangani, i 1986 i Gemena ogLikasi og i 1987 til hovedstaden Kinshasa. IBRA starter radio og kasettevangelisering i Kongo. Sykepleieskolen i Kabiza utvider og blir fire-årig. Det er i 1987 72 pinsemenighet, med flere hundre utposter (små, ikke selvstendige menigheter) med 72 313 døpte medlemmer. Misjonen har nå 84 barneskoler med 26 190 elever, 28 ungdoms- og videregående skoler med 4 293 elever, 15 poliklinikker og ni fødestuer.
CELPA etableres.
I 1995 får arbeidet i Kongo sitt eget navn: CELPA. Arbeidet overlates til kongoleserne og det er bare én norsk misjonær, som rådgiver, i styringsgruppen (ledelsen). Kongoleserne hadde liten erfaring med demokratiske styringsmodeller og de norske misjonærene jobbet bevisst med beslutningsprosesser og ledelsesstruktur. Da var det 176 hovedmenigheter med 1 127 utposter (mindre menigheter), de hadde 167 831 døpte medlemmer. Det var 111 barneskoler og 32 ungdoms- og videregående skoler, ett sykehus (Kaziba), 25 poliklinikker og 12 fødestuer.
I 1999 var det bare fire – fem norske misjonærer igjen i Kongo, arbeidet var overlatt til de lokale. CELPA, pinsemisjonen i Kongo, sender ut de første misjonærene til utlandet, til Niger.
Viktige i oppbygningen av landet.
I 2003 ble det sluttet fred mellom de stridende partene i borgerkrigen. Under urolighetene, i Den demokratiske republikken Kongo, i årene 1996-2004, var det utbredt vold, undertrykking, overgrep, plyndring og massedrap. Mellom tre og fire millioner mennesker har blitt drept og kirkene i Kongo er med i gjenreisingen av landet. Mange misjonærer opplevde krigen på nært hold, og utenlandske misjonærer måtte noen ganger flykte fra landet. Noen norske misjonærer var i landet i korte perioder, med hovedtyngden av arbeidet lå i kongolerernes hender. Det eneste nettverk som fungerte var de kristne kirkene, den katolske kirken og CELPA. Disse klarte å holde skoler og helsetilbud åpne, selv om den offentlige strukturen kollapset.


Aslan (bokfigur).
Aslan er skikkelsen i form av en talende løve som er en av hovedpersonene i historien om Narnia. Aslan har en sterk og majestetisk figur, og han representerer den gode makt. Navnet Aslan er tyrkisk, og betyr «løve».
Han er nærmest en guddommelig person. I "The Silver Chair" forteller han Jill indirekte at han er gud ved å si; i din verden har jeg et annet navn som du kjenner meg ved. Du har et langt liv å leve i din verden, men du vil møte meg igjen i riket etter døden. Ifølge "Drømmen om Narnia" spilte Aslan en hovedrolle i tilblivelsen av landet Narnia. Senere er han den viktigste høyere makt som hjelper folket i Narnia når det blir problemer. I "Løven, heksa og klesskapet" dør han og gjenoppstår.


Juhan Aavik.
Juhan Aavik (født 29. januar 1884 i Tallinn; døde 26. november 1982 i Stockholm) var en estisk komponist.
Aavik studerte komposisjon ved konservatoriet i St. Petersburg. Han arbeidet etterpå som dirigent i den estiske byen Tartu. Fra 1928 til 1944 var han professor og direktør ved konservatoriet i den estiske hovedstad Tallinn. I 1944 emigrerte han til Sverige og var der fra 1948 til 1961 direktør av den estiske sangerfestivalen.
Han skapte mer enn 200 verker, derav to symfonier. I årene 1965 til 1969 publiserte han en estisk musikkhistorie i fire bind.


Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas.
Archibald Douglas, også kalt for «den grimme», det vil si «den strenge» (ca 1328 – 1400), herre av Galloway og 3. jarl av Douglas, var en skotsk adelsmann og en nevø av den berømte James «Svarte» Douglas, en fortrolig og nestkommanderende hos kong Robert Bruce. Achibald arvet jarldømmet Douglas og tilhørende eiendommer da den andre jarlen, hans fetter James Douglas (ca 1358–1388), ble drept i slaget ved Otterburn ved at denne ikke hadde direkte arvinger.
Tilnavnet «den grimme» var et tilnavn han fikk på grunn av sin harde karakter. Selv var han en svær og sterk mann, beskrevet som en gigant. Han forsterket festningen Bothwell Castle i årene 1360 og 1390 og bygget samtidig festningen Castle Thrieve på en øy i elven Dee. Festningen var hans maktsete fra hvor hans nådeløse makt strakk seg over hele distriktet.
Med sin fetter hadde Archibald kjempet ved Poitiers i Frankrike i 1356 på fransk side mot England. Han ble tatt til fange, men ble frigitt da hans høye rang ikke ble forstått. Da han kom tilbake til Skottland fikk han posisjonen som konstabel og sheriff for Edinburgh, og senere posisjonen som vokter av grenseområdene mot England. På grunn av dette ble han herre av Galloway i 1369, og i 1372 kjøpte han jarldømmet Wigtown. Han økte sine eiendommer ytterligere ved å gifte seg med Joan Moray (død ca 1407), datter av Maurice Moray, 3. av Drumsagard, jarl av Strathearn, som var arvingen til Bothwell.
Archibald kjempet på nytt mot engelskmennene i 1384. De hadde da slått seg så langt inn i Skottland som til Edinburgh. Archibald var med på beleiringen av Lochmaben Castle. Kong Rikard II av England ble tvunget ut av Skottland på grunn av den intense geriljakrigen som blant annet Arcibald deltok i. Skottene fulgte etter og herjet det nordlige England så langt sør som Newcastle og ødela festningene i Wark, Ford og Cornhill på veg tilbake.
I løpet av krigen mot England påla han grensehøvdingene føydale lover og trakk opp en spesiell lov for grenseområdene. Han ble to ganger sendt på diplomatiske oppdrag til det franske hoffet. Kraften som lå i navnet Douglas på grunn av onkelen Svarte Douglas overskygget kronen under den svake styret til kong Robert III av Skottland, og i 1399 fikk Archibald arrangert et ekteskap mellom kongens sønn David, arveprinsen, og sin egen datter, Marjory Douglas (? – 1421). Problemet var at unge David allerede var under kontrakt til å bli gift med Elizabeth Dunbar, datteren til jarlen av March som allerede hadde betalt en stor sum penger for æren. Jarlens raseri ble så voldsomt at han avsverget sin troskap til den skotske tronen, gikk inn i de engelske styrkene og var med på å invadere Skottland. Arveprins David ble lurt inn i en felle av sin onkel, Robert, 1. hertug av Albany, og sannsynligvis drept av denne i 1401. Det fikk ikke Archibald oppleve da han selv døde året i forvegen.
Archibald døde ved Threave Castle ved juletider 1400, og ble gravlagt ved Bothwell i Collegiate Church of St. Bride's som han selv hadde grunnlagt. Hans eldste sønn, som var oppkalt etter ham selv, Archibald Douglas (ca 1372 – 1424) arvet jarldømmet og ble senere også hertug av Tourraine. Han ble gift med Margaret Stewart, datter av kong Robert III av Skottland, og søster til David, gift med hans tante Marjory Douglas.
Ekteskap og barn.
Douglas 03


Barbareskkysten.
Barbareskkysten var navnet som ble gitt til Nord-Afrikas Middelhavskyst i det 19. århundre, hovedsakelig da området som begrenses av dagens Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Berberfolket har gitt navn til området. I området rundt Middelhavet oppstod flere viktige samfunn, grekere, romerriket, Fønikia og Imazighen.
Selv om Barbareskkysten ble regnet for å være en språklig enhet, språket var 'berbers' (Tamazight), var det i oldtiden aldri en politisk enhet. Etter at islam hadde gjort sitt inntog hadde de ulike strøkene en felles grunn til å forenes, og slik kunne almohadene samle regionen under sitt styre. Dette dynastiet av Imazighen hersket også over Spania (se Maurerne).
Barbareskkaperne hadde et dårlig rykte i Europa, disse sjørøverne utførte raid i Middelhavet og store deler av Atlanterhavet opp til Island. Slavene de tok, tilfangetatte europeere og afrikanere, ble solgt på slavemarkeder på Barbareskkysten.
Fra det 17. århundre arrangerte europeiske handelsmakter straffe-ekspedisjoner for å beseire disse kaperne. Den nederlandske sjøfareren Michiel Adriaenszoon de Ruyter var blant annet kjent som kaperjeger. I løpet av det 18. århundre ble barbareskkaperne utryddet ved at stedene de holdt til stort sett ble ødelagt av europeiske straffeeksedisjoner
Det lyktes osmanene å herske i store deler av Barbareskkysten (Tamazgha), noe som også bidro til å redusere kaperfarten. Kun den vestlige delen av dagens (2006) Marokko var ikke en del av det osmanske riket.


Nest-Sotra Fotball.
Nest-Sotra Fotball er et fotballag i 2. divisjon. Klubben ble stiftet i 1968. De holder til på øya Sotra utenfor Bergen. Laget hører til og har klubbhus på Skålevik vest på Sotra, mens kampene blir spilt på Ågotnes gress. Området rundt Ågotnes er tradisjonelt Nordre-Fjells terriotorium. Nordre-Fjell er Nests naborival.
Trener var Petter Fossmark, som var i Nest Sotra til de nesten rykket opp til 2. divisjon, men i 2006 tok broren til -trener Knut Tørum, Bernt Inge Tørum (32), over som trener. I 2009 ble det ny trener og nytt styre. Midt i sesong 2011 tok David Nielsen over som trener etter Petter Bakke.
Nåværende kaptein på Nest-Sotra er Ruben Hetlevik. Andre spillere er Kim Rune Hellesund, Tor-Mattis Kåven, Johnny Furdal og Nick Rios Haugen.
I oktober 2007 rykket de opp fra 3. til 2. divisjon etter å ha slått laget Trio 5-3 hjemme og 1-2 borte.
Serien.
Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk.


Førderevyen.
Førderevyen har base i Førde, Sogn og Fjordane, Norge. Revyen ble første gang satt opp i 1995, og var inne i sitt tolvte år i 2006 med revyen «Rombe-feiden». Lokale, nasjonale og internasjonale tema blir tatt opp og satt på spissen.


Riesenrad.
Riesenrad, sett fra utsiden av Prater
Riesenrad (ty.: «stort hjul») er et pariserhjul ved inngangen til fornøyelsesparken Prater i Wien i Østerrike. Det var et av de første pariserhjul som er bygget og det ble reist i 1897 for å feire Keiser Frans Josef Is 50-års jubileum som keiser. Konstruktøren var en engelskmann, Walter Bassett.
Hjulet som er 61 meter i diameter hadde opprinnelig 60 gondoler. Det ble sterkt skadet under andre verdenskrig og når det ble bygget opp igjen ble bare 15 gondoler satt tilbake.


Stein Erik Ulvund.
Stein Erik Ulvund (født 11. august 1952) er en norsk professor i pedagogikk og forfatter.
I 1986 tok han doktorgraden på en avhandling om hvilken betydning leker har for spedbarns intelligens. I de senere årene har han forsket på hvordan det går med barn som er født for tidlig, og hvordan problemer kan forebygges.
Ulvsund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Tromsø. Ulvund har ellers publisert et stort antall vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler i norske og internasjonale tidsskrifter.
I to år hadde han sin egen programpost «Småfolk» i radioprogrammet "Norgesglasset" i NRK P1, og er for tiden fast medarbeider i "God morgen, Norge" på TV 2, der han tar opp ulike spørsmål om barns utvikling og barneoppdragelse.


Wyoming County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Wyoming County er markert med rødt.
Wyoming County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Boone County i nord, Raleigh County i nordøst, Mercer County i sørøst, McDowell County i sør, Mingo County i vest og mot Logan County i nordvest.
Wyoming Countys totale areal er 1 300 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 25 708 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Pineville.
Fylket ble grunnlagt i 1850 av land fra Logan County og har fått sitt navn av et indiansk ord som betyr "store sletter".


Gothic.
Gothic er et rollespill for PC, som ble gitt ut i 30. november 2001. Spillet er utviklet av Jowood, i samerbeid med Pirahna Bytes.


Lincoln County (Arkansas).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. Det ligger sørøst i staten og det grenser mot Jefferson County i nord, Arkansas County i nordøst, Desha County i øst, Drew County i sør og mot Cleveland County i vest.
Lincoln Countys totale areal er 1 482 km² hvorav 28 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 14 492 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Star City.
Det ble grunnlagt i 1871 som Arkansas 65. fylke og er oppkalt etter USAs 16. president Abraham Lincoln.


Lincoln County (Kansas).
Lincoln County (LC) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Mitchell County i nord, Ottawa County i øst, Saline County i sørøst, Ellsworth County i sør, Russell County i vest og mot Osborne County i nordvest.
Lincoln Countys totale areal er 1 865 km² hvorav 3 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 3 578 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lincoln Center.
Fylket ble grunnlagt i 1867 og er oppkalt etter USAs 16. president Abraham Lincoln.


Elektrisk gitar.
En Epiphone Les Paul Studio elektrisk gitar
Elektrisk gitar eller el-gitar er et instrument laget av (som oftest) tre eller av plast. Den ligner på en akustisk gitar, men er ofte uten klangrom. En elektrisk gitar med klangrom kalles gjerne halvakustisk gitar, mens en uten klangrom kalles plankegitar.
Gitarforsterkere gir ofte mange muligheter til å manipulere gitarlyden, i tillegg brukes ofte effekter som «ekko», «fordreining» (fuzz/vreng), «flanger», «faser» med flere. Effektene kan være bygget inn i forsterkeren, eller de kan være separate enheter (gjerne i form av pedaler som plasseres på gulvet) som kobles mellom gitar og forsterker.
Elektrisk gitar har lenge vært ikonet for rockmusikk.
Plankegitar.
En plankegitar er en gitar som i motsetning til akustiske gitarer mangler klangrom.
Kroppen består tradisjonelt av heltre, derav navnet. Strengene er vanligvis av stål; kobberstrenger har ikke de ønskede magnetiske egenskapene.
Plankegitarer bruker elektromagnetiske mikrofoner (pickup-er), som fanger opp strengenes svingninger. En eller flere spoler i picup-en omdanner strengenes vibrasjoner til elektriske signaler som sendes via en kabel til en forsterker.
Vibrasjonene fra strengene danner et oscillerende magnetfelt som plukkes opp i en pickup hvor de induserer strøm i en spole.
Vibrasjonene blir dermed omgjort til et elektronisk signal uten å noensinne ha forplantet seg gjennom luft.
Dette eliminerer mange støykilder og gjør plankegitaren til det foretrukne instrumentet for mange konsertgitarister.
Ettersom en plankegitar ikke gir fra seg lydenergien til den omkringliggende luften i like stor grad som en akustisk gitar, er det vanligvis mulig å holde tonene mye lengre (sustain). I tillegg eliminerer mangelen på klangrom nærmest all akustisk tilbakekobling (feedback). Dette gjør at både musikere og lydteknikere kan får bedre kontroll over lyden i en konsertsituasjon.
Halvakustisk gitar.
a>, skjønt de fleste andre Telecaster-modeller er plankegitarer.
Begrepet halvakustisk gitar brukes om elektriske gitarer med et grunt klangrom, men også om vanlige akustiske gitarer påmontert pickup.
Som pickup brukes gjerne en eller flere piezoelektriske mikrofoner. Disse fanger i motsetning til plankegitarens spoler, også opp vibrasjonene i lokket på klangrommet, og får derfor med gitarens klangsignatur. Piezoelektriske pickups er til gjengjeld mye mer utsatt for feedback.


Suzanne Paalgard.
Suzanne Paalgard (født 8. januar 1973) er en norsk skuespiller.
På TV er Paalgard blant annet kjent fra såpeserien "Offshore" som gikk på NRK, samt barneseriene "Jul i Blåfjell" og "Jul på Månetoppen" (samme kanal). Hun har ellers medvirket i spillefilmene "Jeg er Dina" og "Budbringeren".
Paalgard har vært med i oppsetninger for Det Åpne Teater, Haugesund Teater, Brageteatret, Torshovteatret og Nationalteatret, hvor hun også har vært regiassistent.
Hun spilte også en liten rolle i tv-serien "Mot i Brøstet".


Sopwith 1½ Strutter.
Sopwith 1½ Strutter var et britisk to-seters jagerfly utviklet av Sopwith Aviation Company som så tjeneste under den første verdenskrig fra februar 1916, og den første britiske flytypen som ble produsert med synkronisert mitraljøse som standard bestykning. En en-seters versjon for bombing ble produsert parallelt.
Minst 1 513 1½ Strutter ble bygget i Storbritannia, og så mange som 4 500 kan ha blitt produsert i Frankrike på lisens. USA kjøpte 514 fly fra Frankrike, og flytypen ble også anskaffet av Belgia og Russland.


Lasse Åberg.
Lars (Lasse) Gunnar Åberg (født 5. mai 1940 i Hofors) er en svensk grafisk designer, kunstner, skuespiller, filmregissør og komiker.
Lasse Åberg ble født i Hofors, i Gävleborgs län, men vokste opp i Stockholm.
Kjent i Norge for sin medvirkning (sammen med Jon Skolmen) i filmen "Selskapsreisen" fra 1980 hvor han hadde både hovedrolle, manus og regi. Filmen fikk fire oppfølgere. På alle disse filmene var Peter Hald medregissør.


Studentorganisasjonen i Agder.
Studentorganisasjonen i Agder (STA) er interesseorganisasjonen for studenter ved Universitetet i Agder. STA sitt arbeid omfatter alle studentaktiviteter og studentpolitikken ved UiA.
Det øverste organet i STA er Studentparlamentet. STA er partipolitisk uavhengig. Studentene ved UiA er gjennom STA medlemmer i Norsk Studentorganisasjon (NSO)
Leder av STA er Øyvind Berdal


Den islamske republikken Irans ambassade i Berlin.
Den islamske republikken Irans ambassade i Berlin ligger i Podbielskiallee 65/67 i bydelen Dahlem.
Ambassadebygningen er tegnet av arkitektene Darab Diba og Jahanguir Safavardi, og arkitektenes mål var å tilpasse iransk arkitekturkunst til en moderne bygning. Inngangen til bygningen går gjennom en kvadratisk inngangshall med en liten brønn. Veggene består av lys polert iransk kalksten og dørene er av lyst lønnetre.
Bygningen ble åpnet 16. februar 2005 med utenriksminister Joschka Fischer og utenriksminister Kamal Charrazi tilstede.


Agamer.
Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter. De er utbredt i Afrika (unntatt Madagaskar), Asia, Australia, og Sør- og Øst-Europa. Disse øglene ligner på, og fyller de samme økologiske nisjene, som iguanene i Den nye verden.
Utseende.
Størrelsen varierer mye hos de ulike artene. Den australske "Pogona microlepidota" har en kroppslengde på bare 14 cm, mens seiløglen ("Hydrosaurus amboinensis") kan ha en totallengde på 145 cm. Alle agamer har et stort, trekantet hode, lang hale og kraftige bein. Mange har skarpe klør for å grave med, eller klatre i trær. Synet er alltid godt, og akkurat som hos kameleoner og iguaner, kan noen arter skifte farge raskt. I motsetning til mange andre øgler, kan agamene ikke kaste halen ved å knekke den mellom to ledd. Noen arter kan derimot kaste halen ved å knekke den i et ledd, men halen vokser da aldri ut igjen. Det er vanlig med hakelapper og hudfolder. Enkelte agamer har svært spesielt utviklede hudfolder, som flygehuden hos flygeagamene, eller kragen til krageagamen. Mange har forstørrede skjell med tagger langs ryggen og på halen, noe som kan gi et eiendommelig utseende.
Levevis.
Ulike agamer er tilpasset et liv i alle slags områder med varmt klima. Mange lever i ørkener, men de er også vanlige oppe i trærne i tropiske regnskoger. Noen er delvis akvatiske, og lever i, og ved bredden, av ferskvann. Agamer eter for det meste insekter og andre smådyr, men noen er delvis planteetere. Nesten alle artene legger egg.
Agamer har som regel territorier, og hannene vokter området sitt fra en plass med god utsikt. Forsvar av territoriet skjer ved å gi visuelle tegn til inntrengere. Dette kan gjøres ved fargeskifter, ved å løfte en framfot og bevege den i sirkel, eller ved å vise fram hakelapp eller ryggkam.
Amphibolurinae.
Utbredelse: Australia og Ny-Guinea, én art i Sørøst-Asia
Agaminae.
Utbredelse: Afrika, Asia, Europa
Europeiske arter.
I Europa har agamene en svært begrenset utbredelse, men ganske mange arter, som hovedsakelig lever i Asia, har en utbredelse som så vidt går inn i verdensdelen.


Lincoln County (Kentucky).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Boyle County i nordvest, Garrard County i nordøst, Rockcastle County i øst, Pulaski County i sør og mot Casey County i vest.
Lincoln Countys totale areal er 871 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 361 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stanford.
Fylket ble grunnlagt i 1780 som et av de tre første av land fra det opprinnelige Kentucky County i Virginia (de to andre var Fayette og Jefferson). Fylket har fått sitt navn etter Benjamin Lincoln som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen. En vanlig misforståelse er at det er oppkalt etter USAs 16. president, Abraham Lincoln, men fylket fikk sitt navn 17 år før han ble født.


Lincoln County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og det grenser mot Copiah County i nord, Lawrence County i øst, Walthall County i sørøst, Pike County i sør, Amite County i sørvest, Franklin County i vest og mot Jefferson County i nordvest.
Lincoln Countys totale areal er 1 523 km² hvorav 6 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 33 166 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brookhaven.
Fylket er oppkalt til ære for USAs 16. president Abraham Lincoln.


Lincoln County (Missouri).
Kart over Missouri der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri. Det ligger øst i staten og det grenser mot Pike County nord, St. Charles County i sørøst, Warren County i sørvest og mot Montgomery County i vest. Det har også grense mot delstaten Illinois i øst der elven Mississippi danner en naturlig grense.
Lincoln Countys totale areal er 1 659 km² hvorav 26 km² er vann. I 2000 hadde fylket 38 944 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Troy.


Jiří Hájek.
Jiří Hájek (født 6. juli 1913 i Benešov, død 22. oktober 1993 i Praha) var en tsjekkoslovakisk politiker og diplomat.
Hájek var utenriksminister i Tsjekkoslovakia fra april til september 1968 i regjeringen til Alexander Dubček.
Sammen med Václav Havel, Zdeněk Mlynář, og Pavel Kohout, var Hájek en av grunnleggerne og arkitektene av Charta 77.
Hájek ble som førstemann tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1987.
Hájek, Jiří
Hájek, Jiří


Vich.
Vich (ladinsk) eller Vigo di Fassa (italiensk) er en italiensk kommune i Fassadalen i provinsen Trento i Trentino-Alto Adige. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsktalende (82 %).


Mazin.
Mazin (ladinsk) eller Mazzin (italiensk) er en italiensk kommune i Fassadalen i provinsen Trento, regionen Trentino-Alto Adige. Kommunen ligger i Dolomittene, og 84 % av befolkningen er ladinsktalende.


Trivimi Velliste.
Trivimi Velliste (4. mai 1947 i Tartu, Estland) er en estisk politiker. Velliste var utenriksminister fra 1992 til 1994 og FN-ambassdør fra 1994 til 1998.
Velliste blir ansett som en av drivkreftene bak selvstendigheten for de baltiske landene.
Velliste ble tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1988.
Velliste


Lincoln County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot McPherson County og Logan County i nord, Custer County og Dawson County i øst, Frontier County og Hayes County i sør og mot Perkins County og Keith County i vest.
Lincoln Countys totale areal er 6 669 km² hvorav 29 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 34 632 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen North Platte.


Poza.
Poza (ladinsk) eller Pozza di Fassa (italiensk) er en italiensk kommune i Fassadalen i provinsen Trento, regionen Trentino-Alto Adige. Kommunen ligger i Dolomittene, og 86 % av befolkningen er ladinsktalende.


Ciampedel.
Ciampedel (ladinsk) eller Campitello di Fassa (italiensk) er en italiensk kommune i provinsen Trento og ligger i Fassadalen i Trentino-Alto Adige. 82 % av innbyggerne er ladinsktalende.


Cianacei.
Cianacei (ladinsk) eller Canazei (italiensk) er en fjellkommune i Fassadalen i provinsen Trento. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsktalende (80 %).
Cianacei er en av de mest populære vintersportstedene i Italia. Rundt landsbyen ligger de store fjellformasjonene Saslonch (italiensk "Sassolungo"), Sella og Marmoleda (italiensk "Marmolada") som alle strekker seg godt over 3000 m. Veien mellom Cianacei og San Crestina går over Passo di Sella (2240 moh.), mens veien til Arabba går over Passo Pordoi (2239 moh.).


Adams County (Indiana).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. Det ligger øst i staten og det grenser mot Allen County i nord, Jay County i sør og mot Wells County i vest. Det har også grense mot delstaten Ohio i øst.
Adam Countys totale areal er 880 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 33 625 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Decatur.
Fylket ble grunnlagt i 1836 og har fått sitt navn etter USAs sjette president, John Quincy Adams.
Befolkningsutvikling.
Tinghuset i Decatur i Adams County (2006)


Fassadalen.
Fassadalen (ladinsk "Fascia", italiensk "Val di Fassa") er en av de viktigste dalene i Dolomittene. Fassadalens 9100 innbyggere er hovedsakelig ladinsktalende (80 %), resten snakker italiensk. Fassadalen ligger nordøst i provinsen Trento i Trentino-Alto Adige. Dalens kommuner utgjør en egen forvaltningsenhet med en viss grad av selvstyre («Det ladinske distriktsfellesskapet Fassadalen», ladinsk "Comprenjorie Ladin de Fascia", italiensk "Comprensorio Ladino di Fassa").
Dalen er et populært turistområde med sine mange skitrekk.
Geografi.
Fassadalen strekker seg nordover til Sela og er omgitt av høye fjell på alle kanter: Marmoleda (opptil 3343 moh.; it. "Marmolada") i øst; Sela (3151 moh.; "Sella") og Saslonch (3181 m; "Sassolungo") i nord; Ciadenac (3004 moh., "Catinaccio") og Latemar (2842 moh.) i vest.
Gjennom dalen renner elva Avisio sørover til Val di Fiemme.
Andre fjelloverganger fører til hhv. Bolzano ("Ciarejapasset", 1741 moh.) og Falcade ("San Pellegrino-passet", 1918 moh.).
Historie.
At dalen skifter navn fra "Fascia" til "Val di Fiemme" nedenfor Moena, skyldes en dalsnevring som også var et hinder for bosetningen av dalen. Mens Val di Fiemme ble bosatt sydfra og alltid hørte til Trentino, ble Fascia bosatt nord- og vestfra over Sella-, Duron- og Costalungapasset. Dalen hørte til fyrstbispedømmet Brixen, som tok initiativ til kolonialiseringen av dalen i det 11. århundre. Bosetterne var dels tysk-, men overveiende ladinsktalende, noe stedsnavnene fremdeles vitner om. Tilhørigheten til Brixen bispedømmet opphørte først 1818, da dalen ble overført til Trento bispedømme. Etter at området kom til Italia i 1921, ble det som et ledd i fascistenes «splitt og hersk»-politikk adskilt fra de andre ladinsktalende dalen og slått til provinsen Trento. Med opprettelsen av det ladinske distriktsfellesskapet i 1993 fikk dalen igjen innrømmet en viss selvstyring.
Turisme.
I Vich finner man et museum om og et institutt for ladinsk kultur, språk og historie.
Val di Fassa er et viktig vintersportsdistrikt og har fire alpintområder («SKIAREA»): Catinaccio-Rosengarten, Buffaure, Belvedere/Col Rodella di Canazei/Campitello (det største området) og Tre Valli.
Skiløpet Marcialonga begynner i Moena og går videre oppover i dalen til Cianacei, hvor det snur og går forbi Moena igjen og inn i Val di Fiemme med målgang i Cavalese. Det finnes også en ishockeyklubb i dalen som heter S.H.C. Fassa og har hjemmebane i Cianacei. I 1987 ble B-VM i ishockey arrangert her, mens Cianacei var en av arenane under A-VM i 1994 sammen med Bolzano og Milano. Giro di Italia passerer ofte dalen pga. de tøffe passene i området.


Azad.
Azad (født 1. januar 1974 i Sanandadsch, Iran;; borgerlig: "Azad Azadpûr") er en tysk rapper med kurdisk bakgrunn. Azad på kurdisk oversett betyr "Frihet". Han opptrer også under navnet «Der Bozz».
Azad bor i Frankfurt. Azad rapper både på tysk, kurdisk og engelsk
Biografi.
Azad ble født i den iranske delen av tidligere Kurdistan og kom som kurdisk flyktning til Tyskland. Allerede i 1984, som tiåring, kom han for første gang i kontakt med Hip-Hop kulturen. Han var vedig interessert i Breakdance, graffiti, rapping, beatboxing og DJing.
Sammen med A-Bomb, Combad og D-Flame i 1988 dannet de gruppen med navnet Cold-N-Locco. To år senere ble gruppenavnet endret til Asiatic Warriors. I løpet av årene som kom, ble det interne uenigheter mellom kunstnerne og gruppen ble oppløst. I 1999 underskrev Azad en kontrakt hos plateselskapet 3P Pelham Power Productions.
Gjennom features på Mixtaper og på albumer med plateselskap kollegene ble Azad igjen satt i fokus på scenen.
Utviklingsfase.
I 2007 var Azad med sangen "Ich Glaub An Dich" sammen med Adel Tawil, den første tyske rapperen på første plass i Media-Control-Single-Charts. Singlen solgte seg i Tyskland over 150.000 ganger og nådde dermed Gullstatusen.


Allen County (Indiana).
Allen County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Noble County i nordvest, DeKalb County i nordøst, Adams County i sørøst, Wells County og Huntington County i sørvest og mot Whitley County i vest. Det har også grense mot delstaten Ohio, Defiance County i nordøst, Paulding County i øst og mot Van Wert County i sørøst.
Allen County er Indianas største fylke med en total areal på 1 710 km² hvorav 7 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2004 var det. Administrasjonssenteret ligger i byen Fort Wayne.
Fylket ble grunnlagt i 1824 og er oppkalt etter oberst John Allen som mistet livet i krigen i 1812. Allen County er et av få fylker i USA som har grense til hele ni andre fylker, men også et annet av Indianas fylker; Grant County, grenser til ni andre fylker.


Bartholomew County.
Bartholomew County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Soho.
Soho er et område i West End i London, i bydelen City of Westminster. Området er avgrenset av Oxford Street i nord, Regent Street i vest, Shaftesbury Avenue i sør og Charing Cross Road i øst. Vest for Soho ligger Mayfair, mot nord Fitzrovia, mot øst Holborn og Covent Garden og mot sør St. James's. Chinatown og området rundt Leicester Square ligger helt på grensen, og regnes noen ganger med til Soho, og andre ganger ikke.


Nwankwo Kanu.
Nwankwo Kanu (født 1. august 1976 i Owerri, Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Portsmouth FC. Han har tidligere spilt for West Bromwich Albion, Arsenal FC, Inter og Ajax. Han spiller spiss.
Kanu er 197 centimeter høy og har spilt 78 landskamper og scoret 13 mål for s landslag (pr. 14. juli 2009).
Kanu spilte på landslaget som vant gull under OL 1996 i Atlanta. I 1995 vant han mesterligaen med Ajax og i 1998 vant han UEFA-cupen med Inter. Mens han spilte i Arsenal var han med å vinne to Premier League- og to FA-cup-titler. I 2008 scoret han vinnermålet da Portsmouth vant sin første FA-cup-tittel siden 1939.


Douglas Morton Dunlop.
Douglas Morton Dunlop (1909–1987) var en britisk historiker; han arbeidet særlig med på islamsk og eurasisk historie.
Dunlop studerte ved Bonn og Oxford under historikeren "Paul Eric Kahle" (1875–1965). Hans verk var påvirket av forskere som "Zeki Validi Togan", "Mikhail Artamonov", og "George Vernadskij". På 1950-tallet og 1960-tallet var Dunlop professor i historie ved Universitet i Columbia i USA.
Han er best kjent for sitt verk om den arabiske sivilisasjon og om khazarene, et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia mellom 700-1000-tallet. Han har også bidratt i stor grad som oversetter av arabisk litteratur, blant annet den islamske filosof og vitenskapsmann Al-Farabi (Abunaser) (870 – 950).


Benton County (Indiana).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Blackford County.
Blackford County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Boone County (Indiana).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Brown County (Indiana).
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Carroll County (Indiana).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Cass County (Indiana).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Clark County (Indiana).
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Crawford County (Indiana).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Daviess County (Indiana).
Daviess County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Dearborn County.
Dearborn County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Decatur County (Indiana).
Decatur County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


DeKalb County (Indiana).
DeKalb County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Delaware County (Indiana).
Delaware County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Dubois County.
Dubois County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Elkhart County.
Elkhart County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Fayette County (Indiana).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Floyd County (Indiana).
Floyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Fountain County.
Fountain County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Franklin County (Indiana).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Fulton County (Indiana).
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Gibson County (Indiana).
Gibson County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Grant County (Indiana).
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Greene County (Indiana).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Hamilton County (Indiana).
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Harrison County (Indiana).
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Hendricks County.
Hendricks County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Henry County (Indiana).
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Howard County (Indiana).
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Huntington County.
Huntington County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Jackson County (Indiana).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Jasper County (Indiana).
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Jay County.
Jay County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Jefferson County (Indiana).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Jennings County.
Jennings County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Johnson County (Indiana).
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Knox County (Indiana).
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Kosciusko County.
Kosciusko County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


LaGrange County.
LaGrange County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Lake County (Indiana).
__NOTOC__
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Kozar.
Kozar er i henhold til khazarisk tradisjon den eponymiske stamfaren til khazarfolket (slik Romulus var den eponymiske grunnlegger av Roma).
Han nevnes i de brev som ble utvekslet på 950-tallet og 960-tallet mellom Hasdai ibn Shaprut og khazarenes konge Jospeh. I kong Josephs Svar til Hasdai ibn Shaprut er Kozar beskrevet som en av sønnene til Togarmah, og broren til Bulgar, Ujur, Tauris, Avar, Uauz, Bizal, Tarna, Janur, og Sawir. Det finnes ingen annen referanse til Kozar enn disse brevene.


Kham.
Kham (Wylie-translitterasjon: "Khams"; tibetansk: ཁམས; kinesisk: 康; Pinyin: Kāng) er en av de tre regioner som sammen utgjorde det tradisjonelle Tibet (de andre to er Amdo og Ü-Tsang). Under Republikken Kinas tid som hersker over hele Kina (1911–1949) ble det meste av området kalt Provinsen Xikang eller Sikang (西康省 "Xīkāng Shěng"), skjønt frem til 1939 var den et «særskilt administrativt distrikt», og deretter først ble den en kinesisk provins.


Long Island Ice Tea.
Long Island Iced Tea er en cocktail laget av spritsortene vodka, gin, tequila, og rom, samt gjerne cola og en sour mix.
Blandingsforholdet er ofte like mye vodka, gin, rom, tequila, Cointreau, sour mix'en blir 1,5 ganger den samlede mengden av spriten, og til slutt heller man oppi cola.


Nenjiang (provins).
Nènjiāng (嫩江省, "Nènjiāng shěng"), også kjent som Nunkiang (Wade-Giles), var en provins opprettet i det nordøstre Kina i 1947. Arealet var på 67,034 km², befolkningen var på 3 308 906 innbyggere. Provinshovedstaden var Qiqihar.
Nenjiang lå langt nord i Mandsjuria, i et område som på den tid den ble opprettet ikke var fullstendig militært kontrollert av Kuomintang-regjeringen. Det var kommunistene som dominerte. Dermed var den nye provinsen ikke noen særlig reell størrelse i landets administrasjon.
Provinsen ble avskaffet av Folkerepublikken Kina i 1949 og ble da inkorporert i Heilongjiang.
Folkerepublikken avskaffet på denne tiden i alt ti provinser på lignende vis. De andre ni var Andong, Chahar, Hejiang, Liaobei, Rehe, Songjiang, Suiyuan, Xikang og Xing'an.


Clay County (Indiana).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Clinton County (Indiana).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


LaPorte County.
LaPorte County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Songjiang (provins).
Sōngjiāng (松江) eller Sungkiang er en tidligere provins i det nordøstre Kina. Den er en av de ni provnser som ble konstruert av Republikken Kina i Mandsjuria etter annen Verdenskrig. Ettersom nasjonalistregjeringen aldri fikk full kontroll over området og kommunistregjeringen hadde andre forestillnger, har denne provinsen i virkeligheten kun eksistert på kartet.
I 1954 ble Songjiang del av provinsen Heilongjiang.


Lawrence County (Indiana).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Madison County (Indiana).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Marion County (Indiana).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Martin County (Indiana).
Martin County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Miami County (Indiana).
Miami County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Monroe County (Indiana).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Montgomery County (Indiana).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Morgan County (Indiana).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Miklós Fehér.
Miklós «Miki» Fehér (Tatabánya, 20. juli 1979 – Guimarães, 25. januar 2004) var en fotballspiller fra Ungarn som døde på fotballbanen av hjertestans.
Fehér startet sin karriere hos Győr ETO FC og gikk deretter over til å representere FC Porto, SC Salgueiros og SC Braga, før han dro til SL Benfica. Han gjorde første kamp for det ungarske landslaget i oktober 1998 mot Aserbajdsjan og fortsatte med å skåre totalt syv mål i 25 internasjonale kamper. Fehér døde i løpet av en kamp med sitt lag SL Benfica mot Vitória Guimarães, den 25. januar 2004.


Newton County (Indiana).
Newton County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Noble County (Indiana).
Noble County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Ohio County (Indiana).
Ohio County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Orange County (Indiana).
Orange County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Owen County (Indiana).
Owen County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Parke County.
Parke County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Perry County (Indiana).
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Pike County (Indiana).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Porter County.
Porter County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Posey County.
Posey County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Pulaski County (Indiana).
Pulaski County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Putnam County (Indiana).
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Andong (provins).
Āndōng (安東省, "Āndōng shěng"), også kjent som Antung, var en provins i det nordøstre Kina. Provinshovedstad var Tonghua og senere Andong.
Grensene varierte noe. Arealet var i periodene 1934-1939 og 1945-1954 på 62.160 km².
Historie.
Antung oppstod som egen enhet i 1934 som en administrativ underinndeling av det japanskkontrollerte keiserdømmet Manchukuo, da den tidligere provinsen Fengtian ble tredelt: I provinsene Antung, Fengtian og Jinzhou.
Antung ble senere oppdelt i 1939 i provinsene Antung og Tonghua.
Etter at Manchukuo ble gjeninnlemmet i Republikken Kina etter annen verdenskrigs avslutning i 1945, sammenslo Kuomintang Antung og Tonghua, og fortsatte å kalle provinsen for Antung.
I 1954 avskaffet Folkerepublikken Kina provinsen, og inkorporerte den dels i provinsen Liaoning og dels i provinsen Jilin.


Randolph County (Indiana).
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Ripley County (Indiana).
Ripley County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Rush County (Indiana).
Rush County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


St. Joseph County (Indiana).
St. Joseph County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Scott County (Indiana).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Shelby County (Indiana).
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.
Fylkessetet i Shelby county er Shelbyville.
Historie.
Shelby County ble opprettet i 1821 og fikk navnet etter General Isaac Shelby som var den første og femte guvernøren i Kentucky.
Grunnen til navnevalget var blant annet at mange av de første innbyggerne i Shelby county kom fra Kentucky og hadde kjempet side om side med General Shelby under den Amerikanske uavhengighetskrigen.
Geografi.
Shelby county består av et areal på 1 069,95 km² hvor 1 068,73 Km² (99,89%) er land og 1,22 Km² (0,11%) er vann


Spencer County (Indiana).
Spencer County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Starke County.
Starke County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Steuben County (Indiana).
Steuben County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Sullivan County (Indiana).
Sullivan County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Switzerland County.
Switzerland County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. Befolkningen var på 9 065 mennesker i 2000. Fylkessetet er Vevay.
Historie.
Switzerland County ble dannet i 1814 og fikk navn etter hjemlandet til mange av de første innvandrerne, Sveits.
Geografi.
I henhold til U.S. Census Bureau består fylket av et område av 579 km² hvor 573 km² er landområde og 6 km² (1.05%) er vann.


Enniskerry.
Enniskerry ("Áth na Scairbhe" på irsk) er et liten, idyllisk landsby 24 km sør for Dublin i grevskapet Wicklow i Irland. Ifølge folkeregisteret i Irland er befolkningen 2672 personer i 2006.
Nærmeste by ved kysten er Bray. Det er bussforbindelse fra Dublin som går over Dublin mountains, og til Bray.
Enniskerry har vakre omgivelser med en fruktbar dal langs veien til Bray, og et vakkert kupert terreng med fjellformasjoner som geologisk gamle runde og litt lave fjell/høyder.
Det var foreslått å bygge jernbane fra Bray til Enniskerry i det 19. århundre. Bortsett fra oppføringen av en steinbro ble ikke planene realisert.
Med den blomstrende økonomien i Irland, nærhet til Dublin og idyllisk terreng har det blitt betydelig byggeaktivitet. Siden myndighetene har vært relativt slappe i sin styring og kontroll er det brukt store arealer til villabebyggelse og det er større byggeprosjekter innen de høyere prisklassene. Dette har belastet landsbyens lokalbypreg, miljø, og infrastruktur.
Den japanske hagen ved Powerscourt House
Powerscourt House med en stor park med en japansk hage ligger like ved tettstedet og er en populær turistattraksjon. Slottet ble ødelagt i brann i 1974, men er siden bygget oppigjen.
Eiendommen ble brukt til filmingen av "Greven av Monte Cristo" i 2002, og den har sin egen private småflyplass.
Powerscourtfossen er den høyeste i Irland og på De britiske øyer med høyde 109 meter.


Tippecanoe County.
Tippecanoe County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Tipton County (Indiana).
Tipton County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Union County (Indiana).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Vanderburgh County.
Vanderburgh County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 179 703. Fylkessete ligger i byen Evansville. Fylket er oppkalt etter den amerikanske kapteinen under den amerikanske uavhengighetskrigen, Henry Vanderburgh.


Vermillion County.
Vermillion County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Vigo County.
Vigo County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. Her finner vi det store kullkraftverket kalt Wabash River kraftverk, som eies av Duke Energy.


Wabash County (Indiana).
Wabash County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana. I år 2000 var befolkningen på 34 960.


Warren County (Indiana).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Warrick County.
Warrick County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Wayne County (Indiana).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Wells County (Indiana).
Wells County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


White County (Indiana).
White County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Whitley County (Indiana).
Whitley County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Marshall County (Indiana).
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Indiana.


Hejiang (provins).
Héjiāng (合江省, "Héjiāng shěng"), også kjent som Hokiang, var en provins i det nordøstligste hjørne av Kina, opprettet i 1945. Hovedstad var Jiamusi.
I 1949 ble provinsen inkorporert i provinsen Songjiang og i 1954 ble hele området inkorporert i provinsen Heilongjiang.


Sopwith Pup.
En Sopwith Pup lander på hangarskipet HMS Furious
Sopwith Pup var et britisk jagerfly utviklet av Sopwith Aviation Company. Det var basert på den tidligere 1½ Strutter og ble levert fra september 1916. 1 770 fly ble bygget før produksjonen stanset i 1918. I 1917 ble Sopwith Pup også brukt fra hangarskip.


Appling County.
Appling County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Atkinson County.
Atkinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Bacon County.
Bacon County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Baker County (Georgia).
Baker County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Nanzhili.
Nanzhili (kinesisk: 南直隸, pinyin: "Nánzhílì") var navnet på en provins i Kina under Ming-dynastiet (1368–1644). Den omfattet omtrent det som i dag er de to provinsene Anhui og Jiangsu.
Til å begynne med henla Ming-dynastiet hovedstaden sin til Nanjing. Men etter at Zhu Di (Yongle-keiseren) kom til makt i 1402 ved et kupp, ble hovedstaden flyttet til Beijing, langt i nord. Byenes navn gjenspeiler dette den dag i dag: «Nanjing» betyr «sørlig hovedstad», og «Beijing» betyr «nordlig hovedstad». Hele det som nå er Jiangsu og naboprovinsen Anhui beholdt imidlertid sin særstatus som territorium direktestyrt av sentralregjeringen (i motsetning til av en provinsregjering), og ble kalt Nanzhili (南直隸, «sørlig direktestyrt»).
Qing-dynastiet, som kom til makten i 1644, endret direktestyret ved å omgjøre Nanzhili til provinsen Jiangnan. Etter kort tid, i 1666, ble så provinsen delt i to; Jiangsu og Anhui.


Martin Asphaug.
Martin Asphaug (født 28. april 1950 i Trondheim) er en norsk filmregissør og manusforfatter, som flyttet til Sverige tidlig på nittitallet. Han er for tiden bosatt i Skåne.
Asphaug har klippet, skrevet manus og regissert kortfilmer og et stort antall oppdragsfilmer. Han skrev manus til Per Bloms "Sølvmunn" (1981) og Jan Erik Dürings filmkomedie "Deilig er fjorden" (1985). Han er kanskje mest kjent for filmen "En håndfull tid" i 1989. I 2001 lagde han segmentet om partiet SV i "Folk flest bor i Kina", en spillefilm inspirert av åtte politiske partier. Han var i 2004 aktuell med den erotiske thrilleren "Andreaskorset".


Henanjiangbei.
Hénánjiāngběi (河南江北) er navnet på en tidligere provins i Kina som bestod under Yuan-dynastiet. Hovedstaden var Bianliang (nå Kaifeng). Området omfattet det som i dag er Henan, og de nordligere deler av de tre provinsene Hubei, Jiangsu og Anhui.


Gylne tider.
"Gylne tider" er en norsk fjernsynserie på TV 2. Det er produsert fire sesonger av serien som ble sendt i 2002, 2004, 2006 og 2010. Første sesong gikk under navnet "Gyldne tider", men skrivemåten ble endret til "Gylne tider" for sesong 2 og 3. I serien møter man programleder Øyvind Mund, kameramann Steinar Marthinsen og lydmann Ingar Thorsen som reiser rundt og møter sine barndoms-/ungdomshelter. Serien og programleder Mund har vunnet fire Gullruten-priser.
TV-serien.
Den første sesongen omhandlet svenske stjerner fra film, TV, sport og musikk som var store i Norge på 70- og 80-tallet. Sesongen hadde premiere 16. august 2002 og bestod av fire episoder. Det ble gjensyn med svenske ikoner som bl.a. Björn Borg, Björn Skifs, Ingemar Stenmark, Gunde Svan, Lill-Babs, Jan Boklöv, Joey Tempest, Lill Lindfors og Carola.
Etter suksessen med den første sesongen ble det lagd en ny sesong, denne gangen med norske helter, hovedsakelig fra 80-tallet. Sesong 2 hadde premiere 11. januar 2004 og bestod av seks ordinære episoder pluss en "best of/behind the scenes" episode. I sesong 2 ble det gjensyn med bl.a. popgruppa Drama, The Kids, Vibeke Sæther, Knutsen & Ludvigsen, Anita Hegerland, Roger Ruud, Bobbysocks, Grete Waitz, Dollie, Mjøen og Oddvar Brå.
Den 29. oktober 2006 var det klart for 3. sesong av Gylne tider. Denne gangen dreide det seg om internasjonale stjerner, og serien var blitt stadig sterkere fokusert rundt kun åttitallet. Den tredje serien bestod av åtte ordinære episoder pluss en "best of"-episode og en "behind the scenes"-episode. I alt 62 åttitallsstjerner medvirket i 3. sesong, blant andre Linda Evans, Pamela Sue Martin, Lorenzo Lamas, Sabrina, Samantha Fox, Mark Hamill, Bo Derek, Al Corley, Bruce Boxleitner, Richard Chamberlain, Glenn Medeiros, The Bangles, Duane Loken, Mel Smith og Peter Shilton.
Sesong 4 hadde premiere 31. oktober 2010, og ble sendt i HD.
Priser.
Programmet har vunnet tre Gullruten-priser. For første sesong vant de klassene beste reportasjeprogram og årets nyskapning under Gullruten 2003. For sin tredje sesong vant programmet klassen beste underholdningsprogram under Gullruten 2007. I tillegg ble programleder Øyvind Mund kåret til beste mannlige programleder under Gullruten 2004 i fobindelse med den andre sesongen.
Bok.
I forbindelse med tredje sesong av "Gylne tider" ble det utgitt en bok med tittelen "Gylne tider - Nye møter med gamle helter". Boka var skrevet av Øyvind Mund i samarbeid med Erling Arvola og Thomas Leikvoll og ble utgitt på Damm. I boka omtales 34 av stjernene som har vært med i Gylne Tiders tre første sesonger, blant andre Larry Hagman, Linda Evans, Pat Sharp, Nik Kershaw, Bo Derek, Eric Heiden, Gunde Svan og Jan Boklöv.
CD.
Sony BMG ga ut "80-Tallets Største Hits Med Gylne Tider" i forbindelse med tredje sesong av "Gylne tider". CD-en inneholdt 20 låter hentet fra TV-serien, blant annet Words - F.R. David, Neverending Story - Limahl, Live Is Life - Opus, Nothing´s Gonna Change My Love For You - Glenn Medeiros, Boys - Sabrina, I Should Have Known Better - Jim Diamond, (I Just) Died In Your Arms -Cutting Crew. CDen toppet VG lista 21. november, 28. november og 5. desember 2006 under kategorien «Samleplater». Platen solgte til platina i desember 2006, og ble den mest solgte samleplata i 2006 i Norge med et totalt salg på over 60 000 eksemplarer. I 2007 spilte Gylne tider inn en egen singel kalt "Sommer'n 84" som de fremførte for første gang på "God Kveld Gullruten Nachspiel" 11. mai 2007.
I juni 2007 gav Sony BMG ut en oppfølger kalt "80-Tallets Største Hits 2". På oppfølgeren er det musikk fra alle tre sesongene av Gylne tider, i tillegg til låter fra artistene som skal være med på Gylne tiders sommerturné. Gylne Tiders egen låt "Sommer'n 84" er også med på "80-Tallets Største Hits 2". CD-en toppet samlealbumlista etter en uke, 12. juni 2007, og var den mest solgte CD-en uansett sjanger denne uka
Gylne tider sommerturné.
Sommeren 2007 tok Øyvind Mund & Co med seg 80-tallsartister som Alphaville, Tony Hadley (tidligere Spandau Ballet), Katrina (tidligere Katrina and the Waves), Return og Ole Evenrud ut på en sommerturné som startet i Langesund 18. juli og ble avsluttet i Ålesund 5. august. Artistene opptrådte på konsertene i vekslende sammensetning.


Baldwin County (Georgia).
Baldwin County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Banks County.
Banks County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Barrow County.
Barrow County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Bartow County.
Bartow County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Ben Hill County.
Ben Hill County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Det ligger i de midtre delene av staten og det grenser mot Wilcox County i nord, Telfair County) i nordøst, Coffee County i øst, Irwin County i sør og mot Turner County i vest.
Ben Hill Countys totale areal er 568 km² hvorav 6 km² er vann. I 2010 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fitzgerald som også er den største byen i fylket.


Berrien County (Georgia).
Berrien County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Bibb County (Georgia).
Bibb County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Bleckley County.
Bleckley County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Brantley County.
Brantley County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Brooks County (Georgia).
Brooks County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Bryan County (Georgia).
Bryan County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger sørøst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Bulloch County i nordvest, Effingham i nord, Chatham County i nordøst, Liberty County i sør og mot Evans County i vest.
Bryan Countys totale areal er 1 177 km² hvorav 33 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 23 417 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pembroke.
Det ble grunnlagt i 1793 og er oppkalt etter Jonathan Bryan partisan under Den amerikanske uavhengighetskrigen.


Bulloch County.
Bulloch County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Burke County (Georgia).
Burke County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Butts County.
Butts County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Calhoun County (Georgia).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Camden County (Georgia).
Camden County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger i det sørøstlige hjørnet av staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Glynn County i nord, Charlton County i vest og mot Brantley County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Florida i sør.
Camden Countys totale areal er 2 027 km² hvorav 395 km² er vann. I 2000 hadde fylket 43 664 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Woodbine.
Det ble grunnlagt i 1777 som et av de opprinnelige åtte fylkene.


Candler County.
Candler County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Carroll County (Georgia).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger vest i staten og det grenser mot Paulding County i nord, Douglas County og Fulton County i øst, Coweta County i sørøst og mot Heard County i sør. Det har også grense mot delstaten Alabama i vest.
Carroll Countys totale areal er 1 305 km² hvorav 13 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og i 2005 var det og administrasjonssenteret ligger i byen Carrollton. Fylket ble grunnlagt i 1830.


Catoosa County.
Catoosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Charlton County.
Charlton County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Chatham County (Georgia).
Chatham County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger sørøst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Bryan County i vest og mot Effingham i nordøst. Det har også grense mot delstaten Sør-Carolina i nordøst der elven Savannah River danner en narturlig grense.
Chatham Countys totale areal er 1 638 km² hvorav 503 km² er vann. I 2000 hadde fylket 232 048 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Savannah.
Det ble grunnlagt i 1777 som et av de opprinnelige fylkene.


Chattahoochee County.
Chattahoochee County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Chattooga County.
Chattooga County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Cherokee County (Georgia).
Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Clarke County (Georgia).
Clarke County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Clay County (Georgia).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Dougherty County.
Dougherty County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Douglas County (Georgia).
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Early County.
Early County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Beregnet folketall i 2005 er 12 054.


Echols County.
Echols County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Effingham County (Georgia).
Effingham County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Elbert County (Georgia).
Elbert County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Emanuel County.
Emanuel County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Evans County.
Evans County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Etymologi.
Fylket har sitt navn etter Clement A. Evans. Evans var senator fra Stewart County i delstaten Georgia og brigadegeneral i sørstatenes hær under den amerikanske borgerkrigen, dessuten prest i metodistkirken og forfatter.


Fannin County (Georgia).
Fannin County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Fayette County (Georgia).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Floyd County (Georgia).
Floyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Walker County i nord, Gordon County i nordøst, Bartow County i øst og mot Polk County i sør. Det har også grense mot delstaten Alabama i vest.
Floyd Countys totale areal er 1 343 km² hvorav 14 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 90 565 innbyggere og i 2005 var det 94 198. Administrasjonssenteret ligger i byen Rome.
Fylket ble grunnlagt i 1832 av land fra Cherokee County og er oppkalt etter general John Floyd.


Forsyth County (Georgia).
Forsyth County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Franklin County (Georgia).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Fulton County (Georgia).
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Gilmer County (Georgia).
Gilmer County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Glascock County.
Glascock County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Glynn County.
Glynn County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger sørøst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot McIntosh County i nord, Camden County i sørvest, Brantley County i vest og mot Wayne County i nordvest.
McIntosh Countys totale areal er 1 516 km² hvorav 422 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 67 568 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Brunswick.
Det ble grunnlagt i 1777 som et av de opprinnelige åtte fylkene og er oppkalt etter
John Glynn medlem av House av Commons i Storbritannia.


Gordon County.
Gordon County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Grady County (Georgia).
Grady County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Greene County (Georgia).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Gwinnett County.
Gwinnett County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Habersham County.
Habersham County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Den amerikanske filmklassikeren «Piknik med døden» (Deliverance) fra 1972 ble spilt inn her.


Hall County (Georgia).
Hall County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Haralson County.
Harlason County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Harris County (Georgia).
Harris County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger vest i staten og det grenser mot Troup County i nord, Meriwether County i nordøst, Talbot County i øst og mot Muscogee County i sør. Det har også grense mot delstaten Alabama i vest.
Harris Countys totale areal er km² hvorav 24 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamilton. Fylket ble grunnlagt i 1827.


Hart County (Georgia).
Hart County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Heard County.
Heard County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger vest i staten og det grenser mot Polk County og Carroll County i nord, Coweta County i nordøst og mot Troup County i sør. Det har også grense mot delstaten Alabama i vest.
Heard Countys totale areal er 780 km² hvorav 13 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 11 012 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Franklin. Fylket ble grunnlagt i 1830.


Henry County (Georgia).
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Clayton County (Georgia).
Clayton County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Clinch County.
Clinch County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Cobb County.
Cobb County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Her ligger det betydelige McDonough kraftverk, som fyres på kull og naturgass.


Coffee County (Georgia).
Coffee County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Colquitt County.
Colquitt County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Columbia County (Georgia).
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Cook County (Georgia).
Cook County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Coweta County.
Coweta County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Crawford County (Georgia).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Crisp County.
Crisp County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Fylket ble dannet den 17. august 1905. I år 2005 besto befolkningen av 22 017 innbyggere. Fylkets sete er Cordele, Georgia.


Dade County (Georgia).
Dade County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten og det grenser mot Walker County i øst. Det har også grense mot delstatene Tennessee i nord og Alabama i vest.
Dade Countys totale areal er 451 km² hvorav 0 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 15 154 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Trenton.
Fylket ble grunnlagt i 1837 og er oppkalt etter major Francis Langhorne Dade.
De første nybyggerne vant land i Georgias landlotteri og kom for å arbeide i koks og kullgruvene. Før 1939 hadde fylket ikke veiforbindelse med øvrige Georgia og kunne bare nås via Albania og Tennessee.


Dawson County (Georgia).
Dawson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Decatur County (Georgia).
Decatur County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


DeKalb County (Georgia).
DeKalb County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Dodge County (Georgia).
Dodge County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Dooly County.
Dooly County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Houston County (Georgia).
Houston County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Irwin County.
Irwin County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Jackson County (Georgia).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Jasper County (Georgia).
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Jeff Davis County (Georgia).
Jeff Davis County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Jefferson County (Georgia).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Jenkins County.
Jenkins County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Johnson County (Georgia).
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Jones County (Georgia).
Kart over Georgia der Jones County er markert med rødt.
Jones County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Lamar County (Georgia).
Lamar County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Lanier County.
Lanier County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Laurens County (Georgia).
Laurens County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Lee County (Georgia).
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Liberty County (Georgia).
Liberty County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger sørøst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Bryan i nord, Evans County og Tattnall County i nordvest, Long County i vest og mot McIntosh i sør.
Liberty Countys totale areal er km² hvorav 216 km² er vann. I 2000 hadde fylket 61 610 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hinesville.
Det ble grunnlagt i 1777 av land St. John's Parish som et av de opprinnelige syv fylkene. Det har fått navn på grunn av at St. John's Parish var det første av Georgias områder som stemte for frihet.


Lincoln County (Georgia).
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Long County.
Long County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Lowndes County (Georgia).
Lowndes County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Moody Air Force Base ligger i fylket.


Lumpkin County.
Lumpkin County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Macon County (Georgia).
Macon County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Madison County (Georgia).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Marion County (Georgia).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


McDuffie County.
McDuffie County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


McIntosh County (Georgia).
McIntosh County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger sørøst i staten ved Atlanterhavet og det grenser mot Liberty County i nord, Long County i nordvest, Wayne County i vest og mot Glynn County i sør.
McIntosh Countys totale areal er 1 488 km² hvorav 365 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 10 847 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Darien.
Det ble grunnlagt i 1793 av land fra Liberty County og fikk sitt navn etter familien McIntosh som besto av blant andre Lachlan McIntosh som var general i Den kontinentale armé.


Meriwether County.
Meriwether County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Miller County (Georgia).
Miller County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Mitchell County (Georgia).
Mitchell County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Monroe County (Georgia).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Montgomery County (Georgia).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Morgan County (Georgia).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Murray County (Georgia).
Murray County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Muscogee County.
Muscogee County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Newton County (Georgia).
Newton County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Oconee County (Georgia).
Oconee County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Oglethorpe County.
Oglethorpe County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Paulding County (Georgia).
Paulding County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Bartow County i nord, Cobb County i øst, Douglas County i sørøst, Carroll County og Haralson County i sør og mot Polk County i vest.
Geografi og demografi.
Paulding Countys totale areal er 816 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 81 678 innbyggere, og i 2005 var det 112 411. Administrasjonssenteret ligger i byen Dallas.
Hisorie.
Fylket ble grunnlagt i 1832 av land fra Cherokee County. Det har fått sitt navn etter John Paulding som er kjent for tilfangetakelsen av den britiske spionen John André i 1780 under den amerikanske uavhengighetskrigen.


Peach County.
Peach County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Pickens County (Georgia).
Pickens County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Pierce County (Georgia).
Pierce County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Pike County (Georgia).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. I 2000 var befolkningstallet 13 688.


Polk County (Georgia).
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Floyd County i nord, Bartow County i nordøst, Paulding County i øst og mot Haralson County i sør. Det har også grense mot delstaten Alabama i vest.
Polk Countys totale areal er 808 km² hvorav 3 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 38 127 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen
Fylket ble grunnlagt i 1851 og er oppkalt etter USAs ellevte president James Knox Polk.


Pulaski County (Georgia).
Pulaski County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Putnam County (Georgia).
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Quitman County (Georgia).
Quitman County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Rabun County.
Rabun County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Randolph County (Georgia).
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Richmond County (Georgia).
Richmond County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Rockdale County.
Rockdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Schley County.
Schley County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Screven County.
Screven County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Befolkningen består av 15 374 innbyggere (2000), og i 2007 hadde befolkningen sunket noe til 15 037. Fylkets sete er i Sylvania.
Historie.
Fylket ble dannet den 14. desember 1793 og har fått navn etter general James Screven.


Seminole County (Georgia).
Seminole County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Spalding County.
Spalding County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Stephens County (Georgia).
Stephens County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Stewart County (Georgia).
Stewart County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Sumter County (Georgia).
Sumter County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 32 819. Fylkessete ligger i byen Americus.


Talbot County (Georgia).
Talbot County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Taliaferro County.
Taliaferro County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Tattnall County.
Tattnall County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Taylor County (Georgia).
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Telfair County.
Telfair County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Terrell County (Georgia).
Terrell County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Thomas County (Georgia).
Thomas County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Tift County.
Tift County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Toombs County.
Toombs County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Towns County.
Towns County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Treutlen County.
Treutlen County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Troup County.
Troup County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.
Det ligger vest i staten og det grenser mot Heard County i nord, Coweta County i nordøst, Meriwether County i øst og mot Harris County i sør. Det har også grense mot delstaten Alabama i vest.
Troup Countys totale areal er 1 155 km² hvorav 83 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 58 779 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen LaGrange. Fylket ble grunnlagt i 1826.


Turner County (Georgia).
Turner County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Twiggs County.
Twiggs County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Union County (Georgia).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Upson County.
Upson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Den keltiske tiger.
Irske aviser har ofte brukt en tiger med grønne striper for å symbolisere den keltiske tiger
Den keltiske tiger ("The Celtic Tiger") er et kallenavn på den perioden med kraftig økonomisk vekst Republikken Irland opplevde i 1990-årene og begynnelsen på 2000-årene. Landets økonomi ble snudd fullstendig rundt etter mange år med trange budsjetter.
Den første dokumenterte bruken av uttrykket var i Kevin Gardiners rapport for Morgan Stanley i 1994. Det har også blitt tilskrevet den irske økonomen David McWilliams, men han nekter for å ha innført uttrykket.
Begrepet er en analogi til "De østasiatiske tigre", det vil si Sør-Korea, Singapore, Hongkong, Taiwan og andre land i Øst-Asia under deres vekstperioder i 1980- og 1990-årene.
Referanser.
Keltiske tiger


Walker County (Georgia).
Walker County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia. Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Catoosa County i nordøst, Whitfield County i øst, Gordon County i sørøst, Floyd County og Chattooga County i sør og mot Dade County i vest. Det har også grense mot delstatene Tennessee i og Alabama i vest.
Walker Countys totale areal er 1 158 km² hvorav 1 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 61 053 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen LaFayette. Fylket ble grunnlagt i 1833.


Walton County (Georgia).
Walton County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Ware County.
Ware County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Warren County (Georgia).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Wayne County (Georgia).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Webster County (Georgia).
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Wheeler County (Georgia).
Wheeler County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


White County (Georgia).
White County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Whitfield County.
Whitfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Wilcox County (Georgia).
Wilcox County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Wilkes County (Georgia).
Wilkes County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Wilkinson County (Georgia).
Wilkinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Robert Stewart, 1. hertug av Albany.
Robert Stewart, 1. hertug av Albany
Robert Stewart'", hertug av Albany (ca 1341 – 3. september 1420) var et medlem av det skotske kongelige huset, fungerte som regent for tre ulike skotske monarker, andre periode for hans bror Robert III, og siste periode for hans nevø, Jakob I som satt i engelsk fangenskap fra 1406 og til han selv døde i 1420 i en alder av 81 år. I virkeligheten fungerte Robert Stewart som Skottlands «konge».
Kongens sønn.
Robert Stewart holdt også titlene jarl av Menteith (28. februar 1361), jarl av Fife (1361, gikk av 1372), jarl av Buchan (1394, gikk av 1406) og jarl av Atholl (1403, gikk av i 1406 da Robert III døde), i tillegg til hans dannelse av tittelen hertug av Albany i 1398.
Robert Stewart var en sønn utenfor ekteskap av den framtidige kong Robert II av Skottland og av Elizabeth Mure av Rowallan, men ble legitim i 1349 da hans foreldre giftet seg. Den eldre Robert II fikk mange barn, og den eldste av disse var John Stewart og som ble jarl av Carrick i 1368, den framtidige konge under navnet Robert III.
I 1368 giftet Robert Stewart seg med Mary Graham, grevinne av Menteith, som han fikk flere døtre med og en sønn, Murdoch Stewart, 2. hertug av Albany, hans svigerinnes krav til jarldømmet Menteith og Fife tillot ham ta disse titlene etter at han giftet seg. Robert giftet seg senere med Muriella de Keith som han fikk to sønner med, den eldste var John Stewart, 2. jarl av Buchan.
I 1398 fikk Robert tittelen hertug av Albany på omtrent samme tidspunkt som nevøen David Stewart ble hertug av Rothesay. De var de første i den skotske adelen med denne utnevnelsen, og grunnen var vissnok at de ikke skulle ha mindre rang enn John av Gaunt, hertug av Lancaester, når de forhandlet i grensemøter.
En besværlig nevø.
I løpet av regjeringen til deres svakelige far som kong Robert II (1371–1390) fungerte Robert, den framtidige hertug av Albany, og eldre broren John, jarl av Carrick, som regenter og hvor Robert Stewart fungerte som øverste kammerherre ("High Chamberlain") av Skottland. I løpet av denne perioden ledet han flere militære hærtokt og herjingstokter inn i England. I 1389 ble broren John skadet av et spark fra en hest som reduserte ham for resten av livet. Han ble uansett kronet som Robert III i 1390. Kongens «sykdom i kroppen» førte til at kontrollen over kongedømmet ble lagt på kongens sønn og arving, David Stewart, hertug av Rothesay.
England invaderte Skottland og flere betydningsfulle hendelser skjedde som hadde sitt grunnlag i motsetninger mellom den unge arvingen David og hans onkel Robert. Sistnevnte hadde vært vokter av Skottland, det vil si øverste militære leder, og da David rykket inn i styringen ble han gjort til løytnant av Skottland og tok dermed kontroll over funksjoner som tidligere hadde vært forbeholdt hans onkel. Da Davids mor døde virket det som om arveprinsen mistet faglige råd han tidligere hadde vært avhengig av og han begynte å oppføre seg hensynsløst overfor omgivelsene, krevde skatter og inndro titler uten å rådspørre noen. I 1401 gikk han i en felle og ble arrestert av sin onkel. I begynnelsen av 1402 dør David 24 år gammel i Robert Stewarts fangenskap på Falkland Palace av mystiske årsaker. Ryktene sa at han sultet i hjel.
Kong Robert III fryktet for livet til sin andre sønn, den framtidige kong Jakob I og fikk den syv år gamle gutten sendt av gårde til Frankrike til tross for at Robert Stewarts hærstyrker forsøkte å fange ham. Gutten slapp unna i følge av noen få følgesvenner og ble plukket opp av en handelsskip, men bordet av pirater og sendt til London hvor kong Henrik IV av England i triumf førte den skotske arveprinsen til forvaring i Tower of London.
Kong Robert III tok tapet av begge sønnene svært tungt. Han tilbrakte tiden i isolasjon som en gammel mann med hvitt skjegg, knekt av sykdom og svært deprimert på sin festning Rothesay på øya Bute. Han døde som en knekt mann i 1406.
Robert Stewarts makt var betydelig og han ble aldri anklaget formelt for drapet på nevøen David. Et regjeringsmøte slo derimot fast at David døde av «det guddommelig forsyn, og ikke på andre måter». Robert Stewart ble igjen gjort til vokter av Skottland.
Da broren var død grep Robert Stewart ytterligere tettere om makten i kongeriket Skottland og fungerte som en håndfast monark eller regent for resten av sitt liv. Hans makt ble aldri utfordret. Han unnlot å betale løslatelsesummen for nevøen Jakob I som engelskmennene krevde, skjønt han hadde ingen problemer med å betale for løslatelsen av sin egen sønn Murdoch Stewart i 1416.
Skottlands enerådende regent.
I de 18 årene som Jakob satt i fangenskap i England ble Skottland styrt av Robert Stewart fra 1406 og til sin død i 1420, og deretter av hans sønn Murdoch, 2. hertug av Albany, fra 1420 og til 1426. Det er et regime som ukorrekt blir ignorert av mange skotske historikere som «venteårene» grunnet at Jacob I formelt sett var konge av Skottland, selv om han ikke fungerte som det.
I løpet av tiden under sin far Robert II og sin bror Robert III hadde Robert Stewart samlet en umåtelig formue. I henhold til hans samtidige Walter Bower var han en mann som likte livets goder: «en mann med stor utgifter og svært sjenerøs overfor gjester». Hans største monument var byggingen av Doune Castle ved Dunblane, et storslått slott som hadde en mektig port og høye murer. Han var en mann med stor erfaring og som regent var han svært effektiv, og Skottland hadde en økonomisk vekst og stort sett fred i hans regjeringstid.
Engelskmennene under Henrik IV gjorde det de kunne for å underminere hans styre, og kalte ham for en tronraner, selv om selv hadde skottenes formelle konge under forvaring. Hertugen av Albany gjorde sitt for å irritere England. Han forsøkte å fjerne de engelske utpostene mot den skotske grensen, erobret Jedburgh Castle og reforhandlet Auld-alliansen med Frankrike i 1407.
Slaget ved røde Harlow.
Den 24. juli 1411 kom slaget ved Harlow, rundt 30 km nord for Aberdeen, en blodig konfrontasjon mellom de gælisk-talende nordskottene og skotsk-engelske skotter fra det skotske lavlandet. Motstanderne var Donald Macdonald, 2. herre over øyene på den ene siden, og representanten for den kongelig makt i nord på den andre siden: Alexander Stewart, jarl av Mar, som var den eldste sønnen til selveste «Ulven fra Badenoch», og nevø av Robert Stewart.
Kampen sto om kontrollen over nordlige Skottland. I henhold til historikeren Magnus Magnusson i hans "The Story of a Nation" var det «den voldsomste og blodigste slaget som noen gang ble utkjempet av skotske gælere, det var også en kamp som ingen vant.» I uvøren og dumdristig vågemot kastet gælerne seg mot Alexander Stewarts styrker bestående av soldater i rustning og med spyd og riddere fra lavlandet, og klanmedlemmene ble kastet tilbake gang på gang, og om ettermiddagen gikk slaget over til en desperat kamp mann mot mann. Da natten kom hadde ingen av sidene vunnet mark og begge parter trakk seg tilbake uten visshet om hvem som vant. Donald dro mot Inverness og etterlot i henhold til noen kilder ikke mindre enn tusen døde klanmedlemmer døde. Alexander hadde også hatt store tap, kanskje opptil 600 mann. Men Aberdeen ble ikke berørt.
Hertugen av Albany dør.
Robert Stweart dør i 1420, 81 år gammel, og hadde vært i full aktivitet til det siste, og kanskje den beste og mest effektive av alle monarker fra Huset Stewart. Han ble etterfulgt som guvernør over Skottland av sin sønn Murdoch som manglet sin fars pågangsmot og ærgjerrighet. Han blokkerte iallfall ikke løslatelsen til sin fetter Jakob I. I 1424 ble Jakob I konge også i gavnet.
Albany, Robert Stewart, 1. hertug av
Albany, Robert Stewart, 1. hertug av
Albany 1-01
Albany, Robert Stewart, 1. hertug av


Hooverdammen.
Hooverdammen er en demning i USA som ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada sørvest i landet. Demningen er også kjent som "Boulderdammen". Konstruksjonen er en 220 m høy buedam i betong. Demningen, som ligger 48 km sørøst for Las Vegas, har sitt navn etter Herbert Hoover som spilte en viktig rolle i byggingen av Hooverdammen – først som nærings- og handelsminister og senere som USAs president. Byggingen begynte i 1931 og den sto ferdig i 1936, to år tidligere enn planlagt.
Reservoaret som ble skapt av oppdemningen heter Lake Mead, og er oppkalt etter Elwood Mead som hadde oppsynet med konstruksjonen av demningen.
Bakgrunn.
Før demningen ble bygget var det regelmessig flom og oversvømmelse i Coloradoelv-bassenget når det var stor snøsmelting i fjellkjeden Rocky Mountains. Disse flommene var en fare for jordbrukssamfunnene i de nedre deler av elveløpet. En demning ville i tillegg til flomkontroll også gjøre det mulig å utvide irrigasjonen til jordbruket i denne ellers tørre regionen. Den ville også medføre en pålitelig og regelmessig tilgang på vann til Los Angeles og andre deler av Californias søndre del.
En av de største utfordringene for prosjektet var å avgjøre den mest rettferdige fordelingen av vann fra Coloradoelven. Flere av delstatene langs elven fryktet at den rike og vannhungrige staten California skulle bli den første staten til å dra nytte av vannet, og dermed hevde retten til størsteparten. Det var åpenbart at prosjektet ikke kunne fortsette uten at det fantes en avtale om vanndistribusjonen.
Utredning.
Området hvor Hooverdammen ble bygget, før utbyggingen.
En kommisjon ble opprettet i 1922 med en representant fra hver av Coloradoelvens grensestater og én representant fra de føderale myndighetene. Myndighetenes representant var Herbert Hoover, daværende nærings- og handelsminister i president Warren Hardings regjering. I januar samme år møtte Hoover guvernørene fra Arizona, California, Colorado, Nevada, New Mexico, Utah og Wyoming, med det formål å bli enige om hvordan vannressursene fra elven skulle fordeles. Resultatet var en avtale – «Colorado River Compact» – undertegnet 24. november 1922, som oppstykket elvebassenget i to halvdeler, der statene innenfor hver halvdel skulle avgjøre vannfordelingen. Denne avtalen, kjent som «Hooverkompromisset», banet vei for "Boulderdam-prosjektet".
Det første forsøket på å få godkjenning fra Kongressen til bygging av demningen skjedde i 1922 med fremming av to lovforslag i Representantenes hus og Senatet. Lovforslagene ble fremmet av kongressmannen Phil D. Swing og senator Hiram W. Johnson, og var kjent til «Swing-Johnson–forslaget». Lovforslagene mislyktes i å bli tatt opp til avstemning, og ble siden fremmet på nytt flere ganger. I desember 1928 godkjente både huset og senatet lovforslaget og videresendte det til presidenten for godkjenning. 21. desember 1928 undertegnet president Calvin Coolidge lovforslaget som godkjente «Boulderdam-prosjektet». Den første bevilgningen av penger til prosjektet ble foretatt i juli 1930, da Herbert Hoover var blitt president.
Tidlige planer tilsa at demningen skulle bygges i "Boulder Canyon", så derav navnet «Boulderdam-prosjektet». Demningen ble til slutt bygget i "Black Canyon", men prosjektets navn forble uendret.
Byggekontrakter.
Byggekontrakten ble tildelt Six Companies, Inc. 11. mars 1931. Selskapet var et arbeidsfellesskap bestående av seks entreprenørfirmaer fra flere delstater. Lederen for foretaket, Frank Crowe, var også oppfinneren av flere av teknikkene som ble brukt i byggingen av Hooverdammen.
Under påfyll og herding av betongen var det nødvendig å føre kjølevann gjennom rør i den våte betongen. Dette var for å avlede varmen som ble dannet gjennom de kjemiske reaksjoner som pågikk mens betongen herdet. Det ble beregnet at uten avkjøling ville herdeprosessen tatt omtrent 120 år. Six Companies gjorde mye av arbeidet, men de fant ut at de ikke hadde den nødvendige ekspertise for et så stort avkjølingsprosjekt. På grunn av dette ble selskapet Union Carbide Corporation leid inn for å assistere med avkjølingsdelen av prosjektet.
Selskapet ble også leid inn for å bygge en ny by for anleggsarbeidere. Byen skulle hete Boulder City. Bygningsarbeidet ble forøvrig framskyndet ved starten av den store depresjonen, da myndighetene forsøkte å sysselsette så mange som mulig. Dette medførte at byen ikke var ferdigstilt da de første bygningsarbeiderne ankom tidlig i 1931.
Frank Crowe.
Ingeniør Frank Crowe ble ansatt i Six Companies som anleggsleder for byggingen av Hooverdammen. Crowe hadde på det tidspunktet erfaring som anleggsleder fra seks tidligere damutbygginger og var ansett som USAs dyktigste mann på området. Han hadde en brysk og kontant fremtoning, passet på at arbeiderne sto på og jobbet, var beryktet for å dukke opp der arbeiderne minst ventet det, og gikk under tilnavnet «Hurry-Up-Crowe».
Arbeidsforholdene.
For å innkvartere arbeidsstokken ble det bygget en hel by, Boulder City, rett i nærheten av anleggsplassen. Men den første sommeren etter at byggingen hadde startet var bygningsarbeiderne og deres familier plassert i midlertidige leirer, slik som Ragtown i Nevada, mens arbeidet med å ferdigstille Boulder City pågikk. Misnøye med Ragtown og hasardiøse arbeidsforhold ved demningen, førte 8. august 1931 til en streik blant bygningsarbeiderne. Det var spesielt ledelsens avslag på kravet om å dele ut kaldt drikkevann til arbeiderne som utløste streiken. Six Companies svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber. Resultatet var at alle arbeiderne, som på det tidspunktet var ca. 1 200, fikk sparken. En del av dem fikk tilbake jobben da det ble ansatt nye, og ledelsen sørget også for å bedre drikkevannsforsyningen. Misnøyen med bo- og arbeidsforholdene førte til at myndighetene framskyndet ferdigstillelsen av Boulder City, og da våren 1932 kom, hadde Ragtown blitt forlatt.
Gambling, drikking og prostitusjon var ikke tillatt i Boulder City mens byggingen av Hooverdammen pågikk. Den dag i dag er Boulder City det eneste stedet i Nevada som ikke tillater gambling. Salg av alkohol i byen var også ulovlig fram til 1969.
Under arbeidet i tunnelene led mange av arbeiderne på grunn av utslipp av karbonmonoksid som kom fra mye av maskineriet, inkludert lastebilene som de kjørte. Arbeidsgiverne hevdet at sykdommen var lungebetennelse, og at det derfor ikke var deres ansvar. Noen av bygningsarbeiderne ble alvorlig syke og døde på grunn av denne såkalte «lungebetennelsen». De fleste av disse er ikke regnet med i de offisielle dødstallene for prosjektet. I en rettssak hevdet en av saksøkerne (Ed Kraus) at forgiftningen hadde gjort ham impotent. Dette ble avvist etter at en prostituert, som var ansatt av arbeidsgiverne, vitnet mot. Som et resultat av dette greide ikke juryen å bli enig, så saksøkeren tapte rettssaken. Etter at dammen var ferdigstilt inngikk likevel Six Companies forlik med en del av arbeiderne som pådro seg helseskader under byggingen.
Byggingen av Hooverdammen pågikk under den store depresjonen så entreprenøren hadde ingen problemer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Godt kvalifisert såvel som ukvalifisert arbeidskraft strømmet til fra hele USA med håp om å få jobb. På det meste jobbet 5 000 mann samtidig på anleggsplassen. Men en gruppe glimret med sitt fravær – de svarte. Etter å ha blitt satt under press av aviser og myndigheter gikk Six Companies med på å ansette svarte arbeidere. Men det ble kun ansatt et par titalls stykker, og de ble satt til å jobbe på de varmeste og mest ubehagelige stedene, så mange av dem reiste igjen raskt.
Byggingen.
Hooverdammen sett fra oppsiden (Lake Mead i forgrunnen).
Omdirigering av elven.
For å kunne omdirigere elven rundt byggeområdet ble det laget fire tunneler gjennom fjellveggene – to på Arizona-siden og to på Nevada-siden. Disse tunnelene var 17 meter i diameter. Den sammenlagte lengden til alle fire tunneler var nesten 4 877 m. Arbeidet med de nedre delene av Nevada-tunnelene ble påbegynt i mai 1931. Kort tid etter ble arbeidet med Arizona-tunnelene påbegynt. I mars 1932 begynte arbeidet med å dekke tunnelveggene med betong. Betonglaget i tunnelene er 0,9 meter tykt, noe som minsket de ferdige tunnelenes diameter til 15,2 meter.
Bygging av fangdammene.
For å skjerme byggeplassen fra vannmassene ble det konstruert to fangdammer, en på oppstrøms side og en på nedstrøms side av byggeplassen. Byggingen av den øvre fangdammen begynte i september 1932, selv om elven ennå ikke hadde blitt omdirigert gjennom de fire tunnelene som var under bygging i fjellet. Et midlertidig hesteskoformet dike beskyttet fangdammen på Nevada-siden av elven. Etter at Arizona-tunnelene var ferdige og elven hadde blitt omdirigert kunne arbeidet med å bygge selve demningen for alvor begynne. Da begge de midlertidige demningene hadde blitt bygget, og omdirigeringstunnelene som ledet vannmassene utenom byggeplassen var satt i drift, begynte arbeidet med utgravingen for fundamentet. For å hindre at vann skulle trenge gjennom løsmasser under demningen, og på den måten undergrave selve demningen, noe som kunne føre til at den ville bryte sammen, var det nødvendig å bygge demningen på massive steinformasjoner. Derfor var det nødvendig å fjerne alt løst materiale fram til man nådde fast fjell. Arbeidet med fundamentet ble ferdig i juni 1933. Under utgravingen ble det fjernet om lag 1 150 000 m³ med materiale, inkludert materiale som ble fjernet fra fjellveggene i kløften.
Fjerning av løsmassene.
Før byggingen av selve demningen kunne begynne måtte de 2–300 meter høye og nesten vertikale fjellveggene renskes for løse steiner. Til dette krevdes det spesialister, som ble kalt «high-scalers». Deres jobb var å klatre ned fjellveggene i tau, og underveis fjerne løse steiner med trykkluftbor og dynamitt. Når de jobbet satt de på et sete på størrelse med en huske, og verktøy og utstyr ble firt ned til dem. Mange av de som jobbet som «high-scalers» var tidligere sjømenn, og var vant til å klatre i høye master. Andre hadde en fortid som sirkusartister, og enkelte av disse klarte ikke å dy seg men svingte seg langt ut fra fjellsiden der de hang i huskene. En av dem ble kjent som «den levende pendelen».
Fylling av betong.
Den første betongen ble helt i forma den 6. juni 1933. Siden det ikke tidligere hadde blitt bygget en så massiv betongkonstruksjon som Hooverdammen var mange av metodene som ble brukt uprøvde. Et av problemene som konstruktørene sto overfor var varmeutviklingen som dannes når betong herder, og faren for sprekkdannelser i demningen på grunn av den påfølgende avkjølingen og sammentrekningen av betongen etter at den har herdet ferdig. I stedet for å bli bygget som én stor betongblokk, ble demningen bygget som en rekke sammenkoblede, trapesformede betongbjelker, dette for å la den enorme varmeutviklingen fra den herdende betongen unnslippe. Ingeniører fra «The Bureau of Reclamation» regnet ut at hvis demningen ble bygget som én stor blokk ville det ha tatt 125 år før betongen hadde blitt avkjølt. Resultatet av dette ville ha blitt sprekkdannelser, med fare for lekkasjer og sterkt redusert levetid for demningen som følge.
Det var ikke nok å dele inn demningen i mindre støpeetapper hver bestående av relativt små mengder med betong. For å korte ned på nedkjølingstiden, slik at neste lag kunne fylles på, inneholdt også hver form stålrør med diameter på 25,4 mm og tynne vegger. Når betongen først ble helt i formen ble det sirkulert vann fra elven inn i disse rørene. Når betongen hadde gått gjennom denne første avkjølingsfasen ble vann fra en stor kjøleenhet ved den nedre fangdammen sirkulert gjennom rørene for å avslutte avkjølingen. Etter hvert som hver seksjon var blitt tilstrekkelig avkjølt ble rørene kuttet av og fylt med mørtel.
Kraftstasjonen.
Utgravingen for kraftstasjonen ble gjort sammen med utgravingen for fundamentet og tunnelene. Utgravingen for den U-formede betongkonstruksjonen som skulle bygges på nedsiden, ved fotenden av demningen, var ferdig mot slutten av 1933, og fylling av betong begynte i november samme år. Generatorene ved demningens "Hoover Powerplant" begynte 26. oktober 1936 å overføre elektrisitet fra Coloradoelven, over en avstand av 364 km, til Los Angeles. Flere generatorer ble lagt til i perioden fram til 1961.
Vannet som strømmer fra Lake Mead gjennom de gradvis trangere tunnelene ned mot kraftstasjonen, holder en hastighet på omtrent 136 km/t når det når turbinene.
De sytten hoved turbin-generator–konstruksjonene i kraftstasjonen genererer maksimalt 2 074 megawatt med hydroelektrisk kraft. Alle hydroelektriske krafstasjoner genererer en kontrollert, variabel mengde med kraft ettersom kraftbehovet varierer. En av de store fordelene ved hydroelektrisk kraftproduksjon er muligheten for å raskt variere mengden kraft som blir produsert, basert på et varierende behov. Dampdrevne kraftstasjoner har ikke samme mulighet til å raskt variere produksjonen på grunn av den innebygde termodynamiske treghet som er til stede i en slik prosess.
Arkitektur.
De opprinnelige planene for den ferdige fasaden til både demningen og kraftstasjonen, var en udekorert betongvegg med gotisk-inspirerte søyler, og en kraftastasjon som stort sett så ut som et lagerhus. Dette designet ble kritisert av mange som hevdet at det så for ordinært ut for en konstruksjon av en slik enorm størrelse, så arkitekten Gordon B. Kaufmann med base i Los Angeles, ble leid inn for å lage et nytt design for de ytre delen av demningen. Kaufmann gjorde bygningene langt mer strømlinjeformet, og la til grunn en flott Art Deco-stil for hele prosjektet, med flotte søyler som på majestetisk vis stakk opp fra reservoaret på demningens forside, og to store ur på inntakssøylene som viser tiden for tidssonene i Nevada og Arizona.
Demningen og kraftstasjonen blir driftet av "Bureau of Reclamation".
Trafikk over demningen.
Mike O'Callaghan–Pat Tillman Memorial Bridge fotografert fra demningen.
Den amerikanske riksvei 93, «U.S. Route 93», går over toppen av Hooverdammen. Den delen av veien som går inn mot og over demningen er svært dårlig, spesielt i lys av den økte trafikkmengden. Veien har én fil i hver retning, den har flere trange og farlige svinger, dårlig sikt, og fra tid til annen også steinskred. Dette ble endret da den nye veien, «Hoover Dam Bypass», stod ferdig i 2010. Denne nye veiseksjonen møter den eksisterende veien på begge sider av elven og unngår de skarpe svingene ned mot demningen. Den har også en kombinert stål- og betongbro, som har fått det foreløpige navnet «Mike O'Callaghan–Pat Tillman Memorial Bridge». Broen ligger omtrent en halv kilometer fra demningen på nedsiden. Hensikten med denne nye veien er å korte ned reisetiden, erstatte den farligste strekningen, og å minske faren for et angrep på eller ulykke ved demningen.
Etter Terrorangrepet 11. september 2001 har myndighetene innført restriksjoner på trafikken over demningen. Enkelte typer kjøretøy blir alltid stanset og undersøkt, mens det blir tatt stikkprøver av de andre kjøretøyene som passerer. Lastebiler, busser som også frakter bagasje, og lastebiler med lukkede containere, som er over 12,2 m lange (40 fot), er forbudt å kjøre over demningen. Denne typen trafikk har blitt omdirigert til en bro i nærheten, som ligger ved Laughlin i Nevada, for å beskytte demningen mot tilsiktede eller utilsiktede ulykker eller eksplosjoner. Den nye veiseksjonen var planlagt lenge før 11. september 2001, men terroristangrepet fremskyndet byggingen av den.
Dammen i tall.
Utsikt nedover elven fra toppen av demningen – Man kan se den U-formede grunnkonstruksjonen nederst i bildet.
Kontrovers rundt navnet.
Demningen som opprinnelig var planlagt bygget i Boulder Canyon, ble flyttet til Black Canyon, men var etter flyttingen fremdeles kjent som "Boulderdammen". Arbeidet med prosjektet begynte 7. juli 1930. Ved prosjektets formelle start 17. september samme år, annonserte president Hoovers innenriksminister, Ray L. Wilbur, at den nye demningen i Coloradoelven skulle gis navnet "Hooverdammen" til ære for daværende president Hoover. Wilbur fulgte med dette en etablert praksis der man navngav viktige demninger etter den sittende president når demningen ble bygget, slik som "Wilsondammen" og "Coolidgedammen". I tillegg drev president Hoover kampanje for gjenvalg og forsøkte med dette å vise til hva han hadde gjort med sysselsettingen under depresjonen. Et lovforslag vedtatt 14. februar 1931 i Kongressen, vedtok det offisielle navnet "Hooverdammen".
I 1932 tapte Hoover presidentvalget, og da Franklin D. Roosevelt overtok presidentembetet 4. mars 1933 erstattet han innenriksminister Ray Lyman Wilbur med Harold L. Ickes. Ickes somlet ikke med å fjerne Hoovers navn fra prosjektet. 8. mai 1933 publiserte han et memorandum der han anbefalte at all fremtidig publisert dokumentasjon om prosjektet skulle bruke navnet "Boulderdammen".
Ickes hadde ikke mulighet til å endre det offisielle navnet på demningen, siden dette hadde blitt vedtatt av Kongressen, men resultatet ble det samme: All referanse til "Hooverdammen" i offisielle kilder, så vel som i turistbrosjyrer og annet skriftlig materiale, forsvant til fordel for "Boulderdammen".
Roosevelt døde i 1945 og Harold Ickes gikk av med pensjon i 1946. 4. mars 1947 fremmet kongressmannen Jack Anderson fra California et lovforslag for å gjenopprette navnet Hooverdammen. Forslaget ble vedtatt i Representantenes hus 6. mars, og et tilsvarende forslag ble vedtatt 23. april i Senatet. President Harry S. Truman undertegnet lovforslaget 30. april. Lovforslaget lød som følger: «Avklart... at navnet Hooverdammen herved er gjenopprettet for demningen av Coloradoelven i Black Canyon som ble bygget med hjemmel i Boulderdam-prosjektet... Enhver lov, regulering, dokument, eller nedtegning i USA som benevner denne demning ved navnet "Boulderdammen" skal bli endret til å benevne denne demning utelukkende ved navnet "Hooverdammen".»


William Cecil, 1. baron Burghley.
William Cecil, 1. baron Burghley (født 13. september 1520, død 4. august 1598) var en engelsk statsmann og den fremste rådgiveren for dronning Elisabeth I av England under det meste av hennes styre. Fra 1572 var han riksskattmester ("Lord High Treasurer").
Liv.
Cecil ble født i 1521 i Bourne som sønn av Richard Cecil, herre til Burghley House, og Jane Heckington. Han vokste opp i Burghley, i Northamptonshire og endelig i Cambridgeshire. Burghley House er idag et museum. Cecil studerte jus ved University of Cambridge og Gray's Inn, og i 1547 ble han knyttet til Henrik VIIIs hoff i London.
I sin tidlige karrière tjente han hertugen av Somerset, en bror av dronning Jane. Etter at hertugen under sin nevø Edvard VIs regjeringstid falt i unåde og ble henrettet, mistet Cecil for en tid sin posisjon, men ble snart tatt til nåde igjen. Han ble slått til ridder i 1550, og overlevde kong Edvards etterfølger, dronning Maria I av England, ettersom han konverterte til den katolske tro. Cecil innså imidlertid fort potensialet til Marias yngre søster Elisabeth, og forberedte henne på monarkgjerningen. Da Elisabeth ble dronning i 1558 ble Cecil utnevnt til hennes minister. Fra begynnelsen var Cecil den eneste Elisabeth stolte på. Cecil var en forsiktig politiker som alltid forsøkte å unngå fare. I 1571, kort før Cecils datter Anne ble gift med Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, utnevnte dronningen ham til baron av Burghley.
Cecils sønn, Sir Robert Cecil, senere jarl av Salisbury, overtok farens rolle som dronningens fremste rådgiver etter hans død.
Hans eldste sønn, Sir Thomas Cecil, arvet tittelen som baron Burghley.
Burghley, William Cecil, 1st Baron
Burghley, William Cecil, 1st Baron
Burghley, William Cecil, 1st Baron


Barentsregionen.
Regionen strekker seg over et enormt landområde på 1 755 800 km² (mer enn fem ganger Norges størrelse), med en total befolkning på bare 5,54 millioner mennesker, hvorav omtrent 4,5 millioner i Russland. Regionens viktigste naturressurser er olje og gass (hovedsakelig offshore i selve Barentshavet og på land i Russland), tømmer, mineraler og fisk.
Barentssamarbeidet.
Etter et initiativ av Norges daværende utenriksminister, Thorvald Stoltenberg, i 1992 ble Barentssamarbeidet formelt etablert ved Kirkeneserklæringen i januar 1993. Den underliggende forutsetningen for etableringer var at nært samarbeid skulle sikre fred og stabilitet i regionen og redusere mulige spenninger. Dette målet er allerede innfridd og med Barentssamarbeidet har det vokst frem en tettere kontakt mellom folk i regionen.
I tillegg til de fire landene i Barentsregionen, var også Danmark, Island og EU med på å signere Kirkeneserklæringen. Representanter fra landene som signerte Kirkeneserklæringen er medlem av Barents Euro-Arktiske Råd. (Barents Euro-Arctic Council – BEAC). BEAC møtes annet hvert år på utenriksministernivå i landet som har formannskapet i den perioden. Formannskapet veksler mellom de fire Barentslandene. Målet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i Barentsregionen og derved bidra til en fredfull utvikling i den nordligste delen av Europa. På møtene i BEAC har Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Storbritannia og USA observatørstatus.
I januar 2008 ble det Internasjonale Barentssekretariatet opprettet, som skal være et felles sekretariat for alle medlemslandene i BEAC. Kontoret ble lagt til Kirkenes, hvor også det norske Barentssekretariatet holder til.
Barentssamarbeidet har som intensjon å skape tettere samarbeid innen Barentsregionen. Samarbeidet mellom folk i regionen går flere århundrer tilbake i tid, da man hadde Pomorhandel mellom folk i Nord-Norge og russere helt til Arkhangelsk og de omkringliggende områder. Etter 50 år til kald krig og politisk spenning i nord, ønsket man med etableringen av Barentsssamarbeidet å styrke de nære relasjonene mellom folk i regionen. Gjennom prosjektfinansiering og folk til folk samarbeid har man lagt til rette for at folk på begge sider av grensen kan treffes og lære av hverandre. I løpet av 16 år har Barentssekretariatet finansiert rundt 3200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter innenfor kulturliv, idrett, utdanning, organisasjonsarbeid, ungdomsarbeid og næringsliv for å nevne noen sektorer.
Betydelige økonomiske, kulturelle, språklige og religiøse forskjeller i regionen har vært en utfordring for samarbeidet. De siste 15 årene har det vært en yndet øvelse fra norsk side å karakterisere den norsk-russiske grensen i nord som den grensen i verden der forskjellene i inntekter og levekår er størst. En nylig publisert rapport sier imidlertid at «mange profesjoner innenfor privat sektor i Russland i dag har et lønnsnivå som relativt sett kan konkurrere med Norge». Man ser en stadig økende handel og interaksjon over landegrensene. Ikke minst er det ventet at den kommende utbyggingen av gassfeltet Sjtokman i russisk del av Barentshavet, hvor norske StatoilHydro har en andel på 24 prosent i utbyggingsselskapet, vil medføre en stor økning i næringssamarbeidet i Barentsregionen.
Den 27. april 2010 vil for alltid stå som en av de store merkedager for Barentsregionen og Barentssamarbeidet. Da signerte Norges statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev en delelinjeavtale for Barentshavet, og avsluttet dermed et arbeid hvor det tok 40 år å komme til enighet. Både Jens Stoltenberg og Dmitrij Medvedev fremhevet i sine taler den betydning som det regionale Barentssamarbeidet har hatt for å komme til enighet om de viktige havområdene i Barentshavet. Mangeårig NRK-korrespondent Hans Wilhelm Steinfeld uttalte høsten 2009 at dersom man klarer å få i land denne avtalen vil det være den viktigste frukt av det unike regionale Barentssamarbeidet på Nordkalotten. (Hans Wilhelm Steinfeld, NRK Urix 15. oktober 2009)
Grensepassering og visum.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har uttalt at Barentssamarbeidet er et eksempel til etterfølgelse for hvordan Russland ønsker å samarbeide med sine naboland. Lavrov besøkte Kirkenes og Murmansk sammen med sin norske kollega Jonas Gahr Støre i juni 2008. Her fremhevet begge ministerne hvor viktig det var å fortsatt jobbe for å bedre samarbeidet over den norsk-russiske grensen. en avtale om etableringen av en visumfri sone i grenseområdet mellom Sør-Varanger i Norge og Petsjenga-Nikel i Russland.
Den visumfrie sonen ble iverksatt maj 2012. Sonen strekker seg rundt 30 kilometer inn på hver side av grensen og dette er en avgrenset område hvor russere og nordmenn skal bevege seg fritt med egne ID-kort for grensesonen. Det bor i dag rundt 55.000 innbygger i dette området, hvorav 45.000 bor på russisk side. De vil dermed kunne besøke og handle på begge sider av grensen.
Av ting som man sliter med for å bedre samarbeidet over grensene er grensepasseringen fortsatt er tidkrevende. En ting er persontransport. En annen ting er innføring av varer og utstyr til og fra Russland. En annen og hemmende faktor har vært infrastrukturen i området. De siste årene har det imidlertid blitt gjort en rekke utbedringer og planarbeid for å endre på situasjonen. Den mest brukte veien mellom Kirkenes og Murmansk, den 250 km lange Petsjengaveien, har fått en kraftig oppgradering i 2008 og 2009 med nytt asfaltdekke nesten hele veien frem til byen Sputnik i Petsjenga Rayon. De militære restriksjonene på ferdsel langs denne veien har også blitt fjernet slik at den kan brukes alle dager i uken og det er igjen mulig å besøke alle de russiske grensebyene når man vil. På norsk side pågår planarbeidet med å. I forbindelse med etableringen av den visumfri sonen planlegges det også utbygging av grensestasjonen på Storskog og Boris Gleb for å møte den økte trafikken.
Flyforbindelsen mellom Norge og Russland har vært dårlig. Aeroflot-Nord har kjørt ruten Tromsø-Murmansk-Arkhangelsk siden 1993 med godt belegg og det er for øyeblikket den eneste flyforbindelsen mellom Norge og Russland i nord. Widerøe opprettet flyrute mellom Kirkenes og Murmansk i august 2007, men denne ble nedlagt året etter. SAS har sett på muligheten for å åpne en ny flyrute mellom Tromsø og Murmansk, mens Norwegian har konsesjon på flyruten Oslo-Murmansk. Det foreløpig uklart om det blir oppstart på disse rutene.
Det har også vært flyruter mellom Luleå og Murmansk, og mellom Rovaniemi og Murmansk.
Barentssamarbeidets utfordringer.
De betydelige økonomiske, kulturelle, språklige og religiøse forskjellene i regionen har vært en utfordring for Barentssambeidet. Man har sett en økende handel og interaksjon over landegrensene, men særlig for Norges del har dette hittil antatt noe mindre dimensjoner enn forventet da Barentssamarbeidet ble formelt etablert. Dog er det i dag rundt 60 norske bedrifter etablert i Nordvest-Russland og de sysselsetter totalt rundt 1000 arbeidere. (NRK Urix, 15. oktober 2009). Blant store Norges bedriftsetableringer i Nordvest-Russland kan StatoilHydro, Reinertsen, Barel, DNB Nor og Ølen Betong nevnes. Det russiske fiskerimarkedet er Norges nest største og fiskeeksporten over Storskog er stadig økende.


Sopwith Triplane.
Sopwith Triplane var et britisk jagerfly utviklet av Sopwith Aviation Company. Det var basert på forløperen Sopwith Pup og hadde nesten identisk skrog. Flyet ble produsert fra slutten av 1916 og var i tjeneste fra februar 1917. Til tross for at bare omkring 150 Sopwith Triplane ble bygget, gjorde det et stort inntrykk på motstanderne og utløste en rekke triplan utviklet av tyske flyprodusenter, blant annet Fokker Dr.I.
Sopwith Triplane var opprinnelig utstyrt med en Clerget 9Z stjernemotor på 110 hk, men de fleste flyene ble bygget med en Clerget 9B stjernemotor på 130 hk.


Folkeferie.
Norsk Folkeferie er en medlemsorganisasjon med 22 LO-forbund som medlemmer. Formålet er å tilby ferie- og fritidstilbud for LO-medlemmer som markedføres i «LOfavør»-konseptet.
Norsk Folkeferie er besluttet nedlagt 31. desember 2012.
Norsk Folkeferie ble dannet 24. mars 1939 etter forslag fra en komité (Konrad Nordahl, Einar Gerhardsen, Erling Kiil, Rolf Hofmo og Arne Johnsen (kontorsjef i AOF)). Ved opprettelsen av Norsk Folkeferie ble Johnsen ansatt som daglig leder; en posisjon han hadde helt fram til 1975. Norsk Folkeferie ble seinere delt i to virksomheter – Folkeferie AS og Folkeferie Holding – og har eiet og drevet hoteller, formidlet feriereiser innenlands og utenlands, og også formidlet ferieopphold gjennom mange fagforeningers egne hytter og andre tilbud.


Kristne Arbeidere.
Kristne Arbeidere er en selvstendig organisasjon innenfor arbeiderbevegelsen. Organisasjonen ble stiftet i 1939 som "Norges Kristne Arbeideres Forbund" men byttet i 2004 navn til Kristne Arbeidere. Forbundet bygger på kristen tro og etikk, og på ideene i den demokratiske sosialisme.
Basert på dette idégrunnlaget vil Kristne Arbeidere ta del i samfunnsdebatten, og forfekter solidaritet og sosial utjevning som viktige verdier i samfunnet.
Kristne Arbeidere er en tverrkirkelig organisasjon, noe som vil si at den samler medlemmer fra mange forskjellige kirkesamfunn, og i tillegg noen som ikke er tilknyttet noen kirke eller menighet.
Kristne Arbeidere er knyttet til Det Norske Arbeiderparti på den måten at det gjennom dette partiet tar del i arbeiderbevegelsens politiske og faglige arbeid for å nå de målene man setter seg.
Internasjonalt er Kristne Arbeidere medlem i Nordens Kristne Sosialdemokraters Råd som er et felles organ for de nordiske nasjonale organisasjonene for kristensosialister, og av International League of Religious Socialists (ILRS) en organisasjon for sosialister med ulike religioner og livssyn.
Kristne Arbeidere ønsker å tydeliggjøre og styrke kristne innenfor arbeiderbevegelsen, og ønsker å vise betydningen kristen tro og kristne verdier har for det enkelte menneske og for samfunnet som helhet. Forbundet arbeider for å styrke og utvide kristne fellesskap på arbeidsplasser og i politiske og faglige miljø. Kristne Arbeidere arbeider også for å bidra til forståelse og respekt mellom kristne og andre tros- og livssynsbevegelser.
Jan Rudy Kristensen er leder for organisasjonen, noe han har vært i mange år, og Marianne Uri Øverland er nestleder.
Forbundet hadde sin "storhetstid" på 1950-tallet med flere tusen medlemmer, blant dem også flere stortingsrepresentanter. Blant disse var Knut Vik og Olav Totland, som begge var forbundsledere, og Magnhild Hagelia, som var det første, kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap.
Forbundet gir ut kvartalsbladet Kristne Arbeidere. Dette het tidligere "Brorskap". Blant de som har vært redaktører for dette, kan nevnes forfatterne Gerd Grønvold Saue, Arne Grimstad og Nils-Petter Enstad. I de senere år har forbundslederen vært ansvarlig redaktør for bladet.


Radio Riks.
Radio Riks er en lokalradiokjede for stasjoner knyttet til arbeiderbevegelsens organisasjoner og som aksepterer dennes formål.


Folkets Hus Landsforbund.
Folkets Hus Landsforbund er en interesseorganisasjon for vel 200 Folkets Hus og samfunnshus over hele Norge, og forvalter låneinstitusjonen Folkets Hus Fond. De ulike Folkets Hus har en eller flere av arbeiderbevegelsens organisasjoner som eiere. Enten eies huset av arbeiderbevegelsen alene eller eies og drives huset sammen med andre organisasjoner eller kommuner.


Norsk Industriarbeidermuseum.
Vemork kraftstasjon er i dag lokaler for Norsk Industriarbeidermuseum
Norsk Industriarbeidermuseum åpnet 20. juni 1988 i den gamle Vemork kraftstasjon på Rjukan.
Ideen om et museum.
Landsorganisasjonen (LO) og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) arrangerte mellom 1975 og 1985 arbeiderkulturdager. I 1978 var det Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund som stod for arrangementet med den kraftkrevende industriens historie og framtid som tema. Hovedarrangementet var på Rjukan, og det var i den forbindelse det ble lansert en ide om et museum. Den gamle kraftstasjonen til Norsk Hydro som ble nedlagt i 1971 pekte seg ut.
Arbeidet starter.
I 1980 ble den første personen ansatt for å jobbe med planene på heltid. Mange av de eksisterende kulturhistoriske museene var knyttet til landbrukets utvikling, ingen fokuserte på industrien.
Fram til 1985 ble det arbeidet på mange fronter. Informasjon, møter, seminarer, samt forberedende arbeider i rehabiliteringsarbeider ble igangsatt. I 1984 ble det etablert en fast utstilling i Tinn museum («Saaheimstua»).
Det ble deretter etablert løsninger som inkluderte leieavtale med Norsk Hydro, samt offentlige tilskudd til museet. Stiftelsen Norsk industriarbeidermuseum ble etablert 3. november 1983 av Landsorganisasjonen, Arbeidernes Opplysningsforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, EL & IT Forbundet, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Tinn Kommune. 18. mars 1988 ble daværende Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, i dag Fellesforbundet, med. Statkraft og Statnett trakk seg ut i 1995.
I formålsparagrafen slås det fast hva museet skal være og vise. En viktig del av historien er knyttet til Vemork-aksjonen under andre verdenskrig.
Museet åpner.
Norsk Industriarbeidermuseum åpnet i 1988 og i 1995 fikk det status som nasjonalt museum. Det tar mål av seg til å være det viktigste museet som forteller og viser den perioden av den industrielle utviklingen som gav folk flest høyere levestandard, og som la grunnlaget for dagens norske velferdsstat.


Sørmarka.
Sørmarka er et kurs- og konferansesenter i Ski kommune i Akershus, beliggende i utkanten av skogsområdet Sørmarka, opprinnelig bygget som arbeiderbevegelsens interne skoleringssenter. Den første skolen ble bygget i 1939 på initiativ fra blant andre Haakon Lie. Bakgrunnen for at skolen ble etablert var fagbevegelsen og arbeiderbevegelsens sterke vekst og økende makt. Medlemstallet på fagorganiserte tredoblet seg i løpet av 1930-åra, og Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt. Dette økte behovet for kompetanse blant medlemmene, som bare i liten grad hadde utdanning over folkeskolen. Det var Landsorganisasjonen som finansierte utbyggingen.
Under andre verdenskrig ble LO tvangsnazifisert og Sørmarka fikk innsatt en nazibestyrer. Skolen ble blant annet benyttet som «Hirdens førerskole». Hjemmefronten inntok skolen i mai 1945 og de første ordinære kursene kom i gang om sommeren samme år.
I perioder fram til 1960-årene ble Sørmarka benyttet som folkehøgskole. På 1960-tallet og 1970-tallet ble anlegget kraftig rustet opp. I dag benyttes skolen som skolering av ledere og tillitsvalgte i fagbevegelsen. Skoleanlegget leies også ut til andre.


Sopwith 7F.1 Snipe.
Sopwith 7F.1 Snipe var et britisk jagerfly utviklet av Sopwith Aviation Company for å erstatte den tidligere Sopwith Camel. Flyet fløy første gang høsten 1917, men ble ikke operativt før 23. september 1918. Omkring 4500 Sopwith Snipe ble opprinnelig bestilt, men etter slutten på den første verdenskrig ble de fleste kansellert, og ordren ble redusert til omkring 1100 fly. Sopwith Snipe forble i tjeneste med R.A.F. til 1926.
Spesifikasjoner (Sopwith 7F.1 Snipe).
right
Sopwith Snipe7F.1 Snipe


Steinlager.
Steinlager (født i 1998 i Sverige) etter den svenske avlshingsten Good As Gold blir av mange regnet som Rex Rodneys arvtager som Norges beste travhest. Steinlager vant blant annet Forus Open, Oslo Grand Prix, Elitloppet på Solvalla, Copenhagen Cup og Årjängs Stora Sprintlopp på et og samme år (2005) som gjorde ham til sammenlagt vinner av Grand Circuit International.
Steinlager ble innhandlet til Norge som 3-åring av Knut Olausson, og Per Oleg Midtfjeld var trener og fast kusk.
31. mai 2006 ble det besluttet at løpskarrieren til Steinlager var over etter en omfattende gaffelbåndsskade. Steinlager debuterte i avlen på Alebäck Stutteri i Sverige i 2007 og bedekte 120 hopper første avlsesong.
Steinlager ble omtalt som en av verdens beste travhester og en fantastisk ambassadør for norsk travsport. Hans tidligere hjemmebane Momarken Travbane innstiftet Steinlagers Æresløp i 2007.
I 2008 gjorde Steinlager et omdiskutert comeback på løpsbanen for den svenske travtreneren Olle Goop. Veterinærer og traveksperter hadde motforestillinger og mente at hestens tidligere skade så alvorlig at kretsen rundt hesten løp en stor risiko ved å utsette den for nye påkjenninger i løp.
På 8 starter i 2008 vant Steinlager 2 og står i følge Det Norske Travselskap pr. 27. august 2008 med NOK 12.180.605 i innkjørte pengepremier og er med det en av de største norske travhestene gjennom tidene.
En skulptur av Steinlager utført av kunstneren Skule Waksvik står på Steinlagers plass i Ski.


Oslo Grand Prix.
VG Oslo Grand Prix på Bjerke Travbane er et internasjonalt travløp i en serie av tilsvarende løp på europeiske travbaner. Det kan sammenlignes med World Cup for andre idrettsgrener og har navnet Grand Circuit International. Det består av 14 løp i åtte land og er iscenesatt av Europaunionen(UET). I Norge har vi hatt VG Oslo Grand Prix siden 1966 da den norske hesten Scott Protector og Karsten Buer vant.
I tillegg til dette hovedløpet har vi 10 andre internasjonale løp samme dagen. Dette blir da den største travbegivenheten i Norge gjennom året. Premiebudsjettet er på ca. 5,2 millioner kroner. Førstepremien i hovedløpet, VG Oslo Grand Prix, er på 1,5 mill.kroner.


Norges SS.
Norges SS ble stiftet 21. mai 1941 ved at Hirdregiment 7 «Viken», Oslo-delen av Nasjonal Samlings elitetropper Hirden ble innkalt til et stiftelsesmøte i Frimurerlosjens bygning i Oslo som var konvertert til partibygning for NS.
Målsettingen var å danne en spesiell vaktstyrke for Vidkun Quisling, etter modell av Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Leder var Jonas Lie. 130 mann fra rikshirden ble tatt opp, sverget troskap til Adolf Hitler og Vidkun Quisling før de gjennomgikk en fire ukers opplæring i blant annet nasjonalsosialistisk ideologi og verdensanskuelse, i tillegg til militære fag på den nyopprettede SS-skolen på Elverum.
Norges SS skulle være en norsk parallell til Allgemeine-SS, men falt sammen i forbindelse med det tyske overfallet på Sovjetunionen samme sommer og hovedstammen i Norges SS gikk inn i Den norske legion i Waffen SS, etter krav fra sjefen for SS-styrkene i Norge, Wilhelm Rediess.
For de nasjonalt orienterte NS-medlemmene fra opprettelsen av en norsk SS-organisasjon en stor provokasjon, da den fulgte en tyskstyrt pangermanisme i stedet for NS' nasjonalistiske fokus.. Særlig med Lie som leder og hvor hirden mistet sine sikkerhetsoppdrag og tildelt en rolle som en sports- og verneorganisasjon, og rekrutteringsreservoar for Norges SS.
Videre spredte det seg en misforståelse, helt opp til Quisling, om at hirden skulle være den norske parallellen til Allgemeine SS, mens Norges SS skulle være en del av Waffen SS, noe som ikke var tilfellet. Denne krangelen fikk ingen avgjørelse da Norges SS opphørte å eksistere etter at 85 mann gikk inn i Den norske legion.
Den følgende sommeren ble den mer pangermanske organisasjonen Germanske-SS Norge opprettet, og medlemmene fra det tidligere Norges SS ble overført hit.


Good As Gold.
Good As Gold (født 1991) er en svenskregistrert avlshingst etter Sugarcane Hanover.
Hesten vant blant annet Svensk Travderby i 1995.
Som avlshingst har Good As Gold produsert blant annet elitetraveren Steinlager.


Alice Tegnér.
Alice Charlotta Tegnér (født som Lisa Sandström 12. mars 1864 i Karlshamn i Sverige, død 26. mai 1943) var en svensk musikklærer, komponist og organist.
Alice Tegnér laget en lang rekke klassiske barnesanger til egne og andres tekster, og regnes som Sveriges mest kjente kvinnelige tonesetter. Sangene ble utgitt i ni pedagogiske musikkhefter under serietittelen "Sjung med oss, Mamma" i perioden fra 1892 til 1934. Alice Tegnér skrev også kammermusikk, korverk og annet. Mange av sangene er oversatt til norsk, og melodiene hennes er kjente og kjære også her til lands, for eksempel "Bæ, bæ lille lam", "Lasse, Lasse liten", "Sov du vesle spire ung" og "Jeg vil bygge meg en gård".


Øksenelvane kraftverk.
Øksenelvane kraftverk er et vannkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter fallet fra reguleringsmagasinet i Storevatnet til havnivå. Vannet er regulert mellom 390 og 342 moh. Bjørndalsvatnet reguleres også for kraftverket og reguleringshøyden er mellom 494 og 420 moh. Lenger oppe i vassdraget ligger kraftverkene Dauremål og Bjørndalen som ble bygget i 2005 og som utnytter vannveier som opprinnelig ble laget for å tilføre vann til Øksenelvane kraftverk.
Nedbørsområdet til kraftverket ligger ved og på Ålfotbreen.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 149 GWh, installert effekt er 28 MW og eier er Sogn og Fjordane Energi. Kraftverket startet produksjonen i 1954.


Shanxi.
Shanxi (kinesisk: 山西; pinyin: "Shānxī") er en provins nord i Folkerepublikken Kina. Den må ikke forveksles med sin vestlige naboprovins, som heter Shaanxi.
Det er på grunn av sin beliggenhet vest for Taihangfjellene at provinsen heter Shanxi (= «vest for fjellene»). Den administrative provinsforkortelse Jin (晋) går tilbake til oldtidssstaten Jin som lå i samme område.
Administrative enheter.
Shanxi er delt inn i 11 enheter på prefekturnivå, som alle er byprefekturer.
Disse 11 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 119 enheter på fylkesnivå (23 distrikter, 11 byfylker og 85 fylker). Disse er igjen inndelt i 1386 enheter på kommunenivå (564 bykommuner (towns), 634 kommuner (townships) og 188 subdistrikter).
Historie.
Shanxi hører til den kinesiske kulturs vugger. Det tidlige Xia-dynastiet utviklet seg her. Særlig var den fruktbare delen av Shanxi del av dette kulturelle kjerneområdet. Arkeologiske funn i den nordligere del av provinsen belegger at det området kom inn under den kinesiske kulturkjerne under Zhou-dynastiet (1100-771 f.Kr.)
Det meste av Shanxi var del av riket Jin, men ved innledningen til de stridende staters tid i år 403 f.Kr. ble området delt mellom statene Han, Zhao og Wei. Etter Kinas samling under Qin Shihuangdi ble dette området en vedvarende bestanddel av Kina. Under Han-dynastiet begynte gruvedriften etter kull i området rundt Datong.
I 1556 ble også Shanxi rammet av det store jordskjelvet i Shaanxi.
I 1900 spredte bokseropprøret seg inn i Shanxi, og etter revolusjonen i 1911 ble provinsen kontrollert og gjenoppbygd av militærguvernøren Yan Xishan (Yen Hsi-shan). Fra 1937 til 1945 var Shanxi okkupert av japanerne. Etter krigen kom Yan igjen til makt, men måtte gi seg da kommunistiske styrker kom til makt etter at Mao Zedong trakk seg ut av baseområdet rundt Yan'an i det nordlige Shaanxi. Yan flyktet i 1949 til Taiwan, der han ble statsminister.


Grand Circuit Européen.
Grand Circuit Européen er et internasjonalt serieløp innen trav, iscenesatt av Europaunionen (UET). 2009-utgaven omfatter 13 løp i syv land. Blant disse løpene er Oslo Grand Prix, Forus Open og Elitloppet på Solvalla. Den første utgaven fant sted i 1956 og ble vunnet av den franske hesten Gélinotte. Giesolo de Lou var første vallak til å vinne i 1999.


Qinghai.
Qinghai (kinesisk: 青海, pinyin: "Qīnghǎi", ellers romanisert også Ch'ing-hai eller Tsinghai) er en provins i Folkerepublikken Kina, oppkalt etter den store Qinghaisjøen.
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 青 for "Qing".
Provinsen grenser til Gansu i nordøst, den autonome region Xinjiang i nordvest, Sichuan i sørøst, og den autonome region Tibet i sørvest.
Det meste av Qinghai består av områder fra det tradisjonelle tibetanske provinser Kham og Amdo. Den er fødested og hjemsted til en rekke fremtredende tibetanske skikkelser opp gjennom historien, blant dem flere av Dalai Lamaene.
Historie.
Etter det stortibetiske rike gikk under, et rike som forente Tibet under en Tsenpo ("btsan po"), – en keiser-lik hersker – ble det ikke noensinne senere noe tibetansk rike som omfattet hele det tibetanske høylandet. Særlig det østlige Tibet ble splintret opp i små og mellomstore riker og områder som somstundes hadde bånd til den senere Dalai Lamas Lhasa-regjering, somstundes var understilt kinesiske provinser, men som for det meste var i høy grad selvstyrende. Siden ca 1727 ble området "Kukunor"-territoriet, bestående av det nordlige Kham og størstedelen av Amdo, styrt fra byen Xining, en by som frem til tidlig på 1900-tallet var underordnet provinsen Gansu.
Det til 1949 autonome «sultanat» Xibei San Mas fane.
Det var Kukunor som i 1928 ble omdannet til provinsen Qinghai. Storparten var fra 1912 til 1949 for det meste behersket av muslimsk-kinesiske (hui) guvernører og krigsherrer (Xibei San Ma), og ikke av den tibetanske regjering i Lhasa.
Allerede 1781–84 hadde hui-muslimene gjort opprør mot den kinesiske sentrralregjering, og i 1807 gjorde også de tibetanske stammer der opprør. Det har siden vært flere opprør og utoligheter. I 1993 ble et muslimst opprør slått med av de kommunistiske myndigheter. I 2008 slo noen gnister fra urolighetene i Tibet over til Qinghai for en kortere periode.
Den 14. april 2010 ble fylket Yushu rammet av et sterkt jordskjelv.
Administrative enheter.
Qinghai er delt inn i 8 enheter på prefekturnivå (Ett byprefektur, ett prefektur og 6 autonome prefektur)
Disse 8 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 43 enheter på fylkesnivå (4 distrikter, 2 byfylker, 30 fylker og 7 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 429 enheter på kommunenivå (115 bykommuner (towns), 253 kommuner (townships), 30 etniske kommuner (ethnic townships) og 31 subdistrikter).


Shandong.
a>, et av Kinas hellige fjell, som ligger i Shandong.
Shandong (kinesisk: 山东; pinyin: "Shāndōng", Wade-Giles: "Shan-tung") er en provins i Folkerepublikken Kina. Den ligger øst og ut mot kysten i det området av landet som tradisjonelt er blitt oppfattat som den kinesiske nasjons vugge (sammen med de nåværende provinsene Shanxi, Shaanxi, Hubei og Hunan).
Provinsen har et areal på 156 700 km² og totalt 91.250.000 innbyggere (2003).
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 鲁 for "Lu", etter ordtidsstaten Lu som lå i deler av det sørlige Shandong.
Provinshovedstad er Jinan.
Navnet betyr "øst for fjellene" (山/shan = fjell - 东/dong = øst). Provinsen var tidligere noe større og rakk helt bort til Taihangfjellene; vest for disse fjellene ligger provinsen Shanxi, som betyr "vest for fjellene".
Provinsen betegnes nå som en av Kinas rikeste. Men tidligere har den vært sterkt preget av fattigdom og nød. Et av de historiske problemer har vært Den gule flods stadige kursforandringer og oversvømmelser. Elven har alternativt hatt utløp om fører elveløpet gjennom det nordvestlige Shandong (som nå) eller det sørlige Shandong, og elven har skiftet løp i større eller mindre grad i alle fall 26 ganger i historisk tid.
I 1899 ble flere års tørke og uår fungt av en storflom fra elven. På toppen av det hele var dette en periode med økt sosial ustabilitet etter at store mengder av demobiliserte soldater var vendt hjem etter det kinesiske nederlaget under den første sino-japanske krig i 1895. Samtidig var sentralregjeringen i Beijing verken i stand til eller særlig opptatt av å yte bistand, og befolkningens forakt for Qingstyrets svakhet økte. Sinnet vendte seg også mot vestlige interesser som hadde sikret seg flere havnebyer (Tyskland fikk kontrollen med den viktigste havnen, Qingdao, i 1898) og som bygde og drev jernbaner i provinsen. De kristne misjonærer var relativt utspredt og ubeskyttet, og skulle bli viktige mål for det opprør som brygget i provinsen. I 1900 var bokseropprøret i full gang, og spredte seg fra Shandong over det meste av Kina.
Kontrollen med Den gule flod ble et viktig prosjekt etter at opprøret var slått ned. Industrien ble utviklet, og fikk tyngdepunkter i Qingdao, Jinan og senere rundt gruvebyen Zibo. Shenglifeltet, et av Kinas viktigste oljefelter, ble utviklet i det nordlige Shandong fra 1964.
Guleelven.
Guleelven setter sitt preg på vestre Shandong. Mye av denne delen av provinsen ligger i dets område, der den svømmer ut i Gulehavet og gjennom århundrer har avleiret brede flate jordbruksområder. Men også i sørvest er Shandong preget av elven, for i hundrevis av år rant elven ut i Østkinahavet sønnenfor Shandonghalvøya. Dette har både innebært opparbeidelse av store jordbruksområder, men på den annen side vært årsak til periodiske oversvømmelseskatastrofer og påfølgende hungersnød.
Elvens oversvømmelser har også i lange tider hatt som bivirkning at Keiserkanalen har mistet eller fått redusert farbarhet.
Økonomi.
Shandong er på førsteplass blant provinsene for produksjonen av en rekke produkter, som bomull og hvete så vel som edelprodukter som gull og diamanter. Provinsen har dessuten en av verdens største safirreserver. På jordbrukssiden dyrkes det også meget sorgum og mais. Shandong har også rike petroleumsreserver, særlig rundt Dongying ved Gulelvens nedre løp. Der er Shenglifeltet, et av Kinas større oljefelter. Shandong produserer også brom fra underjordiske brønner og salt fra havsvann.
Shandong er en av Kinas rikere provinser, med mye industri. Shandong har blitt begunstiget med store investeringer fra de relativt nærliggende landene Sør-Korea og Japan. Provinsens rikeste del er Shandonghalvøya, der byen Qingdao er hjemstavn for tre av Kinas mest kjente varemerker: Tsingtao (øl), Haier og Hisense.
Provinsens produksjon av vin er svært betydelig.
I 2008 var Shandongs nominelle GDP på 3,11 trillion yuan (446 milliarder amerikanske dollar), med det på annenplass blant provinsene (etter Guangdong og foran Jiangsu). Per capita ble det 33.083 yuan (4.749 US $), – syvendeplass.
Den kinesiske antikken.
På grunn av sin beliggenhet på den nordkinesiske slette kom Shandong-området svært tidlig i berøring med den kinesiske sivilisasjon, hvis vugge stod noe vestenfor. Begge de tidligste navngitte kinesiske dynastier, Shang-dynastiet og Zhou-dynastiet, kontrollerte vest- og midt-Shandong. Selve Shandonghalvøya lå rett nok lenge utenfor dette innflytelsesområdet. Der bodde folkegrupper som kineserne gav navnet laiyi og som de betraktet som barbariske. Men det tok ikke mange hundreårene før også de ble sinifisert.
På vår- og høstannalenes tid og under de stridende rikers tid fantes det to statsdannelser i Shandong: Staten Qi rundt dagens Linzi, og staten Lu rundt dagens Qufu. Konfucius kom fra Lu. Lu var en ganske liten stat som etterhvert ble erobret fra sør og oppslukt av staten Chu. Staten Qi var imidlertid sterkere og holdt seg gjennom nesten hele nevnte periode.
Med Qin-dynastiet oppstod den første virkelig sentraliserte kinesiske staten. Den ble raskt avløst av Han-dynastiet, og da hadde Shandong to provinser: Qingzhou og Yanzhou.
Under de tre rikers tid var Shandong del av kongedømmet Wei.
Etter den påfølgende korte enhetsperioden ble Shandong og resten av det nordlige Kina erobret av nomadefolk som trengte inn nordenfra. Deretter fulgte et hundreår med raskt skiftende lokale herskere.
Middelalderen.
Etter at Song-dynastiet atter hadde gjenforent Kina, ble det i 1142 nødt til å avgi hele det nordlige Kina, med Shandong, til jursjenernes Jin-dynasti. Det var under Jin-dynastiets tid at navnet Shandong ble benyttet for første gang.
Under Ming-dynastiet omfattet provinsen grovt sett samme område som i dag i tillegg til noen områder av dagens Liaoning. Liaoning ligger sør i Mandsjuria. Mandsjuene tilkjempet seg imidlertid full kontroll og uavhengighet, og ikke lenge etter at de hadde oppnådd det, trengte de sørover og erobret hele Kina, innbefattet Shandong. Under Qing-dynastiet ble Shandongs grenser gradvis mer og mer lik dagens.
Shandong var en av de kinesiske regioner med flest opprør rettet mot Qing-herskerne. Av opprør som hadde sine røtter i Shandong kan nevnes flere av hvite lotus-opprørene, de åtte trigrammers opprør (1774), Nianopprøret (1853–1868) og Bokseropprøret (1899–1900).
Fra det 19. til det 21. århundre.
I løpet av 1800-tallet kom Kina stadig mer under utenlandsk dominans. Kystprovinsene, ikke minst Shandong, ble særlig omfattet av dette. Både engelske, tyske og japanske interessenter gjorde seg gjeldende der. Den moderne skipsfart og utviklingen av jernbanen – som utkonkurrerte Keiserkanalen – var sammen med oversvømmelser og tørke og elven Huang Hes kursendringer med på å utarme det vestlige Shandong.
Da området Kiautschou i Shandong ble overført til japanerne ved Fredskonferansen i Versailles i 1919, utløste det fjerde mai-bevegelsen, som skulle bety meget for Republikken Kinas påfølgende utvikling og det kinesiske kommunistpartis fremvekst.
Rundt årtusenskiftet var Shandongs økonomi, ikke minst i de østlige områder av provinsen, sterkt modernisert og raskt voksende. Shandong var blitt til en av Fastlandskinas rikeste provinser.


Sichuan.
Sichuan (kinesisk: 四川; pinyin: "Sìchuān", postromanisering: "Szechwan" og "Szechuan") er en provins i Kina. Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 川 for "Chuan".
Provinshovedstad er Chengdu. Provinsen dekker, og dermed er området den største provinsen i det sydvestlige Kina. Sichuan har 87 millioner innbyggere (2004), hvorav 98 % er hankinesere, mens resten er fordelt på 14 av Kinas offisielle etniske mindretall. Provinsen er fjellrik med mange elver, hvorav det viktigste er Chang Jiang. Sichuan er rikt på ressurser: kull, olje, naturgass, titan, kobber, vanadium, gull og salt.
__TOC__
Sichuan kan deles i to topografiske halvdeler: Sichuanhøysletten i vest, og Sichuanbassenget – det røde bekken – i øst. Sichuanhøysletten er egentlig en fortsettelse av den tibetanske høyslette med flere nord-syd-gående fjellrygger. Området har mange høytliggende gressganger og skogkledte tinder. Den rommer to autonome prefekturer med tibetanere, qiangfolket og/eller yifolket. Det røde bekken har subtropisk klima og rikelig sommerregn. Hele landskapet er oppdyrket, terrassert og kunstig vannet. Det er meget tett befolket, men ettersom det er omgitt av fjell har det vært meget isolert igjennom historien. Fra 1950-årene har omfattende vei- og jernbanebyggering åpnet adgangen til området.
Storbyen Chongqing ble utskilt fra provinsen i 1997 og danner nå en selvstendig byprovins.
Det nordlige Sichuan ble rammet av et jordskjelv på en momentmagnitude på 7,8 den 12. mai 2008; episenteret var i fylket Wenchuan. Det samme området har flere ganger tidligere blitt rammet av jordskjelv av sterk styrke.
Administrative enheter.
Sichuan er delt inn i 21 enheter på prefekturnivå (Én subprovinsiell by, 17 byprefekturer og 3 autonome prefektur).
Disse 21 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 181 enheter på fylkesnivå (43 distrikter, 14 byfylker, 120 fylker og 4 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 4782 enheter på kommunenivå (1865 bykommuner (towns), 2586 kommuner (townships), 93 etniske kommuner (ethnic townships) og 238 subdistrikter).
Etter at Chongqing ble utskilt som provinsuavhengig by, ble Chengdu ny hovedstad.
Demografi.
a>, er en større etnisk minoritet i Sichuan.
Størstedelen av befolkningen i Sichuan er han-kinesere. De viktigere minoriteter er tibetanere, yi, qiang og nakhi, og de bor forskjellige steder i den vestlige delen av provinsen. Sichuan var Kinas mest folkerike provins inntil Chongqing ble utskilt, dermed ble Henan den folkerikeste. Hvis man inkluderer gjestearbeiderne er imidlertid Guangdong mer folkerik enn Henan.
Sichuan var den tredje mest folkerike undernasjonale enhet i verden, etter Uttar Pradesh i India og Den russiske SFSR inntil 1991 da Sovjetunionen ble oppløst, og en av kun fire som noensinne kom opp i en befolkning på hundre millioner (de andre tre var Uttar Pradesh, Den russiske RSFSR og Maharashtra). Nå (2008) ligger den på sjetteplass blant mest folkerike undernasjonale enheter.
Historie.
Siden Shang-dynastiets tid var det bosetning i Sichuan som i det 9. århundre f.Kr. utviklet seg til kongerikene "Shu" 蜀 og "Ba" 巴. De ble imidlertid annektert i 316 f.Kr. av det fremvoksende Qin-riket. Viktige arkeologiske funn fra riket Shu ble gjort i landsbyen Sanxingdui 三星堆.
På 200-tallet f.Kr. ble irrigasjonssystemene ved Dujiangyan anlagt, og ble raskt et viktig grunnlag for provinsens rike jordbruk.
Så snart et av de kinesiske dynastier gikk forfall og undergang i møte var Sichuan som regel blant de første områder som utnyttet situasjonen og unndro seg sentralmaktens kontroll. Slik oppstod gang på gang nye kongedømmer. Det skjedde for eksempel i året 24 da Gongsun Shu under De røde øyenbryns opprør utropte weg til konge av Shu. Hans herredømme bestod frem til 36, da keiser Han Guangwudi beseiret hans rike. Da De gule turbaners opprør innvarslet Han-dynastiets undergang, opprettet Zhang Lu 张鲁 et taoistisk teokrati fra 186 til 216. Det omfattet Sichuan og det sørlige Shaanxi. Deretter grunnla Liu Bei 刘备 i 221 riket Shu-Han 蜀汉.
Allerede tidlig i 1930-årene var de nordligerer deler av Sichuan under kommunistisk kontroll. I 1935 pågikk Den lange marsjen gjennom Sichuan; en var de mest kjente stridshandlingene fant sted ved Luding-broen over Dadu-elven.
I 1936 opplevde Sichuan en ekstrem tørke med påfølgende hungersnød.
Etter at japanerne erobret Wuhan la Kuomintangregjeringen under Chiang Kai-shek sitt hovedkvarter i 1938 til Chongqing.
I desember 1949 ble Sichuan den siste provinsen i Kina som ble erobret og innlemmet i Folkerepublikken Kina.
Sichuans grenser var relativt konstante siden Ming-dynastiets senere halvdel. Dette opphørte i 1997 da storbyen Chongqing så vel som omliggende byer som Fuling og Wanxian ble utskilt for å danne en egen politisk enhet. Dette ble gjort delvis for å fremme utviklingen av Kinaas vestlige regioner, delvis for å bedre å kunne koordinere omplasseringen av folk som måtte flytte fra Yangzeflodens bredder i forbindelse med De tre slukters demning. Vestenden av den oppdemmede sjøen som gradvis er blitt tuil, strekker seg helt inn til Chongqing.
Naturbeskrivelse.
Sichuansletten er et fruktbart område med lave bakker og sletter som er helt er omgitt av fjell. Mot vest og nord ligger grensen til Tibet, mot syd har man Yunnanhøysletten og mot øst finnes det et flere hundre km bredt belte af mellomhøye bakker som gjennemskjæres av Yangtzefloden. Sichuansletten består av lave bakker og elvesletter, og den ligger på et sted der flere elver samles for at flyte sammen med den mellomste del av Changjiang (Yangtze). Selv om den er omgitt av forrevne fjell er sletten selv et ytterst fruktbart og produktivt landbruksområde. Klimaet er subtropisk med kjølige, overskyede vinterdager og varme, tåkefylte sommere.
Geologiske forhold.
Området er utsatt for sterke tektoniske spenninger som stadig utløser jordskjelv. Årsaken er den langsomme forskyvningen av den indiske kontinentalplate nordover inn mot den eurasiske kontinentalplate. Platetektonikkens hastighet er på gjennomsnittlig fire til fem centimeter i året.
Landskapet består av et lavtliggende slettelandskap mod øst («Det røde bekken» = det egentlige Sichuanbassenget), en høytliggende slette mot vest (Sichuanplatået som egentlig er en utløper av den tibetanske høyslette), et fjellandskap i den midterste del av lavlandets sydlige utkant, og noen høytliggende myrområder midt for mot nord.
Lavlandet omfatter utstrakte områder med en undergrunn av rødlig sandstein og fiolette skifere som danner grunnlaget for fruktbare landbruksjorder. Sletten brytes av lave kalksteinsfjell som når opp i 700 m høyde. I den vestlige delen av Sichuansletten får Yangtse tilløp fra elvene Minjiang-Dadu, Tuojiang og Jialing, og i Sichuanbassenget forenes den med Yalong. Der flodene når frem til lavlandet nedsettes strømhastigheten, og de avsetter sedimenter.
Randfjellene er Minshan-, Longmen-, Micang- og Dabafjellene mot nord, Wushankjeden mot øst og Shaluli-, Qionglai- og Daxuefjellene mot vest. Mot sør går landskapet mere jevnt over i Yunnans fjell.
Klimaforhold.
Klimaet på Sichuansletten er mildt med meget varme somre (26 til 29 °C) og kjølige vintre (5 til 8 °C). Fjellene nord for senken beskytter mot vinterkulden ved å sperre for den sørgående kalde luftstrømmen fra Sentralasia. I januar har man på de laveste deler av sletten 3-8°C, på Sichuanplateået –9–+3 °C og mot sør 8–13 °C. I juli er det 25–29 °C i lavlandet, 11–17 °C på platået og 22–26 °C mot syd.
Den årlige nedbør er på 1000 mm i Det røde bekken, 500–700 mm på Sichuanplatået og 800–1200 mm mot sør. De omgivende fjellene forhindrer luftbevegelse, og det lavtliggende bekken blir av og til utsatt for temperaturinversjon (populært sagt: lokk over slettens luftmasse). I sommertiden er det ofte overskyet eller meget diset, og tåke forekommer på mange vinterdager. I Chengdu i den vestlige del av Sichuansletten har man faktisk tåket vær gjennomsnittlig mer enn 300 dager om året.
Natur.
På grunn av en lang historie med intensiv menneskelig utnyttelse har Det røde bekken lite igjen av de opprinnelige biotoper. Noen tempelskoger og visse hellige fjell som Leshan eller Dazushan rommer rester av den opprinnelige klimaksvegetasjonen, nemlig løvskog. Når man ser bort fra visse halvville enklaver på elveslettene finnes de mest utstrakte naturlige skogene på de nedre skråninger av Sichuanbassengets randfjell, heriblant fjellet Emei, som gjennom århundrer har gått fri for hogst fordi det er blitt ansett som et hellig fjell.
Flora.
Den opprinnelige vegetasjonen i Sichuanbassenget bestod sannsynligvis av en blanding av subtropiske eiker (egentlig eik, "Quercus", men også arter av "Castanopsis"), laurbær ("laurus") og "schima" (en slekt i lyngfamilien). Forskjellige arter i laurbærfamilien formodes å høre hjemme på sletten, og blant dem er "machilus, lindera, litsea" og kanel noen av de viktigste. Det er vanskelig å vite noe om disse skogenes presise sammensetning, for de er forsvunnet forlengst, men man formoder at klimaksskogene i lavlandet har lignet de plantesamfunn som er kjent fra tilsvarende klimaforhold andre steder i Kina.
Udyrkede eller intensivt dyrkede områder av Sichuanbassenget omfatter skogløse skråninger med buskas av rhododendron, "Vaccinium bracteatum" og "myrica nana". Steder som har hatt ro i noe tid kan ha åpne vekstfelter av "Pinus massoniana" eller kryptomeria ("cryptomeria japonica"), som imidlertid ofte er plantet. Kalksteinsfjellene har buskas- og skogvegetasjoner som er svært markante med "platycarya", Sichuanpepper ("Zanthoxylum planispinum") og forskjellige rosearter.
Biodiversitet.
Sannsynligvis er denne hot spot botanisk sett det rikeste tempererte område i verden, selv om biodiversiteten ikke er fullstendig beskrevet. Variasjonen mellom karplantene vurderes til å være på ca. 12 000 arter, dvs. 40 % av alle plantearter i Kina. Av dem er de 3500 arter (eller 29 %) og minst 20 slegter endemiske, heriblant medregnet 100 endemiske bregner og 20 endemiske nakenfrøede. To plantefamilier er også endemiske for Sichuan i sin helhet: Det dreier seg om Circaeasteraceae og den monotypiske "Acanthochlamydaceae".
Området er et refugium for atskillige gamle plantearter som ikke finnes andre steder i verden. Det finnes representanter for slektene rhododendron, "Rhodiola, Kingdonia" og "Circaeaster". Mer enn 25 % av alle verdens rododendronarter (230 forskjellige) finnes i fjellene, og mange av dem er endemiske og meget sjeldne.
Nede i Det røde bekken fantes det en gang noen sjeldne planter som stadig kan ses på de omgivende lave fjell der det er subtropiske forhold. Det dreier sig bl.a. om trebregnen "Cyathea spinulosa", duetreet ("Davidia involucrata") og nåletreet "Cathaya argyrophylla".
Emei Shan.
Emei Shan er kanskje et av de beste steder å se rester av den frodige Sichuanbassengets subtropiske skoger og de tilhørende dyrearter. Emei Shan er et isolert kalksteinsfjell i den østlige utkant af forfjellene. Det når 3099 m og betraktes som et av de botanisk sett mest rike og varierte fjell på den nordlige halvkule. Emei Shan har mange planter og dyr som er endemiske, eller som har en begrenset utbredelse, som f.eks. Omei-rosen og tibetmakak ("Macaca thibetana"), en apeart med kortere hale og lengre hårkledning enn den nærtstående og mer utbredte rhesusapen.


Zacharias Topelius.
Zacharias Topelius eller Zachris Topelius (født 14. januar 1818, død 12. mars 1898) var en finlandssvensk forfatter, avismann og historiker. Han var professor i historie ved Helsingfors universitet.
Gjennom en rekke dikt i romantisk stil, eventyrfortellinger, skolebøker, historiske spenningsromaner og sin pressevirksomhet ble Topelius svært viktig i finsk samfunns- og kulturliv.
Han er bl.a. kjent for Fältskärns berättelser (5 bind, 1853–67), som med patriotisk begeistring skildrer Finlands og Sveriges historie fra Gustav II Adolf til Gustav III.
Han skrev også fortellinger for barn.


Guangxi.
Guangxi (forenklet kinesisk: 广西, tradisjonell kinesisk: 廣 西, pinyin: "Guǎngxī", også transkribert "Kuang-hsi" eller "Kwangsi", fullt navn Den autonome region Guangxi Zhuang (广西壮族自治区, 廣西壯族自治區, "Guǎngxī Zhuàngzú Zìzhìqū") er en autonom region i Folkerepublikken Kina. Før 1949 var den en provins. Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 桂 for "Gui".
For det meste av sin historie hadde Guangxi ingen kystlinje. I 1952 ble en liten del av Guangdongs vestligste kyststripe gitt til Guangxi, som slik fikk adgang til havet. Dette ble reversert i 1955, men så justert tilbake på nytt i 1965.
Befolkning.
Guangxi er hjem til mennesker fra 12 av de nasjonalgrupper som er anerkjent av Folkerepublikken Kina som egne folk. Regionen er et særlig området for zhuangfolket. Foruten dem har regionen folkegruppene han, yao, miao, dong, mulam, maonan, hui, gin, yi (folk), sui og gelao. Det er også vesentlig mindre grupper fra 25 andre folkegrupper.
Administrative enheter.
Guangxi er delt inn i 14 enheter på prefekturnivå, som alle er byprefekturer.
Disse 14 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 109 enheter på fylkesnivå (34 distrikter, 7 byfylker, 56 fylker og 12 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 1232 enheter på kommunenivå (699 bykommuner (towns), 369 kommuner (townships), 58 etniske kommuner (ethnic townships) og 106 subdistrikter).


Rennebu kirke.
Rennebu kirke er landets eldste av i alt fem Y-formede kirker, bygget i 1669. Kirken ligger ved tettstedet Voll langs Rv700 i Rennebu kommune.


Svelgen kraftverk.
Svelgen kraftverk er et vannkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter fire ulike fall og består av flere ulike kraftstasjoner.
Svelgen I utnytter fallet fra reguleringsmagasinet i Svelgenvannet. Vannet er regulert mellom 231 og 215 moh. Det overføres også vann fra Sørdalsvatnet via Straumane kraftverk.
Svelgen II og Svelgen IV som er samme kraftstasjon utnytter vannet fra to ulike fallhøyder. Hjelmevatnet som reguleres mellom 496 og 462 moh og Storebotnvatnet som reguleres mellom 380 og 317 moh er reguleringsmagasiner. Det samles også inn vann fra bekkeintak.
Svelgen III ligger ved Indrehusvatn og utnytter fallet fra Teigavatnet som er regulert mellom 492 og 462 moh. Det overføres også vann fra flere andre innsjøer.
Kraftverkene har totalt en midlere årsproduksjon på 648 GWh, installert effekt er 115 MW og det er eid av Elkem. I oktober 2009 ble det bekjentgjort at Elkem selger kraftverkene i Bremanger.
Utbyggingen av den første kraftstasjonen i Svelgen startet i 1917 og i 1928 startet Bremanger Rujernsverk produksjon av Rujern basert på malm fra Rødsand Gruver. Rujernsverket stanset produksjonen i 1982.


Ningxia.
Ningxia (kinesisk: 宁夏, pinyin: "Níngxià") er en autonom region i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 66 000 km² og totalt 5 720 000 innbyggere (2002).
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 宁 for "Ning".
Området ligger i utkanten av et rikt kullfelt og har flere kullkraftverk.
Ningxia Hui er vennskapsregion med Sogn og Fjordane i Norge.
Administrative enheter.
Ningxia er delt inn i 5 enheter på prefekturnivå, som alle er byprefekturer.
Disse 5 enhetene er delt inn i 21 enheter på fylkesnivå (8 distrikter, 2 byfylker og 11 fylker).
Disse er igjen delt inn i 229 enheter på kommunenivå (94 bykommuner (towns), 93 kommuner (townships) og 42 subdistrikter).


Hernar.
Hernar er en øy og et gårdsnavn i helt nord i Øygarden. Øyen har om lag 15 fastboende, men mange ferietilreisende.
Navnet har sammenheng med norrønt «hjarsi» – isse, og «hjarni» – hjerne eller hjelm. Trolig kommer det av den hodelignende høyden på øyen. «Hedno» har også med hår eller hårfeste å gjøre.
Navnet er blitt skrevet på svært forskjellige måter opp gjennom tidene, mye på grunn av danske embetsmenns usikkerhet om betydningen (Hennø). «Hernar» er den samme formen som ble brukt i gammelnorsk, og er en flertallsform.
Idag uttales navnet bl.a. «hedlane» og «hednøyæ».
Hernar er en gammel utehavn ved den sentrale leia mot øyene i vest: Orknøyene, Shetland, Island og Grønland. Her ventet langskip og senere seilskuter på godt vær før de la av gårde over havet, og her kom de ofte inn som første havn i Norge. Øya er nevnt både i Olav den Helliges saga, Håkon Håkonssons saga, og Snorre skriver også om Hernar. Det finnes to drageid på Hernar til vedlikehold/reparasjon av langskip. Årsaken til at Hernar var en sentral utfartshavn mot norske besittelser i vest var navigasjonsmessige. Navigasjon i middelalderen skjedde beregning av bestikk ut fra breddegrad, enten ved å måle solen på sitt høyeste med tidlig sekstant eller etter nordstjernen som fast breddepunkt. Beregning av lengdegrad var vanskelig, selv om bruk av magnetstein var kjent. Det var kjent at utfart fra Hernar sannsynliggjorde riktig bredde ved ankomst f.eks. Færøyene og Island, særlig ved dårlig vær, da risikoen for å "seile forbi" var stor. I tidlig middelalder var det etter sagnet en kirke over Granshamarsundet fra dagens hovedhavn. På 1800-tallet ble det funnet bl.a. en bispering som ble overlevert museet i Bergen. En svært unik, i Vestlandssammenheng, bauta-ring finnes sentralt og høyt på øyen. Den betår av 7 reiste bautasteiner (den ene i kjelleren på nåværende gårdshus). Steinringen dokumenter at det har vært lov-utøvende myndighet på Hernar i Vikingetiden. Enkelte eldgamle navigasjonsmerker finnes også. Hernar har vært handels og gjestgiversted fra 1600-tallet. På 1700-tallet fant et tragisk seilskuteforlis sted. En kvinne overlevde, etter overlevering ved å flyte på "stakken" til det som nå heter Stakksøyene og ble reddet fra en grotte i vann-nivå, nå kalt stakksholet. Inntil tidlig 1800-tall var Hernar skogkledd. Imidlertid, under Napoleonskrigene, der Danmark-Norge var på fransk side, ble skogen brent ned av engelske styrker. En lokal norsk stridsgruppe tok tilflukt i "Otterhola" på øyens nordvestspiss. Under krigen var stedet en sentral utskipningshavn for flyktninger som skulle til Shetland. Leveranser av våpen og utstyr samt utskiping av motstandsfolk ble foretatt ved en naturlig, gjemt klippebrygge på øyens vestside som kalles Englandskaien. Da Kristian-Stein motstandsorganisasjonen på Vestlandet, ble rullet opp av tyske og norske nasister i 1942, ble hovedmannen for Hernar-området, Ole Olsen fra Hernar, varslet og lykkedes i all hast å stjele et fartøy, MK Nora I, og flyktet til Shetland med familie og motstandsmenn. Ole Olsen (1898–1984)og hans sønner (Norvald Martin Hernar (1926–2011) og Olav Nils Olsen 1922-1944)fortsatte kampen gjennom krigen, bl.a. i invasjonen av Cecilia, Nordafrika, invasjonen i Normandie. Norvald Hernar deltok videre frivillig i Stillehavskrigen mot Japan og er i dag en av de høyest dekorerte norske marineoffiserer. Øyen tjente gjennom krigen som "drop og pick up-point" for væpnede aksjoner mot okkupasjonsmakten gjennom krigen, bl.a Shetlandsgjengen. Et av Shetlandsgjengens fartøyer "KNM Hitra" er nå fullt restaurert og operativt. Flere eldre bygninger er på vernelisten men står i fare for forfall pga av manglende framdrift av restaurering. Hernar og omliggende øyer har en rik flora og fauna. Flere havørnpar hekker fast, det er en bærekraftig sel og oterbestand. Flere sjeldne blomsterarter finnes. Det er ca 30 fastboende, butikk og poståpneri, gjestehavn. Øyen innbyr til fotturer.


Yunnan.
Rismarker i Yunnan sett fra lufta
Yunnan (forenklet kinesisk: 云南; tradisjonell kinesisk: 雲南; pinyin: "Yúnnán") er en provins i Kina. Den har et areal på 394 100 km² og totalt 43 330 000 innbyggere (2003). Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 滇 for "Dian".
Provinsen er berømt for sitt enorme mangfold av planter, og mange hageplanter ble opprinnelig hentet herfra.
Administrative enheter.
Yunnan er delt inn i 16 enheter på prefekturnivå (8 byprefekturer og 8 autonome prefekturer).
Disse 16 enhetene på prefekturnivå er delt inn i 129 enheter på fylkesnivå (12 distrikter, 9 byfylker, 79 fylker og 29 autonome fylker).
Disse er igjen delt inn i 1455 enheter på kommunenivå (567 bykommuner (towns), 677 kommuner (townships), 155 etniske kommuner (ethnic townships) og 56 subdistrikter).
Historie.
Om lag 109 f.Kr. klarte Han-Kina å underkaste seg de lokale makthavere i det som er blitt til Yunnan, slik at området ble løst tilknyttet Kina. Arkeologiske utgravninger foretatt i 1950-årene i Shizhaishan har avdekket betydelige funn som gjør at man har fått et stadig tydeligere bilder av særlig Dianriket i Yunnan. Ifølge kinersiske kilder (Sima Qian) begynte Dian-staten med Chu-generalen Zhuang Qiao som slo seg ned i det østlige Yunnan og grunnla et kongerike der (mot slutten av 300-tallet f.Kr.). Rundt år 109 f.Kr. ble Dian-riket etter et felttog knyttet til Han-Kina, og den beseirede kongen, som nå var i Han-rikets tjeneste, fikk tittel, segl og militærhjelp som tillot ham i stor grad å kontrollere omliggende stammefolk. Analogt til dette ble kommanderiet Yizhou opprettet.
Etter Han-dynastiets fall vekslet kinesere og diverse lokale lederskikkelser på herredømmet over området. Kinesisk klassisk litteratur forteller om den kinesiske folkehelten Zhuge Liang (181-234, som representerte Shu Han) og hans motpart Menghuos mange bedrifter, men i virkeligheten var det kinesiske herredømme snarere indirekte og svakt. På denne tiden, det vil si de tre rikers tid og etterpå, fant det sted en rekke migrasjonsbølger, fortrinnsvis nordfra og inn i Yunnan, ettersom det der var mulig å bryte ny jord.
Med Kinas gjenforening under Sui- og Tang-dynastiene ble det kinesiske trykket på dagens Yunnan vesentlig større. Det kinesiske keiserhoff ville blant annet ha sterkere kontroll med Kinas handel med India, og sendte tropper mot befolkningsgruppen Cuan og klarte å få de lokale småfyrstene til å undserkaste seg. I 621 opprettet man et prefektur i Yunnan, men den kinesiske kontrollen vedvarte bare frem til 750. I 730-årene klarte nemlig småfyrsten Pilugoe å rydde av veien sine rivaler under en bankett. Han grunnla så kongeriket Nanzhao, en flernasjonal statsdannelse. Med ryggdekning fra Tibet klarte Nanzhao å stå seg militært i 750 mot Tang-Kina. På 800-tallet behersket Nanzhao tidvis nokså store områder av det som nå er Burma, Thailand, Vietnam og Sichuan. Etter en rekke dynastiskifter klarte Duan Siping (fra baifolket) å nygrunnlegge staten som kongeriket Dali.
Denne statens uavhengighet varte til 1253/4, da mongolene under fyrst Kubilai erobret hovedstaden Dali – angivelig med minimale blodsutgydelser. Den nedkjempede konge ble gjeninnsatt som vasall. I 1274 kom med Sayyid Ajall også en sivil guvernør til Yunnan, Dette markerte ikke bare områdets endelige innlemmelse i Kina, men innledet også en effektiv islamsk misjon.
Etter mongolene ble styrket som makthavere i Kina på 1300-tallet forble Yunnan til å begynne med rolig og ble latt i fred. Det var først i 1382 at Ming-styrkene rykket inn, og den lokale mongolerprinsen Basalawarmi begikk selvmord. Som del av Ming-dynastiets stabilisering av sitt overherredømme forflyttet de mot slutten av 1300-tallet flere millioner uønskede kinesiske elementer fra områdene rundt Nanjing til Yunnan, særlig til Kunming. Med opprettelsen av militærkolonier ("tuntian") steg den kinesiske befolkningsandelen raskt. Kineserne foretrakk dalene og slettene, slik at de lokale folkeslagene ble nødt til å trekke opp i fjellstrøkene. Men ikke desto mindre forble den sørlige delen av provinsen relativt autonom – se Sipsongpanna.
Etter at keiseren for det sørlige Ming ble styrtet av Qing-dynastiet brøt den seierrike general Wu Sangui i Kunming med Ming-herskerne og opprettet et slags eget kongerike. Det ble ikke innlemmet i Kina igjen før i 1681.
På 1800-tallet ble keiserriket Kina rammet av en rekke indre kriger og uroligheter, slik også Yunnan. I Yunnan fant det sted muslimske opprør i 1818 og 1834–40. Samtidig som Taipingopprøret herjet lenger øst i riket, brøt dei 1853 ut et særlig omfattende kinesermuslimsk opprør, Panthayopprøret. Blant opprørerne vokste en viss Du Wenxiu seg sterk; han regjerte som sultan i Dali, og sendte også en diplomatisk representant til Storbritannia. Men opprørerne klarte ikke å holde på Kunming, og i 1872 ble Yunnan atter innlemmet i Kina av de keiserlige styrker. Én million mennesker omkom under dette opprøret. Men provinsen forble urolig i flere tiår etter det.
I 1894 reiste George Ernest Morisson, en australsk korrespondent for Times, fra Beijing og til det britiskkontrollerte Burma, og veien førte ham gjennom Yunnan. Hans bok beskriver hans inntrykk i stor detalj.
Etter keiserrikets fall i 1911 og den kinesiske sentralmakts sammenbrudd, var det i lenre tid forskjellige krigsherrer som styrte i Yunnan. Rundt 1920 dominerte Tang Chi-yao Yunnan, rundt 1926 kontrollerte han også nabpprovinsen Guizhou. I Guizhou kom riktignok 1935 Kuomintangregjeringen til makt, men Yunnan Yunnan forble dominert av den regionale general Lung Yun frem til 1945, til tross for den strategisk viktige Burmaveien.


Sarmatere.
Sarmatere (latin "Sarmatæ" eller "Sauromatæ"; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.
Deres område var kjent som "Sarmatia" til gresk-romerske etnografere og tilsvarte den vestlige delen av Skytia, bestående av sørlige Russland, Ukraina, og østlige Balkan. På den tiden rundt 100 f.Kr. da deres område på sitt største strakte sarmatiske stammer fra elven Wisła til munningen av Donau og østover til Volda, grenset til breddene av Svartehavet og Det kaspiske hav foruten til Kaukasus i sør.
Sarmateres nedgang på 300-tallet e.Kr. er knyttet til stridighetene med hunere, gotere og tyrkere og uroen i forbindelse med folkevandringstiden. Etterkommerne av sarmaterne ble folkeslag som alanere i løpet av tidlig middelalder, og disse ble til sist forfedrene til dagens moderne ossetisk-etniske folkegruppe.
Navnet.
Navnene på flere sarmatiske stammer, som "Thisomatæ", "Iaxomatæ" og andre, er karakterisert av endelsen "-matæ", og har åpenbart meningen av noe som «stamme, folk, menn», og Conrad Malte-Brun (1829) sammenlignet med "Mādai", navnet på oldtidens folkegruppe medere. Det første elementet i navnet er sammenlignet med avestiske "zar-", «gammel» av Alexander Lubotsky. "Sarmatæ" er i sin opprinnelse antagelig bare en av flere stammenavn til sarmaterne som ble benyttet for dekke hele gruppen av ulike stammer med felles språk og kultur som et eksonym av gresk-romerske etnografere. Den greske historiker og geograf Strabo navnga på 100-tallet e.Kr. navnene på hovedstammene til sarmaterne som iasygere, roxolanere, aorsi, og sirakere.
Det greske navnet "sarmatai" ble forvrengt til varianten "sauromatai", åpenbart ved å assosiere med firfisler ("sauros"). Årsaken for dette har blitt ulikt forklart med deres rustninger minnet om reptiler, deres faner hadde drager, eller deres «små og livlige øyne» i sammenligning med grekerne (Malte-Brun 1829, c.f. Herodot 4.110-117). Både Plinius den eldre og Jordanes var oppmerksom på at navnene i "Sar-" og i "Sauro-" kunne forveksles og refererte til det samme folket.
Greske skribenter på 300-tallet som Pseudo-Skylax og Eudoksos fra Knidos nevner "syrmatæ" som navnet på et folk som levde ved elven Don, noe som kanskje reflekterte endonym som ble uttalt i den siste fase av sarmatiske kulturen. "Avesta", en samling av gammeliranske hellige skrifter, nevner "Sairima" som en region «i vest».
Moderne forskning.
I senere utgravninger av sarmatiske funnsteder, ledet av Jeannine Davis-Kimball, er der funnet en grav som inneholdt levninger av kvinnelige krigere. Dette gir til en viss grad støtte til mytene om amasonene. Senere genetiske undersøkelser av funnene viser tilknytning til de nomadiske khazakene. Dette understøtter den gamle teorien om at tyrkiske folkeslag som bredte seg inn i disse områdene hverken utslettet de opprinnelige iranske innbyggerne ellet fordrev dem helt, men i virkeligheten assimilerte dem i betydelig antall.


Jenter & Sånn.
"Jenter & Sånn" er det andre albumet fra gruppen Di Derre. Albumet kom i 1994, først ut under tittelen "Kvinner og Klær", men ble raskt trukket tilbake fra butikkhyllene etter at ukebladet Kvinner og Klær truet med rettssak. Nye opplag ble trykket, da med navnet "Jenter & Sånn". Albumet ble bandets store gjennombrudd og solgte over 190 000 eksemplarer.


Dødsmåter.
"Dødsmåter" er Odd W. Suréns fjerde roman, utkommet på Aschehoug i 2006.
Handling.
Fortellinga spenner over en ettermiddag og natt i forfatteren Jørgen M. Tolos liv. I løpet av disse timene skakes han av opplevelsen av å være den som henter et barn som er omkommet ved en ulykke opp fra elva og bringe det fram til folk. På et vis er han sjøl skyldig i ulykken, fordi han hele ettermiddagen har stått i vinduet og sett barnet oppholde seg på et farlig sted ved elva, har sett det klatre opp i et tre som henger ut over elva, men uten å kunne overvinne sine egne motforestillinger mot å gripe inn.
Synet av det utsatte barnet avføder jeg-personens minner om sin egen barndom og refleksjoner over sitt voksne liv. Det viser seg at han har vært et ensomt barn, og ensomheten er ikke blitt indre med åra. For noen år sia flytta han fra byen til et lite sted for å begynne et nytt liv på et småbruk, med salg av egenproduserte grønnsaker attåt sine skriveprosjekter. Imidlertid har han ikke greid å knytte noen kontakter på stedet; tvert imot føler han at alle mistenker og mistror han.
Den eneste han har hatt omgang med, er den kvinnelige bibliotekaren Reidun Foldnes, som også er innflytter. Ensomheten har inngitt han en sterk motvilje mot å åpne seg for andre mennesker, og det preger også forholdet til Reidun. Riktignok har han hatt sex med henne og overnatta der noen ganger, men det er nå en stund sia, og i ettertid innser han at hun ikke vet noe om han og han svært lite om henne. Det vil si – hun har fortalt en masse, men alt tyder på at det meste er fantasier.
Forfatterkarrieren har gått opp og ned; i de seinere åra har det vært en viss skrivetørke. Nå skriver han på et verk om dødsmåter – inspirert av den østerrikske forfatteren Ingeborg Bachmanns posthume verk "Todesarten". Her vil han på essayistisk vis reflektere over noen kjente historiske personers merkelige og spektakulære død – fra Tycho Brahe til Ingeborg Bachmann.
Brått river han seg løs fra sine betraktninger og sin handlingslammelse, løper ut av huset i retning elva, der gutten er blitt sittende fast høyt oppe i treet. I det øyeblikket gutten får øye på den tililende redningsmannen, løfter han armen, mister grepet og faller gjennom trekrona og treffer murkanten med hodet. Når Jørgen kommer fram til folk med den døde gutten i armene, lar en person i mengden angsten og sorgen gå ut over han, går til angrep og skader ansiktet hans. Jørgen ber om å bli kjørt til Reidun. Hun pleier skadene hans, og gjør det klart at hun er glad i han og har savna han. Når Reidun har sovna, går han ut i natta for å tenke på hva som skal bli hans liv heretter. Etter å ha møtt en høyst virkelig død, kan han iallfall ikke skrive en bok som heter Dødsmåter. Slutten er åpen, men mye tyder på at han og Reidun vil kunne nærme seg hverandre og at ensomhetens tid er forbi.


Gym (album).
"Gym" er det tredje albumet fra gruppen De Derre. Albumet kom ut i 1996. Albumet solgte mindre enn forgjengeren, men bandet mottok likevel platina og solgte over 50 000 eksemplarer av albumet.


Slå meg på! (Popmusikk).
"Slå meg på! (Popmusikk)" er det fjerde og foreløpig siste studioalbumet fra gruppen De Derre. Albumet kom ut i 1998 og solgte rundt 50 000 eksemplarer.


Plagioklas.
Plagioklas er en gruppe feltspater, som er sammensatt av feltspatmineralene albitt (NaAlSi3O8) og anortitt (CaAl2Si2O8). Albitt og anortitt er silikatmineraler i likhet med de andre feltspatmineralene.
Plagioklas-serien.
Plagioklas er ikke navnet på et mineral, men en betegnelse på en serie sammensetninger mellom mineralene albitt og anortitt. Anortitt som er den ene hovedkomponenten inneholder kalsium (Ca). Jo mer kalsium plagioklas inneholder, jo mer basisk er den. Plagioklas utgjør sammen med alkalifeltspat de to hovedgruppene man finner i feltspatfamilien. Tabellen under viser de ulike feltspatene som finnes i plagioklas-serien og deres sammensetninger.
Bruk.
Plagioklas kan være bergartsdannende. Bergarten anortositt inneholder 90-100% plagioklas og brytes som bygningsstein, til pukk for å lage lys asfalt og brukes som bestanddel i steinull. I Rogaland blir det tatt ut anortositt til disse formålene.


Wolfsbane.
Wolfsbane er et britisk rock/heavy metal-band som ble grunnlagt i Tamworth, England. Vokalisten Blaze Bayley ble senere vokalist i Iron Maiden, før han i 2000 dannet sitt eget band, B L A Z E.
Etter et par gjenforeningskonserter i 2007 og 2009, ble de offisielt gjenforent i juni 2010.
Wolfsbanes første album, "Live Fast, Die Fast", ble produsert av Rick Rubin, og da deres andre album ble sluppet, "All Hell's Breaking Loose... Down at Little Kathy Wilson's Place", var de support for Iron Maidens turné i Storbritannia.


Fagforbund.
Fagforbund er en betegnelse på en sammenslutning av fagforeninger. De fleste fagforbund organiserer lønnstakere innenfor en bestemt yrkesgruppe. Det enkelte fagforbundet er som oftest tilsluttet en hovedsammenslutning. Noen er det ikke og eksisterer som frittstående fagforbund innenfor sin bransje. Noen frittstående fagforbund har avtaler med en av hovedsammenslutningene vedrørende forhandlinger og i tariffspørsmål.
Innholdet i og bruken av begrepene «fagforbund» og «fagforening» vil variere noe ettersom enkelte fagforbund fremdeles kaller seg fagforening av historiske og tradisjonelle årsaker.
Hovedsammenslutning.
NITO fungerer som en hovedsammenslutning i tariff- og hovedavtalespørsmål.
Historie.
Den første organiseringen av norske arbeidstakere skjedde i fagforeninger innenfor enkelte yrkesgrupper. Arbeidstakerne i grafisk industri var tidligst ute. Det samme gjelder for organiseringen i fagforbund. Det første norske fagforbundet var «Centralforeningen for Boktrykkere» etablert i 1882. Senere fikk en hovedsammenslutningene, LO ble etablert i 1899 som en sammenslutning av fagforbund, og er den eldste hovedsammenslutningen i Norge.
Medlemskap.
Det enkelte medlem er vanligvis medlem en klubb på arbeidsplassen, eller direkte i fagforeningen som igjen er tilsluttet fagforbundet. Noen fagforbund aksepterer også direkte medlemskap. Det enkelte fagforbund velger om det ønsker å være tilknyttet en hovedsammenslutning. Flere fagforeninger og fagforbund kan være representert på samme arbeidsplass.
Oppbygning.
Forbundet ledes vanligvis av et landsstyre eller et representantskap og en politisk ledelse som velges på landsmøtet. Fagforbundene representerer sine medlemmer i tariffoppgjøret sentralt og/eller lokalt. Medlemskontingenten innkreves enten gjennom lønnstrekk eller giro av fagforbundet. Forbundet bygger også opp streikefond, tegner kollektive forsikringer og etablerer ulike avtaler på vegne av medlemmene som oftest knyttet til ulike rabatter. De større fagforeningene har faste ansatte. Nesten alle fagforbund har egne jurister som bistår medlemmene i juridiske spørsmål. Fagforeningene forvalter tariffavtalene inngått med arbeidsgiverorganisasjonene.
De siste årene har flere fagforbund slått seg sammen til større enheter, noe Fellesforbundet og Fagforbundet er gode eksempler på.
De fleste fagforbund gir ut egne fagblader.


Nils Gullak Horvei.
Nils Gullak Horvei (født 21. februar 1956 i Tromsø) er en norsk forfatter.
Horvei er utdannet cand.mag og vernepleier. Han arbeider som hodejeger innenfor kultur, media, samfunn og som nattevakt i en bolig for psykisk utviklingshemmede.
Han er gift med kommentator, forfatter og tidligere hodejeger Elin Ørjasæter.


Indre Mongolia.
Indre Mongolia (kinesisk: 内蒙古; pinyin: "Nèi Měnggǔ"; mongolsk:; kyrillisk: "Өвөр Монгол"; transkripsjon: "Öbür mongγol") er en mongolsk autonom administrativ region i det nordlige Kina med en befolkning på 23,76 millioner og et areal på 1,18 millioner km².
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 蒙 for "Meng".
Befolkningen består av 80 % hankinesere, 17 % mongoler og av mandsjuer (2 %), huikinesere (0,9 %), daur (0,3 %), evenker, oroqin og koreanere. Offisielle språk er kinesisk og mongolsk.
Historie.
Forskjellen mellom Indre og Ytre Mongolia vokste frem i løpet av en lang tid. Under Qing-dynastiet ble Indre Mongolia inndelt i alminnelige kinesiske provinser, mens Ytre Mongolia for det meste fikk beholde sine gamle strukturer.
I 1947, altså allerede to år før utropelsen av Folkerepublikken Kina, ble Indre Mongolia organisert etter modell fra Sovjetunionens minoritetspolitikk. Frem til 1949 var den nåværende region Indre Mongolia delt mellom provinsene Rehe og Suiyuan. Så tilkom den vestlige del av Mandsjuria (deler av provinsene Heilongjiang og Fengtian).
Administrative enheter.
Nei Mongol (Indre mongolia) er delt inn i 12 enheter på prefekturnivå (10 byprefekturer og 2 ligaer).
Disse 12 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 102 enheter på fylkesnivå (22 distrikter, 11 byfylker, 17 fylker, 49 bannere og 3 autonomt fylke). Disse er igjen inndelt i 1425 enheter på kommunenivå (532 bykommuner (towns), 407 kommuner (townships), 277 sumuer, 18 etniske kommuner (ethnic townships), ett etnisk sumu og 190 subdistrikter).


Barnemusikk.
Barnemusikk kan være både musikk beregnet på barn og musikk framført av barn. Musikk for og av barn kjennetegnes vanligvis av enkle, sangbare melodier kombinert med tekster med enderim – ofte med opphav i folkemelodier og tradisjonelle rim og regler, men også i tonsatte dikt eller sanger med kjente tekstforfattere og komponister. Barnemusikk kan derfor omfatte både gamle voggesanger, nonsenssanger, fødselsdags- og festsanger, forkynnende og pedagogiske sanger, kjenningsmelodier og populærmusikk – samt barns egen musisering og lek med lyder, musikkinstrumenter, stemmer og sang. Denne musikken blir spredd gjennom hjem, venner, skole, kirke og organisasjoner, kor- og musikkforeninger, sangbøker, plateinnspillinger, radio, tv og film.
Musikk og barnepsykologi.
Barnets forhold til musikk er direkte og preget av barnets naturlige nærhet til toner, klanger og rytmer. Ved å lytte til musikk vil barnet få mulighet til opplevelse av og innlevelse i et musikalsk forløp. Naturlige uttrykksformer er for eksempel å synge, plystre, lage lyder, spille, hoppe, danse, klappe, lekespille eller mime – sammen med andre eller for seg selv. Små barn kan også leke med instrumenter og etter hvert lære å spille. Sang og musikk er naturlig knyttet til språk, rytme, dans og bevegelse. Musikk og sangleker stimulerer derfor både sanseapparatet og hjernen, utvikler skapende fantasi, kreativ tenkning og handling, styrker kommunikasjonsevnene og styrker barnets kulturell identitet og personlig uttrykk.
Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok "Det musiske menneske" fra 1989 trukket fram "Bæ, bæ, lille lam" og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel. Flere mener at mange barnesanger virker beroligende fordi barnet gjenkjenner moras hjerteslag fra fostertida i rytmen i musikken.
Musikk for barn i Norge.
Det er svært mange musikere og diktere som på en eller annen måte har lagd musikk og viser spesielt beregnet på barn. Av kjente navn i Norge kan nevnes klassikere som Henrik Wergeland og Margrethe Munthe, men også artister og kunstnere som arbeidet for NRKs barneprogram i radio, ikke minst "Barnetimen for de minste" som begynte allerede på 1950-tallet. I denne programposten har visene til Alf Prøysen, Thorbjørn Egner, Ingebrikt Davik, Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen preget flere generasjoners musikkopplevelser og -smak. I nyere tid kan nevnes Terje Formoes populære plater og fortellinger om sjørøveren Kaptein Sabeltann der musikkinnslagene har vært det bærende elementet. Av musikk skrevet for norsk barne-TV står forfatteren Eyvind Skeie og komponisten Sigvald Tveits mange låter i en særstilling. Ellers er flere kjenningsmelodier til internasjonale fjernsynsserier og filmer for barn blitt folkeeie gjennom nettopp NRKs barne-TV.
Musikk for barn i utlandet.
Som for annen barnekultur i forbrukersamfunnet kan det være penger å tjene på å lage og selge musikk for barn. Produksjonen er derfor svært omfattende, med både nye og gamle sanger, og ofte på tvers av landegrensene. I Sverige har blant en mengde andre kunstnere Alice Tegnér, Gullan Bornemark og Georg Riedel arbeidet mye med musikk for barn. Fra 1930-tallet har den moderne populærkulturen med TV og film spilt en stor rolle for produksjonen og spredningen av barnemusikken, også internasjonalt. Særlig har det amerikanske Walt Disney Companys mange tegnefilmer inneholdt musikalnumre og melodier som har blitt populære i flere land. Tradisjonelt har imidlertid den kristne sangskatten vært enda viktigere for barnesangen over hele den vestlige verden. For øvrig har barn og unge ofte dyrket sin samtids popmusikk, som i mange tilfeller har blitt en slags barne- eller familiemusikk.
Musikk framført av barn og unge.
Når det gjelder barns egen utøvelse av musikk i Norge, har skolekorpsbevegelsen og de kommunale musikk- og kulturskolene spilt en stor rolle etter krigen.


Château de Chantilly.
Fronten og gårdsplassen ved Château de Chantilly
Château de Chantilly er et historisk viktig fransk slott, som ligger i byen Chantilly, 38 km nordøst for Paris. Slottet består av to bygninger; "Grand Château", som ble ødelagt under den franske revolusjonen og gjenoppbygd på 1870-tallet, og "Petit Château" som ble bygd ca. 1560 for Anne de Montmorency (1493–1567). Slottet eies av Institut de France, som holder det åpent for publikum.
Eiendommens historie starter i 1484, da Chantilly kom i familien Montmorencys eie. Den første bygningen, som ikke eksisterer lenger, men er erstattet av Grand Château, ble bygd i 1528-31 for Frankrikes Konnetabel Anne de Montmorency, av Pierre Chambiges. Petit Château ble også bygd for ham (Anne), ca. 1560, trolig av Jean Bullant. I 1632, etter Henrik IIs død, ble slottet overtatt av Louis II av Bourbon, Prins av Condé, som arvet den av sin mor, som var en Montmorency.
Det opprinnelige huset ble ødelagt under den franske revolusjonen. Det ble reparert til en beskjeden standard av den siste fra Condé-familien, men ble fullstendig gjenoppbygd i 1875-81 av Henri d’Orleans, "duc d'Aumale", etter design av Honore Daumet. Duc d'Aumale testamenterte eiendommen til Institut de France.
Hagen og fontenene ved Château de Chantilly
Slottets kunstutstilling huser en av Frankrikes største samlinger av historiske malerier, etter Louvre. Særlig har de mange franske malerier og bokillustrasjoner fra 14- og 1500-tallet. Biblioteket inneholder over 700 manuskripter og 12 000 bøker, bl.a. en bibel av Gutenberg.
Eksterne lenker.
Chantilly


Den autonome region Tibet.
Den autonome region Tibet, det grålige område i sør er etter Kinas oppfatning tibetansk, men ikke etter Indias oppfatning - området kontrolleres av India
Den autonome region Tibet (TAR) (kinesisk: 西藏; pinyin: "Xīzàng"; tibetansk: བོད་; Wylie: "bod") er en autonom region i Folkerepublikken Kina.
Den kinesiaske enkelttegnsforkortelsen er 藏 for "Zang".
Administrative enheter.
Xizang (Tibet) er delt inn i 7 enheter på prefekturnivå (Ett byprefektur og 6 prefekturer). To større deler av Tibets grenseområder er omstride. I vest gjør India krav på et større område, Aksai Chin, som en del av Kashmir, mens området er under kinesisk kontroll. I sørøst er store deler av den indiske staten Arunachal Pradesh regnet som okkupert område av Kina, innlemmet i India av Storbritannia i en avtale Kina ikke anerkjenner.
Disse 7 enhetene er igjen delt inn i 73 enheter på fylkesnivå (Ett distrikt, ett byfylke og 71 fylker).
Disse er igjen delt inn i 692 enheter på kommunenivå (140 bykommuner (towns), 535 kommuner (townships), 8 etniske kommuner (ethnic townships) og 9 subdistrikter).
Se også.
Tibet
Tibet


Tyranni (fugler).
Tyranni er en gruppe spurvefugler.
De fleste artene lever i Sør-Amerika.
Anatomien i syrinx er annerledes enn hos sangfuglene.
De tilgjengelige mt- og nDNA-sekvenser, morfologisk og biogeografisk data, i tillegg til den (knappe) fossilsamlingen, enes om at Tyranni og sangfugler er evolusjonært distinkte klader.


Khazarisk.
Khazarisk er språket til middelalderens khazarer, et halv-nomadisk folk som har sin opprinnelse blant tyrkiske folkeslag fra Sentral-Asia. Språket er også omtalt som khazarisk eller khazari.
Det har i lang tid vært gjenstand for diskusjon hvilken gren av de tyrkiske språk khazarspråket tilhørte, eller om det i det hele tatt var et tyrkisk tungemål. Noen forskere hevder en iransk eller kaukasisk-språklig tilknytning.
Arabiske lærde i middelalderen klassifiserte khazarisk som tilsvarende og likevel med klart avgrenset fra, den type tyrkiske språk som ble talt av andre tyrkiske folk de kjente til, som f. eks. oghuz-tyrkere. De bemerket imidlertid også at både khazar-språket og mer utbredte former for tyrkisk ble talt over store deler av Khazaria.
Den nåværende samstemmigheten mellom forskere er at khazarene talte et oghur-tyrkisk språk som tilsvarte hunnisk og språket til de tidlige bulgarerne, muligens påvirket av gammel-tyrkisk og uigurisk.
I dag er det få gjenlevende eksempler på khazarisk språk, først og fremst det som har overlevet i de historiske kildene. Eksisterende skrevne eksempler er først og fremst skrevet på hebraisk. Det eneste skrevne enkeltord på khazarisk er ordet HWQRWM, "jeg har lest (dette eller det)" på slutten av Kiev-brevet.
Ordet er skrevet i tyrkisk runiform-skrift (tyrkiske runer), hvilket kan tyde på at dette manuskriptet hadde overlevet konverteringen til jødedommen.
Det er imidlertid tenkelig at khazarisk tidvis i enkelte samfunn ble skrevet med kyrillisk eller hebraisk, latin, gresk, arbisk eller georgisk skrift.
Orkhon manuskriptet, tyrkisk runiform - skrift på Kiev-brevet.


Thomas Edward Lawrence.
T.E. Lawrence, maleri av Augustus John.
Thomas Edward Lawrence (født 16. august 1888, død 19. mai 1935) var en britisk offiser, også kjent som "T.E. Lawrence" og mest berømt som "Lawrence av Arabia". Han ble internasjonalt kjent for sin rolle som liasonoffiser ved det arabiske opprøret mot det osmanske riket under første verdenskrig. Lawrences offentlige profil var dels et resultat av den amerikanske journalisten Lowell Thomas' sensasjonspregede rapporter om opprøret, så vel som Lawerences selvbiografi "Seven Pillars of Wisdom". Mange arabere betrakter ham som en helt, da han sluttet seg til deres kamp for selvstendighet, og mange briter ser ham som en av landets største krigshelter.
Filmen "Lawrence of Arabia" fra 1962 er basert på hans liv.


Mary Reklev.
Mary J. Tøvik Reklev (født 12. april 1928) var en norsk privatdetektiv. I 1965 startet hun og ektemannen Gunnar Reklev, Oslo Private Etterforskningsbyrå. På 1990-tallet, var hun medlem av regjeringens Privatetterforskningsutvalg, som leverte sin innstilling 29. juli 1997.
Reklev er særlig kjent for oppdrag som går på å avsløre utro partnere. I intervjuer sier hun at det viktigste for henne er «å finne sannheten;» «Jeg tåler ikke løgn, ikke halvsannheter en gang.» Utfallet av en sak kan være både positiv og negativ: Mistanken kan vise seg ikke å ha hold i virkeligheten. «De som tar kontakt med en privatdetektiv er oppegående mennesker. De vil ikke la seg lure, de vil vite sannheten og ta en beslutning ut fra det.» I januar 2000 var hun gjest ved det kjente norske talkshowet "Først & sist" på NRK. I 2002 var hun med i programmet City Folks.
Hun gikk av med pensjon i 2003. I 2010 gav Kagge forlag ut dokumentarboken "Ingen sak for en kvinne, i fotsporene til privatetterforsker Mary Reklev" skrevet av Ingrid Berglund.


Kardask.
Kardask er en type børste til hest. Den er som regel rund, med kort, tett bust og med en håndreim som gjør det lettere å holde den. Kardasken brukes til å børste støv og skitt fra hesten samt tørket svette. En av hovedbørstene i enhver striglekasse som gir hesten den rette glansen. Den finnes i både naturmaterialer som svinebust og treverk, og ren plastikk. Kommer i alle mulige farger og noen ganger forskjellig bustlengde på kantene. Finnes i alle hesteutstyrbutikker i prisklasse fra ca 50 kr – 200 kr.


Adair County (Kentucky).
Adair County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Taylor County i nord, Casey County i nordøst, Russell County i øst, Cumberland County i sør, Metcalfe County i sørvest og mot Green County i nordvest.
Adair Countys totale areal er 1 068 km² hvorav 14 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 244 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Columbia.
Fylket ble grunnlagt i og er oppkalt etter guvernør John Adair.


Allen County (Kentucky).
Allen County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Det ligger sør i staten og det grenser mot Warren County nordvest, Barren County i nordøst, Monroe County i øst og mot Simpson County i vest. Det har også grense mot delstaten Tennessee i sør.
Allen Countys totale areal er 912 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 800 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Scottsville.
Fylket ble grunnlagt i 1815 og er oppkalt etter oberst John Allen.


Anderson County (Kentucky).
Anderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Franklin County i nord, Woodford County i øst, Mercer County i sørøst, Washington County i sør, Nelson County i sørvest, Spencer County i vest og mot Shelby County i nordvest.
Anderson Countys totale areal er 529 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 19 111 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lawrenceburg.
Fylket ble grunnlagt i 1827 og er oppkalt etter kongressmannen Richard Clough Anderson, jr..


Ballard County.
Ballard County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Barren County.
Barren County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Bath County (Kentucky).
Bath County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Bell County (Kentucky).
Bell County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Boone County (Kentucky).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Bourbon County (Kentucky).
Bourbon County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Boyd County (Kentucky).
Boyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Tøyler.
Tøyler er en type hesteutstyr. Det er to remmer som festes i hestens bitt og som rytteren styrer og stopper hesten med. Tøyler kommer i mange materialer, blant annet lær, bomull, nylon, gummi. De kan være flettede, glatte eller med knotter.


Boyle County.
Boyle County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Bracken County.
Bracken County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Breathitt County.
Breathitt County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Breckinridge County.
Breckinridge County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Bullitt County.
Bullitt County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Butler County (Kentucky).
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Caldwell County (Kentucky).
Caldwell County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Calloway County.
Calloway County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Campbell County (Kentucky).
Campbell County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Adminstrasjonssenter befinner seg i byen Alexandria.


Carlisle County.
Carlisle County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Carroll County (Kentucky).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Carter County (Kentucky).
Carter County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Casey County.
Casey County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Christian County (Kentucky).
Christian County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Clark County (Kentucky).
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Clay County (Kentucky).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Clinton County (Kentucky).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Crittenden County (Kentucky).
Crittenden County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Sal (dyr).
Sal eller sadel er et sitteredskap som gjør det mer komfortabelt og praktisk å ri på et dyr, for eksempel en hest eller en kamel. Salen fordeler rytterens vekt, slik at dyret blir bedre i stand til å bære vekten. Salen legges som oftest bak manken (på hester og lignende dyr), i salleiet, der ryggen er sterkest.
Salstørrelser regnes på to måter, der en del forteller om størrelsen på setet (hvor stor rompe rytteren har) samt en annen som forteller om bombredden (bredden på dyret.)
Det er veldig viktig å kun bruke en godt tilpasset sal, da dårlig tilpassede saler kan føre til gnagsår, samt varige skader på dyrets torntapper (ryggrad).
Tradisjonelt har saler vært laget av lær og tre, og salputene fylt med ullstopp. Det finnes også saler laget av syntetmaterialer. Salen er bygget opp over en bom.
Hestesal.
De forskjellige delene på salen heter forsvissel, sete, baksvissel, salkapper og salputer. Kjente salmerker er Kieffer, Stûbben, Wintec og Windsor.
Det finnes tre hovedtyper engelske saler, alt etter hvilket bruk som er tiltenkt hesten. Det er sprangsal, dressursal og allroundsal. Allroundsalen er mest vanlig i rideskoler, da den kan brukes til det meste. I tillegg finnes det saler som galoppsal (som kan veie fra 300 gram og oppover), damesal, westernsal og bomfri sal. Westernsalen er ikke en engelsk ridesal, men er utviklet i Amerika.
Til en sal trenger man stigbøyler, stigbøylereimer, gjord og salunderlag, som voilock eller shabrack.
En voilock eller shabrack brukes til å beskytte salen for at den skal vare lenger.


Per Fronth.
Per Fronth (født Per Fronth Nygaard i 1963 i Kristiansand) er en norsk billedkunstner og fotograf.
Prisbelønt.
Fronth arbeider med fotografi som sitt råmateriale; han fremskaper fotografi malerisk og hvor den virkeligheten som fotografiet gjengir framstår som en komponent i forståelsen av verkene hans.
Fronth arbeider hovedsakelig i store formater og har særlig i de senere år konsentrert seg om monumentale bestillingsverk. Hans arbeider er i de faste samlingene til blant annet det japanske Museum of Modern Art i Wakayama; franske Biblioteque Nationale i Paris, norske Sørlandets kunstmuseum såvel som i en rekke offentlige samlinger, eksempelvis Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Ekebergrestauranten, NATO og MGM Grand Las Vegas i USA. Dessuten for private samlinger som hos ekteparet Sting og Trudie Styler og den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore.
Fronths historiefortellinger fokuserer ofte på de utfordrende aspekter ved den menneskelige natur. Han har produsert flere kontroversielle og samtidig suksessrike utstillinger; som «Xingu Chronicles» i New York 1998, om regnskogfolkets kamp for egne rettigheter i Amazonas, Brasil; «Bloodlinjes» i London 2000, som tok for seg den nå forbudte revejakten i England; og «Theatre of War» i 2009, som satte søkelyset på norske soldater i Afghanistan.
I 2009 ble Per Fronth utnevnt til Nobel-kunstner og således valgt til å framstille diplomet til Nobels fredspris som samme år ble tildelt til den amerikanske presidenten Barack Obama. Fronth er første fotografiske kunstner som har hatt denne oppgaven.
Film.
Per Fronth er en prisbelønt filmregissør. I tillegg til å ha vunnet flere priser som PDN PhotoPlus International Conferences Grand Prize og Short Films International Film Festival, begge i New York, har hans kortfilmer "Ode to a Hunter" (2000) og "Godiva" (2001) blitt invitert til de offisielle programmene til filmfestivaler i Berlin, Toronto og Sundance filmfestival.
Utstillinger.
Han har hatt flere store utstillinger i New York, i tillegg til Oslo, Kristiansand, London, København og Chicago.


Rånåsfoss.
Rånåsfoss er et sted i Sørum kommune som grenser til Auli i Nes kommune i Akershus. Bebyggelsen på Aulifeltene er av nyere dato. Det er imidlertid i gang utbygging av nye boligfelter i utkanten av Rånåsfoss mot Auli.
Historikk og samfunnsliv.
"Raanaas" var det gamle navnet frem til 1921 etter gården Raanaas. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av Akershus Energi ligger her. Rånåsfoss bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gårdsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet sammen med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av Thorvald Astrup og oppført i perioden 1917–1922. Utbyggingen tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket er det største i Akershus fylke og sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss. Kraftverket bygget boliger for ansatte som i dag er solgt til private.
Kraftverket bygget ny administrasjonsbygning på 1980-tallet. Utenfor bygget står det utstilt en stor Francisturbin fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet skovlhjulene i vannet før den ble skiftet.
På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.
Arbeidsplassene ved kraftverket sørget for tilflytting til Rånåsfoss, også personer med høyere utdannelse som for eksempel ingeniører. Dette medførte i flere henseende to sosiale lag på Rånåsfoss fordelt etter hvorvidt man tilhørte en familie der en eller begge foreldrene hadde høyere utdannelse, eller ingen i familien hadde høyere utdannelse. Dette kom i tillegg til den sosiale lagdelingen som eksisterte allerede før kraftverksutbyggingen, fordelt etter familiene som eide stor gård og de som ikke gjorde det.
En stor lokal bedrift var Alna teglverk i Nes kommune, nær ved Rånåsfoss og Auli.
Det gamle jaktslottet som lå ved Kjensmo gartneri brant ned på slutten av 1990-tallet. Det var en flott nærliggende severdighet.
Blaker alders- og sykehjem betjener også beboerne på Rånåsfoss.
I dag arbeider mange beboere i Oslo, Lillestrøm eller andre steder i retning av Oslo, og må dermed pendle. Det bygges hvert år boliger på Rånåsfoss slik at tettstedet vokser. Beliggenheten mellom Oslo og Oslo lufthavn, Gardermoen gjør at Rånåsfoss er attraktivt for flere boliginteresserte.
Kommunikasjon.
a> åpnet i 1918. Stasjonsbygningen har ikke vært åpen for reisende siden 1960-tallet.
Det går to broer over Glomma ved Rånåsfoss. Den gamle hengebroen stod ferdig oppført i 1927 og ble bygget for å dekke ferdselsebehovet til det nye kraftverket og annen trafikk. Fergevirksomhet ble tidligere benyttet for å krysse elven, blant annet ved Blaker skanse. Hengebroen er i dag stengt for biltrafikk. Den nyere broen stod ferdig på begynnelsen av 1990-tallet og utgjør en viktig del av veinettet i denne delen av Akershus fylke, med en betydelig andel biltrafikk.
Rånåsfoss stasjon er en stasjon på Kongsvingerbanen, åpnet i 1918. 122,5 moh. Stasjonsbygningen på Rånåsfoss stasjon har ikke vært åpen for reisende siden 1960-tallet. Toget bruker 37 minutter til Oslo Sentralstasjon gjennom Romeriksporten, og toget går en gang hver time. Se.
Det går busser til og fra nærområdene. Fra Rånåsfoss til Oslo sentrum bruker man 45 minutter med bil utenom rushtidene.
Skoler.
Nærmeste barneskole er Haugtun skole på Blaker. Bingsfoss ungdomsskole på Sørumsand er nærmeste ungdomsskole. De nærmest liggende videregående skolene er Sørumsand videregående skole på Sørumsand, Hvam videregående skole på Hvam, Lillestrøm videregående skole på Lillestrøm, Nes videregående skole på Årnes, og Bjørkelangen videregående skole på Bjørkelangen. Høgskolen i Akershus som ligger på Kjeller ved Lillestrøm er nærmeste lærested for høyere utdanning.
Rånåsfoss skole ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen, men ble nokså tidlig nedlagt og elevene var allerede på 1950-tallet flyttet til Svarstad skole (eldre skole på Blaker, ikke lenger eksisterende). Rånåsfoss skole ble en rekke år leid ut til blant annet danseundervisning i regi av Grethe Bi's Danseskole drevet av Grethe Biseth Karlsen. Skolen er også brukt som forsamlingslokale for Rånåsfoss Vel og den årlige juletrefesten. Skolen med hagen leies også ut til barnehage, og eies av Akershus Energi.
Kirker.
Rånåsfoss sokner til Blaker kirke. Sørum kirke, samt Udnes kirke og Auli kapell i Nes kommune ligger også nære.
Handelsvirksomhet.
Rånåsfoss Handel drev matbutikk ved togstasjonen i mange år, og var det naturlige knutepunktet for stedets beboere. Butikkbygningen ble brent etter avviklingen av driften.
Blaker Sparebank drev en bankfilial i administrasjonsbygningen til Akershus Energi. Posten hadde også filial i samme bygg, med postnummer 1927.
En kjøpesenter ble på 1990-tallet bygget ved Auli, med matbutikk, frisør, kiosk med postfunksjon, filial av Blaker Sparebank, kafé og blomsterbutikk.
Kjensmo gartneri ligger på andre siden av åsen øst for Rånåsfoss, og selger selvdyrkede planter.
Fritidstilbud.
Rånåsfoss familiebad (Bader'n) er et utendørs badeanlegg fra 1961 med eget bassengområde for de minste. Kraftverket bygget badeanlegget etter en badeulykke ved kraftstasjonen i Glomma.
En fotballbane med belysning islegges om vinteren og brukes som skøytebane. Det er lysløype for ski fra Rånåsfoss mot nabobygda Blaker. Et stykke over jorder mot Blaker Skytebane uten lys forbinder lysløypen på Rånåsfoss med lysløypen på Blaker.
Det er godt fiske i elven Glomma med mulighet for å få stor fisk. Fisken kan passere demningen ved kraftverket på Rånåsfos via en egen fisketrapp. Overfor kraftverket kan man kjøre båt helt til henholdsvis Svanfossen i elven Vorma og Funnefossen i Glomma i Nes kommune. Nedenfor demningen kan man ta båt til Bingsfoss kraftverk ved Sørumsand.
Overfor Rånåsfoss er det en forholdsvis stor skog med turområder, og et populært turmål er Svarstadtjernet der man kan bade og grille. Småbruket Kroken (Rånåsfoss) har siden slutten av 1800-tallet og frem til i dag utgjort siste bebyggelse før dette skogsområdet.
Gamle Hvam gårdsmuseum ligger på Hvam i Nes kommune, og er en nærliggende severdighet.


Duane Allman.
Howard Duane Allman (født 20. november 1946, død 29. oktober 1971) var en amerikansk gitarist. Allmann er mest kjent for å ha vært frontfigur i bandet The Allman Brothers Band. På "Rolling Stones" liste over de 100 beste gitaristene gjennom tidene, er Allman nummer 2, etter Jimi Hendrix .


Arne Beurling.
Arne Carl-August Beurling (født 3. februar 1905, død 20. november 1986) var en svensk matematiker.
Beurling var professor i matematikk ved universitetet i Uppsala (1937–1954) og senere ved Institute for Advanced Study i Princeton, USA.
I juni 1942 mistenkte Tyskland at Sverige leste meldingene mellom Norge og Tyskland, og trafikken ble endret eller opphørte.


Cork.
Cork er administrasjonsbyen i grevskapet Cork i Republikken Irland. Den er etter befolkningstall landets nest største by, og Irlands tredje største etter Dublin og Belfast.
Selve byen har 119 143 innbyggere (folketelling 2006). Med forsteder har den i 2006 anslagsvis 274 000 innbyggere, mens «Stor-Cork» har 380 000 innbyggere.
Det irske navnet "Corcaigh" kommer fra ordet "corcach", som betyr «myrlendt sted», en referanse til plasseringen ved bredden av elven Lee. Sentrum ligger på en øy i elven. Havnen i Cork er en av verdens største naturlige havner.
Cork var et sentralt sted i Irlands uavhengighetskamp. Allerede i 1491 forsøkte byen å løsrive seg fra engelsk styre, og under den irske borgerkrig markerte borgerne seg som svært aktive. Mange innbyggere omtaler Cork som «Irlands sanne hovedstad».
Se også.
Byer i Republikken Irland


Maria Walliser.
Maria Walliser (født 27. mai 1963 i Mosnang) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Hun vant 25 verdenscuprenn i løpet av karrieren, og er blant tidenes mestvinnende alpinister. Bortsett fra slalåm vant hun verdenscuprenn i samtlige disipliner. Den første seieren kom i 1983 i utfor i
Megève. Under OL 1984 i Sarajevo ble det sølv i utfor etter Michela Figini. I 1986 og 1987 vant hun verdenscupen sammenlagt. I 1984 og 1986 vant hun utforcupen, og i 1987 Super-G-cupen.
Karrierens høydepunkt kom under VM 1987 i Crans-Montana, da hun vant gull i utfor og Super-G, samt bronse i storslalåm. Hun forsvarte utforseieren under VM 1989 i Vail. Walliser la opp i mars 1990.


Princeton.
Princeton, New Jersey er en liten by i Mercer County vest i New Jersey i USA, 18 km nordøst for Trenton. Byen har omkring 30 000 innbyggere. Princeton er mest kjent for universitetet Princeton University, Princeton Theological Seminary og Institute for Advanced Study.
Området fikk sin første bosetning 1696 da kvekere slo seg ned på stedet. Slaget ved Princeton var et viktig slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet 3. januar 1777.


Siemens & Halske T52.
Geheimschreiber var flittig i bruk bla for å kommunisere mellom Oslo og Berlin
Geheimschrieber var en tysk fjernskriver som også krypterte. Den ble produsert av Siemens & Halske og brukt til å sende topphemmelige meldinger under andre verdenskrig. Kjente typer var: T52B, T52C, T52CA og T52. De fleste meldingene ble dekryptert av Sverige, svenskene avlyttet den tyske trafikken gjennom Sverige og den svenske matematikkprofessoren Arne Beurling brøt koden allerede sommeren 1940. Mot slutten av krigen brukte britene verdens første programmerbare datamaskin, Colossus for å knekke krypteringene.
Tyskerne hadde stor tiltro til Geheimschreiber, men kompleksiteten til systemet skapte mange operatørtabber. I noen tilfeller så ble deler av nøkkelen oppgitt som klartekst i ren frustrasjon. Dette viser at et chiffersystem også må være lett å bruke og ikke tillate feil, for å være sikkert.


Peter Ludvig Meidell Sylow.
Peter Ludvig Meidell Sylow (født 12. desember 1832 i Kristiania, død 7. september 1918 samme sted) var en norsk matematiker. Han leverte viktige bidrag til gruppeteori, en gren av matematikken hvor norske matematikere som Niels Henrik Abel og Sophus Lie også gjorde viktige gjennombrudd. Sylow er mest kjent for "Sylowteoremene" fra 1872.
Sylow leste matematikk helt fra skoledagene, og i 1856 tok han reallærereksamen etter å blant annet ha vunnet H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1853.
Da det ikke var noen ledige stillinger ved Universitetet i Oslo jobbet han først et par år ved Hartvig Nissens skole, før han ble overlærer i Halden 1858-1898.
Han ble elev av Ole Jakob Broch, som fikk ham til å utforske Niels Henrik Abels arbeider om elliptiske funksjoner. Etter hvert ble han mer interessert i Abels likningsteoretiske arbeider. Sammen med Sophus Lie ga Sylow ut Niels Henrik Abels samlede verker. Etter råd fra Carl Anton Bjerknes ble han også kjent med arbeidene til Évariste Galois og Leopold Kronecker. Slik gikk det til at Sylow i 1861-62 var den første som foreleste Galoisteorien i Norge, da han vikarierte for Ole Jakob Broch som måtte på Stortinget.
I 1894 ble Sylow kreert til æresdoktor i København. Selv om han tidlig ble anerkjent i utlandet – særlig på grunn av sine arbeider innen gruppeteori – forble han lenge ganske anonym her hjemme. I 1898 ble han utnevnt til ekstraordinær professor av Stortinget, og han foreleste fram til han var nesten 85 år gammel.
Referanser.
__NOTOC__


Skibbereen.
Skibbereen er en by i Cork i Republikken Irland. Den er den viktigste byen i West Cork. Det irske navnet "An Sciobairín" betyr «liten båthavn», en referanse til beliggenheten ved elven Ilen.
Før 1600 eide McCarthy-klanen det meste av området, og McCarthy er pr. 2006 fremdeles det vanligste etternavnet der.
"Skibbereen Eagle" var en avis som ble grunnlagt i 1857, som ble berømt for å erklære at den holdt «et øye med tsaren av Russland» i forbindelse med russiske ekspansjonsplaner rettet mot Kina. Avisen ble ometablert som "Cork County Southern Star" i 1889, med D.D. Sheehan som første redaktør, og etterhvert Michael Collins som en av aksjeeierne.
Hungersnøden.
Området ble hardt rammet under hungersnøden i 1845–1849, og mellom åtte og ti tusen ofre er gravlagt i massegravene ved Abbeystrewery gravlund. Det fortelles at i 1847 ble en liten, uidentifisert gutt ført til gravlunden, men våknet til liv etter at han hadde blitt senket ned i massegraven, og gikk selv bort derfra.
«Skibbereen» eller «Dear Old Skibbereen» er en kjent sang om hungersnøden, i form av en samtale mellom far og sønn. Sønnen spør faren hvorfor han hadde flyktet fra landet han elsket, og faren forteller hvordan hungersnøden førte til at gården gikk under og at guttens mor døde. I siste vers sverger sønnen at han vil vende hjem for å hevne seg på regjeringen som han mener hadde ansvaret for katastrofen. Sangen er spilt inn av en rekke artister i forskjellige versjoner.


Lise-Marie Morerod.
Lise-Marie Morerod (født 16. april 1956) er en tidligere sveitsisk alpinist.
I 1972 ble Lise-Marie Morerod sveitsisk mester i storslalåm. Hun slo blant andre Marie-Therese Nadig, som like før hadde blitt dobbelt olympisk mester i Sapporo. Samme år debuterte hun i verdenscupen.
Morerod tok en overraskende bronsemedalje i slalåm under VM 1974 i St. Moritz. I 1975 vant hun sitt første verdenscuprenn i Garmisch-Partenkirchen.
I 1976 kom hun på andre plass sammenlagt i verdenscupen, bare slått av Rosi Mittermaier. I 1977 vant hun totalt åtte verdenscuprenn og vant verdenscupen sammenlagt som første sveitsiske kvinne noensinne. I tillegg vant hun disiplincupene i slalåm og storslalåm.
I 1978 tok hun sølv i storslalåm under VM i Garmisch-Partenkirchen, fem hundredels sekund bak Maria Epple. I verdenscupen kom hun på tredjeplass sammenlagt, og vant storslalåmcupen for tredje sesong på rad. I løpet av karrieren vant hun totalt 24 verdenscuprenn (10 i slalåm og 14 i storslalåm).
22. juli 1978 ble hun alvorlig skadet i en bilulykke ved Vernayaz. Med flere bruddskader og alvorlige hodeskader lå hun tre uker i koma, og ble liggende på sykehus i seks måneder. Hun gjorde comeback i sesongen 1979/80, men nådde aldri opp til resultatene fra tiden før ulykken. Ved sesongslutt la hun opp karrieren som aktiv alpinist


Colossus.
Colossus blir regnet som verdens første programmerbare digitale datamaskin.
Colossus brukte cirka 1600 små radiorør, den kunne også lese informasjon fra papirremser ved hjelp av optiske sensorer.
Det ble startet opp i februar 1944. Den ble brukt til å dekryptere topp hemmelige meldinger kryptert med Lorenz SZ 40 og sz 42.


Trevor Goddard.
Trevor Goddard (født 14. oktober 1962 i Croydon Surrey i England, død 7. juni 2003 i Los Angeles) var en britisk skuespiller.
Han er best kjent for rollen som "Kano" i den første Mortal Kombat-filmen og som "Lieutenant Commander Mic Brumby" i TV-serien JAG.
Han ble sist sett i '


David James Elliott.
David James Elliott (født David William Smith 21. september 1960 i Milton i Ontario i Canada) er en kanadisk skuespiller. Han er mest kjent fra den amerikanske TV-serien JAG fra 1995 til 2005, hvor han spilte hovedrollen «"Harmon Rabb Jr."».


Catherine Bell.
Catherine Lisa Bell (født den 14. august 1968 i London) er en britisk født amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som oberstløytnant Sarah McKenzie i den populære TV-serien JAG (sesong 2-10). Bell er medlem i scientologikirken.
Biografi.
Bell er datter av en britisk far med skotsk avstamming og en persisk mor. Da hun var 3 år gammel ble hennes foreldre skilt, og hun flyttet til Los Angeles med sin mor. Hun fikk som 12-åring amerikansk statsborgerskap.
Som barn spilte Bell i flere TV-reklamer. Hun gikk på University of California, Los Angeles, for å bli biomedisiner eller lege, men hun sluttet for å bli modell. En av hennes første jobber som modell var en stor jobb i Japan. Hennes første opptreden på film var som stand-in for Isabella Rossellini i filmen "Death Becomes Her" (1992). Bell snakker flytende persisk. Hun er gift med Adam Beason, sammen har de datteren Gemma som ble født 16. april 2003. Hun har hatt kreft i skjoldbruskkjertelen.


Cumberland County (Kentucky).
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Daviess County (Kentucky).
Daviess County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Edmonson County.
Edmonson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Elliott County.
Elliott County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Gothic Lolita.
Gothic Lolita stereotype. En hvit bluse, svart jumperskirt, mini flosshatt, over-knee sokker og rocking horse shoes
Gothic Lolita (også kalt GothLoli, LoliGoth eller Gosuloli) er en del av "Lolita-moten" og er kanskje den mest kjente Lolita-stilen.
Gothic Lolita har fått innflytelse av goth-moten fra vestlig populærkultur, men det er bare noen få elementer (som kors, svarte klær og mørk sminke) som Gothic Lolita bruker. Stilen er også ganske påvirket av det barn hadde på seg i begravelser i den viktorianske perioden.
Gothic Lolita blir ofte – som oftest blant vestlige tilhengere – blandet med "Elegant Gothic Lolita" eller "EGL" som det blir forkortet til. Men det er bare et uttrykk Mana har funnet på for å beskrive en del av merket hans, "Moi-même-Moitié", som består av Gothic Lolita klær.
Gothic Lolita går som oftest i en kombinasjon av svart og hvit, men andre kombinasjoner som svart og blå og svart og rød kombinasjoner er også akseptert.
Gothic Lolita blir ofte forbindet med Visual kei (på grunn av Visual kei crossdressere som Mana, AYA, Rame, Dada etc. som kler seg i Lolita.) og blir derfor ofte brukt for å beskrive alle Lolita stilene.
Dette er feil, Gothic Lolita har ganske så lite å gjøre med Visual kei, – bortsett fra at en del visual kei artister kler seg i det – og burde ikke bli blandet med noen Visual kei stiler. Gothic Lolita er også bare en av mange stiler fra Lolita verden.


Rosenhodet dvergpapegøye.
Rosenhodet dvergpapegøye ("Agapornis roseicollis"), eller ferskenfjesdvergpapegøye som noen kaller den, er en art i slekten dvergpapegøyer, som inneholder 9 arter.
Beskrivelse.
Dvergpapegøyen er ca. 13–17 cm, og veier rundt 40–60 gram. Den har en karakteristisk liten, men kraftig kroppsbygning og en kort stjert.
I naturen har denne papegøyen som standard en lys grønn farge på kroppen med mørkere grønne vinger, de har et rosa fjes med en rød panne, og blå fjær på ryggen og stjerten. Fargene varierer ofte fra populasjon til populasjon, men det vanligste er at hunnene er mørkere, grønnere og større enn de lysere og mindre hannene.
I fangenskap har det oppstått mange fargevariasjoner gjennom mutasjoner, som f.eks. med helt rødt hode, hvitt fjes, oransje fjes, blå kropp, gul kropp (lutino) og albino eller kombinasjoner av disse.
En av de særeste mønsterene er en spraglete fjærdrakt med innslag av grønt, blått, gult og oransje.
Utbredelse.
Rosenhodet dvergpapegøye er en dvergpapegøye som stammer fra de sørvestlige delene av det afrikanske kontinentet, eksempelvis Namibiaørkenen i Namibia og Angola. Rosenhodet er en av de mest utbredte og minst truete av dvergpapegøyene.
Atferd.
Disse papegøyene er svært sosiale, og lever i små grupper bestående av flere par i naturen. De spiser gjennom hele dagen og bader ofte på grunn av høye dagtemperaturer.
En spesiell atferd disse dvergpapegøyene er kjent for er å bite papir og bark inn i tynne strimler, for så å plassere det under fjærene på bakkroppen. Etter dette flyr de tilbake til den utvalgte redeplassen med redematerialet, de fleste andre dvergpapegøyene velger å bære redematerialet i nebbet.
Det har også blitt observert at mange av disse papegøyene også pakker frø under fjærene og tar det med til redet.
Det har vært et ganske kjent forsøk med disse papegøyene, som handler om atferd gjennom læring eller arv, f.eks. at rosenhoder bærer redematerialet under vingene mens rødhodet dvergpapegøye bærer det i nebbet. Hybrider av disse to blander atferden.
En ting som har blitt observert hos disse papegøyene er at selv om den genetiske atferden får de til å stappe mat og materiale under vingene, vet de ikke hvordan de skal bruke det, en håndoppmatet rosenhode vet ofte ikke hvordan man fletter reir eller hvordan man skal mate unger, men de som er oppdratt av sine artsfrender oftere klarer å gjøre dette på egen hånd.


Sideforhold.
Sideforhold (eng.: aspect ratio) på en todimensjonal figur er forholdet mellom den lengste og den korteste siden, ofte skrevet x:y. Det blir ofte uttalt x-y, for eksempel «"fire-tre"» eller «"seksten-ni"»
Sideforholdet på analoge TV-sendinger og TV-er som ikke har widescreen-skjerm er 4:3, eller ca. 1,33:1. HDTV og widescreen-TVer har et sideforhold på 16:9, eller ca. 1,78:1. Filmer har ofte et sideforhold på enten 2,39:1 eller 1,85:1. Eldre filmer ble også fotografert i 1,33:1 og 1,37:1.
Praktiske begrensninger.
Størrelsen på et bilde i et filmformat blir diktert ut fra den fysiske størrelsen på filmen mellom perforeringene. Den universelle standarden, som ble etablert av William Kennedy Dickson og Thomas Edison i 1892, er et bilde som er fire perforeringer høyt. Filmen er 35 mm bred (1,38″) og området mellom perforeringene er 24,89 mm bred og 18,67 mm høy (0,980″ og 0,735″). Dette gir et sideforhold på 1,33:1 (eller 4:3). For lydfilm ble det laget et området for optisk lydspor og bildestørrelsen ble redusert slik at høyden ble kortere enn lengden og man fikk en bildestørrelse på 22 mm × 16 mm (0,866″ × 0,630″) eller 1,37:1 (kalt Academy Aperture).
Terminologi innen film.
Innen filmindustrien er det vanlig å alltid gi høyden verdien 1 slik at for eksempel en anamorfisk film vil ha et sideforhold på 2,40:1 eller bare «2,40». De vanligste sideforholdene for filmprojektering i Amerika er 1,85:1 og 2,40:1. Noen europeiske bruker 1,66:1 som en standard. 1,33:1 og 1,37:1 ble brukt for alle filmer frem til 1950-årene da studioene begynte å gå over til bredere bildeformater.
Filmkamerasystemer.
Forskjellige kamerasystemer må derfor utvikles slik at de overholder standarden på filmen. VistaVision brukte en alternativ måte der de kjørte 35 mm-filmen sidelengs gjennom kameraet slik at perforeringene var over og under bildet. Dette gjorde at den horisontale siden ble større siden det nå var den vertikale siden som ble begrenset av perforeringene. Sideforholdet på VistaVision var 1,5:1, men den måtte bli kuttet ned til 1,85:1 og optisk konvertert til en vanlig film (4 perforeringer per bilde) før den kunne bli projektert. Selv om formatet ble brukt av Lucasfilm på 1970-tallet for spesialeffekter som trengte større negativ på grunn av at bildet ble forringet når effektene ble kopiert for å lage kompositter, sluttet man å bruke det for å fotografere filmer fordi man fikk bedre kameraer, linser og filmtyper og fordi at det kostet mere å fremkalle slike filmer i forhold til standard 4-perforeringsfilm. Prosessen ble dog senere brukt på 70 mm-film av IMAX.
Super 16 mm-film blir ofte brukt innen produksjon av TV-serier på grunn av at det er billigere, fordi man ikke trenger et lydspor på filmen (siden den blir overført til video istedenfor å bli projektert) og fordi sideforholdet er nærmere 16:9 (Super 16 mm har et sideforhold på 1,66:1). Den kan også bli blåst opp til 35 mm og er derfor også brukt innen spillefilmer.
4:3.
4:3 for TV har vært i bruk siden TV ble innført og mange datamonitorer har også dette sideforholdet. 4:3 er sideforholdet som er definert av Academy of Motion Picture Arts and Sciences som standarden etter innføringen av lydfilm. TVer ble derfor utviklet med dette sideforholdet siden man da kunne vise produksjoner som ble filmet på film over hele skjermen. Hollywood utviklet bredere filmformater etter at publikumsantallet på kinoene sank. Dette ble gjort for at publikummet kunne få en mer realistisk opplevelse og gjøre kino-opplevelsen mer spektakulær enn en vanlig TV.
16:9.
16:9 er den internasjonale standarden for HDTVer og widescreenproduksjoner for TV. Japans Hi-Vision hadde opprinnelig et sideforhold på 5:3, men konverterte da den internasjonale standardgruppen introduserte den bredere 5⅓:3 (=16:9). Mange digitale videokameraer kan også filme i 16:9. Anamorfiske filmoverføringer for DVD lagrer filmen i 16:9, men presset sammen til et bilde som er 4:3. En widescreen-TV kan strekke dette bildet ut til 16:9. På en vanlig TV vil DVD-spilleren trykke bildet sammen vertikalt og legge til svarte streker over og under. Bredere formater, slik som 1,85:1 og 2,40:1, blir plassert inne i 16:9-bildet ved at man legger til svarte streker over og under.
Sammenligning.
To sideforhold sammenlignet med samme høyde
Original aspect ratio (OAR).
Original Aspect Ratio (opprinnelig sideforhold) er en hjemmekino-betegnelse på sideforholdet eller dimensjonene en film ble produsert i. For eksempel ble filmen "Gladiator" vist på kino med et sideforhold på 2,40:1. I tillegg til å bli vist på kino og TV med sitt opprinnelige sideforhold, ble den også kringkastet i 4:3.
Modified aspect ratio (MAR).
Modified Aspect Ratio (forandret sideforhold) er en hjemmekino-betegnelse for sideforholdet en film ble forandret til for å tilpasse den til en spesiell type skjerm. Disse sideforholdene er ofte 4:3 og 16:9. Filmene blir forandret slik at de skal dekke TV-skjermen. Slike filmoverføringer blir gjort ved at man klipper bort sidene av bildet (kalt «pan and scan») eller åpner opp mere av bildet hvis filmen ble filmet i et open matte-format, slik som 1,85:1.
Kritikk.
Flere sideforhold lager flere problemer for filmskapere, kunder og forvirring for TV-stasjonene. Det er ikke uvanlig at en widescreenfilm blir presentert med et annet sideforhold. Det er heller ikke uvanlig at en TV-sending i 16:9 setter en reklame filmet i 4:3 inn i 16:9-bildet. En seer som ser på en standard TV (4:3) vil da se et bilde med svarte streker på alle fire sider. En eier av en widescreen-TV (16:9) kan få samme problem hvis han ser på 16:9-materiale som er inne i et bilde med et sideforhold på 4:3. Det er også ikke uvanlig at et 4:3-bilde blir strukket horisontalt for å dekke en 16:9-skjerm.
I land hvor man bruker TV-system med 625 linjer oppløsning (vanligvis med farger i PAL) blir det sendt et signal med bildesignalet som signaliserer om bildet er i 16:9 eller 4:3. Widescreen-TVer i disse landene kan derfor skifte mellom disse formatene automatisk. SCART har også støtte for å overføre et slikt signal fra for eksempel en DVD-spiller til en TV. NTSC-standarden har ikke denne funksjonen.
For mange filmskapere blir ikke sideforholdet bestemt ut fra begrensningene i teknologien eller mediet, men av innholdet. På begynnelsen av det 20. århundre kunne regissører som D.W. Griffith finne på å forandre sideforholdet i løpet av filmen. I filmen "Intolerance" har man en scene hvor en person faller fra en høy vegg og akkurat når han faller blir sidene kuttet av for å øke dramatikken og fremheve høyden. I dag blir filmfotografer ofte tvunget til å komponere scener slik at den viktige delen blir i den samme delen av bildet slik at man senere har muligheten til å enkelt forandre sideforholdet.


Estill County.
Estill County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Fayette County (Kentucky).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Fleming County.
Fleming County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Floyd County (Kentucky).
Floyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Franklin County (Kentucky).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Fulton County (Kentucky).
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Gallatin County (Kentucky).
Gallatin County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Garrard County.
Garrard County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Grant County (Kentucky).
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Resultantkraft.
Resultantkraft er en tenkt kraft som har samme virkning som de gitte kreftene til sammen.
Dersom en gjenstand er påvirket av krefter, kan vi tenke oss at disse blir erstattet med én kraft som påvirker gjenstanden på samme måte. Denne tenkte kraften kaller vi «resultantkraften» eller «summen av kreftene», fordi den, ifølge den såkalte Newtons nulte lov, er vektorsummen av kreftene.
Vektorsummen av to krefter kan en visualisere ved å tegne et kraftparallellogram, der summen er diagonalen fra kraftvektorenes angrepspunkt.
Begrepet inngår i Newtons første og andre lov som omhandler sammenhengen mellom krefter på gjenstander og deres bevegelse.


Graves County.
Graves County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Grayson County (Kentucky).
Grayson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Green County (Kentucky).
Green County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Greenup County.
Greenup County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Hardin County (Kentucky).
Hardin County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Harlan County (Kentucky).
Harlan County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Harrison County (Kentucky).
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Hart County (Kentucky).
Hart County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Henderson County (Kentucky).
Henderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Henry County (Kentucky).
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Hickman County (Kentucky).
Hickman County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Hopkins County (Kentucky).
Hopkins County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Jackson County (Kentucky).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Fylket hadde 13 495 innbyggere i 2000. Administrasjonssenteret er McKee. Fylket er oppkalt etter Andrew Jackson, USAs sjuende president.
Geografi.
Fylkets flatemål er 897,61 km², hvorav 896,99 km² er landareal og 0,62 km² er vann. En del av Daniel Boone National Forest ligger innenfor fylket.
Politikk.
Historisk sett har Jackson fylke i flere tiår vært sterkt republikanervennlig i presidentvalg. I 1940 fikk Wendell Willkie over 88 % av fylkets stemmer. At republikanerne har mange tilhengere i fylket, kan begrunnes med den sterke tilknytningen området hadde til Unionen under den amerikanske borgerkrigen.
Jackson er et «"dry county"», det er altså forbudt å selge alkoholholdige drikker.


Jefferson County (Kentucky).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Jessamine County.
Jessamine County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Johnson County (Kentucky).
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Kenton County.
Kenton County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Knott County.
Knott County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Knox County (Kentucky).
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


LaRue County.
LaRue County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Laurel County.
Laurel County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Lawrence County (Kentucky).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Melkestreiken.
Melkestreiken var en spontan streik blant arbeidere i Oslo i september 1941. Streiken ble utløst ved at matforsyningene under den tyske okkupasjonen ble stadig dårligere, og da melk til arbeidsplassene uteble mandag 8. september 1941 gikk arbeiderne ved flere bedrifter spontant hjem.
Dagen etter, den 9. september, streiket om lag 25 000 arbeidere i Oslo. Om lag en måned før streiken hadde den tyske administratoren i Norge, rikskommissær Josef Terboven kunngjort at streik ville føre til unntakstilstand og standrett.
Da streiken var et faktum slo de tyske okkupasjonsmyndighetene raskt til og arresterte klubbformann Rolf Wickstrøm og LOs advokat (og faktiske leder) Viggo Hansteen. De to ble summarisk dømt og henrettet den 10. september 1941. Ludvik Buland, Josef Larsson og Harry Vestli ble også dømt til døden, men disse dødsdommene ble omgjort til livsvarig tukthus. Buland og Vestli døde siden i tysk fangenskap.
Melkestreiken var også foranledningen til at AFL (nå: LO) sin legale ledelse gikk under jorden og det offisielle AFL ble overtatt av Nasjonal Samling. Blant annet ble Jens Tangen avsatt som formann og erstattet av NS-mannen Odd Fossum.


Lee County (Kentucky).
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.
Historie.
Lee County ble dannet i 1870. Mange kilder sier det var oppkalt etter general Robert E. Lee, og at det er mulig at det ble dannet nær tidspunktet for Lees død. Andre kilder sier at County ble oppkalt etter Lee County, Virginia, eller for Henry «Light Horse Harry» Lee.


Leslie County.
Leslie County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Letcher County.
Letcher County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Lewis County (Kentucky).
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.
I 2000 var befolkningen på 14 092. Fylkesadministrasjonen har sete i Vanceburg. Fylket er oppkalt etter Meriwether Lewis.
Geografi.
I henhold til U.S. Census Bureau har fylket et totalt område bestående av 1 284 km², hvorav 1 255 km² er land og 29 km², tilsvarende 2,26 %, er vann.


Livingston County (Kentucky).
Livingston County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Logan County (Kentucky).
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Lyon County (Kentucky).
Lyon County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Madison County (Kentucky).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Magoffin County.
Magoffin County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Marion County (Kentucky).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Marshall County (Kentucky).
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Martin County (Kentucky).
Martin County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Mason County (Kentucky).
Mason County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


McCracken County.
McCracken County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


McCreary County.
McCreary County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


McLean County (Kentucky).
McLean County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Kjøllefjord vindpark.
Kjøllefjord vindpark en et vindkraftanlegg lokalisert på Gartefjellet sør for Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark. Anlegget består av 17 vindmøller som er spredt utover et område på 1,6 km². Maksimal ytelse pr vindturbin er 2,3 MW, og gjennomsnittlig årsproduksjon er på ca 150 GWh, dette tilsvarer rundt 6 200 husstander. Anlegget er forbundet med fordelingsnettet med en 66 kV tilknytningsledning.


Meade County (Kentucky).
Meade County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Menifee County.
Menifee County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Mercer County (Kentucky).
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Administrasjonssenteret ligger i byen Harrodsburg.


Skleritt.
Skleritt er en alvorlig betennelsessykdom som angriper det hvite ytterlaget i øyet, kjent som sklera. Sykdommen kan oppstå i samband med andre sykdommer i kroppen, så som Wegeners granulomatose eller revmatoid artritt. Den kan også opstå i forbindelse med menstruasjonslidelser. Av den grunn opptrer skleritt ofte hos yngre kvinner. Det finnes tre typer skleritt: diffus skleritt (den vanligste), nodulær skleritt og nekrotiserende skleritt (den alvorligste).
Begrepet "Episkleritt" henviser til betennelse i episklera.
Diagnose.
Skleritt kan oppdages gjennom visuelle synstester og gjennom CT scan, MRI og ultrasonografi.
Behandling.
I alvorlige tilfeller av nekrotiserende skleritt må en øyeoperasjon utføres for å reparere skadet vev i øyet og bevare pasientens syn. I mindre alvorlige tilfeller kan det utskrives ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter, så som ibuprofen som smertestillende. Skleritt i seg selv behandles peroralt (medisin som inntas gjennom munnen) med medikamenter inneholdende corticosteroider samt med øyedråper. I noen tilfeller utskrives antibiotika. Øyedråper alene kan ikke behandle skleritt. Ubehandlet kan skleritt forårsake blindhet.


Metcalfe County.
Metcalfe County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Monroe County (Kentucky).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Montgomery County (Kentucky).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Morgan County (Kentucky).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Muhlenberg County.
Muhlenberg County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. I dette fylket ligger det meget store Paradise kullkraftverk, på mer enn 2 GW produksjonskapasitet.


Vertikal.
Vertikal er på godt norsk loddrett. Mer presis kan man si at noe som er vertikalt peker rett mot/fra Jordens sentrum, evt. tyngdepunkt (som ikke er det samme som dens geometriske sentrum pga inhomogenitet i massen og dermed gravitasjon).
Grunnen til at vi snakker om loddrett, er at retningen i alle år er blitt påvist ved hjelp av et lodd som var spisst i en ende, og med opphengløkke i andre enden og snor til å holde i. Satte man en prikk der snora møtte taket, og en under spissen av loddet, hadde man retningen.
Et klinometer (eldre form: "inklinometer") er et måleinstrument for avlesning av vinkelforskjell mellom vertikalen og noe som skråner (helningsvinkelen).


Nelson County (Kentucky).
Nelson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Nicholas County (Kentucky).
Nicholas County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Tove Pettersen.
Tove Elisabeth Pettersen (født 29. desember 1970) er en norsk forretningskvinne.
Pettersen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH).
Pettersen ble fra 2005 konserndirektør for Hafslund Kraftomsetning. Hun har vært i Hafslund siden 1997 da hun kom fra Hedmark Energi. Fram til 2003 har hun hatt sentrale roller innen industrielle investeringer og krafthandel i Hafslund. Hun sitter også i styret i Energibedriftenes landsforening (EBL) og i Eidsiva Vekst AS.


Ohio County (Kentucky).
Ohio County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Oldham County (Kentucky).
Oldham County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Owen County (Kentucky).
Owen County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Owsley County.
Owsley County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Bordun.
Bordun eller borduntone er en uendret tone, som klinger med i – og understøtter – en melodis forløp.
Virkningen oppnås f eks med en resonansstreng (på strykeinstrumenter) eller en basspipe på en skotsk sekkepipe. Et kjent eksempel på dette i klassisk musikkhistorie er Wagners bruk av borduntone i innledningen av Rhingullet.
Bordun er også betegnelsen på en dyp orgelstemme, et gedacktregister.


Pendleton County (Kentucky).
Pendleton County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Horisontal.
Horisontal er på godt språk vannrett – parallelt med vannoverflaten. Mer presist kan man si at noe som er horisontalt er vinkelrett på linjen som peker rett mot/fra Jordens sentrum, evt. tyngdepunkt (som er forskjellig fra dens geometriske sentrum pga inhomogenitet i massen og dermed gravitasjon).
Håndverkere bruker et vaterpass for å bestemme vannrett og loddrett.
Allerede de gamle grekere var klar over at en vannrett linje ville virke som om den buet oppover i begge ender. Det følger av at et utsnitt av horisontlinjen vil se ut som om den er vannrett, mens siktemåling med en linjal viser noe annet. De store greske tempeltrappene er derfor litt lavere i hjørnene enn i inngangen på midten.
Rent prinsipielt kan det diskuteres om horisontalt er et begrep som eksisterer i den virkelige verden. Siden vi lever på en kuleoverflate vil vannrett aldri være "rett". Men rent praktisk sett er betydningen funksjonell.


Heinrich Cornelius Agrippa.
Heinrich Cornelius Agrippa (født 14. september 1486 i Nettesheim ved Köln i Tyskland, død 18. februar 1535 i Grenoble i Frankrike) var en tysk teolog, lege, astrolog og alkymist.
Huskes i første rekke for sine: "Tre bøker om okkult filosofi" eller "De Occulta", publisert 1533. I disse tre bøker samlet Agrippa all datidens okkulte viten, og gav den videre til generasjonene etter seg. Bøkene er både i det man kan kalle svartebokform; besvergelser og fremgangsmåter for å oppnå spesielle ting, men også berettende om magisk filosofi, kabbala, astrologi, symboler og ritualer.
Liv.
Om Agrippas liv vet vi at han studerte han jus, medisin, teologi og magiske vitenskaper ved Universitetet i Köln. Og at han kunne skaffet seg en lysende karriere, om han hadde forvaltet sine dager på en annen måte. I sene tenår ble nemlig Agrippa ansatt som hoffsekretær for keiseren av det tysk-romerske riket, Maximilian I. Keiseren brukte Agrippa som spion og sendte ham på oppdrag til forskjellige universiteter i Europa. Han knyttet mange kontakter. Ikke alle var til keiserens begeistring. I det lange løp fikk dette konsekvenser.
Agrippa hadde den uvanen at han ble uvenner med feil folk. Spesielt med munker. De hadde lite til overs for Agrippas interesse for den hebraiske kabbala. Og siden en selvbevisst mann stod for sine meninger, fikk Agrippas pågående krangel med kirkens folk stor innvirkning på hans yrkesmessige utøvelse. Han måtte rett som det var i all hast rømme en by, og en stilling, for å unngå å bli møtt med trusler om inkvisisjonen. Men i de periodene han fikk litt tid på seg; underviste han i teologi ved universitetet i Köln og i okkultisme ved universitetet i Pavia, var hofflege for dronningmoren i Frankrike, grevinnen av Angoulême: Louise av Savoia. Han var offentlig anklager i Metz og drev utstrakte studier i alkymi og astrologi. Før en ny krangel med kirkens menn førte til en ny hastig avreise. Og slik ble et liv levd; på kryss og tvers gjennom Europa.
Som ikke dette var nok ble Agrippa enkemann etter to koner, ruinert av den tredje; slik at han også fikk se gjeldsfengselets murer fra innsiden. (Hvor mange barn som døde underveis tier heldigvis historien om.).
Mannen og mytene.
Cornelius Agrippa var myteomspunnet i hele sitt voksne liv. Der han dro gjennom Europa gikk ryktet foran ham, om at han gjorde opp regningen med skjell. Det vil si: For den som mottok betalingen både så og kjentes den, som ekte gullmynter. Men når trollmannen dro sin vei, forsvant trolldommen med ham, og gullmyntene ble til skjell.
Det ble også fortalt om en av Agrippas studenter, at han greide å sjarmere til seg nøkkelen til Agrippas arbeidsværelse, av hans kone. Vel inne i rommet begynte studenten å lese fra en bok som lå oppslått på lesepulten. Hvorpå en demon ble påkalt. Studenten var imidlertid så opptatt med sin lesning at han ikke la merke til den. Demonen stod og ventet på å bli kommandert. Og da det ikke kom noen kommando, ble den så rasende at den kvalte studenten.
Da Agrippa kom hjem, og fant den døde, skjønte han jo at han ville få et forklaringsproblem. Så historien forteller at Agrippa påkalte demonen på ny. Agrippa kommanderte den til å blåse så meget liv i sin tidligere elev som mulig var, og deretter om å sette den i bevegelse ute på torvet. Demonen adlød. Greide å få noen minutters liv inn i kroppen, og sette liket på torvet. Der vandret tilsynelatende studenten rundt slik at alle kunne se, til det ikke var mer liv igjen. Da falt studenten om blant folkemengden. Under likskuet kom det imidlertid for en dag at livet var berøvet ved kvelning. Agrippas forklaringsproblem ble høyst tilstedeværende. Han kunne bare vinke farvel til et nytt universitet, en ny stilling og en ny by.


Perry County (Kentucky).
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Administrasjonssentret i fylket er Hazard, en by som etter folketellingen i 2010 har 4.456 innbyggere. Dette tallet avspeiler snevre bygrenser langt mer enn befolkning i henhold til tettstedsoppfatning, over 14.000 mennesker bor i byen og nær tilgrensende områder. Folketallet i både Hazard og i Perry County er imidlertid fallende.


Pike County (Kentucky).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Fylket er oppkalt etter den amerikanske offiseren Zebulon Montgomery Pike Jr. Tross sitt beskjedne areal, er fylket det største i Kentucky, og det utgjør også det østligste fylket i delstaten.
Administrasjonssenter i fylket er Pikeville. Fylket er kilde for "Levisa Fork River", en av elvene som etterhvert utgjør Big Sandy, en tilførselselv som renner nordover til elva Ohio.


Powell County (Kentucky).
Powell County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Pulaski County (Kentucky).
Pulaski County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Robertson County (Kentucky).
Robertson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Rockcastle County.
Rockcastle County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Rowan County (Kentucky).
Rowan County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Russell County (Kentucky).
Russell County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Scott County (Kentucky).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Kate Andersen.
Kate Andersen (født i 6. juli 1924, oppvokst på Kolbotn) har vært misjonær i Den demokratiske republikken Kongo hvor hun særlig har arbeidet med skole og utdanning. For sin innsats har hun fått Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Sør Afrika.
I 1932, da Kate Andersen var åtte år gammel, fikk hun kall til å reise ut som misjonær. Dette var under et misjonsmøte der hun fikk høre misjonærer fortelle fra arbeidet. 17 år senere, i 1949, ble Andersen sendt ut som misjonær, til Sør-Afrika. Hun ble utsendt fra pinsemenigheten Evangeliesalen i Oslo. Hun var i Sør Afrika i fire år.
Kongo.
Men det var til Belgisk Kongo (senere Zaire, i dag Den demokratiske republikken Kongo) hun hadde sitt kall. Her gjorde hun en stor innsats i skolen. Hun underviste og var en periode rektor på skolen i Bideka og administrerte den høyere skolen i Kaziba.
Tilbake i Norge.
Andersen har også i 12 år gjort tjeneste ved PYMs hovedkontor (De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon) i Oslo. Hun var utsendt fra menigheten Evangeliesalen i Oslo, og i de perioder hun har vært hjemme i Norge, har hun deltatt i arbeid for menigheten. Etter avsluttet tjeneste, reiser Kate årlig tilbake til Kongo, sitt andre hjemland, for å treffe venner og se hvordan arbeiet går framover.
Den 2. mars 2003 overrakte ledene eldste Ronald Ringstad, i "Evangeliesalen Berøa", henne Kongens fortjenstmedalje i sølv og diplom, for hennes lange innsats for misjonen.


Shelby County (Kentucky).
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Simpson County (Kentucky).
Simpson County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Spencer County (Kentucky).
Spencer County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Taylor County (Kentucky).
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Todd County (Kentucky).
Todd County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Trigg County.
Trigg County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Trimble County.
Trimble County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky. Her ligger Trimble County kullkraftverk som gir området elektrisk energi.


Union County (Kentucky).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Warren County (Kentucky).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Wayne County (Kentucky).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Webster County (Kentucky).
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Whitley County (Kentucky).
Whitley County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Wolfe County.
Wolfe County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Woodford County (Kentucky).
Woodford County er et fylke i den amerikanske delstaten Kentucky.


Lovisenberg kirke.
Lovisenberg kirke ligger i Lovisenberggata 9 i strøket Lovisenberg i Bydel St. Hanshaugen i Oslo.
Kirken ble oppført for Diakonissehuset og innviet i 1912. Den er tegnet av arkitekt Harald Aars i nyromansk stil med gotiske trekk. Bygningen er av rød, håndbanket tegl, har saltak tekket med skifer, og sidestilt tårn. Kirkerommet er utsmykket med glassmalerier av Maria Vigeland i koret og sideveggene.
Lovisenberg menighet tilhører Domkirken prosti. I menighetens geografiske nedslagsfelt bodde mennesker per 1. januar 2005.
Kulturminne.
Lovisenberg kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Jul i Svingen.
"Jul i Svingen" er en fjernsynsjulekalender produsert av NRK. Den ble vist første gang i desember 2006 og bygger på de samme karakterene som TV-serien "Linus i Svingen". Manus til serien ble skrevet av forfatteren Kjetil Indregard. "Jul i Svingen" er en av NRKs mest omfattende egenproduserte dramaserier.
Serien går over 24 episoder, der barn og voksne i Svingen blir fulgt på nye eventyr og mange opplevelser. Hver episode er frittstående. Serien ble gitt ut på DVD i november 2007.
Det kostet NRK 28 millioner kroner å lage serien, som ble solgt til flere andre land. I Nederland ble serien vist i en dubbet versjon på statskanalen Nederland 1 under navnet «Kerst met Linus». Også i Danmark ble serien vist i en dubbet versjon i 2007 under navnet «Jul i Svinget» på DR1. På Færøyene ble serien vist i 2008 under navnet «Jól í Svingi» på Kringvarp Føroya, som også var en dubbet versjon. I Sverige har SVT dubbet 7 episoder av serien, som ble vist på SVT 1 vinteren 2007 under navnet «Vinter i svinget».
Musikken til serien vant Spellemannprisen 2006 i klassen barneplate.
I desember 2009 viste NRK serien som adventskalender igjen.


Adams County (Illinois).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Alexander County (Illinois).
Alexander County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Bond County.
Bond County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Boone County (Illinois).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Brown County (Illinois).
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Bureau County.
Bureau County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Calhoun County (Illinois).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Carroll County (Illinois).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Cass County (Illinois).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Champaign County (Illinois).
Champaign County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Christian County (Illinois).
Christian County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Clark County (Illinois).
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Clay County (Illinois).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Clinton County (Illinois).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Menorca.
Menorca (latin "Balearis Minor", senere "Minorica" «mindre øy») er en av Balearene som ligger i Middelhavet og tilhører Spania. Den har sitt navn fra at den er mindre enn den nærliggende Mallorca. Fønikerne kalte den Nura som heder til sin gud Baal og som betyr «ildens øy». Menorca har en befolkning på rundt 82 000.
Megalittkultur.
En «taula» fra stedet "Talatì de Dalt" omtrent 4 km vest of Maó.
"Cales Coves" på Menorca. Merk den menneskelagde inngangen til hulene. ("klikk på bildet for å se større utgave")
Øya er kjent for sin store samling av megalittmonumenter: "naveter", "tauler", og "talaioter" som alle vitner om en svært tidlig forhistorisk menneskelig aktivitet. En del av den tidligste kulturen på Menorca var påvirket av andre kulturer i Middelhavet, blant annet den minoiske i antikkens Kreta. Eksempelvis var bruken av omvendte, gipsede søyler av tre på Knossos antatt å ha påvirket de tidlige folkene på Minorca som tilsynelatende etterlignet dette.
Fra piratvirksomhet til romersk kontroll.
På slutten av de puniske krigene førte til en økning i piratvirksomhet i den vestlige delen av Middelhavet. Den romerske okkupasjonen av Hispania innebar en vekst i sjøhandelen mellom den iberiske halvøya og Italia. Piratene tok fordel av det strategiske området ved Balearene for å røve romerske handelsfartøyer og benyttet både Menorca og Mallorca som baser. Som en reaksjon på dette sendte romerne en hær til øyene for å gjøre slutt på plagen. Ved 121 f.Kr. var begge øyene under fullstendig romersk kontroll, og ble senere lagt under administrativ kontroll av provinsen "Hispania Citerior". I år 13 f.kr. reorganiserte keiser Augustus det provinsielle systemet og Balearene ble en del av den keiserlige provins "Tarraconensis". Den antikke byen Mago på Menorca ble omgjort fra en karthansk by til en romersk by.
Arabisk styre.
"Brev om konvensjonen av jødene" skrevet av en biskop ved navn Severus fra 400-tallet forteller om tvangsdøping av øyas jødiske samfunn i år 418. Vandalene erobret øya på 400-tallet og i kjølvannet av den mauriske (muslimske) erobringen av den iberiske halvøya, ble også Menorca tatt og lagt under kalifatet av Córdoba i år 903 og omdøpt til det arabifiserte navnet "Manûrqa". I 1231, etter at kristne styrker hadde gjenerobret Mallorca, ble Menorca en uavhengig islamsk stat, skjønt underordnet kong Jakob I av Aragon.
Øya var styrt først av Abû 'Uthmân Sa'îd Hakam al Qurashi (1234–1282), og ved dennes død av hans sønn Abû 'Umar ibn Sa'îd (1282–1287). En invasjon fra Aragon, ledet av Alfons III av Aragon, skjedde 17. januar 1287, i dag fortsatt feiret som Menorcas nasjonaldag. De fleste av de muslimske besetterne på øya ble tatt som slaver og solgt på slavemarkedene på Ibiza, i Valencia og Barcelona.
Inntil 1344 var øya Menorca en del av kongedømmet Mallorca, som selv var en vasselstat av kongedømmet Aragon, og til slutt også underlagt det forente kongedømmet Spania. I løpet av 1500-tallet angrep den tyrkiske marinen og ødela Maó og deretter hovedstaden Ciutadella.
Britisk besittelse.
a>.Øya ble erobret av den britiske marinen i 1708 under Den spanske arvefølgekrigen og Menorca ble en britisk besittelse. Under guvernørtiden til general Richard Kane, ble øyas hovedstad flyttet til Maó, og en marinebase ble etablert i byens havn. I løpet av syvårskrigen maktet ikke en britisk marineskvadron å løfte en fransk beleiring av Menorca den 20. mai 1756, noe som senere førte til krigsrett og henrettelse av admiral John Byng. Kampen om Menorca representerte utbruddet av syvårskrigen i Europa. Til tross for nederlaget holdt den britiske motstanden ut i Maó, men garnisonen ble tvunget til å kapitulere under ærefulle betingelser, blant annet fri adgang tilbake til Storbritannia den 29. juni det samme året. Paristraktaten av 1763 fikk derimot britisk styre gjeninnført.
I løpet av Den amerikanske uavhengighetskrigen ble britene beseiret for andre gang, denne gangen ved en sammenslutning av franske og spanske styrker som erobret øya etter en langvarig beleiring av festningen "St. Philip's Castle" (navn etter et tidligere spansk festning på samme sted, "Castell de San Felipe") den 5. februar 1782. Menorca ble gjenerobret av britene på nytt i 1798 under de franske Revolusjonskrigene, men ble endelig og varig avgitt til Spania ved Amiens-traktaten av 1802. Den britiske innflytelsen kan fortsatt bli sett i den lokale arkitekturen med elementer som skyvevinduer.
I løpet av den spanske borgerkrigen forble Menorca lojale til den republikanske spanske regjeringen mens de øvrige øyene i Balearene støttet nasjonalistene. Det kom ikke til kamp, unntatt ved bombing fra fly av italienerne ved deres flyvåpen "Corpo Truppe Volontarie". Mange innbyggere ble drept da de tok del i en mislykket invasjon av Mallorca. Etter nasjonalistenes seier i 1939 støttet den britiske marinen en fredelig overføring av makten på Minorca og evakueringen av en del politiske flyktninger.
I oktober 1993 ble Menorca utpekt av UNESCO som et biosfærereservat.
I juli 2005 ble øyas søknad akseptert for å bli det 25. medlemmet av Den internasjonale sammenslutning for øyleker.


Coles County.
Coles County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Cook County (Illinois).
Kart over Illinois der Cook County er markert med rødt.
Cook County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. I 2000 var innbyggertallet 5 376 741, noe som gjør Cook County til det fylket etter Los Angeles County med flest innbyggere.
Administrasjonssenteret i Cook County er Chicago. I nord grenser fylket til Lake County, og i nordvest ligger McHenry County. Over Michigansjøen grenser Cook County til Berrien County i Michigan og Porter County i Indiana. I syd ligger Will County, og Lake County i Indiana. I vest grenser Cook County mot DuPage County og Kane County.
Cook County ble opprettet i 1831, og ble oppkalt etter Daniel Pope Cook


Crawford County (Illinois).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Administrasjonssenteret er Robinson.


Cumberland County (Illinois).
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


DeKalb County (Illinois).
Kart over Illinois der DeKalb County er markert med rødt.
DeKalb County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.
Det bor 88 969 innbyggere (per 2000), men i 2007 var befolkningen beregnet til 103 729. Fylkessetet er Sycamore, Illinoi.
Geografi.
I henhold til U.S. Census Bureau består fylkets totale areal av 1,645 km² hvor 1,642 km² er landområder, og 2 km²) (0.13%) er vann.


DeWitt County (Illinois).
DeWitt County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.
Navnet på fylket er gitt for å ære den syvende guvernør av staten New York, DeWitt Clinton. En del statlige organisasjoner lister navnet som "De Witt", men fylket selv skriver "DeWitt" uten mellomrom. Fylkets sete er byen Clinton, Illinois som ligger geografisk sentralt i fylket. Fylket ble grunnlagt i 1839 fra fylkene Macon og McLean. I 2000 var befolkningen på mennesker.


Douglas County (Illinois).
Kart over Illinois der Douglas County er markert med rødt.
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Magne Hagen.
Knut Magne Hagen (født 25. januar 1938) er en norsk offiser (oberstløytnant i Artilleriet, Hæren). Han tjenestegjorde som adjutant for Kong Olav V, og ble i 1980 utnevnt til kabinettsekretær ved Det Kongelige Hoff. Hagen innehadde embedet til 2000, og gjorde således tjeneste under både Kong Olav og Kong Harald.
Magne Hagen ble i 2000 tildelt Storkorset av St. Olavs Orden for fortjenestefullt virke i H. M. Kongens tjeneste.
Hagen var tidligere en aktiv orienteringsløper. Som pensjonist var han i 2002 leder for Hovedkomiteen for O-festivalen, norsk orienteringsidretts viktigste arrangement på den internasjonale terminlisten med over 5000 startende.
Hagen er bosatt på Lillestrøm. Han ble rammet av hjerneslag i 2006.


DuPage County.
Kart over Illinois der DuPage County er markert med rødt.
DuPage County, ofte skrevet i tre ord "Du Page County", er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Den utgjør vestlige forsteder av Chicago, og her ligger bl.a Aurora gasskraftverk med mer enn 1 000 MW kapasitet.


Edgar County.
Kart over Illinois der Edgar County er markert med rødt.
Edgar County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Edwards County (Illinois).
Edwards County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Effingham County (Illinois).
Kart over Illinois der Effingham County er markert med rødt.
Effingham County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Fayette County (Illinois).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Ford County (Illinois).
Kart over Illinois der Ford County er markert med rødt.
Ford County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Franklin County (Illinois).
Kart over Illinois der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Fulton County (Illinois).
Kart over Illinois der Fulton County er markert med rødt.
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Gallatin County (Illinois).
Gallatin County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Greene County (Illinois).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Grundy County (Illinois).
Kart over Illinois der Grundy County er markert med rødt.
Grundy County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Odd Børresen.
Odd Børresen (født på Sætre i Hurum 19. august 1923, døde i Oslo 22. januar 2010) var forkynner og språkmann, han har vært misjonær i Den demokratiske republikken Kongo hvor han særlig har arbeidet med skole og utdanning.
Børresen hadde sju søsken og vokste opp i et kristent hjem på Sætre i Hurum. Nitten år gammel, i 1942, flyttet han til Oslo for mer skolegang. Odd Børresen hadde utdanning med historie og språkene fransk, engelsk og swahili. Han var en dyktig språkmann og interesserte seg særlig for språket swahili og i 1977 tok han eksamen som cand.mag i swahili, ved Universitetet i Uppsala.
Han ble radikalt frelst i 1942 og deltok på møtene i pinsemenigheten Filadelfia Oslo, hvor han også virket som predikant.
Hans eldste søster var kongomisjonæeren Gudrun Lindstad. Børresen var gift med misjonær Marie Børresen som døde i 1981. Ekteparet Børresen har to barn. Datteren Thordis Børresen er misjonær i Niger, men har tidligere virket i Kongo og Mali.
Etter lang tids sykdom, døde Odd Børresen i Oslo den 22. januar 2010.
Kongo.
Under et møte i Filadelfia Oslo, der nye misjonærer ble innsatt i tjeneste for misjonens arbeid i Kongo, kom misjonæren John Brynhildsen bort til Børresen og sa at «Du må reise ut og ta skole for misjonsbarna.».
Børresen var forlovet med Inger Marie Bastrup. Dagen før utreise fra Norge var det både bryllup og avskjedsmøte i menigheten. Odd var 23 år, konen Inger Marie var 21 år. Ekteparet Børresen ble utsendt som misjonær i 1946, fra Filadelfia Oslo til daværende Belgisk Kongo (senere Zaire, idag Den demokratiske republikken Kongo). De var i den første gruppen norske misjonærer som ble sendt til Kongo, etter krigen. Begge skulle arbeide i skolen som lærere.
I 1951 ble eketeparet Børresen engasjert ved læreskolen i Lemera, ved Tanganyikasjøen. Lærerskolen var et samarbeid mellom norsk og svensk pinsebevegelse. I 1961 ble Børresen skolens rektor.
I 1964 måtte familien evakuere stedet da lærerskolen ble okkupert av opprørere fra «muelelistene», der Che Guevara var rådgiver. Opprørerne hadde base i fjellene ovenfor skolen. Skolens elever måtte også flykte og kom seg over fjellet til provinshovedstaden Bukavu. Dramatikken var stor i opprørstiden, og det ble derfor bestemt at lærerskolen skulle flyttes til Bukavu.
Tilbake i Norge.
Under hjemmeopphold i Norge, mellom periodene ute på «misjonsmarken», tok Børresen ulike fag ved universitetet. Vanligvis ett fag under hver hjemmeperiode. I 1977 tok han eksamen som cand.mag i swahili, ved Universitetet i Uppsala. Dette gjorde han ved siden av undervisning ved Lambertseter videregående skole. Børresen hadde fast stilling ved Lambertseter videregående skole, med lang permisjon, de periodene han var i Afrika, en stilling han hadde helt til han gikk av med pensjonen.
I Norge var Odd Børresen vært knyttet til bibelskolen ved Filadelfia Oslo, som lærer. Han reiste også rundt som predikant.
Børresen var også engasjert i integering av innvandrere til Norge, særlig sigøynere. Han ble også brukt av norske myndigheter som tolk i fransk og swahili.


Hamilton County (Illinois).
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Hardin County (Illinois).
Kart over Illinois der Hardin County er markert med rødt.
Hardin County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Henderson County (Illinois).
Kart over Illinois der Henderson County er markert med rødt.
Henderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Henry County (Illinois).
Kart over Illinois der Henry County er markert med rødt.
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Implosjon.
a> kollapser systemet innover, oftest som resultat av en utenforliggende kraft.
Implosjon er en prosess der objektet destruktivt komprimeres eller kollapser innover. Implosjon er en motsats til eksplosjon og innebærer at materie og energi konsentreres. Et eksempel på implosjon er et billedrør med lavt innvendig trykk som sprekker eller en undervannsbåt som knuses utenfra av høyt vanntrykk.
Kjernefysiske våpen.
I et atomvåpen med implosjonsladning, vil en kule av plutonium eller uran imploderes av et omkringliggende kuleformet arrangement av sprengladninger. Dette øker tettheten 2 til 4 ganger, og resulterer i en kjernefysisk eksplosjon. I enkelte typer atomvåpen vil denne igjen trigge en foladning som komprimerer en en blanding av Deuterium-Tritium og forårsake kjernefysisk fusjon.
Fluiddynamikk (strømningsfysikk).
Kavitasjon er en implosjonsprosess der f.eks en propell skaper områder med kortvarig lavt trykk i en væske. Når trykket faller under damptrykket ved konstant temperatur oppstår dampbobler som raskt kollapser. Denne implosjonen skaper lokalt høye akustiske lydtrykk som kan føre til lokal overflatesplintring og rask erosjon av propeller og turbiner. Lignende problemer oppstår når væske strømmer med høy hastighet f.eks. i trykksjakter, luker og overløp i vannkraftverk
Kunst.
Innen kunsten brukes begrepet implosjon om grafiske effekter som minner om fysisk implosjon. I kunsten går uttrykket over fra at innholdet beskriver noe eksternt til å bli selvrefererende, å sette egen form og eget uttrykk i fokus. I overført betydning brukes begrepet om mennesker og sivilisasjoner som har mistet troen på seg selv og blir innoverfokusert.


Adrigole.
Adrigole er en landsby i Cork i Republikken Irland. Den ligger på Beara-halvøya, sørvest i grevskapet.
De omkring 450 innbyggerne (pr. 2006) er spredd langs sørkysten av av halvøya. Over landsbyen ligger Hungry Hill, som med 617 moh. er den høyeste toppen i fjellryggen Caha.


Iroquois County.
Kart over Illinois der Iroquois County er markert med rødt.
Iroquois County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Jackson County (Illinois).
Kart over Illinois der Jackson County er markert med rødt.
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Jasper County (Illinois).
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Jefferson County (Illinois).
Kart over Illinois der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Jersey County.
Kart over Illinois der Jersey County er markert med rødt.
Jersey County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Jo Daviess County.
Kart over Illinois der Jo Daviess County er markert med rødt.
Jo Daviess County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Johnson County (Illinois).
Kart over Illinois der Johnson County er markert med rødt.
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Kane County (Illinois).
Kart over Illinois der Kane County er markert med rødt.
Kane County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Danny Murphy.
Daniel Benjamin Murphy (født 18. mars 1977 i Chester i England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers.
Liverpool.
Han startet sin karriere hos Crewe Alexandra der han spilte i fire år før han dro til Liverpool FC den første sesongen hos Liverpool var uten suksess og han dro tilbake til Crewe på lån da hadde han suksess og da han kom tilbake fra låneoppholdet ble han fast på laget til Liverpool. Hos Liverpool under Gerard Houlier, gjorde han greit med suksess og var med på å vinne ligacupen to ganger, FA-cupen og UEFA-cupen en gang, han blir mest husket av Liverpools supportere for å ha scoret tre ganger mot Manchester United – hver gang vant de 1-0.
Charlton.
Han dro til Charlton Athletic i 2004 da han fikk vite at han ikke kom til å få spilletid hos Rafael Benítez, han ble i Charlton fram til Januar i 2006.
Tottenham.
Han singerte for Tottenham Hotspur etter overgangen fra Charlton. Der fikk han ikke så mye spilletid i starten, men etter at Michael Carrick dro til Manchester United sommeren 2006 så har han fått mer spilletid der.
Fulham.
Han signerte for Fulham 31. august 2007 på en ukjent overgangssum.
Foran 2008-2009 sesongen utpekte Fulham manager Roy Hodgson Murphy som lagets nye kaptein.
Murphy skårte sitt ligamål nr. 100 mot Newcastle United den 9. november 2008, da laget slo Magpies 2-1 hjemme.
Den 21. mars 2009 skåret Murphy igjen mot Manchester United på straffespark, denne gang i en 2-0 seier hjemme på Craven Cottage, etter at Paul Scholes hadde handset på streken.
Landslagsspill.
Han har ni landskamper og ett mål for Englands herrelandslag i fotball, han var tatt ut til VM 2002, men måtte trekke seg fra troppen på grunn av skade.


Kankakee County.
Kart over Illinois der Kankakee County er markert med rødt.
Kankakee County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Knox County (Illinois).
Kart over Illinois der Knox County er markert med rødt.
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Allihies.
Allihies (også kjent som Cluin) er en landsby i Cork i Republikken Irland. Den ligger ved kysten vest i grevskapet, ved Ballydonegan Bay på vestenden av Beara-halvøya.
Frem til 1930-årene var det kobbergruver på stedet. Et kanadisk selskap forsøkte på slutten av 1950-årene å få i gang driften igjen, men dette lyktes ikke.
Det er opprettet et gruvemuseum, som pr. 2006 har problemer med eierskapet til eiendommen det ligger på og derfor ikke er i full drift. "Mountain Mine Man Engine House" har blitt restaurert av Mining Heritage Trust of Ireland.


LaSalle County (Illinois).
Kart over Illinois der LaSalle County er markert med rødt.
LaSalle County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Lake County (Illinois).
Kart over Illinois der Lake County er markert med rødt.
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Peter Lüscher.
Peter Lüscher (født 14. oktober 1956 i Romanshorn) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Lüscher vant verdenscupen sammenlagt i 1979, og vant seks verdenscuprenn i løpet av karrieren. I tillegg tok han sølv i kombinasjonen i VM 1982 i Schladming.


Tidlige teatre i Napoli.
La Commedia.
Bygget omkring 1550 var teatret hjemmet til profesjonelle tropper fra Spania som spilte i «provinsene». Her ble grunnlaget for masker og kostymefigurer lagt i den innovative Italienske Commedia dell'arte. Teateret ble revet og erstattet av kirken "San Giorgio dei Genovesi" som fortsatt står. Denne skulle betjene den Genovesiske befolkning i Napoli på denne tid. I mange år ble dog kirken kalt "San Giorgo alla commedia vecchia" (gammelt teater).
Teatro dei Fiorentini.
"Teatro dei Fiorentini" ble bygget i det første tiåret av 1600-tallet. Det skulle erstatte det ikke fungernde "Commedia"-teateret og fungerte inn på 1700-tallet og overlevde mange år med omkringliggende byfornyelse. Et etablisiment som kaller seg "Fiorentino" eksister i dag på den samme stedet, men har ikke fungert som teater på mange år. I dag er det en bingohall.
San Bartolomeo.
Forløperen til dagens opera "San Carlo" var teateret "San Bartolomeo". Det ble bygget i 1620, og var stedet for oppføringen av den første relle opera i Napoli, dvs. arbeid av Monteverdi og andre fra nord, som hadde begynt å sive sydover.
"San Bartolomeo" ble lukket da teateret San Carlo åpnet i 1737. Bygningen ble konvertert til en kirke og står den dag i dag.


Lawrence County (Illinois).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Lee County (Illinois).
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Livingston County (Illinois).
Livingston County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Elizabeth Wurtzel.
Elisabeth Wurtzel (født 31. juli 1967 i New York) er en amerikansk forfatter, journalist og ny-feminist.
Wurtzel er utdannet journalist fra Harvard-universitetet, og har mottatt en rekke priser. Hun var musikk-kritiker i The New Yorker og New York før hun i 1994 kom ut med «Prozac Nation» om unge amerikaneres depresjoner. Boka ble en internasjonal bestselger og filmatisert i 2001. Wurtzel beskrives å være del av den jødisk-amerikanske intellektualisme.
Wurtzel var på norgesbesøk i februar 2000 og i den forbindelse gjestet hun "Først & sist, Bokbadet" og radioprogrammet "Mamarazzi". Årsaken til norgesbesøket var utgivelen av debattboka "Bitch" på norsk.
Wurtzel begynte på juss-studier ved Yale University i 2007.


Logan County (Illinois).
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Macon County (Illinois).
Macon County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Macoupin County.
Macoupin County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Madison County (Illinois).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Marion County (Illinois).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Marshall County (Illinois).
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Mason County (Illinois).
Mason County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Massac County.
Massac County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


McDonough County.
McDonough County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


McHenry County (Illinois).
McHenry County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


McLean County (Illinois).
McLean County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Menard County (Illinois).
Menard County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Mercer County (Illinois).
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Monroe County (Illinois).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Montgomery County (Illinois).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Morgan County (Illinois).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Moultrie County.
Moultrie County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Ogle County.
Ogle County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Peoria County.
Peoria County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Perry County (Illinois).
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Piatt County.
Piatt County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.
Her ligger Goose Creek gasskraftverk fra 2001.


Pike County (Illinois).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Pope County (Illinois).
Pope County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


The Kopite.
The Kopite er et medlemsblad som utgis av Liverpool F.C. Supporters Club Scandinavian Branch. Det kom ut første gang i 1980 og nå kommer det ut 8 ganger i året.


Pulaski County (Illinois).
Pulaski County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Putnam County (Illinois).
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Courtmacsherry.
Courtmacsherry er en landsby i Cork i Republikken Irland. Den ligger på sydsiden av Courtmacsherry Bay, og består av en enkelt, lang gate. Innenfor landsbyen vokser tett skog, og flere steder strekker denne seg helt ned til vannet. Det er flere badeplasser ved landsbyen.
De viktigste næringsveien er handel og turisme, spesielt knyttet til sportsfiske. Stedet har et hotell og en campingplass, og strendene er populære blant innbyggerne i Cork.
Livbåtstasjonen i Courtmacsherry er gammel, og blant de mange redningsaksjonene som har blitt utført derfra er den mest kjente livbåten «Ketzia Gwilt»s aksjon etter senkningen av RMS «Lusitania» i mai 1915.


Randolph County (Illinois).
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Byen Chester er administrasjonssenteret i fylket og er også den største byen i fylket.


Richland County (Illinois).
Richland County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Rock Island County.
Rock Island County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Ved folketellingen i 2000 hadde fylket et innbyggertall på 149 374. Administrasjonssenteret ligger i byen Rock Island.
Historie.
Rock Island County ble opprettet i 1831, av deler av Jo Daviess County. Det fikk navn etter Rock Island, en øy i Mississippi


Saline County (Illinois).
Saline County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Andreas Schifferer.
Andreas Schifferer (født 3. august 1974 i Radstadt) er en tidligere østerriksk alpinist.
Utforspesialisten Schifferer vant i løpet av karrieren sju utforrenn og ett Super-G-renn i verdenscupen. I 1998 vant han også utforcupen sammenlagt.
23. juli 2005 ble Schifferer lettere skadet i en trafikkulykke.


Sangamon County.
Sangamon County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Schuyler County (Illinois).
Schuyler County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Scott County (Illinois).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Shelby County (Illinois).
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


St. Clair County (Illinois).
St. Clair County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Stark County (Illinois).
Stark County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Stephenson County.
Stephenson County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Tazewell County (Illinois).
Tazewell County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Union County (Illinois).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Vermilion County.
Vermilion County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Wabash County (Illinois).
Wabash County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Warren County (Illinois).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Wayne County (Illinois).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Desertering.
Desertering (eller faneflukt) betyr å trekke seg fra en tjeneste eller oppgave, som oftest i forbindelse med militære konflikter der en soldat nekter å kjempe eller rømmer fra militærtjenesten. Ordet kommer fra fransk "déserter" og latin "desertio" som henholdsvis betyr øde og forlate/svikte.
For militærmakten kan desertering bli et problem fordi det svekker både den eksisterende militære struktur, og de gjenværende soldatenes moral. Dette er årsaken til at desertering straffes hardt. Det har vært vanlig å straffe desertering i krig med dødsstraff. Blant annet USA har fremdeles dødsstraff for dette.
Norge.
I Norge er straffen fengsel fra tre måneder til to år, eller inntil tre år om deserteringen skjedde fra et fartøy. I krigstid øker straffen fra ett til åtte år. Straffen øker fra tre til 12 år per deltaker om flere deserterer sammen og lederen av gruppen kan få fra åtte års fengsel til livstidsfengsel.


White County (Illinois).
White County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Charles Robert Jenkins.
Charles Robert Jenkins (født 18. februar 1940) er tidligere soldat i USAs hær, og bodde i Nord-Korea fra 1965 til 2004 etter å ha desertert.
Militær karriere og desertering.
Jenkins ble født i Rich Square i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Selv om han var yngre enn minstealderen, lot han seg verve i nasjonalgarden i 1955. Tre år senere lot han seg verve i hæren. Han ble først sendt til Sør-Korea, der han tjenestegjorde fra 1960 til 1961, videre til Europa fram til 1964, deretter tilbake til Sør-Korea.
Der ble den da 24 år gamle sersjanten satt til nattpatruljer langs grensen mot Nord-Korea. Jenkins begynte å frykte for å bli sendt til krigstjeneste i Vietnam. Senere har dokumenter vist at troppen hans skulle sendes til Vietnam og at Jenkins trolig ville ha ledet troppen. Jenkins forklarte overfor en amerikansk militærdomstol i november 2004 at han ikke ville være ansvarlig for soldatene om de ble sendt til Vietnam-krigen.
Tidlig på morgenen 5. januar 1965 drev han patrulje ved den demilitariserte sonen som deler Nord-Korea og Sør-Korea. Tidligere på natta hadde han drukket 10 bokser øl. Plutselig fortalte han sine medsoldater at han skulle undersøke noe støy og forsvant. Han har forklart at han planla å komme seg til Sovjetunionen for så å få til en utlevering til USA. Etter flere timer på vandring ble han til slutt oppdaget av nordkoreanske soldater og overmannet. Til militærdomsolen sa Jenkins at han da forstod at han hadde gjort en tabbe.
Raskt ble Jenkins brukt i nordkoreask propaganda, og myndighetene i landet offentliggjorde at en amerikansk sersjant hadde hoppet av sammen med en uttalelse på dårlig engelsk.
Den amerikanske hæren har på sin side påstått at Jenkins i flere brev før avhoppingen skjedde, fortalte hva han hadde planlagt, men de originale kopiene er i dag gått tapt. Hans slektninger har hele tiden ment at han ble bortført.
Livet i Nord-Korea.
Informasjon om Jenkins status var utilgjengelig i mange år. Han sier selv at han og tre andre amerikanske soldater ble satt i husarrest i et enkelt hus under kummerlige forhold, blant annet uten innlagt vann fram til 1972. Der ble de satt til å studere Juche-filosofien til Kim Il-sung. Han sier at i 1966 fant han fram til den sovjetiske ambassaden i Pyongyang der han bad om asyl, men ble avvist.
I 1972 ble Jenkins og de tre andre amerikanerne tildelt nordkoreansk statsborgerskap og ble satt til å undervise i engelsk på Universitetet i Pyongyang, fremdeles under overvåkning.
I 1980 ble Jenkins introdusert til japanske Hitomi Soga, en 21-årig sykepleier som var blitt bortført av nordkoreanske agenter i 1978 fra hjemstedet Sado i Japan, mens koreanerne lette etter japanske lærere som kunne trene fremtidige nordkoreanske spioner i japansk språk og skikk. Siden de nordkoreanske myndighetene ikke hadde bruk for en japansk sykepleier, ble Jenkins satt til å passe på Soga.
Etter 38 dager var Jenkins og Soga gift. De har senere fått døtrene Roberta Mika Jenkins (født 1983) og Brinda Carol Jenkins (født 1985). I 1982 opptrådte Jenkins i propagandafilmen "Nameless Heroes", som var det første beviset på at han var i live. Amerikanske myndigheter offentliggjorde ikke denne informasjonen før i 1996.
Bekreftelse og retur.
Jenkins kom igjen i internasjonalt søkelys i 2002 da den nordkoreanske lederen Kim Jong-il bekreftet at landet hadde bortført japanske statsborgere. De overlevende japanerne, deriblant Jenkins kone forlot Nord-Korea, men Jenkins ble tilbake sammen med barna. I juli 2004 fikk han og barna tillatelse fra Nord-Korea om å reise til Indonesia for å prøve å overtale kona til å reise tilbake til Nord-Korea. Etter uformelle diskusjoner med amerikanske myndigheter, garanterte japanske myndigheter for hans sikkerhet, og han fulgte istedet sammen med sine to barn kona til Japan den 18. juli 2004. USA avslo en formell henvendelse fra Japan om å benåde Jenkins for deserteringen.
Jenkins valgte til slutt å overgi seg til amerikanske myndigheter og rapporterte sin ankomst 11. september 2004 i den amerikanske militærleiren Camp Zama. Han hilste den møtende offiseren på militær maner med hånden til hodet, en hilsen som ble gjengjeldt.
3. november sa Jenkins seg skyldig i anklagene om desertering og å ha hjulpet fienden, men nektet for å ha bidratt til produksjon av illojale uttalelser, en anklage som senere ble trukket. Han ble dømt til 30 dagers fengsel og avskjed i unåde. Han ble løslatt seks dager før tiden, den 27. november 2004, for god oppførsel.
Jenkins og hans familie bosatte seg på den avsidesliggende japanske Sado, hans kone Soga sitt hjemsted.
14. juni 2005 reiste han med sine døtre til USA for å besøke sin 91 år gamle mor i Nord-Carolina.
I oktober 2005 utgav han en bok i Japan med tittelen «To Tell The Truth» (Å fortelle sannheten) om hans opplevelser i Nord-Korea.


Whiteside County.
Whiteside County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Will County.
Will County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Williamson County (Illinois).
Williamson County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Winnebago County (Illinois).
Winnebago County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Woodford County (Illinois).
Woodford County er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois.


Adair County (Iowa).
Adair County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Adams County (Iowa).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Det er oppkalt etter den andre amerikanske presidenten, John Adams, og er det county i Iowa med færrest innbyggere, ved folketellingen i 2000 bodde det 4482 personer der. Administrativt senter er Corning.


Allamakee County.
Allamakee County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Folketallet i 2000 var 14.675, og fylkessenteret er byen Waukon (Iowa). Andre byer omfatter Harpers Ferry.


Appanoose County.
Appanoose County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Audubon County.
Audubon County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Benton County (Iowa).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Black Hawk County.
Black Hawk County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Boone County (Iowa).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Bremer County.
Bremer County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.
Befolkningen var i 2000 23 325. Fylkessetet er Waverly, og det er det ene av tre fylker som sammen danner det statiske området Waterloo-Cedar Falls Metropolitan Statistical Area.
Fylket ble navngitt etter Fredrika Bremer, en kvinnelig svensk forfatter og feminist, og det er sagt at det eneste fylke i Iowa som har æret en forfatter, skjønt i Iowa finnes et Jefferson County og et Franklin County, begge navngitt etter menn som også nevnes som forfattere.


Buchanan County (Iowa).
Buchanan County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Buena Vista County.
Buena Vista County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Butler County (Iowa).
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Calhoun County (Iowa).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Carroll County (Iowa).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Cass County (Iowa).
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Cedar County (Iowa).
Cedar County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Cerro Gordo County.
Cerro Gordo County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Cherokee County (Iowa).
Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Chickasaw County (Iowa).
Chickasaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


De sytten nederlandske provinsene.
De sytten nederlandske provinsene er et samlenavn som ble gitt til fyrstedømmene som kom under de burgondiske hertugenes herredømme fra det 14. og inn i det 16. århundre. Disse områdene var burgundiernes kjerneområde, etter tapet av en del områder i 1477 under Karl den modige faktisk ikke stort med enn hertugdømmet Burgund selv.
Under Karl V av det tysk-romerske rike ble de fleste fyrstedømmene samlet i en personalunion, noe som betyr at han var den øverste regent for hvert av dem. Området tilsvarer omtrent dagens Nederland, Belgia, Luxembourg, litt av Frankrike (Artois, Nord) og litt av Tyskland.
Kart over de sytten nederlandske provinsene i 1477
Det blå området mellom Lille og Mons angir byen Tournai, som også regnes med til de sytten provinsene, mens fyrstbispedømmet Liège, angitt i grønt, ikke er en av dem.
De sytten provinsenes flagg (på sølv bakgrunn, et rødt kors med knuter
Statene nevnt ovenfor er ikke fastlagt som de endelige sytten. Sytten var antallet stater hvis styre hadde sendt en representant til Staten-Generaal i Brussel og dette ga navn til forsamlingen. Antallet kunne variere, siden det ene herredømmets representasjon var avhengig av et annets. Slik var Zutphen knyttet til Gelre, og Limburg til Brabant. På den annen side hadde markgrevskapet Antwerpen, Doornik eller Rijsels-Flandern fra tid til annen en egen delegasjon.
Eksterne lenker.
De sytten nederlandske provinsene


Clarke County (Iowa).
Clarke County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Clay County (Iowa).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Clayton County (Iowa).
Clayton County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Clinton County (Iowa).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 49 116. Fylkessete ligger i byen Clinton. Clinton County ble grunnlagt den 21 desember 1837, oppkalt etter den sjuende guvernøren til delstaten New York, DeWitt Clinton.


Crawford County (Iowa).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Dallas County (Iowa).
Kart over Iowa der Dallas County er markert med rødt
Dallas County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Davis County (Iowa).
Davis County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Decatur County (Iowa).
Kart over Iowa der Decatur County er markert med rødt
Decatur County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Delaware County (Iowa).
Delaware County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Des Moines County.
Des Moines County er hovedstaden fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Dickinson County (Iowa).
Kart over Iowa der Dickinson County er markert med rødt
Dickinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Dubuque County.
Dubuque County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Emmet County (Iowa).
Kart over Iowa der Emmet County er markert med rødt.
Emmet County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Fayette County (Iowa).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Floyd County (Iowa).
Kart over Iowa der Floyd County er markert med rødt
Floyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Franklin County (Iowa).
Kart over Iowa der Franklin County er markert med rødt
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Fremont County (Iowa).
Kart over Iowa der Fremont County er markert med rødt
Fremont County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Greene County (Iowa).
Kart over Iowa der Greene County er markert med rødt
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Grundy County (Iowa).
Kart over Iowa der Grundy County er markert med rødt
Grundy County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Guthrie County.
Kart over Iowa der Guthrie County er markert med rødt
Guthrie County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Hamilton County (Iowa).
Kart over Iowa der Hamilton County er markert med rødt
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Pallywood.
Pallywood (et teleskopord av ordene palestinsk og Hollywood) referer til den generelle beskyldning av at bestemte hendelser er arrangert av palestinske kameramenn og video-team, ofte ved hjelp av utstyr fra vestlig nyhetsbyrå, og sendt til disse for å bli vist i internasjonale nyhetsmedier.
Begrepet ble første gang brukt i 2005-dokumentar-videoen "Pallywood" produsert av den amerikanske historikeren og i egne beskrivelse «pro-Israel til venstre» Richard Landes. Det var Richard Landes som påstod at palestinske video-journalister arrangerte hendelser for å få israelsk politikk til å fremstå i et uheldig lys. Landes mener at denne formen for propaganda kan dateres tilbake til Libanon i 1982.
Gjennom Israel–Libanon-krisen 2006 begynte flere bloggere å bruke begrepet og beskyldte Hizbollah og enkeltstående journalister til å sende et fordreide syn av hendelser til vestlige medier.
) Denne påståtte oppførsel ble sett på som en anstrengelse for å vinne «mediekrigen» i konflikten mellom Hizbollah og Israels forsvar, samt et forsøk på å påvirke Midtøsten-konflikten generelt.


Hardin County (Iowa).
Kart over Iowa der Hardin County er markert med rødt
Hardin County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Harrison County (Iowa).
Kart over Iowa der Harrison County er markert med rødt
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Henry County (Iowa).
Kart over Iowa der Henry County er markert med rødt
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Howard County (Iowa).
Kart over Iowa der Howard County er markert med rødt
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.
I 2000 var befolkningen 9 932. Fylkeshovedstaden er i Cresco.
Howard County ble grunnlagt i 1851 og har fått navn etter general Tilghman Ashurst Howard, en representant for Indiana.


Humboldt County (Iowa).
Kart over Iowa der Humboldt County er markert med rødt
Humboldt County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Ida County.
Kart over Iowa der Ida County er markert med rødt
Ida County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Andrea Pisano.
Andrea Pisano (født i 1270, død i 1348), også kjent som Andrea da Pontedera, var en italiensk billedhugger og arkitekt. (Andre kilder beretter at han var født omkring 1290 og døde i 1348 eller 1349.)
Pisano er en av de sene middelalderbilledhuggerne som leder skulpturen inn mot renessansen. Hans skulpturer, og mange relieffer nærmer seg en mer realistisk synsmåte når det gjelder den menneskelige figuren enn gotikkens stil og ideal. Andrea Pisano anses å ha vært påvirket av Giotto, og tros å ha hatt samme betydning for skulpturens utvikling som Giotto for maleriets utvikling.
Han gikk først i lære hos en gullsmed. Pisano ble senere en elev av Mino di Giovanni omkring 1300, og arbeidet med ham på skulpturen for S. Maria della Spina ved Pisa. Men det er i Firenze at hans hovedarbeider ble skapt, og hans modne stil var mer påvirket av Giotto enn av hans tidligere mester. Av de tre verdenskjente bronsedørrelieffene var det på den søndre porten av baptisteriet i Firenze verket til Andrea er skapt. Han begynte arbeidet i 1330, og verket var endelig satt opp i 1336. Han arbeidet også på Giottos kampanile i Firenze.
Elever.
En av hans elever var Andrea Orcagna.
Referanser.
Pisano, Andrea


Iowa County (Iowa).
Iowa County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Jackson County (Iowa).
Kart over Iowa der Jackson County er markert med rødt
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Fylkessete er i Maquoketa. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 19 848. Jackson County ble oppretert den 21 desember 1837, oppkalt etter den amerikanske presidenten, Andrew Jackson.


Jasper County (Iowa).
Kart over Iowa der Jasper County er markert med rødt
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Jefferson County (Iowa).
Kart over Iowa der Jefferson County er markert med rødt
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Monroe (Utah).
Monroe er en by i Sevier County i delstaten Utah, USA. Byen hadde innbyggere ved folketelling år 2000. I følge United States Census Bureau dekker byen et areal på, land. Klimaet er noenlunde ørkenaktig, varmt og litt tørt.
Demografi.
Etter estimat fra år 2000 er det, 636 husholdninger og 511 familier i byen. Befolkningstettheten var på. Det var 707 husenheter over en flate på. Den etniske fordelingen var på hvite, afro-amerikanere, asiater, fra øyer i Stillehavet og fra andre grupper. Spansk eller latinsk opprinnelse var på av befolkningen.


Johnson County (Iowa).
Kart over Iowa der Johnson County er markert med rødt
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Jones County (Iowa).
Kart over Iowa der Jones County er markert med rødt
Jones County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Keokuk County.
Kart over Iowa der Keokuk County er markert med rødt
Keokuk County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Kossuth County.
Kossuth County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Administrasjonssenteret ligger i Algona.


Giotto.
Giotto di Bondone (født i 1267 i Vespignano, død 8. januar 1337 i Firenze), bedre kjent som Giotto, var en italiensk maler, billedhugger og arkitekt.
Biografi.
Giotto ble født i en fattig bondefamilie i nærheten av Firenze, og som barn passet han får. Ifølge legenden skal han ha tegnet på klipper med kritt da kunstneren Cimabue kom forbi. En tegning av et får var livaktig og perfekt, og derfor foreslo Cimabue for Giottos far at sønnen skulle bli hans lærling. Også under læretiden viste Giotto store evner til å lage livaktige avbildninger av for eksempel fluer.
Som maler var han nyskapende og regnes som forløper for renessansen; han brøt med den meget bundne bysantinske malestilen. Forskjellen var at den datidige stilen typisk viste flate, symbolske figurer arrangert i dekorative rom, mens Giotto i stedet malte mer individuelle figurer som virket sammen i et perspektiv. Hans figurer hadde skulpturelle preg, med fylde og vekt. Dette gav ham allerede i hans egen levetid mange beundrere, deriblant kongen av Napoli, Dante og Boccaccio.
Verker.
Kampanilen på domkirken i Firenze
Det er bevart flere verker av Giotto. Blant de mest kjente er hans serie av bilder over Frans av Assisis liv i den øverste kirken i "San Francesco". Det hersker allikevel en viss usikkerhet om hvorvidt Giotto faktisk er opphavsmannen til serien. Et annet eksempel er korsfestelsen i "Santa Maria Novella" i Firenze.
Hans mesterverk er loftsdekorasjonen i "Capella degli Scrovegni" i Padova som han ferdigstilte omkring 1305. Der finnes 100 større scenarier som viser Jomfru Marias liv og Kristi lidelseshistorie. Corettiene, panelene er malt som øvelse i perspektivmaling. Malestilen var en direkte inspirasjon for Michelangelos loftsmalerier i det sixtinske kapell omkring 200 år senere. I det hele tatt var renessansens malere meget betatt av kraften i Giottos fremstilling av lidelseshistorien.
Fra ti år i Roma på pavens anmodning og en periode i Napoli er det ikke bevart altfor mange verker. Omkring 1320 vendte Giotto tilbake til Firenze, hvor han i "Basilica di Santa Croce" malte fresker og altertavler. Freskene ble sterkt skadet, men man ser nok til at man kan fornemme en viss endring i hans stil mot det mer ornamenterte.
Han kom også til å virke som arkitekt, blant annet for kampanilen på domkirken i Firenze. Han døde dog innen den var fullført.


Lee County (Iowa).
Kart over Iowa der Lee County er markert med rødt
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Falun og Kopparbergslagen.
Falun og Kopparbergslagen er et svensk verdensarvområde som omfatter det historiske industrilandskapet rundt Falun og Kopparberget i Dalarnas län.
Området er delt i tre: byen Falun, gruven og bergmannsbygningene. Gruven er den sentrale delen av virksomheten og har spor helt tilbake til 700-tallet. Brytingen av kobbermalm var svært viktig, særlig på 1600-tallet og 1700-tallet og gjorde Falun til Sveriges nest største by på denne tiden. Kobbermalmen ble eksportert til det meste av Europa. Bergmannsbygningene er vakre, utsmykkede bygg, for eksempel er bygningen "Gamle Staberg" restaurert tilbake til en typiske barokktregård.


Linn County (Iowa).
Kart over Iowa der Linn County er markert med rødt
Linn County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa. Her ligger blant annet Duane Arnold kjernekraftverk, som får kjøling fra elva Cedar River i fylket.


Ogdoadene.
I egyptisk mytologi er ogdoadene de åtte dyadiske guddommene som ble tilbedt i Hermopolis. De var organisert som fire mann-kvinne-par der mennene ble assosiert med frosker og kvinnene med slanger: Naunet, Amon/Amaunet, Kauket, Hauhet. Annet enn deres kjønn var det lite som skilte den mannlige guden i et par fra den kvinnelige gudinnen, og navnene på mennene er da også bare maskuline former av det kvinnelige navnet. I essens representerer hvert par det maskuline og feminine aspekt ved ett av fire konsepter, nemlig urvannene (Nu/Naunet), luft eller usynlighet (Amon/Amaunet), mørke (Kuk/Kauket) og evighet eller uendelig rom (Heh/Hauhet).
Sammen representerer de fire konseptene begynnelsens første grunnleggende tilstand – de er det som alltid var. I myten viser det seg imidlertid at deres samhandling i siste instans er ubalansert, noe som fører til at en ny entitet oppstår. Da denne entiteten ble åpnet, avdekket den Ra, den flammende sola, på innsiden. Etter en lang periode i hvile skapte Ra, sammen med de andre gudene, alle andre ting.
Egg-varianten.
Den opprinnelige versjonen av myten beretter at entiteten som steg opp fra vannene etter samhandlingen var en haug med jord, Melkeveien, som ble guddommeliggjort av Hathor. I myten la en himmelsk fugl et egg i denne haugen. Egget inneholdt Ra. I den opprinnelige versjonen av denne varianten blir egget lagt av en kosmisk gås (det gis ingen forklaring på hvor gåsen stammer fra). Etter at Thoth-kultusen oppstod ble egget imidlertid sagt å ha vært en gave fra Thoth, og lagt av en Ibis, den fuglen han ble assosiert med.
Lotus-varianten.
Siden, etter at Atum var blitt assimilert i Ra som "Atum-Ra", ble synet om at Atum oppsto fra en (blå) lotusknopp, i enneade-kosmogonien, adoptert og knyttet til Ra. Lotusen ble sagt å ha kommet opp fra vannene etter den eksplosive samhandlingen, som en knopp, som fløt på overflaten og sakte åpnet sine kronblader slik at billen Khepri inni ble avdekket. Khepri som er et aspekt av Ra som representerer den "gryende" sola, forvandler seg umiddelbart til en gråtende gutt – Nefertum ("unge Atum") – hvis tårer danner jordas skapninger. I senere egyptisk mytologi, etter hvert som guden Khepri fullstendig innlemmes i Ra, sies lotusen å ha avdekket Ra, gutten, med den gang, heller enn at Ra midlertidig var Khepri. Noen ganger blir gutten identifisert som Horus, selv om dette skyldes sammensmeltningen av mytene om Horus og Ra til én gud, Ra-Herakty, senere i egyptisk historie.


Louisa County (Iowa).
Kart over Iowa der Louisa County er markert med rødt
Louisa County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Lucas County (Iowa).
Kart over Iowa der Lucas County er markert med rødt
Lucas County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Cimabue.
Cenno di Pepo (født omkring 1240 i Firenze, Italia; død omkring 1302 samme sted), bedre kjent som Cimabue, var en italiensk maler, hovedsakelig virksom i Firenze.
Biografi.
Cimabue innledet sannsynligvis sin kunstneriske løpebane i mosaikkverkstedet ved baptisteriet i Firenze. Omkring 1272 virket han i Roma og omkring 1301-1302 i Pisa. I sin kunst var Cimabue innledningsvis sterkt påvirket av den bysantinske kunsten, men han begynte å forlate denne stilen gjennom en antydning til plastiske former, tredimensjonalitet og følelser hos figurene.
Han tok også suksessivt avstand fra den vesteuropeiske middelalderske deformasjonen. Så nådde han frem til mindre stiliserte fremstillinger med monumentalitet og intensitet. Med denne kunstoppfatningen regnes Cimabue som banebrytende innenfor det italienske maleriet. Dante betegnet ham som den ledende billedkunstneren før Giotto.
Vasari utpekte Cimabue som grunnleggeren av den nye stilen i malerkunsten, som bæreren av en mer naturtro kunstretning, da han tildels gav nytt liv til de overleverte, stive bysantinske formene, dels dannet en nødvendig forutsetning for sin elev Giottos gjennombrudd. Hans livsløp er i høy grad usikkert, hans verker er ikke sikkert fastslåtte. Et arbeide som uomtvistelig er laget av Cimabue er mosaikkbildet med frelseren og evangelisten Johannes i domkirkens apsis i Pisa (1301-1302). Johannes-skikkelsen er laget av Cimabue. Forøvrig nevner Vasari en lang rekke andre verker av ham.
Han nøt samtidens beundring, som fortellingen om hans store madonnabilde på gullgrunn, "«Madonna de' Rucellai»", viser. Dette arbeidet skal nemlig under en folkemengdes jublende beundring være båret i høytidelig opptog fra kunstnerens bolig til dets bestemmelsessted i kirken "Santa Maria Novella" (moderne forskning tilskriver Duccio dette maleriet). Dante lar ham i sin "Divina commedia" opptre i skjærsilden på grunn av kunstnerens sterke selvvurdering. Blant madonnabildene som i dag er tilskrevet Cimabue er den fortsatt eksisterende Trinità-Madonnaen. Cimabue skal videre ha vært sysselsatt med større mosaikkarbeider i Siena, likeledes i Assisi, i hvis kirke "San Francesco" vises en hel rekke livlige, men dårlig bevarte veggmalerier av ham.


Lyon County (Iowa).
Kart over Iowa der Lyon County er markert med rødt
Lyon County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Duccio.
Duccio di Buoninsegna (født omkring 1255 i Siena, Italia; død 1319 i Siena) var en italiensk maler, virksom i Siena.
Duccio var en av de fremste italienske tolkerne av den bysantinske tradisjonen og også en av de første kunstnerne som regnes til renessansen. Hans tidlige verk fra omkring 1270 særpreges av den bysantinske bakgrunnen i gull, og hans senere inneholder de første tegnene på naturalismen som kom til å utmerke ungrenessansen.
"«Madonna Rucellai»".
Dette maleriet ble opprinnelig bestilt av "Compagnia dei Laudesi" i 1285 for høyalteret i "Santa Maria Novella" i Firenze og betraktes som en av tidens største og mektigste altertavler. Med kjærlighet til detaljene gestaltet Duccio stoffer og rom. Kroppsformene som skimtes gjennom klærne og de buede linjene i Jomfru Marias glorie tyder på at Duccio studerte gotiske skulpturer. Påvirkningen fra Cimabue er også tydelig.


Bella Martha.
"Bella Martha" er en film av den tyske regissøren Sandra Nettelbeck fra 2001. Hovedrollen som Martha Klein spilles av Martina Gedeck.
Handling.
Martha Klein er sjefskokk på en fransk restaurant og regner seg som byens beste kokk. Hun er perfeksjonist og lever og ånder for matlaging.
Da hennes søster dør i en bilulykke må Martha ta vare på sin åtte år gamle niese Lina. Lina kjenner ikke faren sin, og vet bare at han er italiener og heter Giuseppe. Lina har ikke noe eget værelse i Marthas leilighet, trekker seg ofte tilbake og spiser sjelden. Hun føler seg ikke bra og savner moren. Martha lover Lina å finne faren.
Samtidig begynner den eksentriske italieneren Mario å arbeide i Marthas restaurant. Han beundrer Marthas kokekunster, men hun misliker ham til å begynne med fordi hun føler han stjeler hennes kjøkken. Mario kommer imidlertid godt overens med Lina, og får henne til å spise igjen. Forholdet mellom Martha og Mario forbedrer seg, og de blir til slutt forelsket.
Martha får til slutt kontakt med Linas far, og han kommer for å hente henne hjem til Italia. Martha savner imidlertid raskt Lina. Hun slutter på jobben, reiser til Italia sammen med Mario, åpner en restaurant der og gifter seg med Mario.
Utmerkelser.
Martina Gedeck mottok den tyske filmprisen for sin rolle og ble nominert til den europeiske filmprisen. Sergio Castellitto vant den europeiske filmprisen. I 2003 ble filmen nominert til den spanske filmprisen «Goya» i kategorien «beste europeiske film».


Martina Gedeck.
Martina Gedeck (født 14. september 1961 i München) er en tysk skuespillerinne.
Utdannelse og karrière.
Martina Gedeck vokste opp i Landshut og Berlin (fra 1971). Etter at hun fullførte Abitur i 1981 studerte hun en tid germanistikk og historie ved Freie Universität Berlin, men avbrøt dette studiet for i stedet å studere skuespill ved Hochschule der Künste.
Hun har spilt i film- og TV-produksjoner siden 1986, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med tittelrollen i spillefilmen "Bella Martha" i 2001. Hun har senere hatt viktige roller i Oscarbelønnede "De andres liv" (2005) og "Baader Meinhof" (2008).


Johanna von Koczian.
Johanna von Koczian (født 30. oktober 1933 i Berlin som Johanna von Miskoczy) er en tysk skuespillerinne, sangerinne og forfatterinne.
Hun debuterte på film i 1957, og har senere spilt både i filmer og på teater.
Leben.
Von Koczian begynte sin karriere på 1950-tallet. På grunn av sitt sangtalent spilte hun til og begynne med hovedsakelig i musikaler. Hennes første filmrolle var i gjeninnspillingen av "Viktor und Viktoria" i 1957. De neste årene spilte hun den kvinnelige hovedrollen i kassasuksessen "Wir Wunderkinder" sammen med Hansjörg Felmy og kabarettistene Wolfgang Neuss og Wolfgang Müller.
I den populære og suksessfulle TV-serien «Stewardessen» (1969) spilte Johanna von Koczian en hovedrolle.
I de senere årene har hennes arbeid konsentrert seg om teater, og hun opptrer i dag ofte i stykker for bulevardteater, også for turneer. For fjernsyn spilte hun fremfor alt i de tyske seriene "Das Traumschiff", "Die Landärztin", "Praxis Bülowbogen" eller "Berliner Weiße mit Schuß". Hun spilte også i filmene "Single Bells" og "O Palmenbaum".
På 1970-tallet hadde hun stor suksess som sanger, med slagere som "Keinen Pfennig" (1974), "Das bißchen Haushalt" (1977), "Aufsteh'n ist schön" (1978), "Ganz der Vater" (1978) og "Karl, gib' mal den Hammer rüber" (1979). Deretter opptrådte hun også i ZDF-Hitparade. Hun var også programleder i det mangeårige musikk-spørreprogrammet "Erkennen Sie die Melodie?" på ZDF. Hun spilte også Derricks kjæreste, psykologen Renate Konrad.
På 1980-tallet var hun også aktiv som forfatter. Blant hennes bøker var "Abenteuer in der Vollmondnacht. Traumreise in die Vergangenheit" (1983), "Sommerschatten" (1989) og "Das Narrenspiel" (1992).
På bakgrunn av hennes noveller "Abenteuer in der Vollmondnacht" og "Der geheimnisvolle Graf" ble det i 1982 laget en TV-serie i 13 deler kalt "Unterwegs nach Atlantis". Videre skrev hun ungdomsromanen "Flucht von der Insel", som var en fortsettelse og avslutning av begge novellene på samme ti.


Carrigaline.
Carrigaline er en landsby i Cork i Republikken Irland. Den ligger omkring 12 kilometer fra byen Cork.
Selve landsbyen er ikke stor, med bare en gate, men med omlandet er det omkring 16 600 innbyggere (2005). Mange av disse har kommet til siden slutten av 1970-tallet, da stedet ble definert som et vekstområde av grevskapsrådet.
Det er gode veiforbindelser til Cork, og en stor andel av befolkningen pendler dit for å arbeide. Gjennomsnittsalderen for befolkningen er lavere enn normalnivået i landet.
Elven Owenabue renner gjennom landsbyen.


Madison County (Iowa).
Kart over Iowa der Madison County er markert med rødt
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Mahaska County.
Kart over Iowa der Mahaska County er markert med rødt
Mahaska County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Marion County (Iowa).
Kart over Iowa der Marion County er markert med rødt
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Marshall County (Iowa).
Kart over Iowa der Marshall County er markert med rødt.
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Mills County (Iowa).
Kart over Iowa der Mills County er markert med rødt
Mills County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Sandra Nettelbeck.
Sandra Nettelbeck (født 4. april 1966 i Hamburg) er en tysk filmregissør og manusforfatter.
Hennes første langfilm var "Unbeständig und kühl" fra 1995. Gjennombruddet kom med filmen "Bella Martha" fra 2001, hvor den kjente skuespillerinnen Martina Gedeck spilte hovedrollen.


Fountainstown.
Fountainstown er en liten by i Cork i Republikken Irland, omkring 24 kilometer fra Cork.
Byen ligger ved kysten, med flott utsikt mot Ringabella og Roches Point. Kystveien mellom Fountainstown og Myrtleville er en populær turvei.
Rett utenfor byen ligger Fountainstown House, en herregård fra det 18. århundre.


Mitchell County (Iowa).
Kart over Iowa der Mitchell County er markert med rødt
Mitchell County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Monona County.
Kart over Iowa der Monona County er markert med rødt
Monona County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Monroe County (Iowa).
Kart over Iowa der Monroe County er markert med rødt
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Montgomery County (Iowa).
Kart over Iowa der Montgomery County er markert med rødt.
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Muscatine County.
Kart over Iowa der Muscatine County er markert med rødt
Muscatine County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.
I 2000 var folketallet 41 722. Fylkeshovedstad er Muscatine.


Guido Ubaldo Abbatini.
«Madonna med barn og helgener» (1644).
Guido Ubaldo Abbatini, også Guidobaldo Abbatini (født omkring 1600 i Città di Castello, død 1656 i Roma), var en italiensk maler i høybarokken.
Liv og verk.
Abbatini gikk i begynnelsen i lære hos Cavalier d'Arpino og kom senere til å hyres av Giovanni Lorenzo Bernini. Bernini, som selv mislikte å utføre malerarbeider, vendte seg til Abbatini i sammenheng med flere viktige bestillingsverker. På begynnelsen av 1640-tallet utførte Abbatini sitt mesterverk, takmaleriet «Sankt Franciscus i paradiset», i "Raimondi"-kapellet i kirken "San Pietro in Montorio" på Janiculum. Omkring 1644 smykket Abbatini takvelvet i "Pio"-kapellet i "Sant'Agostino" med fresker som forestilte engler.
Mellom 1647 og 1652 formgav og skulpterte Bernini «Den hellige Teresas ekstase» i "Cornaro"-kapellet i kirken "Santa Maria della Vittoria". Abbatini fikk da i oppgave å utføre hvelvfresken som fremstiller Den Hellige Ånd, engler og kjeruber ovenfor helgenskulpturen.
Abbatini har også dekorert sakristiet i "Santo Spirito in Sassia" i nærheten av "Via della Conciliazione".


O'Brien County.
Kart over Iowa der O'Brien County er markert med rødt
O'Brien County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Osceola County (Iowa).
Kart over Iowa der Osceola County er markert med rødt
Osceola County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Page County (Iowa).
Kart over Iowa der Page County er markert med rødt
Page County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Palo Alto County.
Kart over Iowa der Palo Alto County er markert med rødt
Palo Alto County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.
I 2000 var befolkningen 10 147. Fylket er navngitt etter den første seieren på slagmarken under Den meksikansk-amerikanske krigen. Fylkeshovedstad er Emmetsburg.


Cesare Dell'Acqua.
Cesare Dell'Acqua (født 22. juli 1821 i nærheten av Trieste, død 16. februar 1905) var en italiensk maler. Han utdannet seg i Brussel under Louis Gallait til å bli en fremstående kunstner for den historiske sjangeren og for portrettet. Blant hans større arbeider kan nevnes de han i 1858-1866 prydet en av salene på "Miramar" med, og som viser hendelser fra byens historie.


Plymouth County (Iowa).
Kart over Iowa der Plymouth County er markert med rødt
Plymouth County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Polk County (Iowa).
Kart over Iowa der Polk County er markert med rødt
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Pottawattamie County.
Kart over Iowa der Pottawattamie County er markert med rødt
Pottawattamie County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Poweshiek County.
Kart over Iowa der Poweshiek County er markert med rødt
Poweshiek County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Ringgold County.
Kart over Iowa der Ringgold County er markert med rødt
Ringgold County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Sac County.
Kart over Iowa der Sac County er markert med rødt
Sac County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Scott County (Iowa).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Shelby County (Iowa).
Kart over Iowa der Shelby County er markert med rødt
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Ulrich Thomsen.
Ulrich Thomsen (født 6. desember 1963 i Næsby, Fyn) er en dansk skuespiller.
Etter en karrière ved teatre i København debuterte han på film i 1994. Han har spilt i flere filmer av Thomas Vinterberg, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med filmen "Festen", hvor han spiller hovedrollen som sønnen som under farens 60-årsdag beskylder ham for seksuelle overgrep mot barna.
Senere har han spilt skurk i James Bond-filmen "The World is not enough". Han har også spilt i filmen "Bella Martha" og andre tyske filmer. Han vant Robertprisen for årets mannlige birolle i 1997 for "De største helte".
Han snakker flytende tysk og engelsk.


Sioux County (Iowa).
Kart over Iowa der Sioux County er markert med rødt
Sioux County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Story County.
Kart over Iowa der Story County er markert med rødt
Story County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Carrickfergus (distrikt).
Carrickfergus er et administrativt distrikt i Antrim i Nord-Irland. Administrasjonssenteret er Carrickfergus, som er en forstad til Belfast.
Distriktet har den største protestantiske majoriteten i Nord-Irland, med 85,1% mot 8,7 % katolikker (2005). Det har derfor heller ikke blitt valgt inn noen representanter fra noe nasjonalistisk parti i distriktsrådet.


Tama County.
Kart over Iowa der Tama County er markert med rødt
Tama County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Taylor County (Iowa).
Kart over Iowa der Taylor County er markert med rødt
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Union County (Iowa).
Kart over Iowa der Union County er markert med rødt
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Van Buren County (Iowa).
Kart over Iowa der Van Buren County er markert med rødt
Van Buren County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Wapello County.
Kart over Iowa der Wapello County er markert med rødt
Wapello County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Francesco Albani.
Francesco Albani eller Albano (født 17. mars eller 17. august 1578 i Bologna, død 4. oktober 1660 i Bologna) var en italiensk barokkmaler som tilhørte Bolognaskolen, virksom i Bologna og Roma. Han stammet fra adelsslekten Albani.
Tidlige år i Bologna.
Han var født i Bologna, og hans far var en silkehandler som aktet å lære sønnen opp i det samme yrket, men da Albani ble tolv, ble han lærling under den dyktige manieristiske maleren Denis Calvaert, hvor Albani møtte Guido Reni. Snart fulgte han Reni til det såkalte «akademiet» som ble drevet av Carraccifamilien: Annibale, Agostino og Ludovico. Arbeidsverkstedet fostret mange malere fra Bolognaskolen, inkludert Domenichino, Massari, Viola, Lanfranco, Giovanni Francesco Grimaldi, Pietro Faccini, Remigio Cantagallina og Reni.
Modningsarbeider i Roma.
I året 1600 flyttet Albani til Roma for å arbeide med freskodekorasjoner i galleriet i Palazzo Farnese, som ble bygget ferdig av de som jobbet i arbeidsverkstedet til Annibale Carracci. Roma under Clemet VIII "Aldobrandini" (1592–1605) viste noen grad av administrativ stabilitet og fornyet støtte til kunstnere. Selv om pave Clement var født i en florentinsk familie som bodde i Urbino, var hans familie alliert ved ekteskap til Emilia-Romagna og Farnese, siden Ranuccio I hadde giftet seg med Margherita Aldobrandini. Parma som Bologna er en del av regionen Emilia-Romagna. Derfor var det ingen overraskelse at kardinal Odoarde Farnese, Ranuccios bror, valgte å støtte Carraciene fra Bologna økonomisk og på den måten etablere en Bolognesisk overmakt av romansk freskomaleri i nærmere tyve år.
Albani ble etter hvert en av Annibales mest prominente lærlinger. Med Annibale som forbilde og assistert av Lanfranco og Sisto Badalocchio, fullførte Albani fresker for San Diego-kapellet i San Giacomo degli Spagnoli mellom 1602-1607. I 1606-1607 fullførte Albani freskene i Palazzo Mattei di Giove i Roma. Senere fullførte han to andre fresker på samme sted, fra samme tema om "Josefs liv".
I 1609 fullførte han taket i en stor hall med «Faetons Fall og Gudenes Forsamling» i Palazzo Giustianini (som nå heter Palazzo Odescalchi ved Bassano Romano. Dette verket var bestilt av Vicenzo Giustiniani, berømt for også å være Caravaggios beskytter.
Under årene 1612-14, fullførte Albani freskene ved det nylig ombyggede (av Pietro da Cortona) kirken Santa Maria della Pace. I 1616 malte han takfreskene "Apollon og Årstidene" i Palazzo Verospi i Via del Corso for kardinalen Fabrizio Verospi.
Senere år utviklet Albani en gjensidig, men respektfull rivalisering med den mer suksessfulle Guido Reni, som også var tungt beskyttet av Aldobrandiniene, og under hvem Albani jobbet ved kapellet Palazzo del Quirinale.
Albanis kanskje beste freskomesterverker er de med mytologiske temaer. Blant de beste av hans sakrale motiver er «St. Sebastian» og «Jomfru Marias Himmelfart», begge i kirken "San Sebastiano fuori le Mura" i Roma. Han var blant de italienske malere som hengav seg til å male mindre malerier. Hans mytologiske motiver innbefatter «Den Sovende Venus», «Diana i Badet», «Danaë Hviler», «Galatea på Havet», og «Europa på Oksen». En sjelden etsning, «Didos Død», er tilegnet Albani. Carlo Cignani, Andrea Sacchi, Francesco Mola og Giovanni Francesco Grimaldi var noen av hans studenter. Da hans kone døde, tilbakevendte han til Bologna, hvor han giftet seg en andre gang og oppholdte seg her til sin død.
Arv.
Albani oppnådde aldri monumentaliteten eller mørket som dominerte den samtidige malerverdenen, og er faktisk ofte hånet for sin lyriske, kjerubfylte søtladenhet, som ikke har påvirket den manieristiske eleganse. Mens Albanis tematikk har appellert til Poussin, manglet han franskmannens muskulære drama. Hans stil ser ut til å passe med rokokko mer enn med tiden han levde i.
Blant elevene til Albani var hans bror Giovanni Battista Albani, og andre innbefatter Giacinto Bellini, Girolamo Bonini, Giacinto Campagna, Antonio Catalani, Carlo Cignani, Giovanni Maria Galli, Filippo Menzani, Andrea Sacchi, Andrea Sghizzi, Giovanni Battista Speranzza, Antonio Maria del Sole, Emilio Taruffi og Francesco Vaccaro.


Warren County (Iowa).
Kart over Iowa der Warren County er markert med rødt
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Alessandro Algardi.
Alessandro Algardi (født 31. juli 1598 i Bologna, Italia, død 10. juni 1654 i Roma) var en italiensk billedhugger fra høybarokken, som nesten utelukkende var aktiv i Roma, hvor han senere i livet var Gian Lorenzo Berninis store rival.
Tidlige år.
Algardi var født i Bologna, hvor han i en ung alder var lærling i arbeidsverkstedet til Agostino Carracci. Likevel ledet hans begavelse for skulptur til å arbeide for Giulio Cesare Conventi (1577–1640), en kunstner med beskjedent talent. Da han var 20, fikk han oppdrag fra Ferdinando I, greve av Mantova, og han var også ansatt av lokale gullsmeder for figurative utforminger. Etter et kort oppholdt i Venezia, dro han til Roma i 1625 med en introduksjon fra greven i Mantova til pave Gregorius XVs nevø, Ludovico Cardinal Ludovisi, som ansatte ham for en tid i restaureringen av antikke statuer
Pave Leo XIs grav.
Fremdrevet av beskyttelse fra Borghese- og Barberini-familien, fikk Gian Lorenzo Bernini og hans arbeidsverksted de fleste av de store italienske skulpturelle oppdrag. I nærmere et tiår, strebet Algardi mot anerkjennelse. I roma ble han hjulpet av venner som innbefattet Pietro da Cortona og hans bologneservenn Domenichino. Hans tidlige italienske oppdrag innbefattet terrakotta- og noen marmorportrettbyster, mens han tjente til opphold med mindre verker som krusifikser.
Leo XIs grav av Algardi
Algardis første store oppdrag kom i 1634, da kardinal Ubaldini (Medici) gav ham i oppdrag å lage et begravelsesmonument for hans grandonkel, pave Leo XI, den tredje av Medici-pavene, som hadde regjert i mindre enn en måned i 1605. Monumentet ble påbegynt i 1640, og fullført innen 1644.
Pave Leo I fordriver Attila fra Roma.
Fra 1646 til 1653 arbeidet Algardi på relieffet "Pave Leo I fordriver Attila fra Roma". Med sin gradvise overgang fra de frittstående figurene i forgrunnen til de lave relieffene i bakgrunnen skulle dette relieffet komme til å utøve en stor innflytelse på senere tiders teknikk.
Se også.
Algardi, Alessandro
Algardi, Alessandro
Algardi, Alessandro
Algardi, Alessandro


Wayne County (Iowa).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Webster County (Iowa).
Kart over Iowa der Webster County er markert med rødt
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Winnebago County (Iowa).
Kart over Iowa der Winnebago County er markert med rødt
Winnebago County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Winneshiek County.
Kart over Iowa der Winneshiek County er markert med rødt
Winneshiek County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Woodbury County.
Kart over Iowa der Woodbury County er markert med rødt
Woodbury County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Worth County (Iowa).
Kart over Iowa der Worth County er markert med rødt
Worth County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Wright County (Iowa).
Wright County er et fylke i den amerikanske delstaten Iowa.


Sofonisba Anguissola.
Sofonisba Anguissola (også stavet Anguisciola; født omkring 1532 i Cremona, Italia; død 16. november 1625 i Palermo) var en italiensk renessansemalerinne.
Anguissola-familien.
Familieportrett, Minerva, Amilcare og Asdrubale Anguissola, 1557.
Sofonisba var født i Cremona, Lombardia omkring 1532, den eldste av syv barn, seks av hvem var døtre. Hennes far, Amilcare Anguissola, var et medlem av den genovesiske adelen. Sofonisbas mor, Bianca Ponzone, som også var fra en velstående familie fra adelig bakgrunn, døde da Sofonisba var fire eller fem år gammel.
I fire generasjoner hadde Anguissola-familien en sterk forbindelse til antikk karthagisk historie, og de oppkalte sine avkom etter karthagere: Amilcare hadde navn etter Hamilcar; hans sønn Asdrubale etter Hasdrubal. Men den første datteren ble oppkalt etter den tragiske karthagiske skikkelsen Sofonisba.
Amilcare Anguissola oppfostret sine barn i renessansens humanistiske ideal og oppmuntret alle sine seks døtre å forfølge dyktighet. Dette var uvanlig i en tid hvor kvinners utdannelse ble totalt forsømt. Alle døtrene, Sofonisba, Elena, Lucia, Europa, Minerva og Anna Maria, hadde kunstnerisk talent. Fire av hennes søstre – Elena, Lucia, Europa og Anna Maria – var malere, men Sofonisba var den beste og mest berømte. Elena ble en nonne (Sofonisba malte et portrett av henne) og måtte gi opp maling. Både Anna Maria og Europa sluttet å male da de ble gift; Lucia Anguissola, den beste maleren blant hennes søstre, døde ung. Den siste av søstrene, Minerva, var en forfatterinne og lærd i latin. Det yngste av de syv barna var den eneste sønn, Asdrubale, som ikke studerte maleri, men, som sine søstre, studerte musikk og latin.
«Lucia, Minerva og Europa Anguissola Spiller Sjakk», 1555. Navrodwe-muséet, Poznan, Polen.
Hennes aristokratiske far så til at Sofonisba og hennes søstre mottok en god utdannelse som innbefattet kunst. Anguissola var fjorten år gammel da hennes far sendte henne med hennes søster Elena for å studere under Bernardino Campi, en respektert maler av portretter og religiøse motiver fra Lombardia-skolen, også fra Cremona, Sofonisbas hjemsted. Da Campi flyttet til en annen by, fortsatte Sofonisba sine studier under maleren Bernardino Gatti, kjent som Il Sojaro. Sofonisbas læretid med lokale malere var forutgående for at kvinner ble akseptert som kunststudenter. Datoen er usikker, men Anguissola fortsatte muligens hennes studier under Gatti for omkring tre år (1551–1553).
I 1554, da hun var 22, reiste Sofonisba til Roma, hvor hun lagde skisser av forskjellige landskaper og mennesker. Mens hun var i Roma, møtte hun Michelangelo gjennom hjelp fra en annen maler som kjente godt til hennes arbeider. Å møte Michelangelo var en stor ære for Sofonisba, og hun fikk fordelen av uformelt å bli utdannet av den store mesteren. Han gav henne hans skisser, slik at hun kunne studere dem, og hun gav ham hennes egne skisser og spurte etter råd. I minst to år mens hun var i Roma, fortsatte dette uformelle studiet, og hun mottok vesentlig veiledning av Michelangelo.
Da han ba henne om å tegne en gråtende gutt, tegnet Sofonisba 'Gutt bitt av krabbe' og sendte den tilbake til Michelangelo, som umiddelbart så hennes talent. Denne skissen skulle bli diskutert og kopiert i de neste femti år blant kunstnere og aristokratiet. Giorgio Vasari skrev om Sofonisba: "«Anguissola har vist større egenskaper enn noen annen kvinne i vår tidsalder i sine bestrebelser som tegner; hun har derfor lykkes, ikke bare i tegning, kolorering og maling av naturen og glimrende kopier fra andre, men har skapt sjeldne og svært skjønne malerier»".
Én gang sa hun at «Livet er full av overraskelser, jeg forsøker å fange disse verdifulle øyeblikk med åpne øyne».
Kvinnelig kunstner.
«Bernardino Campi Maler Sofonisba Anguissola», sent i 1550-årene.
Sofonisba Anguissolas sosiale klasse tillot henne ikke å overskride kjønnets restriksjoner. Uten muligheten til å studere anatomi (det ble ansett som uakseptabelt for en kvinne å betrakte nakne), kunne hun ikke gå i gang med komplekse flerfigurkomposisjoner som var obligatorisk for historiemalerier og religiøse malerier. Hun brukte modeller som hun hadde tilgang til isteden, og så etter mulighetene for en ny portrettstil, med folkelige motiver. Selvportretter og medlemmer av hennes egen familie var hennes hyppigste motiver, som sett i malerier som «Selvportrett» (1554, "Kunsthistorisches Museum", Wien), «Sjakkspillet» (1555, Narowe-muséet, Poznan), som viser tre av hennes søstre, Lucia, Minerva og Europa, og «Portrett av Amilcare, Minerva og Asdrubale Anguissola» (omkring 1557-1558, Nivaagaards Malerisamling, Niva, Danmark).
Allerede velkjent dro Anguissola til Milano i noen tid i 1558, hvor hun malte hertugen av Alba som anbefalte henne til den spanske kong Filip II. Det følgende året ble Sofonisba invitert til det spanske hoffet, noe som fremmet hennes anerkjennelse.
Ved det spanske hoffet.
Sofonisba Anguissola var omkring 27 år gammel da hun forlot sin familie for å tjene i det spanske hoffet. Vinteren 1559-1560 ankom hun Madrid for å tjene som hoffmaler og hoffdame for dronningen, Elisabeth av Valois, Filip IIs tredje kone, som han nettopp hadde giftet seg med. Hun vant snart den unge dronningens tillit.
Anguissola tilbragte de følgende årene ved hovedsakelig kun å male offisielle portretter for hoffet, innbefattet dronningen og andre medlemmer av den kongelige familie, Filip IIs søster Juana og sønnen Don Carlos. Hennes malerier av Elisabeth av Valois og av Anna av Østerrike (Filip IIs fjerde kone) er fulle av liv. Det tok svært lang tid og energi å gjengi de intrikate utformingene av kjolene, og de detaljerte smykkene vesentlig for de kongelige motiver. Mens hun arbeidet i husholdningen til Elisabeth av Valois, arbeidet Anguissola også tett med Alonso Sanchez Coello, og det berømte maleriet av den middelaldrende kong Filip II ble på grunn av dette tilskrevet ham helt til nylig, da det ble oppdaget at Anguissola var maleriets sanne skaper.
I 1570 var Anguissola 38 år gammel og fremdeles ugift. Etter Elisabeth av Valois' død hadde Filip II interesse i Sofonisbas fremtid og arrangerte et bryllup for henne. Omkring 1571, giftet hun seg med Don Francisco de Moncada, sønnen til prinsen av Paterno, visekonge av Sicilia. Bryllupsseremonien ble feiret med stor prakt, og hun mottok en medgift fra den spanske kongen. Etter bryllupet dro de for å besøke hennes familie og sin ektemanns eiendommer i Italia og vendte senere tilbake til Spania. Etter 18 år forbundet med det spanske hoffet, forlot Sofonisba og hennes ektemann Spania for godt med tillatelse fra kongen i 1578. Videre dro de til Palermo hvor Sofonisbas ektemann døde i 1579.
Tilbake i Italia.
Underveis til Cremona møtte Sofonisba Orazio Lomellino, kapteinen på skipet hun reiste på. De følte seg begge sterkt knyttet til hverandre og giftet seg kort etterpå, i januar 1580 i Pisa. Sofonisba var 47 år gammel og hennes ektemann adskillig yngre. Han anerkjente og støttet henne i hennes kunstneriske virke, og de hadde et langt og lykkelig ekteskap. De slo seg ned i Genova, hvor ektemannens familie bodde i deres store hjem. Anguissola hadde tid til å male, siden hun hadde sitt eget sted og et arbeidsverksted.
Mange malere på den tiden kom for å besøke, for å lære og for å diskutere kunst med henne. Hun hadde nå utviklet sin egen stil, som mange kunstnerspirer var ivrige etter å imitere. Hennes store suksess banet veien for senere kvinner fra renessansen å forfølge kunstnerkarrieren, blant dem Lavinia Fontana, Barbara Longhi, Fede Galizia og Artemisia Gentileschi fra barokken.
Senere år.
I hennes sene periode malte Anguissola ikke bare portretter, men også religiøse motiver, som hun gjorde da hun var ung. Gjennom årene har mange av hennes religiøse malerier gått tapt.
Ektemannens formue og en generøs pensjon fra Filip II lot henne male fritt og leve komfortabelt. Hun var den ledende portrettmaler i Genova, helt til hun flyttet til Palermo i sine siste år. I 1620 malte hun sitt siste selvportrett.
I 1623 fikk Anguissola besøk av den flamske maler Anthonis van Dyck, som hadde malt flere portretter av henne tidlig på 1600-tallet. Han bokførte skisser fra sine besøk hos henne i sin skissebok. Anthonis van Dyck noterte at, selv om "«hennes syn er svekket»", var fremdeles Sofonisba mentalt tilstedeværende. Utdrag fra rådene hun gav ham om maling har også overlevd fra hans besøk. van Dyck tegnet portrettet hennes under besøket; dette kom til å bli det siste portrettet av Sofonisba. Det kommende året dro hun tilbake til Sicilia.
I motsetning til hva senere biografer hevdet, ble hun aldri helt blind, men hadde muligens katarakt. Sofonisba ble en velstående beskytter av kunst etter at hennes syn ble svekket. Hun døde i en alder av 93 år i Palermo i 1625. Hun var internasjonalt anerkjent og respektert gjennom hennes liv.
Stil.
Påvirkningen fra Campi, hvis rykte var basert på portrettering, er åpenbar i Sofonisbas tidlige verker, så som i «Selvportrett» (Firenze, Uffizi). Hennes arbeider er forbundet til den verdslige tradisjonen i Cremona, svært påvirket av kunsten i Parma og Mantova, hvor til og med religiøse verker ble gjennomtrengt med ekstrem finfølelse og sjarm. Fra Gatti ser hun ut til å ha opptatt elementer som minner om Correggio, og hadde en tendens som var tydelig i cremonesisk maleri fra sent i det 16. århundre. Denne nye retningen er reflektert i «Lucia, Minerva og Europa Anguissola Spiller Sjakk» (1555, Navrodwe-muséet, Poznan, Polen), hvor portrettet flyter over i et kvasisjangermaleri.


Worth County (Georgia).
Worth County er et fylke i den amerikanske delstaten Georgia.


Adams County (Pennsylvania).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Allegheny County.
Allegheny County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Elven Youghiogheny går igjennom fylket.


Armstrong County (Pennsylvania).
Armstrong County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Beaver County (Pennsylvania).
Beaver County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Bedford County (Pennsylvania).
Bedford County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Berks County.
Berks County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Blair County.
Blair County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Bradford County (Pennsylvania).
Bradford County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger nord i staten og det grenser mot Susquehanna County i øst, Wyoming County i sørøst, Sullivan County i sør, Lycoming County i sørvest og motTioga County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
Bradford Countys totale areal er 3 007 km² hvorav 27 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 62 761 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Towanda.
Fylket ble grunnlagt i 1810 av land fra fylkene Lycoming og Luzerne er oppkalt etter William Bradford.


Bucks County.
Bucks County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Butler County (Pennsylvania).
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Cambria County.
Cambria County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Cameron County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Cameron County er markert med rødt.
Cameron County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Carbon County (Pennsylvania).
Carbon County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Centre County.
Centre County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Chester County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Chester County er markert med rødt.
Chester County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Hovedstaden i fylket er West Chester.


Clarion County.
Kart over Pennsylvania der Clarion County er markert med rødt.
Clarion County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Clearfield County.
Clearfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Clinton County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Clinton County er markert med rødt.
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Columbia County (Pennsylvania).
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Crawford County (Pennsylvania).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Cumberland County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Cumberland County er markert med rødt.
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Dauphin County.
Kart over Pennsylvania der Dauphin County er markert med rødt.
Dauphin County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Delaware County (Pennsylvania).
Delaware County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Elk County (Pennsylvania).
Elk County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Erie County (Pennsylvania).
Erie County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger i det nordvestlige hjørnet av staten ved Eriesjøen og det grenser mot Warren County i øst, Crawford County i sør og mot Ashtabula County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nordvest og mot provinsen Ontario i Canada (vanngrense) i nord.
Erie Countys totale areal er 4 036 km² hvorav 1 959 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 280 843 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Erie. Fylket ble grunnlagt i 1800.


Fayette County (Pennsylvania).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Elven Youghiogheny går igjennom fylket.


Forest County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Forest County er markert med rødt.
Forest County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Franklin County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Fulton County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Fulton County er markert med rødt.
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Greene County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Greene County er markert med rødt.
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Huntingdon County.
Kart over Pennsylvania der Huntingdon County er markert med rødt.
Huntingdon County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Indiana County.
Indiana County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania. I fylket ligger tre meget store kullkraftverk med betydelige utslipp av både klimagasser og stoffer med lokal virkning.


Jefferson County (Pennsylvania).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Juniata County.
Kart over Pennsylvania der Juniata County er markert med rødt.
Juniata County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Lackawanna County.
Kart over Pennsylvania der Lackawanna County er markert med rødt.
Lackawanna County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Lancaster County (Pennsylvania).
Lancaster County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Lawrence County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Lawrence County er markert med rødt.
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Lebanon County.
Kart over Pennsylvania der Lebanon County er markert med rødt.
Lebanon County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Lehigh County.
Kart over Pennsylvania der Lehigh County er markert med rødt.
Lehigh County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Luzerne County.
Kart over Pennsylvania der Luzerne County er markert med rødt.
Luzerne County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Lycoming County.
Lycoming County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Byen Williamsport er adminstrasjonssenteret for fylket.


McKean County.
McKean County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Potter County i øst, Cameron County i sørøst, Elk County i sør, Forest County i sørvest og mot Warren County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
McKean Countys totale areal er km² hvorav 7 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Smethport.
Fylket ble grunnlagt i 1804 av land fra Lycoming County.


Mercer County (Pennsylvania).
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Mifflin County.
Kart over Pennsylvania der Mifflin County er markert med rødt
Mifflin County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Monroe County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Monroe County er markert med rødt.
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Montgomery County (Pennsylvania).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Montour County.
Kart over Pennsylvania der Montour County er markert med rødt.
Montour County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Northampton County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Northampton County er markert med rødt.
Northampton County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Northumberland County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Northumberland County er markert med rødt.
Northumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Perry County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Perry County er markert med rødt.
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Philadelphia County.
Kart over Pennsylvania der Philadelphia County er markert med rødt.
Philadelphia County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Pike County (Pennsylvania).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Potter County (Pennsylvania).
Potter County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger nordvest i staten og det grenser mot Tioga County i øst, Lycoming County i sørøst, Clinton County i sør, Cameron County i sørvest og mot McKean County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
Potter Countys totale areal er km² hvorav 1 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Coudersport.
Fylket ble grunnlagt i 1804 av land fra Lycoming County og er oppkalt etter James Potter som var general i Den kontinentale armé under amerikanske uavhengighetskrigen.


Schuylkill County.
Kart over Pennsylvania der Schuylkill County er markert med rødt.
Schuylkill County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Snyder County.
Kart over Pennsylvania der Snyder County er markert med rødt.
Snyder County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Somerset County (Pennsylvania).
Somerset County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Byen Somerset er administrasjonssenter for fylket.
Elven Youghiogheny går igjennom fylket.


Sullivan County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Sullivan County er markert med rødt.
Sullivan County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Susquehanna County.
Susquehanna County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger nordøst i staten og det grenser mot Wayne County i øst, Lackawanna County i sørøst, Wyoming County i sørvest og mot Bradford County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
Susquehanna Countys totale areal er 2 156 km² hvorav 25 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 42 238 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Montrose.
Fylket ble grunnlagt i 1810 av land fra Lycoming County og har fått sitt navn etter elven Susquehanna River.


Tioga County (Pennsylvania).
Tioga County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger nord i staten og det grenser mot Bradford County i øst, Lycoming County i sør og mot Potter County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
Tioga Countys totale areal er km² hvorav 9 km² er vann. I år 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wellsboro.
Fylket ble grunnlagt i 1804 av land fra Lycoming County og er oppkalt etter elven Tioga River.


Union County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Union County er markert med rødt.
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Venango County.
Venango County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Warren County (Pennsylvania).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger nordvest i staten og det grenser mot McKean County i øst, Elk County i sørøst, Forest County i sør, Venango County i sørvest, Crawford County i vest og mot Erie County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i nord.
Warren Countys totale areal er 2 325 km² hvorav 37 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 43 863 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Warren.
Fylket ble grunnlagt i 1800 av land fra fylkene Alleheny og Lycoming


Wayne County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Det ligger i det nordøstlige hjørnet av staten og det grenser mot Pike County og Monroe County i sør, Lackawanna County i vest og mot Susquehanna County i vest. Det har også grense mot delstaten New York i øst og nord.
Wayne Countys totale areal er 1 944 km² hvorav 55 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 47 722 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Honesdale.
Fylket ble grunnlagt i 1798 av land fra Northampton County.


Westmoreland County (Pennsylvania).
Westmoreland County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.
Elven Youghiogheny går igjennom fylket.


Wyoming County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der Wyoming County er markert med rødt.
Wyoming County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


York County (Pennsylvania).
Kart over Pennsylvania der York County er markert med rødt.
York County er et fylke i den amerikanske delstaten Pennsylvania.


Hamarprisen.
Hamarprisen er en kulturpris som hvert år deles ut av formannskapet i Hamar. Prisen er på kr. 10 000, og kan etter sitt mandat «deles ut til enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner med tilknytning til Hamar på grunnlag av en betydelig innsats eller dokumentert talent innenfor kultur- og/eller samfunnslivet». Hamarprisen er en etterkommer av "Hamar bys kunstner- og kulturpris (1967–1970)" og "Hamar bys kunstner- og kulturpris for ungdom (1969–1976)".


Tiësto.
DJ Tiësto på Winterworld i Palazzo i Bingen
Tiësto (født i Breda 17. januar 1969) eller Tijs Verwest, som er hans egentlige navn, er en nederlandsk artist og musikkprodusent. Han er en av verdens mest populære trance-DJ-er og er spesielt kjent for låter som «Love Comes Again», «Theme From Norefjell» og sin tolkning av Samuel Barbers «Adagio for strings». Han har brukt flere artistnavn, og er kanskje mest kjent som DJ Tiësto. Han ble verdenskjent også utenfor trance-miljøet da han i 2004 komponerte og spilte musikken til åpningsseremonien i Sommer-OL 2004 i Athen.
Biografi.
Tiësto begynte sin karriere som DJ på skolefester og fortsatte så på sent 80- og tidlig 90-tall å spille på nederlandske klubber. Mot midten av 90-tallet fikk han mer og mer spilletid på klubbene og rom til å utvikle stilen sin mot trance. I 1997 startet han sammen med Arny Bink plateselskapet Black Hole Recordings som senere signerte talentene Cor Fijneman, Ton TB, og Mark Norman – alle i dag store navn i musikkbransjen. Mot slutten av 90-tallet produserte han flere singler og remixer som omtales som klassikere innen dance- og trancesjangerne. Mot slutten av 90-tallet begynte karrieren å ta av med store låter som «Sparkles» og «Lethal Industry» og da han spilte på det første ID&T Innercity-partyet.
På begynnelsen av 2000-tallet spilte han alene et seks-timers sett kalt "Tiësto Solo". I 2003 gjentok han suksessen og spilte som eneste DJ for 25 000 mennesker i konserten "Tiësto in Concert" i Arnhem i Nederland. I 2004 holdt han tre konserter til av samme konsept, med til sammen 90 000 publikummere, både den ene konserten dette året og konserten fra forrige år ble utgitt på DVD. I 2004 nådde han også en milepæl i karrieren da han som første DJ opptrådte på åpningsseremonien i OL i Athen.
Tiësto har blitt kåret til «No. 1. DJ in the World» («verdens fremste DJ») av DJ Magazine tre år på rad, det ble han i 2002, 2003 og 2004. I listen for 2007 ble han rangert som nummer to. Han har også blitt stemt fram av det nederlandske folk til deres 40. største innbygger noensinne.
I tillegg til soloprosjekter har han samarbeidet med navn som Cor Fijneman, Mauro Picotto, Armin van Buuren og Ferry Corsten.
I september 2006 fikk han smerter i brystet, ble diagnostisert med en hjerte- og karsykdom og måtte avlyse en rekke konserter – blant annet i Norge. I oktober var han på beina igjen og framførte en spesialversjon av låten «Dance4Life» på et prisutdelingsshow i Nederland. Låten har samme navn som en organisasjon mot HIV/AIDS som Tiësto er internasjonal ambassadør for.


Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.
Bygningene på Roa hvor det første Evangeliesenteret ble etablert.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt Evangeliesenteret (eller bare "senteret"), er et norsk diakonalt privat hjelpetiltak som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Motto er "Ennå er det håp".
Evangeliesenteret er Norges største tiltak i rusomsorgen. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Den ble stiftet 2. juli 1983 av Lise og Ludvig Karlsen. De var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår senere ble det mange senter rundt i hele Norge og tusenvis har fått «et nytt liv».
Målgruppen er voksne over atten år som har rusproblemer samt familier med barn. De fleste senter driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv».
De fleste beboere sliter med alkohol- og narkotikaavhengighet og/eller nerveproblem. Noen ønsker å slutte med metadon og subutex. Obligatoriske kurs om rus og rusbehandling (rusomsorg) for ledere og medarbeidere holdes regelmessig på Varna Evangeliesenter.
Ludvig Karlsen døde i 2004. Lise Karlsen og datteren Monica Johansen tok over som ledere for arbeidet. Hovedkontoret ligger i Oslo.
Budsjettet for 2007 var på 100 millioner kroner. Det ble søkt staten om et statstilskudd på 37 millioner, som er en tredel av totalbudsjettet. Resten av midlene er gaver fra enkeltpersoner og menigheter.
Behandlingsinstitusjoner.
Evangeliesenteret har omtrent 300 behandlingsplasserpå ni Evangeliesenter. Hvert av sentrene har sin egen funksjon, som inntakssenter, avrusing, familiesenter, kvinnesenter eller senter for menn. De tilbyr arbeidstrening, ettervern, botrening eller soningstilbud. Ved bibelskolen og den videregående skolen er det 46 plasser. Det største senteret ligger på Østebo i Halden.
Stevner og store samlinger.
Stevner og store samlinger arrangerer flere ganger i året, særlig Landsstevnet (sommerstevnet) på Østerbo i fellesferien samler mye folk. De første stevnet var i 1992, og i en teltkirke. I 1999 stod en stor hall på stedet. Det var en ishall som skulle rives og selges, fra Furuset i Oslo. Den har plass til 4-5 000 mennesker.
1. mai stevnet i Letohallen, på Eidsvoll, har lange tradisjoner, helt fra senterets første år. Hvert år er det et vårstevne i mai på Beitostølen. I pinsen er det pinsestevne på Østerbo, og første helg i juli et stevne på Lista.
Historie.
Det startet i en garasje, hjemme hos familien Karlsen på Roa, der fikk noen gutter hjelp og omsorg. dette omtales ofte som det første "Evangeliesenteret".
Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen, fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.
Samme høst leide noen pinsemenigheter i Oppland enda et sted.
I begynnelsen var det gutte-senter. Men det tok ikke lang tid før det første jente-senteret åpnet, "Elvesus" på Finnskogen. Senere senteret "Bibo" ved Tønsberg, spesielt for gravide kvinner.
Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter, kapitalen manglet, som regel til nyansksffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet, basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene, da arbeidet var nytt og ukjent, dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».
I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. Senere ble tilbudet utvidet til hotell og næringsmiddelfag, byggfag, allmennfaglig påbygging, kokk- og tømrerlinje.
I 1991 startet senteret bibelskole i Nordregate i Oslo. Bibelskolen ble senere flyttet til Østerbo og hadde plass til omtrent 70 elever.
I 1992 fikk Evangeliesenteret tilbud om å kjøpe stedet Østerbo, et tidligere HVPU-senter. Kjøpesummen var 20 millioner, pengene manglet og styret sa nei. Året etter ble de tilbudt eiendommen for 13 millioner. De fikk lån i det svenske samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Østerbo var et stort område med mange hus.
I 1993 begynte Evangeliesenteret med egne tv-sendinger, "ES TV". Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret.
Slutten av 1990-tallet var gode år i senterets historie, med 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Mange av sentrene var små, med få beboerplasser. De fleste var spesialisert mot en målguppe, som familesenter, jentesenter osv. Fjordtun Evangeliesenter på Hadeland hadde tilbud for de som ønsker å slutte med metadon og subutex. Statsstøtten økte og utmerkelsene for den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes. Hver rusmisbruker som «reddes» sparer samfunnet for store utgifter. I 1997 fikk Ludvig Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2002 får Lise og Ludvig Karlsen Petter Dass-prisen.
I 2003 feiret senteret 20-årsjubileum, da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rus og nerveproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus og familier har blitt gjenforent. Ludvig Karlsen ble utnevnt til æresdoktor ("Doctor of Divinity") fra Life Christian University i Tampa, Florida (USA)
I 2004 døde frontfigur og leder Ludvig Karlsen, Evangeliesenteret opplevde en vanskelig økonomisk periode. Lise Karlsen og Monica Johansen (datter) fortsatte som ledere. Antall behandligsplasser ble forsøkt opprettholdt, men økonomien tvang arbeidet til å foregå fra færre og større behandlingssenter. I 2008 var det under ti behandlingssenter tilbake.
I 2007 ble Evangeliesenteret anklaget for økonomisk rot og satt under intern og ekstern granskning, men ble i 2009 frikjent.
Den 1. juli 2010 overtok Trond Eriksen, Monika Johansen og David Filtvedt som ledertrio i Evangeliesenteret, etter at Lise Karlsen gikk av med pensjon.
Kritikk.
Evangeliesenteret som organisasjon vokste raskt. Det involverte mange medarbeidere, noen fikk lønn, mens flere arbeidet frivillig som idealister. I 2003 hadde omlag 25 000 vært innom evangeliesenteret til behandling for rus og nerveproblemer. På det meste var det over 40 evangeliesenter i tillegg arbeid med tidsskrift, TV-produksjon og større stevner
. Evangeliesenteret med Lise og Ludvig Karlsen har flere ganger blitt kritisert når det gjelder personalpolitikk og økonomi.
SV politiker Inga Marte Thorkildsen har flere ganger uttalt seg kritisk om Evangeliesenteret, blant annet har hun vært kritisk til Evangeliesenterts fokus på frelse. Hun gikk ut mot Evangeliesenteret, og var en av kildene i de kritiske oppslagene i februar 2007, i Dagens Næringsliv der det ble framsatt påstander om økonomiske uregelmessigheter i stiftelsen. Sosialminister Sylvia Brustad nedsatte en uavhengig granskningskomite. I rapporten konkluderes det med at Evangeliesenteret må rydde i egen lederstruktur og opprette en internkontroll. Informasjonsleder i Evangeliesenteret Bjørn Gjellum, sier at rapporten er tatt til etterretning. De ansatte fikk lønn i henhold til en tariffavtale, noe som medførte til at lønningene økte betydelig. Oppryddingen medførte til ekstra kostnader på åtte millioner kroner bare i 2007. Samtidg «straffet» Helsedirektoratet Evangelisenteret for økonomisk rot, og kuttet statsstøtten med 25 prosent (seks millioner) i 2008. Evangeliesenteret ble tvunget til en nedbemanning og har i etterkant solgt fem av sine behandlingsinstitusjoner. Evangeliesenteret sendte klagebrev til Justisdepartementet med forklaringer og tilbakeviste det som var feil begrunnet i granskningsrapporten. Den 17. juni 2009 ble «klagen tatt til følge» og Evangeliesenteret ble «frifunnet».


Stette.
right
Stette er ei grend i Skodje kommune, om lag tre mil øst for Ålesund.
Stette eller Stettebygda blir ofte brukt som samlenavn på Stette og grendene rundt, mellom andre Opskar, Nes, Stavset, Steinset, Mauren. Et annet mye brukt navn er Stettevika.
Stette skule og barnehage har en framtredende plass i lokalmiljøet, noe som ble ytterligere forsterket da et grendehus ble oppført som et tilbygg på skolen. Oppføringen fikk oppmerksomhet i de omliggende bygdene og kommunene, da en uvanlig stor del av prosjektering og arbeid ble gjort på dugnad.
I Stette finner man også et industriområde, Stettevik sportsklubb, blanda kor og speidergruppe. Stette har også et lag i bedriftsserien i fotball.


E.T.A. Hoffmann.
En fiktiv selvbiografi, sett fra kattens side.
Ernst Theodor Wilhelm Amadeus Hoffmann (kalt E.T.A. Hoffmann; født 24. januar 1776 i Königsberg, død 25. juni 1822 i Berlin) var en prøyssisk forfatter, jurist, komponist, musikkritiker og karikaturtegner.
Hoffmanns historier hadde stor innflytelse i det 19. århundre og han er en av den romantiske bevegelsens fremste forfattere og regnes som en pioner innen fantastisk litteratur. En av hans mest kjente historier er "Nøtteknekkeren og musekongen" (1816), som ble gjort til en ballett av Peter Tsjaikovskij i 1892.
Han var utdannet jurist, og arbeidet i statsforvaltningen 1796-1806, i 1802 ble han degradert og forflyttet til Płock på grunn av noen karikaturer. Han traff han sin kone Etter 1806 livnærte han seg som komponist, musikkarrangør og skribent inntil han i 1816 igjen fikk en offentlig stilling, i Berlin. Selv oppfattet han seg mest som komponist, og så på forfatterskapet som en bigeskjeft.
Verk.
Hans forfatterskap er karakterisert som «en konstnerligt mer sofistikerad variant av skräckromantiken», med nærhet til folkeeventyrene og barns fantasiverdner og som en blanding av «en håndgripelig, ofte småborgerlig virkelighet med den mest fantastiske eventyrverden. Slik kan han skape en komisk virkning, men også intens spøkelsesstemning».
Han debuterte med "Fantasiestücke in Callots Manier" (1814), som var en samling av fortellinger tidligere trykt annensteds. I "Gullskålen" fra denne samlingen «lar forfatteren 'salamandrenes fyrste' opptre midt blant hederlige embetsmenn og håndverkere i Dresden»; hovedpersonen Anselmus er en forvirret student som lever i to verdener, en realistisk og en fantastisk. Året etter kom "Djevelens eliksirer", som i stil kan minne om skrekkroman, men «miksturen som munken drikker er også et symbol på ondskapens makt». Munken Medardus er en splittet sjel, og etter at han drikker av en mikstur blir splittelsen permanent. Hans onde halvpart begår flere mord før hans befris ved sin død. Boken kan minne om Stevensons "Dr. Jekyll og Mr. Hyde", som utkom 70 år senere. Tittelpersonen i "Klein Zaches, genannt Zinnober" (1819) er en ondskapsfull dverg som kan fortrolle menneskene.
De fire samlingene kalt "Die Serapionsbrüder" (1819–21) – oppkalt etter en litterær vennekrets Hoffmann ble en del av i Berlin etter 1816, inneholdt flere av hans mest kjente fortellinger: blant annet "Rat Krespel", "Frøken de Scuderi", "Nøtteknekkeren", "Meister Martin" og "Nachricht aus dem Leben eines bekannten Mannes". "Frøken de Scuderi" er en kriminalroman med en intrige fra 1600-tallets franske hoffkretser, med Madeleine de Scudéry som detektiv. I "Rat Krespel" – som også er kjent med tittelen "Antoine", er tittelpersonen en svært eksentrisk far som bekymret for at hans syke og musikalske datter skal dø hvis hun synger. Han isolerer datteren, men hun synger likevel, og dør mens hun synger.
Hoffmann skrev musikkritikk under psevdonymet «Johannes Kreisler», og denne samme Johannes Kreisler er hovedperson i Hoffmanns fiktive selvbiografi "Lebensansichten des Katers Murr" (1820-21), hvor den gale kapellmesterens livsskildring blir sammenfiltret med en katts selvbiografi. «Katten representerer den småborgerlige verden som var skyld i og befestet Kreislers galskap».
Jacques Offenbachs opera "Les contes d'Hoffmann" (1881) er episodisk, og bygger på fortellingene "Der Sandmann"," Rat Krespel" og "Das verlorene Spiegelbild". Arien i prologen er hentet fra "Klein Zaches, genannt Zinnober".


Ludvig Karlsen.
Ludvig Walentin Karlsen (født i Furua i Ullensaker nord for Oslo, 10. desember 1935, død i Oslo 21. mars 2004), var av romanifolket. Sammen med sin kone Lise Karlsen, grunnla han i 1983 Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, Norges største hjelpetiltak for russkadde. Han var forstander i Evangeliesalen Berøa. Ludvig Karlsen var morfar til norsk-romani politikeren, og romanitalspersonen Kai-Samuel Vigardt.
Ludvig Karlsen ble gravlagt på statens bekostning fra Trefoldighetskirken i Oslo, 26. mars 2004.
Oppvekst og unge år.
Karlsen var sønn av Edevine Josefine Fredriksen Bodin og Valentin Karlsen, av folket "romani". Ludvig vokste opp som omreisende tater. Sammen med foreldrene og sine mange søsken, reiste de rundt vår, sommer og høst, i vogn og kjerre i Norge. De bodde vinterstid på Furua, ved Gardermoen.
En dag banket Valentin, far til Ludvig, på døren til Dagmar Pettersen, som bodde mellom Jessheim og Gardermoen. Som tater ville han gjøre en handel, men ble bedt inn i stua, som var fullsatt av mennesker. Der det var vekkelsesmøte. Valentin tok i mot frelsen og lille Ludvig la merke til at det skjedde en radikal forandring i farens liv.
Som tenåring havnet Ludvig på skråplanet. Det ble et liv som alkoholiker og uteligger. Det ble lovbrudd, arrestasjoner og fengselsopphold. Han giftet seg med Lise i 1965.
Karlsen ble radikalt frelst og vitnet om sin tro i familien, som etterhvert «tok imot frelsen». Nærmere 500 av romanifolket ble omvendt i perioden 1975-1983. I pinsebevegelsen har mange av de reisende funnet sitt åndelige hjem. Flere er evangelister, pastorer og musikere.
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Evangeliesenterets motto er "Ennå er det håp". Lise og Ludvig Karlsen. var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår og idag er det mange senter rundt i hele Norge og tusenvis har fått «en ny start på livet». Evangeliesenteret startet i en garasje, hjemme hos familien Karlsen, på Roa. Der åpnet det første «Evangeliesenteret». Etterhvert ble det mange gutter som fikk hjelp og omsorg hos familien Karlsen.
Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen kroner, fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.
I begynnelsen var det bare senter for gutter. Men det tok ikke lang tid før det første jentesenteret åpnet, "Elvesus" på Finnskogen. Senere senteret "Bibo" ved Tønsberg, for gravide kvinner. Senter som var egnet for familier kom først flere år senere.
Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter, kapitalen manglet, som regel til nyansksffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet, basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene, da arbeidet var nytt og ukjent, dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».
I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte, støtten har gradvis økt de siste årene. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. I dag er det også kokk-, allmennfag og tømrerlinje. I 1991 startet senteret bibelskole i Nordre gate i Oslo. Den er idag flyttet til Østerbo og har omtrent 70 elevplasser.
I 1993 kjøpte Evangeliesenteret stedet "Østerbo", et tidligere HVPU-senter, ved Halden. Kjøpesummen var 13 millioner kroner. De fikk lån i det svenske Samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Samme år begynte Evangeliesenteret med egne tv-sendinger og Karlsen var "TV-pastor". Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret. Slutten av 1990-tallet var gode år i senterets historie, med i alt 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes med utmerkelser og priser.
I 2003 feiret Evangeliesenteret 20-årsjubileum, da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rusproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus og familier har blitt gjenforent. Hver rusmisbruker som «reddes» sparer samfunnet for store utgifter.
Etter Ludvigs død, var hans enke Lise Karlsen leder for arbeidet i mange år. Hovedkontoret ligger i Oslo.
Andre oppgaver.
Ludvig Karlsen var forstander i pinsemenigheten Berøa i Oslo, idag Evangeliesalen Berøa, i perioden 1990-2004. Videre hadde han sine forstandertjenester i Filadelfia Hamar (1981–1983), Saron Roa (1983–2004) og Evangeliekirken Østerbo (ca.1998-2004).
Ludvig Karlsen har også vært ivrig i arbeidet med å bevare romanikulturen og språket, romani. Kristendommen har blitt en sentral og viktig del av romanikulturen, og dens etiske verdier står allerede i tråd med romenes tradisjonelle morallover.


Gutten på taket.
"Gutten på taket" er Nils Gullak Horveis debutroman, utgitt på Cappelen i 1990. Handlinga er lagt til Tromsø omkring 1965.
Gutten på taket er trettenåringen Martin, hotelleierens sønn, som trekker seg tilbake til taket når verden går han imot. Og det gjør den ganske ofte. Foreldrene er travelt opptatt med sitt, og kjøper seg fred for Martins spørsmål og Martins problemer. Martin viser tendenser til problematferd, han plager dyr og er slem mot småunger, nasker i butikker og knuser ruter på skolen. Han er heller ikke alltid grei mot kameraten Ole, som er sønn av vaktmesteren på skolen. Martins onde ånd er fetteren Anton, som er et år eldre, som lykkes i alt, og som Martin ikke kan unngå å sammenlikne seg med.
Mora sender Martin på danseskolen for at han skal lære seg manerer. Her forelsker han seg i ei jente, men er uten sjanser når hun også oppvartes av Anton. Han må ta til takke med Kjetting på ræva som sin dansepartner. På danseskoleballet skjer en tragedie som forandrer Martin. Han imponerer småungene med å skli på gelenderet mange etasjer ned. I et ubevokta øyeblikk prøver veslebroren til Kjetting på ræva å gjøre det samme, faller ned og slår seg i hjel.
Etter den opprivende hendelsen, som Martin føler skyld i, begynner han forsiktig å søke mot andre mennesker. Hos foreldrene er det lite å hente, men noen av de ansatte på hotellet går det an å snakke med. Til slutt blir det likevel vaktmesteren som får Martin ut av isolasjonen, når han tar fram motorsykkelen som har stått i kjelleren sia krigens dager, og tar Martin og Ole med på fisketur.


Frydenlund.
Frydenlund er et boligområde og næringsområde i Lier kommune i Buskerud. Det ligger mellom Vitbank i nord, Lierstranda i sør, Nøste i vest og Heggtoppen i nord. Det er også et boligområde i Rauma nermere bestemt Åndalsnes med det samme navnet.


Tamara McKinney.
Tamara McKinney (født 16. oktober 1962 i Lexington i Kentucky i USA) er en tidligere amerikansk alpinist.
I løpet av karrieren vant hun 18 renn i verdenscupen, 9 i slalåm og 9 i storslalåm. To ganger vant hun storslalåmcupen (1981 og 1983), og en gang hentet hun hjem krystallkulen for seieren i slalåmcupen. Karrierens høydepunkt kom da hun gikk til topps i verdenscupen sammenlagt i 1984, som den første amerikanske kvinne noensinne.
Under VM 1985 i Santa Caterina tok hun bronsemedalje i kombinasjonsøvelsen, en medalje hun også fikk to år senere under VM 1987 i Crans-Montana. I VM 1989 (i Vail) gikk hun helt til topps i kombinasjonen, og tok bronsemedalje i slalåm.


Arne Lygre.
Arne Ingolv Sunde Lygre (født 6. februar 1968 i Bergen, med aner til Tysnes og Fusa) er en norsk forfatter og dramatiker. Skuespillene hans er oppført på norske og utenlandske scener, blant annet i Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal og Brasil, og de er oversatt til tolv språk. Han debuterte som prosaforfatter i 2004 med novellesamlingen "Tid inne", som han mottok Brageprisen for samme år. I 2006 kom romanen "Et siste ansikt". Høsten 2009 gir han ut romanen "Min døde mann".


Svein Bryn.
Svein Bryn (født 5. juli 1958) er vaktsjef i Dagsrevyen. Han har vært ansatt i NRK siden 1982, på distriktskontoret i Hedmark og i Dagsrevyen. I yngre år var Bryn skuespiller i Radioteatret. Han har vært programleder og reporter i Dagsrevyen. Han har også jobbet som journalist i Forsvarets Forum, Østlendingen og Nordisk Tidende, New York. Bryn har vært vaktsjef for flere store prosjekter i NRK, blant annet valgnatt. I 2010 var han prosjektleder for omleggingen av Dagsrevyen.


Forstander.
Forstander er en tittel som i Norge brukes om den som formelt er leder av et trossamfunn eller en enhet innenfor et trossamfunn. Forstanderens rolle er dels definert i lov om trudomssamfunn og ymist anna, og dels gjennom trossamfunnets egne lover, regler og sedvaner. Norsk lov nevner «prest eller forstandar»; juridisk sett kan dermed en forstanders posisjon anses som tilsvarende den en prest i Den norske kirke har i sitt trossamfunn. Livssynsamfunn som har vigselsrett eller andre spesielle rettigheter må også ha en person med forstanderansvar.
En forstander må være minst 23 år gammel, og ikke over 75 år(§ 24). Dette kan det gjøres unntak fra ved søknad til fylkesmannen. Loven spesifiserer også at forstanderen «må liva eit heiderleg liv og ha evne til å gjera sine skyldnader etter lova» (§ 24). Blant de viktigste pliktene etter loven er føring av registre/bøker for trossamfunnet (§ 25). Forstandere må utføre sine plikter under samme ansvar som offentlige tjenestemenn (§ 26), og kan nektes å utføre videre tjeneste av fylkesmannen dersom han eller hun forsømmer sine plikter (§ 27).
Hva forstanderen kalles varierer fra et trossamfunn til et annet. I Det mosaiske trossamfunn har man tradisjon for å ha en lekperson som forstander, og bruker da forstandertittelen om denne personen. I de fleste kirkesamfunn bruker man titler som prest eller pastor. Dette er uproblematisk i forhold til loven, så lenge det overfor fylkesmannen er klart definert hvem det er som er forstander.
Forstandere (for menigheter) har rett til fritak for militær verneplikt i Norge.


Södra Ölands kulturlandskap.
Södra Ölands kulturlandskap er et svensk verdensarvområde på 56 000 hektar på Öland i Kalmar län. Området har vært i bruk siden steinalderen () og har spor etter stor menneskelig aktivitet som byer, jordbruk og husdyr. Landskapet er formet etter langt tids landbruk og verdensarvstedet setter slik sett bøndene i sentrum.
"Södra Ölands kulturlandskap" ble av UNESCO tatt opp som verdensarv i 2000. Også det tilknyttede Stora Alvaret mot øst, som er et udyrket alvarlandskap på kalksteinsgrunn, er oppført på verdensarvlisten og dessuten vernet nasjonalt.
Området sammanfaller med Mörbylånga kommune og de nordligste sognene Torslunda, Glömminge, Algutsrum og Norra Möckleby.


Gabriel Tallaksen.
Gabriel Tallaksen (født 1894, død 1976) var arkitekt med virke i Kristiansand.
Tallaksen har blant annet tegnet Flekkerøy kirke.


Falske Margrete.
Falske Margrete (ca. 1260–1301) var en norsk kvinne som utgav seg som Margrete av Skottland.
Den ekte Margrete hadde dødd i 1290 på Orknøyene, og hennes far, kong Eirik II, døde i 1299, etterfulgt på tronen av sin bror, Håkon V. Året etter kong Eiriks død kom en kvinne til Bergen kom med skip fra Lübeck. Hun påsto at hun var Margrete og anklaget en rekke mennesker for forræderi. Hun hevdet at hun ikke hadde dødd på Orknøyene, men at hun isteden var blitt sendt til Tyskland og hadde giftet seg der. Byens borgere og enkelte av de geistlige støttet hennes påstand, til tross for at avdøde kong Eirik hadde identifisert sin døde datters legeme og det at kvinnen lot til å være omlag førti år gammel mens den ekte Margrete ville ha vært sytten.
Den falske Margrete og ektemannen ble dømt for svindelen. Han ble halshogd og hun ble brent på bål i 1301. Fortellingen om den forrådte prinsessen spredte seg gjennom en populær ballade. Seksti år senere ble den vesle Margaretakirken (St. Maritte) bygget på Nordnes i Bergen, like ved stedet der hun ble brent. Myndighetene så med ublide øyne på bevegelsen som var oppstått med kirken som sentrum for en lokal martyrkultus, for på folkemunne var den falske Margrete den ekte prinsessen. Kirkenbyggets endelige skjebne vet man lite om, men den ble trolig revet omkring reformasjonen.


Egil Svartdahl.
Egil Svartdahl (født 16. august 1954 i Sarpsborg) er pastor, predikant og programleder i TV og kjent som «TV-pastor» i TV 2. Han har vært pastor for flere pinsemenigheter. Egil Svartdahl er sønn av predikanten Hans Svartdahl og bror til Aril Svartdahl.
Livsløp.
Svartdahl vokste opp i Drammen, og utdannet seg som konditor og arbeidet i faget en kort tid. Men han hadde kall til å formidle evangeliet. I 1972 gikk han en fem-ukers bibelskoleutdanning ved Filadelfia Oslo.
Svartdahl ble i tidlig alder engasjert i menighetens arbeid og begynte som ungdomsmedarbeider i Filadelfia Oslo. I 1976 var han sentral i ledelsen, da den første ungdomsfestivalen på Hedmarktoppen folkehøyskole ved Hamar ble arrangert. Festivalen ble etterhvert en årlig tradisjon og vokste i størrelse. Han sluttet som ungdomsarbeider i Filadelfia i 1983.
Svartdahl tok arbeid hos "Jahr og sønner" i ett år før han ble pastor (forstander) i pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand. Svartdahl var idérik og for å nå byens befolkning med evangeliet, begynte menigheten med nærradio og lokal-TV. Etter åtte år som pastor tok Svartdahl en pause. I 1995 ble Svartdahl igjen forstander i Filadelfia, Oslo. Fra 2008 ble Svartdahl engasjert som «Tv-pastor» på heltid.
I forbindelse med at Egil Svartdahl fikk utmerkelsen Medierosen (2005), ble det sagt at: "«…han er god til å lytte og har en særlig nærhet til mennesker han intervjuer og likeså til seerne. Han er kreativ og original og samtidig dyktig til å kommunisere sitt budskap.»"
TV 2.
I 1992 flyttet familien tilbake til Oslo. Her ble programskapning og programledelse hans oppgave i TV 2. Programmene som ble utviklet ble produsert av TV Inter og var "Under åpen himmel", "Gudesens konditori" og senere "Søndagsåpent". Programmet "Søndagsåpent" fikk etterhvert stor popularitet, med hundretusener av seere. I programmet besøker Svartdahl mennesker i Norge på leting etter spor av Jesus i menneskenes liv og hverdag.
Høsten 2008 var han programleder for "Pastor på prøve". I den nye serien oppsøkte han folk på arbeidsplassene deres, hvor han jobbet sammen med dem noen dager, som kolleger. Programmet er basert på samtaler mellom Svartdahl og arbeiderne.


Halberstädter Flugzeugwerke.
«Halberstädter Flugzeugwerke Gmbh» var en tysk flyprodusent som utviklet fly for de tyske styrker under den første verdenskrig. Rekognoseringsflyet Halberstadt C I fløy som første produkt i mai 1916. De bygde Cl II og Cl IV to-seters eksortejagerfly, og jagerflyene D II og D III. Jagerflyet Halberstadt D V var det siste produktet og kom i 1917.


Juche.
Juche (hangul: 주체; hanzi: 主體; romanisering: "Juche"; revidert romanisering: "Chuch'e") er den nordkoreanske statsbærende ideologi, fastslått i landets grunnlov i 1977 da den erstattet marxismen. Direkte oversatt betyr ordet «sjølberging», noe som er poenget med ideologien, nemlig å klare seg selv uten hjelp utenfra, og å være uavhengig og opprettholde uavhengighet.
Et annet poeng er at folket både er subjekt og objekt for revolusjonen, noe som betyr at en må endre seg selv for å lede Nord-Korea til det kommunistiske samfunn.
Juche-ideen ble utviklet av Kim Il-sung og anses ikke for å være forbundet med marxismen-leninismen, snarere med stalinismen i kombinasjon med mer tradisjonelle konfusianske idéer og koreansk kultur.
Under den kalde krigen forsøkte Nord-Korea å eksportere Juche til andre stater, i hovedsak i den tredje verden, og Juche skal til en viss grad ha inspirert den rumenske leder Nicolae Ceauşescu.
I Nord-Korea er Juche blitt navnet på en ny tidsregning. "Juche 1" er identisk med året da Kim Il-sung ble født, det vil si 1912. 2011 blir dermed Juche 100.
Etter Il-sungs død i 1994, men særlig fra 2003, er Juche ikke lenger alene den viktigste ideologi for det nordkoreanske regimet, men suppleres og til en viss grad erstattes nå av Songun («Militæret først»).
Andre steder i verden.
I Frankrike ble Juche-partiet i Frankrike inspirert av ideologien Juche.


Tanja Poutiainen.
Tanja Poutiainen (født 6. april 1980 i Rovaniemi) er en finsk alpinist.
I 1997 ble hun juniorverdensmester i slalåm, og tok bronse i Super-G. Samme år deltok hun i sine første verdenscuprenn. Under junior-VM 1999 tok hun bronse i storslalåm.
Poutiainens og Finlands første pallplassering i et verdenscuprenn kom i 2001. Hun fikk sitt endelige gjennombrudd i verdenstoppen i sesongen 2003/04, da hun på hjemmebane i Levi vant sitt første verdenscuprenn i slalåm.
Under VM 2005 i Santa Caterina fikk hun to sølvmedaljer: I storslalåm bak svenske Anja Pärson, og i slalåm bak kroatiske Janica Kostelić. Samme år vant hun disiplincupene i slalåm og storslalåm.
Under OL 2006 tok hun sølv i storslalåm, bak overraskelsen Julia Mancuso. I OL 2010 oppnådde hun en sjetteplass i slalåm som beste resultat.
Under VM i Val-d’Isère 2009 tok hun bronse i storslalåm og slalåm. Det samme året vant hun disiplincupen i storslalåm.


Effektiv energibruk.
Det er store sparetiltak i sløseriet av elkraft i offentlig belysning.
Effektiv energibruk er et samlebegrep for riktig utnyttelse av energien. Begrepet benyttes i sammenheng med tiltak hos sluttbruker. Produksjon og distribusjon av energi omfattes ikke av begrepet, men har sterk relasjon til effektiv energibruk. Effektiv energibruk består av strakstiltak og investeringstiltak. Strakstiltakene dekker en stor gruppe tiltak som koster minimalt. Eksempler på strakstiltak er opplæring, etablering av energioppfølging (EOS), holdningsskapende tiltak og tiltak som knyttes til driftstider for tekniske anlegg og kontroll med varmeanlegg, ventilasjonssystem, varmtvannsberedning, automatikk og lysanleggene i bygninger.
Tiltak som krever en investering, skal være lønnsomme, dvs at de har en positiv nåverdi både for den enkelte og for samfunnet. Effektiv energibruk skal aldri redusere kvaliteten på inneklimaet og heller ikke medføre negative miljøkonsekvenser.
Effektiv energibruk, eller energiøkonomisering, forkortet til ENØK, er tradisjonelt benyttet som synonyme begreper og med fokus på sparetiltak. Etter etableringen av Enova SF har effektiv energibruk fått en utvidet betydning ved at det omfatter tiltak som reduserer energibruken pluss tiltak som kan erstatte bruk av petroleum og elvarme med nye miljøvennlige energiformer. Således har eksempelvis Harstad kommune inkludert forsøk med elbiler i sin handlingsplan for effektiv energibruk. Slike biler har en virkningsgrad på ca. 80 %, mens biler med forbrenningsmotor (uansett drivstoff) sjelden kommer over 35 %. Enova går likevel sjelden inn på samferdsel i forbindelse med effektiv energibruk, bortsett fra i forbindelse med veibelysning; et unntak er et en i 2005 samarbeidet med Flytoget om å reduseres dettes energiforbruk med 15 %.
Historikk.
Samfunnets behov for å effektivisere med energien ble første gangen et tema i 1973 (oljekrisen) og i energimeldingen 1973-74 (St.meld. nr 100 Energiforsyningen i Norge i fremtiden) ble det for første gang tatt initiativ til mer rasjonell energiøkonomi. I desember 1978 ble den første rene ENØK-meldingen presentert. Opprettelsen av «Opplysningsaksjon for ENØK» skjedde i tilknytning til etableringen av Olje- og energidepartementet samme året. Byråsjef Tore Gjerløw etablerte departementets Energikontor og sammen med førstekonsulent Tore Knudsen utviklet de fagområdet.
Temaet effektiv energibruk er svært omfattende og er blitt en viktig sak for myndighetene gjennom reguleringer (Direktoratet for byggkvalitet og NVE) og støtteordninger (Enova SF). Effektiv energibruk er også et stort næringsområde gjennom utvikling og leveranse av effektivt og miljøvennlig utstyr, som eksempelvis luft-til-luft varmepumper i boliger. Anslag viser at innenfor næringsbygg kan mellom 7 og 8 TWh energi spares årlig gjennom mer effektiv energibruk, men dette forutsetter sterk bevissthet både fra myndigheter, bedriftledelse, brukere og tilbydere av varer og tjenester. NVE fører i denne sammenheng tilsyn med energimerking.
Hvorfor redusere energiforbruket?
Hensikten er ofte å redusere energiforbruket (energisparing). Miljøorganisasjonene legger gjerne mest vekt på dette (jf. Benestad 1980).
Noen helse- og miljøgunstige tiltak kan ikke regnes som energieffektivisering. For eksempel utnyttes energien mindre effektivt hvis en gammel, forurensende oljefyr med 60 % virkningsgrad erstattes med panelovner hvis strømmen kommer fra kullkraft, men de lokale luftforurensningene reduseres på den måten.
Også kutte effekttopper.
Uansett totalforbruk kan det også være viktig å forskyve energiforbruk for å redusere effekttoppene, f.eks. ved å starte vaskemaskinen etter at folk flest har laget frokostkaffe på årets kaldeste vintermorgen. Effekttopper er svært dyrt å dekke; i verste fall kan de føre til at deler av strømnettet overbelastes og bryter sammen. Risikoen har økt de siste årene ettersom vi forbruker stadig mer uten at kapasiteten har vokst tilsvarende.
Mange tiltak for effektiv energibruk – for eksempel bedre isolering, sparedusjer og alminnelig temperatursenking – vil også bidra til lavere effekttopper. Men enkelte tiltak kan virke motsatt, f.eks. overgang fra oljefyring til varmepumper, nattsenking av temperaturen (hvis alle ovnene slår seg på om morgenen), og overgang fra biler med forbrenningsmotorer til elbiler.
Kraftforsyning og kraftbalansen.
Variasjoner i nedbør og temperatur gjør det lønnsomt for Norge å drive kraftutveksling med utlandet. I de fleste år har Norge et nettooverskudd av vannkraft, det vil si at vi produserer mer enn vi bruker. Periodevis, vesentlig om vinteren, må vi like fullt importere kraft hvert år. Det er særlig tilfelle i år med kalde vintre og/eller lite nedbør som 1996, 2003 og 2004. Slike forhold gir reduserte tilsig og større forbruk. I slike år har vi netto importoverskudd, det vil si at norsk kraftforsyning produserer mindre elkraft enn det vi bruker. Da importerer vi mer strøm enn vi eksporterer, og dette har ført til kraftig vekst i elprisene. Underskuddet kan dekkes opp gjennom mer import fra utlandet, og/eller reduseres med økt produksjon og/eller mer effektiv energibruk. Høyere strømpriser koster forbrukerne mer og dette stimulerer markedet til å fokusere på effektiv energibruk.
Tiltakene må sees i sammenheng.
Et tiltak kan ofte gjøre et annet tiltak mindre lønnsomt eller ulønnsomt: Tetningslister eller bruk av tette gardiner om natten kan redusere gevinsten ved å skifte ut vinduene, nattsenkning av temperaturen gjør etterisolering mindre lønnsomt, etterisolering gjør det mindre lønnsomt å installere varmepumpe osv.


Tidsvitne.
Et tidsvitne er en person som selv har opplevd historiske begivenheter, og som dermed kan forsyne ettertida med egne minner fra begivenhetene. Minner betraktes som historisk kildemateriale av stor verdi.
Uttrykket brukes særlig i forbindelse med overlevende fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.


Maserati Ghibli.
Maserati Ghibli ble produsert av den italienske bilprodusenten Maserati mellom 1966 og 1973, i tilsammen 1274 eksemplarer (1149 coupéer og 125 Spider cabrioléer). Ghibli modellen ble designet av Giorgetto Giugiaro som da jobbet ved Ghia.


Freestyle Motocross.
Utøver i FMX i et luftig svev
Freestyle Motocross eller FMX er en type motorsport med motorsykkel. I FMX får førerne poeng etter triksene de utfører i lufta, etter å ha lettet fra store ramper eller jordhopp. Hoppene kan variere fra 20-50 meter, store hopp gjør triksene mer spektakulære.
Noen av triksene i FMX er: Backflip, Kiss of death, Tsunami, Heelclicker, Can Can og andre. Disse forskjellige triksene kan gjøres med ulike kombinasjoner, som for eksempel backflip-nac nac.
Et stort triks som er utført er en «double backflip» som ble gjort av talentet Travis Pastrana fra USA.
Norges største stjerne i FMX heter Ailo Mikkelsen Gaup (Ailo Gaup) og kommer fra Masi i Kautokeino kommune, sønn av Mikkel Aslaksen Gaup og Laila Stien. Ailo ble verdensmester i FMX i 2004 og i 2007, og er en av to nordmenn som har konkurrert i Freestyle Motocross i «X-games» i USA. Den andre er André Villa.
X-Games er en av verdens største ekstremsportkonkurranser. Ailo Mikkelsen Gaup ble kåret til årets nordlending og årets nordnorske idrettsnavn i desember 2007. Han vant åpen klasse på Idrettsgallaen, i januar 2008, og han ble nr 2 som årets idrettsnavn, kun slått av Odd-Bjørn Hjelmeset.


Laponia.
Laponia er et svensk verdensarvområde beliggende i kommunene Gällivare og Jokkmokk i Lappland. Verdensarvområdet utgjør 9 400 kvadratkilometer og er Europas største sammenhengende naturlandskap med så godt som uberørt natur.
Laponia er samenes kulturlandskap og består av de fire nasjonalparkene Muddus, Sarek, Padjelanta og Stora Sjöfallet, samt naturreservatet Sjaunja og Stubba med tilsluttende Rago nasjonalpark i Sørfold, områder ved Sulitjelma, Tjuoltadalen og Rapadalen.
Helt siden forhistorisk tid har Laponia vært befolket av samer og er et av de best bevarte eksemplene på nomadeområder i det nordre Skandinavia.


Greenock.
Greenock (skotsk gælisk Grianaig) er en by i Inverclyde i Skottland, med status som "burgh". Den inngår i et urbant område sammen med Gourock i vest og Port Glasgow i øst. Byen ligger ved sørbredden av Clyde, like ved utløpet i Firth of Clyde. Befolkningstallet gikk ned i løpet av det 20. århundre, fra toppnivået 81 123 i 1921 til omkring 78 000 i 1966 og 45 467 i 2001. Da den var på sitt største var byen den sjette største i Skottland.


Besjeling.
Ved besjeling blir konkrete eller livløse gjenstander tillagt menneskelige evner eller egenskaper. Dette er et virkemiddel i språket og var særlig populært under romantikken. Dette grepet blir videreført i enkelte allegorier, og svært ofte i poesien og poetiske formuleringer ("«Var jeg et tre»)". Gjennom besjeling får gjenstander, naturen og omgivelsene sjel, liv og personlighet.
Det er en enorm mengde eksempler på besjeling i skjønnlitteraturen, for eksempel i H. C. Andersens eventyr om tinnsoldater, synåler og andre døde gjenstander og i form av entene i Ringenes Herre og piletreet i Harry Potter.


Personifikasjon.
a> i Tyrkia. Statuen mangler ironisk nok hode.
a>s oljemaleri «"Ekko"» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften.
Personifikasjon, personifisering, kroppsliggjøring eller personliggjøring vil si at abstrakte, eller også konkrete, fenomener blir framstilt som om de har menneskelige evner eller egenskaper, gjerne legemliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet.
Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk. Besjeling omfatter ifølge dette altså gjenstander som vi kan ta og føle på, det vil si levende eller død natur og ting, mens personifikasjon dreier seg om tenkte begreper, egenskaper og fenomener som ikke er direkte synlige i virkeligheten.
Skuespillere må også personifisere sine rollefigurer for å skape en levende person til den rollen som skal spilles. I noen tilfeller vil det bety å personifisere en egenskap, som for eksempel «den legemliggjorte ondskap».
Bakgrunn.
Personifisering av ikke-konkrete størrelser og fenomener har vært svært vanlig i religion, mytologi, folketro og annen kultur fordi det er lettere å forstå og forholde seg til det kroppslige og sanselige. Guddommer, ånder og overnaturlige vesener er derfor svært ofte personifikasjoner av abstrakte fenomener ved livet og tilværelsen. Dette gjelder for eksempel antikk gresk og romersk religion, som bar sterkt preg av animisme, der så godt som alle fenomener, begivenheter og begreper ble personifisert i en guddom. Flere av disse ble tatt i bruk som billedsymboler i antikkens og middelalderens allegorier og er fortsatt brukt i moderne, vestlig populærkultur.
Eksempler.
«Døden kom uventet på besøk» og «stillheten var kvelende» er eksempler på personifikasjon eller besjeling.


Amelia County.
Kart over Virginia der Amelia County er markert med rødt.
Amelia County er et fylke i den amerikanske


Arlington County.
Arlington County er et urbant fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Fylket har omkring 230 000 innbyggere og ligger rett over Potomacelva fra Washington, DC. Landområdet var opprinnelig en del av District of Columbia, men ble tilbakeført til Virginia i en føderal lov av 9. juli 1846 som trådte i kraft i 1847. Med et areal på 67,3 kvadratkilometer er Arlington fylke det geografisk minste fylket i USA.
I Arlington fylke ligger blant annet Æresgravlunden i Arlington og The Pentagon.


Bath County (Virginia).
Kart over Virginia der Bath County er markert med rødt.
Bath County er et fylke i den amerikanske


Bedford County (Virginia).
Kart over Virginia der Bedford County er markert med rødt.
Bedford County er et fylke i den amerikanske


Bland County.
Kart over Virginia der Bland County er markert med rødt.
Bland County er et fylke i den amerikanske


Botetourt County.
Kart over Virginia der Botetourt County er markert med rødt.
Botetourt County er et fylke i den amerikanske


Brunswick County (Virginia).
Kart over Virginia der Brunswick County er markert med rødt.
Brunswick County er et fylke i den amerikanske


Buchanan County (Virginia).
Buchanan County er et fylke i den amerikanske


Buckingham County.
Kart over Virginia der Buckingham County er markert med rødt.
Buckingham County er et fylke i den amerikanske


Campbell County (Virginia).
Kart over Virginia der Campbell County er markert med rødt.
Campbell County er et fylke i den amerikanske


Caroline County (Virginia).
Caroline County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia.


Carroll County (Virginia).
Carroll County er et fylke i den amerikanske


Charles City County.
Kart over Virginia der Charles City County er markert med rødt.
Charles City County er et fylke i den amerikanske


Charlotte County (Virginia).
Kart over Virginia der Charlotte County er markert med rødt.
Charlotte County er et fylke i den amerikanske


Chesterfield County (Virginia).
Kart over Virginia der Chesterfield County er markert med rødt.
Chesterfield County er et fylke i den amerikanske


Clarke County (Virginia).
Kart over Virginia der Clarke County er markert med rødt.
Clarke County er et fylke i den amerikanske


Gammelstads kirkeby.
Gammelstads kirkeby er et svensk verdensarvsted i Gammelstad utenfor Luleå i Sverige, nord i Bottenviken. Stedet er en stor samling av kirkestuer og kirkestaller til bruk for besøkende til kirken.
Bakgrunnen for disse kirkebyene var de store avstandene som gjorde det umulig å reise til og fra kirken på samme dag. Byen ligger ca 10 km fra Luleå nær elven Lule. I sentrum er det en steinkirke fra 1400-tallet omgitt av over 400 gamle trehus med tilsammen 553 rom. Disse ble bygget for å huse langveisfarende kirkebesøkende fra området og måtte overnatte før de kunne begi seg på den lange veien hjem igjen. Særlig var det mange her i de store kirkehøytidene, og ved ting og markedsdager.
Særlig etter reformasjonen, hvor kravet til kirkebesøk og undervisning av allmennheten ble styrket, økte behovet for slike overnattingssteder i sogn med store avstander. Disse innlosjeringsstedene var i denne bruken helt fram til 1950-årene. Fortsatt brukes de i forbindelse med konfirmasjonsfeiring om sommeren.
Stedet hadde vært markedsplass siden 1300-tallet og sentrum for et område som i dag strekker seg over det meste av Norrbotten. Stedet ble en kirkeby fra 1600-tallet og hadde handelsprivilegier.


Craig County (Virginia).
Kart over Virginia der Craig County er markert med rødt.
Craig County er et fylke i den amerikanske


Culpeper County.
Kart over Virginia der Culpeper County er markert med rødt.
Culpeper County er et fylke i den amerikanske


Cumberland County (Virginia).
Kart over Virginia der Cumberland County er markert med rødt.
Cumberland County er et fylke i den amerikanske


Dickenson County.
Kart over Virginia der Dickenson County er markert med rødt.
Dickenson County er et fylke i den amerikanske
delstaten Virginia. Det ligger i vestre del av Virginia, i en del av Appalachene kalt Blue Ridge.


Dinwiddie County.
Kart over Virginia der Dinwiddie County er markert med rødt.
Dinwiddie County er et fylke i den amerikanske


Essex County (Virginia).
Kart over Virginia der Essex County er markert med rødt.
Essex County er et fylke i den amerikanske


Fairfax County.
Kart over Virginia der Fairfax County er markert med rødt.
Fairfax County er et fylke i den amerikanske


Fauquier County.
Kart over Virginia der Fauquier County er markert med rødt.
Fauquier County er et fylke i den amerikanske
Her ligger bl.a Remington kraftverk, et av de største fossile varmekraftverkene i delstaten.


Floyd County (Virginia).
Kart over Virginia der Floyd County er markert med rødt.
Floyd County er et fylke i den amerikanske


Fluvanna County.
Kart over Virginia der Fluvanna County er markert med rødt.
Fluvanna County er et fylke i den amerikanske


Frederick County (Virginia).
Kart over Virginia der Frederick County er markert med rødt.
Frederick County er et fylke i den amerikanske


Giles County (Virginia).
Kart over Virginia der Giles County er markert med rødt.
Giles County er et fylke i den amerikanske


Gloucester County (Virginia).
Kart over Virginia der Gloucester County er markert med rødt.
Gloucester County er et fylke i den amerikanske


Goochland County.
Goochland County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia.


Greene County (Virginia).
Kart over Virginia der Greene County er markert med rødt.
Greene County er et fylke i den amerikanske


Greensville County.
Greensville County er et fylke i den amerikanske


Halifax County (Virginia).
Kart over Virginia der Halifax County er markert med rødt.
Halifax County er et fylke i den amerikanske


Hanover County.
Kart over Virginia der Hanover County er markert med rødt.
Hanover County er et fylke i den amerikanske


Henrico County.
Henrico County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia.


Henry County (Virginia).
Henry County er et fylke i den amerikanske


Highland County (Virginia).
Kart over Virginia der Highland County er markert med rødt.
Highland County er et fylke i den amerikanske


Isle of Wight County.
Isle of Wight County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia.


James City County.
James City County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia.


Marcus Pedersen.
Marcus Pedersen (født 8. juni 1990 i Hamar) er en norsk fotballspiller som spiller for danske OB, på lån fra Vitesse.
Pedersen har over 30 kamper for norske aldersbestemte landslag, og er regnet som et av Norges største fotballtalenter. En rekke store europeiske klubber har vist interesse for ham opp gjennom karrieren, blant andre Liverpool FC, som han også var på talentsamling hos.
Han debuterte på seniorlaget til Hamarkameratene 9. april 2007 mot Skeid, og fikk tre kamper til for klubben i løpet av 2007-sesongen. 9. juli 2008 debuterte han i eliteserien med skåring mot Rosenborg og fikk markant oppmerksomhet i rikspressen. Noen uker senere ble han også tatt ut på U18–landslaget for første gang av landslagstrener Øivind Nilsen. Etter 2008-sesongen valgte han å forlate Ham-Kam til fordel for Strømsgodset.
I sin første eliteseriekamp for Strømsgodset, 15. mars 2009, skåret han to mål i 3-3 kampen mot Start. Pedersen etablerte seg raskt som en nøkkelspiller for Strømsgodset og skåret 10 seriemål i sin første sesong for klubben. Samme år debuterte han også på U21-landslaget, der han i 2010 fikk et gjennombrudd med tre mål på to kamper. Totalt spilte han 43 kamper for Strømsgodset (serie og cup) og skåret 21 mål.
31. august 2010 ble han kjøpt av den nederlandske toppserieklubben Vitesse for 12 millioner kroner. 24. oktober 2010 debuterte han i hjemmetap mot FC Utrecht med scoring. Vårsesongen 2012 ble han lånt ut til Vålerenga, mens i august samme år gikk han på et nytt utlån, denne gang til danske OB.


King and Queen County.
Kart over Virginia der King and Queen County er markert med rødt.
King and Queen County er et fylke i den amerikanske


King George County.
Kart over Virginia der King George County er markert med rødt.
King George County er et fylke i den amerikanske


King William County.
Kart over Virginia der King William County er markert med rødt.
King William County er et fylke i den amerikanske


Loudoun County.
Kart over Virginia der Loudoun County er markert med rødt.
Loudoun County er et fylke i den amerikanske


Louisa County (Virginia).
Kart over Virginia der Louisa County er markert med rødt.
Louisa County er et fylke i den amerikanske


Lunenburg County.
Kart over Virginia der Lunenburg County er markert med rødt.
Lunenburg County er et fylke i den amerikanske


Madison County (Virginia).
Kart over Virginia der Madison County er markert med rødt.
Madison County er et fylke i den amerikanske


Mathews County.
Kart over Virginia der Mathews County er markert med rødt.
Mathews County er et fylke i den amerikanske


Mecklenburg County (Virginia).
Kart over Virginia der Mecklenburg County er markert med rødt.
Mecklenburg County er et fylke i den amerikanske


Middlesex County (Virginia).
Kart over Virginia der Middlesex County er markert med rødt.
Middlesex County er et fylke i den amerikanske


Montgomery County (Virginia).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske
delstaten Virginia. Ved folketellingen i 2000 hadde fylket 83 629 innbyggere.


Nelson County (Virginia).
Kart over Virginia der Nelson County er markert med rødt.
Nelson County er et fylke i den amerikanske


New Kent County.
Kart over Virginia der New Kent County er markert med rødt.
New Kent County er et fylke i den amerikanske


Northampton County (Virginia).
Northampton County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia.


Northumberland County (Virginia).
Kart over Virginia der Northumberland County er markert med rødt.
Northumberland County er et fylke i den amerikanske


Nottoway County.
Kart over Virginia der Nottoway County er markert med rødt.
Nottoway County er et fylke i den amerikanske


Ålsgårde.
Ålsgårde er et tettsted med ca. 5 000 innbyggere i Hellebæk sogn i Helsingør kommune i Sjælland i Danmark. Stedet ligger ved Kattegat, nordvest for Helsingør.
Den tyske forfatteren Thomas Mann ferierte ved et badehotell i Ålsgårde i september 1899, og lot hovedpersonen i sin fortelling "Tonio Kröger" gjøre det samme. Hotellet finnes fremdeles, men den opprinnelige bygningen brant ned under andre verdenskrig.


Orange County (Virginia).
Kart over Virginia der Orange County er markert med rødt.
Orange County er et fylke i den amerikanske


Page County (Virginia).
Kart over Virginia der Page County er markert med rødt.
Page County er et fylke i den amerikanske


Patrick County.
Kart over Virginia der Patrick County er markert med rødt.
Patrick County er et fylke i den amerikanske


Leirskogen.
Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen
Leirskogen ("Lærskogen") er en bygd, en grunnkrets og et kirkesogn i Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke.
Bygda ligger langs Fylkesvei 234 mellom Breidablikk i Sør-Aurdal og Madslangrud i Etnedal. Ved Breidablikk er det veidele mot Fylkesvei 219 mellom Bagn og Bruflat. Ved Madslangrud er det veidele mot Riksvei 33 som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka.
Tidligere hadde Valdresbanen stopp i østre del av bygda ved Etna stasjon. I vest hadde banen stopp ved Tonsåsen stasjon.
Geografi og befolkning.
Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom Begnadalen og Etnedalen. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.
I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og "nordskogen" ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest.
For tiden bor det litt over 200 innbyggere spredt ut i bygda. Det er barnehage i grendahuset, «Nyskula», midt i bygda, som tidligere også rommet en skole. Den eldre skolebygningen, Gamleskula, som står noe lengre nord i bygda er omgjort til bolig.
Tidligere var det en enda eldre skole i bygda, «Skulehuset», som ble brukt som materialer når Leirskogen kirke ("kapellet") ble bygd, og er i dag skipet på kirkebygget.
Historie.
Den gamle kongsvegen mellom øst- og vestland går gjennom bygda og er delvis ryddet og rekonstruert. Det sies at Olav den Hellige overnattet på en gard som het Brage når han var på en av sine kristningsferder. I dag finnes fortsatt en gård ved navn Braka, men det er antatt at garden Brage lå på det som i dag blir kalt Stabburshaugen. Der finnes det fortsatt gamle hustufter. På Langødegård er det også funnet noen pilspisser, sverd og spyd så det er antatt at det kan ha vært kamper i området.
Helt nord i bygda ved Breidablikk er det en kilde. Ifølge sagnet skal Olav den Helllige ha stoppet her på kristningsferden i 1023. Hærfolket han hadde med seg var tørste og Olav stakk sverdet i bakken og med ett sprutet det friskt vann frem under en stein. Rundt om i landet finnes det flere slike Olavskjelder, og de har lignende sagn. Som de andre kildene skal også denne ha helbredende virkning, selv om det de siste årene er reist et advarselsskilt om at vannet inneholder farlige mineraler.
Gardsnavn i bygda domineres av navn som indikerer ødegårder og hustomter. I eldre papirer bli også byda omtalt som et seterlag så det er antatt at bygda døde ut under Svartedauen på lik linje med mange andre små bygder. I dag finner en igjen navn som viser dette, blant annet i navnet til gården Skaraseteren. Navn som viser at bygda var utdødd går igjen i navn som Storødegård ("Storigarden"), Langødegård ("Langigarden"), Nerødegård ("Nerigarden"), Mikkjelsødegård ("Mess"), Øvre og nedre Tømto og Hafton.
Dagens kirke er bygd i 1924 som kapell og står sentralt i bygda. Den er bygd av materialer fra det gamle "Skulehuset". Før dette kirkebygget var bygda uten kirke, men et sagn forteller om et ferdakapell som skal ha stått på grunnen til gården Storødegård, og da sannsynligvis ved traseen til den gamle kongsvegen.
Under andre verdenskrig og Operasjon Weserübung rykket tyske styrker frem gjennom bygda for å gå rundt norske styrker som trakk seg tilbake fra Høljarast og mot Tonsåsen. Disse støtte så på norske styrker ved Breidablikk hvor det kom til harde kamper. Tidligere under kampene var det trefninger mellom en skiløperpatrulje i Mørkedalen og tyske fremrykkende styrker nede i dalbunnen. Det ble skutt to soldater fra denne patruljen fremme på berget ved "Bjørneskardet".
Bygninger nå ved Valdres folkemuseum.
Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum
Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til Valdres Folkemuseum. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på 1700- og 1800-tallet i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har idag et matskåp, et stort firkantet roskåp, matbord, fastbenk, bordkrakk, slagur, himmelseng, skakastol for linveving, rokk, peis med peiskrå, et soverom uten vindu som ble brukt som barselrom. Vasskleven hadde vasstamp og mathyller, blant annet for melk. Fra gangen går det trapp opp til salen i andre etasje. Her var det omgangsskole før Skulehuset ble bygd.
Næringsliv.
Næringslivet er tradisjonelt jord- og skogbruk, et par mindre anleggsfirma, og flere små IT-firma innen konsulentvirksomhet. Bygda har to nokså uortodokse bedrifter, den ene er Valdres skigard som produserer skigard som halvfabrikata mens den andre er Dagnys Strikkestugu, som produserer strikkede plagg for salg på egne salgsmesser. Begge bedriftene arbeider med tradisjonsbundne produkter.
Det er ikke kjøpesentre eller lokalbutikker i bygda.
Friluftsliv.
Bygda har gode muligheter for organisert og uorganisert idrett og friluftsliv. Det er lysløype ved Nyskula, og oppkjørte og preparerte løyper på vinteren. Løypenettet er en del av et løypenett som strekker seg via Tonsåsen til hyttefeltene nord for Aurdal og videre nordover. På sommeren brukes den nyryddete traseen til "Kongsvegen" for fritidsaktiviteter, og det er en opparbeidet badeplass i "Milevatnet".
Det har i lang tid vært et solid skyttermiljø i bygda, og det er bygd opp en bane for miniatyrskyting i kjelleren på Nyskula. Flere er tilsluttet Begna Skytterlag og kan vise til gode plasseringer ved landsskytterstevnet. Tidligere var det utbygd skytebane i bygda, men de lokale skytterlagene bruker nå en skytebane i Hølera.
Navnestrid.
Lokale omtaler bygda som "Lærskogen", og ikke Leirskogen. Bakgrunnen for det offisielle navnet «"Leir"skogen» er at Olav den hellige slo leir i bygda, men en kan med rette stille spørsmål ved om dette navnet ville være det riktige om navnet kom fra denne tidsepoken. Det lokale navnet «"Lær"skogen» henspiller på flisfjellet som ligger i dagen i store deler av bygda, – "lær". En annen bygd som har beholdt en slik skriveform er Lærdal.


Pittsylvania County.
Kart over Virginia der Pittsylvania County er markert med rødt.
Pittsylvania County er et fylke i den amerikanske


Powhatan County.
Kart over Virginia der Powhatan County er markert med rødt.
Powhatan County er et fylke i den amerikanske


Prince Edward County.
Kart over Virginia der Prince Edward County er markert med rødt.
Prince Edward County er et fylke i den amerikanske


Prince George County.
Kart over Virginia der Prince George County er markert med rødt.
Prince George County er et fylke i den amerikanske


Prince William County.
Kart over Virginia der Prince William County er markert med rødt.
Prince William County er et fylke i den amerikanske


Pulaski County (Virginia).
Kart over Virginia der Pulaski County er markert med rødt.
Pulaski County er et fylke i den amerikanske


Rappahannock County.
Kart over Virginia der Rappahannock County er markert med rødt.
Rappahannock County er et fylke i den amerikanske


Richmond County (Virginia).
Kart over Virginia der Richmond County er markert med rødt.
Richmond County er et fylke i den amerikanske


Roanoke County.
Kart over Virginia der Roanoke County er markert med rødt.
Roanoke County er et fylke i den amerikanske


Rockbridge County.
Rockbridge County er et fylke i den amerikanske


Rockingham County (Virginia).
Kart over Virginia der Rockingham County er markert med rødt.
Rockingham County er et fylke i den amerikanske


Russell County (Virginia).
Kart over Virginia der Russell County er markert med rødt.
Russell County er et fylke i den amerikanske


Idrettslaget Norborg.
IL Norborg er et idrettslag som dekker bygdene Grytastranda, Søvik og Gamlem i Haram kommune på Sunnmøre. Stiftet søndag 21. januar 1962, og fikk navn etter datidens kommune Borgund; Norborg etter Nordre Borgund.
Har aktiviteter innen fotball, badminton og trim. Tidligere også innen volleyball og handball (slått sammen med Brattvåg IL – handball til Haram Handballklubb 16. mars 1989).
Fotball er den klart største aktiviteten med ca. 200 aktive medlemmer. A-laget ble tatt opp i seriesystemet i 1968 og spiller sesongen 2012 i 4. divisjon Sunnmøre.
Laget har oransje trøyer og strømper, med sort shorts. Spiller sine hjemmekamper på Uggedal stadion gras (åpnet 5. juni 2005). Høsten 2008 ble det vedtatt å legge kunstgress på grusbanen i Uggedalen. Dette arbeidet tok til 12. juni 2009 og ble ferdig i oktober 2009.
Banen ble offisielt åpnet med fotballkamp mellom bygdene Grytastranda og Søvik 31. oktober 2009.


Shenandoah County.
Kart over Virginia der Shenandoah County er markert med rødt.
Shenandoah County er et fylke i den amerikanske


Mehus.
Mehus er et sted i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på østsiden av Godfjorden på Hinnøya. Her var det tidligere butikk, posthus og fiskemottak.


Smyth County.
Kart over Virginia der Smyth County er markert med rødt.
Smyth County er et fylke i den amerikanske


Southampton County.
Kart over Virginia der Southampton County er markert med rødt.
Southampton County er et fylke i den amerikanske


Spotsylvania County.
Kart over Virginia der Spotsylvania County er markert med rødt.
Spotsylvania County er et fylke i den amerikanske


Stafford County (Virginia).
Kart over Virginia der Stafford County er markert med rødt.
Stafford County er et fylke i den amerikanske


Sussex County (Virginia).
Kart over Virginia der Sussex County er markert med rødt.
Sussex County er et fylke i den amerikanske


Tazewell County (Virginia).
Kart over Virginia der Tazewell County er markert med rødt.
Tazewell County er et fylke i den amerikanske


Warren County (Virginia).
Kart over Virginia der Warren County er markert med rødt.
Warren County er et fylke i den amerikanske


Westmoreland County (Virginia).
Kart over Virginia der Westmoreland County er markert med rødt.
Westmoreland County er et fylke i den amerikanske


Wise County (Virginia).
Kart over Virginia der Wise County er markert med rødt.
Wise County er et fylke i den amerikanske


Wythe County.
Kart over Virginia der Wythe County er markert med rødt.
Wythe County er et fylke i den amerikanske


O'Hare internasjonale lufthavn.
Chicago O'Hare Airport (IATA: ORD, ICAO: KORD) er USAs nest travleste flyplass, etter Hartsfield internasjonale flyplass som er den travleste. Over 70 millioner passasjerer reiste igjennom Chicago O'Hare Airport i 2000. Flyplassen ligger 32 kilometer fra Chicago sentrum, og har i dag fire terminaler og seks rullebaner.


Grytastranda.
Grytastranda er en bygd med ca. 550 innbyggere på nordsida av Grytafjorden i Haram kommune i Møre og Romsdal. Grytastranda strekker seg mellom Hamnsund i vest til Slyngstad i øst og omfatter de opprinnelige Matrikkelgårdene Uggedal, Engeset, Gryta, Holmeset, Urkedal, Gjerset, Årset og Krogset.
Gårdene på Grytastranda tilhørte Gryta Skipreide før 1822.
1. januar 1965 ble deler av Borgund (Møre og Romsdal) med 1.191 innbyggere (Hamnsund, Grytastranda, Søvik og Gamlem med øyene vestafor) slått sammen med det meste av Haram og Vatne kommuner til den nye Haram kommune.
Grytastranda ligger solvendt og lunt til, og byr dermed på gode gartnerforhold. Her blir det dyrket både tomat, agurk og jordbær.
Grytastranda har lange tradisjoner innen fiske, og er idag et av de områdene fiskerinæringen står sterkest i Haram kommune. Mange moderne fiskebåter som driv fiske i fjerne farvann hører hjemme her, og de fleste har sine egne kaianlegg og sjøbuer langs stranda. Det finnes også to fiskeforedlingsanlegg på stranda.
De fleste som bor på Grytastranda jobber likevel i nabobygdene Søvik og Brattvåg.
Grytastranda har egen barneskole på Gryta med ca. 40 elever, og barnehage på Gjerset.
Matrikkelgården Uggedal er nevt som "Wgedall" i et diplom datert 16 september 1570
Sogneprest Augustinus Meldal, i Borgund beskriver fjellene "Grytefieldet" som et av det største på fastlandet i sin Innberetning til det Danske Kanselli i 1743.
Idrettslag: Norborg IL
Fjell.
Kirke: ====Hamnsund kirke====
Kirka er felles for bygdene Gamlem Grytastranda Hamnsund, Søvik, Terøy, Store Kalvøy, Bjørnøy og Torholmen. Tidligere tilhørte også Lorgen på nordsida av Ellingsøya til Hamnsund kirke.


Karlskrona med Karlskronavarvet.
a> (1732–1816) som viser Karl XI som peker ut stedet for "Carls-Croona". Dette skjedde da kongen gikk i land på Trossö 19. november 1679. Med seg hadde han sine rådgivere Erik Dahlberg, Johan Gyllenstierna, Rutger von Ascheberg, amiral Hans Wachtmeister, amiral Erik Sjöblad og Axel Wachtmeister.
Karlskrona med Karlskronavarvet er et svensk verdensarvsted i Karlskrona i Blekinge län.
Byen ble grunnlagt i 1680 og var da en moderne flåtebase. Arkitekturen, sammen med verfet og byplanen med anleggene og fortifikasjonen vakte stor oppmerksomhet i Europa i sin samtid. Den svenske marinen driver fortsatt sin virksomhet her, og kan slik vise til over 320 års sammenhengende virksomhet.
Bakgrunn.
Kong Karl XI besluttet i 1679 at det skulle anlegges en hovedstasjon for den svenske flåten i Blekinges skjærgård. Karlskrona by fikk derfor stadsprivilegier 10. august 1680. En plan for anleggelse av havnen ble utferdiget av generalkvartersmester Erik Dahlbergh og fastlagt i 1683. To år senere startet arbeidet under Dahlberghs ledelse; senere ble han avløst av Carl Magnus Stuart.


Blaise de Vigenère.
Blaise de Vigenère (født 5. april 1523, død 1596) var en fransk diplomat og kryptolog.
Vigenère chiffer er oppkalt etter ham, selv om det strengt tatt ikke var han som oppdaget metoden. Chifferet er et polyalfabetisk substitusjons chiffer. Dette innebærer at samme bokstav
i klar teksten kan være representert av flere tegn.


Liste over tettsteder i Frederiksborg amt.
Dette er en liste over tettsteder i det tidligere Frederiksborg amt.


Tecumseh.
Tecumseh (født ca. 1768, død 5. oktober 1813) var en berømt indianerhøvding som kjempet for å forsvare indianernes land i USA. Han er kjent for sine feider med den senere presidenten William Henry Harrison, som omtalte ham som «en av de uvanlige genier som av og til springer frem for å lage revolusjoner og velte den etablerte orden». Denne kampen ledet også til hans død.


Uggedal stadion.
Fotballstadion til Norborg på Sunnmøre.
Åpnet: 5. juni 2005
Tilskuerrekord: 635 (5. juni 2005)


David Stewart, hertug av Rothesay.
David Stewart (24. oktober 1378 – 1402) var arvingen til dens skotske trone fra 1390 etter sin far Robert III av Skottland og hertug av Rothesay. Han holdt også titlene jarl av Atholl (1398–1402) og jarl av Carrick (1378–1402).
David Stewart var den eldste sønnen til kong Robert III og hans hustru, Annabella Drummond. I 1398 fikk David tittelen hertug av Rothesay på omtrent samme tidspunkt som onkel Robert Stewart ble hertug av Albany. De var de første i den skotske adelen med denne utnevnelsen, og grunnen var vissnok at de ikke skulle ha mindre rang enn John av Gaunt, hertug av Lancaester, i grensemøter.
På grunn av sin fars sykdom ble David utnevnt som løytnant av Skottland i 1399 i en tid som var preget av uroligheter innlands og stadig militære konflikter med England. Hans mest betydningsfulle fiende innlands ble da onkelen, den erfarne Robert Stewart, som allerede var vokter og guvernør av Skottland, og som således fikk redusert makt. Da moren døde mistet David en verdifull rådgiver og han begynte å oppføre seg uvørent med blant annet å trekke tilbake titler og ilegge skatt som om han allerede hadde overtatt kongedømmet. Hans onkel klarte å lure nevøen i en felle og fikk ham arrestert. David Stewart ble deretter plassert i en fengselscelle på onkelens festning. I begynnelsen av 1402 dør David 24 år gammel i Robert Stewarts fangenskap på Falkland Palace av mystiske årsaker. Ryktene sa at han sultet i hjel. Sannsynligvis ble han ryddet av veien på direkte ordre fra hertugen av Albany. Hertugen ble aldri tiltalt for dette påståtte mordet. Tvert imot slo parlamentet fast at hans død skyldtes «Guds vilje».
David Stewart giftet seg med Marjorie Douglas, datteren av Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas, men de rakk ikke å få noen barn.
I 1406 ble Davids yngre bror Jakob Stewart offisielt konge da faren døde, men ettersom han både var umyndig og dessuten satt i fangenskap i England hadde det ingen betydning. Den reelle regent var Robert Stewart, hertug av Albany, som styrte Skottland uten å bli utfordret fram til han døde i 1420 i en alder av 81 år.


26. serierunde i Tippeligaen 2006.
26. serierunde i Tippeligaen 2006 var den siste serierunden i Tippeligaen 2006 og ble spilt den 5. november. Serierunden var en full runde hvor alle syv kamper ble spilt samtidig grunnet at ingen kunne spille på resultatet av andre kamper. Rosenborg ble kåret som seriemester, mens sølv og bronse gikk til henholdsvis Brann og Vålerenga. HamKam og Molde rykket ned til 1. divisjon, mens Odd Grenland må spille kvalifisering mot Bryne. De fire øverste lagene blir forøvrig kvalifisert til 2007.


Os naviculare.
Os naviculare er et ben som forekommer hos menneske og hos hest. Benet kalles også for «båtbenet», men det er også et ben i håndroten som blir kalt dette. Benet i håndroten heter skafoidbenet.
Menneske anatomi.
Naviculare finnes i fotroten på medialsiden. Det vil si den siden som er nærmest midten av kroppen, eller nærmest den andre foten. Navnet kommer av konkave leddflater som nesten ligner på formen til en båt. Naviculare har ett ledd mot talus som er benet på undersiden av hengselleddet i ankelen. Naviculare har også ledd i retning mot tærne med tre ben som kalles "os cuneiforme". Mot utsiden av foten er det ledd med "os cuboideus".
Naviculare har også blitt brukt om et ben i håndrota, like ovenfor tommelen, som kan hete os scaphoideum. Dette benet er litt langt og flatt. Dersom det blir brudd i dette benet, som kan oppstå hvis tommelen plutselig dras hardt mot albuen, trengs det en spesiell stilling i gipsen for at benet skal gro riktig.
Fossa naviculare er et søkk som dannes på siden av håndleddet når tommelen strekkes ut fra de andre fingrene. Da strammes to sener som går ut i tommelen. Dette søkket kalles også «Den anatomiske snusdåse».


Kyrenaika.
a>, med provinsen Kyrenaika i rødt
Kyrenaika (Cyrenaica) er den østlige kystregionen av Libya. Kyrenaika ble i oldtiden kolonisert av grekere, som grunnla flere byer i området, blant annet Kyrene. Under Andre verdenskrig utspilte mesteparten av Ørkenkrigen seg i dette området.


Kykladisk sivilisasjon.
Kykladisk sivilisasjon (også kjent som kykladisk kultur og kykladisk periode) var en tidlig bronsealder-kultur på Kykladene i Egeerhavet, fra omtrent 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.
Historie.
Den kykladiske kulturen i den sene neolittiske og tidlige bronsealderen er best kjent for sine flate kvinneidealer som var skåret ut av øyas rene, hvite marmor århundrer før den store, midtre bronsealderkulturen («minoisk kultur») dukket opp på Kreta i sør. Disse figurene har blitt plyndret fra gravene for å tilfredsstille et blomstrende kykladisk antikvitetsmarked fra begynnelsen av det 20. århundre.
En egen, neolittisk kultur som forente elementer fra Anatolia og det greske fastlandet dukket opp i det vestlige Egeerhavet før 4000 f.Kr., basert på emmer og villbygg, sauer, geiter, griser og tunfisk som antagelig ble fanget med spyd fra små båter. Utgravningssteder inkluderer Saliagos og Kefala (på Keos) som viser tegn til kobberarbeid.
Hver av de små, kykladiske øyene kunne ikke gi grunnlag for mer enn noen få tusen mennesker, men sene kykladiske båtmodeller viser at femti roere kunne samles fra de spredte samfunnene. Da den svært organiserte palasskulturen på Kreta dukket opp, forsvant øyene i ubetydelighet med unntak av Delos som beholdt sitt arkaiske rykte som et tilfluktssted gjennom perioden til den klassiske greske sivilisasjon (se Det athenske sjøforbundet).
Kronologien til kykladisk sivilisasjon er delt inn i tre betydelige sekvenser: tidlig, mellom og sen kykladisk. Den tidlige perioden begynner rundt 3000 f.Kr. og seg inn i den arkeologisk mørkere mellomkykladiske perioden rundt 2500 f.Kr. Ved slutten av den sene kykladiske sekvensen (ca. 2000 f.Kr.) møttes den kykladiske og den minoiske sivilisasjonen.
Gruppe på tre figurer fra ECII-perioden.
Arkeologi.
De første arkeologiske utgravningene i 1880-årene ble fulgt av systematisk arbeid av British School at Athens og av Christos Tsountas som undersøkte gravstedene på flere øyer i 1898-99 og innførte begrepet «kykladisk sivilisasjon». Interessen avtok så, men ble tatt opp igjen i midten av det 20. århundre da samlere konkurrerte om å få tak i figurer som så moderne ut og som lignet skulpturene til Jean Arp eller Constantin Brancusi.
Stedene ble plyndret og en handel med forfalskninger oppstod. Konteksten for mange av disse kykladiske figurene har dermed for det meste blitt ødelagt. Deres betydning blir kanskje aldri helt forstått. Et annet interessant og mystisk objekt er de kykladiske stekepannene. Mer nøyaktig arkeologi har avslørt de omtrentlige linjene til landbruks- og sjøfartskulturen som hadde immigrert fra Lille-Asia rundt 5000 f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser mellom ca. 3300-2000 f.Kr. da den ble sugd opp av den stigende innflytelsen til det minoiske Kreta.
Kulturen på fastlandet i Hellas som var samtidig med kykladisk kultur blir kalt helladisk.


Madridtraktaten.
Madridtraktaten i 1750 var et dokument undertegnet den 13. januar 1750 av Ferdinand VI av Spania og Johan V av Portugal vedrørende deres respektive maktområder og status for deres kolonier i det som i dag er Brasil. Tidligere traktater mellom de to landene, som var blitt til ved pavelig formidling, stipulerte at det portugisiske velde i Sør-Amerika ikke kunne utstrekke seg lenger vest enn til den 46. lengdegrad.
Madridtraktaten modifiserte dette dokumentet. Traktaten tok utgangspunkt i det såkalte «Hoffkartet» ("Mapa das Cortes") som viste den daværende situasjonen til grensen mellom de portugisiske og spanske besittelsene i regionen. Dette ble da bestemt som den nye delingen mellom de to landene og ga dermed en betraktelig økning i de omstridte portugisiske besittelsene siden Tordesillastraktaten ble undertegnet.
Da spanjoler og portugisere skulle demarkere en ny grense, møtte deres militære styrker sterk motstand fra jesuittenes "Reducciónes" i øvre Uruguay og Paraguay. Det var selvstyrte indianerbyer, der guaraní-indianerne var fri fra koloniherrene. Den krig som brøt ut går under navnet "Guerra Guaranítica" (Guaranikrigen, 1756).


Brigitte Oertli.
Brigitte Oertli (født 10. juni 1962 i Egg) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Brigitte Oertli markerte seg særlig ved å vinne en del kombinasjonsøvelser. I 88 vant hun sine to første enkeltrenn i verdenscupen.
Under OL 1988 i Calgary tok hun sølv i utfor (bare slått av Marina Kiehl) og i kombinasjonen (etter Anita Wachter). Under VM 1989 i Vail fikk hun bronse i kombinasjonsøvelsen (etter Tamara McKinney og Vreni Schneider.
I løpet av karrieren vant hun ni verdenscuprenn, hvorav sju i kombinasjonsøvelsen. Hun vant kombinasjonsdelen i verdenscupen hele fire sesonger. Oertli la opp i 1990.


Søylestrøm.
Søylestrøm (engelsk kalt "mantle plume" eller "hot spot", «varme flekker») er en søyle av magmatisk lava som stiger opp fra stort dyp i mantelen, gjennom en såkalt" mantel-diapir". Slike søylestrømer skaper et basaltisk lava-kammer eller utbrudd og kan enten forårsake øydannelse ("Reunion"), eller heve større områder opp som ved Yellowstone og Island.
«Varme flekker» referer til de steder i bakken hvor mantelen er ekstra varm. Hawaii, Kanariøyene og Kapp Verde er eksempler på vulkanområder som ligger over sliker flekker. Island ligger både på en varm flekk og på en midthavsrygg.
De største områdene vi kjenner som er dannet av søylestrømmer er De sibirske trappene (251 mill år siden), Island, Yellowstone-provinsen, og basaltområder i Øst-Afrika.


Alcaçovastraktaten.
Alcaçovastraktaten (også kalt Alcaçovasfreden) avsluttet krigen mellom Kastilla og Portugal i forbindelse med Den kastillanske arvefølgekrig. Den portugisiske kong Alfons V frasa seg sitt krav på den kastillanske trone, og som motytelse ble portugiserne tilkjent overhøyhet over alle farvann og landområder sør for Kapp Bojador. Bare Kanariøyene ble tilkjent Kastilla. Traktaten ble undertegnet den 4. september 1479 i den portugisiske byen Alcaçovas.


Jarl av Douglas.
Jarl av Douglas var en adelstittel som ble opprettet i Skottland i 1358 for den eldste eller for den «Svarte» slektslinjen av den store Douglas-familien. Den første jarl av Douglas var William Douglas, en nevø av den store James Svarte Douglas, Robert Bruces trofaste nestekommanderende. De Svarte Douglasene falt fra makten og tittelen ble fjernet av kong Jakob II av Skottland i 1455.
Den syvende jarl ble gjort til jarl av Avondale og lord Balveny i 1437. Også disse titlene bortfalt i 1455.
Tittelen av Douglas ble gjenopprettet i 1633 for den «Røde» slektslinjen av Douglaser da William Douglas, 11. jarl av Angus (1589–1660) ble gjort til den første marki av Douglas av Karl I av England. "Se Jarl av Angus".
Se også.
Douglas


Ole Fyrand.
Ole Lennard Fyrand (født 4. april 1937) er en norsk lege med hud og hudsykdommer som spesialfelt.
Fyrand er professor dr.med., med mange års erfaring fra Rikshospitalet i Oslo. Etter legestudier i Basel, Wien og Berlin på 1960-tallet vendte Fyrand tilbake til Norge for å avslutte studiene ved Universitetet. I 1994 ble han leder for hudavdelingen på sykehuset og var der helt til 2006 da han startet en praksis ved S.
Annet.
Fyrand var i 1999 fast deltager, sammen med Marit Christensen, i tv-programmet "Apropos". Han har også ofte vært å se på NRKs "Frokost-TV" og TV 2s "Godmorgen Norge".
Fyrand har også deltatt i debatten om kjønnsroller og uttalte i NRK på 1990-tallet at tvekjønnetheten er på vei ut, og at testosteronet har utspilt sin rolle i historien.
Han har gitt ut flere bøker om hudsykdommer og hudpleie.


Peter Müller.
Peter Müller (født 6. oktober 1957 i Adliswil) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Spesialisten i fartsdisiplinene vant i løpet av karrieren 24 verdenscuprenn, hvorav 19 i utfor. I 1979 og 1980 vant han den lille krystallkula for sammenlagtseier i utforcupen. I 1982 vant han det første verdenscuprennet i Super-G.
Under VM 1985 i Bormio og VM 1989 i Vail vant han sølvmedaljer i utfor. Den samme plasseringen fikk han i utforrennene under OL 1984 i Sarajevo og OL 1988 i Calgary.
Den eneste mesterskapsseieren kom i VM 1987 i Crans-Montana, der han gikk til topps i utforrennet.


Sébastien Amiez.
Sébastien Amiez (født 6. mai 1972 i Pralognan, Savoie) er en fransk alpinist som har spesialisert seg på slalåm.
Under VM 1997 i Sestriere tok han sølv i slalåm, bare slått av nordmannen Tom Stiansen. Sølv ble det også under OL 2002 i Salt Lake City, denne gang bak landsmannen Jean-Pierre Vidal.
I verdenscupen har han vunnet ett renn (per november 2006), slalåmrennet i sveitsiske Veysonnaz 21. januar 1996. Samme sesong kom han på pallen tre ganger, og vant slalåmcupen sammenlagt.


Skjoldvulkan.
Skjoldvulkan er en vulkan med slake skråninger mellom 2-10 grader som er blitt dannet av tyntflytende og gassfattig magma.
Mange av de største vulkanene på jorden er skjoldvulkaner. Et eksempel er Mauna Loa på Hawaii som stiger 10 km opp fra havbunnen. Skjoldvulkaner er dannet av lava som flyter med lav viskositet (f.eks basaltisk lava) – lava som flyter lett. Navnet stammer fra den islandske vulkanen Skjaldbreiður.


Kjeglevulkan.
Kjeglevulkaner er vulkaner med bratte skråninger, 33 graders helning eller mer. De blir maks 300 meter høye og er den minste av de tre vulkantypene. De andre typene er skjoldvulkan og sammensatt vulkan.


Jan Einar Thorsen.
Jan Einar Thorsen (født 31. august 1966 i Bærum) er en tidligere norsk alpinist.
Han kjørte i verdenscupen fra 1987 til 1994, og vant tre enkeltrenn – ett i storslalåm og to i Super-G. I 94 vant han Super-G-cupen sammenlagt. Under OL 1992 i Albertville fikk han bronse i Super-G.
Han vant aldri et individuelt mesterskapsgull, med en liten hekt av staven midtveis i andre omgang under OL på Lillehammer kom han i mål fattige 25 hundredels sekund fra gullet, og måtte nøye seg med fjerdeplassen. En kneskade gjorde at han ikke kom tilbake etter 1994-sesongen.


Sammensatt vulkan.
Sammensatt vulkan er den mest typiske vulkantypen, skråningene er slakere enn 33 grader og er betydelig større enn en kjeglevulkan. I forhold til en skjoldvulkan, som er ca 10 km fra havbunnen, er en sammensatt vulkan bare 1000-4000 meter høy.


Tennfjord.
Tennfjord og Eidsvik ligger innerst i Grytafjorden i Haram kommune i Sunnmøre (Møre og Romsdal). Eidsvik ligger i den nordøstre delen av fjordbotnen, mens Tennfjord ligger ved den innerste bukta i sør og grenser i sør og øst mot Skodje kommune. Tennfjord er idag et attraktivt område for husbygging. Det bor i overkant av 900 mennesker i Tennfjord krets. Tennfjord har et fotballag med namn IL Ravn.
Bygda har eget mannskor: Tennfjord Mannskor.


Engelsk fotball.
Fotball er nasjonalsporten i England og mange sier det er der fotball først ble funnet opp. I England er fotball utrolig populært og hundretusener drar hver helg for å se på fotball og flere millioner ser det via TV. har både vunnet og arrangert VM i fotball. Den engelske toppdivisjonen Premier League blir fulgt av millioner av mennesker hele verden rundt. Det samme gjør verdens eldste fotballturnering, FA-Cupen, nest øverste nivå i England Football League Championship blir også fulgt av mange utenlands og engelske klubber for flere tusener av utlendinger på stadionene sine for å se engelsk fotball hvert år.
Engelsk fotballs historie.
Det har blitt spilt forskjellige typer fotball i England siden 1200- og 1300-tallet. Men det var ikke før på 1800-tallet at man begynte med mer organisert fotball ved at det spiltes på offentlige skoler og universiteter. I 1848 kom Cambridge-reglene og i 1863 ble The Football Association stiftet. Det førte til at verdens eldste fotballturnering FA-Cupen ble etablert i 1871 og året etter ble verdens første landskamp spilt mellom England og.
Engelsk fotball ble etterhvert splittet mellom de som ville ha profesjonell fotball og de som bare ville ha amatørfotball, i nord ville de fleste ha profesjonell, fordi arbeiderne der ikke hadde råd til å spille amatørfotball ved siden av jobben, mens i sør ville de fleste ha amatørfotball. I 1885 gav FA tillatelse til profesjonell fotball som førte til at Football League ble etablert i 1888 av de tolv klubbene: Accrington FC, Aston Villa, Blackburn Rovers, Bolton Wanderers, Burnley, Derby County, Everton, Notts County, Preston North End, Stoke City, West Bromwich Albion og Wolverhampton Wanderers.
Preston North End vant de to første sesongene.
I 1892 ble det etablert en andredivisjon også.
Aston Villa og Sunderland AFC dominerte spillet i starten, men etterhvert kom det andre nordlige lag med i kampen om titlene. Lag som Newcastle United og Manchester United fikk etterhvert suksess. Liverpool FC vant i 1901 ligaen for første gang av i alt 18 ganger, som er rekorden. Sørlige lag, slik som Arsenal, Chelsea FC og Tottenham Hotspur etablerte seg ikke i toppdivisjonen før på starten av 1900-tallet og det skulle gå helt til 1931 før en sørlig klubb, Arsenal, skulle vinne tittelen.
Football League ble ikke spilt på fire år under Første verdenskrig, men ble startet opp igjen i 1919. Første og andre divisjon ble da utvidet til 22 lag hver. I 1921 ble Football League Third Division South og Football League Third Division North etablert fra hver av divisjonene kunne et lag rykke opp til andredivisjon hvert år.
I 1923 ble den nasjonale arenanen Wembley åpnet med den første FA-Cup finalen der «White Horse Final».
I 1925 ble en Offsideregel innført. Nummer på skjortene ble introdusert i 1939 og i 1951 ble hvite baller innført. Første kamp med flomlys ble spilt mellom Portsmouth FC og Newcastle United i 1956.
I 1939 ble ligaen ikke spilt på syv år på grunn av Andre verdenskrig. I 1950 ble tredjedivisjonene utvidet til 24 lag hver, og i 1958 ble tredjedivisjonene omgjort fra regionale ligaer til nasjonale tredjedivisjon og fjerdedivisjon og mellom divisjonene rykket fire lag opp og fire lag ned inntil i 1974 da det ble innskrenket til tre.
I 1960 ble Ligacupen etablert for å få enda mer inntekter for topplagene. I 1965 fikk man en regel om at det var lov å bytte spillere ved skade, og året etter fikk man lov ved hvilken som helst grunn.
Tottenham Hotspur ble det første laget til og vinne en europacup i 1963 da de vant Cupvinnercupen. Tre år senere arrangerte England VM i fotball og vant under ledelse av Alf Ramsey. Og i 1968 ble Manchester United det første engelske laget til å vinne den gjeveste Europacupen. Og på 1970- og 1980-tallet vant engelske lag den flere ganger Liverpool FC vant i 1977 og 1978, så vant Nottingham Forest i 1979 og 1980 før Liverpool vant igjen i 1981, i 1982 vant Aston Villa og i 1984 vant Liverpool FC igjen.
I 1976 ble det innført at målforsjellen skulle skille lag med lik poengsum og ikke antall mål slik som det hadde hvert tidligere, klubben begynte da og legge mer vekt på det defensive spillet også.
På 1980-tallet begynte tribunevold eller såkalt «Hooliganisme» og øke og Heysel-tregedien i 1985 og først og fremst Hillsborough-tragedien hvor 96 personer døde gjorde at det ble gjort en granskning om tribune sikkerheten i England og etter Taylor-rapporten ble lagt fram ble det påbudt med bare sitteplasser på de øverste divisjonene i England innen 1994.
I 1981 kom en ny viktig endring der man fikk tre poeng for seier i stedet for to. I 1987 ble play-off finaler for å avgjøre opprykk og nedrykk innført og første divisjon ble kuttet ned fra 22 til 20 lag. Samme året ble det innført at et lag fra Football Conference kunne rykke opp til fjerdedivisjon. Dette koblet Football League sammen med National League System. I 1991 ble det gjenninnført 22 lag i førstedivisjon men det ble gjenninnført 20 igjen i 1996.
I 1996 var England også arrangør av EM i fotball.
Manchester United vant Champions League igjen i 1999 og Liverpool vant den igjen i 2005.
Alan Shearer ble første spiller til å bli solgt for £3 millioner sommeren 1992 samtidig som Premier League ble den øverste divisjonen opprettet av lagene i den øverste divisjonen.
De første årene av Premier League ble det nye rekorder for overgangssummene nesten hele tiden. Rekorden på en overgang mellom to Engelske klubber er på £50 millioner som Chelsea FC betalte for Fernando Torres i 2011.
Landslaget.
spilte verdens aller første landskamp mot i Hampden Park i Glasgow i 1872. Deres største triumf var når de vant VM i fotball 1966. Der slo de 4–2 etter ekstraomganger.
Ligasystemet.
"For mer utfyllende artikkel se Ligasystemet i Engelsk fotball"
Ligasystemet består av Premier League og Football League (Championship, League One og League Two) og under Football League er den såkalte «Non-league» fotballen med de halvprofesjonelle og amatørlagene, men de kan rykke opp til Football League og videre til Premier League de også. De høyeste non-league-divisjonene er Conference (Blue Square Premier) og Conference North og South.
Reserveligaene.
Mange lag har reservelag som spiller i reservelagssystemet som består av FA Premier Reserve League, Central League og Football Combination.
Ungdomsligaene.
Det er også flere lag som har ungdomslag på U16- og U18-nivå de spiller i ungdomsligaer. Det spilles også FA Youth Cup den spilles mellom U18-lagene.
Utenom Ligasystemet.
Det blir også spilt mye amatørfotball utenfor ligasystemet. Det mest spilte utenom det er Sunday League og Five-a-side fotball.
Cupturneringer.
Det finnes utenom ligaene også flere cupturneringer i England.
FA-cupen som ble etablert i 1872 er den eldste og mest respekterte cupturneringen i verden og 600 lag fra hele England deltar hvaert år. FA Community Shield blir hvert år avholdt mellom vinneren av FA-cupen og Premier League.
Ligacupen er den nest viktigste av turneringene og der kan de 92 klubbene fra Premier League og Football League spille. Vinneren av Ligacupen får sammen med vinneren av FA-cupen en plass i den europeiske UEFA-cupen.
Football League Trophy er en cup for lag i Football League One og Football League Two.
FA Trophy er en cup for klubbene i de fire øverste divisjonene av National League System. FA Vase er for lagene på neste nivå etter det igjen. Disse to tok over etter FA Amateur Cup som dominerte non-league fotball i flere år. FA National League System Cup er for lagene rundt om i regionene og ble startet opp for å finne Englands representanter i UEFA Regions Cup.
FA Sunday Cup er for lagene i Sunday League-fotballen.
Fotball for kvinner.
Det er blitt spilt fotball for kvinner i England i over 100 år, men de har ikke fått noe oppmerksomhet før de siste femten årene, da kamper har begynt og bli sendt på tv slik som Englands damelandslag i fotball og FA Women's Cup.
Burton Brewers 57-0 tap for Willenhall Town 4. mars 2001 i West Midland Regional Women's Football League førstedivisjon nord, er britisk rekord for største tap i en fotballkamp.


John Miller.
John Miller, (født i 1870 i Dumbarton, død 1930 i Glasgow), var en skotsk fotballspiller som blant annet spilte for Liverpool FC. I sesongen 1892/1893 lagde han 27 mål på 28 kamper for Anfield-klubben, og ble med det klubbens suverene topscorer. Han er også en av kun 5 spillere som har scoret 5 mål i samme kamp for Liverpool. Han spilte også for "Dumbarton FC", "The Wednesday" og "Aidrieonians" i sin karriere.


Alternative samlivsformer.
Alternative samlivsformer er et samlebegrep som omfatter alle måter å leve sammen på.
Kirkens norm.
I vestlige kulturer er det ekteskap og kjernefamilie som tradisjonelt har vært de mest aksepterte samlivsformene. Det er et vagt begrep, og det er uenighet om hvor bredt det skal brukes. Det snakkest ofte om at myndighetene «må gi rom for alternative samlivsformer».
Hva slags samlivsformer er alternative?
Det er uenighet om hva slags samlivsformer man skal gi betegnelsen «alternative». Enkelte mener det bare bør omfatte kjærlighetsforhold utenfor ekteskap, andre at det også bør inkludere ting som storfamilie, kollektiv, to venner som bor sammen osv. Uttrykket alternativ samlivsform blir normalt ikke brukt fra barna sitt ståsted, dvs. selv om et barn bare bor med en forelder, eller i delt omsorg, med eller uten steforelder, regnes ikke det som alternativ samlivsform. Det er voksne mennesker/tenåringer som har flyttet ut og er selvstendige som lever i «alternative» samlivsformer.
Historie.
Uttrykket dukket antagelig opp på sekstitallet, da hippiekulturen kom med ideer om fri kjærlighet og kollektivsamfunn. Senere subkulturer som pønkere har blitt sett på som forkjempere for alternative samlivsformer. Også homofile, som jo først i de senere år har fått tillatelse til å gifte seg i noen få land, blir det ofte påstått om at de har gått i bresjen for alternative samlivsformer.
Kan man kalle en samlivsform for alternativ?
Alternativ samlivsform er et omstridt uttrykk, nettopp fordi å bruke det setter kjernefamilien som en norm. Normer sees oftest på som positive av samfunnet, og derfor mener enkelte at å bruke ordet «alternativt» på en samlivsform er en måte å stemple den aktuelle samlivsformen som negativ. Andre mener derimot at begrepet er viktig, da det setter fokus på at det finnest mennesker som ønsker et alternativ til normen (ekteskap) og at myndigheter og majoritet kanskje ikke lenger bør se på det som en norm.


Astrakhan.
Treenighetskatedralen i Astrakhan, oppført 1576–1603
Astrakhan (russisk: Астрахань, tatarisk: "Ästerxan", persisk: حاجی‌ترخان ("Haji-Tarkhan")) er er en større by i Astrakhan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Volgas delta nord i det Kaspiske hav, og er administrativt senter for Astrakhan oblast.
Innbyggertall: 502 800 (estimat 2004), 504 501 (folketelling 2002), 509 210 (folketelling 1989).
Byens sentrale kvartaler, som stammer fra sovjettiden, består for det meste av høyhus i betong. Like ved sentrum ligger flere eldre trehusbebyggelser, som er bevart, men befinner seg i en meget forfallen tilstand. I byens sentrum finnes også et Kreml.
Middelalderhistorie.
Astrakhan ble opprinnelig kalt As-Tarkhan, som er en annet form av "Ras Tarkhan", som betyr «Alanernes Herre». Alanerne var et skytisk/iransk/arisk folk.
Astrakhan ligger i Volgadeltaet, et meget fruktbart område, som tidligere inneholdt hovedstedene til Khazaria og Den gyldne horde. Astrakhan selv ble først nevnt av reisende tidlig på 1200-tallet som Xacitarxan. Timur Lenk brente ned byen i 1395. Mellom 1459 og 1556 var Xacitarxan hovedstad i Khanatet Astrakhan. Ruinene av denne middelalderbosetningen er blitt gjenfunnet av arkeologer, 12 km oppstrøms Volga fra vår tids Astrakhan.
I 1556 ble khanatet erobret av Ivan den grusomme, som deretter bygget en ny festning på en bratt høyde med god utsikt over Volga. I 1569 ble Astrakhan beleiret av den osmansk hæren, men byen holdt stand og tyrkerne måtte gi opp. Et år senere trakk Sultanen tilbake alle sine krav på byen, og hele Volga var nå under russisk kontroll og åpen for russisk trafikk. På 1600-tallet ble Astrakhan utviklet som en russisk port mot orienten. Mange handelsmenn fra Armenia, Persia, India og Khiva bosatte seg i byen, og ga den en multinasjonal og variert karaktér.
Nyere historie.
I sytten måneder i 1670–1671 ble Astrakhan kontrollert av Stenka Razin og hans kosakker. I 1705 brøt det ut ennå et opprør i byen mot tsaren (Bulavinopprøret), da en kosakkhær under Kondraty Bulavin holdt byen. Flere år forut for dette hadde en kalmykisk khan forgjeves forsøkt å beleire byens kreml.
I 1711 gjorde Peter den store Astrakhan til hovedstad i et gubernija. Han grunnla også et stort verft i byen på begynnelsen av 1700-tallet, og brukte byen som base under sine kriger mod Persia. Fra 1717 var Astrakhan også base for de første russiske fremstøtene mot Sentralasia.
Byen ble plyndret av perserne i 1719, og ble sterkt skadet av branner i 1702, 1718 og 1767. Katarina den store ga senere på 1700-tallet en rekke viktige industrielle privilegier til byen. I 1830 ble en stor del av byens befolkning revet bort av en koleraepidemi.
Astrakhans kreml ble oppført mellom 1580 og 1620 av stein som ble tatt fra Den gyldne hordes gamle hovedstad Sarai Berke. Byens to store katedraler ble innviet kort etter hverandre, i 1700 og 1710. Arkitektene kom fra Jaroslavl, og kirkenes ytre inneholder mange elementer fra tradisjonell russisk kirkearkitektur, mens deres indre helt er utført i barokk stil.


Anderson County (Tennessee).
Anderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Bedford County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Bedford County er markert med rødt.
Bedford County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Benton County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Benton County er markert med rødt.
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Bledsoe County.
Kart over Tennessee der Bledsoe County er markert med rødt.
Bledsoe County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Christian Wiig.
Christian Wiig (født 26. november 1944 i Trondheim) er en norsk advokat.
Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1972, mottok bevilling som advokat i 1976, og har også studert i Frankrike, Tyskland og England. Wiig var ansatt i Justisdepartementet og Handels- og skipsfartsdepartementet 1973–1974 og deretter advokatfullmektig for sin far, høyesterettsadvokat Thorvald Wiig, 1974–1976 og dommerfullmektig ved Vest-Telemark herredsrett 1976–1978. Christian Wiig har hatt egen advokatpraksis i Trondheim siden 1978, og vært fast forsvarer for Trondheim byrett og Frostating lagmannsrett siden 1988. Blant hans mest kjente klienter har vært Ulf Hammern i Bjugn-saken og Leif Ivar Kristiansen fra Hells Angels.
Wiig er fransk konsul i Trondheim siden 1981, og var medlem av Trondheim bystyre for Høyre 1995–2007.
Han er sønn av høyesterettsadvokat Thorvald Wiig og journalist Esther-Marie Wiig.
Wiig ble i 2011 utnevnt til ridder av den franske Den nasjonale fortjenstorden.


Blount County (Tennessee).
Blount County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee. Byen Maryville er administrasjonssenteret for fylket og er også den største byen.


Bradley County (Tennessee).
Bradley County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Campbell County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Campbell County er markert med rødt.
Campbell County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Cannon County.
Kart over Tennessee der Cannon County er markert med rødt.
Cannon County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Carroll County (Tennessee).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Akhtubinsk.
Akhtubinsk (russisk: Ахтубинск) er en by i Astrakhan oblast i Russland. Byen ligger 5 meter under havets overflate, ved vestre elvebredd til elven Akhtuba, som er en grein av Volga.
Innbyggertall: 44 100 (estimat 2005), 45 542 (folketelling 2002).
Akhtubinsk ble grunnlagt i 1959 ved at bosettingene Vladimirovka, Petropavlovskoje og Akhtuba ble slått sammen. I byen ligger et viktig støttepunkt for det russiske luftforsvaret og en skole for testpiloter.


Carter County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Carter County er markert med rødt.
Carter County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Cheatham County.
Kart over Tennessee der Cheatham County er markert med rødt.
Cheatham County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Chester County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Chester County er markert med rødt.
Chester County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Claiborne County (Tennessee).
Claiborne County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Clay County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Clay County er markert med rødt.
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Cocke County.
Kart over Tennessee der Cocke County er markert med rødt.
Cocke County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Bent Inge Johnsen.
Bent Inge Johnsen (født i Mosjøen 28. januar 1972) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han har spilt for Mosjøen IL, Glimt, Rosenborg og Odd Grenland. Fra februar 2011 er han trener for Eidsvold Turn. 2008 – 2011 var han assistent trener for Glimt under Kåre Ingebrigtsen. Før dette var han trener før Urædd


Coffee County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Coffee County er markert med rødt.
Coffee County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


ChatZilla.
ChatZilla er en IRC-klient, skrevet i XUL og JavaScript for Mozilla-nettlesere.
Den er designet til å kjøre på hvilken som helst plattform som Mozilla kjører på, slik som Mac OS, Linux, BSD, Microsoft Windows, Solaris, IRIX, BeOS, AIX, HP-UX og 2. For øyeblikket støttes de fleste ICR-klienters egenskaper, slik som forbindelse til flere servere, IPv6, SSL og UTF-8. Klienten støtter JavaScript som script-språk. Meldinger er formatert ved å bruke CSS, noe som betyr at klientens utseende enkelt kan endres, inkludert å legge til bilder av brukene ved siden av navnet. Egenskaper som DCC som tillater brukere å sende filer mellom hverandre støttes nå.
Arbeidet med ChatZilla er inkludert i Mozilla Application Suite og SeaMonkey og er i tillegg tilgjengelig for Mozilla Firefox som et tillegg. Den er også tilgjengelig som et eget program som kjører på toppen av XULRunner.


Crockett County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Crockett County er markert med rødt.
Crockett County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Cumberland County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Cumberland County er markert med rødt.
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Davidson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Davidson County er markert med rødt.
Davidson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Decatur County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Decatur County er markert med rødt.
Decatur County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


DeKalb County (Tennessee).
Kart over Tennessee der DeKalb County er markert med rødt.
DeKalb County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Dickson County.
Dickson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Dyer County.
Dyer County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Fayette County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Fayette County er markert med rødt.
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Fentress County.
Fentress County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Franklin County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Gibson County (Tennessee).
Gibson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Petsjeneger.
Petsjeneger eller patzinaks (bulgarsk/russisk: "pechenegi" (Печенеги), arab: "pасаnāk", gresk: "patzinaikos" (Πατζιναικος), ungarsk: "besenyő", latin: "pасinасае", gammel-tyrkisk (antatt): "beçenek") var et halv-nomadisk tyrkisk folk fra de sentral-Asiatiske steppene som snakket et tyrkisk språk.
Opprinnelse.
I boken "Divânü Lugâti't-Türk" fra det 11. århundre, skrevet av Mahmud Kashgari er der to titler under navnet "beçenek". det første er "en tyrkisk nasjon som bor rundt landet til rum ", hvor rum ble brukt av tyrkerne til å betegne det Det bysantinske riket. Andre gangen "Beçenek" nevnes i den samme boken, er det "en gren av oghuz-tyrkere." Og senere i samme boken finnes benevnelsen "oguz", Oghuz-tyrkere hvor det fortelles at de er dannet av 22 forgreninger og den 19. forgreningen ble kalt "Beçenek". Max Vasmer utleder dette navnet av det tyrkiske ordet for "svoger, slektning".
Petsjenegerne fremtrer i historiske nedtegnelser kun i det 8., 9. århundre og 10. århundre, da de bebodde regionen mellom nedre Volga, Don, og Uralfjellene. Omkring 9. og 10. århundre e. Kr. kontrollerte de store deler av steppene i sørvestre Eurasia og Krim-halvøya. Selv om de utgjorde en betydelig maktfaktor i regionen på denne tiden, strakk deres begreper om statsmannskunst seg ikke lenger enn til tilfeldige angrep på naboer, og til å tjene som leiesoldater for andre makter, slik tilfellet var med andre nomadisk stammer.
Konstantin Porfyrogenitus skriver rundt 950 at Patzinakia, petsjenegernes rike strakte seg vestfra så langt som Siret-floden (og helt til Karpatene), og var fire dagsreiser fra "Tourkias" (dvs. Ungarn).
Armenske kilder.
I de armenske krønikene til Matteus fra Odessa nevnes petsjenegerne noen få ganger (kap. 75). Første gang rundt 1050-51 hvor han sier at "Badzinag"-folket forårsaket store ødeleggelser i mange romerske stater, dvs. på bysantinsk territorium. I kap. 103 berettes det at romernes allierte, "Padzunak" og "Uz" (grener av oghuz-tyrkere skiftet side da ksmpene var på det mest intense og vendte seg mot de bysantinske styrkene, side om side med seldsjuk-tyrkerne. I kap. 132 omtales en krig mellom Rom og "padzinager", etter den romerske (bysantinske) hærens nederlag, hvor de foretar en mislykket beleiring av Konstantinopel. I samme kapitlet er "padzinagene" beskrevet som en bueskytterhær. Senere, i kap. 299 sender den armenske prins "Vasil", som tjente i den romerske hæren, en tropp "Padzinager" for å komme de kristne til hjelp.
Allianse med Det bysantinske riket.
I det 9. århundre ble Petsjenegerne bysantinernes allierte og benyttet til å holde unna for farligere fiender som rus og madjarer. Dette var et gammelt romersk knep ("splitt og hersk") som ble videreført av deres bysantinske etterkommere – å spille det ene fiendefolket ut mot det andre.
Uzerne, et annet tyrkisk steppefolk som til slutt fordrev petsjenegerne fra deres hjemtrakter og frarøvet dem deres buskaper og alt annet av verdi. En allianse mellom oghuzer, også kimeker og karlukker satte petsjenererne under press. Men en annen gruppe, samanider påførte alliansen nederlag. Etter hvert som petsjenegerne ble drevet vestover av khazarene og kumanerne, fordrev petsjenegerne i sin tur madjarene vest for Dnepr i 892
I 894 gikk bulgarerne til angrep på Bysants. Tidlig i 895 tilkalte keiser Leo VI den vise assistanse fra madjarene som sendte en hær som sto under kommando av Levente inn i Bulgaria. Levente ledet felttoget på en glimrende måte og trengte dypt inn i Bulgaria, mens den bysantinske hæren angrep Bulgaria fra syd. Fanget i en klemme mellom madjarer og bysantiske styrker innså Tsar Simon den første at han ikke kunne føre krig på to fronter og sluttet en hurtig våpenhvile med Det bysantinske riket.
Tsar Simon engasjerte petsjenegerne til å hjelpe med å holde madjarene unna. Petsjenegerne utførte denne oppgaven så glimrende at de også fordrev madjarene som var blitt igjen i Etelköz og de Pontiske stepper, og tvang dem vestover til nedre Donau, Transdanubia og mot de pannoniske stepper hvor de senere grunnla det ungarske kongedømmet.
Historie og fall.
a> som viser hovedområdene for de petsjenegernes bosettinger, ca.1015.
Fra det 9. århundre e. Kr. hadde petsjenegerne uheldige kontakter med Kievriket. I mer enn to århundrer foretok de tilfeldige overfall inn i landområdene til rus som til tider ble opprappet til kriger i full skala(som krigen i 920 mot petsjenegerne som ble ledet av Igor fra Kiev), som omtales i Primær-krøniken. Men der var også midlertidige militærallianser som f. eks. felttoget mot bysantinerne i 943, under ledelse av Igor. I 968 beleiret og angrep petsjenegerne byen Kiev.
En del av petsjenegerne fulgte prinsen av Kiev, Svjatoslav I på felttoget mot Bysants i 970 og 971, selv om petsjenegerne til slutt la seg i bakhold og drepte prinsen av Kiev i 972. Ifølge Primar-krøniken lot petsjenegernes kahn Kurya lage et beger av hadeskallen hans etter skikken hos steppenomadene. I konfrontasjonene mellom petsjeneger og rus i Vladimir fra Kievs regjeringstid kom de tro parter ut av det med vekslende hell. Vladimir grunnla byen Perejaslav på slagstedet hvor han hadde beseiret petsjenegerne dette ble etterfulgt av at petsjenegerne led nederlag i Jaroslav I, den vises regjringstid. Kort etter ble de desimerte petsjenegerne på de pontiske steppene erstattet av et annet nomadefolk, Kumanerne eller Polovtsyene.
Etter århundrer med strid som omfattet alle deres nabofolk, Det bysantinske riket, Kiev-rus. khazarer og madjarer, ble petsjenegerne utslettet som uavhengig makt i slaget ved Levounion ved et kombinert angrep fra den bysantinske og den Kumanske hæren ledet av den bysantinske keiser Alexios I Komnenos i 1091. Etter et nytt angrep fra Kumanerne i 1094 ble mange petsjenegere drept eller assimilert. Ennå en gang ble de angrepet og nedkjempet av bysantinerne i slaget ved Beroia 1122. For en tid fantes der fremdeles betydelige samfunn av petsjeneger i Ungarn. Men til slutt opphørte de å eksistere som eget folk og ble assimilert av nabofolk som bulgarerne, madjarene og gagauzerne.


Giles County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Giles County er markert med rødt.
Giles County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Grainger County.
Kart over Tennessee der Grainger County er markert med rødt.
Grainger County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Greene County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Greene County er markert med rødt.
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Grundy County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Grundy County er markert med rødt.
Grundy County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hamblen County.
Kart over Tennessee der Hamblen County er markert med rødt.
Hamblen County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hamilton County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Hamilton County er markert med rødt.
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hardeman County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Hardeman County er markert med rødt.
Hardeman County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hardin County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Hardin County er markert med rødt.
Hardin County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hawkins County.
Kart over Tennessee der Hawkins County er markert med rødt.
Hawkins County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Haywood County (Tennessee).
Haywood County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Henderson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Henderson County er markert med rødt.
Henderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Henry County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Henry County er markert med rødt.
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hickman County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Hickman County er markert med rødt.
Hickman County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Houston County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Houston County er markert med rødt.
Houston County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Humphreys County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Humphreys County er markert med rødt.
Humphreys County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Jackson County (Tennessee).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Jefferson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Treborg.
Treborg er den eldste bydelen i byen Kopervik. Den er oppkalt etter Kong Sverres borg fra slutten av 1100-talet som engang skal ha stått her. Her på neset lå også den middelalderske bybegyggelsen i sin tid. Bydelen preges idag av gamle hvitmalte trehus fra 17-og 1800-tallet og trange, krokete gater.


Johnson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Johnson County er markert med rødt.
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Knox County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Knox County er markert med rødt.
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Lake County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Lake County er markert med rødt.
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Lauderdale County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Lauderdale County er markert med rødt.
Lauderdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Lawrence County (Tennessee).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Lewis County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Lewis County er markert med rødt.
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Hege Schøyen.
Hege Schøyen (født 22. mai 1957 i Oslo) er en norsk skuespiller, komiker og sanger.
Hun tok utdannelse ved Norges Musikkhøyskole med sang som hovedfag. Etter utdannelsen arbeidet hun som korist til hun debuterte på scenen i stykket "Med floss på katta" i 1982 på Chat Noir. Sitt store gjennombrudd fikk hun i 1986 med monologen "Stælken Gundersen", på samme scene. På revyscenen har hun blant annet arbeidet med Vazelina Bilopphøggers, Dizzie Tunes, Sven Nordin, Nils Vogt og Øystein Sunde, og på TV blant annet med Øivind Blunck og Kjersti Holmen. Hun ble landskjent som den undrende, tyggegummityggende Bitten i tv-serien "Blikkbox" som gikk på NRK på slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet. Schøyen dukket her opp annenhver uke og alternerte med Øivind Blunck i rollen som Reidar. Det ble utgitt både CD og Video av denne serien. På 90-tallet var hun blant annet programleder i ungdomsprogrammet "Midt i smørøyet".
På film har hun for det meste hatt biroller, men hadde hovedrollen i filmen "Suffløsen" i 1999. For dette fikk hun Filmkritikerprisen i 2000.
I 2003 var hun med i tv-programmet "Hege & Holmen" hvor hun spilte sammen med Kjersti Holmen. Hun var i 2006 aktuell med teaterstykket "På ville veier" sammen med Nils Vogt og Sven Nordin. I 2011 spilte hun i "Nattens umusikalske dronning" sammen med Jan Martin Johnsen, stykket er en komedie om Florence Foster Jenkins som er satt opp på Chat Noir.
I 2011 var hun også med i humorserien ``Sara & Selma`` der hun spilte hovedrollen Sara.
Schøyen er gift med jazz-musikeren Arild Andersen. Deres felles barn er Jakob Schøyen Andersen og Line Schøyen Andersen.


Lincoln County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Loudon County.
Kart over Tennessee der Loudon County er markert med rødt.
Loudon County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee, og er mest kjent for sin sitron-spisekonkuranse som blir arrangert i september. Mannen Sleckan Moduol – En afroamerikansk frihetskjemper ble 16. september 1851 torturert til døde ved å få sprøytet inn sitronsaft i piskesårene hans. Derfor arrangeres Moduol Day hvert år 16. september.


Macon County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Macon County er markert med rødt.
Macon County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Madison County (Tennessee).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Marion County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Marion County er markert med rødt.
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Marshall County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Marshall County er markert med rødt.
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Maury County.
Kart over Tennessee der Maury County er markert med rødt.
Maury County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


McMinn County.
Kart over Tennessee der McMinn County er markert med rødt.
McMinn County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


McNairy County.
McNairy County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Folkestone.
Folkestone (uttales fōk'stun) er en by ved kysten i Kent i England.
Byen hadde tidligere fergeforbindelse med Boulogne og Calais i Frankrike. Folkestone er den byen som ligger nærmest Cheriton, der Kanaltunnelen begynner.
Det har vært bosetning på stedet siden romersk tid. I angelsaksisk tid fikk stedet sitt navn, med "Folcanstan" som eldste kjente form (7. århundre).


Meigs County (Tennessee).
Meigs County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Sergi López Segú.
Sergi López Segú (født ca 1967, død 4. november 2006) var en spansk fotballspiller.
Han spilte 19 kamper for FC Barcelona i perioden 1987–1990, og spilte også for Real Mallorca og Real Zaragoza.
Segu omkom etter å ha kastet seg foran et tog.


Monroe County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Monroe County er markert med rødt.
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Montgomery County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Montgomery County er markert med rødt.
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Moore County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Moore County er markert med rødt.
Moore County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Transponder.
Eksempel på transponder i bil.
Transponder er en radiomottaker som automatisk sender en kode tilbake. På engelsk er det forkortet fra "Transmitter-responder" eller "sender-svarer".
På korte avstander er energien som kommer utenfra nok til å sende et nødvendig kodet signal tilbake.
Disse kalles RFID, Radio Frequency Identification, norsk: radiofrekvensidentifikasjon,
Eksempler på det er ID-chips på kjeledyr og brikker for tyverialarm i butikker.
Innen telekommunikasjon kan basestasjoner og satellitter fungere som transpondere siden de sender ut et radiosignal på en annen frekvens, eller sender ut en annen melding når det kommer en spesiell kode inn. Noen av disse kalles repeatere.
Satellitter kan ha bredbåndstranspondere som kan ta imot sendinger fra mange bakkestasjoner slik at mange TV eller radiokanaler, eller mange dataforbindelser kan sendes ut fra satellitten i en bredbånds-sender.
Transponder for fly / Squawk koder.
Jagerfly har lenge vært utstyrt med innretninger som sender dagens kode eller en avtalt kode ved et mottatt radarsignal for at andre jagerfly og bakkeradarer kan fastslå om flyet er venn eller fiende. (IFF – Identification Friend or Foe).
I sivil luftfart benyttes enklere transpondere for å gi en firesifret oktal kode, en såkalt squawk-kode, hver gang et radarsveip treffer flyet. Da sendes et kortvarig kodet radiosignal på 100 Watt fra transponderen med en utvendig antenne. Squawk-koden blir tildelt flyet av en flygeleder når flyet flyr inn i kontrollert luftrom eller åpner en flygeplan. Når rutefly skal starte, får flygerene koden over radio av bakkekontrollen før flyet startes. Flygelederene får lagt tallet inn i sin datamaskin koblet til flyets kallesignal, som enten er flyets rutenummer eller registreringsbokstaver. På flygelederens skjerm kommer det et merke som angir flyets posisjon, retning og bakkefart med flyets kallesignal og høyde ved siden av. Squawkkoden består av fire sifre mellom 0 og 7. (ikke 8 og 9). Ved spesielle situasjoner kan faste koder benyttes. 7700 betyr nødsituasjon, 7600 betyr radiosvikt. Småfly som flyr etter visuelle flygeregler utenom kontrollert luftrom uten å kontakte flygekontrollen kan i Europa bruke 7000, i USA 1200.
Mode C / høydeangivelse.
I flyene er det ofte en enkel trykkmåler som gir elektrisk signal til transponderen som legger høydeinformasjonen inn i svarsignalet fra transponderen. Dette kalles "Mode C". Når signalet kommer til flykontrollsystemet oversettes vanligvis signalet til en av to høydeangivelser i flyging, enten i "fot over havet", QNH, eller i "flygenivåer"/ "Flight levels".
"Fot over havet" brukes opp til en lokalt definert "overgangshøyde". Over denne brukes flygenivåer. Overgangshøyden kan være mellom 6000 og 10 000 fot over havet.
"Flight levels" angis i antall hundre fot i trykkhøyde over havet. Det vil si at Flight level 320 er høyden der trykket er slik det er i standardatmosfæren ved 32 000 fot over havet.
ACAS.
En relativt ny måte å bruke transpondersignalene er ACAS, (Airborne Collision Avoidance System)/ "luftbåret kollisjons unngåelses system". Flyene tar imot signalene fra transponderen i fly i nærheten. Høyden fra transpondersignalet som taes imot sammenlignes med egen høyde. En liten høydeforskjell utløser stemmebeskjed til flygerene om å øke eller å minke høyde. I en flyulykke over Sveits adlød den ene flygeren råd fra flygelederen om å stige, mens det nye ACAS-systemet ga ham beskjed om å gå ned.
Mode S.
Mode S er en relativt ny standard. Hovedgrunnen til at Mode S nå innføres i høyt tempo i Europa er bedre motstandsdyktighet mot ulike typer inteferens, men Mode S har også andre fordeler. Mens Mode A og C er begrenset til 4096 ulike koder internasjonalt, har alle Mode S transpondere tildelt en unik 24 bit kode. Mode S rapporterer også høyde i 25 fots inkrementer, mens Mode C har maksimal oppløsning på 100 fot. Mode S kan på forespørsel også rapportere en del andre opplysninger, som indikert flygefart (flyets fart i fohold til luften rundt flyet, uavhengig av bakkefarten) og svingerate. Dette reduserer behovet for radiokommunikasjon med flygeledere.
Regelverk.
Luftfartsmyndighetene i mange land innfører stadig videre krav til transponderutstyret avhengig av hvor flyet skal fly. Et småfly uten transponder som skal til en kontrollert flyplass i Norge kan avvises, men om trafikken er moderat og flygelederen er velvillig, kan det likevel være mulig å oppnå landingstillatelse.
Sommeren 2006 kom flere luftballonger inn i områdene til kontrollsonene i Nord-Norge. Siden de ikke hadde transponder, måtte ruteflyene holde seg langt unna, og noen ruter ble kansellert.


Morgan County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Morgan County er markert med rødt.
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Obion County.
Obion County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Overton County.
Kart over Tennessee der Overton County er markert med rødt.
Overton County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Perry County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Perry County er markert med rødt.
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Pickett County.
Kart over Tennessee der Pickett County er markert med rødt.
Pickett County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Polk County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Polk County er markert med rødt.
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee. Fylket hadde 16 050 innbyggere i 2000


Putnam County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Putnam County er markert med rødt.
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Rhea County.
Kart over Tennessee der Rhea County er markert med rødt.
Rhea County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Roane County (Tennessee).
Roane County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Robertson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Robertson County er markert med rødt.
Robertson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Rutherford County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Rutherford County er markert med rødt.
Rutherford County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Scott County (Tennessee).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Sequatchie County.
Kart over Tennessee der Sequatchie County er markert med rødt.
Sequatchie County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Sevier County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Sevier County er markert med rødt.
Sevier County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Shelby County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Shelby County er markert med rødt.
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Felixstowe.
Felixstowe er en havneby for Nordsjøtrafikk i Suffolk i England. Byen har Storbritannias største containerhavn.
Det har ligget en landsby på stedet siden før normannernes erobring i det 11. århundre. Stedet ble etterhvert viktig for Englands forsvar, som i 1667 da nederlandske soldater gikk i land og mislyktes i å ta det lokale martellotårnet.
Så sent som i 1886 ble Felixstowe en viktig havn. Turismen økte på samme tid, og i 1905 ble piren konstruert. Stedet ble et fasjonabelt feriemål i viktoriansk tid, ikke minst som følge av at Felixstowe stasjon og piren ble åpnet, og at den tyske keiserfamilien besøkte stedet.
Havnen er den tredje viktigste i Storbritannia, etter Southampton og Tilbury, med 35% av landets containertrafikk, og den fjerde travleste i Europa etter Rotterdam, Hamburg og Antwerpen. I 2002 ble den også rangert som den tyvende travleste i verden.
Det er gode veiforbindelser til Midlands via A14 og til London via A12.
Elven Orwell renner ut i sjøen ved Felixstowe.


Smith County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Smith County er markert med rødt.
Smith County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Stewart County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Stewart County er markert med rødt.
Stewart County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Nordre Boksjø.
Nordre Boksjø er et vann som ligger i kommunene Halden og Aremark i Østfold, nær grensa til Sverige. Nordre Boksjø er via en kort bekk forbundet med Søndre Boksjø.


Sullivan County (Tennessee).
Sullivan County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Mobil innsats.
«Mobil innsats» var navnet på en norsk militærøvelse som ble avholdt i Nord-Norge i perioden 5. til 10. november 2006.
I motsetning til de fleste tidligere militærøvelser i Norge, var denne øvelsen hemmeligholdt, slik at de deltagende avdelingene ikke var forberedt på utrykningen. Heller ikke NATO-styrker fra andre land deltok på øvelsen. Øvelsen ble på bakgrunn av det kalt en "reaksjonsøvelse", hvor hovedformålet var å vurdere de enkelte avdelingenes reaksjons- og samarbeidsevne.
Militærøvelsen gikk ut på å komme seg så raskt som mulig til Andøya, hvor en fiktiv konflikt med landet «Havland» hadde oppstått. De involverte avdelingene hadde i oppgave å hevde norsk suverenitet over øya.


Sumner County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Sumner County er markert med rødt.
Sumner County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Tipton County (Tennessee).
Tipton County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Trousdale County.
Kart over Tennessee der Trousdale County er markert med rødt.
Trousdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Unicoi County.
Kart over Tennessee der Unicoi County er markert med rødt.
Unicoi County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Union County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Union County er markert med rødt.
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Van Buren County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Van Buren County er markert med rødt.
Van Buren County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Warren County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Warren County er markert med rødt.
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Wayne County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Weakley County.
Kart over Tennessee der Weakley County er markert med rødt.
Weakley County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


White County (Tennessee).
Kart over Tennessee der White County er markert med rødt.
White County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Williamson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Williamson County er markert med rødt.
Williamson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Wilson County (Tennessee).
Kart over Tennessee der Wilson County er markert med rødt.
Wilson County er et fylke i den amerikanske delstaten Tennessee.


Arkansas County.
Arkansas County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Radio Narvik.
Radio Narvik var en lokalradio som dekket hele Ofoten, dvs. Narvik, Ankenes, Ballangen og Bjerkvik. Kanalen kunne høres via FM og nettradio.
Radio Narvik har lenge vært på lufta, men det er ikke før i nyere tid den har blitt skikkelig «lokalradio». På tampen av 2005 kjøpte avisen Fremover opp Radio Narvik og ble en del av Jærradiogruppen. Jærradiogruppen er Norges største lokalradiokonsern, med lokalradioer over hele landet.
Musikken som ble spilt på Radio Narvik var "dagens hits", innen for dance, pop, R&B og hip hop. Norsk musikk fikk også mye spilletid, Madcon, Marit Larsen, Espen Lind og Bertine Zetlitz er bare noen av artistene som ofte ble spilt. Målgruppen til kanalen var fra 20 til 40 år.
I 2008 ble Radio Narvik for første gang med på "Lokalradio Topp 20", som er basert på daglig oppslutning i eget område.
I 3. kvartal debuterte Radio Narvik på 19. plass, med 8 % av markedet.
Medietilsynet delte ut nye konsesjoner for lokalradioer sommeren 2008. Radio Narvik hadde søkt om en 24/7-konsesjon, som er døgnkontinuerlige sendinger. Søknaden ble innvilget og etter planen skulle Radio Narik fra 1. januar 2009 sende 24 timer i døgnet, men slik ble det ikke. 31. desember 2008 ble Radio Narvik nedlagt grunnet manglende inntekter.


Ashley County.
Ashley County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Baxter County.
Baxter County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Benton County (Arkansas).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Boone County (Arkansas).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Bradley County (Arkansas).
Bradley County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Calhoun County (Arkansas).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Herman Hedning.
"Herman Hedning" er en svensk tegneserie som også blir utgitt i Norge. Serien blir utgitt i et eget blad åtte ganger i året, samt som biserie til "Fantomet" i en årrekke.
Tegneren heter Jonas Darnell og har tegnet den noe usympatiske hodefotingen siden 1988.


Carroll County (Arkansas).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Magnetisk monopol.
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning. Det vil si en magnetisk ekvivalent til en elektrisk ladet partikkel. Ifølge klassisk elektromagnetisme og Maxwells ligninger kan ikke magnetiske monopoler eksistere. Med andre ord kan man si at en magnet alltid har en nordpol og sydpol.
Det har vært en del interesse for magnetiske monopoler innen elementærpartikkelfysikken, som åpner for mulig eksistens. Den første monopolen ble observert høsten 2009.


Chicot County.
Chicot County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Clark County (Arkansas).
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Clay County (Arkansas).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Cleburne County (Arkansas).
Cleburne County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Cleveland County (Arkansas).
Cleveland County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Columbia County (Arkansas).
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Kirsten Indgjerd Værdal.
Kirsten Indgjerd Værdal (født 11. januar 1957 i Nord-Trøndelag) er en norsk bonde og tidligere leder for Norges Bondelag.
Etter jobben som leder for Norges Bondelag tiltrådte Værdal i 2005 stillingen som daglig leder for det nystartede selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.


Conway County.
Conway County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Craighead County.
Craighead County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Crawford County (Arkansas).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Crittenden County (Arkansas).
Crittenden County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. I 2000 bodde det 50 866 stykker i fylket.


Cross County.
Cross County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Dallas County (Arkansas).
Dallas County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Straumane kraftverk.
Straumane kraftverk er et vannkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter fallet på 39 meter mellom Sørdalsvatnet og Svelgsvatnet. Sørdalsvatnet er regulert mellom 270 og 261 moh.
Midlere årsproduksjon er på 7 GWh og installert effekt er 1,6 MW med en francisturbin. Verket er eid av Elkem.
Kraftverket ble bygget i 2005 og vannet fra verket benyttes også til kraftproduksjon i Svelgen kraftverk.


Desha County.
Desha County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Drew County.
Drew County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Faulkner County.
Faulkner County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Franklin County (Arkansas).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Fulton County (Arkansas).
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Garland County.
Garland County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Grant County (Arkansas).
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Greene County (Arkansas).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


John Dee.
John Dee (født 13. juli 1527 – død desember 1608 eller mars 1609) var en engelsk matematiker, astronom, astrolog, okkultist, navigator, imperialist og rådgiver for dronning Elisabeth I av England. Han viet det meste av livet til studiet av alkymi, spådommer og åndsretningen hermetisme.
Dee sto sprikende mellom vitenskapen og magien i en tid hvor disse to områdene begynte å bli skarpere skjelnet fra hverandre. Som en av de mest lærde menn i sin tidsalder hadde han blitt invitert til å forelese om avansert algebra ved Universitet i Paris mens han fortsatt var kun tidlig i tyveårene. Dee var en glødende forkjemper for matematikk og en respektert astronom, foruten også en ledende ekspert i navigasjon og han lærte opp mange av de som kom til å utføre Englands oppdagelsesreiser til havs.
Samtidig som Dee drev på de nevnte praktiske og viktige fagområdene, var han en fantast som henga seg til en verden bestående av magi, astrologi og hermetisme. Han benyttet det meste av sin tid i de siste tretti årene av sitt liv i et forsøk på å kommunisere med engler for å forsøke å lære et skapelsens universale språk og frambringe en førapokalyptisk enhet for menneskeheten. Som en student av Marsilio Ficinos renessanseutgave av nyplatonisme, trakk ikke Dee noe skille mellom hans matematiske forskning og hans undersøkelser av hermetisk magi, engler og tydninger av spådommer og varsler. Isteden mente han at alle hans aktiviteter utgjorde ulike fasetter av den samme søken: letingen etter en oversanselig forståelse av de guddommelige former som ligger under den synlige verden, det som Dee kalte for «rene sannheter».
I sin levetid samlet Dee et av de største bibliotekene i England. Hans store status som lærd gjorde det også mulig for ham å ha en rolle i samtidens politikk. Han fungerte som en tidvis rådgiver og lærer av dronning Elisabeth og opprettholdt et vennskap med hennes ministere Francis Walsingham og William Cecil. Dee lærte også opp og fikk understøttelse fra poeten Philip Sidney, sin onkel Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, og poeten Edward Dyer. Han var også under beskyttelse av politikeren Christopher Hatton. Avslutningen på hans liv ble mindre opphøyd da han fortapte seg i spekulasjoner om det overnaturlige de siste årene av sitt liv og han døde fattig og glemt.
Tidlig liv.
Romantisk skildring av John Dee og Edward Keeley som maner fram en ånd, illustrasjon av Ebenezer Sibley, ca 1825.
Dee ble født i Tower Ward i London i en walisisk familie. Han var det eneste barnet til sine foreldre, Rowland, en manufakturhandler og en mindre hoffmann, og Joan, en datter av William Wild.
Dee gikk på den katolske skolen i Chelmsford fra 1535 (i dag King Edward VI Grammar School), og deretter fra november 1542 til 1546 på St John's College ved Universitet i Cambridge. At Dee var en lysende begavelse ble snart forstått, og han ble gjort til medlem av Trinity College ved samme universitet hvor han med smarte sceneeffekter satte opp en teaterproduksjon av Aristofanes' "Freden", noe som ga ham et omdømme som en tryllekunstner som han hadde livet ut. På slutten av 1540- og begynnelsen av 1550-tallet reiste han rundt i Europa, studerte ved Leuven i dagens Belgia (1548) og i Brussel, og foreleste i Paris ved Sorbonne om Euklides. Han studerte med matematikeren og instrumentmakeren Gemma Frisius og ble en nær venn av kartografen Gerardus Mercator, kom tilbake til England med en viktig samling matematiske og astronomiske instrumenter. I 1552 møtte han Gerolamo Cardano i London, en italiensk lege, astrolog og hasardspiller. Sammen undersøkte de muligheten for "perpetuum mobile", en perpetuell bevegelsesmaskin, foruten også en edelstein som det var sagt hadde magiske egenskaper.
Som rektor ved Upton-upon-Severn i Worcestershire fra 1553 ble han tilbudt et lektorat i matematikk ved Universitet i Oxford i 1554, som han avslo da han var opptatt av sine skriverier og muligens håpet på å få en bedre posisjon ved det kongelige hoff. I 1555 ble Dee medlem av Worshipful Company of Mercers (et handelsselskap) slik hans far hadde vært ved selskapets system av fedrenearv.
Det samme året, 1555, ble han arrestert og anklaget for «kalkulering» ved å ha stilt horoskopene til dronning Maria I av England og prinsesse Elisabeth. Disse anklagene ble utvidet til forræderi mot dronningen. Dee ble stilt for Stjernekammeret, en engelsk overdomstol, og forsvarte seg med hell, men ble oversendt til den katolske biskop Edmund Bonner for religiøs undersøkelse. Hans sterke og livslange hang for hemmeligheter forverret kanskje hans egen sak, og denne episoden var den mest dramatiske i en rekke angrep og baktalelser som plaget Dee gjennom hele hans liv. Likevel klarte han å forsvare seg og ble faktisk snart nært tilknyttet Bonner.
Dee klarte å få tilgang til dronning Maria og presenterte i 1556 en visjonær plan for bevaring av gamle bøker, manuskripter og nedtegnelser ved å opprette et nasjonalt bibliotek, men hans forslag ble ikke vedtatt. Isteden utvidet han sitt personlige bibliotek i sitt hus i Mortlake, og utrettelig skaffet han seg bøker og manuskripter i England og i Europa. Dees bibliotek ble det største i England utenfor universitetene og tiltrakk seg mange lærde.
Tittelsiden til Henry Billingsleys første engelske utgave av Euklides' "Elementene", 1570, hvor Dee skrev forordet.
Da Elisabeth kom på tronen i 1558 ble Dee etter hvert hennes tiltrodde rådgiver i astrologiske og vitenskapelige emner, og han valgte selv datoen for hennes kroningsdag. Fra 1550-tallet og ut 1570-tallet fungerte han som rådgiver for Englands oppdagelsesreisende ved å gi teknisk assistanse i navigasjon og ideologisk støtte i å opprette begrepet «det britiske imperiet», et begrep han var den første til å benytte. Dee skrev et brev til William Cecil, 1. baron Burghley, en av dronningens nærmeste rådgivere, i oktober 1574 hvor han søkte om understøttelse. Han hevdet å ha okkult kunnskap om skatter i Welsh Marches, de walisiske grenseområdene, og om verdifulle, gamle manuskripter oppbevart ved Wigmore Castle, vel vitende om at William Cecil kom fra dette området. I 1577 publiserte Dee boken "General and Rare Memorials pertayning to the Perfect Arte of Navigation", et verk som streket opp hans visjon om et sjøfartsimperium og forsikret om Englands territoriale krav på Den nye verden. Dee ble kjent med Humphrey Gilbert, og sto også nært til poeten Philip Sidney og hans omgangskrets.
I 1564 skrev Dee det hermetiske og okkulte verket "Monas Hieroglyphica" («De hieroglyfiske monade»), et omfattende (kristent) kabbalaistisk fortolkning av et ideogram (se bilde) som han hadde designet selv og ment for å uttrykke en mystisk enhet for all skapelse. Han reiste til Ungarn for å presentere en kopi av boken personlig til keiser Maximilian II av Det tysk-romerske rike. Dette verket var høyt verdsatt av mange av Dees samtidige, men da den muntlige tradisjonen ved hans miljø etter hvert forsvant, har det blitt vanskelig å forsto boken i dag.
Han skrev også et «matematisk forord» til Henry Billingsleys engelske oversettelse av Euklides' "Elementer" i 1570 hvor han argumenterte for matematikkens sentrale betydning og streket opp matematikkens innflytelse på andre vitenskapsfag og kunstarter. Det var utsett for et publikum utenfor universitetene og kom til å bli Dees verk som ble mest lest, trykket og hadde størst innflytelse.
Senere liv.
I den siste delen av sitt liv var Dee hovedsakelig opptatt av fantastiske og spekulative studier. Tidlig på 1580-tallet var han blitt voksende misfornøyd med sin framgang i lære naturens hemmeligheter og med sin egen manglende innflytelse og anerkjennelse. Han begynte å vende seg mot det overnaturlige i det håp om å skaffe seg kunnskap. Særlig søkte han å kontakte engler gjennom bruken av krystallkule eller spådomskule som skulle fungere som mellomledd og formidler mellom ham selv og englene.
Dees første forsøk var ikke særlig tilfredsstillende, men i 1582 møtte han Edward Kelley (som den gang gikk under navnet Edward Talbot), som imponerte ham stort for sine kunnskaper. Kelley var en waliser og tidligere kriminell som i ettertiden har blitt sett på som en alkymist-sjarlatan. Dee lot seg overtale til å ansette Kelley og henga seg helt og holdent til undersøkelser av det overnaturlige. Disse «spirituelle konferansene» eller «handlingene» var utført i en atmosfære av intens kristen hengivenhet, og ble alltid gjort etter perioder av renselse, bønn og faste. Dee var overbevist om de fordeler som de kunne skaffe menneskeheten. Kelleys motiver er vanskeligere å fastsette. En del har konkludert med at han handlet med fullstendig kynisme, men selvbedrag er heller ikke utelukket. Dee fastholdt at englene møysommelig dikterte flere bøker for ham på denne måten, og da i et eget engelspråk, som Dee kalte for «enokiansk språk».
I 1583 besøkte Dee den polske adelsmannen Albert Łaski som inviterte Dee til å følge ham på reise tilbake til Polen. Etter tilsynelatende å ha konsultert englene ble Dee overtalt til å bli med. Sammen med Kelley og deres familier reiste de til kontinentet i september 1583, men deretter viste det seg at Łaski var konkurs og lite velsett i sitt hjemland. Dee og Kelley begynte et nomadeliv i Sentral-Europa, men de fortsatte med sine åndelige konferanser som Dee nedtegnet omhyggelig. Han fikk audiens hos keiser Rudolf II av Det tysk-romerske rike i borgen i Praha og hos kong Stefan Báthory av Polen, og forsøkte å overbevise dem om betydningen av å kommunisere med englene. Hans møte med den polske kongen skjedde i det kongelige slott i Niepołomice i nærheten av Kraków, den gang hovedstaden i Polen. Dette ble senere analysert av polske historikere som Ryszard Zieliński, Roman Żelewski, og Roman Bugaj, og forfatteren Waldemar Łysiak. Mens de generelt anerkjente ham som en mann med store kunnskaper, pekte de også på hans forbindelser til hoffet til dronning Elisabeth I av England, skjønt på dette tidspunkt var Dee uten større innflytelse i England, men mente at møtet kunne ha skjulte politiske hensikter. Den polske konge var en trofast katolikk mens den engelske dronning ble framstilt som en farlig protestantisk kjetter av den katolske kirke. Kong Stefan Báthory var også meget forsiktig med alt overnaturlige, og Dee understreket derfor at alle profetiske avsløringer ble endelige med misjonen til Jesus Kristus, og at han ville ikke delta i noe som gikk imot læren til den katolske kirke.
I løpet av en spirituell konferanse i kongeriket Böhmen i 1587 opplyste Kelley til Dee at han hadde rådført seg med englene, og at erkeengelen Uriel hadde beordret at de skulle dele alt, inkludert hverandres hustruer. Kelley var på denne tiden blitt en prominent alkymist og mer ettertraktet enn Dee, og det har vært spekulert om at forslaget var en måte å få avsluttet deres spirituelle konferanser ettersom det var Kelley som hovedsakelig skaffet dem inntekter. Samtidig var hans egen hustru «stygg og gretten, og Dees var tiltalende og trivelig». Denne ordren fra engelen gjorde Dee fortvilet, men han tvilte ikke på at det var sant og tilsynelatende lot han Kelley gjennomføre det han ville med hans hustru. Opplegget var åpenbart ikke tilfredsstillende, og de avsluttet de spirituelle konferansene kort tid etter. Dee og hans familie reiste tilbake til England i 1589 og så aldri Kelley igjen.
De siste årene.
Da Dee kom tilbake til Mortlake etter seks år fant han sitt bibliotek i ruiner, og mange av han kostbare bøker og instrumenter var blitt stjålet. Han ba om støtte fra dronningen som til sist gjorde ham til bestyrer av Christ's College i Manchester i 1595. Dette tidligere prestelærestedet hadde blitt reetablert som en protestantisk institusjon ved kongelig charter i 1578. Imidlertid hadde han liten kontroll over lærestedets medlemmer som foraktet eller holdt ham for narr. I begynnelsen av hans tjenestetid ble han konsultert angående at syv barn tilsynelatende var blitt besatt av djevelen, men han fant selv liten interesse i saken, men lot de involverte konsultere hans fortsatt omfattende bibliotek.
Han forlot Manchester i 1605 for å kunne reise til London, men han forble bestyrer i Manchester, om enn i navnet, fram til sin død. På denne tiden var dronning Elisabeth død, og den nye konge, Jakob I av England. Kongen er regnet som en av de mest intellektuelle som har sittet på den engelske trone. Under ham blomstret britisk kultur og vitenskap. Han var selv en lærd og skrev flere verker, som blant annet "Daemonologie" (1597) og "Basilikon Doron" (1599), og som en renessansekonge hadde han liten interesse for alkymister og sjarlataner som hevdet å kommunisere med det overnaturlige. Dee møtte således ingen forståelse ved hoffet og tilbrakte sin siste år i fattigdom ved Mortlake, tvunget til å selge alle sine eiendeler for å understøtte seg selv og sin datter Katherine som pleiet og sørget for ham til hans død. Han døde i Mortlake i slutten av 1608 eller tidlig 1609 i en alder av 82 år gammel. Det finnes ikke lenger noen bevarte nedtegnelser av den nøyaktige datoen da både nedtegnelsene i sognekirken som hans gravstein har gått tapt.
Personlig liv.
Dee var gift to ganger og hadde åtte barn. Detaljer fra hans første ekteskap er skissemessig, men det er sannsynlig å ha vart fra 1565 og til hans hustrus død en gang rundt 1576. Fra 1577 til 1601 skrev Dee en meget detaljert og omstendelig dagbok. I 1578 giftet han seg med den 23 år gamle Jane Fromond da han selv var 51 år gammel. Hun var den hustru som Kelley krevde å dele tilgang til, og skjønt Dee aksepterte det for en stund, ble det også grunnen til at de to mennene skilte lag. Jane døde under pesten i Manchester og ble gravlagt i mars 1604, sammen med en rekke av deres barn. Det er kjent at sønnen Theodore døde i Manchester, men ingen nedtegnelser eksisterer for hans døtre Madinia, Frances og Margaret etter denne tiden. Dee hadde på denne tiden sluttet å føre dagbok. Han eldste sønn var Arthur Dee, som Dee skrev brev om til hans rektor ved skolen i Westminster og som reflekterte de bekymringer som foreldre av kostskolebarn har i hvert århundre. Arthur vokste opp og ble en lege, først i Manchester og deretter i London, men prøvde seg også som alkymist og forfatter av skrifter som reflekterte spekulasjoner langs hermetismens tanker.
Den nær samtidige historikeren og biografen John Aubrey (død 1697) har gitt følgende beskrivelse av John Dee: «Han var høy og slank. Han bar en drakt som en kunstnerkåpe, med hengende ermer og en slisse… Han meget lys, sangvinsk hudfarge… et langt skjegg hvitt som melk. En meget flott mann.»
Tanker.
Dee var en meget from kristen, men hans forståelse av kristendommen var dypt påvirket av tanker fra hermetismen og nyplatonisme, inkludert matematisk mystikk fra Pythagoras som ble undersøkt i renessansen. Han trodde på at tall var grunnlaget for alle ting og nøkkelen til kunnskap, at Guds skapelse var en tildelning av tall. Hermetismen var en synkretistiske åndsretning som fant sitt fremste litterære uttrykk i det antikke manuskriptet "Corpus Hermeticum" som forfektet et hovedsakelig nyplatonsk verdensbilde, farget med innslag fra flere religioner, magi og folketro. Fra denne trakk han troen på at mennesket hadde muligheten for guddommelig kraft og han trodde at denne kraften kunne bli utøvd via matematikken. Hans kabbalaistiske engelmagi (som var preget av numerologi) og hans verker om praktisk matematikk (eksempelvis navigasjon) var ganske enkelt oppstemte og verdslige ytterpunkter av det samme spektrum, og ikke som den saklige, praktiske aktivitetene slik som de vil bli oppfattet i dag. Hans ytterste mål var bidra til en forent verdensreligion ved å forene de katolske og protestantiske kirker, og gjenvinne den rene teologi fra oldtiden.
Talsmann for engelsk ekspansjon.
a>, og som John Dee mente måtte tilhøre England.
Fra 1570 var Dee talsmann for en politikk som søkte politisk og økonomisk befestning av England og imperialistisk ekspansjon til Den nye verden. I sitt manuskript "Brytannicae reipublicae synopsis" (1570) streket han opp samtidens elisabethanske rike og var opptatt av handel, etikk og nasjonal styrke.
Hans ideologiske utgivelse fra 1576, "General and rare memorials pertayning to the Perfect Arte of Navigation," var det første bindet i en uferdig serie planlagt å forfekte framveksten av den engelske rikes ekspansjon. I en meget symbolladet forsats inkluderte Dee en Britannia-figur som knelte ved kysten og bønnfalt dronning Elisabeth om å beskytte hennes rike ved å styrke marinen. Dee benyttet seg også av Geoffrey of Monmouths pseudohistoriske inkludering av Irland i kong Arthurs erobringer for å argumentere at Arthur hadde etablert et «britisk imperium» utenlands. Han argumenterte dessuten for at England måtte nyttegjøre seg nye landområder via kolonisering og at denne visjonen kunne bli virkelig via overlegenhet til havs. Dee har blitt kreditert med å gitt begrepet "Det britiske imperiet", imidlertid har Humphrey Llwyd også blitt kreditert for å ha vært den første til benytte dette begrepet i hans "Commentarioli Britannicae Descriptionis Fragmentum", utgitt åtte år tidligere i 1568.
Dee innstilte et formelt krav på Nord-Amerika på vegne av England på baksiden av et kart tegnet i 1577–1580; han noterte "Circa 1494 Mr Robert Thorn his father, and Mr Eliot of Bristow, discovered Newfound Land." I hans "Title Royal" av 1580 diktet han opp at Madog ab Owain Gwynedd hadde oppdaget Amerika, hvilket var Dees hensikt å benytte som bevis for at England hadde et sterkere krav på Den nye verden enn hva Spania hadde. I tillegg forsikret han at Brutus av britene og kong Arthur foruten også Madog hadde erobret landområder i Nord- og Sør-Amerika, og at derfor hadde deres arving, dronning Elisabeth, et eksisterende eiendomskrav der.
Omdømme og betydning.
Omtrent ti år etter Dees død kjøpte oldtidsinteresserte Robert Cotton land som omga Dees hus og begynte letingen etter papirer og gjenstander. Han oppdaget flere manuskripter, hovedsakelig nedtegnelser av Dees påståtte kommunikasjoner med engler. Cottons sønn ga disse manuskriptene videre til forskeren Méric Casaubon som utga dem i 1659 sammen med en introduksjon som var kritiske til forfatteren. Tittelen var "A True & Faithful Relation of What passed for many Yeers between Dr. John Dee (A Mathematician of Great Fame in Q. Eliz. and King James their Reignes) and some spirits". Som den første offentlige avsløringen av Dees spirituelle konferanser ble boken meget populær og solgte raskt. Casaubon, som selv trodde på at ånder eksisterte, argumenterte i sin introduksjon at Dee fungerte som et uvillig redskap for onde ånder da han mente at han kommuniserte med engler. Denne boken er hovedansvarlig, i det minste i to og et halv århundre, for det bilde og oppfatning som har dannet seg om Dee som et fjols og bedratt fanatiker.
På rundt samme tid som Casaubons "True and Faithful Relation" ble utgitt, hevdet et medlem av Rosenkorsordenen, et tysk esoterisk og hemmelig brorskap, at Dee var en av deres medlemmer. Det er dog tvilsomt at noen form Rosenkorsorden eksisterte på Dees tid, og det er ingen bevis for at han noen gang tilhørte noen hemmelig brorskap. Dees rykte som en trollmann og de fargerike fortellingene om hans tilknytning til Edward Kelley har gjort ham til en tilsynelatende uimotståelig figur for fabeldikter, forfattere av skrekklitteratur og dagens magikere. Opphopingen av overdrivelser, falsk og ofte fantasifull informasjon om Dee har gjort fakta om hans liv uklart, skjønt de er ofte bemerkelsesverdig i seg selv.
En nyvurdering av Dees karakter og betydning begynte på 1900-tallet, hovedsakelig grunnet arbeidet til historikeren Frances Yates som hadde gitt et nytt fokus på den rolle som magi og det magiske spilte i renessansen og utviklingen for moderne vitenskap. Som et resultat av den nyvurderingen er Dee i dag sett på som en seriøs forsker, som en av de mest lærde på sin tid, men som et tidspunkt fortapet seg helt i det spekulative. Hans personlige bibliotek ved Mortlake var det største av sitt slag i England og betraktet som et av de fineste i Europa, kanskje kun overgått av biblioteket til Jacques Auguste de Thou. Foruten å være en astrologisk og vitenskapelig rådgiver for dronning Elisabeth og hennes hoff, var han også en tidlig talsmann for koloniseringen av Amerika og visjonær for et britisk imperium som strakte seg over Atlanterhavet.
Dee fremmet navigasjon og kartografi som vitenskap. Han studerte nært med Gerardus Mercator, og han eide en betydningsfull samling med kart, globuser og astronomiske instrumenter. Han utviklet selv nye instrumenter foruten også særskilte navigasjonsteknikker for å seile i polare strøk. Dee fungerte som en rådgiver for engelske oppdagelsesreisende til havs, og valgte personlig rorgjengere og trente dem i navigasjon.
Dee trodde at matematikk (som han forsto mystisk) var sentralt for utviklingen av menneskelig lærling. Dees visjon av det sentrale i matematikken gjorde ham langt mer moderne enn Francis Bacon, skjønt en del forskere mener Bacon bevist bagatelliserte matematikkens rolle i det anti-okkulte miljøet under styret til kong Jakob I. Det bør bli merket at Dees forståelse av matematikkens rolle er radikalt forskjellig fra dagens oppfatning. Dee fremme av matematikk utenfor det akademiske miljø var en varig praktisk gjerning. Hans "Mathematical Preface" til Euklides var ment å fremme studiet og anvendelsen av matematikk av de som var uten en akademisk utdannelse, og var meget populært og innflytelsesrikt blant «mekanikere», den nye framvoksende samfunnsklasse av tekniske håndverkere og ingeniører. Dees forord inkluderte demonstrasjoner av matematiske prinsipper som leserne kunne utføre på egenhånd.
Dee var en venn av Tycho Brahe, den dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien, og han var kjent med arbeidet til Nikolaus Kopernikus. Mange av hans astronomiske kalkulasjoner var basert på Kopernikus- antagelsene, men han forfektet aldri åpent heliosentriske teori. Dee benyttet den kopernikanske teori til problemet med kalenderreformen, men hans anbefalinger ble dog ikke akseptert av politiske grunner.
Dee har ofte blitt assosiert med "Voynich-manuskriptet", et mystisk, illustrert manusskrift av ukjent alder, opprinnelse og forfatter. Wilfrid M. Voynich, som kjøpte manuskriptet i 1912, antydet at Dee kan ha eid manuskriptet og solgt det til Rudolf II av Det tysk-romerske rike. Dees kontakter med keiser Rudolf var langt mindre betydelige enn hva som det tidligere ble antatt, og Dees dagbok gir ingen hentydninger om et slikt salg. Dee var imidlertid kjent for å ha eid en kopi av "Soygaboken", en annet bok med tekst i kode. På anmodning fra dronning Elisabeth benyttet Dee seg av den gammelwalisiske myten om fyrst Madog ab Owain Gwynedd for å gjøre ideologisk krav på Nord-Amerika. Det er en velkjent, men ikke historisk korrekt fortelling om en ung walisisk prins som oppdaget Amerika i 1170, over 300 år før Christofer Columbus' reise i 1492 (og hundre år etter Leiv Eiriksson på begynnelsen av 1000-tallet). Det er et faktum at dronningen viste lite interesse for Den nye verden, og Dees håp var forhastet.
Gjenstander.
I desember 2004 ble både en visdomstein (en stein benyttet for spådommer) som tidligere tilhøre Dee og en forklaring fra midten av 1600-tallet for dens bruk skrevet av Nicholas Culpeper stjålet fra Science Museum i London, men begge deler ble gjenfunnet kort tid etter.
Innflytelse i kunsten.
Dee var en populær figur i litterære verker skrevet av hans samtidige, og han fortsatte å figurere i populærkulturen siden da, særlig i fantastisk litteratur med lokalisering fra hans tid, eller handlinger som innebærer det magiske eller okkulte.


Rødhodet dvergpapegøye.
Rødhodet dvergpapegøye ("Agapornis fischeri") ble først funnet på 1800-tallet og ble først avlet i fangenskap i USA og Europa rundt 1926.
Disse fargerike små papegøyene er oppkalt etter den tyske oppdageren Gustav Fischer.
De har grønn rygg og brystkasse med mørkegrønne vinger, nedre del av ryggen og stjerten er en klar asur-blåfarge, nakken og halsen er klar gul men går etterhvert over i oransje i fjeset, de har også en mørk går eller olivengrønn «hette» å toppen av hodet.
De har også et knallrødt nebb og en hvit ring rundt øyet.
Dette gjør de til den mest fargerike av dvergpapegøyene men den har også et vidt spekter av mutasjoner som: Albino, Pied, Dilute Blue, Dilute Yellow, Lutino og Cinnamon.
De er en av de mindre dvergpapegøyene, ca. 14-15 cm lang og rundt 42-58 gram.
Utbredelse.
Som alle andre dvergpapegøyer hører også disse hjemme i Afrika, rundt Lake Victoria i Tanzania, i tørkeperioder flytter de på seg til Rwanda og Burundi.
De er klassifisert som "nær truet" av IUCN Red List of Threatened Species
Selv om de er nær truet så har populasjonen begynt å øke igjen, siden det har blitt innført et eksportforbud på de fra hele Afrika, det er også forbudt å importere de i de fleste land.
Likevel er det mange av de i fangenskap takket være de er en av de letteste dvergpapegøyene å få i avl, og de er lette å få kjøpt, selv om de er mindre vanlige enn f.eks. rosenhodet dvergpapegøye eller svarthodet dvergpapegøye.
I naturen.
Rødhodet dvergpapegøye lever som regel i en høyde på 1000 til 2200 meter over havet i fuktig klima, der landskapet ofte består av treklynger og strekninger med gress.
De lever parvis i små flokker.
De spiser forskjellige frukter og frø og kan ofte være til bry for lokale bønder, ettersom papegøyene spiser avlingene deres, f.eks. mais.


Trysilfoss kraftverk.
Trysilfoss kraftverk er et vannkraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket er et elvekraftverk i forbindelse med fossefallet, Trysilfoss i Gloppeelva og ligger i kort avstand fra utløpet fra Breimsvatnet.
Midlere årsproduksjon er på 17 GWh og installert effekt er 3.15 MW.
Kraftverket ble bygget i 1980 og er eid av Gloppen kommune. Sogn og fjordane energi leier kraftverket.


Bene vixit qui bene latuit.
Bene vixit qui bene latuit er et latinsk uttrykk som stammer fra Ovid.
Uttrykket betyr "den har levd godt, som har levd i det skjulte". Det betegner dermed det positive ved å leve et stille, privat liv framfor et liv i offentlighetens søkelys.


Ryssdal kraftverk.
Ryssdal kraftverk er et vannkraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Produksjonen startet i 1999
Kraftverket bruker vann fra Ryssdalselva og er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Ryssdalselva er ei sideelv til Gloppeelva.
Midlere årsproduksjon er på 5 GWh og installert effekt er 1,25 MW og regnes som et småkraftverk.


Eidsfossen kraftverk.
Eidsfossen kraftverk er et vannkraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk som nytter fallet fra Eidsfossen i Gloppeelva ca 2,2 km nedstrøms fra Breimsvatnet.
Midlere årsproduksjon er på 43 GWh og installert effekt er 7 MW.
Kraftverket ble bygget i 1917 og modifisert i 1968 og 2008.
Kraftverket eies av Gloppen kommune, men er utleid til Sogn og fjordane energi.


Rødmasket dvergpapegøye.
Rødmasket dvergpapegøye er en art i gruppen dvergpapegøyer.


Berliner Waldbühne.
Waldbühne (skogscenen) i Berlin regnes som en av de vakreste friluftsscener i Europa. Den ligger i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf vest for det olympiske området, og ble bygget til de olympiske sommerlekene i 1936. Området har plass til 22 000 tilskuere.


Catrine Telle.
Catrine Telle (født 28. mai 1953) er en norsk teaterregissør.
Catrine Telle tok regiutdannelse i Danmark på 80-tallet, og begynte å jobbe som regissør ved Den Nationale Scene i 1986. En av hennes første regioppdrag var Norvald Tveits "I Satans vald", som omhandler religiøs fanatisme. Hun har senere på 80-tallet utmerket seg med stykker som "Love me tender", "Edel har fest" og "Ibsens barn" av Catrine Telle og Ivar Tindberg på Trøndelag Teater. Fra 1994 til 2000 var hun fast ansatt som instruktør på Nationaltheatret. Av viktigste oppsetninger kan nevnes "Beslutningen" av Claire Luckham, "Erasmus Montanus av L. Holberg", "Stor og smått" av Botho Strauss, "Stor stue for ingenting.no" som var jubileumsforestilling da teatret feiret 100 år.
Sommeren 2000 tok Catrine Telle over som sjef på Trøndelag Teater etter Ola B. Johannessen, en jobb hun hadde til januar 2005. Hun ble avløst av Otto Homlung.
Hun ble så ansatt på Riksteatret. 1. januar 2010 overtok hun stillingen som teatersjef ved Oslo Nye Teater etter Svein Sturla Hungnes.
Catrine Telle har også regissert filmene "Ballen i øyet" i 2000 og TV-filmen "Beslutningen" i 1994.
Hun har stått åpent frem som lesbisk.


Neselva kraftverk.
Neselva kraftverk er et vannkraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk i Neselva i Kandal som har utløp til Breimsvatn.
Midlere årsproduksjon er på 16 GWh og installert effekt er 5 MW. Kraftverket ble bygget i 2004.


Atrå.
Atrå er en bygd i Tinn kommune i Telemark med om lag 300 innbyggere. Bygda ligger nederst der dalene Gjøystdal og Mårdalen møtes, ved nordre del av Tinnsjøen. Atrå er fra gammelt av ei kirkebygd, og den nåværende Atrå kirke er fra 1836, som erstatning for den gamle stavkirken som ble revet i 1833.
Atrå har barnehage, ungdomsskole, barneskole og dagligvareforretning. Avstand til Rjukan er 25 km.
Attraksjoner.
- Restene av den gamle stavkirken, lagret i den nye kirken.
- Cirkus Sibylla


Sandal kraftverk.
Sandal kraftverk er et vannkraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket ble bygget i 2004.
Kraftverket er et elvekraftverk i Sanddalselva som har utløp til Sanddalsvatnet i Myklebustdalen ved Byrkjelo.
Midlere årsproduksjon er på 13 GWh og installert effekt er 2,7 MW og er et småkraftverk.


Hempstead County.
Hempstead County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Craigavon.
Craigavon er en by i Armagh i Nord-Irland, nær Lough Neagh. Den ble opprettet som en "new town" i 1965 for å avlaste Belfast, og fikk navn etter James Craig, 1. vicomte Craigavon, som var Nord-Irlands første premierminister. Portadown og Lurgan ble innlemmet i byen, som fikk et regelmessig gatenett.
Byen er administrasjonssenter for distriktet Craigavon, og nesten tre fjerdedeler av distriktets rundt 80 000 innbyggere bor der. Det er også i Craigavon Europavei 18 starter, som har sitt endepunkt i Sankt Petersburg i Russland.


Hot Spring County.
Hot Spring County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. I fylket ligger bl.a Lake Catherine gasskraftverk, KGen Hot Spring gasskraftverk, og Hot Spring gasskraftverk.


Howard County (Arkansas).
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Independence County.
Independence County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Izard County.
Izard County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Jackson County (Arkansas).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Jefferson County (Arkansas).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Svein Bakke.
Svein Bakke (født 23. juni 1953) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte for Sogndal fra 1971 til 1990. Bakke var sentral spiller da Sogndal kom til cupfinalen mot Brann i 1976, og til 1. divisjon (daværende eliteserie). Bakke har spilt 514 kamper og skåret 321 mål.
Bakke var sportslig leder og sportsdirektør i Sogndal IL Fotball til 2005. Han hadde i 1999 et engasjement i den engelske fotballklubben Wimbledon. I dag arbeider Bakke i det private næringsliv.
Svein Bakke er far til Sogndal-spilleren Eirik Bakke.


Johnson County (Arkansas).
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Stranraer.
Stranraer (skotsk gælisk An t-Sròn Reamhar) er en by i Dumfries and Galloway i Skottland.
Den ligger ved bredden av Loch Ryan, på nordsiden av landtungen som forbinder Rhins of Galloway med fastlandet. Det gæliske navnet betyr «Den fete nesen», en referanse til utstikkeren den ligger ved som kan minne om en stor nese.
Det er fergeforbindelse mellom Stranraer og Belfast, og tidligere Larne i Nord-Irland.


Lafayette County (Arkansas).
Lafayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Lawrence County (Arkansas).
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Little River County.
Little River County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Logan County (Arkansas).
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Lonoke County.
Lonoke County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Madison County (Arkansas).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Marion County (Arkansas).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Miller County (Arkansas).
Miller County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Mississippi County (Arkansas).
Mississippi County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Leirdøla kraftverk.
Leirdøla kraftverk er et vannkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket utnytter fallet fra Tunsbergsdalsvatnet til Jostedøla. Tunsbergsdalsvatnet reguleres mellom 478 og 440 moh.
Kraftverket startet produksjonen i 1978.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 451 GWh.
Kraftverket er eid av Sogn og Fjordane Energi og Statkraft.


Monroe County (Arkansas).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Montgomery County (Arkansas).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Nevada County (Arkansas).
Nevada County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Gretna (Skottland).
Gretna er en by i Dumfries and Galloway i det sørlige Skottland. Den ligger ved munningen av elven Esk, ved hovedveien A74. Stedet er et av de få i Storbritannia som har status som "township", som er distinkt fra både "town" og "village", og befinner et sted mellom de to vanlige betegnelsene. Landsbyen Gretna Green ligger rett ved Gretna.
Stedet er kjent for HM Factory, Gretna, en ammunisjonsfabrikk som ble bygget under første verdenskrig. Den strakk seg helt fra Eastriggs til Longtown i England, en strekning på over fjorten kilometer, og er dermed den største ammunisjonsfabrikken som noensinne er bygget. Mer enn 30 000 arbeidere, de fleste av dem kvinner, var ansatt i produksjonen av korditt. Gretna og Eastriggs ble opprettet for å gi husrom til arbeiderne, og var opprinnelig kjent under det felles kodenavnet «Moorside». Stedet var et av de første hvor "Defence of the Realm Act" ble innført i 1916, mest for å kontrollere arbeiderne og sjauerne som bygde fabrikken. Det ble blant annet innført strenge restriksjoner på salg av alkoholholdige drikker.
En viktig inntektskilde for Gretna er «ekteskapsindustrien» i Gretna Green, ettersom mange av de som gifter seg der bor på hoteller i Gretna, samt at mange av ekteskapene inngås i Gretna og ikke i den lille landsbyen; den spesielle dispensasjonen som anvendes ved ekteskapsinngåelser der gjelder begge steder.
Fotballklubben Gretna FC, som gikk konkurs i 2008, var fra Gretna.


Newton County (Arkansas).
Newton County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Ouachita County.
Ouachita County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Perry County (Arkansas).
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Phillips County (Arkansas).
Phillips County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Pike County (Arkansas).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. Det ligger sørvest i staten og grenser mot Montgomery County i nord, Clark County i øst Nevada County i sørøst, Hempstead County i sør og mot Howard County i vest.
Pike Countys totale areal er 1 590 km² hvorav 28 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 11 303 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Murfreesboro.
Fylket ble etablert i 1833 og har fått sitt navn etter Zebulon Pike.


Poinsett County.
Poinsett County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Pope County (Arkansas).
Pope County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Prairie County (Arkansas).
Prairie County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Pulaski County (Arkansas).
Pulaski County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Randolph County (Arkansas).
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Saline County (Arkansas).
Saline County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Scott County (Arkansas).
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Searcy County.
Searcy County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Sebastian County.
Sebastian County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Sevier County (Arkansas).
Sevier County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Sharp County.
Sharp County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


ISO 15924.
ISO 15924 er ISO-standarden for navn på skriftsystemer, og definerer to kodesett for skriftsystemer. Hvert skriftsystem blir gitt både en firebokstavers kode og en numerisk kode. Bokstavkodene er, der navnet på skriftsystemet er relatert til navnet på språk som bruker det, derivert fra språkets ISO 639-kode (f.eks. er gujaratis ISO 639-kode guj, mens skriftsystemets kode er Gujr).


St. Francis County.
St. Francis County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Stone County (Arkansas).
Stone County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Union County (Arkansas).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Van Buren County (Arkansas).
Van Buren County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


White County (Arkansas).
White County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Woodruff County.
Woodruff County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas. Fylkessete ligger i byen Augusta. De andre byene og. I tillegg inneholder fylket landsbyene Hunter og.
Woodruff county er Arkansas' 54. fylke. Det ble opprettet 26. november 1862 og har fått sitt navn etter William E. Woodruff, grunnleggeren av Arkansas' første avis Arkansas Gazette.
Woodruff county ligger i et område med mye landbruk. Det dyrkes hovedsakelig ris, hvete, soyabønner og bomull.


Yell County.
Yell County er et fylke i den amerikanske delstaten Arkansas.


Alachua County.
Alachua County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Bradford i nord, Union County i nord, Putnam i øst, Marion County i sørøst, Levy County i sørvest, Gilchrist County i vest og mot Columbia i nordvest.
Alachua Countys totale areal er 2 510 km² hvorav 246 km² er vann. I 2000 hadde fylket 217 955 innbyggere og i 2004 var innbyggertallet 223 090. administrasjonssenteret ligger i byen Gainesville.
Fylket ble grunnlagt i 1824 og er kanskje mest kjent for sitt universitet, "University of Florida" som ligger i Gainesville.


Baker County (Florida).
Baker County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Bay County (Florida).
Bay County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Bradford County (Florida).
Bradford County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Broward County.
Broward County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. i 2010 hadde fylket et innbyggertall på 1 748 066, noe som gjør den til det nest mest befolkede fylket i Florida og det åttende mest befolkede i USA. Fylkessete ligger i byen Fort Lauderdale.


Calhoun County (Florida).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Charlotte County (Florida).
Charlotte County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Citrus County.
Citrus County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Clay County (Florida).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Collier County.
Collier County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Columbia County (Florida).
Columbia County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


DeSoto County (Florida).
DeSoto County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Fylket ble grunnlagt 19. mai 1887, og da oppkalt etter den spanske oppdagelsesreisende Hernando de Soto som også fikk Hernando County oppkalt etter seg.
DeSoto County er 1 656km² stort. Av dets område består 6km² av vann. I 2000 hadde fylket 32 209 innbyggere, og U.S. Census Bureau kalkulerte at det i 2005 ville ha 35 406 innbyggere. Det har en befolkningstetthet på 20. Fylkets administrasjonssenter er Arcadia. Fylket består av micropolitanområdet Arcadia, Florida.


Dixie County.
Dixie County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Duval County (Florida).
Duval County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Escambia County (Florida).
Escambia County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Flagler County.
Flagler County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Franklin County (Florida).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Gadsden County.
Gadsden County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Gilchrist County.
Gilchrist County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Glades County.
Glades County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Gulf County.
Gulf County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Claus Jensen.
Claus Jensen (født 29. april 1977 i Nykøbing Falster) er en dansk tidligere fotballspiller. Han spilte midtbane. Claus Jensen spilte 47 landskamper og scoret åtte mål for. Han har spilt i to store mesterskap med sitt land; VM i fotball 2002 og EM i fotball 2004.
Han la opp i 2007 på grunn av skadeproblemer.


Hamilton County (Florida).
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Hardee County.
Hardee County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Hendry County.
Hendry County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Hernando County.
Hernando County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Highlands County.
Highlands County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Hillsborough County (Florida).
Hillsborough County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Det domineres av storbyen Tampa. MacDill Air Force Base ligger også i fylket.


Holmes County (Florida).
Holmes County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Indian River County.
Indian River County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Jackson County (Florida).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Svarthodet dvergpapegøye.
Svarthodet dvergpapegøye "(Agapornis personata)" er en art i gruppen dvergpapegøyer.
De holder til i Nordøstlige del av Tanzania.
Der opptrer de i små flokker og livnærer seg av forskjellige typer bær, frø, frukt, spirer og gressarter. I tillegg til dette kan de samle seg i større flokker, for å gå løs på maisåkre.
Det er vanskelig å se forskjell på kjønnene. Men atferden deres kan til tider være avslørende. Hunnen liker å ha benene adspredt, og sitter ofte med en rett og fin rygg, i motsetning til hannen som derimot kan virke litt pjuskete og liten i forhold til henne.
Hun er også den mest aktive når det gjelder redebygging.


Jefferson County (Florida).
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Lafayette County (Florida).
Lafayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Lake County (Florida).
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida. Fylkessetet ligger i Tavares.


Leon County (Florida).
Leon County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Levy County.
Levy County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Liberty County (Florida).
Liberty County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Madison County (Florida).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Manatee County.
Manatee County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Marion County (Florida).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Martin County (Florida).
Martin County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Monroe County (Florida).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Byen Key West er en kjent bade- og turist by ytterst på Key West-øyene som strekker seg sørvestover fra sørspissen av Florida. Byen driver Stock Island kraftverk som forsyner den med elektrisk energi.


Nassau County (Florida).
Nassau County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Okaloosa County.
Okaloosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Okeechobee County.
Okeechobee County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


«Mary Celeste».
«Mary Celeste» var en brigantin på om lag 30 meter og 280 tonn, og ble brukt som handelsskip. Hun er et av verdens mest kjente spøkelsesskip etter å ha blitt funnet forlatt utenfor kysten av Portugal i 1872 med last og verdigjenstander ombord.
Bakgrunn.
Hun ble bygget i 1861 på Spencer's Island i Nova Scotia i Britisk Nord-Amerika, og fikk først navnet «Amazon». Benj.J. Briggs var skipes første kaptein, han døde på jomfruturen. Han var den første av tre kapteiner som døde ombord på skipet. Det var flere ulykker i begynnelsen med skipet, det brøt ut brann når hun lå ved et skipsverft etter å ha kollidert med en fiskebåt, og hun kolliderte i den engelske kanal. I 1867 gikk hun på grunn under en storm i Glace Bay, Nova Scotia. Etter å ha blitt reddet ble hun solgt til Richard Haines fra New York og reparert for USD 8 825.03. Hun ble overført til det amerikanske skipsregisteret i 1868, og fikk navnet «Mary Celeste» året etter.
Mysteriet.
5. november 1872 seilte «Mary Celeste» fra New York for Genova i Italia med en besetning på åtte og to passasjerer; kapteinen Benjamin S. Briggs kone og to år gamle datter. Ombord hadde de 1 701 tønner med alkohol som skulle til Italia for oppspriting av vin. Lasten var verd USD 35 000, og var godt forsikret i Europa.
«Mary Celeste» ble funnet drivende den 4. desember 1872 utenfor kysten av Portugal, uten noen ombord. Det hadde vært sporadisk dårlig vær, og båten hadde kun en operativ pumpe. Det var endel vann ombord, men skipet fløt utmerket og var fremdeles seilbart. Skipet hadde vært til sjøs i en måned, og hadde mat og drikke for seks måneder ombord. Lasten var urørt, samme med de personlige eiendelene til besetningen og passasjerene, også verdisaker. Alle skipspapirene unntatt kapteinens loggbok manglet. Skipets klokke og kompass var ødelagt, og sekstanten og skipets eneste livbåt manglet. Samme var en line til å heise hovedseglet med, og et tau var knyttet til skipet og hang etter det med ingenting i den andre enden. Det viste seg da lasten ble losset i Genova at ni av tønnene var tomme.
Hva som skjedde med besetningen og de to passasjerene har aldri blitt oppklart, og regnes som ett av de største maritime mysterier. Det verserer mange teorier, ergotisme, mytteri, pirater, tsunami, fyll blant besetningen, skypumpe og forsikringsvindel blant annet. Den mest trolige forklaringen er at det ble oppdaget lekkasje i lasten under dårlig vær, og at kapteinen, i frykt for at lasten skulle eksplodere, beordret alle i livbåten. Et eller annet gjorde at tauet til livbåten røk, mest sannsynlig det dårlige været, og livbåten drev avgårde for aldri å bli funnet igjen. Dette forklarer de manglende papirene, sekstanten, de tomme tønnene, og tauet som hang etter skipet. Personene ombord har så mest sannsynlig druknet eller dødd av dehydrering.
Ettertid.
Skipet ble ført tilbake til USA ble hun solgt med et enormt tap, og på de neste 13 årene skiftet skipet eiere 17 ganger. Hun ble så forsøkt senket i 1885 under et forsøk på forsikringsvindel i Det karibiske hav ved kysten av Haiti. Senkingen lyktes ikke, så hun ble satt fyr på, men var fremdeles intakt etter brannen. Eieren og kapteinen G. C. Parker ble arrestert for svindelforsøket, men han døde i arresten ved uklare omstendigheter før rettssaken kom opp. Vraket av skipet var ikke til å reparere, så hun ble liggende for å tilslutt synke av seg selv.
9. august 2001 ble vraket påstått funnet av en ekspedisjon ledet av forfatteren Clive Cussler. Det er likevel de som mener at det ikke er skipet som ble funnet, blant annet etter datotestinger av treverk tatt fra vraket.


Orange County (Florida).
Orange County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Osceola County (Florida).
Osceola County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Palm Beach County.
Palm Beach County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Det ble formet i 1909 og har navn etter Palm Beach, som var områdets første bosetning. Administrasjonsstenteret er West Palm Beach.


Pasco County.
Pasco County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Her ligger det meget store Anclote oljekraftverk på mer enn 1.100 MW effekt.


Pinellas County.
Pinellas County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Her ligger Bayboro oljekraftverk med en effekt på 227 MW.


Putnam County (Florida).
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Historie.
Putnam County ble dannet i 1849. Det var Flordias 28. fylke og satt sammen fra deler av fylkene St. Johns, Alachua, Orange, Duval, og Marion. Fylket fikk navn etter Benjamin A. Putnam som var en soldat under den første seminolekrigene. Han var også en advokat, lovgiver for Florida og den første presidenten av Flordias historiske samfunn. Putnam døde mens han satt i fylkessetet for Palatka i 1869.


Santa Rosa County.
Santa Rosa County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Sarasota County.
Sarasota County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Seminole County (Florida).
Seminole County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Glockenturm Berlin.
Glockenturm (klokketårnet) er et 77,17 meter høyt utsiktstårn ved Olympiastadion i Berlin. Det ble bygget i 1934 etter planer av den kjente arkitekten Werner March, som bl.a. bygget Olympiastadion og den olympiske landsbyen og Berliner Waldbühne.
Tårnet hadde opprinnelig et stålskjelett og var kledd med kalksten. Etter en brann var tårnet ikke lenger sikkert og ble derfor sprengt i februar 1947. Det ble gjenoppbygget etter de gamle planene mellom 1960 og 1962. I tårnet henger en 4,5 tonn tung klokke med påskriften "Ich rufe die Jugend der Welt – Olympische Spiele 1936". Den ble støpt på nytt, siden den gamle var skadet og derfor ubrukelig. I forbindelse med fotball-VM i 2006 ble tårnet fullstendig modernisert for 7 millioner euro og fikk en ny glassheis.


St. Johns County.
St Johns County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


St. Lucie County.
St. Lucie County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Her ligger Treasure Coast gasskraftverk med effekt på drøye 350 MW.


Sumter County (Florida).
Sumter County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Suwannee County.
Suwannee County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Her ligger det oljefyrte Suwannee River kraftverk med effekt på 208 MW.


Taylor County (Florida).
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Union County (Florida).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Volusia County.
Volusia County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.
Her ligger G. E. Turner kraftverk med effekt på 180 MW, fyrt på fyringsolje.


Wakulla County.
Wakulla County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Walton County (Florida).
Walton County er et fylke i den amerikanske delstaten Florida.


Trond Blindheim.
Trond Blindheim (født 12. august 1955) er en norsk sosiolog og reklamemann. Han er utdannet sosiolog fra universitetet i Oslo, og er rektor og dosent ved Markedshøyskolen (Campus Kristiania).
Blindheim har bakgrunn fra både akademia og reklamebransjen. Han har tidligere arbeidet ved Norges Markedshøyskole/Handelshøyskolen BI, og i forskjellige reklame- og mediebyråer som hhv tekstforfatter, kreativ leder og direktør. Hans spesialområder er markedskommunikasjon og forbrukeratferd. Han ble i 2005 tildelt Mediaforums hederspris.
Blindheim er samfunnsengasjert og kjent fra diverse medieoppslag og debatter på norsk TV og radio. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om markedsføring, forbruk og reklame.
I 2000 ble han medlem i det regjeringsoppnevnte Nyborgutvalget som utredet om kommersialisering av barne- og ungdomskulturen. I 2003 gikk han og Barneombudet sterkt ut mot politikerne på grunn av det økende kjøpepresset blant de unge. I 2009 ble han medlem i Markedsrådet.
Vinteren 2009 skrev han sammen med professor Runar Døving en kronikk som de sendte Dagbladet i Kjetil Trys navn. Blindheim oppga at årsaken til navnevalget var et takk for sist fordi en karakter i en av Kjetil Trys kriminalbøker bærer navnet Trond Blindheim.


Adams County (Mississippi).
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1799. Det samlede arealet er 1 259 km², hvorav 1 192 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Natchez.


Alcorn County.
Alcorn County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1870. Det samlede arealet er 1 039 km², hvorav 1 036 er land.
Fylkeshovedstaden er Corinth.


Amite County.
Amite County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1809. Det samlede arealet er 1 895 km², hvorav 1 890 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Liberty.


Attala County.
Attala County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1833. Det samlede arealet er 1 909 km², hvorav 1 904 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Kosciusko.


Benton County (Mississippi).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1870. Det samlede arealet er 1 058 km², hvorav 1 054 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Ashland.


Bolivar County.
Bolivar County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1836. Det samlede arealet er 2,346 km², hvorav 2,270 er land.
Fylkeshovedstaden er Rosedale og Cleveland.


Calhoun County (Mississippi).
Calhoun County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1852. Det samlede arealet er 1 523 km², hvorav 1 519 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Pittsboro.


Carroll County (Mississippi).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1833. Det samlede arealet er 1 643 km², hvorav 1 626 km² er land. Fylket er oppkalt etter Charles Carroll of Carrollton, den lengstlevende av underskriverene til USAs uavhengighetserklæring.
Fylkeshovedstaden er Vaiden og Carrollton.


Chickasaw County (Mississippi).
Chickasaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 306 km², hvorav 1 299 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Houston og Okolona.


Choctaw County (Mississippi).
Choctaw County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i. Det samlede arealet er 1 087 km², hvorav 1 085 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Ackerman.


Claiborne County (Mississippi).
Claiborne County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i. Det samlede arealet er 1 299 km², hvorav 1 261 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Port Gibson.


Clarke County (Mississippi).
Clarke County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i. Det samlede arealet er 1 796 km², hvorav 1,790 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Quitman.


Clay County (Mississippi).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 077 km², hvorav 1 058 km² er land.
Fylkeshovedstaden er West Point.


Coahoma County.
Coahoma County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 9. februar 1836. Det samlede arealet er 1 510 km², hvorav 1 435 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Clarksdale.


Copiah County.
Copiah County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt i 1823. Det samlede arealet er 2 019 km², hvorav 2 011 km² er land.


Covington County (Mississippi).
Covington County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 075 km², hvorav 1 072 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Collins.


DeSoto County (Mississippi).
DeSoto County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det ble grunnlagt 9. februar 1836. Det samlede arealet er 1 287 km², hvorav 1 238 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Hernando.


Forrest County (Mississippi).
Forrest County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 218 km², hvorav 1 208 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Hattiesburg.


Franklin County (Mississippi).
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 468 km², hvorav 1 462 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Meadville.


George County.
George County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 253 km², hvorav 1 239 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Lucedale.


Greene County (Mississippi).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 861 km², hvorav 1 846 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Leakesville.


Grenada County.
Grenada County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 164 km², hvorav 1 092 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Grenada.


Harrison County (Mississippi).
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 2 528 km², hvorav 1 505 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Biloxi.


Hinds County.
Hinds County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 2 272 km², hvorav 2 251 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Jackson og Raymond.


Holmes County (Mississippi).
Holmes County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 979 km², hvorav 1 958 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Lexington.


Humphreys County (Mississippi).
Humphreys County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 117 km², hvorav 1 083 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Belzoni.


Issaquena County.
Issaquena County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 143 km², hvorav 1 070 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Mayersville.


Itawamba County.
Itawamba County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Det samlede arealet er 1 400 km², hvorav 1 379 km² er land.
Fylkeshovedstaden er Fulton.


Jackson County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Jackson County er markert med rødt.
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Jasper County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Jasper County er markert med rødt.
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Jefferson County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Jefferson Davis County.
Kart over Mississippi der Jefferson Davis County er markert med rødt.
Jefferson Davis County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Jones County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Jones County er markert med rødt.
Jones County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Isthmian League.
Isthmian League er en regional fotballiga i England som dekker London og Sørøst-England. Den er bedre kjent under navnet navnet Ryman League. Ryman er ligaens offisielle tittelsponsor. Den har tidligere vært kjent som Diadora League, ICIS League, Rothmans Isthmian League, Vauxhall-Opel League, Berger Isthmian League og Servowarm Isthmian League. Isthmian League har også en ungdomsliga kjent som Isthman Youth League.


.zw.
.zw er Zimbabwes nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Selv om det ikke er oppgitt noe nettsted for registreringsenheten på IANAs whois listing, så kan i hvert fall registreringer på.co.zw for tiden gjøres av Zimbabwe Internet Service Providers Association (ZISPA), som i sitt charter hevder at et av formålene med grunnleggelsen av organisasjonen var å overse.zw domenet.
Registrering på.ac.zw gjøres av. Søknader behandles av universitetets. Som vanlig eller i verden så er.ac.zw registreringer for akademiske institusjoner.
Registrering på.org.zw gjøres av landets telefonselskap. Disse domenene er beregnet for bruk av NGO's, enkeltpersoner og andre organisasjoner, men eventuelle restriksjoner er uklare.


.zr.
.zr var tidligere Zaires nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Ettersom Zaire skiftet navn til Den demokratiske republikken Kongo i 1997, ble.zr faset ut og .cd kom inn i stedet. I 2001 ble.zr endelig slettet.
Eksterne lenker.
Z r
Z r


.zm.
.zm er Zambias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registrering.
Registrering foretas på tredje nivå, under etablerte subdomener på andre nivå.


.za.
.za er Sør-Afrikas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av.
Om forkortelsen «ZA».
Det er interessant å legge merke til at ingen av de offisielle navnene for Sør-Afrika kan forkortes til ZA, som er en forkortelse av det nederlandske "Zuid-Afrika". Dette er en arv fra da nederlandsk var offisielt språk i Sør-Afrika, før det ble erstattet av Afrikaans. På afrikaans er navnet på landet "Suid-Afrika". Afrikaans erstattet nederlandsk som offisielt språk i Sør-Afrika ved den sørafrikanske konstitusjonen av 1961, årtier før.za ble introdusert. Imidlertid var .sa-domenet i bruk av Saudi-Arabia.


.yt.
.yt er Mayottes nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Domenet er delegert til registreringsenheten for Frankrike, og registreringsenhetens offisielle web-adresse, nic.yt omdirigerer til den franske registreringsenheten AFNICs nettsted, men registreringer er for tiden suspendert.


.ye.
.ye er Jemens nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Det ser ut til at ".ye"-domenet kun tillater registrering av domener på tredje nivå, under subdomenene ".com.ye" og ".net.ye" på andre nivå.


.wf.
.wf er Wallis- og Futunaøyenes nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Dette toppnivådomenet drives av AFNIC, men registreringstjenestene er for tiden suspendert.
Det er ingen nettsteder registrert på.wf-domenet, unntatt nic.wf, som omdirigerer videre til registreringsenheten AFNIC's nettsted. Her opplyses det under.wf: «Delegert til AFNIC men ikke åpnet for registrering ennå. Registreringsreglement skal utarbeides med lokale aktører».
Eksterne lenker.
Wf
Wf


.vu.
.vu er Vanuatus nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Bruk.
Selv om.vu-domener til å begynne med ble gitt bort gratis til alle som ønsket det, så blir de nå solgt kommersielt, som vanlig er for andre toppnivådomener.
Flere organisasjoner, i særdeleshet den tyske «registraren» de|nic|vu (en avdeling av Sektion.net, som igjen er en del av Interdots International) gir fremdeles bort subdomener gratis, og har lovet å beholde tjenesten reklamefri og gratis.
Registrering.
Registreringer foretas direkte på andre nivå. Enkelte tredjenivå-domener finnes også, under subdomener som ".gov.vu". De vil til og med registrere en-bokstavs domenenavn, som http://u.vu


.vn.
.vn er Vietnams nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. I 2003 inngikk selskapet DotVN Inc. en avtale med.vn's registreringsenhet VNNIC, om markedsføring av toppnivådomenet.vn utenom Vietnam.
Registrering.
Registreringer foretas direkte på andre nivå, eller på tredje nivå under diverse subdomener på andre nivå.


.ve.
.ve er Venezuelas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.


.uz.
.uz er Usbekistans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det ble tidligere administrert av Euracom GmBH, men ble senere redelegert til UZINFOCOM.
Registrering.
Registreringer foretas direkte på andre nivå, men den tidligere registreringsenheten averterte også tilgjengelige registreringer på tredje nivå under "co.uz" og "com.uz", og det finnes også enkelte domenenavn under andre andrenivå-domener som "org.uz".


.uy.
.uy er Uruguays nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Domenenavn må registreres på tredje nivå, under en av følgende subdomener på andre nivå:.


Lee (Irland).
Lee (irsk An Laoi) er en elv i Republikken Irland. Den renner fra Shehy-fjellene vest i grevskapet Cork østover og gjennom Cork by, for så å renne ut i sjøen ved Corks havn.
Det er to kunstige reservoarer i elven, Carrigadrohid og Inniscarra, som brukes til kraftproduksjon.


.us.
.us er Amerikas Forente Staters nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett, opprettet i 1985.
Historie.
Den opprinnelige administratoren av ".us" var Jon Postel fra Information Sciences Institute ved University of Southern California. Han administrerte ".us" under en sub-kontrakt USC/ISI hadde fra SRI International (som hadde kontraktene for ".us" og de generiske toppnivådomenene med USA's forsvarsdepartement) og senere Network Solutions (som hadde kontraktene for ".us" og de generiske toppnivådomenene med National Science Foundation). Registranter kunne bare registrere tredjenivå-domener eller høyere i et geografisk og organisatorisk hierarki. De aller fleste av de geografiske subdomenene innen ".us" ble delegert til diverse private selskaper, og registranter ville registrere hos den delegerte administratoren for nivået de ønsket å registrere i, ikke direkte med administratoren for ".us"-domenet. Fra april 2002 ble imidlertid registrering direkte på andre nivå tilgjengelig. Domenet ".us" blir i 2008 administrert av NeuStar Inc. under en kontrakt med USA's handelsdepartement.
Registrering og bruk.
Registranter av ".us"-domener må være innbygger eller bosatt i USA, selskap eller organisasjon registrert i USA, eller et utenlandsk selskap med tilstedeværelse i USA. De fleste registranter i landet har registrert .com, .net, .org og andre gTLD'er, i stedet for ".us", som tradisjonelt har primært blitt brukt av styresmakter på delstats- og lokalnivå. På føderalt nivå brukes stort sett domenene .gov og .mil, som er reservert for bruk av UAS's regjering og militære.
Etter at ".us" ble offisielt åpnet som et andrenivå-domene har det blitt tatt i bruk og utviklet av mange selskaper og privatpersoner. Det nasjonale toppnivådomenet ".us" er ikke lenger utelukkende brukt av offentlige etater.
Andrenivå-domener på delstatsnivå.
Disse er avledet fra USA's postforkortelser for statene.
Andre administrerte andrenivå-domener.
Etter at direkte registrering av andrenivå domenenavn ble tilgjengelig i 2002, har det dukket opp enkelte andrenivå-domener som tillater uoffisielle tredjenivå-registreringer. Blant disse er "blog.us" til bruk for bloggere, og "protozoans.us" for nettsteder som egner seg for bakterier (en parodi av "kids.us"-domenet for barnevennlige nettsteder). Disse var ikke akrive per 2007.
Restriksjoner på bruk av ".us"-domener.
For å sikre at kravene oppfylles gjennomfører NeuStar ofte «stikkprøver» på registrantinformasjonen.
Det forlanges også at registranter skaffer komplett kontaktinformasjon uten utelatelser. Tilleggsinformasjon er også påkrevd.


.ug.
.ug er Ugandas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Registrering.
Det er nå imidlertid også åpnet for registrering også direkte på andre nivå.


.ua.
.ua er Ukrainas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.


.tz.
.tz er Tanzanias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.


.tw.
.tw er Taiwans nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Registreringsenheten administreres av TWNIC. Registreringer gjøres gjennom kommersielle registrarer. Neulevel har inngått et partnerskap med TWNIC for å markedsføre ".tw" utenfor Taiwan.
Registrering.
Domenenavn med Kinesisk skriftkan også registreres på andre nivå. Videre så kan enhver registrant i et standard domene som har valgt en innenlands registrar i tillegg automatisk få to domenenavn med kinesiske tegn under andrenivå-domenene: 網路.tw, 組織.tw og 商業.tw. Disse andrenivå-domenene korresponderer til ".net.tw", ".org.tw" og ".com.tw" men de er ikke anerkjent av ICANN.


.tt.
.tt er Trinidad og Tobagos nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett.
Gratisdomener.
En utenlandsk forhandler tilbyr gratis omdirigerte domener på tredje nivå, under andrenivå subdomener som ligner landskoder, som ".us.tt". Disse domenene er reklamefinansiert, og utgjør en stor del av de eksisterende nettstedene under ".tt". Men disse registreringene er ikke «offisielle», ettersom de bare er subdomener av andrenivådomener eid av forhandleren.


.tr.
.tr er Tyrkias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Middle East Technical University.


.tp.
.tp var tidligere Øst-Timors nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det nye toppnivådomenet for Øst-Timor er .tl.
Bokstavene «tp» står for "Timor Português" eller portugisisk Timor, og er en arv fra nasjonens tidligere status som portugisisk koloni. Det ble først introdusert i desember 1997 av Connect Ireland, en internettleverandør i Dublin, Irland, mens Øst-Timor fremdeles var under indonesisk styre.
Domenet er fortsatt i bruk, selv om det ikke lenger er i overensstemmelse med ISO 3166-1 standarden for tobokstavs landkoder, ettersom koden for Øst-Timor ble endret fra TP til TL da landet fikk sin uavhengighet.
«Hacking»-strid under uavhengighetskampen.
I 1999, før folkeavstemningen om uavhengighet for Øst-Timor ble avholdt, ble nettsteder med.tp-domener angrepet av hackere med pro-indonesiske sympatier, og Connect Ireland mottok truende telefonsamtaler. Da lederen for uavhengighetsbevegelsen, José Ramos Horta, Øst-Timors nåværende statsminister, gikk ut med støtte til å bruke hackere for å angripe indonesiske nettsteder, gikk imidlertid Connect Ireland ut med en pressemelding som fordømte all bruk av hacking, minst av alt for politiske mål.
Overgang til.tl.
.tl er det nasjonale toppnivådomenet som er i overensstemmelse med ISO 3166-1 standarden, og departementet for informasjonsteknologi i Øst-Timor arbeider nå i samarbeid med Connect Ireland for å sikre en stabil og sikker overgang fra.tp til.tl, hvor eksisterende registranter i.tp får samme domenet i.tl kostnadsfritt. Både.tp og.tl-«versjonene» vil fortsatt virke, og registrantinformasjon, whois data, og navneserver-delegeringer vil være de samme for både.tp og.tl for tidligere.tp-domener.
Etter oktober 2005 har nye registreringer i.tp-domenet ikke blitt akseptert.


.to.
.to er Tongas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Det administreres av Tonga Network Information Center (Tonic).
Tonga's regjering selger domener i sitt ccTLD til alle som er interessert. Ettersom «to» er en anvendbar engelsk preposisjon ble det populært gjennom domenehacking å lage minneverdige URL'er som dro fordel av dette, så som (oppdiktet eksempel) "http://look.to/wikipedia" eller det svenske punkbandet Refuseds "page.to/come".
Byen Toronto i Ontario, Canada, har TO (uttales Ti-O) som sitt kortnavn. Endelsen ".to" er derfor populær blant mange småbedrifter i Toronto, som foretrekker dette fremfor Canadas eget ".ca"-domene. ".to"-domenet blir også brukt av endel torrent-nettsteder.
Ettersom ".to"-domener må betales for, er alle normale DNS-operasjoner mulige og ingen reklame tvinges på deg. Subdomenet ".edu.to" er gratis, men bare til faktiske skoler på Tonga. For tiden kan også selskaper som er registrert på Tonga få gratis domener. Folk som videreselger ".to"-domener er berettiget til en bonus.
".to" er en av få ccTLD'er som (offisielt) ikke opprettholder en offentlig whois-database med informasjon om registranter.


Lazzaro Cattaneo.
Lazzaro Cattaneo, kinesisk: "Guo Jujing" (født 1560 i Sarzana i Liguria i Italia, død 19. januar 1640 i Hangzhou i Kina), var en kinamisjonær i jesuittordenen som samarbeidet med pater Matteo Ricci i jesuittmisjonens første fase i landet.
Han var novise i San'Andrea i Roma og ble presteviet i 1587. I 1589 kom han til Goa og i 1593 kom han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes kollegium São Paulo.
Han var sammen med pater Ricci i Shaozhou fra 1594 og ledsaget ham på hans første og mislykkede reise til Beijing i 1598. Etter noen tid i Macao kom han til Nanjing i 1600.
Pater Cattaneo ble den første misjonær i Shanghai i 1608 og Jiading i 1610, og ble der i området men alternerende med jesuittresidensen i Hangzhou i Zhejiang.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Cattaneo, Lazzaro
Cattaneo, Lazzaro
Cattaneo, Lazzaro
Cattaneo, Lazzaro
Cattaneo, Lazzaro


Wood.
Wood er en type golfkølle. Woods er de lengste køllene og brukes vanligvis til lange slag. De var opprinnelig laget av tre, derav navnet.
Den lengste wooden, "1 wood", kalles vanligvis "driver".


Driver (golf).
Driver er en type golfkølle. Den er også kjent som "1 wood".
Driveren er kølla som har det største hodet, og er derfor ideell til å slå ut ballen fra tee.


Priskos.
Priskos (venstre) med den romerske ambassadør ved Attilas hoff, holder sin ΙΣΤΟΡΙΑ ("Historie", som maleren ukorrekt har stavet ΙΣΤΩΡΙΑ). (Et utsnitt av Mór Thans '.)
Priskos (gresk Πρίσκος, latin Priscus), fra Panion i Trakia, var en gresk og østromersk diplomat, historiker, sofist og retoriker på 400-tallet e.Kr. Priskos var forfatter av et historisk verk om Østromerriket hvor kun fragmenter av dette eksisterer den dag i dag. Hans beskrivelsen av huneren Attila og hans hoff samt beretningen om mottagelsen av den romerske ambassadør er et verdifullt stykke moderne historie. Priskos' verker var for sin tid usedvanlig upartiske og objektive.
Biografi.
Priskos ble født i Panion i Trakia en gang mellom 410 og 420 f.Kr. I 448/449 fulgte han Maximinus, lederen av det bysantinske sendebudet som representerte keiser Theodosius II (styrte 408–450), til hoffet til huneren Attila. Mens han var der møtte han en gresk handelsmann, kledd på «skytisk» (eller hunisk) vis og som hadde blitt tatt til fange åtte år tidligere (ca 441-442) da byen Viminacium (lokalisert ved Donau øst for dagens Beograd) ble herjet av hunerne: Handelsmannen forklarte til Priskos at etter at Viminacium ble herjet ble han tatt og gjort til slave av Onegesius, en hunisk adelsmann, men gitt sin frihet og valgte da å bli værende hos hunerne. Priskos kom til sist i en diskusjon med grekeren om livskvaliteten og rettferdigheten i henholdsvis det bysantinske rike og de barbariske kongedømmer.
Etter en tid i Roma reiste Priskos til Alexandria og til provinsen Thebais i Egypt. Hans siste opptreden i øst, ca 456, var tilknyttet staben til Euphemios som "magister officiorum", kontorsjef, av keiser Markians (styrte 450–457). Han døde en gang etter 472.
Østromerrikets historie.
Priskos var forfatter av et historieverk i åtte bind, skrevet på gresk kalt "Bysants' historie" (gresk: Βυζαντινή Ιστορία), skjønt det var neppe den opprinnelige tittelen. Verket, som har gått tapt, bortsett fra fragmenter, dekket antagelig perioden fra Attila ble konge og fram til Zenon ble keiser i Østromerriket (styrte 474-475), eller fra 433 og fram til 474. Priskos's verk hadde stor innflytelse i det bysantinske riket. Det ble benyttet i "Excerpta de Legationibus" til keiser Konstantin VII Porphyrogennetos (styrte 913–959), foruten også av forfattere som Euagrios Scholastikos, Cassiodorus, Jordanes, og forfatterne av det leksikalske verket "Suda". Priskos' skrivestil var likefram og hans verk er betraktet som en pålitelig redegjørelse av Attila, dennes hoff og mottagelsen av den romerske ambassadøren.


XL (radioprogram).
"XL", var et populært radioprogram som gikk på NRK P3 fra 1993-1999. Det ble i utgangspunktet ledet av Lars Hognestad, men er mest kjent med Espen Thoresen i førersetet. Han tok over programlederstolen i 1995, etter å først ha hatt innslag i Irma 1000 og nettopp XL. Programmet hadde mange medarbeidere opp igjennom årene. Som bl.a Kristopher Schau, Atle Antonsen, Johan Golden, Janne Rønningen, Øystein Karlsen, Gunhild Dahlberg, Hasse Lindmo, Jon Toset, Hans Bauge, Are Sende Osen, Erling Fossen, Espen Lohne ++.
Medarbeiderene kom i de fleste tilfeller kun innom studio og hadde faste spalter under programmet. Det samme gjorde produsentene av sendingene. Før Espen Thoresen tok over programlederrollen, var dette helt utenkelig i et NRK-program. Både produsentene Paul Arvid Jørgensen, Hasse Lindmo og Jon Toset ble introdusert for lytterne ved at de ble kalt inn i studio gjennom døra til kontrollrommet av Espen Thoresen.
XL ble til XLTV i 1998 da NRK2 på lørdager kl. 22.10 startet å sende opptak av hva som hadde skjedd i radioprogrammet den siste uken på TV. XLTV ble utrolig populært, og ble på mange måter mye større enn radioprogrammet. De involverte bestemte seg for å gi seg på topp, med et stort show på Quartfestivalen i 1999.


John-Ragnar Aarset.
John-Ragnar Kvam Aarset (født 18. desember 1973 på Geilo) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker (H).
Han har mellomfag i statsvitenskap og grunnfag i historie, tilsvarende en bachelorgrad, fra Universitetet i Oslo fra 1998. Aarset var prosjektutvikler i kommunikasjonsbyrået Konsensus AS 2000–2001, informasjonsrådgiver for Høyres stortingsgruppe 2001–2004, politisk rådgiver for statsråd Erna Solberg i Kommunal- og regionaldepartementet 2004–2005 og informasjonsrådgiver og pressekontakt for Høyres stortingsgruppe og partileder Erna Solberg 2005–2008. Fra 2008 er han spesialrådgiver i avdelingen for samfunnskommunikasjon i Gambit Hill+Knowlton AS.
Blant hans politiske verv kan nevnes medlem av Hol kommunestyre 1992–1995, medlem av Buskerud fylkesting 1995–2002 og medlem av Unge Høyres sentralstyre 1996–2000 (leder 1998–2000). Aarset møtte i til sammen 21 dager som vararepresentant på Stortinget for Buskerud i årene 2001–2009.


Andreas Hompland.
Andreas Hompland (født 18. september 1946 i Kvinesdal) er en norsk journalist og sosiolog.
Hompland er magister i sosiologi fra Universitetet i Oslo, der han også drev mye med studentpolitikk. Han har vært innom sosiologisk forskning, men er mer kjent fra journalistikk og annen skriftproduksjon. Han har på 1970- og 1980-tallet jobbet som kulturredaktør i Dagbladet og er i dag frilansjournalist for samme avis. Han har også vært redaktør for tidsskriftet Plan, samt faglig rådgiver ved Senter for bygdeforskning.
Hompland har skrevet flere bøker og var i 1971 med på å stifte Folkebladet.


Humphry Davy.
Sir Humphry Davy (født 17. desember 1778, død 29. mai 1829) var en kjemiker og fysiker fra Storbritannia. Han ble født i Penzance, Cornwall. Davy regnes som oppdageren av grunnstoffene natrium, aluminium, kalium, kalsium, magnesium og strontium.
I 1815 konstruerte han en sikkerhetslampe til bruk i gruveganger. Den besto av en åpen flamme omgitt av et finmasket kobbernett som ledet bort varme, slik at blandingen av gruvegass og luft ikke ble tilstrekkelig oppvarmet til å kunne antennes.


Ahmad Hasan al-Bakr.
Ahmad Hasan al-Bakr eller Ahmed Hassan Bakr (født 1. juli 1914 i Tikrit i Irak, død 4. oktober 1982 i Bagdad). Han var Iraks president, statsminister og øverstkommanderende for de væpnede styrkene mellom 1968 og 1979.
Militær karriere.
Al-Bakr kom inn på det irakiske militære akademiet i 1938 etter å ha tilbrakt nesten seks år som lærer på en irakisk primær-skole. I løpet av hans tidlige militære karriere, tok han blant annet del i Rashid Ali-opprøret i 1941. Som følge av dette ble han kort tid senere arrestert, fengslet og pliktig pensjonert fra den irakiske hæren, men han ble gjeninnsatt i 1957.
Etter at han hadde blitt utnevnt til brigadegeneral, var han en av de «frie offiserer». Dette var en gruppe som deltok i å styrte det irakiske monarkiet i 1958. al-Bakr ble som følge av dette tvunget til å trekke seg fra hæren i 1959, under flerfoldige anklager om at han blant annet hadde ledet et opprør mot myndighetene i den irakiske byen Mosul. Dette opprøret hadde i all hovedsak blitt ledet av offiserer som ville ha flere og tettere bånd med den muslimske staten Den Forente Arabiske Republikk.
Politisk karriere.
Al-Bakr var et ledende medlem av den irakiske delen av Baath-partiet da han i 1963 ledet et statskupp som styrtet Iraks daværende militære leder Abdul Karim Kasim. al-Bakr ble statsminister og visepresident etter det. Men han forlot den irakiske regjeringen i november 1963 – etter ti måneder ved makten – da feltmarskalk Abdul Salam Arif iscenesatte et statskupp mot ham. Al-Bakr beholdt likevel kontrollen over den regionale kommandoen innen Baa'th partiet.
Under al-Bakr sitt militær-regime ble også Iraks bånd med flere kommunistland som for eksempelSovjetunionen sterkere knyttet sammen. Den 9. april 1972 underskrev representanter for både Irak og Sovjetunionen en avtale om vennskap mellom disse to landene. De to landene ble med denne avtalen enige om å samarbeide både når det gjaldt politiske, økonomiske og militære forhold. Sovjetunionen sa seg også enig i at landet skulle forsyne Irak med flere typer våpen.
Al-Bakr sin regjering har også hjulpet Syria med soldater og våpen under Yom Kippur-krigen som tok slutt i oktober 1973. Al-Bakr var en av de mange arabiske lederne som fordømte våpenhvilen som gjorde slutt på konflikten i 1973 og han var en av dem som motsatte seg de foreløpige avtalene som ble forhandlet frem mellom Egypt og Syria. Irak var et av de landene som var i stand til å skade den vestlige økonomien da landet deltok i en olje-boikott mot Israels støttespillere.
I juli 1978 ble en resolusjon vedtatt som gjorde alle ikke-Baat`istisk politisk aktivitet ulovlig og medlemskap i andre politiske partier ble som regel straffet med døden for alle dem som var medlemmer eller var tidligere medlemmer av de irakiske væpnede styrker.
På sine eldre dager ble den senere diktatoren Saddam Hussein utnevnt av al-Bakr til rollen som visepresident. Da den aldrende og svake al-Bakr ble ute av stand til å utføre sine plikter lengre, fikk Saddam en stadig mer fremtredende rollen som regjeringens ansikt utad. Saddam Hussein ble de-facto leder av Irak noen år før han formelt ble president i Irak.
Den 16. juli 1979, ga den da 65 år gamle Ahmed Hassan al-Bakr seg som president, angivelig på grunn av sin stadig skrantende helse og Saddam Hussein overtok dermed presidentembetet i et trekk som ble viden betraktet som en formalitet. Det blir vanligvis antatt, basert på beretninger fra flere vitner, at Saddam tvang presidenten til å gå av etter gjentatte trusler om at han ellers ville bli fjernet med makt. Kort tid senere ga Saddam ordre om å henrette flere topp-medlemmer av Baath-partiet etter mistanker om at de drev med spionasje til fordel for vestlige land med USA i spissen.
Al-Bakr døde i 1982 av urapporterte årsaker.


Abd ar-Rahman Arif.
Abd ar-Rahman Arif (født 1916 i Bagdad, død 24. august 2007 i Amman) var president i Irak fra 16. april 1966 til 16. juli 1968.
Abd ar-Rahman Arif var en karrieresoldat som støttet militærkuppet som brakte hans bror Abdul Salam Arif til makten i 1963. Etter kuppet ble Abdul utnevnt til forsvarssjef, og da broren døde i et helikopterkrasj i 1966 fikk han etter hvert posisjonen som hans etterfølger.
Abdul Rahman fortsatte brorens politiske linje, men hadde en mer nasjonalistisk profil. Presidentperioden var urolig og 16. juli 1968 ble han avsatt i ett kupp utført av hans egne assistenter og medlemmer av Baathpartiet. Det var starten på Baathpartiets styre i Irak, som ble avsluttet med Saddam Husseins fall i 2003.
Etter kuppet ble Abdul Rahman sendt i eksil til Tyrkia, men fikk returnere til Irak i 1979 da Saddam Hussein ble president. I ettertiden har han holdt seg utenfor det offentlige liv.
Arif, Abd ar-Rahman


Løvskog.
Løvskog eller lauvskog kan vise til flere ulike typer skog.


Alf Hansen.
Alf og Frank Hansen i 1971
Alf John Hansen (født 13. juli 1948 i Oslo) er en tidligere norsk roer og olympisk mester. Sammen med broren Frank er han en av de beste norske roere gjennom tidene. De rodde for Ormsund Roklub
Under OL 1976 i Montreal vant han, sammen med broren Frank, Norges eneste gullmedalje. For denne prestasjonen mottok de Fearnleys olympiske ærespris. De seiret i klassen dobbeltsculler. Hansenbrødrene ble verdensmestre tre ganger sammen, i 1975, 1978 og 1979. Etter at Frank la opp etter Norges Idrettsforbunds boikott av OL i Moskva 1980, tok Rolf Thorsen over som Alfs makker. De vant VM i 1982 og tok sølv i 1983. Totalt har Alf Hansen 58 NM gull i ulike båttyper, 17 Nordiske mesterskap og en rekke prestigefulle seire i Internasjonale regattaer (I dag WorldCup Regattaer).
Hansen var norsk flaggbærer i sommer-OL 1984 i Los Angeles.
Under OL 1988 i Seoul fikk han sammen med Vetle Vinje, Rolf Thorsen og Lars Bjønness olympisk sølvmedalje i klassen dobbeltfirer. Alf avsluttet rokarrieren under VM i 1991 med en 5.plass i dobbeltfirer, da var han 43 år gammel.
Alf var også en meget god skiløper med deltagelse i Holmenkollens 50km og flere gode plasseringer i Norges mesterskapet for klubben Bjerke IL. Alf er fremdeles en aktiv idrettsutøver med sterke plasseringer i de respektive klassene i f.eks. Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet.


Anne Hathaway (skuespiller).
Anne Jacqueline Hathaway (født 12. november 1982 i Brooklyn i New York City i New York i USA) er en amerikansk skuespillerinne.
Hathaway startet sin karrière i TV-serien "Get Real", hvor hun hadde en fremtredende rolle. Gjennombruddet kom med rollen som Mia i "Prinsesse på prøve" (original tittel "The Princess Diaries"). Hun fortsatte med flere familiefilmer, blant annet "Den forheksede Ella" (originaltittel "Ella Enchanted"), men tok siden mer voksne roller blant annet i "Brokeback Mountain".
Hathaway spilte også rollen som Jane Austen i filmen "Becoming Jane" som ble utgitt i 2007.
Hathaway var sammen med Denzel Washington vertskap for Nobelkonserten 2010.
Eksterne lenker.
Hathaway, Anne


Vassendgutane.
Vassendgutane er et norsk band fra bygda Åmdalen i Ørsta som spiller sin egen variant av country som de selv kaller «fest-country». Vassendgutane har gjort stor suksess som konsertband rundt omkring i Norge med sin uhøytidelige og humoristiske vri på countrymusikken. Bandet består av syv medlemmer og ble startet opp i 1996. De gjorde det meget bra med albumet "XO" i 2008, som gikk til topps på VG-lista og solgte til dobbel platina, med over 80 000 solgte eksemplarer.
Debutalbumet "Pylse og konjakk" kom i 2000 og i 2002 ble oppfølgeren "Gi clutch" utgitt. Gjennombruddet på landsbasis kom i 2005 med albumet "Ungkar med dobbelseng", der spesielt tittelsporet ble en populær låt. Etter suksessen med albumet i 2005, ga de i 2007 ut en konsert-DVD med opptak fra en utsolgt konsert på Rockefeller i Oslo. Vassendgutane var pauseunderholdning da Spellemannprisene for 2008 ble delt ut.
10. april 2011 ble Vassendgutanes studioalbum "Riskrem og entrekått" utgitt. Dette er det første studioalbumet etter suksessalbumet "XO" fra 2008.


Pariserhjul.
Pariserhjul er en konstruksjon som består av et vertikalt stående stort hjul, med gondoler som henger i hjulets kanter. Det er bygget for å brukes i fornøyelsesparker
Historie.
Tegning av et 1600-talls forløper til pariserhjul.
Den tidligste forløper til et pariserhjul var et tyrkisk Opp-og-Ned hjul, en enkel hånddreven innretning som går tilbake til det 17. hundreåret. Slike enkle innretninger var lenge i bruk på små reisende tivoli og mest beregnet for barn.
Det moderne pariserhjul, på engelsk Ferris Wheel, har fått navn etter konstuktøreren den amerikanske ingeniøren George Ferris, som tegnet et 80 meter stort hjul for Verdensutstillingen i Chicago 1893. Det var ment å være et motstykke og amerikanernes svar til Eiffeltårnet, hovedattraksjonen på Verdensutstillingen i Paris 1889.
Denne første konstruksjonen veide 2 200 tonn og kunne romme 2 160 passasjerer; Hjulet, som var den største attraksjonen på verdensutstillingen, var over 75 meter høyt og ble drevet av to dampmaskiner, hver på 1 000 H/k. Det hadde 36 gondoler, alle på størrelse med en mindre buss som kunne romme 60 mennesker (20 sitteplasser og 40 ståplasser). Det tok 20 minutter for en omdreining. (Billettpris: 50 cent.) Hjulet ble flyttet to ganger etter utstillingen i 1893. Siste gang til verdensusillingen i St. Louis i 1904 og ble deretter demontert
Et transportabelt pariserhjul av en type som brykes på omreisende tivolii
Noen eksempler på pariserhjul bygget i senere tid:d
Navnet Pariserhjul brukes bare i Skandinavia. Andre land bruker en betegnelse som går på hjul, eller stort hjul. Eks.: (Ty.: Riesenrad. Fr.: Grande roue, Det antas at det var etter verdensutstillingen i Paris at slike konstruksjoner ble allment kjente her og navnet Pariserhjul ble valgt. Engelsktalende land bruker betegnelsen Ferris Wheel etter konstruktøren, mens man for de moderne konstruksjonene som London Eye bruker betegnelsen Observation wheel for ikke å forbinde disse med Tivoli-arrangementer.


Paul Gerhardt.
Paul Gerhardt (født 12. mars 1607 i Gräfenhainichen i kurfyrstedømmet Sachsen, død 27. mai 1676 i Lübben i Spreewald) var en evangelisk-luthersk teolog og regnes sammen med Martin Luther som en av de betydeligste tyskspråklige salmediktere.
Gerhardts første leveår lå i skyggene av fryktelige katastrofer i Tyskland; pesten og lidelsene som kom fra tredveårskrigen (1618–1648). Disse dyrekjøpte erfaringene satte sitt preg på hans diktning som hadde den hensikt å være til trøst og oppmuntring for de mennesker som hadde mistet alt håp. Hans egen familie kom heller ikke uskadd fra lidelsene; han mistet fire av sine fem barn.
Hans virke kom i den periode hvor den lutherske ortodoksi var blitt den dominerende. Han ble først prest i 1651 i en alder av 44 år i byen Mittenwalde og ved innvielsen måtte han forplikte seg på Konkordieboken fra 1580.
I 1657 ble blev Gerhardt diakon i Nikolaikirken i Berlin, men ble blandet inn i striden mellom reformerte og lutheranere, noe som førte til at han ble avsatt fra tjenesten i 1666 etter at den lokale kurfyrste, som selv hadde forlatt den lutherske tro, forlangte hans underskrift på et såkalt toleransedikt som innebar at kurfyrstens forordninger om kirke og tro måtte adlydes framfor de lutherske bekjennelsesskrifter. Gerhardt var deretter privatlærer i en rekke år, men endte med å bli erkediakon i Lübben i Spreewald utenfor Berlin hvor han senere også døde.
Hos Gerhardt gjorde den subjektive trosfølelse seg gjeldende, i samklang med det ortodokse trosinnhold – en fastholdelse som kostet ham stillingen i Berlin. Men i salmene var han ikke dogmatiker. Både lyrikken og det personlige begynte hos Gerhardt å synge med. Hans sang kretset om hjertets inderlige tilegnelse av troens innhold. Han sang ikke så meget i kirkens navn, som Luther, men ut fra sin egen personlighet. Tyngdepunktet i hans fromhet var den sterke troen på forsynet, troen på at Gud ville være hans trofaste, kjærlige og vise far som styrte alt til det beste for sine barn.
Gerhardt skrev blant annet salmeteksten «Velt alle dine veier».
Eksterne lenker.
Gerhardt, Paul
Gerhardt, Paul
Gerhardt, Paul


Cruiser Tank Mk VIII Centaur.
Cruiser Tank Mk VII Centaur var en britisk stridsvogn utviklet under den andre verdenskrig. Med unntak av motoren var den mer eller mindre identisk med Cruiser Tank Mk VIII Cromwell, og mange Centaur stridsvogner ble senere konvertert til Cromwell stridsvogner. Centaur var i produksjon fra slutten av 1942 og i alt 950 ble produsert, 80 av disse som Centaur IV med 95 mm haubitser. Med unntak av Centaur IV, som deltok i invasjonen av Normandie i 1944, ble Centaur stridsvogner brukt til trening av mannskaper.
Centaur I.
Den originale varianten. Hovedbestykning var en 6 punds kanon. Senere konvertert til Cromwell III.
Centaur III.
Variant med 75 mm kanon som hovedbestykning. Noen av disse ble senere konvertert til Cromwell IV.
Centaur IV.
Variant for infanteristøtte utstyrt med en 95 mm haubitser som hovedbestykning.


Alkaner.
Alkaner er en gruppe med mettede hydrokarboner som ikke har en syklisk form. Alkanene består kun av karbon og hydrogen. Generell formel for alkaner er CnH2n+2. Den enkleste alkanen er metan med formel CH4. Den neste i rekka er etan med kjemisk formel C2H6. Slik fortsetter rekka nærmest i det uendelige.
Alkaner er også kjent under navnet parafiner.
Smeltepunkt (blått) og kokepunkt (rosa) for de 14 første alkanene.
Isomeri.
I tillegg til disse isomerene finnes det også sykliske forbindelser som ikke er regnet med her.


Patriotene.
Patriotene var et norsk politisk gruppe med Henrik Wergeland som frontfigur. De formet en motpol til Intelligenspartiet anført av Johan Sebastian Welhaven; som hos Patriotene gikk under navnet «danomanerne». Konflikten nådde et klimaks i 1838, da Intelligensene iverksatte pipekonsert under oppføring av Wergelands syngespill Campbellerne eller "Den Hjemkomne Sønn". Wergelandtilhengerne vant i og utenfor teateret. Det hele fikk imidlertid et etterspill i pressen, (jf. Campbellerslaget).
Politiske partier i moderne mening oppsto imidlertid ikke før senere på 1800-tallet, men det kan kanskje sies at den polarisering som oppsto mellom Wergelandkretsen og Welhavenkretsen på 1830-tallet, pekte fram mot senere tiders partier "Venstre" og "Høyre". Det eldste politiske partiet i Norge er "Venstre", som ble skapt av Johan Sverdrup i 1884. Partiet "Høyre" ble stiftet av Welhavengrupperingens etterkommere.


Gangliecelle.
En gangliecelle (også kalt gangliocytt) er en type nevron som finnes i øyets netthinne. Gangliecellene mottar visuell informasjon fra fotoreseptorer via ulike mellomliggende celler, så som bipolare celler, amakrinceller og horisontale celler. Aksonene i netthinnens ganglieceller er myelinerte. De myelinerte delene finnes på utsiden av selve øyet. Disse aksonene utgjør synsnerven og står hovedsakelig i forbindelse med lateral geniculate nucleus (LGN) i hjernen.
1-2% av gangliecellene i netthinnen inneholder det lysfølsomme pigmentet melanopsin. Disse cellene har ikke med synet å gjøre men sender informasjon om (dags)lys til SCN, kroppens hovedklokke, og kan fungere selv hos blinde. Informasjonen styrer og justerer


Jan Wegereef.
Jan Willem Wegereef (født 17. januar 1962 i Rijssen, Nederland) er en nederlandsk fotballdommer. Han er 184 centimeter høy og veier 78 kg. Han dømte én kamp under fotball-VM 2002, og han har dømt til sammen 12 kamper i Champions League (pr. 6. november 2006).


Ler flyplass.
Ler flyplass, også kalt Losen flystripe, er en flyplass som ligger ved Ler i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Flyplassen ligger rett på vestsiden av elven Gaula vis-à-vis Ler.


Akson.
Et akson eller axon er en tynn utløper som utgjør den efferente delen («utgangen») av et nevron/ en (hjernecelle).
Aksonet ender i en bulbus /synapse, som inneholder sekresjonsgranula med nevrotransmittersubstanser. Disse substansene frigis når elektriske signaler når dem langs aksonet.
Mange aksoner er omgitt av fett, såkalte myelinkjeder, som isolerer de elektriske signalene og øker transmisjonshastigheten. Mengden av myelin kan analyseres: Nyere forskning tyder på at et såkalt "BMB"-molekyl sammen med positronemisjonstomografi kan brukes til å visualisere mengden av myelin i en levende hjerne.
Aksoner leder nerveimpulser til det neste nevronet.
Aksoner er ofte svært korte, men i noen nevroner kan de være opp til én meter lange.


Helikopterplass.
En helikopterplass (også kalt heliport) er en flyplass beregnet utelukkende for helikoptre. Det er et hvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Helikopterplasser, som flyplasser, deles i naturlige landingsplasser og forberedte landingsplasser. Helikopterplasser på faste og flytende oljeplattformer og på skip kalles helikopterdekk.
Helikoptre er særlig godt egnet til, og har sitt fortrinn i, å kunne lande og starte nærmest hvor som helst hvor det er et åpent område, på naturlige landingsplasser, og benyttes i stor grad til dette i forbindelse med de oppdragene som de utfører, så som transportoppdrag, redningsoppdrag og luftambulanseoppdrag.
Helikopterplasser og helikopterdekk som benyttes til passasjerflyging er vanligvis bygd og drevet i samsvar med myndighetskrav. Disse kravene er basert på ICAOs internasjonale standarder i.
Helikopterplasser i Norge.
De fleste forberedte helikopterplasser i Norge er tilknyttet sykehus eller anlagt på oljeplattformer.
I Norge er det en helikopterplass, som har regulær rutetrafikk.
Naturlig helikopterplass.
Naturlig helikopterplassBruk av naturlige landingsplasser i Norge krever grunneiers tillatelse og er i tillegg regulert gjennom lov om motorferdsel i utmark. Generelt er det tillatt å lande en gang i blant på innmark, forutsatt at en har tillatelse fra den som eier området. I utmark er det betydelige begrensninger for vanlig flyging, men ikke for rednings- og ambulanseoppdrag.
Bygging og drift.
I Norge skal helikopterplasser på land som har med enn 6 landinger pr uke tilfredsstille kravene i luftfartsregelverket og ha konsesjon og særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet.
I krav til konsesjon i ligger blant annet at konsekvensene for miljøet, herunder støy skal vurderes. Dersom plassen ligger på en bygning er det krav om at det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Helikopterplasser på land.
Helikopterplasser på land skal normalt ha en diameter på 1,5 ganger større enn det største helikopteret som bruker den. Ytterkanten er merket med en gul kantlinje.
Senter i landingsplassen skal være merket med en gul H med en gul sirkel rundt, med mindre plassen er beregnet for ambulanseflyging. Da skal sentrum være merket med en rød H på et gult kors. Den gule sirkelen viser settingspunktet, dvs hvor helikoptret skal lande på Hen, vanligvis slik at flygeren skal sitte på den den indre streken av den framre delen av sirkelen sett i landingsretningen. Da er helikopteret plassert gunstigst mulig i forhold til hindre rundt plassen.
De to lengste strekene i Hen viser hovedlandings- og startretningene som brukes på plassen, og tar blant annet hensyn til framherskende vindretning der plassen ligger.
Helikopterdekk.
Helikopterdekk på installasjoner som er bygd etter 31. desember 2008 skal ha en diameter på 1,25 ganger størrelsen på det største helikopteret som skal benytte dekket. Helikopterdekk på installasjoner som er bygd i perioden 1993 til 2008 behøver kun være 1 ganger størrelsen. Dekk bygd før dette skulle være 1,3 ganger rotordiameteren på det største helikopteret.


Lars Arentz-Hansen.
Lars-Eilert Arentz-Hansen (født 24. februar 1966) er en norsk skuespiller.
Arentz-Hansen er mest kjent i Norge for sin rolle som Bugs i den amerikanske filmen "The Beach" i 2000 hvor han spiller mot Leonardo DiCaprio. Han var også i 2000 programleder i første sesong av den norske reality-tv serien "Muldvarpen". På film hadde Arentz sin debut i den norske "Sweetwater" fra 1988. Han har etter det spilt i flere norske og utenlandske filmer.
Av utdanning har han jusstudier bak seg fra UIO og drama ved University of Cape Town, i Sør-Afrika.


Nedenom og hjem igjen.
"Nedenom og hjem igjen" er en britisk animasjonsfilm av DreamWorks studios, produsert i 2005 og lansert i desember 2006. Filmen er laget av den samme gjengen som står bak "Wallace & Gromit og varulvkaninens forbannelse". I åpningshelgen i USA spilte filmen inn 126 millioner kroner, og ble kun slått av Sacha Baron Cohens '.
Den norske premieren blir 8. desember 2006.
Handling.
"Nedenom og hjem igjen" handler om Roddy, en overklassemus som lever som kjæledyr i en snobbete leilighet i Kensington. Da en kloakkrotte ved navn Sid kommer ut av vasken og bestemmer seg for at han må ha truffet jackpot, bestemmer Roddy seg for at han må bli kvitt rotta ved å lure den ned i «dragsuget». Sid er imidlertid ingen dust, så det er Roddy som til slutt ender opp med å bli sendt ned i kloakken, og til rotteverdenen Ratropolis. Der møter han Rita, en rotte som arbeider ombord i båten sin, Jammy Dodger. Roddy ønsker seg ut av Ratropolis, Rita ønsker betaling for å hjelpe ham, og den slemme skurken Toad, som hater alle gnagere, enten de er mus eller rotter, ønsker å kverke dem begge. Da muskelrottene til Toad mislykkes i oppdraget med å kverke de to gnagerne i båten, må Toad sende bud på fetteren sin fra Frankrike, den beryktede leiemorderen Le Frog.


Agdenes flyplass.
Agdenes flyplass er en flyplass som ligger ved grenden Breivika i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag.


Ellen Page.
Ellen Philpotts-Page (født 21. februar 1987) er en kanadisk skuespillerinne, mest kjent for sin hovedrolle i "Juno" og som «Kitty Pryde» i '. Hun hadde tidligere mottatt oppmerksomhet, spesielt i hjemlandet Canada, for prisvinnende roller i "Pit Pony" og "Marion Bridge", samt TV-seriene "Trailer Park Boys" og "Regenesis". I 2008 ble hun nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats som den gravide 16-åringen Juno i filmen med samme navn.
Biografi.
Page ble født og vokste opp i Halifax i Nova Scotia. Hun gikk på tre forskjellige high schools før hun ble uteksaminert i 2005.
Page begynte sin skuespillerkarriere ved Neptune Theatre School. Hun hadde sin første rolle som 11-åring i en TV-film ved navn "Pit Pony". Denne rollen førte til at hun fikk tilbud om flere roller i små canadiske filmer og TV-serier. Da hun var 16 fikk hun en rolle i en uavhengig europeisk film, "Mouth to Mouth".
Eksterne lenker.
Page, Ellen
Page, Ellen


Justin Martyr.
Justinus martyren, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april.
Justinus konverterte til kristendommen da han var ca tretti år gammel etter å ha lest Bibelen foruten å ha blitt inspirert av de kristne martyrene. Hans foreldre var ikke-kristne grekere som hadde kommet til Palistinia som kolonister. Justinius fikk omfattende utdannelse i retorikk, poesi og historie. Hans største interesse innen filosofien var sannhetsbegrepet. På ulike skoler i Efesus og i Alexandria satte han seg inn i samtlige filosofiske system; det stoiske, det peripatetiske, det platonske, men fant ingen fullstendig tilfredsstillelse i noen av dem.
Han bidro også til å formulere kirkens teologi omkring begrepet Logos. Han forfattet også flere apologetiske skrifter som forsvarte kristendommen mot blant annet jødedommen.
I sine siste år bodde han i Roma, hvor han også skrev sine mest kjente og bevarte skrifter.
Apologien var et forsvarsskrift for de kristne, og ble skrevet rundt år 150. "Dialog med jøden Tryphon" er datert til ca. 160. Dette skriftet er en gjengivelse av en samtale som kan ha funnet sted. Justin diskuterer med jøden Tryfos om Jesus er Messias og om den jødiske lov fortsatt er forpliktende.
Justinius led martyrdøden i Roma sammen med seks av sine mest trofaste elever.


«Emma Mærsk».
«Emma Mærsk» i Århus Havn
«Emma Mærsk» i Århus Havn august 2006
«Emma Mærsk» er verdens (per 2006) største containerskip. Hun er eid av S. Skipet er bygget på Lindøværftet og navngitt etter Mærsk Mc-Kinney Møllers avdøde hustru. Skipet ble døpt den 12. august 2006 av Ane Mærsk Mc-Kinney Uggla. Rederiet oppgir skipets kapasitet til 11 000 TEU (en TEU svarer til en 20 fots container). Jomfruseilasen avgikk fra Århus den 7. september 2006.
Bygging.
Skipet er bygget av S (ofte kalt Lindøværftet) med nybygningsnummer L 203. Skipet var planlagt levert i juli 2006, men i juni blev det ennå uferdige skipet rammet av en brann. Bannårsaken var en sveisegnist, og resultatet ble at overbygget og deler av maskinrommet ble alvorlig skadet. Byggingen ble forsinket et par måneder og kostet et ekstra tresiftret antall millioner, da et nytt styrhus måtte monteres.
Skipet er utstyrt med en Wärtsilä RT-flex 14-sylindret hovedmotor, som yter 110 000 hk. Rederiet understreker at det i konstruksjonen er tatt hensyn til miljøet. For eksempel er skroget under vannlinjen malt med silikonbasert maling, noe som minsker skipets motstand gjennom vannet og sparer 1 200 tonn drivstoff i året.
Skipet ble navgitt etter Emma Mc-Kinney Møller, som var skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller livsledsagerske gjennom 65 år. Hun døde i desember 2005. Skipets gudmor er nestformann i rederiets styre, Ane Mærsk Mc-Kinney Uggla, og hun kunne således minnes sin egen mor da hun navnga skipet 12. august 2006. Rederiet har tidligere hatt et skip med samme navn. Dette var et tankskip som var i drift på 1990-tallet.
Skipet avgikk fra verftet ved Munkebo den 16. august. Grunnet størrelsen og bunnforholdene i Odense-fjorden ble det buksert baklengs ut av fjorden av åtte slepebåter. Det var da uten last, og dette gjorde at propellen var synlig over havflaten. På tross av dette førte skipets 60 000 tonn til en dypgang på 7 meter. Etter to timers buksering var skipet gått klar av fjorden og kunne tankes opp fra et tankskip, før det begynte på en ukes testseilaser før jomfruturen.
Dimensjoner.
Skipet er 397 meter langt og 53 meter bredt, hvilket omtrent tilsvarer fire fotballbaner lagt etter hverandre. Det har en høyde på 100 meter og har 156 907 dødvekttonn. Tross skipets størrelse kan besetningen være så liten som på 13 personer.
Offisielt oppgir rederiet at skipet har en kapasitet på 11 000 TEU, men Mærsk er kjent for å oppgi høyst moderate tall. Estimater tilsier at skipet har en kapasitet på 13-15 000 TEU. I denne kapasitet inngår 1 000 40-fots kjølecontainere. Skipet laster 22 containere i bredden og omtrent åtte i høyden.
Det foregående største skipet i verden, Xin Los Angeles, har til sammenlikning en tonnasje på 115 000 tonn og en kapasitet på 9 580 TEU, fordelt med 18 containere i bredden. Mærsk-Møller-gruppens hittil største skip lastet 9 120 TEU.
Fart.
Skipet er registrert i Tårbæk nord for København. Skipets kaptein er Henrik Solmer med Michael Thomassen Sort som maskinsjef.
Skipet vil inngå i rederiets linjenett mellom Europa og Asia. Jomfruturen gikk fra Århus den 12. september og det seiles via Göteborg, Rotterdam, Suezkanalen til Hongkong.
Fremtiden.
Skipet er det første i en serie av nye skip som Lindøværftet skal levere til rederigruppen. Ytterligere syv skip leveres innen høsten 2007 og serien utvides kanskje til totalt 12 skip. I avtalen ligger mulighet for å bygge skip som er enda større enn "Emma Mærsk".
Rederiets konkurrent, Hanjin Shipping, har også planer om å gå inn i markedet for containerskip på mer enn 10 000 TEU. Dette rederiets skip vil bli levert av Samsung Heavy Industries.


Diners Club.
Diners Club er et internasjonalt kortselskap med over 6,6 millioner kort og ca 15 millioner brukersteder.
Diners Club er verdens første kredittkort. Ideen bak betalingskortet oppsto i USA i 1950. Forretningsmannen Frank McNamara glemte sin lommebok hjemme da han skulle betale for en forretningslunsj. Han signerte sitt visittkort og ba kelneren sende regningen i posten. Dermed var ideen om verdens første betalingskort født, og kortet ble kalt Diners Club.
Ideen ble raskt en suksess. Allerede ett år senere var det utstedt over 44 000 Diners Club-kort som kunne benyttes på hoteller, i bilutleieforretninger, hos blomsterhandlere og i over 400 restauranter i USA og England.
American Management Association plasserte McNamaras visittkort på 5. plass over 1900-tallets viktigste forretningsidéer, og The History Channel kåret oppfinelsen til den 30. største i «største bedrifter i det 20. århundre».
Diners Club eies i dag av den amerikanske storbanken Discover Financial Services og drives etter en franchisemodell. I Skandinavia er det den svenske banken SEBs datterselskap SEB Kort AB, som har rettighetene for drift av kortet.
I Norge er det utstedt ca 188 000 Diners Club kort. Kortet fungerer som et betalingskort og gir kunden inntil 45 dagers rentefri kreditt. Kjøpene samles på en faktura som kunden betaler i slutten av neste måned.


WebFOCUS.
WebFOCUS er en plattform for virksomhetsstyring (Business Intelligence) fra amerikanske Information Builders. Plattformen er 100% nettbasert, hvilket betyr at brukerne ikke trenger noen klientprogramvare installert på sin datamaskin, men får tilgang på all funksjonalitet gjennom en standard nettleser.
Opprinnelsen til WebFOCUS er 70- og 80-tallets standard for rapportering fra stormaskin; FOCUS. FOCUS var i bruk stort sett overalt hvor man hadde et stormaskinmiljø. Dette er også en av grunnene til at WebFOCUS Server idag kan kjøre "native" på stormaskinplattform, i tillegg til Linux, Unix, System i/AS400 og Windows.


Rune Andersen.
Rune Andersen (født 19. juni 1962 i Kristiansand) er en norsk skuespiller, humorist og standup-komiker.
Andersen var på 1980-tallet med i det lokale sommerrevylivet i Kristiansand i Tangarevyene. Fra 1994 ble han med i radioprogrammet "Hallo i Uken", videre har han medvirket i Løgnaslaget med Per Inge Torkelsen og "Tusenårsrevyen" med Are Kalvø på Det Norske Teatret (1998). I 2004 og 2005 var han aktuell med forestillingen "Hurra for Andersen!" som besøkte de fleste større byer i Norge. Under Komiprisen 2005 vant forestillingen klassen beste forestilling - scene, mens Andersen selv vant klassen beste mannlige artist, revy og komedie. Andersen har opptrådt flere ganger på norsk TV, blant annet i humorprogrammet "Egentlig" som gikk på NRK fra 1993-97.
Fra 2006 er han aktuell med musikalen "Kveiteprinsen", en samfunnssatire der han deler rollene med Åsleik Engmark og Siw Anita Andersen.
Andersen er fra Kristiansand, men bor nå i Oslo og på Bømlo.
Han har blant annet utdannelse fra Oddemarka skole i Kristiansand, og det var denne klassen han hadde med seg da han var gjest i Den store klassefesten i 2005.


Trøgstad flyplass.
Trøgstad flyplass (også kalt Løvestad flyplass) var en flyplass ved gården Løvestad i Trøgstad kommune i Østfold. Flyplassen er nå grodd til og er nedlagt.


Tjenesteorientert arkitektur.
Arkitekturstilen tjenesteorientert arkitektur, forkortet "SOA" fra det engelske begrepet "service-oriented architecture", ble utviklet som svar på kravene om bedre måter å integrere systemer på en mer kosteffektiv måte.
Designet riktig gir tjenesteorientert arkitektur muligheten for løst koblede applikasjoner. Dette i motsetning til tett koblede applikasjoner. Endringer i tett koblede systemer er veldig kostnadskrevende da alle systemene som er i en integrasjon må endres hvis ett system endres. Ved hjelp av tjenesteorienterte arkitektur-mønstre kan man få til løst koplede systemer der man får et mellomlag i arkitekturen som isolerer endringen fra de tjenestekonsumentene. Systemer som bruker tjenesten forholder seg til en kontrakt (WSDL) som danner tjenestens grensesnitt. Hvordan dette grensesnittet er implementert blir usynlig for tjenestekonsument.
For eksempel så tilbyr "Web services" de åpne standardene som er nødvendig for å kunne implementere allsidige, gjenbrukbare forretningsfunksjoner slik at man kan dele opp komplekse forretningsprosesser til enkle, administrerbare enheter.
Sentralt i den tjenesteorienterte arkitekturen er komponenten kalt tjenestebuss. Denne danner limet mellom de forskjellige systemene som skal integreres. Tjenestebussen skal etter beste praksis være tynn og kun utføre VETRO (Verify, Enrich, Transform, Route, Operate). Tilstand og logikk skal ikke implementeres på tjenestebussen men i andre lag i arkitekturen.
Til behandling av tilstand og logikk i såkalte orkestreringsprosesser har man utviklet standarden BPEL. BPEL muliggjør orkestrering, det vil si å sette sammen tjenester til mer sammensatte tjenester, som da kan leve over lengre tid. En BPEL prosess kan vare lenge og huske sin tilstand. Det er mulig at prosessen dehydrerer (lagres på disk) for så å våkne ved en hendelse som vekker opp prosessen igjen.


Anne fra Bjørkely.
"Anne fra Bjørkely" (originalt "Anne of Green Gables") er roman av den canadiske forfatteren Lucy Maud Montgomery. Den ble publisert første gang i 1908 i Canada. Boken var tiltenkt lesere i alle aldersgrupper, men har siden hovedsakelig blitt ansett som en barnebok. Boken var den første av en serie på åtte bøker om Anne.
Foreldreløse 11-årige Anne blir ved en feiltakelse sendt fra barnehjemmet til søsknene Marilla og Matthew Cuthbert på gården Bjørkely i den oppdiktede småbyen Avonlea i den canadiske provisen Prince Edward Island. Cuthbert-familien hadde bedt om en gutt som kunne hjelpe til med arbeidet på gården. Anne opplever mange eventyr på gården og boken følger henne fram til hun er 16 år.
Romanserien følger Anne gjennom oppveksten, utdanning til lærer, ekteskap og samliv.
Filmatiseringer.
Boken har blitt filmatisert flere ganger.


Alexandra Meissnitzer.
Alexandra Meissnitzer (født 18. juni 1973 i Abtenau) er en østerriksk alpinist. Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt en gang, og har to ganger gått til topps i disiplincuper. Hun har vunnet seks medaljer i internasjonale mesterskap (OL og VM).
Meissnitzer ble flere ganger østerriksk juniormester i forskjellige disipliner, og debuterte i verdenscupen 7. desember 1991 med å komme på 28. plass i et Super-G-renn i Santa Caterina.
I junior-VM 92 fikk hun sølv i utfor og bronse i Super-G, og vant Super-G-cupen i europacupen. 12. desember 1992 falt hun og skadet seg i utforløypa i Vail. Hun kom seg forholdsvis raskt etter uhellet, men brukte lang tid på å slå gjennom for fullt, hun ble lenge betraktet som et «evig talent».
Etter gode resultater i europacupen var hun igjen kvalifisert for verdenscupen sesongen 1994/95, og ett år senere kom det endelige gjennombruddet i verdenstoppen. 7. desember 1995 vant hun Super-G-rennet i Val-d’Isère. Hun ble regnet blant favorittene foran VM 1996, men havnet langt ned på resultatlistene.
Sesongen 1997/98 oppnådde Meissnitzer seks pallplasseringer, og i vinterens siste renn fikk hun sin første verdenscupseier i storslalåm. Under OL 1998 i Nagano fikk hun sølv i storslalåm og bronse i Super-G, i utfor fikk hun åttende plass.
Drømmesesongen.
Hun gikk over til et nytt skimerke (Völkl) foran sesongen 1998/99, som skulle bli høydepunktet i karrieren. Under VM 1999 i Vail og Beaver Creek gikk hun til topps i både Super-G og storslalåm. Hun kom på fjerdeplass i utfor, bare seks hundredels sekunder bak bronsemedaljen.
Hun vant åtte verdenscuprenn i løpet av vinteren. Hun vant ikke bare verdenscupen sammenlagt med stor margin, hun gikk også til topps i disiplincupene i Super-G og storslalåm, og kom på andre plass i utforverdenscupen.
Tilbakeslag og comeback.
En kneskade satte Meissnitzer tilbake de neste sesongene, før hun igjen etablerte seg i verdenstoppen sesongen 2002/03 med fem pallplasseringer i verdenscuprenn. Under VM 2003 i St. Moritz vant hun sølv i utfor, slått med elleve hundredels sekund av den canadiske overraskelseskvinnen Mélanie Turgeon.
I januar 2004 vant hun for første gang på nesten fem år et verdenscuprenn, Super-G i Megève. Resten av sesongen 2003/2004 oppnådde hun en pallplassering i verdenscupen. Det samme gjentok seg sesongen 2004/05: Etter seieren i Super-G i Altenmarkt i desember fulgte flere middelmådige resultater.
32 år gammel opplevde hun sesongen 2005/06 en «ny vår». Med en seier og ytterligere fire pallplasseringer kvalifiserte hun seg for OL 2006. Der tok hun sin tredje olympiske medalje, bronse i yndlingsdisiplinen Super-G.


Sisten.
Sisten eller Sista (også kjent under andre navn) er en barnelek kjent fra hele verden og i mange varianter. I sin enkleste form går den ut på at én av spillerne – som «har'n» – skal prøve å røre ved en av de andre som er med (som ikke «har'n»). Alle de andre spillerne har som mål å unngå å bli tatt av den som «har'n». Hvis den som «har'n» klarer å ta en av de andre, vil det bli den personen som er tatt, som «har'n», og den som tidligere «hadde'n» er nå en vanlig spiller og skal rømme. Leken fortsetter så lenge man ønsker, eller inntil en på forhånd avtalt tid. For å hindre ensformighet, er det vanlig at den som nettopp har «hatt'n», ikke kan bli tatt selv umiddelbart etter å ha tatt noen andre.
Varianter.
Over denne enkle spilleformen er det mulig å lage et uendelig antall variasjoner, avhengig av ytre forhold under leken. En mulighet her er avgrensing av område for leken, for å gjøre det enklere for den som «har'n». Er man f.eks. på en plass der det er oppmerket linjer på bakken, kan man innføre den ekstraregel at man bare har lov til å ta seg fram over plassen ved å følge strekene ("streksisten").
Doktorsisten er en variant der de spillerne som blir tatt må holde en hånd på den kroppsdelen de blir tatt, og jage de andre med den frie hånden. Spillet får med denne varianten en ny dimensjon, siden det blir morsomt å forsøke å «ta» de motspillerne på vanskelige plasser. Å bli tatt på beina, under knehøyde er en stor utfordring.
En svært kjent variant, som noen ganger regnes som egen lek, er stiv heks. I denne varianten vil ikke det å «ha'n» overføres til den spilleren som blir tatt, men den spilleren vil i stedet måtte stå helt stille og i praksis ikke være med på jakten lenger, inntil vedkomne blir befridd av en tredje spiller, som ennå ikke har blitt tatt. Dette foregår for eksempel ved at de som har blitt tatt må stå rett opp og ned med spredte ben, og en som ønsker å befri en tatt spiller, må krype mellom bena til den paralyserte, og dermed utsette seg for en risiko for å bli tatt selv. Målet for den som da «har'n» vil være å paralysere alle andre spillere, før de rekker å befri hverandre igjen. Ved stort antall spillere kan flere spillere være «heks» for å ha en sjanse til å lykkes i dette målet. En vanlig regel er at den som «har'n» ikke har lov til å stå og vente på en person som er i ferd med å befri en annen, da dette i så fall ville føre til at ingen tør å befri noen andre, fordi de da garantert vil bli tatt selv (kjent som «ikke lov å vokte»).
En lignende variant er sisten på huk, der spilleren som blir tatt må sette seg på huk, og sitte slik til en tredje spiller hopper bukk over den som sitter nede, og på den måten blir befridd.
Andre navn.
Sisten er også kjent som «har'n» (etter betegnelsen på hovedpersonen), «tuppa» (fordi man må ta på den spilleren som skal «ha'n»), og i Trøndelag er den kjent som «sura» (ordets opprinnelse ukjent). Noen steder i Vestlandet og på Sørlandet: «Tikken» eller «Tikk». I deler av Sogn og Fjordane blir (ble) leken faktisk kalt «Pikken» (fordi spillerne blir tatt ved at den som har'n må pikke borti dem). Doktorsisten blir (ble) da kalt, ganske riktig, doktorpikken (helt uten sjenanse av barna som ikke tenker på navnet som noe annet enn en lek, til de blir noe eldre. Østlandsnavnet Sisten har etterhvert overtatt navnet på leken også i Sogn og Fjordane).


Kjerre.
Kjerre er et hestekjøretøy med to hjul. Den var enkelt konstruert med enten flat topp eller med karmer, som kunne være avtagbare. Langs tohjulskjerra gikk det skjæker. Disse kunne være bøyd inn for å passe sammen med seletøyet på hesten.
Bruksområder.
Tohjult: Møkkakjerre til transport av naturgjødsel fra møkkakjelleren. Den var alltid med karmer som sjelden var tette. Andre tohjulinger hadde andre navn: Trille, karjol, sulky.
Firehjult: transport av alt som lot seg løfte på, inklusive passasjerer, last og bagasje. Med karmer på mest til transport av høy (høyvogn). Finere varianter: Karét, Connestoga, Dilligense, Begravelsestrille.
Håndkjerra eller "drakjerra" var tohjult og var beregnet på mannemakt over ikke for store avstander. Ble mye brukt i byene, vanligvis av bybud, men også til last internt innen handel og industri.


Ordnance QF 95-mm howitzer.
«Ordnance QF 95-mm howitzer» var en britisk haubitser brukt under den andre verdenskrig i CS-varianter (Close Support (nærstøtte)) av britiske stridsvogner fra slutten av 1942. Den var tilpasset lavetten brukt av stridsvognskanonen «Ordnance QF 6-pdr» og ble hovedsakelig brukt av CS-varianter av stridvogner som brukte denne kanonen. Den ble gjort unødvendig av stridsvognskanonen «Ordnance QF 75-mm» da denne ble tatt i bruk fra våren 1944 siden denne selv kunne brukes effektivt til nærstøtte.


Dustin Watchman.
Dustin Watchman (født 2. mars 1979 i Salem i Oregon) er en amerikansk skuespiller. Han vokste opp i Colorado og bor for tiden på Hawaii hvor han går på college.
Watchman har rollen som Scott Jackson på TV-serien "Lost".


Norsk Farmasihistorisk Museum.
Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo, nå på Farmasihistorisk museum på Folkemuseet på Bygdøy
Norsk Farmasihistorisk Museum ble stiftet i 1963, men det bygger på en eldre samling. Dagens museum ble åpnet i 1974 og har gjenstander, inventar og litteratur som er samlet inn fra hele Norge.
Museet holder til i Generalitetsgården, en privatbolig fra Christiania oppført i 1714. Den ble revet i 1918 og siden gjenreist på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Hjørnerommene i 1. og 2 etasje og en trappeoppgang er fra den opprinnelig bygningen. Offisinet fra Apoteket Hjorten i Oslo er rekonstruert i museet. Det viser et byapotek fra 1860-årene.


Møkkakjeller.
Møkkakjelleren, møkk-kjeller, fraukjeller eller gjødselkjeller, er en integrert del av driftsbygningen på gårder med husdyrhold.
Fra gammelt var kjelleren bygd slik at en kunne sope møkk via møkkarenna i fjøset(båsfjøs) og rett ned gjennom ei luke i gulvet. Luka ble forsøkt holdt så tett som mulig, men lukt av forråtnelsesgasser og ammoniakk var en velkjent del av livet på landet.
Utedoen var gjerne koplet på ved at den var plassert med direkte nedfall til møkkakjelleren.
Møkkakjelleren ble tømt ved hjelp av møkkakjerre og møkkagreip som en del av våronna.
Det kaltes for å spre hevd (hebd) eller møkkaspredning. En måtte passe på ikke å puste inn for mye av gassen. Dødsfall av gassforgiftning forekom, men mer vanlig var såre øyne og andre irriterte slimhinner.
Moderne spreing av møkk som gjødsel foretas ofte som gylling. Dette innebærer å blande ut møkken i vann, pumpe denne blandingen på en tank som kan trekkes av traktor og sprute blandingen fra tanken, ut over bondens åkre og enger. Denne gjøres først på vårparten og gjentas så gjerne utover sommeren. Gylling er en effektiv arbeidsmåte, men gir mye større luktplager for naboer enn spredning av fast møkk. Avrenning av gylle til nærliggende vassdrag er også et problem. Det siste kan bli spesielt ille hvis gyllingen foretas mens det fremdeles er tele i jorden.
Gassforgiftning fra gjødselkjellere.
På 80-tallet var gassforgiftning i gjødselkjellere og tårnsiloer den klart vanligste dødsårsaken ved ulykker i landbruket Gjennom nytt teknisk utstyr og informasjonsarbeid bedret dette seg på 90-tallet.
Gasstyper og helsefare.
Gjødselgass består av flere gasser, der CO2, metan, ammoniakk og hydrogensulfid er de vanligste. Av disse utgjør hydrogensulfid den største helsefaren. Denne kan gi skader på nervesystemet og vere dødelig ved store konsentrasjoner. Ammoniakk gir irriterte slimhinner og lungeskader samtidig som den forsterker effekten av hydrogensulfid. CO2 kan gi kvelning mens metan er svært brannfarlig. Hydrogensulfid lukter vondt, men vær oppmerksom på at store konsentrasjoner kan lamme luktesansen.
Forebygging.
Ved gylling skjer gjødselgassulykker i forbindelse med røring, pumping og tapping av gjødselen, spesielt i det øyeblikket "skorpelaget" på gjødselen brytes. Ulykker skjer også når bonden inspiserer gjødselkjelleren. Gjødselgasser kan også representere en fare for dyr i fjøset. For dyrene har ventilasjonsanlegget dessverre lite å si, effekten på viftene er vanligvis ikke stor nok til å ta unna gassen.


Anne Grethe Solberg.
Anne Grethe Solberg (født 31. desember 1957) er en norsk sosiolog, konsulent og bedriftsrådgiver.
Solberg er utdannet organisasjonssosiolog fra UIO og har vært hodejeger med fokus på å rekruttere kvinner. Hun er stipendiat ved Handelshøyskolen BI hvor hun blant annet forsker på hvordan vi kan gå fra ord til handling og få til større mangfold, flere kvinner og økt lønnsomhet.
Solberg har særlig arbeidet med å utvikle kvinnelige kandidater til lederstillinger i finansnæringen og har deltatt på flere lederutviklingsprogram. Hun var blant annet en av fagpersonene bak prosjektet FUTURA i 2005. Solberg har mange års erfaring fra rekruttering og forskning på ledere.
Solberg har vært ansatt i ISCO Group, Hartmark og Ernst & Young Consulting. Hun driver i dag egen næringsvirksomhet og er tilknyttet Handelshøyskolen BI.
Hun har skrevet flere bøker, blant annet "Kvinner og ledelse, gjennom glasstaket?" (1995) sammen med Irmelin Drake, samt laget dokumentarfilm om temaet.


Zac Efron.
Zachary David Alexander Efron (født 18. oktober 1987 i San Luis Obispo i California) er en amerikansk skuespiller og sanger som først ble kjent for rollen sin i "High school musical", der han spiller tenåringen Troy Bolton som er skolens baskethelt.
Efron er også kjent for rollen Cameron Bale i Summerland. Efron har også spilt gjesteroller i blant annet The Suite Life of Zack and Cody, Akutten, CSI og NCIS. Der er slutt med Vanessa Anne Hudgens som også spiller i HSM. Zac har også vært med i familiefilmen «The Derby Stallion» i 2005. Der spilte han en av hovedrollene, men ble ikke kjent før i 2006.
Zac har også spilt Link Larkin i filmen Hairspray, med blant andre John Travolta, Michelle Pfeiffer, Amanda Bynes, Brittany Snow og Queen Latifah. Filmen kom til norsk kino i august 2007. Han har også spilt i oppfølgeren til TV-filmen High School Musical, som kom på Disney Channel den 5. oktober 2007. Han spilte også i komedien "17 again" som handler om en middelaldrende mann ved navn Mike O'Donnell som på en mirakuløs måte å gå tilbake til å være 17 år og får sjansen til å leve livet sitt igjen. I tillegg skal han spille i to filmer til som blir filmet nå og kommer ut i 2010.
Zac har faktisk også innrømmet at han ikke liker de fleste filmene han har spilt i, til tross for at de har gitt han stor suksess.
High School Musical.
I filmen "High School Musical", spiller Zac tenåringen Troy Bolton. Troy er en vellykket basketspiller på skolens basketlag, der treneren hans også er hans far. På nyttårsaften treffer han en jente som heter Gabriella Montez (Vanessa Hudgens) ved at de begge blir tvunget opp på scenen for å synge på en fest på nyttårsaften. Det viser seg at de begge er flinke til å synge og de møtes igjen etter ferien når Gabriella begynner på East High der Troy går. De synger sammen på audition for skolens vintermusikal og får en tilbakekalling, noe som gjør Troys bestevenn, Chad (Corbin Bleu) og resten av lagkameratene bekymret. Det samme blir Gabriellas venninne som også er leder for vitenskapklubben. De tidligere hovedrollene i vintermusikalen er Sharpay og Ryan Evans (Ashley Tisdale og Lucas Gabreel) som gjør alt de kan for å hindre dem. Sharpay liker også Troy. Gabriella og Troy rives mellom hverandre og basket og vitenskap.
Under innspillingen fikk Zac tre timer med basket hver dag. Og det var ikke uvanlig at de måtte jobbe 12 timer hver dag, for å lære seg alle dansene og sangene.
I "High School Musical 2" er det sommerjobb på en klubb som står i fokus og Sharpay prøver å stjele Troy fra Gabriella ved å få foreldrene til å tilby bedre jobb, studieplass og å invitere han på middager. Han begynner å svikte Gabriella, Chad og alle de andre vennene sine og erstatteren blir Ryan. Når Sharpay bestemmer seg for å synge på talentshowet med Troy og ikke Ryan, begynner han å henge med Gabriella.
"High School Musical 3" hadde premiere 24. oktober 2008, og var en stor suksess. I USA var der langt flere som så HSM3-premieren, enn det var som så SAW.
Filmografi.
Efron, Zac


BESA Medium Machine-Gun.
«BESA Medium Machine-Gun» var en britisk luftavkjølt 7,92 mm mitraljøse utviklet fra den tsjekkiske «ZB vz.37» av samme kaliber. BESA MMG var fra 1939 brukt i de aller fleste britiske kampkjøretøyer under den andre verdenskrig.


Gelderske kriger.
De gelderske krigene fant sted mellom 1502 og 1543 og var en serie konflikter mellom de Habsburgske Nederlandene: Holland, grevskapet Flandern, hertugdømmet Brabant og grevskapet Hainaut under ledelse av hertugene av Burgund på den ene siden og hertugdømmet Gelre, Groningen og Friesland under Karl av Gelres ledelse på den andre. Disse krigene kan sees som en parallell til den større konflikten mellom Frankrike og Spania om herredømme i Europa. De siste krigene ble først og fremst utkjempet i Italia, de italienske kriger.
Konfliktene under de gelderske krigene ble kjennetegnet av at ingen store feltslag fant sted, de minner mer om geriljakrigføring med mindre aksjoner, plyndringstokt og bakholdsangrep. Selv om det derved virker som om konfliktene var mindre, var likevel følgene av dem store for befolkningen. Krigshandlingene var ikke begrenset til Gelre, men fant sted overalt i Nederlandene. Klimaks kom i 1528 da den gelderske felhterren Maarten van Rossum plyndret den Haag.
De burgundiske Nederlandene seiret til slutt, og alle Nederlandene kom dermed under Karl V av det tysk-romerske rikes sentrale styre. Denne avslutningen på de gelderske krigene viste seg å være viktig for formingen av dagens Nederland, da på denne måten det ble forhindret at en nedersaksisk stat kunne oppstå. Denne ville ellers ha bestått av Gelderland, Overijssel, Drenthe, Groningen og Friesland. Under åttiårskrigen, femti år senere, ble Nederlandene delt i landene vi i dag kjenner som Nederland og Belgia.


Hertugdømmet Kleve.
Hertugdømmet Kleve lå i den Westfalske rikskretsen, som ble delt av Rhinen, og lå mellom bispedømmet Münster, abbediet Essen, og hertugdømmene Berg, Brabant, Gelre og Gulik. Innen dets grenser lå bortsett fra dagens tyske distrikter Kleve, Wesel og byen Duisburg også de nederlandske områdene / stedene Liemers, Huissen og 's-Heerenberg, helt sørvest i Achterhoek. Kleve var hertugdømmets hovedstad.
Opprinnelig var Kleve et grevskap som falt under grevene av Teisterbant, rundt 1100 ble det et rikslen. Fra 1368 falt Kleve under greven av Mark, og i 1417 ble Kleve et hertugdømme. Johan III slår sammen Kleve med hertugdømmene Gulik og Berg i 1521. Etter at Karl av Gelre dør blir hertugen av Kleve også hertug av Gelre og greve av Zutphen, dette gjelder frem til 1543 da Kleve må avstå Gelre og Zutphen til keiser Karl den femte.
Hertug Johan Vilhelm IV dør i 1609 uten å etterlate seg arvinger, og ulike fyrsthus krever sin rett når det gjelder landområdene som falt under ham. Bortsett fra Kleve og Gulik gjelder dette også Berg, Mark, Ravensberg og Ravenstein. Fra 1609 tilfaller Kleve midlertidig i kurfyrsten av Brandenburg, noe som blir definitivt i 1666. Republikken De forente Nederlandene hadde forøvrig et militært detasjement i Kleve frem til 1672.
Preussen, riket som etterfulgte Brandenburg, hersker over Kleve frem til 1795 da vestsiden av Rhinen blir annektert av Frankrike, med et lite avbrudd mellom 1757 og 1762.
Andre deler av hertugdømmet (Zevenaar, Huissen og Malburgen) tilfaller den bataviske republikk i 1803. Dette endres i 1813 da Kleve igjen tilfaller Preussen. Kleves historie er videre en del av Preussens, og det tidligere hertugdømmet er i dag en del av Forbundsrepublikken Tyskland.
Kleves herskere.
Se også: Kleve, Wesel, Xanten, Ruhrort, Duisburg


Vilhelm III av Gulik.
Vilhelm III av Gulik (5. mars 1364 – 16. februar 1402 i Arnhem, Nederland), styrte Gelre fra 1371 som hertug Vilhelm I, og fra 1393 var han hertug av Gulik.
Vilhelm er Vilhelm II av Gulik og Maria av Gelres eldste sønn. Hans mor, Maria, var halvsøster av den siste hertugen av huset Gelre (Reinoud III). Etter at Reinoud døde, krevet hans far sin rett med hensyn til hertugdømmet Gelre, noe som førte til den Gelderske arvefølgekrigen mot Jan I av Kleve. I 1377 fikk Vilhelm herredømmet over hertugdømmet Gelre av den tyske keiseren Karl IV, men først i 1379 ble hans herredømme akseptert i hele Gelre. Han deltok i korstogene til Østpreussen (1383, 1388/1389,1393), og overvant sammen med sin far kampen mot hertugdømmet Brabant 9 (1386–1388). I 1393 døde Vilhelm II av Gulik, og hertugdømmet Gulik tilfalt Vilhelm III.
I hundreårskrigen stred han på Englands side mot Frankrike, og i den tyske politikken deltok han takket være at en del av kroningsveien mellom Frankfurt am Main og Aachen var under hans kontroll. Slik forhindret han for eksempel at Rupert av Pfalz ble kronet i 1400.
I år 1400 ervervet han byen Cuijk for hertugdømmet Gelre, og Born, Euskirchen, Sittard, Boslar, Aldenhoven, Grave, Millen, Waldfeucht og Gangelt for hertugdømmet Gulik.
Vilhelm III giftet seg med Catharina av Bayern-Holland (1360–1400) i 1379, hun var datter av hertug Albrecht av Bayern og hertug Eduard av Gelres enke. De fikk ingen barn, og Vilhelm IIIs bror Reinoud IV ble dermed hans etterfølger som hertug av Gulik og Gelre.


Venlotraktaten.
Venlotraktaten som ble underskrevet 7. september 1543 var slutten på hertugdømmet Gelre. Hertug Vilhelm den rike av Kleve og Gulik overdrar sin rett til Gelre og det tilhørende Grevskapet Zutphen til den habsburgske keiser Karl den femte. Keiseren slår området sammen med sine eiendommer i Nederlandene.
Dette er dermed også slutten på de gelderske krigene som begynte i 1502. I disse stred hertugene av Gelre (først Karl av Gelre og senere Vilhelm av Gulik støttet av Frankrike) mot Karl V. Ifølge traktaten beholdt Vilhelm Gulik (med Tegelen, Sittard, Born og Susteren) og hertugdømmet Kleve. I traktaten er også fastlagt at han ikke kunne konvertere, men måtte forbli katolikk.


Radio Røynda.
Radio Røynda er et innslag i radioprogrammet "Norgesglasset" på NRK P1 som fokuserer på nynorsk og som også har et «Usett»-program på NRK2. Programleder er Finn Tokvam, og programmet markedsfører seg som «nynorsk reality – røyndom til folket». I programmet finner vi blant annet superpopulærorkesteret Finn-Erix, innslaget «Ting i Tunet», der Ivar Aasens eiendeler blir vist frem.
Finn-Erix.
"Finn-Erix" er et «superpopulærorkester» som ble startet i sammenheng med radioprogrammet/tv-serien. De spiller mest coverlåter, som t.d. Deep Purples «Smoke on the Water». Kjente personer som Stian Grimseth, Frode Grytten og Olav Stedje har deltatt i orkesteret, mens forfatter Jon Fosse ble nektet å være med. Finn Tokvam er vokalist, Odd Erik Lothe brilijerer på stueorgel og Halvor Folgerø bidrar på fagott.


Andrew Stockdale.
Andrew Stockdale (født 20. juli 1976) er gitarist og vokalist i bandet Wolfmother.
Stockdale vokste opp i Ashgrove, Australia og utdannet seg senere i Brisbane. Han har fikk en datter, Juniper i februar 2006 med samboeren Judy.
Stockdale, Andrew
Stockdale, Andrew
Stockdale, Andrew


Cold Response.
Cold Response (CR) er navnet på de norskarrangerte, multinasjonale militærøvelsene i 2006, 2007, 2009, 2010, 2011 og 2012. Øvelsen finner sted i Troms og nord i Nordland fylke. Øvelsen i 2006 er kanskje mest kjent for dødsulykken som kostet to soldater fra Telemark bataljon livet. Det ble senere delt ut Forsvarets medalje for edel dåd i forbindelse med redningsforsøket av de forulykkede.
Cold Response 2009 pågikk fra 16. til 25. mars, mens Cold Response 2010 pågikk fra 17. februar til 4. mars med 14 deltakende land.
I 2011 foregikk øvelsen i tidsperioden 20. til 30. mars med navnet "Cold Challenge". Øvelsen vil være betydelig mindre enn før. Storbritannia vil delta med en helikopterskvadron, Sverige vil delta med et jegerkompani, mens Tyskland og Nederland bare deltar med fremskutte kommandoplasser. I 2012 foregår øvelsen mellom 12. og 21. mars.
15. mars 2012 ble det norske C-130J-30 Hercules-flyet «Siv» (5630) meldt uteblitt fra Kiruna da det ikke ankom etter planen på sin flyvning fra Evenes. Siste radarkontakt var kl. 14.55 80 km vest for Kiruna, nær Kebnekaise. Flyet var med på militærøvelsen, og hadde fem personer om bord under denne flyvningen. Luftforsvaret satte de tre andre C-130J-30 flyene på bakken. Se også flyulykken på Kebnekaise.


Den nye verden.
«Den nye verden» er en betegnelse som oppstod omkring 1555 for å definere det amerikanske kontinentet med de tilhørede øyer som en helhet. Amerika var den gangen et nytt kontinent for europere som tidligere bare kjente til Europa, Asia og Afrika – «Den gamle verden»".
I de senere tiår har enkelte regnet uttrykket «den nye verden» som lett krenkende, fordi det legger til grunn en oppfatning av at bare det europeiske synspunktet er det som er riktig. Derfor blir uttrykket nå bare benyttet generelt i avgrensede sammenhenger i visse sosiale lag. Først og fremst kan en snakke om «den nye verden» i en historisk kontekst hvor en diskuterer reisene til Christofer Columbus, den spanske erobringa av Yucatán og lignende. Dernest kan en i en biologisk kontekst snakke om arter i «den gamle verden» og i «den nye verden».
Mens «den nye verden» kun omfatter Amerika, kan en tale om Australasia som enten «den gamle verden» eller «den nye verden», spesielt når en snakker om New Zealand som fikk de første bosetninger bare få generasjoner før Columbus nådde Amerika. Men i biologisk kontekst er Australasia ingen av delene ettersom flora og fauna der skiller seg merkbart fra flora og fauna både i Eurasia og i Amerika.
Den nye verden i litteraturen.
Begrepet «Den nye verden» er ofte brukt av forfattere, allegorisk om emigrantenes nye hjem på prærien og ellers i USA,


Sander (sted).
Sander er et tettsted og et poststed i Sør-Odal i Hedmark. Tettstedet ligger på sørsida av Glåma omtrent ti minutter med bil både fra Skarnes og Kongsvinger. Poststedet har postnummer 2116. Tettstedet har innbyggere per 1. januar.
På Sundby på den andre sida av elva ligger det en matbutikk.


Ørnevegen.
Ørnevegen er et vegstykke som ligger på fylkesvei 63 (tidligere riksvei) mellom Eidsdal og Geiranger. Vegen består av ni hårnålssvinger som strekker seg fra fjorden ved Grande til fjellovergangen ved Korsmyra. Ørnevegen er del av nasjonal turistveg Trollstigen-Geiranger (offisielt fra 2012), og ble derfor årene før opprustet, spesielt ved utkikkspunktet Ørnesvingen. Veien var ferdig i 1956, før den tid gikk trafikken med båt fra Valldal og Eidsdal.


Burgundisk rikskrets.
Den burgundiske rikskretsen er markert med grønt
Den burgundiske rikskretsen var en av de ti rikskretsene i det Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, til denne hørte småstatene Nederlandene og Franche-Comté.
Historie.
I løpet av det 15. og 16. århundre samlet burgunderne og senere Habsburgerne Nederlandene under sitt styre. Keiseren av det Hellige Romerske riket kom rett nok fra huset Habsburg, mens de ekte herskerne i det løse forbundet av stater generelt sett var de som styrte ulike statene.
I Nederlandene var herskeren samtidig hertug av Brabant, greve av Flandern etc. Da Venlotraktaten ble underskrevet i 1543 og Hertugdømmet Gelre ble føyd til keiserens eiendommer, ble den burgundiske rikskretsen et mer sammenhengende område.
Administrativt sett kom dette konglomeratet under én ledelse etter opprettelsen av den Burgundiske rikskretsen ved Augsburgtransaksjonen i 1548. Dette var en politisk suksess for keiser Karl V, som også greide å få orden på arvefølgen til denne rikskretsen. Det var bare fyrstbispedømmet Liège og noen mindre områder i Nederlandene som ikke falt inn under dette forbundet, de forble dermed små, uavhenglige delområder innen det hellige romerske rike av den tyske nasjon.
Den Burgundiske RRikskretsen ble drastisk forandret da republikken de forente Nederlandene erklærte sin uavhengighet i 1581, men dette ble ikke erkjent før Freden i Münster ble underskrevet i 1648. Etter 1648 var republikken uavhengig av den Burgundiske rikskretsen. Rikskretsen ble de facto opphevet da den første franske republikk okkuperte Nederlandene i 1794. Etter at okkupasjonen var over, eksisterte det hellige romerske rike av den tyske nasjon ikke lenger, og i 1815 overtok Det forente nederlandske kongedømme rikskretsens posisjon.


Lett motorsykkel.
Lett motorsykkel er en norsk definisjon på en motorsykkel der motoren har et slagvolum på høyst 125 cm³ og en effekt på høyst 11 kW (14,75 HK). Det kreves førerkort for klasse A1 for å kjøre en lett motorsykkel i Norge.


Paul Simonon.
Paul Simonon med The Good The Bad and The Queen
Paul Gustave Simonon (født 15. desember, 1955 i Brixton, London) er en engelsk musiker. Han vokste opp i London i det hovedsakelig jamaicanske nabolaget Brixton, og hans spillestil er som et resultat av dette sterkt påvirket av reggae og ska, med typisk løpende bassrytmer og han spiller ofte mellom taktslagene.
Han ble med i The Clash i 1976 på oppfordring av gitarist Mick Jones, selv om han på den tiden ikke var en spesielt god bassist. Han forbedret seg sterkt og i 1979 bidro han til noen av verdens mest kjente bassganger i sanger som «London Calling» og «The Guns of Brixton». Sistnevnte skrev han også teksten til, og det ble en av signaturlåtene til The Clash.
Han spiller nå i The Good, The Bad and The Queen sammen med Damon Albarn, Simon Tong og Tony Allen.


Topper Headon.
Nicholas Bowen Headon (født 30. mai 1955, i Bromley, Kent, England) spilte trommer for det engelske punkbandet The Clash. Han tok over for Tory Crimes i 1977, egentlig midlertidig, men ble til 1982 da resten av bandet tvang han til å slutte på grunn av hans heroinavhengighet. Avgangen ble forklart med politisk uenighet, men han har senere uttalt at det var heroinmisbruket som var grunnen. Headon sto nesten egenhendig bak The Clashs mestselgende singel Rock The Casbah, og han prøvde seg også som soloartist.
Kallenavnet Topper ble gitt til han på grunn av at Joe Strummer mente at han liknet på tegneseriefiguren «Mickey the Monkey» fra tegneseriebladet «Topper».


Hanne Harlem.
Hanne Harlem (født 20. november 1964 i Oslo) er en norsk jurist og politiker for Ap. Harlem var justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering (2000–01).
Biografi.
Harlem har juridisk embetseksamen, Universitetet i Oslo 1990. I studietida var hun studentstipendiat ved Nordisk institutt for sjørett.
Harlem var i 1990–91 politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet, så byråd for barn og utdanning i Oslo i 1992–93, dommerfullmektig i Nord-Troms herredsrett i 1993–95. Videre var hun advokat hos Regjeringsadvokaten i 1995–97 og sjefsjurist hos Kredittilsynet i 1998. Hun var fra 1998 advokat og senere assisterende direktør i Norsk Hydro til hun ble justisminister fra 17. mars 2000. Etter sin tid som justisminister høsten 2001 fortsatte Harlem i jobben som assisterende direktør i Norsk Hydro.
Fra 2004 til 2007 var Harlem universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo. Fra 11. mai 2007 inntil 2011 var hun den første styreleder for den sammenslåtte helseforetaket Helse Sør-Øst RHF. Fra 2011 er hun kommuneadvokat i Oslo.
Verv.
Harlem har midten av 1980-tallet hatt en lang rekke verv, blant annet som medlem av Oslo bystyre. I studietida var hun medlem av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo og fakultetsrådet ved Det juridiske fakultet. Hun har vært sensor ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø og hatt undervisningsoppdrag i Tromsø. Harlem har vært styreleder ved Sunnaas sykehus og nestleder for Ullevål sykehus og sitter som styreleder for Hydrokraft AB og medlem av NHOs hovedstyre.
1. august 2007 gikk Harlem inn i styret til stiftelsen Handelshøyskolen BI, hvor hun etter planen skal sitte til 31. juli 2010
Kritikk.
Som justisminister fikk Harlem i 2000 blant annet kritikk for sine uttalelser i den såkalte «DVD-saken», der enkelte mente hun forhåndsdømte Jon Lech Johansen (også kjent som «DVD-Jon»).
Annet.
Hanne Harlem er datter av tidligere forsvarsminister Gudmund Harlem og lillesøster til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Hun er gift med advokat Sam E. Harris.


London Calling (sang).
London Calling er en sang av The Clash fra albumet med samme navn. Tittelen referer til advarsler om bombing som ble brukt i London under 2. verdenskrig. Joe Strummer og Mick Jones skrev sangen som en reaksjon på den spente atomvåpen-situasjonen på 1970-tallet. Blant annet blir «nuclear error» nevnt i teksten. Dette refererer til Three Mile Island hendelsen tidligere i 1979. Sangen har også mange andre referanser til oversvømmelse av London og det at punken på dette tidspunktet var «død».


Vigenère chiffer.
Vigenère chiffer er et polyalfabetisk substitusjonschiffer. Det er oppkalt etter Blaise de Vigenère, selv om det strengt tatt ikke var han som oppdaget metoden. Dette innebærer at samme bokstav i klarteksten kan være representert av flere tegn.
Styrken til Vigenerechifferet er i stor grad avhengig av nøkkelens lengde og at den er tilfeldig valgt. Chiffermetoden ble ikke tatt i bruk med engang. Det skyldtes to grunner, at metoden er litt langsom og at man ofte ikke trengte den sterke krypteringen.
Om nøkkelen er like lang som klarteksten, og bokstavene i nøkkelen er tilfeldig valgte, er det umulig å knekke chifferteksten. Å bruke nøkler som er like lange som klarteksten, er upraktisk men likevel i bruk (one time pad).
Beskrivelse av metoden.
Først er det å anbefalt at man fjerner mellomrom i klarteksten, deretter skriver man nøkkelen over klarteksten slik "EPLEEPLEEPLEEPLE". Når første bokstav i klarteksten "j" skal krypteres med "E" så finner man først E i kolonen helt til venstre. Deretter så følger man raden mot høyre helt til man kommer til rekken for "j" (x-aksen). Der finner man bokstaven "N".
Slik gjør man videre for "e" som blir til "T", "G" som blir til "R" osv.
Dekrypteringen skjer på samme måte. Når man vet at nøkkelordet er "EPLE" så finner man først bokstaven "E" i kolonen (markert med rødt på bildet) og beveger seg inn i raden til man finner chiffer tegnet "N" beveger seg opp til den grønne raden og finner bokstaven "j".


Muse.
Musene (oldtidens gresk αἱ μοῦσαι, "hai moũsai"; moderne gresk οι μούσες, "i moúses"; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet "*men-", «tenke») er i gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter. De er betraktet som kilden til kunnskap, relatert muntlig i århundrer i oldtidens kultur, som var innholdet i poetisk lyrikk og myter. Å tilskrive en "muse" er i dag en moderne forestilling ved å komplimentere og rose virkelige kvinner som enten inspirerer eller er inspirasjonen i seg selv for skaperevner eller skapt frambringelse. I gresk mytologi var musene døtre av Zevs og Mnemosyne.
Opprinnelse.
Tre muser i oldtiden ble også rapportert i Plutarks "Quaestiones Conviviviales" (9.I4.2-4). Den romerske lærde Varro referer også til kun tre muser: en som ble født fra vannets bevegelser, en annen som gjorde lyd for stryke luften, og en tredje som er legemliggjort utelukkende i den menneskelige stemme. De var Melete eller Praksis, Mneme eller Minne og Aoide eller Sang.
a>, attisk rødfigur lekythos fra Boiotia, ca. 435-425 f.Kr. I dag i Louvre, Paris.
Den antikke forståelsen av musene var imidlertid at tredoblet deres triade, og med ni gudinner som legemliggjorde kunstartene og inspirerte skapelse med deres ynde via minne og improvisert sang og scenekunst, skriving, tradisjonell musikk og dans.
I en myte hadde kong Pierus, konge av Makedonia, ni døtre som han ga navn etter de ni muser i den tro at deres dyktighet var like stor som de ni musene. Han således utfordret musene til tvekamp, noe som førte til at hans døtre, "pieridene", ble forvandlet til plaprende skjærer for deres innbilskhet.
De er tidvis også referert til vannymfer, assosiert med vannkildene ved fjellet Helikon og i området Pieria (i den sørlige delen av greske Makedonia). Det ble sagt at den bevingede hest Pegasus berørte med sine hover bakken ved Helikon, noe som førte til at fire hellige vannkilder sprang fram, og fra disse ble musene født. Athene temmet siden hesten og ga ham til musene.
De olympiske mytene har gjort Apollon til musenes leder, "Apollon Mousagetēs". Ikke bare er "muse" uttrykkelig benyttet i dagens ordbruk som referanse til kunstneriske inspirasjon som når man siterer sin egen personlige kunstneriske muse, og på engelsk uttrykkes de også direkte i ord og fraser som «amuse» (more, underholde). De finnes også i det internasjonale ordet museum (latinisert fra greske "mouseion", et sted hvor musene ble æret), og ikke minst i ordet "musikk".
I henhold til Hesiods "Theogonien" (700-tallet f.Kr.) var musene døtre av Zevs, den andre generasjonen konger av gudene, og avkommet til Mnemosyne, minnets gudinne. For Alkman og Mimnermos var de mer enn opphavlige, utspring fra de tidligste gudene, Uranos og Gaia. Jordmoderen er Gaia, en tidlig modergudinne, som ble dyrket ved Delfi allerede i forhistorisk tid, lenge før stedet ble dedikert til Apollon, muligens indikasjon på en overføring til en assosiasjon med ham etter denne tiden. Geografen Pausanias har nedtegnet en tradisjon av to generasjoner med muser; den første var døtre av Uranos og Gaia; den andre av Zevs og Mnemosyne. En annen, mer sjeldent slektskap er at de er døtre av Harmonia (datter av Afrodite og Ares), noe som motsier myten hvor de skal ha danset i ekteskapet til Harmonia og Kadmos. Denne senere selvmotsigelse er et eksempel på hvordan ledetråder for sann datering eller kronologi i myter kan bli bestemt av figurenes framtoning og konsepter i greske myter.
Musenes emblemer.
Selv om musene, når de var samlet, utgjorde en fullstendig bilde av de emner som var tildelt de poetiske kunstartene, var assosiasjonen av den bestemt muse til en bestemt kunstform en senere oppfinnelse. Musene var ikke tildelt standardiserte inndeling av poesi slik de er nå identifisert før i sen hellenistisk tid.
I renessansen og i nyklassistisk kunst var det en utbredelse av emblembøker som Cesare Ripas "Iconologia" (1593 og mange senere utgaver) bidro til å standardisere avbildningen av musene i skulpturer og malerier slik at de kunne bli adskilt ved bestemte rekvisitter, noe som gjorde at de kunne øyeblikkelig gjenkjennes hvilken kunstart de representerte.
Kalliope (episk poesi) bar en skrivetavle; Kleio (historie) bar en skriftrull og bøker; Erato (lyrisk kjærlighetspoesi) ble ofte avbildet med lyre og en krone av roser; Evterpe (elegisk dikning) bar en fløyte, en aulos; Polyhymnia (mimisk kunst eller hellig poesi) ble ofte avbildet med et tankefullt uttrykk; Terpsikhore (kordans og sang) ble avbildet dansende og med en lyre; Thalia (komedien) ble avbildet med komediemaske; og Urania (astronomi) bar et par passere og en himmelglobus.
Funksjon i samfunnet.
Greske "mousa" er et vanlig substantiv foruten også en type gudinne. Det betyr bokstavelig «sang» eller «dikt». Hos dikteren Pindar var det å «bære en mousa» å synge en sang. Ordet er antagelig avledet fra det urindoeuropeiske rotordet "*men-", som også er kilden til greske «mnemosyne», engelske «mind», norske «tenke», «mental» og «minne», og sanskrit «mantra».
Musene er derfor både legemliggjørelsen og sponsorene av framført metrisk tale: "mousike", hvorav «musikk» er avledet, var «musenes kunst». I den arkaiske perioden, før bøker i form av skriftruller var tilgjengelig i et større antall omfattet dette bortimot "alle" former for lærdom. Den første greske boken om astronomi, gjort av Thales, var skrevet på versemålet daktylisk heksameter, det samme var mange filosofiske verker i tiden før Sokrates. Både Platon og pythagorene inkluderte uttrykkelig filosofi som en underavdeling av "mousike". Historikeren Herodots fremste medium var offentlige forelesninger og opplesning, men da hans historieverk ble redigert i Alexandria ble det inndelt i ni bøker, navngitt etter de ni musene.
For poeten og lovgiveren Solon var musene «nøkkelen til det gode liv» ettersom de brakte med seg velstand, fremgang og vennskap. Solon søkte å videreføre sine politiske reformer ved å etablere opplesninger av hans poesi — komplett med å påkalle hans musers praktiske innstilling og uttrykk — av gutter og unge menn i Athen ved faste festivaler hvert år. Det ble antatt at musene ville hjelpe til å inspirere folk til å gjøre sitt beste.
Musene i mytene.
I henhold til Pausanias på slutten av 100-tallet e.Kr. i hans bok "Beskrivelse av Hellas", var det tre opprinnelige muser, dyrket ved fjellet Helikon i Boiotia: Aoidē («sangen» eller «stemmen»); Meletē («praksis» eller «anledning»); og Mnēmē («minnet» eller «erindring»). Til sammen utgjorde disse tre formene de fullstendige betingelsene for poetiske kunst i kultpraksisen. I Delfi ble de tre musene også dyrket, men med andre navn: Nētē, Mesē, og Hypatē, og som ble utpekt som navnene til de tre strengene på oldtidens fremste musikkinstrument, lyren. Alternativt ble de senere kalt for Cēphisso, Apollonis, og Borysthenis, navn som indikerte at de var døtre av Apollon.
I en senere tradisjon ble det anerkjent fire muser: Thelxinoē, Aoedē, Arkhe, og Meletē, etter sigende døtre av Zevs og Plusia eller av Uranos.
I en myte er musene dommere i en kappestrid mellom Apollon og satyren Marsyas. De samlet også sammen stykkene av det døde legemet til Orfeus, sønn av Kalliope, og gravla stykkene. De blindet Thamyris for hans hybris i å utfordre dem i en kappestrid.
Fra musenes kulter til moderne museer.
Da Pythagoras kom til Kroton i sørlige Italia var hans første råd til byens gresk befolkning å bygge en helligdom til musene i sentrum av byen for å fremme byens harmoni og lærdom.
Musenes lokale kulter ble ofte assosiert med vannkilder. Disse er tidvis kalt for "Aganippider" grunnet deres assosiasjon med Aganippe, en vannymfe i gresk mytologi. Andre kilder som Hippokrene og Pirene var også betydningsfulle steder tilskrevet musene. De ble også tidvis referert til som "korykidere" eller "korykiske nymfer" etter en grotte på fjellet Parnassos, Korykosgrotten.
Musene ble æret særlig i Boiotia i musenes dal i nærheten av Thespiai på den østlige delen av Helikon, og dessuten i Delfi og Parnassos hvor Apollon var kjent som "Mousagetes", «Musenes leder» etter steder som rededikert til hans kult.
Ofte ble dyrkelsen av musene også assosiert med heltekultene til poeter: gravene til Arkhilokhos på Thasos, og Hesiod og Thamyris i Boiotia, hvor alle disse stedene var vertskap for festivaler hvor poetisk opplesning ble fulgt av ofringer til musene.
Biblioteket i Alexandria og dets sirkel av lærde ble dannet rundt et "mousaion" ("museum" eller musenes helligdom) i nærheten av graven til Aleksander den store.
Mange navn i opplysningstiden på 1700-tallet søkte å etablere på nytt «musenes kult». En berømt frimurerlosje i det førrevolusjonære Paris ble kalt for "Les Neuf Soeurs" («de ni søstre», det vil si de ni muser) og ble besøkt av Voltaire, Benjamin Franklin, Georges Danton, og andre kjente fra denne tiden. En sideeffekt fra denne bevegelsen var at bruken av ordet museum kom til å referere til et særskilt sted for offentlig visning av kunnskap og lærdom.


Franz Heinzer.
Franz Heinzer (født 11. april 1962 i Schwyz) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Han deltok i verdenscupen i perioden fra 1981 til 1994, og utmerket seg særlig i utfor. Han vant minst ett renn i klassiske løyper som Val-d’Isère, Wengen, Kitzbühel, Val Gardena, Garmisch-Partenkirchen, Aspen og Lake Louise, og vant totalt 17 verdenscuprenn. Han vant utforcupen sammenlagt tre år på rad (1991–1993, og i 1991 vant han også Super-G-cupen.
Den største mesterskapstriumfen kunne han feire under VM 1991 i Saalbach, da han vant utforrennet etter å ha kommet på fjerde plass i de tre foregående verdensmesterskapene. Heinzer la opp etter 1994-sesongen.


Den vestlige halvkule.
Den geografiske vestlige halvkule er markert med gult.
Den vestlige halvkule eller "vestlige hemisfære", er en geopolitisk betegnelse for det amerikanske kontinent og tilhørende øyer og hav, eller det som også kalles "Den nye verden". Det er utledet av det geografiske begrepet «Vestlige halvkule», som er den halvpart av jordkloden som ligger vest for 0-meridianen. Bruken har skiftet slik at når vi idag snakker om den vestlige halvkule betyr det generelt sett det amerikanske kontinent inklusive nærliggende øyer, De vestindiske øyer og Grønland, men utelukker andre territorier innen halvkulen, som deler av Afrika og Europa, Antarktis og Asia. I navigasjon derimot omfatter den «vestlige halvkule» hele halvkulen.


Joseph Henry.
Joseph Henry (født 17. desember 1797, død 13. mai 1878) var en skotsk-amerikansk fysiker som jobbet med fenomenet induksjon i sammenheng med elektrisitet. Fenomenet fikk måleenheten Henry, oppkalt etter Joseph Henry.
Henry, Joseph
Henry, Joseph
Henry, Joseph


Kemper County.
Kart over Mississippi der Kemper County er markert med rødt.
Kart over USA der Mississippi er markert med rødt.
Kemper County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Administrasjonssentret ligger i, fylket er oppkalt etter Reuben Kemper (en amerikansk eventyrer 1770–1826). East Mississippi Community College er lokalisert i Scooba, en av byene i Kemper County.
Geografi.
Fylket har et totalareal på 1 987 km², derav 1 984 km² land og 2 km² vann.
Folketall.
I følge statistikk fra 2000, var det 10 453 folk, 3 909 husstander og 2 787 familier i fylket, med en folketetthet på 5/km².


Three Mile Island.
Three Mile Island er en øy ved Susquehanna-elva nær Harrisburg, Pennsylvania i USA. Den er kjent for å være åstedet til nedsmeltingen ved Three Mile Island kjernekraftverk i 1979, i det som ble regnet som verdens verste atomulykke inntil Tsjernobylulykken inntraff sju år senere. Rundt 50 000 bodde rundt øya da ulykken inntraff.


Lafayette County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lafayette County er markert med rødt.
Lafayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Lamar County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lamar County er markert med rødt.
Lamar County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Lauderdale County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lauderdale County er markert med rødt.
Lauderdale County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Torry Pedersen.
Torry Pedersen (født 28. september 1957) er en norsk journalist og redaktør som våren 2011 tok over som ny redaktør i VG. Han var i perioden 2000 til 2008 redaktør og administrerende direktør for VG Nett. I mai 2008 tiltrådte han som administrerende direktør i VG etter Rolv Erik Ryssdal. Pedersen kom fra stillingen som nyhetsredaktør for VGs papirutgave og har siden 1988 innehatt ulike lederstillinger i avisen.
Pedersen fikk 6. mars 2008 heder av Oslo Redaktørforening som årets redaktør.
I januar 2011 ble Torry Pedersen utnevnt til eneleder for hele VG. Dermed beholdt han sin jobb som administrerende direktør, og overtok også stillingen som sjefredaktør etter Bernt Olufsen. Han skulle samtidig lede en sammenslåing av papiravisen VG og nettavisen VG Nett. Pedersen tiltrår stillingen som eneleder 1. mars 2011.


Lawrence County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lawrence County er markert med rødt.
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Fransk balkong.
En fransk balkong er et rom med rekkverk i vinduet. Adgangen til rommet er normalt igjennom en verandadør. Rommet er ikke bygd ut på et utspring i veggen som en ekte balkong, men er plassert i bygningsstrukturen som et vanlig rom.


Leake County.
Kart over Mississippi der Leake County er markert med rødt.
Leake County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Lee County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lee County er markert med rødt.
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Leflore County.
Kart over Mississippi der Leflore County er markert med rødt.
Leflore County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Lowndes County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Lowndes County er markert med rødt.
Lowndes County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi. Ved folketellingen i 2000 bodde det 61 586 personer i fylket, som har Columbus, Mississippi, som administrativt senter. I dette fylket ligger Columbus Air Force Base, som ved den samme folketellingen hadde 2060 innbyggere.


Madison County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Madison County er markert med rødt.
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Marion County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Marion County er markert med rødt.
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Datolinjen.
Datolinjen (også kalt datogrensen), er en tenkt linje fra Nordpolen til Sydpolen som adskiller områder med ulik dato.
Datolinjen ble innført i 1845. Den sammenfaller stort sett med 180°-meridianen, som går gjennom Stillehavet, men avviker fra denne for at land og øygrupper som strekker seg over denne meridianen skal ha samme dato. Det største avviket har Linjeøyene i staten Kiribati, som ligger i tidssonen UTC+14, opptil 30° øst for 180°-meridianen. Øyene har dermed samme tid på dagen som på Hawaii lenger nord, men datoen er en dag før Hawaii.
Ved reise østover må man legge til en time for hver 15. lengdegrad for å få riktig sonetid. Man vinner derved en hel dag om man reiser Jorden rundt. For å unngå dette, må man trekke fra et døgn fra datoen når man passerer datolinjen på reise østover. Ved passering mot vest må man legge til et døgn.


Marshall County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Marshall County er markert med rødt.
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Monroe County (Mississippi).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Montgomery County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Montgomery County er markert med rødt.
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Neshoba County.
Kart over Mississippi der Neshoba County er markert med rødt.
Neshoba County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Newton County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Newton County er markert med rødt.
Newton County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Noxubee County.
Kart over Mississippi der Noxubee County er markert med rødt.
Noxubee County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Oktibbeha County.
Kart over Mississippi der Oktibbeha County er markert med rødt.
Oktibbeha County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Panola County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Panola County er markert med rødt.
Panola County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Pearl River County.
Kart over Mississippi der Pearl River County er markert med rødt.
Pearl River County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Perry County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Perry County er markert med rødt.
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Arto Koivisto.
Arto Koivisto (født 7. desember 1947 i Storå) er en tidligere finsk langrennsløper.
Koivisto var med på det finske laget som tok gull på 4 x 10 km stafett under OL 1976 i Innsbruck. Under de samme lekene tok han bronsemedalje på 15 km.


Pike County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Pike County er markert med rødt.
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Pontotoc County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Pontotoc County er markert med rødt.
Pontotoc County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Prentiss County.
Kart over Mississippi der Prentiss County er markert med rødt.
Prentiss County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Quitman County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Quitman County er markert med rødt.
Quitman County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Rankin County.
Kart over Mississippi der Rankin County er markert med rødt.
Rankin County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Scott County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Scott County er markert med rødt.
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Sharkey County.
Kart over Mississippi der Sharkey County er markert med rødt.
Sharkey County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Simpson County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Simpson County er markert med rødt.
Simpson County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Smith County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Smith County er markert med rødt.
Smith County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Stone County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Stone County er markert med rødt.
Stone County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Sunflower County.
Kart over Mississippi der Sunflower County er markert med rødt.
Sunflower County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Tallahatchie County.
Kart over Mississippi der Tallahatchie County er markert med rødt.
Tallahatchie County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Tate County.
Kart over Mississippi der Tate County er markert med rødt.
Tate County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Tippah County.
Kart over Mississippi der Tippah County er markert med rødt.
Tippah County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


La Gazzetta dello Sport.
La Gazzetta dello Sport er Italias største dagsavis viet til idrett. Det
er også verdens eldste sportsavis og ble stiftet 3. april 1896.
Gazzetta sponser Giro d'Italia, og ledertrøya i dette rittet har sin rosa farge fra avisen.
Fotball, og især serie A og B, tar det meste av dekningen, men også sykling, basketball og motorsport får bred dekning.


Tishomingo County.
Kart over Mississippi der Tishomingo County er markert med rødt.
Tishomingo County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Tunica County.
Kart over Mississippi der Tunica County er markert med rødt.
Tunica County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Union County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Union County er markert med rødt.
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Walthall County.
Kart over Mississippi der Walthall County er markert med rødt.
Walthall County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Nullmeridianen.
Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra. Siden 1884 har all lengdregradsfastsettelse på jorden hatt Greenwich-meridianen som utgangspunkt, nullmeridian. Nullmeridianen går gjennom Greenwich-observatoriet i London, nærmere bestemt hovedakselen de store Teleskopet i observatoriet.
Lengdegradene, regnet fra Pol til Pol er ca. 20 000 km.


Warren County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Warren County er markert med rødt.
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Wayne County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.
Fylket hadde i 2000 en befolkning på 21 216. Fylkeshovedstad er Waynesboro.
Wayne County er oppkalt etter general Anthony Wayne.


Webster County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Webster County er markert med rødt.
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Wilkinson County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Wilkinson County er markert med rødt.
Wilkinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


ES TV.
ES TV er et produksjonsselskap som produserer TV-program (fjernsyn). ES TV eies av Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter (Evangeliesenteret).
ES TVs program sendes daglig over bakkenett, satellitt og som Web-TV. ES TV startet sin virksomhet i 1993.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.
Historie.
TV stasjonen ble etablert to år etter at Evangeliesenteret startet faste radiosendinger i Oslo.
Programtilbudet.
Programmene som sendes er opptak fra kristne møter, sang og musikk, temaprogram og nyhetsprogram. Formålet er å formidle evangeliet og gi et bilde av rusmiddelomsorgen som drives av Evangeliesenteret.
ES TV sender til Norden, 18 timer ukentlig på satellittkanalen TV Visjon Norge, og som Web TV via "TV Visjon Norges" internettsider. I Stor-Oslo, 14 timer på NRK2s bakkenett og kabel-TV fra UPC.


Winston County (Mississippi).
Kart over Mississippi der Winston County er markert med rødt.
Winston County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Ganglion (band).
Ganglion er et Extol-sideprosjekt som bestod av Peter Espevoll, Tor Magne Glidje, John Robert Mjåland og Ole Halvard Sveen, samt David Husvik, Kim Morten Akerholdt, og Benjamin Pyke. Bandet spilte inn en EP og en 7 tommer før de ble oppløst. Musikkstilen er en blanding av 70-talls progrock og hardcore.


Yalobusha County.
Kart over Mississippi der Yalobusha County er markert med rødt.
Yalobusha County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Yazoo County.
Kart over Mississippi der Yazoo County er markert med rødt.
Yazoo County er et fylke i den amerikanske delstaten Mississippi.


Liste over byer i Angola.
Dette er en liste over byer i Angola.
Det største sammenhengende byområde i Angola er Luanda som har 3 661 845 innbyggere (1. januar 2005). Dermed befinner rundt 30% av landets befolkning seg i hovedstadsregionen.
Den følgende tabellen omfatter byene som har estimert folketall fra 10 000 innbyggere. Antallet ved folketellingen i 1970 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Angola, liste over byer


Togarmah.
Togarmah er en person som nevnes i Det gamle testamente. Han listes i nasjonenes slektsliste som sønn av Gomer og sønnesønn av Jafet ("1. Mos 10:3").
Ifølge Josefus var han stamfar til frygerne.
1. Agiôr 2. Tirôsz 3. Avôr 4. Ugin 5. Bizel 6. Tarna 7. Kazar 8. Zagur 9. Balgôr 10. Szavvir (szabir).
Joszef Ben-Gorion: «Tugarmahs ti klaner var disse: 1. Kozar 2. Pacinak 3. Aliqanosz 4. Bulgar 5. Ragbiga (Ragbina, Ranbona) 6. Turqi 7. Buz 8. Zabuk 9. Ungari 10. Tilmac (Tilmic).»
I arabiske opptegnelser er dette Togormahs stammer: 1. Khazar 2. Badsanag 3. Asz-alân 4. Bulghar 5. Zabub 6. Fitrakh (Kotrakh?) 7. Nabir 8. Andsar (Ajhar) 9. Talmisz 10. Adzîgher. Den arabiske opptegnelsen legger også til en 11. klan: Anszuh.
I Esekiels bok i GT ("27:14, 38:6") er etterkommerne til Togarmah beskrevet som handelshester og muldyr i Tyr i Libanon og andre steder i Midtøsten. Her kan Togarmah referere til armeniere eller kimmerere.
I henhold til tradisjonelle opptegnelser i Armenia og Georgia er begge disse folkeslagene foruten flere andre kaukasiske folkeslag etterkommere av Togarmah: (armensk: "Thorgom", Թորգոմ; georgisk: "Thargamos", თარგამოს). Videre kommer de lokale navnene for Armenia ("Hayq") og Georgia ("Kartli/Sakartvelo") tilsynelatende henholdsvis fra Thogarmas’ sønner, Haik (Հայք) og Kartlos (ქართლოს).


Morten Ståle Nilsen.
Morten Ståle Nilsen (født 12. januar 1971) er en norsk redaktør, musikkjournalist og filmkritiker.
Nilsen har bred erfaring fra flere medieroller, blant annet som musikkanmelder, redaktør for bladet BEAT og dommer i Idol. Han var også i 2004 aktør i det kontroversielle radioprogrammet "Et Norge i krig" sammen med blant annet Kristopher Schau som gikk på P3. Han samarbeidet også med Schau om det kontroversielle TV-programmet "De syv dødssyndene", som gikk på TV 2 høsten 2007.
Nilsen har også i en årrekke vært anmelder i Aftenposten og VG og er i dag en av de mest profilerte musikkjournalistene i Norge.
Han var i 2006 med på å lansere boka "Et Norge i krig" sammen med Kristopher Schau og Øystein Karlsen.


Richard Dawkins.
Clinton Richard Dawkins (født 26. mars 1941) er en britisk etolog (atferdsbiolog), evolusjonsteoretiker og populærvitenskapelig forfatter som har innehatt Charles Simonyi-professoratet til offentlig forståelse av vitenskap ved Universitetet i Oxford.
Dawkins er mest kjent for boken "Det egoistiske genet" (originaltittel "The Selfish Gene", 1976), som populariserte det gensentriske synet på evolusjon. Boken innførte også begrepet "mem" («kulturelle gener», det vil si idéer som spres og utvikler seg over tid) og var dermed med på å grunnlegge disiplinen "memetikk". Dawkins er en uforbeholden humanist og skeptiker, og han er et framstående medlem av Brights-bevegelsen. På grunn av sitt forsvar av darwinistisk evolusjon blir han av og til kalt «Darwins rottweiler», et ordspill på Thomas Huxleys epitet «Darwins bulldog».
Dawkins er også kjent for boken ' (originaltittel "The God Delusion", 2006), der han kritiserer religion. Han argumenterer for at det å tro på overmenneskelige guder må betraktes som en vrangforestilling. Hans synspunkter er blitt kritisert av blant annet litteraturviteren Terry Eagleton.
I 2006 opprettet Dawkins Richard Dawkins Foundation for Reason and Science, en organisasjon som skal fremme kunnskapen om evolusjonsteorien og motarbeide kreasjonismen. I 2008 tok han også initiativ til UT-kampanjen for større offentlig bevissthet om fritenkning og ateisme.
Dawkins ble 1. september 2011 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.


Butte County (California).
Butte County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Fylkets Administrasjonssenter ligger i Oroville.
Historie.
Butte var et av de 18 opprinnelige fylkene i California og ble opprettet i 1850. I 1854 ble en del av fylket gitt til Plumas County og i 1856 ble en annen del gitt til Tehama County.


Cruiser Tank Challenger.
«Cruiser Tank Challenger» var en britisk stridsvogn utviklet under den andre verdenskrig for å kunne benytte den nye 17 punds kanonen. Chassiset tok utgangspunkt i stridsvognen Cromwell, men ble forstørret for å kunne ta et større tårn. Tårnet var utviklet spesielt for 17 punds-kanonen. Challenger ble produsert fra mars 1944, men bare 200 stridsvogner ble bygget da Sherman Firefly, som også var utstyrt med en 17 punds kanon, ble tilgjengelig kort tid etter. Challenger ble tatt i bruk av operative avdelinger fra slutten av 1944.


Calaveras County.
Calaveras County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Colusa County.
Colusa County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Contra Costa County.
Contra Costa County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Sam Harris.
Sam Harris (født 1967) er en amerikansk forfatter. Harris er utdannet filosof ved Stanford University og har doktorgrad i nevrovitenskap fra UCSL.
Hans første bok, "The End of Faith" (2004), vant i 2005 PEN/Martha Albrand-prisen for sakprosa.
Da boka kom ut i USA, vakte den oppsikt på grunn av det åpne angrepet på religion.
Harris peker på de politiske og sosiale problemene han mener er forårsaket av religiøs tenkning.
Han er særlig kritisk til religiøs moderasjon, som han karakteriserer som intellektuelt uredelig; han mener at religiøst moderate rettferdiggjør religiøs ekstremisme.
Hans kanskje mest kjente bok er "Letter to a Christian Nation" (2006), som er et svar på alle henvendelsene han fikk fra kristne etter utgivelsen av "The End of Faith".
Hans siste bok er "The Moral Landscape" (2010), hvor han søker å sette moralske spørsmål inn i en vitenskapelig sammenheng.
Medieopptredener.
Harris blir intervjuet i dokumentarfilmen "The God Who Wasn't There", som er regissert av Brian Flemming.


Gianluca Pagliuca.
Gianluca Pagliuca (født 18. desember 1966 i Bologna) er en italiensk fotballmålvakt. Nest etter Paolo Maldini er Pagliuca den spilleren med flest kamper i serie A ("2006"). Han har deltatt i tre VM, i 1990, 94 og 98, og har 39 kamper for.
Pagliuca skrev seg inn i VM-historien med å bli den første målvakten som fikk rødt kort i en VM-sluttspillkamp, dette skjedde 23. juni 1994 i en kamp mot Norge 21 minutter etter kampstart. Øyvind Leonhardsen kom på et godt «Leo-løp» og Pagliuca kom ut for å møte han utenfor sin egen 16-meter, men fikk bare avverget en klar målsjanse med en viljehands og det resultatet at Norge fikk et frispark og Pagliuca fikk rødt kort. Italia valgte å ta ut sin stjernespiller Roberto Baggio for å sette inn sin 2.-keeper Luca Marchegiani. Italia vant likevel kampen med 10 mann, etter en heading av Dino Baggio.


Fresno County.
Fresno County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Glenn County.
Glenn County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Ingvard Wilhelmsen.
Ingvard Wilhelmsen (født 27. april 1949) er en norsk lege og professor med hypokondri som spesialfelt.
Wilhelmsen tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1976. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han har arbeidet som overlege ved konsulttjenesten Psykiatrisk Klinikk, Haukeland Sykehus. Han har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Klinikken er en liten seksjon av Medisinsk Poliklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Wilhelmsen har i flere perioder vært med i styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi og er medlem av Academy of Cognitive Therapy. Han er mye brukt som foredragsholder i faglige og andre fora.
Fra 2005 har han blant arbeidet med å finne ut hvorfor norske arbeidstakere har så stort sykefravær.


Humboldt County (California).
Humboldt County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Inyo County.
Inyo County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Kings County (California).
Kings County er et fylke i de sentrale delene av den amerikanske delstaten California, som ble opprettet i år 1893. Det grenser mot Kern County i sør, Tulare County i øst, Fresno County i nord, Monterey County i vest og mot San Luis Obispo County i sørvest.
I 2000 hadde fylket 129 461 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hanford. Kings Countys totale areal er 3 603 km² hvorav 1 km² er vann.


Lake County (California).
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Fylket er kjent for sitt landskap og vin. Lake County ligger ca 2 timers kjøring fra San Francisco.


Lassen County.
Lassen County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Liste over byer i Algerie.
Dette er en liste over byer i Algerie.
Det største sammenhengende byområde i Algerie er Alger
som har 5 515 889 (1. januar 2005). Dermed befinner rundt 17% av landets befolkning seg i hovedstadsregionen.
Den følgende tabellen omfatter byene som har estimert folketall fra 10 000 innbyggere. Antallet ved folketellingene i 1987 og 1998 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Algerie, liste over byer


Madera County.
Madera County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Marin County.
Marin County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Mariposa County.
Mariposa County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Mendocino County.
Mendocino County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Steingjerde.
Steingjerde eller steingard er som navnet sier, et gjerde av stein.
Stein er et vanlig forekommende materiale i mange distrikter. Kvalitet og form på steinen tilsa imidlertid at gjerdet måtte bygges forskjellig, alt etter hvor man fant stein.
På Jæren finner man mange gjerder som trolig har lagt på samme steder fra førhistorisk tid. Steinen der var en del av moreneavsetningen fra siste istid, og måtte dels ryddes unna for å få åkeren sammenhengende og dels kom stadig ny stein opp på grunn av temperatursvingninger og at landet fortsatt hever seg. Steinen som kom opp stammet fra mange kanter, men mye var avrundet under transporten. Gjerdene på sørjæren er brede og bygd med store hulrom.
Grunnen på Nordjæren inneholder mere skifer. Lagene er bølget og smuldrer lettere. Gjerdene er noe smalere og mere firkantet i profil. Dette går igjen oppover store deler av vestlandet, der man mange steder hadde tilgang til sandstein som lå lagvis og lot seg hogge opp til byggestein. Gjerdene ble bygd opp med flere lag innafor hverandre og stein på kryss og tvers for at det samlede byggverket skulle holde lenge.


Merced County.
Merced County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Mono County.
Mono County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Monterey County.
Monterey County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Napa County.
Napa County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det er spesielt kjent for sin vinproduksjon.


Nevada County (California).
Nevada County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Orange County (California).
Orange County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Det ligger sør i staten og grenser mot Los Angeles County i nord og vest, San Bernardino County i nordøst, Riverside County i øst og mot San Diego County i sørøst.
Fylket er med sine 2 846 289 (2000) innbyggere Californias nest mest folkerike fylke og det femte mest folkerike i Amerikas forente stater. Administrasjonssenteret ligger i byen Santa Ana. Fylkets areal er 2455 kvadratkilometer.
TV-serien "The O.C." (Orange County) handler om noen tenåringers liv i dette fylket, men er hovedsakelig innspilt i Los Angeles County. I fylket ligger også fornøyelsesparken Disneyland.


Placer County.
Placer County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Plumas County.
Plumas County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Cellesyklus.
Skjematisk oversikt over cellesyklusen. I = Interfasen. Oversikten forteller ingenting om hvor lenge de ulike fasene faktisk varer!Cellesyklusen, eller celledelingssyklusen (CDC), er handlingsløpet fra dannelsen av en eukaryot celle frem til cellen eventuelt deles. Cellesyklusen kan på ulike måter deles inn i ulike stadier. En enkel inndeling er i et A-stadium der cellen holder seg vilkårlig lenge uten spesielle tegn til å skulle dele seg, og et kortvarig B-stadium der cellen irreversibelt forbereder og gjennomfører en celledeling. (Merk at prosessen kan stoppe, selv om den ikke kan snus.)
En vanlegere inndeling er i fire ulike hovedfaser: G1, S, G2 og M. Av disse utgjør de tre første fasene interfasen, mens M-fasen kan deles ytterligere inn i mitosen og cytokinesen. I tillegg til disse fasene finnes G0 og meiosen som varianter av respektive G1-fasen og mitosen.
I tillegg til de nevnte fasene finnes ulike sjekkpunkt der cellen undersøker om den er klar for å gå inn i den neste fasen. Av disse sjekkpunktene er G1-sjekkpunktet, G2-sjekkpunktet og metafase-sjekkpunktet de viktigste.
Cellesyklusen blir først og fremst regulert av cyklin-avhengige proteinkinaser (CDK-er). Disse proteinkinasene opererer ved å fosforylere ulike proteiner som virker i de ulike fasene i cellesyklusen. CDK-ene blir igjen regulerte av blant annet cyclin, ekstracellulære signaler og ulike katalysatore og inhibitorer som aktiverer såkalte CDK-cyclin-komplekser.


Sacramento County.
Sacramento County er et fylke i den amerikanske delstaten California. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 1 418 788. Fylkessete er Sacramento, som også er delstatshovedstaden i California. Fylket er en del av Sacramento storbyområde. Sacramento County er oppkalt etter elven Sacramento.


San Benito County.
San Benito County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


San Joaquin County.
San Joaquin County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


San Luis Obispo County.
San Luis Obispo County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


San Mateo County.
San Mateo County (spansk for St. Matteus) er et fylke i den amerikanske delstaten California.
Geografi.
San Mateo County ligger i San Francisco Bay Area og dekker det meste av San Francisco-halvøya rett sør for San Francisco og nord for Santa Clara County og Santa Cruz County. San Francisco International Airport ligger i den nordlige enden av fylket, og Silicon Valley begynner i den sørlige enden.
De bebygde områdene er hovedsakelig forstadsbebyggelse, med noen tett bebygde byområder.
Historie.
San Mateo County ble opprettet i 1856 ved at områder ble skilt ut fra San Francisco County og Santa Cruz County.
Som stedsnavn er San Mateo kjent i området helt siden 1776 og er på gamle kart brukt flere steder i fylket på blant annet bosettinger og geografiske formasjoner. Fram til rundt 1850 ble imidlertid formen "San Matheo" brukt.
Befolkning.
Aldersfordelingen iht. folketellingen i 2000
I følge folketelling i 2009 hadde fylket innbyggere, husstander og familier.
Befolkningen er etnisk sammensatt, hvor 7,4% var av italiensk, 7,1% irsk, 7,0% tysk og 5,3% engelsk avstamming.
46,9% hadde engelsk som første språk, 28.4% spansk, 6,2% tagalog, 4,0% kinesisk eller mandarin og 1,1% kantonesisk, og andre språk utgjorde 4,2%.
Politikk.
Politisk er fylket dominert av Det demokratiske parti. Fylket ledes av det direkte valgt fem-persons "The San Mateo County Board of Supervisors" som leder at daglige arbeidet i fylket. De fem representerer hvert sitt distrikt, som er delt inn slik at de representerer omtrent like mange innbyggere, men velges samlet av alle fylkets velgere.
Næringsliv.
Fylket er hjemsted til flere større selskaper, blant dem i
Kommunikasjoner.
Den nordlige delen av fylket er gjennom stasjoner i Daly City, Colma, South San Francisco, San Bruno, Millbrae og lufthavnen knyttet til Bay Area Rapid Transit.


Rudolf Tobias.
Rudolf Tobias (født 29. mai 1873 i Käina; døde 29. oktober 1918 i Berlin) var en estisk komponist og organist.
Tobias studerte siden 1893 ved konservatoriet i St. Petersburg bl.a. hos Nikolaj Rimskij-Korsakov. I denne tiden skrev han sine kantate Johannes av Damaskus. I 1904 gikk han til Tartu, i 1910 til Berlin hvor han døde. Hans jordiske levninger ble overført til Estland først i 1992.


Santa Clara County.
Santa Clara County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Mange IT-bedrifter befinner seg i Silicon Valley i dette fylket.
Fylket har navn etter misjonsstasjonen "Santa Clara de Asís". Santa Clara-dalen utgjør mesteparten av fylket. Administrasjonssentrum og største by er San Jose.


Santa Cruz County (California).
Santa Cruz County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Shasta County.
Shasta County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Sierra County (California).
Sierra County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Solano County.
Solano County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Sonoma County.
Sonoma County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Stanislaus County.
Stanislaus County er et fylke i den amerikanske delstaten California. Modesto er både fylkessete og den største byen i Stanislaus County. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 514 453. Fylket er oppkalt etter elven Stanislaus.


Sutter County.
Sutter County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Markgrevskap.
Markgrevskaper, marker eller grensemarker var nyerobrete områder i utkanten av det tysk-romerske riket som ofte fungerte som rikets sikring mot nabostatene.
Markene ble forsvart og administrert av markgrever.
På grunn av markenes strategiske betydning og utsatte stilling utstyrte de tyske keiserne markgrevene med ganske vidtrekkende fullmakter. En markgreve hadde derfor høyere rang og status enn andre grever.
I tidens løp utviklet mange av markgrevskapene seg til uavhengige hertugdømmer.
Eksempler på grensemarker er Mark Brandenburg (grensemark mot nordøst), Ostmark (mot sydøst) og Mark Verona (mot syd).


Trinity County (California).
Trinity County er et fylke i den nordre delen i den amerikanske delstaten California. Det grenser mot Mendocino County i sør, Humboldt County i vest, Siskiyou County i nord, Shasta County i øst og mot Tehama County i sørøst. Trinity County ble opprettet i år 1850 og har fått sitt navn etter elven Trinity River.
I 2000 hadde Trinity 19 022 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Weaverville. Trinity Countyts totale areal er 8 307 km² hvorav 75 km² er vann.


Ostmark.
Ostmark (uttales «åst-mark») var en av de tidligste betegnelsene på det senere hertugdømmet Østerrike.
Det fungerte som grensemark mot øst for Bayern.
Begrepet ble allerede rundt årtusenskiftet erstattet av navnet "Österreich".
Begge navnene ("Ostmark" = «den østlige mark», "Österreich" = «det østlige rike») er avledet av beliggenheten (sett fra Bayern).
Etter Østerrikes "Anschluss" til det nasjonalsosialistiske Tyskland ble "Ostmark" gjenopplivet som offisiell betegnelse (1938–1942) på de distriktene ("Gaue") som var forhenværende østerrikske.
"Ostmark" betegnet videre en grensemark i dagens Sachsen som ble skilt ut fra den østlige Mark Brandenburg i 965. Den eksisterte som sådan inntil 1100-tallet, da den ble delt i bl.a. Mark Lausitz og Mark Landsberg.


Tuolumne County.
Tuolumne County er et fylke i den amerikanske delstaten California.


Arbeiderpartiet (Belgia).
Partij van de Arbeid van België (PVDA) (på nederlandsk) eller Parti du Travail de Belgique (PTB) (på fransk) er et kommunistisk politisk parti i Belgia. Det er et av få partier i Belgia som vender seg både til franskspråklige og nederlandskspråklige velgere. Det har ingen representasjon i det belgiske parlamentet.
Partiet har de siste årene arrangert Det internasjonale kommunistiske seminaret, som har blitt en årlig møteplass for kommunistpartier.


Partij van de Arbeid.
Partij van de Arbeid (PvdA) (norsk: "Arbeidets Parti" (Arbeiderpartiet)) er navnet på
det sosialdemokratiske partiet i Nederland.
Historie.
PvdA ble dannet i 1946, som en sammenslåing av de tre tidligere partiene SDAP (sosialdemokrater), VDB (venstreliberale) og CDU (kristensosialister) i et forsøk på å fravriste de religiøse partiene deres støtte i arbeiderklassen. Dette lyktes i liten grad og partiet har, etter nordeuropeisk målestokk, forblitt et lite sosialdemokratisk parti, selv om det hele tiden har vært et av Nederlands største partier og ofte har vært med i koalisjonsregjeringer.
Partiet var i opposisjon fra 2002 til 2012.
Ved valget til Tweede Kamer den 9. juni 2010 forble partiet landets nest største parti, med en oppslutning på 1 847 776 velgere og 30 folkevalgte representanter.
Valget i 2012 medførte en representasjon på 31 medlemmer av Tweede Kamer. I oktober 2012 gikk partiet i storkoalisjon med Volkspartij voor Vrijheid en Democratie.
Filosofi.
I Nederland betegnes PvdAs plattform som sentrum-venstre.


Sørlandet sykehus.
thumb
Sørlandet sykehus HF er navnet på foretaket som driver sykehusene i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkessykehusene i Agderfylkene ble slått sammen til ett selskap med staten, ved Helse Sør-Øst, som eier.
Sørlandet sykehus har større avdelinger i Arendal, Kristiansand, og Flekkefjord. I tillegg er det tilbud om psykiatriske døgnposter i en del mindre kommuner, ofte med ansvar for mottak av pasienter fra en rekke kommuner.
I 2004 overtok sykehuset ansvaret for rusomsorgen i Agder-fylkene, og denne omsorgen drives organisatorisk samordnet med psykiatrien og det psykiske helsevern med døgnavdelinger for voksne i Arendal og Kristiansand.


Cruiser Tank Mk I.
«Cruiser Tank Mk I» var en britisk stridsvogn som ble produsert i 1937. I alt 125 eksemplarer ble bygget, 50 av Vickers og 75 av Harland and Wolff i Belfast. Den ble produsert i to varianter – Mk I med en hovedbestykning bestående av en 2 punds kanon, og Mk I CS med en hovedbestykning bestående av en 3,7 tommers haubitser. Begge hadde en annenbestykning bestående av tre Vickers 7,7 mm mitraljøser, en koaksialt med hovedbestykningen og to montert i hvert sitt tårn foran hovedtårnet.
Cruiser Tank Mk I var i operativ tjeneste ved begynnelsen av den andre verdenskrig og var i kamp i Frankrike frem til evakueringen av britiske styrker i juni 1940, og i Nord-Afrika frem til 1941. Hjulopphenget og drivverket til Cruiser Tank Mk I ble brukt senere på stridsvognen Valentine.
Cruiser Tank Mk I CS


Åge Korsvold.
Åge Korsvold (født 8. april 1946) er en norsk finansmann.
Korsvold er utdannet i "Business Administration" ved University of Pennsylvania i 1971.
Korsvold var ansatt i Storebrand i perioden 1972-76, finansdirektør i S i 1976-77, og direktør i S 1977-83. Fra 1983 til 1994 drev Korsvold med finansiell rådgivning i S og (som partner og deleier) i S. I juli 1994 ble han konsernsjef i UNI Storebrand.
Korsvoll spilte en sentral rolle under de mislykkede fusjonsforhandlingene mellom UNI Storebrand og Kreditkassen i 1997 og var også sentral i forbindelse med oppkjøpsplanene til den svensk-finske MeritaNordbanken høsten 1999. I 2000 måtte han fratre sin stilling etter en sterk anmodning fra styret. Samme høst anmeldte Kredittilsynet ham til Økokrim for ulovlig opsjonshandel.
I 2006 ble han styreleder for den eksklusive restauranten Bagatelle. Han har fra før stillingen som administrerende direktør i Christen Sveaas investeringsselskap Kistefos AS, og er også betrodd flere styreverv i andre selskaper i finansmannens sfære.
Åge Korsvold er broren til kulturjournalisten Kaja Korsvold.


Leighton Baines.
Leighton John Baines (født 11. desember 1984 i Liverpool, England) er en engelsk fotballspiller som spiller per dags dato i Everton. Baines er venstreback på Everton. Han har spilt 8 kamper og scoret ett mål for Englands U-21 lag.
Han debuterte for Wigan i 2002 og scoret sitt første mål mot Ipswich Town i Football League Championship-sesongen 2004/2005. Siden 2002 har Leighton Baines spilt 117 kamper for Wigan (pr. 14. oktober 2006).
Før 2007-2008 sesongen ble han solgt til Everton fra Wigan for 6 millioner pund. Baines vokste opp i Kirkby utenfor Liverpool.
Baines er 170 centimer høy, og har et bra venstrebein og ett godt skudd. Han spiller med drakt nummer 3 i Everton.


Alamance County.
Kart over Nord-Carolina der Alamance County er markert med rødt.
Alamance County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Alexander County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Alexander County er markert med rødt.
Alexander County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Bressay.
Bressays plassering markert med rødt
Bressay er en av øyene som utgjør Shetlandsøyene i Skottland med omkring 350 innbyggere. Det viktigste tettstedet Maryfield har fergeforbindelse med Lerwick på Mainland, som er Shetlands hovedøy, og til øya Noss. I Maryfield finnes et kulturarvssenter og "Gardie House" som ble oppført i 1724. Bressay er skilt fra Mainland av Bressay Sound (Bressaysundet).
Andre severdigheter på øya er "Bressay Lighthouse", klippeformasjonene ved havet og befestninger fra første verdenskrig.


Alleghany County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Alleghany County er markert med rødt.
Alleghany County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Anson County.
Kart over Nord-Carolina der Anson County er markert med rødt.
Anson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Ashe County.
Kart over Nord-Carolina der Ashe County er markert med rødt.
Ashe County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Avery County.
Avery County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Beaufort County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Beaufort County er markert med rødt.
Beaufort County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Bertie County.
Kart over Nord-Carolina der Bertie County er markert med rødt.
Bertie County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Bladen County.
Kart over Nord-Carolina der Bladen County er markert med rødt.
Bladen County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.
Befolkningen består av 32 278 beboere (per 2000). Fylkessetet er Elizabethtown
Byer og landsbyer.
Kart over Bladen County, North Carolina med merking for kommune og bydistrikt


Brunswick County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Brunswick County er markert med rødt.
Brunswick County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Buncombe County.
Kart over Nord-Carolina der Buncombe County er markert med rødt.
Buncombe County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Burke County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Burke County er markert med rødt.
Burke County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Fetlar.
Fetlars plassering markert i rødt
Fetlar er en av de nordlige øyene som utgjør Shetlandsøyene i Skottland. Med sitt areal på 120 km² er øya den fjerde største i øygruppen. Fetlar har en befolknig på 60 og hovedtettstedet er Hubie på sørkysten av øya.
Fergeforbindelse fra Hamars Ness på Fetlar til Gutcher på Yell og Belmont på Unst.
På Fetlar finnes en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro, som er geologiske rester etter Iapetus Ocean bunn.


Cabarrus County.
Kart over Nord-Carolina der Cabarrus County er markert med rødt.
Cabarrus County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Caldwell County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Caldwell County er markert med rødt.
Caldwell County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Camden County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Camden County er markert med rødt.
Camden County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Bibi Andersson.
Bibi Andersson, "Berit Elisabeth Andersson" (født 11. november 1935 i Matteus församling i Stockholm) er en svensk skuespillerinne.
Biografi.
Bibi Andersson kom inn ved Dramatens elevskola i 1954. Hun har vært engasjert ved Malmö stadsteater Teateråret 1956–59, ved Dramaten 1959–62 og fra 1963. I Ingmar Bergmans regi har hun ved Dramaten hatt hovedrollen i O'Neills "Lang dags ferd mot natt" (1988), spilt Mor Åse i "Peer Gynt" (1991) og Paulina i Shakespeares "Vintereventyret" (1994). Hun filmdebuterte 1951 i en reklamefilm for såpe som Bergman regisserte, og ble etter hvert en av hans ledende skuespillere. Etter biroller i "Sommernattens smil" ("Sommarnattens leende", 1955) og "Det syvende segl" ("Det sjunde inseglet", 1956) kom hennes allsidighet til uttrykk i roller fra den spillevende unge haikeren i "Jordbærstedet" ("Smultronstället", 1957), til den kriserammede sykepleieren i "Persona" (1966) mot Liv Ullmann. Disse og to senere Bergman-filmer, "En passion" (1969) og "Berøringen" ("The Touch", 1971), gjorde henne til et verdensnavn, og hun har siden medvirket i en lang rekke filmer i Norden og internasjonalt, bl.a. "Brevet til Kreml" ("The Kremlin Letter", 1970) av John Huston og "Quintet" (1979) av Robert Altman. Hun hadde den kvinnelige hovedrollen i Lasse Glomms "Svarte fugler" (1983). Totalt har Bibi Andersson medvirket i et 90-talls filmer og TV-produksjoner.
Hun har vunnet en rekke priser for sin skuespillerkarriere, blant annet Sølvbjørnen i 1963 og mottok O'Neill-stipendiet i 1988.
Andersson har vært gift med regissøren Kjell Grede og politikeren Per Ahlmark. I 1996 utgav hun selvbiografien "Ett ögonblick".


Carteret County.
Kart over Nord-Carolina der Carteret County er markert med rødt.
Carteret County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Caswell County.
Kart over Nord-Carolina der Caswell County er markert med rødt.
Caswell County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Catawba County.
Catawba County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Her finner vi det meget store Marshall kullkraftverk, eid av Duke Energy.


Chatham County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Chatham County er markert med rødt.
Chatham County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Cherokee County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Cherokee County er markert med rødt.
Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Cruiser Tank Mk II.
«Cruiser Tank Mk II» var en britisk stridsvogn som ble produsert som en tyngre pansret versjon av Cruiser Tank Mk I, og beholdt skroget og hovedtårnet fra denne, men kvittet seg med mitraljøsetårnene. I alt 175 eksemplarer ble bygget frem til september 1940, og i tre varianter. Mk II med en hovedbestykning bestående av en 2 punds kanon hvorav 13 ble bygget, Mk IIA med hovedbestykningen i en forbedret lavett og den ene mitraljøsen montert koaksialt med hovedbestykningen hvorav 132 ble bygget, og Mk IIA CS med en hovedbestykning bestående av en 3,7 tommers haubitser hvorav 30 ble bygget.
Cruiser Tank Mk II var i operativ tjeneste ved begynnelsen av den andre verdenskrig og var i kamp i Frankrike frem til evakueringen av britiske styrker i juni 1940, og i Nord-Afrika frem til slutten av 1941.
Cruiser Tank Mk IIA CS


Chowan County.
Kart over Nord-Carolina der Chowan County er markert med rødt.
Chowan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Clay County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Clay County er markert med rødt.
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Cleveland County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Cleveland County er markert med rødt.
Cleveland County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Jan-Robert Henriksen.
Jan-Robert Henriksen (født 3. november 1958), tidligere kjent under artistnavnet Yann-Robert, er en norsk entertainer, buktaler, foredragsholder og tekstforfatter.
Jan-Robert Henriksen er utdannet som etterforsker i politiet, men har lagt den jobbkarrieren bak seg. Han startet sin profesjonelle karriere i 1985 og har fram til 2008 levert mer enn 2300 forestillinger for private og offentlige kunder. I perioden 1988 – 1995 turnerte han mye for Forsvaret. Fra 1990 til 1995 jobbet han på Color Lines ulike cruiseferger. Fra 1995 har han for det meste operert i bedriftsmarkedet, men de siste ni år har komikeren produsert flere helaftens show alene. Hans form, hvor han presenterer ulike figurer gjennom ulike stemmer og karakterer, er unik i skandinavisk målestokk. Siste show på beddingen heter "VILLANDEN, i festrus". Her festspiller buktaleren gjennom 27 ulike stemmer. Showet har fått gode kritikker av anmelderne og stående ovasjoner av publikum.
Jan-Robert har også ved tre anledninger besøkt USA som skandinavisk representant på buktalerkongresser. Her har han stått på samme scene som verdenskjente Jeff Dunham som med rollefiguren Ahmed the dead terrorist har gjort furore over hele youtube.com-verden.
I sin karriere har Jan-Robert hatt over 60 TV-opptreder med blant annet en million seere på "Komiprisen" på NRK1. Likeså har TV 2 laget en egen humordokumentar om ham og buktalerteknikken hans.
Artisten holder også store mengder foredrag for næringslivet om betydningen av humor. Han har skrevet to bøker: en humorbok om hunder, "Snuser i Skrevet – kunsten å mobbe hundeiere", og en fagbok om presentasjonsteknikk. Høsten 2008 kom en ny humorbok med arbeidstittelen "LIVET.., lissom.."
Jan-Robert Henriksen ble kåret til «Årets foredragsholder» i Oslo Konserthus i 2002.
Jan-Robert Henriksen er bosatt på Nøtterøy i Vestfold.


Columbus County.
Kart over Nord-Carolina der Columbus County er markert med rødt.
Columbus County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Longboard.
Longboard er et type rullebrett. Det er som navnet tilsier ofte lengre enn den vanlige typen, men kan også være kortere. Det som skiller dem er at longboardet har større, mykere hjul som ruller bedre. Det har flere bruksmuligheter, hvor de vanligste er transport, «cruising», utfor, slalåm og «sliding».
Historie.
Longbardet ble populært på starten av 90 tallet.
Brett og kjørestiler.
Brett designet for transport er de mest vanlige typene longboard. Disse brettene er som oftest 100-130 cm lange og har ikke en kortere nese. Brettene er fleksible for å skape en mer behagelig kjøretur og er ofte formet for å minne om surfebrett. Truckene er festet relativt løst for å tillate skarpe svinger. Det er praktisk å ha en kicktail på et longboard designet for transport, slik at man kan løfte brettet når man kjører av fortauskanter.
Slalåmlongboards er designet for å kjøre sikk-sakk mellom hindringer så fort som mulig. Disse brettene er vanligvis 63-89 cm lange, og ofte lagd av høy-tech materialer som karbonfiber. De kortere brettene er vanligvis til hindringer plassert tett sammen, mens de lengre brettene blir brukt i brattere, raskere "baner" og til storslalåm. Mange slalomlongboardere har flere forskjellige brett som er beregnet på ulike typer "baner". Truckene er festet helt i endene av brettet, som ofte er veldig smale. Slalåmlongboards er nesten bare brukt til konkurrerende longboarding.
Speedbrett er som oftest brukt til å kjøre ned fjellveier så fort som mulig. Disse brettene er vanligvis 95-110 cm lange og veldig stive. Truckene er festet til endene av brettet for maksimere lengden på "hjulbasen". En lenger distanse mellom front -og bakhjulene, kjent som hjulbasen (engelsk: wheelbase), vil øke stabiliteten, mens en kortere hjulbase vil øke brettets svingpotensial. For å senke tyngdepunktet, har speedlongboard noen ganger en plattform som er bøyd nedover. Speedlongboradere bruker noen ganger strømlinjeformede hjelmer for å minske luftmotstand samt lærdresser for beskyttelse.
Cruising er en avslappet stil, vanligvis med lav hastighet og involverer tricks hentet fra klassisk surfing (som hanging ten, cross-stepping, og drop-knee-turns). Cruiselongboards er typisk mye lenger enn the vanlige longboardet, og måler vanligvis fra 150 til 200 cm eller mer, og ligner ofte veldig på surfebrett.
Triksebrett likner skateboard i form og konstruksjon, men er lenger og vanligvis bredere. Triksebrettene er sjelden lenger enn 110 cm. Triks som kan utføres på disse brettene er de samme som på skateborad, men tyngden og størrelsen krever større dyktighet og styrke hos skateren.
Bremsing.
Når skateren skal bremse med foten drar man den lett langs bakken, mens man balanserer på brettet med den andre foten. Denne teknikken kan bli brukt for å redusere fart eller stoppe helt opp.
Carving er en effektiv måte å kontrollere farten mens man kjører i nedoverbakker. I stedet for å stoppe helt, kjører man i sikk-sakk som i en kontinuerlig "S" ved å lene seg vekselvis til høyre og venstre. Ved å kjøre slik kan farten kontrolleres og holdes ved en bestemt hastighet.
Utføres ved å reise seg opp på brettet og strekke seg så mye som mulig mens man rekker ut armene for å skape så mye luftmotstand som mulig. Dette er i hovedsak brukt på speedbrett for å redusere farten, men er ikke en effekftiv måte å stoppe på. Dette fungere bare ved svært høy hastighet.
I store hastigheter og i situasjoner hvor det er behov for å stoppe fortere enn det luftbremsing og carving tillater, blir slides mye brukt. Det utføres ved at en eller to hender legges i bakken for å få minst mulig vekt på decket slik at det kan skyves ut i en kontrollert sladd. Utøverne bruker spesielle hansker med harde plastikkplater festet i håndflaten og på fingrene for å unngå skrubbsår og for å minske friksjonen. Denne teknikken blir stort sett bare brukt av DH skatere. Tricksliding er også utbredt, men gjøres ikke for å bremse og det blir som regel brukt spesielle decks og hjul i duro 85A og oppover.


Craven County.
Kart over Nord-Carolina der Craven County er markert med rødt.
Craven County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Cumberland County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Cumberland County er markert med rødt.
Cumberland County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Currituck County.
Kart over Nord-Carolina der Currituck County er markert med rødt.
Currituck County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Dare County.
Kart over Nord-Carolina der Dare County er markert med rødt.
Dare County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Drømmen og hjulet.
Drømmen og hjulet (1964) er en halvdokumentarisk roman om forfatterinnen Ragnhild Jølsen (1875–1908), skrevet av Jens Bjørneboe.
Bakgrunn for Bjørneboes roman.
Ragnhild Jølsen var yngste datter av den driftige brukseier Holm Jølsen som eide storgården Ekeberg i Enebakk fram til 1904. Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap var grunnleggende knyttet til denne gården og dens lange tradisjoner. Her opplevde hun brytningene mellom ny og gammel tid, mellom natur og teknikk, mellom folketro og rasjonalisme. Faren, Holm Jølsen, gjorde imponerende anstrengelser for å industrialisere Ekebergdalen. Han anla fyrstikkfabrikk og cellulosefarbrikk inspirert av tekniske nyvinninger i annen halvdel av 1800-tallet. Men anleggene ble gang på gang rammet av brann, og til slutt måtte han gi tapt. Han ble satt under administrasjon.
Krakket førte til at familien måtte flytte til hovedstaden da datteren var 14 år gammel. Hun gikk på skole, og hun gikk i lære for å bli billedhogger. Etter hvert havnet hun i bohem-kretsen.
Da Ragnhild Jølsen var 21 år gammel flyttet hun med foreldrene tilbake til Enebakk og Ekeberg gård.Det var nå hun begynte å skrive for alvor. Hun arbeidet uhyre seriøst, og fra 1903 til sin død i 1908 fikk hun i raskt tempo ut romaner og fortellinger med tilknytning til hjemkommunen. Hun døde 33 år gammel. Det er reist mange spørsmål rundt dødsårsaken. Helt sikre svar får vi neppe. Hun ble ikke obdusert (jf Christensen, Kari 1989: "Portrett på mørk treplate. Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap").
Ragnhild Jølsens liv og tidlige død rommer uløste gåter og har åpenbart fengslet Bjørneboe. Han bodde selv like ved Ekeberg i Enebakk da han skrev "Drømmen og hjulet", noe som trolig har hatt innflytelse på valg av tema. Han gjorde grundige forarbeider og hadde mulighet til å gjøre bruk av levende tradisjoner i lokalmiljøet. Bjørneboe har selvsagt også latt seg inspirere av Ragnhild Jølsens diktning. Han har utvilsomt følt seg åndsbeslektet med henne, og har lagt mye av sitt eget kunstnertemperament i romanen.
Bjørneboe og Jølsen.
Tradisjonene fra slektsgården, Holm Jølsens industrireising på gårdens grunn, folkelivet rundt bruket, og endelig, det økonomiske krakket som rammet dette, og dermed familien Jølsen, går Bjørneboe grundig inn på. Særlig bruker han mye plass på å skildre den merkverdige sekteriske religiøsitet som i enkelte kretser utfolder seg i «Fabrikkdalen». Og fra tid til annen fornemmes omen fra den store verden. Alt sammen danner et fargerikt bakteppe for Bjørneboes portrett av mennesket og dikteren Ragnhild Jølsen.
Bjørneboe understreker hvor opptatt den unge jenta, som tar timer i modellering, blir av Edvard Munchs malerier, og han lar henne møte en eiendommelig mannsperson som kalles Esau, en slags blanding av Det gamle testamentets Esau og en faun. Han karakteriseres som Pan og Eros i en skikkelse. Esau gjør et uutslettelig inntrykk på henne, som en slags besettelse. Et brudd var ikke til å unngå; men hun har møtt «Eros» og fått et ulegelig sjelelig «brannsår». Møtet med Esau blir i Bjørneboes framstilling langt på vei bestemmende for hovedpersonens videre utvikling som menneske og kunstner. Bjørneboe har skapt romanpersonen Esau ut fra mer eller mindre demoniske mannsskikkelser i Jølsens diktning. En av disse, han som Ragnhild Jølsen kaller Vibe Vang, skal i følge Øyvin Ribsskog og Kari Christensen ha identifiserbar historisk modell.
Med sin roman har Bjørneboe gitt en dikterisk forklaring på Ragnhild Jølsens skjebne, dels med grunnlag i etterprøvbare fakta, dels på grunnlag av kunstnerisk intuisjon. Boka må ha betydd mye for ham selv, og det skal være skuffelsen over forlagets manglende satsing på denne romanen som bidro at han skiftet forlag, fra Aschehoug til Pax.


Davidson County (Nord-Carolina).
Davidson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Davie County.
Kart over Nord-Carolina der Davie County er markert med rødt.
Davie County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Peter Sendel.
Peter Sendel (født 6. mars 1972 i Ilmenau) er en tidligere tysk skiskytter.
Under OL 1998 i Nagano var Sendel med på det tyske laget som vant gull i stafetten. Fra før hadde han stafettsølv fra OL 2002 i Salt Lake City.
Han la opp som skiskytter i 2004.


Duplin County.
Kart over Nord-Carolina der Duplin County er markert med rødt.
Duplin County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Durham County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Durham County er markert med rødt.
Durham County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Fylket hadde et innbyggertall på 267 587 i 2010. Fylkessete er byen Durham. Fylket ble grunnlagt den 17 april 1881. Det ble etablert fra deler av Orange County og Wake County. Fylket ble oppkalt etter hovedsete sitt, Durham.


Liste over byer i Benin.
Dette er en liste over byer i Benin
Det største sammenhengende byområde i Benin er området rundt Cotonou, et område som også omfatter hovedstaden. Området har 2 360 906 innbyggere (1. januar 2005). Dermed befinner rundt en tredjedel av landets befolkning seg i hovedstadsregionen.
Den følgende tabellen omfatter byene som har estimert folketall over 6 000 innbyggere. Antallet ved folketellingene i 1979 og 1992 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Benin, liste over byer


Delirium.
Delirium, av gresk "lira", plogfure, spor, «av sporet». Kalles også ofte «akutt forvirring» eller «akutt konfusjon». Betegnelse på en medisinsk tilstand kjennetegnet av
Delirium tremens eller alkoholdelir er én undergruppe av delirium, men delirium kan utløses av en rekke andre forhold i tillegg til alkohol.
Delirium skilles fra demens ved at tilstanden utvikler seg raskt (timer til dager), i motsetning til demens som nesten alltid utvikler seg langsomt og snikende over måneder til år. Videre vil en demenssykdom i seg selv aldri påvirke bevissthetsnivået (graden av våkenhet), mens delirium er assosiert med "redusert" eller "svingende" bevissthet.
Man skiller mellom to hovedtyper: "Hyperaktivt delirium" («agitert delirium») der pasienten er motorisk urolig, ofte vandrende, roper, og av denne grunn er vanskelig å behandle, og "hypoaktivt delirium" («stille delirium») der pasienten er unmormalt passiv og apatisk. I de fleste tilfeller veksler imidlertid pasienten mellom hyperaktive og hypoaktive perioder.
Delirium er vanligvis forårsaket av en akutt kroppslig sykdom. vanlige årsaker er lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hjerteinfarkt og bivirkninger av legemidler eller rusmidler, men alle akutte kroppslige sykdommer kan i prinsippet utløse tilstanden. Det er derfor svært viktig at pasienter med delirium blir raskt og grundig undersøkt, slik at den utløsende årsaken kan diagnostiseres og behandles.
Delirium forekommer særlig hos eldre, og pasienter som fra før er svekket, f.eks. av en demenssykdom, er særlig utsatt.


Christen-Democratisch Appèl.
Christen-Democratisch Appèl (CDA) (norsk: "Kristendemokratisk appell") er et kristendemokratisk politisk parti i Nederland. Partiet har for tiden ingen partileder, men fungerende parlamentarisk leder er Liesbeth Spies.
Ved valget til Tweede Kamer den 9. juni 2010 ble partiet landets fjerde største parti, med en oppslutning på 1.281.137 velgere og 21 folkevalgte representanter. Partiet mistet hele 20 representanter, og Jan Peter Balkenende trakk seg som partileder som en følge av dette dårlige resultatet. Partiet har ennå ikke utpekt noen ny partileder.
Forhistorie.
CDA ble offisielt opprettet 11. oktober 1980. Arkitekten bak den nye alliansen var Piet Steenkamp. Partiet er et resultat av sammenslåingen av tre tidligere religiøse partier, etter at disse i 1977 inngikk i et valgforbund. Det eldste av disse partiene, Anti-Revolutionaire Partij (ARP), ble dannet i 1879 og var et militant kalvinistisk parti som kjempet for statsstøtte til de religiøse skolene. Christelijk-Historische Unie (CHU) var et mer moderat kalvinistisk parti, stiftet i 1908 etter en splittelse i ARP. Katholieke Volkspartij (KVP) kan føre sine aner tilbake til den første katolske partidannelsen i 1904. Bakgrunnen for at disse tre partiene slo seg sammen var sviktende velgeroppslutning og et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet.
Filosofi.
I likhet med Kristelig Folkeparti i Norge, regnes CDA som et sentrumsparti når det gjelder økonomisk politikk, samt i forsvars- og sikkerhetsspørsmål. I stor grad kommer velgerne fortsatt fra det religiøse miljøet, men partiet skårer også på sin sentrumsposisjon i partisystemet. Partiet får stemmer i de fleste sosiale lag og partiets velgere utgjør sosialt nærmest et speilbilde av befolkningen. I Nederland betegnes CDAs plattform som sentrum-høyre.
Litteratur.
Heidar, Knut og Einar Berntzen: Vesteuropeisk politikk, partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 1998.


Guernseys flagg.
Guernseys flagg ble innført i 1985, og består av et rødt georgskors på hvit bunn, med et gullkors i midten. Gullkorset er et symbol for Vilhelm av Normandie, som skal ha ført et hvitt flagg med gullkors flagg under slaget ved Hastings.
Fra 1936 til 1985 brukte Guernsey Englands flagg, som er hvitt med et rødt georgskors, som statsflagg.
Handelsflagget tilsvarer det britiske "Red Ensign", med tillegg av Guernseys gullkors.


Ordnance QF 2-pdr.
«Ordnance QF 2-pdr» var en britisk panservern- og stridsvognkanon brukt under den andre verdenskrig. Den kom i operativ tjeneste med panservernbatterier fra 1938 og ble brukt i stridsvogner fra 1937.
Kampkjøretøyer utstyrt med Ordnance QF 2-pdr.
Daimler Armoured Car Mk I
Ordnance QF 02 pounder


Wales' flagg.
Wales' flagg kalles «Den røde drage» (engelsk «The Red Dragon», walisisk «Y Ddraig Goch»). Det består av en rød drage, "passant", på et grønt og hvitt vertikaldelt felt. Ettersom det er en heraldisk drage finnes det ikke en standardisert form, og det er derfor mange forskjellige utforminger i bruk.
Flagget fikk offisiell status i 1959. Oppfatningen om at den røde dragen har vært knyttet til Wales i århundrer, er en retrospektiv konstruksjon basert på moderne walisisk nasjonalisme. Det har vært hevdet at flagget er det eldste nasjonalflagg som fortsatt er i bruk, noe som er i tråd med nasjonalistiske ønsker om å trekke den walisiske nasjon så langt tilbake i historien som mulig. Flaggets opprinnelse går ikke lenger tilbake enn begynnelsen av 1900-tallet.
En plausibel teori er at det var romerne som brakte med seg dragesymbolet gjennom standardene kavaleriet bar, men det kan også være enda eldre. Dragen er kjent som merke i en rekke sammenhenger, i og utenfor Storbritannia. Den eldste dokumenterte forekomsten av dragen i walisisk sammenheng finner man i "Historia Brittonum" fra omkring 830. Dragen er her et litterært motiv. Det er denne referansen som i moderne tid er hentet fram av walisiske nasjonalister som symbol for Wales og som benyttes som belegg for det walisiske flaggets angivelige mer enn tusenårige historie.
Dragen er også knyttet til Arthur-legenden, både ved at han skal ha brukt den som symbol og fordi en av profetiene til Myrddin (eller Merlin) fortalte om en kamp mellom en rød og en hvit drage. Den hvite skulle lenge dominere kampen, men tilslutt skulle den røde vinne. Dette blir sett som et profeti om kampen mellom keltere og angelsaksere.
Det walisiske flagget er det eneste av flaggene til en av "home nations" som ikke inngår i Union Jack. Dette skyldes at Wales ikke hadde noe selvstendig stilling som land da unionen ble inngått og unionsflaggene ble til. Wales var fullstendig innlemmet i England og således var representert med Englands flagg, mens Skottland og Irland var selvstendige nasjoner. Senere ønsker om å føre Wales inn i unionsflagget støter på praktiske problemer, da de øvrige lands flagg er korsflagg.
Dragen er ikke uvanlig i europeisk heraldikk og gjenfinnes i en rekke våpen og flagg for byer, kommuner og regioner. I England finnes dragen også i merkene for Wessex og Somerset. Bhutan og Malta er det eneste selvstendige land som har en drage i sitt nasjonalflagg.


Democraten 66.
Democraten 66, forkortet D66'", er et sosialliberalt politisk parti i Nederland. Partiet er et søsterparti av Venstre i Norge, og er medlem i Den liberale internasjonale. Partiet ble dannet i 1966, i protest mot de statiske politiske strukturene i Nederland. Lederen siden 2006 heter Alexander Pechtold.
D66 har tatt del i flere koalisjonsregjeringer, senest regjeringen til Jan Peter Balkenende. Partiet trakk seg fra koalisjonen i juni 2006 og tvang dermed fram et nyvalg. Valgresultatet ble det dårligste for D66 noensinne, det fikk 2,0 % av stemmene og 3 representanter i nasjonalforsamlingen (av 150).
Partiet sier selv at dets sentrale tema er "individuell frihet, sosialt engasjement, like rettigheter og ytringsfrihet. D66 sikter mot et demokratisk, bærekraftig og åpent samfunn der individuell frihet, koblet med sosial sammenheng, er normen.
Ungdomsbevegelsen til D66 heter "Jonge Democraten".
Filosofi.
I Nederland betegnes D66 plattform som sentrum-høyre.


Torgrim Holte.
Torgrim Holte (født 28. august 1966 i Volda) er en norsk illusjonist, hypnotisør og entertainer. I den tidlige delen av karrieren hadde han diverse mindre opptredener i Norge og Norden. Senere ble det turneer til Europa og Asia og egne TV-show.
Torgrim Holte Startet sin karriere som «TV-hypnotisør» etter å ha lansert en "pilot" av showet "Get Hypnotized" på filmessen i Cannes i 2000. Her ble han plukket opp av produsenten Fatih Aksoy fra produksjonsselskapet Mediapim i Tyrkia og satt inn i programmet "Hulia Avsarshow", som gikk på kanalen showtv.
I 2001 returnerte han til Norge hvor var han hypnotisør og programleder for "Hjelp, jeg er hypnotisert" på TV 2, og høsten 2002 var han tilbake med et nytt hypnoseprogram, "Over grensen", som gikk på samme kanal. Samme år var han forøvrig gjest i Skavlans talkshow "Først og sist" og gameshowet "Fangene på fortet" på TV3. I 2003 og 2004 produserte han over 50 episoder av sitt hypnoseshow for den arabiske TV-kanalen MBC1. Etter dette jobbet han med «corporate events» og «røykeslutt-hypnose». Sommeren 2008 og 2008 hadde han «sommerjobb» for TV Haugaland der han lagde et reiseprogram under tittelen "Mary Constance".
I 2010 turnerte han i utlandet igjen, med jobber blant annet i Kroatia, Thailand og i Tunisia. Samme år hadde han sitt eget show i Norge, «Øyet som ser», som gikk i Drammen Teater i november. Våren 2011 var han deltager i TVNorges underholdningsserie "4-stjerners middag halv åtte". Hans opptreden her vakte forargelse hos en del samer siden han stilte i en knallgrønn kofte produsert i Kina. Som svar på kritikken mente Holte at samene med sin opptreden selv har gjort skam på kofta, og at den derfor ikke fortjente samme respekt som for eksempel bunaden.
Det kan også nevnes at han flere ganger på 1990-tallet reiste rundt i Bosnia og underholdt norsk soldater i SFOR-styrkene. I 2012 underholdte han norsk soldater i Afganistan.


Østlige halvkule.
Jordens østlige halvkule avmerket med gult. Bemerk at deler av Afrika og Europa ligger vest for nullmeridianen.
Den østlige halvkule er en betegnelse som kan brukes i geopolitisk sammenheng som synonym for det man kaller "Den gamle verden". I denne sammenheng betyr det vanligvis Europa, Asia, Afrika og Oseania, på samme måte som Den vestlige halvkule betyr Amerika.
Den geografiske betegnelsen «østlige halvkule» og «vestlige halvkule» er en mindre praktisk betegnelse fordi det ikke er noen klar skillelinje mellom de to halvkulene, i motsetning til ekvator som ligger midt i mellom de to geografiske poler og deler Jorden i en nordlig og en sørlig halvkule. I navigasjon derimot er det viktig å kunne skille mellom disse to halvkulene.
I den praktiske geografien bruker en å henlegge de deler av Afrika og Europa som ligger vest for nullmeridianen til den østlige halvkule.


Yell.
Yells plassering markert med rødt
Yell er en øy i den nordlige delen av Shetlandsøyene i Skottland. Øya er øygruppens nest største og er 27 km lang, 11 km bred. Øya hadde 957 innbyggere i 2001.
Fergeforbindelse fra Ulsta til Mainland, fra Gutcher til Belmont på Unst og til Oddsta på Fetlar. Andre landsbyer på Yell er Burravoe, Mid Yell, Cullivoe og Gloup.


Graubünden.
Graubünden er den største, østligste og tynnest befolkete kantonen i Sveits. Den grenser til Liechtenstein og Østerrike (Vorarlberg og Tirol) i nord, Italia (Syd-Tirol og Lombardia) i øst og sør samt kantonene Ticino, Uri, Glarus og St. Gallen i vest resp. nord. Graubünden er også den eneste kantonen i Sveits som er trespråklig: Retoromansk, tysk og italiensk.
Geografi.
Graubünden er utpreget alpin. Geografisk kan Graubünden inndeles i tre større dalfører som strekke seg i sydvest–nordøst-retning, med mellomliggende fjellkjeder. Dalførene er (fra nordvest til sydøst) dalene til to av Rhinens kildeelver, "Vorderrhein" og "Hinterrhein", samt Inn. Kildene til både Vorderrhein, Hinterrhein og Inn ligger i Graubünden. Vorder- og Hinterrhein møtes ved Tamins. Dalen til Vorderrhein omtales også som "Surselva". Landskapet på begge sider av Inn heter "Engadin". Engadin (spesielt det Øvre Engadin med mellom 1600 og 1800 moh.) er et av Europas høyeste dalstrøk med permanent bosetning.
Mellom Rhin/Vorderrheindalen og nabokantonene Uri, Glarus og St. Gallen ligger fjellmassivet Glarus-Alpene med topper opptil 3614 moh. ("Tödi"). Mellom Surselva, Hinterrhein og nabokantonen Ticino ligger Adulagruppen med "Adula" (tysk "Rheinwaldhorn", 3402 moh.) som høyeste topp. Mellom Rhindalene og Engadin finner man Albulagruppen som når 3418 moh. (i "Piz Kesch"). Til slutt ligger Berninamassivet mellom Engadin og Italia. Her finner man Graubündens høyeste topper, hvorav to er over 4000 moh.: "Piz Bernina" (4049 moh.) og "La Spedla" (4020 moh.).
I tillegg kommer noen mindre daler, både sidedaler til Rhinen og Inn og, spesielt sør i kantonen, daler som drenerer til Po: Sør for San Bernardino-passet begynner Valle Mesolcina, der elven Moesa drenerer via Ticino til Po. Vest for Malojapasset begynner Val Bregaglia, der elven Mera drenerer via Comosjøen og Adda til Po. Sør for Berninapasset begynner Valposchiavo, der elven Poschiavino drenerer via Adda til Po. Til slutt er den liten dal lengst øst i Graubünden, Val Müstair, som begynner øst for Ofenpasset, og der elven Rom drenerer til Adige, som renner ut i Adriaterhavet.
I nærheten av Malojapasset (Piz Lunghin) finner man dermed et punkt der tre vannskiller møtes: Elven Julia drenerer nordover via Rhinen til Nordsjøen; Inn drenerer østover via Donau til Svartehavet; og Mera drenerer vest- og så sørover via Po til Middelhavet.
Fjellene som danner grensen mot Liechtenstein og Østerrike, heter Rätikon (2964 moh. i "Schesaplana") og Silvretta (3411 moh. i "Piz Linard"). Fjellgruppene i Graubünden sammenfattes ofte som «Retiske alper».
Befolkning.
Graubünden hadde ved den siste folketellingen (2005) 188 000 innbyggere. Dermed har kantonen en befolkningstetthet på bare 26 innbyggere per km², som er Sveits' laveste.
Språk.
To tredjedeler av Graubündens befolkning har tysk som morsmål (overveiende alemanniske dialekter, inkludert walserdialekten; men nærmest Tirol, i Samnaun og Val Müstair, tales også bairisk). Den nest største språkgruppen er retoromansk-talende. Dette språket forekommer utelukkende i Graubünden, og har her også status som offisielt språk. I flere områder har det mer eller mindre blitt fortrengt av tysken, og de fleste brukere av retoromansk er like flytende i tysk.
I noen områder dominerer imidlertid retoromansken, spesielt i Surselva og Nedre Engadin. Retoromansk består av flere dialekter som er knyttet til de ulike dalførene.
I Graubünden er dessuten Alpenes hovedvannskille sammenfallende med grensen for tyskens utbredelse: Av de fire dalene sør for Alpenes hovedkam er Valle Mesolcina, Val Bregaglia og Valposchiavo så godt som rent italienskspråklige. Italiensk er derfor kantonens tredje offisielle språk. Graubündens italiensk er beslektet med lombardiske dialekter. Den fjerde dalen, Val Müstair, som ligger ved siden av Nedre Engadin, er nesten rent retoromanskspråklig.
Religion.
Graubünden er en av få kantoner som ikke domineres av én trosretning. Helt siden 1600-tallet utgjør kantonen en blanding av katolske og protestantiske kommuner. I dag er bl.a. Surselva, Surses, Val Mesolcina og Valposchiavo overveiende katolske. Prättigau, Hinterrheindalen, Engadin (dog uten Tarasp og Samnaun) og Schanfigg hører derimot til de overveiende protestantiske områdene. Flere områder er blandet.
Politikk.
Kantonens utøvende makt er "regjeringen" ("Regierung", "Regenza", "Governo"), som har fem medlemmer og også er folkevalgt. Ett av medlemmene er "regjeringspresident", men dette vervet skifter årlig.
Graubünden har også en egen dømmende makt (rettsvesen).
Historie.
I romernes tid het Graubünden "Raetia" og var befolket av reterne. Som språkets navn antyder, har man lenge antatt at det retoromanske språket oppstod som en blanding mellom reternes språk og latin, men så langt har man ikke kunnet identisifere entydig retiske elementer.
Chur bispedømme ble grunnlagt på 400-tallet (første gang nevnt i 451) og var dermed det første bispesete nord for Alpene. På 1200-tallet ble Graubünden kolonisert av germanske innvandrere både fra vest gjennom walserfolket og, litt senere, fra nord gjennom alemanner. På denne tiden var Nedre Engadin samt Val Müstair underlagt grevskapet Tirol, mens resten lå under biskopen fra Chur. Da Tirol (og dermed Nedre Engadin) ble en habsburgsk besittelse i 1363, økte konfliktnivået med biskopen av Chur. Befolkningen i Engadin følte seg latt i stikken av biskopen og dannet i 1367 "Gotteshausbund" («gudshusforbundet») som forsvar mot stormaktene som prøvde å kontrollere området. Senere fulgte befolkningen i Vorder- samt Hinterrheindalene og nord i regionen ved å grunnlegge hhv. "Grauer Bund" eller "Oberer Bund" («det grå eller øvre forbundet») i 1395 og "Zehngerichtebund" («tikommuneforbundet») i 1436. De tre forbundene inngikk dessuten – etter forbildet fra urkantonenes edsforbund – et edsforbund med hverandre, som het "Drei Bünde" («tre forbund»). Graubündens våpen viser fremdeles symbolene til disse tre forbundene. 1497 erklærte de tre forbund seg som "vennligsinnet sted" (dvs. som forbundsfeller) av det sveitsiske edsforbundet. Habsburgerne ga først opp sine territorielle krav etter et militært nederlag i 1499. De hadde imidlertid i 1464 ervervet kommunen og borgen Tarasp i Nedre Engadin, som forble en østerriksk enklave inntil 1803. Dessuten kom det øvre Vinschgau, som lenge hadde dannet en enhet med Nedre Engadin og Val Müstair, til Tirol i 1618.
Graubünden var en typisk passtat, i og med at seks viktige alpepassasjer lå på forbundenes område. Fire av disse (Berninapasset, Malojapasset, Ofenpasset og San Bernardino-passet) var kontrollert av forbundene siden de eide landet på begge sider av passet (ervervet hhv. 1408, 1367, 1415 og 1480). Det styrket posisjonen ytterligere at forbundene i 1512 lyktes med å tilegne seg Bormio (tysk "Worms"), Valtellina ("Veltlin"), Chiavenna ("Kleven") og Tre Pievi ("Drei Pleven") som vasallstater ("Untertanenlande"). Dermed var for det første også Splügenpasset mellom Hinterrheintal og Comosjøen bragt under bündnerisk kontroll. For det andre utvidet forbundene sitt område på sørhelningene av passene helt ned til de respektive dalføttene også for de andre passene.
1792 måtte Graubünden oppgi vasallstatene i sør, som sluttet seg til Den cisalpinske republikk. Bare noen år senere måtte Graubünden også oppgi sin egen selvstendighet og ble i 1799 del av den Den helvetiske republikk og i 1803 delstat av forbundsrepublikken Sveits.


Whalsay.
Whalsays plassering er markert med rødt
Whalsay ("Hvaløya") er den sjette største øya i Shetlandsøyene og har en befolkning på 1400. Det største tettstedet er Symbister hvor øyas fiskeflåte er basert. Fergeforbindelse Laxo og Vidlin på Mainland. Øya har også en flystripe.
Øyas attraksjoner er blant annet to hus fra bronsealderen, Benie Hoose og Yorie Biggins.


Motorvogn (kjøretøy).
En motorvogn er et kjøretøy som blir drevet frem med motor og er en fellesbetegnelse brukt om blant annet moped, motorsykkel, bil, buss og lastebil. Enkelte veier i Norge og resten av verden er forbeholdt slike kjøretøyer, blant annet motorveier og motortrafikkveier.
Eksterne lenker.
– FOR 1994-10-04 nr 918: Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).


Jostedal kraftverk.
Jostedal kraftverk er et vannkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket utnytter fallet fra Styggevatn til Jostedøla. Styggevatn reguleres mellom 1200 og 1110 moh og er oppdemmet med en demning på 55 meters høyde. Magasinkapasiteten er på 250 millioner kubikkmeter.
Kupvatn er også magasin for kraftverket og reguleres mellom 1263,5 og 1190 moh. Det samles også inn vann fra en rekke bekkeinntak. Magasinene ligger ved foten av Jostedalsbreen.
Kraftverket startet produksjonen i 1990.
Total fallhøyde fra Styggevatn til kraftstasjonen er på 1186 meter. Etter at vannet er blitt brukt i kraftverket ledes det i en lang avløpstunnel til Gaupnefjorden.
Installert effekt er 290 MW. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 874 GWh.
Kraftverket er eid av Statkraft.


Allen County (Kansas).
Allen County (AL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas. Befolkningen var ved folketellingen i USA 2000, og det ble anslått å være i 2006. Fylkets mest befolkede fylkessete er Iola
Historie.
Allen County, et av de 33 fylkene etablert av den første territorielle lovgivende forsamlingen, ble navngitt til ære for William Allen, en senator fra Ohio.
De første hvite innbyggere i fylket kom i den første delen av 1855. Richard J. Fuqua kan ha vært den første, og han bosatte seg i dalen til Neosho elven, i den nordvestlige delen av fylket, med sin kone, to gutter og tre jenter. B.W. Cowden og H.D. Parsons kom i mars og gjorde krav på jordstykker i dalen ved Neosho elven, nær munningen av Elm Creek. Det neste bosettingen fant sted i nærheten av munningen av Deer Creek av Major James Parsons, hans to sønner, Jesse og James, og Mr. Duncan. I løpet av våren og sommeren fortsatte bosetningen ganske raskt, mesteparten langs og i nærheten av Neosho-elven. Selv om mange av de tidlige bosetterne i fylket støttet slaveri, ble få slaver brakt inn i fylket. Fristatsfolket viste så mye fiendskap mot slaveholdere at det ikke tok lang tid før de fleste av slavene enten var befridd eller hentet fra fylket av sine eiere. I løpet av sommeren og høsten 1856 fortsatte innvandringen, men ikke i stort omfang.


Mikhail Artamonov.
Fil:Sarkel.jpg|right|thumb|Khazarfestning ved Sarkel Mikhail Illarionovitsj Artamonov (russisk Михаил Илларионович Артамонов) (født 5. desember 1898, død 31. juli 1972) var en russisk historiker og arkeolog. Han regnes som grunnleggeren av studier av khazarene.
Artamonovs vitenskapelige karriere var på Universitetet i Leningrad. Han utgravde et stort antall av skytiske og khazarske gravhauger og bosetninger, den mest berømte var det khazarske festningen Sarkel, og utga en stor monografi om khazarene i 1969, "Istoriya Khazar". Tidligere utgaver av dette verket, som uthever den enorme innflytelsen til khazarene på utviklingene av de tidlige rus og andre folkeslag, ble fordømt av de sovjetiske autoriteter, og tvang ham til å legge til en konklusjon som fastslo det motsatte, at khazarene "ikke" hadde noen større innflytelse.
Artamonov ble utpekt som direktør av museet Eremitasjen i Leningrad i 1951. 13 år senere ble han fjernet fra sin stilling for å ha akseptert en utstilling av russiske anti-realistiske kunstnere.


Anderson County (Kansas).
Anderson County (AN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Den gamle verden.
Våre forfedres oppfatning av verden 20 år forut for Columbus´ oppdagelsesreiser ("Mapa del Mudo Conocido" du "Etymologiae of Isidorus", 1472)
Den gamle verden omfatter de deler av jorden som var kjent for europeere, asiater og afrikanere før oppdagelsesreisene til Christofer Columbus; den omfatter Europa, Asia, og Afrika samt de omkringliggende øyer. Jamfør begrepet Den nye verden om Amerika.
Selv om det indre av Asia og Afrika ikke var kjent for europeerne på den tiden, likeså vel, som Japan og Sør-Afrika, betraktes disse også å tilhøre den gamle verden.
Oseania, Arktis og Antarktis er definert til hverken å tilhøre den nye eller den gamle verden.


Vementry.
Vementry ligger i St. Magnus Bay
Vementry er en ubebodd øy tilhørende den skotske øygruppen Shetland, beliggende på nordvestsiden av Mainland og sør for Muckle Roe. Øyas areal er på 3 km².
Øya har et godt bevart gravminne fra neolittisk tid og to skytterstillinger fra andre verdenskrig.


Atchison County (Kansas).
Atchison County (AT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Greip.
Greip er et spadelignende redskap med tverrstilt håndtak i en ende og gaffelformet «blad» i den andre. Gaffelen kan ha fra fire til sju tenner(tinder). En nær slektning er høygaffelen, men da greipen brukes til tyngre løft og løsere matetriale, har denne et kortere skaft og tennene står mye tettere enn på høygaffelen.


Trollformel.
Trollformler eller hekseformularer, på dansk kalt trylleformularer, er magiske ord («trylleord»), rituelle anvisninger eller episke beretninger som blir brukt enten til å kaste trolldom over noen eller noe, eller verne mot sykdomsdemoner og onde krefter i tilværelsen. I svartebøkene omtales slike formler som «magiske oppskrifter». Trollformlene er dels basert på en avskriftstradisjon, dels på muntlig tradering.
Historikk.
Enkelte trollformler er meget gamle og ble brukt allerede i oldtidskulturene i det gamle Egypt og Mesopotamia. De eldste bevarte svenske trollformelene ble nedskrevet på 1400-tallet. Såvel nyere tids tradisjonsinnsamling som rettsforhørene etter hekseprosessene på 16- og 1700-tallet i Europa og Norge, vitner om at en mengde trollformler fantes som allment kunnskapsforråd blant allmuen.
De forløsende magiske ord, selve maningen, ble gjerne mumlet eller putret. I svartebøkene hender det tilsvarende at trylleordene eller maningen er skrevet med lønnskrift eller runebokstaver.
Trollformlene kan være av mange slag. I norsk tradisjon er det episke fortellinger av "møtetypen", hvor en eller flere hellige personer, for eksempel Jesus, St. Peter, jomfru Maria eller Hellig Olav, blir konfrontert med en sykdomsdemon, ofte omtalt som «Tussen den lede». De innleder en dialog, som ender med at demonen vises bort til et øde sted, for eksempel under en jordfast stein i en skog der ingen bor og til det vann hvor ingen ror.
Andre formler er ledsaget av magiske ritualer. Her beskrives en rituell handling eller et atferdsmønster som den syke skal utføre under oppsyn og kommando av helbrederen (en klok kone eller signeren).
En berømt og vidt distribuert formel er den såkalte andre merseburgerformel for å helbrede hestens bein. Formelen synes oppstått i skjæringspunktet mellom hedensk og kristen tid. I enkelte formler opptrer germansk-nordiske gudenavn, mens det i senere svarteboksoppskrifter er Jesus, St. Peter, St. Olav eller andre helgener som opptrer som helbrederne.
Efesiske ramser (etter byen Efesos i Lilleasia) er ordsammensetninger eller bokstavkonatruksjoner. Slike er særlig brukt i forbindelse med å minske feber eller ta vekk tannpine. Ordet skrives, og for hver gang med en bokstav mindre. Samtidig somordet minsker fjernes også plagene. Et slikt tryllord er abrakadabra.
Enkelte trolldomsord, som senere har gått over i tryllekunsten og underholdningsindustrien har sitt opphav fra tradisjonelle trollformler, for eksempel hokuspokus, simsalabim og sesam.
Trollformlene for å mane frem onde ånder forekommer langt sjeldnere i svartebøkene enn hva dens rykte skulle tilsi. Epagoge er betegnelsen på slike formler. Se nigromantikk.
Ordmagi og trollformler i dag.
All slags språk er i vid forstand ordmagi, det vil si bruk av ord for å kontrollere omgivelsene eller å få ting til å skje. Når en setter ord på det en har rundt seg og definerer begreper, bestemmer en samtidig hvordan en skal se på verden og hva som er viktig. Språket blir dermed et hjelpemiddel for å håndtere og forstå tilværelsen. Språk er også et maktmiddel i kommunikasjonen mellom mennesker, der det gjelder å beherske den andres språk for å bli fortstått og oppnå det en vil, enten det gjelder fremmedspråk, fagsjargong eller herskerspråk i en maktelite eller sosial gruppe.
Ord er instrumenter eller redskap i all muntlig og skriftlig kommunikasjon, og det er et uttall eksempler på bruk av språk som nærmer seg ordmagi. Krangler og diskusjoner er kamper om ord der enkeltformuleringer kan få avgjørende betydning for utfallet. Kraften i ord blir spesielt synlig i språkstrider der visse ordformer blir betraktet som riktigere og bedre enn andre. I tillegg til den konkrete betydningen rommer også ord et assosiasjonsinnhold og en psykologisk ladning som skaper indre bilder og påvirker folks opplevelser og følelser. Dette utnyttes særlig tydelig i poesi og annen skjønnlitteratur, i reklame, propaganda og politisk debatt. Det kan derfor betraktes som moderne ordmagi når våpenprousentene kaller opp sin drapsteknologi etter gresk mytologi, reklamebyråer gir varer og tjenester internasjonale betegnelser for å fremme salget i et globalt marked, eller politikere pakker inn ordninger og avgjørelser i forskjønnende omskrivninger. Enkelte anser sogar politikk kun som en kamp om ord for å kunne styre folks meninger i bestemte retninger.
Denne oppfatningen av ordet som et grunnleggende maktmiddel med magisk kraft kommer til uttrykk blant annet i Bibelen, der Evangeliet etter Johannes begynner med følgende skapelsesberetning: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Tradisjonelle trollformler er derimot ikke like utbredt som før, men lever videre som rester etter gamle skikker og folketro. Det kan for eksempel være forskjellige hilsener og lykkeønskninger som må uttrykkes på et bestemt vis, eller faste bønner og rituelle formuleringer i gudstjenester og andre formelle sammenhenger. Troen på ordmagi viser seg også i respekten for banning, tabuord og kallenavn. Dessuten brukes fortsatt varianter av gamle trylleord i populærkulturen og av tryllekunstnere, ord som abrakadabra, hokus pokus, simsalabim og sesam sesam.


Sage kraftverk.
Sage kraftverk er et vannkraftverk i Dalsdalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket utnytter deler av fallet i Kolstadelvi.
Kraftverket startet produksjonen i 2001 og erstattet da et ekisterende kraftverk på samme sted som var bygget i 1939.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 35 GWh.
Kraftverket er eid av Luster Energiverk og Luster kommune.


Møkk.
Møkk er fellesnavn i jordbrukssammenheng på avføring og urin fra mennesker og dyr. Møkk er en viktig ressurs i jordbruket som blir tatt vare på for å brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Tidligere ble møkka fjernet fra der dyra oppholdt seg via en nedsenket renne i stall og fjøs sammen med forurenset strø. Møkka ble lagret utenfor fjøset i en haug. Senere ble det vanligere med en møkkakjeller under fjøset. Mange steder ble landet (urinen) skilt fra den faste delen og lagret i en egen tank (landtank). Møkka «brender» komposteres under lagring. Møkka spres på åker og eng for å gi næring til jord og planter.
I andre kulturer er møkk en viktig ingrediens i husbygging, der den blades med leire for å styrke og armere leira. Møkk brukes også som energi ved at den tørkes og brennes.
I dag er det vanlig at møkka lagres i åpne gjødseltanker eller i gjødselkjellere.


Hilde Pape.
Hilde Elisabeth Pape (født 23. april 1960) er en norsk psykolog med ungdom og rus som spesialfelt.
Pape ble fra 2004 ansatt som forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Før det jobbet hun som forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Pape har jobbet som forsker på rusfeltet i en årrekke, og har først og fremst vært opptatt av rusmiddelbruk i de brede lag av ungdomsbefolkningen. Alkoholpolitikk, rusforebygging, og partnervold er også temaer som hun er spesielt interessert i. Det siste prosjektet hun har jobbet på er "”Nye tider, nye trender – og nye grep? Ungdom og rus i et nytt årtusen”".


Skagen kraftverk.
Skagen kraftverk er et vannkraftverk ved Fortun i Luster kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter et fall på 960 meter fra magasin i Skålavatn. Det hentes også inn vann fra flere bekkeinntak. Skålavatn forsynes ved vann fra Fivlemyr kraftverk og Herva kraftverk og reguleres mellom 1013 og 998 moh.
Kraftverket ble bygget for å forsyne smelteverksindustrien i Årdal med strøm og var ferdig utbygget i 1959. Verket ble modifisert i 1997
Det er installert 6 peltonturbiner hver på 45 MW.
Kraftverkene har totalt en midlere årsproduksjon på 1438 GWh og det er eid av Norsk Hydro.


Bøkfjord fyr.
Bøkfjord fyr er et fyr i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fyret ligger på Holmengrålandet, på østsiden av innløpet til Bøkfjorden, ved innseilingen til Kirkenes. Bøkfjord fyr var Norges siste bemannede fyrstasjon. Det ble avbemannet og automatisert 15. desember 2006.
Bøkfjord fyr ble opprettet i 1910, men fyret ble ødelagt av tyskerne i 1944. Et nytt fyr ble bygd i 1947–48.
Like ved fyrstasjonen ligger restene av et tysk kystfort.


Rakett.
a> og verdens første flytende-brennstoffrakett, like før utskytning i 1926
Rakett er et missil, fly eller annet fartøy som drives av en rakettmotor som er en variant av reaksjonsmotoren.
Fremdriften til raketten oppstår ved at drivstoffet forbrenner raskt og ekspanderer både på grunn av varmeutvikling og at det blir langt flere gassmolekyler ved forbrenningen. Den varme gassen får stor fart nedover og gir en reaksjonskraft oppover eller fremover for raketten. Det er et stort spekter av rakettdrivstoff og surstofflignende substanser som kan være egnet som fremdriftsmiddel i raketter.
Dette gjør rakettmotoren velegnet i lufttomt rom og egnet for romfartøyer.
Ved forbrenningen i en rakett får man ikke tilførsel av luft utenfra. Derfor må alle elementer som skal være med i forbrenningen være tilstede i raketten. Dette kan gi stor eksplosjonsfare.
En enkel rakett består av et rør som er tett øverst, med fast brensel. Den delen som er nedenfor brenselet fungerer som et brennkammer som er åpent nedover. Dette er en vanlig konstruksjon for fyrverkeriraketter og andre helt enkle raketter.
En rakett består oftest av en seksjon med nyttelast øverst. Deretter kommer en seksjon med drivstoff og surstoffgass. Nedenfor denne er rakettmotoren som kan være en skålformet halvkule. Avanserte raketter har pumper og rørsystemer som pumper drivstoff og surstoff inn i brennkammeret. Formlene for brennkammer og dyseutforming var i sin tid forsøkt hemmeligholdt av militære hensyn. De har også reguleringer som kan styre retningen på rakettmotoren for å kunne manøvrere raketten. Raketten må ha en form for navigasjons- og styringssystem.
En etterbrenner på jagerfly fungerer nesten som en rakett ved at drivstoff pumpes inn i utløpsrøret av jetmotoren. Utblåsningen fra motoren fungerer da som fremre vegg.
JATO (Jet Assisted Take Off) er rakettmotorer som ble festet til flykroppen på både jagere og tungtransportfly for å sikre stor hastighet ved start. Noen av disse var fast montert, mens andre ble droppet etter bruk.


Herva kraftverk.
Herva kraftverk er et vannkraftverk ved Fortun i Luster kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter fall fra to ulike reguleringsmagasiner og fungerer også som pumpekraftverk der ca 40 GWh brukes til å pumpe vann.
Øvre Hervavatn er oppdemmet med en demning og reguleres mellom 1302 og 1287 moh. Prestesteinvatn er også oppdemmet og reguleres mellom 1356 og 1333 moh.
Fra nordsiden reguleres Storevatn mellom 1270 og 1244 moh samt Illvatn mellom 1382 og 1367 moh. Det hentes også det inn vann fra flere bekkeinntak og mindre vann.
Deler av nedbørsfeltet ligger i Lom og Skjåk kommuner
Det er installert effekt på 32 MW.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på brutto 150 GWh og det er eid av Norsk Hydro.
Etter at kraftverket har brukt vannet leveres det til Skålavatn som er magasin for Skagen kraftverk.


Fivlemyr kraftverk.
Fivlemyr kraftverk er et vannkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket utnytter fall fra reguleringsmagasinet i Gravdalsvatn som reguleres mellom 1268 og 1242 moh og Fivlemyrane. Vannet ledes videre fra Fivlemyrane til Skålavatn, som igjen er magasin for Skagen kraftverk
Det er installert effekt på 2 MW.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 8 GWh og det er eid av Norsk Hydro.


Anders Høglund.
Anders Høglund (født 12. august 1966 i Oslo) er en norsk journalist og programleder som har hatt oppdrag både på radio og TV.
Fra starten i 1993 jobbet Høglund i radiokanalen P4, der han blant annet ledet et debattprogram som først het "Si det som det er", for så å få navnet "Tvert i mot" (senere også på TV). Programmet var lagt opp slik at Høglund opptrådte som kverulant uansett hva folk mente. Dette gjorde programmet svært populært.
Han TV-debuterte i 1996 med debattprogrammet "TVert imot" på TV3. Gikk året etter til NRK hvor han ledet programmet "Djevelens advokat". Returnere til TV3 i 2000 for å lede realityserien "Baren".
Parallelt med TV, ledet han det ukentlige debattprogrammet "Tvert imot" på radiokanalen P4 fra 1993 til 2004. I 2004 gikk Høglund over til Kanal 24 hvor han først ledet morgensendinger og siden humorprogrammet "Canal Royal".


Cruiser Tank Mk III.
«Cruiser Tank Mk III» var en britisk stridsvogn og den første i en rekke britiske stridsvogner som benyttet hjuloppheng av Christie-typen som inkluderer blant annet Crusader og kulminerte med Comet.
Bare 65 ble produsert og levert til britiske avdelinger i 1939. Men Cruiser Tank Mk III var i operativ tjeneste ved begynnelsen av den andre verdenskrig og deltok i kamper i Frankrike i 1940, og noen få deltok også i operasjoner i Libya i 1940 og 1941.
Teknisk.
Cruiser Tank Mk III hadde et tårn som var mer eller mindre identisk med tårnet til Cruiser Tank Mk I og som rommet både hovedbestykningen som besto av en 2 punds kanon og annenbestykningen, en Vickers 7,7 mm mitraljøse, montert koaksialt med hovedbestykningen. Skroget var basert på de samme prototypene til amerikaneren J. Walter Christie som Sovjetunionen hadde basert sin BT-serie på, men var forstørret for å tilpasses de britiske tårnene.


Tamil United Liberation Front.
Tamil United Liberation Front er et politisk parti i Sri Lanka som søker selvstyre for de tamilbefolkede områdene av landet.
Historie.
Tamil United Liberation Front ble stiftet under navnet Tamil United Front (TUF) 4. mai 1972. Da partiet vedtok å inkludere kravet om selvstendighet, endret det navnet til nåværende navn. Ved valget i 1977 fikk partiet 18 mandater i nasjonalforsamlingen, inkludert alle 14 fra Jaffna-halvøya.
Gjennom 1970-tallet og langt inn på 1980-tallet anklaget nasjonalistiske singalesiske politikere partiet for voldshandlinger utført av militante grupper som tamiltigrene. Men partiet var i realiteten for en mer konservativ holdning hos tamiler og mente at uavhengighet kunne oppnås uten vold. Partiet ble oppfattet som konkurrenter til LTTE.


Anonymitet.
Anonym er den som ikke oppgir sitt navn i en gitt sammenheng (samme som eng. «no name»). Ofte kombinert med bruk av maskering eller annen form for forkledning. Det var mere vanlig før at sosialt høyt plasserte personer opptrådte anonymt i noen sammenhenger. Et annet ord var inkognito. Når adelige opptrådte inkognito, skulle man ikke vise at personen var gjenkjent.
For identifikasjonsformål brukte man pseudonym (egtl: "uekte navn") eller som i dag en tag eller handle.
Forfattere bruker ikke sjelden pseudonym når de gir ut bøker som oppfattes som utenfor hva de vanligvis lager.


Cruiser Tank Mk IV.
«Cruiser Tank Mk IV» var en britisk stridsvogn. Den var basert på forgjengeren Cruiser Tank Mk III, og den viktigste forskjellen var den økte tykkelsen på panseret. Mk IV, den første produksjonsmodellen, beholdt hovedbestykningen fra Mk III som besto av en 2 punds kanon og annenbestykningen, en Vickers 7,7 mm mitraljøse, montert koaksialt med hovedbestykningen, men i et omarbeidet tårn. I Mk IVA ble annenbestykningen skiftet ut med en BESA 7,92 mm mitraljøse. En variant for infanteristøtte ble også produsert som Mk IV CS – her var hovedbestykningen en 3,7 tommers haubitser. I alt 855 Cruiser Tank Mk IV ble produsert mellom 1938 og 1940.
Cruiser Tank Mk IV så operativ tjeneste ved begynnelsen av den andre verdenskrig, både i Frankrike i 1940 og i Nord-Afrika i 1940 og 1941, men ble deretter brukt for trening av mannskaper.


Active Endeavour.
Active Endeavour er en NATO-operasjon satt i gang oktober 2001, i kampen mot terrorisme. I denne operasjonen overvåkes skipstrafikken i Middelhavet. Deltakende land er Albania, Kroatia, Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Tyrkia, Storbritannia, USA, Canada, Israel, Russland, Ukraina, Egypt, Marokko, Tunisia, Georgia og Montenegro.
Norske skip i Active Endeavour.
Til denne operasjonen har Norge bidratt tretten ganger, med fem fregatter, fire MBTer og fire undervannsbåter. KNM «Narvik» deltok i to perioder fra 2001-2002, KNM «Trondheim» høsten 2002, KNM «Narvik» igjen i 2004 og KNM «Trondheim» i 2005.
Flere Ula-ubåter har deltatt i Active Endeavour. Ubåtenes oppgave er å innhente informasjon om skipstrafikken, og de har utmerket seg som blant de mest effektive. Under operasjonen i det subtropiske klimaet ble et problem med kjølingssystemene oppdaget, og KNM Ula har fått en oppgradering som skal sørge for at temperaturene ikke blir for høye.
Andre lands skip i Active Endeavour.
Tyskland har bidratt med 190 mann, en fregatt og en ubåt i operasjonen. I tillegg deltar Alster (klasse 423), som er et etterretningsskip. Dette seiler under tysk flagg og er ikke avgitt til NATO-kommandoen.


Nestorkrøniken.
Nestorkrøniken (russisk Повесть временных лет, Povest' vremennykh let; "Fortellingen om svunne tider") er en krønike som etter tradisjonen er skrevet av Nestor. Den er blitt datert til omkring år 1113 i Kievriket. Den handler om den tidlige østslaviske nasjonen Kievs grunnleggelse og dens første tid fra ca 850 til 1110.
Sammendrag.
Krøniken har fått stor oppmerksomhet hos nordiske historikere, spesielt svenske, da det står at Rurek-ætten nedstammer fra ruserne, og verket benyttes derfor som kilde for vikingtiden. Men også for de slaviske folkene er krøniken unik da den er den eneste kilden om de tidlige østslaviske folkenes historie. Dens fortellinger om nasjonen Kiev-Rus finnes ingen andre steder. Den har også stor verdi da den er det eldste verket som er skrevet på østslavisk språk.
Tre utgaver.
Lenge ble det antatt at den opprinnelige sammensetningen av manuskriptet ble gjort av en munk ved navn Nestor, og derfor ble den også kalt for "Nestorkrøniken" eller "Det primære manuskriptet". Blant de kildene som forfatteren brukte var tidlige (nå tapte) slaviske krøniker, bysantinske annaler, innlandske legender og norrøne sagaer, flere greske religiøse tekster, russisk-bysantiske traktater, muntlige fortellinger fra Jan Vysjatitsj og andre militære ledere. Nestor arbeidet ved hoffet til Svjatopolk II av Kiev og delte sannsynligvis hans pro-norrøne politikk.
De første opptegnelsene er rike på anekdotiske fortellinger. Blant disse finnes fortellinger om tre væringers ankomst (tre brødre), grunnleggelsen av Kiev, mordet på Askhold og Dir, Oleg (Helge) av Novgorod som ble drept av en slange skjult i et skjelettet på hans hest, og hevnen som ble tatt av Olga (Helga), Igors hustru, om drevlianerne som hadde myrdet hennes ektemann. Opptegnelsene om arbeidet til Sankt Kyrillos og Methodios blant slaviske folk er også svært interessant, og til Nestor er vi også i gjeld til fortellingen om hvordan Vladimir den store forbød dyrkelsen av Perun og andre idoler (avgudsbilder) i Kiev.
I år 1116 ble Nestors tekst omfattende omarbeidet av hegumen (tilsvarende abbed) Sylvester som navnga Nestor i slutten av krøniken. Ettersom Vladimir II Monomakh var beskytteren av landsbyen Vydubychi, hvor Sylvesters kloster lå, forherliget den nye utgaven prinsen og gjorde ham til den sentrale figuren i senere fortellinger. Denne andre utgaven av Nestors arbeid er bevart i "Den laurentianske kodeks" (se nedenfor).
En tredje utgave fulgte to år senere og ble sentrert rundt Vladimirs sønn og arving, Mstislav den store. Forfatteren av denne utgaven kan ha vært gresk ettersom han korrigerte og oppdaterte mye av den informasjonen som angikk de bysantinske hendelsene. Denne siste utgaven av Nestors arbeid er bevart i "Den hypatianske kodeks" (se nedefor)
To manuskripter.
Den opprinnelige utgaven av krøniken er tapt, og de tidligste kjente kopiene er "Den laurentianske kodeks" og "Den hypatianske kodeks", og det er derfor vanskelig å etablere det opprinnelige innholdet til krøniken ord for ord.
"Den laurentianske kodeks" ble kopiert av munken Laurentius fra Nizjnij Novgorod for prins Dmitry Konstantinovich i 1377. Den opprinnelige teksten som han benyttet var en tapt kodeks satt sammen for storhertug Mikhail av Tver i 1305. Opptegnelsen fortsetter fram til 1305, men årene 898-922, 1263–1283 og 1288–1294 er av en eller annen grunn utelatt. Manskriptet ble overtatt av den berømte grev Aleksei Musin-Pushkin i 1792 og deretter bevart i Det russiske nasjonale bibliotek i Sankt Petersburg (Leningrad).
"Den hypatianske kodeks" ble gjenoppdaget i Ipatievklosteret til Kostroma av den store russiske historikeren Nikolay Karamzin. Dette manuskriptet dateres tilbake til 1400-tallet, men har innsatt mye informasjon fra tapte kopier fra 1100-tallet og 1200-tallet. Språket i dette verket er en østslavisk utgave av det kirke-slaviske språket som også inneholder mange irregulære østslaviske ord (som andre slaviske kodekser fra denne tiden).
"Den primære krønike" er en av de mest studerte tekster i historien. Utallige monografier og utgitte utgaver har blitt trykket av krøniken. Det eldste man kjenner ble gjort i 1767. Aleksey Shakhmatov utga et pionerarbeid med tekstanalyser av fortellingen i 1908. Dmitry Likhachev og andre sovjetiske forskere har delvis revidert hans funn. Deres versjoner har forsøkt å rekonstruere krøniken som eksisterte før Nestor, skrevet for hoffet til Yaroslav den vise på midten av 1000-tallet.


Light Tank Mk VI.
Light Tank Mk VI var en britisk lett stridsvogn. Den ble utviklet mens Storbritannia rustet opp, og brukt under andre verdenskrig. Den var en lett stridsvogn, mest beregnet på oppklaring.


Fjordgårdtunnelen.
Fjordgårdtunnelen er ei veitunnel i Lenvik kommune i Troms. Tunnelen går under et rasfarlig område i Ørnfjorden på Senja. Tunnelen er 2284 meter lang, og er en del av fylkesvei 275, som er veiforbindelsen til fiskeværet Fjordgård.


Befringselva.
Befringselva er ei elv i Stardalen i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Deler av nedbørsfeltet på totalt 27 km² ligger innenfor Jostedalsbreen nasjonalpark. I elva ligger Befring kraftverk som ble åpnet i 2003.


Ferréol Cannard.
Ferréol Cannard (født 28. mai 1978 i Morez) er en fransk skiskytter.
Han har feiret sine største triumfer med det franske stafettlaget. Under OL 2006 i Torino tok han bronse med stafettlaget, samme valør som han vant på stafetten under VM 2004 i Oberstdorf.


Storbritannias kongelige flagg.
Det kongelige flagg slik det brukes i Skottland
a> personlige flagg, som inngår i kongelige flagg i samvelderiker.
Storbritannias kongelige flagg (kongeflagg) er et flagg som i forskjellige former brukes av den britiske monarken og medlemmer av kongefamilien. I tillegg til de to formene som brukes i Storbritannia, finnes egne kongelige flagg for flere land i Samveldet av nasjoner der dronningen er statsoverhode.
Flaggene omtales gjerne som "royal standards", men er strengt tatt heraldiske bannere, ettersom de er flaggversjoner av kongevåpenet.
Kongeflagget brukes på de kongelige boliger (residenser) når monarken er der, på biler under offisielle reiser og på fly når monarken er i flyet og det står på bakken. Kongeflagget kan også brukes på offentlige og private, men ikke kirkelige, bygninger når monarken er på offisielt besøk, dersom eieren av bygningen ønsker det. Flagget ble også brukt på det kongelige lystskipet (kongeyachten), når monarken var ombord. Når monarken ikke er tilstede, brukes Union Jack på de kongelige residenser.
Kongeflagget senkes aldri til halv stang, selv ikke ved et kongelig dødsfall. Etter prinsesse Dianas død var det et folkekrav at flagget på Buckingham Palace måtte senkes, og hoffet valgte da å henge opp Union Jack for å unngå å bryte tradisjonen samtidig som det oppfylte folks ønske.
I Storbritannia.
I England, Wales og Nord-Irland og i kronkoloniene, er flagget delt i fire felter som tilsvarer skjoldet i Storbritannias riksvåpen. Første og fjerde felt symboliserer England, med på rød bunn tre gående ("passant") gull løver,(slike løver med hodet mot tilskueren betegnes leopard i skandinavisk heraldisk terminologi); andre felt symboliserer Skottland med på gull bunn en opprett ("rampant") rød løve; og tredje felt symboliserer Irland med en gull harpe på blå bunn. Wales er ikke representert, da nasjonen ble fullstendig innlemmet under England i middelalderen og dermed ikke hadde selvstendig status.
I Skottland brukes en noe annen versjon, tilsvarende som ved det britiske riksvåpenet for Skottland. I første og fjerde felt er Skottlands røde løve, i andre felt Englands tre gulløver og i tredje felt Irlands harpe; fargene er de samme.
Flagget går, med noen mindre endringer som formen på den irske harpen, tilbake til tiden under dronning Victoria. Tidligere kongelige flagg hadde med også våpenskjoldene til Hannover og Frankrike, for å vise at monarken var valgt overhode («elektor») og senere konge av Hannover, henholdsvis at den britiske monarken gjorde krav på tronen i Frankrike.
Blant Storbritannias kongelige flagg er også flagget for hertugdømmet Lancaster. Siden hertug Johns død i 1399 har dette vært direkte underlagt kronen. Hertugdømmets flagg er tre gule leoparder på rød bunn, altså som Englands våpenbanner, men flagget har i tillegg en blå turnerkrage med tre fliker og på disse er det tre heraldiske liljer.
Øvrige medlemmer av den britiske kongefamilie bruker egne flagg. For dronningens ektefelle (gemal) er dette et banner som viser hertugen av Edinburghs personlige våpenskjold: Firdelt 1) Danmark, 2) Hellas, 3) Battenberg (Mountbatten) og 4) Edinburgh. Kronprinsen, som bærer tittelen fyrste («Prince») av Wales, i tillegg til en rekke andre titler, bruker flere ulike flagg som tilsvarer hans titler. Han har som britisk kronprins et flagg tilsvarende dronningens, altså våpenbanneret basert på riksvåpenet, men differensiert med en hvit turnerkrage med tre fliker, og med et hjerteskjold som representerer Wales i midten. Videre bruker han et flagg som fyrste av Wales, et annet som hertug av Cornwall, et tredje som hertug av Rothesay. Andre medlemmer av kongefamilien fører kongeflagget med tillegg av turnerkrager med ulikt antall fliker avhengig av rang og rekkefølge i arverekken til tronen, samt egne heraldiske merker på flikene. Fjernere medlemmer av kongefamilien har kongeflagget omgitt av en hermelinsbord.
Canada.
Dronningens personlige kanadiske flagg ble innført i 1961 og består av fem felter. De fire første er identiske med det kongelige flagg i England, Wales og Nord-Irland, bortsett fra at fjerde felt er byttet ut med Frankrikes tre heraldiske liljer fleur-de-lis, gull på blå bunn. Den nederste tredjedelen av flagget har tre lønneblader, røde på hvitt felt. I midten en blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.
Barbados.
Dronningens personlige flagg for Barbados består av en gul flaggduk der den blå skiven med dronning Elisabeth IIs monogram er satt inn i mot en bakgrunn av tropiske blomster. Videre har det to røde blomstermotiver i hvert av de øvre hjørnene.
Jamaica.
Dronningens personlige flagg for Jamaica ble innført i 1966 og består av et rødt georgskors på hvit duk. I midten av korset har det blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram, og på det røde korset fire gule ananas.
Malta.
Dronningens personlige flagg for Malta ble innført 31. oktober 1967 i forkant av Elizabeth IIs besøk i landet i november samme år. Det besto av Maltas nasjonalflagg med dronning Elisabeth IIs monogram i midten. Flagget gikk ut av bruk da Malta ble republikk 12. desember 1974.
Mauritius.
Inntil 1992 var Mauritius et monarki med Storbritannias dronning som statsoverhode. Som Mauritius' dronning førte Elizabeth II et kongeflagg etter samme modell som øvrige land i Commonwealth der hun også er statsoverhode, det vil si landets riksvåpen med dronningens monogram i midten. Dette flagget ble første gang benyttet i 1988.
New Zealand.
Dronningens personlige flagg for New Zealand ble innført i 1962 og har blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram satt over landets riksvåpen i bannerform. Første felt viser fire stjerner, Sydkorset. Andre felt viser en sauefell. Tredje felt viser et kornnek. Fjerde viser korslagte hammere. Det hvite feltet i midten viser heraldiske galleier.
Trinidad og Tobago.
Trinidad og Tobago var etter selvstendigheten i 1962 monarki. I årene fra 1966 til 1976, da landet ble republikk, førte dronningen som landets statsoverhode eget personlig flagg. Dette besto av landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.
Sierra Leone.
Fra 1961 og inntil landet ble republikk i 1971 førte dronningen eget personlig flagg som statsoverhode for Sierra Leone. Dette var landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.
Litteratur.
Kongelig


Fylkesvei 277 (Troms).
Fylkesvei 277 i Troms (Fv277) går mellom Huselv og Husøy i Lenvik kommune i Troms. Veiens lengde er 11,7 km.
Eksterne lenker.
277


Ursula Andress.
Ursula Andress (født 19. mars 1936 i Ostermundigen i Sveits) er en sveitsisk skuespillerinne som var et av de store sexsymbolene på 1960-tallet. Hun er best kjent for sin rolle som den første bondpiken, i filmen "Dr. No" fra 1962, og magasinet "Empire" kåret henne siden til tidenes bondpike. Med sin atletiske og kroppsbetonte fremstilling var hun stildannende for selvbevisste, vakre kvinneroller.
Ursula er datter av den tyske diplomaten Rolf Andress, som arbeidet ved ambassaden i Bern, og en sveitsisk mor. Faren forsvant under krigen. Hun har fire søstre og en bror, og snakker flytende tysk, sveitsertysk, fransk, italiensk og engelsk.


Fylkesvei 275 (Troms).
Fylkesvei 275 (Fv275) i Troms går mellom Mefjordaksla i Berg og Fjordgård i Lenvik kommune. Veien er 4,2 km lang.
Veien er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Eksterne lenker.
275


Bibiana Beglau.
Bibiana Beglau (født 8. juli 1971 i Helmstedt, Niedersachsen) er en tysk skuespillerinne.
Hun ble kjent for sin hovedrolle i Volker Schlöndorffs film "Die Stille nach dem Schuss" (2000), og mottok Sølvbjørnen for beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Berlin.
Hun har også teaterroller, og har spilte Kunigunde i Martin Kušejs oppsetning av "König Ottokars Glück und Ende" på Burgtheater i Wien.


Israel Regardie.
Francis Israel Regardie (Regudy) (* 17. november 1907 i London, England, † 10. mars 1985 i Sedona, Arizona) var en engelsk okkultist og forfatter.
Biografi.
Regardie ble født i London, som sønn av fattige jødiske immigranter. Familien valgte etternavnet "Regardie" etter at en eldre bror på grunn av en misforståelse ble inntrullert i den britiske hæren under dette navnet. 14 år gammel emigrerte Regardie til USA og studerte kunst i Washington D.C. og i Philadelphia. Med hjelp fra en privatlærer i hebraisk oppnådde han lingvistiske kunnskaper som skulle vise seg uvurderlige i hans senere studier av kabbala. Med lett tilgang til kongressbiblioteket leste han mye og ble interessert i teosofi, hinduistisk filosofi og yoga. På den tiden ble han også medlem hos rosenkorsordenen. Etter å ha lest "Part One of Book Four" av okkultisten Aleister Crowley, tok han initiativet til en brevveksling som førte til at han som 21-åring reiste tilbake til Storbritannia for å arbeide som sistnevntes sekretær i 1928. De to mennenene skilte lag fire år senere i 1932. I 1933 ble Regardie med støtte fra Dion Fortune medlem i ordenen Stella Matutina som var en av arvtakerne til Golden Dawn-ordenen. Han ble initiert i Hermes Tempel i Bristol og gjennomgikk gradesystemet opp til Adeptus Minor. Hans ordensmotto var A.M.A.G. (Ad Majorem Adonai Gloriam).
I 1934 forlot han ordenen da det var oppstått uoverensstemmelser mellom ham og ordensledelsen. Hans tidligere tilknytning til Aleister Crowley ble betraktet med den største skepsis da flere medlemmer ennå husket Crowley fra tiden i Golden Dawn. Regardie hadde skaffet seg størsteparten av Golden Dawns dokumenter og lagde boka "The Golden Dawn" (1937), som pådro ham de øvrige medlemmenes fiendskap og et stempel som edsbryter. Boka har imidlertid transformert arbeidet til ordenen om til en helt ny gren innenfor den vestlige okkulte tradisjonen. Som Regardie observerer i sin bok "A Garden of Pomegranates," (1932) «...det er av avgjørende betydning at hele systemet må stilles fram for offentligheten så det ikke går tapt for menneskeheten. For det er arven til enhver mann og kvinne – deres åndelige fødselsrett.» De forskjellige okkulte organisasjoner som hevder å være etterkommere av den originale Golden Dawn og de magiske systemer de utøvde, skylder sin fortsatte eksistens og popularitet til Regardies verk.
I 1937, i en alder av 30, returnerte Regardie til USA og begynte å studere kiropraktikk i New York. I tillegg studerte han psykoanalyse under E. Clegg og J.L. Bendit og psykoterapi under Nandor Fodor. Han åpnet en kiropraktorpraksis og underviste i psykiatri – freudiansk, reichiansk og jungiansk – og trakk seg tilbake i 1981 i en alder av 74 år da han flyttet til Sedona, Arizona.
Han døde av hjerteinfarkt under en middag sammen med nære venner på en restaurant i Sedona, Arizona den 10. mars 1985 i en alder av 77.
Arv.
I mange av sine verker forsøkte Regardie å sammenknytte sine psykologiske kunnskaper med sin magiske visdom. Han distanserte seg gjennom deler av sitt liv fra Aleister Crowleys Thelema.


Giganten.
"Giganten" (2005) er en helaftens dokumentarfilm om Erik Bye. Den består av opptak fra Byes tre siste leveår og følger ham blant annet gjennom hans siste offentlige opptreden i et samfunnshus på Smøla.
Regien er ved Hallvard Bræin og Arne B. Rostad. Christopher Grøndahl gjorde manusarbeidet. Henning Sommerro komponerte musikken.
Filmen ble nominert til Amandaprisen 2005 i kategorien "Beste kinofilm".


Risk (hørespill).
Risk (2003) er et hørespill skrevet av Christopher Grøndahl. Det hadde urpremiere i NRK Radioteatret høsten 2003 og vant samme år Prix Europa for beste europeiske hørespill.
I NRKs produksjon av stykket hadde Morten Cranner regien og Tormod Nygaard lyddesign. Hovedrollene ble spilt av Torbjørn Harr og Janne Formoe.
Stykket er utgitt i bokform på Solum Forlag.


Stillheten etter skuddet.
"Stillheten etter skuddet" (originaltittel: "Die Stille nach dem Schuss") er en prisbelønnet film av Volker Schlöndorff som handler om en ung kvinnelig vesttysk venstreekstrem terrorist, «Rita Vogt» (spilt av Bibiana Beglau), som av en tilsynelatende vennlig Stasioffiser blir tilbudt eksil i DDR. Betingelsen er at hun må legge bort alle personlige følelser, slik som vennskap og kjærlighet, for å unngå politiske forviklinger. Men hun blir stadig innhentet av fortiden. Mye av handlingen i filmen er inspirert av terroristen Inge Vietts liv.


Inge Viett.
Inge Viett (født 12. januar 1944 ved Hamburg) er en dømt tysk venstreekstrem terrorist og tidligere medlem av «Bewegung 2. Juni» og antagelig også Rote Armee Fraktion. Etter at hun kom i fengsel har hun skrevet bøker, dels med selvbiografisk innhold.
Liv.
Hun vokste opp som pleiebarn i Schleswig-Holstein, og flyttet i 1969 til Vest-Berlin hvor hun ble aktiv i Bewegung 2. Juni.
I 1972 og 1975 ble hun fengslet, men brøt seg begge gangene ut fra fengsel. Hun deltok under bortføringen av lederen for CDU i Berlin, Peter Lorenz, i 1975, og hjalp andre fengslede terrorister å bryte seg ut fra fengsel i 1978. I 1981 skjøt hun en politimann i Paris, som ble sterkt skadet og siden har måttet sitte i rullestol.
7. juli 1976 flyktet Viett, Gabriele Rollnik, Monika Berberich og Juliane Plambeck fra kvinnefengselet i Lehrter Straße i Berlin. Med hjelp fra Stasi kom hun seg inn i Øst-Berlin gjennom agentslusen i Berlin Friedrichstraße stasjon. Etter murens fall ble hun arrestert i 1990 og to år senere dømt til 13 års fengsel. Hun ble prøveløslatt i 1997 etter syv års soning. Under soningen begynte hun å skrive bøker.
Regissøren Volker Schlöndorffs film "Die Stille nach dem Schuss" er inspirert av Vietts liv.


BESA Heavy Machine-Gun.
«BESA Heavy Machine-Gun» var en britisk luftavkjølt 15 mm mitraljøse, egentlig en forstørret versjon av BESA Medium Machine-Gun, som ble brukt som hovedbestykning på lette stridsvogner og panserbiler fra 1939.
Kampkjøretøyer med BESA Heavy Machine-Gun som hovedbestykning.
Humber Armoured Car Mk I


Katharina Blums tapte ære (film).
"Katharina Blums tapte ære" (orig. "Die verlorene Ehre der Katharina Blum") er en prisbelønnet filmatisering fra 1975 av den tyske nobelprisvinneren Heinrich Bölls roman av samme navn. Regissører var Volker Schlöndorff og Margarethe von Trotta.
Filmen følger romanens handling, men avslutningen skiller seg noe fra boken. Der boken slutter med at «Katharina Blum» blir fengslet, ser man i filmen den drepte journalistens begravelse og gravtalen holdt av konsernsjefen i mediekonsernet, som betegner Katharina Blums handling som «et angrep på pressefriheten» og erklærer at slike handlinger må bekjempes enda sterkere i fremtiden. Filmen ender med en parodi på det vanlige «enhver likhet med virkelige personer er tilfeldig og ikke tilsiktet», idet det heter «visse likheter med Bild-Zeitungs praksis er hverken tilsiktet eller tilfeldig, men rett og slett uunngåelig».


Fylkesvei 232 (Troms).
Fylkesvei 232 i Troms (Fv232) går mellom Grunnfarnes i Torsken og Svanelvmo i Tranøy kommune. Veiens lengde er 35,4 km.
Eksterne lenker.
232


Ordnance QF 75-mm.
«Ordnance QF 75-mm» var en britisk stridsvognkanon brukt på slutten av den andre verdenskrig. Den var utviklet for å bruke amerikansk 75 mm ammunisjon og brukte mange komponenter fra Ordnance QF 6-pdr. Den ble brukt i en rekke stridsvogner fra våren 1944.
Kampkjøretøyer med Ordnance QF 75-mm som hovedbestykning.
AEC Armoured Car Mk III


Ernst Cramer.
Ernst Cramer (født 28. januar 1913 i Augsburg, død 19. januar 2010 i Berlin) var en tysk journalist og styreformann i Axel Springer Stiftung.
Cramer ble født i en jødisk familie og hørte til grunnleggerne av Bund Deutsch-Jüdischer Jugend. I 1938 ble han arrestert, og tilbragte seks uker i konsentrasjonsleiren Buchenwald, før han emigrerte til USA i 1939. Hans far Martin Cramer hørte til grunnleggerne av Augsburger Literarische Gesellschaft.
Etter krigen kom han tilbake til Tyskland, og var fra 1948 til 1954 stedfortredende sjefredaktør for "Die Neue Zeitung". Fra 1954 arbeidet han for United Press, og i 1958 ble han ansatt av Axel Springer-forlaget, bl.a. som stedfortredende sjefredaktør for "Die Welt". Frem til Axel Springers død i 1985 ble Cramer regnet som hans nærmeste rådgiver og medarbeider. Fra 1981 til 1993 var Cramer utgiver av "Welt am Sonntag". Han var styremedlem i forlaget fra 1983 til 1999, og fra 1981 har han vært styreformann i Axel Springer Stiftung.
Han var gift med Marianne som døde 19. juli 2008.


Torbjørn Giæver Eriksen.
Torbjørn Giæver Eriksen (født 1970) er en norsk politiker (Ap). Fra 17. oktober 2005 har han vært statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg.
Eriksen er utdannet cand. mag. ved Universitetet i Oslo og studerte statsvitenskap, idéhistorie og historie. Han var sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom fra 1993–1994 og leder for Sosialdemokratisk studentforbund i samme periode. I 1994 var han ansatt som skolesekretær i Europeisk Ungdom, og året etter ble han valgkampsekretær i Oslo Arbeiderparti. Han var sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe fra 1996-1998 og politisk sekretær i Oslo arbeiderparti fra 1997-1998. Fra 1998 til 1999 var han politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og i Jens Stoltenbergs første regjering var han politisk rådgiver i Finansdepartementet fra 2000 til 2001. Fra 2002 til 2005 arbeidet han som informasjonsrådgiver for Jens Stoltenberg. Fra 2005 er han statssekretær ved statsministerens kontor.
Eriksen, Torbjørn Giæver
Eriksen, Torbjørn Giæver


Buktaling.
Buktaling, buktale, buktalerkunst eller buktaleri er kunsten å snakke uten å bevege leppene, særlig å opptre for et publikum med en dukke og snakke på en måte slik at publikum tror det er dukken som snakker og dermed skape en illusjon av liv i dukken. En person som kan snakke uten synlig bevegelse av munnen, kalles en "buktaler". Talen lages med talemusklene mens en holder leppene i ro, samtidig som en puster ut. Teknikken har fra slutten av 1800-tallet særlig vært brukt som underholdning i varietéforestillinger, men også på sirkus. I nyere tid har enkelte buktalere opptrådt både på film, i fjernsyn og i stand up-show.
En buktaler kan også kalles "ventrilokvist" etter det latinske "ventriloquus". Verbet er "å buktale".
Blant norske buktalere kan nevnes barnetimefortelleren Kirsten Langbo, forfatteren Herman Berthelsen og standup-artisten Yann-Robert Henriksen.


Hilde Singsaas.
Hilde Singsaas (født 13. mars 1972) er en norsk politiker (Ap). Hun er fra 20. oktober 2009 statssekretær for statsråd Sigbjørn Johnsen i Jens Stoltenbergs andre regjering. Fra mars 2006 til oktober 2009 var hun statssekretær ved Statsministerens kontor, også det i Jens Stoltenbergs andre regjering.
Fra mars 2000 til oktober 2001 var hun politisk rådgiver ved Statsministerens kontor i Jens Stoltenbergs første regjering. Fra desember 1996 til oktober 1997 var hun politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet i Thorbjørn Jaglands regjering.
Singsaas er utdannet cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap i 1997, og har jobbet som journalist i Universitas og A-pressen. Videre har hun vært politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Fra 2002 til 2005 var hun rådgiver i ECON Analyse, og fra 2005 til mars 2006 rådgiver i Norges Røde Kors. Hun var leder for Kampen Vålerenga Arbeiderpartilag fra 2005 til 2007. Hun var styremedlem i Europeisk Ungdoms studentlag 1992-94 og i Sosialdemokratisk Studentforbund.
Referanser.
Singsås, Hilde
Singsås, Hilde


William Kennedy Dickson.
a>), den eldste amerikanske filmen som ble vist for et publikum.
William Kennedy Laurie Dickson (født 3. august 1860 i Minihic-Sur-Rance, Bretagne, Frankrike, død 28. september 1935 i Twickenham, Middlesex, England, Storbritannia) var en skotsk oppfinner som fant opp filmkameraet mens han var ansatt hos Thomas Edison.
Biografi.
Dicksons far var James Waite Dickson, en kunstner, astronom og linguist som påstod han var direkte etterkommer av maleren William Hogarth og dommeren John Waite, mannen som dømte king Karl I av England til døden. Moren, Elizabeth Kennedy-Laurie Dickson, var en begavet musiker som var i slekt med Lauriene fra Maxwellton (udødeliggjort i balladen "Annie Laurie"), hertugen av Atholl og huset Stuart.
Oppfinner.
Dicksons oppfinnelse, Kinetoscope, var enkel. En remse med bilder passerer foran en opplyst linse og bak et roterende hjul. Edison så ikke på den som en viktig oppfinnelse i seg selv, men han tenkte at den kanskje kunne hjelpe til med å fremheve fonografen.
7. januar 1894 fikk Dickson et patent for film med levende bilder. Rett etterpå, etter mye diskutering med Edison og en en annen kollega, Jonathan Campbell, gikk Dickson over fra å bruke film med en bredde på 19 mm med perforeringer på en side til den mer stabile 35 mm-filmen med perforeringer på begge sider. Edison så ikke noen grunn til å forandre på oppfinnelsen slik at den kunne bruke den større filmen, men Dickson og Campbell mente at det var avgjørende for at den skulle overleve.
Dagens standard er fremdeles 35 mm-film med perforeringer på begge sider. I 1895 forlot Dickson Edison for å starte American Mutoscope and Biograph Company før han returnerte for godt til Storbritannia i 1897 for å jobbe der.
Dickson filmet pave Leo XIII.
Eksterne lenker.
Dickson, W.K.
Dickson, W.K.
Dickson, W.K.


Nyset-Steggje kraftverk.
Nyset-Steggje kraftverk er et vannkraftverk i Årdal kommune i Sogn og Fjordane.
Kraftverket består av to kraftstasjoner og de to pumpeverkene Fossdal og Viervatn.
Naddvik kraftstasjon utnytter et fall på 963 meter fra reguleringsmagasin i Riskalsvatn. Det tilføres også vann fra flere bekkeinntak. Installert effekt er 112 MW og midlere årsproduksjon er på 423 GWh. Verket har installert turbin av typen peltonturbin.
Nysete kraftstasjon utnytter et fall på 77 meter. Berdalsvatn er reguleringsmagasin og det overføres også vann fra bekkeinntak. Installert effekt er 5 MW i en francisturbin og midlere årsproduksjon er på 16 GHw.
Nedslagsfeltet er totalt på 146 m², og over 20 km tunneler er bygget for å lede vannet til kraftstasjonene. Utbyggingen foregikk etappevis i årene 1981 til 1991.
Østfold Energi eier og driver kraftverket.


Tennessee Whiskey.
Tennessee Whiskey er whiskey fra USA, mer bestemt delstaten Tennessee.
Minst 51% av råstoffet må være mais og den må modnes i minst to år i svidde, nye eikefat. I tillegg må spriten alltid filtreres gjennom trekull produsert av sukkerlønn (den samme man får lønnesirup fra).


.ai.
.ai er Anguillas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av Anguilla's regjering.
Domenet brukes av en del av nettsteder basert på Anguilla. Registrering innen subdomenene off.ai, com.ai, net.ai og org.ai er tilgjengelig over hele verden uten restriksjoner, men ser ikke ut til å bli særlig mye brukt.
Inntil nylig var tydeligvis registrering på andre nivå direkte under.ai bare tilgjengelig for innbyggere på Anguilla, men på registreringsenhetens offisielle nettsted fantes ingen henvisninger på hvordan man kunne registrere dem. Imidlertid, fra 2006 er registreringer tilgjengelig for alle og enhver (i følge registreringsenhetens nettsted på nic.com.ai).
Eksterne lenker.
A i


Sjakhtar Donetsk.
Sjakhtar Donetsk (ukrainsk: "Шахтар Донецьк", russisk: "Шахтёр Донецк") er en ukrainsk fotballklubb som holder til i byen Donetsk.
Sjakhtar har hatt to navn tidligere: "Stakhanovets" (1936–1946) og Sjakhtjor (1946–1992).
Klubben ble grunnlagt i mai 1936 som Stakhanovets etter Aleksej Stakhanov.
Sjakhtar har spilt fem ganger i Mesterligaen: 2000/2001, 2005, 2007, 2008 og 2011.


Augsburgtransaksjonen.
Augsburgtransaksjonen er en erklæring fra 1548 der keiser Karl V av det tysk-romerske rike samler De sytten nederlandske provinsene i en rikskrets, den Burgundisk Rikskretsen, separat fra de andre Habsburgske landområdene. Dermed ble den løsere sammenhengen mellom provinsene i som var samlet i en personalunion omsatt til en annen sammenheng – den Burgundiske Rikskrets. I den pragmatiske sanksjonen av 1549, et amendement i Habsburgernes familierett, gikk han et skritt videre og fastla at Nederlandene kun skulle gies i arv som én enhet – ikke splittet i de enkelte provinser, grevskap, hertugdømmer osv.
Augsburgtransaksjonen


Vladimir Alikin.
Vladimir Aleksandrovitsj Alikin (russisk: Владимир Александрович Аликин; født 10. mai 1957 i Novo-Iljinsk i Perm oblast) er en tidligere sovjetrussisk skiskytter.
Under OL 1980 i Lake Placid tok Alikin gull med det sovjetrussiske stafettlaget, i tillegg tok han sølv på sprintdistansen.
Fra verdensmesterskapene har han fire medaljer – bronse på 10 km i 1982 og tre bronsemedaljer fra stafettene (1979, 1981 og 1982).


Store Torungen fyr.
Store Torungen fyr er en fyrstasjon på øya Store Torungen utenfor Arendal i Aust-Agder.
Fyrstasjonen er et kystfyr, og ble opprettet i 1844 samtidig med Lille Torungen fyr og Sandvikodden fyr. Store- og Lille Torungen fyr ble bygget som tvillingfyr, og derfor ble Arendal kalt for «Byen med de tvende Fyrtårn».
Det første anlegget.
Det første fyret på Stor Torungen ble bygd i tegl fra Berger teglsteinsfabrikk i Drammen. Støpejernslykta sto 42,5 meter over havnivå, og var et eldre, fransk linseapparat av 2. orden. Rekkverkene og trappene opp til tårnene ble støpt på Nes jernverk. Store og Lille Torungen ble bygget 1 100 meter fra hverandre. Det ble oppført to tårn for å unngå forveksling med Oksøy i vest og Jomfruland i øst. Det ble bygget større fyrvokterbolig enn vanlig, med et lite rom der assistenten kunne ha sitt tøy og tilbringe sin fritid. Store Torungen ble tent 1. september 1844.
Dagens anlegg.
I 1914 ble et nytt støpejernstårn bygd og teglsteinstårnet ble revet. Støpejernstårnet er 34,3 m høyt.
På fyrstasjonen er det maskinhus, boliger, uthus og en gammel smie. Det er også båtlanding med naust, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus, hager og spor etter eldre hager og mindre jordbruksdrift. Det vokser villtulipaner på øya, Arendals kommuneblomst.
Det har vært en meteorologisk målestasjon på øya siden 1914, i senere år er denne blitt automatisert. Øyas eneste fastboende, Knut Mørland og Sondre Foyn Gullvåg, driver turistvirksomhet for Stiftelsen Torungen fyr, i samarbeid med. Fyret leies ut som selskapslokaler sammen med naustet. Det er omtrent 25 sengeplasser som kan leies.


The Departed.
"The Departed" er en Oscar-belønnet amerikansk spenningsfilm fra 2006, basert på Hongkong-thrilleren "Infernal Affairs" fra 2002. Filmen er regissert av Martin Scorsese, og har Matt Damon, Leonardo DiCaprio og Jack Nicholson i hovedrollene. Filmen ble nominert til fem Oscar under den 79. Oscar-utdelingen for «beste mannlige birolle» (Mark Wahlberg) i tillegg til «beste regi», «beste film», «beste filmklipp» og «beste tilrettelagte manus» som filmen vant prisene for.
Entertainment weekly har sagt at hvis en regissør er heldig, vil han lage en god klassiker i løpet av en karriere, Regissøren Martin Scorsese har laget en hvert tiår. Taxi Driver på 70-tallet, Raging bull på 80-tallet, GoodFellas på 90-tallet og The Departed fra 2006 ble klassikeren fra 2000-tallet.
Handling.
I den sørlige bydelen i Boston har delstatspolitiet startet en egen krig mot den irsk-amerikanske mafiaen. Den unge sivilpolitimannen Billy Costigan får i oppdrag å infiltrere mafiaens syndikat, drevet av gangsterbossen Frank Costello. Mens Billy raskt får Costellos tillit, får den hardbarkede unge kriminelle Colin Sullivan, som har infiltrert politikammeret på oppdrag fra Frank Costello, mer og mer makt i spesialetterforskningsavdelingen. Etter som Costigan og Sullivan på hver sin side får mer og mer tillit, nærmer de seg å avsløre hverandres infiltrasjon i fiendens leir, og de starter et kappløp for å avsløre den andres identitet.


Forsand kulturhus.
Forsand kulturhus (kulten på folkemunnet) er et kulturhus som ligger på Fossanmoen i Forsand kommune i Rogaland fylke. Kulturhuset ble bygget i 1990 og ligger vegg i vegg med Forsand skule under 3 km øst for kommunesentrumet, Forsand. Forsand kulturhus har idrettshall, svømmehall, bibliotek, kino, kafé, fritidsklubb og solarium. Fortidslandsbyen Landa ligger rett bak Forsand kulturhus. Tusenårsplassen til Forsand kommune er en miniatyr av Kjeragbolten og ligger rett foran kulturhuset. Kulturhuset har også tilfluktsrom/bomberom.
Byggingen av Forsand kulturhus startet i 1988 og ble fullført i 1990. Hele bygget kostet 39 millioner.
Bygget har, uten det faste tilbudet, ulike arrangement. Alt fra 17. mai-feiring til konserter. Forsand skule bruker idrettshallen eksempelvis ved UKM turnéer og rikskonserter. Mulen Kafé har også mulighet for å ha tilstelninger. Kaféen har kjøkken som brukes til å lage mat for arrangement både i kaféområdet og i idrettshallen.
Forsand kulturhus er bygget i 3 etasjer. I kjelleren finner man tilfluktsrommet som også brukes som kino og til foredrag og solarium. Kjelleren har også mye av anlegget for driften av svømmehallen. Etasjen over er hovedetasjen. Denne har svømmehall og idrettshall med tilhørende garderober, Kafé Mulen og fritidsklubb. I 2. etasje er det biblioteket som holder til. Svømmehallen har tribuneplass i denne etasjen, men den er ikke i bruk. Tribunen som ble bygget til idrettshallen er tatt vekk og erstattet med en klatrevegg. 2. etasje har tidligere også vært sted for utstillinger av bilder og annen kunst.
I området på Fossanmoen er det dårlig mobildekning. Dette gjør at inne i bygget er det stortsett umulig å ringe med mobiltelefoner. Kulturhuset er tilknyttet et fiberoptisk datanettverk. Fra kulturhuset og skole er det lagt fiber ned til Bergekrossen Næringspark og videre til kommunehuset. Biblioteket har et eget nettverk med maskiner som er allment tilgjengelig. Trådløst nettverk er også satt opp på biblioteket.
Idrettshall.
Idrettshallen i kulturhuset er mye brukt. Blant annet bruker Forsand Idretslag hallen til fotballtreninger, håndballtreninger og håndballkamper. Hallen blir også brukt til konserter i forbindelse med Forsand skule og den årlige 17. mai-feiringen. Hallen har eget utstyrsrom og er stor som en håndballbane.
Utenom idrettshallen i selve kulturhuset så har Forsand skule også utendørs fotballbane, ballbinge og volleyballbane det går an å bruke i forbindelse med aktiviteter på kulturhuset.
Svømmehall.
Det store badebassenget med stupetårnet.
Terrapibassenget med det andre bassenget til høyre i bildet.
Svømmmehallen består av 2 basseng. Et på 25 meter med stupetårn og svømmebaner og et terrapibad. Svømmehallen har en garderobe for hvert kjønn som har 7 dusjer hver (derav 1 i eget rom, instruktørrom). Det er 3 stupebrett i det største bassenget. 1 meteren og 3 meteren har sprett i stupebrettet mens 5 meteren er av betong. 1 meteren står på siden av stupetårnet.
I bassengene er det ca 1 million liter vann i sirkulasjon. Vannet gjennomgår kontinulerlig rensing og utbytting. I løpet av et år byttes alt vannet ut. Store deler av utbyttingen skjer ved delvis eller hel uttapping på sommerstid når hallen er stengt.
Svømmehallen hadde i 2006 15 262 besøkende på offentlig bading samt 7 960 besøkende på annen bading (f.eks. i forbindelse med skolen)
Forsand bibliotek.
Bilde av biblioteket med vinduene ut om tusenårsstedet til venstre.
Forsand bibliotek ligger i 2. etasje i Forsand kulturhus. Biblioteket har utlån av bøker, lydbøker, videokassetter, DVD-er og CD-er. Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek som vil si at folkeboksamlingen inkluderer skoleboksamlingen (fra og med høsten 2005). Biblioteket har 4 datamaskiner tilgjengelig samt trådløst nettverk. Forsand bibliotek har mulighet for å låne inn bøker fra andre biblioteker på forespørsel (eksempelvis Stavanger bibliotek).
Heim kino.
Heim kino, som befinner seg i kjelleren av Forsand kulturhus, er driftet siden 1990 i samarbeid med Strand kino (Strand kommunale kino). Driften er kommunal, men blir drevet på dugnad av Heim ungdomslag. Kinosalen er også tilfluktsrom.
I 2006 ble utvalget av filmer redusert til kun å være barnefilmer på kveldstid. Denne beslutningen ble tatt på grunn av liten oppslutning rundt voksen- og ungdomsfilmer.
Kafé Mulen.
Kafé Mulen ligger i vestibylen i første etasje. Kaféen er åpent på likt med svømmehallen og selger varm og kald mat. Mulen har også mulighet for å ha selskaper utenom åpningstidene.
Fritidsklubb.
I 2004 ble det åpnet en fritidsklubb på kulturhuset. Denne er driftet av kommunen, men har eget styre. Rommene som fritidsklubben disponerer er den delen som tidligere var bibliotek. Fritidsklubben har projektor med tilkoblet Playstation, billiard og andre spill.
Solarium.
Det finnes et mindre solarium i kjelleren på bygget. Det består av en solseng som betjenes med en automat hvor man legger på penger. Tilbudet ble startet rundt 2000.
Ombygginger.
Bygget har ikke blitt betydelig ombygget. Det har likevel vært mindre arbeid som er utført for å vedlikeholde eller for å endre tilbudet.
Tusenårssted.
I forbindelse med tusenårsskiftet ble plassen foran kulturhuset valgt til kommunens tusenårssted.


Guy Armoured Car.
«Guy Armoured Car» var en britisk panserbil brukt under den andre verdenskrig. Den ble utviklet og produsert av Guy Motors Ltd., og 101 panserbiler ble bygget i 1939. Mk I hadde en Vickers 12,7 mm mitraljøse som hovedbestykning og en Vickers 7,7 mm mitraljøse som annenbestykning, mens Mk IA hadde en BESA 15 mm mitraljøse som hovedbestykning og en BESA 7,92 mm mitraljøse som annenbestykning.
Guy Armoured Car Mk IA


Uriah Rennie.
Uriah Denzel Rennie (født 23. oktober 1959 i Sheffield) er en tidligere engelsk fotballdommer som dømte for Sheffield, South Yorkshire. Rennie var den første fargede dommeren i Premier League og bærer klengenavnet «Uriah Peep».
Han dømte 143 kamper i Premier League. Han måtte legge dommerkarrieren på hylla pga skade.


Reportere uten grenser.
Reportere uten grenser (på engelsk "Reporters Without Borders" (RWB), på fransk "Reporters sans frontières" og på spansk "Reporteros Sin Fronteras" (RSF), på tysk "Reporter ohne Grenzen" (ROG)) er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet. Den har hovedkontor i Paris og avdelinger i en rekke land.
Organisasjonen ble stiftet i 1985 av den unge radiojournalisten Robert Ménard, Rony Brauman (som da var president i Leger uten grenser) og journalisten Jean-Claude Guillebaud for å få mer reportasjer fra land i den tredje verden (ikke bare katastrofer), samt for å få fengslede journalister frigitt og påvise brudd på presse- og ytringsfriheten.
Reportere uten grenser har kontorer i London, Washington DC, New York, Bangkok og Tokyo. Organisasjonen har også et stort kontaktnett som melder fra om brudd på presse- og ytringsfrihet.
Årlig utgir organisasjonen en rangering av land etter pressefrihet.


André Winje Arntzen.
André Winje Arntzen (født 13. mai 1972 på Lillehammer) er en norsk journalist som siden 2011 har vært ansatt som nyhetsredaktør i Hamar Arbeiderblad. Han var tidligere nyhetssjef i radiokanalen P4.
Under Radiodager 2005 mottok Arntzen Prix Radio for «Årets nyhets og aktualitetsinnslag». Hans spesialfelt er kriminal- og utenriksjournalistikk, dette har også vært hans hovedområder i P4.
Han ble varamedlem i Norsk journalistlag, Oslo, fra 2004. Han har også innehatt styreverv i P4. I november 2006 overtok Winje Arntzen rollen som programsjef i P4, etter Trygve Rønningen. Han ble dermed P4s nest yngste programsjef gjennom tidene.
Tidligere journalistisk erfaring har han fra arbeid i Gudbrandsdølen Dagningen.


Jelena av Serbia.
Jelena med sin russiske mann, fyrst Ioann Konstantinovic.
Jelena av Serbia (født 4. november 1884, Rijeka, død 16. oktober 1962 Nice) også kjent som Jelena Petrovna og Elena Petrovna var Zorka og Petars førstefødte.


.al.
.al er Albanias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av ERT (albansk: "Enti Rregullator i Telekomunikacioneve"), reguleringsmyndigheten for telekommunikasjoner i Albania.
Eksterne lenker.
A l


.am.
.am er Armenias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Registrering.
Registreringsenheten for.am drives av, den lokale avdelingen av Internet Society.
Med unntak av reserverte navn som.com.am.net.am.org.am og lignende, kan hvilken som helst person i verden registrere et.am-domene mot et gebyr.
Av religiøse årsaker er det etter armensk lov forbudt å bruke landets domenenavn til obscøne nettsteder. Hvert domenenavn er gjenstand for evaluering. Stort sett tar hver evaluering 2 eller 3 arbeidsdager.
Bruk av.am til "domenehacking".
Domenenavnet er populært (og dermed økonomisk verdifullt) ettersom det er en kortversjon for AM radio (andre lignende ccTLD'er er .fm, .tv, .cd og .dj). Slik unkonvensjonell bruk av TLD'er i domenenavn kalles domenehacking.
Det domenehackede navnet i.am har også blitt brukt for en populær hostingtjeneste, selv om det (og lignende «tobokstavsord»-hacks) nå blir eid av et tredjeparts registreringsselskap.
Eksterne lenker.
A m


Husodden flyplass.
Husodden flyplass er en flyplass som ligger på halvøya Husodden på vestsiden av Randsfjorden, i Søndre Land kommune i Oppland fylke. Plassen ligger like sør for Fluberg bru.
De siste årene er det hver sommer arrangert møter for småfly med hjul og for sjøfly på plassen. Rundt halvøya er det flere små sandstrender. Dette er antagelig en av de mest idylliske småflyplassene i Norge.
Det er mulig å ta sjøfly opp for å fjerne flottører, for deretter å ta av fra rullebanen med hjul.
Flyplassen er stengt hvert år fra 15. april til 19. mai på grunn av nærliggende fuglefredningsområder.
Frekvens 123,5 MHz. PPR (Prior permit required) 4141 1642.


Nemko.
Nemko AS (Norges Elektriske MateriellKontroll) er et selskap som driver med sikkerhetstesting og sertifisering av elektrisk materiell.
Den opprinnelige NEMKO (Norges Elektriske Materiellkontroll) ble etablert i 1933 som en institusjon for obligatorisk sikkerhetstesting og nasjonal godkjenning for elektrisk utstyr som ble markedsført og solgt i Norge for tilkopling til det vanlige strømnettet.
Senere ble også radiostøykrav innført som en del av godkjennelseskriteriene.
I 1990, da Norge ble del i handelsavtalen med EU, ble EEC-direktivene for sikkerhet (European Community Directives for Product Safety) implementert. På samme tid frafalt de obligatoriske nasjonale sikkerhetskravene.
Nemko ble gjort om til den NEMKO vi kjenner i dag, et uavhengig, selveid selskap med rådgivende representanter fra de forskjellige interesseområder (industri- og handelsorganisasjoner, sluttbrukerprodukter, verktøy etc.).
NEMKO-gruppen tilbyr i dag sikkerhetstesting, inspeksjon og sertifiseringstjenester for det meste av elektrisk materiell.


Suzerenitet.
Suzerenitet betyr opphøyet over en annen stat. Begrepet brukes i folkeretten som en motsetning til halvsuverenitet. Når en stat eller nasjon utøver et protektorat over en annen stat sies det at den utøvende staten har suzerenitet.


Adjutant.
En adjutant er en militær rådgiver, sekretær eller assistent for et statsoverhode, en kongelig eller en høyere offiser. Begrepet kommer fra latinsk «adjutare», frekventativ (gjentagelsesform) av «adjuvare», å assistere. I engelsk- og franskspråklige land nyttes tittelen «Aide-de-camp».
Adjutantens kjennetegn er en aiguillette, en lang og flettet snor i sølv eller gull som bæres om høyre eller venstre skulder.
H.M. Kongens adjutantstab.
Alle i adjutantstaben er fast ansatt i Forsvaret. Det er ikke mulig å søke jobben som adjutant, dette er en tjeneste man blir forespurt om å ta. Det regnes som ærefullt å bli forespurt og å tjenestegjøre som adjutant.
Alle adjutantene tjenestegjør i tre år. 1. september hvert år skiftes én offiser fra hver forsvarsgren ut. Beordring til og fra tjeneste skjer i Statsråd.
Organisering.
Adjutantstaben er organisert som en avdeling ved Det Kongelige Hoff og avdelingssjefen inngår i Hoffsjefens ledergruppe. Sjefen for adjutantstaben rapporterer i det daglige og i alle spørsmål som vedrører Slottet direkte til hoffsjefen, og mottar oppgaver og pålegg derfra. I saker som vedrører Forsvaret rapporterer han til Forsvarssjefen.
Overadjutantenes oppgaver.
Overadjutantene deltar og har seremonielle oppgaver når ambassadører overleverer sine akkreditiver til H.M. Kongen, i forbindelse med statsbesøk til Norge og i forbindelse med gallamiddager, lunsjer og andre tilstelninger ved Slottet. Videre leder overadjutantene ulike prosjekter ved større arrangementer på Slottet så som bryllup, barnedåp og andre store markeringer. Overadjutantene har ingen faste vaktmåneder ved Slottet, men kalles inn til tjeneste ved behov.
Adjutantenes oppgaver.
Adjutantens hovedoppgave er å planlegge, koordinere, tilrettelegge og følge H.M. Kongen og H.K.H. Kronprinsen ved gjennomføringen av alt offisielt program, herunder audienser, mottagelser og møter og besøksvirksomhet i inn- og utland. Mye av tiden går med til koordinering med vertskap, fylkesmenn og ambassader samt nødvendig etterarbeid.
Videre skal adjutanten påse at H.M. Kongen og H.K.H. Kronprinsen har nødvendig bakgrunnsmateriell og ellers bidra med andre praktiske forberedelser. Adjutantene har fast tjeneste på Slottet hver tredje måned og tjenesten rullerer mellom de tre adjutantene. De to månedene de ikke er på Slottet tjenestegjør de ved sitt faste arbeidssted.


Fyllingsdalen Futsal.
Fyllingsdalen Futsalklubb er en futsalklubb som spiller i den nasjonale eliteserien i futsal, Telekiosken Futsal Liga. Laget endte som nummer fire på eliteserietabellen i sesongen 2009/2010.
På "folkemunne" går laget gjerne under navnet Julegløgg, da det var det laget kalte seg, og fremdeles innimellom bruker, da det ble stiftet 28. november 2004. I begynnelsen deltok laget i de såkalte Løkkecup-turneringene, i regi av IFS (Indoor Football Scandinavia).
Laget var i 2006 blant de yngste futsallagene i Norge, med en gjennomsnittsalder på 21,3 år.
Sesongen 2006/2007.
I 2007 deltok Fyllingsdalen Futsal i IFS Bergen Elite – eller Combitelserien, en regional Eliteserie i regi av IFS. Her endte Fyllingsdalen som nummer fire, noe som holdt til å kvalifisere seg til Skandinavisk Mesterskap i Kristiansand.
Sesongen 2007/2008.
Sesongen 2007 kvalifiserte Fyllingsdalen Futsal seg for den nasjonale eliteserien i futsal, Telekiosken Futsal Liga, i regi av Norges Fotballforbund. Kvalifiseringen foregikk gjennom tre regionale avdelinger. Fyllingsdalen deltok i den vestnorske avdelingen, som også omfattet trøndelagsregionen, hvor de etter enkelt seriespill endte på 4. plass, noe som ga muligheten til playoff-spill om Vestlandets to eliteserieplasser. I playoffrunden 1. mars sikret Fyllingsdalen plassen i neste sesongs Eliteserie, som eneste Bergenslag. 25. april 2008 ble Fyllingsdalen Futsal tatt opp som medlem i Norges Idrettsforbund, og i denne sammenhengen ble klubben hetende Fyllingsdalen Futsalklubb.
Sesongen 2008/2009.
I sesongen 2008/2009 avviklet NFF for første gang den nye, landsdekkende eliteserien i futsal, Telekiosken Futsal Liga. Det ble avholdt seks spillhelger rundt om i landet, med tre serierunder i hver spillhelg. Avviklingen av serien regnes av de fleste i miljøet som det største steget i sportens norgeshistorie, når det kommer til profesjonalisering, kvalitet og interesse utenfra.
Etter at to av seks spillhelger i Telekiosken Futsal Liga var unnagjort, lå Fyllingsdalen Futsal sist på tabellen. Laget sto uten poeng, og selv om klubbens uttalte målsetning før sesongen var å bli blant de tre beste, ga man nå uttrykk for at alt dreide seg om å unngå nedrykk. I de fire spillhelgene etter jul, tok Fyllingsdalen henholdsvis seks, ett, seks og tre poeng. 16 poeng totalt holdt til 8. plass av ti lag, akkurat nok til å sikre eliteseriespill også neste sesong.
Blant de største enkelttriumfene i sesongen, var 6-5-seieren mot serievinner Nidaros Futsal, og 4-3-seieren mot bronsevinnende Holmlia Futsal.
Sesongen 2009/2010.
Fyllingsdalens andre sesong i Telekiosken Futsal Liga ble en stor opptur i forhold til den foregående. Laget var med i medaljekampen helt til nest siste serierunde, og endte til slutt som nummer fire på tabellen. Fyllingsdalen fikk gjennom sesongen skryt fra flere hold for å dyrke fram stadig nye futsaltalenter, som var med på å sette sitt preg på futsalligaen. Til tross for mange profiler i serien, ble ingen Fyllingsdalen-spillere tatt ut til Norges første futsallandskamp noensinne, mot Irland i mars 2010. Dette vakte en viss oppsikt og diskusjon i flere futsalfora på internett.
Kappa Cup 2006.
10. desember 2006 vant Fyllingsdalen Futsal Kappa Cup, en invitasjonsturnering hvor Skandinavias 40 beste lag deltok. I turneringen, hvor Fyllingsdalen Futsal gikk under navnet Julegløgg, var det stor spenning hele veien, fra de innledende gruppespillkampene og helt til finalen. To av kampene, åttendedelsfinalen og semifinalen, ble sågar avgjort på sudden death. I finalen var svenske Stockholm Allstars motstander, disse ble beseiret 3-2. Kim Bøyum (2) og Eirik Spord scoret Julegløggs mål i finalen.
Etter seieren i Kappa Cup høstet laget lovord fra hele futsal-Norge, da cupseieren ble betegnet som svært overraskende.


Portobello Road Market.
En markedsdag i juni 2005
Portobello Road Market er et gatemarked i Portobello Road, i Notting Hill i London. Markedet er en turistattraksjon som er berømt for sine mange antikviteter. Markedet begynte som en plass for salg av frukt og grønt på 1800-tallet. I 1960 begynte antikvitetshandlerne å etablere seg der.


Haugvette.
Haugvetter er fiktive vesener fra J.R.R. Tolkiens univers. Haugvettene er onde, spøkelsesaktige vesener som bor i gravhauger. De kan prøve å fange vandrere og ta dem med inn i haugen og holde dem fanget der.


Göteborgsoperan.
Göteborgsoperan er et operahus i Göteborg. Det ligger ved Göta älvs sørlige bredd.
Bygningen.
Beslutningen om å bygge operaen ble tatt i september 1989, og operaen ble innviet i oktober 1994 med Aniara som første oppsetning. Huset er 160 meter langt og 85 meter bredt. Gulvflaten er og høyden 32 meter. Operaens største scene er 500  m² stor og lyses opp av 1450 lyskastere med automatiske fargevekslere og dimmere.


Lill Egede Nissen.
Lill Egede-Nissen (født 1909, død 1962) var en norsk skuespiller, født i Oslo, gift med Hans Stormoen og mor til musiker Hans Marius Stormoen. Debuterte ved Den Nationale Scene i Bergen 1932, ansatt der til 1943, senere Bjørneviks Teater og Trøndelag Teater.
Debuten var i komedien "Patsy", hun spilte senere bl.a. Gretchen i "Faust", fru Elvsted i "Hedda Gabler", Kathinka Stordal i "Kranes konditori" og Tale i "Medmenneske"; tittelrollen i "Anne Pedersdotter" i Radioteatret.


Stockholms Stadsteater.
Stockholms Stadsteater AB ble dannet i 1956, men den første forestillingen ble ikke satt opp før i 1960. Man hadde imidlertid ikke besluttet hvor teateret skulle ligge, og Folkets hus ved Norra Bantorget ble en midlertidig løsning. Denne løsningen varte i hele tretti år, først høsten 1990 kunne virksomheten samles i Kulturhuset ved Sergels torg.
Parkteatern, som spiller gratisforestillinger i Stockholms parker om somrene, hører til Stockholms stadsteater.


Vogntog.
Et vogntog består av en motorvogn med en eller flere tilhengere tilkoplet. Det brukes for det meste om lastebiler med tilhenger, men defineres også som personbiler med tilhenger. Man kan enten ha lastebil med tilhenger eller trekkvogn med semitrailer. Førstnevnte kan innebære to typer tilhengere - slepevogn eller påhengsvogn.
- Påhengsvogn er det mest vanlige innen personbiltilhengere, hvor det er et midtpunkt midt på tilhengeren men en eller flere akslinger på midten, slik at lastingen av tilhengeren påvirker bilen. Like vanlig er dette på lastebil.
- Slepevogn er også mye brukt i lastebil-, men sjelden eller aldri i personbilsammenheng. Der har man en tilhenger som har aksling(er) foran og bak, slik at lastingen av tilhengeren ikke vil ha tyngdepåvirkning på lastebilen (vertikale krefter). Den har et eget styreledd foran, slik at lastebilen kun sleper tilhengeren (derav navnet).
- Semitrailer er en trekkbil med en semitrailer koplet til. Grunnen til at det kalles semitrailer er fordi det kommer fra det engelske ordet semi, som betyr halv - altså halvtilhenger. Det er fordi den framre delen av traileren, som hviler på bilens akslinger, går under vekten på lastebilen, men resten av hengeren faktisk er en henger. Derfor har man lov å kjøre med semi, siden man ellers lærer at man ikke har lov til å trekke en større henger enn hva bilen er. Med semitrailer har man ofte stor akselavstand, hvilket innebærer at man må ta store svinger og låne plass for å komme fram uten å ta med seg skilt, fortauskanter osv.
I Norge har vogntog kun én tilhenger. Det er ikke ulovlig å ha flere, men lengdebegrensningen gjør det lite praktisk. Enkelte steder i Norge har man kunnet kjøre såkalte modulvogntog, hvor en vanlig lastebil (ikke trekkvogn) trekker en semitrailer. Semitraileren og dens svingskivekopling (kalt dolly) blir da som et vogntog med slepevogn. Forskjellen er at lengden på vogntoget blir 25,25 meter, mens det vanlige er 18,75 eller 19,50 meter. Semitrailer med trekkbil er i de fleste tilfeller 17,60 meter. I land som Australia har de gjerne mer. (Se bildene.)
Eksterne lenker.
– Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).


.aq.
.aq er Antarktis' nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Domenet er forbeholdt organisasjoner som driver arbeid i Antarktis, eller som arbeider til fordel for Antarktis og Sørishavsregionen. Det administreres av Peter Mott fra Mott and Associates i Auckland, New Zealand.
Registrering.
For å kunne registrere et domenenavn på.aq-domenet må registranten være fysisk tilstede i Antarktis, eller være en organisasjon underlagt regjeringen til en av signaturstatene til Antarktistraktaten.
Registrering gjøres direkte på andre nivå.


Mostadmark.
Mostadmarka er tettsted i Malvik kommune, Sør-Trøndelag.
Stedet ligger 13 km fra Hommelvik på vei til Selbustrand.
Mostadmark har kommunal barnehage, kafeteria (nedlagt), bibliotek, kapell, skytebane, samfunnshus og hvert andre år en egen revy. Mostadmark ligger i landlige omgivelser, og har Foldsjøen som største sjø i nærheten.
Mostadmark har om lag 450 innbyggere og de fleste bor på Sneishaugan eller på Karlstad. Grenda hadde tidligere eget postkontor (med postnr. 7565), men ble i 1969 underlagt 7550 Hommelvik. Fram til samme periode kunne bygdas elever gå på sine egne grendaskoler, Sneisen skole og Bakken skole, men nå fraktes skoleelevene med buss til Hommelvik.
Mostadmark fikk sitt eget samvirkelag tidlig på 1930-tallet og i flere år hadde bygda faktisk to dagligvarebutikker liggende vegg-i-vegg i bygdas "sentrum", Sneishaugan. Trondos (Trondheim og Omegn Samvirkelag) besluttet å legge ned nærbutikken i Mostadmark på slutten av 90-tallet. I en lengre periode var det også bensinstasjon i bygda, og "kondisjonerte fruer fra Trondhjem" valgte ofte å tilbringe lengre weekender på pensjonat i Mostadmark.
Skogbruk har vært det viktigste utkomme for folk i bygda fram til slutten av forrige århundre og Meraker Brug eier fremdeles store skogseiendommer i bygda. Mostadmark Jernverk (1653–1880) var i sin tid det eneste jernverk i Norge nord for Dovre og hadde i sin storhetstid flere hundre ansatte. Her ble det produsert jern for blant annet krigsmateriell og de kjente Mostadmarkovnene ble laget her. Rundt om i bygda finnes det flere gruver som leverte jern til verket.
Johan Nygaardsvold, statsminister i Norge fra 1935 til 1945, ble født på Nygårdsvolden i Mostadmark. Han gikk også sine første skoleår på Bakken skole før familien flyttet ned til Hommelvik.
I middelalderen var Mostadmark et viktig sentrum for pilegrimer på vei til Nidaros og Nidarosdomen. Her lå Mariakirken og Mariakilden. Sagnet sier at de reisende søkte helsebot i kirken og kilden, og at man fant helbredelse og frelse ved å bade i Mariakilden. På folkemunne sies det at kilden mistet sin helbredende kraft da en katt druknet i den.
Det er flott turterreng i Mostadmark, og i Sør-Trøndelag er bygda kjent for de gode mulighetene til å skaffe bra tyttebærfangst. I Fjellstuggu ved foten av Jervfjellet serveres det kaffe og noe å bite i hver søndag i vinterhalvåret. Ved Foldsjøen er det ypperlige bademuligheter og på Langnesset i Foldsjøen er det toalett og tilrettelagt for funksjonshemmede.
Fotballbane på Sneishaugan og skytebane i Vennagrenda.
Jøssåsen Landsby er et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede og ligger i Mostadmark. Her drives det blant annet gårdsdrift og landsbyen har også eget bokverksted.
Takket være et bidrag fra Malvik Kommune ble bredbånd tilgjengelig for store deler av Mostadmark våren 2007.


Manna (band).
Manna er et reggaeband fra Bodø i Nordland. De har gitt ut to studioalbum, en dub LP og spilt på bl.a. Øyafestivalen, Storåsfestivalen, Trænafestivalen, Karlsøyfestivalen, Bergen Reggae Festival, Parkenfestivalen og Silkeborg Reggae Festival i Danmark.
Historie.
Medlemmene er alle rutinerte gamle rockere med bakgrunn fra band som S, Snowcats, Bøyen Beng, PLX-15 og Drunk, men de fleste starta sin reggaekarriere i Irie Darlings tidlig på 90-tallet. Som Irie Darlings spilte de inn et album og et par 7-tommere på Jamaica, og jobbet med legender som Big Youth, Earl "Chinna" Smith, Ras Michael og medlemmer fra Skatalites, i bl.a. legendariske Tuff Gong Studio. Singelen "Babylon Fall" ble sluppet på nevnte "Chinna"'s label High Times og gikk til og med inn på listene i Jamaica. Etter et par Europaturnéer, og en EP til oppløste Irie Darlings seg på midten av 90-tallet.
Noen år etterpå startet bandet opp igjen som Manna: forskjellen nå var at jamaicansk patois var byttet ut med ramsalt nordnorsk, og at rockeelementene fra Irie Darlings var ertattet med 100% blytung roots rock reggae. Dette er reggae på gamlemåten. I tekstene sine legger Manna ingen fingre i mellom, og synger om Rastafari, udugelige politikere og forbrukssamfunnet babylons fall.
Manna er også kjent for sine samarbeid med Tungtvann, både live og på plate. De bidro musikalsk til låter som "Bodø City" (utgitt som 7") og "Vampyra" (utgitt på Tungtvann sitt tredje studioalbum). Tungtvann returnerer tjenesten på Manna sitt debutalbum "Salma" fra 2006, hvor de bidrar på et knippe låter. Det gjør også bodøværingen Magnus Eliassen.
I 2008 kom vinyl-albumet “Salma i dub” som i tillegg til Bjørn Jervås og Håvard Christensens versjoner består av et knippe framstående norske DJs sine remixer av sine favorittlåter fra førsteskiva. DJer som medvirker er Bjørn Torske, Rune Lindbæk, Kango, Nopia, Jørgen Nordeng og Raggabalder Riddim Rebels.
I 2009 kom studioalbum nummer to som heter "Flamma". Der medvirker bl.a. komponisten og domkantoren Bjørn Andor Drage og Joddski. Albumet ble av gratisavisen Natt & Dag (januar 2010) kåret til å være den tiende beste utgivelsen i 2009.
Manna annonserte lørdag 10. desember 2011 at bandet var oppløst.
Det er pr i dag flere prosjekter som Mannakollektivet jobber med, alt innen reggae/rapsjangeren.


Ordnance QF 77-mm.
«Ordnance QF 77-mm» var en britisk stridsvognkanon spesielt utviklet for stridsvognen Comet, og var en forkortet versjon av Ordnance QF 17-pdr. Den hadde derfor også noe lavere utgangshastighet enn 17 punderen.


Ingjald Nissen.
Ingjald Nissen (født 2. september 1896 i Kristiania, død 25. februar 1977 i Oslo) var en norsk psykolog, filosof og statsstipendiat, mest kjent for sin bok "Psykopatenes diktatur" (1945).
Nissen ble student i 1915 og tok en magistergrad i filosofi i 1925. Han studerte deretter psykologi, sosiologi og filosofi utenlands, og kom blant annet i kontakt med den østerrikske filosofen Alfred Adlers «individualpsykologi». Han praktiserte som psykoanalytiker i Oslo, med konsesjon fra 1939. Allerede i 1938 ble han imidlertid statsstipendiat, og kunne bruke tid på forfatterskapet.
Hans forfatterskap omfatter blant annet "Sjelelig forsvar: mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben" (1930), hvor han redegjør for Adlers teorier; "Sjelelige kriser i menneskets liv: Henrik Ibsen og den moderne psykologi" (1931), hvor han bruker Adlers teorier på Ibsens drama "Vildanden – Rosmersholm – Hedda Gabler"; "Psykologisk-analytisk teknikk: Praktiske retningslinier" (1936), utgitt av Vitenskapsakademiet; "Psykologiske motiver i Gustav Vigelands kunst" i "Kunst og Kultur" 1951; og hans oppsummerende verk "Menneskelige oppgaver og utveier: Ledende idéer i mitt forfatterskap" (1966). Nissen virket også en periode som litteraturanmelder i Arbeiderbladet. Han var en nær venn av maleren Alfred Hagn.
I en særklasse står hans mest kjente verk "Psykopatenes diktatur" (1945), hvor han, ifølge Atle Kittang, gjør «"et ambisiøst forsøk på å forstå den tyske katastrofen i et psykososiologisk perspektiv. Her kombineres flere av Nissens viktigste begreper (mindreverdighet, maktvilje, mannsforbund, forventning) i en analyse av det nazistiske diktaturets psykopatologiske grunnstruktur."» Nissens hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform. Han mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens idéer for å overleve. I virkeligheten var det krefter i demokratiske landene som advarte mot den fremvoksende nazismen, slik som Johan Scharffenberg med sin artikkelserie i "Dagbladet", hvor han diagnostiserte Hitler som sinnssyk.
Ingjald Nissen er opphavsmann til begrepet "hersketeknikk", som han analyserte allerede i 1945, i boken "Psykopatenes diktatur". Han behandlet dette også i 1966 i "Menneskelige oppgaver og utveier". Nissen karakteriseres også ofte som en foregangsmann innen tverrfaglig tenkning.


Taegukgi.
Taegukgi Hwinallimyo (hangul:, hanja:, rr: "Taegeukgi Hwinallimyeo", mr: "T'aegŭkki Hwinallimyŏ", norsk: "Taegukgi: Krigens brorskap") er en sørkoreansk film fra 2004. Filmen er regissert av Kang Je-gyu, og henter sin handling fra Koreakrigen. Filmens tittel, «Taegukgi», er navnet på Koreas flagg fra før krigen, men også navnet på flagget til Sør-Korea i dag.
Kang ble for alvor kjent som regissør da han regisserte "Shiri". Suksessen med denne filmen gjorde det mulig for han å trekke til seg kjente skuespillere og kapital for sin film. "Taegukgi Hwinallimyo" skulle vise seg å bli den største filmsuksess i Sør-Korea noen sinne til da. Filmen passerte den til da mest sette sørkoreanske film "Silmido" fra året før med nesten 2 millioner; nær 25 prosent av den sørkoreanske befolkning, eller 11,74 millioner har kjøpt billett for å se "Taegukgi Hwinallimyo". I 2006 ble filmen forbigått av "Kongen og klovnen", som ble den første sørkoreanske film som solgte over 12 millioner kinobilletter.
Ved 50. "Asia Pacific Film Festival" vant Taegukgi prisen for «Beste film» mens Kang fikk prisen for «Beste regissør». Taegukgi var også en av fire koreanske filmer som ble vist på den "Internasjonale Fajr filmfestivalen i Iran".
Filmteknikk.
Regissør Kang Je-gyu har bygget inn mange spesialeffekter i filmen, og dette er noe av årsaken til at den er den dyreste sørkoreanske filmen å produsere (12,8 millioner USD), men muligens også den mest spektakulære. Blant annet er filmteknikken hvor man holder kamera uten stativ slik at man får en realistisk filmatisering av krigen. Tilskueren blir ikke bare observatør, men nesten deltagende i filmen. Det er mange realistiske scener som inneholder både blod og innvoller. I Norge har den 15 års aldersgrense.
Handling.
Teugukgi forteller historien om to brødre fra Seoul. Den ene gutten heter Jin-Tae og hans lillebror er Jin-Seok. De bor i et lite hus i ukanten av hovedstaden, med sin mor og søstre, som driver en nuddelbutikk. Jin-Tae har sluttet på skolen og pusser sko i Seouls travle gater for at den smarte Jin-Seok kan få gå på universitetet. I 1950 bryter Koreakrigen ut. Jin-seok blir innkalt til militærtjeneste, og det blir også Jin-tae ved et uhell, fordi han vil finne lillebroren sin. Det ender med at begge tjenestegjør i den sørkoreanske hæren.
Da de to brødre ankommer fronten er det sult og nød, de sørkoreanske styrker har lite mat, ammunisjon er mangelvare og moralen er lav. Jin-tae lager en avtale med kommanderende offiser: Om Jin-tae får en «taegeuk medalje», det høyeste man kan få, vil lillebroren bli sent hjem igjen. Dermed melder Jin-tae seg på alle oppdrag, selv de selvmordiske oppdrag, som for eksempel å overmanne en maskingeværbunker alene.
Jin-tae får endelig sin medalje slik at Jin-seok kan sendes hjem, men Jin-seok oppdager at Jin-tae er ikke den snille og fredelige storebroren som han kjente til før. Hans blinde jakt på ære, berømmelser og medaljer har ført til at en kompis av dem begge blir drept. Han har blitt en kaldblodig sersjant etter han har skutt flere ti-talls fiendtlige soldater. Under et overraskende angrep fra de nordkoreanske styrkene blir Jin-taes forlovede skutt. Jin-tae og Jin-seok prøver å redde henne, men de ender opp også fengslet. Mens Jin-tae er til avhør, får noen sørkoreanske soldater ordre om å brenne huset der Jin-seok og noen andre fanger blir holdt. Dette fører til at Jin-tae blir rasende og at han skyter offiseren som ga orderen. Deretter melder Jin-tae seg inn i den nordkoreanske hæren for å hevne seg på de sørkoreanske soldater som har drept broren hans og hans forlovede. Det Jin-tae ikke vet, det er at Jin-seok kom seg ut av flammehavet og lever fortsatt.
Filmen slutter med en stor og blodig kamp hvor kinesiske og nordkoreanske styrker kjemper mot amerikanske og sørkoreanske styker. I dette kaoset prøver Jin-seok å finne sin eldre bror. Jin-tae har blitt leder for Nord-Koreas spesialstyrker «Rødflaggene». Jin-seok rømmer fra den sørkoreanske hæren og går inn bak fiendens linjer. De to brødrene finner hverandre til slutt, men da er det for seint, og Jin-tae redder lillebroren i siste sekund ved å ta knekken på sin egen divisjon som skyter på Jin-seok, men betaler med sitt eget liv.


Ordnance QF 3.7-in CS mortar.
Ordnance QF 3.7-in CS mortar var en britisk haubitser til bruk i versjoner av stridsvogner beregnet til nærstøtte (CS er forkortelse for Close Support). Den ble tatt i bruk i 1930, og så bare begrenset bruk under den andre verdenskrig.


Hybosoridae.
Hybosoridae er en familie av biller som hører til gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De vel 300 artene er alle tropiske. De er middelsstore biller som kan kjennes på at antennene har en tre-leddet kølle der de to ytterste leddene kan felles inn i det innerste. Lite er kjent om biologien til disse billene bortsett fra at de lever av ulike slags råtnende materiale.
Utseende.
Middelsstore (5 – 7 mm), avlange, hvelvede biller, lysbrune til svarte, blanke. Kjevene (mandiblene) og overleppen (labrum) er store og stikker ut under hodet. Antennene er 9- eller 10-leddete, ganske korte, med en tre-leddet kølle der det innerste leddet er stort og har en grop der de to ytterste leddene kan felles inn. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, uten knøler, groper eller pigger. Dekkvingene er avlange. Beina er kraftige, alle leggene (tibiae) er brede med tenner på utsiden. Føttene er fem-leddete, slanke og forholdsvis korte. Larvene er av vanlig skarabide-type (scarabaeiform larve), C- formede.
Levevis.
Lite er kjent om hybosoridenes biologi. De voksne billene flyr om natten og kommer gjerne til lys. I alle fall noen arter kan finnes på relativt ferske kadavere, eller møkk. Larvene til noen arter er funnet i råtnende plantemateriale. De kan lage lyd ved å gnisse frambeina mot kanten på epipharynx (en del av munnverktøyet).
Systematisk inndeling.
Familien Ceratocanthidae blir noen ganger regnet som en underfamilie av Hybosoridae.


René Dif.
René Dif (født 17. oktober 1967 i København) er en dansk sanger, musiker og skuespiller som var en av frontfigurene i pop-gruppa Aqua.
René Dif ble født med en algerisk far og en dansk mor, og han har to yngre brødre og en søster. Han var aldri interessert i skolen og ble utvist av flere. Han forlot skolen etter niende klasse og tok hyre som sjømann. Mens han var på Barbados hørte René en lokal DJ i radioen og besluttet å bli en DJ. Han reiste deretter til Norge for å forfølge sin drøm. En av dem René møtte i forbindelse med sitt arbeid som DJ i Norge var DJ Aligator, noe som resulterte i at de lagde et album "Groove Your Soul" og en single "I Believe". Det ble imidlertid ikke den suksess de hadde håpet, men prosjektet viste at René hadde talent for å synge, så de gikk hver for seg.
Aqua.
René møtte Lene Nystrøm på et cruise-ship i 1994 og fikk også brakt Søren Rasted og Claus Norreen til det som etterhvert ble gruppen Aqua. Fra og med 1997 fikk gruppa megapopularitet med albumet "Aquarium", men populariteten ble ganske kort da de i 2000 lanserte det neste album "Aquarius", som solgte langt mindre enn den forrige. I 2001 begynte problemene å tårne seg opp for medlemmene. Det var særlig Dif og Lene som hadde problemer. De var på den tiden kjærester og etterhvert brøt Lene både med Dif og gruppa og giftet seg i all hemmelighet med bandmedlemmet Søren Rasted.
Etter Aqua.
Etter oppløsningen i 2001 utgav Dif tre solo singler, "Let It All Out (Push It)", "The Uhh Uhh Song" og "Uhh La La La". I 2004 begynte han på en karriere som skuespiller, først i filmen "Den gode strømer" så i "Inkasso" (begge i 2004) og "Pistoleros" (2006).
Annet.
I 2003 lanserte han selvbiografien "Popdreng". I boka går han blant annet til angrep på Lene Nystrøm hvor han skrev: "«hun var forfengelig, egoistisk og uproff og at han måtte slepe henne neddopet av scenen i Tønsberg'»'. Forfatteren sparer heller ikke på detaljene i sitt eget liv og fortellet at han ble sendt til en kostskole på Sydsjælland i Danmark, hvor flere av elevene skal ha eksperimentert med hverandre seksuelt.


The Transplants.
Transplants er et amerikansk punk rock/Rapcore band. De ble stiftet i 1999 når Tim Armstrong fra Rancid spilte noen melodier han hadde laget. Han spilte de for Rob Aston og spurte om han kunne lage tekster til melodiene. Tim spilte alle instrumentene selv men når bandet ble større inviterte han sine venner Matt Freeman, Lars Frederiksen og Craig Fairbaugh fra Rancid og Vic Ruggiero fra The Slackers. For å gjøre bandet helt trengte de en trommis så Travis Barker fra blink 182 ble med i 2002, dermed blir Transplants ofte sett på som er supergruppe.


Grave of the Fireflies.
"Grave of the Fireflies" (火垂るの墓 Hotaru no Haka – «ildfluenes grav») er en japansk anime-tegnefilm fra 1988 skrevet og regissert av Isao Takahata for Studio Ghibli. Den er basert på en semiautobiografisk roman som går under samme navn som filmen. Boka er skrevet av Akiyuki Nosaka. Boka skal være ment som beklagelse til forfatterens søster. Flere kritikere, blant annet den kjente Roger Ebert, anser denne filmen som en av de sterkeste antikrigsfilmene som noensinne er laget.
Handling.
Historien foregår på slutten av andre verdenskrig. To søsken, Seita og Setsuko, mister moren sin i ildbombingene i Kobe, mens deres far dør i tjeneste for den japanske marinen. Søsknene tvinges til å prøve å overleve i en verden av sult, hvor mennesker ser ned på dem med likegyldighet.


Trafikalt grunnkurs.
Trafikalt grunnkurs er et obligatorisk kurs man må ta for å ta førerkortet eller i det hele tatt øvelseskjøre. Kurset er felles for alle de lette kjøretøyklassene slik som moped, motorsykkel, tre- og firehjulsmoped, snøscooter og traktor. Kurset er ferdig etter 17 undervisningstimer. Den 1. januar 2005 ble grunnkurset obligatorisk for alle aldre.
På kurset lærer man grunnleggende forståelse for trafikk, førstehjelp, mørkekjøring og alt som er nødvendig før man prøver seg i trafikken. For å ta kurset må du være fylt femten år. Om man har førerkort i en annen kjøretøyklasse, trenger man ikke trafikalt grunnkurs for å øvelseskjøre.
Fra 1. juli 2009 er personer som er over 25 år fritatt for deler av trafikalt grunnkurs. Fritaket gjelder ikke førstehjelp og mørkekjøring. En må kunne dokumentere at disse delene er gjennomført før oppkjøring kan gjennomføres.
Førerprøve.
Førerprøven avlegges etter fullført trafikalt grunnkurs, og må bestås for å få førerkort i Norge. Kravet til opplæring er betydelig endret siden de første bilene rullet på norske veier og gater. Førerprøven består av en teoretisk og en praktisk del, der teoriprøven må være bestått før oppkjøringen (den praktiske delen).
Førerprøven varierer mellom de ulike kjøretøysklassene. Noen klasser har kun teoriprøve, andre har kun praktisk prøve. Førerprøven administreres av Statens Vegvesen.
For å få begynne på førerprøven, må en søknad om førerkort være godkjent, og den obligatoriske opplæringen være fullført.
I Norge var opprinnelig en praktisk kjøreprøve tilstrekkelig for å få sertifikat. Parallelt med bilismens utbredelse ble trafikkskilt innført, og det ble obligatorisk med en teoretisk førerprøve i tillegg til den praktiske. Boka "ABC for førerprøven" av Axel Wergeland ble første gang utgitt i 1938 og tatt i bruk som pensum. Rundt 1967 ble det noen steder arrangert frivillige teorikurs til førerprøven, men det økte prisen for å ta sertifikat.
Teorikurs ble obligatorisk noen år senere. I 1970 var bilen i ferd med å bli allemannseie, og trafikken på veiene økte formidabelt.
Et bilsertifikat ble utstedt for biler inntil 7500 kg totalvekt og inntil 8 passasjerplasser. Aldersgrense for førerprøven var 18 år. Bilsertifikatet var et lite hefte som dokumenterte at bilføreren hadde rett til å føre motorvogn klasse 1.
For større kjøretøyer og motorsykler gjaldt spesielle bestemmelser, og også for andre kjøretøyer. De opprinnelige bestemmelsene om førerkortklasser er i dag erstattet med mer detaljerte førerkortkrav for forskjellige kjøretøytyper. I tillegg til førerkortet må alle bilførere over 70 år ha legeattest som dokumenterer at føreren er medisinsk skikket til å kjøre bil.
Teoriprøve.
Teoriprøver kan avlegges på de fleste trafikkstasjoner uten å bestille tid på forhånd. Kandidaten må legitimere seg med godkjent ID-kort og kan være seks måneder yngre enn fastsatt minstealder for kjøretøyklassen når teoriprøven avlegges. Unntaket er for klasse M og S, hvor kandidaten må være fylt 16 år når prøven avlegges. Prøven blir gjennomført ved en dataskjerm, og en bestått teoriprøve er gyldig i tre år etterpå. Hvis denne tiden går ut må en ny teoriprøve bestås før oppkjøringen.
På teoriprøven må ca. 85 prosent av oppgavene være korrekt besvart for å bestå. For klasse B (vanlig personbil) er det 45 spørsmål og tillatt med høyst 7 feil. Teoriprøven har en tidsbegrensning som varierer etter klasse.
Dersom man stryker på teoriprøven, kan man ikke ta prøven på nytt før etter to uker.
Oppkjøring.
Oppkjøring bestilles gjerne av kandidatens kjørelærer, men kan også bestilles av kandidaten selv. Oppkjøringen krever normalt at kandidat selv stiller med godkjent kjøretøy, vanligvis er dette et kjøretøy på utlån fra kandidatens kjørelærer. Oppkjøringen startes og avslutter på en trafikkstasjon.
Før kjøringen begynner ber sensor kandidaten om å utføre en eller flere sikkerhetskontroller på kjøretøyet. For enkelte klasser må en ferdighetsprøve på lukket område bestås før oppkjøringen begynner.
Sensor gir instruksjoner om hvor kjøringen skal foregå. Sensor rangerer feilene en kandidat gjør, og dersom kandidaten selv legger merke til små feil, vil sensor ikke bry seg særlig om disse feilene. Dersom sensor på noe punkt må gripe inn i kjøringen, stryker kandidaten automatisk.
Dersom man stryker på oppkjøring, kan man ikke ta oppkjøringen på nytt før etter fire uker.


Castlereagh (distrikt).
Castlereagh er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Det består for det meste av de østlige forstedene til Belfast i Castlereagh-fjellene.


Craigavon (distrikt).
Craigavon er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Det har navn etter administrasjonssenteret Craigavon, som er en "new town" ved bredden av Lough Neagh.


Preses.
Preses (lat. "den som sitter foran") er tittel for den valgte leder i vitenskapelige selskap og akademi, se Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi. Tittelen ble i Norge 1932 – 2011 også benyttet om den internt valgte formann i bispekollegiet i Den norske kirke – Preses i Bispemøtet. Fra 2. oktober 2011 benyttes tittelen om den fast utnevnte ledende biskop i Den norske kirke, et embete som har mye til felles med det som i Svenska kyrkan og Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland betegnes som erkebiskop.


Hans Kristian Bakke.
Hans Kristian Bakke (født 7. august 1961 i Bergen) er en norsk lege og tidligere president i Den norske lægeforening.
Bakke var president i Den norske lægeforening fra 2001 til august 2005. Han har i perioden blant annet vært en pådriver for å innføre mere gymnastikk i grunnskolen.


Preses i Bispemøtet.
Biskopene i Den norske kirke fotografert i november 2009
Preses i Bispemøtet har fra 1932 til 2011 vært tittelen for den valgte lederen av Bispemøtet i Den norske kirke, og er fra 2. oktober 2011 tittelen for den faste lederen av Bispemøtet. Den norske kirke er alene som kirke om å bruke preses-tittelen, som i Norge tradisjonelt benyttes om den valgte lederen i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi.
Biskopene i Den norske kirke har hatt regelmessige drøftelsesmøter siden 1917. Før det er det siden adskillelsen fra Folkekirken i Danmark i 1814 bare protokollert enkeltmøter i 1877 og 1915, der Oslo biskop fungerte som ordstyrer. Dette var en refleks av at hoffrangreglementet fra 1817 til 1920-årene rangerte hovedstadens biskop fast foran de andre biskopene. De første årene etter 1917 ble den valgte ordstyreren betegnet som formann, mens den da ikke-kirkelige preses-tittelen ble tatt i bruk i 1932. I 1934 ble Bispemøtet formalisert ved «Reglement for bispemøtene», vedtatt av Johan L. Mowinckels tredje regjering.
Ved en justering av Bispemøtets reglement i 1984 ble valget av preses endret fra å gjelde for den enkelte møtesesjon til å gjelde for et år om gangen, ettersom det nå var blitt vanlig med flere møter i året enn det tradisjonelle høstmøtet. Siden det fram til 1998 var regelen at Oslo biskop årlig ble valgt til leder for Bispemøtet, ble funksjonen ofte feilaktig omtalt som primas (senlat. fra lat. – «fast (ikke valgt) fremste biskop/fremste erkebiskop»), igjen en refleks av hoffrangreglementets tidligere rangering av Oslo biskop. Den offisielle betegnelsen var preses. Funksjonsbeskrivelsen for preses-rollen er en annen ikke-kirkelig betegnelse: primus inter pares (lat. – «fremst blant likestilte») – siden presesbiskopen ikke er overordnet de andre biskopene.
Ved Andreas Aarflots avgang som Oslo biskop i 1998, besluttet de øvrige biskopene at presesfunksjonen skulle gå på omgang, med valg hvert fjerde år. Biskop Odd Bondevik i Møre bispedømme ble nå valgt som første preses fra en annen bispestol enn Oslo. Etter ham fulgte i 2002 biskop Finn Wagle i Nidaros bispedømme, i 2006 biskop Olav Skjevesland i Agder og Telemark bispedømme og i 2010 biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg bispedømme. Byfuglien ble 25. mars 2011 utnevnt i statsråd som den første faste preses i Bispemøtet. Inntil hun overtok embetet ved en innsettelsesgudstjeneste i Nidarosdomen 2. oktober 2011, var hun den siste valgte preses i Den norske kirke.
Nyordningen med en fast preses i Bispemøtet fra 2011, innebærer at det er opprettet et tolvte bispeembete som skal bruke det meste av sin tid på presesoppgavene, med Nidarosdomen som felles domkirke med Nidaros biskop, og med Nidaros domprosti som tilsynsområde. Også den faste presesbiskopen vil være «fremst blant likestilte», slik erkebiskopen er det i Svenska kyrkan og i Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland.


B-72.
B-72 er en bordtennisklubb i Lørenskog kommune. B-72 er et lag med mange meritter, og etter en stille periode er klubben nå på full fart oppover igjen til gamle høyder.
Klubben har hentet hjem tidligere Eliteseriespiller Sindre Åteigen som hovedtrener, og sammen med resten av trenerteamet er B72 per dags dato Norges største og beste klubb.
B-72 har etablert 6 lag i serien. I eliteserien har de nå to lag. B-72 og Lørenskog BTK. De har også to lag i 1. divisjon. Skårer BTK og ett lag i 2. og ett i 3.divisjon.
Klubben har treninger hver dag, og de yngste spillerne trener oppimot 20 timer i uka og deltar på landslagssamlinger. De har spillere på landslag for både yngre, herrer senior, damer senior og funksjonshemmede.
Klubben tok 60 NM gull på 5 år under trener Peter Nilsson, og i 2000 gikk de ubeseiret gjennom NM for yngre sitt lagspill, og tapte ikke engang et sett. Det er en rekord som kommer til å stå i veldig lang tid.
Klubben har fostret opp noen av Norges beste spillere gjennom tidene. Geir Erlandsen er Norges beste spiller gjennom tidene, og Arne Marino Aarås er Norges beste juniorspiller gjennom tidene (9.plass i ungdoms EM). Arne Marino Aarås var sammen med Sindre Åteigen, Ørjan Müller, Eric Berner og Even Heggernes med på å sette rekorden fra yngre NM 2000. Sindre og Arne Marino var med på B72 sitt eliteserielag som 4 år seinere tok gull i serien og sluttspillet.


Illuminatus-ordenen.
Illuminatus-ordenen eller Illuminati (flertall av Latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt i Ingolstadt i Bayern. Det radikale selskapet var preget av opplysningsfilosofien og kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer.
Illuminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784 da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati eksplisitt ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag av organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern flyktet Weishaupt fra landet, og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.
Muligens var Mozarts opera Tryllefløyten en satire, som gjennom et symbolsk handlingsforløp oppsummerte de bayerske myndighetenes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.
Etter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga "Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme" (Memoarer til belysning av jakobinismens historie) i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robinson utga "Proofs of a Conspiracy" i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet begge verdenskrigene, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, AIDS, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen figurerer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns "Engler og demoner".
Det katolske Bayern.
Parti av Universitetet i Ingolstadt
Illuminatus-ordenens stifter Adam Weishaupt ble født og oppvokst i den bayerske byen Ingolstadt, som var et ideologisk hovedkvarter for jesuittene. Jesuittordenen ble nedlagt i 1773, men deres ideologi var fortsatt levende i den katolske bastionen Bayern.
Universitetet i Ingolstadt var blitt grunnlagt i 1472. I 1549 ble fakultetene innenfor filosofi og teologi styrt av jesuittkollegiet i Ingolstadt, og denne situasjonen skulle vedvare i mer enn 200 år. Etter 1773 fortsatte jesuittene å utøve makt både på universitetet og i resten av skoleverket i Bayern. De fleste høyskolene ble grunnlagt og kontrollert av deres representanter. Litteratur med protestantiske idéer og naturvitenskapelig litteratur som var påvirket av opplysningstiden ble sensurert som forbudt lesning. På midten av 1700-tallet hadde sensuren ført til universitetets forfall, ved å kvele alt som kolliderte med geistlige dogmer.
Studenter kom i kontakt med samtidens rasjonalistiske og naturvitenskapelige idéer gjennom tilreisende, og gjennom slike kontakter vokste det frem i Bayern en følelse av mindreverd. I møtet med studerende av tidens idéer andre steder, følte de seg ydmyket av den kirkelige sensuren. Resultatet var en generell følelse av å tilhøre et mindreverdig geografisk område innenfor europeisk åndsliv.
En samtidig tilreisende hevdet at det var 28 000 kirker og kapeller i fyrstedømmet på denne tiden. Dette er en overdrivelse, selv om jesuittene hadde stor innflytelse. Det er blitt hevdet at Uruguay var det eneste stedet hvor jesuittene hadde større samfunnsinnflytelse enn i Bayern.
På universitetet i Ingolstadt betraktet en gruppe akademikere med forakt det som de oppfattet som vulgær-kristendom: «Mirakuløse» statuer ble ført i parader gjennom gatene. Relikvier av katolske helgener – virkelige eller fiktive, ble eksponert overfor troende i forsamlinger. De ønsket ikke å utrydde kristendommen, men mente at den enkle tankegangen og det enkle leveviset til den bayerske befolkning, gjorde dem til et lett bytte for hensynsløse bedragere og svindlere. Videre mente de at jesuittenes undervisning ga bedragere fritt spillerom. Jesuittenes undervisning gikk ut på å pugge en enkel katekisme, og – i mer avanserte tilfeller, å godta blindt de dogmene som klerikale pedagoger presenterte i fyrstedømmets skoler.
I 1745 ble Maximilian Joseph ny rektor. Som kurator utnevnte han Baron Johann Adam Ickstatt, som reorganiserte universitetet med en mer liberal undervisning. Ickstatt opphevet straks enhver bannlysing og sensur av protestantisk og naturvitenskapelig litteratur, og opprettet nye fakulteter for jus og politisk økonomi. Blant studentene var George Weishaupt, som ble jusprofessor ved universitetet.
Ickstatt liberaliserte undervisningen, avskaffet kirkens sensur og hadde en visjon om å gjøre universitetet til en prestisjeskole og et fyrtårn i Europa for studier av jus, politikk og økonomi. Resultatene lot ikke vente på seg, og universitets renommé førte til at studenter fra andre universiteter søkte seg over til fakultetene i Bayern.
Som en anerkjennelse av opplysningstiden, ble Vitenskapsakademiet i München grunnlagt i 1759. Maximilian Joseph var likevel ikke innstilt på å bryte med sin katolske tro, og ved hans død i 1777 ble de klerikale maktstrukturer innenfor skoleverket gjeninnført.
Adam Weishaupt.
Adam Weishaupt var sønn av jusprofessoren George Weishaupt, men faren døde da gutten var sju år. Adam vokste opp hos sin gudfar, baron Ickstatt. Dette var en mann med et stort bibliotek med mye radikal litteratur, som Weishaupt nok leste. Han gikk på skole hos jesuittene, og han gikk videre til det jesuittdominerte universitetet i byen, der han ble uteksaminert med doktorgrad i 1768, og fikk jobb som professor i kirkerett i 1773. Det at Weishaupt, som ikke var geistlig, fikk denne stillingen ble ikke tatt vennlig i mot blant jesuittene, og han møtte mye motstand.
Weishaupt blir beskrevet som en kranglevoren og ambisjonsrik mann. Han hadde store forestillinger om seg selv, og anså seg som en lederskikkelse i kampen mot kirken og jesuittene, og i kampen for fornuft og ytringsfrihet, og mot autoriteter og fordommer. Han anså ikke folk flest som modne for dette, og for å jobbe for å nå dette målet grunnla han et hemmelig selskap.
Ideologi.
Illuminatus-ordenens ideologi ble i hovedsak utformet av Weishaupt. Ideologien er dokumentert i skriftene han skrev etter at ordenen ble forbudt, og i de interne dokumentene som ble offentliggjort av myndighetene i Bayern. Dokumentene bærer preg av at ordenen stadig utviklet seg, og er heller ikke en systematisk oversikt over ordenens ideologi.
En oversikt over Weishaupts ideologi finnes i en tale han holdt i 1782 til nyopptatte medlemmer i en høyere grad av ordenen. Grunnidéen er at menneskeheten på dette tidspunktet var «åndelig mindreårig». Med dette mente han at folk ikke var i stand til å styre seg selv, men ble styrt av sine herskere. Man måtte derfor oppdra menneskene til å bli frie og selvstendige. Denne forståelsen av mennesket og samfunnet var samkjørt med en historieforståelse der han så historien som tre epoker. Den første epoken var naturtilstanden der familien var grunnenheten og menneskene hadde nok med å fylle sine primærbehov. Denne epoken var preget av likhet og rettferdighet. Den andre epoken var fremveksten av kultursamfunnene. Dette førte til at likheten og rettferdigheten forsvant, og det var også i denne perioden man fikk nasjonalstatene, et konsept Weishaupt var svært kritisk til, privat eiendomsrett og despotiske styringssystemer. Den tredje epoken var menneskeheten enda ikke kommet til. Weishapt kalte denne for "«Reich der Vernunft»," fornuftens rike. Her skulle friheten og likheten vende tilbake på et høyere nivå.
For å komme til den tredje epoken, anså Weishaupt det som nødvendig at menneskeheten ble moden og voksen i åndelig forstand. Nådde man denne modenheten ville despotiet falle, men for å nå dette målet måtte menneskeheten opplyses, og dette anså han som Illuminatus-ordenens oppgave. Men fordi despotiet stod så sterkt, kunne man ikke opplyse folk i åpenhet, og derfor måtte selskapet være hemmelig. En annen viktig grunn til hemmelighold var at siden menneskeheten som helhet var åndelig mindreårig, var ikke folk klare til å høre det Illuminatus hadde å fortelle dem. Dette måtte skje gradvis og med forsiktighet.
Weishaupt hadde to historiske forbilder for sitt opplysningsarbeid. Det første var Jesus, som Weishaupt mente hadde forsøkt å lære menneskene hvordan de skulle få sin naturlige frihet tilbake. Det andre forbildet var det opprinnelige frimureriet. Han mente at både frimureriet og kristendommen ikke lenger formidlet det de skulle.
Weishaupts egalitære og klasseløse idealsamfunn, "Fornuftens rike", var uten konger og andre herskere, uten nasjoner og grenser, uten kirken og uten privateiendom. Dette samfunnet var det Illuminatus jobbet for å opprette.
Stiftelsen og de første årene.
På stiftelsemøtet den 1. mai 1776, hvor fire studenter møtte opp, ble ordenen døpt "Bund der Perfektibilisten" (av latin "perfectibilis": forbedring, perfeksjon). Ved grunnleggelsen hadde ordenen tre kjente grader: Novise (I º), Minerval (II º) og Illuminert Minerval (III º).
Som symbol på III º valgte de Minervas (den romerske guden for visdom) ugle, og den latinske forkortelsen P.M.C.V. "(per me caeci vident)": «Gjennom meg kan de blinde se».
Minervas ugle kan også symbolisere ordenens spionasje på sine egne medlemmer. I mytologien som omgir ordenen i form av konspirasjonsteorier, er uglens øyne blitt satt i sammenheng med «det altséende øye» på dollar-seddelen.
Idag er det bevart tre hånd-graverte medaljonger med Minervas ugle, som ble båret av medlemmer av tredje grad. To av dem er i private samlinger i henholdsvis Tyskland og USA, mens den tredje er oppbevart i Wiens historiske museum.
Weishaupt var ubestridt leder og la alle ideologiske føringer. I tillegg til radikale opplysningsideer, var han påvirket av esoteriske retninger inspirert av antikken, deriblant Isis-mysteriene, de eleusinske mysterier og pythagoreerne.
Weishaupts beveggrunner var å beskytte sine studenter mot jesuittiske intriger og sikre dem tilgang til kirkekritisk litteratur. I starten var organisasjonen en antiklerikal lesesirkel med høyst 20 medlemmer, og gjorde lite av seg. Rundt 1780 hadde den omtrent 60 medlemmer, fordelt på fem sentre i Bayern: Ingolstadt, München, Regensburg, Freising og Fuchsstadt.
Weishaupt organiserte ordenen hierarkisk, med en utstrakt symbolbruk. Ledelsen ble kalt "areopagitter" og var utpekt av Weishaupt. Det var bare disse som visste hvem som var lederen for organisasjonen, og som var orientert om organisasjonens fulle mål. Areopagittenes dekknavn ble hentet fra antikkens Hellas og Roma, Egypt og Kina. Weishaupt hadde dekknavnet «Spartacus». Med unntak av embedsmannen Franz Xavier Zwack («Donaus») var det i 1780 ingen medlemmer fra høyere samfunnslag.
Illuminati benyttet frimurerlosjene til å rekruttere medlemmer.
Weishaupt var i utgangspunktet kritisk til frimureriet, og betraktet dette som en klubb med lite gjennomtenkte ritualer. I tillegg lå medlemmene ofte langt fra ham politisk. Etter hvert endret han syn under påvirkning av Franz Xavier Zwack, som foreslo en allianse mellom Illuminatus-ordenen og frimureriet. Zwack overbeviste han om at frimurerlosjene var gode arenaer for å rekruttere medlemmer, ved å omdanne Illuminatus-ordenen til et høygradsystem.
I 1777 ble Weishaupt medlem av losjen «Theodor zum guten Rath» i München. Dette var en losje i den såkalte «Strikte Observans» som var den dominerende retningen i det tyske frimureriet på denne tiden. Losjen var blitt grunnlagt av Marquis von Constanza i 1773. I et udatert brev til «Ajax» (Massenhausen), skrevet før 12. februar 1777, skrev Weishaupt: "«Jeg reiser til Műnchen før karnevalet, for å innvies i den berømte frimurerordenen (Ordenen av F.˙. M.˙.). "Ne timeas". Vår sak er på god vei fremover. Vi vil lære å kjenne et nytt "nexus" (hemmelighet) og vil bli "reliquis fortiores" (sterkere enn de andre).»" I midten av 1779 var losjen såpass dominert av Illuminatus-ordenens medlemmer, at den i praksis var blitt en del av Illuminati.
Lav rekruttering før 1780 skyldtes blant annet at de øvrige "areopagittene" anklaget Weishaupt for å styre eneveldig og despotisk.
I juli 1780 ble baron Adolf Franz von Knigge, en velkjent forfatter i tysk åndsliv, medlem av ordenen. Hans interesse i hemmelige selskaper, okkultisme og esoteriske tradisjoner hadde gjort ham til medlem i mange frimurerlosjer og andre hemmelige selskap før han ble med i Illuminatus-ordenen. Ordenen fikk dermed et stort kontaktnett i frimurerlosjer og intellektuelle miljøer over hele Tyskland. Han var også en dyktig organisator, og ble av Weishaupt innviet i ordenens ledelse. Der satte han igang en stor rekruttering og omdannet ordenen til et høygradssystem innenfor frimureriet.
Knigge dempet de interne konfliktene ved å modifisere organisasjonens struktur. Weishaupt var ikke lenger enehersker, og ledelsen ble fordelt blant "areopagittene" under deres nye tittel "provinsialer".
Aktivitet og organisering.
a> var en av dem som formet ordenens organisasjon.
Tross ordenens visjoner og senere konspirasjonsteorier, er det lite som tyder på at den var noe mer enn et radikalt diskusjonsforum. Medlemmer måtte være 18 år. Kvinner, jøder, hedninger, munker og medlemmer av andre hemmelige ordener var utelukket.
Medlemmene og byer fikk dekknavn, som ofte var hentet fra gresk og romersk mytologi. München hadde for eksempel kodenavnet «Athen». Knigge utarbeidet et kart over hele organisasjonen, der han kalte Tyskland «Assyria» og delte landet inn i tre "inspeksjoner"; «Achaia», «Etiopia» og «Abessinia». Disse var igjen delt inn i provinser, prefekturer og direktorier, alt med kodenavn.
For å opplyse medlemmene satte man opp leselister for de ulike gradene i ordenen. I 1778 stod Seneca, Epiktet, Plutark, Christoph Martin Wieland og Claude Adrien Helvétius på leselisten. Det var ellers moralfilosofer og annen filosofisk litteratur som skulle leses.
Det var et strengt hierarki i ordenen. Bare ledelsen visste hvem som var medlemmer og om ordenens egentlige mål. For utenforstående og medlemmer av lavere grader fremstod ordenen som en politisk moderat organisasjon som la vekt på personlig vekst og opplysning. Medlemmene måtte rapportere om hverandre til medlemmer høyere oppe i systemet.
Det var sterke innslag av ordensmystikk i organisasjonen. Dette var et trekk som ble sterkere etter at Knigge kom inn, men også Weishaupt var sterkt influert av esoterisk og okkult tankegods, særlig tanken om at noen mennesker innehar en skjult kunnskap.
Knigge organiserte ordenen i tre klasser, hvor den første bestod av de tre gradene Novise, Minerval og Illuminert Minerval. Den tredje klassen bestod av de mindre mysterier i gradene Prest (VII º) og Fyrste (VIII º), og de høyeste mysterier i gradene Magus (IX º) og Konge (X º).
I starten ble bare unge mennesker opptatt som Novise. Det ble lagt vekt på det siviliserte samfunns fortrinn fremfor naturtilstanden, fordelene med hemmelige selskaper blant likesinnede menn og betydningen av enighet blant de styrende. I Knigges revisjon fikk det nye medlemmet også et dokument som fremhevet at Illuminati var overlegen alle samtidens former for frimureri, at det var det eneste som ikke kunne forfalle, og det eneste som alene kunne føre frimureriet tilbake til dets opprinnelige renhet. Novisen ble fortalt av sin mentor at ordenens formål var å utvikle hans egen moralske karakter og humanistiske prinsipper, og å hjelpe mennesker til å finne deres egnede plass i samfunnet og verden. Samtidig ble identiteten til ordenens overordnede skjult for novisen. Novisen avla en ed om taushetsplikt om ordenens anliggender, og ordenens interesser måtte gå foran hans egne personlige interesser. Han måtte også gi en detaljert beskrivelse av sin familie og hans yrke, hvilke bøker han leste, navnene på personlige fiender og årsakene til uenighetene, hans egne gode og dårlige karaktertrekk, navnene på foreldrene og deres omgangskrets, og foreldrenes interesser. Novisen avla månedlige rapporter om sitt utbytte av ordenen, og hvilke bøker han hadde hatt mest utbytte av. Avansement til høyere grader var avhengig av at han rekrutterte nye medlemmer. Overfor disse ble han utnevnt til mentor, og kunne forfremmes til neste grad etter to år som Novise.
I den andre graden, Minerval, kom man for første gang i kontakt med andre av ordenens medlemmer. Innvielsesritualet var utformet slik at det fjernet enhver mistanke om at ordenen hadde til hensikt å styrte regjeringens eller kirkens makt. Det ble avlagt en ed om å tjene menneskeheten, om evig taushet om ordenens eksistens, og en gjentatt forsikring om å ofre personlige interesser overfor ordenens ledelse. Som Minerval ble man tildelt ordenens statutter, med ytterligere forpliktelser og utvidede og høyst spesialiserte studier. Medlemmene lovet å hjelpe hverandre innenfor samme distrikt, deriblant med å få godkjent søknader om studiereiser, ved å hjelpe hverandres bokutgivelser, ved å motarbeide bokhandlere som forsinket deres utgivelser, og ved å gi hverandre offentlig anerkjennelse. I følge et privat brev til Zwack, hadde Weishaupt planer om et fritt universitet, med et ordensbibliotek inneholdende litterære og vitenskapelige verker. I denne graden studerte man humanisme og de klassiske forfatterne, men også revolusjonære idéer.
I den tredje graden, Illuminert Minerval, ble det gjennom en høytidelig innvielse lagt vekt på at personlighetens utvikling var forventet av den som skulle avansere videre. Det var også underforstått at medlemmer av den tredje graden var egnet til å lede andre mennesker og at ordenens ledelse, som var ukjent for medlemmene, hadde oppnådd den høyeste fullkommenhet i foredlingen av sin karakter. I tredje grad ble man satt til å lede mellom to og fire medlemmer av andre grad, gjennom et komplekst regelverk.
Et element i ordenen var å spionere på ens egne medlemmer. I følge pamfletten "Endliche Weishaupt" hentet Weishaupt prinsippet om innbyrdes spionasje fra Jesuittordenen, som i denne forbindelse var hans organisatoriske forbilde. Weishaupt var totalt blind overfor det faktum at et angiversystem med gjensidig spionasje gradvis ødela medlemmenes gjensidige tillit. Det førte til interne konflikter, og ble til slutt en viktig årsak til organisasjonens ødeleggelse, der avhoppere samarbeidet med myndighetene etter personlige konflikter med andre medlemmer.
Medlemmer av tredje grad deltok i møtene til andre grad, og møttes også selv en gang i måneden for å høre rapporter om deres underordnede i andre grad, diskutere de beste metoder for å gjøre fremskritt og å løse problemer. Referatene fra disse møtene ble overlevert til deres overordnede.
De tre første gradene i den andre klassen, var samlet i én enkelt grad som tilsvarte gradene Lærling, Svenn og Mester i den «blå losjen» eller St. Johanneslogen innenfor frimureriet. Den spesifikke avart av ritualene som ble praktisert i disse gradene er ikke bevart. Gjennom disse gradene inngikk ordenen en allianse med frimureriet, og åpnet veien for en større rekruttering. De to gradene Illuminatus Major og Illuminatus Dirigens, tilsvarte den «røde losjen» eller St. Andreaslosjen. Det var ikke påkrevet å være frimurer for å bli opptatt i Illuminatus-ordenen, ettersom graden Illuminatus Minor dupliserte de tre første gradene i frimureriet.
Kandidater til graden Illuminatus Major, gjennomgikk grundige undersøkelser av deres forbindelser til andre lukkede organisasjoner og deres motiver for å avansere. Innvielsesritualet var sterkt farget av frimureriet, og innebar fire forpliktelser. Den innviede måtte gi en detaljert beskrivelse av sine karaktertrekk, hjelpe til med å rekruttere nye medlemmer, utnytte sin sosiale posisjon til ordenens fordel, og samarbeide med andre medlemmer i samme grad i deres ledelse av møtene i tredje grad.
I den sjette graden, kalt henholdsvis Illuminatus Dirigens og Skotsk Ridder, forpliktet man seg til gjennom en skriftlig ed å ta avstand fra et hvert annet system innenfor frimureriet, og aldri tilhøre noen annen lukket orden. Innvielsesritualet ble avsluttet med en bankett utformet etter den kristne nattverden, der brød og vin ble gitt til medlemmene. Ordenen var inndelt i territorier («prefekturer»), og hvert medlem av sjette grad var den overordnede leder av losjene innenfor et territorium. Gradens medlemmer utgjorde det «Hellige Hemmelige Kapittel av Skotske Riddere», ledet av en Prefekt, og delte ut patenter til opprettelsen av nye losjer. Kapittelet sørget for at det aldri var mer enn 30 St. Johanneslosjer tilknyttet Illuminatus-ordenen innenfor et distrikt, og videre at de var plassert på strategiske, geografiske sentre. I tillegg arbeidet kapittelet aktivt med å infiltrere losjer tilhørende andre frimurersystemer, for å omdanne dem til Illuminati-avdelinger. Dersom dette mislyktes, arbeidet kapittelet aktivt med å ødelegge frimurerlosjene innenfra.
Den tredje klassen utgjorde ordenens kapittelgrader. Medlemmene ble som regel kalt "epopter", og deres overordnede "hierofanter".
Innvielsesritualet til graden Prest la vekt på manglene ved samtidens politiske systemer og religiøse retninger. Den innviedes plikt var å tjene ordenen i dens arbeide med å lede menneskeheten vekk fra den blindvei som opprettelsen av staten og religiøse dogmer hadde medført, og som var årsaken til menneskelig lidelse. Konger og andre herskere skulle avskaffes, og et nytt samfunn skulle skapes uten klasser, uten nasjoner og uten landegrenser. I denne graden studerte man fysikk, medisin, matematikk, naturhistorie, statsvitenskap, kunst, håndverk og okkulte vitenskaper. Innviede i denne graden var direkte underlagt ordenens øverste ledelse. De deltok i møtene i lavere grader, men i deres rituelle kostymer bare i graden Skotsk Ridder. For medlemmer av de lavere grader var deres identitet ukjent.
Statuttene tillot et svært lite antall medlemmer adgang til den neste graden, Fyrste. Prefekturene var underlagt tolv provinser, som i likhet med prefekturene og deres hovedsteder hadde dekknavn. Ordenens høyere embedsmenn bestod av medlemmer med graden Fyrste: Nasjonale inspektører, provinsialer (også kalt regenter, én for hver provins), prefekter og prestenes overordnede. Over disse igjen regjerte "aeropagittene" som ordenens øverste ledelse.
Kort storhetstid.
a> var blant Illuminatis mest kjente medlemmer.
Etter Knigges inntreden fikk ordenen raskt medlemmer blant frimurere, aristokrater og intellektuelle i hele Tyskland, og særlig i protestantiske områder i nord og nord-øst. Illuminati spredte seg også utenfor Tyskland og fikk medlemmer og celler i Sveits, Russland, Frankrike, Italia og Danmark-Norge. Cellene ble organisert i flere mellomledd. Knigge og Weishaupt siktet seg særlig inn på frimurerlosjer, og satset på å overta dem og gjøre dem til Illuminati-avdelinger. Dette var så åpenbart i frimurermiljøene at det kom til åpen konfrontasjon mellom frimurere og Knigge under frimurerkonventet i Wilhelmsbad fra den 16. juli til den 29. august 1782.
På konventet vervet Knigge flere medlemmer, blant dem hertug Ferdinand av Braunschweig (stormester innenfor «Den Strikte Observans») og prins Karl av Hessen («Aaron»), to prominente skikkelser i europeisk frimureri. Karl av Hessen var stormester for «de asiatiske brødre», som var blitt grunnlagt av medlemmer av Ordenen av Gull- og Rosenkorset.
Også Martinist-ordenen var representert, deriblant Jean-Baptiste Willermoz, opphavsmannen til det rektifiserte system som ble praktisert av St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Norge mellom 1782 og 1818. En annen martinist var Johann Friedrich Kleucker (1749–1827), alias «Terentius Varro», som var filosof, teolog og rektor i Osnabrück.
Illuminati-ordenen hadde sitt høyeste medlemstall i 1784. Det nøyaktige medlemstallet er usikkert, men anslagene varierer mellom 2 000 og 4 000. Disse var i hovedsak intellektuelle, aristokrater og næringsdrivende, og ble i stor grad rekruttert blant frimurerne.
a> til Mozart, Beethoven og Hayden.
Indre uenigheter.
Fra Knigge ble medlem i 1780 hadde det vært rivalisering mellom han og Weishaupt. Weishaupt betraktet Knigge som en undersått, mens Knigge hadde gjort organisasjonen til en organisasjon av en viss størrelse, og derfor burde være leder.
Knigge reformerte ordenens struktur, som han oppfattet som despotisk. Aeropagittene tok Knigges parti, og på kongressen i München i oktober 1780 ble ordenens territorium inndelt i tolv provinser, der "Provinsialene" regjerte hver sin provins uavhengig av Weishaupt. Knigges fordeling av makten innenfor ordenen trådte i kraft den 9. juli 1781. Allerede i november 1780 hadde Knigge rekruttert innflytelsesrike medlemmer, og frembragt en entusiasme blant det tidligere lederskapet. Etter denne reformen fremstod Knigge som vinneren, og Weishaupt som taperen i ordenens ledelse.
Weishaupt og Knigge var også uenige om VII º Prest. Weishaupt følte at Knigge hadde innført religiøse elementer i ritualet, som kunne skade ordenen.
Samtidig var det en ideologisk konflikt mellom dem. Knigge opphevet prinsippet om at ordenen bare skulle oppta unge medlemmer, slik at den raskt fikk nye medlemmer med erfaring og innflytelse. Han endret også statuttene fra å gjelde bekjempelsen av spesielle politiske og religiøse systemer av mer regional betydning i Bayern (jesuittene) til å omfatte en generell kamp om toleranse og opplysning mot overtro, despoter og tyranner.
Knigge var mest interessert i okkultisme og ritualer, mens Weishaupt var interessert i opplysningsfilosofi. Siden Knigge kom inn i organisasjonen var den blitt dreid i en frimureraktig retning, noe Weishaupt ikke var fornøyd med.
Konfliktene mellom Provincialene (de tidligere Aeropagittene) og Weishaupt blusset opp igjen, og krangelen mellom Weishaupt og Knigge førte til at Knigge forlot Illuminati den 20. april 1784.
Krise og forbud.
a> gjorde alt han kunne for å knuse Illuminatus-ordenen.
Siden 1780 hadde motstandere av opplysningstidens idéer forsøkt å overtale kurfyrste Karl Theodor til å forby illuminatene. Kurfyrsten var nølende til dette. Som kurfyrste av Pfalz og senere hertug i hertugdømmet Jülich og regionen Berg fra 1742, var han en liberal regent, og som kurfyrste i Bayern fra 1777 var hans styre preget av toleranse overfor opplysningstidens forsvarere. Samtidig ble han presset av reaksjonære til å gjeninnføre den geistlige sensuren av opplysningstidens idéer. Presset kom bl.a. fra en tidligere jesuitt ved navn Frank, montanisten Baron Lippert og hertuginnen Maria Anna av Bayern, som til slutt overtalte kurfyrsten til å reversere reformene og støtte klerikalismens sak.
Den jesuittiske presten Frank og skriftemåls-presten Dantzer, som var skoledirektør i Bayern, anklaget ordenen for å diktere undervisningen i Bayerns skolesystem med opplysningstidens propaganda, og å bevisst undergrave kirken. Enkelte medlemmer kom også med uforsiktige bemerkninger om ordenens politiske idealer, om kirken som degenerert kristendom, og sin stolthet over ordenens samfunnsinnflytelse, på en tid da medlemsmassen vokste under Knigges kontaktnett, og fremtidsutsiktene lot til å være rosenrøde. Blendet av fremtidsoptimismen om et klasseløst samfunn uten nasjonale grenser og religioner, ble forfølgelser undervurdert med en naiv likegyldighet.
Myndighetenes reaksjoner ble utløst av professor Joseph von Utzschneider (1763–1840), med kodenavnet «Hellanicus Lesbius». Han var en renommért nasjonaløkonom og amts-leder, og senere stedfortredende borgermester ("zweiter Bürgermeister") i München fra 1818 til 1821. Skuffet over sitt langsomme avansement i Illuminatus-ordenens grader, og frustrert over at det ble sådd tvil om hans lojalitet, trakk han seg ut av ordenen i august 1783. Det samme gjorde matematikk-professoren Georg Grünberger (1749–1820), som satt i amtets forvaltning, og Sulpitius von Cosandey, som var lærer i Ingolstadt i perioden 1780–1788. Begge var arbeidskollegaer av Joseph von Utzschneider ved akademiet Santa Maria i Marianen.
Tidlig i oktober 1783 mottok hertuginnen Maria Anna av Bayern et dokument med en rekke beskyldninger mot ordenen. Det har vært hevdet at Utzschneider var forfatteren, men dette er også blitt avvist. Dokumentet avslørte ritualene i noen av ordenens høyere grader, og beskyldte ordenen for å forkaste fornuft og opplysningstidens idéer til fordel for å følge ens lidenskaper, for å rettferdiggjøre selvmord og giftmord, for å forkaste religion som overtro og for å latterliggjøre nasjonalisme og patriotisme som barnsligheter.
Den alvorligste anklagen var at Illuminatus-ordenen stod i ledtog med Bayerns fiende, Østerrike, og ønsket å ta livet av kurfyrsten. Maria Anna av Bayern leverte dokumentet til kurfyrsten, som hittil hadde forholdt seg likegyldig overfor mistankene og anklagene mot ordenen. Frykten for at kurfyrstens liv var i fare og for at tronen skulle styrtes, førte til at myndighetene i Bayern ikke lenger kunne overse organisasjonen.
Den 23. juni 1784 utstedte Karl Theodor et edikt som forbød hemmelige selskaper i Bayern, uten å nevne Illuminatus-ordenenen. Dette førte til utmeldelser, og tidligere medlemmer hjalp myndighetene, eller trykte opp anti-Illuminatus-litteratur, ofte både fantasifull og overdreven. Avhopperne Cosandey og den geistlige Vitus Renner ga myndighetene medlemsregistre, deriblant navn på offiserer og soldater i de væpnede styrkene. Deres erklæringer ble myndighetenes viktigste informasjonskilde.
Etter dette første ediktet forstod ikke Illuminatus-ordenens ledelse alvoret i situasjonen. Utad respekterte de ediktet og distribuerte kopier til medlemmene med beskjed om å nedlegge ordenens virksomhet. Innad var holdningen at stormen kom til å legge seg, og ved å ligge lavt noen måneder kunne ordenen igjen trygt fortsette sin virksomhet.
I juli 1784 tok medlemmer av ordenen til motmæle mot anklagene i den lokale avisen "Erlanger Realzeitung". De anklaget jesuittene for å ha ført kurfyrsten bak lyset gjennom renkespill. Innlegget ble møtt med motinnlegg. Snart blusset det opp en verbal krig i artikler og pamfletter. Ordenens selvforsvar førte til enda mer paranoia om dens angivelige planer om å drepe kurfyrsten. Maria Anna av Bayern helte mer bensin på bålet til denne mistanken.
Den 2. mars 1785 kom neste edikt fra kurfyrsten, der han eksplisitt forbød Illuminatus-ordenen. I februar 1785 ble en skriftlig henvendelse fra medlemmer av ordenen om retten til å forsvare seg mot anklager avvist. Sammen med forbudet kom det en aksjon fra myndighetene, med straffeforfølgelse av sentrale medlemmer, på grunn av ordenens «degenererende karakter» som det het i ediktet. Medlemmer ble fratatt alle deres eiendeler. Offentlig ansatte mistet jobben uten videre. Professorer ved universiteter og lærere i grunnskolene led samme skjebne. Universitetsstudenter som var adepter mistet retten til å studere, og ble i mange tilfeller landsforvist. Soldater og offiserer i hæren fikk immunitet om de hjalp myndighetene. Det samme gjaldt konsuler.
Mange av ordenens dokumenter ble brent eller skjult etter dette andre ediktet. Noen ble oppsporet av politiet med hjelp fra tidligere medlemmer.
På dette tidspunktet hadde Weishaupt flyktet fra Bayern. Han forlot universitetet i februar, to uker før politi-razziaene startet i hjembyen Ingolstadt, angivelig fordi universitetets bibliotekar nektet å kjøpe to bøker som Weishaupt trengte i undervisningen. Han dro da til den frie riksstaden Regensburg, hvor myndighetene i Bayern ikke hadde myndighet. Regensburg lå midt inne i Bayern, og bayerske myndigheter ville ha ham utlevert. Han dro derfor fra Regensburg til Gotha hvor hertugen Ernst Ludwig gav ham beskyttelse. I denne perioden skrev Weishaupt mange forsvarsskrifter for ordenen. I disse skriftene presenterte han ordenens ideologi, og forsvarte seg mot angrep fra tidligere medlemmer.
Vi kjenner i dag Illuminatus-ordenen fra disse skriftene, og fra dokumentene som bayersk politi beslagla hos embedsmannen Franz Xavier Zwack. Hans navn stod oppført på medlemslisten som Vitus Renner ga myndighetene. Før politirazziaen hadde han blitt avsatt fra sin stilling grunnet sitt medlemskap..
Hans hjem i Landshut ble ransaket 11. oktober 1786, og man fant da mer enn 200 brev mellom Weishaupt og "Areopagittene", og interne dokumenter fra ordenen med tabeller over symboler, ordenens interne kalender, dens geografiske dekknavn, emblemer, statutter, og innvielses-seremonier. Myndighetene publiserte deler av dokumentene i 1787 under navnet "Einige Originalschriften des Illuminatenordens" (Noen av Illuminatus-ordenens originalskrifter). Under tittelen "Geschichte des Illuminaten-Ordens von Fr. X. Zwack " ble medlemslister offentliggjort i 1787, og senere gjengitt i bokform i 1975 under tittelen "det hemmelige forbundet Illuminati".
Myndighetene fant også et kortfattet skriv forfattet av Zwack med tittelen "Gedanken über den Selbstmord" (tanker om selvmord), og resepter for å fremstille giftig parfyme, som tydet på at medlemmene beskyttet ordenen med selvmord. De fant beskrivelser av en maskin for å destruere hemmelige papirer, resepter på å fremstille hemmelig blekk, metoder for å forfalske segl, en euologi som forsvarte ateisme, og planer om en egen avdeling for kvinner innenfor ordenen.
Blant dokumentene hos Zwack var metoder for å tilveiebringe abort. Da Weishaupt bodde i Ingolstadt, døde hans første kone den 8. februar 1780. Hennes søster arbeidet hos ham som hushjelp, og Weishaupt ventet på en skriftlig tillatelse til å gifte seg med henne, da han oppdaget at hun var gravid. Desperat over at vielsen muligens aldri ble innvilget – det tok tre år før svarbrevet kom, hadde han vurdert abort. I august 1783 innrømmet han forholdene i et privat brev til Hertel, som var et av ordenens prominente medlemmer. Brevet kom i myndighetenes hender, og ble publisert i "Nachtrag von weiteren Originalschriften" for å stigmatisere ordenen med en privat skandale omkring dens overhode. Weishaupt forsvarte seg på en klønete måte mot dette i pamfletten "Kurze Rechtfertigung meiner Absichten".
Senere gjorde myndighetene andre beslag hos Baron Thomas Maria de Bassus (1742-1815), alias «Hannibal», som ble mistenkt å være medlem grunnet sitt nære vennskap med Zwack. Bassus var "primus motor" for den første utgivelsen av Goethes roman "Den unge Werthers lidelser" på italiensk i 1782. Politirazziaen avslørte intet nytt, bortsett fra at ordenen ikke adlød det første ediktet. Beslagene hos Baron Bassus ble publisert under navnet "Nachtrag von weiteren Originalschriften" (Supplement til originalskriftene).
Den 16. august 1787 kom kurfyrstens tredje edikt: Alle som fortsatte ordenens arbeid skulle rettsforfølges, og lignende organisasjoner ble strengt forbudt. De som rekrutterte nye medlemmer kunne straffes med dødsstraff. Nye medlemmer skulle fratas all eiendom og landsforvises.
De siste krampetrekningene.
a> sendte både pengestøtte og oppfordringer om å starte Illuminatus-ordenen igjen til Weishaupt.
Etter det siste ediktet fra kurfyrsten var organisasjonen død i Bayern. Weishaupt skrev forsvarsartikler fra Gotha, uten å etablere Illuminatus igjen, selv ikke etter oppfordringer fra den dansk-norske hertugen Fredrik Christian av Augustenborg.
Derimot prøvde Johann Christoph Bode å stable ordenen på beina igjen. Han var en intellektuell embedsmann og frimurer med sans for opplysningsfilosofi. Han deltok på frimurerkonventet i Willhelmsbad der Knigge skapte konfrontasjon mellom frimurere og illuminater, og ble rekruttert til Illuminatus-ordenen av Knigge på konventet. Fra 1778 holdt han til i Weimar. Da Knigge forlot ordenen og Weishaupt hadde flyktet, var Bode i praksis lederen.
Han ble hemmet av at stadig flere av de tyske statene innførte lignende forbud som i Bayern, men forsøkte å bygge organisasjonen på nytt, særlig knyttet opp mot frimureriet. I 1787 stiftet han «Forbundet av tyske frimurere» for å utbre Illuminatus-ordenen i nye former. Denne organisasjonen ble fort utvannet til et radikalt frimureri.
Særlig en episode i Bodes liv ble grobunn for mange av konspirasjonsteoriene omkring Illuminatus-ordenen. I 1787 besøkte han og et annet ordensmedlem ved navn Baron "William von dem Busche" radikale franske frimurere i losjen «Philaletene» "(Loge des Philalèthes)" i Paris. Losjen var påvirket av Ordenen av Gull- og Rosenkorset, som Bode betraktet som en mektig rival innenfor frimureriet. Man vet lite om møtets samtaleemner, men i teoriene om at ordenen stod bak den franske revolusjonen er dette et kjernepunkt. Bode døde i 1793, og med ham døde Illuminatus-ordenen ut.
Det eneste minnet etter ordenen i dagens Ingolstadt er en minnetavle på bygningen hvor forsamlingssalen befant seg. Bygningen ligger i Theresienstraße 23 (tidligere "Am Weinmarkt 298") i dagens fotgjengersone.
Konspirasjonsteorier.
Selv om ordenen var død, var myndighetene i Bayern ute av stand til å innse det. De hadde mistanke om at den hadde forutsett reaksjonene fra myndighetene, og nøye planla sin eksistens under andre former. Da den franske revolusjonen var et faktum, trykte de opp publikasjonen "Die neuesten Arbeiten des Spartacus und Philo in dem Illuminaten Orden" og "Illuminatus Dirigens oder Schottischer Ritter", der ordenen ble mistenkt som revolusjonens drivkraft.
Den 15. november 1790, under påvirkning av jesuitten Frank, innledet kurfyrsten Karl Theodor av Bayern en ny offensiv mot en antatt orden. I 1791 offentliggjorde politiet i München en liste over 91 angivelige medlemmer, og rettsforfulgte virkelige eller fiktive medlemmer. Ingen var trygge, og en rekke personer ble ofre for kurfyrstens paranoia. Forfølgelsene av innbilte fiender opphørte ikke før kurfyrstens bortgang i 1799.
a> knyttet Illuminatus-ordenen til store konspirasjoner.
I Wien var Leopold Hoffmann, redaktøren av "Wiener Zeitschrift", som selv hadde vært medlem av Illuminati i Wien, overbevist om at Illuminati infiltrerte frimureriet som han selv tilhørte, og sa opp jobben ved Universitetet i Wien i 1792 for å bekjempe ordenen. Sammen med legen Dr. Zimmermann fra Hannover skrev de artikler om at den franske revolusjon ble iscenesatt av ordenen. Etter at tidsskriftet ble nedlagt i 1793, ble det spredt 14 pamfletter i Wien med de samme påstandene.
I 1797 dukket det opp teorier om Illuminatus som en kraft som stod bak mye av det man så på som negativt i verden. Den franske jesuitten Augustin Barruel gav da ut første bind av firebindsverket "Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme" (Memoarer til belysning av jakobinismens historie). De tre neste bindene kom dette året og året etter, og en engelsk oversettelse ble utgitt omtrent samtidig. Boken ble utgitt på nytt så sent som i 1995. I 1797 utga også den skotske professoren John Robinson "Proofs of a Conspiracy" (Bevis på en konspirasjon). Begge bøkene hevdet at det stod en hemmelig organisasjon bak den franske revolusjonen, og at det som så ut som kaos og tilfeldige hendelser i virkeligheten var styrt av denne organisasjonen.
"Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme".
Barruel hevder i første bind at opplysningsfilosofene planla å angripe kirken og det bestående samfunn. I bind to sier han at frimureriet, og da i særdeleshet den franske frimurerordenen Grand Orient gjennomgående var preget av opplysningsideer. Han hevdet at Grand Orient hadde forberedt revolusjonen, og at ledelsen i 1776 ga sine medlemmer beskjed om å forberede et opprør. I bind tre går han løs på Illuminatus-ordenen, og bygger i stor grad på dokumentene som ble offentliggjort av de bayerske myndighetene i tillegg til pamfletter og andre utgivelser fra tidligere medlemmer som ville kritisere organisasjonen etter at den var blitt forbudt.
Barruel omtaler Weishaupt som et «ondt geni», og forteller at det var han, og organisasjonen hans, som stod bak hele den store konspirasjonen. I det fjerde bindet forklarer han nærmere hvordan Weishaupt og Illuminatus-ordenen utløste den franske revolusjonen i fire faser. Den første var oppbyggingen av ordenen som en hemmelig, hierarkisk organisasjon. Den andre fasen var at ordenen infiltrerte og etter hvert tok over frimurerordenen, og på den måten fikk tusenvis av lydige medlemmer. Den tredje fasen kom etter at Illuminatus var forbudt i Bayern. Man gikk da under jorden og drev konspiratorisk virksomhet, særlig rettet mot Frankrike. Man rekrutterte mektige menn, og fikk etter hvert kontroll over det franske frimureriet. Da var veien kort til fjerde fase, som var igangsettingen av den franske revolusjonen. Barruel understreker at Frankrike bare var starten, og at Illuminatus mål var å ta over hele verden.
"Proofs of a Conspiracy".
John Robinsons bok "Proofs of a Conspiracy" forteller i grove trekk den samme fortellingen som Barruel. Boken vakte stor oppsikt, og kom i stadig nye utgaver både i Europa og USA. Forkortede utgaver utkom også på en rekke språk. Også han delte boken inn i fire hoveddeler, der han tok for seg frimureriet, Weishaupt og Illuminatus fram til 1785, Illuminatus' underjordiske aktivitet etter 1785 og til slutt hvordan dette resulterte i den franske revolusjonen.
Robinson oppgav som motivasjon for å skrive boken at han selv hadde vært frimurer. På reise i Europa hadde han besøkt ulike frimurerlosjer og hadde blitt forbløffet og skremt over holdninger han møtte der. Han satte seg da fore å avsløre en skjult agenda om å knuse alle regjeringer og all religion. Videre fremstilling av konspirasjonen bygget han på dokumentene fra myndighetene i Bayern. Han så det som sin plikt å avsløre denne organisasjonen for resten av verden, og som Barruel ser han Adam Weishaupt som lederen for konspirasjonen som har som mål å styre hele verden. Sammenlignet med Barruel var Robinsons fremstilling mer preget av paranoide og konspiratoriske tanker, samtidig som boken hans var mer lettlest enn Barruels massive verk.
Virkninger.
Barruel og Robinson fortalte i hovedsak det samme, var klar over hverandres bøker og kommenterte dem. Sammen skapte de fundamentet for storslåtte konspirasjonsteorier, med Adam Weishaupt og Illuminatus-ordenen som en styrende kraft bak store samfunnsomveltninger. Siden kraften var skjult, kunne man se alt som en del av denne konspirasjonen. Dette er et trekk senere konspirasjonsteoretikere har utviklet videre. Selv krefter som jobber mot hverandre, som nazisme og kommunisme, kan bli sett på som redskaper for den skjulte lederen som styrer konspirasjonen.
I 1798 hadde teoriene spredt seg til USA. Pastoren Jedediah Morse, faren til Samuel Morse, holdt en preken i Boston som var sterkt inspirert av Robinsons bok. Morse fortalte tilhørerne om hvordan den hemmelige Illuminatus-ordenen stod bak den franske revolusjonen og nå var etablert i USA og var klare til å ta over også dette landet. Morse fulgte opp med en trykt versjon av prekenen, og ganske snart ble flere og flere overbevist om at dette var realiteter. Det roet seg igjen i 1799, men i 1802 utkom boken "Proofs of the Real Existence, and Dangerous Tendency, of Illuminism" av presten og politikeren Seth Payson. Boken oppsummerer påstandene fra Barruel, Robinson og Morse, og etablerte Illuminatuskonspirasjonene i USA. Den ble utgitt i nytt opplag i 2003. Paysons bok ble også brukt på den politiske arena av Anti-Masonic Party i USA. Partiet ble grunnlagt av Thurlow Weed i 1828, var fiendtlig innstilt mot frimureren Andrew Jackson, og stilte med kandidater under presidentvalgene i 1828 og 1832. Det fikk også innvalgt en rekke kandidater ved lokale valg. Partiet ble oppløst på nasjonalt basis i 1835, men eksisterte i Pennsylvania frem til 1838.
Den tyske konservative teologen Johann August von Starck hadde hatt kontakt med Barruel og hjulpet han med kildemateriell. Skuffet over resultatet Barruel kom med, laget han sin egen utgave av teorien. I 1803 gav han ut tobindsverket "Der Triumph der Philosophie im Achtzenten Jahrhundert" (Filosofiens triumf i det 18. århundre). Boken fortalte stort sett den samme historien som Baruell og Robinson, men det at den var på tysk gjorde at tankene nådde nye grupper mennesker.
I Frankrike ble påstandene gjentatt i en rekke publikasjoner på 1800-tallet. De dannet igjen grunnlaget for en artikkel i "Edinburgh Review" i juli 1906 av Una Birch, publisert i 1911 under tittelen "Hemmelige selskaper og den franske revolusjon". Det finnes, som nevnt, ingen beviser for at Bode diskuterte den franske revolusjon med den franske frimurerlosjen «Philaletene» i 1787. Tesen om at Illuminatene stod bak den franske revolusjonen mangler et hvert grunnlag. Likevel er dette et av kjernepunktene i denne litteraturen.
Disse første teoriene har blitt tatt opp av stadig nye personer og grupperinger. Gjennom årene har Illuminatus-ordenen blitt anklaget for å stå bak den franske revolusjonen og den amerikanske revolusjonen, for å styre den britiske kongefamilien, for å ha opprettet og ha kontrollen med FN, EU, WHO, WTO og mange andre internasjonale organisasjoner, for å spre ateisme og for å være i en allianse med utenomjordiske for å ta over jorden. Teoriene om ordenen har vist seg svært elastiske og dukker opp i svært ulike miljøer og sammenhenger.
Barruels og Robinsons konspirasjonsteorier er fortsatt en kilde til fascinasjon for mange høyreekstreme grupper. Eksempler er Nesta Webster, en kjent engelsk fascist og konspirasjonsteoretiker fra 1920-tallet, den ekstremt konservative amerikanske politiske organisasjonen John Birch Society og den amerikanske kristenkonservative fjernsynspredikanten Pat Robertson. Antisemittiske konspirasjonsteoretikere som Des Griffin og Jan Udo Holey (opptrer ofte under pseudonymet «Jan van Helsing»), drømmer stadig opp nye spor av ordenen, og knytter høyreradikalisme til anti-illuminatisk paranoia.
De seiglivede konspirasjonsteoriene fikk blant annet næring ved at enkelte okkulte og teosofiske grupper framstilte seg som den nyoppdukkede Illuminatus-ordenen etter angivelig å ha eksistert under jorden i årtier: I 1896 grunnla for eksempel historikeren Leopold Engel "Weltbund der Illuminaten", og gjorde krav på at forbundet var etterfølgeren til Weishaupts orden. De eksisterte ikke lenge, allerede i 1929 var de strøket fra Berlins foreningsregister. Også ritualmagikerne Ordo Templi Orientis (grunnlagt i 1912) og kaosmagikerne Illuminates of Thanateros (grunnlagt i 1978) forsøkte å plassere seg selv i de bayerske illuminatenes tradisjonslinje, men de har ingenting med Weishaupts, Bodes og Knigges rasjonalistiske opplysningstidsinspirerte bevegelse å gjøre. En nyere omtale finnes i Per-Aslak Ertresvåg: "Makten bak makten" (Oslo 2006), s. 23–27, som viser til Reinhart Koselleck: "Kritik und Krise. Pathogenese der Bürgerlichen Welt", Frankfurt am Main 1973, basert på Kosellecks doktorgradavhandling med samme titel, forsvart i Heidelberg i 1954, og som fikk akademisk anerkjennelse.
I populærkultur.
Siden konspirasjonsteoriene omkring Illuminatus-ordenen har blomstret siden begynnelsen av 1800-tallet, dukker de naturlig nok ofte opp i bøker, film, musikk og lignende. Den følgende oversikten er ikke komplett, men peker på noen eksempler.


Løvhjort.
Løvhjort ("Muntiacus putaoensis") eller putaomuntjak er et lite hjortedyr som ble oppdaget av biologen Alan Rabinowitz under en ekspedisjon til Hukawngdalen i Myanmar i 1997. Den regnes av mange som verdens minste ekte hjort, skjønt det er usikkert om pu hoat muntjaken fra Vietnam kan være like liten eller til og med mindre.
Beskrivelse.
Løvhjorten er et lite hjortedyr som veier omkring 11 kg og blir ca. 60-80 cm høy. Den har en kastanjebrun pels. Navnet har den fått etter de lokale beskrivelsene av dette dyret, i det disse forteller at den er så liten at den kan pakkes inn i et løvblad (Phrynium) for transport.
Løvhjorten lever i fjellregionene nordøst for Putao og sør for Nam Tamai, en sideelv til Mai Hka elven i Myanmar. Så vidt man vet finnes den kun i Myanmar, men den kan ha hatt en mye bredere utbredelse tidligere. Den trives helst i høyder på 450-600 moh, i beltet mellom regnskog og temperert skog. Den lever et liv i ensomhet utenom paringstiden. Kosten består for det meste av frukt.
Voksen løvhjort er både nattaktiv og dagaktiv. Det er kjent at kalven fødes i tett skog, der den blir til den kan følge med på moras vandringer.
Annet.
Arten er trolig svært truet, men var per november 2006 fortsatt ikke listet av IUCN. Den har imidlertid tradisjonelt vært jaktet med snare i de områder der den finnes, noe som sammen med tap av habitat er hovedårsaken årsaken til reduksjonen i utbredelse.


Sita.
Gudinnen (eller Gudemennesket) Sita (fra hinduismen) er personifiseringen av den perfekte hustru.
I eposet Ramayana er hun den trofaste og selvoppofrende hustruen til Rama, tronarving i byen Ayodha.


Høne (mytologi).
Høne (også Høner) "(norrønt "Hænir")" er en ås i norrøn mytologi og sønn av Bor. Høne skal overleve Ragnarok.
Ifølge Ynglingesagaen ble Høne sendt av æsene til vanene som gissel, som en del av en fredspakt etter krigen mellom æsene og vanene. Ved den avsluttende freden blir Høne og Mimer utvekslet som gisler mot Njord, Frøy og Kvaser. Høne ble høvding for vanene.
Høne kalles også i poetiske omskrvninger for «den hurtige» eller «langfotede ås» og «Aur-kongen» "(Aurkonungr)". Høne betegnes også som «Odins vakre følgesvenn».
Eddakvadet Voluspå forteller at det var Odin, Høne og Lodur som skapte de første menneskene, Ask og Embla ved å blåse liv i to tømmerstokker som kom hadde drevet i land på en strand.
Høne og Lodur er antagelig de samme figurene som Ve og Vilje.
I eddadiktet "Reginsmål" tvang Reidmar, far til Fåvne, Regin og Oter, Odin, Høne og Loke til å gi seg en stor gullskatt siden de hadde tatt livet av Oter, men gullet er forbannet og det går dårlig med alle de framtidige eierne.


Tosentunnelen.
Tosentunnelen er en tunnel på riksvei 76 i Brønnøy og Grane kommuner i Nordland. Tunnelen går gjennom Durmålstinden mellom Tosdalen i Brønnøy og Mosvasstjørnan i Grane. Tunnelen er 5857 meter lang, og den ble åpnet i 1986. Sammen med resten av Tosenveien ga Tosentunnelen fergefri veiforbindelse mellom E6 og Brønnøysund/Sømna.
Tosentunnelen var Nordlands lengste veitunnel da den ble åpnet. I dag er den 4. lengst i fylket, etter Korgfjelltunnelen, Steigentunnelen og Svartistunnelen.


Idas sommervise.
"Idas sommervise" er den norske tittelen på "Idas sommarvisa", også kalt "Jag gör så att blommorna blommar" og "Du skal inte tro det blir sommar", en svensk barnesang som handler om sommer. Teksten er av barnebokforfatteren Astrid Lindgren og melodien av jazzmusikeren Georg Riedel. Sangen ble skrevet til den svenske familiefilmen "Emil og griseknoen" fra 1973 der hovedpersonen Emils lillesøster Ida, som ble spilt av Lena Wisborg (født 1965), synger sangen. Sangen har tre vers.
"Idas sommervise" er en populær sommeravslutningssang i svenske skoler der den regnes som et verdslig alternativ til de populære sommersalmene "Den blomstertid nu kommer" og "I denna ljuva sommartid" ("Geh' aus, mein Herz, und suche Freud").


Stian.
Stian er et mannsnavn som kommer av norrønt Stígandr som betyr «vandreren, vandringsmann» eller «går med lange steg». Det var opprinnelig et tilnavn. Navnet har samme betydning som Stig.
Utbredelse.
Stian er kjent som fornavn i Norge siden 1300-tallet. Navnet er lite brukt utenfor Norge.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Stian i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Stian var blant de mest populære navnene på norske guttebarn i perioden ca 1970–2000.


Kalviktunnelen.
Kalviktunnelen er en tunnel på europavei 6 i Sørfold kommune i Nordland. Tunnelen går mellom Aspfjorden og Ytter-Kalvika i Leirfjorden. Tunnelen er 2729 meter lang, og den ble åpnet i 1966. Kalviktunnelen er den lengste av tunnelene mellom Fauske og det tidligere fergeleiet på Sommerset, og den nest lengste av alle tunnelene mellom Fauske og Hamarøy.
Kalviktunnelen var Nordlands lengste veitunnel da den ble åpnet. Tunnelen er i dag modernisert og har langt bedre lys enn den hadde de første årene.


Paul Messaris.
Paul Messaris er professor i visuell kommunikasjon ved Universitetet i Pennsylvania. Han har forsket på hvordan mennesket oppfatter forskjellige medier.


Junior Chamber International.
Junior Chamber International (JCI) Norway er en verdensomspennende organisasjon for unge ledere og gründere med ca 200 000 medlemmer over hele verden. Internasjonale medlemmer er blant annet Kofi Annan og tidligere president i USA, John F. Kennedy.
JCI har utspring i St. Louis, USA, og ble etablert i Norge i 1956 (JCI Oslo, assosiert med Oslo Handelsstands Forening).
JCI er en forening der unge mennesker i alderen 18 år – 40 år får anledning til å utvikle seg som ledere. Foreningen har lokale, nasjonale og internasjonale kurs og treninger, og karrieremuligheter. Et av de viktigste prinsippene i JCI er «One year to lead» – ethvert verv i JCI gjelder for ett år – dvs. at du har kun ett år å vise at du er god nok.
Tett oppfølging, mentoring og kontinuerlige evalueringer er med på å utvikle noen av verdens dyktigste ledere.
JCI i Norge.
I Norge har blant annet Herman Friele (ordfører i Bergen) vært medlem i JCI.


The End of Faith.
"The End of Faith: Religion, Terror, and the Future of Reason" er en religionskritisk bok av den amerikanske forfatteren Sam Harris.
Boken ble skrevet som en reaksjon på angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Harris kritiserer i boken alle typer religiøs tro, med særlig fokus på politisk islam.
Boken ble først publisert i 2004 og kom i paperback året etter. I 2005 ble boken tildelt PEN/Martha Albrand-prisen for sakprosa. Den lå på New York Times' bestselgerliste i 23 uker.
Utgivelsesdetaljer.
Boken har kommet ut i USA, Storbritannia, Italia, Nederland, Danmark, Tyskland, Hellas, Spania, Finland, Portugal, Sør-Korea, Israel, Brasil og Sverige.


Antonello da Messina.
Antonio di Giovanni de Antonio (født omkring 1430 i Messina, død 1479 samme sted), bedre kjent som Antonello da Messina, var en italiensk maler under ungrenessansen, virksom på Sicilia.
Liv og verk.
I Napoli så Antonello arbeider av nederlandske kunstnere og kan ha studert under Colantonio, hvis stil utgikk fra Jan van Eyck. Han lærte seg van Eycks måte å anvende oljefarge og oppnådde en følelsesmessig syntese mellom den nordlige og den italienske stilen. Da Antonello arbeidet i Venezia i 1475, overførte han denne kunnskapen til Giovanni Bellini og utøvde gjennom ham en stor innflytelse på den venetianske skolens utvikling.
«Marias bebudelse».
I maleriet «Marias bebudelse», kanskje Sicilias mest berømte, brukte Antonello da Messina et redusert fargespektrum. Geometrien tyder på at han hadde studert Piero della Francescas formspråk.


Hennes.
Hennes er en av bygdene på Hinnøya i Hadsel kommune i Nordland. Fellesbetegnelsen for disse bygdene som består av Kaljord, Hennes, Kvitnes, Kvantoelv og Fiskfjord er Innlandet, eller Hadsel Innland. Det bor ca. 600 mennesker i området. Tidligere var jordbruk og sjøfart hovednæringer.
På Hennes er det god småbåthavn innenfor moloanlegg, og overnattingsmuligheter. Ny campingplass ble startet i 2009. Fra Hennes er det mulig å bestige fjellet Møysalen (1262 moh), og sommeren 2008 åpnet Møysalen Nasjonalparksenter ved småbåthavna. Letteste adkomst til Møysalen nasjonalpark er fra Hennes og Kaljord. Det er fiskemuligheter i Kaljordelva og Kaljordvannet samt sjøen omkring.
I bygda er det barne- og ungdomsskole med ca. 60 elever, samt eldresenter.


Kjøkken.
Kjøkken er som oftest et avgrenset område i hus. Dette området brukes primært til å tilberede, oppbevare og tidvis også servere mat. Kjøkkenet er ofte dominert av benker og kjøkkenmaskiner. Kjøkken finnes i alle bygninger hvor det er aktuelt å spise mat. Enkelte bygninger som en restaurant eller gatekjøkken tar utgangspunkt i kjøkkenet.


Korn (band).
Korn (noen ganger skrevet KoЯn på grunn av deres offisielle logo) er et amerikansk nu metal-band som ble stiftet i 1993 i Bakersfield i California. Det sies å være dem som grunnla nu metal-sjangeren sammen med Limp Bizkit og Deftones. Disse har også inspirert mange band innen sjangrene nu metal, alternativ metal og rap metal fra midten av 1990-tallet og tidlig 2000-årene.
Siden deres selvtitulerte debutalbum fra 1994, har Korn solgt over 30 millioner plater verden over, inkludert 16 millioner i USA. Dette gjorde bandet til et av de bestselgende heavy metal-bandene i de siste 15 årene. Deres fem studioalbum, to samlealbum, et livealbum og et MTV Unplugged-album er blant de som har vært på topp 10 på Billboard Topp 200. Per dags dato har Korn vært Grammy Award-nominert seks ganger, og har vunnet to priser. Fem av deres album har solgt til platinum. Jonathan Davis har kommet inn på Hit Paraders «100 Greatest Heavy Metal Vocalists» liste, på en sekstendeplass. James «Munky» Shaffer og Brian «Head» Welch (tidligere medlem) er på en tjuesjetteplass på Gitar Worlds «100 Greatest Metal Guitarists».
Det var planlagt at Korn skulle opptre på Norwegian Wood 2006, men de måtte avlyse. De spilte imidlertid på Norwegian Wood 2007, dog uten David Silveria (tidligere medlem) som hadde skadet hånden. Slipknot-trommeslageren Joey Jordison tok over for Silveria. Korn spilte i Oslo Spektrum 3. februar 2008. Korn spilte også på Kvartfestivalen sommeren 2009.
Dannelse, første demo og "Korn" (1993-1995).
Korn ble dannet etter bandet L.A.P.D. ble oppløst, og etter deres frontfigur og sanger, Rick Morrill, forlot bandet for å ordne med sine rusproblemer. Musikerne Arvizu, Welch, Shaffer og Silveria ville fortsette, og begynte å lete etter en ny frontfigur/vokalist. En kveld i 1992 var Welch og Shaffer på en nattklubb sammen, og de hadde opprinnelig planlagt å bare bli noen minutter. Planene ble forandret med en gang da et band med navnet Sexart gikk opp på scenen. De var i en intrige med sangeren, Jonathan Davis, som møtte Welch og Shaffer etter spillejobben var ferdig. Først ville ikke Jonathan være forsangeren i bandet, men etter å ha rådført seg med en psykolog, som fortalte ham at det ville være dumt å ikke ta jobben, sa han ja. Bandet fant ut at de var veldig samkjørte fra begynnelsen, så de dannet et helt nytt band med navnet Korn i 1993. Welch tok aliaset «Head», Arvizu kalte seg for «Fieldy» og Shaffer tok navnet «Munky».
I 1993 begynte Korn å jobbe med deres venn og produsent, Ross Robinson. Sammen med ham slapp de sin første demo, "Neidermeyer's Mind". Den inneholdt fire sanger: «Predictable,» «Blind», «Daddy» og «Alive». «Blind» var opprinnelig skrevet av Davis og Sexart, men var gitt ny tekst av Korn. Stilen til det nye bandet endret seg også: Den originale versjonen var heavy metal-orientert, Korns versjon var fremdeles heavy metal, men var påvirket av hiphop.
Korn hadde problemer med å få platekontrakt deres første år, stort sett på grunn av deres unike, og noe spesielle stil. De passet ikke med rocken akkurat da på 90-tallet, som var Seattle grunge rock. Forskrekkede plateprodusenter snudde ryggen til Davis' smertefulle tekster og slette musikalitet. Men en kveld i 1994 hørte Paul Pontius fra Immortal/Epic Records bandet spille i en nattklubb. Han var så imponert av bandet at han skrev under platekontrakt med dem på stedet. Med de to produsentene Robinson og Pontius og et plateselskap, produserte Korn sitt debutalbum i 1994, med samme navn som deres band, "Korn".
Musikalsk sett er albumets sanger blandet med både heavy metal og hiphop, sistnevnte i form av rytmer og beats. Albumet har også med en scat-type vokal på sangen «Ball Tongue» og sekkepiper på sangen «Shoots and Ladders». Sangen «Daddy», som er den siste sangen på albumet, er tung både musikalsk og følelsesmessig. «Blind» var deres første singel fra albumet, og den var ekstremt godt likt og ble fort en populær sang på tidspunktet. Kritikere er enige om at Korns beste nu metal album var det første.
Korn turnerte kontinuerlig for å promotere deres første album. Uten at verken radiokanalene eller MTV spilte sangene deres, var det disse turneene som gjorde at de ble så berømte og fikk mange fans. Det var gjennom dette arbeidet at "Korn" kom på førsteplass på listen «Billboard Heatseekers charts» i 1995. Sangen «Shoots and Ladders» førte til nominasjoner for beste metal-opptreden og en Grammy Award, senere samme år.
På deres første store turné, hadde Korn med seg Glenn Danzig, sammen med Marilyn Manson. Bandene Megadeth, 311, Fear Factory, Flotsam and Jetsam og KMFDM, fikk også være med i 1995. Men den turneen bandet var med på, som virkelig åpnet den internasjonale horisonten for bandet, var da de varmet opp for Ozzy Osbourne sammen med Deftones. Senere inkluderte bandet mindre kjente band i sine turneer blant andre Dimestore Hoods, Sugar Ray og Life of Agony. Etter dette kom Korn tilbake til Immortal for å spille inn sitt andre album.
"Life Is Peachy" og større turneer (1996-1997).
Korn allierte seg med Ponits og Robinson en gang til på deres andre album, "Life Is Peachy", utgitt i 1996. På dette albumet var det veldig annerledes melodier enn på det første, for eksempel enda mer syvstrengers gitar. Det var en rekke diverse sanger på dette albumet, som for eksempel bandets eneste instrumental, «Porno Creep», som inneholder en wah-drenched pseudo-funk melodi. Denne melodien er lik mange pornofilmer fra 1970-tallet. På albumet inkluderte de War-sangen «Lowrider», hvor Davis spiller sekkepipe. En annen sang fra albumet, «Twist», var bare 49 sekunder lang, og har med Davis' scat-vokal og ekstremt heavy gitarer. «A.D.I.D.A.S.» var den første singlen fra platen som refererer til det populære klesmerket. Egentlig står bokstavene for «All Day I Dream About Sex», som tydelig kommer frem i teksten.
For å markedsføre sitt nye album sa de ja til å varme opp for Metallica på en stor konsert. Inntil da brukte de det raskest voksende mediet, Internett, for å promotere sitt nye album. Disse strategiene virket; «Life Is Peachy» solgte over 106 000 eksemplarer den første uken den var til salgs, og kom på tredjeplass på Billboard 200. Deres andre single fra albumet, «No Place to Hide», ble Grammy-nominert for beste metal-utgivelse.
En annen viktig faktor i arbeidet med å gjøre bandet mer populært var å spille på Lollapalooza-festivalen i 1997, sammen med Tool. Ross Robinson, som spilte gitar i Korn på turneer, sluttet med dette i 1997, men rollen hans i musikkbransjen var langt fra over. Han ble produsent, og har produsert album for blant andre Limp Bizkit, Machine Head, Slipknot, Glassjaw, Cold og Sepultura.
Sent i 1997 stiftet Korn sitt eget plateselskap, Elementree Records. Det første bandet som skrev kontrakt med selskapet var Orgy (med medlemmer fra Davis' band Sexart), som ga Elementree deres første platinumalbum, "Candyass". De neste årene har plateselskapet skrevet kontrakt med artister/band som Videodrone, rapperen Marz og Deadsy.
"Follow the Leader", mainstreamsuksess (1998-1999).
En uke før produksjonen av deres tredje album, var Korn å ses på Internett-TV; KornTV, som viste hvordan de lagde albumet bak kamera. Men KornTV hadde også med spesielle gjester som pornostjernen Ron Jeremy, Limp Bizkit, 311 og mange flere. På KornTV kunne fansen ringe inn og spørre bandet om spørsmål. Korn var allerede langt foran i bransjen ved å bruke Internett for å nå frem til fansen. I oktober 1998 kom albumet "Follow the Leader" ut. På albumet var det gjestevokalister som Ice Cube, Tre Hardson fra Pharcyde og Fred Durst fra Limp Bizkit, i tillegg til en ny versjon av den gamle klubbsangen «Molested», med forandret tekst og ny tittel, «My Gift to You». Korn turnerte igjen, og denne gangen var turneen en politisk kampanje for å markedsføre navnet og teksten på albumet.
Gruppen måtte dra over hele Nord-Amerika for å spre nyheten om deres «familieverdier» til fans på spesielle «fanpressekonfersanser». Det var organisert på hvert stop av turneen. Korn brukte et jetfly som tok dem til over tolv platebutikker i de største byene i USA. De snakket til fans på hvert stopp og svarte på spørsmål under disse spesielle «fanpressekonfersansene», der de også skrev autografer. Jim Rose var vert under hele «Kampaign»-turneen. Kjendiser var på forskjellige stopp, som for eksempel Ice Cube og Todd McFarlane. Albumet ble en suksess og kom på salgstoppen i både USA og Canada. De solgte også to singler fra albumet, «Got the Life» og «Freak on a Leash». «Freak on a Leash» er kjent som Korns mest kjente single i dag. "Follow the Leader" kom på femteplass på norske salgslister. Stykkene i videoen med den animerte kulen ble redigør av Todd McFarlane (skaperen av tegneserien "Spawn", og tidligere tegner i Spider-Man serien). Greg Capullo, som i mange år var skissetegner for Spawn, tegnet albumets forside. Spillefilmscenene, som ble redigert av Jonathan Dayton og Valerie Faris, ble laget ved hjelp av nytenkende metoder som lot kamera følge kulen i fart gjennom diverse scener.
"Freak on a Leash" vant en Grammy for beste korte video ("Best Video (Short Form)") og fikk MTV Award nominasjoner for årets video, gjennombruddsvideo, beste regi, beste spesial effekter, beste kunstneriskt regi, beste cinematografi, og publikums prisen. Blant i alt 9 nominasjoner vant de i alt to, for beste rocke video og beste klipping. Etter å ha fått platina fem ganger av RIAA og etter å ha solgt over ti millioner album over hele verden er "Follow the Leader" klart bandets mest kommersielt suksessfulle så langt.
Samme året som "Follow the Leader" ble gitt ut startet Korn sin årlige turne ved navn "Family Values Tour" ("familieverdier turneen"). De var turneens hovedband sammen med Incubus, Orgy, Limp Bizkit, Ice Cube og Rammstein. Både CD'n og DVD'n med liveopptak fra turneen i 1998 fikk gull og platina. I 1999 var Limp Bizkit headliner, sammen med Primus, Staind, The Crystal Method, Method Man & Redman og Filter. System of a Down ble i løp av turneen sparket av Fred Durst som hevn for deres rolle i at "Taproot" signet med et annet plateselskap enn hans. Korn ble ikke nevnt på plakaten og istede opptrede de kun uten varsel på et par av stoppene med den nye singelen fra den nye CD'n deres "Falling Away from Me". Turneen tok en pause i år 2000.
I 23. juli 1999 opptredde Korn på "Woodstock '99". Andre minneverdige øyeblikk inkluderer en større krangel med Ben Folds. Midt i den utga Folds sin "Rockin' the Suburbs" musikkvideo hvor det midt i stod "Korn Sucks" ("Korn suger")


Antoniazzo Romano.
Antoniazzo di Benedetto Aquili, bedre kjent som Antoniazzo Romano (født omkring 1430 i Roma, død 1508 i Roma), var en italiensk maler under ungrenessansen.
Liv og verk.
Antoniazzo var påvirket av Fra Angelicos og Benozzo Gozzolis maleri. Han samarbeidet med Domenico Ghirlandaio og Melozzo da Forli ved utsmykningen av Vatikanbiblioteket 1475-1481.
Antoniazzo har smykket flere av Romas kirker med fresker, blant annet «Bebudelsen» (1485) i "Santa Maria sopra Minerva" og «Korsnedtagelsen» (omkring 1490) i "Sant'Ambrogio della Massima".
I 1468 utførte Antoniazzo og hans medhjelpere i klosteret "Tor de' Specchi" nedenfor Capitolium en serie fresker med scener fra sankt Francesca Romanas liv.
«Sankt Francesca helbreder en mann med et infisert ben» (1468). "Monastero di Tor de' Specchi", Roma.


Bad.
Et bad er et rom som brukes primært til hygieniske aktiviteter som tannpussing, bading eller vasking. Bad har ofte også toalett, eller så er det skilt ut som eget rom.
Populære møbler i et bad.
Bad bruktes også som benevnelse på store offentlige badeanstalter som fantes i de fleste byer i Norge, før det ble vanlig at hvert hus inneholdt sitt eget. Det ble da skilt mellom bad (anstalt) og baderom. Skillet finnes på flere språk.
I utlandet finnes fortsatt betegnelsen, gjerne på landets eget språk, (Bath, bain, hammam,) brukt om anstalter i tilknytning til varme eller mineralrike kilder med bassenger. Mange slike er fortsatt i drift. En del byer var så kjent for slik virksomhet, at de har fått bad knyttet til bynavnet. (Eksempler: Bath (England), Bad Godesberg, Bad Ems.)


Norddal (bygd).
Norddal eller Dalsbygda er ei bygd i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Den har om lag 150 innbyggere og nærmeste nabobygd er Eidsdal.
Ved fjorden ligger den vakre Dale kyrkje fra 1782. Her hviler de ti av de 40 omkomne i Tafjordulykka som ble funnet.
En sidedal frå bygda leder opp til Herdalssetra, som er et populært reisemål. Overnattingsmuligheter finnes på Relling Camping og Petrines Gjestgiveri.


Liste over britiske flagg.
Listen over britiske flagg omfatter nåværende og historiske flagg brukt i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og landets kronkolonier.
Eksterne lenker.
*


Stue.
a>, et typisk eksempel på en stue
Stue kan være et rom i et større hus, eller det kan være en bygning med en spesifikk funksjon på en gård. Opprinnelig var begrepet knyttet til et laftet hus med et ildsted for oppvarming og matlagning (åre, røykovn eller senere peis), og det var regnet som kvinnenes hus på norske gårder. Etter hvert fikk huset karakter av oppholdssted, og det ble med tiden hovedhuset på gården og fikk flere funksjoner. Med økende bruk ble huset utvidet, og begrepet "stue" ble knyttet til rommet som hadde den opprinnelige funksjonen.
Stuebygninger.
De eldste stuene i middelalderen hadde enten bare ett rom eller treromsplan. Det omtrent kvadratiske stuerommet opptok den ene enden av huset og var adskilt med en laftet tverrvegg fra en smalere del i den andre enden. Den var vanligvis delt i to med en "sleppevegg" av planker mellom gavlveggen og tverrveggen. I dette "klevepartiet" var inngangsdøren i rommet mærmest tunet, som ble kalt forstua eller i noen dialekter "fordøra". Fra forstua var det dør i tverrveggen inn til stuerommet. Rommet bak forstua ble kalt kleven eller koven og hadde adkomst gjennom en dør fra stua. Presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt kartla på 1800-tallet byggeskikken i norske bygder og mente at planformene i stuebygninger i alle norske bygder kunne føres tilbake til de kjente plantypene i middelalderen.
Det var alltid ildsted i stuerommet, men det kunne også være et sekundære ildsted i kleven, avhengig av hva den ble brukt til. Da åren ble avløst av peisen i mange bygder, ble det på Østlandet vanlig å flytte inngangsdøren fra forstua til selve stuerommet, omtrent midt på langveggen. Samtidig ble det ofte bygget en sval eller et bislag foran inngangen. Klevepartiet fortsatte noen steder å være todelt, men i mange bygder ble forstue og kleve slått sammen til ett rom i hele husbredden. Denne hustypen med to eller tre rom og direkte inngang til stua ble av Eilert Sundt kalt akershusisk stue fordi den var vanlig i hele det daværende Akershus stift.
Peisen førte også til store endringer i de faste innredningsskikkene. Siden røykåpningen i taket, ljoren, nå ble stengt, forsvant også lysåpningen, og vinduer ble nødvendige. Peisen med pipe over tak gjorde det også mulig å innføre en flat himling og innrede et loft over stuerommet, og i neste omgang å bygge på en øvre etasje, som fikk adkomst fra en trapp i svalen. Toetasjes stuer ble vanlige på større gårder i mange deler av landet, og i Trøndelag ble de nær enerådende fra omkring 1800.
De gamle grunntypene av stuebygninger ble også utvidet med tilbygg i lengden eller bredden, mange steder ved flytte mindre hus sammen under ett tak. Det kan påvises nokså faste tilbyggingsskikker i forskjellige regioner, til dels knyttet til spesielle perioder. Midtgangshuset, jærhuset og trønderlåna er kjente hustyper som opprinnelig oppsto ved å flytte separate hus inntil hverandre, men senere kunne bli oppført under ett.
Stuer som rom i større våningshus.
På herregårder og blant velstående borgere i byene ble det oppført våningshus som kunne være langt større enn vanlig på landsbygda, og som kunne avvike betydelig fra lokal byggeskikk, ofte påvirket av forbilder i utlandet. I slike miljøer ble det etter hvert innført mer differensierte husplaner med separate rom for mange formål. Det ble tidlig utskilt egne kjøkken, og senere kom også spisestuer og soverom. Mange rom fikk sammensatte betegnelser med -stue eller -kammer som siste ledd, for eksempel "ammestue" og "fruerstue".
Hustypene i øvre samfunnsskikt påvirket også folkelige byggeskikker i by og bygd, og i løpet av 1800-årene ble det også på bygdene vanlig å bygge større hus med differensierte planer. Mange funksjoner ble da flyttet ut av stuerommet som tidligere hadde vært «allrom» for opphold, matlagning, måltider, hvile, sosialt samvær og søvn.
I borgerlige miljøer ble stuerommene ytterligere differensiert etter formål, og i fornemme hus eller leiligheter kunne det finnes mange stuer på rad, med navn som "spisestue", "dagligstue", "hagestue" og "herreværelse" eller "røkeværelse". Det viktigste oppholdsrommet kunne bli kalt "salong", et navn som fremdeles er mye brukt, ikke minst som betegnelse på det settet av møbler som er vanlig i stuer.
Stuen er i dag et rom i nesten alle hus, og den er blitt husets samlingsted hvor sosiale aktiviteter foregår. I økende grad blir funksjoner som i nær fortid hørte til i egne rom nå lagt til stuen, som av og til kalles «allrom» med et ord lånt fra svensk. Særlig i mindre leiligheter i byene blir kjøkken og spiseplass integrert i stuerommet.
Navnene henger sammen med de stuetypenes funksjon. For eksempel dominerer TV-en i TV-stuen osv. Imidlertid har ikke alle bygninger areal nok til mange typer, og mange må greie seg med én stue.


The Ring (2002).
The Ring (film) er en amerikansk skrekkfilm fra 2002 basert på den japanske filmen "Ringu" fra 1998. Filmen er regissert av Gore Verbinski, og Naomi Watts og Martin Henderson spiller hovedrollene.
Handling.
Filmen handler om en videokassett som inneholder en grusom grøsserfilm på 2 minutter. Når man har sett den ringer telefonen, og en barnestemme hvisker «seven days» («syv dager»).
Rachels sønn har en kusine som fortalte han at hun visste når hun skulle dø på grunn av at hun hadde sett videokassetten sammen med kjæresten sin i en hytte. Rachel er journalist og nysgjerrig på sin nieses død, og drar ut til hytta der niesen så den beryktede videofilmen. Hun ser den selv og telefonen ringer. Rachel har plutselig bare syv dager på seg til å finne ut hvordan man kan slippe unna den grusomme døden man blir lovet på telefonen.
Rachel finner ut at jenta som ringer i telefonene er Samara Morgan, et lite barn på rundt 5-6 år som ble kastet i en brønn av moren sin fordi hun hadde drept noen. Hun sov heller aldri, og faren hatet henne. Rachel besøker den nå gamle faren, men han vil ikke avsløre noe, og begår selvmord slik at han slipper å høre om datteren sin.


Peis.
En peis er et murt, åpent ildsted med røykfang, vanligvis oppført i stein eller tegl og plassert innendørs.
Peisestua avløste årestua som typisk bolighus i Norge rundt 1700. I en årestue var det et åpent bål midt på gulvet, og et hull i taket for å slippe ut røyken. Peisestua fikk pipe til over tak, og på grunn av steinen i selve peisen ble varmen magasinert. I peisestuene lå oftest peisen i et hjørne, og tjente som varmekilde både ved matlaging og på kalde dager.
Mer moderne peiser er plassert på en flat vegg, med ildstedet og pipekonstruksjonen inne i og bak veggen (eller utenfor huset hvis det er en yttervegg). I senere tid er det også dukket opp utepeiser, som kun er til hyggebrenning på terrasser og lignende.


Soverom.
Soverom eller soveværelse er et værelse i en bolig der beboernes senger er plassert og som hovedsakelig brukes til å sove i.
I store hus og leiligheter er det flere soveværelser, ofte ett til hver person i husstanden bortsett fra det voksne paret som har en dobbeltseng og deler sitt. Soverommet brukes først og fremst til hvile og søvn gjennom natta, men også til oppbevaring av sengetøy, klær og personlig utstyr og garderobe. Soverommene inneholder derfor i tillegg til senger også klesskap, kommoder, nattbord og eventuelt toalettbord med speil for personlig stell. Barns soverom brukes ofte som deres personlige oppholdsrom, såkalt barnerom, og kan inneholde leksepult, leketøy og annet.
I mindre boliger, leiligheter og hybler er det ofte ikke egne soveværelser. Der sover beboerne som regel i oppholdsrommet. I større hus kan det være egne toaletter og baderom tilknyttet hvert soverom. Hotellrom er vanligvis soverom supplert med garderobeskap, TV, skrivebord og lenestol samt baderom med dusj og toalett.
Soverom har en relativt kort historie blant mennesker med vanlig boligstandard i Norge. På slutten av 1800-tallet hadde de fleste familier i arbeiderklassen i Norge kun ett rom til disposisjon. Hele familien sov på madrasser på gulvet om natten og disse ble lagret i en seng på dagtid. Gradvis frem mot andre verdenskrig fikk boligene to rom og kjøkken - og ett av rommene kunne brukes som felles soverom for familien. Treromsleiligheter kom etterhvert i produksjon etter krigen, og da ble ett av rommene gjerne barneværelse som alle barna i en familie måtte dele. Egne rom for hvert barn ble ikke vanlig i Norge før på 1980-tallet.


Melatonin.
Melatonin dannes av serotonin og skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte vinterdepresjoner da utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at melatonin da brytes ned.
Melatonin har i tillegg en virkning som antioksidant, og forsterker immunsystemet ved å øke produksjonen av hvite blodlegemer, såkalte T-celler. Melatonin har også innflytelse på sexlyst hos noen dyrearter. Hos dyr som reproduserer om sommeren, har melatonin en hindrende (inhiberende) effekt på utskillelsen av LH og FSH fra adenohypofysen slik at sexlysten reduseres. For dyr som reproduserer om vinteren, er effekten motsatt.
Hormonet var først isolert av professor Aaron B. Lerner ved Yale i 1958.
Melatonin reseptorer synes å være viktig i mekanismer for læring og hukommelse hos mus, og melatonin kan endre elektrofysiologiske prosesser knyttet til hukommelse, slik som langsiktig potensering (LTP).
Mens melatonin i mange land er et håndkjøpspreparat (eks. USA og Canada), er det i Norge reseptbelagt. Melatonin brukes i små doser (oftest 2 mg. depottabletter) i behandling av døgnrytmeforstyrrelser, ofte i kombinasjon med lysterapi.
Fra januar 2008 har Nycomed markedsført "Circadin", en depottablett som inneholder 2 mg melatonin. Circadin er anbefalt for insomni i pasienter over 55 år.
Melatonin i planter.
Melatonin har blitt identifisert i mange planter, inkludert feverfew (Tanacetum parthenium), og johannesurt (Hypericum perforatum).


Bergen-Hardanger Billag.
Bergen-Hardanger Billag AS (også kjent som BHB, Hardangerbilane, Blåbilane) ble startet i 1933, etter at vegen mellom Tunes og Trengereid ble åpnet.
Selskapet drev personbilruter på strekningen Bergen-Arna-Samnanger-Kvamskogen-Norheimsund, mens et annet selskap, Bilgodsruta Bergen-Hardanger hadde hånd om godstrafikken på strekningen i samarbeid med HSD.
NSB var hovedaksjonær i BHB, og stilte også verkstedslokaler på Kronstad i Bergen til rådighet for selskapet. BHB sine busser hadde holdeplass ved Grand Hotel Terminus fram til Bergen Busstasjon ble tatt i bruk.
I 1977 var Bergen-Hardanger Billag AS med på å stifte Bergen Hardanger Voss Billag AS, (BHV) sammen med selskapene Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag AS og Bergen-Dale-Voss Billag AS. Det nye ruteselskapet overtok konsesjonene og videreførte driften som ett selskap, mens de gamle selskapene fortsatte å eksistere som eiere av BHV.


Giuseppe Arcimboldo.
Giuseppe Arcimboldo (også stavet Arcimboldi; født 1527 i Milano, Italia; død 11. juli 1593 samme sted) var en italiensk arkitekt, ingeniør og maler som er mest kjent for å ha laget fantasifulle portretthoder skapt fullstendig ut av objekter så som frukt, grønnsaker, blomster, fisk og bøker. Han malte fremstillinger av disse objektene på lerretet arrangert på en måte at samlingen av objektene formet et portrett. Delene er symbolske for helheten. "«Il Bibliotecario»" er eksempelvis bygget opp av bøker, og "«Flora»" av blomster. På denne måten har han bygget opp serien "Årstidene" og serien "Elementene". Arcimboldo var et renessansemenneske som like gjerne egnet seg til skulptur, vitenskap, arkitektur og klesformgiving, som til maleri. I 1562 ble han hoffportrettøren til den tysk-romerske keiseren Maximilian II og senere også til hans sønn Rudolf II.
Biografi.
Arcimboldo ble født i Milano, som sønn av en maler som jobbet ved Duomo di Milano. Han er kjent som formgiver av serien "Historier av Katarina av Alexandria", glassmaleriene i Duomo. I 1556 arbeidet han med Giuseppe Meda i utførelsen av freskene i Monza-katedralen.
I 1562 ble han hoffportrettisten til Maximilian II i Habsburghoffet i Wien, og senere, til sønnen Rudolf II ved hoffet i Praha. Begge skal ha likt Arcimboldos usedvanlige portretter.
Han var også hoffdekoratør, kostymedesigner og kunstekspert. Hans stil, tidlig pre-surrealistisk portrettskildring, ble mye kopiert av hans samtidige, noe som gjorde det vanskelig til tider å skjelne hans verk fra etterlignere. Arcimboldos verk har blitt alt annet enn glemt.
Mange av hans verker ble stjålet fra Rudolf IIs samlinger av svenske plyndrere i Praha i 1648 under Tredveårskrigen, etter en ordre fra Christina av Sverige.
Hans verk finnes i Wiens "Kunsthistorisches Museum" og "Habsburg Schloss Ambras" i Innsbruck, "Louvre" i Paris, så vel som tallrike muséer i Sverige. I Italia finnes flere av hans verker i Cremona, Brescia og "Uffizi" i Firenze. "Wadsworth Atheneum" i Hartford, Connecticut, "Denver Art Museum" i Denver, Colorado og "Candie Museum" i Guernsey innehar også deler av hans arbeider.


Baciccia.
Giovanni Battista Gaulli (født 8. mai 1639 i Genova, død 2. april 1709 i Roma), bedre kjent som Baciccia, var en italiensk maler.
Liv og verk.
Baciccia var en av den italienske barokkens fremste portrett- og dekorasjonsmalere. Hans stil var påvirket av Rubens og van Dyck. Han var Berninis kollega, virksom i Roma, hvor han skapte interiører som var "trompe l'oeil"-mesterverk, for eksempel taket i kirken "Il Gesù" (1668–1683).


Vila Velha.
Vila Velha er en kystby og kommune i delstaten Espírito Santo i sørøstregionen av Brasil. Byen ligger cirka én mil fra Vitória, som er hovedstad i delstaten. Vila Velha dekker et område på rundt 211 kvadratkilometer.
Vila Velha er en del av det større Vitória metropolitan-området. I nord ligger Vitória, i vest Cariacica og Viana, i sør Guarapari og i øst Atlanterhavet.
Blant selskaper i området kan nevnes Garoto, en av Brasils største sjokoladefabrikker.
Historie.
Vila Velha er den eldste byen i Espírito Santo, grunnlagt den 23. mai 1535. Opprinnelig ble byen kalt Vila do Espírito Santo. Grunnleggeren het Vasco Fernandes Coutinho. Byen ble delstatens hovedstad, en tittel den senere mistet. Coutinho, eier av Espírito Santo-kolonien, måtte reise tilbake til Portugal rundt år 1550 for å engasjere flere kolonister, noe det var mangel av.
På veien tilbake oppsto det problemer med å holde orden blant kolonistene, slavene og indianerne. Coutinho dro til Vitória-øya, og grunnla her den nåværende hovedstaden Vitória. Vila Velha ble da til en stille landsby, noe den forble inntil ganske nylig. År 1828 bodde det bare 1250 mennesker i Vila Velha. I dag er byen den største i delstaten, men dette har også medført sosiale problemer som kriminalitet.


Terrassedynamikk.
Terrassedynamikk er et musikalsk begrep som brukes når dynamikken i et musikalsk verk endrer seg mellom sterkt og svakt mellom to satser eller ved repetisjon. Terrassedynamikk ble først tatt skikkelig i bruk under barokken.


Fest.
Fest, gjestebud eller gilde er ord som brukes om feiringer og glade sammenkomster av forskjellige typer, men i særdeleshet om bryllup.
Før i tiden kunne det være mange tradisjoner omkring festlighetene. I gamledager kunne større festligheter vare i flere dager, eksempelvis bryllup. I slike sammenhenger ble den første dagen, den dagen gjestebudet kom, gjerne kalt "gjestebudsdagen". I Hol i Hallingdal var det tradisjon med å servere gjestene småmat til middag på denne dagen.
Ordene kan brukes om lystige lag og private sammenkomster, offentlige arrangementer, markeringer og glade tilstelninger av andre typer. Bruken omfatter derfor alt fra bursdagsfester, bryllupsfester og hjemmealenefester til festmiddager, juletrefester, høstfest, karnevalsfest, festdager, festivaler og festspill. Religiøse minnehøytider og kirkelige fester, for eksempel jul- og påskefeiringene, inngår også i ordbruken.
Fellesnevneren er at det som skjer ikke er er hverdagslige begivenheter. I de fleste tilfeller er det en sjelden, men gjentakende anledning med preg av glede og kanskje litt høytidelighet i begynnelsen. Det hører ofte forberedelser til, ofte med en festkomité i arbeide.
Ordet "fest" er etymologisk i slekt med "ferie". Begge ordene kommer av latin "fas" (= hellig, ukrenkelig), som gav navn til festdagene, som den romerske kalenderen rommet minst 180 av i året.


Underernæring.
Underernæring er et begrep som brukes når en organisme har for liten tilgang på energi i maten, eller ikke har tilgang på mat i det hele tatt og derfor ikke får nok energi.
Oversikt.
For at kroppen skal fungere må den ha stadig tilførsel av næringstoffer, som fett, protein, karbohydrater, mineraler og vitaminer. De ulike organene i kroppen har ulik prioritering hva gjelder næringstilførsel; noen er mer vitale enn andre og vil derfor bli prioritert ved næringsmangel. Sirkulasjons- og respirasjonsystemet er viktigst og vil dermed være øverst på prioriteringslista.
Underernæring er underliggende årsak til en rekke sykdommer og kroppslige plager. Så mye som 53 % av dødsfallene i verden har underernæring som bidragende årsak. Når næringsinntaket blir svært lavt er det først fysisk aktivitet som rammes. Den fysiske aktivitet vil holdes på et minimum, både hva gjelder ren muskelaktivitet og indre funksjoner. En sultende kvinne vil for eksempel miste sin menstruasjon, da overlevelse er viktigere enn forplantning. Et barn som sulter vil stoppe og vokse, men vil ofte vokse raskere for å ta igjen forspranget, når næringsinntaket er normalt og infeksjonsfaren er over. I tillegg vil immunforsvaret være utsatt. Produksjonen av lymfocytter vil reduseres, samt at det ytre immunforsvaret, som slimhinner og hud) vil være sterkt svekket. Konsekvensen av dette er at kroppen vil reagere saktere på angrep fra mikroorganismer og infeksjonsfaren øker dramatisk. Dette kan kalles NAIDS ("nutritionally acquired immune defiency syndrome"), det vil si tilegnet immunsvikt på grunn av mangelfullt næringsinntak. Syndromet kan minne om AIDS ved at det fører til en alvorlig lymfevevsatrofi, men kan i motsetning til AIDS kureres ved at pasienten får riktig behandling og nok næringsstoffer.
Det er spesielt aminosyrer, vitamin A og E og sink som er viktige for immunforsvaret. Aminosyrer er kroppens byggesteiner og er viktige for hormon- og antistoffproduksjon. Vitamin A er spesielt viktig for synet (A-vitaminmangel regnes som den viktigste årsaken til blindhet i Afrika) og slimhinnene, som er viktige som en fysisk barriere for mikroorganismer. I tillegg er det slik at man ved infeksjon forbruker mer A-vitamin, slik at infeksjonsfaren vil øke ytterligere dersom man ikke får økt tilførsel av A-vitamin når man er syk. E-vitamin er blant annet viktig for kroppens utnyttelse av A-vitamin, samt at det kan føre til hemolytisk anemi hos små barn. Sink er viktig for dannelsen av over 150 enzymer og dermed også den metabolske prosessen. Sink er også viktig for T-hjelpecellenes funksjon i det spesifikke immunforsvaret og sårtilheling. Problemet med sink er at det ikke finnes sinklager i kroppen og at en dermed er avhengig av stadig tilførsel.
Sykdom og underernæring er selvforsterkende faktorer, det vil si at underernæring fører til sykdom samtidig som sykdom fører til underernæring. Under sykdom vil man få dårligere matlyst samtidig som man får økt forbruk av aminosyrer. Videre fører feber til økt forbrenning og økt energibehov samtidig som næringsopptaket i tarmen blir redusert. Dette fører, som nevnt over at immunforsvaret ikke får tilført de nødvendige næringstoffene og forsvaret blir dårligere. Dette kalles den fatale synergisme og er en ond spiral som krever målrettede tiltak.
Underernæring hos barn.
Feilernæring er svært vanlig blant verdens barn. En kan bruke tre ulike mål for barnets ernæringsstatus. Disse er "wasting" (for lav vekt i forhold til høyde), "stunting" (for lav høyde i forhold til alder) og "undervekt" (for lav vekt i forhold til alder). Dersom barnet er alvorlig underernært risikerer det å utvikle lidelsene marasmus eller kwashiorkor. Marasmus er ekstrem avmagring eller wasting og oppstår oftest når barnet er under to år gammelt. Dersom barnet har problemer med å die ser en ofte lidelsen når barnet er under et år. Barnet vil ofte veie så lite som 60 % av friske barns vekt. På grunn av at barnet ikke får tilført energi, vil det etterhvert begynne å tære på fettlageret og etterhvert musklene for å frigjøre energi. Barnet blir dermed bokstavelig talt bare skinn og bein og en vil ofte se såkalt 'gammelmannsfjes'. Barnet er i tillegg svært ofte dehydrert på grunn av diaré og/eller infeksjoner. Det er dermed ikke uvanlig at barna er blitt marasmiske som følge av infeksjoner som hiv eller tuberkulose. Kwashiorkor er det samme som ødematøs underernæring og rammer oftest barnet når det er mellom 1 og 3 år. Barnet får store ødemer ansiktet og ekstremitetene på grunn av proteinmangel. I tillegg ser en stor mage, forstørret lever, diaré, muskelsvinn og hudavskalling. Barnet blir ofte apatisk og mangler appetitt. Infeksjon er, som ved marasmus, ofte en underliggende årsak og barnet kan dø plutselig av lungebetennelse, på grunn av svært nedsatt immunforsvar.
Barn er spesielt utsatt for underernæring etter fødselen og de neste seks månedene. Spedbarn er avhengig av mye næring for å vokse og utvikle seg. Spedbarn har ikke et fullt utviklet immunforsvar og vil mangle flere av antistoffene som et voksent menneske vil produsere etter kontakt med ulike mikroorganismer. Til en viss grad vil spedbarnets immunforsvar avhenge av hvilke antistoffer moren hadde i løpet av svangerskapet. I så måte blir morsmelk viktig. Morsmelk inneholder viktige næringsstoffer, som fett, protein og vitaminer i tillegg til antistoffer som beskytter barnet mot sykdommer. I perioder med sult er det ikke bare barnet som rammes, men også moren. Dersom også moren sulter, vil hun ikke kunne produsere optimal morsmelk. Hennes sult vil i så måte overføres til barnet, da manglende morsmelk er hovedårsaken til sult hos perinatale barn. I tillegg må det nevnes at sykdommer kan overføres fra mor til barn i løpet av svangerskapet og ved amming. Spesielt stor er faren for overføring av hiv. Dersom barnet blir hiv-smittet vil det bare forsterke den fatale synergisme.
Konsekvenser av underernæring i et land.
Sult og fattigdom er nært beslektet. Man kan si at det er ikke mangel på mat som fører til sult, men manglende ressurser og muligheter til å skaffe mat, som fører til sult. Sult og fattigdom kan dermed bli en ond spiral som en vanskelig klarer å komme seg utav; er man fattig har man ikke penger og ressurser til å skaffe mat. Man blir dermed sulten og mister energi og overskudd og orker dermed ikke å arbeide for å skaffe mat. I ytterste konsekvens vil dette være svært alvorlig for et lands utvikling, både hva gjelder økonomisk og sosial utvikling. I et land der majoriteten av innbyggerne bruker mesteparten av tiden på å skaffe mat vil man muligens få problemer med å få industri og liknende til å fungere.
Bare 60 % av verden befolkning har en sunn kroppsvekt. Som nevnt over kan dette medføre store helseplager. Disse plagene vil være svært kostbare for et land. For å måle disse kostnadene kan man bruke redskapet DALY (disability adjusted life years). DALY er en indikator både for tap av friske leveår som følge av sykdom og skade og prematur død. DALY måles et lands sykdomsbyrde og kan brukes for å måle forskjeller i byrde mellom ulike regioner. Undervekt står for 9 % av verdens DALY. For et fattig land vil de stadig økende utgiftene som følge av underernæring kunne føre til at landet ikke vil ha ressurser til å modernisere økonomien og andre områder som helsevesen, skolevesen og så videre.
I vestlige land har man i løpet av 1900-tallet sett en demografisk overgang, der kvinner får færre barn. Dette har blant annet skjedd som følge av bedret helse. Når dødsraten går ned vil etterhvert også fødselsraten reduseres. Når flere barn overlever trenger ikke kvinnene føde så mange barn som en forsikring til de blir gamle. Dersom sult og fattigdom vedvarer kan en oppleve at fødselstallene vil være svært høye, noe som kan medføre store kostnader hva gjelder skole og helse. Som nevnt er underernæring underliggende årsak til over 54 % av dødsfallene i verden og spiller dermed en avgjørende rolle i hvor stor grad fattige land vil oppleve en demografisk overgang.
Tiltak mot underernæring i verden.
Flere tiltak kan være effektive for å unngå underernæring. Et av de viktigste tiltakene vil være utdannelse og opplysningstiltak. Utdanning for kvinner har vist seg å være spesielt viktig med tanke på barns overlevelse. Utdannede kvinner vil ha større forståelse for årsakene til sykdom og enkle tiltak for å forebygge feilernæring og kan føre til hygieniske og sanitære forbedringer. Hun kan muligens også ha vanskeligere for å ty til farlig tradisjonell medisin (som ulike matvaretabuer). Likevel er tilgang på primærutdanning avhenging av offentlig politikk og finansiering. Myndighetenes vilje og evne til å satse på utdanning vil dermed være helt avgjørende for et lands helse og ernæringsstatus.
Videre må vaksineringsprogrammer sees på som viktig for å forebygge den fatale synergismen. Ved å vaksinere mot for eksempel meslinger og polio vil en ta problemet ved rota i og med at en da forebygger at barnet i det hele tatt blir sykt av disse sykdommene. Vaksinering for de vanligste sykdommene trenger ikke koste mye og vil i det lange løp være svært kostnadseffektivt for de fattige landene, som slipper å bruke mye penger på behandling av underernæring og infeksjoner.
Kosttilskudd er også effektivt mot underernæring. Dette er en billig og enkel måte å forebygge feilernæring. A-vitamin i samband med meslingvaksine har vist seg spesielt effektivt. Andre tilskudd som jern, jod og zink er heller ikke særlig dyre å produsere og vil kunne bidra i bekjempelsen av sult og underernæring.
Videre er det så legge tilrette for at mødre kan amme barna et viktig tiltak mot underernæring. Her trengs det opplysning og undervisning, spesielt fordi det i enkelte kulturer er vanlig å blande morsmelka med vann eller kumelk, noe som utsetter barnet for infeksjon (morsmelk er vanligvis steril). I tillegg må mødrene informeres om at barnet bør ammes i minst seks måneder og helst i så mye som atten måneder for å sikre optimal overføring av antistoffer og viktige næringsstoffer. Morsmelk er i tillegg den optimale matvaren for barnet i og med at den inneholder alle de næringsstoffene som er nødvendige for å vokse og utvikle seg i det første leveåret. Fettsyrene i morsmelka er for eksempel de beste for utviklingen av sentralnervesystemet. Barn som får morsmelkerstatning er i fattige land mye mer utsatte for å få mage-tarminfeksjon, da den ofte blandes ut med urent vann. Risikoen for å få innvollsormer og infeksjoner og siden bli underernærte er dermed stor. Senere, når barnet er stort nok til å spise vanlig mat, må mødrene få god opplæring i tilberedning av barnemat. Mødrene må få opplæring i hvilke matvarer som har de riktige næringsstoffene, samt at maten må kokes ordentlig for å drepe mikroorganismer.
Vannsikkerhet og sanitæranlegg er også viktig for å forebygge underernæring. Vann er avgjørende for god helse, men kan også være en sykdomsbringer. Mange sykdommer er vannbårne og flere parasitter og innvollsormer finnes i vannet. Vannbårne sykdommer kommer ofte av vannmangel, noe som forringer personlig hygiene. Manglene muligheter til å vaske seg resulterer i spredning av lus og midd, øyesykdommer og bakterielle hudplager. I tillegg er faren stor for å få diaré og andre tarmlidelser som følge av forurenset vann. I så måte blir utbygging av sanitæranlegg viktige, slik at avføring og avfall ikke ender i drikkevannskildene. Utbedring av vanntilgangen vil for øvring hjelpe på andre måter enn å holde mikrober borte. Å hente vann er svært energikrevende, men dersom det bygges brønner eller vannledninger vil kvinnene kunne bruke mer tid på seg selv og barna, noe som jo kan bidra til å sikre et bedre kosthold.


Svartistunnelen.
Svartistunnelen er en veitunnel i Meløy kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 7 624 meter lang, åpnet i 1986 og går mellom Kilvik og Fykanvatnet under en arm av isbreen Svartisen. Det er forbud mot fotgjengere og syklister i Svartistunnelen; alternativ rute for syklister er ferge mellom Vassdalsvik og Ørnes.
Svartistunnelen var Norges lengste veitunnel da den ble åpnet. I dag er den 3. lengst i Nordland, etter Korgfjelltunnelen og Steigentunnelen.
Svartistunnelen blir av mange lokale ungdommer brukt til hasardiøs kjøring grunnet den nesten 7 kilometer lange strekningen som stort sett går rett fram. Trailere som kjører i tunnelen kan ikke ligge i sitt felt på grunn av at tunnelen er så smal. Yrkessjåfører klager på tunnelen støtt og stadig, og sier at den er blant Norges dårligste tunneler. Prinsippet er at fylkesvei 17 ikke trenger være så bred.
Tunnelen er laget med bruk av en fullprofilmaskin, som gjør den for smal til å ha midtlinje. Dette gjør tunnelen til lite oversiktlig og vanskelig å holde seg på sin side.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Svartistunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


De syv dødssynder.
De syv dødssyndene er ifølge katolsk teologi og tradisjon synd som
De syv dødssyndene er et begrep som forekommer først og fremst i den katolske kirke, ettersom protestantene fant dem irrelevante etter reformasjonen på grunn av deres oppfatning om at alle synder skiller mennesket fra Gud, men at Gud kan tilgi alle synder gjennom troen alene.
Men innen katolsk lære er det slik at særlig alvorlige synder setter synderen sin evige frelse i fare i en vesentlig større grad enn ved mindre graverende synder. Ved uskriftet alvorlig synd skal den troende holde seg borte fra kirkens sakramenter (skjønt veien til botens sakrament (skriftemålet) alltid står åpen, og det samme gjør som regel muligheten til sykesalving av bevisstløs person eller en annen som er helsemessig avskåret fra å skrifte eller tydelig tilkjennegi anger). En udøpt alvorlig synder kan omvende seg og bli døpt.
Det vanlige oppgjøret ved en syndig fortid vil gå gjennom skriftemålet; den kristne kan her gjennom et bevisst og reflektert oppgjør med sine handlinger, og kanskje sine bevegrunner bak disse, legge dem bak seg gjennom et oppriktig ønske om å ikke gjenta dem. Den oppriktige angeren vil da kunne gi Guds tilgivelse. Tilgivelsen formidles gjennom presten i den såkalte absolusjonen.
Dødssyndene omtales i dag ofte som «alvorlige synder», i motsetning til «svakhetssynder».
Bibelsk belegg?
Noe bibelsk belegg i form av en oppramsing av av de syv særlig alvorlige synder, finnes ikke, selv om det finnes lastekataloger og endel enkeltutsagn om noen synder.
Et annet bibelsted synes å tale om synd som ikke tilgis. Men ettersom denne synd ikke beskrives på en helt håndfast måte, har det trass i diskusjoner blant teologene ikke vært mulig å nå frem til en klar nok forståelse av dette bibelstedet.
I praksis består det ingen begått og angret synd som ikke kan fremlegges under et katolsk skriftemål, eller som innebærer noe absolutt skille fra adgangen til dåpen.
Historikk.
De syv dødssyndene er etter forbokstaven på de latinske begrepene også kjent under akronymet "saligia".
Både såkalte lastekataloger (fortegnelser over særlig graverende synder) og andre nevnelser av særlig alvorlige synder er godt kjent innen kristendommens historie lenge før pave Gregor den Store. Lastekataloger finner man i Det nye testamente. Fra tidlig 400-tall kjenner man også en opplisting av åtte hovedsynder, nedtegnet av Johannes Kassian i et verk primært beregnet for klostervesenet "(De institutis coenobiorum et de octo principalibus vitiis)". Dette verket opererer med åtte hovedsynder, som var hentet fra en eldre gresk oppstilling av Evagrius av Pontos. De var: Griskhet, begjær, gjerrighet, vrede, tungsinn, apati, forfengelighet og hovmod.
Kardinalsynder og kardinaldyder.
I den katolske kirkes etiske tradisjoner anerkjennes syv hellige hoveddyder som korresponderer til hver sin av de syv dødssynder.


William Hogarth.
William Hogarth (født 10. november 1697 i London, død 26. oktober 1764) var en engelsk maler og grafiker. Han var en satirisk kunstner i opposisjon til borgerskapet og kapitalismen.
__NOTOC__
Liv.
Han var sønnen av en fattig skolelærer og lærebokforfatter. William Hogarth ble født i Bartholomew Close i London 10. november 1697. I sin ungdom ble han satt i lære av gravøren Ellis Gamble i Leicester Fields, hvor han lærte å gravere visittkort og lignende. Unge William hadde også betydelig interesse for gatelivet i metropolen og markedene i London, og moret seg ved å lage skisser av skikkelsene han så. Hans far, som hadde åpnet et kaffehus i St John's Gate, ble satt i fengsel for gjeld i Fleet Prison i fem år. Hogarth snakket aldri om hendelsen. Innen april 1720 var han gravør, og graverte i begynnelsen våpenskjold, med mer.
I 1727 ble han ansatt av Joshua Morris for å forberede en utforming for "Element of Earth". Men Morris, som hadde hørt at han var gravør, og ikke maler, avslo arbeidet da det ble ferdig. Det førte til at Hogarth saksøkte ham, han ville tross alt tjene for arbeidet, i Westminster Court, hvor han, den 28. mai 1728, vant saken.
Den 23. mars 1729 giftet han seg med Jane Thornhill, datter av kunstneren James Thornhill.
Hogarth døde i London 26. oktober 1764, og ble begravet i St. Nikolas Kirkegård i Chiswick Mall i Chiswick, London. Hans venn, skuespilleren David Garrick skrev inskripsjonen på hans gravsten.
Læretid.
Hogarth gikk i lære til gullsmed og lærte der gravering. Han ble utdannet som maler ved St. Martin's Lane-akademiet, som han selv drev i perioden 1735–55.
Virke.
The Four Times of the Day (1738)
I 1731 begynte han med satiriske fremstillinger han kalte «moderne moralske emner», som parodierte samtiden. Den første av disse, "En hores liv (1731–32)", var en umiddelbar suksess, og fremstillingene, som først ble malt, ble senere gjengitt som trykk.
På grunn av trykkenes popularitet og mange piratkopier ble det vedtatt en opphavsrettsbeskyttelseslov som ble oppkalt etter ham.
I traktaten "Analyse av skjønnheten (Analysis of Beauty), 1753" gjorde han rede for sine kunstteoretiske ideer. Etter Hogarths syn, var et bildes skjønnhet gitt av dets evne til å gjengi naturens mangfold.
Verker.
«The Idle 'Prentice» av William Hogarth, 1757


Filippo Baldinucci.
Filippo Baldinucci (født ca 1625 i Firenze, død ca 1696 i Firenze) var en italiensk kunsthistoriker og maler under barokken.
Baldinucci er først og fremst husket for sine biografier over italienske kunstnere, da særlig "Notizie de' professori del disegno da Cimabue in qua". Han arbeidet for Medici-familien, og skrev blant annet om Giovanni Lorenzo Bernini for dronning Kristinas regning.


Skottlands flagg.
Den offisielle versjon av Skottlands flagg
Tradisjonelt flagg med lysere blåfarge
Skottlands flagg består av et hvitt andreaskors på blått felt, eller med heraldisk beskrivelse, "azure, a saltire argent". Korset symboliserer apostelen Andreas, landets skytshelgen.
Flagget hevdes å være et av de eldste nasjonalflaggene som fortsatt er i bruk, men dette er i beste fall diskutabelt. Legenden vil datere flagget tilbake til det 9. århundre. Selv om andreaskorset forekommer i skotsk sammenheng også tidligere, er den første sikre indikasjon på Skottlands flagg, hvitt andreaskors på blå duk, fra ca 1540.
Historie.
Ifølge legenden ledet Óengus II pikterne og skottene i et slag mot anglerne under Aethelstan av East Anglia. Oengus og hans menn ble omringet, og bad om guddommelig inngripen. I løpet av natten viste apostelen Andreas seg for ham og forsikret ham om at han ville seire. Neste morgen viste det seg et hvitt andreaskors på den blå himmelen. Pikterne og skottene ble styrket av synet, mens anglerne mistet motet og tapte slaget. Det hvite korset på blå bunn skal så ha blitt tatt i bruk som Skottlands flagg.
Dokumentariske bevis kommer først senere. I 1385 bestemte Det skotske parlamentet at landets soldater skulle bære et hvitt kors i strid. Det eldste flagget som er bevart er fra 1503, og har et hvitt kors på rødt felt. Innen 1540 hadde legenden om kong Oengus blitt kjent, og bakgrunnsfargen ble endret til blått.
Farger og dimensjoner.
Blåfargen har variert mye, først og fremst ut fra hva slags fargestoffer som har vært tilgjengelig. I 2003 besluttet en komité utgått fra Skottlands parlament at offisielle flagg skal ha nyansen Pantone 300. Denne er noe lysere enn fargen som brukes i Union Jack, som er Pantone 280.
Proporsjonene er ikke formelt bestemt, men det brukes gjerne 3:5 eller 2:3; førstnevnte er mest vanlig. Korset skal ha en bredde tilsvarende en femtedel av flaggets høyde.


Cleaverpropell.
En cleaverpropell er en avkuttet propell, gjerne i stål, som kaviterer. Dette betyr at propellen spinner i vannet og gir en høyere toppfart hos racingbåter (som blant annet offshorebåtene i Class 1). Cleavere har en stor stigningsgrad i forhold til størrelse (eks. 14,5*33 (tommer(diameter propell)*stigningsgrad(hvor langt den skrus på en omdreining))). I Norge brukes disse propellene på fritidsbåter, offshoreklasser som V50, 3B, 3C, ProVee og Class 1, og i rundbaneklassene JT250, T250, V25, T400, kommende GT30, Formula four, Formula 1000, Formula 2000 og Formula 1. En cleaver istedenfor en vanlig propell kan ha mye å si for farten. Ved 25 hk's motor kan forskjellen ligge på opptil 20 knop, og ved de store powerboatene mer enn 100 knop.


Giovanni Baglione.
Giovanni Baglione (født 1566 i Roma, død 30. desember 1643 i Roma) var en italiensk maler og kunsthistoriker under barokken.
Liv og verk.
Baglione var elev av maleren Francesco Morelli og malte i begynnelsen manieristisk.
Hans fremste verk var fresker i "Cappella Borghese" i basilikaen "Santa Maria Maggiore", bestilt av pave For "Santa Maria dell'Orto" i Trastevere malte han fresker med scener fra Jomfru Marias liv. I denne kirken man man også beskue maleriet av den hellige Sebastian. Et utmerket eksempel på Bagliones virtuositet er «Nattverden» i kirken "San Nicola in Carcere" i nærheten av Marcellusteateret.
Baglione publiserte i 1642 "Le vite de' pittori, scultori ed architetti", en kunsthistorie om den samtidige romerske kunsten. Selv om Baglione i dette verket viste en fiendtlig innstilling til Caravaggio, hadde hans egen kunst omkring 1600 fått en ytterlig likhet med Caravaggios, særlig når det gjaldt "chiaroscuro".


Nord-Irlands flagg.
a>s flagg er inspirasjonskilden til det nordirske flagget
Nord-Irlands flagg består av et rødt georgskors på hvitt felt, med en rød hånd i hvit sekstakket stjerne med krone over i midten. Mellom 1924 og 1972 var det den nordirske regjeringens offisielle flagg, men etter at direkte styre ble innført i 1972 har det vært provinsens uoffisielle flagg. Denne situasjonen har fortsatt også i periodene med nord-irsk selvstyre, først fra 1999 til 2002 og deretter igjen fra 2007.
Nord-Irlands uoffisielle flagg er basert på det gamle flagget til provinsen Ulster, som har et rødt georgskors på gul bunn, med en rød hånd på hvitt skjold i midten. Det brukes mest av unionister, men er også symbolet som brukes for regionen i Samveldelekene og UEFA-kamper.
Flaggstrid.
Spørsmålet om offisielt flagg for Nord-Irland er et av de mange vanskelige stridsspørsmålene mellom de to dominerende folkegruppene i provinsen.
I Belfastavtalen, som skulle sikre maktdeling mellom partene i Nord-Irland, sies det ingenting om provinsens flagg. Statsrettslig er Nord-Irland en del av unionen med navnet Det forente kongedømme Storbritannia og Nord-Irland, noe Republikken Irland etter fredsavtalen i 1998 har konstitusjonelt anerkjent. Republikken gjorde tidligere krav på Nord-Irland.
Blant nasjonalister, tilhengere av forening med Republikken Irland benyttes også den irske trikoloren. Bruk av flagget ble i 1954 forbudt i Nord-Irland, fordi det ble ansett som en politisk provokasjon å bruke det. I 1964 utløste fjerningen av en trikolor fra et av Sinn Féins kontorer i Belfast to dager lange, kraftige opptøyer. I en periode ble flagget brukt av IRA til å lage feller for sikkerhetsstyrkene; et flagg ble hengt opp i f.eks. en lyktestolpe, og når en soldat eller politimann forsøkte å ta det ned ble en sprengladning utløst.
Flaggspørsmålet er fortsatt svært sensitivt, ettersom særlig republikanere benytter sine valgte posisjoner til å heise republikkens trikolor på offentlige bygninger. Unionistene viser på sin side til at avtalen anerkjenner Nord-Irland som en del av Det forente kongerike slik at det britiske flagget skal være det eneste som brukes av myndighetene. På offentlige flaggstenger brukes Union Jack, men også dette kan til tider skape kontroverser.
Det foreligger flere forslag om ny utforming av flagget i forbindelse med at devolusjonen i Nord-Irland har føret til gjeninnføring av selvstyre i 2007.


Straumdaltunnelen.
Straumdaltunnelen er en veitunnel i Rødøy kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17 og går mellom Straumdalen og Reppen i Tjongsfjorden. Den er 3232 meter lang, åpnet 10. oktober 1992 av tidligere skøyteløper Hjalmar Andersen med resten av veien mellom Straumsvik og Reppen.
Kommunestyret i Rødøy har vedtatt at det korrekte navnet på tunnelen er Strømdalstunnelen.


Pompeo Batoni.
Pompeo Batoni (født 5. februar 1708 i Lucca, død 4. februar 1787 i Roma) var en italiensk maler, virksom i Roma fra 1728.
Liv og verk.
Batoni dro i 1728 til Roma, der han intensivt studerte antikkens kunst og Rafaels verk. Han ble berømt for sine mytologiske og religiøse malerier og med tiden også en internasjonalt yndet portrettmaler.
Batoni var ved siden av Anton Raphael Mengs en av de mest etterspurte kunstnerne i 1750-tallets Roma.


Borgund kraftverk.
Borgund kraftverk er et vannkraftverk i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane.
Samlet effekt blir dermed 250 MW, mens midlere årsproduksjon er ca 1,16 TWh.
Lærdalselva som reguleres av kraftverket er en viktig lakseelv og det stilles derfor krav til minstevannføring og mulighet for å slippe vann forbi turbinene ved driftsstopp. Nedslagsfeltet er totalt på 404 m2 og magasinkapasiteten er på 270,5 mill m3. Utbyggingen foregikk etappevis i årene 1971 til 1978.
Kraftverket er eid av Østfold Energi


Barber County.
Barber County (BA) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Barton County (Kansas).
Barton County (BT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Storvikskartunnelen.
Storvikskartunnelen er en veitunnel i Gildeskål kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17 og går mellom Storvik og Oterstranda. Den er 3116 meter lang, og ble åpnet 7. juli 1995. Tunnelen erstattet den rasfarlige veien over Storvikskaret.


Bourbon County (Kansas).
Bourbon County (BB) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Fouriertransformasjon.
Fouriertransformasjon er i matematikk en operator som avbilder en funksjon "f(t)" inn på en ny funksjon "F"(formula_1) ved hjelp av integrasjon. Operatoren er fått navn etter den franske matematikeren Jean Baptiste Joseph Fourier. Fouriertransformasjoner har stor betydning i fagfelt der det opptrer bølger og andre periodiske fenomener, for eksempel innen akustikk, hydrodynamikk, billedbehandling og digital signalbehandling. Anvendelser spenner fra lagring av bilder, frekvensanalyse av lyd, analyse av krystallstrukturer, til løsning av differensialligninger. For mange grener av fysikk og matematikk er fouriertransformasjon et standardverktøy.
Både argument og funksjonsverdi i fouriertransformasjonen er i generell form en kompleks funksjon av en reel variabel. Ofte vil argumentet "t" i den opprinnelige funksjonen representere "tid", og argumentet formula_1 i den transformerte funksjonen representerer da "frekvens". Det er vanlig språkbruk å si at funksjonen "f" er definert i "tidsdomenet", mens den transformerte "F" er definert i "frekvensdomenet". Fouriertransformasjonen omformer et tidssignal til bølgefunksjoner.
Fouriertransformasjonen er definert for både kontinuerlige
og diskrete signaler. Denne artikkelen beskriver kun den kontinuerlig transformasjonen. For diskret versjon se fourieranalyse og diskret fouriertransform.
Formell definisjon.
La "f(t)" være en reell eller kompleks funksjon med et reelt argument "t". Fouriertransformasjonen av "f", også kalt Fourier-integralet av "f", er definert ved
Her er av "i" den imaginære enheten.
Realdelen og imaginærdelen av "F" definerer henholdsvis "cosinustransformasjonen" og "sinustransformasjonen" av "f".
Fouriertransformasjonen er et eksempel på en integraltransformasjon, definert med kjernen
Alternative definisjoner for fouriertransfomasjonen finnes i litteraturen, som for eksempel
Invers transformasjon.
Under nokså generelle vilkår eksisterer også den inverse fouriertransformasjonen, definert ved
Funksjonsprodukt og konvolusjon.
Her markerer formula_9 en konvolusjonsoperator.
Derivasjon.
For deriverte av funksjoner gjelder


Anthony E. Zuiker.
Anthony E. Zuiker (født 17. august 1968 på Blue Island i Illinois (USA)) – er en amerikansk regissør.
Zuiker uteksaminerte fra University of Nevada i Las Vegas.
Skaper og produsent bak TV-suksesen '. Han produserer alle tre CSI versjonene: CSI, og.
En teaterskole i Las Vegas er oppkalt etter ham, "Anthony E. Zuiker Theatre".


Brown County (Kansas).
Brown County (BR) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Butler County (Kansas).
Butler County (BU) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Aspelund.
Aspelund er ei bygd og tidligere poststed (9320) i Lenvik kommune, Troms og ligger på innlandet, ca. 8 km øst for Finnsnes. Det tidligere poststedet innbefattet blant annet grendene Fagernes, Finnfjordeidet og Blomli rundt Finnfjordvatnet, samt bebyggelsen frem til sørenden av Rossfjordvatnet. Samlet folketall ligger på rundt 600 innbyggere. Den tungt trafikkerte hovedveien mellom Finnsnes og Målselv, fylkesvei 855 går gjennom Aspelund. Fra Finnfjordeidet går fylkesvei 856 mot Rossfjord. Grunnet sin sentrale beliggenhet kan man se på Aspelund som en del av Finnsnes by, men stedet inngår ikke i tettstedbebyggelsen.
På Aspelund ligger Fagernes skole, som har ca. 110-111 elever fordelt på 1.-7. klasse.
Grunnkrets.
Området som tilhørte Aspelund poststed er identisk med Fagernes grunnkrets.


Orgie.
Orgie (av gresk "orgía", «arbeid» eller «tjeneste», kanskje med tanke på religiøse handlinger) er navnet på en total utskeielse enten det gjelder mat, drikke, sex, vold eller en hvilken som helst blanding av disse.
Mest kjent er keiser Neros fester med overdådig med mat og drikke i en grad der man måtte ut for å kaste opp for å holde ut, som ofte endte i gruppesex og slagsmål. Lignende ting har forekommet til alle tider.
Fester til ære for vingudene har stadig hatt en tendens til å ende i sanseløs rus. Baccanalia var til ære for Baccus i romerriket.
Enkelte steder i spansktalende land var fenomenet så vel innarbeidet at barn som ble født 9 måneder senere bare ble døpt "Fiesta", så var «far ukjent» eller rettere uhusket usagt.
Volds- og sexorgier forekommer nesten alltid etter at en by var erobret og før krigsherren tar sitt inntog.
Uttrykket blir også brukt i en overført betydning om at en overflod har blitt tilveiebrakt i en sammenheng, for eksempel «en orgie av musikk» eller «en orgie av gode dikt».


Chase County (Kansas).
Chase County (CS) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Francesco Bianchi-Ferrari.
Francesco Bianchi-Ferrari (født 1460, død 1510) var en italiensk maler under renessansen, trolig læremesteren til Correggio.


Chautauqua County (Kansas).
Chautauqua County (CQ) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Cherokee County (Kansas).
Cherokee County (CK) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Cheyenne County (Kansas).
Cheyenne County (CN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Clark County (Kansas).
Clark County (CA) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Clay County (Kansas).
Clay County (CY) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Cloud County.
Cloud County (CD) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Coffey County.
Coffey County (CF) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Comanche County (Kansas).
Comanche County (CM) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Cowley County.
Cowley County (CL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Crawford County (Kansas).
Crawford County (CR) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Møkkaspredning.
Møkkaspredning er en viktig del av tradisjonelt jordbruk. Møkk er fellesnavn i agrar sammenheng på avføring og urin fra mennesker og dyr. Denne ble lagret over vinteren og spredt på åker og eng som gjødsel i våronna. Prosessen medførte en del lukt, og den som spredde møkk var lite stueren inntil jobben var gjort.
Regelverket sier at det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på frossen og/eller snødekt mark. Ved spredning i åpen åker skal gjødsla moldes ned straks og senest innen 18 timer etter spredning. I dag har de fleste gårder store nok gjødselkjellere slik at de klarer å lagre gjødsla til det er lov å spre den om våren. Det er derfor færre punktutslipp nå enn tidligere. Men regelverket setter begrensning på spredetidspunkt – i vekstsesongen og fram til 1. september, med en begrenset spredningsmulighet fram til 1. november. Før
I overført betydning.
Ordet brukes i overført betydning om svertekampanjer og ufin ryktespredning som er gjort med hensikt. Etter rett burde den som starter opp slike, selv bli preget av vond lukt, men det er ikke alltid like lett å finne opphavet. Dessuten, regnes det med: «det kunne jo være noe i det».
Aktuelle eksempler er lett å finne, bl.a. i politikken.


Decatur County (Kansas).
Decatur County (DC) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Dickinson County (Kansas).
Dickinson County (DK) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas. Innbyggertallet er 19 344. Fylkets største by og administrasjonssentrum er Abilene.


Doniphan County.
Doniphan County (DP) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Douglas County (Kansas).
Douglas County (DG) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Mjølfjell stasjon.
Mjølfjell stasjon ligger ved Bergensbanen i Raundalen øst for Voss, den har navn etter Mjølfjellet (1470 moh) sørøst for stasjonen. Bortsett fra lokaltog stopper ett fjerntog til Bergen lørdag ved behov, og ett fjerntog til Oslo søndag, ved behov.
Stedet har en butikk, kapell, ungdomsherberge og militært skytefelt. Det ligger om lag 500 hytter i området.


Tegn.
Et tegn er en konvensjonell forbindelse mellom et uttrykk og et meningsinnhold. Dette innebærer at noe for å være et tegn må oppfylle kravet om at mennesker har bestemt hvilken mening som skal legges i ulike uttrykk. Sånn sett vil altså ulike mennesker som tilhører samme kultur eller språk, enten det gjelder store eller mindre grupper, legge samme mening i samme tegn. Noen eksempler på tegn kan være grafiske figurer, merker, gjenstander, håndbevegelser og annet med et bestemt meningsinnhold. Tegn vil på denne måten framstå som de medium man bruker til å kommunisere mening gjennom for å oppnå gjensidig forståelse i kommunikasjonsprosessen.
I kommunikasjonsprosessen brukes tegnene for å vise til et meningsinnhold som blir forstått ved hjelp av de eventuelle assosiasjoner, konnotasjoner og denotasjoner som dukker opp i det enkelte individ for å referere til en ting eller et fenomen i verden som vil skape en felles forståelse av et felles meningsinnhold hos deltakerne i kommunikasjonsprosessen. Et eksempel på dette kan være ordet «bord» som viser til et møbel med plate montert på bein eller understell (denotasjon/definisjon) som igjen refererer til en eller flere virkelige gjenstander som kalles bord i den virkelige verden.
Semiotikken, som er læren om tegn, skiller gjerne, etter den amerikanske filosofen Charles S. Peirce (1839-1914), mellom ikoner, indekser og symboler som ulike grupper av tegn. Disse gruppene blir definert etter hvilket forhold gruppen av tegn har til sin(e) referent(er). Et ikon kan man si at likner på referenten(e) sin(e) og kan for eksempel være et bilde eller tegning som piktogrammet av en mann på doskiltet på herretoaletter som indikerer at denne doen er et toalett for menn. En indeks indikerer fysisk nærhet eller kontakt med referenten(e) sin(e) som for eksempel at pila som peker mot døråpneren på trikken viser at hvis man følger retningen på pila vil man oppdage meningen til pila. Et symbol er en overensstemmelse eller bestemmelse hvor mennesker har blitt enige om hvilken mening man skal tillegge symbolet, altså har man gitt symbolet et konvensjonelt meningsinnhold. Symboler likner ikke referenten(e) sin(e) og vil dermed muliggjøre abstrakt forståelse som egner seg godt for språklig kommunikasjon. Som regel er symboler språklige uttrykk. Et eksempel på et språklig symbol kan være ordet kjærlighet som kan referere til et romantisk forhold til en annen person, eller i det minste til en person (eller eventuelt ting eller fenomen) man er spesielt glad i.
Det brukes i dagens samfunn mange forskjellige typer tegn. For eksempel er den grønne mannen på trafikklys et tegn på at det er greit å passere gaten og vil i en semiotisk forståelse av tegn kunne plasseres under ikoner siden avbildningen av en mann likner til en viss grad på referenten sin, samtidig som avbildningen ikke er tilstrekkelig forskjellig fra referenten sin, og på et vis ikke abstrakt nok, til å kunne kalles et symbol. Andre eksempler på typer av tegn kan være et stjernebilde, et spor eller en indikator, et kjennetegn (det karakteristiske ved noe) eller et jærtegn. Grafiske tegn er forenklede tegninger og merker som for eksempel bokstaver og matematiske symboler, piktogrammer, logoer og emblemer. Ifølge den semiotiske bildeteorien er tegn den minste meningsbærende enheten i visuell kommunikasjon.
Referanse.
Svennevig, J. (2009) "Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse". Oslo: Cappelen Damm AS


Edwards County (Kansas).
Edwards County (ED) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Elk County (Kansas).
Elk County (EK) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Ellis County (Kansas).
Ellis County (EL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Lærdalselva.
Lærdalselva (også Lærdalselvi) er en elv i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane som renner fra de vestlige delene av Filefjell og Hemsedalsfjellet og ut i Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden, ved Lærdalsøyri. Elvene Mørkedøla og Smeddalselva er to av de største sideelvene. De ender i Lærdalselva ved Borlaug.
Nedbørsfeltet er på km². Elven er en del av Lærdalsvassdraget, som er det største vassdraget i Sogn og Fjordane. Middelvannføringen ved munningen er.
Lærdalselva er en betydelig storlakselv. Elven er blitt frekventert av flere av verdens største celebriteter og kongelige de siste 100 årene. Norges Kong Harald V har regelmessig fisket i elven siden 1970-tallet. Tradisjonen med sportsfisking og sportsfiskere startet med britiske lorder i 1850-årene.
I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus Salaris påvist, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Behandlingen førte til tap av 12 tonn laks og sjøørret i elven. Parasitten dukket opp igjen seks-syv år senere, og elven ble rebehandlet med surt aluminium høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007. I april 2008 ble elven sammen med naboelven Erdalselva på nytt behandlet med surt aluminium. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake i elva.
Elva har formet dalføret gjennom Lærdal. Historien forteller om stadig og til dels voldsomme flommer. Elva tok ofte nye løp, noe som er forklaringen på hvorfor flere gårdsbruk i dag har eiendommer på begge sider av elveføringen. Storstilt elveforebygging i 1890-årene temmet elven. Det har likevel vært flere flommer siden, og de største registrerte skjedde i 1920 og 1924. I mai 1971 var det også en større flom med beregnet vannføring mellom 480 og 660 kubikkmeter per sekund.
Vassdraget er i dag regulert, og tre kraftstasjoner produserer om lag GWH per år. Det er krav til minstevannføring.


Forankring.
Forankring er et begrep når en ting kan knyttes opp til en annen. Et vanlig eksempel er parodier hvor man harselerer med medietekster ved å forankre seg i en tekst på en banal eller spøkefull måte.
Begrepet ble innført av semiologen Roland Barthes gjennom hans kjente artikkel "bildets retorikk"


Filmlyd.
Man skiller mellom lyd som hører til det naturlige filmuniverset (diegetisk) og lyd som ikke hører til (ikke-diegetisk). Blant diegetisk lyd skiller man ut om man ser lydkilden på bildet (On-Screen) eller hvor man ikke ser lydkliden (Off-Screen).
Naturlig lyd vil si lyden som naturlig hører hjemme i det aktuelle opptaksmiljøet (for eksempel en filmscene eller en radioreportasje). I film tas naturlig lyd opp sammen med bildene. Filmlyd kan deles inn i naturlig lyd, dialog, musikk og effektlyd. Naturlig lyd er ikke enhetlig i den forstand at den ofte må skapes digitalt for at skal høres naturlig ut i filmen eller høres i det hele tatt.
Det finnes mange formater for å lagre lydsporet.


Ellsworth County.
Ellsworth County (EW) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Finney County.
Finney County (FI) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Ford County (Kansas).
Ford County (FO) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.
Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Hodgeman County i nord, Edwards County i nordøst, Kiowa County i øst, Clark County i sør, Meade County i sørvest og Gray County i vest.
Ford Countys totale areal er 2 847 km² hvorav 2 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 32 458 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dodge City som også er fylkets største by.
Fylket ble grunnlagt i 1867 og er oppkalt etter James H. Ford, en soldat under den amerikanske borgerkrigen


Franklin County (Kansas).
Franklin County (FR) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Lamba.
Lamba er en ubebodd øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya ligger i Yellsundet, 1,5 km nord for Sullom Voe. Høyeste punkt er 35 meter over havet og har et totalt areal på 43 hektar.


Dialog (filmlyd).
Dialog i film er lyden av personer som konverserer. I enkelte scener er dette den viktigste lyden.
Avspilling på hjemmekinosystemer.
På alle standarder innen flerkanals hjemmekino brukes den midtre, senterhøyttaleren til å spille av dialog i film. Dette er for å gi en realistisk følelse av hvor lyden kommer fra, samt at det avlaster de andre høyttalerne.


Geary County.
Geary County (GE) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Gove County.
Gove County (GO) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Graham County (Kansas).
Graham County (GH) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.
Befolkningen ble beregnet til å være på 2 677 beboere i år 2006. Fylkessetet og den mest folkerike byen er Hill City. Graham County ble organisert i 1880 og fikk navn etter kaptein John L. Graham, en nordstatssoldat som ble drept i slaget ved Chickamauga i Tennessee den 19. september 1863.


Louise.
Louise er et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Louis", som stammer fra det frankiske "Ludvig" som igjen kommer fra de gammelhøytyske ordene "hlod ", «berømmelse», og "wig" «kamp, krig».
I formen "Louise" er navnet kommet til norsk via tysk og dansk. Den korrekte uttalen av navnet på norsk er /loi:se/ – dvs. at den siste vokalen skal uttales. Enkelte profilerte personer velger imidlertid å uttale eget navn med utenlandsk uttale.
Norsk navnedag er 25. august.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Louise i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
I Danmark var "Louise" et svært populært navn på jentebarn født på 1970-, 1980- og 1990-tallet.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Grant County (Kansas).
Grant County (GT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Gray County (Kansas).
Gray County (GY) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Greeley County (Kansas).
Greeley County (GL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Il Redentore.
Sett fra andre siden av Canale della Giudecca
Il Redentore (egentlig Chiesa del Santissimo Redentore) er en kirke i Venezia. Den ligger på Guidecca med fasaden ut mot kanalen "Canale della Giudecca". Den er tegnet av Andrea Palladio.
Venezia ble rammet av en pestepedemi som drepte 46 000 mennesker i årene 1575–1576. Etterat alle menneskelige forsøk hadde feilet på å stoppe pesten, vendte de seg til høyere makter, og 8. september 1576 vedtok senatet at det skulle bygges en kirke i takknemlighet hvis pesten tok slutt.
Det var Marcantonio Barbaro som var pådriver for at Andrea Palladio skulle få oppdraget.
Palladio tegnet en kirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet var sirkulært med en kuppel. Selv om slike kirkerom hadde vært populære i Nord-Italia ville senatet ikke ha den løsningen. De ønsket seg en løsning som fungerte bedre liturgisk.
Løsningen som Palladio endte opp med har en exedra med et rektangulært skip.
Hver tredje lørdag og søndag i juli holdes det en fest for å takke for at pesten tok slutt. Det bygges en pongtong over kanalen slik at folk kan gå over den brede kanalen fra Zattere til Guidecca.
Redentore,Chiesa del Santissimo


Silatunnelen.
Silatunnelen er en veitunnel i Lurøy kommune og Rana kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17 og går mellom Sila i Lurøy og nordsiden av fjorden Sjona i Rana. Den er 2882 meter lang og ble åpnet 8. juli 1989. Sammen med resten av veien mellom Utskarpen i Rana og Stokkvågen i Lurøy, ga Silatunnelen fergefri veiforbindelse til Lurøy kommune.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Silatunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.


Greenwood County (Kansas).
Greenwood County (GW) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Hamilton County (Kansas).
Hamilton County (HM) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Våronn.
Våronn er et begrep som beskriver de faste årlige vårarbeidene i landbruket.
Våronna besto historisk av gjødsling, pløying, harving og såing. Hver av disse arbeidsoperasjonene tok tid og krefter, selv med hest til hjelp. Alt fra redskap og verktøy til åkre og jorder skulle forberedes. Samtidig ble dyra sluppet ut på beite. Det innebar at en måtte kontrollere og reparere gjerder og skigarder og se etter at grinder fungerte som de skulle. Var vinteren litt lang var det å finne tilleggsfor. Sauene kunne ete greiner fra styvinger, men kyrne var det verre med. I verste fall ble det slakt.
I dag er mye av jobben maskinell. Gjødsel samles på tanker og pumpes ut via en traktormontert tank. Traktorplogen har flere plogskjær, så pløying tar kortere tid. Harven er stort sett uendret, men bredere. Såmaskinen sprer over større felter og minst like godt som en øvet såmann.


Harper County (Kansas).
Harper County (HP) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Harvey County.
Harvey County (HV) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Haskell County (Kansas).
Haskell County (HS) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Sjonatunnelen.
Sjonatunnelen er en veitunnel i Rana kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17 i mellom Pollen i Nordsjona og Fuglstad.. Den er 2796 meter lang og ble åpnet i 1982. Sammen med Silatunnelen (åpnet 1989) og resten av veien mellom Utskarpen i Rana og Stokkvågen i Lurøy, ga Sjonatunnelen fergefri veiforbindelse til Lurøy kommune.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Sjonatunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


Årøy kraftverk.
Årøy Kraftverk er et vannkraftverk i enden av Sogndalsfjorden i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Inntaket, begge magasinene og nesten hele nedbørfeltet ligger derimot på Hafslo i Luster kommune.
Kraftverket utnytter smeltevann fra Jostedalsbreen via innsjøene Veitastrondvatnet og Hafslovatnet. Utbyggingen har gjort Helvetesfossen ovenfor Årøy tilnærmet tørrlagt. Fallhøyden er 147,7 meter.
Det første kraftverket på stedet startet produksjonen i 1943 og ny kraftstasjon stod ferdig i 1983.
Total installert effekt: 94 MW hvorav det ene aggregatet er i den gamle kraftstasjonsbygningen og har vært i drift siden 1943.
Veitastrondsvatnet reguleres mellom 168 – 170,5 moh, magasinvolum er på 45 millioner m³ og nedslagsfeltet er på 385 km².
Hafslovatnet reguleres mellom 167,2 – 168,5 moh, magasinvolumet er på 7,8 mill m³ og nedslagsfeltet er på 56 km².
Kraftverket er eid av Sognekraft.


Hodgeman County.
Hodgeman County (HG) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Jackson County (Kansas).
Jackson County (JA) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Jefferson County (Kansas).
Jefferson County (JF) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Jewell County.
Jewell County (JF) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Sognekraft.
Sognekraft er en vannkraftprodusent og nettselskap med hovedkontor i Vik i Sogn.
Selskapet er eid av de lokale kommunene Vik, Leikanger, Sogndal, Balestrand og Luster samt Luster Energiverk og BKK.
Sognekraft eier Årøy kraftverk og 12 % i Vikfalli kraftverk som består av kraftverkene Refsdal, Hove og Målset
Årlig produksjon er ca 436 GWh.
Selskapet har konsesjon for levering av strøm til eierkommunene unntatt Luster og til deler av Lærdal kommune.


Johnson County (Kansas).
Johnson County (JO) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Kearny County.
Kearny County (KE) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Kingman County.
Kingman County (KM) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Kiowa County (Kansas).
Kiowa County (KW) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Labette County.
Labette County (LB) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Lane County (Kansas).
Lane County (LE) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Leavenworth County.
Leavenworth County (LV) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas. Fylkets største by er Leavenworth, som også er administrasjonssentrum.


Linn County (Kansas).
Linn County (LN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Logan County (Kansas).
Logan County (LG) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Lyon County (Kansas).
Lyon County (LY) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Marion County (Kansas).
Marion County (MN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Marshall County (Kansas).
Marshall County (MS) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


McPherson County (Kansas).
McPherson County (MP) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Temperert stemming.
Temperert stemming vil si at man ved å jenke på harmonien i intervallene stemmer instrumentet på en slik måte at det er mulig å skifte toneart helt fritt innenfor samme register, uten at det høres ille ut.
En vanlig misforståelse er at temperering er det samme som likestemming, men dette er ikke riktig. Likestemming kan sies å være "en" temperering, men når man bruker ordet temperering er det gjerne nettopp for å skille den aktuelle tempereringen fra likestemming (som er den vanligste stemmingen i vesten i vår tid).
Utdypning og om utviklingen til temaet.
I primitive instrumenter er det naturlig å forholde seg til såkalte naturtoner, ettersom disse oppstår naturlig på mange instrumenter (særlig blåseinstrumenter) og er i veldig harmoni. Når man snakker om naturtoner mener man egentlig å si noe om forholdet tonene imellom. Dersom man har en grunntone, kan man spille noter som har 2 ganger grunntonens frekvens (en oktav), 3/2 ganger grunntonens frekvens, 4/3 grunntonens frekvens osv.. Dette er meget ryddige forhold matematisk, og det harmonerer godt. Dette fordi svingningene i luften (husk at en tones frekvens ganske enkelt sier hvor mange ganger i sekundet luften svinger) sammenfaller ofte. Oktavtonens svingning vil sammenfalle med grunntonens svingning annenhver gang, tonen som har 3/2 ganger grunntonens frekvens vil svinge samtidig med grunntonen hver tredje gang (da vil grunntonen ha svingt to ganger siden sist), osv.. Denne forklaringen er litt slurvete matematisk, ettersom den ikke sier noe om faseforskyvning (hva skjer f.eks. hvis det tone A og tone B gjør samtidig x antall ganger i sekundet er å trekke luften i motsatt retning av hverandre), men når man spiller naturtoner vil man høre pene harmonier som kan forklares som pene akkurat på denne måten.
Problemet med naturtoner er at man på sett og vis har låst seg til grunntonen sin. F.eks. høres det fint ut med forhold som 2, 3/2, 4/3 osv., men hva hvis man begynner på tonen som har 3/2 ganger frekvensen til den opprinnelige grunntonen, og forsøker å spille en melodi herfra? Kanskje man vil bruke oktaven til den opprinnelige grunntonen. Forholdet mellom den gamle oktaven og den gamle 3/2 -tonen (som vi bruker som ny grunntone) er formula_1, så det blir jo en fin og harmonisk klang, og vi har altså tilgjengelig fra vårt gamle grunntonereportoire en tone som har 4/3 ganger frekvensen til den nye grunntonen vår. Men om man ønsker seg en tone som har 3/2 ganger frekvensen til den nye grunntonen da? Den vil ha formula_2 ganger frekvensen til den gamle grunntonen, og dette er et forholdstall som vi antagelig ikke finner blant de tonene vi startet med (og som altså er de tonene vi hadde til rådighet på instrumentet). Isteden må vi kanskje nøye oss med den gamle oktaven, som har forhold formula_3 til den gamle grunntonen. Men det er tonen vi nettopp regnet ut at passet perfekt til å fylle 4/3-rollen med den nye grunntonen, så det er altså en helt annen tone. Faktisk er forskjellen mellom 9/4 og 8/4 meget hørbar. Den er omtrent like stor som forskjellen mellom F og G på et vanlig piano, eller som forskjellen mellom de første to tonene i "Lisa gikk til skolen". Dermed må vi kanskje nøye oss med et "hull" i skalaen dersom vi forsøker å spille ut ifra denne nye grunntonen, og slik vil det ofte være. Eller vi kan lete blant tonene vi har (som springer ut av den gamle grunntonen), og kanskje finne en dårlig erstatning for den tonen vi gjerne skulle hatt, men dette vil antagelig høres falskt ut fordi det ikke harmonerer like godt.
Det hjelper heller ikke på saken om vi flytter oss opp en oktav. Det er lett for en musiker å ta det for gitt at det å synge eller spille en oktav lysere er problemfritt, men hva hvis vi hopper en oktav opp og forsøker å finne en tone med 4/3 forholdstall herfra? formula_4, og har vi en tone som har 8/3 ganger frekvensen til den gamle grunntonen? Neppe.
I det antikke Hellas var særlig pythagoreerne (sekten rundt og etter Pythagoras, ca. 500 år før Kristus) opptatt av slike tallforhold i naturen. Deres tanke var at alle ting sto i heltallsforhold til hverandre (selv om det kunne være kompliserte forhold, f.eks. 423428938/1948245), og det sies at de blant annet var fascinert av det faktum at dersom man varierer lengden på en streng, f.eks. ved å holde en finger nede på strengen (som på en gitar) gir halvering av strengen, tredeling av strengen (og spilling på den delen som har 2/3 av lengden man begynte med) osv. fine harmonier. Dette har å gjøre med at frekvensen står i omvendt forhold til lengden på strengen, slik at de nevnte tonene får forhold 2 (en oktav), 3/2 osv. til tonen man begynte med. Pythagoreernes fascinasjon for proporsjonalitet har gjort at de har fått en stemming oppkalt etter seg, nemlig pythagoreisk stemming.
I pythagoreisk stemming forsøker man å ta utgangspunkt i forholdet 3/2. Dette er det forholdet som i vår tid er kjent som en ren kvint, og det regnes som svært velklingende og fundamentalt. Som illustrert over kan dette forholdet godt opptre sammen med forholdet 4/3, som i vår tid er kjent som en ren kvart. Tanken i pythagoreisk stemming er at dersom man mange nok ganger går oppover en ren kvint, vil man etterhvert nå noe som likner sånn noenlunde på den tonen man startet på, bare i en versjon som er flere oktaver høyere. Og man vil også ha vært innom en drøss med toner. Dersom man tar forskjellige oktaver av de tonene man har vært innom, og plasserer dem i stigende rekkefølge, vil man få en slags skala, der tonene seg imellom stort sett har ganske fine forhold. F.eks. kan man tenke seg at man går fra C opp til G og videre opp til D på et piano, tar den D-en man finner der, flytter den en oktav ned, og sier at man nå har de første to tonene i C dur skala (et piano er selvfølgelig stemt allerede, men dette er for å illustrere hvordan man kan lage en skala ved å bevege seg opp rene kvinter). Siden man ved å bevege seg kvinter oppover på denne måten skal komme tilbake til en versjon av tonen man begynte med, kalles dette en kvintsirkel.
Imidlertid fungerer dette bare sånn noenlunde: Det er matematisk umulig å gange en frekvens med 3/2 et heltall antall ganger og ende med en frekvens som er et helt antall oktaver over den man begynte med. Så man jukser. Man beveger seg rene kvinter oppover 11 ganger, og får dermed 12 forskjellige toner (inkludert den man begynte på). Den tolvte gangen man beveget seg opp en ren kvint, ville man endt på en tone som hadde formula_5 ganger frekvensen til den tonen man startet med. Men istedenfor å gjøre det, sier man seg fornøyd med å ha tolv toner (inkludert den man begynte med) i skalaen sin. Man tenker med andre ord at formula_6 er sånn ca. 128 (= formula_7, altså sju oktaver opp fra tonen man startet med), og at tonen man startet med gjør samme nytten i skalaen som denne tolvte kvinten. Resultatet er at overalt på instrumentet er det 100% perfekte forhold i kvintene (og kvartene, for en oktav er nøyaktig en ren kvint og derfra en ren kvart (formula_8)), bortsett fra dersom man forsøker å gå en kvint opp fra den siste tonen man fant. Her bommer man nemlig med 7153/4096, og det høres overraskende tydelig. Denne problematiske kvinten er kjent som en Wolf-kvint, og er kjent for å være noe komponister og musikanter lenge strakk seg langt for å unngå at ble spilt. Man kunne altså ikke hoppe fra toneart til toneart helt fritt, for da risikerte man gå på en smell.
Dette problemet med at ting ikke går "opp i opp" er et vedvarende problem med renstemming, altså stemming der man ikke vil gjøre kompromisser med de rene pene harmoniene, og det har blitt gjort mange forsøk på å omgå dette problemet.
For å fjerne dette problemet helt begynte man med temperering. I temperert stemming satser man ikke på å ha rene, fine harmonier overalt, men gjør isteden kompromisser her og der, og tanken er å spre avrundingen utover istedenfor å samle den opp til en sur Wolf-kvint. På J.S. Bach sin tid var orgelbygging og dertil temperering et svært aktivt felt, og hans "Veltempererte Klaver" gjenspeiler nettopp dette. Dette monumentale verket antas ofte å skulle fremheve forskjellige tonearters karakter i en ujevn temperering, og er et eksempel på et verk som ofte er blitt spilt på instrumenter temperert etter aktuelle stemminger fra den tiden. Disse stemmingene har egne navn, gjerne etter oppfinnerne, slik som f.eks. Werckmeister III.
Likestemming er en ekstremversjon av temperering, der man tar utgangspunkt i en oktav og krever at forholdet mellom alle nabotonene innefor denne oktaven skal være nøyaktig likt. Gjør man dette med alle oktavene får man et system der forholdet mellom frekvensen til to nabotoner er nøyaktig det samme overalt. Slik får man et system der det ikke har noenting å si for intervallene hvilken tone man begynner å spille på. F.eks. vil en kvint i et tolvtone-system som er likestemt (12 toner innenfor hver oktav, slik vi er vant til i vesten) ganske enkelt være definert som et intervall på 7 halvtoner (avstanden mellom to nabotoner kalles da en halvtone), og dette skal altså være det samme overalt.
Helt nøyaktig blir forholdet mellom to nabotoners frekvenser formula_9 = 1,059463..., ettersom dette må være et tall som man kan gange sammen tolv av for å få to (tolv halvtoner skal nemlig utgjøre en oktav, og hver skal ha like mye økt frekvens fra den forrige). Dette forholdstallet er ikke en pen brøk, slik som f.eks. 12/11. Faktisk er det et irrasjonelt tall, hvilket betyr at det ikke kan skrives som en brøk av to heltall i det hele tatt. Og dette gjelder ikke bare halvtonene: Faktisk vil forholdet mellom to hvilke som helst toner enten være et helt antall oktaver, eller noe som ikke kan skrives som en brøk av heltall i det hele tatt. Dette fordi formula_10, slik at formula_11 er tolvteroten til et heltall, og videre fordi roten av et heltall er enten et heltall eller et irrasjonelt tall, samtidig som de eneste mulige heltallsrøttene av formula_12 er toerpotenser (fordi primtallsfaktoriseringen er entydig)).
Med andre ord vil "alle" andre intervaller enn oktaver være littegrann feil i forhold til renstemming, selv om kvinten man får vil ha frekvens som er 1,4983070768766814987992807320269... ganger den til grunntonen, hvilket er rimelig nære 3/2 = 1.5, og kvarten også kommer nær den rene kvarten (1,3348398541700343648308318811827... vs. 1.333333..). Kvinten og kvarten er viktige intervaller, men de øvrige intervallene, f.eks. tersen, blir ikke fullt så godt tilnærmet naturtone-versjonen dersom man bruker likestemming.
Man mister altså særegenheten forskjellige tonearter har i andre tempereringer, og man bruker et system der ingenting annet enn oktavene er nøyaktig harmoniske. Men systemet blir enkelt å forholde seg til, og det høres helt greit ut for de fleste. Tanken om likestemming har vært kjent siden før Bach sin tid, men det er først i de siste par hundre årene at likestemming virkelig har slått an.
Mange komponister har på 19- og 2000-tallet uttrykt sin misnøye med likestemmingen. Selv om mange store verk nå er skrevet for likestemming, og kan sies å utnytte den til fulle, og likestemming lenge har vært utgangspunktet for de aller fleste, har det kommet ytringer om at likestemming er både pregløst og surt. En del komponister, deriblant mange norske, har forsøkt å bøte på dette ved å konstruere sinnrike apparater og stemminger.
En mye brukt fremgangsmåte har vært å bygge renstemte instrumenter som har fler enn 12 toner innenfor hver oktav (såkalt mikrotonalitet). F.eks. kan man gjøre som med pythagoreisk stemming, men istedenfor å stoppe etter den 11. kvinten (og dermed få 12 toner tilsammen) kan man fortsette "to runder" til, til man har fått 36 forskjellige toner tilsammen. Med såpass mange toner å velge mellom, og en annerledes siste tone i kvintsirkelen, slipper man å ha en kvint som så veldig tydelig skiller seg ut. Det finnes nemlig blant de 32 tonene man har funnet en tone som likner rimelig mye på den man ville fått om man fortsatte enda en kvint oppover.
Arabisk og indisk klassisk musikk løser problemet ved å oppdele oktaven i 53 eller 72 mikrointervaler, og danner skalaene sine ved å velge fra dem for deres "maqam" og "raga", henholdsvis.
En rekke moderne komponister har også utforsket forskjellige former for temperering som ikke er likestemming. Det er selvfølgelig også mulig å temperere et mikrotonalt system istedenfor å renstemme det.
En norsk komponist som har arbeidet spesielt mye med moderne versjoner av renstemming er Eivind Groven, noe en kan lese litt mer om her: http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2001042011311383586175. Men det er få norske samtidskomponister fra siste halvdel av 1900-tallet som er fullstendig fremmed for eksperimentering med skalaer og stemminger.


Meade County (Kansas).
Meade County (ME) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Zeeland (Michigan).
Zeeland er en by i delstaten Michigan i De forente stater. Den ligger i Ottawa County, og har 5 805 innbyggere. Navnet kommer fra den nederlandske provinsen Zeeland, da de første innbyggerne i byen migrerte hit fra Nederland i 1847.
Byen er på 7,8 km², hvorav 99,7% er land
I folketellingen i 2000 var det 2283 husholdninger i byen, fordelt på 1490 familier. Folketettheten var 744,6 pr. kvadratkilometer. 93,9% av innbyggerne var hvite, av minoritetsgrupper var hispanics den største med 4,63%


Kleivatunnelen (Nordland).
Kleivatunnelen (også kalt Bleikstunnelen), er en veitunnel på fylkesvei 976 i Andøy kommune i Nordland. Tunnelen er 101 meter lang, og går gjennom en bergrabb mellom Bleik og Andenes, nordvest på Andøya.
Kleivatunnelen er smal og mørk. Sommeren 2006 omkom en fotgjenger etter at han ble påkjørt av en buss i tunnelen. Bussjåføren ble siktet for å ha kjørt på mannen, men senere frikjent i Tingretten.


Halvtone.
Halvtone er et intervall som er det minste på mange musikkinstrumenter, for eksempel piano og gitar. Begrepet halvtoner brukes også om valører i bilder.
Frekvensforhold.
Frekvensene for to toner med "en" oktavs intervall har forholdstallet 2. Ettersom alle halvtoner ved likestemming (se temperert stemming) har samme frekvensforholdstallet og antall halvtonetrinn i en oktav er 12, er frekvensforholdstallet mellom to likestemte halvtoner formula_1.
Halvtoner i bilder.
I malerkunsten er en halvtone en valør eller mellomtone i spekteret mellom de mørkeste og de lyseste partiene, for eksempel gråtonene mellom svart og hvitt. Halvtoner kan oppnås gjennom for eksempel lavering, det vil si uttynning av fargen, eller skravering og rastrering. Halvtoner brukes for eksempel til skyggelegging for å beskrive plastisk form.


Alan Sokal.
Alan Sokal (født 1955) er professor i fysikk og ansatt ved matematisk institutt ved New York University.
Han er best kjent for å ha produsert en fabrikkert artikkel i det postmodernistiske tidsskriftet "Social text" i 1996. Sokal ville undersøke om tidsskriftet ville trykke en hvilken som helst artikkel, så lenge den virket vitenskapelig og inneholdt de riktige ideologiske svermeriene. Han sendte dermed en tekst kalt «Transgressing the Boundaries: Towards a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity», hvor han tilsynelatende anvendte teorier fra avansert fysikk på samfunnsvitenskapelige og politiske forhold, men hvor han i virkeligheten skrev ren svada. Artikkelen ble trykket, og Sokal gikk siden ut i magasinet "Lingua franca" og avslørte bløffen.
Artikkelen er sentral i diskusjonen rundt Holbergprisen, og tildelingen av den til den franske professoren Julia Kristeva i 2004. Kristeva er blant dem Sokal mener å kritisere med bløffen sin, og i senere verk som "Fashionable Nonsense" fra 1998 (sammen med Jean Bricmont) og "Impostures Intellectuelles" året etter.


Heroes (TV-serie).
"Heroes" ("Helter") er en amerikansk Drama-TV-serie. Den hadde premiere på amerikansk Tv i 2006. Heroes er skapt av Tim Kring, som handler om personer som har fått overnaturlige evner gjennom evolusjon. Serien gikk på den amerikanske kanalen NBC i sesongen 2006/2007, og ble en stor suksess. I Norge gikk "Heroes" på Canal+ vinteren/våren 2007, og begynte på NRK3 i september 2007. Den første sesongen bestod av 23 episoder, hvorav hver episode er på rundt 42 minutter.
Seriens andre sesong begynte på NBC 24. september 2007 og inneholdt 11 episoder. Skaperne hadde planlagt 24 episoder, men episode 11 fungerte som sesongfinalen grunnet Writers Guild Strike of America, som forhindret videre produksjon av episoder inntil streiken er over. På grunn av den første sesongens suksess beslutte NBC å lage en spinoff-serie:. Denne skulle i utgangspunktet være på seks episoder. I den skulle seerne bli presentert for nye figurer og få muligheten til å stemme en av dem inn i Heroes. Dessverre ble dette prosjektet også rammet av streiken og konseptet ble til slutt avlyst. Denne sesongen startet 7. september 2008 på NRK 3.
Grunnet manusforfatterstreiken, begynte Heroes tidlig på sin tredje sesong som hadde premiere 22. september 2008. Sesongen startet der den forrige sluttet.
Det er forholdsvis mange hovedpersoner i serien, hver episode gjør derfor et utvalg og fokuserer på noen få av dem. For å sikre at seerne skal huske hva som tidligere har skjedd med de ulike figurene, åpner hver episode med et tilbakeblikk på hva som skjedde med personen forrige gang, for så å fortsette direkte over i den nye episoden. Hver episode innledes og avsluttes også av noe som best kan kalles en filosofisk kommentar og/eller spørsmål relatert til episodens handling, noe som minner litt om åpningen og avslutningen av Frustrerte fruer. Kommentaren leses av figuren Mohinder Suresh.
Handlingen i sesong 1.
Selve handlingen dreier seg i utgangspunktet om livet til en rekke mennesker med overnaturlige evner. Disse evnene har de fått gjennom evolusjon, eller sagt på en annen måte: genmustasjoner. De fleste av figurene har ikke oppdaget evnene sine tidligere, og mye av handlingen spinner naturlig nok rundt temaet "det å være annerledes" og hvordan de forsøker å tilpasse seg den nye tilværelsen. Imidlertid handler serien om noe mer, det er noe større som lurer i bakgrunnen, og som gjør at de har en felles skjebne. Allerede i en av de første episodene blir det klart at det nok er noen som er ute etter disse personene, men etterhvert skifter enkelte av personene i serien figur, og det blir mer uklart hvem som er god og hvem som er ond. Det eneste som er sikkert er at noen er svært interesserte i evnene deres, og serien kan sees på som en kamp mellom "de gode" og "de onde", men i motsetning til de fleste andre serier er det ofte uklart hvem som er de "onde", noe som tilfører ekstra nerve.
Få av seriens hovedpersoner, med unntak av de som er i familie, kjenner hverandre fra før, men blir derimot gradvis kjent med hverandre. Dessuten møtes flere av de ved en rekke anledninger, men uten å vite at de har noe til felles. Gradvis flettes skjebnene deres sammen, og noen av dem jobber etter hvert mot felles mål.
Sesong 1 avsluttes med teksten "End of Volume 1 (Genesis)", før teksten "Volume 2 (Generations)" dukker opp og vi får se noen minutter før det hele avsluttes.
Heroes på NRK3 & TV4.
Heroes startet på NRK3 mandag 3. september 2007. Episodene sendes 21.25 hver mandag. Alle episodene sendes i reprise kvelden etter på NRK1. Sendestart for disse er 23.30.
NRK sier at de aldri legger programplaner for mer enn tre uker frem i tid, så det er sjans for at episodene vil sendes i uregelmessig tidsrom. Den følgende listen viser sendetidspunktene til den første sesongen slik de sannsynligvis vil bli. Oppholdet i desember skyldes at julaften og nyttårsaften i år faller på to mandager, og det er lite trolig at NRK3 vil vise Heroes disse dagene.
Det er og mulig å se Heroes på den svenske TV-kanalen TV4. TV4 begynte å sende serien onsdag 5. september kl 21.00, og vil sende hver onsdag og torsdag til samme tid.
Sesong 2.
Ettersom manusforfatternes fagforbund "Writers' Guild of America" gikk ut i streik i november 2007 så ble sesong 2 delt opp i to kortere volumer enn den første, hvorav volum 2 kalles "Generations" og volum 3 "Villains".
Sesong 3.
Den tredje sesongen er delt opp i to volumer. De første tretten avsnittene inngår i volum 3 "Villains" og de tolv siste avsnittene inngår i volum 4 "Fugitives"
Priser og nominasjoner.
Denne oversikten er kun for nominasjoner og priser til serien. Priser og nominasjoner gitt til enkelte skuespiller finnes i oversikter hos disse.
Andre priser.
People Choice Awards 2009 – best science fiction serie
ASCAP Award (ASCAP Film and Television Music Awards)
Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA)
Excellence in Production Design Award (Art Directors Guild)
Artios (Casting Society of America, USA)
C.A.S. Award (Cinema Audio Society, USA)
Golden Reel Award (Motion Picture Sound Editors, USA)
TCA Award (Television Critics Association Awards)
WGA Award (TV) (Writers Guild of America, USA)


Liste over byer i Botswana.
Dette er en liste over byer i Botswana.
I tabellen er byer i Botswana med mer enn 6 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene i 1991 og 2001 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Botswana, liste over byer


Komfyr.
Komfyr et et multifunksjonsapparat som benytter energi til å varme opp, koke, bake eller steke mat. Apparatet består av flere energipunkter (typisk tre eller flere) på en flat topp og et lukket rom (stekeovn) for steking og baking. Tidligere var det vanlig med ved- og koksfyrte komfyrer. Moderne komfyrer har imidlertid energipunkter og stekeovn som varmes opp med enten gass eller elektrisitet, av og til også en kombinasjon. Mengden tilført energi styres av justerbare brytere, som regel ansatt på et panel i fronten eller direkte på komfytoppen.
Grunnmodeller.
Man skiller mellom gulvkomfyr og innbyggingskomfyr. Gulvkomfyren er en alt-i-ett løsning som kan stå fritt. Innbyggingskomfyrer er en delt løsning, som regel bestående av topp og stekeovn som kan bygges inn i kjøkkeninnredningen på forskjellige måter. Dette gir bedre integrasjon og kan dessuten gi økt komfort, siden stekeovnen kan integreres i en mer passende høyde for brukerne.
Komfyren i Norge.
I Norge har elektriske komfyrer vært dominerende siden andre verdenskrig (i Oslo fra 1920-tallet). Før den tid var det mest vanlig med gass-, ved- eller koksfyrte komfyrer, før 1800-tallet ble imidlertid varm mat gjerne tilberedt i en åpen grue. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet. Mange andre steder i verden har det vært mer vanlig å bruke gasskomfyrer, og slik er det fortsatt mange steder. Salget av gasskomfyrer er også økende også i Norge, trolig på grunn av et økende hytte- og fritidsboligmarked. I det profesjonelle markedet har gass som energikilde vært ledende i mange år, også i Norge.
Norske komfyrmerker.
Nedenfor listes noen norske komfyrmerker. Det produseres ikke lenger gulvkomfyrer i Norge, selv om Beha fortsatt utvikler og designer i hjemlandet. Den siste norskbygde gulvkomfyren ble produsert av Grepa i Ørsta i juni 2008.
Funksjoner.
Moderne komfyrer kan ha en rekke ulike koke- og stekefunksjoner. De enkleste elektriske stekeovnene har gjerne ett eller to varmeelementer. Om stekeovnen har to elementer kan disse ofte brukes i kombinasjoner, for eksempel med bare undervarme eller overvarme, eller begge deler. Komfyren kan også være utstyrt med et grillelement, som ytterligere øker kombinasjonsmulighetene. Såkalte "varmluftskomfyrer" har gjerne et tredje eller fjerde varmeelement montert i bakveggen på stekeovnen, alltid i kombinasjon med en omluftsvifte som sirkulerer den varme luften rundt i stekeovnen. Et varmluftselement gir ytterligere muligheter til stekekombinasjoner, som såkalt "pizzafunksjon" og "gratineringsfunksjon".
Det finnes også kombinerte komfyrer som benytter både gass og elektrisitet som energikilde.


Filippa av England.
Filippa av England (engelsk "Philippa") (født 4. juni 1394, død 5. januar 1430) var en engelsk prinsesse, datter av Henrik IV av England og Mary de Bohun. Hun var født på Peterborough slott i Peterborough.
Filippa ble gift med Erik av Pommern som i perioder var konge av Danmark, Norge og Sverige. Hun var selv "de facto" regent av Danmark og Norge i tiden 1423–1425 i ektemannens fravær. Vielsen foregikk i Lund domkirke i Lund den 26. oktober 1406. 1. november samme år ble tolvåringen kronet som dronning av Danmark, Sverige og Norge.
Politisk innflytelse.
Etter sigende skal Filippa ha vært en klok kvinne og ektemannen fikk stor tiltro til henne. Hun fikk store landområder i Sverige som sin medgift, og handlet som sin manns representant mens hun tilbrakte sin tid på landet. Erik ga henne tidvis en viss politisk innflytelse, blant annet var hun stedfortredende regent for de tre nordiske landene fra 5. august 1423 til 24. mai 1425 mens Erik var på valfartreise til Jerusalem.
8. oktober 1424 kom hun til enighet med Lübeck, Hamburg, Lüneburg og Wismar om å slå samme mynt som dem. Mynten ble hetende «dronning Filippas søsling», og ble preget i Lund. Samtidig ble det slått hulpenninger av sølv i Lund og Næstved.
Filippas myntreform innebar at tidligere danske mynter ble devaluert, at man fikk satt verdi på utenlandsk valuta, slik at disse myntene kunne brukes i de nordiske landene, og at de nye danske myntene var lovlig betaling i Skandinavia så vel som i Hansa-byene. Med en avtalt myntvekt på 1,37 gram inneholdt Filippas søsling bare 0,96 gram rent sølv mot Hansa-byenes mynt med 1,03 gram rent sølv. Hennes avtale sikret altså at Norden kunne sirkulere mynter med opp til 6,5% mindre sølvinnhold og likevel bytte like over i handel, mot at hun hadde gitt opp kravet om at bare dansk valuta gjaldt i Danmark. 9. oktober 1425 sluttet også Rostock, Stralsund og Greifswald seg til myntunionen. Men i 1426 brøt det ut krig mellom Danmark og Holstein, og da gikk også myntunionen naturlig nok i stykker. På grunn av krigsutgiftene gikk kong Erik igjen i gang med å slå underlødig mynt, noe som var ett av de nitten klagepunktene mot ham i oppsigelsesbrevet riksrådet sendte ham i juli 1439, med klage på kobberpenningene hans helt tilbake fra 1422.
Selv etter at Erik av Pommern hadde kommet tilbake, fortsatte hun sitt engasjement for kongedømmet. Hun dømte i tvister blant undersåttene, og organiserte i 1428 med hell forsvaret av København mot angripende styrker fra hanseatiske byer. Om våren hadde den hanseatiske flåten samlet seg ved Wismar – det dreide seg om 260 skip med 12 000 manns besetning. 6. april 1428 seilte den inn i Øresund og skapte stor forvirring i København. Kong Erik var i Sorø og ville ikke forlate sine andaktsøvelser der. Filippa som oppholdt seg på Københavns slott, delte ut våpen og lovet belønning til de tapre. Den danske flåten lå riktignok i havn, men så tidlig på året var bare en liten del av den ferdig utrustet, så løsningen var å bygge en tømmerflåte som sammen med noen krigsskip la seg i dypet utenfor havnen. Det ble humoristisk foreslått at tyskerne var kommet for å hente med seg «den danske kuen», og derfor ikke hadde annen ballast enn salt og tomme tønner til å frakte slaktet hjem i. Derfor dro danskene med seg en ku ut på tømmerflåten sin, og oppfordret tyskerne til å hente henne om de kunne. Med havneinnløpet sperret, rigget også tyskerne til en tømmerflåte av master og annet stort trevirke, tok de største kanonene dit og styrte den mot danskenes flåte. Nå åpnet også danskene ild, slik at ca 200 kanoner ble avfyrt. Wismar-folkene prøvde videre å tette igjen havneinnløpet ved å senke gamle skip som de hadde fraktet med til formålet, men dette mislyktes, da skipene sank på langs og ikke på tvers av rennen i dypet. De danske skipene trengte seg dermed forbi og jaget fienden på flukt. Under slaget lå dronningen og hoffdamene hennes på kne i byens kirker og klostre og bad om seier, og da denne var et faktum, mottok hun de seirende med hedersbevisninger og sørget for å få de sårede bandasjert.
Året etter skrev kong Erik ut en stor svensk krigsflåte. Den ble liggende i København hele sommeren, og svenskene klaget over at kongen ikke gav dem mer proviant da de hadde spist opp den de hadde med seg. Like fullt nektet han dem å dra hjem, og i stedet måtte de selge sine klær og utstyr. Rundt Mikkelsmesse fikk de endelig lov å dra hjem, men alt ved Dragør på Amager kom en storm på dem som ødela de fleste av skipene. Enkelte drev til Barsebäck i Skåne, andre drev i land på Saltholm, dit Filippa sørget for å sende dem mat og øl, og siden fikk dem hentet til København med skip.
Død og ettermæle.
Filippa fødte et dødfødt barn i 1429. Hun fikk ingen flere barn, og ble kun 35 år gammel. Under et besøk i nonneklosteret Vadstena i Lidköping ble hun uventet syk, og døde der 5. januar 1430. Hennes død var et stort tap både for Erik og for kongedømmet. Hun ble gravlagt i det St. Annas kapell som hun selv hadde innstiftet i Vadstena klosterkirke, og i forbindelse med begravelsen skjenket Erik klosteret rike gaver til Filippas minne. Til gjengjeld forlangte han at klosteret ansatte ti prester som på skift skulle be og synge kong Davids salmer for hennes sjels frelse, døgnet rundt. Det var en svært belastende «gave» for klosteret. Filippas gravsten kan fremdeles ses i Vadstena kloster.
Filippa hadde vært svært populær blant Københavns befolkning, og de tok det ille opp at kong Erik holdt hennes hoffdame Cæcilie som sin frille. Trolig talte ridderen Oluf Axelsen Thott på manges vegne da han stanset Cæcilie en dag han traff henne på Højbro på vei til slottet, og spurte henne om hun ville ta med en beskjed til kongen. Da hun svarte ja, smekket Axelsen henne over baken og bad henne med grove ord fortelle kongen at hun skulle drive ham ut av Danmark. Det ble sagt at Erik tok seg så nær av episoden at han dro til Kalundborg og derfra med rikets kostbareste skatter til Gulland, der han siden holdt seg.


Dusj.
En dusj er et arealbegrenset området hvor det er lagt til rette for å la vann falle ned over kroppen, først og fremst ved at det er en sluk som tar unna vann og vegger eller forheng som begrenser vannsprut i resten av rommet. Det er mest til å ivareta kroppslig hygiene. Dusj ble tidligere kalt styrtbad.
En dusj kan være alt fra et enkelt håndholdt dusjhode med festeanordning på vegg til mer avanserte dusjkabinetter med dampdusj, sete, fossefall og sidedyser. De fleste norske hjem har enten et enkelt dusjkabinett, dusj med forheng i badekar eller dusj med en eller flere vegger.


Hårtørker.
En hårtørker (hårtørrer) eller føner er et elektrisk apparat som gjennom varmeutviklig og en vifte gjør det mulig å tørke håret. Prinsippet er å tilsette varme samtidig som man «dytter» bort damp.
De tidligste hårtørrerne var bøtteformede og var beregnet til å trees over hodet lik med en hjelm, bare større. Slike er fortsatt i bruk hos frisører, mens apparater til hjemmebruk er blitt mindre og kan betjenes med en hånd.


Tutume.
Tutume er en landsby i Central District i Botswana. Den ligger om lag 50 km fra den nye grenseporten mot Zimbabwe i Maitengwe. Den har en befolkning på 13 000.


Forsøksdyrutvalget.
Forsøkdyrutvalget (Utvalg for forsøk med dyr) er et offentlig forvaltningsorgan. Utvalget skal sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte. Oppgavene til utvalget er
Alle forsøksdyravdelinger og prosjekter skal være godkjent av Forsøksdyrutvalget.
Organisasjon.
Forsøksdyrutvalget består av syv faste medlemmer med personlige varamedlemmer. Det blir oppnevnt av Mattilsynet for fire år av gangen. Medlemmene skal ha kompetanse innen veterinærmedisin, humanmedisin, biologi, praktisk forsøksdyrvirksomhet, genteknologi og jus, fortrinnsvis med domstolsbakgrunn og erfaring fra offentlig forvaltning. Et medlem oppnevnes etter innspill fra dyrevernorganisasjonene. Fra 2001 har det vært Anton Krag.


Pescadores.
Pescadores (kinesisk: 澎湖群島, pinyin "Pénghú Qúndăo", "Pénghú Cyúndăo", Wade-Giles: "P'eng-Hu Ch'un-Tao") er en øygruppe i Taiwanstredet bestående av 64 små øyer utstrakt over 80 km. Det vestlige navnet "Pescadores", er fra portugisisk, kort for "Ilhas pescadores" = Fiskerøyene. De administreres som Penghu fylke (澎湖縣) i provinsen Taiwan i Republikken Kina.
Historie.
"P'eng-hu" dukker først opp i dokumenter fra 1171, under Song-dynastiet. I 1583 ble Taiwan oppdaget av portugiserne. I 1624 erklærte erobrende nederlendere Taiwan med omliggende øyer for Det nederlandske Ostindiske kompani. Frem til 1895 ble Formosa (Taiwan) og Pescadores (Penghu) behersket av pirater, Nederland, Koxingas kongedømme og til slutt av Qing-dynastiets Kina.
Øygruppen ble erobret av franske styrker i mars 1885, mot slutten av den sino-franske krig, men ble evakuert noen uker etter. Pescadoresfelttoget var det siste felttog ledet av den franske admiral Amédée Courbet, hvis seirer til sjøs allerede hadde gitt ham heltestatus i hjemlandet. Han døde av kolera under okkupasjonen av Pescadoresøyene ombord sitt flaggskip i Magongs havn 11. juni 1885.
Qing-dynastiet avstod så disse øyene til Japan i 1895 ved Shimonoseki-traktaten.
I Kairo-erklæringen av 1943 framholdt USA, Storbritannia og Kina at det var deres forehavende at
Den 26. juli 1945 erklærte de tre statene på Potsdamkonferansen at «Kairo-erklæringens bestemmelser skal settes ut i livet». Øygruppen har fra da blitt administrert av Republikken Kina.


Kaffetrakter.
En kaffetrakter er et apparat for tilberedning av kaffe. Det fungerer ved at varmt vann siles gjennom malte, brente kaffebønner som er plassert i et filter og ned i en kolbe.
Hvordan kaffetrakteren fungerer.
Kaldt vann helles i en beholder, gjerne fra den tilhørende kolben. Den settes på en varmeplate i trakteren, et filter fylles med malte kaffebønner og settes i en filterholder over kolben. Kaffetrakteren skrus på.
Når vannet renner ned fra beholderen kommer det i kontakt med et varmeelement inne i trakteren som koker opp vannet. Når vannet koker dannes det damp, som er lettere enn vann og som stiger. Dampen fungerer som en pumpe, den drar med seg en del vann opp gjennom et rør til det når toppen av trakteren.
Det varme vannet renner ut over midten av kaffefilteret og det blir fylt slik at smaksstoffene trekkes ut av den malte kaffen. Væsken renner ut av filteret etter hvert, riller i siden på filterbeholderen sørger for at filteret ikke klistrer seg fast slik at kaffen kan passere og renne ned i kolben.
I bunnen av filterholderen er det et lite hull, gjerne med en liten fjær som sørger for at vann og kaffe får riktig kontakttid i filteret, (men likevel ikke så sent at det renner over) og en regulerbar innsnevring slik at vannet forblir litt lengre i filteret hvis ikke skal lages så mye.
Når vannbeholderen er tom, fordamper vannet som er igjen i røret, slik at minst mulig vann blir igjen i systemet.
Kolben står på en liten plate som holder kaffen varm. Kaffen taper seg i smak etter hvert som den står og varmes. Det er godt for både kaffen og sikkerheten at kaffen drikkes opp ganske snart og at trakteren skrus av. Kaffetraktere "kan" kortslutte og de bør derfor ikke forlates mens de er skrudd på.
Rensing av trakteren.
God kaffe er avhengig av ren og god redskap og det lønner seg å rense trakterne en gang i blant.
Det er laget spesielle rensemidler for kaffetraktere. Dette er en ganske effektiv såpe som ikke er giftig eller smaker så mye. Kjele og filterbeholder kan også tåle en omgang med såpe, børste og vann. Kaffebelegg trenger gjerne litt mekanisk bearbeidelse for å vaskes bort, det er ikke så godt å bli kvitt med bare såpe og vann.


Blue Ensign.
Blue Ensign er et britisk flagg som brukes av enkelte myndigheter og territorier. Det brukes enten rent eller med et emblem for myndigheten eller territoriet.
Utviklingen av Blue Ensign fulgte utviklingen av Union Jack. Flagget ble først brukt omkring 1620, med Englands flagg i øvre hjørne mot stang på blått felt. I 1707 ble Kongeriket Storbritannia opprettet, og Union Jack ble laget som en kombinasjon av Englands og Skottlands flagg. Blue Ensign fikk da det nye flagget i hjørnet. Deretter kom en ny versjon av Union Jack i 1801, ettersom Irlands gamle flagg ble lagt til da Det forente kongerike Storbritannia og Irland ble opprettet.
Det rene Blue Ensign.
Før reorganiseringen av Royal Navy i 1864 hadde et rent Blue Ensign vært flagget til en av de tre skvadronene, «Den blå skvadronen». Med omorganiseringen ble Red Ensign overlatt til handelsmarinen, Blue Ensign til skip i offentlig tjeneste eller under kommando av en offiser i Royal Naval Reserve, mens Royal Navy fikk White Ensign.
Blue Ensign med tilleggsemblem.
Royal Fleet Auxiliary fører Blue Ensign med et gult anker


Ole Moen.
Ole O. Moen (født 3. august 1940) er en norsk historiker med USA som spesialfelt. Han var professor i Nord-Amerikastudier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo fram til 2010.
Moen kommer fra Hell i Nord-Trøndelag. Han tok engelsk hovedfag (Cand. Philol.) i 1971 fra Universitetet i Oslo og har også en M.A. i American Studies fra University of Minnesota fra 1974. I 1978 forsvarte han Ph.D. graden i American Studies fra University of Minnsota.
Moen er generell amerikanist med spesialfelt amerikansk konstitusjonshistorie, særlig høyesterett, samt minoritetsproblematikk og det politiske system. Han har også skrevet flere bøker og artikler om emnet. Moen er en mye brukt kommentator i TV, radio og aviser i spørsmål knyttet til USA.
Moen utga i 2005 boka "USA: Annerledeslandet i vest" og i 2008 med "USAs Presidenter – Fra George Washington til George W. Bush" og har utover det vært medforfatter på en rekke fagbøker og artikler. Hans akademiske hovedverk er "Race, Color, and Partial Blindness: Affirmative Action under the Law" (2001).
Moen er norsk redaktør for [The Journal of American History], organet for [The Organization of American Historians]; medlem i styret i Norsk Utvandrermuseum og forskningssenter. Han var president i The Nordic Association for American Studies, 2001-2003, og generalsekretær i The European Association for American Studies, 2002-2006: han er internasjonal rådgiver for [The Center for American Studies and Research, The American University of Beirut, Libanon]; internasjonal rådgiver for [The Center for Studies of the Unites States of America, The University of Belgrade, Serbia], og er også mye brukt som rådgiver for departementer og statsetater, og selskaper som har forretninger i USA eller som samarbeider med amerikanske selskaper andre steder i verden.
Moen har hatt to Fulbright-stipendier til The University of Minnesota og har vært gjesteforsker ved The University of Wisconsin, Madison, [The University of Arizona, Tucson], og [The George Washington University,>D.C.] hvor han har regulær tilknytning. Moen er innvalgt som medlem av den amerikanske akademiske meritt-organisasjonen Phi Kappa Phi og er æresmedlem i [Torske Klubben, Minneapolis, USA]. Moen har hatt flere opphold som gjest av Den amerikanske stat. Han har vært autorisert flyinstruktør og skiinstruktør, og han er blitt tildelt [Norsk Aeroklubbs Utmerkelse for Sikker Flyging]. Moen driver sitt eget informasjonsselskap vedrørende USA som betjener norske nyhetsmedier og næringsliv: AmFact/Ole O. Moen (Org.nr. 988-491-357).


Heggurtunnelen.
Heggurtunnelen er en tunnel på fylkesvei 92 i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Tunnelen er en del av veiforbindelsen til Tafjord, og går under et svært bratt fjellparti på nordøstsiden av Tafjorden. Den er 5277 meter lang, og ble åpnet i 1984. Begge tunnelåpningene ligger like over havnivå og tunnelløpet er tilnærmet horsiontalt. Tunnelen er ikke bred nok til å ha gul midtstripe. Den var den lengste tunnelen i Møre og Romsdal da den ble åpnet. Den var den lengste tunnelen på en fylkesvei inntil de mindre riksveiene ble omgjort til fylkesveier i 2010.
Fjellet over Heggurtunnelen raste ut i 1934, og forårsaket en flodbølge som tok 40 menneskeliv, kalt Tafjord-ulykka.


TV Inter.
TV Inter AS, etablert i 1992, er et norsk aksjeselskap som produserer kristne TV-programmer. Programmene har blitt (blir) sendt over NRK1 og TV 2. TV Inter er et av fellestiltakene i pinsebevegelsen i Norge.
Egil Svartdahls programmer "Søndagsåpent" og "TV-pastoren", sendt på TV 2, er de mest kjente produksjonene.
Filadelfia Oslo eier 55% av aksjene i selskapet; Mediehuset, 35% og stiftelsen TV Inter Norge, 10% (tall fra 2007). TV Inters inntekter er hovedsakelig frivillige gaver fra menigheter og enkeltpersoner. Hovedkontoret ligger i Oslo, og daglig leder er Willy Ludvigsen.
Historie.
Stiftelsen TV Inter Norge ble stiftet 16. februar 1987. Formålet var å «… drive evangelisering i Norge og andre land gjennom TV og video og virksomheter beslektet med dette.»
Pinsemenigheten Filadelfia Oslo startet med lokal-TV i Oslo, under navnet Filadelfia TV vinteren 1990–1991. I september 1991 ble det første programmet produsert og sendt over lokal-TV i Oslo. Det var programmet "Under åpen himmel".
Visjon.
TV Inter uttrykker i sin visjon at de «tror på viktigheten av å skape møteplasser for samtale om tro og verdier» og at dette kan gjøres med TV som media. Målet er å bryte ned fordommer mot kristen tro og personen Jesus, samtidig som de ønsker å bygge bro mellom kirken og de som befinner seg i kirkens ytterkant.


Gloppeelva.
Gloppeelva, også kalt "Gloppenelva" eller "Storelva", er ei elv i Gloppen kommune. Elva har utløp fra Breimsvatnet, og tømmer i Gloppefjorden, sør for Sandane sentrum, nær Sandane Camping. Elva er ei lakseelv.
Elva er regulert gjennom en demning omtrent 1 km fra Breimsvatnet. Vannkraftverkene Eidsfoss kraftverk og Trysilfoss kraftverk utnytter vann fra elva.
Ved elvemunningen ved Gloppefjorden har elva skapt et brakkvannsdelta. Fitjeelva som munner ut like sør for Gloppeelva har bidratt til at deltaet har fått en bred og lang grunne, med sandbanker av ulik høyde. Tett ved området ligger Sandane Camping, som utnytter sanden i deltaet til sin badestrand. Elvene gjør at vannet holder noe lavere temperatur, men samtidig varmes vannet på den lange grunnen forholdsvis raskt sommerstid.
Elva har tre større fossefall i Trysilfossen, Evebøfossen og Eidsfossen, som er den høyeste fossen med et fall på 32 meter. Gloppeelva ble tidligere burkt til tømmerfløting fra Breimsvatnet. Ved Evebøfossen ble det på 1500-tallet bygget et sagbruk.
Lakseelv.
Grunneierne er organiserte i "Gloppen Elveeigarlag" og "Indre Gloppen Elveeigarlag". Disse lagene forvalter lakseforekomstene i elva, og leier ut rettigheter til laksefiske. De står også for vedlikehold av to laksetrapper i elva.
Dyreliv.
Deltaet og området rundt legger til rette for et allsidig innslag av vadefugler, og området er fredet under navnet "Bukta fuglefredningsområde".
På grunn av det gode fisket i området trekker elva til seg rovdyr og fugl. Området har tidvis hatt mange otrer, noe grunneiere ikke setter pris på, da de mener dette truer villaksbestanden i elva. Grunneierne har ved flere tilfeller fått fellingsløyve på oter i elva.
I 2007 ble det observert et havørnpar ved elvemunningen.


The Seven Summits.
"Seven Summits" markert på kart der fargen indikerer høyde. Bildet viser ni mulige topper som følge av ulike definisjoner av kontinentale grenser.
Seven Summits er de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Å bestige alle syv er betraktet som en utfordring innen fjellsport. Ideen om denne utfordringen ble første gang lansert av Richard Bass på 1980-tallet (Bass "et al" 1986).
"Seven Summits" - definisjoner.
Ulike fortolkninger av kontinentale grenser (geografiske, geologiske, geopolitiske) gir opphav til flere ulike definisjoner av antall kontinenter og av høyeste fjelltopp for hvert kontinent. "Seven Summits" baserer seg på den kontinentmodellen som anvendes i Vest-Europa og i USA.
Australia.
Det høyeste fjellet på det australske fastlandet er Mount Kosciuszko (2228 m), og den høyeste fjelltoppen på det det australske kontinentet er Puncak Jaya (også kalt "Carstensz Pyramid"), 4884 m eller 5030 m.
Europa.
Den allment akseptert høyeste fjelltoppen i Europa er Elbrus (5642 m) i Kaukasus. Dette er den høyeste toppen når man inkluderer Kaukasus innenfor Europas grenser. Men dette er omdiskutert, og noen anser at Mont Blanc (4808 m) er Europas høyeste fjell.
"Bass"- og "Messner"-listene.
Den første "Seven Summits"-listen som ble satt opp av Bass ("Bass"- eller "Kosciuszko"-listen) velger å la den høyeste fastlandstoppen i Australia, Mount Kosciuszko (2228 m) representere det høyeste punkt på det australske kontinentet.
Reinhold Messner satte opp en annen liste ("Messner"- eller "Carstensz"-listen) hvor han byttet ut Mount Kosciuszko med Ny Guineas Carstensz Pyramid (4884 m). Verken Bass' eller Messners liste har med Mont Blanc.
Fra et tindebestigningssynspunkt er "Messner"-listen den mest utfordrende. Bestigningen av Carstensz Pyramid har mer karakter av ekspedisjon og klatring, mens bestigningen av Kosciuszko er en lett fottur. Kanadiske Pat Morrow, som var den første til å bestige samtlige topper på Messners liste, benyttet nettopp dette som argument for denne listen: han mente at klatringen var viktigere enn samlingen, og at en virkelig klatrers mål derfor måtte være det høyeste fjellet i Australasia.
Klatremessig utfordring.
Den klatremessige utfordringen ved å bestige "Seven Summits" er tradisjonelt basert på enten "Bass"- eller "Messner"-listen. Det er alminnelig antatt at en stor del av de (198) tindebestigerne som har fullført "Seven Summits" like gjerne hadde besteget Mount Blanc.
Historie.
Richard Bass, en American forretningsmann og amatøklatrer, satte seg som mål å bestige de høyeste toppene på hvert av de syv kontinenter, medregnet det Australske fastlandet. Han engasjerte David Breashears som fører på Everest, det vanskeligste av de syv, og fullførte bestigningen i april 30 1985. Han var så medfofatter i en bok, "Seven Summits", som beskrev denne oppgaven (Bass "et al" 1986).
Reinhold Messner reviderte listen til Bass ved å erstatte Australia med Australia-New Guinea-kontinentet. Pat Morrow var den første til å ta i mot Messners utfordring, og avsluttet med å bestige Carstensz Pyramid den 7. mai, 1986, fulgt hakk i hæl av by Messner selv som besteg Vinson den 3. desember, 1986. Morrow er også den første som fullførte bestigningen av alle åtte toppene på begge listene.
I 1990 ble Rob Hall og Gary Ball de første som fullførte alle syv toppene på syv måneder. De benytte Bass-listen og begynte med Everest den 10. mai 1990 og avsluttet med Vinson den 12. desember 1990, bare timer før de syv månede utløp.
Den første kvinnen som fullførte Bass- og Messner-listene var Junko Tabei som fullførte den 28. juli 1992 med bestigningen av Elbrus.
Pr. mars 2007 har mer enn 198 tindebestigere klatret alle syv toppene på enten Bas- eller Messner-listen. Omtrent en tredjedel av disse har fullført bestigningen av alle 8 toppene på begge listene. Antallet fullførte bestigninger på begge listene ligger nokså nær hverandre, men to statistikere har antydet gradsforskjeller i de fysiske anstrengelsene.
Kritkk av "Seven Summits"-utfordringen.
Mange tindebestigere, utenom disse 198, tar mål av seg til å fullføre bestigningene på den ene eller begge disse listene, men kravene til fysisk form, de fysiske anstrengelsene og farene som ligger i dette er ofte mye større enn man forestiller seg. Populariseringen av the Seven Summits har ført til motforestillinger med argumenter som at det frister ambisiøse og uerfarne til å betale store summer til profesjonelle førere som lokker med the Seven Summits og at førerne derfor kan føle seg tvunget til å presse på for å fullføre detriment på bekostning av sine klienters helse og sikkerhet.
Klatreren og forfatteren Jon Krakauer (1997) skrev i "Into Thin Air" at det ville være en større utfordring å bestige de nest høyeste toppen på hvert kontinet, kjent som Seven Second Summits. Dette stemmer i særlig grad for Asia, som K2 (8,611 m) som forutsetter større klatretekniske ferdigheter enn Mount Everest (8,848 m), der høyde relaterte faktorer som den tynne atmosfæren, høye vindstyrker og lave temperaturer stort sett er de samme.
Noen av de som fullfører de syv bestigningene er oppmerksom på omfanget av disse utfordringene. Morrow antydet i 2000 at grunnen til at Messner ikke selv var den første til å fullføre the Seven Summits var at han hadde det alt for travelt med å løpe opp og ned de fjorten høyeste toppene i verden.


Songjiang (Shanghai).
Songjiang (kinesisk: 松江, pinyin: "Sōngjiāng Qū") er et bydistrikt i Shanghai øst i Folkerepublikken Kina, ca 40 km sørvest for storbyen langs den foreslåtte maglevtoglinjen Shanghai-Hangzhou.
Kulturminner.
Xingshengjiaotempelets pagode (兴圣教寺塔; "Xingshengjiao si ta") fra Songdynastiets tid ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.


Hilmar Stigum.
Hilmar Stigum (født 1897, død 1976) var en norsk etnolog. Han var konservator ved Norsk Folkemuseum fra 1928 til 1967, professor II ved Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1961, der han underviste i faget folkelivsgransking eller etnologi, i nært samarbeid med professor Knut Kolsrud. Han underviste til 1971.
Stigum var født på Meløy i Nordland, og oppvokst ved Steinkjer. Hans far var skredder, og han hadde derfor føstehånds kunnskap om håndverksforholdene i det førindustrielle bygdesamfunnet. Han fikk opplæring som skredder av sin far og han var i fotograflære før han gikk på Sund folkehøyskole. 24 år gammel tok han examen artium på latinlinjen på Grimelands privatskole i hovedstaden. I 1928 tok han magistergrad i historie ved Universitetet i Oslo. Samme år ble han knyttet til Norsk Folkemuseum som amanuensis, ni år senere rykket han opp til konservator. Hilmar Stigum valgte å kalle seg "etnolog", og var den første i Norge som brukte denne fagbetegnelsen.
Håndverk og bondekultur ble de to emnene som Stigum konsentrerte sine undersøkelser og sin formidling omkring. Stigums forfatterskap innen disse emnene er i dag en uunnværlig referanseramme. Han hadde på folkemuseet ansvar for Norsk landbruksmuseum og Norsk etnologisk gransking, og fra 1946 fikk han ansvar for oppbyggingen av friluftsmuseet.
Hilmar Stigum har skrevet en rekke artikler og bøker innen håndverk, byggeskikk og jordbruk. Et par viktige teoretiske artikler har han også forfattet.
Stigums bidrag til bokverket Norsk kulturhistorie (1938–39) og nyutgivelsen av Vår gamle bondekultur (1951–52) er hovedverk innen faglitteraturen om dette tema. Folkloristen Kristofer Visted hadde alene forfattet og utgitt første utgave av "Vår gamle bondekultur". Hilmar Stigum utvidet og omarbeidet dette bokverket som både ble populært og kom på pensumlisten i faget folkelivsgransking. Stigums bidrag til Det norske håndverks historie (1936) er også et hovedverk.


Fredrik Norman.
Fredrik Norman (født 22. februar 1982 som Fredrik Rømteland) er en norsk økonom og politisk aktivist som på 2000-tallet har deltatt i en rekke TV-debatter om USAs politikk og markert seg som en sterk støttespiller for George W. Bushs utenrikspolitikk. Han var initiativtaker til og leder av kampanjen Venner av Amerika fra 2003 til 2007. Kampanjen er ikke lenger aktiv. Høsten 2007 var han også initiativtaker til å få David Frum, tidligere rådgiver og taleskriver for George W. Bush, til Oslo som foredragsholder for Civita.
Norman har kurs fra siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI med tilleggskurs i "International Business" fra Harvard University i USA og "International Politics" fra University of Cambridge i Storbritannia. Han arbeider som rådgiver i det amerikansk-eide kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller og har tidligere arbeidet som kommunikasjonsrådgiver sammen med den tidligere Frp-politikeren Tor Mikkel Wara.
Han tok i 2001 initiativ til Walk for Capitalism i Norge. Han var involvert i lanseringen av nettavisen "Farmann", med navn etter det nedlagte klassiske forretningsbladet "Farmand".


Boccaccio Boccaccino.
Boccaccio Boccaccino (født omkring 1466 i Ferrara, død omkring 1525) var en italiensk maler.
Liv og verk.
Boccaccino innførte Quattrocento i Cremona, der han virket både i begynnelsen og slutten av sin karriere. I Cremona malte han fresker i augustinerklosterets refektorium i 1497, og mellom 1506 og 1518 malte han ni fresker med bilder fra Jomfru Marias liv i katedralen i Cremona. Disse siste ble hans mest kjente verker. I årene mellom 1497 og 1506 arbeidet han i Roma, der han gjennom sin kritikk av Michelangelo vakte så opprørte følelser, at han selv og hans verk «Marias kroning» ble hånet.
Han oppholdt seg også i Venezia der han trolig malte «Den Hellige familien i stort landskap». Han malte også flere madonnabilder.
Hans sønn og elev Camillo Boccaccino var også maler og virket i Cremona.


The Clash (plate).
"The Clash" er debutalbumet til den engelske punk-gruppa The Clash. Det ble utgitt i en britisk versjon i 1977 og i en amerikansk versjon i 1979.
Britisk versjon fra 1977.
Albumet ble utgitt 8. april 1977 og var kanskje The Clash sin mest punkete utgivelse. Likevel var den svært variert og inneholder både Ska og reggae-låter. Det engelske magasinet Q kåret dette albumet til nr. 48 i verden i 2000.
«I'm So Bored with the U.S.A.» kom opprinnelig fra Mick Jones' sang «I'm So Bored With You». «Protex Blue» handler om et kondommerke. På slutten av sangen ropes «Johnny Johnny!». «Johnny» er engelsk slang for kondom.
«Garageland» ble skrevet på som svar på en tidlig anmeldelse, som lød: «The Clash are the kind of garage band who should be returned to the garage immediately, preferably with the engine running». I videoen til «I Fought the Law» henger det et norsk flagg på scenen bak bandet.
Sporliste.
Alle er skrevet av Mick Jones og Joe Strummer, bortsett fra hvor annet er nevnt.
Amerikansk versjon fra 1979.
Den britiske originalutgivelsen ble det mestselgende import-albumet i USA noensinne.
Det ble derfor utgitt en modifisert versjon av albumet i 1979, faktisk etter at andrealbumet "Give 'Em Enough Rope" ble utgitt i USA. Det inneholdt i tillegg til originalen sangene «Complete Control», «(White Man) In Hammersmith Palais», «I Fought the Law» og «Jail Guitar Doors». Men den mangler «Deny», «48 hours», «Cheat» og «Protex Blue».
Albumet klatret bare til plass nr. 136 på Billboard-listen, men var en forsmak på "London Calling" som kom senere samme år.
Sporliste.
Alle er skrevet av Mick Jones og Joe Strummer, med unntak av hvor andre er nevnt.


May Grethe Lerum.
May Grethe Lerum (født 5. mai 1965 i Sogn) er en norsk forfatter og journalist som er mest kjent for bokseriene "Livets døtre" og "Solgudens krukke", men har også skrevet en dokumentarbiografi "Synsk" og samtidsromanen "Ingerid F." I tillegg har hun publisert dikt i antologier. Hun har vært lørdagsspaltist i "Klassekampen", "Nationen", "Hallingdølen" og magasinet "På TV". Hun arbeider nå som journalist i NRK Østfold.
Som gymnasiast jobbet May Grethe som korrespondent i "Drammens Tidende" (1981–84). Som 19-åring fikk hun fast jobb i "Hallingdølen", hvor hun jobbet i seks år (1984–90). Fra 1990 har hun vært forfatter og frilansjournalist. Lerum har vært fast litteraturanmelder i "VG" siden 1996.
Hun har solgt flere millioner eksemplarer av sine to bokserier, som også er oversatt til språk som tysk, polsk, svensk, islandsk.


Viketunnelen.
Viketunnelen er en veitunnel i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av fylkesvei 191 og går mellom Fløta og Vike på østsiden av Eikesdalsvatnet, og er 4280 meter lang. Opprinnelig var tunnelen 3535 meter lang og åpnet 12. mai 1997. Den ble forlenget ved Fløta etter at et jord- og steinras ødela veien der i august 2003. Den forlengede tunnelen ble offisielt åpnet 26. mai 2005.
Etter forlengelsen er Viketunnelen den nest lengste tunnelen på en fylkesvei i Norge. Lengst av fylkesveitunnelene er Heggurtunnelen i Tafjord.


Frafjordtunnelen.
Frafjordtunnelen er en tunnel på fylkesvei 281 i Gjesdal kommune i Rogaland. Tunnelen går mellom Gilja og Frafjord, og avløste den gamle veien over Giljafjellet. Den er 3812 meter lang, og ble åpnet 10. juni 1999.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Frafjordtunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


Nora Industrier.
Nora Industrier A/S er et tidligere norsk konsern. Selskapet ble grunnlagt i Oslo i 1978 som et holdingselskap for bl.a. bryggeriene Frydenlund, Schou og Ringnes. I løpet av det neste tiåret vokste firmaet til Norges største næringsmiddelkonsern, hvor eide selskaper som inngikk bl.a. omfattet Idun-Giærfabrikken, Bjølsen Valsemølle og Nidar, og kontrollerte også aksjemajoriteten i tekstilselskapet Helly-Hansen. Nora Industrier ble i 1991 fusjonert med Orkla.


Helly Hansen.
Helly Hansen ASA er et internasjonalt tekstilindustriselskap med hovedkontor i Oslo. Selskapet ble grunnlagt i Moss i 1877 av sjømannen Helly Juell Hansen under navnet "Helly J. Hansens Oljeklædefabrik", og var i Helly Hansen-familiens eie frem til 1970-tallet, da selskapet ble solgt. Selskapet er i dag i utenlandsk eie.
Selskapet produserer tekstiler og spesialutstyr for sport, fritid og arbeid på havet og i fjellet. Selskapets hovedkontor ble i 2009 flyttet fra Solgård skog i Moss til Vika i Oslo. Merket har blitt populært innen områder som industri, overlevelse og redningsaksjoner, samt high-performance sport. På forbrukersiden er Helly Hansen sterke både innen seiling og snø-idrett, hvor de også produserer fritidsklær og sko for generelt aktivt bruk. Helly Hansen har vært offisiell hovedsponsor for Norges Seilforbund siden 2001.
Historie.
Helly Juell Hansen hadde vært på sjøen siden 15-års alderen. I 1877, da han var 35 år, begynte han sammen med sin kone, Maren Margarethe, å produsere oilskin jakker, bukser, syd-vester, og presenninger, laget av grovt tøy bløtlagt i linolje. Gjennom de neste fem årene solgte de nærmere 10 000 eksemplarer.
I 1878 vant selskapet et «diploma for excellence» på Paris Expo, og begynte etter dette å eksportere sine produkter.
Etter Helly Juell Hansen sin død i 1914, tok hans sønn, Leiv Helly-Hansen, over selskapet, med ekspertise som grosserer.
I 1920-årene Helly Hansen utviklet en ny tekstil som de kalte Linox. Overflaten var skinnende og attraktiv, og kanskje best av alt – den var ikke-klebende. Gjennom de neste 30 årene ble navnet Linox overført til en PVC (polyvinylklorid) applikasjon.
I 1931 ble en annen ny tekstil lansert, kalt Lin-O-Let. Det var et veldig lett og tynt materiale med vannmotstand, kunne bli laget i mange forskjellige farger, og ble brukt innen diverse fritid- og utendørs aktivitet for kvinner og barn.
Banebrytende produktutvikling.
Gjennombruddet for Helly Hansen kom i 1949 ved utviklingen av Helox. The var et veldig tynt halvgjennomsiktig materiale laget av PVC-plast, som ble sydd inn i vanntette jakker og luer – og ble et «må-ha» produkt blant forbrukerne. Så mange som 30 000 Helox jakker ble produsert hver måned. Oppfølgeren, Plarox, en mer robust variant av Helox, ble utviklet til bruk i industri-arbeidsklær som skulle vær slitesterke og vanntette.
Fibrepile, et nytt isolasjonsmateriale ble gjennombruddet for utendørs- og arbeidsklær-markedet. Materialet var varmt, lett og tørket fort, og var ideelt til bruk under vanntette klær. Produktet fikk sitt fremspring da svenske tømmerarbeidere tok arbeidsklærne i bruk etter at de fant ut hvor godt isolasjonen virket mot kulde, samt at det ventilerte under hardt, fysisk skogsarbeid. Materialet var til og med beskyttende mot snø og lett regn, og viste seg å holde like godt selv etter flere runder i vasken.
LIFA.
LIFA ble utviklet i 1970-årene ved Joh. Mikkelsen Trikotasjefabrikk (Senere LIFA), etter at italienske forskere oppdaget hvordan man kunne spinne garn til å bli polypropylene fibere. Oppdagelsen ble belønnet med Nobelprisen i kjemi i 1963. Det fantastiske fiberet, brukt i LIFA, holdt huden tørr og varm ved å føre fuktighet vekk fra kroppen, noe som gjorde det til et ideelt materiale til å innerst mot kroppen til bruk utendørs og under arbeid. Dette var starten på 3-lags systemet for «Dress with LIFA» tett på kroppen, Fibrepile som isolasjonslag, og ytterst regnklær for beskyttelse.
North Sea Oil Exploration.
Etter olje-industriens fremspring på 1970-tallet, begynte Helly Hansen å produsere overlevelsesdrakter for offshorearbeidere. Tradisjonen for å lage klær for tøffe forhold var noe de kunne, og kvaliteten på design og produksjon var lovpriset over hele verden. Med flere designpriser for innovasjon og eksport, fortsatte deres arbeid mot en ny drøm: Helly Hansen begynte å lage sitt eget pustende, vanntette materiale, Helly Tech, som ble lansert i 1980.
Teknologien bak klærne.
Helly Tech materialet bruker både hydrofil og microporous teknologien under fremstilling. Hydrofile materialer har vann-tiltrekkende molekylære kjeder som lar vanndamp passere til utsiden. Microporous, eller mikroporerte, materialer har små porer som lar vanndamp passere ut av materiale uten å la vanndråper slippe inn. Den eneste ulempen med teknologien, er hvis trykket på utsiden (og temperaturen) er høyere, og prosessen vil virke andre vei. Det er derfor ekstremt viktig å unngå å få hull i for eksempel en tørrdrakt, da disse «pusteegenskapene» så vil reduseres eller settes ut av drift.
Selskaps overtagelse.
I 1997 ble Helly Hansen kjøpt opp av Investcorp. I oktober 2006, solgte Investcorp sine interesser i Helly Hansen til Altor Equity Partners, et privat aksjeselskap som fokuserer på å investere i selskaper lokalisert i den Nordiske regionen.
Streetwear.
Helly Hansen ble veldig populært blant urban ungdom i den britisk arbeidsklassen i 1990-årene. Jakker med nytt, røft design appelerte til «scallie» urban ungdom i det nordlige England til bruk i kalde vinternetter. Brandet utviklet en kjempeetterspørsel og Helly Hansen-klær blir nå solgt i sportbutikker til allment bruk, og blir brukt i helt andre sammenhenger enn tidligere, da brandet hovedsakelig var sett i forbindelse med spesialiserte nisjer.


Abilene (Kansas).
Abilene er en by i Kansas i Amerikas forente stater. Den har 6543 innbyggere, og er administrasjonssentrum i Dickinson County.
Abilene ble grunnlagt i 1857 av Timothy og Eliza Hersey. Etter at byen ble et oppsamligssted for kveg vokste byen fort, og byen tiltrakk seg alle mulige slags suspekte typer. Abilene ble beryktet som «Vestens villeste by». Wild Bill Hickok var marshal i byen er periode.
Dwight D. Eisenhower vokste opp i Abilene, og er nå gravlagt der. Eisenhower Presidential Center og Dwight D. Eisenhower Presidential Library and Museum er lagt til Abilene.


Ohio State University.
University Hall ved Ohio State University
Ohio State University (forkortet OSU) er et universitet i den amerikanske delstaten Ohio. Det er et av de største universitene i USA, og det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen.
"OSU" er delstatseid og har hovedcampus i Columbus og mindre campuser i Lima, Marion, Mansfield og Newark, alle i Ohio.
Historie.
Ohio State University ble stiftet i 1870 som et land-grant-universitet, dvs at det fikk føderalt tilskudd til ervervelse av jord til den første campus. Ohios guvernør og senere president i USA Rutherford B. Hayes var en viktig pådriver for stiftelsen. Universitetets første navn var The Ohio Agricultural and Mechanical College.
OSU tok opp sine første kvinnelige studenter i 1873, samtidig som studietilbudet ble utvidet med flere klassiske universitetsfag i tillegg til de mer praktiske fagene som ble tilbudt i starten.
På 1880-tallet begynte Ohio State å tilby høyeregrads studier, den første kandidaten med mastergrad ble uteksaminert i 1886 og den første doktorgradskandidaten i 1890.
I 1906 ble det bestemt på delstasnivå at all forskning i Ohio skulle samles hos Ohio State. Ohio State fikk også enerett til å tilby doktorgrader i staten. Denne ordningen besto i femti år.
I 1916 ble Ohio State University med i den prestisjefylte Association of American Universities.
Studier og forskning.
Scott-laboratoriet huser avdelingen for mekanikkingeniører
OSU er flaggskipet i universitetssystemet i Ohio, og kommer høyt opp på de fleste rangeringer over amerikanske universiteter.
I [studieåret 2006-07 var skolepengene fra US$ 8 500 i Columbus og US$ 6 240 ved de andre campusene for studenter folkeregistrert i delstaten. I studieåret 2007-08 hadde skolepengene i Columbus økt til US$ 8 677. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Columbus, og til mastergradsnivå ved de andre campusene.
De to nobelprisvinnere Paul Flory og William Fowler studerte begge ved OSU. Det samme gjorde kunstneren Roy Lichtenstein og generalen Curtis LeMay.
Ohio State University er et forskningsuniversitet, og hadde i 2004 et budsjett på 518 millioner doller til forskning. Dette plasserer OSU på femtendeplass blant amerikanske universiteter når det gjelder penger brukt på forskning. Pr. 2006 har OSU én nobelprisvinner ansatt, Kenneth G. Wilson.
Idrett.
Idrettslagene til Ohio State kalles «Buckeyes», oppkalt etter kastanjetrearten. Buckeyes deltar på øverste nivå i National Collegiate Athletic Association i alle idretter, i tillegg er de også medlem av Big Ten Conference i de fleste idretter. OSUs maskott heter Brutus Buckeye.
Ved siden av University of Michigan er Ohio State det eneste universitetet som har vunnet det nasjonale mesterskapet i både baseball, basketball og amerikansk fotball. OSU har fostret mange kjente idrettsstjerner, blant disse er Jesse Owens og Jack Nicklaus.
Amerikansk fotball er den mest populære idretten ved Ohio State. Laget spiller på Ohio Stadium (kapasitet 101 568), og har vunnet syv nasjonale titteler, den siste i 2002.


Lismarka.
Lismarka er ei lita bygd helt nord i Ringsaker kommune. Nabobygdene er Brøttum, Åsmarka og Mesnali.
Bygda har en egen skole, Lismarka skole. Nærmeste handelssentrum er Lillehammer.


Boeing KC-97 Stratotanker.
Boeing KC-97 Stratotanker var et amerikansk strategisk tankfly. I mange år dannet dette ryggraden i USAs flåte av tankfly, fram til det ble erstattet av KC-135.
Historie og utvikling.
KC-97 Stratotanker er en Boeing Modell 367 lufttanker-variant av C-97 Stratofreighter og flyet var omfattende modifisert med all nødvendig tanker, rørledninger og bommen. Det store, øvre flydekket hadde plass til store fraktcontainere og ga tilgang til dette gjennom en veldig stor dør i siden på flyskroget eller. Alternativet var å ha store drivstofftanker på ned nedre flydekket. Begge dekkene var oppvarmet og de var også trykkabiner slik at de kunne brukes uten problemer i stor høyde.
KC-97 var i drift ved den amerikanske Strategic Air Command i perioden fra 1951 til 1964, og den amerikanske Air National Guard brukte dem fra 1957 til 1978.
Det amerikanske luftforsvaret brukte KC-97 fra 1950 fram til de ble faset ut til fordel for KC-135 ved begynnelsen av 1956. Flyene ble da overført til luftforsvarets reservestyrke og til Air National Guard før det ble tatt fullstendig ut av tjeneste i 1978. Totalt ble 816 KC-97 innkjøpt fra Boeing, mens kun 74 fly ble kjøpt inn av fraktevarianten, C-97. KC-97 hadde fire bensindrevne propellmotorer, men fraktet med seg jet-drivstoff for øverføring til jetfly i luften. På grunn av dette hadde flyet separate drivstoffsystemer for de to forskjellige typene drivstoff. To jetmotorer ble lagt til i konstruksjonen for å øke den maksimale operative høyde og hastighet, noe som gjorde tankflyene mer kompatible med datidens jetfly.
Disse tankflyene var vitale som støtte for de verdensomspennende oppdragene utført av B-47 bombeflyene.


Talladega Nights.
"Talladega Nights" er en amerikansk filmkomedie om NASCAR-racing. Filmen er regissert av Adam McKay, som også skrev manus til filmen sammen med skuespiller og tidligere stabsmedlem i "Saturday Night Live" Will Ferrell. Filmen hadde verdenspremiere den 4. august 2006. Blant skuespillerne i filmen er John C. Reilly, Amy Adams, Sacha Baron Cohen og Leslie Bibb. Flere av besetningsmedlemmene fra "Saturday Night Live" gjør også opptredener.
Filmen ble først og fremst spilt inn i North Carolina, men noe av innspillingen foregikk også på Talladega Superspeedway i Alabama.
Handling.
"Talladega Nights" handler om NASCAR-sjåføren Ricky Bobby (Ferrell), som har innstillingen «vinn, koste hva det koste vil», en innstilling som har gjort ham til nasjonal helt. Bobby og barndomsvennen Cal Naughton jr (Reilly) er en fryktløs duo med tilnavnene «Shake» og «Bake», og de greier stadig å fullføre løpene på første- og andreplass (med Naughton bestandig på andre). Da den franske Formel 1-sjåføren Jean Girard (Baron Cohen) utfordrer de to vennene, blir det imidlertid vanskeligere å holde på den vante førsteplassen.


Thomas Solvoll.
Thomas Solvoll (født 22. november 1980) er en norsk fotballkeeper fra Krokstadelva i Nedre Eiker kommune, som spiller for moderklubben Birkebeineren.
Han har tidligere spilt for Hønefoss, Strømsgodset og Mjøndalen.


Ismet Duracak.
Ismet Duracak (født 6. april 1985) er en bosnisk fotballkeeper som spiller for Hønefoss Ballklubb. Deler av 2011-sesongen var han utlånt til Modum FK.
Han har vært keeper for Hønefoss Ballklubb siden 2005, og hadde sin debut 17. juli 2006. Han kom fra 2. divisjonsklubben Gunnilse i Göteborg.


Frode Lafton.
Frode Lafton (født 3. mars 1976 i Hønefoss) er en norsk fotballspiller.
Han har spilt i forsvaret for Hønefoss Ballklubb siden 1994, da han kom fra Ådal IL. Lafton er lagkaptein, og den 19. mai 2012 spilte han sin kamp nummer 500 for Hønefoss.


Janne Räsänen.
Janne Räsänen (født 12. mai 1978) er en finsk fotballspiller.
Han har spilt forsvar for Hønefoss Ballklubb siden 2005, og har tidligere spilt for Tampere United og Jokerit i Finland.


Benny Olsen.
Benny Olsen (født 18. februar 1976) er en norsk fotballspiller.
Benny startet karrieren sin i IL Holeværingen. Han har spilt midtbane for Hønefoss Ballklubb siden 1996, men har i denne perioden også spilt for IK Sirius og Enkøping.
Han er i dag spillende trener for Modum Fotballklubb som spiller i 3.divisjon.


Håvard Karlsen.
Håvard Losnegard Karlsen (født 1. mai 1983 i Trondheim), også kjent som "Köllet", er en norsk fotballspiller som er kaptein for Byåsen i 2. divisjon. Han spiller som midtstopper.
Karlsen har tidligere spilt for Hønefoss. Han kom dit fra Rosenborg i 2003.
Karlsen, Karlsen


Christer Ellefsen.
Christer Ellefsen (født 3. august 1978) er en norsk fotballspiller, og er sønn av den tidligere Mjøndalen-spilleren Kjell Ove Ellefsen.
Ellefsen har spilte forsvar og midtbane for Hønefoss Ballklubb fra 2000 og ut 2009-sesongen, da klubben ikke fornyet kontrakten med han. Han kom fra Vålerenga i 1999. Han startet karrieren i "Birkebeineren" (IBK), før han gikk over elva til Mjøndalen IF. Strømsgodset ville kjøpe den talentfulle stopperen høsten 2006, men Ellefsen skrev i stedet under på en ny avtale med Hønefoss BK.
Han har 17 landskamper på G16- og G17-nivå.


Christian Nygaard.
Christian Nygaard (f. 9. mars 1986) er en norsk fotballspiller.
Han kom til Hønefoss Ballklubb i 2006, og har før dette spilt for Florø og Førde.


Aivar Anniste.
Aivar Anniste (født 18. februar 1980 i Põltsamaa) er en estisk fotballspiller. Han spiller i 2009 for Meistriliiga-klubben FC Flora Tallinn og har tidligere spilt i blant annet Hønefoss Ballklubb og Kisa IL.


Frederik Garshol.
Frederik Garshol (født 24. november 1976) er en norsk fotballspiller som spiller for Bærum. Garshol debuterte for Ham-Kam i 1997 og spilte for klubben frem til 2004, kun avbrutt av et kort opphold i Molde FK. Fra juli 2004 spilte han for Hønefoss, men var utleid til Hødd i høstsesongen 2006. Fredrik er for øvrig sønn av den tidligere friidrettsutøveren Audun Garshol.


Thomas Øverby.
Thomas Øverby (født 28. april 1976 i Elverum) er en norsk fotballspiller som spiller for Nybergsund IL.
Han spilte midtbane for Hønefoss Ballklubb fra 2002 til og med 2006, og har før dette spilt for Hernes, Elverum, HamKam og Skeid.
I november 2006 skrev han toårskontrakt med gamleklubben HamKam som han selv sa han så på som sin moderklubb. Etter en sesong i HamKam, der han fikk kallenavnet «sniken» av spillerutvikler Vegard Skogheim på grunn av sine mål som innbytter, takket han ja til å spille for Nybergsund IL i Adeccoligaen.


Vegard Voll.
Vegard Voll (født 27. januar 1982) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Levanger.
Han kom til Ranheim fra Hønefoss i 2008, etter å ha spilt der fra 2006 til høsten 2007. Voll forlot Hønefoss til fordel for Ranheim etter at han ikke ble enig med daværende administrasjon i HBK. Voll har tidligere spilt for Levanger og Sverre.


Christian Smerud.
Christian Smerud (f. 25. april 1985) er en norsk fotballspiller. Som er født i nærheten av Jevnaker.
Han var midtbanespiller for Hønefoss Ballklubb, dit han kom i 2003. Han spilte for Mjøndalen fra 1. januar 2009 til november 2010, og var dermed å se i første-divisjon. Han fikk etter en turnering med kontraktsløse spillere fra forskjellige land, kontrakt med Jevnaker Idrettsforening som han skal hjelpe opp i første divisjon.


Tero Koskela.
Tero Koskela (født 13. oktober 1976) er en finsk fotballspiller.
Han spiller midtbane for Hønefoss etter en overgang i 2005 fra Fredrikstad. Før det har han spilt for KPV, VPS, FC Jazz, FC Jokerit og Tampere United i Finland.


Skarabider (Scarabaeoidea).
Skarabider (Scarabaeoidea) er en artsrik gruppe av biller som omfatter de største billeartene man kjenner, men også mange små arter. Navnet skarabider brukes også om den artsrikeste av familiene, Scarabaeidae. Skarabidene omfatter en del meget store arter. Goliatbillen ("Goliathus goliathus") fra Vest-Afrika og elefantbillen ("Megasoma elephas") fra Mellom- og Sør-Amerika kan begge veie omtrent 100 gram, og herkulesbillen ("Dynastes hercules") fra Mellom- og Sør-Amerika blir opptil 19 cm lang om man regner med hornet på hannens brystskjold. Den tyngste norske billen er neshornbillen ("Oryctes nasicornis"), også en skarabide. Også noen medlemmer i familiene hjortebiller (med Europas største bille, eikehjorten ("Lucanus cervus")) og Passalidae blir meget store.
Bladhorninger.
Skarabidenes mest slående fellestrekk er formen på antennene, som ender i en kølle der leddene som oftest har bladformede utvekster. Gruppen blir også kalt Lamellicornia, "bladhorninger". Hos de fleste artene kan denne bladformede køllen åpnes og lukkes som en vifte, særlig utpreget hos hannene.
Karakteristiske bein.
Formen på beina er forholdsvis lik hos de fleste skarabidene. Leggene (tibiae) er korte og kraftige, på det fremste beinparet har de flere store tenner på utsiden som billene bruker til å grave med. Mellom- og bakleggene har vanligvis to skarpe lengdelister på utsiden. De fleste har store sporer ytterst på leggen. Føttene er fem-leddete, vanligvis ganske lange og slanke med store klør ytterst.
Scarabaeiforme larver.
Skarabidenes larver er vanligvis ganske karakteristiske, og denne larvetypen har fått navn etter gruppen. En skarabidelarve er vanligvis hvit, tynnhudet, ganske tykk og holder kroppen i C-form. De tre parene med bein er korte og kraftige, og kjevene (mandiblene) er korte men kraftige.
Levevis.
En så artsrik gruppe som skarabidene har nødvendigvis et mangfold av levemåter, men det er likevel mulig å sette opp noen fellestrekk. Larvene til de aller fleste skarabider lever på råtnende plantemateriale av et eller annet slag nede i jorden. De aller fleste har underjordiske larver. Mange lever på møkk som graves ned, og de er derfor viktige ved at de fordeler gjødsel nedover mot planterøttene. Larveutviklingen tar ofte lang tid, opptil 10 år eller mer for noen arter. Unntakene når det gjelder larvenes næringsvalg er familien knokkelbiller, som har larver som lever på animalsk materiale (bein, fjær og hudrester), og oldenborrer og noen beslektede grupper, som har larver som lever av levende planterøtter.
De voksne billene flyr vanligvis godt, gjerne om natten. Frambeina er svært kraftige og brukes til graving.


Boeing KC-135 Stratotanker.
Boeing KC-135 Stratotanker er et amerikansk tankfly som ble produsert første gang i 1956. Flytypen er forventet å være i aktiv tjeneste fram til 2040-tallet.
Bakgrunn og utvikling.
KC-135 har sin opprinnelse i passasjerflyprosjektet 367-80, som ble utvilket av Boeing på begynnelsen av 50-tallet. 367-80 var en betegnelse valgt for å forvirre, flytypen hadde ingenting å gjøre med den opprinnelige 367, og passasjerflyet ble senere kjent som Boeing 707. Strategic Air Command (SAC) var samtidig ute etter å finne en erstatning for sitt daværende tankfly, Boeing KC-97 Stratotanker, som hadde for dårlige ytelser i forhold til bombeflyflåten deres. SAC trengte et tankfly som kunne holde samme hastighet og fly i samme høyde som deres nye jetdrevne bombefly og bare noen uker etter at 367-80 fløy første gang 15. juli 1954 erklærte flyvåpenet at de ville kjøpe inn flytypen.
Tankflyvarianten fikk først fabrikkbetegnelsen 367-138B, og senere betegnelsen 717. Forsøk med lufttanking ble gjort allerede med prototypene parallelt med utviklingen av passasjerflyvarianten, og 31. august 1956 fløy den første produksjonsvarianten KC-135A første gang.
En tidlig variant, sannsynligvis en KC-135A, utstyrt med såkalte «stovepipes» under en røykfull take-off
Et KC-135E etterfyller et F-16C


Kjempemuntjak.
Kjempemuntjak ("Muntiacus vuquangensis", "Megamuntiacus vuquangensis") er et hjortedyr som ble oppdaget i Nord-Vietnam i 1994. Den er siden også funnet i Truong Son fjellene, på grensen mellom Vietnam og Laos, samt øst i Kambodsja.
Beskrivelse.
Kjempemuntjak er et hjortedyr på størrelse med en stor hund. Forskere har anslått at vekten ligger på omkring 30-50 kg. Dette gjør denne muntjaken betydelig større enn andre muntjaker, til tross for at den ellers har mest til felles med rød muntjak.
Kjempemuntjak er trolig et solitært dyr, siden kun ungdyr har blitt observert sammen med mora. Det trives i tett eviggrønn skog, i høyder mellom 500 og 1.200 moh. Den trues av jakt og tap av habitat, både som følge av hogst og nedbrenning av skogen.
Annet.
Kjempemuntjak har siden 1996 stått på IUCNs rødliste som DD, noe som betyr at man ikk har tilstrekkelig med opplysninger om arten til å si noe konkret om trusselbildet.


Karin Yrvin.
Karin Yrvin (født 20. juni 1970) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Yrvin er vararepresentant til Stortinget fra Oslo Arbeiderparti. Hun er politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, og arbeider med strategi, taler og analyse.
I 1998 ble hun nestleder i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, og tok over som generalsekretær året etter. Hun var pådriver for organisasjonsreformen, som innebar 50 % kjønnskvotering i og prinsippet om «en person, en stemme» i Arbeiderpartiet. Hun har vært medlem i landsstyret og nestleder i Oslo Arbeiderparti.
Yrvin var fra oktober 2005 til 2006 statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet i Stoltenberg II-regjeringen.
Hun har tidligere jobbet i Datatilsynet, og har fungert som leder av politisk avdeling i Arbeiderpartiet.
Yrvin gikk ut av Universitetet i Oslo i 1999, som Cand. Polit. Hun gikk ut fra Høgskolen i Trondheim som høgskolekandidat i økonomi og administrasjon i 1992. I tillegg har hun tatt årsenhet i psykologi ved UiO.
I 2011 mottok Yrvin tabuprisen fra rådet for psykisk helse for åpenhet om bipolar lidelse.
Eksterne lenker.
Yrvin, Karin
Yrvin, Karin


Damien Hirst.
Damien Hirst (født 7. juni 1965 i Bristol) er en engelsk kunstner. Han vokste opp i Leeds. Hirst regnes som en av frontfigurene i en gruppe kunstnere som er omtalt som «Young British Artists» (eller YBAs). Disse kunstnerne utmerket seg med en ironisk og sensasjonslysten konseptkunst, og de fikk stor betydning for det britiske kunstmiljøet utover på 1990-tallet. I likhet med mange av sine kolleger blant yBa'ene, fikk Hirst sin utdannelse ved kunstskolen Goldsmith’s College i London, hvor han var ferdig i 1989.
Mange av kunstverkene hans tar utgangspunkt i naturvitenskapelige temaer. Han er blant annet kjent for sin skulpturserie der ulike dyr er preservert. Her inngår blant annet skulpturen "The Physical Impossibility Of Death In the Mind Of Someone Living" hvor en 18 fot lang tigerhai er preservert i formaldehyd i et glassmonter. Hirst har fått mye mediaoppmerksomhet med sine spekatakulære verk, hvor døden ofte er en sentral del.
I 1990-årene ble han hurtig en stigende stjerne etter at den berømte kunstsamleren Charles Saatchi ervervet en mengde av Hirts verker.
I Norge har kunstverk av Damien Hirst vært utstilt i Stavanger, Oslo og i bygda Flø utenfor Ulsteinvik. Hans seneste salgsutstilling i Norge var høsten 2010 på Galleri Bi-Z i Kristiansand. I 2005 vant Hirst den prestisjetunge Turner Prize med verket «Mother and Child Divided», som tidligere var ervervet av den norske skipsrederen og kunstsamleren Hans Rasmus Astrup. Han deponerte verket til Astrup Fearnley Museet i Oslo. I november 2006 ble Hirsts første salgsutstilling i Norge vist i Galleri Trafo i Asker. Kunst signert Hirst ble da solgt for tretten millioner norske kroner. Kunstneren er representert i en rekke norske samlinger, blant annet hos Petter Stordalen.
I henhold til avisen Sunday Times' liste over rike briter, er Hirst, innen salget av 223 nye verk på auksjonen «Beautiful Inside My Head Forever» på Sotheby's, god for to milliarder norske kroner. Det innebærer at Hirst er dobbelt så rik som Mick Jagger samt Elton John og like rik som J. K. Rowling, forfatteren av bøkene om Harry Potter. Med dette blir han betraktet som den rikeste kunstneren i verden.


Dvergbiller.
Dvergbiller (Clambidae) er en familie av små, runde biller som lever i ulike slags råtnende plantemateriale, der de spiser muggsopp. De kan kjennes på svært liten størrelse, rundt kroppsform, evne til å rulle seg sammen til en ball, og store, bladaktige utvekster på bakhoftene som hele bakbeina kan skjules under.
Utseende.
Knøttsmå til små biller (0,7 – 3 mm, de fleste mindre enn 2 mm), rund kroppsform. Hodet er vanligvis stort og bredt, uthulet på undersiden, og kan foldes inn i frembrystet slik at det blir helt skjult. Fasettøynene er små og ovale. Antennene består av åtte til ti ledd, de to ytterste danner en kølle. Brystskjoldet (pronotum) er temmelig stort og bredt. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, dekker hele bakkroppen. De har ikke punktstriper. Beina er forholdsvis korte, føttene fine og spinkle. Bakhoftene (metacoxae) har store, bladformede utvekster som resten av bakbeinet kan gjemmes bak. Larvene er sylindriske eller spoleformede.
Levevis.
Både larvene og de voksne billene lever mellom råtnende plantedeler, for eksempel kompost og løvstrø. De spiser hyfer og sporer av muggsopper. De voksne billene flyr godt.


Muntjaker.
Muntjaker ("Muntiacus"), som også kalles muntjakslekten og bjeffehjorter, er en slekt som tilhører hjortedyrene. Disse dyra holder til i de store eviggrønne skogene i Sørøst-Asia. Slekten inneholder elleve arter, hvorav flere er oppdaget ganske nylig.
Som gruppe oppsto muntjakene for omkring 15-35 millioner år siden. Det er også funnet spor etter slike dyr i Europa, blant annet i Frankrike og Tyskland.
Beskrivelse.
Muntjakene er små tropiske hjortedyr uten bestemte paringstider. De veier normalt mellom 8 og 50 kg, avhengig av art og kjønn. Tilnavnet "bjeffehjort" har de fått fordi de avgir en bjeffelignende lyd om de blir skremt. Klimaet gjør de i stand til å pare seg og få kalver året rundt. Med unntak av kjempemuntjak, som har et noe mer normalt utviklet gevir, så har hannene i denne slekten små gevir (hornstilker) som (om de) felles og vokser ut igjen som på andre hjortedyr. Bukkene kan være ekstremt territoriale og sloss villig med hverandre. Bukkene har også hoggtannlignende hjørnetenner i overkjeven, som utgjør et farlig redskap i slåsskamper.
Muntjak-arter.
Artene nedenfor listes opp i alfabetisk rekkefølge.
Utbredelse og habitat.
I dag finner man muntjak bare i beltet mellom temperert og tropisk eviggrønn regnskog i Sørøst-Asia, fra India i vest til det sørlige Kina, Taiwan og øyene i Indonesia i øst og sør. De trives i høyder opp til 2.500 moh. Reeves muntjak, eller kinesisk muntjak som mange kaller den, har dessuten blitt innført til Storbritannia, der den trives og er ganske vanlig i noen områder.
Kostholdet består av frukt, bær og løv.
Annet.
Muntjakene er spesielt interessante i evolusjonære studier, fordi disse dyra har en dramatisk variasjon i kromosomene og det faktum at det ganske nylig er oppdaget flere nye arter i denne slekten.
Trusselbildet for mange av artene er fortsatt ikke kjent. Flere står heller ikke oppført på IUCNs rødliste, siden de ganske nylig har blitt oppdaget.


Politiske institusjoner i Berlin.
Berlin er en av Tysklands 16 delstater og dessuten landets hovedstad.
Presidenten.
Tysklands president, for tiden Christian Wulff (CDU), har sin offisielle residens i Schloss Bellevue i Großer Tiergarten i det sentrale Berlin. Hans sekretariat kalt Bundespräsidialamt, holder til i en ny bygning rett ved siden av.
Den føderale regjeringen.
Tysklands føderale regjering har sete i Berlin og ledes av Forbundskansleren. Kanzleramt er kanslerens kontor og ligger i Spreebogenpark rett ved siden av Riksdagen. Bygningen Kanzleramt ble innviet i 2001 og er ett av verdens største regjeringshovedkvarterer.
De fleste ministeriene ligger i Berlin, men enkelte har fremdeles sitt hovedsete i Bonn. De ministeriene som har hovedsete i Bonn har også et annetsete i Berlin. Vesentlige deler av statsbyråkratiet holder også til i Bonn.
Forbundsdagen.
Forbundsdagen som er Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling, flyttet i 1999 inn i Riksdagsbygningen i Berlin. Riksdagsbygningen ligger i likhet med Kanzleramt i Spreebogenpark ved elven Spree midt i Berlin, og ikke langt fra Brandenburger Tor.
Ved siden av Riksdagsbygningen er det oppført to moderne bygninger: Paul-Löbe-Haus og Marie-Elisabeth-Lüders-Haus. De ligger på hver sin side av Spree, og er forbundet med bro over elven. Sammen med Kanzleramt utgjør de et langstrakt kvartal kalt Band des Bundes. Bygningene huser bl.a. kontorer for parlamentarikerne.
Forbundsrådet.
Forbundsrådet har fra 1867 vært navnet på den institusjonen hvor delstatene er representert på føderalt nivå. Det består av medlemmer utnevnt av alle delstatsregjeringene og har vetorett i enkelte lovsaker. Forbundsrådet holder til i Preußisches Herrenhaus i Leipziger Straße, den tidligere bygningen for det prøyssiske overhuset.
Berlins parlament.
Berlins parlament ble et etablert i 1920 og holder til i bygningen til den tidligere prøyssiske landdagen.
Berlins senat.
Berlins senat er bystaten Berlins regjering, og består av åtte senatorer i tillegg til den regjerende borgermesteren, som leder regjeringen. Berlins senat holder til i Rotes Rathaus. Under den kalde krigen holdt det til i Rathaus Schöneberg i Vest-Berlin.
Bildegalleri.
__NOTOC__


Chongming.
a> i mørkebrunt. Chongmingøya er den største av de tre øyene.
Chongming (øy) og Chongming fylke (kinesisk: 崇明县, pinyin: "Chóngmíng Xiàn"， på Wu: "Dzonmin Jeu") tilhører byprovinsen Shanghai og ligger i utløpet av floden Chang Jiang (Yangtzekiang) i Østkinahavet. Chongming har et areal på 1041,38 km² og hadde en befolkning på 694 600 i 2001.
Som fylke omfatter det tre større øyer: Chongming-øya (崇明岛, pinyin: "Chóngmíng Dǎo"), Changxing og Hengsha. Disse tre øyene er lavtliggende alluviale øyer, som altså er blitt bygget opp over lang tid av sedimenter som Chang Jiang har ført med seg nedover. Chongming-øya ble «født» i 618, og er vokst til en av Kinas største øyer. Kun Taiwan og Hainan er større.
Nanmen, Chongmings største by pr 2006
Bystaten Shanghai bestod før årtusenskiftet av en rekke fylker, men nå (2006) er de omgjort til distrikter. Chongming fylke er det eneste som fortsatt har fylkesstatus. Det var lenge det med landlige område av Shanghai, men med den pågående bygging av tunnel over floden, er det mange som flytter over til øyene blant annet for å lete etter gull. Chongming er også et viktig omplasseringsområde for folk som er blitt fortrengt av de tre slukters demning.
Det planlegges en ny by, Dongtan, på øya. Det er meningen at byen skal stå klar med boliger for 50 000 mennesker innen åpningen av Expo 2010 i Shanghai. I 2040 skal byen etter planene dekke et område som tilsvarer en tredel av Manhattan og ha en befolkning på 500 000.
"Chong Mings nasjonale skogspark" er også her.
Shanghais byregjering ønsker å utvikle øya for turisme (2008). Et langtidsplan som går frem til år 2020 setter utviklingen i forbindelse med den etter kinesiske myndigheters vurdering svært vellykkede utvikling av Pudong. Det er meningen av øyas skogsareal innen målåret skal ga vokst fra 16 % til 55 %. Øya skal bli «miljøvennlig».


Tormentor.
Tormentor er et ungarsk black metal-band som startet i 1986.
Bandmedlemmene gikk hver til sitt i 1991, kom så sammen igjen i 1999, men har igjen tatt en pause. Deres vokalist, Attila Csihar, er for tiden vokalist i det norske black metal bandet Mayhem.
Tekstene til låtene omhandler hovedsakelig satanisme.


Yalu.
Yalu (kinesisk: 鸭绿江, pinyin: "Yālǜjiāng") eller (koreansk:) Amnokgang eller Amnok, er en grenseelv mellom Folkerepublikken Kina og Nord-Korea.
Den utspringer 2500 meter over havet ved Paektufjellet i Changbaifjellene og renner etter 790 kilometer ut i Gulehavet mellom den kinesiske byen Dandong og den koreanske byen Sinŭiju. De viktigste sideelvene er Changjin-gang, Hŏch'ŏn-gang og Tongro-Gang. Elvas nedslagsfelt er på 31.739 km².
I Sakchu noe ovenfor Sinŭiju, er det på koreansk side blitt bygd ett av Asias største vannkraftverk, Supung-demningen, 100 meter høy og over 850 meter lang.
Den eneste broen som ikke ble ødelagt under koreakrigen krysser mellom Sinŭiju og Dandong og kalles i dag "Den kinesisk-koreanske vennskapsbrua".
Grensen mellom de to landene følger stort sett midtlinjen i elven, men noen steder har elven senere skiftet løp slik at Nord-Norea der har mindre områder på nordvestlig («kinesisk») side av Yalu.


Pietro Bernini.
Pietro Bernini (født 6. mai 1562 i Firenze, død 29. august 1629 i Roma) var en italiensk billedhugger og arkitekt, og far til Gian Lorenzo Bernini.
Bernini oppviser en senmanieristisk stil, blant annet i Fontana della Barcaccia (1627–1629) ved foten av den Spanske trappen i Roma. For basilikaen Santa Maria Maggiore har han utført det store relieffet "Jomfru Marias himmelferd" (1608–1610).
Litteratur.
Bernini, Pietro
Bernini, Pietro
Bernini, Pietro
Bernini, Pietro


Ailaofjellene.
Ailaofjellene (哀牢山, pinyin: "Āiláoshān", hani: "Hhaqlol haolgaoq") ligger i de sørlige deler av provinsen Yunnan, sørvest i Folkerepublikken Kina.
"Ailaofjellene naturreservat" ble opprettet der i 1986, og har et areal på 677 kvadratkilometer. Det utgjør den største eviggrønne fjellskog der trærne er dekkfrøede planter (altså ikke bartrær) i den subtropiske del av Kina. "Xujiaba økologiske reservat" innen dette naturreservatet har stor betydning som tilhold for en rekke fuglearter.


Atna flyplass.
Atna flyplass er en flyplass som ligger på sørøst-siden av Atna sentrum i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke.
Flyplassen ble anlagt på slutten av 1960-tallet, da man trengte en flyplass for gjødsling og sprøyting av skogeiendommer. De første årene ble flyplassen brukt til skogbruksformål. Idag brukes den mer tilfeldig av private småfly.


Ytre Møkkalasset fyr.
Ytre Møkkalasset fyr også kalt Tvedestrand fyr, er et fyr på et skjær mellom Kilsund og Kalvøysund i Arendal.
Fyret fungerte som led-/innseilingsfyr og ble opprettet i 1888 etter ønske fra Tverdalsøens Sømandsforening. Dette var det første støpejernstårnet i Aust-Agder.
Det første anlegget.
Fyret er et sjeldent eksempel på et lavt støpejernstårn med marginale boforhold. Det har et 15 meter høyt støpejernstårn plassert på en 3 meter høy steinsokkel. Det ble innredet et lite kjøkken og to små rom, i steinsokkelen et kjellerrom og en oljebod, samt vannbeholder. På det lille skjæret var det ikke plass til noen familiebolige, og fyrvokterboligen ble satt opp i Brårvikkilen på Flostaøya. Fyret ble tent 15. september 1888.
I 1945 ble tårnet skadet ved angrep av allierte fly. Tårnet og lykta ble reparert i 1946, men samtidig ble fyret automatisert og avfolket. Det ble installert en fyrlykt med en acetylengassbrenner. Fyret ble slokket og nedlagt i 1986.
Dagens anlegg.
I dag er fungere ytre Møkkalasset som dagmerke. Siden 1986 har fyret stått og forfalt, med kun mindre vedlikehold. Fyret ble fredet i 1997 etter lov om kulturminner.


Daiki Itō.
Daiki Ito under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010.
Han stod på seierspallen for første gang i mars 2004, da han kom på tredjeplass i finske Lahtis.
En ny tredjeplass ble det 6. januar 2005, da satte han bakkerekord med et hopp på 143 meter i Paul Ausserleitner-bakken i Bischofshofen, i det avsluttende rennet i den tysk-østerrikske hoppuka. I januar 2006 kunne han klatre ett trinn høyere, med 2. plass i storbakken på hjemmebane i Sapporo.
Han var med på laget som vant bronse i laghopp i Ski-VM i Sapporo 2007, de tre andre var Shōhei Tochimoto, Takanobu Okabe og Noriaki Kasai. De samme hopperne forsvarte bronsen i Liberec i 2009.
Han vant sitt første verdenscuprenn i Sapporo 28. januar 2012 kun at ett tidel foran nordmannen Anders Bardal.


Anna Elisabeth Westerlund.
Anna Elisabeth Westerlund (født 4. oktober 1907 i Hamarøy, død 12. september 1995) var en norsk kvinne som påsto å ha synske evner. Hun var ofte å se i norske ukeblader, slik om Allers og Hjemmet, på 1970-, 1980- og 1990-tallet.
Etter examen artium som privatist ved Lektorenes artiumskurs i Oslo i 1937, studerte Westerlund sosialøkonomi i to år. Hun utdannet seg videre til dameskredder ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og hun tok kurs i fjærkrerøkt. Hun arbeidet blant annet som kontrollør i Statens kornforretning, men hadde også en rekke opphold og reiser i utlandet.
Hun var opptatt av sosialt arbeid, og allerede i elleveårsalder startet hun en sanitetsforening i hjembygda. I 1931 startet hun «De sykes venn», som hun betegnet som Norges første kreftforening. I 1958 stiftet hun «Kuleklubben», en gateorganisasjon for gutter og jenter i oppdragende øyemed. Her betegnet hun seg selv som «bandefører». Hun var en ivrig sjakkspiller, fikk en del premier og hadde verv i Oslo og omegn sjakkrets. Hun skrev også prologer og allehånde festsanger.
I et tilfelle av akutt pengenød i studietiden opererte hun som spåkone, et virke som etter hvert ble det sentrale i hennes liv.
Westerlund fikk dedikert et temanummer av "Tradisjon" i anledning 75-årsdagen i 1982, og bidro selv med lederartikkelen «Å være synsk».
Westerlund ble i 1983 invitert av formannskapet i Gulen for å få hjelp om å peke ut det gamle Gulating-stedet.
Lang tid før sin død hadde hun testamentert sin hjerne til Universitetet i Bergen. Den ble derfor behørig preparert og fraktet til Patologisk avdeling på Haukeland sykehus like etter hennes død. Siden har en bredt sammensatt gruppe studert den grundig.
Saker Westerlund uttalte seg om.
Etter en massiv leteaksjon høsten 1982 i Bergen der 130 mannskaper deltok fant man en kjole som tilhørte den savnede May Britt Jensen etter at Westerlund hadde pekt ut et sted der hun «kunne se noe som hadde med saken å gjøre». Den savnede kvinnen ble ikke funnet.
Ifølge Mikkel Falck, søskenbarn av den svenske TV-journalisten Cats Falck som forsvant i 1984, var det Westerlund som utpekte stedet der Falck og hennes venninne Lena Gräns ble funnet i Hammarbykanalen ved Stockholm. Etterforskningsleder Eric Skoglund skal i 1997 ha uttalt at det ble lett på funnstedet etter tips fra en synsk kvinne i Norge.
I mars 1997 ble Allers dømt i en injuriesak etter en spådom fra Westerlund der hun hadde forutsagt økonomisk kriminalitet og der kjente personer var navngitt. Ukebladet hadde gjengitt flere saker der de mente at spådommen stemte uten å kontrollere om personene virkelig var skyldige, noe de ikke var. Allers ble dømt til å betale 70 000 kr.


Det tyske selskap for rasehygiene.
Det tyske selskap for rasehygiene (tysk: Deutsche Gesellschaft für Rassenhygiene) var en organisasjon grunnlagt den 22. juni 1905 av legen Alfred Ploetz (1860–1940) i Berlin. Selskapet ønsket å få igjennom "rasehygiene/eugenikk" som et vitenskapelig fag, og bidro i vesentlig grad til at dette ble virkeliggjort i Tyskland.
Selskapet kunne benytte den høyt ansette biologen Ernst Haeckel (æresemedlem fra 1905) som en av sine frontfigurer. Mot slutten av 1905 hadde selskapet dessuten 31 ordinære registrerte medlemmer. Blant dem kan nevnes Ploetz' svoger psykiateren Ernst Rüdin, Ploetz' ungdomsvenn Gerhart Hauptmann, forfatteren Wilhelm Bölsche, hygienikeren Max von Gruber, legene Wilhelm Schallmayer, Eugen Fischer og Agnes Bluhm, etnologen Richard Thurnwald, forskeren Wilhelm Filchner, juristen Anastasius Nordenholz, zoologen Ludwig Plate, hygienikeren Ignaz Kaup og den sosialdemokratiske sosialhygienikeren Alfred Grotjahn. Foruten Ernst Haeckel var også genetikeren August Weismann og gynekologen Alfred Hegar æresmedlemmer.
Alfred Ploetz karakteriserte i 1909 selskapet som
Gjennom de innsamlede data man vant frem gjennom selvundersøkelser ville denne kretsen av vitenskapsfolk
Selskapet var en hovedaktør i den tidsstrømning som utviklet en forestilling om den «nordiske»/«germanske»/«ariske» rases høyverdighet og overlegenhet. Selskapet var også en unmiddelbar ideologisk veibereder for tvangssteriliseringer og eutanasi. Slike tanker ble gitt en mer almen utbredelse gjennom vitenskapelige publikasjoner og populærvitenskapelig litteratur. Man trakk lærdom fra naturvitenskapelige studier av arv og oppdrett, av Charles Darwins teorier om naturlig seleksjon og "«the survival ofthe fittest»", og overførte dette fra dyrearter til menneskeslekten og utvikle helsepolitiske forslag. Den «sosialdarwinisme» som da ble nærliggende ble til en rasisme i form av en «arve- og rasekunnskap» (rasehygiene) som ble en fullt akseptert vitenskapsgren. Denne nye vitenskap gav også impulser og føringer til andre vitenskapsgrener som særlig psykiatri og antropologi.
Det ble stadig grunnlagt regionale avleggerorganisasjoner. En viktig østerriksk avlegger ble stiftet i 1924: "«"Wiener Gesellschaft für Rassenpflege»". Allerede i 1929 vakte selskapet oppmerksomhet ved sin utregning av at de rundt 5000 beboere av Wiens galehus kostet byen rundt 11 mill. Schilling i året og at en «ufruktbargjøring av de mindreverdige» var et selvsagt tiltak og krav.
Det skulle i særlig grad bli nasjonalsosialismen som bragte selskapet til prominens. Dets ideer ble grepet fatt i av nazistene, og selskapet bistod i stor utstrekning med politisk rådgivning og hadde derfor direkte innflytelse på de lovendringer og rasetiltak som ble en bærebjelke for Adolf Hitlers styre.


Økologisk fotavtrykk.
Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp. Uttrykket ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992.
Måling av det økologiske fotavtrykket er nå en vanlig metode brukt omkring i verden for å få en indikator på miljømessig bærekraft. Det kan brukes til å måle og regulere ressursforbruket i en økonomisk enhet. Det brukes ofte til å måle bærekraften til produksjons- og servicebedrifter, organisasjoner, regioner og nasjoner.


Tanums store rettskrivningsordbok.
Tanums store rettskrivningsordbok er en norsk ordbok på bokmål som har vært redigert av professor Jakob Sverdrup, rektor Marius Sandvei, Bernt Fossestøl og Boye Wangensteen. Den har utkommet på Johan Grundt Tanum Forlag og senere på Kunnskapsforlaget.
Den første utgaven kom ut i 1940 under tittelen "Norsk rettskrivningsordbok" og var redigert av Sverdrup og Sandvei. Det er siden utkommet ytterligere åtte utgaver av ordboka, deriblant tredje utgave 1961, fjerde utgave 1974, femte utgave 1979, sjette utgave 1983, sjuende utgave 1989, åttende utgave 1996 og niende utgave 2005.


Høygaffel.
Høygaffel er en stor gaffel til behandling av høy. Må ikke forveksles med silogaffelen som kjennetegnes ved at den har et 1 – 1,5 m. langt skaft med et tverrstilt håndtak. En høygaffel har et langt skaft uten håndtak og tre spisse tinder i den andre enden. Gafler med stor avstand mellom tindene er godt egnet til å lempe store mengde lett gress, som høy. Silogaffelen har også tettere tinder da volumet av gress som skal løftes blir mindre.
En slekting av høygaffelen er greipet.


Markgrevskapet Antwerpen.
Markgrevskapet Antwerpen også kjent som mark Antwerpen var fra det 11. århundre navnet på området rundt byene Antwerpen og Breda. Det antas at markgrevskapet hadde sine røtter i Ottonenes politikk. Antwerpen var sammen med markgrevskapene Valenciennes og Ename, et militært bufferområde ved det tyske rikets vestgrense. På den andre siden av elven Schelde lå det franske kongeriket (det vestfrankiske riket). Til å begynne med var markgrevskapet begrenset til områdene langs Schelde, noe som muligens kan komme overens med «de pagus Renensis». Etter at Ansfridus, den siste greven av gauet Toxandria, ble biskop av Utrecht i 994 skal også Taxandria ha blitt føyd til markgrevskapet.
Mark Antwerpen falt under hertugene av Nedre-Lotharingen så tidlig som i det 11. århundre, da keiser Henrik IV i 1076 utnevnte Godfried av Bouillon til markgreve. Etter at Godfried døde i 1101 fikk Henrik I av Limburg tittelen, han gjeninnførte betalingen av tiende til kirkene i Antwerpen som Godfried av Bouillon hadde fjernet. I 1106 ble hertugdømmet, og dermed også markgrevskapet Antwerpen gitt til Godfried I av Leuven (se liste over grever av Leuven og hertuger av Brabant). Grevene av Leuven fikk forøvrig råderett av herren til Breda over Leuven. Dirk VII, greve av Holland, gjorde også krav på Breda, men i 1200 ble byen definitivt lagt under hertugdømmet Brabant. Tittelen markgreve eller markis av Antwerpen var en ambtstittel, som hørte til hertugdømmet av Nedre-Lotharingen, for hertugene av Brabant. Likevel viste de til denne for å bli tilkjent tittelen "markgreve av det Det hellige romerske rike ("marchio Sancti Emperii") i adelsprotokollen.
I 1549 utstedte keiser Karl V en pragmatisk sanksjon som anga margrevskapet Antwerpen som et separat område innen de sytten nederlandske provinsene. Denne delen av sanksjonen ble endret tilbake etter en stund, og Antwerpen ble på nytt sett som en del av Brabant.
Etter åttiårskrigen forble Breda en del av Staats-Brabant (De forente Nederlandene), mens Antwerpen falt tilbake i spanske hender, se beleiringen av Antwerpen (1584-1585).
Etter at markgrevskapet Antwerpen hadde mistet distriktet Breda, drostskapet Bergen op Zoom og Steenbergen, var det tre byer og syv distrikter med tilhørende områder som utgjorde Antwerpen. Byene var Antwerpen, Lier og Herentals. Herentals var samtidig et distrikt, ved siden av de seks andre: Land van Arkel, drostskapet Geel, Hoogstraten, Land van Rijen, Turnhout og drostskapet Zandhoven.
Mer enn to hundre år senere, under den franske okkupasjonen ble markgrevskapets områder delt inn i departementet Deux-Nèthes (ned. Twee Neten).
Ekstern lenke.
Antwerpen
Antwerpen
Antwerpen


Indiamuntjak.
Indiamuntjak ("Muntiacus muntjak"), også kalt indisk muntjak, vanlig muntjak og rød muntjak'", er et lite hjortedyr som finnes i Sørøst-Asia. Det er den mest utbredte arten av muntjaker.
Beskrivelse.
Indiamuntjak har en rødbrun- eller gråbrun kort og myk pels, som av og til kan ha innslag av mer kremfarget behåring. Den blir ca. 30-60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 15-35 kg.
Bukkene utvikler gevir som består av en hornstilk som kan måle opp mot 15 cm. Geviret felles årlig og nytt vokser ut. Hannene er ekstremt territoriale og gjerne svært voldsomme i forhold til størrelsen. De vil utfordre andre bukker som kommer inn på territoriet og slåss med både horna og de forstørrede øvre hjørnetennene som våpen. De er også kjent for å kunne forsvare seg godt mot ulike mindre rovdyr, eksempelvis løshunder.
Arten parer seg året rundt. Kalvene blir kjønsmodne i 6-12 måneders alderen og må forlate mora når de er omkring 6 måneder gamle. Hunnen går drektig i omkring 6 måneder. Hun føder 1-2 kalver, som ved fødselen veier omkring 500 gram.
Ernæring.
Arten er nærmest altetende, selv om frukt, bær, urter, skudd og planter utgjør hovedføden. Det er imidlertid også kjent at indiamuntjaken spiser fugleegg og smådyr, herunder også kadaver, om anledningen byr seg.
Annet.
Arten har stått oppført på IUCNs rødliste som LR/lc (lav risiko, ikke bekymringsfull) siden 1996, men flere underarter er allikevel truet. Jakt og tap av habitat er de vanligste årsakene.
Underarter.
Det er beskrevet minst 15 underarter, men det er usikkert om alle kan kalles egne underarter. Noen kan bli klassifisert som varieteter.


Ateistisk Forum.
Ateistisk Forum ble stiftet våren 2006 i København.
Foreningen Ateistisk Forum driver nettstedene Ateistisk Forum som er for de skandinaviske språkene og Atheist Forum, som er engelskspråklig. Disse nettstedene rommer nyhetsoversikter, debattfora og en ateistisk wiki.


Royal League 2006/2007.
Royal League 2006/2007 ble arrangert av de nordiske fotballforbundene. Turneringen begynte i november og ble avsluttet i mai. De 4 beste klubbene fra seriene i Norge, Sverige og Danmark deltok. Norge stilte med lagene, og. De 12 lagene ble fordelt til 3 innledende gruppespill. Nummer 1 og 2 fra hvert land ble plassert i samme gruppe som nummer 3 og 4 fra de andre landene. Nummer 1 og 2 fra gruppespillene pluss de to beste 3'erne gikk videre til kvartfinalene.
Finale.
6


Harald Mæle.
Harald Mæle (født 14. april 1944) er en norsk skuespiller, dubber og oversetter. Han er best kjent for å ha gitt norske stemmer til mange animasjonsserier, -filmer og lydbøker for barn.
Han er bror av forretningsmannen Ola Mæle og var tidligere gift med Solfrid Rørlien Saue.
Karriere.
Mæle ble først kjent for det norske TV-publikum gjennom sin jobb som programvert for NRK i 1970-årene og siden med den umiskjennelige fortellerstemmen i komiserien "Forviklingar". Han var også programleder i populærvitenskapsmagasinet "Magnus" på NRK i 1980-årene.
Mæle gav stemme til Disney-figuren Langbein i TV-serien "Langbein og sønn", Skrue McDuck i "Ole, Dole og Doffen på eventyr" og har deltatt som oversetter og dubber i en rekke Disney-produksjoner. I senere opptredener har imidlertid Kim Fangen gitt stemme til Langbein.


Magnus (TV-program).
"Magnus" var et norsk populærvitenskapelig tv-program for barn og ungdom som ble sendt på NRK fra 1986 til 1994. Programleder var Harald Mæle. Programmet var i magasinformat og omhandlet naturen og universet. Seerne kunne sende programredaksjonen spørsmål om disse tema og få svar når programmet gikk på lufta. "Magnus" gikk en gang i måneden og var i betydelig grad basert på innkjøpte filmer. Programmets målgruppe var de fra 10 til 14 år.
Sverre M. Fjelstad var også en del av produksjonsteamet.


Abdülmecid.
Abdülmecid I (ottoman tyrkisk: عبد المجيد اول ‘Abdü’l-Mecīd-i evvel) (født 23. april 1823, død 25. juni 1861) var den 31. sultanen av Det osmanske riket.


Rolf Furuli.
thumbRolf Johan Furuli (født 19. desember 1942) er konsulent for semittisk ved Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap, Universitetsbiblioteket i Oslo og lektor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo.
Siden 2003 har han arbeidet på en doktoravhandling som tar sikte på å gi en ny forklaring av verbalsystemet i klassisk hebraisk. Foruten hebraisk og norsk behersker Furuli språkene engelsk, akkadisk, arameisk og gresk på akademisk nivå. Han har også studert gresk, latin og anvendt lingvistikk.
Furuli er medlem av Jehovas vitner, og fyller vervet som eldste. På 1970-tallet arbeidet han som en reisende tilsynsmann. Han har skrevet bøker om bibeloversettelse, teologi og bibelhistorisk kronologi.


Toksisk sjokksyndrom.
Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en meget sjelden, men alvorlig sykdom som kan forekomme hos menn, kvinner og barn, Den forårsakes av en gift produsert av en bakterie som vanligvis finnes i menneskekroppen. Halvparten av tilfellene rammer menstruerende jenter og kvinner i forbindelse med bruk av tampong, og TSS kalles derfor iblant for «tampongsyken». TSS er satt i forbindelse med tampongbruk, men kan forekomme under mensen selv om ikke tamponger brukes. TSS kan ha en dødelig utgang og diagnose må stilles hurtig slik at behandling kan iverksettes straks.
Symptomer.
Hvis du plutselig føler deg dårlig under mensen, og du har vært helt frisk på forhånd, og får høy feber (39oC eller mer), oppkast, diarè, hodeverk, sår hals, matthet, svimmelhet, rød varm hud, tilsvarende solbrenthet, fjern tampongen som et forebyggende tiltak. Ta øyeblikkelig kontakt med en lege eller sykehus. Fortell legen at du har mensen og nevn TSS. Du kan få TSS senere uavhengig om du bruker tampong eller ikke. Hvis du har hatt TSS bør du snakke med legen din før du eventuelt fortsetter å bruke tamponger.


Tellus Radio.
Tellus Radio var en lokalradio i Oslo- og omegn, og samtidig Norges første minoritetsspråklige radiostasjon. Radioen ble stiftet som Radio Immigranten i 1982 av Immigranten Kollektivet (Antirasistisk Senter). De sendte på FM 99,3 i varierte sendinger på 8 ulike språk. Sendingene kunne også streames gjennom kanales nettider.
Stasjonen var politisk uavhengig og sendte kulturstoff som litteratur, kunst, dikt, radioteater, subkultur og musikk. Tellus Radio arbeidet, så lenge det varte, for å øke informasjonsnivået blant minoritetsspråklige og styrke kommunikasjonen mellom minoritet og majoritet. De inviterte jevnlig artister og kulturpersonligheter til studio og dekket alt som berører det flerkulturelle aspektet i Oslo- og omegn. Over 70 frivillige bidrar til gjennomføringen av nær 50 sendetimer i uken.
Fra 1. januar 2008 ble "Tellus Radio" av økonomiske årsaker nedlagt.


Borneisk muntjak.
Borneisk muntjak ("Muntiacus atherodes"), også kalt gul borneomuntjak, er et lite hjortedyr som bare lever på øya Borneo. Den er svært lik indiamuntjak, som også finnes på Borneo, men horna er kortere og pelsen mer gulbrun. Den er en av elleve kjente arter i slekten muntjak.
Beskrivelse.
Borneisk muntjak blir ca. 25-50 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 12-18 kg. Den er gulbrun i fargen og har en mørk brun stripe som løper langs ryggraden og er spesielt framtredende i overgangen mot nakken på dyret. Den korte halen er nærmest hvit på undersiden og mørk brun på oversiden.
Bukkene utvikler gevir som består av to hornstilker som kan måle opp mot 7 cm (typisk kortere) i lengde. Geviret felles sjelden. Hannene er territoriale og kan være ganske voldsomme i forhold til størrelsen. De vil utfordre andre bukker som kommer inn på territoriet og slåss med både horna og de forstørrede øvre hjørnetennene som våpen.
Arten parer seg året rundt. Kalvene, som har lyse prikker, blir kjønsmodne i 6-12 måneders alderen og må forlate mora når de er omkring 6 måneder gamle. Hunnen går drektig i omkring 6-7 måneder. Hun føder 1-2 kalver, som ved fødselen veier omkring 400-500 gram.
Totalbestanden av dyr er antatt å være på omkring 5 000-.6 000 dyr, hovedsakelig sør i Anhui og vest i Zhegan.
Annet.
Arten, som ganske nylig ble anerkjent som en egen art (Groves & Grubb, 1982), har stått oppført på IUCNs rødliste som LR/lc (lav risiko, ikke bekymringsfull) siden 1996.


Grevskapet Zeeland.
Grevskapet Zeeland var en av de sytten nederlandske provinsene. I senere tid er det tidligere grevskapet føyd sammen med Zeeuws-Vlaanderen til den nederlandske provinsen Zeeland. Området har ofte veklset herrer, de sterke naboene – grevskapet Holland, grevskapet Hainaut og grevskapet Flandern – sørget for det. Likevel forble Zeeland en selvstendig stat som ble regjert av grevene av Holland, hertugene av Burgund og de spanske habsburgerne.
Etter åttiårskrigen ble Zeeland del av de forente Nederlandene. Både før og etter at Nederlandene forklarte seg uavhengig hadde Zeeland og Holland visse felles instanser, et eksempel er Holland og Zeelands høyesterett, som var landets øverste rettsinstans etter at de nordlige provinsene hadde erklært seg uavhengige av keiserens makt og retten Mechelens høyesterett hadde til å dømme. Under den bataviske republikken ble grevskapet Zeeland et departement og ikke lengre en (teoretisk sett) selvstendig (del)stat.
Grevskapets byer.
Zeeland
Zeeland


Svinviktunnelen.
Svinviktunnelen er en tunnel på riksvei 671 i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går mellom Svinvika og Markussteinen på nordøstsiden av Todalsfjorden. Den er 1075 meter lang og ble åpnet 10. august 2001. Tunnelen avløste et svingete og rasfarlig veiparti.


Valle vidaregåande skule.
Valle vidaregåande skule var en videregående skole i Valle i Setesdal. Fra 2006 ble skolen omgjort til en avdeling av Setesdal vidaregåande skule.
Avdelingen tilbyr full opplæring i gullsmedfaget med Vg2 Design og gullsmedhåndverk og Vg3 gullarbeid.
Historie.
Den videregående skolen i Valle startet i 1972 i kjelleren på Valle skule med husstellinje. I 1976 fikk skolen eget internat. Skolen flyttet inn i egne lokaler og ble en selvstendig videregående skole i 1982. Utdanningstilbud som vev, snekker, kokk og servitør, aktivitørlinje og helse og sosialfag har vært gitt ved skolen. En periode tilbød skolen 3-årig landslinje for musikk, dans og drama med fordypning i folkemusikk.
En egen avdeling under Valle videregående skoles administrasjon ble opprettet på Hovden med studietilbudet reiselivsaktiviteter i en klasse på 15 elever. Avdelingen ble høsten 1990 skilt ut som Hovden skigymnas.
Ved skolen i Valle stod gullsmedutdanningen, med sølvsmedfag, som skolen fikk i 1995, igjen. I 2006 ble Valle videregående skole slått sammen til den nye Setesdal vidaregåande skule sammen med Hovden skigymnas og Hornnes vidaregåande skule.


Bože pravde.
Bože pravde (Rettferdighetsguden) er Serbias nasjonalsang. Den ble skrevet i 1872 av Jovan Đorđević. Davorin Jenko har laget melodien.


Angela Gheorghiu.
Angela Gheorghiu (født 7. september 1965 i Adjud, Romania) er en rumensk operasangerinne.
Liv.
Hun begynte å ta sangtimer allerede i ung alder ved den lokale musikkskolen i hjembyen. 14 år gammel begynte hun på et musikkgymnasium i București, og etter artium studerte hun sang ved musikkhøyskolen i byen. Hun avsluttet studiet 23 år gammel med sin diplomforestilling som «Mimi» i Giacomo Puccinis "La Bohème". Etter kommunismens sammenbrudd kunne hun forlate hjemlandet og ble engasjert ved Royal Opera House i London, hvor hun debuterte som «Zerlina» i Mozarts "Don Giovanni". Hun ble raskt en av de mest berømte operasangerinner i Europa. I 1992 sang hun første gang i Wiener Staatsoper, så i Hamburg og i 1993 ved Metropolitan Opera i New York. Angela Gheorghiu har også spilt inn flere CDer.
Siden 1996 har hun vært gift med den franske tenoren Roberto Alagna, og heter offisielt Alagna-Gheorghiu.


Herpetokultur.
Herpetokultur er et fellesuttrykk for krypdyr- og amfibiebønder. Mange avler endemiske såvel som eksotiske krypdyr og amfibier i vivarier.


Åsa Rytter Evensen.
Åsa Rytter Evensen (født 11. august 1942) er en norsk lege og samlivsekspert.
Evensen er dr. med., sexolog og spesialist i allmennmedisin.
I 1988 var hun den første norske kvinnelige allmennpraktiker som forsvarte doktorgraden. Temaet var eldreomsorg. Hun har vært tilsatt som førsteamanuensis ved Institutt for allmennmedisin, Universitetet i Oslo, og har i mange år vært bydelsoverlege i Røa i Oslo i tillegg til å praktisere som allmennpraktiker.
Evensen har, siden midten av 1980-tallet, gjennom sin faste spalte i ukebladet Kvinner og Klær (KK) bidratt til å spre informasjon og alminneliggjøre temaer knyttet til seksualitet og samliv. Hun har også deltatt i den offentlige samlivsdebatten generelt ved å delta i debatter både på TV, radio og media generelt. Hun har forfattet bøkene "Kjære doktor Åsa!" (1991) og "Sex og samliv" (1992).
Hun ble i 2003 tildelt Nasjonalforeningens Folkehelsepris.


Josue Mayard.
Josue Mayard (født 10. mars 1980 fra Montreal i Canada) er en fotballspiller som i sesongen 2006 spilte for Pors Grenland. Han har tidligere spilt for Dallas Burns, Toronto Lynx og Vancouver Whitecaps.
Det ble tidlig oppdaget at hen kunne bli en meget god fotballspiller. Han ble tidlig også sammenlignet med talenter som Maradona, Pele, Paolo Maldini, og en litt mer ukjent talentfull brasilianer "Eskildo", som ikke ble en like god fotballspiller, som de tidligere nevnte, pågrunnav et stygt beinbrudd. Josue Mayard ønsker å følge ca. den samme veien som vennen Olivier Occean gjorde.
For Pors Grenland i 1. divisjon scoret han fire mål, fikk ett rødt kort og seks gule kort. Opprinnelig ble han forsøkt hentet til Notodden Fotballklubb, men siden klubben spilte i 2. divisjon fikk han ikke arbeidstillatelse. Før sesongen 2007 skiftet klubbene plass, og i november 2006 ble Mayard klar for Notodden.


Borat Sagdijev.
Borat Sagdijev (Борат Сагдиев) er en fiktiv person fra Kasakhstan som spilles av den britiske komikeren Sacha Baron Cohen. Borat er blitt veldig populær i blant annet Storbritannia gjennom TV-serien til Sacha Baron Cohen, "Da Ali G Show". Høsten 2006 var det premiere for filmen '. Filmen følger Borat på en tur til USA, der han skal lage en dokumentarfilm om «verdens flotteste land». I løpet av innspillingen viser det seg imidlertid at han blir mer interessert i å gifte seg med Pamela Anderson enn i selve filmarbeidet. Filmen hadde premiere i Norge 17. november 2006.
Oppvekst og familie.
Borat Sagdijev, sønn av Asimbala Sagdijev og voldtektsmannen Boltok (som også er bestefaren hans), ble født 30. juli 1972 i landsbyen Kusek i Kasakhstan. Hans mor er 43 år gammel, noe som ifølge Borat gjør henne til den eldste kvinnen i Kusek.
Borats forhold til moren virker ubehagelig, og han har tidligere uttalt «Hun skulle ønske hun var voldtatt av en annen mann». Han har også sagt i fylla «Hun klemmer meg aldri, hun er ikke glad i meg».
Han har en yngre søster som heter Natalya, som han ofte driver utukt med, og det er han stolt av. Natalya har vunnet en pris for beste «sex in mouth», noe som gjorde henne til Kasakhstans fjerde beste prostituerte. I tillegg til sin søster har han to koner, en elskerinne, en kjæreste og en prostituert som han har hatt «sexy time» med ved flere anledninger.
Borat har også en yngre bror, Bilo, som han refererer til som «my retarded brother Bilo». Bilo er mentalt handikappet, så han må bo i et bur. Bilo har tilsyelatende 204 tenner (193 i munnen og 11 i nesen) og han liker å se på porno som ifølge Borat ofte fører til «rub rub rub!».
Borat har vært gift flere ganger i sitt liv, og i tenårene var han trolovet med sin halvsøster. Hans første kone, Oksana Sagdijev, som var halvsøsteren hans og datter av Miriam Tuyakbak og voldtektsmannen Boltok, ble erklært død etter å ha blitt voldtatt av en vill bjørn mens hun gikk på tur i skogen med Bilo. Borat ble ikke lei seg over denne tragedien; han feiret det, og senere tok han med seg en ny kone hjem som han hevdet var «ikke kjedelig».
Han er stolt far til 13 år gamle Hooeylewis (som er hans favorittbarn) og de 12 år gamle tvillingene Biram og Bilak, som har Borats søster Natalya til mor, og han har 17 barnebarn. Han tok Hooeylewis med til England en gang, for å selge han til «transvestittsangeren Madonna». Borat viser gjerne fram bilder av sin sønns store «khram».
Borat gikk på universitetet i Astana. Der studerte han engelsk, journalistikk og pest. I løpet av studietiden sin fant han opp to nye pester og sendte de til «drittsekkene Usbekistan». I sin ungdom hadde Borat en gris til kjæledyr, som han hevdet han elsket, men som han senere spiste sammen med sin familie, inkl. øynene. For øyeblikket har Borat en okse på rommet, som heter Pavel, i frykt for at Johnny Breenski, Kuseks frykt, skal drepe ham.
I løpet av filmen skaffet Borat seg en bjørn ved navn Oksana, for beskyttelse mot jøder, på grunn av en våpenhandler i Texas som nektet å selge ham en Desert Eagle. Senere forteller Azamat at bjørnen stakk av, men når han åpner kjøleskapet kan man tydelig se bjørnens hode ligge på et fat.
Borat ser sterkt opp til de politiske synspunktene til Josef Stalin, og sier at de begge har sterke «khram». Borat er sterkt imot kvinnerettigheter.
På fritida liker Borat å spille ping-pong, danse disko, solbade i sin grønne sprettert-tanga, spytte, sitte i behagelige stoler, og ta bilder av uvitende kvinner når de «make a toilet».
Mange mener Borat er hysterisk morsom, mens andre mener noe annet.
Jobb og hobby.
Borat har tidligere jobbet som iskremmaker og sigøynerfanger, før han ble journalist. Borats hobbyer er blant annet å hoppe på trampoline, bordtennis, sitte i gode stoler, danse disko, sole seg og skyte hunder.
Forhold til myndighetene og andre mennesker.
Selv om han har studert engelsk, så er han ikke veldig god i språket, og kan til tider virke usivilisert og uforståelig blant andre mennesker. Desto mindre omtalt er han av myndighetene i Kasakhstan, som synes Borat gir seerne et feil bilde av landet. Men for litt siden ble det klart at Kasakhstan har opplevet økt turisme etter at Borat-filmen kom ut.
Etter den nye filmen er Sacha Baron Cohen blitt saksøkt flere ganger av folk som føler seg lurt og krenket av skuespilleren, blant annet landsbyen som deler av filmen ble spilt inn i.
Oppfølger.
Sacha Baron Cohen har skrevet under en kontrakt på en oppfølger. Den skal etter ryktene foregå i Alpene.
Ord og uttrykk.
"Eet`s nize" Det er flott, kjempebra


Stellan Skarsgård.
Stellan Skarsgård (født 13. juni 1951 i Göteborg) er en svensk skuespiller som har medvirket i både svenske, norske og amerikanske filmer.
Skarsgård regnes i dag som en internasjonal skuespiller og har hatt sentrale roller i kjente filmer som ', "Deep Blue Sea", "Den enestående Will Hunting", "Insomnia", "Den demokratiske terroristen", "Mamma Mia", "Engler og Demoner", "Thor" og "The Avengers".


SOFC.
SOFC er en forkortelse for solid-oxide fuel cell, oversettes best med fast oksid brenselcelle. Dette er en viktig type brenselcelleteknologi som kjennetegnes av operasjonstemperatur opp mot 1000°C. En SOFC er fleksibel med hensyn til brensel, den kan drives på både ren hydrogen, naturgass, gassifisert biomasse eller andre fossile brensler. Det er fordelaktig for å oppnå høy virkningsgrad på brenselet når hydrogen likevel er laget fra naturgass.
Materialer.
En SOFC kalles ofte for en "keramisk brenselcelle", dette fordi den består av i hovedsak keramiske materiale. Sentralt er den såkalte elektrolytten. Dette er et materiale som kun leder oksygen ioner, men ikke "elektroner" (elektrisitet). Typiske materialer er zirkoniumoksid og ceriumoksid. Disse må i tillegg dopes med yttrium eller gadolinium for å få den ønskede effekten. I tillegg må temperaturen heves til mellom 600 og 1000°C for at ledningsevnen skal bli bra nok.
De kjemiske reaksjonene med oksygen og brenselet skjer på elektrodene, på hver side av elektrolyttmembranen. Disse er utstyrt med hver sin katalysator egnet for henholdsvis oksygen og hydrogen eller karbonmonoksid. En nikkelkatalysator på anoden oksiderer brenselet mens en keramisk katalysator på katoden reduserer oksygenet. Vanlige katalysatorer på katoden er Lantanstrontiummanganitt (lantan + strontium + mangan) og Lantanstrontiumferrat (lantan + strontium + jern). Små katalysatorpartikler og tynne elektrolyttmembraner er nødvendig for å lage brenselceller med høy effektivitet.
En brenselcellestack består av mange enkeltceller koblet i serie. Hver celle bidrar med ca 0.7 volt og den totale spenningen blir summen av spenningene over alle cellene. Cellene er koblet sammen med såkalte "koblingselement". Disse har motsatte egenskaper av elektrolytten, dvs. de leder strøm, men ikke oksygen ioner. Koblingselementene lages både av keramer og av ferritisk stål. Koblingselementene lages med kanaler for å distribuere brensel til anoden og luft til katoden. Mye av utfordringene for teknologien ligger i å de forskjellige materialene til å fungere sammen på de riktige temperaturene, og ennå er det flere materialproblemer som må løses før SOFC-brenselceller blir kommersielt tilgjengelig.
Miljøvennlig SOFC teknologi.
Den viktigste motivasjonen for å utvikle høytemperatur brenselcelleteknologi er en betydelig miljøgevinst. Strømgeneratorer og kraftverk basert på SOFC kan oppnå høy virkningsgrad, selv på små anlegg. Strøm til for eksempel en boligblokk kan produseres lokalt fra naturgass, der spillvarmen kan brukes til vannbåren varme, noe som kan gi over 80% virkningsgrad på brenselet. Mindre SOFC kraftverk egner seg også ypperlig for strømproduksjon fra Biomasse i moderat befolkede distrikter med mye skog og landbruksvirksomhet. I mer avanserte anlegg kan varmen fra brenselcellene brukes til CO2-rensing, noe som hindrer energitapet med dagens renseteknologi og reduserer kostnadene betraktelig.


Thomas Mathiesen.
Thomas Mathiesen (født 5. oktober 1933) er en norsk sosiolog, som er mest kjent for sitt arbeid innen rettssosiologi. Han har vært professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo siden 1972.
Mathiesen tok doktorgraden i 1965, på avhandlingen "«The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution»", hvor han stilte seg kritisk til fengelssystemet i Norge. Årene 1969-72 var han forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning, og professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972-2003. Ikke minst hadde Mathiesen en viktig rolle i dannelsen av "KROM", foreningen for kriminalreform i Norge. På 1990-tallet var Mathiesen aktiv i kampen mot Schengen-avtalen.
Mathiesen holder fremdeles forelesninger ved Universitetet i Oslo og skriver kronikker for diverse aviser. Han har skrevet flere enn 30 bøker siden 1965, blant dem "Retten i samfunnet" og "Kan fengsel forsvares?" Han har siden, blant andre, gitt ut bøkene "Makt og medier" (2002) og "Silently Silenced" (2004). Flere av Mathiesens bøker er oversatt til flere språk; sist ute er nevnte "Kan fengsel forsvares?" som i 2006 ble gitt ut på mandarin i Kina. Boken "Seer-samfunnet: Tre essays om offentlighet" (1984) er ikke særlig kjent, men sentral og kan sees som en klassiker i analogi med Habermas' teorier om offentlighet. Han er fremdeles aktiv som professor emeritus, og er en sentral person innenfor Det juridiske fakultetsmiljøet. Ikke minst har han gitt ut flere nyskapende og kontroversielle artikler på nettstedet http://www.kriminalpolitikk.uio.no (2006). Mathiesen har blitt tildelt flere priser, deriblant Zola-prisen "For nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet" (2003).
Se også.
Sultestreiken foran Stortinget i 1979


Polymer-elektrolyttmembran.
PEM er forkortelse for "Polymer Electrolyte Membrane", brenselcelleteknologi med en ioneledende polymermembran som elektrolytt. Teknologien kjennetegnes ved operasjonstemperatur under 100°C og at den trenger ren hydrogen som brensel.


Roger Sandberg.
Roger Sandberg (født 19. desember 1960). Er en norsk motorsportsutøver fra Flisa i Hedmark. Han har kjørt både rally, rallycross og asfaltracing. I rallycross ble han blant annet Europamester for lag, mens han de siste årene har kjørt langdistanseløp på Nürburgring i grenen asfaltracing.
I 2005 startet han teamet Olrud Mobil 1 Racing sammen med Håkon Schjærin og Atle Gulbrandsen.


Zuo Ci.
Zuo Ci (左慈) hevdes å være en semi-legendarisk skikkelse fra De tre rikers periode i kinesisk historie. Som beskrevet i romanen "Beretningen om de tre kongedømmer" var Zuo Ci en Taoist kjent under navnet "Master Black Horn" eller "Mester Svarte Horn" som ikke allierte seg med noen. Han holdt utrolige taoist krefter og var kjent for å være psykisk. Han studerte på Emei fjellet i Sichuan hvor han fant "Boken om Magi".
Zuo var villig til å gi bøkene sine til Cao Cao av Wei hvis han ble en troende disippel av Taoismen. Cao Cao responderte ved å si: «Ofte har jeg reflektert på denne veien og min skjebne, men hva kan jeg gjøre? Det er ingen til å opprettholde regjeringen.» Da Zuo Ci foreslo Liu Bei anklaget Cao Cao ham for å være en av agentene til Liu Bei og truet ham. Zuo Ci gjorde åpent narr av Cao Cao i retten og Cao Cao fikk ham arrestert. Soldatene slo Zuo Ci voldsomt, men han falt i en dyp søvn og sov hele natten gjennom. Dette gjorde Cao Cao så sint at han beordret at Zuo skulle være uten mat, men dette gjorde bare Cao Cao enda sintere da Zuo Ci gladelig gikk syv dager uten mat og drikke. Etter dette kunne ikke Cao Cao finne på noe annet å straffe Zuo med. Da Zuo Ci dukket opp på en av Cao Caos banketter, testet Cao Cao ham ved å spørre ham om han kunne få tak i blant annet en drages lever, en peon og abbor fra Song elven. Zuo klarte å skaffe alt sammen, noe som gjorde Cao Cao enda mer mistenksom. Så tilbød Zuo Cao Cao en kopp med vin, som foreslo at Zuo skulle smake først. Zuo tok en stav og delte vinen i to. Så drakk han den ene halvdelen. Cao Cao eksploderte av sinne.
Som resultat av dette beordret Cao Cao at han skulle bli henrettet, men Zuo Ci hadde forsvunnet. Hundre mann som passet til den samme beskrivelsen av Zuo ble funnet, og Cao Cao beordret dem alle til å bli henrettet. Når de alle sammen var blitt henrettet steg det svart røyk opp fra dem som formet seg til et annet bilde av Zuo Ci, som forutså Cao Cao sin død. Denne forutsigelsen fant sted i 220 da Cao Cao døde av en mistenkt hjernesvulst.
Zuo Ci ble lagt til i det populære "Beretningen om de tre kongedømmer" video- spillet Dynasty Warriors 5 grunnet stor etterspørsel, selv om Zuo Ci egentlig ikke tok del i kamp. I spillet blir han framstilt som en gammel mann som bruker en kortstokk og er i stand til å benytte seg av flere elementer som sitt våpen. Han er også statistisk sett den beste figuren i spillet (den andre er Lu Bu, tredje er Ma Chao, fjerde er Guan Yu og femte er Zhou Tai).


Liste over byer i Burkina Faso.
Dette er en liste over byer i Burkina Faso.
Det uten sammenligning største byområde i Burkina Faso er Ouagadougou. Området har 1 373 965 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 10% av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 10 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene i 1985 og 1996 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Burkina Faso, liste over byer


Østfold energi.
Østfold Energis virksomhet omfatter vannkraft, energigjenvinning, fjernvarme og vindkraft. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg kommune i Østfold.
Selskapet ble stiftet i 1900 og eies av Østfold fylkeskommune og 13 av fylkets kommuner.
Selskapet eier vannkraftverkene Borgund, Nyset-Steggje, Ørje og Brekke kraftstasjon. I tillegg disponeres 16,3% av Tistedalsfoss kraftverk Årlig egen vannkraftproduksjon er ca 1679 GWh. I januar 2010 overtok Norsk Vannkraftproduksjon AS alle aksjene i de tidligere Elkem-verkene Siso og Lakshola. Bak Norsk Vannkraftproduksjon står Østfold Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Kraftverkene har en samlet årsproduksjon på 1 TWh. Østfold Energi får med sin andel av oppkjøpet hånd om ca. 1,7 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon.
Østfold Energi eier to energigjenvinningsanlegg i Østfold som produserer ca 210 GWh varme. ligger inne på Borregaards industriområde og leverer damp til Borregaard. Det noe mindre ligger på industriområdet i Rakkestad og leverer damp og fjernvarme til nærliggende bedrifter. Østfold Energi har søkt om og fått konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg flere steder i Østfold.
Østfold Energis vindkraftsatsing foregår gjennom de deleide selskapene Zephyr, Midtfjellet Vindkraft, Kvalheim Kraft, Haram Kraft, Sula Kraft og Norsk Grønnkraft. Selskapet eier 33,33 % av Kvalheim Kraft AS som eier Mehuken vindpark. Årsproduksjonen i Kvalheim Kraft var på 11,3 GWh i 2008. I 2010 er vindkraftparken utvidet fra fem til tretten turbiner. Årsproduksjonen vil etter utvidelsen være ca. 65 GWh. Østfold Energi eier også 33,33 % av vindkraftselskapet Zephyr.


James Scott.
James Scott (født 1892 i Stevenston) var en skotsk fotballspiller som spilte for blant annet Liverpool FC.
Han kom til Liverpool FC fra "Ardeer Thistle" som 18-åring. Han spilte 10 kamper for klubben før første verdenskrig, og to kamper under krigen. Etter at han forlot Anfield-klubben var han innom "Dumbarton FC", "Third Lanark" og "New York Giants".


Tornes.
Tornes er en bygd og et tettsted som ligger i Fræna kommune i Møre og Romsdal. For 50 år siden var Tornes administrasjonssentrum i Fræna kommune, men etter kommunesammenslåingen med Hustad og Bud, ble Elnesvågen kommunesentrum. Tettstedet har innbyggere per 1. januar.
Innbyggertallet i skolekretsen til Tornes er 899 per 1.januar 2006, og den største folketettheten er i byggefeltene ved Tornes sentrum. I sentrum er det dagligvarebutikk, bensinstasjon, bedehus, brukthandel, mekanisk verksted, kommunalt arbeidssenter, transportfirma og utleiefirma for lyd/lys, barnehage, lakkeringsverksted, campingplass og ungdomshus.
Tornes Skule er offentlig grunnskole på barnetrinnet (1.-7. klasse). Skolekretsen innbefatter grendene Løset, Tornes, Ås og Stavik.
Tornes har også en stor småbåthavn med gjestehavn og klubbhus. Det er flere store gardsbruk og 2 store byggefelt. Det er kommunale omsorgsboliger og kommunal badestrand og kommunal barnehage. Litt utenfor sentrum ligger et keramikkverksted, og i grenda Ås en større bedrift som lager murstein og heller av betong.
Tornes Musikkorps er en viktig kulturformidler i bygda. Korpset ble grunnlagt i 1957 og er et generasjonskorps med musikere i alle aldre. Tornes Musikkorps er et brassband.


Ørje kraftverk.
Ørje Kraftverk er et vannkraftverk ved Ørje i Marker kommune i Østfold.
Kraftverket utnytter fallet på 10 meter i Ørjefossen og startet produksjonen i 1943.
Kraftverket ble delvis ødelagt av lynnedslag i 2004 og er erstattet av nye aggregater.
Midlere årsproduksjon er 9 GWh. Installert effekt er 1.3 MW og verket regnes som et småkraftverk.
Kraftverket er eid av Østfold energi


Derry (distrikt).
Derry er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Det ligger i grevskapet Londonderry, og distriktet het også Londonderry inntil 1984.
Navnet.
Disputten omkring byen og grevskapets navn, Londonderry eller Derry, førte til at distriktsrådet i 1984 valgte å skifte navn fra Londonderry til Derry. Det endret også navn på Londonderry Eglinton Airport til City of Derry Airport. Men den britiske regjeringen nektet å endre det offisielle navnet på byen. Distriktet hadde pr. 2005 75,4% katolikker, som generelt foretrekker formen Derry, og 23,2% protestanter, som generelt foretrekker Londonderry.
Navneendringen førte til at unionistene boikottet distriktsrådet. Jim Guy og David Davis brøt denne boikotten, og ble ekskludert fra Ulster Unionist Party, og ble senere gjenvalgt som uavhengige unionister i en periode. Unionistene forsøkte å få opprettet et eget distrikt, "Waterside", i et område med protestantisk flertall, men lyktes ikke med dette. Boikotten endte i begynnelsen av 1990, og i valget i 2005 stilte for første gang ingen unionister til valg i valgkretsen West Bank.


Liste over Prison Break-episoder.
"Prison Break" var en amerikansk TV-serie som ble vist på TV3 i Norge. Serien strakte seg over fire sesonger med totalt 81 episoder, pluss fire spesialepisoder. Sesong 3 ble avsluttet med 9 episoder mindre enn planlagt, grunnet den pågående streiker blant manusforfattere i USA.
Sesong 4.
Episoder
Prison Break episoder


Leif Røssaak.
Leif Røssaak (født i Ålesund 22. mars 1950, død 27. november 2002) var norsk Israel-venn og informasjonsleder ved den israelske ambassaden. Røssaak var fast skribent i avisen Dagen i 30 år.
Røssaak var ofte med i norske tv-debatter hvor Israels politikk var debatt-tema. Han markerte seg som en forholdsvis sterk forsvarer av den israelske politikken i Midtøstenkonflikten og var en særlig aktiv debatant under den Andre Intifada som startet høsten 2000.
Røssaak vokste opp i et kristent hjem. Foreldrene var pinsevenner og «venner av Israel». Etter å ha tatt artium i 1969, reiste han til Israel, hvor han bodde på kibbutz. Da han senere kom tilbake til Norge begynte han å studere fag med relevans for Midtøsten. I 1976 ble Røssaak cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk på hovedoppgaven med tittelen "The Palestine Liberation Organization: Origin, aims and ideology". Han studerte både arabisk og hebraisk for ytterliger å forstå midtøsten-problematikken. Hans språkkunnskap gjorde at han selv kunne kommunisere uten å måtte bruke tolk.
Røssaak var informasjonssjef i den Israelske Ambassade i Oslo, i 25 år og var forøvrig den første ikke-jøde som fikk en slik stilling innen det israelske diplomatiet. Han var en ettertraktet taler på seminarer og møter.
Røssaak ble 52 år gammel og døde i 2002, etter lengre tids kamp mot kreft..
Røssåk, Leif
Røssåk, Leif
Røssåk, Leif


Brekke kraftverk (Halden).
Brekke kraftverk er et vannkraftverk i Haldenvassdraget i Halden kommune i Østfold fylke.
Produksjonen startet i 1924 og en 26,6 meter høy gravitasjonsdemning demmer opp Stenselva ved kraftstasjonen. Ved kraftstasjonen ligger Brekke sluser.
Samlet midlere årsproduksjon er 30 GWh og installert effekt er 9 MW. Anlegget har to francisturbiner. Nominell vannføring er 2 x 18,5 m³/sek.
Kraftverket er eid av Østfold energi.
Se også.
Brekke kraftverk i Rakkestadelva


Alexandr Hleb.
Aljaksandar Pawlavitsj Hleb (eller Gleb, hviterussisk Алякса́ндар Па́ўлавіч Глеб, født 1. mai 1981 i Minsk) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for den hviterussiske klubben BATE Borisov.
Karriere.
Han startet sin karriere som 17-åring for BATE Borisov og de vant ligaen Hviterussland året etter han kom dit. Han og hans bror Vjatsjeslav Hleb ble kjøpt av VfB Stuttgart i 2000 og han ble raskt fast på laget og han fikk 137 kamper og 17 mål for Stuttgart før han dro til Arsenal sommeren 2005 der han har etablert seg på laget.
Han har 22 kamper og tre mål for.


Lawrence Makoare.
Lawrence Makoare (født 20. mars 1968) er en skuespiller fra New Zealand som har spilt i blant annet Ringenes Herre i rollene som Lurtz, Gothmog og Heksekongen av Angmar.
Makoare, Lawrence
Makoare, Lawrence


Robert Gates.
Robert Michael Gates (født 25. september 1943 i Wichita i Kansas i USA) er forsvarsminister i Barack Obamas regjering. Han ble utnevnt av president George W. Bush som forsvarsminister i Bush-administrasjonen.
Han var direktør for Central Intelligence Agency fra 6. november 1991 til 20. januar 1993.
Den 8. november 2006 ble han nominert av president George W. Bush til å etterfølge Donald Rumsfeld som USAs forsvarsminister. Senatet godkjente nominasjonen 6. desember 2006 med stemmetallene 95–2. Gates ble tatt i ed som forsvarsminister den 18. desember 2006.


Modalstunnelen.
Modalstunnelen er en tunnel på riksvei 569 i Modalen og Vaksdal kommuner i Hordaland. Tunnelen går mellom Mo i Modalen og Setsteinelvi i Eksingedalen i Vaksdal. Tunnelen er 3451 meter lang, og den ble åpnet 3. juli 1976. Den har to smale kjørefelt uten midtstripe og enkelte steder er veien humpete.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Modalstunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


Liste over hesteraser.
Liste over hesteraser er en alfabetisk oversikt over (de mest populære) hesterasene, fordelt etter størrelse (store hester og ponnier).
Det finnes trolig omkring 500 hesteraser i verden, hvorav cirka 100 kan regnes som mer eller mindre vanlige. Hester kan deles inn på mange måter. Mest grunnleggende er det å skille mellom små og store hesteraser. Hesteraser med en typisk skulderhøyde på mindre nn 148 cm defineres derfor som ponnier. Ponniene deles imidlertid inn videre etter størrelse, siden forskjellene kan være store.
Store hester grupperes gjerne i to hovedtyper, etter kroppsform og temperament: Gjerne kalt varmblods- og kaldblodshester. Varmblodshestene deles videre inn i såkalte fullblods- og halvblodshester. Disse gruppene omfatter gjerne de beste og hurtigste ridehestrasene og varmblodstraverne. Kaldblodshester har tradisjonelt vært store og sterke arbeidshester, som har vært i bruks som trekk- og kløvhester. Det finnes imidlertid også et solid miljø innen hestesporten for kaldblodshester, blant annen innen travsporten.
Hesteraser kan også grupperes etter bruksområde, for eksempel som ridehester, kjørehester, travhester, trekkhester, arbeidshester, militærhester, familiehester og så videre.


LJ.
Lj er en bokstavkombinasjon som bukes på flere språk.


Mehuken vindpark.
Mehuken vindpark er et vindkraftverk i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Mehuken ligger tett ved Kråkenes fyr og toppen av fjellet er på 433 moh.
Byggetrinn 1 stod ferdig i 2001, med 5 vindturbiner av typen Vestas V52-850 kW, hver på 76 meters høyde. Installert effekt er 4,25 MW og årsproduksjon er på 12 GWh.
Mehuken I var i 2001 Norges største vindpark.
I 2010 ble parken utvidet med 8 nye vindturbiner av typen Enercon E-70 2.3 MW.
Totalt er årsproduksjonen på ca. 65 GWh, noe som tilsvarer energiforbruket til de ca. 6000 innbyggerne i Vågsøy kommune.
Turbinene på Mehuken II er 64 meter høye og har en rotordiameter på 71 meter.
Anlegget ble offisielt åpnet 29. oktober 2010 av fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Nils R. Sandal.
Anlegget eies av Kvalheim Kraft AS, som igjen eies av Østfold energi og Vardar.


Stein Ringen.
Stein Ringen (født 5. juli 1945) er en norsk statsviter og sosiolog.
Ringen er magister i statsvitenskap og dr. philos. Han er også professor i sosiologi og sosialpolitikk ved Universitetet i Oxford.
Ringen har blant annet utgitt bøkene "Citizens, Families and Reform" (1997), "Reformdemokratiet" (1997) og "Veien til det gode liv" (2000). I radioens "P2-Akademiet" har han tidligere holdt foredragene "Demokratiet lider av dårlig demokratiforståelse" (1997) og "Norge og tysk kultur" (1998).
I sin bok "What Democracy is For" varsler han at demokratiet kan råtne på rot. Spesielt ille står det til i Storbritannia og USA der det er utviklet et elitestyre som i liten grad tar hensyn til lokalbefolkningen. Han viser blant annet til orkanen Katrina i USA der de styrende sviktet i alle ledd. Dikene var ikke vedlikeholdt, når katastrofen var et faktum kom ikke hjelpen frem i tide. I tillegg var gjenoppbyggingen var dårlig organisert.
Stein Ringen var i 1998-2001 med i styringsgruppa i Verdikommisjonen.


Skorge kraftverk.
Skorge Kraftverk er et vannkraftverk i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Deler av nedbørsfeltet ligger i Vanylven kommune.
Fallhøyden er 350 meter mellom reguleringsmagasin i Skorgevatn og Kjødspollen.
Total installert effekt: 1.8 MW med en peltonturbin.
Middelproduksjon 6 GWh og verket regnes som et småkraftverk.
Kraftverket er eid av Sogn og Fjordane energi


Dungannon and South Tyrone.
Dungannon and South Tyrone er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Administrasjonssenteret er Dungannon, og distriktet het først bare Dungannon. Det fikk sitt nåværende navn den 25. november 1999.
Det meste av distriktet ligger i det sørlige Tyrone, men det dekker også en liten del av Armagh.


Liste over byer i Burundi.
Dette er en liste over byer i Burundi.
Det uten sammenligning største byområde i Burundi er Bujumbura. Området har 901 345 (1. januar 2005). Dermed bor omkring 12% av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 4 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingen i 1990 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Burundi, liste over byer


Vi vandrer med freidig mot.
"Vi vandrer med freidig mot" er et dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1853 under en utflukt til Ulriken i Bergen. Diktet er tonesatt flere ganger, blant andre av J.U. Wehrli.
Sangtekst.
"Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot"
"I høyden, oppad på fjellet, i dypet, ved fossevellet"
"/* la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. */"
"Her er vi i guds natur! som bekken vill i fjellets ur"
"så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden"
"/* og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad. */"
"Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok."
"La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden!"
"/* Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. */"


Mario Andretti.
Mario Gabriele Andretti (født 28. februar 1940 i Montona d'Istria, Italia) er en av tidenes største racerførere. Han vant VM i Formel 1 i 1978 og har vunnet løp i mange mesterskap verden over.
Mario Andretti utvandret fra Italia, men kjørte alltid som amerikansk statsborger.
Hans sønn, Michael Andretti, gjorde det også bra i racing. Han kjørte Formel 1 for McLaren i 1993. Senere startet han sitt eget team i Indy Car, Andretti Green Racing, hvor blant annet hans sønn, Marco Andretti, har kjørt.
Marco Andretti er barnebarnet til Mario Andretti og har blant annet konkurrert mot norske Atle Gulbrandsen.


Sosial norm.
Sosiale normer er såkalt skikk og bruk, det vil si skrevne og uskrevne regler for god oppførsel.
Formelle normer (skriftlige regler) er nedfelt i landets lovverk, reglement på institusjoner og borettslag og så videre. Disse reglene er relativt godt kjente og utvetydige. Vanligvis er det liten tvil om disse reglene blir brutt, og dette kan medføre straff og/eller sosial stigma.
Uformelle normer (uskrevne regler) innarbeides over tid i alle kulturer og samfunnslag, men disse kan variere og dermed skape konflikt. Disse ofte ubevisste sedvanene følges nøye og formidles videre, siden hverdagen blir lettere når andre blir som oss: «Slik gjør vi det her i huset». Misjon kan også være et behov for selvrealisering ved ønsket om at andre skal tenke slik som «oss».


Larne (distrikt).
Larne er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Det har navn etter administrasjonssenteret Larne, som er en av de mest moderne havnene i Storbritannia.


Sfumato.
Mona Lisa er et anerkjent "sfumato"-maleri, spesielt rundt øyekrokene og munnviken.
Sfumato er en avansert maleteknikk som ble brukt i renessansen. Teknikken krever stor nøyaktighet og er opptatt av å viske ut konturer og skape mer liv i bildet. Det kanskje mest kjent "sfumato"-bildet i verden er Leonardo da Vincis maleri "Mona Lisa". Sfumato-teknikken blir brukt også idag, men selv med dagens verktøy er utførelsen krevende og vanskelig, og er derfor ikke mye utbredt.
Sfumato er italiensk og kan oversettes med noe sånt som "tåkete" eller "disig". Ordet er avledet fra "fumo", som betyr røyk. Essensen i "sfumato"-bilder er å utelukke skarpe kanter, brå overganger eller sterke kontraster. På den måten skal bildene innholde minst mulig rette linjer eller streker, og konsentrerer seg i større grad på å la farger og skygger flyte over i hverandre for å skape en livlig effekt.
Bruken av "sfumato" rundt "Mona Lisa"s munn har ført til stor debatt om hvorvidt kvinnen på bildet smiler eller ikke.
Leonardo da Vincis sfumato.
Leonardo da Vinci sin sfumato-teknikk går kort fortalt ut på å male det som egentlig ikke kan sees; luften mellom gjenstandene i bildet. Det henspiller seg i denne sammenhengen et trekk ved Da Vincis bilder som det er vanskelig å sette ord på, selv om utførelsen blir umiddelbart oppfattet av øyet. Det er enda vanskeligere å beskrive hvordan han oppnådde denne effekten, ettersom teknikken er svært vanskelig selv med dagens verktøy. Italienske kunstskribenter brukte ordet "sfumare" for å beskrive en malerteknikk som besto i å gjengi en ny, nærmest umerkelig overgang mellom fargetoner og skygger i et bilde. I Leonardo da Vinci sine notater om maleteknikker bemerket han selv at lys og skygge skulle gli over i hverandre uten noen synlige overganger. Denne maleteknikken finner man utviklet til det fullkomne i maleriet "Madonna og barnet med Sankt Anne". Her ser man ingen skarpe kanter, ingen brå overganger eller sterke kontraster. Myke skygger hviler over figurenes ansikter, noe som gir trekkene deres et bemerkelseverdig drag av ømhet. Formene i bildet får på denne måten er plastig preg, uten hardhet av noen slag.
Sfumato i landskap.
Virkningen av "sfumato" kan også sees tydelig i avbildningen av landskapet i maleriet "Anna selv i tredje" (Klikk på venstre-bilde for større versjon). De taggete fjellkjedene i bakgrunnen stiger frem som tåke, og kan forbindes med vann som går i ett med himmelen. Leonardo da Vinci skriver i sine notater; «Jeg vil hevde at den blå luften ikke i seg selv har noen farge, men at denne blir fremkalt av den varme, disige fuktigheten som igjen danner ørsmå og usynlige partikler. Dene fuktige luften fanger solens stråler (...) Enhver vil selv kunne se dette som jeg har, dersom man bestiger Monbose, en fjellkjede i alpene.» Fremstillingen av den duse virkningen av skygger som faller over ansikter, er også et resultat av hans egne observasjoner av naturen: «Se omkring deg i gatene når kvelden kommer, og se på ansiktene til menn og kvinner også i dårlig vær: Hvor milde og fulle av ynde de virker.» Faktisk finner man aldri solskinn eler skyfri himmel i noen av maleriene til Da Vinci.
Utførelse.
For å oppnå "sfumato"-virkningen arbidet Da Vinci med de fineste og tynneste olje-lasurene, som han så strøk med en varsom hånd over en mørk grunningsfarge. Han perfeksjonerte teknikken med å blande fargene slik at ikke engang den minste antydning av penselstrøk kan sees i bildene. Observatører har oppdaget at han til og med brukte fingrene og håndballene for å oppnå dette. Leonardo da Vincis "sfumato" var en revolusjonerende nyvinning innenfor kunsten, som fikk en stor betydning sammen med chiaroscuro-teknikken. Tidligere hadde kunstmalere skilt gjenstandene i bildet tydelig fra hverandre gjennom bruk av ulike fargetoner, slik at de virket uavhengige av hverandre. Ved slike metoder virket det som om subjektene ble «skåret ut» av selve bakgrunnen. Særlig i den florentinske kunsten ble linjene i bildet sett på som viktigere figurelementer enn fargene. Med "sfumato" teknikken fikk man nå et inntrykk av at gjenstandene henger sammen. De fjerne og nære gjenstandene utgjør en enhetlig sammeheng i bilderommet. Fremstillingene av "sfumato" gjør at de forskjellige objektene blir mindre håndgripelige, og nærmest uvirkelige, dette kan igjen sees i "Anna selv i tredje". Den franske kulturfilosofen André Malraux formulerte det slik; «Leonardo da Vinci, som så bort fra tydelige konturer, nedtonet gjenstandenes skarpe avgrensninger ved å male dem i et fjernt, blått skumringslys (...) Dette skapte en romfølelse en aldri hadde tidligere opplevd i Europa. Denne romfølelsen uten tydelige grenser trakk bildefigurene og betrakteren sammen inn i bildet, slik at man får en følelse av å flyte inn i det uendelige»


Sogn og Fjordane Energi.
Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) er en vannkraftprodusent og kraftleverandør med hovedkontor på Sandane i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Selskapet ble skipet av Sogn og Fjordane fylkeskommune i 1968 som Sogn og Fjordane Kraftverk.
Historie.
I 1955 ble Vestlandske Kraftsamband etablert for å bygge ut overførings- og samkjøringslinjer på Vestlandet. Selskapet fikk sitt hovedkontor på Sandane. Kåre Herland var selskapets direktør. Sogn og Fjordane fylkeskommune etablerte i 1968 selskapet Sogn og Fjordane Kraftverk. Vestlandske Kraftsamband ble samtidig avvliklet og det nye fylkeskraftverket tok over kaftsambandets kontorer. Direktør Herland fra Kraftsambandet ble direktør Sogn og Fjordane Kraftverks første direktør.
SFE har bygd ut, eller har utarbeidet planer for utbygging av en rekke vassdrag.
1. januar 2003 inngikk SFE i en større fusjon med Ytre Fjordane Kraftlag (YFK), Gloppen Elektrisitetsverk (GEV), Firdakraft og Eid Energi og etablerte et nytt og større kraftkonsern.
Eiere.
Sogn og Fjordane Fylkeskommune 47,76 %
Kraftverk.
SFE leier de følgende tre kraftverkene av Gloppen kommune


Tommy Rustad.
Tommy Rustad (født 3. september 1968) er en norsk bilsportsutøver. Han begynte sin karriere i rallycross, men gikk over til asfaltracing og ble der tidenes mestvinnende i Norge.
I 2000 ble han mester i STCC for Nissan.
I 2006 gjorde han comeback i rallycross i teamet til Sverre Isachsen.
Han er også kjent fra TV-programmet Autofil på NRK, hvor han tester biler sammen med Jan Erik Larssen.
Og senere Broom på TV 2, også i sammen med Jan Erik Larssen
Volvo-perioden.
Fra 1987 til 1992 ble Tommy Norgesmester seks ganger, vant Nordisk en gang og sikret seg hele 48 seire i rallycross og bakkeløp før han vendte nesa ut i Europa.
Men ut i Europa betydde ikke noe endelig farvel til Volvo-organisasjonen som også var ansvarlig for salg av Renault. Tommy gjorde seg bemerket i Formel Renault og Sport Spider ute i Europa. Han kjørte også Trophé Andros – en serie med isracing før han dro til BTCC og ble mester i ”privatklassen” – i en Renault.
STCC.
Tommy debuterte i STCC i 1999 for Nissan og ble mester etter masse intense fighter med tøffe konkurrenter i 2000. Et par år kjørte han ETCC i Europa før han igjen var på plass i det svenske mesterskapet hvor han med unntak av sesongen 2006 har kjørt for Opel.
I 2008-sesongen er den rutinerte føreren på plass i det svært profesjonelle fabrikkteamet til Volvo, og dermed bør forholdene ligge til rette for et lykkelig ekteskap. Teamkollega er den rutinerte svensken, Robert Dahlgren. Volvo skal profilere sine E85-biler, og årets racer er en nybygget C30 som skal tankes med bioetanol under slagordet Volvo Green Racing. Bilen er 100 prosent svenskbygget av det profesjonelle teamet Polestar Racing som har et 18 manns team til å drifte Volvos STCC-satsning.


Lisburn (distrikt).
Lisburn er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Det har navn etter administrasjonssenteret Lisburn, og ligger dels i Antrim og dels i Down. I 2002 fikk det status som "city" i forbindelse med Elizabeth IIs gulljubileum.
Etter folketall er Lisburn det nest største distriktet i provinsen.


Roberto Mancini.
Roberto Mancini (født 27. november 1964 i Jesi, Ancona) er en tidligere fotballspiller, nå manager for det engelske fotballaget Manchester City.
I januar 2001 signerte han en prøvekontrakt for en måned med Leicester City, der han fikk fem kamper, før kontraktens utløp. Eller har han spilt i en rekke italienske klubber blant annet Lazio og Sampdoria. Han ble i 1997 kåret til Årets italienske spiller i Serie A.
Trenerkarriere.
Tidligere har Mancini vært hovedtrener for det italienske fotballaget Inter Milan. Han startet som trener for italienske Inter i sesongen 2004–05.
Mancini vant sitt første seriemesterskap som trener sesongen 2006/2007 da Inter overlegent vant serien.
Som Inter-trener har han vunnet den italienske Cupen 2 ganger (2005 og 2006), den italienske supercupen 2 ganger (2005 og 2006) og tre seriemesterskap.
Han er Inters mest suksessrike trener gjennom de siste 30-årene, men han klarte aldri å gjenskape sin innenlandske suksess med Inter på europeisk nivå. Inter klarte heller aldri å prestere i Champions League i løpet av hans tid som sjef.
11. mars 2008 fikk han sparken etter at Inter hadde blitt slått ut av Champions League etter tap (3-0 sammenlagt) for engelske Liverpool.
Tidligere har han også vært trener for italienske Fiorentina og Lazio.
Han trente også Real Madrid i en kort periode, men det nøt lite suksess


Atle Gulbrandsen.
Atle Gulbrandsen (født 15. september 1979 på Hamar) er en norsk bilsportsutøver og motorjournalist.
Journalist.
Atle Gulbrandsen begynte som Formel 1-kommentator for Canal+ som 17-åring i 1997, og har senere kommentert Formel 1 for kanaler som NRK, TV 2, TV3, Viasat Motor og Viasat Sport, sammen med blant andre Jon Herwig Carlsen, Thomas Schie og Harald Huysman. Han har også vært kommentator for en rekke mesterskap, som Rally VM, Rally NM, STCC, EM i rallycross, Champ Car, Speedway Grand Prix og Offshore Class 1 på de nevnte kanalene, samt Eurosport.
Atle Gulbrandsen har også vært programleder under sendinger fra Formel 1, Rally VM og STCC på Viasat Sport og NRK, og han har vært dommer i Kvitt eller dobbelt i kategoriene Formel 1 og Rally VM.
Gulbrandsen står bak flere dokumentarer og programkonsepter som Motorkveld på NRK, Formel 1 Studio og Rally Studio på Viasat Sport, samt filmene ”Formel 1: Glamour og raske biler” og ”Gumball 3000: Verdens villeste biltur” på TV 2, i samarbeid med Finn-Erik Rognan.
Foruten motorsport har Atle Gulbrandsen jobbet som biltester og journalist for blant andre Vi Menn, Auto Motor & Sport, og programmet ”Broom Live” på TV 2. Han har også skrevet boken ”Grand Prix – Historien om Formel 1” sammen med Morten Malmø. Han har stemmen til den ene kommentatorbilen, ”Vakle Hjulbrandsen”, i filmen Biler 2.
I 2011 startet han PR-byrået Ribalta PR AS sammen med Stein Rømmerud og Frederik Finnes.
Motorsportutøver.
Atle Gulbrandsen begynte å kjøre gokart som 12-åring i 1992, og begynte i 1995 med racing hvor han deltok i ”Renault 5 Junior” i Sverige, ”Opel Corsa Cup” i Norge og racingskolen ”Winfield” i Frankrike. Fra 2001 til 2003 kjørte han klassen ”Roadsport” i Norge, før han reiste til USA for å kjøre ”Skip Barber Formula Dodge Southern Series”, hvor han ble nummer fire sammenlagt av 128 førere, blant annet etter to seirer på Road Atlanta.
Etter dette fikk han muligheten til å kjøre semiprofesjonelt for det norske racingteamet ”Olrud Mobil 1 Racing” i det tyske langdistansemesterskapet VLN, og 24-timersløpet på Nürburgring. Sammen med Håkon Schjærin og Roger Sandberg kjørte han inn til flere seirer.
I 2007 ble Atle Gulbrandsen også Norgesmester i Seven Racing, parallelt med kjøringen i Tyskland.
I 2008 byttet ”Olrud Mobil 1 Racing” navn til ”Møller Bil Motorsport”, og med teamkamerater som Schjærin og Christian Krognes ble det enda flere seirer på den tyske banen Nürburgring Nordschleife, som er vertskap for alle løpene i VLN-mesterskapet.
Eksterne lenker.
Gulbrandsen, Atle
Gulbrandsen, Atle
Gulbrandsen, Atle


Ridderspranget.
Ridderspranget er et gjel i elven Sjoa. Den er dannet ved at elven har gnagd seg dypt ned i berggrunnen, slik at erosjonen kun har foregått i elvebunnen. Gjelet har fått navnet sitt etter et sagn om Sigvat Leirholar, en av kongens rådgivere, som mottok brev fra en vakker jente som skulle gifte seg med ridderen Eldjarn. Jenta ville ikke gifte seg, og Sigvat bestemte seg for å befri henne. Han red til Eldjarns gård og hentet jenta. Eldjarn jagde etter dem, men måtte gi seg da Sigvat hoppet over Sjoa—nemlig Ridderspranget.


Chad Kroeger.
Chad Robert Turton bedre kjent som Chad Kroeger (født 15. november 1974 i Hanna, Alberta, Canada) er vokalist og gitarist i det canadiske bandet Nickelback. Han er kjent for sin spesielle, grove og hese stemme. Kroeger er også kjent for å spille på Paul Reed Smith gitarer. Han er halvbror til Mike Kroeger, som også spiller i bandet.
Kroeger ble født i Hanna, Alberta den 15. november 1974 under navnet Chad Robert Turton. Han lærte å spille gitar i en alder av 13 år, og i begynnelsen av 1990 var en del av et cover band, som også inkluderte fremtidens Nickelback medlemmer Mike Kroeger og Ryan Peake, før det brøt opp. Like etter at bandet ble oppløst, han, Mike Kroeger og Ryan Peake ble en del av Nickelback, som ble dannet i 1995.
I 2002 grunnla Kroeger co-604 Records, og har også produsert musikk for andre band, som for eksempel Standard, Theory of en Deadman, og Bo Bice.
Kroeger, sammen med Saliva vokalist Josey Scott, Theory of en Deadman vokalist (som er ledende gitarist i denne sangen) Tyler Connolly og Our Lady Peace trommeslager Jeremy Taggart, fremførte kjenningsmelodien med tittelen "Hero" for den populære filmen Spider-Man i 2002. Også i 2002, skrev Kroeger også sangen på "Why Don't You & I" for Santana's Shaman. I 2007, Chad Kroeger endte opp med å jobbe med Santana for andre gang, når han skrev og spilte inn gitar og vokal deler til en ny sang ment til å vises på samlealbumet "Ultimate Santana". Sangen heter "Into the Night" og ble utgitt som singel 2. oktober 2007. Albumet Ultimate Santana ble utgitt i oktober.
Ved siden av arbeidet med Santana, Kroeger også spilt med Travis Tritt på hans album The Storm, der Tritt gjorde en cover av Nickelback's "Should've Listened" sangen fra albumet The Long Road.
Kroeger har også skrevet og spilt gitar på Bo Bice's "You're Everything".
Chad Kroeger, Eric Dill, Rune Westberg og Chris Daughtry skrev debut singlen av Daughtry's nye album. Singelen, med tittelen "No Surprise", debuterte på American Idol onsdag 6. mai 2009. Kroeger hjalp også med å skrive en annen sang fra albumet med tittelen "Life After You." Han og Brett James co-skrev Tim McGraw's 2009 singel "It's a Business Doing Pleasure with You."
Chad Kroeger er med på den nye Timbaland albumet Shock Value 2 med sangen «Tomorrow In A Bottle", Sebastian er også med i denne sangen. I 2010 var han med å synge, sammen med Ludacris og pensjonat gitarist Zakk Wylde, på My Darkest Days sin singel "Porn Star Dancing."


North Down.
North Down er et administrativt distrikt i Nord-Irland. Det tilhører storbyområdet rundt Belfast, og administreres fra Bangor.
Stedene i distriktet regnes som forsteder til Belfast, og området har vært populært blant de mer velstående Belfast-pendlerne siden midten av det 19. århundre. Det regnes som et av de rikeste områdene i Nord-Irland, men noen områder rundt Bangor Ring Road sliter med fattigdomsproblematikk.


Omagh (distrikt).
Omagh er et administrativt distrikt i Tyrone i Nord-Irland. Det har navn etter administrasjonssenteret Omagh, og er etter areal det nest største distriktet i Nord-Irland.


Nerazzurri.
Nerazzurri betyr "Svart og blått" på italiensk, og er kallenavnet til to italienske fotballklubber.


Åmela kraftverk.
Åmela Kraftverk er et vannkraftverk ved Åmelfoten i Dalsfjorden i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 536 meter mellom Storlivatnet og sjøen. Kvanndalsvatn brukes også som reguleringsmagasin og det samles også inn vann fra flere bekkeinntak.
Storlivatn reguleres mellom 543 og 530 moh og Kvanndalsvatn mellom 529 og 515 moh
Midlere årsproduksjon er på 112 GWh og installert effekt er på 33 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1970


Strabane (distrikt).
Strabane (irsk Sraithe Báine) er et administrativt distrikt i Tyrone i Nord-Irland. Det har navn etter administrasjonssenteret Strabane.


Profesjonell bryting.
Profesjonell bryting også kalt wrestling og fribryting, er en form for skuespill, hvor det blir lagt større vekt på underholdningen istedenfor sporten.
Profesjonell bryting kan også relatere til enhver bryter i andre bryting-stilarter, som utøver bryting som en hoveddel av et arbeidsforhold, eller som har sin hovedinntekt fra bryting.
Begrepets opprinnelse.
Begrepet stammer fra «professional wrestling»-ligaene i USA, der WWE nå regnes som den mest innflytelsesrike.
Fribryting.
På moderne norsk, så regnes «wrestling» og «fribryting», som synonyme begrep, mer eller mindre.
Vedr. begrepet «fribryting», så er det blitt hevdet at «NM i fribryting er kun avholdt i perioden 1948-54.» Men dengang refererte man til bryting-stilarten som finnes i OL, som i dag kalles bryting(fristil), blant annet. I slike sammenhenger, så har norske medier sluttet å referere til «fribryting», stort sett.
Utbredelse.
Profesjonell bryting er mest kjent i USA, men er også veldig kjent i blant annet Japan og Mexico.
Arrangører.
Den største arrangør av turneringer, er WWE, fra USA. De kaller wrestlingen for «sports entertainment» (sportsunderholdning). En del andre wrestling-forbund er også rimelig store, men havner i skyggen av WWE. Nummer 2 på "rangstigen" er Total Nonstop Action Wrestling (TNA). Enda en arrangør, er Florida Championship Wrestling, forkortet til FCW. En god del brytere har tatt steget fra FCW til WWE.
OVW har også sine egne belter blant annet OVW Heavyweight Championship som for øyeblikket holdes av Paul Burchill.
ROH, eller Ring of Honor er det største Indy selskapet i Usa og har hatt stjerner som; Jeff Hardy, Paul London, Samoa Joe, Colt Cabana CM Punk ++.
Norge.
I Norge er profesjonell bryting organisert av Norges Wrestlingforbund, m.fl.
Profesjonelle brytere innen tradisjonell bryting.
Anders Rønningen
Profesjonelle brytere innen fribryting(wrestling).
Hulk Hogan (som jobbet lenge i World Wrestling Entertainment, en liten stund i World Championship Wrestling og som nå er ansatt i Total Nonstop Action, blir sett på som kanskje den mest kjente fribryteren noensinne).
Ric Flair, 16 ganger World Champion. Har wrestlet i NWA, WCW, WWE og TNA.
Gromguten, norsk wrestler i NWF.
Bjørn Sem, norsk wrestler i NWF.


Alfred Wegener.
Alfred Lothar Wegener (født 1. november 1880 i Berlin, død 2. eller 3. november 1930 under ekspedisjon på Grønland), var en tysk meteorolog og geofysiker, som ble verdenskjent for "kontinentaldriftsteorien", forløperen for dagens platetektonikk.
Tidlig liv og akademisk karriere.
Wegener ble født i Berlin. Faren var teolog og lærer ved en klosterskole i byen. Som 20-åring begynte han å studere fysikk, meteorologi og astronomi ved universitetene i Berlin, Heidelberg og Innsbruck, og tok doktorgraden ved Universitetet i Berlin i 1904, 24 år gammel.
Selv om han var utdannet astronom, arbeidet Wegener først og fremst med det nye fagfeltet meteorologi. Han ble ansatt ved det "Kongelige Prøyssiske Aeronautiske Observatorium" ved Berlin. Sammen med broren sin drev han med flygning med varmluftballonger, og sammen satte de en rekord for opphold over bakken på 52 timer.
Polarforskning og jetstrømmene.
Wegener på Grønland, vinteren 1912-1913
I 1912-1913 dro Wegener på ekspedisjon til Grønland for å undersøke polarværet. Dette beskrev han selv senere som et vendepunkt i livet sitt. Som gammel ballongfarer ble han en pioner på utforsking av atmosfæren med værballonger. Her gjorde han observasjoner som ledet til hans teorier om jetstrømmer i høye luftlag. Han fant også fossiler av tropisk vegetasjon i isødet, og fikk inspirasjon til å samle tankene omkring kontinentaldriftteorien han i dag er best kjent for.
Det samme året han kom hjem giftet han seg med datteren til en kjent meteorolog og klimatolog Wladimir Köppen og flyttet til Marburg og ble privat dosent. I 1924, etter han han var blitt en svært kontroversiell forsker, fikk han en fast stilling som meteorolog ved universitetet i Gratz i Østerrike, som gav ham og familien økonomisk sikkerhet og tillot ham å videreutvikle teoriene sine.
Wegeners teorier.
Ved Marburg skrev og utgav Wegener et 20-talls verker. Best kjent var en lærebok i meteorologi; "Thermodynamik der Atmosphäre". I disse verkene la Wegener fram sine teorier om jetstrømmer. Under første verdenskrig var han reserveoffiser og tjenestegjorde under kamper i Belgia. Der formulerte han for alvor kontinentaldriftsteorien, og hans bror fikk ham til å utgi den under tittelen: "Die Entstehung der Kontinente und Ozeane" (Kontinentenes og havenes dannelse) i 1915, med utgivelser på engelsk i 1924 og 1929.
Wegeners kontinentaldriftsteori bygget på likheten mellom kystlinjene langs Søramerika og Afrika. Dette var han langt fra den første til å bemerke, men Wegener hadde en bred akademisk bakgrunn, og selv om han ikke hadde formell geologisk utdannelse, var han geofysiker, og trakk inn emner som paleoklimatologi og paleontologi. Wegener mente at likheten i kystlinjer skyldtes at de to kontinentene en gang hadde sittet sammen, og at en sprekk mellom dem har utvidet seg og dannet Atlanterhavet. Ved å sammenlikne kjente geologiske formasjoner og utbredelsen av fossile dyr og planter, puslet han sammen mesteparten av dagens kontinenter til et superkontinent han kalte Pangea, «Allejorden».
Motstand mot Wegeners teorier.
Både teoriene om jetstrømmene og kontinentaldrift møtte motstand. Jetstrømmene fantes det rett og slett ikke teknisk kapasitet til å påvise på 1920- og 30-tallet. Eksistensen av dem ble ikke bekreftet før under andre verdenskrig da amerikanske Superfortress bombefly over Japan fløy så høyt at de havnet i jetstrømmene.
Motstanden mot kontinentaldrift-teorien var også sterk. I 1928, på en geologikongress i USA, ble Wegener beskrevet som en forsker av «den fotløse typen» som i sin rekonstruksjon av jordoverflaten tok seg altfor store friheter med moder jord. Alternative teorier som forklarte utbredelsen av tidligere dyre- og planteliv eksisterte, og bygget på forskjellige versjoner av at kontinenter hadde sunket og dannet havene (særlig Atlanterhavet). Wegener avviste disse teoriene, da kontinenter stort sett består av granitt, som er en lettere bergart enn magmaen den flyter på, og følgelig ikke kan synke. Problemet med Wegeners teori var at det ikke fantes noen kjente krefter som kunne flytte den enorme vekten av kontinentalplatene. Et annet problem var fossiler som ble tolket som tropisk vegetasjon i Antarktis, et område som i Wegeners modell aldri har hatt tropisk klima i hele Jordas historie.
Wegener arbeidet hele resten av sitt liv med å finne belegg for sine teorier, men opplevde aldri å få sine teorier anerkjente. Sammen med sin svigerfar, Wladimir Köppen, utga han dessuten boken "Die Klimate der geologischen Vorzeit" (Urtidens klima) i 1924. I tillegg drev han stadig feltarbeide på Grønland. På sin siste ekspedisjon ble han og hans kompanjong Rasmus Villumsen savnet i november 1930. Wegeners lik ble funnet den 12. mai 1931.
Kontinentaldriftsteorien etter Wegener.
Wegeners samtidige tilhengere inkluderte hans egen svigerfar, Wladimir Köppen, geologen Alexander Du Toit fra Sør-Afrika og den britiske geofysikeren Arthur Holmes. Du Toit publiserte boka "Our Wandering Continents" i 1937 og Holms’ hovedverk "Principles of Physical Geology" fra 1944 avsluttet med et stort kapittel om kontinentaldrift.
Selv om kontinentaldriftens tilhengere var i mindretall, var teorien relativt godt kjent. Den norske professoren Erling Christophersen som ledet Tristan da Cunha-ekspedisjonen i 1937 hadde som uttalt mål å se etter tegn til at øygruppen en gang hadde vært en del av Afrika (Det var den ikke, Tristan-øyene er vulkanske).
Havbunnspredning, slik den sees på havbunnens alder. Rødt markerer den yngste havbunnen, den eldste (ca 180 millioner år) er blå.
Diskusjonen om kontinentaldrift vendte imidlertid sterkt tilbake på 1950-tallet da studier av fossil magnetisme i bergarter – paleomagnetisme, et nytt geofysisk forskningsfelt – tydet på at det likevel måtte ha foregått relative bevegelser mellom kontinentene. Dette var den første uavhengige verifikasjonen av Wegeners teori, og kullkastet samtidig teorier som bygget på sunkne kontinenter.
På 1960-tallet ble den Den midtatlantiske ryggen oppdaget med ekkolodd. Prøver viste at havbunnen var eldre jo lengre bort man kom fra selve ryggen. Dette førte til teorien om havbunnspredning, selve drivmekanismen Wegeners teori hadde savnet.
Etter introduksjonen av begrepene havbunnspredning og platetektonikk har forestillingen om 'mobile kontinenter' fullstendig overtatt som grunnlag for studier av den faste jord. I dag er det mulig å spore kontinentenes vandring flere milliarder år tilbake, og det har blitt klart at Wegeners Pangæa bare er det siste i en serie superkontinenter. Likevel blir kontinentaldriftteorien fortsatt motsagt fra både ufaglig og faglig hold, blant andre av pensjonert prof. Karsten M. Storetvedt ved Universitetet i Bergen.


Tussa kraftverk.
Tussa Kraftverk er et vannkraftverk ved Bjørke i Hjørundfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 637 meter mellom Tussevatn og sjøen.Det samles også inn vann fra flere bekkeinntak.
Tussevatn reguleres mellom 656 og 611 moh.
Midlere årsproduksjon er på 260 GWh og installert effekt er på 60 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1961
og ble modifisert i 1965


Stadium Arcadium.
"Stadium Arcadium" er et musikkalbum av Red Hot Chili Peppers' niende studioalbum, utgitt i 2006. Albumet er på 28 sanger fordelt på to CD-er med fjorten sanger på hver. Albumet inneholder blant annet singlene «Dani California», «Snow ((Hey Oh))», «Desecration Smile», «Hump de Bump» og «Tell Me Baby», som det også har blitt laget musikkvideoer av. Albumet vant Grammy for beste rockalbum 2006, og singelen «Dani California» vant prisene beste vokal (rock) av en duo eller gruppe og Beste rocksang.


Sørbrandal kraftverk.
Sørbrandal Kraftverk er et vannkraftverk ved Sørbrandal i Vanylven kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 370 meter mellom Børevatnet og Rovdefjorden. Det samles også inn vann fra Trollevatn.
Midlere årsproduksjon er på 31 GWh og installert effekt er på 4,3 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1951
og ble modifisert i 2003


Javier Zanetti.
Javier Adelmar Zanetti (født 10. august 1973 i Buenos Aires, Argentina) er en argentinsk fotballspiller som spiller i Inter Milan. Zanetti er kaptein både på Inter og det argentinske landslaget. Han spiller høyre back og har draktnummer 4. Zanetti har spilt for Inter siden 1995. Han spilte sin 700. kamp for Inter i Champions League-finalen 2010 – en finale Inter gikk hen og vant 2-0 over Bayern München.
1. november 2006 spilte han sin 99. kamp i Mesterligaen.
I Argentina er han kjent under kallenavnet "Pupi", og i Italia har han kallenavnet "Il Tattore" (traktoren) fordi han er så sterk og har evnen til å løpe seg opp i angrep fra sin backposisjon. Han kalles også "Il Capitano" (kapteinen) fordi han er kaptein på Inter.
Zanetti har spilt to verdensmesterskap (1998 og 2002). Han har vunnet Champions League, UEFA-cupen, Coppa Italia to ganger og fem Serie A-mesterskap med Inter.


Bjørdal kraftverk.
Bjørdal Kraftverk er et vannkraftverk ved Bjørdal i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 293 meter fra Kvandalsvatnet. Det samles også inn vann fra flere bekkeinntak. Kvandalsvatnet er regulert med demning og reguleringshøyden er mellom 494 og 488 moh.
Midlere årsproduksjon er på 31 GWh og installert effekt er på 4,3 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1931
og ble tilført mere vann fra bekkeinntak i 1997
Vannet som er brukt i kraftstasjonen brukes senere i Vatne kraftverk.


Bjorøytunnelen.
Bjorøytunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 207 i Bergen og Fjell kommuner i Hordaland. Tunnelen går under Vatlestraumen mellom Håkonshella på fastlandet og Bjorøya. Tunnelen er 2012 meter lang, og den ble åpnet i 1996. Den når 88 meter under havet, og har maksimal stigning på 10 %. Bjorøytunnelen avløste fergeforbindelsen mellom Alvøen og Bjorøyhamn.
Bjorøytunnelen var delvis finansiert med bompenger. Bompengeinnkrevingen ble avsluttet 29. januar 2005.
Kart over Bjorøytunnelen og stedene rundt.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Bjorøytunnelen.
Mai 2012 til august/september vil Bjorøytunnelen bli steng i korte perioder grunnet sprengningsarbeid i Vatlestraumen for å få vekk fjellknausen MS «Rocknes» gikk på i 2004.


Alfredo Andersen.
Alfredo Andersen (født 3. november 1860, Kristiansand, død 9. august 1935 Curitiba, Brasil) var en norsk maler, skulptør, dekoratør, scenograf, tegner og lærer. Andersen bekjente seg til naturalismen, men med årene gikk han også over i impresjonismen.
Andersen ble i perioden 1874–1877 tatt inn som assistent og studerte under Wilhelm Krogh i Oslo etter å ha sendt inn noen tegninger til Krogh. Han dro videre til København i Danmark og studerte som stipendiat ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i perioden 1879–1883. Deretter studerte han under maleren Peter Eilaifson i Oslo mellom 1884 og 1886.
Han emigrerte til Brasil i 1892 og bosatte seg i Paranaguá hvor han ble i 10 år. Her malte og tegnet han kystlandskaper, genrescener og portretter og begynte med undervisning i billedkunst. I 1902/1903 flyttet han til Curitiba hvor han skulle bosette seg for godt. Her byttet landskapet og dermed hans videre motiver. Andersen reiste mye rundt i Sør-Amerika gjennom årene og dro også tilbake til Norge i 1927 hvorpå han returnerte til sitt hjem i Brasil.
Andersens hjem ble gjort om til museum i 1959 og går under navnet Museu Alfredo Andersen.
Litteratur.
1995. Gunvald Opstad: "Eventyrskikkelsen Alfredo", fire artikler om maleren Alfredo Emilio Andersen i Brasil. (Vi ser på kunst 1995).
2001. "2001 Andersen Volta à Noruega/Andersen returns to Norway", katalog 152 sider, Curitiba, Brasil 2001.


Ticino.
Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig.
Den grenser fremfor alt til Italia (Lombardia og Piemonte), men møter kantonene Valais, Uri og Graubünden i nord.
Ved Lago di Lugano ligger Campione d’Italia, som er en italiensk enklave.
Geografi.
Ticino er den eneste kantonen som overveiende (faktisk nesten utelukkende) ligger sør for Alpenes hovedvannskille.
Grensen mot nabokantonene ligger stort sett på Alpenes hovedkjede, med topper opp til 3402 m høyde ("Adula", tysk "Rheinwaldhorn").
Ticino består av sørvendte daler, de største er dalene til elvene Ticino, Maggia og Verzasca, som møtes i Lago Maggiore.
Lago di Lugano ligger nesten helt sør i kantonen.
Alle elvene og innsjøene drenerer via elven Ticino til Po.
Språk.
Italiensk er Ticinos offisielle språk.
Kantonens innbyggere snakker stort sett lombardiske dialekter.
I tillegg har det vært isolerte landsbyer med walsertysk som hovedspråk, men denne dialekten er på retrett.
Likevel snakker totalt omtrent 8 % av befolkningen tysk, mest i byene.
Historie.
Ticino består av en rekke områder som mellom 1403 og 1513 ble underlagt én eller flere sveitsiske kantoner.
De gamle sveitsiske kantonene var ute etter å kontrollere sørsiden av St. Gotthard-passet, som ligger på den sørlige grensen av Uri.
Til dette formålet ble områdene sør for passet kolonialisert.
Disse områdene fikk status som vasallstater som ble forvaltet av Uri alene ("Untertanenland" Leventina) eller av flere kantoner i fellesskap ("Gemeine Herrschaften", resten av dagens Ticino, i kortere perioder også noen flere, mindre områder ved Lago di Lugano).
Ticino ble i denne tiden også betegnet som "Welsche Vogteien" («velske fogderier»).
Det var ikke før i 1798 at Ticinos beboere fikk politisk medbestemmelsesrett ved å danne to selvstendige kantoner (Bellinzona og Lugano).
I 1803 ble disse to kantonene slått sammen til dagens kanton Ticino.


Vatne kraftverk.
Vatne Kraftverk er et vannkraftverk i Storelva i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Kraftverket utnytter et fall på 93 meter.
Midlere årsproduksjon er på 11,5 GWh og installert effekt er på 2.5 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1997.
Vannet som er brukt i kraftstasjonen er tidligere brukt i Bjørdal kraftverk.


Sankt Gallen (kanton).
Sankt Gallen er en kanton i Sveits. Den grenser til Bodensee og kantonen Thurgau i nord, til Østerrike (Vorarlberg) og Liechtenstein i øst, Graubünden i sør og Glarus, Schwyz og Zürich i vest.
Dessuten er Appenzell-kantonene Ausser- og Innerrhoden fullstendig omsluttet av St. Gallen.
Historie.
Klosterstaten rundt fyrstabbediet St. Gallen hadde allerede vært et «vennligsinnet sted» (dvs. alliansepartner av det sveitsiske edsforbundet) siden 1451.
Likevel er ikke dagens kanton noen historisk enhet, selv om det tidligere abbediet utgjør en stor del av den.
Kantonen St. Gallen ble først grunnlagt i 1803 ved sammenslåingen av de to kantonene Linth (minus Glarus og Schwyz) og Säntis (minus Appenzell).
Disse hadde i sin tur blitt dannet fem år tidligere ved en sammenslåing av diverse sveitsiske kantoner, vasallstater og uavhengige områder.


Alder (geologi).
I geologien er alder et tidsavsnitt i jordens historie.
Aldrenes varighet varierer mellom 100 000 år og 20 millioner år.
Aldre sammenfattes som epoker (som i sin tur sammenfattes som perioder).
Vitenskapen som forsker på og definerer aldre, er stratigrafien.


Arkeikum.
Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn.
Arkeikum (gresk αρχαίος ["archaios"] = «gammelt») er det eldste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte med jordens dannelse for om lag 4,6 milliarder år siden og sluttet for 2,5 milliarder år siden. Tidligere delte man dette eonet inn i "hadeikum" fram til 3,8 milliarder år, og "arkeikum" derfra og fram til 2,5 milliarder år, men i moderne geologi har hadeikum-begrepet gått stadig mer ut av bruk. Eonet som fulgte på arkeikum, heter proterozoikum. Arkeikum og proterozoikum sammenfattes ofte som prekambrium.
Utviklingen i arkeikum.
Jorden ser ut til å ha oppstått gjennom en sammenklumping av ulike himmellegemer i solsystemets tidligste barndom, himmellegemer som i sin tur ble skapt av den samme gasskyen som ga opphav til resten av solsystemet. Det siste sammenstøtet av himmellegemer som skapte dagens jord resulterte samtidig i månens opprinnelse, da materiale fra kollisjonen sprutet ut fra den unge jorden og siden samlet seg i det som skulle bli månen. Det anslås at flere millioner meteoritter har skapt kratere med mer enn 1 km diameter, mens jordas geologiske prosesser har slettet sporene og bare synlige 160 kratere er påvist.
Før skilte man ut den tiden av jordens historie som var eldre enn 3,8 milliarder år, som en egen eon, "hadeikum" eller "priskoikum". Dette har man nå forlatt og omtaler altså hele tidsperioden mellom jordens dannelse og proterozoikum som arkeikum. Stratigrafien inndeler arkeikum i fire æraer: "eoarkeikum", "paleoarkeikum", "mesoarkeikum" og "neoarkeikum". De respektive skillene går ved hhv. 3,6 og 3,2 og 2,8 milliarder år før nåtiden.
Tidlig arkeikum.
I begynnelsen av arkeikum ble selve planeten formet, og bombartert av meteoritter, dverg- og protoplaneter fra universet. Allerede omkring 4,6 milliarder år siden traff en stor protoplanet jordkloden og slo av store meteoriske bruddstykker som kretset rundt jorden og dannet månen. Atmosfæren var ytterst livsfiendtlig under arkeikum: Den inneholdt verken oksygen eller ozon, men svovel, og var preget av stadige, sterke tordenvær. De eldste mineralene som finnes på jorden, er zirkon-krystaller datert til 4,4 milliarder år før nåtid. Men de fleste kratoner av grunnfjell oppstod fra 3,8 milliarder år siden, dvs etter det som tidligere kaltes hadeikum. Vi finner ca 3,8 milliarder år gammel berggrunn i bl.a Australia og på Grønland, og de eldste bergartene er som regel gneis. I Norge oppstår gneis som er over 2,8 milliarder år gammel i Sør-Varanger. Et svært gammelt mineral er jern, som opptrer fra 3 milliarder år siden i Minnesota og 2,7 milliarder år gammelt i Sør-Varanger.
I tidlig arkeikum (4.6 – 4,0 mrd år siden) var jordas mantel svært varm, og litosfæren (jordskorpen) ytterst var så lett at den neppe sank ned i mantelen. Jordskorpa bestod av mye basalt og natriumrike masser. Natriumrike mantelmasser kunne noen steder trenge oppover i basaltkappen og danne kropper av kvartsrike dypbergarter – tonalitt, trondhjemitt og granidioritt (TTG). Horisontale smeltemasser ble til grønnsteinsbelter av omdannet basalt, ofte med magnesiumrik komatiitt, og ofte omgitt av tonalitt-gneis. Bergarter fra arkeisk tid er ikke preget av omsmelting gjennom nedsynking i mantelen, slik bergarter fra sen arkeikum og proterozokium preges av. I proterizoikum ble bergartene også mer kaliumrike.
Det tok om lag 500 millioner år før kloden ble kjølnet ned nok til at det kunne danne seg en sammenhengende jordskorpe oppå magmaen. For fire milliarder år siden må det også allerede ha eksistert et osean. Dette var imidlertid livløst til å begynne med, selv om det er funnet rester av karbon i sedimentære (havbunnsavsatte) bergarter på Grønland som er 3,8 milliarder år gamle. De første spor etter organismer (blågrønn- eller lignende bakterier) er ca. 3,6 milliarder år gamle. Etter at havet hadde oppstått, var det etterhvert lite eller ingen landmasser på jorden. Nå oppstod sen-arkeiske, sedimentære bergarter som skifer, konglomerat og kvartsitt. Overgangen til proterozoikum for ca 2,5 mrd år siden virker dramatisk – atmosfæren ble mere oksygenrik med bedre grunnlag for alger, land-hav-fordelingen ble omtrent som idag, og historiens første istid oppstod.
Den danske geologiprofessor Minik T. Rosing og kolleger ved Stanford University mener kontinentalskorpene oppstod i takt med anaerobt liv. Når lava steg opp til overflaten gjennom basaltskorpen, ville den normalt avkjøles og størkne til tung basalt og gradvis synke ned i magmaen igjen, smelte ved 1100–1200 °C og stige opp for å størkne på ny, i en kontinuerlig geologisk prosess. Men da liv med evne til fotosyntese hadde oppstått ble det avgitt store mengder oksygen fr blant annet blågrønnbakterier, og basalten gjennomgikk en oksydasjonsprosess og forvitret. Basalt som er blitt forvitret av oksygen vil smelte ved «kun» 650 °C, utskilles og stige opp til overflaten der den størkner til langt lettere granitt. Granitt finnes på samtlige kontinenter og utgjør store deler av kontinentalskorpen, men ellers i solsystemet er den uhyre sjelden. Relativt lett granitt la seg oppå den tyngre basalten og lot basaltsyklusen fortsetter under dekket av granitt, som forble stabilt og flytende. Granitt opptar svært lite oksygen i friluft, og bidro derfor til stadig mer fritt oksygen i atmosfæren.
Sen arkeikum.
De tidlige havene inneholdt også store mengder oppløst jern. Oksygenet som ble produsert gjennom fotosyntesen av mikroorganismene reagerte med jernet og ble felt ut som jernoksid. Dette foregikk over hundretalls millioner år, og da alt jernet var felt ut for ca. 2,2 milliarder år siden, lå det igjen er skorpe av rust på bunnen av verdenshavene som inneholder 20 ganger mer bundet oksygen enn hva vi i dag finner i fri form. Først nå kunne det produseres et reelt overskudd av oksygen. Nivået i atmosfæren fortsatte så å stige i de neste årmillionene, og for noe over 500 millioner år siden var det høyt nok til at større dyr kunne utvikles i havene og livet kunne begynne å invadere landjorden.


Dale kraftverk (Volda).
Dale Kraftverk er et vannkraftverk i Litlebøelva. i Volda kommune i Møre og Romsdal. Reguleringsmagasin er Litlebøvatnet og reguleringshøyden er mellom 649 og 642 moh
Kraftverket utnytter et fall på 619 meter.
Midlere årsproduksjon er på 21 GWh og installert effekt er på 5.2 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1990.
Se også.
Dale kraftverk i Vaksdal


Milan Obrenović II.
Milan Obrenović II (serbisk: "Милан Обреновић") (født 21. oktober 1819, død 8. juli 1839) var fyrste av Serbia kun to uker i 1839.
Obrenović, Milan


Proterozoikum.
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn.
Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i.
Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Eonet før proterozoikum var arkeikum, mens fanerozoikum var eonet som fulgte på proterozoikum.
Arkeikum og proterozoikum sammenfattes ofte som prekambrium.
Proterozoikum var kjennetegnet av at det oppstod en oksygenholdig atmosfære.
Dette skyldtes den fotosyntetiske aktiviteten til alger i havene.
Med den økende oksygenkonsentrasjonen kunne det også danne seg et ozonlag som skjermet jorden for en del av solens UV-stråling.
Begge deler (oksygen og lav UV-stråling) var forutsetninger for at det kunne oppstå livsformer som vi kjenner dem i dag.
Som navnet «protero-zoikum» antyder begynte også det (flercellete) dyriske livet i dette eonet (gresk πρότερος "proteros" = «tidlig», ζωόν ["zoon"] = «dyr»).
Tidligere antok man at flercellede dyr oppstod i en såkalt «kambrisk eksplosjon» ved begynnelsen av det følgende eonet.
I dag kjenner man imidlertid til flere eksempler på flercellede dyr fra slutten av proterozoikum, f.eks. den såkalte Ediacara-faunaen – da forøvrig også sopp oppstod. Flercellet, primitivt liv oppstad allerede midt i eonet for 1,5 milliarder år siden. Men først for 850-550 millioner år siden ble cellebaserte, "eukaryote" livsformer virkelig vanlige gjennom å fortrenge de blågrønnalge-baserte stomatolittene på grunne havbunner.
Stratigrafien inndeler proterozoikum i tre æraer: "paleoproterozoikum", "mesoproterozoikum" og "neoproterozoikum".
De respektive skillene går ved hhv. 1,6 og 1,0 milliarder år før nåtiden.
Utviklingen i proterozoikum.
I proterozoikum, før utviklingen av større dyr var de grunne havområdene sannsynligvis dekket av matter dannet av mikroorganismer, ifølge professor David Bottjer. Tidlige blågrønnbakterier (cyanobakterier) avga oksygen gjennom fotosyntese, og kjempet seg gjennom lag av kalkstøv som ble tykkere og dannet giftige «kalkhauger» kjent som stomatolitter, som fortsatt finnes f.eks utenfor Vest-Australia. Det faktum at stomatolittene var giftige kan kanskje forklare hvorfor moderne eukaryoter (celleorganismer) ikke spredte seg nevneverdig før kaldt klima for 850-550 millioner år siden fortrengte stomatolittene og lot grønnalger og andre eukaryoter utvikle seg på grunn havbunn. Etter at det økte oksygennivået tillot fremveksten av mer komplekse organismer, oppstod det arter som beitet på disse mattene eller gravde seg gjennom dem. Dette førte ifølge Bottjer til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som består av sand, stein og revdannende organismer som koraller m.m.
De tidlige havene inneholdt også store mengder oppløst jern. Oksygenet som ble produsert gjennom fotosyntesen av mikroorganismene reagerte med jernet og ble felt ut som jernoksid. Dette foregikk over hundretalls millioner år, og da alt jernet var felt ut for ca. 2,2 milliarder år siden, lå det igjen er skorpe av rust på bunnen av verdenshavene som inneholder 20 ganger mer bundet oksygen enn hva vi i dag finner i fri form. Først nå kunne det produseres et reelt overskudd av oksygen. Nivået i atmosfæren fortsatte så å stige i de neste årmillionene, og for noe over 500 millioner år siden var det høyt nok til at større dyr kunne utvikles i havene og livet kunne begynne å invadere landjorden.
I proterozoikum var de platetektoniske prosessene som idag, med oppstigning av vulkansk masse, og nedsynking av havbunnsskorpe med senere omdanning. De gamle, arkeiske kratonene fikk påvekst av ny kontinentalskorpe, slik som eksempelvis de svekonorvegiske massivene av proterozoisk grunnfjell i Sør-Norge og Sør-Sverige. Det baltiske skjoldet vokste i etapper gjennom vulkanisme, havbunnsspredning (sedimentære tillegg) eller Baltica-kontinentets kollisjon (fjellkjededannelse). Midt i Proterozoikum for ca 1,3 mrd år siden samlet alle kontinentene seg i superkontinentet Rodina.
Flercellet dyreliv oppstod kanskje for så mye som 2 milliarder år siden, utfra funn av flercellet kull av ukjent opphav. De fleste forskere heller idag til koloniteorien, som postulerer at enkeltceller kom sammen for å forsvare hverandre mot andre celler eller av en annen grunn, og at enkelte av cellene i kolonien gradvis begynte å spesialisere seg til enkelte oppgaver. For omlag 1 milliard år siden oppstod de første kjente, virkelige flercellede dyr – "parmiadyrene" – som er inntil 6 cm lange markliknende dyr kjent fra funn i Russland.
Mot slutten av proterozoikum, for mer enn 600 millioner år siden, ble en istid avløst av varmt klima og oversvømming med store, grunne havområder. Nå oppstod den såkalte ediacara-faunaen med blant annet de første bilaterale (symmetriske) dyr, hvorav "Dickinsonia" er blant de eldste kjente med funn fra Kvitsjøen. Mange steder oppstod nå plutselig primitive skalldyr ved overgangen til den kambriske eksplosjonen – hvor planter, sopp og kompliserte dyr oppstod nesten samtidig.


Prekambrium.
Berggrunnskart som viser prekambriske bergarter i rødt, orange og rosa. De grønne (kaledonske) bergartene er delvis prekambriske på nordvestlandet. Kystlinjen i prekambrium er angitt med en blå linje, og området innenfor denne utgjør Det Baltiske skjold.
Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium (latin "prae" = «før»), dvs. tidsrommet fra jordens dannelse for 4 600 millioner år siden og fram til fanerozoikum (jordens oldtid) startet 542 millioner år før nåtid. Prekambrium deles inn i arkeikum og proterozoikum, som er to av de tre eonene i jordhistorien og avløses av det postkambriske fanerozoikum. Det aller meste av jordens kontinenter består av bergarter fra prekambrium, selv om de mange steder er dekket av yngre sedimenter. Liv oppstod allerede midt i arkeikum, med cyanobakterier for 3,5 milliarder år siden. Sammen med primitive alger dominerte de i nesten tre milliarder år, inntil de kjerne-cellede eukariotene dukket opp for 1,7 milliarder år siden i et mer oksygenrikt miljø og gradvis vant herredømme. Først for 800-500 millioner år siden ble eukariotene dominante og ga opphav for det plante-, sopp- og dyreliv vi fortsatt kjenner. Prekambrium avsluttes med utfelling av et betydelig overskudd av oksygen som muliggjorde stor oppblomstring av anaerobt liv. Overgangsfasen for 600 - 542 millioner år siden kalles ediacara.
Inndeling.
Jorda oppstod trolig om lag 4 600 millioner år siden av materiale som kretset rundt sola, før en planetesimal på størrelse med mars støtte sammen med jorda og spaltet ut månen. Allerede for 4 400 millioner år siden ser det ut til at en massiv jordkjerne var på plass, siden man har funnet så gamle krystaller av zirkon.
Prekambrium var tidligere delt i tre eoner: hadeikum, arkeikum og proterozoikum med skille for 3,8 og 2,5 milliarder år siden. I moderne geologi opererer man ikke lengre med hadeikum som selvstendig eon. Arkeium utgjør mer enn halve jordhistorien, proterozoikum utgjør noe under en fjerdedel. Prekambrium utgjør totalt syv åttendedeler av Jordens geologiske historie, men lite er kjent fra denne tiden.
Livets utvikling - biostratigrafi.
Vi vet relativt lite om livet på jorda i prekambrium, og det som vites har stort sett blitt besvart de siste femti årene. Bergartene fra prekambrium er ofte sterkt omdannet, eller erodert bort i ettertid, eller fortsatt dypt begravd under senere lag. Det er generelt få fossiler fra perioden.
Trolig oppstod primitive livsformer (før-alger) tidlig, basert på 3 800 millioner år gamle kisel- og karbonfunn på Grønland. Vi vet lite om slike arkeobakterier. Det er funnet cyanobakterier i kiselbergarter fra Vest-Australia som er mer enn 3 460 millioner år gamle. Cyanobakteriene kunne utføre primitiv fotosyntese i cellemembranen og skilte ut oksygen, men var ikke alger. Cyanobakteriene dekket havbunnen, og og ble suksessivt dekket av kalkstøv som bakteriene trengte seg igjennom. Sluttresultatet ble mange meter tykke lag av stromatolitter. De dominerte helt fram til ediacara for 800-500 millioner år siden, men fikk for første gang konkurranse fra eukaryoter fra 1,7 milliarder år siden.
Eukaryoter har celler med flere rom og cellekjerne, og de av dem som har fotosyntese foretar denne i kjernen og ikke i cellemembranen. Algers fotosyntese ga en stadig mer oksygenrik atmosfære, samt et ozonlag som dempet UV-strålingen. Disse prosessene innledes med proterozoikum, og vi vet at den tidlige tredjedelen av dette eonet kjennetegnes av eukaryotenes ankomst og det første flercellede liv midtveis i eonet. Flercellede organismer var kanskje éncellede som slo seg sammen i forsvar. Men virkelig oksygenrik atmosfære fikk vi først for 800-500 millioner år siden. En midlertidig nedising (huron) ga et kaldt klima som ytterligere bidro til å fortrenge stromatolittene fra grunne havområder. Nå oppstod grønnalger i havet, og etterhvert sopp på land. Etter at huron-istiden gikk over for omlag 600 millioner år siden, steg verdenshavene og nå oppstod den frodige ediacara-faunaen hvor flercellede eukaryoters dominans over stromatolittene startet på grunt vann i havet.
Geologisk utvikling - litostratigrafi.
Ved hjelp av radiologisk datering kan prekambriske bergarter kartlegges. Det vi kaller grunnfjell er prekambriske skjoldbergarter som ligger oppe i dagen, det vil si som ikke er dekket av nyere sedimenter - såkalte «stabile plattformer». Stabile plattformer er sedimenter som ligger oppå prekambrisk grunnfjell, og som samtidig befinner seg midt på kontinentplatene og dermed ikke har vært utsatt for kollisjoner eller ustabil vulkansk aktivitet i yttergrensene. Landmasser i platenes yttergrenser som har vært ustabile, kalles fanerozoiske landmasser, og omfatter mange av fjellkjedene på kloden.
Prekambriske landmasser (grunnfjellskjold) utgjør ofte, men ikke alltid, topografisk flate og lavtliggende områder. Man har likevel eksempler på noen fjellområder i grunnfjellskjoldet som er dannet gjennom tektonikk eller isolert vulkansk aktivitet – som de østafrikanske fjellene rundt Riftdalen, og Ghatsfjellene i det sørlige India.
Prekambriske bergarter i Norge.
Omtrent en tredel av berggrunnen i Norge består av prekambriske bergarter som utgjør grunnfjellet.Områder med prekambriske bergarter oppe i dagen kalles «skjold» eller «grunnfjell», og fins på alle kontinentene. Norge har et slikt grunnfjellsskjold – Det baltiske skjold, med prekambriske bergarter i Finnmark, Østfold, Sørlndet og nordvestlandet.
De eldste bergartene i Norge finnes i Lofoten og i Jarfjord-gruppen i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde.
Kontinentenes utvikling - paleogeografi.
Superkontinentet Rodinia ble dannet for 1 000 millioner år siden og sprakk opp igjen for 650 millioner år siden.


Variasjon.
Variasjon, variant og varietet (alle av latin "varius" = «mangfoldig, foranderlig») har ulike betydninger.


Kopa kraftverk.
Kopa Kraftverk er et vannkraftverk ved Eide i Volda kommune i Møre og Romsdal. Reguleringsmagasin er Osdalsvatnet og reguleringshøyden er mellom 157 og 145 moh. Grønndalsvatn reguleres også og her er reguleringshøyden 426 til 415 moh.
Kraftverket utnytter et fall på 89 meter.
Midlere årsproduksjon er på 16 GWh og installert effekt er på 2.6 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1937 og ble modifisert i 1993
Vannet benyttes senere i Kolfossen kraftverk.


Liste over byer i Djibouti.
Dette er en liste over byer i Djibouti.
Det uten sammenligning største byområde i Djibouti er Djibouti. Området har 689 743 innbyggere. (1. januar 2005). Dermed bor omkring 90% av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 1 000 innbyggere tatt med. Et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Djibouti, liste over byer


Kolfossen kraftverk.
Kolfossen Kraftverk er et vannkraftverk ved Eide i Volda kommune i Møre og Romsdal. Inntaksmagasin er Kalvatnet
Kraftverket utnytter et fall på 46 meter.
Midlere årsproduksjon er på 11 GWh og installert effekt er på 2.8 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1920.
Vannet er tidligere benyttet i Kopa kraftverk.


Vedeld kraftverk.
Vedeld Kraftverk er et vannkraftverk ved Rovde i Vanylven kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 260 meter i Vedeldselva og er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Nedslagsfeltet er på 11,3 km²
Midlere årsproduksjon er på 13 GWh og installert effekt er på 3.5 MW. Kraftverket startet produksjonen i 2003.


Changemaker.
Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, grunnlagt i 1992.
Changemaker har omtrent medlemmer og 15 lokallag, og er dermed den største norske ungdomsorganisasjonen som jobber med nord-sør-problemstillinger. Leder i Changemaker fra sommeren 2012 er Ingrid Aas Borge.
Changemaker jobber gjennom aksjoner og bevisstgjøring rundt fordelingspolitikken mellom Nord og Sør. Organisasjonen mener at man må ta tak i de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden, basert på at den rike delen av verden bare utgjør 20% av befolkningen, men bruker over 87% av de totale ressursene. Changemaker hevder at siden disse forskjellene er menneskeskapte, kan og bør de forandres av mennesker.
Changemaker arbeider med å mobilisere ungdommer for å kunne påvirke beslutninger som er avgjørende for fattige mennesker i sør. Årlig har de flere aksjoner, i tillegg til samlinger som kalles SNU. SNU står for Sør-Nord Utviklingsseminar.
Changemaker var med i utformingen av Kirkens Nødhjelps program Communication for Change, som arrangeres i samarbeid med Norges KFUK-KFUM.


Kaljord.
Kaljord er en av bygdene på Hinnøya i Hadsel kommune. Fellesbetegnelsen for disse bygdene som består av Kaljord, Hennes, Kvitnes, Kvantoelv og Fiskfjord er Innlandet, eller Hadsel Innland.
Det bor ca 600 mennesker i hele området. Kaljord ligger mot enden av hovedveien, med butikk, bensin, fergekai og hurtigbåtanløp (Forbindelse mot Raftsundet og Lofast). Tidligere var jordbruk og sjøfart hovednæringer.
I dette området ligger Møysalen nasjonalpark.


Gjerdsvika kraftverk.
Gjerdsvika Kraftverk er et vannkraftverk ved Gjerdsvika i Sande kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 194 meter mellom Sædalsvatnet og sjøen. Reguleringshøyde er mellom 206 og 175 moh.
Midlere årsproduksjon er på 11 GWh og installert effekt er på 5.2 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1954.
Eier er Tussa. Sjef for Kraftverket Roy Muren. Tidligere leder Georg Muren.


Kvitnes.
Kvitnes er en av bygdene på Hinnøya i Hadsel kommune. Fellesbetegnelsen for disse bygdene som består av Kaljord, Hennes, Kvitnes, Kvantoelv og Fiskfjord er Innlandet, eller Hadsel Innland. Det bor ca. 600 mennesker i hele området. Tidligere var jordbruk og sjøfart hovednæringer, og det fantes post, butikk, dampskipsekspedisjon for lokalbåter og skipsreparasjonsverksted. I dag er alt dette nedlagt.
Kvitnes hovedgård, gnr. 1, bnr. 1 i Hadsel, var tidligere en av Vesterålens storgårder. Endringer i kommunikasjon og samfunnstruktur førte til redusert betydning for Kvitnes, men gårdsdriften pågår fortsatt.


Kvantoelv.
Kvantoelv er en av bygdene på Hinnøya i Hadsel kommune, beliggende mellom Kvitnes og Fiskfjorden. Fellesbetegnelsen for disse bygdene som består av Kaljord, Hennes, Kvitnes, Kvantoelv og Fiskfjord er Innlandet, eller Hadsel Innland. Det bor ca 600 mennesker i hele området. Tidligere var jordbruk og sjøfart hovednæringer, i dag er alt av jordbruk nedlagt og innbyggertallet er nedadgående.


Helse Stavanger.
Helse Stavanger HF administrerer hovedsakelig Stavanger Universitetssjukehus samt lokale klinikker og institusjoner ellers i Sør-Rogaland. Foretaket ble opprettet 1. januar 2002 som et resultat av den nasjonale helsereformen og eies av det regionale helseforetaket Helse Vest RHF.


Ulsteindalen kraftverk.
Ulsteindalen Kraftverk er et vannkraftverk ved Ulsteindalen i Ulstein kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 196 meter i Ulsteinelva. Reguleringsmagasin er Litlevatnet som reguleres mellom 311 og 306 moh og Mosvatnet som reguleres mellom 458 og 454 moh.og Tjeldstjenna.
Midlere årsproduksjon er på 5 GWh og installert effekt er på 1,3 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1917, men en ny kraftstasjon ble bygget ved siden av den gamle i 2000


Arendals Dampskibsselskab.
Arendals Dampskibsselskab AS (ADS) er et norsk rederi som ble stiftet første gang 9. mars 1857 i Arendal. Gjennom mer enn 100 år drev selskapet rutetrafikk langs kysten. Den mest kjente ruten gikk mellom Oslo og Bergen og var kjent under navnet "Kystruten" eller "hurtigruten", og var lenge et samarbeidsforetak mellom Det Stavangerske Dampskibsselskab og ADS.
Selskapets første skip, DS «Nedenæs», ble satt i trafikk på strekningen Oslo-Kristiansand. Fra 1865, da DS «Arendal» ble levert, ble ruten forlenget vestover til Bergen. Tonnasjen ble raskt forsterket med DS «Motala». ADS drev helårs rutetrafikk mellom landets to største byer frem til 1969.
ADS drev lenge dampskipsrute fra byene på Sørlandet til Brevik, den såkalte Brevikruta, som korresponderte med jernbane til hovedstaden. Dette var lenge den raskeste måten å reise fra Sørlandet til hovedstaden. En ny æra begynte da Arendal i 1935 fikk jernbaneforbindelse til Oslo via Sørlandsbanen. Jernbanen overtok mye av den trafikken som tidligere gikk med dampskip, spesielt passasjertrafikken.
Rederiet hadde lenge sitt hovedkontor ved dampskipskaia i Arendal, og bygningen har stadig navn etter rederiet ADS. I alt eide rederiet 21 skip. Det siste, MS «Oslo», ble bygd i 1962 og solgt allerede i 1969. Selskapets mest berømte skip er trolig DS «Galtesund» som hadde en dramatisk historie knyttet til 2. verdenskrig. Skipet som var på vei vestover forbi Jæren ble kapret av norske kommandosoldater og ført til Skottland. Året etter ville man gjenta bedriften og igjen skulle et ADS-skip kapres, denne gang DS «Tromøsund». Denne kapringen endte med katastrofe. Skipet ble bombet av tyske fly og senket i Nordsjøen. Ingen overlevde.
ADS satset tidlig på landeveis transport og drev en rekke gods- og passasjerruter. Den mest kjente bussruta var "Porsgrunnsruta" mellom Kristiansand og Porsgrunn. Rutebilvirksomheten ble i 1986 skilt ut og med nye eiere forvandlet til ATS (Aust-Agder Trafikkselskap) med NSB som en av eierne. Dette selskapet heter i dag Nettbuss Sør.
Rederivirksomheten i ADS ble tatt opp igjen i 2008. Selskapet har i dag interesser i og drift av skip hovedsakelig innenfor offshore. Selskapet har fortsatt hovedkontor i Arendal, og eies i dag av B.T.Larsen & Co AS.


Et siste ansikt.
"Et siste ansikt" er en roman av Arne Lygre, utkommet på Aschehoug i 2006. Lygre er mest kjent som dramatiker, og "Et siste ansikt" er den første romanen hans.
Romanen åpner på en benk i parken, der en eldre mann nærmer seg og tar kontakt med en enda eldre dame, etter – som det viser seg – å ha spionert på henne i lengre tid. De to oppnår en viss menneskelig kontakt, men kontakten avbrytes. For det meste har de sittet sammen i taushet, men han har fått vite at hun har sangstemme, og at hun holder en spesiell form for konserter: Hver kveld går hun ned i kjelleren i blokka der hun bor, og synger inn i ventilasjonsanlegget, slik at det kan høres som et svakt ekko på alle bad i blokka.
Etter at de en stund ikke har sett hverandre, oppsøker mannen badet i leiligheten hennes på det tidspunktet da hun er i kjelleren og synger. Hun overrasker han sovende på badegolvet. Fra nå blir han en daglig gjest i stua. En skjønner at de begge holder tilbake opplysninger om seg sjøl, og lengter etter å åpne seg. En dag sier hun at hun har drept, for deretter å kaste han ut og nekte han å komme igjen.
Kontakten gjenopptas etter at hun har falt og brukket lårhalsen og trenger hans hjelp. Det viser seg at ”drapet” skjedde under krigen, i en tysk konsentrasjonsleir, der hun en gang for å redde livet måtte peke ut en annen kvinne til å bli ofra i hennes sted. Nå har hun fått invitasjon til en minnemarkering i den samme leiren – som eneste gjenlevende fange. Det er snakk om en 70-årsmarkering, og her blir det klart at romanhandlinga ikke foregår i samtida, men noen år inn i framtida.
Kvinnen er avvisende til å takke ja til invitasjonen – av prinsipielle grunner. Erkjennelsen av at dagens statsledere tillater at det også i dag skjer etnisk rensing med tilhørende konsentrasjonsleirer – er for henne et bevis på at minnemarkeringer er uten verdi.
Mannens bitre hemmelighet er at han en gang var med på å mobbe en arbeidskamerat med døden til følge. Det viser seg at han hele tida har visst at kvinnen er mor til den døde, og at det er den egentlige grunnen til at han har oppsøkt henne. Nå får han mulighet til å sone sin skyld, når kvinnen blir stadig svakere, og han blir hennes oppofrende pleier like inn i døden. Etter at kvinnen er død, antar imidlertid mannens behov for soning groteske og makabre former.
"Et siste ansikt" skifter mellom to stemmer og to synsvinkler – hans og hennes. Mannens historie gjengis i tredje person, mens kvinnens del av historia kommer som gjenfortelling. Et særegent grep fra forfatterens side er å la jeg-fortellinga holde fram etter døden – ikke som en sjel eller ånd fra det hinsidige, men som kropp som dekomponeres.
Rent typografisk bryter romanen seg ut av sine sjangergrenser. Den er satt med ujevn høyremarg, og kan dermed minne om prosadikt. I tillegg inneholder den lange replikkvekslinger som stedvis får den til å minne om en tekst for scenen.
Et hovedtema i "Et siste ansikt" er hvilken skyld vi bærer for andre menneskers skjebne når omstendighetene presser oss inn i ekstreme situasjoner, og hvilke lærdommer vi trekker av fortidige handlinger – egne og andres.


Vartdal kraftverk.
Vartdal Kraftverk er et vannkraftverk i Vartdal i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 392 meter fra Risaskardvatnet som er regulert mellom 518 og 508 moh.
Midlere årsproduksjon er på 3 GWh og installert effekt er på 0.4 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1934 og ble modifisert i 1978


Stavanger Universitetssjukehus.
Stavanger Universitetssjukehus (SUS) (fram til 2005 Sentralsjukehuset i Rogaland) er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger.
SUS består av ett sykehus lokalisert på Våland i Stavanger. I Eigersund ligger Dalane distriktsmedisinske senter (DMS) som etter samhandlingsmodellen leverer helsetjenester i tett samarbeid med kommunene sør i Rogaland. Stavanger Universitetssjukehus har også fem distriktspsykiatriske sentre lokalisert i Stavanger, Sola, Dalane, Sandnes og i Ryfylke. I tillegg er flere avdelinger, poliklinikker og ambulansestasjoner lokalisert utenfor hovedsykehuset på Våland.
Stavanger Universitetssjukehus er organisert i seks divisjoner, stab- og støttefunksjoner, Dalane DMS og MOBA (Mottak, observasjons- og behandlingsavdeling). De seks divisjonene er: Medisinsk, Kirurgisk, Medisinsk service, Kvinne- og barn, Psykiatrisk og Intern service. Stab- og støttefunksjonene er Direktørens kontor med informasjonsavdeling og forskningsavdeling, Fag- og foretaksutvikling, Personal- og organisasjonsutvikling og Økonomi og finans.
Universitetssjukehuset har over 6.000 ansatte og dekker en befolkning på over 320.000 innbyggere. SUS har en rekke samarbeidspartnere, deriblant Universitetet i Bergen om utdannelse av medisinske studenter.


Nesset kraftverk.
Nesset Kraftverk er et vannkraftverk i Hareid kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 195 meter fra Svartevatnet som inntaksmagasin.
Midlere årsproduksjon er på 2 GWh og installert effekt er på 0,4 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1947.


Nils Hallan.
Nils Hallan (født 13. desember 1926 på Skogn, død 5. januar 1997 i Trondheim) var en norsk historiker og statsstipendiat.
Hallan var født på Levangerneset i daværende Skogn kommune, i dag i Levanger kommune. Han tok examen artium ved Steinkjer landsgymnas i 1945, gikk lærerskole på Levanger, flyttet til Trondheim og begynte å arbeide som lærer og som journalist i "Arbeider-Avisa". Han utviklet raskt interesse og talent for lokalhistorie, og fikk flere oppdrag. I 1959 utkom "Hemneboka", generell del, og i 1964 kom "Skogn historie", også her den allmenne delen. Han var bestyrer ved Rana museum i Mo i Rana 1967–1974.
Etter at han kom tilbake til Trondheim ble han i 1976 utnevnt til statsstipendiat, tilknyttet "Historisk institutt" og "Nordisk institutt" ved Universitetet i Trondheim. Her fortsatte han sine studier innen dialekter, samisk historie, trøndersk historie, onomastikk og etnologi.


Calderdale.
Calderdale er et administrativt distrikt i West Yorkshire i England. Det har status som "metropolitan borough", og er således selvstyrt. Administrasjonssenteret er Halifax.
Distriktet består for det meste av landsbygd, og dekker deler av Penninene, men omfatter også noen industribyer. Det har sitt navn etter elven Calder, som renner gjennom distriktet.
Det ble opprettet 1. april 1974, ved at Halifax, Brighouse, Todmorden, Elland, Hebden Royd, Ripponden, Sowerby Bridge og deler av Queensbury and Shelf samt Hepton landdistrikt ble slått sammen.


Tussa.
Tussa er et kraftselskap med hovedkontor i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Selskapet eier 13 kraftverk med en midlere årsproduksjon på 558 GWh.


Esther-Marie Wiig.
Esther-Marie Wiig (født 22. juni 1913 i Sandefjord, død 9. oktober 2007 i Trondheim) var hoffreporter.
Wiig var aktivt medlem av Trondheim Guideforening og hadde et sterkt Inner Wheel-engasjement. Hun var motereporter for "Adresseavisen" og flere andre aviser.
Hun ble tildelt St. Olavsmedaljen, primært for sitt arbeid for KFUK.
Hun var gift med advokat Thorvald Wiig (f. 1913, d. 2004) og er mor til advokat Christian Wiig.


Metropolitan borough.
Metropolitan borough eller metropolitan district er en spesiell form for administrativt distrikt i England. De dekker urbane områder innenfor visse grevskap, og er selvstyrte i stedet for å være underlagt et grevskapsråd.
De første metropolitan boroughs ble opprettet i 1900 gjennom "London Government Act 1899". Alle de 28 distriktene som ble opprettet gjennom denne loven lå i London; de ble i 1965 erstattet av Londons bydeler.
De nåværende distriktene med denne status ble opprettet i 1974 gjennom "Local Government Act 1972. De ble opprettet for å dekke de seks største urbane områdene utenfor Stor-London. Alle var enten egne distrikter eller byer med status som "city" fra før.
Opprinnelig delte de den politiske kontrollen med grevskapsrådene, på lignende måte som men med en noe annen maktfordeling enn vanlige distrikter. Blant annet fikk de selv ansvar for utdanning, sosiale tjenester og kollektivtransport; i vanlige distrikter sorterer disse oppgavene under grevskapet.
I 1986 ble grevskapsrådene i de gjeldende grevskapene avskaffet gjennom "Local Government Act 1985", og de fleste av ansvarsområdene ble overført til distriktene. De fikk dermed en status som i praksis er svært lik den enhetlige myndigheter har.


Skjåstad kraftverk.
Skjåstad Kraftverk er et vannkraftverk i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 210 meter i Sleddalselva og er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installer en peltonturbin
Midlere årsproduksjon er på 6.5 GWh og installert effekt er på 1.35 MW. Kraftverket regnes som et småkraftverk


Italias flagg.
Italias flagg har tre like brede, vertikale bånd i grønt, hvitt og rødt. Det er inspirert av det franske flagget som Napoleon tok med seg til Italia i 1797.
Flagget i sin nåværende form ble tatt i bruk 1. januar 1948 samtidig med opprettelsen av republikken Italia.
Napoleons Italia.
Den italienske trikoloren ble innført da den grunnlovgivende forsamling i Den cispadanske republikk i Reggio Emilia den 7. januar 1797 vedtok et forslag fremmet av representanten Giuseppe Compagnoni fra Lugo om å lovfeste flagget med fargene grønt, hvitt og rødt som republikkens flagg. For dette blir han husket som "il Padre del Tricolore", trikolorens far.
Bakgrunnen for dette fargevalget kan være at "Legione Lombarda" hadde brukt faner med røde og hvite farger (hentet fra Milanos flagg, som er identisk med det Englands flagg) og grønt fra sivilgardens uniformer. Disse fargene ble senere tatt inn i fanene til "Legione Italiana", som ble dannet av soldater fra Emilia og Romagna. Det cispadanske flagget var et kvadrat med horisontale striper, i rødt (øverst), hvitt og grønt. I den midtre hvite stripen sto republikkens emblem, som blant annet besto av fire piler som representerte de fire provinsene, omgitt av en laurbærkrans.
Den transpadanske republikk brukte de samme fargene, så da den i 1798 gikk sammen med Den cispadanske republikk i Den cisalpinske republikk, innførte denne et kvadratisk flagg med vertikale striper, flagget, uten emblem i midten. Dette flagget besto fram til 1802, da Napoleon innførte sin italienske republikk med sitt eget flagg. Dette ble modifisert da Napoleon kronet seg selv til keiser og samtidig omgjorde sitt italienske rike til "kongedømmet Italia med Napoleon som konge og Eugène de Beauharnais som visekonge. Flagget ble da rektangulært, med den napoleonske, keiserlige ørnen som emblem i midten. Dette flagget ble benyttet fram til han abdiserte i 1814.
Risorgimento.
Under Italias samling i årene fra 1848 til 1861 ble trikoloren det symbolet som samlet italienerne i kampen for frihet og selvstendighet.
Den italienske sosialrepublikk 1943–45.
Den italienske sosialrepublikk var et tysk lydrike ledet av Italias avsatte «Duce» Benito Mussolini mot slutten av andre verdenskrig. Denne omfattet bare de områdene i Nord-Italia som den tyske hær til enhver tid kontrollerte. Statsdannelsen ble uformelt også kalt Salò-republikken ("Repubblica di Salò") etter byen Salò, en liten by ved Gardasjøen hvor Mussolini etablerte seg. Den italienske sosialrepublikk var den andre og siste fascistiske staten i Italia.
Flagget var identisk med flagget til dagens italienske republikk, mens krigsflagget i midten hadde en sølvfarget ørn som sto på et fascistisk risknippe med øks. Fasces var i det gamle Romerriket et symbol på makt, som siden har inngått i mange lands statssymboler, blant annet i Frankrike og USA, og i emblemene for Politiet i Norge og Sverige.
Flagget forsvant 25. april 1945, da statsdannelsen gikk i oppløsning etter partisanopprøret og den allierte offensiven som begynte samtidig. Dagen er kjent som den italienske frigjøringsdagen "La Festa della Liberazione". To dager senere ble Mussolin skutt av partisaner.
Referanser.
Italia


Riemannsk sfære.
Den riemannske sfære (oppkalt etter den tyske matematikeren Bernhard Riemann) betegner innen matematikken en unik måte å visualisere det utvidede komplekse planet, slik at punktet uendelig representerer et punkt på sfæren liksom et hvilken som helst annet komplekst tall. Det viktigste anvendelsesområdet er i behandlingen av utvidede kompekse funksjoner (som kan defineres i punktet uendelig og/eller ta verdien uendelig), spesielt i forhold til kontinuitet og deriverbarhet. Punktet uendelig kan altså gjennom det utvidede komplekse planet og den riemannske sfære behandles på nøyaktig samme måte som et hvilket som helst annet punkt i det komplekse planet.
Topologisk er den riemannske sfære 1-punkts kompaktifikasjonen av det komplekse planet. Dette gir den topologien til en 2-dimensjonal sfære, som bevarer topologien til det komplekse planet. Hvis det komplekse planet beskrives som et geometrisk plan definert gjennom punkter, linjer, sirkler og vinkler, men ikke avstander, kan den riemannske sfære visualiseres ved å legge til et punkt uendelig gjennom hvilket alle linjer går i gjennom; parallelle linjer tangerer i punktet og alle andre linjer krysser i samme vinkel som de gjør i et eksisterende punkt. Denne geometrien forestiller en 2-dimensjonal sfære dannet av det utvidede komplekse planet ved stereografisk projeksjon, gjennom hvilket linjer i det komplekse planet blir til sirkler gjennom punktet uendelig. Vinkler på den riemannske sfære er identiske med de korresponderende vinklene i det komplekse planet (og det samme er sant i punktet uendelig med det naturlige valget av vinkel mellom to linjer som møtes her).
Den 2-dimensjonale sfæren utgjør en kompleks struktur som gjør den til en riemannsk flate (i.e. et 1-dimensjonalt komplekst mangfold). Den riemannske sfæren kan karakteriseres som den unike enkelt sammenhengende, kompakte riemannske flaten, og det komplekse planet kan sees på som et sub-mangfold av denne.
Geometrisk introduksjon.
Definer formula_1 (i.e. det utvidede komplekse planet: De komplekse tall forbundet med punktet uendelig). Den riemannske sfæren er basert på transformasjonen fra formula_2 til formula_2 på formen
Vi visualiserer den riemannske sfæren som en sfære i 3 dimensjoner (formula_7). Hvert punkt på sfæren har både en formula_8-verdi og en formula_9-verdi, forbundet gjennom transformasjonen ovenfor. Det vil si at formula_10 transformerer sfæren til seg selv.
Stereografisk projeksjon.
En-til-en overensstemmelse mellom en sfære (representert av en sirkel) og det utvidede komplekse planet (representert av en linje). Bildet er en todimensjonal representasjon av stereografisk projeksjon fra nordpolen.
For å etablere samsvar mellom punkter i det utvidede komplekse planet og den riemannske sfæren, lar vi først formula_8-planet tangere sfærens sydpol. Deretter bruker vi stereografisk projeksjon fra sfærens nordpol. Dette gjøres ved å tegne en linje fra nordpolen som krysser både sfæren og det komplekse planet. Gjennom denne fremgangsmåten oppnås en en-til-en overensstemmelse mellom punkter i det komplekse planet og punkter på den riemannske sfæren.
For å fullføre denne en-til-en overensstemmelsen for det "utvidede" komplekse planet, definerer vi nordpolen som formula_12. Merk at sydpolen er formula_13, skal vi følge logikken ovenfor.
Samsvaret mellom formula_9-planet og den riemannske sfæren gjøres mye på samme måte, men "opp-ned". Det vil si at vi lar formula_9-planet tangere nordpolen og orienterer det motsatt av formula_8-planet, slik at formula_17 passer overens med formula_18. Deretter utfører vi en stereografisk projeksjon fra "sydpolen", og på samme måte defineres nå nordpolen som formula_19. Nå har hvert punkt på sfæren både en formula_8- og formula_9-koordinat, forbundet gjennom transformasjonen gitt over.
Alternativ stereogragisk projeksjon.
En alternativ versjon av den stereografiske projeksjonen plasserer planene ved ekvator av sfæren, men bevarer deres motsatte orientering. I dette tilfellet er altså planene ikke geometrisk adskilt.
Denne versjonen har vært mindre populær i matematisk utvikling av den riemannske sfære, men forefaller mer populær blant fysikere. Den foretrekkes eksempelvis av Roger Penrose i hans utvikling av twistor-teori ().
Geometriske bemerkninger.
Stereografisk projeksjon avbilder alle linjer og sirkler i det komplekse planet til sirkler på den riemannske sfære. Grunnen til at linjer avbildes som sirkler er at en linje med uendelig lengde kan sees på som en sirkel gjennom punktet uendelig.
Möbiustransformasjoner.
Möbiustransformasjoner, som overfører formula_2 til formula_2, er automorfismene til den riemannske sfære (i.e. de konforme bijeksjonene). De er på formen
der formula_25, formula_26, og formula_27. De avbilder den Riemannske sfære til seg selv gjennom bevaring av vinkler og orientering.
(der "r" and "formula_32" er reelle tall og "formula_33" er et komplekst tall).
Disse er elementære utvidelser, rotasjoner, translasjoner og komplekse inversjoner (en sammensetning av inversjon av enhetssirkelen og en refleksjon av den reelle tallinjen, hvis hver av operasjonene er konforme i det komplekse planet). Bruk av avbildningen
gjør oss i stand til å kontrollere at dette også er sant i punktet uendelig. Omvendt gjelder også at enhver konform bijeksjon av den riemannske sfære er en möbiustransformasjon.
Kompleks struktur.
Strukturen til det komplekse mangfold på den riemannske sfære gis ved et atlas med to kart som følger
Kartene overlapper i alle punkter bortsett fra 0 og ∞. I overlappende områder gis overgangsfunksjonen av "z" → 1/"z", som er holomorf og derfor definerer et komplekst område.
Den riemannske sfære har den samme topologien som "S"2, dvs, sfæren med radius 1 sentrert rundt origo i det euklidske rom R3. En homeomorfisme mellom dem er gitt ved den stereografiske projeksjon tangenten til sydpolen ned på det komplekse planet. Hvis vi betegner punktene på "S"2 med ("x"1, "x"2, "x"3) der formula_37, er homeomorfismen
Dette avbilder sydpolen til origo i det komplekse planet og nordpolen til ∞.
Uttrykt i standard sfæriske koordinater (θ, φ), kan denne avbildningen skrives som
En kan også bruke den stereografiske projeksjon tangenten til nordpolen, som avbilder nordpolen til origo og sydpolen til ∞. Formelen er
Den komplekse projektive linje.
Den Riemannske sfære kan også sees som den komplekse projektive linje, CP'"1. Isomorfismen er gitt ved
der ["z"1: "z"2] er homogene koordinater på CP1. Merk at det komplekse planet sitter inne i den projektive linjen som undergruppen
mens punktet uendelig er gitt ved de homogene koordinatene [1: 0].
Egenskaper.
Innen kategorien riemannske flater, er gruppen av automorfismer lik gruppen av möbiustransformasjoner. Disse er nettopp de projektive linjære transformasjonene PGL2 C på CP1. Hvis sfæren gis den runde metriske tensor er undergruppen PSU2 C (som er isomorfisk til rotasjonsgruppen SO(3)).
Den Riemannske sfære er en av tre enkelt sammenhengende riemannske flater, de andre to er det komplekse planet og det hyperbolske planet. Denne påstanden, kjent som uniformisasjonsteoremet, er viktig for klassifikasjonen av riemannske flater.


Thomas Schie.
Thomas Schie (født 1. desember 1975) er en norsk bilsportsutøver. Han startet karrieren med gokart og kjørte senere klasser som Formel Opel og Barber Dodge Pro Series i USA. Han har også kjørt Formel 3000 og STCC før han begynte med rally, hvor han er norgesmester tre ganger.
Etter mange fremganger i rally både nasjonalt og internasjonalt gjorde han i 2008 comeback i STCC i en Chevrolet.
Hans beste WRC plassering kom i Spania i 2007 med Rally Catalonia hvor han ble beste privatfører med 12 plass totalt.
Eksterne lenker.
Schie, Thomas
Schie, Thomas
Schie, Thomas


Stian Sørlie (1982).
"For dramatikeren med samme navn, se Stian Sørlie (1928)."
Stian Sørlie (født 13. oktober 1982) er en norsk bilsportsutøver som startet sin karriere i gokart, hvor han blant annet ble nordisk mester og vant en EM-runde i Formel A.
Senere har han kjørt Formel BMW i Storbritannia. Siden 2006 har Sørlie kjørt i i det tyske langdistansemesterskapet VLN. I 2008-sesongen kjører han en BMW Z4 Coupe for det tyske teamet Schubert Motorsport.
Eksterne lenker.
Sørlie, Stian
Sørlie, Stian


Bunratty Castle.
Bunratty Castle er et slott i Newmarket-on-Fergus, i grevskapet Clare på Irlands vestkyst. Slottet ligger i landsbyen Bunratty (irsk: "Bun Ráite"), ved hovedveien N19 mellom byene Limerick og Ennis, og nær byen Shannon. Navnet Bunratty betyr på gælisk «svingen i elven Ratty». Like ved slottet renner Ratty ut i elva Shannon før den renner ut i sjøen. Fra toppen av slottet er det fin utsikt til det store elveoset og Shannon flyplass.
Bunratty i dag.
Bunratty slottet er en populær turistattraksjon, delvis på grunn av nærheten til Flyplassen Shannon. Innvendig er det endel utsmykning fra mange perioder i slottets historie. Slottets sentrale store sal er møblert med langbord der det serveres middelaldersk bankett 2 ganger hver kveld i turistsesongen. I kjelleren er det flere fangehull. I hvert hjørne av slottet er det tårn med trange vindeltrapper.
Opplevelsespark.
Like ved slottet er det en større opplevelsespark som oppbygget 1800-talls landsby med skole, hovedgate, bolighus, med levende butikker, hjemmebakeri og små stativer der det ble brent torv.
Parken er spesielt populær for turister, familier og skoleutflukter.


Søreidetunnelen.
Søreidetunnelen er en tunnel på fylkesvei 92 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går på sørsida av Sognefjorden gjennom fjellet Seglet mellom Søreide og Vamråk, og er 1881 meter lang. Tunnelen og resten av veien mellom Bjordal og Ortnevik ble åpnet i 1985.


Bjordalstunnelen.
Bjordalstunnelen er en tunnel på fylkesvei 92 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går under Kroppefjellet mellom Søreide og østsiden av Fuglsetfjorden, nord for Bjordal, og er 1552 meter lang. Tunnelen og resten av veien mellom Bjordal og Ortnevik ble åpnet i 1985.


Queensrÿche.
Queensrÿche er et progressiv metal/heavy metal-band som ble startet i 1981.
Bandet er opprinnelig fra Bellevue, nær Seattle, i delstaten Washington. Queensrÿche er mest kjent for konseptalbumet ' (1988), og balladen «Silent Lucidity» ifra musikkalbumet "Empire" (1990). I 16 år, fra 1981–1997, beholdt Queensrÿche sin originale besetning. Bandet har solgt over 20 millioner musikkalbum, hvorav seks millioner i USA.
Historien.
Michael Wilton og Chris DeGarmo spilte sammen i garasjeband i gymnastiden. Etter gymnaset begynte Michael på «Cornish College of the Arts» i Seattle, hvor han studerte jazz og klassisk musikk. Her møtte han Eddie Jackson og Scott Rockenfield. Michael og Scott startet et band med navn «Cross+Fire». Senere fikk de med seg Eddie og Chris, og byttet navn til «The Mob».
Begynnelsen (1982-1983).
I 1982 møtte de Geoff Tate, og de skiftet navn til «Queensrÿche». De spilte inn det selvtitulerte debutalbumet "Queensrÿche" med penger de hadde tjent på deltidsjobber. Albumet som var en EP ble utgitt på eget forlag, «206 Records», i 1983. Bandet ble signet til EMI samme år og albumet ble gitt ut på nytt, og gikk til #81 på Billboard album listen.
"The Warning" og "Rage for Order" (1984–1987).
Bandet reiste etter EP turneen til London for å spille inn albumet "The Warning". Produsent var James Guthrie som hadde jobbet tidligere med Judas Priest og Pink Floyd. Albumet nådde #61 på Billboard album listen, noe som var en middels suksess. Så fulgte bandets første fulle USA turne, som oppvarmingsband for Kiss. I 1986 kom albumet "Rage for Order", og med den kom et nytt design og sound med bandet. Det inneholdt mere keyboard enn gitar, og musikkstilen beveget seg mot glam metal. En musikkvideo ble innspilt for sporet «Gonna Get Close to You», opprinnelig innspilt i 1984 av Lisa Dalbello.
"Operation: Mindcrime" og suksess (1988-1996).
I 1988 utga Queensrÿche albumet ', et konseptalbum som mottok massiv positiv kritikk og fikk kommersiell suksess. Albumet handler om en narkoman som blir dopet til å utføre mord for en undergrunnsbevegelse, og hans kjærlighet til «Sister Mary» (sunget av Pamela Moore), som han blir tvunget til å ta livet av. Bandet turnerte mye i 1988 og 1989 med blant andre Def Leppard, Guns N' Roses og Metallica.
Albumet "Empire" i 1990 brakte bandet til høyden av sin kommersielle popularitet. Den endte på #7 på Billboard-listen og solgte mer en 3 millioner kopier i USA, mer enn de forrige 4 album til sammen. Balladen «Silent Lucidity» ble bandets første Topp 10-singel. Selv om den sosiale samvittigheten var tonet ned i tekstene, var arrangementene på albumet mer rett frem en noengang tidligere.
Den etterfølgende "Building Empires"-turneen var den første fulle turne bandet hadde som hovedband. De utnyttet dette med å utføre "Operation: Mindcrime" i sin helhet + spor fra "Empire". Turneen varte i 18 måneder, det lengste bandet hadde turnert sålangt. Den hadde også inkludert en "MTV Unplugged"-opptreden i Warner Bros. Hollywood Studios i Los Angeles den 27. april 1992.
Etter en pause kom albumet "Promised Land" i oktober 1994, med et etterfølgende CD-ROM-spill rundt Promised Land-temaet, i mars 1996. Albumet debuterte på #3 og fikk platina, men oppnådde ikke samme suksess som "Empire" hadde oppnådd. Dette kan muligens skyldes grunge-bølgen (som ironisk nok kom fra Seattle) som tok vekk mye av fokuset på heavy metal.
Store forandringer (1997–1998).
Queensrÿche slapp sitt syvende studioalbum "Hear in the Now Frontier" i mars 1997, til blandet kritikk. Det debuterte på #19 plass, men forsvant fort fra listen. Lyden og stilen var forenklet og mange fans mente at grunge-stilen hadde influert albumet for mye. Uansett fikk singlene «Sign of the Times» og «You» endel spilletid på radio. Kun en måned ute i turneen ble Geoff syk, og konserter ble avlyst for første gang. Som om ikke det var nok gikk plateselskapet EMI konkurs. Bandet måtte bruke egne penger for å finansiere resten av turneen, som endte etter kun to måneder. De måtte av kontraktårsaker spille noen jobber i Sør-Amerika, og det var da Chris annonserte at han skulle forlate bandet.
Videre eksperimentering (1998–2001).
Chris ble erstattet av gitarist og produsent Kelly Gray, som spilte sammen med Geoff i «Myth», tidlig på 1980-tallet. Første albumet Kelly var med på var "Q2K" som kom i 1999, og var det første på Atlantic Records. Albumet var i samme stil som den forrige, og ble heller ikke spesielt godt mottatt av fansen, samme med Kelly. Den synkende populariteten gjorde at bandet nå turnerte på teatre og klubber, istedenfor arenaer og utendørs amfiteatre. Bandet var misfornøyd med den manglende støtten de mente de fikk ifra Atlantic, så etter "Greatest Hits"-albumet i 2000, byttet de til Sanctuary Records i 2001. Juli samme år spilte de flere konserter på Moore Theater i Seattle. Konsertene ble innspilt og gitt ut på albumet "Live Evolution" i september 2001. Kelly forlot bandet kort tid etter.
"Tribe"-åra (2001-2004).
Bandet gikk i studio som en kvartett våren 2003 for å spille inn albumet "Tribe". I april ble det kunngjort at Chris DeGarmo var tilbake, men at det var usikkert hva som ville skje fremover. I juli kom albumet som var det første med nytt materiale på Sanctuary Records. Chris spilte på albumet og var med og skrev 4 låter, ble ikke offisielt med i bandet og deltok heller ikke på turneen. Kellys offisielle erstatning ble Mike Stone, som deltok på "Tribe"-turneen, men Michael overtok nå Chris lederrolle på gitar. I 2003 gikk bandet på turne sammen med Dream Theater som også er et progressiv metal-band. Konsertene endte med at bandene spilte flere sanger sammen. De hadde med Fates Warning, et annet prog. metal-band som support. Det ble gitt ut et konsertalbum og en DVD fra turneen; The Art of Live, med 2 coverlåter sammen med Dream Theater.
"Mindcrime II" og "Take Cover" (2004-2007).
Pamela Moore som «Sister Mary» på "Mindcrime II"
Juli 2004 annonserte Queensrÿche en kommende oppfølger til 1988 suksessen "Operation: Mindcrime", '. Albumet ble utgitt internasjonalt 31. mars 2006, og skulle gi svar på endel av spørsmålene som kom etter det første "Mindcrime"-konseptalbumet. Dette var det første albumet på nytt plateselskap, Rhino Entertainment, som de signerte med i 2005. Ronnie James Dio hadde vokalen for Dr. X denne gang. Albumet debuterte på #14, det høyeste siden 1997. Bandet gikk på turne hvor de var headlinere, og hadde med Pamela Moore igjen som «Sister Mary». Konsertene inneholdt begge albumene i sin helhet. Dio opptrådte på Gibson Amphitheatre i Universal City i California, med vokalen til Dr. X, og video av dette ble vist på de påfølgende konsertene. Dette opptaket er også ekstramateriell på på 2007 DVD-utgivelsen av konserten "Mindcrime at the Moore".
9. august 2007 annonserte bandet et nytt Greatest Hits-album, med navnet "Sign of the Times". Albumet ble utgitt 28. august 2007. 13. november samme år kom et album med kun coverlåter; "Take Cover", med låter av blant andre U2, The Police, Black Sabbath, Queen og Pink Floyd. Det var bandets andre utgivelse på Rhino.
American Soldier og Dedicated to Chaos (2008-2011).
5. mars 2008 annonserte bandet på MySpace siden sin at konseptalbumet "American Soldier" var under innspilling, og 31. mars 2009 ble albumet utgitt. Første singel fra albumet var «If I Where King». Konseptet på albumet er krig, og Geoff Tate intervjuet amerikanske soldater som deltok i kriger fra andre verdenskrig og frem til 2009 om deres opplevelser, og gjengir dette på albumet. Mike Stone annonserte sin fratreden fra bandet 3. februar 2009. Oppgitt årsak var at han ønsket å bruke mer tid på sideprosjektet Speed-X. Wilton spilte alle gitarspor på "American Soldier", og Parker Lundgren, som spilte på soloturneen til Tate, erstattet Stone på 2009-turneen.
Albumet "Dedicated to Chaos" ble utgitt sommeren 2011. Det er bandets 30-års jubileumsalbum, og bandets tolvte studioalbum. Det er det første på plateselskapet Roadrunner Records.
Geoff Tate blir erstattet (2012).
Tate uttalte i et intervju med Rolling Stone kort tid etter at det hadde vært en episode i São Paulo i Brasil hvor han hadde angrepet Rockenfield og dyttet Wilton så han falt, etter at Rockenfield skulle ha sagt: «We just fired your whole family, and you're next». ("Vi sparket akkurat familien din og du er nestemann"), hvor han refererte at de (bandet minus Tate) hadde sparket tre familiemedlemmer av Tate som jobbet for bandet (manageren, en gitartekniker og kontormedarbeideren). Det hele begynte med at Tate konfronterte resten av bandet rett før konserten om ryktene at han skulle erstattes. Tate uttalte i intervjuet at han har tatt ut søksmål mot resten av bandet angående diverse rettigheter osv. Han uttalte også at han regnet med at hovedårsaken til han ble sparket var økonomisk relatert.
Geoff Tate sitter med kontrollen på www.queensryche.com og Fecebooksiden til bandet, og 1.september 2012 gikk han ut og annonserte at han vil fortsette under navnet Queensrÿche med disse musikerne i tillegg til han selv: Rudy Sarzo, Bobby Blotzer, Glen Drover, Kelly Gray og Randy Gane. Dette på tross at det opprinnelige Queensrÿche eksisterer uten ham.
Diskografi.
Queensrÿche i Barcelona, Mindcrime I & II turne


Robert Bergsaker.
Robert Bergsaker (født 6. mars 1914, i Minneapolis, USA men oppvokst på Lillehammer, død 18. september 2009) var forfatter og predikant. Bergsaker var misjonær i India, Bangladesh, Thailand og Nepal, hvor han særlig var engasjert med helse- og omsorgsarbeid. Bergsaker er omtalt som «misjonens Thor Heyerdahl» og som «oppdagelsesmisjonær av klasse», særlig etter sine reiser til Nepal i 1949 og 1950.
Bergsaker vokste opp og gikk på skole på Lillehammer. Senere flyttet han til Oslo. Han utdannet seg til gullsmed, tegner og faglærer. Han har studert ved Kunst og Hådverksskolen i Oslo.
I 1943 ble Bergsaker frelst, døpt og tillagt pinsemenigheten Salem Oslo. Han kjente kallet til å bli misjonær og tok både misjonskurs og bibelskole i Oslo / London. Han var gift med misjonær Gerd Bergsaker som døde i 2000.
Robert Bergsaker døde på Harestua 18. september 2009 og ble gravlagt fra Vestre Gravlund kapell (Oslo), 6. oktober.
India.
I 1947 reiste han og ektefellen Gerd Bergsaker til India. Familien Bergsaker var to perioder (sju år) som misjonærer i India, frem til 1956. Bergsaker underviste ved misjonens bibelskole.
Nepal.
Første gang Bergsaker var i Nepal, var i 1949 til 1950. Nepal var da et «lukket» land for kristen misjon. Han fikk anledning til å arbeide i landet, som medarbeider på en amerikansk vitenskapelig forskningsekspidisjon.
I 1957 ble Nepal åpnet for kristen misjonvirksomhet som drev sosialt og humanitært arbeid. Bergsaker var blant de første misjonærene som reiste ut. Senere ble det fire perioder over flere år i Nepal som misjonær. Han fikk følge utviklingen i landet på nært hold og hans oppgaver var å lede byggearbeider innen helse og omsorg. Blant annet sykehus og attføringshjem for spedalske.
Da Bergsaker kom til Nepal i 1949, var han den første kristne misjonær (pionermisjonær) i Nepal. Det hadde ikke tidligere vært noen kristen misjon, og det regnes derfor med at det ikke var noen kristne i landet. Senere har flere misjonsorganisasjoner hatt misjonærer i landet og i 2004 regnes det med at det er omtrent 700 000 kristne i Nepal.
Krigsår i Norge.
Under den andre verdenskrig satt Bergsaker en tid i fangenskap i Grini fangeleir. Sammen med andre kristne hadde de i levende kristent fellessakp. Blant annet satt han der sammen med Ole Hallesby. Sine opplevelser fra Grini dlere Bergsaker i boken "Spenningens år", der han forteller om de dødsdømtes salmesang og om nattverdsgudstjeneste i dysenteribrakka.
Bangladesh og Thailand.
I 1971 var Bergsaker en kort tid i Bangladesh, der han hadde tilsyn med byggingen av et barnehjem. Han har også en periode undervist ved misjonene bibelskole i Thailand.
Predikant og lærer.
Under hjemmeoppholdene i Norge, mellom periodene som misjonær, var Bergsaker engasjert som lærer i skolen. Han er også brukt som predikant, og regnes for å være en god forkynner med stor fortellerglede. Dette beriker og gjør hans taler levende.
Forfatteren.
Bergsaker har skrevet 23 bøker, de fleste ble utgitt på Filadelfiaforlaget som senere endret navn til Rex forlag. Noen bøker inngikk i "Den kristen bokringen", og "Tenår-ringen", som var forlagets bokklubb. Flere er oversatt til andre språk. De fleste bøkene er fortellende, der Bergsaker deler av sine mange opplevelser som misjonær. I bøkene kommer Bergsakers interesse for antropologi og historie, kanskje særlig bibelhistorie fram. Noen av bøkene er skrevet som reisebøker fra profeter og apostlers fotspor, blant annet Peter, Paulus, Moses og Thomas. Bøkene er solgt i 250 000 eksemplar og enkelte bøker er oversatt til seks språk. I boken "Spenningens år" (1970), deler Bergsaker av sine opplevelser i krigsfangenskap på Grini. Boken skiller seg fra andre tilsvarende bøker ved at den forteller om et levende kristent fellesskap mellom enkelte av fangene.
Bibliografi.
Bergsaker har skrevet 23 bøker. Flere av dem er oversatt til andre språk.


Castle Morpeth.
Castle Morpeth er et administrativt distrikt i Northumberland i England. Administrasjonssenteret er Morpeth.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Morpeth bydistrikt, Morpeth landdistrikt og deler av Castle Ward landdistrikt. I april 2009 opphørte denne kommunen å eksistere da den ble gjort del av en såkalt super-grevskap. Grevskapet Northumberland er altså gjort om til én kommune.


Samuel Fröler.
Samuel Fröler (født 24. mars 1957) er en svensk skuespiller som er mest kjent i Norge som legen Johan Steen i serien "Skjærgårdsdoktoren".
Fröler er utdannet ved Teaterhögskolan i Göteborg og begynte å jobbe som skuespiller i 1985.
Fröler har jobbet mest på teater, men han har også gjort seg bemerket som filmskuespiller med roller i "Den gode viljan, Livvaktene, Enskilda samtal" og den norske "Ulvesommer". I 2003 jobbet han ved Det Norske Teatret. På norsk TV er han også kjent fra den norske serien "Seks som oss"
I Norge er han mest kjent som legen Johan i serien "Skjærgårdsdoktoren". Denne serien var Frölers store gjennombrudd i Sverige og i kjølvannet av den forsøkte seg som popartist, men det ble ingen suksess. "Skjærgårdsdoktoren" har gått i Norge siden 1999.


Eirik Sivertsen.
Eirik Sivertsen (født 17. mars 1971 i Trondheim) er en norsk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Han er fra 2009 stortingsrepresentant for Nordland og sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen.
Han var leder av Bodø Arbeiderparti fra august 2006 til 2009.
Etter kommunevalget 2007 var han heltidspolitiker som leder i Plan-, miljø- og næringskomiteen i Bodø kommune.
Sivertsen gikk da fra stillingen som kvalitetskordinator ved Høgskolen i Bodø.


Eyvind Hellstrøm.
Eyvind Hellstrøm (født 2. desember 1948 i Moss) er en prisbelønt norsk gourmetkokk, i første rekke kjent fra restauranten Bagatelle som han etablerte og drev i Oslo fra 1982 til 2009. Hellstrøm er fra 2000 blitt kjent for etter større publikum etter flere bokutgivelser og TV-opptredener.
__NOTOC__
Han startet i 16-årsalderen som lærling ved Grand Hotell i Oslo og reiste på studietur til Frankrike i 1970.
Så arbeidet han ved Hroar Deges restaurant «Tre Kokker», var med i Kokke-OL og tok flere lengre studieopphold i Sveits og Frankrike før
han returnerte til Norge i 1981.
Sammen med Ole Peter Rostad overtok han Edmund Jaquets spisested «Jaquets Bagatelle» i Bygdøy Allé 2 og nyåpnet med navnet «Bagatelle» i oktober 1982.
Etter å ha blitt utropt til Årets kjøkkensjef 1983 var Hellstrøm med i NRK-programmet Fjernsynskjøkkenet den 7. juni 1984.
Restauranten fikk i 1984 sin første Michelinstjerne og i 1992 oppnådde den to.
Etter uoverensstemmelser med hovedeier siden 1996, Christen Sveaas, sa Hellstrøm opp sin stilling i desember 2009, og restauranten
I 1986 ble Hellstrøm, Arne Brimi og Harald Osa nominert av Mathias Berge ved Hotel Continental, til å konkurrere om å representere Norge i kampen om deltakelse i det 1. Bocuse d'Or 1987. Arne Brimi vant, men Hellstrøm ble nominert igjen til det 2. Bocuse d'Or i 1989 der han oppnådde en 5. plass. Han har sittet i Bocuse d'Or-juryen i Lyon siden 1993.
Han var fra høsten 2008 programleder for TV-programmet "Hellstrøm rydder opp" på TV3. Programmet er en fornorsket versjon av Gordon Ramsays program "Kitchen Nightmares". For sin innsats ble han kåret til beste mannlige programleder i konkurransen Gullruten 2009. Konseptet hadde sin 4. sesong høsten 2011.
Sammen med Tom Victor Gausdal og Jan Vardøen utgjorde han juryen i TV3-programmet «MasterChef».
Vinteren 2012 konkurrerte Hellstrøm mot bl.a. Stig Henrik Hoff, Jon Almaas, Anne Lindmo og Kristin Halvorsen i matprogrammet "Hellstrøm inviterer" på TV3.


Akademisk Radioklubb.
Akademisk Radioklubb (ARK) er radioamatørforeningen i Studentersamfundet i Trondhjem. På samme måte som flere av studentforeningene i Trondheim har ARK eget klubblokale, såkalt «hybel» i øverste etasje i det runde hus.
Klubben er med lisensen LA1K innehaver av den tredje utstedte radioamatørlisensen i Norge. ARK er også den første klubbstasjonen i Norge. Lisensen ble utstedt 26. april 1926. LA1K er blant de 26 radioamatørene som stiftet NRRL 8. august 1928.
ARK er i dag også innehaver av lisensene LA1UKA og LA1ARK. LA1UKA brukes under UKA – en kulturfestival arrangert på frivillig basis av studenter i Trondheim i regi av Studentersamfundet i Trondhjem. LA1ARK brukes når klubben kjører fra to steder samtidig. Typisk kan medlemmer på hyttetur benytte seg av LA1ARK fra hytta mens lisensen LA1K benyttes fra klubbens lokaler på Studentersamfundet i Trondhjem


Friedrich Bogislav von Tauentzien.
Friedrich Bogislav von Tauentzien (født 18. april 1710 i Tauentzien, Pommern, død 21. mars 1791 i Breslau) var en prøyssisk general på Fredrik den Stores tid.
Han tilhørte adelsslekten Tauentzien, og fikk under de schlesiske kriger og syvårskrigen flere ganger mulighet til å vise sin tapperhet og feltherretalent. Han deltok i alle Fredrik den Stores store slag; ved Mollwitz i 1740, ved inntoget i Prag, under slaget ved Hohenfriedeberg i 1745 og Kolín i 1757, og utmerket seg spesielt under forsvaret av Breslau mot Laudon i 1760.
Hans mausoleum ble tegnet av den berømte arkitekten Carl Gotthard Langhans og den berømte billedhuggeren Johann Gottfried Schadow, og stod i midten av Tauentzienplatz i Breslau, der hvor Tauentzien i 1760 hadde utkjempet et slag mot østerrikerne og havnet i livsfare. I moderne tid lå Tauentzienplatz i byens travleste sentrum. Mausoleet ble ødelagt av de polske kommunistene i 1946.
Tauentzienstraße i Berlin er oppkalt etter ham.
General Tauentzien var gift med Charlotte von Knesebeck og hadde to sønner og fire døtre.
Hans yngre sønn Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien (1760–1824, fra 1814 grev Tauentzien von Wittenberg) var en av de mest berømte hærførere under Napoleonskrigene og ble enda mer berømt enn faren.
Litteratur.
Tauentzien, Friedrich Bogislav von
Tauentzien, Friedrich Bogislav von
Tauentzien, Friedrich Bogislav von
Tauentzien, Friedrich Bogislav von


Sparegris.
En sparegris eller sparebøsse er et tradisjonelt navn på en oppsamlings- og lagringsbeholder for penger. Barn og voksne legger gjerne små mynter og veksel i beholderen og sparer gjennom dette til det blir større beløp. Endel sparebøsser er formet som en gris, og har tradisjonelt vært laget av keramikk, porselen, tinn og sølv – og senere i plast.
Navnets opprinnelse.
Selve navnet "sparegris" kommer fra det mellomengelske ordet «pygg», som betydde en type leire som ble brukt til å lage diverse kjøkkenredskaper som krukker. Folk sparte ofte pengene sine i kjøkkenets kokeredskaper og krukker laget av «pygg», ofte kalt «pygg jars». Rundt det 18. århundre endret man stavemåten på «pygg», og en «pygg jar» hadde utviklet seg til å hete «pig bank». Dette navnet kan ha blitt populært fordi det vanligvis var barn som brukte slike «pig banks», samt at et griseansikt er en barnevennlig form som er enkel å skape i leire. Da meningen hadde endret seg fra substans til form, begynte man å lage «piggybanks», eller sparegriser, av andre stoffer enn leire, som glass, gips og plast.
En annen fremsatt teori om navnets opprinnelse er basert på ideen om at pengene man gir til sparegrisen, representerer maten en bonde gir til grisen. Det koster bonden penger å mate grisen, og disse får han ikke tilbake før han slakter grisen (representert ved å knuse sparegrisen) for å selge kjøttet.
Formål.
Sparegrisen brukes gjerne for å forsterke barns forståelse av å spare penger, og å bruke dem. Penger kan enkelt puttes på sparegrisen, men en større innsats kreves for å få pengene ut igjen. Dersom sparegirsen ikke har lås, må pengene dirkes ut eller i ytterste konsekvens sparegirsen ødelegges for å få tak i pengene igjen. Dette nivået av innsats gjør at sparegrisens eier må forsvare avgjørelsen om å ta penger fra sparegrisen.
I populærkulturen.
De fleste moderne sparegriser har en plugg eller et lokk i bunnen som kan fjernes slik at man kan ta ut penger fra grisen uten å ødelegge den.
Alf Prøysen har spilt inn sangen «Sparegris-visa», hvor han regelmessig "inflasjonsjusterte" sparebeløpet fra ettøring, til toøring og til sist tiøring og Rapperen 50 Cent har spilt inn en sang som heter «Piggy Bank».


Aldrich Ames.
Aldrich Hazen Ames (født 16. juni 1941 i River Falls, Wisconsin) var en tidligere CIA-agent. Han ble arrestert for å være spion for Sovjetunionen. CIA fikk klager for at sikkerheten var for dårlig i tiden etter han ble tatt. I 1994 ble han dømt til fengsel på livstid for forholdet.
Biografi.
Han begynte å jobbe for CIA i 1962. I 1969 arbeidet han i Ankara med å rekruttere sovjetiske spioner til å arbeide for USA, men i 1985 tok han kontakt med den sovjetiske ambassaden i Washington for å tilby hemmeligheter til dem mot betaling. Han kompromitterte minst 100 operasjoner, og hans informasjon førte til at 10 amerikanske spioner ble drept. Trolig ga han Sovjetunionen navnene på alle spionene USA hadde i landet, noe han fikk om lag 2,5 millioner dollar for. Dette gav ham og hans kone Rosario (fra Columbia) mulighet til å leve på et høyere nivå enn inntekten fra CIA. Ames slet med alkoholproblemer, men hadde ikke noen ideologisk grunn for forræderiet.
I februar 1994 ble han og kona arrestert idet de skulle reise til Russland på et oppdrag for CIA. Etter at han ble dømt til fengsel på livstid og hun ble dømt til fengsel i fem år, soner han nå i Allenwood, Pennsylvania. Hun bor trolig i Sør-Amerika.
Film.
"Aldrich Ames: Traitor Within" er en film om Ames fra 1998 med Timothy Hutton som Ames.
Skjønnlitteratur.
Ames ble inkludert som en karakter i Frederic Forsyths roman "Icon" fra 1997, hvor flere sovjetiske agenter rekruttert av USA blir forrådt av ham.
Referanser.
Cherkashin, Victor, og Gregory Feifer. "Spy Handler: Memoir of a KGB Officer: the True Story of the Man Who Recruited Robert Hanssen and Aldrich Ames". New York: Basic Books, 2005. ISBN 0-465-00968-9


Kai Risholt.
Kai Risholt (født 10. april 1979 i Arendal) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne.
Han har tidligere spilt for Jerv, Eik, Tollnes og Ørn, Hønefoss, Start, Sogndal og Kongsvinger.
Tvillingbror til fotballspilleren Roger Risholt.


Robert Stene.
Robert Stene (født 6. januar 1983) er en norsk fotballspiller som spiller i angrepet til Fredrikstad. Han har tidligere spilt for Stavanger, Randaberg, Hønefoss, Freidig, Strindheim, Byåsen, Nidelv og Ranheim.
Stenes primærposisjon er spiss, men han kan også spille som hengende spiss eller offensiv midtbane.


Lars Lafton.
Lars Lafton (født 1. mars 1980 på Jevnaker) er en norsk fotballspiller som spiller for JIF Jevnaker.
Han spilte fra 2005 til august 2011 for Hønefoss Ballklubb. Han hadde før dette spilt for Jevnaker og Nybergsund. Den 5. august 2011 skrev han under på en kontrakt ut 2011 for JIF Jevnaker.


Eirik Markegård.
Eirik Markegård (født 13. februar 1984) er en norsk fotballspiller fra Hemsedal i Buskerud som for tiden spiller for Follo.
Markegård har tidligere spilt for Hemsedal IL før han debuterte for A-laget til Stabæk som innbytter i en kamp mot Brann, der han scoret det avgjørende målet i en kamp som endte 2-1. Etter å ha vært leid ut til Hønefoss under 2006-sesongen valgte han å vende tilbake til Stabæk for å prøve å utkonkurrere tippeligaens to beste spisser, Veigar Pall Gunnarsson og Daniel Nannskog. Den 13. november 2007 signerte Markegård for Sandefjord Fotball som Bosmannspiller. Han ble utlånt til FK Tønsberg dagen før overgangsvinduet stengte vinteren 2009. I mars 2010 ble han fristilt fra kontrakten med Sandefjord og gikk til Follo.


Umaru Bangura.
Umaru Bangura (født 7. oktober 1987) er en sierraleonsk fotballspiller som spiller midtbane for FK Haugesund i Tippeligaen.
Bangura kom til engelske Watford fra Mighty Blackpool i hjemlandet høsten 2005. Oppholdet der ble imidlertid ingen suksess, og han kom på utlån til Hønefoss i 2006. I 2008 ble overgangen gjort permanent.
Umaru Bangura signerte 29. november 2010 for Tippeliga klubben FK Haugesund.
Bangura har spilt flere landskamper for.


Odense Boldklub.
Odense Boldklub er en dansk fotballklubb som spiller i Superligaen. Klubben ble stiftet 12. juli 1887, og spiller sine hjemmekamper på Fionia Park i Odense på Fyn. Laget har vunnet den danske serien tre ganger, i 1977, 1982 og 1989. Siden serien ble forandret til Superligaen, har Odense aldri vunnet, men de har tre sølv og to bronse. De to siste sølvene kom på rad i 2008-2009- og 2009-2010-sesongen.
OBs offisielle fanklubb "Tigers", ble stiftet i 1995 som "De Stripete", som også er klubbens kallenavn.
Nordmennene Espen Ruud og Marcus Pedersen spiller for klubben.
Odense Boldklub har også et kvinnelag i Elitedivisionen. De har to gull og fire bronse.
Meritter.
Danmarksmesterskapet


Avro Vulcan.
Avro Vulcan var et britisk subsonisk deltavinge bombefly som ble brukt av RAF fra 1953 til 1984. Flytypen var en del av den britisk kjernefysiske styrken som skulle virke avskrekkende på Sovjetunionen under den kalde krigen.
Historie og utvikling.
Design begynte ved A. V. Roe i 1947 under ledelse av Roy Chadwick. Det britiske forsvarsdepartementets kravspesifikasjon beskrev et bombefly med en topphastighet på 930 km/h, en operativ høyde på opptil 15 000 m, en rekkevidde på 5 500 km og mulighet for å frakte en bombelast på 4 500 kg. Design begynte også hos Vickers og Handley Page og alle tre designene ble godkjent – Vulcan, Valiant og Victor.
Siden deltavinger var nytt på den tiden begynte Avro tesing med skala-prototyper i 1948, og da med enseters-varianten Avro 707, eller Type 707. Til tross for at den første protypen krasjet 30. september 1949 fortsatte arbeidet. Den første prototypen i full størrelse, Type 698, foretok sin første flygning 31. august 1952. Navnet "Vulcan" ble ikke valgt før i 1953.


Eucinetidae.
Eucinetidae er en artsfattig familie av biller. Ingen arter er foreløpig funnet i Norge men én art finnes i våre naboland. De er små biller som ligner hårbiller. Brystskjoldet (pronotum) er uvanlig kort, hodet er lite og nedbøyd, og bakhoftene har plateaktige utvekster som dekker mye av de fremste bukleddene. Billene er soppetere.
Utseende.
Små (0,8 – 4 mm) biller, mer eller mindre ovale sett ovenfra. Kroppsformen er gjern temmelig flat men kan også være hvelvet. Disse billene kan ikke rulle seg sammen til en ball, i motsetning til de beslektede dvergbillene. Oversiden er dekket med fine hår eller skjell, uten groper eller opphøyde lister. Hodet er lite og nedbøyd, som oftest ikke synlig ovenfra. Fasettøynene er temmelig små eller de kan mangle helt. Antennene er middels lange, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Hos noen arter er munndelene trukket ut til en kort, tynn snabel. Brystskjoldet (pronotum) er svært kort, mye bredere enn langt, høyst 1/3 så langt som dekkvingene. Dekkvingene dekker hele bakkroppen, er avlange og gjerne avflatet over ryggen. Hos noen arter har de tydelige lengdestriper, hos andre ikke. Beina er temmelig lange, bakhoftene har plateformede utvekster som dekker mye av de fremste bukleddene, og som bakbeina kan skjules under. Leggene er noe avflatet, med en tornekrans ytterst. Føttene er sylindriske og fem-leddete.
Levevis.
Både larvene og de voksne billene lever av sopp. Noen spiser sporer av slimsopper, andre lever av hyfer av stilksporesopper (gruppen som de hattsoppene hører til). Noen akn finnes på råtnende plantemateriale. De voksne billene kan hoppe.


Evje flyplass.
Evje flyplass er en flyplass som ligger i Setesdal, på Evjeneset i elven Otra, rett nordvest for Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder fylke.


Distribusjonsvolum.
Distribusjonsvolumet (Vd) beskriver en fundamental farmakokinetisk egenskap ved et legemiddel, nærmere bestemt hvordan legemiddelet fordeler seg mellom den sentrale sirkulasjonen og resten av organismen. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen, og det teoretisk laveste mulige Vd er plasmavolumet.
Hvor VP = plasmavolum, VT = tilsynelatende vevsvolum, fu = ubundet fraksjon i plasma og fuT = ubundet fraksjon i vev.


Fjesing.
Fjesing ("Trachinus draco") er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vestafrika og Middelhavet, til Trondheimsfjorden og inn i den sørlige Østersjøen.
Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Gyter i juli til august og egg og yngel driver fritt i sjøen. Den lever av reker, mark og små fisker.
En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret og enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger. For oppdatert informasjon om behandling av fjesingstikk se den nasjonale giftinformasjonens nettsted i lenken under.


MD5.
MD5 (Message-Digest algorithm 5) er en sjekksumalgoritme og en internettstandard (RFC 1321), som brukes av en mengde forskjellige sikkerhetsapplikasjoner og for å sjekke integriteten til datafiler. MD5-algoritmen lager en 128-bits (16 byte) sjekksum, som vanligvis oppgis som et 32-tegns heksadesimalt tall. Algoritmen ble utviklet av Professor Ronald (Ron) Rivest i 1991.
MD5 brukes av mange systemer for å lagre passord uten å måtte ha de liggende i klartekst.
Om det er tvil om en fil er skadet under nedlasting, kan en MD5-sjekksum brukes til å validere om filen er skadet. Det finnes forskjellige program som gjør denne prosessen lett.
Det er i senere tid oppdaget sikkerhetshull i MD5. I mars, 2005 publiserte Xiaoyun Wang og Hongbo Yu på Shandong Universitet i Kina at de hadde funnet en algoritme som fant to forskjellige 128-bits sekvenser med samme MD5-sjekksum.
Det anbefales å bruke SHA-1 dersom det er behov for høy sikkerhet.
Det finnes ca. 340,282,366,920,938,463,463,374,607,431,768,211,000 forskjellige md5 kombinasjoner.


Vanlig ulke.
Vanlig ulke ("Myoxocephalus scorpius") er en saltvannsfisk i ulkefamilien. Den er Norges vanligste ulke, og finnes langs hele kysten.
Andre lokale navn på fisken: Fessompa, fisksømpe, fissump, furusk, kontepella, marulk, pelekunter, pillekunter, ulk.
Om arten.
Vanlig ulke er utbredt fra Nord-Spania i sør til Barentshavet i nord. Finnes også i Østersjøen.
Den er vanlig langs hele norskekysten.
Beskrivelse.
Vanlig ulke har et stort og flattrykt hode med en rekke utvekster eller pigger. Kroppen smalner så av bakover mot halefinnen. Den er brun eller grønnlig på farge med mørke områder eller flekker på sidene. Den gode kamuflasjen kan gjøre den svært vanskelig å oppdage. Kan bli opptil 60 cm lang og er den største arten i ulkefamilien i Norge.
Habitat.
Vanlig ulke opptrer vanligvis fra fjæra og ned mot 30 m dyp, men det er fanget eksemplarer på 250 m dyp. Små individer finner man som oftest på steder med bunnvegetasjon, mens større individer gjerne oppholder seg på ren sandbunn.
Adferd.
Vanlig ulke er en typisk stasjonær bunnfisk, som ofte danner lokale populasjoner. Den ligger delvis nedgravd eller skjult på bunnen mens den venter på byttedyr som mindre fisker eller krepsdyr. Vanlig ulke er en glupsk rovfisk som sluker byttet helt når den bykser frem fra skjulestedet sitt.
Gytetiden er fra desember til mars, og eggene blir lagt i klaser på bunnen. Hannfisken vokter eggene frem til klekking. Yngelen lever pelagisk den første tiden før de søker ned mot bunnen.
Fiske.
Vanlig ulke er en god matfisk, men det foregår ikke noe kommersiellt fiske etter arten.


Fiske flyplass.
Fiske flyplass er en flyplass som ligger på gården Fiske (Fiskja) på nordsiden av elven Surna, Surnadal kommune i Møre og Romsdal fylke. Flyplassen ligger ca. 10 km vest for Rindal sentrum.


Horngjel.
Horngjel ("Belone belone"), også kalt nebbsild, er en fisk i horngjelfamilien. Den ligner makrellgjedda, men mangler rygg- og gattfinne.
Horngjelens knokler er grønne, noe som skyldes det ufarlige vannholdige jernfosfatet vivianitt. Horngjel kan bli opptil 90 cm med en vekt på ca. 1 kg. Den er vanlig fra Nord-Afrikas vestkyst og nord til Trondheimsfjorden. Den opptrer også i Middelhavet.
I Norge er den vanlig langs sørkysten om sommeren når den kommer inn til kyster i mai for å gyte og blir regnet for makrellens forløper. Som makrellen går den i stim, utenfor gytetiden streifer de voksne fritt omkring i det åpne hav i Atlanterhavet og Middelhavet.


Mexico by internasjonale lufthavn.
Mexico by internasjonale lufthavn (IATA: MEX, ICAO: MMMX) (Aeropuerto Internacional de la Ciudad de México) også kalt "Benito Juárez internasjonale lufthavn" befinner seg i Iztacalco, nord i Mexico by. Lufthavnen regnes som en av de 50 mest trafikkerte i verden, og har to terminaler. Terminal 2 ble åpna i 2007.


Frosta flyplass.
Frosta flyplass er en flyplass som ligger på Frosta i Frosta kommune i Nord-Trøndelag. Flyplassen ligger ca. 2 km sør-vest for Frosta kirke.


Algebraens fundamentalteorem.
Algebraens fundamentalteorem sier at ethvert polynom i én variabel med komplekse koeffisienter har minst ett komplekst nullpunkt.
Rekursivt kan en vise at en "n"-te-grads polynomligning med komplekse koeffisienter har eksakt "n" røtter, når en tar multiplisiteten til rota i betraktning.
Eksempel.
formula_1
har alltid to røtter. Disse er
formula_2


Bruksanvisning.
En bruksanvisning er, som ordet sier, en innføring i bruk – ofte også montering og/eller kopling av noe som er produsert og anskaffet. I noen bransjer heter den manual – og andre: brukerhåndbok. Den er produsentens middel til å overdra nødvendig og tilstrekkelig informasjon om produktet og om riktig og sikker bruk. Et generelt uttrykk som også ofte benyttes er teknisk dokumentasjon.
Forskjellige typer bruksanvisninger.
I tillegg til disse hovedtypene finnes en rekke andre variasjoner. Spesielt for tekniske produkter er det også andre emner som må belyses.
Mange leverandører deler bruksanvisningen i to. En liten bok beskriver da hvordan brukeren skal komme i gang med produktet. Boken inneholder kun grunnleggende forklaringer og basisprosedyrer for bruk. En langt tykkere bok – ofte kalt referansemanual – vil da følge med for å oppfylle alle krav til nøyaktig og detaljert beskrivelse.
Enkelte hevder at bruksanvisninger og manualer ikke blir lest. Dette er delvis riktig. Mange vegrer seg for å åpne tykke bruksanvisninger, og velger å stole på at bruken av produktet er intuitiv og selvforklarende. De fleste tyr til dokumentasjonen når noe ikke virker, eller når det er funksjonalitet de ikke mestrer.
Nye metoder og formater.
Moderne produkter byr på omfattende funksjonalitet som krever mange forklaringer. Mobiltelefoner er her et typisk eksempel. For slike produkter er det lite hensiktsmessig å lage bruksanvisninger som forutsetter at brukeren starter å lese på side 1. Moderne bruksanvisninger lages derfor i større grad som oppslagsverk hvor brukeren ved hjelp av en omfattende innholdsfortegnelse, ryddig struktur og rikholdig indeks kan finne frem til ønsket tema. Når den samme bruksanvisningen leveres i elektronisk format – for eksempel på en CD som følger med produktet – vil leseren også kunne søke i friteks og navigere ved hjelp av interaktive linker i dokumentet. Slik funksjonalitet krever imidlertid at verktøyet som brukes for å utarbeide dokumentasjonen støtter parallellpublisering.
Slik intertekstualitet setter igjen krav til verktøyet som en teknisk forfatter benytter. Det er en akseptert oppfatning i denne yrkesgruppen at vanlig tekstbehandlingsverktøy for kontorbruk (for eksempel Microsoft Word) ikke er egnet for slike dokumenter. De fleste bruker spesialiserte verktøy, typisk Adobe FrameMaker og kraftige XML editorer.
Målgruppe.
Der er forskjell på bruksanvisninger. Noen er beregnet på personer som allerede har en viss basiskunnskap, og bare trenger en sjekkliste. Andre prøver å møte kunden der han/hun er. Gode populariseringer er imidlertid vanskelige å få til, noe bl.a. IKEA har arbeidet mye med.
Standarder.
Brukerhåndbøker for biler er standardiset i en grad som gjør at en bileier kan finne fram til samme sak ved å bruke samme stikkord (navn på del eller funksjon) i boken for sin nye bil som for den gamle. Viktige ting er illustrert med fotos eller tegninger. For nyere biler står der også hva som er gjenvinnbart ved kassasjon eller vraking.
For bruksanvisning for viktige produkter gjelder Euronorm EN 62079 som også gir bruker klagerett dersom bruksanvisningen er for dårlig eller ufullstendig og dermed fører til skade.
Bruksanvisning for elektriske apparater vil ofte ha som tillegg advarsler og forbehold. Disse er i en sum resultat av hva som har skjedd av uhell og ulykker med slike apparater, samt forbehold som gjør produsent og leverandør ansvarsfri ved feil bruk.(Det står for eksempel at kjæledyr ikke kan tørkes i mikrobølgeovn).
Oversettelser.
I de senere år er produsenter i utlandet begynt å bruke oversettere eller oversetterprogrammer. Dette har resultert i en strøm av morsomme formuleringer. Musikeren og moromannen Øystein Sunde har en stor samling som stadig vokser.


Terje Isungset.
Terje Isungset (født 4. mai 1964 på Geilo) er en norsk musiker og komponist (perkusjon, slagverk), kjent fra jazzmiljøet i Bergen på 1980-tallet og flere titalls innspillinger der han kombinerer uvante lydkilder som bukkehorn, munnharpe, tre, stein og is. Isungset jobber for tiden mest internasjonalt som soloartist eller i samarbeid med ulike musikere.
Han har flere utgivelser med gruppen Orleysa (1987–), med saksofonist Karl Seglem i duoen Isglem (1988–), med felespiller Arne Anderdal i duoen «Firmenningadn» (1991–), og i trioen Utla der han siden 1992 har spilt med Karl Seglem og Håkon Høgemo. Disse var preget av kombinasjonen jazz og folkemusikk.Også den svenske gruppa GROUPA. Med jazzsaksofonisten Frode Gjerstad (1991–), samt jazztrio J.I.G. med Per Jørgensen og Ole Amund Gjersvik (1992–) har han også vært med på mer eksperimentell jazz. Han har også samarbeidet med Arve Henriksen.
Hans soloplate "Reise" (NorCD, 1997) ble fulgt opp av "Iceman is" og "Middle of mist" (NorCD, 2003). Isungset har også laget over tyve bestillingsverk, bl.a. "Floating rhythms" til Moldejazz 1999 (egen CD-utgivelse "Floating Rhythms" i 2003 på Via Music) og til Vossajazz 2003 (utgitt som "Didier Petit" på Vossajazz Records, 2006).
Til Dølajazz 2000 laget han "Under Is", fremført med Palle Mikkelborg og Lena WillemarkIsungset har laget 5 plater med ismusikk utgitt på All Ice Records. Dette er:"Iceman is",(2001) "Igloo" med Sidsel Endresen (All Ice, 2006), "Two moons" (2007), Ice concerts (2008) og Hibernation (2009). For "Igloo" fikk han Edvard-prisen 2007 i åpen klasse.


Catilina.
"Cicero fordømmer Catilina" av Cesare Maccari.
Lucius Sergius Catilina var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Han ble født år 108 før Kristus og døde i slaget ved Pistoria i 62 f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel. Likevel tilhørte han populistene i romersk politikk og gikk inn for jordreformer og andre tiltak til nytte for Romas lavere klasser.
Han er mest kjent for den catilinske konspirasjon, et forsøk på å styrte den romerske republikken, og spesielt makten til det aristokratiske senatet.
Catilinas ettermæle var lenge preget av at den viktigste kilden til kunnskap om ham var forfattet av Cicero – hans største motstander. Senere forfattere har gått inn i skikkelsen Catilina og forsøkt å belyse ham fra flere sider. Sentralt i diskusjonen er spørsmålet om hvorvidt Catilina var en opportunist som argumenterte for bedring av lavere klassers kår utelukkende for å skaffe seg en maktbase blant plebeierne, eller om han hadde et genuint ønske om å bedre forholdene.
Bakgrunn.
Catilina ble født i 108 f.Kr. i en av de eldste patrisierfamiliene i Roma. Selv om hans familie var av konsular stand, var de fallende i både sosial og finansiell status. Vergil ga senere familien en forfader, Sergestus, som hadde kommet med Aineias til Italia, trolig på grunn av at det var en gammel slekt. Familien hadde imidlertid ikke vært fremstående på århundrer. Den siste Sergius som var konsul, var Gnaeus Sergius Fidenas Coxo i 380 f.Kr. Disse faktorene ville bli avgjørende i Catilinas ambisjoner og mål, da han over alt ønsket å gjenopprette den politiske og finansielle arven til familien,


Gaundalen flyplass.
Gaundalen flyplass ligger ved gården Gaundalen i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag.


Bill Maher.
William «Bill» Maher, jr. (født 20. januar 1956 i New York City) er en amerikansk komiker, skuespiller, programleder og produsent. Maher har særlig befattet seg med politisk satire.
Maher er mest kjent som programleder for det satiriske talkshowet "Politically Incorrect," som gikk på tv-kanalen ABC fra 1993 til 2002. 17. september 2001, første sending etter 11 september falt ordene som senere resulterte i kanselleringen av programmet: «We have been the cowards. Lobbing cruise missiles from two thousand miles away. That's cowardly. Staying in the airplane when it hits the building. Say what you want about it. Not cowardly.» Utsagnet kom som et svar på konservative gjest Dinesh D'Souzas uttalelse om at kaprerne ikke nødvendigvis var feige.
Konservative mediefigurer som Rush Limbaugh forsvarte Mahers kommentarer, men sommeren 2002 ble programmet kansellert etter at en rekke selskaper hadde trukket reklamene sine fra programmet. Siden 2003 har han vært programleder for tv-programmet "Real Time with Bill Maher" på HBO. Maher har også medvirket i en del filmer som "D.C. Cab" (1983) og "Out of Time" (1988).
Maher befatter seg mest med politisk og religiøs satire, og er særlig kjent for å harselere med utsagn av tidligere president George W. Bush og tidligere guvernør Sarah Palin, samt andre prominente politikere i USA. Han er ofte gjest på Larry King og Jay Lenos programmer.
Maher skrev selv manuset til dokumentaren hans Religulous, den mest sette dokumentaren i USA i 2008, og sjette mest sette noensinne. Dokumentaren var svært kritisk til religion, og Maher beskriver seg selv som apateist.
Politisk har Maher beskrevet seg selv som både progressiv og libertarianer, og støtter homofile ekteskap, aktiv dødshjelp, abort, dødsstraff, samt legaliseringen av narkotika, prostitusjon og gambling.
Maher er også medlem i styrene til PETA, NORML og The Reason Project.


Grevskapet Zutphen.
Grevskapet Zutphen (I dagens Nederland, se byen Zutphen. Det gamle gauet Hamaland ble gjort til grevskap etter at Balderik døde i begynnelsen av det 11. århundre. Den mest kjente zutphense greve er den rike Otto. Da hans datter Ermengard giftet seg med Gerard III av Gelre ca 1127 oppstod personalunionen mellom grevskapet Zutphen og hertugdømmet Gelre. Sammen med hertugdømmet Gelre hørte grevskapet Zutphen til De sytten nederlandske provinsene.
Grevskapets sentrale by var hansestaden Zutphen. I det 11. århundre ble området et len under biskopen av Utrecht. Regionen øst for Zutphen kalles fremdeles "De Graafschap", akkurat som den lokale fotballklubben.
Grevskapets byer.
I parentes året byen ble tilkjent byrettigheter.
Ekstern lenke.
Zutphen
Zutphen


Arne Solli.
Arne Solli (født 6. april 1938) er en norsk general. Han var Forsvarssjef fra 31. oktober 1994 og frem til 30. april 1999.
I 1995 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.


Murcia.
Murcia er en by som ligger ved elven Segura i det sørøstlige Spania. Byen er hovedstaden i den autonome regionen Murcia. Byen har 409 810 (2005) innbyggere, eller 563 272 hvis man tar med det nærliggende området rundt selve byen. Dette er det tolvte største byområdet i hele Spania. Fra 2003 er Miguel Ángel Cámara Botía borgermester. Han representerer Partido Popular.
Mange nordmenn er kjent med flyplassen, men ikke selve byen. Flyplassen ligger ved småbyene San Javier og Santiago de la Ribiera som er 30 minutter unna selve byen.
Historie.
Byen ble grunnlagt av maurerne som Medinat Mursiya i 825 e.Kr. av Abd ar-Rahman II, emir av al-Andalus. Etter at kalifatet i Córdoba brøt sammen ble Murcia styrt av kongedømmene Almería, Toledo og Sevilla. I 1172 ble byen okkupert av Almohadene og mellom 1223 og 1243 var byen hovedstad i et selvstendig kongedømme.
Detalj av bybildet i MurciaKong Alfonso X av Castilla inntok byen og igjen ble den en kristen by. I 1296 ble Murcia underlagt kongedømmet Aragon, men etter fredsavtalen i Torrellas, ble byen innlemmet i Castilla.
På 1700-tallet blomstret byen og spesielt mye fin silke ble produsert her. Mange av kirkene og monumentene i byen er fra denne perioden.
Siden 1838 er Murcia hovedstad i provinsen Murcia. Byen ligger utsatt for jordskjelv og i 1829 ble over 6000 mennesker drept.
Severdigheter.
Katedralen i MurciaSpesielt er det verdt å få med seg katedralen. Denne ble bygget mellom 1394 og 1465. Tårnet ble ferdig i 1792. Katedralen er bygget over flere stilarter: Gotisk, renessanse og barokk. Ved katedralen ligger "Plaza de Cardenal Belluga". Her er det mange fine fortausrestauranter. Katedralen er hovedkirke for bispedømmet Cartagena-Murcia.


Torolf Rein.
Torolf Rein (født 20. oktober 1934) er norsk admiral. I 1983 utnevnt til kontreadmiral og kommandør for sjøstridskreftene i Nord-Norge. i 1987-89 var han viseadmiral og øverstkommanderende i Nord-Norge. Han var forsvarssjef fra 5. september 1989 til 31. oktober 1994, og ble dermed utnevnt til full admiral. I kraft av forsvarssjef ble Rein i 1989 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
Rein tok Sjøkrigsskolen i 1958 og gikk U. S Naval Postgraduate School fra 1961 til 1963. Han har hatt sjøtjeneste på jager, fregatt og MTB, hvor han også har vært skipssjef og skvadronsjef. Han har også erfaring som sjef på fregatt. Fra 1963 til 1967 hadde han stabstjeneste ved Sjøforsvarets forsyningskommando, og etter årene med sjøtjeneste var han ved Forsvarskommando Nord-Norge fra 1977 til 1980. Så ble det tre år i Sjøforsvarsstaben før han ble kommandør i 1983.
Torolf Rein er den første personen som ikke er konge som er utnevnt til full admiral i Norge i nyere tid. Tidligere forsvarssjefer som var flaggoffiserer i Sjøforsvaret hadde de lavere admiralsgradene kontreadmiral og viseadmiral.


Vigleik Eide.
Vigleik Eide (født 4. desember 1933 i Bergen, død 30. oktober 2011 i Oppegård) var en norsk general. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1957. Han var forsvarssjef fra august 1987 og frem til september 1989. Deretter var han formann for NATOs militærkomité frem til januar 1993.
Siden hadde han flere oppdrag innen fredsarbeid og konfliktløsning. I 1994 var han i Guatemala på oppdrag for Utenriksdepartementet da Norge var engasjert i fredsarbeid der, året etter ledet han ekspertgruppen som arbeidet med nedrustningsspørsmål på Balkan. Han var også militær rådgiver for Thorvald Stoltenbergs arbeid som fredsmegler i det tidligere Jugoslavia.
I 1998 ble Eide utnevnt til ambassadør i Syria ved Norges ambassade i Damaskus.


Hans Rossiné.
Hans Daniel Rossiné (født 7. januar 1961 i Oslo) er en norsk journalist, teatersjef og teaterkritiker.
Hans Rossiné er utdannet cand. mag. med fagene litteratur, filosofi og livssyn. Han har jobbet som teaterkritiker i blant annet Morgenbladet, Osloavisen og fra 1991 til 2001 i Dagbladet. Han begynte deretter som dramasjef for NRK-TV i 2001, etter Oddvar Bull Tuhus. Siden 2003 har han vært øverste sjef for både TV-drama og Radioteatret i NRK.
Rossine ble i løpet av sin tid i Dagbladet kalt for «slakteren i Akersgata».
Rossiné gav i 2000 ut boka "Brennpunkt teater".


Algarve.
Algarve er Portugals sørligste region. Den inneholder blant annet byene Faro, Albufeira, Lagos, Olhão, Tavira, Portimão og Silves.
Landskapet er ypperlig for jordbruk, med mye dyrking av blant annet mais, appelsiner og druer. Ligger cirka 500 meter over havet, og er blitt et veldig populært feriested for turister.


Bjørgan flyplass.
Bjørgan flyplass er en flyplass som ligger på Bjørgan ved Formofoss i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Flyplassen ble anlagt av Van Severen i Namsos i samarbeid med Namdal Flyklubb. Flyplassen ble bygget for skoggjødsling. Bjørgan flyplass ble bygd og åpnet i 1968.
I 1993 ble det etter initiativ fra Per Heggum sørget for at flystripa på Bjørgan ble gruset opp og satt i god stand igjen. Den 1. juli samme år ble flyklubber og interesserte innbudt til samling på Bjørgan. Samme helga var det laksefestival i bygda, og flystripa ble gjenåpnet av Carl I Hagen, som var på valgturnè. Han kom med fly fra Rørvik og landet på Bjørgan.
Det anbefales å fly landingsrunde øst for plassen / høyrerunde på bane 34.


Liste over oversjøiske utvandringer fra Norge (1876–1918).
Dette en en liste over de registrerte oversjøiske utvandringene fra Norge i årene 1876–1918, supplert med andre kilder og noen tiår før 1876. Listen viser antallet personer som utvandret hvert år og til hvilke land de dro.
Kilder.
Oversjøiske utvandringer fra Norge (1876–1918)


Kalsitonin.
Kalsitonin er et av to hormoner som produseres i skjoldbruskkjertelen. (Det andre er tyroksin.)
Kalsitonin har flere oppgaver i kroppen. Alle disse er nok ikke helt kartlagt enda, men den viktigste regnes for å være at det virker sammen med hormonet PTH på beinstoffskiftet. PTH fører sammen med mineralet magnesium kalsium inn i skjelettet. Kalsitonin hindrer at skjelettet avgir kalsium til blodet.
Kalsium regnes for å være det mineralet som er strengest regulert i kroppen, og det er kompliserte prosesser som styrer dette.


Gabriel Langfeldt.
Gabriel Langfeldt (født 23. desember 1895 i Kristiansand, død 28. oktober 1983 i Oslo) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.
Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok "Paa gjengrodde Stier", avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».
Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I "Gåten Vidkun Quisling" konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.


Melhus videregående skole.
Melhus videregående skole er en offentlig videregående skole som ligger i Melhus kommune. Skolen er plassert i sentrum av Melhus og ligger like ved Melhushallen langs Gaula.
Skolen ble opprettet i 1984 og undervisningen foregikk det første skoleåret på ungdomsskolen på Melhus. Først i 1985 flyttet de inn i egne lokaler. Skolen huser i dag (2009) ca 560 elever og 100 ansatte. Skolen har 8 utdanningsprogram, 6 yrkesfaglige og 2 studieforberedende (2009).
Rektor ved skolen har siden 2011 vært Astrid Gynnild. Hun etterfulgte Helge Bjørn Bæverfjord som var rektor fra 1992 til 2011. Han var forøvrig ved skolen og administrasjonen siden starten i 1984.
En større utvidelse og delvis ombygging av skolen både utvendig og innvendig ble utført i 2006 og 2007. Byggeprosjektet sto ferdig til skolestart høsten 2007.


Gjølme.
Gjølme er et tettsted i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger tre kilometer vest for Orkanger. Gjølme har egen skole og barnehage.
Tettstedets eget idrettslag, U & IL Glimt, ble stiftet i 1896. Gjølme har også en egen velforening, Råbygda velforening.
Geografi.
Området ligger sentralt plassert i kommunen et stykke vest for kommunesenteret Orkanger og strekker seg sørvestover fra Orkdalsfjorden.
Historie.
Det gammelnorske navnet på Gjølme var Gelmin. I følge Orkdalsboka (bind I) kan Gelmin bety gavl eller tverrvegg.
Gjølme gård er kjent som kongsgård fra Snorres kongesaga, og har sannsynligvis hatt stor betydning for dalføret.
Deler av Gjølme (de flatere partiene ned mot fjorden og elva) ble tidligere kalt Småøran. "Øran" er en vanlig betegnelse på det gamle tettstedet i mange fjorarmer i Midt-Norge. På Småøran fantes det tidligere flere husmannsplasser på vestsiden av utløpet til Orkla, der Skjenaldelva renner ut. De første av disse ble ryddet tidlig på 1700-tallet. I tillegg var her blant annet Sagbruk, tre butikker og to bakere. I dag finnes bare boliger i samme område.
Skole og barnehage.
Gjølme barnehage har barnehagetilbud for barn mellom 1 og 6 år.
Gjølme skole har undervisningstilbud fra 1. til 7. årstrinn. Enheten har også tilbud om skolefritidsordning for elever fra 1. til 4. årstrinn.
Skolen ble bygd i 1966 og består av de gamle skolekretsene Kjøra, Ofstad, Rove, Gjølme, Gangås og deler av Sølberg. Skolen ble påbygd og samlokalisert med Gjølme barnehage i 1991. I utstrekning er kretsen veldig stor, men i antall elever er det Orkdals minste krets.
Washington Mills AS (tidligere Orkla Exolon AS).
Washington Mills (Orkla Exolon) ble etablert i 1962 av Orkla Grube Aktiebokag og The Exolon Company, USA i fellesskap, for å produsere SiC(Silisiumkarbid).
I 2004 kjøpte Washington Mills Company Inc Orklas aksjer og ble eneeier av Orkla Exolon.
Bedriften satser nå på spesialisering innen mikroprodukter til bruk blant annet innen solcelle- og halvlederindustrien. Orkla Exolon har 135 ansatte.
Landbruk.
Det er flere gårdsbruk i tilknytning til Gjølme, spesielt i liene.
Her finnes kornproduksjon på flatene, mens grasproduksjon dominerer i liene. Noen arealer blir beitet. Gårdene her har kjøtt- og melkeproduksjon.
Meland Skjenald Samdrift DA.
Tre av gårdene i området har slått seg sammen og etablert Meland Skjenald Samdrift DA. Etter planen skal nytt fjøs være ferdigstilt vinteren 2007. Samdrifta har eget ysteri og produserer blant annet fetaost av kumelk, myk kittmodnet ost, halvfast kittmodnet ost og


Scar Tissue (bok).
Scar Tissue er Red Hot Chili Peppers frontfigur Anthony Kiedis' selvbiografi. Boka ble lansert i 2004 av Time Warner Books. Boka er skrevet av personen selv, Anthony Kiedis, med hjelp fra Larry Sloman og følger Kiedis fra fødsel til nåtid. Det går i dybden i hans narkoerfaringer og de problemene han fortsatt sliter med i dag.


Stryn Fotball.
Stryn Fotball (stiftet i 1922) er en norsk fotballklubb fra Stryn i Sogn og Fjordane. Klubben spiller i 2012 3.-divisjon avd. 8.
Kvalifisering.
Vinnerne av avdelingene i 3.-divisjon må spille kvalifisering mot hverandre for å rykke opp. Det blir spilt to kamper der sammenlagt resultat avgjør.
2005.
I 2006 spilte Stryn mot Hamarkameratene2. I første kamp (borte) ble resultatet 0-1, og i returkampen 5-5. Dette resultatet førte til at Ham-kam 2 rykket opp.
2006.
I 2006 spilte Stryn mot Faaberg Fotball Lillehammer. I første kamp (hjemme) endte det 1-1, og i returkampen 0-0. Dette resultatet førte til at FF Lillehammer rykket opp.


Voltasøyle.
Voltasøylen er forløperen til vår tids elektriske batteri. Den ble oppfunnet av den italienske fysikeren Alessandro Volta, som offentliggjorde sine oppdagelser i en avhandling til Royal Society den 20. mars 1800.
Slik virker voltasøylen.
Prinsipptegning av en voltasøyle. Klikk for større bilde.
Tegningen til høyre viser de vesentligste delene av en voltasøyle med seks "celler": Hver enkelt celle (1) består typisk av en kobberskive (2) og en sinkskive (6), med en skive (5) av papp eller lær vætet i en svakt sur eller basisk oppløsning lagt mellom metallskivene. Andre metaller kan også brukes, for eksempel sølv og tinn, men med de viste metallene gir hver enkelt celle en elektrisk spenning på omkring 1,1 volt. Ved å stable dem som her (bemerk at kobbersiden av den ene cellen ligger mot sinksiden av den neste) oppnår man en serieforbindelse, så man ved den negative og positive terminalen (3 og 4) kan «tappe» summen av de enkelte cellers spenning.
Der oppløsningen i pappskivene kommer i berøring med en sinkskive, oppløses en del av sinken: Noen av sinkatomene avleverer to elektroner til den gjenværende del av sinkskiven, og blir selv til positivt ladede sinkioner: I motsetning til fritt, metallisk sink kan disse ionene vandre gjennom oppløsningen i pappskiven og nå frem til kobberskiven. Når ionene etterlater to elektroner til sinkskiven og ankommer positivt ladet til kobberskiven, oppstår det en elektrisk spenning mellom de to metallskivene, og hvis man forbinder søylen til et elektrisk kretsløp, får de etterlatte elektronene mulighet til å nå frem til kobberskiven og utligne ladningsforskjellen.
Historie.
Voltasøylen slik den er illustrert i en lærebok fra 1874.
Omkring 1786 hadde Voltas landsmann Luigi Galvani oppdaget at man kan få dissekerte ben fra frosker til å bevege seg ved å berøre dem med to redskaper laget av forskjellige metaller. På Galvanis tid hadde man en teori om at det krevdes en spesiell «livskraft» for å danne organiske kjemiske forbindelser, så Galvani var helt overbevist om at det fenomenet han hadde oppdaget, skyldtes såkalt «dyrisk elektrisitet», som ifølge ham var knyttet til selve froskebenet snarere enn til metallredskapene.
Volta var uenig med Galvani, og de to diskuterte ivrig emnet inntil Galvanis død i 1798. Volta hadde allerede i 1790 påvist den såkalte «galvanisme»; at elektrisitet kunne skapes ved at to metaller kom i berøring med hverandre. Volta mente at forklaringen nettopp lå i at det skulle brukes to "forskjellige" metaller i Galvanis forsøk, og ved forsøk med metallstenger i vinkarafler med oppløsninger fant han ut at det mest effektive par av metaller var sølv og sink. Senere forbedret han systemet ved å bruke metall i flate skiver i stedet for stenger, erstattet karaflene med pappskiver vætet med oppløsningen, og serieforbandt cellene ved å stable dem. Hvis en enkelt voltasøyle ble så tung at vekten presset oppløsningen ut av de nederste cellene, kunne man også serieforbinde flere mindre søyler.
Kontaktspenning?
Voltasøylen motbeviste ugjenkallelig Galvanis teori om dyrisk elektrisitet, så man måtte finne en annen forklaring på hvordan froskeben og våt papp kunne skape elektrisk strøm sammen med de to metallene. Volta fremla selv en teori om såkalt kontaktspenning; et fenomen som angivelig skulle finne sted der hvor to forskjellige metaller berører hverandre direkte — denne teorien er i dag forkastet til fordel for den elektrokjemiske forklaringen.
Elektrisitetens muligheter.
Med voltasøylen hadde vitenskapen og verden generelt fått sin første kilde til kontinuerlig elektrisk strøm: Det åpnet døren for elektrisitetens tidsalder, og for en helt ny kjemisk disiplin; elektrokjemi. Sir Humphry Davy brukte voltasøylen til elektrolyseeksperimenter hvor han, som den første, isolerte metallene natrium, kalium, barium, strontium, kalsium og magnesium. Den 20. mars 1800, dagen da Volta offentliggjorde sin oppfinnelse, betraktes som elektrokjemiens fødselsdag, og SI-enheten for elektrisk spenning, volt, er oppkalt etter ham.


Bonaire.
Bonaire (papiamento: "Boneiru") er en mindre øy sør i Karibia utenfor kysten av Venezuela. Den er den nest største av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao) og utgjør en kommune med særstatus tilhørende Nederland. Fra 1954 til 2010 var Bonaire et øyområde innen de De nederlandske Antillene og dermed en del av det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene. Øyens hovedstad er Kralendijk, og det eldste tettstedet er Rincón. Bonaire er 288 km² stor, og 1. januar 2007 hadde den 11 543 innbyggere. De viktigste næringsveiene er turisme og saltutvinning.
Historie.
Ruinene etter Gamle Malmok fyrtårn - i Washington Slagbaai Nationaal Park
Øyens første beboere var Caiquetioindianere som kom fra Venezuela rundt år 1000. Spor etter dette folket finnes blant annet i helleristningene ved Onima på Bonaires østkyst.
I 1499 var Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci blant de første europeerne som gikk i land på Bonaire. De la beslag på øyen i Spanias navn, men grunnla ingen koloni der, siden det ikke fantes gull og den ikke egnet seg for landbruk. De lokale indianerne ble bortført for å arbeide som slaver på plantasjer i Sør-Amerika. I 1526 brakte spanjolene fe til Bonaire, og fremdeles finnes ville esler ("buriku") og geiter ("kabritu") som stammer fra disse på øyen.
I mellomtiden hadde et lite samfunn av blant annet spanjoler, straffedømte og krigsfanger blitt til i en dal mellom åsene, på sikker avstand fra sjørøvernes herjinger. Dette var Rincón.
Spania tapte Bonaire til nederlenderne i 1633, og den ble lagt under Wouter van Twillers ledelse. Han var guvernør av de nye Nederlandene, og øyen ble lagt under det West-Indische Compagnie (WIC). WIC importerte et lite antall slaver for å drive landbruk (hovedsakelig skogbruk og maisdyrking) og saltutvinning. De slavene som arbeidet med saltutvinning bodde i slavehus like ved arbeidsstedet. Husene var knapt to meter høye, og det finnes fremdeles slike hus på Bonaire. I 1863 ble slaveriet avskaffet her.
I begynnelsen av det 19. århundre mistet Nederland herredømmet over Antillene til Storbritannia to ganger. Da øyene definitivt ble tildelt Nederlandene i 1816, bygget de Fort Oranje i Kralendijk for å kunne beskytte øyen. Fortets gjenkjennelige fyrtårn ble bygget i 1868. Saltutvinningen var nå øyens viktigste inntektskilde, produksjonen var så stor at fire obelisker hadde blitt bygget for å vise skipene veien til saltminene.
Havnen ble fornyet og en flyplass ("Flamingo Airport") ble anlagt på øyen i det 20. århundre. I 1936 fikk menn stemmerett. Under den andre verdenskrig ble Bonaire brukt som konsentrasjonsleir for fangede tyske og nederlandske nazister. Under dronning Julianas besøk i 1954 ble Antillene en autonom del av Kongeriket Nederlandene. De nederlandske Antillene ble oppløst 10. oktober 2010 og Bonaire ble da en nederlandsk kommune med særstatus.
Demografi.
I 2001 var Bonaires folketall 10 791 og i 2004 var det sunket til 10 185 før det i 2009 igjen økte til 15 414. Ved folketellingen som ble foretatt av Statistisk sentralbyrå for Antillene i 2001 hadde 86% av innbyggerne nederlandsk nasjonalitet, mens kun 52% av befolkningen var født på øyen. Ved siden av den store andelen nederlendere, venezuelanere og colombianere på øyen er det også verd å legge merke til den store andelen arbeidsmigranter fra den Dominikanske Republikk.
77% av befolkningen er katolikker, en liten andel er protestanter, mens de evangeliske kirkene viser en sterk vekst (ca. 10% av befolkningen).
Bonaire er et flerspråklig samfunn med nederlandsk som offisielt språk. Hjemme bruker 75% av befolkningen papiamento, 12% spansk, 9% nederlandsk og 3% engelsk. Papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, men de fleste med papiamento som førstespråk snakker også nederlandsk, engelsk og spansk. På Bonaire brukes den fonetiske måten å skrive papiamento (Curaçaose) og ikke den Arubanske (etymologiske). Noe som er spesielt for dialekten på Bonaire er at endelsen "-mentu/-mento", som brukes mye i dette språket, uttales som "-men" («Papiamen»).
Politikk.
Kralendijk med Klein Bonaire i bakgrunnen
I Kongeriket Nederlandene var Bonaire forbundet med de nederlandske Antiller. Antillenes styre hadde sitt sete i Willemstad på Curaçao. Øyen var en selvstendig enhet, et øyområde, og styrtes fra Kralendijk. I Kralendijk befant øystyret seg, et organ som tok seg av den daglige driften og kontrolleres av det folkevalgte øyrådet.
Politiske endringer av styreform.
10. september 2004 ble et uforpliktende referendum holdt på Bonaire. Av de stemmeberettigede stemte 59% for direkte bånd med Nederland. Bare 16% stemte for at Bonaire skulle fortsette å være en del av de nederlandske Antiller.
11. oktober 2006 inngikk Bonaire (sammen med Saba og Sint Eustatius) en avtale med Nederlands regjering om direkte tilknytning med Nederland. Øyen vil da bli en «spesiell kommune», det vil si at den samme kommunelovgivingen som gjelder i Nederland ("Gemeentewet") vil danne grunnlag for øyens styre – med noen unntak med hensyn til for eksempel sosiale ytelser. Bonaires innbyggere får også stemmerett ved valgene til det nederlandske Tweede og Eerste Kamer. Datoen som ble avtalt for å iverksette disse endringene var Kongerikets dag, 15. desember 2008.
Økonomi.
De viktigste inntektskildene er turisme og utvinning av salt. På Bonaires sydlige del har man tatt grep slik at saltutvinningen som drives er naturvennlig. Med hensyn til turisme er Bonaire kjent for sine undervanns-naturreservat som trekker mange sportdykkere.
Veien til dykkerstedet 1000 steps
Washington Slagbaai Nationaal Park.
Bonaires Noordpunt er siden 1969 en nasjonalpark, og dermed de nederlandske Antillenes første. Washington Slagbaai Nationaal Park er 6000 ha stor og har mange ulike habitat, som for eksempel sanddynene ved buktene (boca's) på nordkysten, saliñas (saltsjøer), kilder (pos) og fjellområder. Parken har et rikt fugle- og dyreliv, hovedsakelig øgler og iguaner. Innen parkens grenser finnes to områder som internasjonalt betegnes som viktige vannområder i forbindelse med Ramsar-konvensjonen: saliña Slagbaai og Gotosjøen. Parken har dessuten en viktig rolle kulturhistorisk sett, blant annet på grunn av plantasjene og buktens historie (Slagbaai). Ved inngangen til parken er et museum bygget, og ulike vandreruter markert. Parken er tilgjengelig med bil, og syklister er også velkomne.
Bonaire National Marine Park.
Bonaire National Marine Park (BNMP) er verdens eldste marinreservat. Parken ble opprettet i 1979 og omfatter 2600 ha med korallrev, sjøgress- og mangrovevegetasjon. Området strekker seg fra kysten til en dybde på 60 meter rundt øyen. Lagunen Lac er en del av denne parken, som i 1999 ble utnevnt til nasjonalpark. Den ubebodde øyen Klein Bonaire ble i 2001 tilføyd til parken etter at den ble utnevnt til beskyttet naturområde etter loven. På Bonaires vestside finnes mange dykkeområder som kan nås fra stranden, mens man trenger båt for å nå områdene rundt Klein Bonaire. Bortsett fra et lite område, er hele parken fritt tilgjengelig for dykkere.
Noe som er spesielt for denne parken er at den ikke subsidieres, men greier seg med egne inntekter. Disse kommer fra adgangsprisen som dykkere og andre utøvere av vannsport betaler årlig. I denne prisen er adgang til Washington Slagbaai Nationaal Park inkludert. Bortsett fra naturvern er informasjon om dykking og vedlikehold av ankerplasser (bøyer) for båter for dykkere en del av parkens ansvarsområde.
Satellittbilde av Bonaire med Klein Bonaire
Klein Bonaire.
Øyen Klein Bonaire (Lille Bonaire) ligger i bukten ved Kralendijk. Den er helt flat, 700 ha stor, og det eneste som vokser på den er små busker og kaktus. På Klein Bonaire finnes minst 76 ulike planteslag og rundt 55 ulike dyreslag. Rundt øyen ligger et korallrev, og på strendene på øyens nord- og vestside er viktige hekkeplasser for havskilpaddene. Inne på øyen befinner det seg noen saliñas (saltsjøer) der mange flamingoer søker etter mat. Dette er årsakene til at øyen har blitt utnevnt til internasjonalt viktig vernet vannområde under Ramsar-konvensjonen.
Da dykkerturismen vokste, ønsket utbyggere å bygge ut hoteller på Klein Bonaire, men like før århundreskiftet ble øyen kjøpt og beskyttet mot utbygging av øyområdet Bonaire med hjelp av Nederland, World Wide Fund for Nature og andre naturvernere. Fra 2001 er Klein Bonaire et ved lov beskyttet naturområde som dagturister og dykkere kan nå med båt.
Lac.
Lac er en grunn lagune sørøst på Bonaire, den er 700 ha stor, omgitt av mangrovetrær. Lagunen er en del av Bonaire National Marine Park, og er angitt som et vannområde med internasjonal betydning i forbindelse med Ramsar-konvensjonen. Den er unik siden det er både sjøgress og mangrover der. En del av mangrovene er så å si uforstyrret takket være den begrensede tilgjengeligheten. Dermed er det blitt et viktig hvile- og hekkeområde for fugler og virvelløse sjødyr. Blant disse er dronningkonkylien som også er kjent som "Karkó". Tidligere fantes store mengder av denne konkylien her, men på grunn av overbeskatning er den nå nesten utryddet. Området tjener som «barneværelse» for fiskene i korallrevet og er et sted som suppeskilpadden søker for å spise.
Pekelmeer.
Pekelmeer og flamingoreservatet på 800 ha er en del av det store vannområdet sørvest på øyen. I dette området foregår fremdeles utvinning av salt, samtidig som det er det viktigste habitatet for flamingoene på øyen. Avhengig av årstiden befinner det seg fra 2000 til 7000 flamingoer her, og dette reservatet er det viktigste hekkestedet for disse fuglene i den sydlige delen av Karibien. Den totale populasjonen som migrerer mellom Bonaire og Sør-Amerika anslås til ca 20 000 individer. Flamingoen er en fugl som har store krav til vannkvaliteten og roen i sitt habitat, og øyen har en aktiv rolle i beskyttelsen av den. Flamingoen er Bonaires symbol. Pekelmeer og reservatet er, som flere av de andre beskyttede naturområdene, et internasjonalt viktig vannområde under Ramsar-konvensjonen.
Saliñas og grotter.
Saliñas er saltsjøer eller bukter som har blitt avstengt fra sjøen av en demning bestående av døde koraller. Disse sjøene filtrerer (regn)vann, og har i den sammenhengen en viktig rolle i forhold til korallrevene. Filtreringen forhindrer at næringsstoffer og andre stoffer som kan skade revene blir skylt ut fra land når det regner, og er en meget viktig funksjon ved store nedbørsmengder. Saliñas er også et viktig habitat for vannfugler som er på leting etter mat. Slagbaai, Gotomeer, Pekelmeer og saltsjøene på Klein Bonaire har alle blitt utropt til vannområder av internasjonal viktighet under Ramsar-konvensjonen.
Bonaire har også flere titalls grotter, som geologiske sett gir et bilde av øyens eldste historie. En del av dem har hulemalerier eller helleristninger som ble utført Bonaires første beboere mens andre er bosted for flaggermus eller den blinde reken. Innen økosystemet sørger flaggermusene for at store mengder insekter fjernes (blant annet mygg) og at (kaktus)blomster pollineres.


Kjeåsen.
Kjeåsen med Simadalsfjorden i bakgrunnen.
Kjeåsen er en fjellgård (med 2 bruk) i Eidfjord kommune i Hordaland. Gården ligger på en avsats i fjellet ca. 530 moh innerst i Simadalsfjorden. Gården er fremdeles i drift, og er i dag mye besøkt av turister, særlig fra Sverige. Gården er blitt kalt «verdens mest utilgjengelige».
Kjeåsen kan nås til fots opp den bratte stien fra Sima kraftverk. Dette var gårdsveien helt fram til 1974, turen tar ca. 1–1 1/2 time hver vei. Kjeåsen har også det som av noen blir kalt «verdens dyreste gårdsvei», 5 km vei hvorav ca. 2,6 km tunnel fra Simadalen opp til gården. Tunnelen har ett kjørefelt, med oppkjøring hver hele klokketime og nedkjøring hver halve klokketime. Veien og tunnelen til Kjeåsen ble bygd i 1974 i forbindelse med kraftutbyggingen i Simadalen. Tunnelen har ikke lys.
Navnet Kjeåsen kommer av "kje" (geitekilling) og "ås". Gården har vært bebodd i hvert fall siden 1650-tallet. Fram til veien opp til gården ble bygd, gikk all transport på den bratte stien fra fjordbotnen. På 1930-tallet ble det bygd en taubane som kunne frakte mat og andre varer opp til gården. Beboerne på Kjeåsen måtte imidlertid bruke stien som før. Det ytre bruket på Kjeåsen ble fraflyttet i 1962, men det andre bruket er fremdeles i drift og har fast bosetning – i dag én enslig beboer.
Den svenske forfatteren Bror Ekström besøkte Kjeåsen på 1950-tallet, og skrev senere bok om folket på Kjeåsen. Boka "Folket på Kieåsen" kom første gang ut i 1958, og ble svært populær. I Norge ga Halldor O. Opedal i 1980 ut boka "Kjeåsfolket i Hardanger – soga om eit utkantfolk". NRK laget tv-program om blant annet Kjeåsen i serien "SommerDag" i 2002. Sveriges Radio har også laget et dokumentarprogram om gården.


Terry Bly.
Terry Bly (født 22. oktober 1935 i Fincham, Norfolk, død 24. september 2009) var en engelsk fotballspiller som var kjent for sin evne til å skåre mål, særlig for Norwich City og Peterborough United. For Peterborough laget han 52 mål i sin første sesong i Football League, i sesongen 1960/61. Deretter spilte han for Coventry City og Notts County før han sluttet seg til Grantham Town i oktober 1964. Selv om han la opp som spiller i april 1970, fortsatte han å trene Grantham fram til 1978.


Høyangertunnelen.
Høyangertunnelen er en 7543 meter lang tunnel på fylkesvei 55 i Høyanger og Balestrand kommuner i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Høyanger og Bolstad, på nordsiden av Sognefjorden. Arbeidet med tunnelen begynte 20. mars 1977, gjennomslaget kom 2. oktober 1980. Tunnelen ble åpnet av kong Olav V den 25. mai 1982. Høyangertunnelen avløste fergeforbindelsen mellom Kongsnes og Nordeide, og ga Indre Sogn helårs veiforbindelse med resten av fylket.
Høyangertunnelen var Norges lengste veitunnel da den ble åpnet. I dag er den 3. lengst i Sogn og Fjordane, etter Lærdalstunnelen og Gudvangatunnelen.


Ölandsbroen.
Ölandsbroen år 2005, tatt fra stranden på Kalmarsiden
Ölandsbroen (sv: Ölandsbron) er den lengste bilbroen i Sverige, 6 072 m lang, seilfri høyde er 36 meter. Broen er bygget i armert betong i 155 spenn, den høyeste delen har 6 spenn med 130 meters spennvidde.
Den forbinder Öland med fastlandet ved Kalmar. Den ble åpnet i 1972, og var i flere år Europas lengste bro.
Øresundsbroen er lengre (7 850 m), men den svenske delen er bare 5 300 m.
Allerede i 1932 ble det fremmet et forslag i riksdagen om en fast forbindelse mellom Öland og fastlandet, det varte imidlertid til 1966 før det ble vedtatt å bygge broen og det første symbolske spadtak ble tatt 30. desember 1967.
Det ble gjort flere feil under byggingen av broen, blant annet ble det brukt saltholdig vann fra Kalmarsund til betongblandingen og broen har derfor gjennomgått flere omfattende ombygginger etter åpningen.


World Islamic Mission.
Central Jam-e-Mosque World Islamic Mission Norway er en av Norges største muslimske menigheter med 5 000 medlemmer. Menigheten driver en moske under navnet World Islamic Mission (WIM) i Åkebergveien 28b på Grønland i Oslo.
Historie.
Menigheten WIM ble etablert i oktober 1984 av muslimer med pakistansk bakgrunn, som den fjerde muslimske menigheten i Oslo. De første årene holdt den til i gamle lagerlokaler i Urtegata på Grønland. Etter noen år flyttet menigheten til den nedlagte Vahl videregående skole. Oppholdet i de gamle klasserommene ble imidlertid kortvarig, og menigheten flyttet til Borggaten på Tøyen etter tre år. Det ble planlagt bygging av en egen moské i Oslo, og omsider fikk menigheten egen tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen ble lagt 12. april 1991, og det nye moskebygget ble ferdigstilt i oktober 1995.
Moskeen i Åkebergveien.
Moskeen i Åkebergveien har et bruttoareal på 1260 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, galleriet og to minareter. Med plass til 1500 personer, er moskeen den nest største i Norge.
Bygget har kostet over 25 millioner kroner å føre opp. Mesteparten av finansieringen har kommet som bidrag fra WIMs medlemmer og statlig medlemsstøtte. I tillegg til å ha bidratt med kontanter har medlemmene også deltatt i dugnadsarbeid der inntektene etter arbeidet har tilfalt WIM.
Også etter at moskebygningen ble tatt i bruk i 1995 har det blitt jobbet videre med utsmykning. Moskeens vegger, både på utsiden og innsiden, er pyntet med fliser fra Iran og Spania. Kalligrafi fra Koranen er et sentralt motiv på flisene, som fasaden og veggen foran i hovedsalen er pyntet med. Flisleggingen er i hovedsak utført av iranske eksperter.
I tillegg til overnevnte pynt er gulvet i hovedsalen dekket av iranske tepper. En lysekrone fra Tyrkia er montert i moskeens hovedsal.
Rolle i samfunnet.
I tillegg til å være en religiøs institusjon er WIM også en sosial institusjon, og har blant annet ulike tilbud for ungdom. Utover å gi muslimer et sted de kan be, skal WIM fremme islamsk filosofi og koranens lære blant sine medlemmer, samt feire de historiske og religiøse begivenhetene i islam. Menigheten er medlem i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge.
De fleste medlemmene er muslimer av pakistansk opprinnelse, men moskeen er åpen for alle muslimer. I tillegg er moskeens dører åpne for ikke-muslimske grupper som ønsker å komme i dialog med menigheten. For å realisere dette, tar imamen i WIM imot norske skoleklasser og delegasjoner fra organisasjoner og andre trossamfunn. Han svarer både på spørsmål og gir informasjon om islam til de besøkende. Imamen har også hatt flere møter med norske prester for å bedre samarbeidet med Den norske kirke.
Etter terrorangrepene i 2011 arrangerte menigheten ved imam Najeeb Naz en minnestund for ofrene etter tragedien, der blant andre kronprins Haakon Magnus, utenriksminister Jonas Gahr Støre, barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) og Oslos biskop Ole Kristian Kvarme deltok.


.tl.
.tl er Øst-Timors nye nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Tidligere var .tp Øst-Timors toppnivådomene, og det arbeides for tiden med å overføre.tp-domenene til.tl-domener.
Tobokstavskoden «tl» kan brukes som forkortelse for landets navn på begge de to offisielle språkene: "Timor Lorosa'e" på Tetum eller "Timor Leste" på portugisisk.
I følge registreringsenheten har alle registranter i.tp automatisk blitt gitt det samme domenenavnet i.tl, og ingen nye.tp registreringer er akseptert etter oktober 2005.
Det eneste offisielle subdomenet som er i bruk er gov.tl, for regjeringen og departementene. For eksempel så er regjeringens portal på


Madame Terror.
"Madame Terror" er den tolvte boken i serien om Carl Gustav Gilbert Hamilton skrevet av Jan Guillou.
Yasir Arafat har rett før sin død gitt Mouna Housseini penger til å bygge opp en palestinsk flåte. Hun kjøper med Vladimir Putin's tillatelse en russisk ubåt av Alfa-klassen som modifiseres med stillegående dieselelektriske motorer istedet for atomreaktor og med revolusjonerende moderne teknikk. Men det er et stort problem. Den russiske delen av besetningen kommer ikke overens med den palestinske. Det man trenger er en leder som både russere og palestinere kan stille seg bak. En leder som må være høy av rang, snakke russisk og engelsk og ikke minst være høyt dekorert av både russiske og palestinske myndigheter. Det virker umulig å finne en slik person, men Mouna vet om den perfekte mannen for jobben.
Carl Hamilton tilbake etter å ha levd under navnet «Hamlon» i La Jolla utenfor San Diego i USA, der han har vært under FBIs vitnebeskyttelsesprogram i 11 år, etter at han ble dømt til livsvarig fengsel i Sverige for flere mord på kurdiske angivere i Sverige. Han er lei av å leve som en annen og takker ja til tilbudet om å bli vise-admiral for den palestinske flåten.
Om bord på ubåten U1-Jerusalem tar et lite, men veldrillet mannskap på seg oppdraget om å befri Gaza fra en israelsk blokade. Det er et militært og politisk sjansespill uten sidestykke. Vil de lykkes?
Boken er positivt innstilt til den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice, men er veldig kritisk til Donald Rumsfeld, Dick Cheney og ikke minst til George W. Bush. Guillous politiske standpunkter er i det hele tatt veldig fremtredende i boken.


Tracee Lewis Meyn.
Tracee Lewis Meyn er en amerikansk sanger, artist, komponist og vokalinstruktør, født og oppvokst i Los Angeles, California. Hun arbeider i sitt eget selskap Tracee Lewis Meyn (www.tlm.no) i Oslo og med alle typer musikalske oppdrag og opplærings-oppdrag. Tracee Lewis Meyn er også tilknyttet Universitetet i Oslo som lærer og vokalinstruktør.
Både i USA og i Norge har Tracee Lewis Meyn arbeidet med kjente og ukjente artister. I USA arbeidet hun med artister som Steve Vai, Kenny Loggins, Paul Anka og Norman Brown. Tracee Lewis Meyn har arbeidet med (og arbeider med) ulike artister i Norge som King Midas, Håkon Graf, Amulet, Madrugada og Kerrs Pink, ved siden av å være fast medlem i 3-11 Porter. Hun er også leder av gospelkoret "Traces" som blant annet har vært brukt av komikerne Rune Andersen og Espen Beranek Holm i forestillingen "Litt av en mann" i Oslo i 2009 og 2010.
Tracee Lewis Meyn har også årelang praksis fra utdanningsinstitusjoner, etter å ha vært både student og senere lærer ved Musicians Institute i Los Angeles, California.
Ved siden av å bidra profesjonelt arbeider Tracee Lewis Meyn også frivillig med amatører på idealistisk basis. Hun lager også musikk på egen hånd og sammen med flere hobbyprosjekter.
Tracee Lewis Meyn har bodd i Norge siden sent på 1990-tallet og arbeider i dag mest med norske musikere og studenter.


Stadheim Kraftverk.
Stadheim kraftverk er et vannkraftverk ved Stadheim, øst for Hellesylt i Stranda kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 64 meter i Bygdaelva og er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 24,5 GWh. Det er installert 2 francisturbiner hver på 2.7 MW og verket er eid av Tafjord-kraft. Produksjonen startet i 2002.
Kraftstasjonen ligger i dagen, mens vannet føres fra inntaksmagasinet til stasjonen i en tunnel.


Marcha Real.
Marcha Real er Spanias nasjonalhymne. Den er en av de få nasjonalhymnene som har musikk, men ikke tekst. Den er også en av de eldste i Europa; første gang den dukket opp var i 1781 i dokumentet "Libro de Ordenanza de los toques militares de la Infantería Española" av Manuel de Espinosa. I dette dokumentet finner man verket som er kalt "Marcha Granadera" eller "Marcha de Granaderos" ("Bondemarsjen") av ukjent komponist. Marsjen har i enkelte perioder hatt tekst, men nå brukes bare musikken.
Forfatteren Hugo Kehrer mener at marsjen ble komponert av Fredrik den store fra Preussen, selv om det ikke fins bevis som underbygger denne påstanden. I 1770 ga kong Karl III navnet "Marcha de Honor", og med dette begynte man å spille den i offisielle sammenhenger. Etter at en annen nasjonalhymne ble brukt under borgerkrigen, ble la Marcha Real igjen Spanias nasjonalhymne.
Den nåværende versjonen ble gjort av Francisco Grau etter godkjennelsen av den spanske grunnloven i 1978.


Tafjord Kraft.
Tafjord Kraft AS er et kraftselskap med hovedkontor i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Selskapet eier åtte kraftverk med en midlere årsproduksjon på 1,27 TWh.


Vallaviktunnelen.
Vallaviktunnelen er en tunnel på riksvei 7 og riksvei 13 i Ulvik og Granvin kommuner i Hordaland. Tunnelen går mellom Vallavik i Ulvik og Kollanes i Granvin. Den er 7510 meter lang, og ble åpnet i 1985.
I forbindelse med byggingen av Hardangerbrua er det bygget en rundkjøring inne i Vallaviktunnelen med arm til brua.


Juvfossen kraftverk.
Juvfossen kraftverk er et vannkraftverk ved Helstad i Stranda kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 172 meter i Moldskreddøla og er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 24 GWh. Det er installert 2 francisturbiner hver på 3,5 MW og verket er eid av Tafjord-kraft. Produksjonen startet i 2002.
Kraftstasjonen ligger i dagen, mens vannet føres fra inntaksmagasinet til stasjonen i en tunnel og nedgravd rørgate.


Bente Erichsen.
Bente Erichsen (født 7. januar 1949 i Oslo) er en norsk filmprodusent, regissør, forfatter og teatersjef, og siden 2005 direktør ved Nobels Fredssenter. Erichsen har blant annet produsert 14 spillefilmer og hatt styreverv i blant annet NRK, Norsk Filminstitutt, Filmprodusentforeningen og Høgskolen i Telemark. Erichsen var også en av initiativtakerne til filmprisen Amanda.
Erichsen startet sin karriere som journalist i "Vi Menn" i 1971 og har siden jobbet i blant annet i Lillehammer Olympiske organisasjonskomité, som teatersjef ved Hedmark Teater og ved Riksteatret, før hun i 2005 ble direktør ved Nobels Fredssenter. Fra november 2006 er hun også styreleder i Amnesty Internationals norske avdeling og fra 2010 styreleder i Dramatikkens hus.


Liste over byer i Gabon.
Dette er en liste over byer i Gabon.
Det uten sammenligning største byområde i Gabon er Libreville. Området har 638 219 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring halvparten av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 1 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingen i 1993 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Gabon, liste over byer


Steve Nicol.
Stephen Nicol (født 11. desember 1961 i Irvine i Skottland) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte på det suksessrike Liverpool-laget på 1980-tallet.
Karriere.
Nicol startet sin karriere på Ayr United i 1979 og ble i 1981 hentet til Liverpool av Bob Paisley.
Han hadde der to år som reservelagsspiller før han i 1983 kom inn i førstelagsvarmen med den nye manageren Joe Fagan. Han spilte både venstre og høyreback, midstopper og midtbanespiller og trøye nummer 4 hadde han alltid uansett i hvilken rolle han måtte spille i.
Han ble i 1989 kåret til «Årets fotballspiller» av den engelske pressen. Gjennom sin karriere vant han Ligaen flere ganger han vant også Ligacupen, FA-cupen og Europacupen med dem. Han forlot klubben da han i 1995 dro til Notts County som spillende trener, men han var ikke der lenge.
På slutten av karrieren var han innom Sheffield Wednesday, West Bromwich Albion, og Doncaster Rovers før han dro til USA og spilte for Boston Bulldogs og New England Revolution som han nå er trener for og har hatt suksess som trener for dem. Han er i Norge kanskje mest kjent for å rasere Tom Sundbys karriere med en hårreisende tackling under en landskamp i 1988.
Han har 27 landskamper for Skottland og han var med og spilte for dem i VM i 1986.


Liste over byer i Elfenbenskysten.
Dette er en liste over byer i Elfenbenskysten.
I tabellen er byer i Elfenbenskysten (Côte d'Ivoire) med mer enn 50 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene i 1975 og 1988 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter selve byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Elfenbenskysten, liste over byer


Tvangslidelser.
Tvangslidelse (en.: "Obsessive-compulsive disorder, "forkortet" OCD") er en psykisk lidelse som manifesterer seg gjennom tvangstanker ("obsesjoner") og -handlinger ("kompulsjoner"). I det offisielle diagnosesystemet som benyttes i Norge for klassifisering av psykiske lidelser, ICD-10, skiller man ved tvangslidelse mellom hovedsakelig tvangstanker, hovedsakelig tvangshandlinger eller blandede tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangslidelsen kan ha kronisk – eller episodisk forløp.
Et episodisk forløp er vanligst i sykdommens første 1 – 9 år, viser en studie av en gruppe pasienter som ble fulgt i nesten 50 år. Kronisk forløp er vanlig senere; og symptomatisk bedring ble funnet hos 39 – 48% av pasientene.
Årsaker og hyppighet.
Amerikanske undersøkelser har konkludert med en risiko på 2,3% for å rammes i løpet av livet for både kvinner og menn.
Etiologi/Risikofaktorer.
Flere faktorer spiller inn på risiko for utvikling av tvangslidelse. Adferdsfaktorer så vel som kognitive, psykologiske og nevrobiologiske faktorer antas å kunne spille inn. Årsaken til av noen utvikler tvangslidelse er ikke fullstendig kartlagt, men man kan likevel på bakgrunn av de seneste års forskning anta at det skyldes en kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker, hvor en forstyrrelse i et av hjernens signalstoffer (serotonin) spiller en vesentlig rolle.
Behandling.
Formålet med behandlingen er å bedre symptomer. Det er viktig å redusere sykdommens innvirkning på livskvalitet og sosial belastning hos pasienten og pårørende, og samtidig å ha minimale bivirkninger som følge av behandlingen.
Tvangslidelse kan behandles både med medikamenter og terapi.
Adferdsterapi og kognitiv terapi er de terapiformene som er mest effektive for å redusere tvangstanker og normalisere atferd. Den kognitive terapien griper inn og forsøker å rette på uhensiktsmessige tankemønstre hos pasientene, mens man gjennom eksponerings- og ritualeforebyggende (responsprevensjon) atferdsterapi kan få avvent pasienten med tvangsmessig atferd. Responsprevensjon er langt lettere å gjennomføre ved handlinger enn ved tanker. Man skal da utsette seg for det man er redd, og gradvis vil man få en mindre og mindre angstreaksjon.
Ved medikamentell behandling av tvangslidelse vil det være vanlig å starte med SSRI-preparater. Hos de som ikke får tilfredsstillende effekt forsøkes det noen ganger et andregenerasjons antipsykotikum i tillegg. En del pasienter med tvangslidelse har på grunn av mulige bivirkninger motforestillinger mot å bruke medikamenter, og relativt ofte fører dette til at nyttig medikamentell behandling ikke startes opp eller utsettes. Det er usikkert om behandling med atferdsterapi eller kognitiv adferdsterapi blir mer effektiv i kombinasjon med serotoninreopptakshemmere.


Tafjord I Kraftverk.
Tafjord I er et vannkraftverk ved Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 152 meter i Tafjordelva fra reguleringsmagasin i Onilsavatn til havnivå. Reguleringshøyden er mellom 177 og 160 moh.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 72 GWh. Det er installert to francisturbiner på totalt 27 MW og verket er eid av Tafjord-kraft. Produksjonen startet i 1989.
Den første kraftstasjonen på steden startet produksjonen i 1923 og ble stanset i forbindelse med nybyggingen. Den gamle stasjonen er nå museum.
Kraftstasjonen ligger i dagen, mens vannet føres fra inntaksmagasinet til stasjonen i en tunnel.
Tafjord I er den lavestliggende kraftstasjonen i vassdraget og kraftverkene Tafjord II og Tafjord III ligger lenger oppe i vassdraget.


Tafjord II kraftverk.
Tafjord II er et vannkraftverk ved Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 387 meter i Tafjordelva fra reguleringsmagasin i Heimste
Kaldhussætervatn til Onilsavatn. Reguleringshøyden er mellom 572 og 549 moh.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 142 GWh. Det er installert 2 pelton turbiner på totalt 32 MW og verket er eid av Tafjord-kraft. Produksjonen startet i 1952, med utvidelse i 1955 og modernisering i 1993
Kraftstasjonen ligger iinnsprengt i fjell og vannet føres fra inntaksmagasinet til stasjonen i en tunnel.
Tafjord III ligger lenger oppe i vassdraget og kraftverket leverer vannet videre til reguleringsmagasinet for Tafjord I.


Léo Malet.
Léo Malet (født 7. mars 1909 i Montpellier, død 3. mars 1996 i Châtillon-sous-Bagneux, département Hauts-de-Seine) var en fransk kriminalforfatter.
Biografi.
Léo Malet gikk i lære som bankfunksjonær før han i 1925 dro foreldreløs til Paris under beskyttelse av redaktøren André Colomer som skulle øve stor innflytelse på ham i anarkistisk retning.
I Paris levde Malét som tigger, men under påvirkning av surrealistene slo han gjennom som chansonnier på kabaretteateret "Vache Enragée" på Montmartre. Senere begynte han å skrive og arbeidet samtidig blant annet som kontorist, filmstatist og freelance journalist ("En dehors, L'insurgé, Journal de l'Homme aux Sandales, la Revue Anarchiste, etc."). Han skrev lyrikk og gikk inn i Groupe Surréaliste fra 1930 til 1949.
I 1940-årene begynte Malét å skrive kriminalromaner, og i 1942 kom romanen "120, Rue de la Gare" ut. Den var begynnelsen på en lang rekke bøker om detektivhelten Nestor Burma som Malét skulle beskjeftige seg med de neste tretti årene. Spesiell er den femten binds store syklusen "Noveaux Mystères de Paris". Detektivhelten Burma beveger seg her gjennom ett av Paris' arrondissementer i hver av bøkene, og forfatteren viser seg som en bemerkelsesverdig skildrer av byen, dens atmosfære og dens hemmeligheter.


Lyngør fyr.
Lyngør fyrstasjon er et fyr på en liten øy utenfor Tvedestrand i Øst-Agder, i nærheten av Lyngør. Fyrbygningen er bygd i betong, med et fyrtårn inntil gavlen.
Fyret har 3. orden linseapparat med en lysvidde på 12,0 nautiske mil. Fyret kom i drift i 1879, samtidig med Homborsund fyr, og ble automatisert og avfolket i 2004. Tåkesignalet, en diafon, er bevart, men trykktankene er fjernet, så signalet blir ikke lenger brukt.
Fyret er et tidlig eksempel på betongbygging i Norge, og flere av de opprinnelige installasjonene er bevart. Som en del av landskapet og bygningene på Lyngør er fyret fredet etter kulturminneloven.
Klima.
Lyngør fyr har et moderat kystklima med relativt lite nedbør, milde vintrer, varme somrer og liten forskjell mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. met.no har drevet meteorologiske målinger på Lyngør fyr siden 1920. Målestasjonen ble automatisert i 2004. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.


Tafjord III kraftverk.
Tafjord III er et vannkraftverk ved Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på 324 meter i Kaldhussætervassdraget mellom Slettdalsvatn og Fremste Kaldhussætervatn. Fetedalsvatn reguleres mellom 1052 og 1030 moh. Det hentes også vann fra Fagerbotnvatnet og fra Viavatnet som reguleres mellom 1001 og 965 moh.
Deler av nedbørsfeltet ligger i Stranda og Skjåk kommuner.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 92 GWh. Det er installert en francisturbin på 19 MW og verket er eid av Tafjord-kraft. Produksjonen startet i 1958 og verket ble modifisert i 1990 årene.
Kraftstasjonen ligger innsprengt i fjell og vannet føres fra inntaksmagasinet til stasjonen i en tunnel. Trykktunnelen var den i verden som hadde størst trykk i råsprengt fjell da den ble bygget.
Kraftverket leverer vannet videre til reguleringsmagasinet for Tafjord II.


Tafjord IV kraftverk.
Tafjord IV er et vannkraftverk ved Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Tafjord IV utnytter fallet på 450 meter fra Zakariasvatn til fjorden. Det hentes også inn vann fra et bekkeinntak i Muldal.
Zakariasvatnet er regulert med en 96 meter høy betongdam. Magasinkapasitet er på 70 millioner kubikkmeter vann.
Kraftverket tilføres også vann fra Tafjord V og Tafjord VI
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 430 GWh. Det er installert to francisturbiner på totalt 130 MW og verket er eid av Tafjord-kraft.
Stasjonen ligger i fjell i Tafjordbygda og vannet føres fra inntaksmagasinet til stasjonen i en tunnel.


Ed Bradley.
Ed Bradley (født Edward Rudolph Bradley, Jr. den 22. juni 1941 i Philadelphia, død 9. november 2006) var en amerikansk journalist og reporter for CBS-programmet "60 Minutes".
Bradley begynte som journalist under opptøyene i Philadelphia i 1960-årene. Han ble ansatt i CBS i 1967, hvor han den første tiden jobbet med radio. I 1972 ble han overført til Vietnam for å dekke Vietnam-krigen. Under denne tiden ble han såret av en granat. Etter Vietnam var han i perioden 1978-81 sjefs-korrespondent for nyhetsprogrammet "CBS Reports" (etterhvert omdøpt til "CBS Reports with Ed Bradley"). Han ble fra 1981 en del av staben i "60 Minutes".
Bradley døde av leukemi i 2006, 65 år gammel.


Terracina.
Terracina er en by i den italienske provinsen Latina i Lazio-regionen. Byen hadde i 2007 litt over 40 000 innbyggere, men innbyggertallet mangedobles i sommermånedene.
Historie.
I antikken gikk Terracina under navnene Tarracina eller Anxur. Allerede i år 519 f.Kr. kom byen under romersk herredømme, men navnet Tarracina tyder på at byen har aner tilbake til etruskernes storhetstid. Volsci-folket i fjellene kjempet i flere år mot romerne om kontroll over byen. Anxur var volscienes navn på byen. Terracina lå strategisk til og ble enda viktigere da Via Appia ble lagt gjennom byen i 312 f.Kr. Terracina har senere vært styrt av mektige romerske familier og før Italias samling var byen en del av Vatikanstaten.
I dag er byen et populært feriested, først og fremst for italienere, men i de senere år har også skandinaviske turister oppdaget byen for alvor.
Severdigheter.
Severdigheter er blant andre Jupiter Anxur-tempelet på toppen av det 227 meter høye Monte Sant Angelo. Tempelet ble påbegynt i det fjerde århundre f.Kr., men de fleste ruinene stammer fra første og andre århundre f.Kr. I middelalderen ble det bygget et kloster og en kirke dedikert til erkeengelen Mikael oppå de gamle tempelruinene.
Infrastruktur.
Omtrent fire ganger i døgnet går det direktetog fra Roma Termini til Terracina selv om jernbanestasjonen i Terracina ikke ligger på hovedlinjen mellom Roma og Napoli.
Til Napoli må man til stasjonen Priverno-Fossanova eller Monte San Biagio – førstnevnte har en jernbaneforbindelse til Terracina med avganger hver time.


Tafjord V kraftverk.
Tafjord V er et vannkraftverk ved Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Tafjord V utnytter fallet på 823 og 709 meter mellom fra to ulike inntaksmagasin og Zakariasvatn.
Brusebotn og Grønnvatnet reguleres mellom 1273 og 1255 meter og mottar også vann fra Tafjord VI.
Det hentes også inn vann fra Øvre Hulderhoppvatnet, Smettevatn og Heimste og Fremste Vetledalsvatn samt noen bekkeinntak.
Deler av nedslagsfeltet ligger i Skjåk kommune.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 320 GWh. Det er installert en peltonturbin på totalt 95 MW og verket er eid av Tafjord-kraft.
Produksjonen startet i 1982 og den ble utvidet i 1985.
Stasjonen ligger i 1600 meter inne i fjellet ved Zakariasvatn som er magasin for Tafjord IV.


Steigarsau.
Steigarsau er en sauerase som ble utviklet hovedsakelig i Steigen fra 1880 og utover. Opprinnelsen er stedegen sau som ble krysset med importert Sjeviotsau og senere Southerlandsau. Den er en rolig, middelstor, godt kjøttsatt sau, med stor andel tvillinger og trillinger, samt gode morsegenskaper. Sammen med de to andre, opprinnelig blandingsrasene, Dalasau og Rygjasau er Steigarsauen i ferd med å bevege seg mot en felles "crossbreed-type" som kaller Norsk hvit sau.


Tafjord VI kraftverk.
Tafjord VI er et vannkraftverk i fjellet mellom Skjåk og Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Tafjord V utnytter fallet på 40 meter mellom Viksvatn og Brusebotnvatn. Viksvatn reguleres mellom 1319 og 1299 moh
Det overføres også vann fra Tjønna pumpekraftverk og flere bekkeinntak.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 3,6 GWh. Det er installert en francisturbin på totalt 2 MW og verket er eid av Tafjord-kraft.
Kraftstasjonen ble bygget for å utnytte vannet i en eksisterende tappetunnel og vannet fra kraftverket brukes videre i Tafjord V.


Chester-le-Street (distrikt).
Chester-le-Street er et administrativt distrikt i Durham i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Chester-le-Street.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974, ved at byen Chester-le-Street ble slått sammen med Chester-le-Street landdistrikt.


Tautersau.
Tautersau-søye fotografert rundt 1910Tautersau-vær fotografert rundt 1910. Denne væren har imponerende horn, men det vanligste var at tauterværen var kolletDagens ryelandsau er mye større enn rasen var på 1700-tallet.Tautersau var en nå utdødd sauerase fra øya Tautra på Frosta. Den var en finullet sau som lignet på den spanske merinosauen, så mange har antatt at det var munkene ved Tautra kloster som brakte merinoen til øya for flere hundre år siden og at den ble blandet med den gammelnorske sauen. Andre igjen har hevdet at opphavet er den engelske finulla ryelandsauen, som igjen tilsier at tautersauen var en yngre rase.
Den fine ulla gjorde tautersauen populær og på slutten av 1800-tallet var den ganske utbredt, men hadde problemer fordi ulla hadde tendens til å vokse over øynene, tilveksten var ikke bra og sauen hadde problemer med å ta seg fram i utmarka.
Etter andre verdenskrig forsvant tautersauen gradvis, og er nå borte for godt.
Usikkert opphav.
En teori om tautersauens opphav, som i stor grad ser ut til å være basert på antagelser, er at den stammet fra merinosauer, brakt til Norge av munker på 1500-tallet. Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon som med sikkerhet støtter en slik teori. I Tautra kloster var det ikke noe sauehold av betydning da klosteret opphørte som eget samfunn i 1532. En samtidig kilde oppgir at klosteret i første halvdel av 1500-tallet hadde 25 sauer. En annen kilde fra omtrent samme tid sier at antallet sauer bare var 12.
Den teorien som er best belagt med skriftlige kilder, er at rasen ble utviklet gjennom bevisst arbeid med foredling av den gamle trønderske sauerasen fra slutten av 1700-tallet, primært ved å pare søyene med importerte engelske værer.
Landbrukskandidat Jon J. Nedkvitne skrev i 1955 en artikkel om merinosauen i Norge, der han også så på tautersauens opphav og studerte mer enn 50 skriftlige kilder fra 1700-tallet og fremover.
Han konkluderte med at man vet lite helt sikkert om spanske sauer i Norge før 1800, og at man må være varsom med å tidfeste den første innførselen av slike dyr. “Alt tyder likevel på at ein truleg vil vera sanninga nærare om ein gjer ende på segnene om munkane sine saueinnførsler frå Spania og istaden gjev innførde engelske sauer frå siste helvta av det 18. hundreåret æra for opphavet til  tautersauen”.
Veterinærprofessor Per Tuff skrev på 1960-tallet om tautersauen: “Jeg har sett endel dyr av denne rase. Det kan etter min mening ikke være tvil om at den er påvirket av merino. Hele eksteriøret og ullkvaliteten viser dette.”.
Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom teorien om innførte engelske sauer og opplysningen om påvirkning fra merinorasen. Både Nedkvitne og Balvoll mente at den importerte sauen fra England kan ha vært ryelandsau av den gamle typen. Den hadde mye av de samme karakteristiske egenskaper som tautersauen, både når det gjaldt ullkvalitet, nøysomhet og størrelse og Youatt skrev i 1832 at Hertfordshire Ryelander sannsynligvis var utviklet fra merino, brakt til England av romerne.
En tredje teori som ble fremlagt av landbruksøkonom Per Borgedal i 1967, er at rasen stammet fra en finullet flokk marokkanske sauer som var satt ut på øyene utenfor kysten Froøyene i Frøya kommune.
Han viste til at P. Volqvartz allerede i 1757 hadde skrevet om engelske eller marokkanske sauer som var satt ut på Tarven. Borgedal mente at etterkommere av disse var brakt inn i bygda og «av lokalpatriotismen gitt navn etter den berømte øy som er en del av Frosta.»
Borgedal viste til Nedkvitnes forskning om merinosauen – og tautersauen – og mente at han ikke hadde kjent til «den finullede sau fra Froøyene,» som syntes å ha vært ukjent før proprietær Krogh fortalte om den under landbruksmøtet i Christiania i 1851. Krogh uttalte da bl.a.: «I det Trondhjemske har man foruden den almindelige Faarerace, der er en Blanding av engelsk og norsk, to konstante Racer. Den første er Tuterøfaarene, af engelsk Oprindelse, indbragt allerede i den katolske Tid; den anden Race er de saakaldte Froø-Faar som skulle være af spansk Oprindelse.» Krogh uttalte videre at rasen som stammet fra Froan hadde en langt finere ull enn tautersauen, «hvis Uld er grov og sterk», men han sa også at han selv kun hadde erfaring med «Tuterø-Racen», som han hadde en ublandet flokk av. Det fremgikk ikke helt klart av uttalelsen hvor god kjennskap han egentlig hadde til rasen fra Froan.
Avl og foredling.
I 1768 kjøpte presten Hans Thode øya Tautra av kommandørkaptein Christian Lerche. Thode skrev flere brev til det Kongelige Danske Landhusholdningsselskab. Brevene viser at han interesserte seg for landbruk og drev et betydelig sauehold på øya. I 1777 ble han påskjønnet med gullmedalje fra landhusholdningsselskapet for “Faareavl, nemlig for en Faarehjord bestaaende af 206 stkr. af engelsk Race samt for den Selskabet meddelte Beskrivelse over Behandlingsmaaden med sit Schæferi paa Tuterøen”.


Kadambini Ganguly.
Kadambini Ganguly, Indias første kvinnelige europeisk utdannede lege
Kadambini Ganguly (født 18. juli 1861, død 3. oktober 1923) var en av de første kvinner som tok universitetsutdannelse i Britisk India og den første kvinnelige indiske legen utdannet i europeisk medisin. Etter studier i India reiste hun i 1892 til Storbritannia og studerte der medisin i Glasgow, Edinburgh og Dublin.
Etter fullførte studier reiste hun tilbake til India og åpnet etterhvert egen praksis.
Eksterne lenker.
Ganguly, Kadambini
Ganguly, Kadambini


Åkrafjordtunnelen.
Åkrafjordtunnelen er en tunnel på europavei 134 i Etne kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom Teigland og Sævareid, og avløste et svingete veiparti langs Åkrafjorden. Tunnelen er 7404 meter lang, og den ble åpnet 15. juli 2000.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Åkrafjordtunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.


Mike Riley.
Michael Anthony Riley (født 17. desember 1964 i Rotherham, England) er en tidligere engelsk fotballdommer. Riley er nå sjef for "Professional Game Match Officials Board". Det er Mike Riley som setter opp dommeroppsettet for Premier League.
Riley dømte EM i fotball 2004 (2 kamper).
I 2002 dømte han FA-cupfinalen mellom Arsenal og Chelsea FC, i 2004 var det Carling Cup-finalen mellom Bolton Wanderers og Middlesbrough FC og i 2005 var det play-off-finalen i The Championship mellom West Ham United og Preston North End.
Han har dømt flere landskamper både i EM, VM-kvalik og EM-kvalik.
24. mars 2007 dømte Riley dømme EM-kvalifiseringskampen mellom og på Ullevaal Stadion.
Riley har dømt 23 kamper i Champions League, syv kamper i UEFA-cupen, 39 kamper i FA-cupen og 283 kamper i Premier League.


Derek Harold Richard Barton.
Derek Harold Richard Barton (født 8. september 1918 i Gravesend, Kent, død 16. mars 1998 i College Station, Texas) var en britisk fysikalsk kjemiker og mottok nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med nordmannen Odd Hassel.
Barton ble i 1972 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn.


Frudalstunnelen.
Frudalstunnelen er en veitunnel på riksvei 5 i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Frudalen og Berge. Den er 6758 meter lang, og ble åpnet 29. oktober 1995. Frudalstunnelen er en del av veiforbindelsen mellom Sogndal og Fjærland.
Det er ikke tilltatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Frudalstunnelen.


Gud – en vrangforestilling.
"Gud – en vrangforestilling" (2006, original tittel "The God Delusion") er en religionskritisk bok av den britiske etologen og evolusjonsteoretikeren Richard Dawkins. Den engelskspråklige utgaven har solgt over én og en halv million eksemplarer og blitt oversatt til 31 andre språk.
I denne boken argumenterer Dawkins for at troen på en personlig, overnaturlig skaper eller guddom må anses som en vrangforestilling og feilaktig oppfatning som fastholdes av de troende til tross for sterke motbevis.


Sportsklubben Rollon.
Sportsklubben Rollon ble grunnlagt i Ålesund 20. februar 1914, og er dermed byens eldste fotballklubb. Klubben er oppkalt etter hertugen Rollo fra Normandie (fransk "Rollon"), som antas å være identisk med den sunnmørske vikinghøvdingen Gange-Rolv, og som også avbildes i klubbens blå-hvite fane. Klubbens farger er blått og hvitt.
Sportsklubben Rollon er i dag aktiv innen håndball og fotball. Klubben har sju kretsmesterskap i fotball, det seneste i 1945.
I etterkrigstiden gikk klubben mellom 2. og 3. nivå i norsk fotball, og ved omleggingen i 62/63 havnet klubben på fjerde nivå. I de neste årene gikk klubben mellom 3. og 4. nivå, før det begynte å bli dårligere mot slutten av 1980-tallet. I 1995 trakk klubben A-laget sitt, men toppsatsingen ble gjenetablert i 2000, og i 2006 var laget i 3. divisjon. Oppholdet ble imidlertid kortvarig, og klubben havnet på nest siste plass og rykket ned. I 2009 spiller klubben i 3. divisjon og befinner seg på øvre halvdel av tabellen.
I 1954 fikk Rollon egen bane med grusdekke og tilhørende klubbhus i bydelen «Bak fjellet». Da denne ikke hadde nødvendige internasjonale mål eller standard ble den gamle "Rollonbana" solgt. Ny naturgressbane og nytt klubbhus ble anlagt i bydelen Larsgården. Den nye "Rollonbana", som arenaen er kjent som, ble offisielt åpnet 16. mai 1985. Til klubbens aktiva hører også Rollonhytta på Sulafjellet.
Klubben er ellers kjent for sine fanatiske fans. Da Rollon møtte Aalesund 2 våren 2006, var det, trolig for første gang på dette nivået, uniformert politi til stede. Samme år vakte det nasjonal oppmerksomhet da en supporter løp 30 meter ut på banen og som hadde scoret mot Rollon. Klubben har tatt dette problemet på alvor og ønsker å unngå lignende problemer i fremtiden.
De mest trofaste supportere kjennes ved innlevende avsynging av "Rollonsangen" ("Rapata-tjing her kommer Rollon-gjengen!"), en kampsang som etter tradisjonen også avsynges hvert nyttår for byens ordfører (såfremt denne er Rollongutt).


Agnete Haaland.
Agnete Gullestad Haaland (født 10. mars 1960) er en norsk skuespiller, regissør og tidligere leder for Norsk Skuespillerforbund. Haaland ble 27. oktober 2008 enstemmig valgt som ny president i Den internasjonale Skuespillerfederasjonen, (FIA = "Fédération Internationale des Acteurs"). Valget skjedde på FIAs 19. verdenskongress i Marrakech, Marokko, og Agnete Haaland er også organisasjonens første kvinnelige president.
Virke.
Agnete G. Haaland har spilt en rekke hovedroller siden hun debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1980. På Sogn og Fjordane Teater spilte hun bl.a. Anne Frank i "Anne Franks Dagbok", Solveig i "Peer Gynt", Pippi i "Pippi Langstrømpe" og Rødhette i "Nikken og Rødhette". På Riksteatret har hun blant annet spilt Dorothy i Trollmannen fra Oz, Klatremus i "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen", Jane i "Hjelp, vi får gjester" og Petra i "En Folkefiende". Hun har spilt cabaret på Det Norske Teatret, musikal på Chateau Neuf og var med i åpningsforestillingen på Hordaland Teater. I NRK drama har hun hatt store roller i TV-serier som "Vestavind", "Fire høytider" og "Blodsbånd". Hun har spilt i en rekke kortfilmer (bla. i "Sykkel på havsens botn" som ble nominert til Amanda). I barnefilmene "Kamilla og tyven" spilte hun Kamillas søster Sofie. I 1998 og 2006 spilte hun Nora i Henrik Ibsens "Et Dukkehjem" på Nationalteatret i Beijing. Denne forestillingen ble den største suksessen i teaterets historie og TV-overført til 700 millioner kinesere.
Hun har også spilt i en rekke historiske spel som Kinnaspelet, Mostraspelet og Håkonarspelet, og vært regissør for Kinnaspelet tre ganger. Under Vinterspillene på Lillehammer i 2005 hadde hun regi på "Bukkerittet", en bearbeidelse av Peer Gynt som hun gjorde sammen med Per Christian Ellefsen. Hun har hatt en rekke andre regioppdrag som for eksempel "Karius og Baktus", "Flyttesjau" og "Den Gamle Skomakaren" på Hordaland teater. Hennes siste regioppgave var en forestilling for «Den kulturelle skolesekken» basert på Aslaug Låstad Lygres liv og diktning; "Du skal ikkje sove". Hun har dessuten hatt regi for en rekke produksjoner for Rikskonsertene.
Thalias Døtre.
I 1991 grunnla hun gruppen "Thalias Døtre". Hun har utviklet, produsert, vært medforfatter og spilt i en rekke monologer som har fått strålende anmeldelser i norsk og internasjonal presse.
Gruppens første monolog, "Florence Nightingale – kvinne i krig", er et oppgjør med alle mytene rundt «The lady with the lamp». Vi møter en kvinne i krig: I krig mot samfunnsnormer og sosiale konvensjoner, mot byråkrati, mot dårlig hygiene. I krig mot sin egen utmattelse, sin egen familie, mot leger og offiserer. Og mot sine egne menneskelige grenser. Denne monologen skrev hun sammen med Anne-Karen Hytten, som også har regien for forestillingen. Forestillingen er totalt blitt sett av over 100 000 mennesker i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Færøyene, USA, Chile, England og Spania. Den er bl.a. spilt på University of Oxford og på "The Florence Nightingale Museum" i London. I 1995 turnerte hun i USA for tredje gang med forestillingen takket være "1995 Irving S. Cooper Visiting Professorship" ved "Mayo Foundation". På denne turnéen ble hun utnevnt til æresborger av Minneapolis.
Die Flagstad.
Hun har også hatt stor suksess med monologen "Die Flagstad" – om sopranen Kirsten Flagstad (regi: Bentein Baardson), "Nordens Blåe Blome" – om den svenske poeten Karin Boye (regi: Anne-Karen Hytten) og "Elleve Døgn", en fortelling for fire musikere og en skuespiller basert på en sann historie om Chiles mest torturerte kvinne under Pinochet. Sammen med Anne-Karen Hytten skrev hun manus til barneforestillingen "Apepike" inspirert av Kinas mest berømte eventyr om "Apekongen". Sammen skrev de også barneboken "Apepiken Mei Ping", som ble utgitt på Solum Forlag. Hennes siste forestilling er "Peer Gynt – en monolog", hvor hun selv spiller alle rollene i tett samarbeid med en musiker (regi:Mette Brantzeg).
Denne monologen representerte Norge under Ibsenfestivalen i Beijing i 2006, og fikk overveldende mottagelse av kinesisk presse. Den er blitt spilt i ungdomsskoler i Oslo gjennom «Den kulturelle skolesekken» i 2005 og 2006. Høsten 2007 ble den blant annet spilt på Ibsenmuseet i Oslo.
Agnete Haaland overtar som teatersjef på Den Nationale scene i Bergen.


André Colomer.
André Colomer (født 4. desember 1886 i Cerbère – død 7. oktober 1931 i Moskva) var en fransk dikter, individualistisk anarkist og til slutt kommunist.
Colomer vokste opp i Paris og oppdaget tolv år gammel det anarkistiske idealet da han ble undervist i Émile Zolas forfatterskap. Han gikk på gymnas i Bordeaux, tok den forberedende skolen Louis-le-grand i Paris for å kvalifisere seg til École normale supérieure, men lyktes ikke. Han avtjente isteden militærtjeneste i Perpignan i 1906.
Etter en kort periode å ha forsøkt seg som lærer installerte han seg i Paris, der han ble journalist.
I 1913 grunnla han tidsskriftet l'Action d'art sammen med Manuel Devaldès og Gérard de Lacaze-Duthiers. Etter å ha nektet å møte til en militær øvelse flyktet han til Italia. Da landet gikk inn i 1. verdenskrig i 1915 ble han tvunget til å gå i dekning. Han ble imidlertid syk og måtte la seg arrestere, og ble overført til Perpignan. Han ble løslatt på dagen til våpenhvilen.
Han tok opp igjen utgivelsen av l'Action d'art og grunnla en fagforening for forfattere og dramatikere. I 1927 løsrev han seg fra anarkismen for å bli en "virkelig kommunist". Han ble sterkt kritisert av sine anarkistiske venner for dette. Han flyttet til slutt til Moskva, der han døde som en syk mann i 1931.


Boulder.
Boulder er en by som ligger i den amerikanske delstaten Colorado. Byen ligger i fylket Boulder County. I 2008 hadde den 91 685 innbyggere, noe som var en nedgang fra folketellingen i 2000. Byen er også hjemsted for et stort universitet – «University of Colorado at Boulder» – som er det største universitetet i Colorado. Boulder ligger i en høyde av 1 655 m og ligger omtrent 40 km nordvest for delstatshovedstaden Denver. Byen ligger ved Rocky Mountains og Rocky Mountains National Park.
Et nabolag sør i Boulder
Byen kalles ofte for meteorologiens «Mekka» siden både NOAA og NCAR har store forskningsanlegg i byen. Hav- og atmosfæreforskere fra hele verden kommer regelmessig til Boulder i forbnindelse med ulike forskningsprosjekter.


Fodnestunnelen.
Fodnestunnelen er en tunnel på riksvei 5 i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Lærdalsøyri og Aspevik. Den er 6604 meter lang, og ble åpnet i 1995.
Det er ikke tilltatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Fodnestunnelen.


Ove Thorsheim.
Ove Thorsheim (født 30. mai 1949) er en norsk diplomat. Han er tidligere ekspedisjonssjef i avdeling for Kultur, norgesfremme og protokoll i UD (2007-2011), ambassadør til Sør-Afrika (2005-2007), Australia (2000–2004) og New Zealand, Cookøyene, Tonga, Fiji og Papua Ny Guinea (2001–2002). Thorsheim deltok som norske myndigheters representant under flyktingedramaet på MS Tampa i august 2001. I 2011 ble han utnevnt til ambassadør i Portugal.
Thorsheim har vært ansatt i Utenriksdepartementet siden 1979. Han har hovedfag (fransk og historie) fra Universitetet i Bergen (1969–1976). Han har også til sammen avtjent to år som offiser i Forsvaret i perioden 1968-1975 etter førestegangstjenesten.
Fra 1981 til 1984 var han visekonsul ved konsulatet i Cape Town og fra 1984 til 1986 ambassadesekretær ved Norges permanente FN-misjon i Genève.
Ove Thorsheim er gift med Anne Egge Thorsheim (født 1951) og de har sammen sønnene Andreas (født 1980) og Christoffer (født 1982).
Thorsheim ble i 2006 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I 2011 mottok han storkommandørkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president.


Arild Bjørndal.
Arild Bjørndal (født 23. oktober 1956) er en norsk samfunnsmedisiner. Han er direktør ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion øst og sør.
Arild Bjørndal har vært opptatt av å bidra til mer velinformerte beslutninger – når helsepersonell møter pasienten, og når helseforvaltningen treffer beslutninger som angår mange. Gjennom en formidlingsvirksomhet har han arbeidet for å trekke pasientene mer aktivt inn i beslutninger som angår egen helse. Helsetjenesteforskning, forebygging, sosialmedisin, legemiddelbruk og forskningsmetode er andre temaer han har skrevet om. Han har også engasjert seg i andre sektorer enn helse; som barnevern, politi, kriminalomsorg, utdanning og andre velferdstjenester.
Som bidragsyter fra starten av i Cochrane-samarbeidet og mangeårig styreleder i The Campbell Collaboration har han arbeidet for å fremme systematiske oversikter og metaanalyser som et grunnlag for praksis, policy-utforming og forskningsprioritering. Arild Bjørndal var en av initiativtakerne til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og til det elektroniske Helsebiblioteket.
Arild Bjørndal var på 1990-tallet leder for Seksjon for helsetjenesteforskning på Folkehelseinstituttet og senere for Avdeling for samfunnsmedisin på samme sted. Fra 2002 til 2004 var han leder for Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet, og fra 2004 til 2006 fagdirektør (senere avdelingsdirektør) i Kunnskapssenteret. Han har i en årrekke vært professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
Bjørndal har publisert ca 100 forskningsarbeider. Han har vært fagredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, redaktør i tidsskriftet Medisinsk informasjon og fast bidragsyter i Dagens medisin.


Transportøkonomisk institutt.
Transportøkonomisk institutt (TØI) – Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning – er et forskningsinstitutt lokalisert i CIENS i Oslo. Instituttet har som formål å frambringe og formidle forskningsbasert kunnskap om transport og samfunn til offentlige og private etater, organisasjoner og bedrifter.
Rundt 70 forskere (bl.a ingeniører, sosiologer, økonomer, statsvitere, geografer og psykologer) gjennomfører forsknings- og utredningsoppdrag innenfor områder som trafikksikkerhet, kollektivtransport, miljø, reisevaner, reiseliv, planlegging, beslutningsprosesser, transportøkonomi og næringslivets transporter.
Transportøkonomisk institutt ble opprettet i 1958, først som et utvalg og fra 1964 som eget institutt tilknyttet NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, nå integrert i Norges forskningsråd). Instituttet ble en fristilt privat stiftelse i 1986.
Instituttet er utgiver av fagtidsskriftet Samferdsel.


Jesper Odelberg.
Jesper Odelberg, født 23. juli 1970, svensk standupkomiker og musiker. Han er mest kjent i Norge for sine innslag i Rikets røst der han blant annet har startet bandet Boys on Wheels og testet diverse yrker.
Odelberg har cerebral parese, hvilket blant annet medfører at han sitter i rullestol. Han er kjent for å bruke sin funksjonshemning i innslag, blant annet ved å spille cp-rammet akupunktør overfor intetanende personerog i det nevnte bandet Boys on Wheels
Allerede som femåring begynte han å drømme om å bli artist, etter å ha vært med onkelen «Jota», som var gitarist i bandet Jigs, på turné. Som syvåring hadde han sin første sceneopptreden da han fremførte Boney Ms «Daddy Cool». Odelberg er utdannet ved Ljungskiles Folkhögskolas Musikinriktade allmännlinje (1989–1990).
Skolekameraten Carl-Einar Häckner satte høsten 1993 opp et stykke på Backa Teater, og trengte innspill fra en rullestolbruker på en rolletolkning. Han koblet inn Odelberg, som endte med å få fast stilling ved teateret i årene 1994–1998. Mens han arbeidet der ble han oppdaget av dramaturgen Lena Fridell, som gjorde mye for hans videre karriere.
I 1997 fikk han sitt store gjennombrudd på "Släng dig i brunnen", et svensk fjernsynsoverført standup-show. Han ble svært populær etter sin opptreden der, og har siden vært med på en rekke prosjekter.
Hans produksjoner er «Musik i Väst», «Den onde den gode den fule», «Är du CP, eller?» samt show med Lasse Linderoth. Odelberg har dessuten medvirket i filmen, "Livet är en schlager".
Han er bror av musikeren Joakim Odelberg, kjent under artistnavnet «Leo».
Eksterne lenker.
Odelberg, Jesper
Odelberg, Jesper
Odelberg, Jesper


Fjærlandstunnelen.
Fjærlandstunnelen er en tunnel på riksvei 5 i Jølster og Sogndal kommuner i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Lunde i Jølster og Bøyadalen i Sogndal. Den er 6397 meter lang, og ble åpnet 31. mai 1986 av USAs tidligere visepresident Walter Mondale, som hadde slekt i Mundal i Fjærland. Fjærlandstunnelen og resten av veien mellom Skei i Jølster og Fjærland ga Fjærland landfast veiforbindelse med omverdenen.
Det er ikke tilltatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Fjærlandstunnelen.


Beleiringen av Leningrad.
Beleiringen av Leningrad (ru.: блокада Ленинграда) betegner tyske og finske styrkers beleiring av Leningrad (nåværende St. Petersburg i Russland) under andre verdenskrig. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944. Hensikten med beleiringen var ikke å tvinge frem kapitulasjon eller å erobre byen, men å utrydde befolkningen gjennom utsulting. Operasjonen var en av de største enkeltstående krigsforbrytelsene begått av den tyske hæren under krigen. Om lag 1.1 millioner sivile sultet i hjel eller mistet på andre måter livet som følge av beleiringen.
Den tyske offensiven.
Leningrad sto sentralt i Nazi-Tysklands planer for angrepet på Sovjetunionen. Byens politiske, økonomiske og kulturelle betydning – den var på én og samme tid åsted for revolusjonære oppstander, militærindustriell base og senter for forskning, utdanning og kultur – gjorde at Hitler anså dens erobring eller tilintetgjørelse som et hovedelement i kampen for å ødelegge sovjetstaten og bolsjevismen.
Styrkene til den tyske Armégruppe Nord rykket hurtig frem gjennom Baltikum, og møtte i begynnelsen relativt ubetydelig motstand. Innen 10. juli hadde Wehrmacht inntatt Pskov og Ostrov sørvest i Leningrad-provinsen. Betraktelig militær motstand møtte de tyske styrkene først 19. juli ved den 320 km lange Luga-linjen, en forsvarslinje som strakk seg fra Kingisepp og Narva i nordvest til Ilmen-sjøen i sørøst. Det hardnakkede sovjetiske forsvaret ved Luga-linjen hindret videre tysk fremmarsj i tre uker. Mot midten av august brøt tyskerne til sist gjennom.
30. august ble Leningrads jernbaneforbindelse østover kuttet i det den tyske hæren nådde elven Neva. 4. september begynte den tyske hæren å beskyte Leningrad med artilleri, og den 8. september var omringingen komplett da den siste landforbindelsen ved Shlisselburg ble erobret. Fra da av kunne byen bare forsynes over sjøen Ladoga, og fra luften.
Finske offensiver i Karelen.
I løpet av august 1941 hadde finske styrker erobret størstedelen av Det karelske nes og truet Leningrad fra vest, samtidig som en offensiv gjennom Karelen øst for Ladoga truet byen fra nord. På neset stoppet finnene fremrykkingen da den nådde grensen fra før vinterkrigen. I Karelen rykket de ikke lenger frem enn til elven Svir i Øst-Karelen (160 km nordøst for Leningrad), som de nådde 7. september. I tillegg til disse selvpålagte restriksjonene, nekte den finske overkommandoen å delta i tyskernes bombing av Leningrad, og man beskjøt heller ikke byen fra land. Tyskerne erobret Tikhvin 8. november, men maktet ikke å rykke videre nordover for å møte finnene Svir. Et sovjetisk motangrep 9. desember tvang tyskerne tilbake fra Tikhvin, helt tilbake til elven Volkhov.
Da russerne skjønte at finnene ikke ville rykke lenger frem, kunne de overføre tropper fra den finske fronten til fronten mot tyskerne. På den annen side opprettet finnene en spesiell marineenhet, som angrep russiske forsyninger på den sørlige delen av Ladoga.
Det sovjetiske forsvaret.
Kort etter invasjonen beordret sovjetiske myndigheter byggingen av festningsverker rundt Leningrad. I tillegg ble en nordlig forsvarslinje, konstruert i 1930-årene med tanke på en finsk invasjon, tatt i bruk. Sivilbefolkningen, i et antall på rundt en halv million, bygget 190 km tømmersperringer, 635 km piggtrådbelter, 700 km anti-panservogngraver, 5 000 stillinger av armert betong eller tømmer og gravde 25 000 km åpne skyttergraver.
I september 1941 sendte Stalin general Georgij Zjukov som kommandant og hovedansvarlig for Leningrads kamp mot Tyskland. Zjukov avløste her marskalk Kliment Vorosjilov, som hadde vært ansvarlig for forsvaret av Leningrad siden begynnelsen av krigen.
Zjukov bestemte å sette av en del kanoner fra Østersjøflåtens skip mot kommende tyske stridsvogner. Han samlet også divisjoner ved å kalle inn alle menn i alderen 18 til 60 år som ikke var opptatt med tungt forsvarsarbeid (på fabrikker, politi, luftforsvar, utdanningssteder, osv).
Leningrads befolkning ble sterkt knyttet til byens forsvar. Gatene ble ryddet og forberedt for luftangrep; fabrikkene begynte masseproduksjon av våpen og ammunisjon.
Sivilbefolkningens situasjon.
De to og en halv til tre millioner menneskene som befant seg innenfor den militære jernringen som tyske og finske styrker sluttet i september 1941, ble utsatt for en målrettet, folkemorderisk utsultingsstrategi hvis like knapt er bevitnet i historien. Beleiringen avskar byens kommunikasjonslinjer slik at forsyninger ikke kom inn og mennesker ikke slapp ut. Byen ble samtidig utsatt for et drepende bombardement fra bakke og luft som ikke bare rev i stykker mennesker på gaten, men som også ødela infrastruktur som vann- og kloakkanlegg og strømnett. Boligblokker, sykehus, bakerier og trikkeholdeplasser var blant de tyske artilleristenes mål.
Vinteren 1941-42 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-42 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1.1 og 1.3 millioner. En sovjetisk historiker beskrev den beleirede byen som «en gigantisk utryddelsesleir».
Mat.
Samme dag ble rasjonene ytterligere redusert: Arbeidere fikk 500 gram brød, ansatte og barn 300, og andre 250. Kjøtt- og grynrasjonene ble også redusert, mens de gikk opp for sukker, søtsaker og fett. Hæren og marinen hadde noen nødrasjoner, men de var ikke tilstrekkelige. Båtene på Ladoga vsr dårlig utstyrt og ble bombet av tyske fly, flere lektere med korn ble senket i september. Mye av det våte kornet ble hentet opp igjen av dykkere og brukt til brødbaking. Da det ble tomt for malt, brukte man erstatninger som cellulose. Havre beregnet for hestene ble også brukt, mens hestene fikk løv.
Da 2 000 tonn med sauetarmer ble funnet i havnen, laget man en gelatin av det. Senere ble kjøttet byttet ut med gelatinen og med stinkende kalveskinn. I løpet av beleiringen var det fem reduksjoner i matrasjonene, 2. september, 10. september, 1. oktober, 13. november og 20. november. De strenge rasjonene ble lettet noe ved at det ble anlagt grønnsakhager på de fleste åpne plassene i byen.
Strøm og energi.
På grunn av manglende strømforsyning, ble mange fabrikker stengt og i november stoppet det offentlige transportnettet (våren 1942 ble noen trikkelinjer satt igang igjen, men T-bane og busser startet ikke før på slutten av krigen. Bruk av strøm var forbudt, unntatt i hovedkvarteret til generalstaben, Smolny, distriktskomiteer, baser for luftforsvaret og i noen andre institusjoner. Ved utgangen av september var det ikke mer olje og kull igjen. Eneste energikilden var trær, 8. oktober bestemte eksekutivkomitéen for Leningrad at man skulle begynne å felle trær i noen av byens utkanter. 24. oktober hadde man bare klart å iverksette 1% av planen.


MS «Tampa».
MS «Tampa» er et norsk ro/ro-skip som var sentrum for en diplomatisk uoverensstemmelse mellom Australia, Indonesia og Norge utenfor kysten til Christmas Island i august 2001. På hendelsestidspunktet hadde «Tampa» en last verdt 20 millioner australske dollar og 27 besetningsmedlemmer. Kaptein var Arne Rinnan.
26. august 2001 plukket «Tampa» opp 438 flyktninger (369 menn, 26 kvinner og 43 barn, de fleste fra Afghanistan) i australsk farvann utenfor kysten av Christmas Island, rundt 2000 km fra nordvestkysten av Australia og 500 km sør for Jakarta. Flyktningene ble tatt opp fra en 20 meter lang overfylt trefiskebåt, «Palapa 1». Mange av flyktningene antas å ha betalt store summer til menneskesmuglere for å komme med på båten.
Skipet.
"Tampa" ble bygget som "Barber Tampa" i 1984 ved Ulsan i Sør-Korea. Det har en lasteevne på 42 000 tonn og er 262 meter langt. Skipet har en marsjfart på 18 knop og en fullfart i overkant av 22. Det er registrert i Tønsberg.
Sjøredning.
a> om Tampa-saken og dens politiske konsekvenser i Australia
På kvelden 24. august 2001 strandet en 20 meter lang trefiskebåt utenfor Christmas Island rundt 140 km nord for øya.
26. august sendte det australske "Rescue Coordination Centre" ut en melding til alle skip i området om å komme til fartøyets unnsetning. Av skipene som mottok forespørselen var «Tampa» det nærmeste, og kom til «Palapa 1s» unnsetning.
I følge internasjonal lov skal overlevende fra et skipsvrak tas til nærmeste havn for legebehandling. Nærmeste havn i dette tilfellet var på Christmas Island, som var 85 nautiske mil, eller 4 timer, unna. Merak, den indonesiske havnen som ble tilbudt av Indonesia etter forhandlinger med Australia, lå 12 timer unna.
De australske redningsmyndighetene var de første til å registrere fartøyets nød og hadde prøvd å få indonesiske myndigheter til å ta på seg redningen. RCC sendte en faks til BASARNAS natt til 26. august, men fikk ikke noe svar. Søndag 26. august sendte den australske ambassaden marineattasjeen David Ramsay til BASARNAS. Innen denne tid hadde australsk overvåkning oppdaget at passasjerene hadde laget skilt med «SOS» og «HELP» på båtens dekk, noe som førte til ytterligere australske forsøk på å komme i dialog med BASARNAS, først med faks, så gjennom attasjeen i Jakarta. Innen denne tid hadde DIMA ringt RCC og spurt dem om fartøy som svarte på de australske meldingene om fiskebåten kunne taue den til Indonesia.
I denne spente saken var både utenriksminister Torbjørn Jagland og statsminister Jens Stoltenberg direkte involvert, og det falt uvanlig sterk ordbruk og etterhvert australsk militær bording av skipet. Australias statsminister John Howard fikk i september til en ordning hvor flyktningene kom i land på Nauru.
Utmerkelser.
Kaptein og mannskap på MS «Tampa» er tildelt flere utmerkelser for sin innsats. I 2002 ble kapteinen, mannskapet og rederiet hedret med Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger. I april samme år ble besetningen tildelt den norske Plaketten for redningsdåd til sjøs.
Referanser.
Tampa


Darlington (distrikt).
Darlington er et administrativt distrikt med status som enhetlig myndighet i Durham i England.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Darlington med det meste av Darlington landdistrikt. 1. april 1997 fikk det status som enhetlig myndighet, og ble dermed selvstyrt.
Det er delt inn i 24 kretser, hvorav tyve er i byen Darlington, mens de andre er på landsbygden.
Durham Tees Valley Airport ligger i distriktet.


Gateshead (distrikt).
Gateshead er et administrativt distrikt med status som "metropolitan borough" i Tyne and Wear i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Gateshead.
Tradisjonelt hører området til Durham, men i 1974 ble det innlemmet i det nye grevskapet Tyne and Wear. Grevskapsrådet ble avskaffet i 1986, slik at de enkelte distriktene ble selvstyrt.


3Com.
3Com er en fabrikant av hovedsakelig nettverkskort og andre nettverksprodukter. Firmaet ble stiftet i 1979 av Robert Metcalfe og hadde hovedkvarter i Marlborough, Massachusetts. Selve navnet 3Com kommer fra hva som er firmaets satsningsområder, nemlig "Computers, Communication and Compatibility".
3Com ble kjøpt opp av Hewlett-Packard i april 2010.


Charnwood.
Charnwood er et administrativt distrikt i Leicestershire i England. Det har navn etter skogen Charnwood Forest, som ligger i distriktet. Største by og administrasjonssenter er Loughborough.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Loughborough, Shepshed og Barrow upon Soar landdistrikt.


Kleopatra VI av Egypt.
Kleopatra VI Tryfaena (født 79 f.Kr., drept 56 f.Kr.) var datter av Ptolemaios XII av Egypt. Hun ble gift med Antiokos VIII Grypus av Syria.
Egypt befant seg under hennes fars regjering under et sterkt trykk fra Roma, som anså seg å ha arvet landet gjennom Ptolemaios Alexander IIs testament i år 80 f.Kr. og ikke anerkjente Ptolemaios XII og hans familie som lovlige herskere, ettersom de kom fra en utenomekteskapelig gren av dynastiet. Ptolemaios XII så seg av redsel for annektering og angrep fra Roma nødsaget til å komme Roma i møte i så mange saker som mulig og unngå å forarge dem, noe som umuliggjorde et selvstendig styre fra hans side og gjorde at han (med en viss rett) ble oppfattet som en nikkedukke som smisket for Roma og gjorde ham upopulær i Egypt, der man avskydde romerne.
Da han i år 58 f.Kr. tillot romerne å annektere Kypros, som hadde vært egyptisk i 200 år, og fikk hederstittelen «Venn av Roma» av romerne, brøt det ut en storm av fiendtlighet mot ham i Egypt. Hans to eldste døtre utnyttet situasjonen til å avsette ham og tilegne seg makten med opposisjonens støtte; de fremstod for allmennheten som redningskvinner fra romerne.
Kleopatra VI regjerte sammen med sin søster i to år, og ble så forgiftet av henne.
Kleopatra 06


Anne Mathilde Hanstad.
Anne Mathilde Hanstad (Født 4. september 1953) er en norsk lege og medlem av styret i Den Norske Legeforening.
I 1998 ble hun i statsråd plukket ut som medlem av "Nasjonalt råd for spesialistutdanning for leger".. Hun har også siden 2005 vært styremedlem i Helse Stavanger.


Herman Høst.
Herman Høst (født 17. april1926 i Bærum, Akershus) er cand. med. ved UiO i 1951, dr. med. i 1966. Doktorgradsarbeidet var en dyreeksperimentell studie hvor man sammenliknet virkningen på bloddannelsen av henholdsvis røntgenstråler og forskjellige cellegifter som brukes i kreftbehandlingen.
Storparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han ved Onkologisk avdeling, Det norske Radiumhospital, som overlege fra 1963 og avdelingsoverlege fra 1975. Han var professor i onkologi ved UiO fra 1975 og har skrevet mer enn 100 vitenskapelige artikler, vesentlig vedrørende diagnose og behandling av kreft.
Han var med i motstandsbevegelsen under krigen. Som 16-åring satt han flere måneder i tysk konsentrasjonsleir (Grini). I 1944-45 ledet han flere sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten.
Han har for øvrig i alle år vært ivrig deltaker i turrenn på ski og har blant annet 42 merker i Birkebeinerrennet, hvor han har hatt flere topplasseringer.
Høst var blant de 350 medlemmene i aksjespareklubben TA-invest, hvor han tapte 4,6 millioner kroner etter bedrageri fra samboerparet som stod bak klubben.


New Haven (Connecticut).
Utsyn over New Haven fra Stirling-biblioteket.
Den selvstendige kolonien New Haven før den ble innlemmet i Connecticut.
New Haven er den nest største byen i Connecticut etter Bridgeport. Den ligger i New Haven County. Det bymessig tettbygde New Haven-området, som består av 22 byer og småbyer, og har en samlet befolkning på ca.. Yale University, et av verdens mest kjente universiteter, ligger i New Haven.
Historie.
Før europeernes ankomst bodde indianere fra stammen Quinnipiac i spredte landsbyer rundt den nåværende havnen. Nederlenderen Adriaen Block var 1614 den første europeeren som besøkte området. I april 1636 kom rundt 500 engelske puritanere under ledelse av Theophilus Eaton og den geistlige John Davenport hit, i håp om å finne bedre levekår enn de hadde hatt i Massachusetts. I 1640 ble bosetningens navn endret fra Quinnipiac til Newhaven. Da det første skipet kolonistene sendte hjem til Storbritannia fullastet med lokale varer ikke ankom bestemmelsesstedet, fikk kolonien en knekk. Det var en grunn til at Boston og New Amsterdam ble ansett som bedre kolonier og tiltrakk seg en vekst som kanskje ellers ville ha kommet i New Haven.
I 1664 ble New Haven etter britisk påtrykk del av kolonien Connecticut. Ennå i 1718 hadde byen et landlig preg. Det endret seg da Yale University bestemte seg for å forlate Old Saybrook lenger øst i staten og flytte til New Haven.
Under den amerikanske revolusjon hadde New Haven ca. innbyggere og var et arnested for revolusjonære ideer. Det førte til at britene besatte byen.
New Haven er fødeby til USAs president George W. Bush, skjønt han vokste opp i Texas. På 1960-tallet kom han imidlertid tilbake og studerte fire år på Yale.
Kommunikasjon.
Byen har flere jernbanestasjoner som trafikkeres av jernbaneselskapene Amtrak og Metro North med linjer til New York City, Boston og Springfield. Motorveiene Interstate 95 og Interstate 91 gir rask adkomst til blant annet New York. Byen har også flyplassen Tweed-New Haven Airport.
Høyere utdannelse.
Yale University i byens "Downtown" er byens fremste kjennemerke og dens største arbeidsgiver. Men New Haven er også hjem for andre læresteder for høyere utdannelse, som Southern Connecticut State University og Albertus Magnus College. University of New Haven har sin "campus" rett utenfor bygrensen, i nabobyen West Haven. Nord for byen, i Hamden og North Haven, ligger Quinnipiac University. New Haven har også Gateway Community College, som ligger i Long Wharf-distriktet.
Arkitektur.
New Haven har vært hjem til en rekke ledende arkitekter og arkitektfirmaer, og byen har byggverk fra mange epoker. "Yale School of Architecture" har bidratt til dette.
Byer utgått fra New Haven.
New Haven var den første bosetningen i New Haven-kolonien, og etterhvert ble nye bosetninger opprettet og utskilt som egne byer.


Nickelback.
Gitarist Ryan Peake i Nickelback under konsert.
Nickelback er et canadisk rockeband. Bandet startet i 1995 som et coverband i Hanna, 215 kilometer nord for Calgary i Canada. De fikk navnet etter Mike Kroeger, broren til Chad Kroeger, som jobbet på en kaffebar. Han sa hver gang han skulle gi pengene tilbake; «here's your nickel back» (oversatt: «her er vekslepengene dine»).
Historie.
Bandets opprinnelige medlemmer Chad Kroeger, Mike Kroeger, Ryan Peake og Brandon Kroeger var leie av å spille andres låter. Chad Kroeger begynte derfor å skrive sine egne låter. De satset på å spille en fin blanding av post-rock, rock og hardrock. Chad lånte penger av sin stefar, og fikk hjelp av sin venn Joey Moi. De fikk låne innspilingsstudioet hans, og fikk spilt inn sin første EP, "Hesher", i 1996. Senere samme år kom deres debutalbum "Curb" ut.
Det gikk hele fire år før oppfølgeren "The State" ble gitt ut, og i mellomtiden hadde Ryan Vikedal tatt overs som trommeslager. Det nye albumet solgte bedre enn det første, men det var det tredje albumet, "Silver Side Up", som ga bandet det store gjennombruddet året etter med god hjelp av singelen «How You Remind Me» som ble nummer en på Billboard Hot 100.
Cirka seks måneder før utgivelsen av deres siste album "All the Right Reasons", byttet bandet nok en gang trommeslager. Daniel Adair, tidligere trommeslager i 3 Doors Down tok da over for Ryan Vikedal. I et intervju sier Vikedal at bandet presset han ut ved å klage på at han ikke var den rette typen trommeslager.
Bandets album "All the Right Reasons" ble gitt ut i 2005. Albumet vant tre priser under Billboard Music Awards og en pris under American Music Awards. I 2008 kom albumet "Dark Horse", et album som blant annet inneholder hitene «Burn It to the Ground», «If Today Was Your Last Day», «I'd Come for You» og «This Afternoon».


KIL/Hemne Fotball.
Hemne i et andredivisjonsoppgjør den 17. august 2008.
KIL/Hemne Fotball (stiftet 1988) er en fotballklubb fra Hemne i Sør-Trøndelag med seniorlag for herrer i 3. divisjon og for damer i 2. divisjon. I stiftelsesåret rykket herrelaget opp til 2. divisjon. Klubben spilte der i fire sesonger før de rykket ned i 3. divisjon igjen. De befant seg der fram til 2001, da de rykket ytterligere ett hakk ned. Samme år, nærmere bestemt 4. april 2001, ble KIL/Hemne Fotball stiftet som et eget idrettslag under allianseidrettslaget Kyrksæterøra.
Klubben rykket opp til 3. divisjon i 2003 og 2. divisjon igjen i 2005. I 2006 rykket laget på nytt ned i 3. divisjon, etter en sesong som på mange måter ble ødelagt av langtidsskader på nesten alle nøkkelspillerne. 20. oktober 2007 rykket KIL/Hemne opp i 2. divisjon etter å ha slått Verdal sammenlagt over to kvalifiseringskamper.
Tidligere Rosenborg-spiller Erik Hoftun, Helsingborg-spiller Ardian Gashi, Molde-spiller Vegard Forren, Rosenborg-spiller Pål André Helland, Ranheim-spiller Espen Sødahl, Notodden- og tidligere Fredrikstad-spiller Jeton Petisha, Levante-spiller Kim André Brandtzæg og Kattem-spiller Maren Snekvik begynte sine karrierer her. Fredrikstads Alex Valencia har også spilt aldersbestemt fotball for klubben. I tillegg kan det nevnes at tidligere Rosenborg-spiller Ole Johan Singsdal spiller for klubben.
NM 2007.
I cupen 2007 sto KIL/Hemne for en av de største bombene da man banket Molde 3–1 på hjemmebane i cupens første runde. Det samme laget som bare et år tidligere vant 11–1 mot KIL/Hemne. I cupens andre runde fikk man den æren av å få Rosenborg på besøk. RBK tok i det 16. minutt ledelsen ved Didier Konan Ya. Men bare to minutter senere utlignet tidligere Rosenborg-spiller Ole Johan Singsdal til 1–1. KIL/Hemne sto imot presset og kunne gå til pause med uavgjort. Like etter pause sjokkerte KIL/Hemne fotball-Norge med å ta ledelsen 2–1 etter en scoring av Asgeir Snekvik i det 46. minutt. Men RBK slo til 8 minutter senere ved Roar Strand. I det 83. minutt holdt KIL/Hemne igjen på å sjokkere Fotball-Norge da Espen Sødahl banket inn 3–2. Men scoringen ble annullert fordi KIL/Hemnes Ole Johan Singsdal dyttet Per Ciljan Skjelbred i ryggen. Etter full tid stod det derfor 2–2 og man gikk til ekstra omganger. Bare fem minutter ut i første ekstra omgang tok RBK igjen ledelsen ved Alexander Tettey og de fleste trodde at løpet var kjørt. Men etter 116 minutter utlignet Asgeir Snekvik til 3–3 og det så ut til å bli straffesparkkonkuranse. Men den gang ei, et minutt på overtid fikk RBK frispark i farlig posisjon og Didier Konan Ya svingte den rundt muren og opp i krysset. Men dramtikken stoppet ikke der. I siste sekund fikk KIL/Hemne hjørnespark og sendte opp alle mann i håp om å utligne til 4–4 og straffesparkkonkuranse. Ballen kom inn fra høyre, og Morten Klungervik headet ballen i tverrliggeren og ut.


Karadak.
Karadak (Karidakos) var en akatziroisk krigsherre og vasall under hunnerkongen Attila. Han ble dyrket av romerske diplomater som en potensiell alliert mot hunnerne, men til ingen nytte. Enkelte har knyttet Akatziroi til det senere khazar-khaganatet.


Thor Erik Nordeng.
Thor Erik Nordeng (født 21. november 1952) er en norsk meteorolog og klimaforsker.
Nordeng er tidligere forskningssjef, nå seniorrådgiver ved Meteorologisk institutt. Han er professor II ved Universitetet i Oslo.


Akatziroi.
Akatziroi var et av folkene i den hunnerske stammekonføderasjonen. Akatziroi ble styrt av en konge ved navn Karadak eller Karidakus, og opptrer i beretningen til Priscus.
Forskere har stilt spørsmål om Akatziroiene i virkeligheten var de tidlige Khazarer, i det de går ut fra den teorien at navnet er avledet fra det tyrkiske "ak-khazar", eller «hvit khazar», navnet på den gruppen av stammer som utgjorde krigeraristokratiet hos Khazar-folket. Andre har foreslått at navnet henviser til Agatyrsi, en tarko-dakisk stamme.


Christel Alsos.
Christel Alsos på Zero-konferansen 2010
Christel Alsos Monsen (født 20. desember 1984), kjent under artistnavnet Christel Alsos, er en norsk sangerinne fra Fauske i Nordland fylke.
Etter videregående skole med artium i 2003 flyttet hun til Gjøvik for å gå på Viken Folkehøgskole og satse på musikken. I 2004 flyttet hun til Oslo. Etter å ha opptrådt på TV-programmet "Noen bedre" med Tore Strømøy på NRK høsten 2004, ble hun oppdaget av plateselskapet Sony BMG, som hun tegnet kontrakt med.
Hennes første utgivelse var singelen «Come On» i 2006. Denne ble tatt godt imot av norske radiostasjoner og kom inn på Hit40 i november 2006. Debutalbumet "Closing the Distance" kom ut 15. januar 2007 og solgte 30 000 på tre måneder, noe som gjorde henne til en av de best selgende kvinnelige artister våren 2007. Hun er blitt nominert til Spellemannprisen fire ganger: til Spellemannprisen 2006 i klassen årets musikkvideo for «Come On», til Spellemannprisen 2007 i klassene årets nykommer og kvinnelig artist for albumet "Closing the Distance" og til Spellemannprisen 2010 i klassen kvinnelig artist for sitt andre album "Tomorrow Is".


Badetøy.
Badetøy er tøy som er til bruk for offentlig bading og svømming. Badetøy er vanligvis forskjellig på menn og kvinner.
Historisk.
Badetøy er av forholdsvis ny opprinnelse, og oppsto i Victoriatidens England, da det ble vanlig for begge kjønn å gå i bad på samme strand. Tidligere var det vanlig å bade naken, men ofte på skjermede områder. De første badedraktene var dekkende fra knærne til halsen for begge kjønn. Tildekkingen har gradvis avtatt inntil monokinien (toppløst for kvinner) i 1970- åra.
Nå er det ikke lengre vanlig at menn dekker til overkroppen, mens kvinnene dekker brystene med en topp som kan være minimal. Begge kjønn dekker genitalia med tøy.
Moten med å være solbrun har gitt nye tekstiler som ikke sperrer for ultrafiolett stråling. De hvite feltene på huden kan derfor unngås.
Nudismen som oppsto flere steder i verden omkring 1930, hevder at badetøy er unaturlig og at nakenhet er bedre både i vann og luft.


Cessna 172.
Cessna 172 er et høyvinget, 4-seters, sportsfly produsert av det amerikanske Cessna Aircraft Company. Flyet er bygget i aluminium og er oftest utstyrt med en 150/160 hk, 4-sylindret boksermotor fra Lycoming eller Continental. Det har faste/ikke vridbare propellblader. Fra midten av 50-tallet til ca. 1980 ble det produsert ca. 30 000 eksemplarer av disse flyene. Produksjonen kom igang igjen på 90-tallet.
Instrumentpanelet i en Cessna 172
Produksjonen stoppet tidlig på 80-tallet på grunn av de amerikanske produktansvarslovene.
De siste årene er samme flyet igjen satt i produksjon med tilnærmet samme vinge og skrogform, men med mer moderne motor og elektronikk. På de siste modellene er det vanlig med 180hk motor med direkte innsprøyting i stedet for forgasser.
Cessna 172 har vært en svært vanlig modell som klubbfly i norske flyklubber. En stor del av dagens flygere har fått sin grunnopplæring på Cessna 172. Skogbrannovervåkning i Norge er utført nesten utelukkende med denne flytypen.


Øksendalstunnelen.
Øksendalstunnelen er en tunnel på fylkesvei 62 i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er 5966 meter lang og går gjennom Vettafjellet mellom Krokshamn ved Sunndalsøra og Øksendalsøra. Byggingen startet i august 1997, og tunnelen ble åpnet 28. oktober 2000. Øksendalstunnelen avløste et smalt, svingete, bratt og rasfarlig veiparti.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Øksendalstunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.


Eidsdal.
Eidsdal er ei bygd og et dalføre i Norddal kommune i Møre og Romsdal med rundt 400 innbyggere. Eidsdal ligger på sørsiden av Norddalsfjorden.
Denne bygda strekker seg fra Storfjorden opp til Eidsvatnet i retning Geiranger. Veien gjennom dalen er en del av den kommende nasjonale turistveien Geiranger- Trollstigen. Eidsdal er i all hovedsak en landbruksbygd. De fleste bøndene driver melkeproduksjon innen ku og geit.
Turisme er den andre store næringsveien i Eidsdal, med flere campingplasser, hytte- og romutleie. Videre har det vært stor satsing på hyttebygging de senere år.
Eidsdal har ikke egen kirke, men sogner til Norddal (Dale) kirke.
Historie.
Eidsdal, i det minste den nedre delen av dalføret, het tidligere "Yddal" (Ytterdal), navnet Eidsdal kommer av gården Eide og Eidsvatnet som er langt oppe i det som i dag kalles Eidsdalen. Navnet på hele området ble fastsatt til Eidsdal på grunn av ønske om en felles postadresse for området. Strandstedet (tettstedet) kalles fortsatt Ytterdal av lokale, selv om fergestedet (overfarten Eidsdal-Linge) heter Eidsdal. Navnespørsmålet skapte sterk strid omkring 1950. Navnet Ytterdal eller Ytre-Dale har vært brukt i kontrast til Indre-Dale i nabobygda Dalsbygda (også kalt Norddal) litt lenger innover i fjorden.
Man har funnet spor etter vikinger i Eidsdal, blant annet er det funnet redskaper, våpen og andre gjenstander i vikinggraver på Veiberg.
Severdigheter og annen informasjon.
De tettest befolkede områdene finner en nede ved fjorden der de to dagligvarebutikkene står.
I selve dalen finnes det flere byggefelt, gårdsbruk, skoler (barne- og ungdomsskole) og en barnehage. I tillegg til dagligvarer er det én turistbutikk, «TH Ytterdal Souvenirs».
Kommunikasjon.
Det finnes to veier eller måter for å komme seg fra og til Eidsdal. Den ene (og mest brukte) er med ferge. Eidsdal har fergeforbindelse med Linge kai, ved å ta denne reiseruten har en to muligheter for videre reise. En kan reise til kommunesenteret Valldal og videre til den berømte Trollstigen og videre til Åndalsnes. Man reiser i retning Stranda, Ålesund og Molde.
Den andre veien er over fjellet, forbi Eidsvatnet, til Geiranger, Stryn og Skjåk. Fra øverst i Eidsdalen går denne veien bratt ned mot Geiranger.


Sandnes tingrett.
Sandnes tingrett var en tingrett i Sandnes fram til 2006. Den var førsteinstansdomstol under Gulating lagmannsrett og dekket kommunene Sandnes og Gjesdal. Den hadde lokaler i Langgata fram til den i 2006 ble slått sammen med Jæren tingrett og flyttet til Olav Vs plass. Den fikk da navnet Jæren tingrett.


Steinar Hansson.
Steinar Hansson (født 31. mai 1947 i Asker, død 3. august 2004) var en norsk journalist, redaktør og forlagsmann.
Hansson har vært forlags-redaktør i både Pax og Cappelen Forlag, og redaktør i avisa Ny Tid (1979–82). Han var kulturredaktør i Dagbladet fra 1991-94. Mellom 1985 og 2001 var han ansvarlig redaktør i Dagsavisen og ble arkitekten bak omleggingen til en moderne og uavhengig avis eid av en egen stiftelse (Stiftelsen Dagsavisen). Han var kulturredaktør i samme avis på 1980-tallet.
Hansson skrev artikler for Levende Historie.
I 2002 ble han leder for planleggingen av Ibsenåret i 2006, men rakk ikke å oppleve det før han døde. Hansson døde etter lengre tids kreft-sykdom, og ble 57 år. Hansson var gift med journalist Sidsel Kraakenes.


Northrop P-61 Black Widow.
Northrop P-61 Black Widow var en amerikansk to-motors nattjager fra andre verdenskrig. P-61 var det første amerikanske flyet som fra utgangspunktet ble konstruert som en dedikert nattjager. Flyet var på størrelse med et to-motors bombefly og hadde et mannskap på tre som inkluderte pilot, skytter og radiooperatør. I alt 706 maskiner ble bygget, inkludert to prototyper (XP-61) og 13 evalueringsfly (YP-61) og flyet var operativt både i Europa og i Stillehavet fra begynnelsen av 1944.
Det hadde 2 Pratt & Witney dubble wasp motorer som yter 2250 hk hver. Det hadde en bombelast på over 2 tonn. Flyet var utstyrt med radar for å kunne finne fiendtlige fly i mørket. Bevæpningen var på 4 fastmonterte 20 mm Hispano M2 maskinkanoner i buken under piloten, og 4 12,7 mm mitraljøser i et fjernstyrt tårn over radaroperatøren. På fly som fløy i Europa var tårnet demontert for å gjøre flyet lettere og raskere.
Det ble også laget foto- og rekognoseringsfly. Disse fikk betegnelsen "F-15 Reporter"


Izabella Scorupco.
Izabella Scorupco (født 4. juni 1970 i Polen) er en polsk-svensk skuespiller, modell og sangerinne.
Scorupco flyttet til Sverige sammen med sin mor i 1978 da hun var 8 år. I Sverige ble hun kjent for sin medvirkning i filmen "Ingen kan älska som vi" fra 1989. I 1995 ble hun internasjonalt berømt da hun spilte i James Bond-filmen "Goldeneye". Hun har videre medvirket i kjente filmer slik som "Vertical Limit, ", og "Reign of Fire".
Hun hadde en sangkarriere på begynnelsen av 90-tallet. Scorupco var gift med den polske hockeyspilleren Mariusz Czerkawski fra 1996-2000.
Hun har siden 1999 arbeidet i kosmetikkselskapet Oriflames.


Rurik.
300pxRurik (ca 830 – ca 879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862 og bygget bosetning Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod.
Navnet Rurik.
Et monument som feirer 1000 års jubileumet for Ruriks ankomst til Novgorod.Navnet Rurik er fra den norske stavemåten Rørik som kommer fra vestnorrønt "Hrœrekr" (Norge og Island), "Rørik" fra østnorrønt "Hrørīkr" (Danmark og Sverige). Fra det norrøne navnet er det slaviske "Riurik" avledet. Det samme navnet finnes forøvrig i engelsk "Roderick", spansk og portugisisk som "Rodrigo". I gammelgermansk framsto det som "Hrodric" og i gammelengelsk som "Hroðricus". Det er blitt foreslått at navnet også finnes i det angelsaksiske diktet "Beowulf" som "Hrēðrīk". Antakeligvis betyr navnet noe slikt som «høy hersker» eller «berømt hersker».
Historie.
Som historisk figur er Rurik omdiskutert blant forskerne. Den eneste skriftlige kilden til at han kom til å kontrollere Ladoga og Novgorod kommer fra den russiske "Nestorkrøniken" som ble skrevet på begynnelsen av 1100-tallet. Denne slår fast at flere finske og slaviske stammer «drev væringene tilbake over sjøen, nektet å betale skatt til dem, og forsøkte å regjere seg selv.» Etter at disse stammene begynte å strides innbyrdes besluttet de at det eneste som kunne skape lov og orden var å invitere væringene tilbake. Rurik og hans to brødre stilte, og slik ble Rurik den første kongen, og han etablerte et dynasti som med tiden skapte det russiske riket.
Rurik forble ved makten fram til han døde i 879. Hans etterfølgere (Rurik-ætten) flyttet hovedstaden fra Novgorod til Kiev, og grunnla således Kievriket som fungerte fram til år 1240 da mongolene invaderte Øst-Europa. Et antall adelige familier er på farsiden etterkommere fra Rurik, skjønt den siste Rurikid til å styre Russland, Vasilij IV, døde i 1612.
Det er en stor gravhaug fra 800-tallet i Novgorod oblast som ligner meget på tilsvarende gravhauger i Gamle Uppsala eller i Norge. Oppfinnsomt beskyttet mot gravrøvere gjenstår det ennå å drive arkeologiske utgravninger av haugen. Den lokale befolkningen referer til haugen som Ruriks grav.
Omdiskutert opprinnelse.
Væringer i Russland. Selv om noen historikere fremhever de legendariske røttene til legenden om Rurik og således avviser at han er en reell historisk figur, er hans etniske røtter av større kontroversiell debatt i Øst-Europa.
I henhold til "Nestorkrøniken" var Rurik en av ruserne, en væring som kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige. I løpet av de siste årene har arkeologer stort bekreftet både krøniken og den norrøne innflytelsen rundt Novgorod. Det ble avdekket at bosetningen i Ladoga faktisk ble etablert på midten av 800-tallet. Keramikk, verktøy og husholdningsartikler, bygninger og lignende gjenstander fra dagliglivet på denne tiden sammenfaller med det samme mønsteret som i Jylland i Danmark.
Noen slaviske historikere har argumentert at opptegnelsene om at Rurik ble invitert av de finske og slaviske stammene til å styre dem er lånt fra et hypotetisk norrønt manuskript av en krønikeskriver som i utgangspunkt var positivt innstilt mot Norden. Eksempelvis beskriver "Nestorkrøniken" at Rurik kom til de slaviske landene sammen med to brødre, Sineus og Truvor, og sendte disse to til å styre henholdsvis de to byene Beloozero og Izborsk. Istedenfor å forbinde Sineus til «Signjotr» og Truvor til «Torvald» har de slaviske historikerne spekulert om krønikeskiveren har lest i det hypotetiske norrøne manuskriptet og har misforstått hva han har lest: De norrøne ordene «sine hus» og «tru voring» (med trofast vakt) for brødrene Sineus og Truvor.
Det er en annen teori om at Rurik kan ha vært av både norrøn og slavisk opprinnelse. Dette grunnes i en opptegnelse om at det var vanlig med ekteskap mellom væringer og slaviske kvinner. Denne teorien er basert på informasjon fra den første moderne historikeren i Russland, Vasilij Tatisjtsjev (som selv var en Rurikid) som hevdet at Rurik var avledet fra venderne. Tatishchev gikk så langt som å navngi Ruriks mor, Umila, dennes mor som Gostomysl, og en fetter, Vadim. De som antar at Tatishchev handler i god tro peker på at han har basert sine informasjoner på en nå tapt opptegnelse, den legendariske "Ioachimkrøniken".
Hrörek av Dorestad.
Den eneste Rurik eller Rørik som opptrer i vest-europeiske krøniker over samme tidsepoke, er Hrörek av Dorestad, en småkonge fra den danske handelsbyen og kaupangen Hedeby. Siden 1800-tallet har det vært forsøk på å identifisere ham med væringen Rurik i den russiske krøniken.
Rørik av Dorestad ble født rundt år 810 eller 820. Frankiske krøniker nevner at han mottok land i Friesland fra keiser Ludvig den fromme. Deretter satte han igang med å plyndre de omliggende områdene: han tok Dorestad (ved dagens Wijk bij Duurstede i provinsen Utrecht) i 850, erobret Hedeby i 857 og plyndret Bremen i 859. Keiseren ble rasende og tok fra ham alle posisjoner i 860. Etter dette forsvinner denne Rørik fra vestlige kilder for en betydelig tid, og det er på dette tidspunktet, i 862, den russiske Rurik dukker opp i Russland, bygger festningen i Ladoga og senere flytter til Novgorod. Rørik av Dorestad dukker igjen opp i frankiske krøniker i 870 da hans frisiske landområder igjen blir tilbakeført til ham av Karl den skallede. I år 882 blir han nevnt som død. Til sammenligning nevner "Nestorkrøniken" at den russiske Rurik dør i 879.
Referanser.
Rurik
Rurik
Rurik


Jakob (stamfar).
Jakob eller Israel er en av "patriarkene" i Det gamle testamente, og er en viktig skikkelse i jødisk og kristen tro. Han regnes som stamfar til israelittene, og var sønn av Isak og Rebekka. Han var tvillingbroren til Esau.
Innen islam er han kjent som Yaqoub.
Esau var den eldste av de to, men førstefødselsretten ble overgitt til Jakob etter at Esau hadde solgt ham denne for en rett mat. Esau regnes som stamfar til edomittene. På grunn av Esaus misunnelse og raseri over å ha mistet førstefødselsretten måtte Jakob flykte for sitt liv. Han reiste til morbroren Laban, der han tjente to ganger syv år for å få døtrene Lea og Rakel. Med disse hustruene samt med slavekvinnene Bilha og Silpa fikk han tolv sønner som ble opphavet til Israels stammer: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon, Dan, Naftali, Gad, Asjer, Josef og Benjamin. To av stammene fikk imidlertid navn etter Josefs to sønner, Manasse og Efraim. Noen «Josefs stamme» eksisterte derfor ikke. Levi stamme, som omfattet prestene og tempeltjenerne, ble ikke talt med blant de tolv.
Som en forsoningsgave forærte Jakob sin tvillingbror Esau 220 sauer, noe tidlige teologer tolket som et tegn på hans kjærlighet til broren. Pythagoréerne anså nemlig 220 og 284 som «vennskapstall»: Divisorene til 220 er 1, 2, 4, 5, 10, 11, 20, 22, 44, 55 og 110, og summen av disse er 284. Motsatt er divisorene til 284 1, 2, 4, 71 og 142, og summen av disse blir 220. Tallparet 220 og 284 ble derfor oppfattet som symboler på vennskap, og talismaner solgt i middelalderen hadde inngravert disse tallene, fordi det å bære en slik talisman ble antatt å fremme kjærligheten.
Jakob og hans voksne sønner flyttet til slutt til Egypt, der Jakob døde. Deretter ble israelittene i Egypt helt til Moses' tid.


Ioachimkrøniken.
Ioachimkrøniken er en tapt krønike som ble oppdaget av den russiske historiker Vasily Tatishchev på 1700-tallet. Krøniken er antatt å ha vært satt sammen på 1600-tallet fra tidligere kilder. Krøniken beskriver hendelser fra før 900-tallet i områdene hvor Novgorod lå og Kievriket senere ble dannet. Det er flere historikere som alvorlig tviler på Ioachimkrønikens ekthet, spesielt i forbindelse med de tidligste hendelsene og historiske eller legendariske figurer som Gostomysl og Vadim den modige.
Den opprinnelige krøniken er gått tapt og dens innhold kjennes nå kun via Tatishchevs utgivelse "Russlands historie". Tatishchev selv mente at krøniken ble skrevet av Ioachim av Chersonesos (død 1030), men senere studier har vist at krøniken like gjerne kunne ha vært sammensatt av patriarken Ioachim (død 1690).


Margaret Chan.
Margaret Chan Fung Fu-chun (陈冯富珍; pinyin: "Chén Féngfùzhēn"; født 1947 i Hongkong) er en kinesisk lege fra Hongkong. Hun har slektsrøtter i Shunde i provinsen Guangdong. Den 8. november 2006 ble hun valgt til ny generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO) etter Lee Jong-wook, som døde brått.
Margaret Chan tok først utdannelse som lærer i "Home Economics" ved "Northcote College of Education" i Hongkong. Hun studerte også ved Brescia University College, et katolsk "college" for kvinner i London i Ontario i Canada. Så studerte hun medisin og tok doktorgrad i 1977 ved University of Western Ontario. Hun tok graden M.P.H. ved National University of Singapore. Hun studerte dessuten "management development" ved Harvard University Business School i 1991.
Hun ble tilknyttet Hongkongs helsevesen i desember 1978. I april 1992 ble hun forfremmet til visedirektør for Hongkongs helsedepartement, og i juni 1994 ble hun departementets direktør. Som helsedirektør der fikk hun bred erfaring med tiltak mot smittespredning, som ved fugleinfluensautbruddet i 1997. I Hongkong ble 18 personer syke av influensaen i 1997–1998, og seks av dem døde av sykdommen. Det var dem som i ettertid mente at Dr. Chans tiltak da de første meldinger kom om H5N1-fugleinfluensaen blant barn kan ha forhindret en pandemi. Hun ble imidlertid utsatt for kritikk både i parlamentet og i offentligheten for påstått nølende reaksjon mot SARS i 2003. Men andre roste henne og mente at kritikken var helt forfeilet. Sykdommen ble faktisk holdt i sjakk, også i Hongkong – der det var 299 dødsofre for sykdommen – og som var særlig utsatt pga sin nærhet til smittekildene i provinsen Guangdong i Fastlandskina.
Hun forlot styringsverket i Hongkong i august 2003 etter 25 år, og begynte å virke ved Verdens Helseorganisasjon. I 2005 ble hun direktør for den avdeling innen WHO som overvåker og bekjemper smittsomme sykdommer, og generaldirektørens stedfortreder for beredskapsområdet influensapandemier.
Den 8. november 2006 ble hun valgt til ny generaldirektør for WHO.


Babel (film).
"Babel" er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 2006, med Brad Pitt i hovedrollen som amerikaneren Richard på ferie i utlandet. Regissør Alejandro González Iñárritu, kjent tidligere fra filmen "21 Grams", har uttalt at "Babel" ble et resultat at han hadde forlatt hjemlandet Mexico. Filmen ble nominert til syv Oscar under den 79. Oscar-utdelingen for «beste film», «beste regi», «beste originalmanus», «beste filmklipp» og to nominasjoner for «beste kvinnelige birolle», i tillegg til «beste originale filmmusikk» som filmen vant prisen for.
Handlingen i filmen er delt i tre, og er satt til Marokko, Tunisia, Mexico og Japan.
Handling.
På et avsidesliggende sted i ørkenen, i det sørlige Marokko, selger en mann en Winchesterrifle til en annen mann, som igjen gir den til sine to tenåringsgutter for at de skal se etter familiens geiteflokk, og ta livet av sjakalene som spiser opp geitene. For å teste ut rifla sikter de på biler som kjører forbi. Etter å ha bommet et par ganger, treffer de en buss, og skader en ferierende amerikansk kvinne som sitter ombord.
Politiet spør ut mannen som solgte riflen, og finner således fram til kjøperen. De to guttene har innrømmet til faren hva de har gjort. De tre flykter fra politiet og tar med seg rifla. Politiet skyter etter dem, og de skyter tilbake. En politimann og en gutt blir skadet. Den andre gutten som skjøt kvinnen tidligere, overgir seg til politiet og innrømmet hva han har gjort, og ber samtidig om at broren skal få medisinsk behandling.
I mellomtiden har bussen med den skadede kvinnen ombord kjørt til nærmeste landsby for å finne en doktor. Bussen venter en stund, men de andre passasjerene krever at den fortsetter på grunn av faren for flere angrep. Siden kvinnen ikke kan reise i en buss i den tilstanden hun er i, blir hun og ektemannen igjen i landsbyen mens de venter på transport til et sykehus. Til slutt ankommer et helikopter.
Samtidig møter vi en rebelsk japansk tenåringsjente som utviser seksuelt provokativ oppførsel (det vil si at hun har på seg et kort skjørt og ikke noe undertøy). Når hun besøker tannlegen sin for behandlig fører hun hånden hans til skrittet sitt, men han avviser henne og sender henne ut. En politimann besøker jenta for å spørre henne ut om faren som har solgt en rifle i Marokko til en gutt som skjøt en amerikansk kvinne.
Vi møter også en meksikansk dagmamma som arbeider for det amerikanske paret som nå befinner seg i Marokko, og tar vare barna deres mens de er på ferie. Dagmammaen tar med seg barna til sin sønns bryllup i Mexico. Nevøen hennes kjører bilen, men på vei tilbake til USA får han panikk på grensen da de blir utsatt for kontroll og stikker av. Nevøen slipper av dagmammaen og de to barna i ørkenen, og drar videre for å riste av seg politiet som nå følger etter dem. Han forsikrer de tre om at han snart vil komme tilbake og plukke dem opp igjen. Etter en stund forlater dagmammaen barna for å finne hjelp. Hun blir fanget av politiet og sendt ut av USA som en ulovlig innvandrer. Barna blir funnet, og alt går bra til slutt.


Svartmuntjak.
Svartmuntjak ("Muntiacus crinifrons") er også kjent som pannehåret muntjak og er et lite hjortedyr som finnes nord i Myanmar og i Sør-Kina. Den tilhører slekten av muntjaker.
Beskrivelse.
Svartmuntjak kan veie opp mot 28,5 kg. Hunnen blir større enn hannen og veier i snitt ca. 24,1 kg. Hannen veier i snitt ca. 23,1 kg. Pelsen er nærmest sort eller mørk brun. Vinterpelsen er tykkere og mørkere enn sommerpelsen. Den har en karakteristisk kanelfarget hårtufs i pannen, som har gitt den tilnavnet "pannehåret muntjac". Den skiller seg også ut gjennom å ha en lenger (opp mot 21 cm) hale enn andre muntjaker. Bukken utvikler et enkelt gevir som består av to hornstilker som kan bli omkring 20-60 cm lange. I likhet med andre muntjaker har også bukken hos svartmuntjak forstørrede hjørnetenner i overkjeven.
Utbredelse og bestand.
Svartmuntjak finnes i det nordlige Myanmar, nord for Nam Tamai elven, og i Zhejiang, Anhui, Jiangxi og Fujian i Kina. Den trives i det eviggrønne skogbeltet, i høyder på mellom 200 og 1 000 moh. Den foretrekker trolig mindre tett skog og krattskog.
På 1980-tallet ble populasjonen estimert av forskere til å være mindre enn 5 000 dyr og minkende, men det er knyttet stor usikkerhet til tallene. Arten jaktes for både kjøttet og skinnet, og det antas at omkring 500 dyr hvert år blir avlivet på grunn av skinnet, som blir solgt på lokale markeder.
Annet.
Arten har stått på IUCNs rødliste siden 1986, og har siden 1990 vært listet som VU C1 (sårbar)], men man vet egentlig ikke særlig mye om trusselbildet. Den ble sist vurdert i 1996.


B-lymfocytter.
B-lymfocytter (eller B-celler) er lymfocytter som produserer antistoffer. Daglig produserer benmargen om lag 10 milliarder B-celler som slippes ut i blodbanen. B-cellene oppsøker lymfeknuter og milten hvor bare noen få prosent overlever de første dagene.
I benmargen gjennomgår umodne B-celler en nyskapende genetisk prosess. Det finnes bestemte genområder som koder for antistoff. Hver B-celle velger en av mange genbiter i dette området og setter denne sammen med en tilfeldig valgt annen genbit fra de mange valgmulighetene i det samme området. Samtidig klippes bort mellomliggende genbiter. Prosessen som er en helt tilfeldig sammensetning av DNA-genbiter (såkalt V(D)J rearrangering) muliggjør dannelsen av unike gener som koder for en antistoff B-cellereseptor.
B-celler som tilfeldigvis har fått en antistoffreseptor som er nyttig for kroppen, ved f.eks at den binder et virus eller en bakterie, overlever i lymfeknuter eller i milten. B-celler trenger hjelp fra T-celler til å utskille antistoff. Støttet av T-cellen kan B-celler gjennomgå en modningsprosess hvor antistoff raffineres og bedres i sin evne til å binde en bestemt mikrorganisme. Dette skjer ved såkalt somatisk hypermutasjon i kimsentre (finnes i lymfoid vev, lymfeknuter, milt, mm). Videre kan B-celler utvikles til antistoff-fabrikker som utskiller en million antistoffproteiner i sekundet. Antsitoff sirkulerer i blodbanen og nøytraliserer patogene mikroorganismer.


Tegneserier.no.
Tegneserier.no var et norsk nettsted om tegneserier, som blant annet inneholdt nyheter om tegneserier, tegneserieanmeldelser og informasjon om norske tegneserieutgivelser. Tor Arne Hegna var redaktør.
Nettstedet ble startet i 2003 av Telemark tegneserieverksted. I 2007 overtok Tegneseriemuseet i Norge ansvaret. I 2008 forsvant nettstedet.


Serienett.
Serienett er en norsk nettavis om tegneserier. Nettstedet drives av Laksevåg forlag og publiserer nyheter, anmeldelser og reportasjer om norske tegneserieutgivelser og det norske tegneseriemiljøet. Kristian Hellesund er redaktør. I 2011 markerte Serienett sitt femårsjubileum.


Hårbiller.
Hårbiller (Scirtidae, før kalt Helodidae eller Elodidae) er en familie av biller. De utmerker seg ved at de aller fleste artenes larver lever i ferskvann, de voksne derimot på land. Slike livssykler er vanlige hos mygg, øyenstikkere, døgnfluer, steinfluer og vårfluer, men uvanlige hos biller som vanligvis er enten land- eller vannlevende.
Utseende.
Små til middelsstore (1,5–12 mm), ovale, vanligvis ganske flate biller. De kan kjennes på at antennene er trådformede, brystskjoldet (pronotum) er ganske kort og kroppen vanligvis dekket av korte hår. Hodet er gjerne noe nedbøyd og knapt synlig ovenfra. Langs sidene går et par skarpe kinn-lister. Antennene er 11-leddete, trådformede og når omtrent til bakkanten av brystskjoldet. Brystskjoldet (pronotum) er ganske kort og mye bredere enn langt. Dekkvingene er vanligvis avflatet midt på, sett ovenfra ovale eller jevnbrede, tre til åtte ganger så lange som pronotum. De mangler tydelige punktrekker. Beina er temmelig tynne og skjøre (faller lett av), noen har fortykkede baklår og lange sporer på bakleggen. Larvene er avflatede, skrukketroll-lignende, bakkroppen langt tilspisset. De skiller seg fra andre billelarver ved at de har lange, flerleddete antenner. De kryper på bunnen og på vannplanter, svømmer ikke.
Levevis.
De aller fleste artene har larver som lever i stillestående ferskvann, men noen tropiske arter lever i fuktig, død ved, og noen arter lever i rennende vann. Larvene tåler lite forurensning og kan brukes som indikatorer på vannkvalitet. De lever mest trolig av å filtrere detritus (råtnende plantemateriale, mudder). De puster i luft og må opp til overflaten for å hente denne av og til. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land for å forvandle seg til en puppe. De voksne insektene finner man ofte i vegetasjonen. De flyr godt, særlig om natten, og blir ofte tiltrukket til lys. Artene i slekten "Scirtes" kan hoppe. Hårbillene er ganske vanlige i tempererte områder, mindre vanlige i tropene. Artene i den artsrike slekten "Cyphon" er temmelig vanskelige å bestemme.
Kilder.
Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A., Zurcher, E.J. Elateriformia (Coleoptera).
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio "Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Volkswagen LT.
Volkswagen LT av første generasjon
To LT 28 av andre generasjon
Volkswagen LT (LT= Lasten Transporter) er en bilmodell fra Volkswagen (VW) som ble lansert i 1975. Med denne modellen tok VW seg inn på markedet for lette lastebiler. En rekke varianter finnes, for eksempel med skap, som buss, med dobbeltkabin eller som pickup. Ved introduksjonen var det to varianter, LT 28 og LT 35. Tallet står for totalvekten på bilen (×100 kg). Motorene var fire- eller sekssylindrede bensin- eller dieselmotorer.
LT har kommet i tre generasjoner, hvor den tredje har endret navn til Crafter.


Norsk Rodeo.
Norsk Rodeo var et norsk litterært tidsskrift som ble opprettet våren 2003 og gikk inn våren 2005.
Initiativet bak Norsk Rodeo sprang ut fra et miljø av studenter ved universitetene i Oslo og Trondheim, og hadde som formål "å være en åpen og inkluderende arena for unge, ennå utprøvende lesende og skrivende", samt "å legge til rette for litterære initiativer som av ulike grunner er bortgjemte; enten det er det eksperimentelle, tilfeldige, fragmenterte eller alltid halvferdige".
I løpet av tidsskriftets virketid ble det publisert arbeider av 56 bidragsytere, alle født i perioden 1975 – 1986. Langt på vei de fleste av disse debuterte med skjønnlitterære tekster.


Miami County (Kansas).
Miami County (MI) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Ashina.
Ashina (også Asen eller Asena), et herskerdynasti hos de gamle tyrkere som i følge det kinesiske historieverket "Xin Tangshu" var beslektet med de nordlige stammene i Xiongnu, Suishu, og Youyang Zazu fra så tidlig som det 7. århundre. Ashinaene fikk en fremtredende maktposisjon på midten av 500-årene da deres leder gjorde opprør mot Juan Juanene. De to familiene, den ene som var etterkommere av Bumin og den andre fra hans bror Istemi Khagan, hersket over henholdsvis de østre og vestre delene av gok-tyrkerriket.
Etter gok-tyrkerrikets sammenbrudd, fikk ashinaene kontroll over khazarene og sannsynligvis over en del andre nomadefolk. Ifølge Marquart utgjorde ashina-klanen en steppenes adelsklan. Tilsvarende har taratar-historikeren Zeki Validi Togan beskrevet dem som et "steppearistokrati" som leverte herskere til en rekke eurasiatiske nomadestater.
Beretninger om gok-tyrkerne og khazar-khaganatet antyder at ashia-klanen var ansett som hellige, kanskje en halv-guddommelig status i sjaman-religionen som ble praktisert blant steppenomadene i første årtusen e. Kr.
Merknader.
Ashina antas å være navnet på ulven som reddet kunere (xiongnu-hunnere) fra fiendtlige (gule hunder=proto-mongoler eller andre mongolske stammer, eller til og med kinesere) jegere.


Per Jørgensen.
Per Jørgensen (født 9. september 1952) er en norsk jazzmusiker (trompet) kjent som en allsidig musiker (vokal, gitar) fra et titall innspillinger og leder av en rekke jazzorkestre tilhørende i Bergen.
Han gjorde seg sterkt gjeldende i Bergens Jazzmiljø på 1970-tallet med markante musikalske prestasjoner i band som "Danmarksplass Rock og Jazz", en forløper for Dag Arnesens "Ny Bris", (trompet og vokal) med den unge saksofonisten Olav Dale fra Voss og Bergensgitaristen Ole Thomsen, begge nå sentrale medlemmer av "Bergen Big Band", Bergen Blues Band (guitar og vokal) (1974–85), og spilte med Knut Kristiansens Kvintett (vokal og trompet), samt andre orkester i byen. Også i Norwegian Friendship Orchestra deltok han, som har gitt videreføring med Miki N'Doye Orchestra ("Tuki", 2006).
Han har siden 1990 ledet trioen JøKleBa med Audun Kleive og Jon Balke til en rekke innspillinger, samt trioen J.I.G. med Terje Isungset og Ole Amund Gjersvik (1992–).
Jørgensen har forøvrig medvirket på innspillinger og turneer med bl.a. Marilyn Mazur & Pulse Unit, Jon Balkes orkester, Eldbjørg Raknes, Knut Kristiansen, Jan Gunnar Hoff, Berit Opheim, Svein Folkvord (til Vossajazz 2004), Edvard Askeland (til Vossajazz 2005), Kari Bremnes, Cæcilie Norby og Terje Isungset.
I trioer og duetter med gitaristen Tobias Sjögren har han siden 1990 utgitt "The Thule spirit" (1996) og "Unspoken songs" (Curling Legs, 2006).
Han er mottaker av Vossajazz pris (1991) og «Årets jazzmusiker» 1991, utdelt av Foreningen norske jazzmusikere. Videre mottok han Buddyprisen (1995) og Radka Toneff Minnepris (2001).


Bodin kirke.
Bodin kirke ble bygget rundt 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele middelalderdelen av kirka revet ned og gjenbygget opp i samme stil. Kirka har steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent 1400- eller tidlig 1500-tallet. Kirka preges idag av interiør fra 1600- og 1700-tallet. Altertavla er fra 1670, prekestol fra 1600-tallet med malerier av evangelistene på trappa opp. Disse er malt i 1754 av Gottfried Ezechiel. Ellers er det 3 lysekroner fra 1760-årene.
Kirka ble restaurert i 1964. I 2002/2003 ble store arbeider gjort i forbindelse med at kirka fikk nytt orgel. Kirka fikk nytt galleri og taket ble malt. I august 2003 ble det nye orgelet tatt i bruk. Det er bygd i Tyskland og er en kopi av et orgel fra 1700-tallet. Det er et barokkorgel.
Det er gudstjeneste i Bodin kirke alle søndager og helligdager. 40-50 par vies hvert år i kirka, det er 50-60 begravelse, ca 180 dåp og 190 konfirmanter.
På motsatt side av kirkegården ligger Salten krematorium med et religionsnøytralt sermonirom.


Jesse G. James.
200px
Jesse Gregory James (født 19. april 1969) er en amerikansk TV-personlighet og administrerende direktør for West Coast Choppers.
Bakgrunn.
Han ble født i Lynwood, California av Larry og Carol James, og var den yngste av to barn. Foreldrene ble skilt mens Jesse gikk på barneskolen, og han og søsteren flyttet til Riverside med faren. Han gikk på Arizona Middle School and La Sierra High School, hvor han spilte amerikansk fotball. Han spilte også amerikansk fotball to år på college. Som tenåring begynte han å jobbe som bodyguard, og ble ettervert ansatt av Rick Rubin for å være bodyguard på band-turneer. Han var bodyguard for blant andre Danzig, Slayer og Soundgarden.
Karriere.
Han startet selskapet West Coast Choppers i 1992, hvor han spesialbygde motorsykler (choppere) i morens garasje. Selskapet ekspanderte fort, og måtte snart flytte for å kunne ta seg av kundene. Jesse kjøpte så Austin Speed Shop og startet med spesialbygging av biler. Han har bygget en off-road Trophy Truck og en Figure-8 racingbil, og han konkurrerer med begge selv. Han eier også en hamburgerrestaurant som han åpnet 28. april 2006.
Fjernsyn.
I 2000 startet Discovery Channel dokumentaren "Motorcycle Mania", som fulgte Jesse sin hverdag. I etterkant av suksessen fikk Jesse tilbud om å være programleder for den nye TV-serien "Monster Garage", hvor Jesse og en gjeng med mekanikere modifiserte kjøretøy innen korte tidsfrister. Han startet senere selskapet Payupsucker Productions, hvor han produserte programmer som "History of the Chopper", "Iraq Confidential with Jesse James" og "Green Scream", hvor han prøver å bryte fartsrekorden på land med en miljøvennlig bil som går på hydrogen.
Han deltok på sesong av Donald Trump sin TV-serie "Celebrity Apprentice". Han har også en serie med navn "Jesse James is a Dead Man", som startet 31. mai 2009, hvor han skal gjøre farlige og vågale stunts og utfordringer. Serien har over 2 millioner seere.
Privatliv.
Han har to barn fra hans første ekteskap med Karla James; datteren Chandler og sønnen Jesse James Jr. Han har også datteren Sunny James fra sitt andre ekteskap med pornoskuespilleren Janine Lindemulder. 16. juli 2005 giftet han seg for tredje gang, med skuespilleren Sandra Bullock. Hun skilte seg fra ham i 2010 da det ble kjent at han hadde vært utro.


Frambu.
Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for om lag hundre sjeldne funksjonshemninger. Det er et statlig finansiert supplement til det ordinære hjelpeapparatet og en møteplass for familier og fagpersoner, og er et tilbud både til voksne og barn. Frambu ligger på Siggerud like øst for Oslo og har 105 ansatte.
Mål.
Frambu skal samle, utvikle og spre kunnskap om sjeldne funksjonshemninger til brukere, pårørende og fagmiljøer slik at barn, unge og voksne personer med nedsatt funksjonsevne kan leve et liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov.
Kurs og helseleirer.
For å realisere målet arrangeres det gratis kurs for brukere og familier. Disse tar utgangspunkt i enkeltdiagnoser, diagnosegrupper og diagnoseovergripende tema og planlegges i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. For barn og unge med sjeldne funksjonshemninger arrangeres det hver sommer helseleirer. I forlengelsen av kurs og helseleirer kan det gis støtte til nettverksbygging i deltakeres lokalsamfunn ved at personer fra Frambu deltar på møter, konferanser og seminarer.
Utviklingsarbeid.
Utviklingsarbeidet dreier seg om å kartlegge, samle og systematisere kunnskap og erfaringer både fra praksisfeltet og fra Frambus virksomhet. Utviklingsarbeidet på Frambu skal styrke vår kunnskap om diagnosene vi arbeider med og om det å leve med en sjelden tilstand, samt bidra til å utvikle kompetanse om sjeldne funksjonshemninger. Frambu samarbeider med utdannings- og kompetansemiljøer i Norge og andre land.
Kommunikasjons- og dokumentasjonsarbeid.
Å ha tilgjengelig, relevant og kvalitetssikret informasjon om de sjeldne funksjonshemningene er høyt prioritert på Frambu. Brukere og fagpersoner kan henvende seg til Frambu via e-post eller telefon for å få informasjon om de sjeldne funksjonshemningene Frambu gir et tilbud til.
Frambukatalogen med omtale av alle tilstandene senteret jobber med, samt foldere, informasjonshefter og småskrifter om enkeltdiagnoser eller diagnosegrupper formidler informasjon og kan bestilles via nettsider eller ved henvendelse til Frambu. Fagbiblioteket kan dessuten gi veiledning om relevant litteratur og aktuelle nettsteder.
Sjeldne diagnoser.
En diagnose defineres i Norge som sjelden når det er færre enn 500 som har den.


Mahbub ul Haq.
Mahbub ul Haq (født 22. februar 1934, død 16. juli 1998 var en pakistansk økonom. Han er kjent for å ha utviklet HDI (Human Development Index) sammen med Amartya Sen. Han har bl.a. vært politisk direktør i Verdensbanken og finansminister i Pakistan, og jobbet i UNDP som spesialrådgiver.


Oslokirken.
Oslokirken er en pinsemenighet med tilhold i Oslo sentrum som ble etablert i 2001. Den representerer sammen med mange andre menigheter i lære, opplevelse og praksis den klassiske norske og internasjonale pinsebevegelsen som ble etablert av Thomas Ball Barratt i 1906. Ved årsskiftet 2008/09 hadde menigheten 110 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Pastor er Jan-Aage Torp.
Aktiviteter og internasjonale forbindelser.
Gudstjenester i Oslokirken utføres på norsk og engelsk som sideordnede språk. Menigheten drev i 2007–09 et «Healing Center» der mennesker kunne komme inn for å motta forbønn og betjening som gjaldt sykdommer, «demoniske plager», og praktiske livsproblemer.
Oslokirken er en del av en internasjonal strømning som kalles «Den nye apostoliske reformasjon», og har nære relasjoner til såvel amerikanske som afrikanske og asiatiske forsamlinger og predikanter. Menighetens pastor Jan-Aage Torp anser amerikanerne C. Peter Wagner fra Colorado Springs og John P. Kelly fra Dallas som sitt åndelige lederskap og sin inspirasjonskilde. I tillegg har han en nær relasjon med internasjonale ledere som Cindy Jacobs fra Dallas og Paul Gitwaza fra Kigali, Rwanda. Menigheten har en erklært visjon om å være «én menighet bestående av hundre nasjonaliteter».
17. september 2009 meddelte Oslokirken at menigheten ville tre ut av den organiserte norske pinsebevegelsen fordi «vi er betenkt over den organisatoriske utviklingen av «Pinsebevegelsen i Norge», og at organiseringen synes å innvarsle en ensretting som ikke er i pakt med den bredde og vitalitet som alltid har kjennetegnet norsk pinsebevegelse. Vi ser også en fare i at penger styrer utviklingen av den organiserte bevegelse» (brev til Pinsebevegelsens Lederråd).


Radka Toneff Minnepris.
Radka Toneff Minnepris er en norsk utmerkelse, gitt til individuelle utøvere som virker i Radka Toneffs ånd. Den er på 25 000 norske kroner, og forvaltes av "Radka Toneff Minnefond" med royalty-inntekter fra hennes to utgivelser "Fairytales" (1982) og "Live in Hamburg" (1993) på Odin Records.
Utdelingen skjedde ved Moldejazz frem til 2007.


Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien.
Bogislav Friedrich Emanuel greve Tauentzien von Wittenberg (født 15. september 1760 i Potsdam, død 20. februar 1824 i Berlin) var en prøyssisk general av kasjubisk opprinnelse på Napoleonskrigenes tid.
Liv.
Tauentzien trådte 1775 inn i den prøyssiske armé. 5. august 1791 ble han opphøyet i grevelig stand. Han ble utnevnt til kongelig fløyadjutant i 1793, og innehadde frem til 1813 mange diplomatiske oppdrag. Han deltok i felttoget i 1793, ble oberst i 1795 og generalmajor i 1801. I denne egenskapen hadde han kommandoen over et observasjonskorps sendt av fyrst Hohenlohe til Saalburg. Han ble trengt tilbake til Schleiz av den franske marskalken Soult, men klarte å slutte seg til hovedarméen igjen.
Ved Jena kommanderte han Hohenlohekorpsets avantgarde. Etter freden i Tilsit fikk han som generalløytnant kommandoen over den brandenburgske brigaden og deltok senere under reorganiseringen av arméen. Etter Preussens sammenbrudd i 1806 ble 141 generaler fritatt for tjenesten, bare ikke Tauentzien og Blücher.
Han ble utnevnt til militærguvernør mellom Oder og Weichsel i 1813, og ledet beleiringen av Stettin. Fra august kommanderte han som kongelig prøyssisk general av infanteriet det fjerde prøyssiske armékorps, som hovedsakelig bestod av landvernet, og kjempet i spissen for det ved Großbeeren (23. august) og Dennewitz (6. september). I oktober trakk korpset hans seg tilbake for å dekke overgangen over Elbe.
Etter folkeslaget ved Leipzig tvang han Torgau til kapitulasjon den 26. desember og tok angivelig Wittenberg med storm i natten fra 13. til 14. januar. Som takk for sine fortjenester mottok han ærespredikatet "von Wittenberg", en våpenforbedring og storkorset av Jernkorset av kongen. I virkeligheten hadde Tauentzien ikke vært tilstede ved Wittenberg i det hele tatt, og byen ble inntatt av hans underordnede, generalløytnant Leopold Wilhelm von Dobschütz, som senere ble guvernør i Dresden.
I felttoget året etter fikk Tauentzien kommandoen over det sjette armékorps. Men da han betrådte fransk jord var krigen allerede avgjort. Etter freden fikk Tauentzien kommandoen over det tredje armékorps.
Han døde som kommandant i Berlin i 1824.
Familie.
Tauentzien var gift med Elisabeth von Amstedt og hadde en sønn og en datter. Med sønnen Heinrich Bogislavs død i 1854 døde den grevelige linje av slekten Tauentzien ut.


Viltforvaltning.
Viltforvaltning er menneskets målretta innsats for å bevare, øke, høste eller begrense viltbestander. I de fleste tilfeller utøves den av kommunal eller fylkeskommunal myndighet gjennom viltnemnd eller ved delegert vedtak. I noen tilfeller ligger myndigheten hos Direktoratet for naturforvaltning,


Viltkart.
Et viltkart er et kart som dokumenterer arealbruk for prioriterte viltarter og viktige viltområder, gjerne kommunale.
Viltkartlegging i kommunene kartlegges etter DNs Håndbok 11, Viltkartlegging.


Tor Henning Hamre.
Tor Henning Hamre (født 24. april 1979 i Flekkefjord) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte spiss. I 2003-sesongen scoret han 39 mål for estiske FC Flora Tallinn, en bragd som gjorde at han ble nominert til ESM Golden Boot. Karrieren hans gikk så videre til Vålerenga, men Hamre mislyktes i Oslo-klubben. Etter sin mislykkede sesong i Vålerenga valgte han å dra til Mandalskameratene i Adeccoligaen, og fikk raskt mer spilletid. Etter et kort opphold i Mandalskameratene, valgte han igjen å dra videre til den danske klubben Herfølge. Hamre la opp etter 2006-sesongen. Han er nå spillerutvikler/trenerutvikler i Mandalskameratene.


Engbiller.
Engbiller (Dascillidae) er en artsfattig familie av biller. Én art, "Dascillus cervinus", finnes i Norge. Den forekommer lokalt på gressmarker, men kan være ganske tallrik der den finnes.
Utseende.
Middels store (4,5 – 25 mm), avlange biller. Kroppen er vanligvis dekket av et bestøvningslag og er matt, gulaktig, brunaktig eller gråaktig. Hodet er ganske lite. Noen arter har store, fremstående kjever (mandibler). Fasettøynene er forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, ganske lange (når minst til bakkanten av brystskjoldet), trådformede, sagtakkede eller av og til kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er temmelig kort og bredere enn langt. Dekkvingene er avlange, 2 til 8 ganger så lange som pronotum, som oftest med lengdestriper. Beina er middels lange og slanke. Det fjerde (nest ytterste) fotleddet er mer eller mindre tolappet, det femte (ytterste) leddet er langt og tynt.
Larvene ligner noe på scarabaeiforme larver. De er krumme, med tydelig markerte ryggplater, tre par ganske lange bein og en kraftig hodekapsel med sterke kjever (mandibler). Arten som finnes i Norge, "Dascillus cervinus", er 7-8 mm lang, matt, hannene er gråaktige og hunnene gulbrune.
Levevis.
Larvene lever i jorden. Man regner med at larvene til underfamilien Dascillinae spiser røtter. Underfamilien Karumiinae ser ut til å være knyttet til termitter, og man tror at larvene lever i eller ved termittenes underjordiske reir. De voksne billene kan være vanlige på blomsterenger om sommeren, de flyr gjerne i solskinn. Den norske arten kan finnes ganske langt til fjells, og av og til kan man finne dem tallrikt på snøfonner, der de trolig har blitt blåst ut.


Vald.
Et vald (av ty. "wald", "skog") er det geografiske området som lokale myndigheter godkjenner for jakt på arter av hjortevilt og bever, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. Et vald deles ofte videre inn i jaktfelt, som er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen.


Hjortevilt.
Hjortevilt er en fellesbenevnelse for artene: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort.
I Norge drives jakt på alle disse for å holde bestanden innafor forsvarlig antall. Jakten foregår distriktsvis i områder kalt vald. Jakttid starter vanligvis i august, men varierer fra fylke til fylke.


Hår- og dvergbiller.
"Hår- og dvergbiller" (Eucinetoidea, også kalt Scirtoidea) er en overfamilie av små til middelsstore biller som deles opp i tre familier: dvergbiller (Clambidae), Eucinetidae og hårbiller (Scirtidae). Dvergbiller og hårbiller finnes i Norge, Eucinetidae har en art som er funnet i de andre nordiske landene men foreløpig ikke i Norge. De fleste av artene er mer eller mindre flate av kroppsform. Hårbillene har larver som lever i vann, de andre familiene er knyttet til råtnende plantemateriale.


Richard Southern.
Sir Richard W. Southern (født 1912, død 2001) var en kjent middelalderhistoriker ved University of Oxford, mest kjent for sitt banebrytende verk "The making of the Middle Ages", fra 1953


Augustdorf.
Augustdorf er en liten kommune i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kommunen dekker 42,21 km² og har 10 200 innbyggere (2003). Den ligger i det tidligere fyrstedømmet Lippe som nå utgjør kretsen Lippe. Borgermester er Andreas Wulf (CDU).
Kommunens historie går tilbake til 1775. I 1890 ble det bestemt å opprette en militær troppsøvelsesplass syd for Augustdorf. Ved Augustdorf ligger idag den tyske hærens Generalfeldmarschall-Rommel-Kaserne.


Tarragona (provins).
Tarragona er en provins i Spania, i den sørlige delen av Catalonia. Den grenser til provinsene Castellón, Teruel, Zaragoza, Lleida og Barcelona, og til Middelhavet. Av befolkningen på 702 979 (2005) bor 20 % i hovedstaden, Tarragona. Provinsen består av 183 «municipios» fordelt på 10 «comarcas».


Jesus College (Cambridge).
Jesus College ved University of Cambridge ble grunnlagt i 1496 av John Alcock, daværende biskop av Ely. Kollegiet overtok bygningene fra et benediktinsk nonnekloster. Historien forteller at klosteret ble gjort om til et kollegium fordi klosteret hadde fått et rykte for promiskuitet.
Lærestedets fullstendige navn er "«The College of the Blessed Virgin Mary, Saint John the Evangelist and the glorious Virgin Saint Radegund, near Cambridge»". Kortformen, Jesus College, kommer fra navnet på kapellet, Jesus Chapel. Kapellet ble grunnlagt på begynnelsen av 1000-tallet, og er den eldste universitetsbygningen i Cambridge som fremdeles er i bruk.
Da Jesus College ble grunnlagt i 1496, bestod det av bygninger som var tilknyttet nonneklosteret – kapellet, klosteret, nonnenes refektorium og priorinnens tidligere bolig. Disse bygningene utgjør fremdeles kollegiets kjerne, og er med på å gi Jesus College sin særpregede atmosfære.
Kollegiet er også kjent for uteområdene, som er annerledes og mye større enn Cambridges øvrige kollegier. Jesus College betraktes som et av de vakreste kollegiene i Cambridge, men tiltrekker seg langt færre turister enn flesteparten av de øvrige, fordi det ligger litt lenger unna sentrum.


Skjenaldelva.
Skjenaldelva har sitt utspring i Gagnåsvatnet i Orkdal kommune. Fra inntaket til eksisterende Skjenaldfoss kraftverk har elva et nedbørfelt på og en gjennomsnittlig avrenning på.
Storparten av Skjenaldelvas løp ligger i dag på fjell og erosjonen er derfor minimal. Store deler av arealene langs elva er nyttet som jordbruksland. Det meste av dalsidene langs elva er kledd med kystgranskog med innslag av bjørk, og langs elvebredden dominerer gråor. Elva er forholdsvis rasktstrømmende og har få kulper. Store strekk av elva er sterkt berørt av kanalisering og forbygning. Vannkvaliteten i vassdraget er god, og det finnes både en laksestamme og en sjøørretstamme i vassdraget. Elva er et viktig område for en rekke arter.
Skjenaldelva munner ut i Orkdalsfjorden, vest for Orklas utløp.


Kystgranskog.
Kystgranskog er en naturtype som i hovedsak dekker Fosen i Sør-Trøndelag, Namdalen og kysten nord til Brønnøy i Nord-Trøndelag og Nordland. Her vokser gran helt ut mot kysten som eneste sted i Europa. Stor fuktighet kombinert med høy middeltemperatur har skapt et spesielt livsmiljø for lav- og mosearter.


U.L. Framskritt.
U.L. Framskritt er ungdomslaget på Storlandet i Gjemnes, stiftet i 1907. Laget eier og driver Storlandet Ungdomshus. Leder i U.L. Framskritt i 2008 er Peggy Grønseth.
Laget driver aktiviteter for bygdas befolkning, så som dansefester, trim, basarer og julebord. I tillegg leies lokalene til U.L. Framskritt ut til andre lag i bygda, som Storlandet Utmarkslag og Storlandet Sanitetsforening.


Truong Son muntjak.
Truong Son muntjak ("Muntiacus truongsonensis") er et lite hjortedyr i slekten muntjaker. Den ble først oppdaget av forskere i Truong Son fjellene i Vietnam i april 1997, og beskrevet året etter.
Beskrivelse.
Truong-Son muntjak tilhører de minste muntjakene og veier kun omkring 15 kg. Sammenlignet med indiamuntjak er den omtrent halvparten så stor. Siden den aldri har blitt studert av forskere i levende live, så er et svært sparsomt med informasjon om dette dyrets utseende forøvrig.
Annet.
Truong Son muntjak ble oppdaget av forskere fra WWF, Danang universitetet og landbruks- og utviklingsdepartementet i Vietnam. Den ble funnet i Truong Son fjellene, som ligger i Quang Nam provinsen, nær grensen til Laos. Man antar at utbredelsen trolig fortsetter nord- og østover, men dette har ennå ikke blitt dokumentert.
Arten ble bestemt med bakgrunn i studier av skaller og beskrivelser gitt av lokalbefolkningen. Vevsprøver ble dessuten sendt til instituttet for zoologi ved universitetet i København, som kunne bekrefte at det var en egen art. Truong Son muntjaken trives i tett underskog i høyder på 400-1 000 moh, i det eviggrønne skogbeltet med temperert regnskog.


Morley Safer.
Morley Safer (født 8. november 1931 i Toronto Canada) er en canadisk journalist og reporter for CBS-programmet 60 Minutes.
Safer ble ansatt i CBS i 1964 som Londonkorrespondent. I 1965 ble han overført til Saigon i Vietnam hvor han fulgte en gruppe marine-soldater på tokt i en vietamesisk landsby. Når soldatene ankom landsbyen beordret de innbyggerne å forlate stedet hvorpå de brente ned husene deres. Safers rapport ble sent på CBS like etter og var en av de første rapportene fra Vietnam-krigen som viste hvor hensynsløs den amerikanske krigføingen var. Reaksjonene uteble ikke og president Lyndon B. Johnson beskyldte han for å sverte det amerikanske flagg samt at han var kommunist. Tre år etter ble Safer sendt tilbake til London, og i 1970 forlot han London og reiste til USA for å bli en korrespondent i tv-programmet 60 Minutes – hvor han har vært siden.
Safer har utgitt boka "Flashbacks: On Returning to Vietnam", som ble en best-seller. Han har vunnet flere priser for sin journalistikk, blant annet flere Emmy Awards.


Chorley (distrikt).
Chorley er et administrativt distrikt i Lancashire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Chorley.
Det ble opprettet 1. april 1974 ved at Chorley ble slått sammen med Adlington, Withnell og Chorley landdistrikt.


Congleton (distrikt).
Congleton er et administrativt distrikt i Cheshire i England. Administrasjonssenteret er Sandbach.
Distriktet ble opprettet ved at Congleton, Alsager, Middlewich, Sandbach og Congleton landdistrikt ble slått sammen.


Byfjordtunnelen.
Byfjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel på europavei 39 i Randaberg og Rennesøy kommuner i Rogaland. Tunnelen går under Byfjorden mellom Harestad i Randaberg og øya Sokn i Rennesøy. Tunnelen passerer også under øya Bru og Soknasundet mellom Bru og Sokn. Byfjordtunnelen er 5875 meter lang, den når 223 meter under havet, og største stigning er 8 %.
Byfjordtunnelen er en del av veianlegget Rennfast, som ga fastlandsforbindelse til Rennesøy kommune. Rennfast ble åpnet 30. november 1992. Veianlegget forkortet også fergestrekningen over Boknafjorden.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Byfjordtunnelen.


Johann Pachelbel.
Johann Pachelbel (IPA:) (døpt 1. september 1653 i Nürnberg, Tyskland, død 3. mars 1706 i Nürnberg) var en anerkjent tysk komponist, organist og lærer. Han komponerte et stort antall verk og var gjennom sitt arbeid i stor grad med på å definere barokken og var med på å løfte den nordtyske orgelskole et høydepunkt. Han hadde en stor produksjon innen både både sakral og sekulær musikk, og har hatt en viktig rolle i utviklingen av koralpreludium og fuge innen barokken.
Bakgrunn.
Pachelbel ble født inn en luthersk middelklassefamilie hvor faren Johann (Hans) Pachelbel (født 1613 i Wunsiedel) var vinhandler. Selve fødselsdagen er ikke kjent, men siden han ble døpt 1. september, må det ha vært i de siste dagene i august. Han fikk tidlig musikalsk opplæring, av musikeren Heinrich Schwemmer, som senere ble kantor St. Sebaldus kirken ("Sebalduskirche"). Det er antatt at han også fikk undervisning av Georg Caspar Wecker, komponist og organist ved den samme kirken, men dette er ikke helt klart i kildene. Uansett var begge viktige inspirasjonskilder, begge hadde sin utdannelse fra Johann Erasmus Kindermann, en av grunnleggerne av musikktradisjonen i Nürnberg og som selv hadde vært elev av Johann Staden.
Pachelbel skal tidlig ha vist sjeldne musikalske og akademiske evner. Han fikk sin skolegang ved St. Lorenz Hauptschule og "Auditorio Aegediano" i Nürnberg, og fra juni 1669 var han student ved Universitetet i Altdorf, hvor han også ble organist i St. Lorenz kirche samme år. Økonomiske vanskelighet tvang ham til å måtte forlate universitetet etter et knapt år. Han fikk imidlertid stipend i 1670 ved "Gymnasium Poeticum" i Regensburg da skolemyndighetene var imponerte over hans evner og kvalifikasjoner, slik at han ble tatt opp utenfor skolens vanlige opptak. Han fikk også anledning til å ta undervisning utenfor skolen av Kaspar Prentz, som selv hadde vært student av Johann Kaspar Kerll, og det antas at det var gjennom Prentz at Pachelbel utviklet sin interesse for samtidig italiensk musikk og katolsk kirkemusikk.
Ansettelser.
a>, hvor Pachelbel arbeidet i 12 år. Fasade mot øst
Ved siden av sitt virke som komponist, var Pachelbel ansatt som organist i
Betydning.
Pachelbels musikk nøt stor berømmelse i hans levetid; han hadde mange elever og hans musikk ble en modell for komponistene i det sørlige og sentrale Tyskland. Han er i dag best kjent for sin Kanon i D-dur, selv om den ikke er så representativ for resten av hans verker.
Pachelbels musikk var hovedsakelig inspirert av sør-tyske komponister som Johann Jakob Froberger og Johann Kaspar Kerll, de italienske musikerne Girolamo Frescobaldi og Alessandro Poglietti.
Som en komponist sent i barokken, hadde ikke Pachelbels så stor innflytelse på den videre utviklingen innen denne retninger, og på sene barokkkomponister som Georg Friedrich Händel, Domenico Scarlatti eller Georg Philipp Telemann. Men han hadde innflytelse på Johann Sebastian Bach indirekte da den unge Johann Sebastian fikk opplæring av sin bror Johann Christoph Bach som hadde vært elev av Pachelbel. I tidlige koraler av Bach kan man finne spor etter Pachelbel, men nordtyske komponister som Georg Böhm, Dietrich Buxtehude og Johann Adam Reincken har nok vært viktigere i Bachs musikalske utvikling.
Pachelbel var den siste store komponisten fra musikktradisjonen i Nürnberg og den siste viktige sørtyske komponisten. Han innflytelse har derfor gått mest gjennom sine elever, som Johann Christoph Bach, Johann Heinrich Buttstett, Andreas Nicolaus Vetter, og sine to sønner Wilhelm Hieronymus og Carl Theodorus. Den siste ble en av Europas første komponister som flyttet til koloniene i Amerika, og slik fikk Pachelbel en indirekte innflytelse på den tidlige utviklingen av amerikansk kirkemusikk.
Mens mye barokkmusikk ble glemt etter at denne retningen ble fortrengt utover på 1700-tallet, har Pachelbels "Kanon i D-dur" overlevd gjennom århundrene, og har etter 1970-årene fått en stor utbredelse, selv om dette var den eneste kanon han skrev. Dette verket har blitt svært velkjent for et stort publikum som et av de mest gjenkjennelige klassiske komposisjoner. Det er spilt inn i en rekke versjoner og fremføres fortsatt stadig ofte. Dette nummeret har hatt en stor innflytelse også innen dagens populærmusikk.


Johann Grueber.
Johann Grueber (白乃心, "Bái Nǎixīn", født 28. oktober 1623 i Linz i dagens Østerrike, død 30. september 1680 i Sárospatak i Ungarn) var en jesuitt som virket som misjonær i Kina og ellers huskes som en forskningsreisende.
Man vel lite om hans bakgrunn; muligens var han konvertitt fra protestantismen. I 1640 eller 1641 ble han medlem av jesuittordenen. I 1656 brøt han opp på sin første reise til Kina, der han i to år virket ved det keiserlige hoff i Beijing, sammen med Johann Adam Schall von Bell S.J. ved Det keiserlige astronomiske byrå.
a> etter en skisse av p Johann Grueber, 1666
I 1661 ble han beordret tilbake til Roma, men på grunn av en nederlandsk skipsblokkade var den vanlige sjøveien via Macao umulig. Grueber og hans belgiske ledsager Albert d'Orville bestemte seg da for å ta landveien om Tibet og India. De besøkte Lhasa og kunne gi Vesten de første brukbare informasjoner om byen, opplysninger som skulle stå seg i to hundre år som omtrent de eneste man hadde. I Agra døde D'Orville. Han fortsatte mot Europa, nå ledsaget av svaberen Heinrich Roth. De ankom Roma den 20. februar 1664.
Reisen vakte stor oppsikt, og jesuittpateren Athanasius Kircher beskrev den detalj i sitt verk China illustrata av 1667.
De siste årene av sitt liv var Grueber feltkapellan i Siebenbürgen.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Litteratur.
Grueber, Johann
Grueber, Johann
Grueber, Johann
Grueber, Johann
Grueber, Johann


Epagoge.
Epagoge kommer fra det greske ordet for «frambringelse» og kan bety


Fortaleza da Guia.
Fortaleza da Guia, nå nesten bortgjemt mellom høyhus i Macao
Capela de Nossa Senhora da Guia og Guia-fyret
Fortaleza da Guia (kinesisk: 東望洋炮台) er et historisk anlegg i Macao i Kina som omfatter et militært fort, et kapell og et fyr. Fortet og kapellet ble bygd mellom 1622 og 1638. Fyret ble bygget 1864–1865, og var det første fyr i Østasia i vestlig stil. Fyret rager 91 meter opp. Anlegget er på Macaohalvøyas høyeste punkt, Guiahøyden.


Steve Kroft.
Steve Kroft (født 22. august 1945 i Indiana, USA) er en amerikansk journalist og reporter for CBS-programmet "60 Minutes".
Etter å ha jobbet som journalist for regionale tv-stasjoner i Florida og New York, kom Kroft til CBS i 1980. De første 9 årene hadde han ulike oppdrag både i Miami, London og Dallas for kanalen før han omsider i 1989 ble korrespondent i 60 Minutes (hvor han fremdeles jobber).
Kroft har vunnet flere priser for sin journalistikk, blant annet Emmy Award flere ganger.


Ennå er det håp.
"Ennå er det håp!" er et kristen tidsskrift for Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter. Informasjon om Evangeliesenterets arbeid er hovedstoffet, men også intervjuer og andakter finnes.
Tidsskriftet er et gratisblad og kommer ut med omtrent ett nummer hver måned.
Redaktør er Bjørn Gjellum.


Teller (selskap).
Teller AS er et norsk kreditt- og betalingskortselskap som eies av Nets. Teller AS ble opprinnelig dannet som Visa Norge AS i 1977.
I 2003 skiftet selskapet navn til Teller AS. Det er Norges største innløser av kredittkorttransaksjoner, og tilbyr sine brukersteder tilgang til de internasjonale betalingssystemene til VISA, MasterCard og American Express. Teller tilbyr også en rekke tjenester til norske banker, blant annet overvåking av kortsvindel og sperretjeneste.
Jusprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo mente det var «uhørt» da det norsk-danske-eide Teller i 2010 blokkerte pengeoverføringer til varslertjenesten Wikileaks, og mente saken minnet om maktmisbruk.


Giacomo Rho.
Giacomo Rho (født 1593 i Milano i Italia, død 27. april 1638 i Beijing i Kina) var en misjonær tilhørende jesuittordenen som virket som astronom ved det keiserlige hoff i Beijing.
Han var sønn av en adelig og lærd jurist, og ble jesuitt i en alder av 20 år. Hans beste fag var matematikken. Etter at han var blitt presteviet i Roma av kardinal Roberto Bellarmino seilte han og 44 andre jesuitter til Det fjerne østens misjoner. Etter et kort opphold i Goa kom han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Han var i Macao da nederlandske tropper forsøkte å innta denne portugisiske kolonien i 1622. Han instruerte da befolkningen om bruken av artilleri, og bidro således til at nederlenderne ble slått tilbake.
Denne innsaten førte til at han og andre jesuitter ble etterspurt av Wanli-keiseren i Beijing, som hadde problemer med inntrengere langs landets nordgrense. I 1631 ble han bedt av den nye keiser, Chongzhen-keiseren, bad ham om å bidra sammen med pater Johann Adam Schall von Bell til forbedringen av den kinesiske kalender. Da han få år etter døde, var mange kinesiske embedsmenn tilstede under begravelsen på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Han etterlot seg en rekke verker om astronomiske og teologiske spørsmål.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Rho, Giacomo
Rho, Giacomo
Rho, Giacomo
Rho, Giacomo
Rho, Giacomo
Rho, Giacomo


Fidesz.
Fidesz – Magyar Polgári Szövetség (, «Fidesz – Ungarsk borgerforbund») er et stort sentrum-høyre-parti i Ungarn.
Det er medlem av Det europeiske folkepartiet, hvor det norske Høyre er assosiert medlem, mens Kristelig Folkeparti er observatør.
Fidesz ble grunnlagt i 1988 som et ungdommelig liberalt parti og organisert motstand mot kommunismen. Forkortelsen Fidesz står for "Fiatal Demokraták Szövetsége" – alliansen av unge demokrater.
Fidesz vant absolutt flertall i første runde av Ungarns parlamentsvalg 11. april 2010.
Raftoprisen.
I 1989 ble Fidesz tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris. Opposisjonsgruppen ble representert av Péter Molnár som senere ble parlamentsmedlem i Ungarn.


Mitchell County (Kansas).
Mitchell County (MC) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Montgomery County (Kansas).
Montgomery County (MG) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Morris County (Kansas).
Morris County (MR) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Morton County (Kansas).
Morton County (MT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Nemaha County (Kansas).
Nemaha County (NM) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Neosho County.
Neosho County (NO) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Ness County.
Ness County (NS) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Norton County.
Norton County (NT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Osage County (Kansas).
Osage County (OS) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Osborne County.
Osborne County (OB) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


William Joseph Seymour.
William Joseph Seymour (født 2. mai 1870, i Centerville, Louisiana (USA), død av hjerteinfarkt 28. september 1922) var en afroamerikansk kristen pastor i menigheten i Apostolisk trosmisjon. Menigheten er kjent for "Vekkelsen i Azusa street", stedet der pinsevekkelsen oppstod i 1906.
Unge år og oppvekst.
Seymour var sønn av tidligere slaver i sørstatene. Hvem som eide (slave) Seymours far, Simon Seymour, er ukjent (?), men hans mor, Phillis Seymour, var eid av plantasjeeieren Adeland Carlin. Det var på Carlins plantasje William Seymour ble født.
Da Seymour var 13 år ble han frelst i en metodistkirke. Seymour fikk tidlig en lengsel etter å tjene Gud med sitt liv. 31 år gammel, i 1901 flytter han til Cincinnati, og begynte på en bibelskole der. Mens han bor der får han kopper, og sykdommen gjør at han mister synet på det ene øyet.
I 1904 flytter han igjen, til Houston i Texas, og i 1905 fikk han begynne på Bethel Bible College drevet av Charles Parham. Han gikk et ti ukers kurs. Seymour var afroamerikansk og farget. På grunn av raselovene fikk han ikke komme inn i klasserommet sammen med de andre elevene, men måtte sitte på gangen. Seymour utviklet en tro på tungetalen (glossolalia) som en stadfestelse på åndsdåpen (å bli fylt av Den Hellige Ånd). Seymour skal selv ikke ha vært "åndsdøpt med tunger som tegn" da han kom til Los Angeles. Selv om han først senere opplevde dette, bad han med mange, som «kom gjennom og ble fylt med ånden».
Los Angeles.
Selv om at han hadde blitt advart, drog den unge predikanten Seymour, i februar 1906, til Los Angeles. William J. Seymour begynte som pastor i en nystartet menighet. Menigheten var opptatt av hellighet og del av hellighetsbevegelsen. Men på grunn av hans radikale tro på og undervisning om tungetale fikk han ikke tjenestegjøre i menigheten mer enn i fem dager. Han kom til låst dør. Han måtte lete etter et annet sted.
Bonnie Brae Street.
I Bonnie Brae Street, sentalt i Los Angeles lå et eldre trehus. Her bodde Richard og Ruth Asberry. De åpnet hjemmet sitt for Seymour. Mennesker strømmet til stedet. Den 9. april 1906, falt Den Hellige Ånd på Edward S. Lee, senere på flere av de som var til stede. Det fortelles at mennesker ble åndsdøpte på vei til møtet og begynte å tale i tunger allerede mens de var en kilometer fra stedet. Andre kunne sitte timevis å spille på pianoet uten før å ha lært å spille piano. Den 12. april 1906 fikk Seymour selv oppleve åndsdåpen og talte i tunger for første gang. Det som skjedde i Det lille huset i Bonnie Brae Street ble snart kjent om mennesker strømmet til for å ta del i møtene. Huset var overfylt.
No. 312 Azusa street.
Den 13. april flyttet de møtene til en nedlagt metodistkirke, «downtown» Los Angeles i 312 Azusa Street. Kirken var 13 ganger 20 meter og bygd i 1888. Etterhvert fikk vekkelsen navnet "Apostolic Faith Mission" (Apostolisk trosmisjon). Møtene ble kjent i flere verdensdeler og mennesker kom for å oppleve "fylden av Den Hellige Ånd". Det var møter nesten hele døgnet og lengtende kristne ropte og bad til Gud om helligjørelse og åndsdåp.
I andre etasje var rom for åndsdåpen, dit opp slapp ingen før de hadde opplevd helliggjørelsen. For å motta åndsdåpen, mente man at, en måtte helt renses fra all synd i sitt liv. I avisene ble det skrevet om møtene som «vanvittig babling». Etablerte kirkesamfunn mente at virksomheten nok ville dø ut etter kort tid.
Vekkelse i tre og ett halvt år.
Her i det lille gudshuset i Azusa street, møttes mennesker med ulik kristen bakgrunn. De hadde også ulik hudfarge, det var fargede, hvite og latinamerikanere. Den første som ble åndsdøpt skal ha vært en katolikk fra en kirke i nærheten. Vekkelsen varte i tre og et halvt år. Det var møter sju dager i uken, tre ganger daglig. Tema som helliggjørelse, tungetale og åndsdåp, var sentral i møtene.
I 1908 giftet Seymour seg med Jennie Evans Moore. Det fortelles om henne at hun ikke kunne spille piano, ikke bare spilte på instrumentet, men også sang på både fransk, spansk, latin, gresk, hebraisk og hindustani.
Splittelsen som ble til spredning.
Etter over tre år med vekkelse begynte det etterhvert å bli uenigheter i ledelsen. Menigheten opplevde mange splittelser hos de som stod sentralt i vekkelsen. Dette resulterte i at bevegelsen spredte seg og nye menigheter ble dannet. Denne uenigheten kunne ha bakgrunn i tolkningen av Guds ord. Ett av stridsspørsmålene var "hellighetsopplevelsen" (helliggjørelse), hvorvidt dette var en engangs opplevelse eller en erfaring som en kunne oppleve stadig nye sider av.
Etter vekkelsen fortsatte Seymour trofast å tjene menigheten som pastor helt til sin død i 1922. Da var han 52 år gammel.
Verdensvid bevegelse.
Vekkelsen spredte seg som en løpeild. Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet. Ett hundre år senere har bevegelsen vokst til 600 millioner pinsevenner De fleste karismatiske kristne grupperinger har sine røtter tilbake til Seymours menighet. Seymour er ifølge enkelte forskere den mest innflytelsesrike fargede religiøse leder noensinne i Amerika.
Film og historisk spill.
Filmen "Azusa Street" påbegynt i 2006, handler om Vekkelsen i Azusa street. Bak filmmanus og regi er Richard Rossi.
Et historisk spill "Miracle on Azusa Street", settes iblant opp av amerikanske pinsemenigheter, for å minnes Seymour og den moderne pinsebevegelsens begynnelse.


Lockheed P-80 Shooting Star.
Lockheed P-80 Shooting Star var det første, operative, jetdrevne jagerflyet som ble tatt i bruk av USAF. Bell P-59 Airacomet var tidligere ute med jetmotor, men ble kun produsert i begrenset antall og ble aldri operativt. P-80 var også et av de første operative, jetdrevne jagerfly som hadde motorene som en del av flyskroget, noe som først ble gjort på P-59 Airacomet (andre jetjagere hadde motorene eksternt for å lette vedlikeholdet av disse tidlige turbojet-motorene), og som siden ble den normale løsningen på nesten alle jagerfly.


Iraks president.
a> Iraks president fra 7. april 2005
Iraks president er Iraks statsoverhode. Mellom 1958 og 2003 var presidenten også regjeringssjef, men siden 2005 har Iraks statsminister hatt den stillingen. Irak ble en republikk etter at monarkiet ble fjernet i 1958.
Presidenter i Republikken Irak.
I det meste av tida etter at kongedømmet ble avskaffet i 1958, har Iraks presidenter vært autoritære diktatorer som tok et embede uten noe klart definert konstitusjonelt system. Disse presidentene har styrt eneveldig, etter råd fra en liten regjering.
"* Statsoverhode i form av Formann i uavhengighetsrådet, men teknisk sett ikke president.
Presidenter i Irak.
Fra invasjonen i 2003 ble Irak styrt av okkupasjonsmakten gjennom et råd på syv personer.
Etter valgene i januar 2005 fikk landet sin første demokratisk valgte president, men den utøvende makt ligger hos statsministeren.


Christiane Amanpour.
Christiane Amanpour (persisk: کریستیان امانپور) (født 12. januar 1958 i London) er en iransk-engelsk journalist og internasjonal korrespondent for nyhetskanalen CNN.
Amanpour har iranske foreldre og like etter fødselen i London flyttet hun og foreldrene tilbake til Teheran, Iran hvor de levde et privilegert liv under sjah Muhammed Reza Pahlavi. Da hun var 11 ble hun sent på kostskole til London og 10 år etter måtte foreldrene flykte fra Iran på grunn av den Islamske revolusjon i 1979.
Hun flyttet så til USA for å studere journalistikk og etter studiene begynte hun i 1983 å jobbe for CNNs Londonkontor. I 1989 ble hun overflyttet til Tyskland for å dekke demokratiseringsbølgen som feiet over Øst-Europa. Det var imidlertid hennes dekning av Gulfkrigen i 1991 som gjorde henne kjent. Deretter rapporterte hun fra krigen i Bosnia og mange andre konfliktområder i verden. I perioden 1996-2005 hadde hun også kontrakt som reporter for programmet "60 Minutes".
Amanpour regnes i dag som en av verdens mest anerkjente journalister og hun har vunnet flere priser, blant annet Peabody Award i 1993 og 1998.
Annet.
Hun har en søster, Lizzy Amanpour som jobber som produsent for den britiske tv-kanalen Channel 4.
Christiane Amanpour ble i 1998 gift med James Rubin, som var pressetalsmann for president Bill Clinton. Paret har sønnen Darius John Rubin sammen.


Ottawa County (Kansas).
Ottawa County (OT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Pawnee County (Kansas).
Pawnee County (PN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Phillips County (Kansas).
Phillips County (PL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Pottawatomie County (Kansas).
Pottawatomie County (PT) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Henrik Elvestad.
Henrik Brokner «HenTrick» Elvestad (født 3. juli 1973) er en norsk komiker, skuespiller og programleder.
Han er blant annet kjent som mannen bak figuren «Timothy Dahle» i "Nissene på låven", "Get ready to be boyzvoiced" og "Nissene over skog og hei". Han var vert for TV 2-programmet "Tonight med Timothy Dahle" som «Timothy Dahle». Han er også programleder i sport- og humorprogrammet "Golden Goal" sammen med Johan Golden.


Pratt County.
Pratt County (PR) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Rawlins County.
Rawlins County (RA) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Reno County.
Reno County (RN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Republic County.
Republic County (RP) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Rice County (Kansas).
Rice County (RC) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Riley County.
Riley County (RL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Rooks County.
Rooks County (RO) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Rush County (Kansas).
Rush County (RH) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Russell County (Kansas).
Russell County (RS) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Saline County (Kansas).
Saline County (SA) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Scott County (Kansas).
Scott County (SC) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Sedgwick County (Kansas).
Sedgwick County (SG) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Andy Rooney.
Andrew Aitken Rooney (født 14. januar 1919 i New York, død 4. november 2011) var en amerikansk journalist som var kjent for sine kommentarer i CBS-programmet "60 Minutes".
Rooney var for de fleste kjent for sine underfundige funderinger over dagligdagse ting på slutten av hver episode av "60 Minutes", hvor han medvirket fra 1978 til 2011. I løpet av 2011 trappet Rooney ned fra ukentlige til månedlige innslag på programmet. Rooney hadde sin siste opptreden i "60 Minutes" 2. oktober 2011, kun noen få uker før han døde.
Rooney begynte sin karriere som journalist i "Stars and Stripes" i 1941 som innkalt (drafted) krigsreporter. I 1943 var han en av seks korrespondenter som var med på den første amerikanske bombingen av Tyskland under Andre verdenskrig. Han var også en av de første amerikanske journalistene som besøkte konsentrasjonsleirene etter krigens slutt.
Rooney ble ansatt i CBS i 1949 hvor han blant annet jobbet som medforfatter til programmet "Arthur Godfrey's Talent Scouts" og "The Garry Moore Show". I 1978 fikk han sin faste spalte i "60 Minutes".
Rooney var gift med Marguerite til hun døde i 2004. Sammen fikk de fire barn: David, Brian, Ellen og Emily. Datteren Emily Rooney er talkshow-vert på ABC News.


Seward County (Kansas).
Seward County (SW) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Shawnee County.
Shawnee County (SN) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.
Delstatshovedstaden i Kansas, Topeka, ligger i Shawnee County.


Sheridan County (Kansas).
Sheridan County (SD) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Sherman County (Kansas).
Sherman County (SH) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Smith County (Kansas).
Smith County (SM) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Stafford County (Kansas).
Stafford County (SF) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Stanton County (Kansas).
Stanton County (ST) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Stevens County (Kansas).
Stevens County (SV) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas. Antall innbyggere var i 2000 5 463. Administrasjonssenteret er Hugoton.
Lover og styre.
Selv om Kansas' konstitusjon ble endret ved avstemning i 1986 slik at alkohol kunne selges per glass, forble Stevens County tørrlagt (et forbudsfylke).
Geografi.
Ifølge opplysninger fra U.S. Census Bureau, er fylket 1 885 km² stort.


Sumner County (Kansas).
Sumner County (SU) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Thomas County (Kansas).
Thomas County (TH) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Trego County.
Trego County (TR) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Wabaunsee County.
Wabaunsee County (WB) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Wallace County.
Wallace County (WA) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Wichita County (Kansas).
Wichita County (WH) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Wilson County (Kansas).
Wilson County (WL) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Woodson County.
Woodson County (WO) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Wyandotte County.
Wyandotte County (WY) er et fylke i den amerikanske delstaten Kansas.


Adams County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Adams County er markert med rødt.
Adams County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska. Det ligger i de sørlige delene av staten og det grenser mot Clay County i øst, Webster County i sør, Kearney County i vest, Buffalo County i nordvest og mot Hall County i nord.
Adams Countys totale areal er 1 461 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 31 151 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hastings.
Fylket ble grunnlagt i 1854 og er oppkalt etter USAs andre president, John Adams


Antelope County.
Kart over Nebraska der Antelope County er markert med rødt.
Antelope County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og det grenser mot Pierce County i øst, Madison County i sørøst, Boone County i sør, Wheeler i sørvest, Holt County i vest og mot Knox County i nord.
Antelope Countys totale areal er 2 223 km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 452 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Neligh.


Arthur County.
Kart over Nebraska der Arthur County er markert med rødt.
Arthur County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska. Det ligger øst i de sentrale delene av staten og det grenser mot Grant County i nord, Hooker County i nordøst, McPherson County i øst, Keith County i sør og mot Garden County i vest.
Arthur Countys totale areal er 1 860 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 444 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Arthur.
Arthur County er det fylket i Nebraska med færrest antall innbyggere og det er kun fire fylker i hele USA som har færre. De er Loving County i Texas, Kalawao County på Hawaii, King County og Kenedy County i Texas.
Fylket ble grunnlagt i 1854


Banner County.
Kart over Nebraska der Banner County er markert med rødt.
Banner County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dypbergart.
Dypbergart er en av de tre hovedgruppene av størkningsbergarter, de andre er gangbergart, og dagbergart.
Størkningsbergarter dannes ved at magma størkner, og kan derfor også kalles en magmatisk bergart.
En dypbergart dannes ved at magma størkner under jordoverflaten i store kammer, det kan ta titusener av år før all smeltemassen størkner.
Et eksempel på en dypbergart er granitt. Granitt har store mineralkorn, som skyldes at den har størknet så langsomt i dypet at krystallene har hatt tid til å vokse seg store.


Vorma i Orkdal kommune.
Vorma er ei elv i Orkdal kommune. Elva starter ved østenden av Hostovatnet og renner ut i Orkla ved Vormstad. Elva renner gjennom myrer, dyrka mark og løvskog. I de nedre delene går store deler av vannet i rør. Den regulerte delen av vassdraget er på ca 1 km og utgjør kun en liten del av hele vassdraget.


Blaine County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Blaine County er markert med rødt.
Blaine County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Boone County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Boone County er markert med rødt.
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Karl Jonsson.
Karl Jonsson (født ca. 1135, død 1213) var en islandsk abbed som skal ha skrevet middelaldersagaen Sverres saga, som omhandler den norske kong Sverre.
Karl ble abbed i klostret i Þingeyrar i det nordlige Island i 1169, men fratrådte i 1181. I 1185 reiste han til Norge, hvor han knyttet seg nær til Sverre. Etter den nye abbeden i Þingeyrars død i 1187 var han abbed på ny, inntil han gikk av på grunn av alderdom i 1204.
Karl Jonsson


Box Butte County.
Kart over Nebraska der Box Butte County er markert med rødt.
Box Butte County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Boyd County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Boyd County er markert med rødt.
Boyd County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dagbergart.
Dagbergarter er en type magmatisk bergart. Dette er bergarter som har størknet over jordskorpen, uavhengig om det er på land eller havbunn. Et eksempel på en slik bergart er basalt.


Brown County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Brown County er markert med rødt.
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Buffalo County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Buffalo County er markert med rødt.
Buffalo County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Burt County.
Kart over Nebraska der Burt County er markert med rødt.
Burt County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Gangbergart.
Gangbergarter er en type magmatisk bergart. Når smeltet steinmasse trenger seg inn i sprekker eller gangveier i berget og størkner i disse gangene, blir de til gangbergarter.


Butler County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Butler County er markert med rødt.
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Cass County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Cass County er markert med rødt.
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.
Her ligger Cass County gasskraftverk som fyres på naturgass, og yter 345 MW.


Cedar County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Cedar County er markert med rødt.
Cedar County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Chase County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Chase County er markert med rødt.
Chase County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Cherry County.
Kart over Nebraska der Cherry County er markert med rødt.
Cherry County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Cheyenne County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Cheyenne County er markert med rødt.
Cheyenne County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Clay County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Clay County er markert med rødt.
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Colfax County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Colfax County er markert med rødt.
Colfax County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Cuming County.
Kart over Nebraska der Cuming County er markert med rødt.
Cuming County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Custer County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Custer County er markert med rødt.
Custer County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dumpventil.
Dumpventil (også kjent som Pop-off eller Blow-off) er en ventil som slipper ut ladeluft fra turboen i en turboladet motor når man slipper gassen etter å ha akselerert. Den gir ofte en karakteristisk blåselyd. Hensikten med dette er at turboen skal fortsette å gå når gasspjeldet lukkes, slik at man raskere bygger opp ladetrykk etter girskifte. Den vil også beskytte turboladeren mot slitasje. Dumpventilen åpnes av vakuumet som oppstår bak gasspjeldet når det lukkes. Brukes hovedsakelig på lastebiler og noen ganger som standardutstyr på sportsbiler. Det er forøvrig vanlig å ettermontere eller skifte ut den originale dumpventilen på gatebiler, mest for lydens skyld. Mange dumpventiler på markedet er utformet for å gi mest mulig lyd. Det finnes også falske dumpventiler på markedet som f.eks. monteres i eksosanlegget for å gi samme lyd som en ekte dumpventil, for biler uten turbo.
Dumpventilen monteres etter turboen, nærmest mulig gasspjeldet. Hvis du har en intercooler i innsuget også bør du montere dumpventilen etter den. Hvis ikke så går luftstrømmene i motsatt vei i forhold til innsuget, og feil vei tilbake i intercooleren. Da må trykket bygge seg opp igjen i innsuget og det blir dårligere gassrespons. Det gir ingen effektøkning å ettermontere dumpventil på turbodieselmotorer og kompressormotorer.


Mikael Andersson.
Mikael Andersson (født 21. august 1978) er en svensk fotballspiller som spiller for Enköping SK. Han signerte for klubben etter 2007-sesongen og kom da fra Sandefjord Fotball.
Han kom til Sandefjord før 2006-sesongen. Tidligere har han spilt for klubbene Husie IF, Malmö FF og Hammarby IF.


Dakota County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Dakota County er markert med rødt.
Dakota County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dawes County.
Kart over Nebraska der Dawes County er markert med rødt.
Dawes County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dawson County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Dawson County er markert med rødt.
Dawson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Deuel County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Deuel County er markert med rødt.
Deuel County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dixon County.
Kart over Nebraska der Dixon County er markert med rødt.
Dixon County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dodge County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Dodge County er markert med rødt.
Dodge County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Douglas County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Douglas County er markert med rødt.
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Dundy County.
Kart over Nebraska der Dundy County er markert med rødt.
Dundy County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Fillmore County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Fillmore County er markert med rødt.
Fillmore County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Franklin County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Frontier County.
Kart over Nebraska der Frontier County er markert med rødt.
Frontier County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Furnas County.
Kart over Nebraska der Furnas County er markert med rødt.
Furnas County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Johann Schreck.
Illustrasjon fra "Yuanxi Qiqi Tushuo Luzui" (om maskiner fra Det fjerne vesten), kompilert og oversatt av Johann Schreck og hans kinesiske kollega Wang Zheng i 1627.
Johann Schreck, latinisert Terrentius, kinesisk: 鄧玉函, pinyin: " Dèng Yùhán", eller "Deng Yuhan Hanpo" eller "Deng Zhen Lohan" (født i 1576 i Bingen i bispedømmet Konstanz i Tyskland, død 11. mai 1630 i Beijing i Kina) var en misjonær i Kina tilhørende jesuittordenen og berømt botaniker og astronom.
Levned.
Han studerte språk (latin, gresk, kaldéisk) og var en av Galileo Galileis elever. Likesom Paracelsus dro han som vandrende lege rundt om i Europa. Han tilhørte sin tids mest kjente vitenskapsmenn og ble rett etter Galilei opptatt i det eksklusive «Academia dei Lincei» i Roma. Men ennå i samme år ga han avkall på en verdslig karriere og trådte inn i jesuittordenen den 1. november 1611.
Under hans teologistudium klarte kinamisjonens prokurator Nicolas Trigault å vinne ham for Kina i 1614. Han reiste deretter sammen Trigault rundt om i Europa (1616–1618) for skaffe matematiske instrumenter, vitenskapelige bøker og penger for Kina.
Den 17. april 1618 dro han sammen med blant annet Trigault og Johann Adam Schall von Bell fra Portugal, den 22. juli 1619 kom de til Macao. På grunn av en forfølgelse av misjonærer i Kina måtte Schreck forbli i to år i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Så virket han i Hangzhou, og fra 1523 i Beijing, der han som medarbeider til den katolske mandarinen Paul Xu Guangqi fikk som oppgave å revidere den kinesiske kalender. Den var i løpet av århundredene blitt mer og mer misvisende, og levde ikke lenger opp til keiserdømmets behov. I forbindelse med en solformørkelse kunne jesuittene bevise at deres beregningsmetoder var langt overlegne keiserhoffets tradisjonelle astronomer, og ved et dekret av 1. september 1629 forordnet Chongzhen-keiseren at kalenderen måtte reformeres.
Sammen med pater Niccolò Longobardo utarbeidet Schreck og et kinesisk oversetterteam til å begynne med oversettelser av naturvitenskapelige europeiske bøker. Pater Schreck følte seg noe overveldet over kalenderreformens kompleksitet, og etter at han forgjeves hadde bedt om hjelp fra Galilei (som ikke besvarte hans brev), fikk han ved hjelp av jesuittene i Ingolstadt gode råd fra Johannes Kepler. Kepler tilsendte ham utførlige instruksjoner og to bind av hans nettopp publiserte «Rudolfinske tabeller». Men før Schreck klarte å bli ferdig med arbeidet, døde han, 57 år gammel. Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Hans etterfølger under kalenderrevisjonen var pater Johann Adam Schall von Bell.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Schreck, Johann
Schreck, Johann
Schreck, Johann
Schreck, Johann
Schreck, Johann
Schreck, Johann
Schreck, Johann


Léon Blum.
Léon Blum (født 9. april 1872 i Paris, død 30. mars 1950 i Jouy-en-Josas ved Versailles) var en fransk politiker og sosialist. Han var statsminister tre ganger, fra 1936 til 1937, én måned i 1938 og fra 1946 til januar 1947.
Blum var født i en jødisk middelklassefamilie i Paris. Han studerte både litteratur og juss ved Sorbonne-universitetet, og arbeidet både som advokat og litteraturkritiker. Han ble en av de ledende litterære figurene i landet.
Det var Dreyfus-saken i 1894 som vakte Blums interesse for politikk. Denne saken hadde stor effekt på mange av jødene i landet. Blum kom i kontakt med Jean Jaurès, som han kom til å se opp til. Han begynte å skrive i den sosialistiske dagsavisa "L'Humanité", og ble snart et framstående medlem i Det franske sosialistpartiet, SFIO ("Section Française de l'Internationale Ouvrière").
I juli 1914, rett før første verdenskrig brøt ut, ble Jaurès myrdet, og Blum deltok mer aktivt i lederskapet i partiet. I 1919 ble han valgt til leder i eksekutivkomiteen til partiet og innvalgt i nasjonalforsamlingen fra Paris. I 1920 arbeidet han for å hindre en splittelse mellom de som støttet og de som var skeptiske til den russiske revolusjonen. Men den revolusjonære fløyen brøt ut, tok L'Humanité med seg, og stiftet Det franske kommunistpartiet, PCF.
Blum ledet SFIO gjennom 1920- og 1930-årene og var også redaktør for den nye avisa til sosialistene, "Le Populaire". Blum var marxist, ikke leninist. Léon Blum ble valgt som deputert fra Narbonne i 1929 og gjenvalgt i 1932 og 1936.
I 1934 endret situasjonen i fransk politikk seg. Adolf Hitler hadde tatt makten i Tyskland, og det var fascistisk uro i Paris. Kommunistene la bort den ekstremt fiendtlige holdningen de hadde hatt til sosialistene, og i 1935 dannet alle partier til venstre i fransk politikk Folkefronten, "Front Populaire". I juni 1936 vant Folkefrontpartiene en stor seier ved valgene, og Blum ble den første sosialisten og den første jøden som ble statsminister i Frankrike. Han ble utsatt for mye hets fra den katolske høyresiden, og en gang ble han dratt ut av bilen han satt i og nesten slått ihjel av en gruppe anti-semitter og rojalister.
Industriarbeiderne i Frankrike fulgte opp valgseieren til Folkefronten med å okkupere fabrikkene, og mange følte at «revolusjonen» stod for døra. Men både Blum-regjeringen av sosialister og det borgerlige sentrum og støttepartiet deres, kommunistene, var med på å roe ned arbeiderne. Lønnsøkning og mer fritid fikk de, men ingen «revolusjon».
Da den spanske borgerkrigen brøt ut, måtte Blum godta en nøytral linje istedenfor åpen støtte til de spanske sosialistene, slik at det borgerlige sentrum ikke skulle bryte ut av den franske Folkefronten, og for å minske faren for borgerkrig også i Frankrike. Frankrike var også under press fra den konservative regjeringa i Storbritannia for å godta «ikke-innblandingspolitikken» deres. De dilemmaene han stod overfor, gjorde at Blum gikk av i juni 1937.
På tross av sin korte levetid, vedtok den franske Folkefrontregjeringen mange viktige lover, blant dem 40 timers arbeidsuke, betalt ferie for arbeidere, rett til kollektive lønnsforhandlinger og nasjonalisering av våpenindustrien.
Da nazi-Tyskland okkuperte Frankrike i juni 1940, dro Blum ikke fra landet. Han ble værende, og var blant de få medlemmene i nasjonalforsamlingen som stemte mot å gi vide fullmakter til kollaboratøren marskalk Pétain. Blum ble arrestert av landssvikerregjeringen i Vichy i september 1940, og holdt fengslet til 1942, da han ble stilt for retten tiltalt for landssvik. Blum brukte rettssaken til et oppgjør med franske militære og pro-tyske politikere som Pierre Laval. Rettssaken gikk så dårlig for Vichy-regimet at den tyske okkupasjonsmakten gav ordre om at den skulle stanses.
I april 1943 ble Blum deporterte til den tyske konsentrasjonsleiren Buchenwald, der han var i avdelingen for høyt rangerte personer til april 1945, da han ble forflyttet til Dachau ved München og så til Tyrol, fordi allierte styrker nærmet seg. På slutten av krigen gav naziregimet ordre om at han skulle henrettes, men de lokale myndighetene adlød ikke lenger, og han ble reddet av allierte styrker i mai 1945. Broren hans, René Blum, ble derimot myrdet av nazistene i Auschwitz.
Etter krigen gikk Léon Blum inn igjen i politikken og ble statsminister en kort stund i samlingsregjeringen som ble opprettet i det frie Frankrike. Han fortsatte å skrive for sosialistavisa "Le Populaire" til han døde 30. mars 1950.
Sitat.
«Kommunismen er en teknikk, fascismen er en estetikk, sosialismen er en moral.»


Nuh.
Nuh (arabisk: نوح) er en islamsk profet.
Nuh nevnes flere steder i Koranen og er mest kjent for byggingen av arken ved syndefloden og for å være en tidlig forkynner av monoteisme. Det var Nuhs troskap til Allah som gjorde at han ble utvalgt til å bygge arken som muliggjorde fortsatt liv på jorden. Til forskjell fra kristne og jødiske tradisjoner, som sier at syndefloden rammet hele jorden, finnes det ulike oppfatninger innen islam om hendelsen var global eller ikke.
I Bibelen er han kjent som Noah.


Ibrahim.
Ibrahim (arabisk: إبراهيم) anses av muslimer som en betydningsfull profet på bakgrunn av hans gjenoppbygning av Kaba i Mekka (hvor han etterlot seg fotspor som kan sees den dag idag), og ettersom han var far til Ismail, som regnes som arabernes stamfar.
I jødedommen og kristendommen kalles den samme personen for Abraham.
I muslimsk tro oppfylte Ibrahim alle de bud og prøvelser som Gud satt ham på prøve gjennom hans liv. Som et resultat av hans fast tro lovte Gud ham at han skulle bli leder for nasjoner i verden. Ibrahim utgjør, i muslimsk tro, legemliggjørelsen av den perfekte muslim og Koranen nevner ham som et forebilde for menneskeheten. I denne forstand har Ibrahim blitt beskrevet som å representere «opphavlige menneske i universet overgitt til Den guddommelige virkelighet, før dens fragmentering i religioner som ble adskilt fra hverandre i ulikheter i form.» Den islamske helligdagen Id ul-Adha er feiret i minnet av Ibrahims mot, og muslimer gjøre pilegrimsreiser for å gi sin hyllest til Kaba som Ibrahim hadde satt opp.
Hans familie, inkludert sønnen Ismail, bistod oppbygging av bostedene rundt Mekka, som senere skulle være stedet hvor islams siste profet Muhammed ble født. Ibrahim og Ismail ansees for å være de som gjenoppbygde Kaba-helligdommen i Mekka, og at Ibrahim etterlot seg sine fotavtrykk der. Ibrahim er den første profet som omtalte de troende som muslimer, som betyr «de som underkaster seg Allah».
Ofringen av sønnen.
Islam har en fortelling som tilsvarer den i Det gamle testamente om hvordan Abraham er villig til ofre Isak: Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spør sønnen om råd, og blir anbefalt å følge Guds befaling. Dette skjer i henhold til muslimsk tro på stedet Mina utenfor Mekka. Ibrahim blir fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jager vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim slik har bevist sin lydighet, slapp han likevel å ofre sønnen. En sau blir sendt ham for å tjene som offer i stedet for Ismail. Flere av ritualene under Hajj imiterer disse hendelsene.
Kaba og byen Mekka.
Da Ismail var liten, bare et par måneder gammel, tok Ibrahim med kona og Ismail til et øde tørt sted som siden ble kjent som Mekka. Det var ordre fra Gud at han måtte dra derfra og la familien være igjen alene. Ibrahim ba til Gud om at Gud måtte passe på familien i hans fravær. Senere på dagen da bare lille Ismail og moren var helt alene i det ødemarken, ble Ismail veldig tørst. Han satt alene på bakken og grein og sparket i bakken. I det samme øyeblikket ble bønnen til Ibrahim oppfylt og det kom vann opp av bakken der lille Ismail hadde stått. Etter hvert kom det karavaner som lette etter steder med vann. De slo seg ned og hjalp Ismail og moren med og overleve. Det ble bygget hus og dyrket opp markene. Da Ibrahim kom tilbake fikk han i oppgave av Gud om lage Kaba. Den dag i dag renner det fortsatt vann opp av det stedet der Ismail hadde slått på.


Haukelitunnelen.
Haukelitunnelen fra utsiden i Dyrskar. Kjørebanene går inne i betongkonstruksjonen midt i bildet. Peparsteintunnelen mot høyre, Dyrskartunnelen mot venstre.
Haukelitunnelen er en tunnel på europavei 134 i Odda kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom mellom Peparsteinen og Midtlæger. Den er 5682 meter lang, og ble åpnet i 1968. Haukelitunnelen var den lengste veitunnelen i Norge helt fram til Høyangertunnelen ble åpnet i 1982. I dag er det imidlertid Lærdalstunnelen som er Norges lengste med sine 24 509 m.
Egentlig består Haukelitunnelen av to tunneler, Pepparsteintunnelen og Dyrskartunnelen. De to tunnelene er bygd sammen ved Dyrskar.
Dyrskar var et utfordrende sted å passere da veien gikk her. Tunnelen kutter cirka 70 høydemeter og omgår denne strekning. Den gamle veien er fremdeles kjørbar i sommermånedene.
I Dyrskar finnes også en av de eldste tunnelene i Norge., i bruk fra 1900-1919, ligger oppe i fjellsiden vest i skaret.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Haukelitunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Haukelitunnelen.
I 2004 og 2005 kom det fram i media at høye vogntog kjører midt i veien for å få plass i trange tunneler. Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell var blant tunnelene der dette skjedde i stor grad. I 2007 blir Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell og Røldalsfjellet utvidet.


Rikets Røst.
"Rikets Røst" var et ukentlig satirisk humorprogram på TV 2 med komiker Otto Jespersen i spissen. Serien hadde første sending i februar 2005.
Programmet tok opp samfunnsaktuelle problemer, og hadde humor rundt blant annet nyhetssaker, minoriteter og trender. Hvert program besto av studioinnslag og reportasjer. Otto Jespersen oppsummerte den siste uken og intervjuer kjente personer i studio.
Jesper Odelberg, Zahid Ali, Henrik Elvestad, Bodil Lahelle, Harry Klein, Jonna Støme, Pia Haraldsen, Morten Ramm og Sigrid Bonde Tusvik har alle laget reportasjer. I de første sesongene var Espen Eckbo med som sportskommentator og korrespondent.


Maren Gripes nødvendige ritualer.
"Maren Gripes nødvendige ritualer" er en roman av Øystein Lønn, utkommet på Gyldendal i 1999. For første gang i forfatterskapet legger her Lønn romanhandlinga langt tilbake tid – til et førindustrielt samfunn.
Historia.
Handlinga utspiller seg i et lite øysamfunn på Sørlandskysten mot slutten av seilskutetida. En hollandsk båt legger til kai, og sjømannen Leo Tybrin Beck går i land. Den fremmede hollenderen utøver ved sitt blotte nærvær en besynderlig virkning på øyboerne. Kvinner blir gale og mennene går amok.
Maren Gripe er en gift kvinne i begynnelsen av tredveåra. Synet av Tybrin Beck får henne til å gjøre ting hun aldri har innlatt seg på før. Hun drikker seg sanseløst full på sjenever, oppsøker midt på natta vertshuset der Beck er gått inn, blotter brystene og sovner ved disken. Neste dag blir hun sendt på dårehus i byen, men overlegen finner at hun ikke er gal, og følger henne om bord på båten som tar henne tilbake til øya.
Synet av Marens uimotståelige dragning mot fremmedkaren avstedkommer et allment vansinn blant øyas mannlige befolkning. Stødige bønder og fiskere som aldri har gjort noe uoverveid i hele sitt liv starter masseslagsmål på vershuset, gjør innbrudd og hærverk, tenner på hus og setter fyr på lyngheiene. Det hele ender med at Maren sjøl med tilsynelatende fatning og stor besluttsomhet senker samtlige skuter som ligger til kai og lar seg falle ned fra stormasta på ett av dem.
Fortellinga.
Historia avdekkes på en subtil måte som gir rom for mange overraskelser underveis. Den viktigste bipersonen er lensmannen, som strever med å sette sammen en rapport om begivenhetene som skal være forståelig lesning for politimesteren i byen. Mens utskeielsene pågår som verst, finner han det klokest å holde seg på avstand, men uansett er det hans oppgave å berette om dem. Under arbeidet med rapporten har han samtaler med en rekke personer som ikke direkte har tatt del i galskapen, men som har vært tilskuere til den.
Gjennom lensmannens samtaler avdekkes historia bit for bit og med stadig skiftende perspektiv og grad av innsikt. Fortellinga får derigjennom et kaleidoskopisk preg, der lensmannen er prismet som alle de ulike beretningene brytes gjennom. I tillegg til et mangfold av stemmer som hver bare kjenner deler av helheten, preges fortellinga av avanserte anakronier. Det skjer umerkelige sprang mellom før og etter i historias kronologi, og de komplekse uoverensstemmelsene mellom rekkefølgen i historia og i fortellinga bidrar også til inntrykket av at det knapt er mulig å rekonstruere en samlende helhet – en sammenhengende og logisk begripelig virkelighet finnes ikke.
Som vanlig hos Lønn er underdrivelsen et virkemiddel som brukes svært bevisst. De mest hårreisende begivenhetene droppes nesten umerkelig og i forbifarten, mens han dveler ved små og tilsynelatende betydningsløse detaljer ved personer og miljø. Personene preges dessuten av en særlig grad av sensitivitet. Alle sanser mobiliseres – synsinntrykk, lyder, lukter, smak og taktile inntrykk: «"Hun husket ansiktet, følelsen i magen, lukten av sengen og hvordan det prikket i hendene."»
Tematikk.
Romanens hovedtema er driftenes forrang framfor kulturen. Menneskene tror seg å leve i velordna samfunn, helt til det plutselig rakner og blir klart at de hele tida har levd på en tynn hinne av kultur over et kaotisk hav av uforklarlige og uforståelige drifter. Den sterkeste av alle drivkrefter er tiltrekningen mellom kvinne og mann. Derfor er det den uimotståelige dragningen Maren Gripe kjenner for Leo Tybrin Beck som naturlig nok får hinna til å briste denne gangen, i dette vesle øysamfunnet en gang for hundre år sia.


Tohjulstraktor.
En tohjulstraktor er en landbruksmaskin som består av et par hjul med motor mellom seg. Fra dette strekker det seg et par armer som fungerer på samme måte som styret på en motorsykkel, med håndgass, håndbrems og håndgir. Redskapen ligner på en gammeldags plog uten hest foran.
Ved et sinnrikt system av påkoplingsmuligheter kunne traktoren brukes til å dra kjerrer, virke som plog, harv, slåmaskin og annet som behøvdes på et småbruk. Arbeidskapasiteten var vesentlig mindre enn for firehjulingen, men den kunne brukes i brattere lier uten å velte. Hastigheten på vei var om lag joggehastighet.


Gage County.
Kart over Nebraska der Gage County er markert med rødt.
Gage County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Garden County.
Kart over Nebraska der Garden County er markert med rødt.
Garden County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Garfield County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Garfield County er markert med rødt.
Garfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Inger Blikra.
Inger Blikra (født 12. juni 1961) er en norsk styrkeløfter som representerer Rana Kraftsportklubb. Hun begynte idrettskarrieren i friidrett (sprint), men gikk senere over til styrkeløft, og er fremdeles aktiv. I november 2006 vant hun VM, både sammenlagt, knebøy, benkpress og markløft. Hun konkurrerte da i klassen 75 kg. Hennes beste øvelse var markløft hvor hun per 2009 har den norske rekorden uansett vektklasse med 225 kg (satt under det nevnte VM).
Blikra har 16 gull og 5 kongepokaler i NM, 4 gull i nordisk mesterskap, 1 gull, 5 sølv og 6 bronse i EM. I VM har hun 1 gull, 1 sølv og 5 bronse sammenlagt, 2 gull, 1 sølv og 2 bronse i knebøy, 1 gull og 1 bronse i benkpress og 2 gull, 2 sølv og 2 bronse i markløft.
5. mai 2011 ble Blikra første norske utøver uansett idrett med over 100 mesterskapsmedaljer.
Inger Blikra er utdannet arkitekt og jobber som overarkitekt i Rana kommune.
Blikras norske rekorder.
Oversikt over Blikras norske rekorder per 2009


Gosper County.
Kart over Nebraska der Gosper County er markert med rødt.
Gosper County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Grant County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Grant County er markert med rødt.
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Greeley County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Greeley County er markert med rødt.
Greeley County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Hall County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Hall County er markert med rødt.
Hall County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Hamilton County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Hamilton County er markert med rødt.
Hamilton County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Haakon Hansen.
Haakon Hansen (født 9. januar 1907 i Oslo, død 28. mai 1985 samme sted) var en norsk profesjonell- og olympisk bokser. Som amatør vant han gull i NM 1924 i lettvekt og i
NM 1926 i weltervekt, begge ganger for Oslo Atletklub. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1924 i Paris.
I Amerika bokset han i perioden 1926 til 1932 totalt 46 kamper med 22 seire, 17 tap og 7 uavgjort som resultat. Etter sin aktive boksekarriere var han boksetrener i Ørnulf i en rekke år.


Harlan County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Harlan County er markert med rødt.
Harlan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Hayes County.
Kart over Nebraska der Hayes County er markert med rødt.
Hayes County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Hitchcock County.
Kart over Nebraska der Hitchcock County er markert med rødt.
Hitchcock County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Holt County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Holt County er markert med rødt.
Holt County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Hooker County.
Kart over Nebraska der Hooker County er markert med rødt.
Hooker County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Howard County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Howard County er markert med rødt.
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Jefferson County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Johnson County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Johnson County er markert med rødt.
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Kearney County.
Kart over Nebraska der Kearney County er markert med rødt.
Kearney County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Keith County.
Kart over Nebraska der Keith County er markert med rødt.
Keith County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Keya Paha County.
Kart over Nebraska der Keya Paha County er markert med rødt.
Keya Paha County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Kimball County.
Kart over Nebraska der Kimball County er markert med rødt.
Kimball County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Knox County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Knox County er markert med rødt.
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Jens Johannessen.
Jens Johannessen (født 15. november 1934 i Orkdal) er en norsk kunstmaler.
Han vokste opp i Selbu, og er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim 1957-58 under Roar Wold og ved Statens kunstakademi 1958-61 under Reidar Aulie. Han debuterte med separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1961. I 1977 malte Johannessen altertavlen til Rødtvet kirke i Oslo.
Johannessen mottok i 1993 "Prins Eugen-medaljen", ble i 1998 Utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden og mottok i 2005 Anders Jahres kulturpris.
Han har hatt separatutstillinger blant annet i Nasjonalgalleriet, Kunstnerforbundet, Kunstnernes Hus, Henie Onstad Kunstsenter, Museet for samtidskunst og Galleri Haaken. Han har illustrert bøker av Peder Cappelen, Amalie Skram, Paal-Helge Haugen, Anton Tsjekov, Geirr Tveitt og Harald Sverdrup, foruten "Victoria" av Knut Hamsun, "Dikt i utvalg" av Olaf Bull og "Brand" av Ibsen. De siste utkom i Paris i 1986, i Edouard Weiss serie med Ibsenlitografier.


Lancaster County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Lancaster County er markert med rødt.
Lancaster County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Logan County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Logan County er markert med rødt.
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Loup County.
Kart over Nebraska der Loup County er markert med rødt.
Loup County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Madison County i Nebraska.
Kart over Nebraska der Madison County er markert med rødt.
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


McPherson County (Nebraska).
Kart over Nebraska der McPherson County er markert med rødt.
McPherson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Merrick County.
Kart over Nebraska der Merrick County er markert med rødt.
Merrick County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Morrill County.
Kart over Nebraska der Morrill County er markert med rødt.
Morrill County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Nance County.
Kart over Nebraska der Nance County er markert med rødt.
Nance County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Nemaha County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Nemaha County er markert med rødt.
Nemaha County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Skistav.
En skistav er håndholdt utstyr som brukes sammen med ski til skigåing. Skiløperen har to slike staver som bidrar til fremdrift og gir støtte ved renning unnabakke. Skistaven har en trinse nederst som er en ring eller skive som skal hindre eller begrense staven i å trenge ned i snøen. Helt nederst er en spiss som gir feste i snøen. Øverst har staven et håndtak og en håndreim som skal gi et godt grep. I langrenn brukes noe lengre staver til fristil enn til klassisk stil.
Tidligere var hoveddelen av skistaven laget av bambus, spesielt egnet var en hard type bambus fra Tonkin. Nå brukes syntetiske materialer som glassfiber eller karbonfiber eller lettmetall som aluminium.


Nuckolls County.
Kart over Nebraska der Nuckolls County er markert med rødt.
Nuckolls County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Flenjatunnelen.
Flenjatunnelen er en tunnel på i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Flenjaeggi mellom Flåm og Langhuso i Undredalen. Tunnelen er 5 053 meter lang, og den ble åpnet i 1986. Da den ble åpnet ga Flenjatunnelen veiforbindelse til Undredal. Senere kom også Gudvangatunnelen til Gudvangen.
Flenjatunnelen ble en del av mellom Flåm og Undredal da den ble åpnet. Gudvangatunnelen ble åpnet i 1991, og ble forlenget via Flenjatunnelen til Gudvangen. Da Lærdalstunnelen mellom Lærdal og Aurland ble åpnet i 2000, ble veien mellom Aurland og Gudvangen en del av europavei 16.


Otoe County.
Kart over Nebraska der Otoe County er markert med rødt.
Otoe County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Pawnee County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Pawnee County er markert med rødt.
Pawnee County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Perkins County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Perkins County er markert med rødt.
Perkins County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Phelps County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Phelps County er markert med rødt.
Phelps County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Pierce County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Pierce County er markert med rødt.
Pierce County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Platte County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Platte County er markert med rødt.
Platte County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Polk County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Polk County er markert med rødt.
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Red Willow County.
Kart over Nebraska der Red Willow County er markert med rødt.
Red Willow County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Richardson County.
Kart over Nebraska der Richardson County er markert med rødt.
Richardson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Rock County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Rock County er markert med rødt.
Rock County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Saline County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Saline County er markert med rødt.
Saline County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Sarpy County.
Kart over Nebraska der Sarpy County er markert med rødt.
Sarpy County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.
Her ligger Sarpy County kraftverk som yter 350 MW, og fyres hovedsakelig på naturgass.


Saunders County.
Kart over Nebraska der Saunders County er markert med rødt.
Saunders County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Scotts Bluff County.
Kart over Nebraska der Scotts Bluff County er markert med rødt.
Scotts Bluff County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Seward County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Seward County er markert med rødt.
Seward County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Sheridan County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Sheridan County er markert med rødt.
Sheridan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Sherman County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Sherman County er markert med rødt.
Sherman County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Sioux County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Sioux County er markert med rødt.
Sioux County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Stanton County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Stanton County er markert med rødt.
Stanton County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Thayer County.
Kart over Nebraska der Thayer County er markert med rødt.
Thayer County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Thomas County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Thomas County er markert med rødt.
Thomas County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Thurston County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Thurston County er markert med rødt.
Thurston County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Eikefettunnelen.
Eikefettunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39 og går mellom Odnåstjørni og Eikefet, den er 4910 meter lang, og ble åpnet 9. juli 1980. Eikefettunnelen er den lengste av flere tunneler mellom Knarvik og Flotane.


Valley County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Valley County er markert med rødt.
Valley County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Wayne County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Webster County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Webster County er markert med rødt.
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Wheeler County (Nebraska).
Kart over Nebraska der Wheeler County er markert med rødt.
Wheeler County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


York County (Nebraska).
Kart over Nebraska der York County er markert med rødt.
York County er et fylke i den amerikanske delstaten Nebraska.


Adair County (Missouri).
Adair County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Eide og Omegn Fotballklubb.
Eide og Omegn Fotballklubb (stiftet i 1993) er en norsk fotballklubb fra Eide i Møre og Romsdal. Klubben ble til etter en sammenslåingen av Eide Idrettslag, Frode Idrettslag, samt Lyngstad og Omegn Idrettslag. I 2006-sesongen spilte EOFKs herrelag i 3. divisjon, rykket så ned i 4. divisjon i 2007. For sesongen 2007 er Odd Petter Lyngstad trener, med Helge Strand som sin assistent. Klubben har også et damelag som spiller i 3. divisjon.


Andrew County.
Andrew County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Atchison County (Missouri).
Atchison County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Audrain County.
Audrain County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.
I fylket ligger Audrain gasskraftverk med en effekt på hele 648 MW.


Barry County (Missouri).
Barry County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Barton County (Missouri).
Barton County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Bates County.
Bates County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Benton County (Missouri).
Benton County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Bollinger County.
Bollinger County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Boone County (Missouri).
Boone County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri. Boone County hadde en befolkning på 146.048 ved utgangen av 2006. Befolkningsveksten har de senere årene ligget på mellom 1 og 2 prosent. Administrasjonen ligger i byen Columbia, som også huser hovedcampusen til University of Missouri.


Buchanan County (Missouri).
Buchanan County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Butler County (Missouri).
Butler County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Kastelle kloster.
Kastelle kloster var et augustinerkloster i Konghelle i Båhuslen fra slutten av 1100-tallet inntil det ble avviklet ved reformasjonen i 1529. Det var stiftet av erkebiskop Eystein og bygget midt på 1200-tallet. Klosteret lå under Nidaros erkebispedømme, men hadde også et forhold til Ebelholt kloster på Sjælland.
Kong Frederik I konfiskerte klosteret og ga det videre til Jørgen Steenssøn mot en årlig avgift på en mark smør og tre våpenføre menn.
Ruinene av klosteret ble arkeologisk undersøkt i 1891 og i 1942. Kirken og en av klosterfløyene er lokalisert, og murene er i dag synlige i bakkenivå.


Aurora County.
Kart over Sør-Dakota der Aurora County er markert med rødt.
Aurora County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Beadle County.
Kart over Sør-Dakota der Beadle County er markert med rødt.
Beadle County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Bennett County.
Bennett County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Bon Homme County.
Kart over Sør-Dakota der Bon Homme County er markert med rødt.
Bon Homme County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Brookings County.
Kart over Sør-Dakota der Brookings County er markert med rødt.
Brookings County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Brown County (Sør-Dakota).
Brown County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Brule County.
Kart over Sør-Dakota der Brule County er markert med rødt.
Brule County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Buffalo County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Buffalo County er markert med rødt.
Buffalo County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Butte County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Butte County er markert med rødt.
Butte County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Campbell County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Campbell County er markert med rødt.
Campbell County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Charles Mix County.
Kart over Sør-Dakota der Charles Mix County er markert med rødt.
Charles Mix County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Clark County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Clark County er markert med rødt.
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Corby.
Corby er en industriby og et administrativt distrikt i Northamptonshire i England. Av de omkring 53 500 innbyggerne i distriktet bor rundt 48 000 i selve byen.
Historie.
Det er funnet gjenstander fra mesolittisk og neolittisk tid i området rundt Corby. De første tegnene på permanent bosetning dateres langt senere, til det 8. århundre da daner ankom og grunnla "Koris by". I "Domesday Book" (1086) er stedet nevnt som "Corbei".
I 1226 innvilget Henrik III retten til å holde marked og to årlige festivaler. Elizabeth I innvilget i 1568 et charter som gav mannlige innbyggere rett til å nekte å gjøre tjeneste i den lokale militsen. En lokal legende forteller at hun gjorde dette fordi hun under en jakt i området falt av hesten, og ble reddet av Corbyboere. En annen forklaring er at det ble gjort som en gunstbevisning til hennes elsker Christopher Hatton. Siden 1862 har Corby Pole Fair blitt feiret hvert tyvende år til minne om dette charteret.
Industrialisering.
Det har blitt tatt ut jernmalm i området siden romersk tid, men dette utviklet seg ikke til noen betydelig industri før i det 19. århundre. Da ble det med jernbanens komme både mer lukrativt å hente ut malmen, og lettere og billigere å frakte den. Et jernverk ble etablert innen 1910. I 1931 var Corby fortsatt en landsby med omkring 1500 innbyggere. Den begynte så å vokse raskt etter at det skotske firmaet Stewarts and Lloyds opprettet et kombinert jernsmelteverk og stålverk. Da konstruksjonen begynte i 1934 strømmet arbeidere til ikke bare fra hele England, men også fra det vestlige Skottland og Irland. Det første stålet ble produsert i oktober 1935, og i flere tiår dominerte stålindustrien i byen. Innen 1939 hadde folketallet vokst til 12 000, og Corby ble regnet som den største landsbyen i England. På det tidspunkt ble det bestemt å opprette et urbant distrikt, og dermed gi stedet status som "town"
Andre verdenskrig og etterkrigstiden.
Under andre verdenskrig var det forventet at stålverkene skulle bli et mål for tyske bombefly, men bare noen få bomber ble sluppet over byen, og ingen liv gikk tapt. Det eneste synlige spor etter krigen er noen kulehull på fasaden til det gamle postkontoret, som nå er en vinbar. Det er ikke kjent hvordan dette skjedde, men den mest populære lokale historien er at det var et tysk bombefly som etter et raid mot Coventry bestemte seg for å bruke opp det han hadde igjen av ammunisjon og skjøt mot noen lys han så i byens sentrum.
Stålverkene gjorde en betydelig innsats under krigen, blant annet ved å produsere stålrørene som ble brukt til å forsyne allierte styrker på kontinentet med drivstoff under Operasjon Pluto.
Innen 1950 hadde befolkningstallet nådd 18&nbsp:000. Det året ble Corby en "new town", og fikk en ny periode med ekspansjon. Det ble laget et veinett tilpasset moderne biltrafikk, og byen fikk mange grønne lunger og skogområder.
Nedgangstid.
I 1967 ble den britiske stålindustrien nasjonalisert, og stålverkene i Corby ble dermed underlagt British Steel. Fra midten av 1970-årene førte selskapet, som gikk med kraftig underskudd, en strategi som blant annet gikk ut på å konsentrere industrien i fem områder: Det sørlige Wales, South Yorkshire, Scunthorpe, Teeside og Skottland. Dette fortsatte etter den konservative valgseieren i 1979, og i begynnelsen av 1980-årene gikk 11 000 arbeidsplasser tapt i Corby. Arbeidsledigheten steg til mer enn 30%.
I 1983 kom nytt håp, i form av planer om å bygge en stor temapark kalt "Wonder World". Dette skulle føre med seg omfattende utbygging over en periode på et tiår, og deretter gi mange arbeidsplasser både direkte og indirekte. Det ble etterhvert klart at prosjektet ikke kom til å bli realisert, og lokalt omtalte man det som «Wonder World, Wonder When?». Området har siden blitt solgt, og pr. 2006 er det planer om å utvikle det som et boligområde.
Arbeidsledigheten har gått ned og ligger på det nasjonale gjennomsnittet, men nedgangstiden har satt spor og har ført til mye bitterhet. Siden 2003 har det blitt gjennomført programmer for å øke befolkningen, med et langsiktig mål på 100 000 innbyggere. Dette er blant annet gjort ved å tiltrekke flere store selskaper, som Argos som har lagt et stort distribusjonssenter til byen.


Clay County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Clay County er markert med rødt.
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Codington County.
Kart over Sør-Dakota der Codington County er markert med rødt.
Codington County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Corson County.
Kart over Sør-Dakota der Corson County er markert med rødt.
Corson County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Custer County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Custer County er markert med rødt.
Custer County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Davison County.
Kart over Sør-Dakota der Davison County er markert med rødt.
Davison County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Huang Mingsha.
Francisco Martins Huang 黃, Huang Mingsha 黃 明 沙, Fangji 方 祭 (født ca 1570 i Macao i Kina, drept 31. mars 1606 i Kanton) var en kinesisk legbror i jesuittordenen som led martyrdøden for sin tros skyld.
Han ble jesuitt den 1. januar 1591 og hadde sitt novisiat i Shaozhou i Guangdong-provinsen. Den 24. desember 1595 kom han til Nanchang, og var fra oktober 1596 til 1605 igjen i Shaozhou. I 1604 virket han i Nanking. Han var i Kanton i februar 1606, da det brøt ut en forfølgelse av katolikker. Han ble tatt til fange og torturert til døde.
Huang Mingsha
Huang Mingsha
Huang Mingsha
Huang Mingsha


Day County.
Kart over Sør-Dakota der Day County er markert med rødt.
Day County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Deuel County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Deuel County er markert med rødt.
Deuel County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Dewey County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Dewey County er markert med rødt.
Dewey County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota. Hovedstaden i fylket er Timber Lake.


Douglas County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Douglas County er markert med rødt.
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Crewe and Nantwich.
Crewe and Nantwich er et administrativt distrikt i Cheshire i England.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved at Crewe, som ble administrasjonssenter, ble slått sammen med den mindre byen Nantwich og med Nantwich landdistrikt.


Zhong Mingren.
Zhong Mingren, (kinesisk: 鐘鸣仁, Bastian Hernandes (født 1562 i Sunwui sør for Kanton i Kina, død 24. november 1621 i Hangzhou) var en kinesisk legbror i jesuittordenen.
Han ble jesuitt den 1. januar 1591 og hadde sitt novisiat i Shaozhou i Guangdong-provinsen. Den 24. desember 1595 kom han til Nanchang, og ledsaget pater Matteo Ricci under hans første forsøk på å komme inn i Beijing i 1597–98. Derette virket han i Nanjing (1599), Nanchang (1600), Beijing (1601/02), Nanchang (1603/04), Beijing (1604/08), Nanjing (1609/10), og var med på å grunnlegge jesuittenes residens i Hangzhou 1611).
Zhong Mingren
Zhong Mingren
Zhong Mingren
Zhong Mingren


Derbyshire Dales.
Derbyshire Dales er et administrativt distrikt i Derbyshire i England. Store deler av det ligger i Peak District, mens befolkningen stort sett er konsentrert langs elven Derwent. Administrasjonssenteret er Matlock, som også er administrasjonssenter for grevskapet.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974, og het først "West Derbyshire". Det tok sitt nåværende navn i 1988. Det ble opprettet gjennom sammenslåing av Ashbourne, Bakewell, Matlock og Wirksworth samt landdistriktene Asbourne og Bakewell.


Doncaster (distrikt).
Doncaster er et administrativt distrikt med status som "metropolitan borough" i South Yorkshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Doncaster.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av distriktene Doncaster, Adwick le Street, Bentley with Arksey, Conisbrough, Mexborough, Tickhill, Doncaster landdistrikt, Thorne landdistrikt, sognet Finningley og deler av sognet Harworth.
Robin Hood Airport Doncaster Sheffield, som tidligere var en RAF-base ligger i distriktet, ved Finningley.


Røldalstunnelen.
a> vises der den korte veistubben mellom tunnelene passerer over Gorsvatnet.
Røldalstunnelen er en veitunnel på europavei 134 og riksvei 13 i Odda kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom Hordadalen og Seljestadjuvet. Den er 4657 meter lang, og ble åpnet i 1964. Røldalstunnelen var Norges lengste veitunnel til Haukelitunnelen åpnet i 1968.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Røldalstunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


Kvinnelige kjønnslepper.
Kjønnslepper er den delen av kvinnens kjønnsorgan som synes på utsiden av kvinnens kropp. Kvinnens kjønnnsorganer er hovedsakelig på innsiden av kroppen. Kjønnsleppene kan variere i størrelse og form. I noen tilfeller kan de indre kjønnsleppene henge utenfor de ytre. Det mest vanlige er derimot at de ytre er størst. Det er to typer kjønnslepper, de indre og de ytre. De har ingen annen kjent funksjon annet enn en erogen sone og at de skal beskytte for de indre deler mot eksterne påvirkninger som for eksempel infeksjoner.


Dudley (distrikt).
Dudley er et administrativt distrikt med status som "metropolitan borough" i West Midlands i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Dudley.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Dudley, Halesowen og Stourbridge. Området har tradisjonelt vært delt mellom Staffordshire og Worcestershire.


Wyre Forest (distrikt).
Wyre Forest er et administrativt distrikt i Worcestershire i England. Administrasjonssenteret er Stourport-on-Severn. Distriktet har sitt navn etter skogen Wyre Forest, som ligger i Worcestershire og Shropshire.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Bewdley, Kidderminster, Stourport-on-Severn og Kidderminster landdistrikt.


Wychavon.
Wychavon er et administrativt distrikt i Worcestershire i England. Administrasjonssenteret er Pershore.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Droitwich, Evesham og det meste av Droitwich landdistrikt og Pershore landdistrikt.
Navnet ble funnet på i 1973, og er en sammensetning av Hwicce, et saksisk kongerike, og elven Avon.


St. Albans (distrikt).
St. Albans er et administrativt distrikt med status som "city" i Hertfordshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret St. Albans.


Sætre (Hurum).
Sætre er et tettsted i Hurum kommune i Buskerud, som strekker seg delvis inn i nabokommunen Røyken. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved sjøen på vestsiden av Oslofjorden, omtrent 45 kilometer sør for Oslo.
Det var tidligere stolte industritradisjoner med produksjon av sprengstoff og industrivarer på Engene i Sætre. Det ble produsert både til sivilt og til militært bruk.
I Sætre ligger Sætre marina og Hurum Seilforening, og Sætreelva har sitt utløp her. Sætre har matbutikker, frisører, blomsterbutikk, apotek, bensinstasjon, kiosker, fotograf, lege, kebab, helsestasjon, Foss & Co og andre butikker. Tre spisesteder finnes. Det er bussterminal med bussforbindelser til Tofte og Holmsbu, Klokkarstua og Verket samt til Drammen og Oslo. I sommersesongen er det båtforbindelse til Håøya og Drøbak. Sør for Sætre går Riksvei 23 i tunnel under Oslofjorden. Åsveien industrifelt med flere bransjer som bla. Smak av Italia, Byggern, Røyken og Hurums Avis, Bademiljø, Tre Trapp A/S og Trento treningsstudio. Ny arealplan skaper optimisme for Sætre sentrum. Sætre har en areal på 3 km, 1 km større en lilleputtstaten Monaco.


Avro CF-105 Arrow.
Replika av Avro CF-105 Arrow.
Avro CF-105 Arrow var en canadisk deltavinget avskjæringsjager. Flyet ble konstruert og bygget av Avro Canada som et resultat av en designstudie som begynte i 1953.
Flyet og det tilhørende jetmotor-programmet, Orenda Iroquois, ble brått kansellert i 1959, noe som utløste en lang og bitter politisk debatt i Canada. De fem flygedyktige testmodellene og produksjonsflyene ble da destruert sammen med konstruksjonstegningene og annet materiale. Den raske destrueringen førte til en del konspirasjonsteorier om at USA sto ansvarlig for kanselleringen. Det finnes også en seiglivet myte om at en av prototypene ble fjernet i all hemmelighet og fremdeles er intakt, men det finnes ikke bevis for at dette er tilfelle. Mange av de ansatte, med design og teknisk bakgrunn, flyttet til USA for å ta del i NASAs bemannede romprogram.


Lockheed F-94 Starfire.
Lockheed F-94 Starfire var en amerikansk avskjæringsjager til bruk i allslags vær. Det var den første jetdrevne allværs-jageren i tjeneste ved USAF.


Cæcilie Norby.
Cæcilie Norby (født 9. september 1964 i Frederiksberg) er en dansk jazzvokalist, kjent fra flere innspillinger, og også fra virksomhet i Norge.
Hun er datter av komponist Erik Norby og operasanger Solveig Lumholt.
Etter studier ved Sankt Annæ Gymnasium ble hun sentral i jazz- og funkbandene «Street Beat» og «Frontline» ("Frontline", 1985; "Frontlife", 1986) som ga Ben Webster-prisen (1986) og en rekke priser fra det danske musikkbladet MM. I pop- og rocke-duoen «One Two» med Nina Forsberg solgte hun meget (1985–93).
På Blue Note har hun utgitt en rekke soloalbum, også med ektemannen Lars Danielsson.


Julebord.
Julebord ombord på den svenske dampbåten «Gustavsberg VII» i 1990
Julebord er en fest, et selskap eller restaurantbesøk i tida før jul i desember og tildels november der det blir servert tradisjonell julemat og alkoholholdig drikkevarer, ofte i form av en buffet. Julebord arrangeres av etater, firmaer, organisasjoner og andre for de ansatte eller medlemmene. Opprinnelig var julebord noe som hørte selve julen til, det vil si perioden fra juledag og utover.
Mange julebord er preget av store mengder mat og drikke, både tradisjonelle og nye, varme og kalde retter. Det er ofte også livlig festing og selskapet kan være et viktig sosialt møtepunkt for arbeidskolleger. Julebordene er en populær tradisjon som skaper høysesong for restaurantbransjen, drosjenæringen og fergerederiene Fjord Line, Stena Line, DFDS og Color Line i disse månedene.
Ordet "julebord" kan også bety et spisebord med julemat eller et bord med julegaver. Det svenske "julbord" betegner et smörgåsbord med tradisjonell svensk julemat som særlig blir servert i Sverige og Finland ved juletider.
Historie.
Skikken med julebord oppstod i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg.
Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen.
Meny.
a>, fra en restaurant i Oslo
Tradisjonelle juleretter i Norge er risengrynsgrøt, ribbe, pinnekjøtt, julepølse, lutefisk, juletorsk men også nyere retter som kalkun og annet. Desserter kan være molter, trollkrem, hermetiske fersken og annet.


North American F-86 Sabre.
North American F-86 Sabre var et transsonisk jagerfly som ble utviklet for det amerikanske luftforsvaret. F-86 ble utviklet i 1940-årene etter avslutningen av den andre verdenskrig, og var et av de mest produserte jetdrevne jagerfly i vesten.
Det norske luftforsvaret benyttet to versjoner av F-86, dagjageren F-86F og allværsjageren F-86K. 337 skvadron fikk sine første F-86K i 1955. Skvadronen fløy -K-versjonen til den ble deaktivert i 1967. F-versjonen var i bruk fra den første ankom 332 skvadron våren 1957 til den siste ble utfaset fra 336 skvadron mars 1966. Totalt var 7 skvadroner oppsatt med en eller begge versjonene i perioden 1955-1967.


Davidsstjerne.
a> i Oslo er dekorert med en stor Davidsstjerne.
Davidsstjerne (på hebraisk "Magen David") er en sekskantet stjernefigur, et heksagram, som er dannet av to triangler. En lignende grafisk formet strekfigur, er kjent siden bronsealderen og har vært brukt i mange kulturer. En slik stjernefigur formet av streker, ser vi blant annet i norske bumerker fra bygd og by, ofte med noe varierende former i detaljene. Det er ikke kjent at bruken av denne figuren i norske bumerker, har hatt noen religiøs eller etnisk symbolikk.
Davidsstjernen er formet av brede og tydelige linjer. Den utformes dels bare som en flate med en felles, ytre konturlinje, dels ved hjelp av synlige, kryssende linjer.
For jødene har Davidsstjernen etterhvert fått en posisjon som tilsvarer de kristnes kors. I den arabiske tradisjonen kalles davidstjerne for «Davids skjold». Noen arabiske land bruker en femkantet, lignende figur, pentagrammet, som et viktig symbol, for eksempel i Marokkos flagg.
På 1800-tallet begynte flere og flere å anvende davidsstjernen som symbol for jøder og jødisk tradisjon. På 1900-tallet ble den et mer entydig nasjonalt symbol, både for jødene og for staten Israel.
Seks tagger.
Davidsstjernens seks tagger eller «spisser», symboliserer skapelsesberetningen om at Gud brukte seks dager på å lage jorden og på den syvende hvilte han. De seks taggene pluss midten utgjør syv, som er jødenes hellige tall. Tidlig var det den syvarmede lysestaken "menorahen", som var jødenes foretrukne symbol for skapelsen. Forskere og arkeologer antar nå at jødene begynte å bruke davidsstjernen fra rundt år 300 e.Kr. De to trekantene hadde da allerede i lengre tid vært et indisk symbol på samhørighet mellom en gud og mennesker. Vi finner også tilsvarende heksagram-figurer i andre kulturer og i andre tidsperioder.
En omdiskutert teori går ut på at davidsstjernen var den gamle jødiske kong Davids monogram. Fordi vokaler ikke inngår i hebraisk skriftspråk ble David D–V–D. På gammelhebraisk skrives bokstaven D (dalet) som en likesidet trekant, og man tror da at kong David flettet samme de to D-ene til denne stjernen.
Stjernen har også tolv sider, som symboliserer de tolv stammene i Israel som ble forent av kong David.
Jødestjerne som tøymerke under andre verdenskrig.
De tyske nazistmyndighetene krevde at jøder i Tyskland og tyskokkuperte områder skulle bære en godt synlig, gul davidsstjerne, ofte bare kalt «jødestjerne», på ytterklærne sine. Dette var i tråd med blodsvernloven i Nürnberglovene, det vil si de antisemittiske raselovene som nazistene vedtok i Nürnberg 1935, som «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Påbudet om stjerne trådte i kraft fra 19. september 1941 i Tyskland. Merkene kunne ha litt forskjellig utforming. Den 1. juni 1942 ble også jøder i det okkuperte Frankrike tvunget til å bære jødestjerne. Norske jøder bar aldri slike merker, men fikk en stor, rød J stemplet i passene sine. Gul jødestjerne som tøymerke har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme.
Synlig merking av jøder har også forekommet tidligere i historien. Fra 1215 ble det for eksempel påbudt for jødiske menn å bære tradisjonell, spiss jødehatt i visse katolske områder og byer i Europa. Se artikkelen jødedrakt for å lese om andre historiske draktregler for jøder i ikke-jødiske områder.


Lorenz-chiffer.
Lorenz SZ 40 og SZ 42 (Schlüsselzusatz, nøkkelutvidelse) var en tysk krypteringsinnretning beregnet på bruk sammen med fjernskrivere. En mengde topphemmelig informasjon ble under andre verdenskrig kryptert med denne maskinen.
Etter en stund greide England og etterhvert Sverige å dekryptere meldingene. Svenskene utnyttet den muligheten som lå i at en mengde trafikk mellom Oslo og Berlin gikk på svenske telegraflinjer.
Arne Beurling, som var ansatt ved Försvarets radioanstalt, greide også å knekke det meste av trafikken. Det er verdt å merke seg at mye av årsaken til at man greide å knekke meldingene i større grad var operatørfeil enn svakheter ved selve systemet.


Ortopedisk kirurgi.
Ortopedisk kirurgi er den delen av kirurgi som dreier seg om tilstander innenfor musklene, sener, ryggrad, ben og ledd.


Felleskatalogen.
"Felleskatalogen" er et oppslagsverk over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge. 2009-utgaven er den 51. i rekken. Utgiver er Felleskatalogen AS som er et datterselskap av Legemiddelindustriforeningen. Felleskatalogen er gratis tilgjengelig på Internett, og finnes i utgave for PDA. Katalogen sendes ut gratis til helsepersonell i 62 000 eksemplarer hvert år.
Historie.
Felleskatalogens første utgave kom i 1958. Før den tid brukte legene løse kartotekkort med legemiddelopplysninger. Hensikten med å utgi Felleskatalogen var å samle alle opplysninger om legemidler i en bok i lommeformat. Katalogen er ikke lenger i lommeformat, men som håndbok deles den fortsatt ut gratis til ulike aktører i helsevesenet.
Fra 1984 ble katalogen tillatt solgt til allmennheten. Felleskatalogen AS utgir også en veterinærmedisinsk Felleskatalog. Denne utgis annethvert år. I 2006 ble pakningsvedleggene gjort tilgjengelig for blinde, svaksynte og dyslektiker, som tekst-til-tale-løsning, eller medisintelefonen som er gratis.
Innhold.
Felleskatalogen er ikke godkjent av offentlig myndighet. Felleskatalogtekstene er bygget opp etter en disposisjonsplan som primært tilgodeser de opplysninger som leger vil trenge ved forskrivning av preparatene. Felleskatalogtekstene er basert på Summary of Product Characteristics (SPC) godkjent av Statens legemiddelverk. Felleskatalogtekstene er å anse som reklame. Legemiddelfirmaene står ansvarlig for at Felleskatalogtekstene til en hver tid er i samsvar med siste godkjent SPC. www.felleskatalogen.no oppdateres kontinuerlig.
Felleskatalogtekster.
Fellesktalogtekstene omfatter legemidler tilgjengelig i Norge. Her kan brukeren slå opp og finne informasjon om indikasjoner (bruksområde), dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, egenskaper, pakningsstørrelser og priser og eventuell refusjon.
Brukergrupper.
Felleskatalogen brukes primært av leger, tannleger, sykepleiere, farmasøyter og andre innen helsevesenet.


Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.
"Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" er en roman av den norske forleggeren Jan Wiese, utgitt i 1990 på Gyldendal.
Romanen ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.


The Sensible Twins.
The Sensible Twins er kunstnernavnet for musikkprodusentene Hans Petter «HP» Gundersen og Kato Ådland.
Sammen har de produsert House of hiss, The Real Ones, Sissy Wish, Sgt. Petter, Segrov, Nathalie Nordnes, Matias Tellez, Helén Eriksen og Tim Rose.


House of Hiss.
House of Hiss er et pop/elektronika-band fra London og Bergen. Bandet startet som et soloprosjekt med den engelske artisten og låtskriveren Alisdair Stirling. I løpet av studioarbeid med produsentduoen The Sensible Twins, bestående av Kato Ådland og HP Gundersen, utviklet det seg til band med de to og senere også produsent Jørgen Træen som medlemmer. Bandet ga i 2006 ut albumet "Greatest Hiss" på plateselskapet New Records.


Aud Berit Alsaker Haynes.
Aud Berit Alsaker Haynes (født 4. februar 1955) er medlem av styret for Helse Vest og gruppeleder for Det norske Arbeiderparti i Stord kommune. Alsaker Haynes sitter i kommunestyret, formannskapet og komité for næring, miljø og kultur.
Alsaker Haynes var Stord Arbeiderparti sin ordførerkandidat til kommunevalget i 2007.


Jan Leivestad.
Jan Leivestad (født 21. september 1963) er en lokalpolitiker for Stord Arbeiderparti. Han sitter i kommunestyret og formannskapet, og er leder av komité for miljø og kultur. Leivestad er Arbeiderpartiet sin andrekandidat til kommunevalget i 2007.
Eksterne lenker.
Leivestad, Jan
Leivestad, Jan


Henny Førland Berger.
Henny Førland Berger (født 13. oktober 1954) er en lokalpolitiker for Stord Arbeiderparti. Hun sitter i kommunestyret og komité for levekår. Førland Berger er Arbeiderpartiet sin tredjekandidat til kommunevalget i 2007.


Musa (profet).
Musa (arabisk: موسى), også omtalt som "Kalim allah" ("Han som snakket med Gud"), er en islamsk profet. Han er den mest omtalte av alle profeter i Koranen.


Marc Bloch.
Marc Léopold Benjamin Bloch (født 6. juli 1886, død 16. juni 1944) var en fransk historiker og spesialist på fransk middelalderhistorie. Han grunnla i 1929 tidsskiftet "Annales", og utgjorde midtpunktet i en krets som satte en ny standard for historisk forskning.
Under første verdenskrig tjenestegjorde Bloch som infanterist og mottok Æreslegionen. Under andre verdenskrig ble han engasjert i motstandsarbeid. Dette, sammen med hans jødiske bakgrunn, førte til at han ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten.
Bloch, Marc
Bloch, Marc
Bloch, Marc


Lucia Maria Rommel.
Lucia Maria Rommel (født 6. mai 1894 i Danzig som Lucia Maria Mollin, død 26. september 1971 i Stuttgart, kalt Lucie) var generalfeltmarskalk Erwin Rommels hustru. Hun kom fra middelklassebakgrunn og hennes familie var av polsk og italiensk opprinnelse. Lucie Mollin studerte språk (latin, engelsk, fransk og italiensk). Hun møtte Rommel under et ball på krigsskolen i Danzig i 1911 da hun var 17 år gammel, og de ble gift 26. november 1916. I 1928 fikk de sønnen Manfred Rommel.
En av hennes fettere var katolsk prest, og ble drept av nazistene.
I 1967 døpte hun skipet «Rommel». Da hun døde ble hun begravet ved siden av sin mann.


Leben.
"Leben" er et album fra 2001 med den tyske rapperen Azad.


Verdikonservatisme.
Verdikonservatisme er en retning innenfor konservatismen som ønsker å bevare og forsterke en bestemt etikk, ettersom man anser den som nødvendig for et godt samfunn. Verdikonservative identifiserer vanligvis Vestens tradisjonelle kristne etikk som den etikken som bør være rettesnoren i samfunnet. En motsats til verdikonservatismen blir dermed verdirelativismen.
Begrepet «verdikonservatisme» ble opprinnelig brukt av den svenske juristen Stig Strömholm i boken "Kämpande Konservatism" (1971) som en måte å markere skillet mellom en ideologisk konservatisme og såkalt strukturkonservatisme. I 1975 beskrev den tyske politikeren Erhard Eppler begrepet i sin bok "Ende oder Wende", hvor han definerte det som en politikk som ønsker å bevare naturen, et humant og omsorgsfullt samfunn, og individets verdi og verdighet. Begrepet har siden blitt brukt som konvensjonell betegnelse på personer som forsvarer tradisjonelle standpunkter i såkalte verdispørsmål, og som internasjonalt ofte betegnes som konservative eller kristendemokratiske.
Personalismen er en retning innenfor verdikonservatismen som tar avstand fra sosialismens kollektive løsninger, såvel som mot liberalismens betoning av individualisme.


Edmunds County.
Kart over Sør-Douglas der Edmunds County er markert med rødt.
Edmunds County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Fall River County.
Kart over Sør-Douglas der Fall River County er markert med rødt.
Fall River County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Faulk County.
Kart over Sør-Douglas der Faulk River County er markert med rødt.
Faulk River County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Grant County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Grant County er markert med rødt.
Grant County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Gregory County.
Kart over Sør-Dakota der Gregory County er markert med rødt.
Gregory County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Haakon County.
Kart over Sør-Douglas der Haakon County er markert med rødt.
Haakon County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.
Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Ziebach County i nord, Stanley County i øst, Jones County i sørøst, Jackson County i sør og mot Pennington County i vest.
Haakon Countys totale areal er 4 732 km² hvorav 37 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 2 196 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Philip.
Fylket ble grunnlagt i 1914 og er oppkalt etter Norges kong Haakon VII. Det er det eneste fylket i Sør-Dakota som er oppkalt etter en ikke-amerikansk person.


Hamlin County.
Kart over Sør-Douglas der Hamlin County er markert med rødt.
Hamlin County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Hand County.
Kart over Sør-Douglas der Hand County er markert med rødt.
Hand County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Hanson County.
Kart over Sør-Douglas der Hanson County er markert med rødt.
Hanson County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Harding County (Sør-Dakota).
Harding County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Hughes County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Hughes County er markert med rødt.
Hughes County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.
Det ligger øst i staten og det grenser mot Sully County i nord, Hyde County i øst, Lyman County i sørøst Stanley County i sør og vest.
Hughes Countys totale areal er 2 073 km² hvorav 154 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 481 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Pierre som også er Sør-Dakotas hovedstad.


Hutchinson County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Hutchinson County er markert med rødt.
Hutchinson County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Hyde County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Hyde County er markert med rødt.
Hyde County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Jackson County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Jackson County er markert med rødt.
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Væring.
Væringer - "Gjester fra over sjøen", av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt "væringi" m., flertall "væringjar" — ukrainsk: Варяги - "Varjahy;" hviterussisk: Варагі - "Varahi;" russisk: Варяги - "Varjagi;" middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - "hoi Variágoi," undertiden: οἱ Βαράγγοι - "hoi Varángoi," eller οἱ Βάραγγοι - "hoi Várangoi"), kanskje avledet av substantivet "várar" [hunkjønn flertall] = løfte, ed) er en felles norrøn betegnelse på de menn som tjenestegjorde i vaktstyrken hos keiseren av Miklagard (Konstantinopel). Væringer var en form for leiesoldater på 900-tallet og 1000-tallet.
Væringer som begrep er beslektet eller overlappende med begrepet varjager, «de edsvorne», som var de menn som drev handel østover og sørover på de russiske elvene, eller drev plyndring som vikinger. Arkeologiske funn på Gotland i form av utenlandske mynter tyder på et vestlig senter for denne handelen og at handelen var betydelig. Man kan den dag i dag se spor etter Væringer i Istanbul, ved å se runer i Hagia Sofia.
Norrøn bosetning i øst.
Begrepet væring omfattet som regel menn fra Norden, men kunne like gjerne omfatte hvem som helst fra vestlige Europa, eksempelvis angelsaksere som flyktet fra normannernes erobring av England. Slavere og bysantinere skilte ikke mellom nordeuropeere. Den russiske "Nestorkrøniken" inkluderte til og med dansker og engelskmenn som væringer eller varjagere. En av de aller mest kjente væringer var Harald Sigurdsson fra Norge, den senere kong Harald Hardråde.
Et omtrentlig kart over de slaviske kulturer i det europiske Russland på 800-tallet.Væringer hadde drevet handel i Østersjøen så langt tilbake som 600-tallet. «Han ble drept i østerled» eller han «for i østerled til Gardariket» står det på runesteiner i Sverige. Allerede da Helgö var en blomstrende handelsplass i Mälaren i Sverige på 600-tallet fantes det kontakter på den andre siden av Østersjøen. Fredløse, voldsmenn, eventyrere, kjøpmenn og bosettere fra spesielt Sverige og de andre nordiske landene trakk mot øst på samme måte som de også trakk mot vest. Det veldige landet i øst betydde store muligheter. De russiske elvene var forbindelsen mellom kjøper og selger til de kostbare produktene fra Orienten. Langs elvene nådde norrøne menn Svartehavet og i år 839 til den store byen som de kalte for Miklagard – hovedstaden i det store østromerske riket Konstantinopel. Eller ferden kunne alternativt gå langs elven Volga enda lengre østover til Kaspihavet og videre til de fikk kontakt med Bagdad og den arabiske verden. En mann som utrustet storstilt ferd østover var svensken Ingvar den vidfarne som blir minnet i en egen saga.
I kjølvannet av eventyrerne og handelsmennene fulgte bosettere som dannet svenske «kolonier» i øst fra 700-tallet. Disse svenske bosetterne gikk sammen med den innfødte slaviske befolkningen og ble det rusiske riket og senere Kievriket som nådde sitt høydepunkt på 1000-tallet. Det var et rike som dekket et område som var større enn Norge, Sverige og Danmark og De britiske øyer til sammen og strakte seg fra Finskebukten i nord og nesten til Svartehavet i sør.
Væringer og rusere.
I henhold til legenden kom disse væringer eller rusere fra «over havet», en Rurik eller Rørik og hans to brødre Truvor og Sineus med andre væringer og bosatte seg i byen Novgorod. Rurik forble herskeren inntil han døde i 879.
Selv om mange historikere ser på væringene fra 800-tallet som et sagn, var den historiske bosetningen rundt byen som de norrøne kalte for «Aldeigja», Aldeigjuborg (fra finske "Alode-joki" = lavlandselv), dagens Staraya Ladoga, assosiert med navnet Rurik ("Hrørīkr, Rurik, Riurik"), den væringen som tok kontroll over området i 862 og bygget Holmgard (Ryurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod rundt innsjøen Ladoga. Aldeigjuborg var den første større handelsplassen på vegen mot øst og et viktig vegkryss mellom datidens handelsveger. På 800-tallet hadde den kanskje så mange som 1000 innbyggere. Vestlige historikere anser at denne norrøne bosetningen smeltet sammen med den slaviske bosetningen og dannet Kievriket, det rusiske kongedømmet Kiev og således ga navn til landet Russland. Skjønt mange slaviske forskere har ut fra nasjonale hensyn opponert og avvist at det var en norrøn innflytelse.
I kontrast til den store norrøne innflytelsen i Normandie og spesielt på De britiske øyene satte den kulturen som væringene brakte med seg svært få spor i øst. De herskende klasser i de to mektige byene Novgorod og Kiev synes å ha blitt slavifisert svært hurtig, sannsynligvis på grunn av at væringene var et lite mindretall og at språket deres ble fortrengt av slavisk. Likevel ble norrønt språk snakket i Novgorod helt fram til 1200-tallet, og væringer i betydningen leiesoldater fortsatte å gjøre tjeneste hos den østromerske keiseren.
Væringgarden.
Soldater fra Væringgarden i Skylitzis krøniken.Væringgarden ble opprettet i 930 og besto av krigere fra de nordiske landene som tjente som leiesoldater for den østromerske keiseren. De som vendte hjem påvirket omgivelsene med fremmede inntrykk. Den femtårnede kirke i den danske byen Kalundborg bærer innflytelse østfra som ble brakt hjem av væringer.
I 839 skal keiser Teofilos ha ansatt norrøne menn, væringer eller varjagere, som leiesoldater i vaktstyrken i Konstatinopel. Teofilos forhandlet med væringene som han kalte for «Rhos» for å skaffe leiesoldater til sin hær. I år 860 hadde væringene i Kiev angrepet Konstantinopel for første gang. Det første angrepet skal ha vært mislykket, men det hindret dem ikke å foreta nye angrep, samtidig som andre væringer var opptatt med fredfylt handel. Væringene skal ha kommet tilbake med nye angrep i 860, 907, 911, 941, 945, 971, og siste gang i 1043. Til tross for de stadige angrepene var væringene underlegne militært sett og ble alltid beseiret av keiserens hær, spesielt ved hjelp av gresk ild.
Soldater fra Væringgarden i Skylitziskrøniken.
Væringer ble ansatt av kongedømmet i Novgorod og Kiev som leiesoldater fra 800-tallet og fram til 1000-tallet. Siste gang en væring eller varjager blir nevnt som leiesoldat i Russland, er i 1043. Om grunnen var at det ikke lenger var behov for dem, eller om leiesoldatene hadde blitt assimilert i stedets samfunn og ikke lenger ble betraktet som væringer, er åpent for spekulasjon.
Væringene tjenestegjorde sammen med sjøfolk fra Dalmatia i den bysantinske flåten mot Kreta i 902 og på nytt i 949 under Konstantin VII Porfyrogennetos. Så tidlig som 911 blir væringer eller vikinger nevnt i den bysantinske hæren. Det ble nedtegnet at det var kontingenter av væringer i hærstyrken som kjempet mot araberne i Syria i 955. Etter denne tjenesten steg de i gradene fra medlemmer av «Det store forbund» (gresk: Μεγάλη Εταιρεία) til leiesoldater i den keiserlige vaktstyrken.
Det ble vanlig med væringer innenfor Det østromerske riket, og etter at keiser Basileios II ble stadig mer desperat, ble etter hvert stadig flere væringer rekruttert. I 988 sendte Basileios II forespørsel etter enda flere soldater til Vladimir I av Kiev for å få hjelp til å forsvare tronen. Bundet av den traktat som Vladimirs far hadde inngått, sendte herskeren av Kiev 6 000 krigere til Konstantinopel. Som takk sendte keiseren sin søster Anna som Vladimirs hustru og inngikk en avtale om å konvertere til kristendommen.
I 989 gikk hæren med væringer, ledet av Basileios II selv, i land ved Chrysopolis for å bekjempe opprørsgeneralen Bardas Phocas. På slagmarken døde Phocas av et slagtilfelle i påsyn av sine motstandere. Etter sin leders død snudde Phocas' soldater og flyktet i alle retninger. Væringenes brutalitet vakte oppsikt da de forfulgte den flyktende hæren og «frydefylt hakket dem i småbiter».
Det var Basileios IIs mistro til innfødte vaktmenn, hvis lojalitet ofte kunne skifte brått med fatale konsekvenser, sammen med væringenes allerede beviste lojalitet, som fikk Basileios II til å verve væringene som sine personlige livvakter. Denne nye styrken ble kjent som Væringgarden (Gresk" Tagma ton Varangion", Τάγμα των Βαραγγίων). I årenes løp kom stadig nye rekrutter fra Sverige, Danmark og Norge, og det nordiske innlaget var dominerende i organisasjonen fram til slutten av 1000-tallet.
Et forunderlig bevis på væringenes nærvær i Miklagard kan leses i en innskrift (graffito) med runer risset inn på håndlisten i balustraden på øverste galleri på søndre side i Hagia Sofia – "Den hellige visdoms kirke" – ferdigstilt i år 537 som datidens største kirkebygning: «Halvdan var her».
Dominert av menn fra England.
En runeinskripsjon av en viss «Halvdan» på et rekkverk i Konstantinopel er talende bevis på væringenes nærvær.
Væringarden ble dominert av skandinaver de første hundre år, men etter 1066, da England ble erobret av normannerne, kom etter hvert et økende antall av angelsaksere via Middelhavet. En kilde oppgir at 4 350 mann kom seilende i 235 skip. De som ikke ble antatt i den keiserlige tjeneste ble utplassert langs kystene av Svartehavet, men de som ble antatt ble så viktige at de ble kalt for "Englinbarrangoi" fra da av. For angelsakserne og de engelskfødte danene hadde det betydning at de kunne fortsette å kjempe mot normannerne, denne gangen under Robert Guiscard på Sicilia, som forsøkte å invadere de søndre områdene på Balkan, dog uten hell.
Misfornøyde angelsaksere hadde ikke helt gitt opp tanken om å gjenerobre England fra William erobreren. Da den danske kongen Svein Estridsson besøkte Konstantinopel, forsøkte de uten hell å overtale ham til å gjenerobre England fra normannerne. Men noen, kanskje til og med de fleste, bosatte seg i det fremmede landet og skapte seg nytt liv der. En angelsakser av høy byrd fra Canterbury imponerte keiseren så mye at han fikk tildelt et «jarldømme» og kunne gifte seg inn i en rik familie. Han bygget en kirke i Konstantinopel som ble viet til Sankt Nikolas av Myra og Augustin av Canterbury. Kirken ble et kapell for væringene.
Under regimet til Henrik I ble en mann ved navn Ulfric fra Lincoln sendt til England på et diplomatisk oppdrag for keiser Alexios I Komnenos, sannsynligvis for å rekruttere flere leiesoldater.
Organisasjonen.
Hensikten med og pliktene til Væringgarden tilsvarte den norske og svenske hirden, det angelsaksiske og danske garden av huscarler, og Kievrikets "druzhina", men det var ikke identisk med disse. Væringene tjenestegjorde som personlige livvakter for keiseren og sverget en troskapsed til ham. De hadde seremonielle plikter som å støtte og å hylle keiseren i tillegg til å utføre visse polititjenester, spesielt rettet mot svik og konspirasjoner.
I motsetning til innfødte østromerske vakter lå væringenes lojalitet direkte under keiseren selv, og ikke en overordnet offiser. Dette ble åpenbart i 969 da de væringer som tjenestegjorde som hans livvakter unnlot å beskytte keiser Nikeforos II Fokas fra attentat og heller ikke hevnet hans død. «I live ville de ha beskyttet ham til siste åndedrett; død var det ingen hensikt å hevne ham. De hadde en ny herre nå.»
Lojalitet på prøve.
Hagia SofiaVæringene opptrer i den skotske forfatteren Walter Scotts roman "Hertug Robert av Paris" som de modigste og mest lojale av alle menn i den bysantinske hæren, noe som sannsynligvis var sterkt overdrevet. Skjønt, denne romantiske overdrivelsen begynte ikke med britiske forfattere, men med de samtidige bysantinske forfattere, som svulstig henviste til «de edle brutale». Noen bysantinske forfattere omtaler dem som «barbarer med økser» eller "pelekyphoroi barbaroi". Mange skribenter priser deres lojalitet til keiseren og mener at den skyldtes deres etniske bakgrunn. Men det bysantinske styret var stadig utsatt for tronranere, noe som indikerer at Væringgardens lojalitet kan ha vært mindre enn kildene vil ha oss til å tro.
Et merkbart unntak til væringens berømte lojalitet overfor keiseren skjedde i 1071. Etter å ha blitt beseiret av sultan Alp Arslan ble keiser Romanus IV Diogenes sent tilbake til Konstantinopel for å regjere. Hans rivaler til tronen hadde derimot andre meninger, og etter å ha besluttet at hans mangler som keiser var for mange, ble det gjennomført et palasskupp før han kunne komme. Hans stesønn, Johannes Dukas, benyttet Væringgarden til å fjerne den fraværende keiseren. Han delte garden i to deler, én gruppe som dro til palasset for å utrope hans bror Mikael VII Dukas som keiser, og en annen som ble sendt for å arrestere hans mor, keiserinne Eudokia. Istedenfor å forsvare den fraværende keiseren, lot væringene seg bruke av tronranerne.
Menn med økser.
175 pxSom sine likesinnede norrøne krigere i nord brukte væringene helst lange økser som våpen, men de var også dyktige med sverd og bue. I noen kilder er de beskrevet som ridende. Væringgarden var stasjonert hovedsakelig rundt Konstantinopel, og mange væringer var forlagt i selve Bucoleonpalasset. Garden fulgte også hærstyrken i felt, og bysantinske krøniker (foruten flere vesteuropeiske og arabiske skribenter) merket seg ofte deres dyktighet i kamp, spesielt sammenlignet med de lokale barbarer. Væringene var betydningsfulle for den bysantinske seieren under keiser Johannes II Komnenos i slaget ved Beroia i 1122. Væringene hakket seg veg gjennom fiendens sirkel av vogner, slo i stykker deres stillinger og skapte kaos i deres posisjoner.
I tillegg var væringene de eneste i den bysantinske hæren som med hell maktet å forsvare deler av Konstantinopel under Det fjerde korstoget. Selv om garden tilsynelatende ble oppløst etter at byen ble erobret i 1204, er det visse indikasjoner på at den ble gjenopprettet enten av keiserriket Nikea eller av Palaeologos-keiserne selv.
I tillegg til å være kjent for sin ekstreme lojalitet, ble væringene på 1000-tallet berømt for sine lange økser og sin heftige hang til drikking. Det er utallige historier om væringer som enten drikker over evne eller som er fulle. Den danske konge Erik Ejegod skal i løpet av et besøk i Konstantinopel på veg til Jerusalem ha «formanet Væringgarden til å leve et mer nøkternt liv og ikke overgi seg til fyll». I lys av dette er det neppe overraskende å finne en henvisning fra 1100-tallet som beskriver væringene som «keiserens vinsekker».
Kanskje det mest berømte medlemmet av Væringgarden var den framtidige kong Harald Sigurdsson av Norge, mest kjent under sitt karakteristiske tilnavn Harald Hardråde. Etter at han flyktet fra Norge etter slaget ved Stiklestad, dro Harald først til Russland og derfra til Konstantinopel i 1035. Han skal ha deltatt i 18 slag og slåss mot araberne i Anatolia og på Sicilia under general Georgios Maniakes, og dessuten i det sørlige Italia og Bulgaria.
I løpet av sin tid i Væringgarden fikk han tittelen "Akolouthos" («kommandant av garden»), men hans tjeneste endte med fengsling på grunn av økonomisk underslag av gods fra den plyndringen som skjedde under hans kommando. Han klarte etter hvert å rømme fra fengselet og komme seg hjem i 1043. I henhold til Snorre Sturlasson ble han fengslet for å ha fornærmet dronning Zoe (Zoë Porfyrogenita). Grunnen skal ha vært delvis at Harald ville ha ei møy ved navn Maria, som var en slektning av dronningen, og delvis at dronningen ville ha ham selv. Snorres forklaring er neppe historisk korrekt.
Den forviste angelsaksiske prinsen Edgar Ætheling kan også ha tjenestegjort i vaktstyrken rundt år 1098. Væringgarden blir også nevnt i "Njåls saga" med referanse til Kolskegg. Denne skal først ha reist til Russland og derfra til Konstantinopel: «og der tok tjeneste hos keiseren. Det siste som ble hørt fra ham var at han hadde giftet seg med ei hustru der, og var kaptein for væringene og ble der til sin dødsdag.»
Også "Laksdøla saga" har et kapittel om Miklagard og væringene: «Da Bolle hadde vært en vinter i Danmark, ga han seg på ferd til andre land, og han stanset ikke før han kom til Miklagard. Han var ikke lenge der før han ble opptatt blant væringene. Vi har ikke hørt om at noen annen nordbo før Bolle Bollesson hadde gitt seg i tjeneste hos Miklagardskongen. Bolle ble i Miklagard temmelig mange år, og han ble regnet for den djerveste mann overalt der det røynet på, og gikk jamnt like etter de fremste. Væringene satte stor pris på Bolle så lenge han var i Miklagard.»


Jerauld County.
Kart over Sør-Douglas der Jerauld County er markert med rødt.
Jerauld County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Jones County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Jones County er markert med rødt.
Jones County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Kingsbury County.
Kart over Sør-Dakota der Kingsbury County er markert med rødt.
Kingsbury County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Lake County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Lake County er markert med rødt.
Lake County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Lawrence County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Lawrence County er markert med rødt.
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Lincoln County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Lyman County.
Kart over Sør-Douglas der Lyman County er markert med rødt.
Lyman County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Marshall County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Marshall County er markert med rødt.
Marshall County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


McCook County.
Kart over Sør-Douglas der McCook County er markert med rødt.
McCook County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


McPherson County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der McPherson County er markert med rødt.
McPherson County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Topphjort.
Topphjort ("Elaphodus cephalophus"), også kalt duskhjort'", er et hjortedyr som hører hjemme i duskhjortslekten, en slekt som er nært beslektet med muntjaker.
Beskrivelse.
Topphjorten har fått navn etter hårdusken som vokser i pannen og av og til kan gjemme de små hornstilkene som vokser ut hos bukkene. Også topphjortbukken har forstørrende hjørnetenner i overkjeven, slik som muntjakbukkene, og de bjeffer når de blir skremt.
Topphjort ligner mye på munjaker, men er større. Den veier normalt 17-50 kg og har en kroppslengde på ca. 110-160 cm. Skulderhøyden er normalt ca. 50-70 cm, og halen måler omkring 7-16 cm i lengde. Bukkene blir gjerne noe større enn hunnene. Kalvene har samme fargen som voksne dyr, men i likhet med mange andre hjortedyr har kalvene små parallelle hvite prikker på begge sider av ryggraden.
Pelser er grov og enten mørt grå eller brun i fargen. Hodet og nakken er mørt grå, mens buksiden er nærmest hvit (inkludert undersiden av halen).
Utbredelse og habitat.
Topphjort finnes nordøst i Myanmar og i sør og sentrale strøk i Kina. Den trives nær vann i skogkledte områder i høyder på mellom 300 og 4.600 moh, herunder også i temperert regnskog i høyereliggende dalstrøk.
Underarter.
Det er beskrevet minst fire underarter av topphjort, men det er høyst uklart om de kan kalles underarter eller om de må klassifiseres som varieteter. Noen hevder også at ichang topphjort kan være en blanding av vanlig topphjort og michies topphjort.
Reproduksjon og levetid.
I paringstiden bjeffer bukkene for å påkalle partnere. Paringstiden er sent på høsten eller tidlig på vinteren, og kalvene fødes vanligvis tidlig på sommeren. Hunnnen går drektig i ca. 180 dager og føder normalt 1-2 kalver årlig. Kalven vil være avhengig av mora til den er omkring 6 måneder gammel. Den blir kjønnsmoden når den ca. 18-24 måneder gammel. I vill tilstand vet man lite om levetiden for topphjort, men i fangenskap kan den bli opp mot 15 år gammel.
Ernæring.
Topphjort spiser, løv, kvist, skudd, frukt, gress og ulike typer annen vegetasjon. Man vet lite om artens atferd, levetid og framtid. Noen har hevdet at den kan være altetende, men dette har aldri blitt dokumentert. Det er imidlertid kjent at munjaker kan spise både egg og kjøtt, så man tror at dette også kan gjelde topphjort.
Annet.
I 1993 ble det estimert at det fantes omkring 500.000 topphjort i Kina, der trolig størsteparten av bestanden holder til. Data for Myanmar er ukjent. Arten blir imidlertid ikke regnet som truet, men den har heller aldri blitt skikkelig studert av forskere. Det finnes også et ukjent antall topphjort i dyrehager rundt om i verden, der den også blir avlet med suksess. Man regner med at mennesker dreper mer enn 100.000 topphjort hvert år, men virkningen på bestanden er ukjent. Man regner imidlertid med at avskoging og tap av habitat er den største trusselen på sikt.


Meade County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Meade County er markert med rødt.
Meade County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Mellette County.
Kart over Sør-Douglas der Mellette County er markert med rødt.
Mellette County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Miner County.
Kart over Sør-Douglas der Miner County er markert med rødt.
Miner County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Minnehaha County.
Kart over Sør-Douglas der Minnehaha County er markert med rødt.
Minnehaha County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota. Fylket har navn fra et lokalt indianerspråk, og betyr «fossefall».
I dette fylket ligger det gassfyrte Angus Anson kraftverk.


Moody County.
Kart over Sør-Douglas der Moody County er markert med rødt.
Moody County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Pennington County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Pennington County er markert med rødt.
Pennington County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Perkins County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Perkins County er markert med rødt.
Perkins County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Potter County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Potter County er markert med rødt.
Potter County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Roberts County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Roberts County er markert med rødt.
Roberts County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Sanborn County.
Kart over Sør-Douglas der Sanborn County er markert med rødt.
Sanborn County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Shannon County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Shannon County er markert med rødt.
Shannon County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Spink County.
Kart over Sør-Douglas der Spink County er markert med rødt.
Spink County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Stanley County.
Kart over Sør-Douglas der Stanley County er markert med rødt.
Stanley County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Sully County.
Kart over Sør-Douglas der Sully County er markert med rødt.
Sully County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Todd County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Todd County er markert med rødt.
Todd County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Tripp County.
Kart over Sør-Douglas der Tripp County er markert med rødt.
Tripp County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Turner County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Turner County er markert med rødt.
Turner County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Union County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Dakota der Union County er markert med rødt.
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.
Fylket hadde i 2000 en befolkning på 12 584. Fylkeshovedstaden er Elk Point.
Fylket ble i 2006 nummer to i en kåring av USAs beste sted å bo, utført av "Progressive Farmer".


Walworth County (Sør-Dakota).
Kart over Sør-Douglas der Walworth County er markert med rødt.
Walworth County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Yankton County.
Kart over Sør-Douglas der Yankton County er markert med rødt.
Yankton County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Ziebach County.
Kart over Sør-Douglas der Ziebach County er markert med rødt.
Ziebach County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Dakota.


Caldwell County (Missouri).
Kart over Missouri der Caldwell County er markert med rødt.
Caldwell County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Callaway County.
Callaway County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri. Her ligger bl.a Callaway kjernekraftverk, som er det eneste atomkraftverket i denne delstaten.


Camden County (Missouri).
Kart over Missouri der Camden County er markert med rødt.
Camden County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Cape Girardeau County.
Kart over Missouri der Cape Girardeau County er markert med rødt.
Cape Girardeau County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Carroll County (Missouri).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Carter County (Missouri).
Kart over Missouri der Carter County er markert med rødt.
Carter County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Cass County (Missouri).
Kart over Missouri der Cass County er markert med rødt.
Cass County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Cedar County (Missouri).
Kart over Missouri der Cedar County er markert med rødt.
Cedar County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Chariton County.
Chariton County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Christian County (Missouri).
Kart over Missouri der Christian County er markert med rødt.
Christian County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Clark County (Missouri).
Kart over Missouri der Clark County er markert med rødt.
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.
I 2000 talte befolkningen 7 416 innbyggere. Fylkets sete er Kahoka.
Fylket ble organisert i 1836 og navngitt etter William Clark, en av lederne av Lewis og Clarks ekspedisjon, og senere guvernør av Missouri Territory, nå et historisk område.


Clay County (Missouri).
Clay County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Clinton County (Missouri).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Cole County.
Cole County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Cooper County.
Kart over Missouri der Cooper County er markert med rødt.
Cooper County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Crawford County (Missouri).
Kart over Missouri der Crawford County er markert med rødt.
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Dade County (Missouri).
Dade County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Dallas County (Missouri).
Kart over Missouri der Dallas County er markert med rødt.
Dallas County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.
I 2000 var befolkningen på 15 661 innbyggere. Fylkets sete er Buffalo. Fylket ble organisert i 1844 og navngitt etter George M. Dallas, amerikansk visepresident under James Knox Polk.


Daviess County (Missouri).
Kart over Missouri der Daviess County er markert med rødt.
Daviess County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


DeKalb County (Missouri).
Kart over Missouri der DeKalb County er markert med rødt.
DeKalb County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Dent County.
Kart over Missouri der Dent County er markert med rødt.
Dent County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Douglas County (Missouri).
Kart over Missouri der Douglas County er markert med rødt.
Douglas County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Dunklin County.
Kart over Missouri der Dunklin County er markert med rødt.
Dunklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Songli forsøksgård.
Songli forsøksgård ligger i Orkdal kommune ca. 20 km. vest for kommunesenteret Orkanger.
Eiendommen strekker seg også inn i Snillfjord kommune. Gården ligger fritt og enslig til i naturskjønne omgivelser 300 moh. Gården har eksistert i flere hundre år. I 1907 besto Songli av to ordinære fjellgårder som industrimannen og gründeren Christian Thams kjøpte. Sammen med flere eiendomskjøp i området skapte han eiendommen Songli slik den fremstår i dag, bestående av 87 stk. eiendomsnummer som samlet dekker 78 000 daa.
Under 2.verdenskrig ble Songli solgt to ganger og i 1952 kjøpte staten eiendommen.
Hovedformålet med kjøpet av eiendommen (den eneste staten har anskaffet til dette formålet), var at den skulle tjene som en forsøksgård for viltforskning og viltpleie samt forskning og forsøk knyttet til ferskvannsfisk.
Store deler av eiendommen inngår i Grytdalen naturreservat.


Franklin County (Missouri).
Kart over Missouri der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Gasconade County.
Kart over Missouri der Gasconade County er markert med rødt.
Gasconade County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Gentry County.
Kart over Missouri der Gentry County er markert med rødt.
Gentry County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Greene County (Missouri).
Kart over Missouri der Greene County er markert med rødt.
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Grundy County (Missouri).
Kart over Missouri der Grundy County er markert med rødt.
Grundy County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Harrison County (Missouri).
Kart over Missouri der Harrison County er markert med rødt.
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Henry County (Missouri).
Kart over Missouri der Henry County er markert med rødt.
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Hickory County.
Kart over Missouri der Hickory County er markert med rødt.
Hickory County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Holt County (Missouri).
Kart over Missouri der Holt County er markert med rødt.
Holt County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Howard County (Missouri).
Howard County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Howell County.
Kart over Missouri der Howell County er markert med rødt.
Howell County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Iron County (Missouri).
Kart over Missouri der Iron County er markert med rødt.
Iron County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Jackson County (Missouri).
Kart over Missouri der Jackson County er markert med rødt.
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Jasper County (Missouri).
Kart over Missouri der Jasper County er markert med rødt.
Jasper County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Jefferson County (Missouri).
Kart over Missouri der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Johnson County (Missouri).
Kart over Missouri der Johnson County er markert med rødt.
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Marborg.
MARBORG (Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon) er en brukerorganisasjon for tidligere rusmisbrukere i rehabilitering med Metadon eller Subutex. MARBORG tilbyr likevel aktivisering, arbeidstrening, sosiale tiltak og rusfrie boliger til alle tidligere rusavhengige. Også til mennesker som ikke er i behandling med Metadon eller Subutex. Organisasjonens nedslagsfelt er pr i dag i hovedsak begrenset til Nord-Norge og Helse Nord regionen, men jobber også på regionalt og nasjonalt plan.
MARBORG skal fungere som et talerør for Metadon/Subutex brukere og synliggjøre tidligere rusmisbrukere som en ressurs. Organisasjonen er blant annet med på å skape nye rehabiliteringstilbud. I tillegg utvikler og skaper de også slike tilbud selv.
Organisasjonen er også en del av nettverket RiktigRetning. Nettverket består av alle brukerorganisasjonene på rusfeltet og medlemmene er *, *, *, * i tillegg til MARBORG.


Knox County (Missouri).
Kart over Missouri der Knox County er markert med rødt.
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Rhipiceridae.
Rhipiceridae er en liten familie av biller som særlig utmerker seg ved hannenes spektakulære, fjærformede antenner. De finnes ikke i Nord-Europa men et par arter er funnet i den aller sørligste delen av kontinentet. Svært lite er kjent om biologien men man vet at larvene til én art er parasitter på sangsikader. Det synes sannsynlig at dette også kan gjelde de andre artene.
Utseende.
Middelsstore (10 – 25 mm), avlange, kraftig bygde biller som lettest kjennes på hannenes antenner. Hodet er forholdsvis lite med moderat store fasettøyne. Antennene sitter festet på opphøyde knøler. Hos hunnene er de svakt sagtakkede, 11-leddete. Hannenes antenner består av 20-40 ledd. Hvert ledd utenom de innerste og ytterste har en eller to lange, bladaktige utvekster slik at hele antennen ser ut som en fjær eller vifte. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis lite, bredere enn hodet men smalere enn dekkvingene, uten tydelige opphøyde lister, knøler eller groper. Dekkvingene er mer eller mindre jevnbrede i den fremre delen, matte med tydelig hår- eller skjellkledning. De kan ha opphøyde lengdelister. Beina er middels lange, slanke med fem fotledd. Et anatomisk særtrekk er at tråputene ("empodia") mellom føttenes klør bærer flere børster.
Levevis.
Rhipiceridene lever særlig i varm-tempererte områder, men noen finnes også i tropene. Veldig lite er kjent om biologien. Den nordamerikanske arten "Sandalus niger" legger egg i barksprekker, der også sangsikader (Cicadidae) legger sine egg. Eggene klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse haker seg fast i nyklekte sikadenymfer som er på vei ned i jorden, der de utvikler seg på planterøtter. Triungulin-larven forvandler seg til en markarktig larve som lever som en ytre parasitt (ektoparasitt) på sikadenymfen. Man antar at de andre rhipiceridene også kan være parasitter på sikader. De voksne insektene kan av og til finnes tallrikt svermende om dagen.


Laclede County.
Kart over Missouri der Laclede County er markert med rødt.
Laclede County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Kongeriket Makedonia.
Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas. Det lå i det området som i dag kalles Makedonia. Det grenset til Epirus i vest, Paeonia i nord, regionen Thrakia i øst, og Thessalia i sør.
Framveksten av Makedonia fra et lite kongedømme i utkanten av den greske verden og til et rike som kom til å dominere hele den hellenistiske verden, skjedde under styret til Filip II. For en kort tid, etter erobringene til Filips sønn Aleksander den store, var Makedonia den mektigste staten i verden og kontrollerte et område som innbefattet det tidligere persiske rike, strakte seg så langt som til elven Indus. Riket besto av Hellas, Lilleasia, Egypt, Midtøsten og deler av områder som i dag er Afghanistan og Pakistan. Dette riket markerte begynnelsen på den hellenistiske perioden for antikkens greske sivilisasjon.
Navnet Makedonia.
Navnet "Makedonía", Μακεδονία, er beslektet til det antikke greske ordet μακεδνός, "Makednos". Det er forklart som å ha den opprinnelige meningen «den høye» eller «høylender», muligens en beskrivelse av folket (som levde i fjellene).


Lafayette County (Missouri).
Kart over Missouri der Lafayette County er markert med rødt.
Lafayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Lawrence County (Missouri).
Kart over Missouri der Lawrence County er markert med rødt.
Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Lewis County (Missouri).
Kart over Missouri der Lewis County er markert med rødt.
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Linn County (Missouri).
Kart over Missouri der Linn County er markert med rødt.
Linn County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Livingston County (Missouri).
Kart over Missouri der Livingston County er markert med rødt.
Livingston County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Macon County (Missouri).
Kart over Missouri der Macon County er markert med rødt.
Macon County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Madison County (Missouri).
Kart over Missouri der Madison County er markert med rødt.
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Maries County.
Kart over Missouri der Maries County er markert med rødt.
Maries County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Marion County (Missouri).
Kart over Missouri der Marion County er markert med rødt.
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


McDonald County.
McDonald County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Mercer County (Missouri).
Kart over Missouri der Mercer County er markert med rødt.
Mercer County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Miller County (Missouri).
Kart over Missouri der Miller County er markert med rødt.
Miller County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Mississippi County (Missouri).
Kart over Missouri der Mississippi County er markert med rødt.
Mississippi County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Moniteau County.
Kart over Missouri der Moniteau County er markert med rødt.
Moniteau County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Monroe County (Missouri).
Kart over Missouri der Monroe County er markert med rødt.
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Montgomery County (Missouri).
Kart over Missouri der Montgomery County er markert med rødt.
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Morgan County (Missouri).
Kart over Missouri der Morgan County er markert med rødt.
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


New Madrid County.
New Madrid County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Newton County (Missouri).
Kart over Missouri der Newton County er markert med rødt.
Newton County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Nodaway County.
Kart over Missouri der Nodaway County er markert med rødt.
Nodaway County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Oregon County.
Kart over Missouri der Oregon County er markert med rødt.
Oregon County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Osage County (Missouri).
Osage County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Ozark County.
Ozark County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Pemiscot County.
Kart over Missouri der Pemiscot County er markert med rødt.
Pemiscot County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Perry County (Missouri).
Kart over Missouri der Perry County er markert med rødt.
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Pettis County.
Kart over Missouri der Pettis County er markert med rødt.
Pettis County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Phelps County (Missouri).
Kart over Missouri der Phelps County er markert med rødt.
Phelps County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Pike County (Missouri).
Kart over Missouri der Pike County er markert med rødt.
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Platte County (Missouri).
Platte County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Pulaski County (Missouri).
Kart over Missouri der Pulaski County er markert med rødt.
Pulaski County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Putnam County (Missouri).
Kart over Missouri der Putnam County er markert med rødt.
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Ralls County.
Kart over Missouri der Ralls County er markert med rødt.
Ralls County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Randolph County (Missouri).
Kart over Missouri der Randolph County er markert med rødt.
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Ray County.
Kart over Missouri der Ray County er markert med rødt.
Ray County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Reynolds County.
Kart over Missouri der Reynolds County er markert med rødt.
Reynolds County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Ripley County (Missouri).
Kart over Missouri der Ripley County er markert med rødt.
Ripley County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Saline County (Missouri).
Kart over Missouri der Saline County er markert med rødt.
Saline County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Schuyler County (Missouri).
Kart over Missouri der Schuyler County er markert med rødt.
Schuyler County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Scotland County (Missouri).
Scotland County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Scott County (Missouri).
Kart over Missouri der Scott County er markert med rødt.
Scott County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Shannon County (Missouri).
Kart over Missouri der Shannon County er markert med rødt.
Shannon County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Shelby County (Missouri).
Kart over Missouri der Shelby County er markert med rødt.
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


St. Charles County.
Kart over Missouri der St. Charles County er markert med rødt.
St. Charles County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.
I dette fylket ligger Sioux kullkraftverk.


St. Clair County (Missouri).
Kart over Missouri der St. Clair County er markert med rødt.
St. Clair County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


St. Francois County.
Kart over Missouri der St. Francois County er markert med rødt.
St. Francois County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


St. Louis County (Missouri).
Kart over Missouri der St. Louis County er markert med rødt.
St. Louis County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Slaget ved Pydna.
Slaget ved Pydna 22. juni 168 f.Kr. mellom Den romerske republikk og Kongeriket Makedonia endte med seier til Roma, og undergangen til det makedonske antigonide-dynastiet.
I dette slaget møttes to parter som representerte to av de klassiske stridsformasjonene i antikken: den makedonske falanks og den romerske legion.


Ste. Genevieve County.
Kart over Missouri der Ste. Genevieve County er markert med rødt.
Ste. Genevieve County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Stoddard County.
Kart over Missouri der Stoddard County er markert med rødt.
Stoddard County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Stone County (Missouri).
Kart over Missouri der Stone County er markert med rødt.
Stone County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Sullivan County (Missouri).
Kart over Missouri der Sullivan County er markert med rødt.
Sullivan County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Taney County.
Taney County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Texas County (Missouri).
Kart over Missouri der Texas County er markert med rødt.
Texas County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Vernon County (Missouri).
Kart over Missouri der Vernon County er markert med rødt.
Vernon County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Warren County (Missouri).
Kart over Missouri der Warren County er markert med rødt.
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Wayne County (Missouri).
Kart over Missouri der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Webster County (Missouri).
Kart over Missouri der Webster County er markert med rødt.
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Worth County (Missouri).
Kart over Missouri der Worth County er markert med rødt.
Worth County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Wright County (Missouri).
Kart over Missouri der Wright County er markert med rødt.
County er et fylke i den amerikanske delstaten Missouri.


Edgecombe County.
Kart over Nord-Carolina der Edgecombe County er markert med rødt.
Edgecombe County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Forsyth County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Forsyth County er markert med rødt.
Forsyth County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Franklin County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Gaston County.
Kart over Nord-Carolina der Gaston County er markert med rødt.
Gaston County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. I dette fylket, ved elva Catawba River, finner vi det meget store G. G. Allen kullkraftverk, og det noe mindre Riverbend kullkraftverk, som begge eies av Duke Energy.


Gates County.
Kart over Nord-Carolina der Gates County er markert med rødt.
Gates County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Graham County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Graham County er markert med rødt.
Graham County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Granville County.
Kart over Nord-Carolina der Granville County er markert med rødt.
Granville County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Greene County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Greene County er markert med rødt.
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Guilford County.
Kart over Nord-Carolina der Guilford County er markert med rødt.
Guilford County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Halifax County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Halifax County er markert med rødt.
Halifax County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Harnett County.
Kart over Nord-Carolina der Harnett County er markert med rødt.
Harnett County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Haywood County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Haywood County er markert med rødt.
Haywood County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Henderson County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Henderson County er markert med rødt.
Henderson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Hertford County.
Kart over Nord-Carolina der Hertford County er markert med rødt.
Hertford County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Hoke County.
Kart over Nord-Carolina der Hoke County er markert med rødt.
Hoke County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Hyde County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Hyde County er markert med rødt.
Hyde County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Aleksander III av Russland.
Alexander og Maria i København 1893
Aleksander III (russisk: Александр III Александрович [Aleksandr III Aleksandrovitsj]; født i St. Petersburg, død i Livadija på Krim) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1881 til 1894. Han ble etterfulgt av sin sønn Nikolaj II.
Alexander var født i St. Petersburg som nest eldste sønn av Aleksander II og dennes hustru Maria Alexandrovna, og ble oppdratt sammen med sin 17 måneder eldre bror, tsarevitsj (kronprins) Nikolaj. Nikolaj Aleksandrovitsj (1843–1865) døde ung i Nice. Alexander III arvet da både tronfølgerrettighetene og den blivende kronprinsessen. Nikolaj hadde i 1864 forlovet seg med prinsesse Dagmar av Danmark. I 1866 forlovet Alexander og Dagmar seg, og etter sin konversjon til ortodoksien tok hun navnet Maria Fjodorovna. Alexander arvet også sin hustrus antipatier mot Preussen, i sterk motsetning til farens mer tyskvennlige politikk.
Han deltok som offiser i den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Da han ble tsar i 1881 hadde han mange planer om forandringer. Hans tid og ettermæle ble imidlertid preget av kampen mot nihilistene og Narodnik og av antisemittiske tiltak, blant annet gjennom mailovene av 1882. I hans siste år ble Russland hjemsøkt av hungersnød, både i 1891 og 1892.


Iredell County.
Kart over Nord-Carolina der Iredell County er markert med rødt.
Iredell County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Jackson County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Jackson County er markert med rødt.
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Johnston County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Johnson County er markert med rødt.
Johnson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Jones County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Jones County er markert med rødt.
Jones County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Lee County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Lee County er markert med rødt.
Lee County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Lenoir County.
Kart over Nord-Carolina der Lenoir County er markert med rødt.
Lenoir County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Lincoln County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Macon County (Nord-Carolina).
Macon County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Madison County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Madison County er markert med rødt.
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Martin County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Martin County er markert med rødt.
Martin County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


McDowell County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der McDowell County er markert med rødt.
McDowell County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Ludacris.
Ludacris, også kjent som Luda, (født Christopher Brian Bridges 11. september 1977 i Champaign, Illinois) er en afro-amerikansk rapper og skuespiller. Han er fetter til R&B-artisten Monica, og har vunnet tre Grammy Award i løpet av sin karriere. Han flyttet til Atlanta, Georgia hvor han til slutt ble kjent, først som radio-DJ og så en av de mest berømte rapperene fra sørstatene. Han var også med og spilte inn sangen Baby sammen med Justin Bieber som er den mest sette videoen på youtube med omlag 700 millioner views.
Sammen med sin manager, Chaka Zulu, grunnla Ludacris Disturbing tha Peace, et platekompani som ble distribuert av Def Jam Recordings. Ludacris har solgt over 13 millioner album bare i USA.
Ludacris er den 11. rikeste rapperen etter han tjente over 16 millioner dollar i 2006.
Ludacris' foreløpig siste album, "Release Therapy", inneholder hit-singlene Money Maker og Runaway Love. I Runaway Love synger han med Mary J. Blige. Sangen tar opp det faktum at mange barn i USA rømmer hjemmefra. I hvert av de tre versene forteller Ludacris om tre jenter: Lisa, Nicole og Erica, som alle har problemer med sin familie, og rømmer hjemmefra.
"Theater of the Mind" er Ludacris' sjette album. Utgivelsesdatoen er satt til 11. november 2008.
Høsten 2009 lanserte også Ludacris en konjakk med navn "Conjure Cognac". Denne konjakken ble sluppet i USA den 1. oktober, og er ventet å komme til Norge et par måneder senere. Konjakken ble laget i samarbeid med blant annet norske Kristin Havig-Gjelseth.
Spiller også i filmen Fast 5 (Fast and furious 5) som kom våren 2011.
Fremførte på Parkscenen på Landstreffet'11 Stavanger i Kongeparken for russ 2011.


Sasha Alexander.
Sasha Alexander (født Suzana S. Drobnjaković 17. mai 1973) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kanskje best kjent for sin rolle som Caitlin (Kate) Todd i CBS-spenningsserien NCIS.
Oppvekst.
Alexander ble født i Los Angeles i California. Som barn fikk hun kjælenavnet Sasha og senere tok hun navnet Alexander etter broren. Hun er av serbisk avkom. Faren er italiensk, Alexander snakker serbisk og italiensk veldig bra. Hun ble introdusert til skuespill gjennom et skoleteater i syvende klasse. Var tidligere danser. Hun var også en ivrig skøyteløper, men måtte slutte med dette grunnet en skade. Alexander fortsatte med skuespill mens hun gikk på videregående og høgskole. Hun har filmutdannelse fra University of Southern California.
Karriere.
Alexander har hatt mange roller i amerikanske serier. De største rollene har vært i Presidio Med som doktor Jackie Collette, Dawson's Creek som Gretchen Witter og NCIS som agent Caitlin Todd. Hun har også spilt i diverse filmer; Lucky 13 og Mission Impossible. Hun ble skrevet ut av NCIS i mai 2005. Har spilt en episode House MD i sesong 6. Har for tiden en av hovedrollene som Maura Isles i Rizzoli and Isles sammen med Angie Harmon.
Privat.
Giftet seg med Luka Pecel 18. september 1999, men ekteskapet ble senere annullert. Giftet seg med Edoardo Ponti (sønn av Sophia Loren) 11. august 2007. Sammen har de en datter, Lucia Sofia, født 12. mai 2006, og en sønn Leonardo Fortunato, født 20. desember 2010.


Svartkinnet dvergpapegøye.
Svartkinnet dvergpapegøye er en art i gruppen dvergpapegøyer.


Gafling.
Gafling er en metode som brukes innen idretten orientering for å unngå at orienteringsløpere med samme løype følger etter hverandre uten selv å orientere (populært kalt "«å lime» eller «å henge»"). Metoden går ut på at rekkefølgen postene på kartet skal besøkes, ikke er lik for alle løperne. Det kan være mellom 2 og 10 forskjellige versjoner av samme løype, avhengig av lengden på løypa. Gafling blir som regel brukt i løp med "fellesstart".


Blodslitet.
Blodslitet er et internasjonalt langdistanseløp i orientering som blir arrangert årlig av Fredrikstad Skiklubb. I 2006 stilte 1 830 deltagere på startstreken.
Blodslitet gikk første gang som et uoffisielt klubbløp 27. oktober 1968. Løpet ble arrangert av den da 17 år gamle Svein Olaussen, som hadde et ferskt NM-gull i junior-stafett. 12 løpere startet, bare 6-7 klarte å fullføre.
Løpet arrangeres alltid rundt 20. oktober, og det er ofte kuldegrader og snø som i 1968.


East Lindsey.
East Lindsey er et administrativt distrikt i Lincolnshire i England. Administrasjonssenteret er Manby.
Distriktet er etter areal det femte største i England. Det ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Louth, Alford, Horncastle, Mablethorpe, Sutton, Skegness, Woodhall Spa, Horncastle landdistrikt, Louth landdistrikt og Spilsby landdistrikt.


Little Wing.
«Little Wing» er en sang skrevet og fremført av Jimi Hendrix, fra albumet ' fra 1967.
«Little Wing» er regnet for å være en av de mest "covrede" sangene i det tyvende århundre, så vel som en av Hendrix' beste. Artister som har spilt inn en versjon av sangen er: Stevie Ray Vaughan, Sting, The Corrs (med The Chieftains), Pearl Jam, Metallica, Eric Clapton, Charly Garcia, Gil Evans, Kingston Wall, Pantera, Concrete Blonde, Steve Vai, Skid Row, Monte Montgomery, Sepultura, John Mayer, Bad Haggis, Widespread Panic, Derek and the Dominos, Marius Müller og Kirk Hammett


Jüdisches Zentrum München.
Münchens nye hovedsynagoge sett fra øst
Jüdisches Zentrum München er menighetssenteret til det jødiske trossamfunnet i München og Oberbayern, det nest største jødiske trossamfunnet i Tyskland med rundt 9 300 medlemmer, og ligger ved Sankt-Jakobs-Platz i Münchens gamleby. Det omfatter hovedsynagogen "Ohel Jakob" (Jakobs telt), et kultur- og menighetshus med forsamlingsrom, skole, barnehave og restaurant, og det nye jødiske museet som ble åpnet i mars 2007. Synagogen er inspirert av det første tempelet i Jerusalem, ble åpnet i november 2006 og har 585 sitteplasser.


Mark Harmon.
Thomas Mark Harmon (født 2. september 1951) er en amerikansk skuespiller. Han er i dag best kjent som rollefiguren Leroy Jethro Gibbs i serien "NCIS"
Oppvekst.
Harmon ble født i Burbank, California. Han er sønn til Tom Harmon, en kjent amerikansk fotballspiller, og skuespillerinnen Elyse Knox. Han har også to eldre søstere som begge er skuespillere, Kristin Nelson og Kelly Harmon. Harmon har utdannelse fra Los Angeles Pierce College og UCLA, hvor han fulgte i farens fotspor og utmerket seg i amerikansk fotball.
Karriere.
Harmon filmdebuterte 1979 i "Det kom en cowboy". Han har spilt lege i flere serier. Mest kjent i rollen som "Dr. Jack McNeil" i serien "Chicago Hope" (1996–00). Filmer han har medvirket i inkluderer: "Summer School", "Wyatt Earp". Han er også kjent fra hovedrollen som seriemorderen Ted Bundy i den todelte miniserien "The Deliberate Stranger" fra 1986.
Privat.
Harmon er gift med skuespillerinne Pam Dawber. Sammen har de to sønner; Sean Thomas Harmon og Tyrone Christian Harmon.


Lime.
Lime ("Citrus aurantifolia") er en liten grønn sitrusfrukt. I smak kan den minne om sitron. Den er en del søtere enn sitron, men den er også bitter. Det finnes ulike underarter av lime, varierende i størrelse, farge og form.
Opprinnelse.
Limefrukten var kjent i Europa allerede på 1400-tallet. Den er rik på C-vitamin, og i gammel tid var det vanlig at britiske sjømenn fikk en daglig rasjon limesaft for å unngå sykdommen skjørbuk.
Limetreet kan bli opptil fem meter høyt og får små, hvite blomster. Fruktene er vanligvis runde og mellom 3 og 6 cm i diameter. Fargen er grønn eller gulaktig, og fruktkjøttet er som regel surt/bittert.
Produksjon.
India er verdens største produsent av lime/sitron (16 %), etterfulgt av Mexico (14,5 %) og Argentina (10 %)
Bruksområde.
Med sin bitre smak er lime vanligvis ikke god å spise naturell.
Saften av lime er fin å bruke i supper, særlig fisk- og skalldyrsupper, og i de fleste typer sauser, marinader og dressinger. Det høye syreinnholdet gjør at limejuicen konserverer de varene den kommer i kontakt med. Fisk og kjøtt som marineres i lime blir mer saftig etter varmebehandling. Det utnyttes i matretter i kategorien ceviche, det vil si fisk eller skalldyr "kokt" i lime. Ellers kan den brukes med tequila og salt.
Oppbevaring.
Lime har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 8–12 ºC, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap.
Skallet til limefrukten har en kraftig grønn farge, og med mindre det er utsatt for skade har det en fast konsistens. Det kan være gule områder, særlig rundt stilkfestet, men det har ingen betydning for kvaliteten på fruktkjøttet.
Lime blir også brukt i parfyme, aromaterapi- og hudpleieprodukter.
Næringsinnhold.
Lime er sitronens lillebror og er svært rik på vitamin C. I tillegg inneholder den mye flavonolglykosider, en gruppe potente beskyttelsesstoffer.


Tomasz Stolpa.
Tomasz Stolpa (født 18. mars 1983) er en polsk fotballspiller, og midtbanespiller for den svenske klubben Gefle. Han startet sin karriere i klubben Zagłębie Sosnowiec, juni 2001. Han kom til Gefle fra Tromsø Idrettslag etter 2006-sesongen. I Tromsø har han status som kultfigur, han var vel bare på banen to ganger i serien og fikk straffe begge gangene.
Stolpa, Tomasz
Stolpa, Tomasz
Stolpa, Tomasz


Flygesimulator.
En flygesimulator er en innretning som simulerer forholdene i et luftfartøy, gjerne på en svært reell måte. Disse brukes oftest av flyselskaper for å trene besetningsmedlemmer.
Innsiden av flysimulatoren er oftest utstyrt likt med inventaret i cockpiten på flyet det skal simulere. Simulatorene kan da variere etter hvilken flytype de simulerer. Det er et komplett sett med instrumenter, manøvreringsorganer, kommunikasjonsutstyr og lignende. Realismen i flysimulatorene økes betraktelig ved bruk av hydraulikk for å simulere bevegelser av flyet under flyging.
Bruk.
All trening i luftfart innebærer både en teoretisk og praktisk del. Simulatorer er nyttige i den praktiske delen for grunnleggende trening i prosedyrer, bruk av sjekklister etc, og i videregående trening i normale prosedyrer og i nødprosedyrer. Alternativet er å gjennomføre den praktiske delen av treningen i luftfartøyet.
I fly kan all trening på en del flytyper skje i simulator, slik at første tur en flyger flyr i det virkelige flyet kan være med passasjerer. I helikopter er det fremdeles nødvendig med et antall landinger i det virkelige helikopteret før en kan fly med passasjerer.
I tillegg til i grunnutdanning til flyger og i utdanningen for å bli kvalifisert på en luftfartøytype, benyttes simulator ofte til den praktiske delen av den periodiske treningen som besetninger må gjennomføre for å vedlikeholde kvalifikasjonene. Alle trafikkflygere må gjennomføre en årlig sertifikatprøve for luftfartsmyndigheten og to årlige ferdighetskontroller for selskapet. Dette innebærer blant annet at de må øve seg i nødsituasjoner som kan oppstå, for eksempel at den ene motoren tar fyr.
Hovedgrupper av flygesimulatorer og treningsinnretninger (FSTD).
For at simulatorer skal kunne brukes i obligatorisk trening av flygere i luftfart må de være godkjent av luftfartsmyndigheten for slik bruk. Simulatorer deles i fire hovedgrupper etter kompleksitet.
Enklere flysimulatorer er også brukt av privatpersoner for underholdning. Et populært eksempel er PC-spillet Microsoft Flight Simulator.


Lillefot og vennene hans.
"Lillefot og vennene hans" (orig. "The Land Before Time") er en rekke amerikanske animasjonsfilmer fra 1988- produsert av Steven Spielbergs Amblin Entertainment og regissert av Don Bluth.
Seriens filmer.
01 I landet for lenge siden
02 Den forbudte dalen
03 Gleden ved å gi
04 Reisen gjennom tåkelandet
05 Den hemmelige øya
06 Hemmligheten om dinofjellet
07 Jakten på himmelstenen
08 Da isen kom
09 Reisen til det store hav
10 Den store utvandringen
11 Minisaurene kommer
12 Flygerens dag
13 Wisdom of Friends
01 I landet for lenge siden.
Filmen handler om fem foreldreløse dinosaurer anført av apatosaurusen eller «langhalsen» Lillefot som reiser gjennom sin verden i ruiner mens de sørger over tapet av deres familier, og forsøker å holde sammen for å overleve mens de prøver å nå den store dalen som ikke er rammet av katastrofer og hvor dinosaurer kan leve lykkelig. Filmen foregår ikke i noe nærmere bestemt tidsrom; en rekke av artene som opptrer eksisterte i helt ulike tidsepoker. Stemmen til Lillefot i denne filmen tilhører Jonas "Minken" Røineslien fra Slattum.


Kansas City (Missouri).
Kansas City er en by i Jackson County i delstaten Missouri i USA. Kansas City ligger ved Missourielva ved grensa til delstaten Kansas, der det ligger en by ved samme navn.
I 2005 ble det estimert at Kansas City hadde 444 965 innbyggere. Byen har større folketall enn nabobyen, og er den største byen i Missouri. De to byene går sammen i den større Kansas City metropolitan area.
I 1930-åra var byen et sentrum for jazzmusikken.


Oalsgata (Sandnes).
Oalsgata er en gate i Sandnes som strekker seg fra Elveplassen i sentrum nord-vestover til E39 nord på Stangeland.
Den har navnet sitt fra Oalsbekken, som stort sett har fulgt samme løp som dagens gatetrasé mellom Storgata og Stangeland Mølle. Vannet kom fra Oalskilden som lå ved krysset Syrinveien/Solaveien og ble brukt som drivkraft til en rekke møller på veien mot utløpet i Vågen der det endte i Gandsfjorden. Det ble også brukt til brannkummer, private vannverk og garverier. Oalskilden het opprinnelig Olavskilden og den antas å være oppkalt etter Olav den hellige.
Bortsett fra første kvartal fra Elveplassen, der gaten er klassifisert som riksvei 505, er gaten en del av riksvei 509 som går over i Sandnesveien og fortsetter via Stavanger lufthavn, Sola til Stavanger. Gaten er en av hovedårene inn til sentrum fra E39 og er en av de mest trafikkerte gatene i byen.


Førerkabin.
Førerkabinen (eng. "cockpit", "flight deck") er det området i et fly eller andre former for luftfartøyer, der en pilot styrer. I førerkabinen er det minimum et sete, et ratt («stikke») eller styrepinne "(eng. joystick)" og instrumenter innenfor synsvidde. Til større fly kreves det av sikkerhetsmessige grunner to piloter (tidligere krevdes det en tredjepilot, navigatør og radiotelegrafist), og i disse førerkabinene finnes det to seter med hver sin tilhørende stikke, og ofte ett eller flere klappseter.


De fire bøker og fem klassikere.
De fire bøker og fem klassikere 四書五經, 四书五经, Sìshū Wŭjīng er de autoritative skrifter for den kinesiske konfucianisme. De kalles også konfucianismens kanoniske skrifter. I det keiserlige Kina var de fire bøker og fem klassikere pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt.
De fire bøker.
De fire bøker er konfucianske klassiske tekster som filosofen Zhu Xi utvalgte under Song-dynastiet som en introduksjon til konfucianismen.
De fem klassikere.
De fem klassikere er en "corpus" bestående av fem gamle kinesiske tekster brukt innen konfucianismen til studier. Ifølge tradisjonen ble de kompilert av Konfucius selv.
Fire


Microsoft Flight Simulator.
Microsoft Flight Simulator er et flygesimulatorprogram for Microsoft Windows og MS-DOS, og er ofte sett på som et PC-spill.
Spillet er kjent for å være realistisk og er ofte brukt av piloter for øvning.
Forskjellen mellom Flight Simulator X og Flight Simulator X Deluxe.
I Flight Simulator X deluxe er det...
Forskjellen mellom Flight Simulator X og Flight Simulator X Acceleration.
I Flight Simulator X: Acceleration er det...


Vanessa Hudgens.
Vanessa Anne Hudgens (født 14. desember 1988) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun gjorde sin debut i 2003 og var med i Hollywood-filmene "Thirteen" og "Thunderbirds" før hun ble kjent i 2006 i Disney Channel-filmen, "High School Musical". Hudgens begynte også som sanger og lanserte debutalbumet "V", i 2006. I 2007 ble hun modell for Neutrogena.
Biografi.
Vanessa Anne Hudgens ble født 14. desember 1988 i Salinas, California. Hun har en lillesøster med navnet Stella Teodora Hudgens som også er skuespiller. Hennes foreldre er Greg Hudgens og Gina Guangco Hudgens. Vanessa sa om hennes aner: «Jeg er mest filippinsk og amerikansk, men jeg er også spansk, kinesisk og irsk». Hun begynte profesjonell karriere som åtte-åring, og siden da har Hudgens vært med i flere musikalske teater- og lokale produksjoner som "Carousel", "The Wizard of Oz", "The King and I", "The Music Man" og "Cinderella". Etter å ha fått en plass i en reklameproduksjon flyttet hun og familien til Los Angeles. Hun er gode venner med andre kjendiser som Miley Cyrus, Alexa Nikolas og bestevennen Ashley Tisdale.
Kontrovers rundt foto.
Den 6. september 2007 oppstod det en skandale etter at et nakenfoto av Hudgens ble spredt på internett. En uttalelse fra hennes utgiver hevder at fotoene ble tatt privat og at det var «uheldig» at de ble spredt videre.
Hudgens unnskyldte seg senere ved å si at hun var flau over situasjonen og angret seg for å ha tatt disse fotografiene.
Dette påvirket Hudgens' rolle i "High School Musical 3", hvor de først hadde planer om å sparke henne og sette inn Adrienne Bailon i stedet, men så var barmhjertige og lot henne beholde rollen likevel.
Film og TV.
Hudgens' karriere begynte da hun tok over for en venn som ikke kunne dra på audition, og hun flyttet deretter til Los Angeles. Hudgens har hatt gjesteroller i serier som "Quintuplets", "Still Standing", "The Brothers Garcia" og "Zack og Codys søte hotelliv" som «Corrie», en klassekamerat av Maddie og London. Hudgens var også med i TV-serien "Drake & Josh" der hun spilte kjæresten til Drake, Rebecca. Hudgens debuterte i filmen "Thirteen" der hun spilte «Noel». Hudgens og Zac Efron vant «Beste kjemi» for deres roller i Teen Choice Awards. Vanessa deltok i Disney Channel Games 2006 der hennes laget vant, men hun deltok ikke i Disney Channel Games 2007.
Hudgens ble ferdig med å spille inn "High School Musical 2" der hun fortsatt spiller den smarte og sjenerte Gabriella Montez. Filmen ble ferdig 13. april 2007 og ble spilt inn i St. George og Salt Lake City i Utah. Filmen hadde premiere 17. august 2007 i USA mens Norgespremieren var 5. oktober samme år. Før Vanessa startet innspillingen av High School Musical 3, hadde hun rollen som ei rockejente i filmen "Will".
Musikk.
Vanessa signerte kontrakt med Hollywood Records som utga debutalbumet hennes "V". Den første singelen hennes «Come Back to Me» ble vist på Disney Channel etter verdenspremieren av "The Cheetah Girls 2" i slutten av august. Hennes andre musikkvideo «Say OK» ble vist før premieren av "Jump In!" i april. Vanessa sin nye CD, "Identified", kom ut 1. juli 2008.


Cuyahoga (elv).
Cuyahoga er ei elv i det nordøstlige Ohio i USA. Elva har et løp på 160 km som tar til i Geauga County, renner sørover til Cuyahogafossen og deretter svinger brått mot nord før den renner gjennom Cleveland og ut i Eriesjøen. Elva har flere ganger vært utsatt for oljebrann fra flytende utslipp.
Historie.
Elva blei til for omtrent 13 000 år siden da de siste isbreene i Nord-Amerika slipte seg ned til sjøen. Elva var viktig for indianerene som flytta dit i det 2. hundreåret f.Kr. De gav elva navnet «Cuyahoga», som betyr 'skeiv elv' i språket deres, og brukte den til fiske og transport.
I det 17. århundre kom de første europeerne til nordøstre Ohio. De fleste av dem var pelshandlere og drog dit for å jakte på de mange pelsdyra som fantes der. Med pelshandel kom også økonomisk utvikling. Ohio-kanalen var gravd ut i 1825 og Pennsylvania- og Ohio-kanalen i 1832 for å gjøre det lettere å transportere varer. Mange fabrikker blei bygget, og området blei rikt og urbanisert.
Utvikling og forurensing.
Med rikdom kom forurensing. Folk hadde ikke omsorg for miljøet i de dager, og de fleste fabrikkene slapp kloakkvannet rett ut i elva. Problemet blei verre etter at John D. Rockefeller starta et oljeselskap i Cleveland. Det var snart så mye olje, bensin, maling, og metall dumpa i elva at den «rant med alle fargane i regnbuen».
I det 19. århundre blei området et stort senter for bil- og stålindustri. Elva var nå død, og hadde ikke oksygen. Ingenting kunne leve i den, og det var så mye olje i elva at den var blitt brannfarlig. Den første gangen elva tok fyr var i 1936, da en gnist fra en blåselampe antente noe søppel som dreiv på elva. De neste tretti åra var det mange flere branner.
Den 22. juni 1969 kl. 11.56 tok et oljeflak på elva fyr, noe sør for Cleveland. Dette var ikke den største brannen på elva, men den vakte stor oppmerksomhet i landet. Bladet Time publiserte en artikkel om brannen og elvas tilstand. «Elva renner ikke», sa artikkelen, «den siger», og «en som faller i elva drukner ikke, han råtner».
Elva fosser ned i Cuyahogafossene ved Edison-demningen.
Opprensing.
For miljøaktivister og politikere som brydde seg om miljøet, ble elva et symbol på forurensningen av miljøet i USA. Miljøvernbyrået ble grunnlagt året etter, og etter tre år, i 1972, ble «Ren luft-loven» vedtatt. De to lovene er fremdeles grunnreglene som miljøvernet i USA er bygd på.
Elva har blitt mye bedre de siste tretti åra, og er nå ei av 14 «arvelut-elver» i USA.


Marius Ulseth.
Marius Ulseth - Lillehammer Ishockeyklubb
Marius Ulseth (født 30. mars 1985) er en norsk ishockeyspiller som siden sesongen 2003-2004 har spilt back for Lillehammer Ishockeyklubb.
Ulseth har Ringerike IK som sin moderklubb og er en storvokst back (190 cm / 95 kg) med fysikken som sin styrke på isen. Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå.
Ulseth, Marius
Ulseth, Marius


Lesley Stahl.
Lesley Stahl (født 16. desember 1941 i Massachusetts) er en amerikansk journalist og reporter for CBS-programmet "60 Minutes".
Stahl ble for alvor kjent da hun dekket Watergate-skandalen i 1974. Etter det jobbet hun blant annet som nyhetskorrespondent for Det hvite hus under Jimmy Carter, Ronald Reagan og George H.W. Bush. Hun har siden 1991 medvirket og laget reportasjer for aktualitetsprogrammet "60 Minutes".


Iver Pedersen Adolphus.
Iver Pedersen Adolphus (født 1620 i Bergen, død 31. mars 1665) var en norsk prest.
Han var sønn av dr. jur. et med. Peder Alfsen og Anne Jacobsdatter Wulf, og ble student fra skolen i Trondhjem. 1644–46 studerte han i Leiden, hvor han utga "Medulla oratoria", en slags håndbok i retorikk, som vant meget bifall. Etter hjemkomsten ble han 1647 kapellan og ikke lenge etter sogneprest i Fron i Gudbrandsdalen.
8. mai 1649 tok han magistergraden ved Københavns universitet med stor berømmelse for lærdom og begavelse. Han foranlediget opptagelsen av Lesja jernverk, men da noen av de andre interessentene forsøkte å skyve ham ut av foretagendet, oppstod det heftige og langvarige stridigheter. Han var gift med Birgitte, datter av den forrige sognepresten i Fron, Thor Lauridsen.


Lars Hammerseng.
Lars Hammerseng (født 30. oktober 1983) er en norsk ishockeyspiller som spilte back / defensiv forward siden sesongen 2001-2002 for Lillehammer Ishockeyklubb.
Foran 2008/09-sesongen gikk han til Sparta Sarpsborg der han ble seriemester samme sesong.
Hammerseng, med kallenavnet «Hammers», har Gjøvik Hockey som sin moderklubb, men har spilt for Lillehammer Ishockeyklubb det meste av sine yngre år. Hammerseng er en spiller som liker å bruke sin 189 cm / 93 kg) på isen og har med den spillestilen vært en del skadeforfulgt i sin hockeykarriere. Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå.
Etter jul 2006 ble han kaptein for LIKs A-lag og var det resten av 2006/2007-sesongen. Han er også lagkaptein for laget i sesongen 2007/2008.
I februar 2007 fikk Hammerseng sin A-landslagsdebut, da Norge spilte mot Danmark og Slovenia i København.
Lars Hammerseng er bror av Gro Hammerseng, som er landslagspiller i håndball.
Hammerseng, Lars
Hammerseng, Lars


Ole Eskild Dahlstrøm.
Ole Eskild Dahlstrøm (født 4. mars 1970 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller som har spilt forward for både for Storhamar Dragons, Lillehammer Ishockeyklubb og landslaget.
Ved siden av Espen Knutsen, har Ole Eskild Dahlstrøm gjennom over 15 år vært Norges mest profilerte ishockeyspiller. Dahlstrøms moderklubb er Furuset IF, men størst relativ resultatsuksess har Dahlstrøm hatt i Storhamar IL. Han har også proffopphold i Örebro i Sverige og i Adler Mannheim i Tyskland bak seg, samt en lang karriere på det norske landslaget. Dahlstrøm deltok blant annet under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville og i 1994 på Lillehammer. Han ble draftet av NHL-klubben Minnesota North Stars i 1990.
I den siste sesongen 2006/07 som aktiv spiller var han kaptein for Lillehammer Ishockeyklubbs lag i GET-ligaen. Etter sesongen gikk han tilbake i en trenerrolle til Storhamar hvor han hadde hovedansvaret for 1. divisjonslaget samt ansvar for oppfølging av enkeltspillere i topputøverklassen. Han er ishockeykommentator på TV 2 Sport.


East Northamptonshire.
East Northamptonshire er et administrativt distrikt i Northamptonshire i England. Administrasjonssenteret er Thrapston, men deler av forvaltningen er lokalisert i Rushden, som er distriktets største by.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Higham Ferrers, Irthlingborough, Oundle, Raunds, Rushed, Oundle and Thrapston landdistrikt og landsbyen Newton Bromswold fra Wellingborough landdistrikt.


Lars Sandvold Moe.
Lars Sandvold Moe (født 11. mai 1982) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for Lillehammer Ishockeyklubb sitt 2. lag (Lillehammer/NTG 2).
Med unntak av sesongen 2005-2006, hvor han spilte for Gjøvik Hockey, har Moe spilt i Lillehammer Ishockeyklubb hele sin karriere. Både Moes bestefar, Ragnvald Moe, og hans far og onkel, Roger Moe og Frank Moe, har tidligere spilt for Lillehammer. Lars Sandvold Moe er ingen fysisk stor spiller (174 cm / 73 kg), men tar igjen for dette med en stor arbeidsinnsats på isen og smartness i spillet sitt. Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå.
Moe, Lars Sandvold
Moe, Lars Sandvold


East Staffordshire.
East Staffordshire er et administrativt distrikt i Staffordshire i England. Administrasjonssenteret er Burton upon Trent. Den eneste andre byen er Uttoxeter.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Burton upon Trent, Uttoxeter, Tutbury landdistrikt og Uttoxeter landdistrikt.


Halvor Andersen.
Halvor Andersen (født 1745 på garden Vester-Balke på Toten, død 19. mars 1810 i København) var en norsk embetsmann og boksamler.
Han var sønn av Anders Balke og Kari Halvorsdatter. I 1771 ble han kopist i skifteretten i Københavns hov- og stadsrett, 1777 fullmektig ved skiftekommisjonen og 1793 revisor i det danske kancelli. I 1805 fikk han tittelen kancelliråd. Han døde ugift.
I løpet av sitt liv skaffet Andersen seg en verdifull samling av bøker (over 15 000 bind) og håndskrifter, vesentlig av historisk og statistisk innhold, samt en del antikviteter og naturalier. Alt dette skjenket han ved testamente av 21. mars 1786 til et eventuelt universitet i Norge, idet det inntil videre skulle oppbevares ved Deichmanske Bibliothek i Christiania. Da utsiktene til et norsk universitet svant hen, og av hensyn til en anerkjent datter og hennes mor, bestemte han imidlertid 15. august 1787 at Deichmanske Bibliothek bare skulle overta de bøker biblioteket ikke hadde fra før. Året etter hans død ble det likevel opprettet et norsk universitet, som nå krevde hele samlingen utlevert. Dette ble bifalt av skifteretten i 1812, mens datteren og moren ble tilkjent en pensjon.


Erewash.
Eerewash er et administrativt distrikt i Derbyshire i England. Administrasjonssenteret er Ilkeston.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Ilkeston, Long Eaton og deler av South East Derbyshire landdistrikt.


Tomas Laiho Trondsen.
Tomas Laiho Trondsen (født 2. september 1987) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for Tønsberg Vikings.
Trondsen fikk seniorkontrakt med Lillehammer Ishockeyklubb sommeren 2006. Han var en lovende unggutt med en uredd spillestil.
Sommeren 2011 meldte han overgang til Tønsberg Vikings.


Marius Andersen.
Marius Andersen - Lillehammer Ishockeyklubb
Marius Andersen (født 9. januar 1985) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Høsten 2006 ble han, sammen med Dennis Løvold Sveum, tatt ut til det norske A-landslaget i ishockey og deres treningssamling i Italia. Andersen er en spiller med teknikk, spilleforståelse og målteft som sine sterke sider. Han har Furuset IF som sin moderklubb, og har i sin seniorkarriere vært plaget av en del skader i rygg og skulder.


Henrik Klouman.
Henrik Klouman - Lillehammer Ishockeyklubb
Henrik Klouman (født 26. januar 1985) er en norsk ishockeyspiller som spiller forward. Han har spilt for Lillehammer Ishockeyklubb i norsk eliteserie, samt ulike klubber i svensk første og andre divisjon.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå.
Klouman, Henrik
Klouman, Henrik


Kristoffer Holm.
Kristoffer Holm - fra tiden i Lillehammer Ishockeyklubb
Kristoffer Holm (født 11. januar 1984) er en norsk ishockeyspiller som fra høsten 2007 skal spille for Furuset Ishockey.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Tidligere har Holm spilt for Lillehammer Ishockeyklubb
Holm, Kristoffer
Holm, Kristoffer


Hans von Aphelen.
Hans von Aphelen (født 27. oktober 1719 i Nærøy, død 31. juli 1779) var en norsk leksikograf.
Faren var klokker og skoleholder i Nærøy. Han studerte mest på egenhånd inntil han ble 22 år, da han reiste til Bergen, og derfra til Holland. Etter å ha studert i Leiden reiste han til Frankrike, hvor han oppholdt seg i noen år. I 1749 kom han til Danmark, utga 1754 en mindre fransk ordbok, og ble samme år adjunkt ved det filosofiske fakultet. I 1759 utga han sin "Dictionnaire royal", ble professor uten lønn ved fakultetet i 1759, og giftet seg med Helene Dorothea Schiønning i 1760. 1767–70 utga han sin oversettelse og bearbeidelse av Bomares naturhistoriske ordbok i åtte bind, og 1771 en lignende "Chymisk Dictionaire". I 1774 ble han lærer for kronprinsen og døde som justisråd.
Kilde.
Aphelen, Hans von
Aphelen, Hans von
Aphelen, Hans von
Aphelen, Hans von


Joakim Eidsæther.
Joakim Eidsæther - Lillehammer Ishockeyklubb
Joakim Eidsæther (født 1. august 1987) er en norsk ishockeyspiller (forward) som spiller for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Eidsæther har også vært kaptein for NTG/Lillehammers lag i eldre junior.
Eidsæther, Joakim
Eidsæther, Joakim


Stian Høygård.
Stian Høygård (født 28. mars 1987) er en norsk ishockeyspiller (forward) som spiller for Stavanger Oilers.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Høygårds store styrke er hans meget solide fysikk og kan skilte med 2. plass i Iron Man 2006 og seier i samme konkurranse i 2007. Han har også spilt på storhamar.


Andreas Martinsen.
Andreas Martinsen (født 13. juni 1990) er en norsk ishockeyspiller som fra sesongen 2009/2010 skal spille for Leksand i Allsvenskan.
Martinsen kommer opprinnelig fra Trondheim, og har spilt for Rosenborg Ishockeyklubb. Han begynte på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer i 2006, og har foruten å spille nesten fast på Lillehammer Ishockeyklubb sitt A-lag, også representert Norge på U18-, U20- og seniornivå.
Martinsen er en storvokst forward med sin solide fysikk og innsatsvilje som styrker på isen. Under Tor Nilsens ledelse i Lillehammer Ishockeyklubb fikk Martinsen stor tillit og sjansen til å spille sammen med toppspillere som Tomi Pöllänen, Tim Konsorada og Mike Oliveira.
Våren 2008 ble Martinsen tildelt NISO-prisen til Årets unge utøver i norsk ishockey, mens han debuterte på det norske seniorlandslaget i forbindelsen med VM-oppkjøringen våren 2009.


André Lysenstøen.
André Lysenstøen, (født 27. oktober 1988), er en norsk ishockeyspiller (keeper) som har spilt for Lillehammer Ishockeyklubb.
Lysenstøen har tatt utdannelse på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Han regnes for å være et av Norges største keepertalenter og er en mentalt meget sterk keeper, i tillegg til at han leser spillet meget bra.
Lysenstøen var Norges 1. målvakt under ishockey-VM 2008.


Lars Petter Mengshoel.
Lars Petter Mengshoel - Rosenborg Ishockeyklubb
Lars Petter Mengshoel (født 6. april 1988) er en norsk tidligere ishockeyspiller (back) som spilte for Rosenborg Ishockeyklubb fram til 2011.
Han gikk ut av Norges Toppidrettsgymnas i 2007. Han har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Mengshoel er en svært rask og hardtspillende back, og regnes for å være et meget stort backtalent.
26. november 2006 scoret Mengshoel sitt første mål i GET-ligaen med sin 2-1 scoring for sin tidligere klubb Lillehammer i hjemmekampen mot Frisk Asker.
Mengshoel, Lars Petter
Mengshoel, Lars Petter


Bucoleonpalasset.
I dag ligger Bucoleonpalasset i ruiner.Bucoleonpalasset var et av de bysantinske palassene i Konstantinopel. Det ble sannsynligvis bygget av Theodosius II på 400-tallet.
Palassets historie.
Palasset ligger plassert mot sjøkanten av Marmarasjøen. Ruinene antyder en balkong mot sjøkanten og som man kunne nå via tre marmorinnrammede dører, fortsatt synlige den dag i dag. I forsiden av palasset var det en liten havn som i dag er fylt igjen. Palasset fungerte som en del av de theodosiusiske bymurene. Palasset ble renovert av Justinian I på 500-tallet.
I 1204 ble Konstantinopel herjet i løpet av Fjerde korstog, og Bucoleon ble tatt av Boniface av Montferrat som
Blant de kostbarheter der var prinsesse Margaret, datter av kong Bela III av Ungarn, og som Boniface giftet seg med.
Da muslimene med Mehmet II kom til Konstantinopel i 1453 ble det notert at det berømte palasset lå i ruiner.
I 1873 ble restene av palasset delvis ødelagt for å gjøre plass til en jernbane.
Hormisdas er palassets første navn. Navnet Bucoleon kom antagelig i bruk på slutten av 500-tallet da forsiden av palasset ble reist.
Turistinformasjon.
Man kan lett komme til palasset til fots. Se etter hovedvegen til palasset Topkapi fra utsiden, følg palassets vegger til høyre inntil man kommer fram til byporten som i dag kjennes som as «Ahir Kapi». Gå gjennom porten, vend til høyre og fortsett å gå inntil man kan se Bucoleonpalasset i bymurene på høyre side.


Dennis Løvold Sveum.
Dennis Løvold Sveum (født 27. november 1986) er en norsk ishockeyspiller som spiller back for Stavanger Oilers i GET-ligaen.
Sveum er fra Lillehammer, og han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas i hjembyen. Samtidig har han representert Norge både på U18- og U20-nivå. Høsten fikk Sveum også sjansen på det norske A-landslaget i ishockey under deres samling i Italia. Sveum spilte i Lillehammer Ishockeyklubb frem til våren 2007.
Eksterne lenker.
Sveum, Dennis Løvold
Sveum, Dennis Løvold


Kommunistiske partier.
Kommunistiske partier har hatt en plass i den politiske partifloraen i svært mange land. Denne listen over kommunistiske partier i ulike land omfatter nåværende og tidligere partier som oppfatter eller oppfattet seg selv som kommunistiske.


Stein Tore Bakken.
Stein Tore Bakken - Lillehammer Ishockeyklubb
Stein Tore Bakken (født 13. august 1985) er en norsk ishockeyspiller (back) som spiller for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Stein Tore Bakken ble kåret til årets spiller i Lillehammer Ishockeyklubb sesongen 2005-2006.
Bakken, Stein Tore
Bakken, Stein Tore


Morten Strangstad.
Morten Strangstad - Lillehammer Ishockeyklubb
Morten Strangstad (født 30. april 1982) er en norsk ishockeyspiller (forward) som spiller for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Strangstad er inne i sin 8. sesong for Lillehammer Ishockeyklubb, og var også kaptein for laget i sesongen 2005-2006.
Strangstad, Morten
Strangstad, Morten


Eirik Grafsrønningen.
Eirik Grafsrønningen - fra tiden i Lillehammer Ishockeyklubb
Eirik Grafsrønningen (født 5. mai 1986 på Lillehammer) er en norsk ishockeyspiller (back) som spiller for Stavanger Oilers. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå.
Grafsrønningen, Eirik
Grafsrønningen, Eirik


Pål Tyrom.
Pål Tyrom - Lillehammer Ishockeyklubb
Pål Tyrom (født 1. april 1982) er en tidligere norsk ishockeyspiller (keeper) som spilte for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå. Pål Tyrom var en av norges største keepertalenter og ble kåret til beste keeper i B-VM for U18-landslag i 2000-2001. Sesongen etter fikk Tyrom motivasjonsproblemer og valgte å gi seg med ishockey. I stedet satset han på fotball og spilte en stund for Faaberg Fotball Lillehammer. Sesongen 2004-2005 hadde Tyrom fått tilbake motivasjonen for ishockey og spilte for Gjøvik Hockey i 1. divisjon. Der gjorde han sine saker så bra at Lillehammer Ishockeyklubb hentet han tilbake til sine rekker og dermed for spill i Get-ligaen.
Høsten 2007 valgte en skadeplaget Tyrom å gi seg med ishockey på toppnivå.
For tiden spiller Tyrom fotball for 3. divisjonslaget Moelven.
Tyrom, Pål
Tyrom, Pål


Morten Håbrekke Rolstad.
Morten Håbrekke Rolstad - fra tiden Lillehammer Ishockeyklubb
Morten Håbrekke Rolstad (født 29. august 1986) er en norsk ishockeyspiller (forward) som fra høsten skal spille for Stavanger Oilers. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har representert Norge både på U18- og U20-nivå.
Rolstad, Morten
Rolstad, Morten


Kaj Lindström.
Kaj Lindström (født 21. januar 1980) er en finsk ishockeyspiller (back) fra Lahtis som spiller for Lillehammer Ishockeyklubb.
Han har tidligere spilt i SM-Liiga og Mestis (1. divisjon) i Finland, og ble sesongen 2005-2006 Mestis-mester med Jukurit i Finland.


Liste over According to Jim-episoder..
Liste over "According to Jim"-episoder.
According to Jim


Jan Sochor.
Jan Sochor - Stjernen Hockey
Jan Sochor (født 17. januar 1980) er en tsjekkisk ishockeyspiller fra Praha som spiller forward for Stjernen.
Sochor ble U20-verdensmester med Tsjekkia i 2000, og har også spilt for klubber i East Coast Hockey League i Nord-Amerika. Sochor spilte sesongen 2005-2006 for Gjøvik Hockey, før trener Tor Nilsen tok han med til LIK. Sochors store styrke på isen er hans ekstreme fart.
Før sesongen 2008/2009 skrev han under for Stjernen.
Sochor, Jan
Sochor, Jan


Topi Riutta.
Topi Riutta - fra tiden i Lillehammer Ishockeyklubb
Topi Mikael Riutta (født 8. mai 1980) er en finsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb.
Sesongen 2006-07 spilte Riutta for Lillehammer Ishockeyklubb.
Riutta har også tidligere spilt for klubber i både SM-Liiga og Mestis (1. divisjon) i Finland, samt vært innom det finske U20-landslaget.


Brian Passmore.
Brian Passmore - portrettfoto fra tiden i Lillehammer Ishockeyklubb
Brian Thomas Passmore (født 27. april 1980) er en canadisk ishockeyspiller (forward) som for tiden spiller for Augusta Lynx i ECHL (East Coast Hockey League).
Han spilte for Lillehammer Ishockeyklubb fra 1. august til 22. november 2006, før han forlot Lillehammer til fordel for prøvespill i Tyskland. Der lykkes han ikke, og det gjorde han heller ikke på prøvespill i Sveits.
Passmore kom til Lillehammer foran sesongen 2006-2007 fra Augusta Lynx i East Coast Hockey League (ECHL) der han sist sesong var en av klubbens beste poengplukkere. Han ble også tatt ut til å spille i All Star-kampen i ECHL i 2006. Passmore er en rask to-veis forward som legger ned en stor arbeidsinnsats i hver kamp.
Passmore, Brian Thomas
Passmore, Brian Thomas


Zdeněk Kučírek.
Zdeněk Kučírek (født 30. september 1974 i Pocatny, daværende Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk ishockeyspiller som spiller keeper for Bergen IK.
Storvokste Kučírek (188 cm / 100 kg) kom til Bergen foran sesongen 2009-2010 fra Lillehammer IK, og har tidligere også spilt for IK Comet og Manglerud Star i Norge. Han har også et tidligere opphold i Bergen bak seg.
Kučírek er gift og har to sønner.


Karl Weydahl.
Karl Ragnar Weydahl (født 23. september 1952) er høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.
Sammen med høgskolelektor Knut H. Helland har Weydahl utviklet en ny metode å fremstille etanol på. På en miljøvennlig måte klarer Helland og Weydahl å fremstille et miljøvennlig drivstoff av gammelt rivningstreverk, som i seg selv utgjør et avfallsproblem.
I en stadig mer energibevisst verden er bioetanol hyppig nevnt når det gjelder miljøvennlig, fornybart drivstoff.
Biodrivstoff forurenser langt mindre enn fossilt drivstoff, som heller ikke er fornybart.
Bensin iblandet bioetanol vil få avgiftsreduksjon fra 1. januar 2007. EU vil pålegge medlemslandene stadig økende andel ikke-fossile drivstoffer i årene fremover. Dette har økt interessen for å produsere bioetanol. Weydahl og Helland har sammen startet bedriften Weyland AS og har inngått avtale om å bygge et testanlegg i Rådalen i Bergen for å prøve ut teknologien i større målestokk enn de har mulighet til på høgskolen. De har også en samarbeidsavtale med et tysk firma.


Knut Frostad.
Knut Mauritz Frostad (født 4. juni 1967 i Harstad) er en norsk profesjonell seiler, foredragsholder og coach i næringslivet.
Frostad var reserve under Sommer-OL 1988 og deltok i Sommer-OL 1992, og han har deltatt fire ganger i Whitbread/Volvo Ocean Race. Første gang i 1993-94 på den svenske båten «Intrum Justitia», senere to ganger som skipper på «Innovation Kværner» (97-98) og «Djuice» (2001–02) og som vaktkaptein på sydishavsetappene på «Brasil 1» (2005-6).
Frostad har seilt profesjonelt i Japan, USA og Frankrike. De seneste årene i Formula 60 trimaran-sirkuset. Han vant i 2004 og ble nr. 2 i 2005 i den skandinaviske Nokia Oops Cup.
Frostad har de seneste årene drevet prosjektet «Academy», som kombinerer seiling med leder- og teamtrening for partnerselskaper til prosjektet.
Vinteren 2008 ble Frostad ansatt som øverste sjef for Volvo Ocean Race. Ingen nordmann har tidligere innehatt tilsvarende toppjobb innen seilverdenen.


Allen County (Ohio).
Allen County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Putnam County i nord, Hancock County i nordøst, Hardin County i øst, Auglaize County i sør og mot Van Wert County i vest.
Allen Countys totale areal er 1 054 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 108 473 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lima.
Fylket ble grunnlagt i 1820 og er oppkalt etter enten Ethan Allen eller John Allen.


Mitchell County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Mitchell County er markert med rødt.
Mitchell County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Montgomery County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Montgomery County er markert med rødt.
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Moore County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Moore County er markert med rødt.
Moore County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Nash County.
Kart over Nord-Carolina der Nash County er markert med rødt.
Nash County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


New Hanover County.
Kart over Nord-Carolina der New Hanover County er markert med rødt.
New Hanover County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Merete.
Merete og Merethe er opprinnelige danske kvinnenavn dannet som kortformer av "Margareta" som igjen var en versjon av «margarites» som kommer fra gresk og betyr «perle». Navnet var egentlig et lånord fra persisk. Merete har norsk navnedag den 25. oktober.
Utbredelse.
Merete er mest brukt i Danmark og Norge, men er ikke blant de vanligste navnene i noen av disse landene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Merete i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet er kjent i Danmark fra 1300-tallet og i Norge fra midten av 1800-tallet.
I Norge var både "Merete" og "Merethe" mest populært som navn på jentebarn tidlig i 1970-årene.
Kjente personer med navnet.
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Northampton County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Northampton County er markert med rødt.
Northampton County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Onslow County.
Kart over Nord-Carolina der Onslow County er markert med rødt.
Onslow County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Orange County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Orange County er markert med rødt.
Orange County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Pamlico County.
Kart over Nord-Carolina der Pamlico County er markert med rødt.
Pamlico County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Pasquotank County.
Kart over Nord-Carolina der Pasquotank County er markert med rødt.
Pasquotank County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Pender County.
Kart over Nord-Carolina der Pender County er markert med rødt.
Pender County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Perquimans County.
Kart over Nord-Carolina der Perquimans County er markert med rødt.
Perquimans County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Person County.
Kart over Nord-Carolina der Person County er markert med rødt.
Person County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Pitt County.
Kart over Nord-Carolina der Pitt County er markert med rødt.
Pitt County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Polk County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Polk County er markert med rødt.
Polk County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Randolph County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Randolph County er markert med rødt.
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Oppljostunnelen.
Oppljostunnelen er en tunnel på riksvei 15 i Skjåk kommune i Oppland og Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Langevatnet i Skjåk og Grasdalen i Stryn, og er er 4537 meter lang. Gjennomslaget i tunnelen kom 1. november 1976. Oppljostunnelen og resten av helårsveien over Strynefjellet ble åpnet for trafikk 11. september 1977 og offisielt åpnet av kong Olav V den 17. oktober 1978. Veiens høyeste punkt på Strynefjellet, 943 moh, ligger inne i Oppljostunnelen.


Richmond County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Richmond County er markert med rødt.
Richmond County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. Her ligger bl.a det meget store Richmond gasskraftverk, med hele 1,4 GW effekt.


Robeson County.
Kart over Nord-Carolina der Robeson County er markert med rødt.
Robeson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Rockingham County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Rockingham County er markert med rødt.
Rockingham County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Rowan County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Rowan County er markert med rødt.
Rowan County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.
Historie.
Fylket ble dannet i 1753 fra den nordlige delen av fylket Anson County. Det ble navngitt etter Matthew Rowan, fungerende guvernør for North Carolina fra 1753 til 1754.
Opprinnelig var Rowan County et vidstrakt landområde med en uklar vestlig grense. Reduksjonen av fylkets omfang begynte i 1770 da den østlige delen ble kombinert med den vestlige delen av Orange County for å bli Guilford County i North Carolina. I 1771 ble den nordøstlige delen av hva som var igjen av Rowan County til Surry County. I 1777 ble den vestlige delen av Rowan County til Burke County. I 1788 ble den vestlige delen av det nå meget smale fylket til Iredell County. I 1822 ble den østlige delen av det fortsatte minskede fylket til Davidson County. Endelig, i 1836 ble en del av fylket nord for elven South Yadkin River til Davie County. Festivalen «250 Fest» feiret fylkets 250-års jubileum i 2003.


Rutherford County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Rutherford County er markert med rødt.
Rutherford County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Sampson County.
Kart over Nord-Carolina der Sampson County er markert med rødt.
Sampson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Scotland County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Scotland County er markert med rødt.
Scotland County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Stanly County.
Kart over Nord-Carolina der Stanly County er markert med rødt.
Stanly County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Stokes County.
Kart over Nord-Carolina der Stokes County er markert med rødt.
Stokes County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Fra Angelico.
Guido di Pietro da Mugello (født omkring 1395 i Vicchio, død 18. februar 1455 i Roma), best kjent som Fra Angelico, men også Beato Angelico eller Fra Giovanni da Fiesole, var en italiensk renessansekunstner, virksom i Firenze.
Tidlig liv og virke (1395–1436).
Som ung, nyutdannet maler ble Guido di Pietro munk i klosteret "San Domenico" i Fiesole. Sammen med sin eldre bror Benedetto trådte Guido inn i dominikanerordenen i Fiesole i år 1407, i et helt nytt kloster som ble grunnlagt og ledet av Giovanni di Domenico Bacchini. Senest i 1423 ble Guido ordensbror, "fra", og omtaltes deretter som "Fra Angelico". Begge brødrene var veldig begavede kunstnere (Benedetto, død 1448, gjorde seg kjent som miniatyrmaler). Benedetto anses å ha hjulpet sin yngre bror med freskene i Firenzes San Marcokloster.
Angelico var under innflytelse av Giotto, hvis verker han kunne beundre i Assisi. Man vet i det hele tatt ikke noe om hans tidlige kunstnerstudier. Det har blitt foreslått at han studerte for Gherardo, Starnina eller Lorenzo Monaco. Maleriene viser innflytelse fra Sienaskolen.
Begge brødrene ble i år 1409 tvungne til å forlate klosteret i Fiesole og flytte til Foligno i Umbria. Anledningen var det vestlige skisma, striden mellom pavene Gregorius XII, Benedictus XIII og Alexander V. I året 1414 brøt pesten ut i Foligno og de dro til Cortona, hvor de ble i fire år før vendte tilbake til Fiesole. Angelico forble deretter i Fiesole i seksten år.
San Marco, Firenze (1436–1445).
Fra Angelico ble invitert til Firenze for å smykke det nye klosteret San Marco, som Cosimo de Medici rikelig hadde påkostet, og som i 1867 ble omgjort til museum. Angelico ble i Firenze i ti produktive år: Alle de store temaene fra det nye testamente finnes; blant annet bebudelsen, de tre vise menns tilbedelse, nattverden, jomfruens kroning og den store korsfestelsen.
Vatikanet (1445–1455).
Fra Angelico ble også invitert til Roma av pave Eugenius IV for å male for ham i Vatikanet og utførte også verk for Eugenius etterfølger, Nicolaus V, som generøst tok imot kunstneren og betalte ham 200 gulldukater. Et av kapellene han dekorerte, Cappella del Sacramento, ble senere ødelagt av Paulus III.
I år 1447 begynte han på Eugenius IVs oppfordring å arbeide på Mariakapellet i katedralen i Orvieto, der han sammen med sine lærlinger Benozzo Gozzoli, Giovanni d'Antonio av Firenze og Giacomo d'Antonio av Poli skulle male Dommedag. Han avsluttet allikevel ikke dette verket, men vendte tilbake til Roma; det ble ikke avsluttet før i 1499 av Luca Signorelli. Hans siste verk, freskene for pave Nicolaus kapell i Vatikanet, ble trolig utført av hans lærlinger etter skisser han hadde utført. Det sies at paven ville gjøre ham til erkebiskop i Firenze, men han foreslo en annen. Fra Angelico døde i Roma og ble begravet i kirken "Santa Maria sopra Minerva", der hans gravsten fremdeles kan beskues.
Saligkåring (1984).
Allerede i hans levetid eller kort deretter ble han kalt "il Beato Angelico", «den Salige Angelico», men ble egentlig først saligkåret av pave Johannes Paul II i 1984.
Maleren av serafiske drømmer.
Fra Angelicos dype åndelighet har en inderlighet i verkene som få har kunnet overgå. Hans skolering som miniatyrist gir seg ofte tilkjenne: i fargene, den relieffløse gestaltningen og anatomien, som ikke alltid er helt korrekt, fordi det ikke interesserer ham. Teknisk sett er han den siste i Giottos linje. Selv om han ikke har fornyet den tradisjonen han fulgte, gav han den et særegent og personlig uttrykk. Hva han kanskje ville fange var selve idealet å gi synlig form til sin tro. Han har blitt kalt «maleren av serafiske drømmer» på grunn av sine unge madonnaer, sine engler og himmelsk fagre kvinnefigurer.
Maleriene hans utmerker seg mer på grunn av hans religiøse overbevisning enn av de samtidige renessanseidéene: Hans motiver er mer kristne enn de ofte profane motivene som ellers var vanlige i hans samtid. Lyset i hans kunst benevnes ofte som guddommelig snarere enn naturalistisk, og selv om han anvendte de nye perspektivene i sine komposisjoner, fikk effektene alltid en underordnet rolle i religionens tjeneste.


Swain County.
Kart over Nord-Carolina der Swain County er markert med rødt.
Swain County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Transylvania County.
Kart over Nord-Carolina der Transylvania County er markert med rødt.
Transylvania County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Tyrrell County.
Kart over Nord-Carolina der Tyrrell County er markert med rødt.
Tyrrell County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Union County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Union County er markert med rødt.
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Vance County.
Vance County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Wake County.
Kart over Nord-Carolina der Wake County er markert med rødt.
Wake County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina. I 2010 hadde fylket et befolkningstall på 900 993, noe som gjør det til det nest største fylket i Nord-Carolina bak Mecklenburg County. Fylkessete er Raleigh. Raleigh er også Nord-Carolina delstatshovedstad.


Warren County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Warren County er markert med rødt.
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Watauga County.
Watauga County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Wayne County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Wayne County er markert med rødt.
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Wilkes County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Wilkes County er markert med rødt.
Wilkes County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.
I år 2000 var befolkningstallet 65 632, og i juli 2006, i henhold til U.S. Census, ble det beregnet til 67 310. Fylkessetet er Wilkesboro.
Historie.
Fylket ble grunnlagt i 1777 fra deler av Surry County og Washington District (i dag Washington County i Tennessee), det første rettsmøte kom sammen i John Browns hus i nærheten av Brown's Ford. Forordningen ble effektiv den 15. februar 1778 og dette er den dato som fylket feirer sitt årsjubileum på. Fylket ble navngitt etter den engelske politiske radikaler John Wilkes som tapte sin posisjon som Lord Mayor av London på grunn av hans støtte til kolonistene under den amerikanske revolusjonen.
I 1799 ble de nordlige og vestlige delene av Wilkes County utskilt som Ashe County. I 1841 ble deler Wilkes County og Burke County kombinert for å danne Caldwell County. I 1847 ble enda en del av Wilkes County kombinert med deler av Caldwell County og Iredell County for bli Alexander County. I 1849 ble ytterligere deler av Wilkes County og Caldwell County kombinert med deler av Ashe County og Yancey County for å danne Watauga County. Tallrike grensejusteringer har blitt gjort siden, men ingen resulterte i nye fylker.


Wilson County (Nord-Carolina).
Kart over Nord-Carolina der Wilson County er markert med rødt.
Wilson County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Yadkin County.
Kart over Nord-Carolina der Yadkin County er markert med rødt.
Yadkin County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Yancey County.
Kart over Nord-Carolina der Yancey County er markert med rødt.
Yancey County er et fylke i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.


Magnus Ingesson.
Magnus Ingesson (født 8. desember 1971) er en svensk langrennsløper som konkurrerte fra 1993 til 2004. Han vant en sølvmedalje på 4 x 10 km stafett under VM 2001 i Lahtis, og fikk sin fremste individuelle plassering med niendeplassen på 15 km i det samme mesterskapet.
Ingessons beste individuelle prestasjon under OL var 8. plass på 15 km i Salt Lake City under OL 2002.
Eksterne lenker.
Ingesson, Magnus
Ingesson, Magnus


Gedling.
Gedling er et administrativt distrikt i Nottinghamshire i England. Administrasjonssenteret er Arnold. Det har navn etter landsbyen Gedling.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Arnold og Carlton samt deler av Basford landdistrikt.


Marcel Leliënhof.
Marcel Robert Leliënhof (født 15. april 1966 i Rotterdam, Nederland) er en norsk-nederlandsk/surinamsk fotograf, videoregissør, forfatter og bilderedaktør (i magasinet NO), tilknyttet agentbyrået TinAgent.
Dagligliv.
Leliënhof, som har norsk mor og far fra Surinam i Sør-Amerika, ble født i Nederland, vokste opp i Bergen og har siden 1988 vært bosatt i London.
Han er gift med skuespilleren Mia Gundersen Leliënhof.
Arbeidsmåte.
Én av to Canon Mastersfotografer i Norge og jobber heldigitalt med Canon EOS 1D/1Ds Mark III og Hasselblad H3DII 31, i tillegg til lommekameraet Canon G1X.


Mastrafjordtunnelen.
Mastrafjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel på Europavei 39 (E39) i Rennesøy kommune i Rogaland. Tunnelen går under Mastrafjorden mellom Askje på Mosterøy og Håvastein på Rennesøy. Tunnelen er 4424 meter lang, den når 133 meter under havet, og største stigning er 8 %.
Mastrafjordtunnelen er en del av veianlegget Rennfast, som ga fastlandsforbindelse til Rennesøy kommune. Rennfast ble åpnet 30. november 1992. Veianlegget forkortet også fergestrekningen over Boknafjorden.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Mastrafjordtunnelen.


Berdalstunnelen.
Berdaltunnelen er en tunnel på Rv50 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Klovafjellet mellom Berdalen og Stondalen. Den er 4266 meter lang, og ble åpnet i 1987. Berdalstunnelen er den lengste av tunnelene mellom Hol og Aurland. Veien med tunnelene ble bygd i forbindelse med kraftutbyggingen i Aurlandsdalen. I det østre utløpet av Berdalstunnelen ligger Nesbøtunnelen.


Pilot.
Pilot kan som første ledd i sammensatte ord bety forsøks- eller grunnleggende og veiledende (for eksempel i ord som pilotprosjekt o.l.)


Øystein Tronrud.
Øystein Nikolai Tronrud (født 16. januar 1958) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte forward for Lillehammer Ishockeyklubb og Storhamar IL.
Tronrud var en målfarlig spiller og ble fort en av støttespillerne i sin tid i Storhamar. Han returnerte til Lillehammer i 1989, og vant NM-gull med L.I.K. i 1994, etter å ha slått nettopp Storhamar. Våren 2005 ble Øystein Tronrud ansatt som administrasjonssjef i Lillehammer Ishockeyklubb.


Ingelin Røssland.
Ingelin Røssland (født 19. februar 1976) er en norsk forfatter og journalist. Hun vokste opp på Tysnes i Sunnhordland, men er fra 2009 bosatt på Södermalm i Stockholm. Røssland debuterte som forfatter i 1998 med ungdomsromanen "Viss du vil".
Sentrale tema i hennes bøker er å finne seg sjøl og sin plass i en kaotisk verden. Videre forholdet til foreldre, venner, rus, sex og vold mot seg sjøl og andre. Alle hennes utgivelser er på Det Norske Samlaget, Gyldendal Norsk Forlag og Cappelen Damm.
Røssland er utdannet skuespiller ved Bergen Teaterskole og innen journalistikk og dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda. Hun har vært ansatt i NRK fra 2003 til utgangen av 2007, der hun arbeidet for fjernsynsprogrammet Newton på NRK1. Hun har også arbeidet som journalist i avisene Tysnes, Hardanger Folkeblad og Haugesunds Avis.


Glenn Detulleo.
Glenn James Detulleo (født 8. september 1977 i Timmins, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller som spiller forward for Kalamazoo Wings i International Hockey League (IHL).
Detulleo har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb i perioden 2001-2003, før han spilte for Moskitos Essen og Berlin Capitals i tysk hockey. Før Detulleo kom til Lillehammer hadde han flere sesonger i amerikanske college hockey, der han satte flere scoringsrekorder for sin klubb Iowa State Cyclones.
Etter tiden i Tyskland satte Detulleo kursen tilbake til USA, og spilte sesongen 2004-2005 i Missouri River Otters i UHL. Sesongen etter byttet han beite til Quad City Mallards, også i UHL, hvor han for alvor fikk vist sitt store talent. På 76 kamper plukket han 70 målpoeng, og imponerte både hjemme- og bortesupportere i UHL. Hans klubb var så fornøyde med han at de ikke nølte med å signere en ny kontrakt med han for sesongen 2006-2007.
Sesongen 2006-2007 startet veldig tungt for Detulleo og hans Quad City Mallards, og klubben bestemte seg for å trade bort Detulleo. Det endte med at Detulleos nye klubb ble Kalamazoo Wings. Der spilte han frem til 1. mars 2007, da han som en del av en større trade havnet i Elmira Jackals. Etter at det ble klart at Elmira Jackals ikke klarte å kvalifisere seg for sluttspillet i UHL, ba Detulleo klubben om å plassere han på deres liste over ubeskyttede spillere. Således kunne Kalamazoo Wings snappe opp Detulleo igjen rett før sluttspillet tok til.
Detulleo er en fysisk liten spiller (170 cm), men bringer likevel mye trøkk med seg på isen. Han er i besittelse av særdeles gode skøyteferdigheter og med bakgrunn fra kunstløp som liten, har han også meget god balanse på isen. Hans viktigste egenskap er nok likevel hans arbeidsmoral og holdning, som er sjelden man ser maken til.
Detulleo er gift med Jennifer Fouts-Detulleo og sammen har de døtrene Ebba Lynn og Berlin Sophia. Utenfor sesongen bor de i Omaha i Nebraska.
Eksterne lenker.
Detulleo, Glenn James
Detulleo, Glenn James


Rørik av Lejre.
Rørik ("Hrörek") var en legendarisk konge av Lejre en gang på slutten av 600-tallet, som i dag er en kommune i Danmark, men Lejre skal også ha vært et historisk småkongedømme på Sjælland under folkevandringstiden i henhold til Snorre Sturlasson. En annen som skal ha vært konge av Lejre var Rolf Krake.
Rørik var gift med Aud Djupauga, datter av den svenske kongen Ivar Vidfamne (konge av Svitjod fra år 655 til år 695). Aud eller faren Ivar skal senere ha fått Hårek drept, og hun ble da gift med Radbart av Gardarike. Det hevdes at Hårek og Aud fødte Harald Hildetann, som skal bli konge av Svitjod og deler av Danmark og Norge.
Merk at Hårek fra Lejre ikke er historisk belagt, og de ulike kildene er innbyrdes motstridende.


Nyasadvergpapegøye.
Nyasadvergpapegøye er en art av dvergpapegøyer.
Den forveksles ofte med rødhodet dvergpapegøye, men er mindre av kroppsstørrelse og uten den olivengrønne fargingen på toppen av hodet. Den har også rødere hode og mangler også det blå partiet på stjert og rygg.


Lars Bergseng.
Lars Bergseng (født 14. mai 1963) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte forward for Lillehammer Ishockeyklubb, Furuset, Vålerenga og Storhamar IL.
Lars Bergseng var en målmaskin av de sjeldne i norsk ishockey og brukte sin fysikk (200 cm / 105 kg) til å komme til målsjanser og til å krangle pucken i mål. Fra moderklubben Lillehammer dro han først til Storhamar, og var også innom Furuset og Vålerenga, før han returnerte til Lillehammer på begynnelsen av 1990-tallet. Sammen med broren Arne Bergseng var han med på å spille moderklubben opp i eliteserien, og han var også sentral da Lillehammer slo Storhamar i NM-finalene i 1994. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary.
NM-gullet markerte slutten på Lars Bergsengs aktive karriere. Han har nå bosatt seg rett nedenfor Kristins Hall i Lillehammer, og er en tung aktør i byens næringsliv.


Miksturer.
Miksturer er flytende preparater til oral bruk, vanligvis beregnet til å doseres etter volum.
De kan være oppløsninger av ett eller flere stoffer i et egnet oppløsningsmiddel; emulsjoner, suspensjoner eller drogeuttrekk.


Arne Bergseng.
Arne Bergseng (født 22. mars 1961 i Lillehammer) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte forward for Lillehammer Ishockeyklubb, Furuset og Storhamar IL.
Arne Bergseng utgjorde sammen med broren Lars Bergseng en målfarlig duo i norsk ishockey. På grunn av sin enorme fysikk (199 cm / 110 kg) var han ikke den raskeste spilleren på isen, men kompenserte for det med å være god på å lese spillet og flink til å være i rett posisjon. Fra moderklubben Lillehammer dro han først til Furuset, før Storhamar samlet inn 70 000 kroner og hentet Arne til klubben i 1984. Samme år deltok Bergseng på Norges lag under Vinter-OL i Sarajevo.
Etter 6 sesonger i Storhamar dro han hjem til Lillehammer og var med på å spille moderklubben opp i eliteserien. Han var også sentral da Lillehammer slo Storhamar i NM-finalene i 1994, og gjorde som broren Lars, la opp etter NM-gullet.
Arne Bergseng har bodd i Lillehammer siden han kom tilbake fra Storhamar, og er i dag forretningsmann i byen.


Alaskas flagg.
Alaskas flagg ble antatt 2. mai 1927, da Alaska var et territorium. Alaska ble først i 1959 USAs 49. delstat.
Flagget kom til gjennom en konkurranse der skoleelever sendte inn forslag. Det kom inn 142 forslag og den 13-årige, halvt svenske Benny Benson vant med et blått flagg med åtte gule stjerner på. Benson forklarte blåfarge i flagget ved å vise til at blått står for himmelen og for blomsten forglemmegei. Sju av stjernene utgjør Karlsvognen og den åttende og største er Polarstjernen. Dette forklarte Benson med at Karlsvognen symboliserer styrke, mens Polarstjernen representerer Alaskas framtid.
Polarstjernen som symbol gjenfinnes i to andre nordlige delstaters flagg: Minnesota og Maine.


Martin Polivka.
Martin Polivka (født 7. oktober 1974) er en tsjekkisk ishockeyspiller som for øyeblikket er klubbløs. Han spilte back for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons før han avsluttet samarbeidet med klubben etter 2007-sesongen. Han kom til Storhamar fra Lillehammer Ishockeyklubb som han igjen kom til tidlig i sesongen 2003–2004. Før Lillehammer var han under kontrakt med Slavia Trebic i tsjekkisk 1. divisjonsliga. I Lillehammer markerte seg tidlig som en produktiv back med 25 målpoeng på 34 kamper i sin første sesong i Lillehammer, før han i en uoverensstemmelse med klubben dro til Storhamar i oktober 2006.


National Collegiate Athletic Association.
National Collegiate Athletic Association (NCAA) er et forbund som organiserer sport på college- og universitetsnivå i USA. NCAAs hovedkvarter ligger i Indianapolis i Indiana.
Forgjengeren Intercollegiate Athletic Association of the United States (IAAUS) ble grunnlagt den 31. mars 1906 for å setta opp regler for amatøridrett i USA. Blant pådriverne var USAs daværende president Theodore Roosevelt som en reaksjon på at flere stygge skader og til og med dødsfall forekom under collegekamper i amerikansk fotball. IAAUS ble National Collegiate Athletic Association i 1910.
I 1973 ble NCAA delt opp i Division I, Division II og Division III der skoler som tilhører Division I og II, men ikke III, har tillatelse til å gi stipendier til studenter som deltar i idrettslagene. Division I i amerikansk fotball er igjen delt opp i den høyere Division I-A og den lavere Division I-AA. Vanligvis tilhører de større skolene Division I mens de mindre tilhører Division II og III.
Dameidretten ble frem til starten av 1980-tallet organisert av Association for Intercollegiate Athletics for Women (AIAW), men omkring 1982 begynte NCAA å arrangere mesterskap også for damer, noe som førte til at AIAW ble lagt ned.
NCAA har ansvaret for idrettene amerikansk fotball (kun herrer), baseball (kun herrer), basketball, bowling (kun damer), bryting (kun herrer), fotball (soccer), friidrett (utendørs og innendørs), fekting, golf, ishockey, lacrosse, landhockey (kun damer), roing (kun damer), softball (kun damer), skiidrett (alpint og langrenn), skyting, svømming og stuping, tennis, terrengløp, turn, vannpolo og volleyball.
NCAA arrangerer totalt 88 nasjonale mesterskap i de ulike idrettene og divisjonene. Mesterskapet som får størst oppmerksomhet er NCAA Men's Division I Basketball Championship, som kalles March Madness. NCAA arrangerer intet nasjonalt mesterskap i Division I-A i amerikansk fotball der den nasjonale mesteren utpekes på annet vis.


Relieff.
a> II fra 800-tallet f. Kr.
Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate. Ordet kommer fra fransk "relief" og italiensk "rilievo" som er dannet av det latinske "relevere", det vil si «løfte opp» eller «gjøre høyere».
Ordet relieff kan også brukes i overført betydning, for eksempel i uttrykk som «å sette noe i relieff», det vil si «å framheve eller understreke noe sterkt».
Kjennetegn og typer.
Til forskjell fra frittstående statuer og rundskulpturer, men i likhet med flate malerier og tegninger, kan relieffer bare sees fra én side. Motivet i relieffene kan være figurative eller abstrakte. De inneholder ofte dekorelementer og inskripsjoner med bokstaver, symboler og tekst. Relieffene tar mindre plass enn større skulpturer og er mer slitesterke enn malerier. De utgjør en slags mellomting mellom disse kunstartene og brukes som dekor på små og store flater, enten det er monumenter, husfasader, sarkofager, prekestoler, støpejernsovner, segl eller mynter. De tåler dessuten ofte å bli utsatt for berøring og hardt vær. Relieffene formes vanligvis i leire eller gips, støpes i bronse eller andre metaller, bankes ut eller preges, hogges i stein eller skjæres ut i tre, elfenbein eller andre materialer. De kan også være malt.
Relieff som et begrep i billedkunsten først brukt av den italienske maleren Cennino Cennini (1370–1440) omkring år 1400.
Historie.
De eldste relieffene en kjenner, stammer fra den såkalte istidskunsten. Siden har de fleste kulturfolk hatt en eller annen form for relieffer eller skulpturell flatekunst. Både sumererne, assyrerne og egypterne lagde relieffer i karakteristisk stil som de dekorerte sine steinmonumenter, steler, byggverk og kunstgjenstander med. Det samme gjaldt oldtidas middelhavsfolk, grekere og romere. De smykket alt fra gravminneer og templer til medaljonger og mynter med utskårne, uthogde eller pregede relieffer. Av utallige eksempler kan nevnes de greske Parthenonrelieffene og den 40 meter høye Trajansøylen av marmor i Roma. Relieffer er også kjent fra templer og byggverk ellers i verden, for eksempel på øya Elephanta ved Mumbai i India og tempelruinen Borobudur på Java i Indonesia.
I renessansen fra 1350 til 1650 lærte kunstnerne seg nye teknikker for å gjengi anatomi og perspektiv riktigere både i malerier og relieffer. Fra tidlig i denne perioden er Lorenzo Ghibertis berømte relieffutsmykkede bronsedører "Porta del Paradiso" til baptisteriet i Firenze i Italia.
I Norge finner en relieffkunst både i vikingtidas dyreornamentikk på smykker og i treskurd og i støpejernsovner med typiske relieffer av dyremotiver og kongelige emblemer.
Kjente relieffkunstnere.
Mange billedhoggere, skulptører, treskjærere, gullsmeder og keramikere, men også malere og andre billedkunstnere har arbeidet med relieffer. Listene viser et utvalg personer ordnet kronologisk etter fødselsår.


Luca Signorelli.
Luca Signorelli (født omkring 1445 i Cortona, død 16. oktober 1523 i Cortona) var en italiensk renessansemaler og elev til Piero della Francesca.
Liv og verk.
Signorelli foregrep Michelangelo i sin interesse for nakne skikkelser i bevegelse. Det høyeste uttrykk nådde hans verk i de berømte freskene i Orvietokatedralen (1499–1503), en serie halvsirkelformede komposisjoner som formidler visjoner av liv og død, straff og oppstandelse.
Signorellis interesse for den dramatiske handlingens formelle oppbygning gjennomsyrer hans religiøse komposisjoner og portretter. Under 1480-tallet arbeidet Signorelli på freskene i det sixtinske kapell.


Jüdischer Frauenbund.
Jüdischer Frauenbund (JFB, det jødiske kvinneforbundet) er en tysk organisasjon som ble grunnlagt i 1904 av Bertha Pappenheim (1859–1936) og Sidonie Werner (1860–1932).
Grunnleggelsen.
Jüdischer Frauenbund ble grunnlagt på et tidspunkt kvinner organiserte seg for å kjempe for flere rettigheter. Fra 1899 hadde Deutsch-Evangelischer Frauenbund eksistert, og fra 1903 Katholischer Frauenbund. Jüdischer Frauenbund hørte i likhet med de to første til den borgerlige kvinnebevegelsen, og var medlem i paraplyorganisasjonen Bund Deutscher Frauenvereine.
Oppgave og mål.
Det jødiske kvinneforbundet forstod seg som en interessesammenslutning for jødisk kultur, og ønsket å la kvinner ta del i jødiske tradisjoner. Endel medlemmer kom fra familier som hadde blitt fullstendig sekularisert. Dette ønsket organisasjonen å motvirke, og utviklet en feministisk bevissthet om religiøs veldedighet ("Zedekah"). Det oppstod raskt et godt organisert sosialt arbeid med gode internasjonale kontakter. Dette førte i 1917 til opprettelsen av Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland.


Bertha Pappenheim.
Bertha Pappenheim (født 27. februar 1859 i Wien, død 28. mai 1936 i Neu-Isenburg) var en tysk jødisk kvinnesakskvinne og pioner innen det sosiale arbeidet.
Liv.
22 år gammel flyttet hun til Frankfurt am Main, hvor hun engasjerte seg sosialt og politisk. Hun arbeidet først i et fattigkjøkken. Som medlem av den tyske kvinnebevegelsen gikk hun inn for idealet om likestilling også innen de jødiske institusjonene. Spesielt lå jødiske kvinners utdannelse og likestilling i arbeidslivet henne på hjertet. Hun tok initiativ til grunnleggelsen av flere institusjoner som barnehaver, oppdragelseshjem og utdannelsessentre. Bl.a. grunnla hun pikehjemmet i Neu-Isenburg.
Bertha Pappenheim grunnla i 1904 Det jødiske kvinneforbundet sammen med Sidonie Werner, som hun ledet frem til 1924. Forbundet hadde tidvis over 50 000 medlemmer og var den største karitative jødiske organisasjonen. Hun tok også initiativ til opprettelsen av Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland i 1917.
Litterært virke.
Hun offentliggjorde sine første noveller i 1890 under pseudonymet «Paul Berthold», og publiserte senere noveller og teaterstykker under eget navn. Hun oversatte også flere jiddiske skrifter til tysk. Hovedvekten av hennes skrifter handlet imidlertid om opplysning, spesielt den sosiale situasjonen for jødiske flyktninger fra Øst-Europa og handelen med østeuropeiske jenter. I 1930 offentliggjorde hun sin mest kjente bok, "Sisyphus-Arbeit", en studie over jentehandelen og prostitusjon i Øst-Europa og Orienten.
Anna O..
Bertha Pappenheim er også kjent for et bredt publikum som pasient av Josef Brauer, under dekknavnet «Anna O.». Hennes sykdomshistorie skildres i "Studien über Hysterie", som Breuer skrev sammen med Sigmund Freud. De hevdet det var første gang de hadde kunnet «belyse hysteri fullstendig» og få symptomene til å forsvinne.


Sidonie Werner.
Sidonie Werner (født 16. mars 1860, død 27. desember 1932) var medgrunnlegger av Jüdischer Frauenbund og en fremragende sosialpolitiker i Hamburg i første del av det tyvende århundre.
I 1904 grunnla hun Det jødiske kvinneforbundet sammen med Bertha Pappenheim. Fra 1917 var hun også styremedlem i Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland.
Sidonie Werner døde en måned før Weimarrepublikkens ende.
Litteratur.
Werner, Sidonie
Werner, Sidonie
Werner, Sidonie


Walter Homolka.
Professor Walter Homolka (født 21. mai 1964 i Landau an der Isar) er en tysk rabbiner og rektor for det liberale jødiske Abraham-Geiger-Kolleg. Han er også styremedlem i World Union for Progressive Judaism og formann for Leo Baeck Foundation. Han er major av reserven i innsatsledelseskommandoen i Bundeswehr.


Hovedsynagogen i Frankfurt.
Hovedsynagogen ("Hauptsynagoge") i Frankfurt am Main lå i Börnestraße, den tidligere Judengasse. Den ble innviet 23. mars 1860, som den tredje synagogen på dette stedet. Den første synagogen ble bygget 1462 og den andre 1711. Hovedsynagogen var senteret for den liberale jødiske reformbevegelsen i Frankfurt.
9. november 1938 ble hovedsynagogen, i likhet med Börneplatzsynagoge fra 1882, den ortodokse Synagoge an der Friedberger Anlage fra 1907 og Westendsynagoge fra 1910, satt i brann av nazistiske pøbler. Den utbrente ruinen ble revet i januar 1939. En minnetavle minner om synagogen som stod der. Den eneste av de gamle synagogene som fremdeles eksisterer er Westendsynagoge.


Synagogen i Köln.
Synagogen i Köln ("Kölner Synagoge") ligger i Roonstraße i bydelen Neustadt-Süd i Köln, rett ovenfor Rathenauplatz. Den er senteret for det religiøse og kulturelle jødiske livet i Köln, som har verdens eldste jødiske menighet nord for Alpene. Internasjonal oppmerksomhet fikk synagogen da den ble besøkt av pave Benedikt XVI under de katolske verdensungdomsdagene i byen i august 2005.
Historie.
Etter at den gamle synagogen i maurisk stil fra 1861 var blitt for liten, ble dagens synagoge oppført mellom 1893 og 1899 i nyromantisk stil av arkitektene Emil Schreiterer og Bernhard Below. Under krystallnatten ble alle de syv synagogene i Köln ødelagt. Etter krigen gikk Konrad Adenauer inn for å bygge opp igjen synagogen, og den ble gjenåpnet etter en toårig restaureringsprosess i 1959.
Synagogen idag.
Synagogen tjener som forsamlings- og gudshus. Bygningen omfatter også en restaurant, et bibliotek, et museum, et ungdomssentrum og en festsal. I Ottostraße/Nußbaumerstraße i bydelen Neuehrenfeld ligger det jødiske velferdssenteret med alders- og pleiehjem. Synagogen har verdifulle torahruller fra 1600-tallet. Bønnerommet har plass for 800 menn og 600 kvinner.


Per-Åge Skrøder.
Per-Åge Skrøder (født 4. august 1978 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller som for tiden spiller for MoDo Hockey i den svenske Elitserien. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb og Sparta Warriors i Norge, samt de svenske klubbene Frölunda HC, Linköpings HC, HV 71 og Södertälje SK.
I 2007 ble han svensk mester med MoDo. I 2011 tok han rekorden for den mestscorende utlendingen i den svenske Elitserien.
Tidlig liv.
Skrøder ble født 4. august 1978 og vokste opp på Yven i Sarpsborg. Han tilbrakte barne- og ungdomsårene i Sparta Warriors, før han kom til Lillehammer for å gå på hockeylinja på Norges Toppidrettsgymnas. Det kombinerte han med å spille for Lillehammers seniorlag og i sin første hele sesong på seniornivå produserte han 54 poeng på 36 kamper. Han tok en sesong til i Lillehammer, før han til sesongen 1997-1998 returnerte til moderklubben Sparta.
Klubbkarriere.
Sesongen etter startet han sitt Sverige-eventyr med spill i Västra Frölunda. Etter det har han nytt stor suksess i Sverige med sin kombinasjon av knallhardt fysisk spill og målteft. Han var vunnet flere svenske mesterskap og har rekorden for flest undertallsmål i sluttspillet. I 2009 ble han toppscorer i Sverige med 59 poeng på 55 kamper for MoDo. Hans målproduksjon økte kraftig etter at han kom til MoDo hvor han ble rekkekamerat med veteranen Niklas Sundström, som rundt årtusenskiftet ble regnet som en av de beste defensive forwardene i NHL, med flere år som rekkekamerat med Wayne Gretzky.
Den 29. november 2011 scoret Skrøder sitt 195. mål i den svenske Elitserien da han etter en kontring satte inn 4-0 målet for MoDo i starten av midtperioden. Dermed passerte han finske Erkki Laine og innehar dermed alene rekorden for den mestscorende utlendingen i svensk hockey.
Hvis Per Åge Skrøder returnerer til Norge og GET-liga spill, har han bestemt seg for Lillehammer IK. Dette grunnet familien.
Landslagskarriere.
Skrøder har også vært fast inventar på det norske landslaget siden 1999, og har vært en av nøkkelspillerne som har gjort at Norge har spilt seg opp til A-gruppen igjen. Under ishockey-VM 2011 sørget Skrøder og Mathis Olimb for Norges første seier over Sverige da de begge scoret i straffeslagskonkurransen. Totalt har han spilt 95 offisielle landskamper for Norge.


Kalamazoo.
Kalamazoo er en by i delstaten Michigan i USA. Byen har 77 145 innbyggere, og er administrasjonssentrum i Kalamazoo County.
Byen har fått navnet sitt etter Kalamazoo-elven. Byens eksotiske navn har gitt opphav til det amerikanske uttrykket «from Timbuktu to Kalamazoo».
Historie.
Før europernes ankomst til området var Kalamazoo bebodd av Potawatomiindianere. Chicagoavtalen i 1821 gav alt land syd for Grand River til De forente stater, men Kalamazoo var forbeholdt landsbyen til høvding Match-E-Be-Nash-She-Wish. En ny navtale i 1827 gjorde at Match-E-Be-Nash-She-Wish gav opp Kalamazoo.
To år senere ble Titus Bronson den første hvite nybyggeren i området. I 1831 grunnla han en by, og kalte den opp etter seg selv. I 1836 ble byen omdøpt fra Bronson til Kalamazoo. Flere ting i byen i dag, blant annet et sykehus og en park, er kalt opp etter Bronson.
I 1959 ble USAs første gågate opprettet i Kalamazoo. Denne gaten var en handlegate. I 2000 ble gaten igjen åpnet for trafikk.
Geografi.
Kalamazoo har et areal på 65,2 km², hvorav 63,9 km² er land. Det er flere store innsjøer innenfor bygrensene.
Den største forstaden til Kalamazoo er Portage, som ligger syd for byen.
Kalamazoo ligger omtrent halvveis mellom Detroit og Chicago.
Demografi.
Ved folketellingen i 2000 var det 77 145 innbyggere, 29 413 husholdninger og 14 353 familier i byen. Folketettheten var 1206,9/km².
Av innbyggerne var 70,8% hvite, 20,6% afro-amerikanere, 4,2% hispanics og 2,4% asiater.
Medianinntekten for husholdninger var $31 189, og for familier $42 438. Menn hadde en medianinntekt på $32 160, kvinner hadde $25 532. 13,6% av familiene og 24,3% av innbyggerne var under fattigdomsgrensen. Av disse var 26,0% under 18 år og 11,3% over 65.
Utdannelse.
Western Michigan University holder til i Kalamazoo, og har fire campuser i byen. Også Kalamazoo College, Kalamazoo Valley Community College og Davenport University holder til i byen.
Et privat finansiert program kalt Kalamazoo Promise garanterer alle som har gått på en offentlig skole i byen å få kostnadene ved høyere utdanning dekket. Alle som har gått minst fire år på skole i Kalamazoo får 65% av kostnadene dekket, dette øker med lengden på skolegangen elevene har hatt i byen. Elever som har hatt alle år i skolen i Kalamazoo får 100% av studieavgiften dekket ved alle offentlige universiteter og høyskoler i Michigan.


North American F-82 Twin Mustang.
North American F-82 Twin Mustang var et amerikansk to-seters, to-motors jagerfly. Det var det siste propelldrevne jagerfly som ble bestilt av USAF. Flyet ble produsert av North American og fløy første gang 6. juli 1945. Radarutstyrte F-82 ble brukt ekstensivt av Air Defense Command som erstatning for P-61 Black Widow, og under Koreakrigen var F-82 fly basert i Japan de første amerikanske flyene til å operere over Korea. De tre første koreanske flyene som ble skutt ned av amerikanske luftstyrker, ble skutt ned av F-82 Twin Mustang.
Historie og utvikling.
F-82 var i utgangspunktet tiltenkt rollen som eskortejager for B-29 bombefly, på lange oppdrag over Japan under den planlagte invasjonen av det japanske fastlandet – en invasjon som aldri skulle skje. Flyet besto av et to-skrogs design. Selv om det var basert på P-51H Mustang var det faktisk et nytt design som tok i bruk to forlengede P-51H skrog påmontert en ny vinge plassert i midten, en ny hale og nye propeller. I tillegg ble det montert et helt nytt landingsunderstell med 4 hjul. YP-82 prototypene, P-82B variantene og P-82E variantene beholdt begge cockpitene slik at begge pilotene kunne styre flyet og dele på flygingen under lange oppdrag, mens senere nattjager-varianter hadde en pilot i den venstre cockpiten og plass til en radaroperatør i den høyre cockpiten.
Selv om noen av P-82B flyskrogene var ferdigprodusert før den andre verdenskrig var over, ble disse flyene stående i "North American" sin fabrikk i California fram til 1946, i påvente av ferdigstillelse av motoren. Flyet nådde derfor aldri å bli operativt under andre verdenskrig.
De første to prototypene og de neste 20 P-82B variantene ble i likhet med P-51 Mustang drevet av britisk konstruerte Rolls-Royce Merlin motorer. Disse ga flyene en utmerket rekkevidde og ytelse, men av politiske årsaker ble North American tvunget til å ta i bruk den dårligere Allison V-1710-100 motoren på P-82C og senere varianter. Fly som brukte Allison-motoren hadde lavere topphastighet og dårligere ytelse i stor høyde enn de som var drevet av Rolls-Royce motoren. De tidligere P-82B variantene hadde blitt brukt som treningsfly, mens P-82C og senere varianter ble brukt som jagerfly.
Operativ tjeneste.
Da andre verdenskrig var over forsvant også behovet for enn eskortejager med lang rekkevidde, selv om P-82 ble brukt som en erstatning for nattjageren P-61 Black Widow som begynte å bli avleggs. Den nye nattjageren ble gitt navnet F-82G, og et stort antall modifikasjoner måtte utføres for å gjøre nattoppdrag mulig. Piloten i den høyre cockpiten ble erstattet av en radaroperatør og flyet kunne etter dette ikke lenger flys fra høyre cockpit. Enda viktigere var påkoblingen av en lang radar på undersiden av midt-vingen. Da den var pølseformet fikk radaren kjælenavnet «long dong», og den var montert på en slik måte at tuppen av radaren var i forkant av propellene. Det var også nødvendig å henge radaren på undersiden av vingen for å unngå at den var i veien for de 6.50-kaliber maskingeværene som var innebygget i midt-vingen. Overraskende nok hadde dette lite å si for flyets hastighet og ytelse. I tillegg kunne radaren slippes fri i et nødstilfelle eller dersom flyet måtte lande uten understell. Radaren falt av og til av under krapp manøvrering.
F-82E varianten var fra 1950 til slutten av 1954 i tjeneste hos USAFs Strategic Air Command med base på Bergstrom AFB i Texas, og da som en eskortejager for det massive Convair B-36 bombeflyet. F-82E var strengt tatt kun til bruk om dagen og hadde ikke radar eller annet utstyr for nattflyging. F-82E-varianter med base på McChord AFB i Washington ble brukt som avskjæringsjagere. F-82 fortsatte i operativ tjeneste fram til 1954 og ble Strategic Air Command sitt siste operative propelldrevne jagerfly.
I 1947 ble navnet P-82 erstattet av F-82, og dette resulterte i at alle P-82ene fikk det nye navnet F-82.


Northrop F-89 Scorpion.
Northrop F-89 Scorpion var et amerikansk jetdrevet avskjæringsjager for bruk i allslags vær. Det har den tvilsomme æren av å være det første fly som var bevæpnet med et kjernefysisk våpen – «Genie»-missilet til bruk mot store formasjoner av sovjetiske bombefly.
Historie og utvikling.
F-89 ble bygget som svar på US Army Air Force sin kravpesifikasjon på en ny jetdrevet nattjager som skulle erstatte P-61 Black Widow. Lockheeds forslag var en modifisert T-33 som senere ble produsert som F-94A. Northrops forslag hadde navnet navnet N-24 var et slankt flyskrog med en midtstilt vinge og to Allison J35 turbojet-motorer med etterbrennere. Det skulle ha radar og et mannskap på 2, og i tillegg være bevæpnet med 6 20 mm kanoner i en unikt bevegelig kanontårn i nesen. Northrop ble bedt om å bygge 2 prototyper i desember 1946.
Den første prototypen, XP-89, hadde sin jomfrutur 16. august 1948 med testpilot Fred C. Bretcher. En unik egenskap ved denne modell, og noe som fremdeles er i bruk på andre fly, var luftbremsen.
Flyet ble godkjent for produksjon i januar 1949, og den første produksjonsvarianten, F-89A, kom i operativ tjeneste med USAF i September 1950. Det hadde en AN/APG-33 radar og var bevæpnet med 6 T-31 20 mm kanoner med 200 skudd hver. Den bevegelige kanonen i nesen ble fjernet og to 1 100 l drivstofftanker ble plassert på vingetippene. Flyet kunne bevæpnes med 16 raketter under vingene eller 1 455 kg med bomber.
Kun 8 fly av F-89A varianten ble produsert før konstruksjonen ble oppgradert til F-89B med ny avionikk. Disse hadde betydelige problemer med motorene og andre systemer, og ble relativt raskt erstattet av F-89C. Til tross for flere motor-endringer var det fortsatt problemer, noe som ikke ble bedre av at man oppdaget strukturelle problemer med vingene noe som medførte at 194 fly av -A, -B og -C varianten måtte oppdateres.
Den meste brukte varianten, F-89D, fløy første gang 23. oktober 1951 og kom i tjeneste i 1954. Den fikk fjernet kanonen til fordel for et nytt Hughes E-6 ildledningssystem med en AN/APG-40 radar og en AN/APA-84 computer. Bevæpningen var rakettlaunchere, hver med 72 70 mm «Mighty Mouse» FFAR raketter. Totalt ble det bygget 682 fly av denne varianten.
Det ble foreslått 2 varianter med nye motorer, F-89E og F-89F, men ingen ble bygget. Den foreslåtte F-89G-varianten, som skulle ha Hughes MA-1 ildledningssystem og AIM-4 Falcon missiler på samme vis som F-102 Delta Dagger, ble heller aldri bygget.
F-89H var forøvrig en variant som ble bygget, og den kom i tjeneste i 1956. Den hadde et E-9 ildledningssystem som var det samme som tidlige F-102 varianter, og massive nye kapsler på hver vingetipp som innehold 3 AIM-4 missiler og 21 raketter hver – vanligvis 3 radarsøkende GAR-1, 3 GAR-2 med infrarød søker, og 21 FFAR raketter – totalt 6 missiler og 42 raketter. Problemer med ildledningssystemet utsatte den operative startdatoen for F-89H-varianten, og da den endelig kom i tjeneste var den betydelig underlegen nyere avskjæringsjagere, så USAF utfaset flyet allerede i 1959.
Den siste varianten var F-89J. Denne var basert på F-89D, men erstattet den standard vingetipp-kapselen, som hadde missiler og drivstoff, med drivstofftanker hver med kapasitet på 2271 l, og hadde i tillegg mulighet til å ta ett «Genie» missil under hver vinge. Flyet hadde også mulighet til å bevæpnes med 4 AIM-4 Falcon missiler i tillegg. F-89J ble det første og eneste flyet til noen gang å avfyre en skarp Genie, og dette skjedde 19. juli 1957, under «Operation Plumbbob». Det ble aldri bygget noen nye F-89J varianter, men 350 fly av D-varianten ble ombygget til den nye standarden. De var i tjeneste ved ADC fram til slutten av 1959, og i tjeneste med Air National Guard fram til slutten av 1969.
Totalt ble det bygget 1 050 F-89 av alle varianter.


Lewi Pethrus.
Lewi Pethrus (født Petrus Lewi Johansson, 11. mars 1884 i Västra Tunhem, Älvsborgs län (idag: Västra Götalands län), døde 4. september 1974 i Stockholm) var en svensk pastor og forkynner. Han regnes som grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen, "den svenska Pingströrelsen". Han var med og grunnla det svenske politiske partiet Kristen Demokratisk Samling (KDS) og var redaktør for den kristna svenske dagsavisen Dagen. Han regnes av mange som den mest markante lederskikkelsen i svensk kirkeliv på 1900-tallet. I løpet av tretti år, fra 1915 til 1945 vokste den svenske pinsebevegelsen fra 15 til 578 menigheter, medlemstallet økte med 75 000
Kall og utfordring.
Pethrus var pastor i baptistmenigheten i Lidkøping, da pinsebevegelsen kom til Norge ved møtene til Thomas Ball Barratt i Cristiania (Oslo) desember 1906. Pethrus ble interessert i de omtalt åndelige fenomenene. Han hadde selv opplevd noe lignenede tidligere, men mangelet kunnskap.
Rundt nyttår i 1907, befant 22 år gamle Pethrus seg i Christiania, på møte i baptistkirken i Hausmannsgaten. Barratt kjente ikke Pethrus. Under en forbønn på kne, spurte Barratt Pethrus personlig, «Vil du bli hva som helst for Jesus? Vil du gjøre hva som helst for Jesus? Vil du gå hvor som helst for Jesus?» Pethrus tenkte en kort tid, utfordringen var enorm men krevde et ærlig og oppriktig svar. Tilsist svarte han bekreftende til utfordringen. Barratt bad for Pethrus, men han opplevde ingen åndsdåp med tungetale, i møtet. Pethrus mottok åndsdåpen i tro, han hvilte i Guds løfter fra et bibelvers han «hadde fått».
Åndsdåpen til Sverige.
Den 22. februar 1907 ble han i et kveldsmøte utfordret av en mor til å legge hendene på og be for hennes 17 år gamle sønn, slik at han kunne få åndsdåpen, slik pastoren selv vitnet om at han hadde. Pethrus kjente en innvendig kamp, fordi han selv ennå ikke hadde talt i tunger og erfart åndsdåpen. I tro, stolte han på Guds løfter og la hendene på den unge gutten, som falt ned på gulvet «under Guds kraft» og begynte å tale i tunger. Like etter dette fikk Pethrus selv erfare åndsdåpen med tale i tunger, tydning og sang i ånden. Åndsdåpen hadde kommet til Sverige og det ble vekkelse og fremgang for baptistmenigheten i Lidkjøping.
Filadelfiaforsamlingen i Stockholm.
Pethrus stod på fjerde året i en intens pastorgjerning og vekkelse i Lidkjøping. Han var 26 år gammel og følte seg utbrent. Han var deprimert og ønsket å slutte som fritidsforkynner og pastor. Han bodde hos familien Blomgren, og en dag trakk deres 6 år gamle datter et mannakorn som fikk stor betydning for Pethrus. Det var fra profeten Jeremia 1, 17-19, "«Jeg gjør deg idag til en fast borg, til en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet. De skal stride mot deg men ikke vinne, for jeg vil være med deg og berge deg.»" Pethrus opplevde også et nattlig syn, der to av hans venner, Oskar Jansson og O. L. Bjørk, kommer inn i soverommet og går bort til sengen og der siterer de et vers fra bibelen. Det var Matteus-evangeliet 6, 23. "«Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!»." Lewi Pethrus opplevde et nytt møte med Gud denne natten og tanken på å forlate forstandergjerningen ble lagt bort.
30. august 1910 ble Stockholms syvende baptistkirke grunnlagt med navnet "Filadelfiaforsamlingen". Menigheten hadde 29 medlemmer og ønsket Lewi Pethrus som pastor, men han følte seg bundet til baptistmenigheten i Lidkjøping, og stod samtidig i vekkelsen der. Menigheten i Stockholm bad og og fikk løfter i form av "mannakorn" på at Lewi Pethrus skulle være deres pastor. Mannakornene de trakk var fra Apostlenes gjerninger 10, 5 og 12, 7-8. Begge handlet om apostelen Peter, som har navnet "Petrus" på svensk, og kunne tolkes slik at Lewi Pethrus var bestemt for pastorgjerningen i menigheten.
Noen uker senere fikk han brev fra Filadelfiaforsamlingen i Stockholm, med kall til å bli deres pastor. Brevet med de to "mannakornene" gjorde et sterk inntrykk og Lewi Pethrus svarte ja til invitasjonen.
9. januar 1911 var det velkomstfest for Pethrus i baptistmenigheten. Pethrus var en «dynamisk leder» og det gikk ikke lenge før han kom litt på kant med baptistene. Blant annet gav Pethrus nattverd til andre enn medlemmene i baptistsamfunnet. Denne uenigheten var blant årsakene til at Filadelfiaforsamlingen fra 29. april 1913 ikke lengre var en del av det svenske baptistsamfunnet.
Pinsebevegelsen.
Den nå selvstendige menigheten, Filadelfiaforsamlingen, fortsatte å oppleve framgang. Den 15. september ble T. B. Barratt og hustruen Laura, døpt av Pethrus. De var på besøk i menigheten under en gjennomreise til Finland.
Stockholm var preget av mye fattigdom og menigheten begynte med bespisning og matutdeling for hundrevis av fattige og arbeidsløse. I 1915 var medlemstallet 729, hvorav hele 601 var kvinner. Det vil si at menigheten hadde 82% kvinner som medlemmer. Omtrent tre-fjerdedeler av kvinnene var enslige og gjennomsnittsalderen var rundt 30 år. Mye av menighetens fremgang skyldes disse kvinnene som gav dobbelt tiende (2x10% av årslønnen) til menigheten. Pethrus ble kalt for «lederen av Sveriges største kvinnebevegelse».
I 1920 hadde menigheten 1 830 medlemmer, i 1930 var tallet økt til ca. 4 000 og i 1940 hele 6 068 medlemmer.
Pethrus var en dyktig organisator og leder. Pinsebevegelsen spredte snart seg til hele Sverige. Bevegelsen hadde eget trykkeri og bokforlag, det ble utgitt egen avis og sangbok. Bibelskole og ikke minst et stort misjonsarbeid ble startet i flere land. Da Pethrus døde i 1974 var det 92 000 medlemmer i den svenske pinsebevegelsen.
Det er skrevet flere biografier og bøker om Lewi Pethrus og den svenske pinsebevegelsen.
Skribent.
Pethrus har skrevet flere bøker og sanger.
Sanger.
De fleste sangene ble publisert i svensk pinsebevegelses egen sagbok "Segertoner", og i 1930 utgaven finnes omtrent 20 av Pethrus sanger og salmer.
Da ekteparet i 1910 ventet sitt første barn, ble Lydia brått svært syk og var døden nær. De mistet barnet, men Lydia overlevde. I sorgen og troskampen som fulgte skrev Lewi sangen "Løftene kan ikke svikte."
Eksterne lenker.
Pethrus, Lewi
Pethrus, Lewi
Pethrus, Lewi


Jesus Revolution.
Jesus Revolution er en kristen ungdomsbevegelse som ble grunnlagt i Norge i 1997, den har som mål å bringe evangeliet om Jesus til Europas ungdommer. De har ettårig tjeneste, med undervisning, evangeliserings- og konsertlag.
Anne og Stephan Christiansen grunnla bevegelsen i 1997. Det første året hadde de en evangeliseringskampanje i Kristiansand. Senere har bevegelsen spredt seg til flere land i Europa. Høsten 2010, etter 13 år, trakk Stephan Christiansen seg som fronfigur og leder i den internasjonal delen av Jesus Revolution.
Ifølge bevegelsen selv vitner Jesus Revolution hvert år for mer enn 100 000 unge i kampanjer og møter.
Visjon.
Visjonen er å gi evangeliet til hver enkelt ungdom i verden. Jesus Revolution ønsker å se alle frelst, døpt, fylt med Den Hellige Ånd, tillagt en lokal menighet og bli radikale etterfølgere av Jesus.
Organisering.
Det er omtrent 100 medarbeidere som kontinuerlig arbeider i 20 land i Europa. Å bli medarbeider er frivillig, og er først fire måneders kurs og forberedelse (Mission Training School). Deretter er det åtte måneder tjeneste i ett eller flere europeiske land.
Norge.
Jesus Revolution er del av pinsebevegelsen i Norge. Jesus Revolution har sin base i Oslo.
TV-programmet "Youth of Europe" ble produsert av mediateamet i Oslo. Programmet sendes fortsatt over satellitt til store deler av verden.
Kritikk.
I Norge har bevegelsen høstet kritikk både blant kristne og ikke-kristne. Bevegelsen har en negativ holdning til homofili, abort og sex før ekteskapet. Den praktiserer blant annet tungetale, påstått helbredelse av sykdom, i et enkelt tilfelle mot folks egen vilje. Den kritiseres også for å kreve store summer av sine medlemmer. Bevegelsen selv avviser disse påstandene. I 1998 advarte generalsekretær Karl Johan Halleråker i Det Vestlandske Indremisjonsforbund ungdom mot å delta på møter i Bergen siden Jesus Revolution mente at barnedåp var en løgn fra helvete.


Gro Bommen.
Gro Ertkjern Bommen (født 16. september 1952) er lokalpolitiker for Stord Arbeiderparti. Hun satt i kommunestyret og formannskapet frem til 2007, og hun var leder av komité for levekår.


Finans.
Finansielle aktiviteter innebærer bruken av et sett med finansielle instrumenter, som bedrifter og privatpersoner benytter seg av for å håndtere sine finansielle interesser. Dette er hovedsakelig matematiske teknikker og formler som er utviklet for å belyse den risikoen og kostnader nye investeringer og prosjekter har, og dermed hjelpe til i beslutningsprosessen.
Innlån og utlån.
En bedrift eller privatperson som over tid har større inntekter enn utgifter, kan låne ut eller investere overskuddet. På den andre siden, hvis en privatperson eller bedrift går med underskudd, kan de låne penger eller frigjøre penger gjennom salg av verdipapirer og liknende. På denne måten kan de enten kutte utgiftene og/eller øke inntektene. En utlåner kan finne en lånetaker gjennom et finansielt mellomledd (meglerhus), eller kjøpe obligasjoner i et obligasjonsmarked. Utlåneren mottar renter, lånetakeren betaler en høyere rente enn det utlåneren mottar, mellomleddet beholder differansen.
En bank fungerer også som et mellomledd i låneprosessen. Banker har kunder som vil låne og låne ut penger "(innskudd)". Bankene fungerer derfor som en koordinator i kontantstrømmen i markedet siden de lar utlånere og lånetakere møtes.
Privat finans.
Beslutninger i privat finans kan innebære å betale for utdannelse, investere i eiendom, kjøpe forsikringer, investere og spare til pensjonisttilværelsen.
Bedriftsfinans.
I alle bedrifter har finansledelsen, eller corporate finance som funksjonen kalles på engelsk, ansvaret for å finansiere virksomhetens drift. Dette innebærer som regel å vurdere risiko og profittmarginer. Langsiktig likviditet er som regel hentet inn fra aksjekapitalen gjennom emisjoner. Mange bedrifter velger også å sikre sin likviditet gjennom langsiktige lån, utlån, investeringer i rentebærende verdipapirer. Til sammen utgjør disse aktivitetene bedriftens kapitalstruktur. Kortsiktig finansiering og driftskapital er som regel finansiert gjennom leverandørgjeld og kassakreditt i banken.
Et eksempel på bedriftsfinansiering er salg av en aksje fra en bedrift til en institusjon, f.eks en investeringsbank, som igjen legger aksjen ut til salg på det åpne markedet. En aksje gir innehaveren (eieren) en eierandel i det aktuelle aksjeselskapet. Hvis du kjøper én aksje i XYZ AS, og det firmaet består av 100 aksjer, eier du da 1% av XYZ AS. Du eier 1% av forskjellen mellom eiendeler og gjeld, slik det fremgår av balanseoppstillingen i regnskapet. XYZ AS mottar til gjengjeld kontanter for aksjen, som brukes til å utvikle/styrke, det vil si finansiere bedriften.
Finansiell økonomi.
Finansiell økonomi er den delen av økonomifaget som studerer slektskapet mellom finansielle variabler som pris, renter og aksjer. Finansiell økonomi konsentrerer seg om hvordan økonomiske variabler påvirker de finansielle, i motsetning til ren finans.
Matematisk finans.
Matematisk finans er delen av anvendt matematikk som fokuserer på bruk av matematikk innen finans. Eksempler på anvendelser er prissetting av derivater som opsjoner eller modellering av ulike finansielle instrumenter med statistiske metoder.
En matematiker som arbeider innen finans vil ta utgangspunkt i en stokastisk modell for et finansielt instrument og benytte stokastisk analyse for å finne en arbitrasje-fri beskrivelse av instrumentet. Denne vil han så løse enten analytisk om en slik løsning finnes eller numerisk dersom ingen analytisk løsning fins. Vanlige numeriske teknikker i matematisk finans er Monte-Carlo-simuleringer eller løsning av partielle differensialligninger med endelig differanse metoder.
Innen matematisk finans regnes ofte Fisher Black og Myron Scholes' artikkel som et høydepunkt. Sammen med Robert C. Merton arbeidet de med å prissette en europeisk opsjon på begynnelsen av 1970-tallet. Dette resulterte i det som Merton døpte Black-Scholes-modellen etter innsatsen som Merton og Scholes hadde gjort for å drive feltet framover. Black og Scholes publiserte sine resultater i 1973. Merton og Scholes mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1997. Black var da avgått, men ble like fullt nevnt ved utdelingssermonien.


Subtropisk klima.
Subtropisk klima
Subtropisk klima har en lang og varm sommer, der middeltemperaturen for varmeste måned er over +20 grader celsius. Vinteren er mild og kortvarig, men frost kan forekomme. Middeltemperatur for kaldeste måned over +10 grader celsius. Eksempler på områder med subtropisk klima er østkysten av USA, fra sørlige New Jersey ned til Florida, samt sørlige Kina fra Shanghai og nedover kysten.
Med subtropisk klimasone menes de to klimabeltene som grovt sagt ligger mellom 35 og 40 graders bredde og vendesirklene på 23 graders bredde.
Klimaet varierer, men preges av en lang varm sommer, og en kort og mild vinter. Middeltemperaturen i sommerens varmeste måned er 20 grader celsius, men kortvarig frost forekommer.


Liste over vinnere av Serie A.
Liste over vinnere av Serie A, det øverste nivået i italiensk fotball.


Anne Christiansen.
Anne Christiansen (født 10. mars 1963) er en norsk kristen forkynner. Hun er gift med Stephan Christiansen, sammen har de tre døtre. Anne har grunnlagt Jesus Kvinner. Sammen med Stephan Christiansen har hun vært med å grunnlegge Jesus Revolution og Jesus Church Oslo.
Jesus Kvinner.
Jesus Kvinner ble stiftet i 2003 av Anne Christiansen. Det er en tverrkirkelig grasrotbevegelse som ønsker å mobilisere kvinner i alle aldre til bygging av Guds rike i hjem, familie, samfunnsliv og menighetsliv. Virksomheten er regionale konferanser og kvinnegrupper.
"JesusJenter" er en underavdeling for tenåringer og unge kvinner.
Magasinet (tidsskriftet) kalt JK inneholder stoff som skal inspirere og utfordre, portretter, reportasjer og trosstyrkende undervisning.
Jesus Church.
Menigheten Jesus Church Oslo ble grunnlagt i Oslo, av Anne og Stephan Christiansen.
Jesus Church Oslo, er idag en del av den norske pinsebevegelsen.
Jesus Revolution.
Jesus Revolution er en kristen ungdomsbevegelse som ble grunnlagt av Anne Christiansen og Stephan Christiansen i 1997, den har som mål å bringe evangeliet om Jesus til Europas ungdommer. De har ettårig tjeneste med evangeliseringsteam og konsertteam.
Det første året hadde de en evangeliseringskampanje i Kristiansand. 356 ungdommer søkte frelse. Senere har bevegelsen spredt seg til flere land i Europa.
I 1998 startet trenings- og misjonsprogrammet "Mission Training School" og "Jesus Revolution Army". "Jesus-avisa" ble etablert i 1999 og var et organ for Jesus Revolution. Ungdomsfestivalen Youth of Europe ble etablert i 2001. TV-programmet "Youth of Europe" ble produsert av mediateamet i Oslo. Programmet sendes fortsatt over satellitt til store deler av verden.
JesusRussen.
Kristenrussarbeidet JesusRussen ble etablert i 1998. Det hadde sitt utgangspunkt i Ny Generasjon. Målet var å bevisstgjøre kristen russ til «å sette farge på» den årlige russefeiringen.


Aleutians West.
Kart over Alaska der Aleutians West er markert med rødt.
Aleutians West er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørvestlige delene og består av en rekke små øyer og det grenser mot Aleutians East Borough i øst.
Aleutians Wests totale areal er 36 562 km² hvorav 25 174 km² er vann. I 2000 hadde området 5 465 innbyggere. Det er et ikke-administrativt område opprettet for folketellingsformål og har derfor ikke eget administrasjonssenter. Største byen i distriktet er Unalaska.


Botne kirke.
Botne kirke er en steinkirke fra 1200-tallet som ligger i Holmestrand i Vestfold. Kirken er viet St. Nikolaus.
Botne kirke ble påbygd i 1865, og restaurert i 1947.
Altertavlen i kirken består av fire bilder fra påskeevangeliet. Den er fra 1664, og stilen er renessanse/barokk.


Svein Johansen (sivilingeniør).
Svein Johansen (født 1957) er en norsk sivilingeniør og Master of Science.
Johansen er utdannet i toksikologi ved Chalmers i Göteborg.
Arbeidet før 1988 som seniorforsker ved Senter for Industriforskning i Oslo hvor han forsket bl.a. på kreft.
Fra 1988 gikk han inn som medeier og co-leder av Norsk Gestaltinstitutt AS, en privat høgskole som utdanner gestalt psykoterapeuter i Norge. Johansen har en MSc. i Gestalt Psychotherapy fra University of Derby, UK.
Johansen har publisert flere artikler om gestaltterapi, og gitt flere forelesinger og workshops ved internasjonale gestaltkonferanser.


Thorgrim O. Bredesen.
Thorgrim Olaf Bredesen (født Kristian Bredesen i 1980) er en norsk nasjonalist og leder av den nyreligiøse organisasjonen Vigrid.
Politiets sikkerhetstjeneste beskrev i 2005 Vigrids ideologi som rasistisk og voldelig.
Bredesen har gitt uttrykk for at han politisk vil arbeide for blant annet mer obligatorisk norskopplæring for innvandrere, styrking av psykiatrien og eldreomsorgen og øremerking av midler til vedlikehold av vei. Bredesen ønsker på sikt å legge ned samtlige asylmottak og sende hjem flere tusen utlendiger som oppholder seg i Norge.
Bredesen studerer statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse ved Høgskolen i Buskerud.
Da han ble aktiv i Vigrid, valgte han å bytte navn fra Kristian til Thorgrim Olaf fordi "Kristian" er et kristent navn – noe som Vigrid tar avstand fra. Kristendommen omtales av Vigrid som «den sorte åndspest»


Verma kraftverk.
Verma kraftverk er et vannkraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket utnytter et fall på i elven Vermåa, som er en sideelv til Rauma. Vassdraget er vernet mot videre kraftutbygging.
Vermevatn, Restjørn og Langvatn er regulert med dam og brukes som reguleringsmagasiner. Langvatn ligger på vannskille mellom Verma- og Valldølavassdraget, og det overføres vann til Verma. Langvannet ble regulert i 1962.
Det overføres også vann fra Midtbotnelva.
Inntaksmagasinet ligger i Verma og har et volum på ca. Dette gir full drift av kraftverket på ca.
Vermefossen er delvis tørrlagt som følge av kraftverkets bruk av vannet.
Elven har vært regulert siden 1923 og dagens kraftverk har produsert energi siden 1949 og verket ble utvidet i 1953.
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på. Det er installert to turbiner på totalt, og verket er eid av Rauma Energi.
Nedbørsfeltet er på, og tilsig er på. Magasinkapasiteten er på.
I 1989 gikk fallrettighetene til Verma tilbake til staten som følge av hjemfall. Rettighetene er senere kjøpt tilbake av Rauma Energi.
Det foreligger planer om opprusting og utvidelse av kraftverket, men planene er omstridte siden vassdraget er varig vernet.


Stephan Christiansen.
Stephan Christiansen (født 30. juni 1970) er en norsk kristen forkynner. Fra ung alder hadde Stephan en visjon om å nå ungdom med evangeliet. Han er oppvokst i Tønsberg og Horten, gift med Anne Christiansen. De har sammen tre døtre.
Stephan har grunnlagt Ny Generasjon elev og studentorganisasjon. Ekteparet Christiansen har vært med å grunnlegge Jesus Revolution og Jesus Church Oslo.
Ny Generasjon.
Ny Generasjon elev og studentunion ble formelt grunnlagt av Stephan Christiansen i 1996. Starten var i 1993 da Christiansen tok initiativ til "Ny Generasjon Studenter" som drev studentarbeid med bønn og evangelisering på universitetet i Oslo. Ny Generasjon er et felleskristelig, frimodig og offensivt, elev- og studentarbeid. Visjonen er at elevene og studenter skal forkynne evangeliet på alle skoler og studiesteder i Norge.
Ny Generasjon fikk fra starten mange medlemmer og avdelinger i Norge. Høsten 1998 ble kristenrussarbeidet JesusRussen etablert. Kristne russ skulle «sette farge på» den årlige russefeiringen på en positiv måte.
I 1998 ble "Ny Generasjon" etablert i Danmark, og i 1999 på Island. Idag er Ny Generasjon under etablering i 20 nasjoner. Det finnes et eget internasjonalt kontor, lokalisert i Oslo.
I 2001 ble et nasjonalt barnearbeid, i regi av Ny Generasjon etablert.
Jesus Church.
Menigheten Jesus Church Oslo ble grunnlagt i år 2000, av Anne og Stephan Christiansen. De fleste av de ca. 200 medlemmene (tall fra år 2004) er i alderen 20-30 år.
Jesus Church er idag en del av den norske pinsebevegelsen. Menigheten er base for Jesus Revolution.
Jesus Revolution.
Jesus Revolution er en kristen ungdomsbevegelse som ble grunnlagt av Anne og Stephan Christiansen i 1997, den har som mål å bringe evangeliet og Jesus til Europas ungdommer. De har tilbud til ungdom, som: ettårig tjeneste, evangeliseringsteam og konsertteam.
Det første året hadde de en evangeliseringskampanje i Kristiansand. 356 ungdommer søkte frelse. Senere har bevegelsen spredt seg til flere land i Europa.
JesusAvisa ble etablert i 1998 som organ for Jesus Revolution. TV-programmet "Youth of Europe" ble produsert av mediateamet i Oslo. Programmet ble sendt over satellitt til store deler av verden.
Høsten 2010, etter 13 år, trakk Stephan Christiansen seg som fronfigur og leder i den internasjonal delen av Jesus Revolution.


Lysosom.
Lysosom ("granulae") er en organelle som inneholder enzymer og som bryter ned (organiske stoffer) i cellen. Lysosomer finnes trolig kun i dyreceller. Hos planter kan plantenes vakuoler fungere som lysosomer.Lysosomer ble oppdaget av den belgiske cytologen Christian de Duve i 1949. Lysosomene er avgjørende for fornyelsen og overlevelsen av menneskekroppen. Enkelte medisiner/hormoner som cortison virker stabiliserende på vevet ved at de reduserer lysosomets tendens til å sprekke og sende ut enzymene.
Funksjon.
Lysosomer bryter ned cellulært avfall, skadde makromolekyler og skadde organeller. v.h.a. en prosess kalt autofagi får lysosomet levert til seg "søppel" til degradering. Næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner brytes ned til mindre byggesteiner. Også døde og skadede celler i kroppen blir brutt ned i lysosomet før de eventuelt blir byttet ut med nye. Lysosomet er cellens selvødeleggelsesverktøy som ødelegger cellen når den fungerer dårlig og bør skiftes ut. Cellens egne lysosomer vil til slutt bryte ned sine egne enzymer.
Oppbygning.
Lysosomer er små, væskefylte sekker inne i cellene. De inneholder en sterk syrlig løsning og rundt 40 enzymer som bryter ned både fremmede stoffer og cellens egne strukturer. Den bryter imidlertid ikke ned sin egen cellevegg, noe som forskere fortsatt forundrer seg over.
En celle kan ha flere lysosomer, vanligvis jevnt fordelt utover.


Mencius.
Mencius (kinesisk: 孟子, pinyin: "Mèngzǐ"; levetid etter de mest aksepterte oppfatninger fra 372 til 289 f.Kr. (andre mulige datoer er 385 til 303/302 f.Kr.) var en kinesisk filosof og tilhenger av konfucianismen. Han mente at menneskenaturen var moralsk, men at mennesket korrumperes av samfunnet.
Mencius er også kjent under fødenavnet "Meng Ke" eller "Ko", og levde i staten Zhou (周朝, "zhōu cháo", "chou ch`ao". Den lå rundt der den nåværende fylkesnivå-byen Zoucheng (邹城, opprinnelig Zou eller Zouxian) i provinsen Shandong, bare tretti kilometer sør for Qufu, Konfucius' fødested. Han var en omreisende kinesisk filosof og vismenn, og en av de fremste fortolgere og utformere av den klassiske konfucianisme. Likesom Konfucius skal han ifølge legendene har reist rundt i Kina i førti år og tilbudt sine råd om samfunnsforbedringer til de forskjellige makthavere i de kinesiske småstater. Han var embedsmann under De stridende staters tid (403–221 f.Kr.) i staten Qi (齊; qí) fra 319 til 312 f.Kr.. Han uttrykte sin sterke sønnlige hengivenhet ved at han tok tre års fri fra sine offentlige oppgaver i Qi for å sørge over sin avdøde mor.
Full av skuffelse over at hans anstrengelser ikke førte til de etterlengtede forandringer i samfunnet trakk han seg til slutt tilbake fra det offentlige liv.
Som en disippel av konfucianismen gikk Mencius inn for det enkelte menneskes uendelige iboende godhet (性善, "xìngshàn" -- Konfucius selv hadde ikke etterlatt seg noe eksplisitt om det spørsmålet), og mente at det var samfunnets innflytelse som ved sin manglende positive integrering som førte til negative karakteregenskaper hos mennesket. Han gikk også inn for at det var akseptabelt for folk å styrte og til og med drepe en hersker som ignorerte folkets behov og regjerte med brutalitet. Mencius mente at mennesket er født med en iboende moralsk sans som samfunnet har korrumpert, og at den moralske formasjon må ha som mål å fremelske dette indre medfødte moralske i mennesket igjen.
Mencius begrunnet sin hypotese om menneskets godhet med at alle mennesker ligner grunnleggende på hverandre, idet de tilhører samme art levevesener. Han argumenterer med de menneskelige sanser. Alle mennesker holder lignende slag mat som velsmakende, øynene finner lignende skuer for velbehagelige, og ørene foretrekker den samme slags musikk. Mencius spør derfor om det kan være sannsynlig at mennesker skulle være forskjellige fra hverandre bare i ett, nemlig i ånden.
Deretter forsøker han å forklare hvorfor mennesker er så like, og finner at de grunnleggende fellesprinsipper for det er fornuften (理, li) og rettskaffenheten (义, yi) (delvis også oversatt som plikt).
Mencius' tolkning av konfucianismen har generelt vært ansett som den ortodokse versjon av påfølgende kinesiske filosofer, særlig av Song-dynastiets neokonfucianere. Den bok som kalles "Mencius" (også stavet "Mengzi" eller "Meng-tzu"), en bok med filosofens samtaler med den tids konger og herskere, er en av de fire bøker som utgjør kjernen i ortodoks konfuciansk tenkning. Til forskjell fra Konfucius' utsagn som er heller knappe i stilen, består "Mencius" av lange dialoger med godt utviklet prosa. En oversettelse til norsk er foretatt av Ole Bjørn Rongen ("Læra om det gode mennesket").
Firetegnsidiomet.
Det tradisjonelle kinesiske firetegnsidiomet 孟母三遷 (mèng mǔ sān qiān, eller ㄇㄥㄇㄨㄙㄢㄑ一ㄢ eller kana: もうぼさんせん, mou bo san sen) = «Mencius' mors tre flyttinger» går tilbake til en legende som forteller at Mencius' mor flyttet hjemmet tre ganger: Fra ved siden av et gravfelt til en markedsplass og så til ved siden av en skole, før hun fant et sted som egnet seg for oppdragelsen av sønnen. Idiomet har som hensikt å uttrykke hvor viktig gode omgivelser er for den rette barneoppdragelse.
Eksterne lenker.
Mencius
Mencius
Mencius
Mencius


Kvitt eller dobbelt.
"Kvitt eller dobbelt" er et norsk tv-quiz-show der deltakere går opp i ett spesielt emne. Programmet startet på NRK-TV i 1961, og det tilsvarende danske programmet "Kvit eller Dobbelt" hadde da allerede gått på TV i flere år. Programmet er inspirert av det amerikanske TV-quiz-programmet «"The $64,000 Question"» (1955–1958), som igjen var basert på radioprogrammet "Take it or Leave It".
Opprinnelig versjon (1961).
Programserien hadde premiere på NRK den 26. august 1961, bare ett år etter at kanalen startet med regulære sendinger på TV. Serien regnes som det første store suksessprogrammet på norsk tv. Den første serien var lagt opp av Sverre Christophersen, Erik Diesen, Harald Tusberg og Kristian Øgrim. Programmet i sin opprinnelige form har i tillegg blitt sendt i 1962, 1963, 1966, 1985, 1986, 1989, 1990 og 1994.
Gunnar Haarberg var programleder fra begynnelsen, før Knut Bjørnsen overtok i 1966. Bjørnsen var også programleder da programmet kom tilbake på skjermen etter nesten tjue års opphold i fem runder fra 1985 til 1994. Annette Thommessens datter, Ingrid Thommessen, og Evy Hauffen var vertinner under Bjørnsens tid som programleder.
Axel Heiberg var første overdommer i 1961, deretter dr. juris Anders Bratholm i 1962, og siden har det blitt et rent familieforetagende, med dommer Carsten Smith, så hans kone Lucy Smith og nå deres datter Merete Smith (i versjonen som først var kun for barn).
Opprinnelig var toppgevinsten på 10 000 kr. Den første som som gikk til topps og vant 10 000 kr var Asta Erichsen fra Valsviga i Kristiansand. Hun hadde emnet Bibelen (1961). I 1985 var topp-premien økt til 48 000. I 1990 var den på hele 96 000.
Ny versjon I - for barn (2006).
I 2006 kom den nye versjonen av programmet der det var unge under 18 år som kunne gå opp i emner som de selv valgte. Nadia Hasnoui og Christian Strand ledet programmet og delte ut toppgevinsten på 48 000 kr til vinnerne. En ny runde ble satt opp høsten 2007.
Temaer i 2006.
ABBA, DC, The Beatles, Chelsea FC, Donald Duck, Europas kongehus, Formel 1, Europas Geografi, Harry Potter, Hester, James Bond, KLM, Mellomkrigstida, Moderne fysikk, Nelson Mandela, Norrøn mytologi, Pink Floyd, The Simpsons, Stalin, Tudordynastiet, Vinter-OL og Robbie Williams.
Temaer i 2007.
Elvis Presley, Anne Frank, Hurtigruta, Rally-VM, Tut-ankh-Amon, Ringenes herre, Hund, Fleksnes, David Bowie, Norske kommuner, Julius Cæsar, Frank Zappa, Astrid Lindgren, Apollo-programmet, Manchester United, Dinosaurer, Titanic, Svein og Rotta.
Ny versjon II - for alle (2008).
Fra høsten 2008 åpnet programmet for at alle aldersgrupper kunne delta og Nadia Hasnaoui ledet programmene alene. Nytt for året var at det ble lagt opp til dueller mellom to kandidater i en rekke av temaene. En ny runde ble satt opp høsten 2009, og fortsatte inn i 2010.
Temaer i 2008.
Alice Cooper, Bruce Springsteen, Eurovision Song Contest, Fotball-VM, Friidretts-OL, Iron Maiden, Jane Austen, Kon-Tiki-ekspedisjonen, Ludvig XIV, Michael Jackson, Monty Python, Narnia-bøkene, Norske mynter, Norske riksveier, Olsenbanden, Pondus, Romkappløpet, Store kattedyr, Verdens geografi
Temaer i 2009/2010.
Queen, Slanger, Berg- og dalbaner, Nelson Mandela, Star Wars, Knut Hamsun, Charlie Chaplin, FC Liverpool, Twilight, Norge under annen verdenskrig, Volvo, Metallica, Tour de France, Madonna, Vinter-OL, Asterix, Norske kommunevåpen, Norsk jernbanehistorie.


BitLocker.
BitLocker er en ekstra funksjonalitet som er inkludert i enkelte utgaver av Windows Vista og Windows 7.
BitLocker vil være tilgjengelig i Vista/7 Ultimate og Vista Enterprise versjonene. Hovedmålet er å beskyttet data på disken, samt å beskytte systemet mot angrep fra personer med fysisk tilgang til maskinen (stjålne laptoper etc).
__TOC__
Bakgrunn.
Mange bærbare maskiner blir stjålet eller mistet hvert år og det er da relativt enkelt å få tilgang til data på disken. For eksempel selv om du har satt opp maskinen til å kreve passord og brukernavn, finnes det den rekke måter en person med fysisk tilgang til maskinen kan benytte seg av for å få tilgang. Det finnes en rekke verktøy på nettet man kan laste ned, brenne ut på DVD/CD og deretter starte opp maskinen rett fra DVD-en. Programmet på DVD-en kjøres så, uten at operativsystemet starter, og programmet lar så brukeren lett endre administrator passordet for operativsystemet på maskinen. Personen kan så starte operativsystemet og få full tilgang.
Teknisk.
BitLocker er designet for bruk med systemer som har en Trusted Platform Module (TPM) tilgjengelig. Dette er i all enkelhet en chip som gir samme funksjonalitet som et Smartkort, pluss litt mer. BitLocker kan også benyttes på eldre systemer uten denne chipen, men man trenger da en USB minnepinne til å lagre en krypteringsnøkkel.
TPM.
TPM chippen sørger for lagring av krypteringsnøkler og integritetskontroll av systemet som starter opp. Dersom noe er endret under oppstart, f.eks. BIOS, boot info e.l., vil ikke krypteringsnøklen kunne hentes ut fra TPM chipen og systemet kan dermed ikke starte. Dette er med å beskytte mot en rekke offline angrep. Dersom en angriper installerer noe ekstra eller forsøker å endre systemet for å kunne endre passord eller lignende vil systemsignaturen bli endret og man trenger da en Recovery key for å starte systemet igjen.
Kryptering.
BitLocker bruker som standard AES 128bits kryptering med Diffuser. Man kan ellers velge mellom AES 128 eller 256 med eller uten Diffuser. Diffuser er her to ekstra kryptologiske funksjoner som utføres før AES krypteringen og bidrar til økt sikkerhet og reduserer risikoen for enkelte kryptologiske angrep (bit flipping f.eks)
Kort fortalt lagres AES nøklen faktisk kryptert på disk, men den er kryptert av en asymmetrisk nøkkeln som lagres i TPM chipen. Da man må sikre systemets ytelse når man krypterer hele OS'et er det ikke fornuftig å bruke en asymmetrisk krypteringsalgoritme til dette, derfor AES, som er regnet som en sikker algoritem av mange, men er symmetrisk og dermed mindre ressurskrevende.
BitLocker krypterer sektorer av disken hver for seg, med en liten endring av nøkkelen pr sektor. Dette gjør teoretisk sett "brute force" angrep vanskeligere.
Autentisering.
BitLocker kan også settes til å kreve pin kode eller passord lagret på en usb pinne under oppstart. Pinkoden eller passordet vil da være en nødvendig del av nøkkelen for å dekryptere disk-nøkkelen og man vil således ikke få dekryptert disken uten.
Recovery.
Ettersom det er en reell fare for at man kan glemme pinkoden eller miste usbpinnen med passordet er Recovery et viktig aspekt ved all harddisk kryptering. BitLocker støtter dette på to måter, en for mer personlig bruk og en for bruk i firma løsninger.
Dersom en bruker selv skrur på bitlocker vil brukeren få flere valg om hvordan han/hun ønsker å lagre recovery nøkkelen. Dette kan være på en minnepinne eller utskrift eller lignende.
I firma sammenheng, der de benytter Microsoft server produkter, kan BitLocker settes opp til å lagre recovery informasjon i "Active Directory". Man har full kontroll i sentrale policyer (Group Policy) over hvordan BitLocker skal oppføre seg, hvor recovery informasjon skal lagres og lignende. Man kan også nekte brukerne å skru det på, eller i alle fall kreve at maskinen har tilgang til AD for backup når de skrur det på eller gjør endringer.
Bruksområder.
Det er verdt å merke seg at BitLocker reduserer systemytelsen med 4-6% i de fleste tilfellene. Enkelte scenarioer kan oppleve enda mer redusert ytelse, for eksempel dersom brukeren jobber aktivt med ekstremt store filer. Dette er tilfellet med de aller fleste harddisk krypteringsløsninger.


Type 99 LMG.
Type 99 lett maskingevær var et lett maskingevær produsert av Japan under andre verdenskrig. Våpenet kom i tjeneste i 1939.
Type 99 har i grunne samme design som Type 96 LMG. Tidligere modeller hadde en monopod og kompensator. Dette ble på senere modeller byttet ut med en bipod. Som Type 96 ble den som oftest utstyrt med et optisk sikte med 2,5 x zoom. Den var treffsikker, og ble derfor brukt som skarpskyttergevær samt at det også ble brukt som et anti-luftvåpen. Våpenet hadde en teller som viste hvor mange skudd som var igjen i magasinet, slik at man kunne se når man burde lade om våpenet. Våpenet deler design med den britiske Brengun og tsjekkiske ZB vz 26, men er totalt ulikt innvendig.


Internet Explorer 7.
Internet Explorer 7, stundom kun forkortet IE7, er en versjon av Microsofts nettleser Internet Explorer.
Historie.
Internet Explorer 7 ble utviklet samtidig med Windows Vista, men er tilpasset både Windows XP- og Windows Vista-plattformene. Internet Explorer 7 ble sluppet i engelsk utgave 18. oktober 2006. Brukergrensenittet har nå hatt den største endringen på mange år.
RSS.
RSS-støtte er integrert, og det er et lite ikon øverst på menyen som blir aktivt når man er på en side som har RSS-feeds tilgjengelig. Man kan så trykke på denne for å få listet eller sett på feedene og velge hvem man vil abonnere på.
RSS-feeds vises nå i lesbart format også i IE, ikke bare som XML.
Anti-Phishing.
Phishing eller andre typer angrep som benytter seg av sosial manipulering er blitt en større trussel med årene. Internet Explorer 7 inkluderer et phishing-filter som ser etter kjente tegn (omtrent som antivirus-signaturer), og advarer brukeren om nettstedet bærer preg av å være en phishing-site.
Om ønskelig kan også brukeren aktivere sjekking av adresser mot en online-database, slik at man får beskjed med en gang man forsøker å gå inn på et kjent phishing-sted.
Shrink-to-fit printing.
Internet Explorer 7 forsøker å tilpasse layouten på utskriften slik at man ikke får et puslespill når man skriver ut fra et nettsted, men heller en utskrift som passer til valgt papir-størrelse.


Mackenzie Valley ulv.
Mackenzie Valley ulv ("Canis lupus occidentalis") er den fysisk største av de nordamerikanske underartene av ulv. Den varierer i farge fra nesten hvit til nærmest sort, og er utbredt over hele Alaska og det vestre Canada. Underarten inkluderer fra 1992 flere varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
Beskrivelse.
Mackenzie Valley ulv veier normalt ca. 45-67 kg, men kan i visse tilfeller bli større. Tispene veier gjerne 10-20% mindre enn hannene. Den største ulven som har blitt registrert veide 79 kg og står oppført i "Guinness book of Animal World Records", som også nevner en ulv som skal ha veid hele 105 kg. Den mangler imidlertid dokumentasjon.
Mackenzie Valley ulv blir normal ca. 81-102 cm i skulderhøyde. Lengden, inkludert hode og hale, er vanligvis mellom 150 og 210 cm.


Pancetta.
Pancetta er en italiensk bacon som vanligvis ikke er røkt, men konservert med pepper, salt og krydder. Mange bruker nitrittsalt siden dette reduserer faren for botulisme, men bruken av dette er omstridt. Italienerne bruker pancetta omtrent som vi bruker bacon.
Det er mange varianter, nesten alle områder i Italia har sin egen variant. På Korsika regnes det som øyas spesialitet.
Pancetta lages av tynnribbe eller buklist som krydres og tørkes i ca tre måneder. Den er vanligvis rullet sammen som en pølse eller rull, men kan også være i andre utseender og varianter avhengig av produksjonsmetoder i området der den er produsert.
Bra innpakket Pancetta kan oppbevares i kjøleskap i mer enn 3 uker og i fryser opptil 6 måneder.


Pecorino.
Pecorino er en type italiensk ost laget av melk fra sau.


Stella Artois.
Stella Artois er et Belgisk øl av typen lager med 5.2% alkohol. Det ble først brygget i Leuven i Belgia i 1926 som et juleøl. Det fikk da navnet Stella etter det latinske ordet for "stjerne".
Stella Artois er et populært øl i Storbritannia, hvor det markedsføres som et eksklusivt merke med slagordet «Reassuringly Expensive». Av lagertyper med over 5 % alkohol er det landets bestselger. Også i hjemlandet, hvor det markedsføres og prises som en standerd lager, er Stella en suveren ener på markedet. I Norge importeres Stella Artois av selskapet InterBev.
I tillegg til Belgia brygges Stella Artois i dag i blant annet Storbritannia, Australia og New Zealand.


Nicolai Arbo.
Nicolai Arbo (født 7. september 1723 i Strømsø (nå Drammen), død 12. september 1793 i Christiansfeld i Danmark) var en norsk lege.
Han var sønn av Peter Arbo og Anne Catherine f. Wiel, ble student i København 1739, før han i 1740 begynte å studere kjemi og metallurgi på Kongsberg. I 1741 reiste han utenlands, og studerte i nesten 11 år medisin ved forskjellige tyske universiteter. Etter hjemkomsten tok han i 1752 den medisinske doktorgrad med avhandlingen «Analysis nitri physico-chemica», og slo seg deretter ned som praktiserende lege i fødebyen, hvor han ble til 1782, da han flyttet til Christiansfeld. Han ble gift 1762 med Marthe Cathrine Wolf (1729–1814), en datter av kjøpmann Frants Christopher Wolf i Christiania.
Arbo var berømt som lege, og ble oppsøkt fra fjerne steder. Et skrift han skrev om radesyke ble utdelt i Norge ved offentlig foranstaltning.


Nordamerikansk steppeulv.
Nordamerikansk steppeulv ("Canis lupus nubilus") er utbredt i det sørøstre Alaska, det sentrale og nordøstre Canada, og i det nordvestlige USA. Denne underarten av ulv, som også kalles bøffelulv, inkluderer fra 1992 flere (10) varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
Beskrivelse.
Nordamerikansk steppeulv veier normalt ca. 27-50 kg, selv om enkelste individer kan bli noe større. Kroppslengden, hode og hale inkludert, er gjerne omkring 140-200 cm lang. Tispene blir gjerne ca. 10-20% mindre enn hannene.
Hovedbestanden befinner seg i Canada. Bestanden av nordamerikansk steppeulv i Minnesota, Michigan og Wisconsin ble i 2004 estimert til å være omkring 3.700 dyr. I USA er det dessuten observert enkelte individer så langt vest som i Sør Dakota og Nord Dakota.


Karel Hynek Mácha.
Statue av Karel Hynek Mácha i Petřín-parken i Praha.
Karel Hynek Mácha (født 16. november 1810 i Praha, død 5. november 1836 i Litoměřice) var en tsjekkisk romantisk dikter.
Mácha var sønn av en møller i Praha. Han studerte rettsvitenskap ved Karls-universitetet, samtidig som han spilte teater i en gruppe omkring skuespilleren, teaterregissøren og dramatikeren Josef Kajetán Tyl (1808–56). Her ble han kjent med bokhandlerdatteren Eleonora Somková, og med henne fikk han en utenomekteskapelig sønn.
Alt mens han studerte foretok han tallrike reiser til det nordlige Böhmen, til Riesengebirge og til Venezia. Fra denne tiden stammer hans dikteriske verk, som knapt vant anerkjennelse i hans levetid. Førsteutgaven av "Máj" utkom i april 1836 på eget forlag, og ble avvisende mottatt av kritikken. Først i den andre halvdel av 1800-tallet gjaldt Mácha som den tsjekkiske romantikkens viktigste og mest beundrede representant.
Høsten 1836 begynte Mácha rettspraksis i Litoměřice (Leitmeritz), men han døde bare noen uker senere, kort før sin 26-årsdag.


TPM.
Trusted Platform Module (TPM).
TPM er en mikrokontroller som lagrer nøkler, passord og digital sertifikater. Den er typisk integrert i hovedkortet på maskinen og funksjonaliteten minner en del om en avansert utgave av et smartkort. Flere ulike tjenester pr idag har behov for denne typen sikker lagring av ulike nøkler til kryptografiks bruk. For eksempel ulike datakrypteringstjenester og Rights-management løsninger. TPM chip'en kan også benyttes til å generere nøkler av ulik art.
TPM er Common Criteria 3+ og 4+ godkjent.
Tekniske detaljer.
Integriteten til denne linjeære tillitsrekken sikres gjennom ulike kall til TPM, som så oppdaterer et register for hvert kall. Om verdien ikke er korrekt når man kommer til OS loadern, vil ikke denne eller andre programmer senere få dekryptert nøkler inneholdt i TPM'en. Dersom man bruker et program for Harddiskkryptering/OS kryptering som bruker TPM vil man derfor ikke få startet OS'et om noe i rekken av tillit er endret. Dette beskytter mot en rekke fysiske og programvare relaterte angrep.
For å få til denne bruken av tillitsrekken kreves det at Bios er TCG compliant. Det er en rekke funksjoner som må støttes i bios for å fungere sammen med en TPM slik standarden beskriver. En TCG godkjent bios støtter en rekke funksjoner som øker systemsikkerheten selv uten bruk av TPM.
Eierskap.
Man kan knytte eierskap til en TPM chip og dermed sikre tilgang til informasjonen og rettigheter til å endre.
For å ta eierskap til en TPM chip setter man inn en delt hemmelighet, en nøkkel, i et beskyttet området i TPM. Alle/alt som kjenner denne hemmeligheten regnes som eier. Eierskap bevises gjennom en Challenge/Response rutine. Det går ikke an å ta eierskap til en TPM som allerede er eid uten at en Reset først.
Alle TPM lagrede objekter som ikke alle skal ha tilgang til beskyttes på en lignende måte, med AuthData, som er en nøkkel på 160bits. Dette er den eneste tilgangskontrollen som finnes. Slik at dersom man kan presentere korrekt AuthData for et objekt har man full tilgang.
Produsenter.
Produsenter av TPM chip'er pr nå: Atmel, Broadcom, Infineon, Sinosun, STMicroelectronics, and Winbond in discrete and integrated forms.
TPM chiper er pr idag tilgjengelig på de aller fleste bærbare og er tatt i bruk av ulik programvare der ute.


Østlig tømmerulv.
Østlig tømmerulv ("Canis lupus lycaon") ble tidligere regnet som den mest vanlige nordamerikanske underarten av gråulv, men en omklassifisering har endret på dette. Minnesotabestanden blir nå regnet som en varietet av nordamerikansk steppeulv ("Canis lupus nubilus"), samtidig som ulvene i "Algonquin Park-reservatet" i Canada har blitt omklassifisert som en ny ulveart i 1999, kalt kanadisk ulv ("Canis lycaon"). Resten av bestanden i Canada og de nordøstre delene av USA utgjør nå den reduserte bestanden av østlig tømmerulv.
Beskrivelse.
Østlig tømmerulv tilhører de største underartene, spesielt hva kroppslengde angår. Den blir normalt ca. 150-180 cm lang, hode og hale inkludert. Skulderhøyden er typisk ca. 65-85 cm, mens vekten kan komme opp mot ca. 45 kg. Gjennomsnittsvekten for hanner er ca. 35 kg. Tispene er gjerne ca. 15% mindre enn hannene. Pelsen er gjerne sølvgrå eller brungrå, med lysere kremfarget eller lysebrun underpels.


Harborough.
Harborough er et administrativt distrikt i Leicestershire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Market Harborough. Den nordvestlige delen av distriktet går inn i Leicesters byområde.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Market Harborough, Market Harborouh landdistrikt, Billesdon landdistrikt og Lutterworth landdistrikt.
Harborough is a local government district of Leicestershire, England, named after its main town, Market Harborough. Other settlements in the district include Broughton Astley, Lutterworth, Kibworth. The north-western area of the district runs directly into the Leicester urban area, and includes such villages as Thurnby, Bushby and Scraptoft.


Oadby and Wigston.
Oadby and Wigston er et administrativt distrikt i Leicestershire i England. Det består av administrasjonsbyen Wigton Magna, byen Oadby og noe landsbygd, og er et av de minste distriktene i England utenom noen av Londons bydeler og Scilly-øyene. I nord-vest strekker distriktet seg inn i Leicesters byområde.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av de to bydistriktene.


Boca Juniors.
Club Atlético Boca Juniors er en argentinsk fotballklubb fra Buenos Aires. Klubben ble grunnlagt i 1905, og er en av de største og mest populære i Argentina.
Klubben hører til i den berømte og fattige bydelen La Boca i Buenos Aires, hvor hjemmebanen Estadio Alberto J. Armando, eller bare "La Bombonera" («sjokoladeboksen») som den kalles på folkemunne, ligger.
Klubben er utvilsomt en av verdens mest berømte og suksessrike klubber.
Historie.
Klubben ble startet av italiensk immigrantungdom i 1905 og navnet kommer fra bydelen La Boca. Ettersom fotballen ble innført av britiske arbeidere noen år tidligere, var engelske lagnavn ikke uvanlig (f.eks. Newell's Old Boys og velkjente River Plate, Bocas erkerival). Esteban Baglietto, Alfredo Scarpatti, Santiago Sana og brødrene Juan og Teodoro Farenga møttes i bydelen våren 1905 og ble lagets grunnleggere, og Boca Juniors spilte sin aller første kamp allerede 6. mai samme år, mot Mariano Moreno.
Klubbens draktfarger har et noe spesielt opphav. Etter å ha spilt i forskjellige draktfarger de første årene, bestemte man seg en dag i 1907 for å velge fargene til det første skipet som kom inn i havnen. Det var et svensk skip, og som følge av dette tok man i bruk fargene i det svenske flagget, blått og gult.
Boca Juniors har 17 internasjonale titler og har vært vinner av den argentinske serien 22 ganger.
Det eksisterer en egen Boca-kirkegård hvor de mest hardbarkede tilhengerne blir gravlagt Dessuten finnes det Boca-kister. I Buenos Aires har Boca sin egen taxikjede. Boca er også vinprodusent.


Unalaska.
Kart over Alaska der Unalaska er markert med rødt.
Unalaska er en liten by som ligger på øyene Unalaska Island og Amaknak Island på Aleutene i den vestlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Det er den største byen i folketellingsområdet Aleutians West.
Byens totale areal er 549,9 km² hvorav 262,4 km² er vann. I 2000 hadde byen 4 283 innbyggere.
Unalaska posisjon er og byen har fått sitt navn etter Unalaska Island. Navnet «Unalaska» er en amerikanisering av det russiske navnet «Ounalashka».
Russiske pelshandlere kom til Unalaska med Stepan Glotov og hans mannskap 1. august 1759.


Redningsflåte.
Container med redningsflåte ombord på skip
En redningsflåte er en nød- og redningsfarkost ombord i båter og skip. Tidligere var redningsflåter bygd i tre mens pongtonger i metall sørget for høy oppdrift, kapasitet og stabilitet.
Dagens redningsflåte er normalt oppblåsbar og overdekt for å beskytte personene på flåten. Flåten ligger i beredskap fritt plassert på dekk i en plastcontainer, gjerne slik at den flyter opp om skipet går ned.
Flåten brukes under evakuering i en nødsituasjon. Med en gang flåten får kontakt med vannet eller den utløses manuelt med en uløserline, blåses den opp på 5–10 sekunder. For å gjøre det enkelt å ta seg ombord, har større skip vanligvis en sklie fra dekk og ned til flåten.


Grytten kraftverk.
Grytten kraftverk er et vannkraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger ved foten av fjellet Romsdalshorn.
Utbyggingen av kraftverket er en av de mer kontroversielle utbygginger vi har hatt i Norge. Sivil ulydighet var blant tiltakene som ble brukt i forsøk på å stanse utbyggingen.
Kraftverket henter vann fra Mardalsfossen, et av Norges høyeste fossefall og vannføringen i fossen er etter reguleringen meget begrenset selv om det er krav til minstevannføring. I praksis renner det bare vann i fossen i juli måned. I tillegg er Mongefossen, et av verdens 15 høyeste fossefall, i store perioder tørrlagt.
Kraftverket henter vann fra Olaskardsvatnet, Fetjåvatnet, Mongevatnet via Monge pumpestasjon, Grøttavatnet, Rangavatnet, Nedre Mardalsvatnet via Mardal pumpestasjon og Fossafjelltjødna.
Grøttavatnet er regulert mellom 980 og 930 moh.
Deler av nedslagsområdet ligger i Nesset kommune og det overføres fra Eikesdalsvassdraget til kraftverket som igjen slippes ut i Rauma.
I 1986 ble det oppdaget av Statkraft slapp ut mindre vann til Mardalsfossen enn konsesjonsbetingelsene tilsa og Stortinget ga Nesset kommune en erstatning på 15 millioner kroner for feilen.1
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 585 GWh. Det er installert en peltonturbin på 149 MW og verket er eid av Statkraft med 88% og Tafjord kraft med 12%. Kraftverket startet produksjonen i 1977.


1. divisjon fotball for herrer 2007.
Norsk 1. divisjon fotball for herrer 2007, eller Adeccoligaen 2007 av sponsorhensyn, var den nest høyeste ligaen i Norge og begynte den 9. april 2007.
Opp- og nedrykk.
De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2008, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2008. Siden ikke fikk fornyet lisens ble laget flyttet ned, mens beholdt plassen.
Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot
Før sesongstart.
og rykket ned fra Tippeligaen 2006. HamKam rykket ned etter tre år i den øverste divisjonen, hvor de klarte å nå en femteplass i 2004, etterfulgt av en tiendeplass i 2005 og til slutt en trettendeplass og nedrykk i 2006. Molde på sin side har vært en av de ledende fotballklubbene i Norge siden 1994, men har siden 2002–sesongen hatt en nedgang med unntak av cupseieren i 2005, hvor de i samme sesong vant kvalifiseringen mot.
, som var et av fire lag som rykket opp fra 2. divisjon 2006 før sesongen, spilte i første divisjon for første gang i klubbens historie. og var tilbake i førstedivisjon etter å ha rykket ned til andre divisjon i 2005, mens spilte i første divisjon for første gang etter å ha rykket ned i 2004.
Ved sesongslutt.
og rykket opp til Eliteserien etter et år i 1. divisjon, mens spilte kvalifiseringskamper mot Odd Grenland, og etter å ha slått Odd Grenland i begge kamper rykket Bodø/Glimt opp til Eliteserien. Raufoss, Tromsdalen, Skeid og rykket ned til 2. divisjon. Raufoss havnet på 11. plass, men fikk ikke fornyet toppfotballisensen, og beholdt plassen på bekostning av Raufoss.
Ligaens toppscorer ble Kenneth Kvalheim fra med 23 mål, med Thiago Martins fra like etter med 17 mål. Totalt ble det scoret 685 mål på 240 kamper, noe som ga et snitt på 2,85 mål per kamp. 2007-sesongens første mål ble scoret av Jan Michaelsen (Hamarkameratene) etter fem minutter i kampen mot Skeid, mens det siste målet ble scoret av Magnus Ask Mikkelsen () i det 94 minutt i avslutningskampen mot Skeid.
Det totale tilskuerantallet var på 413 857 tilskuere, som ga et snitt på 1 724 tilskuere per kamp. Det høyeste tilskuerantallet var på 7 500 og ble satt på Aker Stadion i kampen mellom Molde og Løv-Ham. Molde tiltrakk seg også flest tilskuere på hjemmebane med 95 081 tilskuere på 15 kamper, noe som ga et snitt på 6 339. Sesongens første gule kort fikk Kurt Heggestad etter tre minutter i kampen mellom Sogndal og Molde. Sesongens første røde kort fikk Kristian Vange etter 32 minutter i kampen mellom Løv-Ham og Bryne. Hamarkameratene satte for øvrig ny scoringsrekord i de to øverste divisjonene, med sine 82 mål i løpet av sesongen.
Dommere.
a> og assistentdommerne Hege L. Steinlund og Vibeke Larsen dømte Glimt-Sogndal i den 13. serierunden
Målskårere.
a> endte med henholdsvis 17 og 11 skåringer denne sesongen.


Salah.
Salah (også Salat), (arabisk: صلاة, Koran-arabisk: صلوة, persisk: نماز "namāz") betyr å be, eller "å velsigne", og brukes vanligvis om muslimenes fem daglige rituelle tidebønner.
Salah er en av de fem søyler innen sunni-islam, og en av "de ti grenene" i Sjia-islam; salah er derfor obligatorisk for enhver muslim. I Iran og andre land i det sentrale Asia er det persiske ordet namāz (نماز) ofte brukt. Å gjennomføre salat er nest etter shahadah ("trosbekjennelsen") den viktigste religiøse skikk innen islam.
Salah må gjøres til angitt tid ("waqt") og med det nødvendige antall "Bønneenheter" "raka'ah" (arabisk: ركعة). De riktige tidene bekjentgjøres med bønnerop ("adhan" eller "azan") fra moskéene. Om man er for langt fra en moské til å høre bønneropet kan man bestemme rett tid for salat ved å se på solens posisjon på himmelen. I praksis finnes det også "bønnetabeller" som viser bønnetidene. De fem bønnetidene kalles
Tidspunktene for bønnene følger soloppgang og -nedgang, og varierer derfor mer gjennom året i de deler av verden som ligger langt fra ekvator. Før bønnen skal den troende vaske seg rituelt ved at hender, ansikt og armer vaskes tre ganger, deretter føttene tre ganger. Dette kalles "wudu". Etter menstruasjon, fødsel eller samleie skal både "wudu" og full kroppsvask gjennomføres før bønnen, dette kalles "ghusl". Hver av tidebønnene varer vanligvis 10 minutter.
Bønnene består at et antall "raka" bønneenheter, det vil si sekvensen a-h på figuren; og avsluttes alltid med én sekvens i-j'", en hilsen til høyre og venstre. Den bedende skal være oppmerksom på bønneretningen ("qibla"), det vil å si å være vendt mot Mekka.
Bønnen er obligatorisk for alle troende. Det gjøres unntak for barn, eldre, syke, menstruerende kvinner og personer på reise.
Sekvensen av stillinger under gjennomføringen av bønnen. Det er vanlig å avbilde bedende muslimer med de kneler ned i posisjon e, med pannen til marken, som tegn på at de underkaster seg sin gud. Figuren viser at dette bare er én av flere posisjoner i bønneritualet.
Salat må gjennomføres på arabisk, mens den etterfølgende Du'a (دُعَاء) ikke må være på arabisk. Salat må fremsies etter hukommelsen, men nybegynnere kan bruke huskelapper. En troende som gjennomfører salat kalles "musalleeh" (مصلى).
Fredagsbønnen.
På fredager erstattes noen av de daglige bønner av fredagsbønnen ("salat al-juma"). Fredagsbønnen består av en tale, og to bønneenheter.
Litteratur.
"Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt i denne teksten er hentet fra de anførte bøkene".


Trygg Lund.
Trygg Magne Lund (født 15. mai 1951 i Berlevåg) er et profilert medlem av Berlevåg Mannsangforening som hadde en sentral rolle i dokumentarfilmen "Heftig og begeistret.
Lund arbeider til daglig som kokk ved Kongsfjord Gjestehus i Berlevåg og er samboer med stedets eier Åse Winsents.
Han synger 2 bass og har medvirket i to dokumentarfilmer om koret: "Heftig og begeistret" (2001) og ' (2002).


Aleutians East Borough.
Aleutians East Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Lake and Peninsula Borough i øst og mot Aleutians West i vest.
Aleutians East Borough totale areal er km² hvorav km² er vann.
Fylket ble grunnlagt i 1986 og i 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sand Point.


Humanitær intervensjon.
Humanitær intervensjon er en kontroversiell betegnelse som brukes til å beskrive utenlandsk intervensjon av "humanitære grunner", for eksempel for å stoppe det man anser som et folkemord.
I følge folkeretten skal ikke et land noen gang angripe et annet, med mindre det eller dets allierte er blitt angrepet først. Humanitær intervensjon strider sånn sett mot dette, men mange internasjonale jurister vil hevde at folkerettens egentlige mål er å verne sivile, og at humanitær intervensjon derfor er lovlig i henhold til folkeretten.
Det er bare FNs sikkerhetsråd som har lov til å autorisere bruken av humanitære intervensjoner.NATOs angrep på Jugoslavia i forbindelse med Kosovo-konflikten ble av NATO fremstilt som en human intervensjon. Også krigen i Irak og angrepet på Afghanistan ble gjennomført på bakgrunn av lignende argumentasjon.


Arktisk ulv.
Arktisk ulv ("Canis lupus arctos"), av noen også kalt polarulv, grønlandsulv og bernardsulv, er en underart av ulv som finnes på de arktiske øyene i Canada og på det nordlige Grønland. Inkluderer nå 2 variteter som tidligere ble ansett som egne underarter. Etter reorganiseringen av de nordamerikanske underartene i 1992 ble bernardsulv og grønlandsulv, som begge tidligere var regnet som egne underarter, lagt til som varieteter av arkstisk ulv. Begge er imidlertid utdødd.
Beskrivelse.
Arktisk ulv blir ofte forvekslet med hvitulv, som er en eurasisk underart av ulv, men dette er altså to forskjellige underarter. Arktisk ulv er mindre enn tradisjonell nordamerikansk ulv og skiller seg også fra denne gjennom den hvite pelsen og en mer tettvokst kroppsbygning. Den blir omkring 90-150 cm lang, inkludert hode og hale. Skulderhøyden ligger gjerne på ca. 65-80 cm, mens vekten ofte blir over 45 kg. Det påståes at hanner på opp mot 80 kg har blitt oberservert, men en slik høy vekt har ikke blitt dokumentert.


Tsjekkisk litteratur.
Tsjekkisk litteratur er litteraturen i de historiske landskapene Böhmen, Mähren og den tsjekkisk-talende del av Schlesien (idag en del av Tsjekkia, tidligere Tsjekkoslovakia). Dette betyr oftest litteratur skrevet av tsjekkere, på tsjekkisk, skjønt kirkeslavisk, latin og tysk også ble brukt, for det meste i de tidligste periodene. Moderne forfattere fra det tsjekkiske området, som skrev på andre språk (f. eks. tysk), regnes som regel for seg, og verkene deres eksisterte vanligvis parallelt med den tsjekkisk-språklige litteraturen, uten gjensidig påvirkning. Slik faller f. eks. Franz Kafka, som skrev på tysk (skjønt han forstod tsjekkisk), inn under den østerrikske litteraturen, selv om han levde i Tsjekkia.
Tsjekkisk litteratur inndeles i flere hovedperioder: middelalderen, den hussittiske perioden, re-katoliseringen og barokken, opplysningstiden og den tsjekkiske oppvåkningen på 1800-tallet, avant-garden i mellomkrigstiden, årene under kommunismen og Våren i Praha, og litteraturen i Tsjekkia etter kommunismens fall.
Middelalderen.
Litteraturen i de tsjekkiske områdene oppstod på 700-tallet e.Kr., i kongedømmet Stor-Mähren. Helgenene Kyrillos og Methodios, som ble sendt av den bysantinske keiser Mikhael III for å fullføre kristningen av kongedømmet, skapte det første skrevne slaviske språk, kirkeslavisk, som ble skrevet med det glagolittiske alfabetet. Deres oversettelser av latinsk liturgi til slavisk er den eldste overlevende litteratur i de tsjekkiske områdene.
Etter Stor-Mährens undergang på slutten av 800-tallet, vendte Böhmen seg politisk og kulturelt fra Bysants til Roma. Man vet lite om de to neste århundrenes litterære utvikling, for selv om det finnes fragmenter av verker fra denne tiden, er mange simpelthen sitater fra verker man kjenner fra andre steder. Ved slutten av årtusenet hadde latinen fortrengt kirkeslavisk som offisielt liturgi- og kulturspråk i Böhmen og Mähren, og de kulturelle kontaktene vendtes fra øst mot vest. "Christians legende" ("Vita et passio sancti Venceslai et sanctae Ludmilae aviae eius"), skrevet på latinske vers i annen halvdel av 900-tallet, en beskrivelse av helgenene Ludmilas og Wenceslas' liv, er det fremste bevarte verket fra denne perioden, men dets ekthet er omstridt.
I Böhmen under Přemysl-dynastiet på 1100- og begynnelsen av 1200-tallet, er alle bevarte verker skrevet på latin. Historiske krøniker og helgenbeskrivelser utgjør mesteparten av de bevarte verkene. De böhmiske helgenbeskrivelsene konsentrerer seg utelukkende om böhmiske helgener (Ludmila, Wenceslaus, Procopius, Kyrillos, Methodios og Adalbert), skjønt tallrike legender om böhmiske helgener også ble skrevet av utenlandske forfattere. Den viktigste krøniken fra denne perioden er "Chronica Boemorum" av Kosmas. Dette verket ble oppdatert og utvidet av flere forfattere i løpet av 1200- og 1300-tallet.
I løpet av første del av 1200-tallet utvidet Přemysl-dynastiets konger sin politiske og økonomiske innflytelse vestover, og kom i i kontakt med kongedømmene i Vest-Europa. Kulturutvekslingen åpenbarte seg i litteraturen gjennom innførelsen av den tyske hoffpoesien, kalt «Minnesang», i annen halvdel av 1200-tallet. Etter mordet på Wenceslas III og de følgende urolighetene i 1306, vendte imidlertid den böhmiske adelen seg vekk fra den vestlige kulturen og så etter litteratur på morsmålet. Til tross for dette vedvarte tysk som et viktig litteraturspråk i Böhmen inntil 1800-tallet. Den nye litteraturen på tsjekkisk bestod i stor grad av to slags episk diktning: legenden og riddereposet, begge basert på apokryfiske fortellinger fra Bibelen, samt tidligere perioders helgenbeskrivelser. Den tsjekkiske prosaen ble også først utviklet i denne perioden: administrative og didaktiske tekster, som nødvendiggjorde utviklingen av et mer omfattende og spesialisert ordforråd; de første tsjekkisk-latinske ordbøkene stammer fra denne perioden. Omfattende krøniker, slik som "Dalimils krønike" "Chronicon aulae regiae" er de mest iøynefallende eksemplene, og det ble også skrevet kunstnerisk prosa (f. eks. Smil Flaška z Pardubic oh Johannes von Saaz).
Den hussittiske perioden.
Den hussittiske revolusjonen på 1400-tallet dannet et brudd i den tsjekkiske litteraturutvikling, og danner sin egen historie innenfor tsjekkisk litteratur. Denne litteraturens hensikt synes i hovedsak å ha vært å utbre og å argumentere for en religiøs lære. Dens form var for det meste prosaen. Jan Hus' teologiske verker dukket opp ved begynnelsen av 1400-tallet; han skrev først på latin, senere på tsjekkisk. Denne splittelsen vedvarte gjennom mye av den senere perioden: til diktning og intellektuell prosa bruktes for det meste latin, mens folkelig prosa ble skrevet på tsjekkisk eller tysk. Hus' skrifter konsentrerer seg om tekniske, teologiske spørsmål, men han utgav også noen av sine tsjekkiske prekener og formet ortografiske og grammatiske regler som skulle komme til å brukes til å danne grunnlaget for moderne tsjekkisk på 1600- og 1700-tallet. Bare fragmenter er tilbake av den radikale taborittenes litterære verker – disse var for det meste latinske forsvarsskrifter for taborittenes lære (Mikuláš Biskupec z Pelhřimova, Petr Chelčický). Generelt avvek de hussittiske skriftene fra den foregående perioden ved deres fokus på sosiale spørsmål – de henvendte seg til under- og den lavere middelklassen. Det ble også skrevet verker som forsvarte katolisismen og angrep hussittene, for eksempel verkene av Jan Rokycana. Den hussittiske perioden utviklet også de første tsjekkiske salmer til erstatning for latinske hymner og latinsk liturgi, f. eks. "Jistebnický kancionál".
Etter valget av Georg av Poděbrady til den tsjekkiske tronen ved avslutningen av hussitterkrigene, slo en ny kulturell bølge inn over Böhmen. Humanismen så et ideal for litteraturen og kulturen i antikkens klassikere. Hovedtrekket i denne periodens litteratur er konkurransen mellom katolikkene, som skrev på latin (f. eks. Bohuslav Hasištejnský og Jan Dubravius) og protestantene, som skrev på tsjekkisk (f. eks. Viktorin Kornel z Všehrd og Václav Hájek). På samme tid gjorde Gutenbergs trykkpresse bøker og pamfletter mer tilgjengelige, hvilket kom til å endre litteraturens status i samfunnet.
Barokken.
De tsjekkiske protestantenes nederlag i Slaget ved Bílá hora kom til å ha stor påvirkning på den tsjekkiske litteraturens utvikling. Den sterke re-katoliseringen og fortyskningen av Böhmen og de påfølgende konfiskasjonene og fordrivelsene så å si utryddet den protestantiske middelklassen og splittet litteraturen i to: den hjemlige katolske og den protestantiske emigrant-grenen. I motsetning til andre europeiske land på samme tid, var ikke den tsjekkiske adelen del av det litterære publikum, og denne splittelsen førte til stillstand i den tsjekkiske barokk-litteraturen, sett i forhold til andre land, spesielt i sjangrene som ble skrevet for de adelige hoffene. Den tsjekkiske barokk-litteraturens største personlighet er Comenius, som tilbragte sin ungdom i Böhmen, men senere ble tvunget i eksil. Han var pedagog, teolog, undervisningsreformator og filosof; verkene hans omfatter grammatikker, teoretiske avhandlinger om undervisning og teologiske arbeider. Ved hans død i 1670 forsvant så å si den protestantiske litteraturen på tsjekkisk. De katolske barokk-verkene er av to slags: religiøs diktning (f. eks. Adam Michna z Otradovic, Fridrich Bridel og Václav Jan Rosa) og religiøs prosa (homilier, helgenbeskrivelser, og historiske beretninger som av Bohuslav Balbín).
Opplysningstiden.
På slutten av 1700-tallet gjennomgikk de böhmiske områdene store forandringer – Habsburg-keiseren Josef II avskaffet føydalismen og støttet religiøs og ideologisk toleranse. Opplysningstidens klassisisme, som søkte å anvende den rasjonelle vitenskaps prinsipper til alle sider av dagliglivet, brøt frem. En nasjonal kultur og litteratur på ens eget nasjonalspråk begynte å anses som en nødvendighet for foreningen av en spirende nasjon. I litteraturen medførte dette en fornyet interesse for prosaromanen (f. eks. Matěj Václav Kramerius), for tsjekkisk historie og den tsjekkiske kulturens historiske utvikling (f. eks. Josef Dubrovský, som regulerte den tsjekkiske grammatikken, og Antonín Jaroslav Puchmayer, som systematisk forsøkte å utvikle en tsjekkisk dikterisk stil). Litteraturens publikum ble utvidet fra prester og menigheter til legfolk og allmennheten. Litteraturen begynte å anses som et middel til kunstnerisk fremstillelse. Böhmen og Mähren vedvarte imidlertid å være innenfor den østerrikske og tyske kultursfære. Den nye nasjonale litteraturen etterlignet derfor først populære tyske sjangre, og skulle først senere komme til å utvikle særegne uttrykk; dette gjaldt særlig dramaet, f. eks. Václav Kliment Klicpera.
1800-tallet.
Før-romantikken dannet en overgang mellom opplysningstidens klassisme og romantikken – før-romantikerne oppgav ikke helt vekten på diktformen hentet fra antikken, men tviholdt mindre på den strenge adskillelsen mellom sjangrene og vendte seg bort fra opplysende verker til mer lyriske og folkelige verker (f. eks. Jan Kollár og František Čelakovský). Det var i denne perioden den virkelig nasjonale litteraturen og kulturen oppstod, som en avvisning av Bernard Bolzanos visjon om en to-språklig og to-kulturell tsjekkisk-tysk stat. Perioden huskes i Tsjekkia også for Josef Jungmann, som oversatte mange av verdenslitteraturens klassikere, og brukte sitt liv til å etablere tsjekkisk litteratur som en seriøs, rik litteratur. František Palacký og Pavel Jozef Šafárik revurderte den tsjekkiske historien. Som ledd i arbeidet med å etablere en herkomst for tsjekkisk litteratur og kultur, søkte tidens tsjekkiske historikere etter bevis for middelalderens heroiske heltedikt. De trodde seg å ha funnet slike bevis i "Rukopis královédvorský" og "Rukopis zelenohorský" (hhv. "Hradec Králové"-manuskriptet og "Zelená Hora"-manuskriptet), men disse ble senere avslørt som forfalskninger.
Ved 1830-tallet var grunnlaget for en tsjekkisk litteratur lagt, og forfatterne fokuserte heretter mer på sine verkers kunstneriske verdi og mindre på å utvikle idéen om en tsjekkisk litteratur og kultur i det hele. I løpet av denne perioden ble det skrevet to slags litteratur: Biedermeier-litteratur, som søkte å opplyse leserne og oppfordret dem til lojalitet mot Østerrike-Ungarn (f. eks. Karel Jaromír Erben og Božena Němcová), og romantikken, som la vekt på individets frihet og fokuserte på subjektiviteten og det underbevisste (f. eks. Karel Hynek Mácha). Disse forfatternes verker ble i stor grad offentliggjort i avisene eller i det litterære magasinet «Květy», som ble utgitt av Josef Kajetán Tyl.
Året 1848 bragte frem en ny generasjon av tsjekkiske forfattere, som fulgte i Máchas fotsport og publiserte sine arbeider i det nye tidsskriftet "Máj" (mai) (f. eks. Vítězslav Hálek, Karolina Světlá og Jan Neruda. Disse forfatterne forkastet det snevre idealet om en rent nasjonal kultur og ønsket en kultur som ville etablerte tsjekkisk litteratur i den europeiske kulturen, og hentet inspirasjon fra fremskrittene i utlandet. Arbeidene deres kommenterte imidlertid også den begynnende industrialiseringen, og fokuserte i økende grad på det enkle liv i motsetning til det ubundne romantiske idealet.
Máj-generasjonen ble fulgt av nyromantikerne, som fortsatte i den romantiske tradisjonen, men også tok i bruk mer moderne stilarter: realisme, symbolisme og dekadense. Man skjelner mellom tre perioder: den første fulgte av skuffelsen på grunn av de manglende politiske og sosiale fremskritt i 1870-årene (f. eks. Václav Šolc); den andre var poesiens tilbakekomst, spesielt den episke diktningen (f. eks. Josef Václav Sládek); og den tredje fokuserte på prosaen (f. eks. Alois Jirásek).
Den neste generasjonen forfattere helte mot realisme og naturalisme. De foretrakk samtidige emner fremfor historiske, og forsøkte å nedtone forfatterens stemme til fordel for karakterenes tale. To temaer gikk igjen: utforskningen av den tsjekkiske landsbyen, og i virken grad den forble en oase av god moral (Jan Herben, Karel Václav Rais, Alois Mrštík); og Praha, spesielt de lavere klassenes liv (Ignát Herrman, Karel Matěj Čapek Chod).
Den siste forfattergenerasjonen på 1800-tallet innvarslet et klart brudd med fortiden og modernismens komme. Felles for disse forfatterne er deres tilslutning til en spesiell stilart, og deres ofte meget kritiske syn på de tidligere generasjonenes verker. Modernistene innvarslet også dyrkelsen av kunstneren, og denne perioden innebar etableringen av litteraturkritikken som et selvstendig yrke. Betydelige diktere var bl. a. Josef Svatopluk Machar, Antonín Sova, Otokar Březina, Karel Hlaváček, prosaforfattere (Vilém Mrštík, Růžena Svobodová, Josef Karel Šlejhar.


Yukon-Koyukuk.
Kart over Alaska der Yukon-Koyukuk er markert med rødt.
Yukon-Koyukuk er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot North Slope Borough i nord, Southeast Fairbanks, Fairbanks North Star Borough og Denali Borough i sørøst, Bethel i sør og mot Wade Hampton, Nome og Northwest Arctic Borough i vest. Det har også grense mot Yukon Territory i Canada i øst.
Yukon-Koyukuks totale areal er 382 910 km² hvorav 5 032 km² er vann. Det er like stort som hele Norge inkludert Svalbard. I 2000 hadde fylket 6 551 innbyggere. Det er et ikke-administrativt område opprettet for folketellingsformål og har ikke eget administrasjonssenter.


Meksikansk ulv.
Meksikansk ulv ("Canis lupus baileyi") er den minste underarten av ulv i Nord-Amerika. Den ble utryddet fra naturen omkring 1960, men gjeninnført fra dyr lever i fangenskap på 1990-tallet. Underarten fantes opprinnelig i Mexico og de sørvestre delene av USA. Etter reorganiseringen av de nordamerikanske underartene i 1992 ble sørvestlig ulv og texasulv, som begge tidligere var regnet som egne underarter, lagt til som varieteter av meksikansk ulv. Begge er imidlertid utdødd.
Beskrivelse.
Meksikansk ulv blir sjelden mer enn 135 cm lang, inkludert hode og hale. Den veier normalt ca. 27-45 kg og blir maksimalt 80 cm i skulderhøyde. Pelsen har innslag av grånyanser og rødbrunt, men lys kremfargede innslag fra underpeslen. Den er mørkest over ryggen, der fargen kan bli nærmest sort.


Sekse.
Sekse er en bygd lokalisert i Hardanger, i heradet til Ullensvang. Bygda består av ca 20 gårder og ett byggefelt. Her drives det hovedsakelig med frukt og/eller sau. Bygda Sekse begynner ca 20 moh., og det høyeste bebodde punktet er ca 125 moh.
Sekse har en skole, en barnehage og ett grendehus. Nabobygder/tettsteder er Hovland, Børve, Stor og Espe.


Valderøytunnelen.
Valderøytunnelen er en undersjøisk veitunnel på riksvei 658 i Ålesund og Giske kommuner i Møre og Romsdal. Tunnelen går under Valderhaugfjorden mellom Hovset på Ellingsøya og Ytterland på Valderøya. Tunnelen er 4222 meter lang, den når 137 meter under havet, og største stigning er 8,5 %. Valderøytunnelen ble åpnet i 1987. Sammen med Ellingsøytunnelen ga den fergefri veiforbindelse mellom Ålesund og Valderøya og Vigra.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Valderøytunnelen.


Nome Census Area.
Kart over Alaska der Nome Census Area er markert med rødt.
Nome Census Area er et folketellingsområde i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de vestlige delene av staten og det grenser mot Northwest Arctic Borough i nord, Yukon-Koyukuk i øst og mot Wade Hampton i sør.
Nome Census Areas totale areal er 73 253 km² hvorav 13 681 km² er vann. I 2000 hadde distriktet 9 196 innbyggere. Området er etablert for folketellingsformål og det har ikke eget administrasjonssenter. Nome er distriktets største by.


Indoeuropeistikk.
Indoeuropeistikk er et fagfelt innenfor lingvistikken. Det omhandler de indoeuropeiske språkene, og forsøker å avdekke informasjon om det hypotetiske urspråket som er stamfar for alle disse språkene.
Indoeuropeistikkens barndom.
Allerede i 1647 hadde nederlenderen Marcus Zuerius van Boxhorn påpekt likhetene mellom en rekke europeiske og asiatiske språk, men det var først etter at engelskmannen William Jones hadde påpekt det samme, at et vitenskapelig studium av dette slektskapet vokste frem. Studiet av sanskrit skulle vise seg å spille en nøkkelrolle i denne utviklingen. De tyske romantikerne fattet interesse for orientalske språk, og en av dem, Friedrich Schlegel, utga i 1808 den innflytelsesrike boken "Über die Sprache und Weisheit der Indier" («Om indernes språk og visdom»). En yngre sanskrit-student, Franz Bopp, regnes som grunnleggeren av indoeuropeistikken som vitenskapelig fag. I en banebrytende avhandling (1816) sammenlignet han verbalsystemet i sanskrit med verbalsystemene i gresk, latin, persisk og germansk, og beviste at det måtte være slektskap mellom disse språkene. Hans senere studier ga opphav til den store "Vergleichende Grammatik des Sanskrit, Zend, Griechischen, Lateinischen, Litauischen, Gotischen und Deutschen" («Sammenlignende grammatik for sanskrit, zend, gresk, latin, litauisk, gotisk og tysk»), hvor flere språk var trukket inn. På dette stadiet antok man at sanskrit lå nærmest opp til det opprinnelige urspråket, og at urspråket derfor kun hadde hatt vokalene "a", "i" og "u", mens "e" og "o" hadde oppstått senere i de andre språkene. Til å begynne med var man også mest opptatt av morfologi, men etter hvert begynte man også å studere og sammenligne de ulike språkenes lydsystemer. Det ble nå klart at sanskrit ikke representerte det opprinnelige urspråket, men at dette urspråket hadde vært forskjellig fra sanskrit og måtte rekonstrueres av forskerne.
Nygrammatikerne.
I 1860-årene sto en ny generasjon av språkforskere frem, en generasjon som var påvirket av naturvitenskapelige metoder og Charles Darwins evolusjonsteori. Gruppen, som ble kalt nygrammatikere, ville underkaste språkene et rigorøst studium, og antok at endringer i språkene var lovmessige. Blant de fremste nygrammatikerne var August Leskien, Karl Brugmann, Berthold Delbrück, Hermann Osthoff, Eduard Sievers og Ferdinand de Saussure. De fleste av disse holdt til i Leipzig, som var hovedsentrum for studiet av indoeuropeiske språk helt frem til første verdenskrig.
Ved hjelp av de nye metodene klarte man blant annet å forklare unntakene til Grimms lov (Verners lov, 1875). Man fikk også et klarere bilde av slektskapet mellom de ulike grenene av de indoeuropeiske språkene; for eksempel ble armensk utskilt som en egen gren i 1876. Nygrammatikerne Karl Brugmann og Berthold Delbrück samlet sin tids viten om de indoeuropeiske språkene i det store verket "Grundriss der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen", som fremdeles er grunnleggende på flere områder.
1900-tallet.
På 1900-tallet dukket det opp nye data som kastet lys over utviklingen av de indoeurpeiske språkene. 1906–1909 ble det funnet kileskrifttavler skrevet på et hittil ukjent språk, hettittisk. På 1920-tallet ble det fastslått at dette språket var et tidlig indoeuropeisk språk. Ca. 1900 ble det funnet gamle manuskripter skrevet på to språk som viste seg å være indoeuropeiske, nemlig tokarisk A og B. Gjennom arkeologiske utgravninger på Kreta fant man dessuten en rekke tavler med en ukjent skrift, Linear B. Da skriften ble tydet i 1952, viste det seg at de var skrevet på en tidlig form for gresk. Blant disse oppdagelsene kom oppdagelsen av hettittisk til å spille en særlig rolle, ettersom de hettittiske materialene gjorde forskerne i stand til å påvise at indoeuropeisk hadde hatt laryngaler, noe som var blitt postulert av Saussure alt på 1870-tallet.
Man hadde lenge vært opptatt av å finne ut av hvor det indoeuropeiske urspråket opprinnelig var blitt talt. Gjennom 1900-tallet ble det fremsatt en rekke slike teorier, og som indoeuropeernes «hjemland» har man foreslått Anatolia (Colin Renfrew, Gamkrelidze, Ivanov), Balkan (Diakonov) og den pontisk-kaspiske steppen. Man har forsøkt å trekke inn andre fagdisipliner, slik som arkeologi (Renfrew, Marija Gimbutas), kultur- og religionshistorie (Georges Dumézil) og genetikk (Luigi Luca Cavalli-Sforza), for å løse dette spørsmålet. Videre forsøkte man å utvide studiet av indoeuropeiske språk til alle felter av lingvistikken. Særlig diskuterte man fonologien, etter at glottalteorien ble fremsatt på 1970-tallet. Det ble dessuten gjort forsøk på å vise slektskap mellom den indoeuropeiske språkfamilien, og andre språkfamilier, slik som de finsk-ugriske språkene og de kaukasiske språkene.


Jeff Tremaine.
Jeff Tremaine (født 4. september 1966) er en amerikansk film- og TV-produsent/-regissør. Sammen med Johnny Knoxville og Spike Jonze har han skapt MTVs programserie "Jackass". Han regisserte filmene ', "Jackass Number Two" og "Jackass 3D".
Historien om Jeff Tremaine er ganske lik den til Askepott, en hulkinnet liten tjenestepike som ble nattens feirede dronning..men ikke egentlig.
Født inn i en fattig militærfamilie, ble lille Jeff dratt rundt fra stat til stat frem til han endelig fikk slått seg til ro i Rockville, Maryland. Der trosset han sine foreldre på regelmessig basis og drev masse dank og fanteri som skateboarding, BMX, reggae musikk og kunst. Kanskje det viktigste elementet i denne historien er at Tremaine møter Adam Speigel på high school, en hyperaktiv spjæling som puberteten på en eller annen måte hadde glemt, og lot ham sitte med en ekstremt høy stemme i usedvanlig lang tid. I 1985, ble Jeff sparket ut fra det lune rede og landet i St.Louis. Der gikk han på Washington University og gjorde den mest ekstreme handlingen noen gang; han ble med en studentforenig! Han påstår selv at det var en "kul" forening, hva nå enn det betyr.. Uansett, der gjorde han noen kunstgreier og gikk ut i 1989 med en hang til funk-metal og skjeløyd mote, en kombinasjon som muligens har hatt noe innflytelse når han designet sine Funk Pelts, en garasjeprodusert T-skjorte kolleksjon.
Med graden I hånden, stakk Tremaine vestover for å møte opp med sin barndomsvenn Adam, nå bedre kjent som Spike, som jobbet som fotograf for BMX magasinet Freestylin' sammen med AD Andy Jenkins og redactor Mark Lewman. Snart etter at Jenkins sluttet i '89, tok Tremaine over og var snart over i GO en raskt synkende sammenslåing av Freestylin' og BMX Action
Når BMX industrien fikk en skikkelig runde juling, gikk Tremaine over til et snowboard magasin I 1992 før han ble hentet over som redaktør til Big Brother, en haltende skateboardmagasin som kom på kant med konkursen allerede fra første nummer. Med tiden tok han imidlertid ledelsen og fikk bladet opp til svimlende høyder av distribusjon, beryktelse og en så omfattende dumskap vanligvis ikke tolerert i noen som helst bransje (med unntak av Hollywood).
Resten er, som man sier, historie. Tremaine har i tillegg til Jackass regissert musikkvideoer for Turboneger, Andrew WK og the Sahara Hot Nights. Han er også produsent av Wildboyz.


North West Leicestershire.
North West Leicestershire er et administrativt distrikt i Leicestershire i England. Administrasjonssenteret er Coalville.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Ashby-de-la-Zouch, Ashby Woulds, Coalville, Ashby-de-la-Zouch landdistrikt, Castle Donnington landdistrikt og Ibstock fra Market Bosworth landdistrikt.
Nottingham East Midlands Airport ligger i distriktet. Det gjør også Castle Donington med Donington Park hvor det ligger en grand-prixbane og som brukes til musikkfestivaler.
Det har lenge vært bergverksdrift, etter blant annet kull, leire, grus og granitt, i distriktet. Alle kullgruver er nedlagt, men det er fortsatt grustak og steinbrudd i drift der.


Jacob Wølner.
Jacob Wølner var født i Freiberg 1590. Han kom til Norge i 1621 fra Leutenthal i Harz sammen med Tobias Kupfer. De kom først til Blåfarveverket i Eiker.
Fra 1624 til 1626 var de på Kupferberg i Kongsberg. 1627 ble han overstiger i Kongsberg Sølvgruber. Som stiger hadde Jacob Wølner en lønn på 10 riksdaler i 1626.
I 1634 ble han ansatt som ny gesworner ved Sølvverket og Kobberverket med en årslønn på 300 riksdaler og 12 tønner havre til hestehold.


Sevilla FC.
Sevilla Fútbol Club er en spansk fotballklubb som spiller i Primera Division. Sevilla ble grunnlagt 14. oktober 1905, noe som gjør at det er den eldste klubben i Sevilla.
Historie.
Sevilla ble grunnlagt i 1905, og de spilte sin første offisielle kamp i 1908. Det var mot Recreativo Huelva. I 1914 vant laget det første Copa de Sevilla. I 1935 vant de deres første spanske cupmesterskap, Copa del Rey.
Sesongen 1939/1940 ble en veldig bra sesong for Sevilla. De slo blant annet FC Barcelona 11-1 og Valencia CF 10-3, men selv om sesongen var meget bra, så ble de nummer etter at det bare ble uavgjort i siste serierunde. I sesongen 1945/1946 vant de sitt hittil eneste seriemesterskap.
I 1939, 1948 og 2007 vant laget Copa del Rey. Det er også hittil de siste cupmesterskapene i Spania.
Klubben ble i 2007 rammet av dødsfallet til Antonio Puerta av Hjerteatakk, som skapte sjokk og et minutts stillhet ved mange anledninger verden over.
I Europa.
Sevilla har tre Europacupmesterskap. Begge kom i 2006 da de slo Middlesbrough FC hele 4–0 i UEFA-cupens finale og da de slo FC Barcelona 3-0 i UEFA Super Cup.
Sevilla er det eneste europeiske laget som ikke har tapt på sin egen hjemmebane. De har spilt 28 hjemmekamper.
Sevilla vant UEFA-cupen året etter også, da de slo RCD Espanyol i en helspansk finale. De vant 3–1 på straffer etter 2–2 etter ekstraomganger.
Sevilla-derby.
I Sevilla er det oppgjøret mellom Sevilla og Real Betis som er det store. 8. oktober 1915 tok det første Sevilla-Betis sted. Det endte med 4-3 seier til Sevilla. Sevilla har vunnet 34 kamper, Betis har vunnet 26 kamper og det er blitt 16 uavgjorte kamper.
Stadion.
Sevillas hjemmebane heter Estadio Ramón Sánchez Pizjuán og den har en kapasitet på 45 500 tilskuere. Den er oppkalt etter tidligere klubbpresident Ramón Sánchez Pizjuán.


Peter Carl Fabergé.
a> ble offisielt omdøpt Yakhont (Rubin), men er fortsatt kjent som Fabergébutikken
Peter Carl Fabergé født Carl Gustavovich Fabergé (født, død 24. september 1920) var en russisk juvelér. Han er best kjent for de fantastiske Fabergéeggene, påskeeggene han laget av edle metaller og edelstener.
Han ble født i St. Petersburg av juveléren Gustav Fabergé og hans danske kone Charlotte Jungstedt. Gustav Fabergés fars familie var hugenotter som flyktet fra sitt hjem i Frankrike etter tilbakekallelsen av ediktet i Nantes. De flyktet først til Tyskland og deretter, rundt 1800, til Livland som den gang var en del av Russland.
Peter Carl Fabergé begynte sin utdannelse ved St. Annes Gymnasium, den tyske skolen i St. Petersburg. I 1860 flyttet familien igjen, denne gangen til Dresden. Kort tid etter dette dro Carl på studietur til Frankfurt, hvor han lærte seg juvelérkunsten. I 1864 returnerte han til St. Petersburg hvor han begynte å jobbe med sin far. Han tok over ledelsen i farens bedrift i 1872.
Carl og hans yngre bror Agaton var en sensasjon ved den Pan-russiske utstillingen i 1882, og tre år senere utnvnte tsar Aleksander III ham til offisiell hoffleverandør, som en belønning for at han lagde et fantastisk påskeegg som tsaren kunne gi til sin kone. Etter dette lagde Fabergé ett egg hvert år som tsaren kunne gi til sin tsarina Maria. Tsar Nikolaj II bestilte to egg i året, et til sin mor og et til sin kone Alexandra. Dette pågikk fra 1895 til 1916. Og Fabergé lagde mer enn bare egg, i 1896 produserte selskapet hans alle gavene som ble gitt under kroningsseremonien for Nikolaj II.
I 1897 utnevnte det svenske hoffet Fabergé til hoffgullsmed og i 1900 representerte hans arbeider Russland under verdensutstillingen i Paris. Han ble Tsarens hoffgullsmed i 1910. Fabergés selskap var det største i Russland med 500 ansatte og avdelinger i St. Petersburg, Moskva, Odessa, Kiev og London. Flesteparten av Fabergés ansatte i St. Petersburg var finske arbeidere og det var de som lagde de berømte Fabergéeggene. Selskapet hans produserte rundt 150 000 objekter mellom 1882 og 1917.
I 1917, midt i kaoset rundt oktoberrevolusjonen, solgte han aksjene sine i selskapet til sine ansatte og flyktet fra Russland. Ved hjelp av den britiske ambassaden kom han seg først til Finland og dro derfra til Wiesbaden i Tyskland. Etter å ha bodd en stund på Bellevue Hotel i Lausanne, Sveits, døde han og ble gravlagt på Cimetière du Grand Jas i Cannes, Frankrike. Der ligger han ved siden av sin kone Augusta.
Fabergé hadde fem sønner: Eugéne (1874–1960), Agathon (1876–1951), Alexander (1877–1952), Nicholai (1881–1883) og Nicholas (1884–1939). To av dem, Eugené Fabergé og Alexander Fabergé grunnla en etterfølger til Fabergé Co.; dette selskapet er i dag eid av juveléren Victor Mayer.
En annen etterkommer, Theo (sønn av Nicolas og Carl Fabergés barnebarn) og hans datter Sarah har utviklet nye design og har som uttalt mål å bevare Fabergés navn ved å lage like vakre objekter som Carl Fabergé. De åpnet en liten butikk i St. Petersburg i 2003, og i 2005 ble det åpnet en ny butikk på den røde plass i Moskva.
Eksterne lenker.
Fabergé, Peter Carl
Fabergé, Peter Carl


Liste over byer i Alaska.
Liste over byer i Alaska (Utvalg).
Alaska


Arbeideresperantobevegelsen.
Den esperantistiske arbeiderbevegelsen, er en internasjonal bevegelse av venstre-orienterte esperantister, som ved hjelp av esperanto kjemper for arbeidernes rettigheter. Bevegelsen vokste fram etter første verdenskrig.


Kodiak.
Kart over Alaska der Kodiak er markert med rødt.
Kodiak er en by i den amerikanske delstaten Alaska. Den ligger på Kodiak Island i Kodiak Island Borough.
Byens totale areal er 12,6 km² hvorav 3,6 km² er vann. I 2000 hadde byen 6 334 innbyggere.
Kodiak ble først oppdaget av russiske oppdagere i 1763. I 1964 ble byen skadet av et jordskjelv som drepte 100 mennesker.


Masfjordtunnelen.
Masfjordtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom Storevatnet og Matre. Den er 4110 meter lang, og ble åpnet 7. desember 1995. Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs Matrefjorden.
Tunnelen stiger fra havnivå til 321 moh., og har dermed en stigning på hele 8,18 %. Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen). Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.


Erling Utnem.
Erling Utnem (født 7. februar 1920 på Hedrum i Vestfold, død 11. november 2006 i Kristiansand) var Den norske kirkes biskop for Agder i perioden 1973–83.
Etter teologistudiene var han reisesekretær i Skolelaget. Deretter ble han lærer; først ved Indremisjonsselskapets bibelskole, deretter ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Han var residerende kapellan i Sarpsborg, før han ble kalt til å være rektor ved det praktisk-teologiske seminaret ved Menighetsfakultetet i Oslo.
I 1973 ble han biskop i Agder. Etter to store hjerteinfarkt, trakk han seg fra dette embetet i 1983. Han ble etterfulgt av Halvor Bergan som biskop i Agder.
Utnem var en av grunnleggerne av den internasjonale Lausannebevegelsen for misjon og evangelisering. Han var bibeloversetter og skrev flere bøker, og ble også kjent for sin kombinasjon av en evangelisk linje med et tydelig sosialetisk engasjement.
Utnem døde på sykehuset i Kristiansand lørdag den 11. november 2006.


Kodiak Island Borough.
Kart over Alaska der Kodiak Island Borough er markert med rødt.
Kodiak Island Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger sør i staten og det grenser mot Lake and Peninsula Borough i nordvest.
Kodiak Island Borough totale areal er 31 141 km² hvorav 14 151 km² er vann. Mesteparten av landarealen tilhører Kodiak Island men en tynn stripe av Alaskas fastland samt noen andre øyer inngår også i fylket. I 2000 hadde fylket 13 913 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kodiak.


Landsfader.
Landsfader er en ærestittel som tilkjennes særlig betydningsfulle personer som anses å ha hatt spesielt positiv innflytelse særlig på den politiske utviklingen i et land eller også for å ha grunnlagt nasjonen eller staten. I Norge er det i etterkrigstiden Einar Gerhardsen som i stort omfang har blitt omtalt som landsfader.
I antikkens romerske senat ble tittelen ("lat.: pater patriae") formelt tildelt borgere.
Noen kjente landsfedre.
George Washington, USAs første president og landsfader.
Peter I av Russland, kjent som Peter den store.
Kemal Atatürk, det moderne Tyrkias landsfader.Mohandas Gandhi, Indias landsfader.


Boligbyggelaget Romerike.
Boligbyggelaget Romerike (BORI) ble startet 30. mai 2006 etter en fusjon mellom Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag (etabl. 1967) og Romerike Boligbyggelag (etabl. 1946). I 2010 fusjonerte Eidsvoll Boligbyggelag med BORI. Laget opererer i kommunene på Romerike i Akershus.
Boligbyggelaget har ca. 29 000 medlemmer og forvalter 16 000 boliger i ca. 300 borettslag, sameier og andre selskap.
Boligbyggelaget Romerike er en del av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).


Kodiak Island.
Kodiak Island er ei stor øy som ligger ved den amerikanske delstatens Alaskas sørkyst. Stredet Shelikof Strait skiller øya fra fastlandet.
Den er Alaskas største øy og USAs nest største etter Hawaii. Den er 160 kilometer lang og bredden varierer mellom 16 til 96 kilometer. Den har et areal på 8 975 km².
Kodiak Island er en del av Kodiak Island Borough. Den største byen på øya er Kodiak
De første nybyggerne var russiske utforskere under Grigory Shelikhov som i 1784 grunnla en russisk bosetning på Kodiak Island ved Three Saints Bay, nær nåtidens Old Harbor.
I 1997 brukte Lars Monsen 14 dager på å krysse øya til fots på langs.


Lerstad.
Lerstad er en bydel i Ålesund kommune i Møre og Romsdal, omtrent 8 kilometer fra Ålesund sentrum. Bydelen ligger på den største av kommunens fem øyer, på nordsiden av Oksnøya. Lerstad strekker seg fra Breivikaområdet til Gåseid. Hovedveien gjennom Lerstad er vanligste måte å komme seg fra Spjelkavik til sentrum. På Lerstad og Åse, som ligger parallelt med Lerstad bor det circa 5600 innbyggere.
Det var lenge diskutert å legge motorvei gjennom Lerstad, men dette ble møtt av store protester, hovedsakelig fra innbyggerne på Lerstad.
På Lerstad finner man Lerstad barneskole. Skolen med sine i underkant av 300 elever (269 skoleåret 04/05) ble bygget i 1977 og er base for skolemusikkorpset. Korpset er sammen med Herd fotball det viktigste fritidstilbudet til barn på Lerstad.
Bydelen Lerstad huser flere lokale stjerner. Aalesunds unge spillere Andreas og Oddbjørn Lie er født og oppvokst her. Hiphop gruppen Tvangsinnlagt var også lenge basert her før medlemmene flyttet ut for å studere.


Cambridge United FC.
Cambridge United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference National. «The U's», som er kallenavnet til Cambridge United, spiller hjemmekampene sine på Abbey Stadium i Cambridge. Byen Cambridge ligger i den engelske regionen Øst-England. Klubben har et stort fokus på rekruttering og har ett av de aller beste fotballakademiene i England. Juniorlaget til Cambridge United vinner svært ofte nasjonale cuper og turneringer de deltar i. Juniorlaget deltar ikke i ligasystemet, for å kunne reise rundt å spille mot europeiske lag. Rivalklubbene til Cambridge United er Peterborough United og Cambridge City.
Historie.
Klubben ble stiftet i 1912 som Abbey United. I 1949 ble klubben profesjonell og skiftet navn til Cambridge United i 1951 og ble valgt inn i The Football League i 1970. Der spilte de frem til de rykket ned fra League Two i 2005.
Etter noen dårlige sesonger på 80-tallet havnet Cambridge United i 4. divisjon. I 1990 vant de kvalifiseringsfinalen (Play off) mot Chesterfield 1-0 etter et mål av Dion Dublin og rykket opp til 3. divisjon.
Den påfølgende 1990/1991 sesongen ble en stor sesong for laget. Laget nådde kvartfinalen i FA cupen hvor de tapte 2-1 mot Arsenal som vant toppserien det året. Cambridge United klarte klubbrekord den sesongen når de ikke tapte på sytten kamper og vant 11 kamper på rad. 11. mai på siste dag i serien vant Cambridge United 2-0 mot Swansea City. Det resulterte i at de gikk akkurat forbi Southend United og vant serien og opprykk til 2. divisjon.
1991/1992 sesongen er den beste i klubbens historie. Gjennom hele sesongen var de aldri under 7. plass, ledet flere ganger og nådde til slutt kvalifiseringsfinalen til toppserien. I finalen tapte Cambridge United mot Leicester City og misted dermed muligheten til å bli det første laget som gikk direkte fra 4. divisjon til toppserien.
Den påfølgende sesongen ble flere sentrale spillere solgt. Blant andre ble Dion Dublin solgt til Manchester United for £1 000 000, som var klubbrekord for Cambridge United. Etter et voldsomt skademareritt og dårlige resultater ble den kontroversielle managaren som hadde løftet laget fra 4. divisjon, John Beck, sparket. Klubben rykket ned til den nye 2. divsjon (tidligere 3. divisjon, endret etter opprettelsen av Premier League).
Cambridge United har etter den tid rykket mye opp og ned innen ligasystemet. Men i 2005, etter mange managerskifter, store omskiftninger i spillerstall og svært dårlig økonomi rykket klubben ned fra League Two og dermed ut av ligasystemet.
Klubben måtte frigi alle spillere unntatt én, og var på konkursens rand med stor fare for nedleggelse. I siste øyeblikk tråtte Sportsminister Richard Caborn til med støtte og forhandlet mellom klubben og kreditorene. Etter at klubben kom ut av administrasjon ca en måned før sesongstart i National Conference, hadde klubben 4 spillere under kontrakt, hvorav 3 var hentet fra egen ungdomsavdeling. Manager Rob Newman hentet inn kontraktløse prøvespillere fra hele landet og fikk til en spillerstall til sesongstart. Midt i sesongen fikk de tilbake sin mangeårige kaptein, midtstopper Andy Duncan. Etter en sesong preget av stort gjennomtrekk av spillere endte Cambridge United tilslutt på en respektabel plass midt på tabellen.
Før 2006/2007 sesongen var målet opprykk til League Two, men etter 1 poeng på 6 kamper fikk Rob Newman sparken. Tidligere Nord-Irland spiss Jimmy Quinn (som hadde en kort men god periode som trener for norske Egersund IK våren 2005) ble ansatt til å redde klubben fra nedrykk. Sesongen ble svært vanskelig for Cambridge United, og klubben lå under nedrykkstreken stort sett hele sesongen. En svært god høstsesong, med blant annet ny klubbrekord med 7-0 seier hjemme mot Weymouth FC, reddet klubben fra nedrykk. Etter 1-0 seier mot allerede nedrykkede Tamworth FC i siste serierunde endte Cambridge United opp på 17. plass. Fire plasser og fire poeng over nedrykk.


Aura kraftverk.
Aura kraftverk er et vannkraftverk ved Sunndalsøra i Sunndal kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket består av to kraftstasjoner, Aura og Osbu.
Hovedmagasinet for både Aura og Osbu kraftverk er Aursjøen som reguleres mellom 856 og 828 moh og som delvis ligger i Lesja kommune. Elven Aura som tidligere rant fra Aursjøen til Eikesdalsvatnet er stoppet som følge av kraftutbyggingen og Aursjøen er oppdemmet med en nesten kilometer lang og 40 meter høy steinfyllingsdam. Det overføres også vann fra en rekke bekkeinntak til innsjøen. Når det er mye vann i magasinet utgjør Aursjøen og Gautsjøen ett vannspeil.
Fra Aursjøen føres vannet i en 5 km lang tunnel til Osbumagasinet som er regulert mellom 849 og 818 moh.
henter vann gjennom en 16 km lang tunnel fra inntaksmagasinet i Holbuvatnet som er regulert mellom 793 og 777 moh. Reinsvatn er også regulert til kraftverket og reguleringshøyden er mellom 892 og 874 moh. I tillegg hentes det inn vann fra bekkeinntak.
Midlere årsproduksjon er på 1623 GWh. Det er installert 7 peltonturbiner på totalt 290 MW. Kraftstasjonen startet produksjonen i 1953.
Osbu kraftstasjon ligger ved Holbuvatnet og unytter fallet fra Osbumagasinet til Holbuvatnet som igjen er inntaksmagasin for Aura kraftstasjon.
Installert effekt er 20 MW og midlere årsproduksjon er 80 GWh. Kraftstasjonen ble åpnet i 1958
Hele anlegget er under modifisering og både turbiner, agregater og dammer fornyes.
I forbindelse med Aura kraftstasjon er det etablert et forsøkskraftverk basert på saltkraft.
Kraftverket er eid av Statkraft og mye av energien som har blitt produsert er levert til Hydro sitt aluminiumsverk på Sunndalsøra.


Lake and Peninsula Borough.
Kart over Alaska der Lake and Peninsula Borough er markert med rødt.
Lake and Peninsula Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger sør i staten og det grenser mot Bethel i nord, Kenai Peninsula Borough i øst, Kodiak Island Borough i sørøst og mot Aleutians East Borough, Bristol Bay Borough og Dillingham i vest.
Lake and Peninsula Boroughs totale areal er 80 049 km² hvorav 18 454 km² er vann. I 2000 hadde fylket 1 823 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen King Salmon som faktisk ligger i nabofylket Bristol Bay Borough. Dette er unikt for USA, både det at byen ikke ligger i fylket den er administrasjonssenter for og at den heller ikke er administrasjonssenter for fylket den ligger i.


Jarle Næsset.
Jarle Næsset (født 7. mai 1978) er en tidligere norsk ishockeyspiller (back).
Han har gått på ishockeylinjen på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og har i tillegg til Lillehammer Ishockeyklubb også spilt for Sparta og Frisk-Asker i Norge, og for Clermont Auvergne HC i Frankrike.
Næsset har siden mai 2007 hatt vervet som sportslig leder i Lillehammer Ishockeyklubb.
Næsset, Jarle
Næsset, Jarle


Ashland County (Ohio).
Ashland County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Flavius Orestes.
Flavius Orestes (død 28. august 476) var en romersk-germansk general og statsmann. Orestes var født i Pannonia. Han tjenestegjorde for en tid ved hunnerkongen Attilas hoff og reiste to ganger til Konstantinopel som ambassadør. Etter hunnerikets sammenbrudd reiste Orestes til Italia hvor han gjorde karriere i hæren. I 475 ble han utnevnt til "magister militum" av den vestromerske keiseren, Julius Nepos, men viste seg snart å være heller lite lojal. 28. august samme år tok Orestes kontroll over Vestromerrikets hovedstad, Ravenna. Julius Nepos flyktet til Dalmatia.
Orestes valgte å innsette sin sønn Romulus Augustus til keiser. Orestes var selv av blandet herkomst mens hans kone var romersk, kanskje håpte han at Romulus skulle være mer aksepterbar. Romulus ble ikke anerkjent av den østromerske keiseren Zenon, og siden Julius Nepos fortsatt kontrollerte Dalmatia var Orestes’ myndighet i praksis begrenset til Italia. Uansett skulle ikke Orestes’ herredømme vare lenge, han fikk snart problemer med hæren. Økonomien var dårlig og soldatene ønsket betaling i form av landjord. Orestes nektet og hæren gjorde opprør ledet av den germanske hærføreren Odovakar. Orestes ble tatt til fange og drept 28. august 476 utenfor Piacenza. Kort tid senere avsatte Odovakar Romulus Augustus og innsatte seg selv som konge av Italia.
Orestes, Flavius


Auglaize County.
Auglaize County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Hovedpersoner i Tidshjulet-serien.
Romanserien Tidshjulet av den amerikanske forfatteren Robert Jordan har disse hovedpersonene.
Rand al'Thor.
Hovedpersonen i Tidshjulet serien er Rand al'Thor, også kalt "Den Gjenfødte Dragen". Gjennom seriens gang viser det seg at han er en reinkarnasjon av den tidligere bevareren og ødeleggeren av verdenen bokserien skjer i, nemlig Lews Therin Telamon, også kalt Lews Therin Frendedreper. I verdenen bokserien foregår i finnes det mennesker som kan lede "Den Ene Kraften", en form for trolldom. Denne evnen finnes både hos kvinner og menn, men bare kvinner har lov til å drive med den. Kvinnene blir kalt Aes Sedaier. Alle menn som kan lede denne kraften blir før eller senere gale og kan ødelegge verden. En mann som kan lede kraften blir fanget av Aes Sedaier og "myknet" Når de blir myknet blir de fratatt evnen å lede Den Ene Kraften. De fleste som blir myknet dør av ulykkelighet ikke lenge etter. Rand al'Thor kan i likhet med sin forgjenger Lews Therin, lede kraften. Han er "Den gjenfødte Dragen" som det fortelles om i mange sagn. Den som skal redde verden fra Den Mørkestes svøpe, og etterpå slukes av Den Ene Kraftens galskap. Kanskje får han den samme skjebnen som hans forgjenger Lews Therin fikk. Lews Therin ble gal og drepte alle han elsket, for så å råtne innvendig av Den Ene Kraftens galskap. Rand må redde verden før han blir gal, og et stort ansvar hviler på hans skuldre. Men Rand er en enkel gjetergutt i landsbyen Emondsmark og har ikke vært utenfor landsbyen noengang. Hvordan skal han kunne redde verden? Bok nr 1 omhandler hvordan Rand og hans to like landsens kamerater Matrim Cauthon og Perrin Aybara, blir virvlet inn i store hendelser i sin verden.
Perrin er smedlærling, mens Mattrim kalt Matt, er skøyer, og senere kvinnebedårer.
Mattrim Cauthon.
Mattrim Cauthon, også kalt Matt eller Mat er Rands barndomsvenn. Han er også fra Emondsmark, en landsby i Tvillingelvene. Han er en av tre sterke ta'veren derfra. Senere gifter han seg med Tuon, De Ni Måners Datter.
En av hans frynsegoder ved å være ta'veren er at han umåtelig med hell. Hellet advarer han på en måte han ikke forstår(det advarer ham med at han hører terninger trille i hodet hans)men ikke i alt selvsagt.
Perrin Aybara.
Perrin Aybara, også kalt Perrin Gyllenøye, er Rands barndomsvenn. Han er fra i likhet med Matt og Rand fra Tvillingelvene.
Han er en av de tre sterkeste ta'veren siden Arthur Haukevinges tid.
Han gifter seg med den livlige saldaenske fyrstinnen Zarine Bashere, også kalt Faile som betyr "Falk" på det gamle tungemålet. Han har utviklet gule øyne(derav navnet Perrin Gyllenøye), og kan kommunisere med ulver. Han har også svært sterk luktesans, og kan lukte seg fram til folks sinnstemninger.


Carroll County (Ohio).
Carroll County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Wyclef Jean.
Wyclef Jean (født 17. oktober 1969 i Croix-des-Bouquets i Haiti) er en amerikansk-haitisk musiker, sanger, musikkprodusent og politisk aktivist.
Jean er opprinnelig haitisk flyktning og vokste opp i Brooklyn og New Jersey. I New Jersey startet han hipphopp-bandet The Fugees sammen med sin fetter Pras Michel og Lauryn Hill. Deres album fra 1996, "«The Score»", står som en av hipphopp-historiens mestselgende album med 15 millioner solgte.
Jean har i tida etter The Fugees (1997) gitt ut flere soloalbum. Han har også jobbet produsent, blant annet for stjerner som Whitney Houston, Destiny's Child, Bono, Shakira og Carlos Santana. I 2004 ble imidlertid gruppa gjenforent og året etter la de ut på en turne i Europa.
Jean eier og driver sitt eget platestudio, "Platinum Sounds," i tillegg til å ha hatt flere småroller i forskjellige filmer og fjernsynsserier.
Humanitær og politisk virksomhet.
Jean er aktiv i humanitært arbeid. Blant annet har han startet en organisasjon kalt Yéle Haïti som gir hjelp til fattige på Haiti. Som Wyclef Jean selv sier det: "The objective of Yéle Haïti is to restore pride and a reason to hope, and for the whole country to regain the deep spirit and strength that is part of our heritage." I januar 2010 reiste tilbake til fødelandet for å hjelpe ofrene etter jordskjelvet på Haiti. Han deltok senere i We Are The World 25, en gjenskapning av We Are The World, der alle inntektene går til Haiti.
I begynnelsen av august 2010 kunngjorde han at han ønsket å stille som kandidat til samme høsts presidentvalg på Haiti. Overfor magasinet "Time" uttalte han at han neppe ville stilt «om det ikke var for jordskjelvet. Jeg ville sannsynligvis ha ventet ti år til. Skjelvet gjorde det klart at Haiti ikke kan vente i enda ti år før vi tar landet inn i det 21. århundre.» Jean ble nektet å stille til valg fordi han ikke hadde vært bosatt i Haiti i fem år.
Wyclef Jean ble beskutt på Haiti lørdag 20. mars 2011 klokken 23.00 lokal tid av en ukjent gjerningsmann. Han ble truffet i hånden, og ble umiddelbart brakt til sykehus utenfor Port-au-Prince.


Champaign County (Ohio).
Champaign County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Clark County (Ohio).
Clark County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Clinton County (Ohio).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Coshocton County.
Coshocton County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Tor Nilsen.
Tor Erik Nilsen (født 4. februar 1970) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte forward for Lillehammer Ishockeyklubb og Sparta. Han har tidligere også spilt for IK Comet, samt at han hadde et proffopphold i tyske Ingolstadt i sesongen 1996-1997.
Etter at han la opp som aktiv spiller, har Tor Nilsen satset på en karriere som trener. Etter å ha trent NTG/Lillehammers lag i eldre junior i sesongen 2004-2005, var han hovedtrener for Gjøvik Hockey i 1. divisjon i 2005-2006. Våren 2006 ble han ansatt som ny hovedtrener for Lillehammer Ishockeyklubb.
Tor Nilsen er bosatt på Lillehammer, er gift og har to sønner.


Crawford County (Ohio).
Crawford County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Darke County (Ohio).
Darke County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Delaware County (Ohio).
Delaware County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Fairfield County (Ohio).
Fairfield County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Fayette County (Ohio).
Fayette County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Geauga County.
Geauga County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio. I 2008 kåret Forbes Magazine Geauga County til det fjerde beste stedet i USA for en familie å bosette seg.


Greene County (Ohio).
Greene County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Guernsey County.
Guernsey County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Hardin County (Ohio).
Hardin County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Grumman F-9 Cougar.
Grumman F-9 Cougar var et amerikansk hangarskip-basert jagerfly som ble brukt av US Navy. Flyet hadde opprinnelig navnet F9F Cougar, men navnet ble endret i 1962 gjennom et fellesprosjekt for alle USAs væpnede tjenester.
Historie og utvikling.
Flyet var basert på F9F Panther, men hadde en mer moderne bakovervinklet vingekonstruksjon i motsetning til Panthers rettvinklede vinge. Den amerikanske marinen, US Navy, bestilte Cougar som en ny variant av F9F Panther, til tross for at navnet ble endret fra Panther til Cougar, og på grunn av dette var den første varianten navngitt som F9F-6.
Prototyper, som alle var modifiserte Panther-fly, ble raskt utviklet og den første (XF9F-6) fløy første gang 20. september 1951. Til marinens store overraskelse (marinen hadde vært forsiktig med å ta i bruk fly med vinklede vinger av frykt for at de var vanskeligere å fly fra hangarskip) var Cougar enklere å fly fra hangarskip enn Panther. Flyet var fremdeles subsonisk, men topphastigheten hadde økt fra Mach 0,79 til 0,86 ved havnivå og til 0,895 ved 10 000 m, noe som forbedret ytselsen dramatisk i forhold til Panther. Cougar ble i motsetning til Panther ikke utklasset av de sovjetiske MiG-15, men var for sent ute til å bli brukt under Koreakrigen.


Harrison County (Ohio).
Harrison County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Henry County (Ohio).
Henry County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Highland County (Ohio).
Highland County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Hocking County.
Hocking County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Holmes County (Ohio).
Holmes County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Huron County (Ohio).
Huron County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Tommy Kiviaho.
Tommy Kiviaho (født 27. juni 1971 i Helsingfors, Finland) er en finsk ishockeyspiller som spiller forward for Lustenau i østerriksk Nationalliga.
Kiviaho har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb, Stjernen, Frisk Asker og Vålerenga i Norge, og en rekke andre klubber i Europa. I sin ene sesong i Lillehammer i 2001-2002 ble han kåret til årets spiller i den norske eliteserien, og hjalp Lillehammer til å vinne NM-bronse.
Kiviaho er en storvokst spiller med gode kvaliteter i alle spillets faser.


Jackson County (Ohio).
Jackson County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Knox County (Ohio).
Knox County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Licking County.
Licking County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Logan County (Ohio).
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


High Peak.
High Peak er et administrativt distrikt i Derbyshire i England. Administrasjonssenteret er Chapel-en-le-Frith. Distriktet består for det mest av høytliggende myrlandskap i Dark Peak-området i Peak District.
Navnet kommer fra et "hundred" i middelalderen, som dekket omtrent samme område som det moderne distriktet. High Peak er også et alternativt navn for Dark Peak.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Buxton, New Mills, Whaley Bridge og Chapel-en-le-Froth landdistrikt, samt Tintwistle landdistrikt i Cheshire.


Madison County (Ohio).
Madison County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Marion County (Ohio).
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Medina County (Ohio).
Medina County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Varjag.
Varjag (ukrainsk og russisk: Варяги, "Varjahy / Varjagi") er gammelslavisk betegnelse på norrøne menn (vikinger) i østerled mens væring er den tilsvarende norrøne betegnelsen. Antagelig er både varjag og væring beslektet.
Opprinnelsen til varjag er noe uklart, men det "kan" komme fra det norrøne ordet "var" som har med troskap å gjøre. Varjag kan da opprinnelig ha betydd «de edsvorne» eller «de som sverger troskap». For slaverne kan ordet ha bli dannet for de norrøne menn som hadde avlagt troskapsed til en høvding. Deretter har navnet blitt overført til norrøne menn i alminnelighet. Tilsvarende kom ordet væring til å bli et begrep for de norrøne menn som tjenestegjorde i den bysantinske keiserens livvakt.
Varjagere nevnes i "Nestorkrøniken" som det folk som bodde bortenfor «Det varjagiske havet», det vil si Østersjøen. De hadde siden år 850 krevd skatt av slaviske og finske folkegrupper. I henhold til krøniken ("kapittel XV") omfattet varjager flere stammer eller folkegrupper hvor rusere, sveaere (svensker), nordmenn, angliere (angelsaksere) og gotere (fra Gotland) oppregnes.


Miami County (Ohio).
Miami County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Miami County.
Se også Miami-Dade County i Florida


Rotsethorntunnelen.
Rotsethorntunnelen er en tunnel på Europavei 39 i Volda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går gjennom Rotsethornet mellom Volda og Løviknes, på nordøstsiden av Voldsfjorden. Tunnelen avløste i to etapper et svært rasfarlig veiparti. Opprinnelig gikk Rotsethorntunnelen til Greifsneset og var 2 176 meter lang. Den ble åpnet 19. juni 1999 og var da en del av riksvei 651. 5. desember 2002 begynte arbeidet med å forlenge tunnelen til Løviknes. Tunnelen er i dag 3 962 meter lang, og den ble nyåpnet 28. mai 2004. Skolebusser fikk imidlertid tillatelse til å kjøre gjennom den nye, uferdige tunneldelen allerede fra januar 2004. Tunnelåpningen på Greifsneset er beholdt som en arm av Rotsethorntunnelen og E39.


Fabergéegg.
Fabergéegg er betegnelse på juvelbelagte påskeegg laget av Peter Carl Fabergé for de russiske tsarene mellom 1885 og 1917. Eggene regnes som noe av det fremste som er laget innen gullsmed-kunst og det ble totalt produsert 57 stykker.
Fabergé og hans gullsmeder designet og konstruerte det første egget i 1885 på bestilling fra tsar Aleksander III av Russland. Det skulle være en påskeoverraskelse til tsarens kone tsarina Maria. På utsiden så det ut som et vanlig egg belagt med hvitt gull, men når man åpnet det kom plommen til syne, denne var av gull. Inni plommen var det en liten høne av gull og inni hønen var det en liten krone med en rubin i midten.
Tsarinaen ble så glad for gaven at Aleksander utnevnte Fabergé til hoffleverandør og la inn bestilling på en påskegave til hver påfølgende påske siden. Fabergé sto helt fritt i utformingen så lenge det ble unikt og overraskende. Tsar Nikolaj II fortsatte tradisjonen, men bestilte hele to egg i året slik at både hans kone Alexandra og hans mor skulle få hver sitt.
Etterhvert ble eggene så avanserte at det tok opp imot et år å designe og produsere ett egg. Når konseptet endelig ble valgt jobbet dusinvis av kunstnere med å sette sammen prosjektet. Temaene og utseendet til eggene varierte betydelig. For eksempel hadde et egg den transsibirske jernbanen som motiv, med utsiden dekorert med et kart over ruten og et lite togsett av gull på innsiden.
Totalt ble det produsert 57 originale egg. «St. Georgs orden-egget» forlot Russland med Maria Feodorovna i 1918, men resten ble igjen i Russland. Noen forsvant i plyndringene under den russiske revolusjon og noen ble låst inne i hvelvene i Kreml. I 1930 og tiden etterpå solgte Josef Stalin 14 av eggene på vestlige kunstauksjoner for å skaffe penger. Noen av eggene ble ved første frembud solgt for så lite som 400 dollar. Noen av disse eggene ble kjøpt av Armand Hammer.
Liljebukett eller Madonna Lily Egg
Per 2006 er bare 21 egg fortsatt i Russland. De fleste av disse vises fram på Kremls militærmuseum. Ni egg ble i februar 2004 kjøpt av Viktor Vekselberg, en russisk oljemillionær. Mindre samlinger finnes også på forskjellige museum rundt om i verden. Fire egg finnes i private samlinger og åtte egg er fortsatt savnet.


Driva kraftverk.
Driva kraftverk er et vannkraftverk i Sunndalen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Kraftverket regulerer elven Driva.
Driva regnes som et nasjonalt laksevassdrag.
Kraftverket ble satt i drift i 1973. Gjevilvatnet er hovedmagasin med en reguleringshøyde på 15 meter. Det overføres også vann fra bekkeinntak i elven Otta.
Deler av nedbørsfeltet ligger i Oppdal kommune
I 1973 ble Vassli pumpestasjon bygget for å pumpe vann fra Ångårdsvatnet til Gjevilvatnet. Reguleringshøyden på Ångårdsvatnet er 2 meter.
Det er installert to turbiner hver på 71 MW.
Midlere årsproduksjon er 575 GWh.
Kraftverket eies av TrønderEnergi 75% og Istad kraft 25%.
Festa Kraftstasjon ble nedlagt som følge av at Driva kraftverk ble åpnet.


Ruhnama.
"Ruhnama" betyr «sjelens bok» og er skrevet av den turkmenske diktatoren Saparmurat Nijazov. Boken er den viktigste i pensum i Turkmenistan.


Boston (band).
Boston er et amerikansk rockeband fra Boston, Massachusetts.
De hadde storhetstiden sin på 1970-tallet og 1980-tallet. De har solgt mer enn 50 millioner musikkalbum, hvor 31 millioner er solgt i USA


Passtat.
En passtat er en stat som eier eller kontrollerer en fjellpass og området på begge sider.
Fjelloverganger var og er viktige ferdselsårer og transportruter.
Kontrollen av disse har derfor lenge hatt stor politisk, militær og økonomisk betydning.
Ideelt sett inkluderer en passtat passfoten på begge sider av passet.
"Passfot" refererer her til stedet der den største stigningen begynner.
I passfotstedene ble varer før i tiden pakket om fra vogner til hester, esler eller muldyr, som måtte bære dem over passet og til neste passfot.
I Alpene fantes det cirka seks passtater.


Fjellpass.
Et fjellpass er det laveste stedet i en åsside eller fjellkam. Veier som må krysse fjell, blir derfor gjerne lagt gjennom pass.
Avhengig av formen og brattheten av fjellsidene brukes ulike navn på fjellpass, for eksempel "skar" eller "kløft".
Tre av de mest kjente fjellpassene i Alpene er Brennerpasset, som er 1371 moh., Store Sankt Bernhard (2469 moh.) og Vesle Sankt Bernhard (2188 moh.).


Bairisk.
Bairisk er en dialektgruppe av det høytyske språket som tales lengst sydøst i tyskens utbredelsesområde.
Selv om begge ordene har samme opphav, er ikke "bairiskens" utbredelse sammenfallende med delstaten "Bayern".
Vest i Bayern (Schwaben) brukes alemannisk, i nord frankisk.
For det andre bor de fleste brukere av bairiske dialekter i Østerrike, og bairisk tales også bl.a. i Nord-Italia.
Også innenfor disse dialektgruppene er det en stor lokal språklig variasjon, spesielt i de østerrikske fjellstrøkene, der dialektene varierer fra dal til dal og delvis mellom ulike landsbyer i samme dal.
I tillegg til dette sammenhengende området hører også enkelte tyske språkøyer til det bairiske dialektområde.
Dette er noen kommuner i Italia, deler av de gjenværende tyskspråklige minoritetene i Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Ukraina, samt hutterer-folket i Nord-Amerika.
Den spesielle sydbairiske dialekten som tales i de italienske språkøyene (utenom Syd-Tirol), kalles zimbrisk.
Den forekommer i isolerte kommuner i de italienske regionene Veneto og Friuli-Venezia Giulia samt provinsen Trento.


Brasiliansk portugisisk.
Brasiliansk portugisisk er den form av portugisisk som snakkes i Brasil. Navnet er et samlebegrep på alle de dialekter i Brasil som tilsammen omfatter "brasiliansk portugisisk". Brasiliansk portugisisk avviker fra europeisk portugisisk (Portugal) på flere måter. Ordstillingen er som oftest litt annerledes. Brasilianske portugisisik-talende låner gjerne engelske ord fra USA, mens portugisere heller tar ord fra spansk og fransk, men dette er ingen regel. Et annet kjennetegn er gjerne "palatalisering".


Salamanca.
Salamanca er en spansk by som ligger i delstaten Castilla y León i nordvestre Spania. Byen ligger i provinsen Salamanca som grenser til nabolandet Portugal. Universitetsbyen har vel 160 000 innbyggere. Det er den tredje største byen i Castilla y Leon, etter Valladolid og Burgos. Til tross for nærheten til Portugal har innbyggerne i denne byen ord på seg for å snakke den «reneste» spansken. Av den grunn er byen blitt populær blant språkstudenter som ønsker å lære spansk i Spania. Det spanske tungemålet i Salamanca avviker svært lite fra offisielt spansk.
Historie.
Byen ble grunnlagt en gang for rundt 2400 år siden av folkegrupper som snakket et keltisk språk. Salamanca har gjennom historien blitt styrt av ulike riker, deriblant det romerske. Akkurat som resten av Spania er dens historie preget av krig og var meget preget av den spanske borgerkrigen på midten av 1900-tallet da Franco hadde sin regjering i byen.
Ved Universitetet i Salamanca oppsto den såkalte Salamancaskolen i løpet av 1500-tallet som fikk avgjørende betydning for rettsfilosofien. Det har blitt hevdet å ha grunnlagt den økonomiske vitenskapen, folkerettsprinsippet om suverenitet og kontraktualismen (sosial kontrakt), alle betydningsfulle begrep i det moderne samfunnet.


Høytysk.
Høytysk ("Hochdeutsch") brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs. som motsetning til nedertysk.
Historie.
Gammelhøytysk er belagt for første gang på 700-tallet. Å datere de ulike høytyske periodene er problematisk fordi overgangen mellom dem i praksis er flytende. Språket endres på mange måter og til ulik tid på ulike steder.
På 1500-tallet utviklet det seg et overregionalt skriftsspråk som i løpet av 1700-tallet ble tatt i bruk over hele det tyske språkområdet, på bekostning av blant annet nedertysk.


Latifundio.
Latifundio er avledet fra latin "lātifundium", "lātus" = stor romlig utstrekning, og "fundus" = jordeiendom. Latifundio er en Latin- og Sør-Amerikansk avart av latifundia, og referer til enorme landeiendommer.
Historie.
Grunnleggende element i romersk Latifundiasystem
Latifundiaene i romerriket var store landeiendomer, som spesialiserte seg på produksjon av eksportvarer, som korn, olivenolje og vin. Denne organisasjonsformen var karakteristisk i Magna Graecia, Egypt og i sørlige deler av den Iberiske halvøy. Latifundiaene var det nærmeste antikkens agrikultur kom en form for industrialisert agrikultur og dens økonomi var basert på slavekraft.
I det 21. århundre eksisterer mange sentrale sider ved dette systemet fremdeles som en substansiell part i post-koloniale eiendoms- og produksjonssystemer i blant annet Argentina, Chile, Mexico og Venezuela. Latifundioene har sin opprinnelse i kolonilover som tillot tvangsarbeid og landovertagelse som betaling for avtjent miltærtjeneste.
Latifundio-systemet og fattigdom.
Det er relativt rikelig med land i Latin- og Sør-Amerika, men det eksisterer store forskjeller i hvor mye land hvert enkelt individ eier, og denne forskjellen er en viktig faktor i opprettholdelse av fattigdom i regionen.
Kontinentet er i økende grad eid av en liten minoritet, innen hva man kaller latifundosystemet. Dette systemet består av alle store plantasjeeiendommer, kvegrancher og haciendaer som er et resultat av tidligere koloniperioder.
Majoriteten av befolkningen som lever innunder dette systemet har tilgang til svært små familiebruk eller minifundioer, og er i overhengende grad subjekt for et utbyttende landeier-forpakter forhold.
Generelt er andelen minifundioene utgjør av det totale landarealet marginalt. I Guatemala konstituerer gårdsbruk under 5 hektar 90% av alle gårdsbruk, men okkuperer kun 16 % av det totale landareal på 1990-tallet. I samme tidsperiode var de samme tallene for Brasil henholdsvis 37% og 1%.
Den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken (IDB) estimerte i 1998 at 60% av de fattige i Latin- og Sør-Amerika, er bosatt i rurale områder, hvor halvparten av dem har begrenset eller ingen tilgang til produktive ressurser, herunder inkludert land.
Polariseringen av eiendomsbesittelsen i regionen har dype røtter tilbake til kolonitiden, men etterfølgende agrikulturpolitikk og kommersialiseringsprosessene i det 19. og 20. århundre har forsterket og utvidet latifundiosystemet.
I det 17. århundre fikk spanske kolonister rett til å ekspropriere land i bytte mot å avtjene militærtjeneste for den spanske kronen, og fikk mulighet til å kreve tributt fra innfødte samfunn i form av arbeid eller varer.
Når den nødvendige kapitalen var reist, ble store gods eller haciendaer etablert. Landet som var knyttet til eiendommene ble normalt kultivert av bønder, som måtte betale godseieren leie for den jorden de benyttet. Betalingen bestod enten av penger, en andel av deres egen produksjon eller arbeid på godseierens eiendom eller en kombinasjon av disse, alt i bytte for en liten selvbergingslapp.
Ekspansjonen av dette systemet var avhengig av å trekke til seg en stadig større mengde arbeidskraft 0og landområder fra urbefolkningen, denne prosessen var ofte upopulær og ble gjenstand for motstand fra de den opprinnelige befolkningen. Ekspansjonens utstrekning og natur varierte i forhold til lokale faktorer som befolkningstetthet, bondeorganisasjonenes styrke, graden av landfragmentering og behovet for å produsere jordbruksprodukter for salg.
De menneskene som ble inkorporert i latifundosytemet, befant seg gjerne i en situasjon hvor minifundio-systemet viste seg å være inadekvat i forhold til selvbergingsproduksjon, siden disse jordflekkene gjerne var for små eller lokalisert i områder med marginal agrikulturell verdi. Mange av småbrukere fant dermed ingen andre alternativer enn å søke andre inntektskilder, ofte konvensjonelt lønnsarbeid.
I et historisk perspektiv har storskala agri-industri dominert agrikulturell produksjon i Latin- og Sør-Amerika, og denne situasjonen vedlikeholdes i stor grad av samtidens politiske miljø.


Müglitztalbanen.
Müglitztalbanen er en jernbane som går på nord- og vestsida av berget Geisingberg i Erzgebirge i Sachsen. Med en stigning på opp mot 1:27 er den en av de bratteste jernbanestrekningene som fortsatt er i drift i Tyskland.


Sankt Gallen.
Sankt Gallen - byens plassering i Sveits
Sankt Gallen er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.
Byen ble grunnlagt i det 7. århundret. Siden 818 var den sete for et rikskloster, som senere fikk status som fyrsteabbedi. Abbeden av St. Gallen var altså samtidig riksfyrste av Det tysk-romerske rike. Abbediet var den største grunneieren i området. I anerkjennelse av abbediets historiske betydning ble St. Gallen i 1847 gjort til bispesete. St. Gallen har tradisjonelt vært ansett som en skredderby, med spesielt tiltrekning på overklassene rundt om i Europa.
Under sine glansdager gikk det utrolig nok, tatt St. Gallens størrelse i betraktning, direktetog til og fra Paris. I senere tid har imidlertid dette avtatt, og byen er i dag først og fremst kjent som en universitetsby. Universität St. Gallen (HSG) regnes i dag som Sveits ledende handelhøyskole, og er viden anerkjent rundt i Europa som den beste tyskspråklige handelshøyskole. Dette har bidratt til at St. Gallen i dag er svært internasjonal by, tross sin noe usentrale beliggenhet i det sveitsiske høyland.
Avisen St. Galler Tagblatt (ofte omtalt som «Tagblatt») kommer ut i St. Gallen, og er den største dagsavisen i det østlige Sveits.


Mau Mau-opprøret.
Mau Mau-opprøret var et opprør fra kenyanske rebeller mot den britiske koloniadministrasjonen og varte fra 1952 til 1960.
Krigen endte med britisk seier og Kenya fikk et demokrati.


Luzern (kanton).
Luzern er en kanton i Sveits.
Den grenser til de andre sveitsiske kantonene Aargau, Zug, Schwyz, Nidwalden, Obwalden og Bern samt til innsjøen Vierwaldstättersee.
Vis-à-vis Vierwaldstättersee ligger to eksklaver av Luzern, som ved siden av sjøen bare grenser til hhv. Schwyz og Nidwalden.
Luzern var en av de «åtte gamle steder», dvs. en av de åtte kantonene som sluttet seg til det opprinnelige sveitsiske edsforbundet innen 1353.


Epcot.
The Spaceship Earth en av de store attraksjonene og selve symbolet på Epcot. Epcot er en fornøyelsespark i Disneyworld i Florida. Temaet for parken er kulturer i verden og teknologisk innovasjon. Parken åpnet 1. oktober 1982, og het "EPCOT Center" frem til 1994.
Epcot-parken er delt inn i to deler: Future World og World Showcase.
Future World.
Future World har flere attraksjoner, i motsetning til de mer «barnevennlige» attraksjonene Disney vanligvis pleier å ha.
Mission: SPACE åpnet i 2003, og er en romskipsimulator. Gjestene utsettes for g-krefter på 2,5g på en fiktiv reise til Mars. To personer har omkommet på Mission: SPACE, men det finnes ikke bevis for at dette var knyttet til selve attraksjonen.
Blant de andre attraksjone finner vi blant annet Test Track, som med sine 104 km/t er blant de raskeste attraksjonene Disney noen gang har hatt.
World Showcase.
World Showcase presenterer elleve ulike land i miniatyr. De ansatte på paviljongene kommer fra landet de representerer, og et av landene er Norge. På paviljongene finnes det spisesteder og butikker med varer og souvenirer.
Den norske paviljongen.
Inngang til Maelstrom på den norske paviljongen
Den norske paviljongen ble åpnet 3. juni 1988 (soft opening 6. mai). Daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja foretok den offisielle åpningen, som ble overført direkte via satellitt til NRK. Til åpningen stilte Langbein opp i viking-antrekk og Mikke Mus i bunad.
Det jobber ca. 130 nordmenn der til enhver tid. Arbeidsantrekket er et bunadslignende plagg designet av den norske designeren Per Spook. Inspirasjon til Epcot-bunaden er hentet fra Hardangerbunaden. Paviljongen inneholder restauranten "Akershus", "Kringla Bakeri og Kafé", båtturen "Maelstrom – A High Seas Norwegian Adventure", butikken "The Puffin's Roost" og en stavkirke.
Den norske paviljongen var eid av Norge og norske bedrifter, men bedriftene valgte og selge paviljongen til Disney i 1992, Norge inngikk en avtale med Disney for å bevare paviljongen norsk mot at man bidro med støtte på 200.000 USD hvert år. I 2002 bestemte norske myndigheter seg for å avvikle støtten til paviljongen; da forsvant de norske managerne, restauranten ble omgjort til en prinsesse-restaurant, informasjonsdisken om Norge som reisemål ble lagt ned osv.
Restaurant Akershus har blitt omdøpt til "Akershus Royal Banquet Hall". Den holder til i en bygning som minner om Akershus festning. Innvendig er det både høyt og lavt under taket med arkitektur som minner om middelaldersk og gotisk stil. Restauranten tilbyr norsk mat tilpasset amerikanske kostvaner, siden Norge ikke lenger sponser paviljongen gjorde Disney den om til en "Princess Meet and Greet", hvor gjestene møter flere av Disney-prinsessene mens man spiser. Man serverer fortsatt noen norske produkter som Jarlsberg, kjøttkaker, norsk laks, sild osv.
«Maelstrom» er en innendørs båttur som forholdsvis rolig tar deg gjennom et grottelignende «norsk landskap», som ender ved en brygge i en sørlandsk kystlandsby. Etter båtturen er det mulighet for å se en kort informasjonsfilm om Norge, kalt "The Spirit of Norway", eller man kan gå direkte ut i butikken "The Puffin's Roost". Filmen er fra 1988 og man det har vært flere forsøk på å oppdatere den, men norske myndigheter vil ikke betale rundt 5 millioner for at Disney skal lage ny film.
Stavkirken er en miniatyr av Gol stavkirke, som er utstilt på Norsk Folkemuseum. Innvendig i stavkirken er det en utstilling som endrer seg fra tid til annen. Først var det en utstilling om stavkirkens innvirkning på norsk byggestil, i dag er det utstillingen "Vikings: Conquers of the Seas" som fokuserer på vikingtiden, oppdagelsesreiser og innvirkninger på samfunnet.


Tonstad kraftverk.
Tonstad kraftverk er et vannkraftverk i Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder. Deler av reguleringsområdet ligger i Bygland og Kvinesdal kommuner.
Første utbyggingstrinn for kraftverket var overføring av vann fra elven Kvina. Produksjonen startet i 1968. Roskreppfjorden ble regulert og Nesvatn er oppdemmet og de samme ble Kvilfjorden. Inntaksmagasin for kraftverket er Homstølvatnet.
Andre byggetrinn bestod i å overføre vann fra Siravassdraget. Tjørhomvatn og Ousdalvatn ble regulert i samme høyde som Homstølvatn og vannet ble ført inn på tunnelen fra det første byggetrinnet. Innsjøene Valevatn og Gravatn ble også regulert til ett magasin og det føres inn vann fra bekkeinntak.
Homstølvatn reguleres mellom 498 og 471 moh. Kvilfjorden reguleres mellom 715 og 701 moh.
I 2007 ble det søkt om en dobling av installert effekt, to reversible francisturbiner, hver på 480MW for økt reguleringsevne. Utbyggingen vil ikke øke midlere årsproduksjon. Tonstad vil da bli delvis brukt som pumpekraftverk. I 2009 begynte også arbeidet med å overføre deler av Øksendalsvassdraget til Tonstad gjennom et takrenneprosjekt der to sideelver (Stigansåna og Tollaksåna) i Øksendalen overføres til Nedre Førevatn som allerede er magasin for Tonstad kraftverk.
Samlet effekt er 960 MW, og midlere årsproduksjon er på omtrent 3,6 TWh. Målt i produksjon er dette Norges største kraftverk, mens Kvilldal kraftverk er størst etter installert effekt.
Kraftverket eies av Sira-Kvina Kraftselskap og inngår i den omfattende Sira-Kvina utbyggingen.


Appenzell Ausserrhoden.
Appenzell Ausserrhoden er en kanton i Sveits.
Den grenser til kantonene Appenzell Innerrhoden og St. Gallen.
Inntil 1597 utgjorde Appenzell Ausserrhoden sammen med Appenzell Innerrhoden kantonen Appenzell.
De ble derfor inntil 1999, da dette begrepet ble strøket fra Sveits' grunnlov, omtalt som "halvkantoner".
Appenzell Ausserrhoden er imidlertid like autonom som alle andre kantoner.
Den eneste forskjellen er at den bare har én stemme i Sveits' stenderråd (mens de fleste andre kantoner har to stemmer).


Appenzell Innerrhoden.
Appenzell Innerrhoden er en kanton i Sveits som består av tre ikke-sammenhengende deler mellom kantonene Appenzell Ausserrhoden og St. Gallen.
Inntil 1597 utgjorde Appenzell Innerrhoden sammen med Appenzell Ausserrhoden kantonen Appenzell.
De ble derfor inntil 1999, da dette begrepet ble strøket fra Sveits' grunnlov, omtalt som "halvkantoner".
Appenzell Innerrhoden er imidlertid like autonom som alle andre kantoner.
Den eneste forskjellen er at den bare har én stemme i Sveits' stenderråd (mens de fleste andre kantoner har to stemmer).
Til tross for at Sveits innførte allmenn kvinnelig stemmerett i 1971, ble kvinnelig stemmerett ikke innført i Appenzell Innerrhoden før 1990.
Kommuner.
Noen av kantonens landsbyer, deriblant hovedstedet Appenzell, er delt mellom flere kommuner.


Hans Olav Brenner.
Hans Olav Brenner (født 20. juli 1978) er norsk programleder, kulturjournalist og skuespiller.
Bakgrunn og arbeid.
Hans Olav Brenner kommer fra Landåsbygda i Søndre Land. Han begynte å studere statsvitenskap i Trondheim og tok grunnfag der og mellomfag i Oslo. Deretter begynte han på religionshistorie og tok grunnfag og mellomfag i dette faget. Han har begynt på mastergrad, men etter hvert tok medierelatert arbeid mesteparten av tiden. Han begynte i Radio Nova, og fikk deretter en stilling i P2 før han så fikk jobben som programleder i TV-programmet "Store studio". Han har siden blant annet arbeidet med "Bokprogrammet", poesiprogrammet "Diktafon" og "Brenner" i NRK. Brenner har også vært sivilarbeider i Norges Røde Kors i Oslo. I den tiden var han engasjert i Studentteateret og var med på å sette opp Gilgamesj der.
I 2011 utga Hans Olav Brenner boka "Om å skrive" der han samtaler med flere av Norges fremste forfattere om skrivehåndverket. Samme år spillefilmdebuterte han som Thomas i Joachim Triers "Oslo, 31. august".
Høsten 2011 og våren 2012 er han programleder i "Brenner - historier fra vårt land" på NRK. Dette er en serie på i alt tolv programmer der han intervjuer norske kjendiser og personligheter mens han kjører rundt i en Volvo Amazon.
Brenner er gift med forlagsredaktøren Nina Méd i Gyldendals barnebokavdeling.
Utmerkelser (utvalg).
For sin innsats som programleder for "Bokprogrammet" fikk Hans Olav Brenner Gullruten 2008 i klassen beste mannlige programleder. I 2009 fikk han Arne Hestenes’ journalistpris. Han har også fått flere priser som skuespiller i "Oslo, 31. august".


Appenzell.
Appenzell er hovedlandsbyen i den sveitsiske kantonen Appenzell Innerrhoden.
"Appenzell" var også betegnelsen på en kanton og brukes fremdeles som fellesbetegnelse for de to kantonene Appenzell Innerrhoden og Appenzell Ausserrhoden. Disse er imidlertid fullt autonome kantoner og deler bortsett fra navnet og historien bare sine to stemmer i stenderrådet.


Grumman F9F Panther.
Grumman F9F Panther var et amerikansk jetdrevet jagerfly. Det var Grummans første jetjager og US Navys andre.
Historie og utvikling.
Designstudier begynte ved Grumman mot slutten av den andre verdenskrig da de første jetmotorene begynte å komme i produksjon. "Panther" fløy første gang 24. november 1947 og ble fløyet av testpilot Corky Meyer. Motoren var en Rolls-Royce Nene turbojet-motor som ble bygget på lisens av Pratt & Whitney og da kalt Pratt & Whitney J42. Siden det ikke var nok plass til drivstofftanker under vingene og i flyskroget for den "tørste" jageren ble flyet konstruert med fastmonterte drivstofftanker på vingetippene. Flytypen ble klarert for å operere fra hangarskip i september 1949, og motoren J48-P-2 (en lisensbygget Rolls-Royce Tay) ble da valgt. Den andre motoren som hadde blitt utprøvet var Allison J33-A-16, en videreutviklet Rolls-Royce Derwent.


Gregers Kure.
Gregers Kure (født 1. september 1906 i Oslo, død juni 1973) var sønn av Per(1972–1945) og Kitty Kure (født Moe). Gregers Kure tok sin eksamen artium på Ris skole i 1925, og ble utdannet som ingeniør fra Den tekniske høgskolen (ETH) i Zürich i 1930.
Han grunnla i 1933 Emaljeverket. Gregers Kure produserte deler til Bror With og Milorgs stenguns under 2. verdenskrig. Han satt noen måneder i fengsel på Grini under krigen, da tyskerne mente han var involvert i eller støttet den ulovlige melkestreiken. Etter krigen lanserte han Moderne Kjøkken. Emaljeverket tok Evalet som varemerke. Under hans ledelse vokste Emaljeveket sterkt i denne tiden, de hadde en del år 90% av markedet for emaljerte badekar i Norge. I 1950 lanserte han "Den lille Evalet`en", en rimelig vaskemaskin som fant veien inn i over 100.000 hjem.
Gregers Kure ble som 12 åring rammet av poliomyelitt, og var resten av livet plaget av at det ene benet hadde sterk muskelsvinn. Til tross for sitt fysiske handikap var han ivrig i flere sportsgrener, som padling, billøp og båtrace.
Gregers Kure satt i representantskapet til Christiania Spigerverk A/S og i styret for Møglerstue A/S, Nordland Portland Cementfabrikk, Nordia A/S og Norema A/S. Han bodde store deler av sitt voksne liv på Holmenkollen.
Gregers Kure døde juni 1973 etter lengre tids sykdom.


Basel-Landschaft.
Basel-Landschaft er en kanton i Sveits.
Den grenser til Frankrike (Alsace) og Tyskland (Baden-Württemberg) samt til kantonene Basel-Stadt, Aargau, Solothurn og Jura.
Inntil 1833 utgjorde Basel-Landschaft sammen med Basel-Stadt kantonen Basel.
De ble derfor inntil 1999, da dette begrepet ble strøket fra Sveits' grunnlov, omtalt som "halvkantoner".
Basel-Landschaft er imidlertid like autonom som alle andre kantoner.
Den eneste forskjellen er at den bare har én stemme i Sveits' stenderråd (mens de fleste andre kantoner har to stemmer).


Lars Hognestad.
Lars Hol Hognestad (født 3. mai 1968) er en norsk tv-produsent (Bror av Hans Peter Hognestad). Hognestad arbeider nå i produksjonsselskapet Funkenhauser Productions, der han er en av medeierne. Han har tidligere vært administrerende direktør i Rubicon TV. Hognestad figurerte en periode som programleder både på TV og radio, blant annet i TV2-programmet X-press med Dorthe Skappel og radioprogrammet XL, som senere ble tatt over av Espen Thoresen. Programtittelen XL var opprinnelig en forkortelse for Xtra Lars.
Hognestad har produsert tv-programmer som Åpen Post, Copacabana, Café, Borettslaget, Typisk norsk, Uti vår hage,Torsdagsklubben, På innsiden med Thomas Giertsen, Tonight med Timothy Dahle, Slå på ring, Rikets Røst, Brille, I kveld med Ylvis og Storbynatt.
Hognestad har dessuten hatt regi på sceneforestillinger med Fredrik Steen, og blant annet hans karakter Hildegunn Moltubakk. Han har også produsert reklamefilmer med den folkekjære karakteren.


Basel-Stadt.
Basel-Stadt er den minste kantonen i Sveits, og også den med den høyeste befolkningstettheten.
Den ligger på begge sider av Rhinen og grenser til Frankrike (Alsace) i vest, Tyskland (Baden-Württemberg) i øst og kantonen Basel-Landschaft i sør.
Inntil 1833 utgjorde Basel-Stadt sammen med Basel-Landschaft kantonen Basel.
De ble derfor inntil 1999, da dette begrepet ble strøket fra Sveits' grunnlov, omtalt som "halvkantoner".
Basel-Stadt er imidlertid like autonom som alle andre kantoner.
Den eneste forskjellen er at den bare har én stemme i Sveits' stenderråd (mens de fleste andre kantoner har to stemmer).


Basel (kanton).
Basel var en sveitsisk kanton som bestod fra 1501 til 1833. Kantonen bestod av byen Basel samt byens "Untertanenland" (omegn uten politisk innflytelse). Byen var opprinnelig underlagt fyrstbiskopen av Basel, men løste seg gradvis, og erklærte 1521 sin uavhengighet av fyrstbiskopen. 1798 og 1803 ble kantonen utvidet med noen mindre områder som tidligere hadde ligget under fyrstbispedømmet Basel.
Byen ble styrt av et aristokrati, som var valgt, men ikke representerte hele folket i kantonen. Derfor løsrev kantonens områder på Rhinens venstre (søndre) side seg i 1832/33 og dannet en egen kanton, Basel-Landschaft. Byen med noen forsteder utgjør siden den gang kantonen Basel-Stadt. Det siste gjenforeningsforlaget ble forkastet av landsbefolkningen i 1969. Frem til 1999 ble Basel-Landschaft og -Stadt omtalt som «halvkantoner», men dette begrepet er nå strøket fra Sveits' grunnlov.


Nidwalden.
Nidwalden er en av de eldste kantonene i Sveits.
Den grenser til Vierwaldstättersee i nord og til kantonene Uri, Obwalden, Bern og Luzern.
Vis-à-vis Vierwaldstättersee er den også i synsvidde av Schwyz.
Sammen med Obwalden utgjør Nidwalden Unterwalden, som var en av de tre urkantonene som 1291 dannet det første edsforbundet.
Inntil 1999, da dette begrepet ble strøket fra Sveits' grunnlov, ble Nid- og Obwalden omtalt som "halvkantoner".
Nidwalden er imidlertid like autonom som alle andre kantoner.
Den eneste forskjellen er at den bare har én stemme i Sveits' stenderråd (mens de fleste andre kantoner har to stemmer).


Obwalden.
Obwalden er en av de eldste kantonene i Sveits.
Den består av to ikke-sammenhengende deler som er adskilt av kantonen Nidwalden.
Andre nabokantoner er Uri, Bern og Luzern.
Obwalden er kantonen som nest etter Appenzell Innerrhoden har færrest innbyggere.
Sammen med Nidwalden utgjør Obwalden Unterwalden, som var en av de tre urkantonene som 1291 dannet det første edsforbundet.
Inntil 1999, da dette begrepet ble strøket fra Sveits' grunnlov, ble Ob- og Nidwalden omtalt som "halvkantoner".
Obwalden er imidlertid like autonom som alle andre kantoner.
Den eneste forskjellen er at den bare har én stemme i Sveits' stenderråd (mens de fleste andre kantoner har to stemmer).


Unterwalden.
Unterwalden var en kanton i Sveits som bestod av halvkantonene Nidwalden og Obwalden (som tidligere også gikk under navnene "Unterwalden nid dem Walde" og "Unterwalden ob dem Walde", dvs. «Unterwalden nedenfor resp. ovenfor skogen»).
Fremdeles brukes "Unterwalden" som en fellesbetegnelse på disse to kantonene.
De er imidlertid, etter at begrepet "halvkanton" i 1999 ble strøket fra Sveits' grunnlov, fullverdige kantoner, og har også før dette alltid vært autonome.
Unterwalden var en av de tre urkantonene som 1291 dannet det første edsforbundet.


Pitsj.
Pitsj er en norsk kvinnelig vokalgruppe med Anja Eline Skybakmoen, Ane Roggen, Ida Roggen, Anine Kruse og Benedikte Kruse. De synger pop, viser og jazz a cappella, med vekt på norsk repertoar. Tora Augestad sang i gruppen fram til 2007.
Pitsj ga ut debutalbumet "Pitsj" på Grappa i september 2006. Platen ble spilt inn i The Real Group sitt studio i Stockholm, og produsert av Anders Edenroth. Platen består av coverversjoner av kjente låter, som for eksempel Grand Prix-slageren "Voi Voi" og Lillebjørn Nilsens "Tanta til Beate".
Pitsj deltok i programmet Kjempesjansen på NRK TV i november 2006, hvor de kom til finalen, samtidig med at de lå først på Norsktoppen.
Høsten 2009 lanserte gruppen sitt andre album, "Gjenfortellinger", som blant annet inneholder nytolkninger av norske og utenlandske jazz-standardlåter, samt norske folketoner i jazz- og latin-arrangementer. Alle sangene på platen fremføres på norsk. Blant annet har Lars Lillo-Stenberg, Kjell Inge Torgersen, Eivind Groven Myhren, Tora Augestad og Ida Roggen bidratt med norske gjendiktninger til utgivelsen.


Pitch (film og TV).
En pitch er i film- og tv-industrien en verbal og/eller visuell presentasjon av et nytt prosjekt. Konseptutviklere og manusforfattere pitcher ideer for produksjonsselskaper og produsenter. Produksjonsselskaper og produsenter pitcher ideer for tv-kanaler og fond.
Det er enten utviklings- eller produksjonsstøtte som søkes i slike møter.
Filmens premiss.
En pitch forklarer på en meget kort og effektiv måte hva som er filmens premiss, altså filmens plott og hva filmen handler om. Ikke bare er det fint å bruke til å selge filmens idé til produsenter, men det er også et verktøy til bruk for manusforfattere slik at man ikke «skriver seg bort».


Montgomery County (Ohio).
Montgomery County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Morgan County (Ohio).
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Morrow County (Ohio).
Morrow County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Muskingum County.
Muskingum County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Noble County (Ohio).
Noble County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Perry County (Ohio).
Perry County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Pickaway County.
Pickaway County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Pike County (Ohio).
Pike County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Portage County (Ohio).
Portage County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Putnam County (Ohio).
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Wyomings flagg.
Wyomings delstatsflagg viser silhuetten av en amerikansk bison i hvitt på et blått felt, omgitt av en hvit og en rød rand. med en kart. Delstatens segl vises på bisonsilhuetten. Flagget ble innført 31. januar 1917. Det er i størrelsesforholdet 7:10.
Flagget ble antatt i 1917 etter en konkurranse arrangert av den patriotiske organisasjonen Daughters of the American Revolution i 1916. Forslaget innsendt av Verna Keays fra byen Buffalo i Wyoming ble valgt ut som vinner blant de 37 forslagene som kom inn. Bisonen, i USA vanligvis kalt «buffalo», henspiller på delstatens populærnavn "the buffalo state". Måten seglet er satt på dyret, skal vise til tradisjonell brennmerking av kveg. Seglet viser en cowboy og en gruvearbeider, de to viktigste yrkesvegene i delstaten på tiden da seglet ble offisielt vedtatt. I midten står en kvinnestatue, som har mottoet «"equal rights"» bak hodet. Dette viser til at Wyoming var først ute med å gi kvinner stemmerett. Statuen er flankert av søyler omslynget av bånd påskrevet delstatens viktigste ressurser og næringsveger: kveg, gruvedrift, korn. Årstallet for dannelsen av territoriet Wyoming, 1869, og for opptaket i unionen som delstat, 1890, er også å finne i seglet.


Richland County (Ohio).
Richland County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Ross County.
Ross County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Sandusky County.
Sandusky County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Seneca County (Ohio).
Seneca County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Shelby County (Ohio).
Shelby County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Stark County (Ohio).
Stark County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Summit County (Ohio).
Summit County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Schwyz (kanton).
Schwyz (uttales «sjvi:ts») er en av de eldste kantonene i Sveits.
Som en av de tre urkantonene var Schwyz i 1291 med på å danne det første edsforbundet.
Schwyz grenser til St. Gallen, Glarus, Uri, Luzern, Zug og Zürich.
Vis-à-vis Vierwaldstättersee er den også i synsvidde av Nidwalden.
Kantonen har også gitt både navnet og våpenet til hele det sveitsiske edsforbund.
Navnet "Sveits" (resp. "Schweiz") ble først brukt av nabolandene, men ble etter hvert akseptert også av sveitserne.


Schwyz.
Schwyz er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.
Byen har gitt både navnet og våpenet til hele det sveitsiske edsforbund. Navnet Sveits (resp. Schweiz) ble først brukt av nabolandene, men ble etter hvert akseptert også av sveitserne.


Signy Fardal.
Signy Fardal (født 29. august 1961) er en norsk journalist og sjefredaktør.
Hun gikk ut av Universitetet i Oslo i 1984.
Fardals første redaktøroppgave var i bladet Ungsosialisten. Deretter har hun arbeidet for Universitas, RadiOrakel, Klassekampen, Arbeiderbladet, Ny Tid, Dagbladet (1984–1986) og Dagens Næringsliv (1986–1998). Siden 1998 har Fardal vært sjefredaktør i den norske utgaven av kvinnebladet Elle og Elle Interiør, og er også forlagssjef for selskapet som gir ut Elle, Hachette Filipacchi Norge. Fardal ble i 2010 tildelt Nynorsk redaktørpris. I begrunnelsen het det at hun «bidreg til å gjera nynorsk til eit mediespråk også på mote og interiørområdet».
Vinteren 2006 deltok hun i TV 2-programmet "Skal vi danse".


Tuscarawas County.
Tuscarawas County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Union County (Ohio).
Union County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Vinton County.
Vinton County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Warren County (Ohio).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Wayne County (Ohio).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Wood County (Ohio).
Wood County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Wyandot County.
Wyandot County er et fylke i den amerikanske delstaten Ohio.


Uri.
Uri er en av de eldste kantonene i Sveits.
Som en av de tre urkantonene var Uri i 1291 med på å danne det første edsforbundet.
Uri grenser til Schwyz, Glarus, Graubünden, Ticino, Valais, Bern, Obwalden og Nidwalden.
Kommuner.
Uri er ikke delt i distrikter, men de tre kommunene som ligger i dalen Urseren (Andermatt, Hospenthal og Realp) utgjør en forholdsvis selvstendig korporasjon, som også heter Urseren. Resten av kantonen utgjør korporasjonen Uri. Det er disse korporasjonene (ikke kantonen eller kommunene) som er de største grunneierne i sine to respektive områder. Korporasjonene har imidlertid ikke lenger noen politisk eller administrativ betydning.


Gråhodet dvergpapegøye.
Gråhodet dvergpapegøye er en art i gruppen dvergpapegøyer.


Jura (Sveits).
Jura er den yngste kantonen i Sveits.
Den ble en egen kanton i 1979.
Inntil da hadde den hørt til Bern.
Jura grenser til Frankrike (Franche-Comté og Alsace) samt kantonene Basel-Landschaft, Solothurn, Bern og Neuchâtel.


McDonnell F2H Banshee.
McDonnell F2H Banshee var et amerikansk hangarskip-basert jetdrevet jagerfly som ble brukt av den amerikanske marinen fra 1948 til 1959, og i den canadiske marinen fra 1955 til 1962. Banshee var et en-seters fly med to motorer og vinkelrette vinger. Sammen med F9F Panther var Banshee en av US Navys enseters primærjagere under koreakrigen.
Historie og utvikling.
Banshee var en videreutvikling av FH-1 Phantom, selv om flyet var på planleggingsstadiet før Phantom gikk i produksjon. Designets grunntanke var at det skulle være en større og kraftigere variant av Phantom, med et par Westinghouse turbojet-motorer, noe som ville øke motorkraften fra 7 til 13 kN for hver motor. Den nye motoren ville også gjøre det mulig å øke drivstoffkapasiteten, og i tillegg var det planlagt at flyet skulle ta i bruk 20 mm kanoner ha mulighet til å bevæpnes med bomber, raketter og missiler.
En skala-modell av den nye jagere var ferdig i april 1945 og fikk navnet XF2D-1. Prosjektet overlevde slutten av den andre verdenskrig, men utviklingen ble noe forsinket. Den første av 3 prototyper var ikke ferdig før mot slutten av 1946. Flyet hadde sin jomfrutur 11. januar 1947 fra Lambert Field i St. Louis med testpilot Woodward Burke. Marinen ga flyet den nye betegnelsen XF2H-1 da D-betegnelsen allerede var tildelt Douglas Aircraft Company. Etter at noen problemer med halen var avklart plasserte marinen en ordre på 56 fly i mai 1947.


Wisconsins flagg.
Wisconsins delstatsflagg består av delstatens våpenskjold på en mørkeblå bakgrunn. Flagget ble innført 1. juni 1981, men går tilbake til 1863. Det er i størrelsesforholdet 26:33.
Flagget viser delstatens våpen, som også finnes på statens segl. Skjoldet viser noen av statens naturressurser og representanter for den tidlige utviklingen av staten. En sjømann og en gruvearbeider er skjoldholdere, og symboliserer næringslivet i staten anno 1863, året for flaggets utforming. Symboler for viktige næringsveier i staten er avbildet i skjoldet: en plog representerer jordbruket, hakke og spade representerer gruvedriften, en arm og en hammer representerer fabrikkene, mens et anker viser til sjøfarten. En grevling, delstatens symboldyr, sitter på en vulst over skjoldet, på samme måte som et hjelmtegn. Grevlingen viser til oppnavnet som ble gitt til de første gruvearbeiderne. Over grevlingen er det et bånd med statens motto «Forward» ("fremover"). Skjoldet hviler på et overflødighetshorn og en pyramide av 13 barrer. Barrene viser både til gruvedrift, og til de tretten første statene. I skjoldets senter er det et hjerteskjold med en versjon av USA's våpenskjold, og representerer delstatens lojalitet til unionen.
Flagget ble utformet i 1863 etter ønske fra borgerkrigsregimenter som ønsket å føre et offisielt flagg på slagmarkene. I 1887 ble det utilsiktet avskaffet, men det ble gjeninnført 29. april 1913. Navnet "Wisconsin" og årstallet for opprettelse av delstaten ble tilføyd i 1979, ettersom mange mente flagget tidligere ble forvekslet med New Yorks flagg. Også flere andre delstaters flagg har blå flaggduk, også disse med militære faner som forbilde. Det gjelder delstatene Connecticut, Pennsylvania, Sør-Carolina, New Hampshire, Virginia, New York, Vermont, Kentucky, Indiana, Maine, Michigan, Minnesota, Oregon, Kansas, Nevada, Nebraska, Nord-Dakota, Montana, Idaho, Utah og Alaska har delstatsflagg med blå flaggduk. Louisiana, Oklahoma og Sør-Dakota benytter en noe lysere blåfarge i sine delstatsflagg, mens Delawares delstatsflagg har en lysere, gråblå fargetone.


Beckholmen.
En av de tre tørrdokkene på Beckholmen.
Øya Beckholmen er en del av et unikt maritimt landskap på den vestre delen av Södra Djurgården, som inngår i Ekoparken, en liten holme sør for den egentlige Djurgården i Stockholm. På Beckholmen finnes det i dag bygninger og dokker som minner om Beckholmens storhetstid som skipsverft.


Kanawha County.
Kart over Vest-Virginia der Kanawha County er markert med rødt.
Kanawha County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Roane County i nord, Clay County i nordøst, Nicholas County og Fayette County i øst, Raleigh County i sørvest, Boone County i sør, Lincoln County i sørvest, Putnam County i vest og mot Jackson County i nordvest.
Kanawha Countys totale areal er 2 359 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 200 073 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Charleston som også er Vest-Virginias hovedstad.
Fylket ble grunnlagt i 1789 og har fått sitt navn etter elven Kanawha River.


Sigurd Sollien.
Sigurd Sollien (født 22. juni 1966) er en norsk programleder for Oppgrader! på TV 2.
Han begynte sin karriere i "Egil og Barbara" som gikk på NRK i 1999, og har siden vært programleder for TVNorge-produksjonene "Silje og Sigurd – et slags reiseprogram" (2000), "Sigurds verden" og "Sjarmørskolen" (2006).
Sollien er utdannet fra Høgskulen i Volda.


Brikkesett.
Et brikkesett er en gruppe integrerte kretser som er designet for å fungere sammen, og er vanligvis merket som et eget produkt. Datatermen brikkesett er vanligvis brukt for å vise til de spesialiserte hovedkortchips på en datamaskin.Når man diskuterer personlige datamaskiner (PCer) henviser «brikkesett» til de to viktige hovedkort-chipene: northbridge og southbridge.
Produsenten av et brikkesett er ofte uavhengig fra produsenten av hovedkortet. Eksempler på produsenter av hovedkortbrikkesett er NVIDIA, ATI, VIA Technologies og Intel. Noen kjente hovedkortprodusenter er Asus, MSI, FOXCON. Derfor kan et hovedkort i butikken hete f. eks. "Asus nForce 780GX", der Asus er hovedkortprodusent, nVidia er brikkesettprodusent, og 780GX er modellen.
I hjemmedatamaskiner, spillkonsoller og videospill-maskinvare på 1980- og 1990-tallet, ble termen brukt for de tilpassede lyd- og grafikkbrikkene.
Datasystemer produsert sent på 1980-tallet delte ofte brukte brikkesett, selv i svært spredte dataspesialiteter.
Digram hvordan et brikkesett viker


International Press Telecommunications Council.
International Press Telecommunications Council (Det internasjonale råd for telekommunikasjoner i pressen), forkortet IPTC, er et konsortium av verdens største nyhetsbyråer og er basert i Windsor, Storbritannia. Rådet utvikler og vedlikeholder tekniske standarder for forbedret nyhetsutveksling, som benyttes av så godt som alle større nyhetsorganisasjoner i verden.
IPTC har for tiden 70 selskaper og organisasjoner fra nyhetsindustrien som medlemmer. Disse kommer fra alle verdensdeler unntatt Sør-Amerika.
IPTC ble etablert i 1965 av en gruppe av nyhetsorganisasjoner som inkluderte Alliance Européenne des Agences de Presse, ANPA (nå NAA), FIEJ (nå WAN) og North American News Agencies (en felles komité bestående av Associated Press, Canadian Press og United Press International) med formål å sikre verdens presses telekommunikasjonsinteresser.
Siden slutten av 1970-tallet har IPTCs aktiviteter primært vært fokusert på utvikling og publisering av industristandarder for utveksling av nyhetsdata.
Særlig har IPTC definert et sett med metadata-attributter som kan anvendes på bilder. Disse ble opprinnelig definert i 1970 og betydelig revidert i 1991 til å bli «Information Interchange Model» (IIM), men konseptet viste virkelig stor framgang i 1994 da Adobe definerte en spesifikasjon for faktisk å embedde metadataene i digitale bildefiler - kjent som «IPTC headers». IPTC Headers kan embeddes i JPEG/EXIF- eller TIFF-formaterte bildefiler.
I 2001 introduserte Adobe noe som ble kalt «Extensible Metadata Platform» (XMP), som er et XML-arrangement for de samme typene av metadata som IPTC, men er basert på XML/RDF, og har derfor den iboende egenskap at det kan utvides. Initiativet avfødte et samarbeid med IPTC selv, og etter hvert fremesto produktet «IPTC Core Schema for XMP» som slår sammen de to innfallsmetodene for embedding av metadata i JPEG-, TIFF-, JPEG2000-, GIF-, PNG-, HTML-, PostScript-, PDF-, SVG-, Adobe Illustrator- og DNG-filer. Nyere versjoner av alle de viktigste programvareproduktene fra Adobe (Photoshop, Illustrator, Acrobat, Framemaker, et cetera) støtter XMP, og det samme gjør et økende antall tredjeparts-verktøy.


Trond Kvernstrøm.
Trond Kvernstrøm (født 8. august 1966) er en norsk tv-produsent. Han har arbeidet i mange produksjonsselskaper, men arbeider i dag i sitt eget produksjonsselskapet, Monster Media, som han etablerte med Olav Øen i 2002.
Kvernstrøm har produsert produksjoner som Idol, Skal vi danse, Isdans, Nordic Music Awards, Senkveld med Thomas og Harald og Gullruten. Han ble tildelt årets fagpris under Gullruten 2004.


Lewis County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Lewis County er markert med rødt.
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Harrison County i nord, Upshur County i øst, Webster County i sør, Braxton County i sørvest, Gilmer County i vest og mot Doddridge County i nordvest.
Lewis Countys totale areal er 1 009 km² hvorav 20 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 919 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byenWeston.
Fylket ble grunnlagt i 1816 og har fått sitt navn etter soldat Charles Lewis som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen og døde i 1774 under slaget ved Point Pleasant.


Hans Geelmuyden.
Hans Geelmuyden (født 26. januar 1957) er en norsk redaktør og forretningsmann som var med på å starte PR-byrået Geelmuyden.Kiese.
Geelmuyden er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1979.
Geelmuyden hadde sin første jobb ved IBM-hovedkontoret i New York. Senere var han redaktør i forretningsbladet Farmand og sjefredaktør i Morgenbladet før han i 1989 startet Geelmuyden.Kiese sammen med makker Jo Kiese. Fra 1989 har han bistått som rådgiver i store skandinaviske makt- og endringsprosesser både i offentlig og privat sektor, og han har vært mye brukt som foreleser innen strategisk kommunikasjon.
I 2006 solgte med-grunnleggeren Jo Kiese seg ut av selskapet sammen med Morits Skaugen jr., Jens Ulltveit-Moe og Christian Ringnes.
Hans Geelmuyden er storebror til skribenten Niels Christian Geelmuyden.


Stein Roger Bull.
Stein Roger Bull (født 8. juli 1941) er en norsk produsent og regissør. Han er for tiden administrerende direktør i Nordisk Film & TV.
Bull har blant annet regissert filmen "Bør Børson II" og tv-serien "Blindpassasjer". Han har vært sjef for NRK2. Han ble tildelt fagprisen under Gullruten 2005.


Lotte Hedeager.
Lotte Hedeager (født 1948) er en dansk arkeolog, som arbeider i Norge.
Hedeager tok lærereksamen i 1970 og magistergrad i forhistorisk arkeologi ved Københavns Universitet i 1978. Hun tok graden som dr.phil. ved Århus Universitet 1990. Hun har tidligere vært ansatt ved Lunds Universitet og Københavns Universitet. Hedeager er en av Nordens ledende eksperter på nordisk og europeisk jernalder og tidlig middelalder. Hun har arbeidet mye for tverrfaglig samarbeid.
Hedeager tok doktorgrad ved Århus Universitet i 1990 med avhandlingen "Danmarks Jernalder, mellem stamme og stat", og har et omfattende internasjonalt og nordisk forfatterskap bak seg. I 1996 ble Hedeager ansatt som professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Hun er blitt karakterisert som en ekte skandinav: Født i Danmark, bor i Sverige og arbeider i Norge.


Helltunnelen.
Helltunnelen (Gjevingåsen tunnel) er en tunnel på europavei 6 og europavei 14 i Malvik kommune i Sør-Trøndelag og Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen går gjennom Gjevingåsen mellom Hommelvik i Malvik og Hell i Stjørdal. Den er 3928 meter lang, og ble åpnet 18. oktober 1995. Helltunnelen er den lengste av tunnelene på motortrafikkveien mellom Trondheim og Stjørdal.
Temperaturen i Helltunellen.
Gjennomsnittlig lufttemperatur gjennom året for stedet + 1-2 °C fordi snøen isolerer bakken om vinteren + en økning på 1-2 °C pr 100 m som er den geotermiske gradienten i Trøndelag (geotermisk gradient = mål for økning av temperatur nedover i jordskorpen, se Geologisk leksikon)
Sannsynligvis kommer det inn kald trekk fra tunnelåpningene, noe som gjør at temperaturen ikke er uforstyrret og derfor måles til mellom 4,0 og 5,0 °C. NGU gjorde noen boringer i Lærdalstunnelen. Den tunnelen er 21 km lang og med mer enn 1000 m fjelloverdekning. Temperaturen i tunnelen og i borehullene var 17 °C.
De andre tunnelene på E6 øst er kortere og derfor mer påvirket av lufttemperaturen utenfor tunnelen.
Kondens.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Helltunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


Rolex.
Rolex SA er en sveitsisk produsent av armbåndsur og tilbehør. Rolex-klokker er ofte ansett som statussymboler Rolex er verdens klart største produsent av luksusklokker, med en produksjon på rundt 2000 klokker hver dag, med en inntjening på rundt US$ 3 mrd (2003). Magasinet BusinessWeek rangerte i 2007 Rolex som nr 71 på sin årlige liste over verdens mest verdifulle merkevarer, på topp blant alle urprodusenter.
Historie.
I 1905 startet Hans Wildorf og hans svoger Alfred Davis firmaet "Wilsdorf and Davis" i London De startet med å importere urverk fra
sveitsiske Hermann Aegler, og montere disse inn i engelskproduserte urkasser. Urene ble solgt til urmakere og juvelere som satte sitt eget navn på urskiven. De tidligste klokkene fra Wilsdorf and Davis ble som oftest merket "W&D" under baklokket på klokken.
I 1908 registrerte Wilsdorf varemerket "Rolex" og åpnet et kontor i La Chaux-de-Fonds, Sveits. Navnet Rolex er et konstruert ord, og bakgrunnen er uklar. Wilsdorf ville ha et navn som var enkelt å uttale på alle språk, og en historie sier at navnet kommer fra det Franske uttrykket "horlogerie exquise" (eksklusivt urverk). Wilsdorf bekreftet aldri denne teorien. En annen teori er at ordet var ment å etterligne lyden av en klokke som ble trukket.
Boken "The Best of Time: Rolex Wrist Watches" (J.Hess/J. Dowling) påstår at navnet bare funnet opp uten noen ytterligere bakgrunn, mens boken "A Movement in Time with Breitling & Rolex" (Mark A Cooper) slår fast at navnet ikke kom fra Wilsdof, men fra partneren Alfred Davis.
I 1919 flyttet Wilsdorf selskapet til Genève, hvor det ble etablert som "Rolex Watch Company". Navnet ble senere endret til "Montres Rolex, SA", og til slutt "Rolex, SA". Selskapet flyttet fra Storbritannia, på grunn av at skattene og eksporttoll på edle metaller brukt til urkassene (gull og sølv) drev kostnadene opp.
Wilsdorfs kone døde i 1944, og han etablerte da "The Hans Wildorf Foundation", og overførte alle sine aksjer til denne. Han bestemte da at inntektene fra disse aksjene skulle gå til veldedighet. Resten av selskapets aksjer er privateid, og omsettes ikke på noen børs.
Innovasjoner.
Blant selskapets innovasjoner er den første vanntette urkassen; det første armbåndsuret med dato på urskiven; det første armbåndsuret med to tidssoner; samt det første armbåndsuret sertifisert som kronometer. Rolex holder i dag rekorden for flest kronometer-sertifiserte armbåndsurverk.
Rolex deltok i utviklingen av de første quartz-urverkene. Selv om Rolex lagde svært få quartz-modeller, var selskapets ingeniører delaktig i design og implementering av teknologien i 60- og 70-årene. I 1968 deltok Rolex i et konsortium med 16 sveitsiske urprodusenter, som designet "Beta 21"-urverket, som Rolex benyttet i "Quartz Date" 5100.
Rolex er det armbåndsuret som har vært dypest under havoverflaten. Det skjedde da en spesialmodell av Rolex Submariner ble festet på utsiden av batyskafen Trieste og ble med Jacques Piccard ned i Marianergropen, hvor den maksimale dybde er 11 034 meter.
Rolex Submariner er det uret i verden som er mest kopiert i billige etterligninger (piratkopier) av dårlig kvalitet.
Alle Rolex-ur sertifiseres som kronometer. Rolex leveres stort sett med mekaniske urverk, men har hatt noen quartz-klokkeverk. De mest populære modellene er Oyster-serien som har flest modeller med mekaniske selvtrekkende urverk.
Tudor.
Rolex markedsfører en rimeligere serie av sine ur, under merkenavnet «Tudor (urmerke)», med noe lavere kvalitet på urverk og andre komponenter. Noen Tudor-ur leveres med quartz-verk.


Kettering (distrikt).
Kettering er et administrativt distrikt i Northamptonshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Kettering.


Godøytunnelen.
Godøytunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 658 i Giske kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går under Giskesundet mellom øya Giske og Valkveet på Godøya. Tunnelen er 3 844 meter lang, den når 153 meter under havet, og største stigning er 10 %. Godøytunnelen ble åpnet i 1989.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Godøytunnelen.


Nip/Tuck.
"Nip/Tuck" er en amerikansk dramaserie skrevet av Ryan Murphy for FX Networks. Fjernsynsserien startet i 2003 og ble avsluttet i januar 2010. I Norge sendes serien på TV3.Serien gikk syv år før den ble avsluttet etter syv sesonger og totalt 100 episoder.
Handling.
I "Nip/Tuck" følger man plastikkirurgene Sean McNamara og Christian Troy som driver sin egen klinikk i Miami, Florida. De har til tider store problemer med å skille jobb og privatliv, og de møter på store utfordringer i hverdagen. Vi møter mange interessante pasienter i klinikken deres. Det er mye fokus på Sean og Christians partnerforhold og handlingen fører dem videre til Los Angeles i sesong 5.
Serien gjorde seg kjent for detaljerte scener innen vold, sex og plastisk kirurgi. Samt at den illustrerte mange tabubelagte fenomener.


The X-Files.
"The X-Files" er en science fiction-serie skapt av Chris Carter. Den hadde premiere 10. september 1993 på FOX. Serien varte i ni sesonger og siste episode ble vist 19. mai 2002 på samme kanal. I Norge ble serien vist på TV 2. Serien var en av Fox' første store suksesser og hovedpersonene og slagordene (The Truth Is Out There, Trust No One, I Want to Believe) ble en del av populærkulturen. Den vant også Emmy Award og Peabody Award. "The X-Files" er en serie som definerte 1990-årene og periodens utbredte mistro til staten, interesse i konspirasjonsteorier og åndelighet og troen på utenomjordisk liv.
Serien handler om spesialagentene Fox Mulder (David Duchovny) og Dana Scully (Gillian Anderson) hos FBI som etterforsker X-filene, uløste saker som ofte handler om paranormale fenomener. En episode forklarte at disse sakene fikk dette navnet på grunn av at det ikke var mer plass under «U» i filkabinettet for uløste saker. Mulder er den som tror på utenomjordisk liv mens Scully er skeptikeren som ble gitt i oppdrag å jobbe med Mulder og analysere validiteten i hans arbeid i et forsøk på å nedlegge prosjektet av hennes overordnede. I løpet av serien blir de involvert i en større mytologi og de utvikler et nært og tvetydig vennskap som såkalte shippere så på som mer enn platonisk. "The X-Files" har også flere episoder som ikke er en del av denne overhengende historien og de kan være en del av alt fra skrekksjangeren til komedie. I disse episodene etterforsker Mulder og Scully underlige og overnaturlige saker som ikke har noen innvirkning i andre episoder. Flertallet av episodene er av denne typen.
Seriens popularitet nådde toppen i siste halvdel av 1990-årene. I de to siste sesongene ble Anderson stjernen og Duchovny var med i et mindretall av episodene. Agentene John Doggett (Robert Patrick) og Monica Reyes (Annabeth Gish) ble introdusert som erstatning. Da serien ble avsluttet var den den lengste science fiction-serien på amerikansk TV. Den ble senere slått av "Stargate SG-1". "TV Guide" kalte serien den nest største kultserien og den 37. beste TV-serien noensinne.
Serien har resultert i to spillefilmer: "The X-Files" (1998) og ' (2008).
En episodes anatomi.
En episode begynner med en såkalt teaser som presenterer en mystisk eller overnaturlig hendelse som forteller seerne hva Mulder og Scully vil etterforske i resten av episoden. Mulder og Scully opptrer sjelden i teaserne. Unntaket er noen mytologiepisoder og episoder som handler om dem. Teaserne varierer i lengde. Noen er flere minutter lange mens andre er under ett minutt.
Teaseren blir fulgt av åpningssekvensen med kjenningsmelodien og hvem som spiller Mulder og Scully. Det eneste unntaket er pilotepisoden. Denne sekvensen avsluttes med en frase. Som oftest «The Truth Is Out There», men andre fraser dukker også opp.
I den opprinnelige kringkastingen ble episoden avbrutt av en reklamepause etter åpningssekvensen. Episodene er delt opp i fire akter etter åpningssekvensen med reklamepauser mellom hver akt. Hver akt er vanligvis 10 til 15 minutter lang. Manusforfatterne, regissørene og klipperne strukturerer episodene slik at hver akt har en avslutning og begynnelse. De slutter ofte med en cliffhanger som blir løst i neste akt.
Mytologiepisoder.
Viktige mytologiepisoder ble vanligvis vist som sesongpremierer eller finaler hvert år så vel som flere ganger hver sesong. En tredel av episodene er av denne typen. De hadde ofte historier fortalt over to episoder som ble vist under sweeps (fra og med "Duane Barry"/"Ascension" og "Colony"/"End Game" i den andre sesongen).
Disse episodene ble utgitt i fire spesielle DVD-utgivelser i tillegg til sesongboksene. Nedenfor er en liste over episoder som omhandler seriens mytologi ifølge disse DVD-utgivelsene. De er listet i kronologisk rekkefølge etter sendedato.
Andre episoder.
Episoder som ikke er en del av mytologien er vanligvis «ukens monster»-episoder, som handler om paranormale vesener eller situasjoner som Mulder og Scully etterforsker. Flere episoder utforsker også forholdet mellom Mulder og Scully og andre fokuserer på andre personer i serien, slik som Walter Skinner og The Lone Gunmen. Chris Carter har sagt at han ville unngå «ukens monster-syndromet», så disse episodene har noen ganger også utenomjordiske vesener og konspirasjoner for å skape en kontinuitet mellom mytologiepisodene.
Ikke-paranormale episoder.
Nesten alle episodene av "The X-Files" handler om overnaturlige eller har science fiction-elementer selv om handlingen noen ganger virker som et bakteppe for figurdrevne historier. Det er likevel en håndfull episoder som ikke har noen overnaturlige elementer, slik som "Irresistible" som handler om en nekrofil seriemorder. Andre slike episoder er "Home", "Hell Money" og "All Things".
I Norge.
Serien ble sendt på TV 2 fra 1994. Serien hadde høye seertall og første sesong ble fulgt av oppunder 600 000.


Aelia Eudocia.
Portrett av Aelia Eudocia på en "tremissis", en østromersk gullmynt.Eudocia Augusta (ca 401-460) var en poet og hustru til keiser Theodosius II, østromersk keiser.
Eudocia ble født i Athen som datter av sofisten Leontius som hun fikk opplæring i litteratur og retorikk av. Den tradisjonelle fortellingen om hennes, fortalt av Johannes Malalas og andre, er at hun hadde blitt fratatt farsarven og var blitt fattig på grunn av sine brødres grådighet. Hun søkte derfor hjelp ved hoffet i Konstantinopel. Hennes talenter trakk til seg oppmerksomheten til Theodosius' søster Pulcheria som skaffet henne audiens hos keiseren og deretter fikk henne forlovet med ham.
Aelia Eudocia, fargelagt stein på marmor, fra klosteret Lips (siden moskeen Fenari Isa), Fatih, Istambul. Arkeologiske museum.
Etter å ha blitt døpt ble hennes tidligere navn Athenais (av Aelia Licinia Eudocia) fratatt henne og hun ble gift med Theodosius den 7. juni 421. To år senere fødte hun en datter, Licinia Eudoxia, og hun mottok da tittelen Augusta. Den nye keiserinnen sørget sine brødre ved å gjøre Valerius til en konsul og senere til guvernør av Trakia og den andre, Gesius, prefekt av Illyricum.
Andre, mer samtidige historikere som Sokrates Scholastikos og Johannes av Panon har bekreftet mange av disse detaljene, men har unngått å nevne Pulcherias deltagelse i Eudocias ekteskap med hennes bror. Det gjør andre detaljer om Eudocias aktiviteter mer forståelige, eksempelvis at hun brukte sin betydelige innflytelse ved hoffet til å beskytte ikke-kristne, hedninger og jøder. Pulcheria var derimot en antisemitt som gjorde sitt for å forfølge jøder og rive synagoger.
I årene 438-439 gjorde Eudocia en pilegrimsreise til Jerusalem og brakte tilbake flere verdifulle relikvier. I løpet av hennes opphold i Antiokia adresserte hun senatet i byen som var bygget i hellenistisk stil og ga økonomiske midler for å reparere bygningen. Da hun igjen var tilbake i Konstantinopel var hennes posisjon underminert av Pulcherias sjalusi som satte ut mistanken om at hun hadde et forhold med hennes beskytter Paulinus, øverste bestyrer av kontorene.
Etter at denne ble henrettet i 440 reiste hun tilbake til Jerusalem hvor hun ble anklaget for å ha fått myrdet en offiser som var sendt for å drepe to av hennes tilhengere. For dette mistet hun flere av sine undersåtter som hennes posisjon ga henne rett til. Hun klarte likevel å opprettholde en betydelig innflytelse, til tross for hennes deltagelse i det religiøse opprøret i Syria om monofysittisme i 453 ble hun forsonet med Pulcheria og kunne gjeninntre i den ortodokse kirke. Hun døde i Jerusalem den 20. oktober 460 etter å viet sine siste år til litteraturen.
Blant hennes litterære tekster var en parafrase i heksameter over «Octateuch», de åtte første bøkene i det gamle testamente; en parafrase over "Daniels bok" og "Sakarjas bok"; et dikt om Den hellige Kyprian; og et dikt over hennes ektemanns seirer over perserne. En "Pasjonshistorie", satt sammen av homeriske vers i cento, ble tilskrevet henne av Johannes Zonaras, men har kanskje en annen forfatter.


Lysøya.
Lysøya er en halvøy beliggende på nordsiden av Vikna. Området er noe dyrket utmark med mindre fiskevann. Det er gruslagt fylkesvei gjennom området. Det er ca 10 fastboende på halvøya. I tillegg er det flere feriehus og hytter.


«Rommel» (D 187).
«Rommel» var et skip i Den tyske marine som var i tjeneste fra 1970 til 1999. Skipet var en destroyer i Lütjens-klassen, som var en modifikasjon av den amerikanske Charles F. Adams-klassen. Det var oppkalt etter generalfeltmarskalk Erwin Rommel, en av Tysklands mest populære hærførere fra annen verdenskrig. Skipet ble døpt i 1969 av forsvarsminister Gerhard Schröder og Rommels enke Lucia Maria Rommel.
Gjennom tredve år deltok skipet på oppdrag, bl.a. felles NATO-øvelser i Atlanterhavet og Middelhavet.
I 2004 la det ut på sin siste reise, da det ble slept av slepeskipet «Thomas de Gauwdief» til Aliaga i Tyrkia for å hugges opp.
Skipet var 134,48 m. langt og 14,38 m. bredt, og veide 4162 tonn. Det hadde to motorer og kunne oppnå 33 knop. Det hadde et mannskap på 337.
Skipets merke var et grønt skjold med et jernkors og to kryssede sverd i gull under.
Skipet hadde to søsterskip; av de tre skipene var et oppkalt etter en person fra hver våpengren. Dets søsterskip var «Lütjens» (oppkalt etter admiral Günther Lütjens (1889–1941), kommandør for Operation Rheinübung, og som gikk ned med «Bismarck») og «Mölders» (oppkalt etter oberst og Luftwaffe-flyveress Werner Mölders, som hadde 14 seire i den spanske borgerkrig og 100 seire i annen verdenskrig før han selv ble skutt ned). Søsterskipene var i tjeneste til 2003.


Jeroboam av Israel.
Jeroboam (hebraisk:, "Yarobh`am"; gresk: Ιεροβοάμ, "Hieroboam") var den første kongen av det nordlige israelittiske Israel etter opprøret til de ti nordlige israelittiske stammene mot kong Rehabeam, hvilket førte til at det jødiske forente kongedømme Israel ble avsluttet. Jeroboam styrte i 22 år. William F. Albright har datert Jeroboams kongedømme til 922-901 f.Kr, men Edwin R. Thiele mener han var konge i 931-910 f.Kr.
Etymologi.
Navnet Jeroboam () er vanligvis holdt for å være avledet fra "riyb" () og "`am" (), og hadde betydningen «folkets forkjemper» eller «han anfører folkets sak». Det er alternativt oversatt til å bety
«hans folk er mange» eller «ham øker folket» (fra (rbb), i betydningen "å øke); eller selv «han som motsetter folket». I "Septuaginta", den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen, er han kalt for "Hieroboam" (Ιεροβοάμ).
Bakgrunn.
"Jeroboams ofring i Betel", maleri av Gerbrand van den Eeckhout, 1656.
"Jeroboam ofrer til idolet", maleri av Jean-Honoré Fragonard, 1752.
Jeroboam var sønn av Nebat fra Sereda i Efraim og hans mor het Serua og var enke, i henhold til "Første Kongebok". Jeroboam tilhørte Efraims stamme. Hans mor kan ha vært spedalsk, slik hennes navn muligens kan oversettes. Jeroboam hadde minst to sønner, Abia og Nadab, sistnevnte etterfulgte ham på tronen. Mens Jeroboam fortsatt var ung, ble han forfremmet av Salomo til å bli øverste tilsynshavende av «burnden», det vil si grupper av tvangsarbeidere.
Påvirket av ordene til profeten Ahia fra Sjilo, begynte Jeroboam å danne sammensvergelser med den overbevisning om at han selv burde bli konge av de ti stammene, men disse planene ble avdekket. Jeroboam flyktet til Egypt for å unnslippe dødsstraff, og ble der under beskyttelse av farao Sjisjak inntil Salomo var død. Da kong Salomo til sist var død, tok hans sønn Rehabeam over den israelittiske tronen. Imidlertid gjorde de ti nordlige stammene opprør mot hans styre. Da Rehabeam kunngjorde at han ville bruke harde midler for å kreve lydighet, rev til sist de ti stammene seg løs, og delingen av Israel var et faktum. Rehabeams oppførsel fremmet vegen for Jeroboam og han ble utropt til «konge av Israel». Rehabeam ble konge av de gjenværende stammene, av kongedømmet Judea.
Profeten Ahia og Jeroboams kone.
Jeroboam ombygget og befestet Sikem som hovedstad for sitt kongedømme. Han forsøkte straks å skaffe seg midler for fasteholde på delingen med den sørlige kongedømmet Judea. Han reiste ved Dan og Betel, henholdsvis det nordligste og sørligste byene i sitt kongedømme, helligdommer for Jahve i form av gullkalver slik at hans folk ikke trengt å gå til Jerusalem med sine ofringer. I ettertid ble det til at han ble beskrevet som den «som fikk Israel til å synde», og som forklaring på alle påfølgende ulykker for landet og de konger som etterfulgte Jeroboam.
I henhold til "Første Kongebok" da Jeroboam var opptatt med å ofre røkelse i Betel var det en «gudsmann fra Juda» som advarte ham om at en sønn skal bli født i Davids hus ved navn Josjia og som ville ødelegge alteret (en referanse til kong Josjia av Juda som kom til å styre bortimot 300 år senere). I et forsøk på å gripe profeten for hans dristige ord, «visnet» Jeroboams hånd og alteret sprakk. Da Jeroboam angret seg, ble hans hånd som før igjen. Dette mirakelet gjorde øyensynlig intet varig inntrykk på kongen, og kan således tolkes som et senere litterært tillegg. Den navnløse profeten har blitt forsøkt identifisert med en synsk ved navn Iddo fra Salomos tid.
Richard Elliott Friedman hevdet at «det minste vi kan si er at forfatteren av gullkalv-fortellingen i "Andre Mosebok" synes å ha tatt ordene som ble tradisjonelt tilskrevet til Jeroboam og plassert dem i munnen på folket.» Friedman tror at fortellingen ble snudd fra et polemisk, overdrevet dekorativt troneplattform til avgudsdyrkelse av en familie med prester satt til side av Jeroboam.
Krig med Judea.
Jeroboam, "Promptuarii Iconum Insigniorum", 1553
Jeroboam var hele tiden i krig med det sørlige kongedømmet Judea. Mens sistnevnte ikke gjorde noen alvorlige forsøk på å erobre eller skaffe seg militært overtak over det nordlige kongedømmet, var det en langvarig grensestrid som varte over en rekke konger på begge sider før den til sist ble bisatt.
I det 18. året av Jeroboams kongedømme, ble Abia, sønn av Rehabeam, konge av Judea. I løpet av sitt korte styre på tre år gikk Abia til betydelige anstrengelser til føre kongedømmet Israel tilbake under sin kontroll. Han møtte Jeroboam i et stort slag i Efraimfjellene. De bibelske kildene hevder at Abia hadde en styrke på hele 400 000 menn og Jeroboam hadde en styrke på nøyaktig det dobbelte, 800 000 menn, begge deler urimelig urimelig høyt. "Andre Krønikebok" nevner at Abia talte til Israels hær, ba dem underkaste seg og la riket bli forent igjen, men hans tale falt for døve ører. Abia samlet sine krigere med en frase som siden har blitt berømt: «Se, Gud er med oss, han går i spissen, og prestene hans blåser i trompetene og gir krigssignalet...» Til tross for at Jeroboam hadde latt en del av hæren falle Abias hær i ryggen, gikk Abia av med seieren og drepte hele 500 000 av Jeroboams menn, et antall som heller ikke er sannsynlig, men på linje med den øvrige informasjon.
Jeroboam ble forkrøplet av dette store nederlaget overfor Abia og var liten trussel mot kongedømmet Judea for resten av sitt styre. Han tapte også byene Betel, Jesjana og Efron.
Kort tid etter at Abia døde, døde også Jeroboam. Hans dynasti kom til sist å bli utryddet.
Kommentar på kildene.
Redegjørelsen for Jeroboams liv, slik som det også var med hans etterfølgere, avsluttes med den religiøse formelen «Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene han førte og hvordan han styrte, står skrevet i Israels-kongenes krønike». Krønikebøkene, som består av to deler, første og andre, er sannsynlig satt sammen av eller avledet fra disse kongenes egne skrivere, og er den sannsynlige kilden for de grunnleggende fakta om Jeroboams liv og styre, skjønt kompilatoren (eller flere) av de eksisterende Kongebøkene, som også består av tilsvarende to deler, har åpenbart gjort selektiv bruk av den og lagt til fiendtlige kommentarer.


Squaw Valley Ski Resort.
Lake Tahoe sett fra Squaw Valley
Squaw Valley Ski Resort i Placer County i California er et av de største og mest avanserte skisportsområdene i USA. Her ble Vinter-OL 1960 arrangert.


Agim Shabani.
Agim Shabani (født 14. februar 1988) er en norsk-albansk fotballspiller som spiller for Moss.
Han spiller midtstopper og høyreback, og debuterte for Fredrikstad i 2006. I sesongen 2007 fikk han tre røde kort på fire dager, først i tippeligaen, så på reservelaget til FFK, også i cupen mot Nybergsund IL-Trysil. Han scorte sitt første tippeligamål for FFK i bortekampen mot Glimt den 15. mars 2009. En kamp som endte 1-1.


Jusos.
Arbeitsgemeinschaft der Jungsozialistinnen und Jungsozialisten in der SPD (kort "Jusos") er ungdomsorganisasjonen i det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD.
En "Jugend-Sektion" (ungdomsavdeling) av "Sozialdemokratischen Vereins München" (München sosialdemokratiske forening) blir nevnt 3. februar 1914. Etter å ha blitt oppløst i 1931 på grunn av en intern strid i partiet, ble den grunnlagt på nytt i 1946. Organisasjonen bestod etter den andre verdenskrigen mest av tidligere frontsoldater, og var lojal mot partiets linje og forholdsvis sentrumsorientert. I 1969 skjedde et skifte, da ungdomsorganisasjonen beveget seg kraftig til venstre.
Alle SPD-medlemmer under 35 er automatisk medlemmer av Jusos, i tillegg er det mulig å bare være medlem av Jusos. I begynnelsen av 2005 tilhørte 49 400 SPD-medlemmer Jusos, og i tillegg hadde organisasjonen ca. 20 000 medlemmer som ikke tilhørte SPD.


ASP.NET.
ASP.NET er et webapplikasjons-rammeverk utviklet og markedsført av Microsoft. Rammeverket gir brukere muligheten til å programmere dynamiske websider, webapplikasjoner og webtjenester. ASP.NET ble først utgitt i Januar 2002 med versjon 1.0 av .NET Framework, og er etterfølgeren til Microsoft Active Server Pages (ASP). ASP.NET er bygget på Common Language Runtime (CLR).
Utvidelser.
"ASP.NET AJAX"
En utvidelse med både klient- og serverside komponenter for å programmere ASP.NET-sider som inneholder AJAX funksjonalitet.
"ASP.NET MVC Framework"
En utvidelse for å programmere ASP.NET-sider ved hjelp av MVC-arkitektur.


Sjur Miljeteig.
Sjur Miljeteig (født 4. januar 1974) er en norsk musiker (trompet).
Han er utdannet ved Foss videregående skole.
Med Markus Midré ga han ut "Fra mirakelarkivet" (1997). I duoen Friko har han og Peder Kjellsby gitt ut "Burglar ballads" (2003) og "Journey to Mandoola" (2006), fremført på henholdsvis Oslo Jazzfestival 2004 og 2006. Senere har han blitt kjent gjennom bl.a. Solveig Slettahjells ulike «Slow Motion»-grupperinger, samt utgivelser med ten-tetten Jaga Jazzist.
Han har også bidratt for Shining, Folk og Røvere samt på Crimetime Orchestras "Life is a beautiful monster" (2004).
Han er gift med Ane Dahl Torp.


Umoe IKT.
Umoe IKT var et norsk IT-konsulentselskap, som navnet sa eid av Umoe. Umoe IKT var en leverandør av IKT-utstyr, drifts-, konsulent- og kommunikasjonstjenester til bedrifter og organisasjoner i offentlig og privat sektor. Umoe IKT AS leverte tjenester innenfor integrasjon av tale-, data og videoløsninger. Umoe IKT ble etablert i 2004 etter oppkjøp av "Bravida IKT" fra Bravida. Senere har selskapet også kjøpt selskaper som ComputerLand Norge, Bro Consulting, Ulriken Consulting, Voop og iTet.
Umoe IKT ble i 2011 solgt til Atea, men uten datterselskapene Umoe iTet AS, Umoe Consulting AS og Making Waves AS, disse ble overført til Umoe AS innen sluttføring av oppkjøpet. iTet er senere solgt tilbake til selskapets ansatte.
Umoe IKT hadde 384 ansatte og kontorer i 16 byer rundt om i landet pr 2010, og oppkjøpet ble gjort med aksjer i Atea tilsvarende verdier for ca 155 millioner kroner.


Wolfgang Langhoff.
Wolfgang Langhoff (født 6. oktober 1901, død 25. august 1966) var en tysk skuespiller og regissør.
Han skrev blant annet boka "Myrsoldater", en bok om forferdelighetene i nazistiske konsentrasjonsleirer basert på egne erfaringer fra Börgermoor. Dette var boka som inspirerte Jens Bjørneboe til å bli forfatter.


McDonnell F3H Demon.
McDonnell F3H Demon var et amerikanske hangarskip-basert jetdrevet jagerfly. Flyet erstattet F2H Banshee og var i tjeneste fra 1956 til 1964.
Historie og utvikling.
Utviklingen av flyet begynte i 1949. Flyet ble konstruert rundt en enkelt Westinghouse J40 jetmotor som hadde en skyvekraft på hele 49 kN – tre ganger så kraftig som motoren som drev Banshee. Det var det første flyet som ble konstruert av McDonnell med bakovervinklede vinger og var blant de første amerikanske fly som var bevæpnet med missiler.
Prototypen fløy første gang 7. august 1951 og ble fløyet av testpiloten Robert Edholm. Den første flygning med det ferdige designet skjedde i januar 1953. Motoren viste seg å være en skuffelse, da den bare hadde halve den anslåtte ytselsen. Som om ikke det var ille nok var den også svært upålitelig. Av 35 F3H-1N som fløy med J40-motoren var 8 involvert i alvorlige ulykker. Dette resulterte i at alle fly med J40-motoren ble satt på bakken i påvente av en ny motor. Den foreslåtte F3H-1P rekognoserings-varianten ble aldri bygget.
Det beste alternativet var Allison J71-motoren som også var i bruk i B-66 Destroyer. F3H variantene som tok i bruk denne motoren fikk betegnelsen F3H-2N. Bruk av denne motoren gjorde det påkrevd med en større vinge og flyskroget måtte også endres. Da J71 kom i operativ drivt viste den seg å også være utilstrekkelig med for dårlig ytelse for et fly av Demons størrelse. Motoren hadde også en lei tendens til å kutte ut under flyging. Den første varianten med J71-motoren fløy første gang i oktober 1954. Et annet problemet med flyet var utskytningssetet – tidlige varianter virket av og til ikke, og måtte erstattes med et Martin-Baker-sete.
Til tross for alle disse problemene bestilte US Navy 239 eksemplarer av F3H-2 varianten, og de ble satt i drift i mars 1956. Totalt ble 519 F3H Demon bygget fram til produksjonen opphørte i november 1959. Det var den amerikanske marinens første allværs avskjæringsjager med radar (AN/APG-51).
Standard bevæpningen på F3H-2N var fire 20 mm Colt Mk 12 kanoner. I senere år ble ofte de to øvre kanonene utelatt. Senere varianter med betegnelsen F3H-2M var utstyrt med fire AAM-N-2 Sparrow missiler og senere også AIM-9 Sidewinder. Fly på oppdrag var bevæpnet med begge missilene. Under flåteforsvars-oppdrag var kanonene ikke i bruk, men de kunne installeres og tas i bruk når situasjonen tilsa det, slik som under Cubakrisen, når flyet potensielt kunne bli brukt mot overflatefartøy.
En rekognoserings-variant, F3H-2P, ble foreslått, men ble aldri bygget. Flyet forble den amerikanske marinens førstelinje jager fram til 1962, da den ble erstattet av F-4 Phantom II. Til tross for at flyet ble utviklet under Koreakrigen var det aldri i kamp, selv om det fløy over Libanon og Quomoy i 1958.
I 1962 fikk F3H den nye betegnelsen F-3. F3H-2N fikk den nye betegnelsen F-3C, mens F3H-2M ble MF-3B. F3H-2 fikk den nye betegnelsen F-3B.
Den siste skvadronen som var utstyrt med F-3 jagere, VF-161 'Chargers', utfaset F-3 til fordel for F-4 i september 1964.
På grunn av den utmerkede utsikten fra cockpiten fikk Demon kallenavnet «The Chair», eller «Stolen». Demon piloter ble da gjerne kalt "Demon Drivers" og mekanikerne som jobbet på Demon ble kalt "Demon Doctors".


Carl Morten Iversen.
Carl Morten Iversen (født 1. mai 1948 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (bass), sønn av jazzmusiker Arild Iversen. Han er kjent fra en rekke innspillinger, lenge vært sentral i Oslos jazzmiljø, ledet Norsk Jazzforbund (1972–75), Foreningen norske jazzmusikere, vært redaktør for Jazznytt og mottatt Buddyprisen 1988.
Den senere tid har han medvirket i Magni Wentzel sekstett.
Med Jon Eberson gitar har han på Curling Legs, gitt ut duoplatene "Jazz for men" (2001) og "Standards" (2003). Nå nylig utkom "Levende på Fyret" (2006), live fra Fyret der duoen har vært husorkester. Forøvrig er han generalsekretær i Norsk PEN.


Hrant Dink.
Fırat Hrant Dink (Հրանտ Դինք or Հրանդ Տինք) (født 15. september 1954 i Malatya i det østlige Tyrkia, død 19. januar 2007 i Istanbul) var en armensk journalist, kjent som forkjemper for den armenske sak. Han studerte zoologi, filosofi og litteratur ved Universitetet i Istanbul og ledet (siden 1996) det pro-armenske tidsskriftet Agos. Han mottok Bjørnsonprisen i november 2006 for sitt mangeårige arbeid for menneskerettighetene, to måneder før han ble drept i et attentat i Istanbul. Det akademiske året 2007–2008 ved Europa-colleget var oppkalt etter ham og Anna Politkovskaja.


Júlio Baptista.
Julio César Clement Pereira Baptista (født 1. oktober 1981 i São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Málaga CF. Han spiller også på det.
Tidlig karriere.
Kjent som «Beistet av Sevilla» og til og med «Brasils Steven Gerrard», begynte Baptista sin proffkarriere i 2000 for Sao Paulo, da som defensiv midtbanespiller. Han skårte 15 mål på 104 kamper totalt for klubben.
Han gikk til Spania og Sevilla i 2003. Mellom 2003-2005 spilte han 89 kamper og skårte 51 mål for Sevilla, da i en mer offensiv posisjon.
Real Madrid.
Han signerte fem-årskontrakt for Real Madrid 29.juli 2005, avtalen var verdt i overkant av 160 millioner norske kroner, eller 13 millioner pund. Han valgte den spanske hovedstatsklubben til fordel for Arsenal og henholdsvis Tottenham. Han valgte å ikke flytte på seg fordi han ville ha spansk statsborgerskap (måtte bo i Spania ca. et halvt år til). Det likte selvfølgelig ikke Arsenals manager Arsene Wenger, han syntes det var dumt at han valgte spansk pass til fordel for «the Gunners».
Men situasjonen endret seg straks, et halvt år etter var det mange som savnet Vieira i Arsenal og ville ha mer muskler til klubben. Det ble fort rykter om Julio Baptista (Real Madrid) og William Gallas (Chelsea), samtidig som Jose Antonio Reyes klaget på alt som var i Arsenal, å ønsket seg bort. Så da 31.august, siste dag før overgangsvinduet stengte, sent på kvelden ble det klart at Julio Baptista og Jose Reyes skulle bli byttelånt.
Utlån til Arsenal.
Han overtok Reyes' gamle nummer 9. Debuten hans kom 9. september mot Middlesbrough, da han kom inn som innbytter.innbytter for Brasil mot Argentina i en treningskamp, på nettopp sin nye hjemmebane, Emirates Stadium.
Det tar som regel tid for spillere fra La Liga i Spania og tilvenne seg i England, det tok det også for Baptista. Han virket treg og umotivert, og slet med spilletid. Arsenalsupporterne var utålmodige, men fikk opp litt av optimismen i ligacup-kampen mot Liverpool på Anfield, en historisk kamp der Arsenal vant 6-3, «Tanksen» Baptista scoret da fire av målene, pluss en straffebom, og storspilte sammen med Jeremie Aliadiere i Arsenals angrepsrekke.
Den kampen, sammen med første semifinalen i ligacupen mot Tottenham, var vel noe som kan kalles de eneste kampene han levert skikkelig i. Kampen mot Spurs, scoret han altså først et selvmål, deretter 2 mål og hjalp til at Arsenal fikk med seg 2-2, etter å ha ligget under 0-2. At han bommet på 3/3 straffespark i klubben sier litt.
Så da fikk Wenger nok, i noe som kan kalles et mislykket lån og Baptista returnerte til Real Madrid i sommeren 2007.
Retur til Madrid.
Nå for tiden spiller han bedre i Real Madrid enn i Arsenal, og er tilbake. Samtidig som Arsenals erkerivaler Tottenham snuser på spilleren, og ser etter en mulig overgang i januar. Også portugisiske Benfica er ute etter spilleren, ifølge Goal.com. Og spilleren som "fikk" han til Arsenal, Jose Antonio Reyes, ble solgt til Atletico Madrid av Arsenal, ettersom Real ikke var altfor villige til å beholde ham.
Brasil.
Julios landslagsdebut var 4.juni 2001 mot Japan i Confederations Cup i Ibaki i Japan (0-0). Han ble ikke tatt ut til VM-troppen for brasilianerne i VM 2006. Men han ble med til Copa America sommeren 2007, gjorde det bra der og scoret 3 mål, et av dem i 3-0 seieren over Argentina i finalen. Tross å ikke stille med sitt sterkeste mannskap, tok altså Brasil, med Gilberto Silva som kaptein å hentet Copa America, som tilsvarer EM, hjem for 8.gang.


Mari Toft.
Mari Toft (født 11. mars 1953), også kjent under psevdonymet "Syphilia Morgenstierne", er norsk journalist og anarkist.
Toft var mellom 1975 og 1982 medredaktør og svært produktiv bidragsyter i Gateavisa. I 1983 startet hun tidsskriftet "XS", som utkom i ett nummer. Hun startet og redigerte tidsskriftet "Prosa", som kom ut fra 1995 til 1999. Hun har også utgitt en rekke bøker. Toft er blitt betegnet som en av de første utøvere av «new journalism» eller «gonzojournalistikk» i Norge. Hun driver i dag forlaget "Fritt og vilt" under signaturen «nytenkning». Våren 2007 ble hun ansatt som redaktør av tidsskriftet "Bok og bibliotek", men sa opp sin stilling august samme år i protest overfor styrets ledelse.
Toft begynte i 1970-årene å kalle seg "Syphilia Morgenstierne". Av denne grunnen ble Toft anmeldt for å bruke et beskyttet navn. Toft ble ilagt en bot som hun nektet å betale, og saken havnet i rettsvesenet. Hun vant fram med retten til å bruke navnet som litterært psevdonym.


Isoflavoner.
Isoflavoner er fytoøstrogener, dvs. plantestoff som bl.a kan påvirke østrogenreseptorer i kroppen, men som ikke er hormoner.


Julie Skarland.
Julie Skarland (født 1960 i Trondheim) er en norsk motedesigner med internasjonal suksess.
Av utdanning har Skarland et års arkitektstudium og svennebrev fra Tillskärerakademiet i Stockholm. Har også studert motedesign ved Studio Bercot i Paris og designet eget merke, «Julie Skarland», som selges i Japan, USA, England, Italia og Norge i tillegg til hennes butikk i Paris.
Om sin egen stil forteller Skarland at den er inspirert av motemetropolen Paris og blandet med norske bakgrunn. Siden 1991 har hun laget kolleksjoner under eget navn og åpnet i 1998 sin første butikk i rue Condorcet i Paris. Her har hun i dag også sitt atelier. Hun har hatt motevisninger og presentasjoner av kolleksjonene på motemesser i Paris, Milano, New York, Oslo, Tokyo og Osaka. Japan har fra første stund vært hennes største kundegruppe.
I 2003 ble hun tildelt prisen "Årets designer" under Oslo Fashion Awards.
Skalrald jobber nå (2006) i India, der hun produserer en økologisk kolleksjon basert på indiske råstoffer og lokal arbeidskraft. Den skal etter planen vises på Oslo fashion week i august 2007.


Storstockholm.
Storstockholm eller Stor-Stockholm er navnet på storbyregionen som omfatter kommunen Stockholm med de omliggende kommunene. I Storstockholm inngår alle kommuner i Stockholms län, bortsett fra Norrtälje, Nykvarn, Södertälje og Nynäshamn. Begrepet brukes iblant feilaktig om hele länet (f.eks. i firmanavn som AB Storstockholms Lokaltrafik), og ofte bare om tettstedet Stockholm.
Regionen.
Storstockholm i Stockholms län. Kommunen Stockholm i oransje, andre kommuner i storbyregionen i gult.
Storstockholm som region brukes ofte til statistiske formål, og i dag bor det om lag 2,1 millioner mennesker i Storstockholm. Det er den største storbyregionen i Sverige, fulgt av Storgöteborg og Stormalmö.
Storstockholm er Sveriges administrative sentrum – både riksdagen, regjeringen og kongehuset finnes i regionen. Storstockholm har tette forbindelser med tog og fly. Sveriges største flyplass, Arlanda, ligger i regionen. Bromma lufthavn og Stockholm C er også viktige knutepunkt for kommunikasjonene med andre byer.


David Parlett.
David Parlett (født 1939 i London) er en engelsk spillkonstruktør, spillforsker og spilleboksforfatter. Han er regnet for verdens ledende autoritet innenfor kortspillenes historie. Parlett er blant annet oppfinner av brettspilet "hare og skilpadde" og flere originale kortspill, blant andre 99. Han er forfatter av de to anerkjente spillhistoriene "The Oxford Guide to Card Games" og "The Oxford History of Board Games" samt "The Penguin Encyclopedia of Card Games." Denne er i dag verdens mest komplette fortegnelse over og beskrivelse av kortspill. David Parlett har dessuten vært konsulent for kortspillsscener i tallrike britiske og amerikanske spillefilmer.
Han har en universitetsgrad i fransk og tysk fra universitetet i Aberystwyth i Wales og har i tillegg til sitt ludologiske forfatterskap også utgitt lærebøker i språk, samt en engelsk oversettelse av Carmina Burana.


Mircea Eliade.
Mircea Eliade (uttale ˈmirt͡ʃe̯a eliˈade født i București, død 22. april 1986 i Chicago) var foreleser ved École des Hautes-Études i Sorbonne i Paris og senere professor ved University of Chicago, religionshistoriker, essayist og forfatter.
Etter oppveksten i București studerte han filosofi og yoga i India. I en årrekke bodde og underviste Eliade i Paris og deretter mange år i Chicago. Eliades hovedverk er "De religiøse ideers historie" (1976–84), dansk oversettelse i tre bind (1983–1986). Svært kjent er også "Das Heilige und das Profane" fra 1949 (på norsk: "Det hellige og det profane" (ISBN 82-05-31171-4) 1957). På norsk forefinnes også "Sjamanisme" fra 1998, opprinnelig utgitt på fransk i 1951.
Eliade er betraktet som en vitenskapelig nybrottsmann og en som man ikke kommer forbi innen religionshistorie. Men han er også en omstridt forfatter fordi han fremstår som en formidler av en universell essens i all religion og spiritualitet. Han er også blitt kritisert for å ha hatt fascistiske sympatier i ungdomsårene i Romania – selv om det er lite som tyder på noen påvirkning fra dette i hans forfatterskap.


Network Monitoring Interface Card.
Network Monitoring Interface Card("NMIC") er et nettverkskort, men ulikt et standard nettverkskort, så er NMIC designet for passivt, (og stille), lytte på et nettverk. På et funksjonelt nivå kan NMIC skille seg fra NIC på den måten at et NMIC kanskje ikke har en MAC-adresse, kan mangle evne til å transmittere, og kan ikke annonsere sin tilstedeværelse på et nettverk. Advanced Network Monitoring Interface Cards kan inkludere muligheter for å overta CPUintensiv prosessering fra systemets CPU, presis tidsmåling, trafikkfiltering, og mulighet for å utføre andre applikasjon spesifikk prosessering.
NMIC er vanligvis brukt til innbrudd oppdagelse og forbygging (IDS/IPS), avlytting, flytanalyse, nettverksovervåking, og protokollanalysator.
Utbredelsen av MMIC-kort er begrenset, siden alle nettverkskort også kan brukes til dette, ved at kortet settes i "promiscous mode". og er to eksempler på programmer som gjør nettopp dette.


Stavanger bispedømme (1125–1682).
Stavanger bispedømme (1125–1682) er et av Norges fem tidligste bispedømmer, og kan ha blitt opprettet på 1120-tallet. De første, tre katolske bispedømmene i Norge ble opprettet i (1070) med sete i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble antallet bispedømmer utvidet til fem, og blant disse Stavanger. Det har vært vanlig å tidfeste byen Stavanger til samme år som bispedømmets grunnleggelse. Det er mulig at det var en biskop i Stavanger også før dette.
Middelalderens Stavanger bispedømme omfattet Rogaland, dagens to Agderfylker, Hallingdalen i dagens Buskerud og Valdres i dagens Oppland samt sognene Røldal og Eidfjord i dagens Hordaland.
Stavanger ble etter noen få års opphold videreført som stift etter reformasjonen i 1537. I 1682 ble bispesetet flyttet fra Stavanger til Kristiansand, dels på grunn av nedgangstider i byen Stavanger, og delvis som del av et politisk ønske fra kongen i Danmark om å styrke den nye byen Kristiansand. Bispedømmet hadde samme utstrekning etter flyttingen, og forandret navn til Christianssand stift. I 1918 endret det så navn igjen til Agder bispedømme.
I 1925 ble et nytt Stavanger bispedømme opprettet ved at området tilsvarende Rogaland fylke ble utskilt fra Agder.


Matematisk analyse.
Matematisk analyse (også kalt kalkulus, eller bare analyse'") er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon. Ofte blir matematisk analyse regnet som et eget område i matematikken, og den består av et sett metoder og verktøy for å analysere funksjoner.
Metodene i den matematiske analysen har en rekke anvendelsesområder. I sin mest grunnleggende form bruker vi derivasjon til å regne ut stigningen på grafen til en funksjon, men det kan også brukes til å finne akselerasjonen eller farten til et legeme i bevegelse på et bestemt tidspunkt. På samme måte kan integrasjon i sin mest grunnleggende form brukes til å regne ut arealet under kurven til en funksjon. På et litt mer avansert nivå kan integrasjon brukes til å beregne volum, lengden til linjestykker, arbeidet som gjøres av en pumpe som pumper opp væske fra en beholder, eller mengden av snø på en parkeringsplass etter flere snøfall.
Analysens utvikling på 1600-tallet og 1700-tallet i Europa hadde også sterk innflytelse på fysikkens utvikling. I dag brukes matematisk analyse i stor grad i blant annet fysikk, økonomi, statistikk og medisin. Metoder fra analysen brukes ofte når en skal finne en optimal løsning på et problem som kan uttrykkes matematisk.
Analysens historie.
Historikere regner med at matematisk analyse har sine røtter helt tilbake til matematikerne i Antikkens Hellas. [Den hellenistiske matematikeren Eudoxos hadde blant annet en metode for å regne ut arealer av flater og volumer av legemer, som regnes som en tidlig forløper for integrasjon. Arkimedes utviklet disse ideene videre til en heuristikk som minner om integralregning. Etter Arkimedes skjedde ikke noe viktig med utviklingen av analysen på nærmere 500 år.
I 499 brukte den indiske matematikeren og astronomen Aryabhata infinitesimaler, og han uttrykte også et astronomisk problem som en differensialligning. Denne differensialligningen ble utviklet videre i en kommentar av Manjula på 900-tallet, og til slutt ledet denne differensialligningen Bhaskara til å utvikle en rekke grunnleggende ideer i matematisk analyse på 1100-tallet. Bhaskara var også den første som definerte den deriverte som en grenseverdi.
Selv om den matematiske analysen altså har sine røtter helt tilbake i oldtiden, er det først på midten av 1600-tallet at de mer generelle teknikkene knyttet til grenser og infinitesimaler dukker opp. Da Fermat og Descartes grunnla den analytiske geometrien i 1637 fikk en også et verktøy for å gjøre mer omfattende beregninger for generelle kurver. Disse oppdagelsene ledet både Fermat og Descartes til å utvikle regnemetoder for å studere maksimalverdier og tangenter.
I årene etter var det flere som jobbet med problemer knyttet til tangenter, men fullstendige derivasjonsteorier slik vi kjenner dem i dag ble først utviklet av Isaac Newton og Gottfried Wilhelm Leibniz. De to oppdaget også sammenhengen mellom integrasjon og derivasjon, og de gjorde sine oppdagelser uavhengig av hverandre og omtrent samtidig. Begge regnes som grunnleggere av den matematiske analysen.
Derivasjon.
Den deriverte til en kurve definert ved en funksjon "f"("x") kan ses på som stigningen til sekanten mellom to punkter som skjærer kurven i "x" og "x+h", og så la avstanden "h" mellom de to punktene bli mindre og mindre.
Den deriverte angir den momentane endringen til en funksjon ("f"("x")) per endring av funksjonsargumentet ("x"). For reelle funksjoner av en variabel kalles denne verdien for funksjonens stigningstall. Stigningstallet er definert som stigningen til tangenten til funksjonen i punktet og kan estimeres ved hjelp av sekanter. Et viktig spørsmål knyttet til om en funksjon er deriverbar eller ikke er om den er kontinuerlig overalt. Ikke alle funksjoner er deriverbare overalt. For eksempel kan en funksjon være diskontinuerlig eller ha en loddrett tangent i et punkt, og da vil den deriverte være udefinert for dette punktet.
og vi kaller denne størrelsen for den deriverte til "f" i punktet "x".
Derivasjon er et sentralt emne i matematisk analyse, og det blir mye brukt i forbindelse med kurvedrøfting. Ved hjelp av ulike teknikker knyttet til derivasjon, kan vi blant annet finne maksimums- og minimumspunkter for kurver. Vi skiller mellom globalt maksimum og minimum, som er absolutte maksimums- og minimumspunkter på en kurve, og lokale maksimum og minimum. Andre egenskaper ved kurver som vi kan analysere ved hjelp av derivasjon er hvorvidt en kurve er konveks eller konkav innenfor et bestemt intervall, og vi kan også bruke derivasjon til å bestemme eventuelle asymptoter til en kurve.
Integrasjon.
Integrasjon kan ses på som beregning av arealet under en kurve definert ved "f"("x"), mellom to punkter (her "a" og "b"), ved å dele opp området i stadig mindre deler og så summere disse delene.
Helt fra ganske tidlig i menneskehetens historie har det knyttet seg interesse i å finne størrelsen til ulike geometriske objekter. Så lenge figurene har rette kanter og flater kan slike problemer løses ganske lett, men når kanter og flater er krumme blir problemene straks mye vanskeligere. Integrasjon kan blant annet brukes til å gjøre beregninger av areal og volum.
Prosessen for å finne integralet kalles integrasjon, og i sin enkleste form dreier det seg om å derivere baklengs. Noen funksjoner er så uregelmessige at det ikke er mulig å definere arealet under grafen ved hjelp av integrasjonsteknikker, men det fins også ulike tilnærmingsteknikker for å finne integralet til slike funksjoner. En setning i analysen sier at enhver monoton funksjon er integrerbar.
Analysens fundamentalteorem.
Den grunnleggende oppdagelsen til Newton og Leibniz var at integrasjon og derivasjon var omvendte regningsarter. Dermed kunne en løse integrasjonsoppgaver ved å finne den antideriverte, i stedet for å bruke arbeidskrevende summasjoner, slik en hadde gjort tidligere. Det teoretiske grunnlaget for denne metoden finner vi i det som kalles for analysens fundamentalteorem.
Og den deriverte til funksjonen "F(x)" blir da lik "f(x)".


Eubie Blake.
James Hubert «Eubie» Blake (født 7. februar 1887 i Baltimore, død 12. februar 1983 i Brooklyn) var en amerikansk jazzmusiker (piano) kjent som pioneer innen stride piano og som norgesvenn.
Hans spilte orgel som 6-åring (1893), debuterte profesjonelt i Pennsylvania (1901), flyttet til New York (1906) der han fikk trykt sin første komposisjon "Chevy chase" (1914). Med Noble Sissle spilte han i band og skrev låter, den første "It's all your fault" (1916) og, etter krigsperioden, Broadway-musikalen "Shuffle along" (1921) for bl.a. Josephine Baker, Paul Robeson og Adelaide Hall. Derpå kom en kortvarig "Elise", "In Bamville" (omdøpt "The chocolate dandies", 1924), samt en Europaturne (1925) hvorfra Sissle valgte å bli boende; de ga senere ut den Grammy-nominerte "86 years of Eubie" (1968).
Blake skrev ellers jazzklassikerne "Charleston rag" (opprinnelig kalt "Sounds of Africa" i 1905, utgitt 1919), "Memories of you" fra musikalen "Blackbirds" (1932), "Love will find a way" og "I'm just wild about Harry". Musikalen "Eubie!" ble fremført på Broadway (1978), og Blake mottok Presidentens frihetsmedalje (1982). Han var æresdoktor ved Rutgers University (1974), University of Maryland (1978),
Dartmouth College (1979), Morgan State University (1979), Howard University (1982). Etter hans bortgang kom han på
frimerke (1995) og fikk sitt navn tilegnet "James Hubert Blake High School" i hjemstaten (1998).
Blake gjestet Moldejazz (1973) der han spilte med Paul Bley.
Med Ophelia Ragtime Orchestra spilte han på Club 7 (1977), og Morten Gunnar Larsen som ble nær venn av Blake, dedikerte derpå "Memories of Eubie" til dette møtet. Blake skrev også "Randi's Rag" dedikert til Randi Hultin som han hadde samarbeidet med.
«Memories of you» er kjenningsmelodien til "Nitimen" i NRK.


Sør-Koreas flagg.
Det eldste overlevende avbildningen av flagget trykket i den amerikanske marinens bok "Flags of Maritime Nations" i juli 1882.
Sør-Koreas flagg er hvitt med et Yin og yang-symbol i rødt og blått i midten. Rundt dette merket står fire symbol fra det gamle verket I Ching i hvert hjørne. De fire trigrammene representerer de fire kinesiske filosofiske ideene om universet: harmoni, symmetri, balanse og sirkulasjon.
Flagget ble utformet i 1882 under kong Gojong av Bak Yeong-hyo, den koreanske ambassadøren til Japan. Kongen utropte det som det offisielle flagget for landet den 6. mars 1883. Sør-Korea benytter samme flagg som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Flagget har størrelsesforholdet 2:3.
Historie.
Flagget ble benyttet som symbol for motstandsbevegelsen under den japanske okkupasjonen, som henrettet de som var i besittelse av flagget. Etter uavhengigheten i 1945 tok både Nord-Korea og Sør-Korea versjoner av flagget, men Nord-Korea endret senere flagget sitt til et mer Sovjet-inspirert etter tre år.
Orlogsgjøs.
Sør-Koreas sjøforsvar benytter en orlogsgjøs som er blå og har en variant av nasjonalflagget i kantonen. Denne varianten har korslagte ankere og mangler symbolene.
Presidentflagg.
Flagget for republikken Sør-Koreas president er blått og viser to gule fugler og en blomst. Størrelsesforholdet er 2:3.
Konstruksjon.
500px


Mount Kenya.
Mount Kenya er det høyeste fjellet i Kenya, og det nest høyeste i Afrika, bare Kilimanjaro er høyere. De høyeste toppene er "Batian" (5 199 moh), "Nelion" (5 188 moh) og "Lenana" (4 985 moh). Mount Kenya massivet ligger sentralt i Kenya, like sør for ekvator og ca. 140 km nordøst for hovedstaden Nairobi.
Mount Kenya ligger i nasjonalparken og verdensarvområdet Mount Kenya nasjonalpark.


Bergslagen.
Bergslagens vann og tettstederBergslagen er et ikke presist avgrenset geografisk område i Sverige som omfatter de nordlige og vestlige delene av landskapet Västmanland, inkludert de nordlige delene av Örebro län som inngår i Västmanlands landskap, det sørøstlige Värmland og sørlige Dalarna. En videre definisjon av Bergslagen omfatter også deler av Närke, Östergötland, Uppland og Gästrikland. Bergslagen er mest kjent for gruvedrift og metallindustri.
Siden middelalderen har steinbrudd og smelting av malm hatt stor betydning i området. Videreforedlingen skjedde ofte utenfor Bergslagen. Fra siste del av 1800-tallet, da metallindustrien ble rammet av økt konkurranse, har dette imidlertid forandret seg til Bergslagens fordel. Fremdeles setter metallindustrien sitt tydelige preg på regionen. Synkende jernmalmpriser og utenlandsk konkurranse på 1960- og 70-tallet har imidlertid ført til at samtlige jernmalmgruver i dag er nedlagt. Den siste, i Grängesberg, ble nedlagt i 1989. Det utvinnes imidlertid fremdeles andre metaller og mineraler.


Randi Hultin.
Randi Winnifred Hultin (pikenavn "Linden"; født den 9. januar 1926 i Oslo; død 18. mars 2000 samme sted) var en internasjonalt kjent norsk jazzkritiker og impresario.
Hultin studerte under Per Krohg og var utdannet billedkunstner. Sammen med ektefellen, jazzpianisten Tor Hultin, arrangerte hun jamsessions med besøkende jazzmusikere som Count Basie, Stan Kenton, Dizzy Gillespie, Roy Eldridge, Stan Getz og Ray Brown. Senere var hun på egen hånd vertskap for
Keith Jarrett, Charles Lloyd Quartet, Phil Woods, Sonny Clark, Hampton Hawes, Jaki Byard, Tommy Flanagan, Dexter Gordon, Chet Baker, Louis Armstrong og Eubie Blake.
I tillegg til sitt arbeid i Norsk Hydro (1945-93) utferdiget hun illustrasjoner for Verdensrevyen og skrev en lang rekke anmeldelser for Filmjournalen (1958-), Dagbladet (1960-83), Aftenposten (til 1990), etterhvert også for NRK. Hun skrev for internasjonale tidsskrifter som "Jazz forum" (Polen), "Jazz journal international" (England) og amerikanske Down Beat, og i alle år for norske Jazznytt.
Randi Hultin døde av kreft i år 2000. Året etter ble "Randi Hultins Stiftelse" etablert; den forestår bl.a. utdelingen av den årlige "Randi Hultin Minnepris". Hallgeir Pedersen mottok som den første prisen i 2002. Boligen i Gartnerveien er tiltenkt brukt som jazzmuseum.
__NOTOC__
En rekke komponister dediserte verk til Randi Hultin, deriblant
Eubie Blake med "Randi's Rag" (1977),
Phil Woods med "Randi",
Silje Nergaard med "Port of Call" (2000),
Dave Brubeck med "Elegy" (2001) og
Jon Eberson med "Ballade for Randi" (Standards, 2003).
I 1989 ble det laget en flere episoders TV-serie ved navn "Randi's jazz" som også ble vist i New York City.


Metamatematikk.
Metamatematikk er den matematiske betraktningen av matematikkens grunnlag. Fokus i metamatematikken er blant annet på å finne ut hva man kan bevise med matematiske systemer.
Metamatematikk er sterkt knyttet til matematisk logikk, og historien til disse to feltene overlapper hverandre i stor grad. En regner ofte med at det var den tyske matematikeren Gottlob Frege som startet med de første metamatematiske refleksjoner. I 1920 presenterte så matematikeren David Hilbert følgende utfordring: Er det mulig å sette opp et fullstendig og motsetningsfritt aksiomsystem som grunnlag for matematikken? Dette arbeidet ble kjent som Hilberts program, og dette arbeidet med å analysere matematikkens grunnlag satte sitt preg på metamatematikken. Arbeidet med Hilberts program fikk en alvorlig knekk da logikeren Kurt Gødel presenterte sitt ufullstendighetsteorem. Her beviste han at det ikke er mulig å lage noe aksiomsystem som oppfyller alle kravene til Hilbert.
Senere har det blitt gjort mer eller mindre vellykkede forsøk på å sette opp motsetningsfrie aksiomsystem for avgrensede deler av matematikken. Etter viktige bidrag fra blant andre den norske matematikeren Thoralf Skolem, klarte den tyske matematikeren Gerhard Gentzen å formulere et bevis for at den såkalte Peano-aritmetikken var motsetningsfri.


Stadsholmen.
Stadsholmen er det historiske navnet på en øy i sentrum av Stockholm. Sammen med de små øyene Riddarholmen og Helgeandsholmen utgjør den bydelen Gamla stan. Øya måler ca. 0,33 km² og har en strandlinje på om lag 2,2 km.
Navnet «Gamla stan» kan også vise til selve øya; navnet Stadsholmen brukes ikke så ofte i dagligtale.
På Stadsholmen ligger Stockholms slott, den svenske monarkens offisielle residens.


Betty Friedan.
Betty Naomi Goldstein Friedan (født 4. februar 1921 i Peoria, Illinois, USA, død 4. februar 2006 i Washington D.C., USA) var en amerikansk-jødisk feminist, debattant, aktivist og forfatter.


Uniform Resource Locator.
En URL (Uniform Resource Locator) er en subtype av URI hvor man identifiserer og navngir en ressurs ved hjelp av lokaliseringinformasjon eller ressursens adresse. I all praktisk betydning så er URL et synonym for URI.
URL syntaks.
Enhver URL starter med et skjemanavn som definerer URLens navnerom, dens mening og syntaks for den resterende delen av URLen.
URL som lokator.
I sin nåværende tekniske betydning, en URL er en URI som i tillegg til å identifisere en ressurs, også sørger for en måte å lokalisere ressursen.


C.P. Snow.
Charles Percy Snow, Baron Snow (født 15. oktober 1905, død 1. juli 1980) var en engelsk vitenskapsmann og forfatter. Han er kanskje mest kjent for "De to kulturer" (1959), hvor han hevdet at det knapt er noen som helst kommunikasjon mellom humaniora og naturvitenskapene. Snow var kommandør av Order of the British Empire.


Whist.
Whist er et engelsk kortspill, som ble utviklet på 1700-tallet fra ruff and honours. Spillet har 4 spillere, og det spilles med 52 kort. Det går ut på å ta stikk sammen med en makker. Hver spiller får 13 kort og kortgiverens siste kort slås opp som trumf, alternativt spilles det uten trumf.
I de nordiske landene spilles whist typisk med en grand-melding, hvor melderen og makkeren hans skal ta minimum sju stikk, og en nolo-melding, hvor melderen og makker skal ta mindre enn sju stikk for å vinne.


Stockholm (tettsted).
"Denne artikkelen handler om tettstedet Stockholm. For kommunen "Stockholm", se Stockholm. For andre betydninger, se Stockholm (andre betydninger)."
Stockholm er Sveriges største tettsted og eneste millionby. Den ligger i Stockholm kommune og ti tilgrensende kommuner på grensen mellom landskapene Södermanland og Uppland. Stockholm er Sveriges hovedstad.
Utstrekning.
Stockholm er landets største tettsted både i areal og folketall, og det som strekker seg over flest kommuner. Tettstedet omfatter byen Stockholm og mesteparten av byens forsteder. Siden SCBs definisjon av et tettsted angir at avstanden mellom bebygning skal være maksimalt 200 meter, faller enkelte relativt nærliggende områder utenfor, og utgjør i stedet egne tettsteder. Eksempler på dette er bebyggelsen i Lidingö og Hästhagen (Nacka) i Nacka.
Tettstedet har vokst fram gjennom lang tid ved at ny bebyggelse har kommet til den eldre, samt ved at tidligere separate tettsteder har vokst sammen. Tettstedet Stockholm er ikke det samme som Storstockholm, som er et større område.
Kommunefordeling.
31. desember 2010 ble befolkningen oppgitt til 1 372 565 på et areal på 381,71 kvadratkilometer. Dette gir en befolknnigstetthet på 3596 innbyggere/km².
Tettstedsavgrensninger utføres av SCB, Sveriges statistiske sentralbyrå, hvert femte år.
Kollektivtrafik.
Kollektivtrafikken i Stockholm inngår som en integrert del av AB Storstockholms Lokaltrafik.
Undergrunnsbanen.
Stockholms (og Sveriges eneste) tunnelbane er en stor og meget viktig kommunikasjonsled for Stockholms innbyggere. Den går i sin helhet innenfor tettstedet. I banelengde ligger Stockholms tunnelbane på 13. plass blant verdens tunnelbaner. Den er dermed den største i forhold til folkemengden i byen den betjener. Den har 110 km sporlengde og 100 stasjoner, fordelt på tre linjer (grønn, rød og blå).
thumb


Liste over spill til Xbox 360.
Dette er en Liste over spill til Xbox 360'". Den inneholder spill som både er under utvikling og annonsert, samt spill som er lansert.Listen er organisert alfabetisk med produsenten etter tittelen. Spill som bare er annonsert har en utgivelsesdato. Listen inkluderer ikke Xbox Live Arcade-spill.
Spill som er publisert eller er annonsert.
L.
•"((The Lord of the Rings: Conquest – Electronic Arts.


Frantz Fanon.
Frantz Fanon (født 20. juli 1925, død 6. desember 1961) var en franskspråklig forfatter, psykiater og politisk teoretiker, opprinnelig fra den franske kolonien Martinique. Fanon har særlig hatt innflytelse med sine tanker om Vestens imperialisme.


Konrad Lorenz.
Konrad Zacharias Lorenz (født 7. november 1903 i Wien, død 27. februar 1989 i Wien) var en østerriksk zoolog, dyrepsykolog og ornitolog.
Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973. Lorenz ble i 1969 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.


Asiatisk løve.
Asiatisk løve ("Panthera leo persica") er den eneste nålevende underarten av løve ("Panthera leo") som holder til utenfor Afrika, nærmere bestemt i Asia.
Beskrivelse.
Asiatisk løve skiller seg fra de afrikanske gjennom å være gjennomgående noe mindre. Løvinnene veier normalt ca. 120-180 kg, hannene ca. 150-250 kg. Lengden er henholdsvis 140-175 cm hos hunner og 170-250 cm hos hanner.
Asiatisk løve har også en rikere behåring på haledusken og mer behåring på albuene, samt hudfolder i lengderetningen på magen. Hannene har dessuen mindre rik mankeprakt enn sine afrikanske artsfrender. Anatomisk er det også en forskjell på skallen. Asiatiske løver har to små hull på hver side av skallen som gir passasje til nervebaner og blodkar til øynene, mens afrikaske løver bare har ett hull på hver side. Det er også genetiske forskjeller, men disse er relativt små.
Asiatiske hannløver har mindre harem (ofte bare 2-3 hunner) og territorier enn sine afrikanske slektninger.
Utbredelse.
I Asia finnes det nå løver kun i et svært begrenset område i delstaten Gujarat i India, nærmere bestemt i "Gir Forest reservatet" på grensen mellom Junaghad og Amreli. I tidligere tider fantes det løver fra Hellas i vest til sentrale strøk av India i øst.
Asiatiske løver trives helst i kratt- og småskog, samt teakskog.
Levetid.
Asiatiske løver lever lenger enn sine afrikanske artsfrender. Gjennomsnittsalderen er 17-18 år blant løvinner, men det finnes eksempler på at de kan bli nærmere 21 år gamle. Hannene blir gjerne omkring 16 år gamle.
Status og trusler.
I 2000 estimerte IUCN/SSC Cat Specialist Group (Nowell, K., Breitenmoser, U., Breitenmoser, C. & Jackson, P.) at totalbestanden av asiatisk løve var på omkring 250 voksne individer, samtidig som den fikk endret status fra "truet" til "kritisk truet" (CR C2a(ii)). Underarten står også på CITES Appendix I liste over truete arter.


Tomm Berntsen.
Tomm Berntsen (født 1954) er en norsk forretningsmann som var mest kjent for mediaselskapet VIP Scandinavia.
Berntsen ble kjent i media for å ha startet selskapet VIP-Scandinavia sammen med Randolf Lie i 1981. Selskapet kjøpte videorettigheter og leide de ut. Det ble etter hvert en rivende utvikling der VIP Scandinavia kjøpte andre selskaper innen film og videobransjen. Men i mars 1987 sprakk boblen. Selskapet hadde da lån på 200 millioner kroner, og klarte ikke å gjøre opp for seg. Økokrim mente at gjorde seg skyldig i grov økonomisk utroskap og bedrageri av om lag 87 millioner kroner. I 1997 satte Høyesterett punktum. Berntsen og Lie fosøkte å anke sin sak til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, men domstolen ville ikke ta saken.
De to ble dømt til tre år og seks måneders fengsel, men hele straffen ble gjort betinget.
Berntsen har siden slutten av 80-tallet bodd i Spania.
Berntsen var en av de mest omtale jappene i Norge på 1980-tallet.


Gram-positiv bakterie.
a>-bakterier (mørke fiolette staver). De andre store cellene er hvite blodlegemer.
Gram-positive er en klasse bakterier som kjennetegnes ved at de lar seg farge av krystallfiolett ved gramfarging. Gram-positive bakterier er blå eller fiolette ved mikroskopering, mens gram-negative er røde eller rosa. Forskjellen skyldes at celleveggen har et tykkere peptidoglykanlag hos de gram-positive bakteriene.
Eksempler på gram-positive bakterier er melkesyrebakterier, stafylokokker, streptokokker, Bacillus, Listeria, enterokokker og Clostridium.


Benjamin.
Benjamin er et mannsnavn dannet av det hebraiske navnet בִנְיָמִין ("Binjamin"). "Ben" betyr «sønn», mens det andre navneleddet kan være dannet av "jamin", som kan bety «høyre hånd», «lykke» eller «syd», eller av "jamim", som betyr «dager» eller «år».
Navnet er brukt i Tanakh, den hebraiske bibelen, og er der navnet på den yngste av Jakobs tolv sønner, som regnes som stamfedre for Israels tolv stammer. "Se Benjamin (Bibelen)"
Navnet Benjamin har blitt gitt betydningen «trøstens sønn» på grunn av teksten i 1 Mos 35,16-20, hvor faren Jakob gir sin yngste sønn dette navnet siden hans mor Rakel døde under fødselen. Rakel ville forøvrig selv at barnet skulle hett "Benoni", «sorgens sønn».
Utbredelse.
Benjamin var det mest populære navnet på nyfødte i Chile i 2005. Navnet er også populært i Australia og New Zealand. Navnet er også noe brukt som etternavn.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Benjamin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Benjamin var et populært navn på norske guttebarn på 1990- og 2000-tallet.
Kjente personer med navnet.
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Bromma (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Bromma bydelsområde er markert med brunt.
Bromma er et bydelsområde i Västerort i Stockholm med ca. 59 000 innbyggere. Bydelsområdet omfatter følgende bydeler: Abrahamsberg, Alvik, Beckomberga, Blackeberg, Bromma Kyrka, Bällsta, Eneby, Höglandet, Mariehäll, Nockeby, Nockebyhov, Norra Ängby, Olovslund, Riksby, Smedslätten, Stora Mossen, Södra Ängby, Traneberg, Ulvsunda, Ulvsunda industriområde, Äppelviken, Åkeshov, Åkeslund og Ålsten.


Brøndby IF.
Brøndby IF er en dansk fotballklubb, som ble stiftet den 3. desember 1964. Den ble stiftet etter en sammenslåing av fotballklubbene "Brøndbyøster Idrætsforening" og "Brøndbyvester Idrætsforening". Klubbens draktfarger er blå bukser og sokker, samt gule trøyer.
Historie.
Brøndby IF hadde fra begynnelsen flere idrettsgrener i foreningen, men omkring 1970 ble klubben oppdelt etter de enkelte idrettsgrenene. Fotballklubben beholdt navnet, og borgermester Kjeld Rasmussen ble den første formann i klubben. I januar 1973 ble han avløst av Per Bjerregaard, som siden den gang har vært klubbens formann. En ny utskiftning kom i 2008, da Per Bjerregaard trakk seg fra posten som administrerende direktør for å bli formann. Islendingen Herman Haraldsson tok over styringen av klubben, og kom fra en stilling i mediene.
Klubben har utmerket seg både nasjonalt og internasjonalt bl.a. ved å kvalifisere seg til Champions League i 1998/99, som den andre danske klubb, samt at klubben kvalifiserte seg til UEFA-cupens gruppespill, som første danske klubb i 2005/06.
Opp gjennom 1980-årene ble Brøndby IFs rolle i dansk fotball blitt mer og mer suverent med mesterskap fra 1985–1991 med unntak av 1989-sesongen. Brøndbys største rival er i dag FC København. Hver gang de spiller mot hverandre følger hele Danmark med i TV eller på tribunen. Oppgjørene er det største nabooppgjøret i Norden og kalles «Slaget om København». Et annet navn som oppgjøret har fått er "The New Firm" som kommer fra det skotske derbyet mellom Glasgow Rangers og Celtic.
Meritter.
Danmarksmesterskapet
Royal League


Blank-Ola.
Blank-Ola eller "Ola Tolleivsson Uppsata" (født ca.1668 eller 1669 Ål i Hallingdal, død 1724 Hovet i Hol) var en kjent handelskar og kjempekar frå Ål i Hallingdal. Han var født på gården Uppsata i Ål rundt 1668 eller 1669 og døde på Villand, Hovet i Hol i 1724.
Liv og virke.
Ola var sønn av Tolleiv Olsson Skjerveim, som tok gården Uppsata etter sin far rundt 1673. Da faren døde, fulgte Ola med moren til gården Myro, og ble en periode kalt Ola Myre. Etter dette bodde han en stund på Hamarsbøen før han endelig giftet seg med Ragnhild Ellingsdotter Villand, datter av bygdehøvdingen Elling Nilsson Villand. Ola satt på Villand til han døde.
Ola gikk med store sølvspenner i skoene, lange knapperader av sølvknapper i kortbukse og trøye, sølvring i halsen, og en gild hattesølje. På grunn av alt dette sølvtøyet fikk han tilnavnet Blank-Ola, forteller kildene. En kilde forteller ógså at han handlet med sølv. I skiftet etter ektefellen Ragnhild på Villand ble det regnet opp uvanlig mye sølv etter han.
Blank-Ola handlet over fjellet til Vestlandet, og stoppet ofte på Kløkk. Der står det en stein etter han, der han pleide sitte og skrive kjøpebrevene sine, med initialer og årstallet 1711. Slik var Ola rikere enn mange i Hallingdal på den tiden. På Kløkk samlet han hester, og drev dem vestover til blant annet Sogndal og Lærdal.
Sagnet om neveslaget.
«I Sogndal kom ei kjempe og vilde gjeva han stryk. Men Ola slo ihel kjempa på flekken. Sume seier han berre svimeslo han. Skrivaren la i ei bot på tre tjuge. «Nu mener jeg vi skal få knapperne ut av bukserne og spænderne av skoene på Blank-Ola!» sa skrivaren. Ola la upp pengane som ingenting var. «Ko kåsta ait nevaslag?» seier han. «Ti daler, min mann,» sa skrivaren. Ola svarpa skrivaren under bordet, gjorde hallingkast. «Enno sita spennudn` i skodno å knappadn i klæo på`o Blank-Ola!» sa han, drog so heim, tente halvfjorde tjuge den gongen.»
«Ko kosta ait nevaslag? spurde Ola.
Tie dalar, min mann, svara skrivaren.
Kann`n slå kem`n vil då? spurde Ola.
Ja, sa skrivaren, og Ola slo skrivaren ende ned.»
Lars Reinton fører bevis for at hendelsen er best tidfestet til Blank-Ola, selv om fortellingen er knyttet til mange andre kjempekarer, fra Lista til Gudbrandsdalen.
Barn og familie.
Ola hadde tre barn utenom ekteskap før han giftet seg, den første kom i 1704, med Birgit Aslesdotter Gjivsjord. I 1714 fikk han en sønn med Ragnhild Villand, som han ble gift med, og samme året fikk han et barn med Kari Olsdotter Mehus. For de utenomekteskapelige barna sine måtte Ola bøte til lensmannen i Ål flere ganger, og lensmannen var stadig etter han med søksmål. I 1707 ble han etterlyst fordi han ikke hadde gjort opp for moren til barnet, Birgit Aslesdotter. Hun satt på vann og brød på samme tid for å ha født "i dølgsmål".
«Ole Tollefsen og Ragnil Ellingsdatter Villand efter prestens attest vil de ægte hin anden hvilchet hd og ny for retten vedstaar saa snart hd faaer hendes forædris samtøche til at ægte hende.» Og slik ble det. Men Elling, faren til Ragnhild var akkurat da på Akershus festning for å sone for oppreisning, og Ola flyttet til Villand. Ikke lenge etter kom det til nok et barn, denne gangen med Kari Olsdotter Mehus. Ola måtte for retten igjen. Retten slo fast at Ola nå hadde fire «lausunger» i alt, med fire ulike jenter. Ola Mehus, faren til Kari, ble forlikt med Ola før han
giftet seg med Ragnhild. Ola måtte bøte for Kari
«for hendes æres krænckelse og til deris sammen auflede barns opdragelse 30 Rixdaler, som schal svares dend halfue del i høst og resten til vinteren.»
Ola ble endelig gift med Ragnhild 15. oktober 1716. De hadde allerede sønnen Tolleiv, som da var to år gammel. Ragnhild var på den tiden ca. 23 år gammel, Ola ca. 45 år.
Etter at Ola døde, giftet Ragnhild seg igjent med Ola Larsson Fossgard, og fikk fire sønner med han.
Ettermæle.
Det verserte lenge mange sagn om Blank-Ola. Han var så viden kjent at folk fortsatte å fortelle om han i lange tider etter
at han var død. På bygdetunet i Ål ble sagnet om neveslaget gjengitt som spel, med ledende dansere frå Ål, i nyere tid.
Ola har mange etterkommere i Hallingdal.


Enskede-Årsta.
Kart over Stockholm, der Enskede-Årsta bydelsområde er markert med brunt.
Enskede-Årsta er et tidligere bydelsområde i Söderort i Stockholm, som omfattet bydelene Enskedefältet, Enskede Gård, Gamla Enskede (med Dalen), Johanneshov, Stureby, Årsta (unntatt Årsta Holmar) og Östberga.
1. januar ble Enskede-Årsta slått sammen med bydelsområdet Vantör, og utgjør i dag bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör.


Farsta (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Farsta bydelsområde er markert med brunt.
Farsta er et bydelsområde i Söderort i Stockholm med drøyt 45 000 innbyggere.
Fagersjö, Farsta, Farstanäset, Farsta strand, Gubbängen, Hökarängen, Larsboda, Sköndal, Svedmyra og Tallkrogen er bydelene i området.
Tidligere var området delt mellom Farsta og Söderled bydelsområder.


Vinnie Vincent Invasion (album).
"Vinnie Vincent Invasion", eller bare "Invasion", er Vinnie Vincent Invasions debutalbum, utgitt i 1986.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Vinnie Vincent, unntatt hvor annet er notert.


Grytdalen naturreservat (Sør-Trøndelag).
Grytdalen naturreservat er et norsk naturreservat i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag.
Grytdalen naturreservat er med sine 39 000 daa et av de største naturreservatene i Norge.
Hele reservatet inngår i eiendommen til Songli forsøksgård. Grytdalen er øvre del av dalen som går fra Krokstadøra sørøstover mot Songli. For det meste er dalen slak og vid med store myrer i dalbunnen. Berggrunnen består for det meste av granodiorittisk gneis. Det finnes noe metaarakose og kvartsgneis, biotittskifer og grønnstein.
Grytdalen var opprinnelig et av de første 16 områdene som ble foreslått som nasjonalpark i Norge, i 1964. Området ble omsider vernet ved kongelig resolusjon 4. desember 1992 om plan for barskog i Midt-Norge. Landskapsvernområdet (nr. 002) og ni områder i Edna inngår i vernet. Formålet med vern: "Å verne et typeeksempel på barskog"


Geir Børresen.
Geir Børresen (født 16. november 1942) er en norsk skuespiller og sanger som er mest kjent for innsats i norsk barne-TV på 1970-, 80-, og 90-tallet. Han hadde i perioden 1978-81 stor suksess med barnefigurene Smurfene og solgte 400 000 plater på ett år.
Utdanning: fire år ved Statens Teaterskole.
Børresens debut på TV var som programleder sammen med Vibeke Sæther i barne-TV serien Lekestue i 1971. I 1978 ble han kjent for å lage musikk til tegneseriefigurene Smurfene. Den første platen ble en stor hit, og tre oppfølgere kom i 1979 og 1981. Samlet salg for de tre første platene var 380.000. Fra 1982 og utover 80-tallet spilte han (utkledd) rollen som hunden "Labbetuss" i barne-TV serien "Tre-fire-fem", etter det spilte han rollen som Max Mekker i barne-TV serien "Sesam stasjon" (1990–98).
Parallelt med oppgavene i Barne-TV og plateutgivelsene, har Børresen vært en aktiv skuespiller i både film- og teatersammenheng. Han har blant annet spilt i filmer som "Marikens bryllup" (1972) og komedien "Noe helt annet" (1985).
Børresen debuterte allerede i 1968 på Nationaltheatret i stykket "Den stundesløse". Han var ansatt ved teatret til 1988 da han begynte som frilans. Noen av hans viktigste roller i denne perioden har vært Edgar i "Kong Lear" og Nick i "Hvem er redd for Virginia Wolf". Etter 1988 har han blant annet spilt Keiser Josef II i "Amadeus" på Oslo Nye Teater. Ole Brumm i "Ole Brumm", Centralteatret, Oslo. Medvirkende i pantomimikeren Nola Raes bearbeidelse av Ibsens "Vildanden" på Centralteatret, Oslo.
Han har siden 1990-tallet drevet mye med en kunstform han kaller «undervannsmaling».
Børresen har beskrevet seg selv som en Israel-venn og uttalte i 2008 at han har vært 20 ganger i landet siden slutten av 1970-årene. Han er også medlem av den Bibelske arkeologiske forening.
Han er gift, har to voksne barn og bor i Asker (1998).


Hägersten (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Hägersten bydelsområde er markert med brunt.
Hägersten er et tidligere bydelsområde i Söderort i Stockholm som omfattet bydelene Fruängen, Hägersten, Hägerstensåsen, Mälarhöjden og Västertorp. Snaut 30 000 bodde i bydelsområdet (2003).
1. januar 2007 ble Hägersten slått sammen med bydelsområdet Liljeholmen, og utgjør nå bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen.


Hässelby-Vällingby (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Hässelby-Vällingby bydelsområde er markert med brunt.
Hässelby-Vällingby er et bydelsområde i Västerort i Stockholm som omfatter bydelene Hässelby Gård, Hässelby Strand, Hässelby Villastad, Grimsta, Kälvesta, Nälsta, Råcksta, Vinsta og Vällingby.
Bydelsområdet har drøyt 59 000 innbyggere.


Oase.
Oase er en isolert vannkilde i en ørken. En oase oppstår gjennom at en grunnvannstrøm kommer fram til overflaten. I blant oppstår det mange plantevekster omkring vannkilden som lever ekstra godt når vannet er i umiddelbar nærhet og trenger derfor ikke å ha lange røtter for å nå grunnvannet.
Ordet "oase" kom til norsk og andre europeiske språk fra gresk ὄασις "oasis", et ord som er lånt direkte fra egyptiske wḥ3t eller fra demotiske wḥỉ. Det er derimot ikke lånt fra det koptiske ordet ouaḥe (*/waħe/) slik det ofte hevdes ettersom det greske ordet er kildebelagt for å ha eksistert i flere århundrer før koptisk eksisterte som et skriftlig språk.


Bernt Olufsen.
Bernt Olufsen (født 11. februar 1954 i Trondheim) er en norsk journalist og pressemann. Han var redaktør i VG i 17 år, fra 1994 til 2011.
Bakgrunn og arbeid.
Bernt Olufsen begynte som journalist i Adresseavisen i 1975 og jobbet der til han i 1979 begynte i VG. I VG jobbet han først som politisk journalist, senere som vaktsjef, redaksjonssekretær og redaksjonssjef. I 1989 ble han nyhetsredaktør og fra 1994 har han vært ansvarlig redaktør for avisa.
I Olufsens redaktørtid befestet og styrket VG posisjonen som Norges største avis frem til august 2003 da avisa nådde sitt toppnivå med et gjennomsnittlig daglig opplag på 419 998 aviser. Etter det har imidlertid avisa falt kraftig i opplag.
Olufsen har som VG-redaktør holdt seg helt unna samfunnsdebatten, bortsett fra i presseetiske spørsmål. Derimot er han kjent for å være en synlig sjef internt i VG.
Bernt Olufsen har på sitt etiske grunnlag valgt å harselere over Legeforenings reaksjon på offentliggjøring av navn på leger involvert i feilbehandling ved Nordlandssykehuset i Bodø.
Bernt Olufsen går til en ny stilling som redaktør i Schibsted Media Group. Der skal han være rådgiver for konsernsjef Rolv Erik Ryssdal. I tillegg skal han ha flere styreverv i konsernets internasjonale virksomheter og være sentral i blant annet konsernets «Editors Forum» og «Schibsted Journalism Awards».
Olufsen er gift med journalist Jorunn Stølan, som også jobber i VG.


Sensitivitet.
Denne artikkelen handler om sensitivitet i forhold til tester og statistikk.
Sensitivitet brukes i medisinsk sammenheng til å beskrive en prøves evne til å oppdage tilstanden prøven skal teste. En prøves sensitivitet er definert som sannsynligheten for at prøven skal være positiv (her i betydningen at den indikerer at tilstanden foreligger) gitt at vedkommende som prøven tas av faktisk har tilstanden det testes for.
En prøves sensitivitet sier sammen med dens spesifisitet hvor nøyaktig prøven er, det vil si dens evne til å gi rett svar på om den som testes faktisk er eller ikke er bærer av tilstanden det testes på.


Spesifisitet.
Spesifisitet i medisinsk sammenheng definert som sannsynligheten for at en prøve skal være negativ (her i betydningen at den indikerer at tilstanden ikke foreligger) dersom vedkommende som testes faktisk ikke har tilstanden det testes for.
En prøves spesifisitet sier sammen med dens sensitivitet hvor nøyaktig prøven er, det vil si dens evne til å gi rett svar på om den som testes faktisk er eller ikke er bærer av tilstanden det testes på.


John Bevan.
John Bevan (født 3. august 1938 i Catshill i Bromsgrove i England) er en engelsk klarinettist, saksofonist, dirigent og storbandleder. Han emigrerte fra England til Norge i 1969, og er nå bosatt på Nesodden.
Tidlig på 1970-tallet startet Bevan på Nesodden det 18-manns sterke John Bevan Big Band som spilte i god gammel Glen Miller og Count Basie stil.
Orkesteret, som tidlig bestod av en rekke lokale musikkentusiaster fra hovedsakelig Nesodden, vokste seg fort sterkt, og ble deretter et av landets ledende storband i nærmere 30 år. Det stod for musikken ved flere norgesmesterskap i standard- og latin-amerikanske danser på 1970-tallet, og for VM i Latin-amerikanske danser i Ekeberghallen høsten 1978 hvor det norske paret Gunn og Raymond Myhrengen gikk hen og vant 2. plassen.
Orkesteret ble etterhvert et kjært samlingssted for noen av landets eminente musikere med blant annet Biørn Barlo på saksofon, Gunnar Andersen og Atle Hammer på trompet, Erling Wicklund, Dag Aukner og Arne Johannesen på trombone, Gunnar Moreite på trommer. Bandet ble også gjestet av internasjonale topper som, trommer (for bl.a. Johnny Dankworth og Cleo Laine), og Jimmy Staples, redaktør i musikktidsskriftet, saksofon, og som også deltok som bandets arrangør.
Orkesteret spilte til dans i NRK radio ved flere anledninger og utgav jazzplaten «The Great Walt Disney Filmtunes» med produsent og arrangør Erling Wicklund, 1986.


Everglades nasjonalpark.
Everglades nasjonalpark er en nasjonalpark og et verdensarvområde i delstaten Florida, USA. Parken ble etablert 6. desember 1947, og er på 6104 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er den søndre delen av våtmarksområdet Everglades i den amerikanske delstaten Florida. Nasjonalparken dekker ca. 20% av det opprinnelige våtmarksområdet.
Everglades kom inn på UNESCOs liste over verdensarvsteder 24. oktober 1979. Området har mange sjeldne planter og dyr. Området er spesielt kjent for sine alligatorer.


13. serierunde i Premier League 2006/07.
13. serierunde i Premier League 2006/07 ble startet med Manchester City hjemme mot Fulham FC. Runden ble avsluttet med Blackburn Rovers mot Tottenham Hotspur.


Katarina-Sofia (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Katarina-Sofia bydelsområde er markert med brunt.
Katarina-Sofia var frem til 1. januar 2007 et bydelsområde i Stockholms innerstad som bestod av bydelene Södermalm og Södra Hammarbyhamnen, og hadde ca. 43 000 innbyggere.
1. januar 2007 gikk Katarina-Sofia sammen med Maria-Gamla stan og dannet bydelsområdet Södermalm.


Eskil Rønningsbakken.
Eskil Rønningsbakken (født 24. juni 1979) er en norsk balansekunstner.
Han har opptrådt ved bla. arabiske kongehus og Saddam Hussein. Han begynte sin trening allerede som 5-åring. Som oftes ser vi han balansere på kanten av høye fjell, eller på line mellom høye bygninger.
Eskil er kjent i Sør-Amerika, Asia og spesielt Midtøsten. Al Arabiya og Globo-TV sender bla. programmer med den norske balansekunstneren flere ganger årlig.
Den 13. juli 2008 satte Rønningsbakken verdensrekord i baklengssykling. Han brukte syv timer på å sykle 142,4 kilometer, mens den gamle rekorden var 113,3 kilometer på seks timer.


Stockholms bydelsområder.
Stockholms bydelsområder er områder som blir styrt av en bydelsnemnd i Stockholm kommune. Stockholm er inndelt i 18 bydelsområder, og hver del kan bestå av flere bydeler eller deler av bydeler.
Bydelsområder i Stockholm.
Siden 1998 har Stockholm vært inndelt i 18 bydelsområder. Innbyggerantallet er per 31. desember 2004. Antallet bydelsområder ble redusert til 14 den 1. januar 2007, ved at åtte tidligere bydeler ble slått sammen til fire.


Slaget ved Brunkeberg.
Slaget ved Brunkeberg ble utkjempet 10. oktober 1471 på "Brunkebergsåsen", dagens Brunkeberg på Norrmalm i Stockholm, mellom den svenske riksforstander Sten Sture d.e. og den danske kongen Christian I.
Unionsmotstanderne var ledet av Sten Sture d.e., som kjempet for at Sverige skulle tre ut av Kalmarunionen. Slaget ble hovedsakelig utkjempet med svensker på begge sider, mens eldre nasjonalistisk historieskrivning fremstilte det som en svensk frigjøringskrig der Danmark var hovedmotstanderen. Den hovedsakelige motsetningen var imidlertid ikke nasjonal, men gjaldt snarere en kombinasjon av maktpolitiske og økonomiske interesser.
Torsdag 10. oktober 1471, kl. 11 på formiddagen, kom Sten og Nils Bosson Sture med sine ryttere og fotsoldater frem til det nåværende Hötorget i Stockholm. Sten Sture planla å fange danskenes Christian I i en knipetanglignende manøver. Han skulle angripe fra vest, Nils fra øst, og Knut Posse fra Stadsholmen, som i dag går under navnet Gamla stan.
Skuddløsningen ble livlig. Blant annet ble Christian I truffet i ansiktet av en kule fra fra en hakebössa. Han mistet noen tenner og måtte trekker seg tilbake. Sluttkampene ble innledet da Nils' store tropp kom fram fra skogen nord for åsen og Knut Posse samtidig angrep fra Stadsholmen. Angrepet kom så plutselig at de danske troppene ved Sankta Klara kloster ble avskåret fra hovedstyrken, og kunne uskadeliggjøres. Kong Christian flyktet med restene av hæren mot skipene på Käpplingen (i dag Blasieholmen). Mange danske druknet da svenskene ødela broen dit. Sten hadde dermed vunnet slaget På slagmarken lå det store mengder falne og sårede.
Etter slaget ble Sten Sture ansett som en helt. Seieren er foreviget i Storkyrkan i Stockholm. Sten symboliseres i denne skulpturgruppen av en ridder som redder jomfruen Sverige fra den danske draken Christian. Sten Sture d.e. døde i 1503.
Brunkeberg


Mansfield (distrikt).
Mansfield er et administrativt distrikt i Nottinghamshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Mansfield. Distriktet er et av noen få i England som ledes av en direkte valgt borgermester.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Mansfield, Mansfield Woodhouse og Warsop.


Saltsjön.
Saltsjön er en bukt i Stockholms indre havn, mellom Lilla Värtan og Strömmen. På sørsiden ligger Kvarnholmen, Finnboda og Danviken i Nacka samt Södermalm i Stockholm. På nordsiden ligger Södra Djurgården.
Gjennom Saltsjön går skipsleden inn til Stockholms indre havn, samt til Hammarbyleden. Vanndybden er idag opptil ca. 30 meter etter at de største dypene er brukt til tippeområder. Bunnsedimentene er sterkt forurenset.
Langs strendene finnes det mange vakre og imponerende bygninger, for eksempel Täcka Udden og Manillaskolan på Södra Djurgården og eldrehjemmet Danvikshem, møllen Tre Kronor og Saltsjöqvarn i Nacka.


Lilla Värtan.
Lilla Värtan er en bukt i Stockholms skjærgård, i det sørlige Uppland. Den begrenses i nordvest av Norra Djurgården med Värtahamnen, i sørvest av Södra Djurgården og i nordøst av Lidingö.
I nord forbindes bukten med Stora Värtan, og i sør med Saltsjön.
Lilla Värtan krysses av to broer – den gamle og den nye Lidingöbroen. Begge broene går parallelt mellom Ropsten på Stockholmsiden og Torsvik på Lidingösiden.


Kista (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Kista bydelsområde er markert med brunt.
Kista er et tidligere bydelsområde i Stockholm kommune. 1. januar 2007 ble det slått sammen med Rinkeby, og inngår nå i bydelsområdet Rinkeby-Kista.


Oddbjørn Lie.
Oddbjørn Lie (født 31. august 1987) er en norsk fotballspiller. Han spiller for Ham-Kam, og har også spilt for Aalesunds Fotballklubb og Hødd. Han er født, og oppvokst i Herd. Har spilt på U19-landslaget, og var i 2006 sesongen utleid til Hødd. Han kan spille som midtbane- eller forsvarsspiller. I Hamarkameratene er han først og fremst tiltenkt en midtstopperplass. Han skåret sitt første mål i Kamma-drakta i en treningskamp borte mot Vålerenga da han økte HamKams ledelse til 3-0 på et langskudd fra ca 25 meter.
Oddbjørn Lie er bror til Odd Grenlands keeper Andreas Lie.


John Olav Egeland.
John Olav Egeland (født 2. november 1951 i Båtsfjord) er en norsk journalist og redaktør.
Egeland var journalist i "Orientering" 1973–1975 og redaktør i "Universitas" 1977–1978, og han ble styremedlem i sistnevnte i 2004. Han har vært ansatt i "Dagbladet" siden 1978. Han var konstituert sjefredaktør i 1995, politisk redaktør 1995–2000 og sjefredaktør 2000–2003, og fra 2003 er han politisk kommentator i avisen. Han er også kjent fra Janco Visjon, en tidligere TV-stasjon i Oslo. Han er medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Han ble født i Båtsfjord, men vokste opp i Bærum og var elev ved Eikeli videregående skole før han studerte ved Universitetet i Oslo. I sin ungdom var han medlem av Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon, Sosialistisk Folkepartis Ungdom. Egeland var formann i Norges Gymnasiastsamband 1971–1972.
Han er sønn av kulturskribent Erik Egeland og sønnesønn av organisasjonsmann John Oscar Egeland.


Edinburgh internasjonale filmfestival.
Edinburgh internasjonale filmfestival (eller bare EIFF) er en del av Edinburgh-festivalen, som arrangeres i august hvert år i Edinburgh. Filmfestivalen er blitt arrangert årlig siden 1947, og er dermed verdens eldste filmfestival som har blitt arrangert uten avbrudd.


Georgineslekta.
Georginer ("Dahlia") er ei gruppe i kurvplantefamilien med opphav i Mellom-Amerika, og er nasjonalblomster i Mexico. Det vitenskapelige navnet kommer fra den svenske biologen Anders Dahl.
Plantene i denne gruppen er flerårige, bladrike knollplanter med vakre blomster. Hagegeorginene som blir dyrka i dag kommer fra ei last røtter som kom til Nederland fra Mexico i 1872 som ga flotte, røde blomster med spisse blad. Gartnere kryssa disse georginene, med det vitenskapelige navnet "Dahlia juarezii", med andre georginer, og la grunnlaget for alle de mange moderne hybrid som finnes i dag.
Det finnes ca. 20 000 kultiverte varianter.


Newark and Sherwood.
Newark and Sherwood er et administrativt distrikt i Nottinghamshire i England. Det består for det meste av landsbygd, med flere større skogplantasjer, samt de tre små byene Newark-on-Trent, Southwell, Ollerton.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Newark, Newark landdistrikt og Southwell landdistrikt. Opprinnelig het det bare Newark, men dette ble endret med virkning fra 1. april 1995.


Fotballag.
Fotballag er et lag bestående av en gruppe fotballspillere, innen ulike former for spillet fotball. Laget kan representere en sportsklubb, nasjonalt forbundslag, landslag eller intranasjonale lag i kamp mot et motstående lag.
Et fotballag består vanligvis av følgende roller, eller posisjoner, på banen målvakt, forsvarspillere, midtbanespillere, og angrepsspillere, samt innbyttere til en eller flere av disse rollene.


Magnetkort.
Magnetkort er en type kort som er i stand til å lagre data ved å modifisere magnetismen til små jern-baserte magnetiske partikler på et bånd av magnetisk materiale på kortet. Den magnetiske stripen blir lest ved fysisk kontakt, og ved å skyve over et lesehode. Magnetkort er ofte brukt i bankkort, kredittkort, legitimasjonskort og forskjellige typer billetter.
Det er en rekke internasjonale standarder, ISO 7810, ISO 7811, ISO 7812, ISO 7813, and ISO 4909, som definerer de fysiske egenskapene for kortet, inkludert størrelse, fleksibilitet, magnetstripens posisjon, og magnetiske egenskaper. De kan også sette standarder for finans-kort og tildele kortnummer til forskjellige utgivningsinstitusjoner.


Påskeegg.
Påskeegg er flere forskjellige former for egg som blir brukt til mat og pynt i forbindelse med feiring av påske. Egget er så sterkt knyttet til påsken at nordmenn dobler forbruket av egg i påskeuken. I løpet av de fem påskedagene spiser nordmenn omtrent 21 millioner egg. Eggene har røtter i både jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Tradisjonelt har påskeeggene vært dekorerte hønseegg, men i nyere tid har vi også fått påskeegg av sjokolade, marsipan eller annet godteri og plastegg fylt med smågodt.
Historie.
Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler. I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester.
En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.
I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv.
Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod og egget symboliserer her verden.
En mer praktisk forklaring på eggenes tilknytning til påsken er forbindelsen med fastetiden før påsken. Påsken sammenfaller med våren, tiden da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de hardkokte så de ikke skulle bli dårlige.
Dekorering av egg.
Det fins mange måter og tradisjoner for å dekorere egg. Den enkleste er kanskje å koke egget sammen med noe som setter farge på skallet, for eksempel løkskall som gir det en gul farge. I Norge er det også vanlig å stikke hull i endene på egget og blåse det tomt for så å male det i forskjellige farger.
Den østeoropeiske tradisjonen er kanskje den flotteste, der det brukes en batikklignende prosess for å få fram intrikate mønstre i klare farger. I Tsjekkia, Slovakia og i Polen er det årlige konkurranser som kårer de vakreste eggene.
Det er da også en østeuropeer som skulle bli kjent for å ha laget verdens vakreste påskeegg. Russeren Peter Carl Fabergé malte riktignok ikke sine egg, han laget dem av edle metaller og edelstener.
Tradisjoner.
Det er mange tradisjoner knyttet opp mot påskeeggene. I Hellas bytter de røde egg som symbol på Jesu blod, i Tyskland og i Østerrike spiser de grønne egg skjærtorsdag. I Nederland henger folk opp fargede egg i trærne, og påskeharen gjemmer barnas påskeegg.
I noen deler av Storbritannia, særlig i nordøst-England og Skottland, er det tradisjon å trille hardkokte egg utfor en bratt bakke på palmesøndag. En lignende skikk finner vi også i USA, men her trilles eggene på flatmark ved hjelp av en skje. Også her er barnas jakt på påskeeggene påskeharen har gjemt en tradisjon. Det finnes også egg som lager lyd slik at blinde og svaksynte kan delta i jakten på påskeeggene. For ordens skyld: Påskeharen "legger" ikke egg, den gjemmer dem bare.


Bromtymolblått.
Bromtymolblått (BTB) er et fargestoff som ofte brukes i en vannløsning for å indikere surhetsgraden, som måles i pH. Et slikt stoff kalles en indikator
BTB får en gul farge i sure løsninger og en blå farge i basiske(alkaliske) løsninger. I nøytrale løsninger vil BTB være grønn.
BTB egner seg til å måle svake syrer og baser, da den blir gul ved pH under 6,0 og blå ved pH over 7,6.
En vanlig måte å demonstrere denne indikatoren på er å blåse med et rør ned i en nøytral løsning tilsatt BTB. Karbondioksiden man puster ut vil reagere med vannet og danne karbonsyre, og dermed vil indikatoren bli gul.
BTB indikator i sur, nøytral og basisk løsning (venstre mot høyre).


Rune Skarsfjord.
Rune Skarsfjord (født 23. mai 1970 i Narvik) er hovedtrener for Sportsklubben Brann. Han var tidligere aktiv som midtbanespiller, som assistenttrener for Rosenborg Ballklub og som hovedtrener for Haugesund. Hans far er treneren Terje Skarsfjord.
Skarsfjord kom til Brann som assistenttreneren til Steinar Nilsen i januar 2009. Da Nilsen og Brann ble enige om å terminere samarbeidet i mai 2010 etter svake resultater med cuptap mot Fyllingen som klimaks, ble Skarsfjord forfremmet til midlertidig hovedtrener.
1. november ble Skarsfjord offentliggjort som Branns permanente hovedtrener og signerte en avtale ut 2013 etter at klubben hadde sikret plassen i Tippeligaen. Han har signert en ny avtale ut 2015.


Ragas beste / Live fra Roskilde '99.
"Ragas beste / Live fra Roskilde '99" er en kombinert samle- og konsertalbum av det norske rockebandet Raga Rockers, og ble utgitt på Sonet i 2005. Disk en er en "best of"-samling, mens disk to er et resultat av et liveopptak fra konserten deres på Roskilde-festivalen 2. juli 1999. Albumet lå i 13 uker på VG-lista, med en andreplass som beste plassering.


Arve Juritzen.
Arve Otter Juritzen (født 10. november 1960 i Drammen) er en norsk journalist, forfatter, redaktør, programleder og TV-produsent.
Juritzen betrakter seg selv som selvlært journalist og begynte sin yrkeskarriere som lærling i Drammens Tidende som 14-åring.
Programleder.
Han ble først kjent for det norske folk i 1994 da han var programleder for forbrukerprogrammet "TV 2 hjelper deg" som fortsatt sendes ukentlig på TV 2. I 2000 ble han programvert for det da nyopprettede gameshowet "Vil du bli millionær?" på TV, og året etter ble han programleder for det omdiskuterte Reality-serien "Big Brother" i 2001 og 2002. I 2002 var han også aktuell med debattprogrammet "Juritzen direkte".
Han etablerte også sitt eget TV-selskap, Juritzen-TV, som han solgte i 2001. I 2006 startet han eget bokforlag, "Juritzen Forlag". Juritzen har skrevet seks bøker, blant annet om det første norske aids-offeret; Henki Hauge Karlsen.
Juritzen stod åpent fram som homofil på slutten av 90-tallet.
Annet.
Arve spilte en statistrolle i ' fra 1980. Scenene som foregår på snøplaneten Hoth, er i virkeligheten spilt inn i Finse på Hardangervidda. Filmteamet trengte statister og mange av soldatene er norske, blant andre finner vi også Odd Johan Nelvik og Tom Egeland.


Arbeidsledighetstrygd.
Dagpenger under arbeidsledighet ofte kalt arbeidsledighetstrygd er en trygd man kan kan få utbetalt dersom man er arbeidssøker. Stønaden forvaltes av NAV. Det er et vilkår for å få dagpenger at man har hatt inntekt tidligere og at man normalt er villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.


Romskip.
Et romskip er et kjøretøy, fartøy, beholder, eller innretning, som er beregnet på å bevege seg i det ytre verdensrom. Et romskip kan enten være ubemannet eller bemannet. Romskip er beregnet for å utføre en rekke oppdrag som kan inkludere kommunikasjonsforbindelse, jordobservasjon, meteorologi, navigasjon, planet-utforsking, romturisme, krigføring i rommet. Betegnelsen romskip er også brukt om kunstige satellitter. Romskip brukes også mye i science fiction.


Andrew Bevan.
Andrew Bevan (født 6. august 1963 i Bromsgrove i England) er en astrolog bosatt i Asker.
Praksis i Oslo.
Bevan startet sin praksis i Oslo i 1985. Bevan lå i lang tid i strid med Televerket og Telenor, og var misfornøyd med at teleselskapet klassifiserte virksomheten hans som underholdning. I 1988 gikk Televerket med på å benytte astrologi som yrkestittel «for å få denne saken ut av verden».
Programleder i radio.
Bevan har også vært programleder i radio. Han var programleder for «Astrologens time» hos Radio Sandnes i perioden 1990–1992, og han hadde et ukentlig innslag i Natt Café hos P4 i 1996–1997.


Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest.
Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest (LINK) er en klassisk musikkfestival som har eksistert siden 2004. Arvid Engegård er kunstnerisk leder, og Knut Kirkesæther er administrativt daglig leder.
Festivalen arrangeres over hele Lofoten hver juli, med hovedsakelig øygruppens mange trekirker som spillesteder, blant dem Buksnes kirke og Lofotkatedralen. Musikerne bor under festivalen i fiskeværet Nusfjord, hvor enkelte frokost- og lunsjkonserter avholdes. LINK har raskt utviklet seg til å bli en meget anerkjent festival internasjonalt, med artister som Nash Ensemble med Marianne Thorsen, Orion String Quartet fra New York, Albrecht Mayer, solooboist i Berlinfilharmonien, fløytisten Jacques Zoon og sangeren Thomas Bauer. Blant norske musikere som har gjestet LINK er Leif Ove Andsnes, Arve Tellefsen, Oslo Strykekvartett, Marianne Beate Kielland, Nils Anders Mortensen, Håvard Gimse og Grieg Trio. Engegårdkvartetten spiller hvert år.
Fra og med 2010 har LINK også en vinterutgave, som arrangeres i februar. Det Norske Kammerorkester er invitert.


Linktrener.
Linktrener ble utviklet midt på 1930-tallet for å dekke et behov for en sikker måte å trene nye piloter i å fly «etter instrumentene», dvs. å fly etter det som kalles IFR-regler. Det ble utviklet av den tidligere orgelbygger Edwin Albert Link som brukte sine kunnskaper om pumper, ventiler og belger til konstruere en flysimulator som reagerte på flygerens bruk av linktrenerens kontrollorganer.
Den består av en liten svingbar kabin utstyrt som en vanlig cockpit i et mindre fly, er montert på et universalledd som i alle sine bevegelse nøyaktig følger spak, pedaler og håndtak. Instrumentene reagerer fullstendig som i et fly, slik at eleven får anledning til å utføre alle de manøvrer som behøves under vanlig flyging.
Instruktøren sitter utenfor med et kartbord foran seg og kan følge den ruten et virkelig fly ville ha fulgt. Gjennom telefon kan han korrigere eleven og illudere forhold som kan påvirke flyets kurs, f.eks sette inn «kunstige vindkast», sterk oppdrift ol.


Rushcliffe.
Rushcliffe er et administrativt distrikt i Nottinghamshire i England. Administrasjonssenteret er West Bridgford.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av West Bridgford, Bingham landdistrikt og deler av Basford landdistrikt. Navnet kommer fra et "wapentake" fra middelalderen. Området er delt mellom edet urbaniserte nordvest, med forsteder til Nottingham, og landsbygd i sør og øst.
Nottingham Forest FC har tilhold i distriktet.


Mexico bys metro.
Mexico bys metro, på spansk Sistema de Transporte Colectivo – Metro, er et offentlig transportnett for Mexico by. Det blir regnet som nummer 3 på listen over tunnelbaner i verden med flest reisende. Her blir nesten 5 millioner personer transportert daglig. Billettprisene blir subsidiert av de meksikanske myndighetene, og dagens takst er på 3 MXN.
Nettverket dekker hovedsakelig Det føderale distriktet (Distrito Federal), men nyere utbygging har også ført linjer ut i forstedene, som ligger i delstaten México (Edomex).
Metroens betydning for Mexico by er stor. En reisende kan med metroen ta seg lett og hurtig rundt i den enorme byen. Siden den også er billig, sparer den metropolen for trafikkorker. Metroen blir godt vedlikeholdt og rengjort. På grunn av godt vakthold av væpnet politi og de store folkemengdene forekommer det sjelden vold, men en del lommetyveri kan skje, særlig i rushtiden.
Symbolbruk.
Den reisende på metroen i Mexico by kan ikke unngå å legge merke til symbolene, eller piktogrammene, som hver stasjon er utstyrt med. Grunnen til dette var den høye andelen analfabeter i Mexico på det tidspunktet metroen først ble utbygd. Man tenkte at en fargekode og piktogrammer for hver stasjon skulle gjøre det lettere for dem som ikke kunne lese. Symbolene kan referere til noe som fysisk kan ses ved stasjonen (for eksempel Salto de Agua, «springvannet»), betydningen stasjonsnavnet har, eller en historisk referanse til området rundt stasjonen.
I tillegg har hver linje sin egen farge.
Utvidelser.
Linje 12 (C) er en fremtidig underjordisk linje med 20 stasjoner som vil åpne i september 2010.
Metrobús.
Metrobús er et bussystem i Mexico by med busser som har egne kjørefelt og derfor kan komme seg frem uforstyrret av annen trafikk. Systemet ble åpnet i 2005 og består av to linjer. Noen av metrobús-stasjonene har overgang til undergrunnsstasjoner.
Tren Ligero.
Tren ligero er ikke formelt en del av metrosystemet, men det er overgang fra Tasqueña til toget. Man må imidlertid kjøpe en egen billett som bare gjelder for tren ligero. Linja går fra Tasqueña til Xochimilco.


North East Derbyshire.
North East Derbyshire er et administrativt distrikt i Derbyshire i England. Administrasjonssenteret er Chesterfield, som er et eget distrikt men som grenser mot North East Derbyshire på tre sider og derfor er et naturlig sentrum i området.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Clay Cross, Dronfield og nesten hele Chesterfield landdistrikt.


Visible Human Project.
The Visible Human Project er et prosjekt for å lage og systematisere fotografier av et sett tverrsnitt av menneskekroppen, slik at disse kan brukes i applikasjoner for å visualisere den menneskelige anatomien. Likene av en mann og en kvinne ble skåret i tynne skiver, som så ble fotografert og digitalisert. Prosjektet er drevet av USAs nasjonalbibliotek for medisinsk litteratur (National Library of Medicine) under ledelse av Michael J. Ackerman. Planleggingen av prosjektet startet i 1989. Datasettet av mannen ble frigitt i november 1994 og av kvinnen i november 1995. Prosjektet kan studeres ved Nasjonalmuseet for helse og medisin i Washington, DC. Det foreligger planer om å gjennomføre prosjektet på nytt med bilder med høyere oppløsning, men da bare med deler av kroppen i stedet for et helt lik.
Bildene.
Liket av mannspersonen ble frosset og skåret i 1 871 millimetertykke skiver i transversplanet. Tverrsnittene ble deretter fotografert og digitalisert, noe som resulterte i 15 gigabyte data. I 2000 ble bildene scannet på nytt med høyere oppløsning, og datamengden økte til 65 gigabyte. Liket av kvinnen ble skåret i skiver på 1/3 millimeters tykkelse, hvilket resulterte i noe over 40 GB.
Dataene er supplert av bilder framskaffet ved hjelp av CT og MRI
Donorene.
Det mannlige liket er av Joseph Paul Jernigan, en 38 år gammel morder fra Texas som ble henrettet med giftsprøyte den 5. august 1993. På oppfordring fra fengselspresten gikk han med på å donere hele kroppen sin til forskning eller annen medisinsk bruk. Derimot var Jernigan ikke klar over Visible Human-prosjektet. Det har blitt meldt bekymring over det etiske aspektet ved dette, den mest markante fra universitetet i Wien, som forlangte at bildene ble trukket tilbake med henvisning både til at befatning med henrettelser er uakseptabelt i det medisinske fagmiljøet, og at det kan stilles spørsmål ved Jernigans informerte samtykke til deltakelse i dette prosjektet.
Den andre donoren er en anonym 59 år gammel kvinne som døde av hjerteinfarkt. Enkemannen etter henne ønsket spesifikt at hun skulle delta i prosjektet.
Problemer med dataene.
Frysingen av likene førte til at mannens hjerne utvidet seg noe, og deler av det indre øret ble ødelagt ved bearbeidingen av tverrsnittene. Det er vanskelig å se nervene, ettersom de har nesten samme farge som fettvev. Små blodkar har kollapset under innfrysingen. Mannen har bare én testikkel. Kvinnens kjønnsorgan er ikke representativt for kjønnsorganene hos yngre kvinner.
Funn.
Studier av datasettene har avdekket flere feil i faglitteraturen i forbindelse med formen på en muskel i bekkenet og plasseringen av urinblæren og prostata.
Lisenser.
Datamaterialet kan kjøpes på bånd, eller det kan lastes ned gratis så lenge eieren av materialet får forbeholde seg visse rettigheter for bruken av det.
Applikasjoner som bruker datamaterialet.
Det finnes en lang rekke prosjekter som bruker rådataene i utdanningsøyemed, og flere prosjekter er under utvikling. Det er laget tredimensjonale, virtuelle modeller av kroppen hvor organene er merket, kan fjernes selektivt og kan betraktes fra alle vinkler.
Flere slike applikasjoner er tilgjengelig på Internett, se lenkene nedenfor.


South Derbyshire.
South Derbyshire er et administrativt distrikt i Derbyshire i England. Det dekker en tredjedel av National Forest, og har Swadlincote som administrasjonssenter.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Swadlincote, Repton landdistrikt og deler av South East Derbyshire landdistrikt.


ISO 8859.
ISO 8859 er en standard som definerer flere tegnsett beregnet på datamaskiner. Standarden er delt opp i flere deler slik som ISO 8859-1, ISO 8859-2 osv, som hver for seg også refereres til som standarder.


Kvinner i islam.
Islam ser på menn og kvinner som like av natur, likevel skiller den mellom kjønnene i visse sammenhenger. Noen hevder at dette skillet faktisk er diskriminering med hensyn til status og ansvar.
Kvinnens natur.
«Men Satan forårsaket at de gled ut, og ble jaget bort fra der de var. Sa Gud, 'Kom dere ut (ned)! Noen av dere skal være andres fiende, og på jorden skal dere bo og finne utkomme for en tid'. Så fikk Adam ord fra sin Herre, og Han vendte seg mot ham i nåde. Han er fylt av miskunn, den Barmhjertige.» Koranen 2:34-35.
«Dere mennesker, frykt Herren, Ham, som har skapt dere av et enkelt individ. Av dette skapte Han dets make. Fra disse to har Han spredt utover menn og kvinner i hopetall. Frykt Gud, ved Hvis ordning dere har samkvem, og slektene består, Gud våker over dere.» Koranen 4:1.
«Når noen får melding om et nyfødt pikebarn, formørkes hans ansikt, og han må legge bånd på seg. Han gjemmer seg bort fra folk for den dårlige nyhet han har fått. Skal han beholde det i vanære,- eller grave det ned i sanden? Hvor dårlig er deres vurdering.» Koranen 16:60-61.
«Enhver som har en datter og som ikke gravlegger henne levende, som ikke fornærmer henne og som ikke behandler sønnen sin bedre enn henne, vil Gud la komme inn i paradis.» Musnad Ahmad ibn Hanbal 1957
Religiøst ansvar.
«Menn og kvinner som har gitt seg Gud i vold, menn og kvinner som tror, viser fromhet, er sannferdige, standhaftige, ydmyke, gir almisser, holder fasten, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som stadig kommer Gud ihu,- for dem har Gud rede tilgivelse og en herlig lønn.» Koranen 33:35
«Menn får sin andel av det de har tjent, likeledes kvinner. Be Gud om Hans velvilje. Gud vet om alle ting.» Koranen 4:36
«[Du kan] gjøre alt [med konene dine] utenom [å ha] samleie.» Al-Muwatta 138
Økonomiske rettigheter.
Islamsk rettstradisjon gir kvinner rett til å eie, noe som gjør at de kan ha personlige eiendeler. Koranen definerer kvinners rett til arv.
Arv.
En kvinne kan få en andel som er mindre eller lik en manns, utfra familieforholdet til slektningen. Noen betrakter forskjellen som avhengig av kvinners ansvar i denne rollen.
«Det tilkommer menn en andel av det foreldre og nære slektninger efterlater, likeledes kvinner, enten det er meget eller lite,- en bestemt andel.» Koranen 4:8.
«Gud bestemmer vedrørende deres barn: En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel. Hvis det er flere enn to kvinnelige (og ingen mannlig) arving, skal de dele to tredjedeler av arven, og er det bare én kvinnelig (under samme forutsetning), skal hun ha halvparten. Hver av avdødes foreldre skal ha en sjettepart av arven, hvis han efterlater barn. I motsatt fall arver foreldrene fullt ut, og moren får en tredjepart. Men har avdøde søsken, får moren en sjettepart, etter at legater og gjeld er dekket.» Koranen 4:12.
«Det tilkommer dere halvparten av det deres hustruer efterlater, såfremt de ikke har barn. I motsatt fall fjerdeparten, efter at legater og gjeld er dekket. Det tilkommer hustruene en fjerdepart av det dere efterlater, såfremt dere ikke har barn. I motsatt fall åttendeparten, efter at legater og gjeld er dekket.» Koranen 4:13-14.
"Kalalah" forhold er et adjektiv brukt om en person som etterlater seg hverken foreldre eller barn, det omfatter også alle slektninger til en avdødd unntatt foreldrene og barna hans, videre omfatter det alle forhold som ikke går via avdødes foreldre eller barn. Hvis "Kalalah" slektninger ikke er brødre eller søstre, slik som tilfellet er med en barnløs mann eller kvinne, diskriminerer Koranen ikke mellom menn og kvinner.
«Hvis avdøde er uten arvtagere i rett opp- eller nedstigende linje, men har en bror og en søster, så får disse en sjettepart hver. Er det flere enn to, får de tilsammen en tredjepart på deling, efter at legater og gjeld er dekket fullt ut.» Koranen 4:15
«De ber deg om rettledning: Si, 'Gud rettleder dere vedrørende arvinger i sidelinje. Dør en mann uten barn, men har en søster, så tilfaller henne halvparten av arven. Og han arver henne, om hun er uten barn. Hvis der er to søstre, så tilfaller dem to tredjedeler av arven. Hvis der er brødre og søstre, så arver en bror som to søstre'. Gud gjør det klart for dere, for at dere ikke skal fare vill. Gud vet om alle ting.» Koranen 4:175
Rett til arbeid.
«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige...» Koranen 4:38
Rettigheter.
En kvinne er langt mindre belemret med krav på eiendelene hennes enn ektemannen er. Det hun eier før ekteskapet blir ikke overdratt til ektemannen, og hun beholder til og med pikenavnet sitt. Hun har ikke noe krav på seg om å bruke sine egne eiendeler på familien, det samme gjelder inntektene hennes i ekteskapet. Hun har krav på Mahr, som hun tar fra ektemannen i forbindelse med bryllupet.
Selv om det ser ut som om menn har flere rettigheter enn kvinner, har kvinner noen retter som menn ikke har, for eksempel retten til å bli underholdt og til ukrenkelighet, noe som blir respektert selv av de mest grove og krigerske.Bedouins.
Vitnesmål.
Når det gjelder vitner på økonomiske dokumenter krever Koranen to menn eller en mann og to kvinner. Noen hevder at dette kravet viser at Koranen vil unngå å lage problemer for kvinner. Det er omstridt om vitnemålet til en kvinne er halvt eller ikke.
«Og tilkall to mannlige vitner, eller en mann og to kvinner,av slike som dere kan godta som vitner, slik at hvis en av kvinnene skulle huske feil, så kan den annen påminne henne.» Koranen 2:282.
«Det er generell enighet blant juristene om at i økonomiske transaksjoner er et faktum bevist ved vitnesmålet til en rettferdig mann eller to kvinner, basert på verset: 'Hvis man ikke finner to menn, kan en mann og to kvinner brukes blant dem du mener er egnet som vitner'. Men når det gjelder saken om Hudud strides juristene. Majoriteten sier at i slike saker er ikke en kvinnes vitnesmål noe verdt, enten de vitner sammen med en mann eller alene. Zahiriene hevder på den annen side at hvis de er mer enn en og er i selskap med ett mannlig vitne, er vitnesmålet deres gyldig i alle saker ut fra versets opplagte betydning. Imam Abu Hanifa er av den mening at i saker unntatt Hudud og økonomiske transaksjoner, er vitnesmålet deres gyldig i personlige saker som skilsmisse, ekteskap, frigjøring av slaver og "raju" (vederlag for ekteskapelige retter). Imam Malik er av den mening at vitnesmålet deres ikke er gyldig i personlige saker. Det er likevel forskjellig meninger blant dem som følger Imam Malik angående personlige saker som går på formue, slik som prosedyre og testamenter, som ikke spesifikt relaterer seg til formue. Derfor aksepterer "Ash-hab" og "Ibn Majishun" to mannlige vitner bare i slike saker, mens for "Malik Ibn Qasim" og "Ibn Wahab" er to kvinnelige og et mannlig vitne gyldige. Når det gjelder kvinner som eneste vitner aksepterer majoriteten dette bare i personlige saker, der mannen vanligvis ikke har kunnskap, slik som kvinners fysiske funksjonshemninger og barnets gråt ved fødselen.» Ibn Rushd"Bidayatu’l-Mujtahid", første utgave, bind 4, (Beirut: Daru’l-Ma‘rifah, 1997), side 311.
Mange muslimer mener også at vitnesmålet til kvinner teller bare halvt. Javed Ahmed Ghamidi skriver at islam krever to kvinnelige vitner mot ett mannlig, fordi dette ansvaret ikke passer særlig til deres temprament og generelle interessesfære og det miljøet de er vant til. Han argumenterer for at islam ikke krever at kvinners vitnesmål er halvt i noen saker.
Diyya.
Diyya er en bot som betales til de pårørende til en som drepes utilsiktet (på arabisk: Diyat eller Diyya ديت). Islam har ikke pålagt noe spesielt beløp for Diyat, heller ikke forplikter den i disse sakene til å skille mellom en mann og en kvinne, en slave og en fri mann eller en muslim og en ikke-muslim, men overlater ved Koranen størrelse, form og beslektede forhold åpne for skikkene og tradisjonene i samfunnet. Loven om Diyya eksisterte i Arabia før islam. Koranen ga instruksjoner om å betale Diyat i henhold til disse lovene, både for tilsiktet og utilsiktet mord.
Land som Saudi-Arabia bruker fortsatt den samme Diyya-loven som på Muhammeds tid. I følge denne loven er boten for utilsiktet mord på en kvinne halvparten av den for en mann.
Straffer.
Koranen beskriver straffer for ulike forbrytelser, men skiller ikke mellom kjønnene. Likevel kan det i saker som omhandler seksuelle forbrytelser (f.eks. utroskap) skje at en kvinne lett blir funnet skyldig fordi hun blir gravid, mens det er vanskelig å anklage mannen siden islam krever fire vitner for gå til sak om utroskap. Noen lærde skiller ikke mellom voldtekt og ekteskapsbrudd mens andre gjør det, uansett er det enighet om at ved den første forbrytelsen skal ikke offeret saksøkes. Dette skaper enda mer komplikasjoner, siden kvinnen ikke kan gå til sak uten å ha fire vitner (selv i voldtektssaker). Andre lærde er enige om at voldtekt ikke kan behandles som ekteskapsbrudd og krever strengere straffer for "hiraba" eller ufred på jorden, som nevnt i versenen 5:33-34, og som ikke krever fire vitner for å bli reist.
Kvinner som slaver.
Både da Koranen ble åpenbart og senere tok islam slaveri som en opplagt institusjon, slik som ellers i den gamle verden. Likevel mildnet islam slaveriet ved å anbefale vennlighet og slavefrigjøring som gode gjerninger, og ved å erklære at mishandling av slaver ville føre til fortapelse. Islam tillater intime forhold mellom en mann og hans kvinnelige slave utenfor ekteskap, referert til i Koranen som "ma malakat aymanukum" eller «hva dine høyre hender besitter», men han kan ikke bo sammen med en kvinnelig slave som tilhører kona hans.
Heller ikke kan han ha forhold til en kvinnelig slave hvis hun er eid av flere, eller allerede er gift.
Hvis den kvinnelige slaven har et barn med eieren sin, får hun tittelen "Umm Walad" (Mor til et barn), noe som hever statusen hennes siden hun ikke lenger kan bli solgt og blir juridisk frigitt hvis eieren dør. Barnet er automatisk født fri, siden faren (dvs. eieren) er en fri mann. Selv om det ikke er noen grense for hvor mange konkubiner eieren kan ha, skal de vanlige ekteskapslovene følges, slik som at han ikke kan ha intimt forhold til søsteren til den kvinnelige slaven.
«Om noen av de slaver dere eier ønsker frihetsbrev, så skriv dem det, om dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere.» Koranen 24:33
Skilsmisse.
«Om dere ønsker å skifte ut en kone med en annen, og har gitt den ene en stor gave, så krev intet tilbake.» Koranen 4:24
Etter skilsmissen.
Etter en skilsmisse pålegger Koranen de skilte ansvar på vegne av barna.
«Mødrene skal die sine barn i to fulle år, for dem som ønsker at diegivningen fullføres. Det pålegger faren å skaffe mat og klær, efter skikk og bruk, men ingen pålegges noe over evne. En mor skal ikke lide overlast for sitt barns skyld, heller ikke en far. For en arvtager gjelder det samme. Hvis paret ønsker å avvenne barnet etter overenskomst og rådslagning seg imellom, så pådrar de seg ingen skyld. Heller ikke om dere ønsker en amme for deres barn, såfremt dere betaler det dere har lovt på skikkelig måte. Frykt Gud, og vit at Gud ser hva dere gjør.» Koranen 2:223
Koranen forbyr også innblanding fra tidligere ektemann i en fraskilt kvinnes liv.
«Når dere skiller dere fra kvinner, og de har hatt sin termin, så hindre dem ikke i gjengifte, når partene er enige på vanlig måte. Dette er en formaning for den av dere som tror på Gud og Dommens dag. Dette er renest og sømmeligst for dere. Gud vet, men dere vet ikke.» Koranen 2:232
En kones rettigheter og plikter.
«Hvis paret ønsker å avvenne barnet etter overenskomst og rådslagning seg imellom, så pådrar de seg ingen skyld.» Koranen 2:233
Behandling av opprørske koner.
«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem, og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyer, – stor.» Koranen 4:38
John Esposito skriver at Koranavsnittene som omhandler kvinners rettigheter, og som anbefaler at de skal behandles rettferdig og likeverdig, har blitt brukt som «lydighetshus» og blitt misbrukt av ektemenn.
Retningslinjer for enker.
«Når noen av dere dør og etterlater enker, så skal disse personlig avvente fire måneder og ti dager. Når de har nådd sin frist, har dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, – på vanlig måte. Gud er vel underrettet om hva dere gjør. Det er ingen synd å antyde ekteskapstilbud (til dem), eller ha tanker om slikt. Gud vet at dere vil tenkte på dem. Men gjør ingen hemmelig avtale, med mindre dere fører redelig tale.» Koranen 2:234,235
Islamske lærde ser på denne retningslinjen som en balanse mellom det å sørge ektemannes død og å forsvare enken mot fordømmelse ved at hun blir interessert i å raskt gifte seg på nytt etter ektemannes død.
«De som dør og etterlater enker skal testamentere til fordel for sine enker, ett års underhold med borett. Men hvis de flytter, påligger dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, – på vanlig måte. Gud er mektig, – vis.» Koranen 2:241
Kleskode.
«Si til de troende menn, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette er mer sømmelig for dem. Gud er vel underrettet om det de foretar seg. Og si til de troende kvinner, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene, slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pynt. Omvend dere alle til Gud, dere troende, – at det må gå dere godt!». Koranen 24:30,31
Tradisjonelle muslimer, spesielt Salafi, mener at de klærne som idag er kjent som jilbab og khumūr er nøyaktig dem som Koranen forlanger. På den annen side blir de arabiske ordene oversatt av Koranoversattere og fortolkere til generelle termer på engelsk, slik som slør, hodedekke og sjal. Noen lærde hevder at versene 24:30,31 gir regler for forholdet mellom menn og kvinner, der "khumūr" nevnes i forbindelse med påkledningen til arabiske kvinner i det syvende århundre, og at det ikke er et påbud om klesdrakten. Derfor anser de hodedekke for å være tilrådelig, men ikke et krav fra sharia. Esposito skriver at slør og adskillelse ikke er et Koranpåbud, men en sedvane overtatt av tidlige islamske samfunn fra overvunnede persiske og bysantinske samfunn.
Kvinner som islamske lærde, imamer og ledere.
Kvinner, så vel som menn, oppfordres i islam til å utdanne seg så mye som de kan, derfor er det ikke noe galt i lærde kvinner. På den annen side er mange mot retten til å la dem få en offisiell posisjon i en masjid. En grunnleggende oppgave for en imam i en masjid er å lede salaher, eller fellesbønner. I alminnelighet får ikke kvinner lov til å lede fellesbønner, men noen hevder at Muhammed tillot "Ume Warqa" å lede en fellesbønn i "Dar"moskeen.
Ifølge en sunni hadith:...Da Allahs profet fikk vite at perserne hadde kronet Khosrau som sin leder sa han, "Slike folk som ledes av en kvinne vil aldri ha suksess.
Noen muslimer argumenterer med at Muhammeds kone Aisha, som både deltok i politikk og som tjente som en ledende autoritet på hadith, er et eksempel på en mulig rolle for muslimske kvinner. Andre muslimer er svært uenige, de ser på Aisha som et mørkere lys siden hun opponerte mot Muhammeds fetter og svigersønn Ali. Andre eksempler omfatter utnevnelsen av "Ume Warqa" og "Samra Binte Wahaib" som ledere for markedskomiteen i Medina og Mekka av Umar, den andre sunni Kalifen.
Noen hevder at Koranen gir kvinner rett til å delta i offentlige saker, siden det er eksempler på kvinner som deltok i alvorlige diskusjoner og til og med diskuterte med Muhammed selv. Videre diskuterte en kvinne med Umar under kalifatet hans i moskeen, underbygget standpunktet sitt og fikk ham til å erklære i nærvær av flere personer: «En kvinne har rett og Umar har feil».
Kritikk.
Kritikere av islam påpeker at islamsk rett fungerer kvinnediskriminerende i forhold til arv og skilsmisse.


South Holland.
South Holland er et administrativt distrikt i Lincolnshire i England. Administrasjonssenteret er Spalding.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974, ved sammenslåing av Spalding, East Elloe landdistrikt og Spalding landdistrikt. Det har sitt navn etter det tidligere administrative grevskapet Holland.
South Holland grenser mot Boston i nord, The Wash og grevskapet Norfolk i øst, Cambridgeshire og Peterborough i sør, South Kesteven i vest og North Kesteven i nordvest.


Bulimia nervosa.
Bulimia nervosa er en spiseforstyrrelse kjennetegnet av tilbakevendende overspising, etterfulgt av kompenserende atferd. Den vanligste formen omfatter selvfremkalte brekninger, noen ganger kalt "purging", men faste, bruk av avføringsmiddel, klyster, vanndrivende midler og overdreven trening er også vanlig.
Ordet "bulimi" er avledet fra det latinske "(bulimi)" som opprinnelig kommer fra det greske "βουλιμία" (boulīmia; glupsk hunger), en sammensetning av "βους" (Bous), okse + "λιμός" sult. Bulimia nervosa fikk navnet sitt, og ble først beskrevet av den britiske psykiateren Gerald Russell i 1979.
Relaterte lidelser.
Mennesker med bulimi har mye større sannsynlighet enn mennesker uten bulimi for å ha en stemningslidelse, som depresjon eller generell angst lidelse. En studie gjort ved Columbia University i 1985 av kvinner med bulimi ved New York State Psychiatric Institute fant at 70 % hadde hatt depresjon én eller annen gang i livet (i motsetning til 25,8 % for voksne kvinner i en kontrollgruppe fra den generelle befolkningen). Regnet man med alle stemningslidelser kombinert, var det 88 % av de med bulimi som hadde hatt en stemningslidelse. En annen studie ved Royal Children's Hospital i Melbourne på en kohort av 2000 unge fant at de oppfylle minst to av DSM-IV-kriteriene for bulimia nervosa eller anorexia nervosa hadde en seksdobling i risikoøkning for angst og en dobling av risiko for rusavhengighet.
Bulimi har også negative effekter på den lidendes tannhelse på grunn av at syren passerte gjennom munnen fra hyppige brekninger og forårsaker erosjon, hovedsakelig på de bakre tannoverflatene.
Diagnostikk.
Bulimi bryter oftest ut i ungdomsårene, mellom 13 og 20 år, og mange pasienter har tidligere lidd av fedme. Mange faller i voksen alder inn i episodisk overspising og selvrensing, selv etter tidligere vellykket behandling og tilfriskning (remisjon).
Bulimia nervosa kan være vanskelig å oppdage sammenlignet med anorexia nervosa fordi pasienter med bulimi har en tendens til å ha en kroppsvekt nær gjennomsnittet. Mange med bulimi kan også engasjere seg i betydelig spiseforstyrret atferd og treningsmønstre uten å møte de fulle diagnostiske kriteriene for bulimia nervosa. De diagnostiske kriteriene som benyttes av "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" (DSM-IV TR), utgitt av American Psychiatric Association, inkluderer gjentatte episoder med overspising (en atskilt episode av overspising der pasienten føler at spisingen er ute av kontroll), kompensert av overdrevne eller upassende tiltak for å unngå vektøkning. Diagnosen stilles først når atferden ikke er en del av symptomkomplekset til anorexia nervosa, og når atferden reflekterer en overdreven interesse for fysisk størrelse eller utseende.
Farmakologisk.
Noen forskere har en hypotese om en sammenheng med stemningslidelser, og kliniske forsøk har blitt utført med trisykliske antidepressiva, MAO-hemmere, mianserin, fluoksetin, litiumkarbonat, og bupropion. Forskningsgrupper som har sett et forhold til krampeanfall, har forsøkt behandling med fenytoin, karbamazepin og valproinsyre. Opiat-antagonister naloxon og naltrexon som blokkerer sug etter mat, har også blitt brukt.
Det har også vært noen undersøkelser som karakteriserer bulimia nervosa som en avhengighetslidelse, og begrenset klinisk bruk av topiramat har forekommet. Topiramat blokkerer sug etter opiater, kokain, alkohol og mat.
Psykoterapi/samtalebehandling.
Det er flere dokumenterte psykososiale behandlinger for bulimia nervosa. Kognitiv atferdsterapi (CBT), som innebærer å lære opp pasienter til å utfordre automatiske tanker og engasjere seg i atferdsmessige eksperimenter (for eksempel spising av "forbudte matvarer") har vist effekt både med og uten samtidig bruk av antidepressiva. Forskere har også rapportert enkelte positive resultater for interpersonlig psykoterapi og dialektisk atferdsterapi.
Maudsley familieterapi, eller "Family Based Treatment" (FBT), utviklet ved Maudsley Hospital i London for behandling av anorexia nervosa har vist seg å ha positive resultater for behandling av bulimia nervosa. FBT har blitt gjennom empirisk forskning vist seg å være den mest effektive behandlingen av anorexia nervosa for pasienter under atten år og innen tre år etter utbruddet av sykdommen. Studiene med FBT for å behandle bulimia nervosa har hittil vært lovende.
Enkelte forskere har også hevdet positive resultater ved hypnoterapi.
Annet.
Brain-derived nevrotropisk faktor (BDNF) undersøkes nå som en mulig årsak til sykdommen.
Epidemiologi.
Det er lite data om utbredelsen av bulimia nervosa i den generelle befolkningen. De fleste studier gjennomført så langt har vært på utvalg av pasienter på sykehus, elever på videregående skole eller studenter. Disse har gitt et bredt spekter av resultater: mellom 0,1 % og 1,4 % hos menn, og mellom 0,3 % og 9,4 % hos kvinner. Studier av tidstrender i utbredelsen av bulimia nervosa har også gitt inkonsistente resultater.
Det er høyere forekomst av spiseforstyrrelser i grupper som er involvert i aktiviteter som idealiserer en slank kroppsbygning, som dans, gymnastikk, moteoppvisning, "cheerleading", løping, drama, roing og kunstløp. Bulimi er mer utbredt blant hvite enn i andre befolkningsgrupper. Eksponering for massemedia synes å ha en effekt: en undersøkelse av 15-18 årige skolejenter i Nadroga på Fiji fant at selvrapportert forekomst av selvrensing økte fra 0 % i 1995 (et par uker etter innføringen av fjernsyn i provinsen) til 11,3 % i 1998.


South Kesteven.
South Kesteven er et administrativt distrikt i Lincolnshire i England. Administrasjonssenteret er Grantham.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Grantham, Stamford, Bourne landdistrikt, South Kesteven landdistrikt og West Kesteven landdistrikt.
South Kesteven grenser mot North Kesteven i nord, South Holland i øst, Rutland og Peterborough i sør og Leicestershire i vest.


Sirat Rasul Allah.
Ordene Sirat Rasul Allah (arabisk سيرة "biografi – profet – Allah") finnes i tittelen på den første biografien om profeten Muhammed. Profetbiografien ble forfattet av "Ibn Ishaq" (ca. 704-767) og redigert av "Ibn Hisham" (død ca. 834).
Senere har "Sirat Rasul Allah", eller bare "Sira", kommer til å bli en sjangerbetegnelse for de islamske profetbiografiene.


Lincoln County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Lincoln County er markert med rødt.
Lincoln County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og det grenser mot Putnam County i nord, Kanawha County i nordøst, Boone County i sørøst, Logan County i sør, Mingo County i sørvest, Wayne County i vest og mot Cabell County i nordvest.
Lincoln Countys totale areal er 1 136 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 22 108 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamlin.
Fylket ble grunnlagt i 1867 av land fra fylkene Kanawha og Cabell og det er oppkalt etter USAs 16. president, Abraham Lincoln. Etter den amerikanske borgerkrigen var det et ønske fra tidligere konfødererte å gi fylket navnet Davis County etter Jefferson Davis, men det førte ikke frem.


Åna-Sira kraftverk.
Åna-Sira kraftverk er et vannkraftverk i elven Sireåna i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Kraftverket utnytter fallet på 48 meter fra Lundevatn til Åna.
De to første turbinene i kraftverket ble startet i 1971 og det siste i 1989.
Samlet effekt er 150 MW. Årsproduksjonen i 2004 var på 549 GWh.
Kraftverket eies av Sira-Kvina Kraftselskap og inngår i den omfattende Sira-Kvina utbyggingen.


Logan County (Vest-Virginia).
Logan County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i den sørvestlige delen av staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Boone County nordøst, Wyoming County i sørøst og mot Mingo County i sørvest. Administrasjonssenteret ligger i byen Logan.
Logan Countys totale areal er km² hvorav 4 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere.
Fylket ble opprettet i 1824 av land fra Giles, Tazewell County i Virginia og Cabell og Kanawha County i Vest-Virginia. Fylket har fått sitt navn etter mingo-indianernes høvding, Logan.


Tora Augestad.
Tora Augestad (født 10. desember 1979 i Bergen) er sanger, dirigent og skuespiller. Hun fokuserer på jazz, musikkteater, moderne musikk og kabaret. Sin scenedebut fikk hun med hovedrollen i Annie i 1994, men allerede i 1993 vant hun TV 2s talentkonkurranse.
Hun har fått sin utdanning ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og har studert sang med blant andre Torsten Föllinger og Ståle Ytterli, både klassisk stil og jazz. Hun har master i kabaretsang ved Norges Musikkhøgskole med særlig vekt på Hanns Eisler, Kurt Weill og amerikansk kabaret.
Tora Augestad sang i Det Norske Solistkor fra 2000-2005 og vokalgruppen Pitsj fra 1999-2006. Hun er vokalist i ensemblet Music for a while som gav ut platen Weill Variations høsten 2007 (Grappa). Høsten 2012 kom de med albumet "Graces that refrain" som ble omfavnet av norsk presse. Hun har vært solist på juleturneen til The Source, medvirket i ulike kabareter og operaer og vært skuespiller/sanger ved Teater Ibsen i Skien samt ved Riksteatret. Hun dirigerte Norges ungdomskor i 2004 – 2006. Synger i trioen BOA. Hun har vært solist med diverse orkestre og ensembler, blant annet med Oslo Sinfonietta under Oslo Kammermusikkfestival.
Hun flyttet til Berlin våren 2007 og arbeider for tiden med noen av Europas fremste ensembler for moderne musikk blant annet Ensemble Modern og Klangforum Wien.
15. oktober 2010 var hun gjest på Beat for beat, et program på NRK1.
Siden 2009 har hun arbeidet med den sveitsiske stjerneregissøren Christoph Marthaler. Hun har medvirket i følgende av hans produksjoner ved operaen i Basel: som solist i "Wüstenbuch" (opera av Beat Furrer), i "Meine faire Dame – ein Sprachlabor", og "Lo Stimolatore Cardiaco".
I 2012 debuterer Augestad ved operaen i Zürich i en ny produksjon av Christoph Marthaler med blant andre Anne Sofie von Otter.


Gears of War.
"Gears of War" er et Gullstikka-belønnet taktisk tredjepersonsskytespill. Ulikt andre spill fokuserer det på taktikk og ikke bare styrke. Du kan lede teamet ditt gjennom vinduer og hull i veggene for å bekjempe fiendene. Du må stadig gjemme deg bak vegger og søyler for å unngå å bli drept. I tillegg er det noen av fiendene du ikke kan drepe med vanlige våpen, slik at du må bruke et laserangrep fra satellitt (Hammer of Dawn). Spillet har hatt stor suksess på spillmarkedet, og blir regnet som det beste Xbox 360 spillet i år 2006.
Spillet har også hatt stor suksess på Xbox Live, der det er tidenes mest spilte spill etter Halo 2. Live.delen omfatter fire moduser, deriblant Warzone (Tradisjonell Team deathmatch) Execution, Assasination (Kill the leader) og Annex (Terretorium overtagelse)
Utvikleren Epic Games har også lykkes i å gi ut en rekke oppdateringer, mest for Xbox Live.
Spillet ble også utgitt på PC 3. kvartal 2007. Denne versjonen hadde en utvidet single player-del.
Gears Of War 2 kom i spillbutikkene 7. november. Spillet solgte flere eksemplarer sammenlignet med alle andre spill over alle konsollplattformer i Desember 2008, og har nylig passert over 4,9 millioner solgte kopier, ved utgangen av 2009. Over 750 000 har lastet ned nye flerspillerkart via Xbox Live.
Gears of War.
I begge spillene styrer du Marcus Fenix, en toppsoldat som i begynnelsen av første spill er fengslet i et millitærfengsel, anklaget for å forlatt sin post i krig, en forbrytelse Marcus er skyldig i, siden han var på jakt etter hans forsvunne far. Universet til Gears of War er en fjern planet bebodd av mennesker som engang koloniserte planeten og gjorde den om til et paradis på jord. Noen år før spillet begynte møtte de plutselig en rase som hadde bodd under jorden, de ble kalt "Locust" og med stor styrke angrep de de mange nasjonene på planeten. Etter kort tid organiserte de mennesklige nasjonene seg og dannet et felles forsvar. Likevel ble de raskt presset ut av sine byer og når spillet begynner er det bare hovedstaden Jacnito som gjenstår.
Spillet begynner med at Fenix blir løslatt av sin krigskamerat Dom, som i likhet med Fenix leter en av sine. Fengselet er blitt forlatt og latt Fenix være igjen, alene mot en Locust angrepsgruppe. De klarer å komme seg unna rett før fengselet kollapser av de mange gangene som Locust lager for å komme seg frem.
I resten av spillet må du kjempe deg gjennom Locust styrker i forlatte storbyer, via elektriske anlegg og herskapshus til et pågående tog, alt for å finne ut hva det var Fenix far jobbet med. Det viser seg at han jobbet med å kartlegge gangene og lokalisere Locusts hovedstad Nexus, for deretter detonere en Lysmassebombme som ville ødelegge Locusthordene.
I veien står bare tusenvis av Locust soldater og en svær ond kar ved navn General RAAM.
Gears of War 2.
Toeren begynner kort tid hvor eneren stoppet. Det viste seg at Locust ikke opplevde det store tapet som man trodde de ville gjøre ved en detonasjon av bomben, og det oppleves at de angriper hyppigere og dristigere enn før. Etter å slått tilbake et angrep på et sykehus bestemmer menneskene seg å slå tilbake. De kjemper seg gjennom en fjellkjede og en landsby for å ankomme et punkt hvor de kan direkte angripe Locusts sine kanaler.
Idet Fenix skal entre de mange kanalene, får han et glimt at Skorge, en av Locusts hovedprester som ved letthet ødelegger en tanks.
Mens han kjemper seg fremover i de mange kanalene oppdager han grunnen til at de mange byene blir rasert, en gigantisk orm ble vekket av bomben og som nå legger byer i ruiner.
Etter å ha kjempet seg gjennom ruinene av den siste ødelagte byen blir de angrepet av ormen og befinner seg plutselig inne i ormen, her må de unngå magesyren og fordøyingssystem til ormen og ødelegge arteriene slik at den dør.
Etter å ha nedkjempet trusselen må Fenix og laget hans dra til en nedlagt lab hvor de oppdager at menneskene tuklet med DNA og laget noen supersoldater. Fenix finner ut ifra informasjonen hvor en gjemt og lite bevoktet inngang til Nexus ligger. Etter å ha møtt stor motstand og drept en superfisk kommer de til ansikt med Locustdronningen. I tillegg oppdager de at det foregår en borgerkrig mellom Locust, noe som forklarer hvorfor Locust angriper hyppige bevoktede menneske bosetninger.
Fenix og laget hans får i oppdrag å plassere en ny bombe ved et sentralt sted slik at man kan senke Jacinto og sende vann inn i Locustkanalene og dermed drukne dem. Etter å ha bekjempet Skorge kaprer Fenix en diger versjon av en Locusttanks og angriper basene deres.
Dessverre mister de bomben, men siden området er dekket av Illirum, et merkelig og eksplosivt stoff, og som muterer skapninger, bestemmer de seg for å drepe Locustskapningen som er blitt mutert ved hjelp av en satellitt.
Spillet ender med at kanalene blir oversvømt av vann og at menneskene kan nyte sin seier, selv om de mistet sin hovedstad på det.
Multiplayer er minst like viktig som tidligere. Nytt i Gears of War 2 er samarbeidsmodusen Horde som lar fem spillere samarbeide om å bekjempe endeløse rekker av fiender.


Carl Lumholtz.
Carl Sofus Lumholtz (født 1851, på Bårdseng i Fåberg, Lillehammer, – død 5. mai 1922, Saranac Lake, New York) var en norsk oppdagelsesreisende, etnograf og forfatter.
Han ble utdannet Cand. theol. i 1876. Lumholtz oppdaget flere nye plante- og dyrearter og studerte indianere i Mexico i 1890.
Han bodde på Borneo i årene 1913-1917 og dokumenterte dyrelivet på øya og samlet verdifull informasjon og kulturgjenstander fra Dajak-folkene.


Løvstakktunnelen.
Løvstakktunnelen er veitunnel på riksvei 540. Den er 2045 meter lang og forbinder Fyllingsdalen og Bergen sentrum (via Gyldenpris og Puddefjordsbroen). Den heller svakt mot sentrum og har ett felt i hver retning, og er i det siste blitt malt hvit for å bedre belysningen. På Fyllingsdalssiden må man gjennom bompengeringen for å kjøre gjennom tunnelen til sentrum. Tunnelen ble åpnet i 1968.


Ildsjelprisen.
Ildsjelprisen (Hordaland og Sogn og Fjordane) skal synliggjøre innsats i, og ildsjeler fra Hordaland og Sogn og Fjordane som kan være forbilder og til inspirasjon for oss andre. Prisen utdeles for uegennyttig og allmennyttig innsats. Den skal fortrinnsvis gå til et bestemt
Disse står bak.
Ildsjelprisen er finansiert av Kavlifondet, Sparebanken Vest, Grieg Foundation og G.C. Rieber Fondene, i samarbeid med Bergens Tidende.


Helen Mirren.
Helen Mirren (født som Ilyena Vasilievna Mironov 26. juli 1945 i Ilford, Essex) er en engelsk skuespiller. Hun er den eneste som har spilt rollene som både Elizabeth I (TV-serie) og Elizabeth II (film "The Queen"). Hennes mest profilerte rolle er som politietterforsker Jane Tennison i serien "Den mistenkte" ("Prime Suspect"), som i Norge ble vist på NRK. I desember 2011 leder hun Fredspriskonserten sammen med Rosario Dawson.
For sin rolle som Mrs. Wilson i filmen "Gosford Park" ble hun i 2001 Oscar-nominert i kategorien beste kvinnelige birolle. Mirren mottok en Oscar for «beste kvinnelige hovedrolle» under den 79. Oscar-utdelingen for sin rolle i "The Queen".
I år 2003 ble Mirren utnevnt til "Dame Commander" av Order of the British Empire og har således blitt opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn.


Kungsholmen (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Kungsholmen bydelsområde er markert med brunt.
Kungsholmen er et bydelsområde i Stockholm kommune som består av bydelene Kungsholmen, Stadshagen, Kristineberg, Fredhäll, Marieberg, Lilla Essingen og Stora Essingen.
Kungsholmens bydelsområde har ca. 53 000 innbyggere.


Liljeholmen (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Liljeholmen bydelsområde er markert med brunt.
Liljeholmen er et tidligere bydelsområde i Söderort i Stockholm som omfattet bydelene Liljeholmen, Aspudden, Gröndal, Midsommarkransen, Västberga samt en mindre del av bydelen Hägersten.
1. januar 2007 ble Liljeholmen slått sammen med bydelsområdet Hägersten, og utgjør i dag bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen.


Maria-Gamla stan (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der det tidligere bydelsområdet Maria-Gamla stan er markert med hvitt.
Maria-Gamla stan var frem til 1. januar 2007 et bydelsområde i Stockholms innerstad med om lag 62 000 innbyggere. Bydelsområdet omfattet bydelene Gamla stan, Riddarholmen, Långholmen, Reimersholme og vestre Södermalm (vest for Götgatan) ned mot Hornstull. I tillegg inngikk øygruppen Årsta holmar, som ligger i bydelen Årsta, som for øvrig ikke tilhørte Maria-Gamla stan.
1. januar 2007 gikk Maria-Gamla stan sammen med Katarina-Sofia og dannet bydelsområdet Södermalm.


Norrmalm (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Norrmalm bydelsområde er markert med brunt.
Norrmalm er et bydelsområde i Stockholms innerstad som omfatter bydelene Norrmalm, Vasastaden og Skeppsholmen samt en mindre del av bydelen Östermalm. Området begrenses av Strömmen i sør og Brunnsviken i nord. Det bor godt og vel 61 000 personer i bydelsområdet.
Hôtel Rydberg rett før det ble revet i 1914
Ved Gustav Adolfs Torg lå Hotell Rydberg fra 1857–1914. Det var en periode et av Stockholms mer kjente underholdningsetablissemang og ble besøkt blant annet av journalister og forfattere. Blant disse var Hjalmar Söderberg, Albert Engström, Emil Norlander og Hasse Z. Hotellet ble revet i 1914 for å gi plass til Skandinaviska Bankens palats.


Rinkeby (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Rinkeby bydelsområde er markert med brunt.
Rinkeby er et tidligere bydelsområde i Västerort i Stockholm som omfattet bydelen med samme navn.
1. januar 2007 ble bydelsområdet slått sammen med Kista, og dannet det nye bydelsområdet Rinkeby-Kista.


South Northamptonshire.
South Northamptonshire er et administrativt distrikt i Northamptonshire i England. Administrasjonssenteret er Towcester.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Brackley, Brakcley landdistrikt, Towcester landdistrikt og deler av Northampton landdistrikt. Det meste av distriktet er landsbygd; den største byen er Brackley med omkring 13 000 innbyggere (2005).


Skarpnäck (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Skarpnäck bydelsområde er markert med brunt.
Skarpnäck er et bydelsområde i Söderort i Stockholm med ca. 40 000 innbyggere. Bydelsområdet omfatter bydelene Bagarmossen, Björkhagen, Enskededalen, Flaten, Hammarbyhöjden, Kärrtorp, Orhem, Skarpnäcks Gård og Skrubba.


Skärholmen (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Skärholmen bydelsområde er markert med brunt.
Skärholmen er et bydelsområde i Söderort i Stockholm med drøyt 31 000 innbyggere. Bydelsområdet omfatter bydelene Bredäng, Sätra, Skärholmen og Vårberg.


Spånga-Tensta (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Spånga-Tensta bydelsområde er markert med brunt.
Spånga-Tensta er et bydelsområde i Västerort i Stockholm med ca. 34 500 innbyggere og omfatter bydelene Bromsten, Flysta, Solhem, Lundby, Sundby og Tensta. Det sistnevnte området ble bygd under det såkalte millionprogrammet.


Vantör (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Vantör bydelsområde er markert med brunt.
Vantör er et tidligere bydelsområde i Söderort i Stockholm med ca. 35 000 innbyggere. Det omfattet bydelene Bandhagen, Högdalen, Örby, Rågsved og Hagsätra.
Hoveddelen av Vantör består av rekkehus som vokste fram i takt med utbyggingen av tunnelbanen i 1950- og 1960-årene. Unntaket er villabydelen Örby, der utbyggingen begynte på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
1. januar 2007 ble Vantör slått sammen med bydelsområdet Enskede-Årsta, og utgjør i dag bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör.


Älvsjö (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Älvsjö bydelsområde er markert med brunt.
Älvsjö er et bydelsområde i Söderort i Stockholm med ca. innbyggere. Bydelsområdet omfatter bydelene Herrängen, Långbro, Långsjö, Älvsjö, Solberga, Örby Slott og Liseberg.


Östermalm (bydelsområde).
Kart over Stockholm, der Östermalm bydelsområde er markert med brunt.
Östermalm er et bydelsområde i Stockholms innerstad med ca. 61 000 innbyggere. Det omfatter bydelene Östermalm, Hjorthagen, Ladugårdsgärdet, Djurgården og Norra Djurgården.


Wellingborough (distrikt).
Wellingborough er et administrativt distrikt i Northamptonshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Wellingborough.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Wellingborough og Wellingborough landdistrikt.


Selfors.
E6 passerer nedenfor bebyggelsen på Selfors
Selfors er et forsted 4 km øst for Mo i Rana, i Rana kommune, Helgeland, på vestsiden av Ranelva. E6 passerer gjennom Selfors. Det har vært bosetning og jordbruk på Selfors siden jernalderen.
Navnet.
Stedsnavnet Selfors nevnes i 1430. Det er blitt tolket som «Sel-foss», en foss med sel i. Det er også satt i sammenheng med sørsamisk "saelhtie" (hav).
Tolkningen «Sel-foss» er omdiskutert, fordi man i gammel ranværingsdialekt ikke sa «sel», men «købbe» (kobbe). Kobbforsen («Købbforsen») befinner seg et annet sted i Rana.
Navnet kan også ses i sammenheng med ordet "sele" («stillegående, dypt vann»), jmf. de svenske stedsnavnene Lycksele, Sorsele og Åsele. Selfors kan da bety «en foss i en elv med stillegående dypt vann». Fossen befinner seg ved Fossetangen, og det «stillegående, dype vannet» er Ranelva.
Beskrivelse.
På Selfors ligger Ranas avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset. Forstedet har to barnehager, en barneskole og en ungdomsskole. I sammenheng med Norsk Jernverk ble Selfors kirke bygd for katolske troende i 1971 i glass og tre med 200 plasser, men den brukes også av Den norske kirke. I tillegg har Selfors en kolonialbutikk, post i butikk, en blomsterbutikk, et kjøkkensenter, en butikk for jakt, fiske og friluftsliv, en bensinstasjon og en veikro.
Det er åtte borettslag på Selfors, eid av Mo og Omegn Boligbyggelag. Seks av disse henger sammen med industrialiseringen etter 1945, og ble opprettet i sammenheng med etableringen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk som førte med seg et behov for leiligheter til industriarbeidere: Selfors borettslag, Sportsalleen borettslag, Lilleeng borettslag, Ormenget borettslag, Elgveien borettslag og Brennsletta borettslag. Brennslettveien borettslag og Leirfallveien 3 Borettslag ble opprettet i henholdsvis 2007 og 2008.
Selforsbrua knytter forstedet sammen med Mo i Rana. Den første Selforsbrua ble bygd i 1914. Den ble sprengt av motstandsbevegelsen den 18. mai 1940, for å trenere den Tyske okkupasjonsmaktens fremmarsj nordover. Den ble imidlertid raskt gjenoppbygd, og ble brukt frem til den ble revet den 17. mars 1965. Deretter ble en ny bru bygd og er den som står der i dag.
Før åpningen av brua mellom "Mjølan" og Ytteren var Selforsbrua den eneste veiforbindelse mellom Mo i Rana og Ytteren.
Ranelva munner ut i havet ved Fossetangen. Øst for Fossetangen ligger "Leirfallet", hvor det har vært et leirras i eldre tid.
Langs E6 nordover ligger en SHELL bensinstasjon og Bimbo veikro. Her finnes også en bebyggelse på "Brennsletta". Det er mulig at stedsnavnet Brennsletta har sammenheng med produksjon av tjære i eldre tid.
Selforslia er et yndet turterreng for turgåere. Her finnes blant annet varmosletta, skarvatnet og kvitbergan.
Åenget.
Åenget er en liten bebyggelse øst for Selfors, og er strengt tatt ikke en del av forstedet i tradisjonell forstand. Posthistorisk sett har det likevel samme postnummer (8613), og administratorisk er det underlagt "delområde Selfors" blant grunnkretsene i Rana kommune. I bebyggelsen finnes en skogsdrift-entreprenør og litt jordbruk. Langs E6 er det i Åenget bevart en vannkvern fra omkring 1850.
Selfors Gård 1430 - 1680.
Selfors Gård er en av de eldste gårdene i Nord-Rana og spilte frem til 1680 en sentral rolle i bygdens kultur og historie. Gården hadde sin beliggenhet ved Ranelva på det nedre Selfors, ut mot Ranfjorden, ikke langt unna Fossetangen.
Selfors Gård er omtalt i «Aslak Bolts Jordebog» fra 1430, skrevet av Aslak Harniktsson Bolt, erkebiskop i Nidaros. Aslak Bolt skrev: "«af selfosse 1/2 spann (smør)»" Selfors betalte altså 1/2 spann til erkebiskopen i Nidaros bispedømme.
På 1600-tallet tilhørte Selfors Gård Hemnes kirke.
Leidang-manntallet for årene 1566–1567 nevner ikke gården. Den var ikke nedlagt, men snarere utelatt, for i manntallet 1610 var gårdbrukeren skipper og i 1612 lensmann.
Korn-Kverner 1623-1803.
Øst for Brennsletta renner "Kvernbekken" ut i Ranelva. I likhet med stedsnavnet "Kvernflågan", er den oppkalt etter korn-kverner i eldre tid. I 1623 betalte gårdbrukeren på Selfors Gård korn-kvern-skatt. I 1774 hadde både Innigården og Utigården hver sin korn-kvern. Korn-kverna til Innigården ble satt ut av drift i 1791, men tatt i bruk igjen i 1793. I 1803 var det to korn-kverner på Selfors.
Selfors Prekested 1630 - 1660.
I det samme området fantes det ca 1630–1660 et prekested på Selfors.
Borettslag.
Store deler av bebyggelsen på Selfors henger sammen med industrialiseringen etter 1945. Rana Sykehus (fra 1. januar 2002 en avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset) ble bygd på Selfors i samband med opprettelsen av koksverket i 1964.
Opprettelsen av Jernverket den 19. juli 1946 og koksverket førte til et behov for leiligheter til industriarbeidere, og det ble opprettet 6 borettslag på Selfors.
Private hus.
I slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene var det en «bygge-boom» på Selfors. Store deler av skogen i området over Lilleeng borettslag ble ryddet, for å gjøre plass til en forlengelse av sykehusgata og en rekke større, private boliger.
Næringsliv.
I eldre tid var det skogsdrift i Selforslia. Det var et rap i Selforslia, hvor tømmer ble rapa ned og droppet ved Tipperhaugen. Senere generasjoner som ikke kjente denne historiske bakgrunnen, har ved en misforståelse kalt stedet Tyttebærhaugen, og slik har det seg at gatenavnet Tyttebærhaugen oppstod. Tømmeret ble samlet ved Åkerloberget, som Åkerloveien ble oppkalt etter.
Barnehager.
Det er to barnehager på Selfors: Selfors barnehage og Engveien barnehage.
Selfors Barne- og Ungdomsskole.
Selfors har en barneskole og en ungdomsskole. Selfors barneskole ble åpnet i 1956 og Selfors ungdomsskole i 1973.
Postens historie på Selfors.
Da «Frimerkets Dag» ble arrangert i Mo i Rana i 1995, utga Norsk Filatelistforbund en artikkel om Posthistorien til Rana, som var skrevet av lokale medlemmer.
Selfors poståpneri, i Nord-Rana Herred, ble åpnet den 1. oktober 1958, og underlagt Mo Postkontor. Ved opprettelsen fikk Selfors poståpneri tilsendt 22 mm 1-rings datostempel.
Selfors poståpneri erstattet underpostkontor II, MO-TVERRÅNES, som ble opprettet på sør-siden av Ranelva og Selforsbrua den 1. juli 1949 som en erstatning for "brevhuset" TVERRÅNES. Samboeren til "Lovise Johnsen" stod for den daglige driften.
Selfors postkontor ble lagt ned den 1. august 1997, og driften ble overtatt av butikken «Prix» på Selfors. Den 1. mars 2001 skiftet «Prix» navn til Coop Prix.
Den 6. desember 2003 flyttet Coop Prix, og dermed også posten, inn i nye og større lokaler. De overtok de gamle lokalene til RIMI på Selfors, som hadde stått tomme en tid. Lokalene ble forut for dette utvidet. Lokalene til en blomsterforretning og et bakeri ble slått sammen til den nye Coop Prix butikkens lokaler.


West Lindsey.
West Lindsey er et administrativt distrikt i Lincolnshire i England. Administrasjonssenteret er Gainsborough.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Gainsborough, Market Rasen, Caistor landdistrikt, Gainsborough landdistrikt og Welton landdistrikt. Hele dette området lå tidligere i grevskapet Lindsey.
West Lindsey grenser mot North Lincolnshire og North East Lincolnshire i nord, East Lindsey i øst, Noth Kesteven og Lincoln i sør og Nottinghamshire i vest.


Eliphas Levi.
Eliphas Levi er pseudonymet til Alphonse Louis Constant (født 8. februar 1810 i Paris, død 31. mai 1875 i Paris) var en fransk okkultist og forfatter som alene reiste en okkult bølge gjennom Europa fra 1860. Han regnes som grunnleggeren av moderne magi, og er mest kjent for boken "Dogme et Rituel de la Haute Magie". Pseudonymet Eliphas Levi er en hebraisk utgave av Alphonse Louis. Omtales derfor også av og til som Eliphas Levi Zahed som skal være hele navnet på hebraisk.
En fattig kirkens gutt.
Alphonse Louis Constant var sønn av en fattig, parisisk skomaker. Men ettersom han viste seg å være en intelligent gutt, kom han ganske fort inn under den katolske kirkes vinger. Han ble tatt inn som elev ved en skole for fattiggutter, som da han var 15 avgjorde at Alphonse Louis skulle bli prest, og lot ham begynte på presteseminar. Her kom han under innflytelse av seminarets rektor, abbed Frére Colonna. Denne lærte unge Constant at menneskeheten har falt fra Guds nåde gjennom grunnleggende synd, og at dens tilbakekomst er betinget av en prosess som river mennesket ut av det materielle og til gradvis spiritualisering. Videre at historien er delt i fire store æraer av gradvis spirituell utvikling. Hvorav den første begynte med Adam, den neste med Abraham, den tredje med Jesus og den fjerde vil begynne med Den Hellige Ånd. En annen svært vesentlig ting abbed Frére videreformidlet til Constant var, at dyrisk magnetisme er en vital energi i det menneskelige legeme, og denne energien ble kontrollert av djevelen. Alt dette fascinerte skomakersønnen, og vekket hans nysgjerrighet i den grad at Constant begynte å studere det okkulte i all hemmelighet. Abbé Frère ble senere avsatt for sine synspunkter.
Hvorvidt prestestudenten noen gang ble prest er usikkert. Etter all sannsynlighet fullførte han presteseminaret. Men det er høyst uklart hvorvidt han ble ordinert til prest eller ikke. Og om han ble det (i så fall rundt 1836), er det i alle fall sikkert at tjenesten ikke varte lenge. De som sier han ble prest lar ham bli kastet ut av kirken på grunn av sine venstreradikale synspunkter og fordi han ikke greide etterleve sine løfter om sølibat. I biografien på OTOs hjemmeside lar han seg ikke ordinere – årsakene er de samme; venstrevridde synspunkter og manglende ønske om sølibat – og moren begår selvmord på grunn av dette.
En magiker utvikler seg.
Etter sitt farvel med kirken fortsatte Constant sine okkulte studier. Det er trolig at han i tiden fra rundt 1836 og til 1853 livnærte seg som journalist for venstreradikale publikasjoner, og at han også skrev politiske skrifter. Han skal blant annet ha gitt ut en pamflett han kalte "Frihetens bibel". Og de fleste biografer er enige om at han sonet tre kortere fengselsstraffer på grunn av sitt venstreradikale engasjement.
I 1846 giftet Constant seg med en betraktelig yngre pike. En jente i bestefall halvparten så gammel som ham. Noemie Cadot (biografer oppgir flere navnevarianter) fødte en datter, som døde som liten, og stakk fra mannen i 1853. Da var hun antagelig lei av å vente på en person som når han ikke tjente til livets opphold, trålet Paris' biblioteker etter stadig nye, okkulte manuskripter. Denne personen fremsto nå mer og mer som magikeren Eliphas Levi. Som begynte å skrive okkulte bøker og ta i mot okkulte studenter. I 1854 kom det en forstudie på en bok som fikk sin endelige form to år senere. I 1856 gav Eliphas Levi ut "Dogme et Rituel de la Heute Magie". Boken er en drøfting av magiens symboler og ritualer. Noe er filosofisk utlagt, mens andre deler er ment å være mer instruktive; særlig det som skrives om tarot og kabbala.
Budskapet spres.
Eliphas Levi tok minst en tur til England. I 1854 skal han ha tatt inn på et hotell i London, med det formål å treffe likesinnede. I så måte var besøket bare en betinget suksess. Det var nemlig ikke mange englendere som fant nåde for Levis øyne. Men han begynte å omgås to. En navnløs lege som ble omtalt som Ashburne og sir Edward Bulwer-Lytton (1803 – 1873), den sistnevnte en adelig forfatter, frimurer og rosenkreutzer. Hvor lenge Levi ble i England vites ikke sikkert.
I 1854 skal han etter det historien forteller ha påkalt Apollonios fra Tyana, en gresk filosof og matematiker som levde i det 1. århundre. Og han skal – angivelig i 1861 – også ha deltatt i en organisert studiegruppe, som leste og praktiserte scrying (bruk av krystallkuler blant annet), magi, astrologi og mesmerisme. Hvorvidt noe av dette har funnet sted kan man ikke si noe sikkert om. Heller ikke om han oppholdt seg i England hele tiden, eller reiste frem og tilbake over kanalen. Levis englandstur førte imidlertid til at Edward Bulwer-Lytton brukte Levi som modell i flere av sine romaner. Magikeren i boken "The Haunted and the Haunters" sies å være et portrett av Levi. Det er dessuten spor etter Levi i Bulwer-Lyttons bøker: "A Strange Story", "Zanoni" og "The Coming Race". Disse bøkene påvirket i sin tur mennesker som Samuel Liddell MacGregor Mathers, Alexander Edward Waite, William Butler Yeats, Aleister Crowley og Dion Fortune. Levi er en stor del av grunnen for det som skjedde i det okkulte miljø i Europa de neste tiårene etter at han døde. Aleister Crowley – født samme år som Levi døde – hevdet i fullt alvor at han var Levis reinkarnasjon. Og selv uten Crowley er det dekning for å si at Eliphas Levi selv i dag øver påvirkning på studenter av det okkulte.
De siste årene av sitt liv tilbrakte Alphonse Louis Constant som magikeren Eliphas Levi, i sin fødeby.


Sovjetunionens kommunistiske parti.
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), russisk Коммунистическая партия Советского Союза ("Kommunistitsjeskaja partija Sovetskogo Sojuza, KPSS") var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum.
På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin.
SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b).
Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Den moderne kommunismen var født som egen politisk retning. Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Mindretallet brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.
Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP), på norsk og kalt Det sovjetiske kommunistpartiet.
Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall.


Västerort.
Västerort er et av de tre hovedområdene som Stockholm kommune består av. De to øvrige er Innerstaden og Söderort. Västerort består hovedsakelig av de områdene som i 1916 (daværende Bromma sokn) og 1949 (daværende Spånga sokn og Hässelby Villastads kjøpstad) ble inkorporert i Stockholm. Gjennom mindre grenseendringer har bl.a. deler av kommunene Järfälla og Sollentuna kommet til senere.


Flintholm.
Den Gule Villa, nå kvarterets kulturhus
Flintholm er en bydel i Frederiksberg som grenser opp mot Vanløse i Københavns kommune. Tidligere ble Flintholm benyttet av Frederiksbergs gasskraftverk, hvis to store gassbeholdere var et landemerke for området. Flintholm Sygehus lå også i nærheten. I 2004 ble gassverket revet ned (produksjonen opphørte 1964), og bydelen utviklet for kontor- og lagerformål.
Flintholm stasjon.
Flintholm er idag mest kjent som et av Danmarks største trafikknutepunkt, og målt i antall passasjerer er Flintholm st. Danmarks tredjestørste stasjon. S-togs-linjene C, H, og F samt Metro-linjene M1 og M2 stopper på Flintholm st., som idag er kjennetegnet ved et 5 000 m² stort glasstak. Ringbanen (linje F) løper nord-syd i gateplan, mens Frederikssundsbanen (linje C og H) mot Ballerup / Frederikssund og København H og Frederiksbergbanen (linje M1 og M2) mot Nørreport løper øst-vest i første nivå. Det er også en større holdeplass for Movias busser samt taxier på Flintholm st.


Oksefjorden (Tvedestrand).
Oksefjorden er en fjord i Tvedestrand kommune i Aust-Agder, og er sjøveien fra Skagerrak til Tvedestrand. Den ytre delen av fjorden følger grensa mellom Tvedestrand og Arendal kommuner. Mesteparten av fjorden ligger mellom Borøya i øst og Tverrdalsøya i vest. Den har innløp ved Oksefjorden fyr sør for Borøya og går nordover og nord for Tverrdalsøya til innløpet av Tvedestrandfjorden. Den totale lengden til fjorden er rundt 5 km. På vestsida av Tverrdalsøya ligger Eikelandsfjorden.
Den største tettbebyggelsen ved Oksefjorden er Utgardsstranda på Borøya, like ved innløpet til fjorden.


The Queen.
"The Queen" er en britisk film fra 2006, skrevet av Peter Morgan, og med Helen Mirren i hovedrollen som den britiske dronning Elizabeth II. Filmen handler om forholdet mellom den britiske dronningen og statsminister Tony Blair etter Lady Dianas bortgang i 1997.
Filmen ble nominert til seks Oscar under den 79. Oscar-utdelingen for «beste film», «beste regi», «beste originale filmmusikk», «beste kostymedesign» og «beste originalmanus» i tillegg til «beste kvinnelige hovedrolle» (Helen Mirren) som filmen vant prisen for.
"The Queen" ble i sin helhet spilt inn på det skotske høylandet, i London og ved Halton House i Buckhamshire.


Verdens eldste personer.
Verdens eldste personer er en liste over noen av de personer som har levd lengst i verden. Detaljer om personene finnes på de respektive sider.


Fairbanks North Star Borough.
Fairbanks North Star Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Yukon-Koyukuk i nord, Southeast Fairbanks i sørøst og mot Denali Borough i sørvest.
Fairbanks North Star Borough totale areal er km² hvorav 201 km² er vann. Det ble grunnlagt i 1964 og i 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fairbanks.


Ørestad.
Fugler ved hengekran i Ørestad
Ørestad er et område i bydelen Amager Vest på Amager i København. Ørestad strekker seg over 5 km fra kanten av City til tett på Københavns Lufthavn og er 600 m bred på det bredeste sted. Bydelen består av fire kvarterer; Ørestad Nord, Amager Fælled, Ørestad City og Ørestad Syd. Områdets samlede areal er på 310 hektar.
Ørestad er bygget opp rundt Københavns Metro som har seks stasjoner her: Islands Brygge, DR Byen, Sundby, Bella Center, Ørestad stasjon og Vestamager. På Ørestad stasjon stopper dessuten regionaltog, Øresundstog og enkelte av IC-togene på strekningen mellom jernbanestasjonen på flyplassen og sentralstasjonen i København, Hovedbanegården.
Ideen med utbyggingen av Ørestad i fire kvarterer springer ut av en overordnet helhetsplan skapt i et samarbeide mellom danske KHR arkitekter og det finske arkitektkontoret APRT og er et resultat av en internasjonal arkitektkonkurranse avholdt i 1994.
Etter planen kommer Ørestad til å inneholde 60 % forretnings- og kontorbygg, 20 % boliger og 20 % øvrige bygg tilkultur, service, handel og institusjoner. Medio 2010 bor det ca. mennesker i bydelen og dette tallet forventes å stige til ca. i løpet av 20 år. Det forventes i fremtiden å være mellom og arbeidsplasser i Ørestad og ca. studenter.
Utviklingen av Ørestad ble i begynnelsen ivaretatt av Ørestadsselskabet, som ble dannet i 1993. I 2007 ble selskapet fusjonert med Københavns Havn og Arealudviklingsselskabet ble dannet. Fra 2008 benyttes navnet By & Havn. Dette selskapet har ansvaret for utviklingen i Ørestad samt utviklingen av Københavns nye havneområder.
Danmarks Radio DR flyttet mot slutten av 2006 all sin virksomhet til Ørestad. DR Byen inneholder foruten radio og TV også et konserthus DR Koncerthuset.
Flere bedrifter og institusjoner har flyttet til Ørestad.
Ørestad Nord.
Ørestad Nord avgrenses mot nord av Njalsgade, mot øst av Amagerfælledvej, mot syd av Grønjordsvej og mot vest av Ørestads Boulevard. Det er det mest utviklede av de fire kvarterene og springer ut av helhetsplanen av KHR arkitekter. Kvarteret er anlagt rundt et sentralt grøntområde, en landskapelig kanal og en nord-syd-gående kanal, Universitetskanalen.
a> som byggherre. Bygningen er tegnet av Boje Lundgaard & Lene Tranberg arkitekter og består av 360 leiligheter fordelt på seks etasjer i en sirkelrund bygning som omgir en atriumgård.
De eldste bygningene er Forbrugerstyrelsen og Københavns Universitet Amager (KUA) fra midten av 1970-tallet. Sistnevnte fikk i 2002 det første nybygget i kvarteret i form av en kvm. bygning til Humanistisk Fakultet, umiddelbart øst for det eksisterende KUA. Siden er IT-Universitetet kommet til og DR flyttet i 2006 inn i det stort anlagte multimediehuset DR Byen.
Ørestads første boliger ble oppført i Karen Blixen Parken i 2004–06 og blant de i alt knapt boligene i Ørestad Nord er nesten halvparten kollegieboliger i Tietgenkollegiet og Bikuben Kollegiet, som begge representerer særpreget arkitektur.
Ørestad Nord er sett ut til å være et europeisk kraftsenter innenfor nettverkssamfunnet med etableringen av Copenhagen Crossroads, som er en sammenslutning av private og offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner.
Amager Fælled-kvarteret.
Dette kvarteret ligger syd for Ørestad Nord og avgrenses mot nord av Grønjordsvej, mot øst av Digevej og Nordre Digevej, mot syd av Vejlands Allé og mot vest av Amager Fælled. Den nordlige halvdelen vest for Ørestads Boulevard, er fredet rundt Grønjordssøen.
Kvarteret er det minst bebyggede av de fire og består inntil videre av 91 leiligheter og 55 rekkehus i bebygelsen Solstriben. Disse ble oppført i 2004-06. I tillegg finnes Psykiatrisk Center Amager som ble oppført i 2000–2001 som det første nybygg i Ørestad.
Etter år 2017 er det planen å bygge ut kvarteret vest for Ørestads Boulevard utfor Sundby metrostasjon og sykehuset. Denne delen av kvarteret får navnet Fælledbyen.
Ørestad City.
Kvarteret er avgrenset mot nord av Vejlands Allé, mot øst av Fælleddiget og Kay Fiskers Vej, mot syd av Øresundsmotorvejen og mot vest av Center Boulevard. Området er kjent for utstillings- og kongresskomplekset Bella Center, som har ligget der siden 1975 og som siden har utvidet i flere omganger.
I 2001 sto kvarterets vartegn ferdig i form av det markante Ferring-høyhuset og i 2004 åpnet storsenteret Field's – begge ved Ørestad metrostasjon.
Ytterligere 26 bygninger vil være oppført i kvarteret ved utgangen av 2011 og dette kommer i tillegg til Bella Center, Field's, et hotell, Ørestad Gymnasium og Ørestads første folkeskole. Hoveddelen av boligbebyggelsen er konsentrert rundt den sentralt beliggende Bypark.
Den polsk-amerikanske arkitekten Daniel Libeskind fremla i 2006 sin helhetsplan for det resterende store område av Ørestad City mellom Field’s og Center Boulevard: hotell-, opplevelses- og forretningskvarteret Ørestad Down Town. CABINN Metro-hotellet med 706 rom åpnet i 2009 og var inntil åpningen av Bella Sky-hotellet Danmarks største.
Det er anlagt vannkanaler langs Metroens linjeføring og det ligger grønne områder på Vestamager inndemning. Sommeren 2008 ble Byparken offisielt innviet.
Ørestad Syd.
Ørestad Syd er området syd for Øresundsmotorvejen. Det vil bli oppdelt i to konsentrerte kvarterer: Det nordlige, rett syd for Øresundsmotorvejen, med hovedsakelig større kontorbygg og det sydlige kvarter med overveiende boliger, bestående av fire store nord-sydgående karrébebyggelser hver adskilt av let buede hovedgater: Skovrummet, Parkrummet og Kanalrummet.
Utbyggingen av Ørestad Syd ventes å være ferdigstilt 2025–2030. Per 2011 finnes det to boligkomplekser; Stævnen og 8TALLET lengst mot syd og det første store forretningsbygget, Rambølls domicil ved Øresundsmotorvejen, ble tatt i bruk i 2010. Likeledes ble etableringen av et større hotell- og forretningsomåde påbegynt i starten av 2008 under betegnelsen Copenhagen Towers, skapt i et samarbeide mellom arkitektfirmaene Dissing+Weitling og britiske Foster & Partners. Det 85 meter høye Crowne Plaza Copenhagen Towers-hotell åpnet 16. november 2009.


Granada.
Granada med katedralen
Alhambra
Granada er en by i det sørlige Spania, med en befolkning på ca. 241.000 innbyggere. Byen er hovedstad i provinsen Granada. Den er særlig kjent for slottet Alhambra fra da maurerne styrte denne delen av Spania. Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av landets største turistattraksjoner.
Universitetet i Granada, som ble grunnlagt i 1531 av den tysk-romerske keiser Karl V, er et av de fremste i Spania.
Historie.
Allerede på 600-tallet f.Kr. bodde fønikiske, karthagenske og greske nybyggere i området. Under 400-tallet f.Kr. bodde iberere i byen Ilturir, på det sted der Granada i dag ligger. Romerne okkuperte området i 193 f.Kr. Etter det vestromerske rikets fall i 476 e.Kr. lød området under visigoterne med sete i Toledo og i 711 ble området invadert av maurerne, som gav byen navnet Elvira. På 1200- og 1300-tallet var byen sentrum for vitenskap, kultur og kunst. Det var på denne tiden, i tiden mellom 1248 og 1354, at Alhambra ble bygd.
Granada var arabernes siste utpost i Spania. Den 2. januar 1492 ble de beseiret av kong Ferdinand II og dronning Isabella I som fordrev dem fra byen.


Øystein Gullvåg Holter.
Øystein Gullvåg Holter (født 7. februar 1952 som Øystein Gullvåg) er en norsk sosiolog og kjønnsforsker. I 2008 ble han ansatt som professor i maskulinitets- og likestillingsforskning ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Han er utdannet mag. art. i sosiologi, med sosialøkonomi og sosialantropologi i fagkretsen. I 1997 ble han dr. philos. ved Universitetet i Oslo. Han var ansatt som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fra 1980 til 2006. I 1999 ble han bedømt som professorkompetent ved AFI (vurderingskomitéen bestod av R. W. Connell, Jorun Solheim og Dag Østerberg). Høsten 2006 tiltrådte Holter stillingen som forskningsleder ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Han fratrådte denne stillingen i forbindelse med at han i 2008 ble ansatt som professor ved Universitetet i Oslo.
Holters forskning har i hovedsak fokusert på arbeidsliv og familie, kjønns- og likestillingsforskning, økonomisk teori og historisk sosiologi. Han har en lang og mangesidig erfaring med samarbeid med likestillingspolitikere og -administratorer, både i Norge og resten av Norden. Han har skrevet utredninger og rapporter for beslutningstagere og myndigheter og har samarbeidet bl.a. med arbeidslivsorganisasjoner og næringslivet.
Øystein Gullvåg Holter er sønn av professor i filosofi Ingemund Gullvåg og professor i psykologi Harriet Hinsch (gift Bog, senere Gullvåg og til slutt Holter). Han har etternavnet Holter fra morens tredje ektemann (fra 1957), psykolog Peter Andreas Holter.
Bibliografi.
Ved siden av dr. philos-avhandlingen "Gender, Patriarchy and Capitalism – A Social Forms Analysis" (1997) har han blant annet skrevet bøkene "Can Men Do It? Men and Gender Equality – The Nordic Experience" (2003), "Menns livssammenheng" (medforfatter 1993), "Arbeid og familie – en studie av teknologkulturen" (1990), og "Work Changes Gender" (medforfatter, 2005). Han har også publisert artikler om blant annet kjønn og vold (A Theory of Gendercide, 2004) og teoriutvikling (Social Theories for Researching Men and Masculinities: Direct Gender Hierarchy and Structural Inequality, 2003).


Ballerup Idræts forening.
Ballerup Idræts forening. Dansk sportsklubb med hjemmebane i Ballerup Idrætsby i Danmark.


Ballerup Idrætsby.
I Ballerup Idrætsby finnes 101 stk studentkollegier, flere fotballbaner, BIF-huset, Top Danmark Center, svømmehall, sykkelbane i Super Arena osv.
Ballerup Idrætsby er også adressen for Ballerup Superarena. Superarena arrangerer idrettsatevner som sykling på bane, og arrangerte høsten 2006 "EM i banesykling". Samme måned hadde Bryan Adams konsert i samme lokale.
I idrætsbyen ferdigstilles en rekke nye boliger høsten 2006.
For å komme til Ballerup Idrætsby kan du ta buss linje 350S. Alternativt kan du gå ca 15 minutter fra Malmparken eller Ballerup stasjon.


Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag.
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, forkortet NKSS og ofte bare kalt Laget, er en kristen ungdomsorganisasjon som driver arbeid på skoler og studiesteder i hele landet. Den ble stiftet i 1924 av blant annet Carl Fredrik Wisløff og Ole Hallesby. Foranledningen var den lange og pågående kirkestriden. NKSS tilhørte den gang den mer konservative og pietistiske fløyen av Norges kristelige studentforbund, men brøt ut fordi forbundet hellet mot den liberale teologi.
I Norge er det rundt 165 registrerte skolelag på ungdomsskoler, videregående skoler og høgskoler, med til sammen ca 5 000 medlemmer. Laget er også en del av den internasjonale lagsbevegelsen International Fellowship of Evangelical Students (IFES). Generalsekretær er Tor Erling Fagermoen. Lagets visjon er å gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder, under parolen: «så Han blir trodd, elsket og etterfulgt». Laget er en økumenisk organisasjon med en evangelisk-luthersk forankring.
Region Midt-Norge (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal)
Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland)
Region Øst (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark)
Lagsbevegelsens litteraturarbeid.
Laget har gitt ut Credo Studentmagasin fra 1933 og samme år ble også Credo Forlag etablert.


Vanløse.
Vanløse er en bydel i København med innbyggere pr. 1. januar 2011.
Bydelens utvikling skjøt fart etter at befestningen av København ble oppgitt i 1855, og ble ytterligere interessant for tilflyttere og forretninger etter at jernbanestasjonen ble opprettet i 1898. Etter at Vanløse ble innlemmet i København i 1901, hvor det var 1 010 innbyggere innenfor grensene, ble det utlyst en byplankonkurranse, som i grove trekk har gjort bydelen til hva den er idag.
Vanløse er Københavns minste bydel, og var frem til 1901 en del av Brønshøj, som sammen med Husum utgjør den nordlige grense. I øst og vest grenser Vanløse opp mot heholdsvis Frederiksberg og Rødovre, og Damhusengen og Damhussøen utgjør en naturlig skillelinje i øst og syd mellom Rødovre og Valby.
Idag fremstår Vanløse som et trafikknutepunkt med god forbindelse til resten av København via S-tog og Metro. I Vanløse bydel ligger S-togstasjonene Vanløse, Islev, Jyllingvej, samt stasjonene Flintholm og Grøndal, som "deles" med Frederiksberg. Således har Vanløse også to metrostasjoner; Flintholm, med overgang til Ringbanen og tog til Ballerup/Frederikssund og Østerport/Klampenborg, og Vanløse, som er endestasjon for metrolinjene M1 og M2.


North Lincolnshire.
North Lincolnshire er et administrativt distrikt med status som enhetlig myndighet i Lincolnshire i England. Det ligger på sørsiden av Humber, og består for det meste av jordbruksområder på begge sider av elven Trent. Administrasjonssenteret er Scunthorpe.
Distriktet ble opprettet 1. april 1996. Da grevskapet Humberside ble avskaffet ble distriktene Glanford og Scunthorpe, samt den sørlige delen av Boothferry, slått sammen.


Rolf Kjøde.
Rolf Kjøde (født 18. august 1959) er en norsk teolog, og generalsekretær i Normisjon siden 2003. Han kom fra en stilling som internasjonal leder i samme organisasjon.
Tidligere har han jobbet som rektor ved Lagets Bibel- og Evangeliseringssenter, Hald i Mandal. Før det jobbet han som studentprest i Bergen, også da for Laget.


North East Lincolnshire.
North East Lincolnshire er et administrativt distrikt med status som enhetlig myndighet i Lincolnshire i England. Administrasjonssenteret er Grimsby.
Det ble opprettet 1. april 1996, da grevskapet Humberside ble avskaffet, ved at Cleethorpes og Great Gimsby ble slått sammen.


Københavns hovedbanegård.
Københavns hovedbanegård (kalles også København H og Hovedbanegården) er hovedjernbanestasjonen i København, og et av de viktigste knutepunktene i regionen. Andre store stasjoner i sentrum er først og fremst Nørreport stasjon. Reisende med båt fra Oslo med landgang på Dampfærgevej 30 kommer lettest til Hovedbanegården ved å bruke Nordhavn stasjon.
Københavns hovedbanegård skal være den største jernbanestasjonen i Danmark. Den ligger mellom Tivoli, SAS Radisson Royal Hotel og Istedgade. Mye av trafikken på den danske jernbanen går herfra.
En omfattende restaurering av bygningen begynte i 2006 og ble fullført i 2007.
Skal man reise sørøver til kontinentet, er det Hovedbanegården man reiser fra.
Inntil videre finnes det ikke Metro nær hovedbanegården, og passasjerer som skal skifte til Metro anbefales derfor å gå av på Ørestad stasjon eller Nørreport stasjon.


Nørreport stasjon.
Nørreport er en større Metro- og jernbanestasjon midt i København sentrum, som også betjenes av S-toget. Nørreport er en travel stasjon i rushtiden. Om en ankommer København i rushet, kan det være lurt å stige av toget på Hovedbanegården. Stasjonen er oppkalt etter den nedrevne byport Nørreport fra 1857.
Historie.
Stasjonen ble åpnet 1. juli 1918 som del av tunnelforbindelsen mellom Københavns hovedbanegård og Østerport. De første S-togene stoppet først etter den 15. mai 1934 ved stasjonen. 19. oktober 2002 ble Metro innviet. Den firesporede "gamle" stasjonen, som gikk i retning nord-syd, ble forbundet med den nye med nyanlagt tunnel. Metrostasjonen var til 29. mai 2003 endestasjon for linjene M1 og M2, før strekningen til Frederiksberg ble åpnet. Fra høsten 2011 til 2014 foregår en større fornyelse av Nørreport.
Metrostasjon.
Den underjordiske t-banestasjonen Nørreport ligger under den mest kjente "Nørreport Station". Stasjonen blir betjent av linjene M1 og M2 av Københavns metrosystem.
Stasjonen ble den 19. oktober 2002 åpnet for den nybyggde strekningen Vestamager–Nørreport. Det finnes omstigningmuligheter til flere busslinjer, S-tog og fjern- og regionaltog, og det er en egen oppgang til Torvehallerne.


Nyrestein.
Nyrestein er opphopninger av salter (kalsiumfosfat, kalsiumoksalat, urinsyre eller cystein) utskilt fra urinen, og oppstår i nyrene eller i nyrebekkenet. Mange nyresteiner er små nok til å kunne passere ut gjennom urinveiene av seg selv. Er de større enn 5mm er det ofte på sin plass med knusing av stenen, f.eks med sjokkbølger. Som oftest forlater nyresteinen kroppen gjennom vannlatingen. Den kan også sette seg fast i urinlederen og skape et såkalt nyresteinsanfall, noe som kan være svært smertefullt.
Forekomst.
I løpet av ett år vil omtrent 2 av 1000 personer oppleve dette. Opptil 10% blant menn, og 5% blant kvinner vil få nyrestein i løpet av livet. Av de som får nyrestein, vil 50% ha fått nytt anfall innen 5 år og 70% innen 20 år. Den aldersgruppen som rammes hyppigst, er 30-50 år. Det er overhyppighet av sykdommen i varme strøk, og hos personer med stillesittende arbeid.
Symptomer.
Nyrestein er vanligvis asymptomatisk inntil urinstrømmen evt. blokkeres. Man kan få heftige smerter i ryggen eller siden. Smertene er skiftevise, og kjennes bare på den ene siden. De kan stråle ned til pungen hos menn, eller til den store kjønnsleppen hos kvinner. Smertene er ofte så kraftige at man blir blek og kaldsvettende. Kvalme er også vanlig, og noen kaster opp. Under smerteanfall kan det være vanskelig å sitte stille, og man føler for å bevege seg rundt. Noen ganger kan blod ses i urinen. Smertene kommer først og fremst fra nyresteinens tilstedeværelse i urinlederen, og ikke – som mange tror – fra urinrøret eller genitalienes nedre områder.
Behandling.
Lege vil kunne gi deg medisiner som døyver smertene. Ofte brukes et medikament som virker smertestillende og som samtidig reduserer urinproduksjonen og minsker hevelsen rundt nyresteinen (slik at den lettere skal kunne løsne og komme ut av seg selv). Man bør unngå å drikke så lenge smerteanfallet varer. Hvis nyresteinen er større enn 5 til 6 mm i diameter, vil man som oftest trenge en form for behandling for å få den fjernet. Dette gjøres enten ved hjelp av behandling i en «steinknuser» eller ved et inngrep hvor et rør føres opp i urinveiene for å fiske ut steinen. Operasjon kan også være aktuelt dersom steinen sitter vanskelig til.


Hans Olav Fekjær.
Hans Olav Fekjær (født 28. februar 1940) er en norsk psykiater, overlege og rusforsker.
Fekjær arbeidet som overlege ved Blå Kors-Senter i perioden 1998-2006. Før det var han ansatt i 30 år i Oslo kommune. Fekjær har siden 1980 markert seg som en talsmann mot overdrevent alkoholbruk og spillegalskap. I 2000 fikk Blå Kors sentret i Oslo, ved hjelp av statlige prosjektmidler, et behandlingstilbud for pengespillavhengige. Fekjær og psykolog Marianne Hansen hadde hovedansvaret for tilbudet.
I 1980 og 1987 gav han ut bøkene "Ny viten om alkohol" og "Alkohol og narkotika, myter og virkelighet". Begge bøkene vakte oppsikt i media. I 2002 lanserte han boka "Spillegalskap – vår nye landeplage". I 2004 kom boka "RUS – bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk", som er kommet i en rekke opplag.


Volkswagen Passat.
Volkswagen Passat B1, 1. generasjon, femdørs versjon, 1973-1980
Volkswagen Passat B2, 2. generasjon, femdørs versjon, 1980-1988
Volkswagen Passat B3, 3. generasjon, 1988-1993
Volkswagen Passat B4, 4. generasjon, 1993-1997
Volkswagen Passat B5, 5. generasjon, 1996-2000
Volkswagen Passat B5.5, 5. generasjon facelift, 2000-2005
Volkswagen Passat er en familiebil i D-segmentet fra Volkswagen, lansert i 1973. Passat etterfulgte K70, som var et samarbeid mellom Auto Union og NSU som ble lansert med Volkswagens emblem. Passat var designet av Giorgetto Giugiaro. Modellen er en av Volkswagens bestselgere gjennom tidene. Bare Volkswagen Golf og Volkswagen Type 1 har høyere salgstall.
Passat har gjennomgått flere ansiktsløftninger. Modellen produsert fra 1973 til 1979 ble kalt B1. Underveis ble det gjort visse små endringer som annerledes fasong på lykter og lys og bakluke og mindre detaljer. Mark I ble lansert med 4-sylindrede rekkemotorer med 1,3, 1,5 og 1,6 liters volum.
I 1980 ble B2 lansert. Den delte motor med sin broderbil Audi 80, og motorrommet i begge bilene er mer eller mindre identisk. Mark II hadde fått et litt mer moderne utseende med litt fler avrundede kanter, selv om den fremdeles holdt på det kantete utseendet. Den ble tilbudt med sentrallås, servostyring, femtrinns girkasse, soltak, velourinteriør og annet utstyr som viste utviklingen. B2 ble produsert fra 1980 til 1988, og fikk et merkbart ansiktsløft i 1985. B2 ble lansert med sterkere motorer enn sine forgjengere. 1,6 l (75 hk), 1,8 l(90 hk) og 2,0 l (112 hk) samt en 2,0 l GTI-motor med 136 hk for den firehjulsdrevne syncrovarianten.
Volkswagen Passat B6, 6. generasjon, 2005-2010
I 1988 ble B3 lansert. Dette var en helt ny bil på alle måter og lignet ikke på sine forgjengere. Det kantete karosseriet var erstattet med et rundere og mykere. Passat B3 minnet entusiaster om de tidligere Volkswagen-modellene med motoren montert bak, siden Passat B3 ikke hadde grill. B3 ble lansert med en omfattende liste av ekstrautstyr. Volkswagen lanserte kjørecomputer, klimaanlegg, høydejusterbart ratt, elektriske speil og vinduer. B3 ble erstattet i 1993 av B4 som vel må kalles en omfattende facelift, da den hadde fått glattere karosserilinjer og en rekke kosmetiske endringer ellers, selv om grunnkonstruksjonen forble den samme. En justering på lyktestilling og andre kritiske «barnesykdommer» ble utbedret. Den fikk også grill på dette tidspunktet. Modellen ble produsert frem til 1996, da den ble erstattet av den helt nye B5. B5 fikk en mindre oppgradering/facelift med det som populært kalles B5.5 i 2000, og det er denne som var i produksjon til 2006, da den helt nye B6 ble lansert. B6 kunne leveres med 4Motion firehjulstrekk som er basert på 4. generasjon Haldexkobling. VW Passat B7 ble introdusert i 2010 og er mest en facelift av B6, men har likevel fått et nytt kodenummer i B-rekken. Passat modellene for Europa produseres på VW fabrikken i Emden.
I mars 2012 ble Passat Alltrack lansert. Dette er en slags "Cross" utgave av Passat. Den Norske importøren tar inn to varianter – begge med 4Motion firehjulsdrift som standard. 2,0 TDI med 140 hk og storebror 2,0 TDI med 170 hk og DSG girkasse.
Volkswagen Passat B7, 7. generasjon, Stasjonsvogn 2010-
Volkswagen Santana.
Da B2-plattformen ble lansert i 1980, laget Volkswagen Passat i den velkjente kombiutgaven, men selskapet besluttet å bringe et flaggskip inn på banen, en såkalt «executive car». De brukte plattformen og understellet til Passat, og utviklet et nytt sedankarosseri. Denne modellen fikk sitt eget navn, Santana. Santana var nå det fremste Volkswagen kunne selge. Modellen ble lansert i 1980 og ble laget frem til 1984. I 1984, da Santana var på topp, ble den lansert i utstyrsgradene «LX» og «Topic». Topic var den fineste, med elektriske vindusheiser, 5-trinns girkasse, den kraftige 2,0 liter GT motoren med 136 HK og velourinteriør.
Navnet Santana forsvant i 1984, da ansiktsløftningen til Passat kom, og Volkswagen vedtok å bruke sedankarosseriet til videre produksjon av Passat, men nå bare som vanlig Passat sedan. Dette medførte at bilen så helt lik ut utvendig, kun med små justeringer på frontlykter og grill, og at den istedet het Passat. Det lavest mulige utstyrsnivået var også lavere nå enn lavest mulig utstyrsnivå hos Santana var.
Santana ble fortsatt laget i Kina av Beijing Volkswagen-selskapet. Dette var en helt annen bil som var i produksjon frem til 2000.


Gaupen-Henger.
Gaupen-Henger A/S er en norsk produsent av tilhengere og andre trekkvogner for personbiler og lastebiler, som blant annet dyretransport, båttransport og vanlig lastetilhengere. Firmaet holder til i Ringsaker i Hedmark og startet i 1973.


Microstock.
Microstock-fotografering er en variant av tradisjonelle bildebyråer. Det som definerer microstock-bildebyråer er at de bare selger bilder via Internett til veldig lave priser og at de også selger bilder tatt av amatører. Amatører har ellers ikke hatt muligheten til å selge bilder via bildebyråer.
Tankegangen bak microstock-fotografering er at bildene kan selges veldig mange ganger, noe som skal oppveie for at prisene er veldig lave. Mange fotografer reagerer negativt på de lave prisene prisene og mener at hele konseptet undergraver for andre, profesjonelle fotografer og hele industrien.
Microstock-byråene baserer betalingen på Micropayment. Kunden betaler bildebyrået en sum penger for retten til å laste ned et avtalt antall bilder. Systemet kan sammenlignes med et kontantkort til mobiltelefonen.
Det koster ingenting å levere bilder til microstock-bildebyråene. Hvert bilde må dog gjennom en godkjenningsprosess, der bildet aksepteres eller refuseres i henhold til det enkelte byråets kriterier.
Pioneren i microstock-fotografi er Bruce Livingstone, som grunnla iStockPhoto. I utgangspunktet delte de ut bilder gratis, men de ble raskt en fenomen på nettet. Til slutt solgte Livingstone iStockPhoto til Getty Images i februar 2006 for over 300 millioner norske kroner.
Mange andre selskaper har forsøkt å følge etter iStockPhotos forretningsmodell. ShutterStock, Can Stock Photo, Fotolia og Dreamstime er blant iStockphotos konkurrenter.
I Norge fins Scandinavian Stock Photo, YAY Micro, Crestock og IMGS.no.


Douglas F4D Skyray.
Douglas F4D Skyray var et amerikansk, hangarskip-basert jagerfly som ble bygget av Douglas Aircraft Company. Selv om det var i operativ tjeneste i en kort periode og aldri var i kamp, er det likevel kjent for å være det første hangarskip-baserte flyet som erobret verdens absolutte hastighets-rekord. Flyet var også det første jagerflyet i US Navy som var i stand til å komme opp i Mach 1 ved horisontal flygning. Det unike utseende spilte også en rolle for at Skyray er et av de første, jetdrevne jagerfly som folk husker. Kjælenavnet var «"Ford"» etter det engelske «Four» (fire) og «D» i betegnelsen (F4D).
Historie og utvikling.
Flyet hadde for datiden en spektakulær klatreevne og -vinkel og satte en ny klatrerekord. Flyet kunne gå fra stillestående og opp til 50 000 fot (15 240 m) i løpet av 2 minutter og 36,05 sekunder, mens det fløy oppover i en vinkel av 70 grader.
Flytypen fikk senere den nye betegnelsen F-6. Skyrays delta-liknende vingeform var inspirert av Alexander Lippischs arbeid i Tyskland under andre verdenskrig. Skyray var konstruert uten hale og med skarpt bakovervinklede vinger med avrundede vingetipper. De tykke vingerøttene inneholdt luftinntakene for turbojet-motoren. Det fantes drivstofftanker både i vingene og dypt inne i flyskroget. «Slats» var plassert i forkant av vingene for å forbedre løfteevnen under avgang og landing, mens bakkanten av vingene hovedsakelig hadde styrefinner.
Westinghouse J40 var den opprinnelige tiltenkte motoren, men heldigvis tok Douglas det mer konservative utgangspunktet og tok heller i bruk andre motorer. J40 viste seg å ha store problemer og ble etter hvert tatt ut av drift, og Skyray ble istedenfor utstyrt med Pratt & Whitney J57 – en større og kraftigere motor.
Leveransen av den første produksjonsvarianten begynte ikke før tidlig i 1956, mens US Marine Corps mottok sitt første fly i 1957. Total ble 419 fly av F4D-1-varianten produsert.
Skyray var konstruert utelukkende som en avskjæringsjager som skulle operere i stor høyde, og var dårlig egnet til annet bruk. Grunnet nye behov for multirolle-fly ble det siste F4D tatt ut av operativ tjeneste allerede i 1964. Ett eksemplar var i bruk hos NASA fram til 1969.
F5D Skylancer ble konstruert basert på F4D og prototyper ble også bygget. Men programmet ble kansellert siden bruksområdet var for likt det til F8U Crusader. En annen årsak til kanselleringen av F5D var at den amerikanske marinen ville unngå å bli for avhengige av Douglas som produsent, siden Douglas allerede produserte flere andre flytyper for US Navy.
Ny typebetegnelse.
Da det amerikanske militæret laget et felles typebetegnelsesystem for alle forsvarsgrener fikk F4D den nye betegnelsen F-6A.
Den gamle betegnelsen, F4D, har tidvis blitt forvekslet med F-4D som var en variant av F-4 Phantom II.


Engbiller (Dascilloidea).
Engbiller (Dascilloidea) er en artsfattig gruppe av biller som har larver som lever i jorden. Biologien er lite kjent, men man antar at larvene til familien engbiller (Dascillidae) spiser røtter mens de til familien Rhipiceridae er parasitter på sangsikader. Engbillene er avlange men kraftig bygde biller, med lite hode, forholdsvis lange antenner og vanligvis matt overside. Én art, "Dascillus cervinus", finnes i Norge. Familien Rhipiceridae kan kjennes på hannenes store, fjær- eller vifteformede antenner.


Viborg FF.
Viborg FF er en fotballklubb fra Viborg, Danmark. Klubben spiller i 1. divisjon.
Foreningens fulle navn er "Viborg Fodsports-Forening", men er bedre kjent som VFF eller ganske enkelt Viborg. Klubben ble stiftet i 1896, og spiller sine hjemmekamper på Viborg stadion, som har plass til 9566 tilskuere. Deres draktfarger er grønn trøye, hvite bukser og hvite strømper.
Historie.
Viborg-Fodsports Forening ble stiftet i 1896, opprinnelig som en klubb for flere forskjellige sportsgrener, blant annet cricket, friidrett og bryting. Fotball kom først for alvor til senere. I 1924 vant Viborg FF «Mesterrækken», som var datidens beste fotballiga i Jylland. Det eksisterte ikke en landsdekkende liga den gang.
Det var først i 1990-årene at klubben gjorde seg bemerket nasjonalt. Inntil da hadde klubben fristet en tilværelse i de lavere divisjoner, bortsett fra to enkeltsesonger i 1. division (den gang den øverste divisjonen) i 1980 og 1989. En vesentlig investering i ungdomsfotballen ga imidlertid «bonus», og i 1993 rykket klubben for første gang opp i Superligaen. Oppholdet i toppdivisjonen varte imidlertid bare én sesong, før man igjen måtte en tur ned i 1. divisjon. Men allerede året etter vendte klubben tilbake til Superligaen, og etter et par opp- og nedrykk rykket klubben endelig opp i 1998 og har vært der siden.
Klubbens beste sesong kom i 1999/2000-sesongen, da klubben vant den danske cupen med 1-0 over AaB i finalen. Dessuten endte klubben på en 4. plass i serien, klubbens hittil høyeste sluttplassering i Superligaen. I sesongen 2005/2006 var Viborg FF tett på å «kapre» bronsen, men tapte de siste kampene, hvilket resulterte i enda en fjerdeplass.
Profiler.
Selv om klubben ikke har vært i landets øverste divisjon i mer enn ti år, har klubben fostret flere landslagsspillere, deriblant Thomas Frandsen og Steffen Højer. Både Frandsen og Højer er etter opphold i andre klubber vendt tilbake til Viborg. Klubben har også lenge hatt en god vane for å fostre gode målvakter, og de seneste profilene er Arek Onyszko, Jesper Christiansen og tredjekeeper, John Alvbåge
Blant tidligere profiler kan nevnes Søren Frederiksen og Heine Fernandez, som begge opplevde å bli toppscorere i Superligaen mens de var i klubben. Også Jesper Christiansen og Michael Gravgaard, som begge fikk debút på landslaget i 2005. Michael Gravgaard fikk først sin debút etter at han skiftet klubb fra Viborg FF til FC København.


Praktbiller.
Praktbiller (Buprestoidea) er en artsrik gruppe av biller som bare omfatter én familie, som også kalles praktbiller (Buprestidae). Disse billene utvikler seg i død ved, og mange arter har gått tilbake fordi dette habitatet er uvanlig der det drives moderne skogbruk. De voksne praktbillene flyr gjerne i solskinn og kan finnes på blomster.
Som navnet skulle tyde på er mange av billene ganske vakre, gjerne skinnende metalliske på farge. Noen tropiske arter brukes som smykker, og i deler av Asia er det også vanlig å holde disse billene som kjæledyr. De fleste av de norske artene er forholdsvis små.
Utseende.
Små til store (2 – 65 mm), som oftest avlange og noe flate biller, de fleste med metalliske farger. Hodet er temmelig bredt, vanligvis nesten så bredt som brystskjoldet (pronotum) og antennene er trådformede og forholdsvis korte, vanligvis omtrent så lange som hodets bredde. Fasettøynene er høyere enn brede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, gjerne bredest rundt midten, men det kan også være tilsmalnet framover. Dekkvingene er avlange, som oftest noe tilspisset bak, med eller uten punktrekker, ofte med store, grunne lengdegroper. Der er gjerne mer eller mindre metallglinsende, ofte med kontrasterende flekker eller fargemønstere. Beina er forholdsvis korte og slanke. Larvene er karakteristiske, avlange, med en lite fremtredende hodekapsel men kraftige kjever. Forbrystet (prothorax) er kraftig utvidet bak hodet, resten av kroppen avsmalnende bakover. De ulike segmentene er tydelig markerte slik at kroppen blir nærmest perlekjede-formet.
Lang larvetid.
De fleste praktbillenes larver utvikler seg i ulike slags død ved. Billene legger egg på nylig døde stammer, men larveutviklingen kan ta ganske lang tid. Ved er næringsfattig og larvene vokser derfor langsomt. Det har hendt at praktbiller har klekket fra bygningstømmer etter mange år – enkelte arter har brukt opptil 50 år på larveutviklingen.
Spesialist på skogbranner.
Noen arter er sterkt spesialiserte. Sotpraktbillen ("Oxypteris acuminata") utvikler seg i ved som nylig har brent, og disse billene dukker opp utrolig raskt etter en skogbrann – de er ofte på plass mens det ennå ryker fra brannfeltet. Trolig reagerer billene på infrarød stråling (varmestråler) og kan komme flyvende langt borte fra til en brann. Utenom skogbranner ser man dem nesten aldri. Denne arten hører til en gruppe av arter av insekter og sopp som er helt avhengig av jevnlige skogbranner for å overleve.
Noen skadedyr.
Noen praktbiller gjør en del skade på tømmer, men de norske artene er for fåtallige til å være noe problem. Det finnes også arter som minerer i stengler og blad på urter.


Desmond Morris.
Desmond Morris (født 24. januar 1928 i landsbyen Purton i Storbritannia) er en engelsk zoolog, atferdsbiolog (etolog) og sakprosaforfatter.
Desmond Morris har særlig vært opptatt av menneskers og dyrs oppførsel. Hans måte å studere mennesker som et dyr som ikke er vesensforskjellig fra andre dyr, har vært både kontroversiell og hyllet.
I 1967 utgav han boka "The Naked Ape" om hvordan menneskets biologiske natur har formet kulturen i vår tid. Boka kom på norsk under tittelen "Den nakne ape: en zoologisk studie av mennesket som dyreart" i 1970. Oppfølgeren "The human zoo" kom på engelsk i 1969 og på norsk som "Det menneskelige menasjeri" året etter. Begge bøkene fikk stor oppmerksomhet og regnes som tidlige verk innen den menneskelige sosiobiologien og seinere evolusjonspsykologien.
Morris er også kjent for sin abstrakte malerkunst. Helt siden sin første separatutstilling i 1948 har han vært en del av den britiske surrealismen.


Innerstaden.
Innerstaden er ett av de tre hovedområdene i Stockholm kommune. De to øvrige er Söderort og Västerort. Innerstaden er det mange tenker på når man snakker om «stan» (byen).
Området kjennetegnes av tett bebyggelse og, med enkelte unntak, klassisk kvartalsinndeling og rettlinjede gater. Bydeler som Norra Djurgården og Djurgården er imidlertid også preget av bl.a. større parkområder. I Stockholms bykjerne, i det som kalles "Nedre Norrmalm", ligger Stockholms administrative og kommersielle sentrum.
I Innerstaden bor det ca. 286 000 innbyggere (2004).
Innerstaden består av 35,35 km² landareal og 11,81 km² vann. Høyeste punkt er Henriksdalsberget, 57 moh., ved grensen til Nacka kommune.
Avgrensning.
Innerstaden avgrenses hovedsakelig av vann, nemlig Brunnsviken og Ålkistan (grense mot Solna), Lilla Värtan (grense mot Danderyd og Lidingö) Saltsjön (grense mot Nacka), Årstaviken, Liljeholmsviken og Essingesundet (grense mot Söderort), Essingefjärden og Tranebergssund (grense mot Västerort), samt Ulvsundasjön og Karlbergskanalen (grense mot Solna). Mot Solna har Innerstaden landgrense, som følger kommunegrensen. Siden Innerstaden defineres av de menighetene som inngår i bydelen, hører også bydelen Södra Hammarbyhamnen (med Danviksklippan og Hammarby Sjöstad til Innerstaden, selv om dette ligger utenfor Hammarbyleden.


Michel de Montaigne.
Michel Eyquem de Montaigne (født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays. Han var den som første gang brukte betegnelsen essay («forsøk, skisse, eksperiment, øvelse, eksersis») på sine litterære verker, og han regnes som opphavsmann til det vi i dag kaller det uformelle essayet.
Historie.
Michel de Montaigne ble født i Périgord nær Bordeaux. Der hadde faren, adelsmannen og kjøpmannen Pierre Eyquem kjøpt og pusset opp slottet, og da han ble adlet tok han også navn etter slottet. Moren, Antoinette, kom fra en rik spansk familie som hadde flyktet fra hjemlandet for å slippe unna inkvisisjonen. Michel ble oppdratt i tråd med ideer faren hadde fra den italienske humanisme: Man måtte kunne latin for å få tilgang til kunnskap, og den beste måten å lære på var ikke pugging og lekselesing, men rett og slett samtaler med en privatlærer. Faren leide en latinlærer fra Tyskland til å undervise Michel. Til og med tjenerskapet måtte lære seg latin som de skulle bruke når de henvendte seg til den unge Michel. Fram til han var seks år hørte Michel derfor nesten bare latin, men da kunne han også snakke latin flytende.
Da Michel som 7-åring begynte på skole fant han seg derfor ikke helt til rette med den tradisjonelle klasseromsundervisningen.
Montaigne arvet et dommerembede av sin onkel i 1555, og satt i stillingen i femten år. Den 28. februar 1571, på sin 38-årsdag, frasa han seg sine offentlige verv og trakk seg tilbake til slottet Montaigne.
I et av slottets tårn innredet han et arbeidsværelse, og her arbeidet han på sine essays fram til sin død i 1592. I denne perioden isolerte han seg ikke til slottet, men var også på reiser. Enkelte spesialister mener at Montaigne hadde en skeptisk krise i midten av 1570-årene, mens andre hevder at skeptisismen er en del av essayformen. I perioden 1580 til 1582 var han på reise i Tyskland og Italia. Mens han var i Italia ble Montaigne kalt tilbake av den franske kongen som utnevnte ham til borgermester av Bordeaux, hvor han satt i to perioder.
Mens særlig «Første bok» inneholder kommentarer av eksempler og anekdoter fra klassiske kilder, henter han utover i forfatterskapet stadig ofte stoffet fra egen erfaring: fra reisen til Italia i tidlig på 1580-tallet og fra arbeidet som diplomat og forhandler mellom fraksjonene under religionskrigene på 80-tallet. Han er fri for fordommer. Han veier for og mot, og synes å se på verden og alle dens aspekter med uhildede øyne.
"Forsvar for Raymond Sebond" er Montaignes lengste essay, her drøfter han spørsmålet om trossannhetene kan demonstreres med rasjonelle argumenter.
Montaigne var blant de første i litteraturhistorien som skrev i jeg-form med et språk som virker forbausende moderne. Mange har påpekt at Motaigne skriver «moderne», at språket hans virker friskt og nytt. Det har sammenheng med at det moderne franske språket stabiliserte seg på Montaignes tid etter perioder med gammelfransk og mellomfransk. Stilen er preget av latinsk syntaks; lange perioder med løst forbundne ledd. Montaigne skriver setninger som snor seg fram med en konklusjon eller oresisering på slutten. Montaigne var ikke opptatt av retorikk og logikk, men kort og konsis dagligtale.
I 2008 ble den norske oversettelsen av Montaignes samlede essays på 1742 tekstsider sluttført. Beate Vibe var ansvarlig for oversettelsen. Kirsti Sellevold har sammen med Birger Huse vært fagkonsulent og språkvasker.


Söderort.
Söderort er et av de tre hovedområdene som Stockholm kommune består av. De øvrige er Innerstaden og Västerort.
Söderort har ca. 280 000 innbyggere, litt mer enn Malmö.
Söderort består hovedsakelig av det tidligere Brännkyrka sokn som ble slått sammen med Stockholm i 1913. I 1930 ble det også tilført et område fra Nacka, og i 1963 et område fra Huddinge. Fram til 1. januar 1957 tilhørte også Reimersholme Söderort, før den ble overført til Innerstaden.


Bartimeus-trilogien.
"Bartimeus-trilogien" er en fantasyserie skrevet av Jonathan Stroud, lansert som en serie av tre romaner mellom 2003 og 2005.
Tittelfiguren, Bartimeus, er en 5000 år gammel djinni, en ånd med krefter av middels styrke. Historien er fortalt fra synspunktet til fire figurer, magikeren John Mandrake (født Nathaniel), djinnien Bartimeus, opprøreren Kitty Jones, og av og til folioten Simpkin.
Tidsperspektiv.
De tre romanene finner sted i et parallelt univers til vårt eget, selv om flere av byene, landene, hendelsene og personene er fra vår egen historie (som Praha, Salomo, Romerriket, William Gladstone, Den amerikanske revolusjon osv.). Det er vår egen verden som den ville vært hvis mektige magikere styrte, og hadde styrt de siste par hundre årene.
I det parallelle universet fra historien er det et slags føydalsamfunn (det britiske monarkiet er nevnt i forbifarten, men det blir sagt at det er styrtet lenge før handlingen i boken finner sted) der folket hovedsakelig er delt inn i to klasser. Magikerne er den styrende klassen som har de viktige setene i parlamentet. Magikerne har begrensede krefter på egen hånd, og utfører vanligvis magi indirekte ved å tilkalle, binde og kontrollere forskjellige typer ånder, samt å lage magiske gjenstander der åndene kan sperres inne for å utføre en spesiell type magi.
Resten av folket er de som ikke kan påkalle magien. Disse blir holdt på plass ved at parlamentet bruker frykt mot dem, og ikke involverer dem i tingenes tilstand. Enkelte av de andre blir født med en motstand mot magien, eller en måte å se at det er magi i nærheten på.
Bøkene blander det moderne England med tidligere epoker. Det London vi møter i trilogien har fortsatt Crystal Palace stående, som i virkeligheten ble ødelagt i brann i 1936. Det er her seriens klimaks oppstår. På grunn av at det blir nevnt i bøkene at trilogien finner sted hundre år etter William Gladstones død (1898), er det klart at handlingen ikke finner sted i 1936. Fly og epost blir nevnt, så det kan antas at handlingen finner sted i den moderne tid. Tower of London blir fortsatt brukt som fengsel. En lysekrone i den første boken blir sagt å inneholde «krystall tatt fra Versailles ruiner», og det antydes at Frankrike, Tyskland og Italia hører til Storbritannia. Storbritannias hovedrival er det Tsjekkiske riket, som har mistet en del makt, men fortsatt motsetter seg Storbritannia.
I den tredje boken er krigen mot de «amerikanske koloniene» en av hovedgrunnene til at det vanlige folket gjør opprør. Storbritannia har tydeligvis beholdt makten i Nord-Amerika, og sender armeer dit for å nedtrykke opprør.
Bøkene - handling.
Etter som bøkene utvikler seg tydeliggjør tre sykluser seg. Den første og største fra hovedplottet er oppstandelsen og fallet av London som en verdensmakt. Nummer to og tre er mer personlige, gutten som endres fra en stakkarslig, men nobel Nathaniel, til den maktsyke og arrogante John Mandrake, og tilbake igjen til den gutten han var, og Kitty og Bartimeus, som har et av de mest uvanlige forholdene noensinne mellom et menneske og en ånd, og som gjenskaper hverandres tro på sin egen rase.
Amuletten fra Samarkand.
"Amuletten fra Samarkand" ("The Amulet of Samarkand") introduserer Nathaniel som den begavede tolvårige læregutten til en middelaldrende magiker, der Nathaniel får sine første leksjoner i magiens kunst. Da magikeren Simon Lovelace offentlig ydmyker Nathaniel, bestemmer han seg for å få sin hevn ved å stjele en kraftig amulett fra Lovelace. Uten at læremesteren hans vet om det, begynner Nathaniel studien av avanserte magiske besvergelser på egen hånd, slik at han til slutt er i stand til å kalle til seg djinnien Bartimeus og gjøre ham til sin slave. Bartimeus på sin side overhører Nathaniels fødselsnavn, noe som gjør Nathaniels makt over ham mye mindre (siden Bartimeus nå kan kaste besvergelsene til Nathaniel tilbake på ham ved hjelp av fødselsnavnet hans). Ting går raskt galt, og Bartimeus og Nathaniel finner til slutt ut at de er fanget mellom magisk spionasje, mord, utpressing og opprør, der Nathaniel til slutt bekjemper en svært kraftig eksistens, Ramuthra, og en opprørsk Lovelace.
Golemens øye.
"Golemens øye" ("The Golem's Eye") tar opp igjen handlingen omtrent tre år senere, etter at Nathaniel har blitt juniormagiker som er på vei opp rangsstigen i parlamentet. I denne boken introduseres Kitty Jones som en viktig figur. Hun er en del av opprørsbevegelsen som forsøker å gjøre slutt på den trykkende styringen til magikerne. Nathaniel får i oppgave fra sine overordnede å styrte opprørsbevegelsen, samt ta medlemmene til fange. Oppgaven gjøres vanskeligere da en tilsynelatende udødelig golem gjør tilfeldige angrep på London. Til Bartimeus' store fortvilelse bestemmer Nathaniel seg for igjen å påkalle djinnien slik at han kan hjelpe ham i å finne ut av hvor golemen kommer fra, samt redde Nathaniels gode navn og rykte.
Ptolemaios' port.
I "Ptolemaios' port" ("Ptolemy's gate"), som er den siste boken i serien, er Nathaniel seniormagiker og et medlem av regjeringen, en eliteklasse av magikere i parlamentet. Bartimeus er fortsatt fanget på Jorden av Nathaniel, og blir behandlet med forakt. I mellomtiden har Kitty Jones skjult seg under jorden og fullført sin forskning på magi og ånder. Hun håper at hennes forskning vil hjelpe henne med å gjøre slutt på den endeløse konflikten mellom ånder og mennesker. Hovedplottet i denne historien er en konspirasjon for å styrte regjeringen som fører til den farligste trusselen noen sinne i magiens historie. Sammen forsøker Nathaniel, Bartimeus og Kitty å redde London fra denne farlige trusselen.
Bartimeus forteller oss at det er en uendelig syklus som pågår, der magikerne tar makten over de andre, magikerne tilkaller ånder, åndene sprer magi over hele byen, noen av de andre får en motstand mot denne magien, de andre gjør opprør mot magikerne, magikerne blir styrtet, og åndene går tilbake til det andre stedet helt til et nytt magisk rike kommer til makten, og det hele starter på nytt. Denne syklusen viser seg å være hovedplottet, med ødeleggelsen av London. Bartimeus refererer til andre magiske riker som har eksistert i løpet av hans lange liv, som Bagdad og Egypt, alle riker som har mistet makten til slutt.
Bartimeus.
En av hovedfigurene i trilogien, og figuren trilogien er oppkalt etter. Bartimeus er en sarkastisk djinni. Han gir gjerne komiske forklaringer i form av fotnoter som kan gi et mer forklarende synspunkt på hans tidligere erfaringer, samt naturen til ånder og magi.
En av Bartimeus' viktigste mestere er Ptolemaios, som var en veldig snill mester til Bartimeus, og som ga ham tre store gaver. Den første gaven var at han behandlet Bartimeus som en likeverdig, noe de fleste magikere aldri gjør. Den andre gaven var at han ga Bartimeus friheten til å gå på Jorden, samt det andre stedet. Den siste gaven var at da døden var uunngåelig, ofret han sine siste sekunder i live for å sende Bartimeus til det andre stedet, og således redde livet hans. Denne siste gaven ble senere gjentatt av Nathaniel i kampen mot Nouda.
I den første boken i trilogien får Bartimeus vite den unge magikeren Nathaniels fødselsnavn, og dermed får han noe makt over ham. Denne kunnskapen kompliserer ting for Nathaniel, noe Bartimeus syns er underholdende.
Nathaniel/John Mandrake.
En av de tre viktigste figurene i serien. I den første boken forpurrer han planene til opprørerne som vil styrte den sittende regjeringen, samtidig som han redder livet til den sittende statsministeren, Rupert Deveraux. I den andre boken, etter å ha fått en juniorstilling i regjeringen, arbeider han med å stoppe diverse angrep på London. I den tredje boken blir han fanget i en revolusjon åndene forsøker å gjennomføre på Jorden. I løpet av trilogien blir Nathaniel, den uskyldige og kunnskapssøkende unge gutten, gjort om til den arrogante John Mandrake, en maktsyk ungdom. Ved slutten av bok nummer tre har han imidlertid blitt noe mer ansvarlig og ærlig, mer lik sitt yngre jeg.
Kathleen (Kitty) Jones.
Kitty er en av de vanlige menneskene på Jorden. Hun blir såvidt introdusert i bok nummer en, men det er først i bok nummer to at handlingen virkelig dreier seg om henne i tillegg til de andre hovedpersonene. Kitty lar seg lure til å slippe løs en forferdelig afrit i gatene i London, etter at hun har blitt med i den anti-magiske opprørsbevegelsen. I bok nummer tre får hun en viktigere rolle, da hun forsøker å gjøre slutt på hatet som har oppstått mellom ånder og mennesker. Hun følger i fotsporene til Bartimeus' tidligere mester Ptolemaios, og reiser til det andre stedet.
De 7 nivåer.
I bøkene opererer alt magisk utenfor hvert synsfelt. Disse andre sansene man må ta i bruk for å se dette, er indre øyne. Det er 7 ulike overnaturlige sanser i alt. Disse ser forskjellige "nivåer". Hvis man ikke har tilgang til mer en første nivå, slik som mennesker, kan man ikke se gjennom noen av illusjonene til demonene, med unntak av de absolutt aller svakeste og de absolutt aller sterkeste. De svakeste har ikke nok magi til å kamuflere seg, og de sterkeste har så stor kraft at de skaper forstyrrelser i tid og rom, og også i nivåene.
Ikke alle demoner kan se alle 7 nivåer. Mens de fleste demonider bare kan se de 3 første og folioter de første 5, kan djinnier, afriter og marider normalt se alle 7. Dette betyr at desto høyere nivå du opererer på, desto vanskeligere er det å avsløre deg.
Grader av demoner.
De vanligste Åndeklassene i Bartimeus (stigende rekkefølge i kraft og makt) er
Mygler er den svakeste av demonartene. Det er den typen demon som blir tilkalt først av en lærling. De er ikke livsfarlig, men kan slå deg i svime med den vonde lukten. Den har blåsvarte vinger, stor rød munn, to tynne, rette horn og en rund mage som er dekket av pels.
Demonider er laverestående demoner. De blir brukt som budbringere og sikkerhetsalarmer, men de er for inkompetente til å være til stor nytte. En gjennomsnitts demonide kan se ca. 3 av de 7 nivåer. De er vanligvis veldig stygge og groteske. I Bartimeus-trilogien er det ikke mye omtale om demonider, siden de ikke blir så hyppig brukt. Grunnen er, som sagt, at de er udugelige. Magikerne tilkaller heller en foliot eller en djinni til vanlige ting som speiding, slåssing, forsvar av mester og lignende.
Folioter er av en litt under middels åndeklasse. Folioter et typiske forsvarere i hverdagen, eller arbeidere i butikker og lignende. Folioter er blant de mest brukte demonene. En gjennomsnittlig foliot kan se 5 av de 7 nivåer.
Den folioten som blir mest omtalt i Bartimeus, heter Simpkin. Han er assistent for Silto Pinn, en forretningsmann og magiker. Simpkin havner dessverre i en krangel med Bartimeus i bok 1, Amuletten fra Samarkand, men slipper fra det uten (store) skader. I bok 2, Golemens øye, er han derimot ikke like heldig: han kommer ovenfor en Golem og blir drept.
Djinnier er ånder av middels rang. Djinniene behersker de fleste former for magi- og trylleformel-bruk, og de fleste kan se på alle de 7 nivåer. Djinniene forekommer ganske ofte i trilogien, siden de er ikke krafige nok til at magikerne får problemer, men kraftige nok til at de kan klare de fleste oppdrag.
Afriter er som ånder av høy rang. Dette er egentlig den høyeste rangen man finner i tjeneste hos èn enkelt magiker siden marider og høyere krever samarbeid mellom 3 eller flere magikere. Dette må være en meget sterk magiker, for afriter er sterke. En afrit kan se alle de 7 nivåene. Afriter blir omtalt som vesener av ild. De er de sterkeste ild-åndene, og ingen vil komme ovenfor en afrit. De er mye kraftigere enn djinniene.
Den mest omtalte afriten i Bartimeus er livvakten til Rupert Deveraux (statsministeren), som i bok 1 ofrer livet for å beskytte han, og så er det Honorius, en afrit av sterk rang, som var immun mot djinni-magi (dette er ikke en vanlig afrit-egenskap). Honorius ble tilkalt av Gladstone, en veldig mektig magiker, til å passe på knoklene hans etter hans død. Kitty, en jente i bok 2, og noen av vennene hennes blir overfalt av denne demonen. Den jakter rundt i Londons gater, før den til slutt blir lurt av Bartimeus og faller ut i Themsen. I likhet med Simpkin finner Honorius endeliktet sitt i møtet med en fryktinngytende golem.
Marider er veldig sterke demoner. En marid kan ødelegge en hel by, er immun mot trolldom i sterk grad og er veldig vanskelige å kontrollere. De kan se på alle de 7 nivåer. For å mane fram en marid, trenger man vanligvis 3 eller flere magikere. Dette er fordi at én magiker alene ikke er sterk nok til å kontrollere monsteret. Det forekommer ingen marider i Bartimeus, siden så få blir tilkalt.


Ålkistan.
Ålkistan er området der Brunnsviken møter Värtan, og også navnet på kanalen mellom Brunnsviken og Stora Värtan i Stockholms län.
Namnet skal komme av at det fantes en fangstanordning, en åleruse, i bekken fra Brunnsviken.
Kanalen avgrenser Bergshamra i Solna kommune i nord og Norra Djurgården i Stockholm i sør. Den ble sprengt ut i 1863 og åpnet for trafikk i 1865. Kanalen ble anlagt på grunn av den dårlige vannkvaliteten i Brunnsviken pga. avløp og avfall fra byen.
Like ved Ålkistan finnes det et større boligområde med bl.a. et aldershjem og et lite sentrum. Dette området kalles Sfären.


Stora Värtan.
Bogesundslandet og Stora Värtan. Utsikt fra Näsbypark
Stora Värtan er et sund i Stockholms indre skjærgård. Det ligger mellom Djursholm, Täby, Bogesund og Lidingö, i kommunene Danderyd, Lidingö, Täby, Vaxholm og Österåker.
Sundet er ca. 3 km bredt i øst-vestlig retning og ca. 6 km i nord-sørlig retning. Rundt sundet ligger det mange viker, samt flere øyer, blant andre Tornön, Bastuholmen, Lilla Skraggen, Stora Skraggen, der det ligger et aktivt skipsverft, samt Storholmen, der Stora Värtan går over i Askrikefjärden. Til tross for at øya mangler veiforbindelse, er Storholmen bebodd året rundt. På Råholmen møtes kommunegrensene til Täby, Österåker, Vaxholm og Danderyd.


Røros kirke.
Kjerkgata på Røros i 1869.
Røros kirke, eller "Bergstadens Ziir", ligger øverst i Kjerkgata i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke, og er hovedkirke i Røros prestegjeld.
Over inngangsdøra til kirka står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr "pryd", og denne formuleringa har gitt navn til kirka. Kirka ble innviet 15. august 1784. Røros Kobberverk bekostet kirka, og verkets merke ble satt på alle sider av tårnveggen. Den kvitkalka steinkirka hever seg over alle bygg på Røros.
Røros kirke er i dag Norges femte største kirke, og har ca 1600 sitteplasser. Den er også rangert av Riksantikvaren som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den var stengt fra september 2008 til desember 2010 på grunn av omfattende restaureringsarbeider. Den ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011 – gudstjenesten begynte kl. 12:12 – og kirka framstår nå både vakrere og mer funksjonell enn noen gang. For tiden gjenstår arbeidet med å bygge nytt orgel, dette planlegges innviet desember 2012. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård finner man graven til forfatteren Johan Falkberget


Sebastian.
Sebastian er et mannsnavn som betyr "mann fra Sebastia". Bynavnet er avledet av "sebastós" (gresk: "ærverdig").
Utbredelse.
I Norge er Sebastian kjent fra 1600-tallet, men var uvanlig helt fram til en markert økning i popularitet mot slutten av 1900-tallet.


SkyTeam.
SkyTeam er verdens nest største luftfartsallianse, etter Star Alliance og foran Oneworld.
Medlemmer.
SkyTeam har ti fulle medlemmer (om man regner KLM og Air France som separate medlemmer).
Siden har følgende medlemmer blitt tatt opp i alliansen
Siden har følgende medlemmer gått ut av alliansen
Rutenettverk.
Ifølge hjemmesiden har SkyTeam tilsammen 728 destinasjoner i 149 land. Deltakelsen av store amerikanske og europeiske selskap sørger for en omfattende dekning av Europa og Nord-Amerika, og flere av selskapene har mange destinasjoner i Sør-Amerika og Asia også. Noe svakere er rutetilbudet til Australia og Oseania.


Emilio Segrè.
Emilio Gino Segrè (født 1. februar 1905 i Tivoli, død 22. april 1989) var en italienskfødt amerikansk fysiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1959 sammen med Owen Chamberlain for oppdagelsen av antiprotonet.


Gotfred Johan Hølvold.
Gotfred Johan Hølvold (født 22. april 1903 i Vardø, død 28. juli 1979) var en norsk politiker (NKP).
Hølvold var opprinnelig sjømann og i en årrekke en markant representant for Norges Kommunistiske Parti og Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Mellom 1928 og 1931 studerte han ved Arbeideruniversitetet i Moskva. Tilbake i Norge ble han innvalgt i kommunestyret og formannskapet i Sør-Varanger, og i 1932 ble han redaktør for Finnmarks Fremtid. Han var på dette tidspunktet også aktiv i Arbeidsløses forening. I 1934 overtok han som redaktør for Nordland Arbeiderblad, en stilling han besatte til 1936.
Under 2. verdenskrig befant Hølvold seg i Sovjetunionen, og etter fredsslutningen ble han valgt til ordfører i Sør-Varanger. Mellom 1947 og 1955 og igjen mellom 1959 og 1963 var han medlem av kommunestyret. Mellom 1945 og 1953 var han også formann for både Kirkenes og Øst-Finnmark NKP. Ved valget i 1953 ble han valgt inn på Stortinget, men han fikk ikke gjenvalg for neste periode. Etter dette var han i en årrekke aktiv i Sambandet Norge-Sovjetunionen.
Etter annen verdenskrig mottok han orden «for ærefull innsats i oppbygging og forsvaret av Sovjetrepublikken» og medalje for «Heltemodig innsats i Fedrelandskrigen 1941-45».


Advanced Configuration and Power Interface.
Advanced Configuration and Power Interface (ACPI) er en åpen standard, først utgitt desember 1996, utviklet av HP, Intel, Microsoft, Phoenix og Toshiba. Den definerer et felles grensesnitt for maskinvaregjenkjenning, hovedkort og enhetskonfigurasjon, og strømstyring. Ifølge spesifikasjonene er ACPI et viktig element i Operating System-directed configuration and Power Management (OSPM).


Stride piano.
Stride piano er en spillemåte innen jazz som etablerte seg i Harlem rundt 1920, derav også benevnt Harlem stride piano. Begrepet «stride» kommer av det engelske "stride", noe som alternerer, i dette tilfelle en venstre hånd som går mellom anslag av henholdsvis bass og akkord. Stilen var basert på den trippel-tematiske og harmonisk enkle ragtime, men hadde en betraktelig mer avansert høyre hånd med islett av swing, blues og tangentiale teknikker (såkalt «tickling») som ofte kom fra lengre skolering i klassisk piano. Fra den første perioden finner man den angivelige opphavsmann James P. Johnson og Luckey Roberts, fulgt av Eubie Blake og den klassisk skolerte Willie Smith.
Det ble avholdt konkurranser («cutting contest») som innebar utøvelse av flest mulig tricks innenfor et avmålt tidsrom, bruk av de mest kompliserte sekvenser, eventuelt utprøving av utholdenhet. Variasjoner som shout piano hadde vokale innslag på toppen av det innfløkte melodiske. Utover 20-tallet tilkom Art Tatum, Donald Lambert, Fats Waller, Earl Hines, og etterhvert på 30-tallet hadde de fleste av datidens kjente pianister en stride-stil, deriblant Duke Ellington og Thelonious Monk.
I Norge er den opprinnelige non-verbale stilen representert ved Carsten Klouman og Morten Gunnar Larsen.


Hjorthagen.
Hjorthagen er en bydel i Stockholms innerstad.
Hjorthagen tilhører Östermalm bydelsområde. Den grenser til bydelene Ladugårdsgärdet og
Norra Djurgården i Stockholm, og på andre siden av Lilla Värtan ligger nabokommunen Lidingö.


Høgislandsk.
Høgislandsk (háfrónska) er en ultrapuritistisk variant av moderne islandsk som skiller seg fra sistnevnte ved at alle lånord erstattes med nye, islandske ord. Prosjektet ble startet av belgieren Jozef Braekmans (født 1965) som laget en samling av gammeldagse nyord og selvlagde ord i løpet av 1990-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet dannet det seg en liten gruppe mennesker som kalte seg nýyrðaskáld, det vil si skalder som lager nye ord. Denne gruppen ble ledet av den islandske presten Pétur Þorsteinsson.
Det første elementet, "há" («høg»), ble tatt fra ordet høgnorsk, som er navnet på en eldre, konservativ form av nynorsk. Det andre elementet, "frónska", er en poetisk benevnelse for det islandske språket. Dette språklige prosjektet blir både beundret og kritisert. Enkelte hevder at nyord ofte kan være en fonologisk utfordring og blir kritisert for å være for ekstrem.
I november 2005 laget det islandske fjernsynsprogrammet «Island i dag» et program om prosjektet, og den islandske radiostasjonen Rás 1 har hver uke et program, «Orð skulu standa», hvor de omtaler høgislandske ord.
Braekmans har også skapt symbolikk omkring språket, noe som er vanlig for kunstspråk. De viktigste symbolene er «livskraftens armerte egg» ("Brynfjöregg"), «det ubesmittede fjellbarnet» ("hið slettulausa fjallbarn"), «Thorslandsflagget» ("Þórfrónsvé") og «neologismedikterhatten» ("nýyrðaskáldshúfa").


Turtallsperre.
En turteller i en bil
Turtallsperre er en innretning på forbrenningsmotorer for å begrense turtallet. Hensikten er normalt å unngå skade på motoren, men noen ganger er sperren installert for å hindre at motoren kommer til et nivå hvor den oppnår maksimal kraft. Dette kan være nyttig på trafikkskolebiler og lignende. Når den er plassert i racerbiler eller sportsbiler, kan turtallssperren bli koblet sammen med shift light som indikerer maksimalt turtall før girskifte er nødvendig. Dette betyr at kjøreren kan holde øynene på veien og ikke trenger å stadig måtte holde øynene på turtelleren for å overvåke motorhastigheten.


Sandnes Alpinklubb.
Sandnes Alpinklubb er en undergruppe av Sandnes Idrettslag som hører hjemme i Sør-Varanger kommune. Klubben ble stiftet i 1974 og aktiviteten var høy til langt ut på 80-tallet. Deretter lå alpinklubbens aktivitet nede i mange år. I 2002 stod den nye skiheisen på Sandnes N ferdig og dermed ble det liv i alpinklubben igjen. Klubben har i dag liten sportslig aktivitet, men driver Sandnes alpinsenter og jobber med å få i gang den sportslige aktiviteten igjen.


Ladugårdsgärdet.
Ladugårdsgärdet er en bydel i Stockholms innerstad.
Ladugårdsgärdet er det fullstendige navnet på den bydelen i bydelsområdet Östermalm som vanligvis omtales som Gärdet. Den ligger øst og nordøst for bydelen Östermalm, og grensen går i Valhallavägen. Lidingövägen danner grense mot Norra Djurgården og Hjorthagen. Bydelen består dels av et tettbebygd område, dels av et stort, hovedsakelig gressbevokst område med innslag av skog, som er den del av Ekoparken.
I bydelen finnes det flere offentlige bygg og institusjoner, blant annet flere museer og høyskoler.
Tessinparken ble anlagt i perioden 1932–1940. Den er en del av Ekoparken.


Thea Selliaas Thorsen.
Thea Sellias Thorsen (født 28. mai 1974) er en norsk klassisk filolog, forfatter og gjendikter, født i Oslo og oppvokst på Tomter.
Hun ble dr. art. i latin ved Universitetet i Bergen i 2007 med en avhandling om autentisitetsproblematikk knyttet til Ovid. I tillegg til å ha tatt hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo har Thorsen studert og forsket ved Biblioteca Apostolica Vaticana, University of Cambridge, Scuola normale superiore di Pisa, Centre Gustave Glotz og Paris IV-Sorbonne samt University of Oxford. I 2009 ble hun tildelt postdoktorstipend fra Norges forskningsråd for et forskningprosjekt om den romerske resepsjonen til Sapfo. Ved NTNU foreleser hun i latin.
Hun har utgitt flere gjendiktninger av den romerske poeten Ovid. I 2001 oversatte hun "Heroides – Heltinnebrev", i 2002 "Amores – Kjærlighetseventyr", i 2006 "Ars Amandi – kunsten å elske" og i 2009 "Kjærlighetskuren – Brevvekslinger". Med dette er hele Ovids kjærlighetselegiske produksjon for første gang gjendiktet til norske vers. I 2004 debuterte hun som romanforfatter med "Pia Fraus" og i 2011 kom essaysamlingen "Kom ikke uten begjær".
Thorsen var kommentator i Kulturbeitet på NRK P2 fra 2003-2005, spaltist i Morgenbladet fra 2007-2010, fast bidragsyter til Latinskolen på NRK P2 høsten 2008, sendt i reprise våren 2011.


Ekoparken.
Ekoparken eller Nationalstadsparken i Stockholm, Lidingö og Solna består av Skeppsholmen, Kastellholmen, Fjäderholmarna, Norra Djurgården (deler), Ladugårdsgärdet (deler), Djurgården, Ulriksdal, Haga og Brunnsviken.
Parken inneholder Nord-Europas største bestand av grove eiker, og er tilholdssted for den utrydningstruede "Barbatula barbatula" (en ferskvannsfisk i karpefamilien). Samlet representerer området på 27 km² en så stor kultur- og naturverdi at Riksdagen har vedtatt å verne det mot fremtidig utbygging.


Geitastrand kirke.
Geitastrand kirke ligger i Orkdal kommune, og ble bygget i 1859. Den var da den første kirke i bygda (tidligere Geitastrand kommune). Tomt ble skilt ut fra gården Aastan på Geitastrand. Før Geitastrand kirke ble bygget i 1859 måtte strandbyggene dra over fjorden til Viggen kirke på Viggja. Geitastrand hørte da til Børsa både som kommune og sokn, og Viggen kirke var soknekirke både for Børsa og Geitastrand.
Kirken ble påbygd i 1941. I 1965 ble Geitastrand sokn i Børsa prestegjeld overført til Orkdal prestegjeld.
I 1950 – 51 ble det foretatt et større restaureringsarbeide inne i kirken. Dette medførte en del endringer i interiøret. Korbuen ble tatt bort, vinduer og galleri ble forandret og prekestolen ble flyttet. Samtidig ble kirken malt innvendig.
Geitastrand kirke er av riksantikvaren oppført som spesielt verneverdige kirker fra sin tid.
Kilder.
P. O. Lilleberg, Orkdalsmenighetene. Geitastrand kirke.
Kirkebøker, Sør-Trøndelag 2003. Riksarkivet og Statsarkivene


Walter Bonatti.
Walter Bonatti (født 22. juni 1930 i Bergamo, død 13. september 2011 i Roma) var en italiensk fjellklatrer. Han var blant verdens mest meritterte klatrere, kjent for å ha satt nye standarder innen alpinklatringen i tiårene etter andre verdenskrig.
Blant Bonattis betydeligste prestasjoner er førstebestigningen av sørvest-pilaren på Aiguille du Dru («Bonatti-pilaren») i de franske Alpene i august 1955, året etter at han som 24-åring deltok på ekspedisjonen som første gang besteg verdens nest høyeste fjell, K2 i Karakoram. I 1958 ledet han selv ekspedisjonen som førstebesteg Gasherbrum IV, og i 1965 foretok han den første solo vinterbestigningen av Matterhorns nordvegg.
Bonatti publiserte flere bøker om fjellklatring.


Citrix.
Citrix Systems () er et flernasjonalt amerikansk selskap som tilbyr server- og desktopvirtualisering, nettverksløsninger og programvare. Selskapet ble grunnlagt i 1989. I 2011 lå omsetningen rundt 2,21 milliarder dollar.
Hovedkvarteret ligger i Fort Lauderdale, Florida, og Citrix har også større avdelinger i California og Massachusetts, i tillegg til utviklingsavdelinger i Australia, India og Storbritannia.
Historie.
Citrix ble grunnlagt i 1989 av den tidligere IBM-utvikleren Ed Iacobucci i Richardson, Texas. Det første produktet som kom på markedet var Citrix MULTIUSER, basert på OS/2. Citrix kjøpte lisensrettigheter til kildekoden fra Microsoft. Produktet ble ingen suksess, blant annet fordi Microsoft kunngjorde i 1991 at selskapet ikke lenger ville støtte OS/2.
I årene mellom 1991 og 1993 fikk Citrix tilført investeringskapital fra både Intel, Microsoft og ulike såkornsmiljø.
In 1993 lanserte Citrix WinView. Løsningen ga fjerntilgang til DOS og Windows 3.1-applikasjoner på en flerbrukerplattform. Dette var selskapets første vellykkede produkt.
I januar 2008 annonserte Citrix en utvidet allianse med Microsoft. Målet var å levere flere virtualiseringsløsninger for både arbeidsflater og servere som ga utvidet interoperabiltet mellom selskapenes teknologier.
I februar 2009 lanserte Citrix og Microsoft «Project Encore» som fokuserte på servervirtualisering.
I juli 2009 annonserte partene felles planer om å satse på løsninger basert på desktopvirtualisering.


Universität Regensburg.
Universität Regensburg er universitetet i Regensburg i Bayern. Det ble grunnlagt 18. juli 1962 av den bayerske landdagen. Dermed gikk et gammelt ønske i oppfyllelse; allerede i 1487 hadde hertug Albrecht IV av Bayern sammen med byens råd søkt paven om tillatelse til å opprette et universitet i Regensburg. Den senere pave Benedikt XVI var professor ved universitetet fra 1969 til 1977. Han er fremdeles oppført som honorærprofessor ved universitetet, og under sin apostoliske reise til Bayern i 2006 besøkte han universitetet den 12. september og holdt i dets store aula en forelesning over «Glaube, Vernunft und Universität» (se Regensburgforelesningen).
Eksterne lenker.
Regensburg


Regensburgforelesningen.
Regensburgforelesningen var en forelesning holdt av pave Benedikt XVI i den store aula ved universitetet i Regensburg, hvor han tidligere var professor i teologi, den 12. september 2006. Forelesningens tema var «Glaube, Vernunft und Universität». Pavens viktigste poeng var at samspillet mellom tro og fornuft ikke er en motsetning, men en nødvendighet, og det som muliggjør genuin dialog mellom kulturer og religioner.
Pavens forelesning fikk verdensomspennende oppmerksomhet og førte til voldsomme protester i muslimske land fordi enkelte medier bragte videre et sitat som var tatt ut av sin sammenheng. Paven siterte den bysantinske herskeren Manuel II Paleologus som i samtale med en muslimsk lærd sa: «Vis meg bare hva Muhammed brakte som var nytt, og alt du vil finne er slett og umenneskelig, slik som hans ordre om å spre med sverdet den troen han forkynte».


Mesnali flyplass.
Mesnali flyplass er en flyplass som ligger i Ringsaker kommune i Hedmark, like sør for nordenden av innsjøen Sør-Mesna. (510 moh.).


Norra Djurgården.
Norra Djurgården er en bydel i Stockholms innerstad.
Området har tidligere vært kongelig jakteiendom, også kalt "Djurgården" (se også Södra Djurgården). Det eies og forvaltes av Kungliga Djurgårdsförvaltningen. Hele bydelen, med unntak av området omkring Kungliga Tekniska högskolan og Ruddammen, inngår i Ekoparken.
Norra Djurgården grenser til Hjorthagen, Östermalm, Ladugårdsgärdet og Vasastaden samt til bydelene Haga og Bergshamra i Solna kommune, samt til kommunene Danderyd og Lidingö.
En stor del av bydelen er skogbevokst, blant annet Lill-Jansskogen. Norra Djurgården har en lang strandlinje mot Brunnsviken (3,5 km), mot Lilla Värtan (3,8 km), Ålkistan (180 meter) og Husarviken (800 meter).


Grevskapet Holland.
Omtrentlig kart over grevskapet Holland og Vest-Friesland i 1477
Grevskapet Holland var en av de sytten nederlandske provinsene. Grevskapets grenser gikk omtrent der grensene for dagens nederlandske provinser Noord- og Zuid-Holland går.
Grevskapet Holland fikk sitt navn da greven av Friesland, Dirk V i 1076 endret grevskapets navn til Holland. Dette ble antagelig gjort for å legge mer ettertrykk på området Holland der det stadig viktigere handelsstedet Dordrecht lå. Dette området er grovt sett det samme som dagens provins Zuid-Holland.
Fra 1299, da Jan II av Holland var herre over Holland, og frem til 1581 var det en personalunion mellom grevskapene Holland, Hainaut, Zeeland og Vest-Friesland. Forholdet mellom de hollandske grevene og den frisiskspråklige befolkningen var følsomt, og for å unngå å provosere ytterligere fikk området navnet "grevskapet Holland og Vest-Friesland".
Dette grevskapet hørte til det hellige romerske rike av den tyske nasjon. I 1346 ble det lagt under huset Bayern. Der forble det frem til 1428 da Jacoba av Bayern ved forsoningen i Delft ble tvunget til å overdra grevskapet til burgunderne. Under keiser Karl Vs regjering hørte det til de sytten nederlandske provinsene.
I 1581 erklærte de nordlige Nederlandene seg uavhengige av Spania i uavhengighetsærklæringen som på nederlandsk heter Plakkaat van Verlatinghe. Dermed mistet den spanske kongen også grevetittelen.
Gewest Holland.
Et "gewest" er en forløper for dagens nederlandske provinser, og under åttiårskrigen spilte "gewest Holland" en viktig rolle i motstandskampen mot spanjolene. Etter at unionen i Utrecht ble undertegnet, ble Holland det ledende området innen republikken.
Se også.
Holland
Holland
H


Dirk V av Holland.
Dirk V (1054? – 17. juni 1091) etterfulgte sin far som greve av Holland da han var syv år gammel. Inntil han var gammel nok til å ivareta sine oppgaver opptrådte hans mor, Geertruida av Sachsen som hans verge.
Vilhelm I, biskop av Utrecht, utnyttet den unge herskeren og okkuperte deler av områder han gjorde krav på i Holland. Vilhelms krav ble bekreftet av to skriftstykker fra keiser Henrik IV (30. april 1064 og 2. mai 1064). De eneste områdene Dirk fikk beholde lå vestenfor Vlie og rundt Rhinens utløp.
Geertruida og Dirk trakk seg tilbake øyene i dagens Zeeland og overlot de omstridte landområdene til okkupanten Vilhelm. Dirks mor giftet seg i 1063 med Boudewijn V av Flanderns nest eldste sønn Robrecht av Flandern, også kjent som Friseren Robrecht. Robrecht ga Dirk det keiserlige Flandern som apanasje, inklusive øyene vest for Schelde i Zeeland. Deretter ble Boudewijn Dirks verge, og dermed fikk han også kontroll over øyene øst for Schelde. Boudewijn greide også å erobre Kennemerland (nord for Noord-Holland), men holdt det kun for en kort periode.
Dette førte til at hele Holland og Vest-Frisland falt under Robrechts styre. Etter at Robrechts bror Boudewijn VI døde i 1070 brøt det ut borgerkrig i Flandern. Robrecht gjorde krav på å være verge for nevøen Arnulf III, noe som ble betvistet av hans mor Richilde av Hainaut, Boudewijn VIs enke. Robrechts seier ved Kassel i februar 1071 avgjorde saken, Arnulf ble drept og Richilde tatt til fange.
Etter 1075 ble krigen i Holland og Vest-Frisland en del av en større konflikt. Paven hadde da ekskommunisert keiseren som ble støttet av biskopen i Utrecht, mens greven av Holland støttet pave Gregory VII og motkongen Rudolf von Rheinfelden.
Mens Robrecht var opptatt i Flandern, ble det gjort et framstøt for å ta tilbake områdene Vilhelm av Utrecht hadde okkupert. Folket gjorde opprør, men opprøret ble slått ned av en hær under ledelse av Gottfried IV, hertug av Niederlothringen, etter ordre fra keiser Henrik IV. I 1076 hadde Vilhelm invitert hertugen til å besøke hans områder, og i Delft ble hertugen drept 26. februar 1076 etter ordre fra Dirk og hans stefar Robrecht. Vilhelm av Utrecht døde 17. april 1076.
Dirk V som nå selv styrte sitt eget grevskap, brukte fordelen dette ga ham. Robrecht hjalp ham med å organisere en hær, og med denne tok han Vilhelms etterfølger, biskop Koenraad av Schwaben, til fange i slottet Ysselmonde. Biskopen kjøpte seg fri ved å oppgi alle krav på de omstridte landområdene.
Rundt 1080 fikk Dirk en sønn, Floris II. Dirk døde i 1091 og ble begravet i abbediet i Egmond, Noord-Holland.


Minton's Playhouse.
Minton's Playhouse (etablert 1938 i Harlem, New York) er en amerikansk jazzklubb etablert av saksofonist Henry Minton. Den er kjent som arnested for bl.a. bebop med musikere som Dizzy Gillespie og Charlie Parker. Husmusikere som Thelonious Monk startet sin karriere her.
Klubben befant seg i 117 St, West, i første etasje av Hotel Cecil som brant i 1974 under disco-dans.
Den gjenåpnet i 2006 under navnet Uptown Jazz Lounge at Minton's Playhouse.


Brunnsviken.
Brunnsviken er en 3,5 km lang havsvik på kommunegrensen mellom kommunene Solna og Stockholm. Gjennom den smale Ålkistan har Brunnsviken forbindelse med Saltsjön). Ved Brunnsvikens vestre bredd ligger Haga slott, Hagaparken og det svenske hovedkontoret til SAS. På den østre bredden ligger flere institusjoner som hører til Stockholms universitet.
Tre ganger er den svenske cupfinalen i bandy blitt spilt på Brunnsvikens is, sist gang i 1915.


Sør Arena.
Sør Arena fotografert i juli 2008.
Sør Arena er s fotballstadion i Torsvika på Lundsiden i Kristiansand i Vest-Agder. Ved fotballkamper er mulig tilskuerkapasitet 14 300, alle under tak. Fra sesongen 2011 er kapasiteten skåret ned til ca 11.700.
Stadionet åpnet med kamp mot Viking 15. april 2007. Stefan Bärlin misbrukte sjansen til å bli første målscorer da han brant et straffespark etter 10 minutter, i stedet ble det Vikings Søren Berg som fikk denne æren mens Ygor Santiago ble Start første målscorer på den nye hjemmebanen. 14.448 tilskuere overvar oppgjøret, en rekord som vil komme til å stå en stund da kapasiteten senere er blitt redusert.
Arenanavnet er sponsorbestemt, og har sammenheng med et sponsorat fra Sparebanken Sør.
Fasiliteter.
Sør Arena er bygd kun for fotball og til forskjell fra Starts gamle hjemmebane Kristiansand stadion er det ikke løpebaner mellom tribunene og gressmatta. Anlegget har 16 sponsorlosjer og gourmetrestaurant med kapasitet på 500 personer. Media har langt bedre arbeidsforhold enn på Kristiansand stadion.
Anlegget gir plass til Starts administrasjon, idrettsklubben, treningssenter og annen næringsvirksomhet. Spillere og trenere har også langt bedre arbeidsforhold enn før. Total er det 22 000 m² næringsarealer i anlegget.
Totale byggekostnader var opp mot 500 millioner kroner. Starts andel av dette var 250 millioner. Da planene ble godkjent i 2005 var kostnadene beregnet til 177 millioner kroner.
Underlag.
Det var en til tider kontroversiell avgjørelse da bystyret i Kristiansand i bestemte å bytte ut naturgresset med kunstgress. Både spillere og NISO engasjerte seg for å få kommunen til å omgjøre vedtaket om å fjerne landets fineste underlag, uten at det hjalp. 28. mai ble Ernest Asante siste målscorer på ekte gress med et straffespark mot. Deretter ble spillepausen under Fotball-EM brukt til å bytte ut gresset, og 30. juni sto det nye underlaget klart til toppkampen mot.
Konsertarena.
Sør Arena fikk sin ilddåp som konsertarena 26. juni 2007 da Elton John ankom for å opptre for over 20 000 tilskuere.
17. juni 2008 holdt Dolly Parton konsert på Sør Arena for et publikum på ca. 8 000. I 2010 hadde a-ha en av sine avskjedskonserter der.


Hjerkinn flyplass.
Hjerkinn flyplass er en flyplass som ligger i Dovre kommune i Oppland fylke. Flyplassen ligger på sørsiden av riksvei 29, ca. fem kilometer fra Hjerkinn i retning Folldal. Flyplassen kalles også Hjerkinnsholen etter haugen Hjerkinnsholen, som ligger på nordsiden av riksveien.
Flyplassen ble anlagt av Forsvaret på slutten av 1960- eller begynnelsen av 1970-tallet, da Forsvaret var aktive på Hjerkinn skytefelt.


Art Tatum.
Art Tatum i filmen "The fabulous Dorseys" (1947).
Art Tatum, jr. (født 13. oktober 1909 i Toledo, død 5. november 1956 i Los Angeles) var en amerikansk jazzpianist. Han spilte, tross grå stær og senere synstap, tidlig et eminent stride piano inspirert av Fats Waller, og ble hentet til New York som Adelaide Halls pianist (1932). Hans debutinnspilling (1933) ga hans signaturmelodi "Tea for two", samt en "Tiger rag" avgitt i et tempo som han senere brukte for å vinne de fleste «cutting contest» han tok del i. Hans egen A.T. Trio (1943) med Slam Stewart bass og Slim Gaillard/Tiny Grimes/Everett Barksdale gitar, var inspirert av Nat King Coles trio og ga flere innspillinger. Tatum overførte flere klassiske verk til jazz-stil, og ble av samtidige som Fats Waller og Sergei Rachmaninoff, rangert som datidens største utøver. Et opptak av 124 melodier hos Norman Granz (1953) resulterte i et ti-tall utgivelser etter hans tidlige død (uremi).


UiO Alumnus.
UiO Alumnus er den offisielle alumniforeningen til Universitetet i Oslo. Foreningen ble opprettet i 2005 og bygges nå ut for å dekke hele universitetet.
UIO Alumnus er en sentral koordineringsorganisasjon som organiserer eksisterende alumnusforeninger på universitetet og har ansvaret for å bygge ut en paraplyplattform som på sikt skal dekke alle fag ved universitetet.
Per i dag er det 25 lokale alumnusforeninger og en sentral alumnusforening. De lokale foreningene har lokale styrer og organiserer medlemmer fra sine respektive fagmiljøer. Kriteriene for medlemskap defineres lokalt og er som regel begrenset til masterstudenter.


Fermentering.
Fermentering eller gjæring er en kjemisk reaksjon som omdanner sukker til alkohol ved bruk av gjær. En mer passende definisjon er kjemisk omdanning av karbohydrater til alkoholer eller syrer. Gjæring brukes til foredling og konservering av ferske drikke- og matvarer.
Prosessen brukes til å produsere vin, øl, og eddik, men gjæring brukes også for bevaring ved produksjon av melkesyre i sur mat slik som sure agurker, kimchi og yogurt. Vitenskapen om gjæring er kjent som zymologi (gjæringslære).
Fermentering er også en gjæringsprosess der det foregår en nedbrytning av proteiner. Prosessen skyldes mikroorganismer som naturlig finnes på for eksempel fisk; da har melkesyrebakteriene en sentral rolle. I fermenteringsprosessen spalter mikroorganismer stivelse og sukker, og det dannes smaks-og aromastoffer. Eksempel på fermentert fisk er rakfisk, gammelsaltet sei, surstrømming og gjæret fiskepasta, som brukes i flere asiatiske land.


Gardafjellet.
Gardafjellet er et fjell som ligger på Sotra i Hordaland. Høyde over havet er 112 m.


Pillebiller.
Pillebiller (Byrrhoidea) er en gruppe (overfamilie) av biller som bare omfatter én familie, som også kalles pillebiller (Byrrhidae). I noen inndelinger regner man også de gruppene som her blir regnet som mudderbiller (Dryopoidea) til Byrrhoidea. De kjennes særlig på at de hvis de blir skremt, trekker bein og antenner inn i furer på undersiden, slik at hele kroppen blir glatt og jevn, pille-lignende. Et annet særtrekk er at både larver og voksne biller lever av mose, noe som er ganske uvanlig mellom "høyere" insekter.
Utseende.
Små til middelsstore (1–10 mm), ovale biller, kroppen er nokså sterkt hvelvet. På farge er de gjerne grå/brun/svarte, ofte med metallglans. Mange har oversiden dekket av fine, lyse skjell eller fløyelsaktig bestøvning. Hodet er lite, nedbøyd og vanligvis ikke synlig ovenfra. Det kan felles inn i en grop i forbrystet. Fasettøynene er temmelig små og ovale. Antennene er nokså korte, 11-leddete, svakt kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, nokså hvelvet, med tydelig avsatte sidekanter. Dekkvingene er nokså korte og brede, hvelvede, med eller uten punktstriper. Beina er korte, føttene kan felles inn i en fure på leggen og hele beina kan felles inn i furer på undersiden, slik at kroppsformen blir helt glatt. Larvene er C-formede, halvmåneformede eller sylindriske.
Levevis.
Både voksne og larver lever av stort sett av mose, selv om enkelte arter også kan finnes på lav og urter. De voksne beiter på overflaten av moseteppet, mens larvene stort sett lager tunneler nede i mosen. De fleste er nattaktive. Pillebillene finnes ganske høyt til fjells og er en av de tallrikeste bilegruppene i høyfjellet.


Haga flyplass.
Haga flyplass er en flyplass som ligger i Nes kommune i Akershus fylke. Flyplassen ligger ca. 1 km sørøst for Aulifeltet ved Rånåsfoss.
Flyplassen ble bygget i 1989 av Nils Anders Gran.


Erik Kolstrup.
Erik Kolstrup levde som treskjærer, rundt 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra Furnes på Hedemarken, og var broren til treskjæreren Lars Pinnerud. Han har arbeidet ved Nidarosdomen. Han lagde blant annet krusifiks. Kolstrup skal være den som brakte akantusmotivet til Trondheim (akantusmotiv eller akantusskurd er en type motiv brukt i treskjæring).
Kjente arbeider.
Altertavle ved Viggen kirke. År 1712. Tavlen står i dag i Geitastrand kirke.
Kilder.
Hauglid, Roar: Erik Kolstrup: Hedmarksbilthuggeren som bragte akantusen til Trondhjem. Årbok, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring 1947.


Berit Boman.
Berit Anne Boman (født 17. september 1969 i Drammen) er en norsk musiker, programleder og skuespiller.
Boman har fireårig musikkutdannelse og har blant annet studert ved Østlandets Musikkonservatorium.
Hun har vært programleder for serien ' på TVNorge. Hun har også medvirket i barneprogrammet "Virre Virre Vapp". I perioden 1998-2003 var hun med som vokalist i bandet DDR sammen med komikerne Atle Antonsen, Kristopher Schau og Johan Golden. Hun har også medvirket i filmen "Amatørene" fra 2001.
Våren 2008 er hun paneldeltager i det nye satiriske panelprogrammet Sladder på TVNorge.
Boman er gift og har ett barn med journalist Svein Tore Bergestuen.


Commodore VIC-20.
VIC-20 var en 8-bit hjemmedatamaskin som ble produsert av den amerikanske produsenten Commodore Business Machines. Datamaskinen hadde en MOS 6502-prosessor og 5 kb minne, og hadde fysisk form lignende de senere Commodore 64- og C16-modellene. VIC-20 ble lansert i juni 1980, 3 år etter PET-modellen, som var Commodore sin første hjemmedatamaskin.
Navnet VIC kommer fra grafikbrikken i datamaskinen, Video Interface Chip. Denne brikken inneholdt også en innebygd lydkrets. I motsetning til det som var vanlig på hjemmedatamaskiner, står ikke tallet 20 for mengden kilobyte i RAM, noe som elles var vanlig på den tiden, men ble lagt til fordi bare VIC ble sett på som et for uvennlig for en hjemmedatamaskin fra et markedsføringsperspektiv.
Prossesoren som var brukt er i prinsippet den samme som var brukt i etterfølgeren Commodore 64.


Touchmetoden.
Touchmetoden er en metode for å skrive på maskin eller tastaturer, utviklet av rettsstenografen Frank Edgar McGurring, som underiviste i maskinskriving i Salt Lake City. Metoden baserer seg på at man finner de riktige tastene ved å bruke den taktile sansen, altså ved å kjenne hvor tastene er med fingrene fremfor å bruke synet. Skriving etter touch-metoden tar utgangspunkt i at man plasserer de åtte fingrene i en horisontal rekke midt på tastaturet, "hjemmerekken" eller "ledetastene", og strekker fingrene etter de andre tastene ut fra denne. De fleste datatastaturer har en liten forhøyet prikk på F- og J-tasten, slik at maskinskriveren kan kjenne når fingrene hviler over riktig tast.
Metoden vakte oppsikt da McGurring vant en overlegen seier i en maskinskrivekonkurranse i Cincinnati den 25. juli 1888. Etter store avisoppslag ble metoden raskt svært utbredt.
Den mest utbredte alternative metoden for maskinskriving er «Lete, finne, trykke», eller tofinger-metoden. Dette går mye langsommere, fordi man da er nødt til å bruke synet til å lete opp tastene i stedet for å støtte seg på den innlærte posisjonen for hver enkelt tast. Dessuten medfører bruken av to fingre større belastning for skjelett og muskler dersom man skriver mye, ettersom denne skrivemetoden medfører langt større håndbevegelser og en mindre gunstig sittestilling.
Det finnes en lang rekke dataprogrammer for bidra til å lette prosessen med å lære inn og automatisere plasseringen av tastene på tastaturet, og for å oppøve hastigheten og nøyaktigheten i touch-skrivingen.


Undertakers Circus.
Undertakers Circus var et band fra Lillestrøm som eksisterte mellom 1967 og 1976. På tross av navnet var Undertakers Circus et av de tidligste norske rockebandene som sang på norsk, og en rekke av tekstene hadde en politisk brodd, blant annet satte bandet melodi til to dikt av Rudolf Nilsen, mens andre tok for seg norsk historie og norrøn mytologi. Musikalsk var bandet inspirert av band som Blood, Sweat & Tears og Chicago og spilte rock med full blåserekke.
Bandets første single var den engelskspråklige «Little Boy Blue», med b-siden «Gotta Get Away», utgitt i 1968. Deretter gikk det fire år før bandets neste utgivelse, singelen «Riil køntri music»/«Menuet silikose», utgitt i 1972, som ironiserte over musikalsk snobberi, og, som på tross av at den musikalsk ikke er typisk for bandet, skulle bli bandets største hit. Musikalsk var denne sangen basert på «Nashville Cats» av The Lovin’ Spoonful, og den ble også inkludert på samleplaten Norsk på topp 2.. Denne ble etterfulgt av debutalbumet "Ragnarock". Albumet ble spilt inn i februar 1973 med Johnny Sareussen som produsent, og utgitt senere samme år. Debutalbumet, med singelen og dens b-side som bonusspor, ble remastret og gjenutgitt av Pan Records i 2004. En av sangene på platen var «Nettenes prinsesse», hvor teksten var skrevet av Thor S. Greni og musikken av Eigil Berg. Denne sangen dukket åtte år senere opp på Bergs soloplate Alhambra som «Queen Of The Night», og i 1999 som «Long Distance Man» på albumet Electric Psalmbook med BigBang – med ny tekst skrevet av bandleder Øystein Greni, sønn av Thor Greni.
I 1975 kom bandets andre LP, "Brød & Circus", denne gangen som Undertakers Cirkus (nå skrevet med k). På denne var kun fire av de elleve medlemmene som hadde vært med på "Ragnarock" fortsatt med. Produsent for platen var Nils Bjarne Kvam. Kort tid etter ble bandet oppløst. Siden det har bandet hatt flere gjenforeningskonserter.


Øyvind Kvalnes.
Øyvind Kvalnes (født 7. februar 1963) er en norsk forfatter og filosof som har spesialisert seg på moralfilosofi.
Kvalnes forsvarte doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1998 med avhandlingen "Living with Moral Luck".
Han er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI. I perioden 2000 til 2009 var han daglig leder for Humanistisk Akademi i Oslo. Siden 1999 har han holdt foredrag, seminarer og kurs for norske organisasjoner innen emner som etikk og verdier, kommunikasjon og ledelse. I perioden 1995-1998 var han stipendiat ved Etikkprogrammet, Norges Forskningsråd. I 1999 var han kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Kvalnes har en markant interesse for fotball, noe som også har avspeilet seg i hans yrkesutøvelse som filosof.
Han utgav i 2006 boka «"Se gorillaen! – etikk for arbeidslivet"». I 2007 kom boka «"Målvaktfilosofi"».


Fats Waller.
Thomas Wright «Fats» Waller (født 21. mai 1904 i Passaic, New Jersey, død 15. desember 1943 i Kansas City) var en amerikansk jazzpianist, organist og komiker.
Waller spilte orgel i lokale kirker, og lærte stride piano av James P. Johnson i Harlem, såvel som Willie Smith. Disse innlemmet han i rent party-miljøet, der Waller underholdt mot en inngangspenge for å finansiere husleia. Første innspilling var "Got to cool my doggies now" (1922). Med Sidney Bechet o.a. utkom "Wildcat blues" (1923). Perioden ga også den kjente komposisjonen "Squeeze me". Waller fremførte også endel orgel for vaudeville, bl.a. med Bessie Smith. Komposisjonene "Crazy 'bout my baby" og "Stealing apples" ble utgitt med Fletcher Henderson (1927). Han debuterte i Carnegie Hall med Johnson's "Yarnekraw" (1928).
Waller ble også kjent for å ha tonesatt Broadway-musikaler som "Keep shufflin" med Johnson (1928), "Load of coal" (1929) og "Hot chocolate" (1929) til tekster av Andy Razaf. Perioden ga "Honeysuckle rose" og "Ain't misbehavin" (fremført av Louis Armstrong). Waller ble en meget populær radiopersonlighet, bl.a. gjennom serien «F.W. and his Rhythm Club» (1934–) med orkesteret av samme navn. Dette ga ut om lag 400 melodier på Victor Records frem til Waller's død (lungebetennelse) under retur fra en turne på vestkysten.
Waller gjestet Norge (1938) på den siste av sine to Europa-turneer, da han også gjennomførte den første jazz-fremføring på orgel i Notre-Dame. Forøvrig spilte han i kinofilmene
"Hooray for Love!" (1935), King of Burlesque" (1935) og "Stormy Weather" (1943).


Doina Cornea.
Doina Cornea (født 30. mai 1929 i Brașov) er en rumensk menneskerettighetsaktivist og professor i fransk. Hun var en fremtredende dissident under kommunistdiktaturet til Nicolae Ceaușescu. For sitt modige arbeid ble hun tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1989.


Amerikansk konservatisme.
Den tradisjonelle amerikanske konservatismen er forskjellig fra den tradisjonelle europeiske konservatismen, blant annet ved å være langt mer liberalistisk på den økonomiske politikken.


Östermalm (Stockholm).
Östermalm er en bydel i Stockholms innerstad.
Grenser.
Bydelen avgrenses av Saltsjöns strand, Birger Jarlsgatan, hele Valhallavägen, pluss en forlengelse etter Gärdesgatan ned mot stranden ved Djurgårdsbrunnsviken.
Historie.
Östermalm ble tidligere kalt Ladugårdslandet og Ladugårdsgärdet; navnet viser til de fire kongelige låvene (ladugårder) i området: Medelby, Kaknäs, Unnanrör og Vädla. Av disse er det bare Kaknäs som lever videre som stedsnavn; her finner en det kjente Kaknästårnet.
Östermalm fikk sin første byplan i 1640, for kvartalene omkring Östermalmstorg. Östermalm var et yndet utfluktsmål for byboerne, og gårdene her fungerte primært som lystgårder. Med tida ble en stadig stigende del av befolkninga militære, og Ladugårdsgärdet ble mer og mer kjent som en fattig og skitten bydel. Midt på 1800-tallet skjedde en større utbygging og tilflytting av mer velstående beboere. Det gamle navnet var kommet i miskreditt, og i 1885 fikk området navnet Östermalm.
Ladugårdsgärdet ble fra 1926 navnet på den tilgrensende bydelen; i dagligtale brukes bare Gärdet.


Verdens Gang (1868–1923).
"Verdens Gang" var opprinnelig et ukeblad, senere en dagsavis (fra 1885), som ble utgitt i Kristiania mellom 1868 og 1923. Den ble stiftet av lærer og telegrafist Peder Olsen, som også var avisens redaktør frem til sin død i 1876. I 1878 overtok Ola Thommessen redaktørjobben. Han gjorde avisen til det mest innflytelsesrike dagblad for venstresiden i Norge, og landets mest utbredte politiske avis. Etterhvert ble avisen et organ for Frisinnede Venstre. I tiden etter første verdenskrig fikk avisen imidlertid økonomiske vanskeligheter. "Norske Intelligenz-Seddeler" ble en del av avisen i 1920. I 1923 ble avisen solgt til "Tidens Tegn", som Thommessen hadde stiftet da han forlot redaktørstillingen i 1910. "Verdens Gang" opphørte dermed å eksistere.


Andrea del Verrocchio.
Andrea di Michele di Francesco de' Cioni, bedre kjent som Andrea del Verrocchio (født i Firenze ca 1435, død i Venezia 7. oktober 1488), var en italiensk gullsmed, billedhugger, tegner og maler. Hans elever innbefatter Leonardo, Perugino, Ghirlandaio og Botticelli. Han skal også ha hatt innflytelse på Michelangelo. Han arbeidet i en klar, klassisk stil som kjennetegnet den tidlige, florentinske renessansen.
Liv og verk.
Han var den ledende billedhugger i Firenze i andre halvdel av 1400-tallet, og hans høyst vellykkede verksted hadde en vidtspennende påvirkning på yngre generasjoner. Han hadde mange beskyttere; Medici-familien, den venetianske stat og bystyret i Pistoia gav ham oppdrag.
Verrocchio var mangesidig og hadde talent både for billedhugging av bronse- og sølvstatuetter og marmorrelieffer og for altermaling. Han ble inspirert av samtidens interesse for antikken og iakttagelse av naturen. Hans fontener, portrettbyster og ryttermonumentet over Colleoni (1482–1488) står i gjeld til den ikonografiske tradisjon som hadde røtter fra tidlig 1400-tall. Hans gravmonumenter er også bemerkelsesverdige.


Skaidi.
Skaidi (nordsamisk: "Skáidi", «stedet der elvene møtes») er et lite tettsted i Kvalsund kommune, Finnmark. Skaidi er et trafikk-knutepunkt i kommunen, da riksvei 94 til Hammerfest her tar av fra europavei 6.
Frem til den ble flyttet til Mosjøen i 2003 lå Statens Vegvesens vegtrafikksentral her.
Rundt 1930 ble det vedtatt at riksveg 50 (dagens europavei 6) skulle bygges ferdig gjennom fylket. Strekningen mellom Skaidi og Olderfjord ble bygget ferdig mellom 1927 og 1937.
Under den andre verdenskrig lå flere, mindre, tyske leire for russiske krigsfanger i området ved Skaidi.
I 1947 oppførte den norske stat "Skaidi skysstasjon og fjellstue" her. Den var tegnet av arkitektene F.S. Platou og R. Mack, og er en del av Arbeids- og administrasjonsdepartementets prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer.
På slutten av det 20. århundre ble planer om utbygging av Skaidivassdraget offentliggjort. Denne utbyggingen betød at betydelig større arealer skulle neddemmes enn det som skjedde i Alta, dessuten var det da også tale om å bryte flere faste trekkveier for rein. Denne saken fikk ikke den samme mediadekningen som Altautbyggingen gjorde, selv om reineierne protesterte like sterkt. I motsetning til det som skjedde ved Altautbyggingen, engasjerte for eksempel naturvernerne seg ikke i utbyggingen av Skaidivassdraget. Utbyggingen ble utsatt.


Heimevernsungdommen.
Heimevernsungdommen (HVU'") er en frivillig organisasjon for ungdom mellom 16 og 21 år, hvis formål er å bedrive organisert militær feltsport, informere om forsvaret samt motivere og rekruttere ungdommer til tjeneste i Forsvaret. Selv om dette er en militær avdeling underlagt Heimevernet, skal det ikke gis stridsrelatert utdanning, og Heimevernsungdommene har ikke mulighet til å oppbevare våpen hjemme.
Ungdom som er medlemmer får opplæring etter et spesielt opplæringsprogram som er godkjent av Generalinspektøren for Heimevernet. Ungdommene får ingen stridsrelatert opplæring da de regnes som ikke-stridende. De har ingen plikter ovenfor Forsvaret og blir ikke mobiliserte i en eventuell krigssituasjon. Ved fylte 21 år eventuelt ved påbegynnelse av førstegangstjeneste eller befalsskole frafaller medlemskapet i organisasjonen.
Aktivitetene i Heimevernsungdommen har hovedvekt på idretts- og friluftsaktivitet. Ungdommene får opplæring i blant annet sanitet, samband, bivuakk, sluttet orden, spredt orden, organiseringen av Forsvaret og andre ikke-stridsrelaterte emner. Ungdommene får opplæring i våpensikkerhet og skyting. Våpenet de bruker er AG3HVU, et geværet som er identisk med AG3, men som er modifisert slik at det ikke er mulig med helautomatisk ild.
HV-ungdommen blir ledet av befal som er utdannet i Forsvaret, og som har gått gjennom et eget ungdomslederkurs.
I de senere årene har oppslutningen om HV-ungdommen falt. På midten av 90-tallet var det ca. 2000 HV-ungdommer rundt omkring i landet. I dag er det ca. 700 ungdommer, hvorav ca. 20% er jenter.
Undervisningstema.
HV-ungdomsarbeidet har et eget, og HV-ungdommene blir opplært i en del militære fagfelt, slik som samband, sanitet, våpentjeneste og sluttet orden. I tillegg til rent militære tema, er det også holdningsskapende informasjon om alkohol og narkotika, samt informasjon om forsvaret generelt.
Formål.
Målet med opplæringen i HVU er
Opptakskrav.
Siden HVU er underlagt Heimevernet, og det følgelig er omgang med våpen, og samt at det er mulig HV-ungdommene kan komme i kontakt med gradert materiell og informasjon, må de som søker HV-ungdommen oppfylle disse kravene.
Starten.
Heimevernet satset nesten fra første dag på å få med seg ungdom. Allerede i et utkast til «Bestemmelser om etablering av hjemmevernet», som ble sendt ut av daværende generalinspektør Wilhelm von Tangen Hansteen i desember 1945, ble det foreslått at ungdom over 17 år skulle kunne antas som heimevernsmenn hvis de forøvrig fylte vilkårene, og at gutter i alderen 15 til 17 år kunne antas, «når de var fysisk sterke nok». Noen forutsetninger og begrensninger var det riktignok, eksempelvis måtte de ha sine foresattes samtykke, samt at de bare skulle «anvendes til lettere tjeneste og forberede seg til å tre inn som virkelige hjemmevernsmenn» ved fylte 17 år. Dette var ikke myndighetene villige til, og det hele endte med at Heimevernet fikk anledning til å ta opp frivillige over 17 år.
Heimevernsloven av 1953 fastsatte en nedre aldersgrense for HV-soldater på 17 år, og Heimevernet var den eneste grenen som ble tillatt å drive forsvarsmessig opplæring av ungdom mellom 17 år og vernepliktig alder.
De første 12-13 årene ble HV-ungdommene under vernepliktsalder utdannet sammen med resten av HV-mannskapene, men i enkelte områder ble det tidlig dannet egne ungdomsavdelinger. I 1959 mente Generalinspektør Bangstad at ungdomsarbeidet måtte komme inn i mer organiserte former, og frivillige 17-åringer burde ikke «bli møtt med tre timers eksersis i sluttet orden og anstandsøvelser, noe som ganske ofte vil gi han avsmak for bestandig.» Foreløpige retningslinjer ble laget og sendt ut på generalinspektørens initiativ. Ungdomsarbeidet skulle intensiveres der det lå til rette for det, og erfaringer skulle høstes. Målet var at ungdommen skulle få en sunn og oppdragende fritidsbeskjeftigelse. Opplæringen måtte også være av en slik art, at den vakte interesse.
Direktivet som etter hvert ble utarbeidet, antydet at man normalt burde avholde øvelsene på fritiden, men hovedvekt på lørdag og søndagsøvelser, og at de i størst mulig grad skulle drives i skog og mark. Primært burde ungdomsarbeidet organiseres i egne ungdomsgrupper eller avdelinger, men der antallet ikke var stor nok til det, kunne man la ungdommene bli integrert i de vanlige HV-oppsetningene.
I 1957 ble Rekruttbatteriet opprettet, en gruppe som fremdeles er aktiv. Rekruttbatteriet var underlagt Luftvernsheimevernet (LVHV) frem til 1997 og nedleggelsen av Fornebu Flyplass.
I Trondheim ble det i 1959 etablert en motorsykkelungdomsgruppe. I 1961 var HV12s ungdomsavdeling Trondheim etablert, med fenrik Harry Nilsen som leder.
I februar 1972 fikk HV-ungdommen tildelt AG3, og frem til 1981 hadde HV-ungdommen dette våpenet. Før dette hadde de brukt våpen som Mauser, Schmeiser og MG34, for å nevne noen.
Den første mai 1979 ble det kastet en bombe mot 1. mai-toget i Oslo. Gjerningsmannen var Petter Kristian Kyvik, en tidligere HV-ungdom.
Hadelandsdrapene.
Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept ved en bro i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var Johnny Olsen, og to andre menn. Olsen og hans kamerater var medlemmer av «Norges Germanske Armé». Olsen og en av kameratene hadde vært HV-ungdom, den siste hadde fått sin søknad om å bli HV-ungdom avslått. De fem mennene hadde tidligere stjålet våpen fra et våpenlager eid av Heimevernet. Da to av mennene ville ha betaling for tyveriet av våpnene, falt de i unåde hos Olsen, som også fryktet at de ville gå til politiet. Sammen med sine medsammensvorne likviderte de derfor de to mennene. Olsen og hans sammensvorne visste imidlertid ikke at den ene av de to drepte allerede hadde sprukket under avhør med politiet, og at det var fullt med politi i området de befant seg i. Ved broen hvor drapene skjedde, hadde Olsen og hans kamerat gått ut sammen med ofrene, og uten forvarsel skjøt Olsen dem i nakken. Kameraten hans skjøt etterpå med en maskinpistol. De to ble skutt med tilsammen 29 skudd. På vei bort fra åstedet møtte Olsen og hans kamerat den første politisperringen. Denne klarte de to å komme seg forbi, og flere skuddsalver ble avfyrt mot politiet. Etter en biljakt endte flukten, da bilen kjørte av veien og ble stående fast i snøen. Olsen ble dømt til 18 års fengsel. Etter 12 år bak murene ble han løslatt på prøve i 1993. De to andre ble dømt til 18 og 12 år for dobbeltdrapet.,
I 1985 ble moskéen i Frognerveien i Oslo utsatt for ett attentat med dynamitt. Gjerningsmannen var fra HV.
I 1996 ble 2 personer drept da en håndgranat ble sprengt under en privatfest. Gjerningsmannen var en da 18 år gammel HV-ungdom.
Baneheiasaken.
Den 19. mai 2000 ble Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand av Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen. De to gjerningsmennene hadde tidligere vært HV-ungdommer. Viggo Kristiansen hadde sluttet etter ett år, som følge av en krangel, mens Jan Helge Andersen fortsatt var HV-ungdom da han ble pågrepet av politiet.
Konsekvenser.
Alle disse hendelsene hadde konsekvenser for HV-ungdommen. HVU har flere ganger vært nær nedleggelse. Daværende forsvarsminister, Thorvald Stoltenberg, ville legge ned hele organisasjonen etter Hadelandsdrapene, men han fikk ikke gjennomslag for dette. I en del år ble AG3 ble byttet ut med Mauser M98, et boltriflevåpen, og dette varte helt frem til 1996, da de igjen ble byttet tilbake til AG3, men nå en versjon som er modifisert til kun å skyte enkeltskudd. Også i utdanningsprogrammet til heimevernsungdommen ble det innført begrensninger. Tidligere var det slik at HV-ungdommer lærte det samme som regulære Heimevernssoldater, men nå hadde det blitt satt begrensninger til ikke-stridsrelaterte tema, slik som samband, sanitet og sluttet orden.
Samlinger.
HV-ungdommer som er aktive, og som på andre måter utmerker seg, får sjansen til å delta på diverse nasjonale samlinger, konkurranser og utvekslinger med utenlandske avdelinger.
Utveksling HV/USNG.
Utvekslingen mellom Minnesota USNG og HV er den lengst varende gjensidige utvekslingen USA har med ett annet land. Utvekslingen startet i 1974, og ca. 40 HV-ungdommer deltok. Det er mange tradisjoner forbundet med utvekslingen, og det er konkurranse om å få delta på den. I 2006 var det også første gang at Heimevernets innsatsstyrke deltok i utvekslingen, men HV-ungdommene og innsatsstyrkepersonellet har to forskjellige program i de 10 dagene utvekslingen varer. Under utvekslingen får HV-ungdommene også anledning til å bo hos en amerikansk familie for en helg, den såkalte «Buddyweekend». Den amerikanske delen av utvekslingen skjer i Camp Ripley i Minnesota, mens den norske delen foregår på Værnes i Stjørdal kommune.
HVULK.
HVULK er HeimeVernsUngdommens LandsKonkuranse, og har foregått siden 2003 på Værnes, med HVUV som arrangør. Tidligere delte daværende HVSKD, nå HVSKS, og HVSKT (er nå nedlagt) på arrangeringen. HVULK er en distriktskonkurranse, og i 2006 var HV-12 vinnere. Øvelsene under konkurransen innbefatter blant annet orientering, skyting, løp, svømming og «case»-oppgaver. Det er også vanlig at lag fra andre land enn Norge deltar. Det har blant annet vært sendt lag fra Sverige og Estland. Fra og med sommeren 2007 er det mulig lottenes landskonkurranse arrangeres samtidig som HV-ungdommenes. I 2009 så flyttet HVULKen tilbake til Heistadmoen og i 2012 ble det bestemt av Sjef HV-03 og Generalinspektøren for Heimevernet at HVULKen skal holdes fast på Heistadmoen. HVULK 2011 ble vunnet av HV-08 HVULK 2012 var også arrangert på Kongsberg og ble vunnet av HV-12.
Utveksling HV/RCBACF.
På årlig basis skjer det en utveksling med Royal County of Berkshire Army Cadet Force, RCBACF. Det ene året er britiske ungdommer i en alder fra 14 år og opp til 20 i Norge. Neste år er ungdommene fra Norge over å besøker britene. Britene betaler selv for turen til Norge, da tilbudet der borte er mer en avlastning for foreldre som selv er i forsvaret eller som ikke helt klarer å håndtere barna. Ungdommene i RCBACF har et helt annet utdanningsprogram enn de norske ungdommene. RCBACFs utdanningsprogram har ikke de samme begrensningene som i Norge når det gjelder stridsrelatert utdanning og aktivitet.
I år 2006 var 70 norske og britiske ungdommer samlet på Kongsvinger Festning i en uke. I løpet av uken lærte ungdommene fra England den norske vinter å kjenne. Noen hadde aldri sett snø før. Det ble også anledning å stå i Trysilbakkene under en felttur på fjellet der. Ungdommene hadde to dager i telt på vidda med ned mot 30 minus og noen kilometer med natoplankemarsj. Tøffe utfordringer for britiske ungdommer uten erfaring med vinter.
Det har tidligere vært HV-04 som har vært vertsdistrikt, men etter at dette ble lagt ned overtok Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 over denne rollen. Sommeren 2007 dro de norske ungdommene over til England.
Kontroverser.
HVU er ikke fritt for kontroverser. Ofte har folk som har vært kritiske til HVU, påstått at organisasjonen er en yngleplass for nynazisme. Enkelte nazistiske miljøer, kanskje spesielt Vigrid har oppfordret sine medlemmer til å melde seg inn HVU og lignende organisasjoner med det formål å få våpenopplæring og trening til ny-nazistiske formål. GIHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold, har på sin side uttalt at det ikke er aktuelt at nazister skal kunne melde seg inn i HVU, og at disse skal bli silt ut i HV-nemnden.
Til tross for politiets arbeid i HV-nemnden, har det hendt at nazister har kommet inn i HVU. Nazisme i HVU har tidligere vært et problem, noe som har gjort at Heimevernestaben har inngått samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste med utveksling av informasjon av hvilke symboler, musikkgrupper og steder som er relatert til ny-nazisme. Dette gjør det lettere for ungdomsledere og ungdomsbefal å se etter tegn, og på et tidligere stadium ekskludere medlemmer som har nazistiske holdninger.
Utlandet.
Noen land har tilsvarende organisasjoner, slik som f.eks svenske Hemvärnsungdom, engelske Army Cadet Force og amerikanske


Elisabeth Schwarzhaupt.
Emma Sophie Elisabeth Schwarzhaupt (født 7. januar 1901 i Frankfurt am Main død 30. oktober 1986 samme sted) var en tysk politiker (CDU). Hun var helseminister i den føderale regjeringen fra 1961 til 1966, og dermed Tysklands første kvinnelige føderale minister.
Utdannelse og yrke.
Etter Abitur i 1920 studerte Elisabeth Schwarzhaupt jus i Frankfurt, og tok i 1930 den andre juridiske statseksamen. Samme år ble hun dr. jur. med avhandlingen "Fremdwährungsklauseln nach deutschem Schuldrecht (Valutaklausuler etter tysk pengekravsrett)". Hun arbeidet frem til 1932 som rådgiver i en rettshjelptjeneste for kvinner i Frankfurt. Hun ble så utnevnt til dommer i Dortmund og Frankfurt. I 1933 ble hun avskjediget som dommer fordi den nye nasjonalsosialistiske justisministeren mente kvinner ikke kunne være dommere.
Hun arbeidet kortvarig for den tyske pensjonistforeningen i Berlin og var så juridisk rådgiver i kanselliet til den protestantiske kirke i Berlin.
I 1947 reiste hun tilbake til Frankfurt, hvor hun frem til 1953 arbeidet for den protestantiske kirkens utenlandskontor, bl.a. som forretningsfører for det protestantiske kvinnearbeidet.
Elisabeth Schwarzhaupt mottok 10. desember 1965 som første kvinne storkorset av Bundesverdienstkreuz. Fra 1970 til 1972 var hun leder for det tyske kvinnerådet. Hun er begravet på Hauptfriedhof Frankfurt.
Familie.
Elisabeth Schwarzhaupt var datter av overskoleråd Wilhelm Schwarzhaupt, som fra 1918 til 1933 var medlem av den prøyssiske landdag for det liberale DVP. Hennes mor stammet fra en velhavende handelsslekt. Elisabeth Schwarzhaupt var forlovet med en jødisk lege, som på grunn av yrkesforbud emigrerte til Sveits og senere USA.
Parti.
Under Weimarrepublikken var Elisabeth Schwarzhaupt medlem av det liberale DVP. Etter 1945 tilhørte hun det kristeligdemokratiske CDU.
Parlamentsmedlem.
Fra 1953 til 1969 var hun medlem av Forbundsdagen. Der var hun fra 1957 til 1961 nestleder for CDU/CSU-fraksjonen.
Offentlige verv.
Etter valget i Tyskland 1961 ble hun den 14. november utnevnt til helseminister i Konrad Adenauers kabinett. Hun fortsatte som minister i Ludwig Erhards regjering frem til 30. november 1966.


Hambleton.
Hambleton er et administrativt distrikt i North Yorkshire i England. Administrasjonssenteret er Northallerton.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Northallerton, Bedale landdistrikt, Easingwold landdistrikt, samt deler av Thirsk landdistrikt og Croft landdistrikt. Samtlige distrikter lå i North Riding of Yorkshire.
Distriktet har navn etter Hambleton Hill, som er en del av North York Moors nasjonalpark og ligger i den østlige delen av distriktet.


Northwest Arctic Borough.
Kart over Alaska der Northwest Arctic Borough er markert med rødt.
Northwest Arctic Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i nordvestlige delene av staten og det grenser mot North Slope Borough i nord, Yukon-Koyukuk i øst og mot Nome Census Area i sør.
Northwest Arctic Borough totale areal er 105 573 km² hvorav 12 597 km² er vann. Det ble grunnlagt i 1986 og i 2000 hadde fylket 7 208 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kotzebue.


Harrogate (distrikt).
Harrogate er et administrativt distrikt i North Yorkshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Harrogate.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Masham landdistrikt, Wath landdistrikt, deler av Thirsk landdistrikt, Harrogate, Ripon, Knaresborough, Nidderdale landdistrikt, Ripon and Pateley Bridge landdistrikt, deler av Wetherby landdistrikt og deler av Wharfedale landdistrikt.
Den 1. april 1996 ble sognene Nether Poppleton, Upper Poppleton, Nessay og Rufforth overført fra distriktet for å bli en del av den enhetlige myndigheten York.


Bristol Bay Borough.
Bristol Bay Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i sørvestlige delene av staten ved Bristol Bay ved Beringhavet og det grenser mot Lake and Peninsula Borough.
Bristol Bay Borough totale areal er km² hvorav 991 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Naknek.
Det er Alaskas eldste fylke grunnlagt i 1962 det er også delstatens minste fylke.


Werna Gerhardsen.
Werna Julie Gerhardsen (født 6. august 1912 som Werna Julie Christie, død 11. januar 1970) er best kjent som Einar Gerhardsens ektefelle siden 1932. Hun bidro til opprettelsen av Frambu helsesenter, og var sentral bidragsyter til arbeiderbevegelsens Framfylkingen. Werna Gerhardsen var moren til Rune Gerhardsen og Truls Gerhardsen.


Sparta Praha.
Sparta Praha er den mestvinnende fotballklubben i Tsjekkia. Klubben ble grunnlagt 16. november 1893. Sparta Praha har gjennom tidene hatt en rekke. Mange av de beste spillerne i Europa har spilt i Sparta.
Cupmesterskap (12 mesterskap).
1992, 1989, 1988, 1984, 1980, 1976,
1972, 1964, 1946, 1944, 1943, 1909


Djurgårdsbrunnsviken.
Oversiktsbilde over Djurgårdsbrunnsviken fra Kaknästornet
Djurgårdsbrunnsviken er en vik av Saltsjön i Stockholm.
Den strekker seg fra Ladugårdslandsviken mellom bydelene Stockholm og Djurgården og fortsetter ut i Djurgårdsbrunnskanalen. Viken er 2 km lang og opptil 380 meter bred. For den som vil spasere rundt viken, er strekningen ca. 4,8 km.
Under Sommer-OL 1912 ble viken brukt som arena for de olympiske svømmekonkurransene.


SketchUp.
Trimble SketchUp er et dataprogram for å produsere tredimensjonale modeller. Det er utformet for å være intuitivt og fleksibelt, og for å kunne produsere modeller i særdeles kort tid.
Opprinnelig ble det utformet for profesjonelle arkitekter, sivilingeniører, filmprodusenter, spillutviklere og beslektede yrker. Det ble senere oppkjøpt av Google fordi det er egnet til å fremstille bygningsmodeller for Google Earth.


Denali Borough.
Denali Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Yukon-Koyukuk i vest og nord, Fairbanks North Star Borough i nordøst, Southeast Fairbanks i øst og mot Matanuska-Susitna Borough i sør.
Denali Borough totale areal er km² hvorav 64 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Healy.
Det ble grunnlagt i 1990 og har fått sitt navn etter USAs høyeste fjell, Denali (Mount McKinley), moh.


John Aldridge.
John William Aldridge (født 18. september 1958 i Liverpool i England) er en tidligere irsk fotballspiller som er kjent for å være en veldig effektiv spiss.
Tidlig karriere.
Han spilte mye amatørfotball for forskjellige klubber i Merseyside før han i 1979 kom til Newport County AFC, der han spilte 170 kamper og lagde 69 mål, før han i 1984 dro til Oxford United. Med dem vant han ligacupen i 1986, noe som er Oxford Uniteds eneste store trofé.
Karriere i Liverpool FC.
I 1987 dro Aldridge til Liverpool FC for å ta over etter Ian Rush, som hadde dratt til Juventus. Han var den rette mannen til å ta over etter Rush, og sesongen etter at han kom, lagde han 29 mål for klubben og han var en stor suksess. Etter at Rush kom tilbake fra en frustrerende tid i Italia ble de to spisspartnere, Aldrigde blomstret opp i samarbeidet mens partneren Rush hadde en dårlig periode, og ofte måtte sitte på benken. Men situasjonen endret seg sesongen etter Heysel-Tragedien og Aldridge begynte å sitte på benken istedet, han signerte for den spansk/baskiske klubben Real Sociedad. I den siste kampen for Liverpool fikk han et innbytte for å ta en æresrunde da han kastet trøya og støvlene ut til publikum.
Karriere i Real Sociedad.
Han var den første ikke-basker til å spille for Real Sociedad. Han var i klubben fra 1989 til 1991 og hadde stor suksess før han dro tilbake til Merseyside for å spille for Tranmere Rovers.
Karriere i Tranmere Rovers.
Den første sesongen sin der lagde han klubbrekord med 40 mål på en sesong. Han lagde mange mål for klubben før han ble spillende manager i 1996, og han la opp som spiller to år senere. Han sa opp som manager i 2001. Han fikk 69 kamper og 19 mål for Irlands herrelandslag i fotball.


Mount McKinley.
Mount McKinley eller Denali i den amerikanske delstaten Alaska er Nordamerikas høyeste fjell, 6 194 meter over havet.
Fjellet ligger sentralt i Denali nasjonalpark i fylket Denali Borough, og er en del av fjellkjeden Alaska Range som strekker seg øst-vest i det sørlige Alaska og delvis inn i Canada. Det er oppkalt etter USAs 25. president William McKinley.
Fjellets opprinnelige navn (frem til 1897) var "Denali", som betyr «det store» på atabaska-språket. Denali har siden 1980 vært fjellets offisielle navn i Alaska, mens det føderale USA fremdeles holder på McKinley.
Den 7. juni 1913 nådde en gruppe under ledelse av Hudson Stuck, som de første menneskene, fjellets topp. Allerede i 1903 hevdet Frederick Cook at han hadde besteget fjellet, men det viste seg senere å ikke være sant. Den første kvinnen på toppen av Mount McKinley ble Barbara Washburn i 1947.


Ankelledd.
Ankelleddet er et hengselledd. Skinnebein og leggbein danner en gaffelformet leddskål. De to knoklene er holdt sammen av kraftige leddbånd. "Gaffelen" går ned over spolebeinet, som er kileformet, det vil si smalt bak og bredt foran. Når foten bøyes oppover vil den brede delen av spolebeinet kile seg fast i gaffelen og derfor gjøre leddet mer stabilt.
Bevegelser.
I de øvrige fotrotknoklene kan det foregå andre bevegelser. Viktigst er innvasjon/evasjonsbevegelsen. Når man vrikker ankelleddet har man lagd en for kraftig innvasjon. Fotens evne til å være støtdemper skapes blant annet ved den såkalte fothvelvingen. Fothvelvingen dannes av den tverrgående fotbuen, den indre fotbuen og den ytre fotbuen. Disse buene blir hovedsakelig holdt i spenn av sterke ligamenter, som går på undersiden av foten.


Stadion Wals-Siezenheim.
Stadion er et fotballstadion i Wals-Siezenheim, nær Salzburg, i Østerrike. Det ble offisielt åpnet i mars 2003, og er hjemmebanen til Red Bull Salzburg.
Tilskuerkapasiteten er per dags dato 18 200, men når EM i fotball 2008 starter vil kapasiteten bli utvidet til 30 000. Stadionet er det eneste i østerrkisk bundesliga som har kunstgress.


Wörthersee Stadion.
er et multifunksjonelt stadion i Klagenfurt, Østerrike. Det er for tiden mest brukt til fotballkamper, og er hjemmebanen til fotballklubben FC Kärnten. Tilskuerkapasiteten er 32 000.


Julius Nepos.
Julius Nepos (ca 430 – 480) var vestromersk keiser fra 474 til 475. Julius Nepos var nevøen til grev Marcellinus som hersket i Dalmatia fra 450-årene fram til han ble myrdet på Sicilia i 468. Julius Nepos arvet onkelens maktbase i Dalmatia og kommandoen over den illyriske hæren. Han var gift med niesen til den østromerske keiser Leo I.
Keiser Leo I hadde støttet Anthemius som ble vestromersk keiser i 467, men i 472 ble Anthemius drept. Han ble etterfulgt først av Olybrius, som bare regjerte noen få måneder, og siden Glycerius. De to siste ble ikke anerkjent, men ansett som usurpatorer av keiser Leo. Julius Nepos hadde derfor den nye østromerske keiseren Zenons anerkjennelse da han våren 474 seilte til Italia. I Italia ble Glycerius raskt avsatt og gjort til biskop av Salona. Julius Nepos ble så utropt til vestromersk keiser, enten i Roma etter Glycerius’ abdikasjon eller noe før i Ravenna.
På denne tiden var Vestromerriket redusert til kun å omfatte Dalmatia, det italienske fastlandet – Sicilia og Sardinia var besatt av vandalske sjørøvere – og noen stadig minkende besittelser i Gallia. Nepos utpekte Ecdicius sønn av den tidligere keiseren Avitus til sin "magister militum" i et forsøk på å utbedre situasjonen i Gallia. Ecdicius kriget mot visigoternes ekspansjonistiske kong Eurik tilsynelatende uten særlig resultat. Våren 475 inngikk Julius Nepos en fredsavtale med Eurik. Nepos avsto formelt Auvergne til vestgoterne. Til gjengjeld gikk Eurik med på å trekke seg ut av Provence.
Samme sommer forfremmet Nepos generalen Flavius Orestes til sin nye "magister militum" i Italia. Dette viste seg fort å være en uklok avgjørelse. 28. august 475 gjorde Orestes statskupp og inntok Ravenna. Julius måtte flykte hjem til Dalmatia. Orestes utpekte sin sønn Romulus Augustus til keiser, men dette ble ikke akseptert av keiser Zenon i Konstantinopel som fortatte å anerkjenne Nepos som den rettmessige vestromerske keiseren. Orestes’ regime var like kortvarig som de foregående. Året etter, 476, gjorde den germanske general Odovakar opprør. Orestes ble drept og Romulus avsatt. Utropt til konge av sine egne menn og gitt tittelen "patrisier" av Zenon, valgte Odovakar å utstede mynter i Julius Nepos’ navn. Nepos var dermed igjen formelt anerkjent som keiser i Roma, men han hadde ingen myndighet utenfor Dalmatia.
Kildene sier svært lite om Nepos’ siste år. Muligens la han planer for å vende tilbake til Italia, men før disse kunne settes ut i live ble han drept av sine egne menn i mai eller juni 480.


Tivoli Neu.
er et multifunksjonelt stadion i Innsbruck, Østerrike. Stadionet kan bli brukt til konserter og store arrangementer, men det er mest brukt til fotballkamper, og er hjemmebanen til fotballklubben Fußballclub Wacker Innsbruck. Det har en sentral beliggenhet, og en kan lett reise til stadionet ved bruk av offentlig transport.
Tilskuerkapasiteten er per dags dato 17 400, under EM i fotball 2008 var kapasiteten utvidet til 30 000. Stadionet ble åpnet 6. september 2000.


Patrik Gerrbrand.
thumb
Patrik Gerrbrand (født 27. mai 1981) er en svensk fotballspiller, som for tiden spiller i forsvar i Hammarby IF.
Han har tidligere spilt for klubber som Älvsjö AIK, Hammarby, Leicester og Fredrikstad Fotballklubb.
Gerrbrand hadde kontrakt med Fredrikstad ut 2009-sesongen, men sommeren 2009 ble han enig med klubben om å kansellere avtalen. To dager senere skrev han under for Hammarby.


Rotherham (distrikt).
Rotherham er et administrativt distrikt med status som "metropolitan borough" i South Yorkshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Rotherham.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Rotherham, Maltby, Rawmarsh, Swinton, Wath-upon-Dearne, Rotherham landdistrikt og Kiveton Park landdistrikt.


Prevalens.
Prevalens brukes i medisinsk statistikk til å beskrive "hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt". Prevalens oppgis vanligvis i prosent av befolkningen eller som antall av en begrenset gruppe, som «1 av 1000».
Prevalensen sier noe om hvor vanlig en bestemt tilstand, for eksempel en sykdom, er i en befolkningen.
Begrepet må skilles fra statistikkbegrepet insidens, som sier "hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode", for eksempel nye tilfeller av astma per år.
Det er ikke uvanlig at prevalens og insidens vil være forskjellig mellom forskjellige grupper (som for eksempel mellom kvinner og menn eller ved forskjellige alderstrinn). Ved statistiske beregninger kan det defineres spesielle grupper etter kjønn, alder, bosted, yrke, utdannelse, sykdomstrekk eller risokofaktorer. Slike definerte grupper kalles ofte for en kohort.
Begrepet livstidsprevalens anvendes for andelen av en befolkningsgruppe som noen gang under sin levetid får en bestemt sykdom. Med en total livstidsprevalens som 1 % som innen schizofreni så betyr det at 1 av 100 vil få en slik diagnose i løpet av sitt liv.


Kråkerøy Idrettslag.
Kråkerøy Idrettslag (stiftet i 1937) er et idrettslag fra Fredrikstad i Østfold. Idrettslaget er et av de største fleridrettslagene i Østfold, med nærmere tusen medlemmer, og har avdelinger for fotball, håndball og barneidrett. Klubben har også sosiale grupper som "Onsdagsklubben" og "Old Boys", samt en egen trimgruppe. Klubbens farger er hvite overdeler og grønne bukser.
Fotball.
Klubbens seniorlag skal etter opprykk fra 4. divisjon i 2012 spille i 3. divisjon i 2013. Laget trenes av spillende trener Bjørnar Johannessen og assistenttrener Jon Hermansen. B-laget skal i 2013 spille i 5. divisjon, mens C-laget spiller i 7. divisjon.
Klubben stiller med lag i alle alderstrinn på guttesiden.
Fotballagene spiller på klubbens tre baner: Kråkerøy kunstgress, Kråkerøy gress og Kråkerøy grus.
Klubben arrangerer årlig fotballturneringen Kråkerøy Cup, for gutter fra 11 til 14 år.
Håndball.
Klubben satser hovedsakelig med lag i aldersbestemte klasser. Her har klubben jentelag på alle alderstrinn.
Seniorlag damer spiller i 4. divisjon. Trenere er Bård Christian Larsen og Thomas Larsen.
Barneidrett.
Idrettslagets barnegruppe ledes av Kristin Gjerløw og Cathrine Eriksen (2011).


Mustang (hest).
Mustang er en amerikansk hestetype som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika på 1500- og 1600-tallet. Rømte hester dannet flokker og ble forvillet, særlig på slettene (prærien) i Mexico og Texas. Siden har den spredt seg til store deler av USA. Hestene utviklet seg med tiden til en særegen hestetype, som nå kan kalles en landrase. Ordet «mustang» kommer trolig av det spanske ordet "mesteño" (meksikanerene sier "mesteno"), som betyr "vill", "rømt" eller "bortsprunget".
Mustangen er i dag en av de få viltlevende hestetypene som fortsatt eksisterer i verden, men den er ikke en villhest. Typen danner grunnlag for flere moderne amerikanske hesteraser.
Utseende og egenskaper.
Mustangen er en kraftig bygd, men elegant lettvektshest. Den er en utholdende, liten og rask skogtype med varierende utseende i nesten alle slags farger, både brun, blakk, rød, svart, flekket (såkalt "pinto"), musegrå og så videre. Høyde er 142–152 cm. Av temperament og karakter er den forsiktig, uavhengig og upåvirket. Noen mustanger har en mørk stripe, en ål nedover ryggen. Harde hover er avgjørende for å overleve når de løper fra farene. Kraftige overskuldre gir hesten den ekstra farten som trengs.
Levevis og bruk.
Mustangen lever ofte vilt i flokker. Flokken består av hopper, føll og unghester. En flokk blir ledet av en gammel hoppe som forsvarer flokkens område.
Mustanger ble tidligere brukt som nyttehest av amerikanske ranchers, og senere ved rodeoridning, men er nå i sterk tallmessig tilbakegang, selv om den blir beskyttet i vill tilstand.


Hyperbel.
To sett hyperbler som deler samme asymptote.
Hyperbel er en graf som kommer fra en funksjon med formen formula_1, når a er en konstant og x, som er en variabel, er forskjellig fra null. En hyperbel har et bruddpunkt når nevner er lik null, det vil si at grafen gjør et slags hopp. Ved bruddpunktet kan man tegne inn en vertikal asympote som grafen ikke er i kontakt med. Den har likningen x = bruddpunktet. Når formula_2 er L et bestemt punkt på y-aksen. Dette punktet finner man ved å la stigningstallene stå igjen mens man tar bort konstantleddene. Likningen for den horisontale asymptoten vil bli formula_3.


Nevner.
Nevneren er det tallet som står under brøkstreken i en brøk. Mnemoteknisk har det vært vanlig å si at nevneren står nederst og telleren står på toppen og nevneren nedenfor.
I eksempelbrøken formula_1 er tallet 3 nevner og tallet 2 teller.
Fellesnevner.
Når man skal sammenlikne brøker eller addere eller subtrahere brøker trenger man en minste felles nevner. Dette oppnår man ved å bruke det "minste felles multiplum" - det vil si det minste tallet som er delelig med alle nevnerne i det aktuelle tilfellet. Er nevnerene i brøkene som skal adderes/subtraheres for eksempel 2, 3 og 5, blir fellesnevneren 30, idet "2 = 30:15", "3 = 30:10" og "5 = 30:6".
Fellesnevner brukes mye i overført betydning for å betegne noe som er felles for alle innenfor en gruppe. For eksempel: "Fellesnevneren for nordmenn, svensker og dansker er at de er skandinaver". I følge matematisk logikk burde man heller bruke begrepet "største felles divisor" (tidligere kalt "største felles mål") i denne sammenhengen, men språkbruksmessig er setningen korrekt.


Getty Images.
Getty Images er et bildebyrå med hovedkontor i Seattle i Washington.
Getty Images ble stiftet i 1993 og er den ledende leverandøren av bilder til bedrifter og privatpersoner med et arkiv på over 70 millioner bilder og 30 000 timer med film.
Satsingsområder.
Getty har kontorer rundt om i hele verden samtidig som de selger på internett og via CD-ROM-kataloger via distributører.


Rothschildpark.
Rothschildpark er en park i Westend i Frankfurt am Main. Den er oppkalt etter bankierfamilien Rothschild fra Frankfurt. Parken ligger like i nærheten av Alte Oper, mellom gatene Reuterweg og Oberlindau, og ved grensen til bydelen Innenstadt. Parkens hovedinngang lå opprinnelig ved Bockenheimer Landstraße.
Historie.
I 1816 kjøpte Mayer Amschel Rothschild en eiendom, som i årene frem til 1870 ble utvidet gjennom flere eiendomskjøp. Omkring 1832 oppstod et parkanlegg i romantisk («engelsk») stil med et nygotisk tårn, som er bevart. På eiendommen ble det også bygget et palé og et orangeri under ledelse av Friedrich Rumpf. Disse bygningene eksisterer ikke lenger. I 1891 ble parken modernisert.
Parkanlegget ble sterkt skadet under annen verdenskrig. Siden 1950 har parken tilhørt byen Frankfurt. På 1950-tallet ble parkens areal redusert gjennom at deler av eiendommen ble bebygget. Langs Bockenheimer Landstraße ble det oppført et høyhus for Zürich Versicherungsgruppe; dette var et av de aller første høyhusene i Frankfurt. I 1972 ble det såkalte SGZ-høyhuset bygget ved Reuterweg. En tid var dette Frankfurts høyeste bygning. Zürich-høyhuset er nå revet, og det bygges et nytt høyhus der det stod, som vil bli kalt Operatårnet. I denne forbindelse skal den opprinnelige inngangen til parken også restaureres, og parkens areal økes med ca. 5 400 kvadratmeter.
I 1954 ble det satt opp en statuegruppe av Georg Kolbe, kalt "Ring der Statuen".
Parken har en gammel trebestand og en lekeplass.


Utdanningshuset.
Utdanningshuset er det tidligere navnet til Treider Fagskoler, en privateid fagskole som har utdanningstilbud i de fleste store byer i Norge.
Skolen er Norges største merkantile fagskole. Treider tilbyr en rekke forskjellige studieretninger innen Kontorfag, Reiseliv, Helse, IT, Økonomi og Markedsføring og Ledelse. Totalt utdannes cirka 800 studenter i året.
Skolen har tre underavdelinger som driver med kreative utdanninger. Disse er Bilder Nordic School of Photography, SoFI - School of Fashion Industry, og Idéfagskolen.
Treider Fagskoler er eid av Anthon B Nilsen AS.


Fylkesvei 561 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 561 i Sør-Trøndelag går mellom Kroken og Myrmoen i Røros kommune. Veien er 22,3 km lang.
Den tar av fra fylkesvei 30 ved Kroken og går østover langs nordsiden av Aursunden til fylkesvei 705 ved Myrmoen.
Eksterne lenker.
561


Liv Arnesen.
Liv Ragnheim Arnesen (født 1. juni 1953 i Bærum) er en norsk polfarer.
Bakgrunn.
Arnesen har lenge hatt en interesse for vinter, snø og skiløping og historier om de gamle polfarerne. Hun har konkurrert i orientering og langrenn samt jobbet som langrenntrener på høyt nivå.
Etter sin soloekspedisjon til Sydpolen i 1994, etablerte Arnesen sitt eget selskap med prosjekter og foredrag innen ledelse, motivasjon og mestring.
Arnesen er forfatter av «"Snille piker går ikke til Sydpolen"» som handler om hennes ekspedisjon i 1994. I 2000 skrev hun sammen Jon Gangdal boken "Motivasjon & Mestring" og 2003 sammen Ann Bancroft og Cheryl Dahle "No Horizon is So Far" en bok om Arnesens og Ann Bancrofts kryssing av Antarktiskontinentet. 2006 skrev hun «"Sydpolen"» en faktabok for barn.
Utenom ekspedisjoner har Arnesen undervist i videregående skole i 10 år og jobbet med rehabilitering av stoffmisbrukere. Hun er can.mag med fagene norsk, historie og idrett. Videre har hun veiledning som fag, og er i ferd med å avslutte en Master of Management.
Arnesen har har fra 1987 tilbrakt en del av sommeren på Svalbard som turleder for Svalbard Polar Travel (nå Spitsbergen Travel) — et selskap hun jobbet som markedkoordinator for før ekspedisjonen til Sydpolen i 1994. Favorittaktiviterer i tillegg til skiaktiviteter er fjell- og tinderangling, sykling og kajakkpadling og hun gleder seg alltid til å sette seg ned med en god bok.
Arnesens ekspedisjoner har i tillegg til norsk media blitt omtalt av BBC, CNN, CTV, National Public Radio, NBC Nightly News og NBC’s Today Show. Hun er også omtalt People, USA Today, New York Times, Ladies Home Journal, Glamour, Current Biography Magazine, Outside, Sports Illustrated, Sports Illustrated for Women, O, the Oprah Magazine, og Time for Kids, i tillegg til mer enn 50 internasjonale aviser og magasiner i Japan, Russland, Skandinavia, Tyskland, England, Australia, Italia and Chile. Hun har til og med vært gjest hos Late Show with David Letterman i 2001.
Hun eier et konsulentselskap Hun bor i dag på Bekkestua.


Toma Vučić-Perišić.
Toma Vučić-Perišić (født 1787, død 1859) var en serbisk politiker og militær leder. Han var hovedmannen bak opprøret mot Mihajlo Obrenović og avsatte ham til fordel for Petar I av Serbia.
Vučić-Perišić, Toma
Vučić-Perišić, Toma
Vučić-Perišić, Toma
Vučić-Perišić, Toma


Fylkesvei 631 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 631 i Sør-Trøndelag går mellom Skjærli og kommune. Veien er 40,2 km lang.
Den tar av fra europavei 6 ved Skjærli og går østover via Budal til riksvei 30 ved Kotsøy.
Eksterne lenker.
631


Jødedom i Frankfurt.
a> fra De grønne bor i Frankfurt-Westend og har vært byens viseborgermester
Jødenes historie i Frankfurt am Main går hvertfall tilbake til 1150, da den første jødiske bosetningen i byen er kjent. Frankfurt har idag det nest største jødiske samfunnet i Tyskland, etter Berlin.
Historie.
Jødene i Frankfurt var fra 1462 henvist til ghettoen i Frankfurter Judengasse i den østlige delen av byen. Ghettoen lå langs Staufenmuren som skilte Altstadt fra Neustadt. Ghettoen var en gate som var 350 meter lang og 3 meter bred. Opprinnelig var den bygget for 110 personer, men på begynnelsen av 1700-tallet bodde det omkring 3000 personer der. Ghettotvangen gav jødene en viss beskyttelse mot overgrep fra pøbelen, men førte samtidig til miserable boforhold i den trange ghettoen.
Jødenes oppholdsrett, oppgaver og enkeltheter som gjaldt deres yrkesmuligheter og hverdag var nøye regulert. Under den såkalte fettmelkoppstanden ble jødene i 1614 fordrevet til nabobyene av en oppbragt mobb. Først to år senere kunne de komme tilbake. Etter 1616 hang det et skilt på ghettoen med påskriften «Römisch kaiserlicher Majestät und des heiligen Reiches Schutz» (romersk keiserlig majestet og det hellige rikes beskyttelse), som uttrykk for at den tysk-romerske keiser stilte jødene under sin beskyttelse. Likevel ble jødene utsatt for betydelig diskriminering og ikke innrømmet borgerrettigheter av byrepublikken. Først på begynnelsen av 1700-tallet begynte innflytelsesrike borgere å gå inn for likestilling av jødene. Under den franske beskytningen av byen i 1796 ble en rekke hus i ghettoen ødelagt, og jødene fikk lov å bosette seg andre steder. I 1806 opphevet storhertug Carl Theodor von Dalberg ghettotvangen i det daværende Storhertugdømmet Frankfurt og likestilte alle religionene. Etter restaurasjonen ble endel av disse reformene opphevet av byrepublikken Frankfurt, men ghettotvangen ble ikke gjeninnført. Først i 1864 fikk jødene fulle borgerrettigheter.
De velhavende jødene flyttet raskt fra den tidligere ghettoen, og slo seg ned først i de østlige bydelene og senere i Nordend og Westend. Den gamle ghettoen utviklet seg derfor i løpet av 1800-tallet til et jødisk fattigkvarter. Husene forfalt, og ble med noen få unntak revet omkring 1880.
Fra midten av 1800-tallet ble jødene godt integrert i samfunnet og deltok i byens kulturelle, økonomiske og politiske liv. Grunnleggelsen av universitetet, Johann Wolfgang Goethe-Universität, i 1914, ble muliggjort bl.a. takket være jødiske filantroper, spesielt Wilhelm Merton. En av byens mest kjente jødiske familier er bankierfamilien Rothschild, som har forgreninger i en rekke andre europeiske land. Familien tar sitt navn fra huset sitt i byens jødiske ghetto.
Byen fikk flere jødiske skoler, jødisk sykehus og jødisk barnehjem. Det jødiske kvartalet lå ved Zoo i bydelen Ostend.
Den jødiske menigheten var tidlig liberalt preget. Frem til 1933 hadde byen omkring 28 000 jødiske innbyggere, og dermed Tysklands nest største jødiske samfunn etter Berlin. Den liberale jødiske menigheten hadde tre synagoger, ved Börneplatz, i Schützenstraße og i Freiherr-vom-Stein-Straße. I tillegg fantes det en ortodoks menighet med en synagoge ved Friedberger Anlage.
I 1924 ble den jødiske Ludwig Landmann valgt til overborgermester i Frankfurt.
Jødenes integrasjon i samfunnet tok en brå slutt da nazistene i 1933 kom til makten. Ludwig Landmann måtte gå av som overborgermester og reiste senere i eksil. Samtidig kom det til diskriminering og etterhvert forfølgelser. Under krystallnatten i 1938 ble tre av byens fire synagoger ødelagt; den eneste gjenværende av de tre gamle synagogene er Westendsynagoge. Rundt 10 000 jødiske innbyggere i Frankfurt ble deportert av nasjonalsosialistene og mange døde.
Etter krigen ble det jødiske menighetslivet tatt opp igjen. Av de opprinnelige tyske jødene var det bare noen få tilbake som ikke hadde emigrert eller omkommet. Derimot kom det en rekke jødiske flyktninger fra Polen, Ungarn, Romania og Tsjekkoslovakia, som ikke kunne returnere til hjemlandene. I løpet av slutten av 1940-årene ble det dannet en felles menighet for alle byens jøder. Frem til 1989 hadde Frankfurts jødiske menighet ca. 4 500 medlemmer. Gjennom innvandring fra det tidligere Sovjetunionen er antallet i mellomtiden økt med ca. 7 200.
Fra 1982 har det regelmessig blitt arrangert jødiske kulturuker av menigheten. Byen har fått et jødisk museum og i 1994 ble Westendsynagoge restaurert etter opprinnelige planer. Det er også bygget tre nye synagoger. Høsten 2006 flyttet den jødiske privatskolen "I. E. Lichtigfeld-Schule" inn i bygningen til den gamle jødiske skolen "Philanthropin".


Ryedale.
Ryedale er et administrativt distrikt i North Yorkshire i England. Administrasjonssenteret er Malton. Navnet kommer fra elven Rye, og ble tidligere brukt for et "weapontake" som dekket omtrent samme område.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Norton-on-Derwent, Norton landdistrikt, Malton, Pickering, Flaxton landdistrikt, Helmsley landdistrikt, Kirkbymoorside landdistrikt, Malton landdistrikt og Pickering landdistrikt. I 1996 mistet det halvparten av sitt befolkningstall, da flere sogn ble overført til den nyopprettede enhetlige myndigheten York.


Windows Live.
Windows Live er en samlebetegnelse for en gruppe av tjenester fra Microsoft hvorav noen fortsatt er under utvikling og andre var tjenester som tidligere gikk under MSN-navnet. Windows Live ble lansert i 2006, og representerte da Microsofts forsøk på å konkurrere med hurtigvoksende tilbud fra konkurrenter som Google (med bl.a. Gmail) og andre. Et flertall av tjenestene er tilgjengelig ved hjelp av en nettleser, og de data som trengs for å kjøre dem (med de data som brukeren må gi til tjenesten) er lagret på en ekstern server istedenfor på brukerens egen datamaskin. Denne typen av tjenester eller programvare er tenkt av mange, inkludert Microsoft og Google, som framtiden for databruk ettersom både tjenestene og brukerdata således er tilgjengelig overalt uten at egen programvare er installert.
Tjenester som etterhvert fikk navngivingen Windows Live inkluderer Windows Live Mail, Windows Live Favorites, Windows Live OneCare, Windows Live Messenger, Windows Live Search (direkte konkurrent til Google Søk, senere navngitt Bing), Windows Live Alerts, Windows Live Local, Windows Live Essentials og Windows Live ID. Mange av de tidligere MSN-tjenestene ble erstattet av tilsvarende Windows Live-tjenester, noe som markerte et skifte fra «Microsoft Network»-navnet (MSN) til en onlinetjeneste som var tettere knyttet til Windows-operativsystemet.
I 2012 varslet Microsoft at de vil fase ut bruken av begrepet «Windows Live». Windows Live-sjef i Microsoft, Chris Jones, begrunnet utfasingen i et blogginnlegg med at «Vi brukte Windows Live til å referere til programvare for pc-en din (Windows Live Essentials), en samling webbaserte tjenester (Hotmail, SkyDrive og Messenger), ditt kontoforhold til Microsoft (Windows Live ID) og en rekke andre tilbud. Dette har skapt økt kompleksitet og forvirring blant kundene.»


Scarborough (distrikt).
Scarborough er et administrativt distrikt i North Yorkshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Scarborough.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Filey, deler av Bridlington landdistrikt, Scarborough, Scalby, Whitby, Scarborough landdistrikt og Whitby landdistrikt.


Stevan Knićanin.
Stevan Petrović Knićanin (serbisk: Стеван Петровић Книћанин, født 1807, død 1859) var medlem av det serbiske rådet under Aleksander I av Jugoslavias regjeringstid. Han var også leder av serbiske frivillige i Vojvodina som kjempet under revolusjonen i 1848.
Knićanin, Stevan
Knićanin, Stevan


Fylkesvei 481 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 481 i Sør-Trøndelag går mellom Storås i Meldal og Vormstad i Orkdal. Veien er 24,6 km lang.
Den tar av fra riksvei 65 ved Storåsen og går nordover langs Ringevatnet og Hostovatnet til riksvei 65 ved Vormstad.
Eksterne lenker.
481


Skrolsvik fort.
Skrolsvik fort på Senjehesten (også kjent som Senjehesten fort) på Senja i Troms ble anlagt av de okkuperende tyskerne i 1941 under andre verdenskrig. Etter krigen tok sjøforsvaret over fortet og underla det sin avdeling for kystartilleri. I 1989 ble fortet nedlagt, men fortsatt er store deler av festningen intakt, både med bunkere og «pillebokser». I tillegg er de fire tyske 15cm-kanonene fortsatt bevart.
Etter nedleggelsen tok Senjehesten Kystforsvarsmuseum (avdeling under Midt-Troms Museum, Senjamuseet) over fasilitetene, og eiendommene ble lagt ut til salg. Stedet fungerer nå blant annet som campingplass.


Sjonglering.
Manuel og Christoph Mitasch, verdensrekordholdere i kjegle-passing.
Sjonglering er kunstferdig manipulasjon av gjenstander som krever øvet ferdighet. Gjenstandene - typisk baller, ringer eller kjegler - kastes og mottas i forskjellige repeterende og systematiske mønstre. Andre aktiviteter som faller inn under samlebegrepet sjonglering, er blant annet diabolo, devil sticks, sigarbokser, kontaktsjonglering, fotballtriksing og jojo. Begrepet brukes også i overført betydning, som for eksempel «sjonglering av tall i regnskap» eller «sjonglering av mange oppgaver på en gang».
Ordet "sjonglør" eller "gjøgler" kommer av det franske ordet «jongleur», som igjen har sin opprinnelse i latin «ioculari» og «iocus» (engelsk: «joke»), som betyr vits. Middelalderens gjøglere underholdt både med sang og andre kunster.
Fram til 1900-tallet.
a>, og stammer fra mellom 1994 f.Kr. og 1781 f.Kr. Man tror at det faktum at sjonglører er representert i grava har ei religiøs betydning, ettersom runde ting vanligvis representerte sola, fødsel og død.
Det første eksempelet på sjonglering som man kjenner til, er et veggmaleri på grava til en ukjent prins i Ben Hassan-regionen i Egypt. Det dateres til å stamme fra mellom 1994 f.Kr. og 1781 f.Kr., og forestiller kvinnelige dansere og akrobater som kaster baller i lufta. Det fins også eksempler på sjonglering fra de fleste andre tidlige sivilisasjoner, deriblant kinesiske, indiske, greske, aztekiske og polynesiske.
I Europa var sjonglering en akseptabel aktivitet fram til Romerrikets fall på 400-tallet. Man begynte da å se ned på det. Under Middelalderen ble de fleste historiene om sjonglører skrevet av kirkens menn, som beskrev denne typen artister som umoralske. Noen mente til og med at sjonglørene utøvde trolldom. I denne perioden kunne sjønglører bare opptre på markeder, på gata eller i drikkehus. De hadde korte og humoristiske framføringer, og sendte en hatt eller en pose rundt blant tilskuerne for tips. Noen av gjøglerne til konger og adelsmenn kunne sjonglere eller utføre akrobatikk, men deres fremste ferdigheter var muntlige, i form av dikting, musikk, komikk og historiefortelling.
I 1768 åpna Philip Astley det første moderne sirkuset. Noen år seinere ansatte han sjonglører som skulle framføre nummer på lik linje med heste- og klovnenummerne. Helt siden da har sjonglører blitt assosiert med sirkus.
På 1900-tallet ble varieteer stadig mer populært, og sjonglører pleide å fylle tida mellom musikken og de andre framføringene ved å sjonglere foran teppet mens man skifta kulisser. Noen underholdningsartister begynte å spesialisere seg i sjonglering, og det skilte dermed lag med andre typer underholdning, slik som sverdsluking og trylling. Gentlemannssjonglørstilen ble starta av tyske sjonglører som «Salerno» og «Kara». Produksjon av gummi tok til, og sjonglørene begynte å bruke gummiballer. Tidligere hadde man brukt baller av hyssing, fylte lærballer og baller av tre eller metall. Massive eller oppblåsbare gummiballer betydde at sprettsjonglering ble mulig. Oppblåste gummiballer gjorde ballspinning mye lettere. Snart begynte vaudeville-teatre i Nord-Amerika å ansette sjonglører, og de var ofte innleide fra Europa.
1900-tallet – sjonglering blir en hobby.
På starten og midten av 1900-tallet sank varieteer og vaudevilleshow i popularitet som følge av konkurransen fra film, radio og fjernsyn. International Jugglers' Association ("Den Internasjonale Sjongørforeninga") ble stifta i 1947 for å støtte profesjonelle sjonglører. Siden 1950-tallet har det vært en enorm økning i antall amatørsjonglører sammenligna med profesjonelle sjongleringsartister, noe som har ført til en ny sjongleringskultur.
Som en underholdningsform, ble sjonglering mer utkonkurrert av film, radio og tv enn hva andre underholdningsformer ble. Musikk og komedie flytta seg raskt over til radioen, mens sjonglering naturligvis ikke kunne det. I de første åra til fjernsynet, da varietéaktige programmer var veldig populære, viste man ofte sjonglører, men å lage en ny framføring for hvert show, uke etter uke, var umulig. Komikere og musikere kan betale andre for å skrive materiale for dem, men sjonglører kan ikke få andre til å lære nytt materiale for dem.
Tidlig på 1950-tallet begynte flere med sjonglering som hobby. International Jugglers' Association starta som en klubb for sjongleringsartister, men snart ble mange som ikke var artister medlemmer. De begynte å møte opp på årsmøtene, og særlig på "Verdens sjongleringsdag", som tradisjonelt arrangeres en lørdag i juni. Denne dagen er til for å lære folk å sjonglere, for å promotere sjonglering og for at sjonglører skal komme sammen og feire.
De fleste byer har i dag sjongleringsklubber, ofte tilknytta universiteter og høyskoler. Det fins også sirkusgrupper som lærer opp unge og setter opp forestillinger. I Norge er det flere sjongleringsklubber både i Trondheim, Stavanger, Bergen, og Oslo. Det fins også sirkusskoler i Norge og i Norden hvor man kan lære sjonglering.
Siden slutten av 1980-tallet har det utvikla seg en subkultur for sjonglering. Det er stor aktivitet rundt lokale klubber og organisasjoner, forestillinger, magasiner, nettsider, Internettforum og kanskje det aller viktigste, sjongleringstreff. De siste åra har det også vært et økende fokus på sjongleringskonkurranser.
Sjongleringstreff er arrangementer som bringer sjonglører sammen. De fleste sjongleringstreff har en stor, åpen hall som sentrum, hvor man kan sjonglere fritt. De har ofte også mer formelle seminarer, hvor gode sjonglører jobber med små grupper for å lære dem spesifikke ferdigheter og teknikker. Sjongleringstreff har også vanligvis et stort show som er åpent for alle, konkurranser og sjongleringsleker.
Baller, kjegler og ringer.
De fleste sjonglører konsentrerer seg om de tre hovedtypene av objekter; baller, kjegler og ringer. De samme triksene og ferdighetene kan overføres mellom typene, men hver har sine unike kvaliteter. Baller er sannsynligvis det mest brukte objektet, siden det er lettest å lære. Deretter kommer kjegler, som er mer krevende men åpner for noen andre triks og gir et bedre visuelt inntrykk. Kjegler er også velegnet til passing mellom flere sjonglører, og er mye brukt til dette. Ringer er mindre populært enn kjegler, hovedsakelig fordi de kan være smertefulle å ta imot, men de egner seg godt for sjonglering med et stort antall.
Sjongleringsnotasjon.
a> 3, ettersom den beskrives som «3» i dette notasjonssystemet.
Sjongleringstriks og -mønstere kan være svært komplekse, og det kan derfor være vanskelig å forklare dem for andre. Det er derfor utvikla notasjonssystemer som kan brukes til å spesifisere mønstere og å finne opp nye.
Diagrambaserte notasjoner er den tydeligste måten å vise sjongleringsmønstere på papir, men siden de er basert på bilder, er de vanskeligere å benytte i tekstbasert kommunikasjon. Såkalte stigediagrammer viser bevegelsene til alle objektene steg for steg, mens de enklere kausaldiagramma bare viser objektene som befinner seg i lufta og tar for gitt at sjongløren har ett objekt i hver hand. Numeriske notasjonssystemer er mer populære og mer standardiserte enn de diagrambaserte, og brukes vidt både skriftlig og i normale samtaler mellom sjonglører.
Siteswap er den klart mest brukte sjongleringsnotasjonen. Ulike høyder på kasta, som regnes å ta bestemte tidsintervaller å gjennomføre, tildeles et relativt tall. Med disse som grunnlag beskrives et sjongleringsmønster med tallsekvens, slik som «3», «744» eller «97531». Disse eksemplene er for tohåndssjonglering med asynkrone kast, det vil si at man kaster med annenhver hand. For å beskrive mønstere hvor man kaster med begge henda samtidig, brukes det andre notasjonskonvensjoner, som kalles «synkron siteswap». Det fins også et system for «multipleks siteswap», som beskriver mønstere hvor man kaster to eller flere baller samtidig med én og samme hand. Det er også utvikle andre utvidelser til siteswap, blant annet «passing siteswap», «multi-hand-notasjon» (MHN) og «generell siteswap» (GS).
Rekorder.
Mange verdensrekorder i sjonglering registreres av Juggling Information Service Committee on Numbers Juggling (JISCON). Alle rekordene må dokumenteres med video. Det fins sjonglører som mener de har tangert eller forbedret rekorder, men som ikke har sendt inn videobevis til JISCON, og rekorden blir da heller ikke registrert.
De følgende rekordene baserer seg på tall fra (november 2006).


Ilija Garašanin.
Ilija Garašanin (født 16. januar 1812, død 10. juni 1874) (serbisk kyrillisk: "Илија Гарашанин") var en konservativ serbisk politiker som hadde stor innflytelse på politikken i Serbia.
Garašanin, Ilija
Garašanin, Ilija
Garašanin, Ilija


Timișoara.
Timișoara (ungarsk "Temesvár", tysk "Temeschwar") er en by i regionen Banat i det vestlige Romania. Byen har 315 977 innbyggere (2004), og ligger i fylket Timiș.
10,7 km fra sentrum finner du Traian Vuia internasjonale lufthavn som er basen til det rumenske lavprisselskapet Carpatair.


Den norske velferdsstaten.
Den norske velferdsstaten er en variant av velferdsstaten som kjennetegnes ved sin størrelse og sin utpregede grad av universialisme. Grunnstenen i den norske velferdsstaten er Folketrygden. Alle som bor eller jobber i Norge er pliktige medlemmer av og alle lønnsmottakere betaler premie til folketrygden, og har dermed også rettigheter i forhold til tilbudene. I bredere forstand og i dagligtale regner man også andre universelle rettigheter og fellesgoder som deler av velferdsstaten, for eksempel adgangen til gratis, høyere utdanning.
Det er i Norge bred, tverrpolitisk enighet om opprettholdelsen av velferdsstaten. Uenigheten dreier seg hovedsakelig om hvilket omfang og hva slags organisering velferdsstaten skal ha. En typisk problemstilling er om velferdsoppgaver skal løses av offentlige eller private aktører. En annen typisk problemstilling er hvilke oppgaver som bør omfattes av statens velferdsansvar.
Historikk.
Utviklingen fram mot å etablere Norge som velferdsstat gikk over en periode på ca 80 år. Universelle velferdsgoder ble første gang introdusert på slutten av det nittende århundre, og har siden blitt kraftig utvidet både med tanke på hva og hvem som er omfattet av den.
På slutten av 1800-tallet gikk det en velferdsreformbølge over Europa, med blant annet Tyskland under Bismarck som viktig modell. I Norge ble Arbeiderkommisjonen opprettet i 1885 og denne påbegynte et omfattende sosialforsikringssystem som blant annet førte til innføring av ulykkesforsikring og sykeforsikring.
Sentralt i utviklingen av den norske velferdsstaten står også Johan Castberg. De castbergske barnelovene i 1915, lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915) er alle reformer knyttet til Castberg. Castberg stod også bak opprettelsen av Sosialdepartementet i 1913. Titimersdagen ble innført i 1915 og åttetimersdagen ble innført i 1919. Reformene som ble gjennomført i denne perioden var av typen sosialforsikringsordninger.
I 1935 ble sosiallovkomiteen nedsatt, blant annet for å effektivisere og bygge ut godene. Dette førte til opprettelsen av lov om alderstrygd (1936), lov om hjelp til blinde og vanføre (1936) og lov om arbeidsløshetstrygd (1938). Barnetrygden ble innført i 1946, i 1956 ble syketrygden utvidet til å gjelde alle og i 1957 ble behovsprøving av alderstrygd avskaffet. I 1961 avløste loven om uføretrygd lov om hjelp til blinde og vanføre, men den nye loven forholdt seg til et langt mer omfattende uførebegrep. Det samme året ble attføringshjelp innført. Alminnelig enke- og morstrygd ble innført i 1964. Samme år ble lov om sosial omsorg innført og denne markerer et vannskille i forhold til hvordan staten så på sin omsorgsoppgave, med en endring fra synet på fattighjelp som almisse og gave mot et mer rettighetsbasert og universialistisk system.
I 1966 vedtok Stortinget loven om folketrygd, som ble innført fra 1. januar 1967 og som samlet og samordnet alle velferdsordningene under ett. Den nye loven endret også pensjonsordningen fra å være en ordning som skulle gi en minimumshjelp til å bli en ordning som skulle ligge på et nivå som inntil visse grenser hadde sammenheng med det vedkommende var vant til fra sitt yrkesaktive liv. Systemet med ytelsesregulering i forhold til G ble innført.


Holmedal montessoriskule.
Holmedal montessoriskule er en barneskole i bygda Holmedal i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Skolen ble opprettet i 2005 og hadde på senhøsten 2006 29 elever.


Skat.
Skat er et tysk kortspill. Det er en videreutvikling av wendisch schafkopf kombinert med elementer fra tarot, tysk solo og l'hombre. Skat ble utviklet av medlemmer av Altenburg tarotklubb i Thüringen mellom 1810 og 1820. Det spilles med 32 kort fra sjuere til ess i hver farge. Knektene er alltid trumf, eventuelt sammen med kortene i en bestemt farge. Spillet dreier seg om å ta verdikort i stikk, men inneholder også nolo-meldinger. Reglene ble harmonisert på en kongress i det nystiftede Deutsche Skatverband i Altenburg i 1886 og har senere blitt revidert flere ganger. Skat har siden vært et av få kortspill som er regulert med internasjonale standardregler. I dag fastsettes skatreglene av "The International Skat Players Association" i samarbeid med "Deutsche Skatverband".
Kort, kortgivning og poeng.
Skat spilles med 32 kort fordelt på fire farger, med sjuere til ess i hver farge. Knektene er alltid de høyeste trumfene, og har rekkefølgen kløver knekt, spar knekt, hjerter knekt og ruter knekt. I trumf- og grandspill rangeres fargekortene ess, tier, konge, dame, nier, åtter, sjuer. I trumfspill finnes det altså elleve trumf: de fire knektene er øverst, og deretter kommer de sju øvrige kortene i trumffargen.
I grandspill er kun knektene trumf, og i nolospill spilles det uten trumf. I nolospill endres også rekkefølgen på kortene innen hver farge, slik at de rangeres ess, konge, dame, knekt, tier, nier, åtter, sjuer.
Skat kan spilles av tre eller fire spillere, men bare tre deltakere er aktive i spillet på en gang. Hver spiller får 10 kort, som gis 3-4-3. Etter utdelingen av de første tre kortene, legges to kort med billedsiden ned i en "skat". Den spilleren som blir gitt kort først kalles forhånd, neste mann mellomhånd og siste aktive spiller bakhånd. Dersom det bare er tre spillere, er utdeleren bakhånd.
Spillets formål.
En melderunde bestemmer hvem som blir spillfører og spiller mot de to andre. Spillførerens mål er normalt å få minst 61 poeng gjennom å ta stikk, men han kan også forsøke å ta mindst 90 point eller ta alle 10 stik, eller tape alle stikk. Målet avhenger av spillførerens melding.
Meldeforløp.
Mellomhånden begynner med å melde en tallverdi som skal svare til verdien av en basisværdi ganget med et antal matadorer, som spilleren enten er "med" eller "uten" (se avsnittet om matadorer). Forhånden svarer ja til mellemhåndens meldinger så lenge han forventer å kunne spille et spil som gir minimum samme verdi. Han gir opp hvis/når han ikke kan. Når kampen mellem mellomhånd og forhånd har fått en avgjørelse, melder seierherren mot bakhånden på samme sett. Den som avgir den høyeste tallmelding, blir spillfører.
Matadorer.
Enhver trumf i ubrutt rekkefølge er en matador. Hvis en spiller har alle 11 trumfer er han med 11; har han ingen, er han uten 11. Antallet av matadorer ganger spillets basisverdi avgjør hvor høy meldingen er.


Fløyelsrevolusjonen.
Fløyelsrevolusjonen er betegnelsen på det fredelige folkeopprøret i Tsjekkoslovakia i perioden 16. november-29. desember 1989, som førte til at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur brøt sammen, og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering med Václav Havel som president.


Marion County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Marion County er markert med rødt.
Marion County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger nord i staten og grenser mot Monongalia County i nord, Taylor County i sørøst, Harrison County i sør og mot Wetzel County i vest.
Marion Countys totale areal er 807 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 56 509 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Fairmont.
Fylket ble grunnlagt i 1842 av land fra fylkene Monongalia og Harrison County. Det er oppkalt etter general Francis Marion som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Mason County (Vest-Virginia).
Mason County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger vest i staten og det grenser mot Jackson County i øst, Putnam County i sørøst og mot Cabell County i sørvest. Det har oså grense mot delstaten Ohio i vest og nord.
Mason Countys totale areal er km² hvorav 34 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Point Pleasant.
Fylket ble grunnlagt i 1804 og er oppkalt etter patriot og statsmann George Mason.
I fylket ligger to kullkraftverk: Philip Sporn og Mountaineer, med produksjon på samlet 2,4 GW, og utslipp av 13,1 mill tonn CO2 årlig.


Marit Wiig.
Marit Wiig (født 14. oktober 1949) er en norsk embetskvinne og idrettsleder. I februar 2010 ble hun utnevnt til ekspedisjonssjef i Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet.
Yrkeskarriere.
Wiig er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1975. Hun har blant annet fartstid som ekspedisjonssjef i Forbruker- og Administrasjonsdepartementet (1986-1990). Etter det var hun avdelingsdirektør i Norges Postsparebank (1990-92), så seniorrådgiver i Verdensbanken i Washington (1992-94), og i perioden 1994-95 direktør i Administrasjonsavdelinga i Postbanken. I perioden 1995-99 var hun direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I januar 2000 ble hun i statsråd tilsatt som direktør i Toll- og avgiftsdirektoratet for seks år. I 2005 fikk hun åremålet forlenget, men gikk av etter eget ønske i 2007 og ble erstattet av Bjørn Røse. Wiig var deretter spesialrådgiver ved Senter for statlig økonomistyring.
Karriere innen idretten.
Marit Wiig spilte håndball på Vestar og vant flere seriemesterskap. Hun var visepresident i Norges Håndballforbund fra 1984 til 1988, styremedlem i Norges Idrettsforbund fra 1987 til 1990 og visepresident fra 1990 til 1994. Fra 1988 til 1994 var hun også styremedlem i Norges olympiske komité. Hun var styremedlem i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) i forbindelse med OL på Lillehammer. Wiig stilte til valg som idrettspresident i 1994, men tapte avstemningen mot Arne Myhrvold. Wiig var leder for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komites lovutvalg, men trakk seg fra dette vervet i mars 2010 etter å ha blitt utnevnt som ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet.


Olympisk trap.
Olympisk trap (offisielt referert som kun trap) er en olympisk øvelse som inngår i sporten leirdueskyting
Ett skudds olympisk trap har en historie som går mange hundre år tilbake i tid, det er nå tillatt med to skudd. Den blir regnet som den vanskeligste trapgrenen. Utgangsavstanden til lerduen (target) er lengre og farten er høyere.
Det blir skutt etter International Shooting Sport Federations (ISSF) regelverk.
Det er fem standplasser på en rett linje femten meter bak de femten maskinene på en OL-Trap bane. Det er fem grupper á tre maskiner på hver standplass. En kaster til høyre, en kaster rett fram, og en kaster til venstre. Høyde og vinkel er satt forskjellig på disse maskinene. Lerduene kommer med en gang det ropes. Man har to skudd på hver lerdue og man står med våpenet ferdig montert i skulderen. Kastelengde 75 meter. Det er seks skyttere per lag.
Fra 1992 var olympisk trap åpent for både menn og kvinner. I 1996 var det åpent for kun menn, og fra 2000 har kvinner og menn hatt separate klasser.


Mingo County.
Kart over Vest-Virginia der Mingo County er markert med rødt.
Mingo County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger sørvest i staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Logan County i nordøst, Wyoming County i øst, McDowell County i sørøst og mot Wayne County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Kentucky i vest.
Mingo Countys totale areal er 1 097 km² hvorav 3 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 253 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i Williamson.
Fylket ble grunnlagt i 1895 og er Vest-Virginias yngste fylke, og det er oppkalt mingo-indianerne.


Liste over byer i Ghana.
Dette er en liste over byer i Ghana.
Det største byområde i Ghana er Accra som har innbyggere. (1. januar 2005)
I tabellen er byer i Ghana med mer enn 30 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 1. mars 1970, 18. mars 1984 og 26. mars 2000 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter selve byen uten forsteder, ikke nødvendigvis etter administrative grenser. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Ghana, liste over byer


Arild Dahl.
Arild Dahl (født 1. mars 1954 i Orkdal i Sør-Trøndelag) er en norsk forfatter og oversetter.
Arne Dahl debuterte som forfatter i 1981 med diktsamlingen "Motvind". Senere har han skrevet romaner, noveller, skuespill og barne- og ungdomsbøker. Hans skuespill er oppført på Den Nationale Scene.
Dahl er leder av AU i Norsk Forfattersentrums Vestlandsavdeling. Han var fra 1993 til 1998 leder for Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Med unntak av dette avbrekket har han vært forftte på heltid siden 1983. Han er også en av få forfattere som utgir bøker både på nynorsk og bokmål.


Wayne County (New York).
Wayne County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Det ligger øst i delstaten ved Ontariosjøen og grenser mot Cayuga fylke i øst, Seneca fylke i sørøst Ontario fylke i sørvest og mot Monroe fylke i vest. Det har også grense mot Canada (vanngrense) i nord.
Wayne Countys totale areal er 3 585 km² hvorav 2 020 km² er vann. I 2000 hadde fylket 93 765 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Lyons.
Fylket ble grunnlagt i 1823 av land fra fylkene Seneca og Ontario og er oppkalt etter general Anthony Wayne.


Tidskapsel.
En tidskapsel er en samling av gjenstander og/eller informasjon som brukes til å kommunisere med folk i fremtiden og til å hjelpe fremtidige arkeologer, antropologer og historikere. Tidskapsler graves ofte ned i forbindelse med spesielle begivenheter, som Verdensutstillingen eller grunnsteinsnedlegging for en bygning. Begrepet «tidskapsel» har vært i bruk siden omtrent 1939.
Et norsk eksempel på en tidskapsel er Anders Loranges flaskepost til framtidige arkeologkollegaer, et kort brev datert 8. august 1870 og nedgravd sammen med mynter i to flasker i den store gravhaugen Raknehaugen i Ullensaker kommune i Akershus. Det kom for dagen under en utgraving 9. august 1940. Et annet eksempel på en glemt tidskapsel var en flaske som ble funnet våren 2009 i en murvegg i en bygning som tilhørte konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig. Flasken inneholdt en håndskrevet lapp fra personer som satt fanget i leiren i 1944.
En liknende kommunikasjonsform med meldinger til ukjent adressat er flaskepost.


Herrängen.
Herrängen er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm.
Den grenser til bydelene Fruängen, Långbro og Långsjö, samt til Snättringe og Segeltorp i Huddinge kommune.
Herrängen har fått sitt navn etter Herrängens gård, som ble oppført på 1780-tallet, men det har vært bebyggelse fra enda eldre tider. Det er ganske kupert i Herrängen, og gatene slynger seg fram gjennom terrenget. Herrängen består nesten utelukkende av småhus, det finnes bare tre rekkehus.
Bydelene mangler nesten helt servicetilbud. De nærmeste matbutikkene er i Långsjö og i Fruängen.


Grunnkretser i Sør-Aurdal.
Grunnkretser i Sør-Aurdal er grunnkretsene som seksjonerer Sør-Aurdal kommune.
I lista er de mer omfattende delområdene som samler flere grunnkretser angitt i fet skrift.
Eksterne lenker.
Sør-Aurdal


Fruängen.
Fruängen er en bydel i bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen i Söderort i Stockholm.
Den grenser mot bydelene Långbro, Herrängen, Västertorp og Solberga (Stockholm), samt til Huddinge kommune.
Alle gater er oppkalt etter kjente svenske kvinner, for eksempel Elsa Beskow, Fredrika Bremer og Lina Sandell.


City of Wakefield.
City of Wakefield er et administrativt distrikt med status som "metropolitan borough" og "city" i West Yorkshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Wakefield, men dekker også andre byer.
Området var tidligere preget av kullgruvedrift. I 1979 var det 21 gruver der, men da storstreiken begynte i 1984 hadde tallet sunket til 15. Da gruveindustrien ble privatisert i 1994 var det bare to igjen, "Prince of Wales" i Pontefract og "Kellingley" i Knottingley. Pontefract-gruven stengte i 2002, og "Kellingley" er dermed den eneste som fortsatt er i drift pr. 2006.
Til tross for nedleggelsen av gruvene har store deler av distriktet klart seg nokså godt økonomisk, takket være boomen i Leeds. En betydelig andel av innbyggerne pendler dit. Arbeidsløsheten var svært høy i 1980- og 1990-årene, men var pr. 2006 under det nasjonale gjennomsnittet. Den østlige delen, som er lengt unna Leeds, er generelt dårligere stilt enn den vestlige.
Five Towns.
"Five Towns" er en gruppe på fem byer som ligger tett på hverandre, og som derfor ofte omtales samlet.
Andre steder.
Wakefield
Wakefield


Nils-Tore Andersen.
Nils-Tore Andersen (født 3. januar 1942) er en norsk organisasjonsmann. Han har blant annet vært innom Indremisjonen, Misjonsselskapet, Misjonsalliansen, Kulturrådet, styret i NRK og Forleggerforeningen. Siden november 2006 har han vært leder for Kirkerådet.
Andersen har vært landsungdomssekretær, redaktør, forlagssjef i Luther forlag, informasjonssjef før han ble generalsekretær i Misjonsalliansen i 1989. I mer enn 30 år har han holdt radioandakter i NRK.
Leder av Kirkerådet.
15. november 2006 ble han valgt til leder i Kirkerådet, hvor han møtte i egenskap av medlem i Borg bispedømmeråd. Ved valget var det to kandidater, Oddbjørg Aasen Bjørdal og Arne Grønningsæter i tillegg til Andersen. Det måtte to valgomganger til for at Andersen skulle få mer enn 50 prosent av stemmene. Den siste voteringen ble en kampvotering mellom Grønningsæter og Andersen, hvor Andersen fikk 48 stemmer og Grønningsæter 38.


Harsjøen.
Harsjøen, eller Harrsjøen, er et vann i Øvre Rendal i Rendalen. Den ligger på fjellet mellom Bergset og Hanestad. I området rundt sjøen er det flere hytter, og en seter. Navnet uttales "haʂøn". Fylkesvei 664 passerer nordsiden av sjøen.


Biip.no.
Biip er et norsk nettsamfunn. Medlemmene av nettsamfunnet presenterer seg selv gjennom profiler og kan kommunisere med andre medlemmer o.l. Medlemskapet er gratis.
Basiske fakta.
Biip er i dag ett av Norges største nettsamfunn med over 114 000 unike besøkende hver uke. (ref:) Gjennomsnittsalderen på medlemmene er 21 år.
Biip modereres av en gruppe medlemmer, "moderatorer", som har utvidede brukerrettigheter. Disse bidrar til å holde nettstedet ryddig og trygt.
Eiere.
"Telitas AS" opprettet virksomheten Biip og satt med eierskapet fra 2000 og til mai 2005, da Norsk Ideutvikling AS, som senere ble omdøpt til "Biip.no AS", kjøpte og overtok virksomheten.
Aksjemajoriteten i "Biip.no AS" ble i 2006 solgt til Egmont Serieforlaget og Mediehuset Nettavisen (eies pr. 2010 av "Egmont"). Aksjonærene Erling Løken Andersen, Bo Myrås og Ozan Øzerk forble sittende med en mindre eierandel hver, og Erling Andersen er også daglig leder i "Biip.no AS" (pr. oktober 2010). Avtalen var verdt trolig opptil 100 millioner kroner.
Historie.
Biip ble lansert i 2000, den gangen som en portal utelukkende for mobil underholdning. Nettsiden ble i mai 2005 overtatt og relansert av Norsk Ideutvikling AS, og nettsiden fikk sin eksisterende form. Siden da har Biip fått 430 000 registrerte profiler (pr. juli 2010).


Tristano Francesco d'Attimis.
Tristano Francesco d'Attimis, kinesisk: Tan Fangji (født 28. juli 1707 i Friuli i Italia, henrettet den 12. september 1748 i Kina) var en katolsk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han led martyrdøden for sin kristne tro.
Han sluttet seg til jesuittene i Bologna, og kom i 1744 til Macao. Året etter ble han sendt til misjonen i Nanjing. Da det i 1747 brøt ut en kraftig kristenforfølgelse i Jiangnan ble han den 11. desember arrestert i kirken i Tonko, utenfor Changshu. En annen jesuittpater ved navn Antonio José Henriques og et stort antall kinesiske kristne inklusive unge jenter ble også tatt samme måned og kastet i fengsel, der de ble mishandlet. Til slutt dømte visekongen i Nanjing prestene til døden, og de ble strupt ihjel (kvalt) den 12. september 1748. Mange av de andre arresterte led lignende skjebne.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Attimis, Tristan
Attimis, Tristan
Attimis, Tristan
Attimis, Tristan
Attimis, Tristan


Antonio José Henriques.
Antonio José Henriques, kinesisk Huang Anduo (født 13. juni 1707 i Lisboa i Portugal, henrettet den 12. september 1748 i Suzhou i Kina) var en katolsk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han led martyrdøden for sin kristne tro.
Han trådte inn i jesuittordenen i 1727 i Macao og studerte der og i Manila. Som prest virket han først i Macao (fra 1737) men ble deretter superior for misjonen i Nanjing og generalvikar der i 1744. Da det i 1747 brøt ut en kraftig kristenforfølgelse i Jiangnan ble han arrestert den 21. desember i huset til katolikken Philippe Wang i Tongko ved Changshu. Også en annen jesuittpater ved navn Tristano de Attimis ble tatt noe tidligere. Likeså ble et stort antall kinesiske kristne, inklusive unge jenter, arrestert. De ble kastet i fengsel, der de ble mishandlet. Til slutt dømte visekongen i Nanjing prestene til døden, og de ble strupt ihjel (kvalt) den 12. september 1748 (andre kilder angir natt til 14. august). Mange av de andre arresterte led lignende skjebne.


CPA.
CPA står for Content Provider Access, og representerer flere produkter som innholdsleverandører – via en avtale med de norske, eksklusive mobilnetteierne Telenor, Netcom og Tele2 – kan levere til mobilabonnenter. CPA-avtalen forplikter samtidig netteierne å fakturere mottakeren av innholdet via telefonregningen.
Ved å gjøre dette har mobilnetteierne skapt en verdikjede som er tilgjengelig for innholdsleverandører av mobile produkter; som regel basert på en inntektsdelingsmodell. Per i dag støtter CPA fakturering over SMS, MMS og WAP (mobilt internett).


Inpoc.
Inpoc ble startet sommeren 2000. Det eies av Schibsted Mobile, VG og Aftenposten.


Tao Fong Shan.
Tao Fong Shan (道風山, «Fjellet der Logosvinden blåser») er navn på et fjell i bydelen Shatin i Hongkong. I fjellsiden ligger Tao Fong Shan Christian Center (道風山基督教叢林), som er hovedbase for den norskgrunnlagte kristne misjonsorganisasjonen Areopagos' arbeide i Øst-Asia. I dag, som den gang stedet ble kjøpt, er hovedhensikten med arbeidet å fremme den stedegne utformingen av det kristne budskapet i den kinesiske kultur. Tao Fong Shan Christian Centre består blant annet av Kristustempelet, som er stedets kirke, Pilegrimshallen, der man kan overnatte, et bibliotek, et porselenverksted og konferansehall. Tilknyttet senteret er også backpackerhostellet "Ascension House" som er bemannet av skandinaviske frivillige.
Menigheten som bruker Kristustempelet tilhører Den evangelisk-lutherske kirke i Hongkong.
Stedet ble anskaffet og innrettet av den norske misjonæren Karl Ludvig Reichelt i 1929. I 1926 hadde Reichelt stiftet "Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon" (eller Den nordiske Østasia-misjon, senere Areopagos), og dets arbeid var konsentrert om en institusjon nær Nanjing, ved navn "Ching Fong Shan" (pinyin: "Qingfeng shan"), «Den lysende vinds berg». Men i 1927 ble denne misjonsstasjonen rasert under et opprør, og Reichelt og hans samarbeidspartner Notto Normann Thelle måtte rømme byen. I to år arbeidet de så i Shanghai. I 1929 kom Reichelt til Hongkong, og opprettet Tao Fong Shan.


Grunnkretser i Tysfjord kommune.
Grunnkretser i Tysfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tysfjord kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tysfjord


Grunnkretser i Lavangen kommune.
Grunnkretser i Lavangen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lavangen kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lavangen


Grunnkretser i Midtre Gauldal kommune.
Grunnkretser i Midtre Gauldal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Midtre Gauldal


Grunnkretser i Østre Toten kommune.
Grunnkretser i Østre Toten kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Østre Toten kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Østre Toten


Grunnkretser i Kongsvinger kommune.
Grunnkretser i Kongsvinger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kongsvinger kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kongsvinger


Grunnkretser i Eidsberg kommune.
Grunnkretser i Eidsberg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eidsberg kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eidsberg


Grunnkretser i Gol kommune.
Grunnkretser i Gol kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gol kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gol


Grunnkretser i Aukra kommune.
Grunnkretser i Aukra kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Aukra kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Aukra


Grunnkretser i Flekkefjord kommune.
Grunnkretser i Flekkefjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Flekkefjord kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Flekkefjord


Grunnkretser i Kvinnherad kommune.
Grunnkretser i Kvinnherad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvinnherad kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvinnherad


Grunnkretser i Engerdal kommune.
Grunnkretser i Engerdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Engerdal kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Engerdal


Grunnkretser i Haugesund kommune.
Grunnkretser i Haugesund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Haugesund kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Haugesund


Grunnkretser i Løten kommune.
Grunnkretser i Løten kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Løten kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Løten


Grunnkretser i Tysvær kommune.
Grunnkretser i Tysvær kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tysvær kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tysvær


Grunnkretser i Gausdal kommune.
Grunnkretser i Gausdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gausdal kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gausdal


Grunnkretser i Lierne kommune.
Grunnkretser i Lierne kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lierne kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lierne


Grunnkretser i Råde kommune.
Grunnkretser i Råde kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Råde kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Råde


Grunnkretser i Tana kommune.
Grunnkretser i Tana kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tana kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tana


Grunnkretser i Hamarøy kommune.
Grunnkretser i Hamarøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hamarøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hamarøy


Grunnkretser i Sula kommune.
Grunnkretser i Sula kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sula kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sula


Grunnkretser i Fauske kommune.
Grunnkretser i Fauske kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fauske kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fauske


Grunnkretser i Åfjord kommune.
Grunnkretser i Åfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Åfjord kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Åfjord


Grunnkretser i Drammen kommune.
Grunnkretser i Drammen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Drammen kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Drammen


Grunnkretser i Aurland kommune.
Grunnkretser i Aurland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Aurland kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Aurland


Grunnkretser i Hurum kommune.
Grunnkretser i Hurum kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hurum kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hurum


Grunnkretser i Trysil kommune.
Grunnkretser i Trysil kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Trysil kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Trysil


Grunnkretser i Austevoll kommune.
Grunnkretser i Austevoll kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Austevoll kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Austevoll


Grunnkretser i Orkdal kommune.
Grunnkretser i Orkdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Orkdal kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Orkdal


Grunnkretser i Elverum kommune.
Grunnkretser i Elverum kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Elverum kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Elverum


Grunnkretser i Tolga kommune.
Grunnkretser i Tolga kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tolga kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tolga


Grunnkretser i Ulvik kommune.
Grunnkretser i Ulvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ulvik kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ulvik


Grunnkretser i Gaular kommune.
Grunnkretser i Gaular kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gaular kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gaular


Grunnkretser i Bokn kommune.
Grunnkretser i Bokn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bokn kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bokn


Grunnkretser i Sortland kommune.
Grunnkretser i Sortland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sortland kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sortland


Grunnkretser i Froland kommune.
Grunnkretser i Froland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Froland kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Froland


Grunnkretser i Frogn kommune.
Grunnkretser i Frogn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Frogn kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Frogn


Grunnkretser i Ringsaker kommune.
Grunnkretser i Ringsaker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ringsaker kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ringsaker


Grunnkretser i Namdalseid kommune.
Grunnkretser i Namdalseid kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Namdalseid


Grunnkretser i Smøla kommune.
Grunnkretser i Smøla kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Smøla kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Smøla


Grunnkretser i Leksvik kommune.
Grunnkretser i Leksvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Leksvik kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Leksvik


Grunnkretser i Dovre kommune.
Grunnkretser i Dovre kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Dovre kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Dovre


Grunnkretser i Porsanger kommune.
Grunnkretser i Porsanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Porsanger kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Porsanger


Grunnkretser i Namsos kommune.
Grunnkretser i Namsos kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Namsos kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Namsos


Grunnkretser i Vegårshei kommune.
Grunnkretser i Vegårshei kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vegårshei kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vegårshei


Grunnkretser i Marker kommune.
Grunnkretser i Marker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Marker kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Marker


Grunnkretser i Modum kommune.
Grunnkretser i Modum kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Modum kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Modum


Grunnkretser i Rakkestad kommune.
Grunnkretser i Rakkestad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rakkestad kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rakkestad


Grunnkretser i Nordkapp kommune.
Grunnkretser i Nordkapp kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nordkapp kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nordkapp


Grunnkretser i Hemne kommune.
Grunnkretser i Hemne kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hemne kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hemne


Grunnkretser i Kristiansund kommune.
Grunnkretser i Kristiansund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kristiansund kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kristiansund


Grunnkretser i Øyer kommune.
Grunnkretser i Øyer kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Øyer kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Øyer


Grunnkretser i Nome kommune.
Grunnkretser i Nome kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nome kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nome


Grunnkretser i Øystre Slidre kommune.
Grunnkretser i Øystre Slidre kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Øystre Slidre kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Øystre Slidre


Grunnkretser i Øygarden kommune.
Grunnkretser i Øygarden kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Øygarden kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Øygarden


Grunnkretser i Randaberg kommune.
Grunnkretser i Randaberg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Randaberg kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Randaberg


Grunnkretser i Fosnes kommune.
Grunnkretser i Fosnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fosnes kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fosnes


Grunnkretser i Høyanger kommune.
Grunnkretser i Høyanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Høyanger kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Høyanger


Grunnkretser i Nore og Uvdal kommune.
Grunnkretser i Nore og Uvdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nore og Uvdal kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nore og Uvdal


Grunnkretser i Fjaler kommune.
Grunnkretser i Fjaler kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fjaler kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fjaler


Grunnkretser i Bremanger kommune.
Grunnkretser i Bremanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bremanger kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bremanger


Grunnkretser i Søndre Land kommune.
Grunnkretser i Søndre Land kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Søndre Land kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Søndre Land


Grunnkretser i Rælingen kommune.
Grunnkretser i Rælingen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rælingen kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rælingen


Grunnkretser i Rennebu kommune.
Grunnkretser i Rennebu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rennebu kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rennebu


Grunnkretser i Sauda kommune.
Grunnkretser i Sauda kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sauda kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser. I Sauda kommune er bebyggelsen i disse områdene konsentrert rundt sentrum, ettersom mesteparten av kommunens innbyggere bor i byen Sauda.
Eksterne lenker.
Sauda


Grunnkretser i Vardø kommune.
Grunnkretser i Vardø kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vardø kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vardø


Grunnkretser i Molde kommune.
Grunnkretser i Molde kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Molde kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Molde


Grunnkretser i Sør-Fron kommune.
Grunnkretser i Sør-Fron kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sør-Fron kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sør-Fron


Grunnkretser i Sykkylven kommune.
Grunnkretser i Sykkylven kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sykkylven kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sykkylven


Grunnkretser i Eigersund kommune.
Grunnkretser i Eigersund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eigersund kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eigersund


Grunnkretser i Sunndal kommune.
Grunnkretser i Sunndal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sunndal kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sunndal


Grunnkretser i Sørfold kommune.
Grunnkretser i Sørfold kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sørfold kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sørfold


Grunnkretser i Gloppen kommune.
Grunnkretser i Gloppen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gloppen kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gloppen


Grunnkretser i Farsund kommune.
Grunnkretser i Farsund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Farsund kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Farsund


Grunnkretser i Kvinesdal kommune.
Grunnkretser i Kvinesdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvinesdal kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvinesdal


Grunnkretser i Nord-Odal kommune.
Grunnkretser i Nord-Odal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nord-Odal kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nord-Odal


Grunnkretser i Nordreisa kommune.
Grunnkretser i Nordreisa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nordreisa kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nordreisa


Grunnkretser i Frosta kommune.
Grunnkretser i Frosta kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Frosta kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Frosta


Grunnkretser i Songdalen kommune.
Grunnkretser i Songdalen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Songdalen kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Songdalen


Grunnkretser i Lindesnes kommune.
Grunnkretser i Lindesnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lindesnes kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lindesnes


Grunnkretser i Oppdal kommune.
Grunnkretser i Oppdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Oppdal kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med skolekretser.
Formålet til Statistisk Sentralbyrå er å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan brukes for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er å lage et effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Grunnkretser skal være stabile over en rimelig tidsperiode, de skal bestå av geografisk sammenhengende områder, de bør også være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområder ligger mellom kommune og grunnkretsene, slik at data som blir for detaljert på grunnkretsnivå kan løftes opp et nivå. Det er lagt vekt på at delområder hører naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og gjerne er en naturlig enhet.
Grunnkretser.
I lista er de mer omfattende delområdene som samler flere grunnkretser angitt i fet skrift.
Eksterne lenker.
Oppdal


Grunnkretser i Halden kommune.
Grunnkretser i Halden kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Halden kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Halden


Grunnkretser i Hamar kommune.
Grunnkretser i Hamar kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hamar kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hamar


Grunnkretser i Beiarn kommune.
Grunnkretser i Beiarn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Beiarn kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Beiarn


Grunnkretser i Enebakk kommune.
Grunnkretser i Enebakk kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Enebakk kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Enebakk


Grunnkretser i Rygge kommune.
Grunnkretser i Rygge kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rygge kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rygge


Grunnkretser i Hemsedal kommune.
Grunnkretser i Hemsedal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hemsedal kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hemsedal


Grunnkretser i Salangen kommune.
Grunnkretser i Salangen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Salangen kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Salangen


Grunnkretser i Fusa kommune.
Grunnkretser i Fusa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fusa kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fusa


Grunnkretser i Skien kommune.
Grunnkretser i Skien kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skien kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skien


Grunnkretser i Selje kommune.
Grunnkretser i Selje kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Selje kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Selje


Grunnkretser i Bærum kommune.
Grunnkretser i Bærum kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bærum kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bærum


Grunnkretser i Leka kommune.
Grunnkretser i Leka kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Leka kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Leka


Grunnkretser i Ringerike kommune.
Grunnkretser i Ringerike kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ringerike kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ringerike


Grunnkretser i Ballangen kommune.
Grunnkretser i Ballangen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ballangen kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ballangen


Grunnkretser i Eidfjord kommune.
Grunnkretser i Eidfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eidfjord kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eidfjord


Grunnkretser i Eidsvoll kommune.
Grunnkretser i Eidsvoll kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eidsvoll kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eidsvoll


Grunnkretser i Berlevåg kommune.
Grunnkretser i Berlevåg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Berlevåg kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Berlevåg


Grunnkretser i Nøtterøy kommune.
Kart fra over Nøtterøy kommunes grunnkretser
Kart over Nøtterøy kommunes delområder
Grunnkretser i Nøtterøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nøtterøy kommune i Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Grunnkretser.
Innbyggertall fra 2010 står i parentes.
Eksterne lenker.
Nøtterøy


Grunnkretser i Lyngdal kommune.
Grunnkretser i Lyngdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lyngdal kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lyngdal


Grunnkretser i Melhus kommune.
Grunnkretser i Melhus kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Melhus kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Melhus


Grunnkretser i Masfjorden kommune.
Grunnkretser i Masfjorden kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Masfjorden kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Masfjorden


Grunnkretser i Hattfjelldal kommune.
Grunnkretser i Hattfjelldal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hattfjelldal kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hattfjelldal


Grunnkretser i Skodje kommune.
Grunnkretser i Skodje kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skodje kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skodje


Grunnkretser i Grue kommune.
Grunnkretser i Grue kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Grue kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Grue


Grunnkretser i Leikanger kommune.
Grunnkretser i Leikanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Leikanger kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Leikanger


Grunnkretser i Fitjar kommune.
Grunnkretser i Fitjar kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fitjar kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fitjar


Grunnkretser i Andøy kommune.
Grunnkretser i Andøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Andøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Andøy


Grunnkretser i Grong kommune.
Grunnkretser i Grong kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Grong kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Grong


Grunnkretser i Rissa kommune.
Grunnkretser i Rissa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rissa kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rissa


Grunnkretser i Fyresdal kommune.
Grunnkretser i Fyresdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fyresdal kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fyresdal


Grunnkretser i Tynset kommune.
Grunnkretser i Tynset kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tynset kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tynset


Grunnkretser i Bømlo kommune.
Grunnkretser i Bømlo kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bømlo kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bømlo


Grunnkretser i Flatanger kommune.
Grunnkretser i Flatanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Flatanger kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Flatanger


Grunnkretser i Averøy kommune.
Grunnkretser i Averøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Averøy kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Averøy


Grunnkretser i Siljan kommune.
Grunnkretser i Siljan kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Siljan kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Siljan


Grunnkretser i Vågan kommune.
Grunnkretser i Vågan kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vågan kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vågan


Grunnkretser i Mandal kommune.
Grunnkretser i Mandal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Mandal kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Mandal


Grunnkretser i Meldal kommune.
Grunnkretser i Meldal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Meldal kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Meldal


Grunnkretser i Kvitsøy kommune.
Grunnkretser i Kvitsøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvitsøy kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvitsøy


Grunnkretser i Mosvik kommune.
Grunnkretser i Mosvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Mosvik kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller grunnkretsene med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Mosvik


Grunnkretser i Dønna kommune.
Grunnkretser i Dønna kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Dønna kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Dønna


Grunnkretser i Kåfjord kommune.
Grunnkretser i Kåfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kåfjord kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kåfjord


Grunnkretser i Stor-Elvdal kommune.
Grunnkretser i Stor-Elvdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stor-Elvdal kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stor-Elvdal


Grunnkretser i Nittedal kommune.
Grunnkretser i Nittedal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nittedal kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nittedal


Grunnkretser i Bjarkøy kommune.
Grunnkretser i Bjarkøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bjarkøy kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bjarkøy


Grunnkretser i Horten kommune.
Grunnkretser i Horten kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Horten kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Horten


Videovold.
Videovold er et norsk ord som oppstod tidlig på 1980-tallet i forbindelse med lanseringen av en rekke voldelige filmer på video. Ordet ble raskt kjent og var velbrukt i mediene på hele 80-tallet.
Debatten om antatte skadevirkninger av voldsskildringer på video pågikk i perioden i flere europeiske land og i USA.
Debatten om videovold i Norge.
I 1980 var video noe helt nytt. Nordmenn var vant til kun én kanal på fjernsynet og at Statens Filmkontroll så igjennom hver eneste film som ble vist på kino. Plutselig fikk folk film inn i stuen, helt uten regulering fra staten. Dette var ofte en annen type film enn de hadde sett før, for de store filmselskapene satset på kino og publiserte dermed bare B-filmer på video.
«Barn som blir spiddet på kjøttkroker. (...) Hoder som blir hugget av og mennesker som blir skåret i småbiter blir vist i minste detalj. Dette er innholdet i filmer som blir solgt til barn i norske forretninger», skrev VG 4. desember 1980.
Det var først høsten 1980 at debatten om videovold startet for alvor. Det var i forbindelse med debattprogrammet "På sparket", der det ble vist klipp fra en rekke voldsfilmer med etterfølgende debatt. Oppstyret førte til en stor økning i etterspørselen av leiefilmer i landet. I løpet av kort tid ble ordet videovold godt etablert i media og hos det norske folk. I 1982 ble videogram omfattet av straffeloven, med formuleringen «utilbørlig bruk av grove voldsskildringer». Året ble "Aksjonsgruppa mot videovold dannet". De viste en rekke klipp av voldsscener til politikerne og anmeldte en rekke filmer til politiet. I 1984 ble filmen "The Exterminator" den aller første videofilmen som ble forbudt i Norge, like etter fulgte forbud av en rekke videoer. Særlig frykten for hvilken påvirkning videovold hadde på den oppvoksende generasjon ble brukt som argument for ønske om forbud.
På samme tid verserte påstander om at en del av filmene var såkalte snuff-filmer, dvs. at de viste virkelige mord.
Videovoldsdebatten pågikk gjennom hele 80-tallet og deler av 90-tallet. Debatten førte til at det i 1987 ble innført tvungen registrering av alle videogram i Norge. Dette la likevel ikke så mye demper på debatten, og i 1993-94 blusset debatten igjen opp i forbindelse med skrekkfilmen "Child's play", som ble koblet til et barnemord i Storbritannia i 1993 der to år gamle James Bulger ble drept av to 10-åringer. Faren til de to guttene hadde leid "Child's Play 3" en måned tidligere, og dommeren i saken mente videovold kunne ha påvirket dem.
Utover 1990-tallet døde debatten og på 2000-tallet er videovold et ord som knapt brukes i media lenger. I Norge ble filmsensuren for spillefilmer avskaffet i 2003. Mange av de mest omdiskuterte filmene er nå på nytt utgitt usensurert i Norge.
Utenfor Norge.
I Norden, Tyskland og Storbritannia var det en lignende debatt. Særlig i Storbritannia var debatten til tider hard og det medførte at lovgivningen også der ble skjerpet inn midt på 80-tallet. Fenomenet ble der kjent som "Video-nasties".
Filmene.
Det var særlige voldsfilmer i subkategorien splatterfilm, zombie og cannibal som helte bensin på debatten i Norge. "Motorsagmassakeren" var den filmen som fremfor noen annen ble nevnt i forbindelse med videovoldsdebatten, men også filmer som "Cannibal Holocaust, Cannibal Ferox, Eaten Alive, The Exterminator, Zombie Holocaust, Class of 1984" osv var titler som ble assosiert med videovold.


Grunnkretser i Ålesund kommune.
Grunnkretser i Ålesund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ålesund kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ålesund


Grunnkretser i Nannestad kommune.
Grunnkretser i Nannestad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nannestad kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nannestad


Grunnkretser i Time kommune.
Grunnkretser i Time kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Time kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Time


Grunnkretser i Osterøy kommune.
Grunnkretser i Osterøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Osterøy kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Osterøy


Grunnkretser i Lom kommune.
Grunnkretser i Lom kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lom kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lom


Grunnkretser i Fedje kommune.
Grunnkretser i Fedje kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fedje kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fedje


Grunnkretser i Nesodden kommune.
Grunnkretser i Nesodden kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nesodden kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nesodden


Grunnkretser i Holtålen kommune.
Grunnkretser i Holtålen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Holtålen kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Holtålen


Grunnkretser i Hareid kommune.
Grunnkretser i Hareid kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hareid kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hareid


Grunnkretser i Røyken kommune.
Grunnkretser i Røyken kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Røyken kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Røyken


Grunnkretser i Sarpsborg kommune.
Grunnkretser i Sarpsborg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sarpsborg kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Geografisk tilhørighet og innbyggertall.
a> til byparken Kulåsparken, og på veien ligger byens kino og en rekke restauranter.
Eksterne lenker.
Sarpsborg


Grunnkretser i Meløy kommune.
Grunnkretser i Meløy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Meløy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Meløy


Grunnkretser i Stjørdal kommune.
Grunnkretser i Stjørdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stjørdal


Grunnkretser i Askøy kommune.
Grunnkretser i Askøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Askøy kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Askøy


Grunnkretser i Vestre Toten kommune.
Grunnkretser i Vestre Toten kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vestre Toten kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vestre Toten


Grunnkretser i Tysnes kommune.
Grunnkretser i Tysnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tysnes kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tysnes


Grunnkretser i Hobøl kommune.
Grunnkretser i Hobøl kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hobøl kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hobøl


Grunnkretser i Sør-Aurdal kommune.
Grunnkretser i Sør-Aurdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sør-Aurdal kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sør-Aurdal


Grunnkretser i Sør-Odal.
Dette er ei liste over delområder og grunnkretser som seksjonerer Sør-Odal i Hedmark for folketellingsformål og lignende som brukes av Statistisk sentralbyrå. I noen tilfeller sammenfaller de med sogn, valgkretser og nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sør-Odal


Grunnkretser i Alstahaug kommune.
Grunnkretser i Alstahaug kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Alstahaug kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Alstahaug


Grunnkretser i Kautokeino kommune.
Grunnkretser i Kautokeino kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kautokeino kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kautokeino


Grunnkretser i Nordre Land kommune.
Grunnkretser i Nordre Land kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nordre Land kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nordre Land


Grunnkretser i Lenvik kommune.
Grunnkretser i Lenvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lenvik kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lenvik


Grunnkretser i Bindal kommune.
Grunnkretser i Bindal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bindal kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bindal


Grunnkretser i Agdenes kommune.
Grunnkretser i Agdenes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Agdenes kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Agdenes


Grunnkretser i Stavanger kommune.
Grunnkretser i Stavanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stavanger kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stavanger


Grunnkretser i Øvre Eiker kommune.
Grunnkretser i Øvre Eiker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Øvre Eiker kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Øvre Eiker


Grunnkretser i Radøy kommune.
Grunnkretser i Radøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Radøy kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Radøy


Grunnkretser i Leirfjord kommune.
Grunnkretser i Leirfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Leirfjord kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Leirfjord


Grunnkretser i Etne kommune.
Grunnkretser i Etne kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Etne kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Etne


Grunnkretser i Kvænangen kommune.
Grunnkretser i Kvænangen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvænangen kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvænangen


Grunnkretser i Stryn kommune.
Grunnkretser i Stryn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stryn kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stryn


Grunnkretser i Askim kommune.
Grunnkretser i Askim kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Askim kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Askim


Grunnkretser i Meråker kommune.
Grunnkretser i Meråker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Meråker kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Meråker


Grunnkretser i Lardal kommune.
Grunnkretser i Lardal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lardal kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lardal


Grunnkretser i Granvin kommune.
Grunnkretser i Granvin kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Granvin kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Granvin


Grunnkretser i Kvæfjord kommune.
Grunnkretser i Kvæfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvæfjord kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvæfjord


Grunnkretser i Ski kommune.
Grunnkretser i Ski kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ski kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ski


Grunnkretser i Askvoll kommune.
Grunnkretser i Askvoll kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Askvoll kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Askvoll


Grunnkretser i Rauma kommune.
Grunnkretser i Rauma kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rauma kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rauma


Grunnkretser i Sør-Varanger kommune.
Grunnkretser i Sør-Varanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sør-Varanger kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sør-Varanger


Grunnkretser i Åseral kommune.
Grunnkretser i Åseral kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Åseral kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Åseral


Grunnkretser i Rømskog kommune.
Grunnkretser i Rømskog kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rømskog kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rømskog


Grunnkretser i Søgne kommune.
Grunnkretser i Søgne kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Søgne kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Søgne


Grunnkretser i Alta kommune.
Grunnkretser i Alta kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Alta kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Alta


Grunnkretser i Ørland kommune.
Grunnkretser i Ørland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ørland kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med skolekretser.
Grunnkretser.
I lista er de mer omfattende delområdene som samler flere grunnkretser angitt i fet skrift.
Eksterne lenker.
Ørland


Grunnkretser i Voss kommune.
Grunnkretser i Voss kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Voss kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Voss


Grunnkretser i Tromsø kommune.
Grunnkretser i Tromsø kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tromsø kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tromsø


Grunnkretser i Rana kommune.
Grunnkretser i Rana kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rana kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rana


Grunnkretser i Ringebu kommune.
Grunnkretser i Ringebu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ringebu kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ringebu


Grunnkretser i Hadsel kommune.
Grunnkretser i Hadsel kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hadsel kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hadsel


Grunnkretser i Vikna kommune.
Grunnkretser i Vikna kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vikna kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vikna


Grunnkretser i Gamvik kommune.
Grunnkretser i Gamvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gamvik kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gamvik


Grunnkretser i Etnedal kommune.
Grunnkretser i Etnedal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Etnedal kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Etnedal


Grunnkretser i Midsund kommune.
Grunnkretser i Midsund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Midsund kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Midsund


Grunnkretser i Bjugn kommune.
Grunnkretser i Bjugn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bjugn kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bjugn


Grunnkretser i Gildeskål kommune.
Grunnkretser i Gildeskål kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gildeskål kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gildeskål


Grunnkretser i Lørenskog kommune.
Grunnkretser i Lørenskog kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lørenskog kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lørenskog


Grunnkretser i Tjøme kommune.
Grunnkretser i Tjøme kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tjøme kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tjøme


Grunnkretser i Høylandet kommune.
Grunnkretser i Høylandet kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Høylandet kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Høylandet


Grunnkretser i Trøgstad kommune.
Grunnkretser i Trøgstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Trøgstad kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Trøgstad


Grunnkretser i Tydal kommune.
Grunnkretser i Tydal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tydal kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tydal


Grunnkretser i Sandefjord kommune.
Grunnkretser i Sandefjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sandefjord kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sandefjord


Grunnkretser i Kongsberg kommune.
Grunnkretser i Kongsberg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kongsberg kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kongsberg


Grunnkretser i Samnanger kommune.
Grunnkretser i Samnanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Samnanger kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Samnanger


Grunnkretser i Moskenes kommune.
Grunnkretser i Moskenes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Moskenes kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Moskenes


Grunnkretser i Tvedestrand kommune.
Grunnkretser i Tvedestrand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tvedestrand kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tvedestrand


Grunnkretser i Arendal kommune.
Grunnkretser i Arendal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Arendal kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Arendal


Grunnkretser i Bergen kommune.
Grunnkretser i Bergen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bergen kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bergen


Grunnkretser i Bamble kommune.
Grunnkretser i Bamble kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bamble kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bamble


Grunnkretser i Aurskog-Høland kommune.
Grunnkretser i Aurskog-Høland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Aurskog-Høland kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Aurskog-Høland


Grunnkretser i Hvaler kommune.
Grunnkretser i Hvaler kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hvaler kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hvaler


Grunnkretser i Hof kommune.
Grunnkretser i Hof kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hof kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hof


Grunnkretser i Eidskog kommune.
Grunnkretser i Eidskog kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eidskog kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eidskog


Grunnkretser i Sokndal kommune.
Grunnkretser i Sokndal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sokndal kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sokndal


Grunnkretser i Ulstein kommune.
Grunnkretser i Ulstein kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ulstein kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ulstein


Grunnkretser i Ullensvang kommune.
Grunnkretser i Ullensvang kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ullensvang kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ullensvang


Grunnkretser i Hå kommune.
Grunnkretser i Hå kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hå kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hå


Grunnkretser i Solund kommune.
Grunnkretser i Solund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Solund kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Solund


Grunnkretser i Trondheim kommune.
Grunnkretser i Trondheim kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Trondheim


Grunnkretser i Gratangen kommune.
Grunnkretser i Gratangen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gratangen kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gratangen


Grunnkretser i Rennesøy kommune.
Grunnkretser i Rennesøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rennesøy kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rennesøy


Grunnkretser i Skiptvet kommune.
Grunnkretser i Skiptvet kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skiptvet kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skiptvet


Grunnkretser i Ål kommune.
Grunnkretser i Ål kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ål kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ål


Grunnkretser i Lurøy kommune.
Grunnkretser i Lurøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lurøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lurøy


Grunnkretser i Selbu kommune.
Grunnkretser i Selbu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Selbu kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Selbu


Grunnkretser i Bardu kommune.
Grunnkretser i Bardu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bardu kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bardu


Grunnkretser i Alvdal kommune.
Grunnkretser i Alvdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Alvdal kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Alvdal


Grunnkretser i Hammerfest kommune.
Grunnkretser i Hammerfest kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hammerfest kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hammerfest


Grunnkretser i Brønnøy kommune.
Grunnkretser i Brønnøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Brønnøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Brønnøy


Grunnkretser i Gjøvik kommune.
Grunnkretser i Gjøvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gjøvik kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gjøvik


Grunnkretser i Skjåk kommune.
Grunnkretser i Skjåk kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skjåk kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skjåk


Grunnkretser i Tjeldsund kommune.
Grunnkretser i Tjeldsund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tjeldsund kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tjeldsund


Grunnkretser i Tinn kommune.
Grunnkretser i Tinn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tinn kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tinn


Grunnkretser i Sogndal kommune.
Grunnkretser i Sogndal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sogndal kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sogndal


Grunnkretser i Snillfjord kommune.
Grunnkretser i Snillfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Snillfjord


Grunnkretser i Sigdal kommune.
Grunnkretser i Sigdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sigdal kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sigdal


Grunnkretser i Karmøy kommune.
Grunnkretser i Karmøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Karmøy kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Karmøy


Grunnkretser i Holmestrand kommune.
Grunnkretser i Holmestrand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Holmestrand kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Holmestrand


Grunnkretser i Hægebostad kommune.
Grunnkretser i Hægebostad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hægebostad kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hægebostad


Grunnkretser i Fræna kommune.
Grunnkretser i Fræna kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fræna kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fræna


Grunnkretser i Saltdal kommune.
Grunnkretser i Saltdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Saltdal kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Saltdal


Grunnkretser i Jondal kommune.
Grunnkretser i Jondal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Jondal kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Jondal


Grunnkretser i Klæbu kommune.
Grunnkretser i Klæbu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Klæbu kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Klæbu


Grunnkretser i Hjelmeland kommune.
Grunnkretser i Hjelmeland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hjelmeland kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hjelmeland


Grunnkretser i Sømna kommune.
Grunnkretser i Sømna kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sømna kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sømna


Grunnkretser i Båtsfjord kommune.
Grunnkretser i Båtsfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Båtsfjord kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Båtsfjord


Grunnkretser i Birkenes kommune.
Grunnkretser i Birkenes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Birkenes kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Birkenes


Grunnkretser i Vestvågøy kommune.
Grunnkretser i Vestvågøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vestvågøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vestvågøy


Grunnkretser i Lesja kommune.
Grunnkretser i Lesja kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lesja kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lesja


Grunnkretser i Vindafjord kommune.
Grunnkretser i Vindafjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vindafjord kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vindafjord


Grunnkretser i Fredrikstad kommune.
Grunnkretser i Fredrikstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fredrikstad kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fredrikstad


Grunnkretser i Giske kommune.
Grunnkretser i Giske kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Giske kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Giske


Grunnkretser i Drangedal kommune.
Grunnkretser i Drangedal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Drangedal kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Drangedal


Grunnkretser i Vågå kommune.
Grunnkretser i Vågå kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vågå kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vågå


Grunnkretser i Stord kommune.
Grunnkretser i Stord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stord kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stord


Grunnkretser i Balsfjord kommune.
Grunnkretser i Balsfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Balsfjord kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Balsfjord


Grunnkretser i Verdal kommune.
Grunnkretser i Verdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Verdal kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Verdal


Grunnkretser i Nord-Aurdal kommune.
Grunnkretser i Nord-Aurdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nord-Aurdal kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nord-Aurdal


Grunnkretser i Flesberg kommune.
Grunnkretser i Flesberg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Flesberg kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Flesberg


Grunnkretser i Gjesdal kommune.
Grunnkretser i Gjesdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gjesdal kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gjesdal


Grunnkretser i Tokke kommune.
Grunnkretser i Tokke kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tokke kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tokke


Grunnkretser i Jølster kommune.
Grunnkretser i Jølster kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Jølster kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Jølster


Grunnkretser i Kristiansand kommune.
Grunnkretser i Kristiansand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kristiansand kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kristiansand


Grunnkretser i Tønsberg kommune.
Grunnkretser i Tønsberg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tønsberg kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tønsberg


Grunnkretser i Narvik kommune.
Grunnkretser i Narvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Narvik kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Narvik


Grunnkretser i Vennesla kommune.
Grunnkretser i Vennesla kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vennesla kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vennesla


Grunnkretser i Røst kommune.
Grunnkretser i Røst kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Røst kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Røst


Grunnkretser i Nedre Eiker kommune.
Grunnkretser i Nedre Eiker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nedre Eiker kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nedre Eiker


Grunnkretser i Vanylven kommune.
Grunnkretser i Vanylven kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vanylven kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vanylven


Grunnkretser i Bodø kommune.
Grunnkretser i Bodø kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bodø kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bodø


Grunnkretser i Moss kommune.
Grunnkretser i Moss kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Moss kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Moss


Grunnkretser i Værøy kommune.
Grunnkretser i Værøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Værøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Værøy


Grunnkretser i Snåsa kommune.
Grunnkretser i Snåsa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Snåsa kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Snåsa


Grunnkretser i Vestre Slidre kommune.
Grunnkretser i Vestre Slidre kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vestre Slidre kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vestre Slidre


Grunnkretser i Hasvik kommune.
Grunnkretser i Hasvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hasvik kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hasvik


Grunnkretser i Sørreisa kommune.
Grunnkretser i Sørreisa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sørreisa kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sørreisa


Lister over grunnkretser i Norge.
Lister over grunnkretser i Norge er kommunevise lister over delområder og grunnkretser.


Grunnkretser i Rendalen kommune.
Grunnkretser i Rendalen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rendalen kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rendalen


Grunnkretser i Hurdal kommune.
Grunnkretser i Hurdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hurdal kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hurdal


Grunnkretser i Iveland kommune.
Grunnkretser i Iveland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Iveland kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Iveland


Grunnkretser i Volda kommune.
Grunnkretser i Volda kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Volda kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Volda


Grunnkretser i Fet kommune.
Grunnkretser i Fet kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fet kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fet


Grunnkretser i Notodden kommune.
Grunnkretser i Notodden kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Notodden kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Notodden


Grunnkretser i Oppegård kommune.
Grunnkretser i Oppegård kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Oppegård kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Oppegård


Grunnkretser i Lærdal kommune.
Grunnkretser i Lærdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lærdal kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lærdal


Grunnkretser i Nesna kommune.
Grunnkretser i Nesna kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nesna kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nesna


Grunnkretser i Kviteseid kommune.
Grunnkretser i Kviteseid kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kviteseid kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kviteseid


Grunnkretser i Røros kommune.
Grunnkretser i Røros kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Røros kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Røros


Grunnkretser i Risør kommune.
Grunnkretser i Risør kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Risør kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Risør


Grunnkretser i Malvik kommune.
Grunnkretser i Malvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Malvik kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Malvik


Grunnkretser i Sauherad kommune.
Grunnkretser i Sauherad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sauherad kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sauherad


Grunnkretser i Norddal kommune.
Grunnkretser i Norddal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Norddal kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Norddal


Grunnkretser i Spydeberg kommune.
Grunnkretser i Spydeberg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Spydeberg kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Spydeberg


Grunnkretser i Kragerø kommune.
Grunnkretser i Kragerø kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kragerø kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kragerø


Grunnkretser i Asker kommune.
Grunnkretser i Asker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Asker kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Asker


Grunnkretser i Træna kommune.
Grunnkretser i Træna kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Træna kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Træna


Grunnkretser i Surnadal kommune.
Grunnkretser i Surnadal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Surnadal kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Surnadal


Grunnkretser i Vega kommune.
Grunnkretser i Vega kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vega kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vega


Grunnkretser i Oslo kommune.
Grunnkretser i Oslo kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Oslo kommune, Oslo, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten utgir statistikk over befolkning og annet for grunnkretser og roder i årlige hefter, se lenke under Eksterne lenker nedenfor.
Eksterne lenker.
Oslo


Grunnkretser i Verran kommune.
Grunnkretser i Verran kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Verran kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Verran


Grunnkretser i Nord-Fron kommune.
Grunnkretser i Nord-Fron kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nord-Fron kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nord-Fron


Grunnkretser i Ullensaker kommune.
Grunnkretser i Ullensaker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ullensaker kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ullensaker


Grunnkretser i Ørsta kommune.
Grunnkretser i Ørsta kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ørsta kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ørsta


Grunnkretser i Porsgrunn kommune.
Grunnkretser i Porsgrunn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Porsgrunn kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Porsgrunn


Grunnkretser i Åsnes kommune.
Grunnkretser i Åsnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Åsnes kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Åsnes


Grunnkretser i Hitra kommune.
Grunnkretser i Hitra kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hitra kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hitra


Grunnkretser i Lillehammer kommune.
Grunnkretser i Lillehammer kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lillehammer kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lillehammer


Grunnkretser i Lillesand kommune.
Grunnkretser i Lillesand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lillesand kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lillesand


Grunnkretser i Steinkjer kommune.
Grunnkretser i Steinkjer kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Steinkjer


Grunnkretser i Krødsherad kommune.
Grunnkretser i Krødsherad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Krødsherad kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Krødsherad


Grunnkretser i Skedsmo kommune.
Grunnkretser i Skedsmo kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skedsmo kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skedsmo


Grunnkretser i Skånland kommune.
Grunnkretser i Skånland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skånland kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skånland


Grunnkretser i Overhalla kommune.
Grunnkretser i Overhalla kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Overhalla kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Overhalla


Grunnkretser i Evenes kommune.
Grunnkretser i Evenes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Evenes kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Evenes


Grunnkretser i Andebu kommune.
Grunnkretser i Andebu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Andebu kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Andebu


Grunnkretser i Suldal kommune.
Grunnkretser i Suldal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Suldal kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Suldal


Grunnkretser i Inderøy kommune.
Grunnkretser i Inderøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Inderøy kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Inderøy


Grunnkretser i Jevnaker kommune.
Grunnkretser i Jevnaker kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Jevnaker kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Jevnaker


Grunnkretser i Luster kommune.
Grunnkretser i Luster kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Luster kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Luster


Grunnkretser i Vefsn kommune.
Grunnkretser i Vefsn kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vefsn kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vefsn


Grunnkretser i Gjemnes kommune.
Grunnkretser i Gjemnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gjemnes kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gjemnes


Grunnkretser i Levanger kommune.
Grunnkretser i Levanger kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Levanger kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Levanger


Grunnkretser i Gulen kommune.
Grunnkretser i Gulen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gulen kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gulen


Grunnkretser i Namsskogan kommune.
Grunnkretser i Namsskogan kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Namsskogan


Grunnkretser i Larvik kommune.
Grunnkretser i Larvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Larvik kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Larvik


Grunnkretser i Aremark kommune.
Grunnkretser i Aremark kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Aremark kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Aremark


Grunnkretser i Vadsø kommune.
Grunnkretser i Vadsø kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vadsø kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vadsø


Östermalm (band).
Östermalm er et band fra Östermalm i Stockholm i Sverige. Bandet ble dannet i 1998.


Jelena Bonner.
Jelena Bonner i midten av bildet, til venstre for Sakharov. Bildet er fra 1986.
Jelena Georgijevna Bonner (russisk: "Елена Георгиевна Боннэр", født 15. februar 1923, død 18. juni 2011 i Boston) var en menneskerettighetsaktivist i det tidligere Sovjetunionen, og enke etter avdøde Andrej Sakharov. Hun mottok hans Nobelpris i 1975 siden Sovjetlederne ikke lot Sakharov selv motta prisen i Oslo, og i 1980 ble ektemannen internert i byen Gorkij (Nizjnij Novgorod).
Jelena Bonner utvandret til USA. For sitt arbeid ble hun blant annet blitt tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris.


Långbro.
Långbro er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm.
Tidligere lå det et stort mentalsykehus her. I dag brukes disse bygningene til dels som boliger.


Långsjö.
Långsjö er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm.
Området har fått navn etter Långsjön, som avgrenser bydelen mot sørøst og danner kommunegrense mot Huddinge. Långsjö er et rendyrket villaområde som rommer ca. 900 boliger, der hovedsakelig barnefamilier holder til. Området ble begynt planlagt i 1910-årene.


Kruger nasjonalpark.
Kruger nasjonalpark er det største viltreservatet i Sør-Afrika. Nasjonalparken dekker et areal på 18 989 km² og strekker seg over 350 km fra nord mot sør og over 60 km fra øst mot vest.
Innenfor nasjonalparkens grenser finnes omkring 1 982 plantearter, 512 fuglearter, 147 pattedyrarter og 120 reptilarter.


Donald A. Glaser.
Donald Arthur Glaser (født 21. september 1926 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk fysiker og nevrobiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1960 «for oppfinnelsen av boblekammeret».
Glaser fullførte sin Bachelor of science i fysikk og matematikk ved Case Western Reserve University i 1946, og fullførte sin filosofiske doktorgrad i fysikk ved California Institute of Technology i 1949. Han godtok en stilling som instruktør ved University of Michigan og ble forfremmet til professor i 1957. Videre ble han en del av fakultetet ved University of California, Berkeley som professor i fysikk i 1959. Under denne tiden omfattet hans forskning kortlevde elementærpartikler. Boblekammeret tillot ham å observere mønstrene og levetiden for partiklene.
Fra 1962 endret Glaser forskningsfelt til molekylærbiologi og han startet med et prosjekt om kreft indusert av ultrafiolett stråling. I 1964 ble han gitt tilleggstittelen professor i molekylærbiologi. Glasers nåværende stilling (siden 1989) er professor i fysikk og nevrobiologi.


Stig Holmås.
Stig Holmås (født 25. februar 1946 i Bergen) er en norsk bibliotekar og forfatter av lyrikk, romaner, noveller, drama og barne- og ungdomslitteratur. Han er far til SV-politikeren Heikki Holmås.
I 1982 mottok han Kulturdepartementets spesialpris for barne- og ungdomslitteratur for "Vinterhauk og ildvannet", den første i en serie lettleste ungdomsbøker fra Apacheindianernes historie og kultur. I 1985 mottok han litteraturprisen for "Tordensønnen".
Bøkene hans har blant annet blitt oversatt til engelsk, finsk, dansk og svensk, spansk, tysk, kinesisk og hviterussisk.


Turid Lilleheie.
Turid Lilleheie (født 11. oktober 1947) er en norsk organisasjonsleder. Hun var leder for fagforbundet Norsk Tjenestemannslag fra 1998 til 2010.
Hun har sin bakgrunn som tillitsvalgt i trygdeetaten og var forbundsleder siden 1998. Lilleheie ble medlem av LO i 1980. Hun har vært tillitsvalgt i NTL avdeling 103-33 i Hordaland, før hun ble tillitsvalgt i landsforeningen i trygdeetaten. I 1997 ble hun nestleder i NTL. I 1998 ble hun valgt til leder i NTL.
Turid Lilleheie er mor til skuespiller og programleder Håvard Lilleheie.


Belinda Emmett.
Belinda Emmett (født 12. april 1974, død 11. november 2006) var en australsk skuespiller og sanger. Hun var best kjent for sine roller i dramaseriene "Home and Away" og "All Saints".
I 1998 mens hun spilte i Home and Away, fikk Emmett konstatert brystkreft. Hun gikk gjennom strålebehandlinger og ble erklært frisk bare noen måneder senere. Men i 2001 begynte hun å kjenne sterke smerter i ryggen, og det ble oppdaget av kreften hadde spredd seg til skjelettet. Emmett fikk beskjed om at hun bare hadde noen år igjen å leve. I 2005 giftet hun seg med den australske komikeren Rove McManus. Belinda Emmett ble bare 32 år gammel, etter at hun tapte kampen mot benkreft i november 2006.
Emmett, Belinda
Emmett, Belinda
Emmett, Belinda
Emmett, Belinda


Liseberg (Stockholm).
Liseberg er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm. Den grenser til bydelene Örby Slott, Solberga og Östberga.
Liseberg er med sine 38 hektar den minste bydelen i hele Söderort. Midt i Liseberg ligger parken Fem Fålars brunn.


Milena av Serbia.
Milena av Serbia (født 28. april 1886, død 21. desember 1887) var det andre barnet til Petar I av Serbia og Zorka av Montenegro. Hun døde kun 21 måneder gammel av en ukjent sykdom.


Rinkeby.
Rinkeby er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den grenser til bydelene Kista, Tensta og Bromsten, samt til Sundbyberg kommune.
Rinkeby er kanskje mest kjent på grunn av den høye andelen innvandrere som bor der. Begrepet "rinkebysvenska" som betegnelse på «forstadsdialekter» er basert på dette.
Bebyggelsen.
Bebyggelsen består hovedsakelig av utleieleiligheter som er samlet rundt et sentrum. Her finner man flere butikker og et torg, Rinkebytorget. På torget pleier det å være torghandel med ferske grønnsaker i sommerhalvåret.


Rinkebytorget.
Rinkebytorget er en åpen plass i bydelen Rinkeby i den vestlige delen av Stockholm. Det ligger mellom Rinkebyplan og Rinkebystråket. Ved torget finnes det et mindre kjøpesenter samt Folkets hus. På torget omsettes det bl.a. frukt og grønt.
Ved torget er inngangen til Rinkeby stasjon, som trafikkeres av den blå tunnelbanelinjen.


Unionen i Utrecht.
Unionen i Utrecht er en unionsoverenskomst mellom de nordlige Nederlandene, som ble underskrevet av de fem gewestene (forløpere for dagens provinser) Holland, Zeeland, en del av provinsen Utrecht, Gelre og Ommelandene i Groningen (men ikke selve byen) 23. januar 1579. Frem til overenskomsten ble undertegnet hadde disse områdene vært under spansk herredømme. 4. februar undertegnet Gent avtalen, og i mars Dominium Friesland og tre av de fire delene av hertugdømmet Gelre. I løpet av sommeren fulgte Amersfoort (fra provinsen Utrecht) og Ypres, Antwerpen, Breda og Brussel. I februar 1580 ble Brugge og Lier med områdene rundt en del av unionen og under innflytelse av Frieslands stattholder George van Rennenberg forandret Groningens standpunkt, og undertegnet også de unionsavtalen. To måneder senere, i april 1580 fulgte resten av Gelre, og dessuten Overijssel, Landskapet Drenthe og Venlo. Det er verd å legge merke til at de brabantske byene 's-Hertogenbosch og Leuven ikke sluttet seg til unionen i Utrecht. Grunnen til dette ligger i at Flandern og halve Brabant var nesten helt okkupert av spanske tropper.
Av mange betraktes denne unionen som begynnelsen til staten Nederland, noe som ikke er helt korrekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken de syv forente Nederlandene som oppstod i 1581, da syv stater gikk sammen. Denne republikken ble ikke anerkjent internasjonalt før i 1648 da fredsavtalen som endte åttiårskrigen ble undertegnet i Westfalen. Dette samarbeidet ble ikke en enhetsstat før den bataviske republikken oppstod to hundre år senere.
Unionen i Utrecht var et forbund av landområder og byer i de Nordlige Nederlandene, som hadde underskrevet fredsavtalen passifikasjonen i Gent. Den ble opprettet som en reaksjon fra de protestantiske provinsene i forhold til overenskomsten kalt unionen i Atrecht, som hadde blitt undertegnet 6. januar samme år. I unionen i Atrecht gikk de sydlige provinsene (i dag er de fleste en del av Wallonia) ut med støtte til det katolske Spania.
Videre ble det i unionsavtalen fastlagt ved hvilke avgjørelser et flertall var nok, og når det var påkrevet at ingen var i mot, stattholderens posisjon og hvordan uenighet og disputter skulle behandles.
Etter at unionen i Utrecht ble undertegnet erkjente de nordlige provinsene fremdeles det spanske styret, men la samtidig grunnlaget for det neste skrittet på veien mot Nederlandenes uavhengighet. Forholdet mellom den spanske herskeren og Nederlandene ble dårligere og i 1581 underskrev de nordlige Nederlandene uavhengighetsforklaringen som på nederlandsk heter Plakkaat van Verlatinghe.
Eksterne lenker.
Unionen i Utrecht


MCPP-N.
Marine Corps Prepositioning Program–Norway (MCPP-N) er en «ny utgave» av det tidligere Norway Air Landed Marine Expeditionary Program (NALMEB).
Fra å være en ren amerikansk forhåndslagring, tiltenkt brukt i forbindelse med støtte til Norge i en krise eller krig, er programmet i dag på mange måter omgjort til et fremskutt lagringskonsept for USA. Dette innebærer at deler av materiellet kan hentes ut i normal fredstid for bruk av amerikanerne der behovet melder seg. Programmet er likevel fortsatt av meget stor politisk betydning for Norge da landet fortsatt i en viss grad er avhengig av ekstern hjelp i visse situasjoner.
I tillegg til lagring av avionikkmateriell for amerikanske kampfly ved Ørland hovedflystasjon, finnes det fortsatt en rekke ulike lagringslokasjoner spredd rundt i Trøndelag med et bredt spekter av materiell. På grunn av tidligere nevnte politiske betydning ble det i 2006 undertegnet en fornyet avtale mellom USA og Norge som et uttrykkelig bevis på begge nasjoners vilje og ønske om å videreføre programmet i årene som kommer.


Roy Herre.
Roy Herre er et pseudonym brukt av den norske forfatteren Ebba Haslund for en roman, "Han har hjulpet til med sausen" (1961).


Den norske Jordmorforening.
Den norske jordmorforening er et frittstående fagforbund for jordmødre i Norge, etablert i 1908. Foreningen ivaretar medlemmenes lønns og arbeidsvilkår og skal blant annet bidra til og påse at jordmortjenesten er å tråd med offentlige krav.
Foreningen er ikke medlem av noen hovedsammenslutning, men samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål.
Foreningen utgir. Leder er Marit Heiberg.
Historie.
Det var en reservelege ved fødselsstiftelsen i Oslo, N. A. Quisling, som i 1908 oppfordret jordmødrene til å samles i en forening. Jordmødrene var svært dårlig betalt, og de ville ha mer lønn. Det første kravet var en årslønn på 300 kroner, med lønnshopp på 100 kroner etter fem år, og ytterligere 100 kroner etter ti år. De fikk godtgjørelse for reisevei – i form av kilometergodtgjørelse for å gå.


Unionen i Atrecht.
Unionen i Atrecht (fransk: Arras) er en unionsoverenskomst mellom de sydlige Nederlandene, grevskapet Hainaut, Artois, Lille, Douai og Orchies som ble underskrevet 6. januar, 1579. I denne overenskomsten erklærer de sin lojalitet til den spanske kongen Filip II og Don Juan de Austria som var hans stedfortreder. I dag ligger Artois i Frankrike, Lille delvis i Frankrike, Hainaut ligger i Belgia og de franske departementene Oise og Nord.
Andre regioner som var for unionen, men som ikke underskrev avtalen, var Namur, Luxembourg og Grevskapet Limburg. Dette siste har intet å gjøre med dagens belgiske provins, og en begrenset tilknytning til den nederlandske provinsen. I det 16. århundre falt belgisk Limburg under fyrstbispedømmet Liège, mens det historiske området Limburg kun var en mindre del av dagens nederlandske Limburg. Hertugen av Parma, Alexander Farnese, begynte sin kamp mot separatistene (medlemmer av unionen i Utrecht) i dette området. I Wallonia lå dessuten også to kalvinistiske «enklaver», Tournai og Valenciennes, som måtte overvinnes innen området kunne legges helt under spansk kontroll.
Det siste punktet gjorde det umulig for de nordlige Nederlandene å undertegne overenskomsten. Disse områdene var først og fremst under innflytelse av protestantismen (kalvinisme), og deres motreaksjon var å inngå overenskomsten i Utrecht 23. januar 1579.


Brølekatter.
Brølekatter ("Panthera") er en slekt som består av fem store kattedyr (Pantherinae). Det er bare katter i denne slekten som kan brøle, noe som skyldes en anatomisk endring (en ukomplett forbeining) i tungebenet. Disse kattene er også topp predatorer i sine respektive leveområder, men habitatet kan variere ganske mye. Nyere forskning viser at "Neofelis" er en søsterslekt til "Panthera".
Etymologi.
Det vitenskaplige navnet "Panthera" stammer fra et orientalsk (mulig persisk) ord og betyr "gul-hvit". Den gule og hvite pigmenteringen er en fellesnevner for alle kattene i denne gruppen.
Evolusjon.
Det hersker fortsatt usikkerhet omkring når gruppen av brølekatter oppsto. Moderne forskning antyder at store kattedyr som gruppe kan ha oppstått for omkring 11,3 millioner år siden. Brølekatter og treleoparder ("Neofelis") ble videre separert som søsterslekter for omkring 6,4 millioner år siden.
De eldste fossilene etter "Panthera" Sp. dateres litt lenger enn 3,5 millioner år tilbake i tid. Det er funnet fossiler i Afrika etter det man tror kan være leopard ("P. pardus") som er mer enn 3,8 millioner år gamle, men disse fossilene kan like godt stamme fra gepard eller en primitiv utgave av puma. Fossiler funnet nær Laetoli i Tanzania, datert mer enn 3,5 millioner år tilbake i tid, kan stamme fra løve ("P. leo"), men også dette er usikkert. Mange mener nemlig at det er mer sannsynlig at disse fossilene stammer fra en forgjenger til "Panthera".
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.
Artene.
Det hersker stor usikkerhet med hensyn til slektskapet brølekattene i mellom. I en studie fra 2010 kan det se ut som om at tiger og snøleopard står hverandre nærmest på den ene siden, og løve og leopard på den andre siden, mens jaguaren trolig er en nærmere slektning av løven enn noen av de andre brølekattene. Jaguaren skilte lag med de andre kattene for omkring 280 000-510 000 år siden. Spørsmålet om det interne slektskapet i gruppa er imidlertid på ingen måte avklart. En studie fra 2009 antyder nemlig at løve og snøleopard er søsterarter.


Abrahamsberg.
Abrahamsberg er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører Bromma bydelsområde. Bydelen grenser til Riksby, Stora Mossen, Ålsten, Olovslund og Åkeslund.
Området ble kjøpt av byen i 1904, men først på slutten av 1930-årene ble det vedtatt en byplan for området. Bydelen ble opprettet i 1938. Abrahamsberg regnes som et av Stockholms mest enhetlige og velbevarte smalhusområder.
Abrahamsberg ligger ved Abrahamsberg tunnelbanestasjon, som imidlertid ligger i bydelen Riksby.


Riksby.
Riksby er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører Bromma bydelsområde. Bydelen grenser til bydelene Ulvsunda, Abrahamsberg, Stora Mossen, Åkeslund, Åkeshov, Norra Ängby, Bromma Kyrka, Eneby, Bällsta, Mariehäll og Ulvsunda industriområde.
Tidligere tilhørte området Åkeshovs slott, men Stockholm kjøpte markene i 1904, og i begynnelsen fantes det mest kolonihager. Bydelen ble opprettet i 1926. På slutten av 1920-årene begynte man å planlegge en flyplass her, siden det fantes god plass. Mange fornminner og gårder fra middelalderen måtte rives. I dag består den største delen av bydelen av Bromma flyplass, som ble innviet i 1936.
I Riksby er det to tunnelbanestasjoner, Abrahamsberg og Brommaplan.
Navnet kommer fra Riksby, en middelalderby som lå mellom Lillsjön og flyplassens sørlige del.


Kumanovo.
Kumanovos plassering i Republikken Makedonia
Kumanovo (makedonsk: Куманово, albansk: Kumanova) er Makedonias andre største by etter hovedstaden Skopje. Den ligger i den nordøstlige delen av Makedonia, nær grensen til Serbia.
Kumanovo kommune har 105 484 innbyggere (etter folketellingen i 2002). Kommunen har flest makedonere (60,4 %), etterfulgt av albanere (25,9 %) og mindre befolkningsgrupper av serbere (8,6 %) og roma (4 %).


Mariehäll.
Mariehäll er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører Bromma bydelsområde.


Bitola.
Bitolas plassering i Republikken Makedonia
Bitola (makedonsk: "Битола", albansk "Manastir", tyrkisk: "Manastır", vlach: "Bitule") er en by i den sørvestlige delen av Makedonia, nær grensen til Hellas. Byen ligger ved breddene av Crna Reka (den sorte elven) og ved foten av fjellet Baba, hvis høyeste topp er Pelister (2.601 moh). Bitola er den største byen i den fruktbare Pelagonija-dalen.
Bitola kommune har 95 385 innbyggere (etter folketellingen i 2002), de fleste etnisk makedonere (88,7 %). Kommunen har også mindre befolkningsgrupper av albanere (4,4 %), roma (2,7 %), tyrkere (1,7 %) og vlacher (1,3 %). Kommunen var Makedonias tredje største etter folketellingen i 2002.
I kommunen ligger landets største kraftverk Bitola kraftverk på 675 MW, som produserer 70% av landets elektrisitet.
Byen er hjemsted for St. Klement av Ohrid-universitetet i Bitola, Makedonias nest største universitet.


Fylkesvei 651 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 651 i Sør-Trøndelag går mellom Soknedal og Sommervold i Midtre Gauldal kommune.
Den tar av fra europavei 6 ved Hov og går sørover til Såmmårvollen.
Eksterne lenker.
651


Åkeslund.
Åkeslund er en bydel i Västerort i Stockholm som inngår i Bromma bydelsområde. Åkeslund grenser til Abrahamsberg, Riksby, Åkeshov, Nockebyhov og Olovslund.
Åkeslund er hovedsakelig bebygd med smale boligblokker fra begynnelsen av 1940-årene i rød teglstein. Mesteparten av bydelen ligger på et furuskogbevokst fjellområde. Skogen er bevart tett inntil bebyggelsen.
Området betjenes av tunnelbanestasjonene Brommaplan og Abrahamsberg (den sistnevnte ligger i Riksby), samt bussterminalen ved Brommaplan.


Cetinje.
Cetinje (serbisk: Цетиње) er en by i det sørlige Montenegro. Den er lokalisert i den sørlige delen av kommunen med samme navn. Fjellområdet Lovcen ligger her, og har gitt Montenegro navnet sitt ("Svartfjell", "Monte Negro").
Kong Nikita I - museet.
Byen har 15 137 innbyggere (2002) og kommunen har 18 482 innbyggere. Hele 91% er montenegrinere. Cetinje er den historiske "de facto"-hovedstaden i Montenegro, og presidentpalasset ligger fortsatt her.
Historie.
Cetinje ble grunnlagt på 1400-tallet og har hatt stor betydning som senter for montenegrinsk og serbisk nasjonalfølelse og nasjonalisme. Til ære for den langvarige, historiske motstandslinjen mot tyrkerne ble cetinje ved uavhengigheten for Montenegro utpekt til honorært sete for den nye republikkens president. Den har også vært et viktig ortodoks kirkesete.
Her ble Ivan I Crnojević den første herskeren over fyrstedømmet Montenegro 1465–1490. Den første trykkepressen ble anlagt allerede i 1492. På 1500-tallet og 1600-tallet kom byen og regionen under hardt press fra både tyrkerne og Venezia.
Under Prins Danilo I av Montenegro blomstret derimot byen igjen under Petrović-dynastiet fra 1697. Utover 1700-tallet var byen tidvis en uavhengig, montenegrinsk enklave mellom Tyrkia og Venezia. Ved berlin-kongressen i 1878 ble Cetinje hovedstad i det uavhengige Montenegro. På denne tiden ble nye institusjoner og infrastruktur bygget ut. Først da Jugoslavia la provinshovedstaden til Titograd i 1918 gikk cetinje inn i en nedgangstid som har vart til inn i etterkrigstiden.
Transport og økonomi.
Cetinje har motorveiforbindelse østover til hovedstaden Podgorica, og sørover til Budva. Det går også en stamvei rett vestover over til Kotor. Lovcen nasjonalpark strekker seg vestover fra byen, og det er en viss turisme, ikke minst innenriks.
Montenegros nasjonalmuseum ligger i Cetinje. Det er også en rekke andre museer i byen, samt et kloster av historisk interesse.


James P. Johnson.
James P. Johnson ved pianoet, 1921
James Price Johnson (født 1. februar 1894 i New Brunswick, New Jersey, død 17. november 1955 i Jamaica, New York) var en amerikansk jazzpianist og komponist, kjent som opphavsmann til stilen stride piano og for å ha skrevet flere kjente standardlåter i jazz.
Hans klassiske skolering og medvirkning på flere ragtime-innspillinger, ga ham en avansert spillestil som etterhvert ble kalt stride piano. Han platedebuterte med sin egen "Carolina shout" (1921), som ble meget kjent gjennom oppsetningen "Running wild" (1923). Johnson konkurrerte med samtidige som Willie Smith og Luckey Roberts utover 20-tallet, og var anerkjent som den ledende pianist på øst-kysten. Han ledet flere band til innspillinger, var pianist for Bessie Smith, Ida Cox og Ethel Waters, samt underviste en ung Fats Waller. Tross flere slag-tilfeller fra 1930, skrev han symfoniske verk som "Yamecraw, a negro rhapsody" (1928) inspirert av George Gershwins «Rhapsody in Blue», "Tone poem" (1930), "Symphony Harlem" (1932), en tillemping av W. C. Handy's "St. Louis blues" (1937) og enakteren "De organizer" (1940). En swing-gruppe med bl.a. Eddie Condon var av kort varighet på 40-tallet. Hans liv er skildret i Scott E. Brown, "James P. Johnson: A case of mistaken identity" (1986).
Eksterne lenker.
Johnson, James P.
Johnson, James P.
Johnson, James P.
Johnson, James P.


Civilization (brettspill).
Civilization er et brettspill som handler om sivilisasjonens utvikling i middelhavslandene, fra den Persiske gulf i øst til Tunis og nordover litt nord for dagens Sveits i vest. Spillet ble utgitt i 1981 av Avalon Hill (nå eid av Hasbro), og før det av Gibson Games.
Spilloppsett.
Kartet er delt inn i landområder, med tilhørende kystområder hvor transportskip kan bevege seg. Mellom kystene er det store sjøområder som blir tilgjengelige seinere i spillet med teknologien astronomi. Hvert landområde har en populasjonsverdi som sier hvor mange brikker som kan befinne seg der. I mange landområder er det en hvit eller sort firkant. På disse er det lettest å bygge byer. De hvite byene ligger ved de mørkegrønne områdene som representerer større elvers jordbruksland og delta, og dermed er utsatt for flodbølger.
Det finnes ni folkeslag som kommer inn fra hver sin kant på kartet, og en som dukker opp på Kreta. De fleste har navn etter historiske nasjoner og folkeslag som assyrere, illyriere og egyptere.
Et spill kan ha mellom 2 og 8 spillere. Det er best med 6 eller flere. Hver av spillerne har opp til 55 brikker, 4 skip og 9 byer til rådighet. De 55 brikkene reduseres noen ganger avhengig av hvor mange deltagere et spill har.
Spillets gang.
Det hele starter som et ekspansjonsspill. En brikke blir til to, man flytter, to brikker blir til 4 osv. Når to folkeslag har brikker i samme område blir det kun kamp om det ikke er levegrunnlag nok for begge spillerne på slutten av en runde. Dermed har begge sider har mulighet til å forsterke eller trekke seg tilbake i sitt trekk. Kamp er helt terningløst, og avgjøres etter at alle har flyttet. Svakeste part mister en brikke, så mister sterkeste en, og dette fortsetter helt til spillerne tilsammen har så mange brikker som populasjonsverdien i området. Alle spillerne må deretter fjerne brikker til de har mindre eller lik populasjonsverdien antall brikker i hvert område.
Båter kan bygges av to brikker på stedet, eller to handelsvarer hvor som helst. Byer kan bygges hvor som helst. Det koster 6 brikker der byfeltene er (svarte/hvite firkanter) og 12 alle andre steder. Heretter kan det normalt ikke være andre brikker der det er byer.
Byer kan også angripes av 7 eller flere brikker. Da rives byen, byttes ut med opptil 6 brikker og vanlig kamp utkjempes. Angriper skal deretter stjele et handelskort og kan konvertere tre brikker som ikke er på brettet til skattkammeret (byen plyndres).
Handel.
Basert på hvor mange byer man har, får man hver runde handelskort, jo flere byer, jo mer verdifulle kort. Hver by samler også inn 2 brikker til skattkammeret. En interessant vri her er at ekspansjonsbrikkene brukes. Baksiden har bilde av noen amforaer. Dette reduserer nemlig også hvor mange brikker en kan ha på brettet til en viss grad, jo mer penger man samler inn, jo færre brikker på brettet. Mange penger er derfor ofte et problem, men å bygge båter kan redusere problemet betydelig. Teknologien myntlaging gjør at man kan variere hvor mange brikker som konverteres til skatter hvert trekk. De kan senkes til 1 per by eller økes til 3 per by. Man kan også bytte inn 18 skattebrikker for et handelskort av verdien 9 (såkalt gullkort, siden gull er en av varene med 9 tallet på).
Deretter er det en handelsfase, der spillet virkelig begynner. Her skal man bytte inn de varene man har fått mot andre varer, tre og tre kort av gangen. Målet er å samle serier av samme vare og bytte seriene inn for poeng som man kjøper teknologier for. Verdien til seriene øker kvadratisk med antall kort, det vil si at man får 1,4,9,16,25,36,49 eller 64 ganger verdien til kortet for hhv. 1,2,3,4,5,6,7 eller 8 kort. Verdien til handelskortet går fra 1 til 9.
Ulykker.
Blant alle handelskortene som deles ut til dem som har byer, er det stokket inn «ulykker» (Calamities) som jordskjelv, sult, borgerkrig, sykdom og borgeroppstand. Det er en ulykke man ikke kan bytte bort i stabel 2, 3, 4, 5 og 6, samt en ulykke som kan byttes bort i bunke 2 til og med 9. Ja, det betyr at det er mer enn en ulykke i flere bunker. De fleste bunkene har to forskjellige varer, som gjør at man kan ikke bare sitte og vente på flere varer, man MÅ byttehandle, og dermed utsette seg for risikoen for å få en ulykke fra handelspartneren. Den positive siden er at kun to tar effekt om man har mer enn to ulykker.
Advanced Civilization.
Her kommer et viktig skille mellom Avalon Hills originalspill "Advanced Civilization" og Civilization. I handelen oppgir man antall kort og samlet verdi (og tror jeg, minst et av kortene faktiske vare). I Adv Civ sier man tre kort, og to av dem må være riktige.
Og i hvordan teknologier fungerer er også disse to spill forskjellige. Civilization kan man kun ha et vist antall kort (9 mener jeg å huske) og det er ikke nok kort til alle. I Adv Civ er det flere teknologier og alle kan kjøpe alle.
Hvordan spillet vinnes er også forskjellig. I civiliztion vinner den som når frem til slutt feltet i på Archelogical succesion table (AST).
Denne teller antall trekk og den generelle utviklingen i historien. Den er delt inn i epoker (bronse alderen, jernalderen osv) og det er krav for å avansere på denne inn i hver epoke.
En sjarmerende detalj er om man mister den siste byen så går man bakover på denne tabellen.
I adv Civ er avsluttes spillet når noen går inn ut av den siste epoken. Og den med mest poeng vinner. Dette er ofte den som er flinkest til å handle og utnytte rabatter som hvert teknologi kort gir. Mange kort gir spesielt mye rabatt til noen teknologier.
Det kom også en Western Expansion som utvider kartet til og med Spania og så langt nord som England (som er ei myr). Og bare med denne kan man spille med 8 spillere.
Advanced Civilization gav spillet en helt annen følelse. Spesielt fordi man ikke automatisk tapte om man kjøpte feil teknologier tidlig eller ble hengende for langt tilbake på AST. Man kunne ta seg opp igen i Adv Civ. I civ kunne en ulykke på feil tidspunkt bety total kollaps.
Til dere som leser dette med regelboken i hånden. Jeg har antageligvis bommet på noen ting ser jeg nå. Men uten boka er det vanskelig selv å være helt sikker.
Nå, har du en ok ide om hva spillet går ut på og forskjellene mellom de to versjonene.


Korfu.
Korfu (gresk Κέρκυρα, "Kérkyra", italiensk "Corfu", også benyttet på mange andre språk) er en gresk øy i Det joniske hav. Det er 111 975 fastboende innbyggere på øya.
Øya ligger utenfor kysten av Albania, og mellom øya og fastlandet går det 3 til 23 km bredt sund. Øya er en del av Kérkyra prefektur. Hovedbyen ligger på øya og i prefekturet er Kérkyra by. Her ligger blant annet Det joniske universitetet. Øya har ei rik historie som er nært knytt til den greske historien med begynnelse i gresk mytologi.
Det greske navnet Kerkyra er knyttet til to mektige symbol på vann: havguden Poseidon og Asopos, ei viktig elv på det greske fastlandet. I følge mytene skal Poseidon ha forelsket seg i den vakre nymfen Korkyra, datteren til Asopos og elvenymfen Metope, og han bortførte henne. Poseidon førte henne til Korfu. Han tilbød å kalle øya opp etter henne, som etter hvert utviklet seg til Kerkyra. Sammen fikk de barnet Faiax, som innbyggerne på øya er kalt opp etter: Faiakarere (på latin "Phaeacius").
Historien om øya er full av slag og erobringer, noe man kan se igjen i alle borgene og festningene på strategiske steder rundtom på øya. To av disse festningene ligger rundt byen. Det er den eneste byen i Hellas som er omgitt av to festninger på denne måten, og ble derfor offisielt kalt for en "Kastropolis" (Festningsby) av den greske regjeringen. I 2007 ble gamlebyen i Korfu by en del av UNESCOs verdensarvliste.
Tidlig historie.
I henhold til den lokale tradisjonen var Korkyra (Κόρκυρα), eller Korfu, den homerske øya Scheria (Σχερία), og dens første beboere var fajakere (Φαίακες). På en dato som uten tvil er før den greske grunnleggelsen av Siracusa i Italia ble Korfu befolket av bosettere fra Korint, men det synes som øya tidligere hadde mottatt en strøm av innvandrere fra Eretria, en annen gresk by. Den perfekte kommersielle plasseringen til Korkyra midt i skipsfarten mellom antikkens Hellas og vesten ga øya en rask vekst og, kanskje påvirket av korintiske kolonier, holdt den uavhengig og til dels fiendtlig til sin moderby. Denne opposisjonen tilspisset seg på begynnelsen av 600-tallet f.Kr. da deres to flåter utkjempet det første sjøslag nedtegnet i gresk historie (omtrent 664 f.Kr.). Denne krigen endte med at Corcyra (Korfu) ble erobret av den korintiske tyrannen Periander (Περίανδρος) som deretter tvang eller overtalte sin nye undersåtter til å delta i koloniseringen av Apollonia og Anaktorio.
Øya fikk snart tatt tilbake sin uavhengighet og henga seg deretter utelukkende til handelsvirksomhet. I løpet av den persiske invasjonen i 480 f.Kr. bemannet øya den nest største greske flåten (60 skip), men tok ingen andel i selve krigen. I 435 f.Kr. var Korfu igjen involvert i en krangel med Korint og søkte støtte hos Athen ("se Slaget ved Sybota"). Den nye alliansen var en av viktigste umiddelbare årsakene til Peloponneskrigen, hvor Korfu var av betydelig nytte for athenerne som en marinebase, men fikk ikke mye støtte fra dens flåte. Øya gikk nesten tapt for Athen ved to forsøk fra oligarkisk fraksjoner for å påvirke en revolusjon; ved hver anledning hadde det folkelige partiet til sist vunnet og tok en blodig hevn over dens motstandere (427 f.Kr. og 425 f.Kr.). I løpet av Athens hærtokt mot Sicilia tjente Korfu igjen som forsyningsbase; etter et tredje opprør av et oligarki i 410 f.Kr. ble øya praktisk talt trukket ut av krigen. I 375 f.Kr. gikk øya igjen inn i en allianse med Athen, to år senere ble den beleiret av en styrke fra Sparta, men til tross for ødeleggelsen av dens fruktbare landsbygd klarte øya å holde ut til den igjen blomstret opp. I den hellenistiske tiden ble Korfu utsatt for angrep fra begge sider.
I 303 f.Kr. etter en forgjeves beleiring av Kassandros, konge av Makedonia, ble øya okkupert for en kortere tid av den spartanske generalen Kleonymos, men fikk igjen tilbake sin uavhengighet og ble senere angrepet og erobret av Agathokles av Siracusa. Han da Korfu videre som medgift til sin datter Lanassa da hun giftet seg med Pyrrhos, konge av Epirus. Øya ble deretter et medlem av den epirotiske allianse. Den var kanskje da at bosetningen til Cassiope ble grunnlagt for å tjene som en base for ekspedisjonene til kongen av Epirus. Øya forble i alliansen fram til 255 f.Kr. da den ble uavhengig igjen etter at Alexander døde, den siste konge i Epirus. Den havnet deretter i hendene på sjørøvere fra Illyria inntil 229 f.Kr. da den ble frigjort av romerne som også benyttet den som en marinebase. Romerne ga Korfu rang som en fri stat. I år 31 f.Kr. tjente den som en base for Octavius (den senere Augustus) mot Marcus Antonius.
Referanser.
Kerkyra


Krigsfortjenestekorset.
Krigsfortjenestekorset ("Kriegsverdienstkreuz") er en militær utmerkelse fra Det tredje rike.
Historie.
Krigsfortjenestekorset (KVK) ble etablert av Adolf Hitler i 1939 som en utmerkelse til ikke-stridende personell og skulle slik være Jernkorsets parallell. Korset som ble utdelt under andre verdenskrig både til sivilt og militært personell. Utdelinger av medaljen opphørte i 1945 da krigen var over. Det ble laget en ny produksjon i 1957 i en de-nazifisert versjon til krigsveteraner.
Klasser.
Den høyeste klassen, foreslått av Albert Speer, kom først i 1945, men ble aldri ført opp på den offisielle listen av utmerkelser.
Utdeling.
En måtte først ha fått korset av en lavere grad før en kunne få en høyere grad. Krigsfortjenestekorset hadde to varianter, «med sverd» som ble gitt til soldater som hadde utmerket seg særlig i felt (men ikke i strid); og «uten sverd» for gode tjenester bak linjene. Denne kunne også bli gitt til sivile. Da det ble gitt store mengder til sivile begynte korset å miste sin "anseelse", og etter kun 10 måneder kom Krigsfortjenestemedaljen som erstattet de korsene som ble gitt til sivile.
Design.
Korset er et malteserkors med en eikeløvkrans i midten med hakekorset på advers, og årstallet «1939» på revers på kors av 2. klasse og ridderkorsene. Kors av 1. klasse har enten nålfeste eller skrufeste på baksiden. På kors med sverd går sverdene igjennom sentrum i 45 graders vinkel nedenifra og opp. Ordensbåndet er i rødt-hvitt-svart-hvitt-rødt, det omvendte av Jernkorset.
Bæring.
Under formelle seremonier og militære parader ble kors av 2. klasse båret etter båndet eller som del av en medaljegruppe. I likhet med jernkorset av 2. klasse ble båndet festet i 2. knapphull på uniformsjakken for soldater som var i tjeneste. Medaljen hadde lavere status enn jernkorset 2. klasse og båndet skulle, i tilfeller hvor det var aktuelt, bæres under jernkorsets bånd. Krigsfortjenestekorset av 1. klasse ble båret på venstre brystlomme på uniformen. Ridderkorsene ble båret i bånd rundt kraven. I tilfeller hvor en og samme person hadde mottatt medaljen både med og uten sverd, ble kun medaljen med sverd benyttet.


Åkeshov.
Åkeshov er en bydel i Västerort i Stockholm som inngår i Bromma bydelsområde. Åkeshov grenser til Åkeslund, Nockebyhov, Norra Ängby og Riksby.
Bydelen ble opprettet i 1926. I 1934 ble den slått sammen med Nockebyhov, men fra 1940 ble den igjen egen bydel.
Åkeshov mangler offentlig kommunikasjonstilbud, det finnes verken busslinjer eller tunnelbanestasjoner innenfor bydelen. Tilbudene er imidlertid mange i de tilgrensende bydelene.


Nockebyhov.
Nockebyhov er en bydel i Västerort i Stockholm som inngår i Bromma bydelsområde.


Åkeshovs slott.
Åkeshovs slott ligger i bydelen Åkeshov i Stockholm.
Slottet ble oppført i 1642 for Åke Axelsson Natt och Dag som da var riksmarskalk. Store landområder lå under slottet, det som i dag er bydelene Nockeby, Nockebyhov, Höglandet, Åkeslund og deler av Riksby. Selve slottet består av en toetasjes hovedbygning fra 1660-tallet.
Slottet ble ombygd i flere omganger, bl.a. i 1723 og 1740, av arkitekten Carl Hårleman. Den siste restaureringen ble gjort i 1958.
Etter at Stockholm by i 1904 kjøpte inn den store eiendommen, ble slottet omgjort til mentalsykehus. Opp gjennom årene har ulike virksomheter holdt til her, og fra 1988 har slottet blitt brukt som konferansesenter og hotell (15 værelser).


Olovslund.
Olovslund er en bydel i Västerort i Stockholm som inngår i Bromma bydelsområde.


Stureby.
Stureby er en bydel i Söderort i Stockholm. Den tilhører bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör.
Området ble begynt utbygd i 1921, men ble da kalt "Ersta Villastad". Etter protester ble navnet endret i 1926 til det nykonstruerte Stureby. Under arbeidet med å finne nytt navn, gikk man til historiske kilder. Man fant ut at slaget ved Brännkyrka der Sten Sture d.y. hadde drevet ut Christian II, var blitt utkjempet i nærheten. Det ble foreslått navn som "Stureborg", "Sturestad" og "Stureby", og man valgte altså det sistnevnte forslaget i 1926.
Bydelen med samme navn ble opprettet i 1926, men omfattet da også Östberga, Liseberg og halve Enskedefältet.


Slaget ved Brännkyrka.
Slaget ved Brännkyrka fant sted 27. juli 1518 i slutten av unionskrigen.
Hvor slagmarken lå, er omdiskutert. En teori er at det lå mellom Brännkyrka og Årsta. En annen teori er at slaget stod ved breddene av Järlasjön i Nacka. Forklaringen skulle være at området lå innenfor Brännkyrka sokn da Peder Swart i 1558 fikk Gustav Vasas oppdrag om å skrive en krønike om hans liv, der slaget er omtalt. En tredje teori er at det stod ved Segersminne.
På den ene siden stod unionskongen Kristian IIs styrker, bestående av hovedsakelig danske tropper forsterket med et ukjent antall tyske leiesoldater. Den svenske hæren, som seiret i slaget, ble anført av Sten Sture den yngre. Hovedmålet for svenskene var å avbryte Kristian IIs beleiring av Stockholm, noe man altså lyktes med.
Brännkyrka


Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Lovisenberg Diakonale Sykehus AS er offentlig finansiert og drives på ideell basis med diakonalt verdigrunnlag. Nestekjærlighet og kvalitet er kjerneverdier. Sykehuset eies av de diakonale stiftelsene Diakonova og Diakonissehuset Lovisenberg, og har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF.
Behandlingstilbud.
Sykehuset er et av Oslos fire sektorsykehus innen psykiatri og indremedisin. Klinikk for kirurgi tilbyr operasjoner til pasienter fra hele landet innen ortopedi, øre-nese-hals og generell kirurgi. Pasienter fra hele Helse Sør-Øst får tilbud ved Hospice Lovisenberg, som gir dag-og døgntilbud for pasienter med alvorlig kronisk sykdom. Dessuten ved Geriatri og hukommelse, som har spesiell kompetanse innen demensutredning og hjerneorganiske lidelser. Nic Waals Institutt er Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) med senter for forskning og utdanning. TAKO-senteret er et nasjonalt oralmedisinsk kompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander.
Ledelse og nøkkeltall.
Omsetningen i 2007 var ca 1040 mill. kr, med ca 1150 årsverk. Lars Erik Flatø er administrerende direktør. Styreleder Sveinung Lunde, nestleder Aud Blankholm. Ansattes representanter er Aina R. Johansen, Magne Flatlandsmo og Cecilie Schrøder. Aksjonærvalgte representanter er Torstein Lalim, Runo Lilleaasen, Kaare Granheim og Kari Haugstvedt. Nøkkeltall for 2007: (2006 i parentes) Budsjett – mill. kr ca 1040 (ca 970) – Senger: 320 [Inkludert Oslo Hospital og DPS-senger] (291) – Ortopediske operasjoner 2569 (2408) – ØNH operasjoner 3134 (2700) – DRG somatikk 13257 (12147) – Polikliniske konsultasjoner somatikk: 34687 (32673) – Polikliniske konsultasjoner TAKO 2747 (1780) – Polikliniske konsultasjoner voksenpsykiatri og rus: 42553 (38147) – Polikliniske konsultasjoner BUP: 16848 (16844) – Utskrevne døgnpasienter psykiatri og rus 1950 (2042) – Årsverk: 1150 (1130)
Diakonissehuset og sykehusets historie.
Diakonissehusets sykehus ble etablert i 1868 som utdannelsessenter for diakonisser. Kommunalgården på Grønland ble det første lokalet for diakonisseanstalten, og søster Cathinka Guldberg som hadde gått i diakonilære i Kaiserwerth, ble den første forstanderinnen. Hun var banebrytende som landets første sykepleier og diakoniens mor i Norge. Hun bygget opp en organisasjon og et sykehus, som ikke bare betydde opptakten til en organisert kvinnelig diakoni, men også begynnelsen til en faglært sykepleie i Norge. Programerklæringen var: "Hva vil jeg? Tjene vil jeg; Hvem vil jeg tjene? Herren i hans syge og fattige."
I 1894 ble grunnstenen lagt til diakonissenes nye sykehus på Lovisenberg. Den 69 mål store eiendommen hadde de fått i gave av grosserer Oluf Kiær. Arkitekt Victor Nordan, som senere var arkitekt for bl.a. Ullevål sykehus, leverte skissen til bygget. Alt i 1897 kom det røntgenapparat – før Rikshospitalet hadde gått til en slik anskaffelse. I 1896 ble det behandlet 562 pasienter fordelt på områdene kirurgi, medisin og psykiatri. Antall pasientsenger ble doblet til 150 senger da man høsten 1929 innviet en ny fløy, reist i rett vinkel med det gamle sykehuset. En egen psykiatrisk avdeling med 40 plasser ble åpnet i 1949. Nye bygg for blant annet psykiatri, kirurgi og støttefunksjoner ble reist i 2004 og 2006.
Menighetssøsterhjemmet.
Mange av elevene ved Diakonisseanstalten gikk etter utdannelsen ut i menighetsarbeid i sine hjembygder. Behovet for sykepleie på landsbygda var stort ved århundreskiftet, og elevkapasiteten ved Diakonissehuset var ikke stor nok til å dekke behovet for menighetssøstre. Det ble derfor i forståelse med Diakonissehuset opprettet et eget menighetssøsterhjem med sikte på å utdanne diakonisser for landsbygden. Diakonissehuset skulle ta inn elever fra den nye institusjonen ved sitt sykehus, og avgi lærekrefter til undervisningen. Dermed var et tett samarbeide igang.
1. september 1916 kunne undervisningen starte ved den nye diakoniinstitusjonen. Menighetssøsterhjemmet hadde sine første lokaler i Rosenborggata 8, som rommet både søsterhjem, klinikk og senere eget sykehus med avdeling for indremedisin og elektiv kirurgi.
Lovisenberg Diakonale Sykehus blir til.
I 1993 ble Lovisenberg sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus fusjonert. De fleste ansatte ble med over i det nye sykehusselskapet Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, som overtok sykehusbygningen på Lovisenberg. De private diakonale stiftelsene Diakonissehuset og Menighetssøsterhjemmet eier 50 prosent hver av aksjene i det nye sykehuset.


Historien bak Doctor Who.
"Doctor Who" er en britisk science fiction-serie som blir produsert og vist av BBC på BBC One. Serien varte i 26 sesonger, fra 1963 til 1989, i sin originale form før den ble lagt ned. I april 2005 returnerte den og den pågår enda. Mens serien var av lufta ble det laget en TV-film i 1996, som var en samproduksjon med Universal Pictures og 20th Century Fox Television. Den ble vist på både BBC One i Storbritannia og Fox Network i USA.
Denne artikkelen omhandler produksjonen av "Doctor Who". For en mer generell oversikt over programmet, gå til hovedartikkelen.
Opprinnelse.
I mars 1962 fikk sjefen for manuskriptavdelingen hos BBC, Donald Wilson, en forespørsel fra sjefen for «light entertainment», Eric Maschwitz, om hans avdeling kunne undersøke mulighetene for å produsere en ny science fiction-serie for BBC. Utredningen ble klargjort av Alice Frick og Donald Bull og levert i april samme år. En ny undersøkelse som skulle se på spesifikke ideer for serien ble bestilt og levert i juli. Denne utredningen ble skrevet av Frick og et annet medlem av manuskriptavdelingen, John Braybon. Den anbefalte å utvikle en serie som handler om reising i tid.
I desember ankom Sydney Newman BBC som den nye sjefen for dramaavdelingen. Han omorganiserte dramaavdelingen, noe som gjorde Wilsons avdeling overflødig. Wilson fikk da stillingen som sjef for serier. Newman var også en fan av science fiction og han hadde overvåket flere slike produksjoner i sine tidligere jobber hos ABC Television og Canadian Broadcasting Corporation. I mars 1963 ble han gjort oppmerksom på et hull i sendeplanen av Donald Baverstock, som var Controller of Programmes. De hadde ikke noe program å vise mellom sportsprogrammet "Grandstand" og popmusikkprogrammet "Juke Box Jury" på lørdag ettermiddag. Newman bestemte at et science fiction-program måtte være perfekt å fylle hullet med og han tok opp og fortsatte entusiastisk med utforskningen rundt mulighetene for å lage et science fiction-program, som manuskriptavdelingen tidligere hadde begynt med. Han hadde flere møter med Wilson, Frick og en annen skribent hos BBC, C.E. «Bunny» Webber.
Det var Newman som fant på at man skulle ha en tidsmaskin som var større på innsiden enn på utsiden og han fant også opp hovedpersonen, den mystiske Doktoren. Han døpte serien "Doctor Who". Wilson og Webber bidro mye innen utformingen av serien og de opprinnelige følgesvennene til Doktoren. Senere samme år ble produksjonen overlevert til Verity Lambert, som fikk jobben med å produsere serien, og manusredigerer David Whitaker. Wilson utpekte den mer erfarne Mervyn Pinfield som associate producer på grunn av Lamberts manglende erfaring med å produsere serier. Pinfield gjorde dog nesten aldri noe i denne stillingen. Skribent Anthony Coburn skrev den første episoden basert på et utkast av Webber og han fant på at tidsmaskinen skulle se ut som en telefonkiosk.
Kjenningsmelodien ble skrevet av Ron Grainer i samarbeid med BBC Radiophonic Workshop. Grainer skrev melodien og Delia Derbyshire spilte den inn med de elektriske hjelpemidlene hos Radiophonic Workshop. Dette arrangementet ble et av de mest særegne og uforglemmelige stykkene innen TV-musikk. Hun brukte flere båndopptakere og kuttet og limte de individuelle lydene sammen som hadde blitt tatt opp fra både ekte lydkilder og oscillatorer. Grainer ble forbløffet over resultatet og han sa «Did I write that?» da han hørte det. Derbyshire svarte at det hadde han stort sett. Dessverre ville BBC at medlemmene av Radiophonic Workshop skulle være anonyme og Grainer fikk ikke kreditert Derbyshire som medkomponist, noe som ville ha gitt henne halvparten av inntektene. Dette ble beskrevet i BBC-dokumentaren '. Tittelsekvensen ble designet av Bernard Lodge og utført av Norman Taylor, en spesialist innen elektroniske effekter.
Eventyr i tid og rom.
Hugh David (som senere regisserte to historier for serien) og Geoffrey Bayldon ble spurt om de ville spille Doktoren, men begge avslo. Verity Lambert og regissøren for den første historien, Waris Hussein, spurte så William Hartnell om han var interessert. Hartnell var mest kjent for å ha spilt sersjanter og andre tøffe personer i flere filmer, men Lambert hadde blitt imponert over hans opptreden i "This Sporting Life", hvor han hadde en mer følsom rolle som en talentspeider. Dette fikk henne til å tilby ham rollen.
Hartnells Doktor ble opprinnelig ledsaget av hans barnebarn Susan (spilt av Carole Ann Ford). Hun var opprinnelig ment å bare skulle være en annen tidsreiser, men Coburn var bekymret over konnotasjonene det kunne gi at en eldre mann reiste sammen med en ung jente. De slo seg sammen med to av Susans lærere i den første episoden, Barbara (Jacqueline Hill) og Ian (William Russell), som begge kom fra 1960-årene. De reiste med Doktoren resten av den første sesongen og en del av den andre. Over tid ble alle følgesvennene byttet ut etter at de reiste hjem, ble igjen på andre planeter eller ble drept. Følgesvennene ble brukt av produksjonsteamet til å gi seerne noen de kunne identifisere seg med, noen som kunne forklare hva som skjedde ved å spørre Doktoren og noen som kunne rote seg opp i problemer.
Den første episoden, "An Unearthly Child", måtte bli spilt inn på nytt på grunn av tekniske problemer og feil som ble gjort under innspillingen. I dagene mellom de to innspillingene ble det gjort flere forandringer når det gjaldt kostymene, effektene, fremføringen og manuskriptet. Opprinnelig var Doktoren mer ufølsom og Susan gjorde mystiske ting som å snerte slå blekk-klatter utover et papir. Den andre versjonen av episoden ble vist på BBC One klokken 17.15 23. november 1963, men på grunn av strømbrudd i noen steder i landet og nyhetene om at president John F. Kennedy hadde blitt drept, ble episoden vist på nytt den neste lørdagen før den andre episoden.
Da den andre historien, "The Daleks", ble vist økte seerantallet betraktelig. Dette skjedde først og fremst på grunn av dalekene som ble introdusert i denne historien. De ble oppfunnet av forfatteren Terry Nation og designet av Raymond Cusick. De var helt ulikt noe som hadde blitt vist på TV før. Lambert hadde blitt rådet til å ikke bruke Nations manuskript av Donald Wilson, men hun sa at de ikke hadde noe annet klart slik at hun kunne produsere det likevel. Etter at det ble klart at historien var en stor suksess sa Wilson til Lambert at han ikke ville blande seg inn i hennes avgjørelser mer fordi det var klart at hun kjente serien bedre enn han gjorde.
Hartnells Doktor var opprinnelig verken faderlig eller medfølende. Han var kranglete, sjefete og noen ganger hensynsløs. Han mildnet dog etter hvert som han ble bedre kjent med følgesvennene sine, og han ble raskt populær, spesielt blant barn som så på serien. Denne forandringen begynte i den fjerde historien, "Marco Polo". Doktoren var nesten ikke i den andre episoden og i senere episoder hadde han mildnet mye.
Serien ble en stor suksess. Den hadde ofte mer enn 12 millioner seere og dalekene returnerte flere ganger. Whitaker forlot serien tidlig i den andre sesongen (han fortsatte å skrive for den frem til 1970) og ble avløst av Dennis Spooner som igjen ble avløst av Donald Tosh på slutten av sesongen. Pinfield forlot også serien i midten av den andre sesongen på grunn av sykdom. Han ble ikke erstattet.
Det oppstod flere problemer på begynnelsen av den tredje sesongen i 1965. Lambert hadde forlatt serien og ble erstattet av John Wiles, som ikke kom godt overens med Hartnell. Hartnell hadde også problemer med å huske replikkene sine fordi han led av aterosklerose som senere skulle forårsake hans død. Wiles og Tosh fant på at de skulle skrive Hartnell ut av serien i historien "The Celestial Toymaker" ved å gjøre Doktoren usynlig for en del av historien og deretter la en annen skuespiller spille ham etter at han ble synlig igjen. Wiles fikk ikke lov til å bytte ut Hartnell av den nye sjefen for serier, Gerald Savory. Wiles hadde også håpet at han kunne gjøre andre store forandringer, slik som å introdusere en følgesvenn som prater cockney (noe som ble forbydd fordi alle følgesvennene skulle prate «BBC-engelsk»). Han fratrådte stillingen raskt etterpå angivelig fordi han fant ut at han ville få sparken på slutten av sesongen. Tosh forlot også sin stilling av prinsipp.
I 1966 ble det klart at Hartnells sviktende helse påvirket hans evne til å spille Doktoren. Savory hadde forlatt stillingen sin og hans etterfølger, Shaun Sutton, var vennligere innstilt når det gjaldt forandringer. Han lot den nye produsenten, Innes Lloyd, gjennomføre mange av forandringene som Wiles ikke fikk lov til. Lloyd diskuterte situasjonen med Hartnell og Hartnell var enig i at det var best at han sluttet i serien. Han sa dog senere at han ikke ville gå.
Den kosmiske vagabonden.
Lloyd og manusredigerer Gerry Davis fant på at de skulle skrive den første Doktoren ut ved å introdusere Doktorens mulighet til å få en ny kropp hvis den gamle var utslitt eller skadd. De kalte prosessen først for «renewal», men den ble senere kalt regenerasjon. Mens Wiles ville ha en annen skuespiller til å spille den samme personen som Hartnell, ville Lloyd og Davis at personligheten til Doktoren også skulle forandres sammen med utseendet. De ga rollen til Patrick Troughton, som debuterte i serien i november 1966 i den siste scenen i "The Tenth Planet". Denne historien introduserte også de populære cybermennene, som returnerte flere ganger i serien.
Troughton spilte Doktoren på en mer lett og komisk måte, men med den første Doktorens hat for ondskap og villigheten til å hjelpe de undertrykte. Han hadde også en mørkere side. Han kunne finne på å manipulere følgesvennene sine og andre personer for alles beste. Davis forlot stillingen sin på slutten av den fjerde sesongen og ble erstattet av Peter Bryant. Noen måneder senere gikk også Lloyd fra stillingen sin og Bryant ble forfremmet til produsent. Bryants avløser som manusredigerer var Derrick Sherwin. Victor Pemberton hadde denne stillingen i midlertidig for Bryants første historie, "The Tomb of the Cybermen".
Troughton spilte Doktoren i tre sesonger frem til 1969 da han forlot serien etter at han ble lei av arbeidsmengden. På denne tiden hadde seerantallet for "Doctor Who" minsket mye og Terrance Dicks, den nye manusredigereren, minnes at det var snakk om å avslutte serien etter den sjette sesongen. Dette har dog blitt fornektet av Bryant, Sherwin og regissør David Maloney. Det finnes også dokumenter som indikerer at serien var i fare for å bli lagt ned etter den sjuende sesongen i 1970. De eksotiske kulissene, kostymene og rekvisittene som trengtes for hvert sted Doktoren dro til la også et press på budsjettet. Bryant og Sherwin (som nå jobbet som medprodusent, selv om BBC nektet å kreditere ham som det) fant på at man kunne la alle historiene foregå på jorden og la Doktoren være rådgiver for en organisasjon kalt UNIT (United Nations Intelligence Taskforce), som beskytter jorden mot trusler fra verdensrommet.
Dette opplegget ble testet i historien "The Invasion" fra sesong seks og på slutten av sesongen ble den andre Doktoren fanget av sin egen rase, time lordene, og sendt i eksil til jorden hvor han igjen regenererte som en del av straffen for å ha blandet seg inn i andre rasers anliggender. Dette var også slutten på "Doctor Who" i svart-hvitt. Fra og med den sjuende sesongen ble serien, slik som alle andre programmer vist på BBC One, produsert i farger.
UNIT-årene.
Sherwins førstevalg til å erstatte Troughton var Ron Moody, hovedrolleinnehaveren av musikalen "Oliver!", men han avslo den. Jon Pertwee, en annen skuespiller fra Sherwins liste over dem han ville ha, fikk rollen istedenfor. Sherwin håpte at Pertwee ville bruke sine komiske talenter i rollen, men Pertwee selv var ivrig etter å etablere seg som en dramaskuespiller så vel som en komiker. Han spilte derfor Doktoren stort sett som en alvorlig person og ikke som Sherwin regnet med at han ville gjøre det. Pertwees Doktor var en handlingens mann og produsentene tilfredsstilte Pertwees lidenskap for å kjøre forskjellige kjøretøy, slik som motorsykler, luftputefartøy, den såkalte whomobilen og Doktorens roadster, Bessie.
Sherwin forlot serien etter den første historien i den sjuende sesongen, "Spearhead from Space", var produsert. Dette er den første historien som ble produsert i farger og på grunn av en streik er det også den eneste historien som ble fullstendig filmet på film. Sherwin gikk over til å jobbe med serien "Paul Temple" og regissør Barry Letts tok over jobben som produsent etter at Douglas Camfield takket nei til den.
Fra og med den sjuende sesongen ble episodeantallet per sesong redusert. Den sjuende sesongen er på 25 episoder og frem til midten av 1980-årene er alle sesongene mellom 20 og 28 episoder lange. Selv om ideen om at Doktoren er strandet på jorden gjorde at serien ikke ble kansellert, var verken Letts eller manusredigerer Terrance Dicks glad i den. Fra og med den åttende sesongen prøvde de derfor å finne på grunner til at Doktoren kan reise i tid og rom. I historien "The Three Doctors" (1973), som markerte tiårsjubileet for serien, ga time lordene Doktoren muligheten til å igjen reise i tid og rom. I denne historien gjestespilte også William Hartnell og Patrick Throughton. Førstnevnte var bare med i en liten del på grunn av dårlig helse.
I den åttende sesongen introduserte de også skurken Master, som skulle bli en gjenganger i serien. Han ble spilt av Roger Delgado og ble veldig populær, men de som laget serien følte at han ble brukt for mye. De ble enige med Delgado om at de skulle skrive Master ut av serien i den 11. sesongen ved å drepe ham og å hinte om at han kanskje hadde dødd fordi han ville redde Doktoren.
Før denne historien ble skrevet ble Delgado drept i en bilulykke i Tyrkia. Dette hadde en stor innvirkning på Pertwee. Katy Manning, som hadde spilt Doktorens følgesvenn, hadde forlatt serien etter tre sesonger og både Letts og Dicks planla også å slutte etter den 11. sesongen. Pertwee følte at "familien" hans gikk i oppløsning og han bestemte seg for å også forlate serien etter den 11. sesongen i 1974. Det blir ofte sagt at Pertwee ville ha en stor lønnsforhøyelse for et år til og at han deretter ble fortalt at han ikke lenger trengtes. Det er uklart om dette er sant eller om det ble oppdiktet for å gjøre hans avgang lettere.
Den bohemiske vandreren.
Selv om Letts og Dicks planla å slutte i serien, var det de som jobbet med å finne den som skulle erstatte Pertwee. Letts ville ha en eldre Doktor, slik som Hartnell, men han endte opp med å gi rollen til Tom Baker, som ble foreslått av den nye sjefen for serier, Bill Slater. Baker var bare 40 år gammel, nesten 15 år yngre enn Pertwee, men selv om han ikke var den typen Letts ville ha, ble han den sannsynligvis mest populære Doktoren. Han spilte i serien i sju sesonger, som er lengre enn de andre skuespillerne som har hatt rollen. I løpet av hans periode ble det laget flere populære historier og serien hadde et høyt seerantall. Bakers Doktor var mer eksentrisk. Noen ganger var han lidenskapelig og omsorgsfull og andre ganger var han reservert og fjern. Baker spilte Doktoren på denne måten med vilje fordi han ville minne seerne på at Doktoren ikke er et menneske og derfor ikke alltid vil oppføre seg som et.
Letts og Dicks avløsere var produsent Philip Hinchcliffe og manusredigerer Robert Holmes, som hadde skrevet for serien i flere år. De gjorde serien mer skummel og dyster. Hammer Films' skrekkfilmer hadde stor innflytelse på historiene som ble laget i denne perioden. Selv om den blir rost av fansen som meget suksessrik, fikk BBC klager fra Mary Whitehouse, leder for National Viewers' and Listeners Association, som sa at serien er upassende for barn og kan traumatisere dem. Selv om BBC forsvarte serien, ble Hinchcliffe, etter tre sesonger, flyttet over til produksjonen av thrillerserien "Target" i 1977. Hans avløser, Graham Williams, ble fortalt at han skulle gjøre serien mindre skummel og uhyggelig.
Etter den 15. sesongen forlot også Holmes serien. Anthony Read tok over jobben som manusredigerer og han og Williams ble fortalt at de skulle gjøre serien mindre voldelig og ha mer humor, noe Baker likte. Baker kranglet ofte med regissører fordi han ville ha med sine egne improviserte replikker og han ble veldig glad da Douglas Adams tok over produsentjobben for sesong 17 i 1979 og gjorde serien enda muntrere. Noen fans har kritisert Adams for å ha introdusert den type humor han brukte i "Haikerens guide til galaksen". Andre synes at hans historier er blant seriens beste, og "City of Death" blir ofte nevnt i denne sammenhengen.
Den 17. sesongen var da serien hadde flest seere under streiken hos ITV. Det ble beregnet at den hadde mellom 16 og 19 millioner seere for "City of Death". Det oppstod også problemer dette året. Regissør Alan Bromly forlot serien under produksjonen av "Nightmare of Eden" fordi at han ble frustrert over den tekniske delen av produksjonen og fordi han kranglet med Baker. Williams måtte derfor regissere ferdig historien selv. Inflasjon innen TV-industrien gjorde at de hadde et mindre budsjett enn under Hinchcliffes periode. Den siste historien i den 17. sesongen, Adams' "Shada", ble skrinlagt da den var halvferdig på grunn av en streik og sesongen sluttet etter bare 20 episoder i januar 1980.
Williams og Adams forlot serien etter denne sesongen. Williams fordi han var lei av den etter tre år og Adams fordi han ville konsentrere seg om suksessen "Haikerens Guide til Galaksen". Williams anbefalte sin produksjonsleder, John Nathan-Turner, som sin avløser til Graeme MacDonald, som da var sjef for serier. Selv om MacDonald var i prinsippet enig i at Williams skulle bli avløst av noen som var kjent med serien, tilbydde han jobben til George Gallaccio istedenfor. Gallaccio, etter å ha forlatt "Doctor Who" i 1977, hadde fått erfaring som produsent da han jobbet på BBC Scotlands dramaserie "The Omega Factor". Gallaccio avslo jobben og den gikk derfor til Nathan-Turner.
JNT-æraen.
Omstruktureringen av dramaavdelingen betydd at MacDonald ikke kunne hjelpe nye produsenter slik han hadde gjort tidigere. Han utpekte derfor Barry Letts (som nå jobbet som senior producer i dramaavdelingen) til å returnere til serien som produksjonsleder for Nathan-Turners første sesong. Letts hadde tidligere også gitt råd til Graham Williams. Christopher H. Bidmead tok over jobben som manusredigerer.
Nathan-Turner og Bidmead prøvde å gjøre serien mer alvorlig og fjerne mye av humoren som ble innført under Williams' periode. De forandret også på kostymene. Nathan-Turner ville også bringe serien inn i 1980-tallet ved å produsere en ny tittelsekvens og la BBC Radiophonic Workshop komponere all musikken. Peter Howell hos Workshop fikk i oppdrag å lage en ny versjon av kjenningsmelodien. Tom Baker og hans medskuespiller Lalla Ward likte ikke disse forandringene.
Sesong 18, som premierte høsten 1980, var den første med disse forandringene. Seerantallet hadde falt dramatisk til rundt 5 millioner, mest på grunn av konkurranse fra "Buck Rogers in the 25th. Century", som ble vist på ITV. Dette året bestemte Baker seg for å forlate serien etter sju sesonger som Doktoren. Dette ble mye omtalt i pressen sammen med at Baker foreslo på spøk at etterfølgeren hans kunne være en kvinne. Nathan-Turner, som la merke til all oppmerksomheten serien fikk, var ikke rask til å benekte dette ryktet.
En yngre Doktor.
Produsenten ville opprinnelig ha Richard Griffiths som den femte Doktoren, men da han viste seg å være utilgjengelig ble Peter Davison valgt. Nathan-Turner hadde tidligere jobbet med ham på dramaserien "All Creatures Great and Small". Davison var veldig annerledes i forhold til sine forgjengere. Han var mye yngre og oppfylte Nathan-Turners ønske om at den femte Doktoren ville være helt forskjellig fra Tom Baker slik at seerne ikke ville gjøre ugunstige sammenligninger mellom dem. Davisons Doktor var kanskje den mest menneskelige av alle og den hvis sårbarhet ble mest fremhevet. Den femte Doktoren reagerte ofte på det som skjedde istedenfor å være proaktiv og han var mer som en ung aristokrat til forskjell fra Bakers bohemiske personlighet.
Davison dukket opp første gang i den siste episoden av sesong 18 i historien "Logopolis". Hans første, egne historie var "Castrovalva" neste sesong. Kontrollør av BBC One, Alan Hart, bestemte seg for å flytte serien fra høsten til våren. Dette var delvis fordi han også bestemte seg for å forandre sendetiden til å vise to episoder hver uke på hverdager istedenfor en episode hver lørdag. På grunn av denne forandringen ble antall uker hver sesong varte redusert fra 26 til 13. Davison jobbet også på BBCs komiserie "Sink or Swim" og var utilgjengelig så lenge at å starte sesong 19 på høsten ikke var mulig.
Eksperimentet med å se om en dramaserie kunne vises to ganger hver uke resulterte senere i den populære såpeoperaen "EastEnders". Det doblet også "Doctor Who"s seerantall for en kort periode. Historien "Black Orchid" var den siste historien i den originale serien som hadde et tosifret antall millioner seere i gjennomsnitt med 10 millioner seere. Den siste individuelle episoden med over ti millioner seere var den første episoden av "Time-Flight".
I midten av den 19. sesongen bestemte Bidmead seg for å slutte og Antony Root tok over midlertidig som manusredigerer. Eric Saward fikk deretter jobben og han hadde denne stillingen i flere år. Han og Nathan-Turner begynte å introdusere personer og skurker fra Doktorens og seriens fortid og det kulminerte i 20-årsjubileumsspesialen "The Five Doctors" i 1983.
Davison sluttet i serien etter bare tre sesonger i 1984. Han hadde blitt rådet av Patrick Troughton til å ikke spille Doktoren lengre enn tre år og han var også desillusjonert på grunn av kvaliteten på manusene i den 20. sesongen. Selv om han syntes at kvaliteten hadde tatt seg opp igjen i den 21. sesongen, hadde hans avgang allerede blitt kunngjort og Nathan-Turner valgte Colin Baker som hans etterfølger. Baker hadde tidligere en gjesterolle i historien "Arc of Infinity". Han ble den sjette Doktoren og dukket opp i slutten av Davisons siste historie, "The Caves of Androzani".
Trial of a Time Lord.
a>, som spilte den sjette Doktoren
Bakers første, hele sesong i 1985 noenlunde suksessrik til tross for flere forandringer. Alan Hart bestemte seg for å eksperimentere med lengden på episodene ved å doble den slik at man fikk 13 45 minutter lange episoder istedenfor 26 25 minutter lange episoder. Serien ble også flyttet tilbake til lørdag den hadde fra sju til åtte millioner seere for de fleste episodene selv om den fikk hard konkurranse fra "The A-Team" på ITV. Baker spilte Doktoren mer svulstig og hovmodig enn de tidligere skuespillerne, noe han fikk kritikk for. Han brukte også dødbringende metoder for å kvitte seg med skurkene i noen historier.
Serien ble igjen kritisert for det angivelige skrekkinnjagende innholdet i noen av episodene. Ulikt tidligere kritikker, kom disse fra innad i BBC. Michael Grade hadde tatt over som kontrollør av BBC One i 1984 og han var ikke en fan av serien. Han tilstod i senere intervjuer at han faktisk hatet serien og han ville legge den ned. Det blir dog debattert hvor mye hans beslutninger ble påvirket av hans personlige meninger. På denne tiden hadde BBC også finansielle problemer på grunn av dyre investeringer som "EastEnders", frokost-TV og TV på dagtid og det var derfor nødvendig å spare i alle deler av selskapet.
Da det ble kunngjort at "Doctor Who" ble utsatt i et helt finansår, ble nyheten tolket som at serien var i ferd med å legges ned. Oppstyret som pressen og seerne forårsaket var mye større enn både Grade og styret forventet. Historien fikk en hel forside i avis "The Sun". En veldedighetssingle, kalt "Doctor in Distress", ble produsert og gitt ut i mars 1985. Den var skrevet av Ian Levine og Fiachra Trench og sunget av en gruppe med 30 B-kjendiser, inkludert Nicola Bryant, Nicholas Courtney og Colin Baker under navnet "Who Cares". Den fikk elendige anmeldelser.
Den 23. sesongen ble vist høsten 1986. Det var flere komplikasjoner underveis på grunn av forskjellige faktorer. Episodelengden ble redusert tilbake til 25 minutter, men antall episoder ble også redusert til 14, litt over halvparten av den normale lengden av tidligere sesonger. Serien fikk også fremdeles konkurranse fra "The A-Team" og siden den hadde vært av lufta i 18 måneder, fikk den problemer med å vinne tilbake seere som hadde gått over til ITV. Saward og Nathan-Turner bestemte seg for å ha en overhengende historie hele sesongen kalt "The Trial of a Time Lord". Denne avgjørelsen forviklet ting ytterligere og forvirret både forfatterne og seerne. Sesongen hadde mellom fire og fem millioner seere.
Det var også flere problemer bak kameraet. Robert Holmes, som hadde kommet tilbake for å skrive for serien på en halvfast basis i 1984, døde før han ble ferdig med den siste episoden. Saward og Nathan-Turner kom på kant med hverandre og det endte med at Saward sluttet. Til tross for alt dette lot Grade serien fortsette, men flyttet den tilbake til midt i uken og en episode per uke. Han ville også ha en ny skuespiller til å spille Doktoren og Colin Baker fikk sparken.
Den mørke siden.
a> som spilte den sjuende Doktoren
Nathan-Turner trodde han endelig fikk forlate serien, men det var ingen andre produsenter som ville ha jobben eller var tilgjengelig, så han fikk ordre om å bli. Han hadde derfor valget mellom å slutte i BBC eller fortsette. Siden han ikke forventet at han måtte produsere sesong 24, fikk han liten tid på seg til forberedelser. Han hyrte den uerfarne Andrew Cartmel som manusredigerer etter et råd fra en venn som hadde hatt et forfatterkurs hvor Cartmel var elev. Han valgte deretter den ukjente, skotske skuespilleren Sylvester McCoy til å spille Doktoren. Siden McCoy var en komiskuespiller, spilte han Doktoren i den første sesongen med en klovneaktig fremføring. Cartmels innflytelse stoppet dog dette ganske raskt. Den sjuende Doktoren ble mørkere og mer hemmelighetsfull enn de tidligere inkarnasjonene. Han manipulerte personer som sjakkbrikker og det så alltid ut som at han spilte ett spill de andre ikke visste om.
Denne sesongen ble plassert av Grade på mandager klokken 19.35, samtidig som at den meget populære såpeoperaen "Coronation Street" ble vist på ITV. Som en konsekvens av dette led seerantallet for "Doctor Who". Det var dog ofte det mest sette BBC-programmet på dette sendetidspunktet. Sesongens kvalitet ble spottet av mange fans, men over de neste to sesongene gikk en del over til å synes at Cartmel og hans forfattere tok serien i rett retning.
Nathan-Turner prøvde igjen å forlate serien etter den 25. sesongen i 1988, men ble da også overtalt til å bli enda ett år etter at produsent Paul Stone ble tilbudt stillingen, men avslo. For den 26. sesongen fikk serien ros igjen, men seerantallet var katastrofalt. Det lå på rundt tre millioner og gikk opp til 4,5 millioner på slutten av sesongen. På slutten av året ble Cartmel headhuntet til å redigere manus for BBCs middelalderdrama "Casualty" og Nathan-Turner forlot også serien. Ingen av disse ble erstattet siden produksjonen av serien også ble lagt ned. Selv om Michael Grade hadde forlatt BBC i 1987 til fordel for en lederstilling i Channel 4, forble "Doctor Who" i samme sendetidspunkt i konkurranse med "Coronation Street". Jonathan Powell, som deretter ble kontrollør av BBC One, bestemte seg for å innstille serien. De som jobbet på den ble informert om dette etter at sesong 26 var produsert i august 1989.
Den siste historien som ble produsert var "Ghost Light". "Survival" var dog den siste som ble vist. Den siste episoden ble kringkastet 6. desember 1989 og markerte slutten på den 26 sesonger lange originale serien. Nathan-Turner bestemte nært opp mot sendingen at en mer passende konklusjon til historien burde bli laget siden dette mest sannsynlig skulle bli den siste episoden på en stund, og kanskje den aller siste. Cartmel skrev derfor en melankolsk monolog for McCoy, som han spilte inn 23. november, som tilfeldigvis var dagen da serien fylte 26 år. Denne innspillingen ble dubbet over den siste scenen i historien hvor Ace og Doktoren går inn i det fjerne og ut på nye eventyr. Produksjonskontoret for "Doctor Who" ble deretter lagt ned i august 1990.
27. sesong.
Sesong 27 var under planlegging da serien ble lagt ned. Både McCoy og daværende følgesvenn, Sophie Aldred (Ace), sa at de ville ha sluttet i serien i løpet av denne sesongen. Noen av historiene ville ha handlet om at Ace begynner på akademiet på Gallifrey og introduksjonen av den nye følgesvennen, tyven Kate. Andrew Cartmel hadde allerede begynt å jobbe på fire historier som ville ha vært løst koblet sammen. "Earth Aid" av Ben Aaronovitch handlet om insektlignende vesener; "Ice Time" av Marc Platt foregikk i 1960-årene i London og handlet om iskrigerne og at Ace forlater Doktoren; "Crime of the Century" av Cartmel foregikk i nåtiden og handlet om dyreforsøk; "Alixion" av Robin Mukherjee handlet om at Doktoren ble lurt til en isolert asteroide for å spille en rekke dødbringende spill. Før Kate ville ha blitt introdusert, ville "Ice Time" ha introdusert faren hennes, en forbryter kalt Sam Tollinger som var planlagt å skulle bli en tilbakevendende person. I "Alixion" ville Doktoren ha endt opp sinnssyk og regenerert. Siden produksjonen ble lagt ned ble ingen av disse historiene gjort ferdig.
Andre medier.
Etter at produksjonen av serien ble lagt ned, ble flere andre "Doctor Who"-prosjekter produsert under lisens fra BBC. "Doctor Who Magazine" fortsatte med sine tegneseriestriper og historier. Rett etter serien hadde de historier med den sjuende Doktoren og Ace og senere med andre Doktorer og følgesvenner. Virgin Publishing ga ut en serie med bøker kalt "The New Adventures of Dcotor Who" fra 1991 til 1997. Denne serien handlet om den sjuende Doktoren og utforsket mer de temaene som ble tatt opp i de siste sesongene av TV-serien. Flere manusforfattere som hadde skrevet for TV-serien skrev bøker i denne serien. Russel T. Davies, Paul Cornell og Mark Gatiss som senere skrev historier for den nye TV-serien bidro også til bokserien. Den introduserte nye følgesvenner, slik som Bernice Summerfield og de som hadde ansvaret for serien vurderte også å la Doktoren regenerere. Denne serien ble så suksessrik at Virgin bestemte seg for å gi ut en ny serie, "The Missing Adventures", som handlet om tidligere inkarnasjoner av Doktoren.
Etter TV-filmen (se under), ble den sjuende Doktoren byttet ut med den åttende Doktoren i både tegneseriestripene og bøkene. BBC Books tok tilbake rettighetene til å gi ut nye historier i bokform i 1997 og ga ut to serier, "Eighth Doctor Adventures" og "Past Doctor Adventures" så vel som antologibøker og noveller frem til 2005. Big Finish Productions spilte inn flere bøker, minus Doktoren, som hørespill og på grunn av dette fikk de en lisens fra BBC som ga de lov til å skrive og produsere hørespill som ikke var basert på bøker. De lagde også hørespill basert på andre personer og monstre fra TV-serien og spin-offs. Flere av forfatterne av bøkene skrev også på hørespillene. Et av hørespillene hadde også David Tennant i en rolle, som for første gang spilte i en "Doctor Who"-historie.
TV-filmen.
a>, som spilte den åttende Doktoren
Selv om TV-serien praktisk talt var kansellert, fortsatte BBC å si at den bare var satt på pause og insisterte at serien ville returnere. Nathan-Turner produserte 30-årsjubileumsspesialen "Dimensions in Time" i 1993, som en erstatning for den direkte-til-videofilmen "The Dark Dimension", som ikke ble produsert.
BBC håpte at de kunne finne et uavhengig produksjonsselskap som ville fortsette serien og Philip Segal, en utvandret brite som jobbet for Columbia Pictures TV-avdeling i USA, foreslo et slikt prosjekt. Segals forhandlinger foregikk i flere år. I denne tiden sluttet han i Columbia og begynte i Steven Spielbergs Amblin Entertainment og senere gikk han over til å jobbe for Universal Studios' TV-avdeling. Hos Amblin hadde Segal fått CBS til å bli interessert i å lage en ny serie som ville ha startet i 1994, men forhandlingene førte ikke frem.
Hos Universal fikk Segal visepresidenten av TV-filmproduksjon hos Fox Network, Trevor Walton, interessert. Han var også en brite og hadde kjennskap til serien. Selv om Walton selv ikke kunne bestille en TV-serie, kunne han bestille en TV-film som da kunne brukes som en bakdørspilot for en TV-serie. TV-filmen ble hetende "Doctor Who". For å skille den fra TV-serien, foreslo Segal tittelen "Enemy Within". Hva man skal kalle den er det uenighet om blant fans, men de fleste refererer til den som TV-filmen eller forkortelsen TVM. DVD-utgivelsen kaller den "Doctor Who – The Movie".
Planen var at den nye serien ville være en ny amerikansk versjon av "Doctor Who", slik som at "Sanford and Son" var en urelatert remake av "Steptoe and Son". Matthew Jacobs ble hyrt av Walton for å skrive TV-filmen i 1995. Han mente at man trengte en enklere historie enn de innviklede historiene Segal hadde skrevet med forfatter John Leekley. Han overbeviste Segal om at de skulle lage TV-filmen som en fortsettelse av TV-serien, noe som aldri hadde blitt gjort før når en amerikansk TV-stasjon hadde kjøpt rettighetene til et britisk TV-program.
I begynnelsen av TV-filmen dukker derfor Sylvester McCoy opp før han regenererer til Paul McGann, som Segal hadde valgt til å spille Doktoren. Både Fox og McGann selv hadde opprinnelig ikke vært positiv til dette valget. Segal sa senere at BBCs produksjonsleder for TV-filmen, Jo Wright, ville ha Tom Baker til å spille den tidligere Doktoren fordi han var sett på om den definitive Doktoren blant britiske seere og McCoys var ikke like populær. Hun ga seg etter at Segal forklarte hvordan det brøt med kontinuiteten i serien. Segal måtte også slåss for å beholde den originale kjenningsmelodien. Komponisten John Debney ville skrive en ny melodi, men ble overbevist til å lage et nytt arrangement av Ron Grainers komposisjon. Grainer ble dog ikke kreditert i rulleteksten. TV-filmen brukte også logoen som BBC brukte i TV-serien fra 1970 til 1973. Denne logoen ble den offisielle logoen for "Doctor Who" frem til 2004. Den brukes fremdeles på alle varer med de tidligere Doktorene.
TV-filmen debuterte på City TV i Vancouver i Canada (hvor den ble filmet) 12. mai 1996. Den ble deretter vist på Fox Network 14. mai og på BBC One 27. mai. Den fikk bare 5,5 millioner seere i USA og 9 millioner i Storbritannia hvor den var ett av de ti programmene med flest seere denne uka.
McGanns Doktor ble godt mottatt av fans, men selve TV-filmen fikk blandet kritikk. Selv om den var en suksess i Storbritannia, bestemte Fox seg for å ikke produsere en TV-serie på grunn av det lave seerantallet i USA. Universal kunne ikke produsere serien alene uten noen TV-stasjoner som ville vise den. Det ville faktisk ha vært billigere for BBC å produsere en ny serie alene. Planene ble derfor lagt på is
Tilbake til BBC.
Etter TV-filmen hadde Universal fremdeles rettighetene til å spille inn flere historier, men uten en kringkaster bestemte de seg for å la rettighetene utløpe. De gikk derfor tilbake til BBC i 1997.
Året etter ankom produsent Mal Young BBCs egen produksjonsavdeling som sjef for dramaserier. Young var ivrig etter å lage mer "Doctor Who" og han delte denne iveren med daværende kontrollør av BBC One, Peter Salmon. Tony Wood, en produsent i Youngs avdeling, hadde tidligere jobbet hos Granada Television og husket sin tidligere kollega Russel T. Davies' entusiasme for serien. Han anbefalte derfor Davies til Young som en mulig manusforfatter for en ny "Doctor Who"-serie. Davies hadde nylig skrevet de populære dramaene "The Grand" og "Touching Evil" og tidligere samme tiår hadde han jobbet hos BBC hvor han skrev de godt mottatte science fiction-seriene for barn kalt "Dark Season" og "Century Falls".
Davies hadde deretter et møte med Patrick Spence, som var en av Mal Youngs produsenter. I 1999 tok media tak i historien etter Davies' suksess "Queer as Folk". Flere kilder påstod at serien hadde fått den midlertidige tittelen "Doctor Who 2000", men i virkeligheten hadde lite blitt gjort. Peter Salmon ble informert av BBC Worldwide om at en ny serie ville ødelegge deres planer for en mulig film basert på TV-serien. Planene for en ny TV-serie ble derfor igjen utsatt og en eventuell gjenopplivning virket usannsynlig i 2000 etter at Salmon sluttet i sin stilling.
40-årsjubileet.
Salmons etterfølger, Lorraine Heggessey, viste seg å være like entusiastisk når det gjaldt "Doctor Who" og hun sa ofte til pressen at hun var interessert i å gjenopplive serien men at rettighetsproblemer forhindret det. Hun refererte mest sannsynlig til BBC Worldwides filmplaner. BBCs sjef for drama-avdelingen, Jane Tranter, var også positiv til å gjenopplive serien. Heggessey hadde mottatt flere forslag etter at hun fikk jobben, blant annet fra Dan Freedman, som hadde produsert en "Doctor Who"-historie kalt "Death Comes to Time" for BBCis nettside i 2001. Skuespiller og manusforfatter Mark Gatiss leverte inn et annet forslag i 2002 sammen med forfatter Gareth Roberts og Claton Hickman, redaktøren av "Doctor Who Magazine".
I mellomtiden hadde "Doctor Who"-historien publisert på BBCis nettside blitt populær. "Death Comes to Time" ble fulgt av "Real Time" i 2002 og en ny versjon av den ufullendte "Shada" i 2003. For 40-årsjubileet bestemte de seg for å produsere en større historie. I juli 2003 kunngjorde BBCi at de holdt på å lage "Scream of the Shalka", en animert historie for nettet med Richard E. Grant som Doktoren og Derek Jacobi som Master. Siden det var ingen planer om å fortsette TV-serien sa de at "Shalka" var den offisielle fortsettelsen av TV-serien og at Grant var den nye, offisielle Doktoren.
Den nye serien.
I september 2003 klarte Heggessey å overtale Worldwide til å gi opp sine planer om å lage en film og la BBC lage en ny TV-serie. Tranter og Heggessey valgte å igjen henvende seg til Davies som tidligere sagt at han ville returnere til BBC hvis han fikk lov til å produsere "Doctor Who". Han tok jobben og 26. september samme år ble det offisielt kunngjort at "Doctor Who" var på vei tilbake til BBC One og at den ville bli produsert internt hos BBC Wales i 2004 for deretter å bli vist på TV i 2005.
BBC Worldwide har sagt at planene for en eventuell film ikke er skrinlagt. Detaljene om denne filmen er få og det er uvisst om den er en del av seriens kontinuitet eller om et manus i det hele tatt eksisterer.
Davies ble hovedskribent og produksjonsleder for den nye serien. De valgte å kalle den første sesongen for sesong 1 (engelsk: Series one) selv om den fortsatte den gamle serien. Mark Gatiss, Steven Moffat, Paul Cornell og Rob Shearman var de andre skribentene som ble hyrt inn. Phil Collinson fikk jobben som produsent og Mal Young og Julie Gardner jobben som produksjonsleder. Young forlot dog denne stillingen midtveis i produksjonen på slutten av 2004. Et nytt arrangement av kjenningsmelodien ble komponert av Murray Gold.
Den første sesongen av den nye serien består av tretten 45 minutter lange episoder og den første episoden heter "Rose" etter navnet på Doktorens nye følgesvenn, Rose Tyler. I motsetning til den gamle serien er episodene i den nye serien selvstendige bortsett fra noen historier som varer to episoder. Innspillingen av denne sesongen begynt 18. juli 2004. I februar samme år ble planene for flere historier med Grants niende Doktor lagt på hylla. Grants inkarnasjon ble kalt «Shalkadoktoren» og han returnerte i en novelle kalt "The Feast of the Stone" på BBCs nettside.
Etter mye spekulasjon i pressen, kunngjorde BBC at Christopher Eccleston var valgt til å spille den niende Doktoren sammen med Billie Piper som følgesvennen Rose. En forfatter av Davies' kaliber ble sett på som ett kupp for serien og med bekreftelsen på at Eccleston skulle spille Doktoren, fikk serien mye oppmerksomhet som fortsatte å stige. I "Doctor Who Magazine" fra april 2004 sa Davies at Ecclestons Doktor er den niende og Grants niende Doktor ble derfor en uoffisiell versjon.
Samme måned returnerte Michael Grade til BBC som styreformann. Han sa at han var nøytral til den nye serien. Etter at den første sesongen ble en suksess, skrev han i juni 2005 en e-post til generaldirektøren, Mark Thompson, hvor han sa han var positiv til serien og dens popularitet: «I never dreamed I would ever write this. I must be going soft!»
Noen fans var dog ikke fornøyd. De kritiserte den nye logoen og forandringen i tardisen. I følge flere nyhetskilder mottok flere som jobbet på serien hatbrev og dødstrusler. Den nye logoen ble lagt opp på BBCs nettside sammen med trailere og de ble fulgt av reklamer i mars 2005 før serien premierte 26. mars. En tidligere versjon av "Rose" ble lekket på internett av en ansatt hos en tredjepart assosiert med Canadian Broadcasting Corporation, som var medfinansierer av serien. Den fikk mye oppmerksomhet i media og genererte mange diskusjoner blant fans. Forhåndsomtaler i britiske media var stort sett positive.
"Rose" begynte klokken 19.00 26. mars 2005 på BBC One. BBC Wales hadde også produsert "Doctor Who Confidential", en serie på 13 bakomprogrammer om den nye "Doctor Who" som ble vist på BBC Three rett etter at denne var ferdig på BBC One. "Rose"s seerantall var på 9,9 millioner i gjennomsnitt og antallet gikk så høyt som 10,5 millioner. Etter at de som tok opp episoden og så den innen en uke var tatt med, gikk tallet opp til 10,81 millioner. Det var det tredje mest sette programmet på BBC One denne uken og det sjuende mest sette på alle kanalene. Jane Tranter kunngjorde allerede 30. mars at de ville lage en julespesial for desember 2005 og en sesong til i 2006.
Serien ble godt mottatt av både kritikerne og seerne. TV Choice/TV Quick-prisen for beste skuespiller i 2005 gikk til Christopher Eccleston og "Doctor Who" ble nominert for beste serie. Eccleston, Piper og "Doctor Who" var alle vinnere i sine respektive kategorier under National Television Awards 25. oktober 2005. Denne prisen er ikke like prestisjetung som BAFTA-prisene, men den er den høyst profilerte prisen innen britisk TV hvor publikum kan stemme. Serien vant også to BAFTA-priser i mai 2006, inkludert prisen for beste dramaserie.
I Norge valgte NRK å kjøpe inn den nye serien og den hadde premiere på NRK2 28. september 2005. Per dags dato har NRK bare vist denne sesongen. I januar 2006 ble det kunngjort at amerikanske Sci Fi Channel hadde kjøpt rettighetene til å vise den i USA. De viste første episode 17. mars.
Den nye serien har vært grunnlaget for en del debatt blant fans av serien som diskuterer om den er en fortsettelse av den gamle serien eller om den er uavhengig. Selv om det er klart i serien at den er en fortsettelse, at Eccleston blir referert til som den niende Doktoren i reklamemateriell og at flere personer fra Doktorens fortid har dukket opp, behandler BBC den som et nytt program og de kaller derfor sesongen fra 2005 for «series 1». På grunn av dette har noen fans valgt å kalle denne sesongen for sesong 27, mens andre følger BBCs nummerering.
Noen fans av den gamle serien har protestert mot hva de kaller såpeopera-elementer i den nye serien, slik som at den har med Jackie Tyler og Mickey Smith, henholdsvis Roses mor og kjæreste.
Davies avviste disse innvendingene og sa «...if people say I’ve introduced a soap opera element into the show, I take that as a pejorative. What they mean is drama. A soap opera element would be the Doctor turning round and saying, 'I am your father, Rose.' But if you mean people are happy or sad or affected by events, that’s drama. And it’s quite inconceivable that a primetime BBC show could be written in any other way today.»
Samtidig som at den nye serien begynte, oppdaterte BBC Books "Doctor Who"-bokseriene. De stoppet med å gi ut bøker med de tidligere Doktorene (den siste kom ut på slutten av 2005) og de begynte med en ny serie bøker om den niende og senere den tiende Doktoren.
Utskifting.
Bare timer etter kunngjøringen om at en sesong til ville bli laget, meldte "The Sun" og "Daily Express' om at Eccleston hadde sluttet i serien. Eccleston ga deretter ut en uttalelse gjennom BBC hvor han sa at han ville forlate serien fordi han var redd for å bare få den samme typen rolle i fremtiden.
Fans reagerte med skuffelse og sinne. Noen pekte på at serien var perfekt for slike utskiftinger i hovedrollen. Det ble lastet opp så mange sinte poster på "Outpost Gallifrey"s forum at Shaun Lyon, eieren av siden, valgte å stenge forumet i to dager.
Det ble spekulert i hvor lenge de som jobbet på serien hadde visst om Ecclestons avgjørelse. Det viste seg at det hadde vært planlagt og at manusene ble skrevet med tanke på at Eccleston bare ville spille rollen i ett år. Det var dog planlagt å ikke offentliggjøre hans avgang før etter at denne sesongen hadde blitt vist. BBC innrømte deretter at de hadde skrevet Ecclestons uttalelse og med det hadde brutt avtalen de hadde med skuespilleren om å ikke offentliggjøre at han ville forlate serien. Uttalelsen ble skrevet etter at journalister hadde tatt kontakt med pressekontoret.
16. april 2005 kunngjorde BBC at David Tennant ville ta over rollen som Doktoren. Regenerasjonen fra Eccleston til Tennant foregikk i episoden "The Parting of the Ways", som var sesongfinalen i 2005. Tennant og Billie Piper spilte deretter i en mini-episode for Children in Need. Tennants første episode var julespesialen "The Christmas Invasion". Piper forlot serien etter den andre sesongen i 2006.
På en visning av "The Parting of the Ways" hos BAFTA 15. juni 2005, sa Jane Tranter at en julespesial til ("The Runaway Bride") og en tredje sesong var bestilt. For den tredje sesongen tar Martha Jones, spilt av Freema Agyeman, over som Doktorens følgesvenn. Hun vil slå seg sammen med ham i den første episoden av denne sesongen i 2007.
Flere relaterte programmer og produkter relatert til "Doctor Who" har blitt utgitt etter at serien returnerte. Den første serien var ' som ble vist på BBC Three rett etter hver episode. De var bakomprogrammer om hvordan de laget den nye serien og de fokuserte på ukens episode av "Doctor Who". I 2006 debuterte "Torchwood" på BBC Three sammen med et annen bakomprogram kalt "Totally Doctor Who" på BBC One. Etter at Sarah Jane Smith dukket opp i episoden "School Reunion" ble det annonsert av Elisabeth Sladen ville igjen spille denne rollen i en ny serie kalt "The Sarah Jane Adventures". Den første episoden ble vist på BBC One 1. januar 2007. Enda en serie, "K-9 Adventures", vil også ha premiere i 2007, men den blir ikke produsert av BBC. Tennant og Agyeman vil også gi stemmer til "The Infinite Quest" en animert historie som vil bli vist som en del av "Totally Doctor Who" i 2007.


Radomir Putnik.
Radomir Putnik, også kjent som Vojvoda Putnik (serbisk: "Радомир Путник – Војвода Путник") (født 24. januar 1847 i Kragujevac, død 17. mai 1917) var en serbisk feltmarskalk militærleder under balkankrigene og Balkanfronten (første verdenskrig).
Putnik, Radomir
Putnik, Radomir
Putnik, Radomir


St. Jakob-Park.
er et fotballstadion i Sveits. Banen er hjemmebane for det sveitsiske topplaget FC Basel. Stadionet ligger i byen Basel, og har en kapasitet på 38 500. Kapasiteten vil bli utvidet fram mot EM i fotball 2008 i Sveits og Østerrike.


Aden Abdullah Osman Daar.
Aden Abdullah Osman Daar (født 1908 i Beledweyne i Somalia, død 8. juni 2007 i Nairobi) var en politiker som var Somalias første president fra 1. juli 1960 til 10. juni 1967.


Balkankrigene.
Serbiske soldater under den andre balkankrigen.
Balkankrigene var to kriger i sørøstlige Europa i årene 1912–1913. Den andre krigen var et resultat av den første som brøt ut den 8. oktober 1912 da Bulgaria, Hellas, Montenegro og Serbia ("se Balkanligaen"), som hadde store deler av deres etniske befolkning underlagt overherredømmet til Det osmanske rike, gikk til angrep på sistnevnte og avsluttet osmanernes styre gjennom fem århundrer. Krigen varte i syv måneder og endte i Freden i London (1913).
Den andre balkankrigen brøt ut den 27. juni 1913 da Bulgaria, misfornøyd med sitt resultat, angrep sine tidligere allierte, Serbia og Hellas. De sistnevntes hærer sto i mot det bulgarske angrepet og gikk til motangrep mot Bulgaria og trengte langt inn i landet. Romania og Det osmanske riket brukte denne tiden til å gå til angrep på Bulgaria for selv å vinne landområder. I det resulterte București-traktaten (1913), tapte Bulgaria det meste av de landområder de hadde vunnet i den første balkankrigen.


Kallus.
Kallus (Latin: "callus") er en medisinske betegnelsen på den midlertidige samling av fibroblaster og kondroblaster rundt et ferskt brudd, som danner et fibrøst bindevev og brusk som forbinder brudd-flatene og danner en fortykket krage rundt bruddspalten og derigjennom muliggjør tilheling av bruddet.


Anja Garbarek.
Anja Garbarek (født 24. juli 1970) er en norsk musiker og sangerinne. Hun er datter av den kjente jazzmusikeren Jan Garbarek.
__TOC__
Garbarek debuterte som artist i 1992 med albumet "Velkommen inn". Hun vakte en del oppmerksomhet med dette albumet som besto av selvskrevne tekster og melodier, produsert av henne selv i samarbeid med Håkon Iversen og hennes far, saksofonisten Jan Garbarek. Albumets mest promoterte låt var den erotiske «Male øynene dine». Fire år seinere kom oppfølgeren "Balloon Mood", og deler av norsk musikkpresse ble både overrasket og begeistret, og mente at dette var uvante toner fra en norsk artist. Garbarek lot seg inspirere av artister som Tom Waits, Laurie Anderson, Meredith Monk, Ninja Tunes og The Residents.
I 1996 flyttet Garbarek til London i forbindelse med lansering der, og for videre arbeid for BMG i England. Først i 1999 ble albumet sluppet i Storbritannia – til svært gode kritikker. Selskapet var imidlertid ikke villig til å bruke midler på promotering av platen, så det store salget uteble. Garbarek hadde da fått nok av BMG, og derfor var det Virgin som utga hennes tredje almum, "Smiling & Waving" i 2001. Her fikk hun assistanse fra musikklegender som Steven Wilson, Robert Wyatt, Richard Barbieri, Steve Jansen og Mark Hollis. Dette albumet fikk også gode kritikker. I 2003 flyttet hun tilbake til Norge sammen med mann og barn.
Av utdanning har hun Examen artium fra Hartvig Nissen Skole, musikk/drama-linja, samt ett år på Romerike folkehøyskole, dramalinja.
Priser.
Anja Garbarek fikk Spellemannprisen 2001 i åpen klasse for albumet "Smiling & Waving".


Živojin Mišić.
Živojin Mišić (serbisk: "Живојин Мишић") (født 1855, død 20. januar 1921) var en serbisk feltmarskalk som var med på alle krigene Serbia var involvert i fra 1876 til 1918.
Mišić, Živojin
Mišić, Živojin
Mišić, Živojin


Riddarholmen.
Riddarholmen er en øy i Mälaren og en bydel i det sentrale Stockholm, en del av bydelsområdet Södermalm. Arealmessig er det Stockholms minste, og nest minst når det gjelder folkemengden. I mars 2009 var folkemengden 1 (en) person.
I Erikskrøniken fra ca. 1325 omtales øya som "Kidhaskär", der forleddet "Kidh" er gammelsvensk for "killing", sannsynligvis ble øya brukt til geitebeite. I 1270 donerte Magnus Ladulås penger til et fransiskanerkloster, og dermed ble navnet "Kidhaskär" erstattet med navnet "Gråbrödraholm", "Gråmunkeholm" eller "Munckholmen". Deler av dette klosteret er bevart under Riddarholmskyrkan, Gamla Riksdagshuset och Östra Gymnasiehuset.
August Strindberg ble født i Sundhetskollegiets hus på Riddarholmen i 1849.


Mills Brothers.
Mills Brothers (etablert ca 1925 i Piqua, Ohio) var en amerikansk vokalgruppe. De var opprinnelig kjent som Four boys and a guitar og bestod av brødrene
Inspirert av farens barbershop-kvartett, fremførte en Jubilee-stil, først på lokale vaudeville, før de flyttet til New York (1930). Her oppnådde kvartetten stor suksess med innspillinger av "Tiger rag" (1931) og "Dinah" (duett med Bing Crosby, 1932), filmen
"The big broadcast" (1932) og melodiene «St. Louis Blues» og «Bugle Call Rag», før John Jr.'s bortgang (1936).
Faren John Sr. var med i tiden 1937-56 og gruppen gjorde innspillinger med Ella Fitzgerald og Louis Armstrong,
men hadde ikke store salg før «Paper Doll» (1943) og «Glow Worm» (1952).
De spilte med Oslo-kvartetten Funny Boys i Gamle Logens store sal, sist i februar 1938. Deres andre besøk var ett år senere.
De fikk i 1966 æren av å representere Danmark i den nye nordvisjons-serien "Småshow", innslaget het «Et gjensyn med Mills Brothers» fra en konsert som forøvrig også utkom på platen "The Mills Brothers in Tivoli (København)". Året etter ble de spilt av Jon Anders Helseth for NRK i serien «Cabaret International». Vokalgruppen innledet serien «Vi prater og plater» med Totto Osvold i 1968.
Ved nok et besøk i Tivoli (København) i 1968, fortalte de at de nok trodde de ville besøke Oslo snart,
noe de gjorde på Momarkedet.
Trioen Herbert, Harry og Donald fortsatte inntil 1982 med opptredener.


Stepa Stepanović.
Stepa Stepanović (serbisk: "Степа Степановић") (født 12. mars 1856, død 29. april 1929) var en serbisk feltmarskalk som var med i Serbias kriger fra 1876 til 1918.
Stepanović, Stepa
Stepanović, Stepa
Stepanović, Stepa


Älvsjö.
Älvsjö er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm.
Den ligger øst, vest, sør og delvis nord for Älvsjö stasjon. Etter at stasjonen ble anlagt, begynte utbyggingen av boligfeltene i området, med start i 1909. Øst for stasjonen ligger Stockholmsmässan (også kalt "Älvsjömässan") og Rica Talk Hotel.


Petar Bojović.
Petar Bojović (serbisk: "Петар Бојовић") (født 16. juli 1858, død 20. januar 1945) var en serbisk feltmarskalk og militærleder under balkankrigene og første verdenskrig


Stockholmsmässan.
Stockholmsmässan, også kalt "Älvsjömässan", er et foretak som arrangerer messeutstillinger og konferanser.
Firmaet ble startet i 1941, og flyttet til sine nåværende lokaler i Älvsjö i 1970. Anlegget består av tre sammenhengende haller (A, B og C) på totalt 292 000 m². Det er 4000 parkeringsplasser, fordelt på en garasje og en utendørsdel.
Årlig arrangeres om lag 60 messer, både åpne og lukkede, samt ca. 100 internasjonale og nasjonale kongresser med et samlet besøkerantall på 1,5 millioner.
Høsten 2006 innviet man Rica Talk Hotel i direkte tilknytning til messen.


Ur (geologi).
a> ser en hvordan kornstørrelsen øker nedover i ura
Ur eller talus er avsetninger av relativt grovt materiale ved foten av bratte fjellsider. De dannes ved at fjellsiden forvitrer slik at forvitret fjell faller ned. Vanligvis er det relativt små bergstykker på opptil 100 m³ som faller ned i såkalte steinsprang. Av og til kan store partier gli ut i det som kalles et fjell- eller steinskred. I Norge er frostsprenging den viktigste formen for forvitring, og det går derfor flest steinsprang om høsten og våren.
Helningsvinkelen på ura ligger mellom 35–40° avhengig av størrelsen på materialet og dets indre friksjonsvinkel. Urene er som regel sorterte med det fineste materialet som grus øverst, og det groveste som blokker nederst. Dette skyldes at bevegelsesenergien øker med størrelsen på steinene. Den ytterste blokkranden har en siktevinkel på 25–30° mot toppen av ura.
Dersom fjellsida har få sprekker, vil ura danne et jevnt, sammenhengende dekke. Hvis fjellsida har loddrette sprekker, vil det derimot ofte danne seg skar i disse sprekkene. Der masser raser ut fra et skar vil det avsetningene legge seg i vifteform og danne en taluskjegle, også kalt talusvifte. Bredden på en taluskjegle er ofte det dobbelte av høyden. I mange rasskar går det årlige snøskred, som danner erosjonsrenner på toppen av taluskjeglen.
Mange dyre- og plantearter er knyttet til urer og tilstøtende områder. Dette er omtalt i artikkelen rasmark.


Trollmannssjakk.
Trollmannssjakk er trollmennenes form for sjakk der spillerne kun sier posisjonene til brikkene og de flytter på seg uten at noen rører dem. Hermine Grang mener at brikkene er utrolig barbariske fordi de bokstavelig talt knuser hverandre. I bok 1.(Harry Potter og de vises stein) spiller Harry,
Ronny og Hermine kjempe-trollmannssjakk (under Ronnys kommando) for å komme fram til de vises stein på den andre siden.
Mange hekser og trollmenn har oppdaget at brikkene ikke vil høre på dem eller diskuterer spillernes dårlige trekk.


Erling Dokk Holm.
Erling Dokk Holm (født 3. februar 1964) er forsker ved Markedshøyskolen og ved Arkitekthøyskolen i Oslo ved Institutt for urbanisme og landskap. Han er aktiv i samfunnsdebatten, både gjennom sin spalte i Dagbladet Magasinet, og som kommentator på byutvikling og arkitektur i Dagens Næringsliv. Holm har markert seg med sterke meninger om form, reklame og moderne forbruksmønster. Han har tidligere vært ansatt i Norsk Form. Han har en doktograd fra Insitutt for urbanisme og landskap ved AHO, som er en studie av offentlige kommersielle urban rom.
Han var i 2004 aktuell med boka "Fra Gud til Gucci". Han har også vært medforfatter i boka "Varene tar makten" (2001), og har ellers skrevet mange bidrag til antologier og tidsskrifter.


Breakdance.
Breakdance er en gatedans som opprinnelig oppstod i South Bronx, i New York City på begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom DJen KOOL DJ HERC og hans breakbeat mixing, hvor han brukte to identiske plater og spilte de instrumentale bitene i låtene etterhverandre for og forlenge breaket i låten. Med dette oppsto dansen, og hva KOOL HERC kalte B-boys. DJ´s og B-boys var elementene som senere skapte Hip Hop. Senere kom DJ´s som Afrika Bambaataa og Grandmaster Flash som igjennom sine gatefester i Bronx etablerte stor popularitet
Breakdance i Norge.
I Norge kom dansen på 1980-tallet, og herjet stort i Østfold-området. Mange av de største breakerene var fra Nordre Bydel i Moss, Sarpsborg og Fredrikstad, hvor Breakdance var et kjent fenomen, sammen med resten av hip hop-kulturen. Fra da har populariteten variert stort. Mengden breakere har sunket i Østfold, men samtidig fikk resten av Norge øynene opp for dansen. Dansen er mer spredt nå.
"Battle of the year", også kalt boty, er en årlig konkurranse holdt over hele verden. Her kan en konkurrere i "crews" eller alene. "Battle of the year" er det gjeveste en breaker kan vinne. Ingen norske crews eller enkeltpersoner har noen gang vunnet Battle of the year. Norge har derimot vunnet "Scandinavian Battle of the year", som er kvalifisering til Battle of the year. I Scandinavian BOTY 2000, slo Atomic B-Boys seg sammen med svenske «Moves Per Minute», under navnet Nasty 9, og vant mesterskapet. Afrikaneren Mike Destin Monga er også en veldig stor favoritt blant publikum, han vant Norgemesterskapet som 11 åring i 2007.
B-boy.
B-boy er hiphop-terminologi for «break-boy», eller en person som er dedisert til hiphop-kulturen. B-boy settes oftest i direkte forbindelse med en person som driver breakdance. Bevegelsene som brukes i denne danseformen kalles «breaking», eller «brytende» bevegelser, derav b-en i B-boy.


Parken stadion.
Parken er Danmarks nasjonalstadion i fotball samt FC Københavns stadion og ligger på Østerbro i København. Banen het tidligere "Københavns Idrætspark" eller bare "Idrætsparken".
Københavns Idrætspark ble innviet først den 25. mai 1911, men det var ikke før den 15. november 1990 at det ble satt i gang en totalrenovering. Stadionet var Danmarks nest største byggeplass, kun overgått av Storebæltbroen, på de to årene ombyggingen foregikk. Banen ble forøvrig åpnet igjen den 1. september 1992 under det nye navnet "Parken"
I senere år har det blitt spilt flere viktige fotballkamper i Parken, og de mest kjente er finalen i Cupvinnercupen mellom Arsenal og Parma i 1994 samt finalen i UEFA-cupen mellom Arsenal og Galatasaray i 2000. I tillegg har det blitt spilt flere viktige kvalifiseringskamper av danske herrelandslaget i fotball, samt flere konserter med store artister som Depeche Mode, U2, George Michael, Slipknot, Metallica, Michael Jackson, Robbie Williams, The Black Eyed Peas, Bruce Springsteen, Tina Turner og Pet Shop Boys. Eurovision Song Contest 2001 ble også arrangert i Parken.
Selve banen måler 105 x 68 m mens lysanlegget er på 1400 lux.


ISO 2014.
ISO 2014 er erstattet av ISO-standarden ISO 8601. ISO 2014 var standarden som introduserte den numeriske datonotasjonen [YYYY]-[MM]-[DD] for første gang. Den ble utgitt som internasjonal standard i 1976, teknisk uendret fra ISO-rekommandasjon R 2014 fra 1971.


Kazimierz Funk.
Kazimierz Funk (født 23. februar 1884 i Warszawa, død 19. januar 1967 i New York) var en polsk biokjemiker, opphavsmannen til læren om vitaminer.
Etter endt skolegang i Warszawa, studerte han biologi og kjemi hos Stanisław Kostanecki i Sveits, hvor han i 1904 tok doktorgrad i organisk kjemi. De neste årene arbeidet han ved Pasteurinstituttet i Paris, universitetet i Berlin og Listerinstituttet i London, hvor han forsket på årsakene til sykdommen beri-beri. I 1912 innførte han begrepet vitamin, da han oppdaget og isolerte det første vitaminet B1. Hans forskning gjorde det mulig å påvise dette vitaminet i forskjellige matvarer, som for eksempel melk eller gjær. Han forutsa at vitaminmangel kunne føre til sykdommer som rakitt, skjørbuk eller pellagra. Under første verdenskrig flyttet Funk til USA, men kom tilbake til Polen igjen i 1923. I årene 1923-1927 var han direktør for det Statlige Hygieneinstitutt i Warszawa, og arbeidet blant annet med isoleringen av hormonet insulin. Han forsket på effektene av vitamin B1 på karbohydratomsetningen og var den første til å isolere nikotinsyre (vitamin B3). I 1927 reiste han til Paris, hvor han drev med undersøkelser på hormoner. I 1939, etter utbruddet av andre verdenskrig, emigrerte han til USA. Mot slutten av sitt liv forsket han på årsakene til kreft.
Funk, Kazimierz
Funk, Kazimierz
Funk, Kazimierz


Angelos Kharisteas.
Angelos Kharisteas (gresk: Άγγελος Χαριστέας; født 9. februar 1980) er en gresk fotballspiller som er klubbløs. Kharisteas har tidligere spilt for klubber som Ajax Amsterdam og Werder Bremen.
Hans største øyeblikk som fotbllspiller kom i EM i fotball 2004 da spilte finale mot. Hellas vant finalen 1-0, og det var Kharisteas som scoret seiersmålet.


Jøtul (Harry Potter).
En jøtul (originalt giant'") er i Harry Potter-universet en slags morderisk kjempe. Jøtulene ble ifølge historien drevet vekk fra Storbritannia av trollmennene for lenge siden og har siden levd i fjerne fjelltrakter. Vi får først høre om jøtulene i fjerde bok ("Harry Potter og Ildbegeret") da Gygrid forteller Madame Maxime at moren hans var en jøtul. Selv om det ikke står direkte i bøkene er det også klart at Madame Maxime er halvt jøtul.
I siste del av fjerde bok får Gygrid og Maxime et oppdrag av Albus Humlesnurr. I femte bok, ("Harry Potter og Føniksordenen"), forteller Gyrid om oppdraget, som gikk ut på at han og Maxime skulle forene de gode trollmennene og jøtulene. Voldemorts dødsetere kommer dem imidlertid i forkjøpet og de fleste jøtulene forener seg med ham.
Jøtulene som ikke forener seg med Voldemort gjemmer seg i grotter og huler i fjellet. Blant dem er Gygrids lillebror Gnurrg som Gygrid tar med seg tilbake til Galtvort og prøver å temme ham. Da Gygrid blir jaget vekk fra Galtvort prøver Harry, Ronny og Hermine å lære Gnurrg å snakke engelsk, noe som ser ut til å mislykkes.


Ljørdalen flyplass.
Ljørdalen flyplass ligger i Ljørdalen i Trysil kommune i Hedmark fylke.


Giacomo Barozzi da Vignola.
a>ordener, gravørstikk fra Vignolas "Regole delle cinque ordini d'architettura".
Giacomo Barozzi da Vignola, vanligvis kalt "Vignola" (født 1. oktober 1507 i Vignola, Italia, død 7. juli 1573 i Roma) var en av de ledende italienske arkitektene på 1500-tallet, innenfor manierismen. I tillegg til Serlio og Palladio var det særlig Vignola som spredde renessanse-stilen til andre deler av Europa.
Vignola var i hovedsak virksom i Roma og var arkitekten til den innflytelsesrike familien Farnese. Hans to fremste bygninger er sannsynligvis Villa Farnese i Caprarola og jesuittenes moderkirke "Il Gesù", som han påbegynte i 1568. Etter Vignolas død fullførtes kirken i 1584 av Giacomo della Porta. Vignolas tegning av kirkens grunnplan ble banebrytende. Istedenfor åpne sideskip anvendte han seg av en serie sidekapeller, sammenlenket med smale gjennomganger. Kirken fikk en korsform med korsarmer som ikke skyter ut utenfor sidekapellet, og én kuppel over korsmidten. Med dette planet slo en ny, rasjonell kirketype igjennom, som skulle bli prototypen for utallige kirkebygninger.
For pave Julius III oppførte Vignola Villa Giulia samt i 1554 den lille kirken Sant'Andrea in Via Flaminia, som er en av 1500-tallets mest progressive og eksperimentelle kirker. I Sant'Andrea, som har Pentheon som forbilde, introduseres den ovale kuppelen, som kom til å bli en av arkitektenes favorittdetaljer i de små barokkirker som ble bygget senere, blant annet i San Carlo alle Quattro Fontane av Francesco Borromini Palafrenieri i Vatikanet. Her har både grunnplanet og kuppelen oval form.
Det var etter Pave Julius' død at Vignola ble tatt inn i Farnese-familien som deres arkitekt. Han arbeidet etter dette også sammen Michelangelo. Michelangelo ble en stor innflytelse på Vignolas stil. Etter Michelangelos død i 1564 fortsatte Vignolas arbeide på Peterskirken.
Vignola døde i Roma i 1573. I 1973 ble hans levninger begravd på nytt, i Pantheon (Roma).
Arbeider.
Hans to bøker bidro til å formulere kanonene til den klassiske arkitekturens innhold. Den ene het "Regole delli cinque ordini d'architettura" – Regler for de fem ordenene innen arkitektur. Denne boken ble først utgitt uten angitt utgiversted, men dette var trolig i Roma i 1562. Den andre boken het "Due regole della prospettiva pratica" – To regler for praktisk perspektiv. Denne ble utgitt etter hans død.
Se også.
Vignola
Vignola
Vignola
Vignola


Wynn Macau.
Wynn Macau er et hotell og casino i Macao i Folkerepublikken Kina. Det er eid av "Wynn Resorts" og har 600 rom, 9000 kvm gamblingareal med 200 spillebord, 350 slotmaskiner («enarmede banditter»), syv restauranter, 2500 kvm salgsareal, et spa, og underholdningsfasiliteter. Det åpnet den 5. september 2006.
Planer for en fase II for Wynn Macau ble bekjentgjort i 2005. Utvidelsen vil innebære ytterligere 7600 kvm casinoareal, nok til 150 ekstra spillebord og 500 flere slotmaskiner, et sportsanlegg, to restauranter, et teater og et vannspill foran eiendommen.


Östberga.
Östberga er en bydel i Söderort i Stockholm. Den tilhører Enskede-Årsta-Vantör bydelsområde.
Store deler av bydelen består av industriområder. Her ligger også Årstafältet med bl.a idrettsbaner og en golfbane. I Östberga ligger også en av Stockholms tre gjenvinningsanlegg, "Östbergatippen".


Maarud flyplass.
Maarud flyplass ligger ved fabrikken Maarud i Sør-Odal kommune i Hedmark fylke.


Guercino.
Giovanni Francesco Barbieri (født 8. februar 1591 i Cento nær Bologna, død 22. desember 1666 i Bologna), bedre kjent som "Il Guercino" («den skjeløyde», et kallenavn han fikk nettopp fordi han led av strabisme), var en italiensk barokkmaler fra regionen Emilia-Romagna, aktiv i Roma og Bologna. Han utførte også flerfoldige utmerkede tegninger.
Biografi.
"«Et in Arcadia Ego»" (1618-1622), "Galleria Nazionale d'Arte Antica", Roma.
Guercino ble født i Cento, en landsby mellom Bologna og Ferrara. 17 år gammel ble han tilknyttet Benedetto Gennari, en maler fra Bolognaskolen. Innen 1615 flyttet han til Bologna, hvor hans verker ble rost av en eldre Ludovico Carracci. Han malte to store malerier, «Elias mates av ravner» og «Samson pågrepet av filistere», hvor maleriene ser ut til å være en skarp naturalistisk stil i Caravaggio-manér, selv om det er usannsynlig at han har sett noen av Caravaggios verker. Maleriene ble utført for kardinal Serra, pavelig legat i Ferrara.
"«Et in Arcadia ego»" ble malt i 1618, samtidig med «Flåingen av Marsyas» i Palazzo Pitti. Han påsto ofte selv at hans stil var påvirket av et maleri av Annibale Carracci i Cento. Noen av hans senere verker synes heller å ligne hans store samtidige Guido Renis manér og er malt lysere og klarere. Guercino ble aktet høyt i sin samtid.
«Aurora» (freske, 1621). Casino Aurora, Villa Ludovisi, Roma.
I «Sankt Petronellas begravning og mottagning i himmelen» (1621-1622), også utført i Roma, overgav Guercino sin kraftfulle manér fra «Aurora»-fresken for den type klassisisme som Annibale Carracci representerte. Styrken og originaliteten i Guercinos verk ble merkbart forsømt ettersom han ble dratt inn i motreformasjonens strenge bildeprogram. På denne tiden utførte han en rad altertavler.
Ved Renis død i 1642 overtok Guercino hans verksted i Bologna. I det kongelige biblioteket i Windsor finnes den største samlingen av Guercinos tegninger.
Arv.
Guercinos bror, Paolo Antonio (født 16. mai 1603) var én assistent. Guercinos tallrike elever eller malere påvirket av Guercino innbefattet: Lorenzo Bergonzini, Sebastiano Bombelli, Giuseppe Bonati, Bartolomeo Caravaglio, brødrene Giovanni Battista og Benedetto Gennari, så vel som Benedettos sønner, Ercole og Bartolommeo, og barnebarn, Cesare Gennari, Sebastiano Ghezzi, Fulgenzio Mondini, Paolo Antonio Paderna, Francesco Paglia, Cesare Pronti, Luigi Quaini, Luigi Pellegrini Scaramuccia og Cristoforo Serra. Den britiske maleren Matthew Loves (eller Lowes) ble undervist av Guercino.


Hässelby Villastad.
Hässelby Villastad er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører bydelsområdet Hässelby-Vällingby. Bydelen grenser til Hässelby Strand, Hässelby Gård, Vinsta, Kälvesta samt til Järfälla kommune, og over innsjøen (Mälaren) til Ekerö kommune. Bydelen er den vestligste i Stockholm, og den største i utstrekning.


The Venetian Macao.
Gondoltur i tredje etasje. Bildet er fra det tilsvarende anlegget i Las Vegas, men det i Macao ser helt likt ut.
The Venetian Macao er det største casinoet i Macao i Folkerepublikken Kina. Det var ved åpningen verdens nest største bygning, men ettersom det stadig bygges videre ligger det for øyeblikket (2007) ligger an til å ende opp som verdens største bygning. Det ligger på Cotai, et område som er blitt bebyggelig på grunn av landreklamasjon mellom de tidligere atskilte øyene Taipa og Coloane. Casinoanlegget ble åpnet 28. august 2007, og vil når alt er ferdig ha en hotelldel med 3 000 suiter, 108 000 kvm møte- og konferansefasiliteter, 144 000 kvm butikkareal, 50 000 kvm for casinodrift (i sum «stort nok til å kunne romme plass til 90 jumbojets»), og seteplass for 25 000 for konserter og annen underholdning. Selskapet Las Vegas Sands er eier.
Bygningens midte er på 40 etasjer og under tak er det arealer som inneholder/vil inneholde syv hoteller rundt omkring casinodelen.
Den kanadiske sirkustruppen Cirque du Soleil planlegger å etablere seg med et residerende show i hovedhotellet våren 2008.
Navnet "Venetian" reflekteres blant annet i at det er en rekke gjenskapninger av kjente bygninger i Venezia i anlegget, og flere «venezianske» kanaler med gondoler ført av syngende gondolierer som fremkomstmidler – inne i kasinoet, i dets tredje etasje. Det har sitt motstykke i et tilsvarende men kun omtrent halvparten så stort anlegg i Las Vegas i USA.
Allerede ett år før åpningen av "The Venetian" gikk Macao forbi Las Vegas som verdens største casinoby, målt i omsetning knyttet til casinodriften.
a> mens byggingen av "The Venetian" pågikk.
Den amerikanske milliardæren Sheldon Adelson eier det meste av Las Vegas Sands. Han har uttalt at hans 2,4 milliarders "Venetian Macao Resort Hotel" på Cotai vil inngå i en hotellutbygning der som vil øke hotellromskapasiteten vesentlig. Adelson sa han ville åpne nye hoteller der under merkevarenavn som Four Seasons, Sheraton og St. Regis. Hans Las Vegas Sands (som til å begynne med bare drev kasinoet "Sands Macau" på Macaohalvøya) planlegger å investere 12 milliarder dollar og bygge 20 000 hotellrom på Cotai frem til 2010.
Eksterne lenker.
Venetian


Kälvesta.
Kälvesta er en bydel i Västerort i Stockholm, helt nordvest i Hässelby-Vällingby bydelsområde. Bydelen grenser til Vinsta i sørvest, Hässelby Villastad i vest, Solhem i sørøst, Lunda i nordøst og Skälby i Järfälla kommune i nord.


IWay Software.
iWay Software, et datterselskap av Information Builders, tilbyr over 300 programvarebaserte adaptere som gir tilgang til data fra applikasjoner som SAP, PeopleSoft, JD Edwards og Baan, databaser slik som Adabas, DB2, SQL Server og Oracle, og leverer disse data til andre applikasjoner via universelle standarder slik som XML og Web services. iWay tilbyr også integrasjonsløsninger som muliggjør en tjenesteorientert arkitektur (SOA).


Torsnes flyplass.
Torsnes flyplass ligger i Fredrikstad kommune i Østfold fylke. Flyplassen ligger et par hundre meter langs veien nordover fra Torsnes kirke, et par kilometer sørøst for Fredrikstad sentrum.
Flystripen er av gress og er operativ i sommerhalvåret. Borg Flyklubb benytter stripen hele sommeren, i tillegg til et lokalt sameie som også står for driften av flystripen. Tidlig på 1970-tallet var det flyaktivitet fra den samme gresstripa, men det var et opphold i flygingen i perioden 1979–1986 hvor det igjen ble anlagt gress.


Guido Reni.
Guido Reni (født 4. november 1575 i Bologna, død 18. august 1642 i Bologna) var en italiensk maler under barokken. Han var en kolorist og tegner og regnes som den som fullendte den eklektiske klassisismen. Renis ofte melodramatiske fremstillinger av motiv i et så vidt spekter som «Kristus», «Lucretia» og «Kleopatra» var svært ettertraktede.
Liv og verk.
Reni ble født i en musikerfamilie i Calvenzano i nærheten av Bologna. Som niåring ble han satt i lære hos Denis Calvaert, der også Francesco Albani og Domenichino var lærlinger. Reni og Albani sto hverandre nære, men dette ble forvandlet til rivalitet alt ettersom de vokste opp. Innen Reni fylte tyve år, sluttet han seg til den rivaliserende "Accademia degli Incamminati" under Ludovico Carraccis ledelse. I 1602-1614 besøkte han Roma sammen med Albani. Under pave Paul Vs tid nøt han stor oppmerksomhet og anseelse.
Reni fikk i oppdrag å male det pavelige kapellet på Quirinalen, men syntes at pavens ministre betalte ham for lite, og han forlot Roma for Bologna. Paulus V arrangerte et bosted for ham. En annen gang forlot han Roma for Napoli, der han fikk i oppdrag å male Gennarus kapell. På denne tiden styrte og stelte en kunstnergjeng bestående av Corenzio, Caracciolo og Ribera, og disse motsatte seg i høy grad at kunstnere utenfra utførte oppdrag i Napoli. Reni vendte tilbake til Roma. Til slutt forlot han Roma for Bologna etter en reprimande fra kardinal Spinola under pave Urban VIII.
I Bologna etablerte Reni en omtalt og produktiv malerskole. Han ble nå hovedsakelig i Bologna, men foretok en reise til Ravenna, der han sammen med tre lærlinger utsmykket kapellet i katedralen med sitt berømte maleri «Israelittene samler mammon».
Hans kanskje mest kjente verk er «Aurora», en stor freske utført for "Casino Rospigliosi" i Roma fra 1612-1614.


Gothic & Lolita.
Gothic & Lolita er goth- og lolitamote i Japan. Gothstilen blir oppfattet på en helt annen måte i Japan enn i den vestlige verden.


Gamlebyen kirke.
Gamlebyen kirke er en privateid kirke, tilhørende Oslo hospital og kalles også for "Oslo hospitals kirke". Den er utleid til Oslo kirkelige fellesråd og fungerer som sognekirke for Gamlebyen menighet i Oslo domprosti. Frem til 1925 hadde den navnet Oslo kirke, men da byen skiftet navn fra Kristiania til Oslo fikk den dagens navn. Det nåværende kirkebygget er oppført i 1796 delvis på fundamentene av fransiskanernes klosterkirke bygd omkring 1290. Kirken ligger i Ekebergveien 1, ved foten av den nordvendte Ekebergskrenten i bydel Gamle Oslo i Oslo. Ved kirken ligger Gamlebyen gravlund. Kapellet på gravlunden er nedlagt som gravkapell og utleid til den etiopiske menighet i Oslo. Ved gravferder brukes nå i stedet Gamlebyen kirke.
Historie.
Klosterkirken som ble oppført mot slutten av 1200-tallet, var en av Oslos tidligste bygninger oppført i tegl. Teglsteinen kom fra Hertug Håkons teglverk anlagt ved Alnas elvebredder. Omrisset av klosterkirken, det vil si den delen som lå nordøst for det nåværende bygget, er markert med brostein i Ekebergveien foran kirken.
Etter reformasjonen i 1536 ble kirken omgjort til hospital. I 1567, under svenskenes angrep, ble den første kirken ødelagt.
På ruinene av kormurene i klosterkirken ble det i 1581 oppført et hospital.
Bygningen ble inndelt i flere etasjer og fungerte etter dette som hospitalsbygning med kirke i første etasje. I tillegg ble det ved siden av bygget det huset vi idag kjenner som «Gråsteinsbygningen». Denne regnes idag som Norges eldste hospitalsbygg. Utover 1700-tallet kom det også til flere bygninger, deriblant «Dollhuset» for psykiatriske pasienter.
I 1734 ble en helt ny kirke bygd på fundamentet av kirkeskipet.
Etter den siste brannen 13. januar 1794 ble kirken gjenreist i louis-seize-stil to år senere, også denne i tegl. Blant annet ble det gamle middelalderkoret revet og erstattet med tårnet som står der i dag. Den nybygde kirken åpnet 11. mai 1796.
På 1800-tallet ble kirken ombygget flere ganger. I perioden 1934–1939 ble den restaurert av arkitekt Wilhelm K. Essendrop og tilbakeført til mer opprinnelig utseende. Det flate murtaket ble erstattet med et buet hvelv, og det ble bygd nye sakristier.
Kirken ble gjenåpnet julaften 1939, biskop Eivind Berggrav forrettet og kong Haakon VII var til stede under gudstjenesten.
Menigheten.
Gamlebyen menighet ble skilt ut fra Aker i 1880 og da kalt Oslo menighet. De store utbyggingen på denne tiden førte til at Vålerengen menighet ble skilt ut rundt 1900. I forbindelse med at byen byttet navn til Oslo, fikk menigheten navnet Gamlebyen menighet i 1925. Medlemstallet i 2005 var 2 670, men har vært i sterk økning siden, og er nå (2012) ca 3500. Gamlebyen ble på 1980-tallet nedlagt som eget prestegjeld og lagt inn som eget sogn med felles betjening under Vålerengen prestegjeld. Fra 2006 fikk Gamlebyen igjen egen sokneprest, men har inntil 2011 fortsatt hatt de fleste stabsfunksjoner felles med Vålerengen menighet. Fra 2011 er menigheten administrativt integrert i Grønland menighet og har sokneprest i bare 50 % stilling. Dagens sokneprest er Morthen Sørlie som også tjenestegjør i Grønland menighet, kantor er Olav Rune Ekeland Bastrup. Kirkens orgel er fra 1920 og er bygget av firmaet Olsen & Jørgensen. Ved innvielseskonserten i 1920 spilte den berømte organisten Karl Straube fra Leipzig. Orglet har 24 stemmer, er pneumatisk og ett av de få gjenværende helromantiske orgler i Norge i denne størrelsesorden. Orglet gjennomgikk en større rehabilitering i 1996. Gamlebyen kirke er en av svært få privateide kirker i Norge som fortsatt er i drift som soknekirke.
Fra 01. 01. 2013 er Gamlebyen kirke nedlagt som sognekirke, og det er uvisst hvilken bruk kirken vil ha i fremtiden. Gamlebyen sogn er fra samme dato slått sammen med Grønland sogn. Den nye menigheten får navnet Gamlebyen-Grønland menighet med Grønland kirke som sognekirke.
Kulturminne.
Gamlebyen kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Edmund Biernacki.
Edmund Faustyn Biernacki (født 19. desember 1866 i Opoczno, død 29. desember 1911 i Lviv) var en polsk lege som først oppdaget sammenhengen mellom blodlegemers senkningshastighet og kroppens generelle helsetilstand. Denne metoden, kjent som Biernackireaksjonen eller SR (senkningsreaksjon), er en av de mest grunnleggende diagnostiske undersøkelser, og gjennomføres på laboratorier over hele verden.
Biernacki fullførte medisinstudiet ved universitetet i Warszawa i 1889, hvor han også tok sin doktorgrad. Fra 1902 bodde han i Lviv, og ble der i 1907 professor ved universitetet. Biernacki arbeidet innen felt som metabolisme, ernæring eller nevrologi (Biernackisyndromet), men han er mest kjent for sitt arbeid innen hematologien, da han i 1897 var den første til å oppdage og utnytte sammenhengen mellom senkningshastigheten til erytrocytter (erytrocyttsedimenteringshastigheten) og menneskekroppens helsetilstand som metode i medisinsk diagnostikk. Senkningshastigheten er hastigheten til blodlegemer som synker til bunns i en beholder når koagulering forhindres. Senkningshastigheten påvirkes av en rekke sykdommer (især betennelser og svulstsykdommer), og kan av den grunn bidra til å stille diagnoser.
Biernacki, Edmund


Årstaviken.
Årstaviken er en vik i den østligste delen av Mälaren i Stockholm. Viken ligger innenfor bydelene Södermalm, Liljeholmen og Årsta.
Årstaviken begynner ved Liljeholmsbron og slutter ved Hammarbyslusen. På det meste er den 625 meter bred.
Midt i Årstaviken ligger Årsta Holmar, tre sammenvokste øyer. Over viken og Årsta Holmar går Årstabroene, to jernbanebroer som ble åpnet i 1929 og 2005.


Eklektisisme.
Eklektisisme (av gresk "eklektikos" «utvelgende») er en form for stilblanding. Det er en konseptuell tilnærming som ikke holder fast ved kun et enkelt paradigme eller et sett av regler. I stedet søker man løsninger med mulighet til å implisere og innarbeide flere ulike teorier, både innenfor form, stil og idé, der målet er å oppnå komplementær innsikt i studiet av et objekt eller tolkning av et tema.
Innenfor filosofien benyttes begrepet eklektisme i de situasjoner der det er ønskelig og ofte nødvendig å benytte ulike teorier med utgangspunkt i flere filosofer, for å oppnå en tilfredsstillende problemløsning med mulighet til praktisk anvendelse.


Decora.
Decora, Decoration eller Fruits fashion er en gatemote blant japanske ungdommer.
Stilen går hovedsakelig ut på å kle seg opp i så mye tilbehør og klær som mulig.
Spesielt er det noen detaljer som gjør en decora til en decora. De har ofte fargerike klær, og veldig mye barnlig tilbehør. To (eller flere) par forskjellige knesokker er heller ikke uvanlig.
Decora er egentlig ikke så streng med hensyn til regler, men klesdrakten kan være ordentlig planlagt. Stilen er ofte feilaktig kalt «FRUiTS-fashion» eller «FRUiTS» av folk utenfor Japan.
Stilens popularitet har dalt de siste årene.


Lolita (mote).
En shirololi og en kurololi
Lolita er en motestil og subkultur som oppstod i Japan.
De fleste mener at det som definerer stilen er barnlig uskyldighet og gammeldags eleganse.
Lolita er åpenbart inspirert av stiler fra den Viktorianske perioden, og Rokokko-perioden, men du vil også finne innflytelse ifra den edwardiske perioden, og til og med noen amerikanske klesstiler ifra 40-50 tallet.
Kjennetegnene til lolita er ofte bjelle-formede skjørt som alltid skal nå minst ned til knærne (unntak er substiler som punk lolita), underskjørt, mamelukker, knestrømper, bluse, hodepynt, blonder og platåsko (selv om flate sko også er akseptert).
Mange forbinder ordet ”lolita” med Vladimir Nabokovs kjente roman, Lolita, eller som en slangterm for seksuelt provokative unge piker, men det er ingen forbindelser mellom noen av delene, og mange japanske lolitaer visste ikke om forbindelsen til Nabokov før boken ble anbefalt i magasinet Gothic & Lolita Bible. Antagelig er den eneste forbindelsen mellom Nabokovs bok og lolita-stilen en forkjærlighet for barnlig uskyldighet og skjønnhet ved denne.
Lolita started rundt midten 70-årene, men ble ikke populær før på 90-tallet, da moten ble tatt opp av visual kei-band.
Subkultur.
Selv om det ulike oppfatninger av lolita, er det mange som ser på stilen som mer en livsstil enn utelukkende bare en klesstil. De følger en spesiell type etikette, ofte basert på klassiske kvinne-idealer, men alltid med fokus på det uskyldige og barnlige ved stilen. Det legges ofte vekt på at en lolita skal være snill, uskyldig, veloppdragen og høflig, og det er på dette planet mange likhetstrekk mellom lolita-livsstilen og dagens oppfatning av barns livsstil i den viktorianske perioden. De som følger livsstilen tar del i «lolita-aktiviteter», som f.eks te-selskaper og lignende. Det viser seg ofte at personer som kler seg i lolita-stil, og som følger livsstilen, ofte oppfatter den moderne verden som tung og vanskelig, og derfor "rømmer" inn i lolita-verdenens idoliserte uskyldighet og barnlighet.
De fleste lolitaer er i 14 – 20-års alderen, selv om det også finnes mange eldre deltakere. For mer voksne lolitaer eksisterer det subkategorier som Madame og Aristocrat (for menn), som er litt mer voksne og modne versjoner av lolita-stilen, hvor man henter inspirasjon fra de samme periodene som vanlig lolita, men fra mer voksne versjoner. Til eksempel er Madame-stilen mye inspirert av kvinne-mote fra viktoria-tiden.
Subkategorier.
Gothic Lolita, ofte forkortet til goth-loli, er en blanding av goth- og lolita-stil. Her brukes det for det meste mørke farger, som svart, mørke blåfarger og lilla. Hvitt brukes ofte som kontrastfarge, i blonder eller lignende detaljer. Det brukes også mange elementer fra den vestlige goth-stilen, som krusifikser og flaggermus. I motsetning til de andre lolita-sjangrene, brukes det relativt mørk sminke i goth-loli, med rød leppestift og kraftig markerte øyne som vanlige stiltrekk. Likevel bør det merkes at denne ikke på noen måte er like utpreget som i den vestlige gothen.
I goth-loli er det spesielt én visual-kei-artist som har vært ansvarlig for populariseringen av stilen: Mana. Han ansees for å være en av de sentrale drivkreftene bak stilen, selv om han ikke regnes for å være grunnleggeren. Et av de mest populære goth-loli-merkene, Moi-même-Moitié, er grunnlagt av Mana. "EGL", eller "Elegant Gothic Lolita", som det står for, er en del av Manas klesmerke Moi-même-Moitié, men blir ofte av vestlige tilhengere feilaktig tatt for å være en egen sjanger innen lolita, eller en betegnelse for hele stilen.
Andre kjente klesmerker er; Atelier BOZ og metamorphose temps de fille (sistnevnte har også en del sweet lolita).
Denne lolita-sjangeren er veldig inspirert av rokokko, samt viktoriansk og edvarisk stil. Her er kanskje fokuset på det uskyldige, barnlige og yndige ved lolita-stilen sterkest, og påvirker klesstilen deretter. Klærne er preget av lyse farger og pastellfarger, detaljer som rynkekapper og sløyfer, og barnlige motiver, som søtsaker, prinsesser, dyr og klassiske eventyr. Populære tilbehør er sløyfer og hårornamenter, disse spesielt inspirert av viktoriansk barnemote.
Momoko i filmen Shimotsuma Monotagari (dubbet til Kamikaze Girls) kler seg i amaloli.
Kjente klesmerker er f.eks. Metamorphose temps de fille (har også en del gothic lolita), Angelic Pretty og Baby, the Stars Shine Bright
Kurololi betyr ganske enkelt "sort lolita", mens shirololi betyr "hvit lolita". Disse referer bare til fargeskjemaer innen lolita, hvor den ene eller den andre fargen brukes utelukkende, og kan være uavhengig av stil.
Classic lolita anses for å være den litt mer moden versjonen av lolita, med influenser fra barokken, rokokkoen og klassisismen. Denne modenheten kommer til uttrykk gjennom et mer dempet fargevalg, ofte med fokus på mørkere toner, noe lengre skjørtekanter og en bortgang fra andre lolita-sjangres barnlige mønstre og motiver. Classic lolita kan sees som en mellomting mellom goth-loli og sweet lolita; den er ikke like mørk som goth-loli, men er ikke like yndig som sweet lolita. Tilbehør og sko er også mer praktiske og funksjonelle enn i andre lolita-sjangre. Det er på dette tidspunktet viktig å skille mellom classic lolita og Aristocrat/Madame-stilen. Classic lolita holder seg til den grunnleggende lolita-formen, med knelange klokke-skjørt, mens Madame-stilen fungerer som en voksen av lolitaen, med empire-midjer, lange skjørt og har gått bort fra det "søte" og barnlige ved lolita-stilen. Stilen viser også større influenser fra viktoriansk kvinnemote. Aristocrat-stilen er det mannlige alternativet til Madame-stilen, en voksen utgave av Ōji-stilen,med dresser, cravater og flosshatter. Det er mange som mener at Aristocrat/Madame ikke er en del av Lolita, fordi den ikke holder på de grunnleggende formene i lolita-stilen, men den trekkes likevel som regel inn når det er prat om lolita, siden de to forskjellige stilene deler en forkjærlighet for gammeldags eleganse.
Kjente klesmerker er f.eks. Victorian Maiden, Innocent World og Mary Magdalene
Dette er lolita med innflytelse fra punk-mote og punk-kultur. Dette involverer elementer som asymmetriske kutt, tartan-mønstre, nagler og andre punk-elementer, kombinert med lolitas grunnleggende stiltrekk. Mange punk lolita-designere henter inspirason fra klassisk punk-kultur, som det kjente Camden Town market i London, og fra ikoner som Vivenne Westwood.
Noen kjente klesmerker er A+Lidel, Putumayo, h. NAOTO og Na+H.
Wa-lolita kombinerer lolita med japansk klestradisjon, f.eks ved å kombinere elementer fra kimonoen med lolita-elementer. Ofte ligger de japanske influensene i valg av stoff, hvor tykke, detaljert broderte silkestoffer er populære, tradisjonelt inspirert fottøy, snitt og bruk av Obi. Qi-loli er på samme vis som wa-loli, en kombinasjon av lolita og kinesisk klestradisjon (f.eks bruk av qipao).
Ōji, eller Ōji-sama, betyr "prins" og regnes for å være det mannlige alternativet til lolita, selv om den brukes av begge kjønn. Stilen henter inspirasjon fra viktoriatidens guttepåkledning og inkluderer bruk av maskuline bluser og skjorter, knickers og lignende kortbukser, knestrømper og hodeplagg som flosshatter og avisguttluer. Typiske farger er svart, hvitt, blå og burgunder, selv om det finnes mer feminine varianter med bredere fargevalg. Gode eksempler på denne stilen kan vi finne i Baby, The Stars Shine Brights linje Alice and the Pirates.
I Japan er denne stilen som regel referert til som Ōji, men det er også vanlig å høre den omtalt som "kodona lolita" i vestlige land.
Casual lolita er strengt tatt ikke en egen stil, men heller noe en lolita vil bruke på de dagene hvor hun føler seg litt lat, eller til mer praktisk arbeid – en "avslappet lolita". Vanlige plagg er hettegensere med søte mønstre eller logoer til lolita-klesmerker, skjørt uten underskjørt og støveletter.
Lolita er, som sagt, et veldig løst begrep, og utover de grunnleggende rammene er det stor frihet til å kombinere stilen med andre stiler. Derfor finnes det mange andre subkategorier utenfor de nevnt her, f.eks Sailor Lolita, inspirert av gammeldagse seileruniformer, Hime-loli, prinsesse-lolita med røtter i europeisk aristokratisk stil, og Guro-loli, som bruker elementer som falskt blod, sminke, øyelapper og bandasjer for å skape illusjon av skade. For flere underkategorier, se.
Lolita-kultur.
I Japan regnes Lolita fortsatt for å være en subkultur, men likevel masseproduseres stilen, og den er svært synlig i storbygater, på tv, i manga og i pc-spill. Utenfor Japan er stilen fremdeles relativt ukjent, men har likevel begynt å spre seg til andre land, og har blitt plukket opp i takt med den økende interessen for japansk kunst og kultur. Den kan ofte sees, sammen med cosplay og andre japanske kulturfenomener, på konserter og anime-konvensjoner i Europa og Nord-Amerika. Likevel må ikke stilen forveksles med cosplay – cosplay-lolita er til lolita det skolepike-kostymer er til virkelige skoleuniformer. Spredningen til den vestlige verden har nesten utelukkende foregått gjennom mediene, og da spesielt internett. Kommersiell produksjon av stilen eksisterer ennå ikke utenfor Japan, men flere av de store klesmerkene har utvidet nettsalget sitt, og dedikerte fans fyller i de resterende hullene. Lolita-magasiner og mønstre er vidt tilgjengelig på nettet og gjennom forlag som også publiserer anime og manga. Mange vestlige lolitaer velger å sy sine egne klær, og noen velger også å selge dem videre for å veie opp for mangelen på genuine japanske varer. Ulikt flere vestlige klesstiler, setter Lolita høye krav til dem som ikler seg den. Klær med høy kvalitet favoriseres over billigere stoffer og cosplay-aktige antrekk og designer. Mange vestlige tilhengere opplever derfor å måtte bruke mye penger på klærne, om de skulle velge å kjøpe dem fra japanske kjeder, pga kvalitetsfokuset.


Norgesmesterskapet i fotball for menn 2002.
Norgesmesterskapet i fotball for menn 2002 var en norsk fotballturnering som ble arrangert i 2002. Det var det 97. norgesmesterskapet i fotball. Vålerenga ble norgesmestre etter å ha slått Odd Grenland i finalen, som ble spilt søndag 3. november på Ullevaal Stadion i Oslo.
Odd Grenland kom til finalen ved å slå Åssiden, Lyngdal, Bærum, Start, Strømsgodset og Stabæk.
Vålerenga kom til finalen etter å ha slått ut Vang, Eidsvold Turn, Lørenskog, Moss, Viking og Aalesund.
Finale.
2002
Fotball


Hi.
Et hi (fra norrønt híð, híði) er et tilholdssted for ville pattedyr.
Hiet befinner seg ofte i en naturlig hule eller i et hull som dyret har gravd selv eller overtatt etter et annet dyr.
Hiet fungerer som base, særlig i forbindelse med fødsel og oppfostring av unger.
Noen dyr benytter også hiet som oppholdssted under vinterdvale.
Eksempler på dyr som går i hi er bjørn, gaupe, grevling, rødrev og ulv.
Enkelte fabeldyr er også kjent for å holde hi; drager har tradisjonelt et dragehi fullt av skatter.


Norgesmesterskapet i fotball for menn 2001.
Norgesmesterskapet i fotball for menn 2001 var en norsk fotballturnering som ble arrangert i 2001. Det var det 96. norgesmesterskapet i fotball.
Finalen sto mellom Bryne og Viking og endte 3–0 i Vikings favør. Første målet var et selvmål etter en corner, Morten Berre skåret det andre målet og siste målet skåret Hannu Tihinen. Det kan nevnes at til tross for seier møtte spillerne på trening klokken 14 dagen etter.
Kilder og klipp.
2001
Fotball


Trumf.
I kortspill er trumf en farge, som kan slå de andre farger. Trumf ble først innført i tarot, hvor tarokene var en spesiell trumffarge, senere ble prinsippet overført til spill med de øvrige europeiske kortstokkene.


Norgesmesterskapet i fotball for menn 2000.
Norgesmesterskapet i fotball for menn 2000 var en norsk fotballturnering som ble arrangert i 2000. Dette var det 95. norgesmesterskapet i fotball.
Odd Grenland ble norgesmester etter å ha slått Viking 2-1 i finalen.
På grunn av EM-sluttspillet gikk de 14 tippeligalagene rett til 3. runde.
Kvartfinaler.
Glimt – Lillestrøm 2-0
Odd Grenland – Moss 2-2 eeo, 9-8 på straffer
Start – Molde 3-4 (Start ble tilkjent seieren etter å ha levert protest på Moldes bruk av Martin Andresen)
Viking – Vålerenga 3-2
Semifinaler.
23. septemberOdd Grenland – Glimt 4-0
24. septemberViking – Start 4-0
Finale.
2000
Fotball


Genève (kanton).
Genève er den vestligste kantonen i Sveits.
På tre sider er den omgitt av Frankrike (Rhône-Alpes).
I nord grenser den til Genèvesjøen og kantonen Vaud, der det også befinner seg to genèvske eksklaver.


Fylkesvei 475 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 475 i Sør-Trøndelag (Hølondavegen) går mellom Hovin i Melhus og Svorkmo i Orkdal kommune. Veien er 34,7 km lang.
Den tar av fra europavei 6 ved Foss og går vestover til Svorkmo.
Eksterne lenker.
475


Schaffhausen (kanton).
Schaffhausen er den nordligste kantonen i Sveits.
På tre sider er den omgitt av Tyskland (Baden-Württemberg).
I sør skilles den gjennom Rhinen fra kantonene Zürich og Thurgau.
Schaffhausen består av tre ikke-sammenhengende områder og inneholder dessuten en tysk enklave (Büsingen am Hochrhein).
Bare i byen Stein am Rhein helt på enden av Bodensee strekker kantonen seg et lite stykke over til sørsiden av Rhinen.
Schaffhausen er den eneste kantonen i Sveits som praktiserer stemmeplikt.


Schaffhausen.
Schaffhausen er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.


Zürich (kanton).
Zürich er den sveitsiske kantonen med flest innbyggere.
Den grenser til Tyskland (Baden-Württemberg) samt kantonene Schaffhausen, Thurgau, St. Gallen, Schwyz, Zug og Aargau.
Zürich var et av de «åtte gamle steder», dvs. en av de åtte kantonene som sluttet seg til det opprinnelige sveitsiske edsforbundet innen 1353.


Bern (kanton).
Bern er den nest største kantonen i Sveits, målt i både areal og antall innbyggere.
Den grenser til Jura, Solothurn, Aargau, Luzern, Obwalden, Nidwalden, Uri, Valais, Vaud, Fribourg og Neuchâtel.
Bern har dessuten to eksklaver i Fribourg og inneholder på sin side en fribourgsk og en solothurnsk enklave.
Bern var et av de «åtte gamle steder», dvs. en av de åtte kantonene som sluttet seg til det opprinnelige sveitsiske edsforbundet innen 1353.
Byer, kommuner og kretser.
Det foregår for tiden en administrativ omorganisering, der de tidligere 26 distriktene ("Amtsbezirke") erstattes med ti kretser ("Verwaltungskreise"). Disse er


Glarus (kanton).
Glarus er en kanton i Sveits.
Den grenser til St. Gallen, Graubünden, Uri og Schwyz.
Glarus var et av de «åtte gamle steder», dvs. en av de åtte kantonene som sluttet seg til det opprinnelige sveitsiske edsforbundet innen 1353.
Kommuner.
Glarus består per i dag av 25 kommuner. Fra og med 2011 skal disse bli slått sammen til tre kommuner ("Glarus Mitte", "Glarus Nord" og "Glarus Süd").


Glarus.
Glarus er hovedlandsbyen i den sveitsiske kantonen ved samme navn.


Zug (kanton).
Zug er en kanton i Sveits.
Den grenser til Zürich, Schwyz, Luzern og Aargau.
Zug var et av de «åtte gamle steder», dvs. en av de åtte kantonene som sluttet seg til det opprinnelige sveitsiske edsforbundet innen 1353.


Peterborough.
Peterborough er en by og et administrativt distrikt, med status både som "city" og enhetlig myndighet, i Cambridgeshire i England.
Byen ligger ved elven Nene, i et lavtliggende og flatt område, vest for The Fens. Distriktet omfatter noen landsbyer, som Wittering og Thorney.
Byen Peterborogh har et eget fotballag som heter Peterborough United FC. De spiller i Football League Championship, som er det nest øverste nivået i engelsk fotballiga.


Zug (by).
Zug er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.


Aargau.
Aargau er en kanton i Sveits.
Den grenser til Tyskland (Baden-Württemberg) i nord og kantonene Zürich og Zug i øst, Luzern i sør, Bern, Solothurn og Basel-Landschaft i vest.
Etter å ha vært habsburgernes stamområde og eiendom, var Aargau fra 1415 en vasallstat ("Untertanenland") av Bern.
I 1798 ble Aargau så selvstendig.
Dagens omfang fikk den ved sammenslåingen av de daværende kantonene Aargau, Baden og Fricktal i 1803.


Karen Espelund.
Karen Espelund (født 1. februar 1961 i Trondheim) er en tidligere norsk fotballspiller og tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund (NFF). Hun er fra 2010 fylkesdirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Biografi.
Espelund begynte sin fotballkarriere som spiller på Trondheims-Ørns A-lag fra 1976 til 1985 – flere år også som kaptein. Klubben ble uoffisiell norgesmester i 1977 og uoffisiell seriemester i 1983. Espelund har også spilt to A-landskamper for Norge i 1981–82. Espelund har spilt i alt 309 kamper og scoret 56 mål på Ørns A-lag
Fra 1988 til 1999 var hun styremedlem i NFF og fra 1996 visepresident. Mellom 1999 og 2009 hadde hun stillingen som generalsekretær i NFF. Hun trakk seg 2. juli 2009 etter mistillit som følge av en varslingssak. 18. juni 2009 mistet hun retten til å si opp medarbeidere av styret, fordi styret var redd hun ville si opp varslerne Ronny Aasland og Roger Solheim. Håndteringen av Espelunds avgang var en av årsakene til at fotballpresident Sondre Kåfjord ikke ble innstilt til presidentjobben for en ny periode.
Av yrke/utdanning er hun samfunnsviter, med mellomfag i historie og sosiologi og diplomstudium i samfunnsplanlegging. Fra 2010 er hun ansatt som fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Hun er fra 2010 styreleder i Ungdommens kulturmønstring.
Hun er datter av NTNU-professor Arne Espelund.
Verv.
Espelund har vært medlem av diverse komitéer i NFF, UEFA og FIFA. For perioden 2007–2009 var hun leder av UEFAs kvinnekomité, et verv hun hadde hatt fra 2001.


Fribourg (kanton).
Fribourg er en kanton i Sveits. Den grenser til Bern og Vaud. Vis-à-vis Lac de Neuchâtel er den også nabo av kantonen Neuchâtel. Fribourg har tre eksklaver i Vaud og én i Bern, mens Berns har to enklaver i Fribourg.


Vinsta.
Vinsta er en bydel i Västerort i Stockholm, i Hässelby-Vällingby bydelsområde. Bydelen ble opprettet i 1953 og fikk sitt navn etter byen Vinsta.
I tilknytning til et industriområde ligger tunnelbanestasjonen Johannelund.


Fribourg.
Fribourg (tysk "Freiburg im Üechtland") er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.


Jaap Stam.
Jakob Stam (født 17. juli 1972 i Kampen) er en tidligere nederlandsk fotballspiller. Han spilte for flere europeiske toppklubber, som Manchester United, Lazio og Milan, samt på s landslag. Han ble både i 1999 og 2000 kåret til den beste forsvarsspilleren i Champions League. Stam jobber nå som talentspeider for Manchester United.
Stam startet i den lokale klubben DOS Kampen. I 1992 begynte den profesjonelle spillerkarrieren for Stam. Da ble han solgt til FC Zwolle, hvor han ble til 1993. I 1995 kom han til Willem II. Etter en 1–0-seier over Ajax, så kjøpte PSV Eindhoven ham, og her ble han fra 1996 til 1998. I PSV scoret han 11 mål.
To år senere, i 1998, så ble han solgt til Manchester United. Stam spilte tre sesonger i United, og han vant både Premier League, FA-cupen og Champions League.
I 2001 gikk han til S.S. Lazio etter å ha kommet på kant med Sir Alex Ferguson. Her ble han til 2004, før han ble solgt igjen. Nå gikk turen litt lenger nord i Italia, nemlig til AC Milan. Han ble solgt tilbake til Nederland i 2006. Ajax Amsterdam var klubben som kjøpte Stam. Han var kaptein i Ajax da han la opp 29. oktober 2007.
Jaap Stam debuterte på landslaget 24. april 1996 mot. Han spilte til slutt 67 kamper for sitt land, og scoret 3 mål. Han spilte i tre store mesterskap; VM i fotball 1998, EM i fotball 2000 og EM i fotball 2004.


Stevenage.
Stevenage er en by og et administrativt distrikt i Hertfordshire i England. Byen ligger øst for kryss 7 og 8 på hovedveien A1 (M), mellom Letchworth i nord og Welvyn Garden City i sør.
Byen hadde beskjedne 1430 innbyggere i 1801 og 4049 i 1901. I 1950- og 1960-årene fikk den en enorm vekst etter å ha blitt definert som en "new town", og i 2001 hadde befolkningstallet nådd 79 724.


Neuchâtel (kanton).
Neuchâtel er en kanton i Sveits.
Den grenser til Frankrike (Franche-Comté) i nordvest samt til kantonene Jura, Bern og Vaud.
Vis-à-vis Lac de Neuchâtel er den også nabo av Fribourg.
Byer, kommuner og distrikter.
Geografisk sammenfattes ofte distriktene Neuchâtel og Boudry som "Le Littoral" («Sjøbredden»), og La-Chaux-de-Fonds og Le Locle som "Montagnes Neuchâteloises" («Neuchâtel-fjellene»).


Neuchâtel.
Neuchâtel er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.


Thurgau.
Thurgau er en kanton i Sveits.
Den grenser til Bodensee og Tyskland (Baden-Württemberg) i nord samt til kantonene Schaffhausen, Zürich og St. Gallen.
Thurgau var siden 1460 en vasallstat ("Gemeine Herrschaft") av de sveitsiske kantonene Glarus, Luzern, Schwyz, Unterwalden, Uri, Zug og Zürich.
Men først i 1798 ble den en egen kanton.


Vaud.
Vaud er en kanton i Sveits.
Den grenser til Frankrike (Franche-Comté og Rhône-Alpes) i vest, Genève, Genèvesjøen og Valais i sør, Bern og Fribourg i øst samt Neuchâtel og Lac de Neuchâtel i nord.
Lengst i nordøst ligger en eksklave som er omgitt av Fribourg, Bern og Lac de Neuchâtel.
Motsatt ligger tre fribourgske og to genèveske enklaver på vaudsk område.
Vaud har vært en vasallstat ("Untertanenland") av Bern siden 1536.
Men først i 1798 ble den en egen kanton.
Byer, kommuner og distrikter.
Vaud består av 378 kommuner. Det foregår for tiden en administrativ omorganisering, der antallet distrikter ("districts") reduseres fra tidligere 19 til ti. Disse er


Urkanton.
De tre urkantonene Unterwalden, Schwyz og Uri dannet et edsforbund i 1291. Dermed ga de opphav til statsforbundet som skulle utvikle seg til dagens Sveits. På det daværende tidspunkt var det imidlertid lite mer enn et løfte om gjensidig hjelp (spesielt mot stormakten Habsburg). Sammen med Luzern, som var den fjerde kantonen som ble medlem i edsforbundet, omtales urkantonene også som «skogskantoner'"» ("Waldstätten"; jf. Vierwaldstätter See).
Urkantonene hadde bevart organiseringen av gamle selvstyrte germanske bondesamfunn. Deres politiske og økonomiske betydning økte på 1200-tallet gjennom åpningen av St. Gotthard-passet (og spesielt Schöllenenjuvet). Også Uris allianse med landskapet Urseren, som lå mellom Uri og Gotthardpasset, var et viktig skritt til å kontrollere handelen over denne sentrale Alpeovergangen.
Dannelsen av edsforbundet var en reaksjon på at Habsburg begynte å true samfunnenes uavhengighet. Urkantonene ble bekreftet som riksumiddelbare i 1309 og 1316, og slo i 1315 (slaget i Morgarten) et habsburgsk hær som Leopold I av Østerrike hadde sendt for å avstraffe befolkningen for deres ulydighet. Mellom 1332 og 1353 ble edsforbundet utvidet med kantonene Luzern, Zürich, Glarus, Zug og Bern. Disse omtales ofte som «De åtte gamle steder».


Vasallstat.
En vasallstat eller satellittstat er et område som forvaltes eller som i det minste er politisk dominert av en annen stat. Vasallstater kan være fullstendig kontrollert av den andre staten, uten politisk medbestemmelsesrett for områdets innbyggere. De kan imidlertid også være formelt uavhengige.
Eksempler på det siste var stater som var okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland (Norge, Nederland, Slovakia m.fl.) eller "bantustanene" i Sør-Afrika. Eksempler på det første var mange kolonier som europeiske land opprettet i andre verdensdeler, men også vasallstatene ("Untertanenlande" og "Gemeine Herrschaften") som mange sveitsiske kantoner hadde i sine næromgivelser fra 1400- til 1700-tallet, var helt uten politisk medbestemmelse.


Waveney.
Waveney er et administrativt distrikt i Suffolk i England. Det har navn etter elven Waveney, som markerer den nordvestlige grensen. Administrasjonssenteret er Lowestoft.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Beccles, Lowestoft, Southwold, Bungay, Halesworth, Wainford landdistrikt og deler av Lothingland landdistrikt.


Welwyn Hatfield.
Welvyn Hatfield er et administrativt distrikt i Hertfordshire i England. Det har navn etter de to byene som ligger i distriktet, administrasjonssenteret Welvyn Garden City og Hatfield.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Welvyn Garden City, Hatfield og Welvyn landdistrikt.
Byene ligger innenfor Londons grønne belte, noe som har bidratt til at de har beholdt mye av sin karakter til tross for at de først og fremst fungerer som sovebyer for London-pendlere.


Cortona.
Cortona er en by og kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana.


Carsten V. Jensen.
Carsten Vagn Jensen (født 28. februar 1963) er en tidligere dansk profesjonell fotballspiller, og nåværende sportssjef i FC København.
Han startet sin karriere i Næstved IF i 1983. Deretter spilte han for Herfølge BK og B 1903. Han gikk til Brøndby IF, der han vant serien i 1990 og 1991. Da han ble vraket fra laget før semifinalen i UEFA-cupen i 1991 flyttet en skuffet Jensen tilbake til Næstved IF. I 1993 gikk han til Brøndbys erkerival FC København. I cupfinalen i 1995 ble han kåret til banens beste spiller, og klubben vant 5–0 over Akademisk Boldklub. Han avsluttet sin karriere i 1998, etter 138 kamper og 5 mål for FC København.


Domenico Veneziano.
Domenico Veneziano (født omkring 1400, død 15. mai 1461) var en italiensk maler fra tidlig renessanse, mest sannsynlig født i Venezia, hvorfra han hadde tilnavnet "Veneziano".
Liv og verk.
Venezianos arbeider er vesentlig kjent for sin bruk av farge og perspektiv. Hans mesterverk anses å være «Sankt Lucia»-alteret (1445, tempera på panel), som viser en så uvanlig palett for denne perioden at Vasari skrev at alteret hadde blitt malt med oljefarve. Alteret lå opprinnelig i "Santa Lucia dei Magnoli" i Firenze, men har blitt flyttet til Uffizi. Selv om det er flere arbeider av Veneziano, er han også kjent for et rundt panel av «Kongenes Tilbedelse» (1439–1441), som sannsynligvis var ment for det velstående palasset til Medici-familien. Panelet er nå i Berlin.
Vasari har skrevet at Veneziano ble myrdet av Andrea del Castagno, men dette er høyst usannsynlig, da Castagno døde omkring 1457, fire år før Veneziano.


Vlada Kanic.
Vlada Kanic er en musiker, oppvokst i Zemun i Serbia. Kanic var allerede en etablert musiker da han i 1968 flyttet til Norge, og han livnærer seg i dag som bygningsingeniør i Stavanger.
I 2001 ga Kanic ut CD-en "En passant med aksent", der han spiller musikk med klare assosiasjoner til Balkan og til sigøynermusikk. Mange av tekstene her handler om borgerkrigen i hans opprinnelige hjemland Jugoslavia og stemning og følelser krigen fører med seg. Dette temaet går også igjen i hans serbokroatiske sanger, som, på tross av Kanic's popularitet, har ført til boikotter fra enkelte radiostasjoner. Han er også frontfigur i bandet "Viirus"


Liste over personer fra renessansen.
Dette er en liste over bemerkelsesverdige personer fra renessansen.
Utgivere.
Leon Battista Alberti, typisk renessansemenneske.
Oppdagere og navigatører.
*


Kjøbenhavns Boldklub.
Kjøbenhavns Boldklub (KB) er en tidligere københavnsk fotballklubb. Klubben ble stiftet i 1876 som den første fotballklubben i Europa utenom Storbritannia.
KB er med sine 15 danske cupseire den klubben som har flest cupmesterskap siden turneringen ble arrangert første gang i 1913.
KB inngikk i 1992 et samarbeide med B 1903 om et felles elitelag, som fikk navnet FC København, og har derfor ikke vært direkte representert i den øverste serien etter dette. Til gjengjeld har FC København vunnet flere mesterskap.
Eksterne lenker.
Boldklub, Kjøbenhavns


Appenzell (kanton).
Appenzell var en sveitsisk kanton som bestod fra 1513 til 1597.
Allerede i 1411, mens Appenzell fremdeles var underlagt fyrsteabbediet St. Gallen, hadde landskapet blitt et assosiert medlem ("zugewandter Ort") av Det sveitsiske edsforbund. 1429 ble Appenzell uavhengig av St. Gallen, 1507 riksumiddelbar og 1513 det 13. medlemmet av edsforbundet.
I løpet av motreformasjonen ble Appenzell i 1597 delt i to kantoner: det protestantiske Appenzell Ausserrhoden og det katolske Appenzell Innerrhoden. Frem til 1999 ble Appenzell Ausser- og Innerrhoden omtalt som «halvkantoner», men dette begrepet er nå strøket fra Sveits' grunnlov. "Appenzell" (eller "Appenzellerland") brukes fremdeles som samlebetegnelse på begge kantonene.


Evangelisering.
Evangelisering er å forkynne "evangeliet", frelsesbudskapet i de fire evangeliene i Bibelen. Ett vers fra Johannesevangeliet (Joh. 3, 16), sammenfatter hele evangeliets budskap og blir kalt den lille bibel.
Jesus gav de kristne misjonsbefalingen, en befaling om å (evangelisere) forkynne evangeliet til verdens ende. Evangeliet er også kalt "det glade budskap", fordi det handler om hvordan et menneske kan bli frelst fra synd og bli "født på ny", få et nytt liv (bli en kristen).
Evangeliene.
Evangeliene handler om livet til Jesus Kristus. Hvert av de fire evangeliene belyser Jesu liv fra hver sin synsvinkel, og er skrevet av hver sin forfatter.


Giorgione.
Giorgio Barbarelli da Castelfranco (født omkring 1477, død 1510), best kjent som Giorgione, men også i venetiansk dialekt som Zorzi da Castelfranco eller Zorzon, var en italiensk maler fra den venetianske høyrenessansen.
Liv og verk.
Giorgione studerte under Giovanni Bellini. Selv om Giorgione har hatt stor innflytelse på senere malere, deriblant Tizian, er det lite som er kjent om hans liv. Hans mest kjente verk er maleriet "«La Tempesta»", «Stormen» (omkring 1506).
«Stormen» har vært et meget stort diskusjonstema blant kunsthistorikere. Hvem er den nakne kvinnen på bildet? Hvorfor ammer hun barnet sitt utendørs i tordenvær, og hvorfor står det en soldat der? Ingen har klart å finne noen bibelsk eller mytologisk bakgrunn for bildets innhold. Kanskje er det ikke noen historisk mening bak det i det hele tatt. Et røntgenbilde er blitt tatt av maleriet, og dette gjorde alt mer forvirrende, for der soldaten står har det engang vært malt en naken kvinne som bader.
Naturen i bildet er meget uvennlig. Kvinnen er som fanget i et viltvoksende ugress. Trærne er uklippet, buskene skranter, søylene er i ruiner, broen er livsfarlig å gå over, og landsbyen består av rønner. En lav stormsky som kaster skygge, fyller himmelen og skyter ut et lyn. Kanskje er landskapet hovedmotivet i dette bildet, og ikke figurene i forgrunnen som først trodd.


Ingeborg Moræus Hanssen.
Ingeborg Moræus Hanssen (født 23. september 1938) er en norsk samfunnsdebattant, skribent og tidligere kinosjef i Oslo.
Hanssen fungerte inntil 2006 som administrerende direktør for Oslo Kinematografer. Hun er også kjent som en ivrig samfunnsdebattant og har vært aktiv i Oslo-politikken for partiet Høyre. Hun brenner mest for bykultur og omtaler seg selv blant annet som frankofil. Hun ble i 1988 utnevnt til ridder av den franske "Ordenen for kunst og litteratur" og i 1999 forfremmet til kommandør.
I 2001 gav Moræus Hanssen ut selvbiografien "Brent av dragen – samtaler med Ingeborg Moræus Hanssen om livets virkelige drama", der hun forteller om sitt liv som kontroversiell kinosjef, om ulykken som brått og brutalt rammet hennes mann, tidligere Aftenposten-redaktør og Høyre-politiker Kjell Hanssen, og hva som skjer med kjærligheten når hele fremtiden raser sammen. Boka skapte en del debatt da hun angrep den navngitte personen som hadde forårsaket mannens trafikkulykke. Ulykken førte til at mannen må sitte i rullestol.
I 2004 ble Moræus Hanssen utnevnt til å sitte i Pressens faglige utvalg. Høsten 2006 ble Hanssen styreleder i Seniornett, et nettsted og aksjon ble etablert i 1997 for å få eldre til å delta aktivt i IKT-samfunnet.
I 2007 utgav Ingeborg Moræus Hanssen boka "Gretten, gammel kjerring " der hun med ironi og humor forteller om å være gammel kvinne i samtidens Norge.
Ingeborg Moræus Hanssen er mor til aksjemegler Harald Moræus Hanssen (født 1963).


Danmarksmesterskapet i fotball.
Danmarksmesterskapet i fotball er navnet på hele det danske seriespillet i fotball.
Mesterskapet er spilt siden sesongen 1912/13. I København hadde man fra 1889/90 avviklet "Københavnsmesterskabet", men etterhvert som fotballspillet ble mer utbredt ble dette erstattet av en nasjonal liga. Serien arrangeres av det danske fotballforbundet, DBU.


Halton (distrikt).
Halton er et administrativt distrikt med status som enhetlig myndighet i Cheshire i England. Administrasjonssenteret er Widnes. Distriktet deles i to av elven Mersey; den nordlige delen tilhørte tradisjonelt Lancashire.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Widnes, Runcorn, deler av Runcorn landdistrikt samt sognet Hale fra Whiston landdistrikt. Det fikk status som enhetlig myndighet 1. april 1998.
Navnet kommer fra landsbyen Halton, som fra det 12. århundre var sete for et baroni.


Velsk.
Velsk er en gammeldags betegnelse for visse språk eller brukere av disse språkene.
Det har i hovedsak blitt brukt om romanske språk (spesielt italiensk og fransk) og keltiske språk (gallisk, walisisk, kymrisk).
Det forekommer også i sammensetninger som rotvelsk og kaudervelsk.


Tjørhom kraftverk.
Tjørhom kraftverk er et vannkraftverk ved Tjørhom i Sirdal kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter fallet fra Gravatn til Tjørhomvatn. Vannet benyttes senere i Tonstad kraftverk. Gravatn er oppdemmet og reguleres mellom 660 og 625 moh.
Det samles også inn vann fra et bekkeinntak.
Hunnevatn pumpestasjon ble bygget i 1983 og den pumper vann fra fra øvre del av Dirdals-vassdraget til Gravatn. Installert effekt er 2 MW.
Duge kraftstasjon ble bygget i 1979 og har reversible turbiner slik at vann også kan pumpes tilbake i magasinet. Svartevatn reguleres mellom 899 og 780 moh og er oppdemmet med en 120 meter høy demning. Installert effekt i Duge er 100 MW og i 2004 var netto årsproduksjon 19 GWh. Midlere netto årsproduksjon for Duge er 191 GWh. Kraftverket utveksler vann mellom Gravatn og Svartevatn.
Til Gravatn overføres det også vann fra flere bekkeinntak sørøst for Hunnevatn.
Samlet effekt er 120 MW og midlere årsproduksjon er på 539 GWh.
Kraftverket eies av Sira-Kvina Kraftselskap og inngår i den omfattende Sira-Kvina utbygginge. Kraftverket startet produksjonen i 1973
Like ved kraftverket på Tjørhom er det også en lysløype med skytebane.


Hyndburn.
Hyndburn er et administrativt distrikt i Lancashire i England. Administrasjonssenteret er Accrington, og distriktet har sitt navn etter elven Hyndburn.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Accrington, Church, Clayton-le-Moors, Great Harwood, Oswaldtwistle, Rishton samt deler av Burnley landdistrikt.


Knowsley.
Knowsley er et administrativt distrikt med status som "metropolitan borough" i Merseyside i England. Administrasjonssenteret er Huyton. Det har navn etter landsbyen Knowsley.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Huyton-with-Roby, Kirkby, Prescot, det meste av Whiston landdistrikt og en liten del av West Lancashire landdistrikt. Hele området tilhørte før lokalstyrereformen Lancashire.


Fylkesvei 695 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 695 i Sør-Trøndelag går mellom Kvål og Stenset i Melhus. Veien er 16,7 km lang.
Den tar av fra europavei 6 ved Kvål og går vestover til Heimstad.
Eksterne lenker.
695


Vorstehhund korthåret.
Vorstehhund korthåret (FCI #119) eller korthåret vorsteh er en av fire tyske vorstehhunder. Disse skiller seg imidlertid såvidt mye fra hverandre at de ikke regnes som varieteter, men egne hunderaser.
Opprinnelse og alder.
Vorstehhund korthåret ble avlet fram fra jakthunder som f.eks. pointer og ungarsk vizla på 1800-tallet.
Bruksområde.
Korthåret vorsteher er en fuglehund som primært avles som jakthund på fugl, men den har også kvaliteter for annen type jakt og som brukshund og familiehund.
Den er en god familiehund og regnes som flink med barn og enkel å jobbe med. Den er også en sterk og arbeidsom brukshund, som blant annet er velegnet som trekkhund og kløvhund. Det er også eksempler på at vorstehere har blitt godkjente redningshunder, blant annet for Norske Redningshunder.
Utseende, anatomi og fysikk.
En vorsteh er en edel og harmonisk hund med verdig holdning. Den er stødig, rolig og avbalansert. Svakt markert nakkeknøl og moderat stopp. Øynene er middels store og mørk brun farge er ønskelig. Ørene er høyt og bredt ansatte, og de er flate og hengende tett inntil hodet. Forlemmene er rette, parallelle og muskuløse. Baklemmene er også rette og parallelle. Skal være kraftige og muskuløse. og knærne er godt vinklet. Potene skal være runde til ovale, men godt sluttet og med kraftige klør. Hunden skal ha en sterk og muskuløs rygg med et kort, bredt og muskuløst lendeparti. Underlinjen er lett opptrukket med en elegant tørr bue. Halen skal være kraftig ved roten og høyt ansatt. Den smalner av mot spissen og er av middels lengde. Bevegelsene til en vorsteh er rette og parallelle. De er jordvinnende og med godt fraspark.
Pelsen er kort og tett, og skal føles grov og hard å ta på. På hodet og ørene er pelsen kortere, mykere og tynnere. Såkalt skimlet (spettet) pels i sorte, brune, grå og hvite kombinasjoner er mest vanlig, mens også ensfarget brun er normalt.
Skulderhøyden skal iflg. FCI ligge på ca. 62-66 cm hos hannhunder og ca. 58-63 cm hos tisper.


Per Buvik.
Per Buvik (født 23. januar 1945) er en norsk litteraturforsker.
Buvik er dr. philos. og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I sine tallrike artikler og i sine bøker, primært om fransk litteratur fra 1800- og 1900-tallet, er han særlig opptatt av å kombinere den litterære tekstanalysen med psykologiske og/eller idéhistoriske perspektiver. Dette gjelder også i hans undervisning, der han blant annet har beskjeftiget seg mye med den vestlige epostradisjonen fra antikken til renessansen (Homer, Vergil, Dante).
Buvik har vært ansvarlig redaktør for tidsskriftet "Norsklæreren" (1980–1982), redaksjonssekretær i tidsskriftet "Edda" (1986–1990) og medlem av redaksjonskomitéen for tidsskriftet "Hesperis". Revue de littérature contemporaine" (1998–2002). Han er fra 2009 medlem av redaksjonskomitéen for tidsskriftet "L’Année Baudelaire" og medredaktør av "Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift".
Han var i 2004 engasjert som forsker ved Senter for fransk-norsk forskningssamarbeid innen samfunnsvitenskap og humaniora i Paris, og var leder av dette senteret i 2006.
Per Buvik er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Publikasjoner.
Buvik er også medforfatter (sammen med Geir Mork) av et litteraturverk i tre bind for videregående skole ("Jeg fant! Jeg fant!", Aschehoug, 1988), og har oversatt Jean Baudrillard til norsk ("I skyggen av de tause majoriteter", Capelens upopulære skrifter, 1991; "Big Brother og andre virkelighetsillusjoner", Cappelens upopulære skrifter, 2008). (Fullstendig bibliografi finnes på hans hjemmeside.)


Grunnkretser i Nesset kommune.
Grunnkretser i Nesset kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nesset kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nesset


Grunnkretser i Rødøy kommune.
Grunnkretser i Rødøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rødøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rødøy


Grunnkretser i Svelvik kommune.
Grunnkretser i Svelvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Svelvik kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Svelvik


Grunnkretser i Marnardal kommune.
Grunnkretser i Marnardal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Marnardal kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Marnardal


Grunnkretser i Lindås kommune.
Grunnkretser i Lindås kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lindås kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lindås


Grunnkretser i Ørskog kommune.
Grunnkretser i Ørskog kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ørskog kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ørskog


Grunnkretser i Seljord kommune.
Grunnkretser i Seljord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Seljord kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Seljord


Grunnkretser i Grimstad kommune.
Grunnkretser i Grimstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Grimstad kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Grimstad


Grunnkretser i Storfjord kommune.
Grunnkretser i Storfjord kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Storfjord kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Storfjord


Grunnkretser i Sandøy kommune.
Grunnkretser i Sandøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sandøy kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sandøy


Grunnkretser i Berg kommune.
Grunnkretser i Berg kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Berg kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Berg


Grunnkretser i Målselv kommune.
Grunnkretser i Målselv kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Målselv kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Målselv


Grunnkretser i Re kommune.
Grunnkretser i Re kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Re kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Re


Grunnkretser i Vestby kommune.
Grunnkretser i Vestby kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vestby kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vestby


Grunnkretser i Fjell kommune.
Grunnkretser i Fjell er delområder og grunnkretser som seksjonerer Fjell for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Fjell


Grunnkretser i Vevelstad kommune.
Grunnkretser i Vevelstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vevelstad kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vevelstad


Grunnkretser i Stokke kommune.
Grunnkretser i Stokke kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stokke kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stokke


City of Lancaster.
City of Lancaster er et administrativt distrikt med status som "city" i Lancashire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Lancaster.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Lancaster, Morecambe and Heysham, Carnforth, Lancaster landdistrikt og Lunesdale landdistrikt.


Grunnkretser i Karlsøy kommune.
Grunnkretser i Karlsøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Karlsøy kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Karlsøy


Grunnkretser i Sveio kommune.
Grunnkretser i Sveio kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sveio kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sveio


Grunnkretser i Bygland kommune.
Grunnkretser i Bygland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bygland kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bygland


Grunnkretser i Austrheim kommune.
Grunnkretser i Austrheim kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Austrheim kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Austrheim


Grunnkretser i Flakstad kommune.
Grunnkretser i Flakstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Flakstad kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Flakstad


Grunnkretser i Modalen kommune.
Grunnkretser i Modalen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Modalen kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Modalen


Grunnkretser i Osen kommune.
Grunnkretser i Osen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Osen kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Osen


Fylkesvei 712 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 712 i Sør-Trøndelag går mellom Ler i Melhus og Hyttfoss i Klæbu. Veien er 12,4 km lang.
Den tar av fra europavei 6 ved Ler og går østover til Hyttfossen.
Eksterne lenker.
712


Grunnkretser i Bykle kommune.
Grunnkretser i Bykle kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bykle kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bykle


Grunnkretser i Steigen kommune.
Grunnkretser i Steigen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Steigen kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Steigen


Grunnkretser i Naustdal kommune.
Grunnkretser i Naustdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Naustdal kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Naustdal


Grunnkretser i Dyrøy kommune.
Grunnkretser i Dyrøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Dyrøy kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Dyrøy


Grunnkretser i Audnedal kommune.
Grunnkretser i Audnedal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Audnedal kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Audnedal


Grunnkretser i Flora kommune.
Grunnkretser i Flora kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Flora kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Flora


Grunnkretser i Strand kommune.
Grunnkretser i Strand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Strand kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Strand


Grunnkretser i Nærøy kommune.
Grunnkretser i Nærøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nærøy


Grunnkretser i Vinje kommune.
Grunnkretser i Vinje kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vinje kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vinje


Grunnkretser i Hemnes kommune.
Grunnkretser i Hemnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hemnes kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hemnes


Grunnkretser i Gjerdrum kommune.
Grunnkretser i Gjerdrum kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gjerdrum kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gjerdrum


Grunnkretser i Halsa kommune.
Grunnkretser i Halsa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Halsa kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Halsa


Grunnkretser i Årdal kommune.
Grunnkretser i Årdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Årdal kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Årdal


Grunnkretser i Tingvoll kommune.
Grunnkretser i Tingvoll kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tingvoll kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tingvoll


Grunnkretser i Åmot kommune.
Grunnkretser i Åmot kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Åmot kommune i Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Åmot


Grunnkretser i Torsken kommune.
Grunnkretser i Torsken kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Torsken kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Torsken


Grunnkretser i Haram kommune.
Grunnkretser i Haram kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Haram kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Haram


Grunnkretser i Vågsøy kommune.
Grunnkretser i Vågsøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vågsøy


Grunnkretser i Hjartdal kommune.
Grunnkretser i Hjartdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hjartdal kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hjartdal


Grunnkretser i Gjerstad kommune.
Grunnkretser i Gjerstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gjerstad kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gjerstad


Grunnkretser i Stordal kommune.
Grunnkretser i Stordal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stordal kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stordal


Grunnkretser i Bjerkreim kommune.
Grunnkretser i Bjerkreim kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bjerkreim kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bjerkreim


Grunnkretser i Herøy kommune i Nordland.
Grunnkretser i Herøy kommune i Nordland er delområder og grunnkretser som seksjonerer Herøy kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Herøy i Nordland


Grunnkretser i Måsøy kommune.
Grunnkretser i Måsøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Måsøy kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Måsøy


Grunnkretser i Loppa kommune.
Grunnkretser i Loppa kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Loppa kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Loppa


Grunnkretser i Lødingen kommune.
Grunnkretser i Lødingen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lødingen kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lødingen


Grunnkretser i Odda kommune.
Grunnkretser i Odda kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Odda kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Odda


Grunnkretser i Aure kommune.
Grunnkretser i Aure kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Aure kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Aure


Grunnkretser i Balestrand kommune.
Grunnkretser i Balestrand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Balestrand kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Balestrand


Grunnkretser i Sandnes kommune.
Grunnkretser i Sandnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sandnes kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sandnes


Grunnkretser i Vang kommune.
Grunnkretser i Vang kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vang kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vang


Grunnkretser i Hol kommune.
Grunnkretser i Hol kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hol kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hol


Grunnkretser i Forsand kommune.
Grunnkretser i Forsand kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Forsand kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Forsand


Grunnkretser i Nissedal kommune.
Grunnkretser i Nissedal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nissedal kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nissedal


Grunnkretser i Rollag kommune.
Grunnkretser i Rollag kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rollag kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rollag


Grunnkretser i Sørum kommune.
Grunnkretser i Sørum kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sørum kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sørum


Grunnkretser i Lier kommune.
Grunnkretser i Lier kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lier kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lier


Grunnkretser i Førde kommune.
Grunnkretser i Førde kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Førde kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Førde


Grunnkretser i Roan kommune.
Grunnkretser i Roan kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Roan kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Roan


Grunnkretser i Eid kommune.
Grunnkretser i Eid kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eid kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eid


Grunnkretser i Røyrvik kommune.
Grunnkretser i Røyrvik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Røyrvik


Grunnkretser i Kvalsund kommune.
Grunnkretser i Kvalsund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvalsund kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvalsund


Grunnkretser i Åmli kommune.
Grunnkretser i Åmli kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Åmli kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Åmli


Grunnkretser i Grane kommune.
Grunnkretser i Grane kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Grane kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Grane


Grunnkretser i Tranøy kommune.
Grunnkretser i Tranøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Tranøy kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Tranøy


Grunnkretser i Frei kommune.
Grunnkretser i Frei kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerte tidligere Frei kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Frei


Grunnkretser i Gran kommune.
Grunnkretser i Gran kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Gran kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Gran


Grunnkretser i Stranda kommune.
Grunnkretser i Stranda kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stranda kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stranda


Grunnkretser i Skaun kommune.
Grunnkretser i Skaun kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skaun kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skaun


Grunnkretser i Vestnes kommune.
Grunnkretser i Vestnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vestnes kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vestnes


Grunnkretser i Sund kommune.
Grunnkretser i Sund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sund kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sund


Grunnkretser i Valle kommune.
Grunnkretser i Valle kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Valle kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Valle


Grunnkretser i Flå kommune.
Grunnkretser i Flå kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Flå kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Flå


Grunnkretser i Rindal kommune.
Grunnkretser i Rindal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rindal kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Rindal


Grunnkretser i Øksnes kommune.
Grunnkretser i Øksnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Øksnes kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Øksnes


Grunnkretser i Lyngen kommune.
Grunnkretser i Lyngen kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lyngen kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lyngen


Grunnkretser i Sirdal kommune.
Grunnkretser i Sirdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sirdal kommune, Vest-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sirdal


Grunnkretser i Nesseby kommune.
Grunnkretser i Nesseby kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nesseby kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nesseby


Grunnkretser i Eide kommune.
Grunnkretser i Eide kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Eide kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Eide


Grunnkretser i Lunner kommune.
Grunnkretser i Lunner kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lunner kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lunner


Grunnkretser i Vik kommune.
Grunnkretser i Vik kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vik kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vik


Grunnkretser i Skjervøy kommune.
Grunnkretser i Skjervøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Skjervøy kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Skjervøy


Halvor Fossum Lauritzsen.
Halvor Fossum Lauritzsen (født 1. mars 1959) var utenlandsjef i Norges Røde Kors.
Lauritzsen har i flere år vært sentral i hjelpearbeidet i de aller verste katastrofene i verden. Han har også tidligere ledet noen av de største hjelpeoperasjonene IFRC har deltatt i. Lauritzen er regnet som en av verdens mest erfarne nødhjelpsarbeidere, og har hatt nød og lidelse i katastrofeområder som arbeidsområde i siden tidlig på 80-tallet. Han er utdannet akuttsykepleier.
Lauritzsen ble høsten 2005 headhuntet til FN av Jan Egeland for å finne ut av hvorfor verden ikke klarer å gi nok u-hjelp. Samtidig skulle han, som en av fire, se på den globale samkoordineringen av bistand og u-hjelp. Arbeidet ble avsluttet sommeren 2006.


Grunnkretser i Klepp kommune.
Grunnkretser i Klepp kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Klepp kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Klepp


Grunnkretser i Harstad kommune.
Grunnkretser i Harstad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Harstad kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Harstad


Grunnkretser i Lebesby kommune.
Grunnkretser i Lebesby kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lebesby kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lebesby


Grunnkretser i Hyllestad kommune.
Grunnkretser i Hyllestad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hyllestad kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hyllestad


Grunnkretser i Vaksdal kommune.
Grunnkretser i Vaksdal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Vaksdal kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Vaksdal


Grunnkretser i Ås kommune.
Grunnkretser i Ås kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ås kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ås


Grunnkretser i Hornindal kommune.
Grunnkretser i Hornindal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hornindal kommune, Sogn og Fjordane, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hornindal


Roskrepp kraftverk.
Roskrepp kraftverk er et vannkraftverk ved Heiestøl i Sirdal kommune i Vest-Agder. Deler av nedbørsfeltet ligger i Valle kommune.
Kraftverket utnytter fallet fra Rosskreppfjorden til Øyarvatn. Vannet benyttes senere i Kvinen kraftverk. Rosskreppfjorden er oppdemmet og reguleres mellom 929 og 890 moh.
Hoveddammen er en steinfyllingsdam på ca 40 m og volum på ca 75 000 m³
Det samles også inn vann fra et bekkeinntak.
Samlet effekt er 50 MW og midlere årsproduksjon er på 106 GWh.
Kraftverket eies av Sira-Kvina Kraftselskap og inngår i den omfattende Sira-Kvina utbygginge. Kraftverket startet produksjonen i 1980 mens reguleringen av Rosskreppfjorden startet allerede i 1968 i forbindelse med bygging av Tonstad kraftverk.


Grunnkretser i Utsira kommune.
Grunnkretser i Utsira kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Utsira kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Utsira


Grunnkretser i Karasjok kommune.
Grunnkretser i Karasjok kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Karasjok kommune, Finnmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Karasjok


Grunnkretser i Finnøy kommune.
Grunnkretser i Finnøy kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Finnøy kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Finnøy


Grunnkretser i Sola kommune.
Grunnkretser i Sola kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sola kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sola


Grunnkretser i Ibestad kommune.
Grunnkretser i Ibestad kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Ibestad kommune, Troms, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Ibestad


Grunnkretser i Folldal kommune.
Grunnkretser i Folldal kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Folldal kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Folldal


Grunnkretser i Meland kommune.
Grunnkretser i Meland kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Meland kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Meland


Grunnkretser i Stange kommune.
Grunnkretser i Stange kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Stange kommune, Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Stange


Grunnkretser i Lund kommune.
Grunnkretser i Lund kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Lund kommune, Rogaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Lund


Grunnkretser i Herøy kommune i Møre og Romsdal.
Grunnkretser i Herøy kommune i Møre og Romsdal er delområder og grunnkretser som seksjonerer Herøy kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Herøy i Møre og Romsdal


Europavei 63.
Europavei 63 går mellom Åbo og Sodankylä i Finland. Lengde 1110 km, herav cirka 60 km motorvei.
Trasé fastlagt av UNECE: Sodankylä – Kemijärvi – Kuusamo – Kajana – Kuopio – Jyväskylä – Tammerfors – Åbo.


Kvinen kraftverk.
Kvinen kraftverk er et vannkraftverk ved Hegrefosslega i Sirdal kommune i Vest-Agder. Deler av nedbørsfeltet ligger i Valle kommune.
Kraftverket utnytter fallet fra Øyarvatn til Kvilfjorden. Vannet benyttes senere i Solhom og Tonstad kraftverk. Øyarvatn er oppdemmet og reguleres mellom 820 og 837 moh.
Det samles også inn vann fra et bekkeinntak (Støyrlotjønn).
Samlet effekt er 80 MW og midlere årsproduksjon er på 218 GWh.
Kraftverket eies av Sira-Kvina Kraftselskap og inngår i den omfattende Sira-Kvina utbygginge. Kraftverket startet produksjonen i 1981.


Castle Wolfenstein.
"Castle Wolfenstein" er et 2D snike-skytespill fra 1981. Det er det første spillet laget i «snike-sjangeren,» hvor spilleren må være tålmodig og sørge for å ikke bli oppdaget. (Moderne spill i sjangeren inkluderer bl.a. "Splinter Cell" og "Metal Gear Solid")


Solhom kraftverk.
Solhom kraftverk er et vannkraftverk ved Kvifjorden i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Deler av nedbørsfeltet ligger i Sirdal kommune.
Kraftverket utnytter fallet på 215 meter mellom Nesjen/Kvifjorden og Homstølvatnet i elven Kvina. Vannet benyttes senere i Tonstad kraftverk. Nesjen/Kvifjorden er oppdemmet og reguleres mellom 715 og 670 moh. Til Nesjen/Kvifjorden tilføres det vann fra flere overføringer. Dette gjelder Ognhellervatn og Guddilsvatn som før reguleringen rant ned i Sirdal. Kvinen kraftverk leverer også vann til Nesjen/Kvifjorden.
Samlet effekt er 200 MW og midlere årsproduksjon er på ca 710 GWh.
Kraftverket eies av Sira-Kvina Kraftselskap og inngår i den omfattende Sira-Kvina utbyggingen. Kraftverket startet produksjonen i 1974.


Åge Simonsen.
Åge Simonsen (født 3. mars 1953 i Stavanger) er en norsk naturvitenskapsmann.
Simonsen er utdannet entomolog og zoolog med dr. scient.-grad fra Universitetet i Bergen. Han har i tillegg grunnfag i fysikk og kjemi og mellomfag i matematikk og biologi. Ut over dette har han vært leder av studentparlamentet i Bergen og landsstyremedlem av Norsk Studentunion. Samtidig hadde han flere politiske verv i Sosialistisk Venstreparti.
Ved siden av å være ansatt som forsker ved NNI, er han den eneste i Norge med doktorgrad på tusenbein.
Åge Simonsen er tvillingbror til den tidligere stortingsrepresentanten og politikeren Jan Simonsen.


Den florentinske skole.
Den florentinske skole betegner en gruppe kunstnere fra Firenze som var influerende med en naturalistisk stil utviklet på slutten av 1300-tallet, hovedsakelig ved Giotto di Bondone. På 1400-tallet var skolen meget toneangivende. En del av de mest kjente kunstnere var Filippo Brunelleschi, Donatello, Michelangelo, Fra Angelico, Botticelli, Lippi, Masolino, og Masaccio.
Den sanne grunnleggeren av skolen var Giotto. Hans dyktighet i å gjengi tredimensjonal form og rom, enkelheten i hans komposisjoner og hans effektive avbildning av menneskelige følelser var bakgrunnen for at hans malerier har blitt karakterisert som de første moderne malerier, og hans innflytelse på de florentinske malere kan ikke undervurderes. Epoken regnes fra 1280 og fram til rundt 1450. Florentinernes vektlegging på volum og linje kan jevnføres med det senere venetianske maleriets betoning av fargen.


Kystlink.
Kystlink var et norsk rederi som tilbød fergetrafikk fra Langesund i Bamble kommune i Telemark til Hirtshals i Danmark og Strömstad i Sverige. Skipet MS «Kongshavn» seilte til Sverige på dagtid og Danmark på kveldstid. Rederiet seilte fra 1. oktober 2008 seile i en trekantrute, Langesund – Strömstad – Hirtshals – Langesund.
21.oktober 2008 ble rutedriften innstilt og Kystlink styrt avviklet og lagt ned.
Historikk.
I november 2003 søkte rederiet om å få starte fergetrafikk mellom Langesund (Norge) og Strømstad (Sverige). 1. november 2006 seilte bil- og passasjerfergen MS «Pride of Telemark» sin første ordinære tur til Strømstad. Fra denne datoen startet rederiet med én daglig rute til Strømstad og Hirtshals. «Pride of Telemark» kom i drift 18. juni 2005 og har Skagerraks største taxfreeutsalg på 1000 m².
11. september 2007 kolliderte MS «Pride of Telemark» med moloen på vei inn i Hirtshals havn. Grunnstøtingen forårsaket et større hull i skroget på ferjen. Båten er per dags dato ute av drift og 50-60 ansatte var i en lengre periode permittert til de fikk en erstatningsferje, MS «Fantaasia».
I november 2007 chartret kystlink skipet MS «Fantaasia».
I april 2008 kjøpte Kystlink eier Ole T. Bjørnevik og Reitan familien "Fantaasia" som da fikk navnet "Kongshavn" med hjemmehavn Langesund
M/S Pride of Telemark ligger i opplag i Farsund.
M/S Kongshavn er solgt til Blue line, Kroatia. Nytt navn er M/S Regina della pace.


Denis Calvaert.
Denis Calvaert eller Denys Calvaert (Antwerpens «Liste over Kunstnere» eller «Liggeren» (1556-157) har oppført hans navn som Caluwaert) (født 1540 i Antwerpen, Belgia, død 17. mars 1619 i Bologna, Italia) var en flamsk maler av landskap og religiøse motiver. Han bodde for det meste i Italia hvor han var kjent som "Il Fiammingo" (Flamlenderen). Calvaert bedrev grundige studier av arkitektur, anatomi og historie. Han var overordentlig nøyaktig når det kom til perspektiv. Hans koloritt er fyldig og rik, hans utførelse elegant og nøyaktig, og, selv om det finnes en besværlig stillhet i hans skikkelsers bevegelser og en akademisk manierisme i hans komposisjon, var han langt foran sine rivaler i komposisjon og kolorering. Hans hovedverker kan ses i Bologna, Firenze, St. Petersburg, Parma og Caen, og det har blitt laget etsninger av mange av hans malerier. Han hengav seg til sin kunst, og var svært respektert i Bologna.
Etter å ha studert landskapsmaleri en tid i sin fødeby, studerte han først under Christiaen van Queecborn.
Deretter reiste han til Bologna, hvor han arbeidet under Prospero Fontana. Hans malerier viser flamsk manierisme og ser ut til å være en italieners verk. Fra Bologna dro han til Roma i 1527, hvor han assisterte Lorenzo Sabbatini i hans arbeider i det pavelige palasset i Vatikanstaten.
Han vendte tilbake til Bologna og grunnla et akademi. Han hadde et antall prominente unge lærlinger, innbefattet Guido Reni, Giovanni Battista Bertusio, Francesco Albani og Domenichino. Men disse ble snart lokket til seg av Annibale Carracci, som ville få dem til å utføre prominente oppdrag i Roma. Vicenzio Gotti og Giacomo Semenza arbeidet også i hans akademi, men dro senere for å arbeide med Guido Reni. Vincenzo Spisanelli og Gabriello Ferrantini var også blant de som jobbet i akademiet.
Calvaert ble respektert av sine kollegaer, Ludovico Carracci, lederen av det rivaliserende arbeidsverkstedet, var tilstede i hans begravelse og tok med ham alle sine elever. Hans verker er særlig beundret for sin komposisjon og koloreringen de utstråler.
Et av hans mesterverker, «St. Mikael», finnes i Bologna, og de fleste av hans verker finnes i nasjonalmuséet i Bologna.
Eksterne lenker.
Calvaert, Denis
Calvaert, Denis
Calvaert, Denis
Calvaert, Denis


Finså kraftverk.
Finså kraftverk er et vannkraftverk i Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder. Kraftverket utnytter fallet på 302 meter fra reguleringsmagasinene Lindvatn og Bjørnestadvatnet til Sirdalsvatnet.
Bjørnestadvatnet reguleres mellom 353 og 338 moh.
Samlet effekt er 2 MW og midlere årsproduksjon er på 142 GWh.
Kraftverket eies av Agder Energi og startet produksjonen i 1963. Kraftverket ble modifisert på slutten av 1990 årene. Den opprinnelige kraftstasjonen på stedet ble bygget i 1922 for å gi strøm til lokalområdet.


János Kádár.
János Kádár (født Giovanni Czermanik) (født 26. mai 1912, død 6. juli 1989) var en ungarsk politiker, leder for det ungarske kommunistpartiet fra 1956 til 1988 og landets statsminister i to perioder (1956-1958 og 1961-1965). Da oppstanden i Ungarn var slått ned av Sovjetunionen, ble han innsatt som statsminister.
Unge år.
János Kádár ble født som Giovanni Czermanik i Fiume i Kongeriket Ungarn (i dag Rijeka i Kroatia) som uekte sønn av soldaten János Kressinger (etnisk tysker) og den slovakiske arbeidersken Borbála Czermanik, som var fra den lille byen Ógyalla i Kongeriket Ungarn (i dag Hurbanovo i Slovakia). Senere ble navnet hans stavet János Csermanek. (Hans italienske fornavn skyldtes lover i Fiume; hans far, en soldat ved navn János Kressinger, benektet farskapet og nektet å betale bidrag til moren, Borbála Czermanik)
Kádár tilbrakte sine første seks år med fosterforeldre i Kapoly i fylket Somogy, til han ble gjenforent med sin mor i Budapest. Hun arbeidet som vaskekone og som sendte ham til skole inntil han var 14 år. Første i 1960 møtte han sin biologiske far, som var landeier, og sine tre halvbrødre.
Politisk aktivitet før og under den annen verdenskrig.
Han utdannet seg som skrivemaskinmekaniker, ble med i fagforeningens ungdomsgruppe da han var 17. Han ble medlem i det Ungarske Kommunistparti i 1931. Flere ganger ble han arrestert for ulovlig politisk aktivitet og i 1933 ble han dømt til to års fengsel.
Senere, som et dekke for ulovlige kommunistaktiviteter, ble János Csermanek med i det ungarske Sosialdemokratiske Parti og satt i komiteen i dets avdeling i Budapest.
Han ble arrestert i 1937 av Horthy-regimet og sendt i fengsel i tre år. Da han ble satt fri drog han ikke til Sovjetunionen, men drev kommunistpartiets undergrunnsvirksomhet sammen med sin venn László Rajk. Fra 1943 gjorde han dette under navnet János Kádár. (Kádár betyr «bøkker» på ungarsk.) I 1944 prøvde han å krysse grensen til Serbia for å få kontakt med Titos partisaner. Han ble arrestert og sendt med en transport jøder til Mauthausen konsentrasjonsleir. På veien til Komarno greide han å unnslippe og drog tilbake til Budapest.
Mellom 1943 og 1945 var han førstesekretær i kommunistpartiet, og mellom 1943 og 1944 ledet hans dets legale dekkorganisasjon, Fredspartiet.
Årene 1945–1956. Fra lederskap til arrangert rettssak.
Etter at Ungarn var okkupert av Sovjetunionen og de Moskva-baserte medlemmene av det ungarske kommunistpartiet hadde vendt hjem, ble Kádár utnevnt til visepolitimester for Budapests nye politi.
I 1946 bla han valgt til visegeneralsekretær i det ungarske kommunistpartiet. I 1949 etterfulgte han László Rajk som innenriksminister. Rajk ble utnevnt til utenriksminister av kommunistpartiets leder Mátyás Rákosi. Rajk var allerede da i all hemmelighet blitt utpekt som hovedtiltalt i de fiktive rettssakene som snart skulle holdes av Rákosi som en analogi til Moskva-prosessene. Rajk og hans "spionring" ble tiltalt for å ha konspirert med Tito, og de ble henrettet.
I et machiavelliansk komplott satte Rákosi Kádár, som var venn med både Rajk og hans kone Julia, i innenriksministerens sted for å være sikker på at Kádár var synlig involvert i Rajks rettssak. Det var i virkeligheten ÁVH, det ungarske hemmelige politi, som styrte prosessen, og disse tok sine ordrer direkte fra Rákosi. Men som innenriksminister måtte Kádár fordømme Rajks «forbrytelser» og prøve å tvinge en tilståelse ut av ham. Han var også til stede da Rajk ble henrettet 15. oktober 1949.
Ett år senere var Kádár selv tiltalt i en arrangert rettssak; han ble beskyldt for å ha vært spion for Horthys politi. Denne gangen var det Kádár som ble slått av det hemmelige politiet og tvunget til å «tilstå». Han ble funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Han satt på enecelle i tre år under forhold langt verre enn det han opplevde som fange under Horthy-regimet.
Han ble løslatt i juli 1954 etter Stalins død og etter utnevnelsen av Imre Nagy som statsminister i 1953. Kádár tok imot tilbudet om å fungere som partisekretær i det tungt industrialiserte 13. distrikt i Budapest. Han steg raskt i gradene og bygget opp en stor krets av tilhengere blant arbeidere som forlangte økt frihet for fagforeninger.
Rolle i den ungarske revolusjonen i 1956.
Nagy startet en liberaliseringsprosess: han fjernet statlig kontroll over pressen, løslot mange politiske fanger og uttrykte ønsker om å melde Ungarn ut av Warszawa-pakten. Han dannet en koalisjonsregjering. Selv om de sovjetiske lederne sendte ut en erklæring der det het at de ønsket å etablere et nytt forhold til Ungarn på grunnlag av gjensidig respekt og likhet, bestemte presidiet i Sovjetunionen seg i begynnelsen av november for å knuse den ungarske revolusjonen med makt.
4. november 1956 var den ungarske oppstanden nedkjempet, og den lojale Kádár ble innsatt som statsminister under kontroll av Sovjetunionen. Kádár var statsminister fra 1956 til 1958 og igjen fra 1961 til 1965. Da han tiltrådte var landet under sovjetisk militærstyre i mange måneder. De tidligere avsatte stalinistiske lederne i kommunistpartiet hadde søkt tilflukt i Sovjetunionen, hvor de konspirerte for igjen å ta makten i Ungarn. Men selv om Ungarn opplevde press fra både Øst-Tyskland, Kina og Tsjekkoslovakia, som krevde en motrevolusjon, greide Kádár å normalisere situasjonen på rekordtid. Men det var allikevel umulig å bryte ut av østblokken. Vestens løfter om støtte viste seg å være lite verd da oppstanden ble knust, og folk forsto at landet var nødt til å finne seg i det kommunistiske regimet. Stilt overfor det alternativ å få en mer dogmatisk kommunistisk ledelse, avfant folk seg etterhvert med det relativt milde styret til Kádár. Etter en periode med represalier mot aktive motstandsfolk ble det gjennomført forsiktige reformer som gradvis forbedret livskvaliteten. En viss liberalisering fant sted, og det lyktes for mange bønder å løsrive seg fra de store kollektivbrukene.
Det femtende og siste punktet ble annullert etter press fra USSR, som fant det for antikommunistisk. Kádár så det også som fordelaktig at den 200 000 mann sterke sovjetiske garnisonen ble stående i Ungarn. Det tillot ham å redusere de store militærutgiftene til fordel for velferdstiltak.
Kádár sa også at «alle som ikke er mot oss, er med oss» og at folket skulle kunne leve et normalt liv, uten frykt for å bli overfalt eller avlyttet, og at man skulle ha en viss pressefrihet. Dette sto i stor kontrast til den tidligere politikken under stalinisten Rákosi, som behandlet alle som ikke var hans tilhengere som sine motstandere. Den kalde krigen var den ytre omstendighet som bestemte Ungarns fremtid, og Kádár kunne ikke endre det politiske systemet med en gang, men måtte foreløpig nøye seg med å bedre folks livsvilkår. Høyere levestandard og mildere reiserestriksjoner enn i de andre østblokklandene gjorde Ungarn til et av de bedre landene å bo i i Øst-Europa under den kalde krigen. Mange så senere med sympati tilbake på Kádárs periode på grunn av et dramatisk fall i levestandard etter overgangen til en kapitalistisk økonomi tidlig på 1990-tallet. Men den høye levestandarden hadde sin pris i form av den store utenlandsgjelden som Kádárs regime etterlot seg. Kádárs politikk fremmet også turismen til landet, og dette innbrakte sterkt tiltrengte utenlandsk valuta.
Janos Kádár beholdt makten i Ungarn til 1988, da han gikk av som partileder på grunn av sviktende helse og store økonomiske problemer. Han ble avløst som statsminister av Károly Grôsz, som videreførte hovedlinjene i hans politikk, men i en justert form. Kádár ble utsett til å fortsette som partileder, men ville ikke ta gjenvalg. Da det ble åpenbart at han var rammet av tiltagende senilitet, ble han fjernet fra politikken. Han døde kort tid etter.
Kádárs omdømme ble sterkt påvirket av at han ble oppfattet som en forræder og en lakei for Sovjetunionen, men etterhvert ble han sett på som en av de mest moderate østeuropeiske kommunistlederne. Mens han forble trofast mot Sovjetunionens utenrikspolitikk, var hans fremste politiske mål å skape nasjonal enighet rundt innenrikspolitikken. Han åpnet tidlig for et tettere samarbeid med sosialdemokratene i Vest-Europa, men følte seg alltid forpliktet til holde landet innenfor Warszawa-pakten.
Referanser.
Kádár, János
Kadar, Janos
Kadar, Janos


Erdal ungdomsskole.
Erdal ungdomsskole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland.
Skolen stod ferdig til skoleåret 2003-2004 og erstattet tidligere Florvåg ungdomsskole.
Skolen er bygget som en 3-parallellers skole og ligger flott til på Steinrusten. Ved skolen er det kunstgressbane og en mindre basketballbane. Området rundt gir rike muligheter for bruk av naturen.
Ungdomsskolen kom i medias fokus 19. november 2007 pga. trusler via YouTube om skolemassakre.


Florvåg ungdomsskole.
Florvåg (midlertidige) ungdomsskole ble bygget av tyskerne under den andre verdenskrig. En av bygningene ble blant annet brukt som fengsel for tyske soldater. Like etter krigen ble bygningene tatt i bruk som realskole. Frem til 1973 var det både framhaldsskole og realskole i bygningene. Etter dette fungerte bygningene som midlertidig ungdomsskole i 30 år, helt frem til 2003. Da Florvåg ungdomsskole opphørte ble elevene flyttet til Erdal ungdomsskole. Noen av skolebygningene er nå revet.


Antonio Carracci.
Antonio Marziale Carracci (født 1583 i Venezia, død 1618 i Roma) var en italiensk maler og sønn av Agostino Carracci.


Slagdrill.
Slagdrill er en bormaskin som har mulighet for å bruke en hammerfunksjon på boret slik at boret går frem og tilbake når det roterer og hamrer i bunnen av hullet. På spissen av boret som benyttes for slagbor, er det en bit med ekstra hardt metall.
Slagbor brukes for boring i stein.
Bormaskina kan være drevet både av 220V og av oppladbart batteri. Vanligvis er det mulig å stille maskina slik at boret går rundt uten slagfunksjon. Da kan samme maskin brukes til boring i tre, metall og glass med passende bor til materialet.


Landskapsmaleri.
Landskapsmaleri er en sjanger innen maleriet som innebærer en realistisk eller stilisert fremstilling av et landskap, ofte i kombinasjon med staffasjer og arkitekturelementer.
Landskapsmotiv har vært kjent fra hellenismen og i romersk keisertid. I andre halvdel av 1300-tallet gjenoppstod sjangeren. Den var mye brukt i Nederland på 1500-tallet.
På 1600-tallet ble motivet videreutviklet av en gruppe malere i Roma til det "ideale landskap", et vidt panoramabilde med store rolige former. Landskapet kan være utstyrt med antikke monumenter og ha et mytologisk innhold og blir da kalt "heroisk landskap". Sentrale her er Claude Lorrain og Nicolas Poussin.
I Tyskland og England utviklet det romantiske landskapsmaleriet seg i løpet av 1700-tallet med kunstnere som Friedrich, Gainsborough, Constable og Turner. På 1800-tallet men naturalismen ble landskapsmaleri dem mest utbredte sjangeren og impresjonistene arbeidet også med landskap.
Landskap er også kjent i kinesisk og japansk kunst fra 1500-tallet og fremover.


Roger Hodgson.
Roger Hodgson, (født Charles Joseph Roger Pomfret Hodgson 21. mars 1950 i Portsmouth, England), er en engelsk musiker, låtskriver og plateprodusent.
Årene med Supertramp.
Tidlig lærte han seg å spille en rekke musikkinstrumenter som gitar, bassgitar, cello, piano, keyboard, synthesizer, orgel, harmonium, flageolett (en fløyte) og trommer. I 1969 dannet han sammen med Rick Davies bandet Supertramp. Hans lyse tenorstemme var en kontrast til Davies' mørkere barytonstemme. En særegenhet er hans gamle harmonium(et pumpeorgel). Dette brukte han opp gjennom årene på flere sanger, bl.a. «Breakfast in America», «The Logical Song», «Two of U»" og deler av «Fool's Overture». Det siste albumet han spilte inn med Supertramp var «... Famous Last Words...» (1982). På denne siste platen spilte han inn balladen «Know Who You Are», hans første soloinnnspilling, der han spilte alle instrumentene selv. Han fortsatte med denne instrumentale allsidigheten i sin solokarriere, men han hentet også inn andre musikere.
Hans solokarriere fra 1984 har resultert i tre studioalbum, et konsertalbum og en DVD-utgivelse. De senere årene har han turnert hyppig i Nord-Amerika og Europa.
1987.
"Hai Hai" ble utgitt. (A&M Records)
Albumet floppet totalt, og få dager etter utgivelsen falt Hodgson og brakk begge håndleddene med den følge at albumet ikke kunne promoteres av artisten selv.
På dette albumet forlates den tradisjonelle Supertramp-sounden til fordel for 80-tallslyder med synthesizere, elektriske trommer og lignende.
For tilhengere av Supertramp finnes det likevel høydepunkter, som for eksempel balladene «Puppet Dance» og «Land Ho», sistnevnte ble skrevet sammen med Supertramp-partner Rick Davies i 1974, men var ikke utgitt tidligere.
Rekken av kjente studiomusikere på dette albumet er lang, blant andre trommeslager Carlos Vega, bassist Leland Sklar, trommeslageren Jeff Porcaro fra Toto, David Paich og Steve Porcaro som begge spilte keyboard og synthesizere i Toto, bassist Nathan East senere også han i Toto, samt en musiker som ble kalt «Joseph Pomfret» – et delvis psevdonym brukt av Roger Hodgson selv, og som er deler av hans egentlige lange navn.
1997.
Albumet "Rites of Passage" ble utgitt på eget selskap (Unichord) etter omtrent ti års pause. Det var et konsertalbum innspilt høsten 1996 med blant andre sønnen Andrew Hodgson og Supertramps saksofonist, klarinettist og keyboardist John A. Helliwell.
1999.
Han bidro med sang på låtene «The Elements» og «The Will of God» på albumet til rockeoperaen "Excalibur: La Legende Des Celtes" (som på norsk betyr: «Excalibur: Kelternes Legende»).
2000.
"Open the Door" ble utgitt av EPIC-Frankrike.
I følge CD-omtaler i media lignet dette albumet mer på Supertramp enn det Supertramp selv gjorde på samme tid.
2001.
Han bidro med sologitar i Ringo Starr sitt Ringo Starr And His All-Starr Band.
2004.
Han deltok i The Night Of The Proms sin konsertserie i Belgia og i Tyskland.
2005.
Han holdt sin første konsert på over tyve år i sitt fødeland England, i London. Konserten ble filmet, men det førte ikke til noen utgivelse, men planene ble videreført året etter.
2006.
Hans solokonsert (med kun en gjesteartist på saksofon og keyboard) i Montreal i Canada ble filmet og DVD-en "Take the Long Way Home" ble utgitt, foreløpig kun i Canada, og gikk umiddelbart til topps på salgslistene der. Etter 7 uker ble det solgt mer enn 10 000 eksemplarer og platina mottas. Soloturneen fortsatte med opptredener blant annet i Danmark.
2010.
Det ble et langt turneår hvor Roger Hodgson spilte mer enn 60 konserter. Parallellt med dette var det mye oppmerksomhet i media i forbindelse med Supertramps jubileumsturné "70-10". Hodgson ønsket å være en del av denne, men Rick Davies sa nei.


Albani.
Albani var en adelig familie utdødd året 1852, opprinnelig fra Albania, som innvandret til Urbino, nåværende Italia, på 1400-tallet med kapteinen i Skanderbegs armé Filippo de Lazj, kalt «albanen», som førte til at slekten kom til å hete Albani.
Filippo de Lazjs sønner ble patrisier av Urbino, og slekten forble i Urbinos ledende skikt. Fra slektens romerske gren kommer pave Clemens XI. Hans brødres sønner ble opphøyd til prinser av Urbino. Hans brors sønn Alessandro Albani var kardinal.


Bernardino Campi.
Bernardino Campi (født i Cremona i 1522, død i Reggio Emilia 18. august 1591) var en italiensk renessansemaler regnet til Lombardia-skolen.
__TOC__
Liv og verk.
Hans far, Pietro Campi, var hans første lærer og instruerte gutten i sitt eget fag, gullsmedyrket, men da Bernardino så Tizians tegninger og trykk og mønstre for gobeliner, forlot ungdommen gullsmedyrket for å studere maleri. Giulio Campi var hans lærer i Cremona; senere var han Ippolito Cortas elev i Mantua. Han begynte med maleri nitten år gammel og overgikk snart sine mestere. Av lokale malere fra Cremona ble han påvirket av blant annet Camillo Boccaccino. Han var dessuten dypt imponert av verkene til Correggio, Tizian, Rafael og Giulio Romano.
Han er mest kjent for å være en av lærerne til Sofonisba Anguissola og Giovanni Battista Trotti ("il Malosso"). Giulio Campi og hans halvbror Antonio Campi var fjerne slektninger av Bernardino; den sistnevnte er vanligvis ansett som den mest talentfulle i familien. Alle var aktive og prominente lokale malere.


Brusk.
Brusk er et mykt vev støttevev som gjør hele eller deler av skjelettet hos virveldyr. Tilsvarende stive bruskstrukturer finnes også hos enkelte virvelløse dyr. Hos bruskfisker og kjeveløse fisker består hele skjelettet av brusk. Hos øvrige virveldyr blir skjelettet avlagt av brusk på fosterstadiet, og erstattet av beinvev senere. Brusk finnes fortsatt på leddflatene på ben der de er i kontakt med andre ben i et ledd. Mange ledd er ledd med synovialhinne og en kapsel. Kapselen er festet rundt begge de tilgrensende bena.
Ved slitasjegikt, artrose er brusklaget tynnere og ofte mer uregelmessig knudrete på overflaten. Siden brusk er levende vev, kan det skje at brusken kan bli bedre ved redusert belastning og trening med bevegelse uten særlig motstand.
Dersom et benbrudd ikke får gro i fred og er utsatt for mye bevegelse, kan det dannes brusk i bruddflaten slik at det blir et slags bruskledd uten synovialhinne. Et slikt ledd kalles en pseudartrose.


Tippeligaen 2007.
Tippeligaen 2007 var den 17. sesongen av Eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen. Regjerende mester var Rosenborg og de to nyopprykkede lagene var Strømsgodset og Aalesund. Brann ble seriemestere, mens Stabæk ble nr. 2 og Viking nr. 3. Lagene som rykket ned var Start, Sandefjord og Odd Grenland. Odd Grenland tapte kvalikken mot Glimt.
Play-off for å vinne den siste plassen i Tippeligaen.
Bodø/Glimt rykket dermed opp og Odd Grenland måtte ta steget ned i 1. divisjon.
Statistikk.
Tromsø
Rosenborg
Aalesund
Brann
Viking
Start
Lillestrøm
Vålerenga, Lyn
Stabæk
Fredrikstad
Strømsgodset
Sandefjord
Odd Grenland


Karin Widerberg.
Karin Widerberg (født 15. november 1949) er en norsk sosiolog og kjønnsforsker. Hun er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Akademisk løpebane.
Widerberg er utdannet fil. kand. ved Lunds universitet i 1971 og disputerte samme sted i 1978. Hun var forskerassistent ved Rättssociologiska institutionen ved Lunds universitet fra 1980-83. Widerberg var førsteamanuensis ved Institutt for rettssosiologi ved Universitetet i Oslo 1983-88, og forskningsleder ved Senter for kvinneforskning ved UiO 1988-90. Hun var professor ved Institutt for rettssosiologi ved UiO 1990-91. Siden 1992 har hun vært professor ved Institutt for sosiologi ved UiO. I perioden 2008 – 2011 har hun også vært instituttleder.
Faglige interesseområder.
Widerberg har arbeidet vitenskapsteoretisk, teoretisk og empirisk med forståelser av kjønn, med seksualisert vold og med retten i et feministisk perspektiv. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med kvalitativ metode, der boken "Kunnskapens kjønn: Minner, refleksjoner og teori" (1995) er sentral. Blant Widerbergs publikasjoner kan en dessuten nevne "Forståelser av kjønn" (1992), der hun var medredaktør. Hun har også arbeidet med prosjektene «Kroppen mellom teori og praksis» og «Trøtthetens sosialitet – om håndtering av trøtthet i et klasse-, kjønns- og generasjonsperspektiv».
Widerberg har også vært aktiv innen søvnforskning.


Rosenborgbanen.
Rosenborgbanen ble ferdigstilt sommeren 2006 og er et samarbeidsprosjekt mellom fotballklubbene FK Kvik og IL Trond og banken Sparebank1.
Banen ligger rett bak Rosenborg ungdomsskole i Trondheim og erstattet den gamle grusbanen. Ved siden av den nye kunstgressbanen ligger det en gressbane som vedlikeholdes av Trondheim kommune. Her spilte Trondheims-Ørn sine kamper før de ble flyttet til Lade.
Innsamlingsaksjon.
I forkant av bygging av banen ble det satt i gang en lynaksjon for å få penger. Man kan kjøpe 1 kvm av banen (1 andel) for 500 kr stk.


Ask-stafetten.
Ask-stafetten er en årlig idrettsbegivenhet i regi av Ask Idrettslag. Den 1. mai 2012 ble stafetten arrangert for 60. gang siden starten i 1953. Hver eneste 1. mai blir den lille bygden Ask forvandlet til et av vestlandets største stafettarrangementer. Start og mål for stafetten er ved Hop skole. Stafetten er delt inn i både aldersbestemte klasser og kjønn.


Norsk regnskapsstandard.
Norsk regnskapsstandard utgis av Norsk RegnskapsStiftelse og er et sett av standarder som definerer hvordan et regnskap bør settes opp.


Aragonesisk.
Aragonesisk et romansk språk som blir talt i Aragón-regionen i det nordlige Spania. Språket er nært beslektet med spansk, og er likestilt med spansk som offisielt språk i sin region.


ISO 3307.
ISO 3307 er erstattet av ISO-standarden ISO 8601. Notasjon for tidspunkt var opprinnelig spesifisert i ISO 3307. Standarden ble utgitt i 1975.


ISO 4031.
ISO 4031 er erstattet av ISO-standarden ISO 8601. Notasjon for forskjeller i lokal tid var opprinnelig spesifisert i ISO 4031. Standarden ble utgitt i 1978.


Nasjonalmuséet i Stockholm.
Nationalmuseum på Blasieholmen, Stockholm er Sveriges største museum for kunst. Museets samlinger består av eldre maleri og skulptur, kunsthåndverk, tegninger og grafikk fra 1500-tallet fram til 1900-tallet og kunsthåndverk og design fram til i dag. Teksten på bygningens fasade leser «antiquitatis litterarum artium monumentis», det vil si monument over antikviteter, litteratur og kunst.
Museet ble åpnet i 1866, og bygget var utført av den tyske arkitekten Friedrich August Stüler. I 1934 ble Historiska museet opprettet, og Nationalmuseum avga samlinger og oppgaver til det nye museet.
I museets trappehall henger to blant annet monumentalmalerier av Carl Larsson: "Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523" og "Midvinterblot".


ISO 2015.
ISO 2015 er erstattet av ISO-standarden ISO 8601. Det var denne standarden som introduserte ISOs ukenummereringsystem. Den ble utgitt som internasjonal standard i 1976, teknisk uendret fra ISO-rekommandasjon R 2015 fra 1971.


Jeffrey Hudson.
a> og Jeffrey Hudson til venstre i bildet (1633)
Jeffrey Hudson (født 1619, død 1682) var en britisk dverg og gjøgler.
Han tjenestegjorde ved Karl I av Englands hoff. Ved 30-årsalderen var han 45 centimeter lang, men vokste senere til 106 centimeter. Han var innblandet i mange eventyr, blant annet ble han tatt til fange av flamske pirater i 1630 og senere også av pirater fra Berberiet i 1649. I 1679 satt han fengslet en kort tid for forræderi.
Han ble portrettert av Karl Is hoffmaler, Anthonis van Dyck.


ISO 2711.
ISO 2711 er erstattet av ISO-standarden ISO 8601. Identifiseringen av dager ved å bruke dagnummer [DDD] var originalt definert i ISO 2711. Standarden ble utgitt i 1973.


Ballerup Super Arena.
Ballerup Super Arena er en idrettsarena i Ballerup og er Danmarks eneste innendørs velodrom. Sykkelbanen er 250 meter lang, og det avholdes blant annet EM i banesykling i Superarena. Håndballklubben AG København spiller sine hjemmekamper i arenaen.
Superarena er også konsertarrangør, og høsten 2006 hadde for eksempel Bryan Adams og Elaine Paige konserter. Superarena ligger i Ballerup Idrætsby, og for å komme dit tar du for eksempel buss linje 350S eller S-tog linje H eller C fra København.


Stockholms tunnelbane.
Stockholms tunnelbane (sv. tunnelbana) i Storstockholm er Sveriges eneste tunnelbane. Systemet er cirka 105 kilometer langt og betjener Stockholm og byens forsteder. Den første strekningen ble åpnet 1. oktober 1950 og den foreløpig siste ble åpnet i 1994. Beslutningen om å bygge tunnelbanesystemet ble tatt av Stockholms stadsfullmäktige 16. juni 1941, og utbyggingen startet i 1944.
Måler man etter lengde befinner systemet seg på en 22. plass blant verdens tunnelbaner. Systemet har en lengde på omkring 105 kilometer fordelt på tre linjer (grønn, rød og blå) og 100 stasjoner. Stockhoms tunnelbane er dermed en av de største blant tunnelbanesystemene i verden i forhold til folkemengde i det området den betjener.
Antall passasjerer er omtrent 303 millioner per år (2007), som gir systemet en 34. plass i verden. Antall passasjerer er omtrent like stort som all annen skinnegående trafikk i Sverige tilsammen (jernbane 179 millioner, sporvei 130 millioner).
Tunnelbanen eies av selskapet AB Storstockholms Lokaltrafik (SL), det landstingseide trafikkselskapet i Stockholms län. Trafikken er satt ut på anbud, og drives fra 2. november 2009 av MTR.
Linjer.
Oversikt over tunnelbanenettet.
Teknikk.
Tunnelbanen drives elektrisk fra en strømskinne med driftspenning 650 V likestrøm. Den blå linjen og bestemte vogntyper er klargjort for overgang til 750 V, noe som imidlertid ikke ble gjennomført.
Trafikken skjer først og fremst med 271 moderne tunnelvogner, men også med ca. 250 vogner fra 1970- og 1980-tallet. Et tog i full lengde består av åtte eldre vogner eller tre nye vogner, og er da ca. 145 meter langt. Enkelte strekninger er bygd for tog med ti vogner, men slik har bare unntaksvis blitt brukt i trafikken.
Togene var opprinnelig tomannsbetjente. Dørene ble passet av en togvakt som var plassert i midten av toget. I 1965 ble det innført enmannsdrift på tog med høyst fem vogner, det innebar at føreren både passer dørene og kjører togene. Siden 1980 har det vært enmannsdrift på samtlige tog.
De eldre vognene, vogntype C6-C15, er 17,62 m lange, 2,80 m brede og 3,80 m høye. De veier ca. 25 tonn (tomvekt) og rommer 48 sittende passasjerer (384 passasjerer/8-vognstog).Togene går normalt sammenkoblet i seks- eller åtte-vognstog. De eldre togene kan ses i rushtiden på den røde og den blå linjen. Bare vogntypene C6, C9, C14 og C15 er fremdeles i trafikk.Disse vogntypene omtales i dag ofte med fellesbetegnelsen "Cx". De ulike vogntypene kan kjøres sammen, men de har store innbyrdes forskjeller.
De nyere vognene, C20, er leddede vogner à 46,5 meter (tilsvarende 2 2/3 Cx-vogner) som rommer 126 sittende passasjerer. Disse kjøres vanligvis i to- eller trevognstog, men også enkeltvogner kan forekomme i trafikken, først og fremst om natten. Et fullsatt trevognstog med C20 kan frakte 1000–1200 trafikanter, hvorav 378 sittende.
Maksimalhastigheten er i praksis 70 km/t på den grønne linjen og 80 km/t på den røde og blå linjen (50 km/t ved plattformene). Maksimal akselerasjon og retardasjon er om lag 1,0 m/s2, med mindre forskjeller avhengig av vogntype.


Bulletin board system.
Bulletin board system ("BBS" eller "elektroniske oppslagstavler") er et flerbruker datasystem. Det gir brukerne mulighet for å kommunisere over avstand, ved hjelp av et terminal-program og en datamaskin/terminal. I begynnelsen var det kun mulig å koble seg til systemet fra en telefonlinje og et modem. Senere ble det mulig å koble seg til BBS-systemer ved hjelp av Telnet-protokollen via IP.
I over 15 år, fra 1978 til 1994, var BBS-er den primære muligheten for kommunikasjon mellom brukere elektronisk. Internett var kun tilgjengelig i akademiske miljøer, og World Wide Web ble først lansert i 1991. I årene 1994-1997 ble Internett veldig populært, og det oppsto en eksplosiv økning i antall Internett-brukere. Brukerne fra BBS-miljøene så mulighetene på Internett, og flyttet dit sakte men sikkert.
BBS-ene var på mange måter forløperen både til dagens World Wide Wide og Internett, ihvertfall den populære bruken av det. Internett-forum og IRC er begge basert på ideer fra BBS-tiden. BBS-ene besto i utgangspunktet av enkeltstående datamaskiner som var tilkoblet ett eller flere modemer. Fra sin egen datamaskin kunne man så ringe opp disse datamaskinene og delta i diskusjonsforum og laste ned programvare. Etterhvert oppsto det en del nettverk hvor en del enkeltmaskiner ble satt opp som noder og som utvekslet meldinger i diskusjonsforum, filer etc. over oppringte linjer. BBS-er som hadde flere telefonlinjer ga brukerne mulighet for kommunikasjon i sanntid, slik som f.eks. Windows Live Messenger tilbyr i dag.
Televerket/Telenor fant fort ut at de elektroniske oppslagstavlene genererte mye trafikk på telefonnettet slik at det var enkelt å få opprettet eget telefonnummer med egen linje til oppslagstavlene.
BBS-ene ble etterhvert voldsomt populære innenfor datamiljøene og for en rekke særinteressegrupper. En av de sentrale personene i miljøet i Norge var Mike Robertson som både var sysop for Mike's BBS og ansvarlig for utviklingen av programvaren MBBS som gjorde en PC i stand til å fungere som en BBS.
Historie.
Den første offentlige BBS ble utviklet av Ward Christensen. Iflg. et intervju forteller Christensen at han utviklet CBBS systemet under en snøstorm i Chicago, USA, 1978. Christensen hadde også hjelp av sin venn Randy Suess. Systemet var i starten enkelt oppbygd. Det var ikke mulighet for private meldinger mellom brukerne, eller nedlasting av filer. Etterhvert ga CBBS brukerne mulighet for å kommunisere med hverandre, og overføre datafiler. Ideen bak systemet var at data-foreningen som Christensen var medlem av, ønsket seg en effektiv måte å publisere nyhetsbrev på. Mange av datamaskinene og terminalene som var tilknyttet CBBS var uten skjem. De fungerte kun som enkle terminaler, med mulighet for å skrive ut nyhetsbrevene på papir. Systemet benyttet seg av en telefonlinje. Hvis en bruker var innlogget, fikk andre brukere opptatt signal ved forsøk på innlogging. BBS systemene ble kjørt på alle typer datamaskiner, M microcomputer, Altair 8800, IMSAI 8080, Apple II, Atari, TRS-80, Commodore 64, Amiga og IBM PC. Tilgjengelige resurser var svært begrenset i starten. RAM ble målt i kb, og data ble lagret på disketter.
I 1984 ble FidoNet lansert. FidoNet er et datanettverk som utveksler meldinger og filer automatisk mellom BBSer. FidoNet utviklet seg til å bli et globalt datanettverk. Tusenvis av lokale BBS-er verden rundt var tilkoblet dette nettverket. Dagens epost system på Internett leverer en melding mellom to brukere på sekunder. Hastigheten i Fidonet var noe mer beskjeden, da lokale BBS-er normalt utvekslet meldinger en gang pr. døgn. Hvis meldingen skulle leveres fra en verdensdel til en annen, var det ikke uvanlig at det gikk en uke før meldingen kom fram til mottaker.


ANEC.
ANEC ("the European consumer voice in standardisation") er en organisasjon som forsvarer forbrukerinteresser i forbindelse med standardiserings- og sertifiseringsprosesser.
ANEC sørger for teknisk ekspertise og råd basert på et nettverk av mer enn 200 forbrukerrepresentanter i hele Europa. Organisasjonens eksperter bidrar direkte i mer enn 60 tekniske komiteer, arbeidsgrupper og European Standards Organisations (ESO-er).
Historie.
ANEC ble opprettet i 1995 som en internasjonal sammenslutning under belgisk lov. Den representerer forbrukerorganisasjoner i den Europeiske union og EFTA-land. Organisasjonens generalforsamling består av et nasjonalt medlem per land, nominert av landets forbrukerorganisasjoner. ANEC er finansiert av EU-kommisjonen og EFTA, mens nasjonale forbrukerorganisasjoner bidrar noe. Sekretariatet er basert i Brussel.


Solberga (Stockholm).
Solberga er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm, og er den delen av Älvsjö bydelsområde er er mest utbygd de siste årene.
Solberga har to ulike sentra, Kristalltorget og Klacktorget. Også deler av senteret i nabobydelen Älvsjö ligger i Solberga. De tre sentrene er forbundet av Folkparksvägen.


Solhem.
Solhem er en bydel i Västerort i Stockholm. Bydelen grenser til Bromsten, Tensta, Lunda, Kälvesta, Nälsta og Flysta. Den tilhører bydelsområdet Spånga-Tensta.
Boligbyggingen i Solhem kom i gang etter at jernbanen mellom Stockholm og Västerås var innviet i 1876. Selskapet "AB Hem på landet" begynte å selge tomter i 1904.
På begynnelsen av 2000-tallet bygde man det første nye større boligområdet på mange år i Solhem. I Avestagatan ble det oppført rekkehus og tomannsboliger, tegnet av arkitekt Marianne Ocklind. Vest for sentrum skal kvartalet Finnbo bygges ut med 300 leiligheter frem til 2007.


Brannrør.
Brannrør var en luntelignende innretning på granater, bomber og torpedoer som tente eksplosivene på riktig tidspunkt i forhold til ønsket effekt. I gamle artillerigranater ble brannrøret rettet utover langs løpet på kanonen og øret var fylt med krutt som brant en bestemt tid, slik at granaten eksploderte etter en kjent brenntid. I nyere brannrør skjer forbrenningen på plater eller spiraler som kan dreies eller på andre vis endres for å påvirke brenntiden. De tennes idet granaten blir skutt ut hvis granaten skal sprenges etter en gitt flukttid, eller ved anslag hvis granaten skal sprenges etter innslag.
Brannrør i bomber og torpedoer var gjerne mekaniske og drevet av en propell for å måle fallhøyde eller utløpt distanse. Brannrør i luftvernskyts kan være trykkstyrt.
Moderne brannrør er ofte en elektronisk innretning som bestemmer tenningstidspunkt enten ved fjernstyring eller når granaten befinner seg på riktig sted. Optimalt sted for detonasjon kan da kalkuleres utfra måledata gitt av flere forhold, men ofte inkluderer det en form for nærhetsdeteksjon. Slike brannrør blir omtalt som nærhetsbrannrør.


Mercedes-Benz E-klasse.
2007 Mercedes-Benz E-Klasse2002 Mercedes-Benz E-Klasse
Basismodeller.
E200 og E200D var basismodellene, og hadde litt mindre utstyr enn de andre. E500 var en spesialmodell som i utgangspunktet (500E) var utviklet sammen med Porsche.
Lang.
E250D og E280 kunne også leveres i langt karosseri med 6 dører. Disse modellene ble også brukt som basis for ambulanser.


Henryk Wieniawski.
Henryk Wieniawski (født 10. juli 1835 i Lublin, død 31. mars 1880 i Moskva) var en polsk komponist og pedagog. Han regnes som en av musikkhistoriens betydeligste fiolinvirtuoser, og komponerte noen av de viktigste verkene innen fiolinmusikken.
Han ble født i en polskjødisk familie som hadde konvertert til katolisismen. Hans far, Tadeusz, var en kjent kirurg, og hans mor, Regina, var en fremtredende pianist. Hun var Wieniawskis første pedagog, og senere studerte han hos Jan Hornziel, fiolinist ved Teatr Wielki i Warszawa, og Stanisław Serwaczyński, solist og konsertmester ved Operaen i Budapest. I 1843, i en alder av åtte år, reiste han til Paris, hvor han studerte hos Lambert-Joseph Massart ved konservatoriet. Han fullførte studiene i 1846, i en alder av 11 år, og i 1848 debuterte han i St. Petersburg. I 1850 ble han sammen med sin bror Józef med på utstrakte konsertreiser i mange europeiske land, og skapte sensasjon med sitt fiolinspill. Etter flere suksesser ble han i 1859 utnevnt som solofiolinist hos den russiske tsar, og underviste ved konservatoriet i St. Petersburg 1862-1867. I 1872, etter 12 år i Russland, reiste han sammen med Antoni Rubinstein på en stor tourne i USA. I løpet av 8 måneder gav han 215 konserter. Wieniawski ble i USA frem til 1874, hvor han konserterte med den kjente sangerinnen Paulina Lucca. Etter å ha kommet tilbake til Europa underviste han ved konservatoriet i Brussel 1874-1877, hvor han var lærer til blant annet Eugène Ysaÿe. Wieniawski døde i Moskva, og ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
Siden 1935 avholdes en internasjonal fiolinkonkurranse til hans ære (Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse). Denne er verdens eldste fiolinkonkurranse, og regnes som en av verdens mest prestisjefulle.
Wieniawski gjenkjennes som en av de fremste fiolinister og mest anerkjente komponister innen fiolinmusikken. Komposisjonene hans er delvis holdt i brillantstilen, med elementer av romantisk lyrikk og polske folkemusikktradisjoner. Han komponerte hovedsakelig for fiolin, og tok i bruk et bredt spekter av virtuosteknikker i verkene sine. Han skrev noen av de viktigste og vanskeligste verker innen repertoaret, blant annet to svært vanskelige fiolinkonserter (1853 og 1870). Andre kjente verker omfatter blant annet hans Études-Caprices (1863), Scherzo-Tarantelle (1856), Légende (1860) og en rekke masurkaer, poloneser og kujawiaker.
Eksterne lenker.
Wieniawski, Henryk
Wieniawski, Henryk
Wieniawski, Henryk
Wieniawski, Henryk


Nicholas Evans.
Nicholas Evans (født i 1950 i Worcestershire i England). Han tilbrakte barndommen sin på landet i England hvor han så amerikansk western på tv, red hest og leste bøker av Jack London.
Før han begynte på utdanningen sin, dro han til Afrika for å drive med frivillig arbeid. Han studerte journalistikk på Oxford University, han arbeidet en stund innen tv og film industrien og som manusforfatter hjemme og i utlandet.
Han har skrevet blant annet Hestehviskeren (1995) og I ulvenes nærhet (1999).


Hestehviskeren.
"Hestehviskeren" (orig. tittel: "The Horse Whisperer") er en roman fra 1995 skrevet av Nicholas Evans. Den handler om ungdommen Grace som havner i en rideulykke og er nødt til å amputere beinet. Hesten er både mentalt og fysisk skadet og Grace's mor tar både datter og hest til Montana til en mann, Tom Booker, som hun tror kan lege hesten.
I 1998 ble det lagd en film basert på romanen, med Scarlett Johansson, Robert Redford, Kristin Scott Thomas og Sam Neill i hovedrollene.


Liste over norske videoselskaper.
Liste over eksisterende og tidligere norske videoselskaper
De fleste av selskapene dukket opp i begynnelsen av 80-tallet i forbindelse med videoens inntog i Norge. Svært mange av dem forsvant i løpet av 1988, enten ved at de gikk konkurs eller at de ble oppkjøpt av andre og større selskaper. Mange av dem ble «slukt» av danske Egmont. Fra 1987 til 1989 ble antall medlemmer i Norsk Videogramforening redusert fra 33 til 9. Det eksisterte i overkant av 50 videoselskaper i Norge i 1987. På midten av 1980-tallet eksisterte det rundt 100 videoimportører. I 1990 var dette redusert til 10.
Esselte, Polygram og Mayco var de tre største selskapene i Norge i 1987. De hadde over 60% av markedet. På det meste var det rundt 100 videoimportører. I 1990 var dette redusert til 10. De fire store av disse var Esselte, Mayco, Warner og Egmont. Disse delte 80% av markedet i 1990.
Referanser.
Videoselskaper


Blekkstråleskriver.
Blekkstråleskrivere eller blekkskrivere er en type dataskriver som lager utskrifter av skjermbilder og datafiler ved å skyte små dråper med flytende blekk på et papir. Disse er de mest brukte skriverne på grunn av lav pris, høy kvalitet, mulighet for å kunne skrive med livaktige farger, og brukervennlighet.
I personmarkedet og småbedrifter er blekkskrivere for tiden dominerende. De er som regel rimelige, stillegående, relativt raske, og mange modeller kan levere høykvalitetsresultater. Som de fleste moderne teknologier er blekkskrivere bygd ved hjelp av fremgang fra tidligere versjoner. Noen vesentlige bidragsytere i utviklingen av den moderne blekkskriveren er produsenter som Epson, Hewlett-Packard og Canon. I forbrukermarkedet i dag er det hovedsakelig fire produsenter som står for majoriteten av blekkskriversalget, nemlig Canon, Hewlett-Packard, Epson og Lexmark.


Rory Rawlyk.
Rory Rawlyk (født 9. september 1983) er en canadisk ishockeyspiller (back) som for tiden spiller for Binghamton Senators i American Hockey League (AHL) etter å ha blitt hentet opp fra Cincinnati Cyclones i ECHL. Han startet sesongen med Bofors IK i allsvenskan, før han ble fristilt derfra 15. november 2006.
Tidligere har Rawlyk spilt for Vancouver Giants, Prince Albert Raiders og Red Deer Rebels i Western Hockey League (WHL), Charlotte Checkers i East Coast Hockey League (ECHL) og for Hartford Wolf Pack i American Hockey League (AHL).
Rawlyks kjennemerke på isen er at han bruker sin solide fysikk (193 cm / 93 kg) for alt den er verdt. Han er også meget god på skøyter og utstyrt med den særegne canadiske kampviljen og vinnermentaliteten.
Rawlyk, Rory
Rawlyk, Rory


Vought F7U Cutlass.
Chance Vought F7U Cutlass (Vought V-346A Cutlass) var en amerikansk hangarskip-basert jager og jagerbomber som var i bruk hos US Navy i begynnelsen av den kalde krigen. Det var en høyst uvanlig konstruksjon, uten vanlig hale, som var basert på dokumenter som ble tatt fra det tyske selskapet Arado ved slutten av andre verdenskrig.
Cutlass hadde en bred vinge som var vinklet bakover med haleror montert på bakenden av hver vinge. Det svært lange nesehjulet var svært skjørt og hvis dette knakk sammen kunne dette medføre alvorlig skade på piloten. F7U hadde også en Westinghouse turbojet-motor som var kraftig underdimensjonert for flyet. Enkelt piloter kommenterte tørt at jetmotoren produserte mindre varme enn samme produsents brødrister. Flyets egenskaper ved bruk fra hangarskip var også lite imponerende. Motoren hadde en lei tendens til å kutte ut i regnvær, noe som var en svært alvorlig konstruksjonsfeil.
Historie og utvikling.
Tre prototyper ble bestilt i 1946, og det første eksemplaret tok til vingene for første gang 29. september 1948 med testpilot Robert Baker bak spakene. Den første produksjonsvarianten, F7U-1, var svært like prototypen, mens variantene F3U-2 og F3U-3 hadde kraftigere motorer. På grunn av problemer med utviklingen av jetmotoren ble F7U-2 varianten aldri bygget. F7U-3 varianten ble bygget med en del forbedringer som ble foreslått etter utprøving av F7U-1 varianten. De første 16 eksemplarene av F7U-3 hadde en Allison J35-29 jetmotor uten etterbrenner. F7U-3 ble med sin Westinghouse J46-WE-8B jetmotor den endelige produksjonsvarianten, og den ble produsert i totalt 288 eksemplarer fordelt på 13 skvadroner hos US Navy og US Marine Corps. All videre utvikling opphørte når F8U Crusader først tok til vingene.


Marit Åslein.
Marit Åslein (født 4. desember 1963) er en norsk regissør, skuespiller, journalist og programleder.
Åslein er mest kjent som utegående reporter i det norske talkshowet "Først & sist", hvor hun hadde sitt virke i perioden 1999-2003.
Åslein er utdannet fra DH i Volda og fra 1986 til 1988 tok hun grunnfag i massekommunikasjon og teatervitenskap på Universitetet i Oslo.
Hun har jobbet som regissør i ungdomsprogrammet "U" siden 1992, hovedsakelig med dokumentarer og reportasjer. Mens hun laget "Lille lørdag" (1995–96) sammen med Harald Eia og Bård Tufte Johansen, hadde hun manus og regi på miniserier som "Søttitalls-kameratene" og "Blokk Z" som var faste innslag i serien. Hun var også en av programlederne i Lille Lørdag.
I 2005 ledet hun Amandaprisutdelingen
Marit er nå gift med gitaristen Jørn Christensen.
Annet.
Det vakte oppmerksomhet i media da hun kysset kulturminister Valgerd Svarstad Haugland på direkten under Amanda-utdelingen i 2005.
Marit har regissert kortfilmen "Misunnelse", tv-serien "Hjerte til hjerte", samt spilt i den norske spillefilmen "Lille frk Norge" i 2003.


Mikojan-Gurevitsj MiG-9.
Mikojan-Gurevitsj MiG-9 (NATO-kallenavn Fargo) (Russisk: Микоян и Гуревич МиГ-9) var et førstegenerasjons sovjetisk turbojetdrevet jagerfly / jagerbomber som ble utviklet i årene rett etter den andre verdenskrig.
Historie og utvikling.
MiG-9 ble utviklet av Mikojan-Gurevitsj fra I-300-prototypen som fløy første gang 24. april 1946. Den hadde to RD-20 turbojet-motorer som var en videreutvikling av den tyske BMW 003 motoren fra andre verdenskrig. Motorene var montert side om side bak cockpiten. Opprinnelig var flyet bevæpnet med en 37 mm Nudelmann NL-37 kanon, men produksjonsvarianten var vanligvis bevæpnet med en 37 mm kanon og to 23 mm NS-23 kanoner.
Under tidlig testing kom I-300 opp i en hastighet av 910 km/h og etter flere forbedringer ble det vinteren 1946–47 satt i tjeneste hos det sovjetiske luftforsvaret som MiG-9. Flyet hadde mange ytelses- og kontrollrelaterte problemer, men ble satt i operativ drift primært av politiske hensyn.
MiG-9 ble primært benyttet som et angrepsfly og totalt ble det bygget 550 fly i flere varianter fram til produksjonen opphørte i 1948.
MiG-9 fikk kodenavnet «Fargo» av NATO og av sovjeterne betegnelsen I-301. En tidligere MiG-jager som var en videreutvikling av MiG-3, ble også kalt MiG-9, men dette flyet ble aldri serieprodusert.


Amusett.
Amusett er en spesiell betegnelse på et lett artillerivåpen fra 1700-tallet og tidlig 1800-tallet.
Ordet "amusette" av fransk opprinnelse betyr direkte oversatt en «liten glede» (vits, spøk), og ved å benytte dette om den reglementerte regimentskanonen innført i 1758 henviste man til både størrelsen og skepsis omkring skytset, men også til at de lette kanonene var lette å frakte og bringe fram i skyteposisjon. Fram til 1780 hadde den norske hæren regimentskanon ment for infanteristøtte som lette, hestetrukket artilleri, og hver bataljon hadde en 3 punds regimentskanon. Men omkring 1780, etter over tyve år, overtok de mindre 1 punds kanoner som av størrelse virket underdimensjonerte i forhold til feltlavetten.
En 1 punds regimentskanon hadde et metallrør med 5,3 cm i kaliber og en lengde på 116,6 cm eller 22 kalibre med en vekt på 100 kg. Feltlavetten etter 1743 for både 3 punds og 1 punds regimentskanoner kunne demonteres for å gjøres om til langslede for vinteren så amusetten lå på en slags kasse på en lavett som minnet om en hestekjerre.
Fordelen ved våpenet var dets lave vekt, som gjorde at bataljonen kunne ha to regimentskanoner istedenfor én med to hester hver, og kunne i nødsvfall trekkes av soldatene selv. Kanonen var tenkt å være velegnet i bruk på trangt og mykt terreng. Med de store hjulene og den lave vekta gav dette dette infanteriet mulighet til å trekke fram artilleri på steder hvor konvensjonelle kanoner ikke ville kunne fraktes fram. I Norge, med sitt dårlig utbygde veinett og kuperte terreng, var amusetten populær. På den annen side var våpenet altfor lite med kun ett punds vekt på hver kule, og var knapt så avskrekkende som andre samtidige feltskyts den gang. Resultatet var at kanonen, med sin lange rekkevidde, nærmest ble benyttet som en langrekkende muskett, og brukt til å skyte på fiendens offiserer og på hold utenfor det en muskett ville kunne klare. I nærkamper kunne amusettene lades med kardesk, en type ladning bestående av mange muskettkuler.
Etter 1814 var disse regimentskanoner tatt ut av tjenesten til fordel for 3 punds kanon, da det var besluttet å legge ned regimentsartilleriet til fordel for det såkalte feltartilleriet med 3 punds skyts med 22 kalibre lengde på røret istedenfor 16 i forrige og senere 6 punds skyts oppført i jern.


Grunnkretser i Hole kommune.
Grunnkretser i Hole kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Hole kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Hole


Grunnkrets.
Grunnkrets er en mindre geografisk enhet som brukes for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Begrepet er brukt av Statistisk Sentralbyrå for å lage statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging.
Grunnkretser skal være stabile over en rimelig tidsperiode, de skal bestå av geografisk sammenhengende områder, de bør også være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområder ligger mellom kommune og grunnkretsene, slik at data som blir for detaljert på grunnkretsnivå kan løftes opp et nivå. Det er lagt vekt på at delområder hører naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og gjerne er en naturlig enhet.
I 2008 var det registrert 13965 grunnkretser i Norge.


Maggie Gyllenhaal.
Maggie Ruth Gyllenhaal (født 16. november 1977) er en Golden Globe-nominert amerikansk skuespillerinne med svenske aner.
Tidlig liv.
Gyllenhaal ble født i New York. Hun er datter av regissøren Stephen Gyllenhaal og manusforfatter og produsent Naomi Foner Gyllenhaal, samt søster av skuespilleren Jake Gyllenhaal. Gyllenhaal vokste opp i Los Angeles, og ble uteksaminert fra Columbia University i 1998.
Karriere.
Gyllenhaals første filmroller var regissert av hennes far, og innbefattet blant annet "Waterland" i 1992, "A Dangerous Woman" i 1993 og "Homegrown" i 1998. Etter at hun ble uteksaminert fra college hadde hun en rekke biroller, der den kanskje mest bemerkelsesverdige var mot sin bror i "Donnie Darko" (2001), der hun faktisk spilte søsteren til brorens rollefigur.
Gyllenhaals gjennombruddsrolle var i "The Secretary" (2002), som førte til at hun mottok anerkjennelse fra flere hold, samt en Golden Globe-nominasjon. Denne filmen ble fulgt av en rekke biroller i filmer som "Adaptation" og "Mona Lisa Smile", sistnevnte mot Julia Roberts.
Personlig liv.
Gyllenhaal har vært i et forhold med skuespilleren Peter Sarsgaard siden 2002. De annonserte sin forlovelse i april 2006, og har sammen datteren Romana (født 3. oktober 2006).
Eksterne lenker.
Gyllenhaal, Maggie
Gyllenhaal, Maggie


Bromsten.
Bromsten er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører bydelsområdet Spånga-Tensta.


Millionprogrammet.
Millionprogrammet (svensk: "miljonprogrammet") er den folkelige betegnelsen på boligbyggingen i Sverige fra 1965 til 1974. Målet var å bygge en million leiligheter i løpet av perioden, for å løse den akutte boligkrisen på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet.
Bakgrunn.
Leilighetskompleks i Rosengård i Malmö.
På 1950-tallet og i begynnelsen av 1960-tallet var det en akutt boligmangel i Sverige. Årsaken var først og fremst at det ikke fantes tilstrekkelig med leiligheter til den hurtigvoksende befolkningen, dels fordi den generelle svenske boligstandarden var lav, med trangboddhet og nedslitthetsom vanlig forekommende boligforhold. I 1964 ble det gjort et vedtak i Riksdagen om at det skulle bygges en million leiligheter frem til og med 1974, slik at det en gang for alle skulle bli slutt på boligkrisen.
Målet ble nådd, 1 006 000 boliger ble bygd, og Sveriges utseende var endret for alltid. Nettoresultatet var en økning i Sveriges boligmasse på 650 000 nye leiligheter og hus, med en generell kvalitetsheving.
Design.
De nye boligområdene i millionprogrammet var inspirert av tidlige forstadsprosjekter som Vällingby og Årsta. I utviklingen av de nye områdene ble det lagt vekt på å ha et bredt tjenestetilbud, med skoler, barnehager, kirker, offentlige plasser, bibliotek etc.
Kritikk.
Selv om programmet oppnådde å skape en million boliger, har mange kritisert utføringen i ettertid. Den vanligste kritikken går ut på at prosjektet skapte «mange stygge betongbygninger» som ødela bylandskapet. Bare 16 prosent av bygningene er bygd med betong på utsiden, og nesten halvparten ble bygd som eneboliger, men uttrykket «millionprogrammet» forbindes i dag av mange med de såkalte «betongforstedene». De to kjente forstedene Rinkeby (i Stockholm) og Angered (i Göteborg) ble begge bygd som en del av programmet, og er blitt symboler på denne epoken.


Vällingby.
Vällingby er en bydel i Västerort i Stockholm. Den grenser til bydelene Råcksta, Grimsta, Vinsta, Nälsta og Kälvesta. Vällingby tilhører Hässelby-Vällingby bydelsområde.
Vällingby regnes som et viktig verk innen svensk modernisme. Byplanen ble utviklet i 1947-1950 under ledelse av arkitekt Sven Markelius. Tanken var å bygge en ny type bydel som ikke skulle bli en soveby, men en såkalt ABC-by med "Arbetsplatser, Bostäder och C'"entrum" i samme område. Som Sveriges første ABC-by fikk Vällingby stor oppmerksomhet, også internasjonalt. Bebyggelsen i Vällingby er kjennetegnet av en omsorgsfull tilpasning til landskapet og en arkitektur med mange fine detaljer. Vällingby centrum ble innviet høsten 1954, og gjennomgår for tiden en kraftig opprustning som ventes ferdigstilt i 2008.
Spesiell oppmerksomhet fikk Vällingbyhöjden, et villa- og rekkehusområde med boliger av høy arkitektonisk kvalitet. Dette er i dag et populært område, spesielt for barnefamilier som flytter ut av det sentrale Stockholm.


Guds Menighet.
Guds menighet er et trossamfunn grunnlagt i 1883 i USA av Aanen Reinertsen fra Arendal i Norge, og senere etablert i Norge i 1887 da Reinertsen flyttet fra USA til Norge.
Guds menighet tror at Reinertsen fikk en spesiell oppgave da han ble kalt av Gud til å bringe evangeliet tilbake til menneskeheten under navn av det evige evangelium (Åp. 14,10), for ettersom kristenheten hadde falt fullstendig fra den apostolske lære og delt seg opp i ulike retninger, var det ikke lenger noen kirke eller menighet som hadde den rene apostolske sannhet. I stedet hadde kirkesamfunnene tatt seg menneskelige lærdommer, f.eks. læren om at vanndåpen er en god samvittighetspakt og at konfirmasjonen er en stadfestelse av denne pakten. Da Reinertsen kom, hadde han som sitt kall å opplyse verden utfra "den lille åpne boken" (Åpenbaringens bok) som han hadde i sin troshånd (Åp. 10:2). Hans kallslære blir årsaken til den såkalte "himmelkrigen" i Åp. 12:7, som betyr at de gamle etablerte kirkesamfunnene vil bli refset utfra Guds ord og forkastet og ødelagt av Herren i en verdensomspennende ødeleggelse etter Es. 24, om de ikke gjør bot og bedring. Ødeleggelsen som kommer, er det de verdslige maktene som forårsaker, men Herren tillater den til straff for menneskenes alvorlige synder. Før den kommer, skal det evige evangelium forkynnes for all verden til et vitnesbyrd og en advarsel, men bare 144.000 vil tro at forkynnelsen er fra Gud. Når ødeleggelsen kommer, dør 2/3 av menneskeheten, og de som overlever vil da se at vitnesbyrdet er sant og at profetene har forutsagt disse hendelsene. Da vil menneskene igjen tro på Guds ord, og den store hvite flokk samles inn, først hedninger, så jøder. Det vil være fred på jorden. Denne perioden kalles for "den nye himmel" og "den nye jord" i Åp. 21:1. På den tiden vil det ikke lenger være noe "hav" mer, for da vil den oppdelte og frafalne kristenheten som havet symboliserer, være borte.
Der er to menigheter i Norge, hvorav begge er i Lofoten. De har ca. 430 medlemmer.
Kirken/trossamfunnet benytter ingen kirkelige ritualer eller seremonier som for eksempel vanndåp. Den Hellige Ånds dåp er ingen dåp der de taler i tunger, men den skjer ved gjenfødelse og omvendelse, etter at de har innrømmet sin egen dårlighet. Som regel forretter forstanderen under gudstjeneste. Dette skjer ved at hele Guds ord blir benyttet til veiledning, formaning og trøst. Guds ord finnes hovedsakelig i Bibelen og bøker skrevet av Reinertsen med forklaringer og utdypninger av innholdet i Bibelens beretninger. De benytter egne sangtekster forfattet av menighetens medlemmer, men i hovedsak melodier som ikke er komponert av dem.


Tom Frisvold.
Tom Frisvold (født6. mai 1962) var kjent under sitt opprinnelige navn, Tom Myklebust, som fotballspiller på Lillestrøm Sportsklubb (LSK) i 1982 og 1983, og var aktuell for det norske. Totalt spilte han 32 kamper for klubben, før han la opp for å engasjere seg i trossamfunnet Jehovas vitner. Han er i dag ansatt som pressetalsmann for Jehovas vitner ved deres avdelingskontor i Ytre Enebakk.


Værøy flyplass.
Værøy flyplass er en flyplass på Nordland på øya Værøy i Værøy kommune i Nordland fylke. Flyplassen er privat eid. Den er stengt for offentlig trafikk, men grunneier tillater småfly å bruke flyplassen såfremt det ikke er annen aktivitet der.
Værøy lufthavn var navnet dengang flyplassen hadde status som lufthavn. Flyplassen ble åpnet 1. juli 1986 og hadde rutetrafikk med Widerøe. Etter en flyulykke 12. april 1990 ble flyplassen stengt. Flyplassen ble ikke åpnet igjen for offentlig trafikk. Området er idag poststed Værøy gamle flyplass.
Værøy helikopterhavn brukes for den offentlige trafikken idag.


Something Corporate.
Something Corporate er et rockeband fra Orange County, California. Mens de selv kategoriserer musikken sin som Piano Rock, har de blitt tildelt sjangeren pop punk.
Medlemmer.
I september 1998 gikk vokalist/pianist Andrew McMahon, bassist Kevin "Clutch" Page, og trommer Brian Ireland, tidligere medlemmer av bandet 'Left Here' sammen med hovedgitaristen Josh Partington og rytmegitaristen Reuben Hernandez for å lage 'Something Corporate'.
I mars 2001 ble Hernandez byttet ut med William Tell. I februar 2004 forlot William Tell Something Corporate for å satse på en solokarriere. Bobby Anderson, fra bandet River City High, overtok etter Tell som gitarist på turneene.
2000-2010.
I september 2000 utga de en demo-CD kalt 'Ready... Break', uten platekontrakt. I 2001 signerte Something Corporate en kontrakt med MCA Records og Drive-Thru Records og utga en EP med navn Audioboxer.
I mai 2002, utga Something Corporate albumet 'Leaving Through the Window'. Det inneholdt singlene 'I Woke Up in a Car' og 'Punk Rock Princess'.
I oktober 2003, ga Something Corporate utderes andre album, 'North'.
Sommeren 2004 var bandet blitt lei av turnering og bestemte seg for å ta en pause fra bandet. De lovte at pausen ikke ville være permanent.
14. oktober 2006 kom bandet sammen og framførte tre sanger; 'Konstantine', 'I Woke Up in a Car' og 'Hurricane', på festivalen Bamboozle Left i Pomona, California.
I løpet av høsten 2009 og vinteren 2010 ble det kunngjort at Something Corporate ville spille på flere konserter i løpet av året og at de skulle gi ut et nytt album. Platen 'Played in Space: The Best of Something Corporate' ble sluppet 27. april 2010.


Clemens von Brentano di Tremezzo.
Clemens von Brentano di Tremezzo (født 20. juli 1886 i Friedberg, død 20. juni 1965 i Meran) var en tysk diplomat, riksdagsmann og den første tyske ambassadøren til Italia etter annen verdenskrig.
Han var eldste sønn av den katolske sentrumspolitikeren, advokaten og senere riksdagsmannen og hessiske justisministeren Otto von Brentano di Tremezzo (1855–1927).
Han studerte jus og trådte inn i den diplomatiske tjenesten. Fra 1921 til 1923 var han legasjonsråd i Athen og fra 1925 til 1926 ambassaderåd ved den tyske ambassade ved Den hellige stol. Han var en venn av utenriksminister Walther Rathenau. I 1929 trådte han ut av utenrikstjenesten.
Clemens von Brentano di Tremezzo ble innvalgt i Riksdagen for Det katolske sentrumspartiet, og ble deretter pensjonert. I 1943 ble han forpliktet til arbeide for Industri- og handelskammeret, og fortsatte i denne stillingen også etter krigen frem til 1946.
Den badiske statspresidenten Leo Wohleb gav ham i desember 1946 i oppdrag å lede det badiske statskanselliet. I juli 1950 fulgte utnevnelsen til generalkonsul i Italia. 1. juni 1951 overrakte han den italienske presidenten Luigi Einaudi sine akkreditiver som ambassadør, og ble Tysklands første ambassadør siden krigen.
Våren 1957 ble han pensjonert og trakk seg tilbake til Meran i Syd-Tirol i Italia, hvor han bodde til sin død. Han døde på sin 78. års fødselsdag.
Hans yngre brødre var Bernard (1901–1964) og Heinrich von Brentano di Tremezzo (1904–1964).


Elvebiller.
Elvebiller (Elmidae) er en familie av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.
Utseende.
Små (1–7 mm), avlange biller. Artene i underfamilien Elminae er glatte og blanke, underfamilien Larainae fint hårete og matte. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystkjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.
Levevis.
Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann.
Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.


Bernard von Brentano.
Bernard von Brentano (di Tremezzo) (født 15. oktober 1901 i Offenbach am Main, død 29. desember 1964 i Wiesbaden) var en tysk forfatter, lyriker, dramatiker, forteller, romancier, essayist og journalist.
Han var bror av Clemens og Heinrich von Brentano. I motsetning til brødrene benyttet han aldri sin families langnavn, Brentano di Tremezzo.
Fra 1925 arbeidet han i Frankfurter Zeitungs Berlinkontor. I 1933 emigrerte han til Sveits, men kom tilbake til Tyskland før krigens slutt. Etter 1945 bodde han i Wiesbaden.


Emily Lau.
Emily Lau Wai-hing (劉慧卿) (født 21. januar 1952 i Hongkong med familierøtter i Nanhai i Guangdong i Kina) er partileder i det pro-demokratiske The Frontier i Hongkong. Hun er også fulltidsmedlem av Hongkongs lovgivende forsamling. I 1998 fikk hun Bruno Kreiskys menneskerettspris for sitt arbeid. Før hun ble politiker, var hun journalist i Storbritannia og Hongkong.


Li Ka Shing.
Li Ka Shing i midten uten slips
Li Ka Shing (kinesisk: 李嘉誠, pinyin: "Lǐ Jiāchéng", født 13. juni 1928 i Chaozhou i provinsen Guangdong i Kina), er den rikeste person av kinesisk bakgrunn i hele verden, og er blitt rangert som den 10. rikeste person i verden av Forbes Magazine. Han er formann for "Cheung Kong Holdings" i Hongkong.
Levned.
Li Ka-shing flyktet i 1940 fra den japanske okkupasjonsmakt til Hongkong. Han grunnla sitt første firma, Cheung Kong ("Lange flod") i en alder av 19 år. Det produserte kunstige blomster av plast som ble eksportert, fremfor alt til USA. Etter bare tolv år hadde selskapet en omsetning på ti millioner hongkongdollar i året.
Ved vellykkede investeringer har han mangedoblet formuen.
Han eier andeler i mange av verdens største containerhavner, for eksempel i Hongkong, Kina, Rotterdam, Panama og Bahamas. I 1972 ble Cheung Kong Holdings børsnotert. I 1979 fikk han aksjemajoriteten i Hutchison Whampoa Limited.
Hans firmaer står for rundt en tredel av markedskapitaliserungen ved Hongkongbørsen.


Holodomor.
Holodomor (ukrainsk: Голодомор), også kalt Det sovjetiske folkemordet på ukrainerne eller sulteholocaust var en sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933. Forklaringsmodellene som brukes er at enten ble sultkatastrofen skapt for å knuse «kulakkene», et sovjetisk skjellsord for bønder som motsatte seg tvangskollektiviseringen, eller så var det en følge av feilslått industrialisering av landbruket. Meningene går i hovedsak mellom en ukrainisk forståelse og en russisk forståelse av katastrofen. Det er noe internasjonal støtte til at dette var et planmessig utført folkemord for å fremtvinge en kollektivisering av det ukrainiske landbruket og at det ble gjennomført av det stalinistiske regimet i Sovjetunionen. Det ble eksportert 1,72 millioner tonn korn ut fra Ukraina i 1932 og 1,68 millioner tonn året etter, volumer som kunne ha spart livet til millioner. Anslag på antall døde går fra 2,2 millioner (fra folketellinger) til 14 millioner (ukrainske historikere).
I en diplomatisk rapport hjem fra den italienske konsul Sergio Gradenigro i Kharkiv (hovedstad for Ukraine SSR til 1934) var hovedstad 31 mai 1933 konkluderer han "Gjennom nådeløs konfiskering forårsaket regjeringen i Moskva hungersnød og fratok ukrainske landsbyer alle muligheter for overlevelse" og videre "Basert på dette konkluderer jeg: den nåværende katastrofen vil resultere i kolonisering av Ukraine i hovedsak av russere. Dette vil endre dets etnogtrafiske struktur."
Fra Tysklands generalkonsul i Kharkiv 26 januar 1934 kan en lese "På under ett år har Postychev tatt grep og forsterket Sovjetisk autoritet i Ulraina, gjennom å ofre mange offer og tilsammen millioner av døde i hungersnød har han ødelagt en farlig nasjonal bevegelse for uoverskuelig fremtid. Dette er måten det nasjonale spørsmålet, slik det forstås her, ble løst i Ukraina."
Videre i samme melding hjem fortelles det "I følge pålitelige data fra ofisielle kilder, er dødstallet estimert til å være neste 7 millioner mennesker."
Som landbruksekspert ved den tyske ambassaden skrev Otto Schiller 18 september 1933 en rapport, Hungersnød i Sovjetuinionen. Fra denne kan en lese "Som et resultat av lokalt kaos, eller på ordre ovenfra, ble det aller siste av korn systematisk tatt fra landsbyene for å bringe de i kne gjennom hungersnød for å tvinge de til arbeide ved kollektive gårder." Uten adgang til offisielle dødsstatistikker estimerte han at 10 millioner døde som følge av hungersnød i Ukraina, det nordlige Kaukasus og Volga regionen.
I et belte fra Zhytomyr i vest via Kyiv, Cherkasy, Poltava og Sumy til Kharkiv var dødeligheten i 1993 mer enn 9 ganger høyere enn 1927. Holodomor følger ikke dagens grenser til Ukraina og Kuban (som ligger øst for Azovsjøen er en stor del av den russiske Krasnodar krai og altså en del av Russlands sydlige føderale krets) var også gjenstand for Holodomor. Det som i dag er det vestligste delen av Ukraine var untatt fra Holodomor, det samme gjelder den autonome ukrainske republikken Krim.
Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden.
Sovjetiske tropper beslagla maten fra landsbyene og nektet innbyggerne å forlate dem, slik at alle ble dømt til sultedøden. Ukrainere som gjorde motstand mot russerne ble sendt til Josef Stalins konsentrasjonsleire i øst, og mange, deriblant kvinner og barn, ble også skutt.
Folkemordet er anerkjent som folkemord av ti land, deriblant USA. 28. november 2006 vedtok Ukrainas parlament at det var et folkemord. Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko har uttalt at folkemordet hadde til hensikt å utrydde det ukrainske folk.
Fornektelse av holodomor forekommer fremdeles ofte i Russland og blant kommunister. Russland benekter offisielt folkemordet..
Referanser.
Holodomor of 1932-33 in Ukraine Documents and materials
Publisert 2008 av National Academy of Sciences of Ukraine, Institute of History of Ukraine og Ministry of Foreign Affairs of Ukraine. ISBN 978-966-518-497-3 på forlaget Kyiv Mohyla Academy Publishing House


Örby Slott.
Örby Slott er en bydel i bydelsområdet Älvsjö i Söderort i Stockholm.
Området, som ble utbygd på 1940-tallet, er en forlengelse av nabobydelen Liseberg, som er noe eldre.
Bydelen er i hovedsak konsentrert omkring Örby Slottsväg, der også Örby slott ligger. Slottet huser i dag Vietnams ambassade.
Den tilgrensende bydelen Örby, som også har fått navn etter Örby slott, tilhører bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör.


Stanley Ho.
Stanley Ho (OBS i bakgrunnen), desember 2007
Stanley Ho, også kjent som Ho Hung-sun, Stanley Ho Hung-sun, 何鴻燊, Hé Hóngshēn (født 25. november 1921 i Hongkong), er en kjent entreprenør og milliardær i Hongkong og Macao. Ho er også blitt kalt «kongen av gambling», noe som reflekterer hans monopol over alle kasinoer i Macao i over 35 år frem til noen år ut i 2000-årene.
Ho er en av Macaus rikeste personer, og en av de rikeste i Asia. Ifølge magasinet "Forbes" ble han i 2006 rangert som verdens 86. rikeste mann. Han har også vesentlige investeringer i Hongkong.


Edmund Ho Hau-wah.
Edmund Ho Hau Wah (kinesisk: 何厚鏵, pinyin: "Hé Hòuhuá", født 13. mars 1955 i Macao) er regjeringssjef "(Chefe Executivo)" for den kinesiske administrative region Macao. Stillingen ble opprettet i forbindelse med at Macao ble tilbakeført fra portugisisk styre til kinesisk i 1999.


Örby slott.
Örby slott er en større herregård i bydelen Örby Slott i Stockholm.
Bygningen ble oppført omkring år 1674 på oppdrag av den daværende landshøvdingen Henrik Falkenberg. Huset er flankert av to fløypaviljonger mot gårdssiden. Vest for slottet ble det ved oppføringen anlagt en barokkhage med bl.a. hekker, dammer og alléer. Hagen gikk helt ned til den daværende Kyrksjöen, omtrent der Stockholmsmässan nå ligger. Slottet Sandemar ved Dalarö, som ble oppført av landshøvdingens bror, har mange ytre likheter med Örby slott.
I dag holder Vietnams ambassade til i slottet.


Örby.
Örby er en bydel i bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör i Söderort i Stockholm. Den grenser til bydelene Stureby, Bandhagen, Högdalen, Hagsätra, Älvsjö og Örby Slott.


Janus (linjeforening).
I romersk mytologi er Janus en gud med to ansikter; et smilende og et surt ansikt. Dette blir ofte brukt som symbol på dualitet, noe som har blitt tatt i bruk av linjeforeningen for mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Janus er følgelig navnet på deres linjeforening, og symboliserer blant annet at studiet består av to forskjellige fagområder.
En kanskje viktigere sammenlikning er at studentene ved studiet bærer to forskjellige masker. Den ene masken bæres av den iherdige studenten som sliter seg gjennom ett av norges hardeste studier, mens den andre masken bæres av studentene som deltar i ellevill festing. Det er viktig at man bærer rett maske til rett tid, og linjeforeningen Janus jobber aktivt for at "festmasken" kommer på i helgene.


Broken Column.
Broken Column er en konseptuell kunstutstilling av Antony Gormley. Den består av 23 støpejersnstatuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. På folkemunne er installasjonen gjerne kalt «de rustne menn» eller «jernmennene». Alle statuene er vendt i samme retning, mot nord. Skulpturene er en stilisert avstøpning av Gormley sin kropp, men med utjevnede kurver. De er 1,95 meter høye og er plassert slik at de danner en imaginær søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet.
Installasjonen ble kjøpt av Stavanger kommune etter at en liknende installasjon av Gormley på Solastranden hadde vist seg populær. Demonteringen av den midlertidige installasjonen hadde blitt utsatt pga debatt om muligheten til å gjøre den permanent.


Bredäng tunnelbanestasjon.
Bredäng er en tunnelbanestasjon i Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Bredäng. Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje), og ligger mellom stasjonene Mälarhöjden og Sätra.
Selve stasjonen ligger på en 180 meter lang viadukt. Stasjonen ble åpnet 16. mai 1965 som den 62. stasjonen.


Bredäng.
Bredäng er en bydel i bydelsområdet Skärholmen i Söderort i Stockholm. Den grenser til bydelene Mälarhöjden og Sätra, til kommunedelen Segeltorp i Huddinge kommune samt til Fågelön i Ekerö kommune. Bydelen har en 1500 meter lang strandlinje mot Mälaren.


Mälarhöjden.
Malarhöjden er en bydel i bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen i Söderort i Stockholm. Den ligger ved innsjøen Mälaren.
Bydelen grenser til Hägersten, Västertorp, Fruängen og Bredäng, og har i tillegg vanngrense til Ekerö kommune. Mälarhöjden er forholdsvis kupert, det høyeste punktet ligger ved Backvindeln, 71 moh.


Ethel Waters.
Ethel Waters (født 31. oktober 1896 i Chester i Pennsylvania, død 1. september 1977 i Chatsworth i California) var en amerikansk sangerinne og skuespillerinne, mest kjent som den andre afro-amerikanske nominert til Oscar.
Turne med vaudeville brakte Waters til New York (1919) der hun spilte inn hits som "The New York glide" og "Oh Daddy" og en tid var fast i Fletcher Hendersons toneangivende jazz-band. Hun var den første som offentlig fremførte W. C. Handys "St. Louis Blues" i Baltimore (1916); likeså urfremførte hun Harold Arlen og Ted Koehlers kjente "Stormy weather" (1933) på Cotton Club i Harlem. Senere ble det blues-musikk, stjernestatus i Broadway-musikaler, blant annet "Check and double check", og Oscar-nominasjon (1949) for filmen "Pinky". Hun deltok i TV-serier, turnerte hun med evangelisten Billy Graham og ble etter sin død innlemmet i Gospel Hall of Fame. Hennes selvbiografier er "His eyes are on the sparrow" (1950).
og "To me it's wonderful" (1972).
Hollywood Walk of Fame.
Waters ble godkjent for å få en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 2004. Stjernen har dog ennå ikke pr. september 2010 blitt finansiert, pengeinnsamlingen fortsetter.


Mälarhöjden tunnelbanestasjon.
Mälarhöjden er en stasjon i Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Mälarhöjden i Söderort i Stockholm kommune og trafikkeres av T-bane 2 (rød linje). Den ligger mellom stasjonene Axelsberg og Bredäng.
Mälarhöjden stasjon ble innviet 16. mai 1965. Plattformen ligger i en fjelltunnel 10–34 meter under bakken.


Rinkeby tunnelbanestasjon.
Rinkeby tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane som trafikkeres av T-bane 3 (blå linje) og ligger mellom stasjonene Rissne og Tensta. Den ligger i fjell under Rinkeby sentrum, med inngang fra Rinkebytorget.
Stasjonen ble åpnet 31. august 1975 i forbindelse med at den blå linjen ble innviet. Stasjonen har to plattformer.


Døde sjeler.
En av de fem godseierne Tsjitsjikov møter er «den stupide storeteren Sobakievitsj, en bjønn med et ansikt naturen har hugget rått til.»
"Døde sjeler" (Russisk: Мертвые души, "Mertvye duše") er roman fra 1842, og er den ukranisk-russiske forfatteren Nikolaj Gogols (1809–52) eneste fullførte roman. Gogol beskrev selv verket som et «episk poem i prosaform».
Bakgrunnen.
I Russland fram til 1861 eksisterte det livegenskap. Dette var et system som gjorde bøndene til leilendinger, hvor de var godseiernes eiendom og kunne selges og behandles på samme måte som husdyr. Når godseierne refererte til antall bønder de rådde over, brukte de uttrykket «sjeler». Godseierne var også skattepliktige for alle leilendingene. En folketelling ble gjennomført med ti års mellomrom, og dersom en godseier "mistet bønder" i mellomtiden, gjennom dødsfall eller rømminger, måtte han likevel betale skatt for disse frem til neste folketellingen. Dette førte til at de fleste godseiere rådde over, på papiret levende, men i praksis, «døde sjeler».
Dikteren Aleksandr Pusjkin anbefalte Gogol å skrive en bok om temaet, med utgangspunkt i anekdoter om en svindler som kjøpte døde sjeler. Fra forfatterens side vokste det «som først later til å ha vært tenkt som en pikaresk roman om den omreisende oppkjøperen av døde sjeler, etter hvert til en gigantisk plan om å skrive en russisk "Den Guddommelige Komedie".» Den forliggende boken var tenkt som den første av tre bøker, og skulle være Gogols versjon av Dantes "Helvete". Gogol begynte på oppfølgeren, Døde Sjeler 2, men denne boken sies å ha blitt ødelagt av Gogol selv, og man kjenner bare til fragmenter av dette verket.
Fortellingen.
Romanens hovedperson er svindleren Tsjitsjikov, som reiser rundt til egnens godseiere og kjøper opp «døde sjeler», det vil si bønder som har dødd siden siste folketelling. Ettersom disse bøndene fremdeles er i live, statistisk sett, kan Tsjitsjikov føre dem opp som sin formue, og derfor fremstår som en holden mann. På den måten kan han ta opp større lån, og etablere seg som storkar.
Som i mange av Gogols andre fortellinger er den sosiale kritikken i Døde Sjeler kommunisert hovedsakelig gjennom absurd satire. Mens Tsjitsjikov fremstilles som en utpreget gjennomsnittlig og pregløs person, fremstilles alle de høyerestående personene han møter, både i guvernementsbyen og på de fem herregårdene i omegnen som groteske karikaturer: «skikkelsene som er bygd opp omkring enkelte lave karaktertrekk, forstørres opp i så groteske overdrivelser at til og med omgivelsene tar farge av dem.»
Romanen kan leses på tre ulike måter: for det første som en absurd komedie over Tsjitsjikovs svindelprosjekt; for det andre som en skarpt satirisk studie over de fem ulike godseierkaraktene som Tsjitsjikov møter på sin innkjøpsreise: «Møtene mellom Tsjitsjikov og diverse godseiere er menneskestudier på høyeste nivå. Han møter gjerrighet, lettelse, kynisme, kåtskap og takknemlighet. Og ikke minst mistenksomhet.» For det tredje ble romanen allerede i samtiden oppfattet som en «avsløring av livegenskapet», selv om forfatteren selv senere hevdet at dette ikke var den opprinnelige hensikten.
Romanen ble dramatisert av Mikhail Bulgakov i 1932


Ida Cox.
Ida Cox (født Ida Prather oktober 1890 i Toccoa, Georgia (USA), død 10. november 1967 i Knoxville Tennessee) var en amerikansk sangerinne, kjent for et et stort antall innspillinger, vesentlig innen blues.
Hun fikk gryende berømmelse på turne med vaudeville, der hun sang med Jelly Roll Morton og King Oliver på Plantation Cafe i Chicago. På 20-tallet utga hun under pseudonym som Kate Lewis, Vehna Bradley, Julia Powers og Jane Smith, samt med ektemannen, pianist Jesse Crump. Hun spilte med Bessie Smith i oppsetninger på Broadway ("Fan waves", 1934), var fast artist på bl.a Café Society Downtown i Greenwich, og medvirket i "From spirituals to swing"
på Carnegie Hall (1939). Inntil et slag-tilfelle (1945) turnerte hun også med «I.C. and her all-star band». Hennes siste utgivelse var "Blues for Rampart Street" (1961) med Coleman Hawkins Quintet, før hun døde av kreft.
Eksterne lenker.
Cox, Ida
Cox, Ida
Cox, Ida
Cox, Ida


Ruteig flyplass.
Ruteig flyplass er en flyplass som ligger på gården Ruteig i Re kommune i Vestfold fylke. Flyplassen er beregnet for mikrofly.


Eidsberg flyplass.
Eidsberg flyplass er en flyplass som ligger rundt 2 kilometer nord-nordvest for Eidsberg i Eidsberg kommune i Østfold fylke.


Gulli flyplass.
Gulli flyplass er en flyplass som ligger på gården Gulli i Nes kommune i Akershus fylke.


Huseby flyplass.
Huseby flyplass er en flyplass som ligger på gården Huseby i Fredrikstad kommune i Østfold fylke.


Lier flyplass.
Lier flyplass er en flyplass som ligger rett sør for Sylling i Lier kommune i Buskerud fylke.


Comedian Harmonists.
«In einem kühlen Grunde» innspilt 7. januar 1932 (norsk etikett)
Comedian Harmonists var en tysk vokalsekstett (fem herrestemmer og piano) som eksisterte i sin opprinnelige form fra 1928 til 1934. Ensemblet ble startet av Harry Frommermann. Han hadde den amerikanske gruppen The Revelers med deres jazz-inspirerte arrangementer og tette harmonisering som forbilde.
Comedian Harmonists utviklet en helt egenartet stil og klang som knapt er blitt gjenskapt siden. Dette var et resultat av en heldig kombinasjon av stemmemateriale, musikalsk talent og humor. Gruppa hadde en nesten enestående lys førstetenor, en buffotenor med evne til å imitere instrumenter og forøvrig stemmer som passet svært godt sammen. De sang med stor presisjon uten forsterkning for store konsertsaler.
Comedian Harmonists ble en av det 20. århundres mest populære musikalske grupper i Europa før 2. verdenskrig. Gruppa ga ut en rekke grammofonplater, medvirket i flere filmer og turnerte verden rundt, også i Norge. Den ble splittet da det nazistiske styret i Tyskland innførte yrkesforbud for jøder.
I 1970-årene ble Comedian Harmonists «gjenoppdaget». Mange av innspillingene deres ble gitt ut på nytt, og det ble skrevet bøker og laget en dokumentarfilm om dem. I senere tid har gruppa blitt gjenstand for en spillefilm (1998) og teateroppsetninger. I tillegg er en del av gruppas originalarrangementer blitt rekonstruert og gitt ut.
Om artikkelen.
Denne artikkelen omhandler kun den opprinnelige gruppas virksomhet fram til 1935. Noen av hendelsene som fulgte er oppsummert i et kapittel til slutt. Medlemmenes biografier forøvrig er beskrevet i egne artikler. Etter at han ble amerikansk statsborger kalte Frommermann seg for «Harry Frohman» (også etter at han vendte tilbake til Tyskland). Det opprinnelige navnet er brukt her. Eldre tysk transkripsjon er brukt for navnet til Asparuch Leschnikoff som var bulgarer (og ikke "Asparukh Lesjnikov"), ettersom dette er den mest kjente skrivemåten. Kilder for artikkelen er i hovedsak nevnt under litteraturhenvisningene til slutt. Dokumentarfilmen omtalt samme sted er også i noen grad benyttet.
Medlemmer (1929-1935).
Asparuch «Ari» Leschnikoff (1897–1978), 1. tenor
Erich Abraham Collin (1899–1961), 2. tenor
Harry Frommermann (1906–1975), 3. tenor, buffo
Roman Cycowski (1901–1998), baryton
Robert Biberti (1902–1985), bass
Erwin Bootz (1907–1982), piano
1927 Begynnelsen.
Oversatt til norsk: "«Merk. Sjelden. Tenor, bass (yrkessangere, ikke over 25), svært musikalske, vakre stemmer, til unikt fast ensemble under forutsetning av daglig tilgjengelig tid søkes. (...)»"
29. desember arrangerer han prøvesang i sin takleilighet i Stubenrauchstrasse i Berlin sammen med barytonen og pianisten Theodor Steiner. Det er dårlige tider, og det melder seg svært mange interesserte, også den senere svært kjente sangeren og skuespilleren Johannes Heesters. Frommermann kan imidlertid ikke love noe honorar. Den eneste som vil stille opp, og som Frommermann finner egnet er bassen Robert Biberti. Biberti synger i koret i Großes Schauspielhaus og tar med seg førstetenoren Asparuch Leschnikoff og barytonen Walter Nußbaum.
"1928".
Frommermann starter prøver i januar, først uten piano. Han hadde opprinnelig tenkt å være pianist og arrangør, men går isteden inn som 3. tenor («buffo» og imitator av instrumenter). Ensemblet øver i flere måneder og hører på innspillinger av «The Revelers». For det meste synger de slagere på engelsk. 1. april registrerer Frommermann og Steiner foretaket «The Melody Makers» med seg selv som innehavere og Biberti, Leschnikoff og Nußbaum som medarbeidere. Etter en tid bestemmer de seg for likevel å skrive inn en pianostemme i arrangementene. Erwin Bootz blir foreslått som pianist av Leschnikoff, og han blir med i slutten av samme måned.
Mellom Bootz og Frommermann utvikler det seg etterhvert et slags konkurranseforhold. Frommermann er selvlært, mens Bootz har en grundig musikkutdanning og behandler arrangementene hans noe overbærende som råmateriale. Frommermann føler seg lenge underlegen, men tar igjen gjennom stor flid og kreativitet. Bootz er også den eneste i gruppa som har en god økonomi og kan ta lett på «straffen» i form av bøter de har avtalt seg i mellom for å komme for seint til prøvene.
8. mai forlater Steiner av ukjente årsaker gruppa. Hans stemme overtas av Roman Cycowski som også er en bekjent av Biberti og Leschnikoff fra koret i Großes Schauspielhaus. Allerede 10. mai gjør de, fortsatt under navnet «The Melody Makers» en prøveinnspilling på grammofon for selskapet Odeon. Innspillingen blir imidlertid aldri utgitt. I juni prøvesynger de for første gang offentlig, for varietéscenen «Scala» i Berlin. Det går heller ikke bra: De får høre at stedet er et «fornøyelseslokale og ikke et begravelsesbyrå».
I august prøvesynger gruppa igjen, denne gangen for en agent som er i slekt med Frommermann. Han liker det han hører og ringer Berlins revykonge Erik Charell. Gruppa prøvesynger sitt lille repertoar en gang til for Charell, og han gir dem umiddelbart et tilbud om å opptre i sin revy «Casanova» i Großes Schauspielhaus. Agenten takker til gruppas fortvilelse nei og går til konkurrenten Hermann Haller og hans revy i Admiralspalast. Charell sender imidlertid et bud etter dem med sykkel og tilbyr det dobbelte av det Haller måtte tilby. Han føyer til at hvis de tar imot et tilbud fra Haller skal han gjøre det umulig for dem i bransjen. Dermed får de 20 mark per kveld, noe som er en svært høy gasje. De opptrer første gang som innslag i Charells revy 28. september under navnet «Comedian Harmonists» – som bøhmiske, italienske og spanske sangere. Revyen er en stor suksess og står på plakaten til ut februar året etter. Ved siden av opptrer gruppa i nattklubber og i Kabarett der Komiker. De spiller også inn tretti titler på grammofon for «Odeon», til å begynne med under navnet «Comedian Harmonists – Die deutschen Revellers» («Revellers» stavet med to l'er).
"1929".
Gruppa har fortsatt et begrenset repertoar, men med suksessen hos Charell stiger etterspørselen etter dem sterkt. Fra våren 1929 blir de engasjert til gjesteopptredener flere steder, fortsatt som innslag med tre-fire sanger. I mars opptrer de på for første gang utenfor Berlin på Hansa-Theater i Hamburg. Men kort tid etter byttes på nytt ett av medlemmene ut, også denne gangen av ukjente årsaker: 2. tenoren Nußbaum forlater gruppa og blir erstattet av Erich Abraham Collin, som Bootz får med. Han overtar ansvaret for gruppas korrespondanse.
Etter to måneder med prøver viser Comedian Harmonists seg igjen offentlig. I mai er gruppa i Köln, og i juni og juli opptrer de flere steder i Berlin. 5. september er det première på revyen «Zwei Krawatten» av Mischa Spoliansky der blant annet Marlene Dietrich er med. Comedian Harmonists opptrer i mindre roller og med egne sanginnslag.
19. oktober opptrer de i tysk radio for første gang. Avtalen gruppa har med «Odeon» utløper, og de inngår en ny avtale med plateselskapet «Electrola».
I desember 1929 har «Zwei Krawatten» premiere i Leipzig. Comedian Harmonists deltar med et utvidet program. Samtidig øver de intensivt på eget repertoar for å kunne fylle en hel kveld og forbereder seg på en egen konsertturné.
1930 - 34 De beste årene.
Årene 1930-34 er preget av suksess og berømmelse. Comedian Harmonist står på høyden både kunstnerisk og økonomisk. De holder opp til 150 konserter i året: De opptrer i alle byer i Tyskland og drar på turnéer over hele Europa. De er fem unge menn som synger godt, ser godt ut og blir favoritter hos publikum.
Det oppstår tallrike etterlikninger i deres kjølvann, uten at noen når opp i konkurransen. Ikke minst de store plateselskapene prøver å stable liknende vokalgrupper på beina for ikke å overlate et lukrativt marked helt til Electrola. Comedian Harmonists spiller inn 138 titler for dette selskapet i årene 1929 – 35. Det følger med stor fortjeneste og velstand.
"1930".
I Leipzig 26. januar 1930 har Comedian Harmonists sin første selvstendige opptreden med eget program som de kaller «Tempo-Varieté». Konsertene blir en stor suksess, og gruppa begir seg ut på turné med dette programmet over hele Tyskland. Denne gangen er det andre kunstnere som har gjesteopptredener hos dem.
De første filminnspillingene finner sted om sommeren: «Gassenhauer» og «Die Drei von der Tankstelle». 6. september er det premiere på revyen «Wie werde ich reich und glücklich?» av Mischa Spoliansky og Felix Joachimson i Leipzig. Etter dette vil ikke gruppa medvirke i flere revyer. Herfra stammer sangen «Auf Wiederseh'n» som de senere nesten alltid bruker som avslutningssang på konsertene sine, men som aldri blir innspilt på grammofonplate.
I november er gruppa i Amsterdam og gjør sin første opptreden utenfor Tyskland.
I desember forlater Bootz Comedian Harmonists fordi han ønsker en karrière som pianist og sanger i Kabarett der Komiker, men han skal snart komme tilbake. I mellomtiden kommer Walter Joseph inn som pianist.
"1931".
24. mars opptrer Comedian Harmonists i fødselsdagen til den berømte nederlandske dirigenten Willem Mengelberg som er en stor fan av gruppa. I juli kommer Bootz tilbake som pianist. Gruppa medvirker i flere filmer, blant annet «Bomben auf Monte Carlo» der de synger sangen «Das ist die Liebe der Matrosen». Denne sangen blir en stor slager og spilles inn både på engelsk og fransk (som henholdsvis «Oh that's the Way with every Sailor» og «Voilà les gars de la marine»).
Gruppa har voldsomme inntekter. De oppgir "hver" mellom 40000 og 60000 riksmark i året, noe som er 20 – 30 ganger en middels lønn. I dagens pengeverdi ville dette sannsynligvis tilsvare nærmere 10 millioner kroner – i en periode hvor det er økonomisk depresjon i det meste av verden.
Frommermann, Bootz og Collin inntar en ekstravagant livsstil, mens Biberti sparer opp en betraktelig formue. Leschnikoff er visstnok nærmest gjerrig og spiser ofte i studentkantiner for å spare penger, i følge de andre medlemmene i gruppa.
"1932".
Den 21. januar opptrer Comedian Harmonists i filharmonien i Berlin. Dette er litt av en sensasjon, stedet er hittil forbeholdt «seriøs» musikk. 2700 tilhørere applauderer entusiastisk. Dette medvirker til at repertoaret til gruppa fra nå av regnes som «kunst», og det betyr at de slipper å betale underholdningsskatt på billettinntektene.
Suksessen fortsetter dette året med konserter og medvirkning i flere filmer.
Det er ikke noen mangel på kvinnelige beundrere, men flere av medlemmene gifter seg og blir godt «borgerlige» ektemenn i løpet av 1932 og 1933.
"1933".
1933 i Tyskland begynner med Hitlers maktovertakelse. Dette skal etter hvert få ødeleggende konsekvenser for ensemblet: Frommermann, Cycowski og Collin er alle jøder. Til å begynne med ser lite ut til å forandre seg. Sangerne interesserer seg ikke for politikk og ser seg også som så poplulære at de ikke frykter noe for sitt eget vedkommende. Collin er i tillegg døpt kristen.
Gruppa fortsetter å opptre i inn- og utland med en overfylt konsertkalender. Om høsten er de i Sveits, Frankrike, Belgia, Nederland og Danmark, og 24. november opptrer de for andre gang i filharmonien i Berlin, denne gangen med egen konsert. Salen er fylt til siste plass.
Snart kommer likevel de første avlysningene av konserter fordi jøder ikke lenger er ønsket på tyske scener. Også filmselskapet UFA nekter dem allerede dette året å delta i flere filminnspillinger. Den siste filmen de er med i er «Kleiner Mann – was nun?». Scenene med Comedian Harmonists blir senere fjernet.
Kanskje forsøker de seks å lure seg selv til ikke å se de tydelige tegnene som varsler verre tider, og kanskje håper de at nazismen skal forsvinne igjen. I alle fall er de seg til å begynne med ikke bevisst konsekvensene av de endrede politiske forholdene. 1. november setter Goebbels i kraft en forordning som skal få store følger for dem: Regulering av medlemskap i Reichskulturkammer med underavdelinger. Heretter må alle som vil opptre på tyske scener som musiker være medlem i Reichsmusikkammer. Forordningen er å forstå slik at jøder ikke gis medlemskap.
"1934".
Det begynner å bli forstyrrelser, bråk og provokasjoner på konsertene. I mars 1934 følger de første forbudene mot konserter på grunn av ikkemedlemskapet i Reichsmusikkammer, og 13. mars 1934 får Comedian Harmonists et brev hvor det meddeles at de bare får lov til å oppfylle allerede inngåtte konsertavtaler i Tyskland, men at ingen nye tillates inngått. Den siste konserten i hjemlandet finner sted i mars i Tonhalle i München. Det er ledende nazister tilstede, men gruppa hilses av voldsom og langvarig applaus – før konserten.
For å holde hodet over vannet og av mangel på andre alternativer begynner gruppa fra mai å legge konsertvirksomheten til utlandet, spesielt til Frankrike. Etter en gjesteopptreden i Danmark reiser de i juni 1934 på en turne til USA og gjør mer enn 30 opptredener i radio, blant annet i NBC i New York. Den største hendelsen er likevel en opptreden på hangarskipet USS Saratoga sammen med andre amerikanske kunstnere for USAs samlede atlanterhavs- og stillehavsflåte. Fartøyene har radioforbindelse og alle får overført konserten. Comedian Harmonists blir applaudert med et kor av skipssirener.
Gruppa drar på disse utenlandsturene også for å prøve om det er mulig å livnære seg i et annet land. Spesielt i New York er dette et aktuelt spørsmål, men på tross av den velvilje de møter i USA klarer de ikke å bestemme seg for å utvandre. De ikke-jødiske medlemmene avviser en slik tanke, og de reiser alle sammen tilbake.
Etter hjemkomsten fra USA i august spiller Comedian Harmonists bare inn plater før de drar til Italia i november, fortsatt med stor suksess. Samtidig øker spenningene internt i gruppa på grunn av konsertforbudet i hjemlandet og nedgang i inntektene.
1935 Forbud og splittelse.
I begynnelsen av 1935 bestemmer Comedian Harmonists seg endelig for å skille lag. De «ariske» medlemmene i gruppa vil ikke forlate Tyskland. Særlig Biberti argumenterer mot. Han har investert i fast eiendom og mye penger han ikke får eksportere. Samtidig vil han ikke forlate sin gamle mor. De jødiske medlemmene har ikke noe valg.
Tidlig i februar 1935 finner deres siste konsert sted i Fredrikstad i Norge. De reiser tilbake til Berlin og gjør enda noen fler plateinnspillinger før de i slutten av februar får et brev fra Reichsmusikkammer. I dette brevet av 22. februar 1935 blir de «ariske» medlemmene i gruppa tatt opp i «Reichsmusikerschaft». De får dermed muligheten «sammen med andre ariske musikere å utøve sin kunstneriske virksomhet under et tysk navn istedenfor betegnelsen Comedian Harmonists». De «ikke-ariske» medlemmene blir nektet medlemskap, noe som betyr et yrkesforbud: «De har derigjennom mistet retten til yrkesutøvelse». Til tross for forbudet gjør de en siste grammofoninnspilling hos Electrola 28. februar eller 1. mars 1935.
Etterfølgende hendelser.
1. mars 1935 møtes medlemmene en siste gang og blir enige om å danne to nye grupper med samme navn. Den ene gruppa skal bare opptre i utlandet og den andre fortrinnsvis i Tyskland.
Ensemblet som dannes i Tyskland får navnet «Meister-Sextett, tidligere Comedian Harmonists» fordi det engelske navnet ikke blir ansett som passende av myndighetene.
Meister-Sextett grunnlegges av Biberti, Bootz og Leschnikoff med Biberti som pådriver. De ansetter veklsende sangere og pianister og opptrer i ulike former med et nokså begrenset repertoar fram til 1941 etter mye interne stridigheter.
Collin registrerer navnet «Comedian Harmonists» i Paris i 1935 og drar med Frommermann og Cycowski til Wien. De setter sammen et nytt ensemble i eksil, skriver kontrakt med et britisk plateselskap og endrer etter hvert navnet til «Comedy Harmonists». De har konserter i Wien, Frankrike, Luxemburg og London, reiser på turne i Skandinavia, Russland, Belgia, Danmark, Nederland og ikke minst Australia der de blir svært populære. Rundt 1940-41, etter at gruppa har bosatt seg i London, daler populariteten. Gruppa blir oppløst i 1941.
Diskografi.
Comedian Harmonists ga ut mer enn 163 titler på grammofonplate i flere land, noen ganger også i flere versjoner og på flere språk.
Komplette oversikter over originalinspillinger med matrisenummer finnes i begge litteraturhenvisningene nedenfor.
Det fleste titlene er gjenutgitt, først på LP-plater, senere på CD.


Sande flyplass.
Sande flyplass er en flyplass som ligger på gården Teigen i Sande kommune i Vestfold fylke.


Spydeberg flyplass.
Spydeberg flyplass er en flyplass som ligger i Spydeberg kommune i Østfold fylke, rundt én kilometer sør for innsjøen Lyseren.


Justin Chambers.
Justin Chambers (født 11. juli 1970 i Springfield i Ohio) er en amerikansk skuespiller og tidligere modell. Han er mest kjent for sin rolle som turnuslege Dr Alex Karev i den amerikanske TV-serien Grey's Anatomy, en TV-serie som hadde premiere i USA 27. mars 2005 og i Norge den 11. juli 2006.
Chambers har blant annet spilt i filmer som "The Wedding Planner", "The Musketeer" og "Zodiac".
Chambers er gift og har fem barn. Justin har dessuten en tvillingbror, en eldre bror og to eldre søstre.
Chambers, Justin


Forsoningen i Delft.
Forsoningen i Delft (De Zoen van Delft, zoen betyr her forsoning) var en fredsavtale under krok- og torskekrigen. Avtalen ble inngått 3. juli 1428 av Jacoba av Bayern, støttet av «krokene», og hertug Filip III av Burgund som ble støttet av en gruppe kalt «torskene». Avtalen betød en foreløpig slutt på «krok- og torskekrigen».


Stokker flyplass.
Stokker flyplass er en flyplass som ligger ved gården Stokker, rundt 4 kilometer øst for Kløfta, i Ullensaker kommune i Akershus fylke.


Picsearch.
Picsearch Bildesøk er en søkemotor for bilder. Picsearch har lagret mer en 1 700 millioner forminskede versjoner av bilder på sine PCer som søkemotoren søker i.


Androide.
En "Actroid" som ikke er bygget av organisk materiale
En androide er en robot laget for å etterligne et menneske, vanligvis både utseende- og oppførselsmessig. Ordet er avledet fra det greske "andr-", «som betyr mann», og sufikset "-eides", som pleide å bety «av arten lik» (fra "eidos" «art»). Ordet "droid" som er en robot i "Star Wars"-universet, er avledet fra denne meningen. Så langt er dette begrepet i all hovedsak knyttet til science fiction-domenet, ofte i forbindelse med film og TV. Dog, i dag finnes det noen humanoide roboter.


Chandra Wilson.
Chandra Danette Wilson (født 27. august 1969 i Houston i Texas) er amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent som assistentlege Dr Miranda Bailey i TV-serien Grey's Anatomy, som hadde premiere i USA 27. mars 2005, og i Norge den 11. juli 2006. Chandras rollefigur Dr. Bailey har ansvaret for opplæring av turnusleger.
Chandra har også vært med i noen andre TV-serier også, blant annet Sopranos.
I august 2006 var Chandra Wilson nominert til en Emmy Award for Best Supporting Actress i en dramaserie, men hun tapte for Blythe Danner.
I september 2007 var Chandra nominert til Best Supporting Actress (beste kvinnelige birolle) i en dramaserie for andre året på rad. Blant konkurrentene denne gang var to av hennes kolleger fra «Grey's Anatomy», nemlig Katherine Heigl og Sandra Oh. Det var Katherine som endte opp med å vinne denne prisen.
Chandra Wilson er gift. Hun og hennes mann er foreldre til to jenter og en gutt.


Stryn flyplass.
Stryn flyplass er en mikroflyplass som ligger rundt to kilometer øst for Stryn sentrum i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke.


Chris Coleman.
Cristopher Coleman (født 6. oktober 1970 i Swansea, Wales) er en tidligere fotballspiller. Han var manager i Premier League for Fulham FC fra 2003 til 10. april 2007. Som spiller spilte han forsvar. Coleman spilte 32 landskamper for. Han tok over som manager i Fulham i mai 2003 etter Jean Tigana og fikk sparken 10. april 2007.
Den 11. februar 2008 ble han utnevnt som manager for Coventry City F.C.. Han fikk sparken etter sesongen 2009/10.


Vestby flyplass.
Vestby flyplass er en flyplass som ligger rundt tre kilometer nordvest for Vestby sentrum i Vestby kommune i Akershus fylke.


Letzigrund.
Åpningsseremonien på det nye stadionet i 2007.
er et stadion i Zürich, Sveits. Stadionet har en tilskuerkapasitet på 23 605, og er hjemmebanen til fotballklubben FC Zürich.
Stadionet ble åpnet 22. februar 1925, og eies av fotballklubben FC Zürich. Anlegget har blitt total renovert i henholdsvis 1947, 1958, 1973, og 1984. Flomlys ble installert i 1973, og den første utendørskonserten ble holdt i 1996.
Det er 11 605 sitteplasser, (hvorav 9 167 er under tak), og 12 000 ståplasser. Disse også under tak. Banestørrelsen er 105 meter X 68 meter, med løpebaner rundt gressmatten. Anlegget har også tre andre baner: to gressbaner og én bane med kunstgress. I januar 2005 godkjente UEFA planene om et nytt stadion for bruk i EM i fotball 2008. Under mesterskapet skal det spilles tre kamper på Letzigrund stadion. Mens ombyggingen pågår vil fotballklubben FC Zurich flytte sine hjemmekamper til Hardturm, hjemmebanen til fotballklubben Grasshopper-Club Zürich.


Tobago.
Tobago er den minste av de to hovedøyene øyene som utgjør nasjonen Trinidad og Tobago. Øya ligger nord-øst for Trinidad. Tobago har et areal på 300 km² (medregnet småøyene Little Tobago, St. Giles Island, Goat Island og Sisters' Rock blir det 303 km²) og en befolkning på ca 50 000. Øya har to av de elleve regioner i landet. Hovedstad på øya og for regionen "Western Tobago" er Scarborough med rundt 20 000 innbyggere. Hovedstad for regionen "Eastern Tobago" er "Roxborough".
Tobago er også kjent for vakre badestrender og er et av Karibias fremste reisemål for dykkere. Utenfor øya finner man blant annet verdens største hjernekorall.


Frie Folkevalgte.
Frie Folkevalgte var et politisk parti som eksisterte mellom 1973 og 1992. I 1973 stilte partiet til valg som "Kvinnenes frie folkevalgte". Partiet bygde på en populistisk plattform for forsvar for undertrykte, styrket naturvern, kamp mot krig, kamp mot sløseri, for en sunn oppdragelse og for en partipolitisk uvhengig regjering. Partileder fra 1973 var Vera Grønlund. I 1992 ble partiet overtatt av en gruppe rundt Harald B. Haram, og Frie Folkevalgtes partistatus ble benyttet til å opprette Frihetspartiet mot EF-unionen.


Tverrpolitisk Folkevalgte.
Tverrpolitisk Folkevalgte er et registrert politisk parti som ble opprettet i 1997. Formelt stilte partiet til valg med utgangspunkt i Frihetspartiet mot EF-unionens partistatus. Partiet fikk i 1997 Steinar Bastesen innvalgt på Stortinget, men han brøt i 1999 med partiet. Mellom 1998 og 2001 het partet "Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti".
Tverrpolitisk Folkevalgte stilte ved stortingsvalget i 2009 liste i Nordland og oppnådde 64 stemmer.


Nu Wa.
Ifølge kinesisk mytologi var Nüwa (tradisjonell kinesisk: 女媧; forenklet kinesisk: 女娲; pinyin: "Nǚwā") mest kjent for å ha skapt mennesket på nytt etter en stor katastrofe.
Under Han-dynastiet ble Nu Wa beskrevet som Fu Xis søster og kone. Sammen hjalp de menneskene og lærte dem mange ting, deriblant jakt, fiske og kjærlighet.
Annet.
Nu Wa er også en figur i videospillet "Dynasty Warriors".


Laserskriver.
En laserskriver (engelsk: laser printer) er en skriver som kan skrive ut tekst og grafikk hurtig på papir eller lysark (transparenter). På samme måte som kopimaskiner bruker laserskrivere xerografikk, men avviker fra kopimaskiner ved at bildet er produsert ved direkte skanning av en laserstråle over skriverens fotoreseptor. Multifunksjonsmaskiner kan fungere både som kopimaskiner, skrivere og skannere.
Laserskrivere finnes både med og uten farvemulighet. Opprinnelig skrev laserskriverne bare i sort (monolasere). Bl.a. Canon leverte riktignok alt i 1984 kassetter med brun og blå toner til sine skrivere, men disse farvene var ikke særlig friske, og de fikk liten utbredelse. Først henimot 2000 fikk farvelaserne nevneverdig utbredelse. De har fire tonerkassetter – i cyan, gul, magenta og sort (CMYK). Forskjellige farver lages så ved at toner fra disse kassettene avsettes i passende mengder på papiret.
Laserskrivernes fordeler.
Hastighet: Selv de minste av dagens modeller har en motorhastighet på 14-20 sider pr. minutt (spm). De største – som riktignok ikke kan installeres av én person – klarer over 1000 spm. Hastigheten ved utskrift av komplisert grafikk i ett eksemplar er riktignok betydelig lavere, men dette gjelder alle skrivere. Laserskrivere kan skrive ut flere eksemplarer av samme side – selv med komplisert grafikk – med høyeste hastighet, noe blekkskrivere ikke er i stand til.
Moderate driftsutgifter: Laserskrivere er gjennomgående billigere i drift enn blekkskrivere. Dette gjelder både farvelasere og monolasere. Det skyldes dels at toneren (dvs. pulver bestående av bittesmå plastpartikler) gjerne er billigere enn blekket pr. side, dels at laserskrivere kan gi utmerkede utskrifter (også i farver) på vanlig papir.
Driftssikkerhet: Laserskriverne har vist seg forbløffende driftssikre, også når de har vært brukt flittig. Mange laserskrivere fra 1990-årene er fortsatt i bruk; de fleste av disse har overlevd minst tre PC-generasjoner. Laserskrivere tåler også lange pauser i bruken, mens blekket i blekkskrivere har en tendens til å tørke ut hvis de blir stående uburkt i f.eks. sommerferien.
Laserskrivernes ulemper.
Ikke perfekt gjengivelse av fotos: Blekkskrivere med spesialpapir (riktignok til meget spesiell pris) kan gjengi fotos bedre enn noen laserskriver. Det skyldes bl.a. at de beste fotoblekkskriverne har 6-8 blekkpatroner, med f.eks. rød og lys cyan i tillegg til de fire CMYK-patronene. En laserskriver med så mange tonerkassetter ville ha blitt litt stor og uhåndterlig.
De billigste laserskriverne kan ikke skrive med farver. Farvelasere er dyrere i innkjøp enn blekkskrivere, og de er betydelig større. A3-lasere er abnormt mye større og dyrere enn tilsvarende blekkskrivere.
Laserskrivere sender ut bittesmå partikler (papirstøv, tonerrester osv.), som i noen tilfeller kan være kreftfremkallende. Laserskrivere som brukes mye bør ikke plasseres nær der folk sitter.
Tosidige utskrifter (dupleks) kan halvere papirkostnadene og redusere portokostnadene hvis utskriftene skal sendes i posten. Automatisk dupleks fantes lenge bare på store og dyre skrivere, men finnes nå også på mellomstore laserskrivere.


Tricking.
Tricking er en underground sport som har holdt på i over 10 år.
Det er først nå folk begynner å få kjennskap til det. Det har også blitt brukt veldig mye i reklamer, filmer og shows.
Sporten i seg selv er en sammensetting av turn, kampsport & breakdance.
Utifra grunnelementer i hver og enkelt av disse, utvikler man da seg selv og elementene til et nytt særpreget nivå.
Tricking har en bra variasjon av stiler. Fordelen er at man ikke trenger å følge faste former, men at man får lov til å trene opp mot den stilen/formen man liker.
Pedagogisk sett er denne sporten veldig sosialt, og man vil ha muligheten av å bli kjent med et nettverk som strekker seg over hele verden.
De fleste trickere reiser rundt omkring i Verden på forskjellige gatherings, for å møte hverandre, få bekjentskap,
lære og dele teknikker og nye fremgangsmåter, til og med nye tricks =).
Filosofien til Tricking endrer ikke den klassiske formen i andre sport, men bygger på basis av at man har frihet til å utvikle seg den veien man vil gå.
Det er bare du som kan sette grenser på hvor langt du vil nå.
Det fins også flere samlinger innen tricking.
- Battle of Norwegian Tricksters (Februar) Armin
- Sarpsborg Easter Gathering (Mars/ April) Lasse
- Oslo Summer Gathering (Juni/ Juli) Armin
- Bergen Gathering (Juni/ Juli) Kim
- Oslo Halloween Jam (Oktober) Armin
- Elverum XMAS Gathering (Desember) Team MEM


Ante Pavelić.
Ante Pavelić (født 14. juli 1889, død 28. desember 1959) var lederen og grunnleggeren av den kroatiske nasjonalistiske/fascistiske Ustasja-bevegelsen. Han var også leder av Den uavhengige staten Kroatia under andre verdenskrig.
Bakgrunn.
Pavelić var født den lille landsbyen Bradina i Hercegovina som den gang var en del av Østerrike-Ungarn. For å få arbeidet, flyttet familien til Jajce han han skulle begynne på skolen, og han begynte på en muslimsk barneskole, og gikk deretter på en jesuittisk barneskole i den hovedsakelig muslimske byen Travnik etter at familien hadde flyttet dit.
Da han var 16 år, i 1905, måtte han avbryte skolegangen på grunn av sykdom, og han tok seg midlertidig arbeide ved jernbanen i Sarajevo og Višegrad. Han fortsatte deretter skolegangen i Zagreb hvor hans eldre bror Josip bodde. Skolegangen ble igjen avbrutt av helseproblemer og han hadde en tid veiarbeid ved Buzet på Istria.
Etter å ha gått på flere skoler i ulike byen, fikk han endelig studentereksamen i Zagreb i 1910. Han begynte samme høst på juss-studiet i Zagreb. Han tok juridikum i 1914 og en doktorgrad i juli 1915. Han arbeidet deretter som advokat i Zagreb.
Politisk arbeid.
I ungdomstiden ble han medlem av "Det kroatiske rettighetspartiet" og tilhørte den mer nasjonalistiske fløyen, ledet av Josip Frank rundt 1908 som arbeidet for at Kroatia skulle bli uavhengig av Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig motsatte han seg at Kroatia skulle bli en del av det nye kongeriket JugoslaviaI 1919 ble han partisekretær, men i 1921 ble han arrestert sammen med flere andre medlemmer av partiet.
I 1920 ble han valgt inn i bystyret i Zagreb, og fikk en sterk innflytelse blant de yngre politikerne. I juni 1927 representerte han Zagreb fylke på en internasjonal konferanse for byer i Paris, og besøkte på hjemreisen Roma. Ved parlamentsvalgene samme år ble han valgt inn i Kongedømmet Jugoslavias parlament, som en del av den kroatiske blokken.
Han fortsatte i stillingen som partisekretær fram til 1929, da det ble innført et kongelig diktatur i kongedømmet Jugoslavia. Han deltok da i stiftelsen av Ustasja og gikk over til undergrunnsarbeid, og skrev ned partiprogrammet til Ustasja-bevegelsen samme år. Regimet i Jugoslavia ble mer oppmyket fram mot 1931.
I eksil.
I 1932 reiste Pavelic til et Italia ledet av Benito Mussolini. Da kong Aleksandar I av Jugoslavia ble drept med deltakelse fra Ustasja 9. oktober 1934 i Marseille i Frankrike, ble Pavelic og andre medlemmer av Ustasja arrestert i Italia, anklaget for å ha deltatt i planleggingen av drapet på kongen, men ble etter en stund løslatt.
Andre verdenskrig.
Pavelić ble i Italia fram til begynnelsen av andre verdenskrig. I 1941 ble Jugoslavia invadert av Tyskland, og Pavelić ble med støtte fra okkupasjonsmakten utnevnt til leder ("poglavnik") av marionettstaten Den uavhengige staten Kroatia.
Han innledet en storstilt terrorkampanje rettet mot serbere, jøder, sigøynere og kommunistiske kroater. Særlig kampanjen mot serberne grenset til folkemord. Brutaliteten i drapene sjokkerte selv tyskerne og påla italienerne å intervenere overfor Ustasja, da landet fram til 1943 i realiteten var et kondominium under både Tyskland og Italia.
Under et statsbesøk i Tyskland under krigen overrakte hans beskytter Adolf Hitler ham i Obersalzberg en prøyssisk fane som ble benyttet under Syvårskrigen, samt en sjakkspill som hadde tilhørt Fredrik den store. Hitler tildelte Pavelić storkorset til Den tyske ørns fortjenesteorden, og denne ble overrakt den 3. mars 1942 av den tyske ambassadøren og obergruppenführer i Sturmabteilung Siegfried Kasche i Zagreb.


Trond Botnen.
Trond Botnen (født 30. november 1937 på Breidablikk i Porsgrunn) er en norsk grafiker, billedhugger og maler. Han har også gitt ut to diktsamlinger tidlig på 1970-tallet.
Botnen er utdannet ved Kunsthaandværkerskolen i København (1956–1958) og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (1958–1960). Han har hatt praksis hos Johnny Friedlander i Paris og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet.
Trond Botnen er bosatt i Drøbak.
Diskografi.
"Multimal", hvor han leser dikt sammen med blant annet Bjørnar Andresen, Svein Finnerud Trio og Carl Magnus Neumann. (Polydor 2920102) (1971)


Røsting.
Røsting er den prosessen som utføres når malm varmes opp over lang tid for å fjerne forurensning. Forurensning kan være stoffer som svovel og arsenikk.
Røsting er også betegnelsen for en type varmebehandling av næringsmidler – der man ikke tilsetter fett, som en del av prosessen.
Malm.
Forurensning i malm varierer sterkt fra område til område - det vil si at enkelte malmforekomster kan være mer forurenset enn andre. Ved røsting vil forurensningen forsvinne fra malmen som gass, og røsting er således en svært giftig form for renselsesprosess. Arsenikk- og svovelgass er begge giftige, og dødelige.
Koboltmalmen fra Modums Blaafarveværk (stiftet 1776, nedlagt 1898) var for eksempel forurenset av svovel og arsenikk. 60-70 kg slig ble brent på en åpen flammeovn, med en temperatur på 600 grader C. Arsenikk og svovel steg da opp fra sligen som en hvit, og svært giftig røyk. Denne prosessen ble holdt gående til det ikke steg opp hvit røyk mer, og en skulle da ideelt stå igjen med helt ren kobolt.
Graden av renhet etter røsting varierer med temperatur og lufttilgang. For å oppnå best mulig renhet ved røsting, er det viktig å holde rett temperatur, og å sørge for rett grad av lufttilgang. Visse malmsammensetninger kan også tilsettes andre stoffer for å få ut andre gasser enn hva som er naturlig – samme effekt kan oppnås ved å regulere lufttilførselen til røstingsprosessen.
Næringsmidler.
Næringsmidler som kan foredles ved røsting, er kaffebønner, nøtter og brødsmuler (blant annet brukt i retten «tilslørte bondepiker»).
Foredling av kaffebønner.
Røsting brukes også ved foredling av kaffe, ved at kaffebønnene blir varmet opp til ca. 300° C for å frigjøres for stoffer som gir uønsket smak.


Kim Holmen.
Kim Kristian Holmen (født 14. juli 1982 på Vestli i Oslo) er en norsk fotballspiller, som har spilt i eliteserien siden 2006. Før 2010-sesongen gikk han fra Lyn til Kongsvinger.
__NOTOC__
Han signerte november 2006 en avtale med Lyn, og har kontrakt ut 2008-sesongen. Han er angrepspiller, og spilte for Lørenskog den siste sesongen, før han gikk til Lyn. Han er kjent for sin løpshurtighet, og har løpt på 4,63 sek på 40-meter ved Toppidrettssenteret (TIS). Dette er en av de raskeste tidene målt av en fotballspiller på TIS. Holmen spiller også for futsallaget Kappa Futsal Klubb, hvor han i 2005 ble Skandinavisk mester.
Han er sønn av tidligere toppturner Unni Holmen, og var selv turner på høyt nivå, med bronse i hopp fra Europamesterskapet for juniorer. Holmen gikk på Idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 1998 til 2001.
Se også.
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole


Svea flyplass.
Svea flyplass er en flyplass som betjener gruvesamfunnet Sveagruva på Svalbard. Flyplassen ligger ved Sveagruva, innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard. Flyplassen eies, drives og brukes av gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani for å transportere personell til Svalbard lufthavn, Longyear ved Longyearbyen. Personellet som arbeider i Svea er bosatt i Longyearbyen, og bor på hybelhus i Svea under arbeidsuken.
Flyvningene besørges av flyselskapet Lufttransport, med en 19-seters Fairchild Dornier 228. De flyr strekningen rundt 25 ganger i uka.


Arsenikk.
Arsenikk er et annet og mer velkjent navn på "arsenoksid".
Gift.
Stoffet har nettoformel As4O6. Ett gram er nok giftmengde til å drepe fem mennesker.
Arsen er grunnstoff nr. 33 (As). Formen er ofte hvitt pulver med en svak, søtlig metallisk smak, som er lett å skjule i mat eller drikke. Virkningen blokkerer cellens stoffskifteprosesser slik at de ikke klarer å produsere energi av næringen. Symptomene på arsenikkforgiftning er oppkast, diaré, magesmerter og svettetokter. Etter få timer blir huden blå av mangel på oksygen, og det oppstår kramper. Offeret pleier å dø i sjokk etter 12-18 timer. Giften kan ved kronisk forgiftning eller gjentatte forgiftningsforsøk påvises i den dødes hår og negler.
Stoffet er meget giftig. Det er tidligere brukt i grønn maling, i små doser som behandling ved blodsykdommer, som impregneringsstoff mot sopp i treverk og kjemiske forbindelser som inngår i naturlige mineraler i jorden. Arsenikk er også et biprodukt fra røsting. Arsenikk kan påvises ved Metzgers test, hvor arsenikken varmes opp sammen med trekull. Der røyken stiger opp, vil det dannes et metallisk skinnende arsen-speil. Man kan også føre hydrogensulfitt (et salt fra svovelsyrling) gjennom det mistenkte stoffet. Hvis arsenikk er til stede, vil det felles ut arsenikksulfitt.
Arsenikk kan produseres ved å forbrenne grunnstoffet arsen.
Det er spekulert i om det var arsenikkholdig tapet som tok livet av Napoléon Bonaparte på St. Helena, men dette er i dag langt på vei tilbakevist.
Arsenikk og andre tungmetaller er brukt i små mengder som tilsetningsstoff i medisin helt fram til i dag. Spesielt gjelder dette urtemedisin, men det garanteres at dette ikke gjelder medisiner som selges i Norge.
Kjemi.
Arsenikk er et oksid av arsen. Det har formelen (As2O3). Arsen har oksidasjonstrinn +3 i sambindinga. Andre navn på stoffet er "arsen(III)oksid" og "arsentrioksid". Arsenikk er, som andre oksider en uorganisk sambinding.
Arsenikk er et hvitt, fast stoff.
I grunnvann.
Arsenikk finnes naturlig i bergarter og sedimenter som mineralet arsenolitt (kubisk As2O3) og claudetitt (monoklin). Denne særs giftige sammensetningen kan derfor finnes løst i grunnvannet. Jevn eksponering for arsenikk kan bl.a.føre til økt forekomst av hud- og blærekreft. Det finnes derfor grenseverdier for hvor mye arsenikk grunnvann kan inneholde. Mange land har høye arsenikk-konsentrasjonar i grunnvatnet, og særlig i Bangladesh og Vest-Bengal i India er arsenikk et stort helseproblem.


Lasse Gustavson.
Lasse Gustavson (født 1956) er en svensk brannmann, foredragholder og forfatter. Gustavsen ble i 1981 sterkt brannskadet, men har etter ulykken etablert et konsept med motivasjonsforedrag som er blitt svært populært for næringsliv og privatpersoner.
Bakgrunn.
Han var nyutdannet brannmann i 1981. Han hadde jobbet en uke da brannbilen kjørte inn i en gasslekkasje. Gassen eksploderte og han løp gjennom ilden og overlevde så vidt, men ansiktet og store deler av kroppen ble vansiret. Gustavson kjempet seg tilbake til livet, og gjennom boka "Gjennom ilden" forteller han om livet etter ulykken. På 2000-tallet har han turnert med foredraget «Dine tanker – dine muligheter», hvor han forteller om ulykken, om veien tilbake og kampen om å få kontakt med sitt indre når det ytre er ødelagt.


IMAX.
Teknikken bak Canadas IMAX-film (som betyr Image Maximum på engelsk og oppfunnet av tre kanadiere for Canadas Expo 67) er nesten like imponerende som opplevelsen foran lerettet. Den 70 mm brede filmen er nesten 5 km lang og veier over 80 kg. Filmen går gjennom en spesialkonstruert projektor med en hastighet på 2 m i sekundet. Lerettet har små hull så lyden kan komme fra nesten overalt.
Det canadiske selskapet IMAX Corporation produserer filmkameraer og -fremvisningsutstyr under merkenavnet IMAX.


Volcanic Explosivity Index.
Volcanic Explosivity Index, eller VEI-skalaen, angir et vulkanutbrudds styrke. Det er basert på mengden av lava og aske vulkanen slynger ut.
Klassifisering.
Vitenskapelig klassifiseres vulkanske utbrudd etter sin styrke og man benytter Volcanic Explosivity Index (VEI) for å beskrive styrken. Det måles hvor mye vulkansk materiale som slippes ut, hvor høyt opp i luften det slynges og hvor lang tid det varer. Skalaen går fra 0 til 8. Den er logaritmisk og fører til at VEI 4 er 10 ganger så kraftig som VEI 3.


Trikloretan.
Siden 1996 har stoffet vært forbudt i alle industrialiserte land i henhold til Montrealprotokollen. Unntak fra forbudet kan gis av Statens forurensningstilsyn for bruk til kjemiske analyser.
Trikloretan ble før forbudet trådte i kraft brukt til avfetting og som løsemiddel.
I 2005 ble det importert 4 kg trikloretan til bruk i laboratorieanalyser.


Liv Emma Thorsen.
Liv Emma Thorsen (født 18. mars 1946) er en norsk etnolog, og professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.


George F. Smoot.
George Fitzgerald Smoot III (født 20. februar 1945) er en amerikansk astrofysiker og kosmolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2006 sammen med John C. Mather. De mottok prisen for oppdagelsen av den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingens svartlegemeform og anisotropi.


John C. Mather.
John Cromwell Mather (født 7. august 1946 i Roanoke, Virginia) er en amerikansk astrofysiker og kosmolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2006 sammen med George F. Smoot «for deres oppdagelse av svarte legemers form og anisotropi i den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen»
Mather gikk ut fra Newton High School i Newton, New Jersey, i 1964. Han tok videre en Bachelorgrad i fysikk ved Swarthmore College i 1968 og en filosofisk doktorgrad i fysikk ved University of California, Berkeley i 1974. I perioden 1974-76 var han postdoktor ved Columbia University Goddard Institute for Space Studies


Veneziabiennalen.
Veneziabiennalen er en festival for moderne kunst og arkitektur som avholdes i den italienske byen Venezia. Hvert annet år er det arkitekturutstilling og hvert annet år kunstutstilling. Festivalen omfatter blant annet Filmfestivalen i Venezia.
En spesiell utgave av den 54. biennalen ble holdt på Padiglione Italia, av "Torino Esposizioni – Sala Nervi"
(fra desember 2011 til februar 2012), i anledning av 150-årsjubileet for foreningen av Italia.
Arrangementet ble ledet av "Vittorio Sgarbi".


Gertrud av Sachsen.
Gertrud av Sachsen (født circa 1030, død 4. august 1113, nederlandsk "Geertruida") var datter av Bernhard II av Sachsen og Eilika av Schweinfurt. Rundt 1050 giftet hun seg med grev Floris I av Holland og da han døde 28. juni 1061 ble hun verge for den nye greven, deres sønn Dirk V.
Ved Dirk den femtes overtagelse av grevskapet utnyttet biskop Vilhelm I av Utrecht muligheten han fikk til å okkupere deler av områder han gjorde krav på i Holland. Vilhelms krav ble bekreftet av to skriftstykker fra keiser Henrik IV (30. april 1064 og 2. mai 1064). De eneste områdene Dirk fikk beholde lå vestenfor Vlie og rundt Rhinens utløp.
Gertrud og Dirk trakk seg tilbake øyene i dagens Zeeland og overlot de omstridte landområdene til okkupanten Vilhelm. I 1063 giftet Gertrud seg på nytt, denne gangen med Boudewijn V av Flanderns nest eldste sønn Robert I av Flandern, også kjent som «friseren Robrecht». Robert ga Dirk det keiserlige Flandern som apanasje, inklusive øyene vest for Schelde i Zeeland.
Eksterne lenker.
Geertruida av Saksen


Filmfestivalen i Venezia.
Den 65te filmfestivalen i Venezia.
Filmfestivalen i Venezia (italiensk) er verdens eldste filmfestival. Siden festivalen ble grunnlagt av grev Giuseppe Volpi i 1932 har den blitt arrangert hvert år i slutten av august eller begynnelsen av september på øya Lido, Venezia, Italia. Den er en del av Veneziabiennalen, og filmvisningene foregår i det historiske Palazzo del Cinema på Lungomare Marconi. Festivalen regnes som en av verdens mest prestisjefylte filmfestivaler sammen med Cannes og Berlinalen.
Festivalens viktigste utmerkelser er Gulløven (), som deles ut til beste film vist på festivalen, og, som deles ut til beste mannlige og kvinnelige skuespiller. I 2002 ble utmerkelsen "San Marco" introdusert for beste film i klassen "Controcorrente" («mot strømmen»).
I perioden 1934 til 1942 ble den såkalte delt ut, opkalt etter daværende statsminister Benito Mussolini. Utmerkelsen ble droppet i 1943, og ble senere videreført som i 1947, som ble Gulløven i 1949. Løven er den bevingede Markusløven, et populært motiv i Venezia, som blant annet gjenfinnes i republikken Venezias våpen.
Den 68nde festivalen gikk av stabelen 31. august til 10. september 2011.


Dill.
Dill ("Anethum graveolens") er en krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien. Opprinnelig stammer den fra Sentral-Asia. I dag dyrkes den i mange land i Europa. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy. Krydderurten er mest brukt i Nord-, Mellom- og Østeuropa, i middelhavslandene er den forholdsvis ukjent.
Nomenklatur og taksonomi.
Navnet dill kommer fra det gamle engelske ordet "dile", og har sin opprinnelse fra det norrøne ordet "dilla" eller "dylle". Begge ordene betyr å berolige. Dette har en sammenheng med at te som er laget av dill har en positiv effekt mot søvnløshet. Dessuten har dillfrø en lettfordampende olje som beroliger og stabiliserer magen. Det sies også at dillvann (dillfrø som er kokt i vann) kan motvirke kolikksmerter.
En dillbukett som er tørket.
I Romania blir urten kalt "Mărar" og blir brukt til å forberede Borsjtsj eller sylteagurk.
Dill som krydder.
Det er de smale, velsmakende bladene som blir brukt som krydder, men også frøene kan brukes. De har sterkere smak og brukes ikke så ofte. Dillen har sin selvfølgelige plass sammen med for eksempel gravlaks, dillsaus, krepseanretninger, potetretter, salater og spesielt sammen med fisk og skalldyr.
Dill oppsto innenfor et område rundt Middelhavet og sør i Russland. Zohary og Hopf bemerke at "ville og ugresslignende typer dill er utbredt i Middelhavet og i Vest-Asia." Selv om flere kvister av dill ble funnet i graven til Amenhotep II, rapporteres de at de tidligste arkeologiske bevis for dyrkingen kommer fra sen neolittisk bosetninger på bredder av innsjøer i Sveits. Spor har blitt funnet i romerske ruiner i Storbritannia.


Bertha av Holland.
Bertha av Holland (født ca.1055, død ca.1094) var kong Filip I av Frankrikes første kone og dronning.
Bertha av Holland var datter av grev Floris I av Holland og Gertrud av Sachsen, og Bernhard II av Sachsen og Eilika av Schweinfurts datterdatter. Etter at Floris I døde i 1061, giftet hennes mor seg på ny med Robrecht av Flandern, som også var kjent som «friseren Robrecht». Han sluttet i 1072 en fredsavtale med kong Filip av Frankrike, og en av betingelsene i denne var at Bertha skulle gifte seg med Filip. Dermed ble en politisk allianse mot det sterke Normandie som ble styrt av Vilhelm Erobreren bygget.
I 1092 bortviste Filip Bertha, som grunn anførte han at hun var for tykk og William av Malmesbury skrev om dette: "quad illa praepinguis corpulentiae esset, a lecto removit". Filip hadde i virkeligheten forelsket seg i Bertrada av Montfort, enkegrevinne etter Fulco IV av Anjou. Bertha ble forvist til festningen i Montreuil-sur-Mer, og døde der to år senere.


Project X.
Project X var et straight edge hardcore-band fra New York City. Bandet ble opprettet fordi John Porcelly og Alex Brown ville legge en 7" EP ved nummer 5 av fanzinen sin "Schism". 7"en hadde fem korte, brutale sanger, og tekstene omhandlet blant annet militant straight edge, vennskap og utestengelse fra klubber, i dette tilfellet Youth of Todays utestengelse fra legendariske CBGB. 7"en er senere nyutgitt på CD med ett ekstra live-spor.
Bandet spilte rundt fem konserter, og eksisterte i årene 1987–1989


Christine Hope.
Christine Hope (født 4. mars 1971 i Bergen) er en norsk komiker og skuespiller.
Hope er mest kjent fra TV 2s "Frittgående Hope" som gikk på TV i 2004. Hun har arbeidet med teater i en årrekke, og er sist kjent i rollen som Herdis, den sjalu venninna til Herborg Kråkevik. Hun og Herborg Kråkevik har siden 2006 reist rundt med stykket "Herborg & Hope", et sceneshow. De to var forøvrig barndomsvenner. Hun er også kjent i fra Rema 1000 reklamene
Hope har blant annet deltatt i scene-oppsetninger som: «3 mot 1 er feigt», «Junk», «Romeo & Julio & Iglesias», «Jan & Aud fortel om egga sine», «På lokalet», «Deng, Divaen og Dukken». Hun har også spilt i Verdens beste SFO på NRK Super. Hun har vært med i den norske dramaserien Schmokk
Private forhold.
Hun ble i 2002 samboer med musikeren Eduardo Andersen. De giftet seg i 2003 og har ett barn sammen (født i 2002). Hope er født i Bergen, men oppvokst på Stord.


Osen kraftverk.
Osen kraftverk er et vannkraftverk i Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder. Kraftverket utnytter fallet på 67 meter fra reguleringsmagasinet i Nespervatnet til Bjørnestadvatn. Magasinkapasiteten er på 40 millioner m³.
Også Furevatnet reguleres og den tilføres også vann fra Kuli kraftverk.
Vannet føres først i en 2.3 km lang tunnel og så i en 178 meter lang rørgate fra magasinet til kraftstasjonen.
Bjørnestadvatnet er reguleringsmagasin for Finså kraftverk
Samlet effekt er 4.2 MW og midlere årsproduksjon er på 8,5 GWh.
Kraftverket eies av Agder Energi og startet produksjonen i 1964.


Humanistisk navnefest.
Humanistisk navnefest (frem til 2006 "Borgerlig navnefest") arrangeres av Human-Etisk Forbund, og er en høytidelig seremoni for å feire at et barn er født og har fått sitt navn.
Seremonien er tuftet på et humanistisk livssyn, og er uten religiøst innhold. Humanistisk navnefest finner sted i rådhus, kultur- eller samfunnshus og inneholder musikk, sang, diktlesning og tale for dagen. Seremonien varer i underkant av én time. Barnet får en vakker minnetavle under seremonien, som gjerne overværes av slektninger og venner.
Humanistisk navnefest arrangeres over hele Norge og er åpen for alle. Det kreves ikke medlemskap i Human-Etisk Forbund for å delta i navnefest, hverken av barnet eller foreldrene. Barnet blir heller ikke medlem, da Human-Etisk Forbund ikke praktiserer barnemedlemskap, men har en nedre aldersgrense på 15 år («livssynslavalderen»). Barnet kan derimot om ønskelig registreres hos organisasjonen som barn av medlem, slik at det tilfaller organisasjonen et visst statlig tilskudd årlig (den såkalte «kirkeskatten»).
I 1992 deltok 1 049 barn på navnefest, i 2008 var det 2183 deltagere.


Kuli kraftverk.
Kuli kraftverk er et vannkraftverk i Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder. Kraftverket utnytter fallet på 173,5 meter fra reguleringsmagasinet Kulivatn til Furevatnet. Magasinkapasiteten er på 36 millioner m³.
Vannet føres først i en 780 meter lang tunnel og så i en 276 meter lang rørgate fra magasinet til kraftstasjonen.
Furevatnet er ett av reguleringsmagasinene for Osen kraftverk.
Samlet effekt er 6,2 MW og midlere årsproduksjon er på 26 GWh.
Kraftverket eies av Agder Energi og startet produksjonen i 1965.


Floris I av Holland.
Floris I (1030 – 28. juni 1061) var greve av Holland og Vest-Friesland fra 1049 til sin død i 1061.
Floris var sønn av grev Dirk III av Holland og Othelinde av Sachsen, datter av markgreve Bernhard I av Nordmark. Han etterfulgte broren Dirk IV, som greve av Holland og Vest-Friesland da denne ble myrdet i 1049. Rundt 1050 giftet han seg med Gertrud av Sachsen, datter av Bernhard II av Sachsen og Eilika av Schweinfurt. Han underkastet seg keiser Henrik III av det tysk-romerske rikes styre og berget dermed sin farsarv. Floris fortsatte de tradisjonelle feidene, og 28. juni 1061 drepte markgreve Ekbert I av Braunschweig-Meißen ham i Nederhemert da han reiste fra Zaltbommel. De var rivaler med hensyn til Friesland. Floris I ble begravet i Egmond, Noord-Holland.
Gertrud giftet seg på nytt etter at Floris døde med Robert I av Flandern. 3. august 1113 døde hun i Veurne og ble begravet i St.-Walburgakirken der.


Humanistisk gravferd.
Humanistisk gravferd, tidligere "Borgerlig gravferd") er en verdig og høytidelig seremoni til minne om og med fokus på avdøde, som arrangeres av Human-Etisk Forbund. Seremonien er uten prest eller annen kirkelig representant og uten jordpåkastelse eller andre religiøse ritualer.
Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd, og seremonien kan brukes både ved kistebegravelse, urnebisettelse og askespredning. Det er ikke noe krav at avdøde var medlem i Human-Etisk Forbund, men det påbeløper et gebyr dersom dette ikke var tilfelle. Om avdøde var medlem, er seremonien gratis.
Gravferdsbyråene kan om ønskelig ordne alt det praktiske og blant annet alle meldinger som skal gis til det offentlige, og de kan stå for hele eller deler av seremonien.
Om ønskelig kan byråene formidle bistand fra Human-Etisk Forbunds gravferdstalere som bistår de pårørende med råd og veiledning, og om ønskelig videre med selve seremonien med musikkvalg, dikt med videre. I mange tilfeller holder de en minnetale og leder seremonien. Musikkvalg, bruk av både organist og CD-innspillinger, dikt og innslag er etter de pårørendes ønsker. Human-Etisk Forbund garanterer bistand fra sine gravferdstalere ved medlemmers gravferd, og bistår så langt kapasiteten rekker for ikke-medlemmer.
I 1992 ble det avholdt 183 gravferder i regi av Human-Etisk Forbund. I 2006 var tallet 395 seremonier.


Evangelisk Bibel-Seminar.
Evangelisk Bibel-Seminar er en bibelskole på Østerbo, ved Halden. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter eier skolen.
Historie.
Skolen ble startet i 1991 og hadde tilhold i Nordregate (Grünerløkka) i Oslo. Da Evangeliesenteret kjøpte stedet Østerbo i 1992, flyttet skolen dit.
Faste lærere ved første året ved skolen var Bjørg Tolleshaug, Bjørn Gjellum og Ole b. Jarlvang.
Skolens første rektor var Ole B. Jarlvang. Han fungerte i to år. Deretter satt han i styret og i generalforsamlingen i flere år. Rektor fra høsten 2000 var Trond Eriksen som også er rektor idag (høsten 2006).
Fagtilbudet.
Mange av elevene er tidligere rusmisbruker som har vært til rehabilitering i Evangeliesenteret. Noen av disse har ikke fullført ordinær skolegang, derfor undervises det i norsk, engelsk og matematikk, noe som ikke er vanlig ved bibelskoler.
Evangelisk Bibel-Seminar har tre linjer. (tall fra år 2006)


Fylkesvei 740 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 740 går mellom Skjeringstad og Jaktøya i Melhus kommune. Veien er 6,9 km lang.
Veien følger den tidligere traséen til europavei 6 og er skiltet Melhusvegen.
Eksterne lenker.
740


Haines Borough.
Kart over Alaska der Haines Borough er markert med rødt.
Haines Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Juneau City and Borough i sør og mot Skagway-Hoonah-Angoon i vest. Det har også grense mot Canada i øst.
Haines Boroughs totale areal er 7 060 km² hvorav 990 km² er vann. I 2000 hadde fylket 2 392 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Haines.


SoHo.
SoHo er et strøk på Manhattan i New York. Området har sitt navn etter beliggenheten sør for Houston Street ("South of Ho'"uston"), og navnet oppsto som et ordspill over Londons Soho-distrikt. SoHo avgrenses av Houston Street mot nord, Lafayette Street mot øst, Canal Street mot sør, og Varick Street mot vest.


Kenai Peninsula Borough.
Kart over Alaska der Kenai Peninsula Borough er markert med rødt.
Kenai Peninsula Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Bethel Census Area i nordvest, Matanuska-Susitna Borough i nord, Anchorage i nord, Valdez-Cordova i øst og mot Lake and Peninsula Borough i vest.
Kenai Peninsula Boroughs totale areal er 64 114 km² hvorav 22 640 km² er vann. I 2000 hadde fylket 49 691 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Soldotna.


Skaun bygdamuseum.
Skaun bygdamuseum er et bygdemuseum i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Det består av tre hoveddeler; et bygdetun på Skreddarhaugen ved Husaby, ei lokalhistorisk utstilling på Venn flerbrukshus og skolemuseet Råbygda gamle skole. Det er organisert som en egen frivillig organisasjon.
Skreddarhaugen.
Rundt tunet på Skreddarhaugen er det fem bygninger; hovedbygninga Svenstu, en låve, et sprøytehus og stabburene Dalsburet og Motzfeldtburet (også kalt Mosburet). Her finnes ca 800 gjenstander fra hverdagslivet på en liten gård eller husmannsplass. I andreetasjen er det særlig mange gjenstander knyttet til skomakeryrket.
Lokalhistorisk utstilling.
Den lokalhistriske utstillinga er i kjelleren på flerbrukshuset på Venn. Her er det blant annet informasjonsplakater om historia til Skaun kommune, særlig om mellomalderen, og mange gjenstander for lintilverking.
Skolemuseet.
Skolemuseet er lokalisert på Råbygda gamle skole fra 1878. Dette er en skole som er nedlagt.


Ketchikan Gateway Borough.
Kart over Alaska der Ketchikan Gateway Borough er markert med rødt.
Ketchikan Gateway Borough er et fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i den sørøstlige delen av staten og grenser mot Prince of Wales - Outer Ketchikan
Ketchikan Gateway Boroughs totale areal er 4 543 km² hvorav 1 349 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 070 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ketchikan.


Medierosen.
Medierosen er en pris som går til en person eller en redaksjon som har utmerket seg ved å holde frem positive verdier i mediebildet. Prisen deles ut av den felleskristne organisasjonen Familie & Medier. Det deles ut en pris i året fra 2009, og prisen ble første gang delt ut høsten 2005.


Askerbanen.
Kart av Drammenbanen og Askerbanen
Askerbanen er en dobbeltsporet jernbane mellom Lysaker og Asker, parallelt med Drammenbanen. Det er derfor ingen nye destinasjoner på Askerbanen. Det meste av banen går i tunnel.
Banens første del ble åpnet 27. august 2005, mellom Sandvika og Asker, en strekning på på 9,7 km. Strekningen videre til Lysaker på ytterligere 6,7 km ble tatt i bruk i 26. august 2011.
De i alt fire sporene på strekningen Asker – Lysaker skal sikre effektiv drift og hindre at det oppstår kø på på jernbanenettet her: På strekningen Asker – Sandvika «bypasser» Askerbanen fem stasjoner på Drammenbanen, mens man «bypasser» tre stasjoner på strekningen Sandvika – Lysaker. Normalt skal derfor det meste av godstrafikken, alle regiontog og de lengste lokaltogrutene benytte den nye banen, mens øvrige lokaltogsruter skal bruke den gamle Drammenbanen. Askerbanen er finansiert som en del av Oslopakke 2.
Jernbaneverket skisserer opp at strekningen videre fra Lysaker til Skøyen etterhvert også vil få fire spor, men at dette ikke er av prioritet for øyeblikket (oktober 2011, tidligere uttalelser sa at man først ville begynne å jobbe med dette «en gang etter 2015»). Siden man med to nye spor på denne strekningen ikke vil kunne «bypasse» noen stasjoner, har behovet for de nye sporene her heller blitt knyttet til om det blir bygd nye dobbeltspor i en «Oslotunnelen nr2»: Det ville vært lite medverdi med en utbygging dersom det var 4 spor på strekningen Lysaker - Skøyen, og kun 2 spor på Skøyen - Oslo S, og vice versa. I forbindelse med fremleggingen av "Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023" ble det i 2011/2012 «utredet tre ulike tunnelalternativer fra Oslo S til Lysaker: via Filipstad, via Nationaltheatret og via Majorstuen.» med tanke på dette. En god uke etter fremleggingen, 8. mars 2012, ble det bestemt at det skulle lages en konseptvalgutredning kun for å se nærmere på dette, denne utredningen skal være ferdig innen 1. oktober 2014.


Fylkesvei 950 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 950 i Sør-Trøndelag går mellom Rotvoll i Trondheim og Gjevingåsen ved Muruvika i Malvik. Veien er 23,3 km lang.
Veien følger stort sett den tidligere traséen til europavei 6.
Eksterne lenker.
950


Gunnar Torgeirson Rysstad.
Gunnar Torgeirson Rysstad (født 27. mai 1867, død 1928) var en dikter og stortingsmann fra Straume i Valle kommune. Han gav ut flere diktsamlinger, det mest kjente diktet med navn «Eimhesten», skrev han til åpningen av Setesdalsbanen i 1895, der det ble framført som en kantate. Han skrev også en nynorsk gjendiktning av Deilig er jorden, som ble publisert i Syn og Segn i 1900 og siden kom med i Nynorsk Salmebok som "Fager er jordi".
Gunnar T. Rysstad representerte Høyre på Stortinget 1904–1906. Han ble tildelt 7. juni-medaljen.


Earl Boykins.
Earl Boykins (født 2. juni 1976 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk basketballspiller for Milwaukee Bucks i NBA. Boykins er bare 165 cm høy, og er dermed NBAs laveste spiller. Han er NBAs nest laveste spiller gjennom tidene, rett etter Muggsy Bogues som var 160 cm høy da han spilte i ligaen. Boykins er også NBAs letteste spiller gjennom tidene med sine 60,3 kilo.
Collegekarriere.
Earl Boykins spilte totalt 4 sesonger for Eastern Michigan Universitys collegelag fra 1994 – 1998.
På sine 122 kamper, der han startet 121 av dem, scoret han i gjennomsnitt 18,1 poeng per kamp. Han scoret totalt 2211 poeng for laget og ga totalt 624 målgivende pasninger.
CBA-karriere.
Etter college startet Earl Boykins sin profesjonelle karriere for laget Rockford Lightning i CBA–ligaen. Her spilte han i et år, fra 1998 til 1999, før han fikk kontrakt for NBA–klubben New Jersey Nets.
NBA-karriere.
Earl Boykins har spilt i den amerikanske NBA–ligaen siden 1999. Han har vært innom 9 forskjellige klubber, 3 av dem i 1999. Tidligere har han spilt for New Jersey Nets (1999), Cleveland Cavaliers (1999, 2000), Orlando Magic (1999), Los Angeles Clippers (2001–2002), Golden State Warriors (2002–2003), Denver Nuggets (2003–2007), Milwaukee Bucks (2007) og Charlotte Bobcats (2007–2008). I mye av sin NBA-karriere har Boykins vært innbytter for disse klubbene, han har derfor vært aktuell som vinner av prisen NBA Sixth Man of the Year, men har aldri vunnet den. Boykins spilte helt klart minst for laget Orlando Magic da han kun spilte 8 minutter for laget. Boykins har for det meste spilt for Denver Nuggets.


Vegard Vigerust.
Vegard Vigerust, (født 18. november 1925 i Dovre) er en norsk forfatter og filolog med norsk hovedfag. Han debuterte i 1954 med "Stålstuten", en satirisk bygderoman og begynte også som lyriker i 1972 med diktsamlingen "Istid". I 2002 utga han på eget forlag "Vel møtt, livsmot!", en samling dikt på bokmål og epistler med refleksjoner og tilbakeblikk.
Han har skrevet artikler, bl.a. i Den Norske Turistforenings årbøker og i Dovrebygde, lokalhistorisk skrift for Dovre. I 1994 utkom Evig unge Dovre, med dikt på dølemål og små lokalhistoriske prosastykker, i 1997 Minneblad og dølakvad i samme genre. Vigerust har ellers bidratt med tekster til CD-ene "Syng, Dovre" (1998) og "Troillspel" (2001) av gruppa Østenfor Sol, noen av komposisjonene er også av Vigerust. Han laget teksten til den historiske kavalkaden Gudbrandsdalsspelet oppført på Vinstra i 1981.
Som lektor var Vigerust ansatt i Søndre Land, Ski, Oslo (NKS), Levanger og Asker. Han er nå pensjonert og bor i Asker, der han for det lokale amatørteatret har skrevet "Asker, du mitt Asker!", en historisk kavalkade om bygda, dessuten prologer for lokale jubileer av forskjellig slag og for den årlige kulturuka. Han har vært styremedlem i Asker Kunstforening.


Hop videregående skole.
Hop videregående skole er en kristen privatskole i regi av Blå Kors. Skolen befinner seg like sør for Ask på østsiden av Askøy. Skolen vektlegger holdningsdannende arbeid i forhold til rus, etiske spørsmål, kristne verdier og arbeidslivets krav og forventninger.
Formålet med skolen er å gi et videregående opplæringstilbud til mennesker som har falt utenfor det ordinære opplæringstilbudet, på grunn av psykiske, sosiale og adferdsmessige årsaker, gjerne i tilknytning til rusproblematikk.


Fram Film.
Fram Film var et uavhengig, norsk filmselskap som på 1980-tallet var blant de største distributørene i Norge av spillefilmer til kino.
Fram Film ble opprettet omkring 1960 av Ernst Dagfinn Poleszynski, som ga selskapet dette navnet fordi hans kontorer var lokalisert på Fritjof Nansens Plass i Oslo, hvor han også drev med engros- og forlagsvirksomhet (Kriminaljournalen) samt investeringer. Hans sønn Ernst Wilhelm Poleszynski var i flere år selskapets filmsjef og ble avløst av Bjørn Hoenvold.
Selskapet fikk tidlig på 1980-tallet også videorettigheter til en rekke filmer og distribuerte både kino- og videofilm til ca 1990. I oktober 1987 overtok Poleszynskis nest eldste sønn Dag Viljen den daglige ledelsen av firmaet pga. økonomiske vanskeligheter. Hans yngste sønn Jan Fredrik fikk ansvaret for videodistribusjonen, og Dag Viljen Poleszynskis datter Heidi Poleszynski f. Natvig ble Norges yngste filmsjef.
Fram Film ble solgt til Filmkompaniet A/S i 1990, og Dag Viljen Poleszynski ble selskapets direktør for kinofilm. Han sluttet i selskapet 28. januar 1991 da selskapet stanset distribusjon av kinofilm og senere også av videofilm.


Västertorp.
Västertorp er en bydel i bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen i Söderort i Stockholm. Västertorp grenser til bydelene Fruängen, Hägerstensåsen, Mälarhöjden og Hägersten.
Skulpturen "Gubben med geten" i Västertorps sentrum.
Den første byplanen ble opprettet i 1947, og bebyggingen av området startet i 1949–1952. Bydelen ble opprettet i februar 1948 etter utskillelse fra Västberga, Hägersten og Mälarhöjden.
Västertorp har Stockholms største bestand av skulpturer i bymiljøet, og blir dermed Stockholms største utendørsutstilling. Det finns drøyt 20 skulpturer i og omkring sentrum.


Kleppestø ungdomsskole.
Kleppestø ungdomsskole var Askøys første ungdomsskole da bygget stod ferdig i 1971. Skolen befinner seg like nord for Kleppestø sentrum. Skolen er en offentlig grunnskole og den har 3 klassetrinn. Elevene som begynner ved denne ungdomsskolen kommer fra barnetrinnene ved Hetlevik skole, Follese skole, Kleppe skole og Kleppestø barneskole
Skolen har fra høsten 2007 13 undervisningsenheter, fordelt med 4 på 8.trinn, 5 på 9. trinn og 4 på 10. trinn.
Det er 360 elever og ca. 50 voksne som har sin arbeidsplass på skolen.


Fruängen tunnelbanestasjon.
Fruängen tunnelbanestasjon trafikkeres av T-bane 2 i Stockholms tunnelbane (rød linje). Den er endestasjon på linje 24. Avstanden fra Slussen tunnelbanestasjon er 8,1 kilometer. Stasjonen består av en utendørs plattform med inngang fra Fruängens sentrum ved Fruängsgången og Fruängstorget. Stasjonen ligger 46,8 moh., den høyest beliggende stasjonen i hele banenettet.
Stasjonen ble innviet 5. april 1964. På innvielsesdagen tok kong Gustav VI Adolf den nye tunnelbanelinjen til endestasjonen. Tunnelbanelinjen Fruängen – Liljeholmen ble renovert sommeren 2006.


Västertorp tunnelbanestasjon.
Västertorp tunnelbanestasjon trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Hägerstensåsen og Fruängen. Stasjonen ble åpnet 5. april 1964. Da hadde det gått sporvogner i ti år på banestrekningen som ble bygd klargjort for overgang til tunnelbanetrafikk.
Stasjonen har en plattform utendørs, med inngang fra sør (Västertorpsvägen) eller nord (Störtloppsvägen).


Grenlandsbanen.
Grenlandsbanen er en prosjektert jernbane i en ytre korridor gjennom Telemark og litt av Aust-Agder, og innebærer en sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Banen starter i Porsgrunn og blir sammenkoblet med Sørlandsbanen ved Skorstøl i Gjerstad kommune. Lengden er 60 km.
Banen er ikke vedtatt av Stortinget, men står på prioriteringslisten til Jernbaneverket.
Betingelser og konsept.
For stasjoner på Sørlandsbanen fra Skorstøl og sørover, vil ikke avstanden i km til det sentrale østlandet avvike så mye fra i dag. Det vesentlige er at standarden på jernbanen er mye høyere over fremtidens Vestfoldbane, enn den er på dagens strekning fra Skorstøl til Drammen (Sørlandsbanen og noe av Randsfjordbanen). Hovedbetingelsen for konseptet er derfor at Vestfoldbanen blir oppgradert vesentlig i forhold til i dag. Dette er blitt vedtatt og påbegynt i egne planer for Vestfoldbanen, men enkelte prosjekter mangler likevel for at konseptet skal kunne påbegynnes. Eksempelvis på strekningen mellom Larvik og Porsgrunn er det planlagt en tunnel, Eidangertunnelen (19 km). Denne finnes det ingen vedtatt byggestart på, men er helt sentral for at Grenlandsbanen skal ha ønsket effekt. Vestfoldbanen må også ha dobbeltspor hele veien, men dette har uansett vært Jernbaneverkets politikk siden 2009, som inkluderer minst 200 km/t mellom byene.
I tillegg er Grenlandsbanen i seg selv en betingelse for at Sørvestbanen skal kunne bli en realitet.
Konsekvenser og driftsplan ved gjennomføring.
Dersom prosjektet gjennomføres (og Vestfoldbanen er oppgradert) vil strekningen Oslo – Kristiansand ta 3t 15 min, mot dagens 4t 30 min.
I tillegg vil regionstoget mellom Kristiansand og Oslo (NSB Linje 50) inkludere byene langs kysten i stedenfor inne i landet. Begge deler vil føre til større passasjerantall.
Sammenligning.
Forskjeller for Linje 50, regionstoget mellom Kristiansand og Oslo
De utelatte stasjonene.
Dagens stasjoner mellom Skorstøl og Kongsberg (minus Gjerstad stasjon) kan i følge Jernbaneverket betjenes med et eget regiontog som starter Kragerø og kobler seg på dagens nett ved Neslandsvatn stasjon, og sånn sett bruker den gamle Kragerøbanen. På sett og vis er man da tilbake til situasjonen i 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk frem til Kragerø. De sydligste delene av Kragerøbanen må da legges på nytt, og banen vil krysse Grenlandsbanen ved Sannidal / Tangen stasjon.
Passasjergrunnlaget for denne ruten vil være vesentlig tynnere enn for Grenlandsbanen, og vil neppe gå i overskudd driftsmessig. En mulig løsning er derfor som Linje52 som går på Bratsbergbanen hvor Telemark fylkeskommune i samarbeid med NSB finansierer driften.


Vällingby tunnelbanestasjon.
Vällingby tunnelbanestasjon trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Råcksta og Johannelund. Stasjonen ligger delvis under Vällingby sentrum. Gjennom utbygging av sentrumsanlegget har stasjonene i årenes løp blitt stadig mer underjordisk.
En provisorisk stasjon ble åpnet 26. oktober 1952 i forbindelse med at tunnelbanelinjen fra Hötorget til Vällingby ble åpnet. Den lå da 500 meter øst lengre øst. Den permanente stasjonen ble tatt i bruk 6. april 1954, da Vällingby sentrum stod klart.


Cattaraugus County.
Cattaraugus fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Cayuga County.
Cayuga fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Chautauqua County (New York).
Chautauqua County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Den indre makedonske revolusjonære organisasjon.
Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (Bulgarsk: "Vâtrešna Makedonska Revoljucionna Organizacija, Вътрешна македонска революционна организация, ВМРО", makedonsk: "Vnatrešna Makedonska Revolucionerna Organizacija, Внатрешна Македонска Револуционерна Организација") var en revolusjonær organisasjon i Makedonia og Trakia regionene i Det osmanske riket, samt i Bulgaria. Organisasjonen ble opprettet i 1893 i Thessaloniki. Etter 1913 ble det også aktive i Hellas og Jugoslavia. Organisasjonen endret ved flere anledninger navnet sitt.
Organisasjonen er fortsatt aktiv i Bulgaria og Makedonia som politiske aktører.


Nälsta.
Nälsta er en bydel i den nordøstlige delen av bydelsområdet Hässelby-Vällingby i Västerort i Stockholm. Nälsta har mest villaområder, men også noen boligblokker.
Det er funnet mange fornminner innen området, flere ble funnet i forbindelse med utvikling av området. Man har blant annet funnet rester etter en boplass fra yngre steinalder. Ytterligere boplasser fra bronsealderen, eldre og yngre jernalder samt vikingtiden er også funnet.


Chemung County.
Chemung fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Chenango County.
Chenango fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Clinton County (New York).
Clinton County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Columbia County (New York).
Columbia fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Cortland County.
Kart over New York der Cortland fylke er markert med rødt.
Cortland fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Delaware County (New York).
Delaware County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Dutchess County.
Dutchess fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Helge Hagerup.
Helge Hagerup (født 21. april 1933, død 12. august 2008) var en norsk forfatter.
Han var sønn av forfatteren Inger Hagerup og debuterte med novellesamlingen "Vi fem i annen etasje" som sekstenåring i 1949. Helge Hagerup utfoldet seg innenfor sjangrene prosa, lyrikk og dramatikk. Han var en lavmælt lyriker og dramatiker. Også som prosaforfatter utmerket han seg fremfor alt gjennom dialogbruken.
Helge Hagerup var spesielt produktiv som dramatiker, og teaterstykkene hans er blitt fremført både av Fjernsynsteatret, på Nationaltheatret og i Radioteatret. Radioteatret overførte 1965–1990 tyve hørespill av Hagerup. Flere av dem var serier, fra eventyrfabler til krimgrøssere. Dessuten var han oversetter og dramatiserte.
Hagerup anvendte tidlig temaer og stoff fra populærkulturen, slik som i teaterstykkene "Superboy" (1968) og "Camp" (1977).


Erie County (New York).
Erie fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Farriseidet – Porsgrunn.
Farriseidet – Porsgrunn er en rundt 23 km lang prosjektert jernbanestrekning mellom Larvik og Porsgrunn. Prosjektet hadde byggestart i september 2012, og man sikter på ferdigstillelse i 2018. Det er et delprosjekt i en generell oppgradering av Vestfoldbanen og er anslått til 6,1 mrd. kroner. Traséen vil stort sett følge.
Strekningen vil forkorte reisetiden mellom de to byene betraktelig sammenlignet med dagens trasé, salik at den reduseres fra 34 til 12 minutter. Prosjektet, som opprinnelig hadde arbeidstittelen "Eidangertunnelen", var planlagt som en 23 kilometer lang enkeltsporstrekning, men dette ble etter en kvalitetssikring i 2009 omgjort til å være dobbeltspor, og dimensjonert for en toghastighet på 250 km/t grunnet planene om Grenlandsbanen. 14,5 kilometer vil gå i fjell fordelt på syv tunneler, en av disse har fått navnet Eidangertunnelen. At strekningen Farriseidet – Porsgrunn blir bygd er en forutsetning for å bygge Grenlandsbanen.


Essex County (New York).
Kart over New York der Essex fylke er markert med rødt.
Essex fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Franklin County (New York).
Kart over New York der Franklin County er markert med rødt.
Franklin County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Fulton County (New York).
Kart over New York der Fulton County er markert med rødt.
Fulton County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Greene County (New York).
Greene fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Genesee County (New York).
Genesee County er et fylke som ligger i den vestre delen av den amerikanske delstaten New York. I 2010 hadde fylket et innbyggertall på 60 079. Navnet kommer fra indianer stammen Seneca Gen-nis'-hee-yo. Ordet betyr "the Beautiful Valley". Fylkessete er i byen Batavia.
Genesee County grenser til Erie County i vest, fylket Niagara County i nordvest, Orleans County i nord, Monroe County i nordøst, Livingston County i øst og Wyoming County i sør.


Stora Mossen.
Stora Mossen er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører Bromma bydelsområde. Nesten to tredeler av bebyggelsen består av villaer.


Ivan Mikhajlov.
Ivan Mikhajlov (bulgarsk: "Иван Михайлов"; født 26. august 1896, død 5. september 1990), også kjent som Vantsjo og Vantsje Mikhajlov, var en bulgarsk revolusjonær og leder for Den indre makedonske revolusjonære organisasjon fra 1924. Han døde i Roma i 1990.


Gothic & Lolita Bible.
Gothic & Lolita Bible er et blad for Lolita fashion-moten.
Bladet er på japansk og inneholder motetips, bilder, symønster, og til og med oppskrifter.


Hamilton County (New York).
Hamilton fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Herkimer County.
Kart over New York der Herkimer fylke er markert med rødt.
Herkimer fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Jefferson County (New York).
Kart over New York der Jefferson County er markert med rødt.
Jefferson County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Nordvestlandet.
Nordvestlandet er den nordligste delen av Vestlandet. Området regnes å omfatte fogderiet Nordfjord i Sogn og Fjordane, og Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre i Møre og Romsdal. Avhengig av tradisjoner og bruksområde kan Nordfjord regnes til Vestlandet og Nordmøre regnes til Trøndelag, men begge regnes ikke ut av definisjonen Nordvestlandet samtidig.


Kings County (New York).
Kart over delstaten New York der Kings fylke er markert med rødt.
Kings fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Det har sammenfallende grenser med bydelen Brooklyn i New York City.
Fylket ble grunnlagt i 1683 og samlet seks tidligere nederlandske byer på sydvestre Long Island. Fylket ble integrert i storbyen New York i 1898 og har idag ingen selvstendig myndighet. Delstaten er imidlertid representert i fylket med blant annet et statsadvokatembede.


Lewis County (New York).
Kart over New York der Lewis County er markert med rødt.
Lewis County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Livingston County (New York).
Livingston fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Fylket hadde et innbyggertall på 65 393 i 2010. fylkessete ligger i Byen Geneseo. Fylket er oppkalt etter en advokat, politiker og diplomat som var en del av The Founding Fathers, Robert R. Livingston. Livingston County er en del av Rochester storbyområde.
Fylket grenser til Monroe County i nord og nordøst, Ontario County i øst, Steuben County i sørøst, Allegany County i sør og sørvest, Wyoming County i vest og Genesee County i nordvest.


Madison County (New York).
Kart over New York der Madison fylke er markert med rødt.
Madison fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Monroe County (New York).
Monroe County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Fylket er oppkalt etter USAs femte president James Monroe. Fylkessete ligger i byen Rochester. Monroe County er endel av Rochester storbyområde og ligger i den vestre delen av delstaten New York.
Monroe County grenser til Ontariosjøen i nord, fylket Wayne County i øst, Ontario County i sørøst, Livingston County i sør, Orleans County og Genesee County i vest.


Louis Barthou.
Louis Barthou (født 25. august 1862, død 9. oktober 1934) var en fransk politiker. Han var utenriksminister da han ble drept i attentatet mot ham og Aleksandar I av Jugoslavia av Vlado Chernozemski.


Montgomery County (New York).
Montgomery fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Nassau County (New York).
Kart over New York der Nassau County er markert med rødt.
Nassau County er et fylke i den amerikanske delstaten New York, beliggende på Long Island. Det har 1 334 544 innbyggere. Fylkets administrative senter er Mineola.


Oneida County (New York).
Oneida County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Stora Mossen tunnelbanestasjon.
Stora Mossen er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Ulvsunda i Stockholm. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Alvik og Abrahamsberg.
Stasjonen ble innviet 26. oktober 1952 som stasjon nummer 25. Den består av en plattform utendørs med inngang i østre enden.


Onondaga County.
Kart over delstaten New York der Onondaga fylke er markert med rødt.
Onondaga fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Ontario County.
Kart over delstaten New York der Ontario fylke er markert med rødt.
Ontario County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Fylket hadde et innbyggertall på 107 931 i 2010. Fylkessete ligger i byen Canandaigua. Ontario County er en del av Rochester storbyområde.
Ontario County grenser til fylkene Monroe County i nordvest, Livingston County i vest, Steuben County i sørvest, Yates County i sør, Seneca County i øst og Wayne County i nord.


Henryk Szeryng.
Henryk Szeryng (født 22. september 1918 i Żelazowa Wola, død 8. mars 1988 i Kassel) var en polsk fiolinist og komponist, en av det 20. århundres største personligheter innen den utøvde fiolinmusikk.
Han studerte først i Żelazowa Wola, så i Berlin hos Carl Flesch og i Paris hos Jaques Thibaud. Han skapte sensasjon da han som syttenåring debuterte i Warszawa i 1933 med Johannes Brahms’ fiolinkonsert, og konserterte i mange europeiske byer som Bucureşti, Wien eller Paris, til stor anerkjennelse blant publikum og kritikere. Fra 1933 til 1939 studerte han i Paris hos den kjente komponisten og pedagogen Nadia Boulanger, og under andre verdenskrig engasjerte han seg mot den tyske okkupasjonen. Han spilte konserter for de Alliertes tropper over hele verden og jobbet som tolk for den polske eksilregjeringen, idet han snakket flytende på syv språk. Han jobbet blant annet for den polske generalen Władysław Sikorski under hans misjon i Mexico. Etter en av konsertene han gav der fikk han tilbud om å overta strykermusikkavdelingen på universitetet i Mexico by. Han takket ja til stillingen, mottok meksikansk statsborgerskap i 1946, og konsentrerte seg fullstendig om pedagogikken, helt til Artur Rubinstein overtalte ham til å gjenoppta konserteringen. I 1954 debuterte han så i New York med enorm suksess, og dro på omfattende konsertreiser helt til slutten av sitt liv. Til tross for intensiv konsertering holdt han ikke opp med undervisningen på universitetet i Mexico by.
Henryk Szeryng var allsidig utdannet (han studerte musikologi, eldre historie, musikkteori, litteratur- og teaterhistorie), og hadde over 40 fiolinkonserter i sitt repertoar. Han spilte inn mange plater, og mottok flere ganger "Grand Prix du Disque" – den høyeste utmerkelsen for kvalitet og interpretasjon. Szeryng spilte med verdens mest kjente orkestrer og dirigenter over hele verden, og understrekte ofte sine bånd til Polen.
Hans spill og innstilling til musikken har gjort ham til en av de fremste og mest kjente fiolinister av det 20. århundre, på lik linje med blant annet Jascha Heifetz eller David Oistrach.


Orange County (New York).
Orange fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Orange County Choppers er herifra.


Orleans County (New York).
Kart over New York der Orleans County er markert med rødt.
Orleans County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Fylket hadde en befolkning på 42 883 i 2010. Fylkessete i Orleans County er byen Albion. Orleans County er oppkalt etter det franske kongehuset House of Orleans.Fylket er en del av Rochester storbyområde og ligger i den vestre delen av delstaten New York. Eriekanalen passerer igjennom Orleans County fra øst til vest, midt i fylket.
Orleans County grenser til Ontariosjøen i nord, fylket Niagara County i vest, Erie County i sørvest, Genesee County i sør og Monroe County i øst.


Grunnkretser i Bø kommune i Nordland.
Grunnkretser i Bø kommune i Nordland er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bø kommune, Nordland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bø i Nordland


Oswego County.
Kart over delstaten New York der Oswego fylke er markert med rødt.
Oswego fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.
her ligger det store Sithe Independence gasskraftverk med effekt på hele 1.131 MW.


Otsego County (New York).
Kart over delstaten New York der Otsego fylke er markert med rødt.
Otsego fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Grunnkretser i Bø kommune i Telemark.
Grunnkretser i Bø kommune i Telemark er delområder og grunnkretser som seksjonerer Bø kommune, Telemark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Bø i Telemark


Ida Haendel.
Ida Haendel (født 15. februar 1928 i Chełm) er en verdenskjent polsk fiolinist, en av det 20. århundres største personligheter innen den utøvde fiolinmusikk.
Hun var et vidunderbarn som i en alder av syv år ble berømt som prisvinner i den første Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse i Warszawa i 1935. Hun studerte ved musikkhøyskolen i Warszawa hos Mieczysław Michałowicz før hun ble elev hos Carl Flesch og George Enescu i Paris. Under andre verdenskrig spilte hun for britiske og amerikanske tropper. I 1952 flyttet hun til Montreal. Hun urfremførte «Tartiniana Seconda» av Luigi Dallapiccola og Allan Pettersons fiolinkonsert. Hennes autobiografi («Kvinne med fiolin») ble utgitt i 1970. I 1991 ble hun utnevnt til "commander" av ordenen Order of the British Empire, og i 2000 gitt graden æresdoktor ved Royal College i London. Hun har også flere ganger vært juryleder i Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse. Siden 1979 har hun bodd i Miami Beach i USA.
Ida Haendel har spilt inn over 40 plater for kjente platekompanier som Decca, Deutsche Grammophon eller Melodya. Hun har konsertert med verdens mest kjente dirigenter og musikere (blant annet Arthur Rubinstein), og spiller på en unik Stradivarius og Guarnerius fra 1600-tallet.


Putnam County (New York).
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Queens County (New York).
Kart over New York der Queens fylke er markert med rødt.
Queens fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Det har sammenfallende grenser med bydelen Queens i New York City.
Fylket har 2 229 379 innbyggere (2000) og deles idag i fire områder: Jamaica, Long Island City, Flushing og Far Rockaway.
Queens County består av den nordvestre del av øya Long Island, samt noen andre mindre øyer. Totalarealet er 461,7 km², hvorav 282,9 km² er land og 178,8 km² (38,73 %) er vann.
Fylket ble grunnlagt i 1. november 1683 og er oppkalt etter dronning Catherine av Braganza, gemalinne til Karl II av England. Fylket ble integrert i storbyen New York 1. januar 1898 og har idag ingen selvstendig myndighet. Delstaten er imidlertid representert i fylket med blant annet et statsadvokatembede.


Nitrogenoksid.
Nitrogenoksid (NOX) er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som dannes ved at disse reagerer med hverandre under forbrenninger ved høye temperaturer. Nitrogenoksid løser seg lett i vann og danner salpetersyre. Nitrogenoksid er, sammen med svovel, derfor en viktig bidragsyter til sur nedbør. I bilsammenheng brukes nitrogenoksid som erstatning for luft i forbrenningsprosessen. I denne sammenheng anvendes dinitrogenoksid som er bedre kjent som lystgass eller rett og slett nitro.
Atmosfæren.
Luften inneholder omtrent 80 prosent N. En liten del av dette er NO2 og NO. Sollys katalyserer reduksjon av N i reaksjonen NO2 til NO. Forurensning tilfører atmosfæren NOx.
Ulike oksidasjonstrinn for N.
Nitrogen kan ha alle oksidasjonstall fra +5 til -3.
Forurensning.
Oksider av nitrogen og svovel i atmosfæren skyldes for en stor del forurensning av luften som kalles fotokjemisk smog.


Richmond County (New York).
Richmond fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Det har sammenfallende grenser med bydelen Staten Island i New York City.
Fylket ble grunnlagt i 1683 og er oppkalt etter hertugen av Richmond, som var bror til den herskende Karl II av England. Fylket ble integrert i storbyen New York i 1898 og har idag ingen selvstendig myndighet. Delstaten er imidlertid representert i fylket med blant annet et statsadvokatembede.


Rockland County.
Rockland County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Saratoga County.
Saratoga County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Schenectady County.
Schenectady County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Schoharie County.
Schoharie County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Tonsenhagen.
Tonsenhagen er et boligstrøk nord i Bjerke bydel i Oslo, og en av Oslos første forsteder. Navnet kommer av husmannsplassen Tonsenhagen som lå under Tonsen gård. Tonsenhagen ligger mellom Grefsenåsens østside og Kolås på nordsiden av Trondheimsveien. Litt avhengig av definisjon grenser Tonsenhagen til Årvoll i vest, Kolås i øst, Linderud i sør, og Lillomarka i nord. Postnummer til Tonsenhagen er 0590, 0591, 0592 eller 0593.
Bebyggelse.
Det meste av bebyggelsen på Tonsenhagen er lave boligblokker, men det er også en del rekkehus, firemannsboliger.
Blokkbebyggelsen ble oppført fra 1954 til 1960 og ble tegnet av arkitekt Esben Poulsson. Som et resultat av dette er de fleste blokkene ganske like. Unntaket er tre gule, 10-etasjers høyblokker i Kristine Bonnevies vei. Disse blokkene, som ble oppført i 1959, kan sees fra store deler av Oslo og ligger på Tonsenhagens høyeste punkt.
Blokkene i Selvbyggervn 112-128 og Rødbergvn 45-49, 63-75 og 87-95 sto ferdige i 1971. er tilsluttet OBOS.
Rekkehusene i Rødbergveien 70-124 sto ferdige i 1983. Borettslaget, Kolåsbakken borettslag, er tilsluttet OBOS.
Gater.
Det er seks gater på Tonsenhagen; Rødbergveien, Selvbyggerveien, Årvollia, Anna Rogstads vei, Kristine Bonnevies vei og Ragna Nielsens vei.
Kollektivtilbud.
Tonsenhagen har god bussforbindelse med resten av byen, og har to holdeplasser; Tonsenhagen og Tonsenhagen torg. Holdeplassen Kolåsbakken hører også til Tonsenhagen. Linjene 31, 31E, 33, 25 og 59 stopper ved alle tre holdeplassene begge veier. Bussruten 60 har endeholdeplass på Tonsenhagen og kjører ikke til Tonsenhagen torg, men stopper ved Kolåsbakken. Rute nummer 32 gikk tidligere mellom Tonsenhagen og Voksen skog men går nå mellom Voksen skog og Ladegården. For å veie opp for dette går nå buss nummer 31 oftere enn før.
Den nærmeste t-banestasjonen er Linderud og den nærmeste trikkeholdeplassen er Disen.
Det har også blitt foreslått å forlenge trikken fra Sinsen til Tonsenhagen langs Trondheimsveien. Dette har fått ny aktualitet i forbindelse med at denne delen av Trondheimsveien i fremtiden ikke lenger vil være en del av Riksvei 4, og bli nedbygget fra 4 felt til 2 felt "vanlig vei" og 2 kollektivfelt.
Butikker.
De eneste butikkene på Tonsenhagen ligger på torget, der det har ligget butikker siden 1950-årene. Det er for øyeblikket Kiwi, kaffebaren Kaffehjørnet, frisørsalongen Mystique, EiendomsMegler 1 og DaBella Damemote.
Idrett.
Årvoll Idrettslag er det største idrettslaget på Tonsenhagen. Klubben driver blant annet innen fotball, håndball, orientering, skihopping, volleyball og langrenn.
Skole.
Elevene på Tonsenhagen går på Tonsenhagen skole fra 1. til 7. klasse. Dette er en ren barneskole med tilhørende skolefritidsordning (SFO). De fleste elevene på Tonsenhagen går på ungdomsskole på Årvoll skole. De geografisk sett nærmeste videregående skolene er Bredtvet, Grefsen og Bjerke.


Schuyler County (New York).
Schuyler County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Seneca County (New York).
Seneca County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Fylkesvei 800 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 800 i Sør-Trøndelag går mellom Øysand i Melhus og Orkanger i Orkdal kommune.
Før 30. juni 2005 var veien del av europavei 39.
Eksterne lenker.
800


Roman Totenberg.
Roman Totenberg (født 1. januar 1911 i Łódź, død 8. mai 2012) var en verdensberømt polsk fiolinist, en av det 20. århundres fremste og mest begavede på sitt instrument.
Han studerte ved musikkhøyskolen i Warszawa hos Mieczysław Michałowicz og debuterte i en alder av 11 år som solist med filharmoniorkesteret i Warszawa i 1923. Han kontinuerte studiene sine hos Carl Flesch i Berlin, hvor han ble utropt vinner av Den Internasjonale Felix Mendelssohn-Fiolinistkonkurranse i 1932, før han ble elev hos George Enescu og Pierre Monteux i Paris.
Totenberg har blant annet reist på turné i Sør-Amerika med Artur Rubinstein og Karol Szymanowski. Han har urfremført flere verk, og har over 30 fiolinkonserter i sitt repertoar. Han har spilt med verdens fremste dirigenter og orkestrer i USA og i Europa. Ved siden av konsertering har Totenberg også utmerket seg som pedagog. Han har blant annet vært professor ved universitetet i Boston, og ledet der strykermusikkavdelingen fra 1961 til 1978. Fra 1978 til 1985 var han direktør ved Longy School of Music (Camridge i Massachusetts). I 1988 ble han tildelt den høyeste fortjenestemedalje av den polske presidenten for hans livslange bidrag til den polske kulturen. Til tross for sitt store engasjement i USA, understrekte han ofte sine bånd til Polen. Totenberg talte flytende på 7 språk.


Fauskanger barne- og ungdomsskole.
Fauskanger barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole nord på Askøy. Skolen er den eneste kombinerte barne- og ungdomsskolen i Askøy kommune med 202 elever og 35 ansatte. Elevene på barnetrinnet kommer fra kretsen "Nordre Askøy" fra Fauskanger og nord til Herdla. (Se Grunnkretser i Askøy kommune for mer informasjon angående skolekretser.) Ved skolens ungdomstrinn er det også elever som er ferdig med barnetrinnet på Træet skule inkludert. Skolen ligger på Fauskanger, ca. 20 km. fra kommunesenteret Kleppestø.
Skolen er sammen med Træet skule de eneste på Askøy med nynorsk som hovedmålform, mens 63% (2011) av elevene har bokmål, noe som er opp fra 38% i 2005.
Skolen har også ansvar for SALTO. Dette er det alternative skoletilbudet som blir drevet på Herdla.


St. Lawrence County.
St. Lawrence County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Steuben County (New York).
Steuben fylke er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Suffolk County (New York).
Suffolk County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Krystian Zimerman.
Krystian Zimerman (født 5. desember 1956 i Zabrze i Polen) er en verdenskjent polsk pianist.
Han studerte ved musikkhøyskolen i Katowice hos Andrzej Jasiński. Hans karriere skjøt fart da han vant den prestisjefulle Chopinkonkurransen i Warszawa i 1975. I 1976 spilte han med "Berliner Philharmoniker" i Berlin under ledelse av Herbert von Karajan og debuterte i USA med "New York Philharmonic" i 1979.
Zimerman konserterer i mange land og anerkjennes allment som en av samtidens fremste pianister. Han har spilt inn en rekke plater og foretatt omfattende konsertreiser. Han er mest kjent for sin interpretasjon av romantikkmusikken, men han har også spilt moderne verk, som for eksempel urfremførelsen av Witold Lutosławskis pianokonsert, et verk komponisten selv skrev for ham. Siden 1996 har han undervist ved musikkakademiet i Basel.


Sullivan County (New York).
Sullivan County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Tioga County (New York).
Kart over New York der Tioga County er markert med rødt.
Tioga County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Tompkins County.
Tompkins County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Ulster County.
Ulster County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Warren County (New York).
Warren County er et fylke i den amerikanske delstaten New York.


Westchester County.
Westchester County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Det har en befolkning på 940 000 og er oppkalt etter Chester i England. Fylkets administrative senter er White Plains.


Wyoming County (New York).
Wyoming County er et fylke i den amerikanske delstaten New York. Fylket har en befolkning på 43 424 (2000), og administrasjonssenteret er Warsaw. Fylket ble skilt ut fra Genesee County i 1841.
Wyoming County grenser til Genesee County i nord og Erie County i vest. I øst ligger Livingston County. Den sydlige grensen er delt mellom fylkene Cattaraugus og Allegany.


Bronisław Huberman.
Bronisław Huberman (født 19. desember 1882 i Częstochowa, død 15. juni 1947 i Corsier-sur-Vevey i Sveits) var en polsk fiolinist og pedagog. Han er kjent for sine individuelle og dypt personlige interpretasjoner, og regnes som en av det 20. århundres største fiolinbegavelser.
Som syvåring begynte han studiene hos Mieczysław Michałowicz, og ble raskt kjent som vidunderbarn. I 1892 reiste han til Berlin for å studere hos den verdenskjente pedagog og fiolinist Joseph Joachim. Huberman gav da allerede konserter blant annet i Wien, og senere i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike – og ikke minst i Polen, hvor han konserterte hyppig. Fra sin protektor greve Jan Zamoyski ble han overrakt den kjente Gibson Stradivarius, som han siden spilte på. I 1896 fremførte han i Wien Brahms’ fiolinkonsert, ved tilstedeværelse av komponisten. I 1897, etter å ha gitt en serie av konserter i Europa, reiste han til USA, hvor han snart ble kjent som en av verdens fremste fiolinvirtuoser. Han samarbeidet blant annet med cellisten Pablo Casals og pianisten Ignacy Friedman. I årene 1934 – 1936 underviste han ved musikkakademiet i Wien. I 1936 ble "Israel Philharmonic Orchestra" i Tel-Aviv grunnlagt av hans initiativ. Huberman var også tilhenger av ideen om et forent Europa, og publiserte en rekke artikler om temaet. Han var også virksom som pedagog, og holdte blant annet mesterklasser i "Akademie für Musik" i Wien.
Hubermans repertoar var omfangsrikt. Det omfattet konserter av Bach, Brahms, Tsjajkovskij, Franck, Mozart, Paganini og Wieniawski. Han var æresmedlem av "Gesellschaft der Musikfreunde" i Wien og ble tildelt den polske ordenen "Polonia Restituta" for sitt arbeid.


Abrahamsberg tunnelbanestasjon.
Abrahamsberg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Stora Mossen og Brommaplan. Til tross for navnet ligger ikke stasjonen i bydelen Abrahamsberg, men i Riksby. Stasjonen ble innviet 26. oktober 1952 som den 26. stasjonen.


Wanda Wiłkomirska.
Wanda Wiłkomirska (født 11. januar 1929 i Warszawa) er en verdensberømt polsk fiolinist og pedagog.
Hun begynte å spille fiolin i en alder av 5 år, og hennes første lærer var hennes far Alfred Wiłkomirski. I 1947 fullførte hun studiene ved Musikkhøyskolen i Łódź hos Irena Dubiska, og fra 1949 var hun elev hos Ede Zathureczky ved musikkakademiet i Budapest. Hennes pedagoger var også Eugenia Umińska og Tadeusz Wroński i Warszawa samt Henryk Szeryng i Paris.
Hun er prisvinner av fire internasjonale konkurranser: i Genève (1946), Budapest (1949), Den Internasjonale Johann Sebastian Bach-Konkurranse i Leipzig (1950) og Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse i Poznań (1952). Etter sin storslagne debut i USA (1961) begynte hennes store internasjonale karriere. I 1983 ble hun professor ved "Hochschule für Musikk Mannheim" i Heidelberg. I 22 år var hun solist i Filharmonia Narodowa i Warszawa, og fulgte orkesteret med på omfattende konsertreiser. Hun ble også bedt på turné av andre polske og utenlandske orkestrer. Hun har konsertert på alle kontinenter, og spilt med verdens fremste orkestrer ledet av blant annet Otto Klemperer, Leonard Bernstein, Carlo Maria Giulini eller John Barbirolli.
Wanda Wiłkomirska regnes som en av de fremste fiolinister av det 20. århundre, og har mottatt en rekke priser. Hun spiller på en Petrus Guarnerius fra 1734 (Venezia).


Alene hjemme 2, Forlatt i New York.
"Alene hjemme 2" er oppfølgeren til den svært populære filmen "Alene hjemme" fra 1990. "Alene hjemme 2" ble lansert i 1992, og er regissert av Chris Columbus.
Handling.
Handlingen er lagt to år etter den første filmen, mens familien McCallister igjen er på juleferie. Kevin klarer ikke å henge på resten av familien på flyplassen i Chicago som løper for å rekke flyet til feriemålet Miami i Florida. Han havner på feil fly som går til New York.
Da Kevin tar inn på hotell og betaler med farens kredittkort blir hotelldirektøren mistenkelig, og finner ut at faren har meldt kortet stjålet. I mellomtiden avslører Kevin at de to skurkene fra den forrige filmen er i ferd med å rane en lekebutikk, og han lurer dem til å følge etter seg til onkelens hus, som for tiden er under renovering. I onkelens hus setter Kevin opp en rekke utspekulerte feller, men etter hvert greier de to å ta Kevin til fange. En hjemløs kvinne i parken kaster fuglefrø på de to skurkene, slik at de blir overfalt av en rekke duer, og Kevin rekker å stikke av. Politiet ankommer og tar skurkene til fange, og Kevins familie kommer til New York for å hente sønnen sin.


Dan Quayle.
James Danforth «Dan» Quayle (, født 4. februar 1947 i Indianapolis) er en tidligere amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 44. visepresident under George H.W. Bush 1989–1993, etter å ha vært kongressrepresentant for Indianas 4. distrikt 1977–1981 og senator for Indiana 1981–1989. Quayle forsøkte å vinne de republikanske primærvalgene i 2000, men trakk seg etter et svakt resultat i Iowa, og gav sin støtte til senere president George W. Bush.
Han praktiserte som advokat før han ble valgt til Representantenes hus som 29-åring. George H.W. Bush' valg av Quayle som sin foretrukne visepresidentkandidat i 1988 ble møtt med endel misnøye, men Bush og Quayle vant valget mot Michael Dukakis og Lloyd Bentsen fra Det demokratiske parti. Som visepresident hadde Quayle offisielle besøk av 47 land, og ble oppnevnt til formann i Det nasjonale romfartsrådet. Bush og Quayle ble påny Det republikanske partis kandidater i 1992, men tapte mot Bill Clinton og Al Gore.
Etter tiden som politiker har Quayle vært bosatt i Paradise Valley i Arizona, og leder en avdeling av investeringsselskapet Cerberus Capital Management, foruten å skjøtte flere styreverv.
Bakgrunn og tidlig karrière.
Dan og Marilyn Quayle på en skipsdåp i 1984.
Dan Quayle ble født i Indianapolis i Indiana som sønn av James C. Quayle og Martha Corinne Pulliam. Han har ofte feilaktig blitt omtalt som James Danforth Quayle III, mens hans fødenavn faktisk er James Danforth Quayle, skjønt han oftest omtales som Dan Quayle. I sine memoarer forklarer Quayle sitt fødenavn og dets opprinnelse. Familienavnet Quayle stammer fra Man i Irskesjøen, og det var Dan Quayles oldefar, Robert Quayle, som utvandret fra fødebyen Douglas til Amerika på 1800-tallet. Quayles morfar, Eugene C. Pulliam, var en velstående og innflytelsesrik forretningsmann som grunnla Central Newspapers Inc., eier av flere store aviser, deriblant "The Arizona Republic" og "The Indianapolis Star". James C. Quayle flyttet til Arizona sammen med sin familie i 1955 for å lede en avdeling av svigerfarens medieimperium. Selv om Quayle-familien var rik, var Dan Quayle ikke fullt så velstående, og var god for mindre enn én million dollar før presidentvalget i 1988.
Etter å ha tilbragt mye av sin oppvekst i Arizona, ble Dan Quayle uteksaminert fra Huntington High School i Huntington i Indiana i 1965. Fra 16-årsalderen hadde jobb som avisbud, senere som journalist og lederskribent, i "Huntington Herald-Press". Han har bachelorgrad i statsvitenskap fra DePauw University fra 1969. Etter dette ble Quayle med i Nasjonalgarden i Indiana, hvor han tjenestegjorde i årene 1969–1975 og oppnådde grad av sersjant. Før presidentvalget i 1988 var Quayles militærtjeneste svært omstridt, ettersom mange mente at hans foreldre hadde brukt sine kontakter til å få sønnen inn i den overbemannede Nasjonalgarden, mens mange av hans jevnaldrende ble sendt til tjeneste i Vietnamkrigen. Dan Quayle benektet påstandene om slik bruk av kontakter. Imens han tjenestegjorde i Nasjonalgarden, ble han uteksaminert som Juris Doctor, altså med kandidatutdannelse i rettsvitenskap, fra Indiana University i 1974. Samtidig møtte han sin blivende ektefelle, legedatteren Marilyn Tucker, som også tok kveldskurs på det tidspunktet. Paret giftet seg i 1975, og har etterhvert fått tre barn, deriblant kongressrepresentant Ben Quayle.
Quayle ble ansatt hos avdelingen for forbrukerbeskyttelse hos delstaten Indianas generaladvokat i juli 1971. Senere samme år ble han administrativ sekretær for guvernør Edgar Whitcomb. I årene 1973–1974 jobbet Quayle som direktør for Indianas skatteetats avdeling for arvebeskatning. Etter å ha fullført utdannelsen sin i 1974, jobbet Quayle som medutgiver for familiens avis, "Huntington Herald-Press", og praktiserte som advokat i eget firma i Huntington sammen med ektefellen.
Tidlig politisk karrière.
I 1976 ble Quayle valgt til Representantenes hus fra Indianas fjerde distrikt, og vant dermed over demokraten J. Edward Roush, som hadde sittet i åtte perioder, med betydelig margin. Quayle ble gjenvalgt i 1978 med den største marginen noengang til da i det nordøstre distriktet i Indiana. 33 år gammel ble Quayle valgt inn i Senatet i 1980, og slo demokraten Birch Bayh, som hadde sittet i tre perioder. Han ble da den yngste senatoren noengang valgt fra Indiana. Han skrev nok en gang valghistorie da han ble gjenvalgt i 1986 med den største marginen noensinne i et delstatsdekkende valg i Indiana. Valgseieren i 1986 var også interessant fordi flere andre republikanske senatorer valgt i 1980 ikke ble gjenvalgt.
Quayle håpet å få sitte i Senatets stående komiteer for utenriks- ("Foreign Affairs") og finanssaker ("Finance"), men havnet i komiteene for militærtjeneste ("Armed Service"), budsjett ("Budget") og sysselsetting ("Labor and Human Resources"). Quayle ble leder for en av sistnevnte komités underkomiteer, underkomiteen for ansettelse og produktivitet ("Employment and Productivity").
Visepresident 1989–1993.
Quayle innsverges som visepresident i 1989.
Presidentvalget i 1988.
På Det republikanske partis landsmøte i New Orleans i 1988 ble Quayle presentert som George H.W. Bush' foretrukne visepresidentkandidat i det forestående valget, der de fremste utfordrerne var Michael Dukakis og Lloyd Bentsen fra Det demokratiske parti. Utvelgelsen var ukjent frem til selve landsmøtet, og selv Barbara Bush fikk først vite det på flyet på vei til New Orleans. I sin nominasjonstale ble Quayle lagt merke til for sin oppfordring til Bush, «Gå og ta dem!» («Go get 'em»), samtidig som han rettet ut neven mot en leende Bush. Fremstøtet fikk Quayle til å fremstå som utradisjonell, og han ble sammenlignet med en game show-deltager som hadde vunnet en bil på fjernsyn. Et enstemmig landsmøte gav sin støtte til Quayle.
Quayle var den første president- eller visepresidentkandidaten fra de store partiene født etter andre verdenskrig, og kommentatorer mente at valget av Quayle var gjort for å appellere til yngre og mer konservative velgere, ettersom Bush var forholdsvis liberal og i midten av 60-årene. Dessuten var Quayle betraktet som en stigende stjerne i Senatet. Valget av ham var likevel kontroversielt, og pressen ved landsmøtet snakket om «Quayles tre problemer». Spørsmålene berørte hans påstand om å ha vært en fattig student, militærtjenesten som ble avtjent i Nasjonalgarden, en golftur til Florida med den kvinnelig lobbyisten Laura Parkinson i 1980, og hvorvidt han hadde nok erfaring til å være president, dersom noe skulle tilstøte Bush. Quayle gav varierende svar på spørsmålene.
Quayle fikk mye kritikk for sin opptreden under den fjernsynsoverførte visepresidentdebatten den 5. oktober 1988, da han sammenlignet sin erfaring fra Kongressen med hvor mye erfaring John F. Kennedy hadde derfra, dengang han forsøkte å bli president. Lloyd Bentsen fra Det demokratiske parti svarte: «Senator, jeg jobbet med Jack Kennedy. Jeg kjente Jack Kennedy. Jack Kennedy var en venn av meg. Senator, du er ingen Jack Kennedy,» («Senator, I served with Jack Kennedy. I knew Jack Kennedy. Jack Kennedy was a friend of mine. Senator, you're no Jack Kennedy») en meget berømt uttalelse i ettertid. En uforberedt og overrasket Quayle svarte «Det var virkelig unødvendig, senator,» («That was really uncalled for, Senator») mens både buing og applaus kunne høres fra salen. Bentsen avsluttet replikkvekslingen med at det tross alt var Quayle som hadde gjort sammenligningen i utgangspunktet. Quayles reaksjon på Bentsens kommentar ble spilt brukt i Det demokratiske partiets valgkampvideoer, der man avsluttet med kommentaren «Quayle: bare et hjerteslag unna» («Quayle: just a heartbeat away»). Bush sa til pressen like etter debatten at Quayle hadde vist seg som en god kandidat, mens Michael Dukakis sa at Bentsen hadde vist seg som den ene visepresidenkandidaten som var klar til å bli president om noe skulle tilstøte presidenten. Til tross for denne tabben, ledet Bush og Quayle fortsatt på meningsmålingene.
Pressen fotfulgte til stadighet Quayle, hvilket gjorde det vanskeligere å fremme spesifikke politiske saker i valgkampen. Han la mye av skylden over på Bush' valgkampgruppe, som Quayle mente ikke hadde frigjort nok bakgrunnsinformasjon om ham, og samtidig også hadde latt et ufordelaktig bilde av ham vokse frem i pressen. Likevel fulgte presidentvalget den 8. november tendensen: Valget av visepresidentkandidat spiller svært liten rolle for presidentkandidatene, og Bush hadde et overtak på Dukakis. Bush og Quayle vant valget med 40 stater og 426 valgmenn mot Dukakis og Bentsens 10 stater og 168 valgmenn. De vant med en margin på ca. 7 millioner stemmer (8 prosentpoeng).
Arbeid som visepresident.
a> i 1990, like før Gulfkrigen bryter ut.
President Bush gjorde til Quayle til sjef for Konkurransedyktighetsrådet ("Council on Competitiveness") samt den første formannen i Det nasjonale romfartsrådet ("National Space Council", NSC). Som formann i sistnevnte igangsatte Quayle flere tiltak for å sikre jorden mot faren for potensielle kollisjoner med asteroider. Konkurransedyktighetsrådet ble stiftet som en ideell organisasjon under Ronald Reagan i 1986, og Quayle ble dermed leder for en viktig støttespiller for amerikansk næringsliv som ville operere globalt for å bringe store selskaper til USA. Han gjorde mye innen utenrikspolitikken, og besøkte gjennom sin tid som visepresident 47 land, mange av dem i Sør-Amerika og Asia.
Gjennom sin tid som visepresident ble Quayle gjort narr av i media og i folket ellers, både i USA og utlandet, og ble kalt en intellektuell lettvekter, slik at det arbeidet som han gjorde sjelden ble sett eller verdsatt nevneverdig. Quayles mange rare uttalelser bidro kraftig til å fremheve inntrykket av Quayle som inkompetent. De fleste av disse sitatene var enten selvmotsigende («Vi vil ikke gå tilbake til i morgen»), logisk overflødige («Fremtiden vil være bedre i morgen»), innlysende («Verdensrommet er fortsatt en høy prioritet hos NASA»), feilaktige («Jeg elsker California. Jeg vokste praktisk talt opp i Phoenix»), eller villedende («Det er på tide at menneskerasen inntar solsystemet»).
Kort tid etter at Bush annoserte et initiativ for å utforske verdensrommet, som inkluderte en bemannet ferd til Mars, ble Quayle spurt om sine tanker om å sende mennesker til planeten. I sitt svar trakk han flere feilaktige konklusjoner: «Mars er i utgangspunktet i samme bane som Jorden. […] Mars er noe like langt unna Solen som Jorden, hvilket er svært viktig. Vi har sett bilder som viser, det vi mener er, kanaler, og vann. Hvis det er vann der, så betyr det at det er oksygen. Om det er oksygen, så betyr det at vi kan puste.»
Quayle appellerte sterkt til de som var opptatt av tradisjoner, patriotisme og familieverdier. En sak for ham var bekjempelse av «moralsk forfall» i fjernsyn og musikk i særdeleshet, men også i samfunnet i alminnelighet. Quayles kritikk av enkelte fjernsynsprogrammers manglende «familievennlighet» under valgkampen i 1992 ble latterliggjort av demokratiske politikere, men ble fulgt opp av president Clinton noen år senere. I en tale til Commonwealth Club of California den 19. mai 1992 mente han at opptøyene i Los Angeles i forbindelse med Rodney King-saken skyldtes moralsk forfall og endrede familiestrukturer. I den forbindelse brukte Quayle hovedpersonen «Murphy Brown» i såpeoperaen med samme navn som eksempel på populærkulturens «mangel på verdier», idet hun oppdrar et barn alene. Quayle uttalte blant annet: «Det hjelper ikke når kanalene i beste sendetid viser ‘Murphy Brown’, en rollefigur som tydeligvis opphøyer dagens intelligente, høytlønte, profesjonelle kvinne, og overser viktigheten av fedre ved å oppdra et barn alene, og samtidig bare kaller det et ‘valg av livsstil’.» I 2002 mente rolleinnehaver Candice Bergen at Quayles tale var intelligent, og at hun var enig i at fedre ikke ble tilstrekkelig verdsatt, men at selve sammenligningen var dårlig.
Presidentvalget i 1992.
I 1992 søkte Bush og Quayle gjenvalg for perioden 1993–1997, og Quayle ble påny enstemmig nominert til visepresident av Det republikanske partis landsmøte. Dette på tross av at enkelte republikanere, med utenriksminister James Baker i spissen, mente at Quayle som kandidat var for svak. Denne gangen ble de utfordret av demokratene Bill Clinton og Al Gore i tillegg til det uavhengige tospannet Ross Perot og James Stockdale.
Quayle møtte Gore og Stockdale til fjernsynsoverført debatt for visepresidentkandidatene den 13. oktober 1992. Han var denne gangen mer på offensiven enn i 1988. Han kritiserte Gores bok "Earth in the Balance" med eksakte sidehenvisninger, men Quayles påstander ble stadig kritisert for ikke å stemme. Quayles sluttreplikk inneholdt retoriske spørsmål rettet til velgerne, slik som «Tror dere virkelig at Bill Clinton vil fortelle sannheten?» og «Stoler dere nok på Bill Clinton til at han kan være deres president?», mens Gore og Stockdale snakket mer om hvilke tiltak og visjoner de stod for. Lojale republikanere var, for det meste, fornøyde med Quayles opptreden, og tilhengerne hans forsøkte å fremstille debatten som en seier mot den erfarne debattanten Gore. Likevel var meningsmålinger foretatt i etterkant svært sprikende i spørsmålet om hvem som hadde vunnet debatten. Slik som de fleste debattene for visepresidentkandidater skulle debatten vise seg å ha svært liten innvirkning på valget, som Bush og Quayle senere tapte.
Senere år.
Quayle taler til støtte for Mitt Romney i 2011.
Quayle flyttet til Arizona i 1994. Quayle vurderte, men bestemte seg for ikke, å stille til valg som guvernør i Indiana i 1996. Han forsøkte å stille til valg som presidentkandidat for Det republikanske parti i 1996, men trakk seg tidlig grunnet helseproblemer. Han skrev en bok om sin tid som visepresident, "Standing Firm", som ble en bestselger. Hans andre bok, "The American Family: Discovering the Values that Makes Us Strong", ble utgitt våren 1996, og en tredje bok, "Worth Fighting For", i 1999. Han var formann i den nasjonale politiske aksjonskomiteen Campaign America i 1990-årene.
I april 1999 annonserte han sitt kandidatur i presidentvalget i 2000, og angrep George W. Bush med å si at «vi vil ikke ha enda en kandidat som trenger trening på jobb.» I en prøveavstemning i forkant av primærvalget i Iowa kom han på åttendeplass med bare 916 av 23 685 stemmer (3,9 %), og ble slått av blant andre Alan Keyes (7. plass) og George W. Bush (1. plass). Politiske kommentatorer bemerket at Quayle hadde mest erfaring av kandidatene, og at han hadde en potensiell gressrotstøtte blant konservative, men at kandidaturet ble tynget av hans tid som visepresident. Quayles kandidatur ble støttet av blant andre de tidligere senatorene Mack Mattingly, Dan Coats, Spencer Abraham, de tidligere guvernørene Otis R. Bowen, John Henry Sununu og Carroll A. Campbell, daværende guvernør Kirk Fordice og 11 kongressrepresentanter. Han trakk seg fra valgkampen måneden etter, og gav sin støtte til Bush.
Han ble i 1999 ansatt i Cerberus Capital Management, et av USAs største investeringsselskaper innen aktiv eierkapital, og leder i dag dets avdeling for globale investeringer. Han er også involvert i den konservative tankesmien Hudson Institute, styreformann i Quayle and Associates, styremedlem i vannselskapet Heckmann Corporation og styremedlem i forretningsbanken Aozora Bank i Tokyo. Quayle har tidligere hatt styreverv i selskaper som K2 Sports, Amtran Inc., Central Newspapers Inc. og BTC Inc.
Han støtter åpent Mitt Romney foran presidentvalget i 2012.


MS «Hammarøy».
MS «Hammarøy» var en lokalbåt som gikk for Saltens Dampskibsselskab.
MS «Hammarøy» ble satt på vannet den 26. oktober 1950, men det ble ingen heldig debut. Skroget kantret nemlig og sank umiddelbart.
En ordre om å fylle bunntankene var ikke blitt utført. Skroget ble hevet og reparert, men uhellet forsinket sterkt, og skipet kunne ikke leveres før i juli i 1951. Da hadde man allerede satt MS «Beiarn» og MS «Rørstad» i løpet av våren.
I 1961 ble skipet forlenget.
Grunnen til denne forlengelsen var den økende godsmengden på Helgelandsruten og Nordruten. Vel 20 år senere var det ikke lenger bruk for skipet. Den ble solgt til et nystartet cruiseselskap i Oslo, og fikk navnet «Pipervigen». Den skulle være resturantskip med tilholdssted nedenfor rådhuset, men ligger nå i Kristiansand, og er ikke seilingsdyktig.


Monongalia County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Monongalia County er markert med rødt.
Monongalia County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordlige delene av staten og det grenser mot Preston County i øst, Taylor County i sørøst, Marion County i sør og mot Wetzel County i vest. Det har også grense mot delstaten Pennsylvania i nord.
Monongalia Countys totale areal er 948 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 81 866 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Morgantown.
Fylket ble grunnlagt i 1776 og har fått sitt navn etter elven Monongahela River. Ved denne elven i fylket ligger Fort Martin kullkraftverk.


Brommaplan tunnelbanestasjon.
Brommaplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Riksby. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Åkeshov og Abrahamsberg. Stasjonen ligger ved Tunnlandet sør for trafikknutepunktet Brommaplan. Stasjonen ble åpnet 26. oktober 1952 da strekningen Hötorget – Vällingby invigdes.
Stasjonen består av en utendørs plattform med inngang fra vest. Viadukten over torget ble tatt i bruk i 1944 og ble da trafikkert av sporvogner.


Gode Sirklar.
Gode Sirklar A/S er et aksjeselskap etablert og eid av de tre kommunene Sund, Fjell og Øygarden i Hordaland. Selskapet skal sørge for å bringe de tre kommunene, som geografisk og kulturelt sett har tilhørighet til hverandre, tettere sammen gjennom å styrke utdanning, næringsutvikling og stedsutvikling – kulturliv. Selskapet har tatt over en del av næringsutviklingsansvaret til kommunene. Dette styres vanligvis av en næringssjef. Selskapet jobber tett på kommunen og lokalt næringsliv for å skape nye samarbeidskonstellasjoner gjennom samskaping. Målet er å skape generell vekst, og drive frem friske langsiktige planer for utvikling av regionen.
Navn.
Gode Sirklar er ment som et antonym til «ond sirkel» – således et signal om vilje til å endre noe negativt til noe positivt. Det kan også være en henvisning til triple helix, en utviklingsmodell som hevder at god utvikling skapes gjennom samarbeid mellom tre viktige samfunnssektorer: Næringsliv, Myndigheter og Utdannings- og forskningssektoren. På engelsk har "Positive Circles" blitt brukt, første gang brukt av Kunnskapsminister Øystein Djupedal i et foredrag på CST-konferansen i Tromsø, 6. juni 2006. Siden har selskapet blitt kalt "Virtuous Circles".
Drift.
Forskere og eksperter fra SINTEF er hentet inn for å drive selskapet, men det er også hentet inn lokal kompetanse. Selskapet samarbeider også med høyskoler, universiteter og lignende, da spesielt i Bergensområdet. Gode Sirklar jobber for å skaffe finansiering fra tredjeparter i prosjekter. Blant annet var selskapet involvert i at en lokal klynge på undervannsteknologi fikk status som ekspertsenter for undervannsteknologi. Kommunene bidrar med midler til utvikling av prosjekter med tilskudd fra sine budsjetter.


Antoni Leśniowski.
Antoni Leśniowski (født 28. januar 1867, død 8. april 1940) var en polsk kirurg som i årene 1912 – 1914 var direktør i St. Antons sykehus i Warszawa, senere frem til 1919 overlege for kirurgiavdelingen i Święty Duch-sykehuset i samme by. I årene 1919–1936 var han professor i kirurgi ved Universitetet i Warszawa.
Kronisk tarmbetennelse.
Han er mest kjent for i 1904 å ha beskrevet en kronisk tarmbetennelse, spesielt intensiv i nedre del av tynntarmen ("ileitis terminalis"). Han skrev artikkelen på polsk, og den ble av den grunn lite kjent. Den samme sykdommen ble i 1932 igjen beskrevet av amerikaneren Burrill Bernard Crohn og er fra den tid av blitt kjent under hans navn i verdenslitteraturen (Crohns sykdom). I Polen kalles sykdommen derimot for Leśniowski-Crohns sykdom ("Choroba Leśniowskiego-Crohna"). Leśniowski skrev også en lærebok i generell kirurgi.
Leśniowski, Antoni
Leśniowski, Antoni
Leśniowski, Antoni


Adam Bochenek.
Adam Wawrzyniec Bochenek (født 10. august 1875 i Kraków, død 25. mai 1913 i Kraków) var en polsk lege, anatom og histolog.
Hans far, Mieczysław, var professor i økonomi ved Det jagellonske universitet i Kraków. Adam studerte 1892 – 1898 medisin ved samme universitet, hvor han tok sin doktorgrad. I årene 1899 – 1901 oppholdt han seg i utlandet, og studerte antropologi ved Schwalb-instituttet i Strasbourg og ved universitetet i belgiske Louvain. I 1906 ble han professor ved Uniwersytet Jagielloński. Han underviste i anatomi, og organiserte et forskningslaboratorium som undersøkte blant annet strukturen til nervesystemets fibrer. Han var forfatteren av 28 forskningsarbeid, hovedsakelig innen områdene histologi og embryologi.
Bibliografi.
Hans mest berømte verk er flerbindsanatomien "Anatomia człowieka" (menneskets anatomi; det første bindet ble utgitt 1909), populært kjent som "Anatomia Bochenka" (Bocheneks anatomi), et standardverk og en av de mest populære anatomier blant polske leger og medisinstudenter.
Bochenek, Adam Wawrzyniec
Bochenek, Adam Wawrzyniec
Bochenek, Adam Wawrzyniec


Liste over byer i Kenya.
Dette er en liste over byer i Kenya.
Det største byområde i Kenya er Nairobi. Området har 3 639 581 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring ti prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 24. august 1989 og 24. august 1999 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Med unntak av Nairobi er provinsen byene ligger i oppgitt.
Eksterne lenker.
Kenya, liste over byer


Vis-Kari.
Vis-Kari, egentlig "Kari Heie", var en lekpredikant og synsk kone fra Flå i Hallingdal på 1800-tallet.
Kari fikk ofte anfall, noen mener disse skyldtes epilepsi, og i disse anfallene hadde hun syner, og så både himmel og Helvete. Hun reiste etterhvert ut og mante til bot og omvendelse på grunn av disse synene, og ettersom hun hadde ordet i sin makt, fikk hun snart presten i sognet over på sin side. Spesielt hardt gikk forkynnelsen hennes ut over de lokale spelemennene, som hun skremte fra sans og samling. Mange av dem la ned fela for godt, brente dem eller grov dem ned. Til en spelemann, Kittil Geiterygg fra Nes, skal hun ha sagt at hun så et "svart hol i sjele di".
Kari satte i gang en vekkelse som spredte seg over mye av midtre Buskerud, fra Flå og oppover Hallingdal, Krødsherad, Sigdal og Numedal. Hun er den første kvinne som har fått tale fra prekestolen i en norsk kirke. Portrettet hennes henger i våpenhuset til Flå kirke som et minne om henne.


TriBeCa.
West Broadway skjærer gjennom TriBeCa.
TriBeCa er et strøk på Manhattan i New York. Navnet henspiller på beliggenheten nedenfor Canal Street ("Triangle Below Ca'"nal Street"), og området begrenses av Canal Street mot nord, Park Place mot sør, Hudsonelva mot vest, og Broadway mot øst.


Ségolène Royal.
Ségolène Royal (født 22. september 1953 i Dakar i Senegal) er en fransk politiker som representerer det franske sosialistpartiet. Hun har siden 2004 vært leder av regionrådet for Poitou-Charentes. I perioden 1988 til 2012 var hun medlem av Frankrikes nasjonalforsamling og hun har hatt flere ministerposter. I 2007 var hun Sosialistpartiets kandidat i det franske presidentvalget hvor hun tapte for Nicolas Sarkozy i den avgjørende runden 6.mai 2007. Hun var kandidat til ledervervet i det det franske sosialistpartiet i 2008, men tapte med snau margin til Martine Aubry. Hun erklærte seg på ny som presidentkandidat i 2010, men gikk ikke videre fra første runde av sosialistpartiets nominasjonsvalg i 2011. Hun tapte gjenvalg til Frankrikes nasjonalforsamling i juni 2012.
Biografi.
Royal er datter av Jacques Royal (oberst i artilleriet) og Hélène Dehaye. Hun møtte Francois Hollande i 1978 og hadde et langvarig samboerskap med ham. I 2007 opplyste Royal at samboerforholdet var opphørt. Paret har fire voksne barn i sammen.


Jonas Ekeberg.
Jonas Ekeberg (født 15. februar 1967) er en norsk kunstner, kritiker og kurator. Han er utdannet ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design, Bergen (1990–1993) og Högskolan för fotografi och film Göteborg, magistergrad (1997).
Kunstner.
Ekeberg deltok på flere gruppeutstillinger og hadde flere separatutstillinger i løpet av 1990-tallet, blant annet ved Kunstnernes Hus i Oslo og Barbara Wiens Laden und Verlag i Berlin, i tillegg til gruppeutstillinger ved Fotogalleriet, Finlands fotografiska museum i Helsingfors og Hasselblad Center i Göteborg. Ekebergs tidligere interesse i fotografi var preget av arven fra den amerikanske konseptkunsten. Hans mest kjente kunstprosjekt er «Subjective Football» fra 1998, hvor et kamera var installert inne i ballen som ble brukt til å spille fotball med. Betrakteren kunne se fotballkampen fra ballens synspunkt.
Redaktør.
Ekeberg var utgiver og redaktør for magasinet ' (1994 – 97), et magasin som ble ansett som en nyskapning i Norge i sin tid. Med Ekeberg som redaktør (1999–2000) gjennomgikk NBKs fagblad "Billedkunstneren" en forvandling til et aktualitetsmagasin i tabloidformat, med hovedvekt på nyhetsstoff og underlagt redaktørplakaten. Navnet ble forandret til "BILLEDKUNST". Som kurator for Office for Contemporary Art Norway (OCA) var han redaktør for de første utgavene av magasinet "Verksted". Ekeberg har også vært redaktør det nordiske kunstmagasinet "SIKSI", samt bred erfaring som redaktør for utstillingskataloger, blant annet fra sin tid som direktør for Preus Museum. I løpet av sin periode hos Preus Museum, initierte og publiserte Ekeberg to utgaver av tidsskriftet "Om fotografi: journal for Preus Museum". Ekeberg er fra august 2009 ansatt som redaktør for nettstedet Kunstkritikk.no.
Kurator.
Ekeberg var hovedkurator for «PARK» – Momentum 2000 (sammen med Ina Blom, Jakob Fabricius og Paula Toppila). Han var også kurator for utstillingen «Kunst til folket – Riksutstillinger 50 år» i 2003. Høsten 2000 var han initiator og første direktør for nysatsingen Oslo Kunsthall. I perioden 2002-2004 var Ekeberg kurator for nyetablerte Office for Contemporary Art Norway. Perioden 2004-2009 var Ekeberg direktør for Preus Museum, det nasjonale museet for fotografi.
Kritiker.
Jonas Ekeberg har lang erfaring som kunstkritiker, blant annet for Morgenbladet, Dagbladet, Dagens Næringsliv og NRK.


Ålsten.
Ålsten er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører Bromma bydelsområde.
Langs Ålstensgatan ligger de berømte Per-Albinhusene som statsminister Per-Albin Hansson bodde i. Husene ble oppført i 1932–1933.


Delelinje.
Delelinje er ofte synonymt med grenselinje til sjøs mellom to stater. Delelinje opprettes mellom to stater der hvor det er så kort mavstand mellom statenes grunnlinje at det ikke naturlig er internasjonalt farvann mellom statene.Delelinjen trekkes også utover grensen for territorialfarvann (12 n.m. siden 1982), i praksis trekkes den også som avgrensing av statenes økonomiske soner (200 n.m. siden 1982). Avtaler mellom stater om delelinje skjer normalt gjennom bilateral forhandling, og ratifiseres statsrettslig av landets lovgivende forsamling eller statsoverhode. Forhandlende stater må samtidig ta hensyn til havretten.
Et vanlig prinsipp for en delelinje er midtlinjeprinsippet, dvs at delelinjen går like langt fra de to staters grunnlinje. Grunnlinjen er forklart i FNs havrettskonvensjon, artikkel 5 og 7. Normal grunnlinje følger lavvannslinjen slik den er gjengitt på kyst-statens sjøkart. Rette grunnlinjer kan trekkes mellom ytterste punkter av tørt land ved lavvann, når kysten er uregelmessig som f eks den norske kysten (begrenset i lengde mellom nabopunkter til 48 nautiske mil).
Et annet mulig prinsipp er sektorlinjeprinsippet, dvs at delelinjen trekkes langs en meridian fra et navngitt sted på land, og i rett linje mot nordpolen eller sørpolen. En slik linje tar ingen hensyn til landformer og vil sjelden sammenfalle med midtlinjen (da måtte kystene på begge sider vært helt rette).
Eksempler på delelinjer.
I Nordsjøen trekkes det delelinjer i hele havområdet. Norge inngikk avtale om delelinje med Storbritannia og Danmark på 1960-tallet. I Norskehavet er så stor avstand mellom Norge og Island noen steder at delelinjen (de økonomiske sonenes grenselinjer) avbrytes av lommer av internasjonalt farvann (Smutthavet).
Sovjetunionen, og senere Russland, har i mange tiår hevdet sitt sjøterritorium i nord avgrenset ved sektorlinjer trukket i rett linje mot Nordpolen fra navngitte punkter på land. Dette ha vært hevdet overfor både Norge i Barentshavet og overfor USA i Beringsstredet. Overfor Norge anerkjente Russland riktignok umuligheten av å gjøre krav på Fiskerivernsonen rundt Svalbard, som ble ligget litt inne på russisk side av sektorlinjen. Sektorlinjen ble som russisk forhandlingspunkt trukket fra Grense Jakobselv og langs en midtlinje ut Varangerfjorden, og deretter i en rett nordlig meridianlinje (men rundt fiskerivernsonen) til nordpolen. Russernes godtok ikke det norske kravet om midtlinje mellom Svalbard og Frans Josef Land, da avstanden mellom disse oversteg territorialfarvannets utstrekning.
Delelinjen i Barentshavet.
Grenselinje mellom Norge og Russland i havet. Ratifisert 7. juni 2011 og trådte i kraft en måned senere den 7. juli 2011
Den 15. september 2010 undertegnet utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov en bindende avtale om delelinje og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland, under en seremoni i Murmansk. Undertegnelsen ble overværet av statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011, etter at avtalen var godkjent av de to landenes nasjonalforsamlinger og på den 30. dag etter at ratifikasjonsdokumentene var utvekslet på Akershus slott.
De norsk-russiske forhandlingene startet i 1970, men det ble raskt klart at de to landene hevdet henholdsvis midtlinje og sektorlinje som prinsipp. Det omstridte området ble ved avtale av 1975 unntatt for lete- og utvinningsaktivitet for olje og gass. Det oppstod også tidlig uenighet om fiske i det omstridte området, som målte 175 000 km². I 1978 ble det for første gang inngått avtale om fiske i deler av dette omstridte området, kalt «Gråsonen». Gråsoneavtalen ble fornyet hvert år 1978-2009.
I 1988 ble det oppnådd et gjennombrudd i forhandlingene, da Norge og Sovjetunionen ble enige om å trekke en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Men da Sovjetunionen gikk i oppløsning utover 1991 ble det ikke oppnådd noen endelig avtale, og det tok fem år før reelle forhandlinger ble gjenopptatt i Moskva den 5. desember 2005. Dette ble trolig tilskyndet av partnerskapsutviklingen rundt det framtidige Shtokman-feltet. Et første gjennombrudd kom med en 70 km lang delelinje ut Varangerfjorden den 8. juni 2007, mens resten av delelinjen ble offentliggjort 27. april 2010 etter intense forhandlinger.
Delelinjen i Barentshavet delte det omstridte havområdet i to tilnærmet like store deler, dvs at den ligger midt mellom russernes vestlige sektorlinje og nordmennenes østlige midtlinje.


Sätra.
Sätra er en bydel i bydelsområdet Skärholmen i Söderort i Stockholm. Den grenser til bydelene Bredäng og Skärholmen samt til kommunedelene Segeltorp i Huddinge kommune og Kungshatt i Ekerö kommune. Bydelen avgrenses i nord av Mälaren og i sør av /.


Denys Hay.
Denys Hay (29. august 1915 – 14. juni 1994) var en historiker som spesialiserte seg på den europeiske middelalderen og renessansen, og huskes for å ha vektlagt spesielt Italias betydning og innflytelse på den europiske historien. Hay jaktet på de lange linjene i den historiske prosessen og hadde samtidig et øye på hvordan sosiale systemer påvirket livene til menneskenes hverdag.
Hay underviste på Universitet i Edinburgh i Skottland fra 1954 og fram til han gikk av med pensjon i 1980. Han blir husket med et eget seminar oppkalt etter ham. Han var også tilknyttet Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze etter 1980.


Ludwik Hirszfeld.
Ludwik Hirszfeld (født 5. august 1884 i Warszawa, død 7. mars 1954 i Wrocław) var en polsk lege, bakteriolog og immunolog, opphavsmannen til den polske immunologiskole og et nytt vitenskapsfelt – seroantropologien (studiet av blodtypenes forekomming). Sammen med Emil Freiherr von Dungern innførte han ABO-systemet for blodtyper.
Han studerte medisin i Würzburg og Berlin. Hans doktoravhandling tok utgangspunkt i temaet agglutinering. Hans habilitasjon (i en alder av 30 år) berørte områdene blodkoagulasjon og immunologiske prosesser. Under første verdenskrig arbeidet han for å bekjempe en enorm flekktyfusepidemi i Serbia. Etter at Polen på ny ble selvstendig i 1918, var han med på å grunnlegge Det Statlige Hygieneinstitutt i Warszawa. I 1926 habiliterte han seg for andre gang som bakteriolog og immunolog. Under andre verdenskrig ble han sammen med andre jøder tvunget til å bosette seg i gettoen i Warszawa av de tyske nazistene. Der holdte han foredrag, drev med forskning og – takket være en vaksine fra professor Rudolf Weigl som han fikk smuglet over til gettoen – helbredet flekktyfussyke. I 1942 klarte han å rømme fra gettoen og skjulte seg i huset til Marian Kenigs kone, Laura Kenigowa. I 1945 reiste Ludwik til Wrocław og ble den første dekanus ved det medisinske fakultet ved universitetet der. I 1954 grunnla han i samme by Det polske Vitenskapsakademis (PANs) Institutt for Immunologi og Forsøksterapi.
Han er mest kjent for sitt arbeid med blodgruppene, som han gjennomførte sammen med Emil Freiherr von Dungern i årene 1907–1911. De formulerte da lovene for blodgruppenes arv og innførte i 1910 betegnelsene 0, A, B og AB for de forskjellige blodgrupper, som i 1928 ble internasjonal nomenklatur. Senere betegnet Hirszfeld i Polen på egen hånd de såkalte blodundergruppene (A1 og A2 innen blodgruppen A). Uavhengig av Edmund Biernacki beskrev han blant annet de røde blodcellers sedimenteringsprosess. Han innførte i Polen også Rh-faktoren, og ble opphavsmannen til seroantropologiske undersøkelser.


Sätra tunnelbanestasjon.
Sätra tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Skärholmen og Bredäng. Selve stasjonen ligger på vestre siden av sentrum.
Stasjonen ble innviet 16. mai 1965 som den 63. stasjonen, og var den siste som ble innviet i regi av AB Stockholms Spårvägar (SS). Sätra var endestasjon frem til 1. mars 1967, da banen ble forlenget.


Territorialfarvann.
Territorialfarvann er alt sjøareal innenfor territorialgrensen for en kyststat. Territorialfarvannet utmåles som regel fra en selvstendig stats kystlinje. Typisk strekker territorialfarvannet seg 12 nautiske mil (22 kilometer) ut fra kysten, i overensstemmelse med FNs havrettskonvensjon.
Det skjer at flere land gjør krav på et havområde, liksom territorialfarvannsgrensen ofte er blitt endret ensidig for å omfatte og regulere aktiviteter såsom oljeutvinning, fiskerettigheter (se Torskekrigen) og for å forhindre piratradio fra skip utenfor 12-milsgrensen.


Stenselva.
Stenselva er elva mellom Aspern, Brekke sluser og Femsjøen i Haldenvassdraget. Den er 7 km lang.
Ved Krappeto og Brekke var det et fall på til sammen 26,6 meter. Dette ble utnyttet til en kraftstasjon for å forsyne byen med kraft. Stasjonen stod ferdig i 1924, det samme gjorde Brekke sluser, der fire høye slusekamre løftet båten DS «Engebret Soot» 26,6 meter fra Femsjøen / Ganerødelva til Stenselva.
Stenselva og Brekke sluser inngår idag som en hovedstrekning i Haldenkanalen, en turistattraksjon hvor man kan reise med en nyrestaurert dampbåt fra Tistedal ved Halden og opp til Strømsfoss i Aremark. Kanalen er seilbare videre opp til Ørje.
Mellom Brekke sluser i Halden kommune, og Strømsfoss sluser i Aremark, har Haldenkanalen samme vannspeil gjennom Stenselva, Aspern, Skotsbergelva og Ara, 105 meter over havet.


Skärholmen.
Skärholmen er en bydel i Skärholmen bydelsområde i Söderort i Stockholm. Bydelen grenser til Sätra og Vårberg, til Segeltorp, Kungens kurva og Vårby i Huddinge kommune, samt til Ekerö kommune.
Skärholmen ligger i Stockholms sydvestlige hjørne, langs Stockholms tunnelbanes røde linje.


Anna-Eva Bergman.
Anna-Eva Bergman (født 29. mai 1909 i Stockholm, død 24. juli 1987 i Grasse, Frankrike) var en norsk maler.
Liv.
Bergman ble født i Stockholm som barn av svensk far og norsk mor. Foreldrene ble skilt kort tid etter fødselen, og hun flyttet med moren til Norge. Hun vokste opp hos flere av morens søstre i Hardanger og Fredrikstad/Oslo. Hun ble oppfordret av sin onkel til å satse på kunstnervirke, og begynte i 1926 på SHKS, og året etter på Statens Kunstakademi, hvor hun hadde Axel Revold som lærer. Hun studerte også i Wien og Paris.
I Paris møtte hun den tyske maleren Hans Hartung (1904–1989). De to ble gift i 1933, og levde sammen i 6 år, på Minorca, i Norge, Italia og Frankrike. Da paret ble skilt i 1939 vendte Bergman nedbrutt hjem til Norge. Hun var gift med offiser og fabrikkeier Fridhjof Lange (1895–1988) fra 1944 til 1952. da hun i 1952 møtte igjen Hartung, ble hun skilt fra Lange og i 1957 på ny gift med Hartung. Paret bosatte seg i Antibes i 1973. En stiftelse i Antibes forvalter i dag deres hjem som et museum, og tar vare på etterlatte verk, forvalter verkkataloger o.l.
Karrière.
Bergmans første utstillinger i Norge (1950 og 1961) vakte liten oppsikt, men etter utstillinger i Paris og andre steder våknet interessen i Norge. Bergmann var representert på documenta 2 i 1959. Hun hadde også utstillinger i Kunstnernes Hus (1966) og på Høvikodden (1979).
Bergman ble i 1969 av Frankrike hedret med "Den nasjonale fortjenstorden".


Skärholmen tunnelbanestasjon.
Skärholmen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane, i Skärholmen. Den trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Sätra og Vårberg. Stasjonen ligger i Skärholmsterrassens bygning, ca. 5 meter under bakken.
Stasjonen ble innviet 1. mars 1967 som den 64. stasjonen.


Vårberg.
Vårberg er en bydel i Skärholmen bydelsområde i Söderort i Stockholm. Den grenser til Skärholmen og til kommunedelene Vårby i Huddinge og Estbröte og Kungshatt i Ekerö kommune.
Stockholms høyeste punkt ligger her, Vikingaberget, som når 77,24 meter over havet.


Vårberg tunnelbanestasjon.
Vårberg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Skärholmen og Vårby gård. Selve stasjonen ligger øst for Vårbergstorget, og består av en plattform utendørs med inngang fra sør.
Stasjonen ble innviet 2. desember 1967 som den 68. stasjonen.


Manchester (New Hampshire).
Manchester er den største byen i delstaten New Hampshire, USA.
Byen har innbyggere (2010), og ligger i Hillsborough County.


Mikojan-Gurevitsj MiG-15.
Mikoyan-Gurevich MiG-15 (NATO-kallenavn Fagot/Midget) (Russisk: Микоян и Гуревич МиГ-15) var et jetdrevet jagerfly som ble utviklet for Sovjetunionen av Artem Mikoyan og Mikhail Gurevich. MiG-15 var et av de første suksessfulle jagerfly med bakoverstrøkne vinger og ble beryktet i luftrommet over Korea under koreakrigen, der det utklasset alle andre fly, og var en verdig motstander til det amerikanske F-86 Sabre. MiG-15 var også utgangspunktet for utviklingen av det mer avanserte MiG-17 som senere ble en tøff motstander til amerikanernes fly under vietnamkrigen på 1960-tallet. Det er antatt at MiG-15 er det jetfly det har blitt produsert flest eksemplarer av på verdensbasis, med over 12 000 produserte fly – med fly produsert på lisens i utlandet er dette tallet muligens så høyt som 18 000.


Shahid Rasool.
Shahid Rasool (født 19. september 1964) er en norsk-pakistaner som av mange regnes for å ha vært blant lederne av såvel Young Guns som A-gjengen, begge beskrevet som ungdomsgjenger i Oslo med utspring i det pakistanske innvandrermiljøet. Selv hevder Rasool at disse gjengene ikke eksisterer, men at de er forestillinger skapt av politi og media. Rasool ble i en periode betegnet som «Norges farligste mann».
Han ble tiltalt for psykisk medvirkning i det såkalte Romsås-drapet i 1989, men ble frikjent. I 1997 startet den såkalte Rasool-saken der Shahid Rasool sto tiltalt for i alt 157 lovbrudd, blant annet vold, trusler, ran og kidnapping. Rettsforhandlingene i Oslo byrett varte fra 18. januar til 25. juni 1999, og den endelige dommen i Høyesterett i 2002 lød på 12 års fengsel for de i alt 108 tiltalepunktene han ble dømt for. Da hadde Rasool sittet fem år i varetekt, lenger enn noen annen norsk fange. Rasool ble representert av advokat Fridtjof Feydt i byretten og siden av John Christian Elden. Under rettssaken kom det fram at Rasool som også var tiltalt for vold mot sin tidligere norske kone, som han hadde vært gift med i ti år, hadde brukt anabole steroider i en årrekke. Ifølge hennes forklaring førte hans bruk av steroider til at han forandret personlighet totalt, og begynte å mishandle henne og andre grovt.
I forbindelse med rettssaken gikk advokat Feydt kraftig ut mot Oslo-politiet og mente de fra første stund etter at saken ble anmeldt trakasserte Rasool, blant annet med anonym telefonsjikane fra et nummer som kunne spores til Oslo politidistrikt. Da Shahid Rasools fem år gamle datter omkom i en trafikkulykke mens Rasool satt i varetekt måtte han ha på seg håndjern da han bar datteren til graven, mens tungt bevæpnet politi ledsaget ham. Denne episoden ble innklaget til Europarådets torturkomité av Feydt.
Utspill om medias framstilling og meglingstilbud.
Shahid Rasool har gått ut mot medias og politiets fremstilling av tilfeldige lovbrudd som organisert kriminalitet og har fått støtte for dette syn av såvel forskere som advokater. Han har også tilbudt seg å megle for å få slutt på konflikten mellom A- og B-gjengen


Grunnkretser i Evje og Hornnes kommune.
Grunnkretser i Evje og Hornnes kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Evje og Hornnes


Grunnkretser i Frøya kommune.
Grunnkretser i Frøya kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Frøya kommune, Sør-Trøndelag, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Frøya


Bento de Gois.
Pater Bento de Gois, S.J.
Bento de Góis eller "Goës", kinesisk E Bendu (født 1562 i Villa Franca do Campos på Asorene i Portugal, død 11. april 1607 Suzhou i Gansu i Kina) var en oppdagelsesreisende og India- og Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen som beviste at Kina og Marco Polos "Catai" var det samme.
Han var først soldat i India, men i 1584 ble han der medlem av jesuittordenen, og sendt tilbake til Europa for utdannelse til legbror. I 1588 kom han tilbake og ble misjonær i Stormogulens rike. I 1598 var han ved Stormogul Akbars hoff i Lahore, var så en tid i Goa og så i Agra. Derfra brøt han opp den 29. oktober 1602 for å finne "Catai", forkledt som en armensk kjøpmann og under navnene "Abdullah Isai" og "Banda Abdullah". Veien gikk via Lahore (8. desember 1602), Yarkand (november 1603), Pamir, Tourphan, Hami, Kia-yu-louan og han kom den 22. desember 1605, helt frem til den vestlige ende av Den kinesiske mur i provinsen Gansu, ved byen Suzhou.
Han sluttet seg så til pater Matteo Ricci. Det var ved denne reisen at man anså det bevist hinsides enhver tvil at det land Marco Polo kalte "Catai" var Kina, og at byen "Cambalik" ("Kambalucq") var Beijing.
Broder Bento de Góís døde i Suzhou i Gansu den 11. april 1607.


Grunnkretser i Nes kommune i Akershus.
Grunnkretser i Nes kommune i Akershus er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nes kommune i Akershus for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nes i Akershus


Grunnkretser i Nes kommune i Buskerud.
Grunnkretser i Nes kommune i Buskerud er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nes kommune, Buskerud, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Nes i Buskerud


Grunnkretser i Os kommune i Hordaland.
Grunnkretser i Os kommune i Hordaland er delområder og grunnkretser som seksjonerer Os kommune i Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Os i Hordaland


Grunnkretser i Os kommune i Hedmark.
Grunnkretser i Os kommune i Hedmark er delområder og grunnkretser som seksjonerer Os kommune i Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Os i Hedmark


Grunnkretser i Sande kommune i Vestfold.
Grunnkretser i Sande kommune i Vestfold er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sande kommune, Vestfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sande i Vestfold


Grunnkretser i Sande kommune i Møre og Romsdal.
Grunnkretser i Sande kommune i Møre og Romsdal er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sande kommune, Møre og Romsdal, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sande i Møre og Romsdal


Grunnkretser i Sel kommune.
Grunnkretser i Sel kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Sel kommune, Oppland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Sel


Grunnkretser i Våler kommune i Østfold.
Grunnkretser i Våler kommune i Østfold er delområder og grunnkretser som seksjonerer Våler kommune, Østfold, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Våler i Østfold


Grunnkretser i Våler kommune i Hedmark.
Grunnkretser i Våler kommune i Hedmark er delområder og grunnkretser som seksjonerer Våler kommune i Hedmark, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Våler i Hedmark


Ambassadørene (Holbein).
"Ambassadørene" er et berømt maleri fra 1533 av den tyske maleren Hans Holbein den yngre (1497-1543). Bildet er et kombinert dobbeltportrettet og stilleben og et høydepunkt innen renessansemaleriet. 
a>e hodeskallen sett i forkortning fra siden.
I maleriet uttrykkes stoltheten over humanismen, og en fullstendig erkjennelse av dens karakter. Ved føttene til de to ambassadørene, under de forskjellige kunnskapsdisiplinenes emblemer, skimter vi en fortegnet hodeskalle, en såkalt anamorfose. Denne kan gjenkjennes om man ser maleriet fra siden. Hodeskallen er kanskje et symbol på at alt er forgjengelig, og at døden er det eneste sikre i livet. Det var forøvrig lenge usikkert hvem modellene til personene på bildet var, men man regner nå med at det viser Jean de Dinteville (1504-1555), den franske ambassadøren til England i 1533, og, på høyre side, hans landsmann Georges de Selve (1509-1541), som i 1533 var biskop av Lavaur.


Université de Saint-Joseph.
Université de Saint-Joseph er et katolsk ikke-statlig universitet i Beirut i Libanon. Det ble grunnlagt av jesuitter i år 1875. Undervisningsspråket er fransk og arabisk.
Universitetet er i dag med omkring 10 000 studenter et av de viktigste universitetene i Midtøsten. Det er særlig kjent for universitetsklinikken "Hôtel Dieu", fakultetene for henholdsvis filosofi, ingeniørvitenskap og teologi, CEDRAC (Senter for kristen-arabiske studier) og det orientalske bibliotek.


CEDRAC.
CEDRAC ("Centre de documentation et de recherches arabes chrétiennes") er forkortelsen for Senter for kristen-arabiske studier ved Université Saint-Joseph, Beirut.
Det internasjonalt kjente senteret ble opprettet i 1986 av Samir Khalil Samir og ble tilknyttet Université Saint-Joseph i 1996. Det er det eneste av sitt slag på verdensbasis.
Senteret råder over 23 000 bøker og multimedia-enheter. Fagfeltene er historie, filosofi, filologi, naturvitenskap og religionsvitenskap: kristendom, islam og andre religioner med som har sitt tyngdepunkt i Midtøsten, særlig Libanon, Syria, Irak, det historiske Palestina og Egypt.
CEDRAC ser seg i forskertradisjonen til Louis Cheikhô og Georg Graf, som ved slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundret drev denne type forskning med Beirut som base.


Vorstehhunder.
Vorstehhund er en fellesbetegnelse for flere ulike kontinentale fuglehunder. De regnes ikke som varieteter av samme rase, men som egne hunderaser. Vorstehhundene kan sammenlignes med såkalte "pointere".
Bruksområde.
Vorsteher er en fuglehund som primært avles som jakthund på fugl, men den har også kvaliteter for annen type jakt og som brukshund og familiehund.
Den er en god familiehund og regnes som flink med barn og enkel å jobbe med. Den er også en sterk og arbeidsom brukshund, som blant annet er velegnet som trekkhund og kløvhund. Det er også eksempler på at vorstehere har blitt godkjente redningshunder, blant annet for Norske Redningshunder.
Utseende, anatomi og fysikk.
En vorsteh er en edel og harmonisk hund med verdig holdning. Den er stødig, rolig og avbalansert. Svakt markert nakkeknøl og moderat stopp. Øynene er middels store og mørk brun farge er ønskelig. Ørene er høyt og bredt ansatte, og de er flate og hengende tett inntil hodet. Forlemmene er rette, parallelle og muskuløse. Baklemmene er også rette og parallelle. Skal være kraftige og muskuløse. og knærne er godt vinklet. Potene skal være runde til ovale, men godt sluttet og med kraftige klør. Hunden skal ha en sterk og muskuløs rygg med et kort, bredt og muskuløst lendeparti. Underlinjen er lett opptrukket med en elegant tørr bue. Halen skal være kraftig ved roten og høyt ansatt. Den smalner av mot spissen og er av middels lengde. Bevegelsene til en vorsteh er rette og parallelle. De er jordvinnende og med godt fraspark.
Skulderhøyden skal iflg. FCI ligge på ca. 62-66 cm hos hannhunder og ca. 58-63 cm hos tisper.
Andre vorstehhunder.
Varieteter av fransk vorstehund


Erling Gjelsvik.
Erling Torstein Gjelsvik (født 24. februar 1949 i Bergen) er en norsk forfatter, dramatiker, journalist og oversetter.
Gjelsvik arbeider som journalist og skribent i BA. Han debuterte i 1978 med romanen "Dødt løp".
Kontrovers.
Gjelsvik har tatt til orde om at de narkomane i Nygårdsparken bør fjernes, med makt om nødvendig. Spesielt uttalelsen «Få disse asosiale rasshølene ut!» skapte stor misnøye blant de narkomane i Bergen
Bibliografi.
Romanen "Bergens mysterier" ble påbegynt av Bernhard Roggen under pseudonymet Leonard og utgitt i 1845. I 1995 ble den fullført av Gjelsvik sammen med Willy Dahl og Gunnar Staalesen.


Mikojan-Gurevitsj MiG-17.
Mikojan-Gurevitsj MiG-17 (NATO-kallenavn Fresco) (Russisk: Микоян и Гуревич МиГ-17) var et en-motors sovjetisk jagerfly som kom i tjeneste i 1952.
Historie og utvikling.
MiG-17 var basert på det svært vellykkede jagerflyet MiG-15. En av de store endringene fra forgjengeren var den graderte bakovervinklingen på vingene hvor den indre delen av vingene var bakovervinklet 45 grader, mens den ytre var bakovervinklet 42 grader. En av de synlige forskjellene fra forgjengeren var de 3 vinkelrette metallplatene som omkranset vingen, mot forgjengerens 2. Hensikten med disse platene var å unngå at hele vingen steilet samtidig. I tillegg hadde MiG-17 en bukfinne. MiG-17 brukte også samme motor som forgjengeren – Klimov VK-1, og resten av flyskroget var ellers svært likt.
Den første prototypen, med typebetegnelse "SI", tok til vingene første gang 14. januar 1950 og ble fløyet av Ivan Ivashchenko. Den andre prototypen, "SP-2", var en avskjæringsjager som var utstyrt med radar. SI-prototypen gikk tapt i en flystyrt 17. mars 1950, men på tross av dette var testingen av prototypen "SI-2" og et par eksperimentelle fly, "SI-02" og "SI-01", generelt sett en suksess. På bakgrunn av dette ble flyet godkjent for produksjon 1. september 1951. Det hadde blitt beregnet at med samme motor som MiG-15 ville den maksimale hastigheten til MiG-17 være 40–50 km/t høyere og MiG-17 ville også være mer manøvrerbar i større høyde enn forgjengeren.
Masseproduksjon av MiG-17 startet i August 1951. Så lenge flyet ble produsert ble det forbedret og modifisert mange ganger. Basisvarianten, MiG-17 var en jagervariant kun beregnet på bruk på dagtid. Bevæpningen var på 3 kanoner. Flyet kunne også brukes som jagerbomber, men lasteevnen for bomber var lav i forhold til andre samtidsfly, så flyet var vanligvis utstyrt med ekstra drivstofftanker istedenfor bomber.
Snart etter dette ble det produsert et antall av allværsvarianten MiG-17P, som hadde en Izumrud radar og modifisert luftinntak. Våren 1953 kom også dag-jagervarianten MiG-17F i produksjon. Denne var utstyrt med en VK-1F jetmotor med etterbrenner, noe som forbedret ytelsen, og gjorde dette til den mest populære varianten av MiG-17. Den nesten produksjonsvarianten med etterbrenner var MiG-17PM. I 1956 ble 47 fly konvertert til denne standarden (også kjent som PFU) med 4 første-generasjons Kaliningrad K-5 (NATO-betegnelse: AA-1 «Alkali») luft-til-luft–missiler. Et lite antall MiG-17R rekognoseringsfly ble bygget med en VK-1F motor etter først å ha blitt utprøvet med VK-5F motoren.
Flere tusen MiG-17 ble bygget i Sovjetunionen fram til 1958.


Wadahl flyplass.
Wadahl flyplass er sannsynligvis Norges høyestbeliggende flyplass.
Den ligger på østsiden av Wadahl Høgfjellshotel og like ved Gålå Høgfjellshotell ved bygda Gålå i Sør-Fron kommune i Oppland.
Det har vært betydelig hyttebygging i området de siste årene. Det er et godt nett av oppkjørte skiløyper og tre forskjellige skitrekk med slalåmbakke i området.
Like nedenfor flyplassen, ved Gålåvannet spilles hver sommer Henrik Ibsens Peer Gynt / Peer Gynt-stemnet ved Gålåvatnet i friluft. OBS: Ikke fly i nærheten under forestillingen.
Flyradiofrekvens 123,500 MHz. (Med litt hell får du bakkekontakt for PPR).
Innflygingsforholdene skal være krevende pga strømledninger og svært kort rullebane for denne høyden. I 2006 kjørte en Cessna 172 utfor rullebanen og tippet.


De islamske erobringene.
De islamske erobringene (632–732) er betegnelsen på de arabiske erobringene som fant sted etter den islamske profeten Muhammeds død. Erobringene spredte seg raskt fra den arabiske halvøy, under Rashidun og Umayyad-kalifatene, gjennom Midtøsten, Sentral-Asia, Nord-Afrika og Spania, helt til Sør-Frankrike, der araberne tapte det avgjørende slaget ved Tours.


Roy J. Glauber.
Roy J. Glauber (født 1. september 1925 i New York) er en amerikansk fysiker tilknyttet Harvard-universitetet. Han ble tildelt halvparten av Nobelprisen i fysikk for 2005, mens John L. Hall og Theodor W. Hänsch delte den andre halvparten. Glauber fikk prisen for sitt arbeid med kvanteteorien for optisk koherens, som ble gitt ut i 1963.
Glauber ble uteksaminert fra Bronx High School of Science i 1941 og ble senere student ved Harvard-universitetet. Etter sitt andre år ble han rekruttert til å jobbe på Manhattanprosjektet hvor han i en alder av 19 var en av de yngste vitenskapsmennene ved Los Alamos. Hans arbeid omfattet kalkulasjon av kritisk masse for atombomben. Etter to år ved Los Alamos returnerte han til Harvard hvor han oppnådde en Bachelorgrad i 1946 og en filosofisk doktorgrad i 1949.


Vilhelm I av Utrecht.
Vilhelm I (døde i Utrecht, 27. april 1076, Willem I van Utrecht) var biskop i erkebispedømmet Utrecht fra 1054 til 1076.
Vilhelm var en typisk representant for det tyske systemet der biskoper, som ikke kunne arve landområdene de styrte, var keiserrikets fremste tjenestemenn. Det sies at han stammet fra slekten som styrte hertugdømmet Gelre. Han var videre en av keiser Henrik IVs lojale vasaller, og ble utnevnt til biskop under en krig mot grevskapet Holland og Vest-Friesland som gjorde opprør mot keiseren. I 1061, da Dirk V overtok grevskapet etter sin far Floris I, erobret den keiserlige hæren store deler av hans landområder. Herredømmet over disse områdene ga Henrik IV i 1064 til erkebispedømmet Utrecht. Dette førte Vilhelm inn i en konflikt med grevene Dirk V og hans stefar Robrecht I av Flandern, og han ba hertug Gottfried III av Neder-Lothringen om hjelp. Vilhelm greide å gjenerobre områdene i grevskapet Holland ved feltslagene i 1071 og 1072. Disse områdene kom etter hans død i 1076 igjen i grevene av Hollands eie.
Under investiturstriden støttet riksbiskop Vilhelm lojalt keiser Henrik IV. Under synoden i Worms i 1076 var han sentral i arbeidet for å få de øvrige biskopene til å avsverge troskapen til pave Gregor VII. Etter dette ble den tyske keiseren ekskommunisert, og 27. mars 1076 lyste Vilhelm paven i bann under en synode i Utrecht. Vilhelm døde én måned senere.


Fylkesvei 462 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 462 i Sør-Trøndelag går mellom Forve bru og Gjølmesli i Orkdal kommune. Veien er 4,2 km lang.
Eksterne lenker.
462


Fylkesvei 461 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 461 i Sør-Trøndelag går mellom Ødynhaug og Snøsen i Orkdal kommune. Veien er 6,7 km lang.
Eksterne lenker.
461


Norsk Trekkhundklubb.
Norsk Trekkhundklubb er en aktiv idrettsklubb, lokalisert i Maridalen i Oslo, som primært driver konkurransekjøring med hund. Klubben har utøvere både i nordisk stil og slede, og konkurrerer både på snø og barmark, også internasjonalt.
Historie.
Norsk Trekkhundklubb ble stiftet 6. januar 1931. Initiativtaker og stifter var Frithjof Nilsen Moe, også kjent under navnet «Skipperen».
Fra starten var NTK en ambulanseklubb, og første sesong, vinteren 1932, sto seks utrustede ambulansespann klare til innsats. Stasjoner ble opprettet, og virksomheten var i full gang med førstehjelpskurs og det hele. De første ambulansestasjonene var Tryvannstua, Ullevålseter, Blankvannsbråten, Svartor, Lilloseter og Guldsmeden ved Elvåga.
Trekkhundambulansen gjorde nok et steg fremover med «Nordmarksekspressen», et hundespann som fulgte det skiløpende publikum mellom Mylla og Oslo, tvers gjennom Nordmarka.
Norsk Trekkhundklubbs virksomhet utviklet seg fort til å omfatte en aktivitetsutfoldelse som omfattet humanitær virksomhet, friluftsliv og idrett.
I påsken 1932 ble de første hundespann fra NTK satt inn i fjellredningstjenesten på fjellet. Innenfor fjellredningstjenesten skulle det vise seg at hundespannene våre virkelig kom til fortjent heder og verdighet gjennom flere vellykkede redningsaksjoner.
Det er i første rekke gode, gamle og kjente navn som Henrik Solberg, Torodd Hustad, Leif Evjen, Svein B. Sørensen, Per Hansen og Finn Søhr, 30-årenes innsatsvillige unge menn som bidro til den positive utviklingen som var så viktig for at klubben er det den fortsatt er i dag.
I årene mot krigen økte spannantallet sakte men sikkert. Ambulansestasjonene ble også flere, bl.a. Lørenseter, dessuten stasjoner i de andre bymarkene kom i tillegg til de opprinnelige. Vinteren 35/36 var det 14 spann til å bemanne stasjonene.
Forbund.
Alt tidlig stiftet medlemmer av NTK nye klubber rundt om i landet. Disse klubbene tok opp de samme aktiviteter som moderklubben, og ble underavdelinger av samme. Dette pionérarbeidet ga støtet til at flere nye klubber ble stiftet utenfor NTK. Disse uavhengige klubbene gikk i 1936 sammen i Norges Trekkhundforbund.
Dette forbundet og Norsk Trekkhundklubb med lokalavdelinger ble de to store i norsk hundekjøring i denne tiden. Målsettingen for disse to store forbundene var noe forskjellig idet Norsk Trekkhundklubb la hovedvekten av sin virksomhet til ambulanseformål, mens Norges trekkhundforbund i større grad interesserte seg for den betydning og verdi hundekjøring hadde som idrettsgren. Nå må det ikke forstås dithen at NTK og dets medlemmer ikke hadde interesser i retning av idrettslig bruk av hundespann. Allerede i 1931 arrangerte NTK landets første organiserte trekkhundkonkurranse.
Disse to forbundene drev sin virksomhet parallelt i noen år, og forholdet mellom dem ble til tider ganske konkurransepreget, noe som ikke alltid var av det gode. Dette ble innsett av ledelsen i begge forbund, og bestrebelser ble gjort for å finne frem til et organisasjonsmønster som kunne danne grunnlag for sammenslåing. Disse forhandlingene ble til slutt brakt vel i havn av Torgrim Andersen, Erling Sættem og Torodd Hustad. I 1951 var Norges Hundekjørerforbund (NHF) en realitet, og ble tatt opp som likeverdig medlem i Norges Idrettsforbund i 1956.
Krigen.
Mens klubben gjennom 30-årene nådde stadig nye høyder, trakk det opp til uvær over Europa. Krigen spredte seg, og det ble åpenbart at heller ikke Norge kunne unngå innblanding. Det ble et spørsmål om trekkhundklubbens og derved trekkhundambulansens være eller ikke være i tiden som skulle komme.
På generalforsamlingen i 1940 ble det fattet enstemmig vedtak om at klubben skulle opprettholde ambulansetjenesten i marka, som upolitisk humanitær organisasjon. Vedtaket ble loddet blant seniorkjørerne i et internt møte, hvor styret fikk de aktives fulle støtte.
Det første krigsåret forløp uten store vanskeligheter. I 1941 begynte derimot problemene å tårne seg opp, særlig i form av krav fra okkupasjonsmaktens side om å få rekvirere hunder og utstyr. Mange snedige knep ble benyttet for å lure det beste unna tyskerne, og dette lyktes i stor grad. I lange perioder under krigen ledet Torodd M. Hustad, i egenskap av viseformann, styrets vanskelige arbeid. De aktive kjørerne viste i krigsårene en beundringsverdig lojalitet overfor klubben.
Under ledelse av Viggo Hareim, Torgrim Andersen og Erling Sætten ble ambulansevirksomheten omorganisert. Den enkelte spannfører fikk endelig det fulle ansvar for tilsyn til sitt eget spann. Dette førte til større rettferdighet, økt ansvarsfølelse, og ikke minst var det viktig at spannførerne ble desentralisert. Nå kunne ikke tyskerne bare troppe opp på Majorstua en søndag morgen og rekvirere alt de ønsket. Spannene startet med forskjellig utgangspunkt, og i uka var hunder og utstyr spredt, og mer eller mindre i dekning. Takket være disse karene som her er nevnt, samt flere andre trofaste medlemmers lojalitet og oppofrelse sto klubben gjennom krigen uten brukket rygg. Riktignok var den noe ribbet for hunder og brukbart utstyr, men evne og vilje til gjenoppbygging var det i fullt monn.
Etterkrigstiden.
Man kan si at klubben opplevde en ny gullalder gjennom etterkrigstiden, blant annet gjennom et økende samarbeid med andre organisasjoner. Samarbeidet med Trekkhundforbundet og senere Hundekjørerforbundet er jo allerede nevnt. Like viktig var det økende samarbeidet med Røde Kors gjennom Oslo og Omegns Hjelpekorps, og samarbeidet med Den Norske Turistforening.
I 1955 eide klubben 19 polarhunder, 20 schäfere og 33 riesenschnauzere. Etter hvert fant man ut at grønlandshunder var best egnet for klubbens aktiviteter, og ved inngangen til 80-tallet hadde klubben ca. 55 grønlandshunder.
Dagens aktivitet.
I 1998 ble det besluttet å avvikle ambulansetjenesten, og derved også hundeholdet. Klubben har fortsatt en stamme av turkjørere, men hovedvekten av klubbens aktiviteter er nå rettet mot konkurransekjøring.


Kongsberg flyplass.
Kongsberg Lufthavn, Skavanger er en tidligere flyplass som ligger ved Skavanger, rett på vestsiden av Numedalslågen, i Kongsberg kommune i Buskerud fylke. Hvert år den 16. mai arrangeres det russefest på flystripa for russen i Kongsberg.


Earl Hines.
Earl Hines t.v. (ca. 1942).
Earl Kenneth «Fatha» Hines (født 28. desember 1903 i Pittsburgh, død 22. april 1983 i Oakland, California) var en amerikansk jazzpianist og bandleder.
Hines lærte trompet og piano, og spite med Lois Deppes «Serenaders» i hjembyen (1918–1921). Hans spillestil videreutviklet seg fra ragtime og stride piano, til en «trumpet style» med hyppig bruk av arpeggio. Hines flyttet til Chicago (1923) der han ble med i Sammy Stewarts band, Erskine Tates band, og Carroll Dickersons band, før han i samme by, tilkom i Louis Armstrong «Stompers» (1926), «Hot Five» og «Hot Seven», samt «All-Stars» (1948–51). Han ledet eget band «Earl Hines and his Orchestra» (1928–48), frem til 1938 basert på (det Al Capone-eide) Grand Terrace Ballroom i Chicago. Bandet huset musikere som Charlie Parker, George Russell, Billy Eckstine, Dizzy Gillespie og Sarah Vaughan. Etter flytting til California, etablerte han eget Dixieland-band (1951).
Rundt 1964 ga han en serie konserter i New York, og mottok i en alder av 64 år
Down Beat-prisen 1965.
Den 16. mai 1966 spilte han ved Club Manhattan i Oslo med Karl Otto Hoff
trommer og Bjørn Pedersen bass, et innslag som med Harald Heide-Steen jr. som regissør
ble vist i NRK- programmet "Tema med variasjoner" den 1. september 1966.
Den 22. oktober 1970 gjestet han Njårdhallen.
Hines ledet sporadiske grupper frem til sin død.


Fylkesvei 513 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 513 i Sør-Trøndelag går mellom Kåsen og Hoel i Oppdal. Veien er 18,9 km lang.
Eksterne lenker.
513


Setermoen flyplass.
Setermoen flyplass er en flyplass som ligger på Artillerisletta på sørsiden av Setermoen i Bardu kommune i Troms fylke.


Björkhagen.
Björkhagen er en bydel i bydelsområdet Skarpnäck i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Kärrtorp, Hammarbyhöjden, Södra Hammarbyhamnen og til Nacka kommune. Det moderne Björkhagen vokste frem på midten av 1950-tallet. Björkhagen domineres av ett 16 etasjer bolighus fra 1956, det høyeste bolighuset i Norden i 1956. Her ligger det også Markuskirken, en internasjonalt kjent kirke fra 1963 av arkitekt Sigurd Lewerentz.


Björkhagen tunnelbanestasjon.
Björkhagen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Björkhagen i Söderort i Stockholm
Den ligger på T-bane 1 (grønn linje) mellom stasjonene Hammarbyhöjden og Kärrtorp. Stasjonen ble åpnet 19. november 1958. Stasjonen ligger i dagen, med billetthall som har inngang fra en parkvei i nordenden.


Fylkesvei 301 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 301 i Sør-Trøndelag går mellom Kyrksæterøra i Hemne og Våvatnet i Snillfjord. Veien er 34,4 km lang (10,4 km i Hemne, 24,0 km i Snillfjord).
Eksterne lenker.
301


Åkeshov tunnelbanestasjon.
Åkeshov er en stasjon i Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelene Åkeshov og Norra Ängby i Västerort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Brommaplan og Ängbyplan. Stasjonen ble tatt i bruk 26. oktober 1952, da strekningen Hötorget – Vällingby ble åpnet.


Grand Terrace Ballroom.
Grand Terrace Ballroom var en jazzklubb på Chicagos sørside, kjent for å ha huset
verdenskjente band i perioden 1921-1938. Den tidligere garasje ble åpnet undernavnet Sunset Cafe i 1921 under ledelse av Ed Cox, og hadde bordsetting organisert i terrasser rundt scenen.
Band ledet av Carroll Dickerson, Louis Armstrong, Johnny Dodds, Fletcher Henderson, Count Basie og Earl Hines (1928–38) hadde fast
base her, og fungerte som arnested for unge musikere som Bix Beiderbecke,
Jimmy Dorsey, Benny Goodman og Gene Krupa. Faste radiosendinger herfra,
ble kringkastet over USA. I 1932 ble Al Capone tiltvunget medeier og ga musikerne datidens nødvendige beskyttelse.
Etter en renovering i 1937 endret navnet til Grand Terrace Cafe, og
stedet var nattklubb frem til 1950, da det ble kontorbygg. Stedet ble i 1998


Ängbyplan tunnelbanestasjon.
Ängbyplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Södra Ängby. Den trafikkeres av T-bana 1 (grønn linje).
Ängbyplan ligger mellom stasjonene Åkeshov og Islandstorget. Den ble åpnet 26. oktober 1952, da strekningen Hötorget – Vällingby ble innviet, med navnet "Färjestadsvägen". Den fikk sitt nåværende navn i 1962.


Norcem.
Norcem Brevik sett fra sjøen
Norcem AS er Norges eneste produsent av sement, med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik. Det meste av produksjonen går til markedet i Norge, mens en mindre del blir eksportert, hovedsakelig til Skandinavia og Baltikum, samt til Vest-Afrika og USAs østkyst.
Historikk.
Norcem AS ble opprettet i 1968 som en fusjon mellom de tre sementfabrikkene i Slemmestad (Christiania Portland Cementfabrik), Brevik (Dalen Portland Cementfabrik) og Kjøpsvik (Nordland Portland Cementfabrik).
Sementfabrikkene i Brevik og Slemmestad hadde begynt med eksport allerede i mellomkrigstiden, med fjerne destinasjoner som Argentina og Colombia. På 60-tallet økte eksporten vesentlig, blant annet som følge av store kontrakter i Ghana, Liberia og Nigeria. Etableringen av Norcem økte eksportsatsingen ytterligere, ikke minst med etablering av siloterminal i New York. Leveransene i Afrika ble ytterligere forsterket gjennom eierskap og utvikling av lokale selskaper og produksjonsanlegg. Eksporten var på over 1,1 millioner tonn i 1969, men sank vesentlig mot slutten av 1970-tallet.
I løpet av 1970-tallet utvikler Norcem seg til et av landets største industrikonglemorater med hovedvekt på byggematerialer, og en rekke selskaper blir kjøpt opp. Blant selskapene som helt eller delvis var eid av Norcem var: Bratsberg Teglverk, Jøtul, Norcem Betong, Norcem Paper Mill, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Norema, Norsk Eternit Fabrikk, Norsk Leca, Zanda, Saga-døren, Siporex/Ytong, Slemmestad Fiberglass / Fjord plast. Sementaktiviteten ble fra 1983 organisert i datterselskapet Norcem Cement.
Norcem var tidlig inne i oljeindustrien gjennom eierskap i en rekke selskaper, blant annet etablering av forsyningsbasen Norsea (North Sea Exploration Services) i Dusavika i Stavanger, boreselskapet Morco (senere Norcem Drilling, Aker Drilling, Transocean Drilling, Procon, Prosafe), selskaper innen korrosjonsbeskyttelse, samt levering av brønnsement og boreslam.
I 1987 fusjonerer selskapet med Akers mekaniske verksted og danner Aker Norcem AS. I 1988 endres konsernnavnet til Aker AS. Norcem Cement endrer navn til Norcem, som nå er blitt et rent sementselskap.
I 1995 fusjonerer Aker Sement og Byggevare med Euroc AB og danner Scancem AB.
I 1999 selges Scancem AB til tyske Heidelberger Zement Gmbh, som senere endrer navn til HeidelbergCement.


Shooting Dogs.
"Shooting Dogs" er en britisk dramafilm fra 2005 som er basert på virkelige hendelser fra folkemordet i Rwanda i 1994. Innspillingen er lagt til skolen der det virkelig skjedde, og mange av de involverte i filmen opplevde folkemordet selv, og mistet flere familiemedlemmer under tragedien.
Handling.
Rwanda er nær en borgerkrig og situasjonen er spent, men livet på skolen der Joe underviser går sin vante gang. Joe er ung og idealistisk, og underviser på misjonsskolen i Rwandas hovedstad Kigali.
Plutselig en dag kommer hutu-milits og slakter ned tutsiene i byen, og flere tutsier søker tilflukt på skolen til Joe. En belgisk FN-delegasjon er også tilstede på skolen, men de har ikke mye å stille opp med, og kan kun overvåke situasjonen. Hutuer samler seg blodtørstige utenfor skolen med machetene klare.
Francois Ngarambe, president for organisasjonen for de som overlevde folkemordet i Rwandahar uttalt at filmen gir et feil bilde av folkemordet, siden det vises som å være utført av militsene (Interahamwe), mens den ikke nevner i det hele tatt all planleggingen som ble gjort av hutu-ekstremister i regjeringen og hæren i forkant av folkemordet.
"Shooting Dogs" fikk Den Norske Fredsfilmprisen i Tromsø 2006.


Eddie Murphy.
Edward «Eddie» Regan Murphy (født 3. april 1961) er en amerikansk skuespiller og komiker. Han ble nominert til Oscar for «beste mannlige birolle» under den 79. Oscar-utdelingen og vant en Golden Globe for sin rolle i "Dreamgirls".


Lillesund skole.
Lillesund skole er en barneskole som ligger nær Haugesund sentrum. Den har om lag 460 elever og ca. 70 ansatte (17 Mai 2010).
Lillesund var i perioden 2003 til 2005 demonstrasjonsskole. Begrunnelsen for dette var: Skolen utmerker seg særlig i forhold til elev- og foreldremedvirkning. Den er blant annet valgt fordi den til tross for gammel skolebygning har vist at det er mulig å drive et framtidsrettet og kreativt pedagogisk utviklingsarbeid. Det er etablert et omfattende samarbeid mellom hjem og skole der det prøves ut ulike metoder for foreldremedvirkning med gode resultater i forhold til oppvekst- og læringsmiljø og skolebasert vurdering. Skolen er fremragende på kriterieområdet «Systematisk arbeid for et trygt skolemiljø».
Under 2.Verdenskrig ble skolen brukt til et fengsel for fanger og demonstranter. Skolen ble offisielt åpnet i 1920, men elever begynte å gå på den allerede den 17. oktober 1919. Skolen ble tegnet av arkitekt Kasper Hassel fra Bergen.


Cecilie.
Cecilie er et kvinnenavn, fra Latin "Caecilia", med betydelsen "veien for de blinde". Det har sin opprinnelse i det latinske ordet "caecus" som betyr "blind".
Navnet kom til Norge på 900-tallet, og ble vanlig rundt 1300-tallet.
Navnedagen er 22. november.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Cecilie i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Marine Le Pen.
Marine Le Pen (født 5. august 1968 ved Neuilly-sur-Seine som "Marion Anne Perrine Le Pen") er en fransk advokat og politiker som siden 2011 er leder for Front national.
Politisk karrière.
Le Pen er Jean-Marie Le Pens yngste datter. Hun har vært medlem av av det europeiske parlamentet siden 2004 og og tok i januar 2011 over som leder for Front National etter faren.
Hun var en kandidat til det franske presidentvalget i 2012 hvor hun kom på 3.plass i 1. valgomgang med nesten 18% av de avgitte stemmene.
Hun kom til 2.runde i det franske parlamentsvalget mai/juni 2012 fra sitt distrikt i Pas-de-Calais, men tapte med snau margin i den avgjørende runden.


Abia av Juda.
Abia var ifølge Bibelen sønn av Rehabeam og den andre kongen i tostammeriket.
I hans regjeringstid ble det en krig mellom tistammeriket og tostammeriket, hvor kong Jeroboam gikk til kamp mot Abia. Abia holdt en stor tale til Jeroboam før slaget, og han beseiret Jeroboams styrker. Det sies at Abia stolte på Herren i krigen.
Imidlertid kritiseres Abia for å ikke ha gjort noe videre for å fremme gudsdyrkelsen. Israelittene drev med annen tilbedelse, og tempelet ble ikke gjort i stand.
Abia tok seg fjorten koner og fikk tjueto sønner og seksten døtre. (2. krønikebok 13:21)


Asa av Juda.
Asa var ifølge Bibelen en konge i tostammeriket Juda i den tidligere delen av kongetiden. Historien om ham står i 2. Krønikebok fra kapittel 14 – 16.
Asa var sønn og etterfølger av Abia. Asa viste seg å være en fremragende styresmann og en som tjente Gud. Han gjorde mye for å fremme tilbedelsen og han fjernet avgudene. Da det ble krig med kong Serah fra Nubia, gikk han til kamp og vant.
Senere i sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårligere. Da det ble en kamp mellom ham og tistammerikets konge Basja, stolte han ikke på Gud. Isteden inngikk han et kompaniskap med Arams konge Ben-Hadad. Da kom det en profet til ham og irettesatte ham. Men han ville ikke høre på profeten og fikk ham satt i fangenskap.
Det fortelles til slutt i 2. Krønikebok 16 om hans storslåtte begravelse.


Alvik tunnelbanestasjon.
Alvik tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i Västerort i bydelen Traneberg, like ved grensen til Alvik.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje), Nockebybanan og Tvärbanan. Den ligger mellom stasjonene Kristineberg og Stora Mossen.
Den ble tatt i bruk 26. oktober 1952 da strekningen Hötorget – Vällingby tunnelbanestasjon ble innviet. Samtidig ble Nockebybanan en tilknytningslinje med bytte direkte over plattform.
Stasjonen består av to utendørs plattformer. De ytre sporene brukes for tunnelbanen, og de indre for Nockebybanens sporvogner.


Ion Duca.
Ion G. Duca (født 1879, død 30. desember 1933) var en rumensk politiker som var statsminister da han ble drept i ett attentat for hans arbeid mot Jerngarden.
Duca, Ion
Duca, Ion
Duca, Ion


Henning flyplass.
Henning flyplass (også kalt Nedre Langli flyplass) er en flyplass som ligger ved gården Nedre Langli, rundt tre kilometer sør for grenda Henning, og rundt 15 kilometer sørøst for Steinkjer sentrum i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke.


T-Centralen.
T-centralen er den største og mest trafikkerte stasjonen i Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Norrmalm i Stockholms innerstad, i direkte tilknytning til Stockholms centralstation.
Navnet er unikt i den forstand at stasjonen er «oppkalt etter seg selv». Den første tiden bar stasjonen navet Centralen, men allerede 27. januar 1958 ble det tilføyd en «T» for å unngå sammenblanding med Stockholms centralstation. Den består egentlig av to sammenbygde stasjoner.
T-centralen er den eneste av Stockholms tunnelbanestasjoner der alle tunnelbanelinjer stopper.
Stasjonen for T-bane 1 og 2.
Stasjonen åpnet 24. november 1957 da strekningen Slussen – Hötorget ble tatt i bruk. Her passerer T-bane 1 (grønn linje) mellom Gamla stan og Hötoget, samt T-bane 2 (rød linje) mellom Gamla stan og Östermalmstorg.
Denne delen av stasjonen har to plattformer i to ulike plan. Det øvre planet ligger 8,5 meter under bakken, og trafikkeres av bane 1 nordover og bane 2 i sørlig retning. Det nedre planet ligger 14 meter under bakken og trafikkeres av bane 1 sørover og bane 2 nordover.
Stasjon for T-bane 3.
Denne delen av stasjonen åpnet 31. august 1975. Den ligger ca. 500 meter fra Kungsträdgården. Her passerer T-bane 3 (blå linje) mellom Kungsträdgården og Rådhuset. Plattformen er 26-32 meter under bakken.
Under T-Centralen bygges nå en ny stasjon for lokaltog planlagd at åpnes i 2018.


Gamla stan tunnelbanestasjon.
Gamla stan tunnelbanestasjon er en stasjon i Stockholms tunnelbane, i bydelen Gamla stan i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av både T-bane 1 (grønn linje) og T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene T-Centralen og Slussen. Stasjonen er plassert utendørs og har to plattformer, den vestre for tog nordover og den østre for tog i sørlig retning. Plattformene nås fra en billetthall under sporene og plattformene.
Stasjonen ble tatt i bruk 24. november 1957 da banen mellom Slussen og Hötorget ble innviet.


Hatra.
Hatra var en by i Mesopotamia som ble grunnlagt omkring hundre år før Kristi fødsel av partherne.
Hatra var i begynnelsen underlagt partherne, men ble styrt av innfødte. Senere ble den senter for riket Araba. I byen ble det bygd helligdommer til både semittiske og greske guder. På 200-tallet e.Kr. falt den for Sassanidene og gikk til grunne. I dag er byen et viktig arkeologisk sted.


Olav Dalgard.
Olav Dalgard, døpenavn Olaf Hanssen (født 19. juni 1898 i Folldal, død 25. desember 1980 i Bærum) var en norsk filmregissør, nynorskforkjemper og litteraturhistoriker.
Dalgard vokste opp i Oppdal, dit familien flyttet da han var tre år gammel. Han tok magistergraden i litteratur og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1929. Under studietiden var han formann i Studentmållaget og aktiv i Mot Dag-bevegelsen.
Dalgard arbeidet som litteraturkritiker i Dagbladet og Arbeiderbladet. Fra 1931 var han dramaturg og instruktør ved Det Norske Teateret. Han studerte film i Sovjetunionen, og produserte i 1930-årene flere filmer med sosialistisk budskap. Dalgard var også aktiv i Arbeiderpartiets kulturvirksomhet.
Under andre verdenskrig ble Dalgard i 1942 arrestert av de tyske okkupantene og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Etter krigen skrev Dalgard blant annet den norske teaterhistorien, "Teateret frå Aiskylos til Ibsen" (1948) og teoretiske arbeider om film. Han var delaktig i opprettelsen av Norsk Filminstitutt.
Dalgard var medlem av Statens filmråd, formann i Norsk litteraturkritikerlag 1953–55 og president i Human-Etisk Forbund 1965–77.
I 1961 ble Dalgard Statsstipendiat. For sitt arbeide mottok han i 1978 Norsk kulturråds ærespris. Han har gitt navn til Dalgards kritikarpris som utdeles årlig av Norsk kritikerlag til en kritiker innen litteratur, film eller teater.


Det europeiske sosialdemokratiske parti.
Det europeiske sosialdemokratiske partiet (ESP) er en sammenslutning av 33 demokratiske partier knyttet til sosialdemokratiet, demokratisk sosialisme og arbeiderbevegelsen i Europa.
ESP utgjør en egen partigruppe i Europaparlamentet og er der nest største gruppe. Denne gruppen ble etablert i 1953. Nåværende president er Poul Nyrup Rasmussen fra Danmark. Rasmussen ble gjenvalgt 8. desember 2006 på ESPs kongress i Porto, Portugal, for en periode som varer til juni 2009.
ESP ble etablert i Haag i 1992 som en fortsettelse av Forbundet av sosialdemokratiske partier i EF, som ble etablert i 1974.
Personer som er medlemmer i ett av partiene kan fra 2006 bli aktivister i ESP og etablere lokale foreninger. Sverige var først ute med en lokal forening i Stockholm.
ESP i EU.
Med sine 218 medlemmer er den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet den nest største. Gruppen ledes av tyske Martin Schulz. Mellom juli 2004 og januar 2007 ble gruppen ledet av spanske Josep Borrell.
Sju medlemmer av EU-kommisjonen er medlemmer av ESP; visepresident Günter Verheugen (SPD), visepresident Margot Wallström (SAP), kommissær for finans- og pengemarkedspolitikk Joaquín Almunia (PSOE), kommissær for regionale spørsmål Danuta Hübner (SLD), kommissær for skatt og toll László Kovács (MSZP), kommissær for handel Peter Mandelson (Labour) og kommissær for sysselsetting, sosiale saker og likestilling Vladimír Špidla (ČSSD).
ESPs medlemmer i Det europeiske råd er Tony Blair (Storbritannia), Alfred Gusenbauer (Østerrike), Gediminas Kirkilas (Litauen), Ferenc Gyurcsány (Ungarn), José Sócrates (Portugal) og José Luis Zapatero (Spania).
Medlemspartier.
Med sine 33 medlemspartier er ESP det eneste politiske partiet med medlemmer fra alle EUs medlemsland, selv om ikke alle har egne medlemmer i Europaparlamentet. EPP-ED har Europa-parlamentarikere fra alle EU-land, men er ikke en partigruppe.
I tillegg er en uavhengig italiensk Europa-parlamentariker, l’Ulivo, begge Europa-parlamentarikerne fra Italia dei Valori, tre Europa-parlamentarikere fra det nyetablerte polske Socjaldemokracja Polska, en Europa-parlamentariker fra det polske Samoobrona og en Europa-parlamentariker fra Partija Balgarski Socialdemokrati også medlemmer av gruppen.


Habibi.
Habibi er et arabisk ord for «min elskede» (om menn), fra adjektivet habib «elskede» eller «avholdt». Det er også vanlig brukt for «kjære», «elskede» eller «venn». Hunkjønnsformen er "habibti".
En bok av Naomi Shihab Nye har tittelen «Habibi», utgitt i 2001: Bt Bound; ISBN 0-613-18312-6


Alv Schiefloe.
Alv Schiefloe (født 18. november 1873 i Steinkjer, død 6. september 1951) var typograf, journalist og lokalpolitiker, men mest kjent som en av de beste trønderske revy- og tekstforfattere, som blant annet var tilknyttet Lysthuset Hjorten i Trondheim.
Han begynte som trykkerlærling i avisen Dagsposten og da læretida var over fortsatte han som typograf først i Dagsposten, og siden i Adresseavisen. I 1899 startet han et eget trykkeri sammen med Johan M. Halset og de begynte å utgi en avis de kalte Ny Tid. hvor Schiefloe var journalist. Han var knyttet til arbeiderbevegelsen og satt både i formannskapet og bystyret som representant for Arbeiderpartiet. Hans yngre bror Olav Schiefloe skrev en revy til arbeiderforeningen i 1908 og samtidig debuterte Alf Schiefloe med revyen Spissburkompaniet på Hjorten. Olav ofret seg senere for politikken, blant annet som stortingsrepresentant, men Alf kom til å bli Hjortens viktigste revyforfatter i en menneskealder.
Den kjente revykongen Ernst Rolf hadde sin debut på Hjorten i 1910 i rollen "Calle Knap", som Schiefloe hadde skrevet spesielt for ham.
Mange av Schiefloes revyviser ble landeplager og mange av dem er havnet i gruppa «Folkeviser». Veien Alv Schiefloes veg på Jakobsli ble oppkalt etter ham i 1967


Alappmoen flyplass.
Alappmoen flyplass (også skrevet Alapmoen) er en flyplass på Alappmoen i Målselv kommune i Troms fylke. Flyplassen ligger mellom Bardufoss (20–25 km unna) og Skjold (12–13 km unna).


Sarepta.
Sarepta var i oldtiden en fønikisk kystby i nærheten av Tyrus og Sidon. Byen har gitt opphav til uttrykket Sareptas krukke. Dette er et uttrykk som også Jesus refererer til i sin tale i Lukasevangeliet 4, 26 hvor han proklamerer sin oppgave i verden.
I den gamle byen ble det foretatt omfattende arkeologiske utgravinger i årene 1969 til 1974. James B. Pritchard, som stod for utgravingene, har fortalt om disse i boken "Recovering Sarepta, A Phoenician City: Excavations at Sarafand, Lebanon, 1969-1974: " (1976)
Byen i Libanon er i dag kjent som Khirbet Sarfend på stranda mellom Tyrus og Sidon. Ruinene viser at den strakte seg over 1 800 meter langs stranda.


Cotton Club.
Cotton Club var en amerikansk jazzklubb i Harlem, 142de gate/Lenox Aveny. Den opprinnelige Club De Lux ble åpnet 1920 av bokseren Jack Johnson, og solgt til Owney Madden i 1923. Den fikk da navnet "Cotton Club", et interiør inspirert av bomulls-plantasjer, samt kelnere og dansere av afrikansk opphav. Kun hvite gjester fikk inngang til «jungel-revy»ene. Kjente orkestre her var Fletcher Henderson (åpningen), Duke Ellington (1927–31) og Cab Calloway (1931–34) og Jimmie Lunceford (1934–36). Ukentlig kringkasting over USA gjorde klubben meget kjent.
Etter raseopptøyer i bydelen (1936), opererte klubben på Broadway (48de gate), inntil den ble nedlagt 1940. Klubben ble gjenåpnet i 1978. En rekke verdenskjente jazz-artister fikk sine første hits på Cotton Club, f.eks. Ethel Waters med "Stormy weather" (1933). Ellers nevnes Lena Horne og Adelaide Hall.
Klubblivet er dramatisert i filmen "Cotton Club" av Francis Ford Coppola (1984). En rekke jazzklubber verden over har antatt navnet "Cotton Club".


Arsen av Serbia.
Arsen, prins av Serbia (født 16. april 1859, død 19. oktober 1938) var sønn av Aleksandar, prins av Serbia og Persida Nenadović og yngre bror av Petar I av Jugoslavia. Han giftet seg med Aurora prinsesse av de San Donato fra Demidov familien i 1892. De skilte seg i 1896, men de rakk og få en sønn sammen, Pavle. Han døde i Paris 1938.


Sareptas krukke.
Sareptas krukke er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde på utømmelige kilder. Dersom man for eksempel hevder at «Norges statsfinanser fremstår som en Sareptas krukke», så omtaler man egentlig statens rikdom som uendelig stor.
Metaforen har sitt opphav fra "Første Kongebok", i Det gamle testamente, i Bibelen. Her står det skrevet om profeten Elia som bodde hos en enke i landsbyen Sarepta, en enke hvis melkrukke og oljekrus aldri ble tomme. I "1 Kong 17,14" står det: «"For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden."».


GSM-R.
GSM-R (R for railway) er et lukket mobilnett (digitalt radiosystem), utviklet for jernbaner i Europa. I Norge har det nylig blitt etablert et nytt nødkommunikasjonsnett for den norske jernbanen. Nettet ble i perioden 2005 til 2006 tatt i bruk på Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Dovrebanen fra Trondheim til Dombås. 1. november 2007 ble resten av jernbanenettet dekket.
Det operative senter for nettet i Norge er lagt til Trondheim, nærmere bestemt Marienborg.
Det overordnende ansvaret for GSM-R-systemet ligger hos Jernbaneverket og at nettverk og togradio kommuniserer med hverandre. Jernbaneverket skal dessuten godkjenne NSBs togradioer og telefoner, innbefattet softwareversjonen.
Det er NSB, Gjøvikbanen, CargoNet samt de øvrige togoperatørene som skal sørge for at de har godkjente radioer og telefoner samt at personalet har fått opplæring i å anvende dette.
Det er Statens jernbanetilsyn som godkjenner installasjon og anvendelse av utstyret.
"GSM-R" er sentralt i utviklingen av de felles europeiske signalsystem for tog, forkortet ERTMS. 32 land i Europa er med,


Arne Blix.
Arne Blix (født 20. september 1954 i Lyngen) er en norsk jurist (cand. jur. i 1986) og sjefredaktør i Adresseavisen.
Fra 16. november 2006 var han konstituert som sjefredaktør etter at Gunnar Flikke fratrådte. 11. april 2007 ble han ansatt som sjefredaktør i Adresseavisen, hvor han har vært ansatt siden 1985 og redaktør siden 1995, først som med ansvar for utvikling og kompetanse og senere som nyhetsredaktør. Han ledet arbeidet med omleggingen av Adresseavisen fra fullformat til tabloid.
Blix studerte jus på egen hånd mens han var VGs eneste journalist i Midt-Norge og var før det journalist i Bladet Tromsø siden 1976. Han har også skrevet lærebok i journalistikk, bygget opp journalistutdanningen i Bodø og var amanuensis i journalistikk i 1988. Internt i Adressavisen skapte han «Adressaskolen».


Liste over russiske forfattere.
Nålevende forfattere.
Russiske forfattere


Lennox Lewis.
Lennox Claudius Lewis (født 2. september 1965 i West Ham, London, England) er en tidligere britisk tungvektsbokser. Han har bokset for både Canada og England, og er født av Jamaicanske foreldre. Han karriere er svært suksessrik med bare 2 tap. Sammen med Vitali Klitschko, Evander Holyfield og Muhammed Ali, er Lewis en av 4 boksere som har vært verdensmester 3 ganger.
Amatørkarriere.
Lewis begynte med boksing i en alder av 12 år efter at familien fyttet fra England til Canada. Han debuterte som amatør mot en annen kjent bokser Razor Ruddock, og tapte. I amatørkarrieren tapte han også mot Cubaneren Juan Gonazales.
Han kvalifiserte seg imidlertid for OL i 1984 i Los Angelses. Lewis ble nummer 5, efter å ha tapt mot amerikaneren Tyrell Biggs på poeng i filmbyen. Lewis ønsket å vinne gull, og valgte derfor å satse mot OL i 1988 i Soul, Sør-Korea.
Lewis vant hver kamp frem til finalen, der han møtte den amerikanske superstjernen Riddick Bowe. Lewis var klart bak efter 1 runde, men åpnet godt i 2 runde og Bowe måtte ta stående telling. Dommeren avsluttet kampen efter en stående telling nr 2 og Lewis vant gullmedaljen i super tungvektsklassen. Dommerens avgjørelse var imidlertid kontroversiell.
Profesjonell karriere.
Etter olympiaden startet han sin profesjonelle karriere. Karrieren hans ble svært suksessrik, og rommet kun to tap, mot Hasim Rahman og Oliver McCall. Begge disse bokserne beseiret han i et senere returoppgjør. Lewis har beseiret mange svært gode boksere, deriblant Evander Holyfield, Shannon Briggs, David Tua, Ray Mercer, Vitali Klitschko og Mike Tyson. Tyson truet med å drepe Lewis, men han ble fullstendig utklasset da de to møttes i et stort oppgjør i 2002. Lewis store høyde (196 cm) og rekkevidde, kombinert med hans taktikk, smidighet og hurtighet, gjorde han til en svært vanskelig motstander. I 2004 la han boksehanskene på hylla, som regjerende mester.
Gjennombruddet kom i tittel elimineringskampen mot Canadieren Razor Ruddock. Ruddock som nettopp hadde gått 2 kamper mot selveste Mike Tyson var storfavoritt. På hjemmebane tok Lewis kommando fra start og serverte en slagkavalkade uten sidestykket. Ruddock gikk i gulvet men overlevde med nød og neppe ut runden. I 2 runde fortsatte Lewis å imponere hjemmefansen i London. Ruddock ble slått kontant i bakken og ble liggende. Jubelen var enorm og Lewis var klar for tittelkamp og skulle møte vinneren av Evander Holyfield vs Riddick Bowe.
Lennox Lewis ble WBC verdensmester i 1993 da Riddick Bowe nektet å møte ham. Bowe valgte heller forsvare tittelen mot Michael Dokes. WBC nektet å anerkjenne Bowe som mester og gav beltet sitt til Lewis som mottok tittelen mens han ferierte på Jamaica. Lewis forsvarte så tittelen mot Tony Tucker, landsmannen Frank Bruno og Phil Jackson. Men så kom en marerittfyllt natt i Lewis karriere ingen vil glemme. Lewis ble slått ut i 2 runde av ukjente Oliver McCall på hjemmebane i London Arena. McCall var imidlertid siste hinderet på veien før Lewis endelig skulle få møte erkerival Bowe i Mars 1995, en kamp som gikk i vasken da Lewis mot alle odds ble slått knockout. En kamp mot Bowe ville vært verdt flere hundre millioner.
I 1996 bokset Lewis mot Amerikaneren Ray Mercer. Kampen var meget jevn og begge bokserne tok mange slag. 2 av dommerne hadde Lewis 1 og 2 poeng foran mens den siste hadde uavgjort. Avgjørelsen førte til massiv pipekonsert av publikummet i Madison Square Garden i New York.
Han gjenerobret tittelen i en bisarr returkamp mot McCall i 1997. McCall som hadde hatt store rusproblemer brøt sammen i ringen og nektet å forsvare seg. Kampen ble avbrutt og erklært teknisk knockout da McCall hadde begynt å grine, og var tydelig preget av personlige problemer.
i 1999 Møtte Lewis Evander Holyfield for å avgjøre hvem som var ubestridt verdens mester. Holyfield bragte med seg WBA og IBF tittelen mens Lewis var tittelforsvarer for WBC. Lewis dominerte kampen, men dommerne hadde uavgjort.
Omkampen i November samme år var langt jevnere men Lewis strakk det lengste strået og ble Storbritannias første ubestridte verdensmester på over 100-år.
Etter å ha forsvart tittelen 3 ganger var Lewis storfavoritt da han møtte Amerikaneren Hasim Rahman i Sør Afrika i 2001. Ukjente Rahman var viet lite håp men kampen var jevnere enn noen kunne forestille seg. I 5 runde kom sjokket, en fantastisk høyre fra Rahman sendte Lewis i gulvet og sjokket var ett faktum. I returkampen i Las Vegas samme år, erobret Lewis tittlen for 3 gang da han slo Rahman knockout med en brutal høyre krok i 4 runde.
i 2002 var det endelig duket for mestermøte mellom Lennox Lewis og Mike Tyson. Etter å ha slåsst på pressekonferansen i New York hvor Tyson innrømmet å ha bitt Lewis i leggen, var det endelig duket for kamp 8 Juni 2002 i the Pyramid Arena i Memphis. Tyson åpnet aggressivt men ble gradvis utklasset utover i kampen og knocket ut i 8 runde.
Lewis gikk sin siste kamp i Los Angeles i 2003 mot Ukraineren Vitali Klitschko. En fantastisk kamp vippet begge veier men Klitschko ledet 58-56 på alle dommerkortene da kampen ble stoppet av dommeren da Klitschko hadde fått et stort kutt over øyet. Lewis ble erklært vinner og la opp som verdensmester.
Enkelte bokseeksperter hevder Lewis er en av de beste bokserne i historien, men her hersker det uenigheter. Tidligere tungvektsmester George Forman hevdet imidlertid at Lewis er historiens beste bokser. Han er videre kjent for sin entusiasme for sjakk, og for sin vennlige atferd utenfor ringen.
Lewis er utnevnt til medlem av Order of Canada og kommandør av Order of the British Empire.


Himmelen.
Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer. De som tror på himmelrikets eksistens anser det gjerne slik at det er dit de gode menneskene kommer når jordelivet er over. Og innen noen religioner eller filosofier tror man at onde mennesker kommer til Helvete.
Noen har hevdet at det fins ulike nivåer i himmelen, og noen ganger også i helvete. Dette ble beskrevet av Dante i verket "Den guddommelige komedie".


Gunnar Aase.
Gunnar Aase (født 29. september 1971) norsk er en norsk fotballspiller. Aase spilte på Sola og Ulf/Sandnes (nå Sandnes Ulf) før kan kom til Viking som 18-åring.
Aase slet mye med skader, men fikk likevel 383 kamper for Viking. Han har spilt tre og 46 landskamper i aldersbestemte lag. I 1991 ble han seriemester med Viking. Han la opp som spiller da han var 29 år gammel.


Ingvald Svinsaas.
Ingvald Svinsaas (født 7. august 1912 i Orkdal, død 1990) var en norsk forfatter, mest kjent for sine bøker fra gruveindustrien i ei trøndersk bygd som minner om oppvekstbygda Løkken Verk.
Svinsaas debuterte i Arbeidermagasinet i 1946, som så mange av sin generasjons "arbeiderklasse-forfattere". Hans debuttrilogi "I skyggen av et tårn" (1949), "Fem år" (1950) og "Etter slagene" (1954) var selvbiografisk, og inneholder en klassebevisst kritikk av samfunnsforholdene i bygdesamfunnet i årene før og under krigen.
Som barnebokforfatter debuterte han i 1953 med "På skatteleting i sagadalen". Her har han arbeidet mest med "dyre-bøker" i tradisjonen etter Mikkjel Fønhus og Haakon Lie. Han har hatt størst suksess med "Tom i villmarka" (1955), om en katts overvintring på setra og dens kamp for å overleve i naturen. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Tom i villmarka", og skrev teksten til "Laksen glad" som Sigrun Sæbø Kapsberger vant Kulturdepartementets billedbokpris for i 1973.
Svinsaas mottok Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1978.


Emmanuel Eboué.
Emmanuel Eboué (født 4. juni 1983 i Abidjan, Elfenbenskysten) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for den tyrkiske klubben Galatasaray og landslaget til. Han var i utgangspunktet høyreback, men etter at Arsenal hentet Bacary Sagna sommeren 2007, ble han flyttet opp på høyrevingen.
ASEC Mimosas til KSK Beveren.
Som mange andre ivorianske talenter ble Emmanuel tatt inn på Mimosa-Akademiet i Abidjan, et av verdens største fotballakademier. Eboué ble da oppdaget av KSK Beveren fra Belgia, som hentet ham september 2002. Han spilte tre år i Beveren, sammen med flere andre landsmenn.
Arsenal.
Den 1. januar 2005 kjøpte Arsenal, som allerede hadde ivorianeren Kolo Touré i stallen, Eboué for £1.54 mill. (Mimosa-Akademiet er ledet av franskmannen Jean-Marc Guillou, en nær venn av Arsenalmanager Arsene Wenger.) Emmanuel underskrev en fireårskontrakt. Debuten hans kom i FA Cup kampen mot Stoke, bare noen få dager etter at han signerte. Tross kamper i cupene, fikk han bare et innhopp i Premier League den sesongen.
Sesongen etter begynte han mer og mer å tilpasse seg, og da førstevalget Lauren ble langtidsskadd var det naturlig at han tok over på høyrebacken. Hans første mål kom mot Sunderland i Ligacupen 25. oktober, og flere og flere begynte å få øynene opp for dette stortalentet. Han storspilte i 2005/2006-sesongen for Arsenal, spesielt i Champions League, der de tok seg til finalen, og gjennomførte 10 kamper uten å slippe inn mål. Storspillet for Londonklubben fortsatte i neste sesong, og i september 2006 ble han kåret til Månedens spiller i Arsenal. I Januar 2007 ble Lauren solgt til Southampton FC.
Galatasaray.
På starten av 2011/12-sesongen mistet Eboué sitt draktnummer til fordel for Arsenals nye signering Gervinho, som indikerte at Eboués fremtid i klubben var høyst usikker. Den 16. august 2011 fullførte han overgangen til den tyrkiske toppklubben Galatasaray.
Elfenbenskysten.
Eboué spiller fast på høyrebacken på. Hans landslagsdebut var 5. september 2004 mot (vant 5–0). Han spilte finalen i Afrikamesterskapet i 2006 mot. Egypt vant på straffesparkkonkurranse, hvor bare Eboué og lagkamerat Kolo Toure satte straffene for Elfenbenskysten.
Han var også med å spille når Elfenbenskysten spilte sitt første Verdensmesterskap i Tyskland.
I VM spilte han alle kampene, og fikk et gult kort. Elfenbenskysten gikk ikke videre fra gruppespillet, etter at de tapte 1–2 for både og, men vant 3–2 mot.


Martin Seligman.
Martin Seligman (født 12. august 1942) er en amerikansk psykolog, og professor i psykologi ved universitetet i Pennsylvania. Han er berømt for sine teorier om lært hjelpeløshet, og er dessuten kjent som grunnlegger av den positive psykologien. Han har forsket mye på depresjon, lykke og livskvalitet, og har utviklet en teori om at optimisme er en lært ferdighet.


ETE.
ETE er en forkortelse for "Estimated Time Enroute", på norsk oversatt med estimert tid underveis. ETE forteller deg hvor lang tid i timer og minutter du har igjen til målet du har satt deg, om du navigerer mot et mål ved hjelp av for eksempel GPS.


Estimated Time of Arrival.
Estimated Time of Arrival, (forkortet ETA) på norsk ofte oversatt med Estimert Tid til Ankomst, er et mål på sannsynlig tidspunkt for ankomst når man navigerer fra A til B.
ETA forteller klokkeslettet man vil ankomme et mål dersom man fortsetter med samme hastighet.
Jfr. ATA, "Actual time of arrival."


Erik Nevland.
Erik Nevland (født 10. november 1977 i Stavanger) er en norsk fotballspiller. Han spiller for den norske klubben Viking og er angrepsspiller.
Nevland fikk i ung alder (1997) prøve seg i Manchester United, etter at Nevlands mor, som jobbet i Viking Fotballklubbs administrasjon, fikset treningsopphold. Han spilte bare to kamper i United, og ble mot sin vilje leid ut til IFK Göteborg. Deretter kom han tilbake til gamleklubben Viking, der scoret han mange mål og ble satt stor pris på av fansen. Nevland var svært delaktig i Vikings seier i cupfinalen i 2001 og i kampen mellom Viking-Chelsea samme år i Uefa Cupen da Viking vant 4-2 hjemme og dermed totalt 5-4 sammenlagt og slo ut storklubben.
I 2008 ble han kjøpt til den engelske klubben Fulham, etter å ha hatt suksess i nederlandske FC Groningen. I Fulham spiller han sammen sin gamle klubbkamerat fra Viking – Brede Hangeland. De to ble hentet til klubben av Roy Hodgson, som også hadde trent dem i Viking. De to nordmennene var viktige bidragsytere da Fulham såvidt berget plassen i Premier League våren 2008.
Erik Nevland debuterte for 6. juni 2001 mot Hviterussland. Han har i tillegg 22 U21-kamper, 3 U20-kamper og 2 B-landskamper. Det skulle gå mer enn fem år før han fikk sin neste landskamp. Etter suksess i FC Groningen fikk han spille to landskamper vinteren 2006/07. Etter overgangen til Fulham, ble han igjen aktuell for landslagspill våren 2008.
Erik Nevland har skrevet under en kontrakt med Viking som gjør ham til Viking-spiller fra og med 1. juli 2010 og ut sesongen 2012.


Legion of Merit.
Legionærmedaljen (laveste grad) av Legion of Merit
Legion of Merit er en militær medalje fra USA innstiftet 20. juli 1942 av USAs kongress. Den tildeles personer som har vist eksepsjonell fortjenestefull innsats ved utførelsen av fremragende tjeneste og dåd. Medaljen kan utdeles til både amerikanske og utenlandske personer.
Bakgrunn.
Legion of Merit ble etablert for at USA skulle kunne hedre innsats under andre verdenskrig på tilsvarende måte som Storbritannia og Frankrike kunne med ordener som Order of the Bath og Æreslegionen. Imidlertid er ikke Legion of Merit organisert som en orden, med institusjoner som ordenskansler eller ordenskanselli, og omtales derfor som en medalje eller utmerkelse i stedet. Legion of Merit bærer likevel en rekke likhetstrekk med ordener, i særdeleshet Æreslegionen, som den er utformet etter modell av.
Etter hvert som andre utmerkelser er innført, har Legion of Merits status avtatt. Den rangerer nå som en fortjenstmedalje på mellomnivå blant USAs militære utmerkelser, etter Defense Superior Service Medal, men foran Distinguished Flying Cross.
Insignier.
Insigniene for Legion of Merit består av et rødkantet hvitemaljert kors med fem armer formet som korsendene i et malteserkors og med kuler i spissene. Midtmedaljongen er blå og bærer tretten hvite stjerner, tilsvarende som i USAs riksvåpen. Medaljongen er omgitt av en bord i gull. Borden er besatt med skymønstre. Korset er lagt på en laurbærkrans og har korslagte piler i korsvinklene.
Utmerkelsestegnene er i hovedsak like av utforming, men varierer i størrelse og bæres i ulike typer bånd. Båndet er rødt med smale hvite kantstriper. Utmerkelsene for legionærer og offiserer er like, men offiserer har en liten versjon av utmerkelsen plassert på båndet. Kommandører bærer utmerkelsen i bånd rundt halsen, mens øverstkommandører bærer utmerkelsestegnet på brystet.
Tjenestegjørende i USAs militære styrker mottar insignier tilsvarende legionærtrinnet for utlendinger. Gjentatt tildeling markeres ved eikeblad på båndet for tjenestegjørende i hæren og luftforsvaret, med stjerner for tjenestegjørende i marinen, marinekorpset og kystvakten.
Tildeling.
Legion of Merit ble innført for å kunne belønne innsats som ikke fant sted i strid eller som ikke nådde opp til høyere utmerkelser. Tildeling til utlendinger skjer etter rang, slik at stats- og regjeringssjefer utnevnes til øverstkommandør. Det er foretatt femten slike tildelinger. I tillegg er øverste grad også tildelt fremtredende utenlandske militære ledere. Til kommandørgraden utnevnes i hovedsak utenlandske forsvarssjefer, sjefer for forsvarsgrenene i andre land, samt forsvarsattachéer. Andre utnevnes til legionærgraden. Legion of Merit er en av de utmerkelser USA hyppigst tildeler utlendinger.
Høyeste grad tildeles av presidenten, mens lavere grader tildeles av USAs forsvarsminister etter å ha rådført seg med utenriksministeren.
Norske innehavere.
Flere nordmenn er tildelt Legion of Merit, blant dem kronprins Olav, som ble tildelt utmerkelsen for sin innsats som forsvarssjef 1944–45. Andre mottagere er Hjalmar Riiser-Larsen, Bernt Balchen, Skule Storheill, Edvard Christian Danielsen, Per Askim, Wilhelm Mohr, Charles Oluf Herlofson, Fredrik Bull-Hansen og Per Sverre Opedal.


Irn-Bru.
IRN-BRU er en fruktholdig brusdrikk, brusen har en skarp oransje farge. Merket IRN-BRU eies av AGBarr p.l.c fra Glasgow og blir sett på som et nasjonalt ikon i Skottland, der den er det mest solgte dagligvareproduktet i landet. I Skottland selges det mer av IRN-BRU enn Coca-Cola. En av to husholdninger i Skottland kjøper IRN-BRU hver dag. IRN-BRU er i dag hovedsponsor for Scottish Football League.
Navnet IRN-BRU er en avledning av Iron-Brew, som fabrikanten i to omganger ikke fikk bruke. Først fordi det ikke egentlig er et brygg, men en leskedrikk, og dernest at den ikke inneholder jern (iron).
Produktet er nå på vei ut i verden. Den har opplevd stor vekst i England og Storbritannia og finnes nå i Australia, Russland, Polen, USA og ble også forsøkt lansert i Norge i mai 2008. I lanseringsforsøket ble det av en useriøs tredjepart fremhandlet en sponsoravtale med Mjøndalen IF. Sponsoravtalen var verdt opp mot 500 000 kroner, og Mjøndalen IF spilte med IRN-BRU logoen på ryggen igjennom sesongen 2009. IRN-BRU kjente aldri til sponsoravtalen, men har uttalt en beklagelse til Mjøndalen IF. Det ble for dyrt for IRN-BRU å etablere seg på det Skandinaviske markedet, og Scandinavian Distribution Services AS er slått konkurs.
IRN-BRU er tilgjengelig i enkelte norske matbutikker gjennom leverandøren Gourmet Import/CF Foods (på 0,33L boks).


Gluon.
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken. Gluonene binder sammen kvarker til hadroner, som protoner, nøytroner og π-meson. Gluon er elektrisk nøytral, har spinn 1 og den er masseløs.
I kvantkromodynamikken vekselvirker kvarker ved å sende ut og absorbere gluoner. All sterk vekselvirke skjer mellom partikler med en type av lading som kalles fargeladning, som beskrevet av den ikke-abelske gruppen SU(3). Det finnes åtte ulike ladningstilstander for et gluon.
Siden et gluon selv har fargeladning betyr det at de kan vekselvirke med hverandre. Dette fører til fenomen som asymptotisk frihet og fargeinnslutning.
Gluonet ble første gang påvist i 1979 ved et eksperiment i den tyske akseleratoren PETRA i Hamburg. Eksperimentet var en såkalt tre-jet-hendelse, der en kollisjon av et elektron og et positron skapte en kvark, en antikvark og et gluon.


Liste over byer i Guinea-Bissau.
Dette er en liste over byer i Guinea-Bissau.
Det største byområde i Guinea-Bissau er Bissau. Området har 466 504 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring en tredjedel av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 1 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingen 16. april 1979 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byene uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Med unntak av Bissau er regionene byene ligger i oppgitt.
Eksterne lenker.
Guinea-Bissau, liste over byer


Jan Oskar Engene.
Jan Oskar Engene (født 1966 i Ålesund) er en norsk statsviter som jobber som førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Engene er særlig kjent for sine arbeider om terrorisme. Hovedfagsoppgaven hans fra 1993 "Terrorisme i Vest-Europa 1950-1990: Vold, legitimitet og stat" oppnådde karakteren 1,6, den beste karakteren som noen sinne er gitt på dette nivået innen for statsvitenskaplige studier i Norge. I noe omskrevet form ble denne gitt ut under tittelen "Europeisk terrorisme – vold, stat og legitimitet" på TANO i 1994. Terrorisme var også tema for doktoravhandlingen fra 1998, "Patterns of terrorism in Western Europe".
Ved siden av studiene av terrorisme har også Engene skrevet flere artikler om vitenskapsfilosofen Karl Popper.


Johannes Hevelius.
Johannes Hevelius (polsk Jan Heweliusz; tysk Johann Hewelke, Johannes Höwelcke eller Johannes Hewel'"), (født 28. januar 1611, død 28. januar 1687) var en astronom og borgermester fra Danzig (Gdańsk). Han er kjent for å være grunnleggeren av forskningsområdet selenografien (Månens topografi).
Han var sønn av Abraham Hewelke (1576–1649) og Kordula Hecker (1576–1655). Han ble født i en familie av velstående bryggere av bøhmisk avstamning. Etter å ha fullført gymnaset studerte han jus i Leiden i 1630, og reiste senere i årene 1632–1643 til Sveits, London og Paris, hvor han ble kjent med flere astronomer, blant annet Pierre Gassendi (1592–1655). I 1634 kom han tilbake til hjembyen Danzig for å fullføre jusstudiene og samtidig arbeide på familiens bryggeri. Det var også da han fattet større interesse for astronomi. I 1635 giftet han seg med Katharine Rebeschke, som var hans nabo. Etter hennes død 1662 giftet han seg på ny i 1663 med Elisabetha Koopman, som han fikk fire barn med. I 1639 bygde han sitt eget astronomiske observatorium. Observatoriet ble blant annet besøkt av Polens dronning Maria Gonzaga i 1660 og Polens konge Jan III Sobieski i 1678, som støttet åpent (og økonomisk) Hevelius’ arbeid. Gjennom sitt liv innehadde Hevelius også administrative stillinger – han var rådsmann og senere borgermester i Danzig.
Hevelius konstruerte selv sine sikteinstrumenter og bestemte stjerneposisjoner med det blotte øye med stor nøyaktighet, som overgikk Tycho Brahe og de optiske teleskopers målinger. Han laget det første detaljerte kart over Månen ("Selenographia" 1647), og er av den grunn blitt kjent som selenografiens grunnlegger. Navnene han satte på mange av objektene på måneoverflaten brukes helt frem til i dag. Hans "Cometographia" (1688) inneholder beskrivelsen av mange kometer, som Hevelius selv oppdaget 9 av. I 1673 ble første del av hans verk "Machina coelestis" utgitt, med beskrivelser av hans observatorium og instrumenter; den andre delen – dedikert til den polske kongen Jan III Sobieski – ble utgitt i 1697 og omfatter Hevelius’ observasjoner.
Hevelius med sin kone Elisabetha
Hevelius laget en katalog med 1564 stjerner (datidens mest komplette), og et kart over stjernehimmelen. Han oppdaget og innførte 7 nye stjernebilder: "Scutum Sobiescianum" (Sobieskis skjold – til ære for den polske kongen Jan III Sobieski; forandret i 1922 av IAU til "Scutum" – Skjoldet), "Canes Venatici" (Jakthundene), "Lacerta" (Firfislen), "Leo Minor" (Den lille løve), "Lynx" (Gaupen), "Sextans" (Sekstanten) og "Vulpecula" (Reven). Hans største verk "Prodromus Astronomiae" (utgitt av hans kone Elisabetha i 1690) inneholder både stjernekatalogen og kartet over stjernehimmelen ("Firmamentum Sobiescianum sive Uranographia"). I 1652 tok Hevelius i bruk pendeluret, 2 år før den nederlandske fysikeren Christian Huygens.
Hevelius var en av sin tids fremste og mest anerkjente astronomer. I 1664 ble han medlem av det engelske Royal Society, og i 1666 fikk han tilbud om å lede det nybygde observatoriet i Paris, men takket nei. Hevelius gjennomførte mange observasjoner av Månen, planetene og Solen. I 1644 observerte han planeten Merkurs faser. Hans observasjoner av Solen ble publisert som tillegg i hans verk "Selenographia", "Cometographia" og "Machinae Coelistis". Hevelius utnyttet sine egne observasjoner av solflekkene til å bestemme Solens rotasjonshastighet med større nøyaktighet enn sine forgjengere. Han gav navnet "faculae" (entall "facula") til de lyse områdene rundt solflekkene, og denne betegnelsen brukes også i dag. Hevelius oppdaget også Månens lengdegradslibrasjon.
Hans epitafium befinner seg i sentrum av Gdańsk i St. Katarinas Kirke ("Kościół Świętej Katarzyny").


Morgan County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Morgan County er markert med rødt.
Morgan County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger nordøst i staten og grenser mot Berkeley County i øst og mot Hampshire County i sørvest. Det har også grense mot delstatene Maryland i nord og Virginia i sørøat.
Morgan Countys totale areal er 593 km² hvorav 2 km² er vann. I 2000 hadde fylket 14 943 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Berkeley Springs.
Fylket ble grunnlagt i 1820 av land fra fylkene Hampshire og Berkeley County og er oppkalt etter general Daniel Morgan som deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen.


Traci Lords.
Traci Elisabeth Lords (født Nora Louise Kuzma 7. mai 1968 i Steubenville i Ohio) er en amerikansk skuespiller og tidligere pornoaktør.
Pornokarrieren.
Lords begynte sin karriere i pornofilmer så tidlig som i 1984. Hun var kun 15 år da hun poserte første gang i Penthouse. Like etter medvirket hun i pornofilmene "What Gets Me Hot!" og "Those Young Girls". Lords hadde forfalsket sine identifikasjonspapirer slik at produsentene trodde hun var 18 år. Hennes ungdommelige og entusiastiske, seksuelle utfoldelse foran kameraet gjorde henne raskt kjent og hun ble etterhvert omtalt som en av de første pornodronningene i USA. Før hun fylte 18 hadde hun medvirket i over 70 pornofilmer.
I 1986 oppdaget føderale myndigheter at hun var mindreårig og arresterte både henne og eierne av filmselskapet "X-citement Video". Ingen ble dømt, men filmselskapet fikk mye trøbbel og ble pålagt å fjerne hundretusener av filmer hun medvirket i for å unngå å bli tiltalt for distribusjon av barneporno. Tracis siste pornofilm var "Traci, I Love You" fra 1987. Dette var den eneste filmen som hun medvirket i hvor hun var over 18 år og den eneste som hun eier rettighetene til. Dette medførte gjentatte anklager om at det var hun selv som tipset myndighetene om at hun var mindreårig. Nå som de andre filmene hvor hun medvirket var blitt illegale i USA ble denne da den eneste lovlige, og solgte derfor enormt etter oppstyret i media. Lords benektet imidlertid dette i sin selvbiografi i 2003.
Filmkarriere.
Bare ett år etter sin siste pornofilm begynte Lords å spille biroller i B-filmer samt gjesteroller i diverse TV-serier. Hennes første rolle i en vanlig TV-serie var i krim-serien "Wiseguy". Samme år spilte hun i sci-fi grøsseren "Not of This Earth". På TV hadde hun blant annet gjesteroller i serier som "MacGyver" (1990), to episoder av "Married... With Children" (1989 og 1991), "Highlander" (1993), "Tales from the Crypt" (1993). Hun hadde fem gjesteroller i "Melrose Place" (1995), og tre i "Roseanne" (1994 og 1995), 17 i "Profiler" (1997–1998) og "First Wave" (2000–2001). Hun har også medvirket i seriene "Gilmore Girls" (2003) og "Will & Grace" (2005). Når det gjelder TV-filmer spilte hun blant annet forførerisk vamp i Stephen Kings skrekkfilm "The Tommyknockers" fra 1993. Av spillefilmer har hun medvirket i "Serial Mom" (1994) og Blade" (1998).
Annet.
I 2003 utgav Lords selvbiografien " Traci Lords: Underneath It All". Hun var gjest i "Larry King Live" i 2003 og "The Oprah Winfrey Show" samme år. Hun regnes som den pornoskuespilleren som har lykkes best med overgangen til mainstreamfilm. Hennes far, Louis Kuzma, er en jødisk immigrant fra Ukraina. Hennes mor, Patricia Briceland, har skandinavisk opphav. Hun har 1. KYU i Bujinkan Ninjutsu. Har på 90-tallet medvirket som sanger på musikkalbumet til gruppa "Generation Terrorists". Mötley Crües sang «All In The Name Of...», fra albumet "Girls, Girls, Girls", omhandler hennes liv i pornobransjen.


Fylkesvei 510 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 510 i Sør-Trøndelag går mellom Kjønnan og Lund i Rennebu kommune. Veien er 11,1 km lang.
Veien går langs vestsiden av Orkla parallelt med riksvei 700 som går på østsiden.
Eksterne lenker.
510


John Montagu, 4. jarl av Sandwich.
John Montagu, 4. jarl av Sandwich (født 13. november 1718, død 3. april 1792) var en minister i den britiske regjeringen og etterfulgte sin bestefar, Edward Montagu, 3. jarl av Sandwich, som jarl i 1729, ti år gammel.
Han var utdannet ved Eton og Trinity College i Cambridge og tilbrakte en tid på reisefot. Da han returnerte til England i 1739, sluttet han seg til House of Lords som tilhenger av John Russell. Han ble snart utnevnt som en av kommisjonærene i ledelsen av den britiske marinen under Russell. Han ble også utnevnt til oberst i hæren.
Han ble sendt med fullmakt til å forhandle på regjeringens vegne til kongressen i Breda i 1746, og han fortsatte å delta i forhandlingene inntil den andre fredstraktaten i Aachen var underskrevet i 1748. I februar 1748 ble han øverste leder for marinerådet, en stilling han beholdt til 1751. I august 1753 ble Montagu en av de fremste utenriksministrene, og mens han hadde denne stillingen deltok han i rettssaken mot John Wilkes for obskøn oppførsel selv om han var med Wilkes i den beryktede Hellfire Club. John Gays "The Beggar's Opera" ble spilt i Covent Garden kort tid etterpå, og likheten mellom Montagus oppførsel og Jemmy Twitcher som forrådte Macheath i skuespillet, gjorde at han for alltid ble forbundet med denne rollefiguren.
Lord Sandwich var postminister i 1768, utenriksminister i 1770 og igjen øverste leder av marinerådet fra 1771 til 1782.
Montagu giftet seg med Dorothy Fane, datter til Charles Fane, 1. markgreve av Fane. De fikk sønnen John Montagu, markgreve av Hinchingbrooke, (1743–1814) som senere ble den 5. jarlen av Sandwich. Montagus første personlige tragedie var hans kones sviktende helse. Hun ble til slutt sinnssyk. Mange år senere fant han igjen lykken med den talentfulle operasangerinnen Martha Ray som fødte ham flere barn, blant andre Basil Montagu (1770–1851) som ble forfatter, jurist og filantrop. Tragedien rammet ham igjen i april 1779 da Ray ble myrdet på trappen til en sjalu beiler. Montagu kom aldri over sorgen.
Se også.
Montagu, John
Montagu, John


Fylkesvei 885 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 885 i Sør-Trøndelag går mellom Sorgenfri i Trondheim og Moen i Klæbu. Veien er 19,8 km lang.
Eksterne lenker.
885


Aleksej Sjirov.
Aleksej Sjirov (født 4. juli 1972) i Riga, Latvia er stormester i sjakk og som tidligere spilte for Spania. Han har per september 2009 en FIDE-rating på 2730, noe som tilsvarer 18. plass i verden.
Han ble verdensmester for spillere under 16 år i 1988 og stormester i 1992. Han har vunnet et større antall internasjonale turneringer: Biel 1991, Madrid 1997 (delt 1.-plass med Veselin Topalov), "Ter Apel" 1997, Monte Carlo 1998, "Mérida" 2000, to ganger vinner av Paul Keres "Memorial International Chess Tournament" i Tallinn, Estland, med seire i 2004 og 2005. I 1998 beseiret han Vladimir Kramnik i en 10-spills kamp som var mest å velge en utfordrer til verdensmester Garry Kasparov. Dette stoppet av finansielle årsaker.
I 1994 giftet Sjirov seg med argentinske Verónica Álvarez, og flyttet til Tarragona og ble spansk statsborger. Selv om han fortsatt spiller for Spania, bor han nå i igjen i Latvia, gift med litauiske IM og WGM Viktorija Čmilytė. Han valgte å bytte tilbake til Latvisk statsborgerskap i forkant av en Lynsjakkmatch mot Aleksandr Morozevitsj i oktober 2011.
I mai 2009 vant han M-Tel Masters i Sofia, Bulgaria, foran Magnus Carlsen og Veselin Topalov.
Sjirov er kjent for sin angrepssjakk og kompliserte stillinger, en stil som gjør at han sammenliknes med sin landsmann og tidligere verdensmester Mikhail Tal. Sjirov har skrevet to bøker om sine beste partier.


Vest-Florida.
Vest-Florida var en region på den nordlige kysten av Mexicogulfen som opplevde flere grense-endringer og som skiftet eier flere ganger i sin historie. Deler av territoriet ble holdt til forskjellige tider av Frankrike, Spania, Storbritannia og USA, i tillegg til de kortvarige Republikken Vest-Florida og Amerikas konfødererte stater.
Til slutt tok USA kontroll over hele regionen som nå utgjør deler av statene Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida.


Holen kraftverk.
Holen kraftverk er et vannkraftverk ved Botsvatn i Bykle kommune i Aust-Agder.
Holen II utnytter fallet på 316 meter fra Vatnedalsvatn. Det tilføres også vann fra flere bekkeinntak. Stasjonen har to turbiner og startet produksjonen i 1981. Vatnedalsvatn er oppdemmet av Vatnedalsdammen og reguleres mellom 840 og 700 moh., noe som gir en reguleringshøyde på hele 140 meter. Magasinkapasiteten er på 1150 millioner kubikkmeter vann.
Ormsavatn reguleres også til denne kraftstasjonen, reguleringshøyde er mellom 868 og 856 moh. Den kan også overføres vann fra Hartlevatn og Breivevatn fra Breive pumpestasjon. Pumpestasjonen har 8 pumper og pumper vannet 90 meter opp. Årlig kraftforbruk er 44 GWh. Pumpestasjonen ligger ved Breivatn utenfor Hovden.
Holen III utnytter et fall på 651 meter fra Urevatn. Stasjonen startet produksjonen i 1986. Kraftverket har tre magasiner: Skarjesvatn reguleres mellom 1080 og 1076 moh., Reinedalsvatn reguleres mellom 1175 og 1165 moh. og Urevatn reguleres mellom 1175 og 1141 moh. Skarje pumpestasjon ligger mellom magasinene ved Skarjesvatn.
Samlet effekt er 328 MW og midlere årsproduksjon er på 888 GWh.
Kraftverket eies av Agder Energi og Skagerak Kraft. Kraftverket regulerer elven Otra der Otteraaens Brugseierforening er reguleringsansvarlig.


Tilfeldig sex.
Tilfeldig sex, også kalt «one-night stand» eller «en-natts forhold», er seksuell interaksjon, f.eks. samleie, mellom to mennesker som ikke er basert på kjærlighet og der det som oftest ikke foreligger noen intensjoner om å starte et varig forhold. Hensikten og motivene for tilfeldig sex kan være mange og sammensatte, bl.a. nytelse, spenning, avveksling, selvbekreftelse og/eller tilfredsstillelse av seksuelle behov. Det er svært individuelle synspunkter knyttet til denne formen for sex. I en undersøkelse fra Durex kom det frem at 70% av nordmenn har hatt tilfeldig sex en eller flere ganger.


Kolonihage.
En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.
Historikk.
Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.
I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, sted for å dyrke egen mat og et fristed.
Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.
Kolonihagene i dag.
14 kolonihager og to parsellhager i Norge er tilsluttet Norsk kolonihageforbund (NKHF). Disse har fortsatt en sosial profil på flere måter. For det første fastsettes prisene av organisasjonen selv, og i 2006 var topptakst for hytte på maksimum 250 000 kroner. Den som selger sin hytte må gjøre dette til hagens lokale styre. Styret forholder seg deretter til ventelistene der interessenter kan ha stått i flere år. Modellen sikrer kontroll på prisene og unngår markedspriser.
Alle kolonihagene må forholde seg til reguleringer av tomtestørrelser, størrelser på hyttene, og regler for vedlikehold av både egen parsell og fellesområder. Å ha en kolonihagehytte stiller krav til medvirkning og dugnadsinnsats. For kolonihager som er medlem av Norsk kolonihageforbund er botiden i den enkelte hytte fra 1. april til 30. oktober, mens hagene er stengt i vinterhalvåret.
I Oslo er det ca 1 600 kolonihager/parseller, mens det i Danmark er 61 000. London, Stockholm og andre storbyer i Europa kan vise til en adskillig større antall parseller enn Oslo. I Oslo er det Oslo krets av Norsk kolonihageforbund som håndterer ventelister og overdragelser av parseller.
Skiene er med på dagstur til kolonihagen om vinteren. (Solvang)
Kolonihager i Norge.
Det er til sammen litt over 2000 parseller fordelt på disse 44 kolonihagene. 1600 av parsellene ligger i Oslo.


Øst-Florida.
Øst-Florida var opprinnelig del av Spansk Florida. Under betingelsene til Parisavtalen (1763) som gjorde slutt på sjuårskrigen, avga Spania hele sitt terriotorium øst og sørøst for Mississippi til Storbritannia.
Britene delte territoriet i to deler, Øst-Florida med sin hovedstad ved St. Augustine og Vest-Florida med sin hovedstad i Pensacola.
Begge Floridaene forble lojal mot britene under den amerikanske uavhengighetskrigen. Spania deltok indirekte i krigen som alliert av Frankrike og erobret Pensacola fra britene i 1781. I Parisavtalen (1783) som gjorde slutt på krigen, avstod Storbritannia begge områdene til Spania.


Avro 748.
Avro 748 var et lite kortdistanse turboprop passasjerfly som ble konstruert av Avro på slutten av 1950-tallet. Flyet var ment som en erstating for det da aldrende DC-3, som på tiden var i hyppig bruk på regionale ruter. Avro konsentrerte seg om ytelsen, og da spesielt relatert til kortbaneflyging, og fant med det et nisjemarked. Totalt ble det bygget 380 fly. Det noe større flyet, "BAe ATP", som var en videreutvikling av Avro 748, ble utviklet som en konkurrent til Dash 8, men ble kun produsert i begrenset antall.
Historie og utvikling.
Det opprinnelige 748-designet ble påbegynt i 1958, etter at produksjonen av bemannede militære fly i Storbritannia på langt nær ble avsluttet i 1957. Dette gjorde at Avro bestemte seg for å satse mer på det sivile flymarkedet igjen. Markedet for kortdistanseflygninger var på tiden sterkt dominert av Vickers Viscount, så Avro bestemte seg for å konstruere et fly til bruk på regionale ruter – et fly som kunne erstatte de mange aldrende DC-3 fly som nærmet seg slutten av sitt livsløp. Avro var ikke alene om å jobbe med et erstatningsfly for DC-3, og utviklingen av Fokker F-27 Friendship var også langt framskridt. Avro bestemte seg for å oppnå konkurransefortrinn ved å utvikle et fly som var godt egnet for kortbaneflyplasser.
Det første flyet tok til vingene 24. juni 1960, og to prototyper bekreftet raskt flytypens gode kortbane-egenskaper. 18 eksemplarer av 748 Series 1 varianten ble produsert – de første for "British Skyways Coach-Air" (senere kjent som "Dan-Air"), men flesteparten for "Aerolíneas Argentinas". På dette tidspunktet hadde Avro blitt fusjonert inn i "Hawker-Siddeley Group" og designet var der kjent som HS 748.
Series 2 varianten kom i produksjon i 1961 og hadde en høyere takeoff vekt. Denne varianten ble produsert i 198 eksemplarer, noe som gjorde det til et av de mest populære britiske design i etterkrigstiden. Denne varianten ble etterfulgt av Series 2A med 71 produserte fly, og Series 2B med 25 fly.
Hawker Siddeley ble en del av British Aerospace på midten av 1970-tallet med Series 2B som den primære produksjonsvarianten.
ICAOs betegnelse for flytypen er "A748".
I august 2006 var det totalt 83 Avro 748 av alle varianter i tjeneste hos flere flyselskaper. Større brukere er blant annet "Emerald Airways" (15), "Executive Aerospace" (6), "West Air Sweden" (6) og "Calm Air" (6). Flyet er også i bruk av 25 andre flyselskaper, men i svært begrenset antall.
Militært bruk.
RAF bestilte en variant, kjent som Hawker Siddeley Andover C1, som var modifisert med en lasterampe helt bakerst på flyskroget, og et understell som kunne justeres slik at flyet kunne senkes ned.
Fly produsert på lisens.
Series 1 og Series 2 variantene ble produsert på lisens i India av Hindustan Aeronautics Limited, og var da kjent som HAL-748. HAL bygget 89 fly i India – 72 for the indiske luftforsvaret og 17 for "Indian Airlines Corporation". De siste 20 av flyene som ble produsert for det indiske luftforsvaret var kalt Series 2M og var utstyrt med en stor lasteluke. Flere fly ble senere modifisert på forskjellige måter, inkludert en testvariant som skulle brukes som "Airborne Early Warning (AEW)"-fly, og var utstyrt med en stor radar.
Flytypen i Norge.
Kun én Avro 748 har vært registrert i Norges Luftfartøyregister LN-FOM, eiet av Fred. Olsens Flyselskap, men var chartret av Luftfartsdirektoratet og ble utelukkende brukt til kalibreringflyvning, dvs. til kontroll av radiofyr luftleder og innflyvninger til flyplassene.


Sigurd Stubsjøen.
Sigurd Stubsjøen (født 1961) er en norsk-amerikansk psykolog og forfatter. Han er en ekspert på terapeutisk bruk av hypnose og selvhypnose, og er forfatter av boken "Selvhypnose". I tillegg har han spesialisert seg på de psykologiske aspektene ved slanking og skrevet boken "Tenk deg slank".


Jean Chalgrin.
Jean François Chalgrin (1739- 21. januar, 1811) var en fransk arkitekt, best kjent for å ha designet landemerket Triumfbuen.
Hans neoklassiske orientering fikk han fra sine tidligere studier med neoklassisismens profet Giovanni Niccolò Servadoni og med den radikale klassisisten Ètienne-Louis Boullée i Paris, og som pensionnaire på det Franske Akademi i Roma. Hans tid i Roma stemte overens med en glødende ny interesse i klassisismen blant de unge, franske "pensionnaires".
Triumfbuen ble beordret bygd av Napoloen til minne om seierherrene i Emperiet. Monumentet var under konstruksjon da Chalgrin døde.
Chalgrin giftet seg med en av døtrene til maleren Joseph Vernet.
Chalgrin, Jean
Chalgrin, Jean
Chalgrin, Jean


Natchez.
Natchez er den største byen og fylkessetet til Adams County i Mississippi. Byen hadde 18 464 innbyggere i folketellingen i 2000. Den ble grunnlagt i 1716 og avslutter den sørlige delen av Natchez Trace Parkway. Natchez er kjent i amerikansk historie for sin rolle i utviklingen av Old Southwest, særlig med tanke på sin beliggenhet ved Mississippi.


Yarmouth.
Yarmouth er en kystby i Nova Scotia i Canada, befolkningen var i 2006 7162. Det er funnet en runestein nær byen som gjør at man tror Leiv Eirikson besøkte stedet. I moderne tid ble stedet befolket fra 1604 som en fransk fiskerlandsby. På 1700-tallet kom det nybyggere fra Massachusetts og slo seg ned her, og under andre verdenskrig var byen treningssenter for soldater. Det ble også opprettet en flystasjon her, den ble etter krigen en sivil flyplass.


Tone.
En tone er en lyd av en gitt frekvens produsert av en stemme eller et instrument. Toner brukes innenfor musikk ved å gi dem varighet og sekvensiere dem med gitte innbyrdes intervall. Toner av gitte frekvenser innenfor gitte verdiområder er gitt spesifikke navn og inngår i skalaer.
Tonenavn.
Disse tonene fra C til H utgjør det som kalles stamtonerekka.
Tonen som ligger på 7. trinn i stamtonerekka heter på norsk H, mens den på engelsk heter B. På norsk reserveres navnet B til tonen som på engelsk benevnes B når den uttales muntlig, mens den skrives H. For å unngå misforståelser hos musikere som spiller etter både norske og utenlandske notetrykk har det blitt vanlig å bruke en hybridform (for eksempel i besifring) hvor man utelater B, og heller bruker H og B, som hver for seg ikke kan tas feil av.


Joseph Vernet.
"Skipsvrak", 1759, Olje på lerret, 96 x 134,5 cm, Groeninge Museum, Bruges
Claude Joseph Vernet (født 14. august 1714, død 3. desember 1789) var en fransk maler. Hans sønn Antoine Charles Horace Vernet var også maler.
Allerede som 14-åring hjalp han sin far, en dyktig dekorativ maler, i de viktigste delene av hans arbeid.
Senere reiste han til Roma, og synet av sjøen ved Marseille og hans reise til Civitavecchia (Kirkestatens viktigste havn ved det Tyrrhenske hav) gjorde et sterkt inntrykk på ham, og straks etter ankomst dro han til marinemaleren Bernardino Fergionis studio for å male.
Sakte men sikkert ble han en stadig mer anerkjent maler i kunstmiljøet i Roma.
Vernet bodde 20 år i Roma, hvor han produserte oppsiktsvekkende bilder av blant annet skipshavner, stormer og måneskinn. I 1753 ble han kalt tilbake til Paris, hvor han ble medlem av akademiet. I 1746 begynte han å bidra til utstillingene, og han fortsatte å stille ut, med sjeldne unntak, helt fram til sin død i sitt losji i Louvre den 3. desember 1789.
Blant et stort antall viktige arbeider er kanskje de mest nevneverdige «Le Bas», «Cochin», «Basan», «Duret», «Flipart» og «Le Veau» i Frankrike.


Antoine Charles Horace Vernet.
Antione Charles Horace Vernet (14. august 1758 i Bordeaux – 17. november 1835 i Paris) var en fransk maler, det yngste barnet av Joseph Vernet, og far til Horace Vernet.


Muckle Roe.
Muckle Roe ligger innerst i St. Magnus Bay
Muckle Roe er en øy i den skotske øygruppen Shetland og har 100 innbyggere. Øyas høyeste punkt er den utdøde vulkanen South Ward på 169 moh. Øyas areal er på 1773 ha (18 km²).


Liste over byer i Kamerun.
Dette er en liste over byer i Kamerun.
Det største byområdene i Kamerun er Yaoundé og Douala. Områdene har henholdsvis 2 586 734 og 2 399 812 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 30 prosent av landets befolkning i disse regionenene.
I tabellen er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 9. april 1976 og 10. april 1987 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byene uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Kamerun, liste over byer


Papa Stour.
Papa Stour ligger sør for St. Magnus Bay
Papa Stour er en øy i den skotske øygruppen Shetland og har om lag 25 innbyggere. Øya ligger nordvest for hovedøya og har et areal på 8 km². Øyas befolkning bor hovedsakelig på øyas østside og lever av kvegdrift og turisme.
På Papa Stour har man funnet et norrønt manuskript fra 1299, som er det eldste norrøne manuskriptet som er funnet.


The Police.
The Police var et britisk new wave-gruppe bestående av Sting (Gordon Matthew Sumner, bass), Stewart Copeland (trommer) og Andy Summers (gitar). I januar 2007 bekreftet Sting at det planlegges en gjenforening av The Police.
Eksterne lenker.
Police, The


Tanegashima.
Tanegashima er en øy i Japan. Den er den største øya i Osumiene. Øya har et areal på omkring og omkring innbyggere. Tanegashima ligger sør i Japan, sør for Kyushu, og er en del av prefekturet Kagoshima.
Øya er kjent for å være det første ankomststedet for europeiske kjøpmenn i 1543, samt for romfartssenteret Yoshinobu-komplekset.


Hekni kraftverk.
Hekni kraftverk er et vannkraftverk ved Teigen i Bygland kommune i Aust-Agder.
Kraftverket er et elvekraftverk og utnytter et fall på 38,5 meter fra en dam ved Tjurrmo.
Samlet effekt er 56 MW og midlere årsproduksjon er på 230 GWh. Produksjonen startet i 1995
Kraftverket eies av Agder Energi og Skagerak Kraft. Kraftverket regulerer elven Otra der Otteraaens Brugseierforening er reguleringsansvarlig.


Nicholas County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Nicholas County er markert med rødt.
Nicholas County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Braxton County i nord, Webster County i nordøst, Greenbrier County i sørøst, Fayette County i sørvest, Clay County i nordvest og mot Kanawha County i vest.
Nicholas Countys totale areal er 1 695 km² hvorav 15 km² er vann. I 2000 hadde fylket 26 562 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Summersville.
Fylket ble grunnlagt i 1818 og er oppkalt etter guvernør Wilson Cary Nicholas.


Fra Filippo Lippi.
"Fra" Filippo Lippi (født 1406 i Firenze, Italia; død 8. oktober 1469 i Spoleto), også kalt Lippo Lippi, var en italiensk renessansemaler fra Quattrocento-skolen.
Liv og verk.
Lippi var født i Firenze og var sønn av slakteren Tommaso. Begge foreldrene døde da han var barn. Hans tante, Mona Lapaccia, oppdro gutten til 1420. Fjorten år gammel ble han innskrevet i fellesskapet til karmelittermunkene fra Carmine i Firenze. Der ble han til 1432. Vasari sier, i sin "Vite": «I steden for å studere benyttet han all sin tid på å rable ned bilder i sin egen bok og andres», og det førte til at klosterforstanderen gav ham hver sjanse og mulighet til å lære å male.
Omsider sluttet Fra Filippo i klosteret, men det ser ut til at han ikke var løst fra sitt religiøse løfte; i et brev datert til 1439 skriver han om seg selv som den fattigste munken i Firenze og skriver videre at han var opptatt med vedlikeholdet av seks gifteklare nieser. I 1452 ble han ansatt som prest til nonneklosteret i "S. Giovannino" i Firenze og i 1457 bestyrer ("Rettore Commendatario") i "S. Quirico" i Legania, og hans inntekt var betydelig og uvanlig stor fra tid til tid, men hans fattigdom ser ut til å ha vært kronisk.
Vasari beretter om Fra Filippos romantiske eventyr, som moderne biografer ikke er tilbøyelige til å tro på. Vasari er den eneste som beretter om hans besøk til Ancona og Napoli; om hvordan han ble pågrepet av pirater og ble satt til slaveri og om hvordan hans dyktighet i portrettegning førte til at han ble løslatt. Denne perioden, 1431–1437, er ikke klart dokumentert.
I juni 1456 bodde Fra Filippo i Prato (nær Firenze) og malte fresker i katedralens kor. Mens han var engasjert i arbeidet, malte han i 1458 et bilde for nonneklosterkapellet i "S. Margherita" i Prato. Der så han Lucrezia Buti, den skjønne datteren til florentineren Francesco Buti; hun var enten novise eller en ung kvinne som satt under nonnenes formynderskap. Lippi spurte om hun fikk lov til å sitte for ham i utførelsen av Madonna (eller S. Margherita), noe som førte til at han knyttet seg til henne lidenskapelig, bortførte henne til sitt hus og holdt henne der tross nonnenes forsøk på å få henne tilbake.
Lippis kunst utgikk fra tradisjonen etter Masaccio, men tilførte det «nordlige» elementet som realisme og fargebehandling – han plasserte de kristne skikkelsene uten glorie i et samtidig miljø. Påvirkningene fra Holland og Flandern er tydelige.
I årene 1465 til 1467 studerte Sandro Botticelli hos Fra Filippo Lippi.


Liste over byer i Den demokratiske republikken Kongo.
Dette er en liste over byer i Den demokratiske republikken Kongo.
Det største byområde i Den demokratiske republikken Kongo er Kinshasa. Området har 8 093 048 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 14 prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 50 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingen 1. juli 1984 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byene uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Med unntak av Kinshasa er provinsene byene ligger i oppgitt.
Eksterne lenker.
Kongo, Den demokratiske republikken, liste over byer


Parmigianino.
Parmigianino, egentlig Girolamo Francesco Maria Mazzola (født 11. januar 1503 i Parma; død 24. august 1540 i Casalmaggiore, Lombardia), var en italiensk manieristisk maler og gravør, oppkalt etter sitt fødselssted Parma.
Et typisk eksempel på Parmigianinos stil er maleriet «Madonnaen med den lange halsen» med en abnorm anatomi.


Pendleton County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Pendleton County er markert med rødt.
Pendleton County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i øst i staten og grenser mot Grant County i nord, Hardy County i nordøst, Pocahontas County i sørvest og mot Randolph County i vest. Det har også grense mot delstaten Virginia i sør.
Pendleton Countys totale areal er 1 808 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 8 196 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Franklin.
Fylket ble grunnlagt i 1788 av land fra fylkene Augusta, Hardy og Rockingham County og er oppkalt etter statsmann og jurist Edmund Pendleton.


Arthur Koestler.
Arthur Koestler (født 5. september 1905 i Budapest, død 3. mars 1983 i London) var en ungarskfødt jøde i daværende Østerrike-Ungarn, og ble engelsk forfatter. Han behersket og skrev også på tysk, fransk og jiddisch (Laget ett av de første kryssord på det språket), og behersket arabisk etter et lengre opphold i Palestina før annen verdenskrig.
Koestlers romaner vitner om stor kunnskap om og innsikt i politikk, og hans oppgjør med stalinismen i «Mørke midt på dagen» må regnes blant 1900-tallets viktigste bøker. Hans forfatterskap var omfattende og allsidig og tok ofte opp problemstillinger hvor vitenskapens muligheter kommer i konflikt med ideologi og moral.
Hans senere bøker var mere rettet mot å finne et holdbart, åndelig og tidløst verdigrunnlag for samfunn, ved å analysere forholdet mellom eksisterende samfunn og religioner/ideologier. («Lotusen og roboten» dreier seg for eksempel om en omfattende og detaljert analyse av buddhismen og hinduismen, mens«Yogien og kommissæren» handler om kommunisme). Han konkluderte med at der ikke var muligheter for at noen av de større religioner og åndsretninger hadde det i seg som han anså nødvendig for å holde i sjakk de tendenser til etisk forfall og åndelig tomhet han så spirene til.
Nesten alle hans bøker og et betydelig antall essays finnes i norsk oversettelse.


François Joseph Paul de Grasse.
François Joseph Paul, marquis de Grasse Tilly, comte de Grasse
François Joseph Paul, marquis de Grasse Tilly, comte de Grasse (født 1722-14. januar 1788 i Paris) var en fransk admiral.
Han var født i Bar-sur-Loup, i dagens Alpes-Maritimes. Da han var elleve år gammel, gikk han inn i Malteserordenen som væpner til stormesteren. I 1734 ble de Grasse fenrik på skipene til Malteserordenen og i 1740 gikk han inn i tjeneste for den franske marine.
Den amerikanske uavhengighetskrigen startet i 1776, og den franske marinen fikk i oppdrag å støtte den amerikanske sak mot Storbritannia. De Grasse var kommandant av en avdeling og tjente under Louis Guillouet i det første slaget ved Ushant fra 23. til 27. juli 1778. Han sluttet seg til flåten til Charles Hector i Karibia i 1779 og utmerket seg i slagene ved Dominica og St. Lucia i løpet av 1780 og ved Tobago i 1781. Han bidro til erobringen av Grenada og tok del i tre trefninger utkjempet av Luc Urbain de Bouexic mot admiral Rodney i slaget ved Martinique.
Han kom Washington og de Vimeur til unnsetning med 3000 menn fra Saint-Dominique. De Grasse gikk i land med de franske forsterkningene i Virginia og vant umiddelbart etterpå en avgjørende seier mot en britiske flåte i slaget ved Chesapeake i september 1781. Han drev bort de britiske styrkene og la kysten under blokade helt til lord Cornwallis overgav seg. Dette sikret uavhengigheten til USA.
Han var mindre heldig i slaget ved St Kitts, hvor han ble beseiret av admiral Hood. Kort tid etterpå, i april 1782, ble han beseiret og tatt til fange av admiral Rodney i slaget ved Saintes. Noen måneder senere returnerte han til Frankrike hvor han publiserte en "Mémoire justificatif" og ble stilt for retten i 1784.
Hans sønn Alexandre de Grasse publiserte "Notice biographique sur l'amiral comte de Grasse d'après les documents inédits" i 1840.


Pleasants County.
Kart over Vest-Virginia der Pleasants County er markert med rødt.
Pleasants County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Tyler County i øst, Ritchie County i sørøst og mot Wood County i sørvest. Det har også grense mot delstaten Ohio i nord.
Pleasants Countys totale areal er 349 km² hvorav 10 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 514 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen St. Marys.
Fylket ble grunnlagt i 1851 og har fått sitt navn etter guvernør og senator James Pleasants.


Birger Sjöberg.
Birger Sjöberg (født 6. desember 1885 i Vänersborg i Västra Götalands län (Västergötland), død 30. april 1929 i Växjö) var en svensk forfatter, visesanger og journalist.
Biografi.
Sjöberg ble født i 1885 i Vänersborg. Hans foreldre, Gustaf og Anna Sjöberg, eide en liten klesbutikk ved torget i Vänersborg. De hadde ganske god økonomi, men da Birger var tretten år måtte foreldrene stenge butikken på grunn av hard konkurranse. Han måtte da tenke på å forsørge seg selv.
Det gikk ikke så bra på skolen for Sjöberg, men han greide å få plass som lærling uten lønn hos en fotograf. I år 1900 forlot han Vänersborg og drog til Stockholm og hadde ulike jobber. Han ble ikke lenge og drog alt i 1901 tilbake til Vänersborg.
I 1906 flyttet han igjen til Stockholm. Hans bror Gösta hadde fått plass i Stockholms Dagblad og inviterte foreldrene og brødrene til å bo med ham. Etter en tid fikk Birger også jobb som journalist i avisen, og der publiserte han sine første dikt om Frida.
Birger Sjöberg fikk siden jobb i Helsingborgs-Posten i Skåne. Her hadde han ikke like stor suksess med sine dikt, og og da han ble redaksjonssekretær fikk han også mindre tid til å dikte. Hans dikt og viser ble nå framført mest i private selskap. Da begge foreldrene døde, flyttet han i 1918 til Ramlösa, og i 1921 anskaffet han Villa Daghill som skulle bli hans hjem resten av livet.
1922 utkom hans debut, "Fridas bok". En kort tid turnerte han og opptrådte, men hans sceneskrekk satte snart en stopper for dette. 1924 kom hans første roman, "Kvartetten som sprängdes", som ble en stor suksess. Sjöbergs angst og redsel fikk i stedet uttrykk i "Kriser och kransar" som fikk en dårligere mottagelse. I slutten av april 1929 ble han tildelt De Nios pris, men han lå da bevisstløs. Han døde av dobbeltsidig lungebetennelse på Växjö Stadshotell. Han etterlot mange utkast til dikt som har blitt utgitt etter hans død.


Vanlig saksedyr.
Vanlig saksedyr ("Forficula auricularia" Linnaeus, 1758) er et insekt i ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i blomster, under stener og bark. Navnet kommer av «tangen» eller saksen bak på kroppen.
Utseende.
Vanlig saksedyr er skinnende, rødbrunt med mørke dekkvinger som er lysere langs kanten. Hodet er rødlig eller brunrødt, ikke vesentlig lysere i farge enn resten av kroppen. Antenner og bein er gulaktige. Lengden er mellom 10-15 millimeter. Andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.
Hannes tang er krummet, slik at tuppen møtes. Lengst inn, ved kroppen. finnes noen tenner.
Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, å fange byttedyr med og under parringsleken. Hunnens tang er mer rett og pekende bakover, mens hannens tang har tenner på innsiden og er større og buet slik at tuppen på tangen berører hverandre. Hannens tang varierer ellers mye i form og størrelse, lengden kan variere fra 2,5-8,0 millimerter. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem.
Vanlig saksedyr har velutviklede vinger, men de flyr ikke. Vingene er membrane (gjennomskinnelige) flyvevinger som ligger sammenbrettet under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger for å bli «små» nok til å kunne skjules av dekkvingene.
Levevis.
Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. De lever gjerne i hager og steder vi mennesker oppholder oss. Ofte finner vi dem i postkasser, blomsterknupper og mange flere steder. Mange synes nok disse dyrene er noe plagsomme ettersom de lett kan gjemme seg i fine store roseblomster eller blir med dagens avis opp av postkassen.
Vanlig saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Derfor er saksedyr et nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede.
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Om høsten graver hunnen en hule eller gang i jorda, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen legger hun egg neste vår. Saksedyr har primitiv yngelpleie, noe som er uvanlig blant insekter. Avkommet mates og holdes rene.


Yakutat City and Borough.
Kart over Alaska der Yakutat City and Borough er markert med rødt.
Yakutat City and Borough er et by-fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger isolert til i lavlandet ved Yakutat Bay i Alaskagulfen 340 kilometer nordvest for Juneau. Det ligger øst i staten og det grenser mot Valdez-Cordova i nordvest og mot Skagway-Hoonah-Angoon i sørøst. Det har også grense mot Canada i øst, mot British Columbia og Yukon Territory.
Yakutat City and Boroughs totale areal er 340 km² hvorav 10 km² er vann. Navnet på Tlingit «Yaakwdáat» betyr "plassen der kanoer hviler"
Fylket ble grunnlagt i 1972 og i 2000 hadde fylket 808 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Barrow.


Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon.
Edward Hyde, jarlen av Clarendon, her kledd i drakten til rikskansleren, en posisjon han holdt i årene 1658-1667.
Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon (født 18. februar 1609, død 9. desember 1674) var en engelsk politiker og historiker, og var fra 1661 den første jarlen av Clarendon ("lord Clarendon"). Han studerte jus ved Oxford, men var mer interessert i historie.
Han ble etter hvert rådgiver for Karl I av England, og var finansminister under borgerkrigen. Ved monarkiets restaurasjon ble han rådgiver for Karl II av England. I november 1667 måtte han flykte landet og tilbrakte resten av sitt liv i eksil i Frankrike. Der skrev han sitt klassiske verk; "History of the Rebellion and Civil Wars in England", om den engelske borgerkrigen.
Liv og virke.
Hyde satt i det såkalte lange parlamentet hvor han først tilhørte opposisjonen mot kong Karl I. Han bevegde seg med tiden over på rojalistenes side, støttet den engelske statskirkens sak og motsatte seg henrettelsen av kongens fremste rådgiver, Strafford Thomas Wentworth, jarlen av Strafford. Etter 1641 ble Hyde uformell rådgiver av kongen. Under den engelske borgerkrigen tjenestegjorde Hyde i kongens råd som finansminister. Han var en av de mer sparsommelige profilene i rojalistenes leir. I 1645 hadde hans avstand til kongen økt og han ble utpekt til å våke over prinsen av Wales, den kommende Karl II av England|Karl II. Sammen med prinsen flyktet han på kongens ordre til Jersey i 1646.
Hyde var ikke delaktig i Karls forsøk på å gjenerobre tronen fra lordprotektoren Oliver Cromwell i årene 1649 og 1651. I denne tiden begynte Hyde å skrive borgerkrigens historie. I 1651 ble han gjenforent med kongen i hans landflyktighet og ble på nytt hans viktigste rådgiver. I 1658 ble han utnevnt til rikskansler av kongen. Da monarkiet ble gjenopprettet i 1660 fulgte Hyde med kongen tilbake til England og fortsatte i posisjonen som rikskansler. Han kom den kongelige familien nær ved at hans datter Anne Hyde ble gift med kongens bror Jakob Stuart, som senere skulle bli den neste kongen av England.
I 1660 ble Hyde adlet som baron Hyde av Hindon i grevskapet Wiltshire og fikk året derpå titlene viscount Cornbury og jarl av Clarendon. Han tjenestegjorde som rektor på Universitetet i Oxford i tiden mellom 1660 og 1667. Det er ofte antatt at lordkansleren Clarendon var opphavsmann til "Clarendon Code", en oppsetning på fire lover som bevarte regentens overhøyhet over statskirken. Han hadde dog ikke så mye med lovtekstenes framstilling å gjøre, og var faktisk kritisk til store deler av innholdet. At den ble oppkalt etter ham hadde sin årsak at han var den fremste ministeren.
I 1663 var jarlen av Clarenden en av åtte som fikk hver sin del av provinsen Carolina i Nord-Amerika å styre over som eiere, "Lord Proprietors". Imidlertid kom han i økende grad i unåde hos kongen. De militære nederlagene under den andre anglo-nederlandske krig, som varte i tiden 1664–1667, førte til at han kom i konflikt med parlamentet som ga ham skylden for krigen og deretter skylden for den freden som til sist ble undertegnet i den nederlandske byen Breda. Clarendon ble stilt for riksrett, delvis for åpenbare brudd mot "habeas corpus" som å sende fanger ut av England til blant annet Jersey, og holde dem der uten mulighet til å få sin sak i en domstol. Resten av sitt liv tilbrakte Clarendon i landflyktighet hvor han fortsatte sitt arbeid med historien om den engelske borgerkrigen.
Han døde i Rouen den 9. desember 1674. En kort tid etter hans død ble legemet ført tilbake til England og han ble gravlagt i Westminster Abbey.
Eksterne lenker.
Hyde, Edward, 1. Earl of Clarendon
Hyde, Edward, 1. Earl of Clarendon
Hyde, Edward, 1. Earl of Clarendon


Slussen tunnelbanestasjon.
Slussen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger på Södermalm i Stockholms innerstad, mellom stasjonene Gamla stan og Medborgarplatsen samt Mariatorget. Plattformene ligger under Ryssgården, 7 – 24 meter under bakken. Den vestre plattformen anløpes av nordgående tog, den østre av tog i sørlig retning.
Tunnelbanestasjonen i sin første og enkleste form ble innviet av kong Gustaf V 1. oktober 1933. Den var endestasjon for de sporvognene som gikk i tunnel fra Skanstull.
1. oktober 1950 ble sporveitunnelen bygd om til «ekte» tunnelbane. Slussen fortsatte å være endestasjon for den sørlige tunnelbanen frem til 1957, da strekningen Slussen – Hötorget ble innviet.


Montanas flagg.
Montanas flagg er blått og har delstatsseglet i midten med delstatsnavnet over i gule bokstaver. Flagget ble opprinnelig innført 27. februar 1905. I 1981 ble det endret slik at ordet «Montana» ble lagt til.
Montanas segl viser en naturscene som skal representere de store fossefallene i Missourielven samt et fjellandskap. Foran vises jordbruksland med en plog, spade og hakke. På båndet står teksten «Oro y plata» (Gull og sølv), en henvisning til gruvevirksomheten i delstaten.
I likhet med mange andre delstater, der flaggduken også er blå, har Montanas flagg militære faner som forbilde. Fanen som i 1898 ble ført av oberst Harry C. Kessler og 1st Montana infantry
i den spansk-amerikanske krig står som modell for Montanas flagg. Også delstatene Pennsylvania, Connecticut, Sør-Carolina, New Hampshire, Virginia, New York, Vermont, Kentucky, Indiana, Maine, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Oregon, Kansas, Nevada, Nebraska, Nord Dakota, Idaho, Utah og Alaska har delstatsflagg med blå flaggduk. Louisiana, Oklahoma og Sør Dakota benytter en noe lysere blåfarge i sine delstatsflagg, mens Delawares delstatsflagg har en lysere, gråblå fargetone. Fordi så mange delstatsflagg har blått som hovedfarge, er det vanskelig å skille flaggene fra hverandre. Derfor har en del av delstatene tilføyet delstatsnavnet til flagget, slik Montana gjorde i 1981.


Bysantinsk kunst.
Bysantinsk kunst referer vanligvis den kunsten som ble produsert i bysantinske riket (Østromerriket) fra keiser Justinianus' styre på midten av 500-tallet til Konstantinopels undergang i 1453.
Bysntinsk kunst brukes også for samtidig kunst fra stater som inngikk i Bysants kulturelle sfære uten å utgjøre en del av det – som for eksempel Bulgaria, Serbia og Russland – eller stater som utgjorde en del av den vesteuropeiske kultursfæren, men ble sterkt påvirket av det bysantinske riket – som for eksempel Venezia.
Betegnelsen anvendes også iblant for den kristne kunsten som ble produsert i det osmanske riket etter 1453 og den ubrutte, kunstneriske tradisjonen som fortsatte i Hellas, på Balkan og i Russland og andre østlige ortodokse land inn i våre dager.
Mosaikkene i Basilica di Sant'Apollinare in Classe i Ravenna i Italia regnes som noe av den tidlige bysantinske kunstens fremste gjenværende verk. De seneste mosaikker som nå er avdekket i Hagia Sofia (se illustrasjonen til høyre) nevnes ofte som et av den sene, fullt utviklede, bysantinske kunstens fornemste verker.
Bakgrunn.
Akkurat som det bysantinske riket representerte den politiske fortsettelsen av Romerriket, utviklet bysantinsk kunst fra kunsten i Romerriket som i seg selv var grunnleggende påvirket av oldtidens greske kunst. Bysantinsk kunst mistet aldri synet av sin antikke arv. Hovedstaden i Østromerriket, Konstantinopel, ble smykket med et stort antall antikke skulpturer. Den kunsten som ble produsert i det bysantinske riket, til tross for stadig tilbakevending til den antikke estetikk, var mer enn noe annet markert av utviklingen av en ny estetikk.
Det mest framtredende trekket av denne nye estetikk var dens abstrakte eller antinaturalistiske vesen. Om antikk kunst var markert av forsøket å skape representasjoner som etterlignet virkeligheten så tett som mulig, synes det som om bysantinsk kunst oppga helt denne tilnærmingen til fordel for en mer symbolsk tilnærming til virkeligheten.
Grunnene og karakteren i denne forvandlingen, som hovedsakelig skjedde i løpet av senantikken, har vært et akademisk emne i århundrer. Giorgio Vasari tilskrev forvandlingen til en nedgang i kunstnerisk dyktighet og standarder, som hadde på sin side blitt gjenoppvekket og fornyet av hans samtidige i den italienske renessansen. Selv om dette standpunktet har med jevne mellomrom blitt fremmet på nytt, mest merkbart ved Bernard Berenson, har moderne forskere tendert til å ha et mer positivt syn på den bysantinske estetikk. Alois Riegl og Josef Strzygowski, som publiserte tidlig på 1900-tallet, var mer enn mange andre ansvarlig for en revurdering av synet på kunsten i senantikken. Riegl så den som en naturlig utvikling av eksisterende tendenser i romersk kunst, hvor Strzygowski så den som et produkt av østlig, «orientalsk» innflytelse. Kjente bidrag til debatten er blant annet Ernst Kitzinger, som sporet en «dialektikk» mellom «abstrakt» og «hellenistiske» tendenser i senantikken, og John Onians, som så en «økning i visuell reaksjon» i senantikken, hvor en tilskuer «kunne se på noe som i 1900-tallet begreper var rent abstrakt og finne det figurativt».
I uansett tilfalle er denne debatten utelukkende moderne: det er åpenbart at de fleste bysantinske tilskuere ikke betraktet deres kunst som abstrakt eller ikke naturalistisk. Som Cyril Mango har observert, «vår egen forståelse av bysantinsk kunst stammer hovedsakelig fra det faktum at denne kunsten ikke er naturalistisk; dog bysantinerne selv, i henhold av deres bevarte uttalelser, anså at den var meget naturalistisk og var en direkte del av tradisjonen til Feidias, Apelles og Zeuxis.»


Maestà.
Maestà (it. "majestät") er i kunsten en fremstilling av den tronende Jomfru Maria med Jesusbarnet og tilbedende helgener og engler.


Kristineberg tunnelbanestasjon.
Kristineberg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Kristineberg i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) mellom Thorildsplan og Alvik.
Stasjonen ble åpnet 26. oktober 1952. Det er en av få stasjoner i innerstaden som ikke er underjordisk.


Johan Martin Nielssen.
Johan Martin Nielssen (født 1835, død 1912) var en norsk maler, som er blitt karakterisert som «Sørlands-maleren». Vilhelm Krag skrev til ham: «Det er mange som har forsøgt male vor Natur, mange "flinkere malere", men det de har malet mangler dog noget – dette, jeg ved ei hvad – dette, der har Landskabets egen Duft, og som ikke kan opfattes af nogen Fremmed.» Fyrsten av Lichtenstein kjøpte flere av hans malerier med motiv fra Sørvestlandet.
Nielssen var en kjent kunstner i sin samtid, men er inntil nylig oversett i norsk kunsthistorie. Hans motiver er hovedsakelig hentet fra norsk natur. Han ble kunstneren som først skildret kysten av Vest-Agder og Lofoten. Han malte Ny-Hellesund mange år før Amaldus Nielsen. Han ble «Sørlandets skildrer i en nøktern og vederheftig stil, som i hans best ting slett ikke er uten malerisk finhet. Motivene er gjerne holmer og sjøbuer, båter og brygger i sommerlig maksvær».
Han ble født i Kristiansand, og vokste opp i en velstående familie. Etter farens ønske tok han utdannelse som agronom, før han besluttet å bli kunstner. I 1858 begynte han på Tegneskolen i Kristiania. Deretter fulgte J.F.Eckersbergs malerskole før han reiste til Akademiet i Düsseldorf. Som andre düsseldorfere av sin generasjon mottok han sterke impulser fra Hans Gude.
Hans tidligste arbeider representerer det senromantiske maleri, senere orienterte han seg mot en mer realistisk gjengivelse av naturen.
I 1870 var han på studietur til Lofoten, og regnes som den som introduserte landsdelen i norsk malerkunst.
I 1873 giftet han seg med malerinnen Clemence Lederer (1842–1928), datter av Wiens borgermester. I Wien fikk han oppdragsgivere i et høyborgerlig miljø. Han tilbrakte et kvart århundre av sitt liv i Tyskland og Østerrike. I 1885 forlot han kone og barn for aldri å se dem igjen, og flyttet tilbake til Kristiansand, såret og deprimert.
I Wien ble ekteparet Nielssen kjent med Henrik Ibsen, og Nielssen hevdet senere at hans hustru var modell for Elida Wangel i "Fruen fra havet", kvinnen som forlater sin mann fordi hun forelsker seg i en annen. Ifølge Nielssen skulle dette ha ført til at Clemence identifiserte seg med Nora i "Et dukkehjem", og saken ble ikke bedre av at Ibsen på julaften 1879 forærte henne førsteutgaven av nettopp "Et dukkehjem" med personlig dedikasjon.
Knut Hamsun var interessert i Johan Martin Nielssen, som på samme tid var både «selvutslettende og selvhevdende stolt», og gjorde ham trolig til modell for figuren Johan Nilsen Nagel i "Mysterier" – med tilnærmet likt navn.
Nielssen fant nå de fleste av sine motiver i Kristiansand, Svinør, Spangereid og Kirkehavn.
Han er representert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nordnorsk kunstmuseum, Sørlandets kunstmuseum og i Göteborg konstmuseum. Mange av hans malerier endte også som krigsbytte i Øst-Europa etter andre verdenskrig. På mange av disse er signaturen skrapt vekk og opprinnelsen tåkelagt.
Terje Strøm-Olsen utga i 2005 en bok om Johan Martin Nielssen, og i 2006 arrangerte Sørlandets kunstmuseum en stor utstilling med hans arbeider.


Thorildsplan tunnelbanestasjon.
Thorildsplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Kristineberg i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Kristineberg og Fridhemsplan. Stasjonen består av en utendørs plattform (en av få i Innerstaden). Stasjonen ble tatt i bruk 26. oktober 1952, da strekningen Hötorget – Vällingby ble innviet.


Correggio.
Antonio Allegri (født i august 1489, død 5. mars 1534), bedre kjent som Correggio, var en italiensk renessansemaler, oppkalt etter sitt fødested i Emilia.
Biografi.
Correggio var hele sitt liv virksom i traktene omkring Parma, men virker i høy grad å ha vært bevisst maleriet i Roma, Firenze og Venezia. Han var trolig elev av Francesco Bianchi, men under et tidlig besøk i Mantua kom han under Lorenzo Costas og Andrea Mantegnas innflytelse. Snart hadde Leonardo da Vincis revolusjonerende stil myket opp Correggios stil. Han kombinerte sin mykhet, en slags «gyllen dis» (se «Leda og svanen»), som er typisk for hans modne verker, med sin sterke følelse for formens oppbygning. Til forskjell fra de fleste av de samtidige norditalienske malerne brukte ikke Correggio helt forutsetningsløst Leonardos stil; i stedet for som Leonardo å skape en overjordisk skjønnhet, malte han skikkelser idealiserte, men sensuelle og svært jordiske.
Det går ikke an å dokumentarisk bekrefte at Correggio noensinne var i Roma, men han kjente åpenbart til Michelangelos fresker i det sixtinske kapell og Rafaels fresker i Vatikanet. Stiltrekk fra alle de tre ledende malerne under renessansen (Leonardo, Michelangelo og Rafael) gjenspeiles i Correggios madonnamalerier. Like populære var hans mytologiske motiv.
I dag verdsettes Correggio mest for sin djerve fantasi. Han var en av de første store kunstnerne som eksperimenterte med de dramatiske effektene som kan oppnås med kunstig belysning, for eksempel «Kristus i Getsemane», der Kristus-skikkelsen ensom lyser opp den mørke bakgården, og i «Den hellige natten», der lyset kommer fra barnet i krybben. Correggio regnes også som den viktige lenken mellom Mantegnas tidlige eksperiment med et illusjonistisk maleri i Mantua og barokkens takmaleri. I hans fresker i "Camera di San Paolo" i Parma eller i kuppelen i "San Giovanni Evangelista" i Parma kan man nedenifra se skikkelser som fritt flyr omkring.


Fridhemsplan tunnelbanestasjon.
Fridhemsplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Kungsholmen i Stockholms innerstad.
Den består av to sammenbygde stasjonsdeler, en for grønn og en for blå linje. Det finnes sporforbindelse mellom banene. Denne består av kun ett spor, og brukes til transport av vogner.
Stasjonen for T-bane 1.
Denne delen ble tatt i bruk 26. oktober 1952 da tunnelbanen Hötorget – Vällingby ble innviet. Plattformen er utsprengt i fjellet og ligger ca. 18 meter under bakken. Stasjonsdelen ligger mellom stasjonene Thorildsplan og St. Eriksplan.
Stasjonen for T-bane 3.
Denne delen ligger i fjellet under kvartalene Knoppen og Herden, og ble tatt i bruk 31. august 1975, da den blå linjen ble innviet. Plattformen ligger ca. 28–31 meter under bakken, mellom stasjonene Rådhuset og Stadshagen.


Hötorget tunnelbanestasjon.
Hötorget tunnelbanestasjon er en stasjon i Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene T-Centralen og Rådmansgatan.
Stasjonen ble åpnet 26. oktober 1952, som endestasjon for den nyåpnede tunnelbanen til Vällingby.


St. Eriksplan tunnelbanestasjon.
St. Eriksplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane, beliggende i bydelen Vasastaden i Stockholms innerstad.
Stasjonen ble tatt i bruk 26. oktober 1952 i forbindelse med åpningen av tunnelbanen Hötorget – Vällingby. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom Odenplan og Fridhemsplan.


Plotter.
En plotter, også kalt digital plotter, grafskriver, kurvetegner og diagramtegner, er en skriver som skriver ut vektorgrafikk, det vil si linjegrafikk og tegninger, fra en digital kilde, for eksempel fra en datamaskin.
Plottere ble brukt fra omkring 1974 til ut på 1980-tallet, og prinsippet var at papiret lå på et flatt underlag og beveget seg fram og tilbake i lengderetningen, mens skriverhodet, som var en nålepenn med farvet blekk, beveget seg over arket i bredderetningen og avsatte blekk på dette. Bevegelsen i lengde- og bredderetningen ble styrt av koordinater sendt fra en datamaskin. Pennskriverne kunne skrive med mange ulike farver (etter antall penner på skriveren). De kunne også skrive ut tegninger med meget stor målestokknøyaktighet, og ble derfor brukt for utskrift av arbeidstegninger og hustegninger. Ulempen var maskinen arebidet sakte og farvepennene lett kunne bli tette.
Virkemåte og bruk.
Plottere fungerer ved at maskinen trekker en penn, for eksempel en teknisk tusjpenn, over en papirflate. Dette betyr at plottere er begrenset til linjekunst, istedenfor rastergrafikk som med andre skrivere (og kopimaskiner). De kan tegne meget komplekse linjer og tekst, men fordi pennene må beveges mekanisk, arbeider de saktere enn andre utskriftsmaskiner. Plottere klarer heller ikke å fargelegge et område med en jevn farge, men kan skravere områder ved å tegne en serie med linjer.
Enda en forskjell mellom plottere og skrivere er at en skriver hovedsakelig er beregnet for å skrive tekst. Dette gjør dem rimelig lette å kontrollere, bare å sende teksten til skriveren er vanligvis nok til å skrive ut en side. Det er ikke like enkelt med plottere, hvor det ble utviklet en rekke skriverstyringsspråk for å sende den mere detaljerte informasjonen som "Tegn en linje herfra, til hit". De to mest brukte plotterstyringsspråkene er HPGL og DMPL.
I en periode på 1980-tallet ble mindre plottere beregnet til hjemmebruk populære for eksperimenter med datagrafikk, men den lave arbeidshastigheten gjorde dem tungvinte i bruk, og en trengte en vanlig skriver i tillegg. Ettersom høyoppløsningsskrivere ble mer og mer tilgjengelig, har laser- og blekkskrivere tatt over, mens plottere i stor grad er forsvunnet.
Plottere blir hovedsakelig brukt til å tegne tekniske tegninger og ved dataassistert konstruksjon, siden de kan jobbe med større papirstørrelser enn vanlige kontorpapirformater, og samtidig beholde en høy oppløsning. Man kan også erstatte pennen med en kniv, eller freser, disse kan finnes i en del skilt- og klesplaggfabrikker.
Når en plotter er kommandert til å bruke en annen farge, må pennen skiftes.
En nisjeanvendelse av plottere er for skape taktile bilder for visuelt handikappede mennesker på spesielt termalcellepapir.
I mange av dagens miljøer er plottere, etter tradisjonell betegnelse, blitt erstattet av store blekk- og laserskrivere. Slike skrivere er ofte uformelt kalt plottere, selv om de ikke passer med definisjonen i denne artikkelen.


Jacob Jordaens.
Jacob Jordaens (født 19. mai 1593 i Antwerpen, død 18. oktober 1678 i Antwerpen, var en flamsk maler under barokken.
Jordaens gikk i lære hos Adam van Noort mellom 1607 og 1615. Jordaens samarbeidet i begynnelsen med en annen av van Noorts elever, Rubens, og tok sterke inntrykk av ham.
I sitt maleri oppviser Jordaens tydelige påvirkninger fra den italienske maleren Caravaggios "chiaroscuro". Han lot seg også inspirere av det hollandske maleriets realistiske tendenser.


Colours.
Colours var et plateselskap med base i Skien, som eksisterte mellom 1989 og 1994. Selskapet oppsto med utgangspunkt i platesamlerbladet Vinyl. Den første utgivelsen var med det lokale bandet Utopian Fields, med Bård Tufte Johansen på vokal. Utgivelsene var først og fremst progrock, men selskapet ga også ut plater med folkrock-bandet Shine Dion og det Deep Purple-inspirerte Disciples of Love, begge disse lokale band.
Ved siden av å gi ut plater med ny musikk, både fra Norge og Sverige, ga Colours også ut plater med gamle opptak av for lengst oppløste band. Alle selskapets utgivelser kom på vinyl og bare få av disse kom i tillegg på CD. Flere av utgivelsene er imidlertid utgitt på CD på andre selskap.
Platene fra Colours var kjent for å være forseggjort, med mye arbeid lagt ned i omslagene, i tillegg til plakater, historiehefter og enkelte historiske godbiter på visse utgivelser. Flere av utgivelsene kom også i svært begrenset opplag og er i dag ettertraktede samlerobjekter.
Colours hadde gravøl den 11. mai 1996 og ga i den anledning bort selskapets eneste vinylsingle til de fremmøtte. Av plateselskapets siste penger ble det presset 56 nummererte eksemplarer av Shine Dions CDEP som kom ut i 1994. Singelen har imidlertid en låt mindre enn CD-en, men til gjengjeld har singelens B-side en lengre versjon enn tilsvarende låt på CD-en.
Colours drev også import- og bruktplatehandelen "Octopus" i Skien.


Raumo.
Raumo (finsk: Rauma) er en kommune og Finlands tredje eldste by, (etter Åbo og Borgå) grunnlagt 17. mai 1442. Byen ligger ved kysten av Bottenhavet omtrent 90 km nord om Åbo i landskapet Satakunta.
Etter kommunesammenslåingen med Lappi 1. januar 2009 har Raumo kommune cirka 39 700 innbyggere og et areal på 509,43 km² hvorav 13 km² er vann. Kommunene er enspråklig finsk og grenser til kommunene Eura, Euraåminne, Laitila og Pyhäranta. På stedet fantes det et fransiskanerkloster før byen ble grunnlagt, og Raumos gamle kirke var opprinnelig klosterkirka. Da Helsingfors ble grunnlagt i 1550, ble det befalt at borgerne i Raumo skulle flytte dit, men det var svært upopulært, og etter noen år fikk borgerne lov til å flytte tilbake igjen.
Økonomi.
Raumo gamle kirke fra 1400-årene
Raumo har alltid vært en sjøfartsby, og økonomien baserte seg på handel og sjøfart. Byen har fremdeles en stor havn. Skipsbygging er tradisjonelt en av de største næringene, og midt på 1900-tallet ble det grunnlagt to store verft; Rauma-Repola og Hollming. De ble i 1990-årene slått sammen til Finnyards, og senere fusjonert med Aker-gruppen til Aker-Finnyards. Den største bedriften i dag er UPM-Kymmene som driver en av Europas største papirmøller i Raumo. Gruppen Metso, som tidligere var tilknyttet Rauma-Repola, har en stor fabrikk for utstyr for papirmøller i byen. Mellom Raumo og nabobyen Nystad sørover befinner Oras fabrikker seg, en ledende VVS-bedrift.
Den gamle bysentrum, Gamle Raumo, er en kompakt og velbevart by av lave tømmerbygninger rundt den gotiske fransiskanerkirken, og er tatt opp på UNESCOs verdensarvsliste.


Florence Foster Jenkins.
Florence Foster Jenkins (født 1868, død 26. november 1944) var en amerikansk sopran som ble kjent for sin komplette og fullstendige mangel på sangstemme.
Biografi.
Jenkins begynte allerede som barn å ta sangtimer, og fikk etter hvert et ønske om å reise til utlandet for å studere musikk, noe hennes far nektet å finansiere. Etter hvert reiste hun til Philadelphia sammen med Frank Thornton Jenkins, som hun siden giftet seg med. Der tjente hun til livets opphold ved å ta oppdrag som lærerinne og pianist. Da hennes far døde i 1909 arvet hun en pen formue, hvilket gjorde henne i stand til å forfølge sangkarrieren – noe både hennes far og hennes nå fraskilte ektemann på det sterkeste hadde frarådet. Hun stiftet Philadelphias Verdi-selskap, tok sangtimer, og fra 1912 begynte hun å gi konserter.
Musikalske prestasjoner.
Plateinnspillinger med Foster Jenkins avslører at hun hadde svakt utviklet gehør og rytmesans, hun hadde et temmelig smalt register og var knapt i stand til å holde en tone. Man kan tydelig høre at akkompagnatøren justerer for å kompensere for tempovariasjonene hennes og andre rytmiske feilskjær. Ikke desto mindre ble hun fantastisk populær på sin egen, noe uvanlige måte. Publikum elsket henne for underholdningen hun serverte snarere enn for hennes musikalske evner.
Til tross for sine åpenbart manglende musikalske evner var Jenkins urokkelig overbevist om sin egen storhet. Hun sammenlignet seg med anerkjente sangerinner som Frieda Hempel og Luisa Tetrazzini. Latteren som ofte kunne høres fra publikum under konsertene hennes avfeide hun som et resultat av misunnelse fra rivaler. Likevel var hun klar over kritikken hun fikk, og skal ha uttalt at «folk kan si om meg at jeg ikke kan synge, men ingen kan si at jeg ikke sang.»
På repertoaret for sine konserter hadde Jenkins en blanding av standard operaarier av Mozart, Verdi og Richard Strauss – som alle lå langt over hennes tekniske forutsetninger – Lieder, blant annet av Brahms og Valverde, og sanger som hun selv eller akkompagnatøren, Cosmé McMoon, skrev. McMoon var forøvrig en anerkjent akkompagnatør, Edwin McArthur, som arbeidet under pseudonym. Jenkins bar ofte omfattende kostymer som hun selv designet, gjerne med vinger og glitter.
I 1943 var Jenkins utsatt for en bilulykke som passasjer i en drosje, noe som i følge henne selv resulterte i at hun «kunne synge høyere f-er enn noensinne». I stedet for å saksøke sjåføren, sendte hun ham en eske kostbare sigarer.
Til tross for kravet fra publikum om flere opptredener begrenset Jenkins seg til noen få arenaer, som hennes årlige konsert på Ritz-Carlton i New York City. Gjestelisten var begrenset til noen få utvalgte og svært trofaste gjester, og Jenkins tok selv hånd om billettdistribusjonen. Da hun var 76 gav hun etter for kravet fra offentligheten, og opptrådet ved Carnegie Hall den 25. oktober 1944. Billettene var utsolgt ukesvis i forveien. En måned etter denne begivenheten døde Jenkins.
Det har versert påstander om at Jenkins' karriere egentlig har vært en meget velregissert spøk fra hennes side. Andre hevder på sin side at årsaken til Jenkin's død var den latterliggjøringen hun ble utsatt for etter konserten i Carnegie Hall. Likevel finnes det få holdepunkter for noen av disse påstandene. Alt tyder på at Florence Foster Jenkins døde med den samme lykkelige tilfredsheten som gjennomsyret hele den musikalse karrieren hennes.
Se også.
Jenkins, Florence F
Jenkins, Florence F
Jenkins, Florence F


Universitetet i Padova.
Universitetet i Padova (it. Università degli Studi di Padova) i Padova er et av de mest kjente i Italia. Universitetet ble grunnlagt i 1222 og er det nest eldste universitetet i Italia, og ett av de eldste i verden. I 2003 var antallet studenter 65 000.


Magnus Magnusson.
Magnus Magnusson (født 12. oktober 1929 i Reykjavik på Island, død 7. januar 2007 i Balmore, Dunbartonshire, Skottland) var en skotsk programleder for TV, journalist, oversetter, forfatter og historiker av islandsk opprinnelse. Magnusson ble berømt som programleder gjennom 25 år for spørreprogrammet "Mastermind" i BBC.
Magnusson ble født i Reykjavík, men vokste opp i Edinburgh i Skottland hvor hans far var islandsk konsul. I henholdt til islandsk navngiving skulle hans navn ha vært "Magnús Sigursteinsson", men hans familie valgte å følge skotsk navneskikk ved at Magnus benyttet sin fars etternavn.
Han gikk på skole ved Edinburgh Academy og etter å ha tatt eksamen fra Jesus College i Oxford ble han journalist for dagsavisene Scottish Daily Express og The Scotsman. Han ble frilanser i 1967 og jobbet deretter i BBC hvor han presenterte programmer om historie og arkeologi for at han også opptrådte i nyhetsprogrammer. Han var rektor for University of Edinburgh fra 1975 til 1978 og ble senere nominelt overhode, det vil si "Chancellor", for Glasgow Caledonian University. Han satt også som formann i Scottish Natural Heritage, en statlig organisasjon som håndterer Skottlands miljøspørsmål.
Magnussons mest berømte utsagn i Storbritannia fra Mastermind, som den nåværende verten John Humphrys har fortsatt å bruke, var «I've started so I'll finish» ("«Jeg begynte så jeg vil fullføre»").
Han har oversatt en rekke bøker fra islandsk og norrønt språk til engelsk. Blant disse er flere verker av romanforfatteren og Nobelprisvinneren i litteratur, Halldór Laxness, og en rekke islandske sagaer: "Njal's Saga" (1960), "The Vinland Sagas" (1965), "King Harald's Saga" (1966) and "Laxdaela Saga" (1969). De siste oversatte han i sammen med Hermann Pálsson. Magnusson er også forfatter av en populærhistorisk bok vikingtiden kalt for "The Vikings" (revidert utgave i 2000).
Tre av hans bøker er oversatt til norsk.
Han er sammen med Bjørk Storbritannias mest kjente islendinger. Hans eldste datter Sally Magnusson er også TV-presentatør i Skottland. I oktober 2006 fikk Magnusson diagnosen kreft.
Litteratur (utvalg).
Magnus Magnusson
Magnus Magnusson
Magnus Magnusson


Luca della Robbia.
Platon og Aristoteles, marmorpanel av della Robbia fra klokketårnet i Firenze.Luca della Robbia (født i 1400 i Firenze, Italia; død 1482 i Firenze) var en italiensk billedhugger og keramiker.
Luca della Robbia var en viktig skikkelse under ungrenessansen. Han anvendte seg visstnok av klassiske greske og romerske forbilder, og hans verker gjennomsyres hele tiden av hans varme personlighet. Til hans verker hører dørene i sakristiet i katedralen i Firenze.
Luca della Robbia utviklet en teknikk for å male keramikkglasurer i ulike farger på terrakottafigurer og grunnla en fabrikk som levde videre under sønnen til broren, Andrea (1435–1525) og hans sønner Giovanni (1469–1529) og Girolamo (1488–1566).


Klassisk.
Klassisk (latin "classicus", av "classis", klasse) er en betegnelse for noe som tilhører den greske eller romerske antikken eller sprer lys over dette, eller som søker sine forbilder i antikken. I kunsthistorien betegner ordet klassisk kunsten i antikkens Grekenland og Roma, samt i videre betydning kunst som slutter seg til den antikke.
Se også klassisk musikk.


Andrea della Robbia.
Andrea della Robbia (født 1435 i Firenze, død 1525 i Firenze) var en italiensk billedhugger og keramiker under renessansen.
Andrea della Robbias fremste verk er terrakottamedaljongene (tondo) med spedbarn som pryder fasaden til Brunelleschis "Ospedale degli Innocenti" («Hittebarnsherberge») i Firenze.


Folkekommune.
Maoistisk propagandaplakat om folkekommunenes goder
En folkekommune (kinesisk: 人民公社, pinyin: "Rénmín gōngshè") i Folkerepublikken Kina var tidligere det høyeste av tre administrative nivåer i landlige områder i perioden fra 1958 til 1982-85, da de erstattet av landskommuner. Folkekommunene var de største kollektivistiske enheter på landet, og ble inndelt sin tur i arbeidsbrigader og arbeidslag. Folkekommunene hadde styrende, politiske og økonomiske funksjoner.
Historie.
Folkekommunen ble født under "«Det store spranget»", da Mao Zedong hadde en visjon om at Kina på kort tid skulle overtreffe Storbritannia og USA hva gjeldt produksjon av stål. Mao ville også mobilisere bønder til enorme vannprosjekter under vintrenes ikke så arbeidsintensive perioder for dermed å kunne øke landsbruksproduksjonen.
Hver folkekommune var en kombinasjon av jordbrukskollektiver, de mindre på mellom 4 000-5 000 hushold og de større på inntil 20 000 hushold.
Folkekommunen ble offisiell politikk i 1958 etter at Mao Zedong hadde besøkt en uoffisiell kommune i Henan. Den ble beskrevet som ett av «bannerne» i det som fikk navnet de tre røde banneres politikk.
Tilblivelse.
En annen propagandaplakat for folkekommunen
For å sette denne radikale planen ut i livet bruke Mao Anti-høyre-kampanjen for å bringe politiske motstandere til taushet. Slik møtte han så godt som ingen opposisjon da han til slutt fikk gjennomført folkekommunen. Ved hjelp av en rekke propagandakampanjer fikk Mao til å begynne med støtte fra bøndene.
Folkekommunene ble dannet for å støtte opp om "«Det store spranget-kampanjen»" og var selv en uløselig del av denne politikken.
Livet i folkekommunene.
I kommunene ble alt delt på. Private kjøkken skulle være overflødige, og alt som hadde vært i slike kjøkken – bord, stoler, kokekar og annet kjøkkenutstyr ble gitt som bidrag til folkekommunens kjøkken. Privat matlaging ble forbudt og erstattet med kommunal fellesbespisning.
Alt som opprinnelig hadde tilhørt de enkelt hushold, som private dyr, kornlagre og annen mat ble også tilført kommunen. Folkekommunen bestemte over bruken. Alle jordbruksaktiviteter ble fordelt av de sentrale kadre hver morgen. Noen steder ble også penger forbudt. Det tradisjonelle familieliv ble avskaffet, det ble opprettet kommunale småbarnsstuer og aldershjem, og folk fikk ikke lov til å spise med sine familiemedlemmer. Dette skyldtes til en viss grad Maos forakt for den tradisjonelle kinesiske familie.
Det ble utviklet et poengsystem for å beregne belønninger, og de som hadde overgjennomsnittlige ytelser kunne bli valgbare for pengebelønninger eller få 'poeng' som kunne byttes i ekstra matvarar.


Thomas Babington Macaulay.
Thomas Babington Macaulay' (født 25. oktober 1800, død 28. desember 1859) var en engelsk poet, historiker og politiker.
Macaulay studerte jus, men var mer interessert i politikk og kom inn i parlamentet som Whig i 1830. I 1834 dro han til India og tilbrakte fire år der, indisk utdanning i kolonitiden ble formet av hans ideer om å bygge en indisk middelklasse som var vestlig utdannet. Han utarbeidet også straffelover, som fremdeles idag benyttes i flere tidligere britiske kolonier.
I 1838 returnerte Macaulay til Storbritannia, ble valgt til parlamentet og gikk inn i regjeringen som krigsminister. I 1841 tok han opp spørsmålet om opphavsrett; Macaulays posisjon var at dette innebar et monopol og som sådan måtte begrenses til det høyst nødvendige. Dette dannet grunnlaget for lovgivingen innen området i mange år.
Fra 1840-tallet ble han stadig mer opptatt av å skrive, spesielt historieverket "History of England from the accession of James II"; han døde imidlertid før det var fullført.


Casino Lisboa.
Casino Lisboa (kinesisk: 葡京娛樂場) var i mange år det største av Macaos kasinoer. Det eies av "Sociedade de Turismo e Diversões de Macau", som et av milliardæren Stanley Hos selskaper. Denne treetasjes bygningen ble reist sent i 1960-årene. Siden da er Macao blitt Det fjerne Østens fremste sted for kasinoer og pengespill.
Det opprinnelige kasinoet var et casino tilsluttet et 12-etasjes hotell som ble ferdig i 1970. En 270-roms utvidelse kom i 1991, slik at hotellet da fikk 927 rom. I 2006 ble byggearbeider igangsatt for ytterligere utvidelser. Dette skyldes i stor grad konkurranse fra det kasinoet som åpnet i september det året, Wynn Macau, og som ligger rett ved siden av det opprinnelige Casino Lisboa.


Sands Macau.
Sands Macau (kinesisk: 金沙娛樂場) er et casino i Macao. Det eies og drives av "Las Vegas Sands Corporation". Det består av et kasinoareal på 20 600 m², og et 51-suiters hotell for VIP-gjester. Det lave antall rom reflekterer at de fleste kasinobesøkerne er kinesere på dagsbesøk. Casinoet åpnet den 18. mai 2004, og har gått så godt at alle lån var nedbetalt i mai 2005. Året etter ble det gjennomført en vesentlig utvidelse av kasinoet.
Casino har 740 spillebord, mer enn noe annet kasino i verden.


Reginald Brett.
Reginald Baliol Brett, (født 30. juni 1852, død 22. januar 1930) var en britisk historiker og liberal politiker.
Brett ble innvalgt i parlamentet i 1880, men trakk seg etter fem år tilbake fra offentligheten og fortsatte sitt virke mer som rådgiver og historiker. Ved farens død i 1899 arvet han tittelen Viscount Esher og ble deretter omtalt som Lord Esher. Fra 1901 og til sin død var han en nær rådgiver for den britiske kongefamilien, han influerte også reformer den liberale regjeringen satte i verk før første verdenskrig.
Blant hans viktigste arbeider som historiker var bøker om King Edward VII og Lord Kitchener. Brett var sterkt kritisk til Winston Churchills rolle under første verdenskrig.
Baliol Brett, Reginald
Baliol Brett, Reginald
Baliol Brett, Reginald


Norman Brook.
Norman Craven Brook (født 29. april 1902, død 15. juni 1967) var en britisk offentlig tjenestemann. Brook ble utdannet ved Oxford og gikk inn i statsforvaltningen i 1925 hvor han etterhvert hadde en rekke viktige stillinger.
Etter andre verdenskrig var Norman Brook kabinettsekretær (1947–62), og han var ansvarlig for å redigere Winston Churchills historiske verk om den andre verdenskrigen; "«The Second World War»". Brook ledet «Board of Governors of the BBC» i årene 1964-67.


Fylkesvei 231 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 231 i Sør-Trøndelag heter Eidsveien og går mellom Skiftkrokan i Ørland og Grandal i Bjugn. Veien er 21,9 km lang (6,8 km i Ørland og 15,1 km i Bjugn).
Veien følger nordsiden av Stjørnfjorden til Stallvika og går derfra nordover til Grandal ved Gjølga.
Eksterne lenker.
231


Carlos Queiroz.
Carlos Queiroz (født 1. mars 1953 i Nampula, Mosambik) er en portugisisk fotballtrener.
Managerkarriere.
Han var trener for fra 1990 til 1993. Han gikk så videre til Sporting Lisboa i portugisisk Superliga. Her ble han i ett år. Neste jobb var i USA og trener for MetroStars, men her ble han ikke lenge. Neste tur ble til Japan og Nagoya Grampus Eight fra 1996 til 1997. Han vendte tilbake til landslag i 1999, denne gangen til. Her var han i 1999 til han fikk jobben som trener for Sør-Afrika i 2000. Han var her i to år. I 2002 kom han til England og Manchester United som assisterende manager for Alex Ferguson. I 2003 gikk han til Real Madrid som hovedtrener, men det bar tilbake til United. Etter at Luiz Felipe Scolari ble trener for Chelsea FC etter Fotball EM 2008, tok C.Queiroz over det portugisiske landslaget. Han har vært landslagtrener for siden april 2011.


Hermann Oxfort.
Hermann Oxfort (født 27. oktober 1927 i Erfurt, død 8. august 2003 i Berlin) var en tysk advokat og liberal politiker (FDP). Han var senator for justis (justisminister) og borgermester (visestatsminister) i delstaten Berlin.
Sammen med Alexander von Stahl grunnla han i 1979 "Liberale Gesellschaft", som arbeidet for en gjenopplivning av FDPs nasjonalliberale tradisjon.
Han var gift med Ruth Oxfort, og hadde bl.a. datteren Livia Oxfort. Hans lidenskaper var arkeologi og historie.


Aleksander Wolszczan.
Aleksander Wolszczan (født 29. april 1946 i Szczecinek) er en polsk astronom som oppdaget de første ekstrasolare planeter og pulsarplaneter.
I 1969 fullførte han studiene ved Uniwersytet Mikołaja Kopernika (Nikolaus Kopernikus-universitetet) i Toruń. Her ble han i 1975 tildelt doktorgrad i fysikk for sitt arbeid med pulsarer. I 1982 reiste han til USA for å arbeide ved Cornell University i Ithaca og Princeton University. Senere ble han professor i astronomi og astrofysikk ved Pennsylvania State University. Siden 1994 har han også vært professor ved universitetet i Toruń og medlem av PAN (Det Polske Vitenskapsakademi).
I 1992 oppdaget han de tre første eksoplanetene, som kretset rundt pulsaren PSR B1257+12 i stjernebildet Jomfruen. Dette planetariske systemet er det første ekstrasolare system (hvis eksistens er bevist) oppdaget i Universet. Oppdagelsen ble publisert i 1992 i Nature, som har betegnet den som en av de 15 mest fundamentale oppdagelser tidsskriftet noensinne har publisert. I 1996 fikk han tildelt Beatrice M. Tinsley Prize av American Astronomical Society.


Liste over Hollands grever.
Liste over grevene som styrte grevskapet Holland mellom det 10. og 16. århundre.
Jan I av Holland (1284-1299)
Jan II av Holland (1248-1304)
Vilhelm III av Holland (1286-1337)
Vilhelm IV av Holland (1307-1345)
Wilhelm VI av Holland (1365-1417)
Huset Hainault (Huset Avesnes) Huset Hainaults våpenskjold.
Da Jan I av Holland døde uten arvinger gikk grevskapet i arv til Jan II av Avesnes, greve av Hainaut fra 1299. Jan II var sønn av Aleidis av Holland, søster av Vilhelm II av Holland.
Huset Bayern (Huset Wittelsbach) Huset Bayerns våpenskjold.
Under Margaretha av Bayerns styre, var hennes sønn Vilhelm V den som virkelig hadde makten i grevskapet. Han etterfulgte
Krok- og torskekrigen flammet opp igjen da Jan og Jacoba stred om hvem som skulle styre grevskapet. Krigen ble til slutt vunnet av Filip III av Burgund som hadde arvet Jan IIIs krav på grevskapet. Filip var en av Vilhelm VIs nevøer, han hadde giftet seg med en av Filip II av Burgunds døtre. I 1428 tvang han Jacoba til å overdra grevskapene Hainaut og Holland til ham da avtalen kalt forsoningen i Delft ble underskrevet.
Huset Habsburg Monarkiet Habsburgs flagg.
Mens utenlandske fyrster av husene Burgund og Habsburg styrte grevskapet, ble den daglige driften ivaretatt av en stedfortreder for greven, en stattholder. I 1581 forklarte De forente Nederlandenes Staaten-Generaal seg uavhengig av den spanske kongens styre, men frem til freden i Westfalen i 1648 brukte de spanske kongene tittelen greve av Holland uten at de hadde noen makt over grevskapet. Makten lå hos rådet kalt "Statene Holland og Vest-Friesland".
Etter at Filips II ble avsatt prøvde man å få utenlandske fyrster til å være greve av Holland c.q. Nederlandene. Den første som ble spurt om å bli enehersker over Nederlandene var hertugen av Anjou, dermed ville grevens rolle som selvstendig hersker forsvinne. Det virker som om dette skrittet var forventet da denne greven også var greve, hertug og til og med konge over andre områder. Da det ikke lyktes med hertugen av Anjou, vendte man seg til Elisabeth I av England, hun sendte Robert Dudley, greve av Leicester til Nederlandene. Han fikk en variert mottagelse i Holland, noen steder ble han mottatt som greve – men ikke overalt. Dette var dermed heller ingen vellykket aksjon. Dette førte til at Staten-Generaal bestemte seg for at de selv midlertidig, og senere permanent, ville styre Nederlandene. Følgen av dette var at Hollands råd, senere kjent som Hollands rett, styrte Holland og Nederlandene i grevens sted. Tidligere fungerte rådet som utøvende makt når greven ikke var til stede, og formelt sett var dets formann grevens stedfortreder (stattholderen). «Greven» var nå permanent fraværende, og hadde blitt endret fra å være en person til å være et råd. Dette fikk oppmerksomhet fra utlandet, også fordi rådsmedlemmene ikke var av adel, men borgere.
Offisielt ble grevens rolle avskaffet da adelens rettigheter blant annet mht len ble avskaffet. Dette fant sted etter at franskmennene «befridde» landet fra prøysserne og stattholder Willem V av Oranje-Nassau. Takket være dette spilte franskmennene en viktig rolle i opprettelsen av den bataviske republikken.


Koei.
Koei Co., Ltd. (コーエー (Kōē), tidligere 光栄 (Kōei)) er en japansk videospillprodusent og -utvikler opprettet i 1978. Firmaet er mest kjent for sine historiske simulasjonsspill og kvinnelige "dating simmer".
Koei har også fått stor anerkjennelse for sine løse historiske actionspill, serier som "Dynasty Warriors" (真・三國無双 (Shin-Sangoku Musō)) og "Samurai Warriors" (戦国無双 (Sengoku Musō)).


Fylkesvei 241 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 241 går mellom Veklem og Garten i Ørland kommune. Veien er 10,3 km lang.
Veien går vestover langs Trondheimsfjorden til Rabben på Garten.
Eksterne lenker.
241


100 Bullets (spill).
"100 Bullets" er et actionspill basert på tegneserien "100 Bullets", skrevet av Brian Azzarelloog illustrert av Eduardo Risso.


2006 FIFA World Cup.
"2006 FIFA World Cup" er det offisielle fotballspillet fra VM i 2006. Det ble utviklet av EA Canada og utgitt av EA Sports i 2006.


Fylkesvei 244 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 244 i Sør-Trøndelag går mellom Opphaug i Ørland og Ørland lufthavn. Veien er 11,2 km lang.
Veien går vestover langs sørsiden av Bjugnfjorden til Hoøya og videre sørover langs Grandvika til Ørland lufthavn.
Eksterne lenker.
244


Vickers VC10.
Vickers VC10 var et passasjerfly som ble produsert av den britiske flyfabrikken Vickers. Flyet hadde en ganske unik konstruksjon med alle fire jetmotorene plassert i par helt bakerst på kroppen. Det russiske Iljushin IL-62. hadde et lignende motorarrangement. Flyet fløy første gang i 1962 og de ble kun produsert i 54 eksemplarer. Produksjonen opphørte i 1970.
Misjon.
Vickers VC-10 var utviklet for selskapet BOAC. Selskapets krav til operasjoner i tropene og høytliggende flyplasser gjorde flyet uegnet for amerikanske flyselskaper. Den primære brukeren av flyet er i dag den britiske forsvarsgrenen Royal Air Force som bruker den som transportfly.


Lanse.
En lanse er et langt spyd som man brukte å stikke fienden med. Den er ofte laget i tre med en spiss av jern, bronse eller stein. Lanser var tunge våpen som ikke var egnet til kast eller angrep med bare hånden, i stedet ble de gjerne brukt av krigere mens man red på hester.


George Rodney.
George Brydges Rodney, 1. baron Rodney, (februar 1718–24. mai 1792), var en britisk admiral.
Tidlig karriere.
Han var født i Walton-on-Thames, selv om familien var fra Rodney Stoke i Somerset. Hans far hadde vært i tjeneste i Spania under Chales Mordaunt, jarlen av Peterborough, og tjente som kaptein i et marinekorps etter at han gav seg i hæren. Marinekorpset ble oppløst i 1713. Rodney ble sendt til Harrow, og ble utnevnt til frivillig ombord «Sunderland» da han forlot skolen. Han ble utnevnt til løytnant mens han tjente i Middelhavet ombord i Dolphin» den 15. februar 1739. Han ble kaptein 9. november 1742 på «Plymouth». Etter at han tjente i hjemlige farvann, fikk han kommandoen over slagskipet «Eagle» (60 kanoner), og med dette skipet deltok han i Edward Hawkes seier utenfor Ushant 14. oktober 1747 over den franske flåten.
Kommandant.
Han ble utnevnt til guvernør og øverstkommanderende på Newfoundland 9. mai 1749 og fikk graden kommodore. Det var vanlig på den tiden å utnevne en marineoffiser til dette embedet, hovedsakelig på grunn av fiskeinteressene i området. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Saltash i 1751 og giftet seg med sin første kone, Jane Compton (1730–1757), søster til Chales Compton, i 1753. Under sjuårskrigen bidro Rodney med viktige tjenester. Han deltok i ekspedisjonen mot Rochefort i 1757 hvor han ledet slagskipet «Dublin» (74 kanoner). Året etter, i samme skip, deltok han under Edward Boscawen i å ta Louisburg (Cape Breton Island).
Han ble kontreadmiral 19. mai 1759 og ble kort tid etterpå gitt kommandoen over en liten skvadron som skulle ødelegge et stort antall båter med flat bunn og lagre som ble samlet ved Le Havre med tanke på en invasjon av den engelske kyst. Han bombarderte byen i to dager og netter og påførte fienden store tap i krigsmateriell. Han lyktes i juli 1760 med en annen liten skvadron i å ta mange flere av fiendens båter med flat bunn og i å blokkere kysten så langt unna som Dieppe. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Penryn i 1761, og ble i oktober samme år utnevnt til øverstkommanderende over stasjonen på De britiske Leewardøyene. Innen de tre første månedene av 1762 hadde han redusert den viktige øya Martinique, mens både St. Lucia og Grenada hadde overgitt seg til hans skvadron. Under beleiringen av Fort Royal (senere Fort de France) utviste hans sjømenn og marinesoldater utmerket tjeneste på kysten. Da freden kom i 1763, returnerte admiral Rodney hjem. Han hadde i mellomtiden blitt utnevnt til vise-admiral i sitt fravær og mottok takk fra begge kamre i parlamentet.
Rodney ble baronett i 1764, samme år som han giftet seg med Henrietta, datter til John Clies fra Lisboa. Fra 1765 til 1770 var han guvernør av Greenwich Hospital, og i oppløsningen av parlamentet i 1768 lyktes han i å utfordre Northampton med en ruinerende pris. Da han ble utnevnt til øverstkommanderende på Jamaica i 1771, mistet han sin post på Greenwich, men få måneder senere fikk han embetet kontreadmiral. Han hadde kommandoen på Jamaica frem til 1774, og under denne rolige perioden, forbedret han verftet på stasjonen. Rodney gav seg med en følelse av skuffelse over ikke å ha blitt guvernør på Jamaica, og ble kort tid etterpå tvunget til å slå seg ned i Paris. Utgiftene med å stille til valg og tapene i spillet i maktens kretser hadde knust hans formue, og han kunne ikke sikre seg lønn som kontreadmiral i Storbritannia. Han ble utnevnt til admiral i 1778 og brukte enhver anledning til å sikre seg en kommando for å frigjøre seg fra sine økonomiske problemer. Hans venn i Paris, Marshal Biron, hjalp ham med dette slik at han kunne returnere med sine barn til London i mai samme år. Historien om at han ble tilbudt en fransk kommando er oppspinn.
Den amerikanske uavhengighetskrigen.
George Brydges Rodney, fra en gravering av Edward Finden, etter maleriet til W. Grimaldi
Rodney ble igjen utnevnt til øverstkommanderende på De britiske Leewardøyene sent i 1779. Hans ordrer var å komme Gibraltar til unnsetning på vei til Karibia. Han erobret en spansk konvoi utenfor Cape Finisterre den 8. januar 1780 og beseiret den spanske admiralen Juan de Lángara åtte dager senere i slaget ved Cape St. Vincent utenfor Cape St. Vincent hvor han tok eller ødela syv skip. 17. april var en trefning utenfor Martinique med den franske admiralen Luc Urbain de Bouexic som skyldtes uforsiktighet blant noen av Rodneys kapteiner uten avgjørelse. Rodney tok den verdifulle nederlandske øya St. Eustatius den 3. februar 1781 etter ordre. Den hadde vært en stor "entrepôt" av nøytral handel og var full av bytte som Rodney konfiskerte. Siden store deler tilhørte engelske handelsmenn, rotet han seg inn i en rekke av dyre anmeldelser.
Etter noen måneder i England hvor han gjenopprettet helsen og forsvarte seg i parlamentet, returnerte han til sin kommando i februar 1782, og en trefning med den franske flåten den 9. april førte til hans storslagne seier i slaget ved Saintes utenfor Dominica, da han 12. april med 35 linjeskip beseiret François Joseph Paul de Grasses 30 linjeskip. Franskmennenes tallmessige underlegenhet ble balansert med deres størrelse og seilingskvaliteter, likevel ble fem erobret og ett sunket etter elleve timers kamper. Dette viktige slaget reddet Jamaica og ødela den franske marines prestisje, mens det gjorde at Rodney kunn skrive at «i løpet av to små år har jeg tatt to spanske, en fransk og en nederlandsk admiral.» En lang og trettetnde kontrovers eksisterer om opprinnelsen til manøvren «bryte linjen» i dette slaget, men seierens ære har aldri blitt påvirket av uenigheter rundt spørsmålet. En endring i vindretningen brøt den franske linjen, og engelske skip dro nytte av dette på to steder.
Arv.
Rodney kom hjem i august for å få udelt ære fra sitt land. Han hadde allerede blitt utropt til baron Rodney av Rodney Stoke i Somerset, gjennom patent den 19. juni 1782, og House of Commons hadde tildelt ham en pensjon på £2000 i året. Fra denne tiden av levde han et stille liv til han døde i London. Han ble etterfulgt som baron av sin sønn, George (1753–1802), som dagens baron er etterkommer av.
Rodney var uten tvil en dyktig offiser, men han var også hovmodig, egoistisk og skruppelløs, både i å skaffe seg løsepenger og i å bruke sin posisjon til å sette familiens hell på spill, selv om slikt var vanlig (for ikke å si normalt) på denne tiden. Han utropte sinn sønn til kaptein da han var femten. Han ble anklaget av sin nestkommanderende, Samuel Hood, for å ofre tjenestens interesser for egen profitt. Det må huskes at han da var for tidlig gammel og preget av sykdom.
Minst fire krigsskip i Royal Navy har navnet HMS «Rodney» til hans ære.


SS-skijegerbataljon Norge.
SS-skijegerbataljon Norge var en norsk frontkjemperenhet innen Waffen-SS. I februar 1942 ble det opprettet et frivillig norsk skikompani som tjenestegjorde i 6.SS-Gebirgsdivision Nord (selv om kompaniet formelt var en politienhet) og dette ble neste vinter nyoppsatt som SS-skijegerbataljon Norge, med 3 kompanier og et stabskompani. Det var en annen norsk enhet i Karelen, 2. Politikompani, men dette hadde intet med skijegerbataljonen å gjøre. Skijegerbataljonen var en del av 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» i Finland, det meste av tiden under kommando av SS-Obergruppenführer Friedrich-Wilhelm Krüger.
Kampene ved Kaprolat.
Bataljonen led store tap under den store russiske offensiven i april 1944, og rundt 50 mann ble tatt til fange, hvorav de fleste døde. Bataljonssjef var da Frode Halle, som imidlertid var på permisjon under slaget. Fungerende sjef var Sophus Buck Kahrs. Bataljonen var blant annet med i kampene ved Kaprolat 25. og 26. juni 1944. Der lå 3. kompani, mens 1 og 2, samt etterhvert stabskompaniet lå på den såkalte "Hasselmannhøyden" noen kilometer unna.
I Norge ved krigsavslutningen.
Da 6. SS-Gebirgs-Division Nord ble trukket ut og sendt til Tyskland i desember 1944, ble skijegerbataljonen igjen i Norge og ble fra februar 1945 underlagt de sentrale SS-myndighetene i Norge. Bataljonen ble blandet ca 50% med tyske politisoldater, og det nye navnet ble «SS u. Polizei-Skijäger-Btl 506(mot.)»
Det ble i maidagene 1945 gjort forsøk på å sette inn bataljonen ved Skallum gård i Bærum for å styrke forskansingen av en del framtredende norske nazister, blant dem Henrik Rogstad, Jonas Lie og Sverre Riisnæs. Dette slo imidlertid feil da bataljonen på dette tidspunktet allerede var internert.


Fylkesvei 195 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 195 i Sør-Trøndelag går mellom Valså og Kvernsjøen i Rissa. Veien er 12 km lang.
Eksterne lenker.
195


Preston County.
Preston County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og grenser mot Grant County i sørøst, Tucker County i sør, Barbour County i sørvest, Taylor County i vest og mot Monongalia County i nordvest. Det har også grense mot delstatene Pennsylvania i nord og Maryland i øst
Preston Countys totale areal er km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kingwood. Elven Youghiogheny går igjennom fylket.
Fylket ble grunnlagt i 1818 av land fra Monongalia County og har fått sitt navn etter guvernør James Patton Preston.


Sacha Baron Cohen.
Sacha Noam Baron Cohen (født 13. oktober 1971 i Hammersmith, London) er en engelsk komiker og skuespiller, kjent for sine figurer «Ali G», «Borat» og «Bruno». Alle figurene opptrådte i hans "Da Ali G Show", hvor Cohen i form av en av figurene intervjuer intetanende personer som tar intervjuet alvorlig. I 2006 skrev han og spilte i filmen '. Han vant en Golden Globe som beste skuespiller for denne filmen i 2007.
Cohen er forlovet med den australske skuespilleren Isla Fisher og de har en datter sammen. Han er fetter av psykologen Simon Baron-Cohen.


Putnam County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Putnam County er markert med rødt.
Putnam County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de vestlige delene av staten og grenser mot Mason County i nord, Jackson County i nordøst, Kanawha County i øst, Lincoln County i sør og mot Cabell County i vest.
Putnam Countys totale areal er 908 km² hvorav 11 km² er vann. I 2000 hadde fylket 51 589 innbyggere og i 2005 var antallet 54 443. Administrasjonssenteret ligger i byen Winfield.
Fylket ble grunnlagt i 1848 og er oppkalt etter general Israel Putnam, som deltok under den amerikanske uavhengighetskrigen.


Hagåtña.
Hagåtña (tidligere Agana, spansk Agaña) er hovedstaden på den amerikanske stillehavsøya Guam. Byen ligger på øyas vestkyst, og hadde i 2000 1 100 av øyas 154 805 innbyggere.
Byens navn ble endra fra Agana (uttalt (IPA)) for å passe bedre til navnets uttale på chamorro.
Historie.
Hagåtña var allerede før den spanske koloniseringa en stor by. I 1668 ankom den første spanske misjonæren San Vitores øya. Høvding Kepuha donerte San Vitores et område i Hagåtña for at han skulle bygge en kirke der.
Under det spanske styret ble mange av de innfødte på Guam og resten av Marianene tvunget til å flytte til byen. Restene av bygningene til den spanske administrasjonen kan ses bak katedralen til erkebispedømmet Agana. Steinpilarer fra før spansketiden, kjent som Latte-steiner kan ses i den nærliggende Latte Park.
Etter at Guam ble overdratt fra Spania til USA etter Den spansk-amerikanske krigen i 1898, forble Agana hovedstaden på Guam. Rundt 1940 hadde byen et innbyggertall på nesten 10 000, og nesten halvparten av øyas innbyggere bodde der.
Under Guams frigjøring fra japanerne under andre verdenskrig ble byen hardt skadd av bombardement fra sjøen, og mange av byens tidligere innbyggere flytta til andre deler av øya. Som en del av Guams gjenoppbygningsplan anla den amerikanske marinen rette veier som gikk gjennom eksisterende eiendommer, noe som førte til at mange eiendommer fikk flere eiere. Dette er fortsatt et hinder for byens videre utvikling.


Raleigh County.
Kart over Vest-Virginia der Raleigh County er markert med rødt.
Raleigh County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Kanawha County i nord, Fayette County i nordøst, Summers County i øst, Mercer County i sørøst, Wyoming County i sørvest og mot Boone County i nordvest.
Raleigh Countys totale areal er 1 578 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 79 220 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Beckley.
Fylket ble grunnlagt i 1850 og er oppkalt etter Walter Raleigh.


NRK Urørt.
NRK P3 Urørt er et nettsted og et radioprogram fra NRK P3. Urørt lar usignerte norske musikkartister eksponere musikken sin gratis via Internett. Er utvalg av artistene blir også spilt på radio.
Nettsidene ble lansert i november 2000 og hadde ved utgangen av 2011 over 30.000 artister og 80.000 sanger. Redaksjonen plukker ut en artist som Ukas Urørt hver uke, og denne artisten får ekstra eksponering på radio og nett.
Radioprogrammet Urørt ledes av Mari Garås Monsson, og har sendetid onsdager kl. 21-23 på NRK P3. Der presenteres et utvalg av musikken som er lastet opp på nettsiden. I tillegg har Urørt en egen kanal på nettradio. I en periode hadde prosjektet også et ukentlig TV-magasin for musikkvideoer på NRK2. Tidligere ga Urørt også ut en CD med navnet "Rørt og Urørt" hvor blant andre finalistene fra dét årets Urørtfinale var med.
Urørt inngikk 2005 et samarbeid med Zoom, en konkurranse for ukjente og usignerte band og en påfølgende turné. Zoom endret samtidig navn til Zoom Urørt. Prosjektet samarbeider også med Norwegian Wood og er med å plukke ut band som skal spille på Urørt Underwood-scenen under festivalen. Dette samarbeidet opphørte etter 2009.
Urørt på mobile plattformer.
I 2011 ble Urørts musikkbase også gjort tilgjengelig gratis for mobile enheter. Nå finnes musikkbasen tilgjengelig for iPhone/iOS, Android og Nokia-telefoner. Urørt-appen mottok i 2011 en rekke priser, blant annet Gulltaggen, Gulltasten og Sterk Reklame.
Årets Urørt.
Hvert år plukkes et utvalg av artistene (de siste årene 5 artister) fra nettstedet ut til Urørtfinalen, hvor Årets Urørt blir kåret. Utvelgelsen gjøres av Urørtredaksjonen og musikkjournalister i P3. Vinneren kåres av publikum og en fagjury under et finaleshow og vinneren mottar en pengepremie. I tillegg får vinneren også spillejobber på flere av de største festivalene i Norge.
I tidligere utgaver av Urørtfinalen, besto finalistene av de 12 vinnerne av månedens Urørt. Selve finalen ble tidligere arrangert i forbindelse med by:Larm.


Slig.
Slig er en betegnelse på finmalt malmkonsentrat, som har blitt sortert og skilt ut gjennom en prosess for å fram ren malm. Slig betegner altså malm som er underveis til å bli skilt fra forurensning og uønskede stoffer til et ferdig produkt, f.eks. kobolt, jern eller kobber.


Randolph County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Randolph County er markert med rødt.
Randolph County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de østlige delene av staten og grenser mot Tucker County i nordøst, Pendleton County i øst, Pocahontas County i sør, Webster County i sørvest, Upshur County i vest og mot Barbour County i nordvest.
Randolph County er det største fylket i Vest-Virginia med en total areal på 2 693 km² hvorav 1 km² er vann. I 2000 hadde fylket 28 262 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elkins.
Fylket ble grunnlagt i 1787 og er oppkalt etter guvernør Edmund Jennings Randolph.


Omgangsskole.
Omgangsskole var en ordning som kom til etter at den første norske skoleloven ble bestemt i 1739. Der det ikke var egnet å samle elever til en skolestue reiste lærerne rundt og underviste på omgang. «Fastskoleloven» fra 1860 påla kommunene å etablere permanente skoler som skulle erstatte omgangsskolene. De fleste bygdene hadde ikke faste skolehus, og undervisningen foregikk rundt om på gårdene. Gårdenen fikk pålegg om å holde læreren med mat og hus og elevene med skolestue på omgang.


Ritchie County.
Kart over Vest-Virginia der Ritchie County er markert med rødt.
Ritchie County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Pleasants County i nord, Tyler County i nordøst, Doddridge County i øst, Gilmer County i sørøst, Calhoun County i sør, Wirt County i vest og mot Wood County i nordvest.
Ritchie County er det største fylket i Vest-Virginia med en total areal på 1 175 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 10 343 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Harrisville.
Fylket ble grunnlagt i 1843 og er oppkalt etter journalist Thomas Ritchie.


Pensacola.
Pensacola er en by i Escambia County i Florida hvor den er administrasjonssenter.
Byen hadde i folketellingen i 2000 en befolkning på 56 255 og per 2005 hadde byen 54 055 innbyggere. Men byområdet til Pensacola som består av Escambia og Santa Rosa County er på 439 877 innbyggere.
Pensacola er en havn ved Pensacola Bay som har forbindelse til Mexicogulfen. En stor United States Navy flybase, den første i USA, ligger sørvest for Pensacola, nær Warrington, og er hjemmet til Blue Angels og National Museum of Naval Aviation.
Pensacola blir kalt "The City of Five Flags" («de fem flaggs by») på grunn av de fem flaggene som har vaiet over byen i dens historie: flaggene til Spania, Frankrike, Storbritannia, Amerikas konfødererte stater og USA.


Christian Michelsen Research.
CMR holder til i lokaler på Fantoft like utenfor Bergen sentrum.
Christian Michelsen Research (CMR) er et teknologisk forskningsinstitutt med fokus på næringsrettet forskning og innovasjon. CMR har i sitt attende driftsår (2010) hoveddelen av sin oppdragsvirksomhet innen sektorene olje og gass, fornybar energi, energiteknologi, romfart, fiskeri, miljø, sikkerhet og beredskap. CMR holder til på Fantoft like utenfor Bergen sentrum, og er samlokalisert med sine to datterselskap GexCon og Prototech. Instituttet er nylig blitt vertsinstitusjon for tre nye nasjonale forskningssentre innenfor temaene CO2-lagring, havvindkraft og geotermisk energi.
CMR ble opprettet i 1992 da den naturvitenskaplige avdelingen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) ble skilt ut i et eget aksjeselskap. Universitetet i Bergen er i dag største eier.
I tidligere tider var CMI blant annet med på byggingen av kjernereaktoren på Kjeller som ble åpnet i 1951 og ESAs Arianeraketter på 60-tallet.


Politikk i Bodø.
Bodø kommune styres i dag av Høyre med Ole Henrik Hjartøy som ordfører. Etter valget i 2011 har partiet en samarbeidsavtale med Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Ellers er Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti representert i bystyret.
Styringsmodell.
Bodø bystyre bruker formannskapsmodellen hvor ¼ av bystyret sitter i et formannskap hvor partiene er representert forholdsmessig med flere underkomiteer hvor bystyrerepresentatene er medlemmer. De senere år har det også kommet enkelte som ønsker å innføre parlamentarisme med byråd i Bodø kommune. I mars 2006 ble det nedsatt et demokratiutvalg som innstilte på at «Bystyret er positiv til at parlamentarisme kan innføres som styringsform i Bodø
kommune.» og at de ønsket å utrede dette., men dette fikk ikke flertall når det kom opp til behandling.
Økonomi.
I tillegg har kommunen ca. 250 millioner kroner plassert i aksjer, obligasjoner og fond.
Representanter.
Det ligger 871 stemmeberettigede bak hver representant (men, betydelig lavere i realiteten grunnet lav valgdeltakelse pr. 2003)) og kommunestyret har i likhet med resten av landet en høy andel medlemmer med høyere utdanning med hele syv representanter (18%) med arbeidsplass i Høgskolemiljøet (inkl. Nordlandsforskning) i perioden 2003–2007.
Valgkretser.
Kommunen er inndelt i totalt 12 valgkretser.
Kommunevalget 2011.
Kommunevalget 2011 ble avholdt mandag 12. september 2011, I tettbebygde strøk ble det også avholdt valg søndag 11. september 2011.
Høyre var partiet som gikk mest frem, fra fem til ni representanter. Sammen med Rødt – som gikk fra to til tre representanter – var de det eneste partiet som fikk flere representanter enn ved forrige valg. Miljøpartiet De Grønne stilte med liste for første gang, men lyktes ikke å få inn noen representanter.
Kommunevalget 2007.
"Se også: Kommunestyrevalg i Bodø (Bodin, Kjerringøy, Skjerstad)
Kommunevalget 2007 ble avholdt mandag 10. september 2007, I tettbebygde strøk ble det også avholdt valg søndag 9. september 2007.
Ved valget gikk SV kraftig tilbake fra seks til to representanter og Høyre gikk tilbake til fem representanter, Fremskrittspartiet gjorde et brakvalg og gikk fram fra seks til ti representanter. Kystpartiet stilte liste for første gang i byen, men lyktes ikke å få inn noen representanter. Ellers var det bare mindre endringer. Posisjonen fra forrige periode mistet flertallet alene og måtte søke støtte hos Kristelig Folkeparti for å oppnå flertall.
Dette var også første gang innbyggerne i tidligere Skjerstad kommune får delta direkte i valget i Bodø etter sammenslåingen 1. januar 2005.
Ordføreren.
"Se også: Liste over Bodøs ordførere (Bodin, Kjerringøy, Skjerstad)
I dag består posisjonen av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hvor Odd-Tore Fygle (Ap) er ordfører og Kirsten Hasvoll (SV) er varaordfører.
Historisk sett har Høyre og Arbeiderpartiet i byen vekslet på å ha ordføreren i etterkrigstiden, mens Senterpartiet har stått sterkt i tidligere Skjerstad kommune.
Representanter.
Bystyret har ved periodens start en snittalder på 45 år med Odd Paulsen (Frp) på 71 år som eldste representant og Andreas Tymi Gabrielsen (RV) på 22 år som yngste representant.
Det er 22 (56%) menn og 17 (46%) kvinner i det nye bystyret.


Rajini Rajasingham Thiranagama.
Rajini Rajasingham Thiranagama, (født 23. februar 1954, død 21. september 1989) var en tamilsk lege, menneskerettsaktivist og feminist. Hun var født i Jaffna og studerte medisin i Colombo, for deretter å flytte tilbake til Jaffna og arbeide der. I 1989 ble Rajini Rajasingham Thiranagama myrdet på vei til sitt arbeid, ingen har påtatt seg ansvaret for mordet, men det antas at Tamiltigrene (LTTE – Liberation Tigers of Tamil Eelam) sto bak drapet.


Landsdelskommando Nord-Norge.
Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) ligger på Reitan utenfor Løding i Bodø. LDKN fungerer som en krisestyringskommando for Nord-Norge og nordområdene og er ansvarlig for blant annet Grensevakten og Kystvaktens operasjoner i nesten 90% av Norges omfattende havområder.
LDKNs ansvarsområde består av Norges tre nordligste fylker: Nordland, Troms og Finnmark, samt Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya med tilstøtende havområder.
Landsdelskommando Nord-Norge etterfulgte Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) som ble bygget på 1960-tallet og fungerte selvstendig fram til desember 2001 da det ble omgjort til Landsdelskommando Nord-Norge og underlagt Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå utenfor Stavanger.
Noen av installasjonene, som gymsal og liknende, blir i dag regelmessig utleid til sivile.
Det finnes rester av tyske festningsverk fra andre verdenskrig rett utenfor leirområdet til LDKN.


Robert Morrison.
Robert Morrison 馬禮遜 (født 5. januar 1782 i Bullers Green nær Morpeth i Northumberland i England, døde 1. august 1834 i Kanton i den danske Hong i faktoriene; begravet på den gamle protestantiske gravlund i Macao) var en skotsk misjonær. Han var den første protestantiske misjonær i Kina.
Han kom til Macao den 4. september 1807 på et engelsk skip. Tre dager etter ble han utvist fra den portugisiske katolske byen og dro da til De tretten faktorier i Kanton. Hans første forsøk på å tilpasse seg kinesiske skikker slo feil, og da han ble syk i 1808 dro han tilbake til Macao.
I 1809 dro han tilbake – nå hadde han lært seg både kinesisk og kantonesisk. Som sekretær ved et britisk handelshus hadde han nå lovlig residens i Kina. Han oversatte Bibelen til kinesisk, og en kinesisk ordbok til bruk for vesterlendinger. Til bibeloversettelsen brukte han tolv år, til ordboken seksten. For meget av arbeidet, ikke minst for avklaring av terminologi, hadde han stor nytte fra en eldre katolsk oversette av store deler av Det nye testamente: Pater Jean Basset M.E.P.s ferdige manuskript fra tidlig 1700-tall til en evangelieharmoni, Apostlenes Gjerninger, Paulusbrevene of 1. kapittel av Hebreerbrevet. Til arbeidet med Det gamle testamente spilte samarbeidet med misjonæren W. Milne en stor rolle.
Litteratur.
Morrison, Robert
Morrison, Robert
Morrison, Robert
Morrison, Robert


Jens Zetlitz Monrad Kielland.
Vestre Torggate 28. Bygård i tegl av J. Z. M. Kielland fra 1896 med dragestilsornamentikk
"Det hvite hus" i Bergen er tegnet av Kielland i jugendstil
Liljeornamentikk over inngangspartiet på "Det hvite hus" i Bergen
Jens Zetlitz Monrad Kielland (født 29. juli 1866 i Stavanger, død 8. august 1926 i Oslo) var arkitekt og professor i bygningskunst ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim 1912–18. Hans far var Jacob Kielland og mor Diderikke Jørgine Kielland. Han var assistent for Schak Bull i 1894 og startet eget kontor i Bergen i 1895. Han fikk tidlig i karrieren en rekke prestisjetunge oppdrag som Gamlehaugen til Christian Michelsen i 1899 og den nye Tyskebryggen i 1900. Kiellands arkitektur var stilmessig ofte nasjonalt og regionalt forankret, selv om den internasjonale jugendstilen også er svært utpreget i mange av hans bygninger. I Bergen fikk han oppført en rekke andre offentlige og private byggverk, deriblant jernbanestasjonen. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 tegnet han en rekke av byens flotteste hus. Han arbeidet senere som arkitekt i Kristiania.


Jaffna.
Jaffna er distrikstsenter i Sri Lankas "Northern Province". Byen har en over to tusen år gammel skriftlig historie og var lenge landets nest største by. Inntil borgerkrigen begynte i 1983 bodde det både singalesere og muslimer i Jaffna, men som følge av krigen er det stort sett kun tamiler som bor der.
I selve Jaffna by bor det om lag 145 000 mennesker (2001), mens Jaffnahalvøya har rundt 500 000 innbyggere.


Rent (musikal).
Rent er en musikal av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Musikalen er skrevet med inspirasjon fra operaen La bohème.
Stykket handler om en gruppe sosialt utstøtte, som bor i et hus som skal rives i Alphabet City, New York. Den forteller historien om eg gruppe venner som kjemper mot livets motgang. Vennene og romkammeratene «Mark» og «Roger» er frontfigurer, som har sine karrièredrømmer. Mark vil bli filmskaper og Roger er en musiker. Og et tydelig element i stykket et hiv og aids, siden mange av karakterene har det.
Rent ble skrevet av Jonathan Larson som aldri fikk sett sitt stykke spilt, siden han døde et par dager før premièren, 35 år gammel. Musikalen har blitt spilt for utsolgte hus over hele verden.


Bergen stasjon.
Bergen stasjon ligger i Bergen sentrum, og ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. I 2003 ble Bergen jernbanestasjon fredet ved forskrift.
Bergensbanen.
a> og ble revet for å gi plass til Stenersens samling. Plasseringen kan sees på et kart fra 1907.
Bergensbanen er en jernbane mellom Bergen og Oslo
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.
Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.
Bergensbanen vil også bli gjort om til høyhastighetsbane, slik som Vestlandsbanen, og samtidig få ny rute.
Vestlandsbanen.
Vestlandsbanen er en planlagt jernbane mellom Bergen og Stavanger.
Da Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 medførte det en radikal endring i reisetiden mellom Norges to største byer. I så måte følger høyhastighetsringen en lang tradisjon.
Den sørlige lokaliseringen av Bergensbanen skyldes samordningen med Vestlandsbanen. Lengst mulig felles trasé gir lavere
totalkostnad og optimalt knutepunkt for trafikk mellom Bergensbanen og Vestlandbanen. Gevinsten av denne traséføringen er
muligheten for en stasjon på Nesttun slik at hele Bergen sør får kort vei til stasjon.
Nesttun kan bli Bergens svar på Lysaker.


Heinrich Roth.
Heinrich Roth (født den 18. desember 1620 i Dillingen i Tyskland, død 20. juni 1668 i Agra i India var en misjonær i India tilhørende jesuittordenen.
Han var en dyktig lingvist og sanskritolog som foruten sanskrit også behersket urdu og persisk.
Roth trådte inn i jesuittordenen den 25. oktober 1639. Han skulle egentlig til Abessinia og begav se landeveien via Smyrna (1650) og Ispahan (Persia) til Goa (1651). I 1656 misjonerte han i Srinagar i Stormogulens rike, og i 1659 i Agra.
I 1662 tilsluttet han seg sin medbror pater Johann Grueber (1623–1680) S.J. som var på vei landeveien fra Kina til Europa og hvis reiseledsager pater Albert Dorville SJ (1621–1662) var avgått med døden. I 1664 nådde de frem til Roma, der Roth kunne levere rikelig md materiale om Kina til sin medbror Athanasius Kircher S.J. (1602–1680). Det inngikk i Kirchers berømte verk "China...illustrata" (1667).
Fra Roma ble han utsendt til Nepal, men kom sammen med Grueber via Konstantinopel bare til Stormogulens rike i India, og døde der i 1668.


Thomas Finstad.
Thomas Finstad (født 10. januar 1978 på Skui i Bærum) er en fotballspiller som spiller for Bærum Sportsklubb. Han har tidligere spilt for Strømsgodset, Stabæk og Bærum. 31. mars 2008 gikk han fra Strømsgodset til Bærum, da han signerte en 2 års-kontrakt for en ny periode i moderklubben, selv om han fikk et økonomisk bedre tilbud fra Nybergsund. I oktober 2009 forlenget han med to år, ut 2011-sesongen.
Karriere.
Finstad debuterte i A-lagssammenheng for Bærum i 1994 i 1.divisjon, etter å ha blitt hentet fra Jutul IL. Han spilte i Bærum ut 1997-sesongen. Det resulterte i 29 kamper og 5 scorede mål i klubben hans far, Bjørn Finstad, hadde vært en av de store profilene på 1970- og 80-tallet. Deretter spilte han i Stabæk fra 1998 til 2005, og scoret 41 mål, før han ble solgt til Strømsgodset, hvor han spilte i to sesonger.
Den 191 centimeter høye angriperens hittil største øyeblikk karrieremessig er hans 2-1 scoring mot Rosenborg i ekstraomgangene i cupfinalen 1998, men det han kanskje huskes best for er hans magiske øyeblikk da han senket Deportivo La Coruña på hjemmbane i UEFA-cupen i 1999, og fikk kallenavnene "Nordens Maradona" og "Diego Armando Finstad" i spanske aviser.
Den største nedturen var da Stabæk i 2004 rykket ned i førstedivisjon, en sesong han selv ikke scoret mer enn tre mål.
I juli 2006 var han innblandet i en uheldig episode på trening i Strømsgodset, hvor han ble påført tre brudd i kinnbenet av en medspiller, som satte ham utenfor seriespill i seks uker. Han var også tidliger plaget av lyske- og ryggproblemer på grunn av harde kunstgressbaner, men har de senere år ikke merket noe til dette grunnet de nye typer av kunstgress som er blitt utviklet.
I sin comeback-sesong for Bærum scoret han 10 seriemål, mens det i 2009 ble 14 fulltreffere på 26 seriekamper, i tillegg til ett cupmål.


Fu Jen katolske universitet.
Fu Jen katolske universitet i Taiwan
Fu Jen katolske universitet (kinesisk: 輔仁大學; Tongyong Pinyin: "Fǔrén Dàsyué"; Hanyu Pinyin: "Fǔrén Dàxué"; Wade-Giles: "Fu-jen Ta-hsüeh"; Zhuyin: "ㄈㄨˇ ㄖㄣˊ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ") er et katolsk universitet i Taiwan, men som opprinnelig lå i Běiping (Beijing), nord i den indre by. Det ble stiftet i 1925 i Beijing av benediktinere fra erkeabbediet St. Vincent (Latrobe i Pennsylvania i USA), og het da Fu Jen-akademiet'". I 1926 ble navnet endret til Fu Jen katolske universitet.
Kardinal Paul Shan-biblioteket, ett av fem biblioteker på "campus".
I 1929 hadde universitetet tre fakulteter, for humaniora, naturvitenskapene og for pedagogikk. I 1933 ble administrasjonen overdratt fra benediktinerne til verbittene (S.V.D.).
I oktober 1949 ble Folkerepublikken Kina proklamert, og i 1952 ble universitetet lagt inn under det som ble "Beijings pedagogiske universitet".
Fu Jen ble gjenopprettet i Taiwan, først med en skole i filosofi i 1961. I 1963 åpnet det sitt Hsinchuang-"campus", nå under fellesledelse av kinesisk sekulærgeistlighet, verbitter, søstrene av Det hellige Kors, og jesuittene. Universiteter har nå ni fakulteter (humaniora, kunst, medisin, naturvitenskaper, fremmedspråk, menneskelig økologi, jus, samfunnsvitenskap og management), så vel som en skole for videreutdanning. Det har rundt 23 000 studenter.


Summers County.
Kart over Vest-Virginia der Summers County er markert med rødt.
Summers County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sørlige delene av staten og grenser mot Greenbrier County i nordøst, Monroe County i øst, Mercer County i sørvest, Raleigh County i vest og mot Fayette County i nordvest..
Summers Countys totale areal er 952 km² hvorav 17 km² er vann. I 2000 hadde fylket 12 999 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hinton.
Fylket ble grunnlagt i 1871 og er oppkalt etter George W. Summers.


Taylor County (Vest-Virginia).
Taylor County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Monongalia County i nord, Preston County i øst, Barbour County i sør, Harrison County i vest og mot Marion County i nordvest.
Taylor Countys totale areal er 455 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 16 089 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Grafton.
Fylket ble grunnlagt i 1844 og er oppkalt etter politiker John Taylor.


Tucker County.
Kart over Vest-Virginia der Tucker County er markert med rødt.
Tucker County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og grenser mot Preston County i nord, Grant County i øst, Randolph County i sør og mot Barbour County i vest.
Tucker Countys totale areal er 1 091 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 7 321 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Parsons.
Fylket ble grunnlagt i 1856 av land fra Randolph County og er oppkalt etter kongressmannen, Henry St. George Tucker.


Ecdicius.
Ecdicius var en gallo-romersk aristokrat som kjempet mot visigoterne på 470-tallet. Han var sønn til den tidligere vestromerske keiseren Avitus (455-457). Vestromerriket hadde tidligere avstått Akvitania i Sørvest-Gallia til visigoterne, men begynte, særlig under kong Eurik (466-484) å trenge vestover inn i Ecdicius hjemområdet Auvergne. Omkring 471 begynte Ecdicius å samle sammen en motstandstyrke. Dette måtte han gjøre lokalt da all sentral romersk autoritet i området hadde brutt sammen. På et tidspunkt skal han ha klart å bryte den gotiske beleiringen av byen Clermont-Ferrand med kun 10 eller 18 mann. Forsvaret av Clermont-Ferrand var ledet av en annen motstandskjemper, biskopen og skribenten Sidonius Apollinaris.
I 474 ble Ecdicius utpekt til patrisier og "magister militum" av keiser Julius Nepos. Ecdicius’ bedrifter må tydeligvis ha blitt lagt merke til, men i hvor stor grad han virkelig klarte å stagge visigotisk ekspansjon er uvisst. Våren 475 valgte Nepos å inngå fredsavtale med visigoterne hvor han avsto Auvergne mot at visigoterne skulle trekke seg ut av Provence. Kildene er kortfattige og uklare på hva som videre skjedde. Nepos skal ha utpekt generalen Orestes til sin nye "magister militum" og beordret Ecdicus å reise til Italia. Kort tid senere fordrev Orestes Nepos fra Italia og utpekte sin egen sønn Romulus Augustus til keiser. En mulig forklaring er at Nepos var påtvunget Orestes av det romerske senatet og kalte til seg sin galliske hærfører for å forsøke å få bukt med dette problemet.


Strosse.
Strosse (fra tysk: "Strosse") er et område i fjellet hvor det utvinnes malm. Betegnelsen er også brukt om de hulrommene som blir igjen etter at malmen er brutt ut.


Tyler County (Vest-Virginia).
Tyler County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Wetzel County i nordøst, Doddridge County i sørøst, Ritchie County i sørvest og mot Pleasants County i vest. Det har også grense mot delstaten Ohio i nordvest.
Tyler Countys totale areal er 675 km² hvorav 8 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 592 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Middlebourne.
Fylket ble grunnlagt i 1814 og er oppkalt etter John Tyler sr., som var far til USAs tiende president, John Tyler.


Robert Kegan.
Robert Kegan er en amerikansk psykolog, og grunnlegger av den konstruktivisitiske utviklingsmodellen. Han har også skrevet boken "The Evolving Self" i 1982.
Kegan, Robert


Lars Engebretsen.
Lars Engebretsen (født 6. juli 1949) er professor i ortopedi ved Universitetet i Oslo, og spesialist på kneskader. Engebretsen tok doktorgraden på korsbåndskader ved NTNU i 1990. Han er kjent innenfor det idrettsmedisinske miljøet, og har vært lege for herrelandslaget i fotball, Rosenborg Ballklubb, samt sjefslege for den norske troppen i OL i Athen 2004 og OL i Torino 2006. Han er også professor II ved Norges Idrettshøgskole og leder for helseavdelingen ved Toppidrettssenteret.


Midtvinterdagen.
Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Dette sammenfaller med den 12. januar, som også er halvveis mellom første vinterdag og første sommerdag. Dagen er avmerket på primstaven som prikker (snø). Visted skriver at 14. januar var midtvinterdagen og hedensk jul, mens 13. januar var midtvinternatten.
Midtvinterdagen er altså dagen da våre norrøne forfedre feiret Jul, som således altså var synonym med midtvinter, da landet var på det kaldeste, og altså ikke ved vintersolverv, slik mange har trodd. Det er imidlertid uklart hva det var folk egentlig feiret for. Noen hevder at det var til ære for Sola, slik at den skulle komme tilbake. Andre at det var til fruktbarhetsguden Frøy. Noen mener også at feiringen kunne vært til ære for de døde.
På 900-tallet flyttet Håkon den Gode julefeiringen til den 25. desember, og festen ble deretter til ære for Kristus fødsel. Senere nedla Olav Tryggvason et forbud mot det hedenske blotet på midtvinterdagen. Det var også han som nedla forbudet mot den såkalte torrifeiringen (torreblot).
Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» (i henhold til den danske astronomen Tycho Brahe), altså dager det var knyttet overtro til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side, da dette ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først.
Det er ingen kirkelige tradisjoner knyttet til denne dagen, bortsett fra at den regnes som en minnedag for benediktinermunken "Reinhold".
Midtvinter.
Med midtvinter forståes dagene rundt midtvinterdagen, altså dagene like før og etter den 12. januar. Datoen markerer også starten på "torri", eller midtvintermåneden. På Island feires det fortsatt torri ("þorrablót"), men selve feiringen er flyttet til begynnelsen av februar. Da serveres det gjerne hangikjöt (saltet, kaldrøkt lam- eller hestekjøtt) eller gravet håkjerring. Sistnevnte, som av de fleste regnes som en svært illeluktende matrett, skylles gjerne ned i lag med såkalt "Svarti dauði", et islandsk brennevin (potetbrennevin, akevitt).


Det er sommer det er sol og det er torsdag.
"Det er sommer, det er sol, og det er torsdag" var en portrettserie som gikk på TV 2 sommeren 1997. Programleder var Øyvind Mund, som kjørte rundt i Norge med campingvogn og gjorde intervjuer med kjente norske personligheter, som blant annet Kristin Halvorsen og Mia Gundersen.
Tittelen på programmet er en omskriving av en kjent slager, "Det er sommer, det er sol og det er søndag", med tekst av Erik Leth og melodi av Svend Gyldmark og kjent fra de danske filmene om Far til fire.


Quantum of Solace.
"Quantum of Solace" er den 22. filmen om den britiske agenten James Bond, med Daniel Craig i hovedrollen som Bond.
Filmen hadde ordinær verdenspremiere 31. oktober 2008.
Handling.
Filmens tittel er hentet fra en av novellene i Ian Flemings novellesamling, "For Your Eyes Only", men filmens handling og novellen har ingen annen sammenheng.
Filmens handling er en direkte etterfølger av «Casino Royale», og flere kritikere mente filmen av den grunn ikke stod godt på egne ben og var et skritt bort fra den opprinnelige James Bond.
Rolleliste.
Dette var en av få filmer i James Bond-serien hvor de sentrale rollefigurene "Q" og "Moneypenny" ikke var med i filmen, noe som også var tilfellet for forløperen "Casino Royale".


Status quo ante bellum.
"Status quo ante bellum" er latinsk begrep som betyr bokstavelig talt "slik ting var før krigen".
Begrepet ble opprinnelig brukt i fredsavtaler for å henvise til tilbaketrekningen av fiendtlige styrker og gjenopprettingen av lederskapet før krigen. Da det ble brukt slikt, betyr det at ingen av sidene fikk eller mistet territorier eller økonomiske og politiske rettigheter. Motstykket er "Uti possidetis" som sier at partene beholder det territoriet eller de eiendeler de besitter ved slutten av krigen.
Første del av uttrykket er godt kjent; "Status quo", et uttrykk for uforandret tilstand.


Liste over byer i Libya.
Dette er en liste over byer i Libya.
Det største byområdene i Libya er Tripoli og Banghazi. Områdene har henholdsvis 1 800 555 og 1 108 034 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring halvparten av landets befolkning i disse områdene.
I tabellen er byer med mer enn 20 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingen 31. juli 1984 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byene uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Libya, liste over byer


Liste over byer i Republikken Kongo.
Dette er en liste over byer i Republikken Kongo.
De største byområdene i Republikken Kongo er Brazzaville og Pointe-Noire. Områdene har henholdsvis 1 362 764 og 816 165 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring to tredjedeler av landets befolkning i de to områdene.
I tabellen er byer med mer enn 2 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 22. desember 1984 og 6. juni 1996 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byene uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Med unntak av Brazzaville er regionene byene ligger i oppgitt.
Eksterne lenker.
Kongo, Republikken, liste over byer


Liste over byer i Liberia.
Dette er en liste over byer i Liberia.
Det største byområde i Liberia er Monrovia. Området har 1 622 381 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring halvparten av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 4 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingen 1. februar 1974 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byene uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Liberia, liste over byer


Blot.
Blot (av norrønt "blót") var en rituell norrøn offerfest til ære for de norrøne gudene. Til blotet hørte som regel ofring av mat og rituell slaktning av dyr, men også mat og drikke. Blodet fra offerdyret stenketes på deltagerne og på vegger og inventar i blotshuset (hovet). Ved gildet ble kjøttet kokt til det felles blotsgildet og det ble drukket "minne" til guder og forfedre.
De viktigste blotene.
I skriftlige kilder fra tidlig middelalder er det dokumentert fire store blot (høytider), som delte året inn i fire kvartaler. Fra vintersolverv til vårjevndøgn til sommersolverv til høstjevndøgn. Det er altså 28 dager (fire syvdagersuker) etter hver av disse merkedagene, som hver ble markert med et stort blot; fire uker etter vintersolverv kom midtvinterblot, fire uker etter vårjevndøgn kom sommermål, fire uker etter sommersolverv kom midtsommerblot og fire uker etter høstjevndøgn kom vinternettene. Høytidene var altså nært knyttet opp mot solen og bestemte månefaser, og var således bevegelige.
Thietmar av Merseburg skriver i det 11. århundre at juleblotet i Lejre på Sjælland (ofte omtalt som "Lejreblotet") holdes hvert niende år i januar. Der ble det ofret 99 mennesker og 99 hester, og dessuten hunder og haner, til gudene. Mest berømt er trolig vølseblotet, som beskrives i Olav den helliges saga og gjennom Adam av Bremens nedskrivninger om det store niårsblotet i Gamla Uppsala omkring år 1076, som også beskriver menneskeofring. Det fantes også mindre regionale blotkulter og fruktbarhetsriter.
Den svenske religionshistorikeren "Andreas Nordberg" viser at det bundne måneåret i vikingtiden var knyttet til en syklus med en varighet på åtte år. Forklaringen er at åtte solverv nesten går opp med 99 måneverv, og at en bestemt månefase på det nærmeste sammenfaller med en bestemt dato i solåret hvert åttende år. Nordberg mener at de store blotene i Lejre og i Gamla Uppsala, som skriftlige kilder hevder ble holdt hvert niende år, i realiteten refererer til åtteårs-syklusen, i det Nordberg mener kildene legger middelalderens (og Adam av Bremens) «inkluderende» tellemåte til grunn når de beskriver de åtte årene som «hvert niende».


Oslo Chorale Selskap.
Oslo Chorale Selskap er et frittstående kammerkor som holder til i Oslo. Koret fokuserer i hovedsak på klassisk kirkemusikk. Det består av mellom 20 og 25 sangere og har jevnlig konserter i samarbeid med profesjonelle musikere.
Oslo Chorale Selskap ble startet i 1979 av Jon Fylling. Nåværende dirigent er Marius Skjølaas.


Liste over byer i India.
Dette er en liste over byer i India, ordnet etter innbyggertall og alfabetisk.
Andre byer.
Hovedstedene i delstatene er markert med en asterisk (*).
Z.
India


Vladimir Klitsjko.
thumb
Vladimir «Steelhammer» Klitsjko (ukrainsk Володимир Володимирович Кличко – "Volodymyr Volodymyrovytsj Klytsjko"), født 25. mars 1976 i Semipalatinsk i Kasakhstan) er en ukrainsk tungvektsbokser, og bror av tidligere tungvektsmester Vitalij Klitsjko.
Som amatørbokser ble han olympisk mester i Atlanta i 1996, og startet da på sin profesjonelle karriere. I 2000 ble han verdensmester i forbundet WBO, etter å ha beseiret Chris Byrd. Klitsjko har beseiret flere gode boksere, deriblant Ray Mercer, Samuel Peter, Calvin Brock, Francois Botha og Monte Barrett. Han opplevde sitt livs sjokktap mot Corrie Sanders i 2003, og Lamon Brewster i 2004. Etter å ha slått Chris Byrd igjen i 2006, ble han verdensmester i forbundene IBF og IBO. Klitsjkos store slagstyrke, gjennomtenkte taktikk og høyde på 2,00 meter, gjør han svært vanskelig å bokse mot. Mot lavere motstandere bruker han ofte sin venstre jab hyppig, og gjør motstanderen frustrert. Deretter angriper han med sitt fryktede rette høyre slag. Han har blitt kritisert for å ha en stiv måte å bokse på, samt for å ha manglende utholdenhet. Ved utgangen av 2006 ble han ansett for å være den regjerende tungvektsbokseren.
Utenfor ringen er Klitsjko en veltalende og sympatisk mann, med stor lidenskap for sjakk. Han innehar dessuten en doktorgrad i sport science fra Universitetet i Kiev.


Estadio Azteca.
Azteca stadion sett fra utsiden
Estadio Azteca er et fotballstadion i Mexico by. Det ble bygget i 1966 for bruk til De olympiske sommerleker i 1968, og har en kapasitet på 114 600 sitteplasser. Dette gjør det til et av verdens største stadioner. Fotballarenaen brukes som hjemmebane for laget Club América. Både ved verdensmesterskapet i fotball i 1970 og i 1986 ble det spilt kamper her, deriblant begge finalene. Estadio Azteca er dermed den eneste fotballarenaen i verden hvor det er spilt to VM-finaler.
I tillegg til fotballkamper blir der også holdt en del større konsertarrangementer.
Eksterne lenker.
Azteca
Azteca


Sullivan-ekspedisjonen.
Sullivan-ekspedisjonen, også kjent som Sullivan-Clinton-ekspedisjonen'", var et felttog ledet av generalmajor John Sullivan og general James Clinton mot lojalister og de fire nasjonene til irokeserne som hadde valgt Storbritannias side i den amerikanske uavhengighetskrigen. Ekspedisjonen fant sted sommeren 1779 og hadde bare et slag av betydning. Ved Newtown langs Chemung River i det vestlige New York ble lojalistene og irokeserne avgjørende slått. Sullivans hær gjennomførte så et felttog med den brente jords taktikk hvor han systematisk ødela minst førti irokeserlandsbyer i det som nå er den nordlige delen av New York, som hevn for angrep fra indianere og lojalister mot amerikanske bosetninger tidligere i krigen. Ødeleggelsene førte til harde forhold for irokeserne den vinteren, men raidene deres mot amerikanske bosetninger fortsatte med fornyet styrke det følgende året.
Bakgrunn.
Da den amerikanske uavhengighetskrigen begynte, søkte både britiske og kontinentale embetsmenn å skaffe seg støtte, eller i det minste nøytralitet, fra den innflytelsesrike Irokeserføderasjonen. De seks nasjonene var delt i hvilken kurs de skulle følge. De fleste mohawkene, cayugaene, onondagaene og senecaene valgte å alliere seg med britene. Men oneidaene og tuscaroraene sluttet seg til de amerikanske revolusjonære, takket være den presbyterianske misjonæren Samuel Kirkland. For irokserne ble den amerikanske uavhengighetskrigen en borgerkrig.
Iroksernes hjemland lå i pionérområdet mellom britisk Canada og de amerikanske koloniene. Etter at en britisk hær overgav seg ved Saratoga nord i New York i 1777, raidet lojalister og deres irokesiske allierte de amerikanske patriotenes bosetninger i regionen, i tillegg til landsbyer til de amerikanskallierte irokeserne. Menn som lojalistkommandanten John Butler, mohawk-kapteinen Joseph Brant og seneca-høvdingen Cornplanter ledet de lojalist-indianske raidene fra Fort Niagara.
Oberst Butler ledet sine rangere sammen med en styrke senecaer (ledet av Cornplanter) og cayugaer den 3. juli 1778 i et overraskelsesangrep mot Wyoming Valley i Pennsylvania ved Susquehanna River nær dagens Wilkes-Barre. De 360 bevæpnede patriotiske forsvarerne av Forty Fort ble praktisk talt tilintetgjort.
Lojalistkapteinen Walter Butler, sønnen til John Butler, ledet to kompanier fra Butlers rangere sammen med rundt 320 irokesere ledet av Cornplanter, inkludert 30 mohawker ledet av Brant, i et angrep den 11. november 1778 mot Cherry Valley i New York. Mens fortet var omringet, begynte indianerne å angripe sivile i landsbyen, drepte og skalperte rundt 33 mennesker, inkludert kvinner og barn. Forgjeves forsøkte Brant og Butler å stoppe herjingene. Landsbyen ble plyndret og ødelagt.
Slagene.
Washington instruerte Sullivan og hans menn om å krysse fra Easton i Pennsylvania til Susquehanna River i det sentrale Pennsylvania og å følge elven oppover til Tioga i New York. Han gav Clinton og hans menn ordre om å reise fra Albany vestover opp Mohawk River til Canajoharie, krysse over land til Otsego Lake og så reise ned Susquehanna for å møte Sullivan ved Tioga.
Førti irokeserlandsbyer ble ødelagt, inkludert Catherine's Town, Goiogouen, Chonodote og Kanadaseaga, sammen med alle avlingene og frukttrærne til irokeserne. Felttoget hadde bare et betydelig slag, slaget ved Newtown, som ble utkjempet 29. august 1779. Det var en fullstendig seier for den kontinentale armé. Det er uenighet blant historikere om et irokesisk kallenavn for Washington, «landsbyødeleggeren», stammer fra denne ekspedisjonen.
Selv om ekspedisjonen ødela de irokesiske avlingene og landsbyene og etterlot dem i britenes nåde foran den harde vinteren 1779-80, skrev en offiser at «redene er ødelagt, men fuglene er fremdeles på vingene». Irokeserne fortsatte sine ødeleggende raid gjennom krigen, men krigen brøt Irokeserføderasjonens makt. Etter krigen ble store deler av irokesernes land absorbert av USA og staten New York, og dens innfødte befolkning flyttet til Canada.
Brodheads ekspedisjon.
Lenger vest ble en samtidig ekspedisjon utført av oberst Daniel Brodhead. Brodhead forlot Fort Pitt den 14. august 1779 med en styrke på 600 regulære soldater og militsmenn, marsjerte opp Allegheny River inn i senecaenes og munseenes land i det nordvestlige Pennsylvania og det sørvestlige New York. Siden de fleste innfødte krigerne var borte for å møte Sullivans hær, møtte Brodhead liten motstand og ødela rundt ti landsbyer, inkludert Connewango (Warren i Pennsylvania). Planen var at Brodhead skulle slutte seg til Sullivan ved senecalandsbyen Geneseo for å angripe Fort Niagara, men Brodhead snudde etter å ha ødelagt landsbyene nær dagens Salamanca og sluttet seg aldri til hovedstyrken.


Gylne tider – Nye møter med gamle helter.
"Gylne tider – Nye møter med gamle helter" er en bok som var basert på TV 2-serien "Gylne tider".
Boka ble utgitt av Damm i 2006 og inneholdt 34 portretter og møter med stjernene fra TV-serien. Boka ble skrevet av Øyvind Mund, Erling Arvola og Thomas Leikvoll.


Pike med ferskener.
"Pike med ferskener" er en novellesamling fra 2006 av den norske forfatteren Eugene Schoulgin. Samlinga er Schoulgins andre, utgitt 35 år etter "Krutthuset" fra 1971. Førsteutgaven prydes av maleriet «Pike med ferskener» av Valentin Serov, som spiller en sentral rolle i en av novellene. Samlinga inneholder fire noveller over til sammen 123 sider. Alle novellene har handling fra dagens Russland.
Den korte novella «Godnatt Semjon, vi elsker deg» fungerer som et anslag til de lengre fortellingene som følger. Den er uten særlig handling, mer en stemningsrapport fra dagens russiske samfunn. En norsk forfatter eller litterat besøker gamle venner i forstaden Peredelkino i Moskva. I Peredelkino manifesterer det nye, etterkommunistiske Russland seg på en svært tydelig måte. I Sovjet-tida hadde forfatterne sine datsjaer i Peredelkino. Her hadde de et fristed, og her ble det en gang skapt stor kunst. I dag står de intellektuelles hus i forfall og gror ned i villnis, mens Russlands nyrike trenger seg inn med sine smakløse palasser.
«Pike med ferskener» forteller historia til det russiske kunstnerkollektivet Abramtsevokolonien, som på slutten av tsartida drømte om å skape en genuin russisk malerkunst, men som i løpet av de første tiåra av 1900-tallet opplevde å bli rulla over av historias mektige hjul. Nærheten til de fjerne historiske begivenhetene skapes gjennom møtet med siste gjenlevende medlem av den en gang mektige familien Mamontov, som kommer til fortellingas hovedperson i en livaktig drøm. Forbindelsen knyttes også gjennom Valentin Serovs berømte maleri av den unge Vera Mamontov.
«Anna Ismajlovnas svetteduk» handler om en berømt kvinnelig konservator som sammen med en yngre medarbeider er i ferd med å virkeliggjøre sitt livs viktigste arbeid; restaureringa av en stor Maria-med-barnet-freske i en avsidesliggende kirke. For Anna Ismajlovna knytter det seg en personlig historie til den forfalne kirka. Det var her faren som offiser i sovjetarmeen ble drept av tyskerne, etter at han hadde prøvd å redde de kulturhstorisk verdifulle bygningene. Arbeidet forstyrres så av et knippe medlemmer av russisk mafia på desperat flukt fra politiet.
«Et havari» har flere temaer vevd inn i hverandre. En norsk kulturbyråkrat er i Russland for å fordele norsk kulturstøtte til museer og institusjoner i Russland. Hun tar imot tilbudet fra sin tidligere mann om å bli kjørt til en provinsby nord for Moskva. Bilen hans får motorstopp i en liten landsby ute på sletta, og de to nordmennene får for en stund føle håpløsheten, kriminaliteten og utryggheten i de tilbakeliggende delene av det nykapitalistiske Russland. Vel framme i Pskov viser det seg at påkjenningene har løsnet noe i dem begge, og gammel bitterhet avløses av en ny åpenhet og ærlighet. Novella holder muligheten åpen for at de to skal kunne finne tilbake til hverandre.


Ghazipur.
Ghazipur er en by i den sydøstlige del av delstaten Uttar Pradesh i India. Byen ligger på Ganges' nordlige bredd, 44 km. øst for Varanasi, og har 103 283 (2001) innbyggere. Den er administrasjonssete i Ghazipur District.
Ghazipur er berømt for Indias eneste lovlige opiumsfabrikk (pr 2010). Den går tilbake til 1800-tallets britiske opiumsproduksjon for det kinesiske marked. Det var da to produksjonssteder som dominerte opiumseksporten fra Calcutta og til Kina. Den ene produsenten, "Patna", ble produsert i Patna, fra opiumsplanter innhøstet i deler av Bengal og fra Bihar; den andre typen, "Benares", kom fra opiumsdyrkere fra Bihars grenser og så langt nordvestover som til Agra. Det var denne opiumen som ble bearbeidet i Ghazipur, og ble oppkalt etter den nærliggende storbyen Benares (Varanasi).
Ghazipur har et viktig landbruksmarked. Lord Cornwallis, generalguvernør i Britisk India, døde i Ghazipur 1805 og er gravlagt der.


Gibson SG.
thumb
Gibson SG er en veldig utbredt gitar som finnes over hele verden og blir ansett som «broren» til Les Paul. Den blir laget av Gibson, men finnes også i utallige kopier. Gibson SG er en makeover av Les Paul. Den ble introdusert i 1960 da Gibson sluttet å lage Les Paul modellen en periode. Den lages fortsatt i dag og er Gibsons andre flaggskip etter Les Paul modellen. SGen har flatere kropp enn Les Paulen og veier mindre. SGen har spisse "doublecuts" som gir den hard rock imagen. Gitaren har som regel 2 humbuckere og fast stol. SG står for "solid guitar". Gitaren er særlig populær fordi rockehelter som Angus Young i DC og Tony Iommi fra Black Sabbath er symboler for instrumentet.


Liste over Nissan-modeller.
Nissan har bygget og/eller solgt følgende bilmodeller.


Brad Friedel.
Bradley "Brad" Howard Friedel (født 18. mai 1971 i Lakewood i Ohio) er en amerikansk målvakt fra byen Lakewood i staten Ohio. Han spiller for Tottenham Hotspur, og kom fra Aston Villa på en fri overgang i juni 2011. Der hadde han spilt siden 2008, da han kom fra [Blackburn Rovers]. Han har spilt 82 landskamper for fra 1992 til 2005 og fikk med seg hele 287 kamper for Rovers.
Friedel startet med universitetsfotball hjemme i USA. Han ble sett på som et stort talent, og fikk fort rollen som målvakt på landslaget. I 1992 ble han tilbudt kontrakt med Nottingham Forest og alt var i boks helt til han ble nektet arbeidstilatelse, det første i rekken av mislykkede forsøk. I stedet for, ble Friedel med det amerikanske landslaget å trene opp til Fotball-VM 1994 i USA og etter dette, begynte letingen etter ny klubb.
Friedel fikk nok en gang avslag på arbeidstilatelsen, denne gang i forsøk på å komme til Newcastle United. Friedel trente med klubben mens søknaden var under godkjenning, men som sagt nådde ikke søknaden frem. Etter dette ble han utlånt til den danske klubben Brøndby IF helt til han forlot klubben for å trene med landslaget igjen foran oppladningen til Copa America og U.S. Cup.


Varanasi.
Varanasi (hindi, urdu, ';), eller "Kashi" eller "Kasi" (hindi, urdu) er en by i delstaten Uttar Pradesh i India. Selve byen har noe over en million innbyggere, mens distriktet hadde 3 147 927 innbyggere i 2007. Den ligger ved bredden av Ganges og er berømt som en av de 7 viktigste hellige byer i hinduismen.
Byen er et viktig kommersielt sentrum og et jernbaneknutepunkt. Byen har betydelig tekstil og metall-industri og er berømt blant annet for sine håndlagede silkevarer og gull- og sølvsmykker.
Varanasi er et viktig pilegrimsmål for hinduer og buddhister og tiltrekker seg dessuten mange turister både fra India og fra utlandet.
Historie.
Varanasi er en av de eldste kontinuerlig bebodde byer i verden. Den nevnes allerede i Rig Veda (ca 1200 fvt) under navnet Kashi. På Buddhas tid var byen hovedstad i et blomstrende rike. Buddha holdt sin første tale i den lille byen Sarnath utenfor Varanasi.
Under de muslimske mogulene mistet Varanasi sin betydning, og Mahmud av Ghazni beordret i 1033 alle byens hindutempler revet. Akbar lot en del av templene restaurere i det syttende århundre, men hans etterfølger Aurangzeb fikk flere av dem revet igjen.
På 1700-tallet ble Varanasi hovedstad for en uavhengig stat, en status som ble anerkjent av britene ved en omorganisering i 1810.
Etter Indias uavhengighet i 1947 ble distriktet Varanasi innlemmet i delstaten Uttar Pradesh.
7. mars 2006 ble det sprengt fire bomber i Varanasi, blant annet ved den sentrale jernbanestasjonen i byen. 20 mennesker ble drept. Den muslimske gruppa Lashkar-e-Kahab tok på seg ansvaret for udåden.
Næringsliv.
Varanasi har en betydelig tekstilindustri. Silkestoffer fra Varanasi blir ansett som svært gode. Byen eksporterer også næringsmidler til andre deler av landet.
Religiøs rolle.
Varanasi skal ifølge tradisjonen være grunnlagt av den hinduiske guddommen Shiva. Det finnes mange store templer til hans ære i byen. Det bor også mange tilhengere avVishnu i Varanasi. Byen har flere store moskeer for sine muslimske innbyggere og er dessuten valfartssted for buddhister og tilhengere av jainismen.
Byen er et viktig pilegrimsmål for hinduer. Et bad i Ganges ved Varanasi har stor positiv betydning for en hindu, og visker ut dårlig karma. Den som dør i byen slipper å bli gjenfødt. Elvebredden består av en sammenhengende rekke badeplasser og kremasjonssteder.
Kulturliv.
Byen har vært et kulturelt og religiøst sentrum i det nordlige India i tusener av år. Her ligger flere store universiteter og forskninginstitusjoner.
Varanasi har frembragt fremstående musikere, filosofer, diktere og forfattere gjennom historien, blant andre Kabir, Munshi Premchand, Jaishankar Prasad, Pandit Rava Shankar og Ustad Bismillah Khan.


Gorakhpur.
Gorakhpur (hindi, urdu) er en by i den østlige del av delstaten Uttar Pradesh i India. Byen har er administrasjonssete i Gorakhpur-distriktet, og har innbyggere.
Gorakhpur er berømt for forlaget Gita Press, som utgir hinduistiske skrifter.


Kristin Solli Schøien.
Kristin Solli Schøien (født 14. juli 1954) er en norsk forfatter og komponist, utdannet ved Norsk Lærerakademi, Universitetet i Oslo og Norges Musikkhøgskole. Hun er spesielt kjent for sine salmer.
Schøien er i dag bosatt i Larvik, og var tidligere ansatt som universitetslektor ved Det teologiske Menighetsfakultet. Hun har også gjort seg bemerket med kammerkabareten «Jeg synger min sang for vinden», som inneholder tonesatte dikt av Herman Wildenvey. Den ble første gang oppført i 1990 og har deretter blitt spilt flere ganger Norge rundt. En CD med samme tittel har blitt utgitt


Lucknow.
Lucknow (hindi: लखनऊ; urdu: لكهنو; "Lakhnau") er hovedstaden i delstaten Uttar Pradesh i India. Byen har innbyggere (2006). Lucknow er også administrasjonssete for Lucknow District og Lucknow Division.
Lucknow befinner seg midt i Uttar Pradesh, 500 km sydøst for New Delhi. Elven Gomti renner gjennom byen.
Byen har en del kunsthåndverk som sølv, brokade og messing, og en del bomulls- og tobakksindustri. Lucknow har flere moskeer og palasser. Byen har mange fine bygninger fra storhetstiden fra 1775—1856. Lucknow var hovedstad i kongeriket Oudh i den samme tidsperioden.


Fotobyrå.
Et fotobyrå lisensierer bilder tatt av en eller flere fotografer til en kunde.
Bildebyrået kan enten eie retten til å selge bildet selv eller så selger de bilder på vegne av fotografen. Fotografen får da en andel av salget. Denne andelen kan variere helt ned i 0% og opptil 100% avhengig av hvilken avtale fotografen har med bildebyrået. Vanligvis er andelen til fotografen 50% av sluttpris til kunden.
Prisen på et bilde blir ofte bestemt med bakgrunn i hvilken bruk bildet er tiltenkt. Tradisjonelt er det svært mange forhold som avgjør prisen, dette har medført at kunden må forholde seg til svært kompliserte prislister.
For en kunde er det lettere og billigere å benytte et bildebyrå enn å leie en fotograf til å ta de samme bildene. I dag har de fleste bildebyråene søkbare arkiv på internett. Ulempen er man har mindre kontroll på bildets utforming enn om man skulle gitt oppdraget til en fotograf.
Fotografene får gjennom et bildebyrå en mulighet til å nå en større målgruppe enn man kan klare på egenhånd. Ulempen er at fotografen vil få en mindre andel av sluttprisen.


Geir Olav Jørgensen.
Geir Olav Jørgensen (født 1971) er en norsk forfatter. Jørgensen kommer opprinnelig fra Husnes, men har gjennom mange år reist verden rundt, og har vært bosatt i mange land. Han debuterte i 2006 med romanen "Mono", og ga i 2009 ut "Forteljingar frå utsida.


Gibson EDS-1275.
Gibson EDS-1275 er hovedsakelig en SG gitar med 2 halser, hvor den ene halsen har 12 strenger. Den som blir ansett som mest kjent med denne gitaren, er Jimmy Page fra Led Zeppelin, og han bruker den på "Stairway to Heaven".


Gibson ES-335.
Gibson ES-335 var den første og mest populære halvakustiske gitaren til Gibson og det finnes en billigere modell som lages av Epiphone. ES-335 ble solgt for første gang i 1958 og selges fortsatt i dag. Kroppen har topp og bunn i laminert lønn, og den er tynn som en el-gitar. Gitaren er halvveis hul med to f-hull i toppen. Blueslegenden B. B. King har brukt ES-355, en dyrere utgave av ES-335, i mange år. Denne gitaren blir ofte ansett som Gibsons blues og jazz gitar. Ikonet til Apples Garageband program er en ES-335 gitar.
Dave Grohl fra Foo Fighters bruker ofte sin lyseblåe Gibson ES-335.


Rolv Ryssdal.
Rolv Einar Rasmussen Ryssdal (født 27. oktober 1914 i Laksevåg, død 18. februar 1998) var en norsk jurist og var høyesterettsjustitiarius mellom 1969 og 1984. Han var gift med tidligere fylkesmann i Aust-Agder Signe Marie Stray Ryssdal og far til (fhv.) leder av Den norske advokatforening Anders Chr. Stray Ryssdal.
Han var visepresident i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fra 1981 til 1985 og president fra 1985 frem til sin død. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av "St. Olavs Orden" i 1970. I 1985 ble han forfremmet til storkors for «fremragende embetsfortjeneste og utførelse av vervet som visepresident i Den europeiske menneskerettighetsdomstol». Ryssdal var også innehaver av storkors av "Finlands løves orden".


Widad Akrawi.
Widad Akrawi (født 1969) i Irak er menneskerettighetsforkjemper og formann for Defend International
Biografi.
Akrawi ble født i byen Akrê i Syd-Kurdistan i Nord- Irak. Til tross for vanskelige omstendigheter ble hun allerede i 1990 ferdig utdannet sivilingeniør. Hun arbeidet i byen Mosul ved veivesenet, et offentlig institutt som sto for bygging av veier og broer.
Kort tid etter invaderte diktatoren Saddam Hussein Kuwait – som kjent en begivenhet som utløste Golfkrigen. Etter krigen innledet kurderne nok en gang en frigjøringskamp, og det lyktes dem å befri mesteparten av Syd-Kurdistan. Dramatiske begivenheter tvang Widad til å flykte ut av landet.
Widad bor i dag i Danmark, og er dansk statsborger. I 1994 begynte hun å studere til genetiker ved Danmarks Tekniske Universitet. Hun ble i 1999 ferdig cand.polyt. med mikrobiologi og genetikk som spesialfelt.
I Danmark har hun arbeidet ved Rigshospitalet med forskning på arvelige sykdommer. Hennes første roman Taras bok ble utgitt i Danmark i 2003. Taras bok ble oversatt til norsk og utgitt i Norge i 2005.


Elisabeth Moberg.
Elisabeth Moberg (født 13. januar 1964) er en norsk sanger og skuespiller fra Bergen. Sammen med Kjersti Berge og Marit Voldsæter utgjorde hun sang- og komediegruppen Kvinner på randen, som ble oppløst i desember 2005.
Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo og hos flere private pedagoger. Hun har vært profesjonell siden 1988, og har samarbeidet med en rekke norske artister. I 1995 fikk hun Gammleng-prisen i klassen studio.
Hun er med på siste utgaven av Olsenbanden junior, "Sølvgruvens hemmelighet", hvor hun gestalter en skummelt utseende eks-leiesoldat. Vinteren 2007 spilte hum Miss Hannigan i musikalen "Annie" på Haugesund Teater. I august 2007 spilte hun rollefiguren Giulia i musikalen "Which Witch" på Håkonshaugen, Seim, Lindås i Bergen. Giulia er barnepiken til hovedpersonen Maria Vittoria. Høsten 2010, spilte hun Abbedissen i Rodger & Hammersteins musikal "The Sound of Music" på Sola Kulturhus og Haugesund Teater. Her gjorde hun blant annet en versjon av «Climb Ev'ry Mountain».


Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg.
Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg (født 12. desember 1779 i Frankfurt an der Oder som Wilhelm Christian Benecke, død 4. juni 1860 i Gröditzberg i Schlesien) var en prøyssisk kjøpmann og bankier.
Fra 1793 arbeidet han for sine to onklers handelshus "Gebrüder Benecke". Etter onklenes død ble han i 1806 sjef for handelshuset, og i 1807 ble han borger i Berlin. Der ble han utnevnt til byråd i 1809.
Takket være sine forbindelser som sjef for handelshuset Gebrüder Benecke, som han styrte på vegne av sine mindreårige fetre, bygget han opp en egen formue og ble eventyrlig rik. Han ble en av Berlins første handelsmagnater.
I 1810 ble han spurt til råds av fyrst Wittgenstein om et forslag om å opprette en nasjonalbank for Preussen.
I 1812 var han grunnlegger og første direktør for Berliner Feuerversicherungsanstalt, og i 1815 kjøpte han Kgl. Preußische Hauptnutzholz-Administration, et statsmonopol grunnlagt av Fredrik den Store. Samme år gav han daglig opplysninger om utviklingen på Berlin børs til den prøyssiske finansministeren, grev Hans von Bülow.
I 1820 gav han, etter formidling fra Henrik Steffens, Norge et statslån på en million speciedaler som forhindret at den norske staten gikk bankerott, og dermed klarte å bevare sin uavhengighet overfor Sverige. Norge kunne ikke få kreditt noen andre steder. Saken førte likevel til riksrettsaken mot grev Wedel-Jarlsberg.
I 1822 kjøpte Benecke Blaafarveværket i Norge sammen med bl.a. Benjamin Wegner. Året etter trakk han seg ut av Gebrüder Benecke og kjøpte godset og herskapet Gröditzberg i Goldberg-Haynau i Schlesien, med slott, middelalderborg på en høyde og to landsbyer, et av de vakreste gods i det prøyssiske monarkiet, og som tidligere hadde tilhørt hertugene av Liegnitz. Gebrüder Benecke gikk konkurs i 1826. Samme år ble Benecke og Wegner eneeiere av Blaafarveværket. I 1829 ble han adlet til baron Benecke von Gröditzberg. Han eide et palé i Unter den Linden 78 ved Pariser Platz i Berlin.
Benecke ble i 1822 gift med Marie-Luise du Titre, datter av den kjente sosietetskvinnen i Berlin, Madame du Titre. Hans barn, som ses på bildet til høyre, var Rudolph, Betty, Clärchen, Richard, Röschen og Wilhelm.
Benecke, Wilhelm Christian
Benecke, Wilhelm Christian
Benecke, Wilhelm Christian


Matilda Ksjesinskaja.
Matilda Feliksovna Ksjesinskaja (russisk Матильда Феликсовна Кшесинская, polsk Matylda Krzesińska, etter 1921 også kjent som Hennes Høyhet Prinsesse Romanova-Krasinskaja), (født i Ligovo, død 7. juni 1971 i Paris) var en polsk-russisk danser, historiens første russiske "prima ballerina assoluta". Hun er også kjent for sin romanse med den fremtidige russiske tsar Nikolaj II.
Ksjesinskaja studerte hos Christian Johansson og Enrico Cecchetti ved den keiserlige ballettskole i St. Petersburg. Etter å ha fullført undervisningen i 1890 danset hun – i likhet med hele sin polske familie – ved Marinskij-teateret. Hun var den andre danseren i historien (etter Pierina Legnani) som kunne utføre 32 "fouettés en tournant". Ksjesinskaja danset i balletter som "Tornerose", "La Sylphide", "Esmeralda", "Nøtteknekkeren" og "Svanesjøen". I 1911 danset hun i London med Vatslav Nizjinskij i "Svanesjøen" for Djagilevs Ballets Russes.
Etter den russiske revolusjon reiste hun til Paris, hvor hun i 1921 giftet seg med tsarens fetter, Storhertug Andrej Vladimirovitsj Romanov, som hun hadde en sønn med (i 1902) – Prins Vladimir Romanovskij-Krasinskij. I 1929 åpnet hun sin egen ballettskole, hvor hun underviste blant annet Margot Fonteyn, Alicia Markova, André Eglevsky og Tamara Toumanova. Hun opptredet for siste gang i en alder av 64 år, og i 1960 utgav hun autobiografien "Souvenirs de la Kschessinska".


Upshur County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Upshur County er markert med rødt.
Upshur County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Harrison County i nord, Barbour County i nordøst, Randolph County i sørøst, Webster County i sør og mot Lewis County i vest.
Upshur Countys totale areal er 919 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 23 404 og administrasjonssenteret ligger i byen Buckhannon.
Fylket ble grunnlagt i 1851 av land fra fylkene Randolph, Barbour og Lewis County. Det er oppkalt etter statsmannen Abel Parker Upshur som var utenriksminister under USAs tiende president, John Tyler.


There.
There var et internett-spill som kunne minne om Second Life, vMTV (også kjent som Virtual Laguna Beach) og The Sims. There var online-basert, og man kunne kommunisere med andre spillere via internett.
Man kunne kjøpe klær og annet utsyr i Theres egen butikk ("Shop") eller på auksjon under "auctions" til avatarene. I tillegg kunne man kjøpe biler, brett og andre kjøretøy De fleste kunne man tilpasse slik man selv ville – enten med modell og/eller teksturer. Man kunne også kjøpe hus, møbler, dekorasjoner, nabolag (som folk kunne bo i og som man kunne tjene ThereBux på), tomter (noen var flyttbare og ble kalt "paz", andre var bare vanlige tomter som man satte i et nabolag). Man kunne også kjøpe bøker som man kunne skrive i. There ble åpnet i 2003. There kjørte med DirectX 8. Det var ikke lett å skille nesen fra resten av fjeset på grunn av at hele fjeset kunn hadde en ensfarget farge med bittelitt variasjon.
Noe som man ikke hadde sett i andre spill var måten avatarene kunne bevege på alle ledd og falle som dukker. De kunne også bevege på munnen og øynene på når den stod helt i ro. Avataren bevegde også munnen etter hvor høyt du snakket.
For å kunne utnytte mange av funksjonene There hadde å tilby, måtte man oppgradere til "Premium Membership". Dette innebar blant annet å kunne eie sitt eget nabolag, sin egen "paz" og å kommunisere med andre gjennom stemmesamtale. Man fikk også lov til å lage grupper.
There ble laget av Will Harvey og Jeffrey Ventrella. Will Harvey utviklet senere IMVU) og var eid av "There inc." som de startet sammen. Senere overtok Michael Wilson og i 2005 ble navnet endret til "Makena Technologies inc."
There.com stengte 9. mars 2010 grunnet dårlig økonomi.


Bergenskirken.
Bergenskirken er en menighet i Bergen tilknyttet Pinsebevegelsen i Norge.
Menighetens hovedpastor er Øystein Gjerme, og de holder sine gudstjenester i NRK-bygget på Minde. Menighetens kontor ligger i Fjøsangerveien på Danmarksplass. De har nå fått egne lokaler i Kanalveien 90 på Minde, hvor de leier lokaler av KristKirken.


Webster County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Webster County er markert med rødt.
Webster County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Lewis County og Upshur County i nord, Randolph County i øst, Pocahontas County i sørøst, Greenbrier County i sør, Nicholas County i sørvest og mot Braxton County i vest.
Webster Countys totale areal er 1 440 km² hvorav 0 km² er vann. I 2000 hadde fylket 9 719 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Webster Springs.
Fylket ble grunnlagt i 1860 og et er oppkalt etter statsmannen Daniel Webster.


Wetzel County.
Wetzel County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Marshall County i nord, Monongalia County og Marion County i øst, Harrison County i sørøst, Doddridge County i sør og mot Tyler County i sørvest. Det har også grense mot delstatene Ohio i vest og mot Pennsylvania i nordøst.
Wetzel Countys totale areal er 936 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 693 og administrasjonssenteret ligger i byen New Martinsville.
Fylket ble grunnlagt i 1846 og et er oppkalt etter nybyggeren Lewis Wetzel.


Atelier Oslo.
Atelier Oslo er et arkitektkontor startet av Nils Ole Bae Brandtzæg, Thomas Liu, Marius Mowe, og Jonas Norsted.
I samarbeid med det franske arkitektfirmaet AWP vant Atelier Oslo i 2006 arkitektkonkurransen om Overdekket torg og amfiscene i Sandnes. Konkurransen var en del av Norwegian Wood Stavanger2008, et av hovedprosjektene til Stavanger2008 kulturhovedstad.
I samarbeid med Lund Hagem arkitekter og Agence Ter landskapsarkitekter vant Atelier Oslo i 2009 konkurransen om nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika i Oslo.


Wirt County.
Kart over Vest-Virginia der Wirt County er markert med rødt.
Wirt County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de sentrale delene av staten og grenser mot Wood County i nordvest, Ritchie County i nordøst, Calhoun County i sørøst, Roane County i sør og mot Jackson County i sørvest.
Wirt Countys totale areal er 608 km² hvorav 5 km² er vann. I 2000 hadde fylket 5 873 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elizabeth.
Fylket ble grunnlagt i 1848 og et er oppkalt etter William Wirt som var justisminister under presidentene James Monroe og John Quincy Adams.


Won't Get Fooled Again.
«Won't Get Fooled Again» er en sang av det engelske rockebandet The Who, skrevet av bandmedlemmet Pete Townshend og spilt inn 16. mars 1971. Sangen er inkludert på albumet "Who's Next" fra 1971 og en utvidet versjon ble gitt ut på singel 25. juni 1971. Denne nådde 9. plass på de britiske hitlistene. På konserter blir denne ofte brukt som avslutningsnummer og sangen er inkludert på en rekke konsertinnspillinger og disse bygger vesentlig på den utvidete versjonen.
Sangen er kjent for sine gjentatte synthesizer-baserte musikale figurer i akkompagnementet, de kraftige, lett gjenkjennelige og berømte gitar-akkordene og ikke minst hvordan både gitar, trommer og synthesizer bygger opp mot vokalisten Roger Daltreys lange primalskrik i sangens klimaks.
Sangen er en del av et større prosjekt hvor Townshend etter å ha følt seg fremmedgjort på digre fotballbane-konserter ønsket å vise hvilke makt musikk kan ha og hvordan den påvirker folk. Sangen handler om fremmedgjørelse og er en anti-establishmentsang. Innholdsmessig forteller den om en revolusjon, hvor det i første verset er et opprør, i andre vers en maktovertakelse og til slutt viser det nye regimet seg å være akkurat som det forrige («Meet the new boss, same as the old boss»).
Sangen var forbudt i Sør-Korea fram til demokrati ble innført tidlig på 1990-tallet. Albumet "Who's Next" ble her solgt uten dette sporet.
Sangen er av magasinet Rolling Stone rangert som nummer 133 av de 500 viktigste sangene som er laget.
Deler av sanger, med de kjente gitar-akkordene er brukt som kjenningsmelodi til TV-serien.
Det har vært en rekke referanser til sangen, både i reklamesammenheng, som introduksjonsmelodi ved idrettsbegivenheter, i andre TV-serier, som for eksempel The Simpsons (med The Who som gjester).


Trondra.
Brua som går mellom Trondra og hovedøya på Shetland
Trondra er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya har en befolkning på 100 og et areal på 3 km². Øya har broforbindelse med den sørlige delen av Mainland og til Burra. Broforbindelsen til Mainland ble åpnet i 1971.


Wood County (Vest-Virginia).
Kart over Vest-Virginia der Wood County er markert med rødt.
Wood County er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger i de nordøstlige delene av staten og grenser mot Pleasants County i nordøst, Ritchie County i øst, Wirt County i sørøst og mot Jackson County i sør. Det har også grense mot tre fylker i delstaten Ohio; Meigs County i sørvest, Athens County i vest og mot Washington County i nord.
Wood Countys totale areal er 976 km² hvorav 25 km² er vann. I 2000 hadde fylket 87 986 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Parkersburg.
Fylket ble grunnlagt i 1798 og et er oppkalt etter guvernør James Wood.


The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd..
The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. ble etablert i Manchester 17. mai 1889 av den engelske industrialisten sir Edward Partington og den østerrikske vitenskapsmannen dr. Karl Kellner. Formålet var å bygge cellulosefabrikker basert på Kellners metode for produksjon av sulfitcellulose. Partingtons papirfabrikk utenfor Manchester skulle være avtager av cellulosen.
Den første fabrikken skulle bygges ved Hallein i Østerrike, mens den andre skulle ligge i Skandinavia. Sommeren 1889 kjøpte selskapet Borregaard ved Sarpsborg og høsten 1891 stod første byggetrinn av fabrikken ferdig. Fram til 1905 bygde selskapet dessuten papirfabrikker ved Borregaard og kraftverk i Sarpsfossen.
Direktør ved selskapets anlegg i Sarpsborg var først Oscar Pedersen. Han ble etterfulgt av Nils Pedersen, som styrte bedriften fram til 1923.
I 1917 ble selskapet overtatt av en gruppe norske eiere med advokat Hjalmar Wessel i spissen. Eierskiftet, eller «hjemkjøpet» ble satt i et nasjonalt lys og relatert til et lignende eierskifte på den andre siden av Sarpsfossen, den norske overtakelse av den tysk-kontrollerte aksjeposten i S, som fram til 1916 var eid av tyske Schuckert & Co. Wessel ledet selskapet fram til 1933, da Arne Meidell overtok rollen som generaldirektør.
Kellner-Partington var fram til 1960-årene Norges største industrikonsern. I løpet av 1970-årene ble det forbigått av Norsk Hydro og på slutten av 1980-årene ble selskapet del av industrikonglomeratet Orkla-Borregaard, nå i Orkla ASA.
Sulfitcellulose var velegnet til å produsere finpapir, til bruk for bokpapir, i motsetning til sulfatcellulose som var sterkere og velegnet til produksjon av emballasje.
Både Kellner og Partington har i dag gater oppkalt etter seg på Opsund i Sarpsborg.
Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd, The
Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd, The


BLM arkitekter.
BLM arkitekter er et arkitektkontor drevet av Nils Ole Bae Brandtzæg, Thomas Liu og Marius Mowe.
I samarbeid med det franske arkitektfirmaet AWP og Jonas Norsted under navnet Atelier Oslo vant BLM arkitekter i 2006 arkitektkonkurransen om Overdekket torg og amfiscene i Sandnes. Konkurransen var en del av Norwegian Wood Stavanger2008, et av hovedprosjektene til Stavanger2008 kulturhovedstad.


Vaila.
Kart over Shetland, med Vaila beliggende sør for tettstedet Walls på Mainland
Vaila er en øy i den skotske øygruppen Shetland og ligger sør for tettstedet Walls på. Øya har et areal på 3 km². Øya var basen til Arthur Andersons fiskeflåte, som var medstifter til rederiet P&O. 2 innbyggere i 2001.


Kammen.
Kammen (Vannakammen) er en liten bygd på Vannøya i Karlsøy kommune i Troms. Kammen ligger 7,5 km fra Skåningsbukt fergeleie i retning Vannareid. Kammen har i 2009 kun fire innbyggere, mens det i 1900 var 19 innbyggere. Bygden har tidligere hatt både butikk og postkontor, men dette ble nedlagt på 1960-tallet. For å komme til Kammen må man ta ferge fra Hansnes.


Cathrine Winnes Trevino.
Cathrine Winnes Trevino (født 1977) er en norsk dirigent.
I 1997 vant hun Talentiadens folkejurypris.
Winnes Trevino har sin utdanning i musikkpedagogikk og klassisk saksofon fra Norges Musikkhøgskole(2000) og direksjon Kungliga Musikhögskolan(2002) og Norges Musikkhøgskole(2004) med blant andre Jorma Panula, Ole Kristian Ruud og Per Sigmund Thorp som lærere.
Hun har dirigert flere av de profesjonelle orkestrene i Norge, deriblant Oslo Filharmonien, Kringkastingsorkesteret, Trondheim Symfoniorkester, Tromsø Symfoniorkester og samtlige av de norske profesjonelle militærkorpsene. I utlandet har hun gjestet Odense Symfoniorkester, Helsingborg Symfoniorkester og Estlands Nasjonaloperas orkester, og hun har vært aktiv innenfor samtidsmusikken, blant annet med prosjekt Inversion.
Hun er i dag også kunstnerisk leder for Universitetets Symfoniorkester Oslo, og ansatt på Musikkonservatoriet i Trondheim som dirigentstipendiat.


Purregebyr.
Purregebyr tillegges et krav som er forfalt til betaling. Purregebyret ved første og andre varsling kan være på maksimalt 1/10 av inkassosatsen. Inkassosatsen fastsettes hvert år i "Forskrift til inkassoloven".
Maksimal sats for gebyr på purrenota er pr. 1. januar 2012 kr 62. Inkassosatsen er pr. 1. januar 2012 på kr 620. I 2011 og 2010 var satsen for purregebyr henholdsvis kr 61 og kr 60.
Noen offentlige etater (f.eks. NRK, Lånekassen og NAV) kan kreve en høyere sats. Disse satsene er da bestemt i egne forskrifter. De kalles da gjerne tilleggsavgift.
Næringsdrivende er ikke pålagt å kreve purregebyr.
Etter siste purring med purregebyr kan en få inkasso.


Unst.
Øyas plassering i øygruppen er markert med rødt
Unst er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Unst er den nordligste øya i øygruppen og den tredje største i areal, etter og Yell. Det største tettstedet er Baltasound
Fergeforbindelse fra Belmont til Gutcher på Yell og Oddsta på Fetlar.
På Unst finnes en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro, som er geologiske rester etter Iapetus Ocean bunn.


Cato Lægreid.
Cato Lægreid (født 1981 i Odda) er en norsk frikjører. Lægreid var første norske skikjører som ble internasjonalt anerkjent for sin tilnærming til frikjøring i fjell, slik at han fikk sin egen pro-model eller signaturmodell av skimerket Amplid, der hans navn står på skien.


Liste over byer i Lesotho.
Dette er en liste over byer i Lesotho.
Det uten sammenligning største byområde i Lesotho er Maseru. Området har 316 155 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 13 prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 13. april 1986 og 14. april 1996 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Lesotho, liste over byer


Siri Gullestad.
Siri Erika Gullestad (født 27. september 1949) er norsk psykolog og psykoanalytiker. Hun er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, der hun også har vært leder for Psykologisk institutt. Gullestad har også ledet Norsk Psykoanalytisk Forening, og regnes blant de innflytelsesrike tenkere i norsk psykoanalyse. Hun er praktiserende psykoanalytiker/psykoterapeut med kompetanse som lærebehandler og veileder, medlem av International Psychoanalytic Association, og har de siste årene vært aktiv i oppbyggingen av et program for utdanning i psykoterapi i Kina


Terje Wold.
Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes, død 6. september 1972) var en norsk jurist og politiker.
Wold kom til Vadsø i 1921 som nyutdannet cand. jur. Der ble han dommerfullmektig ved Varanger sorenskriverembete. Samme år ble han konstituert politifullmektig i byen. Han var privatpraktiserende sakfører i Vadsø i 1922 og medlem av Vadsø bystyre i to perioder (1926–1928 og 1932–1936), hvorav ordfører i (1928 og 1935–1936). I 1931 ble Wold utnevnt til høyesterettsadvokat og videre lagdommer i Hålogaland lagmannsrett 1936.
Han var justisminister fra 1939, og var justisminister i eksilregjeringen i London til 1945. En periode under krigen var han også minister for handelsdepartementet fra (7. juni 1940 til april 1942). Terje Wold var som medlem av Regjeringsdelegasjonen fungerende sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet og Justisdepartementet fra 14. mai til 31. mai 1945.
Etter krigen ble han valgt til stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet for Finnmark fra 1945 til 1949.
Han var høyesterettsdommer i Høyesterett fra 1950 (utnevnt 1945) og høyesterettsjustitiarius fra 1958 til 1969. Han ble utnevnt til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1958.
Wold var aktiv i Den Norske Frimurerorden, hvor han tilhørte St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel.


Marie Benedicte Bjørnland.
Marie Benedicte Bjørnland (født 30. april 1965 i Kristiansand) er en norsk jurist. Hun er påtroppende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, utnevnt 8. juni 2012.
Bjørnland var tidligere politimester i Vestfold politidistrikt. Hun ble utnevnt til dette i desember 2007. Hun har tidligere har vært konstituert som politimester i Vestfold siden juni 2005, og før det politiinspektør og visepolitimester i samme distrikt. Hun har også erfaring som dommerfullmektig ved Skien og Porsgrunn byrett, politijurist i Tønsberg politidistrikt og konsulent i Prisdirektoratet.


Sitka City and Borough.
Kart over Alaska der Sitka City and Borough er markert med rødt.
Sitka City and Borough er et by-fylke i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i den sørøstlige delen av staten på den vestre siden av Baranof Island i Alexander-arkipelet ved Stillehavet. Det grenser mot Skagway-Hoonah-Angoon i nordvest og mot Wrangell-Petersburg i sørøst.
Sitka City and Boroughs totale areal er 12 462 km² hvorav 5 018 km² er vann.
Fylket ble grunnlagt i 1971 og i 2005 hadde fylket 8 986 innbyggere.
Historie.
Området var opprinnelig befolket av innfødte tlingit-indianere. Gamle Sitka ble grunnlagt i 1799 av Alexandr Baranov som var guvernør i Russiske Amerika. I 1802 ble mesteparten av de russiske innbyggerne drept av en gruppe tlingit-indianere da de ødela byen. Baranov ble pålagt å betale en løsesum på 10 000 rubler for fritt leide for seg og de overlevende av nybyggerne.
Baranov returnerte til Sitka i 1804 med en stor kontingent av russere og aleuter ombord på det russiske krigsskipet «Neva». Skipet bombaderete de innfødtes byer og tvang tlingitene til retrett inn i de omkringliggende skogene. Etter den russiske seieren i Slaget ved Sitka etablerte russerne seg der permanent og opprettet fortet "Novo-Arkhangelsk" (eller "New Archangel", oppkalt etter største byen i regionen der Baranov var født). I 1808 ble Sitka utpekt som hovedstad i Russiske Amerika.


Oliventrær.
Oliventrær ("Olea") er en slekt med over 40 arter i oljetrefamilien (Oleaceae). Plantene kommer opprinnelig fra tempererte og tropiske regioner i Sør-Europa, Afrika, Sør-Asia og Australasia. Alle planter i slekten er eviggrønne trær og busker, med små motstående blader. Frukten er en steinfrukt.
Det mest kjente og viktigste treet i slekten er europeisk oliventre ("Olea europaea"). Fruktene av det europeiske oliventreet har siden antikken vært brukt til fremstilling av olje til mat og brensel. Oliventreet kommer fra øst i Middelhavet, der det trolig var en av de første plantene som var kultivert. Skriftlige spor peker tilbake til Kreta for mer enn 5000 år siden.


Commodore PET.
Commodore PET (Personal Electronic Transactor) var den første datamaskinen som ble laget av Commodore Business Machines. Bedriften hadde tidligere kun laget kontormøbler og kalkulatorer. Den første PET modellen kom ut i 1977, og ble kalt PET 2001 og kom med 4 eller 8kb med valgfri RAM. Senere revisjoner av modellen kunne bruke 16 eller 32kb med RAM.
Kassetspilleren, som ble brukt som lagringsmedium, var innebygd i systemet og det var derfor lite plass igjen til tastaturet. Tross det vesle tastaturet var PET 2001 en populær modell.
Da Commodore lanserte PET i Europa ble maskinene solgt under navnet CBM, ettersom den nederlandske bedriften Philips allerede solgte datamaskiner under dette navnet.


Jane Loevinger.
Jane Loevinger (født 6. februar 1918, død 4. januar 2008) var en amerikansk utviklingspsykolog, kjent for sin terori om egoutvikling. Loevinger var inspirert av Erich Fromm, men ønsket å se på utviklingen av ego på en vitenskapelig måte. Hun kalte egoet for «The Master trait of personality». Hun hevdet at egoets utvikling gikk gjennom sekvensielle stadier som innebar stadige mer komplekse måter å oppfatte seg selv på, i samspill med verden.
Stadiene må sees i et livsløpsperspektiv og er delvis knyttet til alder.
Det foreligger en god del evidens som støtter Loevingers teorier. I en undersøkelse av professor Jane Kroger, ble det funnet en positiv korrelasjon mellom Loevingers egoutvikling, Kohlbergs nivåer av moralsk resonnering og James Marcias nivå på identitetstatus. Likevel, ble Loevinger kritisert fra enkelte hold. Hun fikk blant annet kritikk for at teorien hennes sier lite om mekanismene mellom de ulike stadiene. Og hun ble i tillegg kritisert av psykoanalytikere for at teoriene hennes vektlegger egoet i for stor grad.


Olivenolje.
Olivenolje er en vegetabilsk fruktolje av oliven, som er en tradisjonell tresort i middelhavslandene. Den blir normalt brukt i matlaging, kosmetikk, legemidler, såper og som brensel for oljelamper. Olivenolje anses som en sunn olje på grunn av dens høye innhold av enumettet fett (hovedsakelig oljesyre) og polyfenoler. Den oppbevares best ved 14–18 °C, uten tilgang på lys, lukt eller fukt.
Egenskaper og bruk.
Oljens egenskaper varierer med de ulike landsbruksmetoder, oliventyper og hvor langt frukten har kommet i modningsprosessen ved høsting. I matlaging kan den brukes enten rå (f.eks. i salatdressinger eller som smørerstatning til pasta), eller til steking og koking. Den bør derimot ikke bli brukt ved for høye temperaturer (over 210 °C), da den vil tape seg i kvalitet.
Fargen på olivenolje kan variere fra grønn til gylden gull. I ufiltrert form kan det også fremstå litt tåkete. Fargestoffene er i olivenfruktens substanser. Grønn olivenolje farges av stoffet klorofyll (opptil 10 ppm), mens gylden gull kommer av karoten. Farge har ingen betydning for olivenoljens kvalitet.
Kaldpresset olivenolje er nokså ulik andre vegetabilske oljer, som normalt produseres ved å raffinere rene naturprodukter. Det består av 77 % enumettet fett, 9 % flerumettet fett og 14 % mettet fett. Olivenolje inneholder også omega-3-fettsyrer.
Olivenolje er spesielt egnet til steking på grunn av dens høye røykpunkt (jomfruolje 190 °C, raffinert olje 220 °C).
Fremstilling.
All produksjon begynner ved å knuse olivenfrukten, ved bruk av store møllesteiner, til en pasta av olivenkjøtt og kjerner. Pastaen ligger normalt under steinene i 30–40 minutter. Ved tradisjonell metode blir pastaen lagt på fiberplater, som lagres oppå hverandre, og deretter settes inn i en mekanisk presse. Trykk påføres deretter disse platene for å skille oljen fra resten av pastaen (fruktkjøttet). I nyere tid har det blitt mer vanlig å erstatte denne pressingen med en form for sentrifugemetode, hvor man først blander den knuste frukten med lunkent vann for å oppnå ønsket konsistens, og deretter sprøyter fruktmassen inn i sentrifugen. De to metodene gir tilnærmet likeverdig resultat, men den moderne er tidsbesparende i forhold til den tradisjonelle. Etter ekstraksjonen inneholder det resterende fruktkjøttet, kalt for pressrester, fortsatt en liten andel olje. Dette brukes til å lage såkalt olivenrestolje.
Marked.
Over 750 millioner oliventrær er dyrket på verdensbasis, hvorav omtrent 95 % omkring Middelhavet. Omtrent 93 % av den globale olivenoljeproduksjonen kommer fra EU (og kandidatlandene); av den europeiske produksjonen kommer 93 % fra Spania, Italia, Tyrkia og Hellas; Spania står alene for mer enn 30 % av verdens produksjon, hvilket var 2,6 millioner metriske tonn i 2002. I 2006 ble 25% av all produksjonen drevet i Tyrkia.
I olivenoljeproduserende land blir lokalproduksjon normalt ansett som det beste. I Norge er den italienske olivenoljen best kjent, og førsteklasses extra virgin-oljer fra Italia, Spania og Hellas selges til høye priser, ofte i «luksuriøs» innpakning.
Hellas vier 60 % av sine landsbruksområder til olivendyrking. Det er verdens største produsent av svart oliven, og kan vise til flere olivenvarianter enn noe annet land. Hellas innehar tredjeplassen i verdens olivenproduksjon, med mer enn 132 millioner trær, som produserer omtrent 350 000 tonn med olivenolje årlig, hvorav 82 % er extra virgin (se under for en forklaring av begrepet). Dette gjør Hellas til verdens største produsent av extra virgin olivenolje, foran Italia (hvor 40–45 % av den produserte olivenoljen er extra virgin) og Spania (hvor 25–30 % av olivenoljen er extra virgin). Omtrent halvparten av den årlige greske olivenoljeproduksjonen blir eksportert, hovedsakelig til EU-land, og da mest til Italia, som mottar omtrent 75 % av den totale eksporten. Oliven dyrkes til olje i fastlands-Hellas, hvor Peloponnes er den største kilden med 65 % av gresk produksjon. I tillegg dyrkes det på Kreta, De egeiske øyer og De joniske øyer.
De italienske myndighetene regulerer bruken av ulike BGB-merkeordninger for olivenolje i samsvar med EU-regulerte lover. Olivenoljer som dyrkes i følgende regioner blir gitt merket "Denominazione di Origine Protetta (DOP)" (beskyttet opprinnelsesbetegnelse): Aprutino Pescarese, Brisighella, Bruzzio, Chianti, Colline di Brindisi, Colline Salernitane, Penisola Sorrentina, Riviera Ligure og Sabina. Olivenolje fra Chianti-regionen har i tillegg kvalitetsstempelet "Denominazione di Origine Controllata (DOC)" ved siden av DOP-merket.
Blant de mange oljetypene i Italia finner man Frantoio, Leccino Pendolino og Moraiolo. Etterspørselen etter italiensk olivenolje har tatt av i mange land, spesielt i USA. I 1994 beløp eksporten til USA seg på 28,95 millioner gallons, noe som er en 215 % økning siden 1984. USA er Italias største kunde, med totalt 22 % av den italienske produksjonen på 131,6 millioner gallons i 1994. På tross av minkende produksjon, økte italiensk eksport av olivenolje med 19,2 % mellom 1994 og 1995. En stor andel av eksporten gikk til EU-land, og da spesielt Spania.
Regulering.
Det internasjonale olivenoljerådet (IOOC) er en mellomstatlig organisasjon basert i Madrid, med totalt 23 medlemsland. Den promoterer olivenolje rundt i verden ved å følge med på produksjon, definere kvalitetsstandarder og overvåke ektheten til de forskjellige oljene. Mer enn 85 % av verdens oliven dyrkes i IOOCs medlemsland.
IOOC styrer offisielt 95 % av internasjonal produksjon og har stor innflytelse på resten. Organisasjonens terminologi er presis, men kan lede til forvirring mellom ordene som beskriver produksjon og ordene som brukes på utsalgsmerkene. Olivenolje klassifiseres etter hvordan den er produsert, dens kjemi, smak og aroma.
Ifølge en artikkel av Tom Mueller den 13. august 2007 i magasinet "The New Yorker", er reguleringen ekstremt sløv og korrupt. Meuller uttalte at store, italienske eksportører bevisst blander ut olivenoljen, og at bare omtrent 40 % av oljen som selges som «extra virgin» faktisk imøtekommer kravene som stilles.
Klassifisering av olje.
Klassifiseringen av olivenolje foretas i forhold til det ferdige produktets objektive og sensoriske egenskaper. Dette omfatter sammensetning av fettsyrer, antall frie fettsyrer, alkoholer og en rekke andre stoffer.
Kvantitativ analyse kan fastslå oljens aciditet, definert i prosent og målt i vekt, av hvor mye fri oljesyre den inneholder. Dette er et mål på oljens kjemiske nedbryting; etterhvert som oljen brytes ned frigjøres flere fettsyrer fra glyseridene, noe som øker nivået av fri aciditet. Et annet mål på oljens kjemiske nedbrytning er peroksidnivået, som måler i hvilken grad oljen oksyderes (harskning).
For å klassifisere den etter smak, bedømmes olivenolje konsekvent av et panel med profesjonelle oljesmakere i en blind organoleptisk undersøkelse.
Produksjon og konsum.
Hellas har uten tvil høyest konsum av olivenolje i verden per innbygger, med over 26 liter per år. Spania og Italia følger bak med omtrent 14 liter, mens Tunisia, Portugal og Syria forbruker ca. 8 liter. Nord-Europa og Nord-Amerika konsumerer langt mindre, omtrent 0,7 liter, men konsumet i disse områdene øker stadig.
Prisen er av stor betydning for konsum av olivenolje i verdens råvaremarkeder. I 1997 økte den globale produksjonen med 47 %, noe som reduserte aksjekursene, økte prisene, og økte konsumet med 27 %. Totalt sett viser den globale konsumtrenden en vekst på 2,5 %. Produksjonstrender viser også en økning, grunnet utvidede og flere olivenplantasjer i Europa, Latin-Amerika, USA og Australia.
Helsemessige effekter.
Bevis fra epidemiologiske studier viser at en høyere andel enumettede fettsyrer i kostholdet har en sammenheng med redusert risiko for koronar hjertesykdom. Dette er relevant, siden olivenolje inneholder større mengde enumettet fett, i hovedsak oljesyre.
Tidligere forskning viser at konsum av olivenolje kan gi helsemessige fordeler for hjertet, slik som positive effekter på kolesterolregulering og LDL kolesteroloksydasjon, og at det gir antiinflammatoriske, antitrombotiske, antihypertensive og vasodilatoriske effekter både på dyr og mennesker.
Annet klinisk bevis viser derimot at det er olivenoljens fenolinnhold, snarere enn dens fettsyrer, som er årsaken til flere av disse hjertefordelene. En forskningsrapport som ble publisert i 2005 sammenlignet effektene av ulike typer olivenolje på arteriell elastisitet. Testobjektene ble gitt en dose på 60 gram hveteloff og 40 milliliter olivenolje, hver morgen i to dager i strekk. Studien ble gjennomført i to faser. Under den første fasen mottok objektene polyfenolrik olje (extra virgin olivenolje inneholder høyest andel polyfenol-antioksidanter). Under den andre fasen, mottok de olje med bare en femtedel av fenolinnholdet.
Elastisiteten på arterieveggene hos hvert objekt ble målt med armtrykk og en Dopplerlaser. Det ble oppdaget at objektene fikk økt arteriell elastisitet etter at de hadde konsumert olivenolje med høy andel polyfenol-antioksidanter, mens objektene som ble testet med olje med færre polyfenoler viste ingen signifikant endring i arteriell elastisitet. Det foreligger teorier om at økt elastisitet i arterieveggene på lang sikt vil redusere kardiovaskulært stress, og dermed risikoen for vanlige dødsårsaker – hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan, i hvert fall til en viss grad, forklare hvorfor begge disse sykdommene forekommer mer sjelden i regioner hvor olivenolje og oliven konsumeres på daglig basis.
I tillegg til de indre helsefordelene olivenolje gir, er det også nokså populært blant tilhengere av naturlige helsekurer. Extra virgin olivenolje er den foretrukne utsalgsgraden til fukting av huden, spesielt når den blir brukt i den såkalte Oil Cleansing-Metoden (OCM). OCM er en metode for å rense og fukte ansiktet med en blanding av extra virgin olivenolje, castorolje (eller en annen passende bæreolje) og en utvalgt blanding av essensielle oljer.
Jeanne Calment, som innehar rekorden for lengste bekreftede levetid, forklarer sin høye alder og relativt ungdommelige utseende (for sin alder) med olivenolje, som hun skal ha helt over all sin mat, samt som fuktighetsmiddel til huden.
Historie.
"The Manufacture of Oil", tegnet og gravert av J. Amman på 1500-tallet.
Antikk oljepresse Bodrum Museum for undervannsarkeologi, Tyrkia
I tillegg til å være en matingrediens, har olivenolje blitt brukt til religiøse ritualer, medisiner, brensel i oljelamper, såper og hudpleie.
Oliventreet finnes i middelhavslandene; ville oliven ble plukket allerede i neolittisk tid, så tidlig som 8000 f.Kr. Det eksisterer et utbredt syn om at den første dyrkingen av et oliventre fant sted på øya Kreta. Det eldste bevarte amforaen til olivenolje dateres til 3500 f.Kr. (tidlig minoisk tid), selv om produksjonen av oliven antas å ha startet før 4000 f.Kr. Et alternativt syn holder fast ved at oliven ble omdannet til olje allerede 4500 f.Kr. av kanaanitter i dagens Israel.
Det er ikke klart når og hvor oliventreet først ble en del av husholdningen: i Lilleasia omkring 6000 f.Kr.; langs Levanten-kysten fra Sinaihalvøya til det moderne Tyrkia 4000 f.Kr.; eller et sted i den mesopotamiske fruktbare halvmåne omkring 3000 f.Kr. Tidligere genetiske studier viser at arter brukt av moderne dyrkere stammer fra ulike ville befolkninger, men en detaljert historie rundt innføringen i husholdningen foreligger ennå ikke.
Mange antikke presser eksisterer fortsatt i regionen rundt det østlige Middelhavet, og noen av de fra romertiden brukes den dag i dag.
De østlige Middelhavslandene.
Det finnes bevis for at oljepressing skal ha skjedd så tidlig som 6000 f.Kr. i Sentral-Anatolia.
For over 5000 år siden ble olje ekstrahert fra oliven i det østlige Middelhavet. I de påfølgende århundrene ble olivenpressene et vanlig syn, fra atlanterhavskysten av Nord-Afrika til Persia, og fra Po til bosettingsområdene omkring Nilen.
Oliventrær og oljeproduksjon ved det østlige Middelhavet kan spores tilbake til arkiver fra oldtidsbyen Ebla (2600–2240 f.Kr.), og de var lokalisert i utkanten av den syriske byen Aleppo. En rekke dokumenter, datert til 2400 f.Kr., beskriver landområdene under eiendom av kongen og dronningen. Disse hørte til et bibliotek av leirtavler, og var meget godt vedlikeholdt etter å ha blitt stekt i en brann som ødela palasset. En nyere kilde er omtalen av olje i Tanakh.
Sinuhe, den egyptiske flyktningen som levde i nordlige Kanaan omtrent 1960 f.Kr., skrev om store kvanta med oliventrær. Olivenoljerester har blitt funnet i over 4000 år gamle mugger, i en grav på øya Naxos i Egeerhavet. Før 2000 f.Kr. importerte de dynastiske egypterne olivenolje fra Kreta, Syria og Kanaan, og var en av de viktigste bidragsyterne til handel og velstand i områdene.
Frem til 1500 f.Kr. var de østlige kystområdene rundt Middelhavet mest brukt til dyrking. Oliventrær ble deretter dyrket i iberiske og etruskiske byer, lenge før 8000 f.Kr., på grunn av fønikisk og kartagisk handel, og trenden ble så spredt til sørlige Gallia av de keltiske stammene i 7000 f.Kr. Oliventrær ble med sikkerhet dyrket i senmenoisk tid (1500 f.Kr.) i Kreta, og muligens allerede i tidlig minoisk tid. Dyrkingen av oliventrær i Kreta ekspanderte kraftig i etterkant av palasstiden, og spilte en viktig rolle i øyas økonomi. Minoene brukte olivenolje i religiøse seremonier. Oljen ble en viktig del av den minoiske sivilisasjonen, hvor det angivelig skal ha gjenspeilet menneskenes velstand. Minoene la fruktkjøttet inn i bunnfellingstanker, og når oljen hadde steget til toppen, tappet de vannet fra bunnen.
Den første nedskrevne oljeekstraksjonen omtales i den hebraiske bibelen, og fant sted under utferden fra Egypt. På denne tiden ble oljen utvinnet ved å håndpresse frukten, og deretter ble den lagret i spesialkonteinere under oppsyn av prester. Den første møllen til oljebruk ble brukt i omtrent 1000 f.Kr. i det som er dagens Israel. Over 100 olivenpresser har blitt funnet i Tel Mique Akron, hvor de bibelske filistene også produserte olje. Disse pressene antas å ha hatt en kapasitet på mellom 1 000 og 3000 tonn olivenolje per sesong.
Oliventrær ble plantet over hele Middelhavsland under dannelsen av den romerske stat og imperium. Ifølge historikeren Plinius, hadde Italia «utmerket olivenolje til rimelige priser» ved første århundre e.Kr.. Han hevdet at det var «den beste i Middelhavet», en påstand som ble diskutert av mange olivendyrkere fra oldtiden. Olivenolje var meget vanlig i hellenske og latinske kjøkken. Byen Athen skal ifølge sagnene ha fått sitt navn fra at atenerne anså olivenolje som viktig, og foretrakk offergaven til gudinnen Athene (et oliventre) fremfor offergaven til Poseidon (en strøm av saltvann som fosset ut fra en klippe).
Spartanerne brukte oljen til å gni inn kroppen under treningsøkter i gymnastikksalen. Dette ble gjort for å erotisere og fremheve den mannlige kroppens skjønnhet. Denne bruken av olivenolje begynte i 700 f.Kr. og spredte seg deretter til alle de hellenske bystatene, samtidig med at atletene begynte med nakenopptredener, og varte i nesten tusen år frem i tid, på tross av de høye kostnadene dette medførte.
Ingredienser.
Olivenolje er hovedsakelig laget av oljesyre, palmitinsyre og andre fettsyrer, i tillegg til spor av squalene (opptil 0.7 %) og steroler (omtrent 0.2 % fytosterol og tocosterol).
Det inneholder også en rekke relaterte naturprodukter med sterke antioksidanter, som gir ubehandlet olivenolje av typen "extra virgin" dens bitre og skarpe smak. Disse er ester av tyrosol og hydroxytyrosol, samt oleocanthal og oleuropein.


Prince of Wales-Outer Ketchikan.
Kart over Alaska der Prince of Wales-Outer Ketchikan er markert med rødt.
Prince of Wales-Outer Ketchikan er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Wrangell-Petersburg i nord og mot Ketchikan Gateway Borough i øst og i vest. Det har også grense mot British Columbia i Canada i øst.
Prince of Wales-Outer Ketchikans totale areal er 32 909 km² hvorav 13 716 km² er vann. I 2000 hadde området 6 146 innbyggere. Området er etablert for folketellingsformål og har ikke eget administrasjonssenter.


Lilly Bølviken.
Lilly Helena Bølviken (født 20. mars 1914 i Arendal, død 11. september 2011) var en norsk jurist og var Norges første kvinnelige høyesterettsdommer.
Bølviken ble dommer i Oslo byrett. Hun var dommer i Høyesterett fra 1968 til 1984. Hun var formann av Ekteskapslovutvalget som la frem forslag til nye lovregler om inngåelse og oppløsning av ekteskap i ekteskapsloven.
Bølviken ble tildelt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1978. Hun døde i 2011.


Pierre Guillaume Frédéric le Play.
Pierre Guillaume Frédéric le Play (11. april 1806 – 5. april 1882, i Paris) var en fransk ingeniør, sosiolog og økonom. Han ble født i La Rivière-Saint-Sauveur, en landsby nær Honfleur (Calvados), som sønn av en toller.
Han ble utdannet ved École Polytechnique, og utdannet seg deretter videre ved École des Mines.
I nesten 25 år reiste Le Play rundt i Europa og samlet enorme data om arbeidernes sosiale kår. I 1855 publiserte han så sitt storverk "Les Ouvriers Européens", som inneholdt 36 monografer om familier ved forskjellige industristeder i landene Le Play besøkte. Le Play besøkte blant annet Blaafarveværket i Norge."Acadmie des Sciences" gav ham Montyonprisen for dette arbeidet, og Napoleon III gav Le Play ansvaret for organiseringen av Verdensutstillingen i 1855.
I 1856 grunnla Le Play "Société internationale des études pratiques d'économie sociale", og la således grunnlaget for den moderne sosiologien. Organisasjonen arbeidet med sosiale studier, og ikke minst å promotere sosiologi som fag. Tidsskriftet til organisasjonen, "La Réforme sociale", ble etablert i 1881, og kommer fremdeles ut annenhver uke.
Le Play gav også ut "La Réforme sociale", "L'Organisation de la famille" (1871), "La Constitution de l'Angleterre" (i samarbeid med M. Delaire, 1875).


Les Ouvriers Européens.
Les Ouvriers Européens er et bokverk skrevet av den franske sosiologen Pierre Guillaume Frédéric le Play, utgitt i 1855. Verket tar for seg de sosiale kårene til arbeiderklassen i forskjellige land i Europa. Norge er også representert, ved arbeidere fra Blaafarveværket – se Blaafarveværket – Levekårsundersøkelse.
Bøkene inneholder 36 monografer om budsjettene, kostholdet og de sosiale rettighetene til arbeiderne ved diverse industrier i landene han besøkte.


Solidaritet.
Solidaritet(av latin "solidum", hele summen, helheten; fransk "solidarité": samhørighet, sammenhold) er et begrep som beskriver en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper. Ordet benyttes ofte i fagpolitiske sammenhenger, og også til å uttrykke støtte til folk i den tredje verden. Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresse, – å foreta valg utfra deres konsekvenser for andre eller for å dekke andres behov. Ved å gi avkall på (kortsiktig) egeninteresse skal handlingene skape kollektive verdier for flere. Mange vil hevde at solidaritet ligger til grunn for både velferdsstaten og for privat forsikring som alternativ til denne.
Solidaritetstanken ligger generelt til grunn for arbeiderbevegelsen, og uttales ofte som motivasjon og verdimessig rettesnor for partier og bevegelser på «venstresiden». Solidaritetstanken står for eksempel sentralt i de norske og svenske sosialdemokratenes slagord "alle skal med", en tematikk som slike partier ofte setter som motsats til partier "for de rike" (egeninteressen). Solidaritet kan være mer eller mindre nytteorientert – den kan i varierende grad bygge på en rasjonell erkjennelse av at solidaritet er "nyttig" (i motsetning til at solidaritet er "riktig"). Dette speiler motsetningen mellom sinnelagsetikk og pliktetikk.
Solidaritetsbegrepet står sentralt innenfor etikk, teologi og psykologi. Studier av solidaritetens effekter, eller fraværet av egeninteresse i menneskelige valg, opptar også forskningen innenfor samfunnsøkonomien og sosiologien. Studiet av hvilke betingelser og situasjoner som fremmer eller hemmer solidariske valgalternativer, drar ofte nytte av spillteori.
Definisjoner.
Sosiologen Alfred Vierkandt (1969) definerer solidatitet som «sinnelaget til et fellesskap med sterkt indre samhold» (die Gesinnung einer Gemeinschaft mit starker innerer Verbundenheit), og videre «samholdsfølelsen som kan og bør slå ut i praktisk handling» (das Zusammengehörigkeitsgefühl, das praktisch werden kann und soll).
Historisk utvikling.
I Romerretten betød solidaritet (obligatio in solidum) en spesiell type forpliktelse, hvor hvert enkelt individ borger for helheten "(solidum)" i en forpliktelse. I moderne rett betegner "solidaransvar" det tilsvarende forhold hvor enkelt deltaker i en sammenslutning står ansvarlig for hele gruppens forpliktelser, ikke bare «sin del». Kirken har i århundrer hatt en sterk tradisjon som påkaller og fremmer solidaritet eller nestekjærlighet («gjør mot din neste som du vil din neste skal gjøre mot deg»), anskueliggjort i bergprekenen og historien og Den barmhjertige samaritan. Den kristne moal og etikk krever en solidaritet som er knyttet til selve de personlige, gode handlingene.
I middelalderen slo også organisk solidaritet rot gjennom laugsvesen – yrkesgrupper som gjensidig og sammen kjempet for sine gruppeinteresser. Denne forløperen for fagorganiseringen ga medlemmene trening i å tenke langsiktig på helheten framfor å bryte ut av fellesskapet som «gratispassasjer». Det innebar at laugets medlemmer erkjente fordelene ved å handle kollektivt og vise selvdisiplin i arbeidet for "hele" gruppens "fellesinteresser".
Kristne idealer levere videre i institusjonalisert form gjennom den familiære forsørgelsesplikten mellom ektefeller, foreldre og barn, og i det strafferettslige forbudet mot å etterlate noen i hjelpeløs tilstand. I disse sammenhengene er det egennyttige, egosentriske valgalternativet forbudt. Etter middelalderen ble underholdsplikten utvidet til en moralsk (og ofte rettslig) forpliktelse til å organisere fattigvesen, og etter hvert velferdsytelser. Utvidelsen fra et rettslig til også et sosialt solidaritetsansvar oppstod i Frankrike på 1700-tallet. Framveksten av sosiale tiltak og goder for arbeidere på 1800-tallet ble først initiert av liberale politikere og reformatorer i England, Tyskland og Norden.
Ved århundreskiftet til 1900-tallet vokste "internasjonal solidaritet" seg sterk i arbeiderbevegelsen, utfra forestillingen om at arbeiderklassen på tvers av land hadde sterkere interessefellesskap enn de ulike klassene innen hvert enkelt land. Dette ga seg utslag både i grenseoverskridende revolusjonært samarbeid, og i en internasjonal kampanje blant arbeiderklassen om å ikke la seg mobilisere mot hverandre i de nasjonale hærene under første verdenskrig. Da fascismen seiret i europeiske land på 1930-tallet, dreide arbeiderklassens solidaritetengasjement i retning av solidaritet gjennom krig, eksempelvis for brigadene i den spanske borgerkrig. Klassekampen i mellomkrigstiden ble ikke mindre bitter ved at ulike undertrykkende regimet trykket til seg solidaritetsbegrepet – fascistene knyttet til rasesolidaritet, og kommunistene gjennom vikarierende klassesolidaritet.
Velferdsstaten innebærer en institusjonalisering av en rekke grader av solidaritet på samfunnsnivå, eksempelvis gjennom arbeidsløshetstrygd og folketrygd (underholdsplikten), eller offentlig helsevesen (forsikringstanken). En utbredt kritikk av velferdsstaten er at slike ordninger flytter det solidariske ansvar bort fra enkeltindividet, og over til en upersonlig stat som i økende grad ivaretar individets solidaritetspikt. Mot en slik institusjonalisert solidaritet står alternativet hvor frivillige organisasjoner eller pårørende selv tar på seg mer av velferdsbyrden, utfra et personlig (ektefølt) ønske om å handle solidarisk.
I de siste tiårene har solidaritetsbegrepet blitt utvidet, blant annet gjennom miljøbevegelsens fokus på solidaritet med kommende generasjoner. I denne betydningen er miljøengasjementet ikke bare motivert av nåværende generasjoners egennytte av naturen, men også av kommende generasjoners rett til å nytte en intakt eller bærekraftig natur.


FIPRESCI.
Fédération Internationale de la Presse Cinématographique eller International Federation of Film Critics (forkortes FIPRESCI) ble dannet i Paris i juni 1930, og er en sammenslutning av nasjonale forbund for filmkritikere og -journalister fra hele verden. Foreningens formål er «å fremme filmkulturen og dens utvikling og å ivareta interessene til dem som arbeider med den». Foreningen har i dag medlemmer fra flere enn 50 land.
FIPRESCI deler ut en egen pris, "FIPRESCI-prisen", på større internasjonale festivaler, som filmfestivalene i Cannes, Venezia og Berlin, til det foreningen anser å være gode, foretaksomme filmer.
Siden 2005 har foreningen også stått for utgivelsen av et eget tidsskrift, "Undercurrents", der filmkritikeren Chris Fujiwara er redaktør.
Eksterne lenker.
Presse Cinématographique


Nøklevann.
Nøklevann er et drøyt 3 kilometer langt vann som ligger i Østmarka i Oslo, i nærheten av Bydel Østensjø. Vannet ligger 164 meter over havet. Inntil marka ved vannet grenser drabantbyene Bøler og Bogerud. Vannet har regulert utløp via demningen ved Rustadsaga. Herfra faller Ljanselva bratt ned mot Skraperudtjern på 125 moh.
Baksiden av den norske 50 kronersseddelen har et motiv fra Nøklevann. Dette motivet viser øyenstikkere og nøkkeroser.
Etymologi.
Nøklevann har form av en nøkkel, noe som mange antar er grunnen til navnet. Imidlertid ble vannet tidligere kalt Miklivatn, av norrønt «mikill» som betyr «stor». En annen teori er derfor at «nøkle» er avledet av «mikill», og at Nøklevann betyr «Storvann».
Drikkevann.
På slutten av 1800-tallet ble det bestemt av Nøklevann skulle brukes som drikkevann. En demning ble anlagt ved Rustadsaga, og da den sto ferdig i 1903 var vannstanden økt med fem meter. I 1923 ble demningen utvidet, og vannstanden steg med ytterligere to meter. Nøklevann var en del av drikkevannsforsyningen frem til 1983, da området ble frigitt for alminnelig bruk. Fortsatt har vannet status som reservedrikkevann.
Friluftsliv og idrett.
Området rundt Nøklevann er et populært turområde for Oslos innbyggere, både sommerstid som vinterstid. Noe av grunnen til dette er tilgjengligheten, da vannet ligger relativt nære T-banestasjonene Ulsrud, Bøler og Bogerud.
Nøklevann ro- og padleklubb holder til ved Rustadsaga.
Løpet "Nøklevann Rundt" arrangeres årlig av Bøler Idrettsforening. Løpstraseen er på omtrent åtte kilometer.
Bebyggelse rundt vannet.
Nøklevann ligger godt innenfor markagrensen og har derfor ikke bebyggelse rundt seg i dag. Det har imidlertid tidligere vært flere bebodde steder rundt vannet.
Bråten.
Stedet Bråten i vestenden var bebodd siden middelalderen. Fra 1700-tallet tilhørte det Oslo Hospital, før det i 1842 kom i privat eie igjen. Aker kommune kjøpte opp plassen i 1903 i forbindelse med at Nøklevann skulle brukes som drikkevann, men Bråten var bebodd helt frem til 1960 da den siste beboeren døde. Året etter ble husene revet. I dag brukes Bråten som badeplass og godkjent bålsted.
Sarabråten.
Sarabråten var opprinnelig en plass under Rustad gård, da under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet kjøpt av Thomas Heftye, sammen med store deler av områdene rundt.
Heftyefamilien omdannet stedet fullstendig, og bygde det om til sitt sommersted. Sarabråten ble i denne perioden et populært utfartssted for sosieteten i Christiania, og personer som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull, Andreas Munch og Sophus Bugge var alle Heftyes gjester på Sarabråten.
Kronprins Carl (senere kong Karl XV av Sverige og Norge) var en fast gjest ved Sarabråten. Carl var en ivrig amatørmaler, og malte et bilde av Nøklevann som i dag henger på Det Kongelige Slott i Oslo. Også kong Oscar II besøkte Sarabråten.
I 1911 kjøpte kommunen Sarabråten av Heftye jr, på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble da revet. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten gikk tapt i en brann i 1971.
Kattisa.
Navnet Kattisa kommer antakelig av det gamle fiskeredskapet "kattise". Kattisa var en plass under Sarabråten. Den ble brukt som hvilested for plankekjørere på vei fra Enebakk til Kristiania. Den såkalte Plankeveien gikk forbi Kattisa, og vinterstid gikk den over Nøklevann.
Serveringsstedet Kattisa måtte stenges i 1915 på grunn av at det lå for nære drikkevannsreservoaret. Året etter ble bygningene revet.
Bremsrud.
Bremsrud var bebodd så langt tilbake som til 1350, og var lenge et selvstendig bruk. Senere kom det inn under Rustad gård. Bremsrud ligger på østsiden av Nøklevann.
Siste del av bruket ble nedlagt da Nøklevann ble omgjort til drikkevann.
Rustadsaga.
Rustadsaga startet opp som et sagbruk under Rustad gård på slutten av 1600-tallet. Det var i drift helt frem til 1954. Det har også vært spinnerivirksomhet ved Rustadsaga.
Bygningene eies i dag av Oslo kommune, og drives som sportsstue. Det er fortsatt privatbolig på stedet.


Dagbrudd.
Gammelt dagbrudd på Skuterudsåsen, Blaafarveværket i Modum kommune, Buskerud.
Et dagbrudd er et sted hvor en bryter mineraler under åpen himmel, i motsetning til en gruve hvor en driver under jorden og henter opp malmen via stoller og sjakter.
I Norge i dag er der dagbrudd blant annet ved Bjørnevatn i Sør-Varanger, og Rana Gruver i Dunderlandsdalen. Andre kjente dagbrudd er S i Sokndal.


Sjakt.
En sjakt er en loddrett eller svært bratt transportgang i en gruve. Dersom sjakten kun er en vertikal forbindelse mellom to underjordiske ganger, kalles det en "blindsjakt".


Skagway-Hoonah-Angoon.
Kart over Alaska der Skagway-Hoonah-Angoon er markert med rødt.
Skagway-Hoonah-Angoon er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Yakutat City and Borough i nordvest, Haines Borough i nordøst, Juneau City and Borough i nordøst, Wrangell-Petersburg i sør og mot Sitka City and Borough i sørvest. Det har også grense mot British Columbia i Canada i øst.
Skagway-Hoonah-Angoons totale areal er 29 466 km² hvorav 9 014 km² er vann. I 2000 hadde området 3 436 innbyggere. Det er et rent folketellingsområde og har ikke eget administrasjonssenter.


Lawrence Kohlberg.
Lawrence Kohlberg (født 25. oktober 1927, død 19. januar 1987) var en amerikansk utviklingspsykolog. Han er berømt for sine teorier om moralsk utvikling, og var meget inspirert av Jean Piaget. Kohlberg kom med en teori om at vår moralske modningsprosess går gjennom seks kvalitativt forskjellige stadier, fordelt på tre nivåer. Stadiene er ikke-reversible, og følger hverandre sekvensielt. Alder er kun delvis knyttet til hvert av stadiene.
Kohlberg presiserte sterkt at hans teorier baserer seg på moralsk resonnering, fremfor moralske følelser og handlinger. Med inspirasjon fra Piaget`s teorier hevdet han at den moralske utviklingen kom som et resultat av en feil i assimileringsprosessen.
Kohlberg utviklet en målemetode, kalt Moral Judgement Interview (MJI), for å måle den moralske resonneringen. Dette intervjuet består av ni hypotetiske moralske dilemmaer, der intervjuobjektet skal begrunne besvarelsene sine. Et kjent hypotetisk moralsk dilemma er "Heinz Dilemma": Heinz' kone har blitt syk, og trenger medisiner for å overleve. Medisinene er imidlertid dyre, og Heinz økonomi strekker ikke til. Er det da riktig av Heinz å stjele denne medisinen, når det kan redde hans kone?
Kohlbergs stadier for moralsk utvikling.
En del forskning støtter Kohlbergs teorier. I en undersøkelse (Walker og Trevathan) viste det seg at kriminelle befant seg på det prekonvensjonelle stadiet. Og det er funnet (Blasi) en sterk positiv korrelasjon mellom moralsk resonnering og moralske handlinger. Og videre har en stor undersøkelse fra 27 land, vist at stadiene 1-4 synes å være universelle.
Det har også vært rettet kritikk mot teoriene til Kohlberg. Carol Gilligan hevdet blant annet at Kohlberg feilaktig ignorerer kjønnsmessige forskjeller i hvordan man resonnerer. Og hun hevder videre at menn er mest rettferdighetsorienterte, mens kvinner er mer omsorgsorienterte. Det er også enkelte som mener Kohlberg har oversett kulturelle aspekter ved den moralske resonneringen, og at stadiene ikke kan kalles universelle. Videre hevder flere at situasjon og kontekst spiller en langt større rolle for vår moralske resonnering enn det Kohlberg antok. Dessuten er det stilt spørsmålstegn til hvorvidt de moralske dilemmaene (i MJI) blir for hypotetiske.
Kohlbergs bidrag til spørsmål rundt moralsk utvikling, og til psykologien generelt, regnes av mange som høyst verdifullt.


Southeast Fairbanks.
Kart over Alaska der Southeast Fairbanks er markert med rødt.
Southeast Fairbanks er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørøst delene av staten og grenser mot Fairbanks North Star Borough i nordvest, Yukon-Koyukuk i nord, Valdez-Cordova i sør, Matanuska-Susitna Borough i sørvest og mot Denali Borough i vest. Det har også grense mot Yukon Territoriet i Canada i øst.
Southeast Fairbankss totale areal er 64 908 km² hvorav 638 km² er vann. I 2000 hadde området 6 174 innbyggere. Det er opprettet for folketellingsformål og har ikke eget administrasjonssenter.


Valdez-Cordova.
Kart over Alaska der Valdez-Cordova er markert med rødt.
Valdez-Cordova er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Southeast Fairbanks i nord, Yakutat City and Borough i sørøst og mot Kenai Peninsula Borough, Anchorage og Matanuska-Susitna Borough i vest. Det har også grense mot Yukon Territoriet i Canada i øst.
Valdez-Cordovas totale areal er 104 115 km² hvorav 15 229 km² er vann. I 2000 hadde området 10 195 innbyggere. Det er etablert for folketellingsformål og har ikke eget administrasjonssenter.


Bethel.
Kart over Alaska der Bethel er markert med rødt.
Bethel er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Wade Hampton i nordvest, Yukon-Koyukuk i nord, Matanuska-Susitna Borough i øst, Kenai Peninsula Borough i sørøst og mot Lake and Peninsula Borough og Dillingham i sør.
Bethels totale areal er 117 866 km² hvorav 12 627 km² er vann. I 2000 hadde området 16 006 innbyggere. Det er ikke et administrativt område, men er opprettet for folketellingsformål og har ikke eget administrasjonssenter.


Dillingham.
Kart over Alaska der Dillingham er markert med rødt.
Dillingham er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Bethel i vest og nord og mot Lake and Peninsula Borough i øst,
Dillinghams totale areal er 54 204 km² hvorav 5 837 km² er vann. I 2000 hadde området 4 922 innbyggere. Det et folketellingsområde og har ikke eget administrasjonssenter.


Wade Hampton.
Kart over Alaska der Wade Hampton er markert med rødt.
Wade Hampton er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørvestlige delene av staten og grenser mot Nome Census Area i nord Yukon-Koyukuk i øst og mot Bethel i sør.
Wade Hamptons totale areal er 50 943 km² hvorav 6 412 km² er vann. I 2000 hadde området 7 028 innbyggere. Det er et område etablert for folketellingsformål og har ikke eget administrasjonssenter. Området fikk sitt navn i 1913 og er oppkalt etter Wade Hampton III som var soldat under Den amerikanske uavhengighetskrigen, guvernør og senator.


Ole Witloch.
Ole Witloch (1731–1788) var skjerper ved Sølvverket på Kongsberg til våren 1772, da han fikk sparken for en forseelse i sitt arbeid.
En vet ikke i dag nøyaktig hvorfor han fikk sparken, men faktum er at dette førte til en svært viktig oppdagelse: Witloch reiste etter sin avskjedigelse til Modum, i Buskerud fylke. Her stumpet han formelig over en stor stein, med noe han mistenkte kunne være kobolt.
Han samlet en del prøver, og reiste tilbake til Sølvverket. Her fikk han komme inn til bergmester Jørgen Hiort, og det ble etterhvert påvist at det virkelig var kobolt Witloch hadde funnet. Han fikk da sin stilling tilbake, og ble sendt til Modum igjen, som leder for innsamlingen av flere steinprøver.
Witloch fikk «en anseelig Præmie» av det danske landhusholdningsselskap og 15. mai 1777 en premie på 25 riksdaler. 5. februar 1781 fikk han et tillegg i sin lønn med 2 riksdaler om måneden om vinteren «paa Grund af hans Fliid og nye Opdagelser». 15. november 1783 fikk han så 8 riksdaler om måneden i pensjon.
Litteratur.
Witloch, Ole
Witloch, Ole


Wrangell-Petersburg.
Kart over Alaska der Wrangell-Petersburg er markert med rødt.
Wrangell-Petersburg er et folketellingsområde (Census Area) i den amerikanske delstaten Alaska. Det ligger i de sørøstlige delene av staten og grenser mot Sitka City and Borough i nordvest, Skagway-Hoonah-Angoon i nord og mot Prince of Wales-Outer Ketchikan i sør. Det har også grense mot British Columbia i Canada i øst.
Wrangell-Petersburgs totale areal er 23 365 km² hvorav 8 252 km² er vann. I 2000 hadde området 6 684 innbyggere. Det er et rent folketellingsområdet og har ikke eget administrasjonssenter.


Gunnar Pedersen.
Gunnar Pedersen med Åge Aleksandersen i Langesund.
Gunnar Arnulf Pedersen (født 8. mai 1950) i Båtsfjord, Finnmark, er en musiker bosatt siden 1977 i Brønnøysund. Han har vært fast gitarist i rockebandet Sambandet sammen med Åge Aleksandersen siden 1981. Han kombinerer musiker- og snekkeryrket.
Han lærte å spille gitar som 10-åring i pinsemenigheten Sion med "Alfred Aleksandersen"(!) som lærer. Han ble med i et skoleband som 14-åring og etterhvert i diverse andre band. Det mest kjente var nok blues- og heavy-bandet "Graphic", som stort sett turnerte i Finnmark.
Etter å ha flyttet til Brønnøysund spilte han først i "Torghatten Band".
Han har vært med på en rekke plateinnspillinger som medlem av Sambandet. Han har også spilt inn plater sammen med Halvdan Sivertsen, Tre Busserulls, Hans Rotmo, Hilde Heltberg og Bjørn Afzelius.


Colantonio.
Niccolò Antonio (født omkring 1420, død omkring 1470), bedre kjent som Colantonio, var en italiensk maler, aktiv i Napoli 1440–1470. Han var sannsynligvis lærer til Antonello da Messina.


Bernardino Gatti.
Bernardino Gatti (født omkring 1495 i Pavia, død i 1575 i Parma), også kalt il Sojaro ("Bøkkeren"), var en italiensk renessansemaler.


Nesodden Idrettsforening.
Nesodden Idrettsforening (stiftet 24. juli 1920) er en norsk idrettslag fra Nesodden i Akershus. Klubben har ca. 1 850 medlemmer og er et fleridrettslag med tilbud innen basketball, bordtennis, fotball, friidrett, orientering, fekting, ski og skøyter. Klubben har også en moderne idrettspark med friidrettsstadion, gressbane, ballbinge, undervarmet kunstgressbane, lysløype, samt tilhørende klubbhus.
Fotball.
2009 – NIFs A-lag i fotball spilte i sesongen 2009 i 3. divisjon, avdeling 5. Ved halvspilt serie lå laget meget godt an, men noen tapte kamper i høstterminen avgjorde at NIF måtte spille i 3. divisjon også i 2010-sesongen.
2010 – Dette året gikk det bedre, Nesodden vant sin avdeling, og etter omspill mot Korsvoll klarte Nesodden opprykk til 2.divisjon i 2011, «Fair Play ligaen».
2011 – I 2011-sesongen fikk laget med seg en ny keeper, Glenn Arne Hansen, som hadde meldt overgang fra Follo Fotball. Laget fra Nesodden fikk dessuten med seg en liten fjær i hatten da de i første runde i cupen i 2011 slo ut nettopp Follo Fotball, fjorårets cupfinalist. Likevel ble cupeventyret kort, i annen runde ble Fredrikstad FK for sterke.
I «Fair Play ligaen» spilte de i avdeling 1 som inneholdt sju lag fra Østlandet og sju lag fra Trøndelag.
Serien ble svært jevnspilt; og ved sesongslutt endte Nesodden IF opp som nummer 6 i avdelingen.
Andrelaget, Nesodden 2, som i 2011 spilte i 4. divisjon, avdeling 3 i Oslo, endte opp som avdelingsvinner, og vil spille i 3. divisjon for 2012.
Sesongen 2012.
NIFs A-lag klarte i 2011 det de hadde satt seg som mål: Å beholde plassen i «Fair Play ligaen», og oppnå en plassering helst over midten av tabellen.
Avdelingene i 2012 er godt omstokket i forhold til 2011. Nå skal Nesodden i «Oddsenligaen» avdeling 4 møte fem lag fra Nord-Norge, og åtte lag fra Oslo/Akershus/Østfold. NIF er ett av fem lag fra avdelingen de spilte i i 2011.
Norgesmesterskapet (Cupen).
Kampen - Nesodden IF ble spilt på Gjøvik 2. mai. Kampen ble jevn, 1–1 etter ordinær tid, 1–1 etter ekstraomganger, og 7–6 til Gjøvik etter straffesparkkonkurranse. Nesodden IF var dermed ute i første runde.
Seriespillet 3. divisjon.
Andrelaget, Nesodden 2, rykket i 2011 opp fra 4. divisjon, og spiller i 2012 i 3. divisjon, avdeling 1
Spilleplan 2012.
Vinner er uthevet i spilte kamper. Tall i parentes viser Nesoddens tabellposisjon etter hver runde.
Skøyter.
Laget var arrangør av det tidligere offisielle Norgesmesterskapet for Menn Senior B Allround i 1972, på Berger Stadion. Mester ble Kai Roger Olsen, fra Arbeidernes Skøyteklubb, som vant mesterskapet etter tre distanseseire og fall på 5000m.


Maximilian II av Det tysk-romerske rike.
Maximilian II (tysk-romersk keiser) (født 31. juli 1527, død 12. oktober 1576; tysk-romersk keiser fra 1564–1576.
Sønnen til Ferdinand I og Anna av Böhmen og Ungarn.
Maximilian ble konge av Böhmen i 1562, av Ungarn i 1563 og tysk-romersk keiser i 1564.
Det tyske riket var dypt splittet etter reformasjonen, og Maximilian virket for å utjevne motsetningene mellom katolikker og protestanter. Han opprettholdt vanlige forbindelser med ledende lutheranere; grunnen til dette var blant annet å samle riket mot tyrkerne.
Han giftet seg i 1548 med sin kusine Maria av Habsburg, datter til Karl V.


Dekorasjon.
Dekorasjon fra «dekor» er opprinnelig et fransk ord, "décor", som betyr utsmykning eller pynt. Ordet er avledet fra latin "decus", genitiv "decoris", i betydningen pryd, mønster på glass eller keramikk.
Dekorasjon kan også bety medalje eller orden.


Il Gesù.
a> har manieristiske trekk. Den spisse formen over portalene stoppes av en rund bue som skaper forvirring.
Il Gesù ("Santissimo Nome di Gesù") er jesuittordenens moderkirke i Roma, beliggende ved "Piazza del Gesù" nær Piazza Venezia. Il Gesù er en av Romas mest imponerende kirker med et overdådig dekorert interiør.
Jesuittordenen hadde i 1540 blitt stadfestet av pave Paulus III, og kort derpå flyttet Ignatius av Loyola med sine tilhengere til et lite hus i nærheten av Palazzo Venezia og overtok en kirke, "Santa Maria della Strada". Snart ble den for liten, men finansielle problemer og vanskeligheter med å skaffe tomt bremset konstruksjonen av nye bygninger. Arbeidet på den nye kirken, "Il Gesù", tok fart etter 1568, siden kardinalen Alessandro Farnese skaffet midler. Men først i 1580 skaffet familien "Astalli" marken som behøvdes for at fristedet skulle kunne bygges.
Kirkens fasade av Giacomo della Porta er et godt eksempel på manierisme.
Eksterne lenker.
Gesu, Il


Momarkedet.
Momarkedet var en årlig festival på Momarken travbane utenfor Mysen. 25. august til 29. august 2010 ble Momarkedet arrangert for 60. gang. Inntekter fra arrangementet gikk til Røde Kors. Det var lang tradisjon for årlige TV-sendinger i NRK fra Momarkedet, ledet blant annet av Rolf Kirkvaag. Kjøpmann Knut Lie (i yngre dager sentral i norsk hoppsport) var i mange år Momarkedets frontfigur og «markedsgeneral». Momarkedet fikk i 2006 Østfold fylkes kulturpris.
Blant artistene som har opptrådt på Momarkedet kan en nevne Bing Crosby, Charles Trenet og en rekke Eurovision Song Contest-vinnere.
26. april 2012 besluttet styret i Mysen og Omegn Røde Kors å ikke arrangere Momarkedet i 2012 av økonomiske årsaker. Arrangementet ble da overtatt av en egen stiftelse, som avholdt Momarked siste helg i august samme år, men da på Høytorp fort.


George Clinton.
George Clinton (født 26. juli 1739, død 20. april 1812) var USAs fjerde visepresident.
Clintons far, Charles, var irsk innvandrer og satt i New Yorks lovgivende forsamling under kolonitiden og det er sagt at Georges interesse for politikk stammer fra faren. George Clinton var broren til general James Clinton og onkel til guvernør DeWitt Clinton.
George Clinton ble valgt til Den kontinentale kongress og stemte for USAs uavhengighetserklæring. Han var den første og tredje guvernøren i delstaten New York i periodene 1777–1795 og 1801–1804. Han var USAs visepresident under Thomas Jefferson og James Madison i periodene 1805–1812 og den første som døde i embetet. Ved siden av Clinton er det bare John C. Calhoun som har vært visepresident for to presidenter.


Sylvester McCoy.
Sylvester McCoy (født 20. august 1943 i Dunoon, Strathclyde, Skottland) er en skuespiller som er mest kjent for å ha spilt den sjuende Doktoren i science fiction-serien "Doctor Who" fra 1987 til 1989 og i TV-filmen fra 1996.
McCoy ble født av irske foreldre og vokste stort sett opp i Dublin. Hans dåpsnavn var Percy James Patrick Kent-Smith. Da han vokste opp utdannet han seg til å bli prest, men ga det opp for å jobbe i forsikringsbransjen. Han ble oppdaget av skuespilleren Ken Campbell da han jobbet i billettluka i The Roundhouse.
Han ble kjent som en del av gruppen "The Ken Campbell Roadshow". Hans mest kjente figur var stuntmannen Sylveste McCoy som brukte å presse gafler og spikere opp i nesen, stikke ildere i buksa og tenne på hodet sitt. Som en spøk stod det i programbladet at Sylveste McCoy ble spilt av Sylvester McCoy og etter at en anmelder ikke tok spøken og trodde Sylvester McCoy var hans virkelige navn, valgte McCoy å bruke dette navnet selv som et pseudonym. Før "Doctor Who" spilte McCoy blant annet i "Vision On", "Jigsaw" og "Tiswas". Han spilte også Stan Laurel og Buster Keaton i et enmanns-show. I 1985 spilte han Bowers i mini-serien "The Last Place On Earth", som er basert på Robert Falcon Scotts siste ekspedisjon til sydpolen.
Han erstattet Colin Baker som Doktoren i "Doctor Who" i 1987 og han spilte i serien frem til den ble satt på pause i 1989. Han spilte også Doktoren i veldedighetsspesialen "Dimensions in Time" i 1993 og i TV-filmen i 1996, da Paul McGann tok over rollen. I den første sesongen spilte McCoy Doktoren med mer humor og klovneri, men Andrew Cartmel forandret på det i de følgende sesongene. I løpet av McCoys periode i serien ble Doktoren mer hemmelighetsfull og uhyggelig enn de tidligere inkarnasjonene. Han manipulerte personer som sjakkbrikker og det så alltid ut som han spilte ett spill. McCoy bifalte dette fordi det lot ham spille en mer dramatisk rolle.
Etter "Doctor Who" har McCoy spilt i blant annet Michael Sams TV-film "Beyond Fear" (1997), som ble vist på premierenatten for den nye TV-kanalen Channel Five. Han har også spilt den sjuende Doktoren i flere hørespill produsert av Big Finish Productions.
McCoy har også spilt mange roller på teater, i så ulike produksjoner som pantomime og Molière.


Arizonas flagg.
Arizonas flagg er vannrett delt i to. Øvre del består av tretten stråler i rødt og gult, conquistadorenes farger gjennom de spanske flaggfargene. Fargene viser til at Arizona opprinnelig var en av Spanias besittelser i den nye verden. De tretten strålene symboliserer de opprinnelige tretten amerikanske koloniene, samtidig som det viser til Arizonas fabelaktige solnedgang i ørkenen. Nedre halvdel av flagget har samme blåfarge som USAs flagg. I midten av flagget er det plassert en kobber-farget stjerne som betegner Arizonas rike kobberforekomster og dens gruveindustri.
Arizonas flagg ble tatt i bruk 17. februar 1917, fem år etter at Arizona ble en amerikansk delstat. Det er designet av oberst Charles W. Harris i 1911 i forbindelse med at et skytterlag fra Arizona skulle delta i et stevne i Ohio.


Indianas flagg.
Indianas flagg er blått med en gul fakkel omgitt av nitten gule stjerner. Delstatens navn er skrevet inn i en bue over stjernen som er plassert direkte over fakkelen. Flagget ble innført 31. mai 1917. Det er offisielt i størrelsesforholdet 26:33.
Indianas flagg ble til etter en konkurranse avholdt i 1916. Det er tegnet av Paul Hadley fra Mooresville i Indiana. Fakkelen symboliserer frihet og opplysning. Stjernene representerer Indianas plass som den nittende delstaten i USA. De tretten stjernene i den ytre ringen symboliserer de opprinnelige tretten koloniene. De fem stjernene innenfor representerer de neste fem delstatene som gikk med i unionen og den litt større over fakkelen symboliserer Indiana.
Mange av USAs delstatsflagg har blå flaggduk. Også delstatene Pennsylvania, Connecticut, Sør-Carolina, New Hampshire, Virginia, New York, Vermont, Kentucky, Maine, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Oregon, Kansas, Nevada, Nebraska, Nord-Dakota, Montana, Idaho, Utah og Alaska har delstatsflagg med blå flaggduk. Louisiana, Oklahoma og Sør-Dakota benytter en noe lysere blåfarge i sine delstatsflagg, mens Delawares delstatsflagg har en lysere, gråblå fargetone.


Paul V.
Paulus V (egentlig "Camillo Borghese" (født 17. september 1552 i Roma, død 28. januar 1621) var pave fra 16. mai 1605 til 28. januar 1621.
Han hørte til adelsætten "Borghese" fra Siena. Borghese ble i 1596 kardinalprest av "Sant'Eusebio". Paulus V, som var en fremstående kunstmecen, finansierte sluttbebyggelsen av Peterskirken.
Paul 05
Paul 05


Tequila (vulkan).
Tequilavulkanen er en stratovulkan i Tequila i delstaten Jalisco i Mexico. Toppen befinner seg omtrent 3 000 meter over havet. Det siste vulkanutbruddet fant sted for 22 000 år siden.


Santa Maria dell'Orto.
a>, fasaden sett fra Via della Madonna dell'Orto
Santa Maria dell'Orto er en kirke i Trastevere i Roma. Kirken har sin opprinnelse i kulten av et mirakuløst Jomfru Maria-bilde som var plassert på en hagemur.
Den nåværende kirken ble fullført i 1560 av Guidetto Guidetti, en av Michelangelos elever. Fasaden er trolig et verk av Vignola. Interiøret viser fresker av blant annet Taddeo Zuccari og Giovanni Baglione.
I det tilliggende oratoriet finnes flere fresker i klar koloritt.
Et kuriosum er en vakkert utskåret kalkun. Den ble anbragt der av hønseselgerlauget på 1700-tallet til minne om ankomsten av den første kalkun fra Nord-Amerika.
Eksterne lenker.
Maria dell'Orto, Santa


Trastevere.
Trastevere er en bydel i vestre Roma. Navnet «Trastevere» kommer fra den latinske benevnelsen «Trans Tiberim» – «på andre siden av Tiber».
Trastevere var allerede under antikken en tettbefolket bydel og omfattes av den aurelianske muren. Under middelalderen var bebyggelsen begrenset til en smal remse nærmest floden Tiber.
Denne lille bydelen i Roma er verdt å se dersom man skal besøke byen, det er mange flotte severdigheter i tillegg til restauranter og barer. Den mest berømte av severdighetene er kanskje Santa Maria in Trastevere, den er rikt utsmykket med malerier og marmor.


Sebastian (helgen).
Sankt Sebastian (født i Gallia, ifølge tradisjonen død 20. januar 287 i Roma), var en kristen helgen og martyr, som skal ha blitt henrettet under kristenforfølgelsene under den romerske keiseren Diokletian i det tredje århundre. Han fremstilles i kunst og litteratur vanligvis bundet til en stolpe og skutt med piler.
Legenden.
Legenden forteller at Sebastian ble født i Narbonne i Gallia av kristne foreldre. Han skal ha vervet seg som romersk soldat i keiser Carinus' hær i år 283. Senere ble han utnevnt til kaptein i pretorianergarden av Diokletian, noe som også ble akseptert av medkeiser Maximian. Begge keiserne var uvitende om hans kristne tro. Da det ble oppdaget at han hjalp kristne som ble holdt fanget, ble han bundet til en stolpe og «skutt ihjel med piler».
Mauritanske bueskyttere skjøt til han var så full av piler at de trodde han var død da de forlot ham. Mirakuløst kom pilene ikke til å drepe ham. Konen til Castulus, Irene, dro for å hente liket og begrave det, men fant ham fortsatt i live. Hun brakte ham tilbake til huset sitt og pleiet ham til han var frisk. De andre beboerne i huset tvilte på at han var en kristen. En av dem var en blind jente. Sebastian spurte henne: «Ønsker du å være med Gud?» og gjorde korsets tegn på hodet. «Ja,» svarte hun, og fikk umiddelbart synet tilbake.
Men keiseren dømte for andre gang Sebastian til døden, denne gangen til å slås ihjel med en klubbe. Liket ble slengt i kloakken og der funnet av en from kvinne, som drømte at Sebastian bad henne om å begrave ham i nærheten av katakombene.
Sebastian ses på som en viktig katolsk helgen og blir æret gjennom Brødremesse den 20. januar, som også er en merkedag på primstaven.
Relikviene hans oppbevares etter tradisjonen i en av Romas syv valfartskirker, San Sebastiano.
I kunsten.
Bundet naken til et tre, en stolpe eller søyle og gjennomboret av piler, ble Sebastian i renessansen et yndet motiv i maler- og billedhuggerkunsten. Renis billedserie av helgenen ble så populær blant homofile, at navnet Sebastian i litteraturen gradvis ble knyttet til menn med tvetydig seksualitet, slik som i Evelyn Waughs roman "Brideshead Revisited", i Tennessee Williams' skuespill "Suddenly Last Summer", mens «Sebastian Melmoth» var Oscar Wildes dekknavn da han dro i eksil.


Paricutín.
Paricutín, da den var aktiv i 1943Paricutín er en vulkan som befinner seg i delstaten Michoacán i Mexico Den var aktiv fra den 20. februar 1943 til 1952. I perioden da den var aktiv, bygget den opp en sinderkjegle på 424 meter. Landsbyen San Juan Parangaricutiro ble fullstendig ødelagt av vulkanen. Kjeglens topp befinner seg 3 170 meter over havet.


Marcellusteateret.
Marcellusteateret (it. "Teatro di Marcello") er et antikt teater i Roma, beliggende mellom Capitolium og Tiber.
Marcellusteateret ble påbegynt av Cæsar og fullført av Augustus år 17 f.Kr. Den fikk sitt navn etter den senere søstersønnen og tiltenkte arvtageren Marcellus som døde år 23 f.Kr., blott 19 år gammel.


Cuatlapanga.
Cuatlapanga er stratovulkan som ligger i delstaten Tlaxcala i Mexico i kommunene "San José Teacalco" og "San Antonio Cuaxomulco". Toppen er målt til 2 300 meter over havet. Den befinner seg i samme området som Matlacuéyetl. På nahuatl betyr "Cuatlapanga" "delt hodeskalle"


Hellenistisk kunst.
a> og sønnene som blir drept av sjøormer.
Med hellenistisk kunst menes den greske kunsten som ble produsert omkring 300-30 f.Kr. i det store området som Alexander den store hadde erobret.
Mens Alexander den store erobret hele Orienten hadde et stort antall nye byer blitt grunnlagt, og mange gamle hadde blitt rasert i krigen. I hele den hellenistiske verden fantes et stort behov for nye offentlige bygninger som idrettsplasser, teatre og torg; dertil kom bestillinger til private bosteder, hager og graver som behøvde utsmykning. Et stort antall greske arkitekter og kunstnere emigrerte fra Grekenland og ut i det nye imperiet. Der ble den klassiske, greske tempelkunsten, den orientalske kulturen og de nye profane, borgerlige bestillingene sammensmeltet. Det skapte et nytt kunstmarked som var umettelig på kopier av kjente skulpturer, masseproduserte bronsestatuetter og terrakottavaser.
Kunstnerne leverte det som ble bestilt, virkelighetsillusjon ble en norm, og arkitektene overtraff hverandre i grandiose skryteprosjekter – flere av verdens syv underverker ble til under denne perioden. I de nye middelhavsmetropolene, som Alexandria, Rhodos og Pergamon, ble de greske mytene og gudene redusert til litterære temaer og skikkelser. Den beundrede greske kunsten ble her utviklet til en maniert stil som la vekt på pathos og tekniske ferdigheter. Grekenland selv ble fort redusert til et friluftsmuseum der verdens første turister valfartet. Det var isteden i den hellenistiske verdens grensetrakter den nye kunsten ble laget. I for eksempel Baktrien på grensen til India ble den greske arven blandet med buddhistiske motiver. I Roma gav de private bestillingene de første impulsene til den romerske portrettkunsten.


Gens.
Gens (pluralis: gentes) i oldtidens Roma var en klan eller gruppe av familier som delte et felles "nomen" og som man anså stammet fra en felles forfar. Ifølge romersk navneskikk var en persons andre navn navnet på den gens personen måtte tilhøre.
Gentes hadde legal status i den romeske republkikk. En gens som juridisk person eide eiendommer, bla egne gravplasser for familien. Hver gens hadde en leder, noe som ble praktisert strengere i det tidlige Roma enn den senere perioden. Under den senere perioden ble også enkelte patrisike gentes antatt av plebeiiske familier, slik at disse skulle kunne inneha poster som vanligvis var forbeholdt patriere. Medlemmene av hver gens var legalt pliktig til å hjelpe hverandre på oppfordring. En gens var patrilinjær og patriarkal.
De patrisiske gentes var inndelt i to kategorier, "gentes maiores" og "gentes minores". "Maiores" var Romas ledende familier, som Iulii, Aemilii, Claudii, Cornelii, Fabii og Valerii. Disse familiene hadde særskilte privilegier både av religiøs og verdslig art.
Se også.
Liste over romerske gentes


Adriaen van der Werff.
a> portrettert av van der Werff.
Adriaen van der Werff (født 21. januar 1659 i Kralingen ved Rotterdam, Nederland, død 11. november 1712 i Rotterdam) var en nederlandsk barokkmaler.
Van der Werff ble født i Kralinger Ambacht, en av Rotterdams nabokommuner. Han gikk i lære hos Eglon Hendrick van der Neer. Av ham lærte han nøyaktigheten som kjennetegnet den leidse måten å male på. Denne kombinerte van der Werff med de klassiske standardene, slik som de ble brukt av det franske akademiet. Etter at han var ferdig med læretiden, slo han seg ned i Rotterdam, men senere kom han til å veksle mellom å bo der og i Düsseldorf.
I 1696 besøkte kurfyrst Johann Wilhelm Pfalz ham og bestilte samtidig et portrett og maleriet "Salomonsdommen". Etter at van der Werff leverte disse maleriene ble han utnevnt til kurfyrstens hoffmaler, og i 1703 slått til ridder.
Mange av Van der Werffs malerier har religiøse og mytologiske motiv. I tillegg malte han sjangermalerier og portretter. Typisk for mange av disse maleriene er en elegant utførelse, at huden har en elfenbens- eller porselensaktig glans og at ansiktene er uttrykksløse. På denne måten speiler hans kunst tiden han levde i, og den ble satt stor pris på av hans samtidige.
Pieter van der Werff, Adriaens bror, var en av hans lærlinger. Han malte i samme stil som Adriaen van der Werff.
I tillegg til å være maler var han arkitekt og utformet flere hus i Rotterdam, deriblant kjøpmannsbørsen som stod ved Blaak i Rotterdam frem til mai 1940, da den ble lagt i ruiner under den tyske bombingen av byen.
Museer.
Den største samlingen av hans malerier finnes i Alte Pinakothek i München. Av de tredve som er i dets eie, er seksten bilder fra Kristi liv og et av Diana som oppdager Kallistos feilgrep. I Dresdener Galerie finnes tolv malerier, blant annet «Lot og hans døtre». Videre finnes også enkelte malerier i Rijksmuseum i Amsterdam.


Jakovlev Jak-15.
Jakovlev Jak-15 (opprinnelig gitt typebetegnelsen Type-2 av amerikansk etterretning, og senere NATO-kallenavnet Feather) var et tidlig sovjetisk jetdrevet jagerfly og var den letteste operative jetjager som noensinne har blitt bygget. Flyet var delvis basert på det propelldrevne Jak-3U og beholdt vingene, halehjulet, den bakre delen av flyskroget og halen fra denne konstruksjonen. Motoren var en kopi av den tyske Junkers Jumo 004B turbojetmotoren, typebetegnet RD-10. Motoren var plassert i nesen av flyet, og hadde utløp under vingene. På denne måten fikk pilotene en lettere innføring i jetmotorer.


Jakovlev Jak-17.
Jakovlev Jak-17 (NATO-kallenavn Feather) (Russisk: Як-17) var et tidlig jetdrevet jagerfly som ble utviklet fra Jak-15.
En prototype med typebetegnelsen Jak-15U som var en videreutvikling av Jak-15, fløy første gang i juni 1947. Den største synlige forskjellen fra Jak-15 var det nye landingsunderstellet. I mars 1948 ble flyet bestilt for serieproduksjon og typebetegnelsen ble endret til Jak-17. Det ble først vist offentlig i 1949. Kun to varianter ble bygget: Jak-17 som var et enseters jagerfly, og Jak-17UTI som var et toseters treningsfly. Totalt ble det i tidsperioden 1948–1949 produsert 430 fly.
Jak-17 hadde mange negative egenskaper, slik som lav hastighet, kort rekkevidde og upålitelig motor. Motoren var basert på den tyske Junkers Jumo 004, og hadde en svært komplisert oppstartprosedyre. På den andre side var den enkel å bruke og svært lik de populære propelldrevne jagerflyene Jak-3 og Jak-9, noe som gjorde Jak-17 relativt lett for flygerne å konvertere til.


Skogsaksedyr.
Skogsaksedyr ("Chelidura acanthopygia" (Géné, 1832)) er et insekt i ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, under bark. Det norske navnet kommer av habitatet (leveområdet) og «tangen» eller saksen bak på kroppen.
Utseende.
Skogsaksedyr er skinnende, rødbrunt. Hodet, antenner og bein er lysere, mer gulaktige. Lengden er mellom 6-13 millimeter, hunnen er generelt noe større enn hannen. Andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.
Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, å fange byttedyr med og under parringsleken. Hannens tang er ganske stor og buet slik at den danner en nesten lukket sirkel. Men tuppene på tangen berører ikke hverandre. Hunnens tang er mindre, ikke krummet og peker rett bakover. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige.
Skogsaksedyr kan ligne vanlig saksedyr men skilles på tangens utforming og at de har reduserte vinger og ikke kan fly. De er også generelt noe mindre, finnes helst i skog og sjeldent i hager og hus.
Levevis.
Skogsaksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Skogsaksedyret lever i skog med noe død ved, det vil si mer urørt skog som ikke hogstpåvirket. De lever under løs bark i eikelunder, eldre edelløvskog, eldre granskog og ganske glissen furuskog. Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg.
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen skjer på våren og forsommeren.
Utbredelse.
"Chelidura acanthopygia" finnes sannsynligvis ikke i Norge, og at tidligere funn istedet er den nærstående arten "Chelidura guentheri". Den ble beskrevet som ny for Europa i 1994, det vil si at flere tidlige funn av "C. acanthopygia" trolig er feilbestemt. Det ser ut til at "C. acanthopygia" finnes lengre sør og øst i Europa, og at det i nordvest dreier seg om arten "C. guentheri".


Youngstars.
Youngstars hører hjemme på østkanten av Oslo. Det et fotballag som er sammensatt av unge norsktamiler. Tamiler er en minoritetsgruppe i Norge. Youngstars ble stiftet 18. juli 1997. Laget er med på diverse tamilske turneringer i Norge, Danmark, Sveits og England. Klubben spiller ikke i ligasystemet i Norge.
Klubbens historie.
Laget er sammensatt av unge norsktamiler med alder mellom 17 og 27. Laget oppsto av såkalt reservelag spillere fra andre tamilske lag. De gikk sammen sommeren ' 97 og dannet klubben Youngstars FC. Laget startet sesongen med å tape alle sine kamper i hver enkelt turnering, og det var med stygge tap, flere tosifrede tall.
Spillere iverksatte treninger og ballaktiviteter høst 1997, for å være godt forberedt for sesongen 1998. Følgende sommeren bevisste klubben fra østkanten at det var et seriøst lag. Allerede etter kun ett års eksistens vant klubben tre av seks tamilske utendørs turneringer i Norge. Her sto det en gjeng med såkalte reservelag spillere og hadde stått på dag for dag, og gått av med seieren i tre cuper. Disse seirene bidro garantert sterkt til at laget fortsatte sin imponerende statistikk fremover. Laget har etter dette deltatt i samtlige turneringer for tamiler de senere årene, både innendørs og utendørs. Fra den dag har de ikke sett seg tilbake.
Milleniumsepoken.
I 2000 vant Youngstars alt av tamilske innendørsturneringer i Norge. Slik skulle det bli en del år fremover, og det måtte 6 år til før et lag kunne vippe de fra tronen. Første tap kom ikke før april 2006.
De tamilske utendørsturningene i både 7'er og 11'er har variert i de siste 6 årene, men det har vært nok seiere for at laget har stukket av med de fleste vandrepokalene. Når det gjelder tamilske turneringer i utlandet, så har laget fra Oslo gått seirende ut av både 7 manns- og 11-mannsturneringene i Danmark, henholdsvis tre og to ganger hver. I England og Sveits har det kun blitt som tapende finalist.
Beste periode.
Vinteren sesong 2001/2002 spilte Youngstars i samtlige innendørs turneringer med to lag, begge lag var toppet med rutinerte og unge spillere. Begge lag gikk hele veien og til finalen i samtlige turneringer den vinteren. Det virket som Youngstars var "Untouchable" i den perioden. Det hele startet med North Boys Cup 2001, men det var i T.S.C Cup 2001 en måned senere som viste seg at til å være merkeverdig. Begge lag hadde kommet så langt som semifinalen. Men begge lagene beviste at de var cupens finale lag ved å slå ut motstanderne med tosifret tall.


François Boucher.
François Boucher (født 29. september 1703 i Paris, død 30. mai 1770 i Paris) var en fransk maler.
Boucher var representant for rokokkostilen. Han studerte for François Lemoyne og begynte å utføre etsninger etter Watteau. I Italia (1727–1731) kom Boucher til å påvirkes av Tiepolo.
På 1740-tallet ble Boucher kjent med Madame de Pompadour og malte et flertall portretter av henne. Gjennom hennes innflytelse ble han i 1765 den første hoffmaleren hos Ludvig XV. Hans mytologiske temaer i pastorale miljøer passet for Ludvig XVs smak.
Jean-Honoré Fragonard var hans elev.


Dvergsaksedyr.
Dvergsaksedyr ("Labia minor" (Linnaeus, 1758)) er et insekt i ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i kompost og lignende steder. Navnet kommer av «tangen» eller saksen bak på kroppen.
Utseende.
Dvergsaksedyr er lite, gulbrunt. Hodet er svart, antenner og bein er mer gulaktige. Kroppen har korte hår. Lengden er 4-6 millimeter, hunnen er generelt noe større enn hannen. Dvergsaksedyr har velutviklede vinger, de er gode flygere og flyr gjerne. Vingene er membrane (gjennomskinnelige) flyvevinger som ligger sammenbrettet under de små dekkvingene, hvor de gjerne stikker litt fram. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass.
Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Den er forholdsvis liten og peker rett bakover. Hos hannen er den svakt krummet. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem.
Dvergsaksedyr er mindre enn de andre norske artene av saksedyr, omtrent halvparten så lange. Noen ganger kan dvergsaksedyret forvekslet med nymfer av de andre norske artene, men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen.
Levevis.
Dvergsaksedyr lever i kompost og andre steder med mye råtnende organisk materiale. De er funnet i hønsehus. Dvergsaksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. De voksne dvergsaksedyrene er gode flyvere som kan fly over lengre strekninger. De flyr helst i varmt vær, er nattaktive og kan derfor komme på utelampen i løpet av natten. Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren i kompost med forholdsvis høy temperatur og fuktighet, i de varmeste indre deler hvor det er mellom 18-25 °C. Eggene klekkes etter 7-12 dager. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i to til tre uker. Tiden det tar fra eggleggning til fullt utviklet voksent insekt, varierer med temperaturen i komposten. I varm kompost er den er omtrent tre måneder og ved lavere temperatur lengre.
Systematisk inndeling.
Systematikken følger Fauna Europaea.


Grumman F-11 Tiger.
Grumman F-11 Tiger var et enseters hangarskip-basert jagerfly som var i operativ tjeneste hos US Navy på 1950- og 60-tallet.
Historie og utvikling.
F-11 var et konsept fra Grumman som ble påbegynt i 1952, og var et forsøk på å modernisere 7 ved å bedre de aerodynamiske egenskapene i det transsoniske området, og i tillegg oppnå supersonisk hastighet. Innen 1953 var det gamle designet blitt så endret at det bar liten likhet med forgjengeren. Den nye vingen hadde heldekkende slats på forkanten av vingene og var også utstyrt med flaps på bakre del av vingen. Spoilere ble brukt istedenfor vanlige balanseror. For å kunne lagres på hangarskip kan vingene foldes inn nedover. Siden det var forventet at flyet skulle kunne oppnå supersonisk hastighet ble høyderoret bygget slik at hele roret var bevegelig. Flyet ble konstruert for "Wright J65" turbojet-motoren, noe som var en "Armstrong Siddeley Sapphire"-motor bygget på lisens.
Den amerikanske marinen var tilstrekkelig imponert over konstruksjonen til å bestille 2 prototyper. Typebetegnelsen på prototypene var XF9F-8 til tross for at det var en svært annerledes konstruksjon fra F9F. For å gjøre det enda mer forvirrende ble typebetegnelsen endret til XF9F-9, slik at XF9F-8-betegnelsen kunne brukes av et annet prosjekt som gikk ut på å videreutvikle F9F Cougar, dog i langt mindre grad. Siden "J65"-motoren med etterbrenner ennå ikke var klar, fløy den første prototypen første gang 30. juli 1954 med en motor uten etterbrenner. Til tross for dette oppnådde flyet nesten en hastighet på Mach 1 under jomfruturen. Den andre prototypen var utstyrt med en "J65" med etterbrenner, og ble det andre supersoniske flyet til den amerikanske marinen, etter Douglas F4D Skyray. I april 1955 fikk flyet den nye typebetegnelsen F11F-1. Betegnelsen ble i 1962 endret til F-11A.
Operativ historie.
Utprøving av hangarflyoperasjoner begynte 4. april 1956, da en F-11 Tiger landet på og tok av igjen fra det amerikanske hangarskipet "USS Forrestal". F-11 var i operativ drift på følgende hangarskip: "USS Ranger", "USS Intrepid", "USS Bon Homme Richard", "USS Forrestal" og "USS Saratoga". Karrieren til F-11 varte kun i 4 år, siden ytelsen var underlegen Vought F-8 Crusader. I tillegg viste "J65"-motoren seg å være upålitelig. På grunn av dette kansellerte den amerikanske marinen alle ordre for F11F-1P, som var en rekognoseringsvariant, og kun 199 eksemplarer av jageren F-11A (F11F-1) ble bygget. Flyet var innen 1961 tatt ut av tjeneste fra hangarskip. Flytypen ble forøvrig brukt til opplæringsformål fram til slutten av 1960-tallet. Flyelever fikk utførte avansert jetfly-trening i F-9 Cougar, og ved slutten av utdanningen fikk de en liten smakebit på supersonisk flyging før de ble overført til operativ tjeneste.
Selv om den operative karrieren til F-11 Tiger var kort, brukte Blue Angels flyet fra 1957 til 1969, da Tiger ble erstattet med McDonnell Douglas F-4 Phantom II.
Varianter.
I tillegg til F-11A (F11F-1) jageren kom Grumman med et forslag til en mer avansert variant av flytypen med betegnelsen F11F-1F Super Tiger. Dette konseptet var et resultat av en studie for å tilpasse General Electric J79 motoren til F-11. Marinen var tilstrekkelig interessert i konseptet til at de autoriserte en modifikasjon på 2 produksjonsfly, noe som ga dem større luftinntak og YJ79-GE-3 turbojet-motorer. Denne modifiserte varianten gikk under typebetegnelsen F11F-2. Flyet tok til vingene første gang 25. mai 1956, og oppnådde da en hastighet på Mach 1,44 under en av flyturene. Etter noen flere modifikasjoner, som inkluderte et forlenget flyskrog og installasjon av en kraftigere "J79"-motor, oppnådde flyet den imponerende hastigheten Mach 2,04 i en høyde av 24 466 m (80 250 fot). Dessverre kom denne økte ytelsen på bekostning av vekt, og marinen følte at den nye F11F-2 varianten var for tung til bruk fra hangarskip og bestilte derfor ingen produksjonseksemplarer av typen. F11F-2 fikk endret typebetegnelsen til F11F-1F, noe som indikerte en produksjonsvariant F11F-1, men med en annen motor. Grumman forsøkte med dette å appellere til eksportkunder, slik som de tyske, japanske og canadiske luftforsvar, som viste stor interesse, men som til slutt bestemte seg for Lockheed F-104 Starfighter.
Trivia.
F-11 Tiger er berømt for å være det første fly til å skyte seg selv ned. 21. september 1956, under en testavfyring av 20 mm kanonen, avfyrte piloten Tom Attridge 2 salver halvveis gjennom et svakt stup. Ettersom hastigheten og banen på granatene endret seg og farten ble mindre, ble de til slutt tatt igjen av flyet, noe som medførte at flyet ble skadet og Attridge ble tvunget til å krasjlande. Piloten overlevde.


Quattrocento.
De kulturelle og kunstneriske begivenheter fra det 15. århundres Italia er som samlebetegnelse kalt Quattrocento (fra italiensk; 400 ("il quattrocento"), kortform for "mille quattrocento", 1400). Quattrocento betegner den kunstneriske stilen fra den sene middelalderen, særlig gotikken og den tidlige renessansen.
a>s "Bebudelse", malt fra 1489-1490, er et eksempel på Quattrocentomaleri.
Historie.
Etter det romerske imperiums tilbakegang i 476, spredte økonomisk uorden og handelssammenbrudd seg gjennom Europa. Dette var begynnelsen på den tidlige middelalder, som grovt sett varte til det 11. århundre, da handelen tok seg opp, befolkningen begynte å utvide seg, og pavedømmet gjenvant sin autoritet.


Basilica di San Francesco (Assisi).
San Francesco med inngang til underkirken nedenfor trappen og til overkirken fra gavlen ovenfor
Basilica di San Francesco (Den hellige Frans' basilika) er en gravkirke for Frans av Assisi og hovedkirke for den gren av fransiskanerordenen som kalles konventualene. Den ligger i Assisi, Italia.
Den hellige Frans av Assisi døde den 3. oktober 1226. Allerede i 1227 ble han kanonisert. Lederen av fransiskanerordenen var broder Elias, som straks gikk i gang med å bygge en kirke til å romme helgenens jordiske rester.
Allerede i 1230 kunne de overflyttes til den nybygde kirken, hvor allikevel fullførelse og kunstnerisk utsmykning fortsatte i lang tid.
Kirken ble bygget i to plan: en lav og dunkel underkirke, og en høy og lys overkirke. Under høyalteret i underkirken ble Frans begravet. Senere er det utgravet en kryptkirke omkring helgengraven, som inntil da hadde vært utilgjengelig, idet broder Elias fryktet at nabobyer, særlig Perugia, skulle forsøke å sette seg i besittelse av de verdifulle relikviene med våpenmakt.
San Francesco-kirken er utsmykket av tidens beste kunstnere, deriblant Cimabue, Simone Martini, Pietro Lorenzetti og særlig Giotto, som på veggene i overkirken har malt en serie bilder fra Frans' liv.


Lorenzo Costa.
Lorenzo Costa (født i 1460, død 3. mai 1535) var en italiensk maler fra renessansen.
Biografi.
Han var født i Ferrara, men flyttet til Bologna i sine tidlige tyveår, og påvirket Bolognaskolen. Allikevel betrakter andre ham som et produkt av Ferraraskolen. Det er mange som hevder at han ble undervist av Cosimo Tura.
I 1438 malte han sitt berømte «Madonna og barnet med Bentivoglio-familien» og andre fresker på veggene i Bentivoglio-kapellet i San Giacomo Maggiore, og han fulgte opp dette med mange andre arbeider. Han var en god venn av Francesco Francia, som var svært påvirket av ham. Costa arbeidet sammen med Francia for familien Bentivoglio i Bologna og malte portretter og religiøse motiv. I 1507 etterfulgte han Andrea Mantegna som maler ved hoffet i Mantua. I 1509 dro han til Mantua, hvor hans elev var markisen Francesco Gonzaga, og hvor han til sist døde.
Hans «Madonna og barnet på tronen» finnes i nasjonalgalleriet i London, men hans hovedarbeider er i Bologna. Hans sønner Ippolito og Girolamo var også malere, og det var også Girolamos sønn, Lorenzo den yngre. De mange samtidige som jobbet med eller under ham omfattet Cosimo Tura, Dosso Dossi og Ludovico Mazzolino.


Andrea Mantegna.
Andrea Mantegna (født 1431 i Padova, død 13. september 1506 i Mantova) var en italiensk maler og gravør under renessansen.
Liv og verk.
Mantegna ble utdannet hos Francesco Squarcione sammen med blant annet Giovanni Bellini i Padova. I 1460 ble han hoffmaler hos familien Gonzaga i Mantova.
Mantegna var sterkt påvirket av billedhuggeren Donatello og hans beundring for den romerske antikken og påvirket i sin tur blant annet svogeren Giovanni Bellini og Albrecht Dürer. I sine verker anvendte Mantegna et ofte ekstremt perspektiv kombinert med relieffer parallelt med billedplanet. Hans bilder var ofte mer realistiske enn Bellinis; skikkelsene hadde mer individuelle drag.
I takfresken i "Camera degli Sposi" i "Palazzo Ducale" i Mantova fremstilte Mantegna for første gang i den vesterlandske kunsten et perspektiv som viser en åpning mot himmelen. Åpningen er rammet inn av en balustrade der engler, mennesker og dyr titter ned. Denne djerve komposisjonen, kalt "sotto in sù", med sitt underperspektiv og sterkt forkortet fremstilling, ble et forbilde for senere kunstnere, særlig under barokken.


Leda.
Leda var i gresk mytologi hustru til kong Tyndareos i Sparta.
Leda ble forført av Zeus i skikkelse av en svane og fødte ut av to egg to par eneggede tvillinger, Helena og Klytaimnestra samt Kastor og Polydeukes (Castor og Pollux). Zevs var far til Helena og Polydeukes, mens Tyndareos var far til Klytamestra og Kastor. Hun hadde ytterligere to døtre med Tyndareos, Phoebe og Philonoe.


Dvergsaksedyr (familie).
Dvergsaksedyr (Spongiphoridae) er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Det finnes en art i Norge. De lever vanligvis noe bortgjemt, i kompost, under stener og bark.
Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen.
Utseende.
Artene i familien dvergsaksedyr er små, under 15 millimeter. Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet som hos artene i familien bredfotsaksedyr. Dvergsaksedyr har membrane, flygedyktige vinger under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass.
Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Selv om denne tangen kan være skremmende, er saksedyr helt ufarlige for mennesker. Noen ganger kan nymfer av andre arter saksedyr forveksles med dvergsaksedyr men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen.
Levevis.
Dvergsaksedyr er nattaktive og flyr på varme kvelder og netter, og tiltrekkes da gjerne til lys, som utelamper. Mange arter er gode flygerer og kan fly lange strekninger. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg.
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren i kompost med forholdsvis høy temperatur og fuktighet, i de varmeste indre deler hvor det er mellom 18-25 °C. Eggene klekkes etter 7-12 dager. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i to til tre uker. Tiden det tar fra eggleggning til fullt utviklet voksent insekt, varierer med temperaturen i komposten. I varm kompost er den er omtrent tre måneder og ved lavere temperatur lengre.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Systematikken følger Fauna Europaea.


Ferraraskolen.
Ferraraskolen var en skole innenfor italiensk maleri som blomstret under andre halvpart av 1400-tallet samt under 1500-tallet og ble representert av blant annet Cosimo Tura, Francesco del Cossa, Ercole Roberti, Lorenzo Costa og Dosso Dossi. Ferraraskolens påfallende strenge stil hadde påvirket Piero della Francesca og Andrea Mantegna.


Francesco Francia.
Francesco Raibolini (født ca 1450 i Bologna, død 5. januar 1517 samme sted), bedre kjent som Francesco Francia, var en italiensk maler og gullsmed.
Francia begynte å male i 1486 i en eklektisk stil.


Filippino Lippi.
Filippino Lippi (født omkring 1457 i Prato, død 18. april 1504 i Firenze) var en italiensk maler under renessansen og sønn av Fra Filippo Lippi og hans modell, karmelitternonnen Lucrezia Buti.


Glorie.
Glorie, også kalt nimbus, er i kunsten en markering av personers hellighet, ofte i form av en skive eller stråleglans som symboliserer guddommelig lys.
I kristen kunst har glorien vanligvis form av en gylden rund skive bak den avbildedes hode. Kristi glorie skiller seg fra andres gjennom tre markerte radier. Den pleier å kalles "korsglorie", men er egentlig et treenighetssymbol. Under renessansen forsvant bruken av glorie som en svevende ring over hodet.


Grenadas flagg.
Grenadas flagg ble tatt i bruk i 1974. De sju stjernene representerer de sju sognene på Grenada representerer sognet hvor hovedstaden St. George's ligger.
Grenada har av og til blitt kalt «Krydderøya» på grunn av den store mengden krydder som blir dyrket her. Dette kommer også fram i flagget hvor symbolet på venstre side skal forestille en muskatplante. Muskat er en av de viktigste jordbruksproduktene på øya.
Fargekombinasjonen rød, gull og grønn er de tradisjonelle pan-afrikanske fargene, og skal representere Grenadas afrikanske identitet.


Francesco Squarcione.
Francesco Squarcione (født 1397 i Padova, død 1468 i Padova) var en italiensk maler, lærer og antikvitetshandler og grunnlegger av Padovaskolen.
På reiser i Grekenland og Italia samlet Squarcione antikviteter, hvilket påvirket hans egne verker og hans elevers. Disse inkluderte Andrea Mantegna, Cosimo Tura og Carlo Crivelli.


Bredfotsaksedyr.
Bredfotsaksedyr (Forficulidae) er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Det finnes to arter i Norge. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark.
Navnet kommer av «tangen» eller «saksen» på bakkroppen, samt at andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.
Utseende.
Artene i familien bredfotsaksedyr er middels store, vanligvis mellom 10-15 millimeter, men enkelte arter er større. Saksedyr kjennes lett på «tangen» (saksen) på bakkroppen. Selv om denne tangen kan være skremmende, er saksedyr helt ufarlige for mennesker. Tangen på bakkroppen varierer i utseende og størrelse både mellom de enkelte artene og innen hver art.
Andre fotledd er bredt, flatt og utvidet til en hjerteformet form. Dette skiller bredfotsaksedyr fra dvergsaksedyr, som har all fotleddene like tykke. Antennene har mellom 12-15 ledd. Det fjerde leddet er like langt eller litt kortere, enn det tredje leddet. Hos de fleste finnes dekkvinger, slik som hos det vanlige saksedyret, som har membrane, flygedyktige vinger under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Men enkelte arter som skogsaksedyr mangler dekkvinger. Dette er et godt kjennetegn for å skille voksne individ av de to norske artene bredfotsaksedyr.
Nymfer av bredfotsaksedyr kan noen ganger forveksles med dvergsaksedyr men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen.
Levevis.
Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Bredfotsaksedyr er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg.
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren. De voksne (imago) finnes derfor godt utpå høsten. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i noen uker.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Systematikken følger Fauna Europaea.


Carlo Crivelli (maler).
Carlo Crivelli (født omkring 1430 i Venezia, død 1495 i Camerino) var en italiensk maler. Han var bror av maleren Vittorio Crivelli.
Liv og verk.
Crivellis stil viser mange ulike påvirkninger. I sin bruk av fruktgirlander fulgte han de padovanske malerne, men den dekorative bruken av gull og hans skikkelser hører til den allerede umoderne internasjonale gotikkens formspråk. Crivelli var en høyst original kunstner, som kunne forene ulike stiltrekk innenfor en hard, elegant og svært dekorativ tegning, kanskje bare overtruffet av Botticelli.
Crivellis utvikling var preget av kunstnerkretsen omkring Francesco Squarcione i Padova og av Andrea Mantegnas tidlige verker.
I to små paneler med «Madonnaen og Barnet» (1490-tallet) forente han følelsen for det dekorative med en enkel og direkte fromhet. «Demidoff-altertavlen» (1476) og «Madonnaen og Barnet med donator» (1470) har i en større skala samme fromhet og følelse, med mer kraft. I «Bebudelsen» (1486) nådde alle Crivellis uvanlige talenter som kunstner sin høyeste grad.


Cento.
Cento er en by i provinsen Ferrara i Emilia-Romagna i Italia. Byen har 31 631 innbyggere (mars 2005).


Masolino da Panicale.
Tommaso di Cristoforo Fini (født rundt 1383 i Panicale, død etter 1440 i San Giovanni Valdarno), bedre kjent som Masolino da Panicale, var en italiensk renessansekunstner.
Liv og verk.
Masolino gikk sannsynligvis i lære hos billedhuggeren Lorenzo Ghiberti på begynnelsen av 1400-tallet. Masolinos mest omtalte verk er freskene i kirken "Santa Maria del Carmine" i Firenze, som han utførte sammen med den 18 år yngre Masaccio i 1425–1428. Til tross for aldersforskjellen var det Masaccio som påvirket Masolino snarere enn omvendt. Masolino var utdannet i en gotisk, dekorativ stil som han ikke kunne eller ville frigjøre seg fra. Giorgio Vasari omtaler Masolino i sin kunstnerbiografi.
Sankt Katarinas kapell.
I basilikaen "San Clemente" i Roma har Masolino, sannsynligvis med assistanse av Masaccio, utført en serie fresker i Sankt Katarinas kapell med motiv fra Sankt Katarinas liv. Freskene ble utført 1428–1431 på oppdrag fra kardinal Branda Castiglione.


Panafrikanske farger.
Etiopias flagg med de panafrikanske fargene rødt, gult og grønt.
De panafrikanske fargene viser til to sett farger; noen ganger brukes begrepet om rødt, gult og grønt, andre ganger om rødt, svart og grønt.
Det første fargesettet finner vi igjen på mange afrikanske flagg, og det har sin opprinnelse i Etiopia, hvor også rastafaribevegelsen har hentet fargene sine. Med unntak av en liten periode med italiensk okkupasjon var Etiopia ikke under europeisk kontroll i kolonitiden, og landet ble på grunn av dette beundret av mange afrikanske land som nettopp hadde fått sin uavhengighet. Bruken av fargene i deres eget flagg ble en konsekvens av dette, og den første afrikanske staten som tok fargene i sitt nye flagg var Ghana i 1957.
Mange afrikanske land fulgte etter, og fargene har også blitt tatt i bruk av mange panafrikanske organisasjoner verden rundt. Også land utenfor Afrika tok fargene i sine flagg for å vise tilhørigheten til Afrika. Et eksempel på dette er Grenada.
"Universal Negro Improvement Association and African Communities League" mener rødt, svart og grønt er de panafrikanske fargene.
Det andre fargesettet, rødt, svart og grønt, blir av andre sett på som de egentlige panafrikanske fargene på grunn av det fargene symboliserer. Rødt er for det blodet som er spilt i kampen for frihet, svart er for de svarte menneskene og grønt er for naturrikdommen i Afrika. Fargene ble tatt i bruk i 1920 på grunn av mangelen på afrikanske fellessymboler.
Ikke alle flagg med de panafrikanske fargene representerer en forbindelse med Afrika. Litauens flagg bruker rødt, grønt og gult uten relasjon til Afrika. Det samme gjør Guyana, men selv om en stor del av befolkningen er av afrikansk opprinnelse har altså ikke fargene i flagget noe med dette å gjøre.
Nåværende flagg med de panafrikanske fargene.
De følgende flaggene kombinerer tre eller fire av fargene rød, svart, grønn og gul for å symbolisere den afrikanske tilhørigheten.


Mono (roman).
"Mono" er en roman av Geir Olav Jørgensen, utkommet på Cappelen i 2006. Den er Jørgensens debut som forfatter.
Jeg-fortelleren er Fjodor, som vi følger fra han er sju til han er midt i tenåra. Fjodor vokser opp på garden Aabothnes i ei vestlandsk fjordbygd, med mor, far, veslebror Vladimir og bestefar. Familien skiller seg på mange måter ut fra bygdefolket ellers; mor er ukrainsk jøde som utvandra til Israel, der hun traff den norske sjømannen som tok henne med hjem til Aabothnes. Livet blir en serie prøvelser for Tania. Under et besøk på helsestasjonen blir Fjodor og Vladimir smitta med hjernehinnebetennelse; Fjodor mister hørselen på ett øre og Vladimir blir helt døv. Mannen viser seg å bære på en psykisk sjukdom som slår ut alt mens guttene er små. Han stenger seg inne i løa i lange perioder, ute av stand til å ta seg av verken jobb, gard eller familie. Han forsvinner inn i sitt store prosjekt – å få i gang et stort damplokomotiv som onkelen en gang i tida fikk brakt til gards. Tania utkjemper mange kamper med mannen for å få han tilbake til livet, men må gang på gang gi opp. Sjøl har Tania fått hepatitt B etter en blodoverføring i Israel, og stundom overmannes hun av kraftløshet og blir liggende til sengs. Sjøl om guttene har et nært og godt forhold til mora, får de ikke den omsorgen de bør ha, og helsemyndighetene reagerer. Fjodor blir til beste i skolegården, og de andre gir han tilnavnet «Mono» på grunn av hørselsskaden.
Ved et par sjeldne anledninger kommer et pust fra den store verden til Aabothnes. Det er når moras slektning onkel Eli kommer på besøk fra New York. De dagene som onkel Eli er der, står for Fjodor som lysende unntak fra en ellers vanskelig hverdag. Da kommer faren inn fra løa, hele familien samles, de spiser god mat og drikker vin, han hører mora le. Den siste gangen er mora svært sjuk, og i stedet for fest arrangerer onkel Eli en sabbat.
"Mono" er langt fra en så trist fortelling som de ytre omstendighetene skulle tilsi. Fjodors beretning vitner om en sinnets letthet som bærer han over alle vanskeligheter. Han registrerer det som foregår rundt han, men han er øyensynlig en robust natur, og gir ikke inntrykk av sjøl å ta skade. Jørgensens stil bidrar til at stemningen i romanen tross alt er lett. Han bruker en ytterst parataktisk stil med nesten bare korte hovedsetninger, noe som gir teksten fart og friskhet og avviser grubling og svartsyn.


Roflotiljen.
Tegning av en typisk kanonsjalupp, hentet fra «Norges Sjøforsvar 1814-1914».Roflotiljen var en fellesbetegnelse på den samling kanonsjalupper, kanonjoller og mortérsjalupper som var en del av den Kongelige Norske Marine på begynnelsen av 1800-tallet. I årene 1808-1814 ble det bygget kanonsjalupper, kanonjoller, mortersjalupper, skonnertbrigger, kanonskonnerter og kuttere ved verftene i Bergen, Fredriksværn, Kristiansand og Trondheim.
Bakgrunn.
Grunnen til denne massive flåteopprustningen var ødeleggelsen og kapringen av så å si hele den Dansk-Norske flåten under bombardementet av København den 2. september 1807. 21. oktober samme år seilte engelskmennene hjem med 16 linjeskip, 10 fregatter, 5 korvetter, 8 brigger, 1 flåtebatteri, 1 stykkpram, 29 mindre fartøyer samt 92 transportskip med alle slags krigsforråd. Med dette opphørte den felles Dansk-Norske flåten, og Norge måtte bygge opp sitt eget sjøvern.
Norge var på dennet tiden svært fattig, og hadde ikke råd til de store utskeielsene innen flåtebygging. En konsentrerte seg derfor om mindre, men hurtige og slagkraftige fartøyer. Ut fra dette kom en fram til fartøyene som er nevnt over.
Fartøyene.
"Sjaluppene" var ca 21 meter lange, og hadde to større kanoner. Den ene forut, og den andre akterut. Disse hadde en besetning på 63 mann.
"Jollene" hadde én større kanon akterut, og var fra 14 til 20 meter lange, med 23 manns besetning. Disse fartøyene var også utstyrt med 2 til 4 haubitser, etter størrelsen.
Spesielt for mortérsjaluppene var at disse var bestykket med 1 mortér i stedet for to kanoner, og kun var 16 meter lange. Disse hadde også noe mindre besetning, nemlig 50 mann.
Felles for disse fartøyene var at de kom seg frem overalt gjennom trange løp i skjærgården. De hadde årer til fremdrift dersom været var stille, men kunne benytte seil dersom det var vind nok. Alle fartøyene hadde to master, rigget med luggerseil. Muligheten for årer gav dem en avgjort overlegenhet over datidens seilfartøyer i trange farvand, som måtte ha vind og nok plass for å kunne manøvrere. Båtene lå også lavt i vannet og var generelt små, og var dermed et vanskelig mål å treffe.
Kanonjollene ble derimot sjelden eller aldri benyttet om vinteren. De ble sett på som vintereserve, dersom en krise skulle oppstå. Jollene var ikke særlig sjødyktige, og ble nærmest sett på som ubeboelige. Kanonene ble da også om vinteren ofte benyttet på andre fartøyer, hvor kanonene ofte måtte skiftes.


Aall-Ulefos Brug.
Aall-Ulefos Brug er navnet på det som i dag er Ulefos Brug, en av Norges største produsenter av branndører. Aall-Ulefos Brug var eid av en gren av familien Aall frem til 1960-tallet. Familien har røtter på Ulefoss tilbake til midten av 1700-tallet, og bygget blant annet Ulefos Hovedgård, som er et av Napoleonstidens fremste praktbygg i Nord-Europa. I dag eier Aall-Ulefos kraftverket ved Ulefossen (i tillegg har Cappelen Holding et kraftverk ved samme foss), i tillegg eier familien et elektrikerfirma som i dag inngår i en større kjede.


Øst-Afrika.
Øst-Afrika er en region som inkluderer 13 land øst på det afrikanske kontinentet og utenfor Afrikas østkyst.


Eintracht Braunschweig.
Eintracht Braunschweig er en tysk idrettsklubb fra byen Braunschweig. Fotballaget spilte i 2. Bundesliga til 2007.
eksterne lenker.
Braunschweig


Luggerseil.
Luggerseil er et firkantet, asymmetrisk råseil. Det blir også kalt marineseil thumb
Som alle asymmetriske råseil, har luggerseilet en fast forkant og en fast bakkant, som ikke bytter plass under seilasen, selv om båten dreier så vinden kommer inn fra andre siden (men seilet kan også stå helt på tvers av båten, med forkant og bakkant ved siden av hverandre).
1. Forkanten av det går på skrå bakover-nedover, fra fremre rånokk og ned til halsen som er festet til masten, og står festet slik under hele seilasen.
2. Råa står markert på skrå, med framnokken lavest.
3. Råa er markert lengre bak enn foran masten; det meste av seilet, og dermed det meste av vekten av seil og rå, er derfor bakenfor festet av "draget" ("fallet", tauet som seil og rå heises opp med), og dette fører til at forkanten blir strammet sterkt.
4. At det meste av seilet står på den ene siden av masten, fører også til at det står nesten bare ut til den ene siden når det står på tvers av båten, altså skjevt på båten, i motsetning til symmetrisk råseil.
5. Draget er på baksiden av masten. Seilet og råa kan derfor bringes over på le side av masten når båten dreier så vinden kommer inn på motsatt side, uten at man trenger å ta seilet ned; istedet drar man den korte framnokken av råa nedover og bak masten, og over på den andre siden. Denne manøvren kalles å "brase" seilet, og skal i prinsippet skje hver gang båten dreier så vinden kommer inn fra andre siden, men arealet av seilet foran masten er så lite, at det i praksis ikke har særlig betydning om masten blir stående i le av og inn i seilet på den ene halsen.
En av fordelene med luggerseil er at det gir mulighet for forholdsvis stor seilføring på kort mast; masten står derfor gjerne "ustaget" (dvs uten barduner/støttetau), og er ekstra lettvint å ta ned. En annen fordel er at det er svært enkelt å manøvrere under seilas.
I Norge brukes luggerseil en del på små robåter. Ellers er det spesielt brukt på luggere, små kystfartøyer, da særlig rundt Middelhavet.
Luggerseil ble brukt av blant annet den norske roflotiljen.
Se også.
Ordliste til robåter


Gallmidder.
Gallmidder (Eriophyoidea) er en gruppe med edderkoppdyr innen ordenen midder, de har det til felles at de er parasitter som lever av og i planter og trær, hvor de danner galler.
Utseende.
Gallmidder har bare fire bein, selv om de tilhører edderkoppdyrene. Andre midder og resten av edderkoppdyrene har som voksne åtte bein.
Like bak beina har de på undersiden av kroppen forplantningsorganene (genetialia). Formering kan være ukjønnet (partenogenese) eller kjønnet (hanner og hunner). Hanner er ofte i mindretall og utgjør bare noen prosent av individantallet.
Gallmidder er svært små, bare 0,1-0,3 millimeter lange. For- og bakkropp er vokst sammen, slik at det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsavsnittene. Kroppen er vanligvis langstraktog rund med tydelig markering mellom hvert ledd. Antall ledd har betydning ved artsbestemmelse. Hos de galledannende artene er den pølseformet og uten et ryggskjold. Mens den er mer kjegleformet og har et ryggskjold, hos de frittlevende gallmiddene.
Munndelene er sugende og kan stikke hull på plantens bladceller.
Levevis.
Gallmidder er herbivorne, det vil si at de lever på og av levende planter. De suger ut plantesaft fra bladenes epidermiceller. Mange av artene er spesialisert til å leve på en planteart, eller innen en planteslekt.
Overvintringen er i sprekker i bark og i knopper. Antall arter som overlever vinteren er få, men øker raskt utover sommeren. Varmt og fint vær utover sommeren kan føre til at individantallet blir svært stort.
To grupper.
Galmidder deles inn i to grupper etter levevis.
Utvikling.
Gallmidder er leddyr og vokser ved hudskifte. Gallmidder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter følger ett eller flere hudskifte, stadier, hvor de blir mer og mer lik de voksne individene.
Sykdomsspredere.
Gallmidder har noen arter som overfører smitte i form av sykdom. Solbærgallmidd er en slik art.
Systematisk inndeling / europeiske arter.
Systematisk er gallmidder plassert i den store gruppen Acariformes, som omfatter 300 familier og over 30 000 beskrevne arter.


Burra.
Burra er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya er formet som bokstaven H og øya blir dermed naturlig delt i Vest-Burra og Øst-Burra, hvor den vestligste delen har flest innbyggere. Hovedtettstedet for øya er Hamnavoe som er på Vest-Burra.
Burra har broforbindelset til Mainland via Trondra.


Råseil.
"Råseil" er en seiltype hvor seilet henger ned fra en stang, en "rå", som er heist opp i en mast med et tau, et "fall" eller "drag", som vanligvis er festet om lag på midten av råa.
Man kan skille mellom "symmetrisk råseil" og "asymmetrisk råseil". På begge typene seil kalles de nedre hjørnene for "halser" på tradisjonelle, norske seil, "barmer" på seil på seilskip.
På det "symmetriske råseilet" står råa i utgangspunktet vannrett, og de to sidene av seilet er like, "symmetriske". Dette seilet svinges rundt masten alt etter vindretningen, de to sidekantene bytter om å være forkant og bakkant på seilet, og de to halsene skifter på å være "framhals" og "bakhals". De to sidekantene må derfor utformes som et kompromiss mellom disse to funksjonene. Til halsene er det festet både "skaut" til å trekke bakover i seilet, og "framskaut" til å trekke fremover.
Begge sidekantene på seilet står som oftest litt på skrå utover ned fra råa, men det er svært forskjellig hvor mye. Noen seil er det man kaller ”"rå-smale"”, det vil si at overkanten av seilet er mye kortere enn underkanten, andre seil er ”"rå-breie"” med liten forskjell på over- og underkant. Enkelte samiske seil er bredere ved råa enn i underkanten.
På det "asymmetriske råseilet" er de to sidekantene bare forkant eller bare bakkant, og dette gjør at man kan sy seilet mer akkurat slik det blir best. Seilet har alltid samme framhals og alltid samme bakhals. Bakhalsen har derfor bare skaut, mens framhalsen har bare framskaut, som helst kalles "spøteband" på slike seil ("spøte" er et annet ord for stang, stikke eller pinne). Det asymmetriske råseilet seiler meget godt, men til gjengjeld er det ekstra tungvint å vende båten slik at vinden kommer fra den andre siden, og seilet skal over på den motsatte side av masten.
Forkanten av seilet står på skrå fra råa og fremover, noen ganger helt frem til stevnen i båten, andre ganger til litt bakenfor stevnen. Bakkanten står rett ned eller litt på skrå bakover.
Gammeldagse robåter i Norge, og vikingskipene, har (nesten alltid) kun ett enkelt råseil på én enkelt mast. Det vanligste er å bruke symmetrisk råseil, men i Nordfjord og på Møre er asymmetrisk råseil vanlig.
På slike enkeltseil kan råa, i tillegg til draget, være midlertidig festet til masten med en rakke av et bøyd trestykke ("klaverakke"), eller av tau, trehjul og trebord ("rullerakke"). Rakken blir ikke alltid festet rundt masten; dette gjelder særlig på mindre båter og i moderat vind.
Til rånokkene er det festet bras, tau til å svinge råa med. På asymmetriske råseil er det bras bare på baknokken, for å styre råa. Det er den personen som styrer båten og gir ordre om bord, ofte kalt "’høvedsmannen’", som holder brasene, derav uttrykket ’"klare brasene’".
Smetten/framskautet er som oftest festet til en "seilstikke", en ca 30 cm lang jernstang med trehåndtak, som kan settes i to eller tre ulike hull i ripbordet langt fremme i båten, slik at seilet kan stilles i ulike vinkler til båten.
Å dreie båten slik at vinden kommer inn fra andre siden, og seilet blir stående på andre siden av masten, kan skje på to ulike måter; ved å dreie opp mot vinden slik at den en liten stund blåser rett forfra, og etterpå kommer fra andre siden, eller dreie bort fra vinden, slik at den kommer mer og mer bakfra, og til slutt kommer fra andre siden. Det første kalles å "gå baut", "baute" eller "vende", det andre å "jibbe" eller å "kuvende".
Et råseil skal alltid stå i le av masten, altså med masten nærmest vinden. Med symmetrisk råseil kan man greie begge de ulike manøvrene uten å ta seilet ned, mens man med asymmetrisk råseil alltid må fire seilet, legge det over på andre siden av masten, og så heise det igjen.
Men også med symmetrisk råseil kan det være en utfordring å gå baut uten å ta ned seilet, og er vinden for hard, tar man helst ned også et symmetrisk råseil i bauten. Hvis man nemlig vil gå baut, vil et råseil en stund blåse inn mot masten, før båten er så langt rundt at det fylles fra den andre siden, og igjen kommer ut fra masten. Akkurat idét seilet vil fylles fra andre siden, må folkene i framskuten (forreste del av båten) være snar til å feste framskautet på seilstikka, før seilet fylles, ellers kan strekket i forkanten av seilet bli for stort, særlig i større båter. I hard vind er det så risikabelt å gå baut med ett enkelt seil, at man tar ned og bærer rundt også et symmetrisk råseil.
Derimot er det skje trygt og rolig å gå kuvending, og dreier båten "fra" vinden, mens man gradvis stiller seilet mer og mer på tvers av båten. Seilet vil hele tiden være fylt ”den rette veien” og man kan rolig dreie det mer og mer med den andre sidekanten fremover. Når kuvendingen er helt ferdig, og man seiler med vinden inn på skrå forfra igjen, må man imidlertid et øyeblikk gi ut på skautet og få vinden ut av seilet dersom man vil ha strukket forkanten godt ned mot ripbordet fremme i båten.
På større seilskip er det nesten alltid flere råseil over hverandre, der "rærne" (flert. av rå) manøvreres med hver sine bras, men sammen med hverandre (men ikke alltid identisk). Hjørnene på slike seil kalles barmer, to nokkbarmer mot råen og to skjøtsbarmer. Den skjøtsbarmen som står i lo (opp mot vinden) under seilas kalles halsbarmen. Under seilas svinges rærne i horisontalplanet med brasene og en kaller manøveren å brase. Å brase firkant innebærer å stille rærne tverrskips, å brase bidevind vil si å dreie rærne så langt vant og barduner tillater.
På større fartøyer føres brasene til de lavere rærne til planker med loddrette trestokk, naglebenker, ute ved båtsidene, mens brasene fra de høyere rærne (bram- og røylbrasene) føres til naglebenken, skostallen, ved mastefoten på masten aktenfor. På fullriggede fartøyer føres brasene fra den akterste masten fremover til masten fremom.
På seilskip kan seilene gis opp, det vil si hales opp under råen. Dette kan gjøres på to måter: enten ved at skjøtsbarmen hales opp under nokken, eller inn mot midten av råen, seilet er gitt opp på nokken eller gitt opp i buken. I tillegg har større seil gordinger for å heise det opp mot råen. Når seilet skal settes, må skjøtsbarmen hales ned mot rånokken på råa under. På nederste seil kalles denne halingen skjøter som går til bordet. Disse må være så lange at de når frem til halsen i bidevind. Halsen er den skjøtsbarmen som som er i lo. I halsen settes inn en haling fremover – vha en sjakkel eller en krok.
Det fremre, nedre hjørnet på ethvert seil kalles hals. Når en seilbåt seiler med vinden inn fra den ene siden, eks. styrbord, sier man at den seiler for styrbords halser, selv om den aktuelle båten ikke har råseil, og halsen alltid står fremover.


Mainland (Shetland).
Mainlands plassering i øygruppen er markert med rødt
Mainland er hovedøya i den skotske øygruppen Shetland med 17 750 innbyggere og et areal på 971 km². På øya ligger Shetlands eneste burgh, Lerwick. I tillegg er øya Shetlands senter for ferge- og flyforbindelser.
Øya er Shetlands største og den tredje største skotske øya etter Lewis og Skye.


Frankrike i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Frankrike gikk inn i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1778 etter Saratogafelttoget og støttet den amerikanske seieren i forsøket på å skaffe seg uavhengighet fra Storbritannia. Krigen sluttet med Parisavtalen (1783). Frankrike hadde gjennom dette sikret sin posisjon som en moderne stormakt og slukket sin hevnlyst, men krigen var skadelig for landets finanser.
Noen historikere hevder at Frankrike gikk inn i krigen for å hevne seg mot britene og Parisavtalen (1763). Men Dull (1975) hevder at Frankrike intervenerte på grunn av kalde kalkulasjoner, ikke på grunn av anglofobi eller et ønske om å hevne tapet av Canada. Fransk deltakelse reflekterte den desperate franske diplomatiske posisjonen på det europeiske kontinentet. Krigen var tragisk mislykket for Frankrike: Amerikansk uavhengighet klarte ikke å svekke Storbritannia. Slaget ved Saratoga gav en mulighet for fransk deltagelse, en politikk som allerede var avgjort. Etterhvert ble den spanske marinen avgjørende for å opprettholde det militære initiativet til de allierte. Frankrike var desperat for å skaffe seg fred, men forsøkte ikke å svikte USA. Den franske regjeringen var overveldet av å klare gjeldsforpliktelsene, men krigen førte til en finansiell krise «som la det umiddelbare grunnlaget for å slippe fri de kreftene som knuste den franske politiske og sosiale ordenen.»
Selv om franske byer unngikk direkte ødeleggelse, hadde seier i en krig mot Storbritannia med slag som den avgjørende beleiringen av Yorktown i 1781 store militære kostnader (en milliard "livre tournois") som i alvorlig grad svekket de skjøre finansene og økte renten i Frankrike. Verre var det at Frankrikes håp om å bli den første kommersielle partneren til det nylig etablerte USA ikke ble realisert og Storbritannia umiddelbart ble USAs hovedhandelspartner. Handelsmønstrene før krigen var stort sett holdt mellom USA og Storbritannia, hvor den amerikanske handelen forble innenfor det britiske imperiet. Anerkjennelse av Frankrikes deltagelse i revolusjonen ble hovedsakelig vist i USAs anerkjennelse av franske militærhelter som Jean-Baptiste Donatien de Vimeur og Marquis de La Fayette. Frankrikes håp om å få tilbake sine territorier i USA ("Ny-Frankrike"), gikk også tapt.
Svekkelsen av den franske stat, eksemplet til den amerikanske revolusjon og den synlige oppkomsten til brukbare alternativer til absolutt monarki var alle faktorer som gav innflytelse til den franske revolusjon.
Fransk diplomatisk situasjon.
Ludvig XVI utnevnte Charles Gravier til utenriksembetet. Gravier delte med Étienne François ønsket om å hevne seg på England etter sjuårskrigen. Han ledet først en forsiktig politikk i Europa, opprettholdt "status quo" mellom Preussen og Østerrike i øst, særlig under den bayerske arvefølgekrigen som han ikke deltok i. Imens gav han Frankrike en marineflåte som skulle måle seg med den britiske marine og fulgte med på spenningene i Amerika.
I 1770 ble den østerriksk-franske alliansen som ble inngått av Ludvig XV i 1756 bekreftet gjennom ekteskapet mellom den fremtidige Ludvig XVI og Marie Antoinette av Østerrike, mens alliansen gjennom familiepakt mellom Frankrike og Spania førte til dominering av det kontinentale Europa. Bryllupet mellom Marie Antoinette og Ludvig XVI markerte slutten på den gamle bourbon-habsburg rivaliseringen.
Den franske viljen.
Den franske eliten hadde drømt om hevn siden Parisavtalen i 1763 som mer enn gjerne ble støttet av skotske jakobitter i eksil i koloniene. Avtalen var moderat i sine krav med tanke på nederlaget. Frankrike beholdt sine mest lukrative områder, som den sukker-produserende kolonien Saint Dominique. Selv om den fransk-spansk-østerrikske alliansen kunne ha beseiret den britiske marine til slutt, var utgiftene i krigen overveldende, og alle forsøkte å gjøre slutt på konflikten så raskt som mulig. Parisavtalen ble derfor akseptert, men der forble i Frankrike et sterkt ønske om å utøve hevn på Storbritannia og avslutte denne uavgjorte krigen.
François hadde, selv før 1763, allerede begynt moderniseringen av marinen. Han så for seg en ny type krig hvor hurtighet, antall skip og angrep på fiendens handelsflåte ville bli viktigere. Frankrike «korsariserte» dermed sin flåte ved å legge til raske og manøvrerbare mindre skip. Frankrike moderniserte også utstyret og treningen som ble gitt til militæret ved å øke dets antall betydelig til 300 000 menn. Ludvig XVI klarte denne moderniseringen ved å gi de trengte pengene. Flåten som var ved et minimum i 1762, økte i antall til 67 fartøy og 37 fregatter.
Amerikansk opprinnelse til konflikten.
Etter slutten på sjuårskrigen, hadde den økonomiske situasjonen i Storbritannia ført henne til å utøve strengere og strengere kontroll over handelen til hennes kolonier: toll ble hevet, handel ble eksklusiv og koloniene ble bedt om å delta i opprettholdelsen av britiske styrker stasjonert i koloniene gjennom en spesialskatt. Kolonistene svarte med å foreslå en lov om at «ingen befolkning underlagt den britiske krone kan takseres uten enighet i dens folkeforsamling.» Men skatten ble innført og førte til en rekke stigende friksjoner.
Den best kjente episoden var teselskapet i Boston i 1773 hvor kolonistene nektet å akseptere monopolet som ble gitt den britiske regjering til det sviktende British East India Company over te solgt i Amerika og kastet store mengder te overbord i Bostons havn. Storbritannia bestemte seg for å stenge havnen som hevn, og opinionen ble raskt hardere til fordel for folk i Boston. En kongress blant kolonistene ble organisert, og bevæpnede militser og nye institusjoner ble etablert. Den 4. juli 1776 erklært USA sin union og uavhengighet fra Storbritannia, men USA måtte fremdeles gjennomføre den.
Mot britisk makt manglet det unge USA våpen og allierte og vendte seg naturligvis til Frankrike. Etter at Benjamin Franklin hadde sondert terrenget, involverte Frankrike som ikke hadde noen direkte interesser i konflikten, seg likefullt i sin første opprørskrig, så i full krig fra 5. februar 1778, noe som plasserte henne nesten alene mot Royal Navy.
Mottagelse i fransk opinion.
Etter uavhengighetserklæringen til de tretten koloniene, ble det amerikanske opprøret godt mottatt i Frankrike, både av befolkningen og eliten. Revolusjonen ble sett på som inkarnasjonen av ånden i opplysningstiden mot det «engelske tyrrani». Benjamin Franklin som var sendt til Frankrike i desember 1776 for å samle støtte, ble entusiastisk mottatt og tallrike franskmenn dro til Amerika for å hjelpe til i opprøret, motivert materielt (leiesoldater) eller drevet av idealet om frihet og modernitet, som Pierre Charles L'Enfant og Marquis de La Fayette som meldte seg i 1776.
Den offisielle reaksjonen var mer dempet. Ludvig XVI ønsket å hjelpe koloniene. Men på grunn av den økonomiske situasjonen i Frankrike, gav han bare hemmelig støtte gjennom Beaumarchais. Gravier ønsket åpen deltagelse og foreslo muligheten for kommersielle og diplomatiske fordeler. Situasjonen var under fransk analyse, og de lette etter allierte, Spania gjennom sin familiepakt og Østerrike, eller i det minste sikre seg nøytralitet fra Østerrike, Nederland og Preussen.
Lederne med ansvar for diplomati, finanser og militæret var nokså nølende. Den franske marinen ble beskrevet som fremdeles for liten og uforberedt for en slik krig, økonomien ville ble påvirket i stor grad. Diplomater var mindre entusiastiske enn Gravier og Ludvig XVI og la vekt på den unike og isolerte posisjonen til Frankrike i Europa i saken. Maktbalansen og økonomisk fremgang på den tiden motsatte seg hevnønsket og de liberale idéene.
Debatt over å hjelpe koloniene eller erklære åpen krig.
Gjennom det hemmelige salget av våpen som begynte i 1776, var dermed Frankrike involvert i krigen. Beaumarchais ble i hemmelighet oppsøkt av Ludvig XVI og Gravier og gitt autorisasjon til å selge krutt og ammunisjon for nærmere en million livre under skjul av det portugisiske selskapet "Rodrigue Hortalez et Compagnie". Denne hjelpen fra franskmennene ville til slutt bidra til at George Washington klarte å overleve i møte med det britiske angrepet. Frankrike utstyrte amerikanske fregatter som begitt piratvirksomhet mot britiske handelsskip, gav økonomisk hjelp, enten som donasjoner eller lån, og tilbød også teknisk assistanse, gav noen av sine militære strateger «ferier», slik at de kunne støtte amerikanske styrker.
Deane, utnevnt av opprørerne og hjulpet av fransk fiendtlighet mot Storbritannia, skaffet uoffisiell hjelp. Men målet var total involvering fra Frankrike i krigen. En ny delegasjon bestod av Franklin, Deane og Arthur Lee, ble utnevnt for å drive lobbyvirksomhet for involvering fra de europeiske nasjonene. De hevdet at en allianse av de tretten koloniene, Frankrike og Spania ville sikre britenes hurtige nederlag, men Gravier, til tross for hans ønske om saken, nektet. Franklin kan ha foreslått å hjelpe Frankrike i å ta tilbake Ny-Frankrike. 23. juli 1777 krevde Gravier at en måtte velge mellom fullstendig assistanse eller å oppgi koloniene.
Da det internasjonale klimaet på slutten av 1777 var spent, ba Østerrike om støtte fra Frankrike i den bayerske arvefølgekrigen mot Preussen. Frankrike hadde nektet, noe som førte til at forholdet med Østerrike ble surt. I disse forholdene spurte Østerrike om det var mulig med en krig mot britene. Forsøk på å få med seg Spania slo også feil. Spania hadde ingenting å vinne og den revolusjonære stemningen truet arven til den spanske tronen i sine egne kolonier i Latin-Amerika.
Fransk involvering.
Etter at Frankrike den 6. februar 1778 gikk inn i den amerikanske uavhengighetskrigen, konfronterte de britiske marinestyrkene og den franske flåten hverandre helt fra begynnelsen av. Først angrep disse styrkene hverandre direkte i den engelske kanal og så i hele Atlanterhavet i en eskortekrig. Det endelige utfallet ble avgjort i sjøslaget ved Chesapeake og beleiringen av Yorktown.
Britene hadde tatt Philadelphia, men den amerikanske seieren i slaget ved Saratoga gav patriotene håp og franskmennene entusiasme. Hæren til Burgoyne ble beseiret og Frankrike oppdaget at de tretten koloniene kunne seire og bestemte seg derfor til å gi offisiell hjelp til koloniene. De spanske allierte var mer skeptiske. Gravier og Ludvig XVI vurderte forslagene til en amerikansk allianse gjennom de amerikanske diplomatene Franklin, Deane og Lee med økende interesse. Alliansen mellom Storbritannia og Frankrike som ble sammenføyd i 1763, stupte inn i en diplomatisk krise. Krigen trakk nytte av folkelig støtte, La Fayette ble berømt og den hevnende ånden var klar til å uttrykke seg.
6. februar 1778 bestemte Gravier og Ludvig XVI seg for å signere med Franklin en vennskapstraktat og offisiell allianse med de tretten koloniene. Frankrike anerkjente den uavhengige statusen til koloniene, begge parter gikk med på at fred ikke ville avtales separat, og koloniene skulle delta i beskyttelsen av franske eiendeler i Amerika. Kampene ble satt i gang i Amerika i Antillene.
Med Frankrikes ankomst i krigen, forsøkte Storbritannia å holde den franske marinen i sine farvann. Sjøslaget ved Ushant i den engelske kanal førte ikke til noen avklaring. De to styrkene trakk seg til slutt tilbake. Det ble vurdert å gå i land med 40 000 soldater på de nærliggende engelske øyene, men dette ble oppgitt av logistiske grunner. På kontinentet var Frankrike beskyttet gjennom sin allianse med Østerrike som selv om de ikke deltok i uavhengighetskrigen, bekreftet sin diplomatiske støttet til Frankrike.
Andre nasjoner i Europa, den «den nøytrale liga», nektet å delta. Etter å ha sett at Frankrike klarte seg på egen hånd mot den britiske marine, bestemte Nederland seg for å gå inn på Frankrikes side i 1780. Spanjolene tilbød også sin støtte i 1779. Storbritannia var i en vanskelig situasjon.
Den franske intervensjonen var innledningsvis maritim i natur og ikke avgjørende, men ble absolutt i 1780 da 6000 soldater ble sendt med Rochambeau til Amerika. I 1779 stod allerede 6000 franske soldater ovenfor 3000 briter i beleiringen av Savannah, men det franske angrepet var for forventet og dårlig forberedt, noe som førte til at det til slutt slo feil. Slaget ved Chesapeake (1781) førte til at deler av den britiske flåten flyktet, ødela resten og omringet Charles Cornwallis i Yorktown i Virginia hvor han uten håp ventet på de lovede britiske forsterkningene. Cornwallis var fanget mellom amerikanske og franske styrker på land og den franske flåten til sjøs. Den franske alliansen var livsviktig i den avgjørende seieren til patriotene ved Yorktown 17. oktober 1781 som ikke kunne ha skjedd dersom det ikke var for den franske marinen under admiral François Joseph Paul de Grasse. Etter meningsløse trefninger, overgav Cornwallis seg formelt den 19. oktober 1781. De betydelige kampene var nå over og bare noen små trefninger gjenstod. Storbritannia, derimot, gjorde ikke formelt slutt på krigen før 1783.
Viktige sjøslag mellom Frankrike og britene var spredt over hele jordkloden. I de følgende slagene, konfronterte britene og franskmennene hverandre over herredømme i Antillene som Frankrike mistet til Storbritannia etter slaget ved Saintes i 1782. De kombinerte spanske og franske styrkene klarte å beseire britene og lyktes i å ta Menorca i februar 1782. I India allierte kongedømmet Mysore seg med franskmennene og klarte å overmanne britene. Franskmenne tok tilbake kontrollen over Saint-Pierre-et-Miquelon fra britene i 1783. Men den store beleiringen av Gibraltar var et mislykket forsøk fra franskmennene og spanjolene på å ta Gibraltar-halvøya fra britene.
På grunn av nærværet i avgjørende slag på amerikansk jord, hadde Frankrike en bedre posisjon for å forhandle i Paris.
Fred og konsekvenser.
Benjamin Franklin informerte aldri Frankrike om de hemmelige forhandlingene som startet direkte mellom London og Washington etter beleiringen av Yorktown. Storbritannia gav fra seg sitt styre over de tretten koloniene og gav dem alt land sør for Great Lakes og øst for Mississippi. Men siden Frankrike ikke var inkludert i de amerikansk-britiske fredsforhandlingene, ble alliansen mellom Frankrike og koloniene brutt. Dermed var innflytelsen til Frankrike og Spania i fremtidige forhandlinger begrenset.
Ratifisering av Parisavtalen, 1783. Den britiske delegasjonen nektet å posere for maleriet.
En begrenset seier ble erklært i september 1783 i Parisavtalen (1783). Frankrike fikk (eller tok tilbake) territorier i Amerika, Afrika og India. Tapene i Parisavtalen (1763) og Utrechttraktaten (1713) ble delvis gitt tilbake: Tobago, St. Lucia, Senegalelveområdet og Dunkerque, i tillegg til fiskerettigheter i Terra Nova. Spania fikk tilbake Florida og Menorca, men Gibraltar forble i britenes hender.
På grunn av den franske involveringer i krigen var fjern og preget av marinen, ble over en milliard livre brukt av den franske regjeringen til å støtte krigsforetaket. Finansene til den franske stat var i katastrofal tilstand og finansielle tilbakeslag kom på grunn av at Jacques Necker som i stedet for å heve skattene, brukte lån til å betale gjeld. Statssekretær Calonnes forsøkte å bedre underskuttet ved å be om skattlegging av adelsmennenes og de geistliges eiendommer, men ble avvist og sendt i eksil for sine idéer. Den franske labiliteten svekket videre reformene som var essentielle i reetableringen av stabile franske finanser. Handelen gikk også nedover i løpet av krigen, men fikk en oppsving i 1783.
Krigen var særlig viktig for prestisjen og æren til Frankrike som ble gjeninnsatt i rollen som den europeiske dommer. Men Frankrike klarte i å bli hovedhandelspartner med USA, til tross for de dyre militære utgiftene. Franske styrker måtte transporteres over store avstander som kostet rundt en milliard livre og som videre bidro til Frankrikes gjeld på litt mindre enn 3 milliarder 315 millioner.
Et annet resultat av den franske involveringen var den nylig skaffede æren i opplysningen som endelig var satt i bevegelse gjennom uavhengighetserklæringen i 1776, gjennom den amerikanske seieren i 1783 og akselerert av USAs grunnlov i 1787: Den liberale eliten var tilfreds. Men der var også noen alvorlige konsekvenser: De europeiske konservative hadde blitt nervøse, og adelen begynte å sette i verk tiltak for å sikre sine posisjoner. 22. mai 1781 stenget Ségurdekretet de militære postkontorene fra offiserer til vanlige personer og reserverte de gradene utelukkende for adelen. Middelklassens bevegelse hadde tatt til.


Foula.
Foulas plassering i øygruppen er markert med rødt
Foula ("Fugløy") er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya hadde 31 innbyggere i 2001 og er siden 1900-tallet eide av familien Holbourn. Øya har 400 meter høye klipper og store fuglbestander på opp mot en halv million fugler, inkludert Rødnebbterne, Smålom og Storjo.
Filmen "The Edge of the World" fra 1937 brukte Foula som innspillingssted.


Linjestykke.
Et linjestykke eller et linjesegment er i geometri en del av en linje som er avgrenset av to punkter.
Et eksempler på et linjestykke kan være en side i en trekant eller et kvadrat. Generelt kalles linjestykket mellom to nabohjørner i et polygon for en "kant" i polygonet. Et linjestykke mellom to hjørner som ikke er nabohjørner kalles en diagonal. Et linjestykke mellom to punkter på en kurve kalles en korde.
I et euklidsk rom er et linjestykke den korteste vegen mellom to punkt.
En vektor er et linjestykke med en definert orientering.
Definisjon.
Gitt to ikke-sammenfallende punkt "A" og "B" i et reelt eller komplekst rom "V". La rA og rB være posisjonsvektorene til de to punktene. Linjestykket "AB" mellom de to punktene er da definert som punktmengden
Alternativ kan en definere et linjestykke som et konvekst hull av to ikke-sammenfallende punkt.


Hudøy.
Hudøy, Hudø eller Hui (dialektalt) er ei øy i Tønsbergfjorden vest i Tjøme kommune. Hudøy er på rundt 1400 mål og har en flott natur med alt fra svaberg, knauser og knatter til uberørt skog.
Hudøy er en av øyene i Tjømes skjærgård som tidligere hadde fast bosetning, men øya har vært ubebodd siden 1985. Rundt århundreskiftet bodde det omkring 150 mennesker der. De fleste levde av en kombinasjon av jordbruk, fiske og skipsfart.
Øya eies av Oslo kommune, og er mest kjent for sine feriekolonier eller sommerleire for skolebarn fra byen. Feriekolonidriften begynte på Hudøy i 1916. Feriekoloniene ble tidligere drevet direkte av Oslo kommune, men fra 1991 har kommunen samarbeidet med Kirkens bymisjon gjennom Stiftelsen Hudøy. Hudøy har i dag 59 bygninger fordelt på 11 leirsteder.
Foreldre ved Løren skole i Oslo, arrangerer hvert år en tur for alle skolens elever, som går over 4 dager i juni måned. Grorud skole har tur dit annet hvert år.
Forfatterne Alf Larsen (1885-1967) og Åsmund Brynhildsen (1917-1974) kom begge fra Hudøy. Brynhildsen utgav i 1974 memoarboka "Hudø. Bilder fra en barndom" med illustrasjoner av grafikeren Hans Gerhard Sørensen (1923-1999).


Antennemaller.
Antennemaller ("Ancistrus") er en gruppe harniskmaller som er utbredte i akvaristikken.
Artene viser alle kjennetegnene til harniskmallene, men er vanligvis kortere (15 cm eller mindre), flatere og bredere, med et relativt bredere hode.
Den egenskapen som oftest assosieres med slekten, nemlig kjøttfulle tentakler på hodet, finnes kun hos voksne hanner. Hunner kan ha tentakler langs snuten, men de er mindre, og de mangler tentakler på hodet.
Fargene er vanligvis brunaktig, grå eller svart. Små hvite eller gule prikker er vanlig.
Antennemallene er typiske harniskmaller også når det gjelder matvalget: alger og andre organismer som vokser på harde overflater.
Antennemaller opptrer ikke i stim, men gjemmer seg når de ikke eter. Unge individer finnes imidlertid ofte på godt opplyste grunner ved vannkanten, hvor de er sårbare byttedyr for fugler.
Gytingen foregår i hulrom. Hunnen legger eggene, og hannene passer på dem til de klekkes, og mens yngelen har brukt opp plommesekken. En hann kan vokte på flere eggklaser samtidig. Det har vært foreslått at tentaklene muligens tjener til å etterligne yngel for å trekke til seg hunner, eller at de kan utskille en substans som gir næring til yngelen.


«Kobben» (A-1).
«Kobben» var den første undervannsbåten i det norske sjøforsvaret. Ubåten var i tjeneste fra 28. november 1909, til kommandoen ble strøket 30. september 1919. Ubåten ble kondemnert i 1926, og solgt og hugget i 1933.
I 1912 ble det bestilt fire nye ubåter, og i tråd med navnebestemmelsene for disse mistet «Kobben» navnet sitt den 21. februar 1913, og ble benevnt «A-1» i stedet.
«Disse baater egner seg nemlig ikke for beboelse over længre tid, hvorfor besetningen utenfor øvelsestiden bør oppholde sig på et moderskib, hvor også samtidig det nødvendige til baatens utrustning og betjening vil forefindes, f.eks. torpedoer, proviant, dynamo til opladning av de elektriske akkumulatorer [batterier], endel redningsapparater etc. etc.»
«Kobben» markerte et stort skille mellom den gamle tid, med dampfregatter og kanonjoller, og viste seg som et svært effektivt våpen i norske farvann. I 1912 gikk en derfor inn for å anskaffe fire nye undervannsbåter hos samme firma, gitt navnene A-2, A-3, A-4 og A-5 (A-5 ble dog konfiskert av den tyske marinen ved krigsutbruddet i 1914), og klassifisert som A-klasse undervannsbåt. Disse ubåtene var noe større enn «Kobben», og hadde vesentlige forskjeller fra «A-1».


Rødforskyvning.
a> av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes).
Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret. Mer generelt er rødforskyvning definert som en økning i bølgelengden av elektromagnetisk stråling mottatt av en detektor sammenliknet med bølgelengden utstrålt fra kilden. Denne stigningen i bølgelengden tilsvarer en minsking i frekvensen av den elektromagnetiske strålingen. Det motsatte av rødforskyvning kalles blåforskyvning.
Rødforskyvning av lys fra fjerne himmellegemer og større rødforskyvning med økende avstand til himmellegemet, er grunnlaget for teorien om big bang, som postulerer at universet utvider seg og at utvidelsen begynte med en stor eksplosjon. Graden av rødforskyvning øker med større avstand fra observatøren, og dette brukes blant annet til å estimere universets fysiske utstrekning og alder.


Enigmavariasjonene.
Variations on an Original Theme for orchestra, Op. 36 ("Enigma"), vanligvis omtalt som Enigmavariasjonene er en suite med et tema og fjorten variasjoner, skrevet for orkester av Edward Elgar i 1898–99. Verket er Elgars best kjente storskala-komposisjon, både på grunn av musikken i seg selv, og gåtene gjemt i den. Elgar dediserte verket til «mine venner som er avbildet i det». Hver variasjon er et følelsesladd portrett av en av hans nærmeste venner.
Historie.
En variant av historien om stykkets fødsel er at etter en slitsom dag med undervisning i 1898 satt Elgar ved pianoet og dagdrømte. En melodi han spilte fanget oppmerksomheten til hans kone, som likte den og ba ham gjenta den for henne. Han begynte deretter, for å underholde sin kone, å improvisere variasjoner over denne melodien, hvor hver variasjon enten var et musikalsk portrett av en av deres venner, eller i den musikalske stilen den det gjaldt ville ha brukt. Elgar utvidet og orkestrerte deretter disse improviserte temaene til Enigmavariasjonene.
Stykket ble urfremført i St. James Hall i London 19. juni 1899, Hans Richter dirigerte. Kritikerne var først irriterte over laget med mystifisering, men hyllet substansen, strukturen og orkestreringen av verket, som har vært populært siden da.
(Enigmavariasjonene er også et drama fra 2002 med Toralv Maurstad og Geir Kvarme i rollene, dreier seg om gåten mellom mennesker – Hvem er det du elsker når du elsker noen?
Besetning.
Verket er instrumentert for 2 fløyter (en dobler piccolo), 2 oboer, 2 b-klarinetter, 2 fagotter, kontrafagott, 4 valthorn, 3 F-trompeter, 3 tromboner, tuba, pauker, tamburin, triangel, stortromme, symbal, orgel og strykere (fiolin, bratsj, cello og kontrabass)
Struktur.
Verket består av temaet, etterfulgt av fjorten variasjoner. Variasjonene springer ut fra temaets melodiske, harmoniske og spesielt rytmiske elementer, og den fjortende variasjonen er utvidet så den utgjør en finale.
Variasjon 14 (Finale: Allegro Presto) "E.D.U.".
Som det var vanlig med portretter på denne tiden avbilder Elgars musikalske portretter sine forbilder på to nivåer. Hver sats inneholder et overordnet inntrykk av personens personlighet, i tillegg inneholder de fleste en musikalsk referanse til en spesifikk hendelse eller egenskap, slik som Dorabellas stamming, Winifred Norburys latter eller spaserturene i skogen sammen med Jaeger.
Gåten.
Elgar kom også med hint om at det skjulte temaet i seg selv var en variasjon over en velkjent melodi. Mange har forsøkt å gjette hva dette kan være, men til nå har ingen løst gåten til allmenn anerkjennelse.
Det har vært foreslått at det skjulte temaet kan være Storbritannias nasjonalsang, «God save the Queen», andre teorier lanserer «Auld Lang Syne» i en mollvariant, noe som passer emnet «gamle bekjentskaper». Enkelte musikkvitere tror temaet kan være basert på deler av Mozarts «Praha»-symfoni, som også var på programmet under konserten hvor Enigmavariasjonene ble urfremført i 1899. La Folia, et tradisjonelt renessansetema med akkorder som passer til temaet har også vært foreslått. En for tiden populær teori er at temaet relaterer til «never, never, never»-delen av «Rule, Britannia!».
Referanser i annen musikk.
Elgar selv siterte mange av sine egne verker, inklusive «Nimrod» (Variasjon 9) i "The Music Makers", et korverk fra 1912.
I 1995 hadde Rob Dougan en hit med «Clubbed to Death» hvor pianostemmen minner om temaet og variasjonene 1 og 12. Dette ble av noen ansett enten som en ny 15. variasjon eller et forsøk på å gjenskape det skulte gåtetemaet. Dette ble brukt i filmen The Matrix fra 1999 hvor melodien (og derved temaet av Elgar) ble spilt under «kvinnen i rødt»-scenen.
David Ives skrev et skuespill som hentet navn fra variasjonene. Steve Spiegl tok med en jazzversjon av variasjon nummer 9 på sitt album «Enigma». Temaet fra Enigmavariasjonene brukes også av On Thorns I Lay, et gresk rockeband, på deres sang «A Blue Dream», fra albumet «Orama» (1997).


Tjoflot.
Tjoflot er en bygd i Ullensvang herad i Hardanger, Hordaland.
Tjoflot ligger ved sjøen på Oksenhalvøyen med Hardangerfjorden i front og fjellet Oksen (1241 meter høyt) i bakgrunnen. Bygden fikk bilvei i 1984.
Opphavet til bygdenavnet Tjoflot slik stedsnavnet skrives i dag, er usikkert. Etterkommere fra hovedbruket Garen skriver som regel navnet sitt som Tjoflot eller som Tjoflaat.
Fra ættebøker er det kjent at navnet tidligere har hvert skrevet som Þiodaflar i 1378, som Thiodhaflar i 1427, som Tiodaaflaa i 1463, Tyofflo i 1521 og Thioflodt i 1667. Lokalfolk mener at Tjod (Þjod) betyr folk og navnet skriver seg fra et gammelt tingsted i form av en flate en kunne samles til slikt på.


Jenson Button.
Jenson Alexander Lyons Button (født 19. januar 1980) er en engelsk Formel 1-fører, og vinner av førermesterskapet i 2009. Siden -sesongen har han kjørt for Vodafone McLaren Mercedes.
Williams (2000).
Button startet Formel 1-karrieren i BMW Williams-laget i 2000. Han beviste sin hurtighet på banen med en imponerende prestasjon på den vanskelige Spa Francorchamps-banen, hvor han kvalifiserte til tredje beste startspor og endte på en 5. plass. Den beste plasseringen fikk han i Tysklands Grand Prix, hvor han ble nummer fire, bare 1,5 sekunder bak sin landsmann David Coulthard. Button endte denne sesongen på en 8. plass, tre plasser bak sin mer erfarne teamkamerat, Ralf Schumacher.
Benetton og Renault (2001-2002).
Foran 2001-sesongen byttet han lag til Benetton, selv om han fremdeles var under kontrakt med Williams. Sesongen gikk meget dårlig, og det ble en 17. plass i førermesterskapet, med femte plass i Tysklands Grand Prix som beste løp.
I 2002 ble Benetton kjøpt og omdøpt til Renault. Selv om lagkameraten Jarno Trulli vanligvis var bedre enn ham under kvalifisering, hadde Button overlegen hastighet i løpene. Han mistet akkurat 3. plassen (og sin første pallplassering) under Malaysias Grand Prix, da han ble passert av Michael Schumacher på siste runden pga tekniske problemer med bilen, og endte i stedet på en 4. plass. Brasils Grand Prix gav han en 4. plass til. Sammenlagt kom han på 7. plass i førermesterskapet dette året.
BAR Honda (2003-2005).
Før 2003-sesongen ble Button byttet ut med Fernando Alonso hos Renault og fikk etter dette kontrakt med BAR. Han ble nå lagkamerat med tidligere verdensmester Jacques Villeneuve. Gjennom sesongen var Button generelt raskere enn Villeneuve, noe som førte til at det var mye ordkrig mellom disse to i pressen. Button krasjet stygt på treningen før Monacos Grand Prix og måtte stå over dette løpet, men endte sesongen på en 9. plass sammenlagt.
2004-sesongen gjorde BAR og Button store fremskritt. Button fikk hele 10 pallplasseringer og kom blant annet på andreplass i Monaco. Han fikk også sin første pole position i San Marinos Grand Prix. Sammenlagt endte han sesongen på en 3. plass, bak de to Ferrariene til Michael Schumacher og Rubens Barrichello.
Sesongen 2005 ble en skuffelse for både laget og Button. Begge bilene ble diskvalifisert etter San Marinos Grand Prix, på grunn av uregelmessigheter med bensintanken. Laget ble også utestengt fra de to neste løpene. Dette kombinert med en ikke alt for rask bil førte til at Button ikke fikk sine første poeng før etter halvkjørt sesong. Han klarte imidlertid å ta pole position under Canadas Grand Prix Den andre halvdelen av sesongen gikk bedre og resulterte blant annet i en tredjeplass i Tysklands Grand Prix. Sammenlagt endte Button på 9. plass i førermesterskapet.
Honda (2006-2008).
2006-sesongen var full av oppturer og nedturer for Button. I Australias Grand Prix tok han pole position. Foran hjemmefansen klarte han bare å kvalifisere seg til en 19.plass til Storbritannias Grand Prix og spant ut av løpet etter bare åtte runder på grunn av en oljelekkasje. Han sikret seg imidlertid sin aller første seier i Ungarns Grand Prix etter å ha startet som nummer 14. Løpet var preget av mye regn og vanskelige forhold, flere av favorittene måtte bryte på grunn av tekniske problemer og krasj. Button vant til slutt med 40 sekunders margin til nummer 2. Sammenlagt i sesongen endte han på en 6. plass.
Button på Honda Open Day i 2007
2007-sesongen ble den dårligste siden 2001. Han klarte bare å fullføre med poeng tre ganger. 5. plassen i Kinas Grand Prix ble det absolutte høydepunktet denne sesongen. Selv den brasilianske teamkollegaen, Rubens Barrichello, klarte ikke en gang å ta ett eneste poeng. Dette ble en meget skuffende sesong for det hardtsatsende Honda-teamet, som allerede halvveis i sesongen bestemte seg for å heller satse på å utvikle neste års bil enn å videreutvikle årets RA-107. Sammenlagt endte han på en svært skuffende 15. plass
Button kjørte også for Honda i 2008-sesongen, men endte kun opp med 3 poeng.
Brawn GP (2009).
I 2009 kjører Button for det nye Brawn GP laget, etter at Honda trakk seg ut av Formel 1 i desember 2008 og teamsjefen, Ross Brawn, kjøpte dette opp.
BGP001 (2009 bilen) viste seg å være en av de beste etter et par dagers testing, og under det første løpet i Melbourne i Australia tok Button pole position foran lagkamerat Rubens Barrichello, og endte opp med å vinne i samme rekkefølge. I det neste løpet i Malaysia startet Jenson igjen fra pole position, men løpet ble avbrutt pga sterkt regnvær, men Button vant likevel sin andre strake seier. I sesongens tredje race i Kina, fortsatte Jenson fremgangen, og endte på en tredje plass bak Vettel og Webber fra Red Bull. I Bahrain vant så Button sitt tredje løp for sesongen den 26. april. I løpet i Spania fikk han så sin tredje pole position for sesongen. Han fullførte løpet som vinner, foran lagkamerat Barrichello, og fikk dermed sin fjerde seier for sesongen. Suksesshistorien fortsatte i legendariske Monaco der Button tok sin fjerde pole position for sesongen foran Kimi Räikkönen i Ferrari, og han fullførte løpet som nr. 1, og ble historisk som førstemann som har tatt fem seire av de seks første løpene.
I Tyrkia ble en ny rekord satt, da han vant sitt sjette av syv mulige løp, noe som fikk Jenson til å utbryte «Dere har bygd et monster av en bil til meg». Han ble også den første som vant Tyrkias Grand Prix uten å ha tatt pole position. Dette var den siste seieren til Button i 2009, og den siste pallplasseringen før Italias Grand Prix, fem løp senere.
Fremgangen stoppet litt opp på hjemmebane på Silverstone, da han kvalifiserte seg kun til en skuffende 6. plass i Storbritannias Grand Prix. I Tysklands Grand Prix endte han også skuffende på en 5. plass. Ungarns Grand Prix startet ikke noe bedre, da Button kun kvalifiserte seg til en 8. plass, og endte løpet på 7. plass. Samme plass ble det i Europas Grand Prix i Valencia. Button slet hele helgen under Belgias Grand Prix, og greide bare å kvalifisere seg på en 14. plass. Løpet endte ikke noe bedre, da han ble kjørt på bakfra av Romain Grosjean i enden av Kemmel Straight. Dette ble hans første brutte løp denne sesongen. Han tok derimot en 2. plass i Italia, og ble verdensmester den 18. oktober 2009 etter å ha tatt en 5. plass under Brasils Grand Prix. Han endte sesongen med en 3. plass under Abu Dhabis Grand Prix.
McLaren (2010).
Den 18. november 2009 ble det klart at Button skal kjøre for Vodafone McLaren Mercedes i 2010. Han startet sesongen med en 7. plass i Bahrain. To uker senere tok han sin første seier siden Tyrkias Grand Prix 2009 og hans første for McLaren i Australia.


St. Hallvard-guttene.
St. Hallvard-guttene er et norsk guttekor som ble stiftet i 1962 av tidligere dirigent Øystein Vogt. Koret holder til i den katolske kirken St. Hallvard kirke i Oslo, men er uavhengig av religion. De er kjent for å være gode på gregoriansk kirkemusikk, i tillegg til å være et aktivt kor i juletida. Koret har vært på mange utenlandsopphold, blant annet i USA, Australia, Singapore i tillegg til de fleste land i Europa. Koret har vært i Roma hele 17 ganger, ofte med Paven selv tilstede. Koret ledes i dag av Hans Martin Molvik.


Graeme Sharp.
Graeme Marshall Sharp (født i Glasgow 16. oktober 1960) er en skotsk, tidligere fotballspiller.
Han startet karrieren ved Dumbarton før han skrev under for Everton for 120 000 pund i 1980. Totalt scoret Sharp 159 mål på 426 kamper for Everton, hvilket gjør ham til klubbens beste målscorer etter annen verdenskrig. Han var med på å bli ligamester i 1985 og 1987, i tillegg til å vinne FA-cupen i 1984 (hvor han scoret i finalen) og Cupvinnercupen i 1985.
I 1991 ble han solgt til Oldham Athletic for 500 000 pund. Tre år senere ble han spillende trener, men han sa opp i 1997 og gikk over til å trene Bangor City fram til 1998. Sharp jobber i dag ved lokalpressen i Liverpool samt på en radiostasjon i Nord-Vest England.
Sharp spilte tolv landskamper for mellom 1985 og 1988, blant annet i VM i 1986 i Mexico.


Syng ut all din glede.
"Syng ut all din glede" er en CD av St. Hallvard-guttene. CD-en ble spilt inn i Vålerenga kirke i 2002, i forbindelse med korets 40-årsjubileum. Med seg på CD-en har koret Stephen Brandt-Hansen, Iver Kleive, Paolo Vinaccia, Ole Edvard Antonsen, Ivan Sarajishvili, Håkon Omejer Sørlie og Lasse Rossing. Platen er delt opp i to der første del er tradisjonelle korstykker mens dens siste halvdelen består av tradisjonelle julesanger. Dirigent på CD-en er Frano Thomas Martincevic. Tittelen på plata er hentet fra en av sangene.


Iver Kleive.
Iver Kleive (født 25. mai 1949 i Skien) er en prisbelønt norsk pianist, organist, dirigent og komponist. Han er bror til jazzmusikeren Audun Kleive.


Sør-Dakotas flagg.
Sør-Dakotas flagg består av en lys blå duk som i midten har delstatens segl omkranset av gule stråler. Rundt seglet står med gul skrift: «South Dakota – The Mount Rushmore State». Flagget ble innført 1. juli 1992, da teksten rundt seglet ble endret. Sør-Dakotas delstatsflagg er i størrelsesforholdet 3:5.
Tidligere flagg.
Sør-Dakota innførte eget delstatsflagg første gang 1. juli 1909. Dette hadde lys blå flaggduk, slik dagens flagg har, men hadde en sol i midten. Solen var omgitt av inskripsjonen «SOUTH DAKOTA» og «THE SUNSHINE STATE». Flagget ble endret 11. mars 1963. Da ble delstatens segl satt inn i midten av flagget, likevel slik at det var omgitt av gule solstråler. Delstatsseglet viser en scene med motiver fra jordbruk, elvefart og industri. Teksten forble uforandret fram til 1992, da mottoet «Sunshine State» ble byttet ut til fordel for «South Dakota – The Mount Rushmore State». Bakgrunnen for dette var at Florida hadde tatt i bruk tilnavnet solskinnsstaten og at de fleste etterhvert forbinder betegnelsen med denne staten.


Mere.
"Mere" er et konsertalbum av den norske popgruppa deLillos. Plata ble utgitt i 1994 og er et konsertopptak fra Rockefeller i Oslo.
På albumet gjør Rune Lindstrøm en gjesteopptreden som trommeslager på «Avismannen». Alex Rosén synger i tillegg på «Jonny Fredrik».
Opptak fra konserten er gitt ut på VHS og DVD under tittelen "Enda mere".


Pontifex maximus.
a> i embetsdrakten til "Pontifex Maximus"
"Pontifex Maximus" var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket. Dette var det viktigste embetet i antikkens Romas religion, og var åpen kun for patrisiere frem til 254 f.Kr., da en plebeier først fikk tittelen. Under republikken var embetet i aller høyeste grad av religiøs art, men under Augustus og i keisertiden ble tittelen minst like viktig politisk.


Sent og tidlig.
"Sent og tidlig" er et album av den norske popgruppa deLillos. Plata ble utgitt i 1995 og vant Spellemannprisen 1995 i klassen «gruppe».


Spøkelsesflaggermus.
Spøkelsesflaggermus ("Macroderma gigas") er en flaggermusart som lever i Australia. Den lever av insekter, fugler og øgler. Spøkelsesflaggermusa er et typisk flokkdyr.


Lex Hortensia.
"Lex Hortensia" (287 f.Kr.) var det endelige resultatet av Stenderkampene under den romerske republikk. Denne loven førte til at plebeierenes lovforslag, gjort i plebeierforsamlingen ("Consilium plebis"), lovskraft for hele den romerske staten, så vel som patrisiere som plebeiere. Lex Hortensia er oppkalt etter diktatoren som ble valgt til å ta for seg streiken fra plebeierne (secessio plebis), Quintus Hortensius.


Radio 3 Rana.
Radio 3 Rana er en lokalradiostasjon i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Utgiver er Radio Rana AS. Den markedsfører seg under slagordet: Lokalradioen i polarsirkelbyen Mo i Rana.
Historie.
Radio Rana AS ble opprettet i 1984, først som AL senere som AS. Radio Rana delte konsesjonen for Rana de første årene med Radio RV og overtok frekvensen helt da Radio RV få år etter ble lagt ned. Radiostasjonen var fra starten eid av lokale eiere som lag og foreninger i kommunen. «Radio Rana» var stasjonsnavnet i mange år. Gjennom årene har radiostasjonen skiftet eiere flere ganger. I dag eies Radio Rana AS av Radio Tromsø AS (38,3%), Johnsen finans (38,3%), Rana Blad AS (13,3%) og øvrige lokale eiere (10,1%). Radiostasjonen har hele tiden hatt et stort antall frivillige medarbeidere. Radioen sender 24 timer i døgnet.


«Nidaros» (korvett) (1841–1903).
"For panserskipet «Nidaros», se Nidaros (panserskip)"
«Nidaros» var Norges første dampkorvett. Dampmaskinen ble bare benyttet ved stille vær, og under enkelte manøvre. Maskinen kunne maksimalt yte 40 omdreininger per minutt. (min). Propellen hadde 6 blader.
«Selv efter vore begreper var denne korvett meget slank og fint bygget. (...) Både med sin dampmaskin og sine 6 stk. 60 pds. "bombekanoner" repræsenterte «Nidaros» den nye tid.»
«Nidaros» ble lenge, frem til i alle fall 1876, benyttet som losji- og skoleskip for marinens torpedo- og mineøvelser.
«Nidaros» ble hugget opp i 1903.


European Space Camp.
European Space Camp (ESC) er en sommerleir for ungdom i alderen 17-20 år, som ønsker å prøve seg innen rakettforskning. Deltakere fra Europa og resten av verden bor på Andøya Rakettskytefelt i en uke, der de får opplæring fra profesjonelle rakettingeniører. Leirens mål er å sende opp en studentbygd rakett med flere sensorer, som når en høyde på opptil 10 000m og en hastighet på Mach 3.
Deltagerne blir delt i grupper etter interesse og evner, og jobber sammen som et lag under det ukeslange prosjektet. Gjennom European Space Camp motiveres deltagerne til en utdannelse innen rakettforskning eller beslektede fagfelt.
Aktivitetene på leiren inkluderer eksperimenter, beregninger og organisering av rakettoppskytningen, i tillegg til forelesninger fra noen av Europas fremste forskere og ingeniører. Men leiren er vel så mye sosialt som læring. Deltagerne får bli kjent med drøye 20 andre ungdommer fra hele verden som deler deres interesser. Midnattssvømming, hvalsafari, volleyball og fjellklatring gir deltagerne en uvurderlig sjanse til å få nye venner fra hele verden.
Historie.
Leiren ble først arrangert i 1996. Det var organisasjonen Unge Forskere som kom med ideen. Leiren er i dag et samarbeid mellom Forbundet Unge Forskere representert ved Team Space Camp og NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring i samarbeid med Norsk Romsenter, Andøya Rakettskytefelt og ESA, det europeiske romfartsbyrået.
Den første leiren i 1996 var en suksess og konseptet ble videreutviklet år for år. Den ble europeisk sommerleir i 2001 og hadde i 2002 deltagere fra 10 nasjoner.
Organisatorer og partnere.
Norsk Romsenter (NRS)
European Space Agency (ESA)


Atman.
Atman betyr «"selv"» og brukes om menneskets sjel. Uttrykket kommer fra buddhismen og hinduismen. Atman beskriver menneskets evige åndelige del. Buddhistene benekter denne evige atman og har læren om "an-atman" eller «ikke-atman». Hinduer tror at alle levende vesener har en evigsjel, som de kaller atman. De tror at sjelen vandrer videre til en ny eksistens, omtrent som når noen kler av seg de gamle klærne og tar på seg nye.
Ifølge vedisk filosofi er Atman dekket av fem lag av ignoranse: Koshaer


Ohios flagg.
Ohios flagg er en splittstander med tre røde og to hvite striper og en blå trekant ved stangen der det er plassert en hvitkantet rød skive og hvite stjerner. Flagget ble innført 9. mai 1902 og er det eneste av USAs 50 delstatsflagg som ikke har en rektangulær form. Flagget er i størrelsesforholdet 8:13.
Formen på flagget påminner om kavaleriets flagg under Den amerikanske borgerkrigen. Flagget er tegnet av John Eisemann, som ønsket å vise delstatens lojalitet til unionen i flagget han tegnet og patenterte i 1901. Den store blå triangelen symboliserer Ohios åser og daler, mens de røde og hvite stripene symboliserer veiene og kanalene i delstaten. De sytten hvite stjernene på den blå triangelen symboliserer at Ohio var den syttende delstaten som gikk med i unionen. Stjernene er delt i to grupper. De tretten nærmest stangen representerer USAs opprinnelige delstater, mens gruppen av fire stjerner i spissen av trekanten viser til de fire som tilkom deretter, inkludert Ohio. Den røde sirkelen med hvit kant rundt er en «O», første bokstav i delstatens navn. Samtidig symboliserer dette også en kastanje, en henvisning til delstatens tilnavn: «The Buckeye State».
Ohios flagg er sammen med Nepals flagg det eneste ikke rektangulære offisielle stats- eller delstatsflagget.


Arctander.
Arctander er en norsk slekt. Navnet er laget av gresk "arktos" og "andros", altså «nordmann». Dens stamfar er Niels Lauritssøn (ca. 1490–1552), borgermester i Trondheim.


Hyggenes.
Hyggenes er et av de tre ferdiglagde nabolagene som følger med dataspillet "The Sims 2" til PC. (De andre to ferdiglagde nabolagene er Snålfoss og Veronavik). Handlingen er konsentrert rundt det samme nabolaget som fulgte med til "The Sims".
De fleste familiene i nabolaget har også vært med i The Sims. Totalt er det 8 familier i nabolaget: Goth, Jovialsen, Caliente, Blakstad, Berg, Drømmerud, Lothario og Eldresen. Av disse er det bare Drømmerud- og Eldresenfamiliene som er helt nye i The Sims 2.
I informasjonspanelet/fotoalbumet til nabolaget får en opplyst at det har gått 25 år siden The Sims 1, og følgelig har også livet gått sin gang i nabolaget.
Foruten familiene følger det også med fire fellestomter og en del bolighus som er klar for å få nye beboere.


Niels Lauridsen Arctander.
Niels Lauridsen Arctander (født 1561 i Kvernes på Nordmøre, død 1. november 1616) var en norskfødt biskop i Viborg.
Han stammet på farssiden fra en sjællandsk slekt, som var kommet til Norge på reformasjonstiden. Faren, Laurids Nielsen, var først prest i Kvernes, men døde i 1596 som erkedegn i Trondheims domkapittel og prest i Stjørdal. Moren, Magdalene Sigvardsdatter, var en prestedatter fra Verdal. Under sin skolegang i Trondheim synes han en lang tid å ha bodd hos en bror faren, borgermester Peder Nielsen. Han ble student i 1578, og da han i 1583 for siste gang besøkte hjembyen, oppfordret lensmannen i Trondheim, Christian Friis til Borreby, ham til å fortsette studiene i utlandet.
På lensmannens bekostning oppholdt han seg deretter et år i Marburg, hvor han ble innskrevet ved universitetet i juni 1584. Pesten, som jaget mange av studentene fra byen det følgende året, har nok fremskyndet avreisen hans. Men alt tidligere synes mektige venner å ha henledet oppmerksomheten på ham. 6. juni 1585 preket han, kanskje etter kong Frederik IIs ønske, i Vor Frue Kirke i København, og innen slutten av samme måned ble han ordinert til slottsprest på Københavns slott. Siden han senere også nevnes som hoffprest, har han kanskje hatt begge embeder en kort tid.
Han vant snart et ansett navn både som asketisk forfatter og som praktisk sjelesørger. I 1588 utga han et skrift om "Guds Enighed oc hellige Trefoldighet", som var utarbeidet på grunnlag av den nevnte prekenen i Vor Frue Kirke. Det er en jevn, enfoldig fremstilling av skriftens lære om Guds vesen og egenskaper. I det hele tatt fremtrer han i sine skrifter som praktisk Bibelteolog og fastholder som en hovedregel, at Bibelen skal forklares ved Bibelen selv. Dette betoner han særlig i skriftet "Davids Poenitentz", en utlegning av Davids syv botssalmer, som utkom i 1594. Det var en oversettelse av noen latinske prekener, han hadde holdt på Københavns Slot. På samme tid utarbeidet han et trøsteskrift, kalt "Troens Triumph oc Seyer", for en god venn. Det ble først utgitt i 1604 etter manges oppfordring. Senere oversatte han på lensmann på Københavns slott Ditlev Holcks ønske Niels Hemmingsens to skrifter "De gratia universali" til dansk.
I 1595 ble han av regjeringsrådet utnevnt til biskop over Viborg stift. Som biskop forsøkte han å opphjelpe kirke- og skoletukten, og arbeidet for å øke prestenes og lærernes inntekter. Han hadde i 1614 sete i den kommisjonen som dømte i saken mellom Resen og Kock på møtet i Kolding, og senere var han i København biskopenes mest fremtredende talsmann i stridighetene mellom Resen og mennene av Niels Hemmingsens skole.
Han har skrevet salme nr. 177 i Kingos salmebok: "Det er Guds vilje og hans bud"
Eksterne lenker.
Arctander, Niels Lauridsen
Arctander, Niels La
Arctander, Niels La
Arctander, Niels Lauridsen
Arctander, Niels Lauridsen


Stakkars.
"Stakkars" er et album av den norske popgruppa deLillos, utgitt i 1997.


Oregons flagg.
Oregons flagg er blått og har delstatens våpen i midten, med påskriften «STATE OF OREGON» over og «1859» under, begge deler i gul farge. Flaggets bakside viser et annet motiv, en bever, også dette i gult på blå bakgrunn. Oregons flagg er det eneste av USAs femti delstatsflagg som har forskjellig for- og bakside. Flagget ble innført 26. februar 1925. Det skal ha størrelsesforholdet 500:833, men proporsjonene 3:5 er vanligere.
Oregons våpen viser en samling karakteristiske naturmotiver, elg, trær, fjell, Stillehavet, sammen med plog og kornbånd, symboler for jordbruk, en hakke som representerer gruvedrift, og en vogn som viser til nybyggerne. Videre vises et ankommende sivilt dampskip og et britisk orlogsskip som forlater området. Delstatsmottoet, "The Union", er også med. Over skjoldet står en amerikansk ørn. Våpenskjoldet er omkranset med 33 stjerner, noe som symboliserer at Oregon ble USAs trettitredje delstat. Oregon ble opptatt i unionen i 1859, noe som vises ved gjengivelsen av årstallet i flagget. Flaggets bakside består av en gul amerikansk bever på blå bunn. Beveren er Oregons delstatsdyr og delstatens tilnavn er «The Beaver State»
Oregons flagg er designet etter forbilde av militære faner, der blå farge er dominerende. Også delstatene Pennsylvania, Connecticut, Sør-Carolina, New Hampshire, Virginia, New York, Vermont, Kentucky, Indiana, Maine, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Kansas, Nevada, Nebraska, Nord-Dakota, Montana, Idaho, Utah og Alaska har delstatsflagg med blå flaggduk. Louisiana, Oklahoma og Sør-Dakota benytter en noe lysere blåfarge i sine delstatsflagg, mens Delawares delstatsflagg har en lysere, gråblå fargetone.
Det er uvanlig at et flagg har ulike for- og bakside, slik Oregons flagg har. Det eneste nasjonalflagg som har ulike for- og bakside, er Paraguays flagg.


«Ørnen» (korvett) (1829–1874).
«Ørnen» var Norges første korvett etter 1814. Bestyrkningen var kraftig, 20 stk. 18 punds kanoner. «Ørnen» var litt større enn de norske briggene på den tiden, og var således også mer sjødyktig enn disse. «Ørnen» gjorde 13 tokter, hvorav 10 som kadettskip. «Ørnen» gjorde fra 1847 tjeneste som vakt- og losjiskip, men ble hugget opp i 1874. I årene 1841–1851 ble det bygget fire nye korvetter, en av disse fikk navnet «Ørnen».


«Ørnen» (korvett) (1849–1866).
Korvettene som ble bygget i årene 1841-1851 («Nordstjernen», «Ellida», «Nidaros» og «Ørnen») var alle bygget slanke, for hurtig seilas. Korvettene hadde alle kanonene på øverste dekk, kalt batteridekket. Under dette var det enda et dekk, kalt banjerdekket – hvor besetningen bodde.
«Ørnen» ble solgt i 1866. Videre skjebne er ukjent.


Gamle sanger om igjen.
"Gamle sanger om igjen" er et samlealbum av den norske popgruppa deLillos. Plata ble utgitt i 1998 og inneholder gamle låter fra deLillos, samt en ny låt; «Tyve null tre» som ble produsert av Pål Waaktaar-Savoy.


Rhode Islands flagg.
Rhode Islands flagg er hvitt med et gullanker og et bånd med mottoet «Hope» i midten omkranset av tretten gull-stjerner. Flagget ble innført 19. mai 1897. Det har proporsjonene 29:33.
Ankeret symboliserer håp, noe som også framgår av delstatenes motto «Hope» (Håp), som er plassert på båndet under ankeret. De tretten stjernene symboliserer de opprinnelige koloniene som ble USAs tretten første delstater. Rhode Island ble USAs trettende delstat i 1790.
Tidligere flagg.
Rhode Islands første flagg ble innført 30. mars 1877. Dette var hvitt og hadde et rødkantet hvitt skjold hvorpå et blått anker var plassert, det hele omgitt av en krans av 38 blå stjerner.
Delstatsflagg nummer to ble innført 1. februar 1882. Dette var blått og hadde et gult anker i midten omgitt av en krans av tretten gule stjerner. Flagget var i bruk til delstatens nåværende flagg ble innført i 1897.


Eve of Destiny.
Eve of Destiny er et japansk band, grunnlagt i 1999 av Haruhiko Ash (tidligere medlem av Zolge). Bandets andre medlem er Közi (fra Malice Mizer).
Eve of Destiny har opptrådt i Tyskland, Ungarn, Sveits, Filippinene, Slovakia, Nederland, Japan, Frankrike, Østerrike, Australia, Polen, og Sverige.


«Nornen» (korvett) (1855–1903).
«Nornen» var en korvett i den Kongelige Norske Marinen, sjøsatt i 1855. Hun ble mellom 1865 og 1893 benyttet som kadettskip.
«I alt har «Nornen» gjort 32 togter tilsjøs, og fra 1865 til 1893 var den kadetskib. Den aller største del av vort officerskorps har saaledes faat sin orlogsutdannelse på «Gamle Nornen», og det maa sies til dens ros at et fartøi, bedre skikket for sit øiemed, har neppe nogensinde flytt paa vandet. Med sin usedvanlig høie rig og sitt slanke, lette skrog var denne en type paa et orologsfartøi av den gamle skole, seilte som en brand og manøvrerte som en baat; vel og merke for seil. Som dampskib var den derimot ikke rar.»


Rose (Doctor Who).
"Rose" er en episode i den britiske TV-serien "Doctor Who" som ble vist på BBC One 26. mars 2005. Historien introduserer Christopher Eccleston som den niende Doktoren og Billie Piper som Rose Tyler. Det er den første episoden av "Doctor Who" som ble laget etter den amerikanskproduserte TV-filmen fra 1996.
Christopher Eccleston ble kreditert som Doctor Who i rulleteksten. Dette er den første gangen Doktoren har blitt kalt det i rulleteksten siden den 18. sesongen.
Handling.
Rose Tyler jobber i en butikk i et kjøpesenter i London. En kveld da hun skal hjem, blir hun stoppet av en vakt som vil at hun skal levere noe til Wilson, en elektriker som er i kjelleren. Hun finner ham ikke i kjelleren, men hun hører en lyd. Hun går for å se hva det er og ender opp i et rom fylt med utstillingsfigurer. Døren smeller igjen og alle dukkene blir levende og presser henne inn i et hjørne. Før en av de klarer å slå henne blir hun dratt ut av rommet av en mann i en lærjakke som sier at hun skal løpe.
De kommer seg til heisen og en av dukkene setter fast armen i heisdøren, som mannen river av. Han kaster den nå livløse armen til Rose, som tror at det er en spøk arrangert av studenter. Den fremmede rister på hodet og sier at det er levende plast og at Wilson er død.
Heisdørene åpner seg og mannen deaktiverer heisknappene med et verktøy som ser ut som en penn. Han forklarer at dukkene er kontrollert av et relé på taket og han planlegger å ødelegge det med eksplosiver. Han dytter Rose ut av bygningen og før han går inn igjen introduserer han seg selv som Doktoren. Han spør hva hun heter og sier at hun skal løpe for livet. Rose løper til den andre siden av gaten og ser på at toppetasjene på kjøpesenteret eksploderer. Hun løper hjem og merker ikke den anakronistiske politiboksen som står der.
Senere ser Rose på nyhetene om eksplosjonen i kjøpesenteret og moren, Jackie, er på telefonen og forteller vennene om hvordan datteren såvidt kom seg ut. Roses kjæreste, Mickey, ankommer leiligheten og er bekymret. Rose spør om han kan kaste plastarmen hun tok med seg hjem, og Mickey kaster den i søppelbøtta utenfor blokka hvor hun bor.
Neste morgen foreslår Jackie at Rose skal se etter en ny jobb og at hun skal spørre etter erstatning. Rose hører at noen er utenfor og åpner kattedøren hvor hun ser Doktorens ansikt. Han er overrasket over å se henne igjen og sier at han måtte ha tatt imot feil signal. Rose drar ham inn og forlanger svar på hva som skjedde. Jackie blir interessert og prøver på en klosset måte å forføre ham, noe som ikke virker.
Ros lager kaffe og Doktoren ser på seg selv i et speil, som om det er første gang han ser seg selv. Plastarmen, som på en eller annen måte har kommet tilbake, hopper opp fra bak sofaen og tar kvelertak på Doktoren. Den angriper Rose, men Doktoren klarer å ta den og deaktivere den med den samme pennen, den soniske skrutrekkeren. Jackie er i det andre rommet og hører ingenting fordi hun føner håret.
Rose følger etter Doktoren da han forlater leiligheten og han forteller henne at armen var etter ham og angrep henne fordi hun kom i veien. Den ble styrt fra et annet sted og han deaktiverte den ved å slå av signalet. Han sier at kilden prøver å ta over jorden, men Rose tror ham ikke. Rose spør en gang til om hvem han er, men han sier at hun skal glemme ham og gå hjem. Hun begynner å gå, men hører en rar lyd bak seg. Da hun snur seg er både Doktoren og politiboksen borte.
Rose drar til Mickeys leilighet og bruker datamaskina hans til å søke etter Doktoren på Internett. Hun finner en side med et bilde av ham og en forespørsel fra en mann som heter Clive om at alle som har sett Doktoren må kontakte ham. Rose drar til Clives hus og Micker venter i bilen mens hun går inn. Clive forteller henne at Doktoren har dukket opp mange ganger opp gjennom tiden. Han viser henne fotografer og en tegning. Clive er overbevist om at han bringer død og fordervelse med seg. Mens Mickey venter ser han en søppelbøtte som beveger seg av seg selv. Han går ut for å se på den og den drar Mickey inn i seg og fanger ham. Rose tror ikke Clive og går ut igjen og setter seg inn i bilen hvor en plastkopi av Mickey sitter. Hun merker ikke at det er en kopi og de drar.
De drar til en restaurant hvor kopien av Mickey vil vite alt hun vet om Doktoren. Doktoren dukker opp og slåss med kopien og ender opp med å dra av den hodet. Rose og Doktoren løper ut i bakgården hvor han låser døra. Resten av Mickey-kopien slår mot den og Doktoren tar med seg Rose inn i politiboksen, som viser seg på være tardisen. Han forsikrer henne om at ingenting kan komme inn etter at han har lukket døren og han kobler hodet til konsollen. Han forklarer Rose at han ikke kommer fra jorden. Hun spør om Mickey er død og Doktoren innrømmer at han ikke har tenkt på det. Hodet smelter og Doktoren prøver fanatisk å finne kilden til dets signal. Tardisen starter opp og stopper igjen.
De går ut og det viser seg at tardisen har fraktet de til breddene på Themsen. Doktoren forklarer at tardisen kan drar hvor som helst i universet og han er sint fordi han har mistet signalet. Rose spør om hva en politiboks er og Doktoren svarer at det er en telefonkiosk for politiet fra 1950-årene og at han bruker det som en forkledning. Rose spør om hvorfor den som styrer plasten har kommet til jorden og han sier at de elsker jorden på grunn av all forurensningen. De heter autonere og blir styrt av Nestene, som kan gi liv til og styre plast. Den mistet maten sin under en krig da alle proteinplanetene den hadde ble ødelagt og derfor har den kommer til jorden. Doktoren holder opp en sylinder med en blå væske og sier at det er antiplast og at det kan stoppe Nestene.
De finner ut at Nestene bruker London Eye som sender og de finner den i et rom under pariserhjulet hvor Mickey også er. Nestene viser seg å være en stor mengde flytende plast. Doktoren er villig til å gi den en sjanse og sier at den skal forlate jorden. Han blir fanget av to dukker og de finner sylinderen.
Nestene viser deretter at den har også tatt tardisen. Doktoren innrømmer at det er hans skip, men at det ikke var hans feil det som skjedde i tidskrigen og at han ikke kunne redde Nestenes verden. Nestene tror ham ikke og setter i gang alle utstillingsdukkene i London. Rose ringer Jackie som er på vei inn i et kjøpesenter, men hun mister forbindelsen. Clive og familien hans er i det samme senteret og en av dukkene skyter ham.
Rose og Micker løper til tardisen, men døren er låst. Mickey sier at de skal prøve å rømme og glemme Doktoren, men hun klarer å slå sylinderen ut av hånda på en av dukkene slik at den faller i Nestene og dreper den. Alle dukkene i London faller sammen og dør. Rose, Mickey og Doktoren går inn i tardisen og den dematerialiserer. De drar til en sidegate og Rose ringer moren som fremdeles er i live. Doktoren takker henne og inviterer henne med på å reise rundt i universet. Mickey er dog ikke invitert. Rose sier at hun ikke kan fordi hun må finne moren sin og ta seg av Mickey. Doktoren går inn i tardisen og den forsvinner, men noen sekunder kommer den tilbake, han åpner døra og sier at han glemte å fortelle henne at den også reiser i tid. Rose kysser Mickey farvell og hun løper inn i tardisen.


Kast alle papirene.
"Kast alle papirene" er et album av den norske popgruppa deLillos. Plata ble utgitt i 1999 og er innspilt i familiehytten til Lars Lillo-Stenberg Kjerringvik.


Liste over vannkraftverk i Norge.
Liste over vannkraftverk i Norge, fordelt etter fylke.
Østfold.
Vannkraftverk i Norge
Vannkraftverk


WDDM.
Windows Display Driver Model (WDDM) er en ny drivermodell for video- og grafikkdrivere i Windows Vista.
Kompatibilitet.
Endringene er såpass store at man trenger nye grafikkdrivere spesielt utviklet for Windows Vista. Det er derimot på 32-bits-utgaven mulig å bruke enkelte XP-drivere, men man mister mange av fordelene ved å gjøre dette: for eksempel den økte effektivitet og stabiliteten, noe som igjen kan medføre at gjennomsiktige vinduer eller andre deler av det nye grensesnittet i Windows Vista ikke lenger er støttet.
Neste versjon.
Microsoft har uttalt at Windows Vista også vil inkludere schedulering mot GPU, for mer effektiv utnyttelse av denne. Schedulering mot GPU vil derimot kreve en ny type GPU, men utviklingen av støtten for schedulering mot GPU skal være i gang.


Oklahomas flagg.
Oklahomas flagg består av en lys blå flaggduk med Osage-stammens tradisjonelle bisonskjold med sju ørne-fjær. Under skjoldet er delstatens navn «Oklahoma» skrevet med hvite bokstaver. Flagget ble innført 2. april 1925, da uten delstatsnavnet. Dette ble tilføyet 9. mai 1941.
Osage-skjoldet er dekket med to fredssymboler, den indianske fredspipen og olivenkvisten, den hvite befolkningens symbol for fred. Seks kors, de innfødtes symbol for stjerner, er plassert på skjoldet. Den blå feltet representerer det første offisielle flagget av de innfødte, Choctaw-indianernes flagg under den amerikanske borgerkrigen. Den blå fargen symboliserer lojalitet og hengivenhet.
Historie.
Oklahomas første flagg ble vedtatt 2. mars 1911, fire år etter at Oklahoma ble USAs 46. delstat. Flagget benyttet de samme fargene som i USAs flagg, rødt, hvitt og blått, da slik at en blåkantet hvit stjerne med tallet 46 i blått ble plassert i midten av en rød flaggduk. Tallet viser til at s nummer i unionen.
I 1924 ble det avholdt en konkurranse for å erstatte flagget med et nytt. Flagget fra 1911, med den hvite stjernen på rød bunn, ble i årene etter den russiske revolusjon assosiert med kommunisme. Den patriotiske organisasjonen Daughters of the American Revolution arrangerte derfor konkurranse om nytt flagg. Det vinnende bidraget var tegnet av Louise Funk Fluke. Det ble antatt som Oklahomas delstatsflagg 1925.


Audioslave (album).
"Audioslave" er det første albumet det amerikanske bandet Audioslave ga ut. Albumet kom ut i 2002. Chris Cornell fra Soundgarden er vokalist, mens de andre i bandet er fra Rage Against the Machine. Albumet inneholder 14 sanger. Det ble gitt ut fem singler fra albumet; «Cochise», «Show Me How to Live», «What You Are», «Like a Stone», og «I Am the Highway». Av disse var «Like a Stone» den mest suksessfule singlen. «Like a Stone» var også nominert for Best Hard Rock Performance i 2004.
Sporliste.
Alle sanger er skrevet av Chris Cornell sammen med Audioslave.
Bonus.
Man kan få tak i noen bonuser der man ser intervju med de forskjellige medlemmene av bandet.


Revelations (album).
"Revelations" er det tredje og siste studioalbumet til Audioslave. Chris Cornell forlot gruppen i februar 2007 og Tom Morello, Tim Commerford og Brad Wilk forlot gruppen for å gjenforene Rage Against the Machine sammen med Zack de la Rocha.
Albumet ble produsert av Brendan O'Brien, som har produsert album for blant andre Soundgarden, Rage Against the Machine, Stone Temple Pilots, The Offspring, Pearl Jam, Incubus og Bruce Springsteen. På albumet spiller Audioslave mange politiske sanger, deriblant «Sound of a Gun» og «Wide Awake», som handler om orkanen Katrina.
Sporliste.
All tekst av Chris Cornell, musikk er skrevet og arrangert av Audioslave.
Special Edition DVD.
Special Edition DVD inneholder en 18 minutter lang dokumentar om bandet, og på slutten kommer det frem hva bandet mener om albumet og hva deres tanker bak det var.


Ron McGovney.
Ron McGovney (født 2. november 1962) spilte bass i Metallica da bandet startet i 1981. Ron kjente James Hetfield iforkant av banddanningen. McGovney ble medlem i bandet sammen med Lars Ulrich og James Hetfield som hadde startet bandet i oktober -81. Ron McGovney forlot Metallica i slutten av 1982 og ble erstattet av Cliff Burton.
Ron forlot Metallica pga mye krangel og uenigheter som han mente bare ville svekke talentet hans. En annen grunn var også at Dave Mustaine tømte en kasse øl over Rons bassforsterker. Ron hadde ikke noen stor innflytelse på Metallica, siden han bare var der noen mnd.


Magister militum.
"Magister militum" var en tittel opprettet av keiser Konstantin den store som den øverste militære graden i det romerske keiserriket. En "magister militum" var øverstkommanderende i et bestemt geografisk område, som for eksempel Thrakia. Flere magistre ble mektige nok til å ta kontroll over riket med keiseren redusert til en marionett.


Gjøgling.
Gjøgling betegner utøvelse av underholdningskunster som krever oppøvd ferdighet. Noen forskjellige former for gjøgling er akrobatikk, sjonglering, ilddans og klovneri. Ordet brukes også som et synonym for sjonglering alene.
Ordet gjøgler kommer av det franske ordet «jongleur», som igjen har sin opprinnelse i latin «ioculari» og «iocus» (engelsk: joke), som betyr vits/spøk.


Colorados flagg.
Colorados flagg består av tre like brede horisontale felt; to blå felt med et hvitt i midten og med en rund rød «C» fyldt med en gylden skive. Flagget ble offisielt innført 31. mars 1964. Det er i størrelsesforholdet 2:3.
Flaggets farger representerer fargene i delstatsblomsten "Aquilegia caerulea", den blå, hvit og gule akeleien. Rødfargen spiller på delstatens navn, spansk for rødt. Rødt, hvitt og blått er også fargene i USAs flagg. Den hvite fargen kan også representere sølv og delstatens rike forekomster av edle metaller. Bokstaven C står ikke bare for delstaten, men også for delstatens kallenavn "Columbine State" og "Centennial State". Sistnevnte viser til at Colorado ble opptatt som delstat i unionen i jubileumsåret 1876.
Moderne forklaringer av fargene viser til at det blå symboliserer himmelen, gullfargen solen, det hvite de snødekte fjelltoppene og rødt symboliserer jorden.
Tidligere flagg.
Delstaten Colorados første flagg ble formelt vedtatt 9. april 1907 etter å ha vært i bruk i flere år. Flagget var blått og hadde delstatens våpen i midten. Det fikk bare noen få års offisiell levetid da det 5. april 1911 ble det byttet ut med et nytt delstatsflagg. Dette var blått over hvitt over blått, som dagens flagg, men hadde en langt mindre C med gul skive plassert nærmest stangen i den hvite stripen. Flagget var tegnet av Andrew Carlisle Johnson. Det la grunnlaget for delstaten Colorados flagg slik det er i dag, men lovvedtaket av 1911 spesifisert ikke størrelsen på bokstaven «C» eller hvilken nyanse de røde og blå fargene skulle ha. Derfor forekom det flagg med ulike fargenyanser og størrelse på emblemet. Den 28. februar 1929 ble det vedtatt at de blå og røde fargene på flagget skulle være de samme som i USAs flagg. Den 31. mars 1964 ble det bestemt at den gyldne skivens diameter skulle ha samme størrelse som bredden til den hvite stripen i midten.


Magnus Grønneberg.
Magnus Grønneberg på parkenfestivalen 2007
Magnus Grønneberg (født 24. april 1967 i Fredrikstad) er en norsk musiker, mest kjent som vokalist i det norske rockebandet CC Cowboys. I tillegg til en rekke utgivelser med CC Cowboys har han også gitt ut to solo-plater.


Don Airey.
Donald Airey (født 21. juni 1948 i Sunderland) er en engelsk keyboardist, mest kjent som den nåværende keyboardisten i Deep Purple. Han ble medlem av Deep Purple da Jon Lord forlot bandet i 2002. Han ble først kjent som studiomusiker på slutten av 1970-tallet, og var fra 1979 til 1981 medlem av bandet Rainbow.
Airey har også spilt med blant andre Ozzy Osbourne, Black Sabbath, Gary Moore, Judas Priest og Jethro Tull. Han har også samarbeidet med Andrew Lloyd Webber.
Som medlem av Deep Purple har han medvirket på studioalbumene "Bananas" fra 2003, og "Rapture of the Deep", utgitt i 2005. Don Airey er også fortsatt aktiv som studiomusiker.


Tysk tegnspråk.
Tysk tegnspråk (tysk: "Deutsche Gebärdensprache") er det tegnspråket som blir brukt blant døve i Tyskland. Språket omtales ofte som DGS blant tyske døve.
Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som bruker språket som morsmål, Universitetet i Gallaudet estimerte 50 000 i 1986. Språket er ikke oppfunnet, men har utviklet seg naturlig gjennom hundrevis av år på lik linje med nasjonale talespråk. Østerriksk tegnspråk og sveitsisk tegnspråk viser slektskap med tysk tegnspråk.
Tysk og tysk tegnspråk.
Tysk tegnspråk har svært lite å gjøre med talt tysk. Språkene har svært forskjellig grammtikk, selv om tysk som det absolutt dominerende språket i landet har hatt en innflytelse på tysk tegnspråk. Et system som legger tegn til det tyske språket har blitt utviklet, kalt «Lautsprachbegleitende Gebärden», som betyr «lydgeleidende tegn». Det er sjelden i bruk som kommunikasjonsmiddel blant døve. Et annet system som manuelt kan representere tysk har også blitt utviklet, kjent som «Phonembestimmes Manuelsystem» ("fonetisk manualsystem").


Jonathan Stead.
Jonathan Stead, ofte kalt Jon Stead, (født 7. april 1983 i Huddersfield, West Yorkshire, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for fem engelske klubber. Han er angrepsspiller og spiller nå for Coventry City, på lån fra Ipswich Town.
Stead har spilt 11 U-21 landskamper, og scoret 1 mål, for England.
Biografi.
Jon Stead startet sin fotballkarriere i Huddersfield Town i 2002. Hans første obligatoriske kamp for klubben var den 10. august 2002 da Huddersfield tapte en ligakamp mot Brentford 2-0. Den 12. oktober 2002 laget han sine første mål for "the Terriers" da han noterte seg for to mål i 3-0 seieren over Notts County. Totalt ble det 6 mål på 42 ligakamper i hans første sesong i Huddersfield.
Med 16 ligamål for Hudderfield Town i første del av 2003/04-sesongen ble han en ettertraktet spiller for klubber høyere oppe i ligasystemet, og 2. februar 2004 gikk han til Blackburn Rovers for £1 250 000. Jon Stead spilte sin første kamp, og laget sitt første mål, for Rovers 7. februar 2004 da laget slo Middlesbrough 1-0.
Etter 16 måneder i Blackburn ble Sunderland Steads tredje klubb som profesjonell fotballspiller. Han skrev under for "the Black Cats" 13. juni 2005 i en avtale som medførte at Blackburn mottok £1 800 000 for han. Jon Stead debuterte for Sunderland den 13. august 2005 da laget hans tapte 3-1 mot Charlton Athletic. Han gjorde seg ikke bemerket som noen målscorer i sin debutsesong for klubben fra Tyne and Wear da hans første, og eneste mål denne sesongen kom mot Everton den 1. april 2006.
Da Roy Keane i august 2006 ble ny sjef i Sunderland førte dette til lite spilletid for Stead, og den 13. oktober 2006 skrev han derfor under på en 3-måneders låneavtale med Derby County. Hans første kamp for "the Rams" var 15. oktober 2006 da Derby tapte 3-1 mot Plymouth Argyle. Hans første mål for klubben fra Derbyshire kom 11. november 2006 i en ligakamp mot Coventry City. Etter 17 kamper og 3 mål for Derby returnerte Stead tilbake til Sunderland i januar 2007, men kort tid etter ble han solgt til Sheffield United for £750 000.
Jonathan Stead spilte sin første kamp for "the Blades" den 13. januar 2007 i en ligakamp mot Portsmouth, og kan scoret sitt første mål for United 30. januar 2007 i en ligakamp mot Fulham.


Steve Morse.
Steven J. Morse (født 28. juli 1954 i Hamilton i Ohio) er en amerikansk gitarist, mest kjent fra Deep Purple, der han har vært medlem siden 1994. Han har også spilt i bandet Kansas, samt Dixie Dregs og Steve Morse Band.
Steve Morse har bistått til det «nye» Deep Purple med sin unike spillestil, og har per 2009 medvirket på Deep Purple-albumene "Purpendicular" fra 1996, "Abandon" fra 1998, "Bananas" utgitt i 2003 samt "Rapture of the Deep" som ble utgitt i 2005.


Nordlandssykehuset.
Nordlandssykehuset er en del av Helse Nord RHF og dekker spesialisthelsetjenesten i Nordland nord for Saltfjellet.
Foretaket består av en rekke enheter som ble slått sammen 1. januar 2002 etter den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten.
Helseforetaket består av fire tidligere selvstendige sykehus.
I tillegg har foretaket flere mindre psykiatriske behandlingssteder i fylket. Eivind Solheim var direktør inntil 2010.


Nyzealandsk tegnspråk.
Nyzealandsk tegnspråk (engelsk: "New Zealand Sign Language" eller "NZSL") er det mest brukte språket blant døve i New Zealand. Det ble et offisielt språk i New Zealand i april 2006, ved siden av engelsk og maorisk, og er det eneste tegnspråket som har offisiell status likestilt med andre språk.
Det nyzealandske tegnspråket stammer fra det britiske tegnspråket, og kan teknisk sett anses som en dialekt av BANZSL (britisk, australsk og nyzealandsk tegnspråk). I likhet med andre naturlige tegnspråk ble nyzealandsk tegnspråk utviklet av og før døve mennesker, uten lingvistisk tilknytning til skrift- eller talespråk, og det er dermed fullt mulig for en bruker av språket å uttrykke det han eller hun vil på språket. Det er ikke i slekt med amerikansk tegnspråk.


Desktop Window Manager.
Desktop Window Manager (DWM) er tjenesten som i Windows Vista kontrollerer og oppdaterer skjermen.
Hvordan den virker.
I den nye drivermodellen for Windows Vista, kalt WDDM, skriver/tegner applikasjonene ikke direkte til skjermen lenger. De legger all sin grafikk inn i buffere, som så skrives til skjerm av DWM tjenesten.
Det er DWM som står for den faktiske delingen av GPU mellom ulike applikasjoner som benytter denne direkte.
Aero.
Det er WDDM og DWM sammen som gjør det nye grensesnittet Aero mulig.


Østerriksk tegnspråk.
Østerriksk tegnspråk (tysk: "Österreichische Gebärdensprache") er tegnspråket som benyttes av døve i Østerrike. Det har vært lite forskning på språket, men det er klart at det er i slekt med tysk og sveitsisk tegnspråk. Det er også noe beslektet med fransk og russisk tegnspråk.


Heyl Ha'Avir.
Heyl Ha'Avir (engelsk: Israeli Air Force (IAF); hebraisk: זרוע האוויר והחלל, "Zroa HaAvir VeHaḤalal") er det israelske flyvåpenet. Dette er en gren som ligger under "Israel Defence Forces" IDF.
Israels flyvåpen er regnet som et av de sterkeste i verden. Dagens materiell er i høy grad basert på amerikansk utstyr, mens det tidligere var fransk utstyr som dominerte.
Materiell.
Israel har gjerne satt egne navn på utstyr de har produsert selv på lisens (f.eks Boeing AH-64 Apache), eller utstyr skreddersydd for dem (F-15, F-16). Listen for materiellet her er fra 2006 og er ikke uttømmende.


«Draug» (1908).
«Draug» var en jager i tjeneste for Den norske marinen 1908-1944. «Draug» ble bestilt sammen med «Troll» og «Garm», alle identiske. Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for tregt for oppgaven det var bygget for: nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten, altså en torpedobåtjager, og samtidig opptre som en torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – «Draug»-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, i følge kildene, mer manøvrerbare enn det «Valkyrjen» var.
Under første verdenskrig var «Draug» utkommandert som nøytralitetsvakt. Ved utbruddet av andre verdenskrig var «Draug» med i kampene ved kysten. «Draug» stoppet det tyske lasteskipet «Main» utenfor Haugesund, den 9. april 1940. Skipssjefen på «Draug», kaptein Horve, besluttet å føre begge fartøyene til England. «Main» ble under overfarten senket av egen besetning, og mannskapet herfra, på totalt 67 mann, ble tatt ombord i «Draug». I England ble Draug bygget om, blant annet ble skytset oppgradert til mer tidsriktige standarder, og en av skorsteinene ble fjernet. «Draug» tjenestegjorde videre som eskortefartøy for konvoier på østkysten av England, og ble først utrangert i november 1943.


Miyavi.
Miyavi (雅-miyavi-, født 14. september, 1981 i Osaka, Japan) er en japansk artist og tidligere gitarist i bandet Dué le Quartz.
Under Dué le Quartz-tiden var Miyavi også modell for blant annet Gothic & Lolita Bible. Etter at han gikk over til å bli soloartist i 2002, skiftet han navn fra Miyabi til Miyavi, og ga ut sitt første album, 'Gagaku'.
Den 25. mai 2007, under JRock Revolution, ble det annonsert at Miyavi er det fjerde medlemmet av bandet S.K.I.N., sammen med Gackt (Malice Mizer), Sugizo (Luna Sea) og Yoshiki (X Japan). Miyavi har nå forkortet navnet sitt til Myv.


«Troll».
«Troll» var en jager i tjeneste for den Norske Marinen fra 1908-1940, og siden 1945-1949. «Troll» ble bestilt sammen med «Draug» og «Garm», alle identiske. Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for langsomt for oppgaven det var bygget for; nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten. «Valkyrien» skulle holde fremmede torpedobåter borte fra norskekysten, og samtidig kunne opptre som et torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – Draug-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, i følge kildene, mer manøvrerbare enn det Valkyrjen var.
Like etter den tyske invasjonen 9. april 1940, kom «Troll» i kamp med tyske bombefly i Sognefjorden, men kom fra kampen uten skader. «Troll» fortsatte patruljeringen i Sognefjorden og omegn, og lå den 3. mai i Florø. Planen var å ta fartøyet til England, men dette ble ikke gjennomført. 18. mai ble fartøyet overtatt av tyskerne, etter at to tyske armerte trålere hadde tatt seg inn til Florø. «Troll» ble så slept til Bergen, og ankom der den 20. mai. Fartøyet gjorde kort tjeneste for den tyske marinen, og ble siden ombygget til destillasjonsskip, for produksjon av destillert vann.
«Troll» ble overtatt av den norske marine igjen etter krigen, og skipet fikk i 1946 prefikset KNM foran navnet. I 1949 ble KNM «Troll» solgt til opphugging.


Lesbian Ball.
Lesbian Ball er en engelsk festarrangør firma som arrangerer lesbiske festligheter og festivaler over hele verden. Festene som Lesbian Ball arrangerer er ofte preget av mye rus, frekke kostymer og eksotisk dans. Lesbian Ball blir arrangert flere ganger i året.
Historie.
Lesbian Ball ble for første gang holdt 17. mars 1999 i London. Ballet, som da bare var ment som et engangstilfelle, ble holdt årlig årene etter i London, på grunn av den gigantiske etterspørselen. Det første Lesbian Ball som ble arrangert utenfor England var Lesbian Ball Amsterdam 13. oktober 2004, senere har ballet blitt holdt i andre steder som Auckland i New Zealand, Brussel i Belgia, Ringsaker i Norge og Hannover i Tyskland.


«Garm» (1913).
«Garm» var en jager i tjeneste for den Norske Marinen, fra 1908-1944. «Garm» ble bestilt sammen med «Draug» og «Troll», alle identiske. Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for tregt for oppgaven det var bygget for: nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten, altså en torpedobåtjager, og samtidig opptre som et torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – Draug-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, i følge kildene, mer manøvrerbare enn det «Valkyrjen» var.
Ved krigsutbruddet lå «Garm» ved Herdla, en øy nordvest av Bergen. «Garm» fikk ordre om å forsøke å ta seg til Hjeltefjorden, for å torpedere den tyske invasjonsstyrken som snek seg innover fjorden. Dette lyktes ikke – «Garm» ble selv beskutt så heftig fra den tyske krysseren «Königsberg», at skipssjefen valgte å trekke seg ut av kampen. «Garm» fikk ingen skader, men trakk seg altså tilbake, og seilte i stedet til Askvold, hvor den ankom kvelden 9. april. «Garm» ble beordret inn Sognefjorden, hvor den ble senket ved sin stasjon utenfor Bjordal om ettermiddagen, den 26. april 1940. Tyske bombefly slapp nærmere 30 bomber fra rundt 500 meters høyde mot jageren, og en av bombene traff «Garm» direkte. Dette utløste en voldsom eksplosjon, og jageren sank etter kort tid.


Anne av Storbritannia (1950).
Prinsesse Anne av Storbritannia (født 15. august 1950) er Dronning Elizabeth II og Prins Philips andre barn og eneste datter. Hun er nummer ti i arvefølgen til den britiske tronen.
Prinsesse Anne har vært gift to ganger, første gang i 1973 med Mark Phillips. De har to barn, Peter Mark Andrew Phillips og Zara Anne Elizabeth Phillips. I 1992 giftet hun seg med Timothy Laurence.


Salten kraftsamband.
Salten kraftsamband er en norsk kraftprodusent og kraftleverandør med hovedsete i Fauske kommune i Nordland.
Selskapet har åtte vannkraftverk med en middelproduksjon på 1770 GWh. Selskapet gikk i 1997 fra å være et rent produksjonsselskap til å også selge kraft til sluttbruker.
Eierskap.
Selskapet er eid av Saltenkommunene i tillegg til Dong Energy (tidl. Energi E2) som kjøpte opp andeler fra kommunene.


Sump.
Sump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.
Denne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.
Sumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.
Et velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.
Takrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte "Spartina"-gras tette belter langs havstrendene.
I varme strøk kan andre planter danne sivbelter, for eksempel papyrus, eller det rundt 6 m høye graset "Arundo donax".
Mange fiskearter vandrer inn i sumper for å gyte. Sumpene har også stor betydning for mange fugler, for eksempel skjeggmeis, rørsanger, sivhauk og rørdrum. En rekke insekter har et larvestadium i vann, og de er ofte avhengig av at det finnes sumper. For å redusere plager med mygg og andre blodsugende og smittebærende insekter blir ofte sumper drenert. Ettersom sumper er vanskelig tilgjengelig for mennesker, kan en ofte finne et rikt dyreliv, selv om sumpen ligger ved en stor by.
Et vanlig epitet i biologisk nomenklatur er det latinske ordet "palustris", som betyr «fra sumpen». Bekkeblom, løvmeis, myrsanger, sivblomst og sumpfuru er alle arter med "palustris" i det vitenskapelige navnet.


Danuta Kozon.
Danuta Kozon er en polsk dirigent bosatt på Siggerud. Hun er dirigent av blandakoret Via Cantus siden det ble etablert i 1996. I to perioder har hun også dirigert St. Hallvard-guttene, først fra 1999 til 2000 og deretter fra 2003 til 2005.
Danuta Kozon har diplomeksamen i korledelse og klaver fra Musikkakademiet i Warszawa. Hun har også kandidateksamen i kirkemusikk fra Norges musikkhøgskole i Oslo. Hun fikk kulturprisen i Frogn 2006 for sitt arbeid med musikk i kommunen, hvor hun nå også har startet opp Det norske guttekor.


Redundans.
Redundans kalles informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt. Redundant informasjon kan derfor også kalles overskuddsinformasjon. Slik informasjon kan ofte være med å tydeliggjøre en mening, men kan også sees på som noe som tar unødvendig plass og som bør fjernes.
Redundans i språket.
Redundans brukes mye i dagligtalen til å tydliggjøre et budskap. Å gjenta samme mening flere ganger er en form for redundans som kan være med å bygge opp forståelse eller understreke et poeng. Dette utnyttes blant annet mye i markedsføring.
Utsagnene «Kari er ett år yngre enn Ola» og «Kari er sju år» inneholder ikke redundans. Utsagnene «Kari er ett år yngre enn Ola», «Kari er sju år» og «Ola er åtte år» inneholder redundans, fordi en av setningene kan fjernes uten at noe informasjon om Karis og Olas alder forsvinner.
Ordene i skriftspråket inneholder også redundans. For eksempel kan man ta bort en del bokstaver fra setninger uten at de blir umulige å forstå. Fr ksmpl kn vklr fjrns, slik at setningen fortatt er mulig å forstå.
Det er også redundans når ord i en setning samsvarer grammatisk med hverandre, for eksempel "et rødt hus" og "en rød bil". På bokmål må intetkjønnsord som "hus" ha artikkelen "et" og adjektivet "rødt", mens hankjønnsordet "bil" krever artikkelen "en" og adjektivet "rød". Vi ville forstått utmerket godt hva som menes om noen skulle finne på å skrive "en rød hus". Informasjonen i setningene "Alle de røde husene" og "alle de rød husene" er også lik.
I enkelte dialekter i USA forekommer bruk av doble og tildels triplikate negasjoner. Det mest kjente eksempelet er fra Elvis Presleys sang "Hound Dog", der «ain't nothin' but a hound dog» kan oversettes til at "(jeg) er ikke ingenting annet enn -". Selv om dobbel negasjon regnes som feil i standard engelsk, er det mulig og av og til obligatorisk på andre språk, eksempelvis spansk: "No lo he visto nunca" (Det har jeg ikke aldri sett). I dette eksempelet ville forresten både "No lo he visto"(Det har jeg ikke sett) og "Nunca lo he visto" (Det har jeg aldri sett) også vært korrekt.
Redundans i kommunikasjon.
Redundans danner grunnlaget for kommunikasjonsteori. For å overføre innhold feilfritt på en kommunikasjonskanal med støy legges redundans til på ulike måter. En enkel, men ikke særlig effektiv måte er å gjenta det samme innholdet flere ganger. Det finnes flere mer sofistikert strategier for å legge til redundant informasjon mer effektivt, slik at mottakeren blir i stand til å rette opp til et gitt antall feil per informasjonsenhet.
Redundante systemer.
Redundans bygges ofte inn i systemer som krever høy pålitelighet. I datasystemer kan to eller flere datamaskiner jobbe parallelt med samme oppgaver og speile hverandre, slik at dersom en av dem skulle gå ned så kan den andre ta over. Ved noen av de tidlige romferdene løste tre datamaskiner samme oppgaver, og for å beskytte seg mot programfeil var programmene deres skrevet av tre uavhengige personer. Dersom én av maskinene skulle komme fram til et feil resultat brukte man resultatet som de to andre var enige om.
Sikkerhetskopi av data er en annen viktig form for redundans som brukes for å beskytte seg for informasjonstap. En variant av dette er mellomlagring av data til nye filer under redigering, for å sikre de siste endringene.
Redundans og datakomprimering.
Datakomprimering baserer seg på at dataene som skal komprimeres inneholder redundans. Komprimeringen går ut på å fjerne denne redundansen. Det betyr at data uten redundans ikke lar seg komprimere. Data som inneholder vanlig tekst inneholder mye redundans i form av ord og bokstaver som brukes oftere enn andre, og kan derfor komprimeres mye. Lyd- og bildedata inneholder som oftest også mye redundans, derfor er det vanlig å komprimere slike data.


Hurtigskytende kanon.
Hurtigskytende kanon (HK) er en type kanon, i dag delvis avløst av betegnelsen maskinkanon. HK er dog en kanontype som ikke nødvendigvis deler den samme skuddtakten som en maskinkanon – «hurtigskytende kanon» ble helst brukt om kanoner som ble ladet bakfra, og brukte granater i stedet for tidligere tiders konvensjonelle kanonkule og kruttpøs. Kanonen kunne med dette lades hurtig, og dermed fyre av flere skudd per minutt enn en vanlig, eldre, forladekanon.


Stonewall Jackson.
Thomas Jonathan «Stonewall» Jackson (21. januar 1824 – 10. mai 1863) tjenestegjorde som generalmajor for Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1863. Han er spesielt godt husket for «The Valley Campaign», og «First bull run», der han fikk kallenavnet sitt, Stonewall. Da han og hans tropper ankom slagområdet, sa en annen sydstatgeneral, Bernard Elliot Bee, «"There stands Jackson like a stone wall. Rally behind the Virginians"». Han ble drept av sine egne tropper i 1863, etter en rekogniseringstur. Da han ble gravlagt, lå sydstatsflagget, Stars and Bars, oppå kista. Flagget ble etter det kalt «The Stonewall Jackson Flag».
Jackson, Stonewall
Jackson, Stonewall
Jackson, Stonewall


Boeing F/A-18E/F Super Hornet.
Boeing F/A-18E/F Super Hornet er amerikansk, hangarskip-basert, multirolle jagerfly utviklet fra A-18 Hornet.
For å komplementere F/A-18, og erstatte de aldrende Grumman F-14 Tomcat-flyene, planla man i US Navy en ny flytype. Man valgte da å utvikle F/A-18E/F Super Hornet som er et større fly og som kan bære større vekt. Flyet ble introdusert i 1999.
I motsetning til originalversjonen, er ikke F/A-18E/F Super Hornet planlagt skiftet ut, men har derimot tatt over for Grumman F-14 Tomcat, Grumman A-6 Intruder/KA-6D og Lockheed S-3 Viking.
I tillegg har man en Super Hornet-versjon for elektronisk krigføring; EA-18G Growler, som skal ta over for EA-6B. Denne flytypen ble operativ i den amerikanske marine 22. september 2009.


Flyprodusent.
En flyprodusent er en industribedrift / konsern som produserer fly. Av kjente flyprodusenter kan nevnes Airbus, Boeing og Lockheed Martin.


«Valkyrjen» (torpedobåtjager) (1896–1922).
«Valkyrjen» var et fartøy som gjorde tjeneste i den Norske Marine fra 1896 til 1922. Skipet var bygget for penger samlet inn av norske kvinner i begynnelsen av 1890-årene. Skipet ble så døpt "Valkyrjen", til ære for kvinnen. Skipet ble også kalt "Damenes Krigsskib" på grunn av dette.
Valkyrjens var opprinnelig tiltenkt en rolle som torpedobåtjager, og skulle være i stand til å innhente og bekjempe fremmede makters torpedobåter, samtidig som den selv skulle kunne opptre som en torpedobåt. Fartøyet var med sine 23 knop for tregt til dette, og det er diskutabelt hvorvidt fartøyet hadde noen spesiell verdi for Marinen i det hele tatt. Det var derimot stor prestisje lagt ned i Valkyrjen, og kommandoen ble ikke strøket før 27. september 1920. Med Valkyrjen fikk man også kunnskaper om hvorledes en "ikke" skulle bygge torpedobåtjagere, og jagerne i Draug-klassen ble bygget på bakgrunn av erfaringene man gjorde med Valkyrjen. Valkyrjen ble solgt i 1923, videre skjebne er ikke kjent. Inventaret i offisersmessen ble tatt vare på og er i dag utstilt i Marinemuseet på Karljohansvern i Horten.
Litteratur.
Valkyrjen


James Simon Galerie.
James Simon Galerie er et planlagt nytt besøkssenter på Museumsinsel i Berlin. Det er en futuristisk bygning tegnet av David Chipperfield, og oppkalt etter kunstmesenen James Simon (1851–1932), som gav museene på Museumsinsel store gaver.
Bygningen vil ta imot de besøkende og tilby dem orientering i museumsanlegget. Den vil også inneholde auditorium, mediesenter, rom for midlertidige utstillinger, bokhandel, kaféer og restauranter.
Chipperfields første utkast til bygningen møtte massiv kritikk, noe som førte til at Chipperfield omarbeidet planene fullstendig for at bygningen skal passe inn blant de andre bygningene på Museumsinsel.


Daja kraftstasjon.
Daja kraftverk er et vannkraftverk som utnytter fallet mellom Kjelvatnet og Dajavatn i Sulitjelma på 151 meter.
Kraftverket ble bygget i 1958 av Balmi Kraftlag hvor Sulitjelma gruber var hovedaksjonær med 60% og det som senere skulle bli Salten kraftsamband eide 40%.
I 1983 falt bergverkskonsesjonen til staten og dermed også eierskapet til vassdraget. SKS drev kraftverket på vegne av staten fram til 1997 hvor de fikk kjøpt statens andel i anlegget.
Grunnet den tidligere gruvevirksomheten i bygda og håp om ny drift er det fortsatt en klausul om inntil 30 GWh/år skal kunne brukes til selvkostpris ved eventuell ny gruvedrift.
Dajavatn er for en liten dam å regne, slik at produksjonen må koordineres med Fagerli kraftstasjon som utnytter fallet fra Dajavatn og ned til Langvatnet.
Kraftverket har i dag en nominell årsproduksjon på 157 GWh/år fra et nedslagsfelt på 404,6 km².
Eier og operatør er Salten kraftsamband.


Draug-klassen.
Draug-klassen var en norsk jager-klasse, konstruert på bakgrunn av erfaringene man gjorde med «Valkyrjen». Jagerne var konstruert for å opptre som torpedobåtjagere, men samtidig kunne gjøre en torpedobåts oppgave.
Fartøyene hadde et deplasement på ca. 500 tonn, var 69 meter lange, 7,3 meter brede og 2,9 meter dypgående.
Spesifikasjoner.
Fartøyene er identiske, bortsett fra Garm som har et noe annerledes maskineri enn de to øvrige.


Ørjan Matre.
Ørjan Matre (født 6. desember 1979 i Bergen) er en norsk komponist.
Matre studerte komposisjon ved Norges Musikkhøgskole i perioden 1999–2005. Han har skrevet verker for en rekke besetninger, fra kammermusikk til fullt symfoniorkester. Siden 2002 har Ørjan Matre arbeidet som frilanskomponist og arrangør, og for sesongen 2006-2007 er han engasjert som huskomponist for Kristiansand Symfoniorkester. Som en av fire debutanter er han representert på Kringkastingsorkesterets CD-utgivelse "Lights out" som ble lansert i oktober 2006. Han ble i 2011 tildelt De unges Lindemanpris og fikk Edvard-prisen for 2012 i klassen samtidsmusikk for klarinettkonserten "Inside Out - concerto for clarinet and orchestra".


Fagerli kraftstasjon.
Fagerli kraftverk er et vannkraftverk i Nordland. Verket utnytter et 232 meter høyt fall mellom Dajavatn og Langvatnet i Sulitjelma.
Dajavatn er for en liten dam å regne med et nedslagsfelt på bare 5,7 km² slik at produksjonen må koordineres med Daja kraftstasjon som utnytter fallet fra Kjelvatnet og ned til Dajavatn som står for mesteparten av tilsiget til vannet.
Kraftverket har i dag en nominell årsproduksjon på 252 GWh/år og eies og benyttes av Salten kraftsamband.


BAE Systems.
BAE Systems (BAE), tidligere British Aerospace, er et britisk industrikonsern med hovedkvarter i Farnborough i England. Konsernet har interesser over hele verden, spesielt i Nord-Amerika gjennom BAE Systems Inc. BAE er verdens tredje største forsvarsbedrift og den største i Europa. Selskapet ble stiftet 30. november 1999 i en sammenslåing, verdt £ 7,7 milliarder, av to britiske selskaper, Marconi Electronic Systems (MES), forsvars- og skipsbyggingsavdelingen General Electric Company (GEC) og forsvarsbedriften British Aerospace (BAe).
BAE er etterfølgeren til mange kjente fly- og elektronikkprodusenter, inkludert Marconi Company, verdens første utvikler og produsent av radioutstyr; A.V. Roe and Company, en av verdens første flyprodusenter; de Havilland, produsenten av verdens første rutefly med jetmotor som DH.125 Jet Dragon (senere «Hawker Siddeley HS.125» til 1977, og etterpå British Aerospace BAe 125); British Aircraft Corporation, samarbeidspartner i Concorde-prosjektet og Supermarine, produsenten av Spitfire. BAE har etter hvert solgt seg ut av fastlands-Europa til fordel for å investere i USA. Siden opprettelsen har de solgt sine aksjer i Airbus, EADS Astrium, AMS og Atlas Elektronik.
BAE Systems er involvert i flere større forsvarsprosjekter, inkludert F-35 Lightning II, Eurofighter Typhoon og Royal Navys Queen Elizabeth-klasse hangarskip. Selskapet har vært gjenstand for kritikk, både generell kritikk i forbindelse med at de produserer våpen, og spesifikke beskyldninger om uetisk og korrupt forretningsdrift, inkludert Al Yamamah-kontraktene med Saudi-Arabia som har skaffet BAE og dets forgjengere £43 milliarder under tyve år. Etikkrådet i Statens pensjonsfond har utelukket selskapet fra sine investeringslister.
Prosjekter.
BAE har deltatt i mange forsvarsprosjekter, her er noen av dem. Flesteparten av prosjektene er knyttet opp mot ønsker fra det britiske forsvaret.


Northrop Grumman.
Northrop Grumman Corporation er et amerikansk industrikonsern som hovedsakelig produserer forsvarsmateriell. Konsernet oppstod i 1994 da Northrop Corporation kjøpte Grumman Aircraft Engineering Corporation. Hovedkontoret ligger i Los Angeles, California.
Park Air Systems.
Northrop Grumman eier Park Air Systems, som produserer hovedsakelig sivilt utstyr for flysikringstjeneste. Park Air Systems har ca. 250 ansatte i Oslo og Horten og ca. 200 i Peterborough, Storbritannia.
Park Air Systems ble solgt til Indra Sistemas SA i 2012.
Sperry Marine.
Northrop Grumman Sperry Marine, produserer utstyr for skipsfart som radarer, gyrokompasser og navigasjonsutstyr for sivile og militære formål. Sperry Marine har salgskontor i Bergen og Oslo.


Idrettslaget Spartacus.
Idrettslaget Spartacus (stiftet 8. juni 1920) er en norsk fotballklubb som ble starta som det første Arbeideridrettslaget i Norge og har hatt medlemmer som Willy Brandt, Trygve Lie og Rolf Hofmo. I dag spiller klubben 7'er-fotball i 2. divisjon i Oslo Fotballkrets.
Historie.
I 1952 kom laget til 4. runde i NM i fotball. Fotballaget startet opp igjen i 1996 etter å ha vært avviklet en stund. Laget spilte to sesonger i 8. divisjon, før det gikk over til å spille 7'er-fotball.


Norway Airlines.
Norway Airlines var et norsk charterselskap basert i Oslo. Selskapet ble stiftet i 1987, og drev opprinnelig med chatertraffik. Selskapet debuterte med ruten Oslo–London i 1991. Norway Airlines gikk konkurs i 1992 etter å ha tapt over 100 millioner.


Partnair.
Partnair var et norsk charterselskap som ble etablert i 1985 ved en sammenslåing av flere selskaper, deriblant Nor-Fly Charter. Selskapet hadde hovedbase på Fornebu. Flyselskapet opererte en flåte bestående av Beechcraft King Air, Cessna 550 Citation II og Convair 580; hovedsakelig i Ad hoc markedet med oljeindustrien som primærkunder.
Selskapet opphørte kort tid etter at ett av flyene, en Convair CV-580, LN-PAA styrtet i Skagerrak den 8. september 1989.
Kort tid etter konkursen oppsto "Nye Partnair". Dette ble starten til det som senere ble til Air Stord


Checkpoint Bravo.
Checkpoint Bravo var den amerikanske betegnelsen på den amerikanske delen av kontrollpunktet på grenseovergangen Dreilinden-Drewitz mellom tidligere DDR og Vest-Berlin. Checkpoint Bravo var et av tre kontrollpunkt som ble benyttet av de allierte i det delte Tyskland. Det har navn etter bokstaven «B» i et militært fonetisk alfabet, altså «Kontrollpunkt B». Tilsvarende fantes også Checkpoint Alpha (Kontrollpunkt A) på grenseovergangen Helmstedt-Marienborn mellom tidligere Vest- og Øst-Tyskland, og det mest kjente Checkpoint Charlie (kontrollpunkt C) i Friedrichstrasse på grenseovergangen mellom tidligere Vest- og Øst-Berlin.


Hans Peder Vibe.
Hans Peder Vibe (født 1. oktober 1950) er rektor ved Bergen katedralskole i Bergen. Før det var han fylkesdirektør for opplæring i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vibe er utdannet filolog (engelsk hovudfag), og har praksis fra hele skoleverket som lærer, inspektør, rektor og fylkesdirektør. Han har vært rektor ved Meløy videregående skole i Nordland, inspektør ved Skagerak International School i Vestfold og seksjonssjef ved opplæringsavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Han har vært ansatt som rektor ved Bergen Katedralskole siden 2005.


Ben Air Norge.
Ben Air Norge er et søsterselskap av det danske flyselskapet Ben Air. Selskapets hovedbase ligger i Oslo. Flyselskapet har i alt 3 fly av typen Cessna 208.


Inspektør.
Når det gjelder den generelle omtalen, vil det si at man kan være ansatt som inspektør i mange ulike typer bedrifter, myndigheter og institusjoner. Man kan for eksempel være inspektør fra Mattilsynet etc.


Bergen Air Transport.
Bergen Air Transport er et flyselskap med hovedbase på Bergen lufthavn, Flesland. Selskapet opererer flyruten mellom Bergen og Notodden lufthavn, tillegg til charteroperasjoner og frakt. Selskapet har i dag en flåte bestående av tre fly.
Bergen Air Transport ble etablert i 1998.
Historie.
Bergen Air Transport ble etablert i 1998, og startet flygninger året etter. De første operasjonene ble utført med et Cessna 421B-fly, men dette ble i 2000 erstattet med en Cessna 421C som kunne frakte 6 passasjerer. Dette gjorde at selskapet kunne frakte passasjerer på ruten Bergen - Notodden. I 2000 hadde selskapet 11 årsverk og en omsetning på 2,6 millioner kroner.
Ruten Bergen – Notodden ble i begynnelsen operert fire ganger ukentlig, men økte året etter til fem. Totalt reiste 1 500 passasjerer med selskapet dette året. I 2002 la selskapet frem planer om å etablere en ny rute fra Notodden til Kristiansund. Disse planene ble skrinlagt grunnet liten interesse for ruten.
En hangar for Bergen Air Transport ble bygget på Bergen lufthavn i 2003. Året etter ble selskapets ene fly erstattet med en Cessna 441. Dette flyet ble igjen solgt i 2006 da selskapet gikk til innkjøp av to Beech King Air 200. Disse er å finne i dagens flåte.
Den 20. november 2003 ble Notodden lufthavn stengt for all rutetrafikk da flyplassen ikke møtte Luftfartstilsynets sikkerhetskravt. Ruten ble da omlagt til Skien lufthavn, Geitryggen. Selskapet investerte 500 000 kroner i utbedringen av Notodden lufthavn, og sammen med lokalsamfunnets bidrag på 1,2 millioner kroner var det nok til å ruste opp lufthavnen, slik at selskapet fortsatt kunne fly der. Men det skulle kun gå ett år før det oppstod nye problemer med selskapets drift på Notodden. Lufthavnen manglet innflygingslys, og ytterligere 200 000 kroner måtte investeres i lufthavnen for at selskapet skulle kunne fortsette drift.
I 2007 bygde selskapet en hangar på Notodden lufthavn. Samtidig gikk selskapet til innkjøp av sitt første jetfly, en Cessna Citation. Frekvensen på ruten Bergen – Notodden økte dette året til seks ukentlige.
Drift.
Selskapet opererer to 12-seters turbopropfly av typen Beech King Air 200, og én Cessna Citation. Selskapet har 10 ansatte flygere. Foruten å betjene ruten Bergen - Notodden, fokuserer selskapet på privatcharter. Selskapet omsatte i 2007 for 29,3 millioner norske kroner, og hadde et overskudd på 2,9 millioner.
Destinasjoner.
Bergen Air Transport flyr 6 ganger ukentlig tur/retur mellom Bergen og Notodden.


Angelo Peruzzi.
Angelo Peruzzi (født 16. februar 1970) er en italiensk tidligere fotballspiller (målvakt) og nåværende fotballtrener. Han har 31 landskamper, og har i karrieren spilt for både Roma (i to perioder), Hellas Verona FC, Juventus, Inter og Lazio, der han avsluttet karrieren.
Han er nok mest kjent for sin storhetstid i Juventus, hvor han var en del av storlaget de hadde på 1990-tallet. Han fikk 208 kamper for klubben. Peruzzi ble verdens dyreste målvakt en liten periode da han ble solgt fra Inter til Lazio i 2000. Rekorden ble for øvrig slått da Gianluigi Buffon gikk for 52,6 mill. euro fra Parma FC til Juventus i 2001.
Peruzzi la opp etter 2006–2007-sesongen. I oktober 2010 ble Peruzzi ansatt som assistenttrener for Italias under-21 landslag i fotball under hovedtrener Ciro Ferrara.


Kyst.
Kysten og omkringliggende områder på begge sider er en viktig del av et lokalt økosystem, da blandingen mellom fersk- og saltvann har mange næringsstoffer for livsformene. Strender og svaberg gir også grunnlag for mange forskjellige planter og smådyr som er viktige for næringskjeden.


Mauna Loa.
a> (øverst) og Mauna Loa (nederst).
Mauna Loa er en aktiv vulkan på Hawaii. Den er regnet som verdens største vulkan og er en skjoldvulkan. Navnet betyr «langt fjell».
Vulkanen dekker 51 prosent av øya og er 4170 meter høy. Den har hatt 33 utbrudd siden 1843. Vulkanen har spydd ut nok lava til å dekke 40 prosent av øya. I 1950 var det mest ødeleggende utbruddet, da lavaen hadde en fart på 8 km i timen og ødela alt i sin vei.


Checkpoint Alpha.
Foto fra dengang grenseposten var operativ, i 1976
Checkpoint Alpha eller Grenzkontrollpunkt Helmstedt–Marienborn (på DDRs side betegnet "Grenzübergangsstelle Marienborn") lå ved byen Helmstedt i Niedersachsen og var den største og mest betydningsfulle grenseovergangen på den tysk-tyske grensen da Tyskland var delt. På grunn av den geografiske nærheten til Vest-Berlin ble størstedelen av transitt-trafikken mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin avviklet her. Dessuten tjente den som som grenseovergang for trafikk til DDR, Polen og tidligere Tsjekkoslovakia. Den besto mellom 1945 og 1990.
Historie.
Kontrollpunktet ble opprettet 1. juli 1945 av de fire allierte seiersmaktene på overgangen mellom den britiske og sovjetiske okkupasjonssonen. Det omfattet «Intersonetrafikken» på jernbane og biltrafikken på den daværende Reichsautobahn Hannover-Berlin.
Med tiden ble dette kontrollpunktet betegnet Checkpoint Alpha av de vestallierte. Kontrollpunktet Dreilinden-Drewitz lenger øst på grenseovergangen mellom DDR og Vest-Berlin fikk navnet Checkpoint Bravo og Checkpoint Charlie ble betegnelsen på grenseovergangen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin i Friedrichstrasse i Berlin.
Etterhvert som spenningen mellom de vestallierte og Sovjetunionen økte i løpet av den kalde krigen, ble grensekotrollanleggene bygd ut og forsterket.


DMB.
DMB som digitalt TV-nett er ikke så utbredt, og brukes kun i Kina
DMB står for Digital Multimedia Broadcasting. DMB er en videreutvikling DAB-teknologien som brukes til radio-sendinger, og er en familie av standarder for digital kringkasting av lyd, bilde, film, tekst og andre tenkbare dataformater. DMB har derfor en rekke substandarder, deriblant H som er en form for digitalt bakkenett (TV).
Kina er så langt eneste land som har sagt det vil benytte standarden H som digitalt bakkenett (konkurrenten DVB-T er den klart vanligste standarden til formålet, og brukes bl.a. i Norge).
DAB, som DMB er utviklet fra, er godt etablert i Norge. DMB og DAB kringkastes over samme nett, og er krysskompatibelt. En DMB-mottaker vil kunne ta i mot DAB-sendinger. NRK, TV 2 og MTG er allerede i gang med prøvesendinger av DMB i Norge gjennom Norges mobil-TV (NMTV). NMTV har gitt DMB-tjenesten sin navnet miniTV.


ERTMS.
Togsett merket med at det er utstyrt med ERTMS
ERTMS, "European Rail Traffic Management System" er et signalsystem for jernbaner i Europa. I dag har hver bane sitt eget signalsystem. Gjennom tre faser vil signalsystemet bli felles. "ERTMS" er designet for toghastigheter opp til 500 km/t. I fase tre vil de faste signalene langs linjen være borte. Lokfører styrer etter informasjon på en monitor.
Ethvert tog vil ha en sone foran og bak. Disse sonene beveger seg i takt med toget. Sonens utstrekning er bl.a. avhengig av togets hastighet. Kommer togets sone i kontakt med sonen til et tog foran i sporet, vil lokfører få beskjed. Sentralt i oppbyggingen av "ERTMS" er mobiltelefonnettet "GSM-R". Første bane i Norge blir Østfoldbanen østre linje


Hovatn kraftverk.
Hovatn kraftverk er et vannkraftverk ved Heistad i Bygland kommune i Aust-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 485 meter fra reguleringsmagasinet Hovatn til elven Otra. Det tilføres også vann fra vannet Fiskeløys og fra Byrtningsvatnet. Hovatn reguleres mellom 691 og 674 moh.
Samlet effekt er 45 MW og midlere årsproduksjon er på 84 GWh. Produksjonen startet i 1971. Selve kraftstasjonen ligger innsprengt i fjellet.
Kraftverket eies av Agder Energi og Vestfold kraft.


IBergen.no.
iBergen.no var en nettavis i Bergen i Hordaland og ble etablert 14. august 2005. Den sluttet å publisere saker i oktober 2009.
Nettavisen hadde et tett samarbeid med TV 2 og Nettavisen. Avisens første redaktør og gründer var Henrik Færevåg og utgiverselskapet er iMedium. Søsternettavisen iOslo.no ble etablert 11. september 2006. Åtte journalister arbeidet for de to nettavisene foruten frilansere.


Iguanidae.
Iguanidae («ekte iguaner») er en gruppe iguaner. Det har vært vanlig å regne dem som en underfamilie av en stor familie som omfatter alle iguaner, men nå blir ofte iguanene splittet i mange familier. Da blir denne gruppen de eneste medlemmene i familien Iguanidae.
Disse store iguanene lever i Amerika fra USA til Paraguay, på Galapagos ("Amblyrhynchus", "Conolophus"), i Karibia ("Iguana", "Cyclura"), og på Fiji og Tonga ("Brachylophus").
Noen slekter er marklevende ("Dipsosaurus", "Cyclura"), noen klatrer på steiner ("Sauromalus", "Ctenosaura", "Conolophus"), eller i trær ("Iguana", "Brachylophus"). Haviguanen ("Amblyrhynchus") tilbringer mye tid i sjøen der den beiter på alger.
Når de er små eter disse øglene insekter og andre smådyr, men de voksne er hovedsakelig planteetere. Alle er eggleggende.


En Attendant Cousteau.
"En Attendant Cousteau" er et musikkalbum av Jean Michel Jarre som ble gitt ut i 1990. Det ble også utgitt under den engelske tittelen "Waiting for Cousteau".


Too Dark Park.
"Too Dark Park" er et album av Skinny Puppy som ble sluppet 1990.


Tales from the Twilight World.
"Tales from the Twilight World" er Blind Guardians tredje album, utgitt i 1990.


Lock Up the Wolves.
"Lock Up the Wolves" er det femte studioalbumet av heavy metal-bandet Dio, utgitt i 1990.
Albumet er det første med helt ny besetning foruten Ronnie James Dio selv.
Sporliste.
All tekst av Ronnie James Dio.


Caustic Grip.
"Caustic Grip" er et musikkalbum i industrial-sjangeren av Front Line Assembly som ble utgitt i 1990.


Hello Afrika.
"Hello Afrika" er debutalbumet til den svenske artisten Dr. Alban, utgitt i 1990. Albumet ble sluppet i en andre utgave ("2nd Edition") i 1991 med noen endringer.


Glycerius.
Glycerius var vestromersk keiser fra mars 473 til juni 474. Den forrige keiseren, Olybrius, døde november 472. Vestromerrikets "magister militum" Gundobad valgte derfor å utpeke Glycerius til ny keiser. Dette skjedde i Ravenna 3. eller 5. mars 473. Før dette hadde Glycerius vært "comes domesticus" – kommandant for husholdsgarden, en viktig eliteavdeling.
Det sto slettes ikke bra til med Vestromerriket og Glycerius’ autoritet strakte seg knapt utenfor Italia. I nordvest ble Arles og Marseille besatt visigoterne under kong Eurik. Eurik sendte også en hærstyrke ledet av en Vicentius for å invadere Italia, men denne ble beseiret og Vicentius drept.
Sent i 473 eller tidlig 474 forlot Gundobad, Glycerius’ viktigste støttespiller, Italia. Muligens dro han nordover for å skaffe tropper, men Gundiok, burgundernes konge og Gundobads far, var nylig avdød og Gundobad var snart innblandet i tronfølgerstriden i det burgundiske kongeriket. Uansett kom han aldri tilbake til Italia.
Samtidig hadde aldri Østromerriket anerkjent Glycerius som keiser. Keiser Zenon valgte Julius Nepos som sin kandidat. Nepos gikk i land ved Ostia juni 474 og møtte ingen motstand. Glycerius ble avsatt og gjort til biskop i Salona midt i Nepos’ hjemland Dalmatia.
Nepos’ regjeringstid ble heller ikke lang. Allerede neste år måtte han flykte hjem til Dalmatia. De to ekskeiserne ble dermed boende ikke langt fra hverandre. En kronikør impliserer Glycerius i mordet på Julius Nepos i 480, men hvorvidt dette er sant vites ikke. Ellers finnes det ingen opplysninger om Glycerius’ videre skjebne eller hvor lenge han levde.


Behaviour.
"Behaviour" er Pet Shop Boys' fjerde studioalbum, utgitt i 1990. Produsenter var Harold Faltermeyer og Pet Shop Boys.


Staying a Life.
"Staying a Life" er et konsertalbum av Accept. Det ble innspilt i Osaka, Japan i 1985, og ble utgitt i 1990.


Despoti.
Despoti (fra gresk: δεσποτεία, "despoteia") er en styreform hvor statslederen (despoten) eneveldig selv styrer grensene for sin egen maktutøvelse og kan styre alt etter egne interesser. Med denne makten kan statslederen selv definere hva som er rett og galt (rettigheter og lover). Han/hun kan også definere staten eller området han/hun har makten over for hva han/hun vil, dermed trenger området ikke defineres som et despoti. En stat eller et område kan også bli definert som et despoti selv om det ikke er det, når noen har interesse av det, på lik linje som når et despoti ikke defineres som et despoti når det er det.


Aleksandr Litvinenko.
Litvinekos grav på Highgate Cemetary i London
Aleksandr Valterovitsj Litvinenko ("Александр Вальтерович Литвиненко", født 1962, død 23. november 2006) var tidligere oberstløytnant i den russiske sikkerhetstjenesten FSB, men hoppet av til Storbritannia i 2000, hvor han fikk politisk asyl, og ble britisk statsborger i oktober 2006. Han har markert seg som en skarp kritiker av Russlands president Vladimir Putin.
Forgiftning.
Avisen "The Sunday Times" rapporterte 19. november 2006 at Litvinenko var blitt forgiftet og kjempet for livet på et sykehus i London med store mengder av tungmetallet thallium i kroppen. Senere er det kommet fram at han ble forgiftet av Polonium-210.
Forgiftningen skal angivelig ha funnet sted under et møte med en kontakt som hadde hevdet å ha opplysninger om drapet på Anna Politkovskaja. Før han døde skrev han et brev, der han beskylder Russlands president Vladimir Putin for å ha gitt ordren om å forgifte ham. Hendelsen skapte sterk oppsikt verden over. Da Russland i juli 2007 avviste Storbritannias utleveringskrav på den tidligere KGB-agenten Andrei Lugovoi for drapet på Litvinenko, ble fire russiske diplomater utvist fra Storbritannia.
Litvinenko konverterte til Islam før han døde.


Skinny Puppy.
Skinny Puppy er et canadisk syntband i genren industrial. Det ble startet i 1982 i Vancouver i British Columbia av cEvin Key (Kevin Crompton), Nivek Ogre (Kevin Ogilvie) og teknikeren/produsenten Dave ”Rave” Ogilvie.
Eksterne lenker.
Skinny Puppy


Remission (Skinny Puppy-album).
"Remission" er et album i industriell synthpop-sjangeren med gruppen Skinny Puppy utgitt i 1990 på vinylplate. Albumet ble utgitt på CD i 1993.


Bites.
"Bites" er et album i industrial-sjangeren med gruppen Skinny Puppy utgitt i 1985.


The Greater Wrong of the Right.
"The Greater Wrong of the Right" er et musikkalbum i industriell rock-sjangeren med gruppen Skinny Puppy, utgitt i 2004.


CEvin Key.
cEvin Key, aka "Kevin Crompton", født den 13. februar 1961 er en artist som sammen med Nivek Ogre er skaper av industrial-bandet Skinny Puppy.


Nivek Ogre.
Nivek Ogre, aka "Kevin Ogilvie" (født 5. desember 1962) er artist, mest kjent for sin fremtreden i bandet Skinny Puppy.


Olga Dudygina.
Olga A. Dudygina (født 1981 i Akhtubinsk, Astrakhan region i Russland) er en russisk maler, utdannet ved Kotovs kunstskole. Hun maler i hovedsak i olje på lerret og to temaer er viktige for henne. Typisk tar hun for seg kroppsdetaljer slik hun ser de eller organiske former fra naturen, gjerne tatt opp på store flater. Flere av verkene er preget av stor detaljrikdom og kan være krevende for betrakteren.
Eksterne lenker.
Dudygina, Olga A.
Dudygina, Olga A.


Montasje.
Montasje er et begrep om å sette sammen elementer til og at de samlet skal gi en annet budskap. Dette blir brukt i mange tekstsammenhenger som bilder eller film.
Montasje i film.
Tidlig på 20-tallet fant sovjeterne ut at det kanskje fantes et alternativ til amerikansk klippekunst. Denne teknikken kalles sovjetisk montasjefilm og ble i stor grad påvirket av filmkunstnere og intellektuelle som Lev Kulsehov, Sergej Eisenstein, Vsevolod Pudovkins er viktige navn innen Sovjetisk montasjefilm.


Royal Australian Air Force.
Royal Australian Air Force (RAAF) er luftforsvaret til Australia. RAAF ble opprettet i mars 1914 som "Australian Flying Corps" og ble et selvstendig luftforsvar i mars 1921.


Shohreh Aghdashloo.
Shohreh Aghdashloo (persisk: شهره آغداشلو, født 11. mai 1952 i Teheran i Iran) er en iransk-amerikansk filmskuespiller.
I 2003 var hun Oscar-nominert for beste birolle som «Nadereh 'Nadi' Behrani» i filmen Hus i sand og skodde (House of Sand and Fog) der hun spilte mot blant andre Ben Kingsley og Jennifer Connelly.


Rådhuset tunnelbanestasjon.
Rådhuset tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av av T-bane 3 (blå linje) og ligger mellom stasjonene T-Centralen og Fridhemsplan i bydelen Kungsholmen i Stockholms innerstad.
Det er en underjordisk stasjon som er sprengt ut i fjellet under Stockholms rådhus.


Fittja tunnelbanestasjon.
Fittja tunnelbanestasjon trafikkeres av T-bane linje 13 (rød linje), og ble tatt i bruk 1. oktober 1972. Det er en utendørsstasjon som ligger ved Fittja sentrum.


Hornstull tunnelbanestasjon.
Hornstull tunnelbanestasjon ligger på T-bane 2 (rød linje) mellom stasjonene Zinkensdamm og Liljeholmen på Hornstull i Stockholm. Stasjonen ble tatt i bruk 5. april 1964, da T-bane 2 ble innviet.


Antony Gormley.
Antony Gormley (født 30. august 1950) er en engelsk billedhugger, blant annet kjent for skulpturen «Angel of the North» i Gateshead.
Gormely har studert arkeologi. antropologi og kunsthistorie ved Trinity College, Cambridge. Han reiste til India og Sri Lanka for å lære mer om buddismen mellom 1971 og 1974. Han studerte så ved Central Saint Martins College of Art and Design og fullførte sine studier innen skulpturer ved Slade School of Fine Art, University College, London, mellom 1977 og 1979.
Kunstneriske kjennetegn.
Gormley er kjent for sine store, stiliserte menneskefigurer i jern. Han tar som oftest utgangspunkt i menneskekroppen, gjerne sin egen, som han omformer til skulpturer ved hjelp av metallformer. Verkene hans er som regel rensket for individuelle kjennetegn, og formene er ofte reproduserte flere ganger.
I 1994 vant Gormley den prestisjefylte britiske Turner Prize for *”Field for the British Isles”.
Til Sydney Biennalen i 2006 laget han en installasjon av 180 000 små leirfigurer som han kalte *”Asiatiske marker”. Dette skjedde i samarbeid med 350 kinesiske landsbyboere som brukte 100 tonn rød leire.
Viktige verker.
”Sound II” (1986), Winchester Cathedral, England, ”Iron: Man” (1993) Victoria Square, Birmingham, England, ”Havmann” (1995) Mo i Rana, Norway, ”Another Place” (1997), Crosby Beach
England, ”Quantum Cloud” (1999), Greenwich, England, ”Angel of the North” (1998), Gateshead, Tyne and Wear, England, ”Planets” (2002), London, ”Filter” (2002), kjøpt av Manchester Art Gallery, London, ”Time Horizon”, Southern Italy, ”Blind Light” (2007), Hayward Gallery, London, ”Event Horizon” (2007), South Bank, London, og senere rundt Madison Square, New York City, ”Reflection II” (2008), DeCordova Museum and Sculpture Park, Massachusetts, ”One & Other” (2009), Trafalgar Square, London,
”Habitat” – Gormleys første permanente utstilling i USA er utenfor Anchorage Museum. Andre viktige verker er ”Voices from Oxford” – Gormleys skulpturer på toppen av Exeter College, Oxford, ”Horizon Field” (2010–2012), installasjon i Østerrike, ”Exposure” (2010), Lelystad, Nederland, ”Cloud Chain” (2010), Paris,
Gormley i Norge.
I Norge er han kjent for installasjonen "Another Place" i Stavanger og på Sola, bestående av hundre jernmenn på Solastranden og utover i sjøen. Senere ble en rekke lignende figurer, kalt for "Broken Column", plassert på forskjellige steder i Stavanger sentrum. Gormleys bidrag til Skulpturlandskap Nordland er "Havmannen" i Mo i Rana. Det er en stor mann, laget av granitt, som står ute i sjøen. Gormley står også bak minnesmerket over de norske jødene som ble sendt ut av Norge under andre verdenskrig. Minnesmerket består av rustne stoler av jern som er plassert ved Akershuskaia i Oslo på stedet hvor jødene ble ført ombord i blant annet «Donau».
Skulpturen ”Edge II” (2000) er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark, som åpnet i august 2012. Det er en mann i støpejern i full størrelse, montert på en vegg.


Odenplan tunnelbanestasjon.
Odenplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane, ved torget Odenplan i bydelen Vasastaden i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Rådmansgatan og St. Eriksplan. Stasjonen er underjordisk, og ble tatt i bruk 26. oktober 1952.


Helgö.
HelgöHelgö er en øy, et småsted eller tidlig bydannelse fra jernalderen som ligger i Mälaren i Ekerö kommun i Sverige. Øyas største bredde er på rundt 1,5 km og den er omkring 5 km lang. Den eldste bosetningen på Helgö er rundt 500 år eldre enn Birka.
Arkeologene kaller stedet for "Helgösamfunnet" etter den virksomheten som begynte å vokse fram her rundt år 200 e. Kr. I 1954 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger, og man fant boplasser foruten et verkstedsområde som ble en internasjonal sensasjon på 1950-tallet. På Helgö eksisterte det siden 400-tallet spesialiserte håndverkere og man har funnet rike spor etter gullsmier og andre verksteder.
Helgös storhetstid var folkevandringstiden mellom år 400-550 og Merovingertiden mellom 550-800. De avanserte bronsesmiene og andre håndverk forsvinner i løpet av 600-tallet og øya får et preg av alminnelig jordbrukskarakter. På 700-tallet oppstår kaupangen Birka som lå på Björkö ikke langt unna, og da mer strategisk til. Birka dominerte handelen i den tidlige middelalderen og fram til 900-tallet da Sigtuna sannsynligvis overtok denne posisjonen.
Helgö vitner om utstrakt handel. Man har funnet en liten Buddha fra Nord-India og en dåpskopp fra Egypt, begge fra 500-tallet, og en mynt fra Ravenna og Roma, Bysants og Arabia. Sannsynligvis har kjøpmennene hatt kongeættene i Vendel og Uppsala som kunder for luksusartikler, og det har garantert for Helgös rikdom over flere generasjoner.


Lekeland Hafjell.
Lekeland Hafjell ble åpnet i februar 2006 og eies av Wellegruppen. Lekeland ligger i Øyer sentrum mellom Hafjell Hotel & Apartments og Lilleputthammer.


Rådmansgatan tunnelbanestasjon.
Rådmansgatan er en stasjon i Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Vasastaden i Stockholms innerstad.
Den underjordiske stasjonen ligger under Sveavägen mellom Rådmansgatan og Rehnsgatan. Stasjonen ligger mellom stasjonene Odenplan og Hötorget og ble tatt i bruk 26. oktober 1952.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje).


Medborgarplatsen tunnelbanestasjon.
Medborgarplatsen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger øst for Götgatan. Stasjonen ble åpnet 1. oktober 1933 uner navnet "Södra Bantorget", og fikk sitt nye navn i 1944.
I 1950 ble stasjonen ombygd og forlenget for de nye tunnelbanetogene. Den ble ikke klar til 1. oktober, da trafikken med de nye togene åpnet, men åpnet 1. november.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Slussen og Skanstull.


Kungsträdgården tunnelbanestasjon.
Kungsträdgården tunnelbanestasjon er en stasjon i Stockholms tunnelbane i bydelen Norrmalm i Innerstaden.
Stasjonen er endestasjon på T-bane 3 (blå linje) og ligger foran T-Centralen. Stasjonen ble innviet 30. oktober 1977 som stasjon nummer 91.


Zinkensdamm tunnelbanestasjon.
Zinkensdamm tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Södermalm i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (rød linje), og ble innviet 5. april 1964. Stasjonen ligger mellom Hornstull og Mariatorget.
Plattformen ligger i fjellrom, omtrent 19 meter under Ringvägen. Veggene er lysegrå og kledd med vinrød keramikk.


Skanstull tunnelbanestasjon.
Skanstull tunnelbanestasjon er en stasjon i Stockholms tunnelbane i bydelen Södermalm i Innerstaden.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje). Den ligger mellom Gullmarsplan og Medborgarplatsen.
Stasjonen ble åpnet 1. oktober 1933 med navnet Ringvägen, og fikk sitt nåværende navn 1. oktober 1950.


Gullmarsplan tunnelbanestasjon.
Gullmarsplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane.
Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og er grenstasjon for banegrenene til Hagsätra, Skarpnäck og Farsta strand.
Gullmarsplan er en av tunnelbanens mest belastede stasjoner og den absolutt største i Söderort. Antallet innpasserende gjennom sperrene var 32 000 en vanlig vinterdag i 2005.


Globen tunnelbanestasjon.
Perrongene fir tvärbanan og T-banen
Globen tunnelbanestasjon er en stasjon på T-bane 1 (grønn linje) i bydelen Johanneshov i Söderort i Stockholm kommune. Det finnes en plattform for tunnelbanen og en for Tvärbanan.
Stasjonen ble åpnet 9. september 1951 med navnet "Slakthuset". 19. november 1958 ble navnet endret til "Isstadion" og 20. august 1989 til "Globen". På slutten av 1980-årene ble stasjonen ombygd og modernisert i forbindelse med byggingen av arenaen Globen.


Globen.
Globen (fullt navn: "Ericsson Globe") er en arena i bydelen Johanneshov i Stockholm. Den ble innviet 19. februar 1989.
Konstruksjon.
Den kulerunde bygningen måler 110 meter i diameter og er 85 meter høy, og er bygd i stål, betong og glass. Konstruksjonen bæres oppe av 48 bøyde stålpilarer. Bygningen og området omkring er tegnet av Berg Arkitektkontor AB.
Maksimal spilleflate er 45 x 75 meter med 7 000 tilskuerplasser. Under ishockeykamper er det plass til rundt 14 000 tilskuere, og ved sceneshow til ca. 16 000. Publikumsrekorden ble satt under en Bruce Springsteen-konsert, som hadde 16 337 tilskuere i 1992.
Bruk.
Globen er en nasjonalarena. Det avholdes et stort antall idretts- og musikkarrangementer. Globen er også hjemmebane for ishockeylaget Djurgården Hockey.
Pave Johannes Paul II feiret messe i arenaen i 1989 og var den første paven som har gjort dette i Sverige.
Finalen i Eurovision Song Contest 2000 ble arrangert i Globen.
Hallen skal brukes under Ishockey-VM 2013.
Kabelbane på utsiden av taket.
I februar 2010 ble det åpnet en kabelbane med navnet "Skyview" på utsiden av arenaen og denne løfter besøkende til toppen av hallen, hvor det er en uhindret utsikt til hele Stockholm. Hver av de to gondolene har plass til 16 passasjerer som blir løftet 113 meter over havet. Det skal ikke være noen tilsvarende kontruksjon noen andre steder i verden.


Bjørn Roggenbihl.
Bjørn Roggenbihl (født 17. januar 1947 i Oslo) er norsk fotograf, illustratør og bokdesigner.


Lili Marleen (film).
"Lili Marleen" er en film av Rainer Werner Fassbinder fra 1981. Historien er løst basert på Lale Andersens selvbiografiske roman "Der Himmel hat viele Farben".
Handling.
Filmen finner sted under nasjonalsosialismen og handler om kjærlighetsforholdet mellom den tyske sangerinnen «Willie» og den sveitsiske jødiske komponisten «Robert Mendelsson». Først og fremst handler den imidlertid om den berømte soldatsangen «Lili Marleen», som ble berømt gjennom Lale Andersen.
Willie er en barsangerinne med begrenset suksess som bor i Zürich og Robert livnærer seg som pianist. De er kjærester og har planer om å gifte seg. Robert og hans far hjelper samtidig tyske jøder å flykte fra Tyskland. Da Willie vil hjelpe ham frykter Roberts rike og innflytelsesrike familie at hun kan være en nasjonalsosialist som kan være en risiko for prosjektet.
Etter en reise til Tyskland sammen med Robert sørger faren for at Willie blir nektet innreise i Sveits gjennom å hevde at hun ikke har betalt gjelden sin. Robert tar jobb som barpianist for å tjene inn beløpet som faren har sørget for at er nødvendig for at kjæresten kan komme tilbake. Strandet i Tyskland tar Willie imot et tilbud fra den nasjonalsosialistiske kulturtjenestemannen Henkel, som hjelper henne til berømmelse og rikdom. Hennes eneste nummer er soldatsangen «Lili Marleen», som blir gjort berømt gjennom henne og som også blir sterkt identifisert med henne, i en slik grad at hun blant soldater selv blir kjent som Lili Marleen. Sangen synges flere ganger i løpet av filmen, hver gang på en ny måte. Hun opptrer for soldater i fronten og under Wehrmachts ønskekonserter i Berliner Sportpalast, og blir en stjerne i Tyskland. Måten sangen hennes blir berømt på er riktig gjenfortalt.
Til tross for sitt nære forhold til sin pianist Taschner glemmer hun aldri Robert. Da han under et opphold i Tyskland oppsøker henne blir han arrestert, og de må late som de ikke kjenner hverandre. Willie hjelper ham gjennom å samarbeide med en antinazistisk gruppe som smugler fotografier av konsentrasjonsleirer til Roberts familie i Sveits som blir brukt til å forhandle frem en løslatelse av Robert. Dette vet imidlertid ikke Robert. Tilbake i Zürich gifter han seg med jødinnen Miriam.
Fordi hun har avvist Henkel og fordi han oppdager hennes forhold til Robert blir Willie selv innsatt i konsentrasjonsleir. Den antinazistiske gruppen sender en beskjed til Roberts familie. Robert er først likegyldig, men da faren forteller ham hva Willie har gjort for dem flyr Robert til London og får kringkastet et budskap om at sangerinnen som har gjort den populære sangen «Lili Marleen» berømt er drept i en konsentrasjonsleir på den tyskspråklige britiske propagandasenderen Soldatensender Calais. Nazistene reagerer med å løslate Willie fra konsentrajonsleiren og legge henne inn på sykehus. Etter at de har latt henne få bevis for at Robert er i sikkerhet i Sveits går hun med på å opptre igjen. Selv om hun er svært svak synger hun samme kveld under Wehrmachts ønskekonsert i Berliner Sportpalast. Mens hun synger sangen ser man Taschner, som Henkel sendte til Østfronten. Hans gruppe av soldater hører «Lili Marleen» og tror det er deres egne. Men det er fienden som hørte på «Lili Marleen» og alle blir skutt ned. Taschner dør mens hans ler.
Når Willie har sunget ferdig kommer meldingen om kapitulasjonen. Willie og Henkels nestkommanderende, som tidligere hjalp henne å smugle filmen, gjemmer seg i skogen, før Willie reiser til Zürich og oppsøker konserthuset hvor Robert arbeider. Der er Robert blitt dirigent for et symfoniorkester og holder en stor konsert med hele sin familie tilstede. Robert og Willie møtes en siste gang etter konserten da Robert kommer inn i siderommet mens publikum klapper. Konfrontert med Roberts kone Miriam forlater Willie konserthuset mens Robert er på scenen igjen, og filmen slutter.
Språk.
Filmen ble laget på engelsk for et amerikansk marked, men er lansert i en tysk versjon der skuespillerne er dubbet.


Nobelkomiteens medlemmer.
a> ble leder for komiteen i 2009.
Nobelkomiteens medlemmer velges av Stortinget for en seksårsperiode. Den norske Nobelkomite, ofte bare kalt Nobelkomiteen, består av fem personer som har til oppgave å utpeke vinneren av Nobels fredspris. Medlemmene velges av Stortinget med en fordeling mellom stortingspartiene som tilsvarer partienes styrkeforhold i Stortinget. Komiteen velger selv leder og nestleder. De fleste av komiteens medlemmer har bakgrunn fra Stortinget, eller fra annet arbeid i politisk virksomhet.
Fra 1897 til 2010 har femtifire personer vært medlemmer av komiteen. Ti av dem har vært kvinner. Første kvinne i komiteen var Aase Lionæs som ble innvalgt i 1949.
Stortinget påtok seg den 26. april 1897 det verv som var blitt gitt av Alfred Nobel i hans testament av 27. november 1895; å velge fem personer som skal utdele en årlig belønning; «til den som har virket mest eller best for fremme av broderskap mellom folkene (folkenes förbrödrande) og for avskaffelse eller forminskelse av stående hærer, samt for opprettelse og utbredelse av fredskongresser.»
Den 5. august 1897 besluttet Stortinget; «Efter indstilling af valgkomiteen vælges de 5 personer, der har at overtage prisuddelingen av sidste storting i hver valgperiode. Valget gjælder for 6 aar. Efter 3 aar aftræder efter lodtrækning 2 af de valgte og senere hvert tredje aar vekselvis 3 og 2. Desuden vælges hvert tredje aar 3 suppleanter. De aftrædende kan gjenvælges.»
Den første komite ble valgt av Stortinget den 7. august 1897. Grunnreglene til Nobelstiftelsen ble godkjent av kong
Oscar II den 29. juni 1900. Den Norske Nobelkomite konstituerte seg den 12. september 1900 og valgte Bernhard Getz til formann. Bernhard Getz døde 1. november 1901. Jørgen Løvland overtok som formann. Den 29. november 1901 endret "Den Norske Nobelkomite" navnet til "Det Norske Stortings Nobelkomite". Dette ble gjort uten at Stortinget formelt godkjente navnebruken. Fra 1. januar 1977 ble navnet endret til det opprinnelige Den norske Nobelkomite.
Medlemmene velges av Stortinget for en seks-årsperiode og tre varamedlemmer velges for en treårsperiode, med mulighet for gjenvalg.
Tidligere kunne regjeringsmedlemmer også være medlemmer av komiteen. I periodene 1898–1902, 1907–1908, 1925–1926, 1928–1931 og 1933–1935 var den sittende statsminister også medlem av komiteen.
Stortinget bestemte 24. juni 1937 at regjeringsmedlemmer ikke kan være medlem av Nobelkomiteen. Fra 1978 ble det praksis at stortingsrepresentanter ikke velges inn i komiteen, men i desember 1984 ble visepresident i Stortinget Odvar Nordli valgt som medlem. Nordli gikk året etter ut av Stortinget, men han møtte i komiteen i representanttiden. De valgte trenger ikke være norske statsborgere, men til dags dato har alle vært det. I den sittende Nobelkomiteen for perioden 2012–2014 har fire medlemmer vært stortingsrepresentanter, Berit Reiss-Andersen er unntak. Thorbjørn Jagland er tidligere statsminister og Kaci Kullmann Five er tidligere statsråd.
Den Norske Nobelkomite/ Det Norske Stortings Nobelkomite 1897–1909.
a> var Norges første riksadvokat. Han var komiteens første formann 12.september 1900 og frem til sin død 1. november 1901. Medlem 1897-1901.
Sekretær: Christian Lous Lange (32 år).
a> ble komiteens andre formann 28.november 1901 og frem til sin død 21.august 1922. Medlem 1897-1922.
Nikolaus Gjelsvik var fungerende medlem.
Sekretær: Christian Lous Lange (36 år).
Det Norske Stortings Nobelkomite 1910–1919.
a> var statsminister 1895–98 og 1903–05; og medlem av komiteen fra 1907 til sin død i 1921
Sekretær: Ragnvald Moe (38 år), Nobelinstituttets direktør.
Brandt avgikk ved døden 10. august 1912.
Det Norske Stortings Nobelkomite 1920–1929.
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (47).
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (48).
a> var statsminister 1910–12. Medlem av komiteen fra 21. august 1922 og til sin død 15.mars 1924. Varamedlem 1913-1922.
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (49).
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (50).
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (51), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (52).
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (53).
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (54).
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (55), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt): Ragnvald Moe (56), Nobelinstituttets direktør.
Det Norske Stortings Nobelkomite 1930–1939.
beslutningen om Nobels fredspris for 1935 og 1936 skulle vedtas.
Varamedlemmene Axel Thallaug og Martin Tranmæl møtte.
Stortinget besluttet 24. juni 1937; at medlemmer av Norges regjering ikke kan ha sete i Nobelkomiteen.
Sekretær: Ragnvald Moe (66 år), Nobelinstituttets direktør.
Det Norske Stortings Nobelkomite 1940–1949.
a> var formann for komiteen 15.november 1941 – 31. januar 1943 og 5.november 1945 – 31.desember 1966. Viseformann 1940-1941. Medlem 1937-1943 og 1945-1966.
a> komiteens formann 30.juni 1945 – 5.november 1945 og viseformann frem til 1949. Medlem 1940 – 1963.
Jahn var statsråd i perioden 25. juni 1945 – 5. november 1945. Varamedlem Christian S. Oftedal, møtte som medlem i perioden.
Det Norske Stortings Nobelkomite/ Den Norske Nobelkomite 1970–1979.
Sonja Ludvigsen (46), varamedlem, statsråd, avgikk ved døden 12. juli 1974.
Den Norske Nobelkomite 1990–1999.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (45 år), Nobelinstituttets direktør.
a> var komiteens leder 1991-1999. Medlem 1982-1999 og 1.varamedlem 1976-1981.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (46 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (48 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (49 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (50 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (51 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (52 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (53 år), Nobelinstituttets direktør.
Sekretær (ansatt 1990): Geir Lundestad (54 år), Nobelinstituttets direktør.
Den Norske Nobelkomite 2000–.
a> var komiteens leder 2000-2002. Nestleder 1999. Medlem 1997-2002.
a> (t.h.) komiteens leder 2003-2008. Medlem 2003-2008.
Gunnar Stålsett var møtende vararepresentant dette året i Ågot Valles sykefravær.


Martin Schongauer.
Martin Schongauer - "Maria i rosengård" (1473). Sankt Martin, Colmar.
Martin Schongauer (født omkring 1450 i Colmar, død 2. februar 1491 i Colmar) var en tysk maler og gravør.
Schongauer var i hovedsak virksom i Colmar. Hans grafikk utøvde en stor innflytelse på Dürer og på den grafiske teknikkens utvikling i Tyskland.
Schongauer, Martin


Skärmarbrink tunnelbanestasjon.
Skärmarbrink tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Johanneshov.
Stasjonen ble innviet 1. oktober 1950 som den femte stasjonen. Den trafikkeres av linje 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Gullmarsplan og Hammarbyhöjden (linje 17) og Blåsut (linje 18/28).
Stasjonen består av en utendørs plattform med inngang via en gangbro som går mellom Pelargatan i Johanneshov og Palandergatan i Hammarbyhöjden.
Fra 1. oktober 1950 til 16. april 1958 het stasjonen "Hammarby".


Alvik.
Alvik er en bydel i Bromma bydelsområde i Västerort i Stockholm kommune. Alvik fungerer som et av knutepunktene for kommunikasjon i Bromma och Västerort. Her finner man endeholdeplass for Tvärbanan, en mindre bussterminal og et lite handelssentrum. I forbindelse med Alvik stasjon finnes også en av tunnelbanens vognhaller.


Beckomberga.
Beckomberga er en bydel i Bromma bydelsområde i Västerort i Stockholm kommune.
I 1927 kjøpte Stockholm by opp området og gjorde det til en del av byen.


Kasper Idland.
a>" i 1948. Foto av Leif Ørnelund i Oslo Museums samlinger.
Kasper Idland (født 21. juni 1918 i Figgjo, død 25. mai 1968) var under andre verdenskrig fenrik i Kompani Linge. Han er først og fremst kjent for å ha deltatt i Vemork-aksjonen.
Idland tok underoffisersskole i Kristiansand og ble i 1937 sersjant. Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 arbeidet Idland i Postverket. Han deltok i kampene i Dirdal. I september 1941 kom han over til Shetland og sluttet seg til de norske styrkene i Storbritannia. Han ble med i Kompani Linge og fikk oppdrag i det okkuperte Norge.
Idland deltok i 1943 i Vemork-aksjonen, men han hadde også oppdrag i Egersund. Gruppen han deltok i bestod av lederen Alf Aakre, Egersund, Kjell Endresen og Kasper Idland. Disse ble kalt for Vestige 4 og deltok fra begynnelsen fra 1944 til mai 1945.
Det er reist en minnebauta over Idland ved Figgjo Barneskole.
Utmerkelser.
Idland ble høyt dekorert for sin krigsinnsats. Han mottok St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han tildelt Military Medal, av franskmennene Æreslegionen og Croix de Guerre og av amerikanerne fikk han Frihetsmedaljen med bronsepalme.


Mariatorget tunnelbanestasjon.
Mariatorget tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Slussen og Zinkensdamm. Plattformene ligger ca. 20 meter under bakken. Det er innganger til stasjonen fra Swedenborgsgatan 4 og fra Torkel Knutssonsgatan 33.
Stasjonen ble åpnet 5. april 1964, da første etappe av den røde linjen ble innviet.


Christian Fredrik Michelet.
Christian Fredrik Michelet (født 23. juni 1863 i Christiania, død 25. juli 1927 på Birkeli i Bærum) var en norsk politiker (H), utenriksminister og advokat.
Slekt.
Michelet kom fra en gammel militærslekt som nedstammet fra franske hugenotter. Han var sønnesønn av generalmajor Christian Frederik Michelet og sønn av artillerioberst Georg Ove von Ramel Michelet og Anna Beata f. Stang. Også broren var offiser. Selv ble han i 1888 gift med Elisabeth Holmsen (født 1867).
Advokat og politiker.
Slektstradisjonen tilsa at Michelet skulle velge en militær løpebane, men på grunn av svak helse ble han i stedet student fra Aars og Voss' skole i 1882 og "cand.jur." i 1886. Etter en utenlandsreise var han sorenskriverfullmektig og advokatfullmektig hos Nils Nicolaysen. I 1890 stiftet han egen advokatpraksis i Kristiania sammen med Edmund Harbitz, og tok advokaturen i 1892. De to drev snart firmaet frem til stor anseelse, og Michelet fikk flere viktige stillinger i norsk næringsliv, blant annet i S Elektrisk Bureau, Toftes Cellulosefabrik og Den norske Creditbank, hvor han var formann i styret gjennom seks år.
I 1894 kjøpte Michelet eiendommen Birkeli på Fornebu i Bærum, hvor han i 1897 kom med i formannskapet. Han ble ordfører i 1899, og var i mange år en populær ordfører, før han i 1910 ble innvalgt til Stortinget fra Bærum og Follo krets. På Stortinget ble han sittende i fire perioder, fra 1919 som formann i konstitusjonskomitéen.
Utenriksminister.
Da Otto Bahr Halvorsen dannet sin første første regjering i 1920, ble Michelet utnevnt til utenriksminister. I denne sin første periode som utenriksminister fikk han mye arbeid med de utenrikspolitiske forviklingene som følge av Norges forbudspolitikk, som var blitt innført under Venstre-regjeringen. Det lyktes ham å få i stand en handelsavtale med Frankrike. For øvrig avviste han Danmarks krav om at Norge skulle anerkjenne Danmarks overhøyhet over hele Grønland (se Grønlandssaken).
Michelet ble igjen utenriksminister da Halvorsens dannet sin andre rejgering i 1923, og fortsatte etter dennes død som utenriksminister i Abraham Berges regjering 1923–1924. I denne perioden førte han forhandlingene med Danmark som ledet til en avtale om Østgrønland i 1924. Under Halvorsens sykdom, fra 24. mars til 30. mai 1923, var han fungerende statsminister.
14. juli 1926 ble Michelet samt seks andre medlemmer av Berges regjering stilt for riksrett på grunn av regjeringens støtte til Den norske Handelsbank. Alle de tiltalte ble frifunnet 25. mars 1927. Michelet var på dette tidspunktet trådt tilbake fra politikken. Senere samme år døde han av vådeskudd hjemme på Birkeli i Bærum, etter at en patron hadde kilt seg i salongriflen han brukte til å jage fugler vekk fra eiendommen. På denne tiden var han nylig blitt operert for en sykdom, og planla å vende tilbake til politikken. Han ville stille til valg for Høyre i Akershus ved stortingsvalget samme høst, og hadde påtatt seg vervet som Norges representant ved Folkeforbundet i Genève.
Michelet som menneske.
Som medlem av en gammel norsk militærslekt med røtter i Frankrike var Michelet svært slektsbevisst; Hambro kaller ham en «romantiker». Han var noe av en aristokrat og selskapsmann, «en utpræget type for "the leisured class" som i Norge er så sjelden, kanskje dens sidste fremragende type». På Stortinget var han kjent for sin skjødesløshet og sine flåsete bemerkninger. Han kunne imidlertid være veltalende når det dreide seg om saker han interesserte seg for.


Coenraad Jacob Temminck.
Coenraad Jacob Temminck (født 31. mars i Amsterdam 1778, død 30. januar 1858 i Lisse) var en nederlandsk aristokrat og zoolog, med tyngdepunkt på ornitologi. Temminck ble den første lederen av "Nationaal Natuurhistorisch Museum" i Leiden i 1820, en stilling han beholdt frem til sin død i 1858.
Temminck, sønn av Jacob Temminck og Alyda van Stamhorst, ble undervist hjemme av en sveitsisk huslærer frem til han, sytten år gammel, ble ansatt av Det nederlandske Ostindiske kompani som auksjonarius.
Hans far som var "thesaurier" (kasserer) for VOC hadde gitt en zoolog, Le Vaillant, anbefalingsbrev for en reise til Kapp det Gode Håp. Dette resulterte i at Le Vaillant dedikerte den første delen av verket «"Histoire naturelle des Oiseaux d'Afrique"» til ham. Mange av fuglene Le Vaillant tok med seg tilbake til Nederlandene, kjøpte Jacob Temminck, og disse befinner seg nå i Rijksmuseum i Amsterdam.
Senere møtte Coenraad Temminck den tyske ornitologen Meyer i Offenbach. Meyer hadde skrevet «"Taschenbuch der Deutsche Ornithologie"», og ble ikke bare Temmincks lærer men også hans venn. Seks måneder bodde Temminck hos Meyer i Offenbach, og senere besøkte Meyer ham i Amsterdam.
Temminck hadde ikke bare en god hukommelse, han var også en god observatør og hadde et godt håndlag ved konservering og utstopping av dyr og fugler. Etterhvert utviklet han en egen metode for konservering og utstopping (fortrinnsvis av fisk) som i museet i Wien var kjent som «Teemincks metode». Hans kjappe hukommelse og skarpe blikk gjorde det også mulig for ham å enkelt determinere og plassere dyr og fugler i deres rette familier.
I 1807 ble hans første verk utgitt, «"Catalogue systématique du Cabinet d'Ornithologie et de la collection de Quadrumanes de C.J. Temminck. Avec une courte déscription des Oiseaux non-décrits"», og det varte ikke lenge før han ble enda bedre kjent blant zoologene da den første delen av arbeidet hans om duene ble utgitt, «"Histoire naturelle générale des Pigeons, avec figures en couleurs, peintes par Mme. Knip, née Pauline de Courcelles. Le texte par C.J. Temminck"» (Tom. 1. 3 parties de 86 pl. gr. in fol. Paris 1808-11). Selv om denne delen var meget forseggjort, ble den ikke videreutviklet på grunn av problemer mellom Temminck og fr. Knip. Del to, som handler om eksotiske duer, ble påbegynt, men aldri fullført. Coenraad Temminck ga for tredje gang ut et bokverk om duene, denne gang i tre deler. Disse ble utgitt i Amsterdam fra 1813 til 1815 under tittelen «"Histoire naturelle des Pigeons et des Gallinacées; avec 11 pl."».
Av kong Ludvig Bonaparte ble han utnevnt til kammerherre og samtidig til Ridder i unionens orden, men Temminck kunne aldri bli medlem av «Det generelle instituttet for kunst og vitenskap», som kongen hadde opprettet i mai 1808. Medlemmene ville ikke oppta Temminck fordi han ikke var en lærd mann. Han kunne hverken latin eller gresk. Etter at Nederlandene hadde blitt okkupert av Frankrike, og innlemmet i det franske keiserriket trakk Temminck seg tilbake fra offentlige aktiviteter. Fra perioden under keiser Napoléon Bonaparte er det ikke kjent at han hadde noen offisielle verv.
Da Nederlandene i 1815 ikke lengre var under fransk herredømme, utstyrte Temminck selv et frikorps som han også ledet. Med dem var han med på å jage franskmennene ut av det som ble Det forente nederlandske kongedømme, han skal ha etterfulgt de flyktende soldatene helt til Paris. Da han kom tilbake til Nederlandene med frikorpset, varte det ikke lenge før han vendte tilbake til vitenskapen. I 1815 ble første del av det følgende verket hans, «"Manuel d'Ornithologie, ou tableau systématique des Oiseaux qui se trouvent en Europe, précédé d'une analyse du système général d'Ornithologie et suivi d'une table alphabétique des espèces."», utgitt i Paris. Dette var det første verket om europeiske fugler på mange år, og det ville ta 25 år før det ble fullført. Først i 1840 forelå alle dets fire deler. Blant ornitologene ble dette et godt kjent standardverk, som bortsett fra en systematisk oversikt og generell inndeling av fuglene også har eksakte beskrivelser og en oversikt over mange kjente, men spredte observasjoner med hensyn til fuglenes levevis sammen med nye observasjoner, foretatt av ham selv eller fortalt av andre til ham.
Senere ga han ut «"Nouveau Recueil de Planches coloriées d'Oiseaux"» (1820–1839), og han bidro betydelig til seksjonen om pattedyr i verket «"Fauna japonica"» (1844–1850) av Philipp Franz von Siebold.
En rekke fugle- og pattedyrarter er oppkalt etter Temminck, som "Ancistrus temminckii", "Aulacocephalus temminckii", "Calidris temminckii", "Catopuma temminckii", "Cirrhilabrus temminckii", "Coracias temminckii", "Coracina temminckii", "Cursorius temminckii", "Dendrocopos temminckii", "Ditrema temminckii", "Eurostopodus temminckii", "Hypoatherina temminckii", "Lamiopsis temminckii", "Macrochelys temminckii", "Manis temminckii", "Molossops temminckii", "Orthonyx temminckii", "Picumnus temminckii", "Ptilinopus superbus temminckii", "Tragopan temminckii", "Zacco temminckii".


Hwange nasjonalpark.
Hwange nasjonalpark, som ligger et par timers kjøring fra byen Victoria Falls ved Zambezifloden i Zimbabwe, er kjent for sitt fantastiske dyreliv. Nasjonalparken, som er den største i landet, utgjør ca. 14 000 km² og har mer enn 100 dyrearter og 400 fuglearter. Den er blant annet kjent for sine flokker med afrikansk elefant, men også for sine ville rovdyr, som løve og afrikansk villhund.


Masai Mara naturreservat.
Gnu og sebra i Masai Mara
Masai Mara naturreservat er en nasjonalpark i Kenya som er kjent for sitt rike dyreliv.
Parken har fått sitt navn etter de innfødte masaiene og elven Mara. I Masai Mara kan man se «The Great Migration» ("den store vandringen"), som er et av de mest utrolige dyrefenomener i verden. Flokker med mer enn en million gnuer og sebraer beveger seg inn i Masai Mara fra perioden juli/august. Mange andre dyr holder også til i dette området, og det er store muligheter for å se «De fem store»: elefant, leopard, løve, bøffel og neshorn. Masai Mara har et variert og mangfoldig dyreliv hele året.
Masai Mara grenser til Serengeti nasjonalpark i Tanzania.
I Masai Mara lever også masaiene, nomadefolket som bor og gjeter dyreflokkene sine i utkanten av parken.
Det norske firmaet Basecamp Explorer har en camp i Masai Mara. I 2005 fikk den Responsible Travel Award for sitt arbeid, valgt ut blant over 700 kandidater. Det er det første norske hotell som har oppnådd en slik utmerkelse.


Moremi viltreservat.
Moremi viltreservat, som ble opprettet av Tawanastammen i 1968, er en nasjonalpark i Botswana.
Den er kjent for sitt fantastiske dyreliv og frodige vegetasjon. Reservatet ligger i det nordre hjørnet av Okavangodeltaet og regnes av mange som et av de siste virkelige villmarksområder som finnes i Afrika.


Selous viltreservat.
Selous viltreservat i Tanzania er et av verdens største faunareservater, og er kjent for sitt fantastiske dyreliv. Selous omfatter et areal på 54 600 km², med et spekter av naturtyper – hovedsakelig gressletter i nord og tett skog i sør. Det meste av området framstår som lite påvirket av menneskelig aktivitet. Reservatet rommer de fleste større pattedyr. Parken ligger mellom 80 moh. i nordøst og 1300 moh. ved Mbarikafjellene i sør.
Ulikt de fleste andre viltreservater er jakt tillatt til Selous, riktignok bare til fots. Reservatet er likevel sparsomt besøkt, ikke minst på grunn av et høyt antall tsetsefluer.
Reservatet ligger sørøst i landet
Attraksjonene i området omfatter særlig Rufiji-elven, og den 100 m dype og 100 m brede Stieglercanyonen. De fleste turistfasilitetene ligger nær Stiegler.
De første delene av området ble fredet i 1905. Parken er oppkalt etter den engelske eventyren og naturvennen Frederick Selous (1851–1917). Tilstøtende verneområder er Mikumi nasjonalpark og "Kilombero viltforvaltningsområde" i vest. "Udzungwa Mountains nasjonalpark" ligger også rett vest for Selous.


Norsk forsvarshistorie.
Norsk forsvarhistorie omhandler historien til den "organiserte" forsvarsmakten i Norge. I dag er det Forsvaret som står for militær makt i landet.
Leidang og kongehird.
Fra rundt 900-tallet under Harald Hårfagre og rundt 300 år framover foregikk den norske rikssamlingen. Mesteparten av det som i dag er fastlands-Norge var da samlet, i tillegg til de nåværende svenske områdene Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. I tillegg lå Færøyene, Jaltland (Shetland), Suderøyene (Hebridene) og Man under den norske krona. Samfunnet før denne tiden var preget av mindre enheter, hvor man forsvarte seg i mer tilfeldig organiserte former. I følge goteren Jordanes, en av de eldste skriftlige kildene vi har om Norden, hadde folkeslagene her nord større ry som krigere enn germanere flest.
Organisert militærvesen i Norge kan spores tilbake til kongehirden og leidangen. Tidligere ble væpnede styrker satt opp tilfeldig, men i 954 vant Håkon den gode over Eirikssønnene og deres allierte, i et slag som sto ved Avaldsnes på Karmøy. Heimskringla forteller at Håkon skrev i loven at over hele landet langs sjøen og så langt opp i elvene som laksen gikk, skulle landets deles inn etter «skipreider». Bøndene i et skipreide måtte bygge og utruste et seilskip. Tidlig i perioden stilte både bønder og høvdinger sine egne skip til kongens disposisjon, men senere ble det altså bygget egne skip.
I Norge var det 270 slike skipreider i 1277. Skipreiden skulle sendes ut når det var "allmenning". Allmenning skulle sendes ut når det var fiendtlige styrker i landet. På 1000-tallet er jarler nevnt som høvdinger i leidangen. På 1100-tallet ble biskopene sjef for leidangsflåten.
På sine ferder sørover i Europa traff vikinghøvdingene på andre samfunnsformer og de første tilfellene av riksdannelser. Samlingen av Norge til ett rike var i stor grad et spørsmål om militær styrke. Skulle det nye riket holdes sammen krevdes også militære midler, og dette var en helt annen oppgave enn å forsvare de gamle høvdingdømmene eller dra på herjing utenfor Norges grenser.
Fra Olav Haraldssons tid (han var konge fra 1015 til 1028) ble begrepet «konge» knyttet til å være konge over hele det norske riket. Skiftet i religion til kristendommen spilte også inn, og Olav var en av de første kristningskongene. Kongens makt var både religiøst og militært fundert, men den militære makten kunne også brukes til å forfølge en upopulær konge, slik som da høvdingene i Frostatings-området slo seg sammen og bekjempet Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad. Etter hvert måtte den som ville bli konge reise rundt i riket for å bli valgt av bøndene. Selv om det som regel var sønner av tidligere konger som ble valgt, var tittelen egentlig ikke arvelig. Alle kongens sønner hadde et slags krav på kronen, og derfor ble det ofte valgt to eller flere konger samtidig. Dette systemet med samkongedømme fungerte bra i omtrent 100 år fra 1035 til 1130. På 1130-tallet brøt det ut militær strid om kongemakten, og denne varte i nærmere hundre år.
Kampene raste som verst på 1180-tallet, med Magnus Erlingsson på den ene siden og Sverre Sigurdsson på den andre siden. Magnus hadde støtte av aristokratiet og Kirken, og Sverre var leder for en flokk opprørere som kalte seg birkebeinere. Magnus ble drept i 1184 under slaget ved Fimreite, og Sverre Sigurdsson ble enekonge over Norge. Fra den tiden, omtrent 300 år etter Harald Hårfagre satte seg fore å samle riket, var norsk militærmakt gått over fra et middel i bruk internt mellom småkonger til å være et redskap for sentral statsmakt.
Tinghaugen på Frosta hvor Frostating ble holdt.
Leidangen går altså til landets grenser, og det er understreket at den må kalles ut til allmenn nytte. De to lovtekstene regulerer begge manntall: Der står det hvor mye som skal ytes i leidang og hvem som skal være ansvarlige. Videre er det regler for organisering av leidangsferden, utrustning og beredskap og bot ved brudd på loven. De to lovene uttrykker ting forskjellig, men de motsier ikke hverandre, noe som gir et inntrykk av en enhetlig organisering av leidangen.
Lovgivningen om leidangen hadde også to distinkte deler, nemlig hva som skulle skje hvis kongen "kalte ut" leidangen, og hva som skulle skje hvis leidangen ble mobilisert ved "angrep på landet". Når det gjaldt selve mobiliseringen fikk Håkon den gode i gang ett varselsystem. Heimskringla beskriver dette som et system med varder på høye fjell, hvor man kunne se fra den ene til den andre. Det skrives at dette systemet kunne varsle folk fra ene kanten av riket til den andre på syv dager. Fra Håkons tid hadde systemet en vanskelig innkjøringsperiode; blant annet så bøndene med uvilje på vakttjenesten på vardene. Etter hvert ble allikevel systemet innarbeidet, og nær på 800 stedsnavn i Norge forteller om gamle vardeplasser. Så sent som under Napoleonskrigene på 1800-tallet var vardesystemet i drift.
Våpnene på leidangsskipene var typisk buer, spyd, sverd og økser. Som beskyttelse mot fiendens våpen brukte man skjold.
Det siste toktet til leidangen vi hører om er når dronning Margrete kaller ut leidangen i 1393 i noen bygder på Østlandet. Det var for å forsvare landet mot styrker fra den tyske Hansaen, som på det tidspunktet var i strid med Danmark-Norge.
De fleste trefninger fra vikingtiden og opp gjennom middelalderen vi har historiske nedtegnelser om foregikk på landjorden, selv om norsk militærmakt var bygget opp rundt skip og sjø. På et par viktige punkter hang dog ikke norske styrker med i den teknologiske utviklingen. Det ene gjaldt kavaleri. På kontinentet var pansret kavaleri kjernen i de militære organisasjonene, og selv om det fantes enkelte rustede riddere i Norge også, hører vi lite om dem. Terrenget i Norge sammenlignet med resten av Europa kan være en av forklaringene her. Det andre feltet er befestninger og beleiringer. I Norge eksisterte det ikke store festningsverker rundt byer, selv om både Stockholm og København hadde bymurer.
Danmark, Sverige og Norge gikk i 1397 inn i Kalmarunionen, som i bunnen var en forsvarsunion. I praksis ansporet den til konflikter mellom rikene. I det store og hele ville Sverige ut av unionen, mens Danmark ville holde på den og Norge holdt i mellomtiden en passiv linje. Unionen formet militærpolitikken i Norden den første delen av 1500-tallet, og tre momenter var spesielt viktige. Det første var om Sverige skulle forbli en del av unionen, noe som ble løst ved at de brøt ut under Gustav Vasas ledelse i 1523. Det andre var striden om kongemakten i Danmark, da Kristian II ble avsatt ved et kupp og flyktet til Nederlandene. Fredrik I overtok som konge, og ble også tatt til norsk konge.
Den militære utviklingen hadde gått mot små, profesjonelle styrker, og Norge var ikke satt opp med slike. I 1524 uttalte en danske adelsmann at Norge kunne en erobres med to mindre krigsskip og 300 mann. Kristian II gikk til Norge for å bruke det som en base i forsøk på å gjenerobre den danske tronen. Da den danske adelsmannen Eske Bille kom for å overta Bergenhus i 1531, hadde han med seg 300 tyske knekter. Dette var en både stor og kostbar styrke på den tiden. Det ble ikke gjort noen forsøk på å mobilisere det norske leidangforsvaret under konfliktene, og kongetro danske tropper okkuperte de få norske befestningene som var operative.
Under Danmark.
a> ble svensk territorium i 1658.
Den nordiske sjuårskrigen ble innledet i 1563 ved at svenske styrker tok Jämtland og Herjedalen mot liten protest fra den norske befolkningen. De gikk videre og tok Trøndelag og Nordmøre også. Den svenske erobringen gikk såpass bra at en stor del av de svenske styrkene ble sendt hjem til Sverige igjen. Det norske forsvaret var på denne tiden ikke moderne eller operativt nok til å kjempe mot en svensk overmakt, og det påvirket ikke vanlige folk i nevneverdig grad om det var den svenske eller danske kongen som hadde makten i landet. Et betydelig antall unge menn fra Trøndelag og Nordmøre ble i denne perioden utskrevet til tjeneste som soldater i den svenske hær.
I København og Bergen vakte det mer oppstyr. Bergen var avhengig av handel med Nord-Norge, og med svenskene i besittelse av kystområder på Vestlandet var denne truet. Saken falt under ansvarsområdet til lensherren i Bergen, Erik Rosenkrantz. Under trusler om strenge bøter og inndragelse av gård og grunn fikk han mobilisert en bondehær på nesten 4000 mann. Som juridisk grunn ble leidangsplikten trukket fram. Disse soldatene fikk opplæring i militær eksersis, og gikk nordover og drev svenskene tilbake.
I 1567 kom et nytt svensk angrep, denne gangen mot Østlandet. Akershus festning, nylig modernisert, ble beleiret, men sto i mot. En norsk hjelpestyrke, også denne fra Bergen, samt en dansk unnsetningsstyrke kom til Akershus omtrent samtidig og svenskene trakk seg tilbake. En erfaring fra den nordiske sjuårskrigen var at et effektivt invasjonsforsvar kunne bygges opp av bønder og byfolk.
Den norske hæren ble opprettet ved en krigsordinans fra Christian IV den 18. januar 1628. Den var bygget på "legdsinndeling". Det betød at gårdene ble samlet i "legder" som skulle stille en soldat hver. Ved enkelte avdelinger stilte man også vervede ("gevorbne") soldater. Etter 1641 var hovedtyngden i hæren seks infanteriregimenter.
Christian IVs hovedmotivasjon var krig mot erkefienden Sverige. I 1611 hadde han startet Kalmarkrigen. I Danmark var krigslykken på kongens side, og hans trente leiesoldater gjorde en effektiv jobb. I Norge, derimot, nektet de norske bondesoldatene å gå inn i Sverige. De var bare innstilt på en defensiv krig. I Norge eksisterte det så å si ikke noen ordentlig hær.
I de første årene, som i nyere tid, tjenestegjorde en stor andel av Hærens soldater utenlands. Tyske offiserer tjenestegjorde i Norge, spesielt på 1600-tallet, og kommandospråket var tysk fram til 1772.
Fram mot 1640-tallet var ikke Norge noen militær trussel mot Sverige, men de norske ressursene ble viktigere for danskekongen. Dette gjaldt naturressurser, spesielt tømmer til skipsbygging, samt mannskaper til de danske skipene. I bakgrunnen lå Christians krigsordinans fra 1628, og i første del av 1640-årene ble denne tatt i bruk. Svenske styrker tok Jylland i 1643, og norske styrker ble øyeblikkelig mobilisert. Sommeren 1645 sto 10 000 mann i den norske hæren. Rundt 8 000 av disse var utskrevne bondesoldater, mens resten var vervede. 3 200 mann ble også utskrevet til flåten. Våren 1644 hadde svenske innhugg i Jämtland og Herjedalen blitt drevet tilbake av norske styrker.
Freden i 1645 gjorde at både Jämtland og Herjedalen ble avstått fra norsk territorium. Danskekongen måtte gi fra seg betydelige landområder ellers, og Sveriges status som samtidig stormakt økte.
Allerede i 1657 hadde danskekongen blitt oppmuntret av svenske motganger i felttoget i Polen, og han erklærte krig mot Sverige den sommeren. Krigsforberedelsene i Norge hadde foregått i flere år, blant annet var festningsverkene utbedret og hæren satt opp med seks regimenter. Den danske hovedstaden ble beleiret, men norske styrker opererte fritt og tok tilbake Trøndelag, Nordmøre og Romsdal innen høsten 1658. Verre gikk det med felttoget inn i Bohuslän. De europeiske stormaktene la press på Sverige om å få til en fredsavtale, og i dokumentet datert 27. mai 1660 fikk Norge omtrent de grensene det har i dag.
På 1600-tallet ble også forsvaret i Norge profesjonalisert, sammen med andre etater som Posten og bergverket. Utenlandske offiserer ble leiet inn, og et kavaleri ble opprettet. Kavaleriets dragoner ble satt opp ved at en gruppe gårder, kalt et "kvarter", samlet seg om å utruste en mann med hest. Fram mot 1660 ble også utskrivningen til flåten økt, og nådde en topp på rundt 500 mann i året. Hærens styrker på samme tiden var rundt 11 000 mann.
På 1600-tallet ble også festningsverkene bygget ut og middelalderfestningene modernisert. Tapet av Båhus festning, den største i Norge, bidro til at man måtte bygge nye langs svenskegrensa. En linje langs Glomma ble også befestet.
Den store nordiske krigen er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre siden en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt. Rundt 8 000 nordmenn gjorde tjeneste i flåten under krigen. Bare Karl XII sine angrep i 1716 og 1718 førte til alvorlige krigshandlinger på norsk jord.
På 1700-tallet var det den norske bondesoldaten som var ryggraden i forsvaret. Gårdene gikk sammen i "legder" for å utruste soldaten, men etter hvert ble det vanlig at de betalte penger i stedet for å stille utstyret direkte. Uniformer ble også vanlige mot slutten av århundret.
Under sjuårskrigen (1756 til 1763) ble omtrent halvparten av den norske hæren sendt ut av landet. De var grensevakter i hertugdømmene Slesvig og Holsten. Dette var en kostbar affære for den norske staten: Mellom 1760 og 1779 gikk omtrent 77 prosent av utgiftene på statsbudsjettet til Forsvaret. Det må nevnes at på den tiden hadde staten mye mindre sosiale utgifter enn i dag.
I 1808 kom Norge i krig igjen. Danmark-Norge lå mellom Frankrike og Storbritannia i napoleonskrigene, og endte opp i krig på Napoleons side. Svenske styrker rykket inn i Østfold og Østerdalen, men en norsk hær under prins Kristian August drev dem tilbake. Britiske skip blokkerte Norge, og sult og nød ble resultatet. Norske skip langs kysten ble oppbrakt, og mannskapene endte opp i britisk krigsfangenskap. Av og til kunne norske skjærbåter med lette kanoner gjøre alvorlig motstand, men stort sett var den britiske sjøkrigsmakten fullstendig overlegen. For å erstatte de utrangerte skjærgårdsbåtene og galeiene ble det satset på å bygge opp kanonbåter i to klasser: En for sjalupper opp til 60-70 fot og med et mannskap på 60-70 mann og en for joller på inntil 45 fot og med 20-25 manns besetning. Henrik Ibsens episke dikt Terje Vigen omhandler nøden i denne perioden.
I perioden fram til 1814 ble det bygget over femti av hver skipstype, og samtidig ble festningsverkene utbedret. Dette ansporet også norsk våpenindustri. Kanoner ble produsert på norske jernverk, og i Bergen, Oslo og Kongsberg ble det produsert krutt.
Union med Sverige.
Etter Napoleons katastrofale felttog i Russland i 1812 mistet han nær 400 000 mann. Året etter kom flere nederlag på slagmarken, og etter napoleonskrigenes slutt krevde den nye svenske kronprinsen Karl Johan Norge som krigserstatning under Kiel-traktaten. Sommeren 1814 kom en gruppe utsendinger fra stormaktene til Christiania for å påse at traktaten av 14. januar samme år ble iverksatt. Over grensa lå den krigsvante svenske arméen klar. Stemningen var krigersk, ikke minst fordi et av kravene var at grunnloven vedtatt på Eidsvoll skulle kanselleres. Og krig ble det, men etter 14 dager måtte den norske militærmakten kapitulere og undertegne Mossekonvensjonen, da svenskene vant en overlegen seier.
Norge fikk imidlertid beholde grunnloven. Et av de andre punktene i fredsavtalen var at Norge skulle ha sitt eget forsvar. Den norsk-svenske unionen ble derfor en union av to stater, hver med sin konstitusjon og sitt militærvesen. Gjenoppbyggingen av Forsvaret hadde dog lav prioritet de første årene. Én grunn var at krigsfaren ble ansett for liten, og en annen grunn var at Stortinget fryktet at svenskekongen som øverstkommanderende kunne bruke den norske militærmakten for å tvinge gjennom viljen sin i Norge. Utgangspunktet for Forsvarets historie på 1800-tallet var altså en union, påtvunget av stormaktene, som få var begeistret for.
Paragraf 109 i Grunnloven sier
I 1816 kom et utskrivningssystem som lignet det gamle, men man kunne kjøpe seg fri fra verneplikten. Denne siste retten hadde man fram til 1876. Hæren i 1814 var på 25 000 mann, hvorav 4 000 var vervet. I 1817 ble dette redusert til henholdsvis 12 000 og 2 000 mann. Denne styrken ble kalt "linjen", og var den egentlige stående hæren. Linjen drev våpentrening, eksersis og tok i mot utskrevne rekrutter. Som et komplement fantes "landvernet". Landvernet ble bare mobilisert hvis landet ble angrepet, men lå i motsetning til linjen 100 prosent under norske myndigheter. Landvernet ble ikke øvet i fredstid, og ordningen var sovende under mesteparten av 1800-tallet.
Den første norske generalstaben ble opprettet 22. mai 1814 og opprettholdt videre under hærordningsplanen av 1817. Etter unionen med Sverige ble generalstaben fram til 1853 ledet av generaladjutanten for Den norske armé. Senere overtok Armékommandoen. Generalstaben hadde senere en rekke forskjellige organisasjonsmønster. I 1940 opphørte generalstaben å eksistere. Etter det overtok Forsvarets overkommando oppgavene.
I tiårene etter 1850 ble spørsmålet om Forsvarets, og spesielt Hærens, organisering en viktig sak i det norske politiske landskapet. De unionsvennlige ønsket å styrke linjen og øve den sammen med svenske styrker. Unionsmotstanderne var skeptiske til dette, og pekte på at linjehæren faktisk kunnet tas ut av landet hvis kongen ønsket det. I 1885 ble det avgjort at alle vernepliktige som ikke var sjøfarende skulle høre til linjen, landvernet eller "landstormen". Samlet endte dette opp i en hær på nærmere 80 000 mann. Alle menn mellom 18 og 50 år var i tillegg pliktige til å forsvare landet i tilfelle krig. Fra 1897 gjaldt verneplikten også for Nord-Norge.
Det sjøforsvaret som var under norsk kontroll i 1814 var ti større havgående fartøyer og rundt 100 kanonbåter til bruk i kystnære farvann. Først sist på 1820-tallet ble det skaffet nye havgående fartøyer. Dette var fregatter med 50 kanoner og 350 manns besetning og korvetter med 20 kanoner og 150 manns besetning. I 1836 kom et vedtak om å bygge marinen videre ut. Den teknologiske utviklingen i perioden gjorde også treskip med seil fullstendig umoderne.
Trusselbildet unionforsvaret var innrettet mot var et russisk angrep mot Sverige over Østersjøen. I et slikt tilfelle skulle det norske og svenske linjeforsvaret samles i Midt-Sverige for å slåss mot invasjonsstyrkene derifra. Denne tanken måtte forlates etter som ny marineteknologi gjorde det mulig å angripe alle kystområder. Den tenkte russiske trusselen førte også til en sterk fornorskningspolitikk i nordområdene.
Krimkrigen mellom vestmaktene og Russland midt på 1800-tallet kom også farlig nær, da den også ble utkjempet i Østersjøen. Dette var jo unionens nærområde. Samlingen av Tyskland i 1870-årene fikk også virkninger i Norge, ikke bare resten av Europa. Én konsekvens var innføringen av allmenn verneplikt i Sør-Norge i 1876, noe som la grunnlaget for mindre skarpe sosiale og geografiske skillelinjer i landet. Dette spilte også inn på 1890-årenes nasjonalisme og opprustning.
Den offisielle rollen til forsvarsmakten var å forsvare unionen mot angrep utenfra, men den ble også brukt til å sikre ro og indre stabilitet. Da Karl Johan i 1821 ville ha gjennom grunnlovsendringer som skulle styrke kongemakten, hadde han truet Stortinget med militær makt. I 1821 ble det også satt inn soldater mot feiringen av 17. mai i Christiania. Fram mot 1850-tallet ble det brukt soldater mot bonde- og arbeideropptøyer, spesielt mot Thranebevegelsen. I 1878 ble soldater satt inn mot streikende arbeidere på østkanten i Christiania, og i 1912 ble marinen brukt mot streikende maskinister. En streik blant jernbanearbeidere ble slått ned i 1921.
Militærapparatet i Norge ble, som i mange andre land, profesjonalisert gjennom 1800-tallet. Dette hang sammen med profesjonalisering i samfunnet ellers, og de tekniske framskritt som bragte fram et samfunn basert på kommunikasjon, på den industrielle revolusjonen og på spesialister og profesjonelle aktører i statsmakten ellers. Nye yrkesgrupper, som sivilingeniørene fratok også Forsvaret sine tidligere sivile oppgaver. Fagkyndige personer dominerte i større grad enn tidligere områder som hadde vært helt i hendene på embedsverket. Dette gjaldt også innenfor Forsvaret.
Selvstendighet og verdenskriger.
Norske soldater vokter grensen mot Sverige i tiden rundt unionsoppløsningen.
I forbindelse med unionsoppløsningen ble det arrangert en folkeavstemning, hvor det var overveldende flertall for å oppløse unionen. Dette er en plakat fra den tiden.
I 1895 hadde forholdet mellom Sverige og Norge tilspisset seg etter at Stortinget i lengre tid hadde presset på for å få mer innflytelse over utenrikspolitikken. I juni 1905 brøt Norge ut av unionen, og mens det ble mobilisert styrker på begge sider ble det også ført forhandlinger om vilkårene for unionsoppløsning. Det kom aldri til kamp, da man kom til en minnelig ordning. Sverige krevde dog at Norge skulle bygge ned grensefestningene. Sverige som krigstrussel forsvant nærmest de første årene etter unionsoppløsning, men samtidig så rustet stormaktene på kontinentet opp, og en verdenskrig var i oppseiling. Norge valgte å holde seg nøytralt.
Den norske marinen ble i sin helhet mobilisert, sammen med noen kystbefestninger og elementer fra Hæren. Gjennom hele krigsforløpet holdt Norge en strengt nøytral linje, hvor Marinen tok hovedtyngden av håndheving på norsk territorium. Spillerommet for en liten nøytral nasjon ble mindre og mindre utover i krigen. De krigførende maktene respekterte de nøytrale så lenge de hadde militær makt bak kravene. Da USA kom med i krigen ble spillerommet brått nærmest ikke-eksisterende, og i praksis ble Norge en slags alliert av Ententemaktene.
Etter krigen var over var både personell og materiell i Marinen utslitt, og samtidig ble forsvaret som helhet i etterkrigstiden bygget ned. Samtidig kom en ny forsvarsgren til, etter som flyteknologien for alvor ble tatt i bruk. Først ble flyene disponert under Hæren flyvåpen og Marinens flyvåpen, men høsten 1944 ble det et felles luftforsvar.
I årene etter første verdenskkrig satte de norske myndighetene lit til at konflikter skulle kunne forebygges gjennom det nystartede Folkeforbundet. Folkeforbundet ble dog hemmet av at verken Tyskland eller det nyopprettede Sovjetunionen var med, og ei heller ble USA den pådriveren som forbundets stifter, Woodrow Wilson, håpet. Norske myndigheter i mellomkrigstiden var ikke utpreget forsvarsfiendtlige, men det var lettere å spare på forsvarsbudsjettet enn mange andre steder. I tillegg var det viktigste opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, av den overbevisning at den da voksende internasjonale sosialismen ville bidra til nedrustning og minske faren for krig.
En debatt var igang om Forsvaret skulle bygges opp med profesjonelle soldater eller som en milits. For Hærens vedkommende gikk dette på hva slags opplæring soldatene skulle få. For Marinens del så gikk det på ambisjonsnivået.
I 1933 ble invasjonsforsvaret bygget ned til en nøytralitetsvakt. Tanken var at man skulle bygge opp igjen Forsvaret om det kom tegn til krig i Europa. I andre halvdel av tiåret ble dette satt i gang, men man kom for sent i gang for å stå i mot den tyske invasjonen i 1940. Et stort gap hadde også utviklet seg mellom Forsvarets organisasjon og tildelte midler. Organisasjonen var altfor stor til de budsjettene man hadde blant annet til å trene soldatene. Man endte opp med en papirtiger.
Det norske forsvaret ble nedkjempet i løpet av et par måneder i 1940, til tross for noe allierte forsterkninger. Sen og dårlig organisert mobilisering bidro til at man ganske enkelt ikke hadde kampklare militære ressurser til å stå i mot det tyske angrepet 9. april 1940. På tross av dette valgte både konge og regjering motstandskamp, også på et militært plan.
Landets politiske og militære ledelse flyktet til Storbritannia, og Forsvaret ble gjenoppbygget der. Samtidig foregikk det militær motstandskamp i det okkuperte Norge. Blant det militære personellet som steg i land i Storbritannia var det laber stemning. Forsvaret hadde vært lite og utdatert, og hadde på tross av noen lokale seire lidd et sviende nederlag for den teknisk og taktisk overlegne fienden. Et nytt forsvar måtte bygges opp igjen i en nasjon som selv var truet av invasjon. Når freden kom i 1945 ble norske styrker satt inn i Norge igjen, hovedsakelig for å avvæpne tyske soldater og sikre krigsfangene.
Når det ble fred igjen hadde Forsvaret mistet til sammen 2 000 mann. Til sammen hadde nasjonen litt over 10 000 krigsdødsfall, og av disse var over 3 600 i handelsflåten. En viktig konsekvens av motstanden mot naziregimet og arbeidet til regjeringen i eksil var at Norge hadde demonstrert sin vilje til å forsvare grensene og sitt demokratiske styresett. Dette var et poeng under fredsforhandlingene, hvor Norge kunne sitte rakrygget på seierherrenes side.
Allianseforsvar og kald krig.
Etter krigen var forsvarsviljen stor, og «Aldri mer 9. april!» ble et slagord. Spesielt arbeiderbevegelsen hadde fått et nytt syn på militærsaker. Et totalforsvarskonsept ble bygget opp, hvor i en periode praktisk talt hver eneste stridsdyktige norske mann var engasjert i forsvar av nasjonen på et eller annet vis.
Det ble innsett at Norge neppe kunne regne med å stå utenfor en ny verdenskrig, og Norge forlot sin nøytrale linje og søkte inn i den nyopprettede NATO-alliansen. Det norske forsvaret kom også mye tettere opp til USA, spesielt gjennom mottak av store mengder forsvarsmateriell gjennom Marshall-hjelpen. Den store militære trusselen var Sovjetunionen, og Norge fikk på nytt et invasjonsforsvar. Det nye Forsvaret var også fylt opp av personell som hadde erfaring med å drive storkrig i en allianse. Spesielt etter Koreakrigens utbrudd i 1950 akselererte utbygginen av Forsvaret.
Det første og største norske bidraget til vestmaktene etter krigen var Tysklandsbrigaden. Den var operativ fram til 1953 og sto under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men under britisk operativ kommando. Den var utstyrt med britisk utstyr og var utstasjonert i Schleswig-Holstein, i den britiske okkupasjonssektoren. Schleswig og Holstein var tidligere (før 1814) i personalunion med Norge, i egenskap av besittelser av den danske kongen (som egentlig stammet nettopp fra Schleswig). Tidlig på 1950-tallet ble brigaden trukket hjem og ble omdannet til Brigaden i Nord-Norge.
Norske politikere måtte sjonglere forholdet til Sovjetunionen som nærmeste nabo sammen med forpliktelsene i NATO-samarbeidet. Blant annet valgte Norge å ikke ha utplassert atomvåpen på norsk jord, og å drive en basepolitikk som var innrettet på å ikke irritere sovjeterne. Begge deler var en belastning ovenfor landets allierte.
En ny våpengren kom også til som følge av erfaringene med motstandskampen, nemlig Heimevernet. Målet var å ha en raskt mobiliserbar styrke som skulle sikre viktige samfunnsfunksjoner samt mobiliseringen av Hæren. Den 15. april 1944 la Forsvarets overkommando fram en plan om «Forberedelse for reisning av Norges nye forsvar» for den norske regjeringen i London. I den sto det å lese blant annet at «under moderne krig må befolkningen på et hvilket som helst sted i landet og når som helst på korteste varsel kunne tre i aksjon til forsvar av sin egen by, bygd eller grend. Det skal først og fremst holde fienden stangen inntil ordinære stridskrefter kan komme til». Heimevernet ble etablert i Stortingsmelding nr 32 som ble lagt fram og vedtatt av Stortinget 6. desember 1946.
Fram mot rundt 1970 var de tre sjefene i de tradisjonelle våpengrenene til stor grad enerådende innenfor sine fagfelt. På denne tiden ble de forskjellige stabene samlokalisert, også sammen med Forsvarsdepartementet, på Huseby ved Oslo. En sterkere politisk styring gjorde seg gjeldende, også etter at Forsvarsdepartementet av praktiske hensyn flyttet tilbake til Oslo igjen etter noen år. Rundt 1970 begynte også engasjementet for forsvarssaken å dabbe av i befolkningen. En ny generasjon hadde vokst opp, som ikke hadde noen minner fra krigstiden og som samtidig i større grad utfordret autoriteter.
Ved inngangen til 1970-tallet var det også andre ting som ulmet under overflaten. Sovjetunionen bygget ut basekomplekset sitt på Kola-halvøya i stor grad, og samtidig var det mangel på øremerkede allierte styrker som raskt kunne være på plass i nordområdene i tilfelle en krisesituasjon. Dette siste ble avhjulpet først på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet med mer robuste forsterkningsplaner. En tredje faktor var at de utenlandske tilskuddene begynte å dabbe av, og det ble vanskelig å opprettholde størrelsen på organisasjonen over tid. Dette ble tydelig første ut på 1980-tallet, med alvorlige strukturelle ubalanser.
Etter den kalde krigens opphør.
Etter Sovjetunionens og Warszawa-paktens oppløsning rundt 1990 ble Forsvaret bygget kraftig ned. En ubalanse mellom mål og tildelte midler hadde blitt stadig tydeligere, og fra 1990-tallet så ble antallet soldater betydelig redusert. På 1980-tallet hadde også en stor del av det gamle materiellet begynt å bli utslitt, og en modernisering fant sted. Tidlig på 2000-tallet ble også territorialansvaret overført fra Hæren til Heimevernet.
I etterkrigsårene hadde også Forsvaret hatt utenlandsstyrker, spesielt i FN-regi. Tysklandsbrigaden var norsk bidrag til okkupasjon av Tyskland. Senere deltok forsvaret i fredsbevarende operasjoner, blant annet i Libanon, Bosnia og Afghanistan.


Laila Goody.
Laila Elin Goody (født 22. mars 1971) er en norsk skuespiller. Hun er kjent fra en rekke norske filmer og TV-produksjoner. Hun fikk Gullruten 2002 i klassen beste kvinnelige TV-skuespiller for "Rosmersholm" og Gammleng-prisen i klassen skuespiller i 2004.
Hun vant i 2003 Heddaprisen for «fremragende sceneprestasjon» for rollen som Cathrine i Bevis av David Auburn på Trøndelag Teater.


Bushhund.
Bushhund ("Speothos venaticus"), som av og til også kalles skoghund, er en rent neotropisk art som tilhører hundefamilien og finnes i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til de nordlige områdene av Argentina i sør. Den er eneste art i slekten "Speothos".
Beskrivelse.
Bushund kalles også "skoghund", "savannehund" og "edikkhund". Mens de to første navnene nok har sammenheng med det habitat disse hundene ferdes i, har det siste sannsynligvis sammenheng med hvordan lokalbefolkningen i deler av utbredelsesområdet opplever denne hunden – "edikksur" og kanskje litt "grinet" i utseende eller atferd. Det vitenskapelige navnet betyr imidlertid «sann hulejeger» eller «riktig hulejeger» og har nok sammenheng med at denne arten først ble beskrevet ut i fra fossile beinrester som ble funnet i huler.
Bushhunden har korte ben og en lang kropp. Kroppslengden er normalt 57,5-75 cm inkludert hodet. I tillegg kommer en hale på ca. 12,5-15 cm. Skulderhøyden er gjerne ca. 20-30 cm og vekten ligger på omkring 5-8 kg. Den dentale formelen er 1/1-4/4-2/2 (40 tenner).
Hodet er bredt og har et kort og kraftig snuteparti og små runde ører. Det er dekket med rødbrun kort pels, som blir gradvis mørkere (mørk brun til nærmest sort) mot halen på dyret. På undersiden av halsen har det noen lysere flekker. Bushhunden har svømmehund mellom tærne. Arten regnes som semiakvatisk og kan både dykke og svømme under vann.
Man trodde lenge (basert på likheter i den dentale utrustningen) at dens nærmeste nålevende slektninger var afrikansk villhund ("Lycaon pictus") og asiatisk villhund ("Cuon alpinus"), men nyere forskning har vist at sistnevnte kan være nærmere beslektet med fjellrev og artene i hundeslekten.
Utbredelse.
Bushhunden er utbredt fra Panama i nord og øst for Andesfjellene til Paraguay og det nordlige Argentina i sør, men tettheten av dyr er fortsatt ukjent. Historisk har arten vært utbredt i nord til Costa Rica, der det fortsatt kan overleve populasjoner man ikke kjenner til i dag.
Habitat.
Bushhunden trives i nær tilknytning til (rennende) vann, helst i høyder over 1 500 moh, selv om den også har blitt rapportert i lavere høyder. Rapporter kan også tyde på at den for en stor del holder til i ulike typer skog med tilknytning til små elver og savanner som tidvis overflommes (pampas), der det finnes godt med byttedyr. Den er imidlertid også rapportert i senkundære skoger og på kvegfarmer.
Atferd.
Bushhundens atferd er ikke særlig godt kjent, men "Nowak" (1999) hevder at begge kjønn kan eksistere sammen uten at de må «krangle seg gjennom et komplisert hierarkisk system». Den er et utpreget flokkdyr, som gjerne lever i flokker på opp mot ti dyr.
Arten lager seg et hi i en uthult trestamme eller i ei hule etter et annet dyr. Tispa blir i hiet når hun har valper, mens hannen jakter og skaffer føde. Det er også kjent at dyr i flokken vokaliserer seg i mellom med høylytte pipelyder. Jakt foregår parvis eller i grupper på opp mot 8 dyr, avhengig av byttet.
Primærbyttet er paka ("Cuniculus paca"), men det er kjent at arten også kan jakte større byttedyr, eksempelvis flodsvin ("Hydrochaeris hydrochaeris"). Også mindre hjortedyr, tapirer ("Tapirus terrestris"), aguti ("Dasyprocta azarae") og nanduer ("Rhea americana") står på menyen, som dessuten også inkluderer frukt fra "Cecropia"-trær.
Reproduksjon.
Svært lite er kjent om artens reproduksjon i vill tilstand, men man tror at den er monogam. Observasjoner av dyr som lever i fangenskap har avdekket at arten kan et reproduksjonsmønster som ikke er avhengig av sesongene. Selve brunsten varer gjerne i ca. 4,1 dager i snitt, men kan bli undertrykt av sosial atferd. Det er også kjent at flere tisper kan komme i brunst nærmest samtidig. Dyra blir ikke brunstige før etter at de har passert 10 måneder og etter at valpene har forlatt mora. Det er også observert at tisper i snitt kan føde et nytt kull hver 238. dag. Hun går vanligvis drektig i ca. 67 dager og føder gjerne 1-6 valper, som i snitt veier ca. 130-190 gram når de blir født. Tispa dier valpene til de blir mellom 8 uker og 5 måneder gamle.
Underarter.
A. Cabrera beskrev tre underarter i 1961, men i hvilken grad de må regnes som underarter eller genetiske varianter er fortsatt uklart.
Annet.
Bushhund står på CITES Appendix I (2000) og blir av IUCN regnet som en "sårbar" (VU) art, en status den har hatt siden 1982. Til tross for stor geografisk spredning og evnen til å tilpasse seg en rekke forskjellige habitater, blir bushhunden meget sjelden observert. Totalbestanden er trolig færre enn 10 000 dyr, og ingen bestand er større enn 1 000 dyr. Den største trusselen kommer gjennom tap av habitat og forringelser i naturen.


Rudolf Carnap.
Rudolf Carnap (født 18. mai 1891 i Ronsdorf, Tyskland, død 14. september 1970 i Santa Monica, USA) var en tyskfødt filosof som utvandret til USA i 1935 og ble amerikansk statsborger i 1941. Han var et ledende medlem av Wienerkretsen og et ledende hode innen logisk positivisme.
Carnap, Rudolf
Carnap, Rudolf
Carnap, Rudolf
Carnap, Rudolf


Wilhelm Christophersen.
Wilhelm Christopher Christophersen (født 15. desember 1832 i Brevik, død 26. juli 1913) var en norsk jurist, diplomat og politiker (V). Han var utenriksminister i Gunnar Knudsens første regjering 1908–1910.
Christophersen ble cand.jur. i 1859. Han tjenestegjorde i den norsk-svenske utenrikstjenesten, og var sentral i utarbeidelsen av «lov om konsulatvæsen» – loven som bidro til unionsoppløsningen i 1905.


Johannes Irgens.
Johannes Irgens (født 31. juli 1869 i Ås, død 29. desember 1939 i Oslo) var en norsk diplomat, jurist og politiker. Han var sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Irgens var syv år. Familien flyttet da til Christiania.
I 1887 ble han student fra Kristiania katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892.
I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen. Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900. I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens chargé d'affaires i London.
Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows regjering, deretter i Jens Bratlies regjering. Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.
Utmerkelser.
Irgens ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1906 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble forfremmet til kommandør med stjerne i 1909. Han mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Av utenlandske ordener ble Irgens tildelt storkors av den danske Dannebrogordenen, den belgiske Leopoldsordenen, den greske Frelserens orden, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, den rumenske Stjerneordenen, den britiske Victoriaordenen og den spanske Karl IIIs orden. Han ble også tildelt 1. klasse av den japanske Den oppadstigende sols orden og ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen.


Adelaide Hall.
Adelaide Hall (født 20. oktober 1901 i Brooklyn, død 7. november 1993 i London) var en amerikansk-engelsk jazzvokalist, kjent fra et titall musikaler, verdenshits og over sytti plateinnspillinger, i 1991 rangert som den musiker med lengst opptakshistorie.
Hun debuterte i musikalen «Shuffle along» (1921), underholdt på Cotton Club, utviklet sin signaturmelodi i en ordløs (scat-forløper) tolking av "Creole love call" (fra en turne med Duke Ellington i 1927) og fikk hit'en "I can't give you anything but love, baby" fra Broadway-musikalen «Blackbirds» (1928). Hun flyttet til England (1938) initielt for Edgar Wallaces «The sun never sets». Der ble Hall den høyest betalte artist (måling utført 1941) og den første fargede med langtids kontrakt for BBC. Hun var sentral i Francis Ford Coppolas film "Cotton Club" (1984).


Nils Claus Ihlen.
Nils Claus Ihlen (født 23. juli 1855 i Kristiania – død 22. mars 1925), var en norsk Venstrepolitiker og bedriftseier.
Ihlen var utdannet cand.philol. fra 1873. Han var eier av Strømmen Mekaniske Verksted og Støperi i årene 1883–1908. Han ble utnevnt til utenriksminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1913 til 1920. Dette gjør ham til den fjerde lengst sittende utenriksminister i Norge etter Halvard Lange, Knut Frydenlund og Johan L. Mowinckel. Det var som utenriksminister Ihlen ble mest kjent, særlig gjennom sin sentrale rolle i Grønlandssaken, der han inngikk en folkerettslig bindende avtale med Danmark som fratok Norge muligheten til å annektere Øst-Grønland som norsk. Ihlen hadde vært sjef for Arbeidsdepartementet 1908–1910, og var en stund i 1918 sjef for industri- og forsyningsdepartementet.


Ørland stasjonskapell.
Ørland stasjonskapell er et kapell fra 1942 i Ørland kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Kapellet tilhører Ørland hovedflystasjon. Det ligger utenfor flystasjonens hovedport og brukes både til sivile og militære kirkeformål.


MTV Movie Awards 2001.
MTV Movie Awards 2001 var en amerikansk filmpris som ble delt ut den 2. juni 2001. Jimmy Fallon og Kirsten Dunst opptrådte som verter for TV-programmet.
Eksterne lenker.
2000


T-84.
T-84 er en stridsvogn som blir produsert i Ukraina. T-84 er en nyere variant av den sovjetiske T-80UD, som igjen var en en videreutvikling av T-64.
Historie og utvikling.
T-84 ble tatt fram på bakgrunn av T-64- og T-80-serien, utviklet av KMDB i Kharkiv. Et av målene med utviklingsprosjektet var å gjøre Ukrainas våpenindustri uavhengig av den russiske, etter at Ukraina hadde hatt vanskeligheter med å levere tårn til T-80UD til Pakistan. En av tiltakene er at T-84 har et ukrainskutviklet sveiset tårn for å erstatte det russiske støpte tårnet T-80 hadde.
Ukraina har aktivt markedsført T-84 med flere prototyper demonstrert for utenlandssalg. Et eksempel er T-84-120 Yatagan, produsert for demonstrasjon for den tyrkiske hæren.
Teknisk.
Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren til høyre og skytteren til venstre i tårnet.
Pansringen er av sveiset stål og forskjellige laminater. Vogna har også et system, kalt Varta, for optiske mottiltak mot fiendtlig målfinning. Det består av en laservarsler, infrarøde jammere og et system for å legge røyk eller tåke.
Kanonen er en 125 mm glattløpet kanon av type KBA3 med mulighet til å fyre AT-8 Songster panservernmissiler. Disse lades av automatladeren på samme måte som vanlige granater. Kanonen er fullstabilisert, og automatladeren er av karuselltype. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og en 12,7 mm mitraljøse er montert på tårntaket ved vognkommandørens luke.
Motoren er en dieselmotor av type 6TD-2 på 1 200 hestekrefter. Den er montert bak i skroget sammen med girkassen, som kan være manuell eller automatisk. Tanker på 700 liter er internt i skroget, med 440 ekstra liter over beltene. Dette gir en rekkevidde på 400 km på vei. To tønner med 200 ekstra liter diesel hver kan monteres bak på skroget.


Svorka Energi.
Svorka Energi AS er et energikonsern som eies av Surnadal kommune med 41 %, Halsa kommune med 17 %, Rindal kommune med 17 % og Møre og Romsdal fylkeskommune med 25 %. Forretningskontoret er på Skei i Surnadal. I 2005 omsatte konsernet for ca 130 millioner kroner. Konserndirektør er Erlend Eriksen.
Svorka Produksjon.
Svorka Produksjon AS er en kraftprodusent i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Selskapet har forretningskontor i Surnadal. Selskapet har i dag produksjon i Valsøyfjord kraftverk.
Midlere årsproduksjon er på 17,1 GWh.


Maltose.
Maltose eller maltsukker er et disakkarid bestående av to glukoseenheter.
Maltose er mest vanlig i malt, og gir f.eks. vørterøl den søte smaken. Malt er et mellomprodukt ved hydrolyse av stivelse.


Sigourney Weaver.
Sigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for å ha spilt i filmer som "Alien", "Aliens", "Alien 3", ', "The Village" og "Avatar".
Personlig liv.
Den 1. oktober 1984 ble Weaver gift med regissøren Jim Simpson. Sammen har de datteren Charlotte (13. april 1990). Weaver har engasjert seg for miljøet, og uttaler seg stundom om politiske spørsmål.


Arnold Christopher Ræstad.
Arnold Christopher Ræstad (født 15. februar 1878 i Kristiania, død 18. september 1945 i Oslo) var en norsk statsråd (V), jurist og nasjonaløkonom.
Han ble cand.jur. i 1900, og arbeidet som jurist fram til 1910 da han ble sekretær i Utenriksdepartementet.1908-09 som sekretær og kartkyndig ansatt som attaché hos den norske regjeringsadvokaten Utenriksredaktør i "Tidens Tegn" en kort stund. Tok i 1913 juridisk dr.grad. med en avhandling om "Kongens strømme" og ble samme år stipendiat i handelspolitikk og folkerett ved Universitetet i Kristiania. Utenriksminister i Otto Blehrs andre regjering 22. juni 1921 til 31. mai 1922.
Ræstad var formann i Norges Banks direksjon (sentralbanksjef) under London-regjeringen 1940-45 og styreformann i NRK 1933-45. (Kilde: Aftenposten 4. mai 2012)
Innen folkeretten har han utgitt "Norges høihetsret over Spitsbergen i ældre tid, En folkerets-historisk fremstilling" (1912), samt en oversikt over de viktigste lover og regler vedrørende sjøterritorium i "Revue general de droit international public" (1914). Innen nasjonaløkonomien utgav Ræstad en samling om "Norges Handels- og skibsfartspolitik" (1914), og en mindre håndbok i handelspolitikk, også i 1914.


Östermalmstorg tunnelbanestasjon.
Östermalmstorg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane som trafikkeres av T-bane 2 (rød linje). Den ligger mellom stasjonene T-Centralen, Karlaplan og Stadion.
Stasjonen ble innviet 16. mai 1965 som den 59. stasjonen. Selve stasjonen ligger i fjell, ca. 38 meter under bakken.
Rød linje deler seg her. Hvis man kommer fra T-Centralen, kan man enten kjøre mot Ropsten eller Mörby centrum.


Hjulsta tunnelbanestasjon.
Kunstverk som pryder deler av tunnelbanestasjonens vegger.
Hjulsta tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane som trafikkeres av T-bane 3 (blå linje). Den er endestasjon for linje 10 og ligger etter stasjonen Tensta.
Stasjonen ble innviet 31. august 1975 som den 87. stasjonen på Stockholms tunnelbane. Inngangen er fra den søndre enden ved Hjulsta torg.


Laktose.
Disakkaridet laktose, oppbygget av glukose og galaktose.
Laktose, melkesukker, er et karbohydrat og en sukkerart som finnes i melk, men det smaker ikke like søtt som sukrose. Laktose er oppbygget av et glukosemolekyl og et galaktosemolekyl. Melk blir sur når melkesyrebakterier omdanner laktose til melkesyre.
En del mennesker er ikke i stand til å fordøye melk på grunn av laktoseintoleranse. Hos spedbarn var dette tidligere dødelig, men i dag kan de alvorligste følgene avverges ved alternativ diett og legetilsyn.,


Transcendental Etyde nr. 12 i Hb-moll (Liszt).
Transcendental Etyde nr. 12 i Hb-moll «Chasse-Neige», er den siste av de tolv Transcendentale Etydene for piano Franz Liszt skrev. Den ble første gang utgitt i 1826 i samlingen "Étude en douze exercices". Den tredje (og i dag mest spilte) versjonen kom i 1852. Det var også da den fikk det programmatiske tilnavnet "Chasse-Neige", som kan oversettes til «snøstorm». Etyden blir ofte regnet for å skildre kastevinder som reiser store virvler av snø.
Tekniske vanskeligheter.
Etyden er en øvelse i tremoloer, både for høyre og venstre hånd, og også mellom hendene. Tremoloene gir en vibrerende effekt som, tittelen tatt i betraktning, forestiller snøfnuggene som virvler i lufta. Melodien bytter hele tiden mellom hendene, og ofte må én hånd spille både tremoloer (som akkompagnement) og melodien samtidig. Kryss-rytmer og raske kromatiske skalaer i begge hender er andre vanskeligheter. Etyden starter rolig, og bygger seg opp mot kraftige klimaks, før den slutter rolig igjen.


Religionskritisk forlag.
Religionskritisk Forlag er et forlag som utgir religionskritisk litteratur. Av utgivelsene kan nevnes "Luthers lille brune", "Allahs lille brune" og "Guds lille brune".


Pinturicchio.
Pinturicchio, egentlig Bernardino di Betto Biagio (født i 1454 i Perugia, Italia; død 11. desember 1513 i Siena), var en italiensk renessansemaler.
Liv og verk.
Pinturicchio begynte sin kunstnerbane som lærling i verkstedet hos Fiorenzo di Lorenzo. Han ble også påvirket av Perugino, som var assistenten hans mens de fra 1481 til 1483 medvirket ved utsmykningen av det sixtinske kapell.
Foruten i Perugia og Roma arbeidet Pinturicchio i Orvieto, Spoleto, Spello og Siena, der han i 1502 bosatte seg. Fra 1502-1508 dekorerte han "Bibliteca Piccolomini" i Siena med malerier, blant annet «Aeneas Piccolomini presenterer Eleonora av Portugal for keiser Fredrik III».
Pinturicchio arbeidet først og fremst som freskomaler, men etterlot seg også religiøse historiemalerier og portretter. Han malte med en behagelig, berettende, dekorativ stil, uten dramatiske elementer. Hans farger har en intens lyskraft. Som en av de italienske renessansens første malere innførte han antikkens groteskornamentikk.
For pave Alexander VIs regning dekorerte Pinturicchio en praktbolig i vatikanet, "Appartamento Borgia".
«Den hellige Bernardinus begravelse» (1487-1489). "Cappella Bufalini", "Santa Maria in Aracoeli", Roma.
"Cappella Bufalini".
I kirken "Santa Maria in Aracoeli" i Roma smykket Pinturicchio fra 1487-1489 "Capella Bufalini" med fresker av scener fra den hellige Bernardinus liv. Helgenen hadde forsonet familiene Bufalini og Baglione med hverandre, og for å stadfeste minnet av denne hendelsen, ba advokaten Niccolò Bufalini Pinturicchio om å male familiekapellets vegger. En av de imponerende freskene er «Den hellige Bernardinus begravelse» (se bilde). Men sin fargeprakt anses disse freskene å være blant de vakreste i Roma.


Stadshagen tunnelbanestasjon.
Idrettsbilder pryder veggene på stasjonen.
Stadshagen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Stasjonen ligger i bydelen Stadshagen i den nordvestlige delen av Kungsholmen bydelsområde på øya Kungsholmen i Stockholms innerstad.
Den trafikkeres av T-bane den blå linjen, og ligger mellom stasjonene Fridhemsplan og Västra skogen.
Stasjonen ble åpnet 31. august 1975.


Fiorenzo di Lorenzo.
Fiorenzo di Lorenzo (født omkring 1440 i Perugia, død 1522 samme sted) var en italiensk maler som tilhørte den umbriske skolen. Hans verk har for det meste religiøse tema.


Västra skogen tunnelbanestasjon.
Västra skogen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Stasjonen ligger i den sørlige delen av bydelen Huvudsta i Solna kommune.
Stasjonen ble tatt i bruk 31. august 1975 og ligger i fjell 40 meter under bakken. Den har tre spor og to plattformer. Her finnes tunnelbanens lengste rulletrapp, 66 meter lang med 33 meters stigning. Stasjonen trafikkeres av T-bane 3 (blå linje) og utgjør grenstasjon for banegrenene mot Hjulsta og Akalla.


Perugino.
Perugino, egentlig Pietro Vannucci (født omkring 1448 i Città della Pieve nær Perugia, død i 1523 i Fontignano), var en italiensk maler av den umbriske skolen, forgjenger til høyrenessansen.
Liv og verk.
Perugino tok sterke inntrykk av sin lærer Verrocchio og Signorelli, samt de flamske mesterne.
I 1481 ble han kalt til Roma av pave Sixtus IV for å utsmykke det sixtinske kapell med en suite fresker.
I 1496 malte han altertavlen i Certosa di Pavia klostret nord for Pavia.
Peruginos medhjelper og elev var Rafael.


Spello.
Spello er en by i Umbria i Italia med omkring 8400 innbyggere (år 2003).


Stadshagen.
Stadshagen er en bydel i Innerstaden i Stockholm. Den tilhører bydelsområdet Kungsholm. Bydelen grenser til Kungsholmen, Kristineberg, Marieberg samt til Huvudsta i Solna kommune.


Historiemaleri.
Historiemaleri, malerier som forestiller historiske hendelser og en sjanger,som skildrer mytologiske, bibelske og historiske scener. Inntil midten av 1800-tallet var historiemaleriet den mest prestisjefylte av malerisjangrene.


Huvudsta tunnelbanestasjon.
Huvudsta tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 3 (blå linje).
Stasjonen ligger i bydelen Huvudsta i Solna kommune. Den ble innviet 19. august 1985 som den 95. stasjonen.
Stasjonen ligger i fjell, 25 meter under bakken, under Huvudsta sentrum, der også inngangen til stasjonen finnes.


Bernardinus av Siena.
Bernardinus av Siena, (it. "Bernardino da Siena") (født 8. september 1380 i nærheten av Siena, død 20. mai 1444 i Aguila – nå: L'Aquila) var en italiensk prest og predikant. Helgen (1450) med festdag 20 mai.


Hägersten.
Hägersten er en bydel i bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen bydelsområde i Söderort i Stockholm kommune.
Bydelen grenser til Aspudden, Midsommarkransen, Hägerstensåsen, Västertorp, Mälarhöjden og har vanngrense mot Gröndal og Ekerö kommune.


Mankeulv.
Mankeulv ("Chrysocyon brachyurus") er rovpattedyr i hundefamilien som er endemisk for landene Argentina, Bolivia, Brazil, Paraguay og Peru i Sør-Amerika.
Beskrivelse.
Til tross for navnet og sitt rødrevelignende utseende er ikke mankeulven særlig nært beslektet med ulver eller ekte rever. Det har versert en rekke teorier om artens slektskap med andre canider, men den er ikke spesielt nært beslektet med noen av dem. Mankeulven klassifiseres imidlertid sammen med søramerikanske hundedyr og er således en hundelignende canide som tilhører hundefamilien. Arten er eneste overlevende i slekten "Chrysocyon", en mulig etterkommerslekt av store søramerikanske canider som for lengst er utdødd.
Mankeulven er den største av de søramerikanske canidene. Skulderhøyden er nærmere 1 meter, men dette rovpattedyret veier kun ca. 20-23 kg. Hode og kropp utgjør normal omkring 124,5-132 cm. I tillegg kommer halen med ca. 28-40,5 cm.
Mankeulven har lange og tynne, nærmest styltelignende ekstremiteter og smal kroppsbygning med gyllenrød pels med sorte og hvite markeringer. Over maken og nedre halvdel av bena er fargen nærmest sort. Halen er derimot hvit på den ytre halvdelen, og den har dessuten hvite hårkanter på de relativt store ørene. Den er også nærmest hvit i buken. Siden dette rovdyret ikke nedlegger store byttedyr er den dentale utrusningen (hjørnetennene) ikke spesielt godt utviklet hos denne arten.
Normalt skulle man tro at et slikt langbent rovdyr var svært hurtig, men det er ikke mankeulven. Trolig har den derfor utviklet de kjempelange bena for å ha god oversikt i det høye gresset der den normalt ferdes.
Utbredelse og habitat.
Mankeulven er utbredt fra munningen av Parnaíba elven i det nordøstre Brasil, vest til Pampas del Heath i Peru og sør til Chaco i Paraguay og Rio Grande do Sul i Brasil. Nylig er det imidlertid rapportert observasjoner av dette dyret så langt sør som Santiago del Estero i Argentina. Flere forskere mener nå også at den kan ha en viss utbredelse i det nordlige Uruguay.
Totalbestanden av voksne individer ble i 2008 anslått til cirka 13 000 dyr. Forskerne hevder at den er synkende og antar at bestanden innen 10 år vil ha sunket med ytterligere cirka 10 prosent.
Mankeulven foretrekker habitat som gressland (cerradoen), krattskog med lav til middels tetthet, skog med åpninger i kronetaket og våtmarksområder som periodevis oversvømmes (pampasen). Men arten er også å finne jordbruksarealer.
Atferd.
Mankeulven er normalt nattaktiv, men kan også være aktiv i grålysningen og skumringen. Studier har dessuten vist at hannene er mer aktive enn tispene. På dagtid ligger de stort sett å hviler i skjul av tett gress eller kratt.
Mankeulven danner par (hann og tispe) og er monogame, men de forblir relativt uavhengige av hverandre. De jakter, forflytter seg og hviler hver for seg. Det er bare under paringstiden de holder nært sammen.
Territoriet er normalt ca. 27 km² stort. Grensene mot andre territorier markeres og overvåkes nøye. Nomadiske hanner markerer gjerne i ytterkanten av territoriene, og vil overta om hannen skulle dø.
Mankeulven kommuniserer med tre distinkte lyder. I skumringen kan man ofte høre dype bjeff. En annen lyd er en høylydt hvinelyd. Og en tredje er knurring. I tillegg kommuniserer den med kroppsspråk og markeringer.
Ernæring.
Mankeulven er altetende og har et jaktmønster som ligner revens. Den jakter og spiser beltedyr, kanin, gnagere og andre små pattedyr, fisk, fugler, egg, reptiler, gastropoder og terrestriske mollusker, insekter, frukt, bær og vegetasjon, helst i form av røtter, knoller og løker. Det hender også at de tar bufe, som smågris, lam og frittgående høner.


Noble Sissle.
thumb
Noble Sissle (født 10. juli 1889 i Indianapolis, død 17. desember 1975 i Tampa, Florida) var en amerikansk jazzkomponist og bandleder.
Han flyttet til Cleveland (1906), turnerte vaudeville og gospel i midt-vesten, flyttet til Baltimore (1915) der han deltok i Joe Porters «Serenaders» med bl.a. Eubie Blake som han skrev meget med i perioden frem til 1925. Under James Reese Europe spilte Sissle i «Clef Club» (1916) som ga ut "Too much mustard" og "Castle walk", samt den første verdenskrig, da i et ragtime-spillende militært orkester i Frankrike. Etter drapet på Reese Europe ble Sissel bandleder (1919) og rekrutterte bl.a. en ung Sidney Bechet. Med Blake skrev han den helsvarte "Shuffle along" (1921) der man finner Josephine Baker og en debuterende Fredi Washington. Deres andre var "Chocolate dandies" (1924), hvorpå duoen turnerte Europa (1925). En av de første lydfilmene var "A phonofilm" med musikk av Sissle/Blake (1923).
I perioden 27-30 var han i Paris med eget band som i 1930 returnerte til USA og gjorde flere innspillinger, bl.a. Lena Hornes første plateutgivelse. Tross sterke skader fra bilulykke (1936) fortsatte han som bandleder frem til 1960-tallet, og rekrutterte bl.a. Charlie Parker (1942). Etterhvert tok han også opp jazzproduksjon.
Hans liv er skildret i Robert Kimball and William Bolcom, "Reminiscing with Sissle and Blake" (1973).
Eksterne lenker.
Sissle, Noble
Sissle, Noble
Sissle, Noble
Sissle, Noble
Sissle, Noble


ProsIT.
ProsIT er studentforeningen for profesjonsstudenter ved informatikk, Universitetet i Oslo.
ProsIT ble opprettet av det første kullet i 2001. ProsIT arrangerer fester, paintball, lego-mindstormkvelder, filmfremvisninger, bedriftsbesøk og Hemsedaltur


Kinda kanal.
Kinda kanal er en kanal i Östergötland i sørøstlige Sverige. Den følger Stångån fra innsjøen Roxen, som Göta kanal passerer, sørover til innsjøene i Kindabygden. De fleste delene følger åens naturlige løp som der har slusepassasjer parallelt med strømmen der det behøves. Det finnes 15 sluser. Den totale lengde på denne vannvei er cirka 80 km. Kanalen ble bygget 1865–1871.


SC Freiburg.
SC Freiburg er en tysk fotballklubb fra byen Freiburg im Breisgau. Herrenes lag spiller i Bundesliga, damenes lag i 1. Bundesliga.


Esercito Italiano.
Esercito Italiano, er hæren til Italia og en av grenene innenfor det italienske forsvaret.
Det er en frivillig, profesjonell styrke, med 112 000 stand-by soldater.


NHIndustries.
NHIndustries (NHI) er et konsortium etablert i august 1992 for å designe og utvikle NH-90, og er også ansvarlig for produksjon, logistikkstøtte, markedsføring og salg av helikopteret.
Hovedkontoret ligger i franske Aix-en-Provence. En NATO-organisasjon, NAHEMA (NATO Helicopter Management Agency) ble opprettet av deltakernasjonene i prosjektet i 1992, og har sitt hovedkvarter i tilknytning til NHIs hovedkontor.


Synkemine.
Minen skal ødelegge målet ved hjelp av sjokkbølger når minen eksploderer i nærheten av ubåten. Sprengladningen er vanligvis plassert i en tønne. Minen blir innstilt til å eksplodere på en bestemt dybde før man slipper den i vannet. Synkeminer brukes av både skip, helikopter og fly.


Sturla.
Sturla er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne ordet "sturla". Det ble brukt som et kallenavn og betyr «den som skaper uro».
Utbredelse.
Sturla er et sjeldent navn som er mest brukt på Island og i Norge. I Norge var det i 2005 totalt 657 menn som hadde Sturla som første fornavn, og 549 menn som hadde Sturla som eneste fornavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sturla i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Eurocopter Group.
Eurocopter er et forsvarsindustriselskap som produserer helikopter. Selskapet ble dannet i 1992 da helikopteravdelingene til Aérospatiale og DaimlerChrysler Aerospace (DASA) ble slått sammen. Eurocopter ligger under morselskapet EADS og driver med prosjekter og videreutviklingsprosjekter begynt på av de involverte parter, fra før de ble slått sammen.
Gjennom konsortiumet NHIndustries hvor de eier 62.5 %, er de med å produsere NH-90 helikopteret (som Norge har bestilt).


Stångådalsbanan.
Tog på Stångådalsbanan mellom Linköping og Bjärka Säby
Stångådalsbanan er en svensk, uelektrifisert jernbane mellom Kalmar og Linköping via blant annet Hultsfred og Vimmerby. Banen har enkelt normalspor, strekningen Berga – Kalmar var opprinnelig smalsporet. Östra centralbanan er et tidligere jernbanenavn som omfattet de fleste deler av denne banen. Stångådalsbanan har persontrafikk som drives av Veolia Transport.


Nantangkirken i Beijing.
Nantangkirken sett fra den andre siden av gaten "Qianmen Xi Dajie"
Nantangkirken i Beijing er den eldste av Beijings katolske kirker, og er byens katolske domkirke. Navnet (南堂) betyr "Sørkirken".
Historie.
Den italienske misjonæren Matteo Ricci S.J. fikk bygd et lite kapell på stedet i 1605, i det 33. år av Wanli-keiserens styre under Ming-dynastiet. Den ble erstattet av en større kirke allerede i 1610. Denne kirken var enkel og ikke særlig imponerende, men den var med på å markere begynnelsen på den kristne misjon under det senere Mingdynasti. Den ble kjent blant folket som "Himmelens Herres Hall."
I 1650 fikk jesuittpateren Adam Schall reist en stor kirke som kneiset på dette landstykket som han hadde fått av det keiserlige hoff av regenten Dorgon under den første Qingkeiserens, Shunzhi-keiserens, tid. Pater Schall var på den tiden direktør for Det keiserlige astronomiske byrå. Den nye kirken var 25,5 meter lang og 14,4 meter bred. Den ble gitt tittelen Den uplettede unnfangelses kirke. Kirkeområdet var svært bredt og huset en presteresidens, et konservatorium, et utstyrshus og et bibliotek.
I 1690 ble Beijing gjort til bispedømme. Den første biskopen, fransiskaneren Bernardin della Chiesa, fastla at Sørkirken skulle være katedral. Omstendighetene ville at han ikke selv fikk bosatt seg der, men de senere biskoper hadde sin bispebolig ved Nantangkirken.
I 1775 ble Schalls kirke ødelagt fullstendig av to jordskjelv og en ildebrann. Qianlong-keiseren donerte da 20 000 tael sølv for å få den gjenoppbygd.
Den siste biskopen som residerte ved Nantangkirken under keisertiden var Gaetan Pires-Pereira, som samtidig var mandarin ved det keiserlige hoff. Antallet prester gikk kraftig tilbake på grunn av dødsfall og avreiser, slik at biskopen selv var den eneste utlending bosatt i byen i 1829. Han fortsatte i embedet frem til sin død den 2. november 1838, 71 år gammel. En biskop fra den russisk-ortodokse kirke presederte ved hans begravelse.
I 1860 ble Nantang-kirken gjenåpnet etter en fullstendig renovasjon, men biskopen hadde nå flyttet til komplekset ved den gamle "Nordkirken" (Beitang-kirken). Nantang-kirken ble hovedkvarteret for St. Josefs selskap, som drev Wan Sheng-hospitalet.
Den 14. juni 1900 ble Sørkirken og området rundt brent ned til grunnen av «bokserne». Et stort antall katolikker som hadde søkt tilflukt der, ble myrdet. Kirken og de omliggende bygninger ble gjenoppbygd i 1904, og står i dag (2006) slik som den gang. Det store jernkrusifikset på vestveggen av kirken er 3,8 meter høyt, og er over 300 år gammelt.
Nantang-kirken ble domkirke igjen i 1959. Under kulturrevolusjonen var den stengt, ble imidlertid benyttet for messer for utenlandske diplomater, besøkende og oversjøiske kinesere fra 1971, og ble offisielt gjenåpnet til vanlig bruk i mars 1979. Den katolske biskopen av Beijing har sin residens ved siden av kirken.
Annet.
Det står en statue av Matteo Ricci på kirkeområdets første gårdsplass sett fra områdets nåværende inngang. Inn mot murene som flankerer hovedgårdsplassen, foran selve den sørvendte kirkefasaden, er det to keiserlige steler som i sin tid ble skjenket jesuittene av keiseren.
Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.
Kirken ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.


Luktesans.
Lukt er en kjemisk sans og kalles derfor også luktesans. Luktesansen har stor betydning for mange dyr, inkludert mennesket, men noen arter er mer avhengig av lukteapparatet (nesen) enn andre. Luktesansen er en av fem sanser i sanseapparatet. Sansecellene til lukte- og smakssansene ligger øverst i nesehulen.
Luktecellene sitter inni nesen. Når vi puster inn luft følger duftmolekyler i lufta med. Disse treffer luktestaver som er spesialiserte nerveceller inne i nesen. Ved hjelp av nervetråder er luktestavene direkte koblet til luktsenteret i hjernen. Det perifere nervesystem er sensoriske reseptorer for syn, hørsel, lukt og berøring, og er delt i det autonome nervesystem og det somatiske nervesystem.
Hjernen bruker sin erfaring for å bestemme hvilken luft det er nesen lukter. Vi får over 10 000 lukteinntrykk i løpet av et døgn, og luftesansen spiller en viktig rolle for smakssansen.
Luktesansen brukes til å finne mat, artsfrender, seksualpartnere, samt predatorer.
Luktesansen har stor innvirkning på humøret vårt. Vi blir tiltrukket av bestemte dufter, mens vi frastøtes av andre. Luktesansen danner utgangspunktet for en av verdens største industrier, produksjon av ulike typer parfyme.
Mange pattedyr markerer sitt revir ved å legge igjen sin egen duft på planter der. Duften kan enten komme fra dyrets urin eller fra spesielle duftkjertler. De utsonderer også en bestemt duft når de er klare til å pare seg.
De fleste pattedyr har en bedre utviklet luktesans enn mennesket. Fugler er lite spesielt kjent for å ha god luktesans, men forskning viser at fugler har bedre luktesans enn mennesket. Lukt kanskje den viktigste av hundens sanser. Hunder kan oppfatte og kjenne igjen svært mange dufter vi ikke har mulighet for å kjenne. Enkelte hunderaser er derfor velegnet som narkotikahund og bombehund.


Gottfried Xavier von Laimbeckhofen.
Gottfried Xavier von Laimbeckhoven, kinesisk Nan Huaijen (født 9. januar 1707 i Wien i Østerrike, død 22. mai 1787 i T'ang-chia-hsiang i Jiangnan i Kina) var katolsk biskop av Nanjing fra februar 1752.
Gottfried Xavier von Laimbeckhoven trådte inn i jesuittordenen i 1722, og ble sendt som misjonær til Kina i 1736, dit han ankom to år etter. Han virket i Huguang, Changzhou, Wuhu og på øya Chongming. I 1746 ble han jesuittenes visitator for Det fjerne Østen, et embede han utøvet fra 1748 til 1751. I 1752 ble han biskop av Nanjing og samtidig apostolisk administrator for bispedømmet Beijing.
Det var meningen at Laimbeckhoven skulle overta embedet som president for Det astronomiske tribunal i Beijing, men han gav sin medbror pater Augustin von Hallerstein forrang til det, for selv å kunne egne seg til misjonærarbeid blant fattige fiskere og bønder. Etter riteforbudene av 1715 og 1742 og de forbud og forfølgelser som de utløste, var det for det meste bare skjulte (hemmelige) kristne i Kina. Laimbeckhoven konsentrerte sitt virke om de lavere skikt, som ikke var sosialt nødsaget til å delta på ritene.
Som biskop måtte Laimbeckhoven også forholde seg til jurisdiksjonstridighetene innad i kirken (mellom det portugisiske patronatssystemet og Propaganda Fide-prestene, mellom portugisiske og franske jesuitter). I 1775 måtte han oppleve at jesuittordenen ble oppløst i Kina.


Mikojan-Gurevitsj.
Mikojan, tidligere Mikojan-Gurevitsj (også kjent som MiG) er et Russisk (tidligere sovjetisk) forsvarsindustri-konsern oppkalt etter konstruktørene Artjóm Ivanovitsj Mikojan og Mikhail Iósofovitsj Gurevitsj. Selskapet ble etablert i 1939.
De er kjent for sin serie med jagerfly som startet med MiG-1 fra den andre verdenskrig. Blant de mest kjente er blant annet MiG-15, MiG-21 og dagens MiG-29.


Joseph Marie Anne de Moyriac de Mailla.
Joseph Marie Anne de Moyriac de Mailla (kinesisk navn: 馮秉正, pinyin: "Feng Bingzheng", født 16. desember 1669 på slottet Maillac i Frankrike, død 28. juni1748 i Beijing i Kina) var en Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han er kjent som kartograf og historiker.
Han trådte inn i jesuittordenen i 1686, ble sendt til Kina i 1701 og ankom først Macao den 16. juni 1703. Han virket i Kanton, Jiujiang (i Jiangxi) og i Beijing. I 1710 utgav han kart over Henan, Jiangnan, Zhejiang, Fujian og Taiwan. Han forfattet også historieverket "Histoire générale de la Chine" og bøker om kinesisk fromhet. Han introduserte andakten til Jesu hellige hjerte i Beijing.
Se også.
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de
Mailla, Joseph Marie Anne de Moyriac de


Sidelinjeorgan.
Sidelinjeorgan eller sidelinje er sanseorgan hos fisk som blir brukt til å registrere bevegelser og trykkendringer i det omgivende vannet. Sidelinjen er vanligvis synlig som en linje langs sidene av fisken, fra hodet og helt bak til halefinnen. På selve hodet er gjerne linjen forgrenet. Hos noen arter er deler av sidelinjeorganet modifisert til elektroreseptorer som kan registrere elektriske utladninger i omgivelsene.
De fleste larver hos amfibiene har også et sidelinjeorgan, mens bare noen voksne amfibier har dette.
a> er sidelinjen diskontinuerlig; Den ligger i en bue som følger ryggen fra hodet og halvveis bakover kroppen, deretter brytes den og fortsetter som en relativt rett strek langs midten av kroppen og til halen.


Bergen Sporvei.
Bergen Sporvei AS var et 100 % kommunalt eid busselskap som ble stiftet i 1898. Se også Trikken i Bergen. I begynnelsen hadde selskapet bare trikker, men gikk siden mer og mer over til bussdrift, og var etter nedleggelsen av Mindetrikken i 1965, et rent busselskap. Linjene 2 (Engen-Natland) og 5 (Møhlenpris-Mulen) ble trafikkert av trolleybusser, dvs de gikk på strøm som ble overført via kabelnett i luften, og stenger på taket av bussene.
Lokalisering.
De siste årene hadde selskapet hovedkontor og verksted på «Paddemyren» på Mannsverk. I tillegg til dette, hadde de avdelingskontor og verksted på Nygård på Laksevåg, hvor bussene på linje 13 Varden, linje 16 Lyngbø, linje 17 Gravdal og linje 19 Krohnegården var stasjonert. Dette var forøvrig tilholdssted for tidligere Laksevåg Kommunale Rutebilselskap (LKR), som kom inn i Sporveien i 1971.
Marked.
Sporveiens busser var gule, og ble derfor også kalt «De gule bussene». Selskapet hadde enerett på persontrafikken innenfor de gamle kommunegrensene som gjaldt før kommunesammenslåingen i 1972, dvs. at de tilstøtende rutekonsesjonene ikke ga anledning til å avvikle trafikk innen BS sine grenser. I nord gikk grensen ved Eidsvågstunnelen og Lønborg. I vest gikk grensen ved Nygård på Laksevåg. Grensen i sør gikk ved Fredlundsveien, Wergeland og Birkelundstoppen, men selskapet kjørte likevel rute helt inn i Sædalen etter avtale med Bilruta Fana-Os-Milde L/L.
Samarbeid.
I 1998 inngikk Bergen Sporvei og Pan Trafikk en avtale om samkjøring på tvers av konsesjonsgrensene. Dette innebar gjennomgående busslinjer som avviklet trafikk på hele strekningen, og som knyttet bydelene sammen. Samkjøringsprosjektet var forløperen til fusjonen som senere ledet til Gaia Trafikk AS. I 2006 fusjonerte Gaia Trafikk med HSD og ble til Tide. Tide ønsker å konkurrere om driften av den nye Bybanen i Bergen.
Sporveier rundt 1910.
Vest – øst: Nøstetorget – Komediebakken – Teatergaten – Engen – Veiten – Torgallmenningen – Småstrandgaten – Domkirkegaten – Kong Oscars gate
Sør – nord: Florida – Nygårdsgaten – Olav Kyrres gate – Småstrandgaten – Torget – Vetrlidsalmenningen – Øvregaten – Øvre Dreggsalmenningen – Sandbrogaten – Bradbenksbryggen
Sidelinje mot nord: Øvregaten – Nye Sandviksveien – Sandviksveien


Martha’s Vineyard-tegnspråk.
Martha’s Vineyard-tegnspråk var tegnspråket som ble brukt på øya Martha’s Vineyard utenfor Massachusetts’ kyst, fra tidlig på 1700-tallet til slutten av 1900-tallet. Det var bemerkelsesverdig fordi det ble brukt av både døve og hørende, noe som førte til at døvhet ikke ble noe hinder for deltagelse i det sosiale liv. Martha's Vineyard-tegnspråk er også bemerkelsesverdig på grunn av dets rolle i utformingen av amerikansk tegnspråk.
Språket var i stand til å blomstre på Martha’s Vineyard på grunn av den høye andelen av døve på øya. I 1854, da øyas befolkning var på det høyeste, var gjennomsnittet i USA 1 døv per 5728. hørende, mens den på Martha's Vineyard var 1 per 155. I byen Chilmark, hvor det var flest døve, var så mange som 1 av 25 døve.
Hørende brukte av og til tegnspråk seg i mellom også, selv når det ikke var noen døve til stede. Barn brukte tegnspråk bak lærerens rygg, og voksne brukte tegnspråk seg i mellom i kirken.


Vinnie Vincent Invasion.
Vinnie Vincent Invasion var et amerikansk glam/hard rock/heavy metal-band som ble dannet i 1985 av tidligere KISS gitarist Vinnie Vincent.


All Systems Go.
"All Systems Go" er et album av av glam metal-gruppa Vinnie Vincent Invasion, utgitt i 1988.


Arbeiderbevegelsens Presseforbund.
Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF) er et landsdekkende fagforbund i Norge for journalister, redaktører, disponenter, layout-tegnere og fotografer. De fleste medlemmene arbeider innenfor mediekonsernet A-pressen.
APF ble etablert i 1909 som "Norges socialdemokratiske presseforening" og har siden 1930 vært tilsluttet LO.
Forbundsleder er Toril Alfsvåg.
På 1970-tallet avtalte APF og Norsk Journalistlag (NJ) at NJ skulle overta APFs forhandlingsrett i A-pressen. Dette er eneste gang LO har akseptert at et medlemsforbund har latt utenforstående forbund forhandle på vegne av LO-medlemmer.


Mannskoret Arme Riddere.
Mannskoret Arme Riddere anno 2006
Mannskoret Arme Riddere (MAR) er det offisielle mannskoret ved Universitetet i Bergen. Koret består til enhver tid av 24 studenter fordelt på fire stemmer (TTBB). Koret ble stiftet 21. februar 1996 av medlemmer fra Studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter i Bergen og Studentorkesteret Larmonien. Mannskoret Arme Riddere er medlem av Norges Korforbund.
Formålsparagraf.
"«At bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi»."
Musikalsk beskrivelse.
MAR har en variert musikalsk profil. Koret har solid forankring i den tradisjonelle mannskorlitteraturen og har til enhver tid norske nasjonalromantiske verk på repertoaret, samt tradisjonelt akademisk mannskormateriale som f.eks viser av Carl Michael Bellman m.m. Koret synger også populærmusikk, gjerne i egne arrangement og med egenproduserte, ofte humoristiske, tekster.
Uniform.
MARs uniform er smoking med oransje ordensbånd til galla, og oransje t-skjorte til mer uformelle opptredener.
Studentkormiljøet.
MAR deltar på studentkorarrangementer ved UKA i Trondheim, UKA i Ås og UKEN i Bergen. Koret har god kontakt med mange andre studentkor, men spesielt med søsterkoret Studinekoret Sirenene. MAR og Sirenene arrangerer årlig en felles julekonsert første helg i desember.
Opptredener.
Mannskoret Arme Riddere anno 2005
MAR deltok i NM for mannskor høsten 2003 (2.plass), og hadde turné til Færøyene våren 2004, Oslo våren 2005, Danmark våren 2007 og Sverige våren 2009.
Annet.
MAR har ved to anledninger laget musikk til NRKs fjernsynsserie «Fra loft og kjeller» (2004 og 2005).


Mise en scène.
Mise en scène er et audiovisuelt virkemiddlel som brukes når man lager film. Begrepet er fransk og betyr «det som stilles til skue». Rent praktisk er det tale om det som stilles til skue eller er fremfor kamera, altså rommet foran kamera. Det er scenografi (rommet), skuespillere og lyssetting.
Mise en scène setter stemningen og karakteriserer og identifiserer miljøet og personer i scenen.
Lyssetting.
Lys gir varme, liv, og ikke minst skygge, skaper spenning og uhygge.
Lys måles i Kelvin temperatur. Når kameraet står på "INDOOR" funksjon, tilsvarer dette 3200 Kelvin. "OUTDOOR" ligger på rundt 5600 Kelvin. På lyssetting brukes "konversfiltere" for å få opp eller ned Kelvin gradene i lyset.


Christine Kaufmann.
Christine Maria Kaufmann (født 11. januar 1945 i Lengdorf, Steiermark) er en tysk skuespiller.
Hun er født i Østerrike av tysk far og fransk mor, og har virket det meste av sin karrière i Tyskland. Hun bor i München og Hamburg.
Hun begynte i barneballetten ved operaen i München, og debuterte på film i 1952 med "Im weißen Rößl". Hun ble barnestjerne gjennom filmen "Rosen-Resli" fra 1954, en av de største vesttyske kinosuksesser.
I 1963 ble hun gift med den amerikanske skuespilleren Tony Curtis, og fikk døtrene Alexandra (1964) og Allegra (1966). Curtis og Kaufmann ble skilt i 1968. Hun ble kjent for et engelskspråklig publikum når hun spilte mot Kirk Douglas i "Town Without Pity".
Senere har hun spilt i tyske filmer, bl.a. Rolf von Sydows fjernsynsfilm "Wie ein Blitz". Etter å ha hatt roller i fjernsynsserier som "Der Kommissar" og "Derrick" begynte hun å samarbeide med regissøren Werner Schroeter, og spilte i filmer som "Der Tod der Maria Malibran" (1971), "Willow Springs" (1973), "Goldflocken" (1976) og "Tag der Idioten" (1981).
Hun høstet også mye anerkjennelse for rollene som «Edith Harms-Schiele» (hustru av maleren Schiele) i Herbert Veselys film "Egon Schiele- Exzesse" (1981) og for roller i Rainer Werner Fassbinders filmer "Lili Marleen" og "Lola".
Christine Kaufmann takket nei til hovedrollen i Stanley Kubricks "Lolita". Rollen ble til slutt besatt med Sue Lyon.
Kaufmann er også forretningskvinne og selger kosmetiske produkter. Hun har skrevet bøker om helse og skjønnhet, i tillegg til to selvbiografier. Hun snakker tysk, fransk og engelsk.


Rynke.
En finger som har fått rynker etter å ha vært nedsenket i vann i ett kvarter
En rynke er en fold i en overflate. Stort sett refererer ordet rynke til en fold i tekstiler, klær eller huden til en organisme. Foldene er vanligvis tilfeldige og følger ikke noe fast mønster. En rynke kan bli permanent hvis stoffet den er i brettes på samme måte hver gang.
Rynker i hud kommer som regel av aldring, men man kan og få rynker av en rekke andre ting som for eksempel: Gjentatte ansiktsuttrykk, overdreven soling, røyking og andre faktorer.
Man kan og få midlertidige rynker av å holde huden lenge under vann.
I de senere årene har det vokst opp en industri som lager produkter mot rynker i huden. Dette er et resultat av den generelle oppfatningen av at rynker ikke er ønsket, noe som igjen kommer av at rynker blir sett på som et tegn på aldring. Spesielle kremer er et vanlig middel mot rynker selv om effekten av dem er omstridt. Det er og mulig å fjerne rynker, som for eksempel ved laserbehandling.


André Bazin.
André Bazin (født 18. april 1918, død 11. november 1958) var en fransk filmteoretiker og kritiker. Han er mest kjent for sine nye tanker og teorier rundt filmens fortellingsform. Han hadde et normativt syn på hva film bør være og mente den burde være realistisk. Bazin er også kjent for sitatet «Filmen er et resultat av menneskets århundrelange drøm om en perfekt illusjon».
Bazin la frem en redegjørelse for filmspråkets utvikling som skillet seg ut fra tidligere måter å formidle om filmhistorien. I stedet for å sortere ut og organisere utviklingen etter kronologi og nasjonalitet fokuserte han på uttrykksformer som var felles.
Dette gjorde at han etter de to første periodene som han kalte pionertiden (med Brødrene Lumiere, Georges Mèliès) og perioden med David Wark Griffith delte utviklingen i to deler.
Da skilte han mellom filmskapere som trodde på bildet (Robert Wiene, Fritz Lang) og de som trodde på virkeligheten (Orson Welles, Jean Renoir osv.)
Denne teorien og oppdelingen av filmens utvikling og er en sentral tolkning som brukes i dag.
Det bør legges til at filmvitere strides i sine tolkninger av Bazin som en normativ filmteoretiker. I artikkelen "Rethinking Bazin: Ontology and Realist Aesthetics" tar forfatter Daniel Morgan et oppgjør med det han kaller en standardlesning av Bazin.


Aksjeloven.
Aksjeloven (Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr 44, forkortet "asl.") er en lov som regulerer dannelse, styring og andre forhold vedrørende aksjeselskaper.
Aksjeloven og ansattes medbestemmelsesrett.
De ansattes medvirkning gjennom denne loven går gjennom at de er representert i bedriftsforsamlingen og styret i større aksjeselskaper. Aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling.
Bedriftsforsamlingen kontrollerer styret og uttaler seg om styrets forslag til regnskap. Bedriftsforsamlingen har også avgjørende myndighet ved viktige beslutninger, som omlegginger av selskapets drift eller store investeringer.
Aksjeloven gir også ansatte i mindre bedrifter (bedriftsforsamling, rett til å kreve å være representert i bedriftens styre som medlem eller observatør.
Handleplikten.
Av Aksjelovens §3-5 fremgår det at et styre i et AS eller ASA blir omfanget av handleplikt når selskapets egenkapital ikke lenger kan regnes å være forsvarlig eller at egenkapitalen har blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.
Handleplikten innebærer at styret i selskapet straks skal behandle saken, samt at styret skal innkalle til generalforsamling innen rimelig tid. Dersom ordinær generalforsamling er innenfor det som regnes som rimelig tid er det ikke nødvendig å innkalle til en ekstraordinær generalforsamling. Innenfor dette tidsrommet kan styret i selskapet klarlegge og vurdere selskapets stilling. Dersom de økonomiske vanskelighetene kan regnes som forbigående eller styret er i stand til å bedre de økonomiske forholdene innen rimelig tid kan styret likevel unnlate å innkalle generalforsamlingen ved å henvise til at selskapets egenkapital kan vurderes til å være forsvarlig.
Hvis det gjennomføres en generalforsamling må styret redegjøre for selskapets økonomiske stilling, herunder årsaken til underskuddet og om framtidsutsiktene. I tillegg må styret komme med forslag til hvordan egenkapitalen kan styrkes, eventuelt om selskapets virksomhet bør avvikles.
Forslag til å gi selskapet forsvarlig egenkapital kan være tilførsel av ny egenkapital, fisjon, fusjon eller at aksjonærene yter tilskudd. Slike forslag må vedtas med 2/3 flertall av generalforsamlingen.


Aeronautica Militare Italiana.
Aeronautica Militare Italiana er luftforsvaret til Italia. Det ble grunnlagt 28. mars 1923.


Marina Militare.
Marina Militare er sjøforsvaret til Italia og en av de fire forsvarsgrenene i landet. Styrken ble opprettet i 1946. Marina Militare har en rekke moderne store overflateskip, ubåter og hjelpefartøy.


Northrop YF-17 Cobra.
Northrop YF-17 Cobra (P.600) var en prototype på et lettvekts jagerfly til bruk i dagslys. Designet var basert på den prosjekterte P.530 Cobra. Selv om den tapte konkurransen om å bli det nye jagerflyet for United States Air Force mot General Dynamics YF-16 skulle YF-17 danne grunnlaget for å bli videreutviklet til A-18 Hornet.


Martha’s Vineyard.
Martha's Vineyard er en 231,75 km² stor øy ved sørkysten av Cape Cod i Massachusetts. Øya har en fast befolkning på 15 000 og utgjør det meste av Dukes County (resten av fylket består av Elizabeth Islands og Nomans Land).
Øya var hjem for et av de første kjente samfunn av døve, og er kjent for et helt spesielt tegnspråk som var med å legge grunnlaget for amerikansk tegnspråk. Øya er nå primært kjent som en sommerkoloni, selv om helårsbefolkningen har økt betraktelig siden 1960-tallet, til tross for at øya kun er tilgjengelig via fly eller båt/ferge.
Øya er den tredje største på østkystren av USA, og den største som ikke har landfast forbindelse.


Gustav Noske.
Gustav Noske (født 9. juli 1868 i Brandenburg an der Havel, død 30. november 1946 i Hannover) var en tysk politiker (SPD) og den første sosialdemokratiske minister med ansvaret for militæret i tysk historie, og den første føderale forsvarsminister overhodet. Han er kjent for sin sentrale rolle under novemberrevolusjonen og de sosiale og politiske konfliktene i Tyskland mellom 1918 og 1920. Han var forsvarsminister fra 1919 til 1920 og slo ned spartakistopprøret i januar 1919. Han slo også ned andre lokale kommunistiske forsøk på å gripe makten og opprette rådsrepublikker etter sovjetisk forbilde.
Den moderate og sentrumsorienterte sosialdemokraten Noske ble medlem av SPD i 1884, og satt i Riksdagen fra 1906 til 1918, innvalgt fra valgkrets 16 i Kongeriket Sachsen. Han var medlem av Weimar-nasjonalforsamlingen fra 1919 til 1920.
Fra 1920 til 1933 var han overpresident (guvernør) i den prøyssiske provinsen Hannover. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen måtte han gå av. I forbindelse med 20. juli-attentatet ble han arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Fürstenberg/Havel og senere innsatt i fengselet Lehrter Straße i Berlin-Moabit.
Noske er en av de mest kontroversielle personer i det tyske sosialdemokratiets historie. Han var forhatt av kommunistene, og var selv sterkt antikommunistisk innstilt. Mange sosialdemokrater hadde et anstrengt forhold til ham, men i nyere tid har det sosialdemokratiske partiet i økende grad begynt å holde ham frem som et forbilde. Den sosialdemokratiske forsvarspolitikeren Johannes Kahrs kalte ham et av sine største politiske forbilder.


Virginias flagg.
Virginias flagg er blått med delstatens segl fra 1776 plassert i midten. Flagget ble tatt i bruk i 30. april 1861, under den amerikanske borgerkrigen.
Delstaten Virginias seglet viser Virtus, som har beseiret en tyrann. Under står delstatens valgspråk «"Sic semper tyrannis"» ("slik går det alltid med tyranner"). Mottoet skriver seg fra Brutus, som skal ha sagt det under mordet på Julius Caesar. Ifølge noen kilder skal også John Wilkes Booth ha utropt «"Sic semper tyrannis"» etter at han hadde tatt livet av USAs president Abraham Lincoln. Virtus symboliserer Virginia og den falne mannen representerer tyranniet, det vil si monarkiet og kolonimakten. Til høyre for den falne tyrannen, som holder en pisk og et kjede, ligger en krone.
Delstatsflagget ble vedtatt kort etter at Virginia gikk ut av unionen og er et av få delstatsflagg fra borgerkrigstiden som fortsatt er i bruk. Flagget skal egentlig ha en hvit frynsekant i dukens frie ende, men dette tas det ikke alltid hensyn til.
I likhet med andre delstatsflagg der flaggduken er blå, står militære faner som forbilde for Virginias flagg. Også delstatene Connecticut, Pennsylvania, Sør-Carolina, New Hampshire, New York, Vermont, Kentucky, Indiana, Maine, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Oregon, Kansas, Nevada, Nebraska, Nord-Dakota, Montana, Idaho, Utah og Alaska har delstatsflagg med blå flaggduk. Louisiana, Oklahoma og Sør-Dakota benytter en noe lysere blåfarge i sine delstatsflagg, mens Delawares delstatsflagg har en lysere, gråblå fargetone.


Aanen Reinertsen.
Aanen Reinertsen (født 1851 i Mandal, død 1891) er grunnlegger av trosamfunnet Guds Menighet. Grunnla trosamfunnet først i 1883 i USA, men ble først etablert i Norge da han flyttet fra USA til Norge.
Ble under et opphold i USA kalt av Gud til å bringe det evige evangelium tilbake til menneskene.


Helena Modrzejewska.
Helena Modrzejewska (1880) malt av Tadeusz Ajdukiewicz
Helena Modrzejewska (født 12. oktober 1840 i Kraków, død 9. april 1909 i Newport Beach) var en berømt polsk skuespillerinne. Hun spesialiserte seg i dramatiske og shakespearske roller, og regnes som en av 1800-tallets fremste teaterskikkelser («Stjernen av de to kontinenter»). Hun ble også anerkjent som en av epokens vakreste kvinner.
Modrzejewska ble født som Jadwiga Helena Misel i Kraków i 1840. Moren hennes, Józefa Benda (med pikenavnet Misel), var lærer og musiker. Helenas biologiske far døde før hun ble født, og farsrollen ble overtatt av Michał Opid, en venn av moren. Helena vokste opp i en familie bestående hovedsakelig av skuespillere, og fattet tidlig interesse for det dramatiske teater.
Som skuespiller debuterte hun i 1861 i Bochnia, som medlem av en gruppe omreisende amatørskuespillere på reise rundt i Galicias landsbygder. Her spilte hun blant annet med Gustaw Zimajer Modrzejewski, som hun fikk to barn med – Rudolf og Maryla. Før møtet med Gustaw hadde hun brukt etternavnet Opid, men i Bochnia debuterte hun under navnet Modrzejewska. Forholdet deres varte kun i 4 år, da Gustaws innstilling til henne og hennes datters død førte til at hun sammen med Rudolf forlot ham og reiste til Kraków, hvor hun opptredet fra 1865 til 1869.
I løpet av sitt opphold i Kraków spilte hun 110 nye roller i 360 forestillinger. I 1868 giftet hun seg med Greve Karol Bodzenta Chłapowski, og flyttet til Warszawa, hvor hun forble i 7 år. I Warszawa fikk hun stillingen som ledende komedie- og dramatiske skuespillerinne i "Warszawskie Teatry Rządowe" (dagens "Teatr Narodowy" (Nasjonalteateret)), og tok byen med storm. Her stiftet hun vennskap med blant annet Józef Chełmoński, Stanisław Witkiewicz, Adam Chmielowski, Henryk Sienkiewicz og Władysław Żeleński.
Helena Modrzejewska i Alexandre Dumas’ Camille (1878)
I 1876 reiste hun sammen med sin mann og sønn og en gruppe venner (deriblant Henryk Sienkiewicz) til USA (hun ble amerikansk statsborger i 1883), men den lille polske kolonien de grunnla i Anaheim i Sør-California ble en økonomisk fiasko. Pengemangel tvang Modrzejewska til å lære seg språket raskt og gjenoppta det sceniske arbeidet. I 1877 debuterte hun med sensasjonell suksess – og det til tross for sin polske aksent og svake kjennskap til språket – i San Francisco i Scribes "Adrienne Lecouvreur".
Debuten i San Francisco ble starten på en eventyrlig karriere, og samme år begynte hun den første av i alt 26 turneer (i årene 1877–1907) i Nord-Amerika, hvor hun spilte i over 200 forestillinger. I 1883 spilte hun i den første oppsetningen av Ibsens Et Dukkehjem på det nye kontinentet. I USA debuterte hun og ble senere kjent som Helena Modjeska – en forenklet skriveform av hennes sceniske navn Modrzejewska i Polen.
Med sitt spill sikret hun seg status som en av 1800-tallets fremste og mest respekterte shakespearske skuespillere i Amerika. Hun spilte også i Praha og London, og dro dessuten på tre turneer til Storbritannia. Fra 1879 kom hun ofte på besøk til Polen, hvor hun gjestespilte i Kraków, Warszawa, Lviv og Galicia. Hun døde i en alder av 69 år i Newport Beach i California, og er gravlagt på Rakowicki-kirkegården i Kraków.
Modrzejewska hadde til sammen 260 roller i sitt repertoar, hvorav 35 var på engelsk. Hun var en ivrig tilhenger av det shakespearske teater, og spilte i 17 roller av den kjente forfatteren (blant annet som Ophelia, Lady Macbeth, Julie, Desdemona og Rosalind). Hun spesialiserte seg også i de romantiske dramaer av Juliusz Słowacki og Friedrich Schiller, og oppnådde stor anerkjennelse i dramaene av Henrik Ibsen (Nora), Stanisław Wyspiański, Alexandre Dumas den yngre (Kameliadamen), Eugène Scribe, Ernest Legouvé (Adrianna Lecouvreur) og mange andre. Hennes spill var karakterisert av en stilisert realisme og nøysomhet rundt den psykologiske sannsynlighet og riktighet av enhver detalj. Alle hennes kreasjoner var individuelle, med et unikt kraftig dramatisk uttrykk.
Modrzejewska, Helena
Modrzejewska, Helena
Modrzejewska, Helena


Lyder Sagen.
Lyder Christian Sagen (født 13. mars 1777 i Bergen, død 16. juni 1850) var en norsk skolemann og dikter, kjent for sitt lange virke som lærer i Bergen.
Liv.
Han var sønn av kjøpmann Albert Petter Sagen og Lydia Catharina f. Middelthun. Faren var en venn av dikteren Claus Fasting, som sto fadder ved Lyders dåp. Lyder var i sin første ungdom krambodgutt, men i 15-årsalderen ønsket han å lese til artium. Han måtte imidlertid ta igjen det tapte, og ble elev ved Bergens Kathedralskole først 17 år gammel. På skolen var hans beste venner de senere prestene Niels Dahl og Johan Ernst Welhaven, far til J. S. Welhaven. I 1797 reiste de alle tre til København for å studere ved universitetet.
Lyder Sagen gjennomførte de forberedende studiene med beste karakter, og studerte en tid teologi. Han var imidlertid mest interessert i språk og litteratur. I 1799 ble han kjent med Knud Lyhne Rahbek, som førte ham inn i sitt kunstnerhjem «Bakkehuset». Her omgikkes han de neste årene personligheter som Henrich Steffens, Oehlenschläger, P. A. Heiberg, Baggesen og andre. Han var begynt å skrive dikt; debutdiktet sto i «Den danske Tilskuer» i 1800, et minnedikt over Johan Fredrik Fosswinckel. I de neste årene leverte han av og til poetiske bidrag til tidsskriftene. Som dikter er han mest kjent som leilighetsdikter; for eksempel skrev han et krigsdikt foran Slaget på Københavns red 2. april 1801.
Etter å ha tatt filologisk eksamen, var han i nesten fem år lærer ved Christianis Institut, en av de bedre skolene i København. Han ønsket imidlertid å vende hjem til Bergen, og i slutten av 1805 ble han utnevnt til adjunkt ved Bergens Kathedralskole. Tilsammen var han knyttet til denne skolen i 43 år, fra 1814 som overlærer. I det meste av denne tiden hadde han morsmålet som undervisningsfag, og som lærer i dette faget vant han en enestående berømmelse, og øvet stor innflytelse på sine elever. Ved undervisningen la han liten vekt på formidling av kunnskaper, men forsøkte hovedsakelig å vekke evnen til selvstendig tenkning. Blant hans elever var menn som P. A. Jensen, Johan Sebastian Welhaven, Frederik Stang, Niels Hertzberg, Lorentz Dietrichson og Jonas Lie.
Ved siden av lærergjerningen, var Sagen medvirkende i omtrent alle foretagender som ble satt i gang innenfor skolevesenet, kunsten og litteraturen i Bergen. Det var hovedsakelig hans verk at det ble opprettet en realskole i 1806, og i 30 år var han lærer også ved denne skolen. Han deltok dessuten i opprettelsen av en tegneskole, av Bergens Musæum og Bergens Kunstforening. Sammen med Herman Foss utga han i 1824 en "Bergens beskrivelse", og i 1837 et utvalg av Claus Fastings skrifter med en utførlig biografi som innledning. Alt i 1808 hadde han utgitt den første lærebok i morsmålet som kom ut i Norge. Både denne og hans "Dansk Stilebog" (1811) fikk stor utbredelse.
Sagen ble gift med Anne Marie Hansen (d. 1839), som var datter av en kjøpmann i København, men pleiedatter av juveler Magnus Tank i Bergen. Da han tok avskjed fra embedet, fikk han sin fulle lønn i pensjon.


Nicaraguansk tegnspråk.
Nicaraguansk tegnspråk (spansk: "Idioma de Señas de Nicaragua" eller "Idioma de Signos Nicaragüense") er et tegnspråk som er blitt utviklet spontant av døve barn i en rekke skoler i vestlige Nicaragua på 1970- og 1980-tallet. Det er av spesiell interesse for lingvister fordi det gir en unik mulighet til å studere et nytt språks fødsel.


Karine Haaland.
Karine Haaland (født 29. august 1966) er en norsk tegneserietegner og illustratør. Hun debuterte i 1999 med tegneserieboken "Våre venner menneskene". For denne boken ble Haaland tildelt Sproing-prisen, Norges viktigste tegneserie utmerkelse. Senere ble Haaland særlig kjent for humorserien "Snorre verdens sinteste mann" som går i tegneseriebladet "M". Haaland sluttet på skolen i syvende klasse for å begynne å jobbe på tivoli. Hun har siden hatt ulike strøjobber som blant annet gulrotselger, telefonintervjuer og illustratør.
Haalands striper har vært å lese i blant annet tegnesseriebladet Larsons gale verden, Dagbladet, Spray nett, Det Nye, Bergens Tidende og NRKs internettsider. Haaland begynte serien i tegneseriebladet "Larsons gale verden" i 1996 og har siden gjort seg bemerket som en tøff, men godhjertet serieskaper med særlig sympati for mannen og damen i gata.
Serien gikk i "Pondus" fra 2005 og hovedpersonen Snorre ble så populær at han fikk sin egen serie under navnet Snorre Verdens Sinteste Mann i 2007. Snorre Verdens Sinteste Mann gikk i "Pondus" fra 2007 til 2010, da den begynte i "M".
Snorre Verdens Sinteste Mann.
Stripeserien "Snorre verdens sinteste mann" handler om wannabe-gangstaen Snorre og den ultrahippe lattekafèen hvor han må jobbe sammen med rockebaben Louïs, kløna Melis, og en rekke andre rollefigurer – deriblant «SV-kjerringen», «Julepakkisen», nerden Tord og rampeungene Soto&Simson&Max.


Andreassen.
Andreassen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn Andreassen som etternavn. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Andreas».


Nebraskas flagg.
Nebraskas flagg er blå med Nebraskas delstatssegl i gult plassert i midten. Flagget ble innført 2. april 1925.
Nebraskas segl ble antatt i 1867 samme år som Nebraska ble USAs 37.delstat. Det viser et jernbanetog kjørende forbi fjellene i bakgrunnen. En dampbåt som pløyer gjennom elven Missouris vann. En enkel hytte og bunter med høstet hvete symboliserer viktigheten av nybyggere og jordbruket. I forgrunnen en smed arbeidende ved sin ambolt. På toppen av seglet et bånd med teksten «Equality Before the Law» og i den ytre ringen står teksten «Great Seal of the State of Nebraska, March 1st, 1867».


Armée de l'air.
Armée de l'air er luftforsvaret til Frankrike. Navnet betyr «armeen i luften». Det er et av verdens sterkeste luftforsvar, og mange mener det var den første profesjonelle luftstyrken i historien.
Dagens.
Plan «Fremtidens Franske Styrker 2015» legger opp til 300 jagerfly, primært bestående av Rafale.
Tidligere.
Et tidligere hovedfly, som var svært populært på verdensbasis var Dassault Mirage III også det levert av Dassault Aviation.
Atomvåpenprogram.
Frankrikes landbaserte atomrakettprogram, opprinnelig "Force de Frappe", har alltid vært basert på modifiserte multirolle jagerfly. Man bruker uttrykket "ASMP" ("Air-Sol Moyenne Portee") som står for mellomdistanse luft-til-bakke rakett, altså at en atomrakett blir skutt ut fra et fly. Opprinnelig brukte man Mirage IV til dette formålet, men dette senere ble byttet ut med en variant av Mirage 2000 kalt Dassault Mirage 2000N. I den nære fremtid vil også Rafale kunne bære atomraketter.


Frederick Delius.
Frederick Delius ("Fritz Theodor Albert Delius") (født 29. januar 1862 i Bradford, England, død 10. juli 1934 i Grez-sur-Loing, Frankrike) var en britisk komponist med tyske aner. Ved siden av Ralph Vaughan Williams og Edward Elgar betraktes han som den mest markante britiske komponisten før annen verdenskrig.
Delius' foreldre, Julius og Elise Pauline Delius flyttet fra Bielefeld i Tyskland til Bradford i England før Frederick ble født. Der etablerte de seg i ullbransjen.
Frederick tilbrakte mesteparten av livet i utlandet, og siden faren ikke var spesielt interessert i at Frederick skulle starte en karriere innen musikk, ble Frederick først sendt til Florida, USA, der han forsøkte seg på å dyrke appelsiner. Tross farens
motvilje, studerte Frederick musikk mens han drev appelsinfarmen, og i 1888 flyttet han til Leipzig i Tyskland, der han fortsatte på musikkstudiene sine på konservatoriet. I Leipzig ble han i desember 1887 kjent med Grieg som aktivt bidro til at Delius kunne etablere seg som komponist.
Delius besøkte Norge først på 1880-tallet og ble etterhvert en ordentlig norgesvenn, som også kjente Johan Halvorsen og besøkte Edvard Munch i Åsgårdstrand såvel som Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Og Knut Hamsun besøkte Delius i 1879 på hytta hans i Ville d'Avray utenfor Paris der de fleste av Delius' venner var norske, spesielt nært stod fiolinisten Halfdan Jebe som var bror til Munch's venninne, malerinnen Tupsy Jebe.
Delius dirigerte selv da Kristiania Konsertforening i 1891 uroppførte hans "Paa vidderne", inspirert av Henrik Ibsens dikt; og som fikk
god mottakelse da det tre år efter ble fremført i Monte Carlo.
Da han skrev musikk til Gunnar Heiberg sitt "Folkeraadet" (Christiania Teater, 18. oktober 1897) ble Delius jaget ut av sitt hotell av rasende
nasjonalister, fordi Delius hadde flettet inn en mollstemt variant av Ja, vi elsker. Som svar til VG-journalist Christian Krohg, som ville vite om Delius hadde tenkt å håne nasjonalsangen, svarte Delius at han ikke interesserte seg for politikk.
Mange somre tilbrakte han i Norge, og i 1912 komponerte han "On Hearing the First Cuckoo in Spring" 1912, etter en norsk folketone; samme tema som
Grieg tok med i sine 19 norske folkeviser (opus 66) fra 1896. Til sist
lot han (Delius, altså) oppføre "Villa Høifagerli" på Lesjaskog i Lesja i 1921 der han i 1923 hadde Percy Grainger som gjest.
Sykdom gjorde at dette ble hans siste tur på hytten. Delius var blind og lam de siste seks årene av sitt liv.


Vannklosett.
a>.. Bildet viser vannklosett med dekorert dosete
Et vannklosett, oftest forkortet WC eller wc etter engelsk "water closet", er en innretning som er konstruert for å ta hånd om menneskers avføring, urin og toalettpapir og ved hjelp av vann føre det via et avløpsrør til oppsamling eller rensing. Vannklosett kan betegne både selve innretningen og rommet. Alternativer til vannklosett er bl.a tørrklosett, privet eller utedo.
Konstruksjon.
Vanntanken med skyllevannet sitter vanligvis enten i ryggen av toalettet eller er montert høyere opp på veggen. Vannet blir utløst gjennom en trekkmekanisme som åpner proppen i vanntanken og slipper vannet ned i klosettskåla. Tanken stenges og fylles automatisk etter nedskyllinga, og en enkel flottør-mekanisme stopper vanntilførselen straks tanken blir full. Vannklosetter bruker vannlås i avløpsrøret bak toalettskåla. Det er et S-formet rør som forblir fylt med vann mellom nedskyllingene og dermed sperrer for vond lukt og gasser som slår opp fra avløpsrøret. S-bøyen fungerer også som en hevert som akselererer nedskyllinga.
Vannklosetter er vanligvis koblet til et kloakksystem som fører avfallet vekk for behandling et annet sted. Det finnes også mobile, lukkede systemer med en oppsamlingstank, for eksempel på busser, tog og fly. Der skjer ofte tømminga av klosettskåla ved utsugning istedenfor direkte spyling.
De fleste vannklosettene i vår del av verden er lagd med en stol av porselen med dosete eller sittering i tre eller plast.
Vannbesparende klosetter bruker bare 1,5 til 3 liter vann ved hver utspyling til forskjell fra konvensjonelle typer som bruker rundt 10 liter.
Utvikling i Kristiania.
I Norge, og da særlig i Kristiania (Oslo), anså man lenge at klimaet var for kaldt for vannklosetter. Kloakknettet var ikke tilstrekkelig utbygget, og faren for forurensning av fjorden var årsak til at byen var sent ute med vannklosetter. Men den største hindringen var lobbyvirksomheten fra alle som hadde næringsinteresser i avfallet fra byens tørrklosetter – dotømmere, pudrettfabrikker og gartnere. Vannklosetter ble derfor ikke vanlige i hus og leiligheter i den norske hovedstaden før et stykke inn på 1900-tallet.
Spørsmålet om når de første vannklosettene ble installert i Kristiania har vært omstridt. Vann- og avløpsetaten i byen sier at de første kom rundt 1860, og dette virker troverdig. Rørleggermesterlauget påstår at det første vannklosettet kom i 1892, men denne påstanden stemmer ikke med andre kilder som forteller at rørlegger Carl Martin Mathiesen bygde et moderne bad med vannklosett i en villa på Drammensveien i 1890. Vann- og avløp sier at det fantes kun 18 vannklosetter i 1900. Oslo byarkiv sier at det fantes 106 leiligheter med vannklosett i Kristiania i 1900. De foreløpig første sikkert dokumenterte «Waterclosets» kom imidlertid allerede i 1858 i nybygget på Kirkegata 6 hos konsul og bankier Nicolai August Andresen og hans leieboere i samme gård.
Grand Hotell fikk i nyere tid som den første eiendom i sentrum installert vannklosetter i 1897 til erstatning for sine bøttedoer. Disse var tilkoblet et lukket renseanlegg i hotellets kjeller.
I 1904 var det 32 hus av totalt 7 257 i hovedstaden som hadde vannklosetter (0,44%). Et kommunalt kloakkanlegg ble innført som er prøveordning fra 1910 med en septiktank ved Skarpsno og en separatorskive ved Filipstad. I 1911 var det 1 269 vannklosetter i bruk. Etter første verdenskrig 10 000, og i 1920 12 000. Først fra 1928, da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i fjorden, skjøt utviklingen fart. I 1940 var det 75 000 vannklosetter i Oslo.
Fra 1945 til 1960 ble de fleste norske boliger utstyrt med vannklosett.
Økologi, økonomi og miljø.
Overgangen fra utedass til vannklosett ble ansett som et stort fremskritt i verdens rike land i første halvdel av 1900-tallet. Men det tok ikke mange år før alle kunne se at denne nye, komfortable og tilsynelatende enkle løsningen hadde store og kostbare miljøkonsekvenser.
I Oslo ble det første renseanlegget for kloakk bygd i 1910 samtidig med at antallet vannklosett hadde kommet opp i vel 1200. Daværende stadsingeniør O. M. Andersen advarte mot systemskiftet fra privét til vannklosett av økonomiske grunner. 90 år senere er argumentasjonen utvidet og overgangen karakterisert som en «økologisk systemfeil».
Fra 1928 ble kravene om rensing opphevet i Oslo. Problemene ble synlige umiddelbart. De lett tilgjengelige og populære sjøbadene innenfor bygrensen måtte nedlegges. Stadig større kloakkmengder ble spylt rett i fjorden. Slammet fra de renseanleggene som eksisterte ble dumpet ved Langøyene og også rensing gav forurensing. Slamtømmingen i fjorden pågikk frem til 1974. Ove Owe som var vannverkssjef fra 1931 argumenterte allerede den gangen for å bygge anlegg for slambehandling. Han var irritert over sløsingen med nyttig gjødsel og mente det måtte gå an å utnytte denne ressursen på en bedre måte. Det tok mer enn 50 år før flertallet tenkte likedan og dette lot seg gjennomføre. Først i 1987 ble all kloakk fra byen ledet til mer moderne renseanlegg hvor det meste ble fullrenset.
Problemet med vannklosett er at ett toalettbesøk som i seg selv produserer 0,5 liter avfall, gir et forbruk fra 6 til 20 liter vann av drikkevannskvalitet. I Frankrike anslås forbruket av rent vann til 27,5 liter pr person pr dag, og 20% av drikkevannet som leveres i Frankrike havner i vannsklosetter. Dette innebærer at ett daglig WC-besøk for én person forutsetter en drikkevannsproduksjon på 10 000 liter årlig. Gjennomsnittsprisen for drikkevann i Norge er 0,79 øre pr. liter. Ett menneske forbruker rent vann for 7 900 kroner årlig med ett daglig besøk på WC. Prisen for å slippe ut vann ligger i Norge på om lag det dobbelte av prisen for drikkevann. Kostnaden ved å sende ut 10 000 liter avløpsvann i offentlige rørsystemer er derfor om lag 15 000 kroner.
Tanum kommune i Sverige (12 000 innb.) i Bohuslän vakte oppsikt da den i 1992 vedtok å sette stopp for installering av konvensjonelle vannklosetter i nye hus.
For å gjenopprette kretsløpet valgte politikerne i Tanum at det bare skulle installeres «kildesorterende» toaletter (komposterende biodoer eller skilledoer der urinen lagres i egen tank) i ny bebyggelse, og de oppmuntret eierne av eksisterende hus til å bytte ut den konvensjonelle WC'en. Ved nybygg i områder som omfattes av reguleringsplan er dette nå et krav. Tanums eksempel har senere inspirert flere andre svenske kommuner til å ha som mål i sine miljø- eller Lokal Agenda 21-planer å skifte toalettsystem.


Texas' flagg.
Texas' flagg består av et blått vertikalt felt med en bredde som utgjør en tredjedel av flaggets lengde og to like horisontale felt, det øvre hvitt og den nedre rødt med en lengde av to tredjedeler av flaggets lengde. Midt i det blå feltet står en hvit stjerne med fem spisser. Stjernen, som har en av spissen pekende oppad, er plassert i en imaginær sirkel med en diameter som skal være tre fjerdedeler av det blå feltet. De røde og blå fargene skal være de samme som i USAs flagg. Flagget er i størrelsesforhold 2:3.
Flagget er kjent som «Lone Star Flag» og har gitt Texas tilnavnet «Lone Star State». Flagget ble introdusert 28. desember 1838 i Republikken Texas kongress av senator William H. Wharton. De ble antatt 24. januar 1839 som Republikken Texas' nasjonalflagg. Da Texas ble USAs 28. delstat 29. desember 1845 ble det delstatsflagg.
Fargene i Texas' flagg symboliserer; blå står for lojalitet, hvitt for styrke og rødt symboliserer tapperhet.
Texas' flagg likner på Chiles flagg.


Liste over byer i Marokko.
Dette er en liste over byer i Marokko.
De største byområdene i Marokko er Casablanca, hovedstaden Rabat og Fès. Områdene har henholdsvis 3 609 698, 1 894 386 og 1 160 239 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 20 prosent av landets befolkning i disse tre regionene.
I tabellen er byer med mer enn 70 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 3. september 1982, 2. september 1994 og 2. september 2004 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2004.
Eksterne lenker.
Marokko, liste over byer


Liste over byer på Madagaskar.
Dette er en liste over byer på Madagaskar.
Det uten sammenligning største byområde i Madagaskar er Antananarivo. Området har 1 638 291 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring ti prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 1. juni 1975 og 1. august 1993 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Madagaskar, liste over byer


Liste over byer i Malawi.
Dette er en liste over byer i Malawi.
Det uten sammenligning største byområde i Malawi er Lilongwe. Området har 1 631 459 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 15 prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 1 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 1. september 1987 og 1. september 1998 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Malawi, liste over byer


Liste over byer i Mali.
Dette er en liste over byer i Mali.
Det uten sammenligning største byområde i Mali er Bamako. Området har 1 621 351 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring 15 prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 3 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 1. april 1987 og 17. april 1998 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Mali, liste over byer


Langerak kraftverk.
Langerak kraftverk er et vannkraftverk ved Longerak i Bygland kommune i Aust-Agder. Navnet skrives også som Longerak.
Kraftverket utnytter et fall på 300 meter fra reguleringsmagasinet Langeraksvatn, som reguleres mellom 598 og 594 moh. Samlet effekt er 1.5 MW og midlere årsproduksjon er på 8 GWh.
Kraftverket ble bygget for å forsyne Landeskogen tuberkulosesanatorium med strøm, og produksjonen startet i 1916. Kraftstasjonen ligger oppe i dalsiden og utnytter ikke hele fallet i elven Longerakni.
Vannet renner siden ut i Byglandsfjorden.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Uleberg kraftverk.
Uleberg kraftverk er et vannkraftverk ved Uleberg i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 180 meter i elva Skjerka.
Samlet effekt er 9,4 MW og midlere årsproduksjon er på 38 GWh. Produksjonen startet i 2006. Det er installert to francisturbiner.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Hägerstensåsen.
Hägerstensåsen er en bydel i bydelsområdet Hägersten-Liljeholmen i Söderort i Stockholm. Bydelen grenser til Hägersten, Midsommarkransen, Västberga, Solberga og Västertorp.


Hägerstensåsen tunnelbanestasjon.
Hägerstensåsen tunnelbanestasjon trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Telefonplan og Västertorp.
Stasjonen ble tatt i bruk 5. april 1964, da T-bane 2 ble innviet. Det er en utendørsstasjon med plattform på viadukt over Personnevägen. Stasjonen har to billetthaller.


Iveland kraftverk.
Iveland kraftverk er et vannkraftverk i elven Otra ved Iveland i Iveland kommune i Aust-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 50 meter fra Gåsenflåfjorden til Nomelandsfjorden, som igjen er inntaksmagasin for Nomeland kraftverk..
Samlet effekt er 44 MW og midlere årsproduksjon er på 340 GWh. Produksjonen startet i 1949 med senere modifiseringer i 1950 og 1955.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Nomeland kraftverk.
Nomeland kraftverk er et vannkraftverk i elven Otra ved Nomeland i Iveland kommune i Aust-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 20,44 meter fra en Nomelandsdammen som demmer opp Otra, til kraftstasjonen. Demningen er en 100 meter lang betongdemning og den har en største høyde på 28 meter. Anleggsarbeidene ble påbegynt i 1916.
Samlet effekt er 20 MW og midlere årsproduksjon er på 170 GWh. Produksjonen startet i 1920 med senere modifiseringer i 1922 og 1994.
Kraftstasjonen ligger i dagen og er en vakker klassisk kraftstasjonsbygning bygget i betong og stein.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Amerikansk tegnspråk.
Amerikansk tegnspråk (engelsk: "American Sign Language") er tegnspråket som brukes av døve i USA, de engelsktalende delene av Canada og i deler av Mexico. Selv om Storbritannia og USA begge har engelsk som hovedspråk, er britisk tegnspråk meget forskjellig fra amerikansk tegnspråk, og de to er ikke gjensidig forståelige.
Amerikansk tegnspråk er også i bruk (av og til ved siden av lokale tegnspråk) i Filippinene, Singapore, Hongkong, Den dominikanske republikk, Haiti, Puerto Rico, Elfenbenskysten, Burkina Faso, Ghana, Togo, Benin, Nigeria, Tsjad, Gabon, Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Mauritania, Kenya, Madagaskar og Zimbabwe. Som andre tegnspråk har amerikansk tegnspråk en grammatikk og syntaks som ikke er relatert til talespråkene som brukes i områdene det brukes. Det har ikke vært noen pålitelige undersøkelser angående antall brukere av tegnspråket, men estimater ligger på mellom 500 000 og 2 000 000 brukere i USA.


Hunsfoss kraftverk.
Hunsfoss kraftverk er et vannkraftverk i elven Otra ved Vennesla i Vennesla kommune i Vest-Agder. Det utnytter et fall på 13 meter i elven. Kraftverket eies av Agder Energi.
Samlet effekt er 13 MW og midlere årsproduksjon er på 77 GWh. Produksjonen startet i 1964. Den første kraftproduksjonen på stedet startet i 1897. I 1964 stod den nye kraftstasjonen ferdig. Opprinnelig eier var Hunfos fabrikker, som senere gikk inn i Norske Skog-konsernet. I 1982 ble kraftverket solgt til Statkraft og deretter videresolgt til Vest-Agder Energiverk i 1983.
I 2008 stod en helt ny kraftstasjon med dam og flomluker ferdig. Det nye anlegget ble bygget i Otras østre løp. Da dette ble satt i drift, ble den eldste turbinen i det gamle kraftverket stoppet. Totalt gir nå anleggene i Hunsfoss en midlere årsproduksjon på 142 GWh.


Gullblyantspisseren.
Gullblyantspisseren er en konkurranse for norske elever og studenter ved skoler som underviser i kreativ kommunikasjon i Norge og utlandet. Konkurransen arrangeres hvert år av elever ved Westerdals School Of Communication i Oslo. Konkurransen startet i 1990 da skolen var en rein reklameskole. Navnet «Gullblyantspisseren» henviser til Gullblyanten som er norgesmesterskapet i reklame for de etablerte reklamebyråene.
Gullblyantspisseren skiftet navn til Gullkalven i 2007
Kategorier.
Direkte Markedsføring (DM),
Art Direction,
Tilleggspriser var «Aftenposten best jobbet» og «Puttiprisen»


L'Arc~en~Ciel.
L'Arc~en~Ciel, også kjent som L'Arc, er et populært japansk rockeband. De har solgt over 25 millioner singler og album bare i Japan.
Bandet ledes av bassisten Tetsu.


Steinsfoss kraftverk.
Steinsoss kraftverk er et vannkraftverk i elven Otra nord for Vennesla i Vennesla kommune i Vest-Agder. Otra er her grenseelv mellom Iveland og Vennesla kommuner.
Kraftverket utnytter et fall på 54 meter fra Beihølen til Venneslafjorden. Kraftverket regulerer fossene Steinsfoss, Paulenfoss og Urfoss.
Samlet effekt er 109 MW og midlere årsproduksjon er på 570 GWh. Produksjonen startet i 1957 og ble utvidet i 1958 og 1985. I 1985 ble det montert en kaplanturbin på 60 MW. Vannet ledes i en 3,5 km lang tunnel fra inntaksmagasinet og kraftverket er innsprengt i fjellet.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Giovanni Battista Tiepolo.
Giovanni Battista Tiepolo, også Giambattista Tiepolo (født 5. mars 1696 i Venezia, død 27. mars 1770 i Madrid) var en italiensk maler.
Liv og verk.
Tiepolo, som gikk i lære hos maleren Gregorio Lazzarini, arbeidet allerede i 1717 som selvstendig kunstner i Venezia, hvor han fikk en rekke oppdrag med utsmykking av kirker og adelspalasser.
Mellom 1750 og 1753 utførte Tiepolo sitt mesterverk, freskeutsmykningen av den fyrstebiskopelige residensen i Würzburg, hvor han ble assistert av sine sønner Giovanni Domenico og Lorenzo. Disse monumentale freskene, med sin lyse koloritt, gjorde Tiepolo viden kjent. Han fikk bestilninger fra hoffet i Frankrike, England og Russland. Fra 1762 var han virksom ved det spanske hoffet og utførte fresker i blant annet "Palacio Real" i Madrid.


Rana No.
Rana No var et reportasjemagasin som ble distribuert gratis til alle husstander i kommunene Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna.
Første utgave ble utgitt i august 2005, siste utgave av avisen utkom april 2008.
Avisen hadde et opplag på 16 500 i mars 2008.


Norsborg tunnelbanestasjon.
Norsborg tunnelbanestasjon ligger i kommunedelen Norsborg i Botkyrka kommune. Den er endestasjon på Stockholms tunnelbanes røde linje og ligger etter stasjonen Hallunda. Stasjonen ble innviet 12. januar 1975 som den 78. stasjonen.
Stasjonen består av en utendørs plattform med inngang fra Skarpbrunnavägen 85. Norsborg er den vestligste stasjonen i hele tunnelbanenettet.


Gobiørkenen.
Gobiørkenen (mongolsk: Говь, "Gowj", kinesisk: 戈壁, pinyin: "Gē bì") er et stort ørkenområde i det østre Sentralasia. Det er Asias største og en av verdens største ørkener. Gobiørkenen strekker seg fra sør i Mongolia til nordvest i Kina. Den strekker seg cirka 1 600 kilometer fra sørvest til nordøst og cirka 800 kilometer fra nord til sør. Arealet utgjør omkring 1 295 000 km²
Den svenske forskeren Sven Hedin var med på å kartlegge Gobiørkenen to ganger, i 1897 og i 1900–1901. Gobiørkenen var da en av de få gjenværende hvite flekkene på verdenskartet.
Betegnelsen «Gobi» er tvetydig, og benyttes verken i Kina eller i Mongolia for noe nærmere konkretisert eller avgrenset område. Istedet står det mongolske ord «Gobi»
(kinesisk: "Gebi", ofte også "Gebi tan") for landskapsformen i de sentralasiatiske stein- og blokkørkenene. Dette til forskjell fra sandørkenene, som på kinesisk kalles «Shamo».
Regionen kalles i Kina også for "han-hai" («tørr sjø»).


Bomfunk MC's.
Bomfunk MC's er en finsk rap/elektro gruppe som ble dannet i 1998. Gruppen gjorde debut med albumet "In Stereo" (Sony Music) med singlene "Freestyler", "Uprocking Beats" og "B-Boys & Flygirls". Alle ble hits i Finland.


Akalla tunnelbanestasjon.
Inngang fra Akalla torg til tunnelbane- og busstasjonen.
Akalla tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Akalla i Västerort i Stockholm kommune. Stasjonen trafikkeres av T-bane 3 (blå linje), og er endestasjon på Akallagrenen. Den ligger etter stasjonen Husby.
Stasjonen ligger i fjelltunnel mellom Nystadsgatan og Sveaborgsgatan, 20 meter under bakken. Det er to billetthaller. Den nordre ligger i tilknytning til en mindre underjordisk bussterminal med inngang fra Akalla torg. Den andre har inngang fra Sibeliusgången/Nystadsgatan.
Stasjonen ble tatt i bruk 5. juni 1977.
Veggene på stasjonen er okergule, og er prydet med seks keramikkmalerier med menn og kvinner, laget av kunstneren Birgit Ståhl-Nyberg.


Stanisław Moniuszko.
Stanisław Moniuszko (født 5. mai 1819 i Ubiel ved Minsk, død 4. juni 1872 i Warszawa) var en polsk komponist. Han komponerte operetter, balletter, operaer og sanger fylt av patriotisme og polske folkemotiv. Han anerkjennes allment som grunnleggeren av Polens nasjonalopera.
Liv.
Han ble født i en szlachta-familie i de østlige områdene i det delte Polen, og fattet tidlig interesse for musikk. Fra 1827 lærte han pianospill hos August Freyer i Warszawa – fra 1830 derimot hos Dominik Stefanowicz i Minsk. I 1837 reiste han til Berlin for å studere harmonilære, kontrapunkt, instrumentasjon og dirigering hos Carl Friedrich Rungenhagen.
Etter å ha fullført studiene i 1840 reiste han til Vilnius, hvor han giftet seg med Aleksandra Müllerówna. Her virket han som organist og musikklærer, og bidro meget til å utvikle musikklivet i byen. Han reiste ofte til St. Petersburg, hvor han stiftet vennskap med fremragende russiske musikere, blant annet Mikhail Glinka og Aleksander Dargomyzjsky, som uttrykte stor anerkjennelse for hans talent.
I 1858 flyttet han med familien til Warszawa, hvor han med stor suksess satte opp fireaktersoperaen "Halka" (en tidligere toaktersversjon ble satt opp i Vilnius i 1848), og ble ledende dirigent for Den Polske Opera ved Teatr Wielki, hvor han med årene satte opp alle sine operaer. I 1865 satte han opp til stor entusiasme sitt mesterverk "Straszny Dwór", som ved siden av "Halka" er blitt den mest kjente polske opera.
Fra 1864 utmerket han seg som pedagog, og foreleste i harmonilære, kontrapunkt og komposisjon ved musikkinstituttet i Warszawa. Hans musikk har nytt stor anerkjennelse i det polske samfunnet, og betraktes allment som eksemplarisk slavisk. Moniuszko døde plutselig i 1872 av et hjerteinfarkt, og ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
Eksterne lenker.
Moniuszko, Stanisław


Stadion tunnelbanestasjon.
Stadion tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Östermalm i Stockholms innerstad, trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Östermalmstorg og Tekniska högskolan.
Stasjonen ligger i fjellet, ca. 25 meter under bakken, og har to innganger. Den ble åpnet 30. september 1973. Stasjonen har fått navn etter Stockholms stadion.


Vigelandsfoss kraftverk.
Vigelandsfoss kraftverk er et vannkraftverk i elven Otra ved Vennesla i Vennesla kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 19,5 meter i elven som er oppdemmet ved kraftstasjonen.
Samlet effekt er 26 MW og midlere årsproduksjon er på 180 GWh.
Kraftverket eies av Vigeland Metal Refinery.
Otravassdraget er utbygget med 11 kraftverk og flere magasiner der Vatnedalsdammen er det største magasinet med en reguleringshøyde på 140 meter og magasinkapasitet på 1150 millioner m³.


Kumi Koda.
Kumi Koda, Live Earth Concert
Koda Kumi (倖田來未, Kōda Kumi), (født Kouda Kumiko 神田來未子, Kouda Kumiko) 13. november, 1982 i Kyoto, Japan) er en japansk solo R&B- og popsanger. Hun er mest kjent for albumet "1000 no Kotoba" som ble en massiv hit nettopp fordi de to sangene var introdusert på det populære Playstation-spillet, og siden da har Kumi Kodas karriere tatt av.
Eksterne lenker.
Koda, Kumi
Koda, Kumi


Olybrius.
Ancius Olybrius var en romersk aristokrat og vestromersk keiser juli til oktober 472. Olybrius tilhørte en mektig italiensk adelsslekt og ca 454 ble han gift med Placidia datter til keiser Valentinian III og keiserinne Eudoxia. Dette kan ha vært et ledd i Valentinians politikk for å skaffe støttespiller mot mektige generaler som Flavius Aetius.
Valentinian III ble drept i mars 455. To måneder senere plyndret vandalene Roma. Olybrius oppholdt seg for tiden i Konstantinopel og slapp unna, men vandalene tok med seg hans kone Placidia, hennes søster Eudocia og mor, keiserinne Eudoxia, til Karthago som krigsbytte. Vandalenes konge, Geiserik, giftet så bort Eudocia med sin sønn Hunerik. Da keiser Majorian døde 461 forsøkte Geiserik å gjøre Olybrius til keiser. og sendte derfor tilbake Eudoxia og Placidia. Denne planen slo feil, og isteden ble Libius Severus ny vestromersk keiser.
Olybrius og Placidia bodde en tid i Konstantinopel og fikk der dattera Juliana. I 464 ble han valgt til konsul sammen med Fl. Rusticus. Olybrius var en religiøs mann og sammen med Placidia renoverte han St. Euphemias kirke i Konstantinopel. Denne kirka var opprinnelig grunnlagt av keiserinne Eudoxia. Ved Libius Severus’ død i 465 skal Geiserik igjen ha forsøkt å få utnevnt Olybrius til keiser, men også nå uten hell.
I 472 ble Olybrius sent til Italia av keiser Leo I for å mekle mellom Vestromerrikets keiser Anthemius og hans mektige "magister militum" Ricimer. Kildene beretter heller motstridende om hva som videre hendte i Italia, men det endelige utfallet er i alle fall klart. Ricimer proklamerte Olybrius som Vestromerrikets nye keiser og Anthemius ble drept, enten før eller etterpå.
Om Olybrius’ korte regjeringstid er det overlevert nesten ingen opplysninger. Ricimer, Italias mektigste mann i to tiår, døde av sykdom i august. Til å etterfølge ham utnevnte Olybrius Ricimers nevø Gundobad til ny "magister militum" og patrisier. Kort tid senere ble Olybrius syk og døde i oktober eller november. Etter Olybrius’ død var det et kort interregnum i Vestromerriket til Gundobad utnevnte Glycerius til keiser mars 473.
Olybrius’ datter Ancinia Juliana levde videre i Konstantinopel etter sin fars død. På et tidspunkt var hun aktuell som mulig giftemål for ostrogoternes kong Teoderik den store. Hun endte opp med å gifte den østromerske generalen Fl. Areobindus Dagalaiphus Areobindus, barnebarn til Aspar og "magister militum" 503-505. De hadde en sønn kalt Olybrius som var konsul i 491.


Stockholms stadion.
Stockholms stadion, Stockholms Olympiastadion, eller i dagligtale bare Stadion, ligger på Norra Djurgården og ble bygd i perioden 1910–1912 til Sommer-OL 1912. Olympiastadionet erstattet Idrottsparken som hadde ligget på samme sted. Mellom 10. og 17. juni 1956 arrangerte man de olympiske hestesportkonkurransene på Stockholms stadion (resten av lekene ble arrangert i Melbourne, Australia. I dag er arenaen vernet, og mulighetene for ombygging eller påbygging er begrenset.
Den svenske finalen i bandy er blitt spilt på Stockholms Stadion 50 ganger. Stadion er hjemmebane for Djurgårdens IFs fotballag.
Stadionet har lenge vært viktig for Djurgården, ikke bare i fotball. DIF Bandy spilte der fra starten frem til 1970. Bordtennisgruppa holdt til i klokketårnet fra 1947 til 1951, og bokserne holdt i perioden 1917–1922 til i tårnet ved Drottning Sofias väg. På 1950-tallet hadde sykkelseksjonen klubblokaler ved Stadion, og mellom 1959 og 1971 hadde fekterne treningslokaler under de gamle ståtribunene. Fra 1922 til 1962 holdt ishockeylaget til der.
Hvert år arrangeres det internasjonale friidrettsstevnet DN Galan, og Stadion er en av de arenaene i verden der det er satt flest verdensrekorder i friidrett. Stadionet brukes også til store musikkonserter. Arenaens publikumskapasitet er 14 160, og banen måler 105 x 68 meter.
I nærheten av Stockholms stadion ligger Stadion tunnelbanestasjon.


Real Emotion/1000 no Kotoba.
"real Emotion/1000 no Kotoba" er Kumi Kodas åttende innenlandske CD-single. «real Emotion» var åpningssangen til det populære Square-spillet "Final Fantasy X-2" og «1000 no kotoba» (1000の言葉, 1000 words) ble brukt i en scene i spillet.


Liljeholmen tunnelbanestasjon.
Liljeholmen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane som trafikkeres av T-bane 2 (rød linje). Den ligger mellom stasjonene Hornstull og henholdsvis Aspudden (linje 13) og Midsommarkransen (linje 14). Stasjonen ligger sentralt i bydelen Liljeholmen i Söderort i Stockholm kommune.


Istakhri.
Et kart over Den Persiske gulf av Istakhri.Istakhri, eller under hans fulle navn Abul Qasim Ubaidullah ibn Abdullah ibn Khurdad-bih, var en betydningsfull geograf fra Persia (dagens Iran) fra siste halvdel av 1000-tallet.
Istakhri er bortimot ukjent bortsett fra hans verk. Han nevnes ikke i noen arabiske biografier, og det som vi vet om ham personlig var hans møte med Ibn Hawqal som blir omtalt i den sistnevntes bok. Hans verker ble uansett populære, noe man kan se av mange tidlige utgaver, sitater og oversettelser som ofte avviker fra hverandre.
Blant hans verker finnes "Al-masalik wa al-mamalik" og "al-Aqalim". Han skrev en gang ca 977 blant annet om khazerene, et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia. Hans omtale om khazerene er antatt å støtte seg på et tapt verk av geografen el-Balkhi skrevet fra en gang rundt år 921. Istakhri står også bak den tidligste opptegnelse over vindmøller.


Innbygda (Selbu).
Innbygda er ei bygd i Selbu kommune, sør for Trondheim.
En del industri har tilholdssted i Innbygda, blant annet Kjeldstad Sagbruk & Høvleri, TINE, Selbuhus og Asti.
Tidligere hadde grenda også sin egen barneskole, men den ble lagt ned i 2006. Elevene er nå flyttet til Bell skole i Mebond i Selbu.


Soneterapi.
Soneterapi er en såkalt alternativ behandlingsform basert på trykkpunkter i føttene og leggene.
Det foreligger små eller usikre vitenskaplig dokumenterte effekter. Undernevnte bygger på tereapeutenes egen oppfatning, og må leses i lys av dette.
Idéen er at hele organismen finnes projisert i flere av organismens deler. Dette idégrunnlaget er felles for fotsoneterapi, håndsoneterapi, øreakupunktur og auriculomedisin, skalleakupunktur, neseakupunktur og nasal refleksterapi, irisdiagnostikk og en del andre alternative behandlingsmetoder.
Trykkpunktene står i forbindelse med hele kroppen. Smertene i punktene er forskjellig. Der hvor det er mest smertefullt er det mye «krystaller». Dette er avleiringer og et signal om at det er stor ubalanse i dette området/organet. Ved at vi gjentagne ganger trykker/behandler i dette området vil krystallene sakte bli borte og derved også smerten på stedet. Når en er kommet til avslutningen av en soneterapirunde er opplevelsen nesten smertefri. Soneterapeuten gir bare et signal til kroppen om at den skal starte gjenoppbyggingen. Dette er mulig uten at terapeuten tilfører noe som helst. Behandlingen med soneterapi øker blodsirkulasjonen i hele kroppen og ernæringen blir derved bedre. Trykksignalene som gis går opp til hjernen, som så igjen sender meldingen ut til de organene som trenger korrigering. Det starter nå en opprensing i kroppen ved at det skilles ut mer avfallsstoffer gjennom avføring, svette, urin, hud og lunger. Dette kan merkes i form av hodepine, muskelvondt, følelse av feber, utslitt, etc. Mange blir også veldig trøtte. Andre får mye energi med en gang.
Andre symptomer.
Alt dette er tegn på at det jobber inne i kroppen. Etter en tid avtar det og en merker at organismen har det godt. Energien stiger og en føler seg vel.
Naturvitenskapelige «teorier» om virkningsmekanismer.
«Det er ingen kjente naturvitenskapelige forklaringsmodeller for effekten av soneterapi.»
Utvalgets effektvurdering: «Det er ingen studier som dokumenterer in vitro effekt eller effekt ved dyreforsøk.»
Bivirkninger: «Det er ikke publisert noen studier som beskriver bi- eller skadevirkninger av soneterapi. Det er imidlertid beskrevet at subjektive symptom som tretthet, utmattethet og lokale smerter i føttene oppstår etter behandlingen. Disse effektene anses imidlertid ikke som en bivirkning. Det er derfor "utilstrekkelig datagrunnlag" til å vurdere bivirkninger ved metoden.»


Ropsten tunnelbanestasjon.
Ropsten tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Hjorthagen i Stockholms innerstad. Den er endestasjon for Ropstensgrenen på den røde linjen.
Stasjonen ligger på en viadukt over Ropstensplan. Stasjonen er bygd for å muliggjøre en eventuell forlengelse over til Lidingö. Stasjonen utgjør senteret for kollektivtrafikken til Lidingö. Her er det forbindelse med Lidingöbanan og de fleste av øyas busslinjer.
Stasjonen ble innviet med strekningen Östermalmstorg – Ropsten av kong Gustav VI Adolf 2. september 1967, dagen før Sverige gikk over til høyrekjøring. Siden Innerstadens sporveisnett ble lagt ned denne dagen, kunne ikke lenger Lidingöbanens vogner nå sin tidligere endeholdeplass ved Humlegården, slik at man anla en ny terminal i tilknytning til tunnelbanestasjonen.


Trollparken.
Trollparken er et kommersielt aktivitetssenter for de minste med dyrehage, motorsykkelbane, minigravemaskin og lignende. Det er åpent i sommermånedene.
Beliggenhet.
Ligger like utenfor kjøpssenteret B. Langseth i den lille grenda Innbygda i Selbu.
Aktiviteter.
De elektriske motorsyklene er svært populære, og har egen bane inne i Trollparken. Et annet innslag er «Gråtass». Et eget gullvakseanlegg for små gullgravere.
Dyr.
Trollparken har et variert utvalg av dyrearter, blant annet minigris, geiter, høner, marsvin. Midt i inngjerdingen til geitene er det også en «Bukkene Bruse bro», som geitene går over.


Hammarbyhöjden tunnelbanestasjon.
Hammarbyhöjden tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger i bydelen Hammarbyhöjden mellom stasjonene Skärmarbrink og Björkhagen.
Det er en stasjon i dagen med to billetthaller. Den nordre har inngang fra gangveien mellom Finn Malmgrens Plan og Tidaholmsplan. Den søndre har inngang fra Ulricehamnsvägen.
Stasjonen ble innviet 17. april 1958.


Kärrtorp tunnelbanestasjon.
Kärrtorp tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Kärrtorp i Söderort, og trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje).
Den ligger mellom stasjonene Björkhagen og Bagarmossen.
Stasjonen ble åpnet for trafikk 19. november 1958. Det er en stasjon i dagen, med billetthall med inngang fra Kärrtorpsplan.


Skarpnäck tunnelbanestasjon.
Skarpnäck tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Skarpnäcks Gård i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen ligger på T-bane 1 (grønn linje) og er endestasjon for linje 17. Selve stasjonen ligger ved Skarpnäcks Allé 37–39, den ligger i fjellrom 25 meter under bakken.
Stasjonen ble innviet 15. august 1994, og ble dermed stasjon nummer 100. Det er også den nyeste (bortsett fra Bagarmossen som ble innviet samme dag, men der fantes det en stasjon fra før).
Dette er den østligste stasjonen i hele tunnelbanenettet.


Bagarmossen tunnelbanestasjon.
Bagarmossen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Bagarmossen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen ligger på T-bane 17 (grønn linje) mellom stasjonene Skarpnäck og Kärrtorp.
Den gamle stasjonen ble innviet 19. november 1958 på en annen plass enn den nåværende; den lå langsmed og sør for Lagavägen og Lagaplan, og hadde en utendørs plattform på bakkenivå. Stasjonen var endestasjon for linje 17 til 8. juli 1994.
Den nye stasjonen ble innviet 15. august 1994 og ligger i fjellrom 19 meter under bakken.


Bagarmossen.
Bagarmossen er en bydel i Skarpnäck bydelsområde i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Kärrtorp og Skarpnäcks Gård samt til Nacka kommune.


Stormen (supporterklubb).
Stormen er supporterklubben til Aalesunds Fotballklubb.
Stormen ble opprettet i 2002 da Myrtrolla og Jugendklanen slo seg sammen. I løpet av første sesongen var medlemstallet et sted mellom 100-200, men det tok seg kraftig opp da AaFK rykket opp til Tippeligaen ved slutten av sesongen.
Til tross for at AaFK gikk opp og ned mellom divisjonene de neste årene holdt medlemstallet i Stormen seg stort sett økende.
Stormen er kjent for å alltid stille med mange supportere på bortekampene, og det er sjelden det er under 500 tilstede så sant reiseavstanden ikke blir alt for lang. Rekorden er mot Molde i deres første Tippeligasesong juni 2003, da AaFK vant sin første Tippeligakamp 2-3 etter mål av nåværende Molde FK-spiller Øyvind Gjerde.


Blåsut tunnelbanestasjon.
Blåsut tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane på T-bane 1 (grønn linje). Den ligger i bydelen Johanneshov i Enskede-Årsta-Vantör, mellom stasjonene Sandsborg og Skärmarbrink. Stasjonen ble innviet 1. oktober 1950. Det er en utendørsstasjon med én plattform, med billetthall i den sørlige enden.


Johanneshov.
Johanneshov er en bydel i Söderort i Stockholm. Den grenser til bydelene Södra Hammarbyhamnen, Hammarbyhöjden, Gamla Enskede og Årsta. Den tilhører bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör.
Arenaer i området.
Johanneshov forbindes med de store arenaene (Globenområdet) som finnes i bydelen. Her ligger Globen, Söderstadion og Johanneshovs isstadion. Söderstadion er hjemmebane for Hammarby IFs herrelag i fotball, og der er det blitt spilt fotball siden 1920-årene. I midten av 1950-årene bygde man Johanneshovs isstadion. Det var til å begynne med en åpen arena, men etter hvert ble den dekket av tak. I 1986 begynte man å bygge Globen, verdens største sfæriske bygning.
Det er juliplanlagt åpning i juli 2013 av Stockholmsarenan, en flerbruksarena for fotball, ishockey og konserter, med en kapasitet på til, avhengig av type arrangement.
Slaktehusområdet.
Slakthusområdet ble oppført i perioden 1906–1912, tegnet av arkitekt Gustaf Wickman. Man oppførte blant annet staller, kontorlokaler, kjølelager, markedshaller og et vanntårn. Fra 8. februar 1912 ble det innført slaktetvang i Stockholm, det innebar at all slakting skulle skje ved slaktehuset. Selve slaktingen opphørte i 1990, men i området finnes det fremdeles flere kjøttbedrifter.
Boliger og servicetilbud.
Nynäsvägen deler bydelen i en østlig og en vestlig del. De første husene øst for Nynäsvägen ble bygd midt i 1940-årene. Før dette fantes det bare kolonihageområder og småindustri.
Bydelens sentrum ligger rundt torget Gullmarsplan.
Kommunikasjon.
Bydelen har hele fire tunnelbanestasjoner: Gullmarsplan, Globen, Skärmarbrink og Blåsut. Tvärbanan stopper ved stasjonene Gullmarsplan og Globen. Stasjonen Gullmarsplan og bussterminalen for Södertörn-bussene er viktige knutepunkter for kollektivtrafikken i det sørlige Stockholm.


Limnichidae.
Limnichidae er en liten familie av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann, mens underfamiliene Cephalobyrrhinae, Hyphalinae og Thaumastodinae alle lever ved havet, gjerne i fjæra.
Utseende.
Medlemmene i denne familien er ganske ulike og det kan være vanskelig å finne fellestrekk når det gjelder ytre utseende. De blir gruppert sammen på grunn av visse anatomiske fellestrekk. Alle er små biller (0,8 – 4,5 mm), som oftest forholdsvis brede, brune eller svarte, av og til med metallglans. Noen minner om hårbiller (Scirtidae), andre kan ligne på borebiller (Anobiidae). Hodet kan trekkes inn i en grop i forbrystet, antennene er tråd- eller svakt kølleformede og består av 7 eller 11 ledd.
Kilder.
Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A. og Zurcher, E.J. Delta Interactive Key – Coleoptera Elateriformia, Limnichidae.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae". (Liste over Nordens biller) Helsinki.


Södra Hammarbyhamnen.
Södra Hammarbyhamnen er en bydel i Söderort i Stockholm, i bydelsområdet Södermalm. Bydelen ligger sør og øst for Hammarby Sjö og grenser til bydelene Södermalm, Årsta, Johanneshov, Hammarbyhöjden og Björkhagen, samt bydelene Tallbacken, Alphyddan, Henriksdal og Danviken i Nacka kommune.
Området tilhørte opprinnelig Nacka kommune, men ble slått sammen med Stockholm 1. januar 1930.


Fjell og finne.
Fjell og finne er et uttrykk som betyr i villmarka. Ettersom det har bokstavrim, brukes ordene ofte sammen i litterære tekster.


Amel-Marduk.
Amel-Marduk (akkadisk: "Amēl-Marduk; Evil-Merodach; Awil-Marduk; Amil-Marduk", «Marduks mann») (død 560 f.Kr.) var sønn og etterfølger av Nebukadnesar II, konge av Babylon.
Hans navn, sammen med lengden på hans styre, er nedtegnet i «Uruks kongeliste» og i "Ptolemaios' kanon", men det er imidlertid ingen bevarte kileskriftdokumenter som har nedtegnet noe som angår hans liv eller handlinger. Den senere babylonske historikeren Berossos (som skrev på gresk) har notert at han ble myrdet i komplott utført av Neriglissar, hans etterfølger og svoger. Berossos skrev også at «han styrte offentlige affærer på en ulovlig og uren måte», antagelig en hentydning til handlinger som gjorde presteklassen rasende, inkludert reformer til Nebukadnesars rådende politikk.
En av disse reformene er nedtegnet i den hebraiske Bibelen, hvor «Babel-kongen Evil-Merodak» (hebraisk: אֱוִיל מְרֹדַךְ, ˒"ĕwı̂l merōdak") er husket for å løslate den jødiske kong Jojakin av Juda fra fengselet etter 37 år i fangenskap.
Senere jødiske og kristne tekster har utvidet Bibelens fortelling. Josefus og Avot av Rabbi Natan hevdet at kongen trodde Jojakin ble holdt fanget av sin far uten grunn, og således løslot ham ved Nebukadnesars død. Josefus tilskrev hele 18 år til hans styre. "Leviticus Rabbah" 18:2 hevder at Evil-Merodak ble gjort til konge mens Nebukadnesar fortsatt levde og ble straffet for denne ulydige handlingen av sin far, som satt ham i fengsel. I "Esther Rabbah" er Evil-Merodak arving til tomt skattkammer. "Seder Olam Rabbah" tilskrev 23 år til hans styre.


Gullmarsplan.
Gullmarsplan er et torg i bydelen Johanneshov i Söderort i Stockholm kommune.
Torget ble bygd i begynnelsen av 1940-årene, i forbindelse med at bydelen Johanneshov vokste fram. Butikksenteret omkring torget ble innviet i november 1946. Navnet kommer fra Gullmarsfjorden i Bohuslän, de fleste av gatene i området har fått navn etter innsjøer, fjorder eller viker.
Torget måler 80 x 50 meter. I den sørlige delen av torget lå tidligere postkontoret Johanneshov 1. Det er nedlagt, men fremdeles sitter det store posthornet igjen på mursteinsfasaden.
Torget ble renovert i perioden 2001–2003, det fikk blant annet nytt belegg, og man skilte biler og fotgjengere.


Nebukadnesar I.
Nebukadnesar I var konge i Babylonia omkring 1100-tallet f.Kr.
Han er kjent for å ha startet et stort felttog mot Elam som en hevn for at elamittene hadde ført krig mot babylonerne. Han invaderte deres hovedstad Susa. Han brakte også tilbake en stor statue av Marduk som hadde blitt røvet. Dette førte til at Elam mistet mye av sin betydning og ble delt i mindre riker. Han førte siden kriger mot Assyria, men var ikke så fremgangsrik der. Han var ellers meget opptatt av vitenskap og lærdom.


Boyle-Mariottes lov.
Loven ble uavhengig oppdaget av Robert Boyle (i 1662) og Edme Mariotte (i 1679).


Söderstadion.
Söderstadion er et fotballstadion i bydelen Johanneshov i Söderort i Stockholm. Det ble bygd i 1966.
Söderstadion er først og fremst et fotballstadion og hjemmebane for Hammarby IF, men tidligere er det også spilt bandy her. Söderstadion måler 105 × 65 meter, og har en publikumskapasitet på 16 185 personer.
I juli 2013 vil Hammarby etter planen flytte til den nybygde Stockholmsarenan på den andre siden av Globen, det er da planlagt at dagens stadionanlegg skal rives, da tomtesalget av Söderstadion er en del av finansieringen av den nye arenaen.


Neriglissar.
Neriglissar eller "Nergal-sharezer" (akkadisk: "Nergal-šar-uṣur", «Å gud Negal, bevar/forsvar kongen») var konge av Babylon fra 560 til 556 f.Kr. Han var svigersønn av Nebukadnesar II, og Neriglissar fikk dennes sønn og arving, Amel-Marduk, myrdet og grep deretter selv makten og den babylonske trone.
En babylonsk krønike beskriver hans krig i vest i årene 557-556 f.Kr., blant annet i Kilikia. Han er tradisjonelt listet som en konge fra det kaldeerisk dynasti, men det er ikke klart om han var kaldeer eller innfødt av Babylon ettersom han ikke var blodbeslektet med Nebukadnesar eller sine forgjengere. Hans navn er nevnt som en av fremste militære offiserene til kong Nebukadnesar II i Bibelens "Jeremias bok".
Neriglissar ble etterfulgt av sin svært unge sønn Labashi-Marduk.


Labashi-Marduk.
Labashi-Marduk var konge av Babylon i år 556 f.Kr. og var sønn av Neriglissar.
Han etterfulgte sin far da han var kun en gutt etter farens 4 år lange styre. Mest sannsynlig på grunn av hans unge alder var han ikke egnet til å herske, og i maktkampen rundt tronen ble han myrdet i en konspirasjon etter kun 9 måneder etter at han var blitt innsatt. Han er tradisjonelt listet som en konge av det kaldeerisk dynasti, men det er ikke fastlagt om faktisk var kaldeer eller innfødt av Babylon da han ikke var beslektet i blodet med Nabopolassar og sine forgjengere. Nabonidus ble etter guttens død valgt som den nye kongen.


James Reese Europe.
Plakat fra et av James Reese Europes show
James Reese Europe (født 22. februar 1881 i Mobile, Alabama, død 9. mai 1919 i New York) var en amerikansk komponist og bandleder, kjent som forkjemper for de afro-amerikanske musikeres muligheter.
Etter flytting til Washington (1891) lærte han fiolin og startet sitt virke som komponist, før han flyttet til New York (1903). Der fikk han engasjement som piano-spiller, fortsatte sine musikkstudier og antok rollen som musikalsk leder for flere afroamerikanske vaudeville. Resse Europe etablerte og ledet musiker-organisasjonen «Clef Club» (1910–14), samt «Clef Club Orchestra, som med sine nær 130 musikere ble det første jazz-orkester som fremførte i Carnegie Hall (1912). Med danseparet Vernon Castle og Irene Castle utviklet han foxtrot, en tilpassing av W. C. Handys "Memphis blues" (1914–15) og ledet det mannsterke «Society Orchestra» til ragtime-innspillinger på Victor. I den første verdenskrig ledet han kompani-orkestret «The Harlem Hellfighters» i Frankrike, som etter krigen fortsatte sitt virke i hjemlandet med plateinnspillinger på Pathé Records og omfattende turnevirksomhet (1919). Han døde etter å ha blitt knivstukket av sin egen perkusjonist Herbert Wright, på et tidspunkt da han var den mest kjente afro-amerikanske bandleder. Han ble i media karakterisert som «Jazz king», og mange år senere som «The Martin Luther King of music» (av Eubie Blake).
Eksterne lenker.
Europe, James Reese
Europe, James Reese
Europe, James Reese
Europe, James Reese


Raballder Trondheim.
Raballder Trondheim er et idrettslag for homofile og lesbiske i Trondheim og Trøndelag. Klubben driver med håndball og volleyball.
Raballder Trondheim ble grunnlagt i 2001, da med formål å stille håndball-lag til Raballder-Cup i Oslo på etterjulsvinteren 2002. Turneringen ga såpass mersmak at laget meldte seg på i bedriftsserien. Dette ble en umiddelbar suksess med opprykk fra 3. til 2. divisjon allerede første sesong. Siden har laget kjempet i toppen av det nest høyeste nivået, helt fram til laget rykket opp til 1. divisjon våren 2007.
Raballder Trondheim har sølv i NM fra 2006 og 2007, samt bronse fra 2003, 2009 og 2010. Klubben deltok i NM 2007 med to damelag satt sammen for anledningen, og disse sikret gull og bronse.
Laget består av spillere fra både Sør- og Nord-Trøndelag, med et aldersspenn fra slutten av tenårene til midten av trettiårene.
Raballder Trondheim trener i Nidarøhallene.
Sommeren 2006 fikk klubben også en avdeling for volleyball.


Hammarbyhöjden.
Hammarbyhöjden er en bydel i Söderort i Stockholm. Hammarbyhöjden inngår i bydelsområdet Skarpnäck.
Hammarbyhöjden grenser til Södra Hammarbyhamnen, Johanneshov, Gamla Enskede, Kärrtorp og Björkhagen. Området tilhørte tidligere Hammarby Gård i Nacka, men området ble slått sammen med Stockholm 1. januar 1930.
Bydelen ble hovedsakelig bebygd i perioden 1936–1939, men det hadde eksistert planer helt siden slutten av 1920-årene.
17. april 1958 ble Hammarbyhöjden tunnelbanestasjon innviet.
Hammarbyhöjden er en svært kupert bydel, det høyeste punktet er 58 moh.


Joram.
Joram, også skrevet Jehoram, er et hebraisk navn. Joram var ifølge Bibelen navnet på to konger i Israel, den ene i tistammeriket og den andre i tostammeriket. De var for øvrig svogere.


Meluhha.
Meluḫḫa eller Melukhkha er det sumeriske navnet på en framstående handelspartner i løpet av den midtre bronsealder. Identifikasjonen og lokaliseringen av Meluhha er fortsatt et åpent spørsmål.
Handel med Sumer.
Sumeriske tekster referer gjentatte ganger til tre betydningsfulle sentre som de drev handel med: Magan (eller Majan), Dilmun, og Meluhha.
Magan er vanligvis identifisert med Oman på sørspissen av den arabiske halvøy. Dilmun var en senter for handel med varer som indikerer at det kan ha vært på øyene i hva som i dag er Bahrain, Ash Sharqiyah (den sørøstlige provinsen av Saudi-Arabia, Oman, eller kysten av Iran i Persiabukten. Lokaliseringen av Meluhha er derimot til dels omfattende diskutert. Det er forskere som tillitsfullt identifiserer Meluhha med Harappasivilisasjonen i Indusdalen på grunnlag av omfattende bevis på handelskontakter mellom Sumer og denne regionen. Sesamolje var antagelig importert fra Indusdalen og til Sumer. Det sumeriske ordet for denne oljen var "illu" (akkadisk: "ellu"). I dravidiske språk i sørlige India står ordene "el" eller "ellu" for det samme.
Det er omfattende tilstedeværelse av harappanske segler og kubiske vektmål i mesopotamiske urbane sentre. Særskilte gjenstander for handel i stor volum er tømmer og spesielle tresorter som ibenholt hvor store skip måtte benyttes. Luksusgjenstander som det dypblå mineralet lasurstein utvunnet ved harappansk koloni ved Shortugai (Badakhsjan i nordlige Afghanistan) som ble transportert til Lothal, en havneby i Gujarat og fraktet derfra med skip til Oman, Bahrain, og Sumer.
Indusdalen eller Afrika.
Et antall forskere har foreslått at Meluhha var det sumeriske navnet for kulturen i Indusdalen. Asko og Simo Parpola, to framstående finske forskere, har identifisert Meluhha (tidligere variant Me-lah-ha) fra tidligere sumeriske dokumenter med dravidiske "mel akam", «høy bolig» eller «høylandet». Mange handelsgjenstander som tømmer, mineraler og edelsteiner ble faktisk utvunnet fra de fjellrike regionene i nærheten av bosetningene i Indusdalen. De finske forskerne hevder at Meluhha er opprinnelsen til sanskrit "mleccha" i betydningen «barbar», «utlending».
Tidligere tekster (fra ca 2200 f.Kr.) synes å indikere at Meluhha lå i øst, noe som antyder enten Indusdalen eller India. Sargon av Akkad skal etter sigende å ha «ødelagt byene, så langt borte som kystene av havet. Ved kaiene i Agade, la han skipene til kai fra Meluhha, skip fra Magan». Imidlertid har langt senere tekster dokumentert utforskningen til kong Asurbanipal av Assyria (668–627 f.Kr.), lenge etter at sivilisasjonen i Indusdalen opphørte å eksistere, noe som synes å indikere at Meluhha kan lokaliseres et sted i nærheten av Egypt, i Afrika.
Det er tilstrekkelig arkeologiske bevis for handel mellom Mesopotamia og Induskulturen. Avtrykk fra segler i leire fra byen Harappa i Indusdalen var åpenbart benyttet å foregle bunter med handelsvarer. Et antall av disse seglene fra Indusdalen har blitt funnet i Ur og andre mesopotamiske byer. Segler preget med sirkulære trykk, typisk for Persiabukten, framfor valsete segler, også kjent fra Dilmun, som forekommer Gujarat i India og Failakaøya (dagens Kuwait), foruten også Mesopotamia, er overbevisende bekreftelse på langdistansehandel over havet. Hva denne handelen besto av dog mindre sikker: tømmer og kostbare trevare, elfenbein, lasurstein, gull, og luksusvarer som karneol (oransjebrun edelsten), glassert steinkuler, perler fra Persiabukten, og mosaikk av skjell og bein var blant de varer som ble sendt til Mesopotamia i bytte for sølv, tinn og ullprodukter, kanskje olje og korn og andre matvarer. Kobber som råvare, særlig asfalt, som finnes naturlig i Mesopotamia, kan ha blitt byttet for ulltekstiler og fjærkre, betydelig produkter i Indusregionen som ikke var stedegne i Mesopotamia.
Den afrikanske hypotesen.
Senere tekster fra første millennium f.Kr. antyder at «Meluhha» og «Magan» var kongedømmer som lå i nærheten av Egypt. Assurbanipal har skrevet om hans første marsj mot Egypt: «I mitt første felttog marsjerte jeg mot Magan, Meluhha, Tarka, konge av Egypt og Etiopia, hvemEsarhaddon, konge av Assyria, den far som avlet meg, hadde beseiret, og disse landene brakte han under sin måte.»
Bortsett fra Assurbanipals referanse, er det ingen omtale av Meluhha i noen mesopotamiske tekster etter rundt 1700 f.Kr., noe som stemmer overens med nedgangen for Induskulturen. Det er en enkeltstående referanse til Meluhha nær 1500 år etter dens fremste tid i kontakten mellom Indusdalen og Sumer i 2000 f.Kr. Direkte kontakt opphørte selv under den modne harappanske fase mellom disse to sentrene og Oman og Bahrain, Magan og Dilmun hadde blitt mellomledd. Sumer hadde «glemt» Induskulturen etter at Ur ble herjet av elamittene, og påfølgende invasjoner i Sumer og dens handel endret seg til vestover, og Meluhha gikk nesten over til mytologisk minne. At navnet dukket opp igjen kan antagelig knyttes til kulturelt minne om bestemte handelsartikler.


Gamla Enskede.
Gamla Enskede er en bydel i bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Johanneshov, Hammarbyhöjden, Kärrtorp, Enskededalen, Skarpnäcks Gård, Gubbängen, Tallkrogen, Svedmyra, Stureby, Enskedefältet og Enskede Gård.
I bydelen finner vi tunnelbanestasjonene Sandsborg og Skogskyrkogården.


Enskedefältet.
Enskedefältet er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Östberga, Årsta, Enskede Gård, Gamla Enskede og Stureby.
Bydelen bærer klengenavnet «EPA-feltet», siden mange like småhus gir bydelen et monotont utseende.


Berliner Sportpalast.
Berlin SportpalastBerliner Sportpalast var en arrangementshall brukt til mange formål som lå i Potsdamer Straße 172, ved hjørnet til Pallasstraße, i Schöneberg i bydelen Tempelhof-Schöneberg i Berlin. Den ble bygget i 1910, skadet av bombing under krigen og restaurert på 1950-tallet, men revet 13. november 1973 på grunn av ulønnsomhet og manglende penger til vedlikehold. Sportpalast hadde plass til 10 000 mennesker og var lenge den største arrangementshallen i Berlin.
Mange berømte arrangementer fant sted i Sportpalast. Det var her Joseph Goebbels i 1943 oppfordret til "den totale krig". Hallen ble brukt til sportsarrangementer, som verdens største kino, til politiske og kulturelle massemønstringer under Weimarrepublikken og det nasjonalsosialistiske styret, og til konserter. På 1950-tallet hadde den norske kunstskøyteløperen Sonja Henie berømte opptredener i Sportpalast.


Kärrtorp.
Kärrtorp er en bydel i bydelsområdet Skarpnäck i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Bagarmossen, Skarpnäcks Gård, Enskededalen, Gamla Enskede, Hammarbyhöjden, Björkhagen samt Nacka friluftsområde i Nacka kommune. Bydelen ble opprettet 1. februar 1948.
Bydelens sentrum består av et bilfritt torg med torghandel, kino, teater og forsamlingshus.


Nockeby.
Nockeby er en bydel i Bromma bydelsområde i Västerort i Stockholm kommune. Den grenser til bydelene Nockebyhov, Olovslund og Höglandet.
Nockeby omtales første gang i 1400 som "Nokkaby". Byen antas å være oppkalt etter en person med navnet "Nokke".
Nockeby utgjør, sammen med bydelene Äppelviken, Smedslätten, Ålsten og Höglandet, Bromma trädgårdsstad.


Brockhaus Enzyklopädie.
"Brockhaus Enzyklopädie" er en generell encyklopedi på standardtysk utgitt av forlaget "Bibliographisches Institut & F. A. Brockhaus". Encyklopediens forgjenger var "Conversations-Lexicon" som ble utgitt mellom 1796 og 1800 i Leipzig. Friedrich Arnold Brockhaus, som drev et forlag i Amsterdam, kjøpte det ufullstendige verket i 1808 på bokmessen i Leipzig og overtok prosjektet. Brockhaus er et av de mest anerkjente leksika i verden og har vært forbilde for en rekke andre leksika i andre land. Verket utkommer fra 2005 i sin 21. utgave. Fra 15. april 2008 vil leksikonet være gratis tilgjengelig på internett.


Fister kirke.
Fister kirke (Fister kyrkje) ligger på Fister i Hjelmeland kommune i Rogaland og er en langkirke i tømmer. Den ble oppført i 1867 med utgangspunkt i typetegninger utført av Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Kirken har 200 sitteplasser.
Kirken har en del eldre inventar fra 1600-tallet. I "Norsk kirkeleksikon" opplyses det at den tidligere kirken eksisterte fra 1604 til den nye ble bygget i 1867, uten at flere opplysninger fremkommer.
Altertavlens motiv er «Nattverden». Tavlen er fra 1626 og er skåret av Thomas Snekker. Den er malt av Gottfried Hendtzschel som var en sentral kunstner i Rogaland under Stavangerrenessansen. Hendtzschel har også utført prekestolen som er fra ca. 1630.
Fister kirkes døpefont er av klebersten i gotisk stil.
Kirken har diverse kirkesølv og har i tillegg bevart en lysekrone i messing fra den gamle kirken. To messehagler er også derfra.


Christine Koht.
Anne Christine Koht (født 19. mai 1967) er en norsk programleder og mediepersonlighet. Hun har fått Gullruten som beste kvinnelige programleder to ganger: under Gullruten 2005 for ' og under Gullruten 2007 for "Koht i familien".
Koht er utdannet lærer, og har arbeidet ved Hartvig Nissens skole.
Hun er bosatt på Sofienberg i Oslo med sin samboer, forfatteren Pernille Rygg. Tidligere har hun vært bosatt i Kristiansand.
I 2010 ble Koht tildelt Neshornprisen, Klassekampens kulturpris.
Radioprogrammer.
Fra 1997 til 2002 arbeidet hun i radio, med bl.a.


Deleted Waveform Gatherings.
Deleted Waveform Gatherings er et band fra Trondheim/Stjørdal.
De ga ut sitt debutalbum "Complicated View" på Big Dipper Records 20. november 2006 og spilte sin første konsert på Blæst 16. november 2006. Låtskriver Øyvind Holm har bakgrunn fra Dipsomaniacs.
De fulgte opp med albumet "Baby Warfare" høsten 2008. Albumet ble også gitt ut i USA på plateselskapet Rainbow Quartz Records.


Ab urbe condita.
"Ab urbe condita" (relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.) er latin for «fra grunnleggingen av byen (Roma)» som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr. Det ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året.


Veidekke Industri.
Veidekke Industri (inntil 2011: Kolo Veidekke) er et datterselskap av Veidekke ASA og har sine virkeområder inne asfalt, asfaltproduksjon, pukk og grus og drift og vedlikehold av vei (veivedlikehold)
Virkeområder.
Veidekke Industri er Norges største privateide aktør i asfaltmarkedet. Firmaet produserte i 2010 2,1 millioner tonn med asfalt der totalmarkedet utgjorde ca 5 millioner tonn. Firmaet er også en av de største produsentene av pukk og grus og har en markedsandel på ca 17 % på drift og vedlikehold av det offentlige veinettet.
Veidekke Industri er en av få internasjonale aktører som har kompetanse på asfaltkjerne brukt i demninger og fyllingsdammer. Fordelene med asfaltkjernedammer er den kostnadseffektive måten å sikre tetthet og varighet og pålitelighet under ulike klimatiske forhold.
I 1995 gikk daværende Kolo Veidekke sammen med Shell og utviklet en prosess for å lage asfalt ved vesentlig lavere temperaturer uten å ofre produktkvalitet, også kalt "Warm Foam" eller Warm [Asphalt] Mix, basert på Kolo Veidekkes skumbitumen teknologi.
Historie.
Kolo Veidekke a.s. ble stiftet som selskap i 1999, men selskapets historie går helt tilbake til 1910 da AS Sigurd Hesselberg begynte produksjonen av støpeasfalt og senere ble Norges første produsent av veiasfalt. Da Sigurd Hesselberg gikk bort i 1929, ledet ingeniør Bjarne L. Corwin selskapet videre til å bli Norges største private asfaltentreprenør. I 1964 tok Bjarne L Corwin's sønn, Paul Corwin over som leder og da var AS Sigurd Hesselberg den klart dominerende aktøren i det norske asfaltmarkedet.
I 1950 gikk Arne W. Korsbrekke and Fritz Lorck, begge tidligere kolleger av Bjarne L Corwin i AS Sigurd Hesselberg, sammen og startet Korsbrekke og Lorck AS (KOLO). Selskapet var godt utstyrt fra tidlig av og vant kontrakter på Ørlandet og Andøya flyplass. Selskapet drev sin virksomhet uavhengig fra starten av 1960 tallet og frem i tid, men med nære forbindelser til AS Veidekke.
I 1988 selger AS Sigurd Hesselberg sin hoveddivisjon, Hesselberg Vei til AS Veidekke. Den gang var Korsbrekke og Lorck delvis eid av AS Veidekke. Et nytt selskap stiftes, Veidekke Asfalt. Sammen med Korsbrekke og Lorck AS, hadde nå Veidekke Asfalt hegemoniet i asfaltmarkedet.
I 1999 blir Veidekke Asfalt og Korsbrekke og Lorck AS sammenslått og blir til Kolo Veidekke a.s. Vidar Aarvold inntrer som Adm. dir og leder selskapet fra da av.
I november 2009 tar Per-Johan Plünnecke over som leder av selskapet.
I 2011 skifter selskapet navn fra Kolo Veidekke a.s. til Veidekke Industri AS.
I juli 2012 tar Øyvind Moen over som leder av selskapet da Per-Johan Plünnecke går av med pensjon.


Sandsborg tunnelbanestasjon.
Sandsborg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Gamla Enskede i Stockholm.
Opprinnelig var Sandsborg navnet på en kro og et vertshus som fra 1782 lå ved nåværende Gamla Dalarövägen. Dette huset ble revet i 1957.
Tunnelbanestasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) mellom Blåsut og Skogskyrkogården. Den ble innviet 1. oktober 1950 som den 7. stasjonen.
Selve stasjonen består av en utendørs plattform, med inngang fra den søndre enden. Stasjonen ble sist renovert sommeren 2004.


Skogskyrkogården tunnelbanestasjon.
Skogskyrkogården tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje), og ligger mellom stasjonene Sandsborg og Tallkrogen. Stasjonen ligger i bydelen Gamla Enskede i Söderort i Stockholm kommune. Stasjonen ligger i nærheten av gravlunden Skogskyrkogården, som har gitt stasjonen dens navn.
Stasjonen ble innviet 1. oktober 1950 som den 8. stasjonen. Den het Kyrkogården til 19. november 1958. Stasjonen er en vanlig utendørsstasjon med en plattform, inngang i nord fra Sockenvägen. Her gikk tidligere sporveislinje 8, inntil den ble erstattet av tunnelbanen, og sporveishallen for linje 8 lå noen hundre meter lenger øst langs Sockenvägen.


Armensk kalender.
Den armenske kalenderen bruker det armenske tallsystemet. Den begynner i år 552 e.Kr.
Datoer er markert med tegnene ԹՎ eller lignende, gjerne med en strek i overkant for å indikere «t'vin» («i året») etterfulgt av ett til fire tegn fra det armenske alfabetet, hvor hvert tegn står for for et armensk tall. For å oversette dette til standard år, kan man legge 551 til tallet. Dersom du ser en inskripsjon som leser ԹՎ ՈՀԳ kan du simpelthen sjekke alfabettabellen nedenfor og se at dette tilsvarer 600+70+3+551= året 1224.
"Siden ikke all weblesere kan vise Unicode armenske bokstaver, er det i tillegg gitt en omskriving (REarm)"


Lake McKenzie.
Lake McKenzie er en av de mange innsjøene på Fraser Island, en sandøy lokalisert utenfor Hervey Bay på østkysten av Australia. Lake McKenzie eksisterer ved at regn som faller ned på landområdet av Australia skylles ned i bakken og videre på en naturlig måte transporteres under jorden, for så å kommer opp igjen i innsjøen Lake McKenzie. Vannet er nå blitt renset, og har blitt så rent at ingenting kan leve i det, ikke engang bakterier.


Meter per sekund.
Meter per sekund er en avledet SI-enhet for både fart (skalar) og hastighet (vektoriell), definert ved avstand i meter dividert på tid i sekunder. Symbolet er m·s−1, eller tilsvarende, m/s. I dagligtale, men dimensjons-uriktig, hører man i blant "sekundmeter".
Astronomiske målinger oppgir noen ganger hastigheter i kilometer per sekund, hvor en kilometer per sekund tilsvarer 1000 meter per sekund.
Konverteringer.
1 fot per sekund ≡ 0,3048 m/s (eksakt)
1 mile per time ≈ 0,4471 m/s (omtrentlig)
1 t ≈ 0.2778 m/s (omtrentlig)
Kommentar.
Selv om m/s betraktes som en avledet enhet kan den også ses som mer fundamental enn meter, ettersom denne er definert via lysets hastighet i vakuum, regnet som 299792458 m/s "per definisjon", som dermed gir meter ved å bruke definisjonen av ett sekund.


Kortøret hund.
Kortøret hund ("Atelocynus microtis"), som også kalles småøret hund, er et lite rovdyr i hundefamilien som bare finnes i det nordlige Sør-Amerika. Arten er eneste nålevende art i slekten "Atelocynus".
Beskrivelse.
Arten kan påminne om en blandig av rødrev og bushhund, men disse har ingen ting med arten å gjøre. Noen kaller den også "kortøret rev." Det vitenskapelige navnet betyr "hundelignende rev med korte/små ører".
Dette dyret er en middels stor canide med kompakt kropp. Den har et stort hode, relativt korte og slanke lemmer, og en lang busket hale. Ørene er korte og avrunda i tuppen, og ansatt på sidene av hodet. Snuten er lang og tynn. Den har 42 tenner (6/6, c=2/2, p=8/8, m=4/6 over/under) i kjeven. Tuppen av rovtennene synes når munnen er lukket. Labbene har delvis svømmehud. Den veier normalt ca. 6,5-9 kg og har en skulderhøyde på ca. 25 cm. Hodet og kroppen utgjør normalt ca. 72-100 cm. Halen utgjør ca. 30 cm.
Pelsen er kort og stiv, gråaktig mørk brun eller rødbrun mot nærmest sort nedover bena og på bakparten og halen. Den har innslag av rødbrunt på undersiden av buken. Den har også et mørkt bånd som strekker seg langs ryggsøylen og på oversiden av halen, samt en lysere farget flekk på undersiden av haleroten.
Utbredelse og habitat.
Kortøret hund finnes i det nordlige Sør-Amerika, øst for Andes i Colombia, Ecuador og Peru, og sør for Amazonas i Brasil.
Kortøret hund trives trolig best i tett tropisk regnskog og i nær tilknytning til vann, noe også både pelsen til dyret og funn som er gjort bekrefter.
Atferd og matvaner.
Svært lite er kjent om atferden og matvanene til dette lille rovdyret. Lokalbefolkningen i området hevder at den er solitær utenom paringstiden. Man vet ikke med sikkerhet om den er nattaktiv eller døgnaktiv. Den sies å være lærenem og føyelig, og skal ikke være aggressiv overfor mennesker. En stude som omhandlet tre huler der tispa hadde kull viste at det bare var to valper i hver, noe som indikerer at kullene er små. Man antar også at tispa normalt føder valpene i den tørreste årstiden, men det eksisterer ikke dokumentert informasjon som omhandler reproduksjonen til denne arten per dags dato (2006).
Kortørehunden er en kjøtteter som for det meste spiser fisk, insekter og små pattedyr, men som også sper på dietten med krabber, fugl, frosk, reptiler og frukt når anledningen byr seg. En undersøkele i Cocha Cashu viste at 28% av dietten var fisk, mens insekter utgjorde 17% og pattedyr 13%.
Status og trusler.
IUCN mangler avgjørende informasjon (DD) for å kunne si noe artens status som truet. Den stor heller ikke oppført på noen av CITES lister, men den står på Brasils rødliste over truede arter. Kortøret hund er imidlertid svært sjelden observert. Den største trusselen kommer trolig fra tap av habitat, siden dette dyret ikke trives i nærhet til mennesker.


Tallkrogen tunnelbanestasjon.
Tallkrogen er en stasjon på Stockholms tunnelbane, i bydelen Tallkrogen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Skogskyrkogården og Gubbängen. Den ligger ved Tallkrogsvägen/Victor Balcks väg 101.
Stasjonen ble åpnet 1. oktober 1950, da tunnelbanen Slussen – Hökarängen ble innviet. Stasjonen har en utendørs plattform med inngang fra Victor Balcks väg.


Johannes Kahrs.
Johannes Kahrs (født 15. september 1963 i Bremen) er en tysk politiker (SPD).
Bakgrunn.
Han kommer fra en politikerfamilie, og begge foreldrene var senatorer i bystaten Bremen. Faren Wolfgang Kahrs var justissenator og moren Bringfriede Kahrs var senator for utdannelse, vitenskap, kultur og sport.
Utdannelse og yrke.
Han avtjente verneplikten som offiserskadett, og studerte så jus. Under studietiden i Hamburg var han medlem av Wingolfsbund. Han var leder for denne kristelige studentforeningen på føderalt nivå fra 1990 til 1992. Etter første juridiske statseksamen arbeidet han for Siedlungs-Aktiengesellschaft Altona.
Kahrs er også offentlig profilert som åpen homofil.
Parti.
Kahrs ble medlem av SPD i 1982, og regnes til den moderate fløyen i partiet.
Parlamentsmedlem.
Kahrs har vært medlem av Forbundsdagen siden 1998, og er en av talsmennene for den moderate "Seeheimer Kreis".
Som forsvarspolitiker har Kahrs spesielt holdt frem Gustav Noske som et av sine politiske forbilder.
Samfunnsengasjement.
Kahrs er medlem av presidiet i "Förderkreis Deutsches Heer" og "Deutsches Gesellschaft für Wehrtechnik". Han er kasserer i "Deutsche Atlantische Gesellschaft".


Gubbängen tunnelbanestasjon.
Gubbängen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Gubbängen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Hökarängen og Tallkrogen. Stasjonen ble tatt i bruk 1. oktober 1950, da strekningen Slussen – Hökarängen ble innviet.
Stasjonen har en utendørs plattform ved Lingvägen og Gubbängstorget. Inngang enten fra Herrhagsvägen eller Gubbängstorget/Knektvägen.


Hökarängen tunnelbanestasjon.
Hökarängen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Hökarängen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje), og ligger mellom stasjonene Gubbängen og Farsta.
Stasjonen ligger utendørs ved Lingvägen, med inngang fra Örbyleden eller Lingvägen/Sirapsvägen.


Farsta tunnelbanestasjon.
Farsta tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje), og ligger i bydelen Farsta i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen ligger på viadukt i Farsta centrum. Stasjonen ble innviet 4. november 1960. Den erstattet da en provisorisk stasjon som ble tatt i bruk da tunnelbanen var utvidet helt til Farsta 19. november 1958. Stasjonen var endestasjon på Farstagrenen frem til 1971, da forlengelsen til Farsta strand ble et faktum.
Stasjonen har en plattform og en billetthall med inngang fra Farsta Torg, Kroppaplan og Larsbodavägen.


Farsta strand tunnelbanestasjon.
Farsta strand tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Farsta strand i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen er endestasjon på linje 18 (grønn). Stasjonen ble innviet 29. august 1971. Plattformen som tidligere lå utendørs i en dyp sjakt, er nå overbygd.


Aineias.
Aineias eller Æneas (Gresk: Αινείας, "Aineías") er hovedpersonen i Vergils mytisklitterære verk Aineiden.
Han var en trojansk helt, sønn av prins Ankises og gudinnen Afrodite (Venus i romerske kilder). Hans far var også søskenbarn til kong Priamos. Aineias reise fra Troja, som ledet til grunnleggelsen av byen som en gang skulle bli Roma, er gjenfortalt i Vergils verk Aineiden.


Almås.
Almås eller Almaas er et etternavn. 962 personer heter Almås til etternavn i Norge (2005) og 225 heter Almaas (2005).


Bodø Kontrollsentral.
Bodø Kontrollsentral er en av Norges tre kontrollsentraler for luftfart og dekker Midt- og Nord-Norge. Stavanger og Oslo Kontrollsentraler dekker den sørlige delen av Norge. Bodø Kontrollsentral ligger ved Bodø lufthavn ved Bodø. Sentralen eies og drives av Avinor.
Det ble i 2004 bestemt at Bodø Kontrollsentral skulle bli nye Kontrollsentral Nord i Norge, og sentralen overtok derfor i 2005 ansvaret for luftrommet fra gamle Trondheim Kontrollsentral. Kontrollsentralen har 36 underliggende flyplasser (13 kontrollerte og 23 ukontrollerte regionale), inkludert Svalbard lufthavn, Longyear.
Ansvarsområdet strekker seg fra 62oN (Dovre) til 82oN (nord av Svalbard), og i vest fra 0oE og til grensa mot hhv. Sverige, Finland og Russland i øst. Kontrollsentralens område grenser til Stockholm, Rovaniemi, Murmansk og Reykjavik Kontrollsentraler i tillegg til Oslo og Stavanger Kontrollsentraler.


Gendoping.
Gendoping er en del av en genteknologi som kan brukes til å forandre muskler, blod eller andre organer i kroppen. Metododene er de samme som brukes innen genterapi, men omtales gjerne som et misbruk at slike metoder for å fremme idrettsprestasjoner (genterapi).


Lapis Audio.
Lapis Audio er koret for Trondheims mannlige bergstudenter. Korets kjennetegn er høyt volum og mange stemmer. For Lapis Audio og dets medlemmer er det gleden ved musikk, ikke kvaliteten av den, som står i høysetet. Korets motto er «Nos omnes simul inutiles» ("Sammen er vi ubrukelige").
Korets øverste styringsorgan er Driksdagen. Da velges dirigent for året og dagen skal i følge tradisjonen ende med en bytur.


Hässelby Strand tunnelbanestasjon.
Hässelby Strand tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Hässelby Strand i Västerort i Stockholm kommune. Perrongen på stasjonen
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og er endestasjonen for linje 19. Stasjonen ligger etter Hässelby Gård.
Stasjonen ble innviet 18. november 1958 som den 45. stasjonen i tunnelbanenettet. Den består av en utendørs plattform mellom Maltesholmsvägen og Persikogatan. Inngang i sør fra Fyrspannsgatan 171.


Baufil.
Baufil er en sag som kan brukes til å sage i metall eller bein. Den har et finere blad enn hva en vanlig sag har. Sagbladet er også hardere fordi det er typisk laget av høykarbonlegert stål.
Små handholdte baufiler er typisk konstruert med et fint sagblad spendt i en metallbue, handtaket er ofte ett pistolgrep. Sagbladet har tenner på den ene siden langs nesten hele bladets lengde, men med typisk bare en skjæreretning. Bladet til baufilen er typisk veldig sprøtt og må behandles korrekt for å unngå at det knekker.
Store elektriske baufiler kan ofte erstatte båndsager på verksteder eller slakteri.


Hark Bohm.
Hark Bohm (født 18. mai 1939 i Hamburg-Othmarschen) er en tysk skuespiller, manusforfatter, filmregissør, produsent og emeritert professor i filmvitenskap ved Institut für Theater, Musiktheater und Film ved Universität Hamburg.
Bohm er opprinnelig utdannet jurist. Han avbrøt imidlertid fullmektigperioden for å engasjere seg helt for filmkunst. Han spilte i flere filmer av Rainer Werner Fassbinder, hovedsakelig i pedantiske og autoritære roller.
I 1971 grunnla han Filmverlag der Autoren sammen med andre representanter for ny tysk film. I årene etter var han virksom som regissør og manusforfatter for kortfilmer, før han laget den prisbelønnede spillefilmen "Tschetan, der Indianerjunge". Senere filmer hadde særlig et sosialkritisk innhold.
Hark Bohm er også kjent som en av grunnleggerne av Hamburger Filmbüro (1979). Samme år tok han initiativ til Filmfest Hamburg sammen med Werner Herzog, Volker Schlöndorff og Wim Wenders, gjennom den såkalte «Hamburg-erklæringen». I 1993 etablerte han filmstudiet ved universitetet i Hamburg.
Han er bror av skuespilleren Marquard Bohm og adoptivfar til skuespilleren Uwe Bohm.


Jan Fridthjof Bernt.
Jan Fridthjof Bernt (født 6. juli 1943 i Bergen) er en norsk jurist. Han er professor i juss, tidligere rektor (1996–1998) ved Universitetet i Bergen, styreleder for Holbergprisen og tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Bernt tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1968, tok doktorgrad i juss ved Universitetet i Bergen i 1971 og ble utnevnt til professor i 1980.
Han har utgitt en rekke bøker og artikler innen blant annet forvaltningsrett, kommunalrett og i generell rettsvitenskap. Bernt har vært medlem og leder for en rekke offentlige lovutvalg blant annet utvalgene som utredet universitetsloven og kommuneloven.
I 2005 var Bernt preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og han er i dag visepreses i akademiet. Han både vært rektor ved Universitetet i Bergen og prodekanus ved Det juridiske fakultet.
Han ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden i 2000. I 1997 ble Bernt utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden.


Storstrategispill.
Storstrategispill er strategispill som tar for seg strategi på øverste nivå, og dreier seg ofte om kontroll av en hel nasjon eller imperies ressurser. Eksempler på avgjørelser som regnes som storstrategi er å velge hvilket teater det skal fokuseres på, hva den krigsrettede industrien skal produsere, og hvilke allianser og avtaler utenriks som er best egnet til situasjonen.
Storstrategi er oftest avgjort av det politiske styret i landet med råd fra stabssjefene og andre høyt rangerte innen det militære. Grunnet dens store skop og antallet personer involvert, angår oftest storstrategi hele befolkningen, men detaljene om selve implementeringen av strategien (som for eksempel en militærallianses bakenforliggende grunner), holdes ofte skjult. En storstrategi kan vare mange år og til og med mange generasjoner.
Et klassisk eksempel på moderne storstrategi er avgjørelsen fra de allierte i annen verdenskrig om å konsentrere seg om Tyskland først.


Fellingsreaksjon.
a> og utfelling ("precipitate"). "Supernate" er det engelske ordet for den gjenværende væsken over bunnfallet.
Fellingsreaksjon er en kjemisk reaksjon der det dannes bunnfall. Ioner med positive og negative ladninger kan bindes til hverandre og danne uløselige eller tungtløselige salter som bunnfelles.
Hvis vi blander sammen to løsninger med lettløselige salter til en felles løsning, kan ioner bli kombinert på en ny måte og danner uløselige eller tungtløselige salter som bunnfelles i løsningen.


Findláech av Moray.
Findláech av Moray, eller Findláech mac Ruaidrí, var en småkonge eller mormaer av Moray i Skottland, og styrte fra en gang før 1014 og til han døde i 1020. Han er mest kjent for å være far til Macbeth, den skotske kongen som William Shakespeare skrev et berømt skuespill om.
I "Ulster-annalene" og "Leinsterboken" blir Findláech på gælisk kalt for "rí Alban", «konge av Alba», noe som igjen betyr «konge av Skottland». Så langt som vi kjenner til fra andre kilder var den eneste for rí Alban på denne tiden Máel Coluim mac Cináeda, bedre kjent under sitt anglifiserte navn Malcolm II av Skottland. Tittelen kan da kun bety at Findláech, herskeren over Moray, ble forstått av en del mennesker som herskeren over nordlige Britannia, noe som neppe var tilfelle.
Uansett, Findláech er i ettertiden mest kjent som far til "Mac Bethad", det vil si Macbeth, som igjen er mest kjent på grunn av at den store dramatikeren William Shakespeare skrev det berømte skuespillet "Macbeth" som til tross for sin litterære storhet ikke er spesielt historisk korrekt. En irsk historiker som på latin er kjent som Marianus Scotus kaller Macbeth derimot kun for "MacFindlaeg".
Historikerne er rimelig sikre på at Findláech styrte før 1014 ettersom en norrøn kilde, "Orknøyingenes saga", forteller om i forbindelsen med slaget ved Clontarf at Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene mellom 991–1014, hadde deltatt i et slag med skottene hvor disse var ledet av en "jarl Finnlekr". Finnlekr er blitt identifisert som Findláech av Moray. En irsk prinsesse ved navn Eithne lagde et banner for Sigurd Lodvesson som hadde et bilde av en ravn, Odins fugl. Sagaen forteller at Sigurd senere brakte med seg dette banneret til Clontarf hvor han ble drept. Hvis denne opplysningen om Finnlekr er korrekt må Findláech ha styrt i Moray før 1014.
Findláechs dødsdato, som nevnt overfor, er avledet fra "Ulster-annalene" som noterer at "1020 Finnloech m. Ruaidhri, ri Alban, a suis occisus est", hvilket betyr at Findláech ble drept av sine egne folk i 1020. Ingen årsak blir nevnt for drapet, men skotske historikere antar at hans etterfølger Máel Coluim mac Máil Brigti hadde noe med drapet å gjøre. Tigernach-annalene forteller derimot at sønnene til denne var ansvarlige, og de sønnene vi kjenner navnene på er Máel Coluim og Gille Coemgáin som begge ville dra fordeler av Findláechs død ettersom de etterfulgte ham i Moray.


Sesjon.
Sesjon er Forsvarets metode for å finne ut om en person er tjenestedyktig eller ikke (klassifisering). Fra og med 2010, etter endringer i vernepliktsloven, er sesjon delt i to deler: sesjon del 1 og sesjon del 2. Både gutter og jenter har plikt til å svare og møte på sesjon.
Sesjon starter normalt i det året man fyller 17 eller 18 år.
Sesjon del 1.
Forsvaret bruker disse opplysningene til å vurdere om man er egnet til å gå videre til sesjon del 2.
Sesjon del 2.
Sesjon del 2 er et personlig oppmøte på et av Forsvarets sesjonssenter. Her testes man grundigere for å fastslå om man er tjenestedyktig eller ikke. Det er kun de som har blitt vurdert som egnet fra sesjon del 1 som blir innkalt til sesjon del 2.
Etter sesjon.
Jenter er fra 2010 forpliktet til å møte på sesjon, men bestemmer selv om de ønsker å avtjene militærtjeneste eller ikke.


Liste over byer i Mauritania.
Dette er en liste over byer i Mauritania.
I tabellen er byer i Mauritania med over 10 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 5. mai 1988 og 1. november 2000 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Mauritania, liste over byer


Fylkesvei 13 (Finnmark).
Fylkesvei 13 i Finnmark går mellom Alta bru og Granshagen i Alta kommune. Veien er 5,1 km lang.
Eksterne lenker.
013


Fylkesvei 26 (Finnmark).
Fylkesvei 26 i Finnmark går mellom Tørrfossen og Bjørnstad bru i Alta kommune. Veien er 8,1 km lang.
Eksterne lenker.
026


Massasje.
Massasje er en form for mekanisk påvirkning av kroppens muskler.
Klassisk massasje.
Utøves ved rytmisk knaing og strekking av muskler. Dette påvirker blod- og lymfesirkulasjonen, øker hormonproduksjonen og -utskillelsen og gjør musklene smidigere og mer elastiske.
Avslapningsmassasje.
Er en massasjeform som har sitt utspring fra den tradisjonelle klassiske massasjen. Avslapningsmassasjen legger vekt på avspenning i form av myke og lette grep. Her skal man kun slappe av og nyte massasjen.
Idrettsmassasje.
Er en massasjeform som myker opp friske eller tidligere skadede områder som preges av spente og ømme muskler. Idrettsmassasje er ofte benyttet av de som ønsker og tåler en dypere massasje, og ofte før eller etter man skal gjennom en stor fysisk påkjenning. Dette gjøres for å kunne prestere maksimalt, redusere restitusjonstid og minske verk i muskulaturen. Ved idrettsmassasje brukes de samme grepene som ved den tradisjonelle klassiske massasjen, men det legges mer trykk på grepene og rytmen er raskere.


Egil Myklebust.
Egil Myklebust (født 9. juni 1942 i Kvinnherad) er en norsk forretningsmann og industrileder.
Myklebust er utdannet jurist fra UiO i 1967.
Han var konsultent i Rikstrygdeverket fra 1968 til 1971, etter hvilket han holdt forskjellige stillinger i Norsk Hydro frem til 2001. De siste 10 årene var han generaldirektør for konsernet. I perioden 1987-1990 var Myklebust tilsatt som adm. direktør i NHO.
Han var styreleder i flyselskapet SAS fra 2001, i Norsk Hydro i perioden 2001-2004, og i Norske Skog. Han har også vært styremedlem ved UiO.
Myklebust er en av de norske deltagerne i Bilderberg-gruppen, og deltok på denne konferansen første gang i 1997.


Den kontinentale marine.
Den kontinentale marine var den første marinen til de tretten koloniene som senere ble til USA og ble autorisert av den andre kontinentale kongressen den 13. oktober 1775 under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Bakgrunn.
Den opprinnelige hensikten var å avskjære våpen og andre forsyninger som skulle til de britiske soldatene som hadde plassert Boston under unntakstilstand. George Washington hadde allerede informert kongressen om at han hadde tatt kommandoen over flere skip med tanke på dette formålet, og individuelle regjeringer fra forskjellige kolonier hadde utrustet sine egne krigsskip. Den første formelle bevegelsen mot en marine kom fra Rhode Island. Deres folkeforsamling vedtok den 26. august 1775 en resolusjon som instruerte Rhode Island sine delegater i kongressen om å vedta en lovgivning som skulle «bygge på kontinental bekostning en flåte av tilstrekkelig styrke for å beskytte disse koloniene og sette dem inn på et slikt vis og slike steder at det ville på mest effektivt vis plage fiendene...» Dette tiltaket ble møtt med mye motstand i kongressen, særlig fra delegaten Samuel Chase fra Maryland som utropte den til «den galneste idéen i verden.» John Adams fortalte senere at «motstanden...var svært høylytt og sterk. Den ble...gjenfortalt som det villeste, visjonære, gale prosjektet som noen gang hadde blitt tenkt. Det var et spedbarn som tok en gal okse ved hornene.»
Men i løpet av denne tiden, dukket saken om britiske forsyningsskip på vei til Quebec med desperat trengte forsyninger opp som kunne ellers komme den kontinentale armé til gode. Den kontinentale kongressen utnevnte John Adams, Silas Deane og John Langdon til å utforme en plan for å ta skip fra denne konvoien.
Marinen blir opprettet.
13. oktober 1775 autoriserte kongressen byggingen av de første fartøyene til den kontinentale marine, bokstavlig talt fødselen til US Navy slik det offisielt regnes.
Innen slutten av oktober, autoriserte kongressen kjøpet og utrustningen av fire bevæpnede fartøyer. Snart ble en marinekomité dannet som raskt kjøpte lastebåter og overså deres utrustning og klargjøring til kamp. Regulasjoner ble utformet av John Adams og vedtatt 28. november 1775. Da en skulle velge kommandanter for skipene, hadde kongressen en tendens til å være jevnt delt mellom meritter og forbindelser. Blant de som ble valgt av politiske årsaker var Esek Hopkins, Dudley Saltonstall og Esek Hopkins sin sønn, John Burroughs Hopkins. Men Abraham Whipple, Nicholas Biddle og John Paul Jones ble utnevnt med bakgrunn i marin krigføring.
3. desember ble «Alfred» (24 kanoner), «Andrew Doria» (14), «Cabot» (14) og «Columbus» (24) satt i drift. Med denne lille flåten, som også fikk «Providence» (12), «Wasp» (8) og «Hornet» (10), ledet Hopkins i det første betydelige sjøtrefningen til den kontinentale marine tidlig i mars 1776 mot Nassau på Bahamas, hvor lagre av hardt tiltrengt krutt ble tatt for bruk i den kontinentale armé. Men suksessen ble dempet av at det dukket opp en sykdom som spredte seg fra skip til skip.
Skvadronen som nå også hadde fått «Fly» (8), støtte sammen med HMS «Glasgow» (20 kanoner) uten suksess den 6. april 1776 i det første betydelige sjøslaget til marinen. Hopkins klarte ikke å gi noen andre betydelige ordrer enn å beordre flåten ut av trefningen, et trekk som kaptein Nicholas Biddle beskrev som «avsted dro vi, hulter til bulter, en her, en annen der».
De tretten fregattene.
Innen 13. desember 1775 hadde kongressen autorisert ytterligere 13 fregatter til flåten som ble konstruert som krigsskip fremfor å bruke ombygde lastebåter. Av de åtte fregattene som gikk til sjøs, fem ble ødelagt for å forhindre at de ble tatt før de klarte å utføre oppdrag, ble alle tatt eller senket.
Den kontinentale marines hovedoppgaver var å beskytte amerikansk handel og plyndre britiske handels- og forsyningsskip. Mye av dens bedrifter er nedtegnet som bytter tatt i plyndring av handelsskip som etter praksisen på den tiden førte til personlig vinning for offiserene og mannskapet.
De fleste av de tretten fregattene tok flere bytter og hadde delvis vellykkede fartoktene før de ble erobret, men de hadde gjennomført ekspedisjoner. 27. september deltok «Delaware» i en forsinkende handling på Delaware River mot den britiske hæren som forfulgte George Washingtons styrker. Fjæren ankom og etterlot «Delaware» strandet som førte til at hun ble tatt.
«Hancock» klarte å ta to lastebåter i tillegg til marinefartøyet «Fox». Men «Hancock» ble erobret av HMS «Rainbow» fra en forfølgende skvadron den 8. juli 1777.
«Randolph» erobret fem skip på sine tidlige fartokt. Hun eskorterte en konvoi av lastebåter tidlig i 1778 da den britiske «Yarmouth» (64) angrep konvoien. «Randolph» kom til unnsetning under kommandoen til kaptein Nicholas Biddle og angrep den svært overlegne fienden. I den påfølgende trefningen ble begge skipene ført på dårlig vis, men i løpet av trefningen eksploderte magasinet til «Randolph» og hele fartøyet ble ødelagt. Vrakrester regnet over «Yarmouth» og skadet henne nok til at hun ikke lenger kunne forfølge de amerikanske skipene.
«Virginia» gjorde flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom blokaden av Chesapeake Bay. 31. oktober 1778, i nok et forsøk, gikk hun på grunn nær Hampton Roads. Kort tid etter dukket «Emerald» og «Conqueror» opp og mottok hennes overgivelse.
«Raleigh» erobret tre skip før hun gikk på grunn i en trefning den 27. september 1778. Mannskapet senket henne, men hun ble hevet av britene som satte henne i drift i kronens navn.
«Providence» erobret 14 skip i fartokter. Men sammen med «Boston» som hadde erobret 17 skip, ble erobret da Charleston i South Carolina falt den 12. mai 1780.
Den siste fregatten som forsvant fra kontinental tjeneste var «Trumbull». «Trumbull» ble kjent gjennom en blodig kamp mot kaperen «Watt». 28. august 1781 møtte hun HMS «Iris» og «General Monk» og angrep. I trefningen ble «Trumbull» tvunget til å overgi seg. Ironisk nok var «Iris» den tidligere kontinentale fregatten «Hancock» mens «General Monk» var den erobrede «General Washington».
Fransk marinestøtte.
Før den fransk-amerikanske alliansen, forsøkte den rojalistiske franske regjeringen å opprettholde en tilstand av respektfull nøytralitet under uavhengighetskrigen. Når det er sagt, opprettholdt nasjonen nøytralitet offisielt, men tok i mot amerikanske fartøyer og gav dem forsyninger.
Med nærværet til de amerikanske diplomatene Benjamin Franklin og Silas Deane, fikk den kontinentale marine en permanent forbindelse til franskmennene. Gjennom Franklin og likesinnede agenter, fikk kontinentale offiserer evnen til å motta kommisjoner, speide og kjøpe skip til militært bruk.
Kapteinene Lambert Wickes og Gustavus Conyngham opererte tidlig i konflikten fra forskjellige franske havner for å plyndre handelsskip. Franskmennene forsøkte å gjennomføre sin nøytralitet ved å beslagelegge «Dolphin» and «Surprise». Men da den offisielle alliansen ble inngått i 1778, var havnene åpne for kontinentale skip.
Den mest prominente amerikanske offiseren som opererte fra Frankrike, var kaptein John Paul Jones. Jones hadde tatt mange britiske handelsskip med «Ranger», men så nå muligheter for høyere kommando. Franskmennene lånte Jones lastebåten «Duc de Duras» som Jones bygde om og døpte om til «Bonhomme Richard» som en kraftigere erstatter for «Ranger». Jones fikk i august 1779 kommandoen av en skvadron av fartøyer av både fransk og amerikansk eierskap. Målet var ikke bare å trakassere britisk handelsskip, men også å sette 1500 franske regulære soldater i land i det lett bevoktede vestlige regionene i Storbritannia. Dessverre for den ambisiøse Jones, trakk franskmennene seg fra avtalen om invasjonsstyrken, men franskmennene klarte å opprettholde planen om å gi ham kommandoen av en marineskvadron. Han seilte med klokken rundt Irland og ned langs østkysten av Storbritannia og tok flere lastebåter. Den franske kommandanten Landais bestemte seg tidlig i ekspedisjonen for å ta tilbake kontrollen over de franske skipene, forlot deretter ekspedisjonen og sluttet seg til den igjen da han følte det var fordelaktig.
Jones sin skvadron var den 23. september 1779 utenfor Flamborough Head da de britiske men-of-war «Countess of Scarborough» og «Serapis» angrep den fransk-amerikanske styrken. Den enslige kontinentale fregatten «Bonhomme Richard» angrep «Serapis». I en særdeles blodig og ødeleggende kamp ropte den engelske kapteinen for å forhøre seg om «Bonhomme Richard» hadde overgitt seg. Jones ropte tilbake at «jeg har ikke en gang begynt å kjempe!» Da båten skrapet inntil «Serapis», bordet mannskapet til «Bonhomme Richard» ledet av Jones det engelske skipet og erobret henne. På samme vis tok den franske fregatten «Pallas» sitt bytte, «Countess of Scarborough». To dager senere sank «Bonhomme Richard» fra de voldsomme salvene hun mottok i trefningen.
Hendelsen var et ydmykende nederlag for den britiske marine som mistet to av sine fartøyer i eget farvann.
På lignende vis lånte franskmennene korvettem «Ariel» til den kontinentale marine. Det eneste linjeskipet som ble bygget for tjeneste hos amerikanerne, «America» (74), ble istedet tilbudt Frankrike som kompensasjon for deres «Le Magnifique» som gikk tapt i tjeneste for den amerikanske revolusjon.
Slutten på den kontinentale marinen.
Da krigen tok slutt, var kongressen desperat etter midler til å drive den nye, vaklende nasjonen. I respons til den finansielle krisen, vurderte kongressen å gjøre slutt på marinens eksistens. En av de rettferdiggjørende faktorene var insisteringen på at en utvidet amerikansk marine ville bare føre til at USA ble innblandet i konflikter som landet ikke tjente på å delta i. Videre var kostnaden i å opprettholde en stående marine så store at den tømte de små midlene kongressen til å begynne med hadde.
Den 1. august 1785 auksjonerte den økonomisk pressede kongressen bort det siste gjenværende marinefartøyet i den kontinentale marinen, USS «Alliance» for $26 000.
Den kontinentale marinen ble beseiret i nesten samtlige foretak den deltok i. Av alle sine fartøyer, var det bare en håndfull som klarte seg gjennom krigen uten å ha blitt ødelagt, senket eller erobret. Den kontinentale marinen var ingen betydelig trussel mot herredømmet til den britiske marinen og gjorde lite mot å forandre krigens gang.
Men marinen klarte derimot å opprettholde amerikansk moral ettersom krigen skred frem og gav ekstra håp til at en dag skulle de tretten koloniene seire i denne kampen.


Jagerbomber.
En jagerbomber er et jagerfly hvis hovedoppgave er angrep mot bakkemål og skip. Det skiller seg fra et rent angrepsfly ved at det i utgangspunktet er, og også kan brukes som, et jagerfly. Jagerbombere kan angripe samme type mål som tradisjonelle bombefly, men har den fordelen at de kan forsvare seg selv mot og angipe andre trusler fra luften. Ulempen er at de ikke kan bære samme mengden med våpen som et bombefly, og ofte heller ikke har samme rekkevidde.
Eksempler på jagerbombere er Focke-Wulf Fw 190F og G og Hawker Tempest fra den andre verdenskrig, og de mer moderne Tornado IDS og F-15E Strike Eagle.


Fylkesvei 322 (Troms).
Fylkesvei 322 (Fv322) i Troms går mellom Hellarberget/Lássegieddi og Søreng/Moskogaissa i Storfjord kommune. Veiens lengde er 8,2 km.
Eksterne lenker.
322


Unionen av høyrekrefter.
Unionen av høyrekrefter (russisk:; "Sojuz pravykh sil", SPS) var et nyliberalistisk politisk parti i Russland. Partiet stod for en økonomisk liberal og ellers liberalkonservativ politikk, og regnet seg som en del av den demokratiske opposisjonen mot president Vladimir Putin. Partiet var assosiert medlem av Den internasjonale demokratiske union, og var slik sett å regne som et søsterparti av Høyre i Norge.
SPS ble dannet som en valgallianse av uavhengige partier og politiske bevegelser før det russiske parlamentsvalget i 1999, og ble forbundet med markedsliberalisme, privatisering og politikken fra de såkalte unge reformatorene i 1990-årene, Anatolij Tsjubajs, Boris Nemtsov og Jegor Gajdar. Unionen fikk 8,3 % av stemmene ved dette valget. Den 20. mai 2000 ble det stiftet som politisk parti. De første medlemmene av det øverste rådet i partiet var Jegor Gajdar, Sergej Kirijenko, Boris Nemtsov, Irina Khakamada og Anatolij Tsjubajs. Kirijenko og Gajdar hadde vært statsministre i Russland under president Boris Jeltsin, og Nemtsov og Tsjubajs hadde også hatt høye regjeringsposisjoner under de økonomiske reformene i 1990-årene. I desember 2001 ble Nemtsov valgt til leder av partiet, med Khakamada, Gajdar og Tsjubajs i andre ledende stillinger.
Ved parlamentsvalet i 2003 fikk SPS 3,9 % av stemmene, og havnet dermed under sperregrensen på 5 % for representasjon i Dumaen. Partiet fikk likevel inn tre representanter i enkeltmannskretser. Alle de fire fremste politikerne i partiet, Nemtsov, Khakamada, Gajdar og Tsjubajs, gikk av i januar 2004 som et resultat av dette, og et kollektivt lederskap tok over. SPS stilte ingen kandidat til presidentvalet i 2004, som en protest mot det de hevdet var uregelmessigheter ved valget i 2003. Irina Khakamada meldte seg da ut av partiet og stilte som uavhengig kandidat. Hun fikk 3,9 % av stemmene.
I mai 2005 ble 29-åringen Nikita Belykh, lederen for SPS i Perm oblast og viseguvernør i Perm oblast, valgt til ny leder for partiet. På årsmøtet i 2004 erklærte SPS seg klare til å delta i en større demokratisk allianse ved parlamentsvalget i 2007. Det var spesielt snakk om å samarbeide med det liberale partiet Jabloko. Den 16. desember 2006 erklærte imidlertid Belykh at at samtalene hadde brutt sammen, i og med at «Jabloko ikke betraktet SPS som en likeverdig partner.» Ved valget til byparlamentet i Moskva stilte SPS felles liste med Jabloko. Dette samarbeidet fikk 11,1 % av stemmene, og de var bare ett av tre partier, sammen med Forent Russland og Kommunistpartiet, som havnet over sperregensen. I 2007 fikk 0,96 % av stemmene, og ble således ikke representert i Dumaen.
I 2008 gikk Belykh av som partileder, og Leonid Gozman fungerte i hans sted. Den 1. oktober 2008 vedtok partiet å slå seg sammen med Borgermakt og Russlands demokratiske parti for å danne det liberale partiet Rett sak.


Astana.
Astana er hovedstaden i Kasakhstan. Astana er landets nest største by og ble hovedstad i 1998. Astana ligger ved elven Isjim.
Historie.
Byen ble valgt til hovedstad av president Nursultan Nazarbajev i 1998, kort og godt fordi den lå geografisk midt i landet, midt ute på slettene. Byen har få historiske bygninger, men har mye moderne arkitektur som bygges grunnet oljeindustrien.


Front patriotique rwandais.
Rwandas patriotiske front eller Front patriotique rwandais (FPR) var tutsienes armé på 1990-tallet. Det i dag det styrende partiet i Rwanda, og partiet til president Paul Kagame. FPR kjempet mot hutuene og regjeringen under borgerkrigen.


Fylkesvei 342 (Troms).
Fylkesvei 342 (Fv342) i Troms går mellom Klauvnes og Uløybukt i Skjervøy, med fergeforbindelse til Flåten og til Rotsund i Nordreisa. Veien (unntatt fergestrekningene) er 6,4 km lang.
Eksterne lenker.
342


Science (album).
"Science" er et musikkalbum utgitt av den norske artisten Thomas Dybdahl i 2006. Albumet er Dybdahls fjerde album og er produsert av Dybdahl selv med hjelp av Øyvind Jakobsen. Albumet kom ut 18. september og debuterte på første plass på VG-lista og lå på listen i 20 uker. For albumet vant han Spellemannprisen 2006 i klassen mannlig artist.


Fylkesvei 357 (Troms).
Fylkesvei 357 (Fv357) i Troms går mellom Rotsund og Berglund i Nordreisa kommune. Veien er 6,6 km lang (utenom fergestrekningen).
Eksterne lenker.
357


Juvénal Habyarimana.
Juvénal Habyarimana (født 8. mars 1937, død 6. april 1994) var en (hutu) general som overtok makten som president i Rwanda ved et blodig kupp i 1973. Han var president til han ble drept drept den 6. april 1994, da flyet han satt i ble skutt ned. Denne hendelsen utløste folkemordet i Rwanda.


Stray Dogs.
"Stray Dogs" er et album fra Thomas Dybdahl, med hjelp av hans faste band The Great October Sound samt Silje Salomonsen og Bertine Zetlitz. Det kom ut i 2003.


Errata.
Errata (latin, entall:"erratum") betyr "feil". Ordet er fortsatt i bruk i forbindelse med utgivelser av bokverk der presisjon og etterrettelighet er særlig viktig og feil er blitt oppdaget etter at det ble for sent å rette på manuskriptet. Da blir det lagt inn et ark med fortegnelse over sidenummer, linjetall og hva som skal være rett.
I dagligspråk og avisspråk snakker vi om skrivefeil, trykkfeil og inkurier. Leksika gjør det ikke, det gir et dårlig image. Der kommer man med sidene «Rettinger og hendelser kommet til etter at boken kom i trykken.»
Skrivefeil dekker alt fra slurv til misoppfatninger. Disse føres videre til å bli trykkfeil.
"Inkurie" (lat. "incuria", skjødesløshet), forglemmelse, uoppmerksomhet, brukes slik: «Ved en inkurie ble billedteksten feil. Her viser vi bildet med riktig tekst.»
Trykkfeil var mer alvorlig den gang tekst ble satt opp med støpte typer. Da kunne det lett oppstå linjefeil og andre rariteter. For å unngå dette hadde man korrekturlesere som leste teksten speilvendt «i sats» og plukket og redigerte til det ble rett.
I dag vil skrivefeil lett oppstå ved redigering av tekst på to forskjellige skriveprogrammer, eller ved at skribent og medium har forskjellig sideoppsett og ikke får linjedeling eller orddeling på riktig plass. Wikipedia bruker et skriveprogram som unngår de sistnevnte problemene. I tillegg kommer skriveprogrammenes ordforståelse og ordforråd.
"vergessen, verlegen, verschieben, verschreiben, versprechen" osv. kunne forståes ved at det ikke- bevisste hadde kraft til å endre en persons adferd utenom hva personen bevisst ønsket og ville. Et klassisk eksempel fra keisertidens Tyskland slik det framstår i norsk språkdrakt: En avis skulle referere en begivenhet der "kronprinsen" var tilstede. Dagen etter sto det at "kronpirsen" hadde kastet glans over tilstelningen, nummeret etter skulle man rette og unnskylde og det ble til: "kornprisen", og neste forsøk ga "knorpnirsen" – den ga opp. Avisen var republikansk. Forestillingen om motiverte feil finnes i engelsk uttrykt som "«A Freudian Slip»".


Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund.
Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF) var et norsk fagforbund tilsluttet LO og ble etablert 18. juli 1918 som "Norsk Elektrikkerforening", og byttet til NEKF i 1922. Gjennom 1920-tallet og 1930-tallet meldte forbundet seg inn og ut av LO flere ganger.
Høsten 1998 valgte forbundet å slå seg sammen med Tele- og Dataforbundet til det nye EL & IT Forbundet.


Tele- og Dataforbundet.
Tele- og Dataforbundet var et norsk fagforbund tilsluttet LO og ble etablert 18. november 1988 gjennom en sammenslåing av Norsk Teletjeneste Forbund og Den norske Teleorganisasjon. Organisasjonen organiserte i hovedsak ansatte i Televerket, kystradiotjenesten, private telefonselskaper, NRK og NTB. Etter fusjonen ble det satt større fokus på å organisere ansatte i den voksende databransjen.
Høsten 1998 valgte forbundet å slå seg sammen med Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund til det nye EL & IT Forbundet.


N-Gage.
Nokia N-Gage er en etterkommer av Nokia 60-serien, og ble sluppet 7. oktober 2003. Mobilen betegnes som en spillmobil, og det er en rekke spill tilgjengelig for N-Gage.


Fylkesvei 274 (Nordland).
Fylkesvei 274 (Fv274) går mellom Bjortjønna og Leira i Grane kommune i Nordland. Veien er 30,4 km lang.
Veien er del av "Villmarksveien".
Eksterne lenker.
274


Karlsruher SC.
Karlsruher SC er en tysk idrettsklubb fra byen Karlsruhe. I 2007 rykket fotballaget igjen opp til Bundesligaen. Klubbens trener er Jørn Andersen.
Eksterne lenker.
Karlsruhe


LORAN.
LORAN (LOng RAnge Navigation) er et radionavigasjonssystem som bruker lavfrekvente radiosignaler fra tre eller flere stasjoner for å finne posisjonen til et fartøy eller fly.
Prinsippet bygger på samme måte som GPS, hvor posisjonen finnes ved å ta tidsdifferansen fra et signal ble sendt, til signalet ble mottatt.
Den nåværende versjonen av LORAN som primært blir brukt er kalt LORAN-C, som opererer på lavfrekvensbåndet mellom 90 og 110 kHz. Bølgelengdene er fra ca 2,7 til 3,3 km. En effektiv halvbølgedipolantenne må være halvparten så lang.
Mange nasjoner, inkludert USA, Japan, Norge og Russland har LORAN-stasjoner i drift. Bruken av LORAN er avtagende, mye grunnet den store økningen i bruk av GPS i senere tid, men har også fått en viktig rolle som backupsystem etterhvert som svakheter i satellittbasert navigasjon har blitt bedre forstått. De langbølgede radiosignalene kan taes imot under vann og er derfor nyttige for undervannsbåter.


Speiderloven.
Speiderloven ble utformet av Robert Baden-Powell som stiftet speiderbevegelsen og er grunnlaget for speiderarbeidet. Den blir brukt av speidere over hele verden.
Speiderloven i 1952.
Noe omarbeidet fra tidligere utgaver av H. Møller Gasmans oversettelse
Nåtidens speiderlov.
Ved opptakelse i et speiderforbund fremsies speiderløftet som blant annet innebærer at en ønsker, og vil prøve, å leve etter speiderloven.
I tillegg til speiderloven har speiderbevegelsen valgspråket «alltid beredt» (fra engelsk: «Be Prepared»), og Speiderbønnen.


Speiderbønnen.
Speiderbønnen og melodi ble skrevet av Hans Møller Gasmann i 1911. Melodien ble senere endret etter at ny melodi ble laget av Carl Søyland, speider og senere leder i 7.Kristiania.Sangen er spesielt skrevet for speidere og blir brukt i norske speidersammenhenger av både Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges Speiderforbund. Den er oversatt til nynorsk og engelsk.
Bokmål.
Hvor jeg er i verdens vrimmel,
la meg ferdes som din sønn.
La meg leve deg til ære,
Nynorsk.
lat meg leva deg til æra,
andre folk til hjelp få vera,
Fritt oversatt til engelsk.
In every corner of this world
Let me travel as your son;
Let me live life to your glory,
Be of help to other people
And obey the Scouts' law's words.


Liste over byer på Mauritius.
Dette er en liste over byer på Mauritius.
Det uten sammenligning største byområde på Mauritius er Port Louis. Området har 615 505 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring halvparten av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 8 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 21. juli 1983 og 2. juli 2000 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Mauritius, liste over byer


Svein Erik Bakke.
Svein Erik Bakke (født 11. juni 1947 på Sørum, Romerike, død 21. november 2006 på Frogner, Oslo), populært kalt «Vaske-Bakke», var en norsk finansmann.
Bakke vokste opp på Sørum på Romerike. Som 17-åring begynte det tidligere mobbeofferet å arbeide med renhold, og han «vasket seg opp» inntil hans renholdsselskap, Viking-gruppen, hadde over 750 ansatte og et overskudd på mellom 60 og 70 millioner i 2000. Bakke dreide etterhvert virksomheten over på eiendomsinvesteringer, og bidro sterkt til Trysils fremvekst som vintersportssted og hytteby.
Sommeren 2001 solgte Bakke seg ut av Viking-gruppen for å dekke gjeld han hadde pådratt seg gjennom blant annet valutaspekulasjon. En dyp depresjon førte til at han lille julaften samme år forsøkte å ta sitt liv. Bakke fortalte siden åpent ut om dette i media.
De siste årene av sitt liv drev Bakke med valutaspekulasjon og planlegging av et stort eiendomsprosjekt i Natal i Brasil. Høsten 2005 solgte han sin villa på Bygdøy i Oslo til staten, da Stoltenberg-regjeringen tilbød tretti millioner for eiendommen, slik at stranden kunne gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Bakke ble funnet død i sin leilighet på Frogner i Oslo 21. november 2006. Han etterlot seg sin forlovede og to voksne barn fra det første av sine to ekteskap.


Flore Singer Aaslid.
Flore Singer Aaslid (født 1972) er en norsk sosialantropolog, tilknyttet Sosialantropologisk institutt ved NTNU.
Hun har gjort seg bemerket i offentligheten med innspill i debatten rundt narkotika-politikken. Hun arbeider som stipediat ved NTNU.
Et av hennes hovedpoeng er at de rusbrukendes erfaringsverden må tas på alvor for å forstå selve fenomenet. Hun forsvarte sin doktorgrad med tittelen "Facing the Dragon" ved NTNU i 2007.


Atle Torbjørn Karlsvik.
Atle Torbjørn Karlsvik (født 22. juni 1957) er en tidligere norsk kontreadmiral. Han har vært sjef for Sjøkrigsskolen, skipssjef på MTB og skvadronsjef for den 22. MTB-skvadron. Han har dessuten vært sjef for Sjøoperasjonssenteret ved Fellesoperativt hovedkvarter.
Militær karrière.
Karlsvik begynte i 1976 på Sjøkrigsskolen. Han har hatt operativ tjeneste på MTB og fregatt. Han har blant annet vært skipssjef og skvadronssjef på den 22. MTB-skvadron og sjef for sjøoperasjonssenteret ved Fellesoperativt hovedkvarter.
Karlsvik har tre års utenlandstjeneste fra SACLANT. I 2000 gikk både Karlsvik på totalforsvarskurset på Forsvarets Høgskole. Samme år ble Karlsvik utnevnt til sjef for Sjøkrigsskolen, og i 2002 ble han første sjef for Sjøforsvarets skoler, som da ble samlet under en sjef.
Da han deb 2. september 2005 ble utnevnt til stillingen som kontreadmiral og sjef for fellsstaben i Forsvarsstaben, var det en nyopprettet avdeling. Fellesstaben har det overordnede driftsansvaret for Forsvarets fellesavdelinger, blant annet innen logistikk, kommando og kontroll.
Annet.
Utnevnelsen av Karlsvik som kontreadmiral var omstridt, da det ble stilt spørsmål om daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold var inhabil fordi hun var venn med Karlsvik og hadde deltatt på totalforsvarskurset samtidig som han.
Karlsvik ble i 2005 tiltalt for grovt bedrageri fordi han urettmessig skulle ha ført private middager, ferieturer og golfkurs på statens regning. Den 24. mai 2007 ble han frikjent på alle punkter i tiltalen. Påtalemyndigheten anket frifinnelsen inn for Gulating lagmannsrett, og den 29. februar 2008 ble han igjen blankt frifunnet for tiltalen. Straffesaken var dermed rettskraftig avgjort.
Forsvarsdepartementet tok i tillegg ut sivil sak mot Karlsvik for at han skulle fradømmes stillingen på bakgrunn av det påståtte økonomiske misligholdet. Den 7. april 2008 ble det inngått forlik mellom partene. Dette innebar at Karlsvik fratrådte sin stilling. Han måtte betale tilbake 240 000 kroner, og beholdt full lønn på om lag 800 000 kroner i ett år og sin tjenestebolig frem til den 30. juni 2011.


Oldereid kraftverk.
Oldereid kraftverk er et vannkraftverk i Misvær i Bodø kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter fallet på 321 meter fra reguleringsmagasinet Børnupen. Vanner reguleres mellom 320 og 308 moh. Det overføres også vann fra Gjømmervann og Mangevann. Gjømmervann reguleres mellom 398 og 389 moh. Mangevann reguleres mellom 472 og 465 moh.
Samlet effekt er 12 MW og midlere årsproduksjon er på 53 GWh. Samlet nedslagsfelt er på 50 km².
Kraftverket eies av Salten kraftsamband og startet produksjonen i 1953.
Eier har fått konsesjon til ytterligere utbygging og vannene Tindvatn og Lurfjellskavlen vil bli overført til kraftverket. Det skal også bygges en kraftstasjon ved Svartevatn som vil bruke eksisterende overføringstunnel som vannkilde. Utbyggingen forventes å gi 14 GWh i økt årsproduksjon.
Kraftverket ble bygget for å gi strøm til Bodø, og byggingen gjorde også at de nærområdet fikk strøm. Kraftverket erstattet 6 mindre elvekraftverk i området.


Imperiet.
Imperiet var et svensk nyveivband, og ble opprinnelig dannet som et sideprosjekt til Ebba Grön under navnet Rymdimperiet. Da Ebba Grön gikk i oppløsning i 1983 ble Imperiet, etter noe utskiftning av medlemmer, et fulltidsprosjekt. Gruppa rakk å spille inn sju studioalbum og opparbeide seg ett solid navn innenfor den svenske musikkscenen før oppløsningen i 1988.


Rasera.
"Rasera" er et album av Imperiet, utgitt i 1983. På CD-utgivelsen fra 1997 er også mini-LPen "Imperiet" inkludert.


Imperiet (mini-LP).
"Imperiet", også kalt "Mini-LP", er en selvtitulert mini-LP utgitt av Imperiet i 1984. Albumet ble gjenutgitt sammen med "Rasera" i 1997 gjennom MNW.


Blå himlen blues.
"Blå himlen blues" er det andre fullengdes studioalbumet fra Imperiet, utgitt i mars 1985.


Sundsfjord kraftverk.
Sundsfjord kraftverk er et vannkraftverk i Sundsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland. Deler av nedslagsfeltet ligger i Beiarn kommune.
Kraftverket utnytter fallet på 317 meter fra reguleringsmagasinene Sokumvatnet og Langvann. Sokumvannet reguleres mellom 331 og 299 moh. Langvann reguleres mellom 331 og 299 moh. Det overføres også vann fra Arstaddammen som reguleres mellom 333 og 299 moh samt fra et bekkeinntak.
Forsa kraftverk leverer vann til Sokumvannet og Langvann kraftverk leverer vann til Langvannet.
Det er installert 3 francisturbiner hver på 32 MW og midlere årsproduksjon er på 535 GWh. Samlet nedslagsfelt er på 168 km²
Kraftverket eies av Norsk Hydro og Salten kraftsamband og startet produksjonen i 1963. Viktigste grunn for byggingen var å sikre energi til Hydros smelteverk i Glomfjord. Det foreligger planer om utvidelse av verket med 170 GWHh
Kraftverket ble bygget av Norsk Hydro AS, Sjøfossen Energi og Salten Kraftsamband.


Hässelby Gård tunnelbanestasjon.
Hässelby Gård tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Hässelby Gård i Västerort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av linje 19 på T-bane 1 (grønn linje), og ligger mellom stasjonene Hässelby Strand og Johannehov. Den nåværende stasjonen ble innviet 15. oktober 1958. Man hadde åpnet en provisorisk stasjon 1. november 1956.
Stasjonen ligger på en viadukt over Hässelby torg med inngang fra torget.


Marianne Faithfull.
Marianne Faithfull (født 29. desember 1946 i Hampstead, London, England) er en engelsk sanger og skuespiller.
Hun slo igjennom i 1964 med Stones-låten "As Tears Go By". Hun fulgte opp med ytterligere to hits «Summer Nights» og «This Little Bird» fra 1965. Etter stormfulle forhold til Rolling Stones' Keith Richards og Mick Jagger ga hun igjen ut musikk fra slutten av 1970-tallet.


Stay Hungry.
"Stay Hungry" er et musikkalbum av hardrock/metal-bandet Twisted Sister, utgitt i 1984.


Hässelby Gård.
Hässelby Gård er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører bydelsområdet Hässelby-Vällingby. Bydelen grenser til Hässelby Strand, Hässelby Villastad, Vinsta, Vällingby og Grimsta.
Hässelby Gård er nevnt allerede på 1300-tallet, og blant eierne kan nevnes Nils Nilsson (Natt och Dag). Omkring 1640 kjøpte Carl Bonde gårdene på stedet, og begynte på 1650-tallet å bygge Hässelby slott, sannsynligvis etter tegninger av Jean De La Vallé.
Hässelby Slott ble solgt till Stockholms stad 1931.
Byggingen av det moderne Hässelby Gård skjedde hovedsakelig i perioden 1953–1955.
Like sør for sentrum blir det oppført nye boliger, disse ventes innflyttingsklare i løpet av 2006.


Avløsning.
Avløsning er et begrep brukt i kommunikasjonssammenheng. Når man snakker om at bilde og tekst avløser hverandre betyr det at de forteller to ting som til sammen gir den fulle meningen. F.eks i tegneserier: Tekst gjør ingen mening uten bilde og motsatt.
Begrepet ble innført av semiologen Roland Barthes gjennom hans kjente artikkel «bildets retorikk».


Come Out and Play.
"Come Out and Play" er et musikkalbum fra hardrock/metal-bandet Twisted Sister, utgitt i 1985. På sporet «Be Chruel to Your School» synger Dee Snider duet med Alice Cooper.


Soldatensender Belgrad.
Soldatensender Belgrad eller Radio Belgrad var en tysk militærradio i det okkuperte Beograd (tysk Belgrad) som startet sine sendinger i 1941. Radioen ble ledet av løytnant Karl-Heinz Reintgen og fikk tilsendt plater fra rikskringkastingen i Wien. Radioen hadde stor rekkevidde og nådde helt til Nord-Afrika. Soldater på begge sider i krigen lyttet på radioen.
Lili Marleen.
Radio Belgrad har gått inn i historien gjennom å gjøre sangen «Lili Marleen» berømt. Reintgen hadde en venn i Afrikakorpset som var begeistret for den dengang ukjente sangen. Radioen fikk tilsendt en plate med denne sangen, og 18. august 1941 ble første gang Lale Andersens innspilling av «Lili Marleen» sendt på Radio Belgrad. Generalfeltmarskalk Erwin Rommel likte sangen og bad Radio Belgrad om å integrere den i sine sendinger. Siden sangen inneholdt en tappenstrek sendte Radio Belgrad sangen daglig som avslutning på sine sendinger kl. 21:55, og sangen ble fort radioens kjenningsmelodi. Gjennom Radio Belgrad ble «Lili Marleen» umåtelig kjent og populær på alle sider i krigen og Lale Andersen en internasjonal stjerne.
I Fassbinders film "Lili Marleen" ble Reintgen spilt av Herb Andress.


Hässelby slott.
Hässelby slott er det slottet i Stockholm kommune som ligger lengst fra Stockholm sentrum. Slottet ligger i bydelen Hässelby Gård (Västerort) og er omgitt av en hage. Byggingen av slottet startet på begynnelsen av 1640-årene, av riksrådet Carl Bonde. Trolig arkitekt var Simon De la Vallée, fullført omkring 1660 av sønnen og arkitekten Jean De la Vallée, for riksskattemester Gustav Bonde.
Slottet var i slekten Bondes eie frem til 1931, da Stockholm by kjøpte slottet. Den daværende selgeren ville egentlige beholde selve slottet med hagen omkring. Byen ville ikke gå med på det, og stilte som vilkår for kjøpet at hele godset inngikk. Fra slottets eiendommer har man avstykket de nåværende bydelene Hässelby Gård, Hässelby Strand og Hässelby Villastad. I dag huser slottet Nordiskt kulturcentrum.
For å se Hässelby slott, tar man tunnelbanen grønne linje mot Hässelby Strand. Ved stasjonen Johannelund, som ligger mellom Vällingby og Hässelby Gård, kan man gå av tunnelbanen og gå 300 meter for å studere slottet på nært hold.


Vignett.
Vignett (egentlig «liten vinranke») var opprinnelig et typografisk element i ei bok, i form av en grafisk figur eller liten, dekorativ tegning (av en drueklase) som ble trykt som avslutning av et kapittel. Seinere ble betegnelsen også brukt om små illustrasjoner som var plassert foran i bøkene eller markerte visuelle «pauser» mellom kapitlene. I nyere tid brukes begrepet om flere typer innledende kjenningsmerker, enten det er småtegninger i bøker, kjenningsmelodier i radioprogram eller åpningssekvensene i tv og film.
Vignetter i filmer, tv og radio.
Betegnelsen "vignett" brukes dessuten om presentasjonssekvenser i innledningen til en film eller et tv-program. Ofte blir vignetten løst med grafikk, animasjon eller stiliserte videoopptak.
Spillefilmen bruker vignetten til å presentere produksjonsselskaper, samarbeidspartnere, skuespillere og/eller nøkkelpersoner som har bidratt til den aktuelle filmen.
TV-programmer bruker vignetten til presentere det kommende programmet, og er som regel identisk fra program til program.
Korte kjenningsmelodier som innledning til radioprogram kan også kalles vignetter. Varianter av disse kan også kalles jingler.
Musikk brukt i vignetter til tv- og radioprogrammer har ofte oppnådd en viss popularitet i seg selv. Eksempelvis har vignettmusikk fra flere dramaserier blitt gitt ut på CD.
Kjente komponister av vignettmusikk i Norge er Egil Monn-Iversen (Fleksnes, Brødrene Dal, Rød snø, Vestavind, etc), Javed Kurd (Først og Sist, Nytt på nytt – NRK), Gaute Storås (TV 2 Nyhetene), Marius Hansen (Sportsrevyen, Dagsnytt, Radioresepsjonen – NRK) og firmaet Spitfire AS (Senkveld med Thomas og Harald, Typisk norsk, Jakten på kjærligheten, Torsdagsklubben, etc).


Anslag.
Anslaget er en del av en dramaturgisk spenningsbygging. Det er den fengende starten som skal heve spenningkurven enten det er film, tv, litteratur eller teater.
Anslag brukes også i musikkspråket om måten å «sette an» toner på, f. eks. på et klaviatur.
Alle store kunstnere gjennom tidene har visst at det har vært viktig å gi publikummere noen elementer som både fanger og holder på oppmerksomheten. Dette gjelder for alle kunstarter. I vår tid brukes så store ressurser på film og TV- serier, at det er blitt lagt stort arbeide i å bevisstgjøre hvordan og med hvilke virkemidler dette kan gjøres.
TV.
Anslaget er veldig viktig innen tv fordi det skal friste seeren til å fortsette å se på programmet. Samme prinsippet gjelder i en større sammenheng. Den første episoden i en sesong er viktig for å friste til å se resten. "«Lost»" er for tiden det mest kjente eksemplet. Skaperene brukte store ressurser på å lage en fantastisk pilotepisode full av effekter. Når seeren er fanget, kan man roe ned og presentere omgivelsene. Dette gjelder ikke bare for spenningsserier. Det blir lagt ekstra mye arbeide ned i den første vitsen i komedieserier.
Film.
Anslaget i film er ikke alltid brukt like intenst som på tv. Film bruker ofte anslaget til å presentere omgivelsene, personene eller bakgrunnshistorien, men ofte brukes samme prinsippet som tidligere: Effekter og store scener i starten skal fange seeren.
For å eksemplifisere hva anslaget er, vises til James Bond. Alle James Bondfilmer starter med en spennende anslag som skal dra deg inn i filmen. Eksplosjoner og effekter er viktige. De som har sett flere av disse filmene har sett at elementer fra introduksjonen (introen) av en film brukes med en vri til å starte neste. Gjenkjenningselementet bidrar til å skape forventninger.
Litteratur.
Den første setningen i en bok er ofte den viktigste. Et spennende første avsnitt drar leseren inn i handlingen. Ofte blir dette avsnittet til lenge etter at det meste av boken er klar.
Dagens forfattere er bevisste på at førstesiden må sette an grunntonen i boken og føre leseren mest mulig direkte inn i en handling som kan gjenkjennes.
Teater.
«Peer, du lyver!» «Nei, jeg gjør ei!» er et eksempel på en konsentrert introduksjon, der publikum får stykkets grunnproblem presentert i to setninger.(fra Henrik Ibsens "Peer Gynt")
Moderne teater bruker aktivt dramaturgi for å lage spenning.
Skuespillere legger stor vekt på hvordan de gjør sin entré.
Billedkunst.
Også i billedkunsten finnes elementer som ligner. Selv om det tar tid å utarbeide et kunstverk, er det i møtet med betrakteren det skal stå eller falle.
De klassiske kunstnerne fra antikkens Hellas brukte gjenkjennelighet og gode proporsjoner som virkemidler. Kjent er også dramatiske positurer.
Det gjelder å bestemme hvor det første blikket skal falle, og så lede blikket rundt i verket til hele fortellingen er på plass.
Musikk.
Åpningstonene i et musikkverk er ofte viktige. Av de mere kjente er Beethovens "Skjebnesymfoni" kanskje mest kjent. Temaet ble blant annet brukt som intro til BBCs nyhetssendinger under annen verdenskrig.
Opera følger fra gammelt av egne regler. Overtyren skal presentere de musikalske hovedtemaene som følger, men gjerne på en litt fordekt måte, slik at publikum først kjenner igjen temaene når de kommer i forestillingen.


Johannelund tunnelbanestasjon.
Johannelund tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Vällingby i Västerort.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Vällingby og Hässelby Gård. Den ligger vest for Bergslagsvägen og nord for Bergslagsplan. Stasjonen ble innviet 1. november 1956.
Frem til oktober 1997 var stasjonen bare åpen i rushtiden, og var helt stengt lørdager og søndager.
Det er den minst brukte stasjonen i Stockholms tunnelbane, med drøyt 1200 reisende per dag.


Hässelby Strand.
Hässelby Strand er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Hässelby Gård, Hässelby Villastad og Grimsta samt over innsjøen Mälaren til Ekerö kommune. Bydelen tilhører bydelsområdet Hässelby-Vällingby. Bydelen ble opprettet i 1954.
I litteraturen.
I Johan Harstads roman "Hässelby" fra 2007 foregår store deler av handlingen i Hässelby Strand. Romanen tar for seg livet til barnebokfiguren Albert Åberg etter at han ble voksen, og forteller historien om livet hans etter at faren Bertil døde. Boken handler også om hvordan verden til slutt gikk under, og verdens undergang starter i Hässelby.


Innebandy-VM 2004.
Verdensmesterskapet i innebandy for menn i 2004 ble arrangert i Sveits 16 til 23. mai. 10 lag deltok i A-VM. Det var femte gang som verdensmesterskapet ble arrangert og Sverige ble verdensmester for femte gang.
Gruppe B.
16. mai
Sveits – Latvia 4 – 3
Russland – Danmark 6 – 7
17. mai
Finland – Russland 16 – 1
Sveits – Danmark 15 – 4
18. mai
Finland – Latvia 14 – 2
Sveits – Russland 10 – 2
19. mai
Latvia – Russland 3 – 4
Finland – Danmark 16 – 0
20. mai
Danmark – Latvia 3 – 7
Sveits – Finland 4 – 3
Kamp om 5 - 10. plass.
21. mai
Danmark – Østerrike 6 – 4
21. mai
Russland – Tyskland 10 – 5
21. mai
Norge – Latvia 6 – 4
Semifinaler.
22. mai
Sverige – Finland 5 – 3
Tsjekkia – Sveits 5 – 3
Bronsefinale.
23. mai
Finland – Sveits 8 – 7
Finale.
23. mai
Sverige – Tsjekkia 6 – 4


Råcksta tunnelbanestasjon.
Råcksta tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Råcksta i Västerort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Blackeberg og Vällingby. Den ble tatt i bruk 26. oktober 1952, da strekningen Hötorget–Vällingby ble innviet.
Det er en utendørs stasjon som består av én plattform med inngang fra Jämtlandsgatan.


Saab 35 Draken.
Saab 35 Draken var et svensk jagerfly utviklet av SAAB på 50-tallet. Flyet var tenkt som en erstatning for Saab 29 Tunnan og fløy første gang 25. oktober 1955. Det ble produsert totalt 615 fly over en periode på 19 år, og flytypen var i bruk i flere lands flyvåpen frem til 1970-årene.
Den første utgaven fikk betegnelsen J 35A og ble operativ i det svenske flyvåpenet fra mars 1960. Etter 90 fly ble denne erstattet av J 35B hvorav 89 fly ble levert. 92 J 35D og 60 S 35E taktiske rekognoseringsfly ble også bygget, før den siste varianten i form av J 35F begynte å bli operativ fra 1965. I alt 208 J 35F ble bygget.
J 35F var utstyrt med en Volvo RM 6C turbojetmotor som gav flyet en hastighet opptil 2 124 km/t (tilsvarende Mach 2). Bestykningen besto av en 30 mm Aden M/55 kanon og opptil fire luft-til-luft-missiler eller annen våpenlast på opptil 4 000 kg.


Kreis Wesel.
Kreis Wesel er et distrikt (Kreis) i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 500 000 innbyggere. Den administrerende byen er Wesel.
Kommuner.
Wesel


Sigurd Lodvesson.
Sigurd Lodvesson (ca 960 – 1014), norrønt "Sigurður Hlöðvisson", også kalt for "Sigurd Digre", sønn av Lodve Torfinnsson, og etterfulgte sin far som jarl over Orknøyene og styrte mellom 991 – 1014. Han var en betydelig maktfaktor nord for Skottland, noe som vises ved at han ble gift med Bethoc av Skottland, datter av den skotske kongen Malcolm II. De fikk sønnen Torfinn Sigurdsson Rike som også ble jarl av Orknøyene.
I henhold til irsk kilde fra 1100-tallet, "Cogadh Gaedhil re Gallaibh", om det som skjedde i slaget ved Clontarf utenfor Dublin i 1014. De «fremmede og menn fra Leinster» ble ledet av Brodir fra Man og Sigurd, og at kampen varte hele dagen. Selv om kong Brian ble drept i slutten av slaget ble de norrøne krigerne jaget på flukt og de dro sjøvegen. Sigurd jarl var blant de som falt ved Clontarf.
"Heimskringla" forteller at kong Harald Hårfagre bøtela Einar jarl og alle orknøyingene med seksti mark gull. Bøndene på Orknøyene synes det var en tung bør, og da tilbød jarlen å betale boten for dem på betingelsen at all odel på øyene ble hans eiendom. Slik var det at jarlen på Orknøyene eide all odel inntil jarl Sigurd Lodvesson ga odelen tilbake til bøndene (side 69).
Den islandske skalden Gunnlaug Ormstunge nevnes i sin saga med samme navn at han reiste fra Irland til Orknøyene hvor han blir en tid hos Sigurd jarl om vinteren før han drar videre til Skara i Vestre Gøtaland i Svitjod (Sverige) hvor Olof Skötkonung er konge.
Sigurd jarl ble tvunget til å ta imot kristen dåp som en markering på at han underkastet seg kongen samtidig som han selv og mennene måtte sverge troskapsed til kong Olav. Misjonskongen var ikke tilfreds med dette og tok med seg til Norge sønnen til Sigurd jarl som gissel. Sønnen Valp eller Hunde blir med til Norge som gissel og faren så ham aldri igjen da han dør noen år senere i Norge, «og siden viste ikke Sigurd jarl noen lydighet mot kong Olav.»
Orknøyingenes saga (Kap. 10) nevner at Sigurd jarl hadde noen eldre sønner med andre kvinner enn datteren til skottekongen: Sumarlide, Bruse og Einar Vrangmunn. Etter at Sigurd jarl faller i «Brianslaget», som Snorre kaller slaget ved Clontarf, ble de tre sønnene tatt som jarler av Orknøyene, og de delte øyene i tre deler mellom seg. Torfinn Sigurdsson var da fem år gammel da faren døde, og da kong Malcolm II av Skottland hørte dette, i henhold til Snorre, ga han områdene Katanes (Caithness) og Suderland (Sunderland) i nordlige Skottland «til Torfinn, frenden sin, og gav ham jarls navn og satte menn til å styre riket for ham.»


Smertepumpe.
En smertepumpe er en medisinsk infusjonspumpe for legemidler oppløst i vann for konstant og langvarig injeksjon, enten subkutant, intravenøst eller epiduralt. Smertepumper er ofte batteridrevne, og kan være utformet som sprøytepumper eller peristaltiske infusjonspumper.
Smertepumper brukes ofte med morfin eller andre sterke smertestillende midler for å behandle sterke smerter hvor man ikke oppnår god effekt med tabletter, smerteplaster eller enkeltinjeksjoner.
Det kan gis flere legemidler samtidig i samme sprøyte med smertepumpe. Hastigheten av infusjonen kan innstilles innen et stort variasjonsområde. Mange smertepumper har en egen knapp for en forhåndsinnstilt enkeltdose som pasienten kan gi dersom det oppstår smerter (se pasientkontrollert analgesi).


Panzerpappa.
Panzerpappa er et Oslo-basert, instrumentalt progrock-band. Musikken kan beskrives som avant-rock eller Rock In Opposition med en humoristisk vri ("Avant rock med et vennlig ansikt" med gruppas egne ord), og inspirasjonen fra artister som Samla Mammas Manna, King Crimson, Henry Cow, Univers Zero og Frank Zappa er ofte lett hørbar. Panzerpappa består av svært dyktige og elegante (les: tagbare) musikere, og de holder konserter i Oslo-området av og til.
Gruppen har gitt ut fire album siden starten i 1998.


François Lemoyne.
François Lemoyne ("François Le Moyne") (født i 1668, død i 1737) var en fransk maler.
Lemoyne beundret den italienske maleren Pietro da Cortonas verker og var en av de siste franske kunstnerne som fulgte barokktradisjonen i sine utsmykninger. Han var sysselsatt ved Versailles, der han malte taket i "Salon d'Hercule".
François Boucher var en av hans elever.


Jean-Honoré Fragonard.
Jean-Honoré Fragonard (født 5. april 1732, død 22. august 1806 i Paris) var en fransk rokokkomaler.
Fragonard, som hadde studert under Chardin, har blitt mest kjent for sine malerier av elskende par i hager, for eksempel "Husken" og "Overraskelsen", samt små hendelser ved hemmelige kjærlighetsmøter, for eksempel "Det stjålne kysset".


Steve Kanaly.
Steven «Steve» Francis Kanaly (født 14. mars 1946) er en amerikansk skuespiller.
Steve Kanaly er mest kjent for sin rolle som Ray Krebbs, oppsynsmann på Southfork Ranch i TV-serien Dallas, som gikk fra 1978 til 1989. Han hadde også en liten rolle i såpeoperaserien All My Children i 1994.
Kanaly bor i dag sammen sin kone på en ranch i Ojai i California. Han er en vel ansett akvarellmaler.


Valenciennes.
Valenciennes er en by i det nordlige Frankrike, beliggende ved elven Schelde (Escaut) i regionen Nord-Pas-de-Calais. I 1999 bodde det 41 278 innbyggere i kommunen.


Nogent-sur-Marne.
Nogent-sur-Marne, by i Frankrike, beliggende i Val-de-Marne, Île-de-France. Innbyggere: 28 191 (1999).
Historie.
Det er flere forslag til knyttet til opprinnelsen av navnet Nogent-sur-Marne, blant annet det latinske Novigentum «nye mennesker», fanger brakt av dit av romerske hærer. Forstavelsen "nov" i novigentum indikerer fet eller vår jord. Det latinske ordet Novigentum tilsvarer det galliske ordet Villeneuve, «ny by». I middelalderen ble det bygget flere slott i området, blant annet Chateau de Plaisance fra 1300 tallet.


Harlekin.
Harlekin (fra italiensk "Arlecchino"), en av hovedskikkelsene i klassiske "Commedia dell'arte". Harlekin, som er Pantalones hovedtjener, inntar satirikerens og parodikerens rolle i komedien. Han er også akrobat, og kaster seg derfor lett ut av de mest brysomme situasjonene. Hans drakt, bestående av rombiske rutemønstere, kjennetegnes av sin skarpe fargesammensetning av rødt, blått og gult etc.
Harlekin-fenomen er et medisinsk fenomen, som særlig oppstår hos nyfødte. Det er en halvsidig markant fargeforskjell, hvor den ene halvsiden av kroppen er uttalt rød, og den andre blek.


Blackeberg tunnelbanestasjon.
Blackeberg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Blackeberg i Västerort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og liggermellom stasjonene Islandstorget Råcksta.
Stasjonen ble åpnet 26. oktober 1952 da strekningen Hötorget – Vällingby ble innviet. Den ligger delvis utendørs og delvis i fjelltunnel under Blackebergsplan. Stasjonen er slutten på den 600 meter lange tunnelen under Blackeberg, som ved åpningen var tunnelbanens eneste underjordiske strekning utenfor Stockholms innerstad.


Islandstorget tunnelbanestasjon.
Islandstorget er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen
Södra Ängby. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) och ligger mellom stasjonene Ängbyplan og Blackeberg. Den ble tatt i bruk 26. oktober 1952 da t-banen Hötorget – Vällingby ble innviet.


Gottfried Ezechiel.
Gottfried Ezechiel var en tysk maler som Nicolai Christian Friis (1712-1777), sokneprest i Bodin titulær biskop og "vicarius" for misjonskollegiet, engasjerte til maling i den nye prestegården til Bodin som ble bygd i 1750. Denne prestegården ble revet i 1890-årene, og det ble bygd landbruksskole på samme sted. Et av rommene i prestegården hadde malt tapet som Ezechiel kan ha vært mester for, og hele rommet ble overført til den nye bygninga. Dette rommet kalles i dag Ludvig Filip-rommet etter en fransk konge som bodde i prestegården en tid mens han var på flukt under den franske revolusjonen. Ezechiel malte siden på oppdrag av Friis i flere kirker. Han har signert maleriene av evangelistene på prekestolen i Bodin kirke. Utover dette sies det at han skal ha malt i Gildeskål, Lødingen, Langnes, Lyngen, Bø, Flakstad, Herøy, Hol, Trondenes og Evenes. Det er vanskelig å fastslå hva han har malt, men forskjeller i stil og teknikk er så stor mellom arbeidet i disse kirkene at han i hvert fall ikke kan ha malt alt.
Ezechiel


Hagsätra tunnelbanestasjon.
Hagsätra tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Hagsätra i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje), og er endestasjon for linje 19. Den ligger etter stasjonen Rågsved.
Stasjonen ble åpnet 1. desember 1960 og består av en utendørs plattform, med inngang fra nordsiden ved Hagsätra torg og Kvarntorpsgränd.


Örnsberg tunnelbanestasjon.
Örnsberg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Aspudden i Söderort i Stockholm.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Aspudden og Axelsberg.
Stasjonen ble innviet 5. april 1964 og består av en utendørs plattform med inngang fra vest ved Örnsbergsvägen. Örnsberg var endestasjon fram til 16. mai 1965.


Aspudden tunnelbanestasjon.
Aspudden tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Aspudden i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Liljeholmen og Örnsberg. Selve stasjonen ligger i fjelltunnel 15-20 meter under bakken.
Stasjonen ble innviet 5. april 1964 som stasjon nr. 52 i tunnelbanenettet.


Fletcher Henderson.
Fletcher Henderson (født 18. desember 1897 i Cuthberg, Georgia), død 28. desember 1952 i New York) var en amerikansk jazzpianist, komponist og bandleder, en tidlig representant for swing-musikken.
Han var utdannet i kjemi og matematikk ved universitetet i Atlanta, flyttet til New York (1920) der han mislyktes i å få seg jobb som kjemiker, samtidig som han spilte piano på elvebåtene. Etterhvert ble han istedet engasjert hos W. C. Handys plateselskap og Black Swan Recording Company (1920–24). Hans F.H. Orchestra (1922) med bl.a. Ethel Waters, Coleman Hawkins, Art Blakey og Louis Armstrong (fra 1924) ble det ledende afro-amerikanske på 1920-tallet, og det første som ble nasjonalt kringkastet på radio. Med Don Redman som arrangør (1922–27) var deres initielle fokus på populærmusikk, først på Club Alabama og Roseland Ballroom. Med Armstrongs ettårige medvirkning (1924–25) ble stilen jazz-preget og, med Henderson som ene-arrangør, assistert av broren, jazzpianist Horace Henderson, samt Benny Carter. Dette ble etterhvert en forløper for swing-jazz, og Henderson var en tid titulert «The king of swing».
Etter finansielle problem, solgte Henderson flere arrangement til Benny Goodman (1934), avviklet orkesteret (1939) og ble med i Goodman's orkester som pianist og arrangør (1939–43). Hendersen da ble den første fargede i et ikke-farget jazzband. Derpå akkompagnerte han Ethel Waters i noen år før han fikk slag.
Eksterne lenker.
Henderson, Fletcher
Henderson, Fletcher
Henderson, Fletcher


Hovedsammenslutning.
En hovedsammenslutning (også kalt «hovedorganisasjon») er i arbeidslivet en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler de samme politiske og faglige syn og verdier. Kjennetegnet på en hovedsammenslutning er at den er en sammenslutning av flere slike fagforbund eller landsforeninger.
Arbeidstakersiden.
I tillegg fungerer det uavhengige fagforbundet NITO som en hovedsammenslutning i tariff- og hovedavtalespørsmål.
Arbeidsgiversiden.
De øvrige arbeidsgiverorganisasjonene i Norge inkluderer ikke selvstendige landsforeninger, og kan dermed ikke regnes som hovedsammenslutninger.
Internasjonalt.
De internasjonale sammenslutningene av nasjonale fagforeninger kalles på engelsk Global Union Federations (GUF). Tidligere var betegnelsen International Trade Secretariats (ITS), men denne betegnelsen er nå foreldet.
På norsk brukes ofte betegnelsen Global fagforeningsføderasjon. Mer uformelt kalles de internasjonaler, f.eks Metallarbeiderinternasjonalen, Tekstilinternasjonalen, etc.
De globale fagforeningsføderasjonen er sektorielt inndelt. En nasjonal fagforening kan være medlem av flere føderasjoner samtidig hvis de krysser føderasjonenes organisasjonsområde.
Lovmessig hjemmel i Norge.
Tjenestetvistloven, som gjelder i statssektoren, stiller disse kravene til en hovedsammenslutning på arbeidstakersiden: Den må ha minst fem medlemsorgansiasjoner og representere minst 20 000 medlemmer, eller ha minst tre medlemsorganisasjoner med til sammen 40 000 medlemmer.
I Arbeidstvistloven har følgende innstillingsrett til arbeidsretten: Arbeidsgiverforening, som omfatter minst 100 arbeidsgivere, der tilsammen beskjeftiger minst 10 000 arbeidere, samt fagforening, som teller minst 10 000 arbeidere.


Krabberev.
Krabberev ("Cerdocyon thous"), i Norge også kalt krabbehund, er et lite rovdyr i hundefamilien som holder til på savanner og i skogsområder i Sør-Amerika. Krabberev er eneste nålevende art i slekten "Cerdocyon".
Beskrivelse.
Det vitenskapelige navnet ("Cerdocyon thous") på denne arten betyr «"revehundsjakal"» eller «"sjakallignende revehund"» (i betydningen "listig" eller "smart") og stammer fra gresk språk (kerdo=rev, cyon=hund, og thoos=sjakal). Lokalt kalles den også "savannerev" og "skogsrev".
Krabberev ligner de fleste andre rever i utseendet. Pelsen er mørk gråbrun eller grå på ryggsidene og rødlig nedover bena, på ørene og i ansiktet. Halsregionen og undersiden er nærmest hvit. Ytterst på ørene, haletippen og nederst på bena er den sort.
Hodet og kroppen utgjør i snitt ca. 64-65 cm i lengde, mens halen utgjør ca. 28-29 cm. Den veier normalt ca. 5-8 kg.
Utbredelse og habitat.
Krabberev finnes fra Colombia og Venezuela i nord, via Brasil og vestlige strøk av Bolivia, sør til Paraguay, Uruguay og de mest nordøstlige områdene i Argentina.
Habitatet består for det meste av savanne og skogsområder, selv om denne caniden også er kjent for å ta tilhold i en rekke andre områder. De trekker trolig opp i høyere områder under regntiden, opp mot 3 000 moh.
Atferd og matvaner.
Lite er kjent om denne revens atferd. Den er nattaktiv og lever i monogame parforhold. De forflytter seg gjerne som par, men jakter alene. Territoriet utgjør normalt omkring 0,6-0,9 km². De sies å være mer territoriale i den tørre årstiden, men det er kjent at territoriene ofte overlapper hverandre.
Krabberev er altetende. I en studie viste en undersøkelse at dietten besto av 25,3 % små pattedyr, 24,1 % reptiler, 0,6 % pungdyr, 0,6 % kaniner, 10,3 % fugler, 35,1 % amfibier, og 5,2 % fisk (Berta, 1982).
Reproduksjon.
Krabberev i fangenskap reproduserer ofte to ganger årlig, men en intervall på 7-8 måneder. I vill tilstand formerer dette dyret seg også året rundt, men det kan se ut som om november-desember er den mest aktive perioden på året. Det er heller ikke kjent om det produserer mer enn ett kull årlig. Tispen går drektig i ca. 56 dager (52-59) og føder normalt 3-6 valper. Valpene, som er kullsorte med en gulbrun flekk i buken, veier omkring 120-160 gram når de blir født. Både ører og øyne er lukket. Øynene åpner seg etter ca. 14 dager. Pelsen begynner å endre farge da de er ca. 20 dager gamle, og i løpet av ca 14-15 dager er den som hos foreldrene. Valpene dier mora til de blir ca. 30 dager gamle, da de begynner å spise fast føde. Begge foreldrene vil delta i å bringe valpene mat. De blir avvendt når de er omkring 90 dager gamle. Valpene blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret. Både hunner og hanner vil lette på det ene bakbenet når de urinerer og er blitt kjønnsmodne.
Underarter.
Det er beskrevet seks underarter, men det er uklart om alle aksepteres.
Annet.
Krabberev står oppført på CITES Appendix II og på IUCNs rødliste (LC), men artens eksistensgrunnlag er i følge "Canid Specialist Group" (1998) ikke i fare.


Kvernstein.
Kvernstein i bruk. Fra Thethi, Albania.
Kvernstein ble brukt i kverner. Det dreide seg om håndkverner eller bekkekverner, der drivkraften var henholdsvis menneskelig muskelkraft eller vannkraft. Kvernsteinene var av ulik størrelse, men prinsippet kvernene virket på var den samme. Det viktige bruksområdet til både håndkvern og bekkekvern var å male korn til mel. Ei kvern besto av to steiner, understeinen lå stille og oversteinen ble dreid rundt. Kverna ble formet slik at korn kunne fylles på i midten, og mel ble samlet opp rundt ytterkanten.
På norsk skiller vi vanligvis mellom kvern og mølle, og kvernstein og møllestein. En møllestein er vesentlig større, og ble formet på en annen måte.
Det var bare harde steinsorter som egnet seg for å unngå (i størst mulig grad) at det kom steinstøv i melet. Særlig glimmerskifer med harde krystaller av staurolitt eller granat ble bruket til kvernsteiner. Krystallene gjorde at steinene beholdt maleevnene selv etter at de begynte å bli slitt.
Kvernsteiner var en svært verdifull handelsvare. De var helt nødvendige for å male korn, som var den viktigste næringskilden. Produksjon av kvernstein var bortimot en storindustri i Norge, og det ble produsert kvernsteiner i nærmere 1 500 år, Helt fra vikingtiden ble det eksport kvernstein fra Norge til Danmark og Sør-Sverige, senere også til Russland og til en viss grad til resten av Europa. Det meste av produksjonen tok slutt på 1930-tallet.
Kvernsteinsbruddene i Selbu og Hyllestad var dominerende i Norge, men også i Salten, Brønnøy og Vågå var det stor produksjon. Det store uttaket over lang tid har forandret terrenget i områdene. Et område som egnet seg til kvernstein ble kalt for kvernberg.
Kvernsteinsbruddene i Selbu og Hyllestad vernes som kulturminner.
I Hyllestad har man i 1990-åra drevet et forskningsprosjekt på hogging av kvernstein, slik det ble gjort den gang da steinen ble hugget ferdig ut av fjellet.


Grisehus.
Grisehuset er små hus for å oppbevare griser på en gård, men hørte til de gårdshus som var sjeldne utover landet. De fleste gårdbrukere foret opp en gris eller flere til slaktedyr. Et lite antall griser fikk plass i fjøsbygningen sammen med de andre dyr. Antallet hadde sammenheng med at grisen i likhet med mennesket trengte fordøyelig mat. Normalt fikk grisene matavfall tilsatt rotvekster som kålrot, neper og poteter. Dette måtte oftest kokes. Antall griser ble sterkt avhengig av avlingene.
Der man hadde mange griser til slaktedyrproduksjon hadde man grisehus som lå for seg. Huset var inndelt slik at drektige purker hadde egne binger inntil ungene var avvent. Grisematen ble kokt på stedet. Jobben som griskokk hadde lav status, jfr. Alf Prøysens memoarer.
Ofte var der egen grisegård på utsida av grisehuset. Denne ble fort gjort til søledam av grisene som liker å rulle seg i fuktig jord for å hjelpe på reguleringen av kroppstemperaturen.
I nyere tid er produksjon av svin og svinekjøtt storindustri, med store driftsbygninger og grisefor på lagertanker.


Drengstue.
Drengstua fant man bare på større gårder. Huset var enten det gamle våningshuset, eller satt opp for å gi overnatting for sesongarbeidere og husmenn med lang vei hjem. Siden det primært var beregnet til bruk mellom våronn og innhøsting, var isolasjonen nokså nødtørftig. Utstyret var ofte enkelt og preget av at det var ungkarer som regjerte.


Verdensbiblioteket.
Verdensbiblioteket er en liste over hundre bøker som har blitt stemt frem av ledende forfattere som verdens viktigste og beste bøker gjennom tidene.
De norske bokklubbene stod for kåringen i 2002 og blant dem som valgte ut bøkene var 100 forfattere fra 54 land. Blant disse finner vi Doris Lessing, John Irving, Salman Rushdie, John le Carré, Milan Kundera, Paul Auster, Ben Okri, Fay Weldon, og de tre norske forfatterne Kjartan Fløgstad, Jon Fosse og Jan Kjærstad.
Av alle forfatterne som fikk tilbud om å delta, var det bare to som ikke leverte sine lister. Isabel Allende kritiserte kåringen offentlig og ville ikke delta, og Bob Dylan svarte aldri på henvendelsen.
Den boken som fikk flest stemmer var "Don Quijote" av Miguel de Cervantes Saavedra. Juryen oppga ikke hvilke bøker som kom på de neste plassene. Fjodor Dostojevskij var den forfatteren som fikk flest verker på listen med hele fire.


Gårdssag.
Der der var rennende vann, kunne man demme opp og lage vannrenner som kunne drive vasshjul eller kvernkaller. Gårdssaga eller "bygdesaga" kom tidlig i bruk. Der var stort behov for planker, både til hus- og båtbygging.
De første plankesagene var oppgangssager og ren etterligning av arbeidsmåten for hånd: Man brukte et sagblad som var om lag meteren lengre enn stokken var tykk til, og så dro og skjøv man, mens sagåpningen ble holdt åpen med kiler, slik at bladet ikke kjørte seg fast. Ved å sette ei veiv på vasshjulakselen fikk man en opp- og nedbevegelse slik at stokken kunne geleides langsomt mot sagbladet. Stokken ble nå lagt på en benk med rulleanordning slik at det hele lot seg styre.
Senere kom sirkelsagblader og bedre måter å få mest mulig kraft inn i prosessen. Reimskivedrift gjorde at man kunne ha flere sagblader i gang på ett vasshjul (turbinhjul).


Idrettslaget Grykameratene.
Idrettslaget Grykameratene (stiftet i 1946) er et idrettslag fra Averøy i Nordmøre. A-laget i fotball spiller til daglig i 5. divisjon i Nordmøre og Romsdal Fotballkrets. Grunnet manglende rekruttering har klubben startet et samarbeid med Averøykameratene.


Søramerikanske rever.
Søramerikanske rever ("Pseudalopex") er en slekt med mellomstore rovdyr i hundefamilien. Slekten inkluderer seks søramerikanske arter. Disse revene kalles også falske rever, noe som skyldes at de er nærmere beslektet med hundelignende canider enn revelignende canider.
Det vitenskapelige navnet stammer fra de to greske uttrykkene "pseud" (falsk) og "alopex" (rev).
Søramerikanske revearter.
Andesreven ("P. culpaeus") skiller seg i betydelig grad fra sine slektninger i denne gruppen, men det er ikke trukket noen konklusjoner på hvilken betydning dette vil få for gruppens sammensetning.
Den mest vanlige av de falske revene er trolig "argentinsk grårev". "Hoaryrev" blir av og til også klassifisert som "Lycalopex vetulus", en tidligere klassifisering som de fleste forskere nå har forlatt. Mest truet er "darwins rev", som bare finnes i to populasjoner langs kysten av Chile.


Zorro.
Zorro (opprinnelig Señor Zorro/El Zorro) er en romanfigur skapt av forfatteren Johnston McCulley i 1919. Siden den gang har Zorro også vært med i flere bøker, filmer, TV-serier og andre medier.
Zorro (spansk for rødrev) er Don Diego de la Vegas (opprinnelig Don Diego Vega) hemmelige identitet. Han er en adelsmann og en mester innen fekting som bor i det spanske koloniområdet av California. Zorro som karakter har forandret seg gjennom tidene, men det typiske bilde av at den fredelige, maskerte Zorro forsvarer folket i landet mot tyranniske tjenestemenn, henger fortsatt igjen.
Karakter.
Tegnet er Zorro vanligvis kledd med svart drakt, flagrende spansk kappe og en maske som dekker øverste delen av ansiktet. I sin første opptreden bærer han en kappe, en sombrero og en maske som dekker hele ansiktet hans med åpninger for øynene.
Hans favorittvåpen er en kårde, som han alltid lager sitt karakteristiske preg med, en Z laget med tre raske kutt, før han forlater stedet. I sin debut bruker han en pistol, og også en pisk, for en liten periode.
Historie.
Zorro debuterte i det amerikanske pulpheftet All-Story Weekly 9. august 1919, i en føljetongen The Curse of Capistrano.
Opptredener i media.
Zorro er ikke bare en litterær figur, men er også kjent fra de fleste andre medier.
Tegneserier.
Det har gjennom tidene blitt produsert mange tegneserier om Zorro. Mest kjent er Alex Toths serier fra 1950- og 60-tallet.
Musikk.
"Zorro est arrivé" er en zorro-hit fra 1964
Henri Salvador hadde en hit i 1964 med den morsomme sangen "Zorro est arrivé". Her fortelles fra et barns synspunkt hvor spennende det er når en skurk truer med å drepe en dame i en tv-serie, og Zorro hver gang kommer til unnsetning
Alice Cooper's 1982 album Zipper Catches Skin inneholder sangen "Zorro's Ascent" som handler om at Zorro vender seg mot døden.


Dominium Mechelen.
Dominium Mechelen var frem til 1795 et lite, selvstendig område som bestod av byen Mechelen og noen av de omliggende kommunene. Fra 910 var Mechelen en del av fyrstbispedømmet Liège mens det i praksis ble styrt av familien Berthout, noe fyrstbiskopene i Liège ikke satte pris på. Senere forsøkte hertugdømmet Brabant å overta området uten å lykkes. I 1333 ga Liège Mechelen i len til grevskapet Flandern, men heller ikke denne gangen var overtagelsen definitiv og fullstendig.
Dette førte til at Mechelen ble ansett for å være en av de De sytten provinsene og senere en av provinsene i De sydlige Nederlandene. Mechelen var en selvstendig stat i personalunion med flere andre. De burgundiske hertugene og senere de habsburgske keiserne (spanske og østerrikske), hadde også tittelen ook «herre av Mechelen», akkurat som de også innehadde tittelen greve eller hertug. Disse fyrstene la de sytten provinsenes høyesterett her. Denne het først «Mechelens parlament», men skiftet senere navn til Mechelens store råd etter at den franske kongen hadde klaget over navnevalget. Han mente at navnevalget var galt, da det impliserte at dette parlamentet tok plassen til parlamentet i Paris. Landfogden Margarete av Østerrike hadde sin residens i Mechelen, som takket være dette etterhvert ble ansett som Nederlandenes hovedstad.
I 1790 var Mechelen en av statene som opprettet De forente nederlandske statene (i Belgia ofte kalt "De forente belgiske statene"). Da Mechelen ble annektert av Frankrike i 1795, opphørte det å eksistere som en egen stat og ble en del av departementet Deux-Nèthes.
Områdene som falt under Dominium Mechelen.
Mechelen
Mechelen


Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk.
Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk (portugisisk "Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística"), vanligvis kjent med akronymet IBGE (etter det portugisiske navnet) er et offentlig institutt satt opp av den føderale administrasjonen i Brasil. Instituttet ble opprettet i 1934 som "Det nasjonale instituttet for statistikk" ("Instituto Nacional de Estatística"). Det var først i 1938 at de fikk det nåværende navnet.
IBGE har oppgaver tilknyttet naturgeografi, sosialgeografi, demografi og økonomi som også innebærer å gjennomføre folketellinger samt å sammenstille all denne informasjonen. IBGE forsyner deretter de føderale statsmaktene, delstatene og kommunene med denne informasjonen. Informasjonen går også til andre institusjoner og til publikum generelt.
Eksterne lenker.
Brasil


Meslinger.
Meslinger (Morbilli) er en barnesykdom med utslett. Meslinger skyldes meslingevirus, og var før vaksinen ble tatt i bruk på 1980-tallet den alvorligste barnesykdommen. Det er større risiko for å få meslinger ved reising.
Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi den kan gi alvorlige komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse, hjernebetennelse, varige skader og død. Uten vaksinering er meslinger den alvorligste av barnesykdommene.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det i 2000 var 30–40 millioner tilfeller av meslinger, hvorav 777 000 dødsfall.
Forekomst.
De fleste barn vaksineres, men viruset er meget smittsomt, og dekningsgraden av vaksine varierer geografisk. Sykdommen opptrer derfor i dag oftest som sporadiske tilfeller med mindre lokale utbrudd i enkelte deler av befolkningen som av en eller annen grunn ikke er vaksinert. I Norge kan det forekomme at barn av innvandrere ikke er vaksinert i hjemlandet. Enkelte miljøer med skepsis mot vaksiner kan også ha barn som er uvaksinerte. Barnet er mest smittsomt 4–6 dager før og etter utslettet bryter ut.
Siden denne sykdommen er alvorlig men sjelden i Norge, bør man alltid ha denne i tankene hvis et barn blir syk etter en reise til utlandet, og barnet ikke er vaksinert.
Meslinger som reisesykdom.
Det er ikke uvanlig å få meslinger som reisesykdom, noe som også kalles meslinger ved reising eller reiseassosiert meslinger. Ved utenlandsreiser til de fleste land bør man vurdere en reisevaksine mot meslinger. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Dette gjelder særlig hvis man skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis man skal til områder med mye meslinger.
Historie.
I vestlige moderne land finnes meslinger i dag bare i liten grad, som følge av god vaksinasjonsdekning. Omtalen av meslinger som barnesykdom er derfor i dag en omtale av historien om meslinger.
Meslinger er fortsatt en vesentlig årsak til barnedødelighet i verden, og står for 5 % av alle dødsfall blant barn under fem år. Dette skjer til tross for at meslingevaksine har vært tilgjengelig i nær 40 år.
Ifølge WHO var det per 1999/2000 en global dekningsgrad for meslingevaksinasjon hos småbarn på ca. 80 %. Afrika har den laveste dekningsgraden på ca. 55 %, mens Europa har den høyeste på 92 %.
WHO anslår at vaksinering forhindrer 80 millioner meslingetilfeller og 4,5 millioner dødsfall årlig. Mens WHO-regioner som Afrika og Sørøst-Asia fortsatt har høy forekomst av meslinger og har som målsetting å redusere dødeligheten, så er andre WHO-regioner i en så gunstig situasjon at de kan ha som målsetting å utrydde meslinger i sine områder i løpet av de nærmeste 10 år. For Europaregionen er målet å utrydde meslinger innen 2007.
På bakgrunn av denne globale situasjonen og den utstrakte reiseaktiviteten i verden i våre dager, må vi regne med at personer med meslinger jevnlig kommer til Norge. Det er ikke bare i fjerne utviklingsland at risiko for meslingesmitte foreligger, men også i europeiske land som f.eks. Tyskland. Så lenge vi har en tilstrekkelig høy vaksinasjonsdekning her i landet, vil ikke slik import av enkelttilfeller kunne føre til noen større epidemi.
En fryktet komplikasjon til meslinger er hjernebetennelse. Den rammer rammer mellom 1 av 1000 og 1 av 5000, og en tredel av disse får varige mén i form av hjerneskade. Et annet problem er sekundærinfeksjoner. Disse rammer så mange som 10 % av de som blir syke. Ørebetennelse, lungebetennelse, diare, hjernebetennelse (encefalitt), blindhet og død er også fryktede komplikasjoner. Dødsfall som følge av meslinger skyldes lunge- eller hjernebetennelser. Risikoen for alvorlige komplikasjoner og død er størst hos spedbarn og ungdom / voksne som får sykdommen.
Så sent som i 1997 ble det meldt at en 15 år gammel ikkevaksinert jente døde av meslinger i Sverige. Globalt dør årlig én million barn av komplikasjoner til meslinger. Det er ingen holdepunkter for at sykdommen i seg selv er mindre farlig nå enn før vaksinen ble introdusert i Norge. De 90 % som gjennomgikk meslinger uten komplikasjoner hadde, sett i ettertid, ikke trengt vaksinen. Hvem som er de uheldige 10 % som får komplikasjoner er umulig å forutsi, bortsett fra at risikoen for alvorlige komplikasjoner og død er størst hos spedbarn og voksne som får meslinger. Det er av hensyn til disse at alle barn bør meslingvaksineres.
Meslingvaksinen ble introdusert i Norge i 1969. I 1983 ble meslingvaksinen kombinert med vaksiner mot røde hunder og kusma i MMR vaksinen ("measles – mumps – rubella"). For alle tre sykdommene gjelder at de er særlig farlige hos voksne.
På 1960-tallet var det en del av barnehverdagen å få meslinger i alle land i verden. I dag vet vi at meslinger i fri dressur i en befolkning forårsaker en rekke komplikasjoner og endatil dødsfall. Kampen mot meslinger har derfor i flere tiår vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i moderne vestlige land. På denne måten har vi nesten ikke dødsfall og alvorlig komplikasjoner i industrialiserte land lenger. De fleste dødsfall og alvorlige komplikasjoner av meslinger inntreffer derfor i dag i fattige og underutviklede land. For å rette på dette startet WHO i 1999 et 4-årig vaksinasjonsprogram som tok sikte på å øke immuniteten mot meslinger i et utvalg av fattige og underutviklede land. Målet var å halvere antall meslingedødsfall. Når antall meslingedødsfall reduseres vet man at man også får en sterk redusering i andre alvorlige komplikasjoner.
I et krafttak mot å redusere antall meslingedødsfall i verden startet WHO en intensiv vaksinasjonskampanje. I perioden 1999–2004 ble millioner av nye barn vaksinert mot meslinger. Allerede på slutten av denne perioden, i 2005, var resultatene synlige. Meslingedødsfall i verden ble redusert med nærmere 40 %. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) var altså planen om å halvere antall dødsfall som følge av meslinger innen slutten av 2005, i rute. Dødstallene ble redusert fra drøyt 870 000 døde i 1999 til 530 000 i 2003.
Symptomer.
7–14 dager etter smitte starter sykdommen med forkjølelsesymptomer, øyebetennelse (konjunktivitt), lysskyhet, hoste og feber. Barnet får hvite små flekker/utslett på kinnslimhinnen som kalles "koplikske flekker" omgitt av rød kinnslimhinne.
Utslett i slimhinner kalles også enantem. Etter 3–4 dager kan det virker som sykdommen gir seg. Barnet kan føle seg litt bedre 1–2 dager. Deretter stiger feberen igjen til en febertopp og utslettet starter. Hudforandringene består av flekker med rødme som delvis flyter sammen, men flekkene er ikke hevet fra underlaget. Det starter bak ørene eller i ansiktet og brer seg til hals, kropp, armer og ben. Utslettet er først lyserødt og småflekket, men flekkene vokser og flyter til slutt sammen i større områder. Etter ytterligere 2–5 dager blir barnet bedre. Utslettet og feberen avtar.
Undersøkelser.
Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Men en endelig diagnose stilles ved såkalte antistoffblodprøver, helst i serumpar slik at økning av antistoffnivået kan påvises. I land der de fleste er vaksinerte tas alltid blodprøver ved mistanke om meslinger. Dette gjøres som en del av vaksineovervåkningen. Og siden sykdommen er sjelden vil diagnosen bli sikrere med blodprøver. Dette er unødvendig i land hvor sykdommen er vanlig. Ved mindre lokale utbrudd holder det å ta blodprøver av noen få.
Det finnes såkalte EIA-metoder for påvisning av antistoffene IgG og IgM mot meslingvirus, det finnes også såkalte PCR-metoder for påvisning av selve meslingviruset. For å fange opp viruset eller antistoffene viser det seg at man i tillegg til å ta antistoffblodprøver (serum/serumpar) også kan ta prøver fra munnsekret til den som er syk. Ved mistanke om meslinger er det anbefalt at sykehusleger (som vanligvis er de som kommer i kontakt med denne sjeldne sykdommen i dag) tar munnsekretprøve i tillegg til serumprøve. Prøvene av munnsekret analyseres av Folkehelseinstituttet som også har mer informasjon om det praktiske rundt denne prøvetakningen.
Antistoffundersøkelser av munnsekret som nevnt over kan også benyttes for enklere påvisning av røde hunder og kusma.
Tiltak.
Det finnes ingen behandling mot sykdommen når du først er smittet utover å behandle eventuelle sekundærinfeksjoner.
Meslingevaksine forhindrer effektivt sykdommen. Gravide skal ikke ha vaksine. Dersom det dukker opp et enkelt tilfelle av sikre meslinger, kan uvaksinerte i omgivelsen oppnå en viss beskyttelse ved at vaksine gis før det er gått 72 timer fra mulig smitte. Gammaglobulin kan også gi en viss beskyttelse før det er gått 5–6 dager etter mulig smitte.
Ved utenlandsreiser til DE FLESTE LAND bør man vurdere en reisevaksine mot meslinger. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Særlig hvis man skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis man skal til områder med mye meslinger.
En pekepinn om hvorvidt reisevaksinen anbefales i det landet du skal til, får du ved å se på den reisevaksinasjonsoversikten som til en hver tid gjelder.
Egenomsorg.
Barn med sikre meslinger bør holdes borte fra barnehagen til tidligst 4 dager etter at utslettet har brutt ut, og helst til barnet har vært feberfri noen dager. Hvis alle barna med sikkerhet er MMR vaksinerte kan barnet gå i barnehagen når allmenntilstanden tillater det.
Tiden etterpå.
Meslinger er som regel en ufarlig sykdom, men komplikasjoner er ikke helt uvanlig, noen ganger er komplikasjonene ganske alvorlige. De vanligste komplikasjonene er lungebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse. Det forekommer også hjernebetennelser med varige hjerneskader.
En av fem tusen med meslinger får alvorlige komplikasjoner og opp til halvparten av disse får varige skader. Dette er egentlig høye tall. Hvis alle barn skulle gjennomgå infeksjonen ville skadene i samfunnet bli betydelige.
Noen få barn får en komplikasjon som kalles postinfeksiøs meslingeencefalitt. Dette er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret forveksler hjernevev og virus, og angriper seg selv ved en feilaktagelse.


Benedikt VIII.
Benedikt VIII, (født i Roma, død 9. april 1024). Dåpsnavn Theophylactus.
Han var pave fra 1012 til 1024 og kom fra den adelige familien Tusculum. Han valgte pavenavn etter den forrige tuskulanerpaven, Benedikt VII. Han var sønn av Gregor, kardinalbiskop av Tusculum og Maria, samt bror av den fremtidige pave Johannes XIX), etterkommer av Theophylact, kardinalbiskop av Tusculum.


Sven Fredrik Stray.
Sven Fredrik Stray (født 29. januar 1985) er en norsk fotballspiller.
Han startet karrieren sin i Vigør før han gikk videre til Mandalskameratene. Foran 2007-sesongen signerte han for Odd Grenland og i 2008 var han i startoppstillingen til de fleste kampene. En skade i oppkjøringen til 2009-sesongen satte ham utenfor laget, og siden han ikke klarte å spille seg inn igjen i løpet av vårsesongen, ble han utlånt til Bryne Fotballklubb. Strays kontrakt med Odd Grenland gikk ut etter sesongslutt, og han valgte å trappe ned fotballen for å prioritere studier.


Rulletekst.
Rulletekst er en presentasjon på slutten av en film eller et tv-program hvor bidragsytere krediteres.
I film krediteres ofte skuespillere først, rekkefølgen på skuespillerne blir da listet opp i henhold til størrelsen på rollene, når rollen inntrer i filmen eller etter alfabetet. Videre følger teknisk personell, de sentrale skaperne for programmet og andre typer bidragsytere.


Mudderbiller.
Mudderbiller (Dryopidae) er en familie av biller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster.
Utseende.
Små til middelsstore (1,2 – 8 mm), avlange biller, vanligvis brunlige og matte med oversiden dekket med lange, utstående hår. Antennene er vanligvis kortere enn hodets bredde, og består av 3-13, vanligvis 8-11, ledd. De to innerste leddene er mye lengre enn de andre, og de ytterste leddene synes ofte som et lite vedheng på det store andre leddet. Den 5-6 ytterste leddene danner en avlang kølle, eller de har kamaktige utvekster. Dekkvingene er forholdsvis avlange og smale. Beina er slanke, fotleddene er ofte ganske lange med store klør ytterst. Undersiden hos de artene som lever i vann er kledt med fine, korte, vannavstøtende hår, et såkalt plastron, som holder på et luftlag som er nyttig for billenes gassutveksling. Hunnene har et langt, spisst eggleggingsrør som vanligvis er trukket inn i bakkroppen.
Levevis.
Disse billene lever i eller ved vann. Det er bare de voksne individene av noen arter som er rent vannlevende, andre voksne og alle larver finner man gjerne i mudderet i vannkanten. De artene som lever i vann kan ikke svømme men kryper rundt på bunnen, under steiner eller på vannplanter. De trenger ikke komme opp til overflaten for å puste men gassutvekslingen skjer gjennom plastronet på undersiden. Dette krever oksygenrikt vann og disse artene er derfor vanligvis å finne i kjølig, rennende vann med mye oksygen.


Neiden kirke.
Neiden kirke er en langkirke fra 1902 i Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke.
I 1898 ble det gjort en henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet fra 26 familiefedre i Neiden, om å få oppført en kirke og anlagt en kirkegård i Neiden. Bare fire år senere sto kirken ferdig. Befolkningens ønske om å få en kirke var sammenfallende med myndighetenes ønske om å trygge grenseområdene mot finsk-russisk ekspansjon. Arkitekt Karl Norum var svært opptatt av gamle norske stavkirker, og han laget et byggverk som skulle være et uttrykk for norsk kultur og nasjonal samhørighet i et grenseområde. Kapellet fikk 155 sitteplasser og ble levert av ferdighusfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Det ble innviet 13. juli 1902. Søsterkirka ligger i Buksnes i Vestvågøy.
Adkomst til stedet er via Fv352 og E6/Rv893.


Filmhistorie.
Filmhistorie er filmens globale historie. Det innebærer både fiksjonsfilm og dokumentarfilm. Filmens utviklning spesifiseres i ulike perioder.
Teknikkens utvikling.
Opprinnelsen og utgangspunktet for filmens historie er oppfinnelsen av filmkameraet. Det var mange som var inne på ideer og hadde skissert måter å fremstille levende bilder på. Blant annet ble det laget et fenakistiskop som gjennom synsbedrag gav en illusjon av levende bilder. Allerede i 1882 ble det konstruert et apparat som kunne ta opp bilder på samme måte som et filmkameraer og det ble funnet opp måter å vise det frem på. Det var mange som var inne på ideer og hadde skissert måter å fremstille levende bilder på, men det var brødrene Lumière var de første som klarte å lage et apparat som kunne spille av og ta opp levende bilder – film.
Den første filmen.
Brødrene Lumière fantastiske pågangsmot førte til den første offentlige filmvisningen på Grand Cafe på Bulevard des Capucines
like ved Operaplassen i Paris den 28. desember 1895 hvor filmen Arbeiderne forlater fabrikken ble vist. Det var en enkel uklippet scene hvor vi ser arbeidere forlater en fabrikk.
Det var en suksess. Cafene og lokalene hvor det var filmvisninger var overfylt. Det var stor etterspørsel etter flere filmer og visninger. Brødrene Lumière trodde sammen med mange andre at dette var et trendfenomen som ville gi seg etterhvert, men de fortsatte å lage slike enkelte filmer av dagligdagse handlinger som Toget kommer inn på stasjonen eller Gartneren vannes. Sistnevnte ble så populær at den måtte spilles inn på nytt.
Helt fra begynnelsen var musikk anerkjent som en vesentlig del av opplevelsen; den økte filmens atmosfære og ga publikum viktige hint om stemningen. Også ved innspillingen av stumfilm hadde man i blant musikere som spilte av samme årsak. Teater i amerikanske småbyer hadde vanligvis en pianist. Større byer hadde vanligvis en organist eller til og med et helt orkester. Store teaterorgel som den berømte «Mighty Wurlitzer» kunne simulere orkesterlyd alene foruten at man kunne frambringe et stort antall lydeffekter.
Den neste pioner.
Film utvikler seg og publikum blir lei av de enkle filmene til Brødrene Lumiere. Inn kommer magikeren Georges Méliès. Han sans for finurligheter og triks fører til filmen Reisen til månen i 1902.
På vei mot den klassiske filmen.
Edwin S. Porter var mannen som skulle ta filmen videre. Han laget den første actionfilmen kalt Det store togrøveriet. Filmspråket utviklet seg på en helt ny måte. i motsetning til tidligere filmer hvor kameraet kun var brukt for å dokumentere nærmest teatriske scener tok Porter filmen ut i den virkelige verden.
Av de filmene som ble vist på kino før 1910 var ca 90% dokumentariske filmer av varierende lengde. Men de var som regel aldri mye lenger enn 10 minutter.
1915-1930.
I denne perioden skjedde det en stor utvikling av filmen. Den første litt prøvende perioden var over. Perioden starter med David Wark Griffiths En nasjons fødsel som regnes som en viktig film for filmspråkets utvikling. Tekniske utviklinger gjør film med tale og lyd mulig. Til tross for protester fra mange miljø tar denne nye lydfilmen over etterhvert.
Dokumentarfilmens start.
Nanook (1922) av Robert J. Flaherty regnes som den første helaftens dokumentarfilmen i historien. Briten John Grierson ser på forskjeller mellom de som fokuserer på virkelighet og fiksjon. Etter dette kommer han opp med begrepet Dokumentarfilm når han anmelder en film, Moana (1926) av Robert J. Flaherty, for en amerikansk avis. Vel tilbake i London fortsetter han å undersøker dokumentarfilmen og etterhvert i 1920- 30 årene blir begrepet ganske kjent. Han definerer det som "A creative treatment of actuality". Griersen mente dokumentarfilmens funksjon var å dokumentere nåtiden, noe som ble sammenkoblet med definisjonen. Med dette laget det seg også en avstikker fra den fiksjonelle filmen som videre ble kjent som dokumentarfilm.
Stumfilm.
Stumfilm er film uten lydspor som blir akkompagnert av piano, orgel eller orkester. Stumfilmperioden utgjør de første 20-30 årene av filmhistorien, eller stort sett alle filmer før 1920. Etter denne tiden har det vært produsert svært få stumfilmer; de nærmeste har vært Jacques Tatis Les Vacances de Monsieur Hulot (1953) og Mel Brooks' Silent Movie (1976).
Den visuelle kvaliteten i stumfilmer, spesielt de som ble produsert på 1920-tallet, hadde meget høy kvalitet. Det er noe som har vært vanskelig å se på senere visninger via fjernsyn, hvor særdeles dårlige annen- eller tredjegenerasjonskopier ble benyttet fra allerede ødelagte og neglisjerte lagre. Stumfilmene ble også ofte spilt i feil hastighet og med uoriginal musikk som ikke var tilpasset handlingen. Stumfilmens rykte ble derfor ødelagt i det brede lag og ble antatt å være primitiv og knapt severdig etter moderne standarder.
Det var særlig David W. Griffith og Edwin S. Porter som laget store filmer i denne tiden. Deres filmer fikk stor betydning for den videre utviklingen. Det var En nasjons fødsel i 1915 og Intolerance i 1916. Det var særlig Intolerance som skulle få stor betydning i utviklingen av den sovjetiske montasjefilmen.
Sovjetisk montasjefilm.
Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. Den største av de sovjetiske filmskaperne var Sergej Eisenstein. Sammen med andre filmskapere som Lev Kulesjov og Vsevolod Pudovkin brukte han den nye kunnskapen i sine filmer.
Tysk ekspresjonisme.
På 1920-tallet ble det laget et tjuetalls filmer i Tyskland som regnes som tysk ekspresjonisme. Filmene kjennetegnes med fokus på skygger og menneskets underbevissthet. Stilen fikk sitt gjennombrudd med Dr. Caligaris Kabinett i 1919 og nådde et høydepunkt i løpet av 1920-åra.
I Escolas ordbok blir ekspresjonismen betegnet som en “kunstretning som særlig prøver å finne uttrykk for den indre opplevelse, følelsene, og omformer naturbildet i samsvar med det."
Ekspresjonistisk kunst omfattet ellers særlig den modernistiske malerkunsten. Den hadde primitivistiske trekk og var populær i Tyskland, Østerrike og Skandinavia i de første tiåra på 1900-tallet. Stilretningen preget også arkitekturen, litteraturen, teateret og musikken i samme periode. «Tysk ekspresjonisme» betegner imidlertid her ekspresjonismen innen filmkunsten.
Klassisk fortellende film.
Etter lydfilmens inntog ser man at amerikansk filmindustri former seg i en spesiell retning.
Siden 1920-tallet har USA dominert den globale filmindustrien med et bredt utvalg filmer, spesielt teknisk banebrytende. Dette har bidratt til at det i den amerikanske kulturen finnes en inngrodd filmentusiasme.
Takket være interessen for filmkunsten, og naturligvis den lave prisen, ble det vanligere og vanligere å besøke kinoen i USA. Man besøkte disse såkalte Nickelodeons, der det kostet en nickel (5 cent) for å se en film.
Den mest fremgangsrike filmen fra denne perioden er sannsynligvis kjærlighetshistorien mellom Scarlett O'Hara og Rhett Butler i "Tatt av vinden", en film som selv i dag holder rekorden i antall kinobesøkende.
Dokumentarfilmen utvikler seg.
Dokumentarfilmen utvikler seg og får en annen og ny posisjon i samfunnet. Det skal ikke bare virke som et dokument for fremtiden, men som er hammer som skal være i stand til å endre samfunnet med argumenter.
Dokumentarisk krigspropaganda.
I krigsårene stoppet ikke filmens utvikling. Filmindustrien ble brukt til å lage krigspropaganda fra begge sider. Særlig kjent er de amerikanske why we fight serien og tysklands Viljens triumf. Særlig Italia fikk opp øyendene for filmens overtalelsesevne og laget store eptiske filmer.
Neorealisme.
Neorealisme var et opprør mot den klassiske filmen og krigens diktatur. Man ville lage film om vanlige personer og realistiske person og miljøskildringer.
Et klassisk eksempel på neorealisme er filmen Sykkeltyvene.
Den nye franske bølge.
Den nye franske bølgen (la Nouvelle Vague) ansees å være en retning innenfor fransk film, delvis basert på den italienske neorealismen. I spissen for utformingen av denne nye retningen stod bl.a. regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol og Jacques Rozier bak.
Film noir.
Film noir betyr oversatt svart film eller mørk film, og ble brukt av franske filmkritikere for å beskrive en filmsjanger som hovedsakelig hadde sin storhetstid i USA på 1940-tallet.
1950-1969.
I årene rundt 1950-1960 får filmen konkurranse fra TV. Produksjonsapparatet innen film måtte forandres for å være en attraktiv motpart fra tv. Man introduserte bredfilmformat og bedre lyd. Dette for å skille seg ut fra TV-produksjonen. Likevel var nederlaget definitivt. Studio epoken og den amerikanske filmens gullalder går mot slutten ved inngangen til 60 tallet. TV tar over store markedsandeler fra film og hele Hollywood måtte reorganiseres. Noen av studioene startet å lage TV-programmer, mens den gjenstående måtte finne på nye ting og nye ideer for å holde på kinogangerene.
Moderne film.
Moderne film var et utspring og opprør med den økende konnkuransen i forhold til TV rundt 1950-1960.
Dokumentarfilm.
Tekniske nyvinniger gjorde at dokumentarfilmen vokste frem på 1960 tallet. Etter andre verdenskrig fortsatte man å utvikle krigsfotografens utstyr. Resultatet ble da et håndterlig 16-milimeterskamera som var velegnet til dokumentarfilmproduksjon. Dette sammen med ny, mer lysfølsom film og bedre opptak for lyd lagde en bølge av nye dokumentarfilmer.
Det nye Hollywood - Post klassisk film.
Det nye Hollywood som vokser frem etter nedturen på 60 tallet er på ingen måte dårligere, og omtales ofte som Hollywoods andre gullalder. De store studioene skifter sin funksjon fra å produsere filmer i som underholdnningsmaskiner til å være institusjoner som finansierer selvstendige produksjoner. Selskapene fusjoner og blir større. Begrepet blockbuster innføres - det satses store penger på enkelte produksjoner. design og markedsføringen blir et viktig element.
Dogmefilm.
Dogmefilm er et konsept som ble introdusert under Cannes filmfestival i 1995 av et dansk kollektiv av filmregissører som kalte seg Dogme 95. Dogme 95 ønsket å flytte fokuset over på den gode fortelling ved å utfordre den etablerte måten å tenke filmproduksjon på. For å oppfylle dette ble det laget et manifest med 10 regler.
Animasjonsfilm.
En animasjon eller animasjonsfilm er en illusjon av bevegelse som oppstår når en viser stillestående bilder fortløpende etter hverandre. Det er også fellesbetegnelsen for ulike film- og visualiseringsteknikker som skaper et slikt synsbedrag eller inntrykk av liv og bevegelse. Animasjonsfilm kan også defineres som alle filmtyper som ikke er realfilm, dvs. vanlige filmopptak av virkelige bevegelser.
"Toy Story" var den første helaftens dataanimerte filmen som ble lansert av Disney, og også den første fullstendig dataanimerte helaftens filmen i historien. Den er utelukkende laget av datamaskiner.
Dette er blitt en ny form for film som har sprunget ut fra tekniske nyvinninger og den tidligere tegnefilmen. Etter toystory er det kommet mange populære animasjonsfilmer.
Dokumentarfilm i dag.
Dokumentarfilmen i dag har endret seg mye. Det finnes et stort mangfold innen dokumentarfilmen. Man har erstattet noen av verdiene med andre som kan være litt komersialiserte. Intimitet og underholdning er viktige faktorer. Det lages hele tiden nye hybrider av sjangrer for dokumentarfilmen. Mange av nyere dokumentarer vil ikke fremme noe spesielt argument, men fortelle. Historier fra privatliv eller hendelser er sentrale. Det finnes spesielt mange filmer som går tett inn på individet.
Fiksjonsfilm i dag.
Film i dag preges av mange tidligere perioder. Særlig er det de nye teknikkene som CGI tillater som preger filmbildet. Filmene vi ser i Norge produseres for det meste av Hollywood til tross for at det også lages mye god film utenfor og rundt. Den er gjerne postmoderne og henvender seg til opplyste og mediavante tilskuere.
Norsk film er en industri på fremmarsj, men står relativt svakt både internasjonalt og nasjonalt. Nasjonalt er filmindustrien preget av importerte filmer, hovedsakelig fra USA og Europa. Fra 1990-tallet har imidlertid flere norske filmer gått svært godt på norske kinoer. Noen filmer er også eksportert, og har mottatt filmpriser i utlandet.


Council for the National Interest.
Council for the National Interest (CNI) er en amerikansk organisasjon som motarbeider israelsk innflytelse over amerikansk politikk. Den mener denne innflytelsen fører til at Israel settes foran amerikanske interesser og at dette koster amerikanske liv. Organisasjonen er svært kritisk til den såkalte nykonservatismen, og til USAs politikk i Midtøsten og særlig krigen i Irak. Den motarbeider islamofobi og engasjerer seg for palestinernes rettigheter. Organisasjonen ble grunnlagt i 1989 av flere tidligere amerikanske politikere og embedsmenn, bla. de tidligere republikanske kongressrepresentantene Paul Findley og Pete McCloskey, den tidligere amerikanske ambassadøren til Qatar Andrew Killgore og den tidligere sjefen for US Information Agency Richard Curtiss. Pr. 2006 ledes organisasjonen av Eugene H. Bird, en tidligere amerikansk diplomat som tjenestegjorde i Midtøsten.


EMGS.
ElectroMagnetic GeoServices ASA er et norsk selskap som bruker controlled source electromagnetic- (CSEM) og marine magnetotelluric-kartlegging (MMT) til å finne hydrokarboner under havbunnen.
Investorer.
Frem til mars 2012 var det amerikanske investeringsfondet Warburg Pincus største eier av EMGS mens de resterende aksjene eies av de ansatte. Odin-fondene kjøpte 6 % i januar 2010. Jan Petter Sisseners investeringsfond, Sissener Sirius, er femte største aksjonær. Warburg Pincus solgte alle sine EMGS aksjer i mars 2012 (.)
Sirius sitter på 3 586 000 aksjer i EMGS tilsvarende 2,86 % av aksjene.
Om selskapet.
Selskapet ble etablert 1. februar 2002 av gründerne Terje Eidesmo, Ståle Johansen og Svein Ellingsrud. Har hovedkontor i Stiklestadveien 1 i Trondheim og regionskontor i Stavanger, Oslo, Houston og Kuala Lumpur og i tillegg ytterligere representanter i Europa, Asia, Afrika, Sør-Amerika og Nord-Amerika.


Fyrstbispedømmet Liège.
Fyrstbispedømmet Liège ("Principauté de Liège", "Prinsbisdom Luik") var mellom 980 og 1795 et lite, omtrent 8000km² stort, katolsk monarki i dagens Belgia og Nederland. Språkene som ble brukt var nederlandsk og fransk, og dets hovedstad var Liège. Liège var en del av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, ikke den burgundiske rikskretsen som en del av de omliggende områdene hørte til, men (fra 1500) den nederrhinsk-westfalske. Som navnet sier ble den ledet av en fyrstbiskop, en biskop som samtidig var verdslig hersker. Liège omfattet den største delen av provinsene Liège og belgisk Limburg, og noen eksklaver.
I det 10. århundre fikk biskopen av Liège sekulær makt over deler av bispedømmet, og i årene som fulgte ble det stadig utvidet med nye landområder. For eksempel ble det i 1096 ble det utvidet med hertugdømmet Boullion som ble overdratt til Frankrike i 1678. Fyrstbispedømmet ble oppløst og fordelt i ulike franske departementer da det ble erobret av Frankrike i 1795.
Lièges viktigste byer (fransk: "bonnes villes") var Liège, Beringen, Bilzen, Borgloon, Bree, Châtelet, Ciney, Couvin, Dinant, Fosses-la-Ville, Hamont, Hasselt, Herk-de-Stad, Huy, Maaseik, Peer, Sint-Truiden, Stokkem, Thuin, Tongeren, Verviers, Visé og Waremme. Retten til byen Maastricht var delt mellom fyrstbiskopen og hertugen av Brabant, hertugens rolle i dette ble senere overtatt av Nederlandenes Staten-Generaal).
Bakgrunn.
Kart over fyrstbispedømmet Liège i 1477
Lambertus drepes av Dodons menn
Sankt Lambertuskatedralen og fyrstbiskopens palass (18. århundre)
Lièges "perron" anses som et symbol på byrettighetene borgerne i byen fikk av fyrstbiskopen
Bispedømmets første bispesete lå i Tongeren, nordøst for byen Liège, og landområdene falt da først under erkebispedømmet Trier og senere under erkebispedømmet Køln. Etter første halvdel av det 4. århundre fikk Tongeren selvstyre, grensene kom overens med Civitas Tungrorum, og disse forble uendret frem til 1559.
Liège ble da avgrenset av erkebispedømmet Utrecht i nord, Køln i øst, Trier og erkebispedømmet Reims i sør og bispedømmet Cambrai i vest. Bispedømmet Tongeren strakk seg dermed fra området rundt Chimay i Frankrike til Stavelot, Aachen, Gladbach og Venlo i øst. I nord og vest rakk det fra bredden av Semois til Ekeren ved Antwerpen til midten av øyen Tholen i Zeeland og videre forbi Moerdijk i nord. Dette betyr at (fyrst)bispedømmet omfattet både latinske og germanske folkegrupper. I 1559 ble Lièges 1636 sogn fordelt i åtte erkediakonater, og 28 diakonater eller chrétientés.
Enkelte mener at Tongeren har hatt biskop helt fra det første århundre, men den første kjente er Servatius av Maastricht som ble innsatt i 344 eller 345. Han assisterte ved konsilet i Rimini (359-60), og døde antagelig i 384. Omvendelsen av frankerne begynte under Falco i den første delen av det 6. århundre, og fortsatte under Domitian, Monulphus og Gondulphus. Monulphus lot en storslagen kirke bli bygget over Servatius' grav, ikke langt fra de etterfølgende biskopenes residens. Under resten av det 7. århundre stred biskopene mot hedenskap, og Amandus (647-50) mistet motet og opphevet bispedømmet. Han gikk over til å bygge klostre, hans etterfølger Remaculus (650-60) fortsatte i hans spor, og Theodard (660-69) døde som martyr.
Byen Liège, i den tiden kalt "Vicus Ledicus", ble grunnlagt med blod. Theodards etterfølger, Lambertus, fullførte kristningen av hedningene. Han hadde et landsted på det lille stedet Liège, antagelig var dette en ombygget romersk villa. 17. september (året er usikkert, 696, 700 eller 705) ble han drept av Dodons menn, Dodon var hersker over et område som grenset til Liège. Dette skjedde antagelig fordi Lambertus forsvarte kirkens eiendommer mot raid fra stammene rundt Liège.
Lambertus' legeme ble brakt til Maastricht og begravet der. Ikke lenge etter ble det sagt at mirakler fant sted i huset, og mennesker valfartet dit. Lambertus' etterfølger, Hubertus av Liège, hentet relikviene av Lambertus tilbake fra Maastricht i 714 og plasserte dem i en kirke viet ham. Rundt kirken vokste en by frem, og i 722 flyttet Hubertus dit. Konsekvensen av at han slo seg ned i Liège var at byen ble bispesete.
Biskopene som fulgte brukte ikke tittelen «biskop av Liège», men heller «biskop av Tongerens kirke» eller «biskop av Tongeren og Liège». Agilbert (768-84) og Gerbald (785-810) ble begge utnevnt til biskop av Karl den store. Hartgar bygget det første biskopspalasset, og biskop Franco som slo normannerne nevnes av den irske dikteren Sedulius Scottus. Flere av de etterfølgende biskopene kom fra klostere.
Bispedømmets områder hadde tiltatt takket være gaver fra prinser og kjøp foretatt av biskopene. I 817 viste kart over området, og dessuten listen over Lièges fyrstbiskoper, at Tongeren, Maastricht, Huy, Dinant, Ciney og abbediet Saint-Hubert falt under fyrstbispedømmet. Tre år senere, i 820, overfalt vikingene området for første gang. Etter at traktaten i Verdun var undertegnet i 843 ble Liège en del av Lorraine. Heraclius, (959) bygget fire sognekirker, et kloster og to andre kirker. Videre begynte under hans ledelse en tid fylt med mye kunstnerisk aktivitet, denne ble kalt mosansk kunst.
Mot en ny tid.
I 980 ble bispedømmet gitt i len til biskop Notger (972-1008) av den tyske keiser Otto II. Dette betød at Notger ikke bare hadde den geistlige makten i området, men også den verdslige. Fra da av var en del av bispedømmet Liège et fyrstbispedømme og det var de facto et autonomt land under keiserens beskyttelse. Denne sekulære tittelen beholdt hans etterfølgere i nesten 800 år, frem til den franske revolusjon. Gjennom disse århundrene lyktes det Liège å forbli autonomt, selv om det i teorien hørte til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Dette selvstyret skyldtes for en stor del dets habile biskoper og deres politiske teft, Liège lå mellom Frankrike og Det tysk-romerske rike og spilte ved flere anledninger en viktig rolle innen internasjonal politikk.
Notger, som grunnla fyrstbispedømmet, var også byens andre grunnlegger. Han sørget for at katedralen til minne om Lambertus og biskopspalasset ble gjenoppbygget, ferdigstilte Pauluskirken som Heraclius hadde startet byggingen av, lot to andre kirker bygge – Sainte-Croix og Saint-Denis, og dessuten en kirke til minne om Evangelisten Johannes. Notger var en av de første som innførte feiring av allehelgensdag i sitt bispedømme. Biskop Notgers viktigste bidrag til Lièges fremtid var arbeidet han la ned innen utdannelse, i dette fortsatte han Heraclius' arbeid: takket være Notger og Heraclius – og Wazo – var Liège i mer enn hundre år en av de fremste nasjonene innen vitenskap, dette har byen aldri på nytt nådd opp til. Flere av Notgers etterfølgere sørget for at hans arv ble holdt ved like. Fra byens skoler kom det, i tillegg til de to pavene Stefan IX og Nikolas II, flere meget gode akademikere.
Keiser Otto II føyde i 985 grevskapet Huy til områdene som falt under biskopen av Liège, og kong Zwentibold av Lorraine ga i 898 Theux til biskopen av Liège. Gottfried av Bouillon solgte i 1096 hertugdømmet Bouillon til biskopen, og hertugdømmet forble en (separat) del av fyrstbispedømmet frem til 1678. I det 12. århundre ble disse samlede områdene til markgrevskapet Franchimont.
Under Henrik av Verduns styre (1075–1091) ble en fredsdomstol ("tribunal de la paix") opprettet for å undersøke brudd mot Pax Dei. Othbert økte fyrstbispedømmets territorium, og forble trofast mot Henrik IV som døde som hans gjest. Henrik av Namurs voldsomme død førte til at han ble hedret som martyr. Aleksander av Juliers mottok paven, keiseren og Bernhard av Clairvaux i Liège. Raoul av Zachringens episkopat ble markert av reformatoren Lambert le Bègues prekener. Le Bègue skal være grunnleggeren av beginerne, et klosterlignende samfunn av fromme mennesker. Skolene i Liège ble etterhvert underlagt universitetet i Paris, og fra bispedømmet kom med noen av universitetets første doktorer, William av Saint-Thierry, Gerard av Liège og Godfrey av Fontaines. Alger av Liège (1055–1131), kjent som «Alger av Cluny» og «Algerus Magister», var en viktig intellektuell i denne perioden. Han begynte sin «karrière» som sogneprest i St. Bartolomeus' kirke i Liège, og trakk seg til slutt tilbake til klosteret i Cluny.
Albero I av Louvain ble valgt til biskop av Liège i 1191, men keiser Henrik VI, tvilte på at valget hadde gått korrekt for seg og gav embetet til Lothar av Hochstadt. Valget av Albero ble bekreftet av paven og han ble tatt i ed. I 1192 ble han drept ved Rheims av tre tyske riddere, og det er sannsynlig at keiseren stod bak drapet. Albero ble kanonisert. I 1195 ble borgerskapet til folket i Liège formelt anerkjent av Albert de Cuyck (1195–1200). I det 12. århundre inntok katedralens domkapitel en viktig posisjon i forholdet til biskopen og begynte å spille en viktig rolle i fyrstbispedømmets historie.
Maktkampen mellom de høyere og lavere klassene, som fyrstebiskopene ofte intervenerte i, utviklet seg gjennom de 13. og 14. århundrene, og kulminerte i det 15. århundre da den biskoppelige byen ble plyndret og ødelagt. Under Robert av Thourottes styre (også kjent som Robert av Langres) (1240–1246), hadde St. Juliana syner som ledet henne til å opprette en spesiell høytid til ære for det hellige sakramentet. Etter mye nøling, godkjente biskopen idéen hennes og opprettet et spesielt embete, men døde før han kunne innsette høytiden. Fullføringen av arbeidet ble overlatt til en tidligere dominikansk abbed i Liège, Hugh av Saint-Cher som ble sendt tilbake til Liège av paven. Gjennom sin lovgivning gjorde Hugh høytiden obligatorisk i 1252. John av Troyes, som etter å ha vært prost i Liège, ble valgt til pave som Urban IV, fikk Thomas Aquinas til å opprette et nytt embete og utvidet høytiden Kristi legemsfest til å gjelde for hele kirken. En annen prost fra Liège ble pave under navnet Gregor X; han avsatte biskop Hendrik av Gelre, grev Gerard III av Gelres sønn, (1247–1274). Fexhe-freden, underskrevet i 1316 under Adolf av La Marcks (1313–1344) styre, regulerte forholdet mellom fyrstebiskopen og hans undersåtter. Likevel fortsatte de indre stridighetene, og Arnold av Hornes (1378–1389) tid som biskop ble preget av den folkelige gruppens triumf. I 1366 ble grevskapet Loon føyd til fyrstbispedømmet av Engelbert van der Marck etter at Ludvig IV av Loon døde, men likevel beholdt grevskapet en stor grad av selvstendighet. For eksempel var det umulig for fyrstbiskopen å forhøye eller kreve skatter på egen hånd, og han var nødt til å erkjenne Loons gamle privilegier da han ble innsatt som fyrstbiskop.
Hertugene av Burgund greide å få innsatt fyrstbiskoper som var vennligsinnede, som Ludvig av Bourbon (1456–1482), men de greide ikke å få eiendomsretten til Liège. I 1465 ble Ludvig av Bourbon avsatt av Lièges øverste sekulære myndighet, "de Luikse staten". Dette førte til et slag mellom Filip III av Burgunds styrker, og Lièges styrker under kommando av Raes van Heers ved Montenaken 20. oktober 1465. Lièges styrker måtte se seg slått, og i fredsavtalen de måtte undertegne i Sint-Truiden ble Filip III anvist som guvernør av Liège. Ludvig av Bourbon ble på ny utnevnt til fyrstbiskop 19. september 1466. Dette var ikke slutten på Raes van Heers' og Lièges motstand mot burgunderne. 28. oktober 1467 ble de igjen slått i et slag, denne gangen av Karl I av Burgunds tropper ved Brustem.
Etter at en representant for pave Paulus II hadde hatt et møte med Karl I og Ludvig av Bourbon i Brussel 20. august 1468 kom det til en forsoning mellom Ludvig og Lièges beboere. Freden varte bare i vel to måneder, 30. oktober var det igjen opprør i Liège. Dette ble slått ned av Karl I og Ludvig XI av Frankrikes tropper. En stor del av befolkningen ble da drept og byen rasert og brent.
Erard de la Marcks (1505–1538) styre brakte en fredelig periode til fyrstbispedømmet. Han var en opplyst beskytter av kunst. Det var han som satte i gang kampen mot reformasjonen som hans etterfølgere fortsatte, og som Gerard av Groesbeeck (1564–1580) særlig utmerket seg i. Med tanke på å støtte denne kampen, opprettet pave Paulus IV gjennom den bullen «Super Universi» 12. mai 1550 de nye bispedømmene i De sytten nederlandske provinsene. Denne endringen ble gjennomført hovedsakelig på bekostning av bispedømmet Liège. Mange av soknene ble fradelt for å danne bispedømmet Roermond, Bois-le-Duc ('s Hertogenbosch) og Namur, i tillegg til deler av Mechelen og Antwerpen. Antallet domprester i bispedømmet Liège ble redusert til tretten.
Grevskapet Horn (ved Weert i nederlandsk Limburg) ble føyd til fyrstbispedømmet i 1568 som et selvstendig len, etter at Philippe de Montmorency ble halshugget.
De fleste av biskopene i det 17. århundre var utlendinger, og mange av dem ledet flere bispedømmer samtidig. Deres jevnlige fravær gav grobunn for kranglene mellom chirouxene og grignouxene som Maximilan Henrik av Bayern (erkebiskop i Köln, 1650-1688) gjorde slutt på gjennom ediktet i 1681. I midten av det 18. århundre begynte de franske encyklopedistenes idéer å komme til Liège. Biskop de Velbruck (1772–1784) oppmuntret dette og gjorde dermed forberedende arbeid for revolusjon Liégeoise som brøt ut i bispesetet under 18. august 1789 under biskop de Hoensbroechs (1781–1792) styre.
To hundre år med uavhengighet.
Frem til Frankrike annekterte Liège i 1795 var fyrstbispedømmet mer eller mindre uavhengig, selv om det var en del av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. I sin rolle som riksfyrste (latin: "princeps regni ") var fyrstbiskopen medlem av riksdagen. Liège var heller ikke en del av De sytten nederlandske provinsene.
I 1789 ble Lièges beboere trukket med i malstrømmen rundt den franske revolusjon og igjen gjorde de opprør mot fyrstbiskopen. Revolusjonen i Liège var av samme type som den franske revolusjon. På samme tid gjorde De sydlige Nederlandene opprør mot erkehertugdømmet Østerrike og De forente nederlandske statene ble opprettet. Med denne nye staten inngikk republikken Liège en pakt, men dette endret seg da den nye keiseren ikke bare tok tilbake makten i De sydlige Nederlandene, men også gjeninnsatte fyrstbiskopen.
Uavhengighetstiden tar slutt.
Fyrstbispedømmet Liège opphørte å eksistere i 1795. 1. oktober ble det annektert av det franske Nasjonalkonventet (Convention nationale). Deretter ble fyrstbispedømmet inndelt i ulike departementer: Meuse-Inférieure (Loon), Ourte (Liège og Fyrstedømmet Stavelot-Malmedy) og Sambre-et-Meuse (Dinant og omliggende områder).
Etter å ha vært et fyrstbispedømme i flere hundre år var Liège nå igjen «bare» et vanlig bispedømme.
Se også.
Liege
Liege


Fylkesvei 353 (Nordland).
Fylkesvei 353 (Fv353) går mellom Røssvoll og Raudsandaksla i Rana kommune i Nordland. Veien er 19,6 km lang.
Eksterne lenker.
353


Sadelnebbstork.
Sadelnebbstork ("Ephippiorhynchus senegalensis") er en fugl i storkefamilien.
Fuglen er hvit med svart hals, hode, rygg, vinger og stjert. Nebbet er rødt, svart og gult. Storken lever ved elver, sumper og vann i Afrika sør for Sahara.


Ørehund.
Ørehund ("Otocyon megalotis") kalles også flaggermusrev og er et rovpattedyr i hundefamilien. Den er eneste nålevende art i slekten "Otocyon".
Beskrivelse.
Ørehunden har fått navnet sitt etter de enorme flaggermuslignende ørene, som gjerne blir 114-135 mm lange. Pelsen er gulbrun til brun i fargen på kroppen, til nærmest sort nedover benene og den ytre delen av halen. Halsen og undersiden er blekbrune. Ansiktet har et brillelignende maske som minner om vaskebjørnens. Ørehunden skiller seg fra andre rever også gjennom å ha en annerledes dentalutrustning. Den har normalt 46-50 tenner i kjeften, som blant annet inkluderer tre øvre og fire nedre molarer på hver side.
Ørehunden veier normalt 3-5,3 kg og måler ca. 46-66 cm fra snuten til haleroten.
Utbredelse og habitat.
Kun to populasjoner er kjent av ørehund. Den ene holder til fra Etiopia og sør i Sudan, ned til Tanzania. Den andre holder til fra sør i Angola og Zimbabwe (tidligere Rhodesia) til Sør-Afrika.
Ørehunden trives på savanne og gressland, der gresset er kort. De tar tilhold i huler, som de enten graver ut selv eller overtar etter andre dyr. Hulene har gjerne flere ut-/innganger. Innenfor territoriet har familien gjerne flere slike huler.
Atferd og matvaner.
Ørehunden er for det meste nattaktiv, men ikke alltid. Den lever i små familiegrupper, som oftest foreldre og deres avkom. I Serengeti er den 85% nattaktiv, mens den i Sør-Afrika gjerne er døgnaktiv om vinteren og nattaktiv om sommeren. En studie gjort i Serengeti nasjonalpark viste at territoriet varierte fra 0,25 til 1,5 km² i størrelse. Dyra markerte territoriet sitt ved å urinere langs grensene. Dyra i gruppen sover, jakter og hviler sammen. De vil også forsvare hverandre og sosialisere seg internt gjennom å stelle hverandre.
Kosten består av insekter og andre leddyr, av og til også små gnagere, øgler, fugleunger, egg og forskjellig plantemateriale. De lange ørene er et viktig redskap når den leter etter bytte. Termitter ("Hodotermes") og skarabider kan utgjøre opp mot 80% av dietten. De får også mye av sitt veskebehov dekket gjennom kroppsvæsken til disse individene.


Politikk i Karmøy.
Karmøys kommunestyre har 45 medlemmer, mens formannskapet har elleve medlemmer.
Ordføreren.
Ordfører i Karmøy kommune for perioden 2003–2007 er Kjell Arvid Svendsen fra Kristelig Folkeparti. Han er inne i sin 3.periode som ordfører i Karmøy kommune, og han er inne i sin 5.periode som medlem kommunestyret og i formannskapet.
Budsjettet 2006.
Jan Birger Medhaug havnet på vippen etter at han meldte seg ut av KrF. Da alt lå an til at KrF, AP og SV sitt forslag som blant annet innebærte innføring av feieravgift og økning av eiendomsskatten skulle bli vedtatt, kom et alternativt budsjett fra FrP, H, V, Pp. Kommunestyret var nå splittet i to blokker og alt stod og falt på Medhaug. Det endte med at Medhaug støttet det borgerlige alternativet, og folk merket seg nå at man hadde en sterk og samlet blokk før valget 2007.
Ordføreren og andre sentrale posisjoner.
Som største borgerlige parti greide ikke FRP å samle til et flertall. Frp hadde Høyre med seg men greide ikke å bli enige med verken Venstre eller KRF om sentrale uenigheter. Hadde sentrum-høyre greid å bli enige ville det gitt et solid flertall. Krf gikk derfor i forhandlinger med dagens partnere Ap, SV og Sp. De fikk, sammen med Arbeiderpartiet, med seg Venstre og har dermed 24 mandater i kommunestyret. Forhandlinger innad i denne grupperingen førte til at Kjell Arvid Svendsen (KRF) fortsatte som ordfører og Helga Rullestad beholdt varaordførerstolen. Ordførervervet ble valgt ut knyttet til person. Det betyr at hvis Kjell Arvid Svendsen(KRF) skulle trekke seg, så vil Helga Rullestad (AP) overta som ordfører.
Bente Thorsen (FRP) ble leder for Hovedutvalg Helse og Sosial, Geir S. Toskedal (KFR) ble leder for Hovedutvalg Teknisk, Didrik Ferkingstad (AP) ble leder for Partssammensatt utvalg og John K. Holvik (AP) ble leder for Hovedutvalg Skole og Kultur.
Lenker.
Karmøy


Kunstgalleri.
Et kunstgalleri eller et kunstmuseum er en institusjon som viser kunstutstillinger. Begrepet kunstgalleri brukes både om offentlige gallerier, som viser faste utstillinger av egne samlinger, og om private gallerier, som er kommersielle bedrifter som selger billedkunst. Begge typen gallerier har temporære utstillinger som også viser innlånt kunst.


Kåre Nesset.
Kåre Nesset (født i Ørland 6. juli 1905; død i Ørland 2. januar 1974) var gårdsbestyrer på Austråttgården og motstandsmann under andre verdenskrig.
Han var født på gården "Rundbukta" på Uthaug som sønn av bonde, ordfører og stortingsrepresentant (Bondepartiet) Peder Nesset, og kona Sofie. Han var gift med "Borghild, f. Haukås" (1910–1987); paret hadde fire barn.
Nesset var ansatt som gårdsbestyrer på Austrått 1936-1960; i deler av denne perioden var han også statens tilsynsmann med Austråttborgen. Under andre verdenskrig kom han i kontakt med jugoslaviske krigsfanger i Austråttleiren. Han ga humanitær hjelp til fangene, og bidro aktivt til å skape en fluktrute fra leiren og østover mot Sverige. Han var også den som foreslo og stod bak byggingen av Serberhytta oppe i Rødsjøen i Rissa før fangene kunne loses over til Sverige. Nesset ble arrestert 27. mai 1944 under Operasjon Oleander, og satt på Vollan og Grini til freden.
Hans innsats er beskrevet i Asbjørn Øksendals dokumentarbok "Når nøden er størst..." (Trondheim, 1969). Turmarsjen Partisanmarsjen, som følger fluktruten fra Austrått til Rødsjøen, har også hedret Nesset ved å kalle en av medaljene "Kåre Nessets minnemedalje".


Magnus Gäfgen.
Magnus Gäfgen (født 11. april 1975 i Frankfurt am Main) ble i 2002 kjent som kidnapper og morder av den 11 år gamle bankiersønnen Jakob von Metzler i Frankfurt. Han ble året etter dømt til livsvarig fengsel.
Liv.
Gäfgen kom fra enkle kår og vokste opp i Frankfurt. Som ungdom var han aktiv i en katolsk menighet. Han avla Abitur i 1995 og avtjente istedenfor verneplikt siviltjeneste i alderspleien. I 1996 begynte han å studere jus ved universitetet i Frankfurt.
Gäfgen begynte å omgås en god del yngre venner fra Frankfurts overklassemiljø, og gav seg ut for å være en rik aksjemegler. Han gav kjæresten dyre gaver. Dette finansierte han ved å bruke opp arven sin. Da pengene var slutt så han seg om etter nye måter å finansiere forbruket på, og bestemte seg for å kidnappe sønnen til bankieren Friedrich von Metzler for å presse foreldrene for penger.
Gjennom kjæresten kjente han Jakob von Metzler, og den 27. september 2002 lokket han ham med hjem mens Metzler var på vei hjem fra skole i bydelen Frankfurt-Sachsenhausen. I leiligheten myrdet han Metzler. Senere gjemte han liket i nærheten av den østhessiske byen Birstein. Samtidig skrev han et brev til foreldrene hvor han krevde en million euro.
Etter overleveringen av løsepengene ble han overvåket av politiet. Da han etter noen timer ennå ikke hadde oppsøkt offeret, men isteden bestilt en ferie, ble han arrestert. Etter at Gäfgen under forhøret fortsatte utpressingen og nektet å oppgi hvor offeret befant seg, samtidig som han angav uskyldige bekjente som medskyldige, bestemte Frankfurts visepolitipresident Wolfgang Daschner at Gäfgen skulle trues med massiv tortur, utført av en lege på en måte som ikke etterlot spor, for å tvinge ham til å gi livsreddende opplysninger om offerets oppholdssted. Gäfgen fortalte da hvor han hadde gjemt liket. Bruken av torturtrusselen førte likevel til den såkalte Daschner-saken.
Gäfgen ble i 2003 dømt for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter til livsvarig fengsel. At drapet skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter (i tysk rett kalt "besondere Schwere der Schuld") innebærer at han ikke kan løslates på prøve etter 15 år. Den gjennomsnittlige soningstiden for fanger med slike dommer er 20 år, men Gäfgen kan i prinsippet holdes i fengsel betydelig lenger. Hans anke ved Bundesgerichtshof og forfatningsklage ved Bundesverfassungsgericht ble avvist.
I juni 2005 klaget Gäfgen tyske myndigheter inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, for å få saken gjenopptatt. Gäfgen mener at hans forsvarsstrategi ble forhindret.
Gäfgen soner straffen i det nordhessiske fengselet Justizvollzugsanstalt Schwalmstadt.
Han avla den første juridiske statseksamen i fengsel, som første person noensinne. I 2005 offentliggjorde han boken "Allein mit Gott – Der Weg zurück", som han betegnet som «Versuch der Auseinandersetzung, des Verstehens und des Bewältigens».
I desember 2005 anla Gäfgen sak mot delstaten Hessen og krevde erstatning på grunn av trusselen om tortur (noe han likevel aldri ble utsatt for), som han mener har gitt ham skader.
Barnemorderen sørget i august 2006 igjen for overskrifter, idet han ville grunnlegge en «Magnus-Gäfgen-Stiftung», som skulle hjelpe barn som ble ofre for kriminalitet. Domstolen i Koblenz avviste registreringen fordi den krenket «anstandsfølelsen og gode seder».
I september 2006 meldte Gäfgen insolvens. Dette er vanlig for langtidsdømte, siden de da kan bli skyldfrie etter noen år.


Madame de Pompadour.
Jeanne-Antoinette Poisson, Marquise de Pompadour, ofte bare kalt Madame de Pompadour (uttales omtrent "madam dø påpador") (født 29. desember 1721 i Paris, død 15. april 1764 i Versailles) var fransk markise og offisiell elskerinne (maîtresse) til kong Ludvig XV fra 1745.
Liv og virke.
Madame de Pompadour var utenomekteskapelig datter til generalforpakteren Le Normant de Tournhem, og i 1741 ble hun giftet bort med sin fars brorsønn, Le Normant d'Étoiles. Hun lyktes å vinne kong Ludvig XVs oppmerksomhet, og etter at hun skilte seg fra sin mann, ble hun i 1745 kongens maîtresse. Den største skandalen ved det skal ha vært at hun ikke var av adelig herkomst.
Madammen gis skylden, eller æren, for å ha trukket kongen vekk fra statsforvaltningen og inn i selskapelighet. Hennes ødselhet skal ha vært en av årsakene til monarkiets tapte popularitet i Frankrike, og sitatet "Après nous, le déluge" («Etter oss kommer syndefloden») tilskrives henne.
Hennes seksuelle mellomværende med kongen skal ha opphørt i 1751, men hun fortsatte å øve betydelig innflytelse politisk og ved hoffet. Hun gis æren for å ha bidratt til fred mellom Frankrike og Østerrike, for å ha støttet kultur og litteratur i en slik grad at Voltaire og Diderot kalte henne «en av oss», og for å påvirket praktiseringen av sensurlovene i en retning som gjorde det mulig å utgi Den store franske encyclopedien.


Pompadour.
Pompadour eller pompadur er betegnelse på flere moteelementer som, med rette eller ikke, er oppkalt etter den franske Madame de Pompadour, Ludvig 15.'s elskerinne fra 1745. Det gjelder blant annet et kraftig silkestoff med blomstermønster, en poseformet dameveske som er laget av dette stoffet og har rynkesnor, et pyntebånd, en kjole og en hårfrisyre for kvinner og menn, formet som en høy «rockesveis». "Pompadour" er dessuten navn på en retning innen rokokkostilen fra cirka 1745 til 1764.


Poisson.
Poisson (som betyr "fisk" på fransk) har flere betydninger.


Bygning.
Bomuldsfabriken Kunsthall, bygning i murstein
En bygning er en frittstående fast konstruksjon bygget for å inneholde mennesker, husdyr og så videre.
Visse typer bygninger, særlig boliger, kalles hus. Et «bygg» er en bygning under oppførelse. Normalt oppføres bygninger i treverk, murstein eller betong.
Se også.
For eksempler, se Liste over bygningstyper.


Sukhoj Su-30.
Sukhoj Su-30 (NATO-kallenavn Flanker-C) er et multirolle jagerfly utviklet av Sovjetunionen og er i bruk i dagens Russland. Su-30 er som flere andre fly basert på Sukhoj Su-27, og er dermed en del av "Sukhoj Su-27"-familien. Su-27 teknologien gir flyet svært gode luftkamp-egenskaper, mens modellen i seg selv er spesialisert for å ta ut mål på bakken. Flyet kan sånn sett sammenlignes med USAs F Super Hornet og F-15E Strike Eagle.
Varianter.
Flyet er en modernisert versjon av Su-27B og har flere varianter. Både Su-30K og Su-30MK seriene har hatt kommersiell suksess.
Den mest avanserte Su-30 varianten som er i tjeneste er Su-30MKI– Su-30MK varianten til India. Denne og videreutviklingene av den er svært spesialisert. Su-30MK serien har lang rekkevidde og multirolle, og den er ansett å være det mest avanserte russisk-designete flyet som er i tjeneste i dag.


Tore Hjort.
Tore Hjort (død 999), sønn av Halfdan Eysteinsson, var en norsk høvding fra Vågan i Hålogaland.
Han kjempet i 986 på Håkon Jarls side i Slaget ved Hjørungavåg mot en dansk invasjonshær, hvor Norge beseiret Danmark. Men da han senere gjorde opprør mod Håkon Jarls etterfølger, kong Olav Tryggvason, ble han angrepet av denne og døde for kongens egen hånd.
I 1982 avdekket en bondes pløying i Borg på Vestvågøy noen eldre ting. Etterfølgende utgravninger fra 1983 til 1989 avdekket en del glass og andre objekter som viser internasjonal kontakt. En stor høvdingegård fra vikingtiden med en hovedbygning som var 83 meter lang og 8 meter bred, den største kjente i sitt slag, ble også gravd fram. Det antas at huset tilhørte Tore Hjort. En rekonstruksjon av dette huset er nå oppført på stedet.


Det Kongelige Danske Kunstakademi.
Det Kongelige Danske Kunstakademis billedkunstskoler har til oppgave å gi undervisning og drive forskning både innenfor den skapende kunst (maleri, skulptur, grafikk, fotografi, video og så videre) og i de teoretiske og kulturhistoriske fag, samt å foreta videreutvikling av de forskjellige faglige og tekniske disipliner som er forutsetningen for det billedkunstneriske arbeide.
Akademiet ble grunnlagt av Frederik V 31. mars 1754. Forløperen var et Maler- og Tegne-Akademi opprettet av Christian VI i 1740 som ble ledet av Louis-Augustin le Clerc og Hieronimo Miani. Dette akademiet fortsatte etter fire år i privat regi ettersom bevillingen fra kongen bortfalt. I 1748 ble et nytt akademi under ledelse av Nicolai Eigtved etablert, dette fikk overdratt en del av Charlottenborg på Kongens Nytorv og ble rekonstruert ved stiftelsen av 1754.Eigtved ble avsatt bare noen dager etter til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.
Kunstakademiet har gjennom 250 år innenfor sitt område vært en parallell til universitetene. Billedkunstskolene er den eneste danske høyere læreanstalt hvor billedkunstnerisk virksomhet og forskning innenfor de teoretiske og teknologiske områder er knyttet sammen.
Kunstakademiet hører i likhet med skuespillerskolene, Det Kongelige Teaters balletskole, Den Danske Filmskole og Forfatterskolen under Kulturministeriet, ikke Undervisningsministeriet.
Direktører/rektorer for det samlede Kunstakademiet (inntil 1974).
Etter 1974 fikk akademiet separate rektorater.


Vilhelm Kyhn.
Vilhelm Kyhn (Peter Vilhelm Carl Kyhn) (født 30. mars 1819 i København, død 11. mai 1903) var en dansk landskapsmaler.
Han kom først i handelslære, derfra i kobberstikklære, men brukte samtidig Kunstakademiet fra 1836 og ble elev på modellskolen i 1840, hvor han vant den lille sølvmedaljen. Samme året begynte han å stille ut i landskapsfaget som han hadde lært seg på egen hånd. I 1845 vant han den Neuhausenske premie, og i 1848 ble han tildelt akademiets reisestøtte. På grunn av de urolige forholdene i Europa på dette tidspunkt, fikk han imidlertid lov til å utsette sin reise til 1850. Året etter fikk han stipendiet fornyet så han kunne tilbringe to år i Frankrike og Italia.
I 1870 ble han medlem av Akademiet og sa seg ferdig i 1882. I 1887 ble han medlem av akademirådet. Mens han var medlem av Akademiet, ble han slått til ridder av Dannebrog i 1879.
Kyhn stilte ut sitt første bilde, "Bornholmsk Strandparti", som straks ble kjøpt av Den Kongelige Malerisamling, som siden kjøpte ytterligere ni av hans bilder. Han er grundig representert i offentlige og private samlinger.


Nagantrevolver.
Nagantrevolveren er en revolver som ble konstruert og produsert av belgiske Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant.
Russland.
I Russland er revolveren i kaliber 7,62 x 38R. Denne utgaven er spesiell da den har en gasstetting ved at tønna beveger seg frem mot løpet, og hylsa stikker ut av tønna og forsegler overgangen ved spenning av hanen. Léon Nagant og hans bror, Emile, var allerede kjent i mektige kretser i Russland for den rollen de hadde spilt i konstruksjonen av den russiske militærriflen 30. Nagantrevolveren ble så skiftet ut med den mer moderne halvautomatiske Tokarev-pistolen ifra 1930/33, men den ble fremdeles produsert og brukt i stort omfang under den andre verdenskrig, og helt frem til 1950. Nagantrevolveren er således den pistolen i den moderne militærhistorien som har vært lengst i tjeneste.
Utprøvninger av Nagant.
9 mm selvspent Nagant revolver som ble utprøvd i Norge i 1882
Norge innførte Lefaucheux-revolvere på 1860-tallet. Den største anskaffelsen skjedde i 1864. Ikke mange år etter startet prøver for å finne en bedre og mer moderne revolver, med enhetspatroner, og ikke stifttenning. To prøverevolvere i kal 9 mm ble mottatt fra Nagant sent i 1880, en enkeltspent («single action») og en med spennavtrekk («double action»). Trolig var disse revolverne identiske med belgiske revolvere M/1878.
Prøveskytinger med disse ble gjennomført i april 1881. På bakgrunn av prøvene ble det bestilt 40 prøverevolvere fra Nagant, 20 av hver type. Disse ble mottatt fra Nagant den 3. mars 1882. Nr 1 til 20 var med spennavtrekk, mens nr 21 til 40 var enkeltspent. Det ble samtidig levert ytterligere to revolvere, men det er ukjent hvorledes disse var nummerert. Revolverne var identiske med den belgiske M/1878.
De 40 Nagantrevolverne ble utprøvd under rekruttskolen ved «Akershusiske og Oplandske ridende Jægerkorpser» sommeren 1882. Hver av disse avdelingene mottok ti revolvere av hver type med tilhørende hylstre. Et par revolvere ble sendt til Kongsberg Våpenfabrikk for å få en uttalelse om «Revolvernes Konstruktion, Soliditet og Fabrikation». KVs direktør uttalte seg positivt, og hevdet at revolverne var både solide og velkonstruerte. Det ville også være mulig å fabrikkere dem i Norge om så var ønskelig.
9 mm.
1883, 150 slike ble innkjøpt i 1885
På bakgrunn av prøveresultatene ble 9 mm revolverne approbert den 4. juni 1883 (begge typer). Revolverne hadde hadde #8 (spennavtrekk) og #22 (enkeltspent) som modelleksemplarer. Det var forutsatt at menige eventuelt kun skulle ha enkeltspente, mens offiserene selv skulle kunne velge hvilken type de ville anskaffe.
Det var imidlertid ikke mulig å finne midler til en større anskaffelse av revolvere, så først i 1884 ble en mindre bestilling gjort. Hovedarsenalets (HA) regnskaper viser at 150 stk 9 mm #8-revolvere ble mottatt på HA den 15. mai 1885. Dette er den eneste leveransen som er kjent, men noen få ytterligere eksemplarer kan ha kommet noe senere. Etter alt å dømme var revolverne nummerert i fortsettelsen av revolverne fra prøveserien. Dette viser at minst 192 revolvere faktisk ble levert. Serienumre opp til litt over #200 er registrert, samt noen få revolvere med nummer som også har en bokstav i nummeret, eksempelvis #2a og 2b, 60a og 60b osv. Revolverne i partiet på 150 våpen hadde fått et noe forskjellig utseende fra de tidligere utprøvde. De hadde nå en sylinder med ovale utfresinger, hanens form var endret, utstøteren var endret, og det var også gjort enkelte andre mindre endringer. Pipene var åttekantet og ca 14 cm lange. De hadde fire venstrevridde rifler, og hadde noe endret form i forhold til de tidligere revolverne. Samme endringer ble gjort fra Nagants side i leveranser av tilsvarende revolvere til belgiske myndigheter. Sammen med leveransen av 9 mm revolvere i 1885 kom det tre revolvere i kaliber 7,5 mm (7,5 mm Nagant). Disse revolverne ble utprøvd og la grunnlaget for den senere M/1893. De fleste revolverne i 9 mm ble solgt til offiserer. Mange ble så tilbakekjøpt av Forsvaret fra offiserene på 1890-tallet da det ble besluttet at de skulle få utlevert 7,5 mm Nagantrevolvere i stedet. Så sent som på 1920-tallet var 183 revolvere i bruk i Forsvaret (ved Tønsbergs befestninger). I 1931 var det 161 stk igjen i bruk samme sted, og det ble da bestemt å formelt utrangere dem. Deretter må revolverne ha blitt avhendet fra Forsvaret.
7,5 mm.
7,5mm Nagant revolver M/1893 ble approbert av Forsvarsdepartementet den 23. juni 1893 (modellbetegnelsen er følgelig M/1893 for Hærens revolver). Gjennom årene som fulgte ble et stort antall slike revolvere levert fra Nagant i Belgia (totalt 12 400 stk) og fra Husqvarna i Sverige (totalt 465 stk) til Hæren. Disse var alle utstyrt med et avrundet korn.
Merking.
De siste 115 revolverne var ikke merket med «HUSQVARNA», kun serienummer og Cranners merke. Dette etterlater et hull i serienummerrekken mellom nr 4901 og 4999. Det er ingen som helst bevis på leveranser av revolvere i dette serienummerområdet. I Hærens papirer for Nagantrevolverne er det anført at revolvere med serienummer i dette området ikke er levert. Det har vært spekulert på om Kongsberg Våpenfabrikk (KV) leverte Nagantrevolvere. Det er klart at KV produserte en del reservedeler, men ingen hele (sammensatte) revolvere er noengang bekreftet levert fra KV.
Nagant til marinen.
7,5 mm selvspent Nagant revolver anskaffet til Marinen
I tillegg til revolverne nevnt over for Hæren anskaffet også Marinen mange Nagantrevolvere. Disse var forskjellig fra Hærens modeller idet de hadde firkantet korn (sett fra siden), helt identisk med de svenske revolverne M/1887. Anskaffelsene til Marinen begynte i 1891 og ble avsluttet omkring 1900 (små leveranser hvert år). Det er er bekreftet levert 2852 revolvere, men da er ikke tallene fra 1891-1893 tatt med (er ikke funnet detaljer om den perioden). Totalt er det trolig at om lag 3 200 revolvere ble levert totalt, alle fra Nagant i Belgia. Observasjoner av et stort antall slike revolvere, og oversikter over numre fra Marinens beholdning av revolvere, tyder på at revolverne hadde serienummer fra omtrent #2500 til ca #5700.
De aller fleste av Marinens revolvere ble IKKE kontrollmerket, dvs de har Nagant-fabrikkens merke og serienummeret på venstre siden av rammen foran sylinderen, men ikke noe kontrollmerke fra en norsk kontrollør. En del revolvere er kjent med kontrollmerket «N med krone» (Prlt Nandrup). Det er sannsynlig at han kontrollerte et mindre parti marinerevolvere samtidig med kontroll av revolvere for leveranser til Hæren i 1899. De marinerevolvere som har hans merke har serienummer fra omkring 4500 til ca 5000. I tillegg finnes et lite antall norske marinerevolvere omkring #4000 som har en merking H.M. som foreløpig ikke er identifisert. Omtrent 16 000 Nagantrevolvere i kaliber 7,5 mm ble levert til Norge fra ca 1891 til 1902, og var offisielt i bruk i Hæren og Marinen fram til 1940. De aller siste revolverne som var i Hæren ble solgt så sent som på 1980-tallet. Mange revolvere er bevart hos samlere og skyttere.
Rivertonprisen.
Rivertonprisen «Den gyldne revolver» deles ut hvert år av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. Selve prisen er en Nagantrevolver.


Svidal.
Svidal er ei grend i Jølster kommune. Grenda ligger på nordsiden av Jølstravatnet, mellom Skei og Vassenden.


Den Frie Udstilling.
Den frie Udstillings bygning på Oslo Plads.
Den Frie Udstilling er en kunstnersammenslutning som ble stiftet i 1891 av danske billedkunstnere i protest mot adgangskravene til det etablerte Charlottenborg.
Det gjør utstillingen til Danmarks eldste sammenslutning av kunstnere. Forbildet var den franske Salon des Refusés.
Maleren Johan Rohde var initiativtager og blant stifterne kan nevnes: J.F. Willumsen, Vilhelm Hammershøi, ekteparet Harald og Agnes Slott-Møller, Christian Mourier-Petersen og Malthe Engelsted. På den første ustillingen deltok også kjente navn som P.S. Krøyer, Julius Paulsen og Kristian Zahrtmann.
Bygningen.
Kunsthandler Kleis' lokaler på Vesterbrogade 58 var det første utstillingslokalet. To år senere leide Den Frie en tomt på Rådhuspladsen ved Vesterport Passage og arkitekt Thorvald Bindesbøll påtok seg oppgaven å bygge huset. Ved den neste utstillingen i det nye huset unnlot Willumsen å stille ut på grunn av slakt fra pressen, og hans avløsere ble ingen ringere enn Paul Gauguin og Vincent van Gogh.
Men København rådhus skulle bygges og Den Frie ble nødt til å finne nye lokaler i Aborreparken (der hvor Vesterport ligger i dag). Arkitekt denne gangen var Willumsen, som kom i konflikt med statsarkitekten, og den nye bygningen i sten ble til en bygning i tre med innvielse i 1898. Her var maleren Edvard Munch gjesteutstiller.
Nå deltok også billedhuggere i Den Frie, noe som økte behovet for mer plass. Willumsen bygde et åttekantet paviljong-tilbygg i 1905, og to år senere enda en bygning – denne gangen av arkitekten Peder Vilhelm Jensen Klint.
I 1986 ble bygningen fredet og i 2002 skjedde en nennsom restaurering, blant annet fikk Pegasusrelieffet på forsiden av bygningen en ny forgylling ovenpå det gamle eiketreet.
Utstillingen.
Sammenslutningen består i dag av 38 medlemmer og de arrangerer hvert år en utstilling med sine egne verker.


Joel Cedergren.
Joel Cedergren (født 22. juli 1974) er en svensk fotballspiller som spiller for GIF Sundsvall.
Cedergren har tidligere spilt for Sogndal Fotball i 1. divisjon og kom til klubben i 2004 etter å ha spilt for IFK Mora, IK Brage, Halmstad BK, GIF Sundsvall. Han regnes som en dyktig dirigent på midtbanespiller og totalt spilt 38 kampar og skåret to mål for Sogndal.


Rockefeller-familien.
John Davison Rockefeller (1839-1937), USAs første milliardær, grunnlegger av Standard Oil, fotografi tatt i 1885
Rockefeller-familien er en velstående amerikansk bank- og finansslekt som ble grunnlagt av industriherren og filantropen John D. Rockefeller (1839–1937). Slekten har tysk-amerikansk opprinnelse.
John D. Rockefeller led av skrantende helse i årene rundt 1900 og mistet i en periode alt håret. Han overlot stadig mer ansvar til sin sønn i løpet av disse årene, og sønnen ble også en viktig rådgiver for faren. I 1904 ble hustruen Laura rammet av et slagtilfelle og kom seg aldri helt igjen. Hun var ofte avhengig av rullestol for å komme seg rundt etter dette og døde våren 1915, 75 år gammel. Til tross for farens valg av livsstil - han var bigamist og kvakksalver - hadde John D. Rockefeller et godt forhold til han og det finnes bl.a. et bilde fra 1897 som viser 4 generasjoner samlet; William, John D., Edith og Ediths barn. Faren ble meget gammel og døde så sent som i 1906, 95 år gammel.
John D. Rockefeller arvet farens sterke helse og var innpå 98 år da han døde i sitt hjem i Florida våren 1937.
Alle barna var mer eller mindre involvert i familiens filantropiske arbeid, blant annet i Rockefeller-stiftelsen. Nelson Rockefeller og broren Winthrop Rockefeller gjorde også karriere innen politikken, Nelson som vise-president og Winthrop som guvernør.
John D. Rockefeller var barnebarn av John (1774–1858) og Sophia Davison (1776–1823) på morssiden og Godfrey (1783–1857) og Lucy Rockefeller (1786–1867) på farssiden. Lucy var datter av Miles Avery (1760–1850).


Nils Amund Raknerud.
Nils Amund Raknerud (f. 1949) er en norsk forfatter. Raknerud har publisert en lang rekke artikler, essay og petiter både under eget navn og psevdonym, blant annet i tidsskiftet Bok og bibliotek, Dagsavisen og Klassekampen. Han romandebuterte med boka "Ikke ring meg, ikke glem meg" på Tiden Norsk Forlag i 1992. Også utgitt "Uten tilknytning til riket" 1996 og "Min venn utlendingen" 2006.


Lommekroken.
I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Lommekroken en smygal, eller et "Hobbithull", i Hobbitun. Dette hobbithullet var hjemmet til hobbiten Bilbo Lommelun.
Bilbo hadde arvet hjemmet etter sine foreldre, Bungo og Belladonna Lommelun, som bygde det i år 2889 i det tredje tidevervet. Hobbithullet skal ha hatt en rund, grønn dør, med et rundt messing håndtak, mange rom med runde vinduer og en hage. Selv om hobbiter er kjent for å være småvokste, var det ikke sjelden besøk av større besøkende, og derfor var Lommekrokens takhøyde høyere enn det man skulle anta. Eiendommen og hagen ble vedlikeholdt av Gamgod familien, for det meste Hamfast ("Gammeln") og senere sønnen hans, Samvis Gamgod. Dette nydelige hobbithullet var i mange år et gnisningspunkt mellom Bilbo og hans slektninger Idelpung-Lommelundene, som gjerne ønsket å eie den fin.
Her, i dette vakre hobbithull, levde Bilbo et stille liv helt til trollmannen Gandalv en dag dukket opp i følge med 13 dverger, i hendelsen som er beskrevet i begynnelsen av Tolkiens bok "Hobbiten". Bilbo satte av sted med trollmannen og dvergene, og ble borte ganske lenge. Da han vendte tilbake fra sine eventyr kom han akkurat i siste liten til å forhindre at innholdet i hjemmet hans ble solgt unna i en auksjon, fordi folk mente han var død. Auksjonen ble avbrutt og Bilbo vendte tilbake til sitt hjem, noe som skuffet Idelpung-Lommelunds, for det ville vært de som hadde arvet Lommekroken om Bilbo ikke hadde vendt tilbake.
Allerede før hendelsene i begynnelsen av "Ringenes herre", har Bilbo adoptert sitt søskenbarn (og nevø) Frodo som sin arving. Frodo blir den nye herren til Lommekroken på deres felles fødselsdag, da Frodo ble 33 og Bilbo 111 år, og Bilbo reiser sin vei for å bo med alvene i Kløvendal. Frodo forblir i Lommekroken og lever et fredelig liv der helt til Gandalv kommer tilbake, og da konstaterer at ringen som Bilbo hadde med seg fra sine eventyr med dvergene faktisk er den ene ringen. Forberedelser blir gjort før Frodo setter ut på sitt eget eventyr. En av disse forberedelsene var å selge Lommekroken til Idelpung-Lommelunds og så selv flytte til Krikhølen, før han reiste videre ut i det ukjente for å ødelegge ringen.
Da de etter deres lange og farefulle eventyr vendte tilbake til Hobsyssel i kapittelet "Lurtingen av Hobsyssel" finner Frodo og kompani ut at Lotho Idelpung-Lommelund hadde omgjort Lommekroken til sitt hovedsete som "Sjef" av Hobsyssel. Han lykkes, så altfor godt, men mister kontrollen av det hele. Etter at Sarumann ankommer, blir det til at hans tjener Gríma Ormtunge dreper Lotho mens han sov.
Sarumann, som handler utfra ren trass, har påført Hobsyssel dype sår før han ble fjernet av Frodo og de andre helt i slutten av "Krigen om Ringen". Store områder var gravd opp, stygge murbygninger var satt opp og mange gamle gode trær var hugget ned. Et år etter deres tilbakekomst, takket være den magiske gaven fra fru Galadriel, var det maste tilbake til sitt normale slik det skulle være. I stedet for Sleskapstreet, som var blitt hugget ned, bli det plantet et mallorn tre, og dette var "det eneste mallorntre vestenom fjellene og østenom havet, og et av de fineste i verden."
Frodo vendte tilbake til å leve i Lommekroken, som Lobelia Idelpung-Lommelund hadde gitt tilbake til ham da han vente tilbake, og fikk selskap av Sam Gamgod og Rosi Småtun da de giftet seg. Men han hadde sår som var for dype til å kunne leges i denne verden, og derfor oppnevner han i 3021 Sam som sin arving, og reiser fra Midgard med alvene til Valinor. Lommekroken forblir i familien Gamgods (senere kjent som Gartner) eie, i minst tre generasjoner etter Sam.


Langvann kraftverk.
Langvann kraftverk er et vannkraftverk i Sundsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter fallet på 64 meter fra reguleringsmagasinene Fellvatnet til Langvann. Fellvatnet reguleres mellom 393 og 333 moh.
Det er installert 1 turbin på 5 MW og midlere årsproduksjon er på 21 GWh. Samlet nedslagsfelt er på 93 km²
Kraftverket eies av Norsk Hydro og Salten kraftsamband og startet produksjonen i 1973.
Verket ble bygget i enden av en eksisterende tappetunnel og vannet benyttes senere i Sundsfjord kraftverk.


Tippu Sultan.
Tippu Sultan, også kjent som tigeren fra Mysore, (20. november 1750 i Devanahalli-4. mai 1799 i Sritangapatna), var den første sønnen til Haider Ali med hans andre kone, Fatima eller Fakr-un-nissa. Han hersket over kongedømmet Mysore fra hans far døde i 1782 til han selv døde i 1799. Tippu var en lærd mann og en dyktig soldat. Han hadde rykte som en god poet. Han var også en sterkt religiøs mann. Han bygget en kirke, den første i Mysore, på oppfordring fra franskmennene.
Han hjalp sin far med å beseire britene i den andre engelsk-mysoriske krig og fremforhandlet Mangaloreavtalen med britene. Men han ble beseiret i de tredje og fjerde engelsk-mysoriske krigene av de samlede styrkene til britene og Travancore. Tippu Sultan døde i forsvaret av sin hovedstad Srirangapatna den 4. mai 1799.


Giuseppe Cesari.
Giuseppe Cesari (født i 1568 i Roma, død 3. juli 1640 i Roma), kalt "il Cavalier d'Arpino", var en italiensk maler under manierismen og barokken.
Cesari fant inspirasjon i Federico Zuccaris manieristiske maleri. Han var vel ansett inntil Annibale Carracci og Caravaggio forårsaket en reaksjon i smaken. Arbeider av Cesari finnes i adskillige av Romas og Napolis kirker. Hans mest hyllede verk er «Scener fra den romerske historien» (1591–1636) i "Palazzo dei Conservatori" på Capitolium. Mosaikkene i Peterskirkens kuppel bør også nevnes.
Cesari har fått sitt siste hvilerom i "San Giovanni in Laterano" i Roma.


Liste over Criminal Minds-episoder.
Liste over "Criminal Minds"-episoder, fra TV-serien "Criminal Minds".
Sesong 8.
Criminal Minds


Kongedømmet Mysore.
Kongedømmet Mysore (kannada: ಮೈಸೂರು ಸಂಸ್ಥಾನ "maisūru saṃsthāna") var et kongedømme i det sørlige India, som tradisjonelt antas å ha blitt grunnlagt i 1399 i nærheten av den moderne byen Mysore. Kongedømmet ble regjert av Wodeyardynastiet, og var i utgangspunktet en føydal vasallstat innenfor Vijayanagarariket. Under dettes nedgangsperiode, ble kongedømmet Mysore selvstendig i 1565. På 1600-tallet utvidet kongedømmet Mysore flere ganger sitt territorium. Under Kanthirava Narasaraja I og Chikka Devaraja Wodeyar annekterte det store deler av det som idag er det sørlige Karnataka og deler av Tamil Nadu, og ble en mektig stat i det sørlige Deccanplatået.
Wodeyardynastiet hersket over staten frem til Indias uavhengighet i 1947, da kongedømmet ble innlemmet i staten India.


Axelsberg tunnelbanestasjon.
Axelsberg tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Hägersten i Söderort i Stockholm kommune.
Axelsberg stasjon trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Örnsberg og Mälarhöjden. Stasjonen ligger ved Axelsbergs torg og Selmedalsvägen. Den ble innviet 16. mai 1965.


Federico Zuccari.
Federigo Zuccaro eller Federico Zuccari (født i 1542 eller 1543 i Sant' Angelo in Vado, død 20. juli 1609 i Ancona) var en italiensk maler under manierismen og bror av Taddeo Zuccari.
Liv og verk.
Zuccari besøkte England (1574–1575) der han utførte noen portretter av dronning Elisabeth I. Etter gjenkomsten til Italia fullførte han Vasaris fresker i katedralen i Firenze.
Zuccari tilhørte grunnleggerne av "Accademia di San Luca" i Roma og utgav i 1607 det teoretiske verket "L'Idea de' Pittori, Scultori ed Architetti".


Forså kraftverk.
Forså kraftverk er et vannkraftverk i Gildeskål kommune i Nordland. Deler av nedslagsfeltet ligger i Beiarn kommune.
Kraftverket utnytter fallet på 266 meter fra reguleringsmagasinet Namnlausvatnet/Litle Sokumvatnet samt fallet på 314 meter fra Øvre Nævervatnet. Namnlausvatnet/Litle Sokumvatnet reguleres mellom 645 og 637 moh og Øvre Nævervatnet mellom 604 og 580 moh.
Det er installert 1 turbin på 12 MW og midlere årsproduksjon er på 48 GWh. Samlet nedslagsfelt er på 25 km²
Kraftverket eies av Norsk Hydro og Salten kraftsamband og startet produksjonen i 1963.
Vannet benyttes senere i Sundsfjord kraftverk.


Fylkesvei 516 (Nordland).
Fylkesvei 516 (Fv516) i Nordland går mellom Potthus bru og Kvalnes i Saltdal kommune. Veien er 13,7 km lang.
Eksterne lenker.
516


Rågsved tunnelbanestasjon.
Rågsveds tunnelbanestasjon, en typisk utendørsstasjon langs den grønne linjen.
Rågsved tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Rågsved i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) mellom stasjonene Hagsätra og Högdalen. Stasjonen var endestasjon på linje 19 fram til 1960. Den ble åpnet 14. november 1959.


International Bell Telephone Company.
Alexander Graham Bell demonstrerer telefonen
International Bell Telephone Company åpnet i 1880 det første norske telefonanlegget med sentraler i Kristiania og Drammen. Høsten 1880 hadde selskapet 169 abonnenter. I 1881 ble Christiania Telefonforening som en direkte konkurrent til Bell, sener fulgte flere private telefonselskap. I 1899 kom telegrafloven som ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet, staten fikk rett til å kjøpe opp de private telefonselskapene, men det siste, Andebu Telefonforening ble oppkjøpt av Televerket så sent som i 1974.
Det opprinnelige "«Bell Telephone Company»" ble etablert i 1878 av Alexander Graham Bells svigerfar, Gardiner Greene Hubbard. Han hjalp også til med etableringen av søsterselskapet" «New England Telephone and Telegraph Company»". Det var disse to selskapene som ble sammenslått til "«National Bell Telephone Company» i 1879". Senere sammenslåinger førte til American Bell Telephone Company, så American Telephone & Telegraph Company (AT&T), SBC, og BellSouth, som sener ble til New AT&T.


San Pietro in Montorio.
San Pietro in Montorio er en renessansekirkebygning beliggende på Janiculum i Roma. «Montorio» bygger på «Monte d'Oro» (det gyldne berget), som er et annet navn på Janiculum. På gården til det tilliggende klosteret står Donato Bramantes "Tempietto", som ble oppført i 1502 på den plassen der man trodde at Peter var blitt korsfestet.


Janiculum.
Janiculum, it. "Gianicolo", er et vidstrakt høydedrag nordvest for bydelen Trastevere i Roma.
På Janiculum finnes blant annet kirken "San Pietro in Montorio" med Bramantes "Tempietto".
Historie.
I 1849 raste det kamper på Janiculum mellom Garibaldis soldater og franske pavelige tropper. Et antall monumenter er blitt reist for de falne garibaldistene. På samtlige står påskriften ROMA O MORTE («Roma eller døden»).
Kunstneriske referanser.
Den italienske komponisten Ottorino Respighi skildrer i tredje sats av sitt symfoniske dikt "Pinjene i Roma" (1924) hvordan natten har senket seg over et tempel viet guden Janus oppe på Janiculum-høyden.


Den andre engelsk-mysoriske krig.
Den andre engelsk-mysoriske krig (1780–1784) var en konflikt i India mellom Storbritannia og Kongedømmet Mysore. Mysore var på den tiden en av Frankrikes nøkkelallierte i India, og den fransk-britiske konflikten som raste på grunn av den amerikanske uavhengighetskrigen satte i gang fiendtligheter mellom britene og mysorene i India.
Hyder Ali var hersker i Mysore, selv om han ikke hadde tittelen konge. Han var overrasket over ett brutt britisk troskapsløfte i en tidligere krig mot marathaene og plasserte seg helhjertet på siden til den franske alliansen, også for å hevne seg mot britene. Da franskmennene erklærte krig mot britene i 1778, besluttet britene seg for å drive franskmennene ut av India. Britene erobret Mahé på Malabar-kysten i 1779 og annekterte visse landområder som tilhørte en av Hyders undersåtter.
Hyder Ali benyttet neste mulighet til å slå tilbake og lyktes i å gjøre seg til herre over alt det marathaene hadde tatt fra ham. Med et imperium som strakte seg til Krishna-elva, gikk han gjennom passene til Ghats blant brennenede landsbyer og nådde Conjeeveram, bare 72 km fra Madras, uten motstand. Ikke før røyken ble sett fra St Thomas-fjellet hvor sir Hector Munro ledet en styrke på rundt 5200 menn, ble det gjort noen bevegelser for å gjøre motstand. Men den britiske generalen forsøkte da å slutte seg sammen med en mindre styrke under oberst Baillie som var kalt tilbake fra Guntur. Den manglende evnen til disse offiserene, og ikke på grunn av motet som deres menn utviste, resulterte i den totale ødeleggelsen av Baillies styrke den 10. september 1780.
Britene erobret Coimbatore i 1783, men hverken de eller Mysore klarte til slutt å skaffe seg en klar seier. Krigen sluttet i 1784 med Mangalore-avtalen hvor begge sider gikk med på å gi tilbake hverandres områder til en "status quo ante bellum".


Den hellige Teresas ekstase.
Den hellige Teresas ekstase er en skulptur utført av barokkunstneren Giovanni Lorenzo Bernini 1647–1652. Skulpturen, som er en av Berninis mest kjente, gjengir en scene fra den spanske helgenen Teresa av Ávilas mystiske skrifter der en engel gjennomborer hennes hjerte med den guddommelige kjærlighetens pil for siden å dra den ut igjen. Med skulpturen ville Bernini, som også virket som teaterdekoratør, gjennom en kombinasjon av ulike kunstarter – skulptur, maleri og arkitektur – skape en romillusjon som på mange måter er karakteristisk for barokken og også utgjør et tilbakevendende tema i hans kunst. Skulpturen er utført i marmor, mens omgivelsene er utført i polykrom marmor, gull, bronse og glass, også freskomaleri har blitt anvendt.
Enkelte hevder at Den hellige Teresas ekstase er den vestlige kunstens største hyllest til den kvinnelige orgasmen gjennom å kombinere det hellige og det seksuelle, noe som også preger den erotiske mysterieteksten som danner grunnlaget for motivet.


Santa Maria della Vittoria.
”Den hellige Teresas ekstase”Skulptur av Bernini
Santa Maria della Vittoria er en barokkkirke på Quirinalen i Roma.
Kirkebygningen ble tegnet av Carlo Maderno og ble oppført mellom 1608 og 1620. Fasaden viser et verk av Giovanni Battista Soria.
Interiøret viser blant annet "Den hellige Teresas ekstase" av Bernini.
Maria della Vittoria, Santa


Via della Conciliazione.
Utsikt fra Peterskirkens kuppel over Petersplassen og ned Via della Conciliazione
Området ca 1900 - før Via della Conciliaziones ble anlagt
Via della Conciliazione, italiensk «Forsoningens gate», er en berømt gate i Roma. Den går fra "Largo Giovanni XXIII" ved elven Tiberen og Castel Sant'Angelo frem til "Piazza Pio XII" foran Petersplassen og knyter slik Peterplassen og Peterkirken til de sentrale byområdene.
Gaten ble anlagt i årene mellom 1936 og 1950 etter tegninger av arkitektene Marcello Piacentini og Attilio Spaccarelli til minne om Lateranoverenskomsten fra 1929 mellom Vatikanstaten og den italienske staten.
Det hadde gjennom århundrene vært flere ulike planer om å åpne opp og knytte Peterplassen og Vatikanet nærmere den øvrige byen. De siste av disse planene var mer politisk betinget, da de deler av Kirkestaten som lå utenfor Vatikanet, blant annet i Borgo-området i Roma hvor gaten begynner, ble inkludert i den nye italienske statsdannelsen under Italias samling, noe som førte til at pavene opplevde seg selv som fanger i Vatikanet. I de neste årtiene, nektet pavene å forlate Vatikanet for å unngå at det ble oppfattet som om paven hadde godkjent den italienske overhøyheten over Roma og de tidligere pavelige besittelsene. Krefter i det fascistiske italienske politiske liv håpet at dette ville føre til at pavens innflytelse ble så redusert at også Vatikanet kunne legges under italiensk kontroll. Da dette imidlertid ikke skjedde, førte dette til Lateranoverenskomsten i 1929.
Benito Mussolini hadde store planer om at gaten skulle ble en hyldest til den fascistiske staten, men siden det tok så langt tid og ferdigstille gaten, ble den ferdig først lenge etter av fascismen var avviklet i Italia.
Avslutningen av gateanleggelsen ble markert ved plasseringen av den siste obelisken i det hellige året 1950 som et markering av dette. Gaten er nå som hovedankomsten til Vatikanet og Petersplassen og fungerer som en forlengelse av denne. Ved enkelte anledninger, som for eksempel under Johannes Paul IIs begravelse har gaten fungert som en del av plassen, slik at denne får kapasitet til å romme enda flere besøkende.
Conciliacione


Forbundet av bevæpnet nøytralitet.
Forbundet av bevæpnet nøytralitet (engelsk: "League of Armed Neutrality") henviser til en av to allianser av mindre europeiske sjøfartsnasjoner (1780–1783 og 1800–1801), hvor begge var ment å beskytte nøytral skipsfart mot den britiske Royal Navy sin politikk i krigstid i ubegrenset leting etter nøytral skipsfart med franske varer. Beretninger fra denne tiden henviser også ofte til disse alliansene som bevæpnet nøytralitet (engelsk: "the Armed Neutrality").


Egil Sundar.
Egil Sundar (født 17. oktober 1932 i Oslo, død 20. april 1994) var en norsk journalist og redaktør.
Sundar arbeidet som journalist i Larvik Morgenavis 1953-1956 og var ansatt i Aftenposten fra 1958. Han var leder for Aftenpostens politiske avdeling i en årrekke og var sjefredaktør 1984–1990. Han avsluttet sin yrkeskarriere med tre år som leder og rådgiver i NRK.


Skjerstad Kraftlag.
Skjerstad Kraftlag var et tidligere selvstendig kraftselskap i daværende Skjerstad kommune.
De første andelene i kraftlaget ble tegnet i januar 1943, men kraftlaget ble ikke formelt stiftet før 2. mars 1947.
I forbindelse med kommunesammenslåingen med Bodø 1. januar 2005 ble det besluttet å framforhandle en avtale om salg av kraftlaget som da hadde ca. 1000 strømabonnenter blant fastboende og hytteeiere i Skjerstad.
Kraftlaget ble solgt 19. november 2005 til selskapet BDF-energi som besto av Bodø Energi (74%) og Fauske Lysverk (26%) for 125 millioner, noe som gav andelshaverne mellom 13-15000 for hver andel etter skatt.
Kjøpet var strategisk viktig for å ha kontroll på eierandelen på 3,3% i Salten kraftsamband.


Eurobeat.
Eurobeat er en musikksjanger som er ganske knyttet til Hi-NRG og disco. Den er også veldig tett knyttet til den japanske Para Para-dansekulturen.


Fokker F28 Fellowship.
Fokker F-28 Fellowship er et to-motors jetfly til bruk på mellomdistanseflyvninger. Flyet ble produsert i 241 eksemplarer av den nederlandske produsenten Fokker fra 1967 til 1987. Den første kommersielle flyvning ble foretatt av Braathens S·A·F·E 28. mars 1969, men det første flyet ble levert til det tyske flyselskapet LTU International. De seks forskjellige utgavene av F-28 tar mellom 64 og 79 passasjerer.
Den første og største ulykken med Fokker Fellowship var Braathens rute 239 fra Ålesund til Oslo lille julaften 1972 da 40 liv gikk tapt. F-28 har hatt ytterligere dødsulykker som omtalt under Eksterne lenker.


Hwang Woo-suk.
Hwang Woo-suk (født 29. januar 1953 i Buyeo i Sør-Chungcheong) er en sørkoreansk veterinærmedisiner og tidligere forsker. I 2004 fikk han stor oppmerksomhet på grunn av angivelige fremskritt i stamcelleforskningen. Ved årsskiftet 2005/2006 ble det imidlertid bevist at Woo-suks forskning baserte seg på falske data.


Kjell Arvid Svendsen.
Kjell Arvid Svendsen (født 27. august 1953 i Haugesund) er folkevalgt for partiet Kristelig Folkeparti og var ordfører i Karmøy kommune i Rogaland fra 1995 til 2011. Han har sittet i Karmøy kommunestyre og formannskap i 5 perioder; da var han leder for hovedutvalg for skole og kultur og nestleder for helse og sosial. I periodene 2005–09 var han vararepresentant på Stortinget, og han møtte da fast for Dagfinn Høybråten mellom 1. og 17. oktober 2005, mens Høybråten enda var statsråd. Han er første vara også i perioden 2009–13.


Para Para.
Para Para (Japansk: パラパラ; også "Para-Para" eller "ParaPara") er en populær japansk solodans. I motsetning til flest club-dansing og rave-dansing, er det spesifikke bevegelser for hver sang, og alle gjør de samme bevegelsene samtidig. Ganske lik line dance. Para Para er sagt å ha eksistert siden 1970-årene, men fikk ikke så mye popularitet utenfor Japan inntil nå nylig. I dag er Para Para kjent over hele verden.


Postposisjon.
En postposisjon er, i motsetning til en preposisjon, et ubøyd ord som står "etter" et substantiv. En postposisjon har samme funksjon som en preposisjon. En rekke språk har kun postposisjoner og ingen preposisjoner.


Hi-NRG.
Hi-NRG (High Energy) er en slags elektronisk dansemusikk som var veldig populær i 1980-årene og som er like populær i dag.


Santa Prassede.
8221;. Takmosaikk i Sankt Zenos kapell
Santa Prassede er en førkristen basilika på Esquilinen i Roma. Den nåværende kirken ble bygget av pave Paschalis I (817-824). Den er kjent for det mosaikksmykkede Sankt Zenos kapell, som ble oppført som gravkapell til Paschalis mor Teodora.
Prassede, Santa


Vittorio Crivelli.
Vittorio Crivelli (født omkring 1440 i Venezia, Italia; død 21. april 1502 i Venezia) var en italiensk maler og bror av Carlo Crivelli.


Padovaskolen.
Padovaskolen var en skoleutdannelse i italiensk maleri som spilte en viktig rolle på 1400-tallet under Francesco Squarcione og utøvde en stor innflytelse på kunsten i Ferrara og Venezia gjennom dennes elever Andrea Mantegna, Cosimo Tura og Carlo Crivelli.


Washington Mills.
Washington Mills AS (tidligere Orkla Exolon AS) er en norsk produsent av silisiumkarbid. Bedriften har ca. 135 ansatte, og holder til på Gjølme i Sør-Trøndelag. Bedriften er en hjørnesteinsbedrift i kommunen.
Bakgrunn.
Bedriften ble grunnlagt 4. juni 1962 med Orkla Grube Aktiebolag, Christiania Spigerverk og The Exolon Company, Tonawanda, New York, USA som eiere. I dag eies den av Washington Mills i USA.
Produktene brukes hovedsakelig til finkeramikk, skjæring, sliping og polering. Hovedproduktene brukes til skjæring av solcelleskiver og til bruk i produksjon av dieselpartikkelfiltre, som bidrar til å rense avgassen fra dieselbiler. Produksjonen går hovedsakelig til eksport og bedriften eksporterer sine produkter til store deler av verden. I tillegg er det et markedet for silisiumkarbid i Norge.
Det er ytterligere en produsent i Norge, Saint-Gobain CM produserer silisiumkarbid i Lillesand, med foredlingsbedrift på Eydehavn.
Produksjonen.
Silisiumkarbid fremstilles ved å brenne en blanding av petrolkoks og kvartssand i åpne bingeovner med temperatur på opptil 2500 grader. Under brenningen skjer en kjemisk prosess. Kraftforbruket pr. tonn produsert SiC utgjør ca. 8.500 kWh og bedriften bruker totalt ca 100 GWh pr. år.
Etter brenning knuses og siktes silisiumkarbid til forskjellige kornstørrelser, fineste kornstørrelse er i området 1 mikron (1/1000-dels millimeter). Det har vært en sterk dreining mot mikrokornprodukter de siste årene og bedriften produserer nå i all hovedsak mikrokorn.
De kjøper inn en del silisiumkarbid fra sin amerikanske eier til videreforedling i tillegg til egen produksjon.
Utslippstillatelsen fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) tillater utslipp av 150 tonn støv ved full produksjon. Bedriften hadde et utslipp på 83 tonn i 2005. For svoveldioksid (SO2) tillates utslipp av inntil 450 tonn ved full drift, utslippet i 2005 var på ca. 300 tonn. Bedriften har hatt en positiv utvikling i reduksjon på utslipp til luft, og overholder utslippskravene fra SFT.
Produksjon av silisiumkarbid har en relativt omfattende massetransport og produksjonsprosessen medfører utslipp av støvpartikler og SO2.


Fylkesvei 539 (Nordland).
Fylkesvei 539 (Fv539) går mellom Solvoll i Fauske og Langstranda i Sørfold kommune i Nordland. Veien er 7,1 km lang.
Eksterne lenker.
539


Marine Nationale.
Den franske marine, offisielt kalt den Nasjonale Marine (fransk: "Marine Nationale") er den maritime delen av forsvaret til Frankrike. Den består av mange forskjellige fartøyer, fra patruljebåter til fregatter, fra atomubåter til et hangarskip.
Den franske marinen i dag.
Marinen er inndelt i 5 undergrener
Materiell og personell.
Force d'Action Navale (Overflateflåten) er på 12,000 mann og har rundt 100 skip.


Camerino.
Camerino er en by i nærheten av Foligno i provinsen Macerata og ligger i regionen Marche, Italia.


William Rowan Hamilton.
Sir William Rowan Hamilton (født 4. august 1805, død 2. september 1865) var en irsk matematiker, fysiker og astronom som lagde viktige bidrag til utvilkingen innen optikk, dynamikk og algebra.
Hamilton sier vist seg enorm talent på en meget tidlig alder, som astronom Biskop Dr. John Brinkley bemerker i 1823 av Hamilton på alderen av atten: «This young man, I do not say will be, but is, the first mathematician of his age.»
Hamilton, William Rowan
Hamilton, William Rowan


Tor Berger Jørgensen.
Tor Berger Jørgensen (født 27. desember 1945) er biskop i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Han ble utnevnt 17. november 2006 og ble vigslet til ny biskop etter Øystein I. Larsen 28. januar 2007. Jørgensen har vært domprost i Bodø Domkirke siden 2000 og har i flere perioder vikariert som biskop.
Jørgensen er cand.theol. fra Misjonshøgskolen/Menighetsfakultetet 1972 Jørgensen har arbeidet 15 år som misjonsprest i Japan for Det Norske Misjonsselskap; og var deretter generalsekretær i samme organisasjon fra 1991 til 1999. I 2000 endret Jørgensen syn om homofiles stilling i kirken og har siden vært blant de mest liberale i dette synet. Jørgensen var også kandidat som biskop i Oslo bispedømme i 2005, da Ole Christian Kvarme ble valgt.
En knapp uke før han skulle vigsles til biskop 28. januar 2007 gav han overfor Aftenposten tilkjenne at han gikk inn for at det innføres et eget ritual i kirken for homofile par som inngår partnerskap.
Biskop Tor Berger Jørgensen presteviet den 8. januar 2009 en samboende til prest. Ordinasjonen var historisk i og med at aldri tidligere har en prest som har levd åpent som samboer blitt ordinert til prest i Den norske kirke. Dette er også i strid med Kirkens egne regler. I 1995 slo biskopene fast at en samboer ikke kan ordineres. Med dette kom biskopen på kollisjonskurs med andre toppledere i Den norske kirke. Både preses i bispekollegiet, biskop Olav Skjevesland, og leder Nils-Tore Andersen i Kirkerådet tok avstand fra biskop Jørgensens tilsidsesettelse av dette.
Biskop Tor Berger Jørgensen var tidligere styreleder i foreningen Nei til Frontkollisjoner.


Fylkesvei 613 (Nordland).
Fylkesvei 613 (Fv613) i Nordland går mellom Elvekroken og Sildhopen i Sørfold kommune. Veien er 25,4 km lang.
Veien mellom Bonåsjøen og Sildhopen er en del av gamle E6. Middagsfjelltunnelen og Kobbskartunnelen på E6 er stengt for syklister, og fylkesvei 613 er alternativ vei.
Eksterne lenker.
613


Dixie.
a>, mens de med mellomrød farge har vanligvis også blitt inkludert. De med stiplede rødfarge har av og til blitt inkludert på grunn av historiske forbindelser med Sørstatene
Dixie (noen ganger også "Land of Dixie" eller "Dixieland") er et populært navn på de amerikanske sørstatene.


Cosimo Tura.
Cosimo Tura, også kjent som Il Cosmè eller Cosmè Tura (født omkring 1430 i Ferrara, død 1495 i Ferrara), var en italiensk renessansekunstner.
Cosimo Tura fant en særpreget kombinasjon av gotisk og antikt som knapt gjenfinnes hos andre kunstnere under ungrenessansen.
Liv og verk.
Tura var hoffmaler hos familien d'Este i Ferrara og grunnlegger av Ferraraskolen. Han kom senere til å stilles i skyggen av Ercole Roberti. Tura er mest kjent for veggmaleriene, bestilt av hertug Borso d'Este for "Palazzo Schifanoia" i Ferrara, med motiv fra den sorgløse livet ved hoffet. En mer dramatisk side av hans begavelse fremtrer i «Sankt Hieronymus», der den skulpturale behandlingen av skikkelsene tyder på påvirkning av Andrea Mantegna.


Musikernes fellesorganisasjon.
Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er et norsk fagforbund som ble opprettet i 1. januar 2001 ved en fusjon mellom Norsk kantor- og organistforbund, Norsk Musikerforbund og Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening. Forbundet organiserer musikere, kirkemusikere, musikkpedagoger, operasangere, ballettdansere, sufflører og inspisienter mv, og har over 7.000 medlemmer.
MFO er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge og LO Stat. Forbundsleder er Renée Rasmussen.


Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet.
Eli Ljunggren var den siste lederen av Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet.
Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF) var et norsk fagforbund som ble opprettet i 1931, og som organisererte ansatte innenfor hotell-, restaurant-, kantine- og kafenæringen. Forbundet organisererte alle gruppene i bedriften, med unntak av arbeidsledere.
HK ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1931. Siste forbundsleder var Eli Ljunggren.
1. juni 2007 ble HRAF en del av Fellesforbundet.


Handel og Kontor i Norge.
Handel og Kontor i Norge (HK) (eller bare Handel og Kontor) er et norsk fagforbund som ble opprettet i 1908, og organiserer vel 65 000 ansatte innenfor kontor-, service-, og butikkfunksjonærer, inkludert funksjonærene i industrien, samt reiseliv, guider, selgere, telefonselgere og ansatte i private organisasjoner. Unntak er grupper i statlig og kommunal virksomhet.
HK ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1931. Forbundsleder er Sture Arntzen frem til sommeren 2013. Den 17. september 2012 ble Trine Lise Sundnes valgt til ny leder av Handel og Kontor med tiltredelse 1. juli 2013.


Fellesorganisasjonen.
Fellesorganisasjonen (FO) er et norsk fagforbund som ble opprettet i 1992, etter en sammenslåing av Norsk Barnevernpedagogforbund, Norsk Sosionomforbund og Norsk Vernepleierforbund. Organisasjonen organiserer barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, samt studenter som utdanner seg på høyskoler til yrker innenfor forbundets virkeområde.
FO er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge og LO Stat. Forbundsleder er Rigmor Hogstad.


Norsk Arbeidsmandsforbund.
Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) er et norsk fagforbund som ble opprettet 13. april 1895 som "Det norske vei- og jernbanearbeiderforbund". Første formann ble Olav Strøm. I 1898 ble navnet endret til "Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund", mens organisasjonen fikk dagens navn i 1900, samtidig som forbundet meldte seg inn i LO.
Forbundet organiserer vel 32 000 arbeidstakere innenfor forvaltning, anleggs- og vedlikeholdsarbeid i offentlig regi, anleggsrelatert entreprenørarbeid, renholdsbransjen, vaktmestere, skadesanering, spesialrenhold og vedlikehold, asfaltarbeid, bergindustrien, kystverket, vaktselskaper, parkeringselskaper, tunnel-, bom- og bruselskaper, servicevirksomhet på Svalbard og fritids- og fornøyelsestilbud som drives i privat regi. Forbundet organiserer også grupper som ikke faller inn under bestemte fag- eller industriforbunds virkeområder.
Forbundsleder er Erna Hagensen.


Norsk Jernbaneforbund.
Norsk Jernbaneforbund (NJF) er et fagforbundet som ble opprettet i 1892. Forbundet organiserer alle ansatte i Jernbaneverket og i NSB AS med datterselskaper som feks. Nettbuss A/S. I tillegg kommer Flytoget MT AS, Selexa, Bane-Tele AS og Nettlast AS. Forbundet har vel 14 700 medlemmer.
NJF ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1919. Forbundsleder er Kjell Atle Brunborg.


Norsk Lokomotivmannsforbund.
Norsk Lokomotivmannsforbund (N.L.F.) er et fagforbund som ble opprettet i 1893. NLF ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1919. Forbundsleder er Rolf Jørgensen. Forbundet har ca 1 500 medlemmer, og er med det LOs tredje minste forbund. Det er samtidig det forbundet med størst oppslutning innen den yrkesgruppa de organiserer – tilnærma 100%.
NLF er en profesjonsorganisasjon, og organiserte opprinnelig "lokomotivførere, lokomotivførerassistenter, lokomotivkontrollører, lokomotivledere og lokomotivmestre". I dag er enkelte av disse stillingskategoriene borte, men det er fortsatt et krav for medlemskap at en har lokomotivførerutdanning, og hoveddelen av medlemsmassen er personer ansatt som lokomotivførere i forskjellige jernbaneforetak.
NLF har i noen sammenhenger et samarbeid med Norsk Jernbaneforbund, som organiserer de fleste andre yrkesgrupper (enn lokomotivførere) innen jernbanesektoren.


Norsk Treindustriarbeiderforbund.
Norsk Treindustriarbeiderforbund (N.T.A.F.) er et tidligere fagforbund som ble opprettet 6. februar 1904 da "Norsk Møbelsnekkerforbund" gikk ut av "Norsk Trearbeiderforbund". Forbundet slo seg sammen med LO-forbundet Industri Energi fra 01.01.2009.
Forbundet organiserte arbeidstakere innen møbelindustri og annen treindustri bla. skifabrikker, listefabrikker og børstefabrikker og har vel 4700 medlemmer.
NTF ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1904.


Norsk Transportarbeiderforbund.
Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) er et fagforbund som ble opprettet 2. april 1896. Forbundet organiserer arbeidstakere innen logistikk og privat gods- og persontransport. Hovedområdene for forbundet er sjåfører og verksted-/vedlikeholdspersonale i busselskap, lager-/terminalarbeidere og sjåfører innen spedisjons- og grossistnæringen, pakkeriansatte og avisbud i avisbedrifter, drosjesjåfører, ansatte i miljøbedrifter (renovasjon og gjenvinning), godssjåfører (lang- og nærtransport av gods)og losse- og lastearbeiderne i havnene.
Forbundet har over 20 000 medlemmer fordelt på 20 fagforeninger over hele landet..
Forbundets hovedadministrasjon som er i Oslo, består av åtte tillitsvalgte og ni ansatte. NTF ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1907. Forbundsleder er Roger Hansen.


Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (N.N.N.) er et fagforbund som ble opprettet i 1923. Forbundet organiserer ulike bransjer innenfor produksjon av nærings- og nytelsesmidler. Forbundet organiserer alle ansatte innen bedriften, med unntak av funksjonærer. Forbundet har vel 30 200 medlemmer.
NNN ble tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge i 1923. Forbundsleder er Jan-Egil Pedersen.


Skolenes Landsforbund.
Skolenes landsforbund (SL) er et fagforbund i LO som ble opprettet i 1982. Forbundet har som sitt primære organisasjonsområde undervisningspersonale i det ordinære skoleverket (grunnskole, videregående skole og folkehøgskolene), men organiserer også alle andre som jobber innenfor barnehage, skole og høyskole/universitet, samt studenter innenfor lærerutdanning på høyskole og universitet. Forbundet har over 5300 medlemmer (2008).
Stein Grøtting har vært leder av forbundet siden 2005. På SLs landsmøte i 2009 ble han gjenvalgt for en ny fireårsperiode (2009–2013).


Michael Phelps.
Michael Fred Phelps II (født 30. juni 1985 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk svømmer og tidenes mestvinnende olympier med 18 gullmedaljer (per 5. august 2012). Han hadde innen sommer-OL 2008 25 verdensrekorder (inklusive stafetter). Phelps' meritter inkluderer en rekord med åtte gullmedaljer i Sommer-OL 2008 i Beijing. Det er et gull mer enn den legendariske rekorden til Mark Andrew Spitz på syv gull i ett og samme OL, under OL i München i 1972. Det er også like mange medaljer i et enkelt OL som Aleksandr Ditjatin fikk i 1980. Phelps har også sytten VM-gull (langbane) samt ett VM-gull (kortbane). Hans internasjonale titler, sammen med alle hans verdensrekorder, har resultert i at han fikk tittelen World Swimmer of the Year seks ganger i 2003, 2004, 2006, 2007, 2008 og 2009.
10. august 2008 vant Phelps 400 meter individuell medley og satte ny verdensrekord i sommer-OL 2008 (4.03,84). I samme mesterskap, 11. august 2008, vant han 4 x 100 meter fri stafett og satte ny verdensrekord i det også (3.08,24). 12. august 2008 vant han 200 meter fri på ny verdensrekord (1.42,96). 13. august 2008 vant Phelps 200 meter butterfly og satte ny verdensrekord (1.52,03). Samme dag vant han
4 x 200 meter fri stafett på ny verdensrekord (6.58,06). 15. august 2008 vant Phelps gull på 200 meter medley og satte ny verdensrekord (1.54,23). Den 16. august tok han sitt sjuende gull i Beijing da han vant 100 meter butterfly med 1/100 sekund på ny olympisk rekord (50,58) (Ian Crocker, USA har p.t. verdensrekorden på 50,40). Han tangerte dermed Mark Spitz rekord fra 1972 med sju gullmedaljer i ett og samme OL. Sitt åttende gull tok han 17. august 2008 på 4 x 100 meter medley stafett og satte ny verdensrekord (3.29,34)
Phelps er 1,93 meter høy og veier 88 kilo. Han har kallenavnet MP.
Biografi.
Phelps begynte å svømme da han var seks år. Han ble tatt ut til OL 2000 i Sydney som 15-åring, den yngste OL-svømmeren fra USA siden 13-årige Ralph Flanagan i Los Angeles 1932. Phelps' beste resultat under sitt første OL ble en femteplass på 200 meter butterfly. Samme år slo han verdensrekorden på samme distanse, og ble da den yngste herresvømmeren noensinne som har satt en verdensrekord.
Phelps var ni år da han fikk diagnosen ADHD ("attention deficit hyperactivity disorder"). Han fikk behandling og medisinering med det sentralstimulerende legemiddelet ritalin, som han tok til han var 11 år.
En medvirkende årsak til Phelps' suksess er treneren Robert Bowman, som trente Phelps i Baltimore allerede da han var 11 år gammel. I 1996 fulgte Phelps med til Ann Arbour da Bowman ble trener for University of Michigan.
Den 4. november 2004 ble Michael Phelps arrestert i Salisbury, Maryland, for å ha kjørt forbi et stoppskilt uten å stoppe, og for å ha kjørt under påvirkning av alkohol. Han ble dømt for å ha kjørt bil påvirket av alkohol, for ikke ha stoppet ved stoppskiltet og for å ha drukket (i Maryland er det forbudt for personer under 21 år å drikke alkohol). Phelps ble bøtelagt, og ble i tillegg dømt til å måtte delta på møter med «Mothers Against Drunk Driving», samt tale for studenter på noen skoler.
Trivia.
Det ble sagt at Phelps har et daglig næringsinntak på om lag 12 000 kalorier, fire ganger mer enn en lite aktiv person med samme kroppsvekt. Dette ble senere avkreftet i programmet "60 minutes". Han har i en treningsperiode et daglig inntak på 8000-10000 kalorier. Som toppidrettsutøver med et enormt antall årlige treningstimer, er det helt nødvendig å få i seg tilstrekkelig med næringsstoffer for at kroppen skal klare å nyttiggjøre seg av alt treningsarbeidet. Frokost består av tre smørbrød med speilegg, ost, tomater, salat, stekt løk og majones; tre pannekaker med sjokolade; en fem-eggs omelett; tre arme riddere med sukker; en skål med maismelsgrøt («grits») og to kopper kaffe.
Til lunsj, spiser han et halvt kilo pasta; to stk. smørbrød med ost og skinke på hvitt brød med majones; og energidrikker, mens han til middag har nok et halv-kilo pasta, etterfulgt av en stor pizza og flere energidrikker.


Ercole Roberti.
«Tronende Madonna med barn og helgener», 1480.
Ercole Roberti (født ca 1451 i Ferrara, død i 1496 i Ferrara) var en italiensk maler av Ferraraskolen.
Liv og verk.
Roberti var medhjelper til Francesco del Cossa i Ferrara og senere i Bologna, innen han erstattet Cosimo Tura som maler ved hoffet d'Este i Ferrara i 1486. Hans mest betydningsfulle verk var altertavlen «Tronende Madonna og Barn med helgener» (1480) og en "Pietà".


Torini.
Torini består av 4 personer fra forskjellige steder i Norge. Prosjektet startet vinteren 2004, og har siden da hatt en jevn musikalsk utvikling. Torini spiller nå en form for punk som de har valgt å kalle Melodisk Nova Punk.


Francesco del Cossa.
Francesco del Cossa (født omkring 1435 i Ferrara, død 1477 i Bologna) var en italiensk maler av Ferraraskolen.
Cossa var trolig elev av Cosimo Tura, men ble påvirket av Andrea Mantegna og Francesco Squarcione. Visse av hans malerier går i Piero della Francescas stil. Freskene "Månedene" (omkring 1470) i "Palazzo di Schifanoia" i Ferrara gjengir detaljfullt bilder av livet ved hoffet.


Dan Børge Akerø.
Dan Børge Akerø (født Daniel 23. januar 1951) er en norsk programleder på TV som særlig er kjent fra programmer som "LørDan" og "Den store klassefesten".
Akerø har før karrieren i TV spilt førstedivisjons-fotball, samt studert sosiologi og vært forsker på Institutt for fredsforskning (PRIO). TV-karrieren startet i 1978 etter at han, på frilansbasis, laget dokumentarprogrammet om latinamerikanske flyktninger i Norge. Året etter bød «NRK Radio» på sommervikariat i utenriksredaksjonen. Daværende fjernsynsdirektør, Tor Strand, fulgte opp med å headhunte ham til Dagsrevyen i april 1980. Han begynte først som nyhetsoppleser i Dagsrevyen i 1981. Denne posten hadde han til 1986 da han ble programleder i underholdnings- og talkshowet "Senfredag" som ble en stor suksess. Året etter ble han programleder for lørdagsprogrammet "Lørdan", og det var her han fikk sitt store gjennombrudd som programleder. Programmet gikk i tre år og ble blant annet kjent for det faste innslaget "Talentiaden" (må ikke forveksles med programmet "Talentiaden"). Serien huskes også av mange på grunn av alle de humoristiske innslagene av "vaktmestern", spilt av Trond Viggo Torgersen.
I perioden 1990–92 var Akerø programsjef for kultur og underholdning i NRK. Fra 1991 til 1994 var han programleder for programmet "Talentiaden", som var en musikk-konkurranse mellom kommende musikere i Norge, hvor blant annet nå avdøde Jan Werner Danielsen vant i 1994.
Deretter ledet han den historiske entimes åpningssendingen til TV 2 i 1992, som var en samsending mellom NRK og TV 2. I denne perioden var han programleder for flere underholdningsprogrammer på TV 2. Seks år var han programdirektør i TV 2 i inntil han sluttet i 1996. Programmene han ledet på TV 2 ble aldri like store suksesser som han hadde hatt i NRK på 1980-tallet. Akerø forteller at TV 2 var fylt med konflikter på den tiden. Etter TV 2 involverte han seg sterk i det internettbaserte pengespillet Global Money Games. Spillet fikk mye kritikk i mediene og etter mye tumulter ble spillet nedlagt i 1998.
I 2000 var han tilbake i NRK med programmet "Den store klassefesten". Serien ble en stor suksess, men ble stoppet i 2004. I 2008 startet NRK en ny runde med "Den store klassefesten", og Akerø ledet programmet også denne gangen. I 2003 var han også programleder for musikkprogrammet "Kjempesjansen". Høsten 2006 fikk han jobben med å lede en ny runde av programmet.
Akerø har også vært programleder i flere direktesendte arrangementer slik som "Norsk melodi grand prix" (1988) og diverse idrettsgallaer. Han ledet også kveldsshowet under Ski-VM i Val di Fiemme i 2003.
Høsten 2011 var han programleder i spørreprogrammet QuizDan, basert på et konsept utviklet av NRK.
Privatliv.
Akerø bor i Oslo, er gift med Mette Heitmann og har fem barn. Han har vært gift to ganger tidligere.
Annet.
Dan Børge Akerø spilte 3 seriekamper for Skeid i den øverste divisjonen (1. divisjon) i 1974. Han scoret sitt eneste mål mot Mjøndalen. Han var også ubenyttet reserve i Cupfinalen 1974 mot Viking, en kamp Skeid vant 3-1.
Priser og utmerkelser.
Akerø vant to Gullruten-priser for "Den store klassefesten" – en for beste programleder under Gullruten 2001 og en for beste underholdningsprogram til selve programmet under Gullruten 2003. Han fikk i tillegg hedersprisen under Gullruten 2003. Han er også blitt tildelt den italienske TV-prisen i internasjonal klasse, Chiara d'Assisi, for Godt musikkår 2002. I 2002 fikk han også Barnas hederspris, etter femten års engasjement for å fremme barn og unges kultur og musikk.
Kongen utnevnte i 2011 Dan Børge Akerø til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk musikkliv».


Offentlighet.
Begrepet offentlighet henger sammen med det tyske ordet for «åpen», "offen", og betegner den del av samfunnslivet som er åpent, i prinsippet for enhver, og ikke lukket, det vil si «privat». Ordet brukes ofte i samfunnsdebatten utfra et sosiologisk perspektiv i betydningen "det offentlige rom". Annen bruk av ordet finner man i forbindelse med åpenhet og innsynsspørsmål hvor det betegner den egenskap at noe er tilgjengelig for alle. I en slik betydning kan det også angi en egenskap ved sosiale eller forvaltningsmessige prosesser (eksempel «vi ønsker offentlighet om denne saken», «hun kledde av seg i all offentlighet»).
Det offentlige rom.
Det åpne eller offentlige rommet kan tenkes som det samfunnsområde der samfunnsmedlemmene, borgerne, bekrefter og får bekreftet at de faktisk lever i et samfunn, ikke bare som – og blant – enkeltstående individer eller husholdninger. Offentligheten har med andre ord grunnleggende politiske og kulturelle funksjoner av helt sentral betydning for demokratiet, både som politisk system og som samfunnsform.
Historisk bakgrunn.
En offentlighet har eksistert og eksisterer i de fleste tenkelige samfunn, i den grad de har skilt mellom livet i husholdningen på den ene siden og livet på diverse arenaer for fellesskapet utenfor den egne, hjemlige. Markeder, landsbymøter, religiøse ritualer, sammenstimlingen på kirkebakken etter søndagens høymesse, folkemassen foran slottet der en ny kongelig beslutning blir bekjentgjort – alt dette kan forstås som enklere, førmoderne samfunnsvarianter av den offentlighet som historisk vokste fram ved etableringen av det borgerlige, kapitalistiske samfunnet i Vest-Europa. Dette samfunnet var nettopp det første som, i tråd med modernitetens allmenne tendens til samfunnsmessig differensiering, skilte skarpt mellom det offentlige og det private området, et offentlig liv og et privatliv, i tydelig kontrast til for eksempel livet ved Solkongen Ludvig 14.s hoff, der den kongelige av- og påkledning skal ha vært en offentlig begivenhet.
Offentlighet som filosofisk tema.
Offentligheten har interessert samfunnsforskere og filosofer av mange slag.
Tönnies og Lippmann.
To tidlige bidrag i forrige århundre er kanskje spesielt verdt å nevne. Begge ble utgitt i 1922: Sosiologipioneren Ferdinand Tönnies' "Kritik der öffentlichen Meinung" og journalisten Walter Lippmanns "Public Opinion". Den sistnevnte hevdet at offentligheten nå var ubrukelig som utgangspunkt for politisk ledelse. Samfunnet var blitt så komplekst at folk flest manglet tilstrekkelig innsikt og lett lot seg manipulere. Følgelig måtte eksperter (et meritokrati) ta over styringen av sine respektive fagfelt. Tönnies betraktet på sin side offentligheten, som den frie pressen konstituerte, som et tredje strukturerende prinsipp i moderne samfunn, mellom staten og markedet. Dannelsen av en offentlig mening representerer en nedbrytning av tradisjonsbaserte og religiøse oppfatninger og normer, den fostrer refleksivitet, og utvikler offentlige vurderinger av politiske målsetninger samt metoder for å nå disse. Den offentlige mening feller dommer over statens handlinger og avslører maktmisbruk. Slik representerer den en videreføring av det store opplysningsprosjektet.
Jürgen Habermas.
Mye av Tönnies' forståelse kan en si gjenfinnes hos den som nå regnes som offentlighetens fremste teoretiker, den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas. Han framhever i sin nå klassiske studie "Borgerlig offentlighet" (1962) at markedsøkonomien var «motoren» som drev fram utviklingen av en offentlighet. Dette henger sammen med at det framvoksende, ressurssterke borgerskapet i 1700-tallets Europa hadde behov for å beskytte seg og sine økonomiske interesser mot vilkårlige beslutninger fra mer og mindre eneveldige fyrster. De trengte fornuft og forutsigbarhet når det gjaldt de mange samfunnsmessige forutsetningene for deres virksomhet. Fordi de i den private, økonomiske sfæren konkurrerte, hadde de ikke minst bruk for en offentlig sfære der de kom fram til hva som var til deres felles beste når det gjaldt statlige tiltak.
Offentligheten som vokste fram i løpet av 1700-tallet var, ifølge Habermas, i første omgang en litterær eller kulturell offentlighet, som den politiske offentlighet så å si vokste ut av. Offentligheten besto av en rekke ulike scener og institusjoner, fra kaffehus, teatre og romaner til aviser og møter. Der ble det skapt en offentlig opinion om moralske og politiske spørsmål, gjennom drøftinger hvor de beste argumentene skulle være avgjørende, ikke private økonomiske ressurser, status, familieforbindelser eller lignende. Lovgivning og statlig aktivitet eller passivitet skulle da i prinsippet baseres på denne opinionen.
Borgerskapet var sosialhistorisk sett, blant annet på bakgrunn av dets forståelse av det private området, også bærere av visse ideer om enkeltmennesket, individet, og dets fri- og rettigheter. Disse ideene var historisk nye, selv om de klart nok hadde røtter bakover til renessansen og det man har ment ble gjenfødt der – antikken. Det er slik en historisk sammenheng mellom offentlighet, demokrati og ideer om menneskeretter.
Habermas' framstilling av den «klassiske» borgerlige offentligheten la sterk vekt på rasjonaliteten i den offentlige samtalen, dette at alle de deltakende borgerne, som alle var menn med dannelse og eiendom, lyttet til hverandre og var villige til å oppgi sine opprinnelige synspunkter om de ble møtt med overbevisende argumenter. I denne framstillingen, fra 1962, framsto det nærmest som et forfall at det ble dannet politiske partier og bevegelser som arbeiderbevegelsen, fordi de åpenbart representerte bestemte interesser i det «private», økonomiske området. I den grad det der rådde uforsonlige interessemotsetninger, måtte nå også offentligheten gå over fra å handle om argumentasjon som skulle føre til konsensus, til å dreie seg om tautrekking, mobilisering og kompromisser. I en slik offentlighet har «kjøttvekta», antallet mennesker som støtter et synspunkt, samt økonomiske ressurser som kan mobiliseres, stor betydning uansett om synspunktet overbevisende kan forsvares som fornuftig og moralsk riktig. Argumentenes kraft får mindre betydning.
Kritikk av Habermas.
Selv om en kan forstå logikken i dette resonnementet, vil de færreste nå beklage at de mannlige eiendomsbesitternes dannede diskusjoner ble forkludret av organiserte lønnsarbeidende menn og kvinner av alle sosiale klasser. Spørsmålet om hvor og hvordan grensene skal trekkes mellom et privat og et offentlig område har vært diskutert fra mange synsvinkler. Men særlig den feministiske kritikken av Habermas' opprinnelige offentlighetsteori, framført av Nancy Fraser og andre, har vært viktig, også for Habermas selv. Han har akseptert mange av kritikernes argumenter og endret syn, både på dette og andre sentrale områder.
Litteraturprofessor Neil Saccamanos har, om enn med mindre brask og bram og innflytelse enn Fraser, også kritisert Habermas' – på hans naive holdning til pressen. Han imøtgår Habermas' påstand om at artiklene i Tatler, Spectator etc, utelukkende var en fortsettelse av samtalene i kaffehusene, bare med andre midler. Habermas undekjenner med andre ord skriftmediets forskjellighet fra samtaleformen.
Offentlighet i dag.
Medier av alle slag, fra teateret til avisen, fra diktsamlingen til radio, film, fjernsyn og internett, har alltid vært av grunnleggende betydning for offentlighetens former og innhold. Selve hovedtesen i Habermas' bok er at det har foregått en strukturell forandring av offentligheten som han kaller en «reføydalisering». I dette ligger det at reelle diskusjoner, der deltakerne er innstilt på å oppgi sitt opprinnelige synspunkt hvis de møter gode nok argumenter, ikke lenger foregår i den mediedominerte offentligheten. Slike diskusjoner, der standpunkter og politiske linjer utformes, foregår nå stort sett i lukkede fora, er påstanden. Offentligheten er et rom der oppfatninger og politiske tiltak ikke blir utviklet, bare proklamert og propagert for – slik det også var i det føydale samfunnets "representative offentlighet". I medienes offentlighet arrangeres all debatt som scenisk underholdning, det vil si som boksekamper mellom på forhånd fastlagte standpunkter. Publikum har tilsvarende gått fra å være «resonnerende» til å bli «konsumerende».
Mange vil kunne akseptere noe av dette som gyldige karakteristikker av i det minste noen aspekter ved dagens offentlighet. I dette ligger også noe av styrken i Habermas' opprinnelige offentlighetsteori: Den bygger på og framhever et sett av normer for offentlighetens og følgelig medienes funksjoner som fortsatt aksepteres av de fleste involverte. Vær Varsom-plakaten dreier seg for eksempel om saklighetskrav, om å respektere skillet mellom et privat og et offentlig område og andre ting som Habermas' historiske offentlighetsteori kan sies å handle om. En hovedhensikt med kulturpolitikken, fra pressestøtten og kringkastingslisensen til teater- og litteratursubsidier, er nettopp å beskytte og støtte opp om en mangfoldig og levende offentlighet som ville vært mer ensartet og mindre åpen om rene markedsøkonomiske prinsipper hadde fått være alene om å bestemme hva slags ytringer som skal høres. Verdien av teorien ligger ikke egentlig i at den er en korrekt empirisk framstilling av offentlighetens historiske utvikling i Europa. Den ligger primært i at den leverer en bredt akseptert målestokk for offentlighetens kvaliteter og demokratiske funksjoner.
Offentlighet som juridisk begrep.
Offentlighet i forvaltningen er av avgjørende betydning for forvaltningens transparens og legitimitet. Dette er regulert i lov av 19. mai 2006 nr. 16 - Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd (offentleglova). (Loven erstattet offentlighetsloven av 1970.) Offentleglova gjelder alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3). De viktigste unntaksbestemmelsene finner vi i § 13 som gjelder dokumenter undergitt lovbestemt taushetsplikt, §§ 14 til 19 som gir adgang til å gjøre unntak for interne arbeidsdokumenter og §§ 20 til 26 som gir adgang til å gjøre unntak for dokumenter med sensitivt innhold.
Loven deler opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som "skal" unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt), (2) opplysninger som "kan" unntas fra innsyn og (3) opplysninger som "ikke kan" unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om "meroffentlighet" (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.
Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen.
Den digitale hverdag forandrer spillets regler.
Med internett og digitale medier oppstår det i prinsippet nye muligheter for realisering av noen av de klassiske offentlighetsidealene. Særlig har man framhevet den økte mulighet enhver med datamaskin og internettadgang nå har til å være aktiv deltaker i offentlige ordskifter, gjennom for eksempel innlegg i mangfoldet av diskusjoner som til enhver tid foregår og gjennom blogging. Andre har framhevet at internett og digital kringkasting gjør det mye lettere enn før å velge bort alt man ikke tror man liker og alle synspunkt man er uenig i. Dermed dannes det ensartede grupper der en ifølge en del sosialpsykologisk forskning kan vente at den mest ekstreme varianten av det felles standpunktet vinner fram.
viser at åpen og inkluderende debatt fremmes av digitale medier, uten at dette nødvendigvis fører til danning av ensartede grupper. Dette gjelder særlig digitale medier som "sluser inn" deltagere via allment brukte nettsteder (f.eks. Aftenposten i forhold til). Teknologien spiller også en vesentlig rolle: Muligheten for å bruke lenker for å knytte ulike medier sammen, og ulike webgrensesnitt for automatisert utveksling av informasjon, fører til kommunikasjon på tvers av medier og grupperinger innenfor disse. Den samme forskningen viser dessuten at mennesker bruker flere digitale medier parallelt, og dermed forplanter overbevisende argumenter seg naturlig gjennom "kraften i det bedre argumentet".
Gode innvendinger kan reises mot både de mest optimistiske og de mest pessimistiske av disse oppfatningene. Her er det mye som er usikkert. Utviklingen vil uansett bli målt opp mot etiske og politiske idealer som er knyttet til den «klassiske» borgerlige offentligheten slik Habermas i sin tid beskrev den.


Square Co..
Square Co., Ltd. (株式会社スクウェア, Kabushiki-gaisha Sukuwea) var en japansk videospillutvikler og utgiver. Selskapet ble grunnlagt i september 1983 av Masafumi Miyamoto og Hironobu Sakaguchi. Det fusjonerte med Enix i 2002 og fikk navnet Square Enix. Selskapet er mest kjent for "Final Fantasy"-serien og "Kingdom Hearts"-serien.
SquareSoft er et merkenavn brukt av Square mellom 1992 og 2003. Navnet blir derfor feilaktig brukt for å henvise til hele organisasjonen. Selskapsnavnet har dog vært Square Co. Ltd. frem til fusjonen med Enix.
Historie.
Squares første spill ble utgitt for Nintendos Family Computer (Famicom, kjent internasjonalt som Nintendo Entertainment System) og utvidelsen Famicom Disk System. De første spillene var ikke populære og i 1987 var selskapet nær konkurs. Dette året ble Sakaguchi ansvarlig for å utvikle det mest sannsynlig siste spillet for Square. Han utviklet rollespillet "Final Fantasy" for Famicom.
Sakaguchi vurderte å trekke seg tilbake fra spillindustrien og kalte derfor spillet "Final Fantay" fordi han trodde det ville bli hans, og Squares, siste spill. Spillet ble en suksess og Square var reddet. De fikk en distribusjonsavtale med Nintendo of America som ga spillet ut i USA i 1990. Sakaguchi valgte å bli hos Square og fortsatte med å utvikle "Final Fantasy"-spill. Grunnen til at hvert "Final Fantasy"-spill har en ny historie og nye personer kan være at de ikke trodde at en oppfølger til det første ville bli laget.
Den første oppfølgeren ble utgitt i Japan i 1988 og det ble ikke utgitt en engelsk versjon før samlingen "Final Fantasy Origins" på PlayStation. En engelsk versjon for Nord-Amerika var opprinnelig planlagt, men på grunn av spillets alder og utgivelsen av Super Nintendo Entertainment System (SNES), valgte de å gi ut "Final Fantasy IV" isteden.
Square har også laget andre kjente spill, slik som "Chrono Trigger", "Secret of Mana", "Seiken Densetsu 3", "Xenogears", "Brave Fencer Musashi", "Parasite Eve", "Parasite Eve 2", "Vagrant Story" og '.
Square var et av flere selskap som hadde planlagt å utvikle sine spill for Nintendo 64, men på grunn av at det var billigere å utvikle spill på CD-ROM for PlayStation, valgte de istedenfor å utvikle spill til denne konsollen. "Final Fantasy VII" var et av disse spillene. Det solgte over 9,8 millioner kopier og ble det nest bestselgende spillet for PlayStation.
Square fusjonerte med Enix (kjent for "Dragon Quest"-serien), en annen japansk spillutvikler, i 2002 for å senke utviklingskostnader og bli mer konkurransedyktig på grunn av Squares finansielle tap med '. I april 2003 var sammenslåingen ferdig og det nye selskapet ble hetende Square Enix.
I Japan.
Disk Original Group (DOG) var en union med sju japanske spillutviklere: Square Co., MicroCabin, Thinking Rabbit, Carry Lab, System Sacom, XTALSOFT og HummingBirdSoft. Den ble grunnlagt 14. juli 1986 og Square tok ledelsen for å produsere spill for Famicom Disk System. Fordi at Square var lederen for DOG, ble alle DOG-titlene utgitt under Square. I virkeligheten lagde Square bare noen få av de 11 spillene utgitt i DOG. Spillene var kommersielle fiaskoer og endte opp med Square på konkursens rand og utviklingen av "Final Fantasy".
DigiCube Co., Ltd. ble opprettet i februar 1996. Selskapet solgte spill og relaterte varer som leker, bøker og musikk i Asia. Selskapet ble erklært konkurs i oktober 2003.
Square Visual Works Co., Ltd. (CG-studio), Square Sounds Co., Ltd. (lydstudio), Squartz Co., Ltd. (kvalitetssikring) og Square Next Co., Ltd. ble alle grunnlagt i juni 1999. Alle selskapene ble gjort til en del av Square Co., Ltd. i 2001 og 2002.
Quest Corporation var en uavhengig spillutvikler som ble etablert i juli 1988. Selskapet er mest kjent for "Ogre Battle"-serien. Flere medlemmer av selskapet, inkludert Yasumi Matsuno, Hiroshi Minagawa og Akihiko Yoshida, forlot Quest i 1997 til fordel for Square. Der jobbet de på flere titler for PlayStation, slik som "Final Fantasy Tactics" og "Vagrant Story". I juni 2002 ble Quest kjøpt opp av Square.
Utlandet.
Square Soft, Inc. ble etablert som det nordamerikanske datterselskapet til Square i mars 1989. Det var ansvarlig for både produksjon og distribusjon av nordamerikanske versjoner av Squares spill i 16-bitæraen. Det fortsatte med å oversette Squares spill til engelsk også i 32-bitæraen. Datterselskapet har også vært ansvarlig for å oversette en rekke spill av andre utviklere, slik som Capcoms "Breath of Fire" for SNES og Sonys "Wild ARMs 3" for PlayStation 2. Selskapet utviklet også spillet "Secret of Evermore". Det heter nå "Square Enix, Inc.". Square Softs hovedkvarter var i Redmond i Washington hvor de også ga ut flygebladet Ogopogo Examiner. I august 1996 flyttet de hovedkvarteret til Costa Mesa i California hvor det ble værende frem til slutten av 2005. I 2006 ble det flyttet igjen til El Segundo i samme delstat.
Square USA., Inc. (opprinnelig Square L.A., Inc.) ble etablert i august 1995. Selskapet forsker på og utvikler avanserte grafikksystemer og har vært en viktig del av produksjonen av grafikk for Squares spill siden begynnelsen av 32-bitæraen. Hovedkvarterene ligger i Los Angeles og Honolulu. Lik søsterselskapet Square Soft, Inc., var Square USA heleid av Square Co., Ltd.
Square Europe, Ltd. ble etablert i desember 1998 for å lokalisere og gi ut Squares titler i Europa og Australia. Selskapet holdt til i London i England og det hadde en eksklusiv distribusjonsavtale i Europa og andre PAL-områder med Square om å distribuere deres titler.
Square Electronic Arts.
Square Electronic Arts L.L.C., også kjent som Square EA, var et samarbeid mellom Square og Electronic Arts (EA) som ble startet i mai 1998 for å distribuerte Squares titler i Nord-Amerika. Motstykket var Electronic Arts Square, K.K. i Japan, som ble opprettet for å distribuere EAs spill i Asia. Ifølge avtalen eide EA 30% av Square EA og Square eide 30% av EA Square.
Square EA ble veldig suksessrik og i de fem årene selskapet eksisterte ble en større andel av spillene Square laget oversatt og utgitt på det amerikanske markedet enn før. EA Square var dog mindre suksessrik og strevde med å gjøre et inntrykk på det asiatiske markedet, som det tradisjonelt sett har vært vanskelig for amerikanske spillutviklere å gjøre det bra i.
Etter fusjonen av Square og Enix 2003, kjøpte Square EAs andel av Square EA og gjorde det til en del av Square Soft, Inc., som deretter ble omdøpt til Square Enix U.S.A., Inc. (og videre til Square Enix, Inc.) som gir ut Square Enix' titler i Nord-Amerika.
Square Pictures.
Square Pictures|Square Pictures, Inc. ble etablert i november 1997 for å produsere data-animerte filmer basert på Squares spill. Selskapet ble lagt ned i 2003 etter at deres eneste film, ', gjorde det dårlig på kino. Selskapet overlevde dog lenge nok til å lage kortfilmen "Final Flight of the Osiris" for "The Matrix"-avspinnet "The Animatrix".
Square Pictures er nå et konsernselskap eid av Square Enix.


Fersken.
Fersken ("Prunus persica") er et tre i kirsebærslekten, og tilhører rosefamilien. Ferskentreet kan bli 5 – 8 meter høyt. Bladene er smale, glinsende grønne, med en lengde på 6 -12 cm. Blomstringen skjer tidlig på våren, på bar kvist. Blomstene er rosa, og blomstringen kan bli svært kraftig. Fruktene er store "(omtrent som et eple)" og velsmakende.
Opprinnelse og utbredelse.
Treet ansees å ha sin opprinnelse i Kina, hvor det er beskrevet tidligere enn 2000 f.Kr. Arten spredte seg til Persia omkring år 200 f.Kr. (derav det latinske navnet), og videre til landene rundt middelhavet, der treet, sammen med mandel, aprikos og vindrue ble en viktig kulturvekst. Ved siden av sitron og granateple er fersken én av Hinduismens tre hellige frukter.
I dag dyrkes fersken over store deler av verden, og frukten er blitt en viktig internasjonal handelsvare, der ulike varianter av frukten dyrkes i alle verdensdelene.
Dyrking i skandinavia.
a>, august 2007 (en sommer med naturlig, rikelig tilgang på vann).
Frost under blomstring.
Treets tidlige blomstring (mars-april) kan forårsake frostskader.
Soppsykdom på bladene.
Fersken og nektarin angripes ofte av en soppsykdom "(«ferskenblæresyke»)", «Taphrina deformans». Denne får bladene til å deformeres, og på sikt svekkes treet. Derfor bør man velge motstandsdyktige sorter; disse er ikke immune, men klarer seg likevel bra om de blir angrepet.
Rikelig tilgang på vann.
Et tredje og viktig forhold for en vellykket frukthøst, er jevn og rikelig tilgang på vann. Er sommeren tørr, må derfor treet vannes regelmessig og grundig.
Frukten.
Frukten er en steinfrukt. Den er rund, og kan bli opp til 8 cm. i diameter (vanligst 5-6 cm.). Skallet er nærmest loddent. Farvene er gjerne ulike sjatteringer av gult, rødt og blått, med den røde farven som den normalt mest dominerende. Midt i frukten ligger en stor oval stein (1,5 – 2 cm.), som inneholder fruktens frøkjerne. Fruktkjøttet er gult, saftig, og smaken er søt og velsmakende. Steinen er svært hard, og uregelmessig.
Foredlingsvarianter.
Gjennom foredling er det utviklet arter med ulike egenskaper, bl.a. steinløsnende («Freestones») og ikke-steinløsnende («Klingstones»). Det er arter med rødlig fruktkjøtt og med gult eller hvitt fruktkjøtt.
Nektarin er fremkommet ved en videreforedling av fersken.
Hermetisering.
Fersken i sukkerlake - klare for hermetisering
Frukten egner seg for hermetisering (i sukkerlake), og hermetisert fersken er en viktig handelsvare.
Tørrede frukter.
Fersken egner seg for soltørking, etter at kjernen er fjernet, og er da en viktig C-vitamin kilde.


Nancy Fraser.
Nancy Fraser (født 20. mai 1947 i Baltimore i Maryland i USA) er en fremtredende amerikansk feminist, kritisk teoretiker og professor ved New School for Social Research. Sammen med Andrew Arato er hun utgiver av tidsskriftet "Constellations", et fagtidsskrift for kritisk teori og demokratiteori.


Jack Ruby.
Jack Leon Ruby (født Jacob Rubenstein 25. mars 1911, død 3. januar 1967) var nattklubbeier i Dallas, Texas. Han ble kjent som drapsmannen til Lee Harvey Oswald, mannen som antas å ha skutt president John F. Kennedy i Dallas 22. november 1963.
Biografi.
Jack Ruby ble født i Chicago. Foreldrene var ortodokse jøder av polsk herkomst. De utvandret til USA i 1903 og bosatte seg i det jødiske området på Chicagos West-side. Jack var nummer fem av i alt åtte barn.
Jack og hans søsken hadde en problemfylt barndom med flere opphold i fosterhjem. Begge foreldrene drakk og ble behandlet for psykiatriske lidelser pga. alkoholisme. Jack sluttet skolen i en alder av seksten år og ble del av det kriminelle gatemiljøet på West End. I denne tiden var han bl.a. ærendsgutt for mafiabossen Al Capone.
Ruby arbeidet som agent for en forening som senere ble del av "International Brotherhood of Teamsters". Han fikk offentlighetens søkelys på seg da fagforeningens leder, advokaten Leon Cooke, ble skutt og drept i desember 1939. Ruby ble ansett uskyldig. Til minne om Cooke tok Ruby navnet «Leon» som mellomnavn.
Ruby ble innrullert i flyvåpenet i 1943. Han arbeidet som mekaniker på ulike baser i USA inntil 1946. Da ble han dimittert og returnerte til Chicago.
Jack og hans brødre drev forretninger sammen. De skiftet navn fra Rubenstein til Ruby i 1947 fordi de fryktet at enkelte ikke ville gjøre forretninger med jøder. Brødrene kjøpte Jack ut, og han flyttet deretter til Dallas, hvor han begynte i nattklubbransjen sammen med sin søster.
Ruby var voldelig og asosial. Han bar revolver som beskyttelse når han hadde kontanter på seg. Den brukte han dessuten til å konfronterte folk som ikke kunne betale for seg, eller som plaget jentene hans. Han fikk tilnavnet «Sparky» (tennplugg) fordi han var impulsiv og aggressiv.
Fram til 1963 drev Ruby en rekke mindre vellykkede nattklubber samtidig som han drev som selger av ulike produkter. Han ble arrestert ni ganger for småkriminalitet, før han 24. november 1963 skjøt og drepte president Kennedys antatte drapsmann, Lee Harvey Oswald.
Lee Harvey Oswald.
Lee Harvey Oswald ble arrestert kort tid etter attentatet mot John F. Kennedy. Han jobbet i skoleboklageret der skuddene mot presidentens bilkortesje kom fra. Der fant politiet Oswalds gevær og tomhylser som senere ble knyttet til de kuler som ble avfyrt mot presidenten. De fant også hans håndavtrykk på våpenet. Oswald ble dessuten observert av vitner på gaten mens han skjøt, og det ble sendt ut signalement på attentatmannen. Oswald skjøt og drepte en politimann før han ble arrestert og ført til politihuset i Dallas. Der ble han forhørt mens han satt i varetekt. Det var mange personer til stede på politistasjonen mens dette pågikk. Oswald ble intervjuet av pressefolk da ble han ført til og fra vitnekonfrontasjoner.
På det tidspunktet da Kennedy ble myrdet var Jack Ruby i kontorene til "Dallas Morning News" hvor han leverte inn annonser for sine to nattklubber, "The Carusel" og "Vegas". Vitner fortalte at Ruby ble meget oppbrakt over nyheten om at presidenten var myrdet.
Neste dag besøkte Ruby sin søster Eva Grant. De snakket om attentatet. Ruby var nedbrutt, fortvilet og sint. Senere samme kveld dro Ruby til politistasjonen og hørte på Oswalds pressekonferanse ved midnatt.
Det ble offentlig kjent at Oswald skulle overføres til fengsel kl. 10.00 neste dag.
En offentlig henrettelse.
Oswald skulle overføres til fengsel søndag 24. november 1963 kl. 10.00. Pressen mente dette ville bli siste sjanse til å få et blikk av attentatmannen på lenge, og det var derfor stort oppbud av folk fra aviser, radio og tv.
Avhørene av Oswald dro imidlertid ut i tid. De ble avsluttet godt og vel en time etter planen. Først kl. 11.15 forlot Oswald forhørsrommet. Han ble ført til heisen som skulle bringe han til kjelleren, hvor den panserede bilen ventet på ham for transport til fengselet.
Ruby var på dette tidspunkt et helt annet sted. Han parkerte sin bil utenfor posthuset, hvor han skulle overføre penger til en av sine ansatte. Kvitteringen fra pengeoverførselen dokumenterer at dette skjedde kl. 11.17. Deretter dro Ruby direkte til politistasjonen, hvor han ubemerket gikk inn i garasjen gjennom nedkjørselen. Politimannen som sto vakt var akkurat da opptatt av å få flyttet biler som sto foran inngangen.
I det samme kom heisen ned i kjelleren. Journalistene var klare. Fjernsynskameraene sto på. Fotografer tok bilder. Det var skarpt lys, og de som geleidet Oswald i håndjern hadde vanskelig for å se. Akkurat i det øyeblikk steg Ruby fram med sin pistol. Han skjøt Oswald i magen med et skudd. Oswald skrek og falt sammen. Jim Leavelle og de andre politifolkene overmannet Ruby med det samme. Klokken var da 11.21.
Alt ble vist direkte på fjernsyn. Det var en offentlig henrettelse. Oswald ble fraktet med sykebil til Parkland Memorial sykehus, det samme sykehuset hvor president Kennedy døde to dager før. Oswalds liv sto ikke til å redde, og han ble erklært død kl. 13.07.
Mange konspirasjoner ble født da Oswald døde.
Tilfeldighetenes spill.
Det er mange som har pekt på Rubys tilknytning til mafiaen som forklaring på en konspirasjon mot president Kennedy.
Det er derfor mye som taler for at Jack Ruby skjøt og drepte Oswald i et anfall av sinne. Hadde ikke forhørene blitt forsinket, eller hadde pengeoverførselen tatt litt lenger tid – så hadde Ruby aldri truffet Oswald. Det er mindre sannsynlig at det kunne være "planlagt".
Rubys motiv.
Jack Ruby ble arrestert umiddelbart etter attentatet. I det han ble ført vekk, sa han: "Jeg håper jeg fikk drept den jævelen ('son of a bitch'). Det vil spare dere for en masse arbeid" ('a lot of trouble').
I avhørene fortalte Ruby at han ville "skåne" Jacqueline Kennedy for å måtte komme tilbake til Dallas og møte Oswald i en rettssak.
Rubys venner fortalte at han regnet med å bli betraktet som "nasjonens helt" fordi han hadde "tatt" president Kennedys morder. De fortalte at det kom som et stort sjokk på Ruby da han ble siktet for mord, og at det virkelig gikk nedfor med han da han forstod at han risikerte dødsstraff.
Mafia-forbindelsen.
At Ruby hadde hatt forbindelser med mafiaen er dokumentert. Den mest sannsynlige forbindelsen er at Ruby drev forretninger som var innenfor mafiaens "interesseområde". Ruby kjente flere av mafiafolkene i Chicago, men dette var kontakter fra ungdomstiden. Ruby var både temperamentsfull og snakkesalig. Han ble av alle, politiet inkludert, oppfattet som en "småfisk".
Dommen.
Ruby ble stilt for retten. Den 14. mars 1964 ble han dømt til døden for mordet på Oswald, men straffen ble senere omgjort. Han anket og fikk ny rettssak, men døde før ny behandling i rettssystemet.
Ruby dør.
Ruby døde av blodpropp i lungene mens han var innlagt på Parkland Hospital 3. januar 1967.
Han ligger begravet i Westlawn Cemetery i Chicago.


Stade de Genève.
Sveits mot Albania på Stade de Genève i 2003.
Stade de Genève er et stadion i Genève, Sveits. Stadionet har en tilskuerkapasitet på 32 000, og er hjemmebanen til den sveitsiske fotballklubben Servette FC. Stadionet var arena for privatlandskampen i fotball mellom og 12. november 2005. (England vant 3-2). Også privatlandskampen mellom og ble spilt på Stade de Genève.


Parkland Hospital.
Parkland Hospital er et sykehus beliggende i 5201 Harry Hines Boulevard, vest for Oak Lawn i Nord-Dallas, Texas (USA). Åpnet i 1894.
Både president John F. Kennedy (drept 22. november 1963) og hans mistenkte drapsmann Lee Harvey Oswald (drept 24. november 1963) døde ved Parkland Hospital. Det samme gjorde Oswalds drapsmann, Jack Ruby (3. januar 1967).


Bridgeport.
Bridgeport er en by i Fairfield County i den amerikanske delstaten Connecticut. Byen omfatter 50,2 km² og har ca 140 000 innbyggere (2003). Ca 31% er afroamerikanere. 18% lever under fattigdomsgrensen.
Byen ble grunnlagt i 1659, men fikk ikke status som by før på 1800-tallet
Byen ligger ved Long Island-sundet i den sørlige delen av delstaten, ca 80 km nordvest for New York City.


Stade de Suisse.
Stade de Suisse er et stadion i Bern, Sveits. Stadionet er hjemmebanen til den sveitsiske fotballklubben BSC Young Boys, og er det nest største fotballstadionet i Sveits. Stadionet er også en av åtte arenaer under EM i fotball 2008.
Historie.
Stadionet ble bygget på samme sted som det tidligere Wankdorf stadion lå, som ble revet i 2001. Det nye stadionet har en tilskuerkapasitet på 32 000, alle under tak. Integrert i taket er det solcellepaneler, som kan produsere 700 000 kWh hvert år. Stadionet ble offisielt åpnet 30. juli 2005, selv om den første kampen mellom Young Boys og Olympique Marseille ble spilt 16. juli 2005. (Olympique Marseille vant 3-2). Kampen var satt opp som en «infrastruktur-test», som var grunnen til at det ikke ble solgt mer enn 14 000 billetter.
Stadionet ble også brukt av fotballklubben FC Thun i tre mesterligakamper i 2005, og for en kamp i UEFA-cupen i 2006.


Steinfrukt.
Steinfrukt (latin: "drupa") er en frukttype som kjennetegnes av et (som regel) saftig fruktkjøtt som omgir en meget hard "stein" som igjen inneholder fruktas eneste frø.
Kjente eksempler på planter med steinfrukter er artene i kirsebærslekta, men frukttypen finnes hos mange andre grupper planter også, som f.eks. kokosnøtt og delfruktene (dvs. enkeltenhetene i hele frukta) hos bringebær og bjørnebær.


Stureby tunnelbanestasjon.
Stureby tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane og ligger i bydelen Stureby. Den trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Svedmyra og Bandhagen.
Stasjonen ligger mellom Sågverksgatan og Munksjövägen ved Skönviksvägen. En provisorisk stasjon ble åpnet 9. september 1951, mens den permanente (nåværende) stasjonen ble åpnet 1. oktober 1953.
Stasjonen består av en plattform utendørs med inngang fra sør.


Scott Speed.
Scott Andrew Speed (født 24. januar 1983 i Manteca, California) er en amerikansk Formel 1-fører som har kjørt for Scuderia Toro Rosso laget.
Han debuterte i Formel 1 i 2005 som testfører for Red Bull Racing under Canadas Grand Prix og USAs Grand Prix.
Foran 2006-sesongen fikk Speed et sete i Scuderia Torro Rosso, som Red Bull døpte om Minardi-laget til etter at de kjøpte det opp høsten 2005. Han maktet ikke å få poeng i løpet av sesongen og endte førermesterskapet på en 20. plass. Han fullførte i 13 av 18 løp.
Under Australias Grand Prix fullførte Speed på 8. plass, som skulle gitt han ett poeng. Han ble imidlertid gitt en tidsstraff på 25 sekunder for å ha passert David Coulthard under gulflagg, som førte til at endte på 9. plass. Under forklaringen fra løpsledelsen etter løpet ble Speed illagt en bot på $5000 for å ha bannet til Coulthard under forklaringen.
Etter Europas Grand Prix ble Speed byttet ut med tyskeren Sebastian Vettel.


Enskede gård tunnelbanestasjon.
Perrongen på stasjonen Enskede gård.
Enskede gård tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Enskede Gård.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) mot Hagsätra/Hässelby, mellom stasjonene Globen og Sockenplan. Stasjonen består av en utendørs plattform med inngang fra nordsiden.
Stasjonen ble åpnet 9. september 1951.


Kirsebærslekten.
Kirsebærslekten'", er en slekt i rosefamilien som innbefatter kjente arter som hegg og morell og flere frukttrær som kirsebær og plomme. Slekta har over 200 arter. Frukttypen er felles i slekta og er av typen steinfrukt.
Et tydelig felles kjennetegn er tverrgående bånd av barkporer.
Blomstene er vanligvis roselignende og hvite til rosa. Fruktene er typiske steinfrukter, med saftig fruktkjøtt rundt en forholdsvis stor "stein", som er et frø omgitt av et steinhardt skall. Frøet, som ligger løst inne i det harde skallet er også beskyttet mot frøspisere ved at det inneholder ganske mye av stoffer som spaltes til cyanider, slik at frøene er giftige for de fleste dyr. Det er imidlertid noen som har spesialisert seg på å spise dem, som fuglearten kjernebiter ("Coccothraustes coccothraustes"). Hos fruktetende fugler og pattedyr passerer disse frøene normalt uskadet gjennom fordøyelseskanalen og spres med avføringen. Da mange av disse artene spres med omvandrende fugler, kan de spire ganske langt fra nærmeste forekomst av arten.


Det Frie Samfunns forlag.
Det Frie Samfunns forlag er et forlag grunnlagt av Bertram Dybwad Brochmann.
Forlaget drives i dag av forfatteren og redaktøren Even Lorch-Falch, og har sitt tilholdssted i Elverum.


Martin Vestby.
Martin Gillebo Vestby (født 25. februar 1977 i Tønsberg) er tidligere norsk semiproffsyklist. Han syklet for Team ProComm-Van Hemert (nederlandske), CK Jarlsberg, Horten & Omegn CK, Sandnes SK, Glåmdal-Nittedal Elite, Bioagrico Cureghem Sportif (Belgia) og Team Bianchi Nordic (Sverige).
I 2003 vant han NM-tittelen i gatesykling. Vestby representerte Tønsberg Cykkelklubb i Norge. I 2008 ble han ansatt som juniorlandslagstrener i Norges Cykleforbund og la opp som aktiv.
Vestby er kjæreste og trener til den svenske syklisten OL-sølv vinneren Emma Johansson og paret er bosatt i Tønsberg siden 2008.


Tuxtla Gutiérrez.
Tuxtla Gutiérrez er hovedstad i den meksikanske delstaten Chiapas, det er også navnet på kommunen som byen ligger i. Dette er delstatens største by i utstrekning og befolkning. Politisk er byen også den viktigste, men den inntar andreplassen etter Tapachula i økonomisk betydning. San Cristóbal de las Casas, den gamle hovedstaden, er fremdeles delstatens viktigste turistmål, fulgt av Tuxtla Gutiérrez. Den økonomiske utviklingen i Tuxtla Gutiérrez har økt etter desentraliseringen av offentlige oppgaver fra sentralregjeringen ut til delstatene, samt den økonomiske støtten som har blitt Chiapas til del etter Zapatista-opprøret i 1994.
Breddegrad.
Kommunens territorium strekker seg fra 16°38' til 16°51' nordlig bredde og 93°02' til 94°15' vestlig lengde.
Gjennom kommunen renner elvene Río Grijalva (også kalt Río Grande) og Río Suchiapa.
Klima.
Klimaet i Tuxtla Gutiérrez karakteriseres som varmt og middels fuktig med sommerregn. Årsmiddeltemperaturen ligger på 25,6 C. Den varme årstida strekker seg fra februar til september, med de høyeste temperaturmålingene fra april til andre uka i mai. De laveste temperaturene måles i desember. Årsmiddelnedbøren ligger på nesten 900 mm, og nesten alt dette regnet faller normalt mellom mai og den andre uka i oktober, og de fuktigste månedene er juni og september. I september og oktober kan det regne sammenhengende i over 24 timer som følge av tropiske orkaner som treffer Mexicos østkyst, men som ikke anretter ødeleggelser i Chiapas.
Topografi.
Kommunen Tuxtla Gutiérrez befinner seg i "Depresión Central", eller Sentraldepresjonen, i Chiapas, omgitt av fjell og åser som stiger over 1000 meter. Byområdet i dalbunnen ligger på mellom 520 og 600 meter. "Cerro Mactumatzá" er med 1160 moh. det høyeste fjellet innenfor kommunegrensa.
Demografi.
Befolkningstallet i kommunen lå ved folketellingen i 2005 på 503 220 innbyggere, noe som tilsvarer 11,7 prosent av delstatens, og dette er en vekst på 15.93% sammenholdt med år 2000. Selve byen Tuxtla Gutiérrez har 490 455 innbyggere. Når man legger til forstadskommunen Chiapa de Corzo, blir totalt innbyggertall i storbyregionen 576 872 innbyggere. INEGI, Mexicos svar på Statistisk Sentralbyrå, anslår befolkningen i 2018 til å ligge rundt 850 000. Befolkningsveksten, som de siste årene har utgjort ca. 3% årlig, skyldes innvandring fra særlig delstatene Veracruz og Mexico.
Etnisk sammensetning.
Flertallet av befolkningen identifiserer seg som mestiser eller criollos, kreoler, folk av henholdsvis blandet europeisk og urfolksbakgrunn eller hovedsakelig europeisk bakgrunn. Urbefolkningen utgjorde i 2000 bare 2,64% av befolkningen, av disse snakket 1,47% bare sitt morsmål. De to chiapanekiske urfolkene tzotzil og tzeltal utgjorde tilsammen de fleste. Andre representerte urfolk er zapotek, chol og zoque. Zoque-nasjonen er hjemmehørende i regionen rundt Tuxtla Gutiérrez, de øvrige kommer fra andre regioner i Chiapas eller fra utenfor staten.
Religioner.
78,98% av befolkningen er katolikker, 7,38% er protestanter, 5,95% tilhører andre kristne retninger, 0,13% tilhører andre religioner og 6,61% har ingen religion. Det finnes tallrike pinsevenner, adventister, Jehovas Vitner og mormonere.
Historie.
På 500-tallet grunnla zoque-nasjonen den første bosettingen i området. De ble i sin tur dominert av aztekerne fra slutten av 1400-tallet. I kolonitida var Tuxtla Gutiérrez et hvilested langs ruta opp til høylandet i Chiapas. Her møttes også handelsrutene fra Oaxaca (by), Veracruz, Tabasco, Campeche og Guatemala.
I 1693 gjorde zoquene opprør og drepte ordføreren og guvernøren for å straffe maktmisbruket deres. 19. juni 1768 ble Chiapas delt i to distrikter, og Tuxtla ble sentrum for zoque-delene av Chiapas. I 1813 fikk byen begrensede byrettigheter, og fra 1829 har byen hatt full bystatus. I 1834 ble Tuxtla for første gang delstatshovedstad, men allerede i 1835 gikk denne statusen tilbake til den gamle hovedstaden San Cristóbal de las Casas. Mellom 1858 og 1861 var Tuxtla på ny hovedstad, og igjen for tredje gng mellom 1864 og 1867. Først i 1892 ble hovedstaden permanent flyttet til Tuxtla Gutiérrez. I 1911 gjorde innbyggerne i San Cristóbal væpnet opprør for å sikre seg hovedstadsstatusen, men mislyktes.
Med byggingen av den Panamerikanske Hovedveien i 1940-årene ble kommunikasjonene med Mexico by og med resten av delstaten forbedret, og Tuxtla vokste i politisk og økonomisk betydning. Denne veksten har blitt forsterket av de sentrale overføringene etter Zapatist-opprøret i 1994.
Navn.
Coyatoc er det opprinnelige navnet på zoque, noe som betyr "stedet med kaninhjemmet", fordi det var mange kaniner. Dette ble oversatt til náhuatl av aztekerne til "Tochtlán", og dette ble på zoque forvansket til "Tuchtlán". Spanjolene forspansket dette til Tuxtla. I 1748 ble stedet kalt San Marcos Tuxtla, og i 1848 ble byen gitt navnet Tuxtla Gutiérrez etter frihetshelten Joaquín Miguel Gutiérrez
Økonomi.
Arbeidsstyrken utgjorde i 2000 166 484 innbyggere. 2,02% arbeidet i jordbruket, 19,10% var sysselsatt i industrien og 75,16% arbeidet i servicesektoren. Offentlig sektor utgjør en stor del av dette,
Offentlig samferdsel.
Det meste av persontrafikken foregår med «microbús», minibusser, som lokalt kalles combis eller colectivos. Det er langt færre «Tuguchis», eller vanlige busser.
Langdistansebusser.
Transport ut av byen går stort sett med langdistansebuss. Flere busselskaper holder til i byen, men foreløpig finnes det ingen bussentral. Reisende er henvist til å bruke de enkelte busselskapenes stasjoner. En sentral busstasjon er imidlertid under bygging.
Flytransport.
Aeropuerto Internacional Ángel Albino Corzo i nabokommunen Ciapa de Corzo er nærmeste lufthavn for byen. Aeropuerto Militar Francisco Sarabia fungerte tidligere som lufthavn for Tuxtla Gutiérrez, men ble i 2006 stengt for sivil trafikk og brukes nå kun av Mexicos flyvåpen.
Poliforum mesoamericano og Chiapas' kongressforum.


Aérospatiale Gazelle.
Gazelle er et helikopter utviklet i Frankrike, opprinnelig av Aérospatiale.
Historie.
I 1968 inngikk Storbritannia og Frankrike en avtale om å produsere tre typer helikoptre: Puma, Lynx og Gazelle. Den britiske fly- og helikopterprodusenten Westland fikk oppgaven med å konstruere og bygge Lynx. Aérospatiale fikk på sin side bygge Puma og Gazelle.


Aérospatiale Puma.
Aérospatiale Puma er et fransk designet helikopter som er produset av Aérospatiale. Det er medium-stort, og brukes gjerne som transport/bruks-helikopter.
Historie.
I 1968 inngikk Storbritannia og Frankrike en avtale om å produsere tre typer helikoptre: Puma, Lynx og Gazelle. Den britiske fly- og helikopterprodusenten Westland fikk oppgaven med å konstruere og bygge Lynx. Aérospatiale fikk på sin side bygge Puma og Gazelle.
Videreutvikling.
Aérospatiale) utviklet på et senere tidspunkt Super Puma, en forbedret og større versjon enn originalen. Senere var Aérospatiale med på å danne Eurocopter og Super Puma heter nå Eurocopter Super Puma.


Ola Thune.
Ola Amir Thune (opprinnelig Ola Harald Thune; født 8. august 1953 i Valdres) er en norsk privatetterforsker.
Etter handelsutdannelse ble Thune uteksaminert fra Politiskolen i 1977. Thune begynte sommeren 1975 som politiaspirant i Tromsø. Han ble ansatt i Kripos i 1979, og var involvert i etterforskningen av de fleste store drapssakene i Norge på 1980- og begynnelsen av 90-tallet.
I 1992 sluttet han i Kripos og startet eget etterforskningsbyrå. Like etter grunnla han Thune Security som er leverandør på etterforskning og sikkerhetstjenester. I 2001 ble han igjen ansatt i Kripos som leder ved mordkommisjonen. Begynte i Nordisk Film i 2005, og ble året etter hovedpersonen i TVNorge-programmet "Savnet" som omhandler uoppklarte kriminalsaker. Han var også med på å utvikle serien. Senere har han startet sitt eget program, "Thune" på samme kanal. Thune er også en ettertraktet foredragsholder.
Han har skrevet fire bøker: "Sannheten om Anne Kristin-saken" og "Jakten»" sammen med Ragnar Kvam jr., "Rammet av vold" med flere andre, og "Sporløst forsvunnet" sammen med Kjell Ola Dahl.
Annet.
Han er bosatt i Oslo, og ble i 2000 gift med Haleh, opprinnelig fra Iran. Thune har to døtre, en fra tidligere forhold og en med Haleh. Det vakte en viss oppsikt i mediene da han før bryllupet konverterte til islam.
Thune har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid. Blant annet ble han av VG-leserne kåret til «Årets Navn» i 1992 og fikk samme år Røde Kors' pris som «Årets Medmenneske».


Bluegrass.
Bluegrass er en stilretning innen countrymusikk som i likhet med annen country er en videreutvikling av oldtimemusikken fra Appalachene i USA. Bluegrassmusikken oppstod på 1940-tallet og spilles utelukkende med strengeinstrumenter som fele, gitar, banjo, mandolin og dobro. Musikken er også inspirert av amerikansk folkemusikk og jazz.
Betegnelsen "bluegrass" stammer fra Bill Monroes countryband "The Bluegrass Boys", som igjen tok navn etter "The Bluegrass State" (Kentucky). I USA brukes "bluegrass" om flere gressarter, blant annet den innførte arten engrapp ("Poa pratensis"), som nå er vidt utbredt også i USA.
Opprinnelse.
På 1940-tallet var oldtime/countrymusikken blitt tilpasset tidens populærmusikk. I opposisjon til dette arbeidet Bill Monroe, en sanger og mandolinspiller fra Kentucky, med å rendyrke og videreutvikle bruken av tradisjonelle instrumenter og flerstemmig sang. Countrymusikken hadde beveget seg bort fra den opprinnelige rustikke stilen med banjoen og fele som de dominerende instrumentene. Utøvere som holdt fast ved denne stilen opptrådte mest som pauseklovner ved countryshows eller som "Husker du"-innslag for et eldre publikum. Monroe holdt fast ved den gamle stilen, men søkte å fornye den.
Inspirert av Kentuckys kallenavn "The Bluegrass State" kalte han bandet sitt for The Bluegrass Boys. Mot slutten av førtitallet hadde han utviklet den stilen som ble skoledannende for bluegrassmusikken: gitar, fele og banjo fra det klassiske oldtimebandet, supplert med mandolin og kontrabass. Sangen var påvirket av bluesmusikken, men også av gamle angelsaksiske folkesanger. Mellom hvert vers improviserte instrumentene en solo, et grep som var inspirert av jazzens improvisasjoner. Grunnrytmen dannes av kontrabassen og gitarens dype strenger på 1. og 3. taktslag og gitarens lyse strenger og en mandolinakkord på 2. og 4. taktslag, noe som gir musikken dens karakteristiske hoppende rytme. Sangenes refreng synges to- eller trestemt med en stemme over melodistemmen. Religiøse sanger ble ofte sunget firstemmig, kun med gitar som akkompagnement og et lite mandolinmellomspill.
Bill Monroe er for øvrig mannen bak låten Blue Moon of Kentucky, som Elvis Presley covret på sin første singleutgivelse på Sun Records i 1954.
I kjølvannet.
Denne musikken fikk hurtig etterlignere og ble snart kalt bluegrass etter Bill Monroes band. De fikk følge av Stanley Brothers og av Lester Flatt & Earl Scruggs som brøt med Monroe og startet deres eget band. Især Earl Scruggs banjospill er karakteristisk og ble skoledannende.
I de første årtier av genrens historie var så godt som alle musikere i genren innom The Bluegrass Boys, men droppet snart ut, fordi de ikke kunne klare Bill Monroes harde program. Men de lærte tilstrekkelig til at de kunne starte deres egne band, og snart var det mange band som utøvet denne fornyelse av den gamle oldtime musikken.
I likhet med den ordinære countrymusikken opplevde bluegrassen en krise da Elvis Presley i 1954 slo gjennom og satte rock and rollbølgen i gang. De unge kastet seg begjærlig over denne nye musikken og hilbilliernes musikk ble spådd en snarlig død.
Men takket være folkemusikkbølgen i starten av 60-tallet ble bluegrassen trukket fram i lyset igjen på de store folk-festivaler. En ny generasjon av unge tok musikken til seg og i løpet av 60-tallet tok man sanger fra folk-området skrevet av Bob Dylan, Tom Paxton, Gordon Lightfoot o. l. til seg. Og siden gjenvant den en viss popularitet i 1967 via Earl Scruggs' banjonummer "Foggy Mountain Breakdown" i filmen "Bonnie and Clyde", en historie som gjentok seg i 1972 med gitar-banjoduetten "Duelin' Banjos" i "Deliverance."
Senere fornyelser.
Genren selv ble dyrket av ungdomsopprøret som "folkets musikk" og mange av tidens rockmusikere dyrket den ved siden av rocken, f. eks. Jerry Garcia og Clarence White. Det satte også sitt preg på genren og det oppstod en ny stil kalt newgrass etter bandet Newgrass Revival. Gitaren ble mer og mer brukt som soloinstrument med en teknikk kalt flatpicking.
Mange av de gitaristene som nå skulle utvikle en solostil som passet til den akustiske gitaren hadde sigøynerjazzgitaristen Django Rheinhart som forbilde og en fusjon av jazz og bluegrass utviklet seg med folk som Tony Rice og David Grissman som foregangsmenn.
Det åpnet veien for flere eksperimenter hvor man tok inn elementer fra etnisk musikk. Til og med klassiske elementer ble tatt i bruk. Som alltid når det eksperimenteres så kommer noe musikk til å fjerne seg fra genren i en slik grad at man kan diskutere om det hører med. Derfor oppstod snart termen new acoustic som fellesbetegenelse for disse eksperimentene.
Men den traditionelle og mer progressive bluegrassen lever stadig, side om side med den nye genre new acoustic.


Edøya.
Edøya er ei øy i Smøla kommune i Møre og Romsdal. Edøya spilte en viktig politisk rolle i vikingtida. Øya har et areal på 7,5 km², og hadde 56 innbyggere i 2001.


Fylkesvei 737 (Nordland).
Fylkesvei 737 (Fv737) går mellom Kalvåsen og Balsnes i Ballangen kommune i Nordland. Veien er 7,6 km lang.
Eksterne lenker.
737


Aérospatiale.
Aérospatiale var et fransk forsvarsindustriselskap, grunnlagt i 1970, som i 1992 slo seg sammen med helikopteravdelingen til DaimlerChrysler Aerospace (DASA) og dannet Eurocopter Group.
Produkter.
Selskapet produserte blant annet Aérospatiale Puma, Aérospatiale Gazelle og medproduserte Westland Lynx. Aérospatiale produserte også videreutviklete varianter av disse.


Westland Aircraft.
Westland Aircraft Ltd. ble etablert i 1915 som Westland Aviation Works. Firmaet produserte flytyper som Sopwith 1½ Strutter og Vickers Vimy på kontrakt under den første verdenskrig, men prøvde seg snart med egne flytyper. Mellomkrigstiden så utviklingen av Westland Wapiti, og i 1935 skiftet firmaet navn til Westland Aircraft.
Under den andre verdenskrig er Lysander den mest kjente flytypen utviklet av Westland, men Westland produserte også Supermarine Spitfire (i alt 685 Mk.IA, Mk.VB og Mk.VC) og Supermarine Seafire, som Westland var med å tilpasse bruk på hangarskip,og produserte hele 2115 Seafire Mk.IIC, Mk.III, Mk.XV og Mk.XVII for Supermarine.
Etter krigen produserte de jagerflyet/angrepsflyet Westland Wyvern, men begynte å prioritere produksjon av helikoptre fremfor fly og i 1959 overtok Westland Saunders-Roe og i 1960 Fairey Aviation og all utvikling og produksjon av helikoptere fra Bristol Aeroplane Company. Fra 1966 fikk firmaet navnet Westland Helicopters Ltd. og har i dag navnet GNK Westland Aerospace Ltd.


Vest-Virginias flagg.
Vest-Virginias flagg består av en blåkantet hvit duk med delstatens våpen i midten. Flagget ble vedtatt 7. mars 1929. Det er i størrelsesforholdet 10:19, tilsvarende USAs flagg.
Våpenet gjenspeiler delstaten Vest-Virginias historie, holdninger og ressurser. Våpenskjoldet består av en bonde til venstre og en gruvearbeider til høyre holder en stein hvor delstatens inntredelsesdato i unionen er gravert: 20. juni 1863. Steinen er bevokste med eføy, som også dekker fjellet de to mennene står på. Foran steinen ligger to rifler, og over dem en rød frihetslue. I skjoldfoten står delstatens motto "Montani Semper Liberi" ("Fjellfolk er alltid frie"), en referanse til at Vest-Virginia ble dannet av de fjellrike vestlige delene av delstaten Virginia som nektet å forlate unionen før borgerkrigen. Den nederste delen av våpenet er kranset inn av delstatsblomsten rhododendron. Teksten "State of West Virginia" står over skjoldet.
Tidligere flagg.
Vest-Virginias første delstatsflagg ble skapt i 1904 i forbindelse med en utstilling der delstaten hadde egen paviljong. Flagget besto av en delstatsblomsten rhododendron mot hvitt midtfelt innrammet av blått og med røde frynsekanter. Det ble offisielt vedtatt 24. februar 1905 og var i bruk i to år. Flagget ble endret 25. februar 1907 da rhododendron-motivet ble flyttet til flaggets bakside og framsiden fikk delstatsseglet som motiv. Fordi delstatsseglet ofte ble vist sammen med rhododendron-motivet på begge sider i de flagg som ble laget, ble delstatsflagget i 1929 endret og fikk den form vi kjenner i dag.
Litteratur.
Vest-Virginia


Sikorsky SH-3 Sea King.
Sikorsky SH-3 Sea King er et amerikansk helikopter produsert av Sikorsky Aircraft Corporation. Westland Aircraft bygde så denne modellen på lisens i Storbritannia under navnet Westland Sea King. Flere land, deriblant Danmark kjøpte den amerikanske varianten. Det norske Luftforsvaret er derimot utstyrt med modellen fra Westland.
Det finnes også en sivil variant av helikopteret, Sikorsky S-61.
Sikorsky SH-3 Sea King ble utviklet for bruk fra skip blant annet ved at bakre del av halen kan foldes framover og fire av de fem rotorbladene foldes bakover, slik at helikopteret blir lett å stue. Fordi helikopteret har et amfibisk skrog kan det lande på vann.
Ved nødlanding på vann kan flyteelementer i pontongene blåses opp for bedre stabilitet. På grunn av høyt tyngdepunkt fra motorene og girsystemet kan helikopteret raskt vendes opp-ned ved landing på vann om det er sjøgang eller dersom pontongene blir ødelagt i landingen.


Macclesfield (distrikt).
Macclesfield er et administrativt distrikt i Cheshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Macclesfield.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974, ved sammenslåing av Macclesfield, Alderley Edge, Bollington, Knutsford, Wilmslow, Disley landdistrikt, Macclesfield landdistrikt og deler av Bucklow landdistrikt.


Eurocopter Tiger.
Eurocopter Tiger er et angrepshelikopter produsert av Eurocopter Group.
Historie og utvikling.
I 1984 søkte myndighetene i Frankrike og Tyskland etter et avansert multirolle helikopter. Prosjektet til Aerospatiale og MBB ble valgt som den foretrukne kandidat. Programmet ble kansellert i 1986, men gjenopptatt i 1987. Eurocopter fikk i 1989 en kontrakt på bygging av 5 prototyper.


Lisa Stokke.
Lisa Stokke Jolly (født 25. mars 1975 i Tromsø) er en norsk skuespiller og sanger bosatt i London.
Stokke startet karrieren som deltager i TV-programmet "Talentiaden" i 1994. Året etter var hun med i det første kullet som gikk på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA, «Paul McCartney-skolen») i Liverpool, hvor hun ble uteksaminert i 1998. Fire måneder etter eksamen hadde hun hovedrollen som Sophie i den nyskrevne musikalen "Mamma Mia!" på West End i London. Etter ett år og rundt 400 forestillinger takket Lisa nei til ny kontrakt og et nytt år på scenen. Lisa spilte så hovedrollen som Tine i stykket "Sangen om Gjest" sammen med Helge Jordal i Bergen. Etter det medvirket hun i musikalen "Back to Broadway" sammen med Kåre Conradi, Benedicte Adrian og Jan Werner Danielsen.
I 2005 medvirket hun i stykket "Vi er i hundre - en musikalsk showreise" sammen med Hilde Lyrån, Brede Bøe og Sven Nordin. Sommeren 2005 var hun konferansier for Mandelakonserten i Tromsø til inntekt for aids og HIV i Sør-Afrika. Hun har også arbeidet med Harald Zwart i forbindelse med reklamejobber. Hun var med i en episode av den britiske TV-serien "Jonathan Creek" i 2001. I desember 2005 var hun, sammen med Kåre Conradi og Odd Børretzen, med på en julekonsert til inntekt for jordskjelvrammede i Pakistan.
Hun har også utgitt to CD-er, "A Piece of Lisa" i 2006 og før det "Mamma Mia". I 2006 var hun med i den første norske musikaloppsetningen av "Chess" i Moster Amfi på Bømlo i Sunnhordland. Høsten 2006 flyttet hun og ektemannen til Oxford etter at hun fikk den kvinnelige hovedrollen i storproduksjonen "Guys and Dolls" sammen med bl.a. Don Johnson. I 2008 spilte hun i spillefilmen "Lange flate ballær II" regissert av Harald Zwart, der hun igjen spilte mot Johnson.
I 2010 opptrådte hun i sin egen NRK-dokumentar "Lisa Goes To Hollywood", som portretterer hennes jakt på en rolle i Hollywood. Serien ble også vist i Sverige (SVT) og i Danmark (DR). I 2011 medvirket Stokke i TV 2s "Allsang på Grensen". Hun var i 2011 med i NRKs serie "Småbyliv", hvor hun spiller konen til en av rollefigurene til Robert Stoltenberg. Samme år medvirket Stokke også i Desembernatt, julekonserter som fremføres hovedsakelig i Nord-Norge.
Priser og utemerkelser.
I 1999 ble hun kåret til årets tromsøværing av Bladet Tromsøs lesere.


Sterkøl.
Sterkøl er øl som omsettes i Norge med høyere alkoholinnhold enn 4,75%. Etter dagens regler kan sterkøl bare omsettes lovlig på Vinmonopolet. Aldersgrensen for kjøp av sterkøl er 18 år. Fra tidligere var disse sortene enten eksport-øl (pilsnertype) eller bokkøl.
Per desember 2006 består «fullsortiment» av 59 ølmerker, hvorav 22 norske fra 9 bryggerier. Styrken er fra 4,75 og opp til 11,3 volumprosent.


Madjarere.
a> hans assistenters enorme (1800 m²) lerret, malt til feiringen av 1000-årsfeiringen for madjarenes erobring av Ungarn, nå utstilt på Ópusztaszer nsjonalhistoriske museum i Ungarn
Madjarer, eller ungarere i en viss forstand, er en folkegruppe som først og fremst knyttes til Ungarn. Ordet "ungarsk" har en videre mening fordi det, særlig tidligere, henviste til alle innbyggere i det ungarske kongedømmet, uansett etnisk identitet. Spesielt den latinske termen "natio hungarica" henviste til adelen i kongedømmet Ungarn uten hensyn til etnisk tilhørighet.
I Ungarn bodde i 2001 9,5 millioner madjarer. Madjarene har utgjort hovedtyngden av befolkningen i det ungarske kongedømmet, som har eksistert gjennom størstedelen av det 2. årtusen. Som følge av kongedømmets deling ved Trianon-traktaten er mange madjarer blitt nasjonale minoriteter i Romania (1 400 000), Slovakia (520 000), Serbia (293 000), Russland og Ukraina (170 000), Østerrike (40 580), Kroatia (16 500), Tsjekkia (14 600) og Slovenia 10 000). Betydelige grupper av ungarsk avstamming bor i forskjellige deler av verden som i USA (1,4 mill), men til forskjell fra madjarene som lever i områdene som tilhørte det tidligere ungarske kongedømmet, er det bare en minoritet som holder på ungarsk språk og tradisjon.
Ungarn avholdt i desember 2004 referendum om hvorvidt man skulle innvilge ungarsk statsborgerskap til madjarer bosatt utenfor Ungarns grenser, uten å kreve permanent opphold i Ungarn. Referendumet ble ikke godkjent på grunn av mangel på avgitte stemmer. Dette førte til en viss økning i rekrutteringen til nasjonalistiske bevegelser og partier i landene rundt.
Opprinnelsen til navnet Ungarn.
Ordet ser ut til å ha blitt avledet av det bulgarsk-tyrkiske "onogur", kanskje på grunn av at madjarene i det 6. århundre var naboer til (eller konføderert med) onogurenes rike, hvor den ledende stammen ble kalt onogurer. Det tyrkiske navnet betyr noe sånt som «ti stammer», jf. det beslektede ordet «oghuz», som i dag er betegnelsen for tyrkiske folk som snakker et sørvesttyrkisk språk (Tyrkia-tyrkisk, aserbaidsjansk, turkmensk og gagausisk).
Den innledende bokstaven H er i mange språk (Hungarians, hongrois, hungarus) en senere tilføyelse. Den ble overtatt fra ordet "hunner", en liknende halvnomadisk stamme som 400 år tidligere bodde i det som er dagens Ungarn, og som levde på omtrent samme måten. I tidligere tider, gjennom middelalderen og helt til i dag, har ungarere blitt identifisert med hunnerne både i historien og i litteraturen. Imidlertid ble denne sammenhengen sterkt omdiskutert rundt slutten av 1800-tallet. Fremdeles er dette gjenstand for heftig debatt blant forskere som fastholder at der ikke kan eksistere noen forbindelse mellom ungarerne og hunnerne.
"Madjar" er i dag ganske enkelt det ungarske ordet for ungarer. I mange andre språk, som f. eks. engelsk, bruker man i bestemte (særlig historiske) sammenhenger ordet 'magyar' i stedet for ungarsk for å skille mellom etniske ungarere fra andre nasjonaliteter som bor i det tidligere kongeriket Ungarn.
Etnisk tilhørighet og opprinnelse.
Ungarernes opprinnelse er ikke fastslått med sikkerhet. Den mest utbredte teorien er den finsk-ugriske fra slutten av det 19. århundre, basert på lingvistiske og etnografiske argumenter. Men teorien er blitt kritisert for å legge for stor vekt på språklige indikasjoner. Andre teorier hevder at madjarene stammer fra skytere og hunner, tyrkiske folk, avarer og/eller sumeriske folk. I første rekke hviler dette på legender fra middelalderen, legender med høyst diskutabel troverdighet og vitenskapelig pålitelighet, samt lite systematiske språklige sammenligninger. Mange forskere forkaster derfor disse teoriene som ren spekulasjon.
Finsk-ugrisk er en gruppe beslektede språk, hvilket ikke nødvendigvis innebærer at folkene som snakker disse språkene er tilsvarende etnisk beslektet. Det samme er tilfelle for f. eks. de indo-europeiske språk. Dessuten er ugrisk-ungarsk språk like fjernt beslektet med finsk språk som f.eks. russisk er beslektet med italiensk eller med spansk.
Øst for Uralfjellene (før det 4. århundre e. Kr.).
I det 4. årtusen f.Kr. slo de første finsk-ugriske gruppene seg ned øst for Uralfjellene, hvor de livnærte seg med jakt og fiske. Derfra kom ugriene, dvs. forfedrene til madjarene, til de skogbevokste delene av steppene i det vestlige Sibir, hvor de skapte sine tidligste bosetninger fra i hvert fall ca. 2000 f.Kr. og fremover. Bosetningene hadde nokså stor likhet med dem som fantes i den nordvestlige delen av androvokulturen. Noen av de mer utviklede stammene fra steppene lenger sør lærte dem jordbruk, husdyrhold og tilvirking av bronsegjenstander. Rundt 1500 f.Kr. begynte de med hestehold og ble et rytterfolk.
Som følge av klimaforandringene i det 1. årtusen f.Kr. flyttet den ugriske undergruppen ob-ugrierne, som inntil da hadde bodd i nordligere egner, sørover til nedre Ob-floden, mens den ugriske undergruppen, som var forfedrene til proto-madjarene, ble værende i sør og ble et nomadisk gjeterfolk. Fra ob-ugriernes endelige avreise rundt 500 f. Kr. kan forfedrene til dagens madjarer betraktes som en egen etnisk gruppe, proto-madjarene. I de påfølgende århundrene bodde proto-madjarene fremdeles på skog-steppene og på steppene syd-øst for Uralfjellene, hvor de ble de nærmeste naboer til og sterkt influert av de gamle sarmaterne.
Basjkiria og Khazar-khaganatet (4. århundre – ca. 830 e. Kr.).
I det 4. århundre e.Kr. flyttet protomadjarene vest for Uralfjellene til området mellom de sydlige Uralfjellene og Volga (Basjkiria eller Basjkortostan).
Tidlig i det 8. århundre flyttet deler av proto-madjarene til elva Don (til et territorium mellom Volga, Don og Donets Donets som ble kalt Levedia. Etterkommerne av disse proto-madjarene som ble værende i Basjkiria ble observert så sent som i 1241.
Mange historiske referanser regner madjarene (ungarerne) og basjkirerne som to grener av det samme folket. Imidlertid er de moderne basjkirerne svært forskjellige fra sitt opphav, et folk som ble desimert under de europeiske mongol-invasjonene i det 13. århundre og assimilert i de tyrkiske folkene.
Protomadjarene ved Don var underlagt khazarenes khaganat. Deres naboer tilhørte den arkeologiske saltov-kulturen, dvs. bulgarer (protobulgarer, etterkommere av onogurerne) og alanerne, som de lærte hagebruk og elementer av storfehold og jordbruk av. Bulgarerne og madjarene levde i et langvarig fellesskap i Khazarene som vekselvis allierte eller rivaler. Deres skikk med to herskere (senere kjent som "kende" og "gyula") antas å være en arv fra khazarene. Ifølge tradisjonen var madjarene organisert i en konføderasjon av syv stammer: "Jenő", "Kér", "Keszi", "Kürt-Gyarmat", "Megyer" (Magyar), "Nyék", og "Tarján".
Etelköz (ca. 830 – ca. 895).
Rundt 830 brøt det ut borgerkrig i khazar-khaganatet. Dette førte til at tre av khazarstammene slo seg sammen med madjarene og dro til det som madjarene kalte Etelköz, dvs. områdene mellom Karpatene og Dnepr – det som omtrent tilsvarer dagens Ukraina.
Rundt 854 sto madjarene overfor det første angrepet fra petsjenegerne. (Ifølge andre kilder var grunnen til at madjarene dro til Etelköz nettopp angrep fra petsjenegerne.) Madjarene kan ha lært sitt tyrkiske tungemål fra [kabarene] og de tidligere bulgarerne. Etter den finsk-ugriske teorien kan dette forklare minst 300 ord og navn som ennå er i bruk i det moderne Ungarn. Vikingene og øst-slaverne ble madjarenes nye naboer. Arkeologiske funn kan tyde på at madjarene kom i svært nær forbindelse med begge parter. Fra 862 og fremover startet madjarene (allerede henvist til som "Ungri") sammen med sine allierte, kabarene, en serie plyndringstokter fra Etelköz til flodområdet ved Karpatene, først og fremst mot Det øst-frankiske riket, Tyskland og Stor-Mähren, dernest mot fyrstedømmet Balaton og Bulgaria.
Innvandringen til flodområdet ved Karpatene (etter 895).
I 895/896, antagelig under lederskap av høvdingen Árpád, krysset en del av madjarene Karpatene for å komme inn til Transilvania. Stammen kalte seg medjarer ("megyer") og var den ledende stammen i madjar-alliansen, som erobret de sentrale deler av området. Samtidig, omkring ca. 895, ble madjarene i Etelköz angrepet av bulgarer (som et resultat av madjarenes innblanding i den bulgarsk-bysantinske krigen i 894-896), og siden av sine gamle fiender petsjenegerne. Det er imidlertid usikkert om disse konfliktene var den virkelige årsaken til at madjarene forlot Etelköz.
I flodområdet ved Karpatene hadde madjarene opprinnelig okkupert området til Stor-Mähren og det øvre og midtre området ved elven Tisza, et tynt befolket område, som ifølge arabiske kilder ble brukt av Stor-Mähren som forvisningssted for kriminelle, og hvor romerne hadde latt Jasygene slå seg ned noen hundreår tidligere. Herfra intensiverte madjarene sine plyndringstokter over hele det europeiske kontinentet. I 900 flyttet de fra øvre Tisza til Transdanubia (Pannonia), som senere ble kjerneområdet i den voksende ungarske staten. Deres allierte, kabarene, antagelig under Kurzans lederskap, slo seg ned i områdene rundt Bihar. Da madjarene trengte inn i flodområdet vest for Karpatene var befolkningen i hovedsak slaver.
Rester etter de eurasiske avarene holdt til i syd-vest og rumenere i øst og syd-øst. Dette siste er imidlertid høyst omdiskutert. Etter slaget ved Augsburg i 956 endret madjarene gradvis sin livsførsel fra å være et gjeterfolk til å bli jordbruksfolk, og de lånte hundrevis av slaviske landbruksrelaterte ord.
Arkeologiske funn, f. eks. i Polen, tyder (ifølge Przemysl) på at en stor del av madjarene ble værende nord for Karpatene etter Árpáds inntog i 895/896. I 900 ser det ut til at disse etternølerne har slått følge med de øvrige madjarene. I Transilvania finnes dessuten en ensartet ungarsk befolkning som historisk sett ikke hører med til de madjarene som var under Árpád: Székelyer, den største etniske komponenten i den ungarske minoriteten i Romania, og fullt ut anerkjent som madjarer. Székelyfolkets opprinnelse, særlig tidspunktet for deres bosetting i Transilvania, er gjenstand for uenighet mellom historikere.
Etter 900.
Man heller til den oppfatning at det var madjarenes leder Árpád som i 896 førte dem inn i flodområdene ved Karpatene. Den madjarske ekspansjonen ble stanset i slaget ved Lechfeld i 955. De ungarske bosettingene i området ble sett på med velvilje av paven, som kronet Stefan I til konge av av Ungarn i 1001, etter at madjarenes ledere hadde antatt den kristne tro. Århundret mellom madjarenes ankomst fra de øst-europeiske slettene og til konsolideringen av det ungarske kongeriket i 1001 var dominert av plyndringtokter på kryss og tvers over Europa, fra Danmark i nord til den iberiske halvøy, Spania, i syd.
Under erobringen av Ungarn utgjorde folketallet i den ungarske nasjon et sted mellom 25 000 og 1 000 000.
(Ungarske historikeres laveste estimater ligger på rundt 70 000, mens serbiske og kroatiske anslår tallene til å være langt lavere, rundt 25 000.) Den slaviske befolkningen i regionen (og rester etter de eurasiske avarene) i syd-vest ble også nesten fullstendig assimilert av madjarene, bortsett fra dem som lever i dagens Kroatia og Slovakia. Kroatia gikk inn i det ungarske kongeriket i 1102.
Den første nøyaktige folketellingen i kongeriket Ungarn som tok med alle de etniske grupperingene ble utført i 1850–1851. Mulige endringer i den etniske sammensetningen av befolkningen i Ungarn er gjenstand for debatt mellom madjarer og ikke-madjarer (spesielt slovaker og rumenere).
I det 19. århundre økte madjarenes prosentvise andel av befolkningen i kongeriket Ungarn gradvis og nådde mer enn 50% omkring 1900. Spontan assimilering var en viktig faktor, særlig blant jødiske og tyske minoriteter i befolkningen i de større byene. På den annen side forlot omkring 1,5 millioner (hvorav 2/3 var ikke-ungarere) kongeriket Ungarn mellom 1890 og 1910 for å unnslippe fattigdommen.
Årene 1918-1920 utgjorde et vendepunkt i madjarenes historie. Med Trianon-avtalen ble kongeriket delt i flere mindre deler, og etter avståelsene var Ungarn redusert til bare en tredjedel av sitt opprinnelige areal. Mange av madjarene ble minoriteter i nabolandene. I det 20. århundre vokste madjarbefolkningen fra 7,1 millioner i 1920 til rundt 10,4 millioner i 1980, på tross av store tap av menneskeliv i den annen verdenskrig og den massive emigrasjonen etter revolusjonen i 1956. I nabostatenes områder med ungarsk bosetning, særlig i Transilvania og Vojvodina, stagnerte tallet på ungarere eller gikk litt tilbake, på grunn av (delvis tvungen) assimilasjon, emigrasjon til Ungarn, og naturlig reduksjon av andre årsaker.
Regioner hvor det tales ungarsk språk.
Etter de store fødselsoverskuddene i 1960-årene begynte en demografisk krise å utvikle seg i Ungarn som i nabolandene. Madjarbefolkningen i Ungarn nådde et høydepunkt i 1980 og begynte deretter å gå tilbake. Det er forventet at madjarbefolkningen i Ungarn og nabolandene ytterligere vil gå tilbake til ca. 7-8 millioner i 2050.
I dag utgjør madjarene i flodområdet ved Karpatene ca. 35% av befolkningen. Antallet er omkring 12-13 millioner i 2006, nesten det samme som i 1910. Mens andre befolkningsgrupper i det 20. århundre økte 2-3 ganger i antall (eller enda mer), stagnerte madjar-befolkningen. Befolkningsveksten i Ungarn var, etter Bulgaria, den tredje laveste i verden. Fra 1950 til 2000 økte befolkningen bare fra 9,338,000 til 10,137,000, eller 8,6% på 50 år – eller 1,72 promille i året.
Senere påvirkninger.
I tillegg til de folkegruppene som er nevnt ovenfor, og som blandet seg med madjarene i løpet av deres lange vandringer før ankomsten til Ungarn, kommer innslag av andre folkegrupper som slo seg ned i områdene etter at madjarene hadde etablert seg der. Blant dem er kumaner, petsjeneger og jasoner, og senere tyskere og andre vest-europeiske bosettere i middelalderen. Rumenere og slovaker hadde levet sammen med og blandet seg med madjarene siden tidlig middelalder. Både jødiske minoriteter og sigøynerminoriteter har bodd i Ungarn siden middelalderen. Tyrkiske folkeslag bosatte seg fra ca. 1541 til ca. 1699 bosatte seg i de sentrale delene av dagens Ungarn mens landet var okkupert av Det osmanske riket. I grenseområdene som under tyrkernes herredømme var blitt sterkt avfolket, ble nye bosettere invitert til å slå seg ned i det 18. århundre, særlig tyskere, slovaker, serbere og kroater. Alle bidro til dannelsen av det etniske mangfoldet som preget Ungarn før landets deling etter 1. verdenskrig. De avanserte økonomiske og politiske forholdene blant slaverne, som hadde bosatt seg over hele området før madjarenes erobring, hadde betydelig innflytelse på kulturen til de nyankomne madjarene etter 896. Atskillige ungarske ord som relaterer seg til jordbruk, politikk, religion og håndverk er lånord fra slaviske språk.


The Beach Boys.
The Beach Boys er en pop/rock-gruppe fra Hawthorne, California. Gruppen er kjent som et av de mest innflytelsesrike bandene i den moderne populærmusikkens historie.
Historie.
The Beach Boys ble dannet av Brian Wilson i 1961. Med i bandet var hans to brødre Carl og Dennis Wilson, fetteren Mike Love og en skolevenn av Brian Wilson ved navn Alan Jardine. I en kort periode ble Jardine byttet ut med David Marks, men Jardine var tilbake i bandet tidsnok til å være med på debut-albumet "Surfin' Safari" (1962).
De neste tre årene ga The Beach Boys ut tre album i året, som alle gjorde det bra på hitlistene. The Beatles opplevde også sitt gjennombrudd på denne tiden, og fra 1964 ble den britiske gruppen ansett som The Beach Boys' sterkeste konkurrent. Konkurransen gjorde at begge bandene utviklet seg hurtig. Særlig Brian Wilson kom til å bli en dyktig komponist og produsent i studio, noe som førte til at sangene til The Beach Boys ble mer kompliserte.
I noen måneder i 1965 måtte Brian ta en pause fra bandet, fordi han slet med mentale og narkotiske problemer. Han ble da en periode erstattet på konsertene med Glen Campbell, før Bruce Johnston tok over, slik at Brian Wilson kunne fokusere på låtskriving. I 1966 kom albumet "Pet Sounds", som har blitt stående som et av bandets aller beste album og hvor «Wouldn't It Be Nice» og «God Only Knows» var to av hitene. Tidligere ville ingen amerikanske radiostasjoner spille sanger som nevnte Gud i tittelen, men The Beach Boys var blant de første til å gi ut en slik sang og få den spilt på radio.
"Smile".
Like etter utgivelsen av "Pet Sounds" kom Brian Wilson i kontakt med Van Dyke Parks, en komponist, arrangør, produsent, musiker, sanger og skuespiller som skulle hjelpe The Beach Boys med deres neste album. Albumet skulle ha tittelen "Smile", men etter hvert oppsto det uenigheter innen bandet, hovedsakelig mellom Mike Love og de to låtskriverene. Love mente at det nye albumet ble alt for komplisert og i tillegg ville være umulig å spille live. Da han krevde at Parks skulle forklare hva teksten i «Cabinessence» betød («Over and over the crow cries uncover the cornfield), skal det ha oppstått så store krangler at Parks kuttet kontakten med bandet og Brian.
Presset på Brian økte, og det gjorde også narkotikainntaket hans. Han brukte stadig mer amfetamin og marihuana. Han hadde også uenigheter med plateselskapet Capitol Records, og han nektet å dra i militæret. Kombinasjonen av hans mentale helse og presset fra plateselskap og fans førte til at han ikke klarte å fullføre albumet. "Smile" ble lagt på hylla, og i stedet ga The Beach Boys ut et album de kalte "Smiley Smile" året etter. Dette fikk en jevnt over dårlig mottakelse blant presse og publikum. Noen få mente det var blant 1960-tallets perler, mens de fleste tilhengerne var skuffet over resultatet.
Krisen på 1970-tallet.
"Smiley Smile" ble slutten på The Beach Boys med Brian Wilson som frontfigur. Han fikk sitt første barn i 1969. Han var skuffet over fiaskoen til "Smiley Smile". I samme periode startet han med kokain, og livet hans tok en drastisk vri. Resten av bandet ble nå hovedskaperne av gruppens nye materiale, og Brian ytet nesten ingenting. Deres neste singel, «Break Away», ble også en flopp. Brian lå nå for det meste hjemme og sov, overspiste og brukte dop, og hans små bidrag besto av ikke utgitt materiale fra "Smile".
Carl Wilson hadde kommet i kontakt med det sørafrikanske bandet The Flames, som ble oppløst i 1970. Han inviterte Ricky Fataar og Blondie Chaplin til å hjelpe til med The Beach Boys' neste album, "Carl and the Passions - «So Tough»". De to sa ja og bidro både med sang og gitarspill, i tillegg til sangene «Here She Comes» og «Hold On Dear Brother», som var skrevet av dem alene. På det neste albumet, "Holland", hjalp de også til, og hiten «Sail On, Sailor» hadde Blondie Chaplin som hovedvokalist. De to hjalp også Mike Love med sangen «Leaving This Town». Fataar og Chaplin hjalp ikke bare til i studio, de deltok også på turneene og spilte inn konsertalbumet "The Beach Boys in Concert".
Fem år gikk uten at Brian Wilson endret livsstil, og familien fikk i 1975 ansatt en terapeut, Eugene Landy, til å hjelpe ham. Året etter begynte livet hans å endre seg, nytt materiale ble skrevet og han viste seg oftere på konserter. Slik holdt de må på i seks år, før Brian nådde bunnen igjen. Kokaininntakene var større enn tidligere, og han veide rundt 140 kg. Landy ble nok en gang hyret inn, og nå forsøkte de å sparke Brian ut av bandet og isolere ham fra familien. Han ble flyttet til Hawaii under oppsyn av Landy. Her fikk han et treningsprogram og gikk på streng diett.
Dennis Wilson dør.
Det var ikke bare Brian Wilson som slet med avhengigheter i The Beach Boys. På slutten av 1970-tallet skjedde det ofte at konserter ble avlyst fordi bandmedlemmer møtte opp fulle og dopet. 28. desember 1983 døde Dennis Wilson i en drukningsulykke. Han prøvde å plukke opp gjenstander fra sin venns båt, gjenstandene han selv hadde kastet over bord i sinne tidligere på dagen.
Gjenforeningen.
I 1985 ble Brian Wilson gjenforent med gruppen under Live Aid, og han deltok aktivt i innspillingen av et album med bandkameratene. Det var nå 18 år (og 13 album) som skilte det nye albumet fra "Smiley Smile". Albumet fikk navnet "The Beach Boys". Det ble det første albumet deres som ble gitt ut på CD. Det ble helt greit mottatt av publikum, men Sony Music (den gang CBS Records) valgte likevel å la være å skrive ny kontrakt med bandet.
Senere skrev de kontrakt med Capitol Records, og i 1989 kom albumet "Still Cruisin'," etterfulgt av "Summer in Paradise" i 1992 og "Stars and Stripes Vol. 1" i 1996.
Carl Wilson dør.
Trommeslager Mike Kowalski på konsert som medlem av The Beach Boys i 1998.
Gravsteinen til tidligere Beach Boys-medlem Carl Wilson.
6. februar 1998 rammet tragedien nok en gang The Beach Boys og Wilson-familien, da Carl døde av lungekreft. Til tross for de to dødsfallene har gruppen valgt å fortsette å turnere. En komplett framføring av "Pet Sounds" førte til noen av de beste konsertanmeldelsene noensinne, og bemerkninger som «Tidenes konsert!». Det er Mike Love som har rettighetene til navnet "The Beach Boys", og han turnerer nå sammen med Bruce Johnston og en rekke nye medlemmer. For tiden er dette Chris Farmer, Scott Totten, Randell Kirsch, Tim Bonhomme, John Cowsill og Mike Kowalskisom, men andre har deltatt tidligere år.
Brian Wilson turnerer under eget navn, med stor suksess, med et band som kommer fra the Wondermints. Den tredje originalmedlemmet, Alan Jardine, turnerer også under eget navn med sine to sønner og av og til med Brian Wilsons to døtre. Han hadde også enkelte opptredener sammen med Brian i 2006 og 2007. Mike Love og Alan Jardine har kommet med flere søksmål mot hverandre og mot Brian Wilson i løpet av de siste årene – med vekslende hell. Sakene gjelder rettighetene til The Beach Boys. De har per mars 2008 kommet til enighet og bilagt alle søksmål. De planlegger en «reunion» i 2011, da det er 50 år siden The Beach Boys ble dannet.
"Smile" fullføres.
I 2003 ble Van Dyke Parks gjenforent med Brian Wilson, og de fullførte albumet "Smile", som de framførte i sin helhet for publikum i 2004 – før de spilte det inn i studio. 28. september 2004 ble den store dagen da Brian endelig fikk utgitt dette verket, denne gangen ikke under navnet The Beach Boys, men som et solo-prosjekt. Han er blitt hyllet med flere utmerkelser de senere år, og regnes som en av de største pop-komponistene i USA, om ikke den største, sammen med folk som Bob Dylan, Burt Bacharach og Willie Nelson.
Han fikk, merkelig nok, sin første og eneste Grammy i 2006 for et instrumentalstykke fra "Smile".
The Beach Boys ble tatt opp i Rockens æresgalleri i 1988, i Vokalgruppenes æresgalleri i 1998 og i det britiske Rockens æresgalleri i 2006.
I 2011 ble albumet og samleboksen "The SMiLE Sessions" utgitt. Dette er en rekonstruksjon av det opprinnelige "SMiLE"-albumet, og består av originalinnspillinger fra 1966-1967.
50-års jubileum – nytt album og verdensturné.
The Beach Boys ga i juni 2012 ut albumet "That's Why God Made the Radio", som består av tolv nye låter. Bandet la i april 2012 ut på en verdensturné, og skal etter planen spille i Oslo Spektrum 31. juli 2012. The Beach Boys består per 2012 av Brian Wilson, Mike Love, Al Jardine, Bruce Johnston og David Marks.


FEIDE.
FEIDE står for Felles Elektronisk IDEntitet. Feide er et nasjonalt tiltak for enhetlig identitetsforvaltning i utdanningssektoren. Sikker identifisering av elever og lærere er nødvendig for å gi riktig tilgang til digitale ressurser og tjenester. FEIDE lar personer tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste som begrenser flyten av personopplysninger til det som er nødvendig for å oppnå den ønskede tilgangen.
FEIDE lar personer som har tilknytning til norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste. FEIDE ble startet i 2000 og skulle være ferdig utbygd i 2010. Utbyggingen for videregående og høyere-utdanning er i grove trekk i mål. For grunnopplæringen har utbyggingen gått seinere enn det som var planlagt, men i 2011 økte antallet brukere i det segmentet kraftig.


Filmåret 1980.
Filmåret 1980 er en liste over hendelser, utgitte filmer, fødte og døde skuespillere og priser som ble delt ut i 1980.
Fødsler.
Christina Ricci (* 12. februar)
Gisele Bündchen (* 20. juli)
Dødsfall.
Alfred Hitchcock (1899 - 1980)


Sagaen om Belgarion.
Sagaen om Belgarion er en serie bøker. Bøkene er skrevet av David Eddings. Sjangeren er fantasy.
Handling.
En gang, da verden var ung, gav guden Aldur liv til en kuleformet sten, som ble kalt Aldurs Globe, og gjorde mange underverker med den. Men guden Torak stjal Aldurs Globe, og Toraks ondskap tvang guder og mennesker til å strides med hverandre. Belgarath, Aldurs disippel, klarte imidlertid å ta tilbake den magiske stenen, som ble overlatt i Rivas varetekt. Profetien sier at så lenge Rivas etterkommere tar vare på Aldurs Globe, er menneskene i de vestlige kongedømmene trygge. For Garion, som lever sammen med Polgara, er det utenkelig at denne gamle historien er sann. Han er helt uvitende om at han er tildelt en rolle i et spill som ble satt i gang lenge før han ble født. Etter hvert opplever han en rekke mystiske hendelser og må flykte sammen med sine nærmeste. Og under den og farefulle reisen forstår han at det meste er annerledes enn det ser ut til å være – også han selv. Men Aldurs Globe er stjålet av den sjalue guden Toraks prester, og i følge legenden er det en tid der Torak vil forsøke å tiltvinge til seg herredømmet over verden. I den andre boken møter vi prinsesse Ce`Nedra som, utenom å vite det selv vil ha en stor rolle i spillet. Prinsessen blir trukket inn i jakten på Globen, en farefull jakt, hun har aldri trodd på disse historiene og føler seg forvirret. Men Profetien har fortsatt mange dramatiske begivenheter i bakhånd for Garion – og for den keiserlige prinsessen Ce'Nedra.


Leyla Zana.
thumbLeyla Zana (født 31. mai, 1961), er en kvinnelig kurdisk politiker i Tyrkia som i 1994 ble idømt 15 års fengsel, blant annet for å ha snakket kurdisk i det tyrkiske parlamentet.
Det var i 1991 hun uttalte ordene: "Jeg sverger denne eden for brorskap mellom det tyrkiske og det kurdiske folk", under innsettelsen i Ankara. Hun hadde også på seg et rødt, grønt og gult hårbånd. Dette er fargene i det kurdiske flagget (i tillegg til hvitt). I 1994 ble hun og tre andre parlaméntarikere fratatt sin immunitet og dømt til lange fengselsstraffer for påstått samarbeid med det forbudte kurdiske nasjonalistpartiet PKK.
Zana har blitt et symbol på kurdernes frihetskamp. Hun ble beordret løslatt fra fengselet 9. juni i 2004, etter strekt internasjonalt press. For å renvaske seg gjenopptok hun sin sak, men ble igjen dømt til ti års fengsel i desember 2008. Ifølge retten har Zana ved minst ni anledninger brutt tyrkisk lov ved indirekte å erklære støtte til PKK og dets fengslede leder Abdullah Öcalan.
Zana ble tildelt den norske Professor Thorolf Raftos Minnepris-prisen i 1995, men kunne ikke motta den før hun ble løslatt i 2004. Hun har tidligere mottatt EU-parlamentets Sakharov-pris.
I juni 2011 ble Leyla Zana på nytt innvalgt i det tyrkiske parlamentet, denne gang som uavhengig kandidat fra partiet BDP.


Kirsten Heiberg.
Kirsten Heiberg (født 25. april 1907 i Kragerø, død 2. mars 1976 i Oslo) var en norsk skuespillerinne og sangerinne som hadde en større filmkarriere i Tyskland mellom 1938 og 1954. Heiberg ble ikke straffeforfulgt under landssvikoppgjøret for sin karriere i Tyskland under krigen fordi hun var tysk statsborger.
Heiberg vokste opp i et borgerlig hjem, og fikk utdannelse både i Lausanne, Dijon og Paris. Senere studerte hun engelsk i Oxford i England.
Hun debuterte ved Den Nationale Scene 1929 og var i 1930-årene ved Carl Johan Teatret og Scala Revyteater i Oslo. Etter gjestespill i revyoperetten «Pam-Pam» på Theater an der Wien i 1937 fikk hun en karriere i Tyskland både som filmskuespiller og plateartist. Hun ble en av Ufas (Universum Film AG) store stjerner og Det tredje rikes femme fatale – den «nye Marlene Dietrich». I Wien traff hun komponisten Franz Grothe. De giftet seg i Oslo i 1938 og de flyttet til Berlin. Fordi hun vegret seg for å melde seg inn i NSDAP fikk hun 2 års forbud mot å opptre, men etter forbudet opphørte var hun igjen tilbake på lerretet (1943 i «Liebespremiere»).
Tilbake i Norge etter krigen fikk hun store vanskeligheter med å få roller på grunn av sitt opphold i Tyskland under krigen. I Tyskland spilte hun inn fire filmer etter krigen (se filmografi). I Trondheim fikk hun engasjement og viste stor allsidighet på Trøndelag Teater 1952–60, både i operette, komedie, og seriøs klassisk og moderne dramatikk. Hun opptrådte senere kun sporadisk på Oslo-scener i 1960- og 70-årene.
Hun var søster av skuespilleren Else Heiberg.
15. august 2008 var det urpremiere på forestillingen «Glamour for Goebbels» på Haugesund Teater i samband med filmfestivalen. Elsa Aanensen spilte Kirsten Heiberg. Øyvind Osmo Eriksen var instruktør for forestillingen og Halvor Lillesund pianist. 14. mai 2009 ble stykket satt opp på Det Åpne Teater i Oslo.
Filmbiter og musikk var integrert i stykket. Det var tatt opp film med Aanensen som Kirsten Heiberg, men ingen klipp fra hennes gamle filmer ble anvendt. «Glamour for Goebbels» handlet mest om Heibergs tid i Berlin, da hennes glamorøse liv var på topp.


Grårever.
Grårever ("Urocyon") kalles også trerever og er en liten slekt som består av to (mulig tre) arter med revelignende canider. Grårevene er de enste canidene som kan klatre i trær. Slekten, som er endemisk for Amerika, er også en av de eldste nålevende reveslektene.
Arter.
Grårevene skiller seg fra de ekte revene gjennom å ha langt flere diploide kromosomer, faktisk hele 66. Til sammenligning har rødreven kun 36 og fjellreven 50. Man atar derfor at grårevslekten er eldre enn de ekte revene. Det høye antallet kromosomer volder imidlertid forskerne problemer med hensyn til plasseringen i systematikken, fordi antallet kromosomer stemmer bedre overens med hundelignende canider enn revelignende canider. Wayne foreslo derfor i 1997 å skille ut grårevene, sammen med mårhund og ørehund (som volder tilsvarende problemer, men på hver sin måte), i en egen gruppe kalt andre canider.
Det er usikkert om "cozumel grårev" (Cuarón m.fl., 2004) fortsatt lever. Om den gjør det så finnes det tre arter i denne slekten. Cozumel gråreven, eller "dverggrårev" og "dvergtrerev" som den også kan kalles, er fortsatt ikke vitenskapelig beskrevet.


Hjemmeundervisning.
Hjemmeundervisning er grunnskoleopplæring foreldrene til barnet selv tar ansvaret for. Den skjer altså utenfor skolen. Hjemmeundervisningen skal være tilsvarende den som blir gitt i skolen. I Norge skal kommunen føre tilsyn med hjemmeundervisningen. I Europa er Storbritannia det mest liberale og Tyskland det mest restriktive landet.
I alle land ser vi to hovedgrupper: 1) konservativ, ofte kristen middelklasse, som mye gir skoleundervisning i hjemmet og 2) Unschoolere som legger vekt på barnesentrert og lite voksenstyrt opplæring (natural learning).
Det er over 1 million hjemmeunderviste elever i USA, 10-50000 i Storbritannia, ca 5000 i Frankrike, 500-1000 i Tyskland. ca 400 i Norge og 1-200 i Sverige. Antallet er voksende. Internasjonalt brukes betegnelsen «home education» mest i Europa og «homeschooling» i USA og resten av verden
Unschoolere er ofte skeptiske til betegnelsene homeschooling/home education og bruker heller betegnelsene «informal learning» og «self-regulated learning» for å understreke at opplæringen ikke skjer på skole, men heller ikke er lukket inne i hjemmet.
For å begynne med hjemmeundervisning i Norge sender foreldrene et brev til kommunen/skolen og melder om at de skal starte opp. Det er så kommunens ansvar å føre tilsyn. Det er lovlig å samarbeide om hjemmeundervisning i Norge, men dette må ikke være en skole. Det er skrevet en doktoravhandling om hjemmeundevisning i Norge.


Martin Hans Christian Knudsen.
Martin Hans Christian Knudsen (født 15. februar 1871, død 27. mai 1949 i København) var en dansk fysiker og oseanograf. Han jobbet ved Danmarks Tekniske Universitet fra 1901, som professor fra 1912, til han pensjonerte seg i 1941.
Knudsen er først og fremst kjent for sitt arbeid med molekylære gasstrømninger og utviklingen av Knudsen-cellen. Han har også fått oppkalt flere andre fysikkbegreper etter seg, blant annet Knudsengass (en gass-modell som ser bort fra kollisjoner mellom molekylene) og Knudsen-tall (Kn, engelsk "Knudsen number").


Falklandsulv.
Falklandsulv ("Dusicyon australis", tidligere "Canis antarcticus"), også kalt falklandsrev, var et rovpattedyr i hundefamilien som nå er utdødd. Den levde på Falklandsøyene og var eneste særegne pattedyrart på Falklandsøyene og eneste art i slekten "Dusicyon", som døde ut med dette dyret. Arten ble først beskrevet av "Kerr" i 1792. Dens nærmeste slektning synes først å ha vært søramerikanske rever ("Pseudalopex"), men viste seg å være mankeulv ("Chrysocyon brachyurus"), en reveart.
Beskrivelse.
Falklandsulven har også gått under mange andre navn, eksempelvis "warrah" og "antarktisulv". Det siste navnet fikk den etter den tidligere vitenskapelige benevnelsen, "Canis antarcticus". Den ble oppdaget i 1689 (Lioncrusher's Domain) eller 1690 (IUCNs rødliste) og var fortsatt en levedyktig art da Charles Darwin besøkte øyene i 1833. Han forutså alt da artens undergang.
Utover på 1800-tallet minsket bestanden drastisk, blant annet på grunn av amerikanernes jakt for skinnets del. Skotske innvandrere som bosatte seg på øyene på 1860-tallet hadde med seg sau og forgiftet falklandsulven for å bli kvitt den. Det siste dyret ble trolig drept der i 1876 (Canid Specialist Group, 2004). I dag finnes kun elleve utstoppede dyr tilbake, som stort sett befinner seg rundt om på verdens museer. London zoo i Storbritannia hadde et levende individ i 1868, men det døde bare få år senere.
I følge de opplysninger som finnes var denne reven ca. 60 cm i skulderhøyde. Den minnet om en ulv, men var mer kortbeint. Skallen var bred og ørene relativt små. Den hadde en gulbrun pels, som var blek på undersiden og ble mørkere gråbrun mot haleroten og utover halen. Haletippen var hvit og ørene var grå. Pelsen var svært tett.
Atferd, reproduksjon og matvaner er tilnærmet ukjent, men noen mener at pingviner og andre fugler må ha stått på menyen, kanskje sammen med egg og planter.


Prosjektor (produksjonsselskap).
Prosjektor er et idealistisk kortfilmselskap basert i Trondheim. Prosjektor eies av Mediastud.


Vicente Guerrero.
Vicente Guerrero (født 10. august 1782 i Tixtla i Guerrero, død 14. februar 1831) var en av de ledende revolusjonære generalene under den meksikanske uavhengighetskrigen som kjempet mot kolonimakten Spania for Mexicos uavhengighet på begynnelsen av det 19. århundre. Han satt en kort stund som president i Mexico.
Guerrero sluttet seg tidlig det meksikanske opprøret mot Spania i 1810. Først kjempet han i den sørlige delen av Mexico sammen med den kjente opprøreren og geriljalederen José María Morelos. Guerrero utmerket seg blant annet i slaget ved Izúcar i februar 1812, og oppnådde graden oberstløytnant. På denne tiden var han en av få kjente opprørsledere som fremdeles var på frifot fra spanjolene. Flere av de største lederne av geriljaen ble tatt til fange og henrettet i 1811. Blant disse var den katolske presten Miguel Hidalgo, som var en av hovedmennene bak det meksikanske opprøret i 1810.
Etter at den meksikanske uavhengighetskrigen var over på 1820-tallet, begynte Guerrero å arbeide innen politikken. Han satt først i landets provisoriske regjering 1823–1824 etter Det første meksikanske keiserrikets fall. Han ble senere valgt til president, og han satt i en kort periode med dette embedet, fra 1. april til 4. desember 1829. Det Guerrero huskes best for fra hans korte periode som president, var at han beordret en umiddelbar avskaffelse av slaveriet og frigjøring av alle slavene.
Guerrero ble avsatt i et opprør som ble ledet av visepresidenten Anastasio Bustamante, som tok over som president etter statskuppet mot Guerrero fra den 1. januar 1830. I Mexico ble Guerrero utnevnt til nasjonalhelt etter sin død, og den meksikanske delstaten Guerrero ble oppkalt til minne om ham.
Han var også bestefar til den senere meksikanske politikeren og intellektuelle Vicente Riva Palacio.


Kristian Lofthus.
Kristian Jenssøn Lofthus (født 1750 – død 1797) var en fremtredende bonde fra Vestre Moland (i dag Lillesand), i Aust-Agder. Han ble stående som hovedmann bak "Lofthusreisingen".
Lofthus ble offentlig kjent i 1786, da han som ung bonde hadde tatt over farsgarden Lofthus i Vestre Moland. På denne tida ble han valgt av sambygdingene som sendemann til kongen i København, for å klage inn en svært urettferdig skattlegging av allmuen i amtet. Foruten skattleggingen gjaldt klagen kjøpmennene i de nærliggende byene, som drev en monopolvirksomhet som gikk ut over næringene i bygdene innenfor. Det var lagt store avgifter på innføringen av korn, og mye av pengene gikk til kjøpmennene i Kristiansand og Arendal. Resultatet var at bøndene lenger inne i landet ble påført store gjeldsbyrder.
Lofthus ble sendt til kongen med en skriftlig klage på vegne av bøndene, men for å føre saken så riktig så mulig, gjorde han et grundig forarbeid og reiste omkring i hele amtet for å samle klagemål. Med tiden førte dette ham opp i konflikt med embedsmennene, som advarte mot ham. Arbeidet til Lofthus førte etterhvert til folkereising og bevæpning. Prestene tok til å advare mot ham fra prekestolene, og øvrige embedsmenn begynte å spre pamfletter mot ham, og anklaget ham for å drive politisk arbeid for Sverige.
Etterhvert som konflikten ble skjerpet, prøvde øvrigheten å arrestere Lofthus, mens bøndene stilte opp for ham. Han ble endelig pågrepet, og sendt til Frederiksvern, og deretter til Drøbak. Endelig ble han satt i forvaring på Akershus festning. De som pågrep Lofthus fikk kongelig påskjønnelse, mens Lofthus fikk straffarbeid på livstid. Han døde etter ti års fangenskap på festningen. Lofthus-saken ble behandlet av juristen Enevold Falsen, far til Eidsvoldsmannen Christian Magnus Falsen
Samtidige patrioter var ikke sene om å hylle Kristian Lofthus som en martyr for bøndenes sak, og Lofthus-saken ble en nasjonal symbolsak i årene som fulgte fram mot 1814.
Resultatet av opprøret som den karismatiske Kristian Lofthus ledet var ikke allverdens. Bøndene ble i utgangspunktet hørt, men de viktigste punktene i klagesakene ble ikke gjennomført. Hans Smith, som var både sorenskriver og eier av Frolands verk, beholdt embedet, men måtte si fra seg lønna for embedet. Verket beholdt også rett på kulleveranser til lave priser, selv om de ble justert noe.
I et personlig brev til en slektning i Fjære finner vi en av de første kjente tanker blant norske bønder om at Norge kunne fungere som egen stat.
Det kan også stilles et spørsmål ved om Lofthus faktisk var bonde. Han var også skipsreder. Det var Lofthus sin skute som ble benyttet til København for å levere klagene til kongen. For å være reder krevdes på denne tiden også borgertilhørighet til et kjøpsted eller en by, dette er imidlertid ikke dokumentert.


Time shifting.
Time-shifting er opptak av fjernsynsprogram til et lagringsmedium for å kunne se dette til en tid mer passende for konsumenten.
I de senere år, etter oppfinnelsen av digitale videoopptagere (DVR), har time-shifting blitt lettere: nå kan man bruke en programguide og lagre program på en harddisk. Noen DVR-er har andre time-shifting-metoder som å kunne starte å se et opptak før programmet er ferdig tatt opp. Tidligere ble time-shifting gjort med en VCR og dens timerfunksjon.
Historie.
Hvorvidt «time-shifting» av fjernsynsprogram er lovlig ble i USA vist ved en viktig rettssak mellom Universal Studios og Sony Corporation, "Sony v. Universal". Sony argumenterte for at bruken av firmaets Betamax videoopptaker i 1976 ikke krenket rettighetene til eierne av de program spilleren tok opp.
Universal hadde saksøkt Sony i 1979 og påsto at Betamax-spillerens tidsbestemte opptaksmuligheter var en brudd på Universals opphavsrett til programmene. En distriktsrett fant imidlertid at ikke-kommersiell bruk i hjemmet måtte ansees som innenfor lovens rammer. I en appell ble avgjørelsen i 1981 omgjort til fordel for Universal, men ved endelig appell til De forente staters høyesterett ble det dømt til fordel for Sony. Høyesteretts flertall fremholdt at «time-shifting» var innen lovens rammer, ga ingen vesentlige ulemper for rettighetshaverne til fjernsynsprogram og ville ikke gi selskapene en mindre markedsandel. I dag er denne avgjørelsen kjent som «Betamaxsaken» (the Betamax case) eller «Betamaxavgjørelsen» (the Betamax decision).


Qassam-rakett.
Qassam eller Kassam er en hjemmelaget rakett som er blitt utviklet av Izz ad-Din al-Qassam Brigades Hamas sin militærstyrke Hamas Raketten brukes av Hamas mot Israel med hensikt å ta livet av flest mulig israelere, uavhengig om det er militære eller sivile. Raketten er upresis og har ingen fast bane. Raketten har til nå tatt livet av 22 sivile israelske, og 1 thailandsk turist.


Filmåret 1981.
Filmåret 1981 er en liste over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og skuespillere som ble født eller døde i 1981


Campylobacter.
Campylobacter er en slekt av gram-negative bakterier.
Genuset "Campylobacter", ('vridd bakterie') ble først oppdaget i 1963, betegner en slekt gram-negative, spiralformede, mikroaerofile bakterier. Disse motile organismene, med enten uni- eller bipolara flageller, har et karakteristisk, spiralformet utseende (som en vinkorkåpner) og er oksydase-positive."Campylobacter jejuni" anerkjennes nå som en av de viktigste årsakene til bakteriell infeksjon i matvarer i mange utviklede land. Minst 12 ulike arter av "Campylobacter" har vært medvirkende årsak til sykdom hos mennesker, med "C. jejuni" og "C. coli" som de mest vanlige. "C. fetus" er også årsak til spontanabort hos storfe og sau, så vel som en opportunistisk patogen hos mennesker.
Genomet.
Genomene til flere typer "Campylobacter" har nå blitt sekvensert, noe som gir verdifull innsikt i deres patogene mekanismer. Det første "Campylobacter"-genomet som ble sekvensert var "C. jejuni", i 2000.
"Campylobacter"-arter inneholder to flagellin-gener i tandem for motilitet (bevegelse), "flaA og flaB". Disse genene kan utføre intergenisk rekombinasjon, noe som ytterligere bidrar til deres virulens. Ikke-motile mutanter kan ikke kolonisere.


José María Bocanegra.
José María Bocanegra (født 25. mai 1787, død 23. juli 1862) var en meksikansk politiker. Han var president i Mexico i kun seks dager, i perioden fra den 18. til den 23. desember 1829.


W. C. Handy.
W. C. Handy i 1941.
William Christopher «W. C.» Handy (født 16. november 1873 i Florence, Alabama, død 28. mars 1958 i New York) var en amerikansk blues- og jazzmusiker, ofte benevnt «The father of blues» for sine kjente komposisjoner.
Handy lærte seg gitar- og kornett-spill, tok lærer-eksamen i Birmingham (1892) og etablerte sin egen «Lauzetta Quartet» (1893–96). I St. Louis medvirket han i «Mahara's Minstrels» (1896–1900) som turnerte bl.a. Cuba. Handy arbeidet som lærer i Normal, Alabama (1900–03), hvorpå han ble med i «Knights of Pythias» i Clarksdale, Mississippi (1903–09) før han flyttet til Memphis, Tennessee.
St. Louis Blues i noteutskrift.
Han gikk over til komposisjon og publiserte "Memphis blues" (1912) som av Vernon Castle og Irene Castle ble basis for foxtrot, samt "St. Louis Blues" (1914). På Broadway (i New York) etablerte Handy forlaget «Handy Brothers Music» (1918).
Han ga ut bøkene "Blues: An anthology. Complete words and music of 53 songs" (1926), "Negro authors and composers of the United States" (1935), selvbiografien "Father of the Blues" (1941) og "Unsung american sing" (1944).
Etter synstap (1943) og slag (1955), døde han av lungebetennelse (1958). Over 150.000 sies å ha bivånet gravferden.
I 2010 ble Handy posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.
Eksterne lenker.
Handy, W. C.
Handy, W. C.
Handy, W. C.
Handy, W. C.
Handy, W. C.


Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet. Konvensjonen finnes på to offisielle språk: fransk og engelsk.
Konvensjonen etablerte Den europeiske menneskerettighetskommisjon i 1954 (nedlagt i 1998) og siden Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 1959, begge med sete i Strasbourg i Frankrike. Domstolen håndhever konvensjonen sammen med Europarådets ministerkomité, som holder oppsyn med etterlevelsen av domstolens avgjørelser. En hver av de 800 millioner mennesker som er omfattet av konvensjonen kan fremme sine klage direkte fremfor domstolen dersom han mener at hans rettigheter etter konvensjonen er blitt krenket av en av medlemsstatene. Statene selv kan også anlegge sak mot de andre medlemsstatene, men dette skjer svært sjelden.
Konvensjonen anvendes også direkte av domstolene i medlemsstatene, og det er kun etter å ha uttømt alle nasjonale rettsmidler at klageren kan søke om å få en sak avgjort av domstolen i Strasbourg. Dette må gjøres innen seks måneder etter at siste dom ved en nasjonal domstol er falt. Ved anvendelsen av konvensjonen må de nasjonale domstolene benytte samme metode som EMD og dessuten følge den rettsutvikling som finner sted gjennom EMDs virksomhet. I 1999 ble konvensjonen inkorporert i den norske Menneskerettighetsloven som norsk lov.
Historie.
Før tilleggsprotokoll 11 trådte i kraft i 1998 kunne ikke klageren fremme sin sak direkte fremfor domstolen. Den måtte først vurderes av Europarådets kommisjon for menneskerettigheter (Kommisjonen), som så kunne fremme saken for domstolen dersom den mente at saken var tilstrekkelig begrunnet. I og med tilleggsprotokoll 11 ble Kommisjonen avskaffet, og domstolen ble utvidet og aktiv på heltid.
Den europeiske menneskerettskonvensjon med tilhørende organer regnes som det mest vellykkede regionale system for å sikre menneskerettighetene. Særlig individers adgang til å fremme sin sak direkte fremfor domstolen er en nyskapning blant internasjonale menneskerettssystemer, ettersom det tradisjonelt kun er stater som regnes som folkerettslige aktører.
Som følge av konvensjonens og domstolens suksess har det oppstått kapasitetsproblemer ved EMD. Ved begynnelsen av 2009 lå 80 000–100 000 saker i kø for behandling, og det tar vanligvis flere år fra en sak blir klaget inn til den blir avgjort. For å bedre effektiviteten har domstolen fra 2007 begynt å avsi såkalte pilotdommer, hvor domstolen uttaler seg mer generelt om det som er årsaken til menneskerettsbruddet – ofte en konsekvent gjennomført praksis eller systemfeil – slik at den innklagede stat får en oppfordring til å utbedre problemet, og dermed avverge nye saker. I tillegg er tilleggsprotokoll 14 ventet å øke domstolens effektivitet betydelig.
Rettigheter.
Medlemsstatene er i henhold til konvensjonen artikkel 1 forpliktet til å sikre rettighetene til en hver som befinner seg på deres territorium, ikke bare egne statsborgere. Også juridiske personer kan være beskyttet av dette vernet, avhengig av hvilken rettighet det er tale om.
Konvensjonen fastsetter en rekke sentrale menneskerettigheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.
Forholdet mellom EMK og norsk rett.
I Norge er konvensjonen inkorporert gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999, som bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning.
Det har vært, og er en løpende diskusjon hvordan norsk rett skal forholde seg til EMK, tilhørende protokoller og annen internasjonal rett. Tidligere var det et krav om at internasjonal rett skulle være "tilstrekkelig klar og entydig" (Høyesterettskjennelse Rt-1994-610 "Bølgepappkjennelsen") før denne fikk forrang foran norsk lovgivning. Dette ble igjen stadfestet i en senere kjennelse i Høyesterett (Rt-1999-961 "Rest-Jugoslvia-kjennelsen)". I 2000 gikk Høyesterett bort fra dette kravet og har etter dette operert etter prinsippet om at EMK (og annen internasjonal rett inkorporert gjennom menneskerettsloven) skal tolkes på samme måte som norsk rett. Det stilles ingen krav om at denne skal være tilstrekkelig klar og entydig. Ved eventuell motstrid mellom inkorporert internasjonal rett og norsk lovgivning skal altså den inkorporerte internasjonale retten veie tyngst.
EMK og lovgivning i andre land.
I Storbritannia er konvensjonen inkorporert gjennom Human Rights Act 1998.
Tilleggsprotokoller.
Det finnes en rekke tilleggsprotokoller til EMK, blant annet tilleggsprotokoll 6 om avskaffelse av dødsstraff i fredstid, og tilleggsprotokoll 13 om fullstendig avskaffelse av dødsstraff. Disse protokollene er ratifisert av medlemsstatene i forskjellig utstrekning, og er kun bindende for de stater som har ratifisert dem.
Protokoll 11.
Andre protokoller angår domstolens interne prosedyrer. Protokoll 11 trådte i kraft 1. november 1998 og erstattet tilleggsprotokollene 2, 3, 5, 8, 9 og 10. Den avskaffet Kommisjonen og gjorde det mulig for klageren å anlegge sin sak direkte fremfor domstolen. Videre endret den domstolens struktur, og gjorde at denne fra da av virket på heltid. Videre ble Ministerkomiteens juridiske oppgaver fjernet.
Protokoll 14 og EUs tiltredelse.
Protokoll 14 er ment å øke domstolens effektivitet betydelig, blant annet ved at saker som finnes åpenbart ubegrunnet kan avvises av én dommer i stedet for tre, som tidligere. Den innskrenker klageadgangen ved at en sak ikke kan fremmes med mindre klageren har lidt «betydelig ulempe» («significant disadvantage»). Mekanismene for å sikre etterlevelsen av dommene er også styrket ved at Ministerkomiteen kan be EMD om en tolkningsuttalelse om en dom, og Ministerkomiteen kan dessuten bringe en medlemsstat inn for domstolen dersom den ikke har etterlevet en dom på tilfredsstillende vis.
Protokollen gjør det i tillegg mulig for Den europeiske union (etter ratifikasjon av Lisboa-traktaten) å tiltre EMK på lik linje med Europarådets 47 medlemsstater. EMK vil dermed bli bindende for alle EUs institusjoner, herunder EU-domstolen, og EUs innbyggere ville dermed kunne klage EU inn for EMD dersom de mener at EU har krenket deres menneskerettigheter ved utøvelse av EU-retten. Dette vil også innebære at EU utnevner en egen dommer til EMD.
Eksterne lenker.
Europeiske menneskerettighetskonvensjon


Pedro Vélez.
Pedro Vélez (født 28. juli 1787, død 5. august 1848) var en meksikansk advokat og politiker. Han fungerte som «midlertidig» president i Mexico fra den 23. desember til den 31. desember 1829. Vélez var leder for Mexicos høyesterett under Vicente Guerreros presidentskap.


Sebastián Lerdo de Tejada.
Sebastián Lerdo de Tejada (24. april 1823 – 21. april 1889) var president i Mexico fra den 19. juli 1872 til den 20. november 1876.
Lerdo de Tejada, Sebastián
Lerdo de Tejada, Sebastián
Lerdo de Tejada, Sebastián
Lerdo de Tejada, Sebastián
Lerdo de Tejada, Sebastián


Fotballklubben Senja.
Fotballklubben Senja er en fotballklubb på Silsand i Lenvik kommune. De spiller hjemmekampene sine på Senja stadion i Islandsbotn vest for Silsand. Klubben ble stiftet i 1949 som "Silsand og omegn idrettslag", men fotballgruppa (ofte kalt "SOIL-fotball") skiftet foran sesongen 2000 navn til FK Senja. Fra 2008 spiller den himmelblå klubben i norsk 2. divisjon, etter 7 år i 3. divisjon. I en periode på 1990-tallet var laget blant de bedre i 2. divisjon. FK Senja har gjennom en årrekke hatt et sterkt rivaliserende forhold til naboklubben Finnsnes idrettslag, da de har vært omtrent jevngode hele veien. Oppgjørene disse to imellom blir på folkemunne kalt «landskamper», og har til tider samlet mye folk på stadion.
2007-sesongen.
Sju år etter nedrykket lyktes det endelig for FK Senja, under trener Jan Tore Bakli, å ta seg tilbake til 2. divisjon. Laget rykket ned i 2000, da 2. divisjon ble redusert fra 8 til 4 avdelinger, men har i flere sesonger vært blant de fremste kandidatene for opprykk. Og i 2007 lyktes laget endelig. Laget kjempet i toppen gjennom hele sesongen. De fremste motstandere i den jevne tetstriden var Fløya, Lyngen/Karnes og Skjervøy, men det var altså Senja som trakk det lengste strået i 3. divisjon avdeling 23. Serien ble avsluttet med hele 14-0 hjemme mot Salangen.
Kvalikkampene ble vunnet med overbevisende 9-3 sammenlagt (2-0 borte; 7-3 hjemme) mot Kirkenes IF, vinneren av avdeling 24, og Senja kunne feire opprykket hjemme på Islandsbotn lørdag 20. oktober.


Klatring på naturlige sikringer.
Naturlige sikringer betyr at det ikke finnes bolter eller andre menneskeskapte inngrep du kan feste sikringene i. Vanligvis bruker man en form for kile som settes inn i en sprekk i fjellet, men man kan også bruke trær, store steiner eller utspring i fjellet til å feste sikringene i. Dersom en kile setter seg fast brukes en nøttepirker for å få den løs.


Lutrochidae.
Lutrochidae er en liten familie av biller som lever i raskt rennede vann, særlig små bekker med høyt kalkinnhold. Disse billene har tidligere blitt regnet enten til familien mudderbiller (Dryopidae) eller Limnichidae, men blir i dag regnet som en egen familie. De finnes bare i den nye verden og er utbredt mellom det sentrale USA og Brasil. Det er kjent 12 arter, som alle blir regnet til slekten "Lutrochus". Billene kryper rundt på bunnen av bekkene og spiser alger, eller de kan være knyttet til død ved som ligger i vannet.
Utseende.
Små biller (2 – 6 mm), ovale og sterkt hvelvede, som oftest gulaktige på farge. Hodet er stort og bredt, fasettøynene er ganske små og flate, med små fasetter med hår mellom. Antennene er 11-leddete, ganske korte (når ikke til brystskjoldets bakkant), den ytterste delen er sagtakket, kamformet eller kølleformet. Oversiden er fint hårkledt og matt. Beina er ganske lange med lange, tynne, 5-leddete føtter. Larvene er avlange, 4-10 mm, med korte men velutviklede bein.


Vanaheim.
Vanaheim var et norsk viking metal-band som ble dannet i 1995 i Bærum.
Biografi.
Vanaheim ble dannet i Bærum midt på 90-tallet av en blanding av forskjellige lokale band i området. De hadde en veldig unik spilleform med blanding av middelalder, epic, death og black metal. Sangene deres handler om gamle historier fra middelalderen.
Den første CD-en deres ble bare gitt ut til forskjellige bedrifter og selskaper, men de fikk ikke platekontrakt. Ett år senere kom den andre CD-en ut, "Helter og kongers fall". Denne CD-en ga heller ikke platekontrakt, men meget god respons. Medlemmene i gruppen skilte vei i 1999 for så og starte sine egne prosjekt, blant annet Susperia og Ringnevond.


Gustavo Díaz Ordaz.
Gustavo Díaz Ordaz Bolaños Cacho (12. mars 1911 – 15. juli 1979) var president i Mexico fra den 1. desember 1964 til den 1. desember 1970. Han fikk blant annet stor oppmerksomhet rundt Tlatelolcomassakren i Mexico by den 2. oktober 1968 som følge av studentopprørene like før Sommer-OL 1968.


Višnjevac.
Višnjevac er en landsby på 639 innbyggere (2002) av ulik etnisitet, i fylket Subotica i Vojvodina, Serbia.


Telefoto.
Telefoto er en metode for å overføre bilder via telefonnettet. Den var mest benyttet av aviser og pressebyråer, men også innen politiet. Telefoto var en langsom prosess (ca 20 minutter for et bilde), som krevde spesielle maskiner for sending og mottaging. Metoden var i bruk til omkring 1990.


Helter og kongers fall.
"Helter og kongers fall" (utgitt 1998) er det eneste studioalbumet til det norske viking metal bandet Vanaheim.


Tlatelolcomassakren.
Monument til minne over falne i massakren ved "Plaza de las Tres Culturas"
Tlatelolco-massakren fant sted om ettermiddagen og kvelden den 2. oktober 1968 på Plaza de las Tres Culturas i bydelen Tlatelolco i Mexico by, ti dager før åpningen av de olympiske sommerlekene i 1968 i samme by. Hendelsesforløpet og tallet på dødsofre er svært kontroversielt, noen anslår at flere tusen omkom, andre opererer med 200 til 300 døde. Den meksikanske regjeringens offisielle tall etter hendelsen anga 4 døde og 20 sårede. Også antallet arresterte er kontroversielt.
Bakgrunn.
Massakren kom etter måneder med politisk uro i Mexico by. Denne uroen gjenspeiler den generelle studenturoen over hele verden i 1968, delvis var den et uttrykk for misnøye med det etablerte politiske systemet i Mexico, deriblant partiet PRIs maktmonopol. Studentene ønsket å utnytte den internasjonale oppmerksomheten rundt Mexico i samband med de olympiske sommerlekene, mens Mexicos president Gustavo Díaz Ordaz ønsket å unngå ubehageligheter under de prestisjefylte lekene. Derfor okkuperte han i september UNAM, det største universitetet i Mexico, og studenter ble vilkårlig banket opp og arrestert. Universitetsrektoren Javier Barros Sierra trakk seg i protest den 23. september.
Dette stoppet imidlertid ikke studentdemonstrasjonene, og de vokste i styrke. Etter 9 ukers studentstreik marsjerte 15 000 studenter fra ulike universitet den 2. oktober gjennom gatene i Mexico by med røde nelliker for å protestere mot okkupasjonen av universitetsområdet. Ved mørkets frembrudd hadde 5000 studenter og arbeidere, mange av dem med ektefeller og barn, samlet seg på Plaza de las tres culturas i bydelen Tlatelolco for en fredelig demonstrasjon. Blant slagordene var "¡No queremos olimpiadas, queremos revolución!" (Vi vil ikke ha olympiade, vi vil ha revolusjon). Organisatorene gjorde ingen forsøk på å avlyse protestene da de så at det militære nærværet i området hadde økt.
Massakren.
Massakren begynte ved solnedgang, da politiet og militære styrker utstyrt med pansrede kjøretøy og tankvogner omringet plassen og begynte å sende salver inn i folkemengden. De traff da ikke bare demonstranter, men også mennesker som tilfeldigvis var i området. Snart lå det hauger av døde mennesker på plassen. Henrettelsene fortsatte gjennom natta, og soldater gjennomsøkte blokkbebyggelsen rundt området på jakt etter flyktninger. Vitner til hendelsen hevder at likene ble fjernet av søppelbiler.
Den offisielle forklaringen fra myndighetene på dette tidspunktet gikk ut på at væpnede provokatører blant demonstrantene, postert i bygninger rundt, hadde begynt ildgivningen. Da sikkerhetsstyrkene plutselig var ofre for snikskyting, hadde de åpnet ild i selvforsvar.
Etterforskning.
I oktober 1997 nedsatte den meksikanske kongressen en komité for å etterforske Tlatelolco-massakren. Komitéen intervjuet en rekke politikere som hadde vært involvert i massakren, blant annet den tidligere presidenten Luis Echeverría Álvarez, som var innenriksminister da massakren fant sted. Echeverría innrømmet at studentene hadde vært ubevæpnet, og mente også at aksjonen hadde vært planlagt på forhånd for å kvele studentbevegelsen.
USAs rolle.
I oktober 2003 ble den rollen USAs regjering hadde spilt belyst ved at National Security Archive offentliggjorde en serie dokumenter fra CIA, det militære hovedkvarteret Pentagon, Det amerikanske innenriksdepartementet, FBI og Det hvite hus. Disse ble frigitt som følge av amerikansk lovgivning om offentlig innsyn, den såkalte Freedom of Information Act. Disse dokumentene viser imidlertid ingen direkte amerikansk involvering i massakren, noen mener at dokumentene viser amerikansk uro rundt sikkerheten under olympiaden.
I 1993, 25 år etter massakren, ble et minnesmerke reist, viet til noen få av dem som mistet livet under hendelsen..
I juni 2006 ble en syk, 84-årig Echeverría tiltalt for folkemord i sammenheng med massakren. Tidlig i juli ble tiltalen frafalt fordi saken i følge dommeren var foreldet.
Film og dokumentar om Tlatelolco-massakren.
"Rojo amanecer" fra 1989, regissert av Jorge Fons er en film om hendelsene. Filmen finner sted i en middelklassefamilie som bor i et leilighetskompleks inntil Plaza de las tres culturas, og den er underbygd av vitneutsagn.
Den amerikanske filmen ' som er under produksjon, tar utgangspunkt i en amerikansk journalist som blir innblandet i konflikten mens han prøver å dekke olympiaden.
Dokumentarfilmen ' av Richard Dindo fra 2004 har både intervjuer med vitner og demonstranter og filmopptak fra hendelsene.


Fokker 70.
Fokker 70 er et passasjerfly som ble produsert av Fokker mellom 1993 og 1997 da produksjonen ble avviklet grunnet konkurs. Tilsammen 48 fly av denne typen ble bygget. Forsøk fra det nye selskapet, "Rekkof", på å gjenoppta produksjonen har hittil ikke ført frem.
Flyet var en forkortet utgave av Fokker 100 som igjen var en videreutvikling av Fokker F28 Fellowship. I størrelse er Fokker 70 omtrent like stor som F28, og har plass til 79 passasjerer. Som med de andre passasjer-jetene, er Fokker 70 utstyrt med to motorer montert på skroget bak på flyet.
Blant operatørene av Fokker 70 er KLM Cityhopper, Austrian Airlines, ungarske Malev og Air France Régional. En del fly er utstyrt som forretningsfly og solgt til bedrifter eller statlige myndigheter.


Dragon Ball Z.
"Dragon Ball Z" (ドラゴンボールZ "Doragon Bōru Zetto") er en anime-serie basert på Akira Toriyamas kjente manga-serie "Dragon Ball". Den gjenforteller bok 17-42 av mangaen og fortsetter der anime-serien "Dragon Ball", med sine 153 episoder, sluttet. Serien etterfølges av Dragon Ball GT. "Dragon Ball Z" består av 291 episoder. Serien ble først vist på japansk TV fra 1989 til 1996, og har blitt oversatt til en rekke språk, blant annet spansk, fransk, tysk og engelsk.
3 av filmene har fått en Norsk utgivelse med både dubb og undertekster, i tillegg til at "Dragonball Z" (sensurert versjon) gikk på Norsk TV (Cartoon Network) i sin svenske versjon til begynnelsen av 2001.
Filmer.
For 300 år siden, da Gud ble utnevnt til Gud, konkurrerte han om stillingen mot en demon ved navn Garlic. Garlic lovet en grusom hevn etter å ha tapt stillingen, men lot aldri høre fra seg igjen – før nå. Garlic Jr., Garlics sønn, planlegger hevn ved å drepe både Gud og Piccolo for så å overta stillingen som Gud, i tillegg til å samle alle Dragonballene og ønske seg evig liv. Verken Gud eller Piccolo ønsker at dette skal skje, og da Garlic Jrs medhjelpere kidnapper Son Gohan for å få tak i Si Xing Qiu, som befinner seg i guttens hatt, tar Gokū og Kuririn også opp kampen.
For mange år siden, ble den onde Dr. Uiros laboratorium begravd i et skred. Doktoren ble drept, men ved hjelp av Dragonballene ble hjernen hans reddet, og oppbevares nå i en glasstank inne i en enorm robot, hvor den venter på at sin assistent Dr. Kochin skal skaffe en kropp den kan transplanteres inn i. Kroppen til den største kampsportmesteren Uiro kjente til. Kroppen til... Mutenrōshi? Gokū, Gohan og Kuririn er straks i gang med en redningsaksjon.
Den onde Saiyaneren Tullece og hans menn lander på jorden for å plante frøene til "Shinseijū", den guddommelige makts tre. Treet suger til seg energi fra alt som lever, og lagrer dette i frukten sin, som deretter vil gi enorm styrke til den som spiser den – på bekostning av hele planeten treet er plantet på. Gokū og vennene hans gjør sitt beste for å ødelegge treet, men Tullece har sine egne planer for våre helter, og de involverer Son Gohan.
Den onde Slug lander på jorden i romskipet sitt, og beordrer sine menn å bygge om hele planeten til et gigantisk skip. Denne ombygningen blokkerer for sola, en evig vinter truer, og menneskeheten virker dømt til undergang. Gokū og Piccolo tar opp kampen med Slug, men da det onde romvesenet samler alle Dragonballene og ønsker seg evig ungdom, virker han helt uslåelig. Men som kjent, alle har en svakhet, og denne kan like godt være den mest uskyldige tingen en kan tenke seg.
Etter at den onde Freeza ble drept på planeten Nameck, begynner livet til våre helter å gå sin vante gang igjen. Men den gang ei, Freezas bror Coola og hans menn ankommer jorden for å hevne drapet på broren, og Coola har en helt spesiell hemmelighet han gjemmer på. Er det virkelig mulig at Coola er sterkere enn Freeza? Har Gokū noe å stille opp med mot ham?
Dende sender Gokū, Piccolo og vennene deres til Nye Nameck for å rydde opp i et stort problem. Den levende planeten Big Gete Star har festet seg til planeten, og mystiske roboter har slavebundet befolkningen. Gokū og Piccolo gjør kort prosess med robotene, men en kjent skikkelse dukker opp og byr på langt større problemer. Men kanskje situasjonen kan reddes med Vegetas hjelp?
Animanga.
I 2005 ble det påbegynt en serie animanga-bøker, bilder fra animeserien med påklistrede snakkebobler som fortalte historien igjen. Med noen få unntak ble materiale skrevet spesielt for animeserien kuttet fra disse utgivelsene, så de kun inneholdt adapsjonene av historien fra originalmangaen.
Bøkene blir gitt ut som deler av mindre serier som hver dekker en del av hovedhistorien. De 5 første bøkene adapterer episode 1-35 under navnet サイヤ人編 (Saiyaner-sagaen), de 6 neste adapterer episode 36-77 under navnet 超サイヤ人・ギニュー特戦隊編 (Super-saiyaner og Ginyū Tokusentai-sagaen), og de 4 neste adapterer episode 78-107 under navnet 超サイヤ人・フリーザ編 (Super-saiyaner og Freeza-sagaen). Serien ble deretter stoppet i April 2007 grunnet dårlig salg, men ble påbegynt igjen i April 2008 med adapsjoner av de påfølgende episodene. 5 bøker adapterte episode 118-153 under navnet 人造人間編 (Jinzōningen-sagaen), og 3 bøker har hittil blitt utgitt med adapsjoner av episode 154 og utover under navnet セルゲーム編 (Cell Game-sagaen). De 5 bøkene som utgir Saiyaner-sagaen er oversatt og utgitt på norsk.


Giancarlo Giannini.
Giancarlo Giannini (født 1. august 1942 i La Spezia) er en italiensk skuespiller.
Giannini studerte ved "Academia Nazionale" i Roma. Han debuterte i 1965 i kortfilmen "Fango sulla metropolis". Han ble særlig kjent for sin rolle som «Inspektør Pazzi» i filmen "Hannibal" fra 2001.
Han har spilt både i italiensk- og engelskspråklige filmer.


Bedre Gardsdrift.
Et utvalg av tidsskriftet "Bedre Gardsdrift"
"Bedre Gardsdrift" er et frittstående landbrukstidsskrift utgitt av Vanebo Fagpresse, som holder til på Kirkenær i Hedmark.
"Bedre Gardsdrift" er utgitt siden 1981, først under navnet «K.K. Heje Driftsteknikk». Det skiftet navn i 1991. Bladet er uavhengig av organisasjoner, og redigeres etter redaktørplakaten. "Bedre Gardsdrift" utgis av fagpresse bedriften Ask Media AS.
"Bedre Gardsdrift" er rettet mot bonden som produsent av landbruksvarer, og konsentrerer seg om mekanisering, bygninger, praktiske løsninger og økonomi. Bladet inneholder videre uavhengige traktortester, gardsanalyser, produktnyheter, veterantraktorer, småsmart, produkt- og markedsoversikter. Traktortestene utføres av og presenteres i samarbeid med et tysk, uavhengig fagtidsskrift for traktorer, «Profi».
Hvert år utgir "Bedre Gardsdrift" Norges mest komplette liste over priser på maskinleie og leiekjøring, og bladet publiserer også den offisielle lista over jordleiepriser.
Tidsskriftet ansees å være Norges eneste regelmessig utgitte fagblad for gardbrukere, som er av noen betydning, og som ikke styres av landbrukssamvirket.
Bladet har ti utgaver hvert år, og distribueres til betalende abonnenter. Godkjent opplag første halvår 2006 var 16 797.
"Bedre Gardsdrift" er norsk representant i juryen for Årets traktor.
"Bedre Gardsdrift" driver også nettsida www.gardsdrift.no, som oppdateres daglig med nyheter og informasjon rettet mot bladets målgruppe. Der finnes også en meget omfattende lenkesamling, samt nyttige nedlastbare dokumenter. www.gardsdrift.no har også det mest aktive diskusjonsforumet for landbruk i Norge.
I 2008 ble "Bedre Gardsdrifts" traktoroversikt på nett lansert. Der kan man sammenlikne tekniske data og priser på alt som selges av traktorer i Norge.


Hajduk.
Hajduk (eller haiduk, haiduc, hayduk) er en betegnelse på fredløse eller frihetskjempere i det tidligere osmanske rike på Balkan.
Et mulig opphav til ordet «hajduk» er betegnelsen på en ungarsk stamme av kvegdrivere i Transilvania (ungarsk: "hajtó", flertall "hajtók"). Det kan også være avledet av det tyrkiske ordet "haydut", som betyr en røver eller fredløs. Ordet kom etterhvert til å betegne opprørere mot det osmanske riket på hele Balkan. I snevrere betydning bruktes ordet også om ungarske soldater. På hele Balkan har det dannet seg et romantisk bilde av hajduken som en «edel røver», en slags Robin Hood som slåss mot og stjeler fra de osmanske undertrykkerne og deler utbyttet med de fattige og undertrykte.
Hajdukene drev fra ca 1600 til 1900 gerilja mot det osmanske rike, men kunne også hengi seg til plyndring av uskyldige handelsmenn og veifarende. Derfor fikk ordet også den negative bibetydningen «røver». Men i de fleste balkanspråk har det en overveiende positiv betydning, fordi de fleste hajdukene skal ha fulgt moralregler som forbød tyveri fra fattige og umotiverte drap. På russisk har ordet гайдук, gajduk, også fått betydningen «livvakt».
Varianter av ordet.
Det forekommer flere varianter av ordet: "haiduc" (rumensk), "hajduk" (albansk), "хајдук/hajduk" (serbisk), "hajduk" (kroatisk), "ајдук" (ayduk) (makedonsk), "хайдут" (haidut) (bulgarsk), "aiducco" (italiensk), "haïdouk" (fransk), "Heiduck" (tysk), "haydut" (tyrkisk), "hajduk" (bosnisk).


Universidad Nacional Autónoma de México.
Universidad Nacional Autónoma de México, forkorta UNAM, er det største universitet i Mexico. Universitetet ble grunnlagt den 21. september 1551. Med omtrent 279 000 studenter er dette et av verdens største universiteter. Universitetet regnes som et av de viktigste i den spansktalende delen av verden. Hovedcampusen er Ciudad Universitaria, som ligger i Coyoacán, sør i Mexico by.


Åpen verden – et forsvar for globaliseringen.
"Åpen verden - et forsvar for globaliseringen" er en debattbok utgitt av forfatterne Jan Arild Snoen, Paul Chaffey, Nils Petter Gleditsch, Håvard Hegre med flere. Den kom ut i 2004, utgitt av tenketanken Civita.
I boken finner man en kritikk av Antiglobaliseringsbevegelsen, og et forsvar for globaliseringen. Bokens overordnede tese er at globaliseringskritikerene snur virkeligheten på hodet når de hevder at globalisering skaper økt fattigdom, ulikhet, miljøproblemer og konflikter. Forfatterne mener at globalisering har tvert om de motsatte konsekvensene: Velstanden øker, millioner løftes ut av fattigdom, helsetilstanden – spesielt for fattige – bedres og miljøet blir bedre. De hevder at det kulturelle mangfoldet øker, demokratiet styrkes og alle individer får økt frihet. Globaliseringen er grensesprengende framskrittsvennlig, og de multinasjonale selskapene representerer en «viktig progressiv kraft».


Årets traktor.
Årets traktor er en europeisk kåring hvor 20 journalister, en fra hvert land, kårer den fremste av siste års nye traktorer. Vinneren får bruke tittelen hele følgende år. Også kjent som Tractor of the year. Kåringa har eksistert siden 1998.
Norge er representert av fagbladet Bedre Gardsdrift.


Yo-Yo Ma.
Yo-Yo Ma (kinesisk: 马友友; pinyin: "Mǎ Yǒuyǒu"; født 7. oktober 1955 i Paris i Frankrike) er en fransk-født kinesisk-amerikansk cellist. Hans slektsrøtter er i Ningbo i Kina.
Yo-Yo Ma ble født i Paris av kinesiske foreldre, men flyttet til New York som syvåring.
Yo-Yo Ma spiller blant annet i Silk Road Ensemble. Han har utgitt over tyve musikkalbum, solo eller med andre. Ikke minst hans tolkninger av Bachs seks cellosvitter (BWV 1007-1012) har vekket oppmerksomhet. Han er også med på eklektiske samarbeid. Som eksempel kan nevnes barokkverk med tidstypiske instrumenter; amerikansk bluegrass; tradisjonelle kinesiske melodier, som soundtracket til filmen "Snikende tiger, skjult drage"; tango av den argentinske komponisten Ástor Piazzolla; et eksperimentelt samarbeid med stemmevirtuosen Bobby McFerrin; samt musikk av minimalisten Philip Glass i verk som stykket "Naqoyqatsi" fra 2002.
Yo-Yo Ma spiiler på to instrument, en venetiansk Montagnana-cello fra 1733 og en Stradivarius med navnet «Davidoff» fra 1712. Den sistnevnte har tilhørt blant andre Jacqueline du Pré.


Madcon.
Madcon på scenen på Fornebu, mai 2010.
Madcon (opprinnelig «Mad Conference») er en norsk rapgruppe. Gruppen ble dannet som en rap- og dansegruppe i 1992, og besto opprinnelig av fem medlemmer. På et tidlig tidspunkt ble den redusert til to: Tshawe Baqwa («Kapricon», født 1980) og Yosef Wolde-Mariam («Critical», født 1978).
Duoen har gitt ut seks album og flere singler, hvorav flere singler og et album har solgt til platina, og de har vunnet seks Spellemannpriser.
I 2008 vant de også en World Music Award for beste norske artist/gruppe.
Historie.
Madcon ble oppdaget av musikkprodusent David Eriksen, og fikk på andre halvdel av 90-tallet platekontrakt med Virgin/EMI gjennom forhandlinger gjennomført av Tor Erik Hermansen fra produsentduoen Stargate. Men hverken David Eriksen eller Tor Erik Hermansen har produsert noen av Madcons låter. Duoens første singel, «God Forgive Me», ble gitt ut i 2000.
Madcon turnerte også sammen med den amerikanske hip-hop-gruppa Gang Starr som oppvarmingsband. De turnerte rundt i 37 ulike byer i Europa. I 2002/2003 spilte Madcon en vesentlig rolle i gjennombruddet for den norske hip-hop-gruppen Paperboys. Madcon og Paperboys samarbeidet om hiten «Barcelona» og på flere sanger på Paperboys' debututgivelse "No Cure for Life". I 2004 debuterte de med albumet "It's All a MadCon" og singlene «Doo Wop» og «Infidelty (Feat. Sofian)». For albumet fikk de Spellemannprisen 2004 i klassen Hip-Hop/RnB. De var dessuten nominert til årets nykommer under samme utdeling.
I oktober 2007 slapp de singelen «Beggin'», som er en ny versjon av en gammel Frankie Valli-klassiker. Singelen nådde førsteplass på salgslisten iTunes Top Songs i Norge den første uken, og toppet VG-lista Topp 20 i andre uke. Totalt har den solgt til seks ganger platina i Norge. I 2008 har den ligget på singellistene i Storbritannia, Tyrkia, Tyskland, Frankrike, Polen, Sveits, Russland, Hellas samt Belgia. 3. desember 2007 slapp de albumet "So Dark The Con Of Man" som solgte til platina i løpet av 11 dager, og har nå solgt til dobbel platinum, eller over 60 000 kopier. For albumet og «Beggin'» vant de Spellemannprisen 2007 i klassene Hip-Hop og årets hit. «Beggin'» er produsert av produsentteamet 3Elementz, som også har produsert flere andre låter på albumet "So Dark The Con Of Man".
I desember 2008 ble Madcons tredje album, "An InCONvenient Truth", og singlen «Liar» utgitt. Under Spellemannprisen 2008 vant de to priser, den nyopprettete årets eksport-pris og årets musikkvideo for videoen til «Liar», som er regissert av Kaveh Tehrani. De var dessuten nominert til klassen hip-hop for albumet. Duoen var også en av de nominerte til det første StatoilHydro-stipendet som ble delt ut i 2008.
29. mai 2010 framførte Madcon sangen «Glow» i pauseinnslaget i Eurovision Song Contest 2010, på Telenor Arena på Fornebu i Bærum. Mens de danset og sang ble det vist opptak av dans til «Glow» fra byer i en rekke land i Europa. «Glow» er produsert av produsentteamet ELEMENT og skrevet av ELEMENT og Madcon. Senere samme år ga de ut sitt fjerde studioalbum, "CONtraband", hvor «Glow» var en av låtene. For låten vant de Spellemannprisen 2010 i klassen årets hit. De var også nominert i klassene popgruppe for albumet og i den nyopprettede klassen årets innovatør.
Andre aktiviteter.
Duoen var for en periode programledere i TV-showet "The Voice of MadCon" på musikkanalen The Voice TV. Programmet gikk hver ukedag, og fokuserte på humor og hip-hop/r&b. De var også verter for gameshowet "Kan du teksten?" på TV 2, som startet etter påske 2008.
Tshawe ble rikskjendis da han høsten 2007 vant det norske tv-programmet "Skal vi danse" på TV 2.
Joseph var i 2012 dommer for musikkprogrammet "The Voice" på TV 2


Jan Arild Snoen.
Jan Arild Snoen (født 4. januar 1964) er en norsk forfatter, skribent og debattant. Han har utgitt flere debattbøker, var redaktør i tidsskriftet Ideer om frihet, og har skrevet i tidsskrifter som Samtiden og magasinet Memo. Snoen har vært leder av Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt (FUI). Han er visepresident i den pro-amerikanske foreningen Monticello Society. Snoen er fast skribent i tidsskriftet Minerva, med særlig fokus på politikk i USA og mediekritikk, særlig av hvordan amerikansk politikk dekkes i norske medier.
I 2001 utga Jan Arild Snoen boken "Kong Carl: En uautorisert biografi om Carl I. Hagen" sammen med Jan Ove Ekeberg på Kagge Forlag. Boken gir et kritisk blikk på Carl I Hagen og Fremskrittspartiet. I 2004 utga han boken "Åpen verden - et forsvar for globaliseringen" i sammen med Paul Chaffey, Nils Petter Gleditsch, Håvard Hegre, Mikael F. Sandström og Henrik Syse på forlaget Civita AS.
Jan Arild Snoen er siden 1993 gift med Ellen Chr. Christiansen.


Artemisia Gentileschi.
Artemisia Lomi (født 8. juli 1593 i Roma, død 1653 i Napoli), bedre kjent som Artemisia Gentileschi, var en italiensk malerinne i barokken. Hun var datter av Orazio Gentileschi.
Artemisia Gentileschi gikk først i lære hos sin far Orazio Gentileschi. Der studerte hun Caravaggio. Senere gikk hun i lære hos Agostino Tassi. I 1614 flyttet hun til Firenze. Der hadde hun et nært samarbeid med byens kunstakademi. Omkring 1620 flyttet hun tilbake til Roma, men i 1628 slo hun seg til slutt ned i Napoli. Mot slutten av 1630-tallet var hun i en kort tid virksom ved det engelske hoffet.
I Napoli malte hun blant annet religiøse sjangermalerier.
I maleriet «Judith dreper Holofernes» bruker Gentileschi maleteknikken "chiaroscuro". Maleriet fremstiller den jødiske heltinnen Judith, som med sverdet i hånden skjærer hodet av Holofernes. Hendelsen er hentet fra Judiths bok.


Ingunn Yssen.
Ingunn Yssen (født 8. juni 1961 i Oslo) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet og tidligere embedsmann. Siden 2010 har hun vært politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, med rådgiveransvar for Arbeiderpartiets fraksjon i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Yssen har tidligere vært politisk rådgiver og statssekretær for Arbeiderpartiet både i regjering og i stortingsgruppen, direktør for Likestillingssenteret, spesialrådgiver i FN, internasjonal sekretær i LO og kommunikasjonsrådgiver.
__NOTOC__
Bakgrunn.
Yssen studerte ved Sagene lærerhøgskole, og var som student nestleder i høgskolerådet der. Hun avbrøt imidlertid dette studiet.
Politisk arbeid.
I perioden 1990–92 var Yssen politisk rådgiver for kommunalminister Kjell Borgen. Hun var etter det politisk rådgiver for Arbeiderpartiets gruppe på Stortinget fra 1992 til 1993 og politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet. Hun ble statssekretær i samme departement i 1994. Hun har også på 90-tallet vært rådgiver for Jens Stoltenberg, mens han var parlamentarisk leder og senere Arbeiderpartiets nestleder. I 1997 var hun statssekretær i Justisdepartmentet under Gerd-Liv Valla.
Yssen var direktør for Likestillingssenteret fra 1997 til 2002. Fra 2002 til 2003 var Yssen spesialrådgiver i FN med arbeidssted i Genève.
Fra 2003-2007 arbeidet hun som internasjonal sekretær i Landsorganisasjonen i Norge (se nedenfor)
Yssen ble høsten 2007 ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Dinamo PR.
I januar 2010 utga hun boka "Bråk" sammen med Marie Simonsen.
Fra våren 2010 er hun ansatt som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Her arbeider hun for kontroll- og konstitusjonsfraksjonen, som ledes av Martin Kolberg.
Hun var tidligere gift med Kjetil Try og har to barn.
Internasjonal sekretær i LO og konflikten med Gerd-Liv Valla.
I 2003 ble Yssen ansatt som internasjonal sekretær i LO og avdelingsleder for organisasjonens internasjonale avdeling. Det var Gerd-Liv Valla som ønsket henne i denne stillingen. Etter lengre tids sykdom sa hun opp jobben i januar 2007 fordi hun mente seg trakassert av LO-lederen. Oppsigelsen førte til den såkalte «Valla-saken», som endte med at Valla trakk seg som LO-leder etter at et uavhengig granskningsutvalg hadde slått fast at Valla hadde trakassert Ingunn Yssen. Den 9. mars 2009 lanserte hun boka "Vi kan alle bli den lille", der hun tar et kraftig oppgjør med Gerd-Liv Vallas lederstil.


SALT-avtalene.
SALT-avtalene ("Strategic Arms Limitation Talks") var to omganger av nedrustningsforhandlinger og -avtaler mellom Sovjetunionen og USA. SALT I foregikk mellom 1969 og 1972 og SALT II mellom 1972 og 1979.
Etter SALT-avtalene fortsatte nedrustningsforhandlingene som skulle føre til START-avtalene og Prøvestansavtalen av 1996.
SALT I.
Forhandlingene ble innledet den 17. november 1969 i Helsingfors og fortsatte enten i Helsingfors eller Wien. Forhandlingene var lenge fastlåste, men i mai 1972 ble det enighet om å fryse antall utskytingspunkter for strategiske atomraketter og begrense installasjonene av rakettforsvar (ABM) rundt disse. Avtalen ble undertegnet 26. mai 1972 av USAs president Richard Nixon og Sovjetunionens generalsekretær Leonid Brezjnev. Man ble også enige om å fortsette nedrustningsforhandlingene.
SALT II.
Nedrustningsforhandlingene fortsatte med å diskutere reduksjoner i antall strategiske atomvåpen. Den 18. juni 1979 møttes USAs president Jimmy Carter og Leonid Brezjnev i Wien og undertegnet en avtale om nedrustning. Men seks måneder senere invaderte Sovjetunionen Afghanistan, og USAs senat ratifiserte derfor aldri avtalen. Selv om avtalen formelt sett ikke var bindende, holdt partene seg til overenskomsten.


Orazio Gentileschi.
Orazio Lomi (født i 1563 i Pisa, død 7. februar 1639 i London), bedre kjent som Orazio Gentileschi, var en italiensk maler under manierismen og barokken, etterfølger til Caravaggio. Han var far til Artemisia Gentileschi.
Gentileschi virket fra 1586 i Roma, og fra 1626 var han hoffmaler hos Karl I av England. Hans malerier var følelsesmessig enkle, og hans fargeskala ble etterhvert lysere enn Caravaggios, selv om dennes naturalistiske stil utøvde en dominerende innflytelse på Gentileschis verker.


Agostino Tassi.
Agostino Tassi (født ca 1580 i Roma, død i 1644 i Roma) var en italiensk maler under barokken. Lærer til Artemisia Gentileschi.
Tassi ble dømt i 1612 for voldtekt av den 19-årige Artemisia Gentileschi.


Risør Fotballklubb.
Risør Fotballklubb ble stiftet i 1926 av blant andre Frits Hermansen.
Risør Fotballklubbs resultater har variert veldig opp opp gjennom årene. Laget var på sin høyde i 1958-59 sesongen, de spilte da i 3.div. På 60- og 70-tallet lå laget i 4.div. Etter dette har det gått nedover, i 2006 spilte RFK i 5.div.
Selv om ikke laget har gjort det så bra opp igjennom tidene, har de produsert enkelte gode spillere;


Wheeler Islands (Vest-Virginia).
Wheeler Islands er en øygruppe i Kanawha-elven i Fayette County, Vest-Virginia. Øyene ligger sør for Longacre og nord for Boomer.


Lomi kraftverk.
Lomi kraftverk er et vannkraftverk ved Sulitjelma i Fauske kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter fallet på 585 meter fra reguleringsmagasinet Låmivatnet som kan reguleres mellom 708 og 649 moh.
Magasinet tilføres vann fra Storelvvatnan som reguleres mellom 798 og 792 moh samt fra noen bekkeinntak. Deler av nedslagsfeltet til kraftverket er avrenning fra Sulitjelmaisen.
Det er installert 2 francisturbiner hver på 60 MW og midlere årsproduksjon er på 362 GWh. Samlet nedslagsfelt er på 145 km²
Kraftverket eies av Salten kraftsamband og startet produksjonen i 1979.
Vannet benyttes senere i Sjønstå kraftverk.


FC Linz.
FC Linz ble stiftet 30. juni 1946 under navnet «SV Eisen und Stahl 1946 Linz» med klubbfargene svart og hvit. Sommeren 1972 ble navnet på klubben endret til SK VOEST Linz og draktfargene endret til blå og hvit. SK VOEST Linz ble seriemester i Østerrike sesongen 1973/74. I 1991 ble navnet endret til FC Stahl Linz og ble senere samme året endret til FC Linz. I 1997 fusjonerte FC Linz med byrivalen LASK Linz, den nye klubben fikk navnet FC Linz. Det beste resultatet FC Linz har oppnådd, etter fusjoneringen, er Sølv i den Østerrikske cupen sesongen 1993/94.
Linz
Linz


Wheeler Island.
Wheeler Island (også kalt "Toolgbar Island") er del av den sydlige gruppa av øyer i øygruppen Family Islands i Queensland, Australia. Øyene ligger ca. 15 km øst for Tully Heads.


Rettsmiddel.
Rettsmiddel er en fellesbetegnelse på ulike metoder å angripe rettslige avgjørelser på for å få dem prøvet på ny. Det skilles mellom ordinære og ekstraordinære rettsmidler. Ordinære rettsmidler anvendes mot avgjørelser som ikke er rettskraftige. Det ordinære rettsmiddelet er anke. Tidligere skilte man mellom anke og kjæremål. Hovedskillet mellom disse var at anke som hovedregel bruktes for å angripe de materielle sidene ved en avgjørelse, mens kjæremål som hovedregel bruktes for å angripe prosessuelle avgjørelser. I dag brukes kun begrepet anke.
Ekstraordinære rettsmidler brukes for å angripe avgjørelser som er rettskraftige. Som betegnelsen antyder er dette langt mindre vanlig enn å anvende ordinære rettsmidler, og vilkårene for å nå frem er langt strengere. Det mest praktiske ekstraordinære rettsmidlet er gjenopptakelse.


Sjønstå kraftverk.
Sjønstå kraftverk er et vannkraftverk ved Sjønstå i Fauske kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter et fall på 126 meter i Sjønståelva mellom Langvatn og Øvrevatn. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Det hentes også inn vann fra Tverrelva i et bekkeinntak.
Det er installert 2 turbiner hver på 35 MW og midlere årsproduksjon er på 282 GWh.
Kraftverket eies av Salten kraftsamband og startet produksjonen i 1983.
Vannet som benyttes har tidligere vært brukt i Lomi og Fagerli kraftverk.


Petterøes Blå.
Petterøes Blå er en norsk type snus. Firmaet Tiedemanns Tobaksfabrik har rettighetene til denne snusen, altså en av de få snustypene som er norsk.
Petterøes Blå har en litt annerledes konsistens enn de fleste andre snustyper. Som regel er snusen våt og fuktig, noe som gjør den enkel å bake. Petterøes Blå har en mer tørr konsistens og er ganske sterk på smak. Den har en slags «mint»-følelse over seg.
Petterøes er også navnet på en av de mest utbredte rulletobakkene i Norge.


Glam metal.
Glam metal (også kalt hair metal og pop metal) er en undersjanger av heavy metal og hard rock. Sjangeren var dominerende innen hard rocken på 1980-tallet og tidlig 1990-tallet. Bandene var mest kjente for bruken av sceneshow, glorete og feminine klær og utseende, samt appellere til et bredt publikum ved å lage fengende myke heavy metal-låter. Glam metal-scenen har sitt opphav på Amerikas østkyst. På grunn av bandenes visuelle stil og fengende sanger ble de dominerende blant heavy metal som ble vist på MTV. MTV var på 1980-tallet med på å gjøre heavy metal kommersielt. Tidlig på 1990-tallet sank glam metals popularitet og grunge rock tok over som den nye store hardrock-sjangeren på hitlistene. MTV har i ettertid blitt kritisert for å ha spilt for mye glam metal og overeksponert enkeltsanger slik at publikum fort gikk lei. Som en konsekvens førte glam metals kommersielle suksess og eksponering til at øvrig metal ble satt i skyggen.
Historie.
Sjangeren har røtter fra rocke- og heavy metal-band fra 1970-tallet. Inspirert fra grupper som DC, Aerosmith, Alice Cooper, Black Sabbath, Deep Purple, KISS, Led Zeppelin, New York Dolls, Queen, The Sweet og Van Halen.


Quiet Riot.
Quiet Riot er et amerikansk heavy metal-band.
Bandet ble grunnlagt i 1971 av gitaristen Randy Rhoads. Originalbesetningen besto foruten Randy Rhoads av vokalisten Kevin DuBrow, bassisten Kelly Garni og trommeslageren Drew Forsyth. Navnet "Quiet Riot" fikk de idéen til etter en samtale med Status Quo’s Richard Parfitt, som sa han hadde lyst å kalle et band Quite Right.
I 1983 fikk de sin største hit med en coverversjon av Slades: «Cum On Feel The Noize». De hadde i 1983 også med låten "Metal Health", oppført med tittelen "Bang Your Head (Metal Health)", i soundtracket til filmen Footloose. Året etter ga de ut en coverversjon av Slades «Mama Weer All Crazee Now».


Siso kraftverk.
Siso kraftverk er et vannkraftverk ved Straumsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter et fall på 610 meter mellom reguleringsmagasinet Sisovatnet og Straumfjorden. Sisovatnet reguleres mellom 671 og 615 moh.
Til Sisovatnet overføres det vann fra Løytavatnet, som reguleres mellom 671 og 615 moh samt fra en rekke bekkeinntak.
Det er installert pelton turbiner på 175 MW og midlere årsproduksjon er på 912 GWh.
Kraftverket eies av Elkem og verket hjemfaller til staten i 2026. I oktober 2009 ble det bekjentgjort at Østfold Energi sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk kjøper Siso kraftverk og Lakshola kraftverk fra Elkem.
Verket har forsynt Elkem sin smelteverkproduksjon, Elkem salten, i Straumen med strøm.
Blåmannsisen har ved to tilfeller hatt et såkalt jøkulhlaup, som er en naturlig tapping av en bredemt vann. Høsten 2005 fløt 40 milliarder liter vann inn i Sisovatnet etter en bredemning brast. Dette vannet ville ellers ha rent inn i Sverige..


Reidar Vågnes.
Reidar Vågnes (10. januar 1950) er en tidligere norsk fotballspiller og trener fra Langevåg.
Han hadde med Hødd en sesong i 1. divisjon fotball for herrer 1972 som forsvarer, men rykket ned. Deretter gikk han til Langevåg IL i 1973 og senere til Aalesunds Fotballklubb.
Vågnes trente Hareid i 1986 og 1987. Han tok over etter Otto Sundgot som trener for Hødd i 1990, assistert av Kjetil Hasund. Han trakk seg sommeren 1992, etterfulgt av Knut Ertesvåg. Sent i 1993 ble han utnevnt til landslagstrener for U20 jenter, underlagt Åge Steen. I 1995 og 96 var han Norges Fotballforbunds talentsjef i Midt-Norge, og en kort tid G17-ansvarlig i 1997.
Mest kjent er han fra tiden i Molde Fotballklubb som assistent under Erik Brakstad i to gode sesonger (1998 og 1999), samt hovedtrener (2004) assistert av Odd Berg. Han ga seg i november 1999 og ble i 2000 ansatt som sportslig leder i Aalesunds Fotballklubb, et virke som ga ham mye blest etter anklager fra fotballagenten Berit Riise i 2003. Han ga seg sent i 2003 og fikk nevnte sesong i Molde Fotballklubb som hovedtrener, og ble ansatt som sportssjef i tippeligaklubben Aalesunds FK den 23. november 2006. Han kom da fra stillingen som talentutvikler for NFF i kretsene Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal. Den 29. juni ble det klart at han skal trene Hønefoss ut 2010.


Louisville.
Louisville er den største byen i den amerikanske delstaten Kentucky. Byen ble grunnlagt i 1778, og er oppkalt etter den franske kong Ludvig XVI.
Byen har 597 337 innbyggere (2010), med forsteder ca 1 300 000. Louisville ligger i Jefferson County, midt-nord i delstaten, på grensen til Indiana, nær Ohioelven. Louisville er hovedsetet i Jefferson County.


Blackmore's Night.
Blackmore's Night er et folk rock-band som består av tidligere Deep Purple-gitarist Ritchie Blackmore og Candice Night. Derav navnet Blackmore's Night. Blackmore sluttet i Deep Purple etter "The Battle Rages On" i 1993 for å starte opp igjen Rainbow. I 1995 kom albumet "Stranger in us All" men Blackmore virket nå lei av livet som hard rock-ikon.
Etter at han traff Candice Night i 1989 i New York, hadde de to snakket om å starte et band som skulle spille renessansemusikk, og i 1997 var tiden inne for å sette planene ut i livet. Debutalbumet "Shadow of the Moon" ble en stor suksess i Europa, og bandet har nå sin største tilhengerskare i Tyskland.
Ritchie Blackmore og Candice Night giftet seg 5. oktober 2008 etter 19 år sammen.


Billings.
Yellowstone County i MontanaBillings er den største byen delstaten Montana, USA. Byen ligger i Yellowstone County og har ca 101 000 innbyggere, med en sterk vekst de siste årene. Byen ble grunnlagt i 1882 i forbindelse med jernbaneutbyggingen, og er oppkalt etter direktør i Northern Pacific Railway, "Frederick H. Billings" (1823–1890).
Byen ligger nær Yellowstone nasjonalpark, Pompeys Pillar og åstedet for Slaget ved Little Bighorn.


Gjenåpning.
Gjenåpning (tidligere gjenopptakelse) er et ekstraordinært rettsmiddel som benyttes for å angripe rettslige avgjørelser som er rettskraftige. Regler om gjenåpning finnes i (for straffesaker) og (for sivile saker). Vilkårene for gjenåpning er i begge tilfeller at det foreligger særlige grunner som er uttømmende angitt i de to prosesslovene. De to viktigste gjenåpningsgrunner er at det er grove feil ved saksbehandlingen forut for dommen (f.eks. en dommer som er inhabil) eller at det fremskaffes nye bevis som klart vil lede til et annet resultat. I straffesaker skal det mer til for å gjenåpne en sak til ugunst for siktede enn for å ta opp en sak til vedkommendes gunst. Kravene for gjenåpning er i alle tilfeller svært strenge for det ligger i hele formålet med rettskraftige dommer at man skal kunne innrette seg etter disse, og systemet med gjenåpning representerer i denne sammenhengen en sikkerhetsventil. At saken blir gjenåpnet betyr bare at den blir behandlet på nytt – ikke at resultatet nødvendigvis blir et annet enn i den første avgjørelse.
For straffesaker begjæres gjenåpning ved at saken legges frem for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I sivile saker skal et krav om gjenåpning settes frem for en sideordnet nabodomstol. Er f.eks. avgjørelsen fra Oslo tingrett, skal kravet settes frem for en av de tingretter som grenser til denne domstol som Asker og Bærum tingrett eller Follo tingrett. Det samme gjelder for avgjørelser fra lagmannsrettene. Krav om gjenåpning av en høyesterettsavgjørelse settes frem for Høyesterett og avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg.


Banastre Tarleton.
Banastre Tarleton (21. august 1754–25. januar 1833) var en britisk general og politiker. Hans rykte som hensynsløs gav ham kallenavnet «Bloody Ban» og «Butcher» blant amerikanske patrioter under den amerikanske uavhengighetskrigen. Britene regnet ham som en eksepsjonelt dyktig leder av lett kavaleri.
Tarleton ble fremstilt svært ufordelaktig i den amerikanske filmen "Patrioten" fra 2000.


Fricktal.
Fricktal er et landskap helt nord i den sveitsiske kantonen Aargau.
Det ligger mellom Basel i vest, Rhinen (og dermed Tyskland) i nord og Jurafjellene i sør.
I øst strekker det seg nesten til elven Aare.
Fricktal hørte siden 1300-tallet og inntil 1799 til Breisgau (og dermed til Vorderösterreich), var altså en habsburgsk eiendom.
Etter at franske tropper hadde okkupert området i 1799, ble Fricktal i 1802 utropt til en egen kanton i den Helvetiske republikk.
Men allerede i 1803 ble Fricktal slått til kantonen Aargau.
Helt inntil begynnelsen av 1900-tallet var Fricktal en ren landbruksregion, og ble gjentatte ganger hjemsøkt av hungersnød.
Først de senere 50 år har Fricktal – pga. nærheten til Basel – sett en økonomisk fremgang med bl.a. etablering av industri.


Andreas Viestad.
Andreas Viestad (født 5. april 1973 i Oslo) er en norsk forfatter, journalist og matskribent.
Av utdannelse har han Cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene historie, statsvitenskap og medievitenskap.
Viestad begynte sin karriere i Morgenbladet hvor han arbeidet fra 1995-1997. Etter det var han matskribent i Dagsavisen 1997-1998, så utelivsredaktør i Natt&Dag i 1997-1998. Siden 1999 har han være matskribent i Dagbladet.
Han deltok i TV-serien Sommeråpent i 2001 og 2003 og har vært programleder for fire sesonger av TV-serien "New Scandinavian Cooking". Denne vises på fjernsyn i USA og i mer enn 50 andre land, blant annet Kina, Tyskland og Italia. Han har vært programleder for TV-serien "Perfect Day", sammen med Tina Nordstrøm og Claus Meyer. To sesonger ble vist i USA i 2008 og 2009. Nye sesonger av New Scandinavian Cooking ble vist på fjernsyn i US våren 2010 og 2011.
Det er produsert to norske sesonger under navnet En bit av Norge, som ble vist på TV2 i Norge våren 2011.
Viestad har de siste ti årene vær involvert i molekylær gastronomi-bevegelsen, blant annet gjennom samarbeid med den franske matforskeren Hervé This. I 2001 og 2004 deltok han på Workshop for Molecular Gastronomy i Erice på Sicilia, sammen med blant annet Heston Blumenthal, Pierre Gagnaire, Jeffrey Steingarten og Harold McGee. Fra 2008 har Viestad en fast spalte i The Washington Post der han skriver om mat og vitenskap.
Viestad er en kunnskapsrik og original forteller og formidler som gjennom sitt virke har fornyet språket i norsk journalistikk, og da særlig matjournalistikk. For denne innsatsen ble han i 2002 tildelt "Gullpennen", Riksmålsforbundets pressepris. Hans bok "En smak av krydder" (2007) vant førstepris ved Gourmand World Cookbook Awards i London april 2008. Norsk Mat med Andreas Viestad fikk Special Price of the Jury i 2009.
Viestad har utgitt flere bøker om matlaging, blant annet "Det beste jeg vet" (2001), "Nord for Eden" (2003) og "Hvordan koke vann" (2005). Han har ellers vært bidragsyter til flere andre bøker, blant annet "Futuristisk kokebok", "Kraft – Frelsesarmeens suppebok" og han har skrevet innledningen til første bind av Aschehoug og "Gyldendal Store Norske Leksikon".
"Reisen til Cadillac" fra 2007 er Viestads litterære debut, beretningen om en reise gjennom Europa i en gammel Cadillac.


Francis Marion.
General Francis Marion (grønn jakke)
Francis Marion (født 26. februar 1732, død 27. februar 1795) var oberstløytnant i den kontinentale armé og senere brigadegeneral i milits i South Carolina under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han ble kjent som «Swamp Fox» for sin evne til å bruke lokkemat og bakholdstaktikker for å forstyrre fiendtlig kommunikasjon, ta forsyninger og frigjøre fanger. Hans innføring av geriljataktikker var grunnlaget for senere kamphendelser hvor trefninger på åpne slagmarker avtok. Han var sjømann for uavhengighetskrigen.
Marion er regnet som en av fedrene til moderne geriljakrigføring.
Marion, Francis
Marion, Francis
Marion, Francis
Marion, Francis


Sioux Falls.
Sioux Falls er den største byen i delstaten Sør-Dakota, USA. Byen har ca 145 000 innbyggere (2005), hvorav en høy andel norskættede innbyggere, og ligger i Minnehaha County, i det sørøstre hjørnet av delstaten, og derved i nordre deler av den amerikanske prærien.
Byen har sitt navn etter en foss i elven Big Sioux River. Området rundt den nåværende byen ble kolonialisert i 1856 av to separate foretak "the Dakota Land Company of St. Paul" og "the Western Town Company of Dubuque, Iowa". Byen ble grunnlagt i 1873, da den hadde 593 innbyggere.
De største industriarbeidsplassene er i næringsmiddelindustrien. "South Dakota Air National Guard" har en base i byen. Nærheten til Iowa har gitt gode vilkår for varehandel, særlig i de periodene da alkoholsalg var forbudt i Iowa. Det er flyplass i nærheten av byen, men ikke jernbane.
De störste befolkningsgruppene i byen er tysk- og norskættede. Den lutherske kirken er har en sterk stilling, og eier også Augustana College, et privat universitet för "undergraduate studies". Nærmeste universitet ligger i byen Vermillion, noen mil mot sør.
Sioux Falls har et museum for indiansk historie.


Nedbørfelt.
Nedbørfeltet for en elv består av nedbørfeltene til bielvene.
Et nedbørfelt (også kalt nedbørsfelt, avløpsfelt, tilsigsfelt, nedslagsfelt og vanntilførselsfelt (eller -område, evt. -distrikt)) er arealet som bidrar med vann til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk. Nedbøren som faller i et nedbørfelt (fratrukket fordamping og andre tap), vil altså ende opp i dette havet (resp. elven/innsjøen/bekken).
a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)
Et nedbørfelt til et hav består av nedbørfeltene til elvene som munner ut i dette havet. På samme måte består nedbørfeltet til en elv av nedbørfeltene til denne elvens bielver. Nedbørfelt kan altså sies å danne et hierarki, der nedbørfeltene til større vassdrag inkluderer nedbørfeltene til de mindre vassdragene som munner ut i det.
Størrelsen og formen på nedbørfelt er viktige hydrologiske størrelser. De bestemmer bl.a. (sammen med nedbørsmengden) vannføringen i vassdrag.


Vannskille.
a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)
Et vannskille er grensen mellom to tilsigsfelt.
Nedbøren som faller på hver sin side av et vannskille vil altså ende opp i ulike elver eller sågar ulike hav.
Det fins vannskiller av varierende orden, der høyeste orden er vannskiller mellom ulike oseaner, f.eks. Andesfjellene, som er vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet.
Nestlavere orden er vannskiller mellom ulike bihav til samme hav.
Eksempler på dette er det europeiske hovedvannskillet mellom Middelhavets tilsigsfelt i sør og Atlanterhavets i nord.
Grensen mellom Norge og Sverige går for en stor del langs vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen.
Vannskiller av lavere orden er vannskiller mellom ulike elver som munner ut i samme (bi)hav.
Slike vannskiller er vist med grå linjer i figuren til høyre.
Det fins vannskiller av enda lavere orden, som er vannskillene mellom bielvene til samme elv.
Begrepet "hovedvannskille" brukes om viktige vannskiller, dvs. av høyere orden, men uten at det fins noen faste regler for «hvor høy orden» det skal være.
I Norge omtales f.eks. gjerne Jotunheimens og Dovrefjellets vannskille mellom Norskehavet og Skagerrak som hovedvannskille.
Vannskiller går vanligvis langs fjellkammer eller bergrygger.
Det fins imidlertid også eksempler på vannskiller uten iøynefallende høydedrag som atskiller tilsigsfeltene, f.eks. mellom elvene Rienz ("Rienza") og Drau ("Drava") i Pustertal i Tirol, som bare skilles gjennom et forholdsvis flatt platå.
Begge elvene begynner i Lesjaskogsvatnet, slik at vannskillet mellom Norskehavet og Skagerrak her må sies å gå tvers gjennom innsjøen.
Til slutt kan det forekomme at det underjordiske vannskillet avviker fra det overjordiske.
Dette er tilfellet når det fins barrierer for grunnvannet som ikke er sammenfallende med topografien på overflaten.
I en slik situasjon vil en regndråpe havne i forskjellige elver, avhengig av om den renner av overjordisk eller om den siver inn i grunnen først.


Savannah (Georgia).
Savannah er en by som ligger i Chatham County i Georgia i USA. Byen hadde 129 800 innbyggere i 2004 ifølge anslag fra U.S. Census. Før 1970 var Savannah den nest største byen i Georgia. I dag rangeres den som den fjerde største.
Byområdet Savannah har en befolkning på 313 883 innbyggere (anslag fra 2005) og inkluderer de tre fylkene Chatham County, Bryan County og Effingham County.


Beiarn kirke.
Beiarn kirke ligger på Moldjord i Beiarn kommune i Nordland.
Kirka er en langkirke, av tømmer, med om lag 320 sitteplasser.
Byggestart i 1872, men på grunn av en storm 21. januar 1873 måtte alt rives.
Kirketomta ble flyttet litt bortenfor og man begynte byggingen på nytt. Innviet 23. oktober 1873. Ble skadet av storm påny 27. februar 1874. Bygget ble forsterket i løpet av 1875.
Kirka ligger rett under fjellet Høgtind (1405 moh), og Beiarelva flyter like ved.
Kirka ble tegnet av arkitekt Eckhoff. Kirka stod ett par år side om side med Beiarn gamle kirke som var et slags "finnekapell" og anneks til Gildeskål kirke.


Engadin.
Engadin (av retoromansk "Engiadina", «Inns hage»; italiensk "Engadina") er dalen til Inn (retoromansk "En") mellom Malojapasset i sørvest og Finstermünz, der Inn krysser den sveitsisk–østerrikske grensen, i nordøst.
Engadin er den østligste hoveddalen i kantonen Graubünden (og dermed i hele Sveits) og deles i Øvre og Nedre Engadin.
Geografi.
Engadin er på begge sider omgitt av høye fjell.
Albula-massivet, som når 3418 m i "Piz Kesch", skiller Engadin fra resten av Graubünden og Sveits.
Forbindelsen skjer via Julier-, Albula- og Flüelapasset.
I sørøst begrenses Engadin av Bernina-massivet, som når 4049 m i "Piz Bernina".
Nabolandene er Italia i sør og øst og Østerrike i nord.
Det Øvre Engadin (tysk "Oberengadin", italiensk "Alta Engadina", retoromansk "Engiadin'ota") er med 1600–1800 moh. et av de høyeste bebodde daler i Europa.
Den ca. 40 km lange dalen er preget av flere store innsjøer, enger i den brede dalbunnen og furuskoger i fjellsidene.
Gjennom Malojapasset og Berninapasset har Øvre Engadin kontakt med de italienskspråklige dalene Val Bregaglia (tysk "Bergell") resp. Valposchiavo ("Puschlav") i sør.
Den førstnevnte utgjør en felles forvaltningsenhet med Øvre Engadin (distrikt Maloja).
Det Nedre Engadin (retoromansk "Engiadina bassa", tysk "Unterengadin") er trangere og brattere.
Det er ca. 55 km langt og ligger mellom 1020 og 1600 moh.
Nedre Engadin er gjennom Ofenpasset forbundet med Val Müstair ("Münstertal"), som forvaltningsmessing (men ikke geografisk) hører til Nedre Engadin (distrikt Inn).
Samnaun-dalen er en sidedal til (Nedre) Engadin helt i nord, men denne er nesten bare tilgjengelig fra Tirol.
Befolkning, språk og bosetning.
Det er et av områdene der det snakkes mest retoromansk.
Språket står med "vallader"-dialekten sterkest i Nedre Engadin og tales der av 63 % av befolkningen.
Den retoromanske "putèr"-dialekten i Øvre Engadin (bare 13 %) har i større grad blitt fortrengt gjennom tysk, som totalt sett er det mest brukte språket i Engadin.
Lengst sør i Øvre Engadin tales også italiensk.
Viktige tettsteder i Engadin er (fra sør til nord) St. Moritz (retoromansk "San Murezzan"), Schlarigna, Samedan, Zernez, Tarasp og Scuol (tysk "Schuls").
Historie.
Mens Øvre Engadin hadde vært en del av Chur bispedømme siden 1100-tallet, hadde Nedre Engadin siden 916 hørt til Vintschgau og dermed Tirol.
Etter at Tirol i 1363 ble del av det habsburgske riket, følte Engadin seg imidlertid truet i sin selvstendighet, som den hadde nytt under tirolsk styre, og dannet i 1367 et forbund med Øvre Engadin ("Gotteshausbund").
Dette forbundet ble senere utvidet vestover og la grunnlaget for kantonen Graubünden.
Habsburg aksepterte ikke Nedre Engadins deltakelse i "Gotteshausbund" før i 1499 og var inntil 1652 formelt eier av området.
Nedre Engadin førte altså i vel 150 år en dobbeltilværelse, som imidlertid var mye fredeligere enn tiden frem til 1499.
Det øvre Vintschgau, som lenge hadde utgjort en kulturell og politisk enhet med Nedre Engadin og Val Müstair, hadde gått over til Tirol i 1618.
Dessuten forble borgen og kommunen Tarasp i østerriksk eie inntil 1803.


Inn.
Inn (retoromansk "En") er en elv i Alpene som renner nordøstover gjennom Sveits, Østerrike og Tyskland.
Inn er en viktig bielv til Donau, som den møter i Passau.
Elven er 517 km lang og har et tilsigsfelt på 25 700 km².
Inn begynner i 2484 meters høyde med Lunghinsjøen ved Maloja-passet i Graubünden (Sveits).
I Øvre Engadin passerer den flere innsjøer (Silsersjøen, Silvaplanersjøen og St. Moritzsjøen) og byen St. Moritz.
I Nedre Engadin blir terrenget brattere, og Inn passerer flere juv.
Det trangeste av dem, ved Finstermünz, er stedet der Inn krysser grensen mellom Graubünden og Tirol (Østerrike).
I dette området ligger faktisk deler av Inns tilsigsfelt i Italia.
Dette gjelder fremfor alt for den italienske kommunen Livigno, som geografisk sett er en sidedal til Engadin.
Elven Spöl i denne dalen er altså en bielv til Inn.
Inns forløp i Tirol kalles kort og godt Inndalen ("Inntal").
I midten av Inndalen ligger Innsbruck, den største byen som Inn passerer.
Inndalen deles inn i Øvre Inndal ("Oberinntal") vest for Innsbruck og Nedre Inntal ("Unterinntal") øst for Innsbruck.
I den Øvre Inndalen passeres byene Landeck og Telfs, i den nedre Hall, Schwaz, Jenbach, Rattenberg, Wörgl og Kufstein.
Underveis tar Inn opp mange bielver fra sør, som fører med seg smeltevann fra isbreene ved Alpenes hovedkjede.
Fra nord er det langt færre og mindre bielver.
Tre kilometer nord for Kufstein blir Inn grenseelven mellom Bayern (Tyskland) og Tirol, før den forlater Tirol helt.
Elven beskriver så en stor 90°-bue gjennom det sydøstlige Bayern, før den igjen blir til grenseelven mellom Bayern og Østerrike, denne gang ved delstaten Oberösterreich.
På sin vei gjennom Bayern passerer Inn byene Rosenheim, Wasserburg, Mühldorf og Neuötting.
Blant bielvene på denne strekningen finner man Mangfall (fra Tegernsee) og Alz (fra Chiemsee).
Der Inn igjen møter Østerrike, tar den også opp elven Salzach.
På den resterende strekningen, som begrenser det østerrikske landskapet Innviertel («Innkvartalet»), passerer Inn de østerrikske byene Braunau og Schärding.
I Passau, på 291 meters høyde, møter Inn de to andre elvene Donau og Ilz.
Selv om Inn i gjennomsnittlig avløpsmengde per år (730 m³/s) er den største av de tre elvene, gir den her opp navnet sitt til fordel for Donau.
Grunnen til dette er at Donau er mye lengre, men også at den fører mer vann "de fleste månedene" i året.
Når Inn likevel inneholder mer vann i løpet av et "helt år", skyldes det dens veldig variable vannføring på grunn av isbresmeltingen i Sentral-Alpene.
Vannet fra de tre elvene har tydelig forskjellig farge.
Selv flere kilometer nedstrøms for Passau kan man derfor se forskjell på det grønne, blå og svarte vannet fra henholdsvis Inn (smeltevann), Donau og Ilz (myrvann).


Burlington.
Burlington er den største byen i delstaten Vermont, USA. Byen ligger i Chittenden County og har 39 000 innbygger (2000), med forstader 203 000 innbyggere. Byen ligger ved Champlainsjøen, og ble grunnlagt i 1864. Nærheten til vannveien gjorde den tidligere til en viktig handelsby, og sentral i trelast- og meieri-industri.
Byen er i dag en typisk "universitetsby", med universitet og to college.


Wipptal.
Wipptal er en av Tirols største daler og en av Alpenes viktigste ferdselsårer. Dalen strekker seg i nord–syd-retning fra Innsbruck og via Brennerpasset til Brixen.
Wipptal er et sjeldent eksempel på en dal som ikke skifter navn ved et pass eller vannskille (se også Pustertal). Nord for Brennerpasset er Wipptal således dalen til elven Sill, som drenerer nordover til Inn. Syd for Brennerpasset utgjør den derimot den øvre delen av dalen til Eisack (italiensk "Isarco"), som drenerer sydover til Etsch ("Adige").
Wipptal er og har alltid vært en viktig forbindelse mellom Tyskland og Italia, og var av stor betydning for Tirol som passtat. Siden 1920 er Wipptal delt ved Brennerpasset mellom Østerrike (Nord-Tirol) og Italia (Syd-Tirol). Men også dalens sydlige del er overveiende tyskspråklig (85 %).
Wipptal begrenses av mektige fjell på begge sider: Zillertaler Alpen i øst, som når opp til 3480 m; og av Stubaier (opp til 3507 m) og Sarntaler Alpen i vest.
Kommuner.
Kommunene i Wipptals østerrikske del hører til distriktet Innsbruck-Land. Kommunene i den italienske delen av Wipptal utgjør et eget forvaltningsdistrikt som heter "Bezirksgemeinschaft Wipptal". Dens forvaltningssete er Sterzing. På italiensk omtales distriktet nå også ofte som "Wipptal", ellers som "Alta Valle Isarco" («øvre Eisackdal»).
Kommunene ligger mellom 559 og 1165 moh.
De to sistnevnte kommunene hører også til forvaltningsdistriktet Wipptal.


Pustertal.
Pustertal (italiensk "Val Pusteria") er en av Tirols største daler og en av Alpenes viktigste ferdselsårer. Dalen strekker seg i vest–øst-retning fra Brixen og til Lienz.
Pustertal er et sjeldent eksempel på en dal som ikke skifter navn ved et pass eller vannskille (se også Wipptal). I vest er Pustertal således dalen til elven Rienz (italiensk "Rienza"), som drenerer vestover til Eisack ("Isarco"). I øst er den derimot dalen til Drau ("Drava"), som drenerer østover til Donau. Vannskillet mellom disse to elvene er ikke noen fjellpass, men et forholdsvis flatt platå ("Toblacher Feld").
Siden 1920 er Pustertal delt ca. 4 km vest for Sillian mellom Italia (Syd-Tirol) og Østerrike (Øst-Tirol). Men også dalens vestlige del er overveiende tyskspråklig (92 %).
Viktige tettsteder i Pustertal er, fra vest til øst, Brixen ("Bressanone", som ikke ligger "i", men ved inngangen til Pustertal), Bruneck ("Brunico"), Welsberg ("Monguelfo"), Toblach ("Dobbiaco"), Innichen ("San Candido"), Sillian, Mittewald og Lienz.
Byene ligger mellom 559 og 1256 moh.
Pustertal begrenses av mektige fjell på begge sider: I nord ligger Sentral-Alpene med Zillertal-Alpene (opptil 3510 m), Hohe Tauern og Defereggengebirge; i syd Dolomittene, som også når over 3000 m. Pustertal har flere sidedaler, de største er Tauferer Ahrntal i nord, og det nesten rent ladinskspråklige Val Badia (tysk "Gader"- eller "Abteital") i syd.
Historie.
Fra 788 utgjorde Pustertal en gau i Frankerriket. På denne tiden var dalen fremdeles ladinsktalende i vest og slavisktalende i øst. Gauene ble forvaltet av gaugrever, men lite er kjent om hvem disse var før det 11. århundre, da grevene ble stilt av huset Spanheim. I 1091 ble fyrstbiskopen av Brixen innsatt som Pustertals greve av keiser Henrik IV. I løpet av 1200-tallet klarte grevene av Tirol og Görz å overta mesteparten av fyrstbiskopens territorier. Da dette grevskapet ble delt i 1271, falt Pustertal til den görziske linjen og forble ved denne frem til 1500. Dalen omfattet imidlertid en rekke geistlige enklaver som lå under fyrst(erke)biskopene av Brixen (Assling, Bruneck, Val Badia) respektive Freising (Innichen). Disse kom ikke til Tirol før i 1803.
Kommunene i den italienske delen av Pustertal samt dens sidedaler utgjør et forvaltningsdistrikt som heter "Bezirksgemeinschaft Pustertal" (ladinsk "Comunità raionela Puster", italiensk "Comunità comprensoriale Val Pusteria"). Dens forvaltningssenter er Bruneck.


Philip Mills.
Philip «Phil» Mills (født 30. august 1963 i Trefeglwys, Wales) var kartleser for rallyføreren Petter Solberg. Waliseren ble verdensmester i 2003 i Subaru World Rally Team. Sammen med Solberg har Mills på 152 starter 13 enkeltseirer i VM. De samarbeidet fra 1999 til 2010 da Mills annonserte at han ønsket å avslutte samarbeidet.


Borgerarrest.
Borgerarrest er en arrestasjon som utføres av en sivil person, til forskjell fra en polititjenestemann. Fenomenet er gjerne hjemlet i ulovfestet sedvanerett eller i landets strafferett, eventuelt spesiallovgivning om vaktselskaper o.l. Borgerarrest er vanligvis kun tillatt når den arresterte i ferd med å begå lovbrudd, og når overtredelsen er av en viss alvorlighetsgrad. Som regel kreves det at personen som utfører borgerarresten kontakter myndighetene umiddelbart etter arrestasjonen.
I Norge er dette hjemlet i straffeprosessloven § 176.
Forøvrig må man opplyse ved arrestasjon om at vedkommende er under "sivil arrest".


Mette Elisabeth Nergård.
Mette Elisabeth Nergård (født 24. august 1951) er en norsk forfatter og førstelektor.
Nergård arbeider ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har utgitt både skjønnlitterære og faglitterære bøker samt artikler og essays om retorikk, språkdidaktikk og litteratur.
Nergård konverterte til katolisismen i 1995 og har blant annet skrevet bok om dette. Hun har også vert gjest i Først og sist hos Fredrik Skavlan 14. desember 2001 (Sesong 6) og 9. desember 2005 (Sesong 14).


Fylkesvei 38 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 38 i Nord-Trøndelag går mellom Kvithammer og Alstad i Stjørdal kommune. Veiens lengde er 10,6 km.
Eksterne lenker.
038


Virginia Beach.
Virginia Beach sett fra piren
Virginia Beach er den største byen i delstaten Virginia i USA. Byen har 438 000 innbyggere (2005), med forstandsområdene 1,6 mill. innbyggere. Den ligger ved munningen av Chesapeake Bay. Byen er en "uavhengig by", og tilhører ikke noe fylke. Denne lokaladministrative ordningen er utbredt i Virginia, men lite kjent i resten av USA.
Byen er kjent for å ha verdens lengste sandstrand. De største næringsveiene er turisme og militærbaser.
Byen er vennskapsby med Moss, og byene har søsterstatuene Norwegian Lady Statues ()


Fylkesvei 108 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 108 i Nord-Trøndelag går mellom Fossing og Langås i Levanger kommune. Veiens lengde er 11,9 km.
Eksterne lenker.
108


Mae Coughlin.
Mae Josephine Coughlin var konen og moren til noen av de mest kjente kriminelle personene i New York. Alphonso «Scarface» Capone var hennes kriminelle ektemann. De giftet seg 18. desember 1918 etter å ha skjønt at Mae var gravid. Hans navn var Albert Francis «Sonny» Capone.
Mer stoff.
Mer stoff om disse personene finnes hvor det selges bøker, spill og filmer basert på New Yorks gjenger fra 1880-tallet – 1950-tallet.
Coughlin, Mae


Memoire.
"memoire" er Malice Mizers første album, og er den eneste offisielle utgivelsen med Tetsu som vokalist. Andre medvirkende på albumet er Mana (gitar), Közi (gitar), Kami (trommer), og Yu~ki (bass). "memoire" ble relansert fem måneder etter den opprinnelige utgivelsen, under navnet "memoire DX", med et ekstra spor.


Gardenia.
"Gardenia" var Malice Mizers første utgivelse etter albumet "薔薇の聖堂" ("Bara no Seidou"), og den første utgivelsen med Klaha som offisielt medlem av gruppa.


Fylkesvei 111 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 111 i Nord-Trøndelag (Fv111) går mellom Gullberget i Åsen og Solvang i Skogn i Levanger kommune. Veiens lengde er 12,5 km. To av strekningene (Solvang-Sneppen og Hammer-Gullberget) var riksvei 50 i 1930-1965, riksvei 6 i 1965-1969 og E6 i 1969-1975. Den gamle riksveien Sneppen-Hammer er nå kommunal vei (KV 14).
Eksterne lenker.
111


Val Müstair.
Val Müstair (retoromansk; tysk "Münstertal") er den østligste dalen i Sveits og utgjør en selvstyrt krets ("circul") og en kommune ("comuna") av Graubünden. Dalen ligger på sydøstsiden av Alpenes hovedkam, slik at den fra Sveits bare er tilgjengelig via Fuornpasset fra Engadin. Geografisk kan Val Müstair sies å høre til Vinschgau i Syd-Tirol. Dalens elv, Rom (tysk "Rambach"), drenener nemlig til Etsch (italiensk "Adige") i øvre Vinschgau. Nederst i "dalen" (men ikke "kretsen") Val Müstair ligger også en sydtirolsk kommune (Taufers im Münstertal).
Også historisk har det vært minst like mye kontakt mellom Val Müstair og Vinschgau som mellom Val Müstair og Engadin. Administrativt og kulturelt utgjør derimot Val Müstair en enhet sammen med Nedre Engadin: administrativt, fordi de tilsammen utgjør forvaltningsdistriktet ("dertgira") En; kulturelt, fordi det dominerende språket i begge daler er vallader-dialekten av det retoromanske språk. Ved siden av retoromansk taler 23 % av befolkningen tysk. Den lokale tyske dialekten er ikke alemannisk, som ellers i Sveits, men bairisk som i Syd-Tirol.
Val Müstair har 1700 innbyggere og et samlet areal på 199 km². Det meste av dette er høyfjell (om lag 45 %). Fra og med 2009 ble dalens tidligere seks kommuner (Fuldera, Lü, Müstair, Santa Maria, Tschierv, Valchava) slått sammen til én. Den laveste landsbyen (1273 moh.) er Müstair, som er oppkalt etter benediktinerklosteret fra ca. 775. Den høyeste landsbyen (1920 moh.) er Lü. Hovedlandsbyen er Santa Maria Val Müstair (1375&nbsp:moh.). Kommunens høyeste punkt er Piz Tavü (3168 moh.).
Müstair


Beast of Blood.
«Beast of Blood» er Malice Mizers 12. singel, og ble utgitt den 21. juni 2001. Singlen inneholder blant annet en sang komponert av Kami før han døde.
Sporliste.
"«薔薇の葬列» er egentlig spor nr. 21, og man må gå gjennom en rekke blanke spor for å høre den."


Eisack.
Eisack (italiensk: "Isarco") er den største bielven til Etsch i Syd-Tirol og er Syd-Tirols nest største elv.
Dens kilde ligger i nærheten av Brennerpasset i 1990 meters høyde, og den munner ut i Etsch i nærheten av Bolzano.
Eisack er 96 km lang og har et tilsigsfelt på 4200 km².
Nord for Brixen – og faktisk forbi Eisackkilden og helt til Innsbruck – heter den "Wipptal".
Bare mellom Brixen og Bolzano omtales dalen som "Eisacktal".
Viktige steder langs Eisack er Sterzing, Brixen, Klausen, Waidbruck og Blumau. Den viktigste bielven er Rienz (italiensk "Rienza"), som kommer fra Pustertal og møter Eisack ved Brixen.
Eisack er viktig for produksjon av elektrisk strøm og er demt opp ved Franzensfeste, Klausen and Waidbruck.
Etymologi.
Ifølge moderne språkforskning kan opprinnelsen til elvas navn være en hypotetisk indoeuropesk språkrot hvor es eller is betød vann, også flytende, men at ordet senere fikk den snevrere betydningen «vann i fast form».


Akateko.
Akateko (赤テコ) er ifølge japansk mytologi en yōkai (demon) fra Aomori-prefekturet som viste seg i form av en rød spedbarnshånd som hang i et tre utenfor en barneskole.


WWE SmackDown vs. Raw 2007.
"WWE SmackDown vs. Raw 2007" er et profesjonell bryting videospill utviklet av YUKE's Future Media Creators og THQ.
Spillet er basert på wrestlingforbundet World Wrestling Entertainment. Det er etterfølgeren til "WWE SmackDown! vs. RAW 2006". 31. mars 2006 bekreftet THQ, YUKE'S og WWE at spillet skulle bli lansert. Spillet ble lansert i november 2006 for PlayStation 2, PlayStation Portable og Xbox 360.
Dette spillet hadde flere nyskapninger som et analogt kontroll-system, interaktive hotspots og muligheten til å slåss ute blant publikum. Det er også blitt laget flere forbedringer til de eksisterende kamp-modusene som det at Ladder Match nå er blitt lagd som en Money in the Bank Ladder Match.
Spillmuligheter.
THQ har lovet å bringe en mer realistisk slåssopplevelse til spillet ved den nye analoge kontrollen. Dette gjør at spillerene kan kaste motstanderen sin hvor de vil. I motsetning til det forrige spillet hvor spillerne måtte bruke knappene for å gripe motstanderen kan du nå bare bevege styrespaken en vei og så gjør spilleren forskjellige ting. Nå kan man også bevege seg rundt i ringen ved å bruke spakene istedenfor pilene som du måtte bruke i det forrige spillet, men det er fullt mulig å skifte til å bruke pilene.
Angrepene som fribryterne kan gjøre er blitt mye bedre. Nå kan ikke store, tunge fribrytere gjøre ting som en «hurricanrana» og lettvektere eller divaer kan ikke gjøre ting som er basert på mye styrke.
Nå kan du også bruke tingene rundt deg mye mer enn du kunne før. Du kan slåss blant publikum og du kan bruke skiltene som tilhengerne har som våpen. De har også lagt inn såkalte hotspots. Dette er for eksempel ring-hjørnene, tauene rundt ringen trapper og mye mer.
Grafikken er også mye bedre. Nå er det brukt 20 000 polygoner i Xbox-versjonen i motsetning til de 500 som var i 2006-utgaven for PlayStation 2. I Xbox-versjonen er det nå mulig å se svetten som kommer fra fribryterne. Lyden er også forbedret. Spillet bruker Dolby 5.1. De har også lagt inn ny rop ifra fansen samt nye lyder fra spillerne.
Kamp-moduser.
Cory Ledesma, den kreative manageren for "WWE SmackDown vs. Raw 2007", har fastslått at det ikke er noen nye kamp-moduser i årets utgave. I Ladder Matchene har spilleren mer fleksibilitet når det gjelder plassering av stigen.
Dette er det eneste spillet siden ' som ikke har en spesifikk diva-kamp ettersom Fullfill Your Fantasy har blitt fjernet.
Season Mode.
Ledesma har sagt at Season Mode i denne utgaven blir ganske likt det som var i "WWE SmackDown! Here Comes the Pain" når det gjelder mester, utfordreren og handling. Season Mode inneholder cirka 36 spesifikke handlinger. Handlingene er i år mer basert på hvor verdig spillerne er til å få en tittel-kamp. Season Mode har også flere nye kjennemerker blant annet en versjon av WWE.com hvor spilleren kan kjøpe kostymer, belter og legender samt lese biografiene til fribryterne og lese artikler om fremgangen i sesongen. De har også inkludert WWE Magazine, hvor man kan lese om den nåværende handlingen og mulighetene for en fribryter til å hoppe over til et annet show gjennom sesongen.
General Manager Mode.
Det er forbedringer til årets General Manager Mode, det er mer detaljert informasjon når det gjelder stallen av fribrytere. Størrelsen på stallen er som vanlig 20 fribrytere. I år er Power 25 lagt inn, et rangeringssystem for fribryterne basert på hvor gode de har vært den siste uken på enten "RAW" eller "SmackDown!". Det er også en topp 15-liste for hvert show. Du har også muligheten til å leie inn forfattere som kan ordne med rivaliseringer mellom to fribrytere. Det er spesifikke rivaliseringer for tag teams, divaer, cruserweights og mer. Spillerne har også muligheten til å bestemme kampene på søster-showene, "HEAT" og "Velocity". Dette kan gjøre enkelte fribrytere mer populær, men det som skjer der har ikke noe å si for seertallene på verken "RAW" eller "SmackDown!".
Online Mode.
Voice chat er lagt inn i spillet så man kan prate med motstanderen sin. Dette skulle være med i det forrige spillet, men det kom ikke med på grunn av for liten tid.
Create Modes.
Create-A-Entrance moduset har blitt forbedret med et nytt forhåndsvisning-modus. Nå kan man også bestemme timingen for kameraene og fyrverkeriene. Inspirert av John Cenas spinner-belt, har spilleren nå muligheten til å lage et mesterskapsbelte med et snurrende midtstykke. Man kan også bestemme når fribryteren skal snurre på dette beltet mens han går mot ringen.
Mesterskapsbeltene fra det forrige spillet er også her i år. Disse beltene er de som ble brukt av WWE tidlig i 2006. De er: WWE Championship, World Heavyweight Championship, Intercontinental Championship, United States Championship, WWE Tag Team Championship, World Tag Team Championship, Women's Championship og Cruiserweight Championship. Stone Cold Steve Austin sitt «Smoking Skull» belt og nWos versjon av WCW World Heavyweight Championship har blitt lagt til i listen over klassiske belter du kan vinne og beskytte. De beltene som allerede er på denne listen er Ted DiBiase sitt Million Dollar Championship og WWE Hardcore Championship.
Utgivelse.
Den offisielle demoen for spillet ble lanser på Xbox Live Marketplace den 28. september 2006.
Sammen det forrige spillet ble dette lansert til PlayStation 2 og PlayStation Portable.
En PlayStation 3-versjon var planlagt, men ble kansellert. Utviklerne sa at de ville heller bruke tid på selve spillet. Neste års spill kommer til PlayStation 3. Det var også snakk om at spillet skulle komme på Wii, men de ville lære mer om systemet.
Det vil bli lansert en spesial-versjon av spillet på Xbox 360 i en liten periode på EB Games og GameStop. Denne versjonen vil komme i en aluminiums-boks med en versjon av "The History of the WWE Championship" og en kopi av "The Ultimate WWE Trivia Book".
Fribryter-stall.
Brytere som er låst, men som kan bli vunnet


TV 2 Filmkanalen.
TV 2 Filmkanalen er en norsk fjernsynskanal som viser filmer.
TV 2 Filmkanalen startet sine sendinger søndag 17. september 2006. Den første filmen som ble vist var "Daisies in December". Den viser stort sett filmer fra 70-, 80- og 90-tallet. Kanalen sender ca. 18 timer i døgnet og viser ca. 420 filmer i året. Kanalen kan mottas via kabel, parabol, IPTV eller RiksTV. Det arbeides med å gjøre kanalen tilgjengelig for flere husstander.
Eksterne lenker.
Filmkanalen


Brixen.
Brixen (tysk) eller Bressanone (italiensk; ladinsk "Persenon" eller "Porsenù") er med 19 200 innbyggere (2004) Syd-Tirols tredje største by og ligger ved elven Eisack der Wipp-, Puster- og Eisackdalen møtes.
Inntil sekulariseringen i 1803 var Brixen et selvstendig fyrstbispedømme som eide store områder i byens omegn samt i Pustertal, Øst-Tirol og Krain.
Bispedømmet hadde blitt opprettet på 500-tallet, men hadde først sitt sete i klosteret Säben ved Klausen, noen kilometer vest for Brixen.
Rundt år 960 ble bispesetet flyttet til Brixen.
73 % av byens innbyggere er tysk-, 26 % italiensk- og 1 % ladinsktalende.
Selv om byens italiensktalende befolkning ikke flyttet hit før italieniseringspolitikken på 1920-tallet oppmuntret til dette, har byens italienske navn, "Bressanone", lang tradisjon.
Det ble altså ikke, som de fleste andre italienske stedsnavn i Syd-Tirol, funnet opp av fascistene, men ble tidvis brukt om bispedømmet Brixen parallelt med dets tyske navn.


Sterzing.
Sterzing (tysk) eller Vipiteno (italiensk) er en by som ligger på 948 moh. i Wipptal i Syd-Tirol.
På grunn av sin beliggenhet ved møtepunktet av veiene til og fra Brennerpasset (mot Innsbruck), Jaufenpasset (mot Meran) og Penserjoch (mot Bolzano) har Sterzing alltid vært en viktig handelsby.
Den er forvaltningssete for distriktet Wipptal.
Av Sterzings 6000 innbyggere (2004) er 75 % tysk- og 24 % italiensktalende.
Navnet "Vipiteno" ble, som de fleste andre italienske stedsnavn i Syd-Tirol, konstruert av fascistene under italieniseringen på 1920-tallet.
I Sterzings tilfellet ble dette gjort ved å modernisere det latinske navnet på den romerske leiren "Vipitenum", som hadde ligget på samme sted.


Meran.
Meran (tysk) eller Merano (italiensk) er Syd-Tirols nest største by og ligger ved elven Etsch (italiensk "Adige") der Vinschgau, Passeier- og Etschdalen møtes.
Av byens 35 100 innbyggere (2004) er 52 % tysk- og 48 % italiensktalende.
Bare få kilometer fra Meran ligger slottet Tirol, som har gitt navnet til regionen og var stamborgen til de første grevene av Tirol.
Inntil 1420 var Meran residensbyen for grevene av Tirol, og forble offisielt Tirols hovedstad inntil 1848, selv etter at Innsbruck hadde tatt over som residensby.


Peter Lødrup.
Peter Lødrup (født 29. august 1932, død 16. juni 2010) var en norsk jurist og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Han tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1957 og ble dr. juris i 1966 på avhandlingen "Luftfart og ansvar". Han var professor ved Institutt for privatrett fra 1970 til 2002.
Lødrup har vært konstituert som dommer i Høyesterett fem ganger, 1991, 1992, 1994, 1997 og 1998.
Lødrup har utgitt en rekke bøker innen blant annet familierett, arverett og erstatningsrett. Han var også leder for utvalget som utredet ekteskapsloven av 1991 og har sittet i en rekke andre offentlig oppnevnte utvalg, senest i skiftelovutvalget som avga sin innstilling i november 2007.
Lødrup startet Karnov Norsk Kommentert Lovsamling (nå Norsk Lovkommentar), som utkom med første utgave i 1994, sammen med professor Knut Kaasen (Institutt for Sjørett) og høyesterettsdommer Steinar Tjomsland på forespørsel fra det danske forlaget Thomson. Han var også sentral i arbeidet med å starte Karnov i Sverige noen år senere.
Lødrup ble tildelt St. Olavs Orden i 2001. Han er sønn av forfatterinnen Evi Bøgenæs.


Amemasu.
Amemasu (アメマス) eller Ō-amemasu (大アメマス) er en gigantisk hval- eller fiskelignende skapning fra Ainufolklore. Den lever i Mashusjøen i Hokkaido, og kantrer båter, skaper jordskjelv og forårsaker andre katastrofer.
Ifølge en historie, svelger amemasu en hjort som har kommet ned til vannet for å drikke, men hjortens gevir river opp den store fiskens mage og dreper den. Amemasus enorme lik demmer så opp sjøen, og setter den i fare for å flomme over. En gud i form av en fugl advarer menneskene som bor i nærliggende landsbyer. Noen landsbyboere rømmer til høyere grunn, men de som ikke tror på fuglens varsler finner amemasus kropp og sleper den ut av sjøen. Deretter strømmer vannet med stor styrke innover landet, og skyller bort alt som finnes der. Området er i dag kjent som Konsengen'ya-sletten.
"Amemasu" er også navnet på en spesiell type røye; Salvelinus leucomaenis leucomaenis.


Bruneck.
Bruneck (tysk) eller Brunico (italiensk; ladinsk "Bornech") ligger i Pustertal i Syd-Tirol, der sidedalen Tauferer Ahrntal møter Pusterdal.
Bruneck er hovedstaden i disktriktet Pustertal.
Av kommunens 14 100 innbyggere (2004) er 83 % tysk-, 15 % italiensk- og 2 % ladinsktalende.


Lakshola kraftverk.
Lakshola kraftverk er et vannkraftverk ved Nordfjord i Sørfold kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter et fall mellom reguleringsmagasinet Faulvatnet og Nordfjordelva. Faulvatnet reguleres mellom 318 og 314 moh.
Til Faulvatnet overføres det vann fra Moskusvatnan og Steinfjellvatnan.
Det er installert effekt på 35 MW og midlere årsproduksjon er på 110 GWh. Produksjonen startet i 1999.
Kraftverket eies av Elkem og verket hjemfaller til staten i 2056. I oktober 2009 ble det bekjentgjort at Østfold Energi sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk kjøper Siso kraftverk og Lakshola kraftverk i fra Elkem.
Verket har forsynt Elkem sin smelteverkproduksjon, Elkem Salten, i Straumen med strøm.


Det nordlige Amerika.
FNs gepolitiske inndeling av kontinenters regioner
Det nordlige Amerika er en "FN-definert" subregion nord i det nordamerikanske kontinentet. I følge FN inkluderer denne regionen landområdene nord for Mexico og Karibien. Landområdene som tilhører "Det nordlige Amerika" (ifølge FN) er som følger.
Størstedelen av Mexico tilhører regionen Nord-Amerika geografisk, men FN definerer hele Mexico under Sentral-Amerika geopolitisk.
Geografisk inndeling.
Selv om Mexico (utenom 5 delstater øst for Tehuantepec-eidet) ikke tilhører Sentral-Amerika geografisk, har FN valgt å inkludere hele Mexico innunder regionen Sentral-Amerika geopolitisk. Både størstedelen av Mexicos landområder og dets befolkning (utenom statene Chiapas, Tabasco, Campeche, Quintana Roo og Yucatán) befinner seg geografisk i regionen Nord-Amerika.
Omtale av "Nord-Amerika" vs "det nordlige Amerika" i Norge.
I Norge blir veldig ofte det nordamerikanske kontinentet feilaktig benyttet når en omtaler det nordlige Amerika. På engelsk kalles «det nordlige Amerika» for "Northern America".


Kvarv kraftverk.
Kvarv kraftverk er et vannkraftverk ved Øvre Kvarv i Sørfold kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter et fall fra reguleringsmagasinet Rismålsvatnet. Rismålsfossen reguleres av kraftverket.
Det er installert effekt på 1.8 MW og midlere årsproduksjon er på 8.3 GWh og regnes som et småkraftverk.
Kraftverket eies av Sørfold kraftlag.


Andrea Bræin Hovig.
Kaja Andrea Bræin Hovig (født 19. juli 1973 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger og barnebokforfatter.
Hovig hadde sin teaterdebut som Borghild i Kranes konditori på Det Norske Teatret i 1994, hvor hun ble ansatt etter fullført utdannelse på Statens teatehøgskole (1995–98). På Det Norske Teatret har hun blant annet spilt Agnes i Hustruskolen, Ifigenia i Ifigenia i Aulis, Julie i "Romeo og Julie", Sanna i og den unge kvinnen i Ein sommars dag. Vinteren 2002 spilte hun Roxie i musikalen Chicago ved Oslo Nye Teater. Hun ble ansatt ved Nationaltheatret i 2002. Her har hun bl.a. spilt Lena i Det kalde barnet, Fanchette i Figaros bryllup, Hilde i Fruen fra havet, Sonja i Reisen til Julestjernen, Nattergalen i Nattergalen, Regine Engstrand i Gjengangere, Elfriede Jelinek i Ulrike Maria Stuart, Rosalinde i Flaggermusen og Jack i Fluenes herre. I 2010 og 2011 har hun spilt tittelrollen i Hedda Gabler, først på Malersalen, deretter på Amfiscenen og til sist på Hovedscenen.
Hovig hadde sin filmdebut i 2000 med filmen "Hovmod". Hun har videre hatt roller i filmene "De 7 dødssyndene" (2000), "Tyven, tyven" (2002), "De gales hus" (2008) og "Bestevenner" (2009).
På TV har hun spilt i krimserien "Sejer - se deg ikke tilbake" (1999), samt medvirket i en episode av komiserien "Mia (serie)" i 2003.
Hovig spilte i 2008 i Torshovteatrets Et drømspil og var med i musicalen om Evert Taube på Edderkoppen i 2009. Hun hadde sin platedebut i 2003 med «Hjertetvinner».
Hovig er sønnedatter av komponisten Edvard Fliflet Bræin og datterdatter av arkitekten Jan Inge Hovig. Hun mottok Anders Jahres kulturpris (juniorprisen) i 2000 og Lydbokprisen i 2004.
I 2008 var Andrea også med på barneplaten «Magiske kroker & hemmeligheter» produsert av Linn Skåber og Jacob Young, med sangen «Vinteren er her». Andre artister som var med var Simone Larsen, Maria Haukaas Storeng, Egil Hegerberg, Venke Knutson, Alejandro Fuentes, Julius Winger, Live Maria Roggen, Jørn Christensen, Paal Flaata og Alexander Rybak.


Sørfold kraftlag.
Sørfold kraftlag et energiproduksjonsselskap med forretningskontor i Straumen i Sørfold kommune i Nordland.
Kraftverket produserer årlig om lag 21,5 GWh og leverer 32 GWh. Både produksjon og leveranse skjer lokalt i kommunen.
Kraftlaget er et andelslag og det ble stiftet da A/L Tørfjord Lysverk og A/L Sørsiden Lys og Kraft slo seg sammen i 1958. Kraftverket gir varme til et kunstgressanlegg like ved.


Petter Myhre.
Petter Myhre (født 21. februar 1972) er en tidligere norsk fotballtrener og er mest kjent for å ha overtatt som trener i Vålerenga etter at Kjetil Rekdal trakk seg 22. august 2006. Petter Myhre jobbet frem til årsskiftet 2010-2011 som trener i Strømmen IF sammen med Thomas Berntsen kombinert med jobben som fotballkommentator TV 2.. På nyåret 2011 forlot han imidlertid jobben som trener da et utvidet engasjementet i TV 2 ikke var mulig å kombinere med trenerjobben.
Vålerenga.
Myhre har tidligere trent Skjetten SK før han kom til Vålerenga i 2001. Han skulle i første periode kun være trener ut sesongen 2006, men etter å ha fått Vålerenga opp på et topp nivå igjen, ble han tilbudt å være hovedtrener fra og med sesongen 2007.
Sesongen 2006.
Under hans tid i sjefstolen har Vålerenga vært på en framgang: Fra en syvendeplass på tabellen, til en endelig tredjeplass i serien etter 9 kamper (7 seiere, en uavgjort og ett tap). Dermed ble Vålerenga klare for spill i UEFA-cupen og Royal League, noe man ikke trodde var mulig et par måneder tidligere. Vålerenga gikk også til kvartfinalen i 2006 etter fire seire og to uavgjorte kamper i det innledende gruppespillet.
Sesongen 2007.
Sesongen ble et antiklimaks for bronselaget fra 2006. Laget ble hele første halve del av sesongen liggende under midten av tabellen, vekslende mellom plassene 11 og 13. De siste kampene før ferien endte med bortetap mot Ålesund FK og hjemmetap mot Viking FK. I tillegg var VIF det laget i Tippeligaen som skårte færrest mål i samme periode (9 mål).
Myhrer varslet etter tapet mot «Tangotrøyene» at det skulle bli oppvask i klubben. Selv måtte Myhre 8. juli 2007 gå ut og avkrefte at det var intern konflikter innad i Vålerenga mellom han og sportssjef Jan Erik Aalbu. 27. juli 2007 trakk Myhre seg etter eget ønske.
Karrieren i media.
Petter Myhre fikk kort tid etter han sa opp i Vålerenga tilbud om å bidra som fotballekspert for TV2. Dette takket han ja til og samarbeidet ble en umiddelbar suksess. Etterhvert har Myhre fått utvidet sine arbeidsrutiner hos TV2. Fra å kun være ekspert på Tippeligaen i fotballstudio, har han i de senere fått flere andre oppgaver. Han er mye benyttet som ekspertkommentator på landskamper og var blant annet med til Sør-Afrika til VM 2010. I tillegg er han ekspertkommentator i Premier League studio. Myhre er og en viktig bidragsyter i Matchball Mandag. Her bidrar han ofte med faglige argumenter, godt humør og mange gode ikke fotballfaglige innspill.


Vestre Aker kirke.
Vestre Aker kirke ligger i Ullevålsveien 117 ved Kirkeveien i Bydel St. Hanshaugen i Oslo.
Kirken ble innviet som sognekirke for Aker menighet i 12. desember 1855 av biskop Jens Lauritz Arup.
Bygningen.
Kirken er en langkirke i nygotikk tegnet av Heinrich Ernst Schirmer med ca. 500 plasser etter siste restaurering i 1969. Prekestolen er tegnet av Alexis de Chateauneuf ca. 1850 og sto opprinnelig i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke). Glassmaleriene er utført av Bernhard Greve, midtfeltet 1939, sidevinduene 1955. Kirken har orgel med 27 stemmer og to kirkeklokker.
Historie.
Da Christiania by kjøpte Aker kirke (fra 1861 kalt Gamle Aker kirke) av Aker herred i 1852trengte Aker ny sognekirke. Før salget var gjennomført vedtok herredsstyret å kjøpe 20 mål tomt fra Isac Muus’ eiendom på Kalvehaugen, der kirken ble oppført. Det var strid om navnet, blant andre hevdet P.A. Munch at tradisjon tilsa navnet Ullevål kirke etter gården den sto på.
I 1861 ble sognet delt i Østre og Vestre Aker. Fra daværende Vestre Aker ble Sagene og Uranienborg utskilt i 1880, Ullern i 1906 og Ris og Grefsen i 1937.
Menighetens andre sogneprest (1871–1875) var Jørgen Moe, kjent som samler og utgiver av folkeeventyr. Siden 2000 har Trond Bakkevig vært prost i Vestre Aker prosti.
I menighetens geografiske nedslagsfelt bodde mennesker per 1. januar 2005.
Ved kirken ligger Vestre Aker kirkegård, innviet samtidig med kirken, og menighetshus oppført 1983.
Kulturminne.
Vestre Aker kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Røyrvatn kraftverk.
Røyrvatn kraftverk er et vannkraftverk øst for Straumen i Sørfold kommune i Nordland.
Kraftverket utnytter fallet på 110 meter fra reguleringsmagasinet Røyrvatn til Straumvatnet. Røyrvatnet reguleres mellom 115 og 111 moh.
Kraftverket ble bygget av tyskerne under den andre verdenskrigen, og overtatt av NSB etter krigens slutt. Verket ble overtatt av dagens eier i 1966. I 2006 sto en ny kraftstasjon og rørgate ferdig og produksjonen i anlegget ble da fordoblet.
Det er installert en francisturbin med ytelse 2,7 MW og den midlere årsproduksjon er på 13,5 GWh.
Kraftverket eies av Sørfold kraftlag.


Warlocks.
Warlocks er en norsk rapgruppe fra Oslo. Navnet kommer fra engelsk der «warlock» refererer til en trollmann. Gruppen ble etablert i 1992 under navnet «Warlocks of Mayhem».
Historie.
Rapgruppen «Warlocks of Mayhem» ble stiftet i 1992 av tvillingene André «Tech Rock» Eriksen og Kevin «Karma» Eriksen, sammen med kameratene Haakon «Hawk» Lund, Jan Erik «Small MC» Nøkleby og Kenneth «Kennybong» Engen i 1992. «Warlocks of Mayhem» var nært knyttet til miljøet rundt blitzhuset i Oslo. De spilte sine første konserter der og var bl.a. intervjuet over en helside i blitzavisen Smørsyra.
Navnet ble senere endret til bare «Warlocks». Nøkleby og Engen sluttet kort tid etter og startet sin egen gruppe, «Valuable Scamps».
Warlocks har sluppet fem album og har i tillegg bidratt på utallige album med artister som Diaz, Tommy Tee og Ken Ring. Bandet vant Alarmprisen 2002 i klassen hip hop/rap for albumet "Afterlife". De laget også musikken til den norske spillefilmen "Sønner" i 2006.
Eriksen-tvillingene er også medlemmer av breakdancegruppen Atomic B-Boys. Haakon Lund arbeider som radioshowvert og som musikkprodusent, der han arbeider mest med mixtapes og EP-er i eget navn og eget plateselskap. Han står bak produksjonen for rapperne Simon Divine og Andyboy. Kevin Eriksen har en solokarriere under artistnavnet Kevin.


Cerro Culiacán.
Cerro CuliacánCerro Culiacán (Culiacánfjellet) er et fjell i Cortazar i delstaten Guanajuato i Mexico. På toppen av fjellet er det bygd master for kringkasting og telekommunikasjon.
Eksterne lenker.
Culiacán, Cerro


Ole Robert Reitan.
Ole Robert Reitan (født 5. oktober 1971 i Trondheim) er en norsk bedriftsleder og forretningsmann. Han overtok ledelsen av REMA 1000 etter sin far, Odd Reitan i 2005.
Han er utdannet ved Norges Markedshøyskole, nå Handelshøyskolen BI, og begynte i REMA 1000 AS i 1996. Han ble markedsdirektør i 1999, deretter administrerende direktør for Reitan Handel fra 2001 til 2005, og har siden vært administrerende direktør for REMA 1000. Som leder for forretningsområdet REMA 1000 AS, styrer han REMA 1000 Norge, REMA 1000 Danmark og REMA Industrier AS.
Reitan er styremedlem i Reitangruppen AS.
Hans yngre bror er Magnus Reitan, administrerende direktør i Reitan Servicehandel.


Arne Amundsen.
Arne «Maler'n» Amundsen (født 7. august 1952) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var keeper for blant annet Lyn, Strømmen og Lillestrøm.
Amundsen spilte aktivt frem til 1989, og spilte i løpet av karrieren 459 kamper (339 obligatoriske). Han gikk til Lillestrøm fra Lyn i 1977. I Lillestrøm fikk han med seg to seriegull, tre sølv og to bronse. Han spilte i seks cupfinaler, hvorav fire endte med seier. Da han etter 1987-sesongen ikke fikk fornyet tillit i Lillestrøm, meldte Amundsen overgang til Strømmen, hvor han var førstevalget i mål de to neste sesongene.


Bergen-Dale-Voss Billag.
BDV Billag ble stiftet i 1965, og var en videreføring av selskapet Dale og Bergsdalen Billag, i samarbeid med NSB. Som navnet sier, hadde billaget konsesjon på strekningen Bergen-Voss over Vaksdal.
I 1977 gikk billaget sammen med Bergen-Hardanger Billag (BHB) og Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag (VSG) og dannet Bergen-Hardanger-Voss Billag (BHV).


Flass.
Et stort flak flass fra skjegg
Flass, på latin pityriasis, avskalling av skjellaktige flak fra huden, særlig i hodebunnen. En viss avskalling er normalt.
Kjennetegn.
Flass kan sees og kjennes som små "kaker" av hud i hodebunnen. Det klør, og mange klorer bort flasset så de får sår. Flass forveksles ofte med tørr hud. I motsetning til tørr hud, faller ikke flasset av av seg selv. Flass er så vanlig at det nesten må regnes som normalt. Friske barn har sjelden flass, tenåringer har det ofte – og ved 20-årsalderen er det svært vanlig. Etter 50 år er flass en sjeldenhet.
Håret utvikler seg fra hårrøttene i hodebunnen. Oppstår det forstyrrelser eller sykdom i disse røttene, kan det påvirke hårets vekst og utvikling. Noen sykdommer utvikler seg bare i hodebunnen, men oftest er de en del av hudsykdommer som også finnes andre steder på kroppen, for eksempel eksem og psoriasis. Slike plager er mange ganger verst om høsten og vinteren og forsvinner gjerne om våren og sommeren.
Mange frisører kan hjelpe til med å oppdage hudforandringer i hodebunnen, og hvis man har plager med flass bør man ta kontakt med lege/hudlege.
Hva er årsaken til flass?
Hormoner spiller en rolle, noe som forklarer hvorfor vi får mest flassing i pubertetstiden. Men sannsynligvis er flassing et samspill av flere faktorer. Alle voksne over 15 år har sopp i huden over hele kroppen. Denne soppen, som heter Pityrosporum ovale, fører til flass hos noen. Flass skyldes ikke soppen i seg selv, men at huden reagerer på soppen. Den samme soppen kan også forårsake eksem rundt nesen, i øyebrynene og der hvor øyenvippene er festet. Det kalles "seboreisk eksem" eller seboré. Flass i hodebunnen kan noen ganger skyldes hudsykdommen psoriasis.
Behandling.
Flass kan ikke forebygges og om plagene ikke er for store, kan tilstanden holdes i sjakk med regelmessig bruk av mild sjampo. Når håret vaskes, forsvinner det vanlige flassproblemet for så å dukke opp igjen etter noen dager.
I mer hardnakkede tilfeller kan man bruke flass-sjampo som selges på apotek, i helsekostforretninger og dagligvarehandel. I tillegg kan man også få et tjæreholdig hårvann som masseres inn i hodebunnen om kvelden og skylles ut om morgenen.
For å bli kvitt flass og seborreisk eksem må soppveksten stoppes. Da må man bruke salver og spesielle sjampoer. Soppdrepende sjampo kan kjøpes på apoteket uten resept, blant annet under navnet Fungoral. Men flass har lett for å komme tilbake. Derfor kan det være lurt å bruke sjampoen av og til, også etter at flassen er borte. Blir det riktig ille, bør man søke lege og få resept på mer effektiv flass-sjampo.


Greenwich Village.
Greenwich Village, på folkemunne kjent som "the Village", er et strøk av Manhattan i New York. Området grenser mot Broadway i øst, Hudsonelven i vest, Houston Street i sør og 14th Street i nord. Greenwich Village er et utpreget boligstrøk, og kafeer, restauranter og mindre forretninger dominerer gatebildet. Bydelen er kjent for sin bohemkultur. Washington Square Park, med den berømte triumfbuen Washington Square Arch ligger i Greenwich Village, i likhet med New York University.
Greenwich Village var i utgangspunktet en egen by, grunnlagt på 1630-tallet av hollenderne under navnet Noortwyck. Da engelskmennene senere erobret New York, fikk området sitt nåværende navn.


Filmteori.
Filmteori er den teoretiske siden av filmviten, som prøver å sette filmproduksjon i sammenheng. (En film kan mer spesifikt ses i sammenheng med annen film, med samfunnet filmen lages i, med produksjons- og teknisk historie, med historiske perioder, med publikumsmottakelse eller publikums holdninger til film, med filmens behandling i massemedia og samfunnet for øvrig.) Dessuten forsøker filmteorien å forme begreper for forståelse og beskrivelse av filmens estetiske sider, for eksempel når det gjelder handling, innhold, sjanger, oppbygning, virkemidler og form. Filmteoriens arbeidsform kalles gjerne filmanalyse, der man forsøker å avdekke mening ved å studere enkeltelementer (bildeoppbygning, kamerateknologi, lyd og redigering).
Historisk oversyn.
Italieneren Ricciotto Canudo regnes som den første ekte filmteoretikeren. Han publiserte "The Birth of the Seventh Art" i 1911. Etter ham la psykologen Hugo Münsterberg frem en filmatisk teoretisk redegjørelse i 1916.
På 1920- og -30-tallet var filmhistorien ofte forstått som studiet av hvordan film kan manipulere virkeligheten, det vil si å forske på spesialeffekter i filmmediet. Slik ble den tekniske utviklingen spesielt viktig for filmhistorikere på denne tiden.
I årene etter andre verdenskrig la imidlertid kritikeren André Bazin frem en reaksjon mot dette. Han mente særlig at fremstillingen av filmens historie gjennom bestemte tekniske utviklingstrekk var misvisende. Disse er naturlig nok skiftende gjennom historien, siden film er helt avhengig av teknikken. Dermed gir det lite mening i å klassifisere film etter for eksempel "stumfilmperioden", all den tid det jo ikke var mulig å lage annen type film enn dette i den gjeldende perioden. Er det ikke andre grunnlag man kan sammenligne etter? spurte Bazin. Dessuten var han også kritisk til å klassifisere film etter nasjonalitet, som heller ikke var et rent estetisk kriterium.
I stedet foreslo Bazin å fokusere på en sammenligning av filmers estetiske uttrykksformer, det vil si virkemidler og oppbygning. Han fant da to hovedgrupper av filmer og filmskapere: de som fokuserte på selve bildet av virkeligheten, og de som stolte på selve virkeligheten gjengitt i bildeform. Slik kunne man virkelig se forskjell på film som var resultatet av aktive valg av regissøren. En slik måte å betrakte og beskrive filmhistorien på, eksisterer ennå i høy grad.
I 1960- og -70-årene tok ble resepsjonsestetikk viktig i alle fag som jobbet med forståelse av kunst, som scenekunst, litteratur, plastiske og bildende kunstformer og musikk. Også filmteorien ble påvirket av denne utviklingen, noe som særlig ga seg utslag i at filmteoretikere studerte filmers påvirkning på mennesker, og publukums reaksjoner på filmer. Etter hvert har denne resepsjonsteorien for filmens del også blitt benyttet i stor grad av filmprodusenter. Ved å forhåndsteste versjoner av en film under produksjon, kan produsenten registrere hva en testgruppe oppfatter, forstår og mener om filmen før de sender den ut på markedet.
Fra 1900-tallet og framover har det skjedd en revolusjon på den digitale fronten. Man har fått muligheter man før bare kunne drømme om. Dette har påvirket filmteorien og emnene man nå forsker på.
Filmhistorie.
"Se utdypende artikkel om Filmhistorie"
Filmsjanger.
"Se utdypende artikkel om Filmsjanger"
Sjangerdefinering er en måte å klassifisere filmer, særlig med hensyn til innhold og fortelleteknikk. Filmsjangre defineres vanligvis etter fire hovedvariabler: Setting, fortelleteknikk, produksjonsmåte og målgruppe. Det finnes noen andre måter å klassifisere film på, for eksempel hvilket filmformat det er skutt med eller hvem som styrer produksjonen.


Philippe Noiret.
Philippe Noiret (født 1. oktober 1930, død 23. november 2006) var en fransk skuespiller.
Han var en av de mest produktive og suksessfulle skuespillerne i sin generasjon, og med den italiensk-franske filmen "Cinema Paradiso" ble han kjent over store deler av verden.


Beiarn gamle kirke.
Frederik V's monogram fra Beiarn gamle kirke, henger i våpenhuset i Beiarn kirke
Beiarn gamle kirke ble bygget som annekskirke til Gildeskål kirkesokn i 1724. Bakgrunnen var et besøk som Thomas von Westen, "Samenes apostel", gjorde i 1716 som antakelig bidro sterkt til at et "finnekapell" ble bygget, og Beiarn fikk sitt første kirkebygg.
Etter tradisjonen på den tiden skulle en tømmerstokk avgjøre hvor kirka skulle ligge. Den ble lagt i sjøen og der den fløt i land skulle kirka stå. Men siden tømmerstokken havnet rett ved ei steinur på Vold, ble det bestemt at kirkestedet skulle plasseres rett på andre bredden av Beiarelva, på Moldjord.
Beiarn gamle kirke ble trolig bygget som en laftet langkirke men har fått noen tilbygg underveis og lignet etterhvert en korskirke. Den sørlige vingen ble bygget såpass stor at den fikk navnet "Nykirken." Tårnet var av en type som ble kalt "tårnrytter" som av form ligner en løkkuppel med spissen opp.
Omkring 1860 var kirken blitt i så dårlig forfatning at det vinterstid ofte stod 30 cm med vann over kirkegulvet som frøs til is. Og det ble påbegynt arbeid med å få bygget en ny kirke.
Beiarn herredstyre besluttet den 30. september 1875 at kirka skulle rives. Den kirkelige inventaret ble bevart og plassert på loftet i den nye Beiarn kirke, det som soknepresten ikke så nytte av ble auksjonert bort og resten brent.


Meretz-Yachad.
Meretz-Yachad er et venstresosialdemokratisk politisk parti i Israel. På hebraisk betyr "yachad" (יחד) «sammen» og "meretz" (מרצ) «vitalitet» eller «energi». Partiet definerer seg som sionistisk, grønt, venstreorientert sosialdemokratisk.
Historie.
Partiet ble dannet i desember 2003 ved sammenslåingen av venstrepartiene Meretz og Shahar.
Meretz oppstod i 1992 gjennom et samarbeid mellom tre andre partier: Ratz (רצ, Bevegelsen for borgerrettigheter og fred), Mapam (מפ"ם) og Shinui (שינוי, Endring). Det nye partiet ble ledet av Ratz-formannen Shulamit Aloni. Etter at partiet i 1996 gjorde et dårlig valg og partiets fraksjon i Knesset ble redusert fra 12 til 9 ble Yossi Sarid valgt til ny leder. Samme år registrerte de tre partiene offisielt Meretz som ett parti. En del av Shinui forlot imidlertid partiet i 1997.
Shahar ble dannet av den tidligere Arbeiderpartipolitikeren Yossi Beilin i juni 2002 og hadde ifølge seg selv som mål å forene de i Israel som går inn for fred og sosial rettferd, og å skape et klart alternativ til den høyreorienterte regjeringen.
Det nye partiet var først kjent som Yachad, men ettersom undersøkelser viste at navnet Meretz var bedre kjent i den israelske befolkningen tok partiet i 2005 navnet Meretz-Yachad.
Partiet hadde i 2005 omkring 22 000 medlemmer. Det ledes av Yossi Beilin.


Pisanello.
Antonio di Pucci Pisano, bedre kjent som Pisanello (født omkring 1395 i Pisa, død i 1455 i Roma), var en italiensk maler og medaljegravør under ungrenessansen og elev av Gentile da Fabriano.
Pisanellos verker oppviser en minutiøs og detaljert gjengivelse av virkeligheten. «Sankt Eustachius visjon» er et utmerket eksempel på Pisanellos naturalisme, hans måte å gjengi ridderskapet og hans beundring for naturen. De fleste av Pisanellos fresker har dessverre blitt ødelagt.


Høyforsmoen kapell.
Høyforsmoen kapell ligger i Beiarn kommune i Nordland og ble innviet i 1960. Kapellet ble bygget på dugnad. Kirkestedet har hatt kirkegård siden 1916, på den tiden stod det et mindre gravkapell der.


Pål Anders Ullevålseter.
Pål Anders Ullevålseter (født 7. desember 1968) er en norsk endurofører, og første nordmann som har gjennomført det legendariske Rally Dakar, verdens lengste og farligste ørkenrally.
Han kjørte motocross fra 1987 til 1996. Han fant imidlertid ut at han aldri ville bli verdensmester, og valget falt på Enduro. Han har også flere år bak seg i VM Ørkenrally, og i 2004 tok han VM-tittelen sammenlagt. I 2006 ble det bronse sammenlagt.
Hovedsponsoren til Ullevålseter er det norske post- og logistikkselskapet Bring.
Annet.
Våren 2007 vant Ullevålseter kjendiskonkurransen "Isdans" på TV 2. Som profesjonelle dansepartner hadde han russisk/norske Anna Pushkova.
Høsten 2010 kom boka "Pål Anders Ullevålseter, Drømmen om Dakar" ut på Aschehoug forlag. Boken er skrevet av Katrine Bjerke Mathisen.
Ullevålseter er ambassadør for MOT.
I 2011 deltok han i kjendisversjonen av "71° nord" der han forøvrig vant.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Gentile da Fabriano.
Gentile di Niccolò di Giovanni Massi (født omkring 1370 i Fabriano, Marche; død 1427 i Roma), bedre kjent som Gentile da Fabriano, var en italiensk maler under den italienske sengotikken, virksom i Firenze.
Gentiles mesterverk er «Kongenes tilbedelse», et verk i den internasjonale gotikkens ånd.


Valerij Goppa.
Valerij Denisovitsj Goppa, russisk Вале́рий Дени́сович Го́ппа, er en russisk matematiker. Han var mannen som i 1981 konstruerte Goppa-koden.
Eksterne lenker.
Goppa, Valerij


Fabriano.
Fabriano er en by i Marche i Italia. Det italienske maleren Gentile da Fabriano kom fra denne byen.


Stavkirka på Savjord.
Stavkirka på Savjord er et av de nyeste kirkebyggene i Beiarn kommune.
Den er privateid og er bygget på eget initiativ av eieren Magnus Stensland, som er 74 år (2006). Den ble påbegynt så sent som i 2005 og er ennå ikke helt ferdig. Stavkirken er en forminsket kopi av Gol stavkirke som står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. I løpet av to vintre laget Stensland omkring 7000 takspon, og alt materialet til stavkirken er hentet fra egen skog.


Christian Goldbach.
Christian Goldbach (18. mars 1690 -) var en prøyssisk matematiker. Han ble født i Königsberg i Preussen som sønn av en prest. Goldbach leste jus og matematikk. Han reiste mye i Europa og møtte flere berømte matematikere; blant andre Gottfried Wilhelm von Leibniz, Leonhard Euler og Nicolaus I Bernoulli. Goldbach arbeidet på det nyåpnede russiske Vitenskapsakademi og underviste den senere tsar Peter II av Russland.
Goldbach leverte viktige bidrag til matematikken og huskes i dag for Goldbachs formodning. Han studerte også teorien omkring ekte potenser.
Eksterne lenker.
Goldbach, Christian
Goldbach, Christian
Goldbach, Christian


Antonio del Pollaiuolo.
Antonio di Jacopo d'Antonio Benci, bedre kjent som Antonio del Pollaiuolo (født omkring 1432 i Firenze, død 4. februar 1498 i Roma), var en italiensk maler, billedhugger, gravør og gullsmed under ungrenessansen og bror av Piero del Pollaiuolo.
Liv og verk.
Pollaiuolo antas å ha vært elev av Andrea del Castagno og arbeidet nært med broren Piero. Deres verker er sterkt antikkinspirert. Sammen med Vasari utførte de disseksjoner for å forstå menneskekroppens oppbygning, og var på den måten tidlige representanter for den florentinske renessansens kombinasjon av vitenskapsmann og kunstner.
Pollaiuolos ubestridelige mesterverk er maleriet «Den hellige Sebastians martyrium» (sannsynligvis utført sammen med broren). I maleriet merkes en ny måte å fremstille menneskekroppen med tydelig angitt muskulatur. I stikket «Strid mellom nakne menn» (omkring 1474), inspirert av Mantegna, er handlingen enda voldsommere og oppvisningen av muskelstrukturen fullstendig. «Apollo og Dafne» og «Herkules og Anteus» vises i et lyrisk landskap der det topografiske allikevel ikke er hovedmotivet.
Brødrene Antonio og Piero del Pollaiuolo tilbragte sine siste år i arbeidet med Sixtus IVs og Innocent VIIIs graver i bronse i Peterskirken i Roma. Pavens håndbevegelse og skikkelsenes plassering på Innocents grav ble kopiert i senere gravmonumenter.


Tony Buzan.
Tony Buzan (født 2. juni 1942 i London) er en britisk forfatter av selvhjelpsbøker som hevder at man ved bruk av hans metoder bl.a. skal kunne tenke og huske bedre. Han er mest kjent for å ha innført bruk av tankekart i læringsprosessen.
I Norge er Buzan mest kjent for boka "«Bruk hodet enda bedre!»" der han spiller videre på ei bok han ble verdenskjent for og som kom på norsk i 1977, nemlig "«Bruk hodet bedre!»". I bøkene presenterer han sin «redningsoperasjon» for menneskehjernen. I den nyeste boka hevder han, i tråd med gamle myter, men i strid med etablert nevrovitenskapelig kunnskap, at mennesket bare bruker en prosent av sin hjernekapasitet.
Buzan har flere ganger trukket frem Leonardo da Vinci som den personen i historien som mest ettertrykkelig har demonstrert sin bruk av alle intelligensene sine.
Bøkene hans er oversatt til over 30 språk og har solgt i millionopplag.
Buzan har mottatt en del kritikk fra forskerhold som mener at hans metoder er useriøse og feilaktig.


Tone Hellesund.
Tone Hellesund (født 13. april 1967 i Molde) er en norsk sosiolog.
Hellesund har studert sosiologi, historie og etnologi i Bergen, Trondheim og USA. Hun har gjennom sin utdanning og yrkeskarriære befattet med forhold som modernitetens kulturhistorie med særlig vekt på kjønn, seksualitet, kropp, enslighet/ugifte og kvinner. Hun tok hovedfag i etnologi i 1995 og arbeidet som fagkonsulent ved Norsk Folkemuseum før hun i 1997 begynte på det fireårige doktorgradsprosjektet "Den norske peppermø – om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet". Hun har graden dr.art.
Arbeider nå som forsker ved Rokkansenteret/Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.
Hellesund fikk i 2003 Meltzers formidlingspris. Hun fikk utmerkelsen for måten hun formidlet innsikter fra doktoravhandlingen sin "«Den norske peppermø. Om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870-1949»".
Hun har utgitt boka "Kapitler fra singellivets historie" (2003), og vært medforfatter i "Norsk homoforskning" (2001). Begge fagbøker innen sosiologi.


Texas v. White.
Texas v. White var en viktig rettssak ført i De forente staters høyesterett i 1869. I en avgjørelse med 5-3 stemmer avgjorde høyesterett at Texas hadde fortsatt å være medlem av unionen, selv etter at Texas sluttet seg til Amerikas konfødererte stater og at delstaten var under militært styre da handlingene i saken fant sted. Høyesterettsdommen fastslo videre at grunnlovenikke tillot delstater å bryte ut fra USA og at forordningene ved adskillelsen og alt lovverk innen utbryterstatene vedrørende dette var å anse som absolutt ugyldig.


Herman Leopoldus Løvenskiold.
Herman Leopoldus Løvenskiold (født 4. februar 1897 på Rafnes, død 1982 på Nesodden), var en norsk heraldiker, fotograf, ornitolog og statsstipendiat.
Han var odelsarving til herregården Rafnes, som hadde vært i denne grenen av slekten Løvenskiolds eie siden 1782, men den ble solgt ut av familien. Han utdannet seg i Tyskland og tok der en doktorgrad i kjemi. Hans store interesse var fugler og deres liv, så han fikk kallenavnet "Fugle-Herman" (til forskjell fra flere andre i slekten med fornavnet Herman). I moden alder tok han norsk doktorgrad på "Avifauna Svalbardensis" – fuglelivet på Svalbard (1964). Han skrev flere bøker om fugler og naturvern, og var fotograf i Carl Schøyens klassiske bok "Fuglefjell" (1931).
Løvenskiold hadde også stor interesse for slektshistorie (genealogi) og våpenskjold (heraldikk). I flere år arbeidet han med seglkonservering i Riksarkivet, samt med kopiering av segl fra middelalderen og nyere tid. Han skrev og utga boken "Heraldisk nøkkel" som er et alfabetisk oppslagsverk til de heraldiske figurene i våpenseglene som inngår i Riksarkivets omfattende seglsamlinger. Han var i 1969 medstifter av Norsk Heraldisk Forening og dens formann i 1969-1973.
Han samlet segl fra slekten Løvenskiold og var sammen med godseier Axel Løvenskiold, Ask, forfatter til en jubileumsbok om slekten og til et malt og trykt stamtre for den.
Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1952.
Han var en etterkommer etter «Fritz» Løvenskiold og Maren Fransisca Paus, som han eide malte originalportretter av. Han eide også hennes dagbok som er blitt trykt.


Osloherad.
Osloherad, opprinnelig Oslóarherad og Aslóherad, fra herad (herred) og var en benevnelse fra middelalderen på området rundt Oslo, i hovedsak innenfor dagens kommunegrenser.
Osloherad, sammen med eksempelvis "Skogheimsherad" (Skogheim=Skaugum, altså dagens Asker) og "Bergheimsherad" (Bærum) var en del av det større administrative området Vingulmork, som omfattet i hovedsak dagens Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og deler av Buskerud (Hurum, Lier og Eiker).


Billy Eckstine.
William (Billy) Clarence Eckstein (født 8. juli 1914 i Pittsburgh, død 8. mars 1993 samme sted) var en amerikansk jazzvokalist, musiker (trompet, trombone, gitar) og bandleder.
Hans førstepris for imitasjon av Cab Calloway i studietiden på Howard University, ga ham plass i Tommy Miles' orkester.
Han var i Earl Hines' band (1939–43) ledet sitt eget storband (43-47) bestående av
saksofonbesetningen Gene Ammons, Dexter Gordon, Sonny Stitt, Lucky Thompson, Charlie Parker, Wardell Gray, Budd Johnson, Leo Parker; trompetrekken
Dizzy Gillespie, Miles Davis, Kenny Dorham og Fats Navarro, i tillegg til
Art Blakey trommer og
vokalistene Lena Horne og Sarah Vaughan.
Senere ledet han en swing- og bebop-kombinerende oktett, før solokarrieren tok over. Hans siste innspilling var "I am a singer" (1984).


Skjønnsretten.
Skjønnsretten er en særdomstol som etter Plan- og bygningsloven § 60 kan opprettes særskilt i det enkelte tilfelle av Kommunaldepartementet etter søknad fra en kommune for å avgi skjønn etter loven. Domstolen skal ha fem medlemmer – formannen med varamann utnevnes av departementet, mens de resterende fire medlemmene utnevnes av tingretten. Formannen og hans varamann må oppfylle de alminnelige krav som gjelder for dommere. I spesielle tilfeller kan departementet bestemme at flere kommuner skal ha en felles skjønnsrett. De nærmere regler for skjønnsrettens behandling av saken finnes i skjønnsprosessloven av 1. juni 1917.
Skjønnsprosessloven er generell, og gjelder således også andre former for skjønn hjemlet i andre lover. I andre tilfeller behandles saken i en særlig prosessform, men av de alminnelige domstoler, og retten benevnes således ikke som skjønnsrett. Det er angitt to typer skjønn; Det ene er lensmannskjønn med lensmann og to lekmenn, det andre er rettslig skjønn med dommer og fire lekmenn.


Voldgift.
Voldgift er en form for privat rettergang der en tvist løses av en voldgiftsrett i stedet for av de alminnelige domstoler. En voldgiftsbehandling foregår stort sett på samme måte som en rettssak. Voldgiftsretten har en eller flere dommere, det er en part som er saksøker og den annen part er saksøkt og voldgiftsretten avsier en dom i saken. Den viktigste forskjell fra vanlig rettergang er at dommerne er oppnevnt av partene.
Voldgift er vanlig i forretningsforhold og grunnen til at den avgjørelsesformen foretrekkes er at tvisten kan løses for lukkede dører, dvs. uten at det blir kjent hva partene tvistes om. En annen fordel er at saken oftest får en endelig avgjørelse relativt hurtig fordi en voldgiftsdom som hovedregel ikke kan ankes. Særlig mellom næringsdrivende er det ofte viktig å få lagt uenigheten bak seg og få en rettskraftig avgjørelse. Den manglende ankeadgang sparer også partene for en del kostnader, men siden partene selv må betale honorar til dommeren(e) vil en voldgiftsbehandling ofte medføre høyere kostnader enn vanlig domstolsbehandling. Normalt krever voldgiftsdommerne at partene innbetaler et forskudd som settes så høyt at det skal dekke alle honorarene og andre kostnader voldgiftsretten har.
Voldgift vil normalt følge av en avtale mellom partene som foreskriver voldgift for å løse fremtidige tvister som måtte oppstå mellom dem, men voldgift kan også avtales etter at det er oppstått en tvist som partene ikke selv makter å løse. I forbrukerforhold regnes voldgift som risikabelt for forbrukeren fordi kostnadene kan bli svært høye og det ikke er mulighet for fri rettshjelp. Voldgiftsloven § 11 bestemmer derfor at voldgiftsavtaler inngått før det er oppstått tvist, er ugyldige, og det samme følger av en del andre lover, f.eks. husleieloven § 12-1. Av voldgiftsloven § 11 følger det også at en voldgiftsavtale med en forbruker skal nedfelles i et skriftlig dokument som undertegnes av begge parter, dvs. ikke som en del av en større avtale.
I avtalen om voldgift vil det vanligvis også være regulert hvor mange dommere voldgiftsretten skal være besatt med, og hvordan de skal utpekes. I mangel av uttrykkelig bestemmelser om dette fastsetter voldgiftslovens §§ 12-13 at retten skal ha tre dommere. Disse utvelges ved at partene velger en dommer hver, mens disse sammen velger rettens formann. Juridiske professorer, dommere og erfarne advokater får gjerne oppdrag som voldgiftsdommere.
Når dommen ikke kan ankes, noe som er hovedregelen der noe annet ikke følger av partenes avtale, vil voldgiftsrettens avgjørelse ha samme virkning som en rettskraftig dom avsagt av de alminnelige domstoler. Den er således tvangsgrunnlag for kravet som er avgjort i saken, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 bokstav d.
I stedet for voldgift kan partene avtale en oppmann eller megler som får til oppgave å forsøke å få til en enighet (forlik) og/eller fatte en avgjørelse av tvisten.
I større bygge- og anleggskontrakter er det vanlig å ha bestemmelser om voldgiftsbehandling og oppmann. Dette er gjort bl.a. i Norsk Standard med alminnelige kontraktsbestemmelser, så som NS 8405 og de tidligere utgavene av standarden, bl.a. NS 3430.


Olga Barcowa.
Olga Barcowa er en av detektiven Knut Gribbs hovedmotstandere, en internasjonal eventyrerske og mesterforbryter, skapt av Øyulv Gran i 1929. Hun kalles "Den grønne redsel" på grunn av "sine mørke øynes hypnotiske kraft". I tillegg til Gran har en rekke forfattere skildret hennes meritter i Detektivmagasinet, Knut Gribb-bøkene og NRK radioteatrets hørespillserie om mesterdetektiven.
Iflg. en kortfattet biografi som ble utviklet i forbindelse med hørespillserien er Olga Barcowa russisk og av adelig familie, gjør krav på å være grevinne (navnet muligens påtatt). Hun er født ca. 1895 i St. Petersburg.
Antatt medlem av kretsen rundt Grigorij Rasputin 1914-16. I eksil etter revolusjonen i 1917, slo seg ned i Frankrike, opptrådte som hypnotisør og eksotisk danserinne på varieteer, og ledet diverse spiritistiske og parapsykologiske «selskap»; avslørt som svindler i 1922, etterlyst av politiet og gikk under jorden.
Har siden ledet organisert forbrytervirksomhet – svindel, tyveri, ran, mord, narkotikaomsetning. I Norge en rekke ganger fra 1929. Utmerket forkledningskunstner. Har et konfliktfylt forhold til Ryer, noen ganger spiller de sammen, noen ganger mot hverandre.
Signalement: 170 cm høy, mørkt hår, mørke øyne med grønnlig skjær, høye kinnben – «slaviske» trekk, slank og meget elegant.


ARTEC Boxer.
Boxer er en europeisk familie pansrede hjulgående kjøretøyer med seks eller åtte hjul. Opprinnelig var utviklingsprogrammet et samarbeid mellom Tyskland og Storbritannia, men Storbritannia trakk seg og Nederland kom inn. Sent i 2006 vedtok nederlandske myndigheter å bestille kjøretøyet. Det er utviklet av ARTEC, et selskap eid av tyske Krauss-Maffei Wegmann og Rheinmetall Landsysteme og nederlandske Stork.
Historie og utvikling.
Boxer ble startet som et utviklingsprosjekt av Tyskland og Storbritannia i november 1999. Tidlig i 2001 kom Nederland med i programmet. I 2003, like etter utbruddet av Irak-krigen, trakk Storbritannia seg for å konsentrere seg på sitt eget program, kalt Future Rapid Effect System. Prototyper ble levert til Tyskland i 2002 og Nederland i 2003. Produksjonen er planlagt å starte i 2007.
I tysk tjeneste skal Boxer erstatte Fuchs og M113, mens den i nederlandsk tjeneste skal erstatte M577 og støttevariantene av YPR 765.
13. desember 2006 godkjente det tyske parlamentet innkjøp av 272 Boxere til den tyske hæren
Boxer produseres av ARTEC, og utviklingsprogrammet administreres av OCCAR (Organisation for Joint Armament Cooperation).
Teknisk.
Vognføreren sitter framme til høyre i kjøretøyet.
Pansringen er panserstål, med ekstra panserplater skrudd på utsiden. Disse kan brukes modulært eller byttes etter hvert som de blir skadet. For tiden brukes det en «sandwich» av stål-keramisk-stål. Kjøretøyet er beskyttet mot bomblets og stridsvognmine, og mannskapet har hengende seter for å være isolert fra sjokk som kjøretøyet blir utsatt for.
Bestykningen som foreløpig er vist er enten en Heckler & Koch GMG 40 mm automatgranatkaster eller en Rheinmetall MG-3 7,62 mm mitraljøse.
Motoren er en 530 kW MTU dieselmotor, montert framme til venstre i skroget, som er koblet til en automatisk girkasse fra Allison. Dette driver permanent åttehjulstrekk med uavhengig hjuloppheng og sentralt styrt dekktrykk.
Varianter.
Modulene tar en times tid å bytte.


Fylkesvei 61 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 61 i Nord-Trøndelag går mellom Juberg i Frosta og Holsand i Skogn i Levanger kommune. Veiens lengde er 30,1 km. Den kalles Sjøveien på folkemunne.
Eksterne lenker.
061


Ole Høiland.
Ole Pedersen Høiland (født 1797 i Bjelland i dagens Vest-Agder, død 20. desember 1848 i Christiania) var en norsk tyv og i noen grad folkehelt i Indre Agder. Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i Norges Bank i januar 1835 og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på Akershus festning. Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen "Balladen om mestertyven Ole Høiland" fra 1970.
Bakgrunn.
a>»; forløper for dagens aviser. Dette kistebilledet var til salgs hos Thøger Petersen i Hjørring.Fra Det Kongelige Bibliotek
Ole Høiland ble døpt 24. februar 1797 i Grindheim kirke i Bjelland prestegjeld i dagens Vest-Agder. Faren var bonden Peder Olsen Høyland, moren het Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas.
Familien solgte odelsgården Høyland og flyttet til Kristiansand omkring 1802. Faren Peder arbeidet da som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens fattigkasse og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av Napoleonskrigen og Englands blokade av Kattegat/Skagerrak. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på Sørlandet.
Ole hadde i denne perioden fram til 1816 forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på Tveit prestegård i Tveit kommune som ligger øst i dagens Kristiansand.
Perioden 1816-1822.
Den første saken mot Ole Høiland kom i 1816, da han i en alder av 19 år ble tiltalt for tilsammen 13 tyverier fra bønder på bybesøk, fra Tveit prestegård og Torsvik gård. Tyvegodset ble funnet i vedskjulet hjemme hos familien og besto av sølvtøy, mynter, lommeur, gull- og sølvsmykker, krutthorn, kniver og klær, til en samlet verdi av 88 speciedaler, et betydelig pengebeløp utfra datiden kriterier. Han ble arrestert 27. august og saken kom opp etter kort tid. Han innrømmet etterhvert forholdene. Dom falt 15. november og han ble dømt til straffearbeid i Kristiansand tukthus i to år, lovens strengeste straff etter tiltalen med bakgrunn i de mange tyveriene han hadde begått.
Høiland ble overført fra byens arrest til tukthuset 20. november, men allerede 18. desember rømte han ved å klatre over gjerdet bak utedoen mens vaktmannen ventet på ham på den andre siden. På flukt begikk han flere tyverier og 23. desember ble han igjen arrestert på gården Spilling i Vigmostad og tatt til avhør hos sorenskriveren i Mandal. Han ble sittende i arresten i Mandal til over jul. Men allerede 27. desember er han igjen på rømmen, han hadde funnet en nøkkel i arresten som passet til fotjernene og slik fått låst dem opp. Ved hjelp av bolten brakk han opp to dører. Denne gangen ble han tatt på gården Mosby i Oddernes, men da han skulle fraktes tilbake til Kristiansand, rømte han 4. januar og var på frifot en ukes tid. Den 13. januar var han tilbake i Kristiansand og på ny avhørt 15. januar. Han fikk av sorenskriveren i Mandal en tilleggsdom på fire år for de innbrudd han hadde gjort mens han var på rømmen. Denne straffen skulle påbegynnes etter at straffen i Kristiansand var ferdig sonet. Etter dette satt Høiland i tukthuset i Kristiansand i nesten 1 1/2 år, fram til juni 1818, da han igjen rømte. Nå var han på frifot helt til 12. april året etter, da han ble pågrepet i Egersund. Under sakens behandling i Egersund, rømte han ytterligere tre ganger. Han ble til slutt sendt tilbake til Kristiansand.
På rømmen 1822.
Kildene er tause om Høilands aktiviteter fram til våren 1822, da han rømte fra arresten i Stavanger. I juli samme år ble han arrestert i Kristiansand og under avhøret fortalte han om sine fluktruter hvor han hadde vært i både Risør, Larvik og Christiania. Det er avhørsprotokollene nedtegnet at Høiland ville påvise hvor han har gjemt tyvegodset, men han rømte igjen i midten av august. Det kan virke som om han gjennom denne samarbeidsviljen ønsket å kjøpe tid. Høiland ble ikke arrestert og avhørt før 10. desember i Kragerø, og så igjen i Arendal 23. desember, noe som kan tyde på at han var på frifot nesten hele dette året. I Arendal ble det nedtegnet at han ved arrestasjonen hadde redskaper som dirk, bor og sag, samt nøkler, gullkjede på to alen (ca 130 cm), mynter og flere ting som ble mistenkt for å stamme fra et innbrudd i Arendal uken før. Nyttårshelgen ble han overført til Kristiansand.
Dom 1823.
Myndighetene ønsket nå å få Høiland dømt for alle innbrudd og dokumentfalsk, særlig av pass, da han måtte reise under skjult identitet. Det ble derfor en lang periode med avhør og innhenting av vitner og hele denne prosessen strakte seg helt til mai 1823. Da dom skulle avsies hadde Høiland igjen klarte å rømme, denne gangen ved å file over lenkene som festet ham til veggen og så fire seg ned fra gavlsåpingen på loftet ved hjelp av et opprevet laken. Byfogden kalte denne flukten som «halsbrækkende», den store høyden tatt i betraktning.
To dager etter Høilands flukt falt dommen over Høiland, og han ble dømt til kakstrykning og fengsel på livstid, noe som den gang innebar straffarbeid. Etter anke ble dommen stadfestet både i Kristiansand stiftsoverrett 20 august og i Høyesterett 16. desember.
Også foreldrene ble rammet ved at det i forbindelse med etterforskningen av saken ble gjort ransking av deres hjem med funn av både kaffe, brunt sukker, en sølvskje, penger og en del annet som det var usannsynlig at de kunne anskaffet på lovlig vis. De ble derfor mistenkt for heleri. Faren, som da var 60 år, hevdet at pengene var tjent ved jord- og tømmerarbeid og at sølvskjeen og de andre gjenstandene var noe han hadde hatt i mange år. Moren, som da var 50 år, hevdet etterhvert at hun fant kaffen og sukkeret i skogen, men ikke våget å fortelle dette til mannen. Ingen av dem nevnte sønnen, som på denne tiden oppholdt seg i skogen rundt Kristiansand, og det ble mistenkt at kaffen og sukkeret stammet fra et innbrudd på Gimle gård i området. Faren blir frifunnet, mens moren fikk fire dagers arrest som hun sonet i juli, for øvrig sammen med Gjest Bårdsen som satt arrestert her denne sommeren.
Ved Tredje Stampe i byskogen ovenfor Kristiansand sentrum finnes en ca 5 meter dyp hule som lokalt kalles «Høilandshola», og som kan ha vært blant gjemmestedene Høiland hadde rundt byen. Men allerede i samtiden var han omgitt av mytedannelse og det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor han gjemte seg mens kahan var på flukt.
På rømmen igjen 1823.
Men Høiland var på frifot, det ble rapportert at han var observert på Frolands verk, hvor han hadde fått en smed til å lage innbruddsverktøy til ham. Han ble også observert på et vertshus i Porsgrunn. Først i november ble han arrestert på Jæren og etterhvert sendt fra Stavanger til Kristiansand. For å prøve å sikre ham ytterligere, ble han satt i den militære vaktarresten 28. november. Her ble han blant annet forhørt om et innbrudd hos lensmannen i Bamble og hans bevegelser mellom Porsgrunn og Brevik. Dette tyder på at han streifet over et meget stort område, med de begrensede kommunikasjoner datiden hadde til rådighet. Det er grunn til å tro at han i stor grad beveget seg til fots.
Kakstrykning i 1824.
Dommen fra 1823 bestemte at Høiland i tillegg til livstidsstraffen også skulle piskes. Dette ble kalt kakstrykning, etter den pælen, eller "kaken" de ble bundet til. Piskingen ble utført av en bøddel som ga 27 slag på bar rygg. Ved kgl.res. av 24. februar 1824 ble det befalt at denne straffen mot Høiland skulle gjennomføres. Byfogden tilkalte militær assistanse. Lørdag 20. mars 1824 ble piskingen gjennomført som planlagt.
På Akershus festning.
Samme dag som Høiland ble pisket skrev byfogden til lensmannen i Bamble at Høiland skulle overføres til slaveri på Akershus festning, og at lensmannen kunne avhøre ham om innbruddet i Bamble på veien. Lensmannens frastjålne eiendeler ble sendt sammen med Høiland og følget. Byfogden presiserte at Høiland var en svært farlig mann som måtte bevoktes på det strengeste. Han fant det blant annet nødvendig å rapportere at de hadde funnet «endog på hans hemmeligste Lem bundet fast en Kniv der indeholdt forskiellige Instrumenter, saasom Saug, Boer etc».
Samtidig skrev byfogden i Kristiansand til Akershus kommandantskap at kakstrykningen var utført og at han nå ble overførttil Akershus festning, under den strengeste militære bevoktning. Vaktlederen hadde fortalt om hans «udmærkede Færdighed i at løse sig af sine Jern».
Høiland satt syv sammenhengende år på slaveriet på Akershus festning under svært primitive forhold. Men i juni 1831 var han sammen med noen andre innsatte på et utearbeid, og de klarte å stjele en båt og rodde over til Nesodden. Etter et halvt år på frifot, ble Høiland igjen arrestert og sendt tilbake til Akershus festning. En person ved navn Ole Vidste fulgte Høiland tilbake til slaveriet, og da Høiland tre år senere igjen klarte å rømme, søkte han ly som Vidste, som da hadde sluttet i tjenesten. Han bodde i en liten stue nord for Torshov og Høiland bodde i kjelleren hvor nedgangen var skjult under bunnen av et skap. Her planla Høiland sitt dristigste kupp, nemlig innbruddet i Norges Banks filial i Christiania. I planleggingen produserte han nøkler, dirker og annet utstyr han trengte for å komme igjennom de syv stengte dørene i Norges Bank.
Innbruddet i Norges Bank.
Høiland hadde rekognosert fire kvelder og sett og memorert hvordan den store hovednøkkelen med hele 14 hakk til hovedporten så ut. Så dro han hjem til kjelleren til Vidste og produserte en kopi etter hukommelsen. Han fikk også tatt en avstøping i bek av nøkkelhullet.
Høiland valgte den stille tiden i jula for å komme seg inn i banken, og han bestakk brødrene Hans og Peder Olsen som gikk streifvakt utenfor banken i jule- og nyttårshelgen dette året med kommende 500 speciedaler for å få dem til å se en annen vei når han plystret et spesielt signal slik at han kunne komme seg igjennom hovedporten. Han måtte gjøre flere forsøk på å komme inn i i hvelvet, men låste omhyggelig etter seg hver gang for at det ikke skulle bli oppdaget at han hadde vært inne. Han hadde problemer med å få låst opp den siste døren, og måtte hjem og file på dirken flere ganger til den tilslutt passet. I nyttårshelgen kom han inn i hvelvet, og fikk med seg den svimlende summen av 64 100 speciedaler i en sekk. Hanlåste omhyggelig etter seg slik at det skulle gå lengst mulig tid før innbruddet ble oppdaget. Han stolte ikke helt på Vidste, og gjemte delsummer flere steder, deriblant i Grefsenåsen og muligens i "Ole Høilands hule" på Storhaug i Lillomarka.
Høiland flakket en stund rundt før han søkte tilflukt hos en familie i Lier, hvor han ble arrestert den 21. januar. Av de stjålne pengene kom de fleste etterhvert til rette, men fortsatt er det ikke kjent hvor det ble av de siste 18 401,5 speciedalene.
Tilbake på Akershus festning – nye rømninger – kakstrykninger – død.
Høiland ble straffet hardt for sitt uvanlige innbrudd. Igjen ble han dømt til kakstrykning, denne gangen på Vippetangen med hele byen som tilskuere. Høiland nærmet seg på dette tidspunktet 40 år, og straffen tok så hardt på at han prøvde å begå selvmord. Han ble satt i et trebur i "Kronprinsens Kruttårn" på Akershus Festning og ble en severdighet i byen. Utenfor gikk det vakt døgnet rundt.
Han prøvde igjen å rømme i november 1837, men ble tatt og atter kakstrøket. Men snaue to år etter, i september 1839 rømte han igjen og det ble stor oppstandelse i byen. Han hadde klart å smugle redskaper til cellen slik at han kunne sage seg igjennom gulvet og grave seg gjennom den mer enn to meter tykke grunnmuren av stein. Alt arbeid måtte gjøres om natten, og uten klær slik at ikke skittent tøy skulle avsløre ham. Arbeidet tok hele sommeren. Etter å ha kommet seg gjennom grunnmuren på Kronprinsens kruttårn og ut i fangegården, klarte han å komme seg opp på festningsmuren. Der prøvde han å klatre ned, men mistet taket og falt 10 meter. Dette ble hans siste flukt.
Denne gangen var han på frifot i hele tre år. Han flakket rundt flere steder, og levde et liv preget av sult og kulde i blant annet Nordmarka og Lillomarka. Til slutt ble han igjen tatt etter at han var blitt anmeldt av familien han bodde hos på Konnerud ved Drammen. De hadde latt seg friste av den høye dusøren, men ble i stedet straffet for å ha skjult ham så lenge. Familien holdt dessuten på å bli lynsjet av befolkningen, for Høiland var blitt en kjent og populær mann gjennom måten han han utfordret myndighetene, med sine 13 fengselsrømninger og innbruddet i Norges Bank.
Det var en syk og nedbrutt 45-åring som ble sendt tilbake til en enecelle på slaveriet på Akershus. Han følte seg sviktet av folk han trodde var hans venner; de ville bare ha stadig mer penger for å hjelpe ham. Han søkte etter en stund den nye kongen Oscar I om benådning, men søknaden ble avslått. Han mistet livsgnisten. Den 20. desember 1848 barrikaderte han døren til cellen og klarte å henge seg før vokterne fikk brutt opp døren.
Personen Ole Høiland.
Det finnes ingen avbildninger av Høiland, og omtalen av ham er fra etterlysninger. Et ofte gjengitt fotografi som angivelig skal forestille ham, anses for å være portrett av en annen fange.
Ifølge "Protokoll over uærlige Slaver paa Livstid ved Agershuus Fæstnings Slaverie" angis signalement som følger; «68 Tommer (177cm) høi på bar fod, bret ansigt med lang og ret næse, godt udseende og førelemmet, blå øine,lyse øienbrynd,lysbrunt haar, lys hudfarve,norsk sprog med vesterlandsk udtale. Dreier og steenhugger av profession. Særkjende; Et ar efter et rivt fra høire udvendige øievinkel ned over kindet av omtrent 2 tommers længde; et lille arr efter en bulding (byll) på høire side af brystet mod axelhuulheden; et stort ar på høire arm og 3 mindre D efter vactination; et stort ar efter en boldning (byll) på venstre skulderblad; et ar paa hver side af høire smalbeen, og nogle små arr paa venstre smalbeen efter slavejernene. På høire haands indvendige side er med undtagelse af tommelfingeren ar efter et skaar over samtlige fingre. paa venstre haands udvendige et stort ar efter hug over ryggen af haanden. Et langt hvidaktig ar efter gnidning af et taug tverts over haandbaken. 2 ar efter hug paa ring- og lillefingeren. 1 lille ar paa midten af langfingeren. 1 ar efter skaar paa ryggen af tommelfingeren. Hul i begge ørene til øreringer.»
Den folkelige omtale av Høiland er nok noe idylliserende, han fikk etterhvert en slags helteskikkelse i hvordan han som en mann av folket utfordret øvrighetspersoner og de offentlige strafferettssystemer. Når man følger hans fotspor finner en at han ofte fikk skjul hos kvinner. Dette bygger opp under bildet av en livsglad, kvinnekjær fri fugl som ingen kunne fange og som pekte nese av maktpersonene. Samtidig finnes det ikke rapporter om at han stjal fra andre enn de rike og privilegerte. Dette egger den folkelige fantasi om en Robin Hood-skikkelse. Dette inntrykket forsterkes i filmen fra 1970. Her framstilles han blant annet som en ennå ung mann når han tar livet av seg, mens han i virkeligheten var over 50 år da dette skjedde.
Det kan slås fast at Høiland både var en svært fingernem og kreativ person, som til slutt ble knust av et primitivt rettspleiesystem. Datidens rettspleie gjorde at han tidlig i livet var fortapt og ikke hadde noe å tape på å bruke sine talenter til å gjøre nye innbrudd, han hadde knapt noe valg. Det er interessant at han under soningen på Akershus skrev en slags selvbiografi i form av dikt. Også Henrik Wergeland ble som så mange andre i samtiden fascinert av Høiland, og skrev under pseudonymet "Ola Graagut" to lengre dikt om Høiland, et i 1836 og det neste i 1839.


Stanton Barrett.
Stanton Barrett (født 1. desember 1972 i Bishop, California, USA) er en fører i den amerikanske motorsporten NASCARs Nextel Cup og Busch Series, og arbeider i tillegg som stuntmann. Han kjører bil #52 Dodge Charger for teamet Ware Racing Enterprises i Nextel Cup, og bil #72 Chevrolet Monte Carlo SS for MacDonald Motorsports i Busch Series.


Anne Brandfjeld.
Anne-Marie Andersdatter, på folkemunne kjent som Anne Brandfjeld, (født 1815, død 1905) var en av våre mest kjente kloke koner, signekjerringer eller folkemedisinere gjennom tidene.
Livsløp.
Anne-Marie ble født i Vardal ved Gjøvik og lært opp av av kloke folk fra hjemtraktene som Elseby den trollkyndige fra Vardal og Vis-Knut fra Gausdal. Senere fikk hun også lære av Beret Kampen i Christiania. I 1841 kom hun til Christianias forstad Oslo i Aker Prestegjeld (dagens Gamlebyen i Oslo) som pike (hushjelp) hos gullsmed og juveler Hermann Øiset. Hun fikk to uegtefødte sønner med denne sin husherre som forøvrig ikke hadde barn i sine to ekteskap. I 1849 giftet Anne-Marie seg med gråstensmurer Christen Evensen. De nygiftet bosatte seg på husmannsplassen Ekeberglien under Ekeberg gård i Aker kommune. Bruket lå ved Brannfjell – derav navnet "Anne Brannfjell" på folkemunne. Anne og Christen fikk en sønn og to døtre. Rundt 1870 flyttet de ned i Ekebergskrenten rett utenfor bygrensen av 1859. Først finner vi henne i huset som i dag bærer adressen Ryenbergveien 5, noe senere er hun flyttet til Gravergata, eldre navn på vestre del av dagens Konows gate også dette nederst i Ekebergskrenten. Her bodde og virket hun de siste tiårene av livet.
Klok kone.
Anne var litenvoren, rolig og balansert, og det ble kjent at hun hadde stor evne til å roe pasientene sine ned. Hun var selv sikker på at hun var synsk, og mange av spådommene hennes slo til. I tillegg til å sitte med mye nedarvet kunnskap fra eldre kloke folk, leste hun seg også til elementær skolemedisin, og baserte seg på dette, lang erfaring og sunt folkevett.
Anne kjente til trollformler, og har etterlatt seg en bok med medisinske råd, som skal være eid av danske slektninger. Hun var særlig kjent for å drive støping og signing, leste ggjerne over pasientene hun behandlet. Hun kjente godt til legende urter, og kunne bruke kongslys, høymo eller briskelåg. Hun brukte også arnica ved et tilfelle. Hun var spesialist på engelsk syke og ulike typer eksem. En gang behandlet hun en mann som alle trodde var død. Hjertet hadde stoppet å slå, men det lyktes likevel Anne å få liv i ham igjen.
En gang sa hun: "Jeg har aldri anvendt farlige medisiner, medisiner som kunne gjøre skade. Ingen kan bebreide meg noe i så måte. Hvor dyktige og innsiktsfulle våre norske leger enn er, så har de likevel kommet i skade for å anvende altfor sterke medisiner der hvor et gammelt, godt husråd kunne gjøre samme nytten. Mange utenlandske legeplanter passer ikke for vårt land og våre syke. Så viselig har forsynet innrettet alt at sykdommer som forekommer her i landet, kan helbredes med nettopp de urter som vokser på stedet."
Som skikken var, lærte hun opp en yngre kvinne i legetradisjonen sin før hun døde. Denne kvinnen ble regnet som en av Kristianias "fem kloke" i 1906. Denne kvinnen lærte i sin tur opp datteren sin, som holdt tradisjonen etter Anne Brandfjeld i live til hun døde i 1955.


Elseby den trollkyndige.
Elseby den Trollkyndige, født 1798, død 1865, var en klok kone og folkemedisiner fra Vardal. Hun skal ha lært opp Anne Brandfjeld.
Elseby levde hele sitt liv i Vardal, og det går en rekke sagn om henne. Det er sagt at hun hadde evner til å mane djevelen, og en gang fikk hun to bergtatte jenter tilbake til bygda. Elseby var flink med urter og kjente mange legeråder, og det er fortalt at hun helst sanket urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, fordi de da skulle ha ekstra stor kraft.
Hun giftet seg med Johannes Undsethagen på Biri, og fikk flere barn med ham. Hun er oldemor til Ingeborg Refling Hagen.


Cab Calloway.
Cabell «Cab» Calloway, III (født 25. desember 1907 i Rochester i New York, død 18. november 1994 i Hockessin i Delaware) var en amerikansk jazzvokalist, bandleder og skuespiller.
Etter en oppvekst i Baltimore, der Colloway lærte av Chick Webb, ble han med i søsteren, den senere jazzband-leder Blanche Calloway på vaudevilleturne med oppsetningen «Plantation Days» til Chicago. Der studerte han juss og lærte scat-sang på Grand Terrace Ballroom av Louis Armstrong (1925), før turnevirksomhet med «The Alabamians» og «The Missourians» brakte ham til Harlem.
Calloway ble svært kjent for sitt eget «C. C. Orchestra» som tok over for Duke Ellington på Cotton Club (1931), i en tid da han og Ellington var de første nasjonale radiokjendiser av afrikansk opphav. Orkesteret hadde medlemmer som en ung Dizzy Gillespie, Ben Webster og Doc Cheatham. Orkesteret ble nedlagt 1948, men gjenåpnet i 1998 og ledes i dag av hans barnebarn, C. Calloway Brooks.
Calloway var også stemme på Disney-tegnefilmer, samt skuespiller i filmene "Stormy weather" (1943), "Porgy and bess" (1953), "Yeller" (1965), "Hello Dolly!" (1967) og "Blues Brothers" (1980). Hans svært berømte "Minnie the moocher" (1931), "St. James informary blues" og "The old man of the mountain" var initielt laget for Betty Boop-filmer.


Skjelnan skole.
Skjelnan skole ligger i bydelen Kroken i Tromsø kommune.


Filmåret 1983.
Filmåret 1983 er en liste over lanserte filmer, utdelte priser, hendelser og fødte og døde skuespillere i 1983


Pet Shop Boys.
Pet Shop Boys er en britisk popduo bestående av Neil Tennant ("vokal|sang", keyboards, gitar) og Chris Lowe (keyboards, programmering).
Duoen begynte å skrive musikk i 1982. Deres aller første sang «Jeaolousy» skrev Chris Lowe på piano. Sangen ble ikke utgitt før åtte år senere, i 1990. Duoen lot seg påvirke av Italo Disco, Hi-NRG, hip hop og andre undergrunnsformer. Men hovedsakelig var musikken tuftet på en klar melodisk pop-tradisjon. Duoen har blant andre oppgitt The Beatles, David Bowie, Lou Reed, Elvis Costello, Bee Gees, New Order og Depeche Mode som viktige inspirasjoner i deres tidligere karriere. Men man høre også sterke inspirasjoner fra klassisk musikk og musikaltradisjon i deres musikk, særlig i harmonisering og fraseringer.
Pet Shop Boys har gjort til sitt varemerke store og massive lydbilder og lett fengslende refrenger kombinert med relativt avanserte akkordskifter og harmoniseringer som har mer til felles med klassisk kunstmusikk enn tradisjonell pop og rock. Musikken er utilslørt programmert og av mange oppfattet som både steril og mekanisk. Lydbildet er detaljert og polert, fullt av detaljer og parallelle bassganger, sekvenslinjer og effekter. Musikken lar seg ikke gjenskape i konsertsammenheng uten utstrakt bruk av datamaskiner.
Neil Tennant har gjort seg bemerket som tekstforfatter. Tekstene tar ofte for seg de klassiske tema, som kjærlighet, savn og nytelse slik det angår det moderne, urbane mennesket. Tekstene har ofte en politisk brodd, gjerne med virkemidler som ironi og rollespill. En rød tråd gjennom svært mange sanger er AIDS. En serie av sanger spilt inn på 80- og 90-tallet danner tilsammen en historie som skildrer historien om Tennant og hans AIDS-syke barndomsvenn. Vi følger historien fra sykesengen («It Couldn't Happen Here» fra 1987) via begravelsen («Your Funny Uncle» fra 1989) til de såre og gode minnene («Being Boring» fra 1990).
Pet Shop Boys er av Guinness Rekordbok rangert som Storbritannias mest suksessfulle duo gjennom tidene, med 39 registrerte Topp 40-singler. Blant duoens mest kjente singler er «West End Girls» fra 1985, «Suburbia» fra 1986, «It's a Sin» fra 1987, «What Have I Done to Deserve This?» fra 1987, «Always on My Mind» fra 1987, «Domino Dancing» fra 1988, «Being Boring» fra 1990, «Can You Forgive Her?» fra 1993, «Go West» fra 1993, «Se a vida e» fra 1996, «New York City Boy» fra 1999, «Flamboyant» fra 2003 og «I'm With Stupid» fra 2006.
Samarbeidspartnere.
Duoen opererer ofte i landskapet mellom pop og kunst, og samarbeider ofte tett med kunstnere, filmskapere, arkitekter og teaterregissører i sine prosjekter, blant andre Derek Jarman, David Fielding, Zaha Hadid, Sam Taylor-Wood og Bruce Weber.
Pet Shop Boys har i hele sin karriere samarbeidet med en rekke andre artister, hovedsakelig som låtskrivere og produsenter. Blant deres samarbeidspartnere er David Bowie, Dusty Springfield, Tina Turner, Kylie Minogue, Robbie Williams, Liza Minnelli, og Boy George. Pet Shop Boys er også profilerte remiksere, for blant andre Blur, Rammstein, Yoko Ono og Madonna.
Sideprosjekter.
Pet Shop Boys har også gjort seg bemerket utenfor pop-arenaen. De sto sammen med regissør Jack Bond bak den biografiske spillefilmen It Couldn't Happen Here i 1988, hvor de selv spilte hovedrollene.
I 2002 samarbeidet de med forfatter Jonathan Harvey og produsent Andrew Lloyd Webber om musikalen Closer to Heaven hvor duoen komponerte ny musikk. Musikalen ble spilt i Londons West End.
I 2004 komponerte Tennant og Lowe et helaftens orkesterverk til filmen Panserkrysseren Potemkin (regi: Sergei Eisenstein på oppdrag av Londons ordfører Ken Livingstone og The Institute of Contemporary Arts. Verket ble urframført av Pet Shop Boys og Dresden Sinfoniker på Trafalgar Square i London for 40 000 mennesker, og framføres fremdeles rundt i verden.


Fylkesvei 122 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 122 i Nord-Trøndelag går mellom Nossum og Stavlo i Levanger kommune. Veiens lengde er 4,1 km.
Eksterne lenker.
122


Fylkesvei 119 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 119 i Nord-Trøndelag går mellom Lysaker og Levanger kirke i Levanger kommune. Veiens lengde er 8,4 km.
Eksterne lenker.
119


Balladen om mestertyven Ole Høiland.
"Balladen om mestertyven Ole Høiland" er en norsk spillefilm fra 1970 som forteller historien om livet og skjebnen til Ole Høiland. Regien var ved Knut Andersen og Per Jansen spilte tittelrollen.
Handling.
Handlingen bygger opp under myten om Ole Høiland som en slags norsk Robin Hood, eller en østlandsvariant av mestertyven Gjest Bårdsen. Når han får sin livstidsdom, og ikke får sin søknad om benådning mot å forlate riket innvilget av kong Oscar I henger han seg i fengslet. Det siste er historisk korrekt, men der filmen gir inntrykk av at Ole Høiland var en forholdsvis ung mann da han døde, var den historiske Høiland omkring 50 år da han tok livet av seg.
Filmen fremstiller også Høiland som en kvinnekjær skikkelse, noe som også kan være historisk korrekt, og filmen inneholder en del, etter datidens målestokk, forholdsvis sterke, erotiske scener.
Om filmen.
"VGs" anmelder gav den lunken mottakelse og endte på terningkast tre. Anmelderen brukte ord som fargerik, uhøytidelig og uspennende.


Fylkesvei 125 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 125 i Nord-Trøndelag går mellom Levanger sentrum og Kirksvegrind i Levanger kommune. Veiens lengde er 9,5 km.
Eksterne lenker.
125


Konglekjertelen.
Konglekjertelen eller epifysen, "glandula pinealis", er en endokrin (hormonproduserende) kjertel omtrent på størrelse med en halv ert. Den sitter som en utvekst over mellomhjernen. Kjertelen veier 0,1-0,2 gram og produserer hormonet melatonin som er viktig for kroppens døgnrytme og, hos mange dyr, for sesongmessige endringer som fargen på fjær og pels, reproduksjon, vinterdvale og migrasjon.
Det var lenge ukjent og omstridt hva denne kjertelens funksjon var. Filosofen René Descartes mente at den var åsted for interaksjonen mellom sjel og kropp, mellom det psykiske og det fysiske, siden man da trodde at mennesket var det eneste dyret med konglekjertel og det under Descartes' tid var en allment anerkjent sannhet at bare mennesket har sjel. Videre antok man at sjelen ikke kunne deles, og konglekjertelen var en av de få strukturene man fant i hjernen som ikke eksisterte i par.
Senere tids forskning har påvist tilstedeværelse av konglekjertel hos de fleste virveldyr. Hos broøgle og niøye danner den et pinealøye.
Denne delen av hjernen kan bli stimulert under inntak av psykoaktive stoffer, f. eks. en del narkotika.


Nagoya Grampus.
Nagoya Grampus (tidligere Nagoya Grampus Eight) er et japansk fotballag som spiller i landets øverste divisjon. Laget ble grunnlagt i 1939, som bedriftslaget til Toyota. Den norske fotballspilleren Frode Johnsen spilte for Nagoya Grampus Eight.


Strandgravere.
Strandgravere (Heteroceridae) er en familie av biller som kan ligne på små skarabider. Både larvene og de voksne billene lever i ganger de graver i sand- eller mudderbunn ved kanten av vann, enten elver, bekker eller ved saltvann. De kan kjennes på avlang, jevnbred og noe flat kroppsform, kraftige bein med piggete legger (tibiae), korte antenner og fremskytende munndeler. Seks arter er funnet i Norge.
Utseende.
Små biller (1 – 8 mm, de fleste mindre enn 5 mm), avlange og noe flate, som oftest brunlige på farge. Oversiden er tett kledt av fine, utstående hår og matt. Dekkvingene er gjerne mønstret i gult og mørkebrunt.
Hodet er stort og bredt, med ganske små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske korte, sagtakkede, kamformede eller lett kølleformede. Overleppen (labrum) og kjevene (mandibler) er ganske store og skyter tydelig fram under hodet. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, så bredt som eller litt bredere enn dekkvingene, uten noen påfallende lister, groper eller pigger. Dekkvingene er avlange og parallellsidige, matte og tett hårkledte. Beina er ganske kraftige, leggene (tibiae) er brede med lange, avflatede pigger på utsiden som billene bruker til å grave med. Føttene er korte og tynne, fire-leddete.
Larvene er avlange, mer eller mindre sylindriske, med tydelig avsatte, tett hårete ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter). Hodekapselen er kraftig med forholdsvis små kjever (mandibler) og korte antenner, de tre parene med bein er forholdsvis lange og kraftige. Bakkroppsspissen ender i en torn som brukes til å forankre larvene i gangene de lever i.
Levevis.
Alle strandgraverne er knyttet til vann, men de holder seg på bredden. Noen arter lever på sandbunn i fjæra og er dermed blant de forholdsvis få billene knyttet til saltvann. Disse gjemmer seg i gangene sine ved flo sjø. Andre arter kan finnes ved brakkvann, for eksempel i takrør-sumper. Både voksne og larver graver ganger som de lever i. De voksnes ganger kan kjennes på at de ender i en "skorstein" av sand eller mudder. De spiser alger, plankton og lignende smått organisk materiale. Larvene spiser sand eller mudder og skiller ut næringsorganismene fra dette. Disse billene viser seg sjelden på overflaten men de voksne flyr en del og tiltrekkes da til lys.


Diakoni.
Diakoni er et begrep som brukes innen kirken om kirkens arbeid med nestekjærlighet som perspektiv. Det er definert slik "Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet". (Plan for diakoni i Den Norske Kirke, 2007).
Bibelsk forankring.
Uttrykket finnes ikke i den norske bibeloversettelsen, men det har vært vanlig å referere til Apostlenes gjerninger kapittel 6 for å finne bibelsk forankring for diakoni. Her fortelles det om den første kristne menighets fellesskap, som hadde alt sammen. I forbindelse med den daglige utdeling av mat, ble det en arbeidsdeling. De tolv apostlene kunne konsentrere seg om forkynnelsen etter at de hadde valgt "Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia" til å ivareta den spesielle tjenesten det var å hjelpe de som led nød.
Praktisk gjennomføring.
Etter dette har det utviklet seg en egen tjeneste i kirken. De personer som har denne tjenesten, kalles diakoner. I Den katolske kirke er det en vigslet stilling som ikke kan innehas av kvinner, men i Den Norske Kirke har det vært lang tradisjon for at både menn og kvinner kan vigsles til stillingen.
I moderne sammenheng ble tjenesten etablert i Norge av diakonisse Cathinka Guldberg i 1868, da Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo ble etablert. Bergen Diakonissehjem ble startet i 1918. Diakonhjemmet i Oslo ble etablert i 1890. Alle institusjonene fokuserte på sykepleie. Etter hvert som staten bygget opp en offentlig omsorg for syke, har diakoniperspektivet utviklet andre oppgaver for å kunne tjene mennesker i vanskelige situasjoner.
Nærmere kirken.
Diakonibevegelsen i Norge sprang ut av lekmannsbevegelsen som vokste frem etter Hans Nilsen Hauge. Frittstående institusjoner ble etablert for å ivareta et diakonalt anliggende. Men selv om arbeidet skjedde innenfor en kirkelig forståelse, var de ikke underlagt kirkelig styre i Norge. Etter hvert som det offentlige apparat har blitt bygget ut for å ivareta mennesker som kommer i vanskelige situasjoner, har diakonien vært nødt til å tenke gjennom sin plass i Norge. I 1987 vedtok Kirkemøtet "Plan for diakoni i Den Norske Kirke". Denne ble revidert i 1997 og Kirkemøtet2006 behandlet også denne saken. Denne planen flytter diakonalt arbeid inn i menighetene, det er ikke lenger en oppgave for eksterne institusjoner, men hvert menighetsråd utfordres til å finne diakonale oppgaver lokalt i sin egen sammenheng. Man tenker her ikke på sykepleierelaterte oppgaver, men oppgaver som det moderne samfunnet ikke ivaretar overfor sine borgere: Avhjelpe ensomhet, sorgarbeid, fellesskapsarbeid, forebygge og avhjelpe menneskelig nød. I vår tid er diakoni tenkt som noe alle medlemmer i en menigheten skal kunne ivareta, det er ikke en oppgave for spesialister. Planen åpner derfor for at en rekke tiltak av ulik art kan defineres som diakoni. Kirkemøtet vedtok i 2007 en ny plan for Den norske kirke diakoni. Et vesentlig perspektiv ved den nye planen er å unngå at diakonien skal være preget av at den sterke hjelper den svake, men understreke at diakonien handler om relasjoner der man gir og får begge veier. Vern om skaperverket er et nytt perspektiv i diakoniplanen fra 2007, sammenliknet med den tidligere diakoniplanen.
Se også.
Kirkens Nødhjelp


Oslo sjøflyplass, Fornebu.
Oslo sjøflyplass, Fornebu er en flyplass som ligger ved Sjøflyhavna Kro ved Rolfsbukta på østsiden av Fornebu-landet i Bærum kommune i Akershus fylke. Sjøflyplassen er en av basene for Fonnafly Sjø.


Dodge Viper.
Dodge Viper er en toseters sportsbil og den kraftigste produksjonsmodellen fra den amerikanske bilprodusenten Dodge. Modellen ble satt i produksjon i 1992.
Første generasjon (1992-1995).
Den første prototypen ble testet i desember 1989, og bilen debuterte i 1991 da tre eksemplarer ble benyttet som pacecar i Indianapolis 500. Bilen kom i salg i januar 1992 i utgaven "RT/10 Roadster".
Første generasjon var utstyrt med en V10-motor på 8 liter (7998 ccm) som leverte en effekt på 400 hk (298 kW) ved 4 600 omdreininger i minuttet og et dreiemoment på 610 Nm ved 3 600 o/min. Karosseriet var hovedsakelig laget av glassfiber, mens rammen var av stål. Motoren var montert foran, og bilen hadde bakhjulsdrift. Bilen var tung, med en vekt på 1 488 kilo, og manglet vanlig sikkerhetsutstyr som antispinn og ABS-bremser. Modellen kjørte en kvart engelsk mil (402 meter) på 12.9 sekunder, og hadde en toppfart på 264 km/t.
Andre generasjon (1996-2002).
Andre generasjon fikk økt effekt med samme motor volum(7998 ccm, 8 liter), forbedret understell og kortere bremselengder. Denne utgaven leverte 450 hk (336 kW), noe som sørget for at den kjørte en kvart engelsk mil (402 meter) 0.7 sekunder raskere enn forgjengeren, samtidig som den hadde en toppfart på 299 km/t, 35 km/t raskere enn forgjengeren.
I tillegg ble en coupé-modell, kalt "GTS", introdusert i 1996. GTS-modellen var pacecar i Indianapolis 500 i 1996.
Denne generasjonen ble også eksportert til Europa, hvor den ble solgt under navnet Chrysler Viper.
Tredje generasjon (2003-2007).
I 2003 fikk Dodge Viper store endringer både i design og mekanikk, og fikk navnet "SRT-10". Motorvolumet ble økt til 8,3 liter, noe som sammen med andre oppgraderinger sørget for en økt effekt til 504 hk (375 kW) og et dreiemoment på 711 Nm. Denne modellen blir også i Europa solgt under Dodge-navnet, og ikke Chrysler slik som forgjengeren. I Storbritannia selges den under navnet "Dodge SRT-10", fordi navnet Viper er et registrert varemerke som Dodge ikke har tillatelse til å bruke.


Oslo sjøflyplass, Lilløykilen.
Oslo sjøflyplass, Lilløykilen er en flyplass som ligger i Lilløykilen på vestsiden ved Fornebu-landet i Bærum kommune i Akershus fylke. Sjøflyplassen har verksted og brukes flittig, særlig i sommerhalvåret.


Fylkesvei 128 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 128 i Nord-Trøndelag går mellom Levanger og Buran i Levanger kommune. Veiens lengde er 13,8 km.
Eksterne lenker.
128


Kythira.
Kythira (gresk Κύθηρα) er en gresk øy utenfor Peloponnesos' sørøstspiss. Arealet på denne øya som også er kjent under det italienske navn "Cerigo" er på 285 km². I dag (2006) har øya ca. 3400 innbyggere.


Fylkesvei 132 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 132 i Nord-Trøndelag går mellom Mule og Kolberg i Levanger kommune. Veiens lengde er 8,3 km.
Eksterne lenker.
132


Sørlandets kunstmuseum.
Sørlandets kunstmuseum, i lokalene til den gamle latinskolen (Kristiansand Katedralskole).
Sørlandets kunstmuseum ligger i sentrum av Kristiansand i lokaler som i eldre tider og fram til 1970 rommet Kristiansand katedralskole. Museet er en stiftelse, og den ble opprettet i 1995, med fylkeskommunene Aust-Agder og Vest-Agder som initiativtakere sammen med Kristiansand kommune og Christiansands billedgalleri. Museet arbeider både med billedkunst og kunsthåndverk.
Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter utstillinger av den faste samlingen, temporære samtidskunst-utstillinger og vandreutstillinger til skoler og barnehager.
Stiftelsen skal arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer.
Museets samlinger bygger på kunst som tilhørte Christiansands billedgalleri.


Sætertinden.
Sætertinden er et fjell som ligger ved Tjeldsundet på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Fjellet rager 1094 moh. og er et av Hinnøyas høyeste fjell, og har fått sitt navn fra gården Sæter.


Slede.
Finslede uten kuskesete, skjækene mangler.Slede er et kjøretøy på meier som spennes bak en hest eller annet trekkdyr for at den skal trekkes. Sleden består av to meier (skilignende erstatning for hjul), beslått med eller helt av jern. Disse er koplet til selve bruksplatformen v.hj. av fire eller flere bein som løfter doningen over snø og is.
Avhengig av bruken, er sleden rektangulær eller lett tilspisset foran. Til folketransport var spissleden vanlig. Den hadde seteplass til passasjerer og gjerne et kuskesete bak. Arbeidssleden til transport av høy og varer var gjerne lengre og utstyrt med bagasjebrett over det hele. Den kunne utstyres med karmer. Til tømmertransport hadde man en heller kort utgave som hadde til oppgave å løfte stokkene slik at de ikke kjørte seg ned i snø og tuer, samt å være feste for strammeren som holdt stokkene på plass.
Alle er utstyrt med skjæker som er det stive mellomleddet mellom hestesele og slede.


Tenold.
Tenold er et sted i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Stedet skal en gang i tiden ha hett Tunhovd, og er opprinnelsesnavnet til etternavnet Tenold som i dag bæres av i overkant 200 personer i Norge.


Trekkdyr.
Trekkdyr er fellesnavn for tamme dyr/ husdyr som brukes til å trekke lass. I Norge er hest mest vanlig, men også okser har vært brukt. Noen hunder har også trukket lette vogner. Alaska- og grønlandshunder brukes til sledetrekk i arktiske strøk.
Utenfor Norge finnes esel, vannbøffel og elefant som trekkdyr. Felles for dyra er et vanligvis rolig gemytt og krefter nok til at oppgavene ikke blir for slitsomme.


Slade.
Slade var kanskje det mest fremtredende glamrock-bandet på 70-tallet. De var på sitt beste når de utnyttet sine røtter, elementer av enkel allsangpreget pubmusikk. Da Slade var på toppen av sin karriere var de det mestselgende bandet i England. De mest kjente sangene er trolig "Merry Xmas Everybody" (desember 1973), "My oh My" og "Far Far Away", som fremdeles i dag spilles mye på radio.
Slade huskes nok best for sine fantastiske sceneshow, og selvfølgelig sin lange rekke med hits. Hver gang Slade kom med en ny hit danket de ut sine rivaler, som Sweet, T.Rex, Suzi Quatro, Smokie, Gary Glitter og David Bowie. Fra 1971 til 1974 kom Slade med tolv topp-5 hits, seks av disse toppet listene. Totalt hadde Slade sytten topp-20 hits mellom 1971 og 1976, i tillegg til de seks førsteplassene, hadde de tre andreplasser, og to tredjeplasser. Ingen andre band i England hadde så mye suksess på hitlistenes topp 40. De solgte også mer singler enn noen andre band på 1970-tallet.


Fylkesvei 131 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 131 i Nord-Trøndelag går mellom Rindsem i Verdal og Skogset i Levanger kommune. Veiens lengde er 5,9 km.
Eksterne lenker.
131


Olav Magne Dønnem.
Olav Magne Dønnem (født 21. november 1980) fra Øvre Surnadal er en tidligere norsk skihopper.
Han debuterte 28. november i verdenscupen i skihopping på Lillehammer i 1998 hvor han endte på 34. plass. Dagen etter tok han sine første verdenscuppoeng da han endte på 24. plass. Hans beste plassering i et verdenscuprenn var 4. plass i Harrachov i Tsjekkia i 1998. Han vant Continental-cupen sammenlagt i 2003/04-sesongen. Sesongen 1997/-98 vant han Norgesmesterskapet for juniorer, knepent foran Morten Ågheim. Han la opp som skihopper våren 2006.
Hans lengste hopp er 214,5 meter i Vikersundbakken i 2004. Hoppet var da bakkerekord, men ble slått av østerrikeren Roland Müller under samme konkurranse.


Lewis Hamilton.
Lewis Carl Hamilton (født 7. januar 1985 i Stevenage, Hertfordshire, England) er en engelsk Formel 1-fører som kjører for Vodafone McLaren Mercedes.
GP2.
I 2006 vant Hamilton, under sin første sesong, førermesterskapet i det europeiske GP2-mesterskapet med fem seiere og totalt 14 pallplasseringer.
2007.
McLaren Mercedes kunngjorde 24. november 2006 at Hamilton vil være en av lagets førere ved siden av Fernando Alonso for 2007-sesongen. Hamilton, som er av karibisk opphav, ble dermed den første formel 1 føreren gjennom tidene som er mørkhudet. Hamilton har siden han var 12 år vært under kontrakt med McLaren og har mottatt mye støtte fra laget opp gjennom karrieren. Han kjørte en Formel 1-bil for første gang i september 2006 under en test for McLaren i England.
Sammenlagt i førermesterskapet 2007 endte han på delt andre plass med lagkamerat Fernando Alonso, ett poeng bak Kimi Räikkönen som vant. Hamilton ledet mesterskapet i store deler av sesongen, men tapte med ett poengs margin for Räikkönen i siste løpet i Brasil.
2008.
Hamilton ble verdensmester i 2008, med 98 poeng mot Felipe Massas 97 etter å ha passert Timo Glock for 5. plass i fjerde siste svingen på siste runde i sesongavslutningen i Brasil. Han vant også løpene i Australia, Monaco, Storbritannia, Tyskland og Kina.
2009.
Hamilton og Vodafone McLaren Mercedes startet Formel 1-sesongen 2009 svært dårlig ved først å bli diskvalifisert i Australia, for å så følge opp med en 7. plass i Malaysia, en 4. plass i Bahrain, før tre poengløse løp i Spania, Monaco og Tyrkia fulgte. Hamilton måtte finne seg i å stille i skyggen av det nye suksesslaget Brawn GP og deres to førere Jenson Button og Rubens Barrichello. Etter ni runder (Tyrkia) hadde Hamilton bare 9 poeng og var 52 poeng bak ledende Button. På hjemmebane i Storbritannia fortsatte nedturen og han endte på en 16. plass. Dette ble etterfulgt av en tilsvarende miserable 18. plass i Tysklands Grand Prix der han etter en god start misset i første sving, punkterte et hjul og endte langt bak i feltet uten poeng.
Hamilton startet fra fjerdeplass på startrekken i Ungarn, og tok sin første seier for sesongen foran Kimi Raikkonen og Mark Webber. Han tok pole position før Europas Grand Prix, hans første siden Kinas Grand Prix 2008. Han fullførte løpet på en 2. plass. Han brøt begge løpene i Belgia og Italia, sistnevnte hvor han hadde tatt poleposition og kjørte i veggen på den siste runden. Han tok poleposition og sin andre seier for sesongen i Singapore og to 3. plasser i Japan og Brasil. Hamilton tok enda en poleposition under finalen i Abu Dhabi, men måtte bryte på runde 20 grunnet bremsesvikt. Han endte sesongen på en 5. plass.
2010.
Hamilton startet sesongen med å ta en 3. plass under Bahrains Grand Prix. I Australia lå han ann til å kunne kjempe om seieren mot den nye lagkameraten Jenson Button og Robert Kubica, men han ble truffet bakfra av Mark Webber under et forsøk på å kjøre forbi Fernando Alonso og endte på en 6. plass. Hamilton tok sin andre pallplass med en 3. plass i Kina. Sesongens første poleposition og seier tok Hamilton i Canada, og han fulgte denne opp med seier nummer to i Tyrkia etter at Red Bull-førerne Sebastian Vettel og Mark Webber kjørte i hverandre. Han tok to 2. plasser i Valencia under Europas Grand Prix og på hjemmebane i Storbritannia, og en ny seier under det regnfylte løpet i Belgia. Dette ga han ledelsen i førermesterskapet med seks løp igjen av sesongen.


Gude.
Gude er en norsk slekt som antageligvis stammer fra Rendsburg i Holstein. Innvandret med Nicolaus Gude (1624–1696), urmaker i Bergen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, kjøpmann i Moss, Just Herman G. (1728–1799). Hans sønn var Hans Angell Gude (1771–1814), godseier og embedsmann, født i Moss, overkrigskommissær 1810 og drept på mystisk vis i 1814.
Den kjente maleren Hans Gude (1825–1903) tilhørte denne slekten. Sammen med hustruen Betsy, født Anker (1830–1912) ble han far til bl.a. minister Ove Gude (1853–1910) som i ekteskap med Luise (Lilly) Egeberg (1856–1900) ble far til bl.a. Ingse Gude (1890–1963), som i sitt første ekteskap var gift med Mario Caprino (1881–1959), sønn av den italienske høyesterettsjustitiariusen Sebastino Caprino.
Ingse, som senere ble gift med Bernhard Folkestad, ble i sitt første ekteskap mor til filmregissøren Ivo Caprino (1920–2001) og bestemor til Remo Caprino (1944–).
Slektsvåpen.
Innvandrerens sønn førte våpenskjoldet som også er kjent fra Tyskland. Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: Delt i blått og gull av en bjelke sjakkmønsteret i tre rader i rødt og sølv; i 1. felt en oppvoksende løve og i 2. felt tre (2.1.) blå roser. Hjelmen er kronet og som hjelmtegn en oppvoksende gull løve mellom to vinger vekselvis delt i blått og gull, og hver belagt med en bjelke sjakkmønsteret i tre rader i rødt og sølv. Våpenet er også brukt i slekten noe differensiert.


Frelsen i hinduismen.
Frelse i hinduismen er å frigjøres fra det evige kretsløpet. Denne frelsen eller frigjøringen kan skje ved meditasjon eller ved askese. Mange av de filosofisk innstilte hinduene trekker seg tilbake fra verden for å løsrive seg fra alt begjær og på den måten oppnå den endelige frigjøring. Det kalles visdommens vei til frelse.
En annen vei til frelse kalles gjerningenes vei. I gammel tid betydde gjerningene ofringene som prestene utførte, men etter hvert gjaldt gjerningene både den personlige gudsdyrkingen og oppfyllelsen av samfunnspliktene.
Det er også en tredje vei til frelse, hengivelsens vei.
Kunnskapens vei.
Det er en grunnleggende holdning i indisk religion at rett kunnskap kan frigjøre mennesket fra gjenfødselens kretsløp. Kunnskapen er ikke hva som helst, men en direkte innsikt som trenger inn under tingenes overflate, et helhetssyn på hvordan tilværelsen henger sammen.
Det finnes mange ulike retninger eller skoler innen hinduismen som sier at de kan gi den rette kunnskapen. De tre viktigste filosofiske retningene er samkhya, yoga og vedanta.
Samkhya betyr egentlig "opptelling". Den sier at den bygger på logisk tenkning. Ateisme er et stikkord for denne retningen. Den sier at det finnes ingen gud som styrer gjenfødslene eller som kan frelse fra dem. Det er opp til mennesket selv om det vil oppnå frelse. Den sier også at tilværelsen er et samspill mellom materie (kroppen, følelsene, tankene og impulsene) og sjel (ren bevissthet, passiv og ubevegelig).
Mennesket består av begge deler. Sjelen er som et speil som gjenspeiler den foranderlige, urolige materien. Denne forbindelsen mellom materie og sjel er årsaken til at mennesket opplever lidelse. Frelsen består i at sjelen frigjøres fra enhver tilknytning til materien, da slutter også gjenfødsel og lidelse.
Denne retningen har ikke hatt mange tilhengere, men har betydd mye for hinduismens bilde av mennesket og har dannet det teoretiske grunnlaget for yoga.
Handlingens vei.
Bramanenes, prestenes, første plikt er å utføre offerhandlinger. De må utføres akkurat slik det er beskrevet i Brahmana-tekstene. Dette er kraftfylte og virkningsfulle offerhandlinger som i seg selv holder dharma oppe. Denne veien har høy status i hinduismen, men den er en vei bare for en liten gruppe i samfunnet.
Hengivelsens vei.
Denne veien har i over to tusen år vært folkets vei i hinduismen. De fattige og ulærdes vei – og i spesiell grad kvinnenes vei.
Hengivelsen – bhakti – er rettet mot gud. Guddommen blir oppfattet som en person som en kan ha et jeg – du forhold til. Som oftest er det Shiva, Vishnu eller Kali som blir tilbedt.
Frelsen er en nådehandling, en gave, fra guds side og er et uttrykk for hans kjærlighet til menneskene. Bhakti er fremfor alt en indre holdning hos hvert enkelt menneske, men kommer også til uttrykk gjennom handling, først og fremst gjennom lovsang. Lovsangen kan foregå i hjemmene, i tempelet eller på gater og markedsplasser. Spill og dans er følgjer gjerne med lovsangen. I Bhagavadgita er bhakti omtalt som den høyeste frelsesveiene, fordi den er åpen for alle og fører direkte til forening med gud.


Fylkesvei 173 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 173 i Nord-Trøndelag går mellom Fleskhus og Verdalsøra i Verdal kommune. Veiens lengde er 5,0 km.
Eksterne lenker.
173


Stand and Sing of Zambia, Proud and Free.
Stand and Sing of Zambia, Proud and Free eller Lumbanyeni Zambia er Zambias nasjonalsang. Melodien er hentet fra salmen "Nkosi Sikelel' iAfrika" (Gud velsigne Afrika), komponert av sør-afrikanske Enoch Sontonga i 1897, som også benyttes i Tanzanias nasjonalsang og i første vers av Sør-Afrikas nasjonalsang av 1997. Teksten i Zambias nasjonalsang ble skrevet som et fellesprosjekt av ukjente forfattere i forbindelse med Zambias frigjøring i 1964.


Fylkesvei 253 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 253 i Nord-Trøndelag går mellom Hamrem og Veimo i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 10,2 km.
Eksterne lenker.
253


Terrassa.
Terrassa er en by i Catalonia. Sammen med Sabadell er den hovedstad i comarcaet Vallès Occidental. Byen har 201 442 innbyggere (2006), og ligger 30 km fra Barcelona.
Fotballspillerne Xavier Hernández og Albert Luque kommer fra Terrassa.


Even Benestad.
Even Gottfred Benestad (født 16. september 1974 i Grimstad) er en norsk filmregissør som er mest kjent for filmen "Alt om min far"
Benestad har sin formelle filmutdannelse fra Oslo film & tv akademi.
Even Benestad er mest kjent for å ha lagd dokumentarfilmen om sin far Esben Esther Pirelli Benestad i 2002. En film hvor han hadde både regi, dv-foto og manus. Filmen handler om en far som både oppfatter seg som kvinne og mann, og om hvordan dette oppleves av hans familie. Filmen innbrakte ham Amanda-prisen for beste norske film i 2003. Han har også regissert en rekke korte dokumentarfilmer, kortfilmer og noen få reklamefilmer. Blant annet for det erotiske magasinet Cupido. En serie på tre filmer produsert av selskapet, Fredrik Fiction i samarbeid med reklamebyrået, TRY. Filmene vant bronse på New York Festivals i 2006.
I 2007 var han aktuell med dokumentarfilmen "Natural born star". Filmen handlet om nordmannen Fred Robsahm, som ble filmstjerne i Italia på 1970-tallet via en rekke kostymedrama og spagetti-westerns.
I 2008 gikk han igang med sin tredje kinodokumentar, Pushwagner som handler om kunstneren med samme navn. Filmen hadde premiere andre september 2011. Filmen ble co-regissert av Evens barndomsvenn August B. Hanssen. De to har kjent hverandre fra August var tre og Even fem år gammel. Jon Selås i VG skrev følgende om filmen "Levende og til dels grensesprengende portrett av en av vår tids særeste og mest særpregede kunstnere". Kjetil Lismoen er Aftenposten var ikke like begeistret. Han skrev "I Pushwagner kommer vi aldri til kjernen av hvem kunstneren er eller hva kunsten hans betyr, og er isteden overlatt til kunstnerens underholdende iscenesetting av seg selv".
I 2011 var Even Benestad også aktuell i rollen som seg selv i filmen, "Hjelp, vi er i filmbransjen". En komedie regissert av Patrik Syversen"(Rovdyr, Exteriors og Prowl)" og Ninni Bull Robsahm"(Rovdyr og Oslo Girls)".


Fylkesvei 258 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 258 i Nord-Trøndelag går mellom Korsen i Inderøy og Moen i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 13,0 km.
Eksterne lenker.
258


Fylkesvei 261 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 261 i Nord-Trøndelag går mellom Vonheim og Bjørkreipa i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 5,9 km.
Eksterne lenker.
261


Beiarn prestegjeld.
Beiarn prestegjeld lå opprinnelig under Gildeskål prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1856.


Ishockey-VM 1930.
Verdensmesterskapet i ishockey i 1930 ble arrangert i Chamonix i Frankrike, Wien i Østerrike og i Berlin i Tyskland i perioden 31. januar til 10. februar. Det var fjerde gang verdensmesterskapet ble arrangert, men første gang som egen turnering. De tre tidligere mesterskapene, 1920, 1924 og 1928 var de samme som de olympiske lekene. Tolv nasjoner deltok. Regjerende verdensmester Canada var direktekvalifisert til finalen.
Kvalifisering til kvartfinalene.
Kampene ble spilt den 31. januar i Chamonix
Kvartfinaler.
Kampene ble spilt den 1. februar i Chamonix.
Semifinaler.
Kampene ble spilt den 2. februar i Chamonix.
Kamp om fjerdeplass.
Kampen ble spilt i Wien den 5. februar
Kamp om finaleplass.
Kampen ble spilt i Berlin 9. februar
Finale.
Finalen ble spilt i Berlin 10. februar


Pernille og Mr. Nelson.
Pernille og Mr. Nelson er en dokketeaterserie for barn som ble sendt på NRK første gang i 1962. Serien ble skrevet av Ragne Tangen, programsekretær i NRK. Hun spilte også samtlige roller med hånddokker. Dokkene ble designet og laget av Gudrun Egemar, mens seriens dekorasjoner var lagd av Arnold Rakeng.
Serien handlet i grove trekk om den dydige Pernille og den sleipe Mr. Nelson. Det ble laget mellom 20 og 30 episoder i serien, som ble svært populær og er sendt i reprise på barne-TV flere ganger siden.
I 1988 ble det produsert og sendt en spesialskrevet juleserie, «Pernille og Stjernen», med de samme dokkene. Den ble vist på fjernsynet romjulen 1988.


Blokkfløyte.
En blokkfløyte er et treblåseinstrument. Det har sitt navn pga. en plugg som settes inn i et hull i munnstykket. Den er vanligvis lagd i tre eller plast. Norske varianter av fløyten er tussefløyte og sjøfløyte som begge blir brukt i folkemusikksammenheng.


Erik Johan Jessen.
Erik Johan Jessen (født 4. november 1705 i Jevenstedt ved Rendsburg, død 26. august 1783 i København) var en dansk historisk og topografisk samler, kjent for å ha utgitt en beskrivelse over kongeriket Norge.
Han var sønn av gejstlig assessor i Rendsburgs Consistorium Benedictus Johannes Jessen-Schardeböll (1670–1712) og hustru Dorothea Elisabeth Eilers (1686–1721) som var prest i Jevenstedt, og studerte først teologi, før han i 1732 dro til Jena for å studere rettsvitenskap. I 1735 ble han assessor ved hovretten i København, 1739 sekretær i det danske kancelli, 1745 kancelliråd, 1746 generalkirkeinspektør, 1754 justisråd og 1768 etatsråd. Han var medlem av Det kgl. genealogiske og heraldiske Selskab fra stiftelsen i 1777, samt av Videnskabernes Selskab i Throndhjem.
Etter initiativ av brødrene Carl og Johan Ludvig von Holstein påtok Jessen seg i begynnelen av året 1743 å utarbeide en beskrivelse over riker og land underlagt kongen av Danmark. Med dette verket for øye sendte kancelliet ut en mengde spørsmål til stifter og amter både i Norge og i Danmark. Det kom inn et stort materiale, mest fra Norge, mens det danske materialet senere ble overlatt E. Pontoppidan og H. Hofman til bruk ved utgivelsen av "Danske Atlas".
Jessen fikk hjelp til arbeidet med Norge av noen norske studenter, og blant disse ble Hans Steenbuch hans medarbeider gjennom seks år. Steenbuch synes også å være den egentlige forfatter til første del av verket, som kom ut i Jessens navn i 1763: "Det Kongerige Norge, fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand". Fortsettelsen av verket kom aldri til å bli realisert.
Se også.
Han blev 16.10.1750 gift med Gertrud Catharina Brinck (1730–1798), eneste overlevende barn af Oberst Søren Brinck (1668–1743)og hustru Anne Maria Fesler (1684-1782
i ægteskabet 8 børn – efterslægt i Damark efter datteren Dorthea Elisabeth Jessen-Schardeböll (1753–1801) og dennes ægtefælle Sognepræst i Slaglille og Bjernede Andreas Christian Christophersen Faith (1739–1798).
Bibliografi.
J-S. har efterladt betydelige Samlinger, der findes i det danske Rigsarkiv. De fleste af hans Samlinger bevaret paa det store kongl. Bibliothek i Kjøbenhavn, navnlig de ovennævnte norske Besvarelser i den Kallske Samling. Af Genealogi har han kun udgivet «Stammtafeln u. histor. Nachrichten der Familie derer von Jessen-Schardeböll» (1771). Hans øvrige trykte Arbejder bestaa i en Beskrivelse over Frederik V’s og Dronning Louises Salvingsfest (1747).


Hansa Rostock.
Hansa Rostock er et tysk fotballag fra byen Rostock som i 2007 igjen rykket opp til Bundesligaen.
Eksterne lenker.
Rostock


Lisa Nilsson.
Lisa Nilsson (født 13. august 1970) er en svensk sangerinne
Hun slo igjennom med albumet "Himlen runt hörnet" i 1992. I 2002 utgav hun albumet "Små rum" som ble særlig populær i Norge. Hun også kjent for sangen «Mysteriet deg» sunget i duett med Bjørn Eidsvåg.


Erling Vegusdal.
Erling Vegusdal (Eriksen) (født 1907, død 31. august 2002) var utdannet teolog ved Det teologiske Menighetsfakultet i 1931. Han ble ordinert til prest i 1933.
Han mottok Beiarn kommunes kulturpris i 1982.


Michael Bolton.
Michael Bolton (født Michael Bolotin 26. februar 1953 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk sanger og musiker.
Bolton er mest kjent for sine myke rockeballader. Han var særlig populær i første halvdel av 1990-tallet, og har i løpet av sin karriere solgt over 53 millioner album.
Bolton ble spesielt kjent for låtene «How Am I Supposed to Live Without You» fra 1990 og «How Can We Be Lovers».
I 2011 gjorde han også en opptreden med The Lonely Island med låta "Jack Sparrow" som har blitt populær blant annet på youtube.


Ishockey-VM 1972.
Verdensmesterskapet i ishockey i 1972 ble arrangert i Praha i Tsjekkoslovakia 7. april til 22. april. Det ble arrangert for 39. gang men det var første gang det ble arrangert et eget verdensmesterskap i et OL-år. Tidligere hadde alle ishockeyturneringene i de olympiske lekene også gjaldt som verdensmesterskap men i 1972 ble det spilt to separate turneringer. Seks lag deltok i A-VM som også var det 50. europamesterskapet. Det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger.


Fylkesvei 285 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 285 i Nord-Trøndelag går mellom Østvik bru og Egge i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 20,1 km.
Eksterne lenker.
285


Rundāles Pils.
Bilde av palasset, tatt fra hagen
Rundāles Pils (Rundālepalasset eller Rundāle Slott, eng: Rundale Palace) er det viktigste barokke palasset i Latvia, og en av Latvias viktigste historiske bygninger. Det ligger i Pilsrundāle, 12 km vest for Bauske, og 79 km fra hovedstaden Riga. Navnet betyr "Rolig sted". Det er designet av Bartolomeo Rastrelli, som også har designet bl.a. Vinterpalasset og Sommerpalasset i St. Petersburg. Palasset ble bygd på 1740-tallet, og skulle være sommerboligen til hertug Ernst Johann von Biron.
Forhistorie.
Palassets historie starter i 1457, da en Mester i Livland-ordenen tok kontroll over et stort landområde i Bauske-regionen, som ligger helt ved grensen til Litauen. Denne regionen var på denne tiden ubebygd og besto av ikke dyrket mark, og var en av de mest utrygge delene av Latvia. På midten av 1400-tallet bygde ordenen Bauska Slott, dette gjorde at de greide å kontrollere regionen og dyrke marken der. Navnet Rundāle var brukt så tidlig som 1505, da eiendommen ble overtatt av familien Grotthuss, som eide den i nesten 200 år. Familien hadde også bygd et lite slott ved bredden av elven Īslīce, noen hundre meter lenger nordøst for det nåværende palasset. Dette ble revet av Rastrelli, og kun to våpenskjold hogd ut i stein er bevart.
I 1681 ble familien Grotthuss tvunget til å selge eiendommen for å betale gjeld, og i 1735 kjøpte hertug Ernst Johann von Biron den. Han var hertug i Kurland. Han fikk grevetittelen i 1730, da den russiske keiserinnen, Anna Ioannovna overtok keisertronen i 1730. I 1737 døde hertug Ferdinand, og da ble Biron valgt til ny hertug over Kurland.
Byggingen av Rundale.
I 1735 hadde arkitekt Bartolomeo Rastrelli sin første tur til Rundale for å planlegge byggingen. Han hadde da bodd i Russland siden 1716, da han flyttet fra Frankrike. Rastrelli møtte på mange problemer i starten; her fantes ikke veier, og det var verken håndverkere eller byggematerialer i området. Han bygde derfor 12 mursteinsovner der. Han inngikk også avtaler med landeiere i nærliggende områder, for levering av tømmerstokker til byggingen og fyringsved til ovnene. Rivingen av det gamle slottet ga stein til fundamentet til det nye palasset.
Håndverkere fikk de tak i hovedsakelig fra Russland. Allerede på slutten av året arbeidet over 1 000 arbeidere i Rundale. De brukte også russiske soldater. Rastrelli beregnet at de ville trenge 3 millioner murstein for å bygge slottet, og 433 hestelass per dag med byggematerialer. Disse tallene viste seg å bli enda høyere. Allerede i januar 1736 hadde Rastrelli et design klart, dette var på 8 ark. 24. mai samme år ble den første steinen lagt, ved en høytidelig seremoni. De lagde også en sølvplate med Birons våpenskjold og en inskripsjon, som ble bygd inn i veggen. Byggingen gikk svært raskt, og allerede i juni 1737 kom taket på plass.
14. juni 1738 ble grunnsteinen lagt for et palass i Jelgava, som skulle være likt Rundale, Dette sinket byggingen av Rundale. Men utsmykkingen fortsatte, og samtidig ble også hageanlegget anlagt. I 1739 kunne gartneren Christopher Weyland rapportere at de hadde plantet over 320 000 lindetrær, 45 000 kastanjetrær og 1 885 eiketrær. Rundt palasset var det etablert en arbeidsby, med egen trekirke. Rastrelli bodde også selv i denne arbeidsbyen. Annenhver uke sendte han rapport til Ernst Johann i St. Petersburg om hvordan arbeidet gikk. Imidlertid vendte han stadig mer av sin oppmerksomhet mot det nye palasset som ble bygd i Jelgava. Både noe dekorasjon og et delvis ferdigstilt kapell ble flyttet til det nye palasset.
I 1740 skjedde det noe som påvirket både Rundale og Kurland i sin helhet. Anna Ioannovna døde, og Ernst Johann ble regent i det russiske imperiet. Han styrte imidlertid bare i 22 dager, for 20. november 1740 ble han arrestert, stilt for retten og dømt til døden. Hans regentskap og alle hans eiendeler ble da fratatt ham. Den nye regenten, Anna Leopoldovna, omgjorde dødsstraffen til utvisning for livstid. Han ble først sendt til Sibir, senere til Yaroslavl. Arresten og dommen gjorde at alt arbeide på de to slottene ble stanset. Byggematerialer og deler av panel og dører ble demontert og tatt med til St. Petersburg. Bygningsmassen ble heller ikke vedlikeholdt de nærmeste årene. Tidlig i 1762 døde keiserinne Elizabeth Petronova. Den nye keiseren, Peter III ga Biron tilbake sine titler. Peter III hadde planlagt å gi hertugdømmet Kurland til sin onkel George, men etter at Katarina II (Katarina den store) overtok tronen i juli samme år ble Kurland gitt tilbake til Biron. I 1764 ble byggingen av Rundale gjenopptatt, men det var da i svært dårlig forfatning. Det høye tårnet over inngangspartiet ble revet, og ble ikke gjenoppbygd. Stallene ble også omgjort. Birons hoffarkitekt Severin Jensen bisto Rastrelli i gjenoppbyggingen og moderniseringen av bygningsmassen. Flere offisielle rom, samt hertugens eget rom, ble modernisert til rokokko-stil. Til dette kalte de inn bl.a. den tyske skulptøren Johann Michael Graff og de to italienske malerne Francesco Martini og Carlo Zucchi. Stukkaturene i den store hvite hallen i Rundale er lagd av Graff. I 1767 var palasset i god nok stand til at 5-årsdagen for kroningen av Katarina II kunne arrangeres her.
Senere eierskifter og bruk av eiendommen.
I 1769 abdiserte hertug Biron til fordel for sin sønn Peter. Han fortsatte imidlertid å besøke Rundale, og var her hver sommer fram til sin død i 1772. Peter selv foretrakk Vircavapalasset, som lå nærmere Jelgava. Etter at Kurland ble overtatt av Det russiske keiserdømmet i 1795 viste Katarina den store palasset til sin siste elsker, greve Valerian Zubov. Senere overtok hans bror, Platon Zubov, palasset. Han bodde der til slutten av sin maktperiode, og døde på soverommet der i 1822. Hans unge enke, Thekla Walentinowicz, som var datter av en lokal grunneier, giftet seg på nytt med Grev Shuvalov, dermed havnet palasset hos familien Shuvalov, der den forble inntil Latvia ble selvstendig i 1920 som et resultat av den russiske revolusjonen. Familien Shuvalov holdt til i St. Petersburg, derfor ble ikke palasset brukt så mye i denne perioden. Kun i perioder ble det brukt, som sommerresidens og som jaktområde. Den eneste av Shuvalovene som brukte palasset regelmessig var Peter Shuvalov, da han ble generalguvernør for de baltiske provinsene. Han tok i bruk Rundale som permanent sommerbolig, og pusset opp første gang på 1860-tallet, og senere en mer grundig restaurering på 1880-tallet.
Under 1. verdenskrig, fra 1915, etablerte tyskerne et sykehus på palasset, samt en kommandantenhet. Palasset ble ikke skadet under krigen, men i 1919 ble palasset delvis revet under borgerkrigen i Latvia. Ødeleggelsene i 1919 la palasset nesten i ruiner. Jordbruksreformen som ble innført i 1920 medførte at palasset ble fratatt dets siste eier, Andrei Shuvalov, og overført til Landbuksdepartementet. Deler av eiendommen ble samme år tatt i bruk av en lokal barneskole, men i 1924 ble eiendommens sentrum overtatt av Latvias Forening for Krigsinvalide. Det meste av nødvendige reparasjoner ble foretatt i 1923.
I 1933 ble så Rundale overtatt av Statens Historiske Museum, som restaurerte mange av rommene, og begynte å etablere et museum med eklektisk kunst, og et for brukskunst.
Under 2. verdenskrig ble palasset heller ikke skadet, men fikk omfattende skader i 1946, etter krigen. En lekkasje i taket gjorde at vannet flommet over mange malerier og støperier i taket. Alle planer om å gjøre palasset til et kulturelt og historisk museum ble da lagt på is. Flere år senere, i 1964 kom Bauska Museum for Regionale Studier i kontakt med Rundale, og etter dette ble museet endelig etablert. Restaureringen startet i 1972, og er enda ikke ferdig.
I dag.
Palasset er i dag en av de største turistattraksjonene i Latvia. Det består av 138 rom, med originale takmalerier og møbler, hvorav det største er ballsalen "White Room". Opprinnelig var denne ballsalen designet som kapell, ferdigstilt i 1740. Salen ble senere omgjort til ballsal, og fikk sitt tilnavn allerede på 1700-tallet. Ballsalen er konstruert så lys og livlig som mulig, dette er også grunnen til at den er gjennomført i hvitt og lyse fargenyanser. Vegger og tak er dekt av gipsskulpturer, figurer og ornamenter. Over dørene og vinduene er det bl.a. 22 ulike relieffer som gjenspeiler 22 ulike yrker (jakt, musikk, gårdsdrift, m.m.), 4 relieffer som gjenspeiler de fire elementene ild, luft, vann og jord, og 4 som gjenspeiler de 4 årstidene. I sentrum av taket er det lagd en gipsfigur av en stork med redet sitt, der det er brukt ordentlige kvister dekt med gips for å bygge opp redet. Dagens gulv i ballsalen er fra 1892. Korridoren "Small Gallery", som leder inn til ballsalen var den gang planlagt som et forkammer.
Et annet rom som utmerker seg, og som også er det nest største rommet, er Gullsalen ("Gold Hall"). Denne salen er det mest utsmykkede rommet på palasset, der veggene er malt og gulldekorert av Graff og takmaleriene er lagd av de to italienske malerne Francesco Martini og Carlo Zucchi. Martini og Zucchi hadde før dette også dekorert Vinterpalasset i St. Petersburg, som også var designet av Rastrelli. Også i denne salen er det allegorier knyttet til ulike yrker og kunstretninger. Både musikk, arkitektur, geografi, fiske og jakt er avbildet her.
Rundale brukes også som bolig for spesielle gjester som utenlandske statsoverhoder. Palasset og det omkringliggende hageanlegget med tilhørende gartnerbolig er i dag et museum.
I tillegg til inngangsbillett koster det også penger å fotografere inne i palasset. Å fotografere koster pr 2006 1 LAT, mens å filme med videokamera koster 3 LAT.


Fylkesvei 297 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 297 i Nord-Trøndelag går mellom Vellemelen og Ulven i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 15,6 km.
Eksterne lenker.
297


Laminette.
Laminette er en stol designet av den norske møbeldesigneren Sven Ivar Dysthe ("født 1931") i 1964, og et registrert varemerke. Stolen produseres i dag av møbelprodusenten Rybo.
Stolen ble opprinnelig designet for firmaet "Møremøbler", og er produsert i store opplag. Pr 2004 var det laget om lag 1 million eksemplarer av stolen. Stolen består av et tekstiltrukket sete, et ryggstø og fire stykker laminert tre.
Stolen kan stables og dens suksess blir blant annet forklart av designeren Andreas Engesvik som har ledet arbeidet med å få stolen relansert, med at den kom i rett tid til å fylle de mange møterom, aulaer og andre private og offentlige rom som trengte fleksibel møblering.
Laminette ble relansert i 2011.


Fylkesvei 401 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 401 i Nord-Trøndelag går mellom Langnes i Grong og Lauvhammer i Namsos kommune. Veiens lengde er 48,0 km.
Eksterne lenker.
401


Calvenzano.
Calvenzano er en kommune i Provinsen Bergamo i regionen Lombardia i Nord-Italia.
Byen ligger 35 km øst for regionens hovedstad Milano og ca 25 km sør for Bergamo. Pr 31. desember 2004 hadde byen 3.618 innbyggere.


Ishockey-VM 1990 (kvinner).
Det første verdensmesterskapet i ishockey for kvinner ble arrangert i Ottawa i Canada


Fylkesvei 391 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 391 i Nord-Trøndelag går mellom Mediå bru og Formofoss i Grong kommune. Veiens lengde er 10,0 km.
Eksterne lenker.
391


Ekebergåsen.
Ekebergåsen beskriver den nordvestlige delen av høydedraget Ekeberg i Oslo slik det framstår fra byen, fra fjorden og fra åsene omkring. Området ligger dels til bydel Gamle Oslo og dels til bydel Nordstrand. Ekebergåsen består av den mer nordvendte, tett bebygde og dels stupbratte Ekebergskrenten, og den mer vestvendte og skogkledde Ekebergskråningen.
En anerkjent tolkning vedrørende opprinnelsen til navnet Oslo er «sletta under åsen», under henvisning til Ekebergåsen. (Den andre anerkjente tolkningen er at ordet «ås» henspiller på benevnelsen for gud i norrøn mytologi. At «Oslo» skal bety «Loens os» er fraveket som rimelig forklaring.)


Ragne Tangen.
Ragne Tangen (født 12. mars 1927) er en norsk programleder, forfatter og fjernsynspioner.
Ragne Tangen var sammen med Lauritz Johnson, Ada Haug og Rolf Riktor en pioner innen fjernsynsunderholdning for barn i Norge på 1960-tallet. Som programsekretær i Norsk rikskringkasting (NRK) laget Ragne Tangen og Helge Sverre Nesheim, daværende sjef for barne- og ungdomsavdelinga samme sted, det første, norske barne-TV-programmet i september 1960, bare tre uke etter fjernsynets offisielle åpning i landet. Programmet ble kalt "Kosekroken" og hadde fast sendetid hver fredag. I 1961 laget hun de første episodene med "Pernille og Mr. Nelson", en serie dokketeaterhistorier der hun både skrev manus og spilte alle rollene med hånddokker. De enkle figurene ble svært populære i et land med bare én TV-kanal og i et medium med voldsom vekst, og serien er sendt i reprise flere ganger. Siden ble «tante Ragne» programleder for barneprogrammet "Du og jeg og vi to" sammen med «postmannen», spilt av Ulf Wengård, og «vaktmesteren», spilt av Svein Byhring. I 1968 fikk trioen en slager med Kåre Grøttum sin «Tannpussevise» fra dette programmet. Ragne Tangen fortsatte som programmedarbeider i NRK og var med på å forme barne-TV også på 1970- og 1980-tallet. Hun skrev "Pernille og Stjernen", en spesiallaget juleserie med Pernille og Mr. Nelson, som ble produsert i 1988 og vist på fjernsynet julen 1997.


McFly.
McFly er et engelsk pop-rock band som kom inn i musikkens verden tidlig i 2004 med nr. 1-singelen "5 Colours in Her Hair". Bandet ble stiftet av Tom Fletcher (født 17. juli 1985), sammen med Danny Jones (12. mars 1986), Dougie Poynter (30. november 1987) og Harry Judd (23. desember 1985). De hadde platekontrakt med selskapet Island Records fram til desember 2007, da de startet sitt eget plateselskap Super Records. Bandet ledes av Prestige Management.
I mai 2007 hadde Tom Fletcher (også de med Busted) hatt tolv Topp 10-singler, sju av dem nådde førsteplass på den britiske hitlisten med McFly. De har også hatt to nr. 1 album, først debutalbumet "Room on the 3rd Floor" og deretter "Wonderland". Deres tredje album, "Motion in the Ocean", ble utgitt 6. november 2006, og nådde 6. plass. I november 2007 kom samlealbumet All the Greatest Hits, og det fjerde studioalbumet ble utgitt 22. september 2008. Og det femte studioalbumet Above The Noise ble utgitt 15. November 2010.
Begynnelsen.
Tom Fletcher møtte opp på audition for bandet Busted, men ble ikke plukket ut. Managementet til Busted likte ham derimot, og han begynte å skrive sanger sammen med James Bourne. Han har blant annet vært med på å skrive de fleste sangene på Busteds andre album "A Present for Everyone". Fletcher ble spurt om å filme auditioner for et nytt boyband, V. Der møtte han Danny Jones som trodde at det var audition for et Busted-lignende band. Fletcher og Jones ble raskt venner og managementet viste også interesse for Jones. De begynte å skrive sammen, og i to måneder bodde de på et hotell i London for å skrive sanger sammen med Bourne. Det ble satt inn en annonse i musikkavisen NME etter en bassist og trommeslager, og på auditionen i Covent Garden ble McFly besatt av Dougie Poynter og Harry Judd. Navnet fikk de fra Fletchers favorittfilm "Tilbake til fremtiden" der hovedfiguren heter Marty McFly.
"Room on the Third Floor".
Det første albumet til de unge musikerne ble en suksess. Albumet fikk navnet på grunn av at de fleste sangene ble skrevet i tredje etasje på et hotell i London. McFlys tidlige «sound» var tydelig inspirert av 60-tallsband som Beach Boys og Beatles. Debutsingelen "5 Colours in Her Hair" ble utgitt 29. mars 2004 og holdt seg på første plass i England i to uker.
I juli 2004 kom singelen "Obviously" som også gikk rett til topps. Etter dette kom albumet på første plass. Her ble verdensrekorden til The Beatles slått om å være yngste band med album på første plass. Den tredje singelen fra albumet, "That Girl", ble gitt ut 6. september 2004 kom til tredje plass. Albumets tittelspor kom 6. september samme året og gikk til femte plass.
"Wonderland".
I mars 2005 slapp McFly den doble A-side-singelen "All About You/You've Got a Friend" til inntekt for den britiske veldedighetsorganisasjonen Comic Relief. Fletcher hadde opprinnelig skrevet "All About You" til kjæresten sin som valentinsdagspresang, men når de ble spurt om de ville gi ut en sang for Comic Relief falt valget på denne. I forbindelse med dette dro bandet til Uganda for å se hva pengene fra singelen skulle gå til. Videoen til "You've Got A Friend" ble filmet her. Singelen lå på førsteplass i en uke fra 13 mars 2005.
Den andre singelen fra Wonderland, "I'll Be Ok", ble uttgitt i Storbritannia 15. august 2005 og ble den fjerde singelen til McFly som gikk til toppen av listene. Selve albumet ble gitt ut 29. august 2005 og nådde nummer en. Ifølge Guinness rekordbok er bandet nå det yngste bandet hvor to første album har gått rett inn på førsteplass på de britiske hitlistene. På dette albumet gikk guttene gjennom et aldri så lite image-skifte. Med svarte klær og tekster om midtlivskrise og selvmord var det tydelig at de hadde utviklet seg fra surfe-stilen til "Room on the 3rd Floor". Den tredje singelen "I Wanna Hold You" ble utgitt 17. oktober, og ga dem 6 topp 3 singler. Den fjerde doble singelen ble gitt ut 12. desember senere på året og het "Ultraviolet/The Ballad Of Paul K." Til dags dato er det den McFly-singelen som har gjort det dårligst på listene.
I forbindelse med det nye albumet hold bandet en arena-turne høsten 2005. De hadde med seg et orkester, og showet i Manchester, men ble filmet for deres første DVD: "The Wonderland Tour - Live in Manchester". Også denne gikk rett til topps, noe som "kan" ha sammenheng med at det dager før den ble sluppet svermet av halvnakne bilder av guttene fra «Behind-the-Scenes» delen på nettet.
"Just My Luck".
Det skapes en del forvirring for nye McFly-fans, som tror at McFly har gitt ut fire album. Det har seg slik at de har gitt ut tre album i England, og ett i USA. "Just My Luck", utgitt 12. mai 2006, var bandets amerikanske debut der de tok sanger fra de to første albumene og satt i sammen til ett album. "Just My Luck" er også navnet på den kritiker-slaktede Hollywood-filmen som McFly spilte i sammen med Lindsay Lohan og Chris Pine. Bandet var i USA en stund for å spille inn filmen, hvor de spilte seg selv, og for å promotere albumet. Albumet nådde 25. plass på US Hotseekers-listen.
"Motion in the Ocean".
Den første singelen fra "Motion in the Ocean" var sangen "Please, Please", utgitt i England som en dobbel singel sammen med en sang av Queen, "Don't Stop Me Now". Singelen nådde 1. plass 23. juli 2006, som gjorde det til den femte nummer 1 singelen i karrieren til musikerne. Overskuddet til Comic Reliefs underorganisasjon Sports Relief. Ettersom McFly tapte et veddemål med eieren av London-baren G-A-Y, måtte de komme nakne opp på scenen på baren mens de spilte "Please, Please".
14. september 2006 var det offisielt at det tredje albumet skulle hete "Motion in the Ocean". Tittelen stammer fra noe en venn av guttene, som de møtte mens de var i USA, hadde sagt. Det ble utgitt november den 6. i 2006, og albumet nådde 6. plass.
"Star Girl" var den andre singelen fra dette albumet. Den ble skrevet etter at Fletcher hadde en drøm om at han ble forelsket i et romvesen, og også denne sangen nådde til første plass på de engelske hit-listene. Etter dette ble singelen med sangene "Sorry's Not Good Enough/Friday Night" utgitt 18. desember 2006, og kom til 3. plass. Sangen "Friday Night" er også med i filmen Night at the Museum. "Baby's Coming Back/Transylvania" ble sluppet 7. mai 2007. Den skulle egentlig slippes 26. februar, men bandet utsatte den fordi de skulle dra tilbake til Uganda for å se utviklingen som har skjedd etter sist de var der.
Høsten 2006 la McFly ut på sin andre arena-turne. Selv om tittelen var "The Motion in the Ocean Tour", spilte de bare fire sanger fra albumet. I 2007 ble albumet relansert som en CD + DVD utgave, hvor DVDen inneholdt et show fra turneen. Denne gangen nådde albumet 14. plass.
"Greatest Hits".
McFlys første samlealbum ble gitt ut 5. november 2007. Samlealbumet kom i to versjoner: "Greatest Hits" som inneholder de største hitsene til bandet pluss et par nye låter, og "All the Greatest Hits" som inneholder alle singlene fra McFlys karriere. Albumet nådde tredjeplass på den britiske hitlisten. Den første og eneste singelen derfra var "The Heart Never Lies" og ble sluppet høsten 2007. Den kom også på tredjeplass.
"Radio:ACTIVE".
Deres nye album "Radio:ACTIVE" kom ut 20. juli 2008. Den ble gitt ut gratis via den britiske søndagsavisen The Mail. Den første singelen fra dette albumet er "One for the radio" og kom på andreplass. Den andre singelen fra dette albumet heter "Lies". De er også aktive med "Do Ya" singelen som er en veldedighetsingel for Children in need. "Do Ya" singelen er dobbel med coversangen "Stay with me".
Dette albumet har blitt sagt av McFly, at dette albumet er McFly's ALLER BESTE. Dette albumet kommer direkte fra dem, nå som de har full kontroll på sin karriere.
"Above The Noise".
Albumet "Above the Noise" er deres femte studioalbum. Det kom ut 15. November 2010.
Albumet har allerede hatt to singler. Den ene er låta "Party Girl" som kom ut 6.September, og den andre er låta "Shine A Light" (ft. Taio Cruz) som kom ut 8.November.
Albumet ble gitt ut samtidigt som DVD'en "Behind the Noise".
Diskografi.
McFly er igang med plate nummer 5.
Turneer.
2004 – Ett av Busteds støtteband på deres landsdekkende «UK arena tour» sammen med bandet «V»
2004 – «UK Theatre Tour», også kjent som «McFly – The Tour» (Turneen)
2006 – «Motion in the Ocean Arena Tour»
2007 – «McFly Up Close and Personal»: 24 steder deres arena turneer ikke dekket
2007 – «Greatest Hits So Far Tour»
2009 – Up Close... And This Time it's personal
2011 – Above The Noise Tour


Elskede kjøtere.
"Elskede kjøtere" er en meksikansk film fra 2000 i regi av Alejandro González Iñárritu. Filmen var regissørens debutfilm.
Sjelden har en debutfilm vakt så stor internasjonal oppmerksomhet som "Elskede kjøtere". Filmen ble både Oscar-nominert og fikk en rekke priser fra festivaler verden over. I hjemlandet Mexico satte den publikumsrekord.
Handling.
Filmen handler om mennesker med forskjellige tilknytninger til hunder. I Mexico by møter vi Octavio (Gael García Bernal). Han forelsker seg i sin narkomane brors kjæreste Susana mens broren raner apoteker og banker. For å skaffe de pengene de trenger for å rømme sammen lar han hunden sin Cofi delta i hundekamper. Det er kamper med høy innsats. Men det er ikke alle som liker at hans hund vinner og det får dramatiske følger både for han og hans hund.
Samtidig flytter Daniel fra sin kone og barn for å flytte sammen med Valeria, en vakker og ung fotomodell. Men skjebnen innhenter de lykkelige. I en tragisk ulykke skjendes Valeira så hele hennes karriere står på spill.
Vevd inn i hendelsene møter vi en eldre mann med en broket fortid og utkomme som leiemorder. I et dramatisk høydepunkt møter vi alle på en gang.
Tolkning.
Slik spinner regissøren tre historier inn i hverandre. Elskede kjøtere er full av doble bunner, full av symbolikk – og den er slett ingen hyllest til menn. Filmen viser oss hvordan tilfeldigheter styrer våre skjebner, og at det kanskje tross alt er noe i at hunden er menneskets beste venn, men at det er vi mennesker som oppfører oss som kjøtere som glefser og biter når vi er truet, og som vil hverandre vondt når vi ikke får det som vi vil.


Kristian Ødegård.
Bent Kristian Ødegård (født 12. april 1974 i Oslo) er en norsk TV-produsent og programleder. Ødegård er først og fremst kjent for å stå bak TV-seriene "Nissene på låven" og oppfølgeren "Nissene over skog og hei", og for sin etterligning av Roald Øyen i "TV 2-nøttene".
I 2006 var Ødegård med som kjendisdeltaker i underholdningsprogrammet "Skal vi danse" på TV 2. Ødegård vant konkurransen og året etter ble han programleder for det samme programmet sammen med Guri Solberg. Ødegård har også vært programleder for Gullfisken samt en rekke andre arrangementer de siste årene.
Våren 2010 syklet Ødegård rundt i Europa sammen med Dag Otto Lauritzen i programmet "På hjul med Dag Otto".
I forbindelse med produksjonen av "Nissene på låven" i 2001, stiftet Ødegård selskapet Seefood TV AS sammen med Espen Eckbo. Selskapet har i dag 10 ansatte og omsatte i 2006 for 17.mill.


Krux.
Krux er et svensk doom metal-band, startet av Leif Edling i 2002 etter at Candlemass ble oppløst.


Meryl Cassie.
Meryl Cassie fullt navn Meryl Danielle Cassie (født 2. april 1984) er en sørafrikansk skuespiller. Hun er født i George, Cape Prevince i Sørafrika.
Meryl er mest kjent for rollen i The Tribe som Ebony. Meryls skuespillerkarriere begynte da hun var 11 år, men hun fikk rollen for The Tribe først når hun var 14. Meryl har erfaring for skuespill fra Xena.
Familien til Meryl består av moren Barbara Cassie og søstrene Megan Alatini, Monique Cassie og broren Miquelle Cassie. Begge søstrene til Meryl har vært med i The Tribe. Monique har fått rollen som Siva, og Megan har fått rollen som Java som altså er søstrene til Ebony i serien.
Meryl har et stort talent som sanger og har sunget i mange av sangene på The Tribe


Chathamøyene.
Satellittbilde av øyene. Chatham Island er den største, Pitt Island den nest største.
Chathamøyene (engelsk: "Chatham Islands") er en øygruppe i Stillehavet som tilhører New Zealand. Den ligger 860 km øst for Christchurch.
Arealet er 966 km², fordelt på to bebodde øyer – hovedøya Chatham Island og Pitt Island samt en rekke mindre, ubebodde øyer. Ved folketellingen i 2001 hadde øygruppen i alt 717 innbyggere i 6 bosetninger: Waitangi, Kaingaroa, Te One, Port Hutt, Owenga og Pitt Island.
Ettersom øyene ligger så langt øst for New Zealand har de sin egen tidssone, som ligger 45 minutter foran resten av landet. Den er den ene av kun to tidssoner i verden som har et annet tidsavvik enn hele eller halve timer i forhold til UTC. Den andre er Nepaltid, som ligger på. I likhet med landet for øvrig bruker Chathamøyene sommertid mellom siste søndag i september og første søndag i april, og ligger da i tidssone.


Glamrock.
Glamrock (også kjent under navnet "glitterrock"), var en rock-stil som var populær på begynnelsen av 70-tallet. Musikkstilen var et engelsk fenomen med berømte artister som Slade, David Bowie, Gary Glitter, Sweet og T. Rex, som igjen hadde innflytelse på band som Queen og KISS. I Norge var det Slade og David Bowie som fikk best fotfeste, mens Sweet, med hitfabrikken Chinn/Chapman i ryggen, hadde enkelte listeklatrere i Norge.
Glamrock var glitter, sprakende kostymer og glamor; stilen bemerkes særlig for klesstilen og opptredenene til de som driver med det, og ikke så mye av musikken. Musikken var fengende med enkle tekster som f.eks. Sweets «Wig Wam Bam» og T.Rexs «Children of the Revolution».
Glamrockerne brukte sminke og glitter. Sweet brukte bl.a. blomsterkostymer.
Glammens kostymer var ofte glitrende, overdådige kostymer, ikke ulikt det Liberace eller Elvis brukte. Det mest berømte eksempelet er David Bowie i sin Ziggy Stardust-fase. Fokus på seksualitet og andre særegne uttrykksformer ble et spill; Bowie fortalte pressen at han var homofil kun for publisiteten, mens den avdøde Jobriath antas å ha vært rockens første åpenlyst homofile stjerne. Men det kanskje mest berømte eksempelet på en homofil glam-rocker er Queens Freddie Mercury, som i 1991 døde av aids.


Ameonna.
Ameonna (雨女, "«regnkvinne»") er en kvinnelig ånd, illustrert i Toriyama Sekiens "«Konjaku Hyakki Shūi»" som en kvinne stående i regnet mens hun slikker hånden sin. Hun blir beskrevet som en gudinne fra det kinesiske fjellet Wushan, og er en sky om morgenen og regn om ettermiddagen.


Aosaginohi.
Aosaginohi, eller Aosagibi (青鷺火, "«blå hegrebrann»") er et fenomen illustrert av Toriyama Sekien i hans "«Konjaku Gazu Zoku Hyakki»". Den viser til en hegre med en mystisk opplyst kropp.


Oleander.
Oleander ("Nerium oleander") er en eviggrønn busk eller lite tre i gruppen Apocynaceae. Oleander er en subtropisk plante som vokser i et vidt område fra Marokko og Portugal til Kina, der den som oftest danner kratt langs bekker, vassdrag og elveleier som tørker ut om sommeren.
Oleander har vært dyrket i middelhavslandene siden klassisk oldtid. Den er fortsatt en vanlig prydplante i hager og parker i de sørligere deler av Europa, og brukes som hekk langs mange veier. Den har vært dyrket i oransjerier på slott siden 1600-tallet. I Norge har oleander vært brukt som potteplante. Den er svært glad i sol og trives godt utendørs om sommeren. Som mange andre planter fra middelhavsområdet vil den gjerne ha en kjøligere hvileperiode om vinteren.
I vill tilstand kan den bli en svær busk på opptil fem meter i høyden og seks meter i diameter. Blomstene er hjulformet, fylte eller enkle, og sitter gruppevis ytterst på stengelen. De har en behagelig, mild duft. Den naturlige fargen på blomstene er rosa, men de dyrkede formene fins i flere rosa nyanser samt hvitt. Bladene er lange, smale og læraktige.
Planten er uhyre giftig, og bare litt av plantesaften er nok til å ta livet av barn og skape store problemer for voksne. Den inneholder kraftigvirkende hjerteglykosider. Forgiftninger sees på uregelmessig hjertevirksomhet, kramper og forstørrede pupiller. Planten er kjent for å holde på giften selv etter uttørking. I Sør-Europa har folk blitt forgiftet av å grille kjøtt på greiner av oleander. Røyken som utvikles ved brenning er også giftig. Det er viktig at man er klar over at dersom man ønsker å dyrke oleander må man aldri plassere den i små barns rekkevidde. Selv små doser av giften kan få alvorlige konsekvenser. Man kjenner imidlertid ikke til mange tilfeller av alvorlig forgiftning hos mennesker.
Oleander har likevel vært svært populær fordi den er vakker og fordi det ikke er så mange andre blomstrende planter som tåler så mye sol og varme som den.


Toriyama Sekien.
Toriyama Sekien (鳥山石燕; 1712–1788) var en japansk maler og senere grafiker i «ukiyo-e»-genren, som spesialiserte seg innen yōkai. Han var blant annet Utamaros læremester.


Utamaro.
Kitagawa Utamaro (喜多川 歌麿, født cirka 1753, død 1806) var en japansk grafiker og maler. Han arbeidet blant annet med tresnitt og regnes som en av de største kunstnerne innen ukiyo-e-sjangeren. Han er kjent spesielt for sine mesterlige komponerte studier av kvinner. Han lagde også naturstudier, særlig illustrerte bøker med insekter.


Gråtådalen.
Gråtådalen er en sidedal til Beiardalen i Beiarn kommune. Det går vei vel 5 km innover dalen. Dalen er kjent for sine mange grotter, deriblant Løvstadgrotta. Det finnes også forekomster av den på disse trakter sjeldne orkideen marisko. Gjennom dalen renner elva Gråtåga. Navnet på dalen kommer visst av at elva ofte får en grålig farge på grunn av smeltevann fra isbreer.
Grotter.
Løvstadgrotta, Tyskerhøla, Rønnålihølet, Ville Hesten m.m.


Transmeksikanske vulkanbelte.
Det transmeksikanske vulkanbeltet (Cordillera Neovolcánica) strekker seg 900 kilometer fra vest mot øst i Mexico. Beltet er også kjent som "Sierra Nevada" fordi de høyeste toppene er dekket av sne hele året. Beltet går mellom delstatene Jalisco, Michoacán, Guanajuato, Querétaro, México, Hidalgo, Tlaxcala, Morelos, Puebla og Veracruz i Mexico. Den nordlige delen grenser mot den sydlige delen av fjellkjedene Vestlige Sierra Madre og Østlige Sierra Madre. I syd grenser den mot fjellkjeden Sydlige Sierra Madre.
Det høyeste punktet i det transmeksikanske vulkanbeltet er Pico de Orizaba.


Hitodama.
Hitodama (人魂) antas i Japansk mytologi å være sjelene til nylig avdøde, som tar form av mystiske ildkuler. Ordet "hitodama" er en kombinasjon av de japanske ordene "Hito", som betyr «menneskelig», og "tama", som betyr «sjel». De opptrer vanligvis som blek-blå, noen ganger grønne, sfærer med lange haler.
Hitodama finnes vanligvis nær gravplasser om sommeren i mørke skoger, hvor det sies at de bor. De dras mot mennesker med sterke psykiske krefter. De kan av og til også ses nær en syk eller døende person, som et syn av sjelen som forlater kroppen før den går over til «den andre siden». De fleste hitodama dør hen eller faller til bakken kort tid etter at de er blitt sett.
Hitodama ses på som litt plagsomme skøyere, men kan vanligvis ikke gjøre særlig mye skade. Som oftest består pekene deres i å føre reisende på avveie slik at de går seg bort. Noen japanske myter betrakter hitodama som et knep fra kitsune, som bruker sin «reve-ild» (kitsune-bi) til å lede reisende på villspor.
Spøkelsesaktige flammer blir i Japan også kalt "onibi" (鬼火) (demon-ild). På kinesisk kalles de "Guǐ huǒ" (Pinyin) eller "Gwäe Fo" (Kantonesisk).
Hitodama er det japanske motstykket til det engelske "Will o' the wisp".


Masakazu Morita.
Masakazu Morita (森田成一 "Morita Masakazu", født 21. oktober, 1972 i Tokyo) er en japansk seiyū. Han er også programmvert for Bleach b-Station.


Sydlige Sierra Madre.
Sydlige Sierra Madre (Sierra Madre del Sur)
Sydlige Sierra Madre (Sierra Madre del Sur) er en fjellkjede i sydlige Mexico fra delstaten Michoacán gjennom Guerrero til Tehuantepec-eidet i Oaxaca. Det grenser mot det Transmeksikanske vulkanbeltet nord i Oaxaca, men det skiller seg ut fra denne kjeden lenger vest ved Río Balsas. Den høyeste toppen på fjellkjeden er 3703 meter over havet og befinner seg i Guerrero.
Madre, Sydlige Sierra


Eiendomsskatt.
Eiendomsskatt er skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er eiendommen som er gjenstand for beskatning (er skatteobjekt). Eierens økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ikke betydning for utmålingen av skatten.
Gjeldende regelverk.
I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova av 6. juni 1975.
Kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, eller i klart avgrensa områder som helt eller delvis er utbygd på bymessig vis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan også skje i tillegg til utskriving av eiendomsskatt i klart avgrensa områder som helt eller delvis er utbygd på bymessig vis eller der slik utbygging er i gang.
Eiendommenes skatteverdi fastsettes ved taksering og settes lik eiendommens objektive omsetningsverdi. Med objektiv omsetningsverdi menes den verdi en kjøper under normale omsetningsforhold er villig til å betale for eiendommen. Det er gitt særlige regler om verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg.
Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettet hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av taksten. Det første året det blir utskrevet eiendomsskatt i en kommune, må skatten ikke være større enn 2 promille. Senere kan skatten ikke i noe år økes med mer enn 2 promille.
For boliger kan kommunestyret fastsette et bunnfradrag i eiendomsskatten.
Historie.
Eiendomsskatten er i prinsippet en av de eldste skatteformer i Norge. En form for eiendomsskatt ble innført i 1661 i forbindelse med tildeling av matrikkelskyld for eiendommer «på landet». "(Til sammenligning ble arveavgiften innført i 1792 og skatt på inntekt fra 1882 – til kommunen, fra 1892 – til staten."). Matrikkelskylden for de enkelte eiendommene ble revidert flere ganger, senest ved «matrikkelloven» av 1886. Matrikkelskylden skulle gjenspeile eiendommenes avkastning, og var i realiteten en form for inntektsskatt. Bykommunene hadde ikke en slik form for skattlegging.
Etter at inntektsskatten ble innført i 1882 og 1892, forsvant i praksis matrikkelskatten (og dermed eiendomsskatten).
I ny skattelov fra 1911 ble det anledning til å kreve inn eiendomsskatt på alle bebygde boligeiendommer som befant seg i «bymessige strøk» i bykommunene, og på «verker og bruk» (i praksis forretninger og industribedrifter). I landkommunene var det bare anledning til å kreve inn eiendomsskatt på «verker og bruk». Ved tilleggslov av 1960 ble skillet mellom by- og land utvisket, slik at det også i deler av landkommuner som var utbygd på «bymessig vis» kunne utskrives eiendomsskatt. Begrunnelsen for denne form for skattlegging var at man regnet med at samfunnet i «bymessige strøk» hadde etablert tilleggstjenester (fast veidekke, gatelys, fellesfinansiert vann- og kloakksystem, fellesfinansiert kollektivtransport m.v.) som innbyggerne i slike strøk burde være med å dele kostnadene til.
Ved lovendring den 16. juni 2006 nr. 25, ble det gitt generell anledning til å kreve inn eiendomsskatt for samtlige eiendommer i kommunen, selv om eiendommene ikke har fellesfinansiert kollektive tilbud, fra og med inntektsåret 2007.
Størrelse og betydning.
I 2009 hadde 299 norske kommuner innført eiendomsskatt i en eller annen form. Kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter i 2009 var om lag 2,9 mrd. kroner. Innføring av eiendomsskatt kan føre til en betydelig inntektsøkning for kommunene, og en betydelig skatteskjerpelse for innbyggere som eier fast eiendom. Dersom en normal boligeiendom blir taksert til kr. 2 mill., og kommunen har innført maksimalsats på 7 promille, og ikke har innført fradrag for markedsrisiko, vil den årlige skatten av eiendommen utgjøre kr. 14 000,-.


Follo Flyklubb.
Follo Flyklubb holder til like utenfor Ski-sentrum, og disponerer eget klubbhus og egen flystripe. Klubben har vinterbase på Rakkestad Flyplass. Klubben har pr. i dag ca. 100 medlemmer, hvorav om lag 70 er aktive flygere. Medlemstallet har holdt seg stabilt de siste årene. I SAS, Norwegian, Britannia Airways, Widerøe og Sundtair er det i dag flygere som startet sin utdannelse i Follo Flyklubb.
Follo Flyklubb er medlem av Norges Luftsportforbund og Norges Idrettsforbund gjennom Akershus Idrettskrets. Klubben har de siste årene vært rangert som en av de mest aktive klubbene hva antall flytimer angår og blant annet utfører brannvaktflyvning i sommerhalvåret, et oppdrag som medlemmene i klubben deler på. Klubben assisterer også ved søk og redningstjeneste ved behov.
Fallskjermhopping var tidligere en stor del av klubbvirksomheten, men den har blitt kraftig redusert grunnet harde restriksjoner. En del av klubbens mest rutinerte medlemmer har imidlertid fortsatt oppdrag for fallskjermklubbene på Østlandet. Flyklubbens flystripe, Ski flyplass, er 525 meter lang og 25 meter bred. Banen er ikke åpen for allmenn ferdsel. Bare klubben kan bruke denne, og dispensasjon blir kun gitt ved brannvakt, ambulanseoppdrag ol. Plassen ligger 400ft over havet, og landingsrunden blir fløyet i 1400ft.
Follo Flyklubb disponerer fem fly. I opplæringen benyttes for mest klubbens Cessna 172. Det er klubbens «arbeidshest», og benyttes til all slags flyging. Klubbens Cessna 182 ble tidligere bare brukt til fallskjermhopping, men er nå konvertert til «normal» bruk. Klubbens økonomi-modell er Piper Cherokee 140. Klubbens tungvekter, Piper 23-250 Aztec, er et tomotors, 6 seters fly som er fullinstrumentert. Follo Flyklubb er den eneste klubben i Norge som opererer et tomotors fly.


Ingrid Lorentzen.
Ingrid Lorentzen (født 9. mars 1972 i Trondheim) er en norsk ballettdanser, og fra 2012 ballettsjef ved Den Norske Opera.
__NOTOC__
Hun begynte sin ballettutdanning ved Statens balletthøgskole i Oslo i 1988. Etter et år der kom hun inn på Svenska Balettskolan i Stockholm, men avbrøt studiet der i 1991 og ble aspirant ved Nasjonalballetten.
Lorentzen fikk sitt gjennombrudd med fremførelsen av Kjersti Alvebergs "Lokk" i Eurovisjonens konkurranse for unge dansere i 1991. Året etter danset hun for første gang Kristin Lavransdatter i Nidarosdomen. I perioden 1992 til 1995 var hun frilanser og arbeidet mye med koreografer som Kjersti Alveberg, Patrick King og Arne Fagerholt, og tok videre utdanning i New York og Paris. 1995–97 var hun ansatt ved Skånes Danseteater.
I 1997 ble Ingrid Lorentzen fast medlem av Nasjonalballetten, og i 2000 ble hun utnevnt som solist. Hun har opptrådt både i store klassiske roller som Odette/Odile i Holmers’ "Svanesjøen", tittelrollen i Alvebergs "Volven", Sukkerfeen og Snødronningen i Bjørns "Nøtteknekkeren", Mdm. de Tourvel i Grand-Maitres "Farlige Forbindelser", samt i moderne verk av internasjonale koreografer som Balanchine, Glen Tetley, Jiří Kylián, Lightfoot og Nacho Duato.
Hun har samarbeidet med Kjersti Alveberg om bl.a. "Babels barn", tittelrollen i "Volven" (2000) og "Nett no!" (Det Norske Teatret 2002; også fjernsynsvisning). Hun har også hatt et nært samarbeid med instruktør Marit Moum Aune som koreograf på flere forestillinger, bl.a. i Røros-spelet "Elden" (2007–2011), "Nåde" for Riksteatret (2005), og "Romeo og Julie" for Trøndelag Teater (2010).
Lorentzen er oppnevnt som medlem av Norsk Kulturråd i perioden 2010-2013, og juryleder for Det Nasjonale Drømmestipendiet som utdeles av Norsk Kulturskoleråd i samarbeid med Norsk Tipping 2009.
Hun er datter av Harald Lorentzen og barnebarnet til Annemarie Lorentzen.


Østlige Sierra Madre.
Østlige Sierra Madre (Sierra Madre Oriental)
Østlige Sierra Madre (Sierra Madre Oriental) er en fjellkjede i det nordøstlige Mexico. Fjellkjeden strekker seg om lag 1000 kilometer fra Coahuila syd gjennom Nuevo León, Tamaulipas, Texas, San Luis Potosí, Hidalgo til Puebla og Querétaro hvor den grenser mot Vestlige Sierra Madre og det Transmeksikanske vulkanbeltet. Høyeste toppen på fjellkjeden er Cerro del Potosí (3713 meter over havet).
Madre, Østlige Sierra


Pierre Amine Gemayel.
Pierre Amine Gemayel, eller "Pierre Gemayel junior", kort "Pierre Amine", بيار أمين الجميل; (født 24. september 1972 i Libanon, drept 21. november 2006 i Beirut), var en libanesisk politiker, advokat og maronittisk kristen. Gemayel var industriminister da han ble myrdet.
Gemayel var medlem av Kata'ib-partiet (også kalt Falangistpartiet) og sønn av den tidligere libaneske president Amine Gemayel og brorsønn av Bachir Gemayel (myrdet 1982). Gemayel ble oppkalt etter sin bestefar Pierre Gemayel, som kom levende fra et attentat i april 1975, da fire falangister ble drept. Den hendelsen var med på å utløse den libanesiske borgerkrig. Også hans kusine Maya ble drept ved et attentat som egentlig hadde Bachir som mål. Familien, som har sine røtter i småbyen Bikfaya, har vært aktiv i libanesisk politikk i generasjoner.
Gemayel studerte jus ved Université Saint-Joseph i Beirut og i Paris. Etter studiene begynte han i sin fars advokatfirma. Den 25. september 1999 giftet han seg i Limassol på Kypros, med Patrica Daif. De fikk to sønner. Gemayel hadde en søster, Nicole, og en yngre bror, Samir.
Falangistene går for å være provestlige og antisyriske.
Eksterne lenker.
Gemayel, Pierre2
Gemayel, Pierre2
Gemayel, Pierre2
Gemayel, Pierre2


Quinton Fortune.
Quinton Fortune (født 21. mai 1977) er en sørafrikansk fotballspiller. Han skrev under for Manchester United 1. august 1999.
Biografi.
Fortune reiste fra Sør-Afrika da han var 14 år og flyttet til England der han spilte for Tottenham Hotspurs juniorlag, men han klarte aldri å nå seniornivå hos Tottenham. Etter dette flyttet han til Spania, og spilte for Atlético Madrid.
Manchester United FC kjøpte ham fra Atlético Madrid den 1. august 1999. Første gangen han spilte for klubben var mot Newcastle United den 30. august 1999.
Til å begynne med ble Fortune hentet til United som en som skulle overta etter Ryan Giggs, og var han var en tøff thought, og framfor alt en venstre-angripende midtbanespiller. Fortune viste seg imidlertid å være en dyktig og spesialisert utøver på mange områder på banen. Det var Fortunes styrke som forsvarer som Sir Alex Ferguson stole mest på, og Fortune ble ofte tatt i bruk som midt-forsvarsspiller eller en solid venstre-back.
Fortune ble sluppet av Manchester United i 2006. Han ble tilbudt en kontrakt med Celtic F.C., men godtok ikke lengden på kontrakten. Han ble også knyttet til Manchester City og Bolton Wanderers.
Bolton tok ham til «prøvespilling» sommeren 2006 og signerte med den etter han hadde imponert på sommerleiren deres i Sveits. 26. juli 2006 signerte han en ett års kontrakt med Bolton.
Fortune spiller også for, og spilte i verdensmesterskapene i 1998 og 2002.
Fortune har også en fotballklubb i Sør-Afrika kalt FC Fortune, nå kjent som Western Province United.


Harold Faltermeyer.
Harold Faltermeyer (født 5. oktober 1952 i München) er en tysk musiker, komponist og plateprodusent.
Han er mest kjent for film-musikken til The Running Man og for melodien Axel F til en karakter i Beverly Hills Cop. Han fikk en Grammy i 1986 for den filmmusikken. I 1990 produserte han plata Behaviour for Pet Shop Boys. Han har også komponert for Top Gun.


Anna av Kleve.
Annas far, hertugen, som tilber den hellige Maria (malt med ansiktstrekkene til hans hustru Maria, Annas mor) og Jesusbarnet
Anna av Kleve (født 22. september 1515 i Düsseldorf, død 16. juli 1557 på "Richmond House", Whitehall, London; på engelsk "Anna of Cleves", også skrevet "Anne") var den nest eldste av de tre døtrene av hertug Johann III av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg og Maria av Geldern. Hun var gift med den engelske kongen Henrik VIII, og var dermed den første tyske dronningen av England. Av Henrik VIIIs seks hustruer, av hvilke hun var den fjerde, var hun den mest folkelig populære, og hun overlevde både sin mann og de andre hustruene.
Barndom og ungdom.
Lite er kjent om Annas tidlige år. Hun vokste opp i Schloss Burg i nærheten av Düsseldorf under sin mors omsorg. Faren var tilhenger av Erasmus av Rotterdam og en moderat reformasjonskurs. Han stod nær Schmalkalden-forbundet, og var dermed i opposisjon til den katolske keiser Karl V. Anna og hennes to søstre Amalie og Sibylle fikk en gammeldags oppdragelse, med mer vekt på huslige sysler enn på fremmedspråk, sang og musikk. Ved det lille fyrstelige hoffet kledde man seg heller ikke etter italiensk mote, slik det var vanlig i adelige kretser under renessansen. Allerede mens Anna var ganske ung ble det undertegnet en ekteskapskontrakt med Frans I av Lothringen. Dette ekteskapet ble det likevel ikke noe av. Etter farens død i februar 1539 overtok hans sønn, Vilhelm den rike, regjeringen i Jülich-Kleve-Berg. Sønnen fortsatte farens politiske kurs.
Henriks søken etter bruder i Europa.
Etter hans tredje hustru, Jane Seymours, død, ble kong Henrik VIII av England rammet av en tung depresjon. Det ble likevel planlagt et nytt ekteskap for ham. Kongens seglbevarer, Thomas Cromwell, søkte etter en sterk allianse og forsøkte å arrangere et politisk givende ekteskap for kongen. Han skrev brev til Englands ambassadører i hele Europa. Ettersom Henrik hadde latt sin andre kone (og senere også sin femte) henrette, var denne letingen svært vanskelig. Dessuten ville Henrik bare gå med på ekteskapet om bruden var svært attraktiv. Han lot derfor sin hoffmaler Hans Holbein den yngre portrettere flere ekteskapskandidater. Hans favoritt var Christina av Danmark, et barnebarn av keiser Karl V. Keiseren var imidlertid imot ekteskapet, ettersom et forbund med Frankrikes erkefiende England kunne skade den tysk-romerske keiserens forhold til Frankrike. Christina, som foraktfullt skal ha ytret «hadde jeg to halser, hadde den ene stått kongen av England til disposisjon», var også imot ekteskapet.
Til slutt fant Cromwell i Vilhelm den rike en mulig alliansepartner mot keiser Karl V og kong Frans I av Frankrike. Vilhelm hadde fra 1538 regjert i hertugdømmet Geldern mot keiserens vilje. Han kontrollerte dermed det største territoriet i Nord-Tyskland. Hans Holbein hadde også portrettert hans to ugifte søstre Anna av Kleve og Amalie av Kleve (1517–1586). Henrik valgte den nest eldste datteren, siden han likte Holbeins portrett av Anna svært godt. I tillegg hadde de engelske utsendingene til det hertugelige hoff fortalt kongen om Annas skjønnhet. Den 6. oktober 1539 ble en ekteskapskontrakt undertegnet.
Reise til England.
Etter undertegnelsen av ekteskapskontrakten ble det forsøkt å finne en sikker måte å føre Anna til London på. Det var stor risiko for at Henriks brud på veien kunne tas til fange av en motstander. Henrik planla først en rask sjøreise. Kleves ambassadør var imidlertid imot en sjøreise om vinteren. Derfor ble det besluttet en reise til lands, hvor reiseruten skulle gå til Calais og derfra over den engelske kanal til Dover. Under reisen lærte Anna etikettereglene ved det engelske hoff og de viktigste engelske kortspillene. Engelske observatører betegnet hennes klesdrakt og væremåte som «svært uvanlig». Etter en ukelang reise nådde Anna Rochester. Kongen, som ikke kunne se sin brud raskt nok, reiste for å møte henne. Den 1. januar 1540 besøkte han henne i palasset til biskopen av Rochester.
Første møte med Henrik.
Beretninger fra den spanske ambassadøren forteller om Henriks første møte med Anna av Kleve. Anna stod og så på en dyrekamp gjennom vinduet da kongen kom, med ytterklær. Hun gjenkjente ham derfor ikke. Han overrakte henne en gave, som hun tok i imot, før hun vendte oppmerksomheten mot dyrekampen og ignorerte kongen. Han gikk så ut og tok av ytterklærne, før han kom inn igjen. Da gjenkjente hun ham. Kongen skal ha vært svært skuffet, og mente portrettet og utsendingene hadde overdrevet hennes skjønnhet. Han fant hennes klesdrakt tung og landlig. Til Cromwell skal han ha sagt::"«Jeg kan ikke se hva andre finner ved henne, og kan ikke begripe hvorfor så vise menn har sendt meg henne. Dere har sendt meg en flamsk merr». En mer folkelig variant av beretningen om dette første møtet går ut på at han skal ha sett på henne, deretter sett bort og bedt om et stort glass brandy.
Henrik var nå imot ekteskapet, og befalte Cromwell å forsøke å finne en måte å forhindre det på, gjennom å undersøke om ekteskapskontrakten med Frans I av Lothringen fremdeles var gyldig. Dennes utsending betegnet kontrakten som oppløst for mange år siden, og var dermed ingen utvei for kongen. Anna selv avla ed på at hun ikke var bundet til andre menn gjennom kontrakt.
Henrik måtte derfor gifte seg med Anna den 6. januar 1540.
Liv ved det engelske hoff.
Kongen brydde seg bare i de første seks månedene om Anna, før han forkynte at hans «mannskraft avskydde henne». Anna ignorerte sine hoffdamers råd. Hoffdamene var bekymret over kongens misnøye. Anna trodde derimot at et kyss var nok til å sette et barn til verden.
"Når kongen går til sengs, gir han meg et kyss, tar min hånd og ønsker meg god natt. Om morgenen kysser han meg og sier på gjensyn. Er ikke det nok?"
Mens Henrik og Anna fremdeles var gift innledet Henrik en lidenskapelig utenomekteskapelig affære med hoffdamen Katarina Howard. Fiendskapet mellom Frans I og Karl V brøt igjen åpent ut, og de politiske grunnene for ekteskapet eksisterte dermed ikke mer. Cromwell ble arrestert og 10. juni satt i Tower. Under påskudd av å beskytte henne mot pesten som hadde brutt ut i London, måtte Anna forlate hoffet.
Skilsmisse og liv i England.
Under seks måneder etter bryllupet lot Henrik den 9. juli 1540 ekteskapet erklære som ugyldig. Som begrunnelse ble gitt en ekteskapskontrakt mellom Anna og hertugen av Lothringen. Dessuten hevdet Henrik at ekteskapet aldri var blitt fullbyrdet. Anna gav kongen sin ektering tilbake og erklærte seg straks innforstått med oppløsningen av ekteskapet. Hun bekreftet at hun og kongen aldri hadde hatt intim kontakt. Den lettede Henrik gav til gjengjeld Anna titler og privilegier. Hun fikk Richmond Castle og Hever Castle, en årlig sum på 2 600 pund, tittelen prinsesse av England og ble betegnet som «søster» av sin tidligere ektefelle, og levde frem til sin død i England. Etter skilsmissen utviklet det seg et vennskapelig forhold mellom de tidligere ektefellene, og hun besøkte ofte hoffet.
Thomas Cromwell ble anklaget for høyforræderi og kjetteri, dømt til døden og henrettet den 28. juli 1540. Annas bror Vilhelm hevdet seg frem til 1543 mot Karl V, frem til han måtte avstå hertugdømmet Geldern til keiseren. Maleren Hans Holbein den yngre falt i unåde hos kongen. Han fortsatte som hoffmaler, men fikk ikke male medlemmer av den kongelige familie lenger.
To uker etter skilsmissen giftet kongen seg med Katarina Howard. Den unge kvinnen fant seg imidlertid ikke til rette i sin rolle som dronning av England, og ble halshugget den 13. februar 1542 på grunn av affære med sin kammertjener.
Anna håpet for kort tid at kongen ville vende seg til henne igjen. Disse forhåpningene ble imidlertid avvist av Cromwells etterfølger Stephen Gardiner.
Anna overlevet Henrik og alle hans hustruer. Under Henriks etterfølger Edward VIs styre fikk hun problemer da han ikke ville betale henne det forgjengeren hadde forpliktet seg til. Men da Edward døde i ung alder og Annas tidligere stedatter Maria besteg tronen forbedret situasjonen seg, og hun inntok en fremtredende rolle ved hoffet den siste delen av sitt liv. Hun viste seg offentlig siste gang under Marias tronbestigelse. Som tredje dame red hun etter Marias søster Elisabeth etter den nye dronningen. Hun døde den 28. juli 1557 av kreft. Innen da hadde hun konvertert til katolisismen. Anna ble bisatt under en kongelig begravelse i Westminster Abbey i London. Holbeins portrett av Anna hører til hans mest kjente verker, og finnes idag i Louvre i Paris.
Legenden om «den flamske merra».
Om Anna virkelig var så heslig som Henrik VIII beskrev henne som blir idag sterkt betvilt. Også uttrykket «den flamske merra» er muligens først funnet på senere av Horace Walpole. Andre utsagn om Anna kan også være konstruert for å gjøre en rask skilsmisse mulig.
Anna av Kleve i filmen.
Elsa Lanchester spilte dronning Anna i filmen "The Private Life of Henry VIII" (1933), der Charles Laughton spilte Henrik VIII. I denne komedien har man en Anna som selv med vilje fremstiller seg selv som lite attraktiv og som naiv, slik at Henrik skal få lyst til å skille seg fra henne og hun dermed kan søke kjærligheten annetsteds.
I BBCs fjernsynsserie "The Six Wives of Henry VIII" fra 1970 var det Elvi Hale som spilte hovedrollen i den 90 minutter lange episoden om Anna. Keith Michell spilte Henrik VIII. I denne relativt historisk riktige fremstillingen kommer Anna til England full av ungdommelig naivitet og frydefullt håp, men blir rent forskrekket når hun møter sin tilkommende ektemann. Hun gjør seg raskt til venns med sin unge stedatter prinsesse Elizabeth.
Jenny Bos spilte Anna i filmen "Henry VIII and his Six Wives" fra 1972. Catherine Siggins var Anna i David Starkeys dokumentar om de seks hustruer i 2001. I 2003 spilte Pia Girard Anna av Kleve i miniserien "Henry VIII".


Vestlige Sierra Madre.
Vestlige Sierra Madre (Sierra Madre Occidental)
Vestlige Sierra Madre (Sierra Madre Occidental) er en fjellkjede i den vestlige delen av Mexico og sydvest i USA. Den strekker seg 1500 kilometer fra sørøst i Arizona gjennom Sonora, Chihuahua, Durango, Zacatecas, Aguascalientes til Guanajuato hvor den grenser mot Østlige Sierra Madre og det Transmeksikanske vulkanbeltet. Den høyeste toppen i fjellkjeden er Cerro Gordo i Durango.
Madre, Vestlige Sierra


Matematisk bevis.
Matematisk bevis er en logisk påvisning av en sant utsagn på grunnlag av en hypotese.
Ofte begynner matematiske bevis med å vise at utsagnet er sant for et enkelt tilfelle, og dersom det også er sant for alle mulige variable, kan utsagnet formuleres som et teorem. Utsagnet kan i så tilfelle brukes til å formulere nye utsagn.


Northrop F-20 Tigershark.
Northrop F-20 Tigershark (opprinnelig F-5G) var et privat finansiert jagerfly konstruert og bygget av Northrop i USA fra 1975. Det var en videreutvikling av Northrop F-5 Freedom Fighter, og skulle fungere som en erstatning for dette flyet. Den ble kalt F-5G, som ble godkjent av USAF i mai 1981. USAF ga godkjenning for F-20 navnet i november 1982 og for kallenavnet "Tigershark" i mars 1983. Flyet var først og fremst tenkt som et eksportprosjekt, men ble vraket i 1982, da de fleste potensielle kjøperne valgte andre alternativer.


Sisu.
Sisu er et finsk uttrykk for indre kraft og pågangsmot. Ulike organisasjoner og foretak anvender navnet.


Vale Royal.
Vale Royal er et administrativt distrikt i Cheshire i England. Det har navn etter Vale Royal Abbey ved Whitegate, som var et av de største klostrene i England. Administrasjonssenteret er Winsford.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Northwich, Winsford, Northwich landdistrikt og deler av Runcorn landdistrikt.


Larry King.
Larry King (født Lawrence Harvey Zeiger 19. november 1933 i Brooklyn, New York) er en prisbelønnet amerikansk programleder og journalist. Han var fram til 18. desember 2010 leder for intervjuprogrammet "Larry King Live", et av de lengstlevende talkshowene noensinne, som kringkastes på fjernsynskanalen CNN.
Et kjennetegn på hans utseende (og noe han ellers er ganske kjent for) kan være at han ofte bruker bukseseler.
24. februar 1987 fikk han et massivt hjerteinfarkt og gjennomgikk en quintuple bypassoperasjon. Operasjonen ble gjennomført på Cornell Medical Center, New York Presbyterian Hospital av kardiologen Dr. Wayne Isom. Som et resultat av hjerteinfarktet opprettet han i 1988 The Larry King Cardiac Foundation, som også blant annet David Letterman, som også hadde en quintuple bypassoperasjon, har gitt penger via American Foundation for Courtesy and Grooming, der han er president og største bidragsyter.
29. juni 2010 annonserte han at han skulle slutte som programleder for Larry King Live, men at han fortsatt skulle gjøre såkalte specials for CNN. Kings første show var 3. juni 1985 og hans siste ordinære show var 16. desember 2010. Han var to dager senere, 18. desember, tilbake med en spesialepisode av Larry King Live om The War Against Cancer. 17. januar 2011 overtok briten Piers Morgan for King med sitt Piers Morgan Tonight.


Grønlendingenes saga.
Grønlendingenes saga er en islendingsaga. Sagaen handler om hvordan Eirik Raude og de som fulgte ham bosatte seg på Grønland. Den forteller deretter om flere ekspedisjoner vest for Grønland, utført av Eirik Raudes barn og av Thorfinn Karlsefni. Handlingen i sagaen foregår fra ca 870 og fram til 1030. Deler av den har fantastiske trekk, som omtalen av Torsteins spådom, men det er antatt at den inneholder en stor kjerne av faktisk historiske hendelser.
Denne sagaen og "Eirik Raudes saga" er de to eneste skriftlige kildene som forteller om den norrøne ekspedisjonen til Nord-Amerika. Sagaen er antagelig skrevet en gang på 1200-tallet på Island og er blitt bevart i "Flateyboka" som ble nedskrevet en gang på slutten av 1300-tallet. De første ni kapitlene av sagaen er antagelig en senere tilføyelse fra Landnåmabok, men bortsett fra dette må sagaen være eldre enn "Eirik Raudes saga" og utgjør en av kildene for denne.
Bosetningen av Grønland.
Eirik Raude utvandret fra Norge og til Island sammen med sin far på grunn av noen drap han har begått. På Island finner Eirik seg en hustru, Tjodhild. Igjen blir han involvert i stridigheter, slår i hjel en mann og blir utropt som fredløs på Alltinget. Han beslutter å seile vestover og søke etter det land som en mann ved navn Gunnbjørn har sett da han kom ut av kurs.
Eirik setter seil fra et sted i nærheten av Snæfjellsjøkelen og når kysten av et snøbredekket land. Han seiler sørover langs kysten på søk etter et område som ville kunne beboes. Etter to års utforskning av landet drar han tilbake til Island og forteller om sine oppdagelser. Han har navngitt det land han har utforsket. Han kaller det for Grønland fordi han sier at folk vil bli tiltrukket av landet om det har et godt navn.
Etter å ha tilbrakt en vinter på Island satte Eirik seil igjen med den hensikt å bosette Grønland. Han fikk med seg hele 30 skip, men kun fjorten nådde fram. Eirik grunnla sin gård Brattalid helt sørvest på Grønland og ble selv en respektabel leder for det nye landet. Med hustruen Tjodhild fikk han sønnene Leiv Eiriksson, Torvald Eiriksson, og Torstein Eiriksson foruten den viljesterke datteren Frøydis Eiriksdatter.
Bjarnes reise.
En mann ved navn Bjarne Herjolvsson hadde den vanen at han tilbrakte vintrene vekselvis i Norge og på Island hos sin far. Da han en sommer kom tilbake til Island oppdaget han at hans far hadde emigrert til Grønland. Han beslutter å følge etter ham dit selv om han innser at seilasen ikke er uten farer ettersom verken han selv eller noen i mannskapet hans har tidligere vært så langt vest.
Etter å ha seilt i tre dager fra Island kommer Bjarne ut for dårlig vær med nordlige vinder og tåke, og han mister retningen. Etter flere dager med ruskevær skinner sola igjen og Bjarne når et skogkledd land. Når han forstår at dette ikke er Grønland gjør han ikke landgang, og seiler videre. Han finner to andre landområder, men heller ikke disse passer beskrivelsen av Grønland slik at han, trass i mannskapets nysgjerrighet, ikke går i land. Til slutt når skipet Grønland og Bjarne bosetter seg der.
Beskrivelsen av Bjarnes seilas er unik for "Grønlendingenes saga". Bjarne blir ikke nevnt i det hele tatt i "Eirik Raudes saga" som gir all ære til Leiv Eiriksson for oppdagelsen av nytt land.
Leivs ekspedisjon.
Kart som viser om lag sjøvegen til Vinland.
Leiv Eiriksson ble interessert i Bjarnes oppdagelser og kjøpte et skip fra ham. Han hyret et mannskap på 35 menn og ber Eirik om å lede ekspedisjonen mot vest. Eirik er motvillig og mener at han er blitt for gammel, men blir etter hvert overtalt. Når han rir ned til skipet snubler hesten og Eirik faller av og skader foten sin. Han betraktet dette som et dårlig varsel, sier: «Det er vel ikke så at jeg skal finne flere land enn det vi nå bor i.» Således ble det til at det er Leiv Eiriksson som leder ekspedisjonen.
Etter at de seilte ut fra Brattalid finner Leiv og mannskapet de samme landområdene som Bjarne hadde oppdaget tidligere, men i motsatt rekkefølge. Først kom de til et islagt land. De går på land og finner lite av interesse. Leiv navngir området for «Helleland» ettersom det er dekket med flate steinheller. De seiler videre og finner et skogkledd land med hvite strender. Leiv kaller det for «Markland», og de seiler videre.
Deretter seiler Leiv i to dager med en nordøstlig vind og kommer til et nytt land som synes lovende. De beslutter å bli der over vinteren. Landets natur var slik, mente de, at krøtter ikke ville trenge en låve om vinteren, for det kom ingen vinterfrost, og gresset falmet lite der. Dag og natt var mer likeverdig enn på Grønland eller Island.
Ettersom Leiv og folkene hans utforsket landet fant de vinbær ("vínber") og Leiv ga navn til stedet som han kalte for «Vinland». Sagaen nevner at det er Leivs tyske fosterfar Tyrke som finner druene og som sydlending gjenkjenner ham dem. Det virker som en litterær forklaring. Navnets betydning har nok endret seg i etterleveringen. Mer sannsynlig kom navnet fra det norrøne ordet «vin» for «åpne gressmarker» slik de norske stedsnavnene "Bjørgvin" (Bergen) og "Granvin".
Om våren satte ekspedisjonen seil for Grønland lastet med tømmer og vinranker. På reisen kom de over et skipsbrudd og berget en gruppe nordmenn. Etter dette ble Leiv betraktet som en mann med lykke og ble kalt for «Leiv den hepne».
Torvalds ekspedisjon.
Leivs reiste ble diskutert stort og lenge på Brattalid og Leivs bror Torvald mente at Vinland ikke var nok utforsket. Leiv tilbyr ham skipet sitt for en ny sjøreise dit. Med et mannskap på tretti mann seiler Torvald til det sted hvor Leiv hadde overvintret. De blir der vinteren over og lever av fiske.
Om våren utforsker Torvald landet og seiler mot vest. De finner ikke tegn etter mennesker bortsett fra en kornåker. De drar så tilbake til leiren for vinteren. Den neste sommeren utforsker Torvald øst og nord for leiren. Et sted kommer de over et bra skogkledd område.
De innfødte som de kalte for skrælinger kom tilbake med en større styrke og angrep Torvald og mennene hans. De skjøt med piler på dem for en stund og deretter trakk de seg tilbake. Torvald fikk et dødelig sår og ble begravd på Vinland. Deretter dro mannskapet tilbake til Grønland.
Torsteins ekspedisjon.
Torstein Eiriksson besluttet da å dra til Vinland for brorens lik. Det samme skipet ble klargjort igjen og Torstein satte seil med et mannskap på 25 mann og hans hustru Gudrid.
Ekspedisjonen nådde aldri fram til Vinland og etter å ha drevet rundt hele sommeren på havet snudde skipet og seilte tilbake til Grønland. I løpet av vinteren ble Torstein syk og døde, men talte fra sin døde kropp og fortalte da om framtiden til sin hustru Gudrid. Han forutså et langt og framgangsrikt liv for henne.
Torfinns ekspedisjon.
Det kom et skip til Grønland fra Norge som var eid av en rik mann ved navn Torfinn Karlsevne. Han ble glad i enken Gudrid og de giftet seg. Av sin nye hustru blir Torfinn oppildnet til en ny ekspedisjon til Vinland. Han besluttet å gjøre som hun forslo og hyrte et mannskap på 60 mann og 5 kvinner.
Ekspedisjonen kom fram til Leivs og Torvalds gamle vinterleir og de ble over for vinteren der. Den neste sommeren kom en gruppe skrællinger på besøk med skinn som de vil handle med. Skrællingene vil ha våpen tilbake, men Torfinn nektet sine folk å bytte våpen med dem. Isteden tilbyr han skrællingene melk og handelen går bra.
På slutten av sommeren kommer skrællingene igjen tilbake for å handle. Når en av skrællingene strekker seg etter et norrønt våpen slår de ham i hjel. De andre skrællingene løper av gårde.
Torfinn fryktet at de innfødte vil komme tilbake, sinte og i større antall. Han la en plan for det kommende slaget. Skrællingene kom tilbake, men nordmennene klarte å slå dem. De blir der resten av vinteren før de seiler tilbake til Grønland om våren. I løpet av deres opphold fødte Gudrid deres sønn som de kaller for Snorre.
Frøydis’ ekspedisjon.
Eiriks datter Frøydis ønsket også æren og rikdommen som Vinlandsfarne hadde fått. Hun gjør en avtale med to islendere, Helge og Finnboge, at de skal seile sammen til Vinland og dele inntektene i to like halvdeler, den ene til dem og den andre til henne. De enes om ta med det samme antallet menn, men i all hemmelighet tar Frøydis med flere.
Hun ønsker å dekke over sitt forræderi og truer med å drepe enhver som forteller om drapene. Etter et års tid drar hun tilbake til Grønland og der forteller hun at Helge og Finnboge valgte å bli igjen på Vinland.
Men ikke alle fra seilasen holder munn og etter hvert kommer det ord om drapene til Leiv Eiriksson. Han får tre av mennene pint og torturert inn de tilstår ugjerningene. Selv om han tenker ondt om sin søster orker han ikke «å gjøre det med Frøydis, søsteren min, som hun fortjener...»
Torfinn Karlsevne fikk god fortjeneste for sine seilaser mot vest. Han slo seg senere ned på Island med Gudrun og sin sønn. Etter ham stammer blant flere av de første biskopene på Island. Sagaen ender med en setning som synes som et forsøk på å etablere dens troverdighet: «Og Karlsevne har først av alle sagt hvordan det gikk for seg på de ferder det er fortalt om her.»


Erdal (Førde).
Erdal er ei grend i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Grenda ligger ved Førdefjorden ved riksvei 5 mellom Naustdal og Førde.
Det er dokumentert at det har holdt folk til her minst siden 1300-tallet gjennom et kunngjøringsdokument fra 1328.


Barnearbeid.
Barnearbeid er ansettelse av barn under en gitt alder bestemt av lov eller sedvane. Men i tidligere tider – og fortsatt i en del land – har hverken lov eller sedvane vært noe hinder for bruk av til dels små barn på mange arbeidsplasser. Når vi snakker om barnearbeid, sier UNICEF, tenker vi ofte på barn som arbeider så mye at det går ut over lek og skolegang. Også lovverket, f.eks. Arbeidsmiljøloven i Norge, legger ofte vekt på at arbeidet ikke skal gå utover barnas skolegang.
Barnearbeid blir betraktet som utnyttelse av mange internasjonale organisasjoner som FN og Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) med FN som sier følgende i artikkel 32 i Convention on the Rights of the Child: States Parties recognize the right of the child to be protected from economic exploitation and from performing any work that is likely to be hazardous or to interfere with the child's education, or to be harmful to the child's health or physical, mental, spiritual, moral or social development.
Det betraktes som upassende eller utnyttende hvis et barn under en angitt alder arbeider, bortsett fra arbeid i hjemmet eller i forbindelse med skole. En arbeidsgiver har ofte ikke lov å ansette noen under en gitt alder. Denne minimumsalderen er avhengig av land. I for eksempel USA er minimumsalderen 16 år.
Over 200 mill. barnearbeidere.
UNICEF regner med over 200 mill. barnearbeidere, hvorav en stor del er 5–11 år gamle. På fire år sank imidlertid antallet fra 246 mill. til 218 mill., med størst nedgang i Latin-Amerika. Myndighetenes satsting på utdanning er en viktig årsak til nedgangen. Imidlertid finnes betydelig mørketall, bl.a. fordi barn (særlig jenter) ofte i all hemmelighet blir holdt som hushjelper. Av og til kamufleres barnearbeidet med at barna «bare har stukket innom», «hjelper søsteren» osv.Flest barnearbeidere finnes i India, dernest i Kina – men i Afrika sør for Sahara arbeider hvert fjerde barn mellom fem og 17 år.
En viktig årsak til barnearbeid er at fattige familier må sende barna i arbeid for å overleve, ofte fordi én eller begge foreldre er døde. På noen arbeidsplasser er det dessuten en fordel at de er små: De kan krype rundt i gruveganger eller skorsteiner som er for trange for voksne, en fabrikk eller et losjihus får plass til flere arbeidere når de er mindre, og små fingre er en fordel når en skal arbeide med små gjenstander. Barn utgjør dessuten en billig arbeidskraft. Lewis Hine, kjent for sin fotografiske dokumentasjon av barnearbeid i USA rundt 1910, nevner et eksempel fra Tifton Cotton Mill i Georgia: En jødisk enke med 11 barn (hvorav to hadde flyttet ut) tjente 4,50 dollar pr. uke. Det samme fikk hennes fem arbeidende barn – til sammen. Barn blir også brukt fordi de ikke tør å protestere hvis de blir behandlet dårlig. Kanskje de heller ikke kjenner sine egne rettigheter, i den grad de har noen.
En del barn holdes som slaver, og over halvparten av barnearbeiderne jobber med farlig arbeid.
Barnearbeid i Norge.
Barnearbeid var utbredt i Norge til ut på 1900-tallet. Se blant annet artikkelen om barnevandring som omhandler barnearbeid på landsbygda fra 1700-tallet og frem til 1910.
Arbeidsmiljøloven fastslår at barn under 15 år som hovedregel ikke skal arbeide, men visse former for arbeid er tillatt fra fylte 13. I tillegg skal 15-17-åringer unngå bl.a. nattarbeid: Arbeid kl. 23–06 er forbudt, og også arbeid kl. 21–23 er definert som nattarbeid og tillates bare hvis arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid.


Mobutu Sese Seko.
Joseph-Désiré Mobutu, eller Mobutu Sese Seko (født 14. oktober 1930 i Lisala, Kongo-Kinshasa (daværende Belgisk Kongo), død 7. september 1997 i Rabat, Marokko) var president og diktator i Zaire (daværende navn på Kongo-Kinshasa) 1965–1997.


Arbeidsgiver.
En arbeidsgiver er en som yter vederlag i form av lønn til en person som er engasjert for å utføre arbeid. Dette gjelder også et enkeltstående oppdrag eller et spesielt avgrenset arbeid, når det foreligger et ansettelsesforhold, dvs et arbeidsforhold basert på en arbeidsavtale.
Det finnes en lang rekke rettsregler om partene og ytelsene i ansettelsesforhold, særlig det vi betegner som arbeidsrett og loven av 17. juni 2005 nr 61 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Der er det lovbestemmelser for å sikre rettighetene for de ansatte hos en arbeidsgiver, for såvidt gjelder lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, vern mot diskriminering, permisjon, oppsigelse, avskjed m.v. Det finnes også forskrifter og andre lover av betydning for arbeidsgivere og arbeidstagere, bl.a. om helse, miljø og sikkerhet (HMS), og om rett til ferie.
For flere regler i skatte- og avgiftslovgivningen er det avgjørende om det foreligger et arbeidsgiverforhold eller ikke; bl.a. for arbeidsgiveravgift, skattetrekk og rapportering til myndighetene, eller for merverdiavgift.
Dersom det ikke er et ansettelsesforhold mellom den som betaler og den som gjør arbeidet, brukes betegnelser som «oppdragsgiver», kjøper o.l. I spesielle kontraktsforhold kan den som betaler være betegnet som kunde, klient, byggherre m.fl. I forholdet mellom profesjonelle tjenesteytere og privatfolk, betegnes den private parten som forbruker, f.eks. i loven om håndverkertjenester for forbrukere og bustadoppføringslova.
Private og offentlige arbeidsgivere.
En arbeidsgiver kan være en bedrift, bl.a. et aksjeselskap, en ideell eller kommersiell organisasjon, en forening eller en enkeltstående privatperson.
Offentlige myndigheter og organer er arbeidsgivere, bl.a. stat, kommune, direktorater, kirken, forsvaret osv.
Flere typer lønn eller vederlag.
En arbeidsgiver gir i noen tilfeller arbeidsvederlag i form av naturalytelser (f.eks. fri kost og losji) eller utgiftsgodtgjørelser (f. eks. bilgodtgjørelse).
Dersom betaling til arbeidstaker foregår uten lovpålagt skattetrekk, arbeidsgiveravgift og rapportering til skatte- og avgiftsmyndigheter, kaller vi det svart arbeid. Slikt arbeid kan medføre straff, tilleggsskatt og andre sanksjoner.


Cerro San José.
Cerro San José er et fjell som befinner seg i de meksikanske delstatene Sonora og Chihuahua. Toppen rager 2 700 meter over havet.
San Jose, Cerro
San Jose, Cerro
San Jose, Cerro


Arbeidstaker.
Arbeidstakere utfører arbeid i en annens tjeneste. De leies inn av arbeidsgivere.
Begrepet arbeidstakere blir brukt om dem som er ansatt hos en arbeidsgiver. Det omfatter både fast ansatte og de som har midlertidige arbeidsavtaler som vikariater, lærlinger og engasjementer. Et annet uttrykk som blir brukt, er at de står i et tjenesteforhold.
Arbeidsforhold over en viss lovfestet verdi der en ikke betaler skatt, og arbeidsgiver ikke betaler sine avgifter kalles svart arbeid.


NRK Sápmi.
NRK Sápmi, tidligere NRK Sámi Radio, er en divisjon i NRK, og sender radio- og fjernsynsprogrammer samt internettinnhold beregnet på et samisk publikum. Hovedsete til divisjonen er i Karasjok.
Radiosendingene startet i 1946 i Tromsø, med Katrine Johnsen som programleder. I 1976 ble NRK Sámi Radio flyttet til Karasjok, og i 1984 flyttet radioen inn i sine nåværende lokaler.
Fra 1991 har kanalen sendt ukentlige fjernsynsprogrammer for barn, og fra høsten 2001 har kanalen produsert fjernsynssendingen Ođđasat sammen med SVT og YLE, med sendested fra NRK Sápmi. NRK Sápmi produserer også radio- og TV-programmer for NRKs lokal- og rikssendinger. 8. desember 2010 ble det vedtatt på NRKs direktørmøte at virksomheten skulle bytte navn fra det opprinnelige "NRK Sámi Radio" til NRK Sápmi, da det tidligere navnet ble ansett som misvisende siden virksomheten kan knyttes opp mot flere medieplattformer.
NRK Sápmi ledes av Nils Johan Heatta og har lokalkontorer i Tana, Kautokeino, Manndalen i Kåfjord, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa og Oslo. Disse kontorene har i underkant av 20 årsverk. Hovedkontoret har i underkant av 80 årsverk.
Språk.
NRK Sápmi bruker både norsk og samisk. Størstedelen av NRK Sápmis radio- og tv-sendinger er på nordsamisk, men det er også permanente sendinger på lule- og sørsamisk. Det lule- og sørsamiske programtilbudet lages av lokalkontor-medarbeidere som er stasjonert i henholdsvis Tysfjord og Snåsa. Deler av sendingene er på norsk; bl.a. brukes norsk i stor grad i intervjuer.


Selvangivelse.
En selvangivelse er informasjon om hva hver enkelt innbygger har i inntekter, utgifter, formue og gjeld, i form av et skjema, enten på papir eller på skattemyndighetenes nettsted som innbyggerne enten må fylle ut, eller godkjenne forhåndsutfylt skjema. Dette skal til sammen danne grunnlaget for hvor mye den enkelte skal betale i skatter og avgifter.
Norge.
Selvangivelsen skal leveres til Skatteetaten og skal inneholde alle beløp som er innberettet fra arbeidsgivere, trygdekontorer, banker, forsikringsselskap og Verdipapirsentralen.
Alle som har en formue eller inntekt er pliktige til å levere en selvangivelse. De eneste som ikke er pliktige til å levere selvangivelsen er pensjonister som ikke har noen formue eller inntekt av betydning. Systemet med å levere selvangivelsen ble innført i Norge i 1911.
Sverige.
Selvangivelsen ("självdeklarationen") skal leveres til Skatteverket senest den 2. mai (eller, om den 2. mai er en lørdag eller helligdag, nærmest påfølgende hverdag). Samme dag skal også den skatt som selvangivelsen angir være innbetalt på den skattskyldiges skattekonto.


Konversjon (religion).
Konversjon (religion) skjer når en person går over fra en religion til en annen. Ordet brukes også når man bytter fra en konfesjon til en annen, for eksempel fra Den norske kirke til Den katolske kirke innen kristendommen. En person som konverterer, kalles en «konvertitt».
Det vil ofte være en seremoni for å markere overgangen, og i en del trossamfunn en kortere eller lengre periode med undervisning før konversjonen. Dersom en som er barnedøpt konverterer til en pinsemenighet, vil vedkommende bli døpt igjen, da pinsebevegelsen har et baptistisk dåpssyn og krever «troendes dåp». Dette skjer ved full neddykking i vann. Kirkesamfunn som praktiserer barnedåp vil derimot ikke foreta gjendåp av konvertitter.
Menneskerettighetserklæringen definerer retten til å konvertere som en menneskerettighet (Artikkel 18).


Naivisme.
Naivisme eller Naiv kunst, (latin, "navius", medfødt) var en kunstretning som dukket opp mot slutten av 1800-tallet og var en reaksjon og et opprør mot den etablerte måten å male på. Den er ofte basert på barns eller psykisk utviklingshemmedes inntrykk.
Kunstnerne ville ikke lenger følge de strenge reglene for komposisjon av bilde som regjerte på den tiden. Enkelte kunne ikke nok om kunsten som håndverk – de bare satte i gang. I dag kan det virke som om mange kunstnere satser på å levere naivistiske arbeider som ledd i å skape seg et levebrød.
For mange av dem som nå kategoriseres som naivister, var det ingen hovedsak å bli katalogisert. De malte eller bygde slik de mente de skulle gjøre det, og ga i mange tilfeller en god dag i om noen «forsto» dem. Flere opplevde å bli anerkjente av samtidige «store» kunstnere eller bli oppdaget av kritikere og gallerister, uten at det syntes å gi seg utslag i endringer i stil. Enkelte døde fattige, og er blitt oppdaget og anerkjent senere.
Flere av naivistene begynte å male i høy alder.


PC World.
"PC World" er et globalt PC-magasin som publiseres månedlig av IDG. PC World Norge kom ut første gang i november/desember 1984 og kostet 38 kroner. Ifølge målinger er PC World Norge i dag landets største datablad, med i snitt 114 000 månedlige lesere. Bladet består blant annet av en blanding av nyhetsstoff, tester, guider og brukertips.


Mannen med den nakne pistol 33 1/3.
Mannen med den nakne pistol 33 1/3 er en amerikansk komedie fra 1994, med bl.a Leslie Nielsen, George Kennedy, Priscilla Presley, O.J. Simpson, Anna Nicole Smith. Filmen er basert på TV-serien "Police Squad" og ble produsert av Paramount Pictures og regissert av Peter Segal.


GIF.
GIF (Graphics Interchange Format) er et 8-bit-per-piksel bitmap-billedformat som brukes for å lagre bilder. Formatet bruker en palett med opptil 256 forskjellige farger fra 24-bit RGB-fargerommet. Formatet ble introdusert av CompuServe i 1987 og har siden blitt brukt i stor utstrekning på World Wide Web på grunn av at formatet er vidt støttet og er lett å porte. Formatet støtter også animasjon og tillater dessuten separate paletter på 256 farger for hvert bilde.
Et eksempel på et GIF-bilde.
Et GIF-bilde bruker tapsfri komprimering slik at filstørrelsen til et bilde kan reduseres uten å endre den visuelle kvaliteten, så lenge bildet kan vises med maksimalt 256 farger. Denne begrensningen gjør GIF-formatet upassende for fargefotografier (som sees stort sett i JPEG-formatet) og andre bilder med kontinuerlige farger. Formatet er passende for enkle bilder som grafikk eller logoer.
Mange programmerere ble overrasket da kompresjonsalgoritmen som brukes av GIF var patentert av Unisys, og at de måtte betale for å lage programmer som genererte GIF filer. Ønsket om et lignende format med færre lovlige begrensninger (og færre tekniske begrensninger som antall farger) førte til utviklingen av PNG (Portable Network Graphics) standard.
Software Freedom Law Center hadde slått fast at siden 1. oktober 2006 er det ingen betydelige patentkrav ved bruk av GIF formatet.
Selv om den originale GIF og tilhørende patenter hadde gått ut, ble PNG fremdeles regnet som et teknisk overlegent alternativ og har blitt det tredje mest brukte bildeformatet på nettet.


Audio Interchange File Format.
Audio Interchange File Format (AIFF) er et filformat. Det var opprinnelig et Macformat for lyd.


Naprapati.
Naprapati er en av flere retninger som i Norge er klassifisert blant manuelle behandlingsformer innenfor alternativ behandling.
Ordet Naprapati betyr å korrigere årsak til lidelse. Ordet er satt sammen av det tsjekkiske ordet "napravit", som betyr å korrigere, og det greske ordet "Pathos" som betyr lidelse. Naprapati er en manuell behandlingsform som tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet. Dette skjer med ulike behandlingsmetoder gjennom en kombinasjon av muskel- og leddbehandling.
Som naprapat konsentrerer man seg om å finne den underliggende årsaken til pasientens smerte. Vi behandler muskler, nerver- og leddplager ut ifra et helhetssyn.
Av de pasientene som søker hjelp hos naprapat, har de fleste smerte og /eller funksjonsnedsetning i muskler og ledd. Det finnes i dag vitenskapelig grunn for naprapati som virksomhetsområde og høy evidens for effekten av de behandlingsmetodene naprapatene benytter seg av. De siste årene har det blitt gjennomført flere studier som viser en svært god effekt av naprapatbehandlingen som en helhet. Hoveddelen av dette arbeidet har vært gjennomført ved Institutet för Miljömedicin på Karolinska Institutet (KI). Både tidligere og senere år har et flertall studier vist evidens for god effekt av de behandlingsmetodene naprapater benytter seg av. Eksempelvis; "Naprapathic Manual Therapy or Evidence-Based Care for Back and Neck Pain: A Randomized, Controlled Trial” (Vedlegg: Skillgate E, Vingård E, Alfredsson L. Naprapathic manual therapy or evidence-based care for back and neck pain. A randomized, controlled trial. Clinical J of Pain, 2007, 23, 431-9. PMID: 17515742.)" og
"Effectiveness of manual therapies; the UK evidence report”, publisert 2010. Studien er en systematisk gjennomgang av RCT-studier med høy kvalitet og viste evidens for manipulasjon/mobilisering er effektive behandlingsteknikker for blant annet akutte, subakutte og kroniske korsryggsplager, akutte og subakutte nakkesmerter samt for et antall ulike ekstremitetsplager (Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report. Chiropractic & Osteopathy, 2010; 18:3. PMCID: PMC2841070).
Historie.
Grunnleggeren av naprapatien er Oakley Smith. Naprapatien startet som en reaksjon mot manipulasjonsprinsippene og den fremgangsmetodikken i datidens kiropraktikk og osteopati. Det var også en protest mot det Oakley omtalte som "kunstige prosedyrer" i ordinær medisin og kirurgi der manuelle metoder ville vært mer effektive.
Begrepet «manuell behandling» betyr at man i stor grad benytter seg av hendene for å undersøke og behandle problemer i bevegelsesapparatet: Skjelett, rygg, muskler og ledd. De ulike behandlingsmetodene man anvender seg av i naprapatien er ikke unike for naprapatien, men benyttes delvis innenfor andre, beslektede, manuelle behandlingsformer og utøvere, eksempelvis manuellterapi, kiropraktikk, fysioterapi, leger, osteopater og massasjeterapeuter. Det som er unikt for naprapatien er hvordan behandlingsmetodene kombineres for å gi best effekt. Behandlingen retter seg i første omgang inn mot å gjenskape funksjonen i bevegelses- og balanseorganet. Dette gjøres med ulike manuelle teknikker som manipulasjon, mobilisering, triggerpunktbehandling, muskeltøying og massasje. Deretter legges det stor vekt på å analysere og forebygge underliggende årsaker, både indre og ytre faktorer.
Eksempler på dette er ergonomi og arbeidsmiljø. Til sammen gjør dette naprapatien til et behandlingssystem, der man først behandler pasienten og siden hjelper pasienten til å forebygge nye problemer i framtiden. Dette gjøres ved å gi pasienten øvelser han kan utføre på egne hånd.
Virkningsmekanismer.
Naprapatene baserer seg på at smerte og dysfunksjon i ledd, muskler og skjelett kan fjernes gjennom økt fleksibilitet og blodsirkulasjon, som kan oppnås ved bestemte måter å påvirke leddene, musklene og/eller skjelettet.
Diagnostisering.
Naprapater stiller diagnose på bakgrunn av samtale med pasienten om deres sykdomshistorie, livssituasjon, hvor lidelsen er, hvordan den arter seg, i hvilke situasjoner den oppstår, og hvor lenge den har vedvart. Ved hjelp av manuelle tester og teknikker mener naprapatene at de kan finne fram til stedet hvor smerten og dysfunksjonen har sitt utspring, samt om det foreligger nevrologiske eller sirkulatoriske forstyrrelser.
Naprapati i Norge.
I Norge er naprapati en alternativ behandlingsform og dermed er heller ikke naprapat en beskyttet yrkestittel med formelle autorisasjonskrav. Noen naprapater er medlem av Norges Naprapatforbund (NNF). Forbundet har nesten 300 aktive medlemmer.


Socialistische Partij.
Socialistische Partij (SP) er et nederlandsk sosialistisk parti. Det blei dannet i 1971 som et maoistisk parti, men forlot i 1991 formelt «marxismen-leninismen» som grunnlag, etter i praksis å ha gått bort frå disse dogmene lenge før. I 1994 fikk partiet sine første parlamentsmedlemmer, og i 1999 fikk det valgt sitt første medlem i EU-parlamentet, der det nå har to representanter. Partiet tilhører venstregruppa GUE-NGL, Det forente europeiske venstre-Nordiske grønne venstre.
Ved valget til Tweede Kamer den 22. november 2006 ble partiet landets tredje største, med en oppslutning på 16,6 % av stemmene og 25 folkevalgte representanter.
Partileder i 2010 er Emile Roemer.


Jan Marijnissen.
Jan Marijnissen (egentlig Johannes Guillaume Christianus Andreas Marijnissen), født i Oss, 8. oktober 1952 er en nederlandsk politiker. Han er siden 1994 fraksjonsleder for Socialistische Partij (SP) i Tweede Kamer, og siden 1988 partileder.


Wouter Bos.
Wouter Bos (født i Vlaardingen 14. juli 1963) er en nederlandsk politiker. Han er fraksjonsleder for Partij van de Arbeid ("Arbeiderpartiet") i Tweede Kamer og partileder siden november 2002.


Robert Campin.
Robert Campin (født omkring 1375 i Tournai, død i 1444 i Tournai) var en flamsk maler, knyttet til renessansen.
Campins verker, som innledningsvis bærer sterke drag av det franske bokmaleriet vitner gjennom den eksakte gjengivningen av den minste detalj om hans store iakttagelsesinstikt. Dessuten kjennetegnes de av en streben mot plastisk utformede figurer og et forsøk på å gjengi en opplevet, ikke-matematisk utregnet dybde i romskildringen.
På grunn av disse fornyelser regnes Campin å være en av grunnleggerne av det eldre nederlandske maleriet. Hans mest berømte elev er Rogier van der Weyden, som i sin tur virket inspirerende på Campins bilder, hvilket man tydelig også kan avlese i dem.


Rogier van der Weyden.
Rogier van der Weyden (født omkring 1400 i Tournai, død 18. juni 1464 i Brussel) var en flamsk maler knyttet til renessansen.
Et av hans mest kjente arbeider er altertavlen «Nedtagelsen fra korset» fra ca 1435.
I det gamle hospitalet i Beaune, som nå er museum, kan man betrakte en annen altertavle som regnes for å være malt av van der Weyden. Denne altertavlen er en polyptyk bestående av ni paneler som er hengslet sammen. Seks av panelene er bemalt på begge sider. Når altertavlen er åpen, viser de ni panelene altertavlens hovedmotiv, dommedag.


Volkspartij voor Vrijheid en Democratie.
Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (norsk: "Folkepartiet for frihet og demokrati"), best kjent ved forkortelsen VVD, er et liberalt politisk parti i Nederland som ledes av Mark Rutte.
VVD fikk flest stemmer i parlamentsvalget 9. juni 2010.
Filosofi.
Partiet ble dannet i 1948, med utgangspunkt i den sekulariserte middelklassen. I Nederland betegnes VVDs plattform som høyre.
Historie.
Ayaan Hirsi Ali representerte partiet i Tweede Kamer fra 30. januar 2003 til 16. mai 2006.
Ved valget til Tweede Kamer den 9. juni 2010 forble partiet landets første partiet, med en oppslutning på 1.926.551 velgere og 31 folkevalgte representanter.


Tournai.
Tournai (på nederlandsk: Doornik, på latinsk: "Tornacum") er en fransktalende kommune i Belgia, beliggende 85 kilometer sydvest for Brussel, ved elven Schelde, i provinsen Hainaut og regionen Vallonia. Innbyggertallet var 67 341 i 2004.
Sammen med Tongeren, er Tournai den eldste byen i Belgia, og byen har spilt en viktig rolle for landets kulturhistorie.
Geografi.
Tournai er beliggende i lavlandene i Belgia, ved den sydlige randen av den flamske slette. Administrativt er byen en del av provinsen Hainaut, og dermed en del av Vallonia-regionen og det fransktalende Belgia. Tournai har sine egne arrondissementer.
Et flateinnhold på 213,75 km² gjør den til den største kommunen i areal i Belgia; den er også den største i befolkning i Vest-Hainaut. Distriktet Tournai består av de tidligere distriktene Ere, Saint-Maur, Orcq, Esplechin, Froyennes, Froidmont, Willemeau, Ramegnies-Chin, Templeuve, Chercq, Blandain, Hertain, Lamain, Marquain, Gaurain-Ramecroix, Havinnes, Beclers, Thimougies, Barry, Maulde, Vaulx, Vezon, Kain, Melles, Quartes, Rumillies, Mont-Saint-Aubert, Mourcourt og Warchin.


Utmarksslått.
Utmarksslått er en eng som ligger i utmark hvor det blir slått gress til innhøsting – ordet kan også betegne det å slå gress i utmark; "å drive utmarksslått". I Norge var dette vanlig fram til etterkrigstiden. Man slo gresset med ljå, tørket det til høy på stedet.
I tilknytning til en utmarksslått lå det ofte en bygning for å lagre høy slik at hjemkjøringen kunne skje med hest og slede på vinterføre. Det var gjerne ei mindre løe, som ofte ble kalt for uteløe.


Mus film.
Mus film er et filmselskap fra Stavanger. Navnet "Mus" kommer fra navnet på katten til en av personene bak filmselskapet. Mus film står bak filmen Mongoland.


Eplemost.
Eplemost (også kalt eplejuice) er en drikk bestående av pressede epler og ikke noe annet.
Eplemost kan også være laget av konsentrert eplemost som er blandet opp igjen med vann til samme volum som basisproduktet. For at eplemosten skal holde seg, blir den varmet opp under tappeprosessen (pasteurisert). Mindre presserier har etter hvert begynt å tilby eplemost med store variasjoner i smak, farge og konsistens etter hvilke eplesorter som er benyttet.
Benevnelsen Eplesaft kan i Norge bare brukes om produkter som inneholder 85 g råsaft per 100 g. Eplenektar er et blandingsprodukt med minst 50 % råsaft fra eple, sukker og vann, samt eventuelle andre tilsetningsstoffer. Eplesaft kan også tilsettes kullsyre og kalles da brus.


Eirik Raudes saga.
Eirik Raudes saga (norrønt "Eiríks saga rauða") er en islendingsaga om Eirik Torvaldsson Raude fra Jæren i Norge og om den norrøne utforskningen av Grønland og Nord-Amerika.
Sagaen er bevart i to manuskripter i noe ulike versjoner, "Hauksbok" fra 1300-tallet og "Skålholtsbok" fra 1400-tallet. Moderne filologer mener at den sistnevnte boken er mest opprinnelig til originalmanuskriptet som man antar ble skrevet en gang på 1200-tallet.
I "Eirik Raudes saga" blir det fortalt om de hendelser som leder til Eirik Raude blir gjort fredløs på Island, hvilket er grunnen til at han må flytte til Grønland, og siden om hans sønn Leiv Eirikssons oppdagelse av Vinland det gode, et sted der hvor tilsynelatende hveteåkrer sådde seg selv og hvor det grodde ville vinstokker.
Derimot er "Eirik Raudes saga" noe motstridende til hva som fortelles i "Grønlendingenes saga" som mener at Bjarne Herjolvsson oppdaget den nye verden først da han drev ut av kurs på veg til Grønland. "Eirik Raudes saga" nevner ikke det, men gir all ære til Leiv Eiriksson.


Piero del Pollaiuolo.
Piero di Jacopo d'Antonio Benci, bedre kjent som Piero del Pollaiuolo (født ca. 1441 i Firenze, død i 1496 i Roma), var en italiensk maler under ungrenessansen. Han arbeidet ofte med sin bror, Antonio del Pollaiuolo.


Sixtus IV.
Sixtus IV (egentlig "Francesco della Rovere") (født 21. juli 1414 i Celle Ligure nær Savona, død 12. august 1484 i Roma) var pave mellom 9. august 1471 og 12. august 1484.
På grunn av et løfte til sin mor inntrådte han i fransiskanerordenen, ble dets ordensgeneral og i 1467 kardinalprest av "San Pietro in Vincoli". I 1471 etterfulgte han Paulus II som pave og gjorde seg til leder for en kraftig motstand mot det osmanske riket.
Sixtus 04
Sixtus 04
Sixtus 04


Innocens VIII.
Innocens VIII ("Giovanni Battista Cibò") (født i 1432 i Genova, død 25. juli 1492 i Roma) var pave 29. august 1484 – 25. juli 1492.
I 1473 ble han kardinal, og i 1484 besteg han pavestolen takket være støtte fra den senere paven Julius II, kardinal "Giuliano della Rovere".
Tittelen "Padre della patria" (= Fedrelandets far) ble foreslått som passende for ham, siden han hadde seksten barn utenfor ekteskap.
Henvisninger.
Innocens 08
Innocens 08


Den hellenske gresk-katolske kirke.
Den hellenske gresk-katolske kirke (eller "hellensk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker gresk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den hellenske gresk-katolske kirke har omtrent 2300 tilhengere, hovedsakelig i Hellas og Tyrkia. Bare ca. 0,02 % av den greske befolkningen er hellensk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den gresk-ortodokse (93 %) og den romersk-katolske kirke (1 %).
Kirken inngikk en union med paven i 1829 og består av tidligere gresk-ortodokse kristne, som har blitt katolske. Eksarkatene ble opprettet i 1911 (Istanbul) respektive 1932 (Hellas).
Betegnelsen "gresk-katolsk" har flere betydninger. Det er grunnen til at kirken omtales som den "hellenske" gresk-katolske kirke.


Alte Pinakothek.
Alte Pinakothek er et kunstmuseum i München, innviet i 1836.
Muséet huser verker av blant annet Peter Paul Rubens, Anthonis van Dyck, Rafael, Leonardo da Vinci, Tizian, Tintoretto, Rembrandt, Frans Hals og Albrecht Dürer.


Tintoretto.
Jacopo Comin, også Jacopo Robusti, men bedre kjent som Tintoretto (født i 29. september 1518 i Venezia, død 31. mai 1594 i Venezia), var en italiensk maler, virksom i Venezia. Kallenavnet "Tintoretto" («den lille maleren») fikk han, ettersom han var sønnen til en "tintore" («maler»).
Liv og verk.
Tintorettos arbeider er tydelig påvirket av Michelangelo og hans svulmende former i gjengivelsen av menneskekroppen; dette foregriper klart barokken. Hans uttalte ideal var da også "tegne som Michelangelo, male som Tizian". Tintoretto nådde aldri Tizians og Veroneses maleriske kvaliteter, men han tok det igjen i visjonær og mystisk-religiøs kraft i sine bilder. Hans komposisjoner er storslåtte og perspektivisk ofte meget komplekse og bisarre. Tintoretto står for den mest manieristiske av høyrenessansens mestere, og med sine chiarascuoro-effekter får han også betydning for Caravaggio og barokken. Et godt eksempel på dette er «Den hellige Markus' kropp berges» (omkring 1562), hvilket kan beskues på "Gallerie dell'Accademia" i Venezia.
Hans største konkurrent om de mange oppdragene i Venezia var Tizian, noe som førte til at Tintoretto dumpet prisene. Tintorettos verksted var svært produktivt, hvilket iblant ledet til kvalitetsbrister i verkene. Hans beste arbeider vitner allikevel om at han tilhørte manierismens største mestere og kunne måle seg med Tizian.
Tintorettos sannsynligvis mest kjente verk er «Korsfestelsen» (1565) og «Nattverden» (1592–1594).


Veronese.
Paolo Cagliari eller Paolo Caliari, bedre kjent som Paolo Veronese (født i Verona i 1528, død i Venezia 19. april 1588), var en viktig venetiansk renessansemaler. Han var kjent som Veronese på grunn av hans fødested Verona. Han var en av de største mestrene innenfor 1500-tallets venetianske maleri.
Liv og verk.
Veronese studerte den lokale kunsten i Verona i sin ungdom og dro så i kort tid til Mantua i 1548, hvor han skapte fresker i katedralen, før han slo seg ned i Venezia. Han studerte under Giovanni Francesco Caroto, som også var fra Verona.
De fleste av hans arbeider er livlige fortellende sykluser, utført i en dramatisk og fargerik manieristisk venetiansk stil, full av majestetiske arkitektoniske bygninger og glitrende venetiansk prakt.
Med Tizian og Tintoretto er han triumviratet av store malere i den sene renessansen i Venezia. Han er kjent som en stor kolorist og for sine illusjonistiske dekorasjoner i både fresker og oljemalerier. Hans store malerier av bibelske etegilder utført for bedehus og klostre i Venezia og Verona er betydelige. Han produserte også mange altertavler, historiske og mytologiske malerier, portretter og betydelige kompositoriske skisser med penn, vannmaling i blekk, figurstudier i kritt og "chiaroscuro"-skikkelser.
Paolo Veronese kom i alvorlig konflikt med inkvisisjonen for på sin måte å fremstille religiøse motiv som om det bare var snakk om festivalscener, for eksempel «Bryllupet i Kana» (1563) og «Gjestebudet i Levis hus» (1573). Han ble visstnok sensurert, men hans rykte led ikke noen permanent skade.
Han produserte også altertavler, mytologiske malerier og portretter og et stort antall komposisjonelle skisser i penn og blekk og figurstudier i kull. Han stod i spissen for et familieatelier som forble aktiv etter hans død i Venezia i 1588. Blant hans elever var Giovanni Antonio Fasolo.


Venetiansk maleri.
Det Venetianske maleriet var en skole innenfor det italienske maleriet som opplevde sin blomstringstid på 1500- og 1700-tallet.
På 1500-tallet ble det venetianske maleriet utviklet under påvirkning fra Padovaskolen og Antonello da Messina som introduserte brødrene van Eycks oljemalingsteknikk. Det kjennetegnes av en varm fargeskala og en malerisk utnyttelse av fargen. Tidligere mestere var familiene Bellini og Vivarini, fulgt av Giorgione og Tizian, senere Tintoretto og Veronese.
På 1700-tallet opplevde det venetianske maleriet en renessanse takket være Tiepolos dekormaleri og Canalettos og Guardis panoramautsikter.


Partij voor de Vrijheid.
Partij voor de Vrijheid (PVV) (norsk: "Partiet for frihet") er et nederlandsk politisk parti, grunnlagt 22. februar 2006.
Ved valget til Tweede Kamer den 9. juni 2010 forble partiet landets tredje største partiet, med en oppslutning på 1.453.944 velgere og 24 folkevalgte representanter.
Partilederen, Geert Wilders brøt med Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) i september 2004.


Ayaan Hirsi Ali.
Ayaan Hirsi Ali (født som Ayaan Hirsi Magan, i Mogadishu i Somalia den 13. november 1969) er en nederlandsk politiker, forfatter og filmskaper.
Hun kom som asylsøker til Nederland i 1992 og ble nederlandsk statsborger i 1997. Etter å først å ha vært medlem i Partij van de Arbeid (PvdA), meldte hun overgang til og ble parlamentsmedlem for Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) 30. januar 2003 til 16. mai 2006.
Filmen Submission som Ayaan Hirsi Ali lagde sammen med Theo van Gogh satte fokus på undertrykking av kvinner i islam.
Hun har utgitt flere bøker, bl.a. "Krev din rett!" som kom på norsk i februar 2006. Hennes selvbiografi heter "Mitt Liv, min frihet" utgitt på Cappelens forlag januar 2007. I 2010 kom boken "Nomade" som ble utgitt på Cappelen Damm.
Ayaan Hirsi Ali har fått en rekke priser og utmerkelser for sitt virke for demokratiske grunnverdier.
I august 2006 flyttet Ali til USA, der hun har fått en stilling ved American Enterprise Institute (AEI), en konservativ tankesmie, men flyttet tilbake til Nederland i 2007.


Laurent-Désiré Kabila.
Laurent Kabila (født 27. november 1939 i Likasi i Belgisk Kongo, død 16. januar 2001) var en kongolesisk opprørsleder, politiker og president.
Etter å ha styrtet diktatoren Mobutu Sese Seko ble Kabila president i Kongo-Kinshasa fra 17. mai 1997 frem til sin død 16. januar 2001. Kabila ble myrdet av en av sine egne soldater. Etter mordet ble han etterfulgt av sin sønn Joseph Kabila.


Vagant.
Vagant er en gammel betegnelse på omstreifer eller landstryker, men brukes nå særlig om omvandrende studenter, spillemenn, sangere og klerker i middelalderen. Disse vagantene, ofte kalt vagantdiktere eller -sangere, kunne reise fra universitet til universitet og opptre underveis med fortellinger, lyriske dikt og viser på latin, såkalte vagantviser eller vagantlyrikk.
Ordet kommer av det latinske "vagare" som betyr å «streife omkring» eller «vandre uten mål». Det er flere reisebyråer, overnattingssteder og turistetablissementer som har ordet "Vagant" i firmanavnet sitt.


Zoo TV.
Zoo TV var navnet på en konsertturné med det irske rockebandet U2. Turnéen varte fra februar 1992 til desember 1993. Den var fordelt over fem etapper. De to første gikk under navnet Zoo TV og gikk innendørs. De tre siste, med navnene ZOO TV Outside Broadkast, ZOO TV Zooropa, og ZOO TV Zoomerang, var stadionkonserter. I alt gjennomførte U2 over 150 konserter på turnéen.
Scenen var spektakulær, med et stort antall TV-skjermer og øst-tyske trabanter som scenedekorasjon.
ZOO TV Zooropa var innom Norge med konsert på Valle Hovin sommeren 1993.


Trianon-traktaten.
Fra undertegnelsen 4. juni 1920
a>, stedet der traktatene ble undertegnet
Trianon-traktaten, eller fredsavtalen i Trianon er en fredstraktat undertegnet den 4. juni 1920 på Grand Trianon i Versailles i Frankrike mellom de allierte og tilsluttede makter på den ene side, og Ungarn på den andre. Traktaten regulerte situasjonen for de statene som erstattet det tidligere ungarske kongedømme, deler av det førkrigs Østerrike-Ungarn etter den første verdenskrig. De seirende parter bak traktaten omfattet «de allierte maktene» (USA, Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan) og de mindre, tilsluttede maktene som nøt godt av de territoriale etterkrigsforandringene: Kongedømmet Romania, Kongedømmet for serberne, kroatene og slovenerne og Tsjekkoslovakia. Den tapende part var Ungarn, siden Østerrike-Ungarn som på denne tiden var gått i oppløsning. Ved freden mistet Ungarn 70 prosent av sitt territorium som hadde strukket seg fra Trieste og nesten til Bucuresti.
Ungarns grenser.
Den demografiske fordelingen innen Ungarn
Etter at den rumenske hæren rykket frem over våpenhvilelinjen, spurte ententemaktene om Ungarn kunne anerkjenne den nye linjen som var trukket langs elven Tisza. Ute av stand til å avslå og uvillig til å akseptere betingelsene, gikk lederne i Den første ungarske republikk av og kommunistene grep makten. Den Ungarske sovjet republikken ble dannet og en ny Ungarns røde hær ble hurtig organisert. Til å begynne med hadde hæren medgang mot de tsjekkoslovakiske legioner og gjorde det mulig for Ungarn nesten å nå det tidligere Galicia (den polske grensen) og dermed slå en kile mellom de tsjekkoslovakiske og rumenske tropper.
Etter en ungarsk-tsjekkoslovakisk våpenhvile som ble undertegnet den 1. juli 1919 hadde den Ungarske røde hær forlatt Slovakia fordi ententemaktene hadde lovet å invitere en ungarsk delegasjon til fredskonferansen i Versailles. Imidlertid angrep den rumenske hæren elven Tiszla den 4. august 1919 og Den ungarske røde hær falt hurtig sammen. Den kongelige rumenske hær marsjerte inn i Budapest den 14. august 1919.
Entente-maktene gjenreiste den ungarske staten og hjalp admiral Horty til makten i november 1919. Den 1. desember 1919 ble den ungarske delegasjonen offisielt invitert til fredskonferansen i Versailles. Imidlertid var de ungarske grensene på det nærmeste fastlagt uten ungarernes nærvær.
Gjennom Trianon-traktaten ble byene Pécs, Mohács, Baja og Szigetvár, som var under jugoslavisk administrasjon etter november 1918, innlemmet i Ungarn.
En voldgiftsdomstol overdro i 1920 en liten del av de nordlige, tidligere fylkene Árva og Szsepes i Det ungarske kongedømmet med polsk majoritet til Polen.
Sammenliknet med det tidligere Kongedømmet Ungarn ble befolkningen i Ungarn etter Trianon-traktaten redusert fra 20,8 millioner til 7 millioner, og landområdene ble redusert med 72 %.
Etter 1918 hadde ikke Ungarn lenger adgang til sjøen, som det tidligere kongedømmet i over 800 år hadde hatt gjennom den kroatiske kysten og havnebyen Fiume.
Ved hjelp av Tyskland og Italia utvidet Ungarn grensene sine mot nabostatene ved utbruddet av andre verdenskrig, under München-forliket (1938 og de to Wien-erstatningene i 1938 og i 1940 som fulgte oppløsningen av Tsjekkoslovakia (okkupasjonen av de nordlige Karpatene og østre Slovakia) som ble fulgt av den tyske aggresjonen mot Jugoslavia. Denne territoriale ekspansjonen ble kortlivet siden grensene etter krigen, som man ble enige om i fredsforhandlingene i Paris i 1947, var så å si identiske med dem fra 1920 (med et mindre tap på to landsbyer som ble avstått til Tsjekkoslovakia).
Demografiske følger.
Ifølge folketellingen av 1910 var den største befolkningsgruppen i Det ungarske kongedømmet madjarene (i alminnelighet på norsk kalt "ungarere"), som utgjorde omtrent 48 % av hele befolkningen (eller 54 % av befolkningen i det landområdet vi kaller det egentlige Ungarn, dvs. unntatt Kroatia-Slavonia). Det ungarske kongedømmet var ikke en nasjonalstat som tilfellet var med mange vestlige, europeiske nasjoner.
Noen demografer mener at folketellingen av 1910 overvurderte madjarenes prosentvise befolkningsandel i det de hevdet at resultatet avvek fra tidligere og senere folketellinger i de nye statene. Et annet problem med å tolke resultatene av folketellingene var at folketellingen av 1910 ikke tok med den enkelte registrerte etniske tilhørighet, men bare mest brukte språk og religion. 1910-folketellingen gjenspeilet derfor først og fremst antallet brukere av de ulike språk, noe som ikke nødvendigvis helt samsvarte med den etniske befolkningssammensetningen.
Antallet madjarer i de ulike områdene etter folketellingen i 1910.
Minoriteter i Ungarn etter Trianon-traktaten.
Antallet tospråklige var mye høyere. For eksempel talte 1 398 729 mennesker tysk (17 %), 399 176 slovakisk (5 %), 179 928 serbo-kroatisk (2,2 %) og 88 828 rumensk (1,1 %). Ungarsk ble brukt av 96 % av den totale befolkningen og var morsmålet til 89 %.
I de neste ti-årene sank den prosentvise andelen og det absolutte antall av ikke-madjarske minoriteter til tross for at det totale antall innbyggere økte. Tospråkligheten var også i ferd med å bli borte. Hovedårsaken til denne prosessen var spontan assimilasjon og statens ungariseringspolitikk. I de områdene som var omfattet av Trianon-traktaten utgjorde minoritetene 8 % i 1930 og 7 % i 1941.
Etter den annen verdenskrig ble omkring 200 000 tyskere deportert til Tyskland i samsvar med dekretet fra Potsdamkonferansen. Under den påtvungne bytte av befolkning mellom Tsjekkoslovakia og Ungarn forlot rundt 73 000 slovaker Ungarn. Etter disse folkeforflytningene ble Ungarn langt på vei etnisk homogent bortsett fra det hurtig voksende tallet på romani-folk (sigøynere) i den andre halvdelen av det 20. århundre.
Politiske konsekvenser.
Offisielt hadde traktaten til hensikt å bekrefte nasjonenes selvbestemmelsesrett samt å erstatte de gamle maktstrukturene med nasjonale stater. Etter århundrer med fremmedstyre ville på den ene side de fleste folkeslag i Østerrike – Ungarn endelig oppnå rett til selvbestemmelse og forenes med andre av samme nasjonalitet. På den annen side fremhever andre at etter århundrer med etnisk sameksistens og relativ velstand, ville områdene i det tidligere Østerrike-Ungarn hovedsakelig blitt mono-etniske lilleputtstater. Andre hevder at det virkelig motivet bak traktaten heller var et forsøk på å svekke en større sentraleuropeisk makt. Sammenliknet med det habsburgske kongedømmet Ungarn, hadde det Ungarn som fremsto etter Trianon-traktaten en befolkning som var 60 % mindre enn sin opprinnelige befolkning og dets rolle i regionen var betydelig svekket.
Mange av byene i regionen som hadde en etnisk sammensatt befolkning i det 19. århundre ble for det meste enspråklige eller dominert av et enkelt språk eller en enkelt kultur.
Grensene etter Trianon-traktaten har vært gjenstand for uenighet. Mens majoriteten i områdene som hadde vært en del av Det ungarske kongedømmet, men som ikke ble en del av det selvstendige Ungarn etter fredsavtalen ble befolket av ikke-ungarske majoriteter, var der også mange områder som hovedsakelig var befolket av ungarere, men som etter fredsavtalen ikke lenger befant seg innenfor Ungarns grenser. Disse ungarsk-bebodde områdene inkluderer de nordøstlige delene av Transilvania(se Székelyföld) og noen langs den rumensk-ungarske grensen, sydlige deler av Slovakia (se Komárno), sydlige deler av karpatisk Ukraina, nordlige deler av Vojvodina etc. det ble ikke avholdt folkeavstemninger i noen av disse områdene, unntatt Sopron.
Fredsavtalen og konsekvensene av den diskuteres enda i sentraleuropisk politikk. Behandlingen av etniske ungarske minoriteter som ble separert fra moderlandet etter at grensene ble bestemt i traktaten er enda et sentralt tema, kanskje særlig i Slovakia og Romania.
Andre konsekvenser.
61 % av dyrkbare arealer, 88 % av utnyttbare skogarealer, 62 % av jernbanene, 64 % av vegnettet, 83 % av råjernproduksjonen 55 % av industrianleggene og 67 % av bankvesenet i det tidligere ungarske kongedømmet ble liggende innenfor andre lands grenser. Romania, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia måtte overta deler av de finansielle forpliktelsene i det tidligere ungarske kongedømmet på vegne av de områdene som ble lagt under deres suverenitet.
Grensene delte transportforbindelsene. I Det ungarske kongedømmet hadde vei- og jernbanenettet en radial struktur med Budapest i sentrum. I mange tilfeller lå veier og jernbaner langs de nye grensene med knutepunkt og forbindelselinjer innenfor naboterritoriene.
De militære betingelsene tilsvarte dem som Tyskland ble pålagt i Versailles-traktaten. Den ungarske hæren ble begrenset til 35 000 mann og verneplikt ble ikke tillatt. Det ble også bestemt at jernbanenettet i Ungarn ikke skulle bygges ut med mer enn ett spor pr linje (ensporet jernbanenett).
Ungarn måtte også gi avkall på alle privilegier i territorier utenfor Europa som hadde tilhørt det tidligere Østerrike-Ungarn.
Artikkel 54–60 i traktaten krever at Ungarn skal anerkjenne rettighetene til nasjonale minoriteter innenfor sine grenser.


Bakkejord.
Bakkejord er en liten bygd på sydspissen av Kvaløya i Troms. Det er 50 km fra Tromsø og 18 km fra Brensholmen.
Bygden har utsikt mot Malangsfjorden i sør. Senja ligger mot sørvest og indre Malangen mot sørøst.


Maria Walberg.
Maria Schumacher Walberg (født 14. juni 1982 i Oslo) er samfunnsøkonom og rådgiver i LO. Hun var leder i Ungdom mot EU i perioden 2002-2004, styremedlem i Nei til EU fra 2002, nestleder i Nei til EU fra 2006 til 2008 og nestleder i Attac Norge fra 2006 til 2008.
Walberg, Maria
Walberg, Maria


Liste over byer i Mosambik.
Dette er en liste over byer i Mosambik.
Det uten sammenligning største byområde i Mosambik er Maputo. Området har 1 810 641 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring ti prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 20 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 1. august 1980 og 1. august 1997 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Mosambik, liste over byer


Båtstø (tettsted).
Båtstø ("lokal uttale: Båsst") er et tettsted i Røyken kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og grenser til Åros i syd, Høvikvollen i nord og Oslofjorden i øst.
Stedet.
Navnet Båtstø betyr opplagringsplass for båt(er). Det er mange fine badeplasser og båtutleie der. Det er også mulighet til å leie Fagertun, et gammelt sykehjem som nå er restaurert til å huse et lite antall gjester. Fagertun er et fint sted å holde feiring av spesielle anledninger.
Historie.
Båtstø lå under Hov gården (tidligere Hoff, gårdsnummer 47 i Røyken kommune). I dag er inngår også den opprinnelige gården Høvik (gårdsnummer 46) i nord og plassene Løkeberg og Blåhella som lå under Sundby gård (gårdsnummer 48) i sør, i tettstedet Båtstø.


Vagant (tidsskrift).
Vagant er et tidsskrift for litteratur og kritikk, grunnlagt i 1988. Tidsskriftet har base i Bergen og er primært rettet mot et norsk publikum, men trykker tekster på alle de skandinaviske språkene.
Vagant har siden begynnelsen vært et unglitterært tidsskrift med stadig nye redaksjonssammensetninger. Redaksjonen består av både forfattere og litteraturvitere. Tradisjonelt har redaksjonen hatt en flat struktur. I 2007 ansatte man tidsskriftets første ansvarlige redaktør, Audun Lindholm.
I 2009 opprettet Vagant internettsatsingen «Vagant Europa», med det formål å oversette artikler fra europeisk litterær og kulturell debatt.
Historikk.
De første årene var Vagant et uavhengig tidsskrift, med base i Oslo. I 1999 ble det opprettet en parallell redaksjon i Bergen, som lagde ett nummer i året. I 2002 kom Oslo-redaksjonens siste nummer, og deretter har tidsskriftet hatt base i Bergen.
Fra 1996 til 2005 mottok tidsskriftet økonomisk støtte fra forlaget Aschehoug. I 2005 sa Aschehoug opp sponsoravtalen med tidsskriftet, og redaksjonen inngikk en ny avtale med det daværende forlaget N. W. Damm & Søn. I dag utgis tidskriftet av Cappelen Damm.
Tidsskriftet har fått navn etter de såkalte vagantene, det vil si omstreifende studenter som fremførte dikt og sanger på latin, mot kost og losji på vertshus rundt om i Europa i middelalderen.
Noen tidligere medlemmer av Vagant-redaksjonen.
Alf van der Hagen, Tone Hødnebø, Pedro Carmona-Alvarez, Pål Norheim, Arve Kleiva, Henning Hagerup, Olaug Nilssen, Torunn Borge, Linde Hagerup, Espen Stueland, Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Nora Simonhjell, Susanne Christensen, Erlend O. Nødtvedt, Vigdis Ofte, John Ødemark, Knut Hoem


Pico del Águila.
Pico del Águila er en fjelltopp som er en del av fjellkjeden Ajusco. Fjelltoppen befinner seg like sør for Mexico by og den er målt til 3894 meter over havet.
Aguila
Aguila


Dharma Mountain.
Dharma Mountain AS ligger i bygda Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Oppland. Bedriften markedsfører seg som "Meditation & Freedom Resort", og arragerer/leies ut til kurs, retreater, grupper og andre aktiviteter. De fleste aktivitetene er relatert til meditasjon og selvutvikling. Deler av året holder Vassfaret Leirskole til på Dharma Mountain.
Bedriften er etablert av en gruppe mennesker rundt den åndelige læremesteren/guruen Vasant Swaha (alias Tor Opheim). Vasant Swaha var selv med den indiske guruen Osho (Bhagwan Shree Rajneesh) i 13 år, frem til Osho døde i 1990. Meditasjonsretreater med Vasant Swaha er en del av aktiviteten på stedet.
Media om Dharma Mountain.
I 2005-2007 ble gruppen som driver Dharma Mountain og stedets egne aktiviteter (meditasjonsretreater med Vasant Swaha) tema for flere kritiske avisartikler. Dagens Næringsliv trykket i 2006 en seks siders lørdagssak under tittlen "Guruen i Granskogen". Og Oppland Arbeiderblad /Magasinet Innlandet hadde også flere kritiske saker på trykk.
En helt annen form for omtale av miljøet rundt Dharma Mountain, finner man i det alternative magasinet Ildsjelen ("magasin for spiritualitet, livskraft og åndelighet"). Ildsjelen har trykket flere saker som omhandler Dharma Mountain, meditasjonsretreater med Vasant Swaha og også et portrettintervju med Vasant Swaha under tittelen "Profet i eget land".
I 2009 ble sakene fra både Dagens Næringsliv, Oppland Arbeiderblad og Ildsjelen tema i en 15 siders sak i magasinet "Din" forskningstidsskrift for religion og kultur som utgis av Novus Forlag. Under tittelen "Guruen i granskogen og profet i eget land – mediediskusjoner og mediefortellinger om en norsk guru", tar artikkelforfatteren for seg hvordan forskjellige typer medier omtaler samme sak sett ut ifra deres ståsted og synsvinkel.


Sierra Madre de Chiapas.
Sierra Madre de Chiapas (kjent som Sierra Madre i Guatemala) er en fjellkjede som strekker seg sørover fra Chiapas i Mexico til Guatemala. De fleste vulkanene i Guatemala er en del av denne fjellkjeden.
Madre de Chiapas, Sierra
Madre de Chiapas, Sierra
Madre de Chiapas, Sierra


El Coahuilón.
El Coahuilón er en fjellkjede som befinner seg sydøst i de meksikanske delstatene Coahuila og Nuevo León. Den høyeste fjelltoppen er omtrent 3460 meter over havet. Fjellene er en del av østlige Sierra Madre.
Coahuilón, El
Coahuilón, El
Coahuilón, El


2 Minutes to Midnight.
"«2 Minutes to Midnight»" er den ellevte singelen fra det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden, og den første fra deres album "Powerslave". Singelen ble sluppet 6. august 1984, og endte på plass nummer 11 i Storbritannia. Sangen ble skrevet av Adrian Smith og Bruce Dickinson.
Sangen refererer til Dommedagsklokken, den symbolske klokken brukt på forsiden av "Bulletin for atomforskere". I september 1953 nådde klokken 2 minutter på midnatt – jfr. "2 Minutes to Midnight" – det nærmeste klokken noen gang har nærmet seg midnatt. Dette skjedde da USA og Sovjetunionen testet sine atomvåpen med ni måneders mellomrom.


Morten Halle.
Morten Halle (født 7. oktober 1957 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (saksofon) og komponist, kjent i Oslo's jazzmiljø fra en rekke innspillinger og jazzgrupper.
Han dannet en tidlig (1974) kvartett med Georg Michael Reiss samt spilte i Bror Hagemann kvintett og Rune Klakegg kvartett. Derpå var han i Chipahua, Oslo 13, Cutting Edge og Geir Holmsen's band. Han ledet Halle/Eberson kvartett med Finn Sletten/Pål Thowsen samt Bjørn Kjellemyr.
Senere var han i Jazzpunkensemblet,
Desafinado, Horns for Hire med Torbjørn Sunde og Jens Petter Antonsen,
Jon Balkes Magnetic North Orchestra,
Geir Lysne Listening Ensemble, Søyr og Metropolitan (band). Han har også medvirket på utgivelser med Helge Iberg (1997), Jan Magne Førde (1998), Jan Eggum (1999), Marianne Antonsen (2000) og Jørun Bøgeberg (2006).
Den senere tid leder han egen trio med Anders Jormin og Svante Henryson, samt Morten Halle kvartett med Edvard Askeland, Torstein Lofthus og André Peterson/Vigleik Storaas.
Halle har skrevet musikk for filmer, teater og ballettforestillinger. Han tonesatte Jesper Halle's tekster, fremført av Jonas Fjeld og Sidsel Endresen (Curling Legs, 1988).
Halle er medeier i plateselskapet Curling Legs (1992–). Videre er han tilknyttet som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole, og er tidligere styreformann i TONO.


Đorđe Balašević.
Đorđe Balašević (Serbisk: "Ђорђе Балашевић" (født 13. mai 1953 i Novi Sad, Jugoslavia, nå Serbia)) er en serbisk artist og komponist.
Balašević er en av de mest populære artistene fra det gamle Jugoslavia. Han hadde sin første suksess med bandene Žetva og Rani mraz sent på 70-tallet, men begynte på sin lange solokarriere da Rani mráz ga ut sitt andre og siste album i 1980.
Balašević' sanger kan deles inn i tre forholdsvis klart avgrensede grupper: kjærlighets-, humoristiske og politiske sanger. Mens enkelte av de politiske sangene på 80-tallet var for det sitytende Tito-regimet, ble de siden anti-nasjonalistiske og pasifistiske, som "Samo da rata ne bude" ("La det bare ikke bli krig") fra 1986-87, tre år før krigen brøt ut på Balkan. Han skapte overskrifter da han nektet militærtjeneste under krigen, og han var en åpen kritiker av Slobodan Milosevic helt til dennes fall i 2000.
Konsertene til Balašević varer gjerne lenge og krydres av lange og samtidskommenterende og ofte humoristiske monologer mellom sangene.


Cerro del Potosí.
Cerro del Potosí er det høyeste fjellet i den østlige Sierra Madre fjellkjeden. Toppen befinner seg 3 713 meter over havet i den meksikanske delstaten Nuevo León, omtrent 80 kilometer syd for Monterrey.


Swinging.
Swinging (kommer av det engelske ordet "swing," bevege seg frem og tilbake som i en huske) kan defineres som «ikke-monogam seksuell aktivitet, som også kan oppleves som par».
Fenomenet swinging kan sees på som et ledd i den seksuelle frigjøringen fra 1960-årene og fremover, som har oppstått som følge av bedre prevensjonsmetoder og en forandring av hvordan seksualitet kan leves ut med flere partnere, frigjort fra ekteskapets tradisjonelle begrensninger, men likevel uten at det kan kalles utroskap.
Swinging kalles noen ganger for «konebytte», men denne termen regnes nå for å være utdødd, siden den ikke kan sies å dekke hele seksuelle spekteret som "swinging" dekker. Ordet «partnerbytte» har den fordelen at det ikke er knyttet til kjønn. Men heller ikke det er en fullt dekkende betegnelse.
Aktiviteter.
Som oftest er det snakke om et gift par eller fast forhold som møter andre par, flere par eller single personer. Dette kan skje i samme rom eller i forskjellige rom. Dvs. gruppen kan være samlet, eller dele seg i mindre grupper.
Selv om den største menden av «swingers» er heteroseksuelle par, må en stor del av aktivitetene regnes som biseksuelle. En stor del av kvinnelig swingere, selv om de selv ikke nødvendigvis identifiseres seg som biseksuelle er interreresert i kvinne-kvinne seksuell kontakt. Mann til Mann kontakt er sjeldnere, men hender i blant.


Sebrafisk.
Sebrafisk ("Danio rerio") er en tropisk fisk i karpefamilien.
Det er en utbredt art i akvariehandelen.
Den brukes også i vitenskapelig forskning.
Fisken har navnet etter sine fem vannrette blå striper på sidene.
Noen ganger brukes ordet sebrafisk også om skorpionfisker som har hvite og svarte striper.
Sebrafisken holder stort sett til i elver, kanaler og vann, men finnes også i saktestrømmende eller stillestående vann, spesielt rismarker.
Den blir ca. 6 cm lang, og lever i omtrent fem år.
I akvariehandelen finnes det varianter med lange finner og andre farger.
I det siste har genmanipulerte varianter med grønt eller rødt fluoriserende protein også blitt kommersielt tilgjengelige.
Sebrafisk er en hardfør art, og den regnes som et godt valg for nybegynnere.
Den formerer seg også lett, og sprer 300-500 egg fritt i vannet.
Hannene er torpedoformet, og har gylne striper mellom de blå stripene. Hunnene har en større, lysere mage, og har sølv-striper i stedet for gull.
Sebrafisk er sårbar ovenfor "Oodinium", "Pseudoloma neurophilia" og "Mycobacterium".
Forskning.
Sebrafisk er en utbredt og nyttig modellorganisme for studier av virveldyrs utvikling og genfunksjoner. Dette er fordi det er enkelt å få dem til å formere seg, og de utvikler seg fra egg til larveform på under tre dager.
For genetiske forskningsgrupper er sebrafisken et utmerket forsøksdyr og brukes i mange laboratorier for å erstatte eller supplere «høyere» virveldyr som rotter og mus.
Sebrafisken er en av de få fiskeartene som har vært i verdensrommet.
Embryoet er transparent, så hvis forskere modifiserer fiskens genotype i eggstadiet, kan de se resulterende endringer i organform eller dynamikk etter bare tre dager.
I tillegg har sebrafisken evnen til å regenerere finner, hud, hjertet og hjernen (i larvestadiene).
Forskere har ofte kuttet i halefinnene og analysert gjenveksten for å teste for mutasjoner. Denne forskningen er ledende i det vitenskapelige samfunnet når det gjelder å forstå gjenvekst/helingsprosesser hos virveldyr.
Resultatene fra den genetiske forskningen har også blitt brukt til å fremstille en akvariefisk med fluoriserende pigmenter.
Andre varianter er gylden, sandfarget og langfinnet fisk.
I desember 2005 identifiserte en studie av den gylne stammen genet som er ansvarlig for disse fiskenes uvanlige pigmentering. Genet heter SLC24A5.
Dette genet ser ut til å være nødvendig for produksjonen av melanin.
Det har senere vist seg at dette genet hos mennesker er forbundet med hudfarge, og svært forskjellig mellom europeere med lys hud og afrikanere med mørk hud.
Unaturlig utbredelse.
Sebrafisk har blitt introdusert og etablert seg i Japan og USA. Fisken har også blitt observert i Colombia.


Novi Sad.
Novi Sad (serbisk: "Нови Сад"; tysk: "Neusatz an der Donau"; ungarsk: "Újvidék"; slovakisk: "Nový Sad") er en by nord i Serbia. Den nest største byen i landet (etter Beograd) ligger ved Donaus bredder. Den er hovedstad i provinsen Vojvodina.
Denne universitetsbyen består av bydelene Novi Sad, nord for Donau, og Petrovaradin, ved foten av festningen med samme navn, sør for Donau. Den har 381 388 innbyggere (folketelling 2005) og ligger på mellom 72 og 80 meters høyde.
Historie.
Byen ble grunnlagt 1694 av prins Eugene av Savoia etter at Habsburgerne hadde erobret området. Bysenteret ble bygget i barokk stil, som mange andre bysentra i Vojvodina og Slavonia. Den viktigste bygningen er festningen Petrovaradin (oppført mellom 1692 og 1780). Denne festningen var i mange hundre år et av de viktigste forsvarspunktene for det habsburgske riket mot det ottomanske rike.
Under andre verdenskrig hørte byen mellom 1941 og 1945 til Ungarn. Novi Sad var under Kosovokrigen i 1999 mål for luftangrep fra NATO, angrep som blant annet ødela alle broene over Donau og kringkastingshuset.
Kultur og utdanning.
Novi Sad er hjemsted for den eldste serbiske institusjonen for kunst og vitenskap, Matica Srpska, som ble grunnlagt i 1826 i Budapest og flyttet til Novi Sad i 1864.
Universitetet i Novi Sad (med avdelinger i Subotica, Zrenjanin og Sombor) ble grunnlagt i 1960. Det omfatter i dag 13 fakulteter og omtrent 38 000 studenter.
Nasjonalteateret i Novi Sad ble grunnlagt i 1861.


Sierra Juárez.
Sierra Juárez er en fjellkjede ved Baja California-halvøyen nord i Mexico.
Juárez, Sierra
Juárez, Sierra


Garder.
Garder er ei bygd på ca. 400 innbyggere i Vestby kommune i Akershus. Bygda har egen kirke, samfunnshus, skole og barnehage. I tillegg er det en mengde lag og foreninger herfra, blant annet Garder 4H, Garder Volleyballklubb og et eget lutefisklag.
Navnet.
Navnet har bygda fått fra den sentrale gården Garder. Ifølge Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" er betydningen av navnet gjerdene, inngjerdete jordestykker. Navnet går igjen i mange gårder i bygda etter at gården Garder ble stykket opp. Eksempler: Garderbråten, Garderhagen, Østre og Vestre Garder. Det er også spor fra før-kristen tid, blant annet flere små gravhauger og en bautastein over en lokal konge. Flere gårdsnavn, som Hovimb og og Hovtun vitner om dette. Garder gikk også i middelalderen under navnet "Hovheimdalr". Garder betjenes av Ruters busslinje 562 (Garder kirke – Oslo Bussterminal).


Sierra de los Tuxtlas.
Sierra de los Tuxtlas er en fjellkjede som befinner seg ved kysten av Mexicogolfen i den sydlige delen av den meksikanske delstaten Veracruz. Kjente vulkaner og fjelltopper i denne fjellkjeden er Volcán Santa Marta og Volcán San Marín. San Martín hadde sitt siste utbrudd i 1793. Det finnes mange vulkaner dette området.
Tuxtlas, Sierra de los
Tuxtlas, Sierra de los


Cerro del Cubilete.
Kristusstatuen ved Cerro del cubileteCerro del Cubilete er liten berømt fjelltopp i den meksikanske delstaten Guanajuato. På toppen befinner det seg en statue av Kristus. Statuen er 20 meter høy og veier 80 tonn.
Cubilete, Cerro del
Cubilete, Cerro del


Cerro del Pinacate.
Cerro del Pinacate er et fjell i den meksikanske delstaten Sonora. Fjelltoppen er 1390 meter over havet og er det høyeste blant Cabeza Prieta fjellene. Fjellet befinner seg mellom Californiagolfen og delstaten Arizona i USA.
Pinacate, Cerro del
Pinacate, Cerro del


Marked.
Marked (norrønt "markaðr", fra latin "mercatus" «handel, marked») i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis årlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt. Marked var opprinnelig det samlingssted som eksempelvis byens torg, hvor bøndene og folk samlet seg for selge og kjøpe sine varer. Marked i Kulikov i 1910.
I dag er begrepet benyttet i en mye bredere forstand og ikke lenger begrenset av tid og geografi; eksempelvis marked som en betegnelse for en butikk med mange slags varer. Et grønnsakmarked er spesialisert rundt salg og kjøp av grønnsaker, bær og frukt, mens et supermarked har det meste og alle slags typer varer av hva som kan selges og kjøpes. Dessuten kan hele verden være et marked som følge av globaliseringstendensen.
Økonomi.
Innenfor generell økonomisk teori er begrepet "marked" definert som enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere å utveksle alle typer varer, tjenester og informasjon. Når varer eller tjenester byttes mot penger, foretar man en transaksjon.
Det er to hovedaktører som møtes i et marked, kjøpere og selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris. Denne verdisettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel. Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha. Et marked oppstår mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for å muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene.
Historie.
Regelmessige markeder har vært viktig for omsetningen av varer fra begynnelsen av historisk tid, for eksempel Levangermartnan og markedet på Veblungnes. I nyere tid er slike markeder fremdeles viktige for mange samfunn rundt om i verden, men også i Norge som eksempelvis Rørosmartnan. I dag er fortsatt tradisjonen med utendørsmarkeder levende mange steder hvor de bli holdt daglig eller med jevne mellomrom. I mange land har likevel permanente innendørs butikker, kjøpesenter og supermarkeder tatt over for det meste av handelen.
Begrepet marked har også en annen betydning som går på markedsdeltakelse hvor aktørene er ukjent for hverandre. I denne betydning har man tre hovedformer: Varemarked som omfatter omsetning av varer og tjenester i et samfunn, arbeidsmarked der det omsettes bestemte ferdigheter og kunnskap som arbeidskraft, og kredittmarked, der det omsettes ulike kreditt- og finansinstrumenter som lån og egenkapital.


Tradisjon.
En tradisjon (fra "latin" "tradere", «overføre») er en sosial praksis, en forestilling, en institusjon eller et produkt som overføres over flere ledd (for eksempel fra generasjon til generasjon), i et samfunn eller i en gruppe. Tradisjonens oppgave er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet for en gruppe eller samfunnsmedlemmene. Innholdet i tradisjonen er ofte knyttet til kulturelle elementer som en mener er spesielt verdifulle fordi de utgjør en vesentlig del av et samfunns eller en gruppes sosiale arv.


Culpeo.
Culpeo ("Pseudalopex culpaeus"), som også er kjent under navn som andesrev, patagoniarev og andessjakal'", tilhører de søramerikanske revene, en slekt med små rovpattedyr som også kalles falske rever og hørter til i hundefamilien.
Beskrivelse.
Culpeo er den største av de søramerikanske revene. Den veier normalt 7-12 kg, men kan variere fra 5-13,5 kg. Hode og kropp måler normalt 60-115 cm i lengde, men s halen utgjør ca. 30-45 cm. Hannen er normalt 10-15% større enn tispen, og revene blir generelt større jo lenger sør på kontinentet de lever.
Culpeo har noe fargevariasjon i pelsfargene, men kan generelt skilles fra andre nært beslektede arter gjennom sine hvite kinnflekk og rødaktige lår, som mangler sort i seg. Også ryggstripene er en svake eller helt borte. Sidene er enten brune eller gråbrune, og ryggen er brun. Buksiden varierer fra brun til kremfarget. Dekkhårene varierer i lengde. Hodet er rødlig eller brunlig i fargen, og ørene rødbrune til mørk brune i fargen. Halen har sort haletipp.
Utbredelse.
Culpeo finnes i hele lengden av vestre Sør-Amerika. Det inkluderer land som Ecuador, Peru, Bolivia, Argentina og Chile, samt en liten populasjon i Columbia. I Argentina er den mest tallrik i sør, der populasjonen er omkring 200.000 dyr. Nord i Argentina er den nærmest fraværende.
Habitat.
Culpeo foretrekker gressland (pampa) og temperert lauvskog. På vestsiden av Andes finnes den i høyder mellom 1 000 og 4 500 moh, men de har aldri blitt observert i det fuktige klimaet på østsiden av fjellene. For det meste unngår den tett skog og søker mot åpent lende, der gressgangene er rike på smågnagere og hare. De holder også ofte til i terreng som er rike på gjemmesteder.
Atferd.
Culpeoen lever i et hierarkisk matriarkalsk forhold, i den mening at tispene i et kull sloss for å kunne dominere de andre. Dominante tisper arver territoriet etter sine foreldre, mens hannene må forlate det. Territoriet til culpeoen vil ikke overlappe den argentinske grårevens ("Pseudalopex griseus") territorium (og omvendt), som er dens største konkurrent i matfatet og dessuten den nærmeste slektningen. Dette fører til at ressursene blir delt og man slipper konkurranse mellom artene.
Culpeoen er en opportunistisk solitær jeger. Dominante tisper spiser først og har eksklusiv rett til å formere seg. Underdanige tisper må forlate flokken og danne sitt eget territorium for å kunne pare seg. Beiling og paring, som foregår på vinterstid, er en viktig atferd for culpeoer.
Matvaner.
Culpeoen jakter på mindre pattedyr. Hare og kanin utgjør det mest vanlige byttet, men den jakter også på en rekke gnagere. Den spiser imidlertid også firfisler, fugler, insekter, bær og kadavere. Den kan derfor kalles en kjøtteter med altetende tendenser. Avhengig av tettheten på byttedyr, vil normalt kunne være 95-97% kjøtteter i enkelte områder, mens den andre steder kan spise opp mot 30% plantemateriale. Omkring 80% av hva de spiser veier gjrne mindre enn 55 gram.
Underarter.
For øyeblikket er det seks underarter som anerkjennes.
Annet.
Culpeo står oppført på CITES Appendix II og blir på IUCNs rødliste oppført med status som "uten bekymring" (LC).


Carles Puyol.
Carles Puyol Saforcada (født 13. april 1978 i La Pobla de Segur i Lleida i Catalonia) er en spansk fotballspiller som spiller for den spanske Primera Division-klubben FC Barcelona. Han er kaptein i FC Barcelona og visekaptein på s landslag etter Iker Casillas.
Lederegenskaper, innsats og vilje kjennetegner Puyol som fotballspiller. Hans opprinnelige posisjon er høyreback, men han har etterhvert blitt flyttet inn sentralt i forsvaret. Det er fordi man trenger en høyreback med offensive kvaliteter – noe Puyol ikke innehar – samtidig som katalaneren passer bedre i duellspill og kriging i midten.
Historie.
Han kom på B-laget til FC Barcelona i 1995 og ble hentet til A-laget av trener Louis van Gaal og debuterte den 2. oktober 1999 i 2-0 seieren over Valladolid.
Puyol har stort sett figurert på Barcelonas og det spanske landslagets høyreback, men har mange kamper som stopper. De siste årene har han imidlertid mistet backplassen sin på landslaget, og regnes derfor nå som midtstopper, både i FC Barcelona og det spanske landslaget. Mange regner ham som en av verdens beste midtstoppere, med nummer 5 på ryggen.


Xavi Hernández.
Xavier Hernández Creus, kjent som Xavi (født 25. januar 1980 i Terassa, Spania) er en spansk fotballspiller som spiller sentral midtbane på den katalanske storklubben FC Barcelona. Xavi blir regnet for å være blant verdens beste i denne posisjonen, noe han har understreket med sitt presise pasningsspill, utilnærmelige overblikk og gode skuddfot. Han spiller fast for både FC Barcelona og det spanske landslaget, og legger fra sin sentrale posisjon mye av grunnlaget for lagenes angrepsspill.
Xavi ble FC Barcelonas mestvinnende spiller i historien da klubben i august 2011 vant den spanske supercupen for tiende gang, og han kunne bokføre sin 18. klubbtittel i nasjonal og internasjonal sammenheng. I tillegg er han både verdensmester (2010) og dobbel europamester (2008 og 2012) med det. I Champions League-finalen mellom FC Barcelona og Manchester United i 2009, ble han utpekt av UEFA som banens beste spiller.
Hernández ble i 2012 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for sport.
FC Barcelona.
Hernández er en av FC Barcelonas egenproduserte spillere, og har vært i klubben siden 1991 hvor han har gått gradene i klubbens juniorakademi La Masía. Han debuterte som 18-åring for Barcelonas førstelag i 1998. Den gang spilte han blant annet sammen med senere trener for førstelaget Joseph «Pep» Guardiola, og overtok Peps sentrale midtbanerolle da denne forlot klubben i 2001. Hernández er på nåværende tidspunkt visekaptein for klubben.
Spania.
Hernández spiller i tillegg på det spanske landslaget. I EM 2008 ble han av UEFA kåret til mesterskapets beste spiller. Han regnes som den sentrale ballfordeler og midtbanegeneral også på Spanias landslag. Xavi debuterte på landslaget som 19-åring, og har spilt fast på sentral midtbaneplass siden den gang. Han er også kjent for å score mye til å være midtbanespiller.


Turkestan.
Turkestan (persisk:ترکستان; også kalt Turkistan eller Türkistan på tyrkisk) er et landområde i Sentral-Asia, og er hovedsakelig bebodd av tyrkiske folkeslag som oghuz-tyrkere, kazaker, khazarer, kirgisere og uighurer. Regionen er delt opp i Vest- og Øst-Turkestan.
Regionen ble en del av det russiske riket på 1860-tallet, og er derfor noen ganger kalt for russisk Turkestan eller Turkestanskii kraj. Etter den russiske revolusjonen, ble Turkestan en autonom sosialistisk sovjetrepublikk i Sovjetunionen som til slutt ble delt inn i Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Under den andre verdenskrig ble det gjort forsøk på å okkupere deler av det vestlige Sovjetunionen og Nazi-Tyskland etablerte et styresett i denne regionen som var underlagt nazistene. Bortsett fra flere luftangrep mot enkelte industrielle og militære mål i denne regionen skal de tyske styrkene aldri ha kommet frem til området fordi de ble omdirigert til slaget ved Stalingrad. Etter sammenbruddet av Sovjetunionen, fikk de sentralasiatiske republikkene sin uavhengighet rundt 1990.


Modellseilfly.
Modellseilfly er modellfly av seilfly. Disse er enten helt uten motorkraft som et fullskala seilfly, eller har motor for å hjelpe flyet opp.
Oppdriften for modellseilflyet som for fullskala er oppadstrømmende luft. Enten som termikk på flatmark eller som vind over en skråning (hang).
Den største og meste aktive Modellseilfly-klubben i Norge er Cirrus RC flyklubb med tilhold i Oslo.
Modellseilfly finnes i mange kategorier. Fra de enkleste håndkastemodellene til de mest avanserte radiostyrte modellene med kevlar og karbon. På bildet er det to konkuransemodeller.


Jagebru.
Hvalbåten «Rau IX» med jagebru
Jagebru er en betegnelse på brua fra styrehuset til baugen på en hvalbåt. Jagebrua gjør at hvalskytteren kan komme seg fort fram til kanonen når utkikken ser en hval.
Jagebru ble først brukt på hvalbåten «Silva» i 1926, der Ole Iversen var skytter ombord. Det er uvisst om den ble funnet opp av Iversen, av Ingemar Kristensen som var matros ombord, eller av ingeniør Knut Moen.


Alma mater.
Alma mater er latin og betyr «nærende mor». I antikkens Roma var det en tittel på modergudinnen, og i den kristne middelalderkirken på jomfru Maria.
Innenfor den akademiske verden brukes uttrykket til å betegne universitetet, og da særlig det universitet som har fostret en alumnus. I den forbindelse har uttrykket sitt opphav i navnet på Universitetet i Bologna – "Alma Mater Studiorum Università di Bologna", Europas eldste universitet som ble etablert i 1088. Også Berlins Humboldt-universitet spiller en sentral rolle i den betydning uttrykket har fått innen akademia. Universitetet er kjent som «alle universiteters mor», og dets latinske navn er "Alma Mater Berolinensis".
I USA er det vanlig at også high school og til og med grunnskole henvises til med uttrykket alma mater. Også skolesangen som det er vanlig at amerikanske utdanningsinstitusjoner har, henvises til med ordene alma mater.
Også betegnelsen immatrikulering, henspiller på den samme funksjonen "mater" idet det tenkes at universitet forsyner studenten med kunnskap og tar hånd om dennes utdanning.


Basilica di Santa Croce (Firenze).
Basilica di Santa Croce di Firenze, "Hellige korsets basilika i Firenze", er fransiskanernes hovedkirke i Firenze, samt en mindre romersk-katolsk kirke. Den er beliggende på Piazza Santa Croce, øst for Duomo (Santa Maria del Fiore).
Santa Croce betyr det hellige kors, og kirken er den største fransiskanerkirken i Firenze, som også var den byen hvor fransiskanerne først fikk fotfeste. I følge legenden var det selveste Frans av Assisi som grunnla kirken. I datiden gikk det dessuten rykter om at det foregikk mirakler i kirken.
Man regner imidlertid med at bygningen ble påbegynt omkring 1294 av Arnolfo di Cambio som var en anerkjent arkitekt og billedhugger. Utover hans arbeide med Santa Croce-kirken var Arnolfo byggmester på domkirken Santa Maria del Fiore. Som så mange andre spektakulære bygninger fra renessansen ble kirken finansiert av italienske rikmenn, og kirken stod ferdig i 1385 (i følge enkelte kirker var den økonomiske prosessen så besværlig at kirken først ble innviet i 1443). Fasaden ble imidlertid først finansiert av en englender i 1857 og er utført i neo-gotisk stil.
Santa Croce-kirken er en basilika. Det er en bygningstype som stammer fra det klassiske Roma og Grekenland, og som i sin opprinnelige form bestod av et hovedrom, midtskipet, med sideskipet på langsidene. Typen ble fortsatt utviklet i gotikken, hvor midtskipet ble forhøyet, så det kunne innsettes vinduer over sideskipet. Navnet "basilika" stammer fra det greske basiliké stoà som betyr kongelig søylehall.
Tross fransiskanerordenens svorskap til fattigdom og ydmykhet er kirken fylt med gravmonumenter for rike og berømte som kjøpte seg inn for uhyrlige summer. Således ligger blant annet Michelangelo, Machiavelli og Galilei begravet i Santa Croce. Utover er det 16 kapeller med både fresker og relikvier. Innenfor er det kunst av blant annet Henry Moore, Donatello og Rosselino.


Holofernes.
Holofernes (hebraisk הולופרנס) var en assyrisk general under Nebukadnesar II som figurerer i deuterokanoniske "Judits bok".
a>s maleri "Judit med Holofernes' hode".
Det ble sagt at den babylonske kongen Nebukadnesar sendte Holofernes for å ta hevn på nasjonene i vest som hadde unnlatt å støtte hans regime. Generalen beleiret Bethulia (antagelig byen Meselieh) og fikk byen nesten til å overgi seg. Den ble berget av Judit, en vakker hebraisk enke som dro inn til Holofernes’ leir og forførte ham. Mens den berusede Holofernes sov skar hun hodet av ham. Deretter dro hun tilbake til Bethulia med generalens hode, og således beseiret hebreerne fienden.
Holofernes er avbildet i tallrike malerier og andre kunstverk sammen med Judit, blant annet er de to omtalt i Geoffrey Chaucers "Munkens fortelling" i "Canterbury-fortellingene", og i Dantes "Purgatorio" hvor Holofernes blir funnet på Stolthetens terrasse.


Judit.
Judit og Judith er kvinnenavn med opprinnelse i det hebraiske navnet יְהוּדִית (Jehudith) som betyr «kvinne fra Judea». Siden "Judea" betyr «lovet, priset land», så er navnet også tolket som «lovet, priset kvinne». En av de apokryfiske bøkene heter Judit, se Judits bok.
"Judit" har også blitt brukt som en latinisert form av det norske navnet "Gyda".
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Dosso Dossi.
Giovanni di Niccolò de Luteri (født omkring 1489 i Ferrara, død i 1542 i Ferrara), bedre kjent som Dosso Dossi, var en italiensk maler under høy- og senrenessansen. Han var den fremste forgjengeren for Ferraraskolen.
Ved siden av fresker utførte Dossi malerier med kristne, mytologiske og allegoriske motiver. I 1514 ble han ansatt som maler ved hoffet i Ferrara.


Ace Ventura og jakten på den forsvunne delfinen.
"Ace Ventura: Dyredetektiven" er den første Ace Ventura filmen og er forløperen til.


Gekka no yasōkyoku.
«月下の夜想曲» ("«Gekka no yasōkyoku»") er den japanske gruppa Malice Mizers femte singel, etter «au revoir». Sangen er skrevet av Közi.


USAs grunnlov.
USAs grunnlov, bilde av første side.
USAs grunnlov er den overordnede lov i Amerikas forente stater. Den ble vedtatt den 17. september 1787 ved kongressen i Philadelphia, Pennsylvania og senere ratifisert av delegater fra de ulike statene som dannet USA. I det delegater fra ni av de tretten statene hadde ratifisert dokumentet markerte det dannelsen av en union av selvstendige stater og en føderal regjering for å administrere unionen.
USAs grunnlov trådte i kraft den 4. mars 1789 og erstattet da den svakere unionen som hadde eksistert under konføderasjonsartiklene. USAs grunnlov er en av de eldste som fremdeles er i bruk (den eldste tilhører republikken San Marino) og den eldste føderale.
Grunnloven er blitt endret i alt 27 ganger siden 1789, siste gang i 1992. Grunnlovsendringene kalles "amendments", og de ti første, kalt The Bill of Rights, trådte i kraft allerede i 1791. Åtte av disse ti endringene omhandler i stor grad borgernes rettigheter overfor statsmakten. Eksempler på rettigheter fastslått her er tros- og trykkefriheten, samt retten til en jury. Den niende grunnlovsendringen sier at selv om visse rettigheter er nevnt i Grunnloven, skal ikke det tolkes som at ikke folket også har andre rettigheter. Den tiende grunnlovsendringen sier at rettigheter som ikke er delegert til det føderale nivået er forbeholdt de respektive delstater eller folket.


Val d'Aran.
Val d'Aran (Vall d'Aran på katalansk og Valle de Arán på spansk), også kjent som Arán, er et spansk "comarca" som ligger i de sentrale Pyreneene, i den nordøstlige delen av Catalonia. Det grenser til Frankrike i nord, provinsen Huesca i sørvest, til det katalanske comarca Alta Ribagorza i sør og til Pallars Sobirà i øst. Hovedstaden i Val d'Aran er Vielha ("Viella" på kastiljansk), med 2 834 innbyggere (tall fra 2003).
Navnet "Val d'Aran" er aranesisk. Den mest godtatte teorien er at det betyr "Dalens dal" ("val" betyr "dal" på aranesisk, fra det eldre baskiske ordet "haran", som også betyr "dal"). På katalansk dominerer navnet "la Vall d'Aran" og på spansk "Valle de Arán".


Iver Wiel.
Ivar Madsen Wiel (født 20. mai 1711 på Strømsø (Drammen), død 9. mai 1756) var en norsk fogd og topografisk forfatter.
Han var sønn av handelsmann Mads Jensen Wiel (død 1716) og Susanne Clausdatter Røyem (død 1730). I 1729 gikk han ut fra skolen i Drammen, og oppholdt seg deretter hos broren Truls Wiel, som var lagmann i Skien. I 1736 ble han fogd på Ringerike og i Hallingdal, og beholdt embedet til sin død.
Wiel er først og fremst berømt for sitt verk "Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi", som ble skrevet i 1743, men først trykket 60 år senere i «Topogr. Journal for Norge». I denne bygdebeskrivelsen leverer han en del verdifulle historiske opplysninger og skriver i stor utstrekning om distriktets oldsaker og folketradisjoner. I sin levetid utga han bare en poetisk «Budstikke til Almuen», hvor han kalte fogderiets bønder sammen til å feire kongens jubelfest i 1749. I 1751 ble han opptatt som medlem av det danske Selskab for Fædrelandets Historie.
Kilde.
Wiel
Wiel, Iver
Wiel, Iver


Stavangerske.
a>. Man kan se logoen til Stavangerske på siden på fergen.
Stavangerske AS var et rederi som var heleid av Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) AS. Rederiet ble opprettet i 1990 som "Rogaland Trafikkselskap A/S". Hensikten var å overta DSD sin innenriksavdeling (ferjer og hurtigbåter), siden dette selskapet hadde alle de større hurtigbåtruter i Rogaland samt alle ferjesambandene utenom ett hvor Rogaland Kystferger hadde konsesjon. I 2002 ble Rogaland Kollektivtrafikk FKF opprettet og selskapet overtok ansvaret for hurtigbåtene. Dermed ble rutene satt ut på anbud og Rogaland Trafikkselskap fikk to konkurrenter, Torghatten ASA og L. Rødne og Sønner. Fra 2007 vant Stavangerske rutene tilbake.
I 2003 skiftet rederiet navn til Stavangerske og noe senere overtok det Norges første katamaranferje. I de senere år har Rederiet samarbeidet mye med HSD Sjø AS (Nå Tide Sjø AS), og sammen med de opprettet rederiet Nor-Ferjer. Stavangerske har en av landets yngste ferjeflåter. Stavangerske har to heleide datterselskap, Fjordservice AS, som opererer alle Stavangerskes fartøy med mindre enn 100 seter, og Boknafjorden Ferjeselskap (BF) som hadde sambandet Mortavika-Arsvågen før Fjord1 overtok det. BF drev det med 3 ferjer, 2 av dem er eid av Stavangerske.
Flåteoversikt.
Her er en flåteoversikt over fartøy som tilhørte Stavangerske ved fusjonen med Tide Sjø 3. oktober 2007.
For oppdatert Flåteliste, status på fartøyene etter 3. oktober 2007 se artikkelen om Tide Sjø
Fullstendig flåteliste for rederiets opprettelse i 1990 til idag


.as.
.as er Amerikansk Samoas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Domenet administreres av AS Domain Registry.
Registrering.
Registrering gjøres direkte på andre nivå. Det er ingen restriksjoner vedrørende registrantens nasjonalitet, og mange.as-domener er registrert og brukes av personer, selskaper og organisasjoner uten noen forbindelse til Amerikansk Samoa. Suffikset «AS» eller «A/S» betyr aksjeselskap i noen land, inkludert Norge, Danmark og Tsjekkia, og domenet blir derfor brukt endel av denne typen selskaper.


Arnold de Fine.
Arnold de Fiine malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museumArnold de Fine (født 1614 i Helsingborg, død 6. november 1672 i Trondheim) var en dansk biskop i Trondheim og historiker. Han skrev en nå forsvunnet norsk historie på latin.
Han var sønn Hans Arnoldisen de Fine (død 1637), sogneprest i Helsingborg. I 1634 ble han student fra Herlufsholms Skole. Da en av hans tanter var mor til biskop Ludvig Munthe i Bergen, ble han etter å ha studert noen år kalt opp til ham som korektor, i 1637. Etter å ha tatt magistergraden i København i 1639, ble han i 1647 rektor og i 1663 lektor i teologi i Bergen. Allerede som lektor lot han seg prestevie for selv å kunne bestyre Hammer sogn, som tilhørte rektoratet. Bestyrelsen i stiftet forlanget imidlertid at han skulle avstå fra dette og utnevne en visepastor. Som lektor var han også prest i Fana ved Bergen.
Norges kansler, Ove Bjelke til Østråt, oppfordret de Fine til å skrive en norsk historie på latin, som antagelig skulle være noe tilsvarende til den danske historien som på samme tid ble forfattet av Vitus Bering. Da stattholder Gyldenløve også ga planen sitt bifall, søkte de Fine regjeringen i København om understøttelse eller om løfte på den første ledige bispestolen i Norge. Han fikk kongelig tilsagn om det siste i 1667, men med den betingelse at han skulle fortsette å skrive på sin norske krønike, og på egen bekostning gjøre reiser i Norge og holde assistenter. Fra da av kalte han seg «historiographus regius».
De Fine skal ha levert Griffenfeld en prøve av det stort anlagte arbeidet, og denne skaffet ham 11. juli 1671 posten som visesuperintendent i Trondheim, med løfte om å overta bispestolen etter den svakelige biskop Erik Bredal. Betingelsen var at han fullførte sin norske krønike innen to år. I februar 1672 ble de Fine innviet av biskop Johannes Vandal i København. Da Bredal døde i mai samme år, overtok han straks bispesetet, men døde plutselig 6. november 1672 i Domkirkens sakristi, da han nettopp hadde gjennomført en presteordinasjon.
Etter hans død ville man sende hans ufullendte historiske arbeider til København, men de er nå forsvunnet.
Eksterne lenker.
Fine, Arnold de
Fine, Arnold de
Fine, Arnold de
Fine, Arnold de


Altiplano.
Altiplano (spansk for "høyslette") er ei enorm høyslette som ligger i Andesfjellene, i Sør-Amerika.
Altiplano dekker et areal på cirka 170 000 m² og omfatter landområder i Chile, Argentina, Bolivia og Peru. Gjennomsnittshøyden er cirka 3 300 moh. Høysletta domineres av omkransende høye fjelltopper og vulkaner i vest, mens det tørreste området på hele jordkloden ligger i sørvest. Altiplano inneholder dessuten to store innsjøer; Titicacasjøen og Pooposjøen.


Peter Holm.
Peter Holm (født 1733 i Nyborg i Danmark, død 26. mai 1817 i Kristiansand) var en dansk-norsk amtmann og topografisk forfatter.
Han var sønn av Thomas Nicolai Holm, stads- og garnisonskirurg i Nyborg, og Cathrine Lucie Lengerchen. I 1751 ble han juridisk kandidat, 1757 assessor i hovretten i København, 1761 auskultant i General-Landøkonomi- og Kommercekollegiet, i 1767 justisråd. Samme år ble han amtmann i Nordlandene, 1771 amtmann i Bratsberg amt og 1773 i Lister og Mandals amt. I 1780 ble han etatsråd. Han fikk avskjed som amtmann 1. januar 1806 med full gasje.
Holm har skrevet en verdifull "Beskrivelse over Lister og Mandals Amt", som ble trykket i «Topografisk Journal». Han etterlot dessuten betydelige samlinger til et dansk-norsk adelsleksikon. Han var medlem av Det Kongelige Danske Genealogiske og Heraldiske Selskab fra stiftelsen i 1777.


Ian Hancock.
Ian Hancock (romani Yanko le Redžosko) er lingvist og menneskerettighetsforkjemper.
Hancock ble født og vokste opp i England og er nå professor ved University of Texas at Austin.
Han representerte Romanifolket ved Raftoprisutdelingen i 1997.


Yorktown i Virginia.
Monument i Yorktown til minne om seieren under den amerikanske uavhengighetskrigen, fra 1884
Yorktown er et boligområde i York County i Virginia i USA, beliggende ved Chesapeake Bay øst for Williamsburg. Befolkningen var 203 innbyggere i folketellingen i 2000.
Det er mest kjent for å være stedet var general Charles Cornwallis overgav seg til general George Washington i 1781. Selv om krigen varte i enda et år, gjorde dette britiske nederlaget i beleiringen av Yorktown i realiteten slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen. Yorktown var også viktig i den amerikanske borgerkrig (1861–1865) da det tjente som en betydelig havn for å forsyne både nordlige og sørlige landsbyer, alt etter hvem som kontrollerte Yorktown.
I byen ligger også det store Yorktown kraftverk på drøye 1,2 GW.


Sierra Madre.
Kartet viser 3 Sierra Madre-fjellrekker i Mexico


Ohio Country.
Ohio Country og grensene til dagens amerikanske stat.
Ohio Country (noen ganger kalt Ohio Territory) var navnet som ble brukt i det 18. århundre på regionene i Nord-Amerika vest for Appalachene og i regionen til den øvre Ohio River sør for Eriesjøen. Området var en av de første pionérområdene til USA og utgjorde omtrent dagens Ohio, det østlige Indiana, vestlige Pennsylvania og nordvestlige West Virginia. Bosetningssaken i regionen er regnet av historikere som hovedgrunnen til krigen mot franskmenn og indianere og en bidragende faktor til den amerikanske uavhengighetskrigen.


Illinois Country.
Illinois Country (fransk: "Pays des Illinois") var navnet som ble brukt i det 17. århundre og senere på en udefinert region som var sentrert rundt dagens sørvestlige Illinois. Området ble utforsket og bosatt av franskmenn fra 1673 da Louis Joliet og Jacques Marquette utforsket Mississippi-elven og Frankrike gjorde krav på Illinois Country.


Anders Kjær.
Anders Kjær (født 20. august 1940 i Stockholm) er en norsk maler, bosatt i Krødsherad. Kjær vakte stor oppsikt da han i 1982 stilte ut en serie malerier som imiterte pornografiens estetikk.
Kjær er selvlært som maler, og har studert kunsthistorie, filosofi og arkeologi ved Universitetet i Oslo. Han debuterte på Høstutstillingen i 1966, og hadde sin første separatutstilling på Kunstnernes Hus, Oslo i 1968. Gjennom 1970-tallet samarbeidet han med andre kunstnere i Gras-gruppa, arbeidet i et uttrykk med inspirasjon fra amerikansk pop-art, og innen for et bevisst politisk engasjement.
Utstillingen "Uten tittel" på Galleri F 15 i 1982 omfattet mer enn 40 malerier, hovedsakelig akryl på lerret, hvor Kjær kopierte, imiterte og ironiserte over pornografiens estetikk. Ustillingen ble også vist i Bergen og Trondheim, og utgitt i bokform. Kunsthistorikeren Tommy Sørbø skriver at Kjær har «"dyrket overflaten med et postmoderne blikk. Det er nemlig ikke en damerumpe av kjøtt og blod han har malt, det er en damerumpe slik den fremstår i et glanset mannfolkblad. Å kritisere ham for å flørte med mykpornoens vakre modellkropper henger ikke helt på greip, det er nemlig det kunstige og iscenesatte som er hans hovedpoeng".»
På 1990-tallet arbeidet Kjær med nordiske naturmotiver i en stil som kan minne om impresjonisme, med spor av rennende maling og andre postmoderne trekk som "avslører" maleriet som maleri. Se eksempler med titler som "Vidda, høst"; "Fjellmyr"; "Myr, skumring" og "Aftenlandet" i lenken nedenfor.
Kjær har illustrert bøker med dikt av Tor Jonsson og Oddmund Hagen.


Kaskaskia (Illinois).
Kaskaskia er en landsby i Randolph County i Illinois i USA. I folketellingen i 2000 var befolkningen på ni innbyggere. Stedet var Illinois sin første statshovedstat, før hovedstaden ble flyttet til Vandalia i 1820.
Mye av landsbyen ble ødelagt i april 1881 på grunn av flom. Den måneden skar Mississippi-elven som da var statens vestlige grense, over et nes og grov ut en nytt elveløp gjennom store deler av den tidligere byen. Befolkningen i Kaskasia som var overrasket over å plutselig befinne seg på Missouris side av elven, krevde at statsgrensen skulle følge det gamle elveleiet. Kaskaskia er derfor en av svært få områder av Illinois som ligger vest for Mississippi.


Joseph Ellis.
Joseph Ellis på «Texas book festival» 2007
Joseph John Ellis (f. 1943) er professor i historie ved Mount Holyoke College i Massachusetts i USA. Han fikk Pulitzerprisen i 2001 for "Founding Brothers: The Revolutionary Generation".


Gaki.
Gaki (餓鬼, "sultne spøkelser") er ifølge japansk mytologi åndene til sjalu eller grådige mennesker som, som straff for deres synder, har blitt forbannet med en umettelig hunger for én spesiell ting eller substans. Tradisjonelt er dette noe ydmykende, som for eksempel menneskelik eller avføring, men det kan i moderne tid være nesten hva som helst.
Gaki er ofte avbildet i japansk kunst (spesielt fra Heianperioden) som utmagrede mennesker med bulmende mager og umennskelige små munner. De vises ofte mens de drikker utsølt vann i templer, eller i selskap med demoner som representerer deres personlige pine. Alternativt kan de avbildes som kuler av røyk eller ild.
Gaki er vanligvis ikke farlig for mennesker, med mindre deres hunger er for noe som for eksempel blod osv.
I moderne japansk blir ordet «gaki» ofte brukt om bortskjemte barn.


Nordvestlige indianerkrig.
Den nordvestlige indianerkrigen (1785–1795), også kjent som Little Turtles krig og av forskjellige andre navn, var en krig som ble utkjempet mellom USA og en stor konføderasjon av indianere om kontrollen over Northwest Territory. Krigen sluttet med en avgjørende amerikansk seier i slaget ved Fallen Timbers i 1794. Resultatet var at territoriet som inkluderte mye av dagens Ohio ble avstått til USA i Greenvilleavtalen i 1795.


Deal or No Deal.
"Deal or No Deal" er et internasjonalt gameshow skapt av det nederlandske produksjonsselskapet Endemol. Den første versjonen av programmet ble sendt i Nederland under navnet "Miljoenenjacht", etterfulgt av en australsk versjon, som var den første til å bruke navnet "Deal or No Deal".
I spillet er det (vanligvis) 26 kofferter med diverse pengesummer, i den norske versjonen har den fattigste kofferten kun 50 øre, mens den største har tre millioner kroner. I den ungarske versjonen er toppremien 100 000 000 forint. I begynnelsen av spillet velger deltakeren en av disse koffertene som inneholder hans mulige gevinst, men forblir uåpnet helt frem til slutten av spillet. I løpet av spillet åpnes en og en av de koffertene som deltakeren "ikke" valgte, så når man ser pengesummene i disse vet man hvilke premier man ikke har i sin valgte koffert.
I løpet av spillet kommer det tilbud fra «banken» om å kjøpe deltakerens valgte koffert for en bestemt pengesum. Budet er basert på den mulige premien i de fortsatt uåpnede koffertene, men er en del lavere enn den statistisk forventede gevinsten. (For eksempel, hvis man vet at deltakerens koffert har enten 10 000 eller 20 000 kroner i seg vil budet være på noe under 15 000 kroner.) Etter hvert bud kan deltakeren enten svare «deal» som tar imot bankens bud og stanser spillet, eller «no deal» da spillet fortsetter. Det neste budet kan både være høyere og lavere enn det foregående budet, alt ettersom hvilke pengesummer som ble avdekket i mellomtiden.
Hvis man sikter etter den høyest mulige gevinsten består strategien som gir høyest forventet premie av å svare «no deal» på alle budene og ta imot det man har i sin først valgte koffert, men risikoaversjon er en viktig faktor i dette spillet.
Den norske versjonen sendes på TV 2 og ledes av Sturla Berg-Johansen. Første program av den norske versjonen ble sendt den 30. september 2006. Den ungarske versjonen sendes på TV2 og ledes av Gábor Gundel Takács. Første program av den ungarske versjonen ble sendt i 2004. Også svensk TV4 sender en nasjonal versjon av programmet.


Lenape.
En Lenapekvinne med datter i tradisjonelt antrekk (1910)
Lenape eller Lenni-Lenape (senere kalt Delawareindianere av europeere) var i det 17. århundre et løst sammensatt forbund av indianere i Nord-Amerika.
De praktiserte landbruk i liten skala for å støtte et samfunn som hovedsakelig bestod av jegere og sankere. De levde rundt elva Delaware, nedre del av Hudsonelva og det vestlige Long Island-sundet. Lenapene var folkeslaget som bodde i nærheten av New York-bukta og i Delaware-dalen da europeerne ankom i det 16. og 17. århundre.


Tlatelolco.
Markedet i Tlatelolco på aztekernes tid
Plaza de las Tres Culturas
Plaza de las Tres Culturas
Tlatelolco er et område administrativt under Cuauhtémoc i Mexico by. Opprinnelig var dette en uavhengig aztekisk by med omtrent 30 000 innbyggere, men den ble slått sammen med den voksende Tenochtitlan rundt 1476. Øya fungerte deretter som markedet i den blomstrende hovedstaden. I 1521, da Tenochtitlan ble angrepet av spanjolene, var Tlatelolco det stedet aztekerne holdt ut lengst. Hernán Cortés og hans menn ødela Tlatelolco fullstendig etter erobringen, og de fleste overlevende ble massakrert.
Plaza de las tres culturas.
Sentralt i Tlatelolco ligger Plaza de las Tres Culturas, eller «De tre kulturenes plass». Her ligger det ruiner av prekolumbianske byggverk i svart vulkanstein, og over disse rager det en kolonikirke fra 1500-tallet, nemlig Iglesia de Santiago. Endelig er det moderne Mexico til stede i form av moderne arkitektur; et eksempel er Tlatelolco-tårnet.


Au revoir.
«Au revoir» er den japanske gruppa Malice Mizers fjerde singel. Den ble utgitt den 3. desember 1997, og førsteutgaven kom sammen med seks kort med bilder av hvert av medlemmene.


Nikolaj Leskov.
Nikolaj Semjonovitsj Leskov (russisk: Николай Семёнович Лесков; i samtiden også kjent under pseudonymet «Stebnitskij»; født i Gorkovo i Orjol i Russland, død i Sankt Petersburg) var en russisk forfatter og journalist som levde og skrev under det som har blitt kalt den russiske prosaens gullalder. Han er av mange, deriblant Maksim Gorkij, ansett for å være «den mest russiske av alle russiske forfattere».
Biografi.
Leskov ble født i 1831 i Gorkovo i det sørvestlige Midt-Russland. Han vokste opp i en familie hvor foreldrene var fra forskjellige samfunnslag, faren var prestesønn mens morens slekt var fra embedsverket. Som tiåring begynte han på Orjols gymnas. Da faren døde i 1846, og en brann førte familien ut i økonomisk ruin, ble han tvunget til å slutte på skolen og finne seg arbeid. Han skulle aldri senere fullføre utdannelsen. I to år jobbet han som funksjonær ved domstolen i hjembyen, før han ble flyttet til Kiev i 1852. Der skulle han bo i fem år, før han takket ja til en stilling i firmaet Scott & Wilkins som krevde at han reiste rundt i mange forskjellige deler av Russland. Dette medførte at han ble kjent med mange deler av det vide landet, en kunnskap han skulle benytte seg av i hans litterære karriere. Etter dette returnerte han til Kiev, men det varte bare noen måneder før han valgte å flytte til Moskva og begynne å arbeide i journalen "Russkaja Retsj" (Det russiske språk). Året etter, i januar 1861, flyttet han til St. Petersburg, hvor han levde resten av livet.
Leskov stiftet familie to ganger. I 1853, kort tid etter ankomsten til Kiev, giftet han seg med "Olga Vasiljevna Smirnova". Paret fikk to barn: "Dmitrij" i 1854 og "Vera" to år senere. Ekteskapet viste seg å bli ulykkelig, blant annet på grunn av Olgas skrantende psykiske helse. Paret ble separert i 1862, og Olga havnet senere på sinnssykehus. Leskovs andre store kjærlighet het "Katarina Bubovna", en tjuefem år gammel kvinne med fire barn fra et tidligere ekteskap. De møttes i Kiev i 1864 og allerede året etter flyttet hun med ham til St. Petersburg. Med henne fikk han i 1866 sønnen "Andrej". Etter farens død skrev Andrej farens biografi. Katarina og Nikolaj Leskov ble separert i 1877, og Nikolaj giftet seg ikke igjen.
Leskov døde 21. februar 1895. Han hadde lidd av smerter i brystet siden 1889, og fikk et hjerteattakk samme år, men sykdommen ble alvorlig først i slutten av januar 1895. Leskov selv hevdet at han ikke fryktet døden, men litt over en uke før dødsdagen ankom han Kunstakademiet for avdukning av sitt eget portrett av V. Serov. Han likte bildet, men ble skremt av den mørke rammen rundt, som han tok for et ondt tegn. Men om ikke dette førte til hans endelikt, spilte åpenbart den sledeturen han tok i Tavritsjeskij Sad 18. februar (stikk i strid med legens anbefaling) en avgjørende rolle. Etter dette ble helsen stadig dårligere, og han sovnet rolig inn tre dager senere. Han ligger begravd på "Literatorskie Mostki" i St. Petersburg.
Forfatterkarriere.
Leskovs karriere som forfatter av skjønnlitterære verk begynte i 1861, da han flyttet til St. Petersburg og hadde besluttet å livnære seg som journalist og forfatter. Han hadde riktig nok skrevet noen artikler i Moskvas magasiner årene i forveien, men det var nå han tok til å publisere på heltid. Året etter, i 1862, ble hans første prosaverk utgitt, novellen ”Pogassjeje delo” (En avvist sak). Den ble fulgt av flere noveller og kortromaner, og to år etter, i 1864, utkom hans første lengre roman, "Nekuda" (Ingen Utvei). Alt i alt skrev Leskov fire romaner, alle tidlig i hans litterære karriere. Imidlertid er ingen av disse blitt regnet blant hans fremste verker i ettertiden. I samtiden fikk flere av dem derimot større oppmerksomhet. Nekuda skapte storm for sitt antinihilliske buskap, såpass mye at de to påfølgende romanene, "Obojdennye" ("De forbigåtte") fra 1856 og "Ostrovitjane" ("Øyboerne") fra 1866 unngikk fullstendig den politiske situasjonen i Russland. I sin neste roman, "Na Nozjakh" (På kniven) fra 1871 returnerte han på nytt til den politiske arena, og sammen med "Nekuda", Turgenevs "Fedre og Sønner" (1862) og Dostojevskijs "De besatte" (1872) regnes denne med i gruppen av tidens antinihilistiske romaner. Den neste romanen skulle bli den siste fullførte, "Soborjane" (Katedralmennesker), ble utgitt i 1872. Den omhandler livet i en russisk småby. Verket er bygget opp av korte anekdoter som tilsynelatende ikke har noen større sammenheng før mot slutten, og det var også en av grunnene til at Leskov selv hevdet at han ikke skrev en roman, men en krønike.
Det er blant de kortere verkene vi finner det fremste av Leskovs forfatterskap. Hans kanskje mest kjente verk, kortromanen "Ledi Makbet Mtsenskogo Uezda" ("Lady Macbeth fra Mtsensk") utkom i 1865. Den omhandler en utro kvinne som tar livet av sin svigerfar, sin mann og en ung gutt for å være med sin elsker. Dimitrij Sjostakovitsj fant denne historien verdig en musikalsk bearbeidelse, og i 1934 utkom operaen med samme navn. De to kortromanene som i ettertid er blitt regnet som de fremste i Leskovs dikterkarriere, "Zapetsjatlennyj Angel" ("Den forseglede engelen"), og "Otsjarovannyj Strannik" ("Den fortryllede Vandringsmann"), ble utgitt tre år senere, i 1873.
Leskov skulle etter dette bli sitt ansvar bevisst som belærende forfatter. Fra slutten av syttitallet begynte han å utgi forskjellige fortellinger om «rettferdige menn», (russ. "pravedniki"). Gjennom litteraturen ønsket han å fremstille et positivt russisk ideal som eksempel til etterfølgelse. Den første av disse utkom i 1879, "Odnodum" (Den ensporede). Den omhandler en enfoldig bibeltro politimann som nekter å ta imot bestikkelser og problemene dette skaper for byens andre embetsmenn, guvernøren og presten, som har et langt mer pragmatisk forhold til bibel og lovbok. Imidlertid er det verket kanskje flest russere forbinder med navnet Leskov novellen "Levsja" ("Den venstrehendte"). Den ble utgitt i 1881 og handler om en smed fra Tula som viser at den russiske smedkunsten er den engelske overlegen ved å lage skotøy til en bitteliten metalloppe engelskmennene allerede har gitt tsaren i gave. Langnovellen "Tsjelovek na tsjasakh" ("Vaktmannen") fra 1889 fremhever ansvaret for ens neste som viktigere enn et generelt samfunnsansvar. En vaktmann forlater sin post ved Vinterpalasset for å redde et menneske fra drukningsdøden. Han blir straffet for tjenesteforsømmelse, men det er åpenbart at forfatteren ikke deler domstolens mening.
I forlengelsen av dette ønsket om å vise leserne det rette ideal, skulle han mot slutten av sitt liv i enda større grad fremheve den mer didaktiske siden ved litteraturen. Parallelt med dette økte hans interesse for kristendommen. Etter det han selv sa, ønsket han å skildre den rette kristendom og det ideelle kristne samfunn, en intensjon han kombinerte med kritikk av det bestående. Som en konsekvens av dette har hans sene verker sterkere religiøst preg enn hans tidlige, og han begynte å publisere didaktiske fabler. Den mest kjente av disse er "Khristos v gostjakh u muzjika" ("Kristus på besøk hos en muzjik") fra 1881.
Sujettet i denne fortellingen var Leskovs eget. Dette gjaldt derimot ikke for de fleste andre verk han publiserte i denne sjangeren. De fleste var gjenfortellinger av middelalderske tekster og tekster fra den kristne antikken. Kildene til dette fant han hovedsakelig i den middelalderske kirkeboken Prolog, men han gjenskapte også en fortelling, "Bramadata i Radovan" ("Bramadata og Radovan"), fra den buddistiske teksten Vinayapitaka. De mest kjente av fortellingene med sujett fra Prolog er "Gora" ("Fjellet") og "Skomorokh Pamfalon" ("Gjøgleren Pamfalon"). I tillegg til dette fremstod Leskov som en fremragende forfatter av essays og artikler og han var også fram til det siste en svært aktiv brevskriver.
Politisk og religiøs overbevisning.
Leskovs kritikk av nihilistene i Russland er allerede nevnt. Som journalist, før han publiserte sitt første skjønnlitterære arbeid, ble han angrepet for å være reaksjonær og konservativ. I 1862, som journalist for avisen "Severnaja Ptsjela", antydet han at revolusjonære studenter stod bak brannen på Apraksinmarkedet. I tillegg til utgivelsen av "Nekuda" medførte dette at Leskov (eller «Stebnitskij», som var hans pseudonym) skulle bli en av de russiske forfattere som ble mest kritisert av de revolusjonære. Den nihilistiske litteraturkritikeren Dimitrij Ivanovitsj Pisarev angrep Leskov i "Russkoje Slovo" nr 3/1864 og beskyldte ham for å være «fiende av friheten» og truet med represalier mot eventuelle forleggere som vurderte å utgi hans verker. Dette medførte også at ingen av de ledende litterære journaler våget å publisere noe av hans verker. En kunne heller ikke karakterisere Leskov som konservativ. Han skulle komme til å bli en sterk samfunnskritiker uten å bli revolusjonær. Gjennom sine artikler kjempet han også mot de store sosiale ulikhetene i samfunnet. Han var snarere å regne som en liberaler som støttet reformene til Aleksander II. Opinionen i St. Petersburg var som en følge av den polske oppstanden i 1863 blitt polarisert. En tredje vei ble etter dette svært vanskelig å bekjenne seg til, noe som presset de liberale til å velge side mellom de revolusjonære og de slavofile konservative. Leskov distanserte seg imidlertid fra dem begge, noe som førte til at de færreste journaler ville utgi hans verker og gjennom karrieren skapte dette store økonomiske problemer for ham.
I likhet med Lev Tolstoj skulle Leskov med årene framstå som en kritiker av den ortodokse kirken. Han var skeptisk til den organiserte kristendommen og satte også den individuelle frihet høyt i dette spørsmålet. Å blindt akseptere den ortodokse tro var noe han var sterkt imot. Han regnet med at en god kristen måtte til en viss grad fremstå som «kjetter», dvs fremme sin personlige overbevisning, selv om dette skulle gå mot autoritetene. Han ble riktignok aldri ekskommunisert slik hans meningsfelle Tolstoj ble i 1901, men på slutten av sitt liv var hans tro å regne som sterkt fravikende den ortodokse tro. Likevel regnet han seg som kristen, og han fant forsvar for sin tro i Bibelen, en holdning som snarere er protestantisk enn katolsk. Han var også langt mer positiv enn andre forfattere til den protestantiske evangeliseringen til Lord Radstock på denne tiden. I tillegg til protestantismen var han også opptatt av de gammeltroende og andre sekterister og av kvekerne. Sistnevnte skrev han også en artikkel om, og protagonistene i kortromanen "Zapetsjatelnyj angel" er gammeltroende.
Den religiøse interessen hans økte i løpet av de siste elleve årene av hans liv. I tillegg til innflytelse fra de protestantiske bevegelsene og fra Tolstoj, fant Leskov stor inspirasjon hos oldkirkens kirkefedre, da spesielt Origenes og Isak Syreren.
a>s skisse av Leskov fra 1888-89.
Leskov og ettertiden.
Revolusjonen må også ta sin del av ansvaret for manglende interesse for Leskov. Den gryende interessen som ble Leskovs forfatterskap til del på slutten av hans liv og i begynnelsen av det tyvende århundret forsvant med kommunistenes maktovertakelse. Verker med mye religiøs tematikk eller som brøt retningslinjene for den sosialistiske realismen ble av de nye makthaverne undertrykket og ikke utgitt. Riktignok ble Dostojevkijs verker tillatt, siden han ble regnet for en så stor kunstner at bolsjevikene valgte å se gjennom fingrene med hans politiske og religiøse standpunkter. Dette gjaldt i mindre grad for Leskov. Hans forfatterskap brøt bolsjevikenes normative kriterier for god litteratur, grunnet sterk religiøs symbolikk og tematikk og hans angrep på de revolusjonære i sekstiårene. Leskovs verker ble riktignok aldri offisielt fordømt eller forbudt, men det skulle gå lang tid mellom hver gang hans litterære produksjon kom i nye opplag.
På tjuetallet kom den første, svært reduserte, postrevolusjonære utgivelsen, imidlertid med utelatelse av de religiøse og antinihillistiske verkene. Den første tilnærmede komplette utgivelsen av hans samlede verker måtte imidlertid vente til tøværsperioden etter Stalins død, da ellevebindsutgivelsen under Eikhenbaums redaksjon utkom fra 1956 til 1958. Også her var flere av de omstridte verkene utelatt. Dette gjeldt flere av de religiøse tekstene; blant annet "Legenda o sovestnom Danile" ("Legenden om samvittighetsfulle Daniel") og "Lev Starca Gerasima" ("Starets Gerasims løve"), og også flere av de såkalte antinihilistiske verkene, eksempelvis romanen Na Nozjakh. Den neste utgaven av hans samlede verker utkom i 1989, men heller ikke denne var komplett. Denne situasjonen er imidlertid i ferd med å endre seg, i skrivende stund utgis hele hans forfatterskap i tretti bind.
Også innen forskningen ble Leskov i stor grad ignorert. Først på førtitallet ble de to første monografier over forfatterskapet utgitt i Sovjetunionen, av Leonid Grossman og Valentina Gebel’ i 1945. Mye av den sovjetiske forskningen skulle derimot skape en Leskov i sitt eget bilde, i tråd med den russiske revolusjonens ide. Det religiøse aspektet ved Leskovs forfatterskap skulle i stor grad bli ignorert og denne siden av Leskovs forfatterskap har det generelt sett blitt forsket mer på i vesten enn i Leskovs hjemland. Mye av den fremste forskningen rundt Leskov og hans forfatterskap skulle derfor finne sted utenfor Russlands grenser.
Leskov levde og skrev i den tid som har blitt kalt den russiske prosaens gullalder. Han var samtidig med forfattere som Dostojevskij, Tolstoj, Turgenjev og Gontsjarov. Men i motsetning til Leskov har disse opplevd en leserkrets og interesse som aldri har blitt Leskov til del, verken i Russland eller i utlandet.
Den litterære sjanger som la grunnlaget for den russiske prosaens gullalder er hovedsakelig den realistiske roman, med psykologiske og filosofiske skildringer og analyser, og ofte med sterk samfunnskritisk brodd. Dette var en sjanger hvor Leskov skrev lite, og det han skrev hører på ingen måte blant denne periodens fremste romaner.
Leskov fremstår heller ikke i sitt forfatterskap som en stor psykolog. Hans fortellinger gir oss ikke svarene på gåtene i menneskesjelen på samme måte som romanene til Dostojevskij og Tolstoj. Selv var Leskov overbevist om at om femti år etter hans død ville hans tanker og ideer overskygge hans verker. Men dette har vist seg å være en feilslått profeti. Hans ideer er glemt, i beste fall settes de i sammenheng med tolstojanismen, og noen form for «leskovianisme» er aldri oppstått.
Leskovs mesterskap fremtrer i stedet på to andre felter, ordkunsten og fortellerkunsten. Ikke uten grunn har Leskov ofte blitt beskrevet som «språkets mester». Hans verker er et lappeteppe av forskjellige stiler, forskjellige dialekter og mye bruk av kirkeslaviske vendinger. I tillegg til dette skapte han også neologismer.
Leskovs språkkunst hadde likevel ikke bare positive sider for utbredelsen av hans verker. Han tunge språkstil har trolig vært en av grunnene til at han ikke har vært mer lest, verken i Russland eller i utlandet. Selv satte Leskov Tolstojs mer enkle stil høyt, og hevdet selv at sin egen stil var grunnet manglende talent: "«Å skrive så enkelt som Lev Nikolajevitsj er ikke blant mine talenter»." Dette har også skapt utfordringer for oversettere, siden Leskovs særegne stil er vanskelig å gjengi på andre språk. Å oversette hans neologismer og dialektord på en måte som yter originalteksten rettferdighet, har også vært problematisk.
Eksterne lenker.
Leskov, Nikolaj
Leskov, Nikolaj
Leskov, Nikolaj


Evakueringsdagen (New York).
Evakueringsdagen (engelsk: "Evacuation Day") den 25. november markerer dagen i 1783 da de siste restene av britisk autoritet i USA, troppene i New York, dro fra Manhattan.
Etter den første betydelige trefningen mellom den kontinentale armé og britiske styrker i den amerikanske uavhengighetskrigen i slaget ved Long Island den 27. august 1776, trakk general George Washington og amerikanerne seg tilbake til øya Manhattan. Patriotene trakk seg tilbake nordover og vestover og evakuerte øya etter slaget ved Fort Washington den 16. november samme år.
I resten av uavhengighetskrigen var store deler av det som i dag er New York City og dens omkringliggende områder under britisk kontroll. I løpet av den tiden ble New York City under brødrene Richard og William Howe det britiske politiske og militære senteret for operasjoner i Nord-Amerika. På tilsvarende vis ble regionen sentrumet for utviklingen av et amerikansk etteretningsnettverk, ledet av Washington selv. Den berømte Nathan Hale var bare en av Washingtons operative agenter som arbeidet i New York, selv om de andre vanligvis ikke lyktes i samme grad.
Byen ble utsatt for to store ødeleggende branner av tvilsom opprinnelse under den britiske okkupasjonen. Disse resulterte i at britiske styrker og prominente lojalister okkuperte de gjenværende uskadde bygningene og forviste resten av byens befolkning til å leve i brannskadde ruiner. I tillegg døde over 10 000 amerikanske soldater og sjømenn gjennom overlagt forsømmelse på fangeskip i farvannene til New York (Wallabout Bay) under den britiske okkupasjonen. Dette var flere omkomne enn på slagmarkene totalt i krigen. Disse mennene blir husket ved Prison Ship Martyrs' Monument i Fort Greene Park i Brooklyn som ligger med utsyn over stedet hvor fangeskipene lå.


ILLUMINATI.
"Må ikke forveksles med Illuminati"
«ILLUMINATI» er den japanske rockegruppa Malice Mizers sjette singel. Den ble utgitt i 1998.


Bel Air —Kūhaku no shunkan (toki) no naka de—.
«ヴェル・エール～空白の瞬間の中で～» "(«Bel Air ~Kuuhaku no Shunkan no Naka de~»)" er den japanske gruppa Malice Mizers 3. singel.


Atlaua.
Atlaua (alternativt skrivemåte "Atlahua", «vannenes guddom») var en gud for vann (nahuatl "atl"), og skytsgud for fiskere og bueskyttere, det vil si en gud for jakt og fiske. Assosiasjonen med bueskyttere knyttes via at navnet Atlaua ble assosiert med atlatl, betegnelse for et redskap for å kaste kastespyd.
Førstestavelsen «Atl» betyr "vann", og ordet "atl" blir også benyttet i flere sammenhenger på nahuatl, slik som i «"xocolātl"» ("bittert vann"), som var opprinnelse til ordet sjokolade.
Den mytologiske betydningen for Atlaua synes å ha vært forbundet med Opochtlis og Amimitls (sammenfallet mellom vann-piler). Ellers er det ikke flere detaljer som kjent for den guddommen.


Fotojournalistikk.
Fotografi i pressen er fotografier som blir brukt(trykket eller publisert) av pressemedier. Fotografiet har en lang historie i pressen og har mange funksjoner som formidler for det redaksjonelle innholdet.
Den tradisjonelle oppfattelsen av fotografi er at det er et bilde som står i et særlig og nært forhold til virkeligheten. Den eller det som er avbildet befant seg faktisk foran kamera i det aktuelle øyeblikket bildet ble tatt. Det er denne ballasten, disse forventningene til fotografiet som sådan, vi møter pressefotografiet med.
Fotografier kommuniserer ikke naturlig og nøytralt, men må betraktes som språk, men det er viktig å merke seg at det er stor forskjell på hvordan språk og bilder kommuniserer. Man kan si noe eksakt ved hjelp av språket, men man kan ikke uttrykke seg like presist ved hjelp av et bilde.
Historie.
Fotografiet har en lang historie i pressen. Tidlig i 1840 startet de tidligste illustrerte magasiner samtidig i flere europeiske land. Illustrated London News grunnlagt i 1842 var et uvanlig velskrevet ukemagasin som portretterte de aktuelle hendelsene med illustrasjoner av kunstnere. Det ble brukt xylografi eller metallstikk fra fotos, som var den eneste muligheten for å trykke bilder. I 1870 ble det sett på som en spesielt objektiv og maskinell gjengivelse av virkeligheten, til tross for at det var en reproduksjon av et bilde gjort av et menneske.
Slike ukentlige magasiner med bilder ble fort veldig populære. Spesielt i USA så man en rask utvikling.
Tekniske utviklinger og nyvinninger gjorde også trykkeprosessen lettere, raskere og billigere. Prisen for et eksemplar ble halvert og markedet eksploderte. Omsetningen i annonser i magasiner bare i USA økte fra 360 millioner til 542 millioner. Til tross for denne veksten var det egentlig lite som gav direkte beviser på at økningen skyldtes bildets inntog.
Dagsaviser hadde opprinnelig ikke mulighet for å trykke bilder, men en ny teknikk, halvtoning, gjorde dette mulig. Fordi dagspressen ikke hadde noen tradisjon for å trykke bilder, gikk det tid før den omstilte seg. Men i 1890 publiserte aviser bilder av og til.
Det første virkelige pressefotoet ble gitt ut i Politiken i 1908.
Det var ikke før i 1920, med tabloidavisenes inntog, at bilder i dagspressen ble virkelig populært. Store sensasjonelle bilder med sex, vold og ulykker så ut til å øke salgstallene. Man snakker gjerne om de store sensasjonenes tid.
Høydepunktet var da det The Daily News snek seg inn på en henrettelse og tok et bilde i skjul. Deretter startet en stor debatt rundt etikk og bildets posisjon i samfunnet. Mellom verdenskrigene ble det startet opp en rekke bildemagasiner rundt om i vesten. Det hadde lite å si for tabloidformatet annet en at det satte den etiske diskusjonen på spissen.
Fotografiet startet å bli et massemedium som kunne gi egne beskrivelser av virkeligheten på en helt annen måten enn verbal tekst. De fleste bildene i tabloidpressen var ganske enkle. Objekter som familier rundt et middagbord eller en person stilt opp fremfor noe aktuelt. Dette var kun bilder som skulle vise til en virkelig bekreftelse. En bekreftelse på at dette har skjedd. «Dette er sant.» Bildet finner sin plass som et indeksikalt bevis på at noe har skjedd.
Etterhvert som bildet blir akseptert som en kunstform blir uttrykket i pressen utviklet. Man bruker egne fotografer og kunstnerisk utspring blir viktig. Det gode pressefoto får en høyere kvalitet og status.
I løpet av de siste 20 årene har den digitale utviklingen tatt over også innen fotografi i pressen. Det første som kom var telefoto, som var en metode til å sende bilder via telefonnettet med spesielle apparater. Dette forbedret aktualiteten. Digitale kameraer forenkler nå prosessen fra fotografering til trykking. Det har gitt uante muligheter for å dyrke bilde i pressen. Spesielt populærmagasiner som Se og Hør Norge bruker bildet som bevis på virkelige hendelser. For tabloidpressen er bildets sensasjonelle effekt fremdeles viktig. Tendensen er at hele verden gjennom de siste tiårene er blitt fylt med bilder.
Funksjoner.
I følge den amerikanske EyeTrac undersøkelsen er det først og fremst bildene som fester seg på leseren av aviser. I gjennomsnitt bruker Nordmenn en halv time på avis hver dag. Det er derfor uhyre viktig å velge ut riktige bilder som forteller noe. Det skal ikke bare avskille artiklene fra hverandre eller fylle plass i layouten. Redaktørene har alltid en journalistisk begrunnelse hvorfor hvert bilde brukes.
Det stilles store krav til bildets innhold og plassering i artikler.
I pressen utgjøre bilder sin funksjon alt etter hvor de er plassert og i hvilken sammenheng. Bildetekster forankrer bildet i teksten og gir en pekepinn på hva man skal se på. Bildets visuelle utsende enten der et et nyhetsfoto, av en privatperson eller av en kjendis er sammenhengen det settes i viktig. Bildeteksten trenger ikke bare beskrive hva bildet viser, men kan inneholde et sitat fra avbildede eller en beskrivelse for å sette bildet i kontekst.


Takuma Sato.
Takuma Sato (født 28. januar 1977 i Tokyo, Japan) er en tidligere japansk Formel 1-fører som kjører for KV Racing i IndyCar.
Jordan.
Sato debuterte som Formel 1-fører i Jordan 2002 og fikk raskt rykte på seg for å være en rask, men ustabil sjåfør. Han måtte bryte en rekke løp på grunn av at han presset for hardt og følgelig kjørte av banen. I starten av Malaysias Grand Prix kjørte han på sin lagkamerat Giancarlo Fisichella, noe som medførte at begge var sjanseløs på poeng i løpet. Han var også innblandet i en spektakulær krasj med Nick Heidfeld under Østerrikes Grand Prix hvor Sato pådro seg en mindre hjernerystelse, det var imidlertid Heidfeld som var skyld i ulykken. Sesongens, og karrierens, første poeng kom i sesongens siste løp på hjemmebane i Japan.
BAR Honda.
a> hvor han tar sin første pallplassering
Foran 2003-sesongen gikk Sato til BAR som testsjåfør, men fikk kjøre sesongens siste løp på hjemmebane i Japan etter at Jacques Villeneuve forlot laget. Sato fullførte løpet på en sjetteplass og fortsatte dermed sine gode prestasjoner på japansk jord.
BAR utviklet en meget god bil før 2004-sesongen noe som førte til at Sato og lagkamerat Jenson Button ofte kjempet om topplasseringer. Button var likevel hakket vassere enn Sato, som kun klarte en tredjeplass i USAs Grand Prix som beste plassering. Til sammenligning hadde Button denne sesongen ti pallplasseringer.
Sesongen 2005 ble en skuffelse for både laget og Sato. Begge bilene ble diskvalifisert etter San Marinos GP, på grunn av uregelmessigheter med bensintanken. Laget ble også utestengt fra de to neste løpene. Sato tok kun ett poeng denne sesongen og dette kom i Ungarns Grand Prix
Etter at sesongen var over annonserte BAR at de hadde signert Rubens Barrichello som ny fører ved siden av Button for 2006-sesongen. Mange trodde at dette skulle være slutten på Sato sin karriere som fører i Formel 1.
Super Aguri.
Redningen kom i form av det nyetablerte japansk baserte laget Super Aguri. Selv om bilen var håpløs treg i starten av sesongen viste Sato at han hadde modnet som sjåfør og gjorde mindre feil enn tidligere. I løpet av sesongen forbedret laget seg kraftig og mot slutten av sesongen var Super Aguri raskere en enkelte andre av lagene. Sesongen endte uten poeng for Sato, men laget feiret 10. plassen hans i sesongen siste løp, Brasil Grand Prix, som en seier. Bak på resultatlisten var det fem biler som Super Aguri hadde vært håpløst langt etter når sesongen startet.
Sato kjørte for Super Aguri i 2007-sesongen, med Anthony Davidson som lagkamerat. Begge to skulle også kjøre 2008-sesongen, men på grunn av økonomiske problemer trakk Super Aguri seg fra mesterskapet i mai, noe som etterlot Sato uten muligheter til å fullføre sesongen.
Over en karriere på 7 år i Formel 1 har Sato tatt 44 poeng og én pallplassering; 3. plass i USA i 2004. Han er dermed den mest suksessfulle japanske Formel 1-føreren i historien.
IndyCar.
Den 18. februar 2010 ble det klart at Sato skulle kjøre for KV Racing i IndyCar.


Dokumentarfilm.
Dokumentarfilm er en filmform som har utløp fra en virkelighet.
Mange fiksjonsfilmer er også basert på sanne historier, og har en forankring i noe fra virkelige hendelser. I noen tilfeller er det da litt vanskelig å skille dokumentarfilm fra fiksjonsfilm.
Dokumentarfilmen bærer videre arven fra fotografiet, den har som hensikt å dokumentere og bevise. Dokumentarfilmen har historiske aner til før filmhistoriens begynnelse gjennom oppdrag i vitenskapens tjeneste: seriefotografiet. Videreført i filmmediet med filmer som blant annet: Toget ankommer stasjonen (Lumière, 1895), Arbeiderne forlater fabrikken (Lumière, 1895) Filmene viser små glimt fra hverdagen og kan derfor sies å ha en dokumenterende funksjon.
Briten John Grierson kom med begrepet «dokumentarfilm» da han anmeldte en film for en amerikansk avis. I 1920-1930 årene blir begrepet ganske kjent. Grierson mente dokumentarfilmens funksjon var å dokumentere nåtiden, noe som ble sammenkoblet med definisjonen. Med dette laget det seg også en avstikker fra den fiksjonelle filmen som videre ble kjent som dokumentarfilm.
Grierson har blitt stående som opphavsmann til dokumentarfilmbegrepet, men det var også andre som anvendte dokumentarbegrepet i forhold til film. Grierson omformet imidlertid dokumentarfilmbegrepet og ga det ny betydning.
Historie.
På Grand Cafe på Bulevard des Capucines like ved Operaplassen i Paris 28. desember 1895 ble filmen Arbeiderne forlater fabrikken vist. Det var en enkel uklippet scene hvor vi ser arbeidere forlate en fabrikk. Filmen innehar det som kan kalles "dokumentarisk verdi".
Av de filmene som ble vist på kino før 1910 var ca 90% dokumentariske filmer av varierende lengde. Rundt 1930 utvikler dokumentarfilmen seg og får en annen og ny posisjon i samfunnet. Det skal ikke bare virke som et dokument for fremtiden, men som er hammer som skal være i stand til å endre samfunnet med argumenter.


Tlahuizcalpantecuhtli.
Tlahuizcalpantecuhtli (Også uttalt som "Tlahuizcalpantecutli" eller "Tlahuixcalpantecuhtli") var omtalt som morgenstjernen i aztekisk mytologi, som refererer seg til planeten Venus sett om morgenen.


Trykksår.
Trykksår eller liggesår (latin "decubitus") er en type sår som oppstår på grunn av trykk, friksjon eller rivende krefter mot huden over lengre tidsperioder. Spesielt utsatte områder er utstikkende beinete områder som hoftene, anklene, hælene, ørene, samt trykkpunkter nederst på ryggen nær halebeinet. Trykksår oppstår når vevet får for dårlig blodtilførsel og vevsdød fordi man sitter eller ligger i samme posisjon over lengre tid, ned mot 60-90 minutter. Disponerende faktorer er undervekt, overvekt, feilernæring, høy alder, nervesykdommer og diabetes.
Sykepleiere bruker ofte graderingsskalaer som Waterlow-skalaen for å vurdere pasienters "risiko" for å utvikle trykksår, for dermed å kunne forebygge dem effektivt.
Trykksår hos sengeliggende pasienter kan forebygges ved å legge pasienten lett på siden, og snu til den andre siden med ca. 1 1/2 times intervall. Det finnes også madrasser med luftkammere som veksler på å være oppblåst slik at trykkbelastningen på huden stadig varieres.


Tlaloc.
Tlaloc (også kjent som Nuhualpilli) ble omtalt som regnguden i aztekisk mytologi. Aztekerne trodde at han var ansvarlig for både regn og tørke og at han var skapt av andre guder. Menneskeofringer og spesielt ofringer av barn var vanlig for Tlaloc.
Etymologi.
Tlaloc var assosiert med vannverden til de døde, og med jorden. Hans navn er antatt å være avledet fra et ord på nahuatl som betyr «jord», "tlālli", og dets mening har ulikt blitt tolket som «stien under jorden», «lange hule», eller «han som er gjort av jord».
J. Richard Andrews har tolket navnet som «en som ligger på land», identifiserte Tlaloc som en sky som hvilte på fjelltopper. Andre navn for Tlaloc var Tlamacazqui («Giveren») og Xoxouhqui («Den grønne»); og (blant den samtidige Nahua av Veracruz) Chaneco.


Huitzilopochtli.
Huitzilopochtli var – på samme måte som Topiltzin Quetzalcoatl – en mektig «menneskegud» (hombre-diós) i aztekisk mytologi.
Han var aztekisk verne- og krigsgud, og skal ha vært den som ledet dem fra det mytiske urhjemmet Aztlán til deres nye by Tenochtitlan. Vitnesbyrd om hans verk vises i sydkammeret i Templo Mayor.
På nahuatl betyr navnet hans «"den venstre kolibri"» eller «kolobri fra syd». På aztekernes kart var syd og venstre samme retning, og det var der man kunne finne paradiset. Han var sønn av jordgudinnen Coatlicue.


Shawnee.
Shawneene eller "Shawanoene" er indianere i Nord-Amerika. De befolket opprinnelig et område som i dag er en del av de amerikanske delstatene Ohio, Kentucky og Pennsylvania.
Før 1750.
Den forhistoriske opprinnelsen til shawneene er usikker. Som andre algonquisk-språklige stammer, kan de ha kommet fra området rundt Winnipegsjøen. De slo seg ned på et tidspunkt i Ohio Country, området som i dag er Vest-Virginia, det sørlige Ohio og nordlige Kentucky. Noen historikere har spekulert i om shawneene er etterkommere av folket til den forhistoriske Fort Ancient-kulturen i Ohio Country, men andre er uenige, og det har ikke blitt funnet bevis.
Irokeserne krevde regionen gjennom erobring, og de så på shawneene og lenapene som noen som hadde bosatt seg der på nytt som avhengige stammer. Et antall irokesere migrerte også vestover på denne tiden og ble kjent som mingoene. Disse tre stammene hadde mye med hverandre å gjøre i Ohio Country.
Seksti år med krig, 1754–1814.
Etter slaget ved Monongahela i 1755, kjempet mange shawneer sammen med franskmennene under de tidlige årene i krigen mot franskmenn og indianere, til de underskrev Eastonavtalen i 1758. Da franskmennene ble beseiret i 1763, sluttet mange shawneer seg til Potiacs opprør mot britene, men opprøret ble slått ned året etter.
Den kongelige proklamasjonen av 1763 som ble vedtatt under Potiacs opprør, trakk opp en grense mellom de britiske koloniene i øst og Ohio Country som var vest for Appalachene. Fort Stanwix-avtalen i 1768 flyttet derimot grensen vestover og gav britene krav på det som nå er Vest-Virginia og Kentucky. Shawneene gikk ikke med på denne avtalen, den ble fremforhandlet mellom britiske embedsmenn og irokeserne som hevdet overherredømme over landet selv om shawneene og andre indianere jaktet der.
Etter Stanwix-avtalen begynte anglo-amerikanere å strømme inn i Ohio-dalen. Voldelige hendelser mellom bosettere og indianere eskalerte til Dunmores krig i 1774. Britiske diplomater klarte å isolere shawneene under konflikten. Irokeserne og lenapene forble nøytrale mens shawneene stod ovenfor den britiske kolonien Virginia med bare noen få allierte fra mingoene. John Murray, den kongelige guvernøren i Virginia, satte i gang en invasjon på to steder inn i Ohio Country. Shawneehøvdingen Cornstalk angrep en flanke, men ble beseiret i det eneste betydelige slaget i krigen, slaget ved Point Pleasant. I Camp Charlotte-avtalen, ble Cornstalk og shawneene tvunget til å anerkjenne Ohio River som grense slik den ble etablert i Stanwix-avtalen.
Mange andre shawnee-ledere nektet å anerkjenne denne grensen, og da den amerikanske uavhengighetskrigen brøt ut i 1775, talte et antall shawneer for å slutte seg til krigen som britiske allierte i et forsøk på å drive kolonistene tilbake over fjellene. Shaweene var delte: Cornstalk ledet de som ønsket å forbli nøytrale, mens krigsledere som Høvding Blackfish og Blue Jacket kjempet som britiske allierte.
I den nordvestlige indianerkrig mellom USA og en konføderasjon av indianerstammer, slo shawneene seg sammen med miamiene til en stor kampstyrke. Etter slaget ved Fallen Timbers i 1794, signerte de fleste shawneegruppene Greenville-avtalen et år senere. I denne avtalen ble store deler av deres hjemland gitt til USA.
Andre shawneegrupper forkastet denne avtalen og sluttet seg til deres brødre og søstre i Missouri og slo seg ned nær Cape Girardeau. Innen 1800 var det bare stammene chillicothe og mequachake som forble i Ohio mens hathawekela, kispokotha og piqua hadde migrert til Missouri.
Fra 1805 sluttet et mindretall av shawneer seg til bevegelsen til Tecumseh og hans bror Tenskwatawa som førte til Tecumsehs krig og hans død i slaget ved Thames den 5. oktober 1813. Dette var det siste forgjeves forsøket fra shawneenasjonen på å forsvare Ohio Country fra amerikansk ekspansjon.
Etter krigen.
Flere hundre shawneer i Missouri forlot USA i 1815 sammen med noen lenaper og slo seg ned i Texas som på den tiden ble kontrollert av Spania. Denne stammen ble kjent som "Absentee Shawnee". De ble igjen utvist i 1839 etter at Texas fikk sin uavhengighet tre år tidligere. Disse menneskene slo seg ned i Oklahoma, nær dagens Shawnee og fikk der selskap i 1845 av shawneer fra Kansas som delte deres tradisjonelle skikker og tro.
Ohio-shawneene signerte i 1817 Fort Meigs-avtalen som avstod deres gjenværende land i bytte mot tre reservater i Wapaughkonetta, Hog Creek (nær Ada) og Lewistown (her sammen med senecaene).
Missouri sluttet seg til unionen i 1821, og etter St. Louis-avtalen i 1825, ble 1 400 Missouri-shawneer tvangsforflyttet fra Cape Girardeau til det sørøstlige Kansas, nær Neosho River.
I 1833 var det bare Black Bobs gruppe som gjorde motstand. De slo seg ned i det nordøstlige Kansas nær Olathe og langs Kaw River i Monticello nær Gum Springs.
Rundt 200 av Ohio-shawneene fulgte profeten Tenskwatawa og sluttet seg til deres brødre og søstre i Kansas i 1826, men hovedgruppen fulgte Black Hoof som kjempet mot etthvert forsøk på å gi opp hjemlandet i Ohio. I 1831 flyttet Lewistowngruppen av senecaer og shawneer til Indian territory (dagens Oklahoma). Etter at Black Hoof døde, oppgav de gjenværende 400 Ohio-shawneene i Wapaughkonetta og Hog Creek sitt land og flyttet til shawneereservatet i Kansas.
Under den amerikanske borgerkrig flyktet Black Bobs gruppe fra Kansas og sluttet seg til "Absentee Shawnee" i Oklahoma for å unnslippe krigen. Etter borgerkrigen ble shawneene i Kansas igjen utvist og flyttet til Oklahoma, hvor shawneene fra den tidligere Lewistowngruppen ble kjent som "østlige shawneer" og den tidligere Missouri-gruppen ble kjent som "lojale shawneer" (på grunn av deres trofasthet mot unionen under krigen). Den siste gruppen ble regnet som del av cherokee-nasjonen av USA på grunn av at de også var kjent som "cherokee-shawneer".
Idag lever den største delen av shawnee-nasjonen fremdeles i Oklahoma.


Røyrli.
Røyrli er et område på Kvamskogen som strekker seg fra Gråsteinsdalen i vest og omtrent til skitrekket Kvamskogen Aktiv i øst. Røyrli gård utgjør ca. halvparten av dette området.
Opphavet til navnet er ukjent, men det kan komme av røyr (=siv) eller røys. Elven som renner gjennom området heter Røyro, men det er uvisst om den har gitt navn til stedet, eller omvendt.
Bård og Anna Røyrli fikk bruket utskilt fra garden Lid i Steinsdalen etter at de kom tilbake fra Amerika i 1905. De bygde hus og fikk satt opp løe, og Bård ryddet innmarken med håndemakt. Han bar et håp og en tro om at flere skulle gjøre som dem, og at "Skogen" skulle bli et eget kirkesogn. Dette håpet ble aldri virkelighet, men han fikk en liten konpensasjon ved at det kom et kapell på Ungdomsheimen, og Kvamskogen fremstår idag som et hytteområde omtrent fritt for jordbruksvirksomhet.
Da telefonlinjen kom over Skogen, fikk Bård jobben som linjevokter, og Røyrli fikk dermed innlagt telefon veldig tidlig.
Datteren Anna Røyrli Halland fikk utskilt en eiendom ved riksvegen, og startet opp kafé, pensjonat, kiosk og brevhus, som hun drev i tillegg til gården. Hit kom hyttefolket for å få låne telefonen, hente og sende brev, og noen hadde også hyttenøkkelen oppbevart hos henne. Mannen Ananias hadde hest, Franken, og de hadde sammen mange transportoppdrag for hyttefolket på Skogen. Røyrli var med andre ord den første service-stasjonen på Kvamskogen, og Anna og Ananias huskes fremdeles av mange bergensere som reiste dit i helger og ferier.
Anna og Ananias fikk tre barn: Oline (1941), Bernt (1942 – 2003) og Anfinn (1944). Bernt overtok bruket i 1964, og brukte det tidvis som fritidseiendom frem til 2003, da hans eldste sønn Erik overtok.


Grunnkretser i Kvam herad.
Grunnkretser i Kvam kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Kvam kommune, Hordaland, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Eksterne lenker.
Kvam


Anthemius.
Procopius Anthemius (ca 420 – juli 472) var en østromersk general og senere vestromersk keiser fra 467 til sin død i 472.
Karriere i øst.
Anthemius var av god familie og hans far og farfar hadde begge viktige stillinger i Østromerriket. I 453 ble Anthemius utnevnt til "comes" med ansvar for å utbedre forsvaret av Østromerrikets grense ved Donau. Disse områdene hadde de siste årene lidd svært under hunnernes herjinger. Circa samme år ble han gift med Aelia Marcia Euphemia, datter til Østromerrikets keiser, Markian. Paret fikk etter hvert fire sønner og ei datter. Anthemius vendte tilbake til Konstantinopel i 454 hvor han ble utnevnt til "magister militum" og patrisier. I 455 var han konsul sammen med den vestromerske keiseren Valentinian III. Mye tyder derfor på at Markian så på Anthemius som en mulig etterfølger. Men da Markian døde i 457 ble isteden Leo I ny keiser. Denne var støttet av generalen Aspar som da var rikets mektigste mann. Anthemius fortsatte sin militære karriere på Balkan. Ca 460 beseiret han den ostrogotiske kong Valamer i Illyricum og noen år senere, i 466 eller 467, en gruppe hunere under kong Hormidak i Dacia.
Tronsbestigelse.
I vest hadde vandalene ledet av deres dyktige konge Geiserik satt seg fast i Nord-Afrika på 430-tallet og siden drevet en utstrakt piratvirksomhet langs Italias kyst og erobret Sicilia og Sardinia. Etter hvert nådde de vandalske sjørøverne Hellas. I 467 hadde vandalene blitt et direkte problem også for Østromerriket. En krig mot vandalene ville være upraktisk uten Vestromerrikets støtte, men her hadde keisertronen stått tom etter Libius Severus’ død i 465. Leo sendte derfor Anthemius vestover ledsaget av Marcellinus, "magister militum" i Dalmatia. Anthemius ble utropt til keiser like utenfor Roma 12. april 467. Leo var dermed kvitt en potensiell rival, men i vest var ikke alle like begeistret over få en keiser utpekt av Konstantinopel. Det var også helt nødvendig for Anthemius å sikre seg støtten til den mektige "magister militum" og patrisier Ricimer som allerede hadde avsatt og innsatt flere keisere. Mot slutten av 467 ble derfor Ricimer gift med Anthemius’ eneste datter, Alypia.
Krig mot vandalene.
Den planlagte krigen mot vandalene begynte i 468 med betydelig innsats både fra vest og øst. En flåte på omkring 1100 skip ble samlet sammen ledet av keiser Leos svoger, general Basiliskos. En styrke under Macellinus gjenerobret Sardinia og Sicilia, mens en annen hær fordrev vandalene fra Tripolitania.
Basiliskos' armada seilte ut fra Sicilia, sannsynligvis i juni, og ankret opp et sted langs Tunisias kyst, ca 60 km fra vandalenes hovedstad Karthago. Før hæren kunne landsettes ble imidlertid flåten angrepet av den vandalske flåten med blant annet brannskip. Den romerske flåten ble knust, og med den også hæren som var om bord. Ekspedisjonen hadde kostet enorme summer, og verken i øst eller vest fantes det ressurser for å stable på beina en ny.
Krig mot visigoterne.
I tillegg til de militære kostnadene var også den mislykte krigen et gigantisk prestisjenederlag. Visigoternes konge, Eurik, innså at Vestromerriket var maktesløs til å forsvare de provinsene det gjorde krav på. Mens visigoterne før hadde styrt Akvitania og anerkjent Romas overhøyhet, forsøkte Eurik maktvakuumet som var oppstått til å erobre så mange provinser som mulig og innlemme dem i et fullstendig uavhengig visigotisk kongedømme. I 469 marsjerte visigoterne nordover og beseiret bretonerne, som var alliert med Anthemius. Eurik kunne dermed legge under seg alt land sør for elva Loire. I 471 sendte Anthemius en hær vestover ledet av sin sønn Anthemiolus for å stoppe visigoterne. De to hærene møttes ved elva Rhônes bredder. Visigoterne seiret og Anthemiolus falt. Dermed var nesten hele Gallia tapt.
Borgerkrig.
Anthemius lyktes antagelig aldri å få det italienske aristokratiet til å se på ham som noe annet enn en gresk keiser. Det var flere mislykte konspirasjoner mot hans styre. Et av disse ble avdekket i 470, og lederen, en senator ved navn Romanus, ble henrettet. Denne Romanus var en av Ricimers støttespillere, og henrettelsen førte til et brudd mellom Anthemius og Ricimer.
I 472, etter det mislykkede felttoget i Gallia, brøt det ut borgerkrig. Det meste av hæren støttet Ricimer, blant annet den skiriske høvdingsønnen Odovakar, og dette mer enn oppveide den støtten Anthemius måtte ha i befolkningen. I juli ble Anthemius’ menn beseiret utenfor Roma. Anthemius søkte tilflukt i en kirke hvor han ble drept av Ricimers nevø Gundobad. Med Senatets velsignelse utropte Ricimer den italienske aristokraten Olybrius til ny keiser.


Huey Long.
Huey Pierce Long, Jr. (født 30. august 1893 i Winnfield i Louisiana, død 10. september 1935 i Baton Rouge) var en amerikansk politiker fra staten Louisiana. Han var demokrat, kjent for sin radikale politikk.
Long var guvernør i Louisiana fra 1928 til 1932 og senator fra 1932 til 1935. Han støttet Franklin D. Roosevelt i presidentvalget 1932, men oppga sin støtte til Roosevelt i juni 1933.
Det hevdes at Long ble skutt 8. september 1935 en eller to ganger av doktor Carl Austin Weiss, men doktor Weiss hadde en kaliber.32 pistol, mens skuddene som traff Long var av.38 og.45 kaliber. En gruppe som kalte seg Minutemen hevdet at de sto bak.
Long kan karakteriseres som en politisk boss.
Robert Penn Warrens roman "All the Kings Men", fra 1946 tok utgangspunkt i Longs vekst og fall. Denne ble i 1949 filmatisert under samme tittel (se "Det kan hende overalt"). Den ble filmatisert under samme tittel på nytt i 2006. Sean Penn var regiansvarlig for denne (se "All the Kings Men").


Svein Johansen (maler).
Svein Johansen (født 23. mai 1946 i Oslo) er en norsk maler, bosatt i Oslo.
Johansen er utdannet kjemiingeniør fra Oslo ingeniørskole 1967; og studerte senere ved Statens kunstakademi hos Reidar Aulie, Ludvig Eikaas og Arne Malmedal, 1971-76. Han underviste i flere år i materialbruk ved kunstakademiet, og med sin kjemifaglige bakgrunn har han gitt betydelige «maletekniske» bidrag til norske kunstnere.
Han debuterte med separatustilling på UKS, Oslo i 1975. Flere av hans utstillinger har hatt repeterende titler: "Det elegiske rom" I og II; "Speil" I, II og III. Johansen har ofte presentert bilder i serier med felles tittel, eventuelt tilføyd et romertall for å skille dem og vise en rekkefølge.
Lillehammer kunstmuseum viste i 2004 en utstilling av Johansens "Vinterreise"-bilder, og sier i en presentasjon: «"I perioden 1979 - 83 arbeidet han særlig med serien Vinterreise som resulterte i et 30-talls arbeider. Med utgangspunkt i nettopp vinterreiser til Berlin og Paris (særlig Versailles) malte Johansen i en rik gråtone-skala monumentale, barokke og nyklassisistiske bygninger, åpne folketomme plasser og fontener. Maleriene har en melankolsk, drømmende og tidløs grunnklang."»
Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og av de finske og islandske nasjonalgalleriene, og av de fleste norske kunstmuseer.


Junior Eurovision Song Contest.
Junior Eurovision Song Contest (kalt JESC eller Junior ESC) er en musikkkonkurranse for deltakere mellom 8 og 16 år, basert på Eurovision Song Contest. Den ble først avholdt i Danmark i år 2000. I år 2002 ble resten av de skandinaviske landene med, og fra og med 2003 ble konseptet utvidet i samarbeid med den europeiske kringkastingsunionen til å omfatte hele Europa. Barna må skrive tekst og melodi selv, og teksten må være på det nasjonale språket eller et av de nasjonale språkene i landet de bor i. Sangen må vare mellom 2 minutter og 30 sekunder og 2 minutter 45 sekunder. Når de er ferdig å skrive tekst og melodi, kan de sende sangen til TV-kanalen som har den nasjonale finalen (i Norge NRK). Siden 2005 har alle land fått 12 poeng før avstemningen. Avstemningen fungerer på samme vis som i Eurovision Song Contest.
I 2006 avholdt Danmark, Sverige og Norge igjen en egen MGP Junior Nordic, i protest mot behandlingen av barna i den europeiske utgaven. Dermed avholdes det hvert år to europeiske finaler i Melodi Grand Prix for unge: én for Norden og én for resten av Europa.
Historie og format.
DR begynte i 2000 med «De unges Grand Prix». Det ble avholdt ytterligere en konkurranse året etter, før den ble utvidet til Skandinavia. I 2003 kjøpte EBU idéen. Etter en vellykket 2003, ble det litt problemer om hvem som skulle arrangere Junior Eurovision Song Contest 2004. Den britiske kanalen ITV skulle arrangere det i Manchester, men kunne ikke på grunn av finansielle grunner. EBU nærmet seg HRT, en kroatisk kanal, som skulle ta over for ITV. Men kanalen hadde 'glemt' å booke stadion-anlegget der de skulle arrangere konkurransen. Med fem måneder igjen til konkurransen, kom NRK til å arrangere det i Håkons Hall i Lillehammer.
Etter dette ble det bestemt at arrangementet blir fordelt etter budgivning.
Vinneren av konkurransen blir avgjort med SMS og telefon. Mellom 2003 og 2005 hadde seerne 10 minutter å stemme på etter at deltakerne har fremført. Siden 2006 er det lov å stemme underveis i showet og i 2007 og 2008 ble pengene som ble tjent av SMS og telefon gitt til UNICEF.
Info om hvert år.
Det er 7 land som har vunnet – Kroatia, Spania, Russland, Georgia, Hviterussland, Nederland og Armenia


Hilde Hummelvoll.
Hilde Hummelvoll (født 10. oktober 1960 i Sandefjord) er en norsk programleder som har jobbet i NRK siden midten av 1980-tallet og som siden 1990 har ledet en rekke underholdningsprogrammer på kanalen.
Hummelvoll ble tilknyttet NRK i 1986 da hun begynte å jobbe for NRK Hedmark, og var med på å lage en dokumentar om «Skibladner». Hun TV-debuterte samme år da hun sammen Einar Lunde og Per Erik Borge ledet årets TV-aksjon ("Hjelp uten grenser") på NRK. Fikk sitt gjennombrudd som programleder i 1990 da hun, sammen med Knut Borge, ledet lørdagsunderholdningsprogrammet "Lørdagsrarieté" på NRK. Utover 90-tallet fulgte programlederjobber som blant annet "Sveip, Og så var det deg da" og "I Hummels vold". Etter millenniumskiftet har hun vært å se i TV-program som blant annet "Åpent hus, Test Nasjonen, Forandring fryder, Kaoskontroll" og "Dyrisk".
Hummelvoll har utover dette hvert år, siden 2004, ledet variteprogrammet "Kvelden før kvelden", som går hver lille-julaften på NRK.
Hun har vunnet Gullruten som beste beste kvinnelige programleder to ganger: under Gullruten 2002 for "Forandring fryder" og under Gullruten 2004 for "Venneprøven". I 2012 ble hun lærer i Drammen, og sluttet i NRK etter 26 år.
Personlige forhold.
Hummelvoll har tre barn fra et tidligere ekteskap med Jørgen Bredesen (Martin, Marie og Mathias). Hun har vært bosatt i Asker siden 90-tallet. Er fra 2007 blitt samboer med NRK-kollega Petter Nome, og de ble gift i 2009.
Hun var søster til journalist Helge Hummelvoll. Han ble drept i Sudan i 1992 i forbindelse med jobben, 29 år gammel.


Briskebyen Bowlingklubb.
Briskebyen Bowlingklubb er en norsk bowlingklubb fra Hamar. Klubben ble stiftet den 1. november 1985 og holder til i bydelen Briskeby. Briskebyen BK har tilsammen 31 medlemmer og spiller i Umbroliga, som er den øverste ligaen arrangert av Norsk Bowlingforbund. Klubben både trener og spiller i den gamle Norrøna skofabrikken ved Østbyen og ledes av Tron Bråten.
Klubbens medlemmer har over 22 mesterskapsmedaljer for seniorer til sammen. Arne Svein Strøm, en av klubbens mest rutinerte spillere, har 30 NM–titler og er tre ganger verdensmester og europamester for seniorer. Ola Bjørtomt har en sølv og en bronse fra EM, mens Vigdis Bjørtomt har to EM-bronser.


Isengaard.
Isengaard er en roman av Ole Paus, utgitt på Kagge Forlag i 2006. Den handler om en eldre mann og hans følelser overfor en yngre kvinne.


Briskeby (Hamar).
Briskeby er en bydel på Hamar, blant annet kjent for fotballaget Hamarkameratenes hjemmearena, Briskeby gressbane og OL-arenaen Vikingskipet.


Forretningsutvalget.
Forretningsutvalget er et utvalg for Oslo bystyre – bystyrets «ledergruppe» – som består av inntil syv medlemmer og syv varamedlemmer, valgt fra bystyret. Byens ordfører er utvalgets leder, mens varaordføreren er nestleder. Direktøren i Bystyrets sekretariat er forretningsutvalgets sekretær. Utvalget fungerer som Oslos kommunale valgkomité og behandler saker om bystyrets indre forhold, fordeler innkomne saker på bystyrets organer, bystyremedlemmenes arbeidsbetingelser, kommunens sentrale representasjon og retningslinjer for ombudsmenn i kommunen. Utvalget ble opprettet ved et bystyrevedtak 30. september 1992.


Sverre Erik Jebens.
Sverre Erik Jebens (født 29. september 1949 i Bergen) er en norsk jurist og dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Jebens tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1977 og har siden blant annet jobbet som dommerfullmektig ved Inderøy herredsrett, rådgiver hos lovavdelingen i Justisdepartementet og lagdommer i Frostating lagmannsrett.
Han har siden 1. november 2004 vært Norges dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.


Fjord1 MRF.
Fjord1 MRF AS er et ruteselskap som driver ferje- og hurtigbåttransport i Møre og Romsdal, på kontrakt for Møre og Romsdal fylke og Statens Vegvesen. Selskapet er et heleid datterselskap av Fjord1, som igjen er eid av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylke.
Fjord1 MRF AS ble stiftet i 1920 som Møre Fylkes Ruteselskap, men skiftet siden navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF).
Fjord1 MRF AS har hovedkontor i Molde.


Aukra Auto.
Aukra Auto AS er et transportselskap som holder til på Bakkemyr i Aukra kommune. Selskapet har enerett på persontransport med buss på øya Gossen i Aukra kommune, og mellom denne og Molde. Selskapet driver også godstransport for egen regning i samme område.
I forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange-anlegget, fikk Aukra Auto AS kontrakt på all interntransport av personer mellom brakkebyen og anlegget, samt kontrakt med Møre og Romsdal fylke og Norsk Hydro om flybuss mellom Aukra og Molde Lufthavn Årø.
Aukra Auto AS eier datterselskapet Aukra Bil AS, som har daglig vedlikehold på selskapets biler, i tillegg til eksterne oppdrag.
Aukra Auto er et datterselskap av Fjord1 Buss Møre (Fjord1 SRB-delen), og Fjord1 Nordvestlandske AS eier 66% av aksjene i Aukra Auto AS.


Vardeneset Ballklubb.
Vardeneset Ballklubb (stiftet 22. november 1990) er en fotballklubb fra bydelen Tasta i Stavanger. Klubben har 55 lag og ca. 970 medlemmer, og er en av de største i Rogaland Fotballkrets. I 2012 spiller klubben i 3. divisjon.
Historikk.
Klubben er opprinnelig stiftet 21. november 1975 som den første gruppen i Vardeneset Idrettsforening. Fotballgruppen skilte seg ut som egen klubb under nåværende navn den 22. november 1990, som i dag er den offisielle stiftelsesdatoen.
Starten.
Fra starten i 1975 spilte alle lag med blå drakt. Egentlig skulle de vært røde, men da drakt-leverandøren ikke kunne levere røde drakter, ble det blått. Midt på 80-tallet skiftet klubben gradvis over til røde drakter. I 1997 kom de nåværende rød/hvite stripete draktene.
I 1995 begynte man så smått å ta i bruk klubbhuset, et hus som skal være et samlingspunkt for klubbens spillere og ledere. Klubben har åpent hus hver tirsdag for alle spillere og ledere i alle aldre. Samt alle andre som ønsker en drøs i trivelige omgivelser. Det serveres kaffe, kaker, brus, sjokolade osv.
Nyere tid.
A-laget spiller for øvrig i 3. divisjon og gjør det bra der. Kjente profiler gjennom tidene er Richard Enge Jostein Gabrielsen, Alf Inge Stavem, Kjetil Vestbø, Roald Kommedal, Gunnar Tjelta, Bjørn Arild Sørensen og legenden Stian Pollestad. Mens andre lag som G-92-1 også glitrer til og vant både Color Line Cup, 1 divisjon gutter 14, og kretsmesterskapet for Rogaland Fotballkrets i sesongen 2006. Dette laget har også tre kretslagsspillere i sine rekker. Fem av lagets spillere tok gullballen allerede som 13 åringer. I tillegg vant dette laget Adidas Cup i år 2007, en turnering som regnes som uoffisielt NM. Laget slo Skeid i semifinalen 2-1, mens Grane ble slått 3-1 i finalen, målscorere Eirik Jakobsen 2 mål og Christian Brekke. Forøvrig ble Christian Brekke kåret til turneringens beste spiller!
Banesituasjonen har vært VBKs store akilleshæl i mange år, helt tilbake til 1998 da klubben sendte det første av mange brev til Stavanger Kommune hvor man beskrev en uholdbar anleggssituasjon. Endelig, 10 år senere, er banesituasjonen bedre. I 2008 sesongen to nye krøllgressbaner I Tasta Idrettspark ferdigstilt av Stavanger Kommune.
Logo.
I flere år etter at de skilte lag, brukte VBK en logo og emblem som var nesten identisk med VIF, bare navn og forkortelse var forskjellig. I 1997 hadde klubben en konkurranse som endte opp med ny logo.


Sekstiårig syklus.
Sekstiårig syklus er betegningen på en syklus bestående av 60 tegnkombinasjoner og er den tradisjonelle kinesiske metoden på å benevne år. Hver kombinasjon består av dels en av de ti himmelske stammer og dels av en av de tolv jordiske grener. Hvert år får egenskaper ut fra hvilke egenskapene tegnene anses ha. De himmelske stammer har alle ett av de fem element og hver av de jordiske grenene hører sammen med et av tegnene i dyrekretsen. Ved å starte fra starten av hver av de to seriene og øke begge med en hvert år vil man få en syklus med 60 tegnkombinasjoner som sammen står for et år. Dette er bakgrunnen til at hvert år i den kinesiske kalenderen assosierer med et element og et zodiakdyr.


Gernot Erler.
Gernot Erler (født 3. mai 1944 i Meissen) er en tysk politiker (SPD) og fra 1987 medlem av Forbundsdagen. Fra 2005 til 2009 var han statsminister i Auswärtiges Amt.
Bakgrunn, utdannelse og yrke.
Erler avla Abitur i Berlin i 1963 og studerte historie, slaviske språk og statsvitenskap ved Freie Universität Berlin og Albert-Ludwigs-Universität Freiburg, og tok statseksamen for læreryrket i 1967. Fra 1968 til 1969 arbeidet han som forlagsredaktør og deretter frem til 1979 som vitenskapelig medarbeider ved seminariet for østeuropeisk historie ved universitetet i Freiburg. Fra 1980 til 1987 var han forlagssjef for et forlag i Freiburg.
Han er gift og har en datter.
Parti.
Gernot Erler ble medlem av SPD i 1970, og var først kommunalpolitisk aktiv. Han var leder for SPD i Freiburg fra 1977 til 1987. Fra 1983 til 1997 var han styremedlem i SPD i delstaten Baden-Württemberg og fra 1985 til 1997 også presidiet i SPD i delstaten.
Parlamentsmedlem.
Erler har vært medlem av Forbundsdagen, det føderale parlamentet, siden 1987. Fra 1994 har han tilhørt ledelsen i SPDs fraksjon. Han var nestleder for SPD-fraksjonen fra 1998 til 2005, og hadde ansvar for utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk samt menneskerettigheter.
Offentlige verv.
22. november 2005 ble Erler utnevnt til statsminister (dvs. statssekretær med tittelen statsminister) i Auswärtiges Amt, utenriksministeriet.
Samfunnsengasjement.
Erler er formann for Deutsch-Bulgarisches Forum, Deutsch-Kasachsisches Gesellschaft, president for Südosteuropa-Gesellschaft og formann for West-Ost Gesellschaft Südbaden.


Zola-prisen.
Zola-prisen, forening til fremme av sivilt mot ble stiftet 12. oktober 1998, under navnet «Foreningen til fremme av sivilt mot», men skiftet navn til Zola-prisen i 2011.
Foreningen deler hvert år ut en pris, kalt Zola-prisen; prisen tildeles "«personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.»". Foreningen ønsker å inspirere enkeltpersoner til å vise sivilt mot gjennom utdelingen av prisen.
Tildeling skjer i Nobelinstituttets festsal den 13. januar hvert år. Årsaken til denne datoen er at Émile Zola den 13. januar 1898 utga artikkelen «J`accuse…!» om Dreyfus-saken i avisen «l`Aurore».


Hygiea.
Hygiea er en gudinne i gresk mytologi. Hun var Asklepios datter og ble etter hvert hans partner i praktiseringen av tempelmedisin. Hygiea var derfor gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager. Hygiea tilsvarer Salus i romersk mytologi.
Hygiea i tempelet.
I templene var det vanlig at de syke sov i en "incubation", en rituell tempelsøvn. Før denne søvnen badet pasientene i kaldt vann for å bli renset og ble så kledt i hvitt, som i følge tradisjonen skulle være gunstig for drømmer. De hadde med sin egen seng og offergaver vin og kaker krydret med honning. Det er mulig at de fikk noe som skulle hjelpe dem med å sove og å fremme drømmene. Muligens kan dette ha vært Opiumsvalmue. Søvnen foregikk i "abaton", en pasientpavliong der det var forbudt for andre enn dem som hadde gått igjennom renseleseriualet. Rommet ble holdt i halvmørke med flakkende lys fra levende lys og lamper. Det var vanlig at en fant en stor statue av Asklepios, vanligvis sittende i dette rommet. Rundt vandret prester og prestinner kledt som Asklepios og Hygiea med hunder og slanger.
Helsegudinnen.
Hygieas rolle ble helsens gudinne, og hun er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt, begeret med slangen, er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager.
Hygieabegeret.
Et spørsmål har vært om slangen spruter gift i begeret. Denne oppfatningen stammer fra norrøne gudesagn og fortellingen om Loke som drepte Balder og så skulle straffes.
Denne fortellingen kan være bakgrunn for at folk har trodd at apotekerne har skålen og slangen som symbol fordi apotekerne skal ha prøvd å samle opp slangens gift for så å bruke den i medisinen, men dette ikke er en god forklaring. Hygiea mater slangen. Hun gir den av de honnigkakene som er brakt til tempelet, og det var svært viktig at den spiste, for ellers ville allslags ulykke komme over menneskene.
Etter hvert har symbolet med slangen og begeret blitt brukt alene uten Hygiea og er ennå i folks bevissthet apoteksymbolet. Det vil det også være i mange land, men i Norge vil det etter hvert bli borte og erstattet med nye forsøk på å skape identitet.


Cindy Herron.
Cindy Herron (født 26. september 1965 i San Francisco, California) er en sanger i R&B gruppa En Vogue. Hun er en av de opprinnelige medlemmene i gruppa.
Herron er en tidligere Miss San Francisco og fikk andreplassen i Miss California 1986. Hun er også kjent som Cindy Herron-Braggs, hun er gift med den tidligere profesjonelle baseballspilleren Glenn Braggs og har fire barn. Herron har også arbeidet som skuespiller og har vært med i filmer som "Juice", "Lexie" og en rekke andre.


Doug Sandom.
Doug Sandom (født 1932) var den første trommeslager i den engelske rockgruppa The Who. Tidlg i bandets karriere, da de kalte seg The Detours rundt 1962 deltok Sandom som trommeslager. Mens de andre i gruppa var i slutten av tenårene, var Sandom allerede rundt tretti og alderforskjellen gjorde at han aldri ble en integrert medlem av gruppa.
Etter at The Who hadde prøvespilt for, og blitt avvist av, plateselskapet Fontana Records tidlig i 1964, foreslo Pete Townshend for de to andre bandmedlemmene John Entwistle og Roger Daltrey at de skulle kutte ut Sandom og han sluttet da i april samme år. Mens de imøtekom avtaler om spillejobber ved hjelp av en studiomusiker en måneds tid, tilbød Keith Moon sine tjenester etter at han hadde vært til stede på en av disse spillejobbene og mente at han var en bedre trommeslager. Og fikk jobben.


Łapanka.
Łapanka (flertall "łapanki") var den polske betegnelsen på en av de tyske terrormetoder brukt under andre verdenskrig i det okkuperte Polen. Metoden gikk ut på å omringe et bestemt byterreng (for eksempel en gate, plass eller stasjon) og arrestere alle, eller utvalgte personer som i øyeblikket befant seg der.
De anholdte personene ble sendt til fengsel eller tvangsarbeid ("Arbeitslager" – arbeidsleirer) i Tyskland. Noen, spesielt de som i øyeblikket ikke hadde dokumenter med seg, ble deportert til konsentrasjonsleirer, eller skutt på stedet. Noen kvinner ble sendt til bordeller for tyske soldater. Besittelsen av et identitetskort ("Ausweis"), som viste at eieren arbeidet for et tysk (overtatt) firma (for eksempel i renholdsverk eller transportvesen), var den eneste måten for unge menn i 20-30 årene å unngå slik bortføring.
Det anslåes at det mellom 1942 og 1944 ble bortført 400 ofre daglig bare i Warszawa, med dager hvor tallet på ofre oversteg tusener.
Łapanki utgjorde et av de mest grunnleggende tyske byterrorverktøyene i det okkuperte Polen. I motsetning til personer som ble fanget i sine leiligheter, hadde ikke folk på gaten muligheten til for eksempel å ta med seg adekvat påkledning. Familiene til de bortførte kunne bare anta grunnen til den plutselige forsvinningen av sine nærmeste.
Łapanki ble også organisert i jødiske gettoer. Ofrene ble da nesten alltid sendt til konsentrasjonsleirer. Den samme metoden ble brukt av Tyskland i andre okkuperte land, særlig i nordlige Frankrike, skjønt i mindre grad enn i Polen. På fransk ble metoden kalt for rafle, og brukt først og fremst om bortføringen av jøder. Łapanki ble også benyttet av Sovjetunionen for å bortføre polske menn, kvinner og barn på de okkuperte polske områdene 1939–1940.


Norsk Omsorg Forbund.
Norsk Omsorg Forbund er en virksomhet registrert som FLI (forening/lag/innretning) drevet av Inger Sjuve som drev pengeinnsamling som angivelig skulle gå til kreftsyke barn. Virksomheten ble registrert i 2002, er ikke medlem av Innsamlingskontrollen og nekter å vise sine regnskaper. I følge TV 2 går bare 6 % av pengene til formålet forbundet sier at det arbeider for. Organisasjonen bruker telefoninnsamlingsfirmaet Teletrade (NUF) hvor medarbeiderne utgir seg for å være frivillige. Videre hevder de feilaktig å ha et samarbeid med sykehus og andre organisasjoner. Kreftforeningen og andre seriøse organisasjoner advarer mot Norsk Omsorg Forbund, og foretaket har vært politianmeldt og omtalt i pressen flere ganger.
Onsdag 13. februar 2008 ble NOFs angivelige styreformann og selskapets daglige leder pågrepet av politiet for henholdsvis grovt underslag og grovt økonomisk utroskap – og alle ansatte i Norsk Omsorg Forbund og Teletrade ble permittert.


SwiftIRC Networks.
SwiftIRC Networks er et IRC-nettverk. SwiftIRC Networks fokuserer på dataspill.
Spesielt populært er bruk av SwiftSwitch, som er et enkelt program når man skal
SwiftSwitch's søster program/klient med navnet "SwiftKit" har nå kommet
ut, og er programmert av mannen bak SwiftSwitch, Jason Fah (fra Australia).
Siden Jason Fahs team fokuserer mere på SwiftKit, så er SwiftSwitch
SwiftIRC Networks nr. 15 i SearchIRC


Charles Rennie Mackintosh.
Charles Rennie Mackintosh (født 7. juni 1868, død 10. desember 1928) var en skotsk arkitekt, formgiver, og akvarellmaler som var formgiver i Arts and Craft-bevegelse og også en av hovedeksponentene innen art nouveau i Skottland.
Liv og virke.
Mackintosh ble født i Glasgow. Han led av en fotskade og hadde dårlig syn, men kunne likevel fritt oppdage og tegne fra det landlige Skottland som barn. Som sekstenåring gikk han i lære hos en arkitekt ved navn John Hutchinson fra 1884 til 1889. I løpet av denne tiden ble han også tegner hos Honeyman og Keppie, en nystartet arkitektpraksis, hvor han ble partner i 1901. Hele tiden gikk han og fikk kunstundervisning ved Glasgow School of Art. Det var i disse timene han først møtte Margaret MacDonald, som han senere giftet seg med, og hennes søster Frances MacDonald og Herbert MacNair, som også var i lære sammen med MacIntosh hos Honeyman and Keppie.
Denne kunstnergruppen, khent som «De fire», stilte ut i Glasgow, London og Wien. Disse utstillingene bidro til å bygge opp hans ry. Den såkalte «Glasgow-stilen» ble utstilt i Europa og påvirket art nouveau-bevegelsen i Wien som rundt 1900 var kjent som "Sezession"stil.
Han gikk inn i et arkitektfirma i 1889 og utviklet sin egen stil: en kontrast mellom sterke, rette vinkler og blomsterinspirerte, dekorative motiver med subtile kurver, det såkalte «Mackintoshs rosemotiv», sammen med noen referanser til tradisjonell skotsk arkitektur. Prosjektet som skaffet ham internasjonal berømmelse var "Glasgow School of Art" (1897–1909).
I Storbritannia.
«The Lighthouse», Charles Mackintoshs bygning Glasgow Herald.
«The Willow Tearooms» i Sauchiehall Street
Room de Luxe i «The Willow Tearooms» hvor møbler og interiør preges av MacIntosh og Margareth MacDonald.
Skolen Scotland Street i Glasgow
Ufullførte oppgaver.
Selv om han i en periode nøt en viss popularitet i sitt hjemlands Skottland, ble de fleste av hans mer ambisiøse oppgaver aldri relisert. Forslagene til forskjellige prosjekter for Glasgows internasjonale utstilling i 1901 ble ikke satt ut i livet, og heller ikke hans «Haus eines Kunstfreundes» (bolig for en kunstelsker) samme år. I 1903 deltok han i arkitektkonkurransen om katedralen i Liverpool, men mistet oppdraget til Giles Gilbert-Scott.
Selv om MacIntosh arkitekturproduksjon var relativt liten fikk han betydelig innflytelse på europeisk formgiving. han ble særlig populær i Østerrike og Tyskland hvor hans arbeider ble høyt ansett da de ble fremvist på Secession-utstillingen Wien i 1900. De ble også vist på utstillinger i Budapest, München, Dresden, Venezia og Moskva.
Formgiving og maleri.
"The Fort", circa 1925 - 1926. Fort Mailly, a ruined 16th-century fortification on the outskirts of Port Vendres.
Mackintosh arbeidet også som interiørakitekt, møbler, tekstiler og, metallarbeider. mange av arbeidene kombinerer egen formgiving med sin hustrus, hvis flytende blomsterstil utfylt hans mer formelle, rettlinjeteformspråk. På samme måte som hans samtidige Frank Lloyd Wright, Mackintoshs planer for arkitekturprosjekter inneholdt ofte omfattende spesifikasjoner angående detaljer, dekor og innredning, arbeider som ble vist på Secession-ustillingen i Wien i 1900.
Senere i livet, da MacIntosh var desillusjonert angående arkitektur, arbeidet han for det meste som akvarellmaler og malte et stort antall landskapsbilder og blomsterstudier (ofte i samarbeid med Margareth) i landsbyen Walberswick i Suffolk hvor paret flyttet til i 1914. Deres stiluttrykk ble gradvis mer og mer sammenfallende. I 1923 hadde han fullstendig gitt opp arkitekturen og formgiving og flyttet til sydlige Frankrike med Margareth, hvor han konsentrerte seg helt om akvarellmaling. Han var interessert i det menneskeskapte og de naturlig forekommende landskap. Mange av hans malerier skildrer Port Vendres, en liten havneby nær den spanske grensen, og landskapet i omegnen.
Tilbakeblikk.
MacIntosh formuttrykk oppnådde popularitet i tiårene etter hans død. Hans «Bolig for en kunstelsker» ble omsider oppført i Glasgows Bellahouston Park i 1996, og Universitetet i Glasgow (som eier mesteparten av hans akvarellarbeider), bygget opp igjen et rekkehus MacIntosh hadde tegnet og innredet det med hans og hans hustru Margareths arbeider (det er en del av universitetets Hunterian Museum. Bygningen til kunstskolen i Glasgow (nå kalt «MacIntosh-huset») er hyppig referert til som som en av Stobritanias fineste bygninger blant arkitekturkritikere. Charles Rennie MacIntosh-selskapet søker å fremme forståelsen for MacIntosh som en betydelig arkitekt, formgiver og kunstner.


Bjørn Arild Gram.
Bjørn Arild Gram (født 7. mai 1972 i Steinkjer) er en norsk politiker (Sp).
Han vokste opp på gården Øvre Skjefte i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Gram ble uteksaminert fra Steinkjer videregående skole i 1991, gjennomførte rekruttskole på Steinkjersannan i 1993, og tjenestegjorde som grensevakt ved Garnisonen i Sør-Varanger. Han studerte økonomi, ledelse og administrasjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 1991–1997, er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø fra 2000, og har mellomfag i historie fra NTNU fra 2004. Gram var avdelingsleder for kontroll og analyse i Telenor Mobils kredittavdeling i Rørvik 2000–2005.
Gram var medlem av Steinkjer kommunestyre 1992–2000, vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997 og 2001–2009, leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 1992–1994, politisk sekretær for fylkesordfører Kolbjørn Almlid i 1995, nærings- og forsvarspolitisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe i 1996, leder i Senterungdommen 1996–1998, leder i Nord-Trøndelag Senterparti 2004–2007 og 2010–2012 samt statssekretær i Finansdepartementet 2005–2007. Han har vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1995 (gruppeleder 2003–2005), ordfører i Steinkjer kommune siden 2007 og nestleder i KS siden 2012.


Torvald Eiriksson.
Torvald Eiriksson (norrønt "Þorvaldr Eiríksson") var sønn av Eirik Raude og bror av Leiv Eiriksson. Han hadde også enda en bror som het Torstein og ei halvsøster var navn Frøydis. Antagelig var Leiv den eldste broren og da ble sannsynligvis Torvald født en gang etter Leiv, kanskje rundt år 975. Hans mor het Tjodhild og lite vites om henne, bortsett fra at hun ble kristen, men ikke faren.
I "Grønlendingenes saga" har Torvald en egen ekspedisjon til det nye landet i Nord-Amerika. Han har den andre seilasen etter broren Leiv ettersom han mente at landet ikke var godt nok utforsket. Han får låne brorens skip og seiler med tretti mann. De overvintrer i Leivsbuene på Vinland og lever av fiske. Når våren kommer utforsker Torvald og mennene hans landet mot vest. De finner ikke spor av mennesker, unntatt en kornåker. De drar så tilbake til leiren for vinteren. Den neste sommeren utforsker Torvald øst og nord for leiren.
Torvald Eiriksson dør altså en gang rundt år 1006. Han er den første europeeren som blir drept av indianere og gravlagt i Amerika.


Innova.
INNOVA er Nord-Norges største økonomisk tidsskrift. Det produseres i sin helhet av studenter ved Siviløkonomutdanningen i Bodø (SiB). Innova kommer ut i et opplag på 5000 eksemplarer to ganger i året, og distribueres til næringsliv, offentlig sektor og skoleverk, samt alle tidligere studenter ved SiB.


Delingsforretning.
En delingsforretning er den formelle delen av opprettelsen av en ny grunneiendom i Norge. Den nye eiendommen blir tildelt et nytt matrikkelnummer ved en slik forretning.
Det er normalt "oppmålingsmyndigheten" i kommunen som utfører delingsforretningen og tildeler det nye matrikkelnummeret. Normalt skjer delingsforretningen ved at det også blir avholdt en kartforretning, og utferdiget et målebrev som viser eiendommens grenser.
Ved en slik delingsforretning skal alle naboer godkjenne grensene, og vanligvis skjer dette ved at partene varsles, og at det avholdes befaring i marken med alle partene tilstede. Det blir satt ned godkjente grensemerker, og det blir gjort måling for senere å fastsette koordinatene for eiendommens hjørner. En delingsforretning kan i enkelte tilfelle også skje ved at det utferdiges et registreringsbrev (fradeling av teig).
Delingsforretningen (inkludert målebrevet) blir deretter tinglyst. Delingsforretning kan også utføres av jordskifteretten, men det er kommunen som tildeler det nye matrikkelnummeret.
Historie.
Både Frostatingsloven, Gulatingsloven og Magnus Lagabøte's landslov fra 1274 inneholdt regler for skifte og deling av jord. Ingen av lovene inneholdt imidlertid noe krav til nøyaktig grensebeskrivelse av eiendommene, langt mindre krav til kartfesting.
Ved forordning av 18. desember 1764 "(«Hvorledes Land-eiendommene maa adskilles»)" ble det for første gang stilt krav til en «forretning» for å forestå fradelingen av en ny eiendom på landet, og at den skulle inneholde en grensebeskrivelse. Denne forordningen gjaldt ikke i byene, og her var det allerede utviklet ulike praksis for deling av eiendom.
På landet skjedde det ikke noe vesentlig med dette lovverket før ”Lov om Delings- og Skyldsætningsforretninger” av 28. mai 1845. Her ble ansvaret for avholdelse av slik skylddelingsforretning overført fra Sorenskriveren til Fogden (Lensmannen):"
§ 1: "De Delings- og Skyldsætningsforretninger, der efter den hidtil gjældende Lovgivning
"have været bestyrede af Sorenskriveren, skulle, forsaavidt ikke nogen af Parterne forlanger"
"hans Deeltagelse, for Fremtiden udføres ved fire af Fogden for ethvert enkelt"
«Jordskifteloven» som ble innført i 1859 "(Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857)" ga også jordskifteretten mulighet til å utføre delingsforretninger.
Ved "«Lov om Skyldsætning og Skylddeling»" av 20. august 1909 ble begrepet "skylddelingsforretning" innført, og det ble utferdiget et formular for oppgaven. Loven gjaldt bare for landkommuner.
I «Bygningsloven» av 18. juni 1965 ble det stilt krav til kartfesting av eiendomsgrenser "(§§ 62 og 63)" - kartforretning. Samtidig fikk vi de samme reglene i bykommuner som i landkommuner. Nå skulle kommunen utføre selve oppmålingsforretningen, mens delingen av skylden fremdeles var overlatt til skjønnsmenn, oppnevnt av lensmannen.
1. januar 1980 ble «Delingsloven» av 23. juni 1978 iverksatt. Her ble det slutt på delingen av skylden, og hver kommune skulle opprette en "oppmålingsmyndighet" som skulle ha en uavhengig stilling i forhold til den øvrige kommunale forvaltningen.
Fra 1. januar 2010 skjer delingsforretninger etter reglene i «Matrikkelloven» ("Lov 2005-06-17: Lov om eigedomsregistrering")
Norske forutsetninger - Offentlig godkjenning.
I motsetning til de fleste land i Europa, forutsetter en delingsforretning i Norge i dag at det foreligger en godkjenning fra en offentlig myndighet "(I Norge: En godkjennelse etter Plan og bygningsloven" og eventuelt etter "Jordloven").
I øvrige land i Europa har ikke "eierforholdet" noen betydning. Det er "bruken" av grunnen som har samfunnsmessig interesse, ikke eierforholdet. Deling av eiendom krever derfor ingen godkjenelse fra noen offentlig myndighet.


Mürren.
Mürren er en fjellandsby i Berner Oberland i Sveits. Den ligger 1650 moh., og har ca. 450 innbyggere. Landsbyen ligger på en fjellhylle 7–800 meter over dalen under. Mürren tilhører Lauterbrunnen kommune, i likhet med landsbyene Lauterbrunnen, Isenfluh, Gimmelwald, Wengen og Stechelberg.
Turisme.
Turismen er viktig for Mürren. Folk fra hele verden kommer hit for å se alpelandskapet. Det er flott utsikt mot de tre kjente fjelltoppene Eiger, Mönch og Jungfrau. Landsbyen har 2000 hotellsenger.
Kommunikasjoner.
Mürren kan ikke nås med bil. I 1891 ble Bergbahn Lauterbrunnen-Mürren bygd. Den besto tidligere av en kabelbane som fraktet passasjerene opp dalsiden fra Lauterbrunnen til Grütschalp. Denne kabelbanen ble på grunn av omfattende skader nedlagt i april 2006, og erstattet med en gondolbane. Fra Grütschalp fører en 4 km lang smalsporet jernbane videre til Mürren. I 1967 ble landsbyens forbindelser til omverden forsterket ved byggingen av gondolbanen Luftseilbahn Stechelberg-Mürren-Schilthorn.
Historie.
Mürren arrangerte det første VM i alpint 1931. Også i 1935 hadde byen dette arrangementet. Hver vinter avholdes et utforrenn fra toppen av Schilthorn.


Lauterbrunnen.
Lauterbrunnen er en kommune i Berner Oberland i Sveits med 3170 innbyggere (2005). Kommunen består av et dalføre med landsbyene Lauterbrunnen og Stechelberg, samt landsbyene Wengen, Mürren, Gimmelwald og Isenfluh i fjellet på begge dalsidene. Navnet Lauterbrunnen kommer av de 72 fossene som finnes i Lauterbrunnendalen.


Pistolløpsekvensen i James Bond.
Pistolløpsekvensen i James Bond er en av de mest kjente åpningssekvensene innen film, og er varemerket for de offisielle Bond-filmene. Hver Bond-film produsert av EON Productions har innledet filmene sine slik. I Casino Royale er den derimot annerledes bygd opp.
Sekvensen begynner med at en serie hvite prikker passerer bildet, fra venstre mot høyre. Når prikkene har passert, blir den siste prikken blåst opp til et pistolløp, og James Bond kommer til syne gjennom pistolløpet. Han kommer gående fra høyre mot venstre, og i det han når midten av bildet, snur han seg og skyter, slik at det kommer blod rennende ned over bildet. Pistolløpet blir til en hvit prikk igjen, som beveger seg fra side til side. Deretter åpner filmen ved at pistolløpet blir brettet ut og fyller hele bildet.
Pistolløpsekvensen ble skapt av Maurice Binder i 1962, i anledning den første James Bond-filmen, "Dr. No". Ved hjelp av et hullkamera fotograferte Binder innsiden av et pistolløp, som så ble brukt i filmen. I "Dr. No" går pistolløpsekvensen rett over i tittelsekvensen, men fra og med "From Russia with Love" til og med "Die Another Day" er det et handlingsforløp mellom pistolløpsekvensen og tittelsekvensen.


Pierre Gemayel.
Pierre Gemayel (født 6. november 1905, død 29. august, 1984) var en politisk leder i Libanon. Han kom levende fra et attentat i april 1975, da fire falangister ble drept. Den hendelsen var med på å utløse den libanesiske borgerkrig.
Gemayel studerte ved Université Saint-Joseph i Beirut. Gemayel var bestefar til Pierre Amine Gemayel.
Referanser.
Gemayel, Pierre


George Rogers Clark.
George Rogers Clark (19. november 1752–13. februar 1818) var amerikansk militærleder i det nordvestlige pionérområdet under den amerikanske uavhengighetskrigen. Amerikanerne regner ham som en av sine store militærhelter på grunn av hans erobring av Northwest Territory. Hans yngre bror William var en av lederne i Lewis og Clark-ekspedisjonen.
Clark, George Rogers
Clark, George Rogers
Clark, George Rogers
Clark, George Rogers


Henry Hamilton.
Henry Hamilton (ca. 1734–29. september 1796) var en britisk general og viseguvernør i Canada under den amerikanske uavhengighetskrigen. Behandlingen av ham etter at han ble tatt til fange av amerikanske styrker ble en sak mellom de stridende og førte til at utveksling av høyere offiserer ble stanset i to år.
Under krigen oppmuntret han indianere til å angripe bosetninger til patrioter og fikk på grunn av dette kallenavnet "The Hair-buyer General" («hårkjøpende general»).


Frederick North.
Frederick North, 2. jarl av Guilford, (13. april 1732–5. august 1792) ofte henvist til som Lord North, var statsminister av Storbritannia fra 1770 til 1782 og en aktør i den amerikanske uavhengighetskrigen.
North, Frederick
North, Frederick
North, Frederick


Daniel Morgan.
Daniel Morgan (6. juli 1736–6. juli 1802) var en amerikansk pionér, soldat og representant i representantenes hus fra Virginia. Han var en av de mest begavede taktikkerene på slagmarken under den amerikanske uavhengighetskrigen der han utmerket seg i slaget ved Cowpens. Han ledet senere styrkene som slo ned Whiskey-opprøret.
Morgan, Daniel
Morgan, Daniel
Morgan, Daniel
Morgan, Daniel
Morgan, Daniel


Liste over Smallville-episoder.
Liste over episodene til den amerikanske TV-serien Smallville
Sesong 10.
Smallville


Massakren i Cherry Valley.
Massakren i Cherry Valley var et angrep fra britiske og senecaere på et fort og en landsby i det østlige New York den 11. november 1778 under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Kaptein Walter Butler (sønnen til oberst John Butler) ledet to kompanier av Butlers Rangers sammen med rundt 300 indianere. Joseph Brant var også tilstede, men hans styrker var alvorlig redusert på grunn av gnisninger med Butler. Senecaene var rasende etter nedbrenningen av Tioga som styrker under oberst Thomas Hartley stod bak.
Fortet, egentlig en palisade rundt landsbyens samfunnshus, kunne ikke tas, men landsbyen ble ødelagt. Seksten av forsvarerne ble drept, inkludert garnisonskommandanten Ichabod Alden. Til tross for forsøkene til Butler og Brant på å stoppe det, ble mer enn tretti kvinner og barn og flere av de lojalistiske innbyggerne drept og skalpert. Dette, sammen med massakren i Wyoming Valley, la grunnlaget for Sullivan-ekspedisjonen inn i irokesernes hjemland i det sentrale og vestlige New York for å nøytralisere faren for fremtidige angrep.
Ekstern lenke.
Cherry Valley


Kasematt.
Kasematt på Batterie Vara i Kristandsand
Kasematt (fra italiensk, "casamatta": casa – hus, matta – murt hvelving) er et underjordisk dekningsrom til beskyttelse av soldater, ammunisjon og forsyninger. Disse lå gjerne under kanonstillinger og var en del av artilleriet infrastruktur. Vanligvis er en kasematt nedgravd eller sprengt inn i fjell, men kan også være pansrede rom, for eksempel ombord i fartøyer.
Kan også defineres som «skuddsikkert rom på festning» iht Norsk ordbok.
Det er kasematter, eller rester av disse, ved de fleste norske nasjonale festningsanlegg. Sommeren 2007 ble en intakt gammel kasematt oppdaget ved Kongsvinger festning.
Ved Møvik fort «Batterie Vara» står det en enorm betong-kasematt i friluft, hvor det skulle vært plassert en 38 cm kanon. Denne kom imidlertid aldri fram da fartøyet som fraktet den sank i Kattegat under andre verdenskrig.


Massakren i Wyoming Valley.
Massakren i Wyoming Valley var en trefning under den amerikanske uavhengighetskrigen mellom patrioter og lojalister støttet av irokesere som fant sted i Wyoming Valley i Pennsylvania den 3. juli 1778. Mer enn tre hundre patrioter ble drept eller tatt til fange i et slag som ble fulgt av en massakre hvor irokesere forfulgte og drepte flyktende patrioter før de mellom tretti og førti som overgav seg ble torturert ihjel.
Bakgrunn.
Etter at en britisk hær overgav seg i slaget ved Saratoga i 1777 nord i New York, startet lojalister og deres irokesiske allierte en "hit-and-run"-taktikk ved å plyndre patriotiske bosetninger i tillegg til landsbyene til de amerikanskallierte irokeserne. Fra sin base i Fort Niagara ble disse raidene ledet av kommandanter som den britiske obersten John Butler, mohawkenes kaptein Joseph Brant og senecaenes høvding Cornplanter.
Trefningen.
Slaget i Wyoming Valley skjedde da oberst Butler som ledet sine rangere støttet av en styrke av cayugaere og senecaere ledet av Cornplanter, gjorde et overraskelsesangrep på de 360 bevæpnede patriotforsvarerne ved Forty Fort ved siden av Susquehanna River (nær dagens Wilkes-Barre). Patriotene ble nesten tilintetgjort og rundt 1000 hjem i området ble brent til grunnen.
Etter slaget begynte noen av de seirende lojalistene og indianerne å trakassere fangene og flyktende bosettere og drepte og torturerte et ukjent antall. Alle patriotene som ble tatt til fange under kampene ble henrettet. Butler rapporterte at 227 amerikanske skalper ble tatt. Han insisterte også på å ingen ikke-stridende hadde blitt drept, til tross for utstrakte beretninger om det motsatte.
Overlevendes beretninger indikerer at kontaktsøyeblikket ble fulgt av et slag som varte i rundt 45 minutter. En ordre om å regruppere petriotenes linje førte til en kaotisk flukt da de uerfarne patriotene fikk panikk. Dette gjorde slutt på slaget og utløste irokesernes jakt på overlevende.
Etterspill.
Rapportene om massakren på fangene gjorde den amerikanske offentligheten rasende, og de krevde oppreisning. I 1779 ødela Sullivan-ekspedisjonen systematisk minst førti irokeserlandsbyer i det nordlige New York.
Litteratur.
Wyoming Valley


Kameruns herrelandslag i fotball.
Kameruns herrelandslag i fotball representerer Kamerun i internasjonale fotballkamper. Kamerun er med seks deltakelser det afrikanske land som har deltatt flest ganger i VM-sluttspill.


Andrej Voznesenskij.
Andrej Andrejevitsj Voznesenskij (russisk Андрей Андреевич Вознесенский, født 12. mai 1933, død 1. juni 2010) var en russisk poet.
Sammen med Jevtusjenko regnes han som ledende innen den russiske etterkrigspoesien. Etter at en brann ødela for hans avsluttende eksamen i arkitektur i 1957, og på Boris Pasternaks anbefaling, begynte han som poet. I 1959 publiserte han sitt første verk "Mastera" og samme år kom diktet "Goja". Året etter kom hans to første samlinger "Mosaikk" og "Parabola". Med få års mellomrom utgav han deretter diktsamlinger, og i 1979 mottak han en statlig pris for sin poesi.


Vladimir Vysotskij.
a>, 2 rub. (Michel 761, Scott 6547)
Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (russisk: Влади́мир Семёнович Высо́цкий; født 25. januar 1938 i Moskva, død 25. juli 1980) var en russisk sanger, poet og skuespiller.
I løpet av hans liv, som varte i bare 42 år, ble han kjent over hele Sovjetunionen som skuespiller, både i teateret og på film, som komponist, musiker og poet. Foreldrene ble tidlig skilt og han bodde store deler av barndommen hos moren. Han begynte på ingeniørskolen i 1955, men fant ut etter ett år at han heller ville skuespiller. Han utdannet seg dermed til skuespiller og medvirket i 26 filmer, i tillegg til mange roller ved teateret. Den store stjernen han fikk blant russerne skyldes imidlertid hans sanger som han skrev over 1000 av.
Hans sanger ble av myndighetene regnet som kritiske mot de styrende, og bare en liten del av det han skrev ble utgitt i Sovjetunionen. Likevel ble han regnet av menigmann som en av dem som talte deres stemme. Hans død skapte nasjonal sorg, av en slik karakter bare som bare har blitt de store politiske lederne i Sovjetunionen til del.


Gnadenhütten-massakren.
Gnadenhütten-massakren den 8. mars 1782 var et massemord på 96 kristne munsee-indianere, inkludert seksti kvinner og barn, utført av en amerikansk milits fra Pennsylvania under den amerikanske uavhengighetskrigen. Hendelsen fant sted nær Gnadenhutten i Ohio.
Bakgrunn.
Under den amerikanske uavhengighetskrigen var lenape-stammen i Ohio Country dypt splittet i synet på hvilken side, dersom noen, en skulle ta i konflikten. Saken ble kritisk viktig på grunn av at lenapenes landsbyer som lå rundt hovedlandsbyen Coshocton som lå mellom de to motstående pionérfestningene, amerikanernes viktigste militære utpost ved Fort Pitt og britene med sine innfødte allierte i og rundt Fort Detroit.
Noen lenaper bestemte seg for å ta til våpen mot amerikanerne og beveget seg nærmere Detroit og slo seg ned ved elvene Scioto og Sandusky. Lenaper som sympatiserte med USA forble ved Coshocton og signerte en avtale med amerikanerne i 1778 som de håpet skulle etablere Ohio Country som en stat befolket av innfødte stammer innenfor det nye USA. En tredje gruppe bestod av kristne munseere som levde i flere nærliggende landsbyer som ble drevet av herrnhutiske misjonærer.
Lenapelederen White Eyes som hadde fremforhandlet avtalen med USA ble tilsynelatende myrdet i 1778 av amerikanske militsmenn, og mange av lenapene ved Coshocton sluttet seg til slutt til krigen mot amerikanerne. Til respons ble Coshocton ødelagt av en ekspedisjon fra Fort Pitt ledet av oberst Daniel Brodhead den 19. april 1781, og innbyggerne flyktet mot nord. Men oberst Brodhead overbeviste militsmennen om å la de kristne indianerne i de herrnhutiske landsbyene være i fred, siden de var ubevæpnede ikke-stridende.
Det at Brodhead måtte holde igjen den amerikanske militsen fra å angripe disse kristne landsbyene, viser brutaliteten i krigføringen på vestfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen. Forholdene mellom offiserer i den kontinentale armé i øst (som Brodhead) og vestlige militsmenn ble ofte anstrengt. Spenningene ble verre av den amerikanske regjeringens politikk i å forsøke å rekruttere indianere som allierte. Vestlige militsmenn, der flere hadde mistet venner og familie i brutale indianerangrep, la ofte skylden på alle indianere for handlingene til noen få.
Tvangsforflytting og massakre.
De britisk-allierte indianerne, hovedsakelig wyandoter og lenaper, tvangsforflyttet i september 1781 de kristne munseene og de hvite misjonærene fra herrnhuttlandsbyene og plasserte dem i en ny landsby («Captive Town») ved Sandusky-elven. Misjonærene David Zeisberger og John Heckewelder ble ført til Detroit og stilt for retten av britene som mistenkte dem for å gi etteretningsopplysninger til den amerikanske hæren i Fort Pitt. Misjonærene ble frikjent, selv om historikere senere har oppdaget at Zeisberger og Heckewelder faktisk holdt amerikanerne informert om bevegelsene til britene og deres indianske allierte.
Imens gikk de kristne munseene sultne i Captive Town. I februar 1782 returnerte over 100 av dem til deres gamle landsbyer for å høste avlingene de ble tvunget til å etterlate seg.
Men pionérkrigen raste fremdeles, og tidlig i mars 1782, samlet en avdeling på 160 militsmenn fra Pennsylvania kristne munseer sammen og anklaget dem for å delta i pågående raid i Pennsylvania. De benektet anklagene, men militsmennene holdt et råd og stemte for å drepe dem alle. Noen militsmenn motsatte seg denne handlingen og trakk seg bort fra området. Munseene ble informert om sin skjebne og tilbrakte natten i bønn og i sang av salmer.
Morgenen den 8. mars ble de kristne munseene drept knelende. Totalt ble 28 menn, 29 kvinner og 39 barn myrdet og skalpert. De andre forlatte hernnhuttlandsbyene ble også brent. To gutter, en av dem skalpert, overlevde og fortalte om massakren.
Etterspill.
Mange hvite amerikanere ble rasende da de hørte om Gnadenhütten-massakren. Men mange pionérere som var herdet av en grusom krig som var helt ulik den i øst, talte til støtte for militsmennenes handlinger. Selv om der var snakk om å føre morderne for retten, ble det ikke satt i verk tiltak mot dem.
Lenapene som var i krig med amerikanerne søkte hevn for Gnadenhütten. Da general George Washington hørte om massakren, beordret han at ingen amerikansk soldat kunne tillate seg å bli tatt i live. Han visste hva som ville skje dersom militante lenaper tok en amerikaner. Men Washingtons venn, oberst William Crawford, ble tatt mens han ledet en ekspedisjon mot indianere ved Sandusky. Crawford hadde ikke deltatt i Gnadenhütten-ekspedisjonen, men ble torturert i timevis av lenaper og wyandoter før han ble brent. En deltaker i massakren var kaptein Charles Builderback. Selv om han overlevde Crawfords nederlag i juni 1782, ble han senere tatt og drept i Ohio i juni 1789 av indianere.


Salvar kamíz.
Salvar kamíz (punjabi ਸਲਵਾਰ ਕਮੀਜ਼ [salvār kamīz]), hindi सलवार क़मीज़ [salvār qamīz]) eller sjalvar kamíz (urdu شلوار قمیض [šalwār qamīz]), også kalt punjabidress, er en sørasiatisk klesdrakt. Drakten er en kombinasjon av vide, pysjamasaktige bukser (salvar) og en nokså lang og til tider vid skjorte (kamíz). Klærne kan brukes av både menn og kvinner men har ulik utforming. Salvar kamízer for kvinner er som oftest fargerike og gjerne pyntet med broderi, perler og finsøm. Klærne for menn er holdt i mer nøytrale farger og har sjeldnere broderi.
Salvar kamíz er det mest utbredte antrekket for både kvinner og menn i Pakistan, og ofte også i Afghanistan. I India (særlig i Punjab) og Bangladesh er salvar kamíz svært utbredt som antrekk for kvinner og blir stadig mer brukt. Plagget blir sett på som mer praktisk og moderne enn den tradisjonelle indiske sarien (en kan for eksempel lett kjøre moped med salvarbukser), og drakten er i ferd med å bli standardantrekket for unge eller yrkesaktive kvinner i mange byer.
Bukser.
Buksene («salvar») til en salvar kamíz er vide øverst, som regel samlet i livet med en midjesnor, selv om de også kan festes med strikk.
Salvarbuksene kan minne om pysjamasbukser. Beina er vide øverst og smalner mot hælen, der de har en plissering.
Det fins også bukser med svært lange og smale bein som samler seg i bukler mot anklene. Desse blir kalt tjudídar (चुडीदार).
Skjorte.
Kamizen er en lang skjorte med sømmer i sidene som stopper noe under navlen. Dette gir brukeren større bevegelsesfrihet enn en kjortel eller kjole. Samtidig er kamizen luftigere enn kortere plagg og blir sett på som mer sømmelig ettersom den dekker store deler av beina.
Ordet "kamíz" kommer fra latinsk "camisia", 'skjorte' eller 'tunika', som har spredt seg til flere europeiske språk (for eksempel fransk "chemise"), og til arabisk, som trolig er opphavet til ordet i urdu og hindi.
Tilleggsplagg.
Kvinner pleier som regel å bruke en "dupatta", et langt skjerf eller sjal til salvar kamizen. Dupattaen blir viklet rundt hodet og halsen, eller henger løst over den ene eller begge skuldrene. For muslimske kvinner er dette et enklere alternativ til hijab enn tsjador eller burka. For hindukvinner fra Nord-India kan sjalet brukes til å dekke hodet i tempel eller for eldre folk de vil vise respekt. Men dupattaen er framfor alt et moteplagg, fint dekorert i samme stil som resten av klærne.
Mange menn bruker en lang, løstsittende vest over skjorta. Denne blir hovedsakelig brukt for å holde varmen.
Historien til salvar kamíz.
Man tror at klesdrakten salvar kamíz opprinnelig ble utviklet i de tyrkisk-iranske ridende steppefolkene i Sentralasia. Mange av disse folkeslagene sluttet seg etterhvert til islam. Fra 1100-talet av førte en serie med hærtog og invasjoner til tyrkisk-iransk muslimsk herredømme – først gjennom Delhisultanatet og senere gjennom Mogulriket – i store deler av området som i dag utgjør det nordlige India og Pakistan. Moten fulgte politikken, og salvardressen ble populær blant menn og etterhvert også blant kvinner i hele dette området. I dag er forbindelsen med islam mye svakere, og særlig blant kvinner blir salvar kamíz brukt på tvers av religionsgrensene. Dupattaen blir blant muslimske kvinner gjerne brukt som hodedekke i tråd med hidjabprinsippet, mens den blant hindukvinner blir vekselvis benyttet som ledig sjal og, i forbindelse med tempelbesøk og som respekt for eldre, som hodedekke.
Kjøp av salvar kamíz.
Tradisjonelt har man gått til den lokale skredderen og bestilt en salvar kamíz etter mål. Man velger da stofftype og stil (buksetype, kragestil, broderi, ermetype, kamízlengde, og så videre). I dag er det også vanlig å kjøpe ferdige drakter som passer ulike størrelser.
Prisen på en drakt kan variere fra omkring 150 norske kroner til over 5 000 NOK. Det finnes indiske klesbutikker i mange større vestlige byer – inkludert Grønland i Oslo i Norge. Noen etniske og historiske klesmønsterprodusenter selger mønstre for salvarer, tjudídarer, kamízer og kurtaer som kan kjøpes i stoffbutikker eller på internett.


Grårev.
Grårev ("Urocyon cinereoargenteus"), som også kalles trerev'", er et lite rovdyr som hører til i grårevslekten, en liten slekt som består av 2 beskrevne arter, samt en nyoppdaget (2004) art som ennå ikke har fått et vitenskapelige navn. Grårev blir av mange eksperter holdt for å være den mest primitive arten av alle nålevende canider.
Beskrivelse.
Gråreven ligner en blanding av en liten smal hund og en prærieulv. Den har en lang busket hale og reveansikt.
Gråreven skiller seg fra andre canider gjennom å ha en gråsprengt (grisslet) pelsoverflate, gulrøde tegninger fra skulderene og opp på hver side av nakken, opp til baksidene av ørene (som er grå eller kremgule innvendig). Innslag av rødgult og kremgult i buken og nedover bena. Sort haletipp. Skallen skiller seg også fra andre nordamerikanske canider. Hodet er trekantet og har en spisst snuteparti. Ørene er middels store.
Hannen er litt større enn tispen. Kroppslengden varierer fra ca. 80 til 112,5 cm. Halen måler normalt ca. 27,5-44,3 cm. Skulderhøyden er ca. 30 cm og vekten ligger normalt på ca. 3,6-6,8 kg.
Utbredelse og habitat.
Grårev finnes i nord fra sørspissen av det østlige og sentrale Canada i Nord-Amerika, sør til det nordlige Venezuela og Colombia i Sør-Amerika. Arten er ikke å finne i det nordlige Rocky Mountains i USA og i de karibiske vannskillene i Honduras, Nicaragua, Costa Rica og det vestlige Panama.
Habitatet er svært variert, selv om det kan virke som om den foretrekker laufellende skog. Klimaet varierer fra temperert til tropisk. Skogen kan variere fra boreal barskog og temperert løvskog til temperert- og eviggrønn tropisk regnskog. I sør inkluderer dette også høyereliggende skogkledte fjell- og bergområder. Også krattskog, jordbruksland (spesielt i nær tilknytning til skog) og områder i tilknytning til elvebredder er vanlig. Noen steder rapporteres det også at gråreven ferdes i områder med tilknytning til urbane strøk.
Atferd og matvaner.
Grårever kan klatre i trær og kratt
Grårever er unike blant canidene, fordi de kan klatre. De har kraftige, krokete klør på bakbena som setter de i stand til å klatre opp trestammer uten greinverk, andre trær og krattskog. Slik kan de unngå andre rovdyr og komme til frukt som ellers ikke ville vært tilgjengelig.
Grårevene regnes som nattaktive, men kan også være aktive i grålysningen om morgenen og i skumringen på kvelden. På dagtid hviler de gjerne i en hul trestamme, stubbe eller i hiet etter et skogmurmeldyr.
Radiopeiling indikerer at familiegrupper har separate territorier. På kryss av familiegruppene kommuniserer dyra med markeringer. Seg i mellom med ulike lyder og kroppsspråk. Gråreven har ypperlig lukt og syn.
Gråreven er solitær når den jakter, og den spiser et stort utvalg av føde. Det mest vanlige byttedyret er trolig østlig floridakanin ("Sylvilagus floridanus"), men den spiser også rotter, mus og fugler. De sper på kostholdet med frukt og annet plantemateriale.
Reproduksjon.
Paringstiden for grårev varierer gjennom leveområdet. Der grårev lever side om side med rødrev begynner den som regel 2-4 uker senere enn hos rødreven. I Alabama (USA) betyr dette som regel at den topper seg i februar, mens den gjerne topper seg i mars i Michigan.
Tispa går drektig i ca. 53-59 dager, da hun gjerne føder et kull som består av 1-7 valper (3,8 i snitt). Valpene, som er nærmest sorte da de blir født, dier mora til de blir ca. 6 uker gamle. Da de er omkring 3 måneder gamle begynner de å følge med foreldrene på jakt. Når de er omkring 4 måneder gamle får de sin permanente tannutrustning og kan jakte selv. De regnes som fullt uavhengige da de er ca. 6 måneder gamle. Familien holder sammen til ungene blir kjønnsmodne (ca. 10 måneder gamle), da de må forlate foreldrene. Begge foreldrene deltar i valpepasset.
Det er forventet at grårev kan leve til den blir omkring 6-10 år gammel i vill tilstand, men i praksis er det sjelden at den blir mer enn 4-5 år. I fangenskap kan den trolig leve til den blir 14-15 år gammel.
Underarter.
Det anerkjennes for tiden 16 underarter (Fritzell og Haroldson, 1982) av grårev.
I tillegg til overnevnte underarter har også "Urocyon cinereoargenteus colimensis" blitt beskrevet som en egen underart, men denne mangler internasjonal anerkjennesle.


Smog.
a> var kjent for smog, og den brukes ofte for å skape tidsriktig stemning under filminspillinger.
Smog er en form for luftforurensning. Ordet er et teleskopord satt sammen av de engelske ordene "smoke" (røyk) og "fog" (tåke), og ble første gang brukt av dr. Henry Antoine Des Voeux i forbindelse med en helsekongress i 1905.
London har vært kjent for smog helt siden romertiden. Selv i middelalderen var bekymringene for luftforurensningen til stede, og Edvard I forbød i en kortere periode i 1273 brenning av kull der. Klassisk smog, som er en typisk effekt i filmer med handling fra victoriatidens London, var en blanding av røyk og svoveldioksid.
På 1950-tallet ble en ny type smog, kjent som "fotokjemisk smog", først beskrevet. Dette er en skadelig blanding av luftforurensende stoffer som nitrogenoksider, aldehyd med mer.
Denne type smog skyldes en reaksjon mellom sollys og utslipp fra mennesker. Fotokjemisk smog er et problem i store byer, men fordi det kan fraktes med vind kan det også ramme mindre befolkede områder. I utgangspunktet kan smog dannes i alle slags klimaer så lenge det er store utslipp fra for eksempel industri eller trafikk. Det viser seg likevel at smogdannelsen er verst på varme dager, særlig hvis de øvre luftlagene er så varme at vertikal sirkulasjon blir hindret. Smog forekommer også hyppigere i byer som ligger i en «gryte» omgitt av fjell.
Naturlige årsaker.
Vulkanutbrudd kan også gi store utslipp av svoveldioksid, som igjen kan føre med seg vulkansk smog (av og til kalt "vog")
Skogbranner i Indonesia har ved flere tilfeller skapt smog-lignende tåke som også har spredd seg til deler av Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand.
Helseskader.
Smog er et stort helseproblem i mange storbyer. Særlig eldre mennesker, barn og mennesker med astma eller bronkitt blir rammet hardt. Det kan gi betente luftveier, redusere lungenes arbeidskapasitet og gi kortpustethet og smerte ved pusting og hosteanfall. Det kan irritere øyne og nese og det kan tørke ut de beskyttende membranene i nesen og halsen og det kan forstyrre immunforsvaret vårt.


Mudkip.
Mudkip (ミズゴロウ, Mizugorō) er en Pokémon fra Game Boy Advance-spillene "Pokémon Ruby ", " Sapphire " og " Emerald". Navnet Mudkip er et teleskopord sammensatt av de engelske ordene mud (søle) og kip, som henviser til skip, som er forbundet med fisken mudskipper (slamkrypere). Mudkip er en av starterne man kan velge i tredje generasjon i serien. De er små, blå Pokémon med en stor finne på hodet som de kan bruke til å registrere bevegelse i luft og vann. Den fungerer som en radar. Når de er i vann bruker de sine gule, piggete gjeller de har på kinnene sine, til i puste, mens de bruker den store halefinnen til fremdrift. De er ekstremt sterke, til tross for sin lille kropp, de er i stand til å løfte store steinblokker, og å knuse dem. Når de skal sove, begraver de seg selv i jorda i vannkanten. I animeen får Brock en Mudkip på Dewford Island, som senere utvikler seg til Marshtomp.
Mudkip er kjent for internettmemen "So I herd u liek mudkipz"


EKT Rideskole.
EKT Rideskole og Husdyrpark AS ligger på Ekebergsletta på Ekeberg i Oslo. Rideskolen ble anlagt i 1964 av Edvin K. Thorson, og eies i dag av daglig leder Sissel Thorson Falch med familie. Som navnet antyder har anlegget flere dyreslag utover hestene. Per 2008 har anlegget ca. 100 dyr, fordelt på dyreslagene ku, gris, geit, sau, kanin, samt fugleartene høne, svane, and, påfugl og due.
Rideskolen har forskjellige hesteraser, bl.a Fjording, Fullblods Araber, samt ponnirasene Welsh Mountain, Welsh Cob, Exmoor, Shettlandsponni og Dansk sportsponni.


Scania.
Scania As er en svensk-produsent av lastebiler- og busser. Dens biler var tidligere kjent under merket Scania-Vabis
Den nye Scania R 500
1960-talls Scania-Vabis. Vabis–navnet forsvant på 1970–tallet
Historie.
Scania ble grunnlagt i 1900 i Malmö, Skåne, Sverige under navnet "Maskinfabriksaktiebolaget Scania". Den 1. januar 1911 fusjonerte selskapet med personbil- og lastebilfabrikken Vabis i Södertälje. Det nye selskapet fikk navnet Vagnfabriks-aktiebolaget i Södertälje, (VABIS), hvor Scanias hovedkontor fortsatt holder til. Scania er det latinske navnet på Skåne.
Scania-konsernet ble etterhvert utviklet til en av verdens ledende lastebilprodusenter. Scania etablerte seg bl.a. i Sydamerika hvor de har bygget lastebiler siden 1950-tallet.
I 1969 fusjonerte Scania med Saab og industrikonsernet Saab-Scania ble etablert. På 1990-tallet ble Saabs personbildivisjon kjøpt opp av det amerikanske General Motors-konsernet og produksjon av personbiler etablert som eget selskap under navnet Saab Automobile AB i Trollhättan. Dette var begynnelse til splittelsen av Saab-Scanias forskjellige industrigrener.
Scania ble igjen et selvstendig selskap. I år 2000 kjøpte Volkswagen AG 17,7 % av Scania. Firmaets symbol har alltid vært Skånes fylkesvåpen. Som en del i Saab-Scania var våpenskjoldet hele konsernets symbol, noe som forklarer at den nå GM-eide bilprodusenten Saab i dag fortsatt bruker dette sitt merke, til tross for at en savner enhver forbindelse til Skåne.
Industrivirksomhet.
Virksomheten produserer lastebiler over 16 tonn samt busser, marine- og industrimotorer. I 2005 stod lastebilene for 58 % av salget. Det ble i 2005 solgt nær 52 000 lastebiler og nesten 6 000 busser. De største markeder var Storbritannia, Brasil, Sverige og Tyskland. Markedsandelen for lastbiler over 16 tonn var 13 % i Vesteuropa og 26 % i Brasil. Bussene hadde 10 % markedsandel i Vesteuropa.
Scania ble etterhvert et av de mer anerkjente lastebilmerker først og fremst gjennom sine V8 motorer på 14,2 liter. Den første kom i 1969 og fikk tallet 140. 14 stod for antall liter og 0 stod for en begynnelse på en serie som kom i 1969. I 1975 kom 141 som var en sterkere utgave av 140. Ytelsen var nå 375 hk. Men bilen var omtrent identisk med den gamle 140 serien. I 1982 kom det en virkelig forbedret utgave av serien, den ble kalt 142 og ble levert både med og uten intercooler. Motoren med intercooler leverte drøye 420 hk.
I 1988 så kom etterfølgeren av 142 den ble naturlig nok da kalt 143. Bilen var egentlig en facelift av 142. Men med luftfjæring i hele hytta og også en hytteutgave som hett «topline» ble den sett på som en stor forbedring. I 1991 kom en ny, etterlengtet 14-trinns gearkasse som også ble utstyrt med Scanias egenproduserte retarder. Retarderen er en hydraulisk tilleggsbrems som er montert på gearkassa. Den yter en bremseeffekt på 680 hk, kjøles av motorens kjølevann og kan derfor holde igjen et tungt vogntog i lange utforkjøringer uten at de ordinære bremsene benyttes. Scania 143 hadde ytelser som er verdig en moderne lastebil og 450 hesteren ble sett på som den mest pålitelige av modellene (grunnet mekanisk dieselpumpe) og med toppmodeller med sine henholdsvis 470 og 500 hk avhengig av årsmodell så blir disse bilene helt klart store klassikere.
Den siste modellen av 4 serien 144 ble levert fra 1997 til 2003. Det samme skjedde med V8 14,2 literen. To modeller var tilgjengelig i perioden og det var 460 hk og 530 hk. Den store nyheten på denne modellen var at det var hyttealternativer som ga full ståhøyde innvending i hytta, men fortsatt så ble den ikke levert med flatt gulv. I 2002 kom 15,6 literen med henholdsvis 480 hk og 580 hk. To år senere kom den nye R serien der V8 blir levert i flere motorvarianter men alle med basis i 15,6 liter motoren.
I 2010 kom det en ny type Scania R lastebil på 16,4 liters motor, med 3500 Nm, V8 og 730 hester. Den blir kun produsert med opticruise.
Globalisering.
Hovedkontoret og utvikling er samlet i Södertälje. Her og i São Paulo ligger de største samlefabrikkene. Delproduksjon er spredt på fabrikker flere steder;
I Nederland og Frankrike er det samlefabrikker for lastebiler, mens busschassiser blir satt sammen i Sankt Petersburg i Russland og Slupsk i Polen.


Semitrailer.
En Semitrailer er en lang tilhenger som trekkes etter en trekkvogn. Den forreste delen av semitraileren vil ligge over trekkvognens bakerste aksling(er), noe som belaster trekkvognen med ca 40% av tilhengerens vekt. Semitraileren kobles til trekkvogna med en «king-pin» og «svingskive». Semitrailer er et av de mest brukte transportmidlene innen godstrafikk. Dette fordi det er svært praktisk med kun en åpning – kontra kombinasjoen lastebil og henger, hvor man da må laste/losse bil og henger hver for seg. Mange semitrailere blir benyttet innen termotransport, og de er da utstyrt med ett eller to aggregater for kjøl/frys/varme. En semitrailer i "norsk" størrelse har plass til 33 Europaller (3x11) på gulvet. Ofte settes pallene to i høyden ved hjelp av bommer som holder det øverste laget oppe. Totalt fraktes da 66 paller i en semitrailer. Mange semitrailere har også sideåpning – det vil si at hele den ene langsiden kan åpnes for å lette lasting og lossing av ukurant gods. Ordet "semitrailer" brukes ofte om hele den sammensatte enheten – altså både trekkvognen og tilhengeren. Maksimal lengde og vekt for trekkvogn med tilhenger i Norge er 17,5 meter og 50 tonn uten dispensasjon fra Statens Vegvesen.
Videre finnes det mange variasjoner av semitrailere.
Alle disse kombinasjonen bortsett fra brønnsemi finnes i både åpen og lukket versjon. Brønnsemi finnes normalt bare som åpen versjon


Rokken.
Studenthuset Rokken er et konsertsted og en kafé i Volda, som åpnet 22. april 2005. Rokken, 4. februar 2008 Rokken er organisert som aksjeselskap, Studenthuset AS, hvor Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SFS) eier 100 prosent. SFS eier også bygget i Industrigata 12, hvor Rokken har lokaler. Studenthuset har plass til ca. 550 besøkende. Driften skjer i nært samarbeid med Studentsamfunnet i Volda og andre studentorganisasjoner knyttet til Høgskulen i Volda. Lokalene består i hovedsak av to deler, Rokken Café og Rokken Scene. Det blir regelmessig arrangert konserter på Rokken Scene, enten av Rokken selv, Jazzklubben i Volda eller andre arrangører.
Mens Rokken eies og formelt sett drives av SFS, er det i overkant av hundre frivillige ved Studentsamfunnet i Volda som drifter arrangementer på kveldstid. Per 2010 står Ulf Kristiansen oppført som daglig leder.
Historie.
Før Rokken åpnet hadde Volda-studentene holdt til i Storgata 1, på Kroa, som stengte sine dører lørdag 26. februar 2005.
Konserter og show på Rokken.
"Listen er ufullstendig mellom 31.04.05 til 20.05.06"
2006.
"Listen er ufullstendig fram til 20.05.06 "
Linker.
Konserthus i Norge


Luftseilbahn Stechelberg-Mürren-Schilthorn.
Luftseilbahn Stechelberg-Mürren-Schilthorn er en gondolbane i Berner Oberland i Sveits som ble ferdigstilt i 1967. Dens dalstasjon ligger i Stechelberg, ca 900 moh, mens toppstasjonen på Schilthorn befinner seg 2970 moh. Strekningen er oppdelt i fire seksjoner, slik at man er nødt til å bytte gondol flere ganger på vei oppover. Mellomstasjonene er i landsbyene Gimmelwald og Mürren, samt ved fjellrestauranten Birg.
I 1969 ble deler av Bond-filmen "On Her Majesty's Secret Service" innspilt på restauranten på Schilthorn.


Ciudad Juárez.
Ciudad Juárez er den mest folkerike byen i delstaten Chihuahua. Byen ligger tvers overfor den amerikanske byen El Paso, som ligger på andre sida av elva Río Bravo del Norte, i USA kjent som Rio Grande. De to byene danner et sammenhengende storbyområde med omtrent 2 millioner mennesker.
Byen ble grunnlagt av de spanske conquistadorene i 1659. Byen er også kjent fra Mexicos borgerkrig, da Pancho Villa angrep regjeringstroppene her i 1910, en av de innledende slagene i denne krigen.
Byen regnes som en av verdens farligste byer. De siste årene har Ciudad Juárez blitt plaget med narkotikarealtert vold som har gjort byen til den i Mexico med flest drepte. Av de cirka 6 000 som ble drept i Mexicos narkotikakrig i 2008 ble mer enn 1 600 drept i Juárez. Året etter ble over 2 500 drept i byen.
Næringsliv.
Ciudad Juárez er preget av nærheten til USA. Ikke mindre enn 17 industriparker er tettpakket med industribedrifter som produserer ferdigvarer for det nord-amerikanske markedet. Disse såkalte «maquiladoras» tiltrekker seg arbeidskraft fra hele Mexico, og da spesielt fra de fattigere strøkene i Sør-Mexico, og bidrar sterkt til landets eksportbalanse. Byens økonomi er den femte største i landet, etter Mexico by, Guadalajara, Monterrey og Puebla. Grenseovergangen til El Paso er en av verdens største. Også turismen spiller en stor rolle, og da spesielt dagsturismen fra USA. De nord-amerikanske gjestene er først og fremst interessert i billigere medikamenter, tannlegebehandling og suvenirhandel. Arbeidsledigheten er den laveste i Mexico, med mindre enn 1%.
Klima.
Ciudad Juárez ligger i den tørre, nordlige ørkensonen i Mexico, og mottar derfor kun begrensede mengder nedbør. Det meste av dette faller i perioden juli til september.
Samferdsel.
Jernbanene har ingen persontrafikk, men spiller en stor rolle i godstrafikken.
Ciudad Juárez-drapene.
Ciudad Juárez er også kjent for en dyster kriminalsak. I perioden fra 1993 har nesten 800 unge kvinner blitt drept av flere massemordere i Ciudad Juárez. Ofrene er typisk unge kvinner som jobber på fabrikk i Ciudad Juárez, og som ikke har noen nær familie eller slekt rundt seg. Mange av dem ble voldtatt. 3000 kvinner er fortsatt savnet. Etterforskningen har gått svært tregt og de fleste av sakene er forstatt uopklarte, noe som har fremkalt beskyldninger om korrupsjon.


Eiger.
Eiger er et fjell på 3970 moh i Bern-Alpene i Sveits, mellom byene Brig i Wallis og Interlaken i Berner Oberland. Eiger er den østligste toppen i et fjellmassiv som også omfatter Mönch (4 107 moh) og Jungfrau (4 158 moh).
Fjellet ble første gang besteget 1858. Den stupbratte og svært krevende nordveggen regnes som en av de vanskeligste i hele Alpeområdet og ble ikke besteget før i 1938. I årene før var det flere forsøk med fatalt utfall som førte til at veggen fikk tilnavnet "Mordwand".
Jernbanestrekningen "Jungfraubahn" går fra Kleine Scheidegg og i tunnel gjennom Eiger og Mönch til Jungfraujoch der den ender i Europas høyest beliggende jernbanestasjon, 3 454 moh. Det er anlagt tunnelstasjoner slik at man kan nyte utsikten blant annet fra Eigers nordvegg.
Fjellkjeden med Eiger, Mönch og Jungfrau er godt synlig flere steder nordfra og området der er derfor et yndet turistmål i Bern-alpene. Massivet er nevnt i skriftlige kilder tilbake til 1200-tallet. Toppene kalles ofte «Jetten» (Eiger), «Munken» (Mönch) og «Jomfruen» (Jungfrau). Navnet "Eiger" kan henge sammen med det greske ordet "akros" som betyr «skarp» eller «spiss» eller med det tyske "eigen", som betyr «egenartet».
Eiger i populærkulturen.
Fjellet er utgangspunkt for den amerikanske actionfilmen "Iskald hevn" fra 1975. Filmen bygger på Rodney William Whitakers populære spenningsroman "The Eiger Sanction" fra 1972.
Det mislykkede forsøket på å klatre Eigers nordvegg som Andreas Hinterstoißer og Toni Kurz fra Berchtesgaden foretok sammen med østerrikerne Willy Angerer og Eduard Rainer i 1936 er dramatisert i den tysk-sveitsisk-østerrikske filmen "Nordwand" (2008) regissert av Philipp Stölzl.


Culpa.
Culpa er et latinsk ord som betyr «skyld». Selv om skyldbegrepet omfatter både forsett og uaktsomhet, brukes ordet i rettslig terminologi så godt som utelukkende i betydningen «uaktsomhet».
Ordet er mye brukt i norsk og øvrig nordisk erstatningsrett, som beskrivelse av den normen man må holde seg innenfor ved sin opptreden (culpanormen). Dersom man utviser culpa ved forvoldelsen av en skade (opptrer culpøst) følger det av fast og langvarig rettspraksis at man kan bli erstatningsansvarlig for skaden dersom visse andre vilkår er oppfylt.
Culpa brukes også, i mindre grad, innenfor norsk strafferett, først og fremst i forbindelse med begrepet "culpa levissima", som er en betegnelse på en svært lav skyldgrad («den letteste uaktsomhet»). Slik uaktsomhet er skyldkravet for at strafferammen skal kunne økes ved såkalt uforsettlige følger av den straffbare handlingen. Et eksempel på dette er at en ved en forsettlig legemsfornærmelse (f.eks. et slag med flat hånd) kan få forhøyet straff dersom døden inntrer som følge av den, så lenge en kunne ha innsett at dette muligheten for at dette ville skje. Culpa levissima er fjernet i den nye straffeloven som ble vedtatt i 2005, men vil fortsatt være i bruk inntil denne er trådt i kraft.


Frøydis Eiriksdatter.
a>.Frøydis Eiriksdatter (norrønt "Freydís Eiríksdóttir") var ei beryktet norrøn kvinne som seilte til Vinland i Nord-Amerika tidlig på 1000-tallet. Hun var en datter av Eirik Raude utenfor ekteskap og således halvsøster av Vinlands oppdager, Leiv Eiriksson. Hun hadde også to andre brødre, Torstein og Torvald. Vi vet ikke når hun ble født, men kanskje en gang mellom årene 970 – 980.
De to islendingsagaene "Eirik Raudes saga" og "Grønlendingenes saga" har ulike detaljer om Frøydis Eiriksdatter. I henhold til den første sagaen var Frøydis gift med Torvard, noe som blir bekreftet av den andre sagaen som sier at de bodde på Gardar. «Hun var et stort og fermt kvinnfolk, men Torvard var en pusling; hun var svært glad i gods og gull.» Hva som synes klart, er at hun deltok på to ekspedisjoner til Vinland.
Kvinne med sverd.
"Eirik Raudes saga" er kortfattet, men heroisk i sin beskrivelse av henne, mens hun i "Grønlendingenes saga" er betydelig og påfallende negativt fremstilt. I den førstnevnte saga blir hun med på Torfinn Karlsevnes ekspedisjon til Vinland rundt år 1004.
Angrep på skrælinger.
Eggingen hennes hadde ingen effekt på mennene, og Frøydis ville da følge etter dem, men hun ble for sein for hun var med barn. Skrælingene kom da mot henne. Foran skogen lå en norrøn mann død og sverdet bart ved siden av ham. Hun griper sverdet og snur seg mot skrælingene, blottet brystene og slo flatsiden av sverdet mot brystene. Da ble skrælingene redde, løp til båtene sine og rodde vekk.
Denne nesten rituelle handlingen med å vise frem brystene blir også nevnt hos den romerske skribenten Tacitus bortimot tusen år tidligere i verket "Germania," hvor han beskriver germanerne: Når mennene drar i strid oppholdt kvinner og barn seg i nærheten. Om mennenes mot skulle svikte, skriver Tacitus, ville kvinnene blotte brystene og vifte med dem. Hva betydningen av denne gamle gesten var, er uklart.
Tacitus skriver videre om de germanske kvinnene at «germanerne tror at det bent fram finnes noe hellig og fremsynt hos kvinnene: derfor forsmår de ikke deres råd og vanvyer ikke de svarene de gir når de blir rådspurt.»
Det er få islendingesagaer som omtaler kvinner i slike mystiske drag som "Eirik Raudes saga" og "Grønlendingenes saga", jf. den detaljerte beskrivelsen av volven Torbjørg som ble kalt for «Lislevolve».
Andre tur til Vinland.
Rekonstruksjon av vikingbuplass på Vinland, det vil si dagens L'Anse-aux-Meadows."Grønlendingenes saga" nevner at den samme sommeren som Torfinn Karlsevne kom tilbake fra Vinland kom det et skip fra Norge til Grønland styrt av to islendinger fra Austfjordene, Helge og Finnboge. Frøydis Eiriksdatter oppsøker disse og foreslår en tur til Vinland «for det var en ferd som det hadde vist seg å være lett å vinne gods og ære på.»
Senere oppstår det ufred mellom de to husene. Utpå vinteren går Frøydis med fredstilbud til Finnboge som aksepterer. Deretter går hun tilbake til ektemannen sin Torvard og forteller ham at: «...de slo meg og fór ille med meg. Men, du din usling, hevner vel verken min skam eller din egen, og nå får jeg merke at jeg ikke er på Grønland lenger, og jeg vil skilles fra deg om du ikke hevner dette.»
Tilbake på Grønland.
Deretter finnes det ikke flere opplysninger om den stridbare Frøydis.


Grå øyrev.
Grå øyrev ("Urocyon littoralis") er en art som også kalles øyrev og øytrerev og tilhører grårevslekten, som består av små rovdyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Grå øyrev ligner grårev, men er mye mindre. Den skiller seg fra andre canider gjennom å ha en gråsprengt (grisslet) pelsoverflate, gulrøde tegninger fra skulderene og opp på hver side av nakken, opp til baksidene av ørene (som er grå eller kremgule innvendig). Innslag av rødgult og kremgult i buken og nedover bena. Sort haletipp. Skallen skiller seg også fra andre nordamerikanske canider. Hodet er trekantet og har en spisst snuteparti. Ørene er middels store.
Hannen er litt større enn tispen. Kroppslengden varierer fra ca. 48 til 50 cm. Halen måler normalt ca. 11-29 cm. Skulderhøyden er omkring 12-15 cm og vekten ligger normalt på ca. 1-3 kg.
Utbredelse og habitat.
Grå øyrev finnes kun på seks av Kanaløyene i California og langs ei 30-98 km lang kyststripa av California. Øyene er Santa Catalina, San Clemente, San Nicholas, San Miguel, Santa Cruz og Santa Rosa. Forskerne mener at dens forfedre må ha krysst dit på trevirke som fløt over mot øyene for omkring 10 000 år siden eller mer, den gang øyene fortsatt hang sammen som en stor landmasse.
Øyreven finnes i alle typer habitat på øyene. Dette inkluderer gressganger, krattskog, bakkeskråninger langs kyststripene, sanddyner, eikeskogem langs kysten, løvskog, barskog og elverbredder og myrområder langs kysten.
Atferd.
Øyrev i sitt naturlige habitat
Grå øyrev regnes som solitær og kan være aktiv døgnet rundt, selv om den helst er nattaktiv. Hannens territorium varierer i større grad med sesongen enn tispenes gjør. Det kan overlappe noen mot andre artsfrender. Revene markerer det med å urinere og legge fra seg og ekskrementer langs grenselinjene. Som gråreven er også øyreven en god treklatrer. De kommuniserer seg i mellom med høylytt bjeffing og andre varierte lyder, samt kroppsspråk og markeringer.
Arten er kjent for å være lærevillig, hengiven, leken og nysgjerrig. De frykter ikke mennesker, siden de aldri har vært jaktet på. Den kan imidlertid vise aggresjon med det samme den blir oppsøkt, men nysgjerrigheten tar som oftest raskt overhånd.
Matvaner.
Grå øyrev er altetende. Dietten består for det meste av insekter, frukt og bær, men den spiser også hjortemus og fugler. Av og til også firfisler, amfibier, landlevende snegler og rester etter mennesker.
Reproduksjon.
Grå øyrev er trolig en monogam art. Paringstiden er fra januar til april, avhengig av breddegrad. Tispene går drektige i 50-63 dager og føder i snitt 2-3 valper (1-5). Valpingen foregår i et egnet hi, som regel overtatt etter et annet dyr. Valpene, som fødes i mai-juni, veier omkring 100 gram når de blir født og er blinde. De dier mora i 7-9 uker og følger med forendrene på jakt når det har blitt avvendt. Fra september av jakter de gjerne alene. Når de når kjønnsmoden alder omkring 10 måneder gamle forlater de foreldrene. Etter at de har passert året starter de gjerne å formere seg.
Status og trusler.
Grå øyrev har stått på IUCNs rødliste siden 1990. Fram til 1996 ble den regnet som "sjelden", men ikke truet. I 1996 fikk den status som "lite bekymringsfull" (LC). I 2004 ble den imidlertid omdefinert til "kritisk truet" (CR), fordi arten hadde hatt en tilbakegang i antall på hele 80% de siste årene. Arten er imidlertid ikke oppført av CITES.
Kongeørn, sykdom og hensynet til noen få andre arter på øyene utgjør den største trusselen for arten.


Svein Bolling.
Svein Bolling (født 13. april 1948 i) er en norsk maler, bosatt i Oslo.
Han er utdannet fra Statens Kunstakademi under Reidar Aulie 1970-74, debuterte på Høstutstillingen i 1972, og hadde sin første separatutstilling på Kunstnerforbundet, Oslo i 1977. Astrup Fearnley Museet viste en større utstilling i 1995, og en større retrospektiv utstilling ble viste på Lillehammer Kunstmuseum i 1997.
Bolling er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og de fleste norske kunstmuseer. Han har hatt utsmykningsoppdrag i "Gardeleiren", Trondheim tinghus og Oslo tinghus. Han deltok i utstillingen "Reidar Aulie og hans elever" på Galleri F 15 i 1978, og var festivalutstiller under Den norske filmfestivalen i 1999.


Slaget ved Waxhaw.
Slaget ved Waxhaw (også kalt Waxhaw-massakren'") var et kontroversielt slag som fant sted den 29. mai 1780 i South Carolina under den amerikanske uavhengighetskrigen mellom en patriotisk styrke ledet av Abraham Buford og en hovedsakelig lojalistisk styrke ledet av Banastre Tarleton.
Bakgrunn.
Oberst Buford ledet en styrke på mellom 350 og 380 kontinentale soldater fra Virginia for å støtte de patriotiske styrkene i beleiringen av Charleston. Før de ankom, fikk de høre at byen allerede var tatt av britene, og de vendte tilbake til Virginia.
Men den britiske obersten Banastre Tarleton hørte at den patriotiske guvernør John Rutledge fra South Carolina reiste sammen med Buford. Tarleton var ivrig etter å ta Rutledge og forfulgte dem med en styrke på rundt 230 menn. Av disse deltok kun 150 menn i angrepet som fulgte.
Slaget.
29. mai 1780 tok Tarleton igjen Buford i Waxhaw i et kryss som nå er Buford i South Carolina. Guvernør Rutledge hadde på dette tidspunktet allerede forlatt Bufords avdeling.
Mens han ventet på at hans reserver skulle bevege seg fremover, sendte Tarleton kaptein David Kinlock frem for å kreve at Buford skulle overgi seg. I sitt budskap overdrev Tarleton størrelsen på sin styrke. Han hevdet at han hadde 700 menn og håpet at dette ville få Buford til å overgi seg. Buford nektet med budskapet «"jeg avslår dine forslag og skal forsvare meg til det siste"».
Til tross for dette, tok Buford den skjebnesvangre avgjørelsen å fortsette å marsjere fremfor å forberede seg på slaget. Da Tarletons angrep kom, ventet Buford til fienden var ti meter unna før han gav ordre om å skyte. Dette hadde minimal effekt på det angripende kavaleriet og resulterte i at mennene fra Virginia flyktet. Ifølge Tarletons rapport etter slaget, ble 113 patrioter drept, 147 såret og senere løslatt, mens 2 kanoner og 26 vogner ble erobret. Fem briter ble drept, 12 såret, mens 11 hester ble drept og 19 hester såret.
Etterspill.
Slaget har alltid vært kontroversielt. Etter at Tarletons menn brøt Bufords linje, slaktet de mange av patriotene som overgav seg med sine sabler. Noen kilder, som Bufords adjutant Henry Bowyer og kirurglærlingen Robert Brownfield, hevder at Buford hevet et hvitt flagg, men ble ignorert av Tarleton. I Tarletons beretning innrømmer han så godt som massakren og hevder at hesten hans ble skutt under ham under det innledende angrepet, og da hans menn som trodde han var død, angrep i «hevn som ikke enkelt holdes igjen».
Før massakren var den folkelige meningen at de sørlige statene var tapt for patriotenes sak og ville forbli lojale mot Storbritannia. Rapportene fra Waxhaw kan ha snudd denne holdningen i sør. Mange som kunne ha forblitt nøytrale, strømmet til patriotene, og «Tarleton's Quarter!» ble en samlende kamprop for patriotene. Massakren var også den direkte årsaken til at mennene på andre siden av fjellene (fra det som nå er Tennessee) dannet en frivillig styrke som knuste major Patrick Ferguson i slaget ved Kings Mountain i North Carolina.
Eksterne lenker.
Waxhaw


Villa Grande.
Villa Grande er navnet på en eiendom på Bygdøy i Oslo. Huset ble påbegynt i 1917 etter tegninger av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide for Sam Eyde, grunnlegger av Norsk Hydro. Det ufullførte huset ble senere overtatt av staten. I 1941 ble det innredet som bolig for Maria og Vidkun Quisling, og de bodde der til han ble arrestert i 1945. I denne perioden ble villaen kalt "Gimle".
Etter at Maria Quisling var blitt kastet ut, overtok øverstkommanderende i Norge, general Andrew Thorne sammen med sin stab Villa Grande som hovedkvarter fra 22. mai 1945 og holdt til der inntil han 31. oktober dro tilbake til Storbritannia.
Villa Grande huser i dag Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Holocaustsenteret).
Kulturminne.
Villa Grande er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Cozumel-grårev.
Cozumel-grårev ("Urocyon sp.") kan også kalles dverggrårev og dvergtrerev, og er en nyoppdaget (Cuarón m.fl., 2004) art i grårevslekten, som består av små revelignende canider i hundefamilien.
Beskrivelse.
Cozumel-grårev, som har fått navn etter øya Cozumel i Karibien, på østkysten av Yucatanhalvøya sør i Mexico, har eller hadde en størrelse som utgjorde ca. 60-80 % av gråreven på fastlandet, men det er usikkert om den fortsatt eksisterer. Om den gjør det så finnes det tre arter i denne slekten.
Arkeologiske beviser indikerer at Cozumel-gråreven har ekistert på øya minst siden Mayafolket ankom for mellom 500-1 500 år siden, trolig tidligere. Det eksisterer imidlertid ikke verken en taksonomisk eller morfologisk beskrivelse av arten, som savner de etterlatenheter som er nødvendig for å få dette gjort. De data som eksisterer baserer seg på 37 subfossile beinrester etter i alt 12 voksne individer som er funnet i forbindelse med utgravninger av bosetninger etter Mayafolket. Disse indikerer at arten er en dvergart (med en maksimal størrelse på 60-80 % av grårev). Estimater antyder at en differensiering mellom Cozumel-gråreven og grårev kan ha startet for mellom 1 000 og 130 000 år siden, noe som igjen antyder at denne arten har levd isolert fra denne i minimum 5 000-13 000 år (trolig mye lenger).
Annet.
Cozumel-gråreven, eller "dverggrårev" og "dvergtrerev" som den også kan kalles, er fortsatt ikke vitenskapelig beskrevet. Derfor har den heller ikke blitt vurdert for IUCNs rødliste av SSC.


Gregorio Lazzarini.
Gregorio Lazzarini (født i 1655 i Venezia, død 10. november 1730 i Villabona di Rovigo) var en italiensk maler og lærer til Giovanni Battista Tiepolo.


Giovanni Domenico Tiepolo.
Giovanni Domenico Tiepolo, også Giandomenico Tiepolo (født 30. august 1727, død 3. mars 1804), var en italiensk kunstner, sønn av Giovanni Battista Tiepolo og bror av Lorenzo Tiepolo.


Oppreisning.
Oppreisning er et juridisk begrep som har to distinkte betydninger.
I erstatningsretten er oppreisning en betegnelse på at erstatning tilkjennes for en ikke-økonomisk skade. Dette reguleres i skadeserstatningsloven, som fastsetter de nærmere vilkår. Det er et vilkår at det enten er snakk om skade på person, eller overtredelse av visse straffebud. Særlig praktisk her er bestemmelsene om sedelighetslovbrudd, trusler og legemskrenkelser. Det er videre et vilkår for å få tilkjent oppreisning at gjerningsmannen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Hensikten med oppreisning er å gi den forulempede en gjenopprettelse for skader som ikke kan verdsettes i penger, for eksempel psykiske belastninger og ærekrenkelser. Straffeprosessloven inneholder særlige regler om oppreisning for personer som er pågrepet eller fengslet for lovbrudd det senere viste seg at vedkommende var uskyldig i (justismord). I slike saker kan oppreisningsbeløpene ofte komme opp i store beløp, et eksempel er Liland-saken der oppreisning ble tilkjent med kr. 10 000 000,-. Regler om oppreisning finnes også i enkelte andre særlover, se som eksempel åndsverkloven første ledd annet punktum.
I prosessretten og forvaltningsretten betegner oppreisning at man får behandlet en klage (eventuelt anke eller kjæremål) til tross for at en frist som er satt for dette egentlig er oversittet. En forutsetning er at man godtgjør at en selv eller noen som representerer en ikke kan lastes for oversittelsen, eller at det foreligger «særlige grunner» for at klagen likevel blir prøvet. Se domstolloven og forvaltningsloven. Et lignende prinsipp finnes i straffeprosessloven (for anke) og (for kjæremål).


Lorenzo Tiepolo.
"«Rinaldo and Armida Watched by two Soldiers» (ca 1750-55).
Lorenzo Baldissera Tiepolo (født 8. august 1736 i Venezia, død august 1776 i Madrid) var en italiensk maler, sønn av Giovanni Battista Tiepolo og bror av Giovanni Domenico Tiepolo.
Tiepolo, Lorenzo
Tiepolo, Lorenzo
Tiepolo, Lorenzo


Likestillingsloven.
Likestillingsloven er den misvisende offisielle kortformen for lov om likestilling mellom kjønnene. På tross av sitt offisielle navn, er loven er ingen generell likestillingslov, men berører bare kjønnslikestilling. Loven ble vedtatt 9. juni 1978 og trådte i kraft den 15. mars 1979. Loven ble sist revidert den 19. juni 2009.
Formål.
Likestillingsloven skal fremme likestilling mellom kjønnene og bedre kvinners stilling i samfunnet. Den skal sikre at kvinner og menn gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling.
Formålet med loven er at de to kjønn skal få like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid, men det er uttrykkelig sagt at loven «tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling». Likestillingsloven er en gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggende menneskerettigheten, retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn. I tillegg til norsk lov og menneskerettslige regler kommer EØS-rettslige forpliktelser til anvendelse. EØS-avtalens artikkel 69 om lik lønn for arbeid av lik verdi og artikkel 70 om prinsippet om lik behandling av kvinner og menn og en rekke EF-direktiver er gjennomført via bestemmelser i likestillingsloven.
Den 10. juni 2005 ble FNs kvinnekonvensjon (De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner) inkorporert i loven som § 1b, som gjeldende norsk lov (i kraft 1. juli 2005). Denne paragrafen ble opphevet den 19. juni 2009, men til gjengjeld er kvinnekonvensjonen inkorporert i Menneskerettighetsloven av 1999 som gjeldende norsk lov.
Likestillingslover for andre diskrimineringsgrunnlag.
Det tok over et kvart århundre før Stortinget vedtok en likestillingslov for noe annet diskrimineringsgrunnlag enn kjønn, lov om etnisk diskriminering m.v. i 2005. I 2008 ble lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne vedtatt. Det finnes ingen likestillingslover for andre diskrimineringsgrunnlag. Barne- og likestillingsdepartementets prosess for å få til en felles likestillingslov for alle diskrimineringsgrunnlag, ble stoppet av likestilllingsminister Audun Lysbakken i 2011.


Taddeo Zuccari.
Taddeo Zuccaro eller Taddeo Zuccari (født 1. september 1529 i Sant'Angelo in Vado, død 2. september 1566 i Roma) var en italiensk maler under manierismen, i hovedsak virksom i Roma, og bror av Federico Zuccari.
Liv og verk.
Zuccaris mest betydningsfulle verk er kanskje freskeutsmykningene i "Villa Farnese", Caprarola, samt i "Sala Regia", Vatikanet.
Zuccari viser tydelig inspirasjon fra Rafael og Michelangelo i freskene (1553–1556) i "Cappella Mattei" i kirken "Santa Maria della Consolazione" i Roma; særlig i «Korsfestelsen».


Lodovico Buglio.
Lodovico Buglio eller Buglius (kinesisk: 利類思, "Li Leisi", født 26. januar 1606 i Mineo nær Catania på Sicilia, død 7. oktober 1682 i Beijing i Kina) var en italiensk Kinamisjonær, lingvist og matematiker tilhørende jesuittordenen.
Liv og virke.
Han trådte inn i jesuittordenen den 29. januar 1622. Etter en stor karriere som professor i humaniora og retorikk ved Collegium Romanum i Roma bad han om å bli sendt til Kinamisjonen.
Han kom til Kina i 1637 og ble der til sin død. Først var han i Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Med stor fremgang misjonerte han så i provinsene Sichuan, Fujian og Jiangxi. I Sechuan døpte han og en annen jesuitt, Gabriel de Magalhães, noen familier rundt Chengdu i 1640-årene, noe som vekket opprørslederen Zhang Xianzhongs vrede som lot dem arrestere og sendte dem til Beijing (1648). Her ble de gjort til tjenestefolk i husholdet til en embedsmann ved navn Su.
Begge menn ble kjent for sin dygd, lærdom og ydmyke framferd. De forkynte den kristne tro for de andre tjenestefolkene med den følge at mange av dem konverterte og lot seg døpe. Også noen av embedsmannens koner lot seg døpe. Prestene ble høyt respektert og ikke behandlet som fanger men kunne fritt komme og gå.
Antallet konvertitter økte over årene, og prestene fikk plikter som tok dem også utenfor Sus palass. Etter en tid fikk de lov til å kjøpe en bygning som kunne tjene som kapell for den voksende menighet.
I Shunzhi-keiserens tolvte regjeringsår (1655) skjenket keiseren dem en større tomt der de bygde en beskjeden kirke som de gav tittelen St. Josef. Den ble Beijings annen katolske kirke, og fikk tilnavnet Østkirken. Dette er det sted der den nåværende Østkirken (Dongtang) står nå.
Pater Buglio samarbeidet med jesuittpatrene Adam Schall, Ferdinand Verbiest og Gabriel de Magalhães ved reformen av den kinesiske kalender, og nøt sammen med dem godt av de to første Qing-keisernes tillit og aktelse.
Han led også under de få årene med misjonærforfølgelsene ansporet av Yang Guangxian og regenten Oboi under Kangxi-keiserens barndom, dvs. i annen halvdel av 1660-årene. Han ble arrestert i 1664, men løslatt av Kangxi-keiseren etter at han ble myndig og grep maten selv i 1669.
Pater Buglio ble meget bevandret i det kinesiske språk, og utgav en rekke verker på utmerket kinesisk. Hans verker på kinesisk omfatter i alt over 80 bind. De fleste verkene tjente til å utlegge og forsvare den kristne religion. Ved siden av del I og II av Thomas av Aquinos "«Summa Theologica»" oversatte han også Det romerske missale til kinesisk (1670). Breviaret og Det romerske rituale fulgte i 1674 og 1675. I og med at disse liturgiske bøker inneholdt en god del bibeltekster, må Buglio også regnes som en slags bibeloversetter, selv om han aldri oversatte noen hele deler av de bibelske bøker, bare de (mange) utdrag som forekommer i den katolske ordinarieliturgi.
Disse oversettelsene krever en særlig forklaring, idet Den katolske kirke generelt foreskrev at Messen skulle feires på latin – dermed skulle et kinesisk missale egentlig ha vært overflødig. Men jesuittene hadde ivret for at det skulle gjøres et særlig unntak for Kina, for bedre å kunne forme et kinesisk presteskap og for at messen skulle kunne feires på folkespråket i alle fall av de kinesiske prester slik at man slik kom den kinesiske høykultur imøte og fikk raskere gjennomsalg i hele det kinesiske folk. Denne planen ble approbert av pave Paul V som den 26. mars 1615 hadde tillatt dette både for messefeiring og forvaltningen av sakramentene. Denne tillatelsen, gitt til de kinesiske prester, ble imidlertid aldri utnyttet. Det er litt uklart hvorfor ikke, men det er nærliggende at det svært lave antall kinesiske prester førte til at det krevende oversettelsesarbeidet ikke fikk prioritet.
Da pater Philippe Couplet forsøkte å få tillatelsen fornyet i 1680-årene, nådde han ikke frem. I 1685 donerte Couplet et eksemplar av missalet "(Misa jingdian)" til paven, men noen fornyet tillatelse til messefeiring på kinesisk fulgte ikke. Dermed ble pater Buglios oversettelser knapt brukt. Det er igjen vanskelig å vite noe om den saksbehandling saken ble underkastet i Roma, og hvordan man tenkte. Men det er mulig at det henger sammen med et annet forslag som var blitt luftet tidligere: Kunne ikke kinesiske prester slippe å lære seg latin overhodet? Roma var imidlertid av den oppfatning at selv om meget ble oversatt til kinesisk, ville et presteskap som ikke behersket latin komme i fare for å miste kontakten med verdenskirkens liv og utvikling, og til å gli inn i heresier eller skisma.
I Den forbudte by i Beijing var han hovedmannen bak det som i ettertid er blitt kalt "den kinesiske Mariavesper" og er blitt betegnet som en musikkhistorisk sensasjon. Det var en stor utfordring for misjonærene å gjenskape katolsk bønneliturgi på en måte som ville være virkningsfylt og harmonisk, dvs. klinge vakkert og betagende i kinesiske ører. Blant de kinesiske nykonverterte var det enkelte musikere, men de kjente naturligvis bare den kinesiske musikkstil.
I 1676 kunne pater Buglio virkeliggjøre dette prosjekt, og av de store og små deler og bruddstykker som er bevart, kan man rekonstruere dette «lille officium for Den hellige Jomfru» "(Shengmu xiao rike)". Blant musikere som medvirket til denne fusjon av kinesisk og italiensk språk og musikk var også Francesco Anerio og komponisten og dikteren Wu Yushan, best kjent som Wu Li. Også elementer fra pater Matteo Riccis hånd var med.
Ved sin død ble han gitt statsbegravelse på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.


Arendals Tidende.
"Arendals Tidende" er en lokalavis i Arendal som kommer ut to ganger i uken, tirsdag og lørdag. Den dekker Arendal kommune og ble etablert høsten 2005, da med prøveutgaver. Fra 1. januar 2006 kom avisen ut som abonnementsavis. Arendals Tidende er et politisk uavhengig presseorgan som arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Redaktør er Nils Petter Vigerstøl som tidligere, blant annet, har vært redaktør i Tvedestrandsposten, ansatt i regionsavisene Agderposten og Fædrelandsvennen, samt gitt ut en rekke naturbøker på Friluftsforlaget.
I 2008 flyttet Arendals Tidende inn på Arendal Jernbanestasjon. Avisen er nå agent for NSB og har også arbeidsgiveransvaret for en tidligere NSB-ansatt. Overtagelsen gjør at stasjonen fortsatt er bemannet i ukedagene, og venterommet blir også åpent i helgene.
I april samme år fikk Arendals Tidende Landslaget for Lokalaviser (LLA) sin idépris for sommershowet Pearls of Arendal.
I 2009 ble avisen en av opplagsvinnerne på Agder.
Styret i Arendals Tidende begjærte seg selv konkurs 25. april 2012. Tingretten tok dette til følge ved en kontorforretning dagen etter.
Opplag.
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.


Stopp islamiseringen av Norge.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN, tidligere kjent som Forum mot islamisering, FOMI'") er en norsk gruppering som selv beskriver seg som anti-islamsk.
SIAN ble opprinnelig startet under navnet Aksjonskomiteen mot bønnerop våren 2000. Den 11. september 2000 skiftet foreningen navn til Forum mot islamisering, og 19. januar 2002 ble bevegelsen reorganisert. I 2008 skiftet foreningen navn til SIAN, en navneendring som ble sett i sammenheng med at det har dukket opp en rekke andre «Stopp islamiseringen»-bevegelser i ulike europeiske land.
Foreningens formål er, ifølge dens vedtekter, «"å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet".». I foreningens vedtekter påberoper foreningen seg at den «"bygger på demokratiet, rettsstatens prinsipper og FNs menneskerettighetserklæringer"».
SIAN går imot bygging av nye moskeer i Norge, og «"går imot at det tillates å rope fra minareter. Vi går imot økt innvandring av tilhengere av islam til Norge. Vi vet at der Islam vokser seg sterkere forsvinner også etterhvert demokrati og frihet".»
Omtale i media.
I en kommentar i Aftenposten hevder Jahn Otto Johansen at organisasjonen er «"ekstremt muslimfiendtlig"». Det samme mener M. Marien fra Kristiansand Sosialistisk Ungdom, som i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen hevder at organisasjonen «"bidrar til demonisering og fiendtliggjøring av muslimer"». Daværende generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, har også sagt om organisasjonen at den «"bruker et hatsk og vulgært språk med et klart diskriminerende innhold"». På samme tid som Gule satt som formann i Human-Etisk Forbund ble organisasjonen imidlertid dømt for injurier mot SIANs nåværende leder, Arne Tumyr, etter at de offentlig hadde karakterisert et leserbrev fra Tumyr som «rasistisk». Det mosaiske trossamfunn i Norge sier at «"FOMI representerer en ideologi som DMT som kulturell og religiøs minoritet i det norske samfunnet tar avstand fra"», og har ekskludert to av sine medlemmer etter at de samarbeidet med FOMI. De to ekskluderte medlemmene tilbakeviste imidlertid påstandene fra DMT, og hevdet at de var «ved den fronten som kjemper mot nazismen i enhver avskygning».
På den andre siden har den irakiske flyktningen og skribenten Walid Al-Kubaisi stilt opp på møter i organisasjonen og har i Klassekampen-kronikken «Norge for nordmenn» fra 5. februar 2005 uttalt at «[f]orumet viste en variasjon av tanker og meninger innenfor rammen av frykt for islamisme. Frykten for islamisme er sunt og legitimt for Europas befolkning, og i den muslimske verden.»
Breivik-saken.
Etter terrorangrepene i Oslo 22. juli ønsket bevegelsen å holde et ekstraordinært møte i Møllergata 28, noen få kvartaler fra regjeringskvartalet der bomben var plassert. Oslo-politiet forbød imidlertid møtet fra å finne sted, og eieren av lokalene, Maran Ata-bevegelsen, opphevet leiekontrakten.


Il Sodoma.
Sodoma eller Il Sodoma, egentlig Giovanni Antonio Bazzi (født i 1477 i Vercelli, død 15. februar 1549 i Siena), var en italiensk maler, tilhørende Sienaskolen.
I følge Vasari, som tydeligvis avskydde ham, fikk han sitt navn på grunn av sin homoseksualitet. Han anvendte den imidlertid som sin signatur.
Liv og verk.
I 1498 reiste Sodoma til Milano, der han mottok sterke inntrykk av Leonardo da Vinci, og i 1501 til Siena. Hans verk der omfatter en rekke fresker, påbegynt av Signorelli i klosteret "Monte Oliveto", og den merkelige «Sankt Katarinas stigmatisering» i kirken "San Domenico".
I 1508 kaltes Sodoma til Roma for i Vatikanet å male et av pavens privatrom, "Stanza della Segnatura". I 1512 kom han til Roma for annen gang og utførte da for Agostino Chigi den berømte Alexander-fresken i Villa Farnesina.
«Den hellige Sebastian».
Dette maleriet på lerret, som prises av Vasari, er dobbelsidig malt med den hellige Sebastian på fremsiden og Madonna med helgen på baksiden. Den ble opprinnelig anvendt som prosesjonsfane av "Confraternita di San Sebastiano" («Sankt Sebastians broderskap») i Camollia nær Siena. Kunstverket stammer fra Sodomas senere virksomhetsperiode. Typisk for Sodomas maleri er det forklarende blikket hos hovedpersonen samt figurene som befinner seg i halvdunkelt lys.


Sienaskolen.
Sienaskolen var en italiensk malerskole som blomstret fra 1200-tallet til 1400-tallet og som under en viss tid stod like høyt som den florentinske skolen. Den var imidlertid mer konservativ enn denne, og la mer tyngde på den dekorative skjønnhet og eleganse som kjennetegner sengotikken.
Sienaskolens best betydningsfulle forgjengere inkluderer Duccio, hvor verkene vitner om bysantinsk innflytelse, dennes elev Simone Martini, brødrene Pietro og Ambrogio Lorenzetti, Taddeo di Bartolo og hans elev Domenico di Bartolo, Sassetta og Matteo di Giovanni. Under 1500-tallet var manieristene Beccafumi og Sodoma virksomme der.
Maestà av Duccio (1308-11) Tempera på tre, 214 x 412 cm Museo dell'Opera del Duomo, Siena


Vercelli.
Vercelli er en by i provinsen Vercelli i regionen Piemonte i Italia. Vercelli ble grunnlagt i 49 f.Kr.. Byen er en av de eldste i Italia. Vercelli ligger på posletten, mellom Torino og Milano.


Villa Farnesina.
Villa Farnesina (opprinnelig "Villa Chigi") er en villa i bydelen Trastevere i Roma, like ved Palazzo Farnese på andre siden av Tiber. Villaen ble oppført i 1508–1511 av Baldassare Peruzzi, sannsynligvis etter tegninger av Rafael, for Agostino Chigi, vennen til paven Julius II. Kardinal Alessandro Farnese kjøpte villaen i 1580, hvoretter den tilhørte familien så lenge de levde, og etter familien fikk den sitt navn.
Villa Farnesina huser et flertall interessante malerier, blant annet Rafaels freske "Galateas triumf" (1511). Havnymfen Galatea ses farende på et skjell dratt av delfiner. "Galateas triumf" utgjør, sammen med Sandro Botticellis "Venus fødsel" og "Våren", renessansens fremste skildringer av antikkens gullalder.
Eksterne lenker.
Farnesina


Darwins rev.
Darwins rev ("Pseudalopex fulvipes") kalles også chiloerev og tilhører slekten av søramerikanske rever, som består av 6 arter med små til mellomstore rovpattedyr som hører hjemme i hundefamilien. Arten er "kritisk utrydningstruet".
Beskrivelse.
Darwins rev ble ført oppdaget på øya Chiloé utenfor Chile av Charles Darwin i 1834. Helt fram til 1990 trodde man at darwins rev var samme art som argentinsk grårev ("Pseudalopex griseus"), men da oppdaget man også en liten populasjon av arten på fastlandet, nærmere bestemt i Nahuelbuta nasjonalpark. Det ledet til en genetisk analyse, som i sin tur kunne fastslå at darwins rev var en egen art.
Darwins rev er en fysisk liten rev som gjerne veier omkring 2-4 kg og har en skulderhøyde på omkring 22,5-25 cm. Den har også forholdsvis kortere ben enn andre arter i slekten. Pelsen er mørk gråsprengt grå til nærmest sort i fargen. Baksiden og kantene av ørene, og nedover bena har den en rødmusset farge. På undersiden av kjeven, innsiden av ørene, i brystet og i buken har den kremhvit eller nærmest hvit farge.


Isaac Gálvez.
Isaac Gálvez López (født 20. mai 1975 i Vilanova i la Geltrú, Catalonia, død 26. november 2006), var en spansk bane- og landeveissyklist. Han ble profesjonell i 2000.
Gálvez var regnet som en av verdens beste spurtere. Han syklet for KELME-Costa Blanca fra 2000 til 2003, deretter for Illes Balears. Han ble verdensmester i banesykling (madison) i 1999 og 2006 sammen med Joan Llaneras.
Under et seksdagersløp på Kuipke-velodromen i Gent, lørdag 25. november 2006, kjørte han inn i barrieren etter en kollisjon med en annen syklist og døde på vei til sykehuset.


Mystikk.
Mystikk (fra gresk μυστικός "mysticos", «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av "myein" «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer et personlig, subjektivt og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Mystikk forekommer i alle de teistiske verdensreligionerne; jødedom, kristendom og islam. Ettersom mystikeren ofte påberoper seg en direkte og autoritativ opplevelse av Gud, kommer mystikken i blant i konflikt med de etablerte institusjonene innenfor religionene. Eksempler på kristne mystikere som har blitt oppfattet som kjettere er Marguerite Porete, Mester Eckhart, Jakob Böhme og Madame Guyon. Motsatt finnes det også mystikere som er eksplisitt tro mot sin kirkes institusjoner, slik som Ignatius Loyola.
Mystikken kan være ekstatisk eller meditativ. I noen få tilfeller brukes ytre stimuli.
En kan skille mellom indre mystikk og naturmystikk; den siste har drag av panteisme, eller mer presist panenteisme: at Gud er til stede i alt det skapte.
Noen mystiske tradisjoner regner med at den mystiske erfaringen skjer gjennom nivåer av økende innsikt eller sterkere erfaringer. Det er vanlig å regne den mystiske erfaringen som noe som ikke fullt ut lar seg gjengi med ord.
Selve begrepet «mystikk»/«mystiker» ble introdusert på 1500-tallet, men de ulike tradisjonene er betydelig eldre enn det. Sentrale vestlige mystikere er Teresa av Avila, Johannes av Korset, Jakob Böhme og Emanuel Swedenborg.


Tom Colbjørnsen.
Tom Colbjørnsen (født 31. mai 1951 i Oslo) er rektor ved Handelshøyskolen BI i Oslo fra 1. august 2006.
Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og som cand. polit. med sosiologi som hovedfag fra Universitetet i Bergen. Han har sin doktorgrad (dr. philos.) fra 1984 på et arbeid om ulikhet i arbeidsmarkedet.
Colbjørnsen har vært professor i organisasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH), dekan for NHHs executiveutdanning og professor i organisasjon og ledelse ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole.
Colbjørnsen var i 2006-2008 medlem i Likelønnskommisjonen. Han tok dissens i kommisjonens anbefalinger til regjeringen, og mente de foreslåtte tiltakene ville ha liten innvirkning på å minke lønnsforskjellene. Han foreslo i stedet bla økt vekt på lokale lønnforhandlinger i kvinnedominerte sektorer.


Felix Perez Camacho.
Felix Perez Camacho (født 30. oktober 1957 på militærbasen Camp Zama i Japan) er guvernør på Guam (Guahan på chamorro), en øy i den vestlige delen av Stillehavet.


Saggrenda.
Saggrenda er et tettsted i Kongsberg, ca. en mil vest for sentrum. I Saggrenda ligger blant annet Kongens Gruve, som er et stort turistmål.
I Saggrenda ligger det tidligere danske Astmahjemmet, et sanatorium drevet af Dansk Røde Kors for danske barn med astma 1949-1979. Bygningen brukes nå som helsepensjonat ("Fredheim") drevet av Adventistene.


Fylkesvei 330 (Oppland).
Fylkesvei 330 i Oppland går mellom Skulhusodden i Gjøvik og Vingrom i Lillehammer kommune. Veien er 20,8 km lang. Veien var del av riksvei 4 inntil Mjøsbrua og E6 på vestsida av Mjøsa åpnet og riksvei 4 ble forkortet til Mjøsbrua.
Eksterne lenker.
330
330
330


Bjørn Carlsen.
Bjørn Øivind Carlsen (født 4. september 1945) er en norsk maler, bosatt i Heggedal.
Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (1965–1967) og på Statens Kunstakademi (1967–1971) og (1974–1975). Han hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet, Oslo i 1972. Han har senere vært lærer ved kunstakademiet. Han deltok i gruppe Zink, med fellesutstillinger i 1983, 1985 og 1986.
Carlsens malerier er ekspressive i uttrykket, meget fargesterke, og særmerkes av groteske gjengivelser av populærkulturelle uttrykk som Donald og Dolly Duck. Han forener en grotest lekenhet med dypt alvor i bilder som formmessig kan minne om både Edvard Munch og moderne "splatter sci-fi". Bjørn Carlsen har i hovedsak arbeidet med oljemaleri, men i de siste par år har han begynt å bruke pastell. Karakteristiske titler på hans bilder er "Seksualsex", "Kadaveret suges", "Donaldfrisen", "Tomheten fylles" og "Narkotisk orgasme".
I 2004 stilte Carlsen ut i Munchmuseet under tittelen "Møte med Munch". Under Ibsenåret 2006 bidro han til prosjektet "ART PRO IBSEN 2006" med et grafisk trykk til "Vildanden".


Skiffle.
Cannon's Jug Stompers var et av forbildene for skiffle-musikkenSkiffle var musikkstil som oppsto på 1920-tallet, men ble særlig utover på 1950-tallet i USA og spesielt i England på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. Musikkstilen som var sterkt influert av jazz og blues og preget etterhvert også disse musikkstilene. En spilte og særlig improviserte på vaskebrett og andre husholdningsredskap. Navnet "skiffle" kommer av et kjælenavn på vaskebrettet (eng: washboard) «skiffleboard» etter lyden som kom når en skrubbet skjorteknapper langs brettet.
Den mest kjente skifflemusikeren var Lonnie Donegan, opprinnelig jazzgitarist, som fikk en overraskende hit med «Rock Island Line» i 1955, og deretter gjorde karriere med energiske versjoner av amerikanske folk- og blues-klassikere. Donegan var en viktig inspirasjon for musikerne i den britiske beat-bølgen på 1960-tallet.


Skolematten.
Skolematten i sjakk er en åpningsfelle der den uflyttede sorte kongen på e8 blir satt matt av en hvit dronning på f7. I sin reneste form vil skolematten ta fire trekk å gjennomføre, f.eks.
I motsetning til den enda kortere narrematten, dukker skolematten ofte opp i praksis blant nybegynnere som overser at hvit truer det svake f7-feltet. I det ovenstående eksempelet kan oppstå hvis svart tror at man kunne vinne tid ved å jage vekk dronningen, en sunn ide i åpningsspill om ikke for hvits taktiske poeng.
Tross at skolematten ofte fungerer regnes Dh5-trekket til hvit som tvilsomt, og dersom svart er årvåken vil angrepet avverges mens hvit mister tid fordi dronningen må slå retrett. I det første eksempelet spilte sort riktig i trekk 2, etter 1.e4 e5 2.Dh5 Sc6 har sort dekket sin truede e-bonde og utviklet springeren. (En del utrente spillere prøver 2...g6?? som mister tårnet på h8 etter 3.Dxe5+.) Etter 3.Lc4 bør sort spille 3...g6, som jager vekk dronningen, hvis hvit nå gjenoppretter mattrusselen med 4.Df3 kan svart dekke med 4...Sf6. Tross at dette regnes som tvilsomt for hvit har den amerikanske stormesteren Hikaru Nakamura spilt slik.
I det andre eksempelet kan sort etter 1.e4 e5 2.Lc4 Lc5 3.Dh5 fint dekke f7-feltet med 3...De7, for deretter å vinne tid mot den hvite dronningen med...Sf6.
Tross at forsøk på skolematten i sin reneste form ikke er bra for hvit, er f7-feltet tema for flere åpninger siden dette er et svakt punkt kun dekket av kongen. For eksempel, etter 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Sf6 (Prøyssisk) tar 4.Sg5 sikte på f7.


Cozumel.
Cozumel (yukatansk maya: Kùutsmil) er en meksikansk øy og kommune i Det karibiske hav som hører til delstaten Quintana Roo. Øyen er berømt som turiststed, spesielt for dykking. Cozumel befinner seg omtrent 20 kilometer fra fastlandet, og transport dit foregår med båt fra Playa del Carmen. Størstedelen av befolkningen på Cozumel bor i byen San Miguel. Cozumel er Mexicos største øy, og arealet er 647,33 km². I 2010 hadde den 79 535 innbyggere. Cozumel ble hardt rammet av orkanen Wilma i 2005.


Fylkesvei 310 (Oppland).
Fylkesvei 310 i Oppland går mellom Vingrom i Lillehammer og Forset bru i Gausdal kommune. Veiens lengde er 26,7 km.
Eksterne lenker.
310
310
310


Simone Martini.
Simone Martini (født omkring 1284 i Siena, Italia; død 1344 i Avignon, Frankrike) var en italiensk maler som var virksom i Siena, Pisa, Assisi, Orvieto og Napoli.
Martini regnes som Sienaskolens viktigste kunstner under 1300-tallet og levde samtidig med Giotto. Der Dante beskrev Giotto som den fremste, priset Petrarca Martini. Vasari påstod feilaktig at Martini var lærling til Giotto; han studerte for Duccio. Jevnført med Giottos dramatiske fremstillinger utmerker Martini seg med en enkel, gjerne symmetrisk komposisjon og lyrisk situasjonsskildring. Foruten Duccio viser hans verker påvirkning fra såvel fransk gotikk som billedhuggeren Giovanni Pisano.
Liv og verk.
Martini utgikk fra Duccios fargeharmonier samtidig som han fortsatte forsøkene med å anvende linjen til dekorative formål, og hans senere verk har nesten karakter av abstrakte komposisjoner. I 1315 hadde han tilstrekkelig formue til å få oppdraget å male en "Maestà" i Sienas byhus. I dette verket fremgår tydelig Martinis påvirkning fra Duccio, men det avslører også han kjennskap til "Pisano"-familiens skulptur samt den sienesiske kunstens anvending av linjen.
Martini kom i direkte kontakt med hoffet og den franske litteraturen da Robert d'Anjou i 1317 kalte ham til Frankrike. I 1320 var han virksom i Pisa og Orvieto, og i 1328 befant han seg i Siena for å male det berømte portrettet av Guidoriccio da Fogliano i ferd med å inspisere sine stridslinjer fra hesteryggen samt andre fresker i byhuset.
I 1333 var Martini i Firenze og arbeidet sammen med sin svoger Lippo Memmi. I 1339 besøkte han pavehoffet i Avignon, hvor han ble god venn med Petrarca; man vet at han malte et portrett av Petrarcas "Laura" (senere forsvunnet). «Sikkert har min venn Simone en gang sett Paradiset,» sa Petrarca, og det var Martinis bilde av det jordiske paradiset som scene for den høviske kjærligheten som kom til å påvirke den internasjonale gotikkens kunstnere i hele Europa.
«Bebudelsen og to helgener» (1333).
I alterbildet «Bebudelsen og to helgener», som ble utført for "Sant'Ansano"-kapellet i Sienas domkirke, finnes det reneste uttrykket for det italienske 1300-tallets høyt utviklede linjebetonte kunst. Omgitt av gullglansen synes figurene å befinne seg i et uvirkelig rom. Mellom erkeengelen Gabriels gest og Jomfru Marias følelsesmessige reaksjon oppstår en spenningsfylt dynamikk. Verkets hovedaktører flankeres av Sankt Ansanus, Sienas skytshelgen, og Sankt Julitta.


Rockabilly.
a> spilte inn «Rocket 88» i 1951, noe som blir regnet som den første Rockabilly-innspillingen.
Rockabilly er en musikksjanger som var særlig populær på 1950-tallet, spesielt mot slutten av tiåret. Den kan forståes som en tidlig utgave av rock 'n' roll. Musikken er en blanding av hillbilly, blues og country. Musikken er lett og iørefallende. Viktige instrumenter var elektrisk orkestergitar og kontrabass. På kontrabassen slo man på strengene på en spesiell måte som kaltes «slap-back».
En av de første innen sjangeren var Bill Haley som på midten av 1950-tallet begynte å eksperimentere med blues og elektriske instrumenter. «Rock Around the Clock» var den første virkelig store rockabilly-låten. Elvis Presley bidro også til at denne musikken ble populær med sine tidlige innspillinger på Sun Records.
En avart av rockabillymusikken er å finne i den britiske teddyboy-kulturen. Teddyboys var i utgangspunktet en betegnelse på kriminelle britiske ungdomsgjenger med en lett gjenkjennelig klesstil (drape jackets, traktorsko og ducktail-frisyrer). De mest kjente teddyboy-bandene er Crazy Cavan & The Rhythm Rockers, Matchbox og Lou Cifer & The Hellions.
På 1980-tallet fikk rockabillyen et ny oppblomstring, med den såklate «Neo Rockabilly-bølgen». Blant de første «nye» rockabillyartistene bør nevnes Robert Gordon, med braksuksess-singlen «Red Hot» (tidligere innspilt av Billy Lee Riley på Sun Records). Denne Robert Gordon-utgivelsen åpnet dørene for band som Stray Cats, Polecats og Shakin' Stevens som alle opplevde stor suksess med rockabillymusikken på åttitallet.
Etterhvert blandet man også inn elementer av punk i neo-rockabillyen. Denne musikalske fusjonen kalles psychobilly. Her kan nevnes band som The Meteors, Batmobile, Demented Are Go, Nekromantix, Mad Sin, Tiger Army, HorrorPops, Reverend Horton Heat og Restless.
Norske band innenfor rockabilly-, psychobilly- og teddyboysjangeren er Teencats, Toini & The Tomcats,The Daltons,Shotgun Whalers, The Flintstones, Hot Rod T, Built For Speed, The Squares, The Dead Beat, Silent Majority, Mono Lake, Rex Rudi, Teddy Trigger & The Gatling Guns, Smalltown Ramblers, The Lucky Bullets, Handsome Janis & His Skranglers, Vidar Busk, Vazelina Bilopphøggers og The Teddybears.
Låter i Rockabilly-sjangeren.
I vår tids kulturelle mangfold og fusjoner, finnes det også flere nyere artister som benytter seg av elementer av rockabilly og rock & roll med røtter i femtitallet. Blant disse kan nevnes Chris Isaak, Morrissey, Richard Hawley og The Killers.
Subkulturer.
Blant raggare i Norge og Sverige, er rockabilly-musikk og rock 'n' roll-musikk en del av livsstilen.


Cataratas de Agua Azul.
Cataratas de Agua Azul, Chiapas, Mexico
Cataratas de Agua Azul befinner seg i den meksikanske delstaten Chiapas mellom byene Palenque og Ocosingo, omtrent 127 kilometer fra San Cristóbal de las Casas. Stedet er berømt for alle sine fossefall.


Ocosingo.
Ocosingo er en kommune og en liten by i den meksikanske delstaten Chiapas som befinner seg mellom San Cristóbal de las Casas og Palenque. Byen ble okkupert av den revolusjonære gruppen EZLN i 1994.


Liste over byer i Uganda.
Dette er en liste over byer i Uganda.
Det uten sammenligning største byområde i Uganda er Kampala. Området har 1 603 489 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring seks prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 20 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 1. september 1987 og 1. september 1998 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Uganda, liste over byer


Foss-Eikeland.
Foss-Eikeland er et område sør-øst i Ganddal bydel i Sandnes. Området grenser i vest til Vagle, i øst til Høyland og i sør til elva Figgjo og Klepp.
Nordens største garnfabrikk, SandnesGarn, ligger på Foss-Eikeland. Elva Figgjo renner gjennom området og her finnes en kommunal badeplass. Ålgårdbanen går forbi, og i tillegg til industrispor til fabrikkene hadde stedet egen holdeplass.


Cantus.
Cantus er et damekor fra Trondheim, stiftet 1986. Korets dirigent er Tove Ramlo-Ystad.
Cantus er et kor med stor spennvidde fra folkemusikk til klassisk via lettere genre. Cantus er et kor bestående av amatørsangere med mer og mindre erfaring som sammen likevel gjør at Cantus holder en høy standard. Koret er vel ansett i inn- og utland.
Koret har et bredt repertoar, har turnert i over 15 land, og vunnet korkonkurranser i Bergen, Wales, Wien, Irland, Italia, Ungarn, Belgia, Aten, Frankrike og Trondheim. De har gitt ut 5 egne cd'er, deltatt med sang på filmen "Kristin Lavransdatter" (1995), og på Sissel Kyrkjebøs plate "Nordisk vinternatt" (2005).
Koret har også deltatt to ganger i Choir Olympics, hhv i Kina (2006) og Østerrike (2008). Begge ganger har koret tatt hjem gullmedaljer.
Cantus ble derfor også invitert til å delta under avslutningsseremonien av Stavanger som Europeisk kulturhovedstad i 2008.
Koret har mottatt Trondheim kommunes kulturpris (1995), Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1996) og OlavsHallens og Stiftelsen DrivHusets kulturpris (2009).


Giovanni Pisano.
Giovanni Pisano (født omkring 1245 i Pisa, død omkring 1317 i Siena, italiensk billedhugger og byggmester. Han var sønnen til Niccolò Pisano.
Både Giovanni og Niccolò ble påvirket av Giotto. Men der farens verk kjennetegnes ved åpne influenser fra antikken blandet med romanske forbilder, er sønnens verker snarere inspirert av det gotiske, med bølger og ekspressive linjer. Der faren undergrav det bysantinske hegemoniet innenfor skulpturen kan man se Giovanni som en forgjenger til Michelangelo.
Eksterne lenker.
Pisano, Giovanni
Pisano, Giovanni


Lippo Memmi.
Filippo di Memmo (født omkring 1290 i Siena, død omkring 1356 samme sted), bedre kjent som Lippo Memmi, var en italiensk maler.
Memmi var elev og svoger av Simone Martini. Helgenen på Martinis «Bebudelsen og to helgener» (1333) tilskrives Memmi.
Memmi malte fresker i San Gimignano og tegnet klokketårnet på "Torre del Mangia" i Siena.


Ashley Tisdale.
Ashley Michelle Tisdale (født 2. juli 1985) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som Maddie Fitzpatrick i serien Zack og Codys søte hotelliv som går på Disney Channel og som Sharpay Evans i "High School Musical", "High School Musical 2" og '.
Oppvekst.
Tisdale ble født i Monmouth County i New Jersey, foreldrene er Lisa (født Morris) og Mike Tisdale. Hun vokste opp i et område kalt Ocean. Hennes eldre søster Jennifer Tisdale er også en skuespiller (spiller en av cheerlederjentene i High School Musical). Tisdale er jødisk og hennes mors bestefar er Arnold Morris, utvikleren av Ginsu-knivene, og hennes bestefar er også knyttet til forretningsmannen Ron Popeil.
Tisdale ble oppdaget av agenten Bill Perlman, som også er hennes nåværende agent, i en butikk da hun var kun 3 år gammel. Hun begynte å jobbe som modell i New York for modellagenturet «Ford», ofte sammen med Lindsay Lohan og Mischa Barton. Ashley var med på en konsert-turne i USA sammen med andre av skuespillerne mellom 30. november 2006 og 29. mai 2007.
Takket være filmrollene fikk Tisdale kontrakt med plateselskapet Warner Bros. Records. Hennes debutalbum ble utgitt 6. februar 2007. CD-en heter "Headstrong" og inneholder blant annet hit'ene «He Said She Said» og «Be Good to Me» i tillegg til 12 andre sanger.
16. juni 2009 kom albumet "Guilty Pleasure".


Mattkombinasjoner.
Det finnes utallige vakre mattkombinasjoner. Denne er fra Sjakk-NM for ungdom – gruppe G Bergen, runde 3, 25.11.2006 (på grunn av spillernes unge alder, nevnes ikke navn).
Generelt advares det mot å sette dronningen for tidlig i spill, slik hvit gjør her. Det kom ikke noe bra ut av det denne gangen heller. Hvis hvits dronning hadde stått i sin utgangsposisjon, kunne den vært brukt til å slå den svarte springeren på g4 og forpurret hele mattbildet, forutsatt at diagonalen d1-g4 fortsatt var åpen.
Tilbake til matt i åpningen.


Forsett.
Forsett er et juridisk begrep som beskriver den skyldformen som foreligger når den som utfører en handling gjør det bevisst.
Det skilles mellom tre hovedformer for forsett: hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett og eventualitetsforsett. Hensiktsforsett "(dolus directus)" foreligger der hvor følgen av handlingen var tilsiktet. Det klassiske eksempelet er at man skyter for å drepe, og lykkes. Sannsynlighetsforsett "(dolus indirectus)" foreligger der resultatet ikke var en tilsiktet følge av handlingen, men hvor gjerningsmannen holdt den for å være overveiende sannsynlig, det vil si mer sannsynlig enn at den ikke ville inntreffe. Et eksempel er en pyroman som tenner på en boligblokk fordi han får et «kick» av å oppleve ilden. Selv om han i og for seg håper at alle i bygget overlever har han utvist forsett dersom han ser det som mest sannsynlig at noen vil omkomme.
Eventualitetsforsett "(dolus eventualis)" foreligger der hvor gjerningsmannen holder følgen mulig (men ikke overveiende sannsynlig), og bestemmer seg for å gjennomføre handlingen selv om følgen skulle inntre. Dette er den positive innvilgelsesteori. Det kan også foreligge om gjerningspersonen, hvis han hadde regnet det som overveiende sannsynlig at følgen ville inntre, likevel ville foretatt handlingen. Dette kalles hypotetisk forsett.
Eventualitetsforsett skiller seg fra bevisst uaktsomhet ved at sistnevnte dreier seg om å ta en risiko, men håpe at utfallet er godt, mens førstnevnte dreier seg om å ville gjennomføre handlingen uansett om følgen skulle inntre. Et praktisk eksempel er ved narkotikasmugling, der en person blir bedt om å smugle en pakke fra et land til et annet. Han vet ikke hva pakken inneholder, men bestemmer seg for å gjennomføre smuglingen selv om den skulle inneholde for eksempel heroin, uten å gjøre seg opp noen mening om sannsynligheten for dette. Dersom det viser seg at pakken virkelig inneholder heroin har gjerningspersonen utvist forsett.
"«Det er ikke tilstrekkelig til å konstatere forsett i form av dolus eventualis at det forhold som forsettet skal dekke, for gjerningspersonen fremstilte seg som mulig, og at vedkommende likevel valgte å handle. Det kreves i tillegg en positiv innvilgelse av dette momentet. Lagmannsretten måtte således ved sin straffutmåling finne det bevist at A bevisst hadde tatt det standpunkt at hun ville medvirke selv om det var en så betydelig mengde heroin – her er det tale om inntil 194 gram – som skulle kjøpes/oppbevares. Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller – i det nedre grenseområdet – forsettet fra den bevisste uaktsomhet.»"
Forsett har størst betydning innen strafferetten fordi det i de fleste land i utgangspunktet er den skyldgraden som kreves for å ilegge straff. I Norge er dette slått fast i straffeloven § 40. I erstatningsretten er begrepet mindre interessant, fordi det i de fleste rettssystem er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å konstatere erstatningsansvar.
Hvilke grader av forsett som rettslig sett oppfyller forsettskravet varierer fra land til land. Det kan også variere mellom ulike typer overtredelser. I norsk rett kreves det minimum eventualitetsforsett i form av den positive innvilgelsesteori. Hypotetisk forsett faller utenfor.


Bildeanalyse.
Bildeanalyse er en metode for å systematisk avdekke meningen eller budskapet i et bilde.
Analyse er et viktig innslag i humanistisk og vitenskapelig kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse. Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.
Det finnes mange måter å analysere et bilde på og fremgangsmåten kan variere etter hvordan innfallsvinkel og metode man velger. Men generelt burde se på bildet som en visuelt kommunikasjonsuttrykk og hvordan det kommuniserer mening. Her er to måter å analysere på knyttet opp til metodens opphavsmann.
Erwin Panofskys modell.
Konsentrer seg om bildets form og innhold. Den er mer uttømmende i motsetning til hvordan man kan fokusere på stilelementer eller konteksten det er satt i.
Her fokuseres det på det naturlige som er bildets primære betydning. Det skal være en beskrivelse basert på elementær bildeerfaring.
Her skal man gå dypere inn på den konvensjonelle og sekundære betydningen bildet har. Det skal ikke bare være en registrering, men en identifisering av objektene og bildets form.
Her skal det fokuseres på konteksten bildet er satt inn i. Den samfunnsmessigere årsaken til at det er utformet slik, eller den historiske, kulturelle eller ide-historiske sammenhengen det ble malt i.
Roland Barthes' modell.
Mener bilder er retoriske og ikke uskyldige. Det er ladet med meninger og føringer. Slik burde man se på det når man analyserer.
Barthes mener bildet er åpen. Ved å analysere det lukker man det ved tolkningen det vil si, man gir det en spesiell mening. Han mener en bildeanalyse burde deles opp i to nivåer.
I det denotative nivået skal man beskrive form og farge slik det umiddelbart fremstår for øyet. Det er snakk om en registrering av virkemidlene.
Her skal man se nærmere på hvilke betydninger bildets tegn får sammen. Man skal se på hvordan det oppstår og fremstilles med andre tegn. Hvilke assosiasjoner det gir og hvilken mening det skal gi.


Fylkesvei 312 (Oppland).
Fylkesvei 312 i Oppland går mellom Smestadmoen i Lillehammer og Øyer i Øyer kommune. Veiens lengde er 17,1 km.
Eksterne lenker.
312
312
312


Knut Steen.
Hvalfangstmonumentet i Sandefjord, et av Steens tidlige verker
Knut Steen under avdukingen av Kongestatuen i Skjerjehamn 4. august 2007
Knut Steen (født 19. november 1924 i Oslo, død 22. september 2011) var en norsk skulptør, utdannet ved Statens Kunstakademi under Per Palle Storm og Stinius Fredriksen. Han var bosatt i Carrara i Italia fra 1976.
I alt har han mer enn tredve utsmykninger i Norge. Han er kjent for et høyt antall skulpturer, offentlige utsmykninger og utsmykninger av skip, ofte i overgangen mellom det figurative og det abstrakte. Blant hans mest kjente monumenter kan nevnes "Rudolf Nilsen", Oslo 1953, "Hvalfangstmonumentet", Sandefjord 1960, "Nike", Tromsø 1967, "Oppgangssaga", Hønefoss 1979, "Aurora", Oslo 1982, "Olav Kyrre", Bergen 1998, og "Kong Olav", Gulen 2007.
Knut Steen vokste opp i bydelen Kampen i Oslo og var den eldste av fire søsken. Faren var vognmann og satte gutten tidlig i arbeid, blant annet med å kjøre søppel. Han spilte senere trompet i et jazzorkester, fikk jobb i et reklamebyrå og kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1944, deretter på Statens Kunstakademi.
Knut Steen har utført arbeider i granitt, betong, bronse, stål og marmor, i 1970-årene også grafikk. Han etterstrebet skjønnheten og uttrykte selv en trang til å «få bronsen til å synge, marmoren til å sveve».
I 2006 var han offentlig omtalt flere ganger, fordi en 8 meter høy statue av Kong Olav som han hadde laget på oppdrag av Oslo kommune ble underkjent, bl.a. fordi statuens hevede høyre arm kunne minne om en romersk hilsen. Selv fremhevet Steen at det var denne posituren kong Olav var kjent for når han hilste folket. Statuen skulle egentlig vært plassert på Rådhusplassen i Oslo. Steen ga først uttrykk for at han ønsket å gravlegge statuen i Italia når Oslo ikke ville ha den, men etter at en rekke norske kommuner viste interesse for statuen valgte han i stedet Skjerjehamn i Gulen kommune. Statuen ble avduket under Utkantfestivalen 4. august 2007.
I januar 2008 ble Steen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som billedhogger. Steen ble i 2007 utnevnt til kommandør av Ordenen den italienske solidaritets stjerne.
I Sandefjord ble en skulpturpark med Steens arbeider åpnet på Anders Jahres tidligere eiendom 24. juni 2009. Steen står også bak Hvalfangstmonumentet i samme by. Det ble oppført av kunstneren 1955–1960. Steen er knyttet til Sandefjord ikke bare på grunn av Hvalfangstmonumentet, men også fordi han bodde der store deler av sitt liv.


Slaget ved Rhode Island.
Slaget ved Rhode Island fant sted den 29. august 1778 da enheter fra den kontinentale armé under kommandoen til John Sullivan forsøkte å ta tilbake Aquidneck Island, også kjent som Rhode Island, fra britiske styrker. Slaget endte uten avgjørelse, men den kontinentale armé måtte gi opp sitt mål om å ta tilbake øya og sikre Narrangansett Bay for amerikansk og fransk skipstrafikk.
Bakgrunn.
Den franske admiralen Charles Hector ankom sommeren 1778 med en flåte med infanteriforsterkninger til krigen. Siden han ikke kunne krysse sandbankene inn i havnen til New York City, bestemte franske og amerikanske ledere seg for å sette de franske styrkene inn i Rhode Island for å kaste ut britene der. Strategisk ville dette åpne Narrangansett Bay for amerikanske og franske styrker og nekte britene adgang. John Sullivan ble satt til å lede denne offensiven.
På Adquidneck Island var der amerikanske og britiske styrker som forble i en stillstand. Oberst Christopher Greene hadde ansvaret for å samle Rhode Islands bidrag til den kontinentale arméen, men slet med å oppfylle sine forpliktelser. Resultatet var at general Sullivan måtte samle sin styrke fra forskjellige kilder. Nesten hele Rhode Islands milits ble sammenkalt og ledet av William West, og styrker fra Massachusetts og New Hampshire ble sammenkalt sammen med kontinentalt artilleri for å supplere de forventede franske styrkene.
General George Washington sendte generalene Nathanael Greene og Lafayette for å støtte Sullivan i hans forsøk på å organisere hæren sin, men det har senere blitt foreslått at Washington var bekymret for Sullivans evne til å ta avgjørelser.
Opptakt.
Da amerikanernes intensjoner ble klar, bestemte general Robert Pigot seg for å sette ut sine styrker i en defensiv posisjon i og rundt Newport. Han bestemte seg også for å flytte nesten alle husdyr inn i byen, jevne frukthager og hus med jorden slik at de hadde en klar skuddlinje og å ødelegge vogner.
Den kontinentale arméens planer for offensiver fikk et tilbakeslag 10. august da Hectors flåte lettet anker og forlot Rhode Island etter at de kom innenfor synsvidden til landingssonen. Sullivans amerikanske styrker hadde gått i land før ham, men styrken var for liten til å beseire de britiske forsvarslinjene.
En kraftig storm traff området og jevnet kornåkrene den 11. og 12. august. Dette styrket det finansielle tapet innbyggerne på Rhode Island led som et resultat av krigen. Etter at de ble tørre etter stormen, begynte de amerikanske styrkene å sette i verk beleiringen av Newport.
Da Hector og hans flåte ankom den 20. august, var skipene hardt skadet etter stormen. Hector bestemte seg igjen for å vente med ilandsettingen av infanteristyrkene og valgte i stedet å seile til Boston for å reparere skipene. Nedtrykt av denne vendingen sendte Sullivan Lafayette til Boston for å få de franske styrkene til å komme tilbake til slagmarken. Hector og Lafayette møtte kraftig kritikk i Boston, og Lafayette bemerket at «jeg er mer i fiendtlig område i de amerikanske linjene enn da jeg nærmet meg de britiske linjene i Newport».
Samtidig kom nyheter om at britene hadde sendt etter forsterkninger.
Sullivan forandret sine planer den 28. august på grunn av styrkeforholdene mellom styrkene. I skjul av mørket ble amerikanske tropper flyttet fra beleiringsposisjonene til defensive posisjoner nord på øya rundt Butt's Hill.
Slaget.
De amerikanske generalene bestemte seg for å etablere en defensiv linje over hele øya rett sør for dalen som skjærer øya i to i håp om at dette ville forhindre britene de høyereliggende områdene i den nordlige delen.
Britene fulgte etter og organiserte sitt angrep på tilsvarende vis. De sendte den hessiske generalen Friedrich Wilhelm von Lossberg opp den vestlige veien og general Francis Smith opp den østlige veien med to regimenter hver med ordre om ikke å gjennomføre et generelt angrep. Det viste seg at denne fremrykningen førte til hovedslaget.
Lossbergs lette infanteri var de første som kom under ild fra John Laurens styrker som skjøt fra ly under trærne. På dette tidspunktet, bestemte Pigot seg for å sende inn forsterkninger, og det ble klart at dette var den generelle trefningen i slaget.
Amerikanske styrker trakk seg tilbake fra deres posisjoner, men opprettholdt sin ildgivning og forsinket den britiske fremrykningen. Militsen fra Rhode Island under oberst William West gav dekke i retretten. I en bevegelse som ennå ikke er forklart, sendte Sullivan et regiment fremover langs hver vei under denne retretten og skapte forvirring.
Slaget hadde involvert ild fra kanoner fra posisjoner på land og skip i forsøk på angrep og forsterkninger, men innen 16.00 nådde kampene stillstand. På grunn av at det meste av skytingen foregikk på langt hold, var der relativt lette tap på begge sider.
Selv om noe ildgivining fra artilleri fortsatte gjennom natten, trakk kontinentale styrker seg tilbake til Bristol og Tiverton natten til 31. august og etterlot Aquidneck Island under britisk kontroll.
Rhode Island
Rhode Island


Overlegg.
Overlegg er et strafferettslig begrep som betegner en kvalifisert form for forsett. Å handle med overlegg innebærer at gjerningspersonen har foretatt visse overveielser før han gjennomfører et lovbrudd, og er således et motstykke til affekt.
Det klassiske eksempelet på overlegg er den kaldblodige morderen som i ukesvis planlegger det perfekte mord. Langvarig planlegging er imidlertid ikke noe vilkår for overlegg. Det er tilstrekkelig at det var tid til overveielse, at gjerningspersonen faktisk brukte tiden til å overveie handlingen, og at overveielsen ledet gjerningsmannen til en fast og endelig beslutning om å utføre den. Hvor mye tid det må være snakk om vil variere blant annet basert på hva slags lovbrudd det er snakk om, og vil måtte vurderes konkret.
Ettersom overlegg er noe som foreligger i gjerningsmannens bevissthet, vil man imidlertid i mangel av en komplett tilståelse måtte basere seg på de ytre kjensgjerninger. Dersom gjerningspersonen for eksempel etter et hissig oppgjør drar hjem for å hente pistol, og deretter kommer tilbake og skyter sitt offer, vil dette være noe som i sterk grad taler i retning av at det foreligger overlegg. Her har gjerningspersonen hatt en viss tid på seg til å overveie handlingen og veie for og imot, og handlingsmønsteret trekker sterkt i retning av at overveielse faktisk har funnet sted. Der slike momenter ikke foreligger vil overlegg være vanskeligere å bevise.
Overlegg er noe annet enn hensikt. En handling kan være begått ved hensiktsforsett uten at nærmere overveielser har funnet sted. Motsatt kan en handling være begått med overlegg uten at det foreligger hensikt, selv om dette nok er mindre vanlig. Den som etter nøye overveielser velger å sette fyr på en bygning i viten om at dette kan føre til (utilsiktede) dødsfall har utvist overlegg, men kun sannsynlighetsforsett og ikke hensiktsforsett.
Den eneste paragrafen i straffeloven der overlegg er tilsagt direkte rettslig betydning er § 233 om drap, som hever strafferammen fra 15 til 21 år der det foreligger overlegg. Også for andre straffebud vil imidlertid overlegg komme inn som skjerpende moment under straffutmålingen innenfor den alminnelige strafferamme.


Pietro Lorenzetti.
Pietro Lorenzetti eller Pietro Laurati (født omkring 1280 i Siena, død i 1348 samme sted) var en italiensk maler tilhørende Sienaskolen og virksom i Siena omkring 1306–1346.
Liv og verk.
Han og broren Ambrogio Lorenzetti bidro til å innføre naturalisme i den sienesiske kunsten. I deres kunstneriske arbeide og eksperiment med tredimensjonale og romslige arrangementer bebudet de renessansekunsten. Han var påvirket av Giovanni Pisano. Mange av hans religiøse verk kan ses i kirker i Siena.
Lorenzetti regnes å være Sienaskolens fremste kunstner under det tidlige 1300-tallet. Med utgangspunkt i Duccios og Giottos kunst anvendte han Simone Martinis nyskapelser og billedhuggeren Giovanni Pisanos uttrykkskraft. I motsats til sin bror Ambrogio skapte Pietro strenge og symmetriske scener i hvilke han effektfullt innførte grupper av tredimensjonale figurer. Hans maleri kjennetegnes av en oppmerksom virkelighetsiakttagelse og en fin følelse for de skiftende lysforholdene. Under sin senere skaperperiode utviklet han til fulle sitt fortellertalent.
En biografi over Lorenzetti inngår i Vasaris "Berømte renessansekunstneres liv" ("Delle Vite de' più eccellenti pittori, scultori, ed architettori)" (1550).
«Kristi inntog i Jerusalem».
Blant malerne i Siena var Pietro Lorenzetti den som ivrigst befattet seg med Giottos kunst. Scenene fra Kristi lidelse i den nedre basilikaen i "San Francesco" i Assisi kjennetegnes av en fornem og streng regelbundenhet og effektfullt arrangerte figurgrupper i et tredimensjonalt rom. Den scenen som vises her er kjennetegnet av en kompleks bakgrunnsarkitektur.


Carsten Jørgensen.
Carsten Jørgensen (født 25. oktober 1970) er dansk langdistanseløper og orienteringsløper.
Han er bosatt i New Zealand, men representerte danske klubber i både friidrett og orientering. Sammen med Torben Skovlyst, Chris Terkelsen og Allan Mogensen vant han VM i stafett i 1997. Han har deltatt 59 ganger på Danmarks landslag i orientering, og har vunnet 17 danske mesterskap.
I desember 1997 ble Jørgensen europamester i terrengløp i Oeiras, Portugal. 4. april 1998 satte han dansk rekord på 10 000 meter med tiden 27.54.76, og 27. september samme år satte han dansk rekord på halvmaraton med tiden 1.01.55.
Jørgensen Eremitageløbet 6 av 8 ganger i tidsrommet 1993–2000. I 1997 og 1999, da han ikke stilte opp, vant Dennis Jensen.


AS Saint-Étienne.
AS Saint-Étienne er en fransk fotballklubb fra byen Saint-Étienne, stiftet i 1920. Klubben spiller i Ligue 1, den øverste divisjonen i Frankrike. Saint-Étiennes største rival er Lyon. De spiller i grønne trøyer, hvite shorts og grønne strømper. Klubben er historisk sett en av de mest suksessfulle i Frankrike, med ti ligatitler og seks cuptitler. De siste triumfene kom imidlertid helt tilbake i 1981 (ligaen) og 1977 (cupen).
Eksterne lenker.
Saint-Étienne
Saint-Étienne


Nyhet.
En nyhet er informasjon om en aktuell hendelse. Nyheter formidles til mennesker av journalister gjennom massemedier som aviser, tv, magasiner, ukeblader, internett, tekst-TV, radio eller annet.
Hva gjør hendelser til nyheter.
Hva som gjør at enkelte hendelser blir slått opp som nyheter blir ofte beskrevet gjennom nyhetskriteriene. Nyhetskriteriene bestemmer nyhetsverdien til en hendelse. Nyhetskriteriene er definert gjennom en rekke undersøkelser, av en rekke forskere og journalister som har definert dette gjennom ulike punktvise oppsetninger.
Aktualitet.
Hendelsen må foregå i et tidsrom som er mulig for det aktuelle nyhetsmediet å få dekket nyheten. For aviser vil det normalt si innen et døgn.
Vesentlig/informasjonsverdi.
Hendelsen bør oppta mange. For at den skal gjøre det må den ha konsekvenser for de eventuelle lesere eller at den bør inngå i lesernes interesse.
Sensasjonelt.
En nyhet må være noe nytt og spennende. En uvanlig og merkverdig hendelse blir attraktiv som nyhet. Med dette mener man noe som ikke er normalt for majoriteten av befolkningen. At "posten kom frem i dag også" er ikke spennende.
Nærhet/personifisering/identifikasjon.
Den psykiske nærheten er viktigere enn den geografiske, og konkrete personer er lettere å identifisere seg med enn kollektive institusjoner og abstrakte prosesser. I en norsk avis vil man heller skrive om en hendelse i Norge enn i Sverige, og Sverige fremfor Kenya. En lokalavis vil overse en hendelse ett annet sted i landet om ikke hendelsen er så viktig at den er umulig å overse.
Konflikt.
Kriger og andre storpolitiske konflikter har stor nyhetsverdi, men også feider, krangling og alle typer konkurranse er interessante saker for media. Om man finner en konflikt i en sak blir det automatisk en bedre nyhet. Konflikter som budsjettforhandlinger eller lønnsforhandlinger er derfor nyheter.
Eliteperson/-nasjon.
Ledere innen politikk, næringsliv eller organisasjoner dominerer i nyhetene fremfor Ola og Kari fordi de har makt og tar avgjørelser som er viktige for alle.
Konsonans.
Nyhetene må være konsonante. Det betyr at det må være lik publikums forestillinger. Det betyr at man unngår å slå opp saker som er i strid med de rådende forestillingene. Et eksempel på dette kan være at kommunistiske budskap ikke var konsonante i USA på 80 tallet og i liten grad fikk sendetid.
Nyhetskontekst.
Det kan være avgjørende om journalisten er på rett sted til rett tid. Når noe er blitt slått opp som en nyhet kan det være en lavere terskel for å få med oppfølgingssaker eller saker i tilknytning til denne til tross for at det i utgangspunktet ikke er interessant nok.
Omfang.
Jo flere kriterium som blir oppfylt, desto sterkere står hendelsen som en nyhet.
For visuelle medier.
For visuelle medier er et veldig viktig at saken kan formidles sammen med bilder. Gode saker kan bli forkastet av tv om det ikke har bildedekning.


Ambrogio Lorenzetti.
Ambrogio Lorenzetti eller Ambruogio Laurati (født omkring 1290 i Siena, død omkring 1348 i Siena) var en italiensk maler, virksom i Siena; formodentlig elev av Duccio.
Liv og verk.
Sammen med broren Pietro Lorenzetti utførte Ambrogio Lorenzetti et antall fresker med religiøse motiv, i hovedsak i Siena og Assisi. Det første beviset på timeglassets eksistens finnes i et av hans malerier, «Den gode styrelsen» (omkring 1338). Han døde sannsynligvis av byllepest.
Lorenzetti forente Sienaskolens maleri med den florentinske kunsten. Han oppnådde en fordypning av Giottos og Simone Martinis motiv og stil. Kjennetegnende for hans tidlige verker er klare og faste former og en ren og kraftig fargegjengivelse. Hans senere arbeider viser en romoppfatning som er nær en perspektivisk fremstilling.
I "Palazzo Pubblico" i Siena utførte Lorenzetti arbeider i "Sala dei Nove" samt fresker i loggiaen og i "Sala del Mappamondo".


Ishockey-VM 1931.
Ishockey-VM 1931 var det 5. verdensmesterskapet som ble arrangert. VM-turneringen ble avviklet 1. – 8. februar 1931 i den polske by Krynica. 10 lag deltok. Turneringen gjaldt også som det 16. europamesterskapet i ishockey.
Kvalifiseringsrunde 1.
Tsjekkoslovakia og Østerrike videre til kvalifiseringsrunde 2. Ungarn og Storbritannia til spill om plassene 7-10.
Kvalifiseringsrunde 2.
Canada, Tsjekkoslovakia, Sverige og USA til finalerunden, Frankrike, Polen, Østerrike og Romania til spill om plassene 7-10.
Østerrike og Polen til finalerunden, Romania og Frankrike til spill om plassene 7-10.
Plasseringskamper.
Det ble spilt en enkeltserie der alle lagene i gruppen møtes en gang om plassene 7-10.
Finalerunden.
Det ble spilt en enkeltserie der alle lagene i gruppen møttes en gang.


Luftfartsskolen.
Luftfartsskolen (engelsk: "Aviation School of Norway", "Norges luftfartsskole") er en norsk flygetreningsorganisasjon (FTO) som blant annet eies av Norges Luftsportforbund.
Utdanningstilbud.
Skolen tilbyr modulære utdanningsprogram til diverse fly- og helikoptersertifikat i samarbeid med sine utdanningspartnere.
Undervisning.
Luftfartsskolen er spesialisert på fjernundervisning for å holde utdanningskostnader til et minimum, og tilbyr derfor kun korte intensivkurs i klasseromsformat som oppfølging til fjernundervisningen.


Sassetta.
Stefano di Giovanni di Consolo da Cortona, bedre kjent som Sassetta (født ca 1394 i Siena, død ca 1450 i Siena), var en italiensk maler under ungrenessansen, virksom i Siena.
Sassettas mest betydningsfulle verk består av en rekke malerier med motiv fra den hellige Frans av Assisis liv.


SNG.
SNG er en forkortelse som står for Satelite News Gathering, og er en term innen TV-produksjon. Det som skiller SNG fra andre måter å «samle inn nyheter», som ENG, Electronic News Gathering, eller EFG, Electronic Field Gatering, er at kontribusjonen til kringkaster går via en satellitt.
Som regel er det tekniske utstyret montert i en SNG-bil, noe som gjør enheten mobil. Foruten videokamera, og eventuelt båndspiller(e), er det tekniske utstyret bygget opp omkring en uplink. Det er digitale sendinger som er mest økonomisk. Som regel sendes det i MPEG-2, og sendetid må bookes hos den satellittoperatør man vil benytte. Da bestiller man den båndbredde som behøves. For MPEG-2 er disse slot'ene delt inn i 4,5MHz, 9MHz og 18Mhz, der prisen stiger med økende båndbredde.
Operatørene av en SNG-enhet må ha utstyret godkjent før man får tillatelse til å sende over satellitt. I tillegg kreves det godkjennelse fra Post- og teletilsynet.
De viktigste satellittene for «occational use», leilighetsvis i bruk, i Skandinavia er Intelsat 10-02 og Astra 4A. Intelsat 10-02 administreres av Telenor Satellite Broadcasting, og jordstasjonen er Nittedal jordstasjon som også administreres av Telenor Satellite Broadcasting. Astra 4A administreres av SES Astra AB i Solna, Sverige. Deres jordstasjon ligger i Kiruna.


Ulla Skoog.
Ulla Skoog (født 23. februar 1951 i Partille i Sverige) er en svensk skuespiller og komiker.
Skoog er i Norge særlig kjent fra TV-serien "Reuter og Skoog" (1999) og serien "Sommer på Saltön" som gikk på NRK i 2005.
Hun var høsten 2006 aktuell i Norge med revyen "Brömssen og Skoog", hvor hun spiller sammen med Tomas von Brömssen


Triptyk.
Fra "Sankt Laurentii kyrka", Söderköping
Et triptyk (av gresk "triptychos" «trefold») eller triptykon er en tredelt altertavle med en midtdel ("corpus") og to fløymotiv, som kan lukkes som et skap, et alterskap. Triptyk har vært laget som kirkekunst helt fra 1300-tallet. Fløyene/dørene ble stengt og åpnet til fastsatte høytider for å markere kirkeårets karakter.
Midtpanelet er ofte en fremstilling av sentrale kirkelige motiv som "Korsfestelsen", "Madonna med Barn", mens sidepanelene viser bilder av helgener, og/eller kirkebyggere, menighetsgrunnleggere o.l.
Siden altertriptyker ble laget slik at «dørene» kunne lukkes, ble slike altere også dekorert på baksidene (reversen). Ett av Albrecht Dürers altere (Heller-alteret) ble også reversdekorert av hans samtidige Matthias Grünewald, som laget sitt arbeide i grisaille.
I nyere tid brukes betegnelsen "triptyk" om tredelte billedkunstverk i alminnelighet, løsrevet fra den kirkelige betydningen.
Diptyk.
Et "diptyk" er et bilde med to bildeflater.
Polyptyk.
Et "polyptyk" ("polyptychos" «mangefold») er et maleri eller relieff med mer enn tre billedflater. Det mest kjente polyptyk er Altertavlen i Gent, et polyptyk (jfr).


Fylkesvei 319 (Oppland).
Fylkesvei 319 i Oppland går mellom Skillestad i Sør-Fron og Bronsøya i Lillehammer.
Traséer: Jorekstad – Vassrud (23,4 km), Tretten – Skillestad (38,4 km)
Eksterne lenker.
319
319
319
319
319


Fjerde anglo-nederlandske krig.
Den fjerde engelsk-nederlandske krig (1780–1784) var en krig mellom De forente Nederlandene og Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Bakgrunnen for krigen.
På slutten av det 18. århundre vokste misnøyen i Nederlandene, orangistene som ville at stattholder Villem III av Orange-Nassau skulle opptre kraftigere, møtte patriottene som ønsket et mer demokratisk styre. Patriottene så hva som skjedde i Amerika, og fant sine idealer og ideer i den amerikanske revolusjonen og opplysningstiden. Republikkens styre prøvde å løse dette problemet ved å samle folket i strid mot en felles fiende. Selv om England og Nederlandene hadde vært allierte siden Den ærerike revolusjonen i 1688 gjorde slutt på rivaliseringen mellom dem, hadde Nederlandene etterhvert fått en «lillebror-rolle» i alliansen. Revolusjonen hadde plassert stattholder Villem III ved siden av sin kone Maria II av England på den engelske tronen, men dette sjakktrekket førte til at England langsomt overtok Nederlandenes meget fremtredende posisjon som handels- og sjøfartsnasjon. Mer og mer handel ble drevet fra London, og veksten i den nederlandske økonomien avtok frem til 1720. Fra da av var det tale om nedgang, og rundt 1780 tjente Nederlandene mindre per innbygger enn hva Storbritannia gjorde. Dette førte til motvilje mot de engelske fra nederlandsk side, og dermed var England en ideell kandidat til rollen som fiende. Det faktum at patriottene var franskvennlige forsterket det engelske kandidaturet.
Den voksende motviljen mot England kom blant annet til uttrykk ved at republikken støttet opprørerne i de engelske koloniene i Nord-Amerika. Under den amerikanske uavhengighetskrigen kjempet rebellene for å frigjøre koloniene fra det britiske imperiet. Under nederlandsk flagg transporterte skip våpen og ammunisjon til den nederlandske kolonien Sint Eustatius, som der ble solgt videre til opprørerne i dagens USA. Dette vakte engelskmennenes vrede, og selv om de protesterte skarpt stoppet ikke handelen (smuglingen). Rett nok var det ikke bare sjalusi som lå til grunn for støtten opprørerne fikk fra Nederlandene. Der var situasjonen spent fordi den gruppen fra middel- og overklassen som var kjent som patriottene ville begrense makten det korrupte og nepotiske regimet til stattholder Vilhelm V hadde. Kort sagt ønsket «det nederlandske folket» en mer demokratisk regjeringsform, akkurat slik som rebellene i de forente statene.
Nederlandene var det første landet som hilste Amerikas forente staters flagg, etter dette tvilte England på republikkens innstilling. Tvilen ble bekreftet da nederlenderne nektet å slutte seg til England under krigen mot Frankrike, selv om de ved en avtale fra 1678 hadde forpliktet seg til det. Nederlenderne på sin side, mente at britene ikke hadde rett til å gjennomsøke skipene deres etter kontrabande (våpen og utstyr til de amerikanske rebellene). Republikken de forente Nederlandene vedtok å håndheve væpnet nøytralitet. Dette gjorde det mulig for Frankrike å bruke de nederlandske koloniene, det vil si alle nøkkelhavnene i handelen med Asia, som forsyningsstasjoner.
Storbritannia erklærte Nederlandene krig før republikken kunne slutte seg til «Unionen for væpnet nøytralitet», en gruppe nøytrale land som hadde inngått en pakt om å forsvare hverandre. Dette hadde beskyttet deres handel med amerikanerne ytterligere. Hendelsen som forårsaket britenes krigserklæring var oppdagelsen av en hemmelig handelsavtale mellom byen Amsterdam og Amerika. Denne fant de da de i 1780 arresterte den nylig utnevnte amerikanske ambassadøren Henry Laurens da han var underveis til Nederlandene. I hans bagasje fant de den hemmelige avtalen. Englands reaksjon overrumplet nederlenderne, med denne avtalen hadde de gitt britene en god grunn til å frata republikken enda mer av dens rettigheter. Denne "fjerde engelsk-nederlandske krigen" ("Vierde Engels-Nederlandse oorlog") (1780–1784) viste seg å være ødeleggende for Nederlandene, spesielt økonomisk.
Kort oversikt over krigsforløpet.
Med hensyn til skip og styrker var Nederlandenes marine mindre enn den engelske, etter 1712 hadde den nederlandske flåten tapt seg og nå bestod den av tyve skip. England hadde allerede bevist at det var sterkere enn Frankrike under syvårskrigen og selv om England tapte slaget ved Doggerbank, greide nederlenderne ikke å holde havner og transportruter over havene åpne. I 1777 hadde Republikken startet et stort prosjekt for bygging av krigsskip, og i løpet av tolv år hadde 84 skip bitt bygget. Mellom 1782 og -84 hadde omtrent en tredjedel av den gått ned, skip hadde grunnstøtt, kollidert og blitt ødelagt av storm, og nye skip var ikke ferdige i tide slik at engelskmennenes erobring av de enkelte nederlandske kolonier, slik som Sint Eustatius, kunne forhindres. Dette skadet den nederlandske økonomien alvorlig.
Engelskmennenes herredømme endret Vilhelm V's posisjon fra å være likeverdig med sin hustru Maria II, til å være en marionett som kun kunne regjere takket være militær støtte fra Prøyssen (Trippelalliansen).
Krigen endte med en våpenstillstand mellom England og Frankrike i januar 1783, som Nederlandene sluttet seg til og fredsavtalen i Paris ble undertegnet 3. september 1783. Den ble ratifisert av Kongressen i 1784. I fredsavtalen ble England gitt retten til fri handel med en del av Nederlandsk Øst-India. Nederlandene måtte overdra kolonien Negapatnam i India til Storbritannia. Med fredsavtalen endte alliansen mellom Nederlandene og England, og var republikken sårbar i forhold til Frankrike. I løpet av de neste ti årene kom Republikken de forente Nederlandene til å gå under på grunn av dette.


Panicale.
Panicale er en by i provinsen Perugia i Umbria i Italia.


EZLN.
EZLN (Ejército Zapatista de Liberación Nacional) (på norsk «Zapatisthæren for Nasjonal Frigjøring», forkortet Zapatistene) er en revolusjonær gruppe som ble dannet i 1983 i den meksikanske delstaten Chiapas.
EZLN ble først kjent for offentligheten den 1. januar 1994 da geriljagruppen på mellom 5000 og 10 000 geriljasoldater, med støtte fra over hundre tusen sympatisører, erklærte krig mot mexicanske myndigheter. De gjennomførte syv koordinerte militære aksjoner, som bestod av å okkupere syv kommunesentre i Chiapas, samt okkupasjon av 250 000 hektar jord. De benytter betegnelsen «zapatista» fra Emiliano Zapata for å knytte seg opp mot historien til de opprinnelige zapatistene under den meksikanske revolusjonen. Zapatistene er urfolk og representerer først og fremst urbefolkningen, men fra 2006 ble de også del av en større antikapitalistisk bevegelse som kjemper for fred, demokrati og rettferdighet, og som kalles den Andre kampanjen (La otra campaña)


San Giovanni Valdarno.
San Giovanni Valdarno er en by og kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana.
Nabokommunene er Castelfranco di Sopra, Cavriglia, Figline Valdarno (FI), Montevarchi og Terranuova Bracciolini.
Frazioni.
Badiola-Renacci, Borro al Quercio, Gruccia, Montecarlo, Ponte alle Forche, Porcellino, Pruneto


San Clemente.
San Clemente er en basilika i Roma oppført til paven og martyren Clemens Is ære.
Kirken har tre etasjer på samme sted. Den underste er er en insulae fra første århundre som skal ha tilhørt T. Flavius Clemens og som skal ha blitt brukt som et Romersk tempel. Over denne er en kriten kirken fra det fjerde århundre. Den nåværende er bygget før år 1100 over kirken fra der fjerde århundre.
Bygningen.
Kirken antas å ha vært innviet første halvdel av 1100-tallet (1125).
San Clemente er bygd på historisk grunn, under den finner vi restene av en oldkristen treskipet basilika fra slutten av 300-tallet, og under den igjen rester av et kompleks av romerske bygninger. Disse bygningene var bygd i ulike nivåer og hadde forskjellige funksjoner. I 1084 ble området brannskadet av Robert Guiscard, noe som førte til at en ny kirke måtte bygges på området, den nye overkirken, San Clemente.
Interiør.
Kirken er en basilika med midtskip og sideskip.
Midtskipet fortsetter vi langs en akse. Gulvets ornamentere midtparti skiller seg fra gulvflatene for øvrig, og går som en løper gjennom kirkerommet der det ender ved alteret. Alteret er overbygd av et ciborium. Over ciboriet finner vi apsidemosaikken. Den er omgitt av en triumfbue som ender under et nyinnsatt kassettetak.
Katarinas kapell.
Kirerommet har et kapell viet til Katarina av Alexandria med fresker fra 1428-1431 som viser scener fra helgenens liv utført av Masolino da Panicale, muligens assistert av Masaccio.
Eksterne lenker.
Clemente, San


San Niccolò Oltrarno.
San Niccolò Oltrarno er en kirkebygning i Firenze.


Federico Lombardi.
Federico Lombardi S.J. (født 29. august 1942 i Saluzzo) ble i 2006 utnevnt til direktør for Den Hellige Stols pressekontor av pave Benedikt XVI, som etterfølger etter Joaquín Navarro-Valls. Han er også direktør for Centro Televisivo Vaticano og generaldirektør for Vatikanradioen.
I motsetning til sin forgjenger som direktør for pressekontoret er han selv prest. Han trådte inn i det jesuittiske novisiatet i Avigliana i 1960, og studerte filosofi fra 1962 til 1965 ved jesuittenes fakultet "Aloisianum", der han tok lisensiatgrad i filosofi. Han arbeidet som studieassistent ved det jesuittiske universitetet i Torino fra 1965 til 1969, og tok i denne perioden også lisensiatgrad i matematikk. Fra 1969 til 1973 studerte han ved jesuittenes Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt, hvor han tok lisensiatgrad i teologi. Han ble presteviet i 1972.
Fra 1973 til 1977 jobbet han som journalist og stedfortredende sjefredaktør i jesuittenes avis "La Civilta Cattolica". Mellom 1984 og 1990 var han provinsial i den italienske jesuittprovinsen. Fra 1991 til 2005 var han programdirektør for Vatikanradioen. I 2001 ble han direktør for Den Hellige Stols fjernsynssenter, Centro Televisivo Vaticano, og i 2005 ble han generaldirektør for Vatikanradioen. Han beholdt begge disse stillingene da han ble utnevnt til direktør for Den Hellige Stols pressekontor i 2006.


Dmobo.
Dmobo er en kinesisk mobiltelefonprodusent.
Disney-serien.
Disney-serien, som ble lansert i 2005, består av 2 telefoner, og er dekorert med Disney-figurer;
i-Rock M8.
Denne telefonen kalles "Batman-telefonen", fordi den har Batman som tema i forhold til utforming, innhold og nedlastbare tema, bilder o.l. Den veier 64 gram, og er utstyrt med bl.a.
Denne telefonen er kritisert for å være en kopi av Heiers mobiltelefon "Black Pearl".


Mariachi.
Mariachi er en musikkform fra Mexico. Et mariachi-orkester kalles på spansk "los mariachis", mens en enkelt musikant kalle "un mariachi".
Musikkformen er Mexicos mest kjente musikkform, og den som symboliserer Mexico i utlandet. Den mest kjente utøveren er "José Alfredo Jiménez".
Særpreg.
Før 1930-tallet ser man av fotografier at de tidlige mariachiene kledde seg i "calzones de manta" og "huaraches", hjemmespunne hvite bomullsbukser og lærsandaler, omtrent det samme som bønder i Jalisco gikk med på denne tida.
På 1930-tallet dukket imidlertid den karakteristiske bunaden opp, kalt "traje de charro". En livkort jakke øverst følges av trange bukser med splitt ved anklene for å passe til ridestøvler. Jakke og bukse er gjerne utsmyket med broderi, utskårne lærornamenter og sølvknapper i et utall former. Dertil hører en stor sløyfe i halsen, et bredt belte og en stor, bredbremmet hatt (sombrero på norsk, sombrero betyr hatt på spansk).
Inntil nylig fantes det ingen kvinnelige mariachier. Nå er imidlertid kvinnene på full fart inn. Når de spiller i orkesteret, kler de seg gjerne i samme uniform som mennene, men dersom det er vokalisten, har hun gjerne en fargerik, meksikansk kvinnedrakt. Nå finnes det også mariachi-orkester med bare kvinner, som Las perlitas tapatías (De små perlene fra Jalisco).
Rancheras-musikken er nå spredt i hele den spansktalende verden, og særlig er musikkformen populær i Colombia. Den har også funnet veien til USA med de meksikanske innvandrerne. Nå spilles det mariachi-musikk foran Det hvite hus hver 5. mai.
I Mexico by er Plaza Garibaldi det beste stedet for å høre ekte mariachi. I den meksikanske hovedstaden finnes også forbundet La Asociación Mariachis México til fremme for mariachi-genren. Delstaten Jalisco med hovedstaden Guadalajara er selvfølgelig også et godt sted å høre på rancheras-musikk.
Opprinnelse.
Navnet mariachi synes å komme fra det franske ordet «mariage», bryllup. Teoriene og historiene om opprinnelsen er mange, men det som synes klart, er at musikkgenren oppsto i «Los Altos de Jalisco», i høylandet nord i staten Jalisco. Eksakt når den oppsto, er uklart, men i perioden rundt den meksikanske revolusjonen, mellom 1910 og 1920, ble musikkformen kjent og populær i resten av Mexico.
I begynnelsen ble mariachi-musikken spilt med gitar og fiolin. Senere kom instrumenter som "guitarrón", en stor gitar med tykke strenger, harpe og trompeter til, og trompetene bidrar til å gi mariachi-musikken dens særpreg.
På 1800-tallet vandret mange mariachi-musikanter rundt mellom haciendaene og spilte for herrskapene. Som følge av revolusjonen hadde imidlertid ikke godsherrene råd til dette mer, og dermed dro mariachiene fra by til by hvor de sang på gata for penger. Tematikken skiftet også fra den tidligere søtladne romantikken til revolusjonshelter og fiender. De bragte også med seg nyheter, siden de hadde en stor aksjonsradius. San Pedro Tlaquepaque i Jalisco, et fornemt feriested for borgerskapet i Guadalajara, var en av de mest populære stedene å spille.
Fra begynnelsen av var mariachi-musikk dansemusikk. Dansetrinnene kaltes "zapateado", mens rytmene kunne være både "son jalisciense" og "son jarocho". Zapateado-trinnene kommer egentlig fra Spania, og danserne kjører hælene hardt i golvet på en måte som akkompagnerer og forsterker rytmen fra musikkinstrumentene. En annen kjent mariachi-dans er "jarabé tapatío", også kalt hattedansen, fra Guadalajara. Dette har blitt Mexicos nasjonaldans, og herrene er kledt i typiske rytterdrakter fra Jalisco, noe som likner litt på comboy-klær. Damene er iført et håndvevd sjal og fargerike skjørt, og dansen er høyst stilisert med innstuderte bevegelser.
Fram til 1930-tallet var mariachiene halvprofesjonelle musikere som ikke var kjent utenfor sitt område. Orkesteret Vargas de Tecalitlán reiste imidlertid fra Jalisco til Mexico by i 1898, og president Lázaro Cárdenas inviterte dem til å spille ved presidentinnsettelsen i 1934, og senere ble de med på valgkampturnéen i 1936.
Silvestre Vargas, som hadde tatt over orkesteret i 1928, hyrte inn en profesjonell musiker, Rúben Fuentes, som musikalsk leder. Vargas og Fuentes standardiserte så de musikalske arrangementene for mange av de populære "sones" (rytmene), og tok i bruk noter og notepapir. Dermed ble det lettere å spre toner og melodier.
Fra 1950-tallet, med innflytelse fra jazz og kubansk musikk, kom trompeten med. Dermed var et standardensemble bestående av seks til åtte fioliner, en "guitarrón" (stor gitar), en "vihuela" (strengeinstrument), en gitar, to trompeter og ofte en harpe.
Radio, fjernsyn og kinofilmer hjalp mariachi til å bli en særpreget del av meksikansk musikk, og orkesteret Vargas de Tecalitlán opptrådte i mer enn 200 filmer på 1940- og 1950-tallet, den meksikanske filmens gullalder.


Sårbandasje.
En sårbandasje eller bare bandasje er et stykke materiale laget for det formål å tildekke og beskytte et sår og eventuelt stoppe blødninger. Tradisjonelt var bandasjer laget av bomull, men i dag finnes det bandasjer av svært mange forskjellige materialer, for eksempel polyuretanskum eller -film, hydrokolloider, alginat eller cellulose, avhengig av bruksområde. De kan også være impregnert med forskjellige legemidler, for eksempel antibiotika eller sølv for å forebygge eller behandle infeksjon i såret. Sårbandasjer må ikke forveksles med "støttebandasjer".


Torbjørn Olsen.
Torbjørn Olsen (født 10. november 1953) ble 9. november 2006 valgt til bispedømmeadministrator "sede vacante" for det katolske Tromsø stift. Han fungerte i denne stillingen frem til Berislav Grgic ble viet til ny biskop av Tromsø 28. mars 2009.
Han er utdannet cand. theol. ved Menighetsfakultetet i 1977 og virket i omkring et tiår som prest i Den norske kirke, bl.a. som feltprest. I 1989 konverterte han til Den katolske kirke. Han tok diplomgrad i katolsk teologi ved Johannes-Gutenberg-Universität i Mainz i 1991, og ble presteviet i Tromsø 8. september samme år av biskop Gerhard Goebel. Med sin avhandling "Die Natur des Militärordinariats" ble han første nordmann i nyere tid som tok doktorgraden i kirkerett (doctor in iure canonico) den 3. februar 1999 ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma.
Olsen har virket i forskjellige funksjoner i Den katolske kirke i Norge, og ble i 1998 generalvikar for Trondheim stift. 29. desember 2003 ble han utnevnt til pavelig æresprelat med tittel monsignore.


Bruray.
Bruray er en av de tre øyene som utgjør Out Skerries i den skotske øygruppen Shetland. Bruray er Shetlands østligste bebyggelse og hadde 26 innbyggere i 2004.
Out Skerries har fergeforbindelse med Vidlin og Lerwick på Mainland og flyforbindelse med Tingwall.


Sørholtet.
Sørholtet etablert boligområde på Jessheim nord.
Begynt utbygget ca 1995 i forbindelse med utbyggingen av Gardermoen som hovedflyplass.


Balta.
Kart over Shetland. Balta ligger øst for Baltasundet
Balta er en ubebodd øy i den skotske øygruppen Shetland beliggende øst for Unst og Baltasundet. Det finnes ingen spor etter bebyggelse i nyere tid.
Øya har et totalt areal på 0,8 km².
På øya er det rester etter et kapell dedikert til St. Sunniva fra den norske kolonitiden.


Duncker & Humblot.
Duncker & Humblot er et tradisjonsrikt tysk forlag i Berlin, grunnlagt i 1798, som hovedsakelig utgir akademisk litteratur. Forlaget utgav tidlig Goethe og E. T. A. Hoffmann. Det har også utgitt bl.a. Max Weber og Carl Schmitt.


Ishockey-EM.
Ishockey-EM var en turnering for europeiske landslag som ble arrangert i regi av Internasjonale Ishockeyforbundet (International Ice Hockey Federation) IIHF, i perioden 1910–1932. Det ble ikke arrangert i årene 1915–1920 på grunn av første verdenskrig.
Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer til de tre beste europeiske landslag under Ishockey-VM, og Vinter-OL.
Europamesterskap gjennom tidene.
(1) Mesterskapet ble annullert ettersom Østerrike ikke var medlem av IIHF da turneringen startet.
(2) Kun to landslag (Sverige og Tsjekkoslovakia) deltok, så det ble ikke utdelt bronsemedaljer.
(3) Ved VM 1966 var der tvil om hvordan EM-tabellen skulle regnes ut. Hvis alle resultaterne ble tatt med, endte Sverige som tredjebeste europeiske nasjon. Men hvis kun resultatene i kampene mellom de europeiske nasjoner telte, så endte Øst-Tyskland som treer. Siden 1999 har Øst-Tyskland blitt regnet som EM-bronsevinner.


Canaletto.
Giovanni Antonio Canal (født 28. oktober 1697 i Venezia i republikken Venezia, død 19. april 1768 samme sted), bedre kjent som Canaletto, var en italiensk maler som var berømt for sine "vedute" (landskaper) fra Venezia. Han var også en betydningsfull grafiker, nærmere bestemt etser.
Hans nevø Bernardo Bellotto var også landskapsmaler og benyttet iblant navnet Canaletto for å fremme sin karriere.
«Canal Grande og Salute kirke», malt i 1730.
Barndom og læretid.
Canaletto var sønn av maleren Barnardo Canal (derav hans kallenavn) og Artemisia Barbieri. Han tilbrakte sin lærlingtid med sin far og sin bror. Han begynte først i sin fars yrke som maler av teaterdekorasjoner, men ble inspirert av den italienske "vedutista" Giovanni Paolo Pannini og begynte å male dagliglivet i byen og dens folk.
Etter å ha vendt tilbake fra Roma i 1719 begynte han å male på sin berømte topografiske måte. Mens han studerte med den eldre Luca Carlevaris, en middels talentfull maler av bybilder, ble han fort like dyktig som sin mester.


Henrik Vilhelm Tillisch.
Henrik Vilhelm Tillisch (født 27. februar 1788, død i Kongsberg 21. juni 1860) var overførster og magasinforvalter ved Kongsberg Sølvverk, og stortingsrepresentant 1833-35, og satt i 1848 som ordfører i Kongsberg.
Han var gift med "Sophie Magdalena Levetzau" (født i Hillerød (eller Kokkedal), Frederiksborg Amt 19. februar 1782, død i Kongsberg 2. januar 1856).
Tillisch
Tillisch
Tillisch


Walter Lippmann.
Walter Lippmann (født 23. september 1889, død 14. desember 1974) var en innflytelsesrik forfatter, journalist og politisk kommentator i USA.
Barndom og ungdom.
Lippmann var født i New York City. Foreldrene var tysk-jødiske Jacob og Daisy Baum Lippmann. Familien hadde ganske bra økonomi, så det var vanlig at familien hvert år reiste til Europa.
Da han var 17, begynte Lippmann på Harvard, hvor han studerte under George Santayana, William James og Graham Walalas. Han konsentrerte seg om filosofi og språk, han snakket både tysk og fransk i tillegg til engelsk, og tok eksamen etter bare tre års studier.
Jornalistikk og demokrati.
Lippmann var en journalist, mediakritiker og filosof som hevdet at sant demokrati er et mål som ikke kan nås i en kompleks, industriell verden.
I 1913 grunnla Lippmann, Herbert Croly og Walter Weyl magasinet "The New Republic" Under første verdenskrig ble han rådgiver til president Wilson og assisterte i å trekke opp Woodrow Wilsons fjorten punkter.
Kald krig.
Lippmann var den første som brakte frasen «kald krig» til vanlige folks bevissthet. Det skjedde i 1947 med boken av samme navn. Han hadde direkte adgang til USAs beslutningstakere og hadde ikke noen sympati for kommunisme. Men en spionring brukte Mary Price, hans sekretær, for å samle informasjon om emner Lippmann valgte å ikke skrive om eller navn på Lippmanns kilder. Disse var ofte ikke navngitt i artiklene, men av nytte for KGB.
Han undersøkte dekningen av stoff i avisartikler og fant mange unøyaktigheter og andre problemer. I en studie fra 1920 kalt "A Test of the News" fant han at New York Times sin dekning av Russlands revolusjon hverken var fordomsfri eller nøyaktig. I tillegg til sin spalte "Today and Tomorrow", som vant Pulitzerprisen, gav han ut flere bøker.
Tendens til generalisering.
Det var Lippmann som først identifiserte tendensen journalister har til å generalisere om andre folk basert på fikse idéer. Han hevdet at folk, inkludert journalister, er mer tilbøyelige til å tro på «bildene i hodet» enn vurdere basert på kritisk tenkning. Mennesker sammenfatter idéer til symboler, skrev han, og journalistikk, en kraft som på kort tid har blitt massens media, er en lite effektiv metode for å utdanne offentligheten. Selv om journalister gjorde bedre jobb med å informere offentligheten om viktige temaer, trodde Lippmann at massen av den lesende offentlighet ikke var interessert i å lære og ta inn over seg resultatene av nøyaktige undersøkelser. Borgerne, skrev han, var altfor selvsentrerte til å bry seg med offentlig politikk unntatt når det hører til presserende lokale emner.
Journalistikkens rolle.
Lippmann mente at journalistikkens formål skulle være «intelligence work». Innen denne rollen er journalister en lenke mellom de som skaper politikken og offentligheten. En journalist søker fakta fra politikerne og disse bringer de videre til borgerne som danner den offentlige opinion. I denne modellen kan informasjon bli brukt til å kreve at politikerne leverer regnskap overfor offentligheten. Denne teorien ble framsatt i industrialismens tidsalder, og noen kritikere hevder at den må omformuleres i postindustrielle samfunn.
Han var selv en journalist, men han mente ikke at nyheter og sannhet var synonyme. For ham var nyheters funksjon å signalisere en begivenhet, sannhetens funksjon er å bringe lys til skjulte sannheter og sette dem i forhold til hverandre og skape et bilde av virkeligheten som folk han handle i. En journalists versjon av sannheten er subjektiv og begrenset til hvordan han konstruerer sin virkelighet. Nyhetene er derfor "ufullendte nedtegnelser" og alt for skjøre til å bære tyngden som organ for direkte demokrati.
Demokrati.
Til å begynne med var Lippmann optimistisk i synet på amerikansk demokrati. Han sluttet seg til det jeffersonske ideal og mente at amerikanere ville bli intellektuelt engasjert i både politikk generelt og utenrikspolitikk og fullføre sin rolle som en opplyst velgergruppe. I lyset fra industrialiseringen, begivenhetene som førte til første verdenskrig og den sterke svøpe av diktatur som utviklet seg, forkastet han etter hvert dette synet. Demokratiske idealer hadde forvitret, velgerne tok ikke lærdom hverken når det gjaldt aktuelle saker eller politikk, de manglet kompetanse til å delta i offentlig liv og var uinteressert i å delta i den politiske prosess. I "Public Opinion" (1922) skrev han at den stabiliteten regjeringen vant i beskyttelsens æra på 1800-tallet, var truet av moderne virkelighet. Han mente at en «styrende klasse» må stå opp og ta de nye utfordringene. Han så offentligheten som Platon gjorde, et stort beist eller en saueflokk uten hyrde som strevet i "et kaos av lokale meninger".
Demokratiets grunnleggende problem, skrev han, var nyhetenes nøyaktighet og vern av kilder. Han hevdet at forvrengt informasjon var arvelig i menneskets tanke. Folk gjør seg opp sin mening før de finner fakta, mens idealet ville være å samle og analysere fakta før man trakk konklusjoner. Ved først å se, hevdet han, er det mulig å rense informasjon som er forurenset. Lippmann hevdet at å se gjennom stereotypier (et begrep han skapte) utsetter oss for delvise sannheter. Han mente derfor at idéen om en offentlighet kompetent til å lede offentlige saker, var et falsk ideal. Han sammenlignet det politiske vettet til gjennomsnittsmennesket med teatergjengeren som kommer inn i forestillingen midt i tredje akt og forlater den før teppefall.
Elitisme.
Lippmann sa at den jevne mann må bli styrt av en "spesialisert klasse hvis interesser rekker ut over lokalsamfunnet". Denne klassen er satt sammen av eksperter, spesialister og byråkrater. Ekspertene, som ofte er omtalt som elite, skulle være et kunnskapens maskineri som omgår den primære feilen med demokratiet, det umulige ideal av en borger som er kompetent i alt («omnicompetent citizen»). Moderne kritikere av journalistikk og demokrati hevder at historien har gitt Lippmann rett. De hevder at makten til den styrende elite strekker seg fra de tidlige dager av det 20. århundre til New Deal i 1930-årene og videre til i dag.
Lippmann kom til å bli sett som Noam Chomskys moralske og intellektuelle antitese. Chomsky brukte et av Lippmanns slående begreper som tittel på sin bok om media, "Manufacturing Consent". Filosofen John Dewey (1859 til 1952) var enig i Lippmanns påstand om at den moderne verden holdt på å bli for kompleks til at den vanlige borger skulle forstå alle sider ved den, men Dewey trodde, i motsetning til Lippmann at offentligheten (en sammensetning av mange «offentligheter» i samfunnet) kunne danne et storsamfunn som kunne bli opplyst (educated) om emner og vurdere dem og finne løsninger på samfunnsproblemer.
Forholdet til Sovjet.
Da visepresident Henry A. Wallace ble fjernet fra embetet i september 1946, ble Walter Lippmann den ledende offentlige talsmann for at det var nødvendig å respektere den sovjetiske sfæres innflytelse i Europa. Denne ble sidestilt med strategien om å holde seg for seg selv, som på den tiden ble hevdet av folk som George F. Kennan.


Magnetisk fluks.
på et bestemt areal.Magnetisk fluks beskriver antall magnetiske feltlinjer gjennom en flate. Fluks er et mål på strøm eller flyt av noe gjennom et bestemt areal. Vanlig symbol for magnetisk fluks er formula_1 og SI-enhet er Weber (Wb). Termen magnetisk fluks ble først brukt av Michael Faraday og Faradays lov sier at endring av magnetisk fluks gjennom en spole vil indusere elektrisk spenning i spolen. Se også: elektromagnetisk induksjon
Sammenhengen mellom magnetisk fluks formula_1 gjennom en flate "A" og
magnetisk flukstetthet B (en vektor) er
Hvor formula_5 er vinkelen mellom arealvektoren og retningen til det magnetiske feltet (feltlinjene), A er arealet av flaten og B er styrken på magnetfeltet. Dette betyr i praksis at dersom magnetfeltets styrke (B) endres, arealet (A) endres, eller vinkelen mellom arealvektoren og magnetfeltets feltlinjer endres, vil den magnetiske fluksen også endres. Denne endringen i fluksen kan igjen si oss hvor stor indusert spenning som oppstår i kretsen vi har i magnetfeltet. Se også Faradays lov.
Eksempel.
En metallring med diameter 0,40 m står vinkelrett på de magnetiske feltlinjene i et magnetfelt med styrken 2,0 T. Hvor stor er fluksen?
Arealvektoren finner vi ved å la fingrene på høyre hånd følge spolen i en retning vi selv velger rundt sirkelen. Arealvektoren står da den veien tommelen peker, 90° på arealflaten. Vinkelen mellom arealvektoren og feltlinjene blir da 0°.
Den magnetiske fluksen er altså omtrent lik 0,25 Weber (Wb). Dette beskriver gjennomstrømning av et magnetisk felt gjennom flaten til enhver tid.
Hadde denne spolen av metall blitt dreiet i feltet, ville det oppstått en spenning i spolen, se elektromagnetisk induksjon.


Petter Næss.
Petter Næss (født 14. mars 1960) er en norsk film- og teaterregissør og skuespiller. Han er mest kjent for å ha regissert filmene "Absloutt Blåmandag, Elling, Bare Bea", og den tredje filmen om Elling, "Elsk meg i morgen".
Film.
Næss begynte som skuespiller i både teater, film og TV i 1985. Siden 1996 har han arbeidet han som regissør og prosjektleder ved Oslo Nye Teater. I 1999 debuterte han med sin første spillefilm, "Absolutt blåmandag". Suksessen med «Elling» sendte Petter Næss til Hollywood. I 2005 instruerte han blant andre Josh Hartnett i den amerikanske dramakomedien "Mozart and the Whale". I 2007 var han aktuell med den norske komedien "Tatt av kvinnen" og i 2008 spilte han kaptein Martin Linge i filmen "Max Manus". Han er regissør av filmen Into the White 2012 med blant annet Rubert Grint
På 1980-tallet var han rekvisitørassistent på to filmer om Olsenbanden.
TV & radio.
Næss debuterte som hørespillregissør med "Noe kommer til å dø", som er basert på Ragnar Hovlands roman "Utanfor sesongen". Hørespillet hadde premiere på NRK P2 21. september 2008.
Næss startet som produksjonsassistent i NRKs Fjernsynsteatret. I 1996 var han manusforfatter på den TV 2-sendte norske situasjonskomedien "Sommeren med Guggen". Våren 2009 jobbet han med Himmelblå.
Teater.
Næss har blant annet lagd teater av tekster skrevet av samtidsforfattere som Erlend Loe og Lars Saabye Christensen. Blant dem stykket "Øyet som ser", som ble satt opp i 2007 og var basert på Christensens novelle "Grisen".
Priser og nominasjoner.
For flere priser og nominasjoner se


Vedutamaleri.
"Veduta" (italiensk for «utsikt» eller «vy», i flertall "vedute") er et høyst detaljert maleri av et bybilde eller annen utsikt.
Denne genre av landskapsmaleri oppstod i Flandern, hvor kunstnere som Paul Brill malte "vedute" så tidlig som i det 16. århundre. I det 17. århundre spesialiserte hollandske malere seg på å lage detaljerte og nøyaktig gjenkjennelige byer og landskaper som appellerte til en følelse av lokal stolthet for den velstående hollandske middelklassen. Et arketypisk eksempel er Vermeers "Utsikt over Delft".
Studiereise.
Da studiereisen til de europeiske landene, «Grand Tour», i noen grad ble standardisert, ble "vedute" av velkjente reisemål som Forum Romanum eller Canal Grande populære suvenirer for velstående engelskmenn. På midten av det 18. århundre ble Venezia berømt som knutepunktet for "vedutisti" ("veduta"-malerne). Genrens fremste utøvere tilhørte Canal- og Guardi-familiene fra Venezia. Noen av dem dro for å arbeide som malere i store hovedsteder i Europa, for eksempel Canaletto i London og hans nevø Bernardo Bellotto i Dresden og Warszawa.
Mindre realisme.
I andre deler av det 18. århundres Italia, ble andre variasjoner over genren utviklet. Giovanni Paolo Pannini var den første som konsentrerte seg om å male ruiner. Vanvitelli og andre malte "veduta esatta". Panninis senere "vedute", delvis eller fullstendig imaginære, ble kjent som "capricci" og "vedute ideate" eller "veduta di fantasia". Giambattista Piranesi var den fremste mester i "vedute ideate"-etsninger. Hans topografiske serier, "Vedute di Roma", ble trykket mange ganger.
I det 19. århundre erstattet mer personlige inntrykk av bybilder ønsket om topografisk nøyaktighet. I steden gikk man over til å male (og senere fotografere) panoramaer.
"Vedutisti".
a> i St. Petersburg (1753). a> (1797).


Smeland kraftverk.
Smeland kraftverk er et vannkraftverk i elven Logna i Åseral kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 95 meter fra Lognevatnet. Det hentes også inn vann fra flere bekkeinntak og det overføres vann fra elven Monn.
Samlet effekt er 24 MW og midlere årsproduksjon er på 112 GWh. Produksjonen startet i 1985 Vannet ledes i en 8,1 km lang tunnel fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Bodø stasjon.
Bodø stasjon ligger i Bodø sentrum og er endestasjon for Nordlandsbanen, 728,75 km fra Trondheim.
Byggingen av jernbanen til Bodø ble vedtatt allerede i 1923, men grunnet andre verdenskrig og manglende økonomi ble ikke linjen bygd ferdig før på 60-tallet.
Stasjonen ble åpnet for godstrafikk i desember 1961, mens første persontog gikk til Bodø 1. februar året etter. Hendelsen beskrives i Aftenposten med overskriften «Første persontog til og fra Bodø i dag – neger var med». Den offisielle åpningen med kong Olav V var imidlertid ikke før 7. juni.
Bygget ble tegnet av NSB Arkitektkontor og er utført i tegl.
Det går dagtog og nattog til Trondheim med Di. 4 lokomotiv mens det på lokaltrafikk til Fauske og Rognan benyttes NSB type 93.
Ulykker.
Det har skjedd flere ulykker hvor godstog har kjørt inn i endebutten på stasjonen, deriblant i september 2003 da et godstog med fiberoptisk kabel fra Nexans på Rognan kjørte inn i endebutten på spor 3 i en fart på 51 km/t.


Piper PA-38 Tomahawk.
Piper PA-38 Tomahawk er et amerikansk to-seters sivilt treningsfly utviklet og produsert av Piper Aircraft Corporation. Produksjonen av flyet startet i 1978, og 2 497 fly ble bygget før produksjonen stanset i 1983. En forbedret versjon ble introdusert i 1981 som Tomahawk II. Den indonesiske marinen er eneste militære bruker av flytypen.


Francesco Guardi.
Francesco Guardi portrettert av Roberto Longhi (1764).
"«Dogenpalast in Venedig»" (siste halvdel at 1700-tallet).
Francesco Lazzaro Guardi (født 5. oktober 1712 i Venezia, død 1. januar 1793 i Venezia) var en italiensk maler, virksom innenfor vedutamaleriet.


Skjerka kraftverk.
Skjerka kraftverk er et vannkraftverk i Åseral kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 346 meter fra Øvre Skjerkavatnet. Nåvatn brukes også som magasin.
Samlet effekt er 98 MW og midlere årsproduksjon er på 570 GWh. Produksjonen startet i 1932 Vannet ledes i en 1,8 km lang tunnel fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen.
Det ble bygget en ny kraftstasjon på stedet i 1997 og midlere årsproduksjon i den gamle stasjonen var 492 GWh. Kraftstasjonen er innsprengt i fjellet. Vannet fra kraftverket renner ut i innsjøen Øre.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Helge Moxness.
Helge Weidemann Moxness (født 1976), flere ganger Norgesmester i handikapsvømming. Han fikk 3 gullmedaljer i Europamesterskapet i 1995, og har også deltatt i Paralympics i Atlanta. Der deltok han i øvelsene: 100 m fri klasse S7, 200 m medley klasse SM7, 400 m fri klasse S7, 4x100 m fri klasse S7–10, 4x100 m medley klasse S7–10 og 50 m fri klasse S7. Etter sin aktive idrettskarriere studerte han ved Norges Idrettshøgskole og utdannet seg til ingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.


Tønsberg Cykkelklubb.
Tønsberg Cykkelklubb ble stiftet 10. august 1929. Kolbjørn Løstegaard var TCKs første formann. Klubben har vært drevet aktivt i alle år siden med unntak av idrettsstreiken under andre verdenskrig og en nedgangsperiode på 1950-tallet. Norgesmester i landeveissykling 2006, Lars Petter Nordhaug, representerer klubben.


Fylkesvei 349 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 349 i Nord-Trøndelag går mellom Skåle og Eidet i Lierne kommune. Veiens lengde er 12,2 km.
Eksterne lenker.
349


Lavinia Fontana.
Lavinia Zappi née Fontana (født 24. august 1552 i Bologna, død 11. august 1614 i Roma) var en italiensk maler. Hun var datter av manieristen Prospero Fontana.
Lavinia Fontana bosatte seg i Roma, hvor hennes portrettkunst ble populær blant de ledende familiene, deriblant pave Gregorius XIIIs slekt Boncampagni.


Håverstad kraftverk.
Håverstad kraftverk er et vannkraftverk i Åseral kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 82 meter fra innsjøen Øre og regulerer elven Mandalsåni.
Samlet effekt er 44 MW og midlere årsproduksjon er på 245 GWh. Produksjonen startet i 1957. Vannet ledes i en 4 km lang tunnel fra inntaket til kraftstasjonen.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Gregor XIII.
Gregor XIII, egentlig "Ugo Boncompagni" (født 1. januar 1502 i Bologna, Italia, død 10. april 1585 i Roma, var pave fra 14. mai 1572 til sin død. Han var sønn av kjøpmannen Cristoforo Boncompagni og Angela Marescalchi.
Boncampagni doktorerte i kanonisk rett og juss ved Bolognas universitet. I 1565 ble han kardinalprest av "San Sisto".
Gregor XIII innførte den gregorianske kalenderen i 1582.


Skræling.
Beothuk-indianere eller skrælinger.Skræling er den betegnelse som norrøne oppdagere kalte urbefolkningen i Nord-Amerika på begynnelsen av 1000-tallet som de møtte på Grønland og Vinland (Newfoundland). De skilte ikke mellom eskimoer og indianere.
Navnet.
Begrepet skræling er det eneste nyord som er videreført fra den norrøne befolkningen på Grønland som døde ut på 1400-tallet. Opprinnelsen til begrepet er noe uklart, men muligens er det basert på det gammelnorske ordet «skrá» som betyr skinn. Det kan således være en beskrivelse av at de innfødte gikk kledd i skinn i motsetning til de norrøne som bar klær av vevd ull.
En annen forklaring kan være at skræling kommer fra det gammelnorske ordet "skrælna", som fortsatt finnes i norsk språk som dialektordet "skral", og har betydningen tynn, skrøpelig. På norsk bruker man betegnelsen skral når man føler seg dårlig eller syk. "Skrælna" referer til å krympe, minske eller tørking (av eksempelvis planter).
Inuit-ordet "Kalaalleq" kan være basert på det norrøne skræling ettersom kombinasjonen «skr» er ukjent i inuitspråket, eller på det norrøne ordet for klær, "klæði".
Møter mellom skrælinger.
Selv om opprinnelsen til betegnelsen skræling er uklar er det åpenbart at den var nedsettende. Sagaene beskriver dem et sted som «det var svarte og stygge karer, og stygt hår hadde de på hodet; de hadde store øyne og breie ansikter».
Den eldste skriftlige kilden som forteller om skrælinger er Historia Norvegiæ, et lite skrift om den eldste norske historien som P.A. Munch fant på et bibliotek i Skottland. Den er skrevet på latin, og nevner skrælinger som det fremmede folkeslaget nordmennene møtte på Grønland. Av noe senere dato er de islendingesagaene som omhandler vinlandsferdene, deriblant både "Grønlendingenes saga" og "Eirik Raudes saga". Selv om disse sagaene gir oss de første kjente beskrivelsene av indianere og eskimoer, er det vanskelig å få beskrivelsene til å stemme overens med de senere kjente indianske stammegrupper, eksempelvis Beothuk som man vet bodde på Newfoundland. Sagaenes beskrivelser av de første komplekse møtene mellom norrøne og skrælinger synes troverdig.
Disse gamle norske og islandske kildene er svært betydningsfulle ettersom de forteller om den aller første kontakten mellom europeerne og menneskene på det amerikanske kontinentet, og som opprinnelig var kommet dit fra Asia en gang under den siste istiden. De kom over Stillehavet og/eller ved å krysse over Beringstredet til Alaska fra området i nordøst Asia.
Det aller første møtet synes dog ikke å ha vært fredfylt. Da de norrøne kom over en gruppe skrælinger lot de disse rett og slett bli slått i hjel. Ved senere anledninger kom skrælingene i et slikt overveldende antall at de norrøne ikke greidde å stå imot dem.
Det er en minneverdig episode i "Eirik Raudes saga" som forteller at om de norrøne syntes at skrælingene var skremmende, var synet av de norrøne ikke mindre skremmende for skrælingene. Sagaen forteller at skrælingene svingte en stang over hodet med en skinnpose som ga fra seg en høy lyd og de norrøne mennene tar til flukten i panikk. Da kommer én av kvinnene ut av huset, Frøydis Eiriksdatter, og skjeller ut mennene for at de ikke tør å slåss som menn. Hun er gravid og klarer ikke å løpe etter. Når skrælingene nærmere seg henne griper hun et sverd som ligger på bakken, blotter brystene og skriker mot dem mens hun slår flatsiden av sverdet mot brystet. Synet av henne og hennes oppførsel var så avskrekkende at skrælingene rømmer.
Annet.
Det er en øy i Canada som heter Skraeling Island (bredde: 78° 52' 60 N, lengde: 75° 55' 0 V) og som ligger på østkysten av Ellesmere Island i det kanadiske territoriet Nunavut.


Galleria Borghese.
Galleria Borghese er et kunstmuseum beliggende i Villa Borghese i Roma, Italia.
Galleria Borghese huser en anselig samling med verker av blant annet Leonardo da Vinci, Rafael, Tizian, Caravaggio, Bernini og Rubens.


Sderot.
Sderot (hebraisk שדרות, dvs. «bulevarder», arabisk سديروت) er en israelsk by nær grensen til Gazastripen. Byen ligger omtrent midt i Israel, nord for Negevørkenen og 10 kilometer øst-nordøst for Gaza by. Den tilhører Sørdistriktet.
Israel nåværende forsvarsminister, Amir Peretz, kommer fra Sderot.
By under angrep.
Siden begynnelsen av den andre intifada i oktober 2000, har byen vært utsatt for en rekke rakettangrep fra Gaza. Etter den israelske tilbaketrekningen fra Gaza i 2005 har angrepene økt i intensitet, og frem til november 2007 hadde 6311 raketter falt over byen. 12 mennesker har blitt drept, mange har blitt lemlestet eller skadet, fysisk så vel som psykisk, og rakettene har forårsaket ødeleggelser på bygninger og infrastruktur.
De israelske myndigheter har installert et «Red Dawn» (צבע אדום) alarmsystem for å varsle innbyggerne om rakettangrep slik at de kan løpe til nærmeste tilfluktsrom eller -grøft, men dets nytteverdi er begrenset av at folk bare har 15 sekunder fra alarmen går til rakettene treffer bakken.


Bartolomeo Ammanati.
Bartolomeo Ammanati - Neptunbrønnen, Firenze.
Bartolomeo Ammanati (født 18. juni 1511 i Settignano nær Firenze, død 22. april 1592 i Firenze) var en italiensk billedhugger og arkitekt, hovedsakelig virksom i Firenze
I Firenze har Ammanati tegnet "Fontana del Nettuno" ("Neptunbrønnen") (1563–1577) på "Piazza della Signoria" og den berømte "Ponte della Trinità" ("Treenighetsbrønnen") (1567–1569), ødelagt i 1944 i et luftanfall under andre verdenskrig, men senere gjenoppbygd. Utenom dette, har han bidratt med tilbygg til "Palazzo Pitti".
Også i Roma og Lucca finnes bygninger av Ammanati.
Ammanati, Bartolomeo
Ammanati, Bartolomeo
Ammanati, Bartolomeo
Ammanati, Bartolomeo


Bjelland kraftverk.
Bjelland kraftverk er et vannkraftverk i Mandalsåni i Marnardal kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 87 meter fra Tungesjø og er et elvekraftverk.
Samlet effekt er 53 MW og midlere årsproduksjon er på 294 GWh. Produksjonen startet i 1947 med modifiseringer utført i 1975. Vannet ledes i en 5,8 km lang tunnel fra inntaket til kraftstasjonen.
Kraftverket erstattet et eldre verk fra 1918. Det eldste verket ble bygget for å levere strøm til Flottorp molbydengruver.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Settignano.
Settignano er en landsby i fjellsiden nordøst for Firenze i Italia. Landsbyen er kjent for å ha oppfostret flere kjente billedhuggere: Desiderio da Settignano, brødrene Bernardo Rossellino og Antonio Rossellino og Bartolomeo Ammanati. Michelangelo bodde også i landsbyen en periode. Årsaken til de mange billedhuggerne er sannsynligvis marmorbruddene i området.


Salten krematorium.
Salten krematorium er et krematorium i Bodø lokalisert like ved Bodin kirke og skal dekke behovet for kremasjon i hele Salten-regionen.
En anbudskonkurranse ble åpnet høsten 1999 og bygget sto ferdig oktober 2002.
Bygget består i tillegg til krematoriet av et religionsnøytralt seremonirom og administrasjon/teknisk del.
Seremonirommet.
Seremonirommet er religionsnøytralt, men har likevel små symboler knyttet til solens gang og horisontale/vertikale linjer da de anses for viktige i flere kulturer uten at de er for framtredende.
Bygget har relativt tykke vegger for å gi assosiasjoner til den 750 år gamle Bodin kirke like ved og for å hindre støy fra innflygningen til Bodø lufthavn.
Økning.
Byggingen av krematoriet har ført til at antallet kremasjoner har gått opp fra 1% til før krematoriet kom til 12% i 2005.


Ishockey-EM 1923.
Ishockey-EM 1923, det 8. europamesterskapet i ishockey ble arrangert i Belgia. Turneringen ble gjennomført 7. til 11. mars 1923 i Anvers. Fem lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Banda.
Banda er en messingblåserbasert form for tradisjonell musikk i Mexico.
Banda-musikken inneholder en lang rekke sanger og rytmer, slik som ranchera, corrido, cumbia og bolero. Ranchera-musikken er mest kjent, men i dag spiller banda-orkestre gjerne moderne pop og cumbia.
Kjente bandaorkestre og -utøvere er; La Banda el Recodo, Banda Jerez, El Coyote og Julio Preciado. Yolanda Pérez er en av få kvinnelige banda-utøvere.
Historie.
Banda oppsto på slutten av 1930-årene i Sinaloa, en delstat i nordvestre Mexico. Også i nabostaten Zacatecas var banda tidlig populær. Populariteten eksploderte imidlertid på slutten av 1990-tallet, og denne musikken nådde ut i hele Mexico. Musikken kan beskrives som en blanding av tysk polka-musikk og meksikanske rytmer. I det sørlige Texas bodde det på denne tida mange tysk-amerikanere, og dette påvirket musikken i Nord-Mexico. Nå har også bandaen fulgt meksikanske innvandrere inn i USA, først til sørvest, fra Texas til California, men etterhvert også til resten av landet.
Banda-toner.
Et mangfold av messingblåsere utgjør et typisk banda-orkester. Tambora, en type tromme, utgjør den mest hørbare og laveste tonen i banda-orkesteret, og utgjør bassen i harmonien. Tambora'en spilles sterkt, og driver dermed de andre musikerene fram. Andre rytmeinstrumenter er blant annet tarola, en tromme, kugjeller og symbaler. Trompeter, klarinett, trombone, tuba og "tortolitas" er andre instrumenter som brukes.
Bandaorkestre består av mellom 10 og 20 medlemmer, oftest rundt 15. Oftest har Banda-orkesteret en førstestemme og en andrestemme, noen ganger også en tredjestemme.


Digitalisert kabel-TV.
Digitalisert kabel-tv har samme, fysiske infrastruktur som tradisjonell, analog, kabel-TV, men signalene som sendes på linjene er blitt digitalisert. En konsekvens av digitaliseringen er at brukere må anskaffe en mottakerboks (dekoder) som omdanner kodede, digital signaler slik at det opprinnelige bildet gjenskapes på TV-skjermen, Digital-TV. Brukere tilkoblet anlegg med digitaliserte signaler, får også mulighet til å se HDTV.
Eksempler på tilbydere av kabel TV er Canal Digital og Get.
Utvikling og digital konvergens.
Punkt 2 er her en direkte konsekvens av punkt 1. Hvis man først kan ha tilgang til internett over kabelen, vil man også kunne ha 100 % digital IPTV (TV over internett). Ergo kan man bare hoppe over leddet med å tilby internett, og i stedet tilby digital TV direkte over den eksisterende kabelen.
Det som har skjedd er at: Internettlinjen kan brukes til TV (IPTV), og TV-linjen kan brukes til internett (Internett over Kabel-TV). Man har med andre ord fått en konvergens mellom kabel-TV og internett.


Jan Otto Fredagsvik.
Jan Otto Fredagsvik (født 8. juni 1947 på Frøya) er Ap-politiker og lønnet ildsjel i Frøya. Fredagsvik ble innvalgt til Frøya kommunestyre i 1971. I perioden 1987–2003 var han ordfører, avbrutt av en periode som fast møtende vararepresentant på Stortinget fra 1993 til 1996 for Gunhild Øyangen, og var da medlem av Justiskomiteen.
Han er utdannet lærer fra Trondheim lærerskole og arbeidet som lærer på Sistranda skole før han ble ordfører.


Egil Hestnes.
Egil Hestnes (født 1. juni 1943 på Hitra) er en norsk politiker (H).
Han ble ansatt i trygdeetaten i 1964, og ble trygdesjef i Hitra kommune i 1974. Hestnes har blant annet vært formann i Trygdekontorenes fylkeslag i Sør-Trøndelag og medlem av Trygdekontorenes Landsforenings sentralstyre.
Hestnes var medlem av Hitra kommunestyre 1968–1971, 1976–1983 og 1988–2007, herunder ordfører 1988–1999 og 2003–2007. Han har vært medlem av Sør-Trøndelag fylkesting siden 2003, og var også representant i perioden 1984–1987. Hestnes var personlig rådgiver for statsråd Leif Arne Heløe i Sosialdepartementet i 1985, og har også vært formann i Hitra Høyre. Hestnes har vært 4. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag siden 2009, og var også vararepresentant i periodene 1989–1993 og 2001–2005.


Ishockey-EM 1921.
Ishockey-EM 1921 var det sjette Europamesterskapet i ishockey og det første som ble arrangert etter første verdenskrig. Kun to lag deltok, Sverige og Tsjekkoslovakia. De møttes i en kamp i Stockholm den 18. februar.


Slaget ved Badr.
Slaget ved Badr (arabisk: غزوة بدر‎) foregikk 17. mars 624 (17. Ramadan år 2 i den islamske kalenderen) på den vestlige siden av halvøyen Arabia (nåværende Saudi-Arabia).
Det var et viktig slag i de første dagene av islam og et vendepunkt for Muhammeds kamp mot Quraish-stammen fra Mekka. Selv om slaget er et av de få som er nevnt i Koranen, er stort sett all samtidig kunnskap om slaget skaffet fra tradisjonelle islamske kilder, både samlinger av hadith og tradisjonelle Muhammed-biografier, skrevet mange tiår etter slaget.
Før slaget hadde muslimene og mekkerne vært involvert i flere mindre trefninger og ved år 623 og år 624 hadde den muslimske "ghazawāt (referanse til slag Muhammed deltok i)" økt merkant. Badr, derimot, var det første store slaget mellom de to styrkene. Muhammed ledet et raid mot en Quraish-karavane, hvor han istedet møtte den mye større Quraish-styrken. Muhammeds menn brøt ned mekkernes frontlinjer samtidig som de drepte flere viktige Quraish-ledere, inkludert den mest fiendtlige av Muhammeds fiender, 'Amr ibn Hishām.
For tidlige muslimer var slaget av stor betydning fordi det ble sett på som det første tegnet for at de kunne ha mulighet til å overmanne sine forfølgere i Mekka. Mekka var på denne tiden en av de rikeste og den mest mektige hedenske byer i Arabia, med en militær kapasitet tre ganger større enn det muslimene kunne måle.
Slaget ved Badr


Danio.
"Danio" er en gruppe fisker i karpefamilien.
De har to par lange skjeggtråder, og har vanligvis vannrette striper.
Artene blir mellom 4 og 15 cm lange.
De lever vanligvis ikke lenger enn ca. fem år.
I naturen spiser disse fiskene forskjellige akvatiske insekter, skalldyr, mark i tillegg til plankton.
Akvaristikk.
De forskjellige medlemmene av gruppen "Danio" har ganske like krav til omgivelsene.
Alle artene leter hovedsakelig etter mat i vannflaten. I akvariet er de altetende og godtar mange typer fôr.
Når man kondisjonerer danioer for gyting, bør man gi dem rikelig med ferskfôr.
De er fredelige fisk som går godt sammen med andre fisk av tilsvarende størrelse i selskapsakvarier. De er stimfisk, og foretrekker å være i grupper på fire eller flere. Danioer foretrekker en pH på mellom 6 og 8, en hardhet på mellom 5 og 19 dGH, og en temperatur på mellom 18 og 24 grader Celsius.
Danioer er blant de letteste akvariefiskene å få yngel på. De sprer eggene over substratet.


Alesso Baldovinetti.
Alesso Baldovinetti, også Alessio Baldovinetti (født 14. oktober 1425 i Firenze, død 29. august 1499 i Firenze), var en italiensk maler under ungrenessansen.
Liv og verk.
Baldovinetti studerte for Domenico Veneziano og fant inspirasjon hos ham og Fra Angelico. Han utførte flere fresker og temperamalerier med Bebudelsen som motiv. Hans mesterverk anses å være «Bebudelsen» i kirken "Santa Annunziata" i Firenze.


Bianca Maria Sforza.
Bianca Maria Sforza, også Maria Blanca Sforza (født 5. april 1472, død 31. desember 1511) var datter av hertug Galeazzo Maria Sforza av Milano, og var gift med den tysk-romerske keiser Maximilian I.
Litteratur.
Sforza, Bianca Maria
Sforza, Bianca Maria
Sforza, Bianca Maria


Kenneth Turan.
Kenneth Turan (født 27. oktober 1946 i Brooklyn, New York) er en kjent amerikansk filmkritikker og forfatter ansatt i Los Angeles Times.
Turan er også en foreleser ved University of Southern California. Han har tidligere arbeidet for Washington Post og magasinet TV Guide.


Carlo Dolci.
Carlo Dolci (født 25. mai 1616 i Firenze, Italia; død 17. januar 1686 i Firenze) var en italiensk barokkmaler, virksom i Firenze.
Han malte blant annet madonnaer og kvinnelige helgener i halvfigur.


Slaget ved Uhud.
Slaget ved Uhud foregikk den 23. mars, 625, mellom en styrke fra den muslimske samfunnet i Medina, i det som nå er kjent som nord-vest Arabia, og en styrke fra Mekka, ledet av Quraishstammen.
Uhud ligger nær byen Medina. Dette var den verste trefningen muslimene hadde hatt siden slaget ved Badr. Muslimene trakk seg fra kampen etter å ha mistet sytti-fem menn. Selv om hensikten med angrepet var å drive muslimene ut av Medina, mekker'ne fulgte ikke etter muslimene i Medina, men marsjerte tilbake til Mekka.
Slaget er generelt sett på som en seier for mekker'ne og en alvorlig tilbakeslag for muslimene. Derimot trekkes det spørsmål av historikere hvorfor mekker'ne ikke fullførte det de bega seg for; drive muslimene vekk fra Medina.
Bakgrunnen for slaget.
Muhammed spredte sitt budskap om islam i Mekka fra år 613
til 622. Han hadde tiltrukket seg en liten, sammen-vevd samfunn, men
hadde også samtidig klart å forarge resten av Quraishstammen, stammen
som regjerte Mekka og til hvem Muhammed tilhørte. Etter flere år med
undertrykkelse og forfølgelse, flyktet muslimene fra Mekka år 622 og
etablerte seg i Medina (se hijra). Siden Medina befant seg like ved
Mekkas hoved handelsrute, førte dette til opptrapping av situasjonen mellom den nylig etablerte muslimske samfunnet i Medina og stamme lederne i Mekka.
Slaget ved Badr år 624, overmannet en mindre muslim styrke en bedre utrustet og en større hær til Mekker'ne.
Mange muslimer anså denne uventede seieren som en bevis på Muhammed som profet, foretrukket av Gud (Allah). Dermed var de selvsikre på at Gud ville alltid være ved deres favør mot mekker'ne.
Styrken til mekker'ne.
Tapet påført etter slaget ved Badr forsinnet mekker'ne, som nå ville ta hevn for sine døde slektninger. Påfølgende år, samlet de en ny styrke(anslått til å være 3000 sterk), og satte kurs mot Medina. Styrken ble ledet av Abu Sufyan. Isteden for å angripe Medina(som hadde flere befestninger som ville ha krevd for lang tid å beleire), satte de opp leir ved utkanten av oasen, i håp om å bli konfrontert av muslimer.


Public Opinion.
"Public Opinion" ("Offentlig Mening") er en bok fra 1922 om medier og demokrati av Walter Lippmann. Blant andre ting argumenterer den for at 20. århundres framgang i teknologien for å «produsere samtykke» vokser til «en revolusjon» i «demokratisk praksis» fordi den tillater eliten å styre offentlig mening om verden og om offentlighetens interesser i verden. Styring av offentlig mening er en mulighet til å styre offentlig oppførsel.
Lippmann hevder at når det blir skikkelig utnyttet er fabrikasjon av samtykke nyttig og nødvendig for det moderne samfunn fordi «den felles interesse», som jo angår alle i samfunnet, ikke er tydelig i mange tilfeller og bare blir klar ved omhyggelig datainnsamling og analyse. De fleste mennesker er uinteressert i dette og synes det er greit at eksperter sammenfatter sakene for dem.
Det er på denne bakgrunn han hevder at man trenger en spesialisert klasse som samler og analyserer data og overrekker konklusjonene til beslutningstakerne, som så tar beslutninger og bruker overtalelsens kunst til å informere offentligheten om avgjørelsene og omstendighetene rundt den.
Boka er ikke oversatt til norsk. Den har ISBN 0-02-919130-0


Sankt Georg.
Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran (født omkring 275/280, død 23. april 303), var en kristen martyr i Palestina under keiser Diocletians forfølgelse. Han er en katolsk helgen med festdag 23. april. I Danmark og Norge har han også blitt kalt St. Jørgen.
Liv og virke.
Lite er kjent om Sankt Georgs liv. Han ble født i Kappadokia i nåværende Tyrkia. Som offisér i Docletians armé vant han stor berømmelse og fikk innflytelse ved det keiserlige hoffet. Han lyktes å omvende keiserinnen Alexandra til kristendommen, og dette kan ha foranledet den hittil temmelig tolerante keiseren å innlede sin blodige forfølgelse av de kristne. I 303 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina.
Legenden forteller at Georg reddet en by, iblant også en jomfru eller prinsesse, fra en drage.
Sankt Georg er flittig anvendt som symbol i Russland, egentlig Moskvas skytshelgen, og gjenfinnes blant annet i det russiske riksvåpenet. Han er også skytshelgen for England, Litauen, Lod, speiderbevegelsen, og kavalerister.
Sankt Georg var en av de fjorten nødhjelpere.


Michelozzo di Bartolommeo.
Michelozzo di Bartolommeo (født i 1396, død i 1472) var en italiensk arkitekt og billedhugger, virksom i Firenze. Arbeidet sammen med blant annet Lorenzo Ghiberti og Donatello.


Fran Healy.
Francis (Fran) Healy (født 23. juli 1973 i Stafford, England) er en skotsk musiker og vokalist i den skotske gruppa Travis.
Healy har skrevet nesten alle sangene til gruppas fem album og regnes som frontfigur for bandet.
Annet.
Inspirert av "Live Aid"-konserten som 11 åring, ble han som etablert musiker en av drivkreftene for organisasjonen Make Poverty History. Han deltok også i Band Aids 20 års jubileum og nyversjonen av sangen «Do they known it's christmas» i 2004.
Healy har sort belte i kampsporten karate.
Han har vært gjest i de norske tv-programmene "Først & sist, Store studio og Senkveld med Thomas og Harald".
30. juli 2011 stod han på scenen under Sommerfesten på Giske.
Ekstern lenke.
Healy, Fran
Healy, Fran


Lorenzo Lotto.
Lorenzo Lotto (født omkring 1480 i Venezia, død 1556 i Loreto) var en italiensk maler under renessansen, virksom i Venezia.
Biografi.
Lotto gikk formodentlig i lære hos Alvise Vivarini i Venezia, selv om hans virksomme liv stort sett ble utspilt i steder utenfor Venezia, blant annet i Roma, Bergamo og Loreto. Til tross for at han under ulike perioder tok sterke inntrykk av Giovanni Bellini, Tizian og Palma Vecchio, forble Lotto en sterkt individualistisk maler.


Snæfellsjökull.
Snæfellsjökull er et fjell på Island med en jøkel eller isbre (islandsk "jökull") som dekker toppen. Det har en høyde på 1446 moh. Fjellets navn er egentlig Snæfell, men det blir vanligvis kalt Snæfellsjökull for å skille det fra to andre fjell som også heter Snæfell. Snæfellsjökull dekker den vestligste delen av Snæfellsnes-halvøya på Island. Den kan noen ganger bli sett fra Reykjavík over bukta Faxaflói (Faxefjord), en avstand på rundt 120 km.
Fjellet er et av de mest berømte stedene på Island, først og fremst på grunn av romanen "Reise til jordens indre" (1864) av den franske forfatteren Jules Verne, der romanens hovedfigurer finner en inngang i Snæfellsjökull som leder til en passasje som fører til en fantastisk verden i jordens midtre.
Fjellet er en del av Snæfellsjökull nasjonalpark ("Þjóðgarðurinn Snæfellsjökull").
Nedenfor Snæfellsjökull var det stedet der den historiske Eirik Raude på slutten av 900-tallet la ut på sin berømte seilas vestover, som førte til at han fant og utforsket Grønland.
I august 2012 har fjelltoppen fri for snø for første gang i historisk tid.


Mu'min.
Mu'min (مؤمن) er en arabisk islamsk term referert i Koranen, betyr "troende", og betegner en muslim som har fullstendig overgitt seg for Guds vilje.


Marit Moum Aune.
Marit Moum Aune (født 13. mai 1964) er en norsk sceneinstruktør.
Aune startet sin profesjonelle teaterkarriere som daglig leder av Teaterhuset Avant Garden (Trondheim) i 1985, 20 år gammel. Etter noen år som instruktør i Studentersamfundets Interne Teater, debuterte hun profesjonelt i 1989. Aune arbeider innen flere fag, fra opera til standup. Men det er innen det dramatiske teaterfaget hun markert seg tydeligst. Hun har arbeidet ved flere norske scener.
Aune har iscenesatt "Stolt, hvit og vanskelig" og "Redd mann roper" av og med Otto Jespersen. Hun har arbeidet som produsent i NRK P3, regissør i NRK Radioteatret, tekstforfatter og som dramaturg ved Det Åpne Teater. Gjennom sitt mangeårige arbeid med danseren Ingrid Lorentzen har hun laget flere danseforestillinger. Hun har også iscenesatt opera.
I 2009 debuterte hun som TV-regissør med miniserien Harry & Charles med Maria Bonnevie og Jakob Cedergren i hovedrollene.
Aune har mottatt flere priser, bl.a. Heddaprisen og Skandinavisk Nasjonalteaterpris. Hun er medlem av Norsk Kulturråd hvor hun også leder Formidlingsutvalget.


Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO).
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (ofte kalt Mat-Nat) er Universitetet i Oslos avdeling for studer i matematikk og naturvitenskaplige fag.
Fakultetet ble grunnlagt i 1811 som en underavdeling av Filosofisk fakultet. I 1861 fikk det status som selvstendig fakultet.
Det har vært to nobelprisvinnere tilknyttet fakultetet, Odd Hassel fikk prisen i kjemi i 1969 og Ivar Giæver fikk den i fysikk i 1973. Rager høyt gjør også professor emeritus Arnt Eliassens Balzanpris i meteorologi i 1996
I 2006 var det omtrent 4 000 studenter ved Mat-Nat. Knut Fægri er dekan ved fakultetet, Anders Elverhøi er prodekan for forskning og Annik Myhre er prodekan for utdanning.
Flere fagmiljøer ved Mat-Nat markerer seg internasjonalt, som for eksempel Institutt for teoretisk astrofysikk, som deltar i ESA og NASAs program «Solar and Heliospheric Observatory».
Enheter.
a>' hus er det viktigste bygget for undervisning på bachelor-nivå ved Mat-Nat.
Kjemisk institutt (fremste blokkene), med Fysisk institutt (bakre blokkene).


Ingebrigt Steen Jensen.
Ingebrigt Steen Jensen (født 9. mai 1955), fra Bærum, er en norsk forfatter, rådgiver, tekstforfatter og fotballentusiast.
Steen Jensen er utdannet fra Universitetet i Oslo 1975-78, der han tok mellomfag i engelsk, grunnfag i nordisk og et halvt grunnfag i statsvitenskap.
Han har arbeidet med reklame siden 1982. På 1990-tallet deltok Steen Jensen i oppbyggingen av JBR Reklamebyrå, som ble solgt til IPG (InterPublic Group) under navnet McCann-Erickson Advertising; nå kjent som McCann Worldgroup, Norge og Dinamo.
Ingebrigt Steen Jensen var en av lederne som sammen med blant annet Peder Stian Madsen bestemte seg på slutten av 1980-tallet for å gjøre Stabæk Fotball til en stormakt i norsk fotball, under mottoet «Ullevaal 95». Navnet henspilte på at man skulle spille cupfinale i 1995.
Han er også kjent for boka "Ona fyr" fra 2002, som handler om ledelse, ledelsesteknikker og motivasjon. Han er ellers en populær foredragsholder.
Han har siden 1990-tallet deltatt i flere TV-program, og høsten 1996 var han programleder for spørreprogrammet "151" på TV-Norge.
24. februar 2009 tok han over som styreformann i Stabæk Fotball etter Mimi Berdal. 8. februar 2012 trakk Steen Jensen seg fra Stabæk-styret da han mente at «vi trenger fjes i det nye styret». Han vil likevel være engasjert i klubben, dog uten formelle verv.


Billy Graham.
Billy Graham, egentlig William Franklin Graham, Jr., (født 7. november 1918 nær Charlotte, North Carolina, USA), er amerikansk baptistpastor og internasjonal kristen forkynner.
Graham er verdenskjent for sine «korstog» eller kampanjer med forkynnelse av det kristne evangeliet. Det antas at omtrent 230 millioner mennesker gjennom årene har deltatt på Billy Grahams vekkelsesmøter. Det mest sentrale i hans forkynnelse har alltid vært det enkle, evangeliske, kristne frelsesbudskapet.
Billy Graham har mottatt den høyeste utmerkelse en sivil USA-borger kan få, "The Congressional Gold Medal".
Livshistorien.
Billy Graham er sønn av Morrow Coffey Graham og Frank Graham. Under oppveksten gikk familien Graham i "Associate Reformed Presbyterian Church", men under en en serie med vekkelsesmøter med Mordecai Ham, søkte Graham til sørstatsbaptistene i 1934.
I 1936 flyttet Graham hjemmefra for å studere, og i 1939 ble han ordinert til pastor i Southern Baptist. Under studiet ved Wheaton College, møter han medstudenten Ruth McCue Bell, som han senere giftet seg med 13. august 1943. Ruth døde 14. juni 2007. De har to sønner og tre døtre. Franklin Graham, har overtatt sin fars lederplass i "Billy Graham Evangelistic Association". Datteren Anne Graham Lotz, har etablert og leder "AnGeL Ministries", i Norge kjent som «jesuskvinner».
Graham har vært en nær venn av flere amerikanske presidenter, en tradisjon som startet med president Harry Truman i 1945, og har fortsatt med Dwight D. Eisenhower, Richard Nixon, John F. Kennedy og George H.W. Bush. Billy Graham har samtalt med, gitt råd og bedt for presidentene i Det hvite hus.
I 1952 vurderte Billy Graham å stille til det amerikanske presidentvalget. Men da skal Ruth ha sagt: «"Jeg tror ikke det amerikanske folket vil stemme på en skilt presidentkandidat, og hvis du forlater tjenesten for politikken, vil du garantert få en skilsmisse i hendene."»
Alle amerikanske presidenter fra Harry Truman av har møtt Graham. President Obama besøkte ham i april 2010, og beskrev møtet som en sterk opplevelse. Tidlig på 1970-tallet hadde Graham nær kontakt med den republikanske kvekeren Nixon. Forbindelsen endte med at Graham følte seg utnyttet og dypt såret over løgnene fra en mann som Graham hadde ansett som moralsk høyverdig. Graham tok deretter lenge avstand fra politikk, og konsentrerte seg om forkynnelse i stedet. Men i 2012 har Graham, som det meste av livet har stått registrert som demokrat,
knyttet nær kontakt til den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney.
Billy Graham Evangelistic Association.
Graham er grunnla i 1950 Billy Graham Evangelistic Association, forkortet: "BGEA Ministries", med hovedkontor i Minneapolis. Idag i Charlotte, North Carolina.
Billy Graham Library.
31. mai 2007, åpnet "Billy Graham Library" i Charlotte, North Carolina, et museum like ved stedet der Billy ble født og vokste opp. Graham var tilstede, sammen med de tidligere amerikanske presidentene Jimmy Carter, George H. W. Bush og Bill Clinton.
Egne utgivelser.
Graham har skrevet 25 bøker som er oversatt til 38 språk. Mange har vært bestselgere.


Jan Hendrik van Kinsbergen.
Jan Hendrik van Kinsbergen, greve av Doggersbank (født 1. mai 1735 i Doesburg, Gelderland – død 24. mai 1819 i Apeldoorn, Gelderland) var en nederlandsk admiral og sjøhelt.
Van Kinsbergen var sønn av underoffiser Johann Kinsbergen og Petronella ten Nuyl. I 1741, da han var seks år gammel, flyttet familien fra innlandsbyen Doesburg til Hansabyen Elburg ved Veluwemeer, og tre år senere reiste han til De sydlige Nederlandene som soldat. Deretter ble han innrullert på sjøfartsskolen, og i 1750 var han offiser under opplæring ("adelborst") og i 1758 hadde han blitt forfremmet til løytnant-til-sjøs.
Hans bror, Jan Hermanus, var i VOCs tjeneste men ble forstøtt på livstid i 1770. Da hadde han forlatt skipet «Leimuiden» som under hans kommando hadde seilt på klippene ved den Kapp Verdiske øyen Boa Vista. Ved evakueringen hadde van Kinsbergen kun reddet seg selv og et par utvalgte i en sjalupp, mens han etterlot hoveddelen av bemanningen ombord på det grunnstøtte skipet.
I 1771 tok Jan Hendrik tjeneste for Katarina II av Russland, som hadde slått ham til ridder av den militære Sankt Georgsordenen i 1769. I 1773 ble han forfremmet til kommandant for en eskadre i Svartehavet. Van Kinsbergen overvant den tyrkiske flåten to ganger, og fikk ærestittelen "Helt av Svartehavet". Under tjenesten i Svartehavet tegnet han to kart, "Kart over Azov-sjøen og en del av Svartehavet" i 1774, og "Kart over Krim" i 1775.
Fra 1775 var han igjen i tjeneste for Nederland selv om Katharina den store gjerne ville at han skulle forbli i russisk tjeneste. Frem til 1779 foretok han blant annet ekspedisjoner til Marokko, og deltok i 1779 i en trefning med britene.
I Nederlandene ble han forfremmet til kaptein, og 5. august 1781 var han Johan Zoutmans første offiser under Slaget ved Doggerbank. For sin innsats i dette slaget ble han forfremmet til schout-bij-nacht ved Admiralitetet i Amsterdam og dessuten tildelt den gylne Doggerbankmedaljen, en medalje som ble innstilt og utdelt av stattholder Vilhelm V. Et år senere ble hans «Håndbok for sjømenn» (ned.: "Zeemanshandboek") utgitt, denne hadde han skrevet under toktene han foretok i 1760-årene. Håndboken har vært viktig for den nederlandske marinen.
23. juli 1786 giftet han seg med Hester Hooft i Beverwijk, Noord-Holland, hun hadde to døtre fra et tidligere ekteskap mens ekteskapet med van Kinsbergen var barnløst. Etter dette reiste han blant annet til ulike tyske stater og Wien. Neste forfremmelse fant sted i 1789 da han ble utnevnt til vise-admiral, og i 1793 ble han utnevnt til admiral-løytnant, inspektør og kommandant for den nylig opprettede enheten "korps zee-artilleristen" (sjøartillerikorpset). I juni to år senere ble Van Kinsbergen utnevnt til dansk vise-admiral, noe han aksepterte men som aldri ble oppfylt da han ikke fikk lov til å forlate Nederlandene. Tittelen er hans frem til 1806.
1795 er et turbulent år for Jan Hendrik van Kinsbergen. Under krigen mot franskmennene er han opperbefalhebber, og han følger Vilhelm V da denne trekker seg tilbake til England. 17. januar 1795 tar han over som marinens øverste befal, og 15. april dør hans kone. Året ga ham flere andre utnevnelser, første kammerherre for den hollandske kongen, Marskalk av det franske riket, ekstraordinær statsråd og medlem av sjøvesenets sentrale komité, men på slutten av dette året blir han avskjediget av Nederlandenes nye regime.
I 1798 kjøper han «Villa Welgelegen» i Apeldoorn fra boet etter sin bror, og under et besøk der tidlig på året 1799 blir han alvorlig syk. Søstrene van der Oye, barn av familievenner, pleier ham til han blir frisk igjen og han bestemmer seg for å flytte til Apeldoorn for alltid. Som takk for deres gode sorg, lar han søstrene bo hos seg. Han utvikler seg som filantrop, og hans anseelse som en representant for det gamle styret øker.
Han ble bedt om å føre tilsyn med de offentlige skolene i Elburg i 1805, og i 1806 bidrar han til å opprette et "Oppdragelsesinstitutt" (skole) for språk, kunst og vitenskap i byen. Dette ble oppkalt etter ham.
Kong Louis utnevnte ham i 1806 til honorær første kammerherre og statsråd og "greve av Doggerbank" 4. mai 1810, mens han i 1811 ble utnevnt til senator av det franske keiserriket. Keiser Alexander I av Russland tildelte ham i 1808 storkorset av St. Andreas', Aleksander Nevskijs og St. Annas ridderorden. I 1814 ble han invitert til å stemme over den nye grunnloven sammen med 600 andre medlemmer av notabiliteten og på ny utnevnt til admiral-løytnant. Dette førte til at han igjen tok opp aktiviteter i og rundt den nederlandske marinen. I 1815 ble han tildelt storkorset i Den militære Wilhelmsordenen. Samme år satte han opp en premie på 700 gylden for et historisk og oratorisk minneskrift. Prisen ble utdelt til Johannes van der Palm.
Dikteren Hendrik Tollens vant med "Wien Neerlandsch bloed" (Den hvis nederlandske blod) en premie på 500 gylden som Van Kinsbergen hadde satt opp for en nasjonalsang. Van Kinsbergen ga marmorbyster av blant annet Christiaan Huygens, Hugo Grotius, Peter Paul Rubens og seg selv til "Koninklijk Instituut" som holdt til i Trippenhuis i Amsterdam. Bystene var laget av billedhuggeren P. J. Gabriël. På slutten av 1812 ga han dessuten sitt store bibliotek til Instituttet, noe som fikk andre medlemmer til å gjøre det samme.
Van Kinsbergen ivret for en mer menneskelig atmosfære ombord på skipene, og spilte en viktig rolle innen utviklingen av artilleriet og signalisering. 15. februar 1815 ble han utnevnt til jonker. Tre år senere døde han, 84 år gammel, i Apeldoorn der han ble begravet 27. mai 1819 fra "Hervormde Kerk".
Etter ham er et skoleskip oppkalt, og i 1980-årene ble en fregatt oppkalt etter ham. Denne har blitt solgt videre til Hellas. På landjorden er gater oppkalt etter ham i Amsterdam, Apeldoorn og Den Haag, mens i 1821 et monument til minne om ham ble opprettet i Nieuwe Kerk i Amsterdam.
Litteratur.
Kinsbergen, Jan van
Kinsbergen, Jan
Kinsbergen, Jan van
Kinsbergen, Jan van
Kinsbergen, Jan van


Australia (kontinent).
Et kart som viser kontinentet Australia
Australia (også kalt Australia–New Guinea, Sahul, Meganesia eller Australinea) er et kontinent i Oseania som omfatter (etter størrelse) Australias fastland, Ny-Guinea, Tasmania og tilstøtende øyer, som alle ligger på samme kontinentalsokkel. Disse landmassene er adskilt av sjøer som ligger over kontinentalsokkelen – Arafurasjøen og Torres-stredet mellom Australia og Ny-Guinea, og Bass-stredet mellom Australias fastland og Tasmania.
New Zealand ligger ikke på samme kontinentalsokkel og er således ikke del av kontinentet Australia, men inngår i den større regionen kjent som Australasia.


Sendo.
Sendo er et tidligere britisk mobiltelefon-produsent med tilholdssted i Birmingham. De var grunnlagt i 1999, men ble satt under administrasjon i 2005, og teknologien deres ble kjøpt opp av Motorola.
Selskapet var spesialisert på rimelige telefoner tiltenkt kontantkort (Pay-As-You-Go), men hadde også high-end Symbian-telefoner.


Jesper.
Jesper er et mannsnavn og en variant av navnene Kasper. Navnet er av arabisk opprinnelse som kan bety «skatteinnkrever» eller «skattemester».
Jasper er en variant av navnet.
Utbredelse.
Jesper er et svært vanlig navn i Danmark og er også mye brukt i Sverige.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnene Jesper og Jasper i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Kari Jaquesson.
Kari Angelique Jaquesson (født 12. april 1962) er en norsk aerobicinstruktør, journalist og TV-personlighet. Jaquesson har siden 1994 vært profilert som trener på TV 2 gjennom programmet "God Morgen Norge".
Bakgrunn.
I 1982 startet hun det første utdanningssystemet for aerobicinstruktører i Norge og holder videreutdanningskurs for instruktører over hele landet og underviser step og aerobic hver uke. Hun har etablert seg som en av Norges mest ettertraktede instruktører innen aerobic og mosjon. Hennes filosofi er at alle skal kunne komme i sin beste form noensinne, men ikke presse seg inn i et forhåndsbestilt ideal. Hun beskrives gjerne som en «fitness pioner». Hennes uttalte motto er ikke «Body Perfect», men «Body Healthy». Hun forteller at den gylne middelvei er det beste middel for å komme seg inn på en sunnere livsstil.
Hun har utgitt 6 trimvideoer og 2 bøker, og er en aktiv meningsytrer innen kosthold, trim og livsstil. Hun jobber også som journalist i bladet "I Form" og på nettstedet "klikk.no".
Jaquesson ble i 2000 utnevnt til Goodwill-ambassadør for FN og arbeider nasjonalt og internasjonalt for å øke bevisstheten rundt kvinners helserettigheter.


Grå pampasrev.
Grå pampasrev ("Pseudalopex griseus") har mange navn, men er kanskje i tillegg best kjent under det alternative navnet argentinsk grårev. Den er en art i slekten av søramerikanske rever, som består av små rovpattedyr i hundefamilien. Noen kaller også denne reven for "grårev", men den må ikke forveksles med arten grårev.
Beskrivelse.
Grå pampasrev er også kjent som "argentisk grårev", "søramerikansk grårev", "chilla" og "grå zorro" m.m. Den tilhører de minste søramerikanske revene, men er ikke samme art som grårev ("Urocyon cinereoargenteus"), selv om mange trodde det til langt ut på 1990-tallet.
Pelsen en gråaktig bridlet og har rustfargede markeringer på hodet og ørene. På kinnene har den også hvite og sorte prikker. Undersiden er lysere blekgrå. Hodet er utstyrt med store ører, og halen er lang og busket i behåringen.
Grå pampasrev blir gjerne omkring 2-4 kg tung og kan nå en skulderhøyde på ca. 40-45 cm. Kroppslengden er ca. 42-68 cm, mens halen blir ca. 30-36 cm lang.
Utbredelse og habitat.
Grå pampasrev finnes spredt utover Patagonia og vestre Argentina. Den ble også introdusert til øygruppen Tierra del Fuego (Ildlandet) i 1951, for å kontrollere populasjonen av (europeisk introdusert) kanin. Den finnes dessuten på flere av småøyene utenfor vestkysten av Falklandsøyene, Chile og det sørlige (kanskje også det sentrale) Peru. Den finnes på begge sider av Andesfjellene, fra 23° sør til 55° sør.
Grå pampasrev trives på sletteland, pampa, ørken og i lavereliggende fjellskråninger i utbredelsesområdet.
Atferd og matvaner.
Grå pampasrev er nattaktiv og danner par og små grupper. Alfaparet tillater av og tl andre tisper på territoriet. I såfall vil den subdominante tispa hjelpe alfaparet med stellet av deres valper. Territoriet opprettholdes året rundt, men dyra ser ut til å være solitære på vinteren.
Grå pampasrev er altetende og dietten varierer gjennom året, avhengig av sesong. Den foretrekker kanin og fugler, men spiser også frukt, bær, frø, insekter, små pattedyr, skorpioner, firfisler, frosk og egg. Likeledes spiser den kadavere, som sammen med gnagere og armadillo ser ut til å være den viktigste proteinkilden vinterstid.
Reproduksjon og levetid.
Studier gjort av grå pampasrev i Patagonia antyder at den er monogam. Selv om alfaparet kan tillate ei annen tispe inn på territoriet, parer ikke denne seg. Paringstiden er i august-september. Valpene fødes i oktober-november, etter at tispa har gått drektig i ca. 53-60 dager. Kullet består som regel av 2-6 valper som blir født i beskyttelse av et hi. Valpene begynner å forlate hiet sammen med mora i 4-6 ukers alderen. I løpet av januar vil de være store nok til å å jakte på små pattedyr alene. De blir kjønnsmodne da de er omkring 1 år gamle.
Både hannen og tispe er aktive i valpestellet, av og til også ei subdominant tispe. I den første tiden etter at valpene er født er det hannen som bringer mat.
Det er ikke kjent for lang levetid denne reven har i vill tilstand.
Underarter.
Det er beskrevet fem underarter, hvorav fire anerkjennes internasjonalt. Den femte ble i 1996 oppdaget å være en egen art.


Filmåret 1984.
Filmåret 1984 er en liste over hendelser, utdelte priser, lanserte filmer og fødte og døde skuespillere i 1984.


Tirslundstenen.
Tirslundstenen er Jyllands største stein. Steinen menes å være oppkalt etter guden Tyr og er en vandreblokk av granitt som er ført hertil i istiden fra den skandinaviske halvøy. Den er ca. 16 m i omkrets og har en høgde på godt 3,5 m over jorden. Tirslundstenen ligger omtrent halvveis mellom statsjonsbyene Brørup og Holsted ca. to kilometer sør for hovedvei 1.
Det har knyttet seg mange sagn til Tirslundsteinen, om store skatter som skal være gjemt under steinen, om kjemper som kastet steinen over lange avstander og om at Harald Blåtann hadde tiltenkt seg steinen som gravmæle over sin mors grav – dronning Tyras gravhaug ved Jelling, men måtte gi opp forsøket på å flytte steinen på grunn av at hans sønn Svein Tjugeskjegg hadde gjort opprør mot ham.


Pampasrev.
Pampasrev ("Pseudalopex gymnocercus") kalles også azarasrev og pampasgrårev'". Det er en art som hører til slekten av søramerikanske rever, som består av små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Pampasrev er en mellomstor reveart som har en gråspettet gråsort pelsfarge. Undersiden er lysere. Hodet, nakken og de store ørene er ørdbrune. Den fremste delen av snutepartiet er sort (til munnvikene), noe som klart skiller den fra blant annet culpeo ("Pseudalopex culpaeus"). Hlen er lang og busket og har to sorte felter: På oversiden av haleroten og på haletippen. De nordligste populasjonene har sterkere farger enn i sørlige.
Pampasreven veier normalt 4,2-6,5 kg. Kroppslengden er i snitt ca. 62 cm, mens halen utgjør ca. 34 cm. Hannene er ca. 10% tyngre enn tispene.
Utbredelse og habitat.
Pampasreven finnes i Paraguay, Uruguay, det sørlige Brasil, østre Bolivia og nord for Rio Negro elven i Argentina.
Den trives på den gressrikt sletteland, kupert terreng og små skoger på pampasen, vidder, årsrygger og åssider, og også i ørken. Helst i tilknytning til småelver og av og til også større skog.
Atferd og matvaner.
Pampasreven regnes som relativt solitær, unntatt i paringstiden og under valpestellet. Den er for det meste nattaktiv, men i områder der det ikke er mennesker kan den være aktiv hele døgnet. Pampasreven har også to distinkte atferdsmønstre som går igjen. Den er kjent for samle på objekter som synes helt unyttige for den, elsempelvis biter av klesestoffer og lær. Slikt har ofte blitt funnet i tilknytning til hiet. Om de blir skremt/forskrekket vil disse revene kaste seg ned på bakken og bli liggende helt stive med øynene lukket, helt de faren er over.
Pampasreven er alteter, men den spiser primært kjøtt. Omkring 75% av dietten utgjør omtrent like deler av gnagere, haredyr og fugler. Den er også kjent for å spise frosk og firfisler, samt frukt og annet plantemateriale. Nær menneskelige bosettinger hevdes det også at den tar hønsefugl.
Reproduksjon og levetid.
Pampasrever er monogame. De sees i parforhold kun under paringstiden, som varer fra juli til oktober. Begge foreldrene utfører valpepass. Tispen går drektig i ca. 55-60 dager, da hun føder et kull som vanligvis består av 3-5 valper. Når de fødes er valpene nærmest sorte, men etter hvert som de vokser endrer fargen seg. Hannen briger mat til hiet så lenge mora dier og valpene ikke kan følge med på jakt. De begynner å jakte sammen med foreldrene når de er omkring 2-3 måneder gamle. Det er imidlertid ikke kjent når de blir kjønnsmodne.
Det er ukjent hvor lenge denne reven lever i vill tilstand, men i fangenskap kan den leve til den blir 13-14 år gammel.
Underarter.
Det er beskrevet tre underarter, men ingen har internasjonal anerkjennelse. En av underartene opptrer med to ulike vitenskapelige navn.


Klebæk Høje.
Klebæk Høje ligger langs den såkalte Hærvejen i Bække i Ribe amt i Jylland. Det består av to bronsealdergravhauger og en skipssetning fra vikingtiden med en 2 m høy runestein i forstavnen. Innskriften lyder nedenfra og opp: "«Revne og Tobbe gjorde disse kumler etter sin mor Vibrog»".
Av de 60 steinene som engang utgjorde den praktfulle skipsetningen på 45 m, er det kun 9 steiner igjen. De manglende steinene er blitt erstattet med mindre steiner for å markere skipets opprinnelige form.


Andregradsligning.
En andregradsligning eller en kvadratisk ligning er en matematisk ligning på formen
Ligningen har tre koeffisienter "a", "b" og "c", samt en ukjent x, som alle representerer reelle eller komplekse tall. Generelt har ligningen to løsninger, også kalt røtter.
Venstre side i ligningen er polynomfunksjonen formula_2, som i det reelle tilfellet grafisk framstiller en parabel. Røttene i andregradsligningen er lik nullpunktene til andregradspolynomet, det vil si de verdiene av formula_3 som gir formula_4. Figuren til venstre viser at ligningen kan ha to, én eller ingen reelle røtter, avhengig av om funksjonen skjærer, tangerer eller ligger helt over eller under x-aksen.
Røttene i andregradsligningen kan uttrykkes ved hjelp av den såkalte "ABC-formelen".
ABC-formelen.
De to røttene til andregradsligningen kan skrives på formen
Uttrykket formula_8 i kvadratroten kalles "diskriminanten". For en ligning med reelle koeffisienter vil en ha to relle røtter, to sammenfallende relle røtter, eller to komplekse røtter, avhengig av om diskriminanten er positiv, null eller negativ. To komplekse røtter vil være kompleks konjungerte.
Ved hjelp av røttene til ligningen kan andregradspolynomet faktoriseres på formen
Anvendelse på ligninger av høyere grad.
I enkelte særtilfeller kan en høyeregradsligning løses ved å innføre en variabelsubstitusjon som reduserer problemet til en andregradsligning.
som ved hjelp av substitusjonen formula_11 reduserer seg til
Denne ligningen lar seg lett løse for formula_13 ved hjelp av ABC-formelen.
Historie.
Andregradslikninger opptrer i mange praktiske problem relatert til arealberegninger, og det er derfor ikke uventet at slike ligninger har en lang historie. Gjennom en lang matematikkhistorie har problemer der andregradsligningen opptrer vært viktig for forståelsen av tall og begreper som rasjonale, irrasjonale og komplekse tall.
På babylonske leirtavler, datert mellom 1800-1600 f.Kr, finner en mange referanser til slike problem, f.eks: "Finn lengden til et kvadrat der areal minus sidelengde er lik 870." Både problemstilling og løsningsmetode er beskrevet med ord, men i dagens symbolform er dette ekvivalent til løsningen av ligningen
Den beskrevne løsningsmetoden svarer også til bruk av den positive roten i ABC-formelen, og den korrekte løsningen formula_15 er oppgitt.
der formula_17 og formula_18 er ikke-negative tall. En finner eksempel på alle disse tre typene i de babylonske tekstene.
Problem der koeffisienten formula_19 var ulik 1 løste babylonerne ved å innføre en substitusjonen formula_20 som overførte det opprinnelige problemet til et ekvivalent problem for formula_21 med første koeffisienten lik 1. Med kjennskap til moderne symbolform for ligningen er dette i dag enkelt, men det vitner om betydelig matematisk innsikt når babylonerne kunne gjøre dette basert på en tekstbeskrivelse av ligning og løsning. Babylonerne løste også høyeregradsligninger ved å bruke substitusjon for å redusere problemet til en andregradsligning.
Egyptisk matematikk nådde ikke like høyt som den babylonske, og løsning av andregradsligninger med tre koeffisienter var ukjent for de gamle egypterne.
I den tiende delen av læreverket Elementene gir den greske matematikeren Euklid som levde omrent 300 år f.Kr en geometrisk metode for løsning av andregradsligningen på forma iii). Han drøfter også vilkår for at koeffisienten formula_17 skal være kommensurabel med rotdelen av løsningen, dvs at brøken
er et rasjonalt tall
Den greske matematikeren Diofant levde omtrent 500 år senere, og i verket "Arithmetica" var han den første til å innføre en synkopert algebra med en slags symbolnotasjon for ligninger. Ved hjelp av symboler for den ukjente, for ulike potenser av denne og for koeffisientene, skrev han både andregradsligninger og høyeregradsligninger på kompakt form. For andregradsligninger ga Diofant bare den største roten, og negative røtter ble ikke akseptert.
Den første matematikeren som oppgir "negative" røtter til andregradsligningen er Brahmagupta, som levde i det sentrale India det 7.århundre. På samme måte som Diofantes brukte Brahmagupta en slags symbolnotasjon for ligninger.
Vel 150 år senere, i det 9.århundre, skrev araberen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi verket "Al-jabr wa’l muqabalah" som inneholdt en oversikt over løsning av alle andregradsligninger med positive røtter. I tilfelle med "to" positive røtter er begge oppgitt. Også betydningen av fortegnet til diskriminanten er omtalt. Navnet algebra er en omforming av første ordet "al-jabr" i tittelen på dette viktige verket, som innførte en ny systematikk i studiet av ligninger.
Et manuskript etter den tyrkiske matematikeren abd-al Hamid ibn-Turk inneholder mye av det samme materiale som i "Al-jabr". Manuskriptet er skrevet omtrent samtidig med det arabiske manuskriptet, og det har derfor vært reist spørsmål om hvilket verk som kom tidligst og om det ene bygger på det andre.
En rekke manuskript i fra det 11. og det 12.århundre viser at kinesiske matematikere brukte metoder tilsvarande det som i dag kalles Horners regel for å finne approksimative røtter til polynomligninger av helt opp til fjortende grad.
Franskmannen Francois Viète (1540–1603) videreutviklet notasjonen for ligninger og innførte bruk av symboler også for "koeffisientene". Symbolene formula_24 for addisjon og subtraksjon var allerede i bruk, men Viète tok i bruk en vokal A som symbol for den ukjente og konsonanter B, C.. for koeffisientene. Symbolbruken var likevel ikke helt gjennomført, da formula_25 ble betegnet "A quadratus", multiplikasjon ble markert med det latinske ordet "in" og likhetsrelasjonen ble markert med ordet "aequalis". Den generelle forma for andregradsligningen kunne dermed skrives
Viete utviklet også relasjoner mellom de ukjente og koeffisientene, for de tilfeller der alle størrelsene er positive tall.
Rene Descartes’ arbeid "La geometrie" er en av de tidligste matematiske tekstene som omhandler algebra som er mulig å følge i dag, uten å ha vansker med notasjonen.
Dette ble publisert i 1637, som et appendiks til det større verket Om metoden.
Det første bindet i appendikset inneholder en drøfting av løsning av andregradsligninger, ved hjelp av en geometrisk metode. Som så mange før han, neglisjerte Descartes i dette bindet negative løsninger. I tredje bind av "La geometrie" finnes en mer generell drøfting av løsning av algebraiske ligninger.
Først med teorien for komplekse tall, utviklet blant annet av Abraham de Moivre, Leonhard Euler og Carl Friedrich Gauss, fikk løsningen av andregradsligningen en komplett beskrivelse.
Utledning av ABC-formelen.
Multipliserer en den opprinnelige andregradsligningen med koeffisienten formula_19, så får denne forma
formula_27
formula_29
formula_32
formula_33
Denne enkle andregradsligningen har to røtter, gitt ved
formula_34
formula_35
Og siden formula_36 gir dette ABC-formelen
Alternativ formel for løsningen.
Dersom koeffisienten formula_37 er ulik null, så kan løsningene av andregradsligningen skrives på den alternative forma
Merk at dersom formula_37 er "lik" null, så gir denne forma korrekt den ene løsningen formula_40, men ikke den andre løsningen formula_41.
Viètas formler.
Viètas formler gir en enkel sammenheng mellom røttene til en polynomligning og koeffisientene i ligningen. For andregradsligningen har formlene forma
Når koeffisientene og røttene i andregradsligningen er relle kan Vietes formler brukes til å beregne ekstremalverdien for polynomfunksjonen formula_43, det vil si maksimal- eller minimalverdien til funksjonen. Fra grafen til andregradspolynomet kan en i dette tilfellet se at ekstremalverdien formula_44 gitt for et argument formula_45 som ligger "midtveis" mellom de to røttene. Fra Vietes første formel finner en
formula_46
Ekstremalverdien finner en da ved innsetting i funksjonen
formula_47


Innhold i avis.
Innholdet i en avis lages av en redaksjon, som består av journalister, redaktører og redigerere. Redaksjonen ledes av en ansvarlig redaktør som er ansvarlig for innholdet. I Norge er redaktøransvaret nedfelt i straffeloven. Det kan i tillegg være flere redaktører i redaksjonen, med ansvar for hver sin del av av redaksjonens arbeid, feks. desk, politikk, sport eller foto. Redaksjonen vil normalt foreta vurderinger på selvstendig journalistisk grunnlag, samt de presseetiske normene, blant annet nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten, foruten avisens egne interne etiske regler.
Aviser og tidsskrift kan gjerne karakteriseres og inndeles etter fordelingen av stoff i disse kategoriene. Aviser som Aftenposten, Nationen, Adresseavisen, VG og Dagbladet karakteriseres til hverdags ved vekt på nyhetsdekning. Nisjeaviser som Morgenbladet, Ny Tid, Klassekampen, Dagen og Dag og Tid har hovedvekt på kommentarstoff. Storavisenes helgeutgaver nærmer seg ukeblad som KK, Allers og Vi menn med sin sterke vekt på featurestoff.
Avisene inneholder også bilder og grafiske fremstillinger som skal visualisere og supplere teksten. En avis inneholder også betalt spalteplass: annonser. Annonser er for de fleste aviser den viktigste inntektskilden.
Nyheter.
En nyhet er en aktuell hendelse.
Lederartikkel.
En lederartikkel er en redaksjonell kommentar hvor en avis eller annen publikasjon gir utrykk for sitt syn i en eller flere saker.
Kronikk.
En kronikk er en større, seriøs artikkel i en avis eller et tidsskrift om et aktuelt emne. Den står som oftest på en fast plass i publikasjonen, ofte ved debattinnlegg, leder o.l.
Anmeldelse.
En anmeldelse er en resonnerende tekst som omtaler og vurderer en bok, plate, film, utstilling, forestilling, eller annen kulturbegivenhet.
Petit.
En petit er en kort, humoristisk tekst i kåserende stil.


Lydkompressor.
En lydkompressor er en viktig del av større PA-anlegg. En kompressor utjevner lyden, dvs kutter toppene. Hvis man f.eks. synger i en mikrofon, og plutselig drar på, er det kompressorens jobb å holde lyden på samme dB nivå.


Radovanjski Lug.
Radovanjski Lug er en by i nærheten av Velika Plana i Serbia. Byen er mest kjent for å være åstedet for attentatet på Karađorđe Petrović.


Allmennkringkasting.
Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 som en oversettelse av det engelske "public service broadcasting". Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering i større grad enn kommersiell. Dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter og være en motpol som vil opprettholde en balanse.


Sechurarev.
Sechurarev ("Pseudalopex sechurae") kalles også peruansk ørkenrev og er en art som hører til slekten av søramerikanske rever, som består av små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Sechurareven, som har fått navnet sitt etter Sechuraørkenen i Peru, er den minste av de søramerikanske revene. Den ligner grå pampasrev, men har en mer kremfarget og lysere underside. Den har et lite hode og relativt lange ører (som ugjør 2/3 av hodets lengde). Ansiktet er grått og har rødbrune ringer rundt øynene. Ørene er rødbrune på baksiden. Lemene er rødbrune på den nedesrte delen. Det mørke snutepartiet kan ha lysgrå behåring rundt leppene. Av og till kan den ha en mørkere stripe langs ryggsøylen.
Sechurareven veier omkring 3 kg og har en kroppslengde på ca. 53-59 cm. Halen utgjør omkring 25 cm.
Utbredelse og habitat.
Sechurareven er utbredt fra det sørlige Ecuador til det nordlige Peru. Den foretrekker gressland, semiørken og tørre skoger.
Atferd, reproduksjon og matvaner.
Sechurarev regnes som nattaktiv og er altetende. Den tilbringer dagen hvilende i et hi gravd ut i bakken. Valpene fødes i oktober-november, men ellers er ingen ting kjent om denne revens reproduksjonsatferd. Den spiser små virveldyr og kadavre når den kommer over det, men lever ofte på frøspirer og ulike biller. Også insekter, skorpioner, gresshopper og mus tar del i dietten.


Willie Smith.
William Henry Joseph Bonaparte Bertholoff Smith (født 25. november 1897 i Goshen, New York, død 18. april 1973 i New York) var en afrikansk-jødisk amerikansk jazzpianist og komponist, alminnelig kjent som Willie «The Lion» Smith.
Han vokste opp i Newark, New Jersey og ble med i den første verdenskrig som trommeslager, hvilket brakte ham til medaljebringende kamper i Frankrike der han fikk sitt tilnavn «The Lion». Derpå flyttet han til Harlem og akkompagnerte bl.a. Mamie Smith, samt ledet husbandet på Leroy's. Han ble en av de ypperste utøvere innen stride piano på 1920-tallet, hyppig vinner av datidens «cutting contests» i konkurranse med James P. Johnson og Fats Waller, såvel som mye brukt rent party-musiker.
Hans spill ble bivånet av den tidens unge Duke Ellington, som senere formidlet sin beundring i stykket "Portrait of the Lion" (1939); til gjengjeld skrev Smith "Portrait of Duke" (1957), hvorpå Duke utga "Second portrait of the Lion" (1965).
Hans vide berømmelse stammer i vesentlig grad fra innspillinger på Decca Records fra 1935 og utover, med eget orkester.
Han komponerte over 100 melodier og ga ut en rekke plater, for det meste som soloartist, samt turnerte Europa og Nord-afrika (49-59, 65-66). Videre var han hazzán i synagoger på 40-tallet, figurerte i filmen "Jazz Dance" (1954), og skrev autobiografien "Music on my mind" (1965).
Filmen "Willie The Lion" (2004) oppsummerer hans liv.
Eksterne lenker.
Smith, Willie
Smith, Willie
Smith, Willie


Srem.
Srem ("Срем", kroatisk: "Srijem") er en region på Den pannoniske slette som strekker seg fra Donau-elven til Sava-elven.


Hoaryrev.
Hoaryrev ("Pseudalopex vetulus") er også kjent som gråhårsrev. Det er en art som tilhører slekten av søramerikanske rever, som er små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Hoaryreven er relativt liten og grå i fargen, men innslag av sølv/hvitt i hårtuppene. Litt lysere under buken og mer rødlig bak på ørene og nedover bena. Den har gjerne også små innslag av rødbrunt i ansiktet, som har et relativt kort snuteparti. Tenne er dessuten relativt små.
Hoaryreven blir omkring 60 cm lang, mens halen utgjør ca. 30 cm. Vekten er normalt 2,7-4 kg.
Utbredelse og habitat.
Hoaryreven er utbredt i Minas Gerais og Matto Grosso i det sørvestre Brasil. Den foretrekker høyt gress på stepper, savanneer og i skog i berglendte strøk.
Atferd og reproduksjon.
Hoaryrever er vanligvis svært sky, men forsvarer avkommet sitt. Den er trolig territorial, som sine nærmeste slektninger, og regnes som døgnaktiv.
Arten er monogam. Parringstiden tar til tidlig på høsten. Tispen går drektig i ca. 2 måneder, hvoretter hun føder et kull på 2-4 valper. Fødselen foregår i et hi, ofte etter en armadillo. Trolig deltar hannen i stellet av valpene, men dette er dessverre ikke særlig godt dokumentert.
Matvaner.
Hoaryreven er altetende, men den ser ut til å ha spesialisert seg på termitter, som i snitt finnes i 89,5% av ekskrementene. De spiser termitter året rundt, men kosten består også av gnagere, gresshopper, biller og frukt. Termitter og små pattedyr utgjør hovedføden i den tørre sesongen.


Kadaver.
a> ("Coragyps atratus") som spiser åtsel
Et kadaver eller åtsel er skrotten av et dødt dyr som har begynt å gå i forråtnelse. Selv om utrykket i prinsippet kan dekker alle døde dyr, brukes det fortrinnsvis om større virveldyr der volumet av kroppen er så stort at det ikke øyeblikkelig blir fjernet av andre dyr. Kadavre utgjør ofte mat for andre dyr, spesielt noen rovdyr og fugler. Eksempler på åtseletere er en rekke arter av rovdyr i hundefamilien, fugler som gribber, kondorer og kråkefugler. Kadaver tiltrekker seg også flere arter med insekter og sopper. Særlig biller i familien åtselbiller, og flere arter fluer som kjøttfluer, spyfluer og andre.
I havet er det særlig krabber, slangestjerner og slimål som livnærer seg som åtseletere. Kadavre av store hvaler kan gi opphav til egne økosystemer på havbunnen som går gjennom en serie suksesjonsstadier, såkalte "hvalfall".
Smitte fra kadavre.
Kadavre kan være en alvorlig kilde til smitte og sykdom. Særlig er kadavre i brønner og andre drikkevannskilder årsak til utbrudd av diaré og dysenteri. Kadavre på innmark blir fortrinnsvis destruert, særlig kadavre av husdyr som kan spre smitte av miltbrann, kvegpest, munn- og klovsyke eller andre smittsomme dyresykdommer. Slike kadavre graves ned, brennes eller dekkes med kalk eller klorkalk. Under de store utbruddene av kugalskap i Storbritannia på 1990-tallet, ble store mengder kadavre brent. I andre deler av verden er det vanlig å grave ned kadavre under husdyrepidemier.


Amy.
Amy er et kvinnenavn med opprinnelse i det latinske ordet "amata" – «elsket».
Navnedag finnes ikke, men eksisterte fra 1986-1993 med i almanakken 20. april sammen med Amalia og Amelie.
I litteraturen er Amy en av de fire søstrene i Louisa May Alcotts roman "Unga kvinnor".
Utbredelse.
Amy er et vanlig navn i USA. I Sverige har det blitt brukt siden 1830-tallet og det finnes 1036 kvinner med det navnet, av dem bærer 584 navnet Amy som tilltalenavn. (2004)
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Amy i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Knallhardt.
Knallhardt (orig. "Knallhart") er en tysk spillefilm av Detlev Buck fra 2006, etter en ungdomsroman av Gregor Tessnow.
Handling.
Den femtenårige Michael Polischka (David Kross) må sammen med sin mor Miriam (Jenny Elvers) flytte fra villaen i den velstående bydelen Zehlendorf i Vest-Berlin til den fattige og nedslitte, multietniske bydelen Neukölln. Dr. Peters (Jan Henrik Stahlberg), morens mangeårige samboer, finner henne ikke lenger seksuelt attraktiv og kaster henne derfor ut.
Etter å ha blitt satt på gaten må de flytte inn i en kommunal leilighet mens moren leter etter en mann som kan forsørge dem. Den engleaktige overklassegutten Polischka blir mobbet på skolen og må finne nye overlevelsesstrategier i den tøffe hverdagen. Han blir utsatt for utpressing fra en ungdomsbande. Sammen med skolekameratene Crille (Arnel Taci) og Matze (Kai Müller) bryter han seg inn i en villa i Zehlendorf for å skaffe penger til banden.
Errol (Oktay Özdemir), bandens leder, er imidlertid ikke fornøyd. Men narkolangeren Hamal redder Polischka, og til gjengjeld må Michael jobbe som kurer for Hamal. Hamal utnytter unge gutter til å levere narkotika for ham, men er samtidig en farsfigur for dem.
Først dreier det seg bare om små mengder, men senere får han et større oppdrag. Under dette oppdraget blir han overrasket, og ryggsekken med narkopengene (80 000 euro) havner på et forbipasserende S-tog. Dermed blir Polischka et problem.
En natt får han overrakt en revolver under Autobahn, for å skyte Errol, som ligger bundet på bakken, eller alternativt seg selv. Etter lang tid følger i morgendemringen et skudd.
Istedenfor å dra hjem med sine oppdragsgivere, bestemmer Polischka seg for å melde seg for politiet. Forklaringen for politiet danner filmens rammehandling.


Orašac.
thumb
Orašac er en by sør i Kroatia, nordvest for Dubrovnik. Landsbyen ble etablert omkring 1040.


Livia.
Livia Drusilla, etter år 14 kalt Julia Augusta (klassisk latin: LIVIA•DRVSILLA, senere IVLIA•AVGVSTA) (født 30. januar 58 f.Kr., død 29 e.Kr.), var romersk keiserinne.
Hun var datter av Marcus Livius Drusus Claudianus og hans kone "Aufidia". Hun giftet seg med med den betydelig eldre Tiberius Claudius Nero rundt 43 f. Kr. De fikk to barn, Tiberius Claudius Nero, født 42 f.Kr og Nero Claudius Drusus (Drusus), født 14. januar 38 f.Kr. Allerede tre dager etter fødselen, 17. januar giftet hun seg med Augustus, som også hadde skilt seg til Livias fordel. Ekteskapet varte i over 50 år og var barnløst.
Livia regnes som Augustus' trofaste rådgiver og den mektigste kvinnen i det tidlige romerske keiserriket. I noen tilfeller ble hun de facto regent. Hennes eldste sønn fra første ekteskapet, Tiberius ble adoptert av Augustus 4 e.Kr. og ble keiser etter Augustus død 14 e.Kr. Hun var dessuten bestemor til Germanicus og keiser Claudius, oldemor til Caligula og Agrippina den yngre, og tippoldemor til Nero. Hun ble gjort til gud av Claudius, som gav henne tittelen Augusta.


David Kross.
David Kross i Berlin 2009.
David Kross (egentlig: "David Kroß"; født 4. juli 1990 i Henstedt-Ulzburg ved Hamburg) er en tysk skuespiller.
Han spilte først i skoleteater, og senere i profesjonelt teater. I 2005 ble han oppdaget av Bernadette Sophie Buck (f. 1986), som engasjerte ham for hovedrollen i farens nye film "Knallhardt". For sin rolle som 15-åringen «Michael Polischka» som med moren flytter fra den rike Berlin-bydelen Zehlendorf til det fattige Neukölln ble Kross feiret på Berlinalen i 2006.


Fennek.
Fennek ("Vulpes zerda") kalles også ørkenrev og er et lite rovdyr i slekten av ekte rever, som tilhører hundefamilien. Den er den minste av alle canidene og var tidligere klassifisert under det vitenskapelige navnet "Fennecus zerda".
Beskrivelse.
Fennek minner om en liten gyllengul rev med veldig store ører. Den er minst av alle canidene, og veier kun 0,8-1,5 kg. Det gjør den mindre enn en gjennomsnittlig stor tamkatt. Kroppslengden er ca. 30-40 cm, mens halen utgjør 18-30 cm. Skulderhøyden er ca. 18-22 cm.
Ørene er utvilsomt det mest framtredende på dette lille rovdyret. De er omkring 15 cm lange og utgjør et viktig redskap, både for å lytte etter bytte og som store flater for å kvitte seg med overskuddsvarme. Den silkeaktige tykke pelsen reflekterer solstrålene på dagtid, slik at reven ikke overopphetes, og beskytter godt mot kulde om natten. Fennek har også poter som er godt beskyttet av tykk behåring, slik at den ekstreme varmen fra sanden ikke brenner sålene.
Hos voksne individer er pelsen tykk og silkeaktig, og lys gulbrun/gyllenbrun til blek hvetefarget i fargen. Buksiden og innsiden av ørene, nedre delen av bena og markeringer i ansiktet er lysere, nærmest kremhvit i fargen. Den ytre delen av halen er gjerne noe mørkere, og selve haletippen er mørk brun eller sort.
Utbredelse og habitat.
Fennek finnes først og fremst i Sahara, men utbredelsen dekker nærmest hele Nord-Afrika. Fra det nordlige Marokko i vest, til Rødehavets bredder i øst.
Habitatet er primært ørken, der det finnes spredt med vegetasjon som dyret kan gjemme seg i. De er så veltilpasset dette miljøet at de ikke trenger å drikke.
Atferd.
Fennek er et sosialt rovdyr som lever i familiegrupper (flokk) på opptil ti dyr. Gruppen består gjerne av et avlende par (alfapar), årets kull og kullindivider fra et tidligere kull. Alfahannen markerer territoriet for å holde andre hanner borte. De kommuniserer med hverandre gjennom rigid vokalisering og kroppsspråk. Fennek regnes som nattaktiv. De graver ut et hi som de kan hvile i på dagtid. Hiet har ofte flere ut-/innganger. Selve hiet ligger gjerne i tilknytning til vegetasjon, som kan gi støtte til hulen som graves ut. Det er også påvist at flere familiener kan dele et sinnrikt nettverk av ganger og bol i samme boligkompleks.
Matvaner.
Fennek er altspisende. Dietten består gjerne av små gnagere, firfisler, fugler, egg og insekter, men også frukt, løv og røtter inngår i dietten.
Annet.
Fennek er av kromosommessige årsaker vanskelig å plassere i systematikken. Den ble tidligere klassifisert under det vitenskapelige navnet "Fennecus zerda", men klassifiseres nå som en "Vulpes" art. Fennek har imidlertid et betydelig større antall (64) diploide kromosomer enn de andre artene i denne slekten. Til sammenligning har rødrev (som har færrest) kun 36 kromosomer (Wayne, 1997).
Fennek utgjør mange steder et bra kjæledyr, blant annet i USA der det drives regulært oppdrett av denne arten for slike formål.


Rishaugen.
Rishaugen ved Søndre Holstad gård i Ås kommune i Akershus fylke er en stor gravhaug fra jernalderen. Til haugen knytter seg et kjent sagn om hulderkvinnen Herløg Rishaug (Herlaug Rishaug) som forelsker seg i gårdsgutten Åsulv.


I morgen.
I morgen eller imorgen er dagen etter i dag, men kan også bety et uspesifisert tidsintervall i nærmeste framtid.
Ortografi.
"I morgen" skal skrives som to ord på bokmål. På riksmål er både "imorgen" og "i morgen" tillatte former.
Politikk.
"I morgen" (arabisk: "Hizb al-Ghad") er også navnet på et politisk parti i Egypt.


Huth fort.
Huth fort med Fasting skanse i forgrunnen.
Huth fort ligger på søndre Kjerringholmen, også kalt Huthholmen, i Vesterelva, mellom Kråkerøy og Gressvik like utenfor Fredrikstad. Fortet har navn etter generalmajor Heinrich Wilhelm von Huth som ga ordre om byggingen.
Fortet ble, mellom 1788 og 1791, oppført med et enkelt blokkhus på ca 15*20m utført i råkilt granitt, en batterimur på ca 10m og to frittstående batterier. Det inngikk som en del av de ytre befestningene til Fredrikstad festning. Det ble imidlertid aldri fullført – det skulle være en tømmeroverbygning og tak over. Fortet var i første rekke tenkt som et forsvar mot svenskene, men fikk sin første tjeneste med å beskytte den norske flåte i 1807 under Napoleonskrigene. Leia inn til Fredrikstad gikk da mellom fortet og Fasting skanse på Kråkerøy. Elveløpet nordvest for fortet var da sperret med tømmerlenser.
Fortet avga ild under det svenske angrepet i 1814 uten at dette hadde noen praktisk betydning og fortet ble raskt oppgitt.
Fortet har i tillegg en støtte i Fastings skanse ved Glombo på Kråkerøy.
Fortidsminneforeningen fikk fortet av Forsvarsdepartementet i 1937. Det er foreningens eneste eiendom i Østfold.


Lampehuset.
Lampehuset som formelt kjedekonsept ble etablert våren 1994, men K.Eng & Co ble etablert i 1959, og virksomheten var den gang basert på import og fabrikasjon av lamper og skjermer. Første butikk ble åpnet i 1976 under navnet Norske Lysprodukter med filialer i Oslo, Gjøvik, Hunndalen, Bergen og Notodden. Den første Lampehuset-forretningen åpnet på Strømmen i 1983.
Pr. oktober 2010 besto kjeden av 48 butikker.


Alamannerne.
Område der alamannerne holdt til
Alamannere ("alamanni", "allemanni" etc) var opprinnelige en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland. En av de tidligste referansene til dem er tilnavnet "Alamannicus" som antagelig ble gitt til Caracalla, som hersket over Romerriket i tiden 211-217 e.Kr. og som hevdet å være den som beseiret dem.
Denne alliansens vesen og deres tidligere stammetilknytning har forblitt ukjent. Alliansen var aggressiv i sin natur og angrep den romerske provinsen Germania Superior (området i vestlige Sveits, franske Jurafjellene, og regionene ved Alsace og sørvestlige Tyskland) når den kunne. Generelt fulgte disse stammene mønsteret til andre germanske stammer som frankerne, den første germanske stammealliansen, som hadde stoppet romerne fra å trenge inn nord for nedre delen av elven Rhinen og deretter invaderte den romerske provinsen Germania Inferior.
Fra det første århundret av hadde Rhinen blitt grensen mellom romerske Gallia og stammefolkene i Germania. Germanske folk, keltere og stammer av blandet keltisk-germansk tilhørighet hadde bosatt seg langs begge breddene av elven. Romerne delte disse områdene inn i to distrikter, Germania Inferior og Germania Superior, som lå henholdsvis langs nedre (nordlige) og øvre (sørlige) Rhinen
Øvre Germania omfattet regionen mellom øvre Rhinen og øvre Donau (Området Svartskogen (Schwarzwald) var større den gang enn i dag). Romerne kalte dette for "Agri Decumates" (det vil si «Decumates-territoriene»), et navn av ukjent opprinnelse. En del forskere har oversatt uttrykket som «de ti kantoner», men hvilke kantoner og hva hvilken eksistens er ikke kjent.
Utvendige for romerske befestede grensen til området rundt Germania Superior ble kalt for "Limes Germanicus". De samlete krigsgruppene av alemannerne krysset hyppig "limes" og angrep Germania Superior og dro videre inn i "Agri Decumates". Som et forbund, fra 400-tallet, bosatte de seg i Alsace og ekspanderte inn i det sveitsiske mellomlandet (Mittelland), foruten også deler av hva som i dag er Bayern og Østerrike, og nådde dalførene i Alpene på 700-tallet.
I henhold til "Historia Augusta" var forbundene på 200-300-tallet fortsatt kalt "Germani". Proculus (død ca 281), en keiserusurpator i 280, utledet en del av hans popularitet i Gallia ved hans suksess med geriljaangrep mot alamannerne. Alamannerne ble deretter en nasjon, Alamannia, som var tidvis uavhengig, men oftere underlagt av frankerne. På fransk ble navnet for Tyskland og det tyske språk til "Allemagne" og "allemand", på portugisisk "Alemanha", "alemão", og på spansk "Alemania", "alemán", og er alle disse tilfellene avledet fra denne tidlige germanske nasjonen. Persisk og arabisk har også betegnet tyskere som "Almaani" og Tyskland som "Almaania". På tyrkisk er tysk "Alman" og Tyskland "Almanya".
Regionen til alamannerne var alltid noe utflytende og besto av et antall ulike distrikter, noe som reflekterer deres blande opprinnelse. I tidlig middelalder var dets områder delt mellom Strassburg bispedømme, som dateres fra rundt 614, området Augsburg fra 736, Mainz bispedømme fra 745 og av Basel fra 805. Dets særegne lover ble kodifisert under Karl den store som hertugdømmet Alamannia i Schwaben. I dag er etterkommerne av alamannerne delt mellom deler av fire nasjoner: Frankrike (Alsace), Tyskland (Schwaben og deler av Bayern), Sveits og Østerrike, og den tysk som tales i disse områdene har særegne, regionale dialekter den dag i dag.
Språk.
Det tyske språket som i dag blir talt langt utover rekkevidden av det tidligere Alamannia er blitt kalt for alemannisk tysk, og er anerkjent blant undergruppene av høytyske språk. Alemanniske runeinskripsjoner, slik som de på Pforzen-spennen, er blant de tidligste vitnemål på gammelhøytysk. Det høytyske konsonantskiftet er antatt å ha skjedd en gang rundt 400-tallet, enten blant alamannere eller blant langobardere; før dette skiftet var den dialekten som ble snakket av alamanniske stammer noe forskjellig fra andre vestgermaniske folk.
Alamannia mistet sin særegne jurisdiskjonsidentitet da Karl Martell absorberte landet og folket inn under det Frankerriket, tidlig på 700-tallet. I dag er alamannisk et lingvistisk begrep som referer til alemannisk tysk, bestående av dialektene i sørlige totredjedeler av Baden-Württemberg (tysk delstat), i vestlige Bayern (tysk delstat), i Vorarlberg (østerriksk delstat), sveitsertysk i Sveits, og elsassisk i Alsace (Frankrike)
Navn.
I henhold til Asinius Quadratus (sitert på midten av 500-tallet av den bysantinske historikeren Agathias) betyr alamannernes navn «alle mann». Det antyder at de var et konglomerat (sammenhoping) av ulike stammer. Dette var den utledning av Alamanni som ble benyttet av Edward Gibbon i hans store verk "Decline and Fall of the Roman Empire", og av den anonyme bidragsyteren av notater samlet fra skriftene til Nicolas Fréret, utgitt i 1753, som noterte at det var det navnet som ble brukt av de som var utenfor og som kalte seg selv for svebere ("Suevi"). Denne avledningen har forblitt den standardiserte avledning.
En annen avledning ser Ala- fra *al-, «bortenfor», ofte i betydningen «andre», fra hvor det er også avledet greske "allos", «andre, fremmed», og gammelhøytyske "Elisâzzo" (Elsaz eller Alsace): «landet på den andre siden (av Rhinen)».
Walafrid Strabo, en munk ved Fyrsteabbediet St. Gallen som skrev på 800-tallet, bemerket at folket i Sveits og de omliggende områdene var det bare fremmede som kalte dem Alamanni, men at de ga seg selv navnet Suevi. Om dette var sant på 800-tallet, er denne observasjonen ikke nødvendigvis meningsbærende for 300-tallet. I korthet vet vi ikke nøyaktig hva som lå i navnet og når. Det var imidlertid godt etablert blant en rekke historikere og geografer.
Et interessant fakta for ordet Allemanni er at det franske navnet for Tyskland er «Allemagne», mest sannsynlig avledet fra den alamanniske stammen av «alle menn», også basert på forbundet av stammer som ble dannet på 200-tallet og angrep Romerriket.
Første uttrykkelig nevnelse.
Alamannere ble først nevnt av Dio Cassius i beskrivelsen av hærtoktet til Caracalla i år 213. På den tiden var de åpenbart i området ved elven Main, sør for den germanske stammen chattere ("Chatti").
Dio Cassius () portretterer alamannerne som ofre for denne forræderske keiser Caracalla. De hadde bedt om hjelp, forteller Dio, men isteden koloniserte han deres land, endret deres stedsnavn og henrettet deres krigere under påskuddet av å komme til deres hjelp. Da han selv ble syk hevdet alamannerne at de hadde plassert en forbannelse på ham (78.15.2). Caracalla, ble det hevdet, prøvde å motvirke denne ved å påkallende sine forfedreånder.
Som gjengjeldelse ledet Caracalla deretter Legio II Traiana Fortis mot alamannerne som ble beseiret og pasifisert for en tid. Legionen ble deretter æret med navnet Germanica. Historieverket "Historia Augusta" ("Livet til Antoninus Caracalla") forteller (10.5) at Caracalla selv tok navnet Alamannicus, noe som fikk Helvius Pertinax til å bemerke at han heller burde bli kalt for «Geticus Maximus» ettersom året før hadde han myrdet sin stebror Geta. Ikke med et godt forhold til Caracalla hadde Geta blitt invitert til en familieforsoning og ble tatt i et bakhold av centurioner fra Caracallas egen hær og han døde i sin mor Julias armer. Sant eller ikke, Caracalla var fulgt av egne demoner og forlot Roma for aldri å vende tilbake.
Caracalla dro til grensen hvor for resten av hans korte regime var han kjent for hans uforutsigbare og egenrådige operasjoner overraskelsesangrep under påskuddet av fredsforhandlinger. Om alamannerne hadde tidligere vært nøytrale eller ikke ble de helt sikkert påvirket av Caracalla til å bli uforsonlige fiender av Roma.
Dette felles fiendtlige forholdet er kanskje grunnen til at romerske forfattere insisterer å kalle dem "Alamanni barbari", «villmenn». Arkeologien har imidlertid vist at den alamanniske overklassen i stor grad preget av romerne, de levde i romersk hus med rette hjørner, og brukte romerske gjenstander, og alemanniske kvinner hadde tilpasset seg romersk mote i samtiden med å kle seg tunika selv før mennene gjorde det.
De fleste av dem bodde antagelig i eller nær grensene til Germania Superior. Selv om Dio er den første forfatteren som nevner dem benyttet Ammianus Marcellinus navnet for å referere til germanere ved Limes Germanicus under tiden til Trajans guvernørskap av provinsen kort etter at den ble dannet, ca 98/99. På den tiden var hele grensen blitt befestet for første gang. Trær fra de tidligste befestningene som er funnet i Germania Inferior er datert ved dendrokronologi til 99/100. Kort tid etterpå ble Trajan valgt av Nerva til å bli hans etterfølger, adoptert med offentlige fanfarer i "absentia" av den gamle mannen kort tid før hans død. Ved år 100 var Trajan tilbake i Roma som keiser isteden for å være kun en konsul.
I denne sammenhengen er bruken av Alamanni antagelig en anakronisme, men det avslører at Ammianus trodde de var det samme folket, noe som er overensstemmelse med stedet til alamannerne til Caracallas hærtokt.
Alemanni og Hermunduri.
En tidlig, detaljert kilde er verket "Germania" av Tacitus og har tidvis blitt tolket på en slik måte at den har gitt andre historiske problemer. I leser vi om hermundurere ("Hermunduri"), en stamme som med sikkerhet kan lokaliseres til det området som senere ble Thüringen. Tacitus hevder at de gjorde handel med Raetia som Klaudios Ptolemaios har lokalisert på andre siden av Donau fra Germania Superior. En logisk konklusjon å trekke er at hermundurere omfattet senere Schwaben og derfor er alamannerne opprinnelig avledet fra hermundurere.
Imidlertid er det ingen hermundurere som opptrer hos Ptolemaios, skjønt etter hans tid ble hermundurere forbundet med markomannere i krig mot Romerriket. En forsiktig lesning av Tacitus gir en løsning. Han sier at utløpskilden til Elben er hos hermundurerne, et sted i østlige delen av øvre Main. Han plasserer dem også mellom narkistere ("Naristi, Varisti"), hvis lokalisering, som er helt i enden av oldtidens Svartskogen, er velkjent, og markomannere og quadere. Imidlertid brøt hermundurere ut fra De markomanniske kriger og sluttet en separat fred med Roma. Alamannerne var sannsynligvis derfor ikke hovedsakelig hermundurere, skjønt en del av dem kan ha vært tilstede i den miks av folkeslag som på den tiden ble alamannerne.
Ptolemaios "Geografi".
Før alamannerne ble nevnt på Caracallas tid vil man søke forgjeves for dem i den moderat detaljerte geografi av sørlige Tyskland som Klaudios Ptolemaios skrev på gresk på midten av andre århundre i sitt verk "Geografike hyfegesis". Det er sannsynligvis på denne tiden at folk som senere brukte det navnet ble kjent av andre betegnelser.
Uansett kan en del konklusjoner bli trukket fra Ptolemaios. Germania Superior er lett identifisert. Følger man Rhinen kommer man til en by, Mattiacum, som må være ved grensen av romersk Germania, grannelaget av Wiesbaden. Oppover elven og mellom Rhinen og Abnoba i Svartskogen er "Ingriones", "Intuergi", "Vangiones", "Caritni" og "Vispi", noen av dem har vært der siden Romerrikets tidligste dager eller tidligere. På den andre siden av den nordlige Svartskogen er "Chatti" omtrent der Hessen er i dag, ved nedre Main.
Historiske Schwaben ble til slutt erstattet av dagens Baden-Württemberg, men det hadde vært det mest betydningsfulle området til middelalderens Alamannia, bestående av hele Germania Superior og området øst for Bayern. Det omfattet ikke øvre Main, men det er hvor Caracalla drev krig. I tillegg var området Germania Superior ikke opprinnelig inkludert i alamannernes områder.
Om vi imidlertid ser etter folkene i regionen fra øvre Main i nord, sør for Donau og øst for dagens Tsjekkia hvor quadere og markomannere var lokalisert, oppgir Ptolemaios ingen stammer. Der er tubantiene rett sør før chattere og på den andre siden av hva som da var Svartskogen var narkistere ("Varisti") ettersom deres lokalisering er kjent. En mulig grunn for denne fordelingen er at befolkningen foretrakk å ikke leve i skogsområdene, unntatt i vanskelige tider. Regionen mellom skogen og Donau på andre siden omfattet rundt et dusin bosetninger, eller «kantoner».
Ptolemaios syn på germanerne i regionen antyder at stammestrukturen hadde mistet sitt grep i området i og rundt Svartskogen, kanskje på grunn av at romerne tilbød stabilitet. Kanskje følte Caracalla seg mer komfortabel på å drive krig i øvre Main ettersom han ikke hadde erklært krig mot noen bestemt historisk stamme, slike som chattere og cheruskere, stammer som Roma hadde lidd store tap mot. På Caracallas tid hadde navnet Alamanni blitt brukt av kantonene seg selv imellom for å knytte sammen hæravdelinger.
Konsentrasjonen av germanske folk under Ariovistus.
Begrepet "Suebi" (svebere) hadde en dobbel betydning i kildene. På den ene siden forteller Tacitus' "Germania" oss (i) at de besatte mer en halvparten av Tyskland, hadde en særegen hårstil, og var åndelig sentrert hos semnonere. På den annen siden er svebere i det øvre Donau beskrevet som om de var en stamme.
Løsningen på puslespillet foruten å forklare de historiske omstendighetene leder til valget av Agri Decumates som et forsvarspunkt og konsentrasjonen av germanere der har sannsynligvis sin grunn i germanske angrep på den galliske befestede byen Vesontio i år 58 f.Kr. Øvre Rhinen og Donau synes å danne en trakt som pekte rett mot Vesontio.
Julius Cæsar forteller oss i sin bok "Gallerkrigen" () at Ariovistus hadde samlet sammen en hær fra en utstrakt region i Germania, men besto særlig av charudere, markomannere, tribokinere, vangionere, nmetere og sedusere. Svebere ble invitert til å bli med. De levde i 100 kantonere () fra hvor 1000 unge menn hvert år ble utplukket for militærtjeneste, en borgerhær etter våre begreper, og sammenlignet med den romerske hæren, ikke en profesjonell hær.
Ariovistus hadde blitt involvert i en invasjon av Gallia ettersom germanere strebet etter å bosette seg der. Med den hensikt med å erobre den strategiske byen Vesontio konsentrerte han sine styrker ved Rhinen i nærheten av Bodensjøen, og da svebere kom til krysset han elven. Gallerne hadde tilkalt romerne for militær hjelp. Cæsar okkuperte byen og beseiret germanene foran dens murer, slaktet ned det meste av den germanske hæren mens den forsøkte å flykte tilbake over elven ("1.36ff"). Han forsøkte ikke å forfølge dem og etterlot det som var igjen av den germanske hæren på den andre siden av Rhinen.
Gallerne var ambivalente i deres politikk mot romerne. I år 53 f.Kr. brøt trevererne sin allianse og forsøkte å bryte fri fra romerne. Cæsar forutså at de ville deretter forsøke å alliere seg med germanerne. Han krysset Rhinen til hindre at det skjedde, noe som var heldig for ham. Germanerne som hadde minnet om deres omfattende nederlag ved Vesontio trakk seg tilbake til Svartskogen hvor det ble en blandet befolkning dominert av svebere. Etter som de etterlot sine stammehjem overtok de sannsynligvis de tidligere keltiske kantonene langs Donau.


Bent Johan Mosfjell.
Bent Johan Mosfjell (født 25. januar 1971) er en norsk skribent og debattant. Han er redaktør i Bokavisen, en internettavis med fokus på bøker og litteratur.
I 1999 startet han "Liberaleren" der han var redaktør de første årene og fortsatt er aktiv skribent. Bent Johan Mosfjell har vært sentral i de norske liberalistiske miljøet siden første halvdel av 1990-tallet. Han har vært leder for Fridemokratene og deres studentorganisasjon FRIstud og startet bokhandelen Bauta Bøker.
Bent Johan Mosfjell har startet foreningen Libertariansk Forum som utgir tidssskriftet Nytt Paradigme som han er redaktør for.
Mosfjell, Bent Johan
Mosfjell, Bent Johan


Unge Bosnia.
Unge Bosnia (serbo-kroatisk: "Млада Босна / Mlada Bosna") var en revolusjonær ungdomsorganisasjon i Bosnia-Hercegovina etablert tidlig på 1900-tallet. De stod bak attentatet på Franz Ferdinand av Østerrike-Este der Gavrilo Princip etterhvert skjøt og drepte Franz Ferdinand. Hendelsen er kjent som skuddene i Sarajevo. Dette utløste den 1. verdenskrig. Organisasjonen fikk støtte av Den svarte hånd.
Medlemmene av Unge Bosnia som deltok i attentatet var: Gavrilo Princip, Nedeljko Čabrinović, Vaso Čubrilović, Trifko Grabež, Danilo Ilić, Muhamed Mehmedbašić, Cvjetko Popović, Miško Jovanović og Veljko Čubrilović.


Standard Definition TV.
Standard Definition TV (SDTV) er en standard som sier noe om hvor høy definisjon det er på TV-skjermen. De konvensjonelle analoge formatene PAL, SECAM og NTSC hører hjemme i denne kategorien.
SDTV kan dog gjøres digitalt, og sendes over de ny digitale formatene DVB (Europa/Russland/Australia), ATSC (Nord-Amerika) og ISDB (Japan).
SDTV har lavere resolusjon enn HDTV (se bildet under: turkis og orange er SDTV, rødt og blått er HDTV)
500px


Actionfilm.
Actionfilm eller er et begrep på en spesiell filmsjanger og kommer av det engelske ordet for handling. Handlingen i en actionfilm er gjerne preget av mange kjappe og voldsomme hendelser som ofte blir drevet frem av kamp mot tid eller store og ofte onde krefter, eller begge deler. Ofte inngår en eller annen form for vold som slagsmål, biljakter, skytescener eller eksplosjoner som elementer i handlingen, og ofte krever slike scener mange spesialeffekter og stuntmenn for å få dem til å se bra ut.
Det er ikke uvanlig at actionfilmer blandes med andre filmsjangre. Spesielt vanlig er det med actionthriller, actionkomedier og actioneventyr, samt filmer som blander spenning og science fiction. Se også romfilm og katastrofefilm.
Historie.
En av pionerene innen det vi i dag kjenner som actionfilm er blant annet D. W. Griffith med sin spennende og spenningsfylte parallelle handling i den kontroversielle filmen "The Birth of a Nation". Det er blant annet herfra vi i filmverdenen får introdusert uttrykket «reddet av kavaleriet». Men også Buster Keaton med sin fartsfylte crazykomedier har hatt innflytelse på sjangeren. Men den filmserien som kanskje har hatt mest innflytelse på det som i dag er kjent som actionfilm, er filmene om James Bond.
Mange har hatt innflytelse på sjangeren siden dette, og av filmer som har betydd mye for sjangeren i den nyere tid kan det nevnes "Bullitt" (Peter Yates 1968) og "Die Hard" (John McTiernan 1988).
I Norge har det vært en pågående debatt om den utpregede voldsbruken i actionfilmer, men trenden som begynte på 1990-tallet er at flere voldelige filmer aksepteres nå enn tidligere grunnet bedre tilgang via Internett og et godt system for å sette aldersgrenser.


Triptykon.
Triptykon er et musikkprosjekt av Thomas Gabriel Fischer, tidligere stiftende medlem av Hellhammer, Celtic Frost og Apollyon Sun.
Fischer annonserte sin avgang fra Celtic Frost i 2008, og kort tid etter kom meldingen om at hans nye prosjekt var kalt Triptykon. Det ble også annonsert at musikken skulle være så lik som Celtic Frost som mulig, og materialet til debutalbumet ville være det samme som var planlagt på Celtic Frosts oppfølgeralbum etter "Monotheist".


Bengalrev.
Bengalrev ("Vulpes bengalensis") er også kjent som indiarev og er en art i slekten av ekte rever, som er små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Bengalrev er mindre enn alle underartene av rødrev, men minner ellers mye om denne. Pelsen er blek oransje i fargen, mørkere over ryggen enn langs sidene. Den har kremhvite tegninger langs nedre delen av kinnene, foran på halen og i brystet. Også labbene har innslag av kremhvitt, mens haletippen er sort. Den spisse snuten har innslag av mørk behåring på den fremste parten. Ørene er står i forhold til hodestørrelsen.
Bengalreven veier gjerne 2-4 kg. Kroppen utgjør 45-60 cm inkludert hodet, mens halen gjerne er ca. 25-35 cm lang.
Utbredelse, habitat og matvaner.
Bengalrev finnes i nesten hele India og i store deler av Nepal og Pakistan. Den unngår skogkledte områder og søker heller mot åpne sletter og skråningene i Himalaya. Den lever helst av insekter, egg, fugler og gnagere, men som de fleste rever er den altetende. Det betyr at den også kan spise kadaver om anledningen byr seg. Kanskje også frukt og plantemateriale.
Atferd og reproduksjon.
Bengalrever danner parforhold som kan vare livet ut. Større familiegrupper oppstår når valpene blir lenger enn normalt. Det er observert at tisper kan die sammen, noe som tyder på at denne reven av og til kan danne større familiegrupper. Flere voksne individer er også observert mens de hviler sammen. De kommuniserer med lyder, kroppsspråk og markeringer.
Paringstiden er i desember-januar. På denne tiden er hannene spesielt vokale. Tispa går drektig i 50-53 dager og føder som regel i januar-mars. Kullet er består som regel av 2-4 valper, og begge foreldrene deltar i valpestellet. Såkalte "hjelpere" har ikke blitt observert. Når valpene blir 5-6 måneder gamle klarer de seg selv.


Napp.
Napp er et lite fiskevær i Flakstad kommune i Lofoten som ligger ca. 10 kilometer vest for Leknes.
Napp er det fiskeværet i Flakstad kommune som har størst sammenlagt kailengde.
Det er barnehage, sykehjem og skole med 7 klassetrinn og 30-45 elever på Napp. Napp har også eget skytterlag, som hadde det første hele året på sin nye bane i 2006.
I november 2009 fikk Napp oppvekstsenter en egen ballbinge ved siden av.
Siste soloppgang før mørketida er 7. desember og første soloppgang etter mørketida er 5. januar.


Click.
"Click" er en fantasy-/komedie-/dramafilm fra 2006 regissert av Frank Coraci. Steve Koren og Mark O'Keefe skreiv manuset. På rollelista finnes blant annet Adam Sandler, Kate Beckinsale og Christopher Walken. Adam Sandler spiller den overarbeida, arbeidsnarkomane arkitekten Michael Newman. Takka være at han vil imponere den utakknemlige sjefen sin og kanskje bli forfremma, er han er helt oppslukt av jobben, mens kona (Kate Beckinsale), de to ungene og bikkja kommer på en delt andreplass. I en butikk treffer han på en eksentrisk oppfinner, Morty (Christopher Walken), som gir han en multifjernkontroll. Det viser seg at den ikke bare kontrollerer elektriske apparater, men også virkeligheten. Etter hvert bruker han den for mye, så den overtar styringen på livet hans.
De begynte å spille inn filmen seint i 2005 og tidlig i 2006 var den ferdig. Filmen ble nominert til en Oscar for beste sminke. 23. juni 2006 slapp Columbia Pictures og Sony Pictures Entertainment den i Nord-Amerika.


Liste over Grey's Anatomy-episoder.
Dette er en liste over alle episodene av den amerikanske dramaserien "Grey's Anatomy".
Sesong 1.
Sesong en startet 27. mars, 2005 og sluttet 22. mai, 2005 (I USA). Meridith Grey, datter av den tidligere stjernekirurgen Ellis Grey, blir turnuslege ved Seattle Grace Hospital i Seattle. Hun møter sine konkurrenter Cristina, Izzie, og George som viser seg å bli hennes nærmeste venner i løpet av turnusprogrammet. Andre karakterer inkluderer dr. Miranda Bailey, som kalles "The Nazi", Alex Karev som også er en turnuslege. I tillegg kommer kirurgene dr. Derek Shepherd og dr. Preston Bruke. Sykehusets sjef heter Richard Webber. Sesongen varer de første månedene i turnusprogrammet, og gir et innblikk i dag-til-dag livet til turnuslegene.
Sesong 2.
Sesong 2 startet august 2006 og ble avsluttet februar 2007.
Sesong 3.
TV 2 begynte å sende sesong 3 høsten 2007.
Grey's Anatomy-episoder


Ryan Crane.
Ryan Crane (født 27. juni 1980 i Mississauga, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller (back) som i sesongen 2006/2007 spilte for Lillehammer Ishockeyklubb.
Crane kom til Lillehammer 27. november 2006 fra Pensacola Ice Pilots i East Coast Hockey League i USA. Canadieren, som er venstrefattet, er 183 cm høy og veier 94 kg. Han har tidligere spilt for flere andre klubber i ECHL, samt for et par lag i UHL.
Ryan Crane debuterte for Lillehammer i kampen mot Vålerenga Hockey 28. november 2006 og scoret ett mål i sin debutkamp.
Eksterne lenker.
Crane, Ryan
Crane, Ryan


Vike sjø.
Vike sjø (av norrønt "vika sjóvar") er en gammel norsk måleenhet for avstand på sjøen. Benevnelsen er også kjent som ukesjø og roskift.
I følge Alf Torps (1853–1916) og Hjalmar Falks (1859–1928) «Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog» (1903–1906) er uttrykket vike sjø det samme som et roskift (tidsenhet). Dette tilsvarer i dag en distanse på 6 nautiske mil eller 11 112 meter. Imidlertid ble den opprinnelige nautiske milen justert til nøyaktig 1 852 m i 1929. Før dette var den noe lengre og har også variert litt. En vike sjø tilsvarer altså ca. 2 timers roing med 3 knops fart. Det gikk 6 vike sjøer (ukesjøer eller roskift) på en dagsreise med robåt og 72 med seilskip.
Roskift.
Det er kjent at et roskift på elver og innsjøer kan ha vært mer av en tidsenhet enn et lengdemål. Fra Telemark er det kjent at de store sjøene ble inndelt i roskift, for eksempel var den 3 mil lange strekningen fra "Sjøbua" i Gvarvelva (Årnesbukta) til Fjærekilen delt inn i 12 roskift, altså ca. 4 roskift (á ca. 2,5 km hver) per rast eller vike sjø. På 1800-tallet og tidligere var et roskift kjent som en fjerding (vei). Likeledes var strekningen fra Fjærestrand til Nesodden langs Norsjø inndelt i 12 roskift. Ved noen av roskiftene lå det gjestgiverier, slik at de reisende kunne overnatte. Navnet Roskifte er kjent fra både Kviteseid og Krødsherad.


Eforum.
Eforum er en interesseorganisasjon og et nettverk som skal bidra til at norske virksomheter får økt lønnsomhet gjennom anvendelse av elektronisk forretningsdrift nasjonalt og internasjonalt, gjennom kompetansebygging og gode rammebetingelser.
eforum.no ble stiftet 17. juni 1998. På stiftelsesmøtet deltok 50 personer fra 37 bedrifter/organisasjoner som er blant de fremste innen elektronisk handel i Norge.
Det var en rekke utfordringer som aktørene har interesse av å finne felles løsninger for for å skape nødvendig infrastruktur, bygge markedet og skape tillit til nettbasert handel. Norge er et lite marked, og man så behovet for å samle seg for å møte konkurransen fra utenlandske aktører, og den handelslekkasjen til utlandet som man kan risikere dersom norsk næringsliv og infrastruktur ikke er offensivt. eforum har senere utvidet fokuset til elektronisk forretningsdrift hvor betydningen av elektronisk samhandling mellom næringsdrivende og mellom næringsdrivende og offentlig sektor har en sentral plass i tillegg til handel mot forbruker.
Høsten 1999 lanserte eforum i samarbeid med Forbrukerrådet merkeordningen for tryggere netthandel, Nsafe – etablert som eget AS i selskapet Nsafe.no AS, men til daglig driftet av eforum.
eforum ble lagt ned som stiftelse i årsskifte 2004/2005 og gikk 15. januar 2005 inn som prosjekt i Standard Norge.


Lodd.
Lodd er en gammel måleenhet for vekt. Det gikk 16 lodd på en mark, og siden en mark var rundt en kvart kilo tilsvarte et lodd omkring 16 gram. Et lodd kunne igjen deles inn i 4 kvintin, hver på cirka 4 gram.
Lodd er således også opphavet for den generelle betydningen av ordet lodd som en ubestemt vekt (altså noe tungt), kanskje brukt til å gi tyngde for noe som skal senkes i vann eller som pressmiddel på toppen av noe.
Lodd er også betegnelsen på referansemasser som brukes ved veiing med skålvekt eller kalibrering av fjærvekter. De finnes ofte i 1 – 2 – 2 – 5 (- 10 – 20 – 20 osv) serier.
Andre betydninger.
Lodd kan være en bong, kvittering eller en lotteriseddel. I denne betydningen er også skjebne synonymt med lodd, særlig i poetisk bruk.


Kvintin.
Kvintin er en gammel norsk måleenhet for vekt.
Det gikk 4 kvintin på et lodd, og 16 lodd på en mark. En kvintin tilsvarer dermed ca. 4 gram. En kvintin kan videre deles inn i 4 ort.


Fyrkat.
Fyrkat er et festningsanlegg fra vikingtiden, anlagt omkring 980 e.Kr sørvest av Hobro i Region Nordjylland i Danmark. Fyrkat er den minste av de fire undersøkte ringborgene i Danmark. De tre andre er Trelleborg på Sjælland, Nonnebakken ved Odense og Aggersborg i nord ved Limfjorden. Mens Aggersborg var 288 meter i diameter (48 langhus), var de tre andre bare 120 meter i diameter og rommet neppe mer enn 16 store langhus.
I likhet med Aggersborg ligger Fyrkat også nær Hærvejen eller ca. 1,5 km øst for den østligste "hærvejsrute" mellom Ålborg og Viborg, hvor denne passerer Onsild å. Selv om Fyrkat er den minste av de tre borgene, møter vi her et imponerende forsvarsanlegg. Strengt geometrisk oppbygget og innenfor en sirkel med en diameter på 120 m finnes det en karrébebyggelse med fire ganger fire hus anbrakt i kvadrat. I midten av hver karré ligger dessuten et mindre hus. Nordøst for Fyrkat er det funnet tilhørende gravplass med ca. 30 graver, bl.a. barnegraver og en kvinnegrav med meget kostbare gaver.
Tolkningen av vikingtidens ringborger er omdiskutert. De er blitt satt i forbindelse med erobringen av England i 1013, samlingen av Danmark til et kongerike under Harald Blåtann, stridigheter om makten mellom Harald Blåtann og hans sønn Svein Tjugeskjegg, og med truslene fra den tyske keiser i syd. En årringsdatering av Fyrkatborgen viser at borgen sannsynligvis er oppført mellom 979 og 981, dvs. noenlunde samtidig med Aggersborg, Trelleborg og den store broen over Ravning Enge.
I nærheten av Fyrkat ligger Fyrkat Vikingecenter med mange rekonstruksjoner av bygninger fra vikingtiden.


Ort (vekt).
Ort er en gammel norsk måleenhet for vekt.
Det gikk 4 ort på en kvintin, og 4 kvintin på et lodd. En ort tilsvarer dermed ca. 1 gram. En ort kan igjen deles inn i 16 æs.


Æs.
Æs er en masseenhet, det vil si en måleenhet for vekt. Den ble brukt i Norge i perioden 1687 til 1875.
Det gikk 16 æs på en ort, og 4 ort på en kvintin, dermed tilsvarer 1 æs ca. 1/16 gram. 1 æs kunne videre deles inn i 16 gran. 8192 æs tilsvarte dermed ett handelspund og ett sølvvektspund. Det var få som hadde bruk for en så liten enhet.
Den norrøne ordet "æs" betød «sømhull, snørehull i kanten av noe».


Gamvik flyplass.
Gamvik flyplass er en flyplass som ligger to kilometer nord for Gamvik sentrum, på nordøst-siden av Nordkinnhalvøya, i Gamvik kommune i Finnmark fylke.
Flyplassen ble innviet i 1971 og var et spleiselag mellom befolkningen og A/S Varangfly-Norwings.
Rullebanen er muligens totalt 700 meter lang, men ser ut til å være delt med en port ved veien og er således 480 meter om denne er lukket.


Gran (vekt).
Gran (av latin "granum" = korn) er vektenhet som har blitt benyttet over store deler av Europa, også i Norge. Det er usikkert når det ble tatt i bruk, men enheten var i bruk under unionstiden i middelalderen.
Som masse tilsvarte i Norge ett gran 1/16 æs eller 1/256 ort. Som kommersiell vektenhet utgjorde ett gran 3,8 mg. Som myntvekt utgjorde ett gran 3,57 mg. Og som medisinalvekt utgjorde ett gran 62,1 mg, noe som samsvarte med det såkalte «Nürnbergsystemet» (Nürenberggran). I det prøyssiske system var medisinalvekten for ett gran lik 60,8 mg.
I Danmark ble gran som medisinalenhet inndelt som 1/480 unse eller 1/20 skruppel.
Gran ble også brukt som vektenhet for verdifulle metaller i Danmark-Norge, blant annet for gull og sølv. Ett gran gull var lik 1/4 karat eller 1/96 mark gull. Ett gran sølv var lik 1/16 lodd eller 1/96 mark sølv.


Nürenberggran.
Nürenberggran er en gammel norsk måleenhet for vekt, brukt i apotekene.
En nürenberggran var 1/20 scrupel, dvs. 62 milligram.


Lispund.
Lispund er en gammel måleenhet for vekt.
Ordet er en forkorting av "livlandsk pund", dvs det pundet som brukes i Riga. I Norge og Danmark tilsvarte lispundet 16 skålpund, mens i Sverige tilsvarte det 20 pund. Dette var trolig fordi det svenske pundet kun var på 425 gram. Forskjellen ble dermed bare ca. ½ kg.
20 lispund tilsvarte 1 skippund. Et lispund kunne igjen deles inn i 20 skålpund.


Laup.
Laup (også kalt "pundslaup") er en gammel norsk måleenhet for vekt og volum, brukt til å måle smør, erter, korn og salt m.m. En laup brukes også som betegnelse på en sveipet beholder.
Måleenhet.
En bismerlaup (blant annet brukt i (Borgarting, Gulating og Gudbrandsdal) med smør tilsvarte 3 bismerpund eller ca. 18 kg. Vekten og volumet har imidlertid variert gjennom tiden. I en periode var vekten ca. 15,42 kg og volumet ca. 16,2 liter i dette området. I Ryfylke delte man smørlaupen i 4 bismerpund eller 4 «stinne» spann (ca. 20,57 kg eller 21,6 liter) i en periode, og i 3 spann eller tilsvarende 1 «låklaup» (ca. 11,57 kg eller 12,15 liter) i en annen periode. I søndre Høland utgjorde smørlaupen 1,5 bisperpund (ca. 7,71 kg eller 10,29 liter), og i Elvsysla tilsvarte den 2 bismerpund (ca. 10,29 kg eller10,8 liter). I Bergen var en laup salt lik en «mælekjerald» (ca. 16,2 liter), og i Sogn tilsvarte en laup erter 4 spann (ca. 16,2 liter).
Gjenstandsbetegnelse.
En sveipet beholder kalles i enkelte norske målfører, bl.a. i Trøndelag, en "laup". Laupen har gjerne tilnærmet oval bunn, og lokket klemmes fast mellom to staver i endene. Lauper finnes i ulike størrelser og til mange forskjellige oppbevaringsformål. Betegnelsene kunne være presise i forhold til bruken, f.eks. "smørlaup". De kunne være særlig forsegjorte til sending eller kirkeferd, eller de kunne være enkle bruksting på gården eller i utmarka. Lauper var til tørt innhold, de var ikke vanntette.
Den vanligste betegnelsen for en sveipet beholder i norsk språk er tine.
Stedsnavn.
Laup eller Laupen finnes også som stedsnavn, bl.a. annet som navn på fjell, bl.a. i kommunene Rana og Luster.


Berengaria av Navarra.
Berengaria av Navarra (spansk: "Berenguela", fransk: "Bérengère"; født ca. 1165–1170, død 23. desember 1230) var konen til Rikard Løvehjerte. De giftet seg i 1191. Hun var eldste datter av Sancho VI av Navarra og Sancha av Castile. Hennes besteforeldre på morssiden var Alfonso VII av León og Berenguela av Barcelona.
Ekteskap.
Berengaria gifteet seg med Rikard 12. mai 1191. Som situasjonen var med mange av middelalderens dronninger er lite kjent om hennes liv. Det ser ut til at hun og Rikard hadde møtt hverandre en gang før de giftet seg og datidens skribenter likte å hevde at det var følelser mellom dem da.
Rikard hadde blitt trolovet mange år tidligere til prinsesse Alys, søster til Filip II August av Frankrike. Men hun ble elskerinne til hans far, Henrik II, og sagt å være mor til hans uekte barn. Et ekteskap mellom Rikard og Alys var derfor teknisk umulig av religiøse grunner og Richard opphevet forlovelsen i 1190 da han var i Messina.
Han fikk så Berengaria brakt til seg av sin mor, Eleanora av Aquitaine. Siden han allerede var på det tredje korstog, som han hadde begynt like etter kroningen, hadde de to kvinnene en lang og vanskelig reise for å komme til ham. De kom til Sicilia i fastetiden, da de ikke kunne gifte seg, i 1191. Der møtte de Joan, enkedronningen av Sicilia, og søster av Rikard. På vei til Det hellige land strandet skipet de var på ved Kypros og de ble truet av herskeren der, Isaak Komnenos. Rikard kom til deres redning, erobret øya, beseieret Isaak Komnenos og giftet seg med Berengaria i St. Georgs kapell i Limassol.
Dronning.
Fra hennes gravmonument i klosteret L'Epau.
Om ekteskapet noen gang ble fullbyrdet er et emne åpent for kun gjetting. I uansett tilfelle tok han sin nye hustru med seg på den første delen av korstoget. De reiste tilbake hver for seg, men Rikard ble tatt til fange og holdt arrestert i Østerrike. Berengaria oppholdt seg også i Europa hvor hun forsøkte å bidra til å skaffe midler for gisselpengene for hennes ektemann. Etter at Rikard ble løslatt kom han tilbake til England, men ble ikke sammen med sin hustru med en gang. Ekteskapet var barnløst (Rikard hadde andre barn utenfor ekteskap), og det har blitt antydet at Berengaria kan ha vært ufruktbar.
Da kong Rikard kom tilbake fra England sto store oppgaver på vent. Han måtte skaffe tilbake de områder som enten var gått tapt ved han bror Johan av England eller tatt av kong Filip II August av Frankrike. Hans fokus var kongedømmet, ikke ekteskapet og dronningen. Rikard ble beordret av pave Celestin III om å bli gjenforent med sin hustru og vise trofasthet til henne for framtiden. Han lystret og tok Berengaria til kirken hver eneste uke deretter. Ikke lenge etter ble han drept mens han beleiret en relativt ubetydelig festning i Frankrike i 1199. Etter sigende skal Berengaria ha vært meget ulykkelig, ikke bare over ektemannens død, men også over å ha blitt bevisst oversett som dronning av England og Kypros. En del historikere har hentydet at Berengaria ærlig og redelig elsket sin ektemann mens Rikards følelser for henne var kun formelle da ekteskapet var heller av en politisk enn en ektefølt sammenkomst.
Enkedronning.
Berengaria besøkte aldri England i løpet av kong Rikards levetid, noe som ikke var dramatisk da han selv oppholdt seg kun seks måneder i England i løpet av sitt ti år lange regime. Det er dog en del bevis for at hun kan ha gjort det i årene etter hans død. Den tradisjonelle beskrivelsen av henne som «den eneste dronning som aldri satte sin fot i England» kan fortsatt ha vært bokstavelig riktig da hun ikke besøkte England mens hun fortsatt var Rikards hustru. Hun sendte unektelig sendebud til England flere ganger, hovedsakelig for å spørre om den pensjon som hun hadde krav på som enkedronning og Rikards enke, og som kong Johan vegret seg for å betale. Selv om dronning Eleanora grep inn og pave Innocent III truet kongen med bannlysning om han ikke oppfylte sine forpliktelser, skyldte han henne fortsatt mer enn 4000 pund da han døde. I løpet av regimet til hans sønn Henrik III av England ble derimot utbetalingene utført slik de skulle være.
Berengaria bosatte seg til slutt i Le Mans, en av hennes besittelser som enke. Hun var velgjører av klosteret L'Epau, gikk selv i klosteret på sine eldre dager, og ble gravlagt der. Et skjelett som er antatt å være hennes ble avdekket i 1960 i løpet av restaureringen av klosteret.
I fiksjonen.
Fortellingen om ekteskapet til Rikard og Berengaria har blitt gjort til en fiksjon i en film fra 1935, "The Crusades", med Henry Wilcoxon og Loretta Young i hovedrollene. Fortellingen var også et framtredende element i 1960-tallets TV-serie av BBC, "Richard the Lionheart", men begge versjonene var meget romantisert og er ikke pålitelige kilder for informasjon om dronningen.


William James Sidis.
William James Sidis (født1. april 1898, døde 17. juli 1944) var et amerikansk vidunderbarn og matematiker. Han blir av noen forskere regnet som tidenes største geni. På bakgrunn av hans angivelige IQ på rundt 250 blir det sagt at han var kapabel til å blant annet lese Homer på gresk som fireåring, og å forelese på Harvard som 11-åring.
Referanser.
Sidis, William James
Sidis, William James
Sidis, William James


Våg (måleenhet).
Våg eller vog er en gammel måleenhet for vekt som er brukt i Skandinavia, herunder også i Norge.
Den såkalte «landsvågen», som innført i Norge med det nye målesystemet i 1875, utgjorde tre bismerpund eller ca. 17,932 kg. Denne enheten var i bruk på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge, men den har variert i vekt. Tidligere ble den gjerne regnet som 72 pundmerker eller ca. 18,52 kg. På Sunnmøre var vågen lik tre lispund, mens den i Sunnhordland utgjorde 3 spann eller 90 pundmerker, tilsvarende ca. 23,15 kg.
Våg brukes også om materie eller puss, som i «øyevåg», materie som samler seg i øyekroken om natta.
Våg brukes også som betegnelse for en vik, gjerne, men ikke alltid pollformet. Både Bergen og Stavanger har sin «byvåg».


Rosso Fiorentino.
Giovanni Batista di Jacopo di Gasparre (født 8. mars 1494 i Firenze, død 14. november 1540 i Paris), bedre kjent som Rosso Fiorentino ("den røde florentineren") eller bare Il Rosso ("den røde"), var en italiensk kunstner, virksom i Firenze og en av de ledende manieristene.


Pott.
Pott, på dansk skrevet pot, er en gammel måleenhet for volum. I 1875 ble den norske potten satt til å være 0,965 liter i Norge. Andre steder kunne den være forskjellig; i Frankrike 1,8 liter, og i deler av Sveits 1,5 liter. 1 pott tilsvarer 4 pel.
Ordet "pott" kan også bety det beløpet deltakere i veddemål og hasardspill, for eksempel poker, har satset og spiller om.


Pel.
Pel er en gammel måleenhet for volum.
I forbindelse med at Norge gikk over til et nytt mål- og vektsystem i 1875 ble den norske potten satt til å utgjøre 0,9651 liter i Norge. En pel utgjorde da 1/4 pott eller ca. 0,24125 liter som omregningsenhet. I dag regnes pelen gjerne som 2,5 dl. I tidligere tider ble en pel regnet som 1/4 juste eller en 1/12 bolle (ca. 0,225 liter). Volumet kan imidlertid ha variert noe, både i tid og sted.


Fasaneri.
Fasaneri er et anlegg for oppdrett av fasaner. Fasanenstraße (Berlin) har ikke fått navnet etter fuglen, men etter et slikt anlegg for oppdrett av fasaner som ble opprettet på 1700-tallet.


Lilyjets.
Lilyjets er et norsk jenteband som ble dannet i 2000.
Det består av Tinki Tønseth Troye (1984), Lisbeth Marie Mjaugeto (1983) og Kine Lee Aksnes (1984).
Den harmonibaserte trioen skriver all musikk selv. De slo gjennom med bl.a. låtene «Going Blind», «Don't Let it go to Your Head» og «Perfect Picture»
I 2006 kom de ut med albumet "3rd Floor".


ISKCON.
ISKCON eller International Society for Krishna Consciousness er en hinduisk misjonsbevegelse, bedre kjent som "Hare Krishna"-bevegelsen. ISKCON ble etablert i 1966 av den indiske religiøse læreren A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada. Bevegelsen tilhører Gaudiya-Vaishnavismen, en tradisjon basert på de hellige skriftene Bhagavadgita og Srimad-Bhagavatam.
De reglene og forskriftene som blir praktisert av ISKCON, var lært og sammenfattet i det femtende århundre av den religiøse reformatoren Shri Chaitanya Mahaprabhu og hans kollegaer, de seks Goswamier av Vrindavana.
Shri Chaitanya, som blir sett på som en direkte inkarnasjon av Krishna, var en av viktig tenker innen bhakti-bevegelsen en religiøs vekkelse basert på følelsesmessig hengivelse, som på denne tid spredte seg over hele India. Bhaktivinoda Thakura brakte Chaitanyas bevegelse for Krishnabevissthet til et moderne publikum.
Vaishnavisme.
Vaishnavisme er en fellesbetegnelse for de ulike trosformene som vektlegger hengivenhet til en av Vishnu eller Krishnas mange former. Vaishnavismens røtter finner man allerede i vedaene, men det er vanlig å gå ut fra at dyrkelsen av en personlig guddom slik den praktiseres av moderne vaishnavaer fant form i de siste århundrene før vår tid
Gaudiya-Vaishnava tradisjonen er monoteistisk (tror bare på én Gud) og dens høyeste guddom er Krishna. Han er også kjent som Rama, som betyr "den høyeste evige glede". Krishna og Rama er to av Vishnus ti avatarer eller inkarnasjoner. Vishnu identifiseres i denne tradisjonen også med Siddhartha Gautama (Buddha), Chaitanya, Jehovah og Allah. Det ytterste målet i Gaudiya Vaishnavismen er å utvikle kjærligheten mellom Gud og menneske.
Krishnabevegelsen anser dette ikke som et spørsmål om tro; men som en vitenskap. Det første skrittet for å oppnå slik kunnskap er å forstå forskjellen mellom en levende kropp og død kropp. Når noen dør, forlater sjelen (livskraften), kroppen. Det er altså bare den fysiske kroppen som dør når et menneske dør. Åndesjelen blir født gang på gang her i dette midlertidige universet som kun er et forvrengt speilbilde av det åndelige.
For å holde seg daglig på åndelig bevissthet har Krishnabevegelsens grunnlegger Shrìla Prabhupàda, gitt et skjema til hvert ISKCON-tempel som må følges. (Dette gjelder de som bor i tempel). En Krishnahengiven anbefales å stå opp 03.30 eller 04.00 hver morgen, for å delta på første morgenprogram. Man synger sammen og takker den åndelige mester som har initiert en i det åndelige liv. Man lovpriser deretter Krishnas hellige navn (Hare Krishna-mantraet). Alt dette skjer med tradisjonelle musikkinstrument i spesielle morgenmelodier (ragas) foran alteret. Deretter begynner de Krishnahengivne sin individuelle meditasjon på Hare Krishna-mantraet.
Klokka 07.00 begynner det andre morgenprogrammet, der man hilser og lovpriser guruen og Krishna og synger sanger og spiller melodier. Deretter holdes et filosofisk foredrag fra Shrimad-Bhagavatam. Deretter serves frokost og hver hengiven begynner sin dag ladet med åndelig energi for å holde sin bevissthet på et Gudsbevissthets plan. Åndelig liv begynner med to viktige regler og det er å kontrollere sinn og tanker. Derfor begynner dagen så tidlig fordi da er sinn og tanker rolige. Når de er rolige, er det mye lettere å meditere. Lykkes man å få bukt med dem på morgenen, er det enkelt å være fredfull og harmonisk hele dagen. Ens liv kan være full av stress og arbeid, men dagen blir så enkel og fokusert, ved hjelp av disse morgenprogrammer. På kvelden kl. 19.00 holdes det siste programmet, der man lovpriser Krishna med kveldsragas (melodier) og et filosofisk foredrag fra Bhagavad-gìtà. Deretter tar man et lett kveldsmåltid og går til sengs.
Krishnabevissthet er en vitenskapelig metode i åndelig selvrealisasjon. Om en Krishnahengiven følger strengt denne yoga-prosess under den åndelige mesterens veiledning, kommer man gradvis og virkeliggjøre sin innerste natur. Man kommer til å innse at man er det som gir liv til kroppen og ikke den døde materien: kroppen. Vi er evige åndesjeler, udødelighetens barn, som har havnet i dødens rike. I samme takt som man virkeliggjør sin virkelige identitet, en evig åndesjel, virkeliggjør man Gud og ens tilhørighet til Ham.
Harekrishna-mantraet.
ISKCON anser harekrishna-mantraet som en sublim metode for å gjenopplive Krishna-bevisstheten, som etter sektens mening er en høy form for åndelig bevissthet, nedlagt i menneskets ånd fra skapelsen av. Dette mantraet ble anbefalt av Shri Chaitanya som et effektivt middel til sjelerensing, og ISKCON vakte først oppmerksomhet i Europa ved at disiplene sang dette mantraet på offentlige steder i Europas og Amerikas storbyer.
Hare-Krishna Bevegelsen.
ISKCON har siden grunnleggelsen utviklet seg til en verdensomspennende organisasjon som hevdes å omfatte 10 000 templer og 250 000 menigheter. Den omfatter mer enn 350 sentre, 60 jordbrukssamfunn, 50 skoler og 60 restauranter over hele verden.
De fleste ISKCON medlemmene praktiserer Krishnabevegelsens lære hjemme, på jobb eller sammen med andre. Mange av dem som er medlemmer i tempelet er i opplæring, eller tjener som prester i menigheter eller som misjonærer.
Hare Krishna-bevegelsen kom til Norden etter at noen svensker møtte Prabhupada i London og Tyskland. Det er i dag 3 templer i Stockholm, 1 i København, 1 i Århus og 1 i Oslo.
Organisasjonen hevder å ha hatt ca 1000 medlemmer i Norge rundt 1995, og at det var omtrent 3000 ti år seinere. Men betydningen av denne religionen for Norden består ikke først og fremst i medlemmenes antall, men i at organisasjonen gir ansikt til en spesiell form for Vaisnavisme.
ISKCON driver tempel på Røa i Oslo og vegetarisk restaurant på Majorstua i Oslo.


Plutonium-239.
Plutonium-239 er en isotop av grunnstoffet plutonium som er radioaktiv og har en halveringstid på 24 110 år. Det oppstår som biprodukt i kjernereaktorer ved at Uran-238 tar opp et nøytron og via betahenfall danner Neptunium som ved nytt betahenfall danner Plutonium. Plutonium-239 kan brukes i kjernevåpen.


Betahenfall.
Betastråling er en av de tre vanligste formene for radioaktivitet. Radioaktiv stråling omfatter alfa-, beta- og gammastråling, som har fått navn etter de tre første bokstavene i det greske alfabetet.
Ved betastråling sender en nedkvark i et nøytron ut et elektron og et antinøytrino. I et nøytron er det to nedkvarker med ladning −1/3 og en oppkvark med ladning 2/3. Når en av nedkvarkene har sendt ut elektronet og antinøytrinoet, har den blitt til en oppkvark med ladning 2/3. Den nye samlingen av én nedkvark og to oppkvarker kalles et proton. Altså har et nøytron blitt til et proton, et elektron og et antinøytrino. Det hele foregår i en atomkjerne.
Tidligere visste man ikke om antinøytrinoet, og trodde at betastråling bare var en strøm av elekroner i stor fart. Men det viser seg at elektronene alltid kommer ut med forskjellig kinetisk energi hver gang, og det var et mysterium før man forsto at det er summen av den kinetiske energien til antinøytrinoet og elektronet som er konstant.


Gerhard Schønings skole.
Gerhard Schønings skole, tidligere Trondheim borgerlige realskole, er en avdeling av Thora Storm videregående skole i Trondheim. Skolen ligger i hjertet av midtbyen i Trondheim, med Vår Frue kirke som nærmeste nabo. Den borgerlige realskole ble opprettet i 1783 med midler fra Stiftelsen Trondhjems Borgerlige Realskole, Waisenhusstiftelsen og Thomas Angells Stiftelser. I 1956 ble skolen omdannet til gymnas ved sammenslåingen av Trondhjem borgerlige Realskole og Trondhjem kommunale høgre allmennskole, og oppkalt etter Gerhard Schøning som var rektor ved Trondheim Katedralskole på midten av 1700-tallet, og en viktig kulturpersonlighet i norsk historie. Stiftelsen Trondhjems Borgerlige Realskole eier skolens bygninger og grunn, og leier disse ut til Sør-Trøndelag Fylkeskommune som driver skolen.
Skolen ble i 2010 slått sammen med Adolf Øiens skole til én enhet, Thora Storm videregående skole.
På folkemunne går skolen under navnet «Skjøning». Skolen tilbyr studiespesialisering, studiespesialisering med formgivning, design og håndverk, helse og sosialfag, yrkestrening, voksenopplæring og utdanning for minoritetsspråklige. Den har derfor en stor andel elever med ikke-norsk bakgrunn, og flere titalls språk praktiseres av skolens elever.


Fra Bartolommeo.
Bartolommeo Pagholo del Fattorino (født 28. mars 1472 i Firenze, død 31. oktober 1517), best kjent som Fra Bartolommeo, men også Baccio della Porta, var en italiensk maler og tegner.
Biografi.
Bartolommeo fikk navnet Baccio della Porta fordi farens bolig var beliggende nær byporten. Han ble i 1481 lærling til Cosimo Roselli og ble kjent med Mariotto Albertinelli, med hvilken han samarbeidet over lengre tid. På 1490-tallet ble han grepet av Savonarolas prediker og ble en av hans ivrigste tilhengere. Bartolommeo ble i 1500 dominikanermunk, men opptok i 1504 penselen og leide i klosteret "San Marco" (Firenze) et arbeidsverksted, der Albertinelli var hans medarbeider fra 1509-1512. Han foretok noen reiser til Venezia og Roma, og tilbragte noen av de siste somrene for helsens skyld i ordenens hospital, klosteret "Pian di Mugnone" ved Fiesole.
Den første perioden.
Man skiller mellom tre perioder i hans virksomhet. Den første omfatter tiden før hans inntreden i klosteret (1500). Hans hovedarbeide under denne tiden var hans ene store komposisjon, fresken «Ytterste domen» (1498-1499) i "Santa Maria Nuova", Firenze. Denne fresken ble gjennom sin tronende krets av helgener et forbilde for Rafael i S. Severo-fresken (1505), samt i den øvre delen av hans "«Disputa»" (1508).
Den andre perioden.
Den andre perioden, som begynte i 1504, varte til 1512, da kameratskapet med Albertinelli ble oppløst. Av hans arbeider under denne tiden kan nevnes hans første etter avbruddet, «S. Bernhards visjon», samt «Gud fader tilbedt av Maria Magdalena og Katarina av Siena» og «Madonna med helgener», begge malt i Lucca i 1509 under innflytelse av reisen til Venezia. For øvrig skilles hans verker under denne perioden etter hvorvidt de ble utført i kompaniskap med Albertinelli eller ensom. Til samme tid hører også en del fresker i klosteret "San Marco".
Den tredje perioden.
Den tredje perioden omfattet hans få gjenstående leveår, 1512–1517, tiden der han var på høyden av sin utvikling, spesielt når det gjelder altertavlene. I begynnelsen av denne perioden foretok han en reise til Roma, og innflytelsen han fikk av reisen viste seg til dels i hans bilde «S. Marcus» (1514), inspirert av Michelangelo, og til dels i «S. Sebastian» (1515), hans eneste nakne figur, beundret av kunstnerne, men avskydd av munkene. For øvrig stammer tre mesterlige verker fra denne tiden: "«Madonna della misericordia»" (1515), «Oppstandelsen» (1516) og «Korsnedtagelsen» (1516), det mest dramatiske av hans arbeider, med fire skikkelser.
Den florentinske kunstens første kolorist.
Bartolommeo var en av den italienske kunstens mestere. Samtidige som sterkest gjorde et inntrykk på ham var Perugino komposisjonsmessig og Leonardo da Vinci når det gjaldt formgivning og teknikk; innholdet var derimot et produkt av ham selv. Imidlertid var hans motivkrets innskrenket. Han skildret ikke nakenhet, med unntak av små engelfigurer ("«putti»"). Han malte heller ingen større kompositoriske bilder, heller rolige andaktsbilder, og de var et levende uttrykk for hans inderlige tro. Spesielt var han berømt for sin koloritt, som han frembragte gjennom utbytte av temperafargen mot oljefargen: Han var den florentinske kunsten første kolorist og hadde en stor innflytelse på den unge Rafael under hans studier.


Det internasjonale ishockeyforbundet.
Det internasjonale ishockeyforbundet, på engelsk International Ice Hockey Federation (IIHF), ble grunnlagt i 1908 og er et internasjonalt forbund for ishockey. Det har 69 medlemsland og er ishockyens motsvarighet til fotballens FIFA. Det er IIHF som arrangerer Verdensmesterskap for både kvinner og menn i ishockey. Hovedkontoret ligger i Zürich i Sveits. IIHFs president siden 1994 er René Fasel fra Sveits.
Som del av 100-års jubileet til IIHFs grunnlegging, ble ishockey-VM 2008 lagt til Canada, hockeyens fødested, noe som var første gang at mesterskapet ble holdt i Canada.
Norges Ishockeyforbund (NIHF) er medlem av IIHF.


Fylkesvei 388 (Oppland).
Fylkesvei 388 i Oppland går mellom Ringebu sentrum og Nordrum i Ringebu kommune. Veien er 4,0 km lang.
Eksterne lenker.
388
388


Bildeteori.
Bildeteori handler om hvordan man skal oppfatte bildet. Bildeteori skal svare på sentrale grunnleggende spørsmål som
Det finners flere teorier for å svare på disse spørsmålene. De mest kjente teoriene er Kongnitivismen og Semiologien.
Kognitivisme.
"Se utdypende artikkel om Kognitivisme"
Bildets egenskaper kan deles i to
Semantiske egenskaper.
Bildets Semantiske egenskaper konsentrer seg rundt å fokusere og bekrive hvordan elementer er koblet til sin mening gjennom et spesielt medium som
Det er da sentrert rundt hvordan man oppfatter bildets i klasifiseringen av tegn. Det finnes tre typer tegn. Ikoner, Indeksikalske tegn og symbolske tegn.
Syntaktiske egenskaper.
En Syntaktisk orientert beskrivelse av egenskapene fokuserer på hvordan elementene selv i et hvilket som helst medium lager en total mening. Bilder er da spesielt siden de i motsetning til språk ikke kan legge frem direkte påstender. Kognitivismen mener bildet mangler en proposjonell synktaks i forhold til verbalt språk.
Semiologi.
"Se utdypende artikkel om Semiologi"
Tradisjonelt er Semiologi læren om tegn. Innen bildeteori er det en teoretiske tilnærmin på hvordan man skal oppfatte bilde. Det mener vi forstår bilder på grunn av vi kan gjenkjenne innlærte koder/kunnskap.
Den semiologiske interessen for bildets funksjon som kommuniksjonsmedium, vokste fram i Frankrike på 1960-tallet. Inkluderte bildet som tegn. Spesielt bemerkelsesverdig er Roland Barthes artikkel om bildets retorikk. Bilder er ikke naturlige, men retoriske. Dermed er ikke bilder uskyldige gjengivelser av virkeligheten.
Semiologien sier at bildet er språk, fordi det å forstå bildets meningsinnhold forutsetter at vi har lært kulturelle koder og konvensjoner


Carmen.
"Carmen" er en fransk opera skrevet av Georges Bizet. Librettoen ble skrevet av Henri Meilhac og Ludovic Halévy basert på historien med samme navn av Prosper Mérimée.
Operaen hadde premiere på Opéra-Comique i Paris 3. mars 1875. Ett år etter ble den karakterisert som en umoralsk og overfladisk fiasko, men er nå den fjerde mest spilte opera i USA og en av verdens mest populære operastykker.
Historien omhandler gatepiken og sigøyneren Carmen og hennes søken etter kjærlighet.


Diglossi.
Diglossi betegner en forholdsvis stabil språksituasjon innenfor et gitt samfunn eller område, der et "høyspråk" og et "lavspråk" lever side om side. Den klassiske definisjonen av diglossi sier at høyspråket og lavspråket skal være varianter av samme språk. Høyspråket brukes i mer formelle situasjoner, som i offentlig administrasjon, undervisning og media, mens lavspråket brukes uformelle sammenhenger, som dagligdagse samtaler.
Et typisk eksempel er tilstanden i den tysktalende delen av Sveits, der standardtysk brukes som høyspråk og sveitsertysk (eller alemannisk) er lavspråk. Et annet eksempel er arabisktalende land, hvor klassisk arabisk fungerer som høyspråk, og den lokale varianten av moderne arabisk som lavspråk. Dette er også tilfelle en del steder i Norge hvor bokmål fungerer som høyspråk, og den lokale dialekten eller endog nynorsk fungerer som lavspråk.


Jarenvatnet.
Jarenvatnet er en innsjø i Gran kommune på Hadeland, 201 moh. Innsjøen får tilløp fra elven Vigga i sydenden, og har utløp i nordenden, hvor Vigga renner videre mot Røykenvika i Randsfjorden. Nordøst for Jarenvatnet ligger tettstedet Jaren, og i sydenden ligger Gran.
Jarenvatnet var den andre innsjøen i Norge hvor det ble registrert vasspest. Vasspesten kom hit fra Østensjøvannet på slutten av 1950-tallet og spredte seg senere herfra og til Drammensvassdraget, trolig via Randsfjorden og Randselva.
Den søndre halvparten av vannet ble vernet i 1990 som naturreservat.


Fylkesvei 403 (Oppland).
Fylkesvei 403 i Oppland går mellom Hundorp og Sørjordet i Sør-Fron kommune. Veiens lengde er 6,8 km.
Eksterne lenker.
403
403


Svedmyra tunnelbanestasjon.
Svedmyra tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Til tross for navnet ligger den ikke i bydelen Svedmyra, men i Stureby.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Sockenplan og Stureby.
Svedmyra ble innviet 9. september 1951 som stasjon nummer 15. Den har en utendørs plattform.


Kjelsås Idrettslag.
Kjelsås Idrettslag (stiftet 1913) er et norsk idrettslag fra Kjelsås i Oslo. Idrettslaget har i dag tilbud innen alpint, basketball, fotball håndball, langrenn og orientering. Fotballen i klubben er skilt ut til Kjelsås Fotball.
Utenom fotball, er langrenn er en av frontidrettene til klubben. Både på herre- og kvinnesiden har klubben avlet sterke løpere. Kjelsås har vunnet 13 NM-titler i langrennsstafett for damer. Den første tittelen ble vunnet i 1985 og den siste i 1999. Klubben hadde en ubrutt seiersrekke fra 1988 til 1994.


Fylkesvei 405 (Oppland).
Fylkesvei 405 i Oppland går mellom Listad og Kampen i Sør-Fron kommune. Veiens lengde er 6,1 km.
Eksterne lenker.
405
405


Fylkesvei 401 (Oppland).
Fylkesvei 401 i Oppland går mellom Harpefoss og Gålå i Sør-Fron kommune. Veiens lengde er 13,6 km.
Eksterne lenker.
401
401


Raffaellino del Garbo.
Raffaello Capponi (født omkring 1466 i Firenze, død i 1524 samme sted), bedre kjent som Raffaellino del Garbo, var en italiensk maler som fikk navnet "Garbo" etter gaten hvor hans verksted lå.
Han var lærling til Filippino Lippi og bisto ham ved utføringen av freskomalerier i "Santa Maria sopra Minerva" i Roma (ca 1493). Dessuten ble han også påvirket av Domenico Ghirlandaio. Han utførte et stort freskomaleri og alterbilder i "Santa Maria Maddalena dei Pazzi" i Firenze, nå bevart i museene i Firenze, Paris og Berlin.


Monash University.
Monash University er et offentlig universitet i Melbourne i Australia. Det er en av Australias største universiteter med ca. 55 000 studenter.
Universitetet har totalt åtte campuser: seks i Victoria i Australia (Clayton, Caulfield, Berwick, Peninsula, Parkville og Gippsland), ett i Malaysia og et i Sør-Afrika. Universitetet har også en avdeling i Prato, Italia.
Historie.
Monash University ble etablert i 1958. Navnet stammer fra Sir John Monash. I 1958 var Monash det første universitetet som ble grunnlagt i staten Victoria på over 100 år. I 1961 ble 347 studenter opptatt, og startet på Clayton campus. I dag fremstår Clayton campus som en mindre norsk by med over 25 000 studenter og ansatte.


Andrea Orcagna.
Andrea di Cione Arcangelo (født omkring 1308 i Firenze, død etter 1368 samme sted), bedre kjent som Andrea Orcagna, var en italiensk maler, billedhugger og arkitekt. Han studerte for Andrea Pisano og Giotto.


David D. Friedman.
David D. Friedman forteller om sin bok "Future Imperfect" ved Cato Institute i Washington, DC, 6. nov 2008.
David D(irector) Friedman (født 2. februar 1945) er en libertarianistisk skribent og økonom som ble en ledende person innen anarkokapitalisme-miljøet med utgivelsen av boken "The Machinery of Freedom" (1973, revidert 1989). Han har også skrevet bøkene "Price Theory" (1986), "Law's Order" (2000) og "Hidden Order: The Economics of Everyday Life" (1996).
Han har en Ph.D. i fysikk fra University of Chicago, selv om han er mest kjent for sitt arbeid innen politisk teori og økonomi. Han er professor innen juridicum ved Santa Clara University. Tidligere i karrieren var han professor innen økonomi.
David Friedman kommer fra en akademisk familie. Han er sønn av nobelpris-vinner og økonom Milton Friedman. Han har en søster Janet Friedman, moren Rose Friedman er økonom, og onkelen Aaron Director er professor innen juridicum. Hans sønn, Patri Friedman, har også skrevet om liberalistiske tema.
Han er en science fiction fan, og har skrevet en fantasy-novel, "Harald" (Baen Books, 2006).
Friedman er også redaktør for "Liberty"-magasinet.


Agrippina den eldre.
Byste av Agrippina den eldre i det arkeologiske muséet i Istanbul
(Vipsania) Agrippina (14 f.Kr. – 18. oktober 33), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre. Hun var datter av Marcus Vipsanius Agrippa og hans tredje kone, Julia den eldre, var datterdatter av Augustus, kona til Germanicus og moren til Agrippina den yngre, Julia Livilla og Caligula.


Ivar Bårdsson.
Ivar Bårdsson var en norskfødt prest som på midten av 1300-tallet var biskopens vikar i Garðar på Grønland. Han skrev i ettertid en topografisk beskrivelse av Grønland.
Ivars beskrivelse ble først utgitt av Finnur Jónsson i 1930: "Ivar Bårðarsons beskrivelse af det gamle Grønland".
Bårdsson, Ivar


Santiago de Querétaro.
Sentrum av Santiago de Querétaro
Santiago de Querétaro er en by og hovedstad i den meksikanske delstaten Querétaro. Byen ble grunnlagt i 1531. Santiago de Querétaro er blant annet berømt for sin akvedukt som var byens hovedforsyning av vann fra 1726 til 1970. Det historiske sentrum i byen er på listen over UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.


Kvinnherad prestegjeld.
Kvinnherad prestegjeld er et prestegjeld i Sunnhordland prosti i Bjørgvin bispedømme. Det omfatter den nordøstre del av Kvinnherad kommune, og består av sognene Kvinnherad, Åkra, Ænes, Hatlestrand, Ølve, Uskedalen og Varaldsøy.
Hatlestrand sogn ble utskilt fra Kvinnherad sogn i 1885. Det nåværende Husnes prestegjeld var en del av prestegjeldet som Husnes sogn inntil 1968.


Bernardino Poccetti.
Bernardino Poccetti, også kjent som Barbatelli, Bernardino dalle facciate og Bernardino dalle grottesche (født 26. august 1548, død 10. oktober 1612), var en manieristisk maler fra Firenze, Italia.
Liv og verk.
Poccetti tilhørte familien Barbatelli, og hans opprinnelige arbeid var dekorasjon av fasader og tak, noe hans kallenavn antyder. Han utmerket seg dels i å dekorere fasader med fantastiske skikkelser og medaljonger og dels i å male takarabesker og vakre detaljmotiv. Fra 1570 var han medlem av Firenzes laug for dekoratører, "Accademia del Disegno". Poccettis første arbeidsplass var hos Michele Tosini, og han deltok i utsmykkingen av "Chiostro Grande" i "Santa Maria Novella" i 1580-årene. Mellom 1583 og 1585 hjalp han til med freskene i Palazzo Capponi, og videre fullførte han fresker i "San Pier Maggiore" i San Pierino.
I 1592-1623 arbeidet han med fresker som gjenga "San Brunos liv og død" i "Certosa di Val d'Ema", men han arbeidet også for andre karthusiske klostre i Pisa og Siena. Freskene som ansees for å være hans mesterverk, befinner seg i "Cappella del Giglio" ("Cappella Neri", 1599) i "Santa Maria Maddalena dei Pazzi". Hans senere arbeider plasserer ham blant reformatorene fra Firenze, som et medlem av gruppen som kaltes "Contra-Maniera" sammen med Santi di Tito, Domenico Cresti (Il Passignano), Lodovico Cigoli, Jacopo Chimenti da Empoli, Andrea Boscoli og Gregorio Pagani. Disse kunstnerne overøste den akademiske manierismen fra den tiden med naturalisme.
Andre arbeider.
a> av Poccetti, Villa di Artimino


Julia den eldre.
Julia den eldre (oktober 39 f.Kr. – 14 e.Kr.), kjent i samtiden som Julia Caesaris filia eller Julia Agusti filia (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS•FILIA or IVLIA•AVGVSTI•FILIA) var datter og eneste biologiske barn av Augustus. Julia ble født under Augustus' første ekteskap med Scribonia. Hun ble født samme dag som Augustus skilte seg fra Scribonia for å gifte seg med Livia Drusilla.


Thomas Sørensen.
Thomas Løvendahl Sørensen (født 12. juni 1976 i Fredericia, Danmark) er en dansk fotballspiller, som for øyeblikket spiller for Stoke i Premier League. Han har spilt i tre store mesterskap for; VM i fotball 2002, EM i fotball 2004 og VM i fotball 2010.
Sørensen startet sin karriere i Odense Boldklub i 1995. Han gikk i 1996 på et lån til Vejle BK hvor han spilte seks kamper. I 1997 gikk an til Svendborg fB hvor det ble 50 kamper. I 1998 ble det klubbytte igjen, denne gangen gikk turen til England og Sunderland AFC. Her spilte Sørensen frem til 2003 da han gikk til Aston Villa. Han spilte 139 ligakamper for Aston Villa fram til 2008, da han gikk til Stoke City.
Privat.
Han har 2 barn; Marcus og Celine.


Bergen Nordhordland Rutelag.
Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) ble stiftet 15. mai 1880 som Lindaas-Masfjorden Dampskibsselskap. Busstrafikken kom i gang fra 1928. Fergedriften kom i gang i 1936.
Etablering.
Med etebleringen av Lindaas-Masfjorden Dampskibsselskap fikk man et fungerende rutesystem av båter i Nordhordland og Gulen. Dette var noe man hadde savnet i området, da viktige ting som avgangstider var svært dårlig tilpasset for bøndene. Det ble derfor lyst til et første møte om etableringen av damskipselskapet i Bergen i februar 1880. I mai samme år ble selskapet etablert
Gjennom årene ble det en rekke sammenslåinger, A/S Bergen Nordhordland Trafikklag ble etablert først på 1950-tallet ved sammenslåinger av Alværsund & Manger Dampbåtlag A/S og Lindås-Masfjorden Dampskibslags Bilruter.
A/S Bergen Nordhordland Rutelag ble dannet i 1974 da A/S Bergen-Nordhordland Trafikklag, Indre Nordhordlands Dampbaatlag LL og A/S Arna-Osterøy Billag gikk sammen.
1. januar 2002 gikk BNR buss og innenriksferger inn i HSD ASA.
I 2004 startet et nytt selskap, Bergen Norhordaland Rutelag, på nytt hurtigbåtdrift, da med tidligere BNR-akjsonær Einar Nistad som hovedeier. BNR drifter i dag fire hurtigbåtsamband. I tillegg har BNR kontrakt for transport av cruiseturister. BNR er den største aktør innen maritim reiseliv ut fra Bergen.
Ruteområde.
Tide rutebuss med de gamle BNR-stripene i behold.BNR sitt ruteområde var stort, og besto av kommunene Meland, Lindås, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden og Osterøy.
Selskapet var delt i to forretningsområder; Bildivisjonen som besto av buss- og godsavdelinger i Knarvik og Lonevåg, og Rederiet som besto av innenriksferjene og Fjord Line AS.
BNR hadde særdeles høy standard på bussparken sin, og var en foretrukket aktør på turbussmarkedet i inn- og utland. Noe av årsaken til dette var den høye inntjeningen som selskapet hadde på Norges største riksvegferjesamband Knarvik-Steinestø, og som ble avløst av Nordhordlandsbrua i 1994.


Jacopo da Pontormo.
Jacopo Carrucci, bedre kjent som Jacopo da Pontormo eller Pontormo (født 24. mai 1494, død 2. januar 1557 i Firenze), var en av de tidligere og mest innflytelsesrike blant de italienske manieristene.
Han var oppkalt etter sin fødeby Pontormo, en by nær Empoli, men fikk sin skolering i den florentinske skolens stil — med all sikkerhet av Andrea del Sarto og trolig av Leonardo da Vinci og Piero di Cosimo. Han slo igjennom med utsmykningen av Medicéernes villa i Poggio a Caiano, i nærheten av Firenze, og malte i 1523 ytterligere en rekke fresker med motiv fra Kristi lidelseshistorie.
Pontormos litt kantete tegninger med innflytelse fra Michelangelo og Dürers grafikk og hans uvanlige bruk av farger kan best studeres i hovedverket «Gravleggelsen» (se bilde), mens «Kvinne med hund» (1532) viser hans manieristiske portrettstil. Rosso Fiorentino hørte til hans rivaler, og Bronzino var hans elev og etterfølger.
«Gravleggelsen».
I dette maleriet sammenføres elementer av nedtagelsen fra korset, gravleggelsen og pietà til et ikonografi. Kristus, jomfru Maria, som i svime synker sammen, og de andre sørgende helgenene er sammenvevet i en sirkelform. Den ellevte figuren, ved bildets høyre kant, er Pontormo selv.
Pontormo malte bildet som altermaleri for den florentinske familien Capponis gravkapell. Bildet, som Pontormo arbeidet på over tre år, karakteriseres av kraftige farger, og det at de fleste skikkelsene ikke retter blikket mot Kristus, men snarere mot betrakteren.


Burnout.
Burnout er en spillserie som fokuserer på fart og ødeleggelse. Det første spillet kom 11. januar 2001 og er produsert av Criterion Games. Det ble opprinnelig utgitt av Acclaim, men senere ble senere utgitt av EA.


Ishockey-EM 1911.
Ishockey-EM 1911 var det andre Europamesterskapet i ishockey som ble arrangert av Internasjonale Ishockeyforbundet (IIHF). For første gang ble det spilt på kunstis. Mesterskapet ble avviklet i Berlin fra 15. til 17. februar.
Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Böhmen, som var med for første gang, dominerte stort og vant samtlige sine kamper og ble dermed Europamestere.


Fylkesvei 419 (Oppland).
Fylkesvei 419 i Oppland går mellom Kvam og Bjørgebu i Nord-Fron kommune. Veiens lengde er 12,0 km.
Eksterne lenker.
419
419


André Flem.
André Flem (født 15. desember 1967) er en tidligere fotballspiller. Han er kjent som mangeårig kaptein i Stabæk.
Flem startet sin karriere i Clausenengen. I 1989 kjøpte Peder Stian Madsen sammen med myntsamler Jan Olav Aamlid Flem fra Clausenengen for 20 000 kroner, han «eide» Flem frem til 2003. Ettersom Stabæk rykket opp i Tippeligaen på starten av nittitallet, ble det store utskiftninger i spillerstallen. Flem var en av få spillere i klubben som greide å være med hele veien oppover i systemet og Flem skulle vise seg å bli en av de mer betydningsfulle spillerne i Stabæk Fotball sin historie.
Da Flem la opp i 2003 hadde han spilt 14 år i Stabæk. Det siste året var han innom Stabæks andrelag i 2.divisjon, da dette trengte spillere. Han har senere jobbet som IT-/medieansvarlig i klubben. I 2000 ble Flem kåret til årets spiller av Stabæk Support


Tequila (brennevin).
Kartet viser agave- og tequilaproduksjon i Mexico. Mørk grønn viser produksjon av tequila, mens lysegrønn viser produksjon av agave.
Tequila er en form for brennevin som blir produsert i områdene rundt Tequila i delstaten Jalisco i Mexico. Tequila blir produsert fra agaveplanten. De fleste typer tequila inneholder fra 35 % til 55 % alkohol. Noe som skiller tequila fra annen agavebrennevin som mezcal er at den er produsert av minimum 51 % blå agave samt at den kun er produsert i delstatene Jalisco, Guanajuato, Michoacán, Tamaulipas eller Nayarit i Mexico.
Historie.
Tequila ble først produsert på 1500-tallet. Aztekerne hadde allerede laget pulque fra agaveplanten lenge før de spanske Conquistadorene kom til Mexico. Den type tequila som man kjenner til i dag, kom først i produksjon tidlig på 1800-tallet i Guadalajara. Det er først de senere tiår at etterspørselen etter tequila har økt internasjonalt. Selv om man i Norge kun får tak i noen få merker av tequila (med veldig varierende kvalitet), så finnes det over 600 forskjellige merker av tequila på markedet i Mexico.
Tequilatyper.
Det finnes to typer tequila, "premium" og "mixto". Den ene typen består av 100 % blå agave, og den andre består av 51 % blå agave.
Den reneste typen tequila man får er produsert av 100 % blå agave. Tequila som ikke består av 100 % blå agave, må bestå av 51 % blå agave, og kalles for "mixto". "Mixto" består av i tillegg til blå agave, også av vanlig rørsukker eller fra mais, og den benyttes som navnet tilsier, i drinker. Premium Tequila, som består av 100 % blå agave, drikkes som oftes rent eller sammen med lime og salt.
Tequilakategorier.
"Reposado" har en gyllen farve og "añejo" kan være en god del mørkere.


Johan Henrik Nebelong.
Johan Henrik Nebelong (født 20. juli 1817 i København, død 1. mars 1871 i København) var en dansk arkitekt. Han er i Norge særlig kjent for å ha tegnet Oscarshall på Bygdøy, men har også stått for de naturhistoriske samlingene ved Bergen Museum, hovedbygningen på Bærums Verk hovedgård (1848) og den middelalderinspirerte kommandantboligen på Akershus festning (1844).
Bakgrunn.
Johan Henrik Nebelong var sønn av skomakermester Johan Henrik Nebelong og hustru Anna Christine (født Schreyber). Han var yngre bror av arkitekten Niels Sigfred Nebelong (1806–1871). 11. november 1843 ble han gift i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (født 7. april 1816 i København, død samme sted 31. januar 1918). Han ble utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i perioden 1833-1839, hvor han hadde
professor G.F. Hetsch som lærer og ble tildelt utmerkelsene lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje i 1839.
Karriere.
Nebelong kom til Norge i 1840 for å assisterte Hans Ditlev Franciscus von Linstow i arbeidet med Det Kongelige Slott. Han arbeidet samtidig som lærer ved Tegne- og Kunstskolen i Christiania fram til 1853.
Sammen med blant andre I. C. Dahl var han med på å stifte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring i 1844 og satt i styret fram til 1853, da han vendte tilbake til København og arbeidet ved Kunstakademiets Arkitektskole i årene 1853-1855. Han var medlem av Charlottenborgs Utstillingskommisjon 1858-1866 og bygningsinspektør for Københavns 1. Distrikt 1856-1858. Han ble utnevnt til titulær professor 1860 og medlem av Akademiet fra 1855.


Linjeskip (marinefartøy).
a>, bilde tatt i Portsmouth i 1884
Linjeskip er et tremastet, fullrigget orlogsfartøy med to eller tre, og i noen få tilfeller fire, dekk, bestykket med fra 50 til 130 kanoner. De første linjeskip ble bygget på 1600-tallet. Linjeskipene ble utrangert ved innføringen av pansrede skip på 1860-tallet.
Linjetaktikk.
Betegnelsen antyder egentlig ikke en skipstype, men skipenes tiltenkte funksjon i takt med ny sjøkrigstaktikk fra midten av 1600-tallet. Den var knyttet til en utvikling av artilleriet. Tidlige utgaver av skipsartilleri hadde lang ladingstid med mange prosedyrer, og laderen var utsatt for fiendtlige ild ved at han måtte ut av kanonporten for å rense og å sette inn ny ammunisjon. Med nye, mer effektivere prosedyrer for lading og håndtering sammen med nye metoder som å trekke kanonen tilbake på kanondekket ved hjelp av kanonens egen rekyl, ble det mulig å lade raskere. For å få full uttelling for dette besluttet de engelske sjøoffiserer å benytte "linjetaktikk" ved å gruppere flåten i linjeformasjon under Slaget ved Gabbard i 1653. At det var George Monck og Richard Deane som var ansvarlig, var ingen tilfeldighet siden de først og fremst var artillerioffiserer som anså deres skip mer som flytende kanonbatterier enn som skip. Dessuten hadde engelskmennene vært opptatt med å bygge en ny generasjon av krigsskip med sterk ildkraft midtskips og solid konstruert så fartøyet tålte mer i kamp.
Linjetaktikken vant sin anerkjennelse og det var ikke lenge før de fleste mariner i Europa gikk over til bruk av "kjølvannsorden", dvs. linjeformasjon i hverandres kjølvann. Skipsartilleriets nye effektivitet sørger for en betydelig spesialisering i skipsbygging for å kunne ha skip med flest mulig kanoner og en robust konstruksjon. Krigsskip ment for et sjøslag som benyttet den nye sjøtaktikken ble dermed kalt "linjeskip".
Galeon til linjeskip.
Galeonen som forgjengeren for linjeskipet på 1500-tallet, var det vanlige krigsskip i rundt hundre år framover. Regalskipet «Vasa» var et slik skip, mer et stort skip videreutviklet fra galeonen enn en galeon eller et linjeskip ved sjøsettingen i 1628. «Vasa» kan sies å ha vært en overgangstype med to uavbrutte kanondekk og tungt artilleri. Danmark-Norges Tre Kroner bygget i 1601-1604 og Englands Prince Royal bygget i 1610 var de første store krigsskip med mer enn 1 500 tonn i deplasement og de staket ut veien for en ny generasjon med krigsskip med hovedvekt på ildkraft.
I mellomfasen fra et skipsteknisk perspektiv skulle galeonen i løpet av flere tiår gli inn i en ny skipstype og artilleriet fikk en større plass i sjøslagene. Todekkeren og tredekkeren var skapt før linjetaktikken blir vanlig i de senere sjøslag fra midten av 1600-tallet. Etter 1653 innså man at den gamle sjøtaktikken som hadde tillatt variasjon i antall kanoner og vekten på kanonkulene i et angrep ikke lenger hadde livets rett og den nye taktikken utelukket de svakere krigsskip fra linjeformasjonen. Ved 1670 var linjeskipet dominerende.
Linjeskipets første århundre.
a>et på et gammelt linjeskip med tre kanondekk
I århundret fra 1650 til 1750 var et typisk linjeskip en kort todekker med et lukket kanondekk og et delvis åpent kanondekk med en åpning midtskips mellom bakken på forskipet og akterskipet med et halvdekk og hyttedekk med åpninger i relingen for mindre skyts. Den minste klasse for et linjeskip den gang var som "Third Rate" i den engelske målestokken. Et slikt linjeskip hadde mellom 50 og 60 kanoner selv om todekkerne med mellom 40 og 50 kanoner i mindre stater som Danmark-Norge og Sverige var minstemålet. Et linjeskip betegnet som en "Second Rate" i 1670 hadde mellom 60 og 80 kanoner og kunne ha et åpent dekk uten tyngre kanoner i tillegg til de to lukkede kanondekk. De største med flere enn 90 kanoner ble betegnet "First Rate", som tredekkere med kanonporter i alle tre dekk, to lukket og et åpent.
Men det var linjeskip i annen og tredje klasse som var mest vanlig, erfaringer hadde vist at store skip med tyngre artilleri ikke kunne ha for mange kanoner uten å påvirker sjødyktigheten. Danmark-Norge og Frankrike var de første som erfarte det, selv om britene tok læredom av det i det første tiåret inn i 1700-tallet. Linjeskip med mellom femti og sekstifem kanoner var fram til 1750 regelen selv om et linjeskip i 1650 var noe mindre og med svakere bestykning enn linjeskipet hundre år senere.
Linjeskip av første klasse, som 126-kanoners «Kronan» var således unntaket og det var bare engelskmennene som gjorde stort bruk av disse tredekkerne. Tredekks linjeskip krevde store ressurser, både ved bygging og ved drift, det var nødvendig med en stor besetning, men England valgte allikevel å satse på store skip. Tredekkeren var problematisk på sitt beste selv for engelskmennene, den typiske tredekkeren ved 1710 var et kort, høyt og dårlig seilførende krigsskip med 80 til 90 kanoner. Nederland måtte samtidig oppgi sitt forsøk på å bygge tredekkere fordi det grunne farvannet tvang dem til å ha en tredekker med lite dypgående, noe som ikke var kronet med suksess.
Frankrike som i midten av 1700-tallet hadde forsøkt å klare seg med større todekkerne, så seg tvunget til å gjentar byggingen av tredekkerne siden en tredekker taktisk sett kunne ha flere kanoner tilgjengelige under alle omstendigheter. I Nord-Europa hadde tredekkeren vist seg lite praktisk så ved midten av 1700-tallet var tredekkeren oppgitt av Danmark-Norge og Sverige.
Linjeskipets andre århundre.
a>, 1801, mellom den dansk-norske marine og britiske Royal Navy, maleri av Nicholas Pocock
Ved 1740-årene hadde franskmennene lagt merke til spanjolenes suksess med nye 70-kanoners linjeskip som "Princessa". Skipet hadde to fullstendige kanondekk i femti meter lengde, med større fribord og større stabilitet som artilleriplattform. Siden tredekkeren var altfor kostbar for franskmennene som og heller ville ha en flåte av hurtigseilende krigsskip, konstruerte de tre nye klasser, 64-kanoners, 74-kanoners og 80-kanoners todekkerere; de skulle for de neste seksti år representere linjeskipet i Europeiske sjøstridskrefter.
74-kanoneren var kanskje det beste linjeskipet noensinne fordi det var det rette kompromisset med sterk bevæpning (opptil 32-punds kanoner), hadde tilfredsstillende seilegenskaper, og var billige i bygging og drift sammenliknet med en tredekker eller en kort todekker. Dessuten hadde man funnet fram til en balanse mellom påkjenningene på skroget og skrogets utformning så en 74-kanoner kunne holde ut mye lengre til sjøs. Britene kopierte franskmennenes 74-kanoners linjeskip og under Napoleonskrigene hadde de fleste flåter 74-kanoners linjeskip, selv om de britiske var mer robust konstruert enn de franske.
64-kanoners linjeskip viste seg å være velegnet for de mindre sjømakter som Danmark-Norge, Sverige og Nederland. Det hadde mindre dypgående men hadde allikevel en kraftig bestykning, man kunne redusere eller øke antallet kanoner og ha mindre eller mer vekt; slik kunne man få de rette linjeskip etter egne spesifikasjoner. 60 kanoner ble deretter minstemålet for et linjeskip ved 1790.
En franskmann, Jacques-Noel Sané, skulle i 1786 stå for en nyorientering i bygging av linjeskip som fram til da var bygget ett og ett. Som skipsingeniør arbeidet han for en standardisering i skrogskonstruksjon og bruk av vitenskapelige metoder slik at det kom serieproduserte skip med ens størrelse og bevæpning.
Engelskmennene tok etter franskmennene og tilføyde egne erfaringer og behov. Ved slutten av Napoleonskrigene skulle en britisk ingeniør ved navn Sir Thomas Seppings stå for et gjennombrudd i skipsbygging. I 1810 blir "Tremendous"(74) ombygget med X-formet bjelkesystem som bærer skipets konstruksjon. Forsøk har vist at Seppings ganske avanserte konstruksjonsmetode ikke bare tillot større indre styrke som ga lenger levealder og lot det være til sjøs lengre enn før, men la og grunlag for større deplasement og dimensjoner.
HMS «Caledonia», gjennomskåret modell. Notere X-formet bjelker og de tre forsterkede kanondekker.
I 1815 til 1850 blir linjeskipet forvandret om fra et bredsides fartøy med åpninger i forskipet og akterspeilet til et helt innelukket fartøy med kanonporter i alle retninger. Ideen bak linjetaktikken som blant annet var å unngå å blottstille egne svake punkter mot sterkere artilleri forsvant derfor gradvis.
Standardisering i bygging, bevæpning, utstyr og deretter rigging tillot en økning i størrelse og bestykning. Skipsartilleriet blir standardisert på få kalibre siden det var mulig å lage kanoner med mindre stykkvekt og stort kaliber. I størrelse var det nå mulig å overstige 74-kanoners linjeskip med store 84-kanoners linjeskip.
Damp og seil.
a>, det første dampdrevne linjeskipet i Frankrike.
Ved dampmaskinenes fremvekst var det stor interesse fra sjømilitært hold for å benytte det i linjeskip, men det ble først praktisk ved oppfinnelsen av propellen. I 1847 kom skipsbyggeren og ingeniøren Dupuy de Lōme med skipstegninger over et linjeskip ved navn "Le Napoléon" som en todekker på 233 engelsk fot og deplasement på 5 040 tonn med en bestykning på 90 kanoner. I 1850 var det nye dampdrevne linjeskipet som ble kalt "skruelinjeskip" siden propellen var en «skrue» sjøsatt. Britene kom med et motsvar i form av "Agamemnon" med 91 kanoner, bestilt i 1849 og sjøsatt i 1852.
I de neste ti år var "superfregatter" også kalt "skruefregatter" og store linjeskip bygget med dampmaskineri eller ombygget fra å være vanlige seilskip til delvis dampdrevne og seilførende krigsskip vanlig. En todekker i 1855 vil da ha to lukkede kanondekk og et åpent "spardekk" så den i virkeligheten var en tredekker. Britene tok det et skritt videre ved å bygge 5 «tredekkerne» med forsterket spardekk. Det tillot et sprang fra 91 kanoner på 230 engelsk fot lengde til 101 kanoner på 240 engelsk fot lengde på 5 700 tonn deplasement. Tredekkeren hadde tre lukket kanondekk og et åpent dekk med opptil 135 kanoner på en lengde mellom 245 og 260 engelsk fot.
Samtidige eksploderte linjeskipet i størrelse i Storbritannia, USA, Russland og Frankrike. USAs "Pennsylvania" sjøsatt i 1837 var et monster på fire dekk med 137 kanonporter for minst 120 kanoner, uten dampmaskineri. Russland bygget flere tredekkere, blant dem "Tsessarevitsj" på 5 850 tonn med 135 kanoner sjøsatt i 1857 med en besetning på 1 130 mann under damp og seil. I Frankrike ble en tredekker med dampmaskineri bygget, "Bretagne" på 6 770 tonn med 130 kanoner. Storbritannia bygget to tredekkere og fem «todekkerne», men det var de ombyggede linjeskipene som var de største. "Duke of Wellington" og "Marlborough" var ombygget i 1852 og 1855 da de var kuttet i to og en seksjon med dampmaskineri ble satt inn; ferdig forlenget var de på 6 000 tonn deplasement med en lengde på 240 til 245 engelske fot. De var de største linjeskip i den britiske marinen, med 131 kanoner.
a> sammen med det eldre linjeskipet «Le Napoleon» i 1860-årene.
I 1860-årene var imidlertid linjeskipets rolle utspilt etter Slaget ved Lissa der et linjeskip, "Kaiser"(91) deltok i historiens siste strid for linjeskip, hvor det ble massivt skadet av de italienske "bredsides panserskipene". Tyngre skyts med større kalibre og panserplater hadde med ett gjort linjeskipet utdatert. Eksplosive granater er vanligvis angitt som det som gjorde slutt på treskipenes ære, men dette var en sannhet med modifikasjoner fordi effektiv brannbekjempelse var som regel nok, som sett ved Lissa i 1866.
Skip bygget av tømmer var fremdeles viktig fordi mange linjeskip, som Danmarks "Dannebrog" var ombygget, nedskåret og gitt panserplater og nytt artilleri så de blir bredsides panserskiper. Royal Navy ombygget syv linjeskip som var under bygging til panserskip som "bredsides panserskip", "sentralbatteri panserskip" og "pansrede tårnskip" som "Royal Alfred" på 6 700 tonn tenkt som 91-kanoners i 1860. Det siste linjeskip som var bygget før jern og stål overtok, var todekkeren "Repulse" som ble ombygget til et sentralbatteri panserskip mellom 1861 og 1868.


Linjeskip (handelsskip).
Et «klassisk» linjeskip, en såkalt midtskipsbåt (med overbygget midt på fartøyet) i New Zealand i 1968
Linjeskip brukes også som betegnelse for handelsskip som går i fast rute mellom bestemte havner og med faste avgangs- og ankomsttider/dager. Linjeskip er primært bygget for tørrlast, men kan også ofte ta mindre tanklaster og kan og ha begrenset passasjerkapasitet.


Effektlyd (film).
Effektlyd innen film er en lyd hvis mål er å sette fokus på noe i eller utenfor bildet, ved at en handling eller hendelse blir gitt en egen lyd. Vanlige effektlyder kan for eksempel være en stor jernport som knirker, føtter som tasler, kvinner som skriker av skrekk, og selvfølgelig store, svære eksplosjoner. Effektlyd kjøres vanligvis på et eget spor ved siden av dialog og musikk.
Effektlyd kan bestå av både kontentum og reallyd, men som oftest består den av lyder til et spesielt formål som er tatt opp utenom resten av filminnspillingen. Etter at lyden er tatt opp, blir den gjerne justert på i etterkant ved å tilføre enten romklang, andre frekvensnivå, eller at den blir forvridd og tilpasset den spesielle stemningen det er ønsket å oppnå.
Effektlyden kan også bestå av lyder som spilles inn direkte til filmen. Dette kalles Foley-lyd, etter mannen som oppfant dette. Foley-artister bruker alt som kan lage lyd, som kålhoder, grus og melis til å lage lydeffekter som spilles inn samtidig mens filmen vises på et lerret i opptaksstudioet.
Et eksempel på en film som har betydd mye for bruken av effektlyd på film, er blant annet THX 1138 (George Lucas 1971). Det er lydarbeidet i denne filmen som blant annet er opphavet til de fleste lydeffektene i Star Wars (George Lucas 1977).


Fylkesvei 417 (Oppland).
Fylkesvei 417 i Oppland går mellom Sorperoa i Nord-Fron og Åmot i Sel kommune. Veiens lengde er 19,6 km.
Eksterne lenker.
417
417
417


Malvern Hills (distrikt).
Malvern Hills er et administrativt distrikt i Worcestershire i England. Administrasjonssenteret er Malvern. Det har navn etter Malvern Hills, og store deler av distriktet er definert som et "Area of Outstanding Natural Beauty".
Distriktet ble opprettet 1. april 1998, da grevskapet Hereford and Worcester ble delt i Worcestershire og Herefordshire. Det meste tidligere distriktet Malvern Hill (1974–1998) ble slått sammen med det meste av Leominster. Resten av distriktene tilhører Herefordshire.
Elven Teme renner gjennom distriktet. Historisk er dalen elven danner kjent for frukt- og humledyrking, men i nyere tid har det blitt mindre av dette. Teme renner ut i Severn nær Worcester, og sistnevnte elv markerer distriktets grense et langt stykke.
Det er lange tradisjoner for kurbad i distriktet, og "Malvern Water" er fortsatt populært. Kurbadbygningene i Tenbury Wells og flere kilder i og rundt Malvern er åpne for publikum.


Fylkesvei 435 (Oppland).
Fylkesvei 435 i Oppland går mellom Otta og Ødegården i Sel kommune. Veiens lengde er 12,5 km.
Eksterne lenker.
435
435


Uthman ibn Affan.
‘Uthmān ibn ‘Affān (عثمان بن عفان) (ca. 574 – 17. juni 656) er ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam. Han regjerte fra 644 til 656.
Tidlig liv.
Uthman ble født i en velstående Umayyad-familie (Banu Umayya), klan av Quraish-stammen i Mekka, noen få år etter Muhammed.
Muhammeds tidsalder (610-632).
Uthman hadde tidlig i islams historie blitt muslim, og det er sagt at han brukte en stor del av sin formue på veldedighet. Konvertering til islam forarget hans klan som var sterkt imot Muhammed. I Muhammeds tid var han også en del av den første innflyttingen av muslimer til byen Axum i Etiopia, og senere den mest kjente emigrasjonen i islams historie, hijra fra Mekka til Medina.
Uthman har ofte tjent Muhammed som hans sekretær.
Han kunne ikke delta i slaget ved Badr fordi han ble igjen i Medina for å ta seg av sin syke hustru Ruqayyah, som var datter av Muhammed, men mottok allikevel sin del av krigsbyttet fra slaget.
Umars tidsalder (634-644).
Uthman ble kalif etter kalif Umar ibn al-Khattab i år 644. Før han døde utnevnte Umar en komité bestående av seks menn til å velge hans etterfølger. I denne gruppen var Uthman og Ali og resultatet ble at Uthman ble valgt av komiteen.
Uthmans tidsalder (644–656).
Uthman regjerte i 12 år, og under hans styre ble Iran, mesteparten av Nord-Afrika, Kaukasus og Kypros erobret og innlemmet i det islamske imperiet. Hans styre ble karakterisert av en stadig økende sentralisert kontroll av inntektene fra de enkelte provinsene.


Kontentum.
Kontentum er betegnelsen på atmosfærelyd i radio, fjernsyn og spillefilmproduksjoner. Slik lyd er ofte i filmsammenheng tatt opp før selve innspillingen finner sted.
Kontentum kan bestå av alt fra fulgekvitter, bylarm, havet som bruser og vinden som suser over enga.
Mange filmer og hørespill blir ofte tatt opp under svært godt kontrollerte omstendigheter i studio. Der finnes det ingen naturlige atmosfærelyder, derfor legges disse på i etterkant. Kontentum er altså et middel til å «fylle ut» stillhet med.
Kontentum blir ofte misforstått som effektlyder, da kontentum finnes på CD-er som også inneholder lydeffekter, men kontentum er altså strengt tatt kun atmosfærelyder. Denne lyden kalles også for den internasjonale lyden, den som ikke blir byttet ut når stemmer blir dubbet.
Lydbibliotek.
Det finnes mange ferdiginnspilte lydbibliotek som også inneholder kontentum.


Fylkesvei 438 (Oppland).
Fylkesvei 438 i Oppland går mellom Nordsel i Sel og Holungsøye i Vågå kommune. Veiens lengde er 12,9 km.
Eksterne lenker.
438
438
438


Tequila (Jalisco).
Gate i sentrum av Tequila
Tequila er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Jalisco. Navnet kommer fra nahuatl "Tecuilan" eller "Tequillan", som kan oversettes med noe slikt som "Skattestedet". Kommunen er er berømt for brennevinet Tequila.
Kommunen hadde 40 697 innbyggere i 2010. I selve byen bodde det 29 203 mennesker, mens de resterende innbyggerne er spredt rundt tettstedene El Salvador, San Martín de las Cañas, Santa Teresa, Potrero de los Rivera, og El Medineño.
Agavelandskapet og den eldre industribebyggelsen i området kom på listen over UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder den 12. juli 2006. Den har også status som «Pueblo Mágico». Tequilavulkanen befinner seg også i kommunen.
Den nasjonale Tequilafestivalen blir holdt her mellom den 29. november og den 13. desember.


Hva er som manna.
Hva er som manna, også kalt Gambrinusvisen er en sang som ble sunget i en reklamefilm for de tre største Oslobryggeriene fra 1938. Tekst av Finn Bø og melodi av Chr. Armand Halvorsen.
Sangen er en hyllest til øl i fire vers. Den varer gjennom hele reklamefilmen, og mot slutten av filmen blir teksten vist på skjermen som en oppfordring til publikum å synge med. Filmen starter i en bygg-åker med en bondepike som kommer med øl til gårdsarbeiderne, og de bryter da ut i denne sangen.


Kanianka.
Kanianka er en landsby og kommune som ligger i Prievidza distriktet i Trenčín (region) vest i Slovakia.
Geografi.
Kanianka ligger på en høyde av 380 meter over havet og har et areal på 7 938km². Befolkningen er på ca 3990 personer.
Historie.
Landsbyen ble først nevnt i 1479.


Kultfilm.
Kultfilm er en film som er gjenstand for stor interesse og dyrkelse av en bestemt krets av personer på grunnlag av dens særlige kvaliteter, medvirkende, instruktører eller lignende.
Kultfilm kan ofte være film, som ikke fikk den store suksess ved premieren, men som over tid oppnår kultstatus, det mest kjente eksempelet i genren er "The Rocky Horror Picture Show" fra 1975, som var både en skrekkfilm og en musikal. Den utmerket seg aldri kritikermessig, men er allikevel den filmen som har gått lengst på amerikanske kinoer. Det hele begynte med at folk dukket opp på nattlige visninger av filmen iført kostymer som var ment å ligne på filmens karakterer. I tillegg deltok de i handlingen ved å synge med og spille ut rollene selv.
I norsk sammenheng finnes de årlige visningene av "The Sound of Music" på Filmens hus i Oslo, hvor publikum kommer utkledt til filmen og å synge med på alle sangstykkene. Ellers er den kanskje best kjente norske kultkalkunen kjærlighetsfilmen "Dis – en historie om kjærlighet" (1995) av Aune Sand.
Av mer internasjonalt anerkjente kultkalkuner finnes Plan 9 from Outer Space (1959) av Ed Wood.
Det aller beste eksempelet på kultfilmer er nok filmserien om "Star Wars" som ble skapt av George Lucas. Filmene har utallige tilhengere over hele verden. De kler seg mer enn gjerne ut i Star Wars-kostymer når de skal se filmene, og de lager endog gjerne egne Star Wars-inspirerte filmer som hyllest til de originale filmene.
Av andre filmer som oppnår lignende tilstander er TV-serien "Star Trek" og mytologiske trilogien "Ringenes Herre" hvor både filmene og bøkene har her kultfenomener tilknyttet seg.
En gang årlig vises en tradisjonell kombinasjon av sceneopptreden og kinofilm av Rocky Horror Picture show, på Studentersamfundet i Trondhjem, hvor også publikum deltar aktivt.


Real Zaragoza.
Real Zaragoza S.A.D. er en spansk toppfotballklubb. De spiller i Primera División og hjemmebanen deres heter La Romareda. Zaragoza ble grunnlagt 18. mars 1932.
Real Zaragoza rykket med et stjernefullt lag ned til Segunda i 2008. Flere stjerner forlot Zaragoza som Sergio García, Diego Milito og Pablo Aimar. Zaragoza har også stor gjeld, men satset på et opprykk til Primera División igjen.


Drømmeslottet.
"Drømmeslottet" er en norsk spillefilm fra 1986 i dramasjangeren. Filmen er en nr to i filmtrilogien Sangen om den knuste drømmen. Del én og tre er henholdsvis "Adjø solidaritet" og "Åpen framtid".
I filmen møter vi tre ektepar og deres tilsammen fem barn. I årevis har de tre ekteparene snakket om å flytte sammen i kollektiv, og de kjøper et stort, gammelt trehus. Ideen om det perfekte kollektiv vokser og de drømmer om å tilbringe resten av sine dager i den store villaen. De har pusset, skrapt og malt i et helt år da filmen starter. Det nærmer seg ettårsdagen for innflyttingen, noe som selvsagt skal behørig feires med stort kalas.
De seks voksne har kjent hverandre siden skoledagene og har vært til støtte og hjelp for hverandre opp gjennom årene. De har hatt ungdomstiden sammen og har stått på barrikadene side om side. De trodde de kjente hverandre ut og inn, men etter hvert viser det seg at de ikke gjør det. Dette ene året de har levd tett på hverandre, har avdekket sider ved alle – som irriterer, sårer, gnager og provoserer. De tre parene er blitt sterkt preget av sin tid, som deltakere i ungdomsopprør, EF-striden og Vietnamkrigen. De bærer preg av den politiske polariseringen og ymse motkulturelle strømninger.
For virkeligheten innhenter dem når innflyttingsrusen har lagt seg. Da kommer både nye samlivsproblemer og seksuelle frustrasjoner raskt til overflaten. For selv om det på felleskjøkkenet tilsynelatende råder full harmoni, står det ikke så bra til på soverommene til de enkelte ekteparene. Grenser overskrides på både godt og vondt i en fargesprakende og dyster film.
Wam & Vennerøds opprinnelige intensjon med filmen ikke var å lage kjøkkenbenk-realisme, men heller en filmatisk spissformulering.
I filmen synger Jørn Hoel sangen «Har en drøm». Sangen ble skrevet til filmen av Svein Gundersen (musikk) Trygve Hoff (tekst).


Louis Blanc.
Louis Jean Joseph Charles Blanc (29. Oktober 1811 i Madrid – 6. desember 1882 i Cannes var en fransk politiker og historiker.
Louis Blanc publiserte i 1839 sin berømte artikkel "L'organisation du travail" der han trekker opp prinsipper som skal danne grunnlaget for hele hans senere politiske karriere. I artikkelen retter han søkelyset mot et arbeidsliv der konkurranse gjør de svakeste til tapere. Han krever utjevning av lønn og at de personlige interessene skal bidra til fellesskapets beste – "à chacun selon ses besoins, de chacun selon ses facultés" som ofte oversettes "fra enhver etter evne, til enhver etter behov".
Blanc var medlem av overgangsregjeringen i 1848, og var i eksil i London under Den annen franske republikk (1848–1870). Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1870.
Blanc, Louis
Blanc, Louis
Blanc, Louis
Blanc, Louis
Blanc, Louis


René Lacoste.
Jean René Lacoste (født 2. juli 1904, død 12. oktober 1996) var en fransk tennisspiller og forretningsmann.
Blant sine tilhengere ble han kalt «krokodillen», og er i dag først og fremst kjent som den som gav navn til Lacoste-skjorten, som han lanserte i 1929.
Lacoste var en av flere franske tennisspillere, kjent under betegnelsen «De fire musketerer», som dominerte sporten i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. Han vant 7 grand slam-titler i single, den eneste av storturneringene han aldri vant, var Australian Open. Han ble rangert som verdens fremste spiller i 1926 og 1927. Han ble bronse-medaljør under Sommer-OL 1924 i Paris sammen med landsmannen Jean Borotra.
Kleskolleksjon.
Det foreligger flere forklaringer på hvorfor Lacoste opprinnelig fikk kallenavnet «krokodillen». Den mest troverdige kommer fra en nekrolog over Lacostes sønn, Bernard, trykt i New York Times i 2006. I 1920-årene skal Lacoste ha inngått et veddemål med lagkapteinen om hvorvidt han ville vinne en bestemt match. Innsatsen var en koffert i krokodilleskinn han hadde sett i en butikk i Boston. Senere broderte en venn en krokodille på en trøye Lacoste brukte under kampene.
Han var den første i verden som brukte kortermet tennistrøye og først rundt 1933 ble den første tennistrøyen med merket Lacoste laget.
Sønnen til René, Bernard Lacoste, overtok klesfirmaet etter faren i 1963, og gjorde etter hvert Lacoste til et ledende selskap i klesbransjen.


Mørkdalstuva.
Mørkdalstuva (345 moh) er det høyeste punkt i Hitra kommune i Sør-Trøndelag og ligger vest på øya.


Bremnestua.
Bremnestua (74 moh) er et av de høyeste punkt på Frøya i Sør-Trøndelag.
«Fjellet» ligger nord-vest på øya. Det går vei til toppen det det ligger en vanntank med et utkikkspunkt på toppen. På toppen finnes også sendemast for mobiltelefoni.
Frøyas høyeste punkt er Besselvassheia.


Øystein Kock Johansen.
Øystein Einar Kock Johansen (født 7. oktober 1944) er en norsk arkeolog, forfatter og ekspedisjonsdeltager. Han er sønn av arkeologen Erling Johansen. Johansen er dr.philos. i arkeologi. Han har forøvrig to doktorgrader, og er utdannet arkeolog, religionshistoriker og økonomihistoriker.
Johansen har mesteparten av sitt voksne liv virket som både forsker, feltarbeider og ekspedisjonsdeltager. Han har vært mangeårig medarbeider av Thor Heyerdahl på hans arkeologiske ekspedisjoner. Han har også vært både sjømann og lastebilsjåfør.
Bøker.
I 2003 gav Johansen ut en biografi om Thor Heyerdahl. Videre gav han i 2001, sammen med Arne Hjeltnes, ut boka "Mysterier fra fortiden". Boka er basert på fjernsynsserien "Mysterier fra fortiden", som gikk på TV 2. Han har lang fartstid som forfatter og har før skrevet bygdebøker bl.a. for Vestby kommune og Øvre og Nedre Eiker kommuner.
Han utga i årene 2001-2006 et tre-binds verk om den økonomiske verdenshistorien, der første bind het «"Fra steinpenger til euro"» om betalingsmidler, andre bind «"Fra forsyn til framsyn"» om forsikring, og tredje bind «"Fra tempel til nettbank"» om banknæringen.


Sockenplan tunnelbanestasjon.
Sockenplan T-banestasjon i mars 2008
Sockenplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Enskedefältet i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom Enskedevägen og Enskedefältets skola. Den ble åpnet 9. september 1951. Den består av en utendørs plattform med inngang i den nordre delen.


Blødekjærtunnelen.
Blødekjærtunnelen i Arendal kommune er 922 meter lang og forbinder bydelen Barbudalen med Strømsbusletta og Myrene, henholdsvis øst og vest for Arendal sentrum samt riksvei 410 og riksvei 420. Tunnelen går under bydelen Blødekjær som den også har forbindelse med. Med Blødekjærtunnelen fikk Arendal etablert en ringvei rundt bykjernen.
Da Blødekjærtunnelen ble åpnet 10. mai 1995, medførte dette en stor omlegging og forbedring av trafikken i Arendal sentrum. Samtidig ble gatene rundt Pollen stengt for biltrafikk, noe som betød at biltrafikk fra Arendal sentrum mot østre bydeler nå måtte kjøre gjennom Blødekjærtunnelen.


Midsommarkransen tunnelbanestasjon.
Midsommarkransen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane.
Stasjonen ligger i bydelen Midsommarkransen og trafikkeres av T-bane 2 (rød linje). Den ligger mellom stasjonene Liljeholmen og Telefonplan. Den ligger i fjellrom, ca. 17 meter under bakken.
Stasjonen ble åpnet 5. april 1964 som den 54. stasjonen i Stockholms tunnelbanesystem.
I taket av stasjonen henger det en midtsommerkrans i tre, produsert av lokalbefolkningen i 1979.


Frode Rønli.
Frode Rønli i Langesund i 2011.
Frode Rønli (født 9. november 1951 på Høle i Sandnes) (også kjent som Froddi eller Froddien) er en norsk musiker og vokalist i bandet Stavangerensemblet. Rønli er spesielt kjent for sin energiske opptreden på scenen og sin spesielle måte å fremføre og tolke tekster på, både tekster på Stavanger-dialekt og på engelsk.
Rønli hadde erfaring fra flere lokale band da han ble hentet inn som vokalist av Stavangerensemblet rundt 1976. Blant annet var han kjent som energisk frontfigur i Froddies Hot Five. Med Rønlis inntreden ble ensemblets musikkstil lagt om fra eksperimentelt instrumentalmusikk til renere rock og etterhvert til egenkomponert musikk på dialekt. I tillegg til Stavangerensemblet har han bidratt som vokalist for andre artister, blant annet med Vamp på sangen «Skjedå sjel» fra albumet "En annen sol", «Husmannspolka» i duett med Mia Gundersen på hyllesalbumet "Med blanke ark – Sanger av Alf Prøysen" og «Sammen for livet» med Forente Artister hvor han har hovedstemmen på et av refrengene.
Froddi er mange ganger blitt omtalt som en av Norges beste vokalister og vant leserkåringen Beste norske sanger i magasinet Puls i 1980 og 1981.


Ishockey-EM 1913.
Ishockey-EM 1913 var det fjerde europamesterskapet i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble avviklet i München fra 25. til 27. januar.
Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Midsommarkransen.
Midsommarkransen er en bydel i Söderort i Stockholm. Den omfattes av Hägersten-Liljeholmen bydelsområde. Bydelen grenser til Aspudden, Liljeholmen, Västberga og Hägerstensåsen. Den ble opprettet i 1926.
Midsommarkransen var opprinnelig navnet på en kro som tilhørte Hägerstens gård. Den bygningen kroen lå i, ble oppført i 1775. I oktober 1908 ble de første leilighetsbyggene oppført, de fleste med små leiligheter tiltenkt arbeiderfamilier. Forstedet fikk sporvognsforbindelse i 1911, noe som ble erstattet av tunnelbane på 1960-tallet.


Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, forkortet matnat eller mat-nat, kan sikte til fakulteter ved flere undervisningsinstitusjoner som dekker matematikk og naturvitenskap.


Presse.
Presse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon som er offentlig tilgjengelig.
Det tradisjonelle begrepet henviser til industrien rundt aviser og bøker men det har kommer flere medier som kommer under begrepet.
Industrien tar seg av utvikling, skriving, markedsføring, produksjon(Trykking) og distribusjon av medier som
Det er viktig å skille mellom idealiserte beskrivelser om hva pressen bør være, hvilke idealer den bør etterstrebe å leve opp til, og en beskrivelse av den reelle pressens praksis. Pressen har et samfunnsoppdrag, men samtidig er nyhetsmediene økonomiske virksomheter som skal gi fortjeneste til sine eiere
Presse i Norge.
Norge har ei sterk og variert presse. Norge har det største konsumet av aviser per innbygger. Variasjonen innenfor pressen ser vi ved at det er mange forskjellige aviser og forskjeller når det gjelder opplag, ressurser og politisk overbevisning. Årsaken til den ivrige avislesingen skyldes mange faktorer men den viktigste elementet er kanskje at vi har et variert utvalg. Pressestøtten sørger for et rikt mangfold av lokalaviser, regionale aviser samt at vi har flere sterke nasjonale aviser. Alle disse har hvert sitt nedslagsfelt.
Historie.
De første avisene ble etablert på slutten av 1700-tallet. Generelt fikk alle partiene aviser på de fleste stedene i landet. En virkelig stor ekspansjon av antall aviser og dekning startet rundt 1900. Norge hadde vel 260 aviser ved andre verdenskrigs start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn. Avisoppgjøret etter andre verdenskrig dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet. Etter andre verdenskrig fikk vi an langt mer allsidig presse med en rekke magasiner, økt interesse for fagblader og nye genre som tegneserier.


Ishockey-EM 1914.
Ishockey-EM 1914 var det femte Europamesterskapet i ishockey som ble arrangert av Internasjonale Ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble arrangert i Tyskland for tredje gang, kampene ble spilt i Berlin fra 25. til 27. februar.
Tre lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Hitra Frøya Fastlandssamband.
Hitra Frøya Fastlandssamband AS (HFF) ble etablert 23. september 1986 for å kreve inn bompenger som en del av finansieringen av fastlandsforbindelsen mellom Hitra-fastlandet, Hitra-Frøya og Hitra-Fjellværøya. De tre vegsambandene var alle opprinnelig bilfergesamband.
Selskapet eies av det offentlige og private. Sør-Trøndelag fylkeskommune er største eier med 23 prosent. Private aksjonærer eier 43 prosent.
Første søknad om forhåndsinnkreving av bompenger ble sendt i 1986, men denne ble ikke akseptert i frykt for at dette skulle binde Stortinget opp til et bestemt vedtak før saken i var realitetsbehandlet.
Stortinget vedtok bompengeproposisjonen for fastlandsforbindelsene den 13. juni 1990. I vedtaket ble forhåndsinnkreving av bompenger på fergestrekningene godkjent, samt etterskuddsinnkreving i perioden 1991–2012. Bompenger ble innkrevd som et tillegg på fergeprisene fra 1. januar 1991, og ettersom vegprosjektene åpnet ble innkrevingen overført til bomstasjoner.
1. februar 2003 ble bomstasjonene på Ansnes og Dolmøya lagt ned og ut bompengeperioden innkreves det bare bompenger Sandstad bomstasjon på Hitra-siden av Hitratunnelen. Dette fortsatte fram til 20. februar 2010, da også den siste bomstasjonen ble stengt. Etter planene skulle prosjektet være nedbetalt 1. januar 2012.
Årsaken til den forserte nedbetalingen skyldes i hovedsak bedre økonomi i bompengeselskapet grunnet økt trafikk.
HFF finansierer 38 prosent av byggekostnadene på nærmere 900 millioner kroner knyttet til de tre prosjektene. Det øvrige finansieres av staten med 51 prosent, fylkeskommune med 7 prosent og Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner med tilsammen 4 prosent.


Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury.
Robert Cecil, malt av John de Critz den eldre, ca. 1602
Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury (født 1. juni 1563, død 24. mai 1612) var en engelsk statsmann og ledende minister for Elisabeth I av England og Jakob I av England. Han var sønn av William Cecil, 1. baron Burghley og halvbror av Thomas Cecil, 1. jarl av Exeter.
Han ble omtalt i negative ordelag av mange samtidige, og skal ha hatt et utiltalende, dvergaktig ytre. Elisabeth I kalte ham sin «pygmé».
Han ble statssekretær etter Francis Walsinghams død, og da faren døde i 1598 etterfulgte han ham som dronningens ledende minister. Han kom i konflikt med Robert Devereux, 2. jarl av Essex, men takket være dennes dårlige krigføring i Irland gikk han seirende ut av konflikten, og jarlen av Essex ble til slutt henrettet. Da Elisabeth I døde var han i posisjon til å arrangere arvefølgen til tronen. Jakob I utnevnte ham til baron Cecil av Essendon i 1603, og til vicomte Cranborne i 1604. Endelig ble han utnevnt til jarl av Salisbury i 1605.
Cecil var ridder av Hosebåndsordenen.
Salisbury, Robert Cecil, 1st Earl of
Salisbury, Robert Cecil, 1st Earl of
Salisbury, Robert Cecil, 1st Earl of


Eddie Skoller.
Edward Ralf Skoller (født 4. juni 1944 i St. Louis, Missouri, USA) er en dansk humorist, musiker og entertainer. I Norge er han for de fleste best kjent som Sissel Kyrkjebøs tidligere ektemann.
Skoller er sønn av en svenskfødt mor og en russiskfødt, jødisk far. Han er født i USA, hvor han ble døpt Edward Ralf Skoller. Siden 1950 har han bodd i Danmark. Etter seks års opphold i Danmark ble hans foreldre skilt.
Han er utdannet økonom fra Handelshøjskolen i København (1966). Som utdannet økonom fikk han jobb på Danfoss på Als, og senere tre år i Bladkompagniet, men hans drøm var å bli entertainer.
Karrieren.
I 1968 undertegnet han sin første kontrakt og var med i et show på dansk TV, og 1. mai 1969 debuterte han i Tivolis Vise Vers-Hus med sitt eget show. Samme år ble Skoller artist på heltid. I 1970 fik han et en hit med fredssangen "«En enkelt sang om frihed»", og året etter spilte han hovedroller i musikalenene "Hair" og "Jesus Christ Superstar".
Som entertainer har han særlig gjort seg bemerket med sine one-man-show. Skoller har hatt flere shows og turneer i Danmark og rundt i verden. På 80-tallet lanserte han figuren Hugo, som kom på høyskole og mye annet. Han lanserte like etter snobben og overklassegutten Claes til sin milde satireform. Skoller var i på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet det heteste navn på den danske entertainerscene. Gjennom årene opptrådte han også i store deler av verden. Særlig på scener i USA, Australia og Europa har han vært aktiv. Han er også kjent for sin humoristiske versjon av sangen "«What did you learn in school today?»", opprinnelig skrevet av Tom Paxton.
Showet "«InterNeddie»" på Bellevue Teatret i 1997 ble derimot en skuffelse og avsluttet etter kort tid. Han vendte imidlertid tilbake på scenen noen år etter, og i 2001 og 2002 opptrådte han i Tivolis Glassalen med showet "«Det jeg har lyst til»".
Skoller har siden det ofte turnert i Norge og opptrådt ved mere private arrangsjementer i Danmark. I en årrekke medvirket han i "Hjørring Revyen", hvor han også i en periode var direktør. På film spilte han rollen som pianisten Leo Mathisen i Jesper Høms film «Take It Easy». I 2003 hadde han også en mindre rolle i den norske filmen "Kvinnen i mitt liv".
Annet.
Skoller har to døtre fra et ekteskap fra 1966 til 1975 med Pia Persson, deriblant designeren Trine Skoller. Fra 1983 til 1990 var han gift med skuespilleren Lisbeth Lundquist, som han fikk datteren Marie med. Han ble den 21. august 1993 gift med den 25 år yngre norske sangeren Sissel Kyrkjebø og fikk to døtre med henne: Ingrid og Sarah. Etter 11 års ekteskap med den unge norske sangeren ble de i 2004 skilt.
Skoller beskriver seg selv som autodidakt som scenekunstner.


Kurt Edvin Blix Hansen.
Kurt Edvin Blix Hansen (født den 4. juli 1952) er en norsk maler.
Han er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1973–1978). Har bygget opp kunstgalleriet Atelier Tvervik i Beiarn.


Ishockey-EM 1910.
Ishockey-EM 1910 var det første Europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Internasjonale Ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet gikk i Sveits og kampene ble spilt i Montreux fra 10. til 12. januar.
Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Ishockey-EM 1922.
Ishockey-EM 1922 var det sjuende Europamesterskapet i ishockey som ble arrangert av det Internasjonale Ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble for annen gang arrangert i Sveits og kampene ble spilt i St. Moritz fra 14. til 16. mars.
Tre lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Telefonplan tunnelbanestasjon.
Telefonplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Midsommarkransen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Midsommarkransen og Hägerstensåsen.
Telefonplan tunnelbanestasjon ble innviet 5. april 1964. Den har en utendørs plattform i en fjellskjæring med inngang fra Mikrofonvägen/Telefonplan. I tilknytning til stasjonen finnes det en mindre bussterminal.
Etter stasjonen fortsetter toget gjennom den 400 meter lange Hägerstenstunnelen.


Tensta tunnelbanestasjon.
Tensta er en stasjon i Tensta i Stockholm som trafikkeres av T-bane 3 (blå linje) og som ligger mellom stasjonene Rinkeby og Hjulsta. Stasjonen ligger i fjellrom under Tensta sentrum.
Stasjonen ble innviet 31. august 1975 som den 86. stasjonen i Stockholms tunnelbanesystem. Plattformen ligger 20–22 meter under bakken, og har en plattform som deles av en fjellvegg.
Stasjonen er utsmykket med fugleskulpturer på klippehyller.


Ivan Skobrev.
Ivan Aleksandrovitsj Skobrev (russisk Иван Александрович Скобрев, født 8. februar 1983 i Vologda) er en russisk skøyteløper. Under allround-EM 2006 kom han på femte plass sammenlagt.
Han var kvalifisert til fire distanser under OL 2006 i Torino. Han ble nr. 11 på 5000 meter, nr. 6 på 1500 og 10 000 meter, og var med på Russlands lag som kom på femte plass i lagtempoøvelsen.
Skobrev ble både europamester og verdensmester i allround i 2011.


Ishockey-EM 1912.
Ishockey-EM 1912 var det tredje europamesterskapet i ishockey for landslag som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble avviklet i Praha i Böhmen som på den tiden tilhørte Østerrike-Ungarn fra 2. til 4. februar. Tre lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.
Østerrike som var med for første gang hadde meldt seg inn i IIHF først 14. januar 1912 og ble opptatt som medlem 18. mars samme år. Ved årsmøtet i IIHF 22. – 23. mars 1912 i Brussel ble det besluttet å annullere resultatene på grunn at Østerrike ikke var medlem da turneringen ble gjennomført.


Bryan Ferry.
Bryan Ferry (f. 26. september 1945 i Washington, Tyne and Wear, England) er en engelsk musiker, låtskriver og sanger som er mest kjent som vokalist og frontfigur i den engelske rocke-gruppa Roxy Music.
__TOC__
Ferry dannet gruppa Roxy Music sammen med noen venner i 1971. Etter fem album ble gruppa oppløst i 1976 og Ferry startet en solokarriere som varte i to år. I 1978 klarte han å gjenforene gruppa, men etter tre album brøt han i 1983 ut og startet en lengre solokarriere som skulle vare til 2001, da han atter en gang ble gjenforent med gruppa.
Ferry er mest kjent for hiten "More Than This" fra Roxy Music-albumet "Avalon" i 1982. Hans mest kjente soloalbum er "Boys and Girls" fra 1985. Andre album som også lå høyt oppe på lista i Storbritannia var "Taxi" i 1993, og "Another Time, Another Place" fra 1973.
Ferry utgav også soloalbum mens han var aktiv i Roxy Music.
Før sin musikkarriere utdannet han seg ved University of Newcastle upon Tyne hvor han studerte kunst.
Ferry ble i dronningens fødselsdagsliste for 2011 utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen for sin innsats som sanger og tekstforfatter, samt for sin innsats for musikkunsten.


Thor Heyerdahl videregående skole.
1. skoledag på ny skole 17. august 2009. Interiør fra THVS
Thor Heyerdahl videregående skole ligger i Larvik. Den var inndelt i flere avdelinger rundt om i Larvik kommune, men ble samkjørt fra og med 17. august 2009, da det stod ferdig én storskole med 11 – av totalt 12 – utdanningsprogrammer.
Thor Heyerdahl videregående skole består av tidligere Farris videregående skole (tidligere Larvik handelsskole), Gloppe skole (tidligere Vestfold husflidskole), Kilden videregående skole (tidligere Larvik yrkesskole) og tidligere Larvik gymnas. Larvik kommune kjøpte det gamle gymnasbygget. Den erhvervet Ahlefeldtsgate 6, 8 og 10 for 30,3 millioner kroner. Kommunen erhvervet imidlertid ikke arealet og bygningene til Farris videregående skole og Gloppe skole.
Skolen er en av Norges største skoler med ca. 1600 elever og 11 studieprogrammer (alle utenom Naturbruk, som tilbys ved Melsom vgs i Stokke kommune) pr. 1. august 2006, kun overgått av en annen Vestfold-skole, Sandefjord Videregående Skole (SVGS). Rektor er Hallvard Larsen.
Minoritetsspråklige elever.
20 prosent av alle minoritetsspråklige elever faller ut av videregående skole før eksamen er fullført. Når det gjelder Thor Heyerdahl videregående skole er tilsvarende tall seks prosent.
Thor Heyerdahl videregående skole har i mange år hatt et samarbeid med Larvik Læringssenter, både faglig og økonomisk, for eksempel om forkurs for minoritetsspråklige elev]er det siste skoleåret. Begge organisasjoner er fra før av valgt av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til å være såkalte Fokusskoler, og arbeider dermed målrettet med flerkulturell opplæring.
Rådgiver for minoritetsspråklige ved Thor Heyerdahl videregående skole er Anita Lødrup.


Trond Kristoffersen.
Trond Kristoffersen (født 13. august 1956 i Hammerfest) er en tidligere norsk finansmann, som sammen med Torgeir Stensrud var grunnlegger av selskapet Finance Credit. I Norgeshistoriens største bedragerisak ble Kristoffersen dømt til ni års fengsel for grovt bedrageri mot syv banker for over 1,4 milliarder kroner, for bounndragelse og for forfalskning av regnskaper. I tillegg til fengselsstraffen ble han dømt til å betale 1,2 milliarder kroner i erstatning, samt fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet eller inneha ledende stillinger eller styreverv i selskaper på livstid.
I 1984 var han student ved Handelsakademiet i Oslo.
Trond Kristofferen var sanitetssoldat i Norbatt kontingent IV og V (1979–80), varahovedtillitsmann for Norco (kont. IV) og hovedtillitsmann (kont. V).
Han er gift og har tre døtre.


Sahaba.
Ṣaḥābah (arabisk: الصحابة, "følgesvenner") var følgesvennene til Muhammed, islams mest hellige profet. Denne formen er flertall; den singulære formen er "Ṣaḥābi" (fem. "Sahabiyyah").
De fleste muslimer anser enhver som kjente til eller hadde sett Muhammed, trodde på hans lære, og døde som muslim til å være en følgesvenn eller "Sahābi". Som de mest prominente følgesvenner regnes vanligvis femti til seksti personer, ansett som mennesker som var nært knyttet til Muhammed.
Det har vært viktig for islamsk teologi å identifisere følgesvennene fordi man legger vekt på deres vitnesbyrd (hadith) når det gjelder hva Muhammed sa og gjorde, og vedrørende de anledningene Koranen da ble åpenbart, og andre betydningsfulle situasjoner i islamsk historie og trospraksis (sunnah). Følgesvennenes vitnesbyrd, som er tradert gjennom en kjede av troverdige fortellere (isnad'er), var grunnlaget for utviklingen av den islamske tradisjonen.
I tillegg til de 50-60 mest sentrale sahabi finnes det mange andre som hadde kontakt med Muhammed. Mange av dem ble senere identifisert av skriftlærde, og deres navn og biografier ble dokumentert i religiøse referansetekster som Muhammad ibn Sa'd's "Kitāb at-Tabāqat al-Kabīr".
Sahaba


Kreditor.
Kreditor er en betegnelse på en som har krav på en ytelse. Vanligvis blir begrepet brukt om den som har krav på et pengebeløp, men man er også kreditor dersom man har krav på varer eller lignende. I et kjøpsforhold vil således selgeren være kreditor med hensyn til kjøpesummen, mens kjøperen er kreditor med hensyn til varepartiet. Den som er kreditor for annet enn penger betegnes gjerne "realkreditor". Begrepet kreditor er avledet fra "kreditt".


Debitor.
Debitor betyr det samme som skyldner, det vil si en som er forpliktet av et krav. Debitor brukes oftest for å betegne den som skylder et pengebeløp, men begrepet brukes tilsvarende der man skylder noe annet, for eksempel et parti varer. I slike tilfeller betegnes man gjerne "realdebitor".


Bandhagen tunnelbanestasjon.
Bandhagen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Bandhagen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Stureby og Högdalen. Stasjonen ble åpnet 22. november 1954.
Stasjonen ligger utendørs, delvis på en viadukt over Trollesundsvägen.


Högdalen tunnelbanestasjon.
Högdalen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Högdalen i Söderort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 1 (grønn linje) og ligger mellom stasjonene Bandhagen og Rågsved.
Stasjonen ble tatt i bruk 22. november 1954. Den første stasjonen var provisorisk, den nåværende stasjonen ble innviet 3. november 1957.


Joe Cocker.
Joe Cocker (født John Robert Cocker, 20. mai 1944 i Sheffield, England) er en engelsk musiker og sanger som kombinerer av rock og blues.
Cocker ble for alvor kjent for publikum i Europa og Nord-Amerika da han i 1969 deltok på Woodstock-festivalen. Før den tid hadde han en viss suksess i England med flere coverlåter av Beatles. Etter det gjorde han i 1970 braksuksess med dobbel-albumet "Mad Dogs and Englishmen". Live-albumet havnet på Top Ten-lista i USA
Cocker deltok også på 25-års markeringen av Woodstock-festivalen, Woodstock '94.


Duvbo tunnelbanestasjon.
Duvbo tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 3 (blå linje).
Stasjonen ligger i bydelen Centrala Sundbyberg i Sundbyberg kommune. Den ble innviet 19. august 1985 som stasjon nr. 98. Stasjonen ligger i fjellrom, 20 til 35 meter under bakken.
Til tross for navnet, ligger stasjonen ikke i bydelen Duvbo, men i Centrala Sundbyberg. Opprinnelig var det meningen at det skulle finnes en inngang i Duvbok, men disse planene ble det aldri noe av.
Relieffer som pryder veggene.


Rolf Ødegaard.
Rolf Ødegaard (født 24. mars 1924 i Oslo, død 23. november 2006) var generalsekretær i Norges Skøyteforbund gjennom 25 år, fra 1963 til 1988. Etter denne perioden fortsatte han som regnskapsfører for skøyteforbundet frem til 1993.


Scarlett Pomers.
Scarlett Noelle Pomers (født 28. november 1988) er en amerikansk skuespillerinne som arbeider innen TV, film, teater og musikk. Hennes mest anerkjente roller har vært som «Naomi Wildman» i ' (1998–2001), og «Kyra Hart» i den amerikanske komedieserien "Reba".
Biografi.
Pomers ble født i Riverside i California. Da hun var tre år kom en agent bort til hennes mor og foreslo at Scarlett burde begynne i skuespillerbransjen. Scarlett begynte med små jobber helt til de fant en agent både hun og moren likte. Siden den gang har hun vært gjesteskuespiller i flere populære TV-serier, opptrådt i flere kinofilmer, og har nå en av hovedrollene i den kritikerroste komiserien "Reba", der hun spiller datteren til Reba McEntire.
Karriere.
Pomers hadde sin skuespillerdebut i en alder av tre, i Michael Jacksons musikkvideo «Heal the World» fra 1992. Senere begynte hun å spille i reklamefilmer, og har til dags dato vært med i over 35. Hun har også vært med i flere TV-serier, inkludert "Judging Amy", "That's Life", og "Touched by an Angel". Pomers var fem år gammel da hun hadde sin debut på kinolerretet, i filmen "The Baby-Sitters Club". Hun opptrådte også i "Slappy and the Stinkers", "Happy, Texas" og "Erin Brockovich", samt et par TV-filmer.
Pomers første store rolle var som «Naomi Wildman» i science fiction-serien '. Hun opptrådte i 17 episoder over tre år, og vant en Young Artist Award for beste opptreden i en dramaserie av en ung skuespillerinne i en birolle. Siden ble hun med i rollebesetningen til TV-serien "Reba", den hun spilte «Kyra Hart», den yngste datteren til «Reba» og «Brock Hart» (spilt av Reba McEntire og Christopher Rich).
Som sangerinne grunnla Pomers bandet Scarlett, som har spilt på flere klubber i USA.


OkWap.
OkWap er en Taiwansk leverandør av mobiltelefoner og MP3-spillere.


Bandidos.
Bandidos er en motorsykkelklubb med global utbredelse, stiftet i 1966 av Don Chambers i Texas.
Klubbens slagord er: «We are the people your parents warned you about». Ryggemblemet deres består av en tykkfallen tegneseriefigur med sombrero på hodet, hvitt skjegg, en machete i venstre hånd, og en revolver i høyre hånd.
Amerikanske Federal Bureau of Investigation og canadiske Criminal Intelligence Service Canada anser klubben som en «Outlaw Motorcycle Gang» ("kriminell motorsykkelklubb"), noe også norske Kripos støtter. Klubben regnes i USA som en av «The Big Four» ("de store fire") sammen med Pagans, Hells Angels, og Outlaws, og har alle til felles at de er store nok til å bli dømt under Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act.


Filmåret 1985.
Filmåret 1985 er en liste over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde skuespillere i 1985.
Fødsler.
Keira Knightley på Toronto Film Festival i 2005


Alfabetisk liste over gjester i Først & sist.
Dette er en alfabetisk oversikt over de som har vært gjester i det norske talkshowet "Først & sist" siden høsten 1998.
Gjester i Først & sist


Ken Russell.
Henry Kenneth Alfred Russell, (født 3. juli 1927 i Southampton, England, død 27. november 2011) var en kontroversiell engelsk regissør og filmskaper.
Han var utdannet fotograf fra "Walthamstow Art School" i London. Tidlig begynte han å arbeide med film som medium og eksperimenterte som amatør med 16-mm smalfilm før han senere arbeidet med film som hovedbeskjeftigelse.
Hans første film var «Amelia and the Angel» fra 1958. Fra samme år laget han flere dokumentarfilmer for BBC om komponister. Hans ukonvensjonelle stil – Russell valgte å fremheve enkeltfakta utfra egen vurdering – gjorde at han ble kritisert for å være respektløs.
Etter at han i 1964 hadde gitt ut sin første film for kino, «French dressing», kom han i 1969 med filmen «Woman in Love», hvor Glenda Jackson fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Han fulgte opp med filmatiseringen av Aldous Huxleys «The Devils» i 1972 og ikke minst den første rockeoperaen «Tommy» med The Who i 1974.
I 1980-årene arbeidet han en lang periode i USA, og kom blant annet med den modernistiske «Altered States» fra 1980, «Crimes of Passion» med Kathleen Turner og Anthony Perkins fra 1984, «Gothic» fra 1986 og «Lair of the White Worm» fra 1988.
I første halvdel av 1980-årene arbeidet Russell også som operaregissør og satte blant annet opp forestillinger i Firenze, Lyon, Charleston og Spoleto. Disse forestillingene understreket hans uvanlige innfallsvinkler og eksentriske tilnærminger, noe som ikke alltid falt i kritikernes smak.
I 1990-årene fikk Russell vanskeligheter med å få finansiert sine prosjekter, både på grunn av temavalg og løsninger. Han ble derfor nødt til å finansiere disse selv, slik at de er blitt utpregede lav-budsjettproduksjoner.
I sine arbeider har Russell nærmet seg temaer som seksualitet og religion, ofte på en måte mange har funnet svært provoserende. Hans sterkt symbolkraftige billedspråk brakte også tilbake manierte elementer.


Kharijitter.
Kharijitter eller "Khawarijer" (arabisk: خوارج, Khawārij, singularis Khārijī, «de som trer ut», "separatister") var medlemmer av en islamsk sekt i det sørlige Mesopotamia, på slutten av 600-tallet og begynnelsen av 700-tallet. Sekten hadde sitt sentrum i Basra, og skilte seg ut fra såvel sunni som sjiitter.
Sekten besto hovedsakelig av medlemmer av Banu Tamim stammen fra najd, og ble dannet i de urolige årene etter profeten Muhammeds død, da det var stadige kamper om politisk hegemoni. Mordet på den tredje kalifen Uthman i 656 ble fulgt av en maktkamp mellom Ali og Uthmans slektning Mu'awiya. Tilhengere fra begge siden møttes i 657 i Slaget ved Siffin, der omkring 12 000 Kharijitter deltok i Alis hær. Etterhvert forlot imidlertid hæren for deretter å vende seg mot begge de stridende partene. De ble senere nedkjempet av Ali i Slaget om Naharwan. Sekten overlevde imidlertid nederlaget, og et medlem sto bak mordet på Ali år 661.
Den kharijittiske teologien var radikal og fundamentalistisk og stilte krav om en kompromissløs etterfølgelse etter deres tolkning av Koranens lære. De mest ekstreme kharijittene anså alle moderate muslimer for å være vantro kafirer og hyklere, som man ustraffet kunne ta livet av. (En skikk som kalles takfir). Kharijittene bannlyste alle som begikk "grove synder", og med det mente de alt som sto i motsetning til Koranens ord. Kharijittene mente at bare de frommeste borgerne skulle ha lov til å utøve politisk makt, noe som førte til at sekten i hele sin levetid var splittet politisk.
Etterhvert ble sekten mer pragmatisk innstilt overfor hovedretningene innen islam. Deres hovedstad Basra ble 690-730 et viktig teologisk sentrum som tiltrakk seg mange av dem som ville gjøre opprør mot det sunnitiske kalifatet. De inspirerte mange muslimske utbrytergrupper, slik som rustamid-dynastiet, Sufriene og andra opprør i maghreb området.
Den "kharijittiske" sekten som fremdeles eksisterer, ibadi, avviser å bli karakterisert som kharijitter, selv om de har mange fellestrekk. De utgjør en betydelig del av befolkningen i Oman, og det finnes også små grupper i Mzab-området i Algerie, på Jarba i Tunisia og Nafusa fjellene i Libya.
I vår tid blir terroristgrupper som agiterer for takfir iblant kalt "ny-kharijitter", eksempler på dette er Groupe Islamique Armée i Algerie og Takfir wal-Hijra i Egypt.


Hitra videregående skole.
Hitra videregående skole ligger i Fillan i Hitra, Sør-Trøndelag.
Skolen ble grunnlagt i 1977. Første skoleår hadde skolen to klasser, en innen studieretning for handels og kontorfag og en innen allmenne fag. Handels og kontorfag fikk da undervisning i herredsstyresalen, mens allmenfaglig ble plassert i andre etasje i bakeriet Hitrabakst. Fra 1980 fikk skolen eget bygg vis-à-vis barne- og ungdomsskolen. Skolebygget ble oppusset og utvidet i perioden 2008–2010. Bygningskomplekset rommer også Hitra Bibliotek.
I 2011 tilbød skolen 5 studieretninger: Studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og sosialfag og service og samferdsel.


Frøya videregående skole.
Frøya videregående skole ligger på Sistranda i Frøya, Sør-Trøndelag. Skolens fiskerilinje disponerer et eget kystnotfartøy, "MS Skagholm II".


Norgesmesterskapet i fotball for menn 2007.
Norgesmesterskapet i fotball for menn 2007 er en norsk fotballturnering. Den er også kjent som NM SAS Braathens Cup. Det er det 102. norgesmesterskapet i fotball.
Finale.
2007
Fotball for herrer


Blå agave.
Blå agave ("Agave tequilana") er en blå eller grågrønn agaveplante som vokser i den meksikanske delstaten Jalisco. Planten blir benyttet til tequilaproduksjon. Planten blir også brukt i energidrikken Burn.


Turøy bru.
Turøy bru går mellom Turøy i Fjell kommune og Toftøy i Øygarden kommune. Brua er en betongbro bygget etter «fritt frambygg-metoden». Bruspennet er 164 meter, og seilingshøyde er 16 meter. Turøybrua ble tatt i bruk i 1991, og ga Turøy veiforbindelse til fastlandet. Den er en del av fylkesvei 234.


Toppserien 2007.
Trondheims-Ørn,Kattem
Klepp
Arna-Bjørnar,Sandviken
Grand Bodø
Røa
Amazon Grimstad
Asker
Kolbotn
Team Strømmen
Toppserien 2007 var den 21. sesongen av den norske øverste divisjon i fotball for kvinner. Det var første sesong den ble spilt med 12 lag, etter å ha hatt ti siden oppstarten. Regjerende seriemester var Kolbotn. Klepp hadde overlevd kvalifiseringsspillet i 2006 og spilte derfor fortsatt i den øverste divisjonen. Asker, Grand Bodø og Kattem hadde rykket opp.
a> stilte med gullmedaljedekor på draktene i siste kamp, ettersom de ikke hadde fått medalje av NFF.Kolbotn og Asker var regnet som gullfavoritter. Serien var spennende lenge, og det sto mellom Asker, Kolbotn og Røa. Trondheims-Ørn var aldri med i medaljestriden, men de hadde sin innvirkning. Foran nest siste serierunde hadde Røa et tre poengs forsprang til Kolbotn og seks til Asker, delvis på grunn av Askers svake lag mot Ørn og Kattem. Ettersom Røa møtte nettopp svakt plasserte Kattem, var sjansene til Asker minimale. Kolbotn på sin side måtte vinne i Trondheim mot Ørn for å kunne avgjøre gullkampen på Sofiemyr stadion. Røa vant 5–1 mot Kattem, mens Kolbotn tapte 0–1 mot Ørn. Norges Fotballforbund tok ikke hensyn til denne matematiske sannsynligheten, og hadde dermed ingen representanter på Røa Kunstgress. Dermed fikk ikke Røa gull før neste kamp, på Sofiemyr. Kolbotn og Asker endte likt på poeng, men Kolbotn gikk forbi på bedre målforskjell (pluss tre mål) ettersom de vant kampen mot Røa 5-1.
Nedrykksstriden ble i teorien avgjort i 20. serierunde, men det var relativt lenge klart hvem som kom til å rykke ned. Grand Bodø tok ikke poeng på de siste åtte serierundene, og Sandviken hadde bare seks poeng etter seksten serierunder. Begge lag rykket ned med god margin.


Top Model Norge.
Top Model Norge er en norsk spin-off av det amerikanske realityprogrammet America's Next Top Model, skapt av supermodell Tyra Banks.
Etter tre sesonger med skandinaviske versjoner av det populære realityprogrammet Top Model, ledet programleder Kathrine Sørland for første gang de fire første sesongene en helnorsk utgave på TV3.
Top Model Norge hadde premiere 11. september 2006, og hadde blant annet modellen Sunniva Stordal som et av jurymedlemmene. Premien til vinneren var en kontrakt med amerikanske Trump Agency, en kampanje for kosmetikkmerket Make Up Store og en forside på magasinet "Woman".
I de tidligere programmene Scandinavias Top Model, der Norge, Sverige og Danmark var sammen om programmet, var det norske Kine Lauvås Bakke som vant våren 2005 og norske Frøydis Elvenes som stakk av med seieren høsten 2005.
Vinneren av Skandinavias Top Model 2006 var svenske Freja Kjellberg Borchies, mens norske Therese Hugsnes kom på andre plass.
Maria Eilertsen ble Norges Top Model 2006, mens Lene Egeli fra Stavanger (nåværende Frøken Norge) kapret andreplassen.
I 2007 og 2008 var Vendela Kirsebom programleder for Top Model Norge.


Meieriet.
Studenthuset Meieriet åpnet dørene for første gang i november 1998 og er drevet av Studentsamfunnet i Sogndal. Studentene i Sogndal hadde lenge etterlyst et sted der det var plass nok til studentaktiviteter og konserter. Før Meieriet var studentenes samlingsted Gamlekroa, som ikke hadde kapasitet til å huse så mange studenter. Med det nye studenhustet på plass begynte en ny epoke for Studentsamfunnet og ikke minst kulturlivet i Sogndal. Meieriet blir av mange betraktet som den viktigste bidragsyteren til den rytmiske scene i Sogn og Fjordane, med ca 30 konserter i året. (2005)De fleste store norske artister har gjestet Sogndal nettopp fordi det med et bra studentmiljø og en profesjonell scene lar seg gjøre å trekke aktuelle og populære artister til bygda.
Meieriet tok sitt navn fra byggets bruk i gamle dager, da det faktisk "var" et Meieri. Sogndal Meieri ble først oppført i 1914 men kraftig ombygd i 1955 og har stort sett hatt samme utforming utvendig siden den tid.


Rissne tunnelbanestasjon.
Rissne tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane.
Stasjonen ligger i bydelen Rissne i Sundbyberg kommune. Den trafikkeres av T-bane 3 (blå linje), og ligger mellom stasjonene Duvbo og Rinkeby. Stasjonen ble tatt i bruk 19. august 1985.
Stasjonen ligger i fjellrom 25–40 meter under bakken under Dragonplan, der billetthallen ligger.


Elisabeth Granneman.
Inger Elisabeth Granneman (pikenavn: Inger Elisabeth Fauk), (født 11. mai 1930 i Bergen, død 28. mars 1992) var en norsk revyskuespiller, sanger, musiker og forfatter. Hun var også populær i Sverige. I begynnelsen av sin karriere ble hun kalt «Den syngende husmor fra Lørenskog».
Hun studerte for Robert Riefling. I 1947 debuterte hun for Jens Book-Jenssen på Chat Noir, men foreldrene kom og hentet henne etter noen få forestillinger.
Hun deltok flere ganger i den norske utgaven av Melodi Grand Prix.
Granneman var med i en rekke radioprogrammer, TV-programmer og var med på mange plateinnspillinger, blant annet på Philips (1959–1962), Triola (1962–1964) og Polydor (1965–1969). Hun var fra 1959 tilknyttet Chat Noir. I 1960 hadde Granneman slager med «Alle venter på sommer» (Philips). I 1962 spilte hun inn «Omatt og omatt» (Philips) (Tekst: Bias Bernhoft og Bjørn Sand). Hun gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner, blant annet av kong Olav V og Cornelis Vreeswijk. Granneman ble tildelt Leonardstatuetten i 1986 og Leif Justers ærespris. Hun medvirket også som vertinne i Robert Aschbergs TV-program.
Granneman komponerte også og skrev tekster til flere sanger og har skrevet flere barnebøker.
Granneman var på slutten av sitt liv programleder (sammen med Robert Aschberg) i det TV3-sendte talkshowet "I kveld med Robert Aschberg". Sykdom og dårlig helse generelt gjorde at hun fra høsten 1991 bare opptrådte sporadisk i programmet. Hun skulle etter planen returnere for fullt vinteren 1992, men en hjerneblødning i begynnelsen av januar forhindret det. Hun led i tillegg av sukkersyke, astma, nedslitte nyrer og vann i lungene. Robert Aschberg lagde et hyllestprogram om henne like etter hennes død i mars 1992, der seeren ble presentert et utvalg av klipp med henne som var hentet fra serien.


Chick Webb.
William Henry «Chick» Webb (født 10. februar 1905 i Baltimore, død 16. juni 1939 samme sted) var en amerikansk jazzmusiker (slagverk) og bandleder, en av swingperiodens mest profilerte.
Han flyttet til New York (1925) der han to år senere ledet (og spilte i) husbandet på Savoy Ballroom i Harlem, der det forøvrig var en hyppig vinner av «cutting contests», der orkestre kappet om å spille mest spektakulært. Her nevnes orkestre ledet av Fletcher Henderson, Count Basie og etterhvert, en tilreisende Benny Goodman (1937) med sin stjernetrommer Gene Krupa da «The Battle of Bands» ble avholdt på Savoy med 4,000 bivånere.
Webb var benevnt som «The King of Savoy», og han skrev da også jazz-klassikeren "Stomping at the Savoy" med Lester Young.
«The Chick Webb Orchestra» utviklet en tidlig swing-stil og ble meget populært på 30-tallet, spesielt etter at Ella Fitzgerald ble med (1934). Hun komponerte storhit'en "A tisket-a tasket" (1938) til en syk og deprimert Webb. En tidlig tuberkulose i ryggmargen gjorde ham svært kortvokst og kuppelrygget, og Webb døde ung (1939), hvorpå Fitzgerald ledet orkesteret (1939–42). Webb var, av henne, ofte nevnt som hennes viktigste kunstneriske kilde til inspirasjon.
Hans kraftfulle og presise stil på et spesialtilpasset trommesett, ga inspirasjon til en rekke kjente slagverkere, bl.a. Gene Krupa, og er spesielt tydelig på innspillinger av "Liza" (1938).
Det sies at Webb er modell til rollen som Gene Palma i filmen "Taxi Driver" (1976).


Blandfords rev.
Blandfords rev ("Vulpes cana") tilhører reveslekten og er et lite rovpattedyr som hører hjemme i hundefamilien. Den er også kjent som "king fox", "royal fox" og "hoary fox", men sistnevnte må ikke forveksles med arten hoaryrev ("Pseudalopex vetulus").
Beskrivelse.
Blandfords rev er en liten rev med store ører og en lang busket hale. Pelsen er vekslende lys gråbrun i fargen. Over lendet og krysset har pelsen innslag av sølvgrått i tuppene. Halen er svært lang og har sorte hårtupper på oversiden og sort haletipp. Hodet er lite og er utstyrt med store ører, som avhjelper reven med å kvitte seg med overskuddsvarme. Snuten er spiss og relativt kort og har sorte tegninger langs sidene. Buksiden og den aller nederste delen av lemmene er krevhvit. Ulikt andre rever som lever i tilsvarende habitat, så har ikke blandfords rev behåring under potene. Den skiller seg også gjennom å har svært bøyde klør, nærmest som hos kattedyrene.
Blandfords rev veier omkring 0,8-3 kg (2,25 kg i snitt). Hode og kropp utgjør ca. 42 cm, mens halen gjerne måler omkring 30 cm. Skulderhøyden ligger på ca. 30 cm. Forskjell i størrelse mellom hanner og hunner er svært liten, trolig mindre enn 6%. I det alt vesentlige skyldes denne forskjellen trolig hannenes tendens til å være moderat lenger i kroppen enn tispene.
Utbredelse og habitat.
Blandfords rev var opprinnelig utbredt i Sørvest-Asia, men den har siden slutten av 1800-tallet spredt seg sørvestover. Den ble oppdaget i Israel i 1981 (Ilany, 1983) og i Egypt (Peters and Rödel, 1994) på begynnelsen av 1990-tallet. I dag er den utbredt i skrinne fjellstrøk i over hele Midtøsten (fragmenterte populasjoner), vest til Tyrkia og østover til Kasakhstan, Afghanistan og Pakistan.
Blandfords rev foretrekker skrinne fjellstrøk og stepper i høyder opp mot ca. 2 000 moh. Den er først og fremst å finne i bratte berglendte skråninger, klipper og gjel (kløfter). I Israel finner man den på de tørreste og varmeste plassene, helt ned til 100-350 m under havnivået.
Atferd, reproduksjon og levetid.
Blandfords rev er monogam og nattaktiv. Den jakter alene. Territoriene overlapper trolig ikke andres. Paringstiden er normalt i desember-januar (januar-februar i Israel). Tispa går drektig i omkring 50-60 dager og føder gjerne et kull som består av 1-3 valper. Valpene er sorte når de blir født og veier omkring 30 gram. Tispa dier valpene i ca. 30-45 dager. Når de blir 3-4 måneder gamle begynner de å jakte alene. Da veier de omkring 700-900 gram. De regnes som kjønnsmodne da de blir 10-12 måneder gamle.
Det har aldri blitt observert at hannen bringer mat til verken tispa og valpene, så trolig er de 100% avhengige av morsmelken til de begynner å jakte sammen med foreldrene. Hanner som deltar i stellet av valpene er imidlertid observert.
Forventet levetid er 4-5 år, og trolig aldri mer enn 10 år i vill tilstand.
Matvaner.
Blandfords rev er altetende. Kosten består av insekter, små pattedyr og frukt. Denne reven rapporteres å være mer fruktetende enn andre rever. Den er observert mens den spiser av fruktavlinger, og det kan virke som om den foretrekker meloner, druer og russisk gressløk.
Annet.
Blandfords rev står på IUCNs rødliste som en sårbar art (VU). Den står dessuten oppført på CITES Appendix II.


International Island Games Association.
International Island Games Association (IGA) er en organisasjon som står bak det internasjonale idrettsarrangement «Øylekene» (eller «De internasjonale øylekene»). Deltakerne kommer fra øyer (med noen få unntak) i hovedsak i Europa. De to norske deltakerøyene Hitra og Frøya har vært medlemmer fra da organisasjonen ble etablert på Isle of Man i 1985. Menorca ble medlemsøy nummer 25 i 2005. En endring av medlemskravene har ført til at øynasjoner som Island og Malta som også var med fra starten, ble ekskludert. I 2011 meldte Prince Edward Island seg ut av organisasjonen, som deretter talte 24 medlemsøyer.
Fremtidige øyleker.
Foreløpig er det bare Gotland som har meldt seg på i konkurransen om å få arrangere Øylekene i 2017, etter at Gotland tapte konkurransen om 2015-lekene til Jersey. Fristen for å melde sin interesse er 28. juni 2011.
Samlet medaljestatistikk 1985-2009.
Fra og med 2001 kan deltagere fra øyer med færre enn 10 000 innbyggere (Alderney, Falklandsøyene, Frøya, Hitra, St. Helena og Sark) konkurrere om gull, sølv og bronse i egen klasse. Begrensningen er at sølv bare deles ut ved minst tre deltagere og bronse ved minst fire deltagere.


Pulque.
Pulque er en tradisjonell alkoholholdig drikk fra aztekertiden, som ennå blir drukket i enkelte deler av Mexico. Drikken lages av sevja til maguey-planten. Den er også blitt videreutviklet til den kjente drikken tequila.
Pulqueproduksjon.
Pulque lages av sevje fra magueyplanten ("Agave americana"). Når denne planten blir mellom syv og ti år gammel vokser en ny stilk fra plantens topp, som vokser fort og kan bli syv meter lang på mindre enn to måneder. Før den kan vokse blir plantetoppen skåret vekk. Etter 4 til 6 måneder blir det et arr på kuttet. Man tapper sevja fra dette arret over to måneder.
Sevja blir tappet på store eiketønner for å gjære. Etter sju eller ti dager er pulquen klar til å drikkes. Mye overtro knytter seg til fremstillingen av pulque. Kvinner må ikke komme inn i rommet hvor sevja ligger, fisk må ikke spises der, og en som kommer inn med en hatt på hodet må fylle hatten med pulque og drikke den i en slurk.
Pulque blir ikke destillert, og må derfor fraktes til markedet svært raskt, slik at den ikke blir for mye gjæret før den drikkes.
Opphav og utvikling.
Legenden om opphavet til pulque sier at en gang ble en maguey-plante slått av et lynnedslag som kløyvde planten og fikk sevja til å koke. Aztekerene tok det som et budskap fra gudene og begynte å bruke pulque i mange religiøse riter. Det var ei som het Mayahuel som fant opp hvordan man kunne samle sevja fra planten, og en som het Pantecatl som oppfant gjæringsprosessen. Aztekerene samlet pulque på Pozonalteptl («Skumfjellet»), og når nok pulque var samlet ble alle høvdingene og de eldre bedt dit for å dyrke gudene. Hver av dem drakk fire kar fylt med pulque i denne riten. Aztekerene knyttet pulqueguden Tepoztecatl til laging og drikking av pulque. I tillegg ble flere av de mange kaningudene for drukkenskap, som "Macuil-Tochtli" («Fem-kanin») og "Ometochtli" («To-kanin»), knyttet til drikken. Fremdeles kan en som drikker i et "pulquería" helle litt av drikken på golvet som et offer til To-kanin.
Pulque-drikking var begrenset i aztekertida. Det var bare tillatt for folk over 70 år, kanskje den høyeste aldersgrensen for alkoholdrikking i verdenshistorien. Folk flest kunne bare drikke pulque i religiøse riter. Straffen for ulovlig drikking var svært sterk. En av folket som gjorde det ble barbert og slått den første gangen han gjorde det, og fikk dødsstraff den andre gangen. En adelig som drakk ulovlig eller ble for full ble slått til han døde.
Spanjolene hadde ikke noen lov om pulque, og folk drakk så mye at det ble et stort problem. I 1672 kunngjorde staten nye, strenge regler om pulque, som satte tak på hvor mange som kunne selge pulque i et område, og gjorde det forbudt for pulqueselgerne å gi kreditt eller å ta varer i stedet for penger.
Pulque ble på den tiden stigmatisert og sett på som en drikk for de fattige og fortapte. Den har fremdeles lavere status enn andre drikker. En som vil kjøpe det må vanligvis dra til et "pulqueria". De fleste pulqueriene er bare for menn, men noen få i de store byene slipper også kvinner inn.
Pulque, mescal, og tequila.
Pulque var ikke sterk nok for de fleste spanjolene, og de begynte å prøve å destillere det for å få sterkere drikker. De hakket og kokte maguey-planten, og presset den til de fikk jus fra den. Jusen ble gjæret i noen dager og etterpå destillert. Drikken som de fikk fra denne prosessen het mescal. Over tid ble mescal mer populær enn pulque, fordi den kunne lagres og transporteres. Mescal fra noen områder lages med spesielle oppskrifter. Den best kjente av dem er tequila, en mescal fra Tequila-området.
Spanjolane brukte kuhorn for å drikke mescal, og en tror at det er derfor mescal og tequila ennå blir servert i høye og trange glass.
Nåtid og framtid.
På 1800-tallet var pulque ennå svært populært, og det fantes mange maguey-plantasjer i Mexico. Men med strøm og kjøleskap ble det mulig å frakte øl og andre europeiske drikker til nesten alle deler av Mexico, og pulque ble nå skadelidende av sin lavere status. Mange sluttet å drikke den, og mange som dyrket maguey-planten sluttet med det. På 1970-tallet hadde pulquesalget i Mexico blitt så lavt at mindre enn 10 % av alkoholen som ble solgt i landet var pulque.
Siden da har utsiktene for pulque blitt noe bedre. Pulque er ennå populært på landsbygda, og mange mexicanere ser på den som en viktig del av mexicansk tradisjon og kultur. Et selskap har begynt å lage en pasteurisert pulque som pakkes i kanner og selges i byer. Mindre mengder pulque blir nå også eksportert til USA.


Danderyds sjukhus tunnelbanestasjon.
Danderyds sjukhus tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i Danderyd kommune. Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Bergshamra og Mörby centrum.
Stasjonen ble tatt i bruk 29. januar 1978 og ligger 7 meter under bakken ved Danderyds sjukhus. Stasjonen har en plattform og to billetthaller. Den nordre billetthallen har inngang fra sykehuset. I tilknytning til den søndre billetthallen ligger det en stor bussterminal som betjener ulike deler av Roslagen.


Thor Olaf Hannevig.
Thor Olaf Hannevig (født 20. april 1891 på Langsæ gård i Barbu, død 17. februar 1975 på Skreia) var en norsk reserveoffiser, kjent for sin motstand under kampene i Norge i 1940.
Hans motstand mot tyskerne og at han gikk i tysk fangenskap etter kapitulasjonen ga han nærmest mytisk status, og han ble brukt som inspirasjonskilde til filmen "Secondløitnanten" fra 1993.
Bakgrunn.
Før 1940 begrenset Hannevigs militære tjeneste seg til et utskrevet befalskurs på Skyte- og vinterskolen for infanteriet på Terningmoen i 1915. Hans hovedsakelige sivile karriere var som skipsfører i handelsflåten 1924 – 1937. Ellers er hans beskrevet som «skipsreder, hotellmann, bankmann, kjøpmann, brennerieier, gårdbruker, frimurer og eventyrer, en fargerik person».
Sekondløytnant T. O. Hannevig møtte til mobilisering ved Telemark infanteriregiment på Heistadmoen 9. april 1940. Han nektet å etterkomme regimentsjefens ordre om å legge ned våpnene, og tok seg vestover i Telemark med bil for å reise ny motstand.
Hannevig tok flere dristige initiativ, og fikk etter hvert satt standkvarter ved Vinje på Haukeliveien. Han fikk sendt ut ny mobiliseringsordre gjennom lensmannen, og fikk tilegnet seg våpen og ammunisjon fra IR-3 sitt forlatte tren på Meheia og Saggrenda jernbanestasjoner og fra Heistadmoen. 14. april hadde han samlet 40 frivillige, og startet våpeneksersis og fikk etter hvert gjort avdelingen klar til kamp. Styrken økte raskt til 150 mann.
Første kontakt med fienden kom 21. april. En tysk fremrykning ble tatt under ild og stanset ved Åmot bro. Seks tyskere falt og 21 ble tatt til fange. Den tyske vurderingen av motstanden var at den var betydelig, og forsterkninger ble sendt. To bataljoner fortsatte framrykningen 1. mai. 3. mai falt 15 tyskere til ved Liosvingen, og syv ble tatt til fange. Ved Leirli bro og ved Urdli falt til sammen seks tyskere til og sju ble såret.
3. mai fikk Hannevigs «IR-3» nyheten om at 4. divisjon på Vestlandet hadde kapitulert. Med dette svant håpet om å få støtte vestfra, og styrken i Vinje begynte å gå i oppløsning. De 75 gjenværende flyttet til Edland. Hannevig gikk i forhandlinger med tyskerne om overgivelse, men den tyske overkommandoen godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. Soldatene trakk derfor i sivil og ble sendt hjem.
Restene av «regimentet» ble tatt til fange 8. mai 1940. Bortsett fra Hannevig selv var det tre soldater, seks lotter og 28 tyske krigsfanger.
Etter krigen var Hannevig flere ganger på repetisjonsøvelser med IR-3. Telemark regiment kan takke Thor Olaf Hannevig for at regimentsfanen bærer æresnavnet «Telemark 1940». Hannevig hadde tilnavnet «Kapteinen», siden han var sjøkaptein, og fikk en vei på Heistadmoen oppkalt etter seg. I 1991, på Hannevigs 100-årsdag, ble det etter initiativ fra veteraner fra Vinje fra 1940 reist en bauta i Vinje med Hannevigs relieff.


NV.
NV, Nv, nV og nv kan referere til


Danderyds sjukhus.
Danderyds sjukhus er et sykehus i Danderyd kommune i Stockholms län. Det eies av Danderyds Sjukhus AB, som igjen er heleid av Stockholms läns landsting.
Sykehuset ble åpnet 2. januar 1922 under navnet "Stockholms läns centrallasarett i Mörby". Ved åpningen hadde sykehuset 118 sengeplasser og 75 ansatte.
Sykehuset har blitt utbygd i flere omganger, og hoveddelen av de nåværende bygningene ble oppført på 1950- og 60-tallet. I 1964 markerte man at det nå dreide seg om et helt nytt sykehus ved å gi det dagens navn, Danderyds sjukhus. Sykehuset hadde på dette tidspunktet 900 sengeplasser.
Da Stockholms tunnelbane skulle bygges ut nordover, greidde sykehusledelsen å overbevise trafikkplanleggerne om å legge en stasjon i direkte tilknytning til sykehuset. I 1978 kunne man dermed åpne stasjonen Danderyds sjukhus.
Per 2006 dekker sykehuset et befolknigstall på 450 000, og har over 3000 ansatte.


Termospesifikasjon.
Termospesifikasjonen som oppgis i spesifikasjonene for en prosessor sier oss at når denne temperaturen er nådd (typisk 75°C), begynner prosessoren å slite med å gjøre beregninger pga at varmen forårsaker tap av informasjon.


Mörby centrum tunnelbanestasjon.
Mörby centrum tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i Mörby i Danderyd kommune.
Stasjonen trafikkeres av t-bane 2 (rød linje) og er endestasjon på linje 14. Den ligger etter stasjonen Danderyds sjukhus.
Stasjonen Mörby centrum ble innviet 29. januar 1978. Den ligger i fjellrom 20–22 meter under bakken.


Alby tunnelbanestasjon.
Inngang til T-banestasjonen fra Alby..
Alby tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Alby i Botkyrka kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje), og ligger mellom stasjonene Fittja og Hallunda. Stasjonen ble innviet 12. januar 1975.
Det er en underjordisk stasjon, ca. 25 meter under bakken.


Hallunda tunnelbanestasjon.
Hallunda tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Eriksberg i Botkyrka kommune. Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Alby og Norsborg.
Stasjonen ble innviet 12. januar 1975.


Trine Flattun Rogndokken.
Trine Flattun Rogndokken (født i 1980 på Gjøvik) er en norsk forfatter.
Rogndokken jobber som dramaturg i Oslo, og har tidligere jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Bergen og høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold. Rogndokken har studert filosofi og litteraturvitenskap, samt vært student ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland.
I 2004 utga hun romanen "Vi lukter jord" på Aschehoug forlag, ISBN 82-03-18760-9.
Hun var tidligere medredaktør av det litterære tidsskriftet Prosopopeia.


Gärdet tunnelbanestasjon.
Gärdet tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Ladugårdsgärdet i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Ropsten og Karlaplan.
Stasjonen, som har to billetthaller, ble tatt i bruk 2. september 1967.


Mezcal.
Flaske med mezcalMezcal er meksikansk brennevin fra agaveplanten som har sin opprinnelse fra delstaten Oaxaca. Ordet mezcal kommer fra nahuatl "mexcalli" «kokt magueyløv» (fra "metl" «maguey» og "ixcalli" «kokt»). Det finnes flere forskjellige agaveplanter som gir flere forskjellige typer mezcal. Den mest kjente type mezcal er Tequila som er produsert fra blå agave.


Karlaplan tunnelbanestasjon.
Karlaplan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i bydelen Östermalm i Stockholms innerstad.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Östermalmtorg og Gärdet.
Stasjonen ble innviet 2. september 1967 i forbindelse med at grenen mot Ropsten ble forlenget fra Östermalmstorg. Stasjonen ligger i fjellrom 23 meter under bakken.


Vårby gård tunnelbanestasjon.
Vårby gård er en stasjon på Stockholms tunnelbane, beliggende i bydelen Vårby i Huddinge kommune, mellom stasjonene Vårberg og Masmo.
Stasjonen ble tatt i bruk 1. oktober 1972. Det er en utendørs stasjon.


Filmfestival.
En filmfestival er en festival hvor filmen hylles. Det finnes en rekke norske og internasjonale filmfestivaler. Mange av festivalene deler ut premier eller utmerkelser til de beste filmene.


Francois Quesnay.
François Quesnay. François Quesnay (født 4. juni 1694, død 16. desember 1774) var fransk økonom og leder for den franske fysiokratiske skole.
Biografi.
Quesnay ble født i Merey, nær Paris, og var sønn av en advokat. Han begynte som kirurgisk lærling som i en alder av 16 og dro snart til Paris for å studere medisin. Etter studiene slo han seg ned i Mantes. I 1737 ble han utpekt som sekretær for det kirurgiske akademi. I 1744 avla han eksamen i medisin og ble en utpekt som en av legene til den franske kongen, Louis XV, og ble plassert i slottet i Versailles.
Quesnay var godt likt av kong Louis XV, som fikk han adlet. Som våpenskjold fikk Quesnay tre stemorsblomster (pensée på fransk, som også betyr tanke) og mottoet; Propter excogitalionem mentis., fordi kongen likte å kalle ham, hans tenker.
Quesnay viet seg nå til økonomiske studier. Rundt 1750 kom han i kontakt med Jean C. M. V. de Gournay (1712–1759), som også så nærmere på det økonomiske feltet.; og rundt disse to men utviklet det seg gradvis en filosofisk sekt av økonomer som kalte seg Fysiokratene
Adam Smith, ble under sitt opphold i Frankrike (1764–1766) med hertugen av Buccleuch (som han var privatlærer for), kjent med Quesnay og hans tilhengere og de ble en stor inspirasjon for Adam Smith under hans arbeid med boken "Wealth of Nations".
Den Fysiokratiske lære.
Fysiokratene forsøkte å konstruere en formalisert fremstilling av økonomiske ideer. Fysiokratiet var polemisk rettet mot merkantilismens påståtte kunstighet. «Hvis bare økonomien ble frigjort fra statsreguleringer, ville det oppstå naturlig orden»
Fysiokratene mente kilden til rikdom ikke lå i handelen, men i produksjonen. Men det var bare jordbrukets produksjon som skapte et økonomisk overskudd.
"«Gi kokken et kvantum erter som han vil tilberede til din middag. Han vil koke og tilberede dem etter alle kunstens regler og sette dem på bordet, men mengden vil være den samme som han startet med. På den annen side kan du gi den samme mengden erter til gartneren og han vil, etter en viss tid, gi deg minst den firedoble mengden tilbake. Dette er den eneste og sanne produksjon.»"
Fysiokratene betraktet således industrien som steril fordi den ikke kunne produsere et fysisk overskudd slik jordbruket gjorde, men bare bearbeide råvarene.
Tableau Economique.
Quesnays modell illustrerer at de to produksjonssektorene er teknologisk avhengige av hverandre. Output (produksjonen) fra hver sektor, utgjør et nødvendig input (innsatsfaktor) i den andre. Og at allokering av input- og outputfaktorer forutsetter en kontinuerlig sirkulasjon av penger og at alle inntekter brukes fullt ut. En evt. opphopning av penger i et av leddene vil føre til ubalanse mellom sektorene og fremtre som «overproduksjonskrise» på grunn av etterspørselssvikt.
For å øke produksjonen forslo fysiokratene å omgjøre jordbruket fra ineffektive småbruk til effektive storbruk. De ønsket at staten skulle holde seg utenfor (laissez fair) og at det skulle være fri konkurranse.


Torill Skytte.
Torill Skytte (tidligere Hagesæther) (født 11. mai 1982) er en norsk sjakkspiller. Hun er født og oppvokst på Karmøy, men er nå bosatt i Danmark.
Hun spilte på landslaget i sjakk-OL i 2006, og hun har også representert Norge i blant annet ungdoms-VM og EM for kvinner.
Hun har i Juniorklassen i NM vunnet over Magnus Carlsen.


Masmo tunnelbanestasjon.
Masmo tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i Vårby i Huddinge kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje), og den ble tatt i bruk 1. oktober 1972. Den ligger mellom stasjonene Fittja og Vårby gård.
Det er en underjordisk stasjon i fjellrom, 20–45 meter under bakken.


Kransarterie.
Kransarteriene (koronararteriene) er hjertets egen blodforsyning, ei transportåre som fører O2-rikt blod til hjertemuskelen. Disse går direkte fra aorta like overfor aortaklaffen.
Det vil være naturlig å tro at hjertet og musklene i hjerteveggen tar O2 og næring direkte fra blodet når det passerer gjennom organet, men dette er ikke tilfelle. Dersom denne tilførselen snevres inn eller hindres kan det føre til angina pektoris (brystkrampe) eller hjerteinfarkt. Dette kan behandles med blokking eller kirurgi (koronar by-pass).


Fiksjonsfilm.
Fiksjonsfilm er et filmbegrep som har sitt opphav fra uvirkelige historier hvor innspillingen er arrangert. Fiksjonsfilm er motsetningen til Dokumentarfilm.
Tidsenhetene er ikke klart definert, men veiledende.


Novellefilm.
Novellefilm er et fiksjonelt filmformat som ofte varer mellom 20 min og en time. Navnet kommer av at filmens historiegrunnlag ofte baserer seg på novellefortellinger.


Bolero (film).
"Bolero" er en amerikansk film fra 1984, med Bo Derek i hovedrollen. Filmen er skrevet og regissert av Bo Dereks ektemann, John Derek. Handlingen i filmen sentrerer rundt Bo Dereks seksuelle oppvåkning, og hennes reise rundt i verden for å finne den ideelle første kjærligheten som skal få hennes jomfrudom.
Bo Dereks film "10" fra 1979 hadde gjort henne til en superstjerne over natten, og hadde brukt Ravels musikkstykke «Bolero» i en kjærlighetsscene. Det ble sagt at tittelen til filmen "Bolero" var et forsøk på å påvirke publikum som gjenkjente musikken i "10".
Filmen fikk elendige kritikker, og ble nominert til hele ni Golden Raspberry Awards under den femte utdelingen. Til slutt mottok filmen seks priser, inkludert prisene for «verste film», «verste skuespillerinne», «verste regissør» og «verste manus».
Handling.
Lida McGillvary, en ung jomfru, bestemmer seg den dagen hun blir uteksaminert fra en eksklusiv britisk kostskole for at hun skal finne den rette mannen for sin første seksuelle opplevelse, uansett hvor i verden denne mannen måtte befinne seg. Siden hun er rik nok til ikke å måtte reise alene, tar hun med seg venninnen Catalina, og familiens sjåfør Cotton. Lida reiser først til et arabisk land der hun møter en ideell elsker, en sheik som tilbyr seg å ta hennes jomfrudom, men som sovner nesten med en gang. Lida gir opp sheiken og reiser til Spania, der hun møter toreadoren Angel, som er enda bedre enn sheiken da han er i stand til å holde seg våken. Uheldigvis, etter at hun har oppnådd det hun kom for, blir Angel hardt skadet under en tyrefekting.
Skaden gjør at Angel ikke kan utføre sine plikter på soverommet, og Lida bestemmer seg for at hennes nye livsoppgave er å sørge for at han blir frisk igjen. Hun lærer seg tyrefekting for på den måten å få sin elsker motivert til å ikke ligge rolig lenger. Til slutt lykkes hun i å gjøre Angel frisk igjen, og filmen slutter med at de to gifter seg.


Kapprev.
Kapprev ("Vulpes chama") kalles også sølvryggrev og sølvsjakal, og tilhører reveslekten, en slekt med små rovpattedyr som hører hjemme i hundefamilien. Den er den eneste reven i denne slekten som opprinnelig hører hjemme i Afrika.
Beskrivelse.
Tegning av "Friedrich Wilhelm Kuhnert"
Kappreven er en typisk liten ørkenrev med store ører, omtrent på størrelse med en tamkatt. Den veier omkring 2,5-3 kg og har en kroppslengde på ca. 55 cm. Halen måler ca. 34 cm og skulderhøyden er normalt omkring 36 cm. Tispene er omkring 5% mindre enn hannene.
Kappreven er relativt langbent og smal i kroppen. Pelsen er sølvaktig grå over ryggen, noe som har gitt opphavet til noen av navnene denne reven går under. Hodet, baksiden av ørene, halsen, brystet og underkroppen er rødbrun i fargen. Oversiden av halene, som er svært busket i behåringen, er nærmest sort. Den har dessuten sort haletipp og hvite markeringer på kinnene. Innsiden og kantene av ørene er blek kremfarget. Den har dessuten litt blekere farger rundt øynene og nedover kinnene.
Utbredelse og habitat.
Kappreven er utbredt i store deler av Sørafrika, fra sørspissen av Afrika og nord til det sørvestre Angola i vest og de aller mest sørvestre områdene i Zimbabwe i øst. Det er ikke kjent hvor stor totalbestanden er, men den rapporteres å være relativt stabil i hele utbredelsesormådet.
Den trives på åpne gresskledte savanner, semiørken med kratt og gresstuster, samt lett og tørr småskog.
Atferd, matvaner og reproduksjon.
Kapprev er hovedsakelig nattaktiv, selv om valpene kan leke utenfor hiet på dagtid. De jakter alene, men danner par og er monogame. De anlegger territorier på 1-4,6 km², som kan overlappe andres territorier i betydelig grad, men er ikke territoriale. Den sosiale strukturen er ikke særlig godt kjent, men man vet at flere rever kan dele hi samtidig.
Kapprev fanger for en stor del maten den trenger, selv om den nok er altetende. Dietten består for det meste av små gnagere, kaniner, insekter, larver av biller og små reptiler. Det er også kjent at den kan ta bufe, spesielt hønsefugl.
Paringstiden er normalt i om vinteren, i juli-august. Tispa går drektig i ca. 51-52 dager og føder gjerne et kull som består av 3-5 valper. De har bare ett kull om året. Det er kjent at hannen bringer mat til tispa i de to første ukene, mens hun dier, men det er ikke nøyaktig kjent hvor lenge han holder på med dette. Man antar imidlertid at han blir til ungene kan følge mora på jakt. Det er heller ikke kjent hvor lenge hannen holder sammen med tispa og ungene. Valpene begynner å jakte når de er omkring 4 måneder gamle, og de er fullt uavhengige fra de er omkring 5 måneder. De blir kjønnsmodne når de er omkring 9 måneder gamle.
Det er ikke kjent hvor lenge arten lever i vill tilstand.


1. divisjon fotball for kvinner 2007.
Norsk 1. divisjon fotball for damer, sesongen 2007.
Nytt av året for 2006 var at det var en felles 2. divisjonsavdeling for Troms og Finnmark. Dette medførte at vinnerne i de tre avdelingene i Nord-Norge, Nordland, Hålogaland og Troms/Finnmark, måtte spille kvalifisering for opprykk til 1. divisjon for 2007.


Århus domkirke.
Århus domkirke (Sct. Clemens kirke) er en kirke som ligger i Århus i Danmark. Den er hovedkirke for Århus stift.
Oppføringen av kirken begynte ca. år 1190 under biskop Peder Vognsen og den er en av de eldste teglstensbygningene på Jylland. Den første romanske kirken var ferdigbygget ca. år 1300. Det er ca. sitteplasser i kirken som er viet til de sjøfarendes helgen Sankt Clemens.
Kirkebygningen.
Kirken som ble reist på 1190-tallet var en romansk teglstenskirke. Teglsten var blitt det foretrukne byggematerialet etter at det var blitt introdusert til Sjælland ved italienske byggmestre og murere på 1160-tallet og teknikken spredde seg fort til Jylland.
Kirken som ble reist var en treskipet basilika med svært lange tverrstilte korsarmer. Under en brann i 1330-årene ble taket ødelagt. Men på begynnelsen av 1400-tallet fremsto den i hovedsak som ferdig.
Det gikk ikke lang tid før man begynte ombyggingen til det som skulle bli dagens gotiske katedral. Rundt 1420 føyde man til vestkapeller og fundamentet til et tårn. Byggingen ble avsluttet i siste halvdel av 1400-tallet og da hadde man bygget om koret til et gotisk høykor i fire fag i hele skipets bredde. Høye gotiske vinduer var plassert i hvert fag.
Innvendige hvelvinger og ferdigstillelsen av det høye gotiske tårnet skjedde ca. 1470.
Domkirken man ser i dag, sto ferdigstilt rundt 1480 og fremsto da som en treskipet gotisk kirke med en lengde på 93 meter, som skal være Danmarks lengste.
Kirken har senere blitt bygget noe om og restaurert flere ganger.
Det innvendige av kirken.
Århus domkirke er rikt dekorert med kalkmalerier fra flere tidsperioder og utført av mange forskjellige kunstnere. Her skal kort nevnes noen av maleriene.
Kalkmaleriene i koromgangens sydvegg kalles «Alle Sjæles Billede» og er et tredelt motiv. Øverst skildres paradis med en blodig Jesus Kristus og Gud på tronstolen. Under dette er det en skildring av Gregormessen med fremstillinger av flere forskjellige eksempler på sene 1400-talls-personer; kjøpmenn og overklassepersoner.
Den nederste delen av maleriet skildrer helvete med et utvalg av datidens torturinstrumenter.
Kirkens altertavle er av høy kunstnerisk kvalitet. Den er den største av sin slags i Danmark og er særdeles velbevart. Den ble fremstilt av billedskjæreren Bernt Notkes ved hans verksted i Lübeck og har blitt datert til 1479. Altertavlen anses som kunstnerens hovedverk.
Altertavlen er inndelt i tre, det laget som kan sies å være innerst er malte trefigurer som er omkranset av malerier på både fotstykket og lokkene. En baldakin topper altertavlen og overfor der igjen er det et spisst toppstykke. Det store feltet på altertavlen domineres av Anna, Johannes døperen og Sankt Klemens. Disse store figurene er omgitt av 12 mindre apostelfigurer på fløyene.
Judas Thaddeus holder en posebok med bæreknute i sin høyre hånd, Filip har en posebok med bæreknute hengende fra beltet, og Thomas har en posebok hengende på sin høyre arm. Mattheus har en bok hengende i en rem fra beltet.
Altertavlen ble gitt som gave til kirken av biskop Jens Iversen Lange i 1481.
Døpefonten er støpt i bronse av klokkestøperen Peter Hansen som holdt til i Flensburg. De fire evangelistene holder kummen oppe. Evangelistene er utført med dyrehoder; Matteus med engelhode, Markus med løvehode, Lukas med sitt oksehode og Johannes med hode som en ørn. Forskjellige høye relieffer på selve kummen viser andre hellige.
Prekestolen er et renessansearbeide datert 1588 og tilskrevet Mikkel van Groningen.
Korstolene er opprinnelig fra middelalderen og er delvis fornyet. På gavlene er det fremstillinger av Jesus Kristus som verdensdommer og av Johannes døperen.
Det er tre orgeler i kirken. Hovedorgelet er et stort barokkverk plassert i den vestlige delen av kirken. Det ble bygget av Lambert Daniel Kastens i årene 1728-1730, med senere fornyelser av selve verket. I tillegg finnes det et kororgel på 23 stemmer og et flyttbart orgelpostitiv.
Århus domkirke har ett mosaikkvindu og det er laget av Emanuel Vigeland. Vinduet er 14 meter høyt og har motiv fra en salmelinje av N.F.S. Grundtvig. Mosaikkvinduet ble satt opp i 1926.
Domkirken har en stor samling av messehagler og flere av disse er utstilt i det ene korkapellet. De eldste daterer seg tilbake til 1400-tallet. Biskop Niels Clausen Skade og hans italienske korkåpe er stilt ut. Korkåpen er laget av gullbrokade og er fra ca. 1490. Ca. ti år senere er det blitt satt inn et ryggskjold i korkåpen som viser Sankt Kristoffer med Jesusbarnet samt Sankt Klemens og en annen pavelig person. Biskop Skade kneler foran de tre figurene.
Niels Clausen var biskop i Århus 1491-1520.
I Domkirken er det fem smijernsgitre som er utført av kunstsmeden Caspar Fincke.
Kirkeskipet «Enigheden» er et modellskip og en gave fra fiskere i Århus som kjøpte den på auksjon. Skipet er 2,65 meter langt og 3,5 meter høyt og er fra 1720.
Domkirken har 41 epitafier og ca. 80 gravstener og hører dermed til blant de største på Jylland.
Det ene gravminnet er Marselisepitafiet som er et stykke baorokkunst av billedhuggeren Thomas Quellinus fra 1704. Det viser kjøpmannsenken Sophie Carisus sammen med hennes to ektefeller.
Kirken har en rekke gravstener over sine tidligere biskoper, og kirkens grunnlegger, Peder Vognsen, ligger i korets høyside under en sten uten innskrift.


Universitetet tunnelbanestasjon.
Universitetet tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane i Frescati i bydelen Norra Djurgården i Stockholm kommune.
Stasjonen betjener og er oppkalt etter Stockholms universitet. Den ligger på T-bane 2 (rød linje) mellom stasjonene Tekniska högskolan og Bergshamra. Stasjonen ble tatt i bruk 12. januar 1975.
Stasjonen ligger ca. 20–25 meter under bakken.


Tekniska högskolan tunnelbanestasjon.
Tekniska högskolan tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Östermalm i Stockholms innerstad. Det er en stasjon på T-bane 2 (rød linje). Den ligger mellom stasjonene Stadion og Universitetet på linje 14.
Stasjonen ble innviet 30. september 1973. I noen år var den endestasjon for linjen som senere ble bygd ut til Mörby centrum. Plattformen ligger 18 meter under bakken.
Tekniska högskolan tunnelbanestasjon er tegnet av arkitektene Michael Granit og Per Reimers, kunstnerisk utsmykking er av Lennart Mörk. Tunnelbanen, arkitektene og kunstneren mottok Kasper Salin-prisen for anlegget i.


Bergshamra tunnelbanestasjon.
Bergshamra tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Bergshamra i Solna kommune i Stockholms län.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (rød linje) og ligger mellom stasjonene Danderyds sjukhus og Universitetet. Stasjonen ble tatt i bruk 29. januar 1978. Den ligger ca. 20 meter under bakken.
Stasjonen har to billetthaller. Den nordre har inngang fra Bergshamra torg. Den søndre ble åpnet 21. august 1987 og har inngang fra Odlingsvägen 4.


2. divisjon fotball for herrer 2007.
2. divisjon fotball for herrer 2007 var den syvende sesongen 2. divisjon spilles med fire avdelinger. Nybergsund IL-Trysil, Hødd, Sandnes Ulf og Alta rykket opp til 1. divisjon 2008. Jan Tømmernes fra Asker Fotball ble toppscorer i hele divisjonen med 26 mål. Hødd scoret flest i divisjonen med 77 mål, og Nybergsund IL-Trysil fikk den beste målforskjellen med +51 mål.
Avdeling 3.
"Utdypende artikkel: 2. divisjon fotball for herrer 2007, avdeling 3"


Helsingfors universitet.
Helsingfors universitets hovedbygning ved Senatstorget.
Helsingfors universitet (finsk "Helsingin yliopisto") er med sine 38 000 studenter Finlands største universitet.
Universitetet er tospråklig, selv om størstedelen av kursene går på finsk. Av studentene er 6,5 prosent svenskspråklige. For den svenske undervisningen skal det ifølge finsk lov være minst 27 professorater ved Helsingfors universitet. For akademiske studier på svensk i Finland finnes det også helt svenskspråklige institusjoner, den viktigste av disse er universitetet Åbo Akademi.
Helsingfors universitet består av elleve fakulteter (teologi, jus, medisin, humaniora, matematikk-naturvitenskap, atferdsvitenskap, statsvitenskap, agrikultur-forstvitenskap, veterinærmedisin, farmasi og biovitenskap) og en frittstående enhet, Svenska social- och kommunalhögskolan. Universitetets bibliotek er Finlands nasjonalbibliotek.
Universitetets historie går helt tilbake til 1640, da det ble grunnlagt i Åbo med navnet Kungliga Akademien i Åbo. Etter at Finland kom inn under Russland fikk universitetet i 1809 det nye navnet "Kejserliga akademien i Åbo". Universitetet ble flyttet etter keiserlig påbud til Helsingfors i 1828 etter Åbos brann og fikk da navnet "Kejserliga Alexanders universitetet i Finland". Etter at Finland hadde blitt selvstendig, fikk universitetet sitt nåværende navn, Helsingfors universitet, i 1919.
Universitetets hovedbygning ligger ved Senatstorget og er tegnet av Carl Ludvig Engel.


Antonia den yngre.
Byste av Antonia fra det 1. århundre
Antonia den yngre, også kjent som bare Antonia (31. januar 36 f.Kr. – September/Oktober 37 f.Kr.) var en av de mest fremtredende kvinnene i begynnelsen av keiserrikets Roma. Hun er kjent for sin fortreffelighet og skjønnet. Hun var den yngste datteren av Octavia den yngre og Marcus Antonius, og var også den yngste og den mest likte niesen til morens yngre bror, Augustus. Hennes barn var Germanicus, Livilla og den senere keiser Claudius.


Allfader.
Allfader er et blackened death metal-band fra Mo i Rana, de spiller brutal og melodisk metal.
Bandet ble dannet av John E. Andersen og Finn Henriksen i februar 2001. Senere samme år kom deres første demo "Nightfall". 11. november 2002 kom det første albumet. "From the Darkest Star" var en blanding av deres tidligere demoer og to nye låter. I 2005 kom deres andre plate "At Least We Will Die Together".


Octavia den yngre.
avstøpning av portrett av Octavia d.y.
Octavia den yngre (født 69 f.Kr., død 11 f.Kr.), eller bare Octavia, var søsteren til Romas første keiser, Augustus.
Antonius forlot henne imidlertid til fordel for Kleopatra VII av Egypt, som han hadde hatt et forhold til og hadde to barn med. Antonius og Octavia ble skilt i 32 f.Kr.
Octavia fortsatte å ta seg av barna hun hadde med Antonius etter skilsmissen og etter hans selvmord.


Stepperev.
Stepperev ("Vulpes corsac") kalles også korsakrev og tilhører reveslekten, en slekt av små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Steppereven er en typisk vulpide, men den har litt større ører og noe tyngre lemmer enn rødreven. Grunnfargen varierer fra grå (hodet, ryggen og bakparten) til grårød (framparten) på overkroppen, med sølvaktige undertoner, til nærmest hvit med gulaktige undertoner på underkroppen. Fargene blir lysere om vinteren og mer rødlige om sommeren.
I størrelse er denne reven ca. 30 cm i skulderhøyde. Kroppen måler ca. 50-60 cm i lengde, hodet inkludert, og haler måler omkring 22-35 cm. Vekten er omkring 2,5-5 kg. Den har relativt små tenner sammenlignet med de fleste andre rever.
Utbredelse og habitat.
Stepperev er utbredt fra østbredden av Volgas nedre deler og østover til Sentralasia, inkludert land som Russland, Kasakhstan, Afghanistan, Mongolia, Tibet, deler av Kina og det nordlige Mansjuria. Små områder i andre land kan også inngå i utbredelsesområdet.
Den trives på åpent steppeland og i semiørken, og unngår jordbruksarealer og skog.
Atferd, matvaner og reproduksjon.
Stepperever er normalt nattaktive dyr, men i fangenskap rapporteres det at den er aktiv hele dagen. Den er en ypperlig klatrer i terrenget, men den er ikke spesielt hurtig. Det sies at en middels hurtig hund lett vil innhente den.
Steppereven er nomadisk og etablerer ikke et territorium på samme måte som andre rever. Den vil migrere sørover om det blir for mye snø og is. Den er mer sosial enn andre rever. Det hender at flere rever bor i samme hule. Hulene blir gjerne overtatt etter andre dyr. Om vinteren er det dessuten kjent at denne reven kan danne små jaktlag. Flokkene kan bestå av flere alvspar og deres avkom.
Stepperever er altetende, men ser ut til å foretrekke gnagere. De spiser imidlertid også store mengder insekter, fugler og platemateriale. Jaktteknikken er minner om andre revers.
Paringstiden er normalt i januar-mars. På denne tiden er det kjent at hannen sloss om gunsten til tispene. Tispen går drektig i 50-60 dager, hvoretter hun føder et kull som gjerne består av 2-4 valper. Kull på opp mot 11 valper er registrert. Trolig hjelper hannen til med valpestellet.
Underarter.
Det er en markert geografisk variasjon innen denne arten, som har fire underarter som er blitt beskrevet. Graden av internasjonal anerkjennelse er ukjent.


Prizzis ære.
"Prizzis ære" (originaltittel: "Prizzi's Honor") er en filmkomedie fra 1985 som forteller historien om en mann og en kvinne, begge leiemordere for mafiaen, som blir forelsket i hver andre, selv om de er leid inn for å ta livet av hverandre. Jack Nicholson, Kathleen Turner, Robert Loggia, William Hickey, Anjelica Huston, Lawrence Tierney og CCH Pounder innehar hovedrollene.
Filmen er basert en roman av Richard Condon, og omskrevet til filmmanus av Condon og Janet Roach. Regi var ved John Huston.
Priser.
Filmen vant en Oscar-pris for beste kvinnelige birolle (Anjelica Huston), samt at den ble nominert i kategoriene beste mannlige hovedrolle, beste mannlige birolle, beste kostyme, beste regi, beste klipp, beste film og for beste adapterte manus.


Bidet.
a>. Slike bideter kan kalles servantbideter i motsetning til de moderne setebidetene, også kalt elektroniske bideter.
a>. Legg merke til det elektroniske styrepanelet på sida av sitteringen.
Et eller en bidet (på norsk også skrevet "bidé" eller kalt "setebadekar") er en lav vaskeservant, et lite badekar, et vaskebekken eller en kum som er laget i porselen, utstyrt med vannkran og beregnet til vask av føttene, rumpa og kjønnsorganene.
Bruk.
En bidet spruter vann på endetarmsåpningen og vasker dermed bort rester av avføring. Det kan også brukes til å vaske vagina, for eksempel før eller etter sex. I Norge bruker en som oftest toalettpapir isteden, og bideter er ikke like vanlige i Norge som i andre deler av Europa.
Elektroniske bideter eller bidetseter er bideter som er innebygd i toalettsetet. Slike bideter kan spyle rumpa med varmt vann og tørke med luft. Bidetseter er særlig vanlig i Japan der de dukket opp på 1980-tallet.
Etymologi.
Ordet "bidet" kommer fra fransk og betyr opprinnelig «hest» eller «arbeidsbenk». Ordet kan også brukes om en kleppert, det vil si en liten, kraftig bygd ridehest. I dag brukes "bidet" først om fremst om setebadekar, både som betegnelse på selve sanitærinnretningen og på rommet den er montert i, altså et badeværelse med bidet.


Fylkesvei 496 (Oppland).
Fylkesvei 496 i Oppland går mellom Dombås i Dovre kommune og Lesja. Veiens lengde er 20,1 km.
Eksterne lenker.
496
496
496


Candiss.
Candiss foran Edinburgh Castle, Skottland 2007
Candiss er et damekor tilknyttet Studentersamfundet i Trondhjem. Candiss har egen kjenningsmelodi, «Candiss-sangen» og er lett gjenkjennelige i sine rosa snekkerbukser. Koret er en undergruppe av Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening.
Historikk.
Candiss ble døpt i rosa champagne i 1982 etter sine første opptreden under TSS' Vaarball. I 1983 fikk de funksjonærstatus under UKA i Trondheim og har som fast innslag i UKEblæsten, vært med på å bringe UKA ut til folket. Siden 1985 har Candiss hatt aperitif (kunstnerisk innslag) med ukenummer før alle gallaforestillinger av UKErevyen i Storsalen.
Candiss holder konserter på Samfundet hvert semester. Ellers er koret å høre på ulike oppdrag og arrangementer i Trondheim, samt i forbindelse med korhelger under studentukene i Bergen og Ås.


Sunniva Stordal.
Sunniva Stordal født 1979 i Oslo, og er en norsk supermodell, som ble oppdaget av en make-up artist i Oslo.
Sunniva Stordal med sitt røde hår og grønne øyne tok modellverden med storm og ble over natten en av verdens mest etterspurte modeller i 1997/1998 etter at hun var å se på coveret til Italienske "Vogue", samt to moteserier i magasinet fotografert av kanskje en av verdens fremste motefotografer, Steven Meisel og Deborah Tubeville.
Hun ble booket av noen av verdens fremste motehus som Cerruti 1881, Chanel, Marithe & Francois Girbaud, Nina Ricci, Oscar de la Renta, Ocimar Versolato, Hugo Boss, Calvin Klein, Anna Sui, Richard Tyler, Stephen DiGeronimo, Yohji Yamamoto, Givenchy og Jean Paul Gaultier som ville ha henne til å vise sine klær og mente at Sunniva er perfekt til å vise deres kolleksjoner.
Hun har også gjort reklamejobber for blant andre Anna Sui, TSE, Versace og Chanel, samt en stor moteserie i det anerkjente italienske magasinet, Amica. På det meste tjente Sunniva 70 000 kroner dagen og kunne ha en ukelønn på 500 000 kroner. Hun var tilknyttet New York-Models i New York og Heartbreak modellbyrå i Norge. I 2006 var hun å se som en av juryen i den norske missekonkurransen Top Model, der Kathrine Sørland var programleder.
Sunniva jobbet som modell frem til 1999/2000 før hun sluttet for så å begynne å studere. Hun giftet seg med Amund Bjørklund i 2005.
Stordal, Sunniva
Stordal, Sunniva


ELINOR.
ELINOR er et nettverk for elektronisk litteratur i Norden.
Nettverket driver nettstedet hvor man finner informasjon om elektronisk litteratur og lenker til andre nettsteder om emnet. Man finner her også lenker til elektroniske tekster som er tilgjengelige over Internett.


Theodore Kaczynski.
Theodore «Ted» Kaczynski (født 22. mai 1942), også kjent som "«Unabomberen»", er en dømt amerikansk terrorist av polsk opprinnelse, best kjent for sine brevbomber, som han sendte til flere universiteter og flyselskaper fra slutten av 1970-tallet frem til begynnelsen av 1990-tallet. Bombene tok livet av tre personer og skadet 29. Kaczynski var gjenstand for den mest omfattende menneskejakt i FBIs historie. For å unngå dødsstraff valgte Kaczynski å tilstå, og ble dømt til livsvarig fengsel.
Kaczynski kom inn på Harvard University som 16-åring og tok ph.d.-grad i matematikk ved Universitetet i Michigan. Han ble deretter universitetslektor ("Assistant Professor") i matematikk ved University of California, Berkeley i 1967. Som lærer fikk han mange klager fra studentene, og var ofte påfallende nervøs under forelesningene sine. Han sa opp jobben i 1969.
Kaczynski mislikte sterkt de store endringer som den moderne sivilisasjonens teknologiske framskritt førte til. Kaczynski hadde allerede i 1973 flyttet inn i en liten selvbygget hytte utenfor byen Lincoln, Montana uten innlagt strøm og vann, der han levde som en eneboer og lærte seg om overlevelsesmetoder, og hvordan han kunne være selvforsynt med hva han trengte. Disse nyluddittiske holdningene ble en vesentlig del av bakgrunnen for hans motiver. Etter å ha sett hvordan hans omgivelser ble påvirket av utbygging og forurensing, bestemte han seg for å slå tilbake mot denne utviklingen. Fra 1978 til 1987, og igjen fra 1993 til 1995 sendte han i alt 16 brevbomber til utvalgte personer i sin målgruppe: Personell ved universiteter, flyselskaper og teknologibedrifter.
24. april 1995, samme dag som hans siste brevbombe hadde drept hans tredje offer, sendte han et politisk manifest til avisen The New York Times, med et brev der han lovet å avstå fra videre aksjoner dersom avisen trykte hans manifest, kalt «Industrial Society and Its Future» («Industrisamfunnet og dets framtid», men senere omtalt som «The Unabomber Manifesto»). Avisen nølte, men henvendelsen hadde blitt sendt også til andre publikasjoner, og magasinet Penthouse trykket manifestet, i samråd med politiet, som håpet å unngå flere dødsofre. Senere trykte New York Times og The Washington Post også manifestet.
Kallenavnet «Unabomberen» stammer fra FBIs kodenavn for ham. Før hans identitet ble kjent ble han kalt «UNABOM» (University and airline bomber) av FBI og «Unabomberen» av massemedia.
Etterforskere gjenkjente deler av manifestet fra leserbrev tidligere sendt til avisene, flere av disse under fullt navn. Kaczinsky ble likevel ikke arrestert før 3. april 1996. I hans hytte i Montana, fant politiet utstyr til bombeproduksjon, samt en stor samling notater som kunne knytte ham til brevbombene.
I rettssakene som fulgte unngikk Kaczynski dødsstraff ved å tilstå alle forhold. Han ble dømt til livstidsstraff uten mulighet til benådning, og soner derfor resten av sitt liv i fengsel, i byen Florence i Colorado.
Kaczynskis manifest har i ettertid påvirket drapsmannen fra Utøya 2011.


Raske Menn.
Raske Menn er en norsk humortrio bestående av Anders Hoff, Calle Hellevang-Larsen og Øyvind Rafto.
Raske Menn debuterte på Ole Bull Teater i Bergen med "The Fast Show" i 2003. Showet ble over en periode på 5 år spilt omkring 500 ganger for 300 000 publikummere over hele Norge. Raske Menn fikk sitt nasjonale gjennombrudd med sketsjen «Verdenshistorien på 5 minutter» under Gullfisken på TV2 i 2005. De ble samme år kåret til årets nykommer under Komiprisen 2005. I 2009 satte de opp forestillingen "Show 2 & 3" som ble spilt over 250 ganger for omkring 150 000 publikummere. Under Komiprisen 2010 ble Raske Menn belønnet med publikumsprisen årets morsomste.
Anders Hoff, Calle Hellevang-Larsen og Øyvind Rafto har siden debuten i 2003 underholdt publikum med sitt persongalleri enten det er igjennom sitt eget produserte sceneshow eller på TV-skjermen. De har medvirket i en rekke kjente TV-programmer som Gullruten, Komiprisen, "Senkveld", "Nytt på Nytt", Grosvold". I 2007 hadde de sin egen TV-serie "Snabbgrabbar med Raske Menn" på TVNorge.
Raske Menn har over 40 millioner treff på YouTube.


Vreten tunnelbanestasjon.
Vreten tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Huvudsta i Solna kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 3 (blå linje), og den ligger mellom stasjonene Huvudsta og Sundbybergs centrum.
Stasjonen ble innviet 19. august 1985.


Sundbybergs centrum (tunnelbanestasjon).
Sundbybergs centrum tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 3 (blå linje).
Stasjonen ligger i bydelen Centrala Sundbyberg i Sundbyberg kommune. Den ble innviet 19. august 1985 som stasjon nr. 97. Stasjonen ligger 26 meter under bakken, under Järnvägsgatan og Prästgårdsgatan.


Hallonbergen tunnelbanestasjon.
Hallonbergen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Hallonbergen i Sundbyberg kommune, og trafikkeres av T-bane 3 (blå linje).
Stasjonen ligger i fjellrom, 28 meter under bakken ved Hallonbergens sentrum, der stasjonens billetthall ligger. Stasjonen har to plattformer.
Stasjonen ble tatt i bruk 31. august 1975, da den første delen av den blå linjen ble innviet. Den var grenstasjon mellom Akalla- og Hjulstagrenene i perioden 1977–1985. I dag brukes sporet mot Rinkeby til vogntransporter.


Tullingtoppen.
Tullingtoppen var en norsk nettside som eksisterte i nesten 10 år fra november 1998 til juli 2008. Siden arrangerte ukentlige avstemninger over hvilke personer eller organisasjoner som de mente burde være på lista over norges «største tullinger». Nettstedet hadde et humoristisk preg.
Mange kjente politikere og artister har stått på lista og den baserte seg oftest på utspill som vedkommende kjendis hadde kommet med den siste tiden.


Solna centrum tunnelbanestasjon.
Inngangen til stasjonen fra busstasjonen.
Solna centrum tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Skytteholm i Solna kommune og trafikkeres av T-bane 3 (blå linje).
Stasjonen ble innviet 31. august 1975 som stasjon nr. 82. Den ligger 27–36 meter under bakken, under Skytteholmsparken.


Sør-Koreas historie.
Sør-Koreas historie begynner formelt sett ved proklameringen av Republikken Korea 15. august 1948, selv om Syngman Rhee hadde erklært republikken i Seoul allerede 13. august.
I etterkant av den japanske okkupasjonen, som fikk sin avslutning samtidig med avslutningen av den andre verdenskrig 15. august 1945, ble Korea delt ved den 38. breddegrad. USA besatte delen sør for denne, Sovjetunionen den nordlige delen. Imidlertid ble en ikke enige om den videre implementeringen av tidligere inngåtte avtaler i FN-regi. Høsten 1948 ble derfor de to koreanske statene proklamert, begge hevdet å representere hele den koreanske nasjonen.
Delingen av Korea ble sementert som en følge av Koreakrigen, i det som i dag er Sør-Korea og Nord-Korea.
Siden delingen har Sør-Korea opplevd en rivende utvikling innenfor utdanning, økonomi og kultur. Siden 1960-tallet har landet tatt steget opp fra å være en av Asias fattigste nasjoner, til å bli en av verdens rikeste. Sør-Korea inngår i samlebetegnelsen De fire tigrene, sammen med Singapore, Taiwan og Hongkong.
USAMGIK (1945–1948).
Det japanske flagget fires i Seoul 9. september 1945, som en del av en overgivelsesseremoni etter andre verdenskrigs slutt.
Sermonien der Republikken Korea blir proklamert 15. august 1948.
a> (t.h.) ved den felles amerikansk-sovjetiske felles kommisjonen i 1947.
Etter at Japan hadde kapitulert til de allierte, ble delingen ved den 38. breddegrad starten på den planlagte overgangsfasen der Sovjetunionen og USA midlertidig skulle okkupere henholdsvis den nordlige og den sørlige delen av Koreahalvøya. Delingen var ment som en midlertidig løsning, inntil de fire seiersmaktene som bortsett fra Sovjetunionen og USA bestod av Storbritannia og Kina ble enige om en felles administrasjon for landet. Dette hadde vært diskutert i februar 1945 på Jaltakonferansen. Amerikanske styrker ankom Incheon den 8. september 1945 og etablerte et militærstyre like etter. De amerikanske styrkenes kommandør var general generalløytnant John R. Hodge. For å møte den stadig sterkere motstanden mot militærstyret etablerte Hodge i oktober et koreansk rådgivende organ. Et år senere ble det etablert en midlertidig nasjonalforsamling og en overgangsregjering, ledet av henholdsvis Kim Kyu-sik og Syngman Rhee. Organene manglet imidlertid nødvendig autoritet og de jure suverenitet, som fremdeles lå hos Koreas eksilregjering i Kina. Amerikanske ledere valgte å ignorere dennes legitimitet, delvis fordi en trodde eksilregjeringen var tilknyttet kommunistene.
Korea var i denne perioden preget og plaget av politisk og økonomisk kaos av ulike årsaker. Ettervirkningene av den japanske utnyttingen av landets ressurser var sterk, både i sør og i nord. I tillegg var de amerikanske styrkene uforbredt for den utfordringen det var å administrere landet, uten nødvendig kunnskap om språk, kultur eller politisk situasjon. Mange av amerikanernes egne tiltak hadde derfor en destabiliserende effekt. Det hjalp heller ikke på stabiliteten at en fra nord opplevde en stadig flyktningestrøm, supplert ved en immigrasjonsbølge bestående av hjemvendte koreanere i eksil.
I desember 1945 ble Moskvakonferansen avholdt for å diskutere Koreas framtid. Det ble diskutert en femårig forvaltningsregjering og en felles amerikansk-sovjetisk kommisjon ble etablert. Kommisjonen møttes i Seoul men kjørte seg fast i spørsmålet om etablerting av et nasjonalt styre der en ikke klarte å komme til enighet om noe. Uten en løsning i sikte tok amerikanerne det koreanske spørsmålet til FNs generalforsamling i september 1947.
I resolusjonen fra FNs generalforsamling ble det tatt til ordet for FN-overvåkede valg i begge delene av Korea. I nord avviste en disse planene, og valgene ble derfor bare gjennomført i sør den 10. mai 1948. Det ble holdt av et hundretalls plasser i Sør-Koreas nasjonalforsamling til nordkoreanerne med tanke på et eventuelt fremtidig valg, slik at nasjonalforsamlingen kunne ha legitimitet i hele Korea. I virkeligheten var delingen av Korea ved valget et faktum. Et flertall av velgerne var imot valget.
En konstitusjon ble etablert, som la grunnlaget for en regjering ledet av en president, med en fireårig periode for presidentembedet. Som den midlertidige konstitusjonen spesifiserte ble det avholdt et indirekte presidentvalg i juli. Som leder av den nye nasjonalforsamlingen, ble Syngman Rhee valgt til presidentembedet og han proklamerte Republikken Korea den 15. august 1948.
Første republikk (1948–1960).
FN-styrker trekker seg tilbake fra Pyongyang mot sør over 38. breddegrad i 1950.
a> hilser på hverandre ved generalens ankomst til Gimpo lufthavn.
a> i Seoul 19. april 1960 mot valgfusket til Syngman Rhee.
Sør-Korea ble formelt sett etablert ved proklamasjonen 15. august 1948 med Syngman Rhee som første president. Ved etableringen av Rhees regjering, ble også landets de jure suverenitet overført til den nye styret. 9. september 1948 ble Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) proklamert, basert på politisk og økonomisk støtte fra Sovjetunionen og med en kommunistisk ledelse under Kim Il-sung. I FN-resolusjon 195 fra 12. desember 1948 er Sør-Korea beskrevet som den eneste lovlige koreanske myndighet.
I 1946 ble det nord for 38. breddegrad implementert landreformer der privateid land, samt virksomheter og bygninger tilhørende japanske eller pro-japanske eiere ble konfiskert av staten. Krav om en jordreform sør for den 38. breddegrad økte, og en jordreform tok til å gjelde i juni 1949. Koreanere med store landeiendommer ble pålagt å selge det meste av landarealet. Vel 40 prosent av småbøndene ble landeiere. Fordi en del rettigheter ble gitt til personer med bånd til landeiere fra før frigjøringen, ble en del eiendommer overtatt og beholdt av pro-japanske grupper.
Korea var nå delt og forholdet mellom de to koreanske statene ble stadig mer konfliktfylt. De sovjetiske styrkene ble trukket tilbake i 1948, og i Nord-Korea presset en på for at de amerikanske styrkene skulle trekkes ut av Sør-Korea. Rhee på sin side ønsket å knytte tettere bånd til USA mot fiendestatene Japan og Nord-Korea. Samtaler om normalisering av forholdet til Japan ble gjennomført, men uten særlig resultat. I mellomtiden mottok den sørkoreanske regjeringen enorme pengesummer i amerikansk støtte, i enkelte tilfeller like mye som nasjonalbudsjettet alene. Nasjonalistregjeringen i Seoul fortsatte i mange tilfeller med det amerikanske militærstyrets politikk. Antikommunisten Rhee arbeidet blant annet med å «fjerne kommunisme» fra Sør-Korea, som i praksis betydde at man fjernet all politisk opposisjon. For eksempel ble Koreas kommunistparti og en provisorisk regjering kjent som Folkerepublikken Korea forbudt. Han lot landets sikkerhetspoliti, ledet av den fanatiske antikommunisten Kim Chang-ryong, oppspore og torturere personer som var mistenkt for å være kommunister eller nordkoreanske spioner. Den brutale utgangen av Jeju-massakren i 1948, hvor mellom 14 000 og 60 000 personer ble drept under en oppstand blant venstreorienterte, ble oversett. Det ble også opprøret i Suncheon og Yeosu.
Politisk var det viktigste i den første republikken anti-kommunisme og «gjenforening ved å ekspandere nordover». Sør-Koreas militære styrke var imidlertid verken utstyrt eller forbredt, men Rhee var likevel fast bestemt på å gjenforene Korea med militærmakt med støtte fra USA. I landets andre parlamentsvalg 30. mai 1950 møtte imidlertid Rhee en sterkere opposisjon, ved at uavhengige representanter vant et flertall av plassene i parlamentet. Dette bekreftet at Rhee ikke hadde særlig sterk støtte i folket.
Om morgenen 25. juni 1950 gikk nordkoreanske styrker over den 38. breddegrad, i det som ble innledningen til Koreakrigen. Ledet av USA, sendte 16 nasjoner soldater og ytterligere fem medisinske enheter, formelt sett under ledelse av FN-kommandoen (UNC).
Stadig endrede frontlinjer førte til et høyt antall sivile tap og materielle ødeleggelser. I 1951 engasjerte Kina seg i krigen med flere hundre tusen soldater i en «frivillig» hær, noe som førte til at frontene stabiliserte seg langs den opprinnelige grensa mellom de to koreanske statene. I juli 1951 ble det innledet våpenhvilesamtaler i grensebyen Panmunjom. Først to år senere ble en våpenhvile innledet, den 27. juli 1953. Den sørkoreanske regjeringen returnerte til Seoul på den symbolske datoen 15. august 1953.
Etter at Koreakriven ble avløst av en våpenhvile, opplevde Sør-Korea politisk uro etter flere år med autoritært styre under Syngman Rhee. Rhee gikk av som president etter et studentopprør i 1960. Under hans styre forsøkte Rhee å ta kontroll over maktapparatet, alt i 1952 etter at regjeringen hadde flyttet til Busan. I mai hadde Rhee presset igjennom et tillegg i konstitusjonen, som gjorde presidentembedet til en direktevalgt posisjon. På grunn av dette, erklærte han unntaktstilstand, arresterte alle politiske motstandere i parlamentet, demonstranter og grupper som var motstandere av regjeringen. Rhee ble som en følge av dette gjenvalgt med overveldende margin.
Rhee fikk tilbake kontrollen over parlamentet etter valget i 1954 og kunne dermed presse igjennom et lovtillegg som gav unntak for han fra begrensningen som lå i konstitusjonen, der en president bare kunne gjenvelges en gang og tilsammen sitte maksimalt i to perioder, eller åtte år. Han ble deretter gjenvalgt for andre gang i 1956. Like etter begynte Rhees administrasjon å arrestere medlemmer av opposisjonspartiet, og henrettet dets leder etter å ha anklaget han for å være en nordkoreansk spion.
Rhee-administrasjonens undertrykkelse økte utover på 1950-tallet og dominerte landets politiske liv. I 1958 ble en en sikkerhetslov vedtatt for å styrke regjeringens kontroll over alle nivå i administrasjonen. Tiltakene møtte sterk motstand blant folk flest, og til tross for protester sørget Rhee for at presidentvalget i mai 1960 var så gjenomsyret av fusk at han nok en gang vant en overlegen seier.
På valgdagen brøt det ut protester blant studenter og andre mot valgfusket i Masan. Protestene ble i starten kvalt av lokalt politi. Men etter at liket til en student ble funnet flytende i vannet i havneområdet den 11. april, med en gassgranat i det ene øyet, brøt det ut uro og protester over hele landet. 19. april demonstrerte 30 000 studenter fra flere universiteter og høyskoler, og de marsjerte mot regjeringskontorene i Seoul i det som senere er kalt for April-revolusjonen. Studentene ropte slagord for rettferdighet og demokrati. Regjeringen erklærte unntaktstilstand og kalte inn soldater fra hæren som ble beordret til å skyte med skarpe skudd inn i folkemengdene. Skytingen krevde 120 menneskeliv og tusenvis av skadde. Protestene rystet det politiske lederskapet og tiltok i styrke. Den 25. april deltok også universtetsprofessorene i gatedemonstrasjonene. Rhee leverte sin formelle avskjedssøknad dagen etter, den 26. april.
Andre republikk (1960–1961).
Etter studentdemonstrasjonene ble den politiske makten for en kort periode overført til en midlertidig administrasjon under ledelse av utenriksminister Heo Jeong. Ett nytt parlamentsvalg ble avholdt 29. juli 1960. Det demokratiske partiet, som hadde vært opposisjonsparti under den første republikk, vant en enkel seier, som også markerte starten for den andre republikk. En revidert konstitusjon presiserte at den andre republikk skulle ha form av et parlamentarisk system der presidenten hadde en underordnet rolle. Dette var første og eneste gang der Sør-Korea har antatt et parlamentarisk styresett. Nasjonalforsamlingen valgte Yun Bo-seon som president og Chang Myon som statsminister i august i 1960.
I den andre republikk økte den politiske aktiviteten, som hadde vært undertrykt under Rhee. Mye av aktivitetene var i regi av venstreradikane og studentgrupper. Fagforeningsmedlemskap og aktiviteter økte kraftig i 1960, inkludert fagforeninger for lærere, journalister og overbygningen Federation of Korean Trade Union. Vel 2000 demonstrasjoner ble avholdt de åtte månedene som den andre republikk eksisterte.
Etter press fra venstresiden avsatte Chang flere innenfor det militæret og politiet blant de som hdde vært involvert i anti-demokratiske aktiviteter eller korrupsjon. En spesiell lov for dette ble vedtatt 31. oktober 1960. 40 000 personer ble etterforsket, mer enn 2200 statsansatte og 4000 polititjenestemenn ble fjernet fra sine stillinger. En plan om å redusere antall soldater med 100 000 ble skrinlagt.
Den nye regjeringen møtte store utfordringer, blant annet innenfor økonomien. En formulerte en femårsplan, men rakk aldri å gjennomføre denne før regjeringen ble styrtet. Under den andre republikk ble verdien på valutaen "hwan" halvert mot dollar mellom høsten 1960 og våren 1961.
Selv om regjeringen ble til ved hjelp av folkelig støtte, klarte den ikke å gjennomføre effektive reformer for blant annet å stanse den sosiale uroen i landet, ei heller den politiske uroen som til slutt førte til statskuppet 16. mai 1961.
Militærjunta (1961–1963).
16. mai-kuppet ble ledet av generalmajor Park Chung-hee, og fant sted 16. mai 1961. Det satte en effektiv stopper for den andre republikk. Park var en av flere i en gruppe militære ledere som hadde arbeidet for en depolitisering av militæret. Gruppen var misfornøyd med opprydningsarbeidet regjeringen hadde gjennomført, og var overbevist om at den desorienterte staten kunne kollapse og bli til en kommuniststat. De valgte å ta saken i sine egne hender.
Nasjonalforsamlingen ble oppløst og offiserer erstattet sivile tjenestemenn. I mai erklærte juntaen sine løfter. Landets hovedmål politisk var anti-kommunisme, samtidig som en ville styrke vennskapet med sine allierte i den frie verden, særlig USA. Korrupsjon og overtramp fra myndighetenes side ville det bli slått ned på og en frisk og ren moral ville skulle ligge til grunn for det videre arbeidet, der reetablering av en bærekraftig økonomi ville bli gitt prioritet, foruten at nasjonen skulle oppmuntres til å kjempe mot kommunisme for nå målet om gjenforening. Det ble lovet en overgang til demokratisk sivilt styre innen to år.
Militærjuntaen etablerte etterretningstjenesten Korean Central Intelligence Agency (KCIA) i juni 1961, ledet av en slektning av Park, Kim Jong-pil. I desember 1962 ble det avholdt en folkeavstemning om spørsmålet om en skulle vende tilbake til presidentstyre, et forslag som oppnådde 78 prosents majoritet. Park og de andre militære lederne lovte å ikke stille til valg ved førstkommende valg. Til tross for dette stilte Park opp som presidentkandidat for det nyetablerte partiet Democratic Republican Party (DRP), som i hovedsak bestod av KCIA-folk, og vant presidentvalget i 1963 med en margin på halvannen prosent.
Tredje republikk (1963–1972).
Park's administrasjon startet den tredje republikk ved å lansere den eksportorienterte industripolitikken som lå i Sør-Koreas femårsplan. Der ble det prioritert å utvikle en selvforsynt og moderne økonomi under slagordet; «Utvikling først, gjenforening senere». Den økonomiske veksten fulgte raskt med betydelig forbedring av landets industrielle struktur, særlig innenfor basis- og tung kjemisk industri. Industrialiseringen krevde betydelig mengder med kapital. Park-regjeringen benyttet økonomiske hjelpepakker fra Japan og USA til å finansiere både billige banklån og skattefordeler rettet mot den eksport-baserte delen av industrien. Disse virksomhetene ble senere kjent som "chaebol".
Forholdet til Japan ble normalisert ved signeringen av Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea i juni 1965. Traktaten førte til at Japan gav Sør-Korea ytterligere finansiering i form av lån og kompensasjon for koloniseringen av Korea mellom 1910 og 1945, men uten en offisiell japansk beklagelse. Den manglende beklagelsen førte til høylytte protester rundt om i Sør-Korea.
Den sørkoreanske regjeringen benyttet det meste av kompensasjonen til økonomisk utvikling av landet, og tilbød ofrene for den japanske undertrykkingen ingen form for kompensasjon, annet enn 300.000 won per døde mellom 1975 og 1977 til etterlatte etter ofre som var døde etter tvangsarbeid. Myndighetene benyttet det meste av pengene i å utvikle en sosial infrastruktur, etablerte POSCO, bygde Gyeongbu-motorveien og Soyang-dammen. Ifølge "Research on the use of reparation from Japan" publisert i 2000 av Korean Institute for International Economic Policy (KIEP) brukte Sør-Korea den japanske kompensasjonen mest effektivt av de fem landene Japan betalte ddette til, de fire andre var Myanmar, Filippinene, Indonesia og Vietnam.
Park-regjeringen holdt på de tette båndene til USA, og mottok betydelige pengegaver fra landet. Det ble satt opp en avtale i 1966, som avklarte den juridiske situasjonen til de amerikanske styrkene i landet. Like etter engasjerte Sør-Koreas seg i Vietnamkrigen. Tilsammen deltok over 300.000 sørkoreanske soldater i konflikten sammen med amerikanske og sørvietnamesiske soldater.
Den økonomiske og teknologiske utviklingen i denne perioden av Sør-Koreas historie økte den gjevne sørkoreaners muligheter for høyere utdanning. Den sterkt voksende sørkoreanske økonomien absorberte både nyutdannede studenter og arbeidere som tok høyere utdanning. Veksten førte også til en sterkt økende urbanisering.
Gyeongbu-motorveien på 416 km ble bygd på to og et halvt år, og knyttet Seoul sammen med landets sørøstre industriregion samt til havnebyene Busan og Incheon. Tross den sterke økonomiske veksten fulgte ikke den gjevne sørkoreaners levestandard etter. Arbeidere måtte akseptere lave lønninger for å sikre den sørkoreanske industriens konkurransekraft, mens bønder levde i nær fattigdom fordi myndighetene bestemte prisene på landbruksprodukter. Landsbygda sakket sakte men sikkert etter byene i utvikling, noe som førte til stadig høylytte protester fra landarbeiderne. Myndighetenes svar var å øke landbrukets produktivitet og bøndenes inntekter gjennom det politiske initiativet «den nye landsbybevegelsen» i 1971. Målet var å bedre landsbygdas levestandard, samt å modernisere hele det koreanske samfunnet, inkludert en reduksjon av inntektsgapet som var oppstått mellom by og land.
Park stilte til presidentvalget i 1967 og fikk 51,4 prosent av stemmene. På denne tiden var den i henhold til landets konstitusjon bare anledning til ett gjenvalg for presidentemedet. Men park tvang igjennom et tillegg til grunnloven i 1969, som tillot han å søke gjenvalg for en tredje periode. Dette førte til voldsomme protester og demonstrasjoner landet rundt, og opposisjonskandidaten ved presidentvalget i 1971, Kim Dae-jung fikk over 45 prosent av stemmene. Park ble likevel gjenvalgt med 53,2 prosent av stemmene.
Måneden etter var det parlamentsvalg, som førte til at opposisjonspartiet gikk mest fram, og nok til at partiet kunne blokkere endringer i landets grunnlov. Park førte seg så truet av dette at han erklærte unntaktstilstand 6. desember 1971. Nixon-doktrinen hadde på denne tiden ført til bedre forhold mellom flere av verdens stormakter. Park fikk med dette et dilemma, ettersom hans eget regime var basert på en tydelig anti-kommunistisk politikk. I en uvanlig proklamasjon offentliggjorde den sørkoreanske regjeringen sammen med den nordkoreanske regjeringen
4. juli 1972 et felles kommuniké for en koreansk gjenforening. I tillegg avholdt de to landenes Røde Kors-foreninger samtaler i Seoul og Pyongyang. Regjeringens politikk i gjenforeningsspørsmålet ble imidlertid ikke endret, og 17. oktober 1972 erklærte Park igjen unntaktstilstand, oppløste nasjonalforsamlingen og satte grunnloven til side.
Fjerde republikk (1972–1981).
Den fjerde republikk starter med innføringen av Yusin-konstitusjonen den 21. november 1972. Denne gav Park effektiv kontroll over parlamentet og en mulighet for å sitte som president på livstid. Presidenten skulle heretter velges indirekte av et valgmannskollegium og presidentperioden ble utvidet til seks år uten begrensninger i antall gjenvalg. Lovgivningen og rettsvesenet ble kontrollert av regjeringen, og retningslinjene for utdanningsvesenet var under regjeringens direkte overvåking. Skolebøker som støttet regjeringens ideologi ble godkjent av regjeringen selv, ved at utdanningsdepartementet ble overstyrt.
Tross sosial og politisk uro, fotrtsatte den økonomiske veksten basert på den tredje republikks autoritære styre med fokus på eksportrettet industri. De første to femårsplanene for økonomisk vekst var en suksess, den tredje og fjerde planen fokuserte på tung- og kjemisk industri, der blant annet kapasiteten til stål- og oljeindustri skulle økes. De store konglomeratene som hadde vokst fram på grunn av regjeringens økonomiske politikk ("chaebolene") ble fortsatt prioritert og dominerte etter hvert hjemmemarkedet. Den økonomiske utviklingen hadde skjedd ved hjelp av utenlandsk kapital og det meste av bedriftenes overskudd gikk til å betjene lån og avdrag på lån.
Studenter og aktivister for demokrati fortsatte med sine demonstrasjoner for avviklingen av Yushin-systemet. For å forebygge en mer folkelig støtte til protestene innførte Park-regimet særlige lover i 1974 og 1975, som gav anedning til å arrestere hundrevis av dissidenter. Men protestene vokste og fikk etter hvert støtte av politikere, intellektuelle, religiøse ledere, arbeidere og bønder. I 1978 ble Park gjenvalgt som president, et valg som nok en gang ble møtt med protester og demonstrasjoner. Regjeringen svarte med å kaste ut opposisjonens leder, Kim Young-sam fra hans plass i nasjonalforsamlingen, og fortsatte med undertrykking av protestene med voldelige midler. I 1979 ble det gjennomført massive og landsomfattende demonstrasjoner mot regjeringen. Midt i den politiske uro som fulgte, ble president Park skutt av direktøren for hans egen sikkerhetstjeneste KCIA, Kim Jae-kyu. Parks militærstyre var dermed over.
Femte republikk (1981–1987).
Etter attentatet mot Park Chung-hee, overtok statsminister Choi Kyu-hah presidentembedet, men ble etter seks dager erstattet av generalmajor Chun Doo-hwan i et nytt statskupp 12. desember 1979. I mai året etter tok i hovedsak studenter og fagforeninger over hele landet på ny til gatene for å protestere mot landets autoritære ledelse. Chun Doo-hwan erklærte unntakstilstand 17. mai 1980, men protestene bare økte. Opposisjonsledere som Kim Dae-jung og Kim Jong-pil ble arrestert, mens Kim Young-sam fikk husarrest.
18. mai 1980 brøt det ut til åpen konfrontasjon i Gwangju mellom protesterende studenter ved Chonnam National University og militære styrker utkommandert i henhold til unntakslovene. Hendelsen førte til landsomfattende protester som varte i ni dager. Den 27. mai fant Gwangju-massakren sted. Umiddelbare tall over døde varierte sterkt fra noen dusin til over 2000, men etter en nærmere etterforskning utført av sivile myndigheter endte antall drepte på vel 200 og 850 skadde. I juni 1980 oppløste Chun nasjonalforsamlingen. Deretter etablerte han "National Defense Emergency Policy Committee", og innsatte seg selv som medlem. 17. juli trakk han seg som direktør av KCIA. I september 1980 ble Chun Doo-hwan valgt til ny president i et indirekte valg, og han ble sverget inn i embedet i mars året etter, noe som er den offisielle starten på den femte republikk.
En ny konstitusjon ble satt opp, med flere endringer i forhold til den gamle; blant annet skulle presidentembedet bestå av en periode på sju år, nasjonalforsamlingen skulle få større makt. Men systemet med indirekte valg til presidentembedet besto, og flere offiserer ble utnevnt til ledende stillinger i statsapparatet.
Regjeringen lovte en ny tid med økonomisk vekst og et demokratisk juridisk system. Strenge lover for finansmarkedene og lavt rentenivå bidro til prisstabilitet og rask økonomisk vekst, særlig innenfor elektronikk, halvledere og bilindustrien. Landet åpnet for utenlandske investeringer og BNP økte parallelt med eksportindustriens vekst. Veksten avslørte imidlertid også et sterkt økende gap mellom fattig og rik, byer og landsbygd, men også konflikter mellom landets regioner. Uenighetene førte til nye harde tiltak fra regjeringen mot landets opposisjon, som igjen gav grobunn for stadig nye protester fra landsbygda og fra studentene.
Utenrikspolitisk ble båndene til Japan styrket ved gjensidige statsbesøk av Chun til Japan og den japanske statsminister Nakasone Yasuhiro til Sør-Korea. USAs president Ronald Reagan kom også på besøk, mens forholdet mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina ble bedre. Forholdet til Nord-Korea ble svært anstrengt etter attentatet i Rangoon i 1983, som drepte 17 sørkoreanske tjenestemenn som deltok i en minneseremoni for Aung San. Nord-Korea ble beskyldt for å stå bak attentatet, som trolig var ment for den sørkoreanske presidenten selv. Imidlertid hadde Nord-Korea alt i 1980 sluttet seg til prinsippet om at en koreansk gjenforening kunne skje etter prinsippet «en nasjon, to systemet». Dette ble møtt av et forslag fra Sør-Korea om å få i stand et møte for å forberede en felles konstitusjon og en felles regjering gjennom et valg. Det menneskelige spørsmålet knyttet til familier som ble separert etter Koreakrigen ble håndtert først. I september 1985 fikk familier fra begge sider besøke slektninger i både Seoul og Pyongyang i det som da ble ansett som en historisk hendelse.
Den sørkoreanske regjeringen startet en rekke prosjekter av kulturell betydning; National Museum of Korea, Seoul Arts Center, National Museum of Contemporary Art ble etablert. Asialekene i 1986 ble arrangert i Seoul, som en forberedelse til Sommer-OL 1988 også det i Seoul, begge arrangementene gikk over all forventning.
Tross økonomisk vekst og utvikling i utenrikspolitiske forhold, var regjeringen likevel et resultat av et statskupp, i realiteten et militærstyre. Støtten blant folket var lav og tidlige løfter om et demokratisk rettsvesen ble ikke nevnt siden. Ved parlamentsvalget i 1985 fikk opposisjonspartiene flere stemmer enn regjeringspartiet, en indikasjon på at velgerne ønsket seg noe annet. Studentprotestene fikk økt sympati og støtte Gwangju-massakren ble ikke glemt og i januar 1987 brøt uroen løs på ny. Forløpet denne gangen var en student ved Seoul National University som døde under avhør hos politiet. I april erklærte president Chun, i et forsøk på å komme opposisjonen i møte, at tiltak ville bli satt i verk for å beskytte den eksisterende konstitusjonen perioden ut, isteden for å presentere reformer som blant annet kunne imøtekommet kravet om direktevalg til presidentembedet. Erklæringen førte til en mer sammensveiset opposisjon, og i juni demonstrerte mer enn en million sørkoreanere for kravet om demokratiske reformer.
29. juni 1987 aksepterte regjeringspartiets nominerte til presidentvalget, Roh Tae-woo kravene fra de protesterende, og offentliggjorde en deklarasjon for politiske reformer, deriblant direktevalg til presidentembedet og gjenopprettelse av sivile rettigheter. I oktober ble endringene gjenstand for en folkeavstemning, og etter overveldende flertall for direktevalg til presidentembedet, ble det første presidentvalget avholdt 16. desember.
Sjette republikk (1987–nåv.).
a> og Kim Yoon-ok velkommen til den amerikanske presidentens landsted, Camp David i Maryland i 2008.
Demonstrasjon mot den koreansk-amerikanske frihandelsavtalen som tillater import av amerikansk storfekjøtt i 2008.
Den sjette republikk startet i 1987 og representerer dagens politiske styre i Sør-Korea (2012). Republikken ble etablert ved valget av Roh Tae-woo til landets president 16. desember 1987. Valget var det første direkte presidentvalg på 16 år. Roh hadde også militær bakgrunn og var en av lederne for statskuppet i desember 1979. Han vant likevel presidentvalget, ene og alene fordi de to opposisjonslederne, Kim Dae-jung og Kim Young-sam ikke ble enige om en felles opposisjonskandidat. Opposisjonens stemmer ble derfor splittet, men utgjorde likevel mer enn halvparten av de avgitte stemmene.
Roh avla presidenteden i februar 1988. Den nye regjeringen satte seg fore å fjerne restene av det tidligere autoritære regimet, blant annet ved å reversere og tilpasse tidligere lover og dekreer et demokratisk styresett. Pressefriheten ble utvidet, universitetene fikk anerkjent egen autonomi og reiserestriksjoner ble opphevet. Den økonomiske veksten hadde avtatt av sammenlignet med 1980-tallet, fagforeningene hadde vokst seg sterkere og økte lønnninger hadde redusert den sørkoreanske industriens konkurransekraft. Eksporten økte ikke lenger, mens prisnivået på forbruksvarer innenlands økte.
Like etter at Roh overtok som president ble Sommer-OL arrangert i Seoul. Dette førte til økt internasjonal anerkjennelse av Sør-Korea, men fikk også stor betydning for den sørkoreanske utenrikspolitikken. Regjeringen lanserte en plan for gjenforening, "Nordpolitik" og etablerte diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen, Folkerepublikken Kina og statene i Øst-Europa.
Det var en historisk begivenhet da det i 1990 fra nordkoreansk side ble akseptert en plan for utveksling innenfor områdene sport og kultur, samt samtaler på høyt politisk nivå. I 1991 ble det signert et felleskommunike for å gjøre Koreahalvøya atomvåpenfri, samt at de to koreanske statene meldte seg inn i FN i en felles seremoni 17. september.
Etter at Roh sin presidentperiode var over, ble den tidligere opposisjonspolitikeren Kim Young-sam valgt til ny president i 1992. Han ble landets første sivile president på 30 år og lovet å bygge et «Nytt Korea». Regjeringen ville korrigere tidligere regjeringers feilskjær. Første valg til folkevalgte forsamlinger i provinser, fylker, byer og kommuner ble avholdt i 1995, og parlamentsvalg i 1996. For å imøtekomme krav fra befolkningen ble de tidligere presidentene Chun og Roh stevnet med riksrett for flere forhold knyttet til korrupsjon, illegale fond og for Chun ansvar for Gwangju-massakren. De ble stilt for retten og dømt til fengsel i desember 1996.
Forholdet til Nord-Korea ble stadig forbedret og et toppmøte ble planlagt, men utsatt på ubestemt tid etter Kim Il-sungs død i 1994. De koreansk-koreansk forholdene var spente etter dette, med en rekke mindre grenseepisoder, ofte etterfulgt av beklagelser.
Regjeringen gjennomførte betydelige finansielle og økonomiske reformer, deriblant medlemskap i OECD i 1996, men møtte både politiske og finansielle skandaler. Samtidig måtte en takle flere nasjonale katastrofer; en togavsporing i 1993 ved Busan kostet 79 menneskeliv, Seongsubrua falt sammen 21. oktober 1994 og kostet 32 menneskeliv og skadet 17, mens kollapsen til kjøpesenteret Sampoong i Seoul i 1994 drepte 501 og skadet 937. Alle disse og andre ulykker svekket regjeringen.
I 1997 ble landet hardt rammet av den finansielle Asiakrisa, og en måtte be om hjelp fra Det internasjonale pengefondet. Dette var på grensa til hva nasjonen kunne tåle og opposisjonsleder Kim Dae-jung vant presidentvalget samme år.
Kim Dae-jung ble sverget inn i februar 1998. Landet hadde fulgt opp sine løfter om å demokratisere de politiske prosessene, og dette var første gang politisk makt ble overført mellom politiske partier på en fredelig måte. Kims første store jobb var møte den finansielle krisa landet hadde havnet i. Med en felles innsats fra regjeringen for å skaffe til veie utenlandsk kapital, samarbeid med landets næringsliv og en kampanje for å samle inn gull fra befolkningen, klarte landet å komme seg ut av krisa noenlunde helskinnet etter kort tid.
Arbeidet med å reorganisere de store industrikonglomeratene "chaebolene" ble startet, et nasjonalt pensjonssystem ble etablert i 1998, det ble innført flere reformer av utdanningssektoren, støtten til IT-industrien ble økt og de første verdensarvstedene ble registrert. Landet samarbeidet med Japan om å arrangere VM i fotball 2002, som fikk millioner av sørkoreanske fotballsupportere på beina etter hvert som Sør-Korea nærmet seg en finale.
Blant Kim Dae-jung sine politiske initiativ var «Solskinnspolitikken», som bestod av flere tiltak for å forbedre forholdet til Nord-Korea. Dette kuliminerte i flere gjenforeninger av familier som ble splittet etter Koreakrigen, og et koreansk toppmøte i 2000 mellom Kim og den nordkoreanske leder Kim Jong-il. For sin forsonene politikk fikk Kim høsten 2000 Nobels fredspris. Nord-Korea på sin side samarbeidet ikke for en fredelig sameksistens og etter Terrorangrepet 11. september 2001 mot USA, endret også USAs syn på Nord-Korea, og effekten til solskinnspolitikken ble sterkt svekket. I tillegg ble det framsatt anklager om at Sør-Korea betalte Nord-Korea for å få i stand toppmøtet i 2000. Kims regjering mistet betydelig støtte i befolkningen etter disse anklagene.
Roh Moo-hyun ble valgt som landets president i desember 2002. Han vant betydelig støtte blant den yngere delen av befolkningen og sivile grupper som håpet på et mer inkluderende demokrati. Roh lanserte sin regjering med mottoet «deltakende regjering». I motsetning til tidligere regjeringer valgte Roh å planlegge for en lengere horisont, og innførte markedsreformer i et roligere tempo. Folk flest satte imidlertid ikke pris på dette tempoet og mot slutten av 2003 mistet regjeringen betydelig støtte på meningsmålingene.
Roh-administrasjonen klarte å samle de ulike regionene i landet, løsnet på de tidligere sterke båndene mellom politikk og næringsliv, styrket den sivile sektoren, kom til enighet med USA om en frihandelsavtale, fortsatte samtalene med Nord-Korea og etablerte en høyhastighetsbane, Korea Train Express. Aksjemarkedet vokste raskt, men tross det økte ungdomsarbeidsledigheten, boligprisene gikk i været og veksten i økonomien stagnerte.
I mars 1994 ble Roh satt under riksrett, beskyldt for å ha brutt landets valglover og korrupsjon. Dette fikk hans støttespillere på beina og hans parti fikk flertall ved parlamentsvalget i 2004. I mai fikk Roh presidentembedet tilbake av landets konstitusjonsdomstol, som hadde avvist anklagene mot han. Ved suppleringsvalget året etter mistet regjeringspartiet den marginale majoriteten det hadde fått ved parlamentsvalget året før. Årsakene var mange, men inkluderte blant annet manglende framgang med reformplanene, streiker, Rohs personlige feider overfor flere medier, diplomatisk friksjon med USA og Japan, og kritikk overfor regjeringens inkompetanse i spørsmål knyttet til politiske sosioøkonomiske saker og utenrikspolitikk..
Roh Moo-hyun og flere av hans familiemedlemmer ble etterforsket for å ha mottatt bestikkelser og korrupsjon i april 2009. Roh benektet anklagene, men tok likevel sitt eget liv ved å hoppe i en ravine 23. mai 2009.
Roh's etterfølger, Lee Myung-bak, ble sverget inn i embedet i februar 2008. Hans rettesnor var «kreativ pragmatisme», og hans første utfordring var å få fart på en stangerende økonomi, revitalisere landets diplomati, stabilisere velferdsprogrammene og møte utfordringene som globaliseringen førte med seg. I april 2008 fikk presidentens konservative parti rent flertall med solid margin ved parlamentsvalget. Samme måned ble det gjennomført samtaler med USA for å løsne på den anspente spenningen mellom de to landene, som hadde sitt utspring i Roh-administrasjonens politkk overfor Nord-Korea og den koreansk-amerikanske frihandelsavtalen. Lee aksepterte å avvikle et sørkoreansk importforbud mot amerikansk storfekjøtt, noe som førte til demonstrasjoner for et fortsatt importforbud, i frykt for at det impoterte kjøttet skulle bringe med seg kugalskap.
Lee-regjeringen fikk mange problemer i starten av sin periode; kritikk for utnevning av flere høyere statstjenestemenn, stadige politiske konflikter, beskyldninger for å undertrykke medier og en stillstand i de diplomatiske forbindelsene med Nord-Korea og Japan. Økonomien forverret seg i takt med at den globale finanskrisa slo til, og landet var ute i sin verste økonomiske krise siden 1997. Lee håndterte krisene ved blant annet å gjøre endringer i regjeringen og innføre reformer for administrasjon og industri.
Etter flere reformer, ble den økonomiske nedgangen snudd til et oppsving, og landet var snart tilbake og over nivået før finanskrisa slo til. Lee-administrasjonen har også arbeidet for bedre diplomatiske forbindelser med å aktivt delta i samtaler med andre nasjoner; USA, toppmøte mellom Korea, Kina og Japan, foruten ASEAN-deltakelse for å styrke båndene med andre asiatiske nasjoner. G20-toppmøtet 2010 i Seoul ble en arena for å diskurere internasjonal økonomi, og var første gang et land utenfor de opprinnelige G7-landene arrangerte et slikt toppmøte.
Senkningen av den sørkoreanske korvetten Cheonan 26. mars 2010, som Sør-Korea mener Nord-Korea stod bak og det nordkoreanske bombardementet av Yeonpyeong 23. november 2010, har ført til et svært anstrengt forhold mellom de to koreanske statene.


Steenstrup Stordrange.
Steenstrup Stordrange DA er et norsk advokatfirma, som ble etablert i 1989 under navnet Steenstrup ANS, mens de skiftet til sitt nåværende navn i 1999. Firmaet driver praksis innen de fleste juridiske områder, men med hovedvekt på forretningsjuss. Steenstrup Stordrange har de siste årene hatt en stor vekst, og er i dag blant landets 10 største advokatfirmaer, med kontorer i Oslo (hovedkontor), Tønsberg, Bergen, Trondheim, Tromsø og Ålesund.
Blant de mest profilerte partnerne er Morten Steenstrup og Bjørn Stordrange, begge tidligere stortingsrepresentanter for Høyre.


Ragnar Bjerkreim.
Ragnar Bjerkreim (født 19. april 1958 i Bjerkreim) er en norsk komponist med film- og tv-musikk som spesialitet. Bjerkreim har hovedfag i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgaven het «Filmmusikkens funksjon». I tillegg har Bjerkreim eksamen i teologi, candidatus theologiæ fra Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo.
Filmmusikk.
Bjerkreims første suksess var musikken til filmene om «Kamilla og tyven». Han er en av våre mest produktive komponister innen film og fjernsyn. Eksempelvis har han komponert introer til programmer som "Redaksjon 21", "Til debatt" og "Utenriksmagasinet".
Bjerkreims internasjonale gjennombrudd kom med musikken til TV-serien om Thor Heyerdahl, «The Kon-Tiki Man». Serien ble vist i 50 land og musikken ble utgitt på BBC Records, en CD som høstet mange lovord. Bjerkreim har siden laget musikk til flere større TV-serier.
Missa Caritatis.
Han har også komponert for konsertsalen, for det meste vokalmusikk. Hans største verk er Missa Caritatis, en kirkemusikalsk reise, inspirert av det kristne kjærlighetsbudskap. Messen forener gregoriansk sang, kor, gospel, rock, samtidsmusikk og jazz.
Til FNs 50-årsjubileum ble «Musikk til en klode» laget, en TV-produksjon hvor Bjerkreims musikk for solister og symfoniorkester ble satt sammen med bilder fra verdensorganisasjonens historie.
Utgivelser.
Bjerkreim har en rekke CD-utgivelser. Mange av dem er lydspor fra film og TV-serier, som har høstet til dels svært gode kritikker. Også innspillingen av Missa Caritatis og hans kor-CD "Gå heim og kyss din kvardag" til tekster av poeten Helge Torvund har fått god mottakelse. I tillegg har Bjerkreim skrevet teatermusikk og barnemusikaler.
Priser.
Han ble tildelt Kardemommestipendiet i 1993.


Telemark Regiment.
Telemark Regiment var en infanteriavdeling i den norske Hæren. Det ble opprettet 1. august 1995 for å videreføre tradisjonene fra Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR3). IR3 ble opprinnelig stiftet 9. januar 1789, og satt sammen av to gevorbne (vervede) grenaderkompanier og tolv nasjonale kompanier fordelt på to bataljoner. Disse var overført fra henholdsvis 2. smålenske regiment og 1. vesterlenske infanteriregiment. Ved reskript 22. februar 1810 ble regimentet omorganisert, og fikk overføringer fra 2. Akershusiske infanteriregiment. Regimentet besto nå av to gevorbne kompanier og tre nasjonale bataljoner med til sammen 18 kompanier.
Regimentet ble nedlagt under hærplanen av 1817. Ved hæreordningen av 1909 ble Telemark infanteriregiment gjenopprettet med Seljord, Grenland og Numedal bataljoner. Standplass ble Heistadmoen ved Kongsberg. Regimentet ble nedlagt siste gang i 2002, men er videreført som Telemark bataljon med standkvarter på Rena leir.
Regimentets ledelse la ned våpnene uten kamp under den tyske invasjonen av Norge i 1940, men sekondløytnant Hannevig tok opp kampen med noe personell og materiell fra regimentet lenger inn i Telemark, ved Vinjesvingen


Wladimir av Jugoslavia.
Karl Wladimir Cyril Andrej av Jugoslavia (født 11. mars 1964) er sønn av Andrej av Jugoslavia og Kira Melita av Leiningen. Han var gift med Brigitte Muller.


Sandrev.
Sandrev ("Vulpes ferrilata") kalles også tibetansk rev og tibetansk sandrev og tilhører reveslekten, en slekt med små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Sandreven er liten og kompakt, godt tilpasset sitt alpine miljø. Den har myk, tett pels som isolerer godt mot vær og vind. Hodet er trekantet og snuten spiss, noe lang og smal. ørene er relativ små. Fargen er gyllenbrun til rødbrun snuten, hodet, halsen, ryggen og den nedre delene av lemmene. Kinnene, sidene, den øvre delen av lemmene og halen er grå. Haletippen er hvit. Baksiden av ørene er gråbrune og innsiden nærmest hvite. Undersiden av kroppen er nesten hvit eller lys gråhvit i fargen.
Sandreven blir omkring 3-4,6 kg tung og kroppslengden er normalt ca. 57,5-70 cm, hodet inkludert. Halen måler omkring 38-47 cm. Arten har spesielt godt utviklede tenner og spesielt lange rovtenner.
Utbredelse og habitat.
Sandreven er utbredt på Den tibetanske høyslette, fra Ladakh området i India i vest, østover gjennom deler av Kina (inkludert Xinjiang, Gansu, Qinghai og Sichuan), og sørover til Tibet, Nepal (nord for Himalaya, også kalt Mustangområdet) og deler av Bhutan.
Sandreven trives i alpine områder med stepper, semiørken og skråninger, i høyder mellom 2.500 og 5.200 moh. Dette inkluderer et temperert klima der temperaturen kan variere fra +30°C om sommeren, til -40°C om vinteren.
Atferd, matvaner og reproduksjon.
Alvspar er monogame livet ut. Det er ukjent om maken søker en ny partner dersom den ene dør. De er ikke spesielt territoriale. Flere par er observert sammen når de jakter og hviler. Størrelsen på territoriet er ikke kjent.
Paringstiden er sent i februar til tidlig i mars. Tispene går drektige i 50-60 dager, hvoretter de føder et kull som består av 2-5 valper. Begge foreldrene deltar i valpestellet. Valpene forlater ikke hiet på flere uker, så nøyaktig drektighetstid er ikke kjent. De blir sammen med foreldrene til de er omkring 8-10 måneder gamle, da de forlater gruppen og danner egne parforhold og territorier. Forventet levetid er 8-10 år under ideelle forhold, men de fleste lever ikke lenger enn til de blir omkring 5 år gamle.
Sandreven jakter gjerne i par og vil dele hva den klarer å nedlegge med sin partner. Den er altetende, men kosten består som regel av haredyr, gnagere og fugler.


Elin Anette Bjørnstad.
Elin Anette Bjørnstad, fra Degernes i Østfold, er leder for Norges Bygdeungdomslag fra 2005.


Torgeir Stensrud.
Torgeir Stensrud (født 1. juli 1949) er en tidligere norsk næringslivsleder og offiser. Han er bedrageridømt to ganger, første gang i 1993 og andre gang i 2005 i den såkalte Finance Credit-saken, i forbindelse med at selskapet han startet sammen med Trond Kristoffersen svindlet banker for milliardbeløp. Torgeir Stenrud ble i 2005 dømt til syv års fengsel og til å betale 1,2 milliard kroner i erstatning til bankene sammen med Trond Kristoffersen. Stensrud anket dommen i Oslo tingrett, men denne ble opprettholdt av Borgarting lagmannsrett 12. april 2007.
Stensrud var tidligere oberstløytnant i den norske hæren. Han har vært både president for NATOs reserveoffisersorganisasjon Confédération Interalliée des Officiers de Réserve (CIOR), med 800 000 medlemmer, fra 1990 til 1992, og president for Norske Reserveoffiserers Forbund fra 1992 til 1998. Stensrud ble deretter utnevnt til æresmedlem i Norske Reserveoffiserers Forbund.
Han var tidligere også frimurer av XLL grad, men har nå meldt seg ut.


Harald Rød.
Harald Andreas Rød (født 29. juli 1907 i Frogn, død 14. august 1982 i Frogn) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var ordfører i gamle Frogn kommune (for Senterpartiet) fra 1946 til 1961. Han ble i 1946 valgt til formann i Norges Bygdeungdomslag.
Rød var gift med Ragnhild Austeen fra Stokke (f. 1909). Han var sønn av gårdbruker Hermann Rød (f. 1865, d. 1931) og Thora Klynderud (f. 1877).


Gabriel de Magalhães.
Gabriel de Magalhães eller Magalhaens, kinesisk: "An Wensi" (født i 1610 i Pedrogão nær Coimbra i Portugal, døde 6. mai 1677 i Beijing i Kina) var en portugisisk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Navnet gjenspeiler hans slektskap med den store oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan. Han ble to ganger arrestert i Kina, og torturert og dømt til døden i 1665 (dommen ble ikke effektuert).
Han ble jesuitt i 1625 og presteviet den 21. mars 1634. Etter teologistudiene tok han graden "Creat. Mag. Art."
Han kom til Goa i 1634, og så til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse til sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.
Han kom til Hangzhou i Kina i 1640 og virket i Chengdu i Sichuan fra august 1642 til 1647. Der fikk han og hans mer berømte medbror pater Lodovico Buglio vanskeligheter med en lokal tyrann etter at de hadde omvendt noen familier til kristendommen. De ble arrestert og ført til Beijing.
Her ble de gjort til tjenestefolk i husholdet til en embedsmann ved navn Su.
Begge menn ble kjent for sin dygd, lærdom og ydmyke framferd. De forkynte den kristne tro for de andre tjenestefolkene med den følge at mange av dem konverterte og lot seg døpe. Også noen av embedsmannens koner lot seg døpe. Prestene ble høyt respektert og ikke behandlet som fanger, men kunne fritt komme og gå.
Antallet konvertitter økte over årene, og prestene fikk plikter som tok dem også utenfor Sus palass. Etter en tid fikk de lov til å kjøpe en bygning som kunne tjene som kapell for den voksende menigheten.
I Shunzhi-keiserens tolvte regjeringsår (1655) skjenket keiseren dem en større tomt der de bygde en beskjeden kirke som de gav navnet St. Josef. Den ble Beijings andre katolske kirke, og fikk tilnavnet Østkirken. Dette er det stedet der Østkirken (Dongtang) står i dag.
Da Gabriel de Magalhães døde og ble begravet i Beijing ble gravmælet skjenket av Kangxi-keiseren. Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Magalhaes, Gabriel de
Magalhaes, Gabriel de
Magalhaes, Gabriel de
Magalhaes, Gabriel de
Magalhaes, Gabriel de
Magalhaes, Gabriel de


Ofotfjorden.
Ofotfjorden er en fjordarm av Vestfjorden som strekker seg i østlig retning gjennom regionen Ofoten i Nordland.
Navnet kommer fra det norrøne stedsnavnet "Ófóti". "Fótr" betyr «fot», og bruken i navnet hentyder trolig til formen på fjorden. Fjorden har gitt navn til den geografiske regionen Ofoten.
Følgende kommuner har kystlinje til Ofotfjorden (fra nordvest til sørvest): Tjeldsund, Evenes, Narvik og Ballangen.
Geografi.
a> er over 1 500 meter høyt.
Barøy fyr regnes som slutten på Vestfjorden og starten på Ofotfjorden. Fra fyret går fjorden i østlig retning til Narvik by hvor den gjør en sving og fortsetter nordøst frem til fjordbunnen ved Bjerkvik. Den indre delen, fra Øyjord til Bjerkvik, omtales også som Herjangen. Fra bunnen av Bogen er det 4,5 km til fylkesgrensa til Troms, fra bunnen av Ofotfjorden er det 4,7 kilometer. Fra Rombaksbotn er det 8,2 kilometer til riksgrensa mot Sverige.
Med den første definisjonen er Ofotfjorden den lengste i Nordland fylke og den 15. lengste i Norge.
Fjordarmer.
Efjorden (35 kilometers lengde), Vargfjorden (3,5 km), Ballangen (8 km), Skjomen (18 km ekskl. Sør-Skjomen), Beisfjorden (11,5 km) og Rombaken med Rombaksbotn (20 km).
Alle ligger på sørsiden. På nordsiden går Ramsundet langs østkysten av Tjeldøya og bukta Bogen strekker seg 8 km i nordlig retning fra fjorden.
Omgivelsene.
Ofotfjorden er omgitt av lavere fjell, mens i fjordarmene stiger fjellene til godt over 1 000 meter, og ved Frostisen i Sør-Skjomen til over 1 700 meter. Langs Herjangens vestside er Veggen markant der det strekker seg langs kystlinjen til Bogen. Fagernesfjellet øst for Narvik by er over 1 000 moh og er lett tilgjengelig med en gondolbane. Det ligger et område med lavland avbrutt av lavere åser mellom Bogen og Ramsundet. Fjellene er dekket av skog opp til 500 meter, med bjørk som den mest vanlige tresorten.
De tre naturreservatene Kjerkvatnet og Veggen i Evenes samt Sandværet i Ballangen har kystlinje mot fjorden.
Bosetninger.
Narvik ligger mellom fjordarmene Beisfjorden og Rombaken på en halvøy ut i Ofotfjorden, og er den eneste byen langs fjorden. Mellom Beisfjorden og Skjomen ligger de to tettstedene Ankenesstrand og Håkvik. Videre vestover er det en spredt befolkning, med unntak av det noe mindre tettstedet Kjeldebotn. Ballangen er et senter i bunnen av fjordarmen Ballangen.
Bjerkvik ligger i bunnen av fjorden, nordøst for Narvik by, mens Bogen er innerst i bukta Bogen. Videre ligger noen mindre steder langs Eveneskysten.
Skipstrafikk.
Ofotfjorden og Narvik havn er én av to norske havner (i tillegg til Oslo) som har status som «Motorway of the Sea» i EU-systemet. Den årlige utskipningen fra havna er på 14-16 millioner tonn, hvorav det meste er malm.
Ukentlig går det gjennomsnittlig mellom seks og syv malmskip i utenriksfart og 14 gods-/containerskip i innenriksfart ut eller inn Ofotfjorden til eller fra Narvik havn (2004–2010).
Skipsvrak fra 2. verdenskrig.
I slaget om Narvik under 2. verdenskrig var Ofotfjorden åsted for flere sjøslag. Mange skip ligger i dag på bunnen av fjorden, og er svært populære hos dykkere. I Narviks havnebasseng, på 10-25 meters dyp, ligger malmskipene «Neuenfels», «Romanby», «Martha Hendrik Fisser» og som alle ble torpedert den 10. april 1940, og panserskipet «Norge» som ble senket 9. april.
Utenfor havna, ved flyplassen, ligger «Dieter von Roeder», «Anton Schmitt» og «Wilhelm Heidkamp», i tillegg kommer flere vrak andre steder i fjorden. Vrakene er nå erklært som krigsgraver. Den tyske jageren «Georg Thiele», som ble rent på land i Rombaksbotn ligger fremdeles synlig i fjordkanten.
Oseanografi.
Midt i Ofotfjorden er dybden gjennomgående over 500 meter gjennom halve fjorden, for deretter å synke fra rundt 300 mot 100 meter innover mot fjordbunnen. Sørvest for Liland ligger Lilandsgrunnen og Vollflua med skjær som bryter havflaten. Midt i Herjangen ligger Skolten, en grunne som er 13 meter dyp.
Marinbiologi.
Mot slutten av 1980-tallet skiftet silden overvintringsområde til blant annet de indre deler av Ofotfjorden. Oksygennivået i fjorden gir en pekepinn på hvor stor sildebestanden er, og målinger indikerte en nedgang i bestanden i 1996-1997, mens den har holdt seg relativt konstant i ettertid. Denne silden tiltrekker seg hval, primært spekkhogger, som jakter sammen i store flokker som presser fisken mot overflaten.
Fjorden er en av de nordligste lokalitetene i verden hvor det er blitt observert hummer. Torsk er vanlig året rundt, mens makrellen er vanlig fra juli til midten av september. Oter, havørn, tjeld og gråhegre er også vanlig rundt fjorden.


Norges Bygdekvinnelag.
Norges Bygdekvinnelag er en organisasjon som arbeider for å styrke kvinners interesser og for interessene for lokalsamfunn. Organisasjonen ble opprettet som Norges Bondekvinnelag i 1946 i en fisjonering fra Norges Bondelag og samlet den gang fylkesvise bondekvinnelag. Organisasjonen tok det nåværende navnet i 2002.
Norges Bygdekvinnelag er spesielt opptatt av kvinner som har tilknytning til primærnæringene. De er også del av en internasjonal bevegelse gjennom medlemskap i Associated Country Women of the World.
Organisasjonen er opptatt av bærekraftig forvaltning av naturressursene og bidrar i så måte gjennom medlemskap i Grønn Hverdag.
Styrets leder av Norges Bygdekvinnelag i 2011 er Kathrine Kleveland, fra Holmestrand.


Barista.
Barista kommer av det italienske ordet for bar, og betegner som regel en bartender (flertall "baristi" [maskulint eller blandet kjønn] eller "bariste" [feminint]) som er spesialist på espressobasert kaffekoking. I noe overført betydning betyr altså barista «den som tilbereder kaffedrikk» og henviser dermed til en som har tilegnet seg en viss ekspertise på området. God tilberedning av kaffedrikk blir dessuten sett på som en kunstform, og dermed arrangeres det hvert år både NM og VM i baristakunst.


Kevin Doyle.
Kevin Edward Doyle (født 18. september 1983 i Adamstown i County Wexford i Irland) er en irsk fotballspiller som spiller for Wolverhampton Wanderers FC. Han kom til Wolfes fra Reading i 2009, hvor han spilte siden 2005. Før dette spilte han i Cork City FC og St Patrick's Athletic FC, begge i Irland. Han har spilt 26 landskamper for og scoret seks mål. Det første landslagsmålet kom mot i EM-kvalifiseringa 2006.


Detlev Buck.
Detlev Buck (født 1. desember 1962 i Bad Segeberg) er en tysk skuespiller, manusforfatter, produsent og filmregissør.
Han bor i Berlin og har datteren Bernadette Sophie Buck (f. 1986).


Konger av Babylonia.
Konger av Babylonia (oldtidens sørlige og sentrale Irak) er en liste av herskere og monarker som er satt sammen fra tradisjonelle babylonske kongelister (kileskriftinskripsjoner) og arkeologiske funn.
Babylonske kongeliste.
Den babylonske kongeliste er ikke kun en liste av konger av hovedstaden Babylon og Babylonia, men er en meget særskilt oldtidsliste over antatte babylonske konger nedtegnet ved flere lokaliseringer fra oldtiden, og er beslektet med dens forgjenger, den sumeriske kongeliste. Som i den sistnevnte er samtidige dynastier listet kronologisk uten kommentarer.
Det er tre versjoner, den ene er kjent som «Kongeliste A» (inneholder alle kongene fra det første babylonske dynasti til den nyassyriske kong Kandalanu) og «Kongeliste B» (inneholder de to første dynastier) og «Kongeliste C» (inneholder de første syv kongene fra det andre dynasti i Isin). En fjerde versjon ble skrevet på gresk av den babylonske historikeren Berossos. Den «babylonske kongeliste fra hellenistisk tid» er en fortsettelse som nevner alle konger fra Selevkideriket fra Aleksander den store til Demetrios II av Syria.
Tidlige tider.
Babylon var for en tid underlagt Kassittiske herskere, og siden "Sjølandsdynastiet".
Assyrertiden.
Riket ble noen ganger styrt av assyriske konger.
Det Nybabylonske riket 626-539 f.Kr..
Babylon erobres av perserne under kong Kyros. Hans sønn Kambyses bar tittelen konge av Babylon.


Jenny Elvers.
Jenny Elvers, gift Elvers-Elbertzhagen, (født 11. mai 1972 i Amelinghausen) er en tysk skuespillerinne og programleder.
Hun studerte skuespill i Berlin, Hamburg og Chicago, og har virket som skuespillerinne og programleder siden begynnelsen av 1990-tallet. Hun er gift med sin agent Goetz Elbertzhagen.
Eksterne lenker.
Elvers-Elbertzhagen, Jenny
Elvers-Elbertzhagen, Jenny


Gareth Barry.
Gareth Barry (født 23. februar 1981 i Hastings, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Manchester City i Premier League. Barry kom til klubben 2009 etter å ha spilt i Aston Villa siden 1997, da han kom fra Brighton & Hove Albion FC. Gareth Barry ble kaptein i Villa etter at Martin O'Neill overtok jobben i klubben. I juni 2009 sikret Manchester City seg Gareth Barry for 125 millioner norske kroner (12 millioner britiske pund).
Han har spilt 30 kamper og scoret 2 mål for (pr. 28. juni 2009).
Aston Villa.
Barry gikk til Aston Villa fra ungdomsklubben Brighton & Hove Albion i 1997 sammen med Michael Standing. Overgangen var kontroversiell da Brightons styre krevde £2,5 millioner for de to spillerne, mens et overgangsorgan i FA vurderte at handelen skulle gi Brighton £2.4 millioner når Barry og Standing spilte landslagsfotball for England samt penger av en senere overgang, men Brighton gikk med på en avtale med Villa som ga klubben £1.4 millioner i 2000 da klubben desperat trengte penger.
Han debuterte for Villa 2. mai 1998 mot Sheffield Wednesday. Til og begynne med, spilte han som midtstopper, som venstreback i konkurranse med andre spillere som Gareth Southgate og Ugo Ehiogu. Barry har etterhvert blitt en spiller som brukes på flere posisjoner. Han startet som midtstopper, men har spilt både venstreback, og senere venstre midtbane, men i den senere tid har han spilt mest på den sentrale midtbanen.
I april 2005 involverte Barry seg i en kontroversiell hendelse, da de to Newcastle United spillerne Lee Bowyer og Kieron Dyer braket sammen i en kamp mot Villa.
I november 2007 ble det meldt at Aston Villa ville belønne Barry med en testimonial-kamp, bare 26 år gammel, som en anerkjennelse for hans 10 år ved klubben. 5. april 2008 bidro Barry til å snu en rekke med dårlige kamper for Villa, ved skåre i 4–0 seieren over Bolton. Han scoret to mål og ble også kreditert med to målgivende pasninger.
Barry nærmer seg totalt 400 kamper for Aston Villa og var pr april 2008 den spilleren som hadde spilt lengst på laget. Under ligakampen mot Bolton Wanderers 28. oktober 2007 ble Barry den yngste spilleren som spilte i 300 kamper i FA Premier League (26 år og 247 dager), en rekord han tok fra den tidligere rekordholderen Frank Lampard.
I mai 2008 ble det bekreftet at Liverpool FC hadde uttrykt interesse for han og var villige til å by opp til £12 millioner for han. Aston Villas manager Martin O'Neill reagerte med sinne over dette og var svært misfornøyd over Merseyside-lagets oppførsel. Overgangen ble ekstra aktualisert da Liverpools kaptein Steven Gerrard skrev i sin biografi at «Gareth ble en virkelig god venn av meg under Euro 2000, og han har vært det siden». Media rapporterte etterhvert at Liverpool FC tilbydde spillerene Peter Crouch og Scott Carson i bytte for Barry. Lagkamerat fra Aston Villa og eks-Liverpoolspiller Patrik Berger anbefalte Barry å skifte klubb. I juni ringte Barry selv til manager O'Neill og sagt at han ønsket en overgang etter at Liverpool FC fikk avvist to bud på hhv £10M og £12M for Barry. Aston Villa avslo 12. juni et bud fra Liverpool på 150 millioner kr. Like etterpå gikk Barry offentlig ut i et intervju og sa at han ønsket å gå til Liverpool FC.
Manchester City.
2. juni 2009 ble det klart at Gareth Barry går til Manchester City for 12 millioner britiske pund.
Landslagsspill.
Barry debuterte for mot -U21 i 1998. Han gjorde 27 kamper for U-21 laget, en rekord som stod helt til den ble slått av Scott Carson og James Milner.
Han ble først tatt ut på England sammen med David Beckham av daværende landslagssjef Kevin Keegan, og er dermed den eneste landslagsspilleren (sammen med Beckham) som har spilt under alle sjefene siden Keegan.
Etter at Jason Wilcox ble skadet, ble Barry plukket ut til troppen i EM i fotball 2000, der han delte rom med Liverpool FCs spiller Steven Gerrard, men han spilte ikke i noen av kampene.
Barry debuterte på England sammen med Steven Gerrard i en vennskapskamp mot 31. mai 2000. Hans første internasjonale kamp var i en uavgjort kamp mot 2. september 2000.
Barry fikk en ny sjanse for landslaget etter en fire år langt fravær 2. februar 2007. Hans belønning for endel flotte kamper for Aston Villa den sesongen var en sjanse for han til å øke antallet kamper for landslaget fra de daværende åtte. Barry fikk ingen nye kamper under den daværende sjefen Sven-Göran Eriksson, men Steve McClaren ga han hans første nye kamper siden mars 2003.
Meritter.
Aston Villa


Kitrev.
Kitrev ("Vulpes macrotis") kan også kalles amerikansk ørkenrev'", men dette er en kontroversiell art som fortsatt ikke alle anerkjenner. Den tilhører reveslekten, som består av små rovpattedyr i hundefamilien. Noen regner den fortsatt som en del av arten prærierev ("Vulpes velox"), men studier med såkalt "mtDNA" bekreftet i 1993 at den er en egen distinkt art.
Beskrivelse.
Kitrev er en av de minste revene i Amerika. Det mest karakteristiske kjennetegnet er de store ørene, som er typisk for rever som lever i ørkennære strøk. Ørene fungerer som effektive varmeavledere. Pelsen er kort. Hodet, ryggen og sidene er gulaktig til gråaktig i fargen. Skuldrene og utsidene av leggene er gulbrune, mens buken og innsiden av bena er kremhvite. Haletippen er sort. Halsen, leggene og buken har innslag av mattgult.
Vekten varierer fra 1,6-2,7 kg. Kroppslengden er normalt 45,5-52 cm lang, inkludert hodet, mens halen gjerne måler ca. 25-34 cm i lengde.
Utbredelse og habitat.
I USA er arten utbredt fra det sørlige California til det vestre Colorado og vest i Texas, nord til det sørlige Oregon og Idaho. I Mexico er den utbredt på halvøya Baja California, det nordlige Sonora og Chihuahua, til det vestre Nuevo León og sør til det nordlige Zacatecas.
Kitreven trives i tørre og semitørre omgivelser, noe som inkluderer ørkenstrøk, tørt gressland og krattskog. Den finnes i elevasjoner på 400-1.900 moh, men den unngår helst bratt og ulendt terreng. Den vil også midlertidig søke til jordbruksarealer, spesielt der det finnes hundegress.
Atferd og reproduksjon.
Kitrever er primært monogame, men kan av og til vise tendenser til polygami. Avlspar holder stort sett sammen livet ut. Ungdyr fra tidligere kull, spesielt tisper, kan bli værende i foreldrenes territorium, der de hjelper til med valpestellet. Denne reven er ikke spesielt territorial og territoriene kan overlappe hverandre, selv om gjerne kjerneområdet forblir innen familiegruppen. Selve territoriet kan variere mye i størrelse, fra 2,5 til 11,6 km² er observert. De bruker hiet året rundt, og har gjerne flere hi de kan velge mellom innen territoriet.
Paringstiden er fra midt i desember til januar. Tispa går drektig i 49-55 dager, hvoretter hun føder et kull som består av 1-7 valper (4 i snitt). Valpene kommer ut av hiet etter ca. 4 uker, og er avvent etter ca. 8 uker. De vil begynne å jakte sammen med foreldrene fra de er omkring 3-4 måneder gamle, og de vil være uavhengige fra de er omkring 5-6 måneder. Vanligvis begynner valpene å forlate foreldrene når de er ca. 8 måneder gamle.
Underarter.
Det anerkjennes i øyeblikket 8 underarter, men det er utført få taksonomiske studier på denne arten.


EULA.
End User License Agreement også kalt EULA beskriver en sluttbrukers faktiske rettigheter.


Anders Bru.
Anders Johan Bru (født 12. september 1949 i Stavanger) er en norsk gitarist og låtskriver.
Han er mest kjent som medlem av bandet Stavangerensemblet som han var med å starte i 1974. Før det hadde han spilt i Stavangerband som King Bees, Nitric Acid, Staccato og Barock. Han har gitt ut to soloplater: "Himmel og hav" med forskjellige vokalister i 1990 og instrumentalalbumet "Røvargull" i 1998. Han er også en mye brukt studiomusiker. Blant annet har han jobbet med Jonas Fjeld på "Engler i sneen".


Rob Hulse.
Robert William Hulse, vanligvis kalt Rob Hulse, (født 25. oktober 1979 i Crewe, Cheshire, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for fem engelske klubber. Han spiller nå for Derby County i Football League Championship.
Biografi.
Rob Hulse startet sin profesjonelle fotballkarriere i Crewe Alexandra i august 1999. Han debuterte for "the Railwaymen" den 4. mars 2000 i en ligakamp mot Norwich City, og han scoret sitt første mål for Crewe da de slo Barnsley 2-0 i en ligakamp 7. mai 2000. Totalt fikk han bokført 1 ligamål på 4 kamper i 1999/00-sesongen, mens han den påfølgende sesongen noterte seg for 11 mål på 33 ligakamper. Deretter laget han 12 ligamål på 41 kamper i 2001/02-sesongen og 22 mål på 38 ligakamper i 2002/03-sesongen for klubben fra Cheshire.
I juli 2003 ble Hulse solgt til West Bromwich Albion for £750 000. Her spilte han 38 kamper, før han ble lånt til Leeds United i 2005. Det ble en permanent kontrakt etter hvert, og han gikk til Leeds i 2005. Han ble solgt til sin nåværende klubb Sheffield United i 2006. Han debuterte på Sheffield United i serieåpninga mot Liverpool FC. Kampen endte 1–1, og Hulse scoret Sheffield Uniteds ledermål. Liverpool utlignet senere på straffe ved Robbie Fowler.


Salafisme.
Salafisme eller Salafīyyah (Arabisk: سلفي "forgjengere" eller "tidlige generasjoner") er en ortodoks fundamentalistisk bevegelse innenfor sunni-islam.
Salafismen var i begynnelsen betegnelsen på en reformatorisk bevegelse som fantes på slutten av 1800-tallet. Den moderne salafismen er knyttet til personer fra tidligere tider, som Ahmad bin Hanbal (780-855) og Muhammad ibn `Abd al-Wahhab (1703–1792), den sistnevnte har gitt navn til wahhabismen og anses for å ha et meget strengt syn på hvordan islam skal utøves. Wahhabismen som fins blant annet i Saudi-Arabia kan ses som en del av salafismen. De fleste puritanske grupper innen den muslimske verden har tilknytning til salafismen, men ikke nødvendivis wahhabismen.


Lennart Johansson.
Lennart Johansson (født 5. november 1929) er en svensk idrettsleder. Han var president i det europeiske fotballforbundet fra 1990 til 2007.
I april 2005 ble han gjenvalgt for en ny toårsperiode og selv meddelte han at han ville søke om enda en fireårsperiode. Under avstemmingen om ny president i UEFA i 2007 ble Michel Platini valgt.
Han var også visepresident i FIFA, og i 1998 var han kandidat til å etterfølge brasilianeren João Havelange som organisasjonens president, men Joseph Blatter ble i stedet valgt.
Utmerkelser.
Johansson ble i 2004 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.


Henri Camara.
Henri Camara (født 10. mai 1977 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den greske klubben Atromitos. Han har tidligere spilt for klubber i Frankrike og Sveits. Han spilte 30 kamper for Wolverhampton før han gikk på lån til Celtic i Skottland i 2004. I 2005 var han på lån til Southampton FC, før han kom til Wigan i samme år.
Henri Camara har spilt 99 landskamper for, og scoret over 29 mål pr. 14. juli 2009.


Roewe.
Roewe (kinesisk: 荣威; pinyin: "Róngwēi") er et bilmerke eid av Shanghai Automotive Industry Corporation (SAIC) som produserer Roewe 750, som er en videreføring av Rover 75. Ettersom SAIC kun kjøpte fabrikken og ikke navnet, måtte de skifte navnet på bilmerket.


Ishockey-EM 1924.
Ishockey-EM 1924 var det niende europamesterskapet i ishockey som ble arrangert av det Internasjonale Ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble for første gang arrangert i Italia og kampene ble spilt i Milano fra 14. til 17. mars.
Seks lag deltok, det ble først spilt gruppespill med tre lag i hver pulje. Vinneren av gruppene møttes i en final om europamesterskapet.


Foras na Gaeilge.
Foras na Gaeilge er det normerende organ for det irsk gæliske språk. Det ble opprettet 2. desember 1999 med ansvar for å fremme bruken av hele språket på hele Irland, og tok da over oppgavene til de tidligere statlige organene Bord na Gaeilge, An Gúm og An Coiste Téarmaíochta.
Foras utgjør halvparten av South Language Body, som ble opprettet som et samarbeidsorgan i forbindelse med Belfastavtalen. Den andre delen utgjøres av Tha Boord o Ulster-Scotch, som fremmer bruken av ulsterskotsk.
Organet har en rådgivende rolle for bruken av irsk gælisk i både offentlig og privat sektor i Republikken Irland, hvor språket har offisiell status, og i Nord-Irland hvor irsk gælisk er et regionalt språk.


Sigurd Wongraven.
Sigurd «Satyr» Wongraven (født) er en norsk black metal-musiker.
Han ble medlem av det norske black metal bandet Satyricon fra 1991, like etter at de bytta fra sitt opprinnelige navn «Eczema», og har vært medlem til i dag. Andre prosjekter hvor Satyr har deltatt: Darkthrone, Eibon, Storm, Thorns, Wongraven og Black Diamond Brigade. Han er også eier av plateselskapet Moonfog Productions.


Katinka.
Katinka er et opprinnelig russisk kvinnenavn (russisk: Катенька). Det er dannet som en kjæleform av Екатерина, den russiske formen av navnet "Katarina", som er av gresk opprinnelse og har usikker betydning. "Katinka" har norsk navnedag 27. mai. Navnet kan også skrives "Kathinka".
I Russland oppfattes navnet også som «klok, vakker eller stolt kvinne».
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Rockettothesky.
Rockettothesky er artistnavnet til den norske komponisten, skribenten og musikeren Jenny Hval.
Debutalbumet "To Sing You Apple Trees" fra 2006 mottok strålende kritikker, og sangen «Barrie for Billy MacKenzie» ble A-listet på NRK P3. Albumet ble nominert til Spellemannprisen i kategorien «Årets nykommer», og Alarmprisen. 13. oktober 2008 kom Rockettotheskys andre album, "Medea".
Rockettothesky begynte som dialoger mellom Hval og den avdøde hunden Inka. I 2008 begynte hun å spille live med Håvard Volden og Kyrre Laastad.


Fatih Akın.
Fatih Akın (født 25. august 1973 i Hamburg) er en tysk filmregissør, manusforfatter, skuespiller og produsent.
Han er sønn av tyrkiske innvandrere som kom til Tyskland på midten av 1960-tallet, og er født og oppvokst i den multikulturelle bydelen Altona i Hamburg. Han begynte med skuespill allerede som skoleelev, og ble etter skolen medlem av teatergruppen Thalia Theater. Han har også allerede fra skoletiden av skrevet fortellinger, korte manus og gjort sine første filmforsøk.
I 1993 begynte han som assistent i filmselskapet "Wüste Filmproduktion", og arbeidet senere som manusforfatter, regissør og skuespiller. Han studerte visuell kommunikasjon ved høyskolen for bildende kunst i Hamburg fra 1994 til 2000.
Han deltok i produksjonen av kortfilmene "Sensin" (1995) og "Getürkt" (1996). I 1998 debuterte han som spillefilmregissør med "Kurz und schmerzlos". Han forsøkte å lage filmer i forskjellige genre «for å bli en bedre filmskaper». For spillefilmen "Mot veggen" høstet han stor anerkjennelse. Som en uvanlig tidlig anerkjennelse ble han i 2005 utnevnt til jurymedlem ved filmfestivalen i Cannes.
Han er medeier av filmselskapet "Corazon International" og var i 2005/2006 gjesteprofessor ved høyskolen for bildende kunst i Hamburg.
Eksterne lenker.
Akin, Fatih
Akin, Fatih
Akin, Fatih


Galvanisk element.
Et galvanisk element eller galvanisk celle er en elektrokjemisk celle som brukes i et batteri. Cellen er bygget opp av to ulike metaller, og en saltbro eller en porøs skive som adskiller de to halvcellene. Den galvaniske cellen omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og er oppkalt etter Luigi Galvani.
Beskrivelse.
Det finnes en rekke ulike typer kjemiske reaksjoner som kan produsere elektrisk strøm, ved at man fysisk adskiller reaksjonen i to halvreaksjoner. Den ene halvreaksjonen forsyner da den negative terminalen av cellen med elektroner, mens den andre halvreaksjonen fjerner elektroner fra den positive terminalen.
Eksempel.
Illustrasjon av en Zn-Cu galvanisk celle
En galvanisk celle kan for eksempel ha en sinkelektrode (Zn) i den ene halvcellen, og kobberelektrode (Cu) i den andre halvcellen. En slik galvanisk celle er vist i figuren.
Som elektrolytt brukes sinksulfat (ZnSO4"(aq)") i halvcellen med zinkelektroden, og kobber(II)sulfat (CuSO4"(aq)") i halvcellen med kobberelektroden.
Ut fra spenningsrekka kan man finne at sink har en større tendens til å avgi elektroner enn hva kobber har. Dersom man har en ytre sammenkobling mellom de to elektrodene, vil elektronene som avgis av sinkatomene i den ene halvcellen kunne opptas av kobberioner i den andre halvcellen. I figuren er elektrodene koblet sammen med en ledning, og et voltmeter som måler spenningsforskjellen.
Sinkatomene blir oksidert, det foregår en oksidasjonsprosess ved den negative elektroden. I en galvanisk celle kalles den negative elektroden for en anode.
Kobberionene blir redusert, det foregår en reduksjonsprosess ved den positive elektroden. I en galvanisk celle kalles den positive elektroden for en katode.
Siden det går en strøm av negativt ladde elektroner fra sinksiden til kobbersiden i den galvaniske cellen, vil man få en ulik ladningsfordeling i de to halvcellene. For å utlikne dette, vil saltbroen avgi ioner til løsningene i de to halvcellene.
En type salt som ofte blir brukt, er kaliumnitrat (KNO3). Når et sinkatom avgir to elektroner og danner Zn2+, vil saltbroen samtidig avgi to negativt ladde nitrationer. I den andre halvcellen mister løsningen positivt ladde kobberioner. Disse vil erstattes av to positivt ladde kaliumioner fra saltbroen. På denne måten blir ladningsforskjellen utjevnet.
Se også.
Galvanisk element omdanner kjemisk energi til elektrisk energi.


Fylkesvei 229 (Hedmark).
Fylkesvei 229 i Hedmark går mellom Tangen og fylkesgrensen i Stange kommune. Veiens lengde er 14,8 km.
Eksterne lenker.
229
229


Ishockey-EM 1925.
Ishockey-EM 1925 var det tiende europamesterskapet i ishockey som ble arrangert av det Internasjonale Ishockeyforbundet (IIHF). Mesterskapet ble for annen gang arrangert i Tsjekkoslovakia og kampene var tenkt å spilles i hovedstaden Praha men på grunn av mildvær ble kampene flyttet opp til Høye Tatra i Tatrafjellene.
Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Fylkesvei 224 (Hedmark).
Fylkesvei 224 i Hedmark går mellom Vikselv og Gata i Stange kommune. Veiens lengde er 8,2 km.
Eksterne lenker.
224
224


Fylkesvei 192 (Hedmark).
Fylkesvei 192 i Hedmark går mellom Kjonerud og Nybrua i Stange kommune. Veiens lengde er 2,6 km.
Eksterne lenker.
192
192


Stein (symbol).
Stein er brukt som symbol på "det evige" i mange kulturer. Stein er et stykke av en bergart.
Enkelte bergarter slår gnister, de kunne ha spesielle former og noen falt ned fra himmelen (metoritter).Mennesker har helt fra tidlige kulturer brukt stein som et bygningsmateriale til hus, våpen og redskap. Steinen fikk også tidlig en symbolsk verdi eller tolkning.
Steinen er hard og bærer preg av å være solid, bestandig og uforgjengelig. Dette gjorde den til et generelt symbol på det evige, den guddommelige makt.
Edelstener.
Edelstener har forskjellig farge, form og er harde bergarter.
Jødedommen.
I andre mosebok 20, 25 gir Gud befaling om å bygge et steinalter i en hel steinblokk. Den måtte ikke hugges i, da huggjern på steinen vannhelliger den.
Kristendom.
Steinen er ofte brukt som symbol den jødiske måten å utføre dødsstraff. Stefanus var den første kristne martyr, han ble steinet til døde.
Alkymien.
"De vises stein" er symbol for den åndelig lengsels mål. Steinen skulle kunne forvandle uedle metaller til gull.


Jonas Kullhammar.
Jonas Kullhammar (født 2. september 1978) i Nacka, er en svensk jazzmusiker (saksofonist). Siden 1994 har han deltatt i mer enn 90 plateinnspilninger og har fått en rekke utmerkelser. De gruppene han deltar mest i er Jonas Kullhammar Quartet, Kullrusk og Nacka Forum.
Priser og utmerkelser (utvalg).
Kullhammar, Jan Jonas
Kullhammar, Jan Jonas


Fylkesvei 116 (Hedmark).
Fylkesvei 116 i Hedmark går mellom Vien i Hamar og Klevfos i Løten. Veiens lengde er 12,2 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 25
Eksterne lenker.
116
116
116


Hannoveraner.
Hannoveraner er en hesterase med opprinnelse i Tyskland og er en av de mest kjente og mest utbredte av de europeiske varmblodshestene. Avlsarbeidet for å utvikle en kombinert jordbrukshest og kavalerihest begynte i statsstutteriet i Celle, som ble grunnlagt i 1735 i det nåværende Niedersachsen i Tyskland.
Rasens yteevne er godt dokumentert, blant annet gjennom en mengde OL-gull i både sprangridning og dressur. Dagens hannoveranere varierer i type og mankehøyde, mellom 160-175 cm centimeter.


Tryland kraftverk.
Tryland kraftverk er et vannkraftverk i Lindesnes kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 132 meter fra Aklandstjørn og er et elvekraftverk med begrenset magasinkapasitet. Etter at vannet har vært brukt i kraftverket renner det ut i elven Audna.
Samlet effekt fordelt på to turbiner er 4,5 MW og midlere årsproduksjon er på 23,6 GWh. Produksjonen startet i 1922 Vannet ledes i en 375 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen.
Kraftstasjonen er en monumental bygning tegnet av arkitektene Helberg og Dahl. I 2009-2010 ble kraftverket restaurert og delvis tilbakeført til slik det så ut da det var nytt. Dører, vinduer og pynt på toppen av de to små takene er nå slik de så ut i 1923.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Migmatitt.
Migmatitt er en metamorf bergart som har gjennomgått høy grad av metamorfose.
Norges eldste bergarter er migmatittiske gneiser som kan være opprinnelige overflatebergarter som ble sterkt omvandlet og delvis smeltet på dypet allerede for 2700 millioner år siden. Nye overflatebergarter ble dannet og senere omvandlet til marmor, kvartsitt, grafittskifer, kvartsbåndet jernmalm og gneiser under en "urperiode" for ca. 1900 millioner år tilbake. Veldige bergartssmelter trengte inn i den eldre berggrunnen og størknet til gabbro, anortositt, mangerit og granitt (Lofoten-eruptivene).


Snø den gamle.
Jotnen Snø, er som navnet antyder, en mytologisk personifisering av snø og vinter.
"Snø" (norrønt "Snær", «snø», også som "Snjo", «snø», senere også referert til som "Snø den gamle", "Snjór in gamli" eller "Snær in gamli") er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som synes å være en personifisering av snø, og som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er sønn av Jokul eller Froste, og far til Torre («barfrost»), døtrene (gygene) Fonn («snøfonn»), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering. I senere redegjørelser på 1200-tallet blir han forsøkt forklart som evhemerisme som en av de mytiske norske kongene, foruten også som en konge i Finland.
Senere kilder.
I "Orknøyingenes saga" fra 1200-tallet er Snø den gamle en sønn av Froste, sønn av Kåre ("Kári", «vindgufs»), sønn av Fornjot ("Fornjótr"). Kåre var bror til Le (Æge) og Loge, også naturguddommer som rådde henholdsvis for vinden, havet og ilden.
I teksten "Hvordan Norge ble bygd" (norrønt "Hversu Noregr byggðist"), som er bevart i "Flateybok", er Snø sønn av Jokul (Jǫkull, «is», «istapp»), sønn av nevnte Kåre, sønn av Fornjot. Teksten nevner også i forbifarten, når den forteller om Snøs fjerne etterkommer Halvdan den gamle ("Hálfdanr gamli"), at Snø ble 300 år gammel.
I begge de to ovennevnte tekstene er Snøs sønn Torre. "Hvordan Norge ble bygd" oppgir også tre døtre: Fonn, Mjoll og Driva. Den legendariske "Sturlaugs saga" fra 1300-tallet (i seksjon 22) gjør Snø til konge av Finnmark og hans datter Mjoll flyr gjennom luften.
I den første delen av Snorre Sturlasons "Ynglingesaga" i "Heimskringla" fortelles en senere tilskrivelse hvor Snø er gjort til konge av Finland og hvor han får besøk av Uppsalakongen Vanlande og denne giftet seg med Snøs datter Driva. Om våren forlot Vanlande Finland og kom ikke tilbake. Driva fødte Vanlande sønn Visbur som senere ble sendt til Svitjod.
Dansk tradisjon.
Snø er i en muligens annen eller beslektet tradisjon en legendarisk dansk konge som nevnes i "Annales Ryensis", seksjon 14 og i "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense"), seksjon 5, mellom kongedømmene til Helge og Rolf Krake.
Saxo Grammaticus i hans latinske "Gesta Danorum" plasserer kongedømmet til Snø langt senere i dansk historie, og forteller om ham i bok VIII blant de konger som styrte etter at Harald Hildetann var død. Her blir Snø framstilt som den rettmessige konge av Danmark og sønn av kong Sivald.


Huset ungdomsklubb.
Huset Ungdomsklubb (Ofte bare referert til som Huset) er en klubb i Molde som er rettet mot barn og unge. Den befinner seg i Skolevegen 3 og lokalet er deler av gamle Kvam skole. På denne klubben kan besøkende gjøre diverse aktiviteter. Her er noen av dem.
Kafé.
Her selges kaffe, kakao, godteri, sjokolade, pizza, brus, men også diverse egenprodusert bakst.
I tillegg står det en pc med internett som gjester på Huset kan benytte fritt. I tillegg står det en TV i selve kaférommet. Det fremvises også filmer i det andre rommet på storskjerm.
Diskotek.
Et diskotek i nedre etasjer av klubben. Dette tilbudet er først og fremst rettet mot de aller yngste besøkerne på Huset. For medlemmer blir det også arrangert DJ-kurs slik at de kan få prøve seg på dette.
Musikk.
Musikkverkstedet er utstyrt for et helt band, og det er rundt ti band som øver der fast.
Det er også en scene i kjelleren hvor bandene får prøve å opptre. Da tilbudet for band er fullbooket er det også noen band som øver nede i kjelleren etter avtale med Husets sjef.
Skating.
I tillegg til skateparken utendørs er det en innendørs skaterampe som er forbeholdt medlemmer av Huset. Det er også en utendørs hall med skaterampe som ble bygd i forbindelse med TV-programmet Avspark Lørdag som gikk på TV 2. Våren 2010 ble den rampen som er innendørs revet og erstattet med en miniskatepark. Veggen mellom klasserommet der den gamle skaterampen sto og biljardrommet ble revet og begge rommene ble brukt til den nye parken.
Spill.
Det finnes et spillerom i kjelleren med biljard og airhockey. I tillegg er det et bordtennisbord i kaféen.
I tillegg finnes det også en del brettspill som kan benyttes fritt av gjester på Huset, som også er plassert i kaféen.
Konserter.
En til to ganger i året arrangeres det konserter på Huset på den lille scenen nede.
Disse konsertene går under navn Huset Rock og er ganske kjent i bandmiljøet i Molde.
Her spiller diverse band, hovedsakelig de som øver på Huset, men også andre som melder sin interesse i forkant av konserten.
Siste konsert ble spilt rundt desember 2005, og neste konsert er lagt til den 8. desember 2006.


Hans Frederik Follestad.
Hans Frederik Follestad (født 16. mai 1978 i Ålesund) er en norsk forfatter av fantastisk litteratur. Bøkene hans kan regnes under kategorien humoristisk fantasy.
Hans bøker er trilogien De Fire og Han Som Gjør Galt Verre;
Bøkene handler om fire kamerater lever et stille liv i den lille byen Pelsheim på vestlandet, uten andre bekymringer enn hvor det er fest neste helg. Ilderen Bambo Forhtwo, pandaen Hutte Meg Tu, vaskebjørnen Pepper Bihf og elgen Salt Ehfan får i oppdrag av mystiske kappekledde menn å redde verden, brennkjapt. Kameratene ser helst at jorden redder seg selv, men før de vet ordet av det, er de på vei til Nepal. Skilpadden Jesper Schtadig blir lurt inn i handlingen av en vakker, ung kvinne. Hans rolle som Han Som Gjør Galt Verre skaper mye hodebry og tenners gnissel for magikernes leder.


Høylandsfoss kraftverk.
Høylandsfoss kraftverk er et vannkraftverk i elven Fedja i Kvinesdal kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 45,5 meter fra Høylandsbotn som reguleres mellom 77 og 73 moh. Kumlevollvatnet er også magasin og det reguleres mellom 111 og 109 moh mens Sandvatnet reguleres mellom 303 og 296 moh.
Det er installert tre turbiner på totalt 7,5 MW og midlere årsproduksjon er på 77,8 GWh. Produksjonen startet i 1948 med utvidelser i 1957 og 1985. Vannet ledes i en 730 meter lang tunnel fra inntaket til kraftstasjonen.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Driva Snødatter.
Driva (norrønt Drífa, «snødrev») er ei gyger, en kvinnelig jotne, som representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Hun er datter av Snø, som synes å være en personifisering av snø, søster av Torre («Barfrost»), Fonn («snøfonn»), og Mjoll («fint snøfokk»), som alle er aspekter av Snøs personifisering. Snø nedstammer fra Fornjot.
Driva nevnes i den første delen av Snorre Sturlasons "Ynglingesaga" som er en senere redegjørelse av de eldre mytene. Snorres hensikt er å forklare mytene og verdsliggjøre dem.
Her fortelles det at en av de mytiske konge i Uppsala, Vanlande, sønn av Sveigde, reiste til Finland hvor han overvintret hos Snø den gamle. Der fikk han gifte seg med Driva, Snøs datter, men om våren reiste han fra henne. Han lovte å komme igjen før tre år var gått, men etter ti år sendte bud på Huld seidkone som skulle seide Vanlande tilbake til Finland eller drepe ham. Seiden førte til at Sveigde fikk maredrøm, hvor mara tråkket på ham til han døde. Driva hadde en sønn med Vanlande, Visbur («sikker sønn»), som hun sendte til Svitjod.


Jarfjordgneis.
Jarfjordgneis er en bergart av typen migmatitt, og migmatittiske gneiser er de eldste bergartene vi har i Norge. Jarfjordgneis, også kalt "humpegneis" har fått sitt navn etter funnstedet på fjellknausen Hompen ved Vintervollen i Jarfjord og er det eldst daterte steinfunnet i Norge. Da geologer undersøkte denne bergarten i 1990 fant de ut av grunnfjellet her er 2.900 millioner år gammelt. Bergartene tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde.


Askeladden Reiser.
Askeladden Reiser er et privat reiseselskap som holder til på Norderhov i Hønefoss. Selskapet har vært drevet som et enkeltpersonforetak siden starten i 1991. De driver hovedsakelig med turisttrafikk, men har fått mest oppmerksomhet for «Gardermobussen», som startet 13. april 2004.
Selskapet ble opprettet av innehaveren Rolf Lie, og det ble i 2005 omsatt for 7 millioner kroner. Innehaveren har over 30 års erfaring i bransjen, deriblant fra Norges Lastebileier-Forbund, Scania, Th. Liens Turistbusser og tidsskriftet Anlegg & Transport.
Reiseselskapet hadde per 2005 en park på åtte busser og tre lastebiler. De arrangerer ellers både inn- og utenlandsturer på eget initiativ eller ved henvendelse og har jevnlig turer til Barcelona, Roma, Umbria, Sicilia og Tyskland.
«Gardermobussen».
Lokalt er Askeladden Reiser kjent for «Gardermobussen», særlig i forbindelse med et lokalt initiativ som endte med at bussen i 2006 fikk tillatelse til å ta opp lokalpassasjerer. Selskapets busser, er prydet med Askeladden-dekor laget av Øyvind Tingleff.
Per 2008 hadde «Gardermobussen» 8 daglige avganger.


Kvinesdal kraftverk.
Kvinesdal kraftverk er et vannkraftverk i Kvinesdal kommune i Vest-Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 246 meter fra Stampetjønn.
Installert effekt er 0.8 MW og midlere årsproduksjon er på 3,3 GWh. Produksjonen startet i 1919 Vannet ledes i en 800 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Wengen.
Wengen er en landsby i Berner Oberland i det sentrale Sveits, beliggende på 1274 moh. landsbyen har rundt 1 300 helårlige innbyggere. Innbyggertallet øker til 5 000 om sommeren og til 10 000 under toppsesongen for skiturisme om vinteren. Wengen er mest kjent for det årlige utforrennet i Lauberhorn.
Historie.
Wengen ble første gang nevnt i offisielle dokumenter i 1268. Opprinnelsen til navnet er ukjent.
Stedet var opprinnelig et jorbrukssamfunn. De første turistene begynte å komme til fjellandsbyen først på 1800-tallet. En av de første besøkende var Felix Mendelssohn. Det første hotellet åpnet i 1859, og turismen økte kraftig etter byggingen av Wengernalpbahn på 1890-tallet. I tillegg til hoteller finnes mange leiligheter til leie for turister både sommer og vinter.
Siden 1930 har det berømte Lauberhornrennet blitt holdt i Wengen. Løpene består vanligvis av et utforrenn, et slalåmrenn, og en kombinasjon. I tillegg til at det er et av de teknisk mest krevende utforrennene er Lauberhorn det lengste løpet i FIS World Cup. En gjennomsnittlig world cup-deltaker fullfører den 4 455 meter lange løypa på rundt 2 minutter og 30 sekunder. Toppfarten som oppnås ved Haneggschuss er den høyeste i World Cup.
Administrativ tilhørighet.
Sammen med landsbyene Mürren, Isenfluh, Gimmelwald, Stechelberg og Lauterbrunnen danner Wengen kommunen Lauterbrunnen.
Transport.
Wengen er et av svært få bilfrie feriesteder i Europa. Dog finnes det noen få elektriske kjøretøyer for taxitransport til og fra jernbanestasjonen.
Landsbyen er tilgjengelig enten via jernbanen Wengernalpbahn fra Lauterbrunnen eller fra Grindelwald ved å skifte tog i Kleine Scheidegg, eller via taubane ned fra Männlichen på Luftseilbahn Wengen-Männlichen.
Jernbanen fra Lauterbrunnen til Wengen går daglig fra tidlig om morgenen til sent om kvelden, og er den travleste delen av Wengernalpbahn. Det er rundt 40 daglige avganger fra Lauterbrunnen til Wengen. Hver avgang kan bestå av opp til 4 separate tog, som følger tett på hverandre.
Oppover tar reisen rundt 14 minutter, og nedover rundt 17 minutter. Turen nedover tar lengre tid ettersom de stopper på midtpunktet ved Wengwald for at togene nedenfra kan passere dem på vei til Wengen uten å stoppe. Alle togene bruker nå den mindre bratte men noe lengre ruten via Wengwald.
All frakt til Wengen blir lever via jernbanen fra Lauterbrunnen til et depot under passengerterminalen, og avfall fra landsbyen blir også returnert med jernbanen.
Taubanen "Luftseilbahn Wengen-Männlichen" er i drift bare i turistsesongen.
Rekreasjon.
Wengen er internasjonalt kjent for å arrangere Lauberhornrennene, og ligger også på ruten til Jungfrau Maraton.
Det finnes mange aktiviteter som er åpen for besøkende, også for de som ikke står på ski. Selv om skiturisme er hovedaktiviteten i Wengen, så vil gjennomsnittsturisten sannsynligvis ikke kjede seg. Foruten ishaller som tilbyr både skøyteidrett og curling, så finnes det tallrike turstier gjennom områdets vakre landskap.


Jeffrey Zeldman.
Jeffrey Zeldman er en prominent, amerikansk taler og forfatter innenfor fagfeltet webdesign. Han driver også sitt eget webdesignstudio, og har skrevet en populær blogg om webdesign siden 1995. Zeldman var også med å starte Web Standards Project (WaSP), en gruppe profesjonelle webdesignere som ivrer for å informere om og utbre bruken av bransjestandardene fra World Wide Web Consortium (W3C).
Zeldman regnes som en av de fremste visuelle designerne som begynte å løse problemer innenfor webdesign med standardbaserte løsninger som fungerer på tvers av alle slags nettlesere. Slik sett er han i selskap med blant andre Dave Shea og Douglas Bowman. Spesielt har han hjulpet til å avlive myten om at tilgjengelige nettsteder ikke kan være visuelt attraktive, men må se «udesignet» ut. Bøkene og nettstedene hans har bidratt til en generell utbedring av det tekniske aspektet, den visuelle designen, brukervennligheten og tilgjengeligheten til alle slags nettsteder.
Betydning for Nettet.
I 1997 startet Zeldman A List Apart. I begynnelsen var dette en epostliste, men i 1998 tok den steget fra epostliste til et eget nettsted. Magasinet inneholder artikler som har blitt lovprist av webdesignere i alle verdenshjørner, blant andre «Suckerfish Dropdowns,» «Sliding Doors of CSS» og «Alternative Style: Working with Alternate Style Sheets.»
I 2001 var redaksjonen til A List Apart lei av den manglende støtten for standarder i de populære nettleserne. For å drive teknologien framover, byttet de derfor til den kjente standarden Cascading Style Sheets (CSS), først utarbeidet av Håkon Wium Lie. Samtidig oppfordret de leserne sine til å foreta det samme byttet, og hundrevis fulgte etter. Men den store skaren av nettsteder er ennå ikke påvirket av meningene til A List Apart-redaksjonen og Jeffrey Zeldman.
Personlig informasjon.
Jeffrey Zeldman er gift med Carrie Bickner, for de invidde kjent som Rogue Librarian og som har en ledende stilling ved New York Public Library. Hun er også forfatter av "Web Design on a Shoestring". Sammen har paret en datter, Ava. Zeldman er tørrlagt alkoholiker, og har vært sober siden 1993.


De internasjonale øylekene 1985.
De internasjonale øylekene 1985 (De 1. internasjonale øylekene) ble avholdt på Man i perioden 18. juli til 24. juli 1985. Arrangør av øylekene er International Island Games Association.


Torre.
Torre (norrønt Þorri, «barfrost») er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er sønn av Snø, som synes å være en personifisering av snø, bror av gygene Fonn («snøfonn»), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering.
Evhemerisme.
I motsetning til sine søstre har Torre en mer framtredende rolle ved at han er sønn av Snø som direkte nedstammer fra Fornjot. Han er således en egen personifisering av rim, frost eller vinter i de eldre lagene av norrøn mytologi. Selv er han far til Nor og Gor, og en datter som het Goe («tynn snø»), og i senere framstilling ble han gjort til en av de mytiske norske kongene. Han er også nevnt som en konge i Finland og Kvænland (områder som lå langt borte). Han skal også ha bli blotet til for godt skiføre. Navnet hans var også det gamle navnet for vintermåneden, fra rundt midten av januar og til rundt midten av februar. Måneden etter var gjømåneden, navnet her er fra Goe, fra midten av februar til midten av mars. Det peker på at Torre, som Snø og Goe, var evhemerisme, religionsforklaringer hvor naturfenomener fikk mytologisk forklaring i personer.
Senere kilder.
I "Orknøyingenes saga" fra 1200-tallet er Torre forsøkt forklart som en av de tidligste norske kongene, sønn av Snø den gamle, en etterkommerne av Fornjot.
I teksten "Hvordan Norge ble bygd" (norrønt "Hversu Noregr byggðist") fra 1200-tallet hevdes det at kvenene ofret årlig til Torre ved midtvinter. Både månedsnavnet og navnet på ofringen, Torreblot ("Þorrablót") er avledet fra hans navn. "Orknøyingenes saga" hevder i kontrast at Torreblot ble etablert av Torre.
Torreblot.
Navnet Torre har forsøksvis blitt knyttet til Tor (Þórr), den norrøne tordenguden, eller personifiseringen av torden, og sønn av Odin. Bortsett fra en viss navnlikhet representerer disse to ulike myter, men det er sannsynlig at Torreblot var enten opprinnelig et blot for Tor, og at Torre er en sekundær etiologi (årsak) avledet form av navnet for ofringen. Forskeren Martin Nilsson mener at personifiseringen av Torre («frost») og Goe («fint snø») var særskilt for Island.
Den hedenske ofringen ved Torreblot forsvant med kristningen av Island på begynnelsen av 1000-tallet, men ble gjenoppvekket på 1800-tallet med en midtvinterfestival som ble kalt for torreblot ("Þorrablót") og ble fremmet av nasjonalromantikken. Denne er fortsatt populær i dagens Island. Siden 1960-tallet har den blitt assosiert med tradisjonell islandsk mat, såkalt torremat ("Þorramatur"). Uansett den egentlige etymologien er den populære islandske forklaringen på navnet "Þorri" som et diminutiv (forkortningsord) for "Þórr" og det har forblitt en vanlig praksis å skåle "Þórr" som en del av den moderne feiringen.


Soknedal stasjon.
Soknedal stasjon er en jernbanestasjon i Soknedal i Midtre Gauldal kommune, den ble offisielt åpnet 1921 da Dovrebanen sto ferdig. Stasjonen har vært ubetjent siden 1968. Persontrafikken ble nedlagt år 2000, stasjonen har siden funksjon som kryssningsstasjon. Stasjonsbygningen er vernet.
Stasjonen ble provisorisk drevet under navnet "Gynneld" en kort periode fra 23. desember 1915 etter at strekningen Berkåk–Støren var ferdigbygd.


Trælandsfoss kraftverk.
Trelandsfoss kraftverk er et vannkraftverk i elven Kvina i Kvinesdal kommune i Vest-Agder.
Installert effekt er 7,7 MW og midlere årsproduksjon er på 32 GWh. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Kraftverket eies av Borregaard Trælandsfos as som er eid av Orkla


Ciudad del Carmen.
Ciudad del Carmen er en by den meksikanske delstaten Campeche. Byen var forholdsvis liten frem til 1970 da Pemex oppdaget petroleum i regionen.
Carmen, Ciudad del


Menneskenes barn.
"Menneskenes barn" er en dystopisk thriller fra 2006 regissert av Alfonso Cuarón. Den er løst basert på P. D. James' roman med samme navn, og Clive Owen spiller protagonisten Theo.
Filmen ble nominert til tre Oscar for «beste adapterte manus», «beste fotografering» og «beste klipping» under den 79. Oscar-utdelingen.


Rognes stasjon.
Rognes stasjon er en ubetjent jernbanestasjon på Rørosbanen ved Rognes i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen ble åpnet under navnet "Rognæs" i 1876, som var ett år før hele strekningen av Rørosbanen stod ferdig, og stasjonebygningen ble oppført året etter med tegninger av Peter Andreas Blix. Stasjonen fikk den nåværende navneformen i 1894.
Den 24. august 1940 ble hele stasjonsområdet og mye av jernbanesporet i dalføret Gauldalen rammet av flom i Gaula på grunn av langvarig regnvær, noe som førte til at hele stasjonsområdet falt i elva. En ny stasjon ble derfor bygget om lag 400 meter lenger sør i 1945 etter tegninger av NSB Arkitektkontor, og denne var betjent frem til 1958 da den ble nedlagt for all trafikk.
I 1974 ble Rognes stasjon nedgradert til en holdeplass, og hvor den nåværende holdeplasen ble oppført rundt 200 meter lenger sør for stasjonen i 1974. Den tidligere stasjonsbygningen eies i dag av private og benyttes til boligformål. Rognes ligger 95,9 meter over havet mens avstanden til Oslo S er på 498,36 km.


Sagefossen kraftverk (Flekkefjord).
Sagefossen kraftverk tidligere Sagefossen kraftstasjon er et vannkraftverk i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Sagefossen er ett av de første elektrisitetsverk som ble igangsatt i Norge. Det ligger ved Fedafjorden og får vann fra nedbørsområdet Fosselandsheia. Kraften derfra sørget for at Flekkefjord fikk virksomt gatelys som by nr. 2 i Norge.
Kraftverket utnytter et fall på 104 meter fra Sagevann til sjøen. Nedslagsfeltet er på 16,3 km² og normalårlig tilsig er på 25 millioner m³.
Samlet magasinvolum er 6 104 millioner m³ og flere mindre vann reguleres.
Installert effekt er 3 MW med en francisturbin og midlere årsproduksjon er på 5,7 GWh. Produksjonen startet i 1901 og verket ble modifisert i 1988. Vannet ledes i en 436 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen.
Opprinnelig var det borgere av Flekkefjord som fikk satt kraftverket i drift, gjennom Flekkefjord Elektrisitetsverk som også sto for linjenett og fordeling. Da dette ble for lite, bygde man ut Høylandsfoss kraftverk (1948) som lå i daværende Feda kommune (nå Kvinesdal). Linjene ble etterhvert samkjørt med Vest-Agders øvrige kraftselskaper som ble slått sammen til Agder Energi.
Kraftverket eies av E-Co Energi.
Se også.
Sagefossen kraftverk Sogn og Fjordane


Fonn.
Fonn (norrønt Fǫnn, «snøfonn») er gyger, en kvinnelig jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Hun er datter av Snø, som synes å være en personifisering av snø, søster av Torre («barfrost»), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering. Snø nedstammer fra Fornjot.


Dave Shea.
Dave Shea er en amerikansk webdesigner som er velkjent i miljøet for standardbasert design. Han er opphavsmannen til CSS Zen Garden, og publiserer sin egen blogg, Mezzoblue. Shea driver også sitt eget webdesignstudio, Bright Creative, og er en aktiv deltaker og bidragsyter til Web Standards Project.
Utgivelser.
Sammen med andre skribenter, gav Shea ut boken "The Zen of CSS Design". Han har også bidratt til A List Apart, Digital Web Magazine, APress, og DMXZone. Arbeidene hans har blitt framvist i mange magasiner, bøker og nettsteder.


Mjoll.
Mjoll (norrønt Mjǫll, «fint snøfokk») er gyger, en kvinnelig jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Hun er datter av Snø, som synes å være en personifisering av snø, søster av Torre («Barfrost»), Fonn («snøfonn»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering. Snø nedstammer fra urjotnen Fornjot.


Dagne Groven Myhren.
Dagne Groven MyhrenDagne Groven Myhren (født 19. september 1940) er norsk litteraturforsker, folkemusiker og statsstipendiat.
Hun har musikkvitenskap, folkeminnevitenskap og nordisk i fagkretsen, og er dr.philos. fra 1988 på en avhandling om Henrik Wergelands kosmologiske dikt «Skabelsen, Mennesket og Messias» i begge utforminger. I 1990 ble hun utnevnt til statsstipendiat. Fra 1972 har hun vært tilknyttet Universitetet i Oslo ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap som timelærer, vit.ass., universitetsstipendiat og universitetslektor. I årene 1998-2003 var hun professor II.
Dagne Groven Myhrens produksjon omfatter foruten litteraturvitenskapelige arbeider, også arbeider om norsk folkemusikk. Som utøver av vokal folkemusikk er hun bredt representert i Norsk Rikskringkastings folkemusikkarkiv og har siden 1964 laget folkemusikkprogram på freelance-basis. Hun har også holdt flere foredrag for P2-akademiet, NRK.
I 1970-årene var hun med på å dra i gang kvedarbølgen sammen med Agnes Buen Garnås og har 1. premie på landskappleik. Hun er daglig leder for «Eivind Grovens institutt for musikk og reinstemming».
Hun har vært engasjert i Ingeborg Refling Hagens kulturpedagogiske prosjekt som skuespiller, oppleser, foredragsholder og – i mange år – konferansier ved det årlige Wergelandstevnet på Tangen ved Mjøsa.
Hennes far var komponisten Eivind Groven. Moren, Ragna Groven, var søster av Ingeborg Refling Hagen. Dagne Groven Myhrens mann er filolog og folkemusiker Magne Myhren; de har barna Øyonn og Eilev Groven Myhren. Hennes søsken er Aslaug Groven Michaelsen, Tone Groven Holmboe og Gudmund Groven. Munnspillvirtuosen Sigmund Groven, er søskenbarn på farssida.
Musikk.
Hun har tonesatt dikt av Wergeland, Ingeborg Refling Hagen, Børli og Grundtvig. Som sanger har hun bl.a. deltatt på


Strålingståke.
Strålingståke er tåke som oppstår som resultat av avkjøling av bakken og lufta umiddelbart over bakken. Slik tåke er typisk for innlandet – særlig om høsten.
Strålingståke dannes om natta i klarvær og i luft med relativt høy fuktighet. Under skyfrie forhold avkjøles bakken og lufta over bakken raskt etter solnedgang. Hvis luftfuktighten dertil er høy, vil lufttemperaturen raskt falle til under duggpunktet, og det dannes tåke.
I stille vær blir strålingståke sjelden mer enn 1 m dyp, og vil heller ikke danne et sammenhengende lag over større områder. For at strålingståke skal bli av noen mektighet, er en lett bris på 3-4 km/t nødvendig. Vinden skaper nok turbulens til å bringe tåka opp til mellom 10 og 30 m uten å spre den.
Fordi luft som rommer strålingståke er relativt kald og tung, renner den ned i forsenkninger. Derfor er strålingståke tettest i dalsenkninger, mens høyereliggende områder omkring kan være klare.
Normalt løser strålingståke seg opp 1-3 timer etter soloppgang – tåka letter. I virkeligheten «letter» ikke tåka; sola varmer bakken, som igjen varmer lufta over bakken. Dermed fordamper tåka nedenfra og opp, og tåka ser ut til å lette. De siste restene av strålingståke om morgenen arter seg som et tynt, hvitt skylag.


Valentín Elizalde.
Valentín Elizalde (1. februar 1979 – 25. november 2006) var en meksikansk banda-musiker. Han var kjent som "El Gallo de Oro" «Den gyldne hane». Hans mest populære Norteño-hits var «Vete ya», «Ebrio de amor» og «Soy así».
Drept.
Elizalde, som ofte sang om narkotika, ble drept sammen med sin sjåfør og manager i et gjengoppgjør. Den 25. november 2006 ble Elizalde funnet drept sammen med sjåføren Raymundo Ballesteros og manager Mario Mendoza.
Utgitte album.
17 Éxitos en honor a mi padre (2001)
Elizalde, Valentín
Elizalde, Valentín
Elizalde, Valentín
Elizalde, Valentín
Elizalde, Valentín


Tilbakeholdsrett.
Tilbakeholdsrett (også kjent som retensjonsrett) er den rett en kreditor har til å holde tilbake en formuesgjenstand som tilhører en annen som sikkerhet for et pengekrav. Motstykket er detensjonsrett, som er en rett til å holde tilbake sin egen ytelse i et kontraktsforhold. Bakgrunnen for reglene om tilbakeholdsrett er at den skal virke som oppfyllelsespress på debitor, samtidig som kreditor får betryggende sikkerhet for sin fordring.
Det er visse særlover som regulerer tilbakeholdsrett innenfor sitt område, blant annet håndverkertjenesteloven og sjøloven. Reglene som kommer til uttrykk i disse lovene kan imidlertid ses som enkeltstående utslag av en generell ulovfestet regel. Et sentralt vilkår som må være oppfylt for at man lovlig skal kunne utøve tilbakeholdsrett er at det må være "konneksitet" mellom kravet og grunnlaget for at gjenstanden er i kreditors besittelse, det vil si at det må være en naturlig sammenheng mellom forholdene. Et typisk eksempel er en bilmekaniker som holder tilbake bilen han har utført reparasjoner på som sikkerhet for reparasjonsomkostningene. Det gjelder i utgangspunktet ingen begrensninger for hvor stort misforhold det kan være mellom kravet og formuesgjenstandens verdi. Tilbakeholdsrett kan således utøves i et skip verdt flere millioner kroner for et krav på kun et par tusen. Dersom det tilbakeholdte kan deles opp slik at de enkelte deler beholder sin verdi kan man imidlertid som hovedregel ikke holde tilbake mer enn det som behøves for å gi tilstrekkelig sikkerhet for kravet. En viss begrensning vil dessuten muligens foreligge der tilbakeholdsretten har preg av ren sjikane.
Tilbakeholdsrett er klart mest praktisk for løsøregjenstander, og i slike tilfeller vil den ha mange likhetspunkter med håndpant etter panteloven. Som hovedregel kan tilbakeholdsrett utøves i alt løsøre, men det gjøres visse unntak for ting det ville være urimelig å holde tilbake, som for eksempel pass, førerkort og lignende legitimasjonspapirer. Fast eiendom kan derimot ikke være gjenstand for tilbakeholdsrett. Utgangspunktet er at den som utøver tilbakeholdsrett har fullt rettsvern i forhold til andre som gjør krav gjeldende i tingen, men det foreligger visse unntak fra dette der gjenstanden egentlig tilhører en annen, for eksempel der det foreligger eiendomsforbehold eller gyldig salgspant.
Den som utøver tilbakeholdsrett har visse omsorgsforplikteser i forhold til gjenstanden(e) han besitter. Omkostningene han blir påført som følge av dette kan han kreve erstattet av eieren og sikre under tilbakeholdsretten på samme måte som hovedkravet. Som utgangspunkt har ikke kreditor rett til å selge gjenstanden(e), men i særlige tilfelle er det likevel anledning til dette. For det første er salgsrett hjemlet i «» fra 1953. I andre tilfeller vil en salgsrett kunne foreligge under særegne omstendigheter, særlig der hvor kreditor har sittet med gjenstanden(e) i lang tid, og omkostningene ved dette begynner å bli betydelige. En konkret rimelighetsvurdering vil være avgjørende. Før et eventuelt salg bør imidlertid eieren varsles, slik at han gis en siste sjanse til å gjøre opp for seg.


Kreditt.
Kreditt (av latin "credere", "å tro") betyr at en av partene i et gjensidig forpliktende kontraktsforhold får utsatt plikten til å prestere sin ytelse, i forhold til det tidspunktet avtalemotparten leverer sin ytelse. Kreditt brukes mest som begrep for lån av penger, og kjøp av ting på avbetaling, slik at betalingsplikten utsettes. Der det skjer forhåndsbetaling vil det imidlertid også foreligge kreditt, men da til fordel for selgeren av varene. Den som yter kreditt kalles gjerne kreditor, mens den som mottar kreditt kalles debitor.
Kreditt lagd i banksystemet.
Pengemengden i Norge 1995 - 2009. Lilla er kreditt fra bankene, blå er penger fra sentralbanken.
Fraksjonsreservesystemet ga bankene evnen til å lage kreditt ved utlån fordi publikum bruker bankenes kreditt til transaksjoner (betalinger, overføringer) fremfor å kreve kontanter (som kun sentralbanken kan utstede). Kreditt i banksystemet, dvs. bankinnskudd, er bokføring hos bankene som viser hvor mye hver kontohaver har krav på fra banken (ikke hva banken har).
For at publikum skal kunne ta ut innskudd som kontanter eller overføre til andre banker er bankene pålagt kapitaldekning på minst 8 prosent i forhold til utlån (lagd kreditt). Om alle kontoinnehaverne prøvde å ta ut pengene sine på en gang vil bankene bare kunne utbetale det de har i kapitaldekning og gå konkurs. Banksystemet baserer seg på at publikum i minst mulig grad krever kontanter, men bruker kreditt til transaksjoner.
Bankinnskudd utgjør nær 92 prosent av den totale pengemengden (M2), mynt og sedler 2,7 prosent. Penger fra sentralbanken kalles basispengemengden (M0).
Inflasjon og deflasjon.
Fordi 92% av pengemengden er kreditt i banksystemet som lages når banken utsteder lån og slettes når lån nedbetales, er inflasjon og deflasjon hovedsakelig drevet av gjeldsvekst. Om landet har økt gjeldsvekst i forhold til produksjon av varer vil landet oppleve inflasjon. Om total mengde lån i landet nedbetales raskere enn nye lån tas opp er resultatet deflasjon.
Gjeldsveksten på sin side styres av publikums lånevillighet (dvs. rentenivået) og bankenes villighet til utlån (som innebærer risiko).


Ishockey-EM 1926.
Ishockey-EM 1926 var det 11. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Sveits for tredje gang og kampene ble spilt i Davos 11. til 18. januar. Ni nasjoner deltok, det ble først avviklet gruppe-spill med tre lag i hver pulje.


Sunde (Snillfjord).
Sunde er et tettsted i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Stedet var tidligere fergeleie for fergesambandet Storoddan–Sunde–Hemnskjel–Sandstad. Hemnskjelbrua knytter Sunde til Hemnskjel med innslagspunkt for Hitratunnelen.


Norteño.
Norteño eller musica norteña er en typisk musikksjanger fra nord i Mexico. Trekkspill og 12-strengers gitar er de mest fremstående instrumentene til denne musikkstilen. Norteño kommer fra tidlig på 1900-tallet, opprinnelig fra nord for Rio Grande ved grenseområdene mellom Texas og Mexico, hvor det gradvis har blitt utviklet en unik musikkstil.
Nedenfor finnes eksempler på typisk norteñomusikk.


Erling Sandmo.
Erling Sandmo (født 1963) er en norsk historiker, radioprogramleder og musikkritiker. Sandmo er spesialist på kriminalhistorie, mentalitetshistorie i tidlig nytid, rettshistorie og klassisk musikkhistorie. Han er ved Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie.
Sandmo ble Cand philol. ved Universitetet i Oslo i 1991. Han disputerte til doktorgraden i 1998 på avhandlingen "Slagsbrødre" en mentalitetshistorisk studie om fenomenet vold i Norge i første del av 1600-tallet. Sandmo har også markert seg som rettshistoriker og har utgitt bind to av Norges Høyesteretts historie, som dekker perioden 1905-65. Han er sønn av Agnar Sandmo, professor i samfunnsøkonomi.
Historiesyn.
Sandmos tidlige arbeider søkte å introdusere den franske mentalitetshistorikeren Michel Foucaults metoder og begreper i norsk historie. Han skrev forordet til et av Foucaults oversatte verker i Bokklubbens Kulturbibliotek. Han er derfor en av de norske historikere som klarest har tatt til orde for synspunkter fra postmodernistisk historieteori. Hans doktorgradsarbeid fokuserte på hvordan bøndenes og statsmaktens forståelse av vold endret seg i løpet av 1600-tallet. Satt på spissen «oppstod» vold først da statsmakten definerte visse handlinger som sådan. Dette er et eksempel på det postmodernistiske synet at bruk av språk omdefinerer virkeligheten.
Sandmo har sammen med andre forfattere utgitt norgeshistorieverk for universitetsstudenter.
Kritikerkarriere.
Han er fast musikkanmelder i Morgenbladet. I en årrekke ledet han radioprogrammet "På Sporet – nytt på CD i NRK P2 sammen med avdøde Nina Krohn, og tidligere Kjell Hillveg.


Kolbjørnsvik.
Kolbjørnsvik er en tettbebyggelse på Hisøy i Arendal kommune, tidligere kommunesenteret i Hisøy kommune frem til kommunesammenslåingen i 1992.
Det er bare havnebassenget som skiller Kolbjørnsvik fra Tyholmen i Arendal by, så fra gammelt av har det vært tette bånd mellom stedene, selv om de var også i en periode separate kommuner. Det var kjøpmannsgårder i Kolbjørnsvik som tilhørte byen, og de betalte skatt der.
Siden 1893 har fergene Kolbjørn (1893–1915), Kolbjørn II (1915–1979) og Kolbjørn III (1980-) trafikkert ruten Kolbjørnsvik – Arendal – Norodden – Kolbjørnsvik. Med hyppige avganger sørger Kolbjørn for at befolkningen i Kolbjørnsvik har en rask vei til Arendal sentrum.
I dag regner SSB at Kolbjørnsvik er en del av tettstedet Arendal, og det er omtrent 400 husstander som regnes som tilhørende til Kolbjørnsvik.
Sentralt i Kolbjørnsvik har idealister drevet lokalpuben Moringen siden 2002.


Steinavær.
Steinavær er ei øygruppe i Bjarkøy kommune i Troms. Øygruppa ligger i Andfjorden, mellom Senja og Andøya, og nord for de større øyene i Bjarkøy. Den største øya i øygruppa er Styrmannsholmen. Steinavær hadde fast bosetting til 1912, og ble helt avfolket i 1914.
Steinavær er vernet som landskapsvernområde. Mellom 1. mai og 15. juni er det forbudt å gå i land på alle holmer og skjær i fredningsområdet, unntatt Styrmannsholmen, der ferdsel er tillatt hele året. Ved Steinavær finnes et stort korallrev.
Historikk.
Rundt forrige århundreskifte var Steinavær mye brukt som fiskevær under vår- og sommerfisket.
I 1897 ble øygruppen Ytre Steinavær kjøpt opp av Statens Havnevesen for å kunne hente ut stein til molobygging. Prisen var kr 2000.
Herfra ble det hentet ut enorme mengder av steinblokker på mellom fem og ti tonn som ble fraktet med prammer til moloanleggene på Andenes i Andøy. Det var havnevesenets dampbåt «Andenæs» som trakk prammene. Dette uttaket av steinblokker hadde pågått en tid i forveien og det var et etablert steinbrudd med ekspertise og tilstrekkelig kapasitet før havnevesenet kjøpte øygruppen.
Det ble også fraktet stein helt til Segelvik i Kvænangen i Nord-Troms – en distanse på over 40 norske mil fra Steinavær. I Segelvik bygde man en molo på vel 40 meter lengde, mens moloanlegget på Andenes var rundt 450 meter. Arbeidene på begge stedene ble ledet av driftsingeniør A. Dorph.


Näckrosen tunnelbanestasjon.
Perrong for tog mot Akalla.
Näckrosen tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i kommunene Solna og Sundbyberg. Stasjonen trafikkeres av T-bane 3 (blå linje), og ligger mellom stasjonene Solna centrum og Hallonbergen.
Stasjonen ble åpnet 31. august 1975, da den blå linjen ble innviet.


Alien.
"Alien – den 8. passasjeren" er en britisk-amerikansk film i sjangeren science fiction-grøsser som ble regissert av Ridley Scott i 1979. I hovedrollene finner vi Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto.
Filmen ble en kassasuksess, og mottok blant annet en Oscar for beste visuelle effekter, en Saturn Award for best regisserte film og en rekke nominasjoner. Siden filmen ble sluppet i 1979 har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen scince fiction og innen film generelt. I 2002 ble filmen indusert i Library of Concress' National Film Registry for å være en "kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull" film. I 2008 fikk filmen syvendeplass på American Film Institutes liste over tidenes beste science fiction-filmer.
"VGs" anmelder gav den kun terningkast to. Anmelderen beskrev den både som som kjedelig, spennende og ufyselig».
Handling.
Filmen begynner med at du ser crewet på syv personer ligge i "stasis" i spesielle senger som kan holde mennesker i live veldig lenge uten nødvendige ressurser. Nostromo's (skipet) hovedkomputer vekker dem for å meddele at det er blitt mottatt en ukjent type signal fra en planet nære planetoid. Under landingen får skipet en del skader. Kaptein Dallas (Tom Skerritt), nestkommanderende Kane (John Hurt), navigatøren Lambert går ut for å finne kilden til signalet mens Warrant Officer Ripley (Sigourney Weaver), Offiser forskeren Ash (Ian Holm), og ingeniørene Brett (Harry Dean Stanton) og Parker (Yaphet Kotto) blir igjen for å følge med på monitorene og reparere skipet.
Dallas, Kane, og Lambert går ut og finner ut at signalet kommer fra et styrtet fremmed romskip. Innenfor romskipet finner de en annen romskapning som ser det ut til at noe har brukket seg ut av kroppen hans. Ridley finner imens ut at anropet er en slags advarsel, men mot hva? Kane blir senket ned i den nedre delen av skipet og oppdager et rom som inneholder hundrevis på hundrevis av egg. Kane går bort til ett av eggene og det blir klekket. Ut kommer en skapning som angriper Kane og setter seg fast i fjeset.
Dallas og Ridley frakter Kane bevisstløs tilbake til Nostromo.
Ash setter skipet i karantene for å finne ut hva som har hendt med Kane. Det prøves å kutte av lemmer på skapningen for å få den av fjeset til Kane, men ble mislykket. Det viste seg at den hadde konsentrert syre til blod. Syren datt ned på gulvet og skar seg 3 etasjer nedover før den stoppet. Sendere finner de endelig ut at skapningen har sluppet av seg selv og finner den død. Skipet blir reparert og begynner på reisen hjem til jorden igjen.
Kane virket helt uskadet, men i et måltid rett før de skal gå i "stasis" igjen begynner Kane å skjelve ukonsentrert og få brekninger inntil et romvesen brekker seg ut igjennom brystet på ham. Romvesenet rømmer og de rasker det våpenet de kunne finne for å fange skapningen igjen.
Produksjonen.
Presentert til diverse filmstudio som "Jaws in space", fikk manusforfatterene Dan O'Bannon og Ronald Shusett et budsjett på 4.2 millioner dollar fra 20th Century Fox. Dette ble doblet til 8.4 millioner etter at den nyengasjerte regissøren Ridley Scott lagde noen imponerende storyboards.
Den sveitsiske kunstneren H. R. Giger ble hyret til å være designer. Han skapte mange av settene i tillegg til utseende på skapningen, som var basert på hans tidligere maleri "Necronom IV".


Holmenvær.
Holmenvær er ei øygruppe i Torsken kommune i Troms. Øygruppa ligger i Andfjorden, vest for Grunnfarnes på Senja. Den største øya i øygruppa er Vardøya.
På 1890-tallet var Holmenvær det største fiskeværet i Troms, og et av de største fiskeværene i landet. 1050 mennesker hadde tilhold i Holmenvær i 1894. Senere sank folketallet, og i 1941 ble øygruppa avfolket.
Holmenvær er vernet som landskapsvernområde.


Ørja.
Ørja er ei øy i Torsken kommune i Troms. Øya ligger i Andfjorden, sørvest for Grunnfarnes på Senja. Ørja var tidligere fiskevær, med bosetting i mange hundre år. Størst var aktiviteten rundt 1900, da det bodde 21 mennesker på øya. Siden 1919 har imidlertid øya vært fraflyttet.


Lemmingvær.
Lemmingvær er ei øy i Tranøy kommune i Troms. Øya ligger vest for Stonglandet og sørøst for Skrolsvik på Senja. Øya er flat og myrlendt. Lemmingvær er bebygd, men fraflytta.
Lemmingvær og småøyene rundt er vernet som landskapsvernområde. I perioden 1. mai – 31. juli er det forbudt å gå i land på den sørligste delen av øya og de andre øyene i verneområdet.


Kista tunnelbanestasjon.
Kista tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den trafikkeres av T-bane 3 (blå linje), og er den eneste stasjonen på denne linjen som ligger over bakkenivå (på en viadukt).


Tawhid.
Tawhīd (arabisk: توحيد); også transkribert som Tawheed, Toheed og Tauheed; (tyrkisk: "Tevhid") er et uttrykk for islamsk forståelse av Guds enhet. Ordet er avledet av "wahda", enhet.
Islams strengt konsekvente monoteisme har retorisk brodd både mot den kristne treenighetslæren og mot polyteismen i den førislamske arabiske kulturen. Det motsatte av Tawhīd er shirk, som betyr å sette noe eller noen ved Guds side.
Begrepet "Tawhid" har en lang historie. al-Ash'ari (878-941) var blant de muslimske teologene som på 900-tallet drøftet Guds natur. Formuleringer i Koranen om Guds «hender» og om at Gud «sitter» kunne fra en side sett forstås som om Gud hadde et legeme. I og med dette legemets «legems"deler"» kunne ikke Gud lenger sees som én. al-Ash'ari avviste problemstillingen og hevdet at Guds vesen ikke kunne defineres. Hans etterfølger "Abu Bakr al-Baqillani" (d. 1013) følger opp disse problemstillingene, samt rasjonelle Gudsbevis, i sin avhandling "al-Tahwid".
Under almohade-dynastiet i Nord-Afrika 1130-1269 ble Tawhid oppfattet som essensen av læren om Guds enhet, og denne troen ble ansett som et særtrekk ved almohadene til forskjell fra deres rivaler og forløpere almoravidene.
Den egyptiske reformatoren Muhammad Abduh (1849–1905) hevdet i sin bok "Risalat al-tawhid" ("læren om Guds enhet", 1897) at «enhver velfundert tenkning fører til en tro på Gud slik han er beskrevet i Koranen». Den egyptiske tenkeren Sayyid Qutb (1906–1966) mente at tawhid er "det underliggende prinsipp i all sann religion".


Husby tunnelbanestasjon.
Husby tunnelbanestasjon er en stasjon på Stockholms tunnelbane. Den ligger i bydelen Husby i Västerort i Stockholm kommune.
Stasjonen trafikkeres av T-bane 3 (blå linje) og ligger mellom stasjonene Kista og Akalla. Den ligger i fjelltunnel under Husby sentrum.
Stasjonen ble tatt i bruk 5. juni 1977.


Kymlinge tunnelbanestasjon.
Den åpne delen av Kymlinge.
Kymlinge tunnelbanestasjon er en ikke fullført stasjon på Stockholms tunnelbane, i Sundbyberg kommune. Den ligger mellom Hallonbergen og Kista på den blå linjens Akalla-gren.
På slutten av 1970-tallet forelå det planer om å bygge en bydel sør for Kista. Bydelen skulle hovedsakelig være tiltenkt statlige etater og myndigheter, som skulle flytte ut fra Stockholms innerstad. Senere ble det bestemt at visse sentrale myndigheter skulle lokaliseres til andre steder i Sverige, og prosjektet ble avsluttet. Prosjekteringen av stasjonen var allerede påbegynt, og for å bevare den for eventuelle fremtidige utvidelser, ble den bygd i råkonstruksjon, men uten billetthaller, rulletrapper, heiser og annet utstyr.


Ingemannhytta.
Ingemannhytta er ei ubetjent turisthytte i Sortland kommune i Nordland. Hytta ligger i Gårdsdalen, nordøst for Sørfjordbotn på Hinnøya, ca. 190 moh. Hytta har 5 sengeplasser.
Ingemannhytta ble bygd i 1954. I 1991 fikk Vesterålen Turlag en 20 års bruksavtale for hytta, og i 2004 pusset turlaget opp hytta. Oppussingen ble betalt av Olav Thons stiftelse. Etter oppussingen ga hyttas private eier hytta vederlagsfritt til Vesterålen Turlag.


Trollfjordhytta.
Trollfjordhytta er ei ubetjent turisthytte i Hadsel kommune i Nordland. Hytta ligger ved østenden av Isvatnet på Austvågøya, i fjellet vest for Trollfjorden. Hytta ligger ca. 405 moh og har 6 senger.
Ei hytte ble bygd i området på 1950-tallet. I 1993 ble denne hytta revet, og ei ny Moelven-brakke ble satt opp i stedet. Denne nye hytta var eid av elektrisitetsverket Trollfjord Kraft AS. Vesterålen Turlag utvidet og oppgraderte hytta i 1994, og fikk deretter driftsansvaret for hytta. I 2004 ble hytta pusset opp av turlaget. Ved årsskiftet 2006/07 overtok Vesterålen Turlag hytta vederlagsfritt fra Trollfjord Kraft.


Palazzo Farnese, Piacenza.
Palazzo Farnese er et palass i Piacenza i regionen Emilia-Romagna i Italia.
Historie.
Palasset ble bygd på oppdrag av Ottavio Farnese, Hertug av Parma og Piacenza, og hans kone Margaret av Østerrike, som var datter til Keiser Karl V. Hertugen ønsket seg en bolig i Piacenza, der han kunne føle seg tryggere, siden Spania hadde en garnisonen der. Byggverket ble reist over et gammelt fort, bygd av familien Visconti i 1532. Deler av det gamle fortet kan fortsatt ses.
Byggeprosjektet ble opprinnelig tenkt ut av Francesco Paciotto fra Urbino. Designet ble modifisert i 1568 av Jacopo Barozzi, bedre kjent som "Vignola", som også hadde bygd Villa Farnese i Caprarola (Lazio).
Byggingen, i sin nåværende form, var ferdig i 1602, under Grev Ranuccio I Farnese.
Etter den siste Farnese-herugens død i 1731 sto palasset og forfalt en periode. Det ble tatt i bruk igjen og renovert tidlig på 1900-tallet. I dag er palasset 100% restaurert, og huser flere museer og utstillinger.
Eksterne lenker.
Farnese, Palazzo


Rælingen Høyre.
Rælingen Høyre er Høyres lokalforening i Rælingen. Per juni 2009 hadde foreningen om lag 80 medlemmer.


Filmåret 1986.
Filmåret 1986 er en liste over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersoner i 1986.


Infinity Systems.
Infinity Systems er en høyttalerprodusent etablert i 1968.
Infinity har siden oppstarten laget både små høyttalere for bokhyller og store, rene high-end høyttalersystemer for de riktig audiofile. I de større høyttalerne, har det frem til 1998 vært benyttet meget dyre komponenter. Etter at infinity ble overtatt av Harman-konsernet har det i mindre grad vært satset på high-end, og heller på systemer og høyttalere til lavere priser.
Infinity har stått for flere inovative steg innenfor høyttalerproduksjon, som å ta i bruk Neodym magneter, såvel som polypropylene til høyttalerkon.
Per dags dato, har Infinity løsninger for et bredt lydspekter. Infinity strekker seg fra hjemmekino, inkluderende multikanals høyttalerpakker, innebyggingshøyttalere, marineløsninger, såvel som aktive subwoofere og forsterkere for bilbruk. Infinity-komponenter brukes blant annet i Chryslers høykvalitets lydsystemer.
Infinity er med i Harman International Industries.


Blackeberg.
Beckomberga er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den grenser til bydelene Grimsta, Råcksta, Norra Ängby og Södra Ängby.
Det meste av bydelen ligger i Bromma bydelsområde, mens ca. 5 hektar ligger i Hässelby-Vällingby.


Den utvalgte.
"Den utvalgte" (originaltittel: "The Golden Child") er en amerikansk eventyrfilm og actionkomedie fra 1986 med Eddie Murphy i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Charles Dance, J.L. Reate og Charlotte Lewis. Regi er ved Michael Ritchie. Filmen handler om det perfekte barn, født med magiske krefter for å bringe det gode til verden. De onde makter kidnappet dette dette barnet. Å finne ham er blir viktigere en noe annet. Denne jobben går til den amerikanske sosialarbeideren Jarrell.
Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne, men ble en stor publikumssuksess.
Handling.
Chandler Jarrell (Murphy) er en sosialarbeider med spesialitet å finne barn som har forsvunnet. En dag blir kontaktet av en ung asiatisk kvinne (Charlotte Lewis) som forteller ham at et veldig viktig barn, en verdens frelser, har blitt bortført av onde krefter, og at Jarrell er «Den Utvalgte» – og den eneste som kan redde ham. Barnet oppholder seg et sted i Tibet og holdes i fangenskap av demonen Sardo Numspa (Charles Dance). Etterhvert tar Jarrell saken seriøst og blir dermed trukket inn i en kamp mellom gode og onde krefter.
Om filmen.
Filmen fikk relativt dårlig mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 26% på Rotten Tomatoes (2012). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner og beskrev den som en «underholdende lettvekter».
Anmelderne i Dagbladet og Aftenposten gav den terningkast to, mens anmelderen i VG gav den terningkast tre.
Filmen innbrakte $80 millioner på amerikanske kinoer og endte dermed på en åttendeplass over de mest innbringende filmene i USA i 1986. Dedn innbrakte 9,7 millioner kroner i Sverige. Produksjonskostnadene var på ca $25 millioner.
Skuespiller Mel Gibson var opprinnelig ment å spille rollen som «Chandler Jarrell». Da Gibson viste seg å være utilgjengelig, valgte produsentene Murphy, og endret manus fra drama til komedie.
Den hadde kinopremiere 21. mars 1987 og videopremiere 1. desember 1987. Den ble utgitt på kjøpefilm den 27. juli 1990 og på DVD (leie og salg) den 6. juni 2001.


Juice Leskinen.
Juhani Juice Leskinen (tidligere Pauli Matti Juhani «Juice» Leskinen, født 19. februar 1950, død 24. november 2006), kjent som Juice Leskinen, var en av etterkrigstidens mest kjente artister innen finsk populærmusikk. Han identifiserte seg med den angloamerikanske singer-songwritertradisjonen og var inspirert av bl.a. John Lennon og Bob Dylan, men videreførte også tradisjonene etter finske musikere som Reino Helismaa, Jarkko Laine, Eino Leino og Lauri Viita. Leskinens tekster har et tydelig finsk særpreg. De er tørrvittige, underfundige og ofte politisk satiriske.
Leskinen platedebuterte i 1973 og ga ut 26 album i løpet av sine 33 år som plateartist. På 1990-tallet reduserte han sin musikalske aktivitet, men begynte å arbeide mer med annen prosa, lyrikk, dramatikk og låtskriving for andre artister.
Leskinen var kjederøyker og drakk tett gjennom hele sitt voksne liv. Fra midt på 1980-tallet begynte helsa å skrante, og den 24. november 2006 døde han som følge av nyresvikt, skrumplever og diabetes. I en avstemming i 2004 over de 100 viktigste finnene gjennom tidene, havnet Juice Leskinen på 38. plass.


Bromma Kyrka.
Bromma Kyrka er en bydel i Västerort i Stockholm. Den tilhører Bromma bydelsområde. Bydelen grenser til Beckomberga, Eneby, Riksby og Norra Ängby.


Fagersjö.
Fagersjö er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Farsta. Bydelen grenser til Farsta, Hökarängen, Gubbängen, Högdalen og Rågsved samt til Svartvik i Huddinge kommune. Fagersjö ligger ved innsjøen Magelungen.
Fagersjö sentrum er gjenstand for en ny detaljplan. Svenska Bostäder vil rive sentrumsbegyggelsen og i stedet oppføre tre høyhus à ca. 9 etasjer på stedet. Dermed vil Fagersjö sentrum bli det første forstadssenteret som rives siden 1960-tallet. Til tross for sterk motstand mot rivingen – blant annet underskriftskampaner – ble den nye detaljplanen godkjent av Stadsbyggnadsnämnden 21. juni 2006. Den første sentrumsleiligheten ble revet i løpet av sommeren, og de to siste planlegges revet i løpet av vinteren 2006.


Dekoratør.
Dekoratør er en ikke-lovbeskyttet yrkestittel som brukes av personer som står for utforming av butikkutstillinger, interiører og andre utsmykningsområder.
Noen dekoratører er selvlært og blitt kjent gjennom utført arbeide, men ikke få har skolepapirer, bl.a. fra København. Sverre Wolff reklame- og dekorasjonsskole var en tidligere privatskole for dekoratører i Oslo. Denne virksomheten ble kjøpt av Westerdals School of Communication og drives videre som en 3-årig linje for eksponeringsdesign. De viktigste fagene er stands, butikkplanlegging, dekorasjon og interiør.


Putto.
Et eksempel på en putto.
Putto (i flertall putti), italiensk benevning på en gud i barneskikkelse (av utseende ofte lik en liten engel) fremfor alt en sådan som vises naken i renessansekunsten og i senere kunst.


Farsta.
Farsta er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Farsta. Bydelen grenser til Hökarängen, Sköndal, Larsboda, Farsta strand og Fagersjö.
Bydelen er kupert med flere høydedrag omkring sentrum,blant annet kvartalet Fågelö (71 moh.).
Se også.
Farsta Torg i Farsta sentrum.
Historie.
Området tilhørte Farsta gård og ble kjøpt av byen i 1912. Man begynte å bygge på slutten av 1950-tallet. Før dette fantes det bare noen småbruk og Hökarängens gård. Farsta ble en bydel i 1926, men omfattet da også de nåværende bydelene Larsboda og Farsta strand, som ble utskilt i 1957.


Fort.
Et fort (fra fransk for "sterk" eller "kraftig") er en mindre, selvstendig befestning eller et hovedstøttepunkt i en større befestningslinje. I Kystartilleriet er det også navnet på selvstendige anlegg.


Synagogen Kahal Zur Israel.
Synagogen Kahal Zur Israel var den første synagogen i Amerika, konstruert i 1637 og dens første rabbiner var Isaac Aboab da Fonseca. De gamle ruinene har blitt møysommelig konservert og befinner seg i byen Recife i Pernambuco (Brasil) hvor det nå befinner seg et senter for jødisk kultur i Pernambuco (Centro Cultural Judaico de Pernambuco).
I samlingen befinner det seg informasjon om det jødiske folket i Pernambuco fra den nederlandske perioden (1630–1654) samt utgravde arkeologiske gjenstander fra synagogen.
Når den nederlandske administrasjonen ble forvist av brasilianerene forverret klimaet seg for jødene og en del bestemte seg for å forlate landet igjen. Noen av disse dro så til den da nederlandske byen Nieuw Amsterdam (nå bedre kjent som New York).


Statsakten på Akershus.
Statsakten på Akershus markerte 1. februar 1942 det tyske okkupasjonsstyret i Norges overgang fra kommissariske statsråder til Vidkun Quislings nasjonale regjering. Det formelle grunnlaget for overtagelsen av makten var at de konstituerte statsrådene, kalt konstituerte ministre fra 25. september 1941), la 30. januar ned sine embedet og anmodet Quisling om å ta tittelen "ministerpresident". Dette var med hjemmel i nødretten, og hadde velsignelse fra den nye Høyesterett. Handlingen ble også godkjent av Reichskommisar Josef Terboven ved at han klokken 12.15 aksepterte ministrenes avskjed.
Quisling aksepterte anmodningen, og senere på dagen ble det hele feiret med en seremoni på Akershus festning.
Formelt besto den tyske overhøyhet i Norge. I praksis ble det større spillerom for Nasjonal Samling-regjeringen og partiet. Quisling tok inn på Slottet og formelt sett ble Kongens og Stortingets funksjoner slått sammen. Bestemmelser som tidligere hadde hatt status som forordninger ble nå lover.
Statsakten er dokumentert ved filmreportasje fra Norsk Films ukerevy, radiopptak fra NRK og ellers i pressen.


Führerbefehl.
Führerbefehl eller Führererlass ("befaling/forordning fra Føreren") var en ordre eller forordning direkte fra Adolf Hitler til sine underordnede.
En viktig rettskilde til ordningen var artikkel 48 i Weimarforfatningen; da Hitler ble rikspresident i 1933 benyttet han seg av denne artikkelen til å utstede «nødforordninger» ("Notverordningen"). De stred ofte både mot øvrig tysk lov, og kunne også være i strid med grunnleggende menneskelige rettigheter.
Ved et riksdagsvedtak av 26. april 1942 ble Hitlers autoritet ytterligere rettslig styrket.
Et eksempel på "Führerbefehl" er ordren som bestemte at alle spesialstyrker som ble tatt til fange av tyske styrker i Europa eller Afrika skulle henrettes umiddelbart.


Ølensvåg.
Ølensvåg (også brukt "Ølsvågen") er et tettsted i Vindafjord kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Ølsvågen, som er den innerste delen av Ølsfjorden.
I Ølensvåg ligger mesteparten av industrien i Vindafjord, blant annet bedriftene Westcon, Omega, Ølen Betong, Berge sag og trelast, Granberg Garveri AS og Sandfrakt. I Ølensvåg ligger også Vågen skole som har klassetrinn fra 1.-7.klasse og Lundeneset vidaregåande skole.
Europavei 134 går gjennom Ølensvåg, og Riksvei 543 går fra Ølensvåg til Utbjoa.


Lundeneset vidaregåande skole.
Lundeneset vidaregåande skole er en kristen internatskole i Ølensvåg i Vindafjord, eid av Norsk Luthersk Misjonssamband. Skolen har offentlig godkjenning og eksamensrett for 198 elever og plass til ca. 165 elever i internatet.
Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonsamband, Haugesund krins.
Skolen tilbyr studieretningene studiespesialisering (allmennfag), service og samferdsel (salg og service), medier og kommunikasjon og allmennfaglig påbygningsår.
Skolen ligger i Vindafjord kommune, ca. 45 km øst for Haugesund.


Fylkesvei 66 (Hedmark).
Fylkesvei 66 i Hedmark går mellom Trehørningen i Hamar og Alu i Ringsaker kommune. Veiens lengde er 3,5 km.
Eksterne lenker.
066
066
066


Spenningskollaps.
Spenningskollaps er en ustabilitet som oppstår i overføringsnett for vekselstrøm når forbruket av reaktiv effekt overstiger tilgjengeligheten. Når spenningskollaps inntreffer vil spenningen stadig synke helt til sikkerhetsbrytere i generatorer og overføringsnett slår seg av og kobler ut helt, og hele eller deler av kraftsystemet blir spenningsløst.
For tungt lastede kraftsystemer oppgis nærheten til den maksimale grensen før spenningskollaps inntreffer som lastmargin. Ved svært små endringer i kraftnettet, kan lastmarginene overskrides, og en liten feil vil kunne ha store innvirkninger for svært store deler av strømnettet.
God leveringssikkerhet krever at man har muligheten til å gjøre justeringer i tilfelle feil på overføringslinjer, uten å overskride lastmarginen, og systemer som gjør at en raskt kan avgrense strømbrudd til minst mulig område.


Horngudens tale.
Horngudens tale er en romanserie på foreløpig seks bøker, skrevet av B. Andreas Bull-Hansen. Handlingen går over ca. 115 år og er satt i en tid som minner om vår egen jernalder. Bøkene følger Karain, Bran, og Adharkach.
Cernunnos.
Cernunnos er en av de mest omtalte gudene i Horngudens tale. I Brans Reise er det 261 år siden han ble drept av Krimm.
Han blir beskrevet som tre ganger så høy som et vanlig menneske, med en arret og muskuløs kropp og et gevir på hodet.
Han kommer til hovedpersonene i drømmene deres.
Kragg.
Kragg er klippefolkets gud og blir også kalt «Himmelfuglen». I Dragens tårer dukker han opp tre ganger, hver gang for å hjelpe.
Mannanan.
Mannanan er havguden, og Kin-marernes gud. Han reddet sitt folk fra Krimmkrigene ved å gjøre dem om til et havfolk.
Tarkin.
Tarkin er Kanathenernes gud, også kjent som «lansebæreren». Han bringer liv til Kanath, og hvert tohundrede år når Tarkin er døende sender han sine tjenere ut for å finne «Tarkinar Ethem», kvinnen som er utvalgt til å føde hans barn. Slik blir han gjenfødt, og når Tarkin blir gjenfødt blir Kanath igjen frodig.


Foxtrot.
Foxtrot (skapt 1914 i New York) er en dans i saktere 4/4 takt, først kjent gjennom den amerikanske vaudeville-danseren Harry Fox (f. 1882). For å kompensere for manglende kompetanse innen two-step, fant han opp to ekstra "trot" (steg) slik at man, innenfor 4/4-takten fikk en sakte-sakte-kvikk-kvikk sekvens. Med danse-ensemblet «Dolly Sisters» utførte Fox sine "trot" til ragtime-musikk, på The New York Theater's "Jardin de Danse", og inspirerte umiddelbart danseparet Vernon Castle og Irene Castle. Det er også hevdet at Castle var tidligere ute (1912) i sin «Bunny-hug» dans til James Reese Europes versjon av W. C. Handys "Memphis blues".
I løpet av 1915 var dansen blitt meget populær, om enn i en mindre slitsom variant der de to sakte-sakte var omgjort til en enhetlig glidende bevegelse. Danseren skal i den opprinnelige slowfox bevare en stødig takt, samtidig som orkesteret beveger seg i en behersket, dog synkopert form, som i jazz. En rolig (til tider gående) «travelling» foxtrot var mulig der det var plass, men populariteten og fulle dansesaler nødvendig-gjorde en «on-the-spot» variant, også kalt «social» dansing. Videreføringer av foxtrot er «Peabody», «Quickstep» og «Roseland foxtrot».
Den nye «Rock around the clock» (1954) av Bill Haley ble ofte tildanset av rasktgående foxtrot, og er således en av de mest populære låtene for denne typen dans.


Fylkesvei 84 (Hedmark).
Fylkesvei 84 i Hedmark går mellom Vien i Hamar og Hersau i Ringsaker kommune. Veiens lengde er 23,1 km.
Eksterne lenker.
084
084
084


Dragens tårer.
"Dragens tårer" er en roman av B. Andreas Bull-Hansen og den første boken i Horngudens tale. Denne boken er kanskje ikke så viktig i sammenheng med de andre bøkene i Horngudens Tale, og kan virke mer som en barnebok i forhold til de andre bøkene i serien. Men boken forteller mye om mytologien i det samfunnet Bull-Hansen har skapt, mens de senere hovedpersonene ofte har veldig personlige guder.
Handling.
Boken handler om Karain, en gutt født med fjær over hele kroppen. Når rykter kommer om demoner i sør blir han drevet vekk fra byen han har levd hele sitt liv i. Han møter skogvordene Loke,Bul, Bile og Vile som har satt ut for å redde verden fra evigvinteren. Etterhvert blir han tatt til fange og blir nesten drept på et mordbål. Men han blir reddet av en enorm flokk ravner. Da får han vite av ravneguden Kragg at han er fuglemannen, en profet som klippefolket har ventet på. Deretter følger vi Karains reise til klippefolket, hvor han slår seg til ro, og trollvordene finner «roten» deres høvding trenger for å kalle på våren.


Synkope.
Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. En 4/4-takt har 4 grunnslag på hver fjerdedel (tell 1-2-3-4). Over dette kan det spilles, synges eller danses en synkopert rytme. Det vil si at rytmen havner mellom disse grunnslagene og skaper en betoning av en lett del av takten. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene. Rytmen kommer tidligere eller senere enn «forventet». Synkope er meget utbredt i all form for rytmisk musikk f.eks. jazz, rock, pop, folkemusikk, men forekommer også i klassisk musikk.
Medisin.
Synkope er også et medisinsk begrep, synonymt med besvimelse.
Lingvistikk.
Synkope er i lingvistikken et uttrykk for at en vokal eller en stavelse i et ord faller bort. Et eksempel er "by'n" istedenfor "byen".


Blassrev.
Blassrev ("Vulpes pallida") kalles også bleikrev og afrikansk sandrev og tilhører reveslekten, som består av små rovpattedyr i hundefamilien. Blassrev er en typisk ørkenrev som holder til i de tørreste områdene av Afrika, sør for Sahara.
Beskrivelse.
Blassreven bærer navnet sitt med rette. Pelsen er sandfarget med lysere og mørkere innslag noen steder på kroppen. Den kan minne om rødrev, men er betydelig mindre og kanskje noe mer langbent i forhold til størrelsen.
Hodet er relativt lite og sandfarget. Relativt store ører og et noe forlenget snuteparti, som er spisst og har ekstra lange værhår. Innsiden av ørene har lys gråhvit behåring, mens yttersiden er mer rødbrun i fargen. Øynene har sorte ringer som gjør at de virker større enn de egentlig er. Kroppen har kremhvit til sandfarget behåring og pelsen er relativt tynn. Ei mørkere stripe med behåring renner langs ryggsøylen. Bakparten kan av og til ha innslag av sort og rødbrunt i hårtuppene. Nedover flankene blir den gradvis lysere. Undersiden (buken og innsiden av lemmene) er nærmest hvit, mens yttersiden av lemmene er blek rødbrune. Halen er lang og busket, blek rødbrun med sort haletipp.
Blassreven veier omkring 2-3,6 kg. Kroppslengden er ca. 38-55 cm, hodet inkludet. Halen måler ca. 23-29 cm.
Utbredelse og habitat.
Blassrev er utbredt i tilknytning til Sahelregionen i Afrika, fra Mauritania, Senegal og (muligens) Guinea ved Atlanterhavskysten i vest, via Mali, Burkina Faso, Benin, Niger, Nigeria, Tsjad, Kamerun og Sudan, til Etiopia, Eritrea og (muligens) Somalia ved Rødehavskysten i øst. I tillegg knytter det seg usikkerhet med hensyn til om den også kan finnes i deler av den Sentralafrikanske republikk og Algerie.
Blassrev habiterer tørre områder med mye sand og stein, noe som inkluderer de sørligste områdene i Sahara og Sahel. Det er også mulig at den habiterer savannen i Guinea. Den finnes også i tilknytning til jordbruksarealer og menneskelige bosetninger innenfor utbredelsesområdet.
Atferd, reproduksjon og matvaner.
Svært lite er kjent om atferden til denne ørkenreven, men den er sosial og lever i par eller mindre familiegrupper. I fangenskap er det kjent at ei tispe og to hanner kan fungere godt sammen. Den er nattaktiv og hviler i ei hule som kan romme flere individer på dagtid.
Det er kjent at denne reven kan grave ut svært komplekse huler, som kan ligge 2-3 meter under bakkenivået og strekke seg opptil 15 meter i lengderetningen. Hulen isoleres med tørr vegetasjon som dyrene finner i nærheten.
Paringstiden er trolig i mars-april. Tispa går drektig i ca. 51-53 dager, hvoretter hun føder et kull på 3-6 valper som hun trolig dier i 6-8 uker.
Artens godt utviklede molarer antyder at denne reven trolig for det meste er planteetende, men man vet at den også jakter og spiser gnagere, fugler, egg, reptiler og virvelløse dyr. Det er også kjent at den kan ta bufe som hønsefugl. Av planteføde spiser den bær og frukt som meloner og annet den måtte komme over.
Underarter.
Det har blitt beskrevet fem underarter, men kun fire av dem er tatt med her (etter Coetzee 1977).


Brans reise.
"Brans reise" er skrevet av B. Andreas Bull-Hansen og er den andre boken i "Horngudens tale".
Handling.
Den nylig utvalgte høvdingen Bran skal lede klippefolket til et nytt land på andre siden av havet. På reisen påkaller han seg vreden fra en øykonge ved navn Tsar når han prøver å redde en av kvinnene i Tsars harem samtidig som han ikke vil gi noen av kvinnene i sin klan i bytte. Bran dreper øykongen, og øykongens sønn utfordrer Bran til duell og stikker han med en giftdolk. Brans klan får flykte i fred siden han rekker å drepe sønnen før han besvimer.
Kvinnen som Bran reddet viser seg å være en galu. En kvinne som kan helbrede de syke ved å be til Hornguden. Hun tar Bran og folket hans med seg til Tirga, hvor hun er brordatter til høvdingen. Der helbreder hun Bran.
Mens Bran ligger syk borte fra folket sitt begynner Velar (som i lengre tid har ønsket seg høvdingtittelen) å få folk til å støtte ham, og svekke Brans innflytelse på klanen.
Når Bran vender tilbake blir han vennlig mottatt av klanen sin. Selv om klanens vismann forteller ham i stillhet at noen av menneskene begynner å tvile på ham, og landet de søker.
Bran forelsker seg i Tir (kvinnen som helbredet ham) mens han er i Tirga. Onkelen hennes forteller ham at han må ut i krigen for å få henne. Bran reiser ut og etterlater seg for en tid sitt folk. Krigen forandrer Bran og gjør han til en hard mann. Han kjemper godt for tirgarerne, og overlever ved et hell når de blir overmannet av den mye større hæren de kjemper imot.
Deretter må Bran igjen om et langt å øde landskap hvor han blir herjet av sult. Når han er på randen til å dø av kulde og utmattelse får han en åpenbaring. Hornguden kommer til ham, kaller ham far, og sier at han snart er gjenfødt. Bran ser et lys i det fjerne, og finner en hytte. Her blir han tatt vare på, men det er tydelig at han er litt mistroisk og paranoid etter det han har vært igjennom.
Til slutt kommer Bran til en vennlig by, og blir hyllet da det viser seg at en av kvinnene han har med seg er kone til den ene høvdingen. Han vender tilbake til sitt folk med sitt eget skip, og sine krigere.


Kvernknurr.
Kvernknurr eller kvernknarr er navn på vesener fra norsk folketro som lever i bekkene ved kvernhus og vannmøller. De har en stor kjeft og i «Kvernsagn» fra Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn står det at «gapet var så digert at underkjeften var ved dørstokken og overkjeften ved dørbjelken». Denne kjeften kan de bite fast i møllehjulet med slik kraft at hjulet og melkverna stanser. De kan også holde fast i kvernkallen for å hindre kverna i å dreie i tillegg til å skrike og bråke for å skremme vekk de som arbeider med kverna.
I et sagn fra Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn varmet en møller opp en gryte med tjære og bek. Da han konfronterte vesenet, kastet han gryta i kjeften på kvernknurren, og da forsvant den for aldri å komme tilbake.
Kvernknurr eller Kallknurr er et annet navn på Fossegrimen.


Bratlikollen Boligsameie.
Bratlikollen Boligsameie ligger på Brattlikollen (strøket har faktisk fått sitt navn fra boligsameiet) i bydel Nordstrand i Oslo og består av 308 selveierleiligheter i Libakkfaret, Libakkveien og Sandstuveien. Sameiet ligger like ved Brattlikollen T-banestasjon, og har enkel adgang til Oslo sentrum. Bratlikollen Boligsameie tilbyr beboerne et betjent vaskeri.
Bygging.
Bratlikollen stammer fra et område på Ryen gård i Enebakkveien 116. I 1950 ble det dannet et selskap med boligbygging som formål. Aksjekapitalen var på 20 000,- kroner, og selskapets navn var AS Bratlikollen. Selskapet besluttet å kjøpe et større tomteareale for bebyggelse. Det ble reist noen brakker samt et forretningsbygg i Sandstuveien 46. Etter en rekke eierskifter internt i aksjeselskapet, ble byggingen av boligsameiet påbegynt i 1953. Den totale byggesum var ca. 17 000 000,- kroner.
Den første tiden.
Den første innflytting i Bratlikollen Boligsameie fant sted i februar 1954, i Libakkfaret 1-3. Deretter gikk byggingen slag i slag, fram til siste innflytting i 1956. På 1950- og 1960-tallet var Bratlikollen preget av mange barn og hjemmeværende husmødre i de fleste leiligheter.
Kollenytt.
I de første årene var Kollenytt en lokalavis for beboerne. Det var mye å informere om i de første årene – nye blokker ble ferdiggjort – nye naboer flyttet inn – det var stor dugnad, og etter hvert ble det flere ulike arrangementer for store og små. Avisen kom uregelmessig, men var populær. Fra 1959 kom Kollenytt fast 4 ganger i året. Bladet inneholdt ikke bare kunngjøringer og nyheter, men også innlegg fra beboere som tok opp aktuelle saker til dusksjon. Bladet utkom i 1955-1960.
Selveierseksjonering.
Den 29. november 1982 var det ekstraordinær generalforsamling i AS Bratlikollen og samtidig stiftelse av Bratlikollen Boligsameie. Etter generalforsamlingen betalte hver boligenhet inn 18 000,- kroner for å bli selveier av sin egen leilighet.


Han Som Søker.
"Han Som Søker" er den tredje romanen i bokserien Horngudens tale av B. Andreas Bull-Hansen. Bran leder sitt folk mot stormranden, som ifølge Tirgas folk er verdens ende. Bran har imidlertid sett et land på den andre siden, men han plages selv av tvil og uro.
Handling.
Bran skal føre sitt folk videre ut av Tirga, og til landet han har sett i sine drømmer. Men flere av folket hans vil forbli i Tirga, for de har fått tilbud om det. Og flere og flere blir i tvil om det finnes noe land på andre siden av havet.
For å nå til landet må Bran krysse Stormranden, et sted der havet alltid er blodrødt og vilt.
Men hans folk følger ham, til tross for at Velar stadig håner ham og prøver å vinne makt.
Vismannen Turvi finner et kart som viser landet som ligger på andre siden av havet, og det gir klippefolket (navnet på Brans klan) nytt håp. De krysser inn i Stormranden og skipene kommer ifra hverandre. Skipet er i ferd med å bli knust mot klipper da Bran roper på Cernunnos' hjelp. Plutselig dukker merkelige skapninger opp av havet, halv menn, halvt sjødyr. De kaller seg kinmarere. De styrer skipet unna klippene, og hjelper de igjennom Stormranden.
På andre siden av Stormranden ligger Kin-Mar, som er kinmarernes by. Her blir Bran introdusert til en vismann som har levd helt siden "forvandlingen" som var da havguden Manannan reddet de fra Krims menn ved å gjøre de om til et havfolk, dette var omtrent 260 år tidligere.
Brans folk møtes igjen i Kin-Mar og alle skipene har kommet igjennom. De reiser videre, men trenger vann, og legger til ved en strand. Folket hans spør om det er landet han har sett i drømmene, men Bran sier det ikke er det.
Bran og hans bror Dielan går inn i skogen for å finne vann. Mesteparten av klippefolket blir igjennom for de frykter de umenneskelige brølene som kommer der innefra skogen.
Bran og Dielan skaffer vann, går seg vill og støter på menneskelige vesener de kaller "demoner" der inne. De klarer med stor vanskelighet å drepe en, Dielan blir slått bevisstløs. Bran flykter med broren over ryggen. Smertene begynner å komme til han, og han klarer ikke å se. Bran famler seg vekk fra demonenes brøl, og når han kommer i trygghet greier han å se igjen. Han møter trollvordene og de leder han tilbake til kysten.
De reiser videre, og kommer til de sorte rullesteinene fra Brans drømmer. Han forteller at de nesten er fremme og at de må bare gjennom fjellene. Velar synes Bran har dultet de rundt nok og angriper han. Bran slår ham nesten ihjel, men vismannen Turvi kommer imellom dem og sier at de ikke må sloss nå som de endelig har nådd målet.
Velar tar en bue og skyter en pil i Tir (Brans kone) hun faller over bord. Bran hopper etter henne. Klippefolket får skipene sine i land. Bran drar Tirs livløse kropp opp på stranden og løper etter Velar. Han kaster et spyd mot Bran, men bommer. Bran tar opp en av de svarte rullesteinene og støter den i Velars hode, og dreper ham.
Bran vender tilbake til Tir. Loke (en av trollvordene) forteller at han må "blåse liv inn i henne" Bran gjør det, hun hoster opp vann, og kommer til liv igjen. De finner ut at det finnes en by på kysten kalt Ber-Mar. Bran forteller at de skal på andre siden av fjellene, og de blir gode venner med bermarerne.
Bran finner en tunnel under fjellene, og de finner en dal med ville hester. Her er landet Bran har sett i drømmene og han slår seg ned.
Seks år senere.
Seks år går, og da skal Bran ta med seg sin sønn "Ulv" på jakt for første gang. Ulv forsvinner i tåken og Bran klarer ikke finne ham. Senere dør Tir, og en dag forlater Bran dalen alene.
Temaer.
Tema i boken er Brans tvil på sine drømmer, og folkets tvil til sin høvding. Det er en beretning om håp, men også en fortelling om det å lede et folk ut i det ukjente.


Korrekturleser.
Korrekturleseren var yrkestittelen til den som skulle lese korrektur, det vil si påse at der ikke var feil i det som skulle trykkes/offentliggjøres i bøker og aviser.
Den tid trykksaken sto «i sats», var oppgaven å påse at linjene var i riktig rekkefølge, stavefeil og lignende var ryddet ut, språk og rettskrivning var i tråd med gjeldende norm. Vanligvis ble der trykket et korrektureksemplar, men drevne korrekturlesere gjorde like gjerne jobben speilvendt og opp- ned. For å gjøre rettingen lettere for typografene, er der egne korrekturtegn som ble skrevet på korrekturarkene (Norsk Standard 899). Disse tegnene benyttes fremdeles i f.eks. forlagskorrektur.
Med de nye skrivemedia, forandret oppgavene seg. Mye overlates til rettskrivingsprogrammer som f. eks. Tansa, som retter feilstavinger, men ikke fanger opp underlige formuleringer, manglende ord eller faktafeil.
Yrket er nå på vei ut av avisene. Fra nyttår 2007 legges den siste rene korrekturavdelingen ned (VG). De store forlagene har beholdt korrekturleserne, men for tiden ofte hentet inn som ekstern tjeneste fra frilansere.
Kilde.
Artikkel i Bergens Tidende 27 nov. 2006.


Filmåret 1987.
Filmåret 1987 er en liste over hendelser, utgitte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersoner i 1987.


As Salam al Amiri.
As Salam al Amiri er Qatars nasjonalsang. Teksten er skrevet av Sheikh Mubarak bin Saïf al-Thani, og melodien er laget av Abdul Aziz Nasser Obaidan.


Granåsen skisenter.
Granåsen skisenter er Trondheims hovedarena for vinteridrett, knyttet til skihopping, kombinert, langrenn og skiskyting. Anlegget ble brukt under ski-VM 1997, og brukes også til verdenscuprenn. Det gamle anlegget i Granåsen var arena for junior-VM på ski i 1984.
Det moderne hoppanlegget består av to hoppbakker med størrelse K123 (HS140) og K90 (HS105). Det gamle anlegget hadde tre bakker på K80 (revet), K65 og K38 (fremdeles i bruk pr. 2010).
Gamle Granåsen.
Byåsen IL og Selsbakk IF startet byggingen av den første hoppbakken i Granåsen i 1938, og bakken ble innviet med landsrenn 4. februar 1940. Birger Ruud satte bakkerekord i åpningsrennet med 56 meter. Bakken ble ombygd i 1952, og fikk da også selskap av to mindre hoppbakker. Året etter arrangerte SK Freidig NM i Granåsen.
Granåsen overtok deretter gradvis som Trondheims viktigste hoppanlegg etter Gråkallbakken. Hoppbakkene fikk flomlysanlegg i 1959, og den største bakken ble ombygd i 1960. Da Trondhjems Skiklub skulle arrangere NM-hopprennet i Gråkallbakken i 1961, var Granåsen reservearena, men sterk vind i Gråkallen gjorde imidlertid at rennet ble avlyst og senere arrangert i Marikollen i Rælingen.
Byåsen IL arrangerte junior-NM i Granåsen i 1964 og NM med hopp normalbakke i 1970. Foran mesterskapet i 1970 ble den største hoppbakken ombygd igjen, nytegnet av Norges Skiforbunds bakkekonsulent Agnar Renolen. Granåsen var også arena for NM normalbakke i 1972 (arrangert av Nidelv IL) og NM normalbakke, kombinert og B-NM i 1974 (arrangert av Selsbakk IF). Byåsen IL arrangerte junior-NM der i 1981.
I 1977 ble den mellomste bakken i Granåsen den første hoppbakken i Norge som ble permanent utstyrt med plastmatter til bruk i sommerhalvåret. Det første hoppet på plast ble gjort 12. november 1977. Den minste bakken fikk plastdekke i 1987. Foran junior-VM i 1984 ble det bygd heis i hoppanlegget, og anlegget ble pusset opp. Den største bakken hadde da størrelse K80.
Trondheim kommune overtok eiendommen med hoppbakkene gratis fra Selsbakk IF og Byåsen IL i 2002. K80-bakken hadde ikke vært i bruk siden 1990, og tribunene og tårnet ble revet i 2007. De to minste bakkene med K65 og K38 er fremdeles i bruk pr. 2010.
Nye Granåsen.
Et helt nytt hoppanlegg med storbakke K120 og normalbakke K90 ble bygd sørøst for de gamle bakkene i 1990. Nye Granåsen er eid av Trondheim kommune, og hadde første gang verdenscuprenn i kombinert i desember 1990 og i spesielt hopp i mars 1991. Anlegget ble modernisert og bakkene utvidet fra K120 (HS131) og K90 (HS99) til K123 (HS140) og K90 (HS105) i 2008. Også det moderne hoppanlegget har plastmatter til bruk i sommerhalvåret.
Foruten VM i 1997, har det blitt arrangert verdenscuprenn jevnlig i Granåsen. I spesielt hopp har NM blitt arrangert i 1998 (normalbakke), 2001 (stor bakke), 2008 (normalbakke, stor bakke, lag) og 2010 (stor bakke). NM på plast, stor bakke har blitt holdt i Granåsen i årene 2002-2006 samt 2009 og 2010.
Verdenscuprennene i hopp og kombinert i desember 2005 og 2006 måtte flyttes til Lillehammer på grunn av snømangel. I november 2009 raste snøen ut i anlegget og gjorde at det årets verdenscuprenn også måtte flyttes til Lillehammer. Anlegget måtte repareres sommeren 2010 fordi underlaget i bakkene hadde seget og fått setningsskader, og gjort unnarennet humpete. Våren 2011 sprakk snønettet i storbakken og deler av plastmattene raste ut, slik at anlegget på nytt må repareres. Storbakken skal igjen ha verdenscuprenn i spesielt hopp i mars 2012.
Bakkerekorder.
Anerkjent bakkerekord på snø i K123-bakken er 140 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 6. desember 2008 og Simon Ammann (Sveits) 7. desember 2008, begge i verdenscupen i spesielt hopp. Anders Bardal hoppet 146 meter under NM stor bakke 7. februar 2012. Bakkerekorden i internasjonale renn i K90-bakken (plast) er 104 meter, satt av Jacqueline Seifriedsberger og Daniela Iraschko (begge Østerrike) i kontinentalcupen 11. september 2011. I nasjonale renn er rekorden 105 meter, satt av Kenneth Gangnes i NM 11. oktober 2009 (plast) og Espen Røe (Norge) i norgescupen 18. desember 2010 (snø). Roar Ljøkelsøy hoppet 112 meter under lag-NM i kombinert 29. mars 2008.
I K65-bakken er bakkerekorden 72 meter, satt av Lars Andreas Slåttsveen 20. januar 2007. I K38-bakken er rekorden 42,5 meter.
Skiskyting.
Skiskytteranlegget i Granåsen ble bygd høsten 2008 og vinteren 2009, og ble brukt i verdenscupen i mars 2009.


Uthus.
Uthus er fellesnavn for gårdsbygninger som ikke ble bebodd av folk.
Historisk sett bodde folk og dyr i samme hus. Senere ble det bygd egne hus for dyr og spesialiserte funksjoner. Disse fikk navnet uthus. Husbondfolket bodde i våningshuset, mens tjenestefolk og tyende gjerne sov sammen med dyra eller i hemser, klever og loft over. Dyra avga varme slik at det ble mere komfortabelt vinterstid.
Artikkelen gård har liste over uthus.


Rüppels rev.
Rüppels rev ("Vulpes rueppellii") kalles også rüppels sandrev og sandsjakal og tilhører reveslekten, som består av små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Rüppels rev tilhører de minste revene og har et typisk ørkenrevlignende uttrykk som kan minne om fennek, men den mangler mørke markeringer på baksiden av ørene. Hodet har mindre dvergpreg enn hos fennek, men ligner. Den har svært store ører, som effektivt kvitter seg med overskuddsvarme. Pelsen er beige til sandfarget, men kan variere i utbredelsesområdet. Bakkroppen og ryggen har en tendens til å blir mer grålig i fargen. Snuteryggen og det ytre partiet på snuten er lysere beige, nærmest hvitt. Underkroppen er generelt lysere enn overkroppen.
Rüppels rev veier normalt 1,1–2,3 kg. Kroppen er ca. 34,5–56 cm lang, inkludert hodet. Halen måler vanligvis ca. 22–39 cm.
Utbredelse og habitat.
Rüppels rev finnes i store deler av Nordafrika, Midtøsten og i vestlige deler av Asia. Utbredelsen strekker seg fra Marokko og Mauritania ved Atlanterhavskysten i vest, til Egypt, Sudan og Eritrea øst i Afrika, gjennom store deler av Midtøsten, inkludert Den arabiske halvøy, via Irak og Iran til det sørlige Afghanistan og Pakistan.
Det typiske habitatet inkluderer sandørken, steinørken, semiørken og andre tørre områder, der det vokser sparsomt med vegetasjon og hvor nedbøren typisk er 100–150 mm årlig (maksimalt 240 mm). Dette inkluderer også noen spesielt tørre kyststrøk.
Atferd, reproduksjon og matvaner.
Atferden til Rüppels rev er lite kjent. Den er sosial og lever trolig i små familiegrupper som kan består av 2–15 dyr. De jakter imidlertid alene. Den er mest aktiv i grålysningen og skumringen, men regnes som nattaktiv. Aktive dyr er imidlertid også rapportert på dagtid om vinteren.
Paringstiden (som kan variere noe etter området) er normalt i desember–februar, en tid som vanligvis inkluderer det første regnet etter sommeren. Hiet er vanligvis plassert under blokker med stein eller det blir gravd ut under ei rot, busk eller lignende. Tispene går drektige i syv–åtte uker, hvoretter de føder et kull som består av to–tre valper. Valpene er helt avhengige av foreldrene i den første tiden. De når kjønnsmoden alder etter ni–ti måneder.
Rüppels rev er altetende, men dietten består for det meste av virvelløse dyr, men også gnagere, firfisler, slanger, fugler, biller og frukt. Det er dessuten kjent at de eter kadaver og rester etter mennesker.
Underarter.
Det har blitt beskrevet en rekke underarter av denne reven, men mange mener at kun seks–syv av dem er relevante.


Norsk rødt fe.
Norsk rødt fe er en norsk rase av storfe som gjerne blir forkortet NRF. NRF er den dominerende storferasen i Norge og står for mesteparten av all melk- og storfekjøttproduksjon i landet. Rasen ble etablert i 1935 da gamle norske raser som hedemarksfe ble krysset med Svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). Også i dag tas disse rasene inn når de har aktuelle okser.
Siden 60-tallet har rasen vært dominerende i Norge. I avlsarbeidet har det ikke bare blitt fokusert på kjøtt- og melkemengde, men også på helse og fruktbarhet, noe som har ført til en bærekraftig rase. Tidlig ble det også tatt en beslutning om ikke å legge vekt på farge og utseende, noe som opprinnelig ble regnet som en kontroversiell beslutning. NRF-populasjonen er på vei til å bli en naturlig kollete rase. Dyra er vanligvis røde eller sorte med hvite avtegn (flekker).
Rasen opprettholdes og videreutvikles av avls- og seminorganisasjonen Geno, som eies av storfebøndene i Norge. Avlsarbeidet med NRF stambokføres av Kukontrollen, som er nasjonalt stambokregister. Blant annet har hver ku sitt eget helsekort der alle veterinærbehandlinger blir registrert.
NRF-sæd eksporteres til over 20 ulike land i verden.


Gabriel Agbonlahor.
Gabriel «Gabby» Agbonlahor (født 13. oktober 1986 i Birmingham, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Premier League-klubben Aston Villa. Dette er den eneste klubben han har hatt fast kontrakt med, men han har vært på lån til både Watford FC og Sheffield Wednesday i 2005.
Han scoret i sin debut for Aston Villa i Premier League den 18. mars 2006 borte mot Everton FC.


Shola Ameobi.
Foluwashola "Shola" Ameobi (født 12. oktober 1981 i Zaria, Nigeria) er en engelsk-nigeriansk fotballspiller. Han flyttet fra Nigeria da han var fem år, og han har spilt kamper for. Hans nåværende klubb er Newcastle United, som er den klubben han har vært i helt siden han var juniorspiller. Han har også vært på utlån i den daværende Championship-klubben Stoke City


Hökarängen.
Hökarängen er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Farsta. Bydelen grenser til Gubbängen, Sköndal, Farsta og Fagersjö.
Bydelen ble opprettet i 1926 og omfattet da også Hökarängens gård, som har gitt navn til bydelen, med strand til Drevviken. Området ble hovedsakelig bebygd i perioden 1945–54.
Fra 1. oktober 1950 begynte Stockholms tunnelbane å gå hit, og Hökarängen var endestasjon frem til 1958.


Drevviken.
Drevviken er en innsjø omtrent midt i Stockholms län, på sentrale Södertörn. Innsjøen har et areal på drøyt fem kvadratkilometer.
Innsjøen Drevviken er i dag delt mellom kommunene Huddinge, Haninge, Tyresö og Stockholm.


Gubbängen.
Gubbängen er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Farsta. Bydelen grenser til Svedmyra, Tallkrogen, Gamla Enskede, Skarpnäcks Gård, Sköndal, Hökarängen, Fagersjö og Högdalen.
Stockholm by kjøpte eiendommen Gubbängen i 1908 av gårdbrukeren Albin Arvidsson, men man kom ikke i gang med boligbygging før i 1940-årene.


Grimsta (Stockholm).
Grimsta er en bydel i Västerort i Stockholm. Den ligger i Hässelby-Vällingby bydelsområde. Bydelen grenser til Hässelby Strand, Hässelby Gård, Vällingby og Blackeberg, og har vanngrense til Lovön i Ekerö kommune.


Arpeggio.
Notasjon av arpeggio i et partitur.
Arpeggio er et uttrykk innen musikk, der tonene i en akkord spilles raskt etter hverandre, i stedet for samtidig. Ordet kommer av det italienske «slik som harpen» ("arpa": harpe), og teknikken er vanlig ved spilling av gitar, piano og harpe. I partituret vil akkordens noter (som skal avspilles i rask serie) vises med vertikal bølge foran, slik vist i figuren.


Prærierev.
Prærierev ("Vulpes velox") kalles også swiftrev, sletterev og katterev og tilhører reveslekten, som består av små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse.
Præriereven er blant de minste revene, med sin gjennomsnittsvekt på ca. 2,4 kg. Vekten spenner imidlertid i området 1,5-3 kg. Kroppslengden er ca. 40-55 cm, hodet inkludert. Halen måler ca. 22-35 cm og skulderhøyder ligger på ca. 18-35 cm. Den er svært hurtig og kan nå en toppfart på nærmere 60 t.
Vinterpelsen er gråsvart over ryggen og langs sidene, til mer gulrød nedover undersidene og lemmene. Undersiden er mer kremhvit i fargen. Sommerpelsen er kortere og er mer rødlig i toningen. Den har to sorte flekker på siden snuten og sort haletipp, noe som skiller den fra andre amerikanske rever, unntatt kitrev ("Vulpes macrotis") som den ligner svært mye på. Disse revene ble faktisk skilt fra hverandre først i 1993, da en studie med såkalt "mtDNA" slo fast at de var distinkte arter.
Utbredelse og habitat.
Præriereven er utbredt vest i Nord-Amerika, fra Alberta og Saskatchewan i Canada i nord, til New Mexico og Texas i USA i sør.
Præriereven er først og fremst å finne på den gresskledte prærien i Nord-Amerika, der terrenget enten er slett eller svakt bølget. Den habiterer imidlertid også jordbruksarealer, som kornåkrer.
Atferd, reproduksjon og matvaner.
Den sosiale strukturer er typisk et avlende par og dere valper. Av og til kan familiegruppen bestå av inntil fem voksne dyr; et avlspar og deres medhjelpere. Den jakter alene og er typisk nattaktiv, men kanskje mest aktiv i grålysningen og skumringen. Territoriene er av svært variabel størrelse, men dyret er ikke spesielt territorialt selv om det er registrert territorial atferd mellom dyr av samme kjønn, spesielt innenfor kjerneområdet.
Præriereven er primært monogam, men det har blitt registrert at en hann samme dag har blitt obersevert med to ulike tisper med valper. Paringstiden er avhengig av området, men skjer normalt på ettervinteren (fra desember til mars). Tispa går drektig i ca. 51 dager, hvoretter hun føder et kull som består av 2,4-5,7 valper i snitt. Valpene fødes blinde og åpner øynene etter ca. 10-15 dager. De dier mora til de blir omkring 6-7 uker gamle. Begge foreldre deltar i valpestellet. Valpene blir sammen med foreldrene til de er omkring 4-6 måneder gamle. Præriereven tilhører de revene som er aller mest avhengig av hiet, både sommer og vinter.
Prærierever er opportunistiske sankere som spiser et stort utvalg av små pattedyr, men også fugler, insekter, plantemateriale og kadavere. Viktig byttedyr i deler av utbredelsen er præriehund og jordekorn, men også andre gnagere bidrar til kostholdet.
Underarter.
En rekke underarter er beskrevet, men det er ikke internasjonal enighet omkring hva som er underarter og hva som må regnes som varieteter. Det er imidlertid fastslått at arten har stor variasjon innenfor sitt utbredelsesområde. De som nevnes nedenfor må derfor ikke forstås som endelige.


Alan Partridge.
Alan Partridge er en komiserie fra britiske BBC. Alan Partridge spilles av skuespilleren Steve Coogan. Han er bosatt i Norwich i England.
Han er vert for et millitærbasert spørreshow ved navn "skirmish". Partridge har morgenshow på Radio Norwich.


Oslo Jazzfestival.
Oslo Jazzfestival (etablert 1986) er et norsk arrangement, avholdt i august, med fokus på musikkformen jazz fremført på scener i Oslo.
Forprosjektet (1984–85) var initiert av Aage Teigen. Første festival (1986) hadde drøyt førti frivillige og arrangementet mottok 350 000 i pengestøtte fra Oslo kommune. Musikken var i vesentlig grad tradisjonell jazz (dixieland, tradjazz, New Orleans-jazz o.l).
Organisasjonen ble en stiftelse (1995) med Truls Helweg som styreleder (siden 1995) og fast tilsatt daglig leder (Aage Teigen), på et tidspunkt da budsjettet var over 5 Mkr. Teigen ble i 2002 belønnet med Oslo bys kunstnerpris for sitt engasjement.
I 2006 ble det avholdt 70 konserter (av disse 15 gratis) med 450 musikere på 18 scener med rundt 70 000 bivånere. Aage Teigen var da daglig leder for drøyt 200 frivillige, og musikken omfatter alle forgreninger av jazz. Ny leder fra 2007 er Edvard Askeland.
Ella-prisen.
Til en som har utviklet festivalen og hovedstadens jazzmiljø, gis en skulptur av Ella Fitzgerald, utferdiget av kunstneren Mariann Hazeland. Prisen ble første gang utdelt i 1995 og da gikk den til
Statkrafts Young Star stipend.
Stipend deles ut til en musiker eller et band i alderen 18 – 25 år som har gjort seg spesielt bemerket på lokalt, regionalt og/eller nasjonalt nivå. Stipendet støttes Statkraft og består av kr. 50 000,-, samt en spillejobb med et valgfritt prosjekt under påfølgende Oslo Jazzfestival.


Historiker.
a> har populært fått æren av å være den første historikeren
Historiker er en betegnelse for en person som jobber med faget historie; som nedskriver og fortolker historien. Det har eksistert historikere i ulike sivilisasjoner i tusener av år.
For å bli historiker i moderne tid er det vanlig å studere historie ved et universitet e.l. til høyere nivå. Tittelen historiker er imidlertid ikke beskyttet, og man kan arbeide med historie uten å ha bakgrunn fra universitetsfaget historie.


Debout Congolais.
Debout Congolaise er nasjonalsangen til Den demokratiske republikken Kongo.


Cebuano.
Cebuano, også kjent som Sugboanon, er et austronesisk språk som tales på Filippinene av omtrent 20.000.000 filippinere. Cebuano er en undergruppe av språkfamilien Bisaya (Visayan, Binisayâ). Språket henter sitt navn fra den filippinske øya Cebu, med det spanske suffiks -ano som angir tilhørighet. Cebuano har fått som ISO 639-2 trebokstavskode "ceb", men har ingen ISO 639-1 tobokstavskode. Cebuano er et tonespråk med begrensninger.
Cebuano tales av innbyggerne av provinsene Cebu, Bohol, Negros Oriental, på de vest- og sørvendte deler av øya Leyte, og over store deler av Mindanao. Det tales også på noen få steder eller småøyer nær Samar. Frem til 1975 var det flere filippinene som talte cebuano som førstespråk fra barnsben enn dem som hadde tagalog som morsmål.
Noen dialekter av cebuano gir andre navn på språket. Folk på Bohol kaller ofte sitt talemål for "Bol-anon" mens cebuanotalende på Leyte kan kalle sin dialekt "Kana".


Jan Hammer.
Jan Hammer (født 17. april 1948, i Praha, i tidligere Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk komponist og musiker. Han er trolig best kjent for sangene «Miami Vice Theme» og «Crockett's Theme» (som også var med på lydsporet til spillet) fra TV-serien Miami Vice som ble sendt på 80-tallet.
Biografi.
Jan Hammer ble født i Praha, hovedstaden i det tidligere Tsjekkoslovakia (i dag Tsjekkia). Hans mor var sangerinne, og faren var doktor.
Da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968, flyttet han til USA og begynte på Berklee College of Music i Boston.
"Miami Vice".
I 1984 ble han tilbudt å lage musikken til Miami Vice. Dette takket han ja til, og i 1985 lå «Miami Vice Theme» på førsteplass på den amerikanske hitlisten. Her ble den liggende i tolv uker, solgte til fire platina og vant to Grammy Awards.


Sanksjon (sosial).
Sanksjon (sosial) er reaksjon på oppførsel. Normbrudd som blir oppdaget, blir møtt med sanksjoner fra omgivelsene. Sanksjoner kan defineres som moralske reaksjoner på oppførsel.
Imidlertid brukes ordet nesten utelukkende om negative sanksjoner. Generelt kan man si at brudd på uformelle normer "straffes" med uformelle sanksjoner, mens brudd på formelle normer straffes med formelle sanksjoner. (fengsel, eller bøter).


Hrafn Gunnlaugsson.
Hrafn Gunnlaugsson (født 17. juni 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Han er broren til skuespillerinnen Tinna Gunnlaugsdóttir.
Utdanning.
Gunnlaugsson er utdannet i teater og film fra Dramatiska institutet i Stockholm. Etter uteksaminering i 1973 gikk han to år på den svenske filmskolen. Før han gikk i gang med karrieren som forfatter, regissør og film skaper. I tillegg til film er han er kjent for sin poesi, skuespill og romaner.
Vikingfilmer.
Mest kjent er han for å ha laget vikingfilmene trilogien Ravnen flyr (1984), Ravnens skygge (1988) og Den hvite viking (1991).
Gunnlaugsson bruker karakterer som er utpreget primitive og spesielle i sin versjon av middelalderen i vikingfilmene.
"Ravnen flyr"er rå, upolert og ekspressiv. Den blander den harde tilværelsen og møkkete forhold på en "autentisk" og uromantisk som var unikt blant datidens eventyrfilmer. Hevn motiv går igjen i filmene. Som i viking litteratur filmene løst er basert på operere man med en øye-for-et-øye mentalitet som styrer handlingen.
Alle vikingfilmene bruker gjentagende motiver som stein landskap, ild og blod. Andre kjennetrekk er det overnaturlige, brannstifting, hesteridning og dårlig vær.
Ideologisk preges filmene av kampen mellom hedensk tradisjon og kristendommen.
Islandsk sagalitteratur fra vikingtiden, som filmene er basert på, deler svært mange likhetstrekk med Samurai og Western historier.
Gunnlaugsson hentet inspirasjon fra Akira Kurosawa og Sergio Leone for å tilføye sine filmer et stilisert uttrykk og en episk dimensjon. Karakterene i filmene har tvetydig moral, de verken helt gode eller helt onde.
Kampen mellom hedensk tradisjon og kristendommen preger også disse filmene.
Mellom 1973 og 1979 lagde han flere filmer for islandsk TV.
Hans tredje langfilm "Ravnen flyr" var den første islandske filmen (koprodusert med Sverige) som ble nominert i Filmfestivalen i Berlin.
Filmen "Óðal feðranna" er en av de tre mest sette Islandske filmer igjennom tidene
De senere år har Gunnlaugsson jobbet som programdirektør i islandsk TV men han fortsetter å interessere seg for å få den islandske sagaperioden filmatisert.
Eksterne lenker.
Hrafn Gunnlaugsson


Hønefoss videregående skole.
Hønefoss videregående skole befinner seg i Osloveien på sørsiden av Hønefoss i Ringerike kommune, med filial på Risesletta (nord for Hønefoss, retning Valdres). Skolen har også ansvaret for undervisningen på Ringerike fengsel og Hassel fengsel. Skolen er en kombinert videregående skole, og har programområdene elektrofag, teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsfag, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, studiespesialisering med formgivingsfag, medier og kommunikasjon, innføringsklasse for språklige minoriteter og allmennfaglig påbygning. Skolen har også landslinje for yrkessjåfør.
I perioden 2013-2015 vil skolens nåværende bygninger rives og ny skole bli bygget på samme sted som hovedskolen nå står.


Angelo Morbelli.
Angelo Morbelli (født 1854 i Alessandria, død 1919 i Milano) var en italiensk kunstner.
Morbelli, Angelo
Morbelli, Angelo
Morbelli, Angelo


Dj Don Martin.
Martin «Don Martin» Durenkar (Raknerud) (født på Aker i Oslo) er mest kjent fra den venstreradikale rap-gruppa Gatas Parlament, hvor han sammen med Jester og brødrene Aslak og Elling Borgersrud lager samfunnskritisk hip-hop og rap. Han er også aktiv som DJ og programleder på radio, og har som skribent skrevet blant annet for flere blader og en bok.
Gatas Parlament.
Gatas Parlament ble startet i 1993 og utga året etter den første norskspråklige raputgivelsen noensinne, "Autobahn til Union". Gruppa gjorde mange konserter i åra som fulgte, men debutalbumet "Holdning over Underholdning" kom ikke ut før i 2001.
Oktokber 2009 slapp Gatas Parlament boka "Røverhistorier og raptekster" på Cappelen Damm. Boka fikk rosende kritikk, og gikk allerede i desember samme år i sitt andre opplag.
Don Martin deltok våren 2011 i del 1 av første runde i det norske "National Cypher"-prosjektet, sammen med artistene Karpe Diem, Jae-R og Pumba, og anses populært som vinneren av konkurransen, selv om ingen offisiell dømming har funnet sted.
Annen karriere.
Don Martin regnes av mange som en av veteranene i det norske hip-hop-miljøet. Han står blant annet bak prosjektene "Conspiracy 2 Murda the Mentally Dead" og "Alarmclock Connection", dessuten er han kjent både som en ivrig talsmann for graffiti og en writer. I 2002 vant Don Martin sammen med Jester "Norwegian Hood"-prisen for innsats for norsk hiphop-miljø.
Don Martin har også gitt ut en rekke selvproduserte soloplater, både med engelsk og norsk tekst. Utenfor Gatas Parlament har Don Martin siden 2009 samarbeidet mye med Groruddalen-gruppa Breaknecks, og bidrar blant annet på flere av deres utgivelser.
Han er også med i gruppa Samvirkelaget og ble med gruppa nominert til Alarmprisen 2007 for "beste liveband" og "beste hiphop-plate".
Radiomann.
Don Martin begynte som lydtekniker en dag i uka på hiphop-radioprogrammet til Radio Immigranten i åttende klasse, som en del av utplassering fra ungdomsskolen. I 1996 startet han radioprogrammet "Hota Chocolata" sammen med rapper og produsent "Jester". To år senere startet Don Martin sitt første egne radioprogram, i begynnelsen sammen med "Aslak Borgersrud", hver mandag på Tellus Radio. Et år senere skulle navnet bytte ut den ene programlederen og Martin fortsatte under navnet Goodshit Radio.
Siden sommeren 1998 kringkaster Don Martin radioprogrammet "Goodshit Radio" hver mandag kl 22.00 på Radio Nova FM 99,3 i Oslo-området. Goodshit serverer aktuelle nyheter, intervjuer og norsk og utenlandsk hip-hop, Goodshit er også å få som podkast og publiseres på det norske hiphop-magasinet Kingsize sine sider ukentlig.
Våren 2010 var Don Martin med på å starte radioprogrammet "Sudan Boom Box" i Sudan, hvor han har to timers hiphop-sending i uka på radiokanalen Mango 96 FM. Radiokanalen er den største i Sudan, som er det største landet i Afrika.
Skribent.
Don Martin har også publisert en rekke skrevne tekster, deriblant kronikk i Dagbladet og Aftenposten, korthistorier i Klassekampen, Filologen og intervjuer for Kingsize og Stealth Magazine Australia. Fra 2009 har Martin en helsides spalte i ungdomsmagasinet Spirit under tittelen "Martins Motgift". Samme år slapp Cappelen Damm boka "Røverhistorier & raptekster" skrevet av Martin og de to andre medlemmene i Gatas Parlament.
Don Martin har også foreslått det nye norske ordet "Oversove".


Jegor Gajdar.
Jegor Gajdar (russisk: "Его́р Тиму́рович Гайда́р", født 19. mars 1956, Moskva, død 16. desember 2009) var en russisk økonom og politiker.
Gajdar var minister for økonomisk utvikling fra 1991 til 1992 og er kjent for beslutninger som å oppheve priskontroll, kutte subsidier og overføringer til industrien, og bedre budsjettbalansen. Gajdar anså seg selv som økonomisk liberalist og reformator, og tilhørte den første generasjonen av reformpolitikere som like etter jernteppets fall innførte økonomisk «sjokkterapi» i land som Russland, Estland, Tsjekkia og Polen.
Jegor Gajdar var statsminister i Russland fra juni 1992 til desember 1992.
Den 28. november 2006 ble Gajdar funnet bevisstløs i Irland hvor han hadde presentert sin siste bok. Det ble spekulert i om han kunne ha blitt forgiftet.


14. serierunde i Premier League 2006/07.
14. serierunde i Premier League 2006/07 begynte med Charlton Athletic hjemme mot Everton FC lørdag 25. november. Runden ble avsluttet med storkampen mellom Manchester United mot Chelsea FC på Old Trafford den 26. november. Kampen mellom Watford FC og Blackburn Rovers ble utsatt. Kampen ble spilt 23. januar 2007


Altenburg.
Altenburg markedet i ca. 1850
Altenburg er en by som ligger lengst øst i den tyske delstaten Thüringen, nær grensen til Sachsen og Sachsen-Anhalt.
Blant historiske personer med tilknytning til Altenburg står i første rekke keiser Fredrik Barbarossa. Han oppholdt seg ofte i byen og hadde stor innflytelse på dens utvikling. Senere var Altenburg residensby for hertugdømmet Sachsen-Altenburg.
Byens innbyggertall lå på det høyeste i 1981, med en befolkning på 55 827. Siden da har tallet på innbyggere blitt redusert med rundt en tredel, til det i 2007 lå på 36 703.
Byen har et areal på 45,60 km².
Den regionale flyplassen Leipzig-Altenburg Airport ligger 5 km øst-sørøst for Altenburg (og 42 km sør for Leipzig).


Paul Martin Dahlø.
Paul Martin Dahlø (født 29. august 1885 i Frøya, Sør-Trøndelag, død 2. mai 1967) var fisker og politiker som representerte Arbeiderpartiet, både som mangeårig kommunestyrerepresentant og ordfører i Sør-Frøya, samt som Stortingsrepresentant.
Av utdanning hadde Dahlø navigasjonseksamen ved sjømannsskolen i Trondheim, samt skippereksamen i Kristiansund i 1911. Han var fisker fra 1899-1910, sjømann i utenriksfart 1910-1911 og fører av fiskefartøy på Norskekysten 1912-1945.
Dahlø ble første gang innvalgt som kommunestyrerepresentant i Sør-Frøya kommunestyre i 1925 der han satt i 30 år til valget i 1955. Han var deretter vararepresentant i en periode. Mellom 1934 og 1947 var han ordfører i Sør-Frøya avbrutt av perioden 1941-1945. Samtidig satt han i styret og var leder av Sør-Frøya Arbeiderparti.
Dahlø hadde mange offentlige verv i tilknytning til sin yrkesutøvelse. Han ble innvalgt til Stortinget som representant fra Sør-Trøndelag i 1945 og var fast møtende i tre perioder fram til 1957. Han var hhv. 1. og 2. vararepresentant fra 1928 til 1933 og 1937-1945. Dahlø var hele tiden medlem av Sjøfarts- og fiskerikomiteen.


Østrungen.
Østrungen er et vann sør i Selbu kommune, Sør-Trøndelag, nordvest for fjellet Bringen. Vannet har tilsig fra mindre elver i sør og øst, og drenerer nordvestover gjennom Brandelva til Storslindvatnet.
Det går bilvei fram til vannet fra fylkesvei 973 ved Mosletta. Det går også veier rundt nesten hele vannet.


Meander.
Meander eller elvesving, også kalt kroksjø og meandersjø når elveløpet tar en ny vei og etterlater en stille (et tidligere elveløp), som tettes i ene eller begge ender, er en spesiell type elvebuktinger.
Meandersvingninger.
Meander beskriver vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag. En elv som flyter gjennom en vid dal eller flat eng vil tendere til å følge og danne en meanderkurs ettersom den lagrer sedimenter og må svinge utenom disse, og får således et «slangemønster» eller gjentatte buete løp i konvekse og konkave linjer. Typisk for slike meanderelver er Mississippielven i USA. En annet eksempel er Leiras meandere øst og nordøst for Lillestrøm som er lett å se ved innflyvning til Gardermoen sørfra.
En elvemeander blir dannet ettersom elven flyter raskere på utsiden av kanten av en liten kurve og saktere på innsiden av kurven. Avsetninger av sedimenter skjer på innsiden av kurven ettersom elven, som flyter sakte, ikke frakter sedimenter, men dytter dem foran seg. Der elva renner i sand kan den utvikle et meandermønster. I meanderløpet eroderer elva i yttersvingene og avsetter i materiale i innersvingene. På den måten flytter elveleiet seg fra side til side i dalbunnen.
Over tid kan slike meandre føre til at noen svinger går helt rundt og møter seg selv. Det vil da bli starten på en ny meander, samt at det tidligere elveløpet tetter seg til og danner en c-formet innsjø – kalt en "meandersjø" eller en "kroksjø". Slike kroksjøer kan være knytte til elven gjennom et smalt tilløp i den ene enden (Synneren og Juveren i Ringerike kommune og Finna i Lom kommune er eksempler på slike kroksjøer), men de kan også tettes helt til i begge ender (Lamyra i Ringerike er et eksempel på en slik kroksjø). Spesielt er dette godt synlig i Amazonaselvas øvre løp for eksempel sett ved hjelp av Google Earth.
Mange steder i verden bygges demninger og diker for å hindre elver i å meandrere.


Sunnmørsalpane Skiarena Fjellseter.
Sunnmørsalpane Skiarena Fjellseter er et skianlegg som ligger i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Anlegget består av en alpinbakke med tre nedfarter og en del opptråkkede langrennspor. Anlegget ligger ikke langt unna fjellene Urfjellet, Langfjellet, Ausekaret, Hammersettindane og Borgundfjellet og ca fra Ålesund.
Sunnmørsalpane Skiarena Fjellseter havner ofte i skyggen av det større, og mer besøkte Strandafjellet.


Grekere.
Grekere (gresk "Έλληνες" ("Éllines"), også kalt «hellenere», er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet f.Kr. og siden da også på Kreta, Kypros og andre naboregionene frem til i dag. Grekerne regner alle som har gresk navn, opprinnelse eller som greskortodokse som grekere. Ordet grekere er avledet av latin "graeci", som først skal ha siktet til en folkestamme vest i landet. Senere har det i alminnelighet kommet til å stå for alle hellenere.
Greske kolonier og samfunn har historisk blitt etablert i de fleste hjørner av Middelhavet, men grekerne har særlig konsentrert seg rundt Egeerhavet hvor gresk språk har blitt snakket siden antikken. Fram til tidlig på 1800-tallet var grekere spredt mellom den greske halvøy, vestkysten av Lilleasia, Pontos mot Svartehavskysten, Egypt, Kypros og Konstantinopel; mange av disse områdene besto i stor grad av grensene til Østromerriket på slutten av 1000-tallet og det østlige delen av Middelhavet som en del av oldtidens greske kolonisering.
I ettervirkningen av den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 ble det gjennomført en stor folkevandring av grekere fra Tyrkia, og i motsatt retning, tyrkere fra Hellas, i en storstilt utveksling av mennesker mellom de to landene. Det sikret at etniske grekere hovedsakelig kom til være bosatt innenfor grensene av dagens Hellas og Kypros. Andre etniske greske befolkningsgrupper kan bli funnet i fra sørlige Italia og til Kaukasus og i utlendighet i en rekke andre land i verden. I dag er de fleste grekere medlem av den gresk-ortodokse kirke.
Historie.
Grekere snakker gresk språk som utgjør sin egen særskilte del innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Grekerne utgjør en gruppe av førmoderne etniske folk, beskrevet av Anthony D. Smith som et «erketypisk diaspora folk».
Den moderne greske staten ble opprettet i 1832 da grekerne frigjorde en del av sitt historiske hjemland fra undertrykkelsen fra det osmanske rike. Den store greske diaspora (spredning utenfor hjemlandet) og handelsklasse var medvirkende i å fremme ideene om vestlige romantisk nasjonalisme og filhellenisme («venn av grekere»), sammen med konseptet om hellenisme som ble formulert i løpet av de siste århundre av det gresktalende bysantinske rike, utgjorde grunnlaget for "Diafotismos" («opplysningen») og den nåværende oppfatningen av hellenisme.
Opprinnelse.
Urgrekerne oppsto antagelig i det området som i dag er Hellas, i den sørlige enden av Balkanhalvøya, en gang mot slutten av 3000-tallet f.Kr. Rekkefølgen av innvandring til det greske fastlandet i løpet av 2000-tallet f.Kr. har blitt rekonstruert som grunnlaget for dialektene i gammelgresk slik som de presenterer seg selv i århundrene senere, men dette er underlagt flere usikkerheter. De var minst to innvandringer, den første med jonere og aiolere som resulterte i det mykenske Hellas ved 1500-tallet f.Kr. og den andre, en dorisk invasjon eller innvandring en gang på 1000-tallet f.Kr. som erstattet de arkadisk-kypriotiske dialekter som hadde oppstått under den mykenske perioden. Begge innvandringene skjedde ved avgjørende perioder, den mykenske ved overgangen til sen bronsealder, og den doriske da det kom et sammenbrudd i bronsealderen.
Det har vært foreslått at det var tre bølger med innvandring som indikerer en urjonisk, enten samtidig eller faktisk tidligere enn den mykenske sivilisasjon. Denne muligheten synes å ha vært først foreslått av Ernst Curtius på 1880-tallet. I dagens forskning er den gjengse antagelsen å gruppere sammen den joniske med den arkadisk-kypriotiske gruppe som etterfølgerne til en enkelt midtre bronsealder-innvandring i felles opposisjon til den «vestlige» gruppe av dorere.


Deryck Whibley.
Deryck Whibley aka Bizzy D. ble født 21. mars 1980 i Scarborough, Ontario Canada. Han er en av medlemmene av det Canadiske Punk-Rock bandet Sum 41. Det var han og kameraten Steve Jocz som først startet bandet. De var med i en lokal bandkonkurranse som var «41 days into summer», som de fikk navnet Sum 41 fra.
Deryck Whibley var tidligere sammen med Paris Hilton, og var gift med den canadiske sangeren Avril Lavigne, den 17. september 2009 ble det kunngjort at paret hadde blitt separert.
Han er vokalist, mens han tidligere spilte gitar sammen David Nizaam Bakhs. Etter at han sluttet i midten av 2006, har Deryck tatt seg av all gitarspilling på album, og brukt turnégitarist Thomas Thacker live.
Deryck har hentet mye inspirasjon fra punk-band fra blant annet California. Begynte å spille gitar som 14 åring, og har etterhvert blitt kjent over hele verden.


Tauris.
Tauris (Gresk: Ταυρίς, Ταυρίδα, latin: "Taurica") var navnet på Krim i antikken.


Cola di Rienzo.
Cola di Rienzo (født 1313 i Roma, død 8. oktober 1354 i Roma) var en italiensk politisk leder i middelalderen.
Bakgrunn.
Han var sønn av vertshusholderen Lorenzo Gabrini. Farens døpenavn ble forkortet til Rienzo, og hans eget, Nicola, ble forkortet til Cola.
Han tilbrakte sine tidligste år i den såkalte «pavenes by», Anagni, hvor han brukte mye tid på å studere de tidlige latinske skribenter, historikere, talere og poeter. Romas tidligere storhet inspirerte ham til å ønske å gjenopprette den makten Roma en gang hadde. Dette ble også styrket av ønsket om å hevne drapet på broren, som hadde blitt drept i et sammenstøt mellom adelsfamiliene Colonna og Orsini.
På denne tiden var Roma en skygge av sin tidligere storhet. Pest og malaria herjet, paven residerte i Avignon og mektige adelsfamilier som Colonna, Orsini og Frangipane sloss mot hverandre. Anarki rådet i den paveløse byen.
Rienzos opprør.
Mot denne bakgrunnen trådte Cola di Rienzo fram på scenen med visjoner om å gjenopprette Romas tidligere storhet. Han så for seg at Italia ikke lenger skulle styres av pave, keiser eller adel, men av det romerske folket, som først lot seg rive med av hans revolusjonære budskap, som også indeholdt planer om en gjennomgripende endring av rettsvesen, forsvar og sosiale forhold. Første pinsedag 1347 gikk han og hans tilhengere i en prosesjon fra Sant'Angelo in Pescheria-kirken til Capitol. Her lot han seg velge til «folketribun», men kom umiddelbart i konflikt med de mektige adelsfamiliene. Han ble tvunget til å flykte til Praha, og dro noen år senere til Avignon. Paven utfordret ham til å konfrontere sine fiender i Roma.
Cola di Rienzo innførte i august 1354 en form for «folkelig diktatur», men til sist snudde også folket seg mot ham, og han ble drept på Capitol. Liket hans ble brent på et bål av tistler, og asken spredt for alle vinder.
Cola di Rienzo ble ikke glemt. Vennen Petrarca skrev en lengre ode til ham, og senere opptrådte han i lord Byrons diktning, hvor han hylles som en statsmann med fremtidsperspektiver. Han er også hovedpersonen i Wagners opera "Rienzi". Hans brev og korrespondanse ble utgitt i 1890.


Marcus Claudius Tacitus.
Marcus Claudius Tacitus var romersk keiser 275-276.
Han var den siste som ble valgt til keiser av Det romerske senatet. Han var født i Italia og hadde vært en embedsmann og kriger. Han skal ha forsøkt å befeste sin stilling ved å hevde at han var en etterkommer av historikeren Tacitus.
Keiseren førte flere kriger og beseiret noen av germanernes stammer. Imidlertid ble han myrdet da han var på reise i Kappadokia.


Ålvund.
Ålvundfjord er en bygd på indre Nordmøre, i Sunndal kommune. Bygden ligger innerst i Ålvundfjorden.


Orografisk tåke.
Orografisk tåke (av gresk "oros", «fjell») dannes når relativt fuktig luft presses over et skrånende underlag. Lufta avkjøles med stigende høyde, når duggpunktet, og tåka dannes.
Orografisk tåke dannes helst over svakt skrånende underlag og ved liten bevegelse i luftmassene; brattere stigning og større vindhastighet gir heller orografisk nedbør.


Aurelian.
Lucius Domitius Aurelianus var romersk keiser 270-275.
Bronse byste av Keiser Aurelianus
Til tross for at hans regjering varte ganske kort, gjorde han mye for å reformere riket. Han bygde også ut muren rundt Roma, og rester etter denne muren kan ses den dag i dag. Han klarte å holde stand mot germanske stammer og han beseiret dronning Zenobia av Palmyra. Han ble myrdet mens han planla et felttog mot Persia.


Antimakassar.
Antimakassar trukket over en stolrygg.
Antimakassar (av gresk "anti" = mot og "macassar" = en planteolje fra Makassar på Celebes) er en gammel betegnelse på et beskyttelsestrekk for øverste delen av en stol- eller sofarygg.
Før «Brylcreem» ble et populært hårfett, var makassarolje et vanlig middel for herrer for å holde håret på plass. Antimakassaren var en brodert eller heklet duk eller overkast som lett lot seg ta av og vaske, og skulle da beskytte det originale stoltrekket mot fettflekker. Ordet kom fra engelsk på 1870-tallet.
Også i dag har vi tilsvarende varetrekk, særlig brukt på kollektive transportmidler som buss, fly og tog.


Frostrøyk.
a> en kjølig dag i juli
Frostrøyk dannes når kald luft driver over varmere vannflate. Lufta tilføres vanndamp fra vannflata, når metning, og kondensasjon oppstår. Samtidig stiger lufta som er blitt tilført varme fra underlaget, og frostrøyken virvles opp i spiralforma bevegelser. I høyden fordamper kondensen på nytt i umetta luft, slik at frostrøyk sjelden når særlig høyt.
Frostrøyk er et vanlig fenomen over elver og innsjøer om høsten og tidlig på vinteren mens vannet ennå er relativt varmt. Frostrøyk (sjørøyk) er også vanlig i norske fjorder og langs kysten om vinteren, når kald luft fra land driver til havs.
Under spesielle forhold kan sjørøyk oppnå stor mektighet. Når svært kald luft fra isdekte områder i Arktis og Antarktis om vinteren blåser ut over åpent hav, med en temperaturforskjell på 20-30°C mellom luft og havoverflate, kan tåka bli svært tjukk og dekke store områder.


Stein Kuhnle.
Stein Kuhnle (født 22. november 1947 i Bergen) er en norsk statsviter.
Kuhnle ble i 1973 cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Tidlig i sin karriere samarbeidet han nært med professor Stein Rokkan inntil han døde i 1979. Kuhnle ble professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen i 1982 og er fra 2006 Professor of Social Policy and Welfare State Reform ved Hertie School of Governance i Berlin. Videre er han fra 2005 også adjungeret professor ved Institut for Statskundskab, Syddansk Universitet, i Odense, Danmark.
Kuhnle har en omfattende vitenskapelig produksjon som omfatter et tyvetalls bøker, i tillegg til utallige tidsskriftartikler og bokkapitler. Kuhnle har spesielt beskjeftiget seg med komparative studier av velferdspolitikk, velferdsstatens utvikling og velferdsstatens normative grunnlag, i både skandinavisk, europeisk og sørøstasiatisk sammenheng. Innen dette feltet har han ledet flere store forskningsprosjekter, blant annet det store velferdsstatsprogrammet (1988–1994) under Forskningsrådet. I perioden 1998-2003 var Kuhnle redaktør for Tidsskrift for velferdsforskning, et tidsskrift han var med å starte. Hans vitenskapelige produksjon favner videre også om emner som skandinavisk politisk utvikling, statistikkfagets historie, og utviklingen av norsk statsvitenskap.
Kuhnle har vært instituttstyrer ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. En kortere periode var han også instituttstyrer ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Han har også vært prodekanus for internasjonale relasjoner ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (1996–1999). Fra 1999-2002 var Kuhnle medlem av Det Akademiske Kollegium for Universitetet i Bergen. Kuhnle var i årene 1982-1985 leder i Norsk Statsvitenskapelig Forening (1982–1985). Siden 2004 har Kuhnle vært medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1993 ble han utnevnt til æresmedlem av Den slovenske statsvitenskapelige forening.
Kuhnles faglige arbeid kjennetegnes av et sterkt internasjonalt engasjement. Han har vært gjesteforsker og Professor, Stiftungsgastprofessur "Westeuropa", ved Universität Mannheim, Tyskland, Jean Monnet Fellow, European Forum ved European University Institute, Firenze, og har vært gjesteforsker ved The Brookings Institution, Washington, DC, University of California, Berkeley og ved The London School of Economics. Videre har han engasjert seg i forsknings- og utdanningssamarbeid med land i øst- og sørøstasia, ikke minst Kina, Sør-Korea og Taiwan.


Fronttåke.
Fronttåke er tåke som oppstår ved en varmfront eller (sjeldnere) en kaldfront, når varm luft løftes over kaldere luft. Hvis det dannes nedbør ved fronten, og den kalde lufta under er nær duggpunktet, kan det fordampe nok vann fra de fallende vanndråpene til at det dannes tåke. Tåka kan da danne et mer og mindre sammenhengende dekke fra bakken opp i skyene.


Liste over Mexicos presidenter.
Dette er en liste over presidenter i Mexico. For tidsrommet før 1822, se liste over visekonger i Ny-Spania.
Første meksikanske imperium (1822–1823).
Fra 1822 til 1823 var Mexico under keiser Agustín de Iturbide
Mexicos presidenter i perioden (1824–1864).
I tidsrommet mellom Keiser Agustín de Iturbide sin abdikasjon og frem til Guadalupe Victoria tiltrådte som president, var det en periode hvor den utøvende makten ble holdt av en komité bestående av følgende personer: Pedro Celestino Negrete, José Mariano Michelena, Nicolás Bravo, Miguel Domínguez, Vicente Guerrero og Guadalupe Victoria.
Eksterne lenker.
Liste
Presidenter
Mexico


Medkila skole.
Medkila skole er en barneskole beliggende helt øverst i bydelen Medkila i Harstad. Skoleåret 2007–2008 var det 284 elever, fra 1. til 7. klassetrinn, og 31 lærere/assistenter. Rektor er.


Råcksta.
Råcksta er en bydel i Västerort i Stockholm, i Hässelby-Vällingby bydelsområde. Den grenser til bydelene Grimsta, Vällingby, Nälsta, Flysta, Beckomberga, Norra Ängby og Blackeberg.


Fylkesvei 58 (Hedmark).
Fylkesvei 58 i Hedmark går mellom Nydal og Åsheim i Ringsaker kommune. Veiens lengde er 11,0 km.
Eksterne lenker.
058
058


Farstanäset.
Farstanäset er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Farsta. Bydelen har vanngrense i innsjøen Magelungen til bydelene Fagersjö og Farsta strand, og i sør grenser den til Mellansjö og Svartvik i Huddinge kommune.
Farstanäset er en kupert halvøy/odde som stikker ut i Magelungen. Lengden er ca. 1500 meter og bredden opptil 470 meter. Bydelen er i dag ubebodd, men i perioden 1977–1981 bodde det inntil 9 personer her. Bebyggelsen består av noen campinghytter, foreningshytter og en stall.
Farstanäset har ingen landforbindelse med resten av Stockholm, med bil må man kjøre til Huddinge kommune. Fra Farsta strand er det en 200 meter lang bro, Farstanäsbron.


METAR.
METAR er et standardisert format for rapportering av værinformasjon. Forkortelsen kommer fra fransk «MÉTéorologie Aviation Regulière». En feilfortolkning av forkortelsen METAR er det engelske «METeorological Aerodrome Report». METAR brukes ofte om værrapporten for planlegging av en flyging enten som ruteflyging eller annen flyaktivitet.
METAR kan brukes av metereologer både som rapporter fra flyplasser og fra andre værstasjoner. Rapportene kan offentliggjøres for hver time, eller for få timers intervall. Ved plutselige værforandringer kan det sendes ut en METAR uavhengig av tidspunkt, som blir betegnet SPECI.
Formatet for METAR ble opprettet 1. januar 1968 og har gjennomgått mindre endringer mange ganger siden.
METAR og TAF er tilgjengelig på internett og på VOLMET kringkastingssendinger for flytrafikken på kortbølgen, for eksempel Shannon VOLMET. De sendes også på ATIS sendinger på flybåndet (VHF) fra hver enkelt større flyplass.
En vanlig METAR inneholder koder for sikt, vind, skyer, snø/regn, temperatur, duggpunkttemperatur og trykk.
Eksempel på METAR.
ENGM 292141Z 18014KT 9999 SCT010 BKN170 06/03 Q1017 TEMPO BKN012=
Linjen ovenfor er METAR for Oslo lufthavn, Gardermoen (ENGM) hentet kl. 23.30, 29. november 2006
TAF.
TAF ("Terminal Aerodrome Forecast") er det naturlige supplementet til METAR siden det er et værvarsel som gjelder noen få timer.
Eksempel på TAF.
ENGM 292000Z 292106 21010KT 9999 FEW010 BKN150 PROB30 TEMPO 2106 BKN008=
Linjen ovenfor er TAF for Oslo lufthavn, Gardermoen (ENGM) hentet kl. 22.56 den 29. november 2006.


Dominium Utrecht.
Dominium Utrecht var navnet på et område Utrechts biskop overdro til Karl V i 1528.
Historie.
Frem til overdragelsen var Utrecht et fyrstbispedømme, og fyrstbiskopens verdslige område kaltes Sticht. Dette området var inndelt i Nedersticht (rundt Utrecht) og det senere tilføyde området på den andre siden av elven IJssel, Oversticht. Disse to områdene var ikke knyttet til hverandre geografisk, naboene prøvet stadig å korrigere grensene til egen fordel og bispedømmet var ikke sterkt nok til å stoppe dette på en effektiv måte.
Kriger mot grevskapet Holland og Gelderland, ved siden av borgernes krav om mer selvstyre og deres innbyrdes uroligheter (mellom «Lichtenbergerne» og «Lokhorsterne») førte etterhvert til at biskopens makt over disse to adskilte områdene ble så undergravd at biskop Henrik av Bayern i 1528 overdro den verdslige delen av ansvaret til keiser Karl V. Keiseren fikk dermed Dominiene Utrecht, Overijssel og Groningen som len, og dermed en del av De sytten nederlandske provinsene.
Dette området ble senere til de tre provinsene Utrecht, Overijssel og Groningen som var en del av Republikken de syv forente Nederlandene.
Se også.
Utrecht
Utrecht


Fylkesvei 20 (Hedmark).
Fylkesvei 20 i Hedmark går mellom Kampen og Jølstad i Ringsaker kommune. Veiens lengde er 10,3 km
Eksterne lenker.
020
020


Pascal Chimbonda.
Pascal Chimbonda (født 21. februar 1979 i Les Abymes, Guadeloupe) er en fransk fotballspiller. Han spiller i forsvaret til den engelske klubben Doncaster.
Tidligere har han blant annet spilt for Le Havre, Bastia, Wigan, Tottenham Hotspur, Sunderland og Blackburn Rovers.
Han var med i s tropp til VM 2006, men fikk ikke spilletid. Han har hittil bare spilt én A-landskamp, som var en treningslandskamp mot Danmark den 31. mai 2006.


Tørketrommel.
En Tørketrommel er en husholdningsmaskin man finner i nesten alle moderne hjem.
Den har som oppgave å tørke vått tøy, for eksempel tøy som nettopp har blitt vasket i en vaskemaskin.
Alternativer til tørketrommelen er å henge klærne til tørk.
Forskjellige typer tørketromler.
Det finnes mange forskjellige typer tørketromler, alle har sin egen virkemåte. Nedenfor følger virkemåten til de mest vanlige tørketrommeltypene.
Virkemåten til en kondenstørketrommel.
En kondenstørketrommel roterer det våte tøyet i en rund trommel mens den ventilerer tøyet med varm luft. Den varme luften får vannet i tøyet til å fordampe til fuktighet og fører denne fuktigheten med seg ned gjennom lofilteret til varmeveksleren som igjen kondenserer fuktigheten tilbake til væskeform.
Denne væsken, eller vannet om du vil, blir så ledet vanligvis via en pumpe opp til vannbeholderen eller ut gjennom en slange bak på maskinen.
Virkemåten til en utluftningstørketrommel.
En utluftningstørketrommel roterer det våte tøyet i en rund trommel mens den ventilerer tøyet med varm luft. Den varme luften får vannet i tøyet til å fordampe til fuktighet. Fuktigheten blir så blåst ut av maskinen, vanligvis med ett stort rundt fleksibelt rør.
Historie.
Den første tørketrommelen ble oppfunnet i 1799 av en franskmann som hette Pochon. En annen variant der man hengte klærne i nærheten av en varmekilde ble patentert i USA 7. juni 1892. Elektriske tørketromler ble funnet opp på 1900-tallet.


Fylkesvei 90 (Hedmark).
Fylkesvei 90 i Hedmark går mellom Kolloen og Skanselva i Ringsaker kommune. Veiens lengde er 3,2 km.
Eksterne lenker.
090
090


Notar.
En notar (av latin "notarius") er person som i visse land (særlig i mellom-Europa) har fått offentlig godkjenning til å utføre visse tjenester der store verdier er involvert, og som krever juridisk kompetanse innen sivilrett, og stor grad av upartiskhet.
Notarinstitusjonen kan spores tilbake til Romerriket, der den bredte seg fra Italia til Frankrike, Tyskland og Be-Ne-Lux-landene.
I hvert av landene som har en slik institusjon er det opprettet et visst antall notarstillinger som kan søkes, og besettes ved et statlig vedtak. I Nederland tildeles stillingene ved kongelig resolusjon.
For å bli utnevnt til notar kreves juridisk embedseksamen fra de aktuelle fagfeltene, eller egen notar-utdannelse av master-grad, samt minst 3 års praksis fra notarvirksomhet. Notaren driver virksomheten på egen regning og risiko, og står økonomisk ansvarlig for de feil og forglemmelser han måtte begå i tjenesten.
I Nederland er det for tiden utnevnt ca. 1 200 notarer, og i Tyskland ca. 9 000.
I Norge ivaretar advokater – og når det gjelder omsetning av fast eiendom også eiendomsmeglere – mange av de funksjoner en notar har.


Yazoo (elv).
Yazoo er en elv i delstaten Mississippi i USA. Den ble gitt navnet til indianerstammen Yazoo, som levde i området, av den franske oppdageren La Salle i 1682. Betydningen er ukjent. Elva er 188 engelske miles lang. Den løper parallelt med Mississippi et stykke før Yazoo går inn i sistnevnte. Elven var viktig i den amerikanske borgerkrigen. Den første elektrisk detonerte undervannsminen ble brukt i elva i 1862, og senket panserskipet «USS Cairo».


Fair Isle.
Klipper på vestsiden av øya sett mot Malcolm's Head.
Fair Isle (fra norrønt "Frjóey") er en skotsk øy beliggende midtveis mellom Orknøyene og Shetland. Øya er 4,8 km lang og 2,4 km bred med et totalt areal på 5,61 km². Øya ligger 40 km sørvest for Sumburgh Head på og tilnærmet like langt nord for North Ronaldsay på Orknøyene. Øya hadde 69 innbyggere i 2001, mot 400 i 1900.
Øya har ingen puber eller restauranter, men har en barne- og ungdomsskole for barn opp til 11 år. Etter fylte 11 år er nærmeste skole i Lerwick.
National Trust for Scotland kjøpte øya i 1954 fra George Waterson.


Noss.
Noss er en øy tilhørende den skotske øygruppen Shetland. Øya er skilt fra øya Bressay av det smale Nossundet. Noss har vært et nasjonalt naturreservat siden 1955. Øya er omtrent 2 km bred og 2 km lang med et totalt areal på 3 km².
Noss hadde i 1851 totalt 20 innbyggere, men har siden 1939 ikke hatt en permanent bosetting.


Nisserdam kraftverk.
Nisserdam kraftverk er et vannkraftverk ved utløpet av Nisser i Nissedal kommune i Telemark.
Kraftverket utnytter et fall på 5 meter og kraftstasjonen står inne i demningen som regulerer Nisser.
Samlet effekt fordelt på to turbiner er 2 MW og midlere årsproduksjon er på 12 GWh. Produksjonen startet i 1985. Verket et et av 15 verk i Arendalsvassdraget.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Dis.
Dis er nedsatt sikt som skyldes høy luftfuktighet – ofte i kombinasjon med luftforurensning. Det er en gradvis overgang fra dis til tåke; i norsk meteorologisk terminologi er grensa for tåke satt ved sikt under 1000 m.
Det skilles ofte mellom to typer dis, tørrdis og tåkedis


Turntablism.
Turntablism er et av de fire elementene i hiphop-kulturen. En turntablist (på norsk er betegnelsen vinylperkusjonist blitt brukt) bruker to platespillere (typisk Technics 1210) og en battle-mixer som sitt instrument. Han/hun
lager «beats» og egne komposisjoner ved å mikse samples fra vinylplater og arbeider oftest sammen med rappere.
En turntablist er "ikke" en DJ som «spiller plater», men en fullblods musiker. Avanserte teknikker («juggling», «scratching», «flares» etc.) brukes til å lage nyskapende musikk.
Norges beste turntablist kåres i Norwegian Technics DMC. Regjerende mester og
vinner i 2006 og 2007 (norsk DMC ble ikke arrangert i 2008) er Final (aka Magnus Høiberg) fra Halden. Final representerte Norge i DMC World DJ Championship i London i 2006, 2007, 2008 og 2009. De tre siste årene kom han seg
gjennom "elimination" og kvalifiserte for finalen. Hans høyeste plassering er nr 5 i 2008 -- Norges og Nordens beste


Jan II av Holland.
Jan II av Holland (født ca 1248 Valenciennes / Mons – død 1304?) av huset Avesnes var fra 1280–1304 grev "Jan I av Hainaut" og mellom 1299–1304 grev "Jan II av Holland og Zeeland".
Jan var Jan av Avesnes' og Aleid av Hollands eldste sønn og barnebarn av Margaretha av Konstantinopel. Hans onkel var grev Floris IV. Han etterfulgte bestemoren som greve av Hainaut i februar 1280, i 1278 hadde hun overdratt Flandern Gwijde av Dampierre, hennes sønn fra ekteskapet med Vilhelm av Dampierre.
Jan fortsatte striden som huset Avesnes førte med Dampierre om Riks-Flandern (Aalst). I 1295 opprettet han nærere kontakt med den franske kongen Filip IV, som etterhvert vendte ryggen til Gwijde van Dampierre. Videre var han talsmann for Floris Vs (hans nevøs) sak hos den franske kongen, Floris hadde en konflikt med greven av Flandern om hvem som skulle ha herredømme over Zeeland.
Da Wulfaard I av Borssele, Hollands engelskvennlige regent ble drept 1. august 1299, ba Dordrecht og de andre byene i grevskapet Jan av Avesnes om hjelp. Han overtok ledelsen og 27. oktober ble han offisielt utnevnt til «ruwaard» (regent) for de neste fem årene av den femten år gamle grev Jan I av Holland. To uker senere døde greven, og Jan av Avesnes som var den neste mannelige arvingen ble grev "Jan II av Holland", og fra da av var Holland i personalunion med Hainaut.
Jan av Avesnes visste å bruke de franske suksessene i Flandern i 1300/1301 til å forsterke sin egen posisjon: han slo ned opprøret i Zeeland og plasserte sin egen bror, Gwijde av Avesnes, som biskop av Utrecht istedenfor Adolf av Waldeck. Gwijde av Avesnes var biskop fra 1301 til 1317.
En kritisk periode for huset Avesnes begynte etter det vellykkede flamske opprøret i 1302 (det gylne sporeslaget), der den franske hæren ble slått. Flamske patrioter, støttet av utilfredse innbyggere i Hainaut og Zeeland, angrep disse grevskapene i 1303. Under Gwijde av Namurs kommando ble Vilhelm I av Hainauts styrker (Jans sønn) slått på Duiveland i mars 1304. Biskop Gwijde av Utrecht ble tatt til fange, og Gwijde av Namur og Jan II av Brabant, som hadde sluttet seg til angriperne, erobret den største delen av Utrecht og grevskapene Holland og Zeeland. Gwijde og Jan II av Brabant delte disse områdene mellom seg.
Senere, på sommeren 1304, vendte lykken seg. 11. august ble Gwijde av Namurs styrker definitivt beseiret av en nederlandsk-fransk flåte i et sjøslag ved Zierikzee. Da Jan II av Holland døde var hans makten over Holland og Zeeland nesten helt gjenopprettet.
Familie og barn Greven av Hainaut og Hollands våpen.
Jan giftet seg med Philippine av Luxemburg, datter av grev Henrik II av Luxemburg og Marguerite av Bar, i 1270. Sammen fikk de tolv barn.


Lars Svåsand.
Lars Gerhard Svåsand (født 21. juli 1947 i Bergen) er en norsk statsviter.
Svåsand ble i 1972 cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk og var deretter forskningsassistent for professor Stein Rokkan. I 1982 ble Svåsand professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han har særlig forsket på partiorganisasjoners utvikling og struktur, partifinansiering, samt framveksten av nye partier og har en omfattende produksjon knyttet til disse feltene. Hans interesse for partienes rolle har videre nedfelt seg i forskning på partier og demokratiseringsprosesser i nye demokratier, blant annet gjennom prosjekter som "Political Institutions in Africa" (POLINAF) og "Elections in Africa. For better or for worse?" Hans interesse for politiske partier og demokratisering i Afrika har også ledet til arbeid for oppbygging av høyere utdanning innen statsvitenskap i Malawi. Sammen med Nandini Patel har han redigert og utgitt den første lærebok om politikk i Malawi.
Svåsand er instituttleder ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, og er tilknyttet Christian Michelsens Institutt. Han har tidligere vært dekanus for det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Svåsand har vært gjesteprofessor ved Universitetet i Addis Abeba, Etiopia, University of Washington, Seattle, USA, Purdue University, West Lafayette, Indiana, USA og Center for European Studies, Harvard University, USA.


Tjønnefoss kraftverk.
Tjønnefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Tjønnefoss i Nissedal kommune i Telemark.
Nisserelven er oppdemmet ved Tjønnefossen og kraftverket utnytter fallet i fossen og demningen på totalt 18 meter. Kraftstasjonen ligger i friluft ved siden av elven.
Det er installert en francisturbin på 6 MW og midlere årsproduksjon er på 39 GWh. Produksjonen startet i 1966. Verket er et av 15 verk i Arendalsvassdraget.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Agustín I av Mexico.
Agustín Cosme Damián de Iturbide y Arámburu (27. september 1783 – 19. juli 1824) var keiser i Mexico mellom 1822 og 1823. Iturbide var født og hadde sin oppvekst i "Valladolid", byen som nå heter Morelia i delstaten Michoacán. Den gang var Valladolid en del av Ny-Spania. Hans spanske foreldre kom til Mexico like før han ble født.


Softgun.
Grafisk og animert fremstilling av en AEG gearbox
En softgun (ofte kalt airsoft) er et skytevåpen som skyter små runde plastkuler som veier 0,12-0,40g, og har en diameter på 6 eller 8 mm.
Lover.
I Norge kan hvem som helst over 18 år kjøpe, eie og bruke en softgun. Personer under 18 år kan bruke softgun under oppsikt av en over 18 år, men kan ikke kjøpe eller eie. Man kan få dispensasjon fra aldersgrensen hvis man er over 16 år og aktiv medlem i et skytterlag eller skytterklubb tilsluttet Norges Airsoft Forbund, eller bestått jegerprøven.
En softgun som bæres i det offentlige rom kan representere et problem siden det ofte er en tro kopi av skarpe skytevåpen. Det kan være et dilemma for politiet når en person med softgun skal pågripes. Politiet har ingen mulighet til å se om personen bærer et ekte våpen eller en kopi. Dermed kan det oppstå unødvendige skyteepisoder, og en risikerer at personen som bærer softgun blir skadet, i verste fall drept. Det har også vært flere tilfeller av ran der softgun er blitt brukt. I slike tilfeller blir dommen lik som om et ekte våpen ble brukt i ranet, altså dømt etter strafferammen for væpnet ran.
I flere land, som USA, skal softguns ha en oransje eller rød tupp, som markerer at det ikke er et kruttvåpen. Det er for å forhindre at folk tror det er et ekte våpen, og man unngår skyteepisoder.
Historie.
Softguns ble oppfunnet i Japan, primært som ett alternativ for samlere som ville ha våpen som så realistiske ut, fordi ekte våpen var ulovlige.
Utstyr.
Det eneste som er påbudt er briller/maske, men mange kjøper klær, vester, sikter og mange ekstra magasin. I tillegg er det viktig med gode batterier og en god lader. Det forbedrer ytelsen til geværet. Batteriet er enten i kolben, i et eller annet rom i geværet eller i batteriboks som er festet under løpet.
Produsenter.
Produsentene må ha kjøpt seg rettigheter før de kaller et våpen f. eks. Desert Eagle. Noen av de mest kjente merkene er Tokyo Marui, Classic Army, ICS, King arms, WE, KJ Works, KWC, G&G og en rekke billigere kopier som Jing Gong, ASG og Galaxy (også kalt kinakloner, men som har god kvalitet i forhold til prisen).


Tubfrim.
Tubfrim ble opprettet som "Tuberkulosearbeidets Frimerkeforretning" på Nesbyen i Buskerud i 1928. Initiativet til opprettelsen kom fra postmester Ditlef Frantzen, og formålet var å samle og omsette brukte frimerker til tuberkulosearbeid blant barn i Norge.
Det er også dagens formål men i de senere årene er frimerker supplert med andre samleobjekter som telekort mv.
Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen som eier Tubfrim og fordeler overskuddet. Overskuddet skal i henhold til vedtektene deles i to deler; den ene delen skal gå til bekjempelse av tuberkulose, mens den andre delen skal brukes til trivselsfremmende tiltak for funksjonshemmede barn og unge i Norge. Overskuddet i 1929 var på 1500 kr, mens det i 2005 var på 550 000 kr. I 2005 mottok 50 foreninger, grupper og lag bidrag i henhold til vedtektene.
Tubfrim mottar vel 10 prosent av alle frimerkene som blir brukt i Norge.


Muckle Flugga.
Kart over Shetland, med Muckle Flugga i nord
Muckle Flugga (fra norrønt "Mikla Flugey") er en liten ubebodd øy i den skotske øygruppen Shetland, beliggende nord for øya Unst. Øya omtales ofte som det nordligste punktet i de britiske øyer, men den mindre holmen Out Stack ligger lengre nord.
Ifølge lokalt folkeminne ble Muckle Flugga og Out Stack dannet da de to gigantene Herma og Saxa ble forelsket i samme havfrue. De kjempet om henne ved å kaste store steiner på hverandre, og den ene steinen ble Muckle Flugga. For å bli kvitt de to frierne sa havfruen seg villig til å gifte seg med den av de to som ble med henne til nordpolen. Begge druknet, da ingen av dem kunne svømme.
Muckle Flugga har et fyrtårn bygd i 1854 og automatisert i 1995.


Høgefoss kraftverk.
Høgefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Høgefoss i Nissedal kommune i Telemark.
Nisserelven er oppdemmet ved Svåfossen og kraftverket utnytter fallet fra reguleringsmagasinet Kjørull som kan reguleres mellom 222 og 220 moh. Elva er en del av Arendalsvassdraget.
Vannet føres i en 1450 meter lang tunnel fra inntaket ved Sanerhylen.
Det er installert to francisturbiner på totalt 25 MW og midlere årsproduksjon er på 157 GWh. Produksjonen startet i 1919, men de opprinnelige turbinene er ikke i drift. Det gamle kraftverket er i dag tatt ut av drift, men bevares. I 1969 ble det bygget et fjellanlegg med en ny turbin.
Kraftverket er et av 15 verk i vassdraget, og kunne bygges takket være nærheten til jernbanen Arendal – Treungen, Treungenbanen. Ragnvald Blakstad planla og bygde kraftstasjonen med tanke på kraftleveranser til treforedlingsindustri i Risør, men da stasjonen sto ferdig ble den i 1919 solgt til det nyetablerte Aust-Agder kraftverk, som i dag er en del av Agder Energi, dagens eier av kraftstasjonen.


Charlotte av Belgia.
Prinsesse Marie Charlotte Amélie Augustine Victoire Clémentine Léopoldine de Saxe-Coburg (7. juni 1840 – 19. januar 1927) (også kjent som Charlotte av Belgia og som Carlota de México) var datter av Leopold I av Belgia. Den 27. juli 1857 giftet hun seg med Maximilian av Østerrike. Charlotte ble med Maximilian til Mexico der han av Napoleon III ble utnevnt som keiser av Mexico. Charlotte var keiserinne i Mexico mellom 1864 og 1867. Da hennes mann ble skutt av meksikanske opprørere 19. juni 1867, ble keiserinnen sinnssyk av sorg og fortvilelse. De siste 50 årene av sitt liv levde hun derfor bokstavelig talt i "sin egen verden".


Berlifoss kraftverk.
Berlifoss kraftverk er et vannkraftverk ved foten av Øyfjellet i Nissedal kommune i Telemark.
Kraftverkt utnytter et fall på 29 meter i Fyreselva like før elven renner ut i Nisserelven.
Vannet føres i en 545 meter lang tunnel fra inntaket ved Kjellarfoss..
Det er installert en turbin på 9 MW og midlere årsproduksjon er på 62 GWh. Produksjonen startet i 1958.
Verket et et av 15 verk i Arendalsvassdraget.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Housay.
Housay er en av tre øyer i skotske øygruppen Out Skerries som utgjør det østligste punktet på Shetland. Øya hadde 50 innbyggere i 2001.


Gruney.
Gruney er en liten ubebodd øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya ligger nord for Northmavinehalvøya på Mainland, skilt av Gruneysundet.


Dynjanfoss kraftverk.
Dynjanfoss kraftverk er et vannkraftverk ved foten av Furunusteren i Nissedal kommune i Telemark. Kraftverkt utnytter et fall på 81 meter i Fyreselva og regulerer fossene Dynjanfoss og Reinefoss. Vannet føres i en 1540 meter lang tunnel fra inntaket ved Hønevatn. Det er installert tre francisturbiner på totalt 33 MW og midlere årsproduksjon er på 168 GWh. Produksjonen startet i 1951 og kraftverket ble utvidet i 1955 med det siste av de tre turbinene.
Verket et et av 15 verk i Arendalsvassdraget. Kraftverket eies av Agder Energi.


Åmli-Nidelv kraftverk.
Åmli-Nidelv kraftverk er et vannkraftverk ved Åmli i Åmli kommune i Aust-Agder.
Aggregatet i Nidelv står i en demning over Nidelva og utnytter et fall på 5 meter. Det er installert en Kaplanturbin med effekt på 6 MW og midlere årsproduksjon på 30 GWh. Kraftverket er et rent elvekraftverk. Produksjonen startet i 1983
Verket et et av 15 verk i Arendalsvassdraget.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Sullom Voe.
Kart over Shetland hvor både Sollom Voe og oljeterminalen er avmerket.
Sullom Voe er et sund mellom Nordlige og Northmavine i den skotske øygruppen Shetland. En av Europas største oljeterminaler ligger her.
Sullom Voe ble brukt som militærbase under andre verdenskrig både av det norske og det britiske luftforsvaret. I forbindelse med byggingen av oljeterminalen ble flybasen oppgradert for å opprette Scatsta Airport.
Den første oljen ble oppdaget i Nordsjøen i 1969 og like etter ble det besluttet å bygge en oljeterminal som stod klar til drift i 1975 og var ferdig i 1982. Oljen kommer i rør fra oljefeltene Brent og Ninian. Det hentes også råolje fra to oljefelt via tankskip.
Anleggets høydepunkt produksjonsmessig var på 1990-tallet, da gikk inntil 25% av den britiske olje- og gassproduksjonen via terminalen på Sullom Voe. De fleste av anleggets 500 ansatte er ansatt i BP. I 2008 ble 24% av aksjene i terminalen solgt til emiren av Abu Dhabi.
Det ble på 1970-tallet bygd opp et 100 MW stort gasskraftverk her – "Sullom Voe gasskraftverk", med 4 like store turbiner. Her arbeider omtrent 20 ansatte.


Poitiers.
Poitiers er en kommune i departementet Vienne i regionen Poitou-Charentes vest og sentralt i Frankrike. Poitiers er hovedstad både i departementet Vienne og i regionen Poitou-Charentes.
Historie.
Poitiers ble grunnlagt før romerriket av keltiske piktaver. Under slaget ved Poitiers 10. oktober 732 slo en frankisk arme under Karl Martell den fremrykkende arabiske armeen.
Under hundreårskrigen stod det et annet stort slag ved Poitiers, da en fransk hær ble slått av engelske styrker den 19. september 1356.
Karl VII av Frankrike grunnla byens universitet i 1432.


Åmli-Gjøv kraftverk.
Åmli-Gjøv kraftverk er et vannkraftverk ved Åmli i Åmli kommune i Aust-Agder.
Aggregatet i Gjøv står sammen med Åmli-Nidelv kraftverk og utnytter et fall på 54 meter. Det er installert en kaplanturbin med effekt på 16 MW og midlere årsproduksjon på 56 GWh. Kraftverket er et rent elvekraftverk. Produksjonen startet i 1983.
Vannet føres i en 4,1 km lang tunnel fra inntaksmagasinet i elven Gjøv. Etter at vannet er brukt i kraftverket renner det ut i Nidelva.
Verket et et av 15 verk i Arendalsvassdraget.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Trepunktsbåt.
Trepunktsbåt er en båt der det bare er propellen og to små deler av båten som berører vannet. Den er designet for racing. Prinsippet ble utviklet på 1950-tallet med båten «Slo-Mo-Shun», som satte flere hastighetsrekorder.
Fordelen med konstruksjonen er at en kan spre støttepunktene, slik at båten blir mere sidelengs veltesikker. Minuset er at en liten bølge i stor hastighet kan forvandle båten til et seil, slik at baugen løftes opp og farkosten slår baklengs salto.


Ishockey-EM 1927.
Ishockey-EM 1927 var det 12. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble for første gang arrangert i Østerrike og kampene ble spilt i hovedstaden Wien 24. til 29. januar. Seks nasjoner deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Laerdal Norge.
Laerdal Medical AS er internasjonal leverandør innen opplærings- og behandlingsutstyr for livreddende førstehjelp. Laerdal Medical som ble stiftet i 1940 som et lite forlag, har i dag hovedkvarter i Stavanger, 1400 ansatte (2011) og 815 millioner i omsetning (2005).


Blue1.
Blue1 (tidligere Air Botnia) er et finsk flyselskap som eies 100% av SAS-konsernet, og som inngår i SAS Group. Blue1 driver flyruter innenriks i Finland og til skandinaviske og europeiske destinasjoner. Blue1 er medlem i Star Alliance.
Blue1 opererer også flygninger i Norge, med rute fra Oslo lufthavn, Gardermoen til Helsingfors-Vanda lufthavn.
De fleste SAS-ruter mellom Skandinavia og Finland blir operert av Blue1s Boeing 717 fly.
Historie.
Blue1 ble etablert i 1987 under navnet Air Botnia og var da et deleid datterselskap av SAS. Året etter, i 1988, startet selskapet sine flyvninger. Fra 1998 har SAS eid 100% av datterselskapet. I mars 1999 ble forretningsidéen endret og Blue1 la om fra å være et finsk innenriks flyselskap, til å bli et regionalt flyselskap med ruter til SAS-navene i Stockholm, København og Oslo. Selskapet ble IATA-medlem i 2000. I neste fase startet selskapet flyvninger mellom Helsingfors og større byer i Europa. Ruten til Brussel, som var den første av disse, startet i 2002.
Navnet Blue1 ble tatt i bruk fra 1. januar 2004. Selskapet er Finlands nest største flyselskap etter Finnair.
Destinasjoner.
"Se full liste på engelsk Wikipedia: "
Blue1 opererer flygninger innenriks i Finland, samt til enkelte destinasjoner på det europeiske kontinentet.


Sumburgh Head.
Kart over Shetland, med Sumburgh Head i sør.
Sumburgh Head ligger på sydspissen av i den skotske øygruppen Shetland. Like ved Sumburgh Head ligger Shetlands hovedflyplass og den arkeologiske funnet Jarlshof fra neolittisk tid.


Rygene kraftverk.
Rygene kraftverk er et vannkraftverk i Nidelva i Grimstad kommune i Aust-Agder. Produksjonen startet i 1978 og stasjonen erstattet da tidligere bygde kraftverk på stedet.
Nidelva er oppdemmet ved inntaket til kraftstasjonen og elven utgjør her grensen mellom Grimstad og Arendal kommune, og kraftverket ligger på Grimstads side av elva. På motsatt side av elva ligger tettstedet Rygene. Aggregatet står i en demning over Nidelva og utnytter et fall på 38 meter i Rygenefossen. Det er installert en kaplanturbin med effekt på 56 MW og midlere årsproduksjon på 305 GWh. Kraftverket er et rent elvekraftverk, og utnytter fallet fra demningen til havoverflaten. Vannet ledes i en 71 meter lang trykksjakt fra inntaket til turbinen og i en to kilometer lang avløpstunnel til Nidelva ved Helle. Fallrettighetene tilhørte firmaet Rygene - Smith & Thommesen, som stadig driver sin tremassefabrikk ved fossen. Firmaet godtgjøres blant annet med tilstrekkelig kraft til fabrikkens behov.
Kraftverket eies av Agder Energi, men er opprinnelig bygd av Aust-Agder kraftverk. Verket er et av 15 verk i Arendalsvassdraget.


Kevin Davies.
Kevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Bolton Wanderers i Premier League.
Chesterfield.
Davies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough.
Southampton.
Han skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United.
Blackburn.
Blackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen.
Retur til Southampton.
Southampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter.
Bolton.
Sommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens "Player of the Year Award" og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen.
Den 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham.
I den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.
Den 9. august 2009 sa Davies han ønsket å avslutte karrieren sin i Bolton.
Internasjonal karriere.
Davies var en av seks engelske spillere som har kostet over £7 millioner, og som samtidig aldri har representert England på seniornivå, helt frem til 2010. Da var Davies 33 år. De andre spillerne er Nigel Reo-Coker, Anton Ferdinand, Curtis Davies, Carl Cort og Dean Richards.


Mousa.
Mousa er en liten øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya har vært ubebodd siden 1800-tallet og er mest kjent for Mousa Broch, et rundt tårn fra jernalderen.
Fergeforbindelse med Leebitton og Sandwick på.


Hanefoss kraftverk.
Hanefoss kraftverk er et vannkraftverk i Uldalsvassdraget ved Herefoss i Birkenes kommune i Aust-Agder.
Det er installert to turbiner med total effekt på 21,1 MW og midlere årsproduksjon på 103 GWh. Produksjonen startet i 1961.
Vannet ledes i en 530 meter lang trykksjakt fra reguleringsmagasinet i Ulvdalsåna til turbinen. Totalt fall er 71 meter.
Også Eptevatna og Kolstrømfjorden brukes som reguleringsmagasiner.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Evenstad kraftverk.
Evenstad kraftverk er et vannkraftverk i Nidelva i Froland kommune i Aust-Agder. Elven er oppdemmet ved inntaket til kraftstasjonen.
Aggregatet står i en demning over Nidelva og utnytter et fall på 17 meter. Det er installert en Kaplanturbin og to Francisturbiner med total effekt på 25 MW og midlere årsproduksjon på 123 GWh. Kraftverket er et rent elvekraftverk.
Evenstad kraftverk er det første som ble bygd i Arendalsvassdraget, og ble satt i drift i 1904, hovedsakelig med tanke på leveranse av kraft til forbruk i byen Arendal og omegn. Det var her Birkeland og Eyde drev eksperimenter innen saltpeterproduksjon, før de store fabrikkene på Notodden og Rjukan ble bygd.
Kraftverket ble bygd av og var helt fram til ca. 1995 eid av Arendal kommunale elektrisitetsverk.
Produksjonen i nytt kraftverk startet i 1939 og stasjonen erstattet da tidligere bygde kraftverk på stedet. Kraftverket ble utvidet i 1955 og 1984.
Verket et et av 15 verk i Arendalsvassdraget.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Adam Brody.
__NOTOC__Adam Brody skriver autografer i 2005
Adam Jared Brody (født 15. desember 1979 i San Diego i California) er en amerikansk skuespiller. Han er antagelig mest kjent for sin rolle som Seth Cohen i TV-serien The O.C.. Han er den eldste av Mark Brody og Valerie Siefmans tre sønner, hans yngre brødre Sean og Matt er tvillinger.
Etter at Brody ble uteksaminert fra high school, flyttet han til Hollywood i 1999, der det ikke varte lenge før han fikk kontakt med en en manager og en dramalærer. Det første året i Hollywood ble brukt til å lære skuespillerteknikker, auditions og arbeide i en Blockbusterbutikk. I 2000 fikk han rollen som Barry Williams i TV-filmen "Growing up Brady", og deretter roller for lengre tid i "Gilmore Girls" og den kanadiske komiske tv-serien "Sausage Factory". Rollen som gjorde ham kjent var som den morsomme, men keitete Seth Cohen i tv-serien "The O.C." fikk han i 2003. Denne rollen brakte ham suksess og det tok ikke lang tid før han ble et ungdomsidol. Han var den første av skuespillerne i O.C. som opptrådte i showet "Punk'd" på MTV. Etter dette har han hatt roller i filmer som "Mr. and Mrs. Smith" med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene og i "Thank You for Smoking" spilte han Rob Lowes assistent.
Brody bor nå i Los Angeles i California. Han var sammen med Rachel Bilson, som også spilte i The O.C., i tre år. Forholdet endte i desember 2006.
Bortsett fra å være skuespiller spiller Brody trommer i bandet "Big Japan" sammen med skuespiller Bret Harrison, og høsten 2005 viste han og kollegaen Mischa Barton klær for den svenske motekjeden JC.
Brody skriver også skuespill og sanger på fritiden. Han har skrevet tegneserien "Red Menace" som utgis av «Wildstorm» sammen med Danny Bilson, Rachel Bilsons far.
Brody skulle også vært co-producer for den nye utgaven av filmen "Revenge of the Nerds" fra 1984, men denne ble kansellert under innspilling. I 2007 ble opptakene av filmen "In The Land of Women", der han spiller mot Meg Ryan avsluttet. Han har også spilt i "Smiley Face" og "The Ten". Disse tre filmene hadde premiere i 2007. I 2008 skal han spille i filmen "Death In Love".
Brody har også spilt i musikkvideoen til sangen "Too Bad About Your Girl" av The Donnas.
Brody er, som The O.C. karakteren sin Seth, stor fan av indie rock. Noen av hans favorittband er Modest Mouse, Death Cab for Cutie og Interpol.
Eksterne lenker.
Brody, Adam


Seyðisfjörður.
Kart som viser Seyðisfjörðurs plassering.
Seyðisfjörður er et tettsted med 800 innbyggere beliggende på Øst-Island i regionen Austurland. Området ble befolket i 1848 av norske fiskere og disse fiskerne bygde mange av de eksisterende bygningene. Seyðisfjörður ble brukt som base for britiske og amerikanske militære styrker under andre verdenskrig.


Finnur Jónsson.
Finnur Jónsson (født 1858 i Akureyri på Island, død 1934) var en islandsk språk- og litteraturforsker, professor i nordisk filologi i København 1898–1928. Finnur hadde en omfattende vitenskapelig produksjon, dette omfatter blant annet arbeidet om "Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie" (3 bd. 1894–1902, ny utg. 1920–1924), og den samlede utgave av skaldekvadene, "Den norsk-islandske skjaldedigtning" (1912–1915).
Vitenskapelig karriere.
Finnur Jónsson ble student fra Reykjavíks latinskole i 1878 og ble filologi kandidat i København i 1884. Han disputerte for doktorgraden i 1885 med en avhandling om "Kritiske studier over det ældste norske og islandske skjaldekvad". Finnur ble privatdosent samme år, lønnet dosent i 1887 og professor i nordisk filologi i 1889. Alt som student hadde han utgitt en kritisk utgave av "Heimskringla" i 4 bind, samt "Egils saga", "Landnåmaboken", begge "Eddaene", "Íslendingabók", Kongespeilet, "Hauksbók" og et utvalg Rímur. I 1921 ble han æresdoktor ved Háskóli Íslands. I 1931 ga Finnur Jónsson ut en ny og omarbeidet utgave av Sveinbjörn Egilssons "Lexicon poeticum". I tillegg til større avhandlinger skrev han artikler i vitenskapelige tidsskrifter som "Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie", "Arkiv for nordisk filologi" og "Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags". Finnur testamenterte sin store bok- og manuskriptsamling til Háskóli Íslands.
Eddadiktenes opprinnelse.
Som litteraturforsker og mytolog hadde Finnur Jónsson en viss konservativ holdning. Særlig motsatte han seg Sophus Bugges teorier om anglosaksisk og irsk innflytelse på den norrøne kulturen. Han innrømmet fremmed påvirkning, men mente at den var eldre og kom fra sør og ikke vest. I spørsmål om eddadiktenes opprinnelse mente han at de i all hovedsak hadde sitt opphav i Norge, men møtte motstand fra Bugge og Björn M. Ólsen, som mente at de hadde sin opphav på Island.


Mischa Barton.
Mischa Barton (født 24. januar 1986) en en engelsk skuespiller og tidligere modell. Hun er best kjent for sin rolle som Marissa Cooper i den populære TV-serien The O.C..
Biografi.
Barton ble født i Hammersmith, London. Hun har en engelsk far, Paul Marsden Barton, og en irsk mor, Nuala Quinn. Barton flyttet til New York City i en alder av fire år, og gitt amerikansk statsborgerskap i Los Angeles den 3. februar 2006. Hun har fortsatt status som britisk statsborger. Hun har sterke bånd i England, da hennes eldre søster, Zoe Barton, jobber som advokat i London. Hennes yngre søster, Hania Barton, studerer for øyeblikket i Los Angeles. Barton gikk ut av «Professional Children's School» i Manhattan i 2004, og tok undervisning på «Royal Academy of Dramatic Art» høsten 2006. I slutten av desember 2007 ble hun arrestert av politiet i Hollywood etter at hun ble stanset for fyllekjøring og besittelse av narkotika. Hun ble løslatt mot en kausjon på om lag 55 000 kroner.
Mischa Barton hadde også en liten rolle i filmen "Den sjette sansen" som den lille jenta som hadde vært syk i 2 år før hun døde av at moren hennes holdt henne syk.


Rachel Bilson.
Rachel Sarah Bilson (født 25. august 1981 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for sin rolle som Summer Roberts i den populære TV-serien The O.C..
Biografi.
Rachel Sarah Bilson bodde i Los Angeles, California, USA. Her vokste hun opp med moren, faren og sine eldre brødre. Barndommen var helt uten problemer og familien hennes behandlet henne som en prinsesse. Hun lærte seg i en tidlig alder hvordan man kan tvinne sine foreldre og søsken rundt lillefingeren og ble den lille, søte jenta man kunne ikke la være å like. Når Rachel Bilson var rundt 7 år gammel ble hun oppmuntret av sine foreldre (som er forfatter, produsent og regissør) til å gå på auditions. Dette førte til at hun fikk sin første filmrolle i "The Wring Guys". Siden da har hun opptrådt og vært med i en rekke talent-konkurranser og skoleskuespill.
Da Rachel begynte på Notre Dame High School (her gikk også bla. Kirsten Dunst og Michelle Trachtenberg), involverte hun seg sterkt i dramaklubben og under hennes siste skoleår, bestemte hun seg for å fortsette med skuespill. Det var hennes store drøm å bli skuespillerinne. Etter hun hadde tatt eksamen, fikk hun med én gang en agent og dro på en rekke auditions. Flere år senere, fikk hun sin første gjesterolle i "8 Simple Rules For Dating My Teenage Daughter" og senere en i "Buffy The Vampire Slayer". Etter dette ble Rachel spurt om hun ville gå på audition for den amerikanske tv-serien "The O.C". Hun var den aller første som prøvde seg som Summer Roberts, og ble kalt tilbake fire ganger før hun fikk rollen. The O.C. var spådd en lysende suksess allerede før serien hadde premiere og da den endelig kom, i 2003, ble spådommen bekreftet. Bilson har siden den gang ofte blitt omtalt i media og har allerede vært med å pryde forsiden på store moteblader som Zink, Stuff, ComsoGirl og YM. Hun var sammen med The O.C.-kollega Adam Brody i tre år. Forholdet tok slutt i desember 2006.
Reklame.
Bilson, Rachel


Jørundland kraftverk.
Jørundland kraftverk er et vannkraftverk i Åmli kommune i Aust-Agder.
Kraftverket utnytter et fall i elva Gjøv på 282 meter, fra reguleringsmagasinet Nesvatn i Fyresdal kommune. Magasinet reguleres mellom 510 og 493 moh. Det hentes også inn vann fra en rekke bekkeinntak. Magasinkapasiteten er på 257 millioner m³. Total tunnellengde fra inntak i Nesvatn til kraftstasjonen er på 12 kilometer.
Det er installert en francisturbin med effekt på 50 MW og midlere årsproduksjon er på 190 GWh. Produksjonen startet i 1970.
Kraftverket eies av Agder Energi.


Dyrøya i Troms.
Dyrøya er ei øy i Dyrøy kommune i Troms. Øya ligger mellom Senja og fastlandet, sørvest for Brøstadbotn, kommunesenteret i Dyrøy. Dyrøya er knyttet til fastlandet med Dyrøybrua. Brua ble åpnet i 1994. På Holm på Dyrøya ligger Dyrøy kirke fra 1880.
Det største vatnet på Dyrøya er Kalvøyvatnet (ofte kalt Kalvøya), som ligger på 187 meters høyde over havet, midt mellom Bergsheia og Mossheia. Den enkleste oppgangen til vatnet er fra Forså ca. 1km sørvest for Dyrøy kirke.
Befolkning.
Dyrøyhamn omfatter den sørlige delen av øya; Merkesnes og Espejord den nordlige. Den største bygda, Langhamn, ligger i Merkesnes grunnkrets. Folketallet på øya går gradvis nedover.
Hagenes.
Under andre verdenskrig ble Dyrøya brukt som kanonstilling av tyskerne for å ha oversikt over Tranøyfjorden. Det er ca fire bunkere på Hagenes og fire kanonstillinger. Bunkerne og kanonstillingene ble bygget av russiske krigsfanger. Under bygningsarbeidet ble en russer ved navn Alexej skutt, da han forsøkte å rømme. Dette er det eneste dokumenterte drapet på Hagenes under andre verdenskrig.


Holger og Hagbart.
"Holger og Hagbart" var en humoristisk tegneserie skapt av Arne Bye. Tegneserien er blant annet trykt i tegneserieheftene Pondus, Slagg og Supernova. I tillegg er det gitt ut egne "Holger og Hagbart"-album av Pokus forlag, Kelpie forlag og Laksevåg forlag.
Tegneserien ble nedlagt i 2005, etter at Bye hadde laget 500 striper.


Liste over kulturprisvinnere i Lurøy.
Dette er en liste over kulturprisvinnere i Lurøy kommune. Sortert kronologisk.


Jakovlev Jak-41.
Jakovlev Jak-41 (NATO-kallenavn Freestyle) var et sovjetisk utviklingsprosjekt for et supersonisk VTOL jagerfly. Flyet nådde aldri produksjonsstatus, og prosjektet ble kansellert i august 1991 på grunn av mangel på finansiering.
Jak-141 er det samme som Jak-41. Det ekstra 1-tallet står for at det er et testfly/prototype.
Lignende fly.
Andre type fly med VTOL-teknologi er blant annet Jak-38 og Hawker Siddeley Harrier. Det som imidlertid gjør Yak-41 spesielt er at det er supersonisk i tillegg til å ha VTOL. Et sånt fly har fremdeles ikke kommet i masseproduksjon på verdensbasis enda, men F-35B vil ha det.


Melchor Múzquiz.
Melchor Múzquiz (født mellom 1788 og 1790, død 14. desember 1844) var en meksikansk soldat og politiker. Han var president i Mexico i en kort periode fra den 14. august til den 26. desember 1832.


Anatolij Tsjubajs.
Anatolij Tsjubajs (russisk: "Анато́лий Бори́сович Чуба́йс", født 16. juni 1955) er en russisk politiker som er best kjent for sin rolle i privatiseringen av russisk industri.


Jakovlev.
Jakovlev (ru: Яковлев) er en russisk (tidligere sovjetisk) flyprodusent, grunnlagt i 1934 av flykonstruktør Alexandr Sergejevitsj Jakovlev.


Brøstadbotn.
Brøstadbotn er et tettbebygd sted og administrasjonssenteret i Dyrøy kommune i Troms. Stedet ligger ved Dyrøysundet, ca 20 km sørvest for Sørreisa. Selv om Brøstadbotn har mer enn 500 innbyggere, er bebyggelsen for spredt til at bygda kommer inn under Statistisk sentralbyrås definisjon av tettsteder. I motsetning til resten av kommunen, hvor det er sterk nedgang, har folketallet holdt seg relativt stabilt i Brøstadbotn.
Lokalsamfunnet.
Stedet har blant annet bank, bilverksted, byggevarefirma, treningsstudio og dagligvareforretninger. I Brøstadbotn ligger dessuten Brøstad kapell fra 1937, Elvetun skole og Dyrøyhallen.
Brøstadbotn Idrettslag er særlig kjent for sitt topplag i volleyball for menn. Idrettslaget spilte fem cupfinaler og ble norgesmestre i 1991 mot Randaberg VBK, 1993 mot KFUM Oslo og 2001 mot Kristiansund VBK. Det endte med tap i 1987 mot Ulriken og 1994 mot Randaberg VBK. Laget spilte i eliteserien fram til 2002, da elitelisensen ble gitt til BK Tromsø. Hele spillerstallen ble da overtatt av BK Tromsø. Spillerne har alltid bodd og trent i Tromsø. Av dominerende spillere fra Brøstadbotn som ble norgesmestre en eller flere ganger kan følgende nevnes, Eirik Kastnes (3), Rune Torsteinsen (3), Svein Arild Jakobsen (2), Edgar Broks (2), Alf Kristoffersen (2) og Trond Hagensen (1). Idrettslaget har også avdeling for fotball.
Etter Dyrøy kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen. Bedriften produserer og leverer elektrotavler, automasjon, prosesstyring og ingeniørtjenester. Demas as har levert til flere land, men har sitt hovedmarked i Norge. I 2007 mottok bedriften SpareBank 1 Nord-Norges næringspris.
er en etterhvert meget anerkjent matprodusent, som baserer seg på lokale råvarer. Det er spesielt kjøtt- og fiskeprodukter som er populært blant kundene. Bedriften har avtale med flere butikker, institusjoner og serveringssteder i regionen, men driver også eget utsalg i Brøstadbotn, hvor de blant annet selger ferdige middager. Catering tilbys også.
Kommunikasjon.
Østover har Brøstadbotn veiforbindelse til Sørreisa, og videre til Finnsnes/Bardufoss, enten via Espenes (Fv 211) eller via Skøelvdalen (Fylkesvei 84). Sørover går Fylkesvei 84 mot Sjøvegan, mens Fv 211 fortsetter langs Dyrøysundet til Kastneshamn og Faksfjorden. Fylkesvei 84, som passerer ved Evertmoen, like sørøst for selve Brøstadbotn, er knyttet til sentrum gjemmom 3,6 km lange fylkesvei 852. Fra Finnlandsneset nordvest for Brøstadbotn er det også bruforbindelse (Fv 212) til Dyrøya.
Bygda har hurtigbåtforbindelse til Harstad og Tromsø.
Brøstad grunnkrets.
Brøstad grunnkrets omfatter den nordligste delen av Dyrøysundets fastlandsside, det vil si selve Brøstadbotn, inkludert Finnland, Bergan, Elvevoll og Finnfjellet. Grunnkretsen dekker et areal på 20,51 km².
Brøstad grenser i nord og nordøst til Moen, i sørøst til Bjørkebakk, og i sørvest til Hundstrand. Over sundet, på Dyrøya, ligger Espejord.


Steinar A. Joakimsen.
Steinar Arne Joakimsen (født 1948) er en tidligere norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Lurøy kommune i perioden 1988–2007. Han var styremedlem i Rødøy-Lurøy Kraftverk AS 2006–2007.


Helge Irgens Høeg.
Helge Irgens Høeg (født 23. oktober 1945) er en norsk botaniker, vegetasjonshistoriker, pollenanalytiker og statsstipendiat. Hans hovedarbeidsfelt er vegetasjonshistorie, klimahistorie og bosetnings- og jordbrukshistorie.
Høeg har hovedfag i systematisk botanikk fra Universitetet i Oslo 1972, og ble deretter engasjert som NAVFstipendiat og prosjektsansatt med analyser av pollen. Han har bidratt til en "pollen-arkeologisk datering" av Borrehaugene til tidlig 600-tall, og datering av Halvdanshaugen til ca 860, i tråd med Snorres påstander. Teknikken baserer seg på artsbestemmelse av pollenkorn i tekstiler og jordlag i utgravninger, og å avpasse artsfunnene med det man ellers vet om artenes innvandringshistorie, blant annet fra alderssnitt av torvmyrer. Høeg har også bidratt til å datere granas spredning
Han har tidligere blant annet vært skolehavelærer på Lilleaker og Bestum. Høeg studerte innholdet av pollen i luft fra 1975, startet pollenvarsel for allergikere i 1977 og skrev varsler fram til 1983.
Fra 1990 begynte han å arbeide med å artsbestemme ved og trekull fra arkeologiske undersøkelser. Høeg ble utnevnt til statsstipendiat i 1992, og har siden statsstipendiatreformen i 1999/2000 vært fulltidsengasjert som stipendiat. Han har utgitt om lag 70 vitenskapelig publikasjoner innen sitt felt.


Tallkrogen.
Tallkrogen er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Farsta og grenser til bydelene Gamla Enskede, Gubbängen og Svedmyra.
Den overveiende delen av bebyggelsen består av småhus. Olympiaområdet ble bygd i perioden 1933–1934, de fleste med bare to rom. Det finnes omtrent 10 forskjellige hustyper, samtlige tegnet av arkitekten Edvin Engström.
Bydelens sentrum ligger omkring Tallkrogsplan. Selve sentrum ble innviet i 1943. Lenge fantes det mange spesialbutikker her, som tobakkshandler, melkebutikk, fiskehandler, grønnsakshandel, skomaker m.m.
I dag er de fleste småbutikker borte, det finnes nå en ICA-butikk samt Tallkrogen tunnelbanestasjon.


Rødøy-Lurøy Kraftverk.
Rødøy-Lurøy Kraftverk AS er ett elverk og kraftprodusent. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS sitt forsyningsområde er kommunene Rødøy, Lurøy og Træna. Selskapet har ett omfattende linjenett fra Melfjordbotn i øst til Træna i vest. Verket har 23 ansatte.
Firmaet drifter Reppa kraftverk og eies av Salten kraftsamband og Lurøy, Træna og Rødøy kommune. Private eiere har en minoritetspost på 12,5%.


Reppa kraftverk (Norland).
Reppa kraftverk er et vannkraftverk i Reppavassdraget i Rødøy kommune i Nordland fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 560 meter fra Reppavatnet til havnivå ved Tjongsfjorden. Reppavatnet reguleres mellom 590 og 560 moh. Det overføres også vann fra Memorvannet som reguleres mellom 640 og 614 moh.
Magasinene ligger ved kanten av Svartisen og avsmeltingen fra breen er viktig for kraftverkets produksjon.
Verket startet produksjonen i 1953 og det ble modifisert i 1986.
Installert effekt er 11 MW på en peltonturbin og midlere årsproduksjon er på 74 GWh.
Kraftverket er eid av Rødøy-Lurøy Kraftverk AS.


Pehr Henrik Ling.
Portrett av Pehr Henrik Ling
Pehr Henrik Ling (født 15. november 1776 i Småland, død 3. mai 1839) var en svensk gymnastikkpedagog og dikter. Han ble innvalgt i Svenska Akademien i 1835.
Pehr Henrik Ling grunnla og var leder for Gymnastiska centralinstitutet, i dag Gymnastik- och idrottshögskolan, GIH. Ling omtales også som "den svenske gymnastikkens far".
Ling, Pehr Henrik
Ling, Pehr Henrik
Ling, Pehr Henrik


Arendal kirkegård.
thumb
Arendal kirkegård tilhører Trefoldighet menighet og fungerer som kirkegård for Trefoldighetskirken i Arendal
Kirkegården er plassert i utkanten av Arendal by, to km fra sentrum. Den ble vigslet og tatt i bruk i 1814, etterat den var opprettet i 1809 på en del av Torbjørnsbu gård, en gruvegård som var i statlig eie. Kirkegården er anlagt i et småkupert terreng der de ulike stykker ligger mellom mindre partier med skog. Gravminner anlagt av byens velstående borgere preger store deler av kirkegården som er utvidet betydelig i de nesten 200 år som er gått siden kirkegården ble anlagt. Det første kapellet på Arendal kirkegård ble oppført i 1900, og var en sveitserstilbygning i tre. Det nåværende kapellet er en murbygning fra 1975, tegnet av arkitekt Hans P. Thorne.
I 1709 ble den første kirkegården ved siden av byens kirke på Tyholmen anlagt. Før det hørte kirken i Arendal til Tromøy anneks i Holt prestegjeld. Trolig var det fra før den tid en liten fattigkirkegård bak hospitalet i Neset. Tyholmen egnet seg ikke til gravplass. Likevel ble kirkegården brukt i over 100 år. Flere av Arendals velstående kjøpmannsfamilier med lystgårder i nærheten av byen anla private gravsteder der. To av disse eksisterer fremdeles og er fredet.
Arendal kirkegård ser ut til å ha sine forbilder i England og Frankrike. Der var det på slutten av 1700-tallet ikke uvanlig med kirkegårder i landlige omgivelser utenfor byene. Dansken H.C.Pries, som var kirkegårdsarkitekt eller kunstgartner, oppholdt seg i Arendal i 1809 og planla kirkegården.
Den eldste del av kirkegården bærer navnet "Tyholmen" og mange gravminner i dette området er flyttet fra den første kirkegården ved Trefoldighetskirken på Tyholmen. Denne eldste del av kirkegården har noen bevarte graver, ellers er det meste utlagt til park. Her er det et parti for utstilling av gamle gravminner. Her er også minnepark for de som falt under andre verdenskrig.
I 1836 fikk kirkegården en betydelig utvidelse og arealet ble fordoblet. Nå ble stykket som kalles "Høgedalsterrassene" anlagt. Et annet stykke kalles "Spanskestykket" fordi det ble tatt i bruk da spanskesyken rammet Arendal i 1918.
Allierte soldater fra andre verdenskrig.
På kirkegården ligger det begravet blant annet femten Royal Air Force-soldater drept under andre verdenskrig, skutt ned i fly over Arendalsområdet.
Litteratur.
__NOTOC__


Årøya (Lyngen).
Årøya (nordsamisk: "Vuorri") er ei øy i Lyngen kommune i Troms. Øya ligger i fjorden Lyngen, nord for Årøybukt.
I tidligere århundrer var Årøya handelssted og lensmannssted. På 1950-tallet kjøpte Forsvaret øya, og sivil ferdsel var forbudt på øya fram til 1. juli 2006. I dag er øya avmilitarisert og overtatt av Lyngen kommune, og det meste av øya (unntatt den nordligste delen) er vernet som landskapsvernområde. I verneområdet er det forbudt å gå i land mellom 1. mai og 15. juli.


Fredrik Stoor.
Fredrik Olof Esaias Stoor Siekkinen (født 28. februar 1984) er en svensk fotballspiller som for tiden spiller for Lillestrøm.
Tidlig karriere.
Fredrik Stoor vokste opp i Trångsund sør for Stockholm. Som 8-åring begynte han i Kärrtorp BK. Siden ble det spill i Skogås/Trångsunds FF. 1996 gikk han til Hammarby IF. Han er et talent og spilte på Hammarbys A-lag fra 2002. Stoor`s debut på Hammarbys A-lag var den 1. mai 2003 mot Ytterhogdals IK i den svenske cupen.
Rosenborg.
I november 2006 signerte han for Rosenborg. Han er høyreback, men kan også spille midtstopper. Han debuterte for Rosenborg på Gran Canaria i en treningskamp mot Rapid Buceresti. Gode prestasjoner for Rosenborg og Sverige førte til interesse fra utenlandske klubber. I hans siste kamp for Rosenborg, skåret han sitt første og eneste mål for klubben.
Fulham.
Den 30. juli 2008 ble det klart at Stoor hadde signert for den engelske toppklubben Fulham FC, der han bl.a ble lagkamerat med norske Brede Hangeland. Hans første kamp for klubben kom 2. august i en uavgjort 1-1 treningskamp mot Birmingham. Tilsammen spilte Stoor fire seriekamper for Fulham.
Derby.
Stoor ble utlånt til Derby County fra Fulham i september 2009. Tilsammen spilte Stoor elleve seriekamper for Fulham.
Vålerenga.
Stoor signerte en treårskontrakt med Vålerenga i januar 2011.
Lillestrøm.
Lørdag 31. mars 2012 ble det klart at Stoor kom på lån fra Vålerenga til Lillestrøm. Låneperioden skal vare ut sesongen 2012.
Landslagsspill.
I januar 2008 fikk han i en treningskamp mot Costa Rica sin debut på det svenske landslaget og fikk i ettertid meget god kritikk. Den 13. mai 2008 ble han tatt ut til den EM-troppen.


Trail of Tears.
Trail of Tears er et norsk gothic metal-band fra Vennesla. Bandet ble dannet i 1994 under navnet Natt, men fikk bare gitt ut én demo under dette navnet (Natt, 1996). I perioden 1996–1997 gikk bandet gjennom drastiske forandringer som skulle endre deres karrière vesentlig. Ales Vik og Vidar Uleberg forlot bandet, og inn kom Helena Iren Michaelsen, Jonathan Perez og Frank-Roald Hagen. Tvillingbroren til Frank-Roald Hagen, Kjell Hagen, var allerede medlem av bandet. Natt byttet så navn til Trail of Tears før de ga ut deres nye demo (When Silence Cries, 1997), og Michael Krumins forlot bandet.
Den nye oppstillingen var den som skulle vare helt til Jonathan Perez, Kjell Hagen, Runar Hansen og Kjetil Nordhus valgte å forlate bandet. 28. november 2006 ble det lagt ut en nyhet på bandets hjemmeside hvor det sto at dette resulterte med bandets oppløsning og at de resterende medlemmene bestemte seg for å gi slipp på bandet. Litt senere sa Ronny Thorsen at bandet ikke var oppløst likevel, men at de skulle fortsette uten dem istedenfor. Før de tre medlemmene valgte å forlate Trail of Tears, hadde bandet gitt ut 5 studioalbum uten at det ble foretatt noen endringer i oppstillingen utenom bytte av den kvinnelige vokalisten. Deres nyeste album var allerede ferdig innspilt før Jonathan Perez, Kjell Hagen, Runar Hansen og Kjetil Nordhus forlot bandet og albumet kommer 22. januar 2007.


Grådig algoritme.
En grådig algoritme er en algoritme som hele tiden velger det som ser best ut i øyeblikket. For eksempel kan problemet med å gi tilbake vekslepenger løses med en grådig algoritme. For å gi tilbake færrest mulig mynter, er det best å hele tiden gi tilbake mynter med størst mulig verdi. 46 kr = 20 kr + 20 kr + 5 kr + 1 kr = 4 mynter.
Kjennetegnet for en grådig algoritme, er at det ikke går an å endre valgene som allerede er gjort. I eksempelet med vekslepenger, betyr det at algoritmen må velge å gi ut 20 kr, uten å vite om det finnes en god måte å gi ut de resterende 26 kr på.
Grådige algoritmer er som regel raske, men de gir ikke alltid riktig svar. Anta det finnes en mynt med verdien 16 kr. Da vil det være optimalt å gi tilbake 20 kr + 16 kr + 10 kr = 3 mynter. Dermed er det i mange tilfeller nødvendig å bruke dynamisk programmering for å kunne prøve ut flere forskjellige valg parallelt.
Andre eksempler hvor grådige algoritmer er nyttige, er i en vektet graf å bruke Prims algoritme for å finne minste spenntre og Dijkstras algoritme for å finne korteste vei.
Ofte er det også nok å finne en god løsning, som ikke trenger å være optimal. Grådige algoritmer kan da ofte gi tilnærmingsløsninger på relativt kort tid.


Hudsonbukta.
Hudsonbukta (engelsk: Hudson Bay, fransk: Baie d'Hudson) er en stor bukt i nordøstre Canada. Bukta ble oppdaget av Henry Hudson i 1610. Helt i sør er det en mindre bukt, Jamesbukta, som går sørover inn i delstatene Ontario og Quebec.
Hudsonbukta grenser til de kanadiske provinsene Nunavut, Manitoba, Ontario og Québec. Hudsonbukta henger sammen med Atlanterhavet gjennom Hudsonstredet og med Nordishavet gjennom Foxekanalen og Nordvestpassasjen.
Arealet til bukta er på 1 222 600 km². Lengden fra nord til sør er 1400 km og bredden er på 1000 km. Hudsonbukta er forholdsvis grunn. Gjennomsnittsdybden er 130 meter og på det dypeste er den 228 meter.


New Wave of American Heavy Metal.
New Wave of American Heavy Metal (NWOAHM) (direkte oversatt, «den nye bølgen med amerikansk heavy metal») er et begrep som av mange brukes hovedsakelig om krysningen av hardcore punk med thrash, death og heavy metal på slutten av 80-tallet og til midten av 90-tallet. NWOAHM regnes ikke som en sjanger, men en bølge av nye band kastet seg på de nye stilartene.
Den ene sjangeren de skapte var metalcore og det første kjente bandet var Breakdown fra New York. Andre metalcore-band fra da bølgen startet er bl.a. Integrity, Maximum Penalty, Leeway, Biohazard, Madball, Judge og Raw Deal.
Groove metal ble også utviklet i denne perioden. Bandet Exhorder var det første heavy metal-bandet til å lage thrash metal med en mer fengende og «groovy» stil, som senere inspirerte bl.a. Pantera til å legge om stilen sin. Sammen med Pantera ble Machine Head og White Zombie ledende i sjangeren.
Sludge metal kombinerte doom metal med hardcore punk.
På midten av 90-tallet fikk musikkverden besøk av en elsket og hatet musikksjanger, som i likhet med metalcore (bare i sterkere grad) ikke er allment akseptert som heavy metal. Denne sjangeren er nu metal og er en slags sammensmelting av heavy metal og/eller pop, funk rock, industrial metal, hip hop, elektronisk musikk og groove metal.


Dongtangkirken i Beijing.
Østkirken (Dongtang) i Beijing. Den nåværende ble bygd i 1904.
Dongtangkirken i Beijing er en av de katolske kirker i Folkerepublikken Kinas hovedstad. Den ligger øst i byen ("dong"=øst). Denne "Østkirken" ble opprinnelig grunnlagt av jesuittene Lodovico Buglio og Gabriel de Magalhães, to misjonærer som hadde virket i provinsen Sichuan under de siste år av Ming-dynastiet. Der var de blitt arrestert og ført til Beijing av Qing-soldater, og gjort til tjenestefolk i husholdet til en embedsmann ved navn Su.
Begge menn ble kjent for sin dygd, lærdom og ydmyke framferd. De forkynte den kristne tro for de andre tjenestefolkene med den følge at mange av dem konverterte og lot seg døpe. Også noen av embedsmannens koner lot seg døpe. Prestene ble høyt respektert og ikke behandlet som fanger men kunne fritt komme og gå.
Antallet konvertitter økte over årene, og prestene fikk plikter som tok dem også utenfor Sus palass. Etter en tid fikk de lov til å kjøpe en bygning so kunne tjene som kapell for den voksende menighet.
I Shunzhi-keiserens tolvte regjeringsår (1655) skjenket keiseren dem en større tomt der de bygde en beskjeden kirke som de gav tittelen St. Josef. Den ble Beijings annen katolske kirke, og fikk tilnavnet Østkirken. Dette er det sted der den nåværende Østkirken (Dongtang) står nå.
Under jordskjelvet i 1720 raste kirken sammen, men den ble gjenoppbygd det påfølgende år. Man alt av de høyt skattede inventaret i kirken, og den berømte pater Giuseppe Castigliones malerier som smykket kirkens indre, gikk tapt.
I Jiaqing-keiserens tolvte år (1807) bestemte misjonærene seg for å flytte sine mer verdifulle bøker fra sin residens til et tryggere sted. I frykt for at det skulle tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet, gjorde de dette nattestid. Men så veltet en av flytterne en oljelampe over noen bokhyller, og forårsaket en brann som fullstendig ødela jesuittresidensen. Kirken fikk noen mindre skader.
De to prestene som hadde ansvar for Dongtang på den tid skrev en rapport om brannen til keiseren og bad ydmykt om at han utmålte en straff for dem. Det underliggende håp var at keiseren istedet ville bidra økonomisk til gjenoppbyggingen av residensen, slik hans forgjenger Qianlong-keiseren hadde gjort da Nantangkirken "(Sørkirken)" led en lignende skjebne. Men keiser Jiaqing beordret istedet prestene om å flytte til Nantang, og Dongtang-kirken bygningene rundt ble konfiskert. Kirken ble så revet, selv om brannskadene var nokså små.
Fra Buglios opprinnelige kirke til rivningen hadde det gått 159 år. I 1860 fikk kirken tilbake sine eiendommer. Da var det bare en portal og bygningsrester igjen av Dongtang-kirken.Stedet ble ryddet, og det ble bygd et lite og midlertidig kapell og noen andre bygninger.
Så, i 1884, under biskop Louis-Gabriel Delaplace, ble det samlet inn en stor pengesum for å bygge en ny kirke i romansk stil. Denne kirken ble mer staselig både enn den som den erstattet, og Beijings andre to kirker, Beitang- og Nantang-kirkene. Men etter bare ti år etter innvielsen ble den rasert til grunnen den 13. juni 1900 av bokserne under bokseropprøret.
Den kirken som nå står på stedet, ble bygget i 1904.
Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.


Beitangkirken i Beijing.
En av løvene foran dagens kirke
Beitangkirken (kinesisk: 老北堂) i Beijing er en av de katolske kirker i Kinas hovedstad. Dens offisielle navn er "Den hellige Frelsers kirke", men den har i flere hundre år vært kjent som "Nordkirken" ("bei" = nord). Den er Beijings største kirke og er bygd i nygotisk stil. Kirken har et høyt og bredt kirkeskip med sideskip, oktagonale tverrskip og gamle veggdekorasjoner. To paviljonger med glaserte teglstein står på hver sin side foran kirkefasaden, med steinsøyler og steinløver. Kirken er også kjent under andre navn; "Xishiku" og "Canchikou".
Kirken ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
Den første Beitangkirken.
Beitangkirken lå først ved Canchikousjøen, nesten diagonalt ovenfor det nåværende nasjonalbiblioteket. Tomten ble skjenket jesuittene av Qingkeiseren Kangxi som et uttrykk for hans takknemlighet overfor patrene Jean de Fontaney (1643–1710) og Claude de Visdelou (1665–1737) som ved vestlig medisin hadde kurert ham fra malaria. Misjonærene fullførte raskt byggingen av kirken, og keiseren gav dem et par seremonielle skriftbannere i anledning åpningen. Kalligrafien på bannerne var utført av keiseren personlig og det stod "«Alle tings sanne opphav»". (De finnes ikke lenger; de som nå er utstilt er ikke originalene.)
Kirken, som ble bygget i løpet av fire år, ble vigslet den 9. desember 1703, og gitt navnet "Den hellige Frelsers kirke". I tillegg til kirken ble det som del av komplekset bygget to mindre bygninger, et astronomisk observatorium og et bibliotek.
Etter at jesuittordenen ble oppløst av paven i 1773 overtok prester fra lasaristenes orden kirken mot slutten av århundret.
I 1827 konfiskerte Daoguang-keiseren ved dekret Beitangkirken. Da var en kinesisk lasarist den ansvarlige prest for kirken. Kirken ble solgt til en hoffmandarin ved navn Yu, som lot den rive. Den hadde inntil da stått i 135 år.
Den andre Beitangkirken.
Den kinesiske regjering under Xianfeng-keiseren restituerte eiendommen til Den katolske kirke i 1860, og etter seks år var Beitangkirken gjenreist på samme sted, men bredere og høyere enn den opprinnelige. Den var 50 meter lang og 21,3 meter bred.
Beitang-kirken ble katedral, dvs bispesete, i 1860, da den overtok denne status etter Nantang-kirken (Sørkirken). Biskop Joseph Mouly var den første som residerte der.
Den tredje Beitangkirken.
Da det keiserlige hushold i 1887 utvidet grensene for palassområdet, havnet Beitangkirken innenfor grensene til Den forbudte by. Derfor måtte den flyttes, og havnet da på sitt nåværende sted i Xishiku, litt lenger mot vest. Den nye kirken, en bispegård, et presteseminar og et hjem for småbarn ble reist samtidig samme år. Den ny kirken var enda større: 80 x 21 m., og 22 m. høy.
Det kvadratiske Beitang-anlegget lå innenfor en i alt 1400 meter lang mur. Sentralt innenfor murene var kirken, bak to store inngangsportaler. Ellers var det flere store gårdsplasser hvor inntil de øvrige bygningene lå.
I tillegg til de ovennevnte, var det også et stort bibliotek, et noe mindre kinesisk bibliotek, et museum og et apotek. Det var også et trykkeri og en rekke verksteder av forskjellig slag. Nonnene hadde sitt konvent og novisiat der, det var mange undervisningslokaler, boliger for ansatte og deres familier, sykestue og en enklere helsestasjon.
Noen av Beitangkirkens forsvarere under bokseropprøret i 1900
Klokketårnet og kirkens ytre fasade generelt ble beskadiget av kanonsalver under de to månedene den ble beleiret under bokseropprøret i 1900, men ble reparert og kirken og tårnet utvidet til sine nåværende dimensjoner. Under beleiringen hadde over 3 000 katolikker tatt tilflukt der, under biskop Faviers beskyttelse. En minnestein om dette ble senere reist i kapellet nord for kirken.
Etter annen verdenskrig ble den residens for Thomas Tian Gengxin, den første kinesiske kardinal, som ble utnevnt til erkebiskop av Beijing i 1946. I 1959 ble bisperesidensen igjen flyttet til Nantang-kirken.
Den 12. februar 1985 meddelte den kinesiske regjeringen at kirken, som var blitt konfiskert under kulturrevolusjonen, skulle gis tilbake til katolikkene. Etter reparasjoner kunne Beitang-kirken gjenåpnes i desember 1985. Skolen som hadde benyttet bygningene ble flyttet til nytt sted. I 1989 ble Beijings katolske biskoppelige presteseminar flyttet fra Xibeiwang til Beitang-anlegget, men i september 1992 flyttet det til Pingfang; øst for Beijing.
Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.


Egil Lillestøl.
Egil Sigurd Lillestøl (født 19. mars 1938) er en norsk professor i fysikk.
Lillestøl er professor på Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet mye med å popularisere fysikkforskning, særlig for ungdom. Han oppholder seg ved CERN i Sveits hvert vårsemester der han er ansvarlig for den europeiske og for den latinamerikanske skolen i partikkelfysikk. Lillestøl har i senere år har han vært opptatt av globale energispørsmål og en mulig løsning på de globale energiproblemene i form av en akseleratordrevet kjernereaktor basert på Thorium. Lillestøl har tatt til orde for å etablere bruk av atomkraft for å løse den internasjonale energikrisen, og særlig har han gått inn for at Norge skal bygge en prototype på en thoriumreaktor
Utmerkelser.
I 2007 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris for «formidling av grunnleggende fysikk til skoleelever og publikum».


Randi Rosenqvist.
Randi Rosenqvist (født 25. mai 1951 i Chicago) er en norsk rettspsykiater og sakprosaforfatter.
Rosenqvist studerte medisin ved Universitetet i Kiel der hun avla eksamen i 1975. Rosenqvist er siden 1987 spesialist i psykiatri. Hun har arbeidet i Helsedirektoratet, ved Ullevål sykehus, Lovisenberg sykehus og Gaustad sykehus og har vært og mangeårig overlege ved regional sikkerhetsavdeling ved Aker sykehus.
Rosenqvist satt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon fra 2003 til 2009. Hun var forøvrig medlem av kommisjonen siden 1988 og varamedlem siden 1983.
Rosenqvist observerte Anders Behring Breivik i fengselet og innleverte en rettsmedisinsk rapport til Breivik-saken. Hun konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk.
Hennes far var den kjente professor Terkel Rosenqvist.


Metalcore.
Metalcore er en musikksjanger som ble utviklet i USA sent på 1980-tallet. Sjangeren kan beskrives som en krysning av amerikansk heavy metal og hardcore punk (metal hardcore), derav navnet metalcore.
En av de mest typiske trekkene ved metalcore er dynamikken mange vokalister bruker mellom screaming under vers og ren, melodisk synging under refreng. Av andre typer ekstreme vokalteknikker kan man finne «screamo growl» eller «pig squeal» (pig squeal kommer av at det nesten høres ut som en gris som hyler.)
Et normalt metalcoreband er satt sammen av to gitarister (en lead og en rytme), bassist, trommer og vokalist.
Selv om metalcore inneholder effekter og elementer fra heavy metal-sjangeren regnes den av de fleste «sanne» heavy metal-tilhengere ikke vanligvis som «ekte» heavy metal. Det finnes flere metalcore-band som har akseptert heavy metal-status, men disse har sterk tilknytning til heavy metal-sjangeren. Skillet mellom hvilke metalcore-band som skal aksepteres som heavy metal-band og hvilke som ikke skal har skapt store debatter for tilhengere.


Vibeke Idsøe.
Vibeke Idsøe (født 8. oktober 1965) er en norsk filmregissør.
Idsøe debuterte som regissør i 1996 med "Jakten på nyresteinen", som hun skrev både som bok og filmmanus. Hun har senere hatt regien bak filmer som "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa" (1998), "Karlsson på taket" (2002) og "37 og et halvt". Hun begynte filmkarrieren i det små som kortfilmassistent. Sin første jobb hadde hun i kortfilmen "Herfra til Tøyen".
Idsøe studerte teatervitenskap ved "Tisch School of Arts of New York".


Secret.
"Secret" er Ayumi Hamasakis 8. studioalbum, og ble gitt ut sent i 2006.
Tekstene.
Alle tekstene på albumet er skrevet av Hamasaki, og reflekterer flere viktige temaet i livet. Hovedtemaet gjennom de fleste sangene er "hemmeligheter og mirakler", noe som er ekstra tydelig i åpningssangen «Not Yet», som overrasker både med melodi og komposisjon. Gjennom denne sangen skal lytteren bli klar over albumets tema og konsept. Hamasaki har bekreftet at du finner flere av hennes personlige hemmeligheter og meninger skjult rundt omkring i tekstene på albumet.
Teksten på låt nummer to, «Until that Day» forteller en blanding av følelser og tanker rundt Ayus personlige liv og karriere som musiker og idol. Hun uttrykker at musikk er alt for henne, at hun vil arbeide med nye verk så lenge det er mulig, både for å være lojal mot sine fans, men også for sin egen del ved å utrykk sine meninger igjennom musikk og låtskriving. Hun forteller også at noen mennesker har en tendens til å bedømme henne kun etter det de ser på overflaten (media), og at det kun er lytteren av sangene hennes som vet hvem hun egentlig er.
Den tredje låten, og den første singelen på albumet, «Startin'», forteller i hovedsak om hvor viktig det er å ha høy selvtillit og selvkontroll i dagens harde showbiz. Hun forteller at man ikke må sammenligne seg med andre, det finnes kun en av deg, du er nemlig unik og burde heller godta dine egne standarder enn å strebe med å leve opp etter andre.
«1 Love» er en av de mer populære sangene som ikke ble gitt ut som singel og er kanskje den «hardeste» på albumet. Den forteller om Hamasakis egen selvrespekt. Gjennom denne sangen forteller hun hvorfor hun ikke liker å følge ordre fra andre, det er ikke i hennes natur å følge andre sine standarder og moralske regler. Videre bekrefter hun at personlig kritikk fra mediene mot henne ikke er noe som blir tatt seriøst, man vet selv best hvem man er skriver hun i teksten.
«Jewel» og «Momentum» er kjærlighetssanger, ment til to forskjellige type mennesker, om de kun er venner eller kjærester. «Jewel» tar opp kjærlighet for en person i nåtid, mens «momentum» er mer i nostalgia og forteller om noen i fortiden hun har et sterkt ønske for å se igjen, men som ble tatt fra henne.
Salgslister.
«Secret» gikk rett til topps på Oricon weekly charts med over 386,280 solgte kopier i den første uken, hele 160,129 flere kopier solgte enn plass nummer to. Det totale salgstall for «Secret» og singler knyttet til albumet har passert over 1,111,315 kopier solgte i løpet av 2006/2007.
Secret går også for å være Ayus mest suksessfylte album utenfor Japan. Ikke bare toppet «Secret» samtlige Japanske hitlister, men albumet markerte seg som en sterk nummer-1 i land som Taiwan, Singapore, Hongkong og Kina. Albumet debuterte også som nummer to på United World Chart. kun slått av The Beatles, noe som er unikt for en J-pop artist.
Se også.
Tour of Secret – Ayumi Hamasakis første internasjonale konsertturne.


Nu metal.
Nu metal (også kjent som «aggro-metal», «neo-metal», eller «nymetall») er en undersjanger av heavy metal. Den er en fusjonssjanger, som kombinerer elementer med andre sjangre, inkludert grunge og hip hop. Innenfor nu metal finnes også «rapcore» (også kalt «rap metal») som er en blanding av rap (hiphop) og forskjellige metall- og rockesjangere. Som oftest består musikken av rett og slett nu metall-spill med rapping. Denne omfangsrike sjangeren eller musikktendensen fikk suksess på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Kjente nu-metal band er band som Korn, Linkin Park, Slipknot, Limp Bizkit, System of a Down, Clawfinger, Lostprophets, Drowning pool, Papa Roach og Godsmack.
Rapcore er ikke så populær utenfor Nord-Amerika, men det finnes flere kjente band under rapcore-sjangeren, som Linkin Park, Rage Against the Machine og Public Enemy. I rapcore-band er det vanlig med en rapper som rapper for eksempel kun på versene, og en følgende rockevokal som overtar etter rappingen. I rapcore-tekster synger man ofte om politiske hendelser (Public Enemy, Rage Against the Machine), om hvordan livet er (Zebrahead, Trik Turner) eller om kamp med seg selv og problemer med livet (Linkin Park, Stuck Mojo).


Progressiv metal.
Progressiv metal (ofte omtalt som prog metal) er en undersjanger av heavy metal som oppstod på 1980-tallet. Bandene er i stor grad inspirert av progressiv rock-band som Rush, Pink Floyd, Yes, Genesis og ELP. Pionerbandene innen sjangeren var Queensrÿche, Fates Warning, Dream Theater og Crimson Glory.
Musikkstil.
Progressiv metal har samme kjennetegnene som progressiv rock – kompliserte og varierte oppbygninger, hastigheter og stilarter. Ofte kjent for å være en kompleks sjanger fordi musikken er meget teknisk og vokalen er opera inspirert med stor dynamikk og variasjon. John Petrucci, gitaristen i Dream Theater, har sagt at noe av det han forbinder med det progressive i prog metal er å bryte regler og gå nye veier i gamle stilarter. Hovedpoenget er å ikke være for knyttet til reglene for oppsett, men ha muligheten til å plutselig endre det musikalske bildet drastisk, alt fra en varig endring med hele bandet til en femsekunds synth-,bass-,gitar-, tromme-, eller vokalfyll, hvorpå sangen går tilbake til det tidligere oppsettet. Dream Theater er kjent for obskure små avstikk fra selve temaet i sangen, sammen med varige stadier i sangen. En av de mest kjente og antagelig det første prog metal-bandet er Queensrÿche, som gjorde suksess med konseptalbumet ' i 1988.
Progressiv metal i Norge.
I Norge har vokalisten Jørn Lande utmerket seg inne sjangeren, selv om han har vært innom alt fra klassisk heavy metal til power metal. Miljøet har på 2000-tallet tatt seg kraftig opp, og norske band begynner å bli anerkjente internasjonalt, som deltakere på for eksempel ProgPower USA, hvor flere norske band har opptrådt, noen hele tre ganger (2009). Circus Maximus, Pagan's Mind og Illusion Suite er blant norske prog metal-band som har fått mye oppmerksomhet internasjonalt.


Christer Sjögren.
Christer Sjögren (født 6. april 1950 i Hagfors) er en svensk sanger, mest kjent som vokalist i det svenske dansebandet Vikingarna.
Sjögren var vokalist i Pelles orkester 1968–1978 og ble medlem av Vikingarna i 1978 og ble der helt til de ble oppløst i 2004. Han har også turnert sammen med artisten Carola Häggkvist, samt utgitt flere plater som soloartist. Han har blant annet spilt inn to albumer med Elvis Presley-sanger samt to albumer med kristelige sanger. Sjögren omtales ofte som «dansebandkongen».
I 2005 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Han fikk ordenen for sin innsats for Norge gjennom årene.
I 2008 utgav Sjögren albumet "Mitt sköna sextital" og feiret sitt førti års jubileum som artist.


Sølvi Dos Santos.
Sølvi Sannerholt Dos Santos (født 27. juli 1943 i Oslo) er en norsk fotograf og motekonsulent som har levd store deler av sitt liv i Paris. Hun var, i en periode på 1980-tallet, konsulent for Norsk Moteråd.
Santos er en av Norges ledende interiørfotografer, kjent bl.a. fra bøkene "«Det gode liv i Norge» og «Frodig fortid»", og fra flere ledende interiørmagasin.


Vibecke Groth.
Vibecke Groth (født 18. januar 1947) er en norsk jurist og forfatter.
Groth er dommer i Borgarting lagmannsrett og har tidligere vært partner i et av Oslos større advokatfirmaer. Hun var leder av undersøkelseskommisjonene etter Åsta-ulykken 4. januar 2000 og Lillestrøm-ulykken 5. april 2000.
I 2002 debuterte hun med kriminalromanen "En fredsmeglers død".


Frøydis Langmark.
Frøydis Langmark (født 4. januar 1941) er en norsk lege og direktør.
Langmark har siden 1983 vært direktør for Kreftregisteret. Hun ble i 2006 styreleder for Statistisk sentralbyrå for en periode på 4 år.
Hun tok medisinsk embetseksamen i 1966 og utdannet seg som spesialist i patologi ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Hun var spesiallege i patologi ved Kreftregisteret fra 1981 til 1983, da hun ble ansatt som instituttoverlege.
Hun har lagt stor vekt på samarbeid med klinikere og på utvikling av programmer for masseundersøkelser med henblikk på tidlig diagnose av kreft og forstadier til kreft. Under hennes ledelse har registeret gjennomgått en sterk utvikling med betydelig vitenskapelig aktivitet. Hun har sett det som en av sine oppgaver å gjøre registeret og resultatene av dets arbeid bedre kjent blant leger og publikum.


Filmåret 1988.
Filmåret 1988 er en liste over hendelser, utgitte filmer, utdelte priser og fødte og døde skuespillere i 1988.


Julie C. Knarvik.
Julie Cathrine Knarvik (født 29. august 1973) er en norsk journalist og forfatter.
Knarvik er mest kjent for å ha vært med på å skrive boka "Somnia: en bok om drømmer", som ble utgitt i 2002.
Utgivelser.
Knarvik, Julie Cathrine
Knarvik, Julie Cathrine


Finnur Magnússon.
Finnur Magnússon, også kjent som "Finn Magnusen", (født 27. august 1781 på Skálholt, Island, død 24. desember 1847 i København), var en islandsk filolog og arkeolog som virket i Danmark. Han var medlem av "Den kongelige Commission for Oldsagers Opbevaring". Han ble professor i 1815 ved Københavns Universitet der han foreleste i norrøn litteratur og mytologi.
I likhet med Rasmus Kristian Rask var han utdannet jurist og sammen stiftet de "Det Islandske Litterære Selskab". Han ga ut flere bokverk om mytologi, arkeologi og runetolkning. Hans hovedverk er "Eddalæren og dens Oprindelse" og "Grønlands historiske mindesmærker" (3 bd., 1838-1845).
Runamo-innskriften.
Finnur Magnússon er kjent for sin tolkning og behandling av "«Runamo indskriften»". I 1833 reiste han sammen med geologen Johan Georg Forchammer og filologen Christian Molbech til Runamo, en klippe som ligger vest for Rønneby i Blekinge i Sverige. Ordet «Runamo» betyr «bakken med runer på». Den ble for første gang beskrevet i Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" omkring år 1200. Året etter fikk han den idé å lese runeinnskriften baklengs og skrev senere en avhandling på 750 sider om fenomenet.
Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. I 1844 bekreftet den unge historiker Jens Jacob Asmussen Worsaae at Finn Magnusens tydning ikke var riktig eller mulig. Det hele var kun naturlige revner i klippen. Innskriften var et geologisk fenomen og ikke «runer» i det hele tatt.
Eksterne lenker.
Finnur Magnusson
Finnur Magnusson


Megabit per sekund.
Megabit per sekund (Mbit/s) brukes i forbindelse med telekommunikasjon som 220 dvs. 1 048 576, i stedet for vanlig 1 million. 1 Mbit/s er det samme som 1024 s. Mbit/s forkortes også Mbps.


Gigabit per sekund.
Gbit/s er en forkortelse for Gigabit per sekund. Giga brukes i sammenheng med telekommunikasjon som 230 dvs. 1 073 741 824, i stedet for SI-enheten 1 milliard. 1 Gbit/s er det samme som 1024 Mbit/s. Gigabit per sekund forkortes også Gbps.


Kilobit per sekund.
Kilobit per sekund (kbit/s) brukes i sammenheng med telekommunikasjon og betyr 1000 bit per sekund. kbit/s forkortes også kbps.


MTU Aero Engines.
MTU Aero Engines er et tysk selskap som utvikler, produserer og vedlikeholder flymotorer, både sivilt og militært. MTU står for 'Motoren- und Turbinen-Union".
Selskapet har røtter tilbake til de tidligste år med motorisert flyvning, men selve MTU ble ikke etablert før i 1960.


Armstrong Siddeley.
Detalj fra en av «Sapphire»-modellene
Armstrong Siddeley var et britisk selskap som opererte i den første halvdelen av det 20. århundre. Selskapet hadde to grener: biler, Armstrong Siddeley Motors Ltd, og flymotorer og flymaskiner, via Sir W G Armstrong Whitworth Company. Selskapet ble stiftet som et resultat av sammenslåingen av de to Coventry-baserte selskapene Armstrong-Whitworth og Siddeley-Deasy i 1919.
Historie.
Siddeley Autocars ble stiftet av John Davenport Siddeley i Coventry, England i 1902. Produktene var basert på Peugeot, og Siddeley-bilene var hovedsakelig bygget opp av Peugeot-deler med engelske karosserier. Selskapet slo seg sammen med Wolseley i 1905, og bygget biler under merkenavnet Wolseley-Siddeley. Bilene ble blant annet brukt av dronning Alexandra og hertugen av York, den senere Kong Edward VII.
I 1909 trakk J.D. Siddeley seg fra Wolseley, og tok over Deasy Motor Co, som så byttet navn til Siddeley-Deasy. I 1912 brukte fabrikken slagordet «Så stille som sfinxen», og begynte å benytte en sfinx som panserpryd.
Under første verdenskrig produserte selskapet lastebiler, ambulanser og personellkjøretøy. I 1915 ble flymotorer satt i produksjon.
I 1919 ble Siddeley-Deasy kjøpt opp av Sir W.G. Armstrong Whitworth & Company, og Armstrong Siddeley Motors ble det nye navnet. Samtidig ble flyproduksjonen lagt under selskapet Sir W G Armstrong Whitworth Aircraft Company.
I 1927 kjøpte J.D. Siddeley ut Armstrong Siddeley fra Armstrong Whitworth, og dermed var både det og Armstrong Whitworths flyselskap under hans kontroll.
Selskapene produserte biler og senere flymotorer frem til 1960. J.D. Siddeley pensjonerte seg da Armstrong Whitworth ble en del av Hawker Siddeley Aircraft i 1936, men Armstrong Siddeley forble et eget merkenavn under Hawker Siddeley frem til selskapet fusjonerte med Bristol Aero Engines til Bristol Siddeley. Bristol Siddeley og Rolls-Royce fusjonerte i 1966.


Nora Helmer.
Nora Helmer er hovedpersonen i skuespillet "Et dukkehjem" skrevet av Henrik Ibsen og utgitt i 1879. Stykket er et psykologisk samtidsdrama der Nora sammen med ektemannen Torvald Helmer lever i et besteborgelig hjem i byen. Hun gjennomgår en forvandling i stykket fra mannens uskyldige «lerkefugl» til hun aller sist går fra hus og hjem. Nora har siden inspirert undertrykte kvinner til å frigjøre seg.
Hun er er ca. 35 år, er hjemmeværende, og passer på barna.
Nora virker som en glad og lystig person igjennom skuespillet. Torvald ser på Nora Helmer som noe han eier. I starten av skuespillet virker Nora sprudlende og glad. Oppførslen hennes igjennom skuespillet kan minne litt om et ekorn. Torvald er ordentlig og har derfor strenge «regler» som hun måtte følge. Hun får ikke lov til å spise makroner siden hun skal «være pen». Hun skal se pen ut, oppføre seg pent og danse pent. Det gir Torvald status.
Nora er en sprudlende dame. Det kan være fordi hun er nervøs. Hun snakker veldig mye, gjerne om seg selv. Men hun har en stor hemmelighet. Hun har tatt opp et lån, og underskrevet med sin døde fars underskrift. Dette er et stort lovbrudd, og hun kan bli straffet hardt hvis hun blir tatt. Nora viser også tidlig i stykket at hun liker å gjøre opprør mot Torvald. Så hun spiser makroner. Torvald blir selvfølgelig ikke glad for dette, da Nora skal være vakker og han vil «vise henne frem». Hun skal være en del av hans fasade.


Knut Haavik.
Knut Olaf Haavik (født 4. desember 1943) er en norsk journalist, forfatter og tidligere redaktør for bladet Se og hør.
Haavik publisert det første Se og Hør den 21. september 1978 og var redaktør for bladet til sin avgang i 2004. Han begynte blant annet sin journalistkarriere som journalistlærling i Larvik Morgenavis i 1963, hvor han var frem til 1965. Deretter var han lokaljournalist i Sandefjords Blad hvor han blant annet avslørt den første narkotikaligaen her i landet. På grunn av denne saken fikk han i 1969 jobben som kriminalreporter i VG. Han var nyhetssjef i VG da han i 1978 sluttet for å starte Se og Hør, som etter få år ble Nordens største ukeblad. Han ble senere konsernsjef i Allergruppen.
Haavik utgav i 2004 boka "En ramp i rampelyset" som var en ren selvbiografi skrevet like etter hans kones død. Boken fikk god mottagelse i pressen. Hans neste bok kom i 2006, en utradisjonell kriminalroman med tittel "Ulven og den røde hane".
Knut Haavik er blitt kritisert for sin og Se og Hørs pågående journalistikk opp mot norske kjendiser. Dette førte til flere rettssaker der bladet ble anklaget for å krenke privatlivets fred. Selv sier Haavik om sin metode at «jeg tok et ja for et ja, og et nei for et kanskje».
I 2004 ble han valgt som nytt medlem av Norsk Kulturråd for en fireårs periode. Haavik ble foreslått av Fremskrittspartiet. Haavik ble valgt av Stortinget 16. november 2004 og satt som medlem 2005–2008. I 2007 ble han av likestillingsminister Karita Bekkemellem oppnevnt som medlem av Mannspanelet. Knut Haavik er frimurer.
Annet.
Gift med Solveig Halseth Haavik. Var gift i 36 år med Torunn, som døde av kreft august 2002. Har tre barn med Torunn.


Ötzi.
Ötzi (også omtalt som bl.a. "ismannen" eller – spøkefullt-kvasivitenskapelig – som "Homo tyrolensis") er kallenavnet til de over 5000 år gamle mumifiserte levningene etter et menneske som ble funnet i mer enn 3200 meters høyde på en isbre ved den italiensk–østerrikske grensen. Navnet kommer av at levningene ble funnet i Ötztal-Alpene i Tirol. Mumien er usedvanlig godt bevart og regnes som Europas eldste.
Alder.
Ötzi levde i kobberalderen (som delvis betraktes som en del av yngre steinalder). Mumien har ved hjelp av karbondatering blitt datert til å være ca. 5200 år gammel: Dødsåret lå med stor sikkerhet mellom 3350 og 3110 f.kr.
Mumiens usedvanlig gode bevaringstilstand forklares med at liket må ha snødd igjen kort tid etter at Ötzi døde. Dekket av snø, men utsatt for langvarig god lufting og veldig lav luftfuktighet, ble kroppen nærmest frysetørket. En påfølgende nedkjøling av klimaet medførte at kroppen ikke tinte frem om sommeren, slik at den til slutt ble omsluttet helt av is. I én eller flere kortere perioder har isen vært tint, men kroppen lå da nedsenket i smeltevann, ikke i luft. Før oppdagelsen i 1991 kan ikke mumien ha ligget åpent i mer enn noen få dager.
Mannen.
Ötzi var en mann på 46±6 år, da han døde. Han hadde blå øyne, skjegg og mørkt, nesten skulderlangt hår. Mumien er 1,54 m lang, noe som tilsvarer en opprinnelig kroppshøyde på 158±2 cm. Han veide 59±2 kg (mumien veier 11 kg).
Ut ifra tennenes mineralsammensetning har man kunnet rekonstruere at Ötzi var hjemmehørende i området, dvs. dagens Syd-Tirol. Han må ha vokst opp i eller nær Eisacktal, men hadde de siste årene levd i Vinschgau eller Schnalstal. Ved inngangen til Schnalstal har man funnet en større bosetting fra samme tidsperiode, som også kunne ha vært Ötzis hjem.
At en person fra kobberalderen oppholdt seg i over 3000 meters høyde, er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Man vet at øvre Ötztal ble oppsøkt av mennesker minst 4500 år før vår tidsregning, og at at denne bosettingen skjedde sydfra. Det betyr at Hochjoch- (2885 moh.) og Niederjochpasset (3017 moh.) var jevnlig brukte fjelloverganger allerede lenge før Ötzis levetid.
Hans rolle i samfunnet er uvisst. Tidligere antagelser om at han var sjaman, har ikke kunnet dokumenteres. Alderen og helsetilstanden indikerer imidlertid at han var en person av høy sosial status. Spor av tungmetaller i håret antyder at han har deltatt i smelting av malm, dvs. metallbearbeidelse.
Ötzi hadde en rekke tatoveringer, bestående av grupper av parallelle linjer. Ut ifra tatoveringenes plassering ved leddene antar man at de hadde en medisinsk funksjon, dvs. som smertelindring.
Klær og utstyr.
Oppdagelsen av Ötzi har gitt unik innsikt i kobbertidens teknologi, håndverk, materialkunnskap, ferdigheter og «mote».
Ötzi hadde på seg en jakke, et lendeklede og to buksebein av geiteskinn, et belte av kalveskinn, og sko av bjørne- og hjorteskinn med høy som isolasjon. Luen var også av bjørneskinn.
Ved siden av mumien lå en rekke våpen, verktøy og andre gjenstander. Det mest verdifulle etter datidens standard var en øks av kobber. Videre hadde han en 180 cm lang bue av barlind og et kogger av gemseskinn med 14 ikke helt ferdigstilte piler av filtkrossved. Pilspissene og lommekniven var laget av flint. Blant mye annet utstyr fant man også en bæremeis av hassel og lerk, to beholdere av bjørkebark som inneholdt glør, og et «husapotek» bestående av tørket sopp (knivkjuke) med antibiotisk virkning. Det ble også funnet et slåpebær (et beskt lite bær som tilhører plommefamilien. Det er rundt, blått og veldig bittert) rett ved liket.
Dødsårsaken.
Umiddelbart før Ötzi døde, ble han truffet av en pil bakfra i det venstre skulderbladet. Skuddet skadet en stor blodåre (arteria subclavia), slik at han mest sannsynlig blødde ihjel i løpet av få minutter. Han har også fått et sterkt slag mot hodet, men det er usikkert om dette medvirket til døden. Skader på hånden dokumenterer at han hadde vært involvert i et håndgemeng noen dager i forveien. Man vet videre at Ötzi oppholdt seg nede i dalen bare få timer før han døde. Det kan altså hende at han ble skutt mens han forsøkte å flykte over fjellene.
Pilen var fjernet fra liket, noe som beviser at drapspersonen gikk helt frem til liket. Imidlertid lå Ötzis eiendeler igjen, blant annet den verdifulle øksen. Dette utelukker rovmord som forklaring på drapet, og antyder at drapspersonen og offeret hadde en forholdsvis nær relasjon.


GBIC.
GBIC er en standard for transeivere, vanligvis brukt med Gigabit Ethernet og fibre channel. Navnet er en forkortelse for "gigabit interface converter". GBIC er et standard elektrisk grensesnitt og en gigabit ethernet port kan støtte mange forskjellige fysiske overføringsmedier, fra kobber til langdistanse optisk fiber.
Fordelen med GBIC standarden i nettverksutstyr fremfor faste fysiske grensesnitt, er fleksibiliteten. Når flere forskjellige optiske teknologier er i bruk, kan en nettverksadministrator kjøpe GBIC'er ettersom behovet oppstår og ikke på forhånd samtidig med utstyret. Dette senker kostnaden og gir administratoren vesentlig bedre fleksibilitet. På den annen side, hvis man vet hvilke grensesnitt som skal tas i bruk (og spesielt hvis det er kobber) vil det kunne være rimeligere å kjøpe utstyr med den eller de spesielle grensesnittene bygget inn.
GBIC standarder er ikke-proprietær og er definert av SFF Committee i dokumentet # SFF-8053.


Antoine Parmentier.
Antoine Augustin Parmentier (født 17. august 1737 i Montdidier, død 17. desember 1813 i Paris) var en fransk agronom, næringsmiddelforsker og hygieniker. Han er først og fremst kjent for å ha innført poteten til Frankrike.
Parmentier gikk i apotekerlære i sin fødeby og siden i Paris. 20 år gammel ble han farmasøyt i den franske hæren under sjuårskrigen mot Storbritannia og Preussen. Mens han satt i fangenskap i Tyskland oppdaget han kvalitetene poteten har som næringsmiddel.
Etter sin retur til Frankrike deltok han i 1771 i en konkurranse arrangert av akademiet i Besançon om erstatning av hvete i framstillingen av brød og skrev en avhandling om poteten som skal gjøre ham berømt. Han forsøkte, under påtrykk fra kong Ludvig XVI, å utvikle dyrkingen av poteten på Sablons-sletta i Neuilly.
For å avhjelpe mangelen på rørsukker anbefalte han blant annet bruk av druesukker. Han interesserte seg for konservering av mel, vin og melkeprodukter.
Han arbeidet også med mais og opium og anbefalte konservering av kjøtt gjennom kulde.
Hans vitenskapelige arbeider har en bemerkelsesverdig bredde, men han deltok også i samfunnslivet, blant annet ved å bidra til den franske nasjonalforsamlingens forslag til reformer i landbruket. Han gikk inn i det franske vitenskapsakademiet i 1795.
Parmentier ligger begravd på Père Lachaise-kirkegården i Paris.
Eksterne lenker.
Parmentier, Antoine
Parmentier, Antoine


Melodisk metal.
Melodisk metal (melodic metal på engelsk) er en musikksjanger som stort sett brukes til å beskrive en heavy metal-sjanger. Som navn tilsier er musikkstilen bandet spiller mer melodiøst enn det som er vanlig for sjangeren. Hvis musikksjangeren ikke har en egen undersjanger (black metal, death metal, thrash metal osv) betegnes sjangeren ofte kun som melodisk metal (forkortet fra melodisk heavy metal). Et noe mer spesielt begrep er melodisk death metal, også kjent som gothenburg metal, som ofte har få likheter med death metal.


Musikkprefiks.
En musikkprefiks er som prefiks en uselvstendig del av et ord eller begrep som foranstilles og differenserer ordets betydning. I musikkverden kan en prefiks brukes til å beskrive deler av musikksjangeren.
Eksempler på musikkprefiks er post(etter), pre(før) og neo(ny). Symfonisk, melodiøs eller teknisk er andre begreper som sier noe om hvordan musikken utføres uten å være en direkte musikksjanger.


Teknisk metal.
Teknisk metal (noen ganger kalt «matematikkmetal»), er en prefiks/musikksjanger som vil si at bandet har en mye mer teknisk spillestil enn andre band i sin heavy metal-sjanger. Begrepet brukes vanligvis om death metal.
Sjangeren er kjennetegnet ved kompliserte takt- og låtstrukturer som er bygget på gjentagelser styrt av kompliserte tellealgoritmer som er utydbare for lytteren.


Tradisjonell metal.
Tradisjonell metal, også kjent som 70/80-talls heavy metal, er en beskrivelse på heavy metal-band som lager musikk de fleste kjenner som «heavy metal», i stil med sjangeren slik den oppstod på 1970-tallet, og som var på sitt mest populære utover 1980-tallet. Tradisjonell metal, eller 70/80-talls metal, regnes ofte som den originale formen for heavy metal.
Men også band som ikke spiller den «tradisjonelle» formen for heavy metal passer under betegnelsen heavy metal, derfor brukes ikke tradisjonell metal nødvendigvis om alle heavy metal-band som ikke tilhører en undersjanger. Et eksempel på dette kan være Metallicas 1990-talls-musikk.
Moderne heavy metal er det heavy metal har utviklet seg til og det den er idag. Denne skiller seg veldig fra den tradisjonelle heavy metal-stilen og det er derfor viktig å skille disse undersjangerene fra hverandre. Moderne heavy metal er gjerne mer «heavy», eller tungt og voldsomt enn tradisjonell heavy metal, som har mer fengende og myke låter. Tilhengere av Tradisjonell heavy metal ser ofte ned på den moderne heavy metal stilen. Eksempler på moderne heavy metal band er White Zombie, Immortal, Darkthrone, Satyricon, Mayhem, Burzum og Emperor. Hvis man sammenlikner denne type musikk med tradisjonell 70/80-talls heavy metal, vil man fort merke en stor forskjell, både vokalt og instrumentalt. Nedenfor er det nevnt en del av de mest kjente 70/80-talls heavy metal-bandene som alle var med på å forme den tradisjonelle heavy metal stilen.


Unni Drougge.
Unni Drougge, "Anne Lis Jorunn" (født 1. april 1956 i Sverige) er en svensk forfatter, journalist og samfunnsdebattant.
Som åtteåring vant Drougge en nasjonal skrivekonkurranse i Sverige, og som nittenåring startet hun en punkrock-gruppe. Hun begynte etter det å studere psykologi som hun senere tok eksamen i. I løpet av kort tid har hun nå blitt en av Sveriges mest populære forfattere med sin særegne, såre og samtidig barske stil, og hun har mottatt flere priser for sine romaner. Ifølge mange svenske anmeldere har hun skapt en helt ny genre i svensk litteratur med sitt kraftfulle, humoristiske og direkte språk. Bøkene hennes er ofte fulle av vågede metaforer kombinert med satire og sosial kritikk.
I en stor demonstrasjon til støtte for Pirate Bay den 18. april 2009 holdt Drougge appellen: «Jeg står helt og holdent bak denne bevegelsen. Jeg er så takknemlig over å få være med. (...) Jeg har tatt del i fildelingsdebatten lenge. Jeg har flere barn som er musikere, og vet at de ikke ville klart å leve av musikken sin hvis det ikke hadde vært for nedlastning.»
Hun var gift med forelegger Mats Drougge og har fem barn sammen med ham.


Nyklassisk metal.
Nyklassisk (eller neo-classical metal) er en musikksjanger som kan brukes om heavy metal-band direkte inspirert av klassisk musikk. Det beste eksempelet på et ny-klassisk heavy metal-band/artist er Yngwie J. Malmsteen.


Randi Noyes.
Randi Bråten Noyes (født 3. mai 1947) er en norsk coach, forfatter, konsulent og foredragsholder.
Noyes er grunnleggeren av Leadership International Inc, som er et konsulentfirma innenfor selvledelse. Etter endt høyskoleutdanning flyttet hun til USA hvor hun var grunnlegger og leder av Scandinavia Inc, som etter hvert ble en suksessrik distributør av sportsklær. På begynnelsen av 80-tallet valgte hun å fokusere fulltid på selvledelse og teambygging og grunnla Business Presentation Inc, et konsulentfirma innenfor ledelse.
Hun er meste kjent for utgivelsen av boka "Kunsten å lede seg selv – Få gjennomslagskraft med din emosjonelle intelligens". Boka hennes fikk den prestisjetunge sølvprisen for årets bok (Book of the Year Award) i kategori «business» i USA i 2001.


Norra Ängby.
Norra Ängby er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til Bromma Kyrka, Riksby, Åkeshov, Nockebyhov, Södra Ängby, Blackeberg, Råcksta og Beckomberga.
Området ble utbygd på begynnelsen av 1930-tallet.


Södra Ängby.
Södra Ängby er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til Blackeberg, Norra Ängby og Nockebyhov.
Södra Ängby utgjør sannsynligvis verdens største og mest enhetlige funksjonalistiske villaområde. Det ble utarbeidet en detaljplan for området i 1933 for 525 tomter, og området ble utbygd i perioden 1933–1940. Siden gjerder ikke er tillatt, har området fått karakter av en stor, sammenhengende park. 95 prosent av villaene har tegninger som er signert Edvin Engström.
Tunnelbanens grønne linje stanser ved stasjonene Islandstorget og Ängbyplan.
I den vestlige delen av bydelen ligger Judarskogens naturreservat.


Brandengen skole.
Brandengen skole ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, og tatt i bruk i mai 1914. Den ligger ved Rundtom på Strømsø i Drammen, med Tegleverkstomta (Tegger'n på folkemunne) som nærmeste friområde. Det er en barneskole som i mars 2004 hadde ca. 380 elever fra 1. til 7. klasse.
Brandengen skole Brandengen skole har sin tvilling i den nå nedlagte Fjellheim skole på den andre siden av Drammenselva. De to skolebygningene ble oppført samtidig og er praktisk talt identiske.


Bällsta.
Bällsta er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den tilhører Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Sundby, Bromsten, Mariehäll, Riksby, Bromma Kyrka og Eneby.
Bebyggelsen domineres i dag av små trehus oppført på 1940-tallet. Husene ligger regelmessig plassert med langsidene langs gaten. Byplanen har lange, rette gater. Hagene og beplantningene langs gatene er viktige innslag i miljøet. Siden tomtene er mindre enn 1000 m² er det ikke foretatt fradelinger, slik at området har beholdt sin karaktert. I Stockholms oversiktsplan er Bällsta angitt som "verdifullt kulturmiljø".
I bydelen ligger travbanen Solvalla, som ble innviet i 1927.


Solvalla.
Solvalla er Sveriges største travbane. Den ligger i bydelen Bällsta i Stockholm. Her arrangeres årlig Sveriges største travløp, Elitloppet.


Francisco León de la Barra.
Francisco León de la Barra (født 16. juni 1863, død 23. september 1939) var en meksikansk politiker og diplomat, utdannet fra Universidad Nacional.
Han arbeidet som ambassadør i Belgia og i flere stater i Sør-Amerika. Mellom den 25. mai og den 6. november 1911 var han president i Mexico. Noen år senere emigrerte han til Europa.


Stein Winge.
Stein Winge (født 10. november 1940) er en norsk teaterregissør.
Regissør.
Winge er utdannet skuespiller, men gikk raskt over til regi. Han ble først kjent gjennom en oppsetning av Shakespeares "Hamlet" på Trøndelag Teater i 1972. Han var fast ansatt regissør ved Nationaltheatret i perioden 1971–76. Etter det gjorde han en rekke oppsetninger på Den Nationale Scene.
Han har satt opp forestillinger, hovedsakelig av Shakespeare ("Hamlet, Richard II, Richard III, King Lear og Othello"), Goethe, Tsjekov, greske tragedier og nesten samtlige av Ibsens verker. Han er også en sterk fortolker av samtidsverk som "Merlin" (Tancred Dorst), "Tiden og rommet" (Botho Straus) og "Døden og piken" (Ariel Dorfman). Han har arbeidet ved samtlige norske teatre, vært teatersjef ved Nationaltheatret og gjort flere TV-produksjoner, og han har regissert flere skuespill ved Los Angeles Theatre Centre. Han har hatt oppsetninger i flere byer i Europa.
Over en 30-årsperiode har han regissert mer enn 150 oppsetninger innen opera og teater. Han er tidligere kunstnerisk leder for
Torshovteatret, og var teatersjef på Nationaltheatret fra 1990 til 1992. Siden 1999 har han vært sjefregissør ved Den Norske Opera. Han satte opp der opp "La traviata" i 2003 og "Barabbas" i 2004. Under Ibsenfestivalen 2006 hadde han regien på Ibsens "Når vi døde vågner". Han regnes i dag for å være en av landets ledene regissører. I 2007 instruerte han Stiklestad-spelet. 16. august 2008 var det premiere på operaen Tosca på Oscarsborg Operaen med Stein Winge som regissør. Winge var med på å etablere Oscarsborg Operaen i 1998. Han var også regissør for Wolfgang Amadeus Mozarts opera Tryllefløyten, som ble oppført på Oscarsborg Operaen i 1998.
Skuespiller.
Winge har hatt biroller i filmene "Afrikaneren" (1966), "Papirfuglen" (1985) og "Døden på Oslo S" (1990). I 2011 hadde han en av hovudrollene i den NRK-produserte serien Koselig med peis.
Priser og nominasjoner.
Winge har vunnet flere priser og er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Han fikk Kulturprisen av Oslo by i 2006.
I 2012 ble Stein Winge nominert fra Europa til den internasjonale Emmy-prisen for beste mannlige skuespiller. Han ble nominert for en av hovedrollene i TV-serien Koselig med peis fra 2010.
Personlige forhold.
Winge har vært gift med skuespilleren Kari Onstad siden 1964. Han er far til modell og skuespiller Viktoria Winge og skuespiller Julie Winge. Han var sønn av kunstneren Sigurd Winge (f. 1909, d. 1970) og eksskuespilleren Eva.
I et intervju i 2005, på TV 2s portrett-serie "Tonje Steinsland møter...", fortalte han om en vanskelig barndom med mobbing på skolen og hvordan dette preget ham i voksen alder. Det vanskelige forholdet mellom hans foreldre bidro også til at barndommen var tung.


Stor O-notasjon.
Stor O-notasjon er en matematisk notasjon som gir en asymptotisk tilnærming til en funksjon formula_1, og skrives ofte formula_2. Formålet er å kunne gi en enkel og grov beskrivelse av utviklingen til funksjonen formula_1 når x øker. Mer presist blir symbolet formula_4 brukt til å beskrive en asymptotisk øvre grense for en funksjon ved hjelp av en, som oftest, enklere funksjon. Det er også andre symboler o, Ω, ω, and Θ for å beskrive forskjellige andre asymptotiske grenser. Stor O-notasjon blir spesielt brukt i kompleksitetsteori, en del av informatikken som sier noe om ressursbruken til en algoritme.
Uttrykket formula_5, eventuelt formula_6, betyr at formula_7 for store verdier av formula_8 alltid er mindre enn formula_9, der "c" er en konstant. En annen måte å skrive det på, er
formula_10
Fordelen med en slik notasjon, er at det går an å forenkle kompleksitetsanalysen, uten å få alt for store feil. For eksempel er formula_11, da 100x2 er forsvinnende liten i forhold til x3 når x er stor.
Grensen er ikke streng; "g" kan godt vokse mye raskere enn "f". Hvis de vokser like raskt, det vil si at formula_12, sier vi at formula_13.
Vanlige klasser av funksjoner.
Her er en liste over klasser av funksjoner som en ofte støter på ved analyse av algoritmer. De beskriver tidsforbruket til algoritmer når "n" øker mot uendelig. Funksjonene er listet med økende kompleksitet. "c" er en vilkårlig konstant.


Eneby.
Eneby er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den tilhører Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Beckomberga, Sundby, Bällsta, Riksby og Bromma Kyrka.


Alkalireaksjon.
Alkalireaksjon er en betegnelse på en nedbrytningsmekanisme i betongkonstruksjoner. Alkalireaksjon (AAR) er en kjemisk-fysisk prosess. Ved AAR reagerer alkaliioner i betongens sementpasta med kvarts i reaktive bergarter og det dannes et reaksjonsprodukt (alkaligel) som sveller ved vannopptak. Volumøkningen som svellingen medfører kan i sin tur medføre at sementpastaens strekkfasthet overskrides og betongen sprekker opp.
For at en alkalireakson skal finne sted må en ha tilgang på reaktivt tilslag, alkalier og vann. Alkalier finnes i sementen, men kan og komme fra andre bestanddeler i betongen eller tilføres utenfra. For at en bergart skal være reaktiv må den inneholde kvartspartikler som kan reagere med alkalier. En kvartsholdig bergart er ikke det same som at den er reaktiv. For at kvarts skal være reaktiv må partiklene være tilstrekkelig små, eller omdannede.


Katrine Bråtane.
Katrine Bråtane (født 17. mai 1979) er Norges første kvinnelige prest i Frikirken.
Bråtane ble som 11-åring utsatt for en trafikkulykke, og ble lam fra halsen og ned. Hun er mest kjent for sin lange kamp mot forsikringsselskapet If, som hun til slutt vant. Hun måtte kjempe i elleve år før hun vant fram med kravet mot Storebrand og senere If. Hun fikk 11,1 millioner kroner i erstatning.
I 2003 ble hun kåret til «Årets navn» i Dagbladet med stor margin. I 2006 tiltrådte hun som prest i Frikirken.
Hun har studert teologi ved Frikirkens Studiesenter og Menighetsfakultetet i Oslo.
Ekstern lenke.
Bråtane, Katrine
Bråtane, Katrine


Höglandet.
Höglandet er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den tilhører Bromma bydelsområde.
Bebyggelsen ble hovedsakelig oppført på 1920- og 30-tallet. Området ble en bydel i 1934.


Drøbak-Frogn.
Drøbak-Frogn Idrettslag (stiftet 1918) er et idrettslag fra Drøbak i Akershus. Laget var flere ganger nær ved opprykk til eliteserien på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, men lyktes aldri. Nærmest var de i 1986 og 1992 da de spilte kvalifisering for spill i eliteserien. Drøbak/Frogn vant tredjedivisjon 2 runder før slutt, og er klar for spill i andredivisjon sesongen 2013.
Drøbak-Frogns erkerivaler er Follo og Moss. Etter at Nesodden IF stakk av med store deler av DFIs spillere og trenere i 2010, i tillegg til å spille i en divisjon høyere, har ført til et anspent forhold mellom lagene. Nesodden har derfor også blitt en av Drøbak Frogns erkerivaler. Drøbak-Frogn innehar også rekorden for antall opprykk i påfølgende sesonger i Norge, tre på rad, hvor det fjerde året endte med kvalifikasjonsspill for Tippeligaen.
Drøbak-Frogn Idrettslag ble dannet 6. april 1946 som en sammenslåing av "Drøbak Idrettsforening" (stiftet 25. oktober 1918), "Drøbak Ballklubb" (stiftet 3. august 1920) og "Frogn Idrettslag" (stiftet 17. januar 1934).
2007-sesongen.
I 2007-sesongen kjempet DFI godt og var lenge med i kampen om opprykk til Adeccoligaen, men i en av sine siste seriekamper møtte Drøbak-Frogn rivalene Follo, og tapte 2-3 og var dermed ute av kampen om opprykk. Under kampen fikk DFI to straffer, men satte den ene rett på Follos keeper og den andre et stykke over tverrliggeren. DFI endte til slutt på tredjeplass, fire poeng bak Alta. DFI kom til tredje runde i cupen denne sesongen der de møtte Viking FK på hjemmebane. Tilsammen 1136 tilskuere så kampen. I det 25. minutt skåret Pimpong for Viking, kampen endte 2-0 til Viking.
2008-sesongen.
I 2008-sesongen spilte DFI i 2. divisjon avd. 1 sammen med sine rivaler Follo, og var igjen lenge med i kampen om opprykk til Adeccoligaen, men nok en gang raknet det delvis for badebylaget mot slutten av sesongen. De siste kampene ble kamper som skulle avgjøre hvilken plass blant de topp fem de skulle ende på. De endte tilslutt på femteplass, rett foran rivalene Follo. I cupen tapte de i første runde mot Korsvoll hjemme på seiersten stadion. Det mest positive denne sesongen var at DFI sitt rekruttlag rykket opp fra 4. divisjon til 3. divisjon.
2009-sesongen.
DFI's A-lag spilte i 2. divisjon avd. 2 i sesongen 2009, mens rekruttlaget spilte i 3. divisjon Østfold, etter to opprykk på rad (5. div. – 3. div).
DFI var optimistiske foran 2009-sesongen, og satset på opprykk til Adeccoligaen. Men DFI innfridde ikke forventningene, og etter en turbulent sesong ble det tilslutt nedrykk for badeby-klubben. Ledelsen besluttet å frita Espen Haug fra sine oppgaver som A-lagstrener 18. juni 2009 grunnet dårlige resultater.
Hans midlertidige erstattere ble DFI-spilleren Stian Birkeland og den tidligere DFI-spilleren Knut Norem. Simen Rak Haugen, Espen Frøystveit forlot laget i protest på grunn av måten Espen Haug hadde blitt behandlet under hele prosessen. Tim Strøm Pedersen var også uenig i dette, og han valgte og dra på utlån til Skeid Fotball. Håvard Lunde steppet inn som midlertidig hovedtrener for klubben på slutten av sesongen, før Frode Birkeland ble ansatt som ny hovedtrener i oktober 2009.
2010-sesongen.
Etter dårlige resultater og nedrykk til 3.div. var det nødvendig med en opprydding i spillerstallen for 2010. Frode Birkeland hadde bare tre spillere igjen fra fjoråret. Med nytt lag startet sesongen ujevnt bl.a. med tap i første kampen men utover i vårsesongen spilte laget seg opp var på tredjeplass etter halvspilt sesong. DFI endte til slutt på tredjeplass i serien.
2011-sesongen.
Sesongen ble brukt til oppbygning av et nytt lag. Mange unge egenutviklede spillere fikk debutere denne sesongen. Alikevel kjempet laget lenge om opprykk men måtte slippe taket etter et tap mot Frigg 2 og således uten mulighet til å gå forbi Østsiden i siste kamp, som da rykkt opp. Flere nye signeringer ble gjort bl.a. ble Fabien Vidalon som ble hentet fra MS. De etablerte spillerne bidro med kompetanse og ispirasjon for de yngre DFI spillerne som stiller sterkere foran 2012 sesongen, hvor målet er opprykk til 2. divisjon.


Mia Hundvin.
Mia Terese Hundvin (født 7. mars 1977 i Bergen) er en norsk forhenværende håndballspiller. Hun debuterte på landslaget mot Litauen 15. januar 1998. Hun har spilt 72 landskamper og har scoret 174 mål på landslaget. Hundvin var med på Norges lag som tok gull i EM 1998, VM 1999 og bronse under Sommer-OL 2000 i Sydney.
Hundvin skapte avisoverskrifter da hun i 1999 ble sammen med og i 2000 inngikk partnerskap med danske Camilla Andersen. I 2002/2003 skapte hun enda større overskrifter da hun forlot Andersen og ble sammen med snøbrettproffen Terje Håkonsen. Hundvin la opp som håndballspiller i 2006 grunnet graviditet, men gjorde comeback for Nordstrand i kamp mot Bækkelaget 6. januar 2008. Hundvin og Håkonsen har to barn sammen.
Våren og høsten 2009 var hun å se i debattprogrammet "Trygdekontoret" på NRK3. Høsten 2009 var hun for øvrig også med i konkurransen "Camp Senkveld" i programmet "Senkveld med Thomas og Harald" på TV 2.


Miguel de la Madrid.
Miguel de la Madrid Hurtado (født 12. desember 1934 i Colima, død 1. april 2012 i Mexico by) var en mexikansk politiker for Partido Revolucionario Institucional. Han var president i Mexico fra 1982 til 1988.
Han var utdannet fra UNAM og Harvard og arbeidet som jurist og politiker før han ble president. Fra 1979 til 1982. var han finansminister. Presidentperioden hans varte fra 1. desember 1982 til den 30. november 1988.


Camilla Stoltenberg.
Camilla Stoltenberg (født 5. februar 1958 i Oslo) er en norsk lege, forsker og fra 13. august 2012 direktør ved Folkehelseinstituttet.
Hun har studert sosiologi og medisin ved Universitetet i Oslo og medisinsk antropologi ved University of California.
Hun begynte sin karriere med turnustjeneste på Helgelandskysten. Etter dette var hun assistentlege på Rikshospitalet, legevaktslege i Aurskog-Høland og i Storgata i Oslo. Hun var tilknyttet FAFOs levekårsundersøkelse i Gaza, Vestbredden og Jerusalem. Senere fulgte oppdrag for ECON om bioteknologi ved tusenårsskiftet. Hun har tatt doktorgrad om spedbarnsdød, sosial ulikhet og inngifte i innvandrergrupper. Stoltenberg har også vært gjesteforsker ved Columbia University, og ble ansatt ved det nye Folkehelseinstituttet i 2001. Fra 2002 var hun divisjonsdirektør ved divisjon for epidemiologi, senere assisterende direktør, og nå direktør samme sted. Stoltenberg leder prosjektet Dagens helsetall som skal modernisere de sentrale helseregistrene ved Folkehelseinstituttet. Samarbeid med andre registeransvarlige institusjoner om en generell fornyelse av helseregistrene i Norge er også en viktig del av prosjektet. Camilla Stoltenberg er også leder av den nasjonale FUGE-plattformen Biobanker for helse.
Hun spilte en viktig rolle i avsløringen av forskningsjukset til Jon Sudbø.
Camilla Stoltenberg er datter av Thorvald Stoltenberg og Karin Stoltenberg, og søster til Jens Stoltenberg og Nini Stoltenberg.


Porfirio Díaz.
José de la Cruz Porfirio Díaz Mory (15. september 1830 – 2. juli 1915) var en meksikansk soldat og politiker.
Han var sønn av José Fernando Faustino De La Cruz Díaz og Maria Petrona Mory. Díaz begynte tidlig sin militære karriere og han var med i diverse borgerkriger. Etterhvert fikk han et rykte som krigsveteran. Díaz flyktet til USA i 1871 etter et valgnederlag og mislykket kuppforsøk. Han kom tilbake i 1876 og ble valgt til president. Díaz ble sittende som president nesten uavbrutt i 35 år og han ble etterhvert betraktet som en diktator. I presidentperioden begynte modernisering, industrialisering og kapitalisering å gjøre seg gjeldende. Utenlandske selskaper, og da spesielt selskaper fra USA, investerte i Mexico. Infrastrukturen ble forbedret og storbyene gjennomgikk en omfattende modernisering. Det var imidlertid ikke bare velstand siden moderniseringen stort sett gikk til favør av investorene. «Den vanlige meksikaner» led nød og det var en sterk opposisjon mot Díaz. Det endte til slutt med revolusjon i 1910 og Díaz flyktet til Frankrike hvor han noen år senere døde.
Diaz tillegges ofte sitatet "¡Pobre México! ¡Tan lejos de Dios y tan cerca de los Estados Unidos!" (Stakkar Mexico, så langt fra Gud og så nære USA!), men det er vanskelig å oppdrive noen sikker kilde.


Jean-Antoine Chaptal.
Jean-Antoine Chaptal'", greve av Chanteloup, (født 3. juni 1756, i Nojaret, død 30. juli 1832 i Paris) var en fransk kjemiker og politiker.
Det var han som ga navn til chaptaliseringen. Chaptaliseringen ble oppfunnet lenge før Chaptal ble født, men han utviklet metoden mer og gjorde den mer kjent og han gjorde den til en mer vanlig metode å bruke på vindruer.
Biografi.
Chaptal studerte medisin i Montpellier til 1777 og flyttet senere til Paris for å studere kjemi.
Han er først og fremst kjent for sin industrielle anvendelse av kjemi, særlig i forbedringen av produksjonen av saltsyre (HCl). Han fant også opp en metode for å øke alkoholinnholdet i vin.
Verk.
Chaptal, Jean-Antoine
Chaptal, Jean-Antoine
Chaptal, Jean-Antoine


Yves Montand.
Yves Montand (født Ivo Livi 13. oktober 1921 i Monsummano Terme i Toscana, Italia, død 9. november 1991 i Senlis, Frankrike) var en italienskfødt, fransk skuespiller, sanger og danser i «music-hall»-tradisjonen.
Montand giftet seg med Simone Signoret i 1951, og de var gift til hennes død i 1985. I 1987 giftet han seg med Carole Amiel som han fikk en sønn med. Etter Montands død i 1991 ble han gravlagt ved sin første kones side på Père Lachaise-kirkegården i Paris.


Silver the Hedgehog.
Silver The Hedgehog er en av de nyeste figurene i Sonic-spillene. Han er med i PSP-spillet Sonic Rivals, Wii-spillet Mario and Sonic at the olympic winter games og Xbox 360-spillet «Sonic the Hedgehog».
Han er ikke like kjapp som Sonic og de andre, men har en annen egenskap som ingen av de andre har. Silver bruker nemlig psykiske angrep og kan fly i lufta med evnene sine.
Han kan kontrollere gjenstander og få dem til å levitere, og deretter kaste det på fienden sin.
Silver the Hedgehog kommer fra framtiden, sammen med katten Blaze (Blaze the Cat), som også er en ganske ny figur. Vi får også møte Blaze i et DS spill. (Sonic Rush)
Silver prøver å finne en måte å bekjempe Iblis som har ødelagt bostedet hans. Men for å redde bostedet sitt, må han reise tilbake til framtiden og drepe Iblis Trigger, som da er Sonic


Sarah Vaughan.
Sarah Lois «Sassy» Vaughan (født 27. mars 1924 i Newark, New Jersey, død 3. april 1990 i Los Angeles) var en amerikansk jazzvokalist, kjent som en av jazzens fremste.
Etter skolering innen piano såvel som organist-oppdrag i lokale kirker (1931–39), vant hun første pris ($10) i sangkonkurranse på Apollo Theatre i Harlem (1942), der forøvrig Ella Fitzgerald var samtidig husartist. Fremføringen av "Body and soul" ble bivånet av jazzvokalist Billy Eckstine som var livslang kunstnerfaglig partner. Vaughan ble prompte innlemmet i i Earl Hines' orkester bl.a. med Charlie Parker og Dizzy Gillespie (42-45), før solokarrieren tok over med debut ("East of the side", 1945).


El. 5.
El 5 var en elektrisk lokomotivtype ved Norges Statsbaner.
Lokene av typen ble levert i to serier. El 5a ble levert i 1926 og 1927 og bestod av lokene 2035-2043. Mekanisk del ble bygget av Hamar Jernstøberi og Thune, mens elektrisk utrustning ble levert av Per Kure, AEG, Siemens AG, NEBB.
El 5b ble bygget i tre eksemplarer, 2051-2053, som ble levert i 1930 (2 stk) og 1936. Leverandørene var de samme som for El 5a, bortsett fra at Thune sto for den mekaniske delen alene.
El 5 ble levert til elektrifiseringen av strekningen Oslo - Lillestrøm på Hovedbanen, og ble brukt i alle slags tog på den strekningen. Etterhvert som elektrisk drift ble utbygget på jernbanene øst for Oslo, ble El 5 tatt i bruk også på disse strekningene. Fra 1950-tallet ble lokene gradvis mindre brukt i persontog fordi de ble erstattet av de raskere lokene av type El 8 og særlig El 11. Lokene av type El 5 ble derfor mer og mer bare brukt i godstog. På 1960-tallet kunne man se lokene i gjerne mindre, såkalt arbeidende godstog på Østfoldbanen, Hovedbanen, Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen. Lokene var hele sin driftstid stasjonert i Oslo jernbanedistrikt med hovedbase i Lodalen i Oslo. Fra 1968 begynte leveransen av de kraftige godstoglokene av type El 14, noe som medførte at El 5 kunne fases ut etter over 40 års tjeneste. Loktypen var blitt gammeldags og samtlige El 5-lok ble utrangert mellom 1968 og 1972. Den siste tiden de var i bruk, kunne de ofte ses i den såkalte kippingen mellom godsstasjonene på Loenga og Alnabru.
Lokomotivet 5.2039 er som eneste av denne typen bevart og eies idag av Norsk Jernbanemuseum. Loket ble restaurert på 1970-tallet og satt tilbake så langt det lot seg gjøre til opprinnelig utseende. Arbeidet ble gjort av frivillige i Norsk Jernbaneklubb som dugnadsinnsats, der Morten Tranøy var primus motor. Han har stått for en tilsvarende restaurering av El 1. 2001.


Grumman A-6 Intruder.
Grumman A-6 Intruder er et to-motors angrepsfly bygget av Grumman Aircraft Engineering Corporation. Det var i tjeneste på amerikanske hangarskip mellom 1963 og 1997. Det er utviklet flere varianter av flyet.


Bente Træen.
Bente Træen (født 15. oktober 1958 i Oslo) er en norsk tannlege, seksualvaneforsker og forfatter. Siden 2001 har hun vært professor i helsepsykologi ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Tromsø.
Bente Træen er utdannet tannlege med odontologisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1985. Hun disputerte ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo for dr.philos.graden i på området epidemiologi og sexologi.
Træen forsker på seksualvaner i befolkningen, spesielt blant ungdom, og har også arbeidet med rusmiddelforskning. Hun har i årevis bedrevet folkeopplysning om sex i norske aviser, ukeblader, kvinneblader og talkshow. Hun begynte sin karriere som NAVF-studentstipendiat (1983) ved Institutt for Samfunnsodontologi, Universitetet i Oslo. Hun ble så prosjektmedarbeider ved Statens Institutt for Folkehelse, AIDS-informasjonsenheten 1988-1991. Hun jobbet etter det med ungdomsundersøkelsene 1988 og 1989 – som er materialet doktorgraden bygger på. Fra 1991 til 1995 jobbet hun på Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning med et prosjekt om alkoholservering i Norge, og startet opp et prosjekt om alkohol og seksualitet i «one-night stands». Hun fortsatte dette arbeidet 1996-1999 ved Statens Institutt for Folkehelse. Forskningsrådet finansierte stillingen videre for å gjennomføre et intervensjonsprosjekt om seksualundervisning i skolen i Nordland 1999-2002. For tiden (2008) forsker hun på seksuelle dysfunksjoner. Hun er styremedlem i the Local WAS (World Association of Sexology) Scientific Committee, og i the Scandinavian Society for Sexual Medicine.
Træen er forfatter og medforfatter av flere bøker beregnet på ungdom og voksne. Sammen med professor Bo Lewin ved Uppsala universitet er hun aktuell med boken "Sexology in Context" (Universitetsforlaget). Hun har vært spaltist i radio, TV, aviser og blader, og er en ofte brukt kommentator og debattant i mediene.
Priser og utmerkelser.
I 2003 fikk hun Norges forskningsråds formidlingspris, for sin formidling fra forskning på seksualvaner.
Kritikk.
Træen gikk vinteren 2005 ut med en del kritikk av de hun oppfatter som useriøse seksualrådgivere. Hun kritiserte særlig sexrådgivere som Kristin Spitznogle, Gro Isachsen og Eva Mohn. Hun uttalte at media opphøyer ukvalifiserte personer til sexeksperter. Træen fikk raskt støtte fra personer som lege og spesialist i allmennmedisin Kjell Olav Svendsen, samt sexologene Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad.
Selv har Bente Træen blitt kritisert av Gro Isachsen for at hun i media de siste årene har latt seg titulere sexolog, professor i sexologi, sexologiprofessor, professor i psykologi, psykologiprofessor og samlivsekspert, noe Gro Isachsen mener hun ikke er kvalifisert for. Som motsvar til Træens kritikk uttalte hun videre at «"Det oser av sårhet og misunnelse"», mens Kristin Spitznogle sa «"Træen har ikke opphavsrett på sex"».


Jacques Demy.
Jacques Demy (født 5. juni 1931, død 27. oktober 1990) var en fransk filmregissør, produsent og skuespiller.
Demy debuterte som spillefilmregissør i 1960 med "Lola", på norsk kalt "Lola – piken fra kaiene". Han er særlig kjent for samarbeidet med filmkomponisten og musikeren Michel Legrand i de lette, romantiske musikalene "Paraplyene i Cherbourg" ("Les Parapluies de Cherbourg") fra 1964, "Pikene fra Rochefort" ("Les Demoiselles de Rochefort") fra 1967 og "Eselskinnet" ("Peau d'Âne") fra 1970, alle med Catherine Deneuve i hovedrollen. Legrands smektende musikk gjorde "Paraplyene i Cherbourg" til en stor suksess og førte til både regissørens, komponistens og hovedrolleinnehaverens internasjonale gjennombrudd.
Jacques Demy var fra 1962 til 1990 gift med den belgisk-franske filmregissøren Agnes Varda. I 1991, året etter hans død, laget Varda spillefilmen "Jacquot de Nantes" til minne om mannen sin.


Prosjekt Gutenberg.
Prosjekt Gutenberg er et åpent og idealistisk initiativ for å digitalisere, arkivere, og distribuere eldre verk hvor opphavsretten ikke lengre er gjeldende. Prosjektet ble grunnlagt av Michael Hart i 1971 og er det eldste digitale bibliotek. Per oktober 2006 var det over 19 000 bøker i databasen og prosjektet hadde på samme tid en gjennomsnittlig vekst på 50 nye bøker hver uke. Prosjekt Gutenberg inneholder hovedsakelig litterære verk som er blitt til offentlig eiendom, men også et fåtall lydfiler. I tillegg til skjønnlitteratur vil man også kunne finne andre verk som kokebøker, oppslagsverk og tidsskrifter. Prosjektet er oppkalt etter boktrykkeren Johann Gutenberg.


VTOL.
VTOL er et akronym for Vertical Take Off and Landing. Dette er et uttrykk som brukes innen luftfart til å beskrive fly som tar av og lander vertikalt (rett opp).
Et av de mest kjente, og aller mest brukte flyene av denne typen, er det engelskproduserte jetdrevne jagerbombeflyet Hawker Siddeley Harrier.


Namibia, Land of the Brave.
Namibia, Land of the Brave ble tatt i bruk som Namibisk nasjonalsang i 1991 etter at det ble et selvstendig land i 1990. Tekst og melodi er skevet av Aksali Doeseb, som vant konkurransen for den beste nasjonalsangen. Ble framført for første gang i sammenheng med ett års jubileet for selvstendigheten.


STOVL.
STOVL er et akronym for short-takeoff and vertical-landing. Dette er et uttrykk som brukes innen luftfart til å beskrive fly som tar av på kort avstand (gjerne under 450 meter) og lander vertikalt (på svært lite plass).


CTOL.
CTOL er et akronym for conventional-takeoff and landing. Dette er et uttrykk som brukes innen luftfart til å beskrive fly som tar av og lander på den desidert mest normale måten. Man pleier ikke å skrive at et fly er CTOL, men derimot om det ikke er det.


Ynghild Solholm.
Ynghild Solholm (født 5. januar 1977 i Asker) er en norsk bistandsarbeider som i 2003 grunnla organisasjonen Sabona.
I 1999 reiste Solholm som engelsklærer til landsbyen Dapota i Zimbabwe. Målet var å jobbe som lærer, men hun fant fort ut at det var viktigere å gi barna mat enn kunnskap. I 2003 stiftet hun organisasjonen Sabona. Standup Aid har flere ganger arrangert innsamlingsaksjoner til organisasjonen.
Sabona utfører sitt arbeide i Nord Matabeleland i Zimbabwe. Sabonas filosofi fokuserer på hjelp-til-selvhjelp og jobber på grasrotnivå. Deres prosjekter eies og drives av lokalbefolkingen. Organisasjonen har mottat økonomisk støtte fra en rekke arrangementer og konserter og driver også en fadderordning.
I 2008 fikk hun Barn av Jorden prisen.


CATOBAR.
CATOBAR er en forkortelse for Catapult Assisted Take Off Barrier Arrested Recovery. Dette er et uttrykk som brukes innen luftfart til å beskrive fly som tar av fra (primært) hangarskip ved hjelp av "katapult", og som blir "fanget" igjen ved hjelp av en vaier. Dette gjør at både take-off og landing kan gjøres på langt mindre plass.


Dixieland.
Dixieland er en musikkform, ansett som den første form for jazz-musikk. Dixieland utviklet seg i Dixie-området, spesielt rundt New Orleans 1900-10 og spredte seg til Chicago og New York 1910-15. Formen innebærer et hovedtema på trompet, etterfulgt av samtidig improvisasjon over temaet fra resten av orkesteret. Kjente melodier spilt som dixieland var "Muskat ramble", "Basin street blues" og "When the saints go marching in".
Begrepet «dixieland» ble vanlig etter at Original Dixieland Jass Band spilte inn den første jazzplate (1917), og oppnådde meget suksess (over en million solgte). Gruppene til Louis Armstrong (som «Hot Five» og «Hot Seven») ble også meget kjente og på 20- og 30-tallet referert til som dixieland-orkestre. Dixieland som pop-fenomen avtok etterhvert som swing-jazzen ble populær på 30-tallet. Begrepet «trad jazz» brukes om senere spilling av dixieland, såkalte «revivals», som fant sted f.eks. innen britisk jazz på 50-tallet. En finner også «dixie-bop» eller «progressiv dixieland» som forsøker å forene dixieland med andre jazz-former, bl.a. bebop.


Dawn of Possession.
"Dawn of Possession" er debutalbumet til det amerikanske death metal-bandet Immolation. Albumet ble utgitt i 1991.


Prostaglandin.
Prostaglandiner er en gruppe biologisk aktive umettede fettsyrer med 20 karbonatomer, og utgjør noen av metabolittene til arakidonsyre.
Navnet "prostaglandin" er avledet av prostata og skyldes at prostaglandiner først ble isolert fra sædvæske i 1935 av den svenske fysiologen Ulf von Euler.
Egenskaper.
Prostaglandinene utøver sin effekt ikke via plasma, men intra- eller intercellulært i samme vev som de dannes. De regnes derfor ikke som hormoner, men som autokoider.
Prostaglandiner utøver en rekke effekter, blant annet på blodplatefunksjon, blodgjennomstrøming (blant annet i nyrene), i smerte, i livmoren under fødsel og menstruasjonsforstyrrelser, i nevrotransmisjon, i produksjonen av magesyre og for funksjonen av bukspyttkjertelen.
Medikamenter.
NSAIDs er en gruppe medikamenter som hemmer syntesen av prostaglandiner ved å hemme enzymet cyklooksygenase som inngår i omdanningen fra arakidonsyre.


Flyttsten.
Flyttstein ca 200 meter fra sydspissen av Norge, ved Lindesnes fyr
En flyttsten, også kalt flyttblokk, er en stor, løs stein som isen under istiden bragte med seg og satte igjen. Mens andre store stener ofte ligger nedenfor fjellsider som stenene opprinnelig var en del av, befinner flyttstener seg ofte på åpne flater og har en tilsynelatende uforklarlig plassering. Mange flyttstener har fått egne navn, f.eks. Brørsteinan på Blefjell. En flyttstein av granitt er bevislig forflyttet mangfoldige kilometer fra granittfjell, for å havne flere meter nede i en forgrening av Grønligrotten, som har ganger i en helt annen steinsort.
Enkelte stener er blitt liggende slik at de kan rikkes eller gynges på. De største kan være på størrelse med en hytte, men likevel slik balansert at et barn kan rikke den ved å forflytte seg på toppen av dem. På sørvestlandet finnes et par. De kalles gjerne for «ruggesteiner».


Goodbye Yellow Brick Road.
"Goodbye Yellow Brick Road" er et dobbelalbum fra Elton John, utgitt i 1973 på Dick James Music og produsert av Gus Dudgeon. Albumet er et høydepunkt i Elton Johns karriere, og i 2003 kom albumet på 91. plass på musikkmagasinet "Rolling Stones" liste over «Tidenes 500 beste album».
Albumet ble Elton Johns tredje strake album på første plass på Billboard 200 i USA, og den kom på første plass også på UK Albums Chart i Storbritannia. Albumet har solgt omtrent 31 millioner eksemplarer på verdensbasis.
Singlene «Goodbye Yellow Brick Road», «Saturday Night's Alright for Fighting», «Bennie and the Jets» og «Candle in the Wind» kom høyt oppe på hitlistene i både Nord-Amerika og i Europa.
En sjelden pressing av albumet var på gul vinyl.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Bernie Taupin og Elton John.


Indeksregulering.
Indeksregulering er et upresist mål for prisutvikling. En indeks lages på bakgrunn av en vekting av forskjellige typer varer og tjenester for angi generelt hvordan prisene utvikler seg.


Jamtli.
Jamtli («jemters li») er navnet på Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Museet bruker rollespill i sin historieformidling, og vender seg særlig til barnefamilier. 
Museet feiret sin 100-årsdag i 1986, og har fra 1913 utgitt årboken Jämten.
Historie.
Friluftsmuseet på Jamtli åpnet i 1912, og Eric Festin ble ansatt som museets förste sjef. Den første tiden stod samling og utstilling av historiske bygninger og gjenstander i sentrum. Man arrangerte dessuten kurs i folkedans, folkemusikk og tradisjonelt håndverk. Målet var å bevare en kultur som i industrialiseringens kjølvann stod i fare for å bli glemt. Den ideologiske bakgrunnen for dette prosjektet ligger i de nasjonalromantiske strømningene som på 1800-tallet spredte seg i Europa.
De historiske bygningene ble de første årene brukt både som magasin og som utstillingslokaler. Det var et stort framskritt da man på slutten av 20-tallet kunne bygge ny museumsbygning, inspirert av slottsarkitekturen under Wasa-epoken på 1600-tallet. Museet åpnet for publikum i 1930, med utstillinger av arkeologiske funn, kunst og tekstiler. Överhogdalsvevene var hovedattraksjon.
På 40-tallet begynte man å arrangere utendørsaktiviteter for barn. Dette kan ses som en forløper til den pedagogiske virksomhet som i dag er blitt en kjernevirksomhet for Jamtli.
I 1953 begynte man å arrangere onsdagsdans på Friluftsmuseets område. Disse tilstelningene ble meget populære, og fortsatte hver sommer fram til 1979. I begynnelsen var det særlig familier som kom, men med tiden fikk arrangementet et sterkere ungdomspreg. Dette hadde mindre heldige bieffekter. Friluftsområdet ble nedslitt, og på et visst stadium måtte de historiske bygningene beskyttes med piggtråd.
Mot slutten av 60-tallet ble behovet for en gjennomgående restaurering av bygninger såvel som aktiviteter stadig tydeligere. På denne tiden begynte alternative læringsmetoder og et nytt syn på museets rolle i samfunnet å gjøre seg gjeldende. Bygninger og gjenstander skulle ikke være døde minner, de skulle inngå i museets daglige virksomhet. På Jamtli medførte disse idéene en gjennomgående vitalisering, under ledelse av Sten Rentzhog. Inspirert av living history, flyttet amatørskuespillere inn i de historiske bygningene, og gjenskapte hvordan folk spiste, arbeidet og levde før i tiden. Virksomheten ble døpt Jamtli Historieland, og har siden 1985 vært sommersesongens hovedattraksjon.
Bygningen fra 1930 var ikke ideell for det nye Jamtli. I 1990 begynte man å bygge et nytt museum med moderne fasiliteter. Fem år senere kunne bygget innvies, med en serie nye utstillinger som viste Jämtland-Härjedalens kulturhistorie. Under ledelse av den nye museumssjefen Henrik Zipsane (ansatt 2002) er et europeisk perspektiv kommet i fokus i kombinasjon med det regionale.
Jamtli er i dag en populær turistattraksjon i regionen, og har vunnet flere priser de senere år. Den siste kom med tildelingen av Barnens Turistpris år 2006.


Tornekrattet.
Tornekrattet er en uavhengig og upolitisk supporterklubb for Molde Fotballklubb. Den ble startet etter cupfinalen i 1994 av en gruppe kalt «Granlia-gjengen». På Molde Idrettspark (gamle Molde Stadion) sto Tornekrattet plassert øverst på vestre ståtribune. I dag er supporterklubben plassert på inngang 13 på Aker Stadion, bak det vestre målet. Den er i dag en av de eldste supporterklubbene i Norge. Tornekrattet har i dag ca. 1000–1100 medlemmer.
Tifogruppen Krattet Tifo fikk 3. plass i supporterutmerkelsen Gullblusset i avdelingen for supporterklubber over 500 medlemmer, for tifoen de presenterte under cupfinalen 2005.


Symfonisk metal.
Symfonisk metal (eller symphonic metal) er en en musikksjanger som stort sett brukes som et tillegg til en annen heavy metal-sjanger. Symfoniske metal-band legger ofte sterkt fokus på keyboard eller orgel i produksjonen, og kan bruke elementer som opera/teater-inspirert vokal og orkestrerte partier eller sanger.


Frivillige organisasjoners råd for inntektsskapende aktiviteter.
Norges Innsamlingsråd (tidl. Frivillige organisasjoners råd for inntektsskapende aktiviteter) er en organisasjon som skal ivareta interessene til ideelle, humanitære og kulturelle organisasjoner på innsamlingsmarkedet i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1994, den gang under navnet «Forum for Innsamlingsorganisasjoner», og har i dag 48 medlemmer. Norges Innsamlingsråd holder kurs for innsamlingsmedarbeidere, hjelper til med å etablere samarbeid mellom organisasjoner og næringsliv og forsøker å styrke kvalitetssikring og etikk rundt innsamlinger. Norges Innsamlingsråd gir ut bransjebladet «Fundit!», og sekretariatet blir ledet av Leila Kaarina Valvik Raustøl.
Amnesty International Norge
Asia Link
Blå Kors Norge
CARE Norge
Den Norske Israelmisjon
Den Norske Misjonsallianse
Det Norske Bibelselskap
Det Norske Misjonsselskap
Foreningen for hjertesyke barn
Hei Verden
Hjelp Jødene Hjem
Kirkens Bymisjon
Kirkens Nødhjelp
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen uventet barnedød
Leger Uten Grenser
Misjon Uten Grenser
Nasjonalforeningen for Folkehelsen
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Norges KFUK-KFUM
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag
Norges Røde Kors
Norges Skiforbund
Norsk Folkehjelp
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Nødhjelp
Stefanusalliansen (Norsk Misjon i Øst)
Norsk Revmatikerforbund
Organisasjonen Voksne for Barn
PLAN International Norge
Redd Barna
Rusfri trafikk og livsstil (tidl. Motorførernes avholdsforbund)
SOS Barnebyer
Unicef Norge


A-2 (undervannsbåt) (1913–1940).
A-2 var en undervannsbåt i den norske marinen fra 1913 til den overgav seg til tyske styrker i Oslofjorden den 9. april 1940 etter å ha blitt skadet av synkeminer. Siden ble ubåten igjen overtatt av besetningen, men ble 12. april etterlatt som vrak ved Teie undervannsbåtstasjon ved Tønsberg.
A-2 ble bestilt sammen med to søsterskip den 11. mai 1911. Samtidig med overtagelsen av A-2 ble Kobben, Norges første ubåt, omdøpt A-1. Ubåten deltok i nøytralitetsvakt under 1. verdenskrig.
Den 9. april ble ubåten, til tross for sin høye alder, utrustet og sendt ut Oslofjorden. Litt etter klokken 04:00 ble det observert to minesveipere fra A-2, og ubåten dykket. De tyske minesveiperne hadde imidlertid oppdaget A-2, og slapp flere dypvannsbomber over ubåtens antatte posisjon. Angrepet førte til skader på ubåten, som måtte stige opp. Besetningen ble tatt til fange, men ble siden sluppet fri. Ubåten drev uten mannskap, med tysk marineflagg, inn mot Vallø – hvor den 10. april ble overtatt av en del av besetningen, og seilt til Teie. 12. april ble ubåten kondemnert, og etterlatt som vrak.


Ekstremmetal.
Ekstremmetal er et paraplybegrep som brukes om heavy metal-sjangrene death, thrash, doom og black metal. Felles for disse sjangrene er at de er preget av radikalisme og deler både tilhengere og musikere. I motsetning til annen heavy metal har ekstremmetal tradisjonelt sett ofte mindre kommersiell utstrekning og er i større grad noe som tilhører undergrunnen.
Begrepet ekstremmetal brukes også ofte for band som ikke faller direkte inn under noen av de ovennevnte sjangrene, eller utsettes for sjangertvister. Eksempler på dette er Children of Bodom og Opeth.
Historie.
Da det britiske bandet Venom gav ut sine to første album tidlig på 1980-tallet inspirerte de en ny generasjon heavy metal-musikere som ønsket å lage mer ekstrem musikk; både musikalsk, visuelt og tekstlig. I likhet med mye hardcore punk som ble startet på samme tid spilte Venom kjapt samtidig som musikken var teknisk enkelt å forholde seg til. Allerede i 1983 gav Overkill ut det som ble kjent som «tidenes første thrash metal-låt», etterfulgt av Metallica og Slayer sine debutalbum samme år. Thrash metal ble opprettet som en konsekvens av Venom og hardcore punk, i tillegg til NWOBHM-band og Mötorhead. Thrash metal fortsatte å vokse, og samtidig ble musikken vidreutviklet hos band som Death, Possessed og Morbid Angel. «Vokalen ble mindre og mindre tydelig, låtskriving ble mer og mer komplisert, og gitarriffingen låt stadig mørkere». Den nye sjangeren death metal fikk raskt grobunn i det amerikanske samfunnet, og sent på 1980-tallet ble grindcore og deathgrind skapt som en mer hardcore-orientert variant av death metal. Death metal slo gjennom for fullt, og mange europeiske band fulgte etter, også de som tidligere bare hadde «kopiert» Venom. I Norge gikk derimot en gruppe ungdommer lei av at ekstremmetal skulle være trendy. Bandene Mayhem og Darkthrone, sammen med eks-Old Funeral-medlemmer som nå spiller i Burzum og Emperor bestemte seg for å sjokkere enda mer, og norsk black metal ble født tidlig på 1990-tallet. Black metal skulle låte upolert og ha så rask som mulig riffing, høy-pitchet vokal, sjokkerene tekster og image, og musikken skulle forbli et ekstremt undergrunnsfenomen. Med tiden ble likevel også norsk black metal løftet ut av undergrunnen.
På 1980-tallet ble doom metal utviklet, en sjanger som ofte inkluderes når det er snakk om ekstremmetal. Sjangeren har ofte veldig lang, treg og «seig» struktur, sammen med en melankolsk og episk stil og vokal. Doom metal er i stor grad inspirert av Black Sabbath og Pentagram i tillegg til gothic rock. Noen av pionerene er St Vitus og The Obsessed, mens Paradise Lost og My Dying Bride gjorde sjangeren kjent.
Trivia.
Mayhem hadde ikke noe navn å gi musikken sin tidlig i karrieren og kalte det derfor bare «brutal heavy metal».


A-4 (undervannsbåt) (1914–1940).
A-4 var en undervannsbåt i den norske marinen, fra kommando ble heist den 26. mai 1914, til båten ble senket for å unngå å havne i fiendens hender natten mellom 15. og 16. april 1940.
Et bilde av A-4 viser ubåten med et sjøfly på seg. Flyet kan se ut som en Farman Shorthorn. Det første flyet fløyet av en nordmann var «Flyvemaskinen Start», fløyet av en norsk marineoffiser fra «Kobben» (A-1). Se: Noen førstegangshendelser i norsk luftfart.
A-4 ble, som A-2 utrustet for kamp natt til 9. april 1940, og sendt ut Oslofjorden. Båten kom derimot aldri i kamp, og det ble besluttet å senke ubåten sammen med A-3 for å hindre at den skulle falle i fiendens hender. Ubåtene ble senket på 10 meters dyp i Vekerbukta/v.Saueholmen i Tønsbergfjorden natten 15.-16. april 1940.


Monrads gate (Oslo).
Monrads gate (1-3, 9-21, 22-26) ligger på Sofienberg og Tøyen i Grünerløkka bydel i Oslo.
Gaten ble oppkalt i 1914 etter professor i filosofi Marcus Jacob Monrad (1816–1897). Den het tidligere (1891–1914) Brochs Gade, oppkalt etter matematikeren, fysikeren og politikeren, professor Ole Jacob Broch (1818–1889).


A-5 (undervannsbåt) (1914–1920).
A-5, eller Tysk type UA undervannsbåt, var en ubåt, bestilt av den norske marinen ved Germaniawerft i Kiel den 25. september 1912. Båten ble sjøsatt 9. mai 1914, og skulle blitt overlevert Norge, men ved utbruddet av 1. verdenskrig ble båten konfiskert av tyske myndigheter, og satt inn i den baltiske ubåtflåten. Ubåten ble gitt navn «UA», og ble betegnet som tysk type UA undervannsbåt. I den baltiske ubåtflåten var ubåten operativ til 21. mai 1916, og ble deretter benyttet som treningsbåt for ubåtmannskaper frem til krigens slutt, 11. november 1918.
Båten ble overlatt Frankrike etter krigen, hvor den ble hugget opp en gang i 1920-21.


Jessica Folcker.
Jessica Folcker, født 9. juli 1975 i Täby, Stockholms län, er en svensk sanger av populærmusikk med internasjonal suksess.
Hennes dåpsnavn er "Jessica Elisabeth Angelique Folcker", og som navnet antyder er hun en blanding av to kulturer. Hennes mor er svensk mens hennes far er fra Senegal i Vest-Afrika. Før hun slo igjennom som sanger arbeidet hun som korist. Det er hun som synger refrenget i Leila Ks «Electric».
Folcker hadde på slutten av 1990-tallet en rekke hitsanger som «How Will I Know», «Tell Me What You Like» og «I Do». I 2005 slapp hun sitt første og hittil eneste svenske musikkalbum som blant annet inneholdt sangen «Om natten» som hun konkurrerte med i Melodifestivalen 2005. Hun deltok også i Melodifestivalen 2006, men da på engelsk språk med sangen «When Love's Coming Back Again».


Markus Rosenberg.
Markus Rosenberg (født 27. september 1982) er en svensk fotballspiller som spiller for den engelske klubben West Bromwich Albion.
Han ble utviklet i Malmö FF men ble i 2004-sesongen utlånt til Halmstads BK fordi han ikke ble sett på som god nok for førsteelveren. I Halmstad hadde han imidlertid suksess og ble toppscorer i Allsvenskan. I januar 2005 debuterte Rosenberg i 1-1 kampen mot og skåret Sveriges eneste mål. Tilbake i Malmö var han plutselig fast på laget og ble toppskårer i den første Royal Leagueturneringen. I 2005 gikk Rosenberg til nederlandske Ajax for cirka 40 millioner svenske kroner.
I sin første obligatoriske kamp for Ajax mot Brøndby, 10. august 2005, scoret han et mål i 2-2 oppgjøret. I sin ligadebut mot RBC Rosendaal var han nest sist på 1-0 målet og skåret selv 2-0 målet. Den 27. september 2005, på sin 23-årsdag, kom han inn mot Arsenal i Champions League og skåret ett mål, men Arsenal vant kampen 2-1.


Nitedals hjelpestikker.
En stor eske med Nitedals hjelpestikker
Nitedals hjelpestikker er Norges mestselgende fyrstikker. De har vært i produksjon siden 1863, riktignok ikke under samme navn hele tiden. Produksjonen startet ved Nitedals Tændstikfabrik på Markerud i Nittedal, men siden starten har fabrikken flyttet flere ganger. Det har også vært mange eiere inne i bildet, og hjelpestikkene produseres i dag av Swedish Match.
I 1922 ble Hjelpestikkefondet opprettet, og siden da har mellom 1 og 10 øre per solgte fyrstikkeske gått til veldedige formål.
Motivet på esken har vunnet designpriser, men det er ingen som kan si hvor den opprinnelige fyrstikkfurua sto. Mange vil gjerne ha den plassert på sitt hjemsted, og diskusjonen går fortsatt livlig rundt omkring.


Holy Shit.
Holy Shit var et norsk eksperimentelt punkband som eksisterte i perioden 1983-86. De var blant de første norske bandene som prøvde seg på sjangeren rap.
Medlemmer.
Thore Ottershagen, gitar vokal
Jørgen Lintoft, bass, vokal
Terje Mathisen, trommer, spraymaling
Sølve Westli, gitar
Are Madsen, trommer
Historikk og sanger.
Gruppen hadde tilholdssted på Hamar og bevegde seg aldri utenfor Hedmarken.
Holy Shit besto i begynnelsen av lydeksperimenter som bakgrunn for Ottershagens tekster, etterhvert fant de sin egen stil med tunge monotone sanger, ofte med lange feedback gitarsolopartier.
Bandet hentet inspirasjon fra artister som; Bauhaus, The Stranglers, John Cooper Clarke, The Clash, The Doors, Pink Floyd(60-tallet) og den norske bølgen punkband som kom i perioden 1979-1983.
Sangene,som regel med tekster av Thore Ottershagen, var dystre skildringer av den kalde krigens fremmedgjøring med fascistiske strømninger og trussel om atomkrig. Deres mest kjente sang var likevel "Kung Fu Rap", ett av de første forsøkene på rap i Norge. I uttrykk kan den minne om senere artister som Rage Against The Machine.
Bandet hadde sin første, skandalepregede, opptreden som deltagere i Hedmarksmesterskapet for Pop-band i 1983. Etterhvert opparbeidet gruppen seg kultstatus der de vekselvis ble lokale helter eller utestengt fra kulturarrangementer.
For å få adgang til konsertlokaler opptrådte gruppen under flere psevdonymer, så som Karsten Beates Quindtett, This Ease m.fl.
Fra begynnelsen lagde bandet lydeksperimenter som bakgrunn for Ottershagens tekster men forandret mer og mer mot hardtslående punkrock. Spesielt bidro Sølve Westli til å gi bandet mer musikalsk tyngde mens Ottershagen og Lintoft sto bak tekstene og eksperimentene.
Etterhvert som de musikalske ferdighetene og Ottershagens ambitioner økte, sørget spenningene i bandet for oppløsning våren 1986
Allerede, og i forkant av dette,hadde Ottershagen og Lintoft startet det eksperimentelle bandet The Ambient Psychotics(1985–87). Ottershagen fortsatte med bandet "The Dalesmen" til et stykke ut på 90-tallet. Sølve Westli fortsatte som musiker i religiøse muskkmiljøer og backet bla Carola Häggkvist og Ulf Christiansson fra den svenske gruppen Jerusalem på 90-tallet.
Lintoft har samarbeidet med DJ`s thisharmonixs, disharmonicas og harmonix, også kjent som IO.
Ottershagen spilte vinteren 09 inn demoer av demoer av Holy Shit, Kung Fu Rap og den nye sangen Possè med tanke på en mulig gjenforening av Holy Shit men dette ble skrinlagt da Lintoft ikke hadde anledning til å delta.
Sommeren 09 ble Ottershagen og Westli gjenforent på scenen under navnet "Ottershagen" Ottershagen har sommeren 09 opptrådt flere steder i Oslo, bla på Cafe Mir og i Glasgow.
Ottershagen var i 2010 blitt en kvartett bestående av Ottershagen, Westli, Hans P Strifeldt og Bjørn Vigen
I 2012 spiller Ottershagen akustisk, med Tor I Nilsen på bass.


Antikythera-mekanismen.
a> i 1900, men er i dag utstilt i Aten.
Antikythera-mekanismen er en artefakt fra oldtidens Hellas som antageligvis ble brukt for å forutsi sol- og måneformørkelser, og andre hendelser i verdensrommet. Innretningen er datert til ca. 87 f.Kr., og er kalt verdens første analoge datamaskin.
Mekanismen ble oppdaget i et skipsvrak utenfor den greske øya Antikythera, mellom Kythera og Kreta, i 1900 på en dybde på rundt 43 meter. Mange statuer og andre gjenstander ble hentet opp av dykkere. Skipet er datert til å ha sunket en gang mellom 87 f.Kr.-80 f.Kr. Det er mulig at Antikythera-mekanismen er enda eldre.
Den 17. mai 1902 oppdaget arkeologen Spyridon Stais at en av steinstykkene som ble hentet opp hadde tannhjul innleiret. Den antikke mekanismen er lagd av bronse som er sterkt oksidert, på størrelse med en skoeske, og i lang tid ikke visste hva var. Den inneholder mer enn 30 tannhjul og dreieskiver og den er i dag delt i tre hovedstykker og noen mindre fragmenter. I tillegg er den fylt med greske inskripsjoner.
Mekanismen er en av de eldste kjente tannhjulsmekanismer. Den eldste er antagelig Den sørpekende hestevogn. Delene er små og kompleksiteten kan sammenlignes med et urverk fra 1700-tallet. Den er laget i bronse og montert i en ramme av tre. Siden den ble oppdaget har den undret vitenskap- og teknologihistorikere.
Den teori for mekanismens funksjon som har fått størst aksept er at det viser hvordan mange av solsystemets legemer beveger seg i forhold til hverandre og bestemte stjerner (se artikkel om "Jens Olsens Verdensur"). Faktisk kan man blant annet se solens og månens vandring over dyrekretsen, og den egyptiske kalenders månedsnavn kan leses av. På dette tidspunkt kjente man til minst fem planeter foruten solen og månen. Mekanismen ble sannsynligvis drevet av et håndtak.
Den originale mekanismen er utstilt i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen i dennes bronsesamling sammen med en replika (etterligning). En annen replika finnes i det amerikanske komputermuseum i Bozeman, Montana. Professor Michael Edmunds fra Cardiff University, som har ledet den seneste studien av mekanismen har uttalt at «Denne innretningen er helt ekstraordinær, den eneste gjenstanden av sitt slag. Designen er vakker, astronomien helt korrekt.. Måten mekanismene er designet på, gir deg hakeslepp. Hvem det enn er som har laget dette, har gjort det ytterst godt.. med tanke på historisk verdi og hvor sjelden mekanismen er, anser jeg den som mer verdifull enn Mona Lisa.»


Hjelpestikkefondet.
Hjelpestikkefondet ble opprettet i 1922, og var i utgangspunktet ment som hjelp til fyrstikkpikene, i dag er det forskjellige formål som nyter godt av pengene. I begynnelsen gikk 1 øre av hver solgte eske av Nitedals hjelpestikker til dette fondet, i dag er beløpet mellom 3 og 10 øre, avhengig av hvilken type eske man kjøper. I senere tid har også Nitedal lansert lightere som gir støtte på 5 øre til fondet.
Fram til i dag har hjelpestikkefondet delt ut over 51 millioner kroner. Det har tidligere vært delt ut opp til 1 million i året, men på grunn av reduksjoner i fyrstikkforbruket er beløpet nå redusert til 500 000 kroner. I 2005 ble beløpet fordelt på fire formål, med 250 000 på ett mens de resterende 250 000 fordeles på tre andre. Fra 2006 er det kun ett formål som får hele pengesummen.
Det går ikke an å søke om penger fra hjelpestikkefondet. Det er en jury ledet av jusprofessor Lucy Smith som bestemmer hvem som tildeles midler.


Danny og den store fasanjakten.
"Danny og den store fasanjakten" (originaltittel "Danny, the Champion of the World") er en britisk barnebok fra 1975 (norsk utgave 1977), skrevet av Roald Dahl som handler om at Danny som vokser opp med sin far ute på landet i en campingvogn. Faren, William, eier og driver en bensinstasjon, men har ikke så god råd. Det har derimot Mr. Hazell, som eier et skogområde et stykke unna. Mr. Hazell er frekk mot Danny, og han og faren bestemmer seg for å sabotere den årlige fasanjakten i skogen hans. De gjør dette ved å putte sovepiller i rosiner som fasanene spiser.


Hans Flock.
Hans Flock (født 18. april 1940 i Hølonda) er en norsk jurist og tidligere høyesterettsdommer.
Han tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966 og har tidligere jobbet som dommerfullmektig, privatpraktiserende advokat og lagdommer i Frostating lagmannsrett. Fra 1. september 1996 til 2010 var han dommer i Høyesterett.
Flock var leder for «Liland-utvalget» som gransket politiet og påtalemyndigheten sin behandling av Liland-saken. Han er også medredaktør til "Norges lover".
Flock er jurist i femte ledd. Hans bestefar, også hetende Hans Flock, var byfogd i Trondheim og justitiarius i Trondheim byrett. Hans tippoldefar var rådmann i Christiania og mannen som leste opprørsloven under det berømte Torgslaget 17. mai 1829.


Jussi Jääskeläinen.
Jussi Jääskeläinen (født 19. april 1975 i St. Michel, Finland) er en finsk fotballspiller som spiller keeper. Han spiller for West Ham United i Premier League. Han spilte i Bolton fra 1997 til 2012. Før Bolton-epoken spilte han for VPS Vaasa i hjemlandet Finland. Han har spilt 474 ligakamper for Bolton, og over 600 totalt. Fra og med sommeren 2012 er han førstevalg i West Ham United.
Jääskeläinen har også spilt 56 landskamper for.


Liste over byer i Somalia.
Dette er en liste over byer i Somalia.
Det uten sammenligning største byområde i Somalia er Mogadishu. Området har 2 590 180 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring tyve prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 20 000 innbyggere tatt med. Et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Somalia, liste over byer


Iván Campo.
Iván Campo Ramos (født 21. februar 1974 i San Sebastián, Spania) er en spansk fotballspiller som for tida er klubbløs. Campo startet sin karriere i Deportivo Alavés i 1993. Her ble han til 1996 da Valencia CF kjøpte ham. Her ble det syv kamper og én sesong. I 1997 gikk han til RCD Mallorca, men også her ble han bare en sesong, til Real Madrid kjøpte ham i 1998. Han spilte i Real i fire sesonger, til 2002. I 2002 kom han til Bolton. Fra og med sesongen 2008 spilte han i Ipswich Town, hvor han var til 2009.
Campo har spilt fire kamper for. Han var med i troppen til fotball-VM 1998.


Robert Greene.
Robert Greene (født 1558, død 3. september 1592) var en engelsk skuespillforfatter og lyriker.
Greene ble født i Norwich, og studerte ved Cambridge University. Han var blant de første i England som livnærte seg av sitt forfatterskap, dels gjennom støtte fra velgjørere men ikke minst gjennom salg av store mengder pamfletter, dikt og forskjellige småskrifter.


Peter Walton.
Peter Walton (født 10. oktober 1959) er en engelsk fotballdommer. Han dømmer i Premier League, og han dømmer for Long Buckby, Northamptonshire.
I 2008 dømte han Community Shield mellom Manchester United og Portsmouth.
Han har dømt 128 kamper i Premier League.


Lee Mason.
Lee Stephen Mason (født 29. oktober 1971) er en engelsk fotballdommer som dømmer i blant annet Premier League. Han har dømt i Premier League siden 2005/06-sesongen. Mason dømte playoff-finalen i League One i 2006 mellom Barnsley og Swansea City. Lee Mason dømte den første kampen i finalen i FA Youth Cup i 2009 mellom Arsenal og Liverpool.
Mason har dømt 61 kamper i Premier League.


Største felles divisor.
Største felles divisor (forkortet "SFD" eller "sff", engelsk forkortelse: gcd, "greatest common divisor"), også benevnt Største felles faktor og største felles nevner'", til to tall, er det største tallet som deler begge tallene. Største felles faktor til to tall, a og b, betegnes ofte med gcd(a,b) eller ganske enkelt (a,b). Hvis a og b ikke har felles faktorer, det vil si at (a,b) = 1, sier vi at a og b er relativt primiske.
For å beregne største felles faktor, går det an å bruke euklids algoritme som finner et svar på O(log(maks(a,b)) tid.
For eksempel er (15,50) = 5, da 5 er det største hele tallet som deler 15 og 50 uten rest. På denne måten er det også lett å forkorte brøker, da vi har at formula_1
Største felles faktor henger også sammen med minste felles multiplum ("lcm"), da lcm(a,b)=a*b/(a,b).


Gigabit Ethernet.
Gigabit Ethernet (GbE) er et uttrykk for å beskrive forskjellige teknologier for å overføre Ethernet pakker med en datarate på gigabit per sekund, slik det er definert i IEEE 802.3-2005 standarden.
Historie.
Som følge av forskning gjort ved Xerox Corporation tidlig i 1970-årene, utviklet Ethernet seg til å bli den mest brukte fysisk og link-lags protokollen innen telekommunikasjon. Fast Ethernet økte den opprinnelige båndbredden fra 10 til 100 Megabit pr sekund (s). Gigabit Ethernet var den neste runden med utvikling, som økte båndbredden videre til 1000 Mbit/s. Den første standarden for gigabit Ethernet ble fastsatt av IEEE i juni 1998 som IEE 802.3z. 802.3z er vanligvis referert til som 1000BASE-X, (der X refererer til enten -CX, -SX, -LX eller ikke-standardisert -ZX).
IEEE 802.3ab ble fastsatt i 1999 og definerer gigabit Ethernet transmisjon over uskjermet tvinnet par (UTP) kategori 5 og kategori 6 kabel og er blitt kjent som 1000BASE-T. Med fastsettelsen av 802.3ab, ble gigabit ethernet vanlig på PC'er slik at virksomheter kunne utnytte eksisterende kobberkabling.
Opprinnelig ble gigabit Ethernet brukt i høykapasitet forbindelser i stamnettet for Internet (f.eks. på høykapasitets universitetsnett). I 2000 ble Apple Computers Power Mac G4 og PowerBook G4 de første masseproduserte PC'ene med 1000BASE-T grensesnitt. Senere har dette grensesnittet blitt vanlig i mange PC'er.
Fiberoptisk gigabit Ethernet har senere blitt forigått av 10 gigabit Ethernet som ble ratifisert av IEEE i 2002 og har gitt datarater som er 10 ganger høyere enn gigabit Ethernet. Arbeidet med kobberbasert 10 gigabit Ethernet og tvinnet par-kabel ble ferdigstilt i juni 2006. Foreløpig har 10 gigabit Ethernet over kobber begrenset nytte siden det kreves spesialisert kabling og plugger og har en avstandsbegrensning på 15 meter.
Oppsummering.
Det er fire forskjellige standarder for fysisk lag for gigabit Ethernet som bruker optisk fiber, tvinnet parkabel eller balansert kobberkabel.
IEEE 802.3z standarden inneholder 1000BASE-SX transmisjon over multi-modus fiber, 1000BASE-LX transmisjon over single-modus fiber, og den nærmest utgåtte 1000BASE-CX for transmisjon over balansert kobber kabel.
En annen standard, IEEE 802.3ab, definerer det vanlig 1000BASE-T grensesnittet.
1000BASE-X.
1000BASE-X blir brukt i fagmiljøet for å referere til gigabit Ethernet transmisjon over fiber, der alternativene er 1000BASE-SX, -LX og den ikke standardiserte -LH/-ZX.
1000BASE-SX.
1000BASE-SX er en fiberoptisk gigabit Ethernet standard. Den opererer over multi-modus fiber og bruker 850 nanometer bølgelengde nær infrarødt lys. Spesifikasjonen tillater en maksimal distanse mellom endepunktene på 220 m over 62.5/125 µm fiber, selv om den i praksis virker over vesentlig lengre avstander, med god kvalitet på fiber og termineringer. Med moderne 50/125 µm fiber kan man forlenge avstanden til 500 m eller mer. Denne kvaliteten er svært vanlig internt i kontorbygg, i telesentraler og for interconnect mellom operatører.
1000BASE-LX.
1000BASE-LX er en fiberoptisk gigabit Ethernet standard som bruker lasere med lengre bølgelengde. Typisk opererer 1000BASE-LX med 1300 eller 1310 nm bølgelengde.
1000BASE-LX er spesifisert til å virke opp til 2 km over 9 µm single modus fiber. I praksis den vil operere uten feil over langt større avstander. Mange leverandører garanterer at lasere virker opp til 10 eller 20 km, forutsatt at deres utstyr brukes i begge ender av forbindelsen. 1000BASE-LX kan også operere over multi modus fiber med en maksimal lengde på 550 m. For lengre avstander enn 300 m, kan bruk av spesielle patchesnorer være nødvendig.
1000BASE-ZX og 1000BASE-LH.
1000BASE-ZX og 1000BASE-LH er ikke standardiserte, men er etablerte begreper for gigabit Ethernet overføring som bruker 1550 nm bølgelengde for å oppnå distanser over 70 km over single modus fiber.
1000BASE-CX.
1000BASE-CX er en opprinnelig standard for gigabit Ethernet-forbindelse over kobberkabler med maksimum 25 m med bruk av balansert tvinnet parkabel eller skjermet tvinnet parkabel. Den er fremdeles brukt i spesielle tilfeller der kablingen ikke utføres av vanlige brukere. 1000BASE-T har overtatt for vanlig kobberkabling.
1000BASE-T.
1000BASE-T (også kjent som IEEE 802.3ab) er en standard for gigabit Ethernet over kobberkabling. Den krever minimum kategori 5 kabel, tilsvarende 100BASE-TX, men kategori 5e og kategori 6 kan også brukes, og blir ofte anbefalt. 1000BASE-T krever at alle fire par er tilgjengleige og er vesentlig mer følsom for dårlig installert kabling enn 100BASE-TX.
Hvert kabelsegment kan ha en maksimal distanse på 100 m, selv om flere leverandører hevder 150 m. Funksjonen Autonegotiation er et krav i følge standarden for å bruke 100BASE-T. Flere drivere vill gi mulighet til å bruke 1000 Mbit/s full dupleks for å eliminere autonegotiation problemer.
1000BASE-TX.
Telecommunications Industry Association (TIA) etablerte en versjon av 1000BASE-T som var enklere å implementere og kalte den 1000BASE-TX. Den enklere designen skulle i teorien redusere kostnadene for elektronikken ved at bare to par ble brukt i hver retning. Imidlertid krever to-par teknologien at kategori 6 kabling blir brukt, og den har dermed ikke slått an. Samtidig har prisen for 1000BASE-T utstyr falt sterkt. Mange 1000BASE-T produkter blir tilbudt som 1000BASE-TX basert på manglende kunnskap om at 1000BASE-TX faktisk er en annen standard.


Me-Åkernes.
Me-Åkernes eller Midtre Åkernes er en fraflyttet gård i Sunnylvsfjorden (indre del av Storfjorden) mellom Stranda og Hellesylt i Møre og Rosmdal.
Betydning.
Me-Åkerneset ligger i området som er nominert på Verdensarv-listen, de vest-norske fjorder, både på grunn av sine enestående gologiske formasjoner og fordi området er representativt for den tradisjonelle jordbrukskulturen i fjordområdene. Man mener dessuten å ha identifisert Me-Åkernes som prestegården i Ibsens Brand, både på grunn av likheten med beskrivelsen i stykket og på grunnlag av Ibsens besøk her den 16. juli 1862.
Adkomst og beliggenhet.
Stedet har ikke annen tilkomst enn fra sjøen. Man må benytte privat skyss.Tilkomst over fjellet er vanskelig.
Ved sjøen er der ingen havnemuligheter, bare en liten båtstø og murer etter et naust. Båtene må dras på land for ikke å bli ødelagt av fjordbårene.
Gården ligger 100 meter over fjorden i bratt og skredfarlig terreng. Husene er derfor lagt helt inn i en hammer i fjellet, med takene i plan fortsettelse med terrenget, slik at fonnene går over uten å skade husene. Hovedhuset står minst utsatt til. Derfor er fjøs og uthus bygget på endene til et anlegg som samlet måler 35m.
Bebyggelse og drift.
Opprinnelig var Me-Åkernes en enkelt gård, men ble i 1881 delt mellom to søskenpar. Innmarken ble delt i to like deler og de hadde hver sin besetning, mens husene var felles. Her kunne bo opptil 12-14 mennesker samtidig. De kunne holde hver sine fire kyr og opp ti 40 sauer. Det var vanskelig å skaffe nok vinterfor til så mange dyr, så man måtte ty til tilskudd sjøtang som ble ble behandlet med varmt vann, småhakket og tilsatt byggmel. Der ble dyrket korn og poteter. Kornslaget var bygg, men men det overleverte navnet "Rugåkeren" tyder på at det i eldre tid ble dyrket rug. Til tresking av korn hadde man en hånddrevet treskemaskin.
Gården er, bortsett fra tilpasningen til terrengforholdene og skredfaren, en typisk sunnmørsk mangesyssel-gård som hentet sitt utkomme fra jordbruk, frukt- og korndyrking, jakt og fiske.
Gården er idag i privat eie, men Storfjordens venner har utført vedlikeholdsarbeid på anlegget.
Siste brukere var Anders og Solveig Hanson Ringdal. De flyttet fra gården den 6. desember 1958.
Fare for ras og utslettelse.
Gården er i dag (2006) truet av rasfare og fullstendig utslettelse idet den ligger under Åkernesrenna. Åkernesrenna har i de siste årene vist en økende utvidelse og varsler om forestående ras. Raset vil gå rett i fjorden. Man har anslått at det vil ha et volum på over 50 millioner kubikkmmeter, og at det vil skape en flodbølge på rundt 30 meters høyde, som vil forårsake store ødeleggelser i områdene langs Storfjorden.


Relient K.
Relient K er et band fra Canton, Ohio, USA. Gruppa er et kristent rock-band, og er videre kjent for de kristne tekstene deres. Bandet hentet navnet sitt fra gitaristen Matt Hoopes Playmouth Reliant K-bil. De har spilt inn flere album, samt en rekke EP-er. Den 13. april 2011 ble det offentliggjort på bandets hjemmeside at de hadde gått i studio for å spille inn deres første cover-album.


Hellvik (Nesodden).
Hellvik er et strøk på Nesoddens østside, med strandlinje til Bunnefjorden, den avgrening av Oslofjorden som demarkeres av Nesoddhalvøyen. Hellviktangen, litt nord for Hellvikstrand, er med strand og kunstkafé et yndet rekreasjonsområde. Tettstedet bindes hovedsakelig sammen av Hellvikskogveien, Hellvikveien og (veien) Hellvikstrand.
Topografisk er Hellvik ganske bratt i retning ned mot sjøen, noe som gjør hus- og tomtplanlegging til en arkitektonisk utfordring. I de seneste tyve år, ettersom historisk mange har flyttet til Hellvik, er det blitt bygget både arkitekttegnede hus tilpasset topografien, men også en del standardiserte boliger, såkalte ferdighus. Å utvikle bebyggelsen til et villaområde med større naturtomter rundt hver bolig, regnes av mange som en viktig utfordring, hvor de to fallgruvene er at området enten forblir skogsaktig, eller utvikler seg til en anonym tettbebygget forstad.
Hellvik grenser til Berger i sør, Skoklefall i vest og Ursvik i nord. Da Nesodden er en halvøy, er kjøretid til Oslo sentrum med bil ca. 50 minutter.
Hellvik kan også staves Helvik, og selv om denne skrivemåten regnes som mer gammeldags, er den fortsatt i bruk.
Berger skole er der de fleste barna fra Hellvik går på, og barn fra Berger er selvfølgelig inkludert.


Arnulv Sudmann.
Arnulv Sigurd Sudmann (født 19. juni 1912 på Voss, død 30. april 1981) var journalist, leksikonredaktør, lektor, språkbyråkrat, nynorskforkjemper og statsstipendiat.
Han vokste opp i et lærerhjem, tok artium i 1931, og senere en magistergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo 1942. Emnet for avhandlinga var "«Kor mykje forstår borna av språket i lærebøkene?»". Han arbeidet som journalist i Norsk Tidend 1935-36 og i Nynorsk Vekeblad 1941-43, og som redaktør i vekebladet 1943-45.
Sudmann er mest kjent for sin rolle som hovedredaktør for Norsk Allkunnebok, det største nynorske leksikonet som er utgitt. Verket kom i 10 bind, 1948-64. Verket ble en økonomisk misére, og Sudmann forlot arbeidet før verket ble fullført. Han arbeidet med Allkunneboka 1945-1960.
Han var lektor ved Gudbrandsdal offentlige landsgymnas 1960-61, deretter sekretær for nynorsk i Norsk språknemnd 1961-1972 og "kontorsjef for nynorsk" samme sted 1972-1980. Sudmann ble utnevnt til statsstipendiat i 1980, og tilhører således den gruppen av stipendiater som mottok statsstipend idet de pensjonerer seg fra offentlig tjeneste.
Han giftet seg i 1946 med den ti år yngre "Solveig, født Gjellesvik".


SpVgg Unterhaching.
Spielvereinigung Unterhaching er en tysk idrettsklubb fra landsbyen Unterhaching i Landkreis München. Fotballaget spilte i 2. Bundesliga til 2007.
Eksterne lenker.
Unterhaching


Jarlshof.
Jarlshof er restene etter en bosetting fra neolittisk tid på øya, Shetland. Jarlshof ligger sør på Mainland, nær tettstedene Sumburgh og Grutness.
Bygningene på Jarlshof inkluderer rester fra en smie fra bronsealderen, hus fra jernalderen, hus fra pikterne, langhus fra vikingtiden og en gård fra middelalderen.


Helga (studentfestival).
Hopprennet under Helga ved Singsaker Studenterhjem
Helga er en studentfestival for og av beboerne ved Singsaker Studenterhjem og deres venner. Festivalen avholdes i slutten av februar eller begynnelsen av mars hvert år. Festen starter med åpningsshow på en torsdag og varer helt til den avsluttende revyen søndag kveld.
Festivalen består blant annet av rebusbilløp, gallamiddag, hopprenn ut fra 2.etg og ned på plenen foran huset, diverse band (også husets), opptreden ved Singsaker Øl og Spadserclub og hornblæser orchester, temamiddag og revy +mye, mye mer.
Det lages også egen film til Helga. Disse kalles Teite Filmer og har blitt laget i dagens kjente format siden 1999.
Historie.
Helga slik vi kjenner det i dag ble først startet i 1979. Før det hadde det vært hopprenn på Holmenkoll-søndagene.


Fylkesvei 452 (Akershus).
Fylkesvei 452 i Akershus går mellom Ile og Skibakk i Ullensaker. Veiens lengde er 3,4 km.
Eksterne lenker.
452


Hadeland Fotball.
Hadeland Fotball (stiftet 2002) er en fotballklubb fra Lunner i Oppland.
De spiller sine hjemmekamper på Myra stadion (kapasitet ca. 90 sitteplasser)
Klubben spilte i 5. divisjon i 2010, men stiller ikke lag i 2011.


Fånefjelltunnelen.
Fånefjelltunnelen er en 611 meter lang veitunnel på riksvei 9 i Bygland kommune i Aust-Agder fylke. Den går gjennom Fånefjellet sør for Lauvdal.


Nortura.
Nortura SA er et norsk konsernselskap som er et resultat av en fusjon mellom samvirkeforetakene Gilde Norsk Kjøtt BA og Prior Norge BA.
Den 15. november 2006 ble Nortura BA registrert i Brønnøysundregisteret. Konsernet er organisert som et samvirke, og det var Gilde Norsk Kjøtt BA som var den juridisk overtagende part.
Nortura SA er Norges største merkevarehus innen kjøtt- og eggprodukter, og omsetter for 17,4 milliarder kroner. Konsernet henter råvarer fra hele landet og har fabrikkvirksomhet i 37 kommuner og 15 fylker. I tillegg har konsernet flere hel- og deleide datterselskaper innen beslektet næringsvirksomhet i Norge, Danmark og England.
Nortura driver næringsmiddelvirksomhet på samvirkebasis, og 25 000 egg- og kjøttprodusenter som leverer råvarer er eiere av konsernet. I et samvirke får eierne sin del av resultatet gjennom betalingen de får for råvarene de leverer. Konsernet har 6 100 utførte årsverk.
Hovedkontoret ligger i Lørenveien 39. Bygningen ble tegnet av arkitekt Adolf Agthe i 1911. Området er planlagt inkludert i Selvaagbyggs prosjekt Lørenbyen.


Bhopal.
Bhopal (hindi) er en by i det sentrale India og hovedstaden i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Byen har tilnavnet "byen med de 7 sjøer". Bhopal er også det administrative hovedkvarter for Bhopal-distriktet og Bhopal-divisjonen (en administrativ enhet i delstaten Madhya Pradesh). Historisk var Bhopal også navnet på en stat i det sentrale India som under det engelske styre i kolonitiden var styrt av en fyrste.
Den 3. desember 1984 var det et gassutslipp fra en fabrikk i Bhopal tilhørende firmaet Union Carbide. Utslippet var på 40 tonn av giftgassen methylisocyanat (MIC), som umiddelbart drepte mer enn 3 000 mennesker og skadet et meget stort antall andre, mellom 150 000 og 600 000. Ytterligere 12 000 dødsfall tilskrives offisielt katastrofens virkning, men det finnes grupper som anslår dette tallet til å være mye høyere.
Historie.
Bhopal sies å være grunnlagt av Parmarakongen Bhoj (1000–1055), hvis hovedstad var Dhar. Byen var opprinnelig kjent som Bhojpal etter kongens navn og den demning ('pal'), han etter sigende lot oppføre for å danne innsjøene omkring Bhopal.
Etter uavhengigheten.
Bhopal var en av de siste «fyrstestyrte» statene, som i forbindelse med Indias selvstendighet underskrev den nødvendige avtalen med den indiske sentralregjeringen. Selv om selvstendigheten ble oppnådd allerede i august 1947, underkastet Bhopals leder seg først regjeringen den 1. mai 1949. Sindh-flyktninger fra Pakistan ble innkvartert i "Bairagarh", en vestlig forstad til Bhopal.
I henhold til en lov om reorganisering av delstatene i 1956 ble "fyrstestaten" Bhopal integrert med delstaten Madhya Pradesh, og Bhopal utropt til delstatens hovedstad. Byens folketall vokste deretter raskt.
Ved katastrofen i desember 1984 ble en sky av methylisocyanat sluppet ut fra Union Carbides fabrikk (dette multinasjonale firma er nå oppkjøpt av Dow Chemicals). Skyen dekket halvparten av byen og drepte tusenvis av innbyggerne, se Bhopal-katastrofen.
Bystyre.
Bhopal er hovedstaden i Madhya Pradesh. Den forrige borgermesteren Ms. Vibha Patel ble avsatt av delstatens regjering. Den nye borgermesteren er Sunil Sood fra Kongresspartiet (Indian National Congress).
Geografi.
Bhopal ligger i et kupert område på Malwa-platået, og landet hever seg i retning av Vindhya Range mot syd. Det er varme somre og kalde vintre. Det kommer moderat nedbør under regntiden.
Byområdet dekker 286 km². Byen har to vakre sjøer, de er kjent som Bhoj Wetland. Sjøene er "Øvre sjø" (bygget av kong Bhoj) og "Nedre sjø". Nedslagsfeltet for Øvre sjø er 361 km² og 9,6 km² for Nedre sjø. Øvre sjø har avløp til elven Kolans.
De største høydene i Bhopal er Idgah og Shyamala i den nordlige del og Arera i den sentrale del.
Byen har gode forbindelser med resten av landet via jernbane, fly og veinett.
Demografi.
Den gamle bydelen i Bhopal er et overveiende muslimsk område, mens det nyere Bhopal demografisk er et kosmopolitisk område. Hovedspråkene er hindi, urdu og engelsk, men et stort antall bruker Marathi.
Viktige parker.
Bhopal har mange offentlige parker, hvorav noen av de viktigste er: Kamla Nehru Children's Park (B.H.E.L. Park), Chinar Park (berømt for sine Bougainvillaarter og dyrestatuer), Ekant Park, Mayur Park, The Rose Garden (Gulab Udyan), Kilol Park etc.
Bydeler.
Bhopal er som nevnt delt i to hoveddeler: den gamle byen og den nye byen (det er ikke offisielle navn). Den gamle byen (som ofte bare kalles «city») er den som er bygget og utviklet av "begum'ene". Det nye Bhopal utviklet seg i tiden etter at Bhopal ble delstatshovedstad, og har moderne boligstrøk som 1250 Quarters, Arera Colony, Malviya Nagar, Shivaji Nagar, Tatya Tope Nagar (T.T. Nagar), Arera Colony, Chunabhatti og forretningsområdet Maharana Pratap Nagar.
Større industrier og produkter.
Byens største industrier arbeider med elektriske artikler, ull, kjemisk industri (ref. Bhopal-katastrofen) og smykkefremstilling.
BHEL (Bharat Heavy Electricals Limited), som er et av Indias største ingeniør- og industriselskaper, har en avdeling i Bhopal.


Stelios Giannakopoulos.
Stelios Giannakopoulos (gresk: Στέλιος Γιαννακόπουλος; født 12. juni 1974 i Athen, Hellas), ofte bare "«Stelios»", er en gresk fotballspiller som spiller for Bolton Wanderers i Premier League. Han kom fra Olympiakos i 2003. Han hadde spilt i Olympiakos siden 1996. Før dette hadde Stelios spilt i Paniliakos (1993–1996) og Ethnikos Asteras (1992–1993). Stelios begynte ikke karrieren strålende i England, for i hans første kamp i Bolton tapte de 0-4 for Manchester United. Stelios spilte for i fotball-EM 2004, og der vant de hele mesterskapet.
Han har spilt over 60 landskamper for siden 1997.


Kokekaffe.
Kokekaffe er en måte å fremstille kaffe på. Fremstillingen går ut på å koke opp vann, enten allerede tilsatt kaffe eller kaffegrut, eller kaffen tilsettes når vannet koker. Kjelen holdes varm til kaffen er ferdig uttrukket, og synker til bunns. For ekstra klaring var det ikke uvanlig å bruke "klareskinn", som gjerne var den seige hinnen i kokt egg. Også enkelte hinner fra fisk var brukt.
Siden kaffen var relativt dyr, brukte en gjerne å koke på grut og bare sette til en liten dose med ny kaffe. Kaffegruten inneholder en del garvesyre, som frigjøres. Kokekaffe er mere grovmalt enn filterkaffe.
I Norge er dette en utbredt tilberedningsmåte og den var stort sett enerådende inntil kaffetrakterne kom på markedet. Bålkaffen fra kaffekjele eller turkaffen fra termos er også velkjent for mange. At kaffe er populært kan skyldes at den stort sett har bare positive effekter, vel å merke når den blir brukt med måte. Kaffe gir økt velvære og bedrer konsentrasjonsevnen. Å ta en kopp kaffe virker dessuten oppkvikkende, gir økt energi og økt grad av våkenhet. Det er først når man har et langvarig høyt inntak, at problemer kan oppstå. Vanlig kaffedrikking, derimot, er stort sett helt uproblematisk.
Kokekaffe og helse.
Kokekaffe inneholder noe mer koffein enn filterkaffe og pulverkaffe. Men det er også av betydning hvor sterk kaffe man lager. Drikker man svært mye kaffe – og kaffen i tillegg er sterk, kan man utvikle koffeinisme.
Filterkaffe sies å være helsemessig «sunnere» enn kokekaffe på grunn av fettfiltreringen i kaffefilteret. Det er vist i flere studier at kolesterolet øker hos dem som drikker mange kopper kokekaffe per dag. Også med filterkaffe er det påvist en viss kolesteroløkning ved høyt forbruk, men i mindre grad enn ved kokekaffe.
Kaffe kan føre til avhengighet og abstinens eller til andre typer helseproblemer. Men det gjelder først og fremst ved overdreven bruk eller ved en plutselig endring av kaffeinntaket. De vanligste symptomene er da gjerne hodepine, tretthet, irritasjon, nedsatt energi og sykdomssymptomer.
Kokekaffe i Tyrkia.
En gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt ibrik (Arabisk), cezve (Tyrkisk), dzezva (Serbo-kroatisk) som fortsatt er mye brukt på Balkan. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker, noe som gir den en søtsmak, eller kardemomme. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen.


Huset Holland.
Huset Holland er navnet på dynastiet som styrte grevskapene Holland og Zeeland. Huset har sine røtter i lokale hersker- og lenmannsfamilier i området som etterhvert ble grevskapet Holland. Huset Holland døde ut da Jan I av Holland døde i 1299.
Fra dette huset kom en konge av romerne, Vilhelm II. Ifølge muntlige kilder var det enkelte sidegrener av dette dynastiet som hadde sine røtter i barn født utenfor ekteskap, og som dermed ikke hørte til familiens hovedgren. Enkelte eksempler på familier som nevnes i denne sammenhengen er "Van Egmond" og Van Wassenaar. En slik (muntlig) tilknytning til en adelsfamilie kan også ha vært en måte å oppnå en høyere rang på. På den tiden ble det å ha barn født utenfor ekteskap sett som mindre alvorlig enn senere. Disse sidegrenene hadde ingen rettigheter med hensyn til arv av grevskapet, men de kunne brukes for å sikre familien for eksempel gjennom giftermål.
Huset Holland ble etterfulgt av grevene av Hainaut av Huset Avesnes.


Sørlandsporten.
Sørlandsporten er en 115 m lang veitunnel på E18 og riksvei 416 i Risør kommune i Aust-Agder fylke. Navnet "Sørlandsporten" er funnet på for å markere stedet Vinterkjær som et holdepunkt langs hovedveien gjennom Søndeled; her er det avkjøring til byen Risør.
Før åpningen av tunnelen som benyttes i dag, var det en særlig smal fjellskjæring langs den tidligere veitraseen som ble kalt Sørlandsporten. Åpningen av den nye Sørlandsporten ble bemerket fordi veisjef i Aust-Agder, Johs. B. Irgens, "for første gang i norsk veibyggingshistorie tok sine kontorfolk med i en buss og lot den eldste ansatte ved bedriften foreta åpningen."
På stedet Tingvollvågen i Tingvoll kommune på Nordmøre kalles brygga for Sørlandsporten.


Svein Inge Valvik.
Svein Inge Valvik (født 20. september 1956 i Bærum) er en tidligere norsk diskoskaster. Han representerte klubbene Vidar, Stabæk IF, IF Kamp-Vestheim, Tjalve og Urædd.
Hans personlige rekord er fra 1982 pålydende 68,00 m. Han er med det tidenes nest beste diskoskaster i Norge, kun slått av Knut Hjeltnes. Valvik ble norgesmester i diskos 9 ganger i perioden 1977 til 1996, og har vunnet 23 NM medaljer i diskos på 29 år.
Han jobber i dag som lærer på Porsgrunn videregående skole i Telemark.


Hallvard Grav.
Hallvard Grav (født 8. april 1943, død 26. november 2006) var en norsk prest i den norske kirke i Sør-Trøndelag.
Grav var utdannet fra Menighetsfakultetet, og ble ordinert i 1975. Hans første tjeneste var som feltprest, før han ble sokneprest i Lierne fra 1975 til 1982. Fra 1982 til 1994 var han residerende kapellan i Melhus, prest i Strindheim prestegjeld fra 1994 til 2000, med ansvar for Ranheim sokn, og så sokneprest i Ranheim menighet fra 2000 til 2006. Grav var opprinnelig fra Bangsund.
Grav ble på TV kjent som «trailerpresten» da han midt på 90-tallet tok opp igjen sitt gamle yrke som trailersjåfør og bussjåfør. Som prest fungerte han både som sjelesørger og forkynner for sine veifarende kollegaer. Han døde brått av hjerteinfarkt på trailertur til Europa.


Jan I av Holland.
Jan I (1284- Haarlem 10. november 1299) etterfulgte sin far, Floris V som greve av Holland da han var tolv år gammel.
Med en gang Jan ble født, ble han forlovet med Elizabeth, kong Edvard I av Englands datter. Jan var Edvards fostersønn, og etter at hans far Floris V i 1296 ble drept av Gijsbrecht IV av Amstel, Gerard av Velsen og Herman av Woerden etter å ha byttet fra engelsk til fransk side, nølte kong Edvard med å sende ham tilbake til Holland. Det ble forøvrig sagt at blant drivkreftene bak drapet var Jans fosterfar, Edvard I av England. Edvard sendte bud på engelskvennlige adelsmenn, blant disse var Jan van Renesse og Wolfert van Borsele. Disse er da også blant rådgiverne kongen knytter til den unge greven av Holland.
Bryllupet mellom Jan og Elizabeth stod 7. januar 1297, og etter dette får den trettenårige greven lov til å reise tilbake til Holland, men han må love å følge rådene som rådgiverne kongen har anvist gir ham. I begynnelsen er den unge greven under Jan van Renesses innflytelse, og 30. april 1297 overdrar han det daglige ansvaret for grevskapet til Wolfert van Borsele. Meningen var at van Borsele skulle ta seg av Holland i tolv år, inntil Jan I var 25 år gammel, men etter en konflikt med Dordrechts bystyre blir han drept 1. august 1299. Deretter oppnevner de hollandske byene grev Jean d'Avesnes av Hainaut til regent, og 27. oktober 1299 overdrar Jan I styret for en femårs-periode over til ham. To uker senere dør den femtenårige Jan, den siste greven i huset Holland.
Siden Jan ikke har noen barn, arver hans fars nevø grevskapet. Denne nevøen var sønn av Jean d'Avesnes og Aleid av Holland (Jan Is grandtante). Han tar navnet Jan II av Holland og blir ved siden av greve av Hainaut også greve av Holland. Dette er begynnelsen på en personalunion mellom grevskapene Holland og Hainaut, som skulle komme til å vare til etter huset Bayerns regjeringstid.


Fylkesvei 454 (Akershus).
Fylkesvei 454 i Akershus går mellom Dal og Nygard i Ullensaker.
Eksterne lenker.
454


Nils Christie.
Nils Christie (født 24. februar 1928) er en norsk professor i kriminologi. Han er gift med kriminolog Hedda Giertsen, og har to barn.
Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953, ble dr. philos. i 1960, professor i kriminologi i 1966. I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.
Han har skrevet en rekke bøker, vært en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og har blant annet tatt til ordet for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken. Sentrale temaer i hans forskning er fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll.
Christie setter i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, at en er "omgitt av fremmede", så å si. Denne avstanden gjør at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre "sekundærkontrollører". (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter...) I stedet for sekundærkontroll taler Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess; jussen beskrives av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.
Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001.


Protestantisk etikk.
Den protestantiske etikk er et uttrykk formulert av den tyske sosiologen Max Weber. Han skrev dette i verket «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» som en forklaring på hvorfor Vest-Europa hadde hatt en så enorm vekst økonomisk i forhold til resten av Europa og også resten av verden. Han mente å kunne forklare dette med «den protestantiske etikk» i protestantismen og dens grener, blant dem snakker han mye om kalvinisme.
Kalvinistene levde i troen om at kun noen ytterst få kunne oppnå frelse og i stedet for å dukke under av denne tragiske spådommen utviklet de seg til å bli meget flittige arbeidere og dyrket alt godt og var gode mot hverandre. Å bare gjøre godt, ikke sløse og være en god arbeider, var deres måte å vise hverandre at man hadde oppnådd frelse på.
At de var flittige gjorde ingenting annerledes, hvis de var plukket ut til å motta frelse, var dette predestinert.
Han mente forøvrig at alle protestanter felles hadde denne etikken som gjorde dem til flittige arbeidere og at dette trigget den industrielle revolusjon og den enorme økonomiske veksten Vest-Europa opplevde i tiden før og etter boken ble publisert.


Limba noastră.
Limba noastră ("Vårt språk") har siden 1994 vært Moldovas nasjonalsang. I en kort periode før dette, var «Deșteaptă-te române» den offisielle nasjonalsangen, som også var Romanias nasjonalsang. Sangen ble skrevet av Alexei Mateevici (1888–1917), som var en veldig kjent moldovsk dikter, mens musikken til sangen er skrevet av Alexandru Cristea (1890–1942). Sangen er egentlig et dikt gjort om til sang. Den har 12 stroffer, men bare 5 av dem blir brukt i sangen.


Chuck Schuldiner.
«Evil Chuck» Schuldiner (født Charles Michael Schuldiner 13. mai 1967 i New York, død 13. desember 2001), var en amerikansk musiker best kjent som skaperen av death metal-bandet Death og en stor inspirasjon for sjangeren. Han var det eneste faste medlemmet av Death i perioden bandet eksisterte (1983–1999).
I mai 1999 begynte han å føle en stikkende smerte i nakken og oppsøkte lege, som 13. mai konstaterte at han hadde hjernesvulst. To år senere (13. desember 2001) døde Chuck Schuldiner av sykdommen.


Den europeiske kringkastingsunion.
Den europeiske kringkastingsunion (en. "European Broadcasting Union", fr. "Union Européenne de Radio-Télévision"), som oftest forkortet til EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale TV- og radioselskap.
Bakgrunn.
Unionen har 72 medlemmer i 52 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. EBUs kjente signaturmelodi, «eurovisionhymnen», er første del av Te Deum av Marc-Antoine Charpentier.
EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay, England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.
På TV-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom den såkalte Eurovisionen. Dessuten står EBU for flere felles sportsatsinger. Eurovision Song Contest er et av de mest kjente EBU-arrangementene, som har vært arrangert årlig siden 1956. Et annet kjent arrangement er Eurovision Young Musicians.


Barnemat.
Barnemat er som regel definisjonen på mat man gir barn som er fra 4-6 mnd frem til de er 1-1/2 år.
Industrilaget barnemat.
Barnemat i Norge kan man kjøpe i butikken av Nestlè, Småfolk og hipp (økologisk). Maten er variert og selges i glass, fra 4 mnd og opp til 1 1/2 år, spesielt tilpasset alderstrinn. Maten lages på ernæringsmessige retningslinjer gitt fra staten og EU. Barnemat skal ikke inneholde konserveringsmidler, mens salt er greit i små mengder.
Barnemat i Norge som selges i butikken finnes i grøt, middag og desserter, samt noe drikke. Prisene på barnematen varierer fra de ulike butikkene, men en middag koster som oftest rundt 13 kr, en grøtpakke 15 kr og dessertglass rundt 10 kr. Drikken koster også rundt 10 kr.
Hva maten bør og ikke bør inneholde.
Som hovedregel skal barn under 1 år ikke ha ren uprossesert fisk, egg (begge disse er pga at det kan trigge allergi), de skal heller ikke ha ren kumelk fordi det er for sterkt for tarmene deres. De skal heller ikke ha for grove varer fordi tarmen ikke er sterk nok enda. De skal heller ikke ha rødbeter fordi dette kan reagere i kroppen og produsere nitritt i større mengder. Utenom dette kan barn spise det meste, men man må selvfølgelig ta hensyn til kvaliteten og sammensetningen.


Russlands stemme.
a> fra Radio Moskva anno 1969
Russlands stemme (russisk: Голос России) er de russiske myndighetenes internasjonale kringkastingsselskap. Forgjengeren var "Radio Moskva" og var Sovjetunionens internasjonale radiokanal.
Starten.
Radio Moskva begynte sine sendinger i 1922 med en station RV-1 sender i Moskvaregionen. I 1925 ble et andre kringkastingssenter satt i drift i Leningrad. 29. oktober 1929 ble de første sendingene til utlandet startet. Radio Moskva sendte (på mellombølge og kortbølge) fra starten på engelsk og tysk. Innen 1939 kom fransk, italiensk og arabisk til. Radio Moskva uttrykte bekymring over Hitlers økende makt i Tyskland på 1930-tallet og de italienskspråklige sendingene ble utsatt for støyforstyrrelser etter ordre fra Mussolini mot slutten av 1930-tallet. Ved inngangen til andre verdenskrig produserte Radio Moskva 51 timer med radiosendinger i døgnet på 24 språk.
Andre verdenskrig.
Radio Moskva holdt sendingene i gang under hele krigen selv om Moskva ble bombet hver natt i en periode på halvannet år. Da det så ut som om Moskva skulle falle ble deler av personalet evakuert til Kujbysjev (nåværende Samara) ved Volga sammen med Bolsjojteateret og flere ministerier.
Sendingene skjedde parallelt på langbølge, mellombølge og kortbølge med nyhetsbulletiner på ulike språk brutt opp med musikk. Det var ikke faste sendetider for hvert enkelt språk, som snarere skjedde i den takten medarbeiderne for de ulike språkene rakk å oversette nyhetstelegrammene fra TASS.
Den kalde krigen.
USA ble et nytt mål for Radio Moskva fra begynnelsen av 1950-tallet med sendere i Moskva-regionen. Senere ble sendere i Vladivostok og Magadan konstruert for å nå USAs vestkyst.
De første sendingene til Afrika gikk på lufta på slutten av 1950-tallet på engelsk og fransk. I 1961 sendte Radio Moskva på tre afrikanske språk; amharisk, swahili og hausa. Senere kom ytterligere åtte afrikanske språk til.
De første sentraliserte nyhetsbulletinene ble sendt fra august 1963 av. Mye av innholdet fokuserte på forholdet mellom USA og Sovjetunionen, sett i lys av den kalde krigen.
På 1970-tallet slo de beste kommentatorene sammen sine pjalter i programmet «News and Views». Blant deltakerne i det ambisiøse prosjektet var Viktor Glazunov, Leonid Rassadin, Jurij Sjalygin, Aleksandr Kusjnir, Jurij Solton og Vladislav Tsjernukha. Programmet, som fokuserte på nyheter og analyser, fikk over årene en betydelig lytterskare.
Endringer på 1980-tallet og 1990-tallet.
På slutten av 1970-tallet ble Radio Moskvas engelskspråklige program omdøpt til Radio Moscow World Service, blant annet for å møte konkurransen fra BBC World Service. Prosjektet ble lansert og ledet av Alexander Evstafiev. Senere ble det etablert egne sendinger til Nord-Amerika, Afrika og Storbritannia & Irland med noen timer daglige sendinger sammen med den ordinære 24 timers engelskspråklige World Service. Dette inkluderte også sendinger på noen andre språk, «Radio Peace and Progress» og noen sendinger til de russiske republikkene.
Det å sende pro-Sovjetisk propaganda var Radio Moskvas viktigste oppgave. Alle programmene med unntak av noen kortere nyhetsavbrudd måtte klareres av et «programdirektorat» som var en form for sensur, som først ble avviklet i 1991.
På høyden sendte Radio Moskva på over 70 ulike språk via sendere i Sovjetunionen, Øst-Europa og på Cuba.
Radio Moskvas kjenningsmelodi var "«Moskvakvelder»". Senere har Voice of Russia World Service tatt i bruk to andre kjenningsmelodier, "Midnatt i Moskva" og sitt nåværende signal, "Bilder på en utstilling" av Musorgskij.
En av radiokanalens mest populære program på 1980-tallet var ønskekonserten, i hovedsak på grunn av programmets uformelle stil i sterk kontrast til de øvrige programmene. Programmet ble toppet av den kjente radiomannen Vasily Strelnikov. Et annet populært program var "Moscow Mailbag", som var et program som besvarte lytternes spørsmål om det tidligere Sovjetunionen og senere om Russland. Igjennom nesten 50 år, fra 1957 til 2005 ble programmet ledet av Joe Adamov som var kjent for hans radiostemme og gode humør.
Fra Radio Moskva til Russlands stemme.
Radio Moskva fortsatte med å sende inntil Sovjetunionen kollapset i 1991, og fikk senere navnet World Service of the Voice of Russia.
Inntektene til Russlands stemme kommer fra den russiske statskassa og overføringene derfra bestemmer i realiteten aktivitetsnivået. Etter Sovjetunionens fall har stasjonen nedbemannet flere ganger og redusert ambisjonsnivået. I 1995 ble 30 prosent av staben sagt opp og sendingene på flere språk kuttet.
Under storhetstiden på 1970-tallet sendte Radio Moskva 254 timer daglig på tilsammen 77 ulike språk.
I dag (2012) sender kanalen 151 timer daglig på 38 språk samt russisk. Lyttertallet for alle sendingene beregnes å ligge på vel 100 millioner. De mest omfattende sendingene er på engelsk som sender døgnet rundt, mens stasjonen nøyer seg med 15 minutter daglig til Nepal. I tillegg kommer en internettjeneste på 33 språk.
Nordiske språk.
Radio Moskva begynte å sende til Norden på svensk. Det skjedde 11. februar 1932 etter påtrykk fra lyttere i Sverige. De norske sendingene startet 22. juni 1941, samme dag som Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa). Blant medarbeiderne var Martin Gunnar Knutsen (senere leder av NKP) som arbeidet i den norske redaksjonen mellom desember 1951 og årsskiftet 1954/1955). Under krigens gang startet også sendinger på dansk. De danske sendingene var blant de som ble lagt ned på 1990-tallet, nærmere bestemt i 1994, mens både norsk og svensk har vært gjennom betydelige kutt. Utover på 1990-tallet ble sendingene redusert fra halvannentimes daglige sendinger en halvtime hver tirsdag og torsdag på norsk, og en daglig halvtime på svensk og finsk.
En større restrukturering av kanalen fant sted våren 2009. Ett av tre språk ble fjernet fra radiostasjonens tilbud, mens de gjenværende språkene fikk økt sendetid. Blant de språkene som ble fjernet var de nordiske språkene norsk, svensk og finsk. Siste sending på norsk ble sendt 9. mars og siste på finsk og svensk den 27. mars.
En kan fremdeles høre nyheter fra Russlands stemme på nordiske språk, via lydfiler som lastes ned fra Internett.
Sendenett.
Radio Moskva og Russlands stemme hadde og har et sendenett på kortbølge som ingen andre kan vise maken til. På 1980-tallet var sendekapasiteten og styrken på sitt største og mange programmer kunne høres på flere ulike frekvenser.


Iver Mysterud.
Iver Mysterud (født 4. juni 1966) er en norsk biolog og zoolog.
Mysterud er biolog med hovedfag i zoologi (1992) og tverrfaglig doktorgrad om mennesket og evolusjon fra 2005. Han har hele sin faglige karriere vært tilknyttet Biologisk institutt ved UiO. Som eneste zoolog på instituttet har Mysterud spesialisert seg på å studere mennesket i evolusjonært perspektiv.
Mysterud har siden 1992 vært særlig interessert i evolusjonsteoriens betydning for å forstå menneskets atferd og fysiologi, og har skrevet et stort antall fag- og debattartikler, bokanmeldelser og intervjuer om emnet. I tillegg til bredt engasjement om hva slags kosthold mennesket er tilpasset å spise fra naturens side, har han de siste årene vært opptatt av å få bedre forståelse for hvorfor enkeltindivider er voldelige.
Han har vært medforfatter på bøkene "Økologisk helselære: En innføring for medisin- og helsefagstudenter" (1996) og "Sukker – en snikende fare" (2004). Han har også skrevet flere større fagrapporter og utredninger om atferd og forvaltning av store rovdyr og av skogbrann som økologisk faktor. Han er også kjent for bøkene "Mat, menneske og evolusjon" (2005) og "Mennesket og moderne evolusjonsteori" (2003).
Ekstern lenke.
Iver Mysterud


Liste over byer i Tanzania.
Dette er en liste over byer i Tanzania.
Det uten sammenligning største byområde i Tanzania er Dar es Salaam. Området har 3 729 984 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring ti prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 50 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 28. august 1988 og 1. august 2002 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Tanzania, liste over byer


Mørk fiber.
Mørk fiber innen telekommunikasjon betyr enkeltfiber eller fiberpar i fiberkabler som ikke er tilkoblet transmisjonsutstyr.
Opprinnelig ble begrepet brukt om ledige fiber i infrastruktur for telekommunikasjon, fiber som var reservert for fremtidig bruk. I dag refererer begrepet som regel til den økende utbredelse av utleie av fiberpar som et eget produkt fra nettoperatører, som kunden selv tilkobler fiberoptisk utstyr.
Bakgrunn.
Fiberoptiske kabler ble vanlig i bruk tidlig på 1990-tallet og hadde da et lite antall enkeltfiber, f.eks. 8. På denne tiden hadde selve fiberen en relativt stor kostnad av den totale kabelen, og fiberantallet ble dermed begrenset. Etter dereguleringen av telemarkedet rundt 1997/98 i Europa og USA økte investeringene kraftig i fremføringsveier (røranlegg), sjøkabler og fiberkabler og naturlig nok i fabrikkanlegg for fiber og kabelproduksjon. De sterkt fallende prisene for fiber medførte at det sent på 1990-tallet var vanlig å etablere fiberkabler med 96 eller flere enkeltfiber i stamnett i byområder.
Den økte investeringen i fiberkabler medførte at det ble en økende mengde ledig fiberkapasitet, mørk fiber. Tidligere var nettoperatører lite villig til å leie ut slik basis infrastruktur, både fordi kabelsystemene tradisjonelt hadde lite ledig kapasitet, og fordi det var en frykt for at slik utleie ville konkurrere med kapasitetstjenestene som nettoperatørene leverte. Mange av de nye aktørene i Europa, og spesielt i de større byene, hadde imidlertid investert i større fiberinfrastruktur enn de hadde behov for, og kunne dermed tjene inn deler av investeringen ved å leie den ut som mørk fiber. Kundene av mørk fiber var andre nettoperatører, tjenesteleverandører og store bedrifter, som alle dro nytte av sterkt fallende priser på fiberoptisk utstyr for å etablere egne nett innad i byene.
I enkelte byer ble det etablert dedikerte selskaper, ofte drevet av offentlige etater, som bygget og leide ut mørk fiber. Best kjent i Europa er Stokab i Stockholm, som i løpet av få år på slutten av 90-tallet etablerte seg som nærmest enerådende leverandør av mørk fiber sentralt i Stockholm, takket være lave priser og en stor infrastruktur.
I Norge har markedet for mørk fiber vært mindre utviklet, men det er et voksende marked for mørk fiber, spesielt i Oslo-området.
I praksis er det kun Single-modus fiber som leies ut som mørk fiber.
Markedet for mørk fiber.
Mørk fiber regnes som overføringskapasitet av Post- og teletilsynet. I 2008 ble det omsatt mørk fiber i Norge for 332,8 MNOK. Dette utgjorde ca 24% av hele markedet på 1365 MNOK. Det var 4715 utleide mørk fiber forbindelser pr 31. desember 2008. Gjennomsnittsprisen for en mørk fiber-forbindelse var dermed kroner 5878 pr måned.
Kilde: Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2008, utgitt 19. mai 2009 av


Region (forband).
En krigsskueplass, også kalt region eller krigsteater, er et stort forband i en hær, bestående av to eller flere armégrupper og i utgangspunktet selvforsynt på ubestemt tid. Avdelingssymbolet er XXXXXX. En krigsskueplass har vanligvis ansvaret for alle militære operasjoner i et bestemt geografisk område, og inkluderer gjerne flere fronter. Området avgrenses som regel av kontinenter eller hav. For å kunne identifisere flere krigsskueplasser i én konflikt må minst ett av de deltagende landene kjempe på flere krigsskueplasser; ellers blir hvert område regnet som en adskilt krig. Betegnelsen har blant annet vært brukt under annen verdenskrig, som hadde minst tre krigsskueplasser: Europa, Stillehavet og Afrika. Blant forbandene i den konflikten var "North African Theater of Operations", "European Theater of Operations" og "China Burma India Theater".
Ordet "krigsteater" kan også brukes generelt om slagfelt eller krigsskueplass, det vil si et sted der en kan se krigsbegivenheter.


Christine Korme.
Christine Korme (født 26. juli 1964 i Oslo) er en norsk journalist og tidligere nyhetsanker i TV 2. Hun var i perioden 1998 til 2003 utenrikskorrespondent i USA for kanalen. Siden 2010 arbeider hun som kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge.
Korme har en bachelor i journalistikk fra New York, hvor hun studerte fra 1983 til 1986. Er fra 2007 i gang med masterstudie på BI.
Korme begynte som journalist som 22-åring, i NRKs utenlandsprogram i 1986. Etter kort tid gikk hun over til Østlandssendingen og deretter til radioens "Dagsnytt 18". I 1992 gikk hun over til det det nystartede TV 2. Hun har fem år bak seg som korrespondent i USA (1998–03), og ledet i 2003 den direktesendte sommersatsingen «"Nettopp nå"». Hun var i 2004 programleder for fredagsendingene til aktualitetsprogrammet "tabloid". Korme ble i januar 2007 ett av nyhetsankrene i TV 2-kanalen TV 2 Nyhetskanalen. Høsten 2007 ledet hun valgsendingen på TV 2 sammen med Kjetil H. Dale. Hun sluttet i TV 2 i 2009 og ble kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge i januar 2010.


Fritidsbåtskipper.
Fritidsbåtskipper er en som innehar det maritime sertifikatet som offisielt har betegnelsen D5L. Sertifikatet utstedes av Sjøfartsdirektoratet og gir rett til å føre fritidsbåter med over 15 meters lengde og inntil 24 meter (tidligere: inntil 50 bruttotonn) i stor kystfart. Med tilleggskurs kan man utvide til D5LA; fartsområdet blir da «World wide».
Selv om navnet er "Fritidsbåtskippersertifikat" så brukes dette også i næringsvirksomhet. For RIB'er og tilsvarende som fører inntil 12 passasjerer er det et minstekrav med D5L-sertifikat. Man må i tillegg ha sikkerhetsopplæring ihht IMO60, minst SRC-radiosertifikat og legeattesten skal være fra godkjent sjømannslege.


D5LA.
D5LA; fritidsbåtskippersertifikat som er utvidet til å gjelde "World wide". Dette bygger på det vanlige D5L-sertifikatet og man bygger på med et tilleggskurs som bl.a. inneholder astronomisk navigasjon, ved hjelp av sekstant.


Hanne Boel.
Hanne Boel (født 31. august 1957 i København) er en dansk musiker og sangerinne.
Boel er utdannet musikkpedagog fra Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1980 og studerte deretter ett år ved Berklee School of Music i Boston. Da hun kom hjem igjen, arbeidet hun som musikkpedagog i flere år, men var samtidig også medlem av gruppen "Blast" fra 1981 til 1986. Etter det fungerte hun en periode som korsanger, helt til hun i 1988 lanserte sitt debutalbum "Black Wolf".
Boel regnes som en soul-artist og hennes musikk beskrives som en blanding av soul, jazz og pop. Hun har pr. 2004 solgt over 2,5 millioner album og regnes som Danmarks mestselgende artist.


Kølle.
Kølle er en fellesbetegnelse som blir brukt om objekter, som brukes til å slå en gjenstand, vanligvis en ball under utøvelse av idrett.
Kølle er også brukt som et ungdommelig slangutrykk for en erigert penis


Iljusjin.
Iljusjin (russisk Илью́шин), er en russisk (tidligere sovjetisk) flyfabrikant grunnlagt av Sergej Iljusjin i januar 1933. Siden starten har Iljusjin utviklet fly for både militære og sivile oppgaver. I 2006 ble Iljusjin innlemmet som et datterselskap, sammen med andre flyprodusenter; Mikojan-Gurevitsj, Irkut, Sukhoj, Tupolev, og Jakovlev, i et nytt selskap under navnet United Aircraft Corporation.
Militære modeller.
a> lett bombefly, her i polske farger.


Eva Mannseth.
Eva Mannseth (født 30. juni 1936) er en norsk lærer, lektor, feminist og reality-tv deltager.
Mannseth ble kjent i Norge for sin deltagelse i den norske reality-tv serien "Eldrebølgen" som gikk på NRK vinteren 2003. Hun har utover sin yrkesbakgrunn som lærer erfaring fra scenen og har spilt i reklamefilmer. Hun drømte en gang om å bli filmregissør, og har laget en 40 minutter lang kortfilm, «Kvinnekamp og kvinneår 8. mars 1975».
Hun bekriver seg selv som en samfunnsengasjert kvinnesakskvinne som i følge henne selv mener at "ekteskap er å spille hasard med livet!"


West Chester.
West Chester er hovedsete for fylket Chester County i Pennsylvania, USA.
I 2000 hadde byen 17 861 innbyggere.


Kista.
Kista er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den ligger i Rinkeby-Kista bydelsområde og grenser til bydelene Akalla, Husby og Rinkeby samt til kommunene Sollentuna og Sundbyberg.
Historie og utvikling.
Det moderne Kista vokste frem på midten av 1970-tallet, og i 1975 begynte man å bygge bolighus. Kista sentrum ble innviet i 1977, og i 1980 stod boligområdet i vestre Kista ferdig. Arbeidsplassområdene i østre Kista ble påbegynt på 1970-tallet, men den store utbyggingen skjedde på 1980-tallet. Mange gater i Kista har gatenavn etter steder i Danmark og på Island, Færøyene og Grønland. (Gatenavn etter steder i Norge i Husby og i Finland i Akalla.)
a> under byggingen i mai 2002.
Siden 1980-tallet har Kista vært kjent som Sveriges største IT-sentrum. Her finner man hovedkontoret for Ericsson og de svenske kontorene til IBM, Unisys og Nokia. Her ligger det også filialer til Kungliga tekniska högskolan (KTH) og Stockholms universitet. Kista domineres i dag av det 32 etasjer høye Kista Science Tower. Tårnet ble fullført i 2002. Omtrent samtidig gjennomførte man en meget ambisiøs utbygging av Kista Galleria. Dette er i dag et av de største og mest moderne galleriene i Stockholmsområdet, med en mengde forretniger og spisesteder. Anlegget omfatter et kjellerplan med parkeringshus og et kinosenter (Filmstaden) med 14 filmsaler.
Sør for Kista ligger naturområdet Järvafältet, et populært mål for mosjonister og barnefamilier.


Minste felles multiplum.
Minste felles multiplum (forkortet lcm, "least common multiple" eller "mfm" på norsk) er et matematisk begrep som beskriver det minste felles tall flere hele tall er faktor i, eller går opp i. Minste felles multiplum til eksempelvis tallene 3, 5 og 8 er dermed 120.
En effektiv måte matematisk å regne ut minste felles multiplum, er å bruke en formel, også kjent som 'Ekingers formel": formula_1, der "gcd" er største felles faktor.
Minste felles multiplum er nyttig å kjenne når brøker eller rasjonelle tall skal legges sammen (summeres). For eksempel er formula_2, der nevneren er 42 fordi mfm (21,6) = 42.


Ivar Alver.
Ivar Bertinius Magne Alver (født 13. desember 1930 i Gryllefjord) er en norsk pressemann, offiser og reality-tv-deltager. Alver er mest kjent for sin deltagelse i det norske reality-tv programmet "Eldrebølgen", som gikk på NRK i 2003. Han begynte sin yrkeskarriere i Bladet Tromsø, og var så sent som i 2002 aktiv i Budstikka. I disse årene har han jobbet med alt mulig, blant annet intervjuet han sin store helt Louis Armstrong da han bodde i USA rundt 1960. Han var redaktør i Romsdalsposten en periode på 1960-tallet og arbeidet også for Norges Handels- og Sjøfartstidende. Han har også jobbet for Miljøverndepartementet. Alver har også bakgrunn fra Forsvaret og har gjennomført både Befalsskole og Forsvarets høgskole. Han har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden og på Gaza-stripen og hadde graden Major da han sluttet.
Han ble i 1997 tildelt Norpress-prisen for sin innsats i den konservative presse. Han har utgitt flere bøker og hatt flere verv innen pressens organisasjoner.


Kista Science Tower.
Kista Science Tower er et bygningskompleks i bydelen Kista i den nordvestlige delen av Stockholm. Tårnet stod ferdig i slutten av 2002. Det er tegnet av White arkitekter. Siden 2004 har det vært heleid av eiendomsselskapet Vasakronan.
Komplekset består av seks bygninger med hovedsakelig kontor- og forretningslokaler. Den høyeste delen av bygningen er 32 etasjer eller drøyt 128 meter høy (156 meter med antennen). Den totale kontorflaten er ca. 43 000 kvadratmeter.


Kista Galleria.
Kista Galleria er et kjøpesenter i bydelen Kista i Stockholm. Det ble opprinnelig bygd i 1977, men ble ombygd og utvidet omkring tusenårsskiftet, slik at utleiearealet vokste fra ca. 25 000 til 75 000 kvadratmeter. I dag (2006) er Kista Galleria det eneste kjøpesenteret i Sverige som holder åpent til 21.00 hver dag.
I senteret finner vi 125 butikker, 32 spisesteder og et kinosenter med 11 filmsaler. I senterets to tårn er det studentboliger.


Jørgen Lorentzen.
Jørgen Ludvig Lorentzen (født 4. november 1956) er en norsk litteraturviter, forsker og tidligere journalist. Som litteraturviter har han bl.a. forsket på fremstillinger av menn i litteratur fra 1800-tallet. Han har førsteamanuensiskompetanse i både litteraturvitenskap og kjønnsforskning. Han ble i april 2008 valgt til leder av Norsk faglitterær forfatterforening.
Utdannelse og forskning.
Lorentzen begynte med agronomutdannelse i 1976, før han studerte samfunnspolitikk ved Oppland distriktshøgskole, og senere filosofi og historie. Han ble dr. art. i litteraturvitenskap i 1997, med avhandlingen "Mannlighetens muligheter" om mannsfigurer hos Hamsun, Strindberg og Garborg.
Lorentzen var amanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo i perioden 1994–95 og førsteamanuensis samme sted i perioden 1997–98. Mens han jobbet med doktorgraden jobbet han som kursholder ved Postens brevsenter. Fra 1999 til 2000 var han engasjert som forsker ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, og i 2002 ble han engasjert av Barne- og familiedepartementet og Nordisk Ministerråd for å forberede programmet "Den nordiske mannen", før han begynte med forskningsprosjektet "Framveksten av det moderne farskapet" om farskapets historie i Norge fra 1850 og fremover. Dette prosjektet var en del av forskningsprosjektet Menn og maskuliniteter som Lorentzen ledet ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd, og ble avsluttet våren 2008. Høsten 2008 startet han et nytt prosjekt sammen med Wencke Mühleisen ved Senter for kjønnsforskning: "Being Together, Remaking Public Intimacies". Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og varer fram til 2012. Lorentzen er nå fast ansatt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.
Verv og kampanjer.
Lorentzen har vært engasjert i en rekke saker knyttet til fagfeltene sine. Han startet i 1993 kampanjen «Hvitt bånd – menn mot vold mot kvinner». Han har sittet i juryen for flere litteraturkonkurranser, blant annet en novellekonkurranse for ungdom. Han har vært aktiv i Norsk kritikerlag. Han sitter også i styret for Reform ressurssenter for menn. Videre var han med på å starte Nettverk for forskning om menn i 1989. Lorentzen er nå leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).
Publikasjoner.
Lorentzens doktorgradsavhandling, "Mannlighetens muligheter", handler om mannsfigurer hos Knut Hamsun, August Strindberg og Arne Garborg. I tillegg til doktorgradsavhandlingen har Lorentzen skrevet åtte fagartikler i fagfellevurderte tidsskrifter (tre i internasjonale), deriblant flere artikler om fedre i norsk historie og litteraturhistorie. Artikkelen «Ibsen and Fatherhood» ("New Literary History", 2006) tar opp farsfigurer hos Henrik Ibsen. Han har også skrevet den teoretiske artikkelen «Masculinities and the Phenomenology of Men's Orgasms» ("Men and Masculinities", 2007), som er hans mest siterte arbeid, og hvor han argumenterer for en ny seksualetikk basert på «penis som en bro fra meg til deg». Artikkelen ble i 2010 utsatt for kritikk fra biologer. Lorentzen har også bidratt med kapitler i flere bøker.
Lorentzen har skrevet to populærvitenskapelige bøker, "Maskulinitet: blikk på mannen gjennom litteratur og film" (2004) og "Fra farskapets historie i Norge: 1850-2012" (2012). Han var også medredaktør for en lærebok for studenter på bachelornivå, "Kjønnsforskning – en grunnbok" (2006, sammen med Wencke Mühleisen) og for antologien "Män i Norden" (2006, sammen med Claes Ekenstam).
Offentlige debatter.
Våren 2008 deltok Jørgen Lorentzen i en diskusjon om deling av fødselspermisjon. Førsteamanuensis og evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU og humanbiolog Terje Bongard ved NINA hevdet i debatten om deling av fødselspermisjon at det var problematisk å ta barnet fra mor. Lorentzen innvendte at ingen hadde hevdet at barnet skal taes fra mor, men at far skal komme inn i tillegg til mor. Han karakteriserte synspunktene til Ottesen Kennair og Bongard som «biofascisme», og mente at de la en statisk forståelse av familien for dagen.
Jørgen Lorentzen har i intervjuer og artikler uttrykt skepsis over kjønnslemlestelse (omskjæring) av gutter, og argumentert for et forbud, slik det er mot omskjæring av jenter. Lorentzen mener at det er «en sterk sammenheng mellom guttens lidelse og det at han skal innta en forventet posisjon i kjønnshierarkiet».
I mars 2010 sendte NRK programserien "Hjernevask" av Harald Eia, der Lorentzen var en av flere norske forskere som ble intervjuet. I programmene ble Lorentzen gjengitt som om han mener at biologi ikke har noen som helst betydning for forskjeller mellom menns og kvinners kjønnsidentitet. Lorentzen mente senere at Eia hadde kryssklippet uttalelsene hans. Samme måned klaget Lorentzen programmet inn til PFU, og hevdet programmet brøt garantier han ba om å få før programmet ble sendt. PFU konkluderte i juni med at NRK ikke hadde brutt god presseskikk.


Boeing CH-47 Chinook.
CH-47 Chinook er et amerikansk transporthelikopter hvis utvikling ble påbegynt av Vertol. Prototypen YCH-47B fløy første gang 21. september 1961, etter at Vertol hadde blitt en underdivisjon av Boeing året før som Boeing Vertol Company, og de første CH-47A ble levert til den amerikanske hær 16. august 1962.
CH-47A hadde et mannskap på tre, og kunne transportere 55 soldater eller annen last, inkludert små kjøretøyer. Den hadde også en krok montert under buken for utvendig transport. I alt 354 CH-47A ble bygget før produksjonen gikk over til CH-47B, som ble produsert i 108 eksemplarer og hadde kraftigere motorer og større rotorer enn forgjengeren. CH-47C var den første varianten som ble eksportert ny, og denne ble kjøpt av Australia, Canada, Spania og Storbritannia. De britiske maskinene var de første som ble utstyrt med tre kroker under buken. CH-47D introduserte en rekke forbedringer, og kan ta en større nyttelast enn tidligere varianter. MH-47E er en spesialisert variant produsert for amerikanske spesialstyrker.
CH-47F er den per 2008 nyeste varianten. Bruk av mer moderne produksjonsteknikker har økt skrogets strukturelle styrke og brukstid. Andre forbedringer inkluderer en digital cockpit og mer effektive mottiltak mot missiler.


Seglfjellet.
Seglfjellet - sett fra Tvervik, sommer
Seglfjellet – sett fra sørvest, vinter
Seglfjellet er en fjellformasjon på østsiden av Beiarfjorden som går omtrent rett opp til 600 moh. fra havnivå. Navnet kommer av at det i fjellsiden finnes en naturlig framtoning som ligner på et gammelt nordlandsseil.


Kari Marstein.
Kari Marstein (født 12. august 1966) er redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag.
Marstein har hovedfag litteraturvitenskap med hovedoppgave om Dag Solstad, og har blant annet jobbet som redaktør for norsk skjønnlitteratur og i NRK som programleder for tv-programmet "Leseforeningen" i 1998 og 2000.
Hun er søster av forfatteren Trude Marstein, og gift med reklamemannen Kjetil Try.


Tokamak.
En tokamak er en innretning som skaper et toroidisk (smultringformet) magnetfelt for innelukking av plasma i tilnærmet termisk likevekt. Dette er en av flere typer magnetiske innelukkingssystemer (et annet er magnetiske speil), og den ledende designkandidaten for kjernefysisk fusjon. Betegnelsen tokamak er en omskrivning av det russiske ordet «Токамак» som igjen er et akronym for «тороидальная камера в магнитных катушках» ("toroidal'naya kamera v magnitnykh katushkakh" — toroidalt kammer i magnetiske spoler), Tokamaken ble oppfunnet på 1950 tallet av Igor Tamm og Andrei Sakharov.
Tokamaken er karakterisert av rotasjonssymmetri og kombinerer magnetiske spoler rundt torusen med elektrisk strøm i plasmaet for å skape et spiraliserende magnetisk felt. Dette får ioner og elektroner i plasmaet til å følge spiralformede feltlinjer rundt plasmaet slik at dette innelukkes rundt en senterlinje i torusen. Ved tilstrekkelig lavt tap av partikler og energi fra plasmaet kan dette opprettholde fusjon.
Design.
Tokamakens magnetiske felt og elektrisk strøm
For å oppnå fusjon må plasmaet ha en tilstrekkelig høy densitet, et energinivå som gir en minimum reaksjonrate og en innelukkingstid som hindrer at ionene forsvinner eller taper sin energi før de kan fusjonere. Ioner og elektroner i et plasma må gis relativt høy energi for å oppnå fusjon, typisk 25 keV for Deuterium-Tritiumbrensel. Temperaturen er derfor typisk 300 Mill Kelvin og middelhastigheten omtrent 1,25-1,5•106 m/s. For å opprettholde fusjon må "innelukkingssystemet" sørge for at plasmaet ikke taper partikler med energi, og at partiklene ikke taper energien for raskt. I tidlige konstruksjoner (eks. "Z-klemme") brukte man kun plasmastrøm og det poloidale feltet denne setter opp (midtre figur). Dette vil få ionene til å sirkle parallelt med en senterlinje i torusen. Dette er ustabilt, og tokamaken bruker derfor i tillegg omsluttende magnetspoler som setter opp feltlinjer som er parellelle med en senterlinje i torusen (øverst). Dette vil avbøye ionene sirkulært rundt de toroidale feltlinjene, og gjøre plasmaet ”stivere”.
Nettoresultatet er at partiklene vil spiralisere rundt en senterlinje i torusen. I praksis oppstår det alltid ustabiliteter i plasmaet som fører til lekkasje av ioner og energi. En av utfordringene i nåværende eksperimentreaktorer er å studere hvordan feltene kan korrigeres for å minimalisere disse tapene.
Hvorfor en torus er den beste formen, kan forklares ved «hårete ball teoremet»; Hvis de magnetiske feltlinjene sammenlignes med hår som stikker opp av en ball, vil det være umulig å greie hårene på ballen slik at alle hår ligger flatt. Hår som stikker opp vil representere en ustabilitet. I en torus derimot kan man gre hårene (på mange måter) slik at alle ligger flatt.
Oppvarming av plasmaet.
En viktig egenskap ved tokamak er at plasmaet er i tilnærmet termisk likevekt (Maxwell–Boltzmann distribusjon). Da unngår man at partikler med svært forskjellig energinivå er i nærheten av hverandre, noe som raskt vil tappe systemet for energi ved "bremsstrahlung".
I en operativ fusjonsreaktor må plasmaet ha et energinivå på mer enn 10 KeV eller over 100 Mill. Kelvin for å oppnå en akseptabel reaksjonsrate. Deuterium-Tritium fusjon har høyest reaktivitet ved ca 64 keV, men ved høyere energinivåer øker også tapene. Lawson-kriteriet beregner betingelsene for høyest netto energiproduksjon, og ligger for D-T fusjon omkring 25 keV. Nåværende ekperimentreaktorer har alle tap som er høyere enn produsert fusjonsenergi. Derfor opererer disse reaktorene med korte pulser og plasmaet må gjenoppvarmes mellom hver puls.
Resistiv oppvarming.
Fordi plasma leder elektrisk strøm kan plasmaet varmes opp ved den samme strømmen som brukes til å skape det poloidale feltet (over). Dette kalles resistiv oppvarming fordi det er basert på motstand i plasmaet. Men elektronenes mobilitet øker med økende energinivå og derfor faller motstanden med økende temperatur og resistiv oppvarming blir derfor mindre effektiv. Oppvarming over 20-30 mill K (ca. 2 keV) er ikke mulig og annen tilleggsoppvarming er nødvendig.
Injeksjon av nøytrale atomer.
Dette skjer ved injeksjon av nøytrale atomer med høy energi inn i plasma. Disse atomene ioniseres straks og fanges av magnetfeltet. Partiklene avgir sin energi i plasmaet ved å kollidere med andre atomer.
Magnetisk kompresjon.
På samme måte som temperaturen i en gass øker ved kompresjon (PV/T konstant), vil temperaturen i plasmaet øke hvis det komprimeres raskt. Dette kan skje ved en kraftig og rask økning av magnetfeltet. I en tokamak oppnås dette ved at plasmaet forskyves radiellt innover. Dette har ytterligere den fordelen at densiteten i brenselet øker.
Oppvarming med mikrobølger.
Mikrobølge elektromagnetisk stråling fra f.eks gyrotroner eller klystroner utenfor reaktorkammeret kan varme plasmaet. Spesielle frekvenser absorberes av elektroner i plasmaet som siden kolliderer med andre partikler og øker temperaturen.


Heidi Gjermundsen Broch.
Heidi Gjermundsen Broch (født "Heidi Gjermundsen" 1. mars 1975 i Råde) er en norsk skuespiller og sangerinne.
Gjermundsen gikk to år på Paul McCartneys berømte Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA) i 1995-1997. Etter to år der gikk hun Teaterhøgskolen fra 1997-2000.
Etter endt utdannelse gikk Heidi rett inn i to hovedroller i stykkene "«Ronja Røverdatter»" og "«Keisaren av Portugalia»" på Det Norske Teatret. Etter det har hun hatt store roller i musikaler som "My Fair Lady, Piaf, Musical Musikal" og "Bør Børson Jr.". Hun var i 2005 og 2006 aktuell i revyen "100 år i rødt, hvitt og blått" og høsten 2005 hadde hun en sentral rolle i Shakespeare-stykket "Richard II".
Heidi har fått særlig mye oppmerksomhet i sin rolle som Edith Piaf i stykket "Piaf".
Det seneste året har Broch fått kjempekritikker som "An-Magritt" samt som Polly Peachum" i Tolvskillingsoperaen.
Broch høstet gode kritikker med rollen som «Donna» i ABBA-musikalen Mamma Mia! på Folketeateret i Oslo i 2009.
Broch er fast ansatt på Det Norske Teatret og er aktuell med hovedrolla som Diana i musikalen Next to Normal, som hadde premiere 3. september 2010. For denne rollen vant hun i 2011 Heddaprisen og Teaterkritikerprisen.
Annet.
Heidi er gift med skuespilleren Nicolai Cleve Broch og har to barn sammen med ham (2007).
Åtte år gammel opptrådte Heidi på NRKs "«Halvsju»" sammen med storesøsteren Kristine.


Terje Kristiansen.
Terje Kristiansen (født 30. oktober 1944 i Skien) er en norsk filmregissør, skuespiller og filmprodusent.
Kristiansen har studert idéhistorie, amerikansk litteratur og litteraturhistorie ved UiO.
Han startet karrieren som kinosjef og kultursjef i Ås kommune i 1970 og var i sin tid Norges yngste kinosjef. I 1980 startet han produksjonsselskapet Åsfilm, og har bl.a. vært produsent for filmen "Høvdingen", hvor han også hadde både hovedrolle, manus og regi. I 1985 startet han The Norway Film, som blant annet var med på å produsere "Moskitokysten", "Mio min Mio" og "Veiviseren".
På slutten av 90-tallet startet han IMAX, en kino på Aker Brygge som viser tredimensjonale filmer.
Kristiansen er gift med filmskaperen og skuespillerinnen Vibeke Løkkeberg. Han har produsert de fleste av hennes filmer.
I 1987 kjøpte ekteparet Løkkeberg/Kristiansen gården "Il Casone" i Italia. De har siden 90-tallet oppholdt seg store deler av året i Italia.


Erlend Eskeland.
Erlend Eskeland (født 5. mai 1968) er en norsk journalist og sakprosaforfatter, kjent for boka "Skilt mann – bruksanvisning for et brukbart samlivsbrudd" (2003).
Har har tidligere jobbet som journalist og redaktør innenfor film, tv og internett i NRK.


Akalla.
Akalla er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Rinkeby-Kista.
Akalla ble bygd som en av de siste delen i millionprogrammet på 1970-tallet.
Akalla domineres av de 18 høyhusene som går rett gjennom bydelen. På den sørlige siden av høyhusene ligger sentrum langs Sibeliusgången, og på nordsiden av høyhusene ligger lavere hus som danner storgårder med små skogholt og lekeparker.
Akalla har også en tunnelbanestasjon, som er endestasjon på den blå linjen. Se Stockholms tunnelbane for mer informasjon om tunnelbanen.


Psephenidae.
Psephenidae er en liten familie av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede. Én art, "Eubria palustris", finnes i Norden men den er ikke kjent fra Norge.
Utseende.
Små til middelsstore (1,5 – 8 mm), ovale, mer eller mindre flate biller. Kroppen er lite sklerotisert (myk) og de voksne dyrene er temmelig skjøre. Antennene er ganske lange og sagtakkede eller kamformede. Hodet er ganske lite og gjerne ikke synlig ovenfra. Fasettøynene er utstående, med fine fasetter, uten hår. Antennene er 11-leddete og når minst til midten av brystskjoldet, hos noen arter er de lengre enn kroppen. De fleste av leddene har et side-utskudd slik at antennen blir mer eller mindre sagtakket eller kamformet. Brystskjoldet (pronotum) er ganske lite og kort, sterkt tilsmalnet framover. Dekkvingene er brede og flate, ofte med dype punktstriper. Beina er slanke, føttene er tynne og fem-leddete. Larvene ("water pennies") er flate med ovalt omriss. Oversiden er fullstendig dekket av brede, overlappende ryggplater, glatt og jevn. På undersiden sitter tre par kraftige bein. Bakkroppen har en del lange hår.
Levevis.
Larvene lever på steiner i raskt rennende elver og bekker. Den flate formen og glatte overflaten gjør at de unngår å bli tatt av strømmen når de kryper rundt og beiter på alger som vokser på steinene. De voksne billene er nokså kortlivede, og finnes gjerne i vegetasjonen nær bekkene der larvene lever. De flyr bra og kan komme til lys om natten.


Husby (Stockholm).
Husby er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den ligger i bydelsområdet Rinkeby-Kista.
Husby er bygd på Järvafältet som frem til 1965 ble brukt av militæret som øvingsfelt. Husby gård ligger fremdeles på Järvafältet, hovedbygningen er fra 1840-tallet, og brukes i dag til fritidsaktiviteter.
Det moderne Husby stod klart til innflytting i 1974. Sentrum ligger ved Edvard Griegsgången. I Husby finnes blant annet Husbybadet, en ishall og deler av Kista bydelsforvaltning. Her ligger det også tre matvarebutikker, et apotek, helsesenter, helsestasjon for barn samt en folkehøyskole.
Bebyggelsen i Husby består nesten utelukkende av leilighetshus som ble bygd som del av millionprogrammet.


Hansta.
Hansta er en bydel og et naturområde i Västerort i Stockholm kommune. Hansta tilhører Rinkeby-Kista bydelsområde. Bydelen er den nordligste i Stockholm. På 1980-tallet ble området overført fra Sollentuna kommune til Stockholm. Siden 1989 har Hansta vært naturreservat.
Utviklingsplaner for området.
Bydelen "Norra Järva" ble planlagt på 1960-tallet. Det ble utviklet en generalplan over området som inneholdt forslag om at sentrum skulle ligge i Hansta, "Järva City". En sterk opinion vendte seg mot forslaget, som ble trukket, blant annet på grunn av synkende konjunkturer.
I 1982 kjøpte Stockholm området av Sollentuna, og i denne forbindelse lot man fem arkitektkontorer tegne forslag. Området ble planlagt for 20 innbyggere, 7500 leiligheter samt arbeidsplasser og servicetilbud. Igjen ble det store protester, og forslaget ble trukket.
Naturreservat.
I 1989 fikk Hansta status som naturreservat. Området er sammensatt av varierte naturtyper, her finner man eldre barskog, enger, edelløvskog og hager. Mange fuglearter har tilhold her, blant annet flaggspett, kattugle, perleugle, stær, skogdue og nøttekråke. Hansta brukes flittig av både sopp- og bærplukkere.


Traneberg.
Traneberg er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Kristineberg, Fredhäll, Alvik, Ulvsunda og Ulvsunda industriområde.
Her ligger Alvik tunnelbanestasjon.


Protium.
Protium er en stabil isotopvariant av hydrogen. Den kjemiske betegnelsen er "1H", og det kalles også "hydrogen-1". Atomkjernen inneholder kun et proton, og et elektron sirkler rundt denne kjernen. Det er den vanligste varianten av hydrogen, og den utgjør 99.9885 % av all hydrogen. Ionemassen av protium er 1.00782503207 u.


Filmåret 1989.
Filmåret 1989 er en liste over hendelser, utdelte priser, lanserte filmer og fødte og døde skuespillere i 1989.


Jens Petter Ekornes.
Jens Petter Ekornes (født 2. januar 1942 i Ørsta, død 22. juni 2008) var en norsk forretningsmann. Han var i to perioder konsernsjef i Ekornes. Jens Petter Ekornes var nevø av Jens E. Ekornes (1908–1976), som grunnla J.E. Ekornes Fabrikker på Ikornnes i Sykkylven.
Jens Petter ble tidlig med i produksjonsarbeidet og arbeidet på gulvet i fabrikken til sin onkel. Etter å ha sluttet på skolen to ganger, fikk han til slutt sin utdannelse ved Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Ekornes forlot onkelens bedrift og flyttet til Ålesund. Der bygget han hotell, restauranter og møbelbutikker. Etter tre år lot han seg overtale til å reise tilbake til Ikornnes, og overtok som konsernsjef på et tidspunkt da bedriften var i økonomiske problem. I 1990 foreslo de lokale arbeiderne selv å redusere lønningene sine, mens Ekornes vandret fra dør til dør i bygden, lånte penger både fra folk og bank.
Han var Høyres 5. vararepresentant til Stortinget fra Møre og Romsdal 2001–2005.
Ekornes ble utnevnt til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2005. I den sammenhengen ønsket han å dele æren med sine 1 500 arbeidere, uten det ville han ikke motta medaljen.
Ekornes døde 22. juni 2008 etter lang tids lungesykdom. Han ble 66 år gammel.


Kaare Strøm.
Kaare Strøm (født 10. april 1953 i Arendal) er en norsk statsviter.
Strøm ble i 1984 PhD i statsvitenskap ved Stanford University, Stanford, California. Fra 1994 har Strøm vært professor i statsvitenskap ved University of California, San Diego. Han har tidligere vært tilknyttet Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, som førsteamanuensis (1984–1987) og professor II (1994–2000), samt Michigan State University og University of Minnesota i USA. Kaare Strøm har siden 2002 vært tilknyttet Centre for the Study of Civil War (CSCW) ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Strøms forskningsinteresser er rettet mot europeisk og komparativ politikk generelt og politiske partier, regjeringsdannelse, koalisjonsteori, og de parlamentariske demokratiers institusjoner spesielt. I hans omfattende internasjonale publikasjonsliste gjenfinnes Strøms navn, sammen med Gabriel A. Almond, G. Bingham Powell, og Russell J. Dalton, som medredaktør av standardlæreboken "Comparative Politics: A Theoretical Framework" (åttende utgave, 2006).
Strøm har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet American Political Science Association Gabriel A. Almond Award for beste doktorgradsavhandling i komparativ politikk (1984) og UNESCOs Stein Rokkan Prize i komparativ politikk (1994). Fra 1999 er Strøm medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.


Bud Powell.
Earl Rudolph «Bud» Powell (født 27. september 1924 i New York, død 31. juli 1966 samme sted) var en amerikansk jazzpianist og komponist, kjent for sine verker innen bebop.
Powells far og to brødre var jazzmusikere. Med skolering i klassisk klaver og interesse for stridepiano, imiterte en tiårig Powell sin viktigste inspirasjonskilde, Art Tatum, såvel som Fats Waller. Han spilte i broren William Powells jazzband (1938), samt ble elev og nær kunstnerisk venn av Thelonious Monk, som brakte Powell inn i bebop-miljøet ved Minton's Playhouse (1941), og Duke Ellingtons anbefaling brakte Powell til Cootie Williams orkester (1942) og Powells første plateinnspilling (1944).
Hans egen trio (med Curly Russell og Max Roach trommer) platedebuterte 1947. Videre akkompagnerte han mer kommersielle foretak bl.a. for Sarah Vaughan. Med Dizzy Gillespie, Charles Mingus og Max Roach utkom "Live at Massey Hall" (i Toronto, 1953).
Tross mentale forstyrrelser, samt hodeskader og livsvarige migreneproblem fra en politivold-episode med elektrokonvulsiv terapi (1945), utviklet Powell en avansert teknikk og derved anerkjennelse som en av datidens ledende. Den opprinnelige venstrehånd i stridepiano ble betydelig irregularisert. Hans virke har vært tolket som å være en tilpassing av Charlie Parkers arbeider for piano; andre mener at Powell rundt 1950 hadde grunnlagt en ny form for pianojazz og, som Dizzy Gillespie, valgte å kalle ham «the father of modern jazz piano».
1950-tallet ga samarbeid og innspillinger med Charlie Parker, Dizzy Gillespie, J. J. Johnson, Fats Navarro og Sonny Stitt.
I 1962 bodde han i København med samboeren Buttercup og sønnen Johnny.
Han gjestet Metropol Jazz Club i Oslo i 1962, første dagen med Bjørn Pedersen bass og Jon Christensen trommer, de tre neste med Erik Amundsen bass og Ole Jacob Hansen trommer. Ifølge Eivind Solberg ble det «det fineste pianospill innen jazz vi noen sinne har hørt her i landet... enkelhet og renhet, fint nyanserte fraser som flettet inn i hverandre og dannet en logisk helhet...» Det ble også gjort radioopptak for NRK.
Powell fikk tuberkulose i 1963 og ble igjen, i lange perioder, innlagt på sykehus før sin tidlige bortgang. En tid bodde han i Frankrike, og skrev "In the mood for a classic" til Randi Hultin (31. juli 1964). Gravfølget gjennom Harlem var iscenesatt av Max Roach og bivånet av fem tusen.
Francis Paudras (venn fra Paris-oppholdet) skrev biografien "A dance of the infidelse, a portrait of Bud Powell" (1986) som igjen var basis for filmen "Round Midnight" med Dexter Gordon (1986). Senere har utkommet Carl Smith, "Bouncing with Bud" (1997).


Henry Nyrén.
Henry Nyrén (født 16. februar 1923, død 6. april 1982) var en norsk skuespiller.
Nyrén er kanskje best kjent igjen som den slu og reale skraphandleren Mats "Femøre" Matsen, fra Olsenbanden-filmen "Olsenbanden tar gull" fra 1972. Men han spilte også i flere andre filmer, blant annet hadde han rollen som Kåre Bakke i Nils R. Müllers Broder Gabrielsen fra 1966. Han hadde også en rolle i Müllers film [Marenco] fra 1964.
Den første filmen Henry Nyrén spilte i, var Leif Sindings "De vergeløse" fra 1939, en film som var basert på Gabriel Scotts roman og som fikk mange reaksjoner og var basert på en rettssak fra året før. Her spilte han rollen som Petter, gutten som aldri kan holde seg tørr om natta, men som også blir redningen for de vergeløse barna når Petters far, som er sjømann, kommer på besøk og Petter forteller hele historien til ham. Henry Nyrén var bare 15-16 år da filmen ble spilt inn.
I 1958 spilte han i Arne Skouens film Pastor Jarman kommer hjem.


Stein Tønnesson.
Stein D. Tønnesson (født 2. desember 1953) er en norsk forsker og historiker. Han er tidligere direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO). Hans viktigste forskningsarbeider gjelder revolusjon og krig i Vietnam, nasjonal identitet i Sørøst-Asia, konflikten om Sør-Kina-havet – og norsk idrettshistorie. Han har også bakgrunn som journalist i Kongsvinger. I det siste tiåret har han interessert seg sterkt for globalhistorie og globalisering.
Tønnesson er utdannet i Århus og Oslo. Han tok doktorgraden i historie ved Universitetet i Oslo i 1991.
Han har utgitt flere fagbøker om de emner han forsker på.
Stein Tønnesson er gift med historikeren Bodil Stenseth, bror til sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson og sønn av historiker Kåre Tønnesson.


Georg Richter.
Georg Richter (født 27. desember 1915 i Berlin, Tyskland, død 10. mai 1972 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han var sønn av den norske skuespilleren Aud Egede-Nissen (senere Aud Richter) og den tyske skuespilleren Georg Alexander (1889–1945).
Richter har blant flere spilt i Tante Pose fra 1940, De dødes tjern fra 1958, og i et par av Olsenbanden-filmene, fra 1969 og 1970 som Hermansens (Sverre Wilberg) overhode, kriminalsjefen. Hans filmdebut var i filmen "De vergeløse" fra 1939 hvor han spilte hovedrollen som den foreldreløse gutten Albert som ble sendt til Flugum gård.
Han debuterte på scenen i 1938 på Søilen Teater. Etter det gikk turen til Det Norske Teatret, Riksteatret, Folketeatret, og Den Nationale Scene. Han var gjennom hele sin karriere en stilsikker lystspillkunstner.


Wenche Steen.
Wenche Steen (født 4. juli 1952 i Oslo) er en tidligere norsk modell og redaktør. Hun har etter modellkarrieren vært redaktør for flere blader, blant annet i Sten Ture Jensens Mann og den norske versjonen av Playboy. Senere ble hun daglig leder og redaktør i bladet Femme, og etterhvert administrerende direktør i femme.no. I 1972 ble hun kåret til «Miss Charming». Kåringen foregikk i Thailand, hvor hun konkurrerte med 33 skjønnheter fra hele verden. I 1974 ble hun kåret til Miss Europa.
I Olsenbanden-filmen "Olsenbanden møter Kongen og Knekten" fra 1974 spilte hun rollen som «Jenny», søsteren til den klønete korttenkte skurken «Knekten», spilt av Frank Robert. Denne filmen ble spilt inn året etter hun ble kåret til Miss Europa og sendt til Miss World-finalen. Hun hadde få replikker i filmen, og den scenen med henne som man husker best, er hvor hun er filmet bakfra idet hun går naken ned i bassenget i luksussuiten på hotellet der de tre forbryterne har tatt inn.
I 2006 var hun jurymedlem i Frøken Norge.


Nesodden musikkverksted.
Nesodden Musikkverksted ble opprettet høsten 1986 og ligger på Gamle Skoklefald gård vis-à-vis Nesodden videregående skole på Nesodden. Musikkverkstedet kalles gjerne «Rockern» på folkemunne. Stedet drives av Nesodden kommune.


Andikythira.
a>; bransje ca. 340-330 f.Kr., Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.
Andikythira eller Antikythera (gresk: Αντικύθηρα) er en gresk øy på om lag 20 kvadratkilometer. Den ligger 38 km sørøst for øya Kythira. Siden reformene for lokalstyre av 2011 er øya en del av kommunen Kythira. Andikythiras landområde utgjør 20,43 km2 og den ligger 38 km sørøst for Kythira. Den er den fjerneste delen av periferien Attika hvor sentrum er hovedstaden Athen. Øya er mest kjent for oppdagelsen av Antikytheramekanismen, som ble funnet i et skipsvrak utenfor øya.
Befolkning.
Hovedbosetningen og havnen er i Potamós som i folketellingen av 2001 hadde 18 innbyggere. Den eneste andre bosetningene er Galanianá (17 mennesker), og Charchalianá (9 mennesker). Øya blir sporadisk besøkt av fergen Vitsentzos Kornaros på sjøruten mellom Piraeus (Athen) og Kissamos-Kastelli på Kreta.
Dyreliv.
Andikythira er også et viktig rastested for trekkfugler i løpet av deres sesongmessige forflytninger, grunnet øyas geografiske posisjon og bestemte egenskaper ved at det er langsgående øya med en nord-sørlig retning og liten menneskelig aktivitet. Det er en stor koloni av hekkende eleonorafalker ("Falco eleonorae") på øya, den største i verden. Viktigheten av Andikythira for å studere fugletrekk har ført til opprettelsen av Antikytheras fugleobservatorium ("Antikythera Bird Observatory", A.B.O) av Hellenistiske ornitologiske samfunn.
Historie.
I antikken var øya Andikythira kjent som "Aigila" eller "Ogylos".
Mellom 300-tallet og 100-tallet f.Kr. var øya brukt som base av en gruppe pirater fra Kilikia inntil de ble jaktet ned og utryddet av den romerske hærføreren Pompeius. Deres festning kan fortsatt bli sett på toppen av en klippe på nordøstsiden av øya.
Andikythira er mest kjent for å være lokaliseringen av Andikythira-vraket hvor det ble avdekket Andikythira-efeben, en enestående bronsestatue av en ung mann, og Antikythera-mekanismen, en meget spesiell og et komplisert mekanisk kalkulator som antageligvis ble benyttet for å forutsi sol- og måneformørkelser. Den er datert til rundt 50-100 f.Kr. Teknologiske apparater av tilsvarende kompleksitet har ikke blitt konstruert før rundt tusen år senere. Begge ble oppdaget i skipsvraket fra antikken utenfor Antikythera i 1900.


Hosle.
Hosle er et strøk i østre Bærum med 7 650 innbyggere pr. 1. januar 2005. Hosle har fire skoler, Hosle barneskole og Hosletoppen ungdomsskole, samt Eikeli barneskole og Eikeli videregående skole. Alle fire skolene har rundt 400-600 elever hver. Hosle har også noen butikker og et idrettslag, Hosle IL, med bra sportsfasiliteter. Tettstedet har fostret flere kjente idrettsutøvere, blant annet Karoline Dyhre Breivang (verdensmester i håndball), Bjørn Einar Romøren (verdensrekordinnehaver i skihopp og verdens lengste skihopp) og Simen Østensen (medaljør i Tour de ski, langrenn). I tillegg kommer rapperne Erik og Kriss fra Hosle.
Stedet er kjent for sin idrettskultur i regi av Hosle IL.
Hoslesenteret.
Består av en dagligvarebutikk, en hårsalong, et pelsrenseri og en kjøreskole. Over butikkene er det et boligkompleks.
Korps.
Hosle er kjent for sine skolekorps; Hosle skolekorps, Hoslebrassen og Haug korps. Hosle skolekorps består av barn og unge i alderen 8 til 19 år som går eller har gått på Hosle barneskole. Det er et brassband, dvs kun messinginstrumenter. I tillegg finnes "Hoslebrassen", dette er et voksenkorps.
Hosle skolekorps' slagord lyder "Vi blåser en lang mars". Hoslebrassens slagord lyder "Vi blåser også en lang mars". Begge korpsene er sentrale på 17. mai og spiller i 17.mai toget. 17. mai er ingen spøk på Hosle.
Haug skolekorps tilhører Haug skole og ressurssenter. De opptrer årlig på Hosle Skoles julemesse og de hadde 25 års jubileum i 2009.
Hosle skoles loppemarked ansees for å være et av de bedre loppemarkedene i omegnen. Dette er et stort arrangement som drives med kun frivillig arbeidskraft. Inntektene av loppemarkedet går til instrumenter, uniformer og noter til Hosle skolekorps.
Sauejordet og Fredaskogen.
Sauejordet og Fredaskogen er Hosles svar på nasjonalparker. Sauejordet brukes hyppig av bl.a Hosle barneskole som både arrangerer løpedag, skidag og utflukter. Om sommeren går det hester, kuer og sauer fritt på Sauejordet. Om vinteren er stedet godt egnet til skigåing og aking for de yngste (og livsglade voksne).
Fredaskogen er en liten skog som ligger mellom Sauejordet og Griniveien. Mange tror at Fredaskogen heter "Fredagsskogen", dette er ikke riktig. Navnet Fredaskogen kommer sannsynligvis av at skogen er fredet. Grunnen til det er at den sjeldne blomsten blåveis vokser der. Dette kommer av det kalkrike jordsmonnet. Fredaskogen er en svært vakker skog i april når blåveisen blomstrer, men de skal ikke plukkes med rot.


Jennifer Rodriguez.
Jennifer Rodriguez (født 8. juni 1976 i Miami i Florida) er en amerikansk skøyteløper. Hun begynte karrieren som kunstløper på rulleskøyter, og gikk senere over til hurtigløp på rulleskøyter, der hun ble verdensmester i 1993.
I 1996 forsøkte hun seg på isen, for om mulig å kvalifisere seg til OL-troppen. Overgangen gikk fint, Rodriguez har deltatt i tre OL, og tok to bronsemedaljer under OL 2002 i Salt Lake City. I 2005 gikk hun til topps i sprint-VM sammenlagt, og har i tillegg flere medaljer fra VM enkeltdistanser.
Rodriguez var tidligere gift med den amerikanske skøyteløperen KC Boutiette.


Matisyahu.
Matthew Paul Miller (født 13. juni 1979 i West Chester, Pennsylvania, USA) er en amerikansk reggaesanger med jødiske røtter. Matisyahu betyr "Guds Gave".
De tidligste år.
Han vokste opp i White Plains, New York, USA. Han hadde ikke noen spesielt religiøs oppdragelse og gjorde tidlig ungdomsopprør og omfavnet Grateful Dead og neohippiebevegelsen før han fant ut hva han mente om livet og dro på pilegrimsreise til Israel. Da han kom hjem droppet han fra High School og dro på en rekke konserter. Da han var ferdig med dette lot han foreldrene sende han på en villmarkskole. Det var der han fant ut at han ville drive med reggae og Hip Hop. Han ble senere med på en del open-mike konkurranser.
Tok verden med storm.
I 2004 satte han sammen et band med Aaron Dugan(Gitar), Josh Werner(Bass) og Jonah David(Trommer). De spilte sammen inn "Shake Off The Dust...Arise" som ble Matisyahu's debutalbum. En konsert i Austin,Texas ble senere brukt til å spille inn hans andre album "Live at Stubb's".
Fulgte opp med solid plate.
I 2006 kom hans tredje plate Youth, med førstesingelen under samme navn. Da den kom ut fikk den ikke en ideel velkomst. Mange følte at han gikk vel mye i sine egne fotspor. Det ble også rettet mye kritikk mot produsent Bill Laswell på grunn av hans tendens til å koble sammen for mange musikalske elementer mulig, og ikke kunne holde det på et greit nivå.


Victoria Adelheid av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
Victoria Adelheid (født 31. desember 1885 i Grünholz, Schleswig, død 3. oktober 1970 i Grein-an-der-Donau, Østerrike), prinsesse av Schleswig-Holstein. Eldste barnet til hertug Fredrik Ferdinand av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og Caroline Mathilda av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg.
Gift 1905 med Karl Edvard av Sachsen-Coburg-Gotha, (1884–1954)
Adelheid, Victoria
Adelheid, Victoria


Callirhipidae.
Callirhipidae er en liten familie av biller med larver som lever i død ved. De kan særlig kjennes på hannenes antenner, der hvert ledd har en lang sideutvekst, og antennen derfor blir buskete. Av utseende ligner de sterkt på familien Rhipiceridae, som de tidligere ble ført sammen med, men der er neppe nært beslektet med disse. Deres systematiske plassering er usikker, men de blir ofte ført til gruppen mudderbiller (Dryopoidea). De skiller seg fra de fleste av medlemmene i denne gruppen på flere måter, blant annet ved sin langstrakte kroppsform og ved at larvene lever i død ved, ikke i eller ved vann. Callirhipidae finnes ikke i Nord-Europa.
Utseende.
Middelsstore (9 – 23 mm), avlange biller, noe flate. Antennene er kamformede hos hunnene, hos hannene har hvert antenneledd en lang utvekst slik at antennen blir buskformet. Hodet er kort og bredt, med små, flate fasettøyne. Antennene er 11-leddete, de to innerste leddene er tykke og avrundede, de andre slanke med lange utvekster. Brystskjoldet (pronotum) har en utvekst midt på fremkanten som danner en hette over hodet. Det er nær halvsirkelformet sett ovenfra, med dype groper nær midten. Dekkvingene har lengderibber. Beina er middels lange og kraftige, med sylindriske, fem-leddete føtter. Det ytterste leddet har to kraftige klør og en tråpute (empodium) med flere børster. Larvene er slanke og sylindriske, sterkt sklerotisert (med hard hud), kroppen er tydelig innsnevret mellom leddene. Hodet er forholdsvis lite, beina er korte og kraftige.
Levevis.
I motsetning til de fleste andre medlemmene i gruppen mudderbiller (Dryopoidea) (hvis det når er der callirhipidene hører hjemme) er disse billene ikke knyttet til vann. Larvene utvikler seg i gamle, råtne trestokker som er sterkt angrepet av sopp (hvitråte). De voksne billene kommer gjerne til lys. Ellers er det lite man vet om disse uvanlige billene.


Norges KFUK-speidere.
Norges KFUK-speidere ble startet av Margrethe Parm 3. november 1920. Fusjonerte med Norges KFUM-speidere 11. oktober 2003 til Norges KFUK-KFUM-speidere.


Tor Egil Førland.
Tor Egil Førland (født 5. mai 1959 i Arendal) er en norsk historiker.
Førland er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har siden tidlig på 90-tallet undervist i Vest-Europakunnskap og internasjonal historie. Foruten av å være lærebokforfatter i internasjonal politikk og historie for den videregående skolen, har han skrevet flere fagbøker og lærebøker for studenter.
Han lanserte i 2004 ei bok om EU, "Europeisk integrasjon", som har kommet i flere opplag og er oversatt til svensk.


Perpetuum mobile (musikk).
Perpetuum mobile brukes om et stykke musikk, karakterisert ved en pågående strøm av noter, vanligvis i et hurtig tempo.
Perpetuum mobile som teknikk.
Et eksempel på perpetuum mobile er Chopins andre fiolinsonate.
Som teknikk, er finalen til Frédéric Chopins pianosonate nr. 2, kjent. Andre eksempler er for eksempel finalen til Ludwig van Beethovens pianosonate nr. 23, den andre av Franz Schuberts Impromptuer, finalen til Carl Maria von Webers Pianosonate nr. 1, finalesatsen til Maurice Ravels sonate for fiolin og piano, og finalen til Béla Bartóks konsert for orkester.
Perpetuum mobile som egen komposisjon.
Som en egen komposisjon, kan perpetuum mobile defineres som en komposisjon hvor en stor del av stykket er intendert å bli gjentatt en rekke ganger, uten at melodien stopper opp når repetisjonen begynner.
I det nittende århundre.
Perpetuum mobile som en genré av separate komposisjoner, var på høyden av sin popularitet på slutten av det 19. århundre. Noen ganger ble det oppført mens tempoet økte samtidig med repetisjonene.


Norges KFUM-speidere.
Norges KFUM-speidere ble stiftet på Strandheim leirsted i 1945. I 1947 ble det et underkorps i Norges Speidergutt-forbund, men ble etablert som selvstendig speiderforbund i 1978 da Norges Speiderpikeforbund og Norges Speidergutt-forbund fusjonerte til Norges Speiderforbund. Norges KFUM-speidere fusjonerte 11. oktober 2003 med Norges KFUK-speidere til Norges KFUK-KFUM-speidere.


Vasodilator.
Vasodilatorer ("Lat: Vas=åre, dilatare=å utvide") er nerver eller forbindelser, endogene eller legemidler, som gir utvidelse av blodårer, vasodilatasjon. Dette skjer ved avslapning av glatt muskulatur i åreveggen, og gir et fall i blodtrykket fordi det blir mer plass til blodet. Vasodilatasjon gir større gjennomblødning i et vev. Rødming skyldes vasodilatasjon i huden. Det motsatte fenomenet, sammentrekning av blodkar kalles vasokonstriksjon.


Japanpapir.
Japansk soverom med vinduer dekket av papir som slipper lyset gjennom, men er ugjennomsiktige.
"Sugiharagami" (杉原紙), en type japanpapir
a> 折り紙 eller 折紙 ("origami"), «papirbretting»
Japanpapir, washi (和紙) eller wagami er en type håndlaget klutepapir laget i Japan. Japanpapir eller washi, er feilaktig blitt kalt rispapir i mange vestlige land. Japanpapir er ofte ganske tykt, og det har gjerne en lett gul- og silkeaktig overflate. Japanpapir er meget holdbart og kan være sterkt som pergament. Det slitesterke washi-papiret har fibre basert på baststavene man finner i kozo (broussonetia papyrifera – papirmorbærtre), mitsumata (edgeworthia papyrifera – japansk papyrus busk) og bark fra ganpi (diplomorpha sikokiana). Foruten disse er også hamp, bambus, hvete, ris og noen andre plantefibre brukt i spesielle tilfeller.
Papir er en viktig del av japansk kultur og washi brukes i alt fra arkitektur og kunst (ukiyoe), til dagligdagse produkter som klær og leker (origami). Japanpapir er benyttet i Europa siden slutten av 1800-tallet til kunstgrafikk og til bibliofilutgaver av kunstnerisk illustrerte bøker. Japanpapir anvendes idag i arkiv- og museumssammenheng i forbindelse med papirkonservering og som mellomleggspapir for grafikk, tegninger og arkivalia.


Sveitserstil.
Sveitserstil er en stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. I Europa dateres den til perioden 1830—1890, i Danmark 1840—1900. I denne stilen ble det bygget villaer, arbeiderboliger, stasjonsbygninger, turisthoteller, landbruksbygninger og mye mer. Karakteristisk for sveitserstilen er store takutstikk, fremheving av gavler og konstruktive ledd som arkitektoniske elementer, rikt utskårne ornamenter og listverk, høye grunnmurer og maling i treimiterende farger.
Bakgrunn.
Fra interiøret i Villa Fridheim.
Sveitserstilperioden i Norge inntraff samtidig med nasjonalromantikken og ved innledningen til en oppgangstid for seilskutefart, skipsbygging, industri og handel. De fleste hus ble fortsatt bygget i trekonstruksjoner, men etter nye arkitekturidealer. Til tross for at sveitserstilen hadde utspring i Tyskland og var inspirert av folkelig byggeskikk i alpelandene, ble den ønsket velkommen i Norge som et redskap i nasjonsbyggingens tjeneste. Fordi den brøt med det klassistiske formspråket basert på forbilder i murverk som hadde dominert norsk trearkitektur, oppfattet man sveitsestilen som et utgangspunkt for utvikling av en «nasjonal trestil».
Sveitserstilens dekorative elementer ble for det meste fremstilt håndverksmessig, med løvsagen som et viktig verktøy. Fra omkring 1860 kunne dampsager og høvlerier levere pløyd og profilert panel i standard dimensjoner, og etterhvert
kunne trelastbedriftene rasjonalisere produksjonen av bygningsdeler med innfløkt, ressurskrevende dekor. Dette gjorde det også mulig å serieprodusere bygningsdeler, og mot slutten av perioden ble det etablert tre fabrikker for produksjon av ferdighus som katalogvarer, basert på plankelaft.
Stilen oppsto i Tyskland under inspirasjon fra Alpene, hvor arkitektene fant vakre fjellandskap og en byggeskikk med rike utskjæringer som egnet seg som forbilde for en ny trearkitektur. Disse egenskapene gjorde at sveitserstilen også ble oppfattet som vel egnet for norske forhold, og den ble raskt importert til Norge og etterhvert fornorsket. Mange arkitekter ble utdannet ved tyske universiteter og fikk med seg kunnskap om den nye trestilen. Det ble også foretatt studiereiser til Østerrike, Sveits og Italia for å studere bebyggelsen.
De første bygningene i Norge.
Gardens vaktstue ved Slottet i Oslo, tegnet av Linstow
Ole Bulls villa på Valestrand i sveitserstil, tegnet av Georg Andreas Bull
Villa «Fagertun» på Kalfaret i Bergen. Det spesielle er at villaen har to etasjer og en loftsetasje. Oppført for Lyder Nicolaysen ca 1860
Villa for Georg Gade, tegnet av arkitekt Thrap-Meyer i 1868
Gades villa sett fra hagen
Albert Grans villa fra 1872 ved foten av Kalfarbakken, tegnet av Peter Andreas Blix
Villa fra 1873 på Kalfaret i Bergen for Hans Gran, tegnet av Peter Andreas Blix
Krøderen stasjon fra 1872 Arkitekt Georg Andreas Bull
a> er tegnet av Arkitekt Paul Due
Hotel Mundal i Fjærland, tegnet av Peter Andreas Blix
Kviknes Hotel i Balestrand, tegnet av Franz Wilhelm Schiertz
I Norge ble sveitserstilen introdusert av arkitekt Linstow, som mente at den dominerende nyklassisismen med et formspråk hentet fra steinarkitekturen egnet seg dårlig for norske trehus. Derfor mente han at det var behov for en ny byggestil for små trehus. Denne kunne ta utgangspunkt i de tradisjonelle trehusene på landsbygden. Han fant likheter mellom disse og byggemåten i det bayerske høylandet. Dette inspirerte ham til å ta i bruk den nye tyske trestilen til bygninger som ikke var rene kopier av disse forbildene, men som var mer forfinet. Gardens vaktbygning ved Slottet i Oslo, Henrik Wergelands nærliggende villa Grotten og Linstows egen bolig i Wergelandsveien var noen av de første bygningene i denne stilen.
Linstow laget også typetegninger for arbeiderboliger som kunne serieproduses.
Eilert Sundt.
En talsmann for denne byggemåten var også Eilert Sundt. Han reiste rundt på landsbygden og studerte boforholdene og byggeskikken og mente at om bøndene begynte å bygge i denne stilen, ville de få inn mer lys og luft og dermed sunnere boliger. Han omtalte som eksempel til etterfølgelse det nylig oppførte våningshuset på gården "Hoff" i Aker.
Han tror også at husene vil bli spredt over hele landet, noe han fikk rett i.
Men som det fremgår av siste del av sitatet var han også bekymret for at den gamle norske byggemåten skulle gå tapt, og ønsket at arkitektene skulle videreutvikle denne.
Utforming av bygningene.
Til å begynne med hadde sveitserstilshusene en symmetrisk grunnplan, ofte en korsplan med veranda på midten. Men etterhvert ble en asymmetrisk grunnplan og bygningsmasse vanligere. Opprinnelig var takvinkelen lav, men den ble etterhvert økt for å få loft med større romhøyde og mulighet for store vinduer som ga mer lys og luft i rommene.
Det dekorative utstyret gjør at en lett kjenner igjen stilen. Det relativt glatte pløyde panelet var beriket med forseggjorte border og listverk, friser og prydverk satt inn under takkantene, rundt vinduene eller i gesimsbånd på fasadene. Med sveitserstilen fulgte også karakteristiske farger som brøt med eldre tradisjon. Fargeprøver tatt fra fasader viser at det var vanlig med tre farger, én hovedfarge og to andre for å markere detaljer. Hvitt ble etterhvert en dominerende farge, også i bygdene, og dette forandret kulturlandskapet, der våningshusene tidligere hadde vært umalte eller malt med jordfarger.
Kritikk av sveitserstilen.
Eilert Sundt hadde ikke bare vært en talsmann for sveitserstilen; han hadde også vært bekymret for hvordan det skulle gå med den norske byggeskikken.
Arkitekt Herman Major Schirmer mente at tre som byggemateriale hadde et potensial, men han oppfordret unge arkitekter til å reise rundt på bygdene og studere den gamle byggemåten for så å nyttiggjøre seg denne. Arkitekt Frederik Ludvig Konow Lund gikk videre og mente at hus skulle bygges etter en praktisk plan og uten kruseduller, påklinte ornamenter og innførte fremmede påhitt.
Toneangivende arkitekter etter forrige århundreskifte fulgte oppfordringene fra Schirmer og andre talsmenn om å utvikle en mer nasjonalt forankret trearkitektur. Sveitserstilen ble nokså snart etter 1900 forlatt av arkitektene etter et mellomspill med en viss interesse for dragestil og jugendstil. Arkitektkonkurransen i 1907 om Kongevillaen på Voksenkollen ved Kristiania ble gjennombruddet for en ny nasjonalromantisk arkitektur med forbilder i 1700-årenes panelarkitektur og innlandsbygdenes laftehus. Særlig annenpremieutkastet av arkitektene Ole Sverre og Arnstein Arneberg ble retningsgivende. Men i folkelig byggeskikk fortsatte sveitserstilen å gjøre seg gjeldende helt til omkring 1920.
Bygningstyper.
Sveitserstilen ble brukt i mange bygningstyper. Til å begynne med ble stilen brukt for hus i landlige omgivelser, men den ble også spredt via jernbanearkitekturen. Veinettet ble utbygget, og nye dampskip satt inn i rutetrafikk. Mot slutten av 1800-årene økte turisttrafikken voldsomt. Dette gjorde at det ble behov for å bygge nye hoteller.
Villaer.
Grotten, tegnet for Henrik Wergeland av arkitekt Linstow, var et av de første eksempler på en byvilla i sveitserstil. Den ble oppført over en kunstig grotte, laget ved å bygge et hvelv med spissbuet åpning over et steinbrudd. Huset av panelt lafteverk har saltak med stort takskjegg. I tillegg til Grotten tegnet Linstow en vaktbygning for Garden, en forvalterbolig og tre portnerboliger i den nye trestilen.
I Bergen ble det bygget en del trevillaer i 1870-årene: Albert Grans villa fra 1872 ved foten av Kalfarbakken og Hans Grans villa fra 1873 på toppen av bakken var tegnet av Peter Andreas Blix. Bygningene har gavler og karnapper og gir en tett, massiv virkning. Opprinnelig var de malt i en okerfarge med dypbrun beising.
En litt større villa ble oppført for Georg Gade av arkitekt Thrap-Meyer i 1868. Dette er en karakteristisk villatype med to gavler. Den ligger i en stor hage med lysthus.
Jernbanearkitektur.
Sveitserstilen ble brukt på en rekke nye stasjonsbygninger etterhvert som jernbanenettet i Norge ble bygget ut i de årene stilen var på sitt mest dominerende. Jernbanestasjonene ble sett på som et uttrykk for statsmaktens synlige nærvær i bygdene, og man ønsket derfor en arkitektur som var av en så god kvalitet at den norske stat kunne være bekjent av den. Stasjonsbygningene hadde venterom for de reisende med toaletter, og de kunne ha beboelsesrom for betjeningen og for stasjonsmesteren og hans familie. Større stasjonsbygninger kunne også ha kafé eller restaurant.
Jernbanearkitekter som arbeidet i sveitserstil var Georg Andreas Bull, statsbanenes arkitekt fra 1863 til 1872. Han ble etterfulgt av Conrad Balthazar Lange som arbeidet med jernbanearkitektur i årene 1878—1883. Paul Due, som var ansatt i statsbanene fra 1891 til 1910, produserte om lag 2000 bygningstegninger.
Utbredelsen av sveitserstil i jernbanens bygninger gjorde at den ble spredt utover i landet og levde videre der til langt ut på 1900-tallet.
Hoteller.
Det ble reist en rekke nye hoteller i perioden. I begynnelsen ble eldre skysstasjoner påbygget i sveitserstil for å skaffe husrom til den økende turistflommen.
Ved nybygg prøvde en å utvikle en ny typologi. Den eldste gruppen fra 1880-årene hadde en rektangulær bygning med sadeltak, inngang på midten av den lengste fasaden, og en gjennomgående gang i bygningens lengderetning med værelser på begge sider. Etter hvert tilføyde man en overbygget veranda på langsiden.
Neste fase i utviklingen ga seg utslag i en tverrakse midt i bygningskroppen, og en større veranda. Senere kom to tverrakser, begge med verandaer, og disse behøvde ikke å være symmetriske. Ofte kunne den ene gavlen være bredere eller ha en brattere takvinkel enn den andre. Dette ble gjort for å få variasjon i fasaden.
"Fleischers hotell" på Voss åpnet i 1889 og var i sveiterstil, tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix. Han tegnet også "Hotel Mundal" i Fjærland. Dette hotellet er også av tre i en blanding av sveitser- og dragestil med rundt tårn og veranda.
"Dalen Hotel", tegnet av arkitekt Haldor Larsen Børve, ble oppført i 1894, også det i en blanding av sveiter- og dragestil.
En av Norges største trebygninger er "Kviknes Hotel" i Balestrand fra 1894, tegnet av Franz Wilhelm Schiertz, også det i en blandingstil. Dette finner vi også i "Villa Fridheim" i Krødsherad, oppført i årene 1890—1892 etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer. Denne bygningen var opprinnelig en villa, men ble seinere brukt som hotell.


Offentlig rom.
Et offentlig rom er rent juridisk et fysisk territorium som alle har tilgang til. Et absolutt offentlig rom er et rom som ikke ekskluderer noen, som er åpent for alle som måtte ønske det.
Begrepet offentlig rom brukes imidlertid også som metafor, og betyr da gjerne det samme som offentlighet, ordskifte eller debatt. Brukt på denne måten refererer ikke offentlig rom nødvendigvis til en fysisk ramme.
Rom for allmennheten.
Offentlig stammer i likhet med offentlighet fra det tyske «offen», altså åpen. Den etymologiske substansen i begrepet tegner derfor et avriss som er ganske konkret. I den juridiske betydningen av offentlig rom – et rom eller territorium som alle har tilgang til – skal «alle» forstås bokstavelig. I sin mest idealistiske forstand er et offentlig rom også tilpasset brukere som normalt sett ville vært forhindret fra å bruke det, det være seg av fysiske, mentale, sosiale, kulturelle eller politiske årsaker. I denne forstand er for eksempel Hardangervidda et rom med stor grad av offentlighet – allemannsretten sikrer at allmennheten har adgang. Typiske rom som er svært offentlige vil derfor være parker, torg og strender som er åpne for allmennheten. Den rent juridiske forståelsen av offentlighet utelukker likevel sentrale aspekter av hva et offentlig rom kan være.
Begrepet offentlig rom bærer preg av å være en instruksjon om noe som gir plass til mennesker – eventuelt andre løse og bevegelige strukturer – og da gjerne med et formål som er knyttet til sivilsamfunnets sysler.
Hardangervidda er for eksempel for de aller flestes vedkommende et rom der det ikke foregår deliberative praksiser, det er sjelden en arena for diskusjon og sosialt samvær. Et offentlig rom slik det fremtrer i samfunnsvitenskapen er for det aller meste et fysisk rom der diskusjoner og samtaler konstituerer deltagerne som deltagere i noe større enn denne fysiske avgrensede enheten. Et offentlig rom er i denne tradisjonen forstått som en samfunnsbyggende enhet, som en arena for sivilsamfunnet.
Historisk bakgrunn.
En vesentlig inspirasjon for begrepet offentlig rom kommer fra Jürgen Habermas. I hans avhandling "Borgerlig offentlighet" fremmes påstanden om at det har eksistert tre typer offentlighet, eller i alle fall tre typer ideell offentlighet. Den første var den førmoderne offentligheten i antikken, i bystaten – i polis. Her diskuterte borgerne saker av interesse på torget – agoraen – og avgjorde dem i folkeforsamlingen der de representerte seg selv, og ingen andre. Dette var en form for direktedemokrati. Den andre var den føydale offentligheten, som var preget av at det ikke var noen forskjell mellom privat og offentlig sfære. Kongen holdt makten og representerte den. Han verken ytret seg eller styrte gjennom et maktdelingsprinsipp. Han var alltid privat og alltid offentlig. Det tredje offentlighets-idealet var en borgerlig-kritisk offentlighet som vokste fram på 1700-tallet som en dynamisk sfære for det ekspanderende borgerskapet. Denne typen offentlighet var ikke orientert mot representativitet, men mot en type debatt som var preget av opplysningstidens idealer der målet var den fornuftige løsningen. Denne forståelsen av at det finnes noe som er felles, som er større, bedre og sannere enn enkeltmenneskers interesser, skaper grobunn for det moderne demokratiet, og en slik borgerlig-kritisk offentlighet medierer mellom den private sonen og samfunnets politiske overbyggende institusjoner.
I sin beskrivelse av 1700-tallet bruker Habermas kaffehusenes fremvekst i London som et eksempel på at en borgerlig offentlighet ble født og fungerte. Dette var steder der mennesker måtte legge igjen sin rang og status ved inngangsdøren. Enkelte av kaffehusene hadde til og med formalisert denne idealismen, og hadde et sett av regler som instruerte gjestene til å alltid engasjere seg i debatter, og som klargjorde at andre momenter enn argumenter ikke kunne aksepteres. Rent empirisk stemmer det at en rekke kaffehus ble viktige i utviklingen mot et mer demokratisk samfunn og at debattkulturen i dem var av en slik art at begrepet om en borgerlig-kritisk offentlighet lar seg bruke også som beskrivelse av en faktisk tilstand. Blant annet ble flere av dem omdannet til mer formelle institusjoner. For eksempel ble The Oxford Coffee Club etter hvert The British Royal Society. Kaffehuset Lloyd's – der skippere samlet seg – ble med tiden skipsfartsavisen Lloyd's List og forsikringsselskapet Lloyd's. Habermas' forestilling om at «herredømmefrie dialoger» ble gjødslet i disse omgivelsene stemmer, men det han unngår å bemerke er at flertallet av disse kaffehusene ikke hadde dette bumerket og var rensket for en så elevert debattform. Imidlertid er det slik at de historiske eksemplene til Jürgen Habermas har vært vesentlige for utviklingen av teorier omkring offentlige rom. Hos ham blir ikke sjelden offentlighet noe som utspiller seg i et offentlig rom.
Hos Habermas er betydningen av nøytral mark ikke uvesentlig. Et territorium der ingen har noen vesentlige fortrinn gjør at tanken og talen får frie kår fordi «alle» blir likeverdige her. Det offentlige rommet gir denne muligheten gjennom å være institusjonalisert som nøytral mark, "ingen" (med unntak av staten eller det offentlige) – altså alle – eier et slikt rom. Denne kombinasjonen av at det er alles, men også ingens, er dets fortrinn, og kjernen i hva det vil si å være et offentlig rom. Nå betyr ikke det at et slikt rom er rangeringsfritt og at sosiale distinksjoner forsvinner i et slikt territorium. Imidlertid er dette det beste av alle mulige steder for en herredømmefri dialog, og slik blir hos Habermas den sosiale utopien om et rangeringsfritt rom materialisert nettopp i disse offentlige romlige strukturene – som for eksempel kaffehuset utgjør.
Teaterscene og intimitetstyranni.
I boka "The Fall of Public Man" (1974) presenterer Richard Sennett en teori om at utviklingen av det offentlige rom er et resultat av det offentlige livet som oppstår gjennom transformasjonen av det økonomiske systemet på 1800-tallet.
Etter Sennetts syn var offentligheten i opplysningens tidsalder preget av en balanse mellom det private og det offentlige. Det var en form for orden der det offentlige livet hadde en avsondret, men også konkret oppgave. Det er slik at i det offentlige kan personen omgåes fremmede og forskjellighet med en form for profesjonalitet, det er som om det offentlige rommet hos Sennett er et romlig fellesskap der alle deltagerne er klar over at de er skuespillere på en scene. De skal ikke være autentiske og opprinnelige, de skal ikke si akkurat hva de mener. De skal delta i en samfunnshandling der målet er prosessen, der det ikke ligger et ønske til grunn om å være den man «er», rett og slett fordi denne sosiale konstruksjonen ikke anerkjenner det som et gyldig prinsipp utenfor den private sfære. Det er maskeraden og teateret som blir den sosiale koden ute i det territoriet som er åpent – offentlig.
Fremveksten av en industriell kapitalisme, av en gryende sekularisering, endrer på dette. Det er selve modernitetens innpass i bylivet som skaper endring. Det er den nye tids krav til enhet og autentisitet som ødelegger det mer frie og teatralske bylivet som 1700-tallet var preget av. Den nye økonomiske ordenen bryter ned de klassiske parameterne for atferd. Den nye tiden er preget av at de økonomiske strukturene tillater klassevandringer, og derfor blir det paradoksalt nok viktigere å vise hvilke klasse man tilhører, eller i det minste streber etter å tilhøre. Når graden av flytende sosiale posisjoner øker, blir behovet for å etablere en ekthet og troverdighet i forhold til sin egen posisjon viktigere for den enkelte. Den nye friheten til å endre livsløp reder grunnen for et mer stivnet sosialt liv, der individene får sin offentlige rolle ut fra økonomiske posisjoner, og der de offentlige rommene blir mer lukket. Sennett innfører begrepet «intimitetstyranni» for å beskrive denne utviklingen. Her er det å «by på seg selv» og å «stå fram» strategier som blir konvensjonelle. Det er menneskets krav om inderlighet som smelter sammen med ønsket om å predikere sannhet, som bidrar til at det private får en rolle i det offentlige.
Modernistisk arkitektur og konsekvenser for offentlig rom.
Et tiår før Sennett problematiserte det fysiske offentlige rommet, lanserte Jane Jacobs sin analyse av de amerikanske byene og bylivet. I boka "The Death and Life of Great American Cities" fra 1961, trekker hun opp en debatt om modernismen som arkitektur og som byplanleggingsideal. Jacobs er entydig negativ til de endringene som modernismen medfører for byutviklingen gjennom 1900-tallet. I denne sammenhengen er det spesielt relevant å henvise til hennes kritikk av hvordan nye planidealer og arkitektur ødelegger de offentlige rommene.
Jacobs' syn på hva offentlig rom er ligger svært nært Sennetts. Hun frykter også at intimitetstyranniet ødelegger hva et offentlig rom kan være. Det tilbakevendende kravet om harmoni og samvær, om glede og hygge i det offentlige rommet er etter hennes syn destruktivt. Et offentlig rom må ivareta hensynet til forskjellighet i så vel uttrykk som økonomisk og kulturell bakgrunn. Etter hennes syn er et offentlig rom som ikke åpner opp for forskjellighet i realiteten ikke offentlig. Kravet om å være ensartet vil resultere i tilbakevending til det private og til en oppgivelse av den forskjelligheten som en gatestump eller et torg kan oppvise. Jacobs er heller ikke blind for at de bakenforliggende økonomiske strukturene har endret det offentlige rommets karakter. Hennes referanser er først og fremst USA, og det som skjer når byene blir økonomisk og teknisk rasjonelt segregert og soneinndelt.
Etter Jacobs' syn er det den uformelle overvåkningen av en gate – gjennom det sosiale livet i tilknytning til den og i den – som skaper et godt byrom, og slik sett gjør den til et offentlig rom. Hennes påstander har en form for selvinnlysende begrunnelser. Hun hevder at for at et byrom skal være et velfungerende offentlig rom, må det tilfredsstille krav: a) det foregår en form for kontinuerlig aktivitet der, b) det er «eyes upon the street, eyes belonging to those we might call the natural proprietors of the street» og c) et klart skille mellom hva som er offentlig og hva som er privat rom, og det må være en selvinnlysende grensedragning, en som ingen som er i det offentlige rommet er usikker på.
Shoppingsentre og kollektivknutepunkter.
Nyere teoretikere på feltet har forsøkt å etablere sterkt normative teorier – i Jacobs' tradisjon –, men har åpnet for at offentligheter også kan oppstå i rom som er skapt av andre romlige konstruksjoner enn de som finnes i de klassiske byformene fra 1800-tallet. Eksempelvis har Maarten Hajer og Arnold Reijndorp i boka "In Search of the New Public Domain" utgitt i 2001 fremmet påstanden om at offentlige rom i økende grad er steder der mennesker er i transitt – kollektivknutepunkter, shoppingsentre etc. Etter deres syn er det her forskjelligheten og det mellommenneskelige i daglige møter åpenbarer seg. Ergo er det den fysiske utformingen av disse rommene som avgjør om det virkelig blir offentlighet ut av dem og ikke bare store menneskemengder.


Jan Halvor Halvorsen.
Jan Halvor Halvorsen (født 8. mars 1963 i Bamble) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller. Han har vært fra 2006 til 2009 trener for Notodden FK.
Han debuterte for Pors Grenland i 1. divisjon som 15-åring i 1978. I løpet av sin aktive karriere spilte han for Pors, Eik, Brann, Start, Hertha Berlin, Sogndal, AGF Århus og Rosenborg.
Etter sin aktive karriere ble Halvorsen trener i Byåsen, før han dro videre til Start, Sogndal, GIF Sundsvall og Notodden Fotballklubb. I sin første sesong som Notodden-trener førte han laget opp fra 2. til 1. divisjon.


Jean Eugène Robert-Houdin.
Jean Eugène Robert-Houdin (født 6. desember 1805, død 13. juni 1871) var en fransk urmaker og regnes som grunnleggeren av moderne tryllekunst.
Robert-Houdin ble født i Blois i Frankrike, utdannet seg til urmaker men hadde samtidig stor interesse for gjøglere og magikere. På 1850-tallet var det opprør i fransk Algerie mot kolonistyret, og opprørerne ble inspirert av mirakler som deres religiøse ledere foretok. For å møte denne utfordringen brukte den franske regjeringen Robert-Houdin og sendte han til Algerie i 1856; der hadde han en rekke oppvisninger for å bryte de religiøse ledernes innflytelse.
I en oppvisning lot han en araber skyte på seg med en merket kule og fanget den med tennene. I et annet nummer viste han en tom boks med jernbunn som selv barn kunne løfte. Ved å aktivere en skjult elektromagnet gjorde han den urørlig, selv de sterkeste menn kunne ikke rikke den.
Robert-Houdin blir ansett som skaperen av moderne tryllekunst. Før han var det gjøglere som opptrådte med kunster på markedsplasser; Robert-Houdin derimot var pent antrukket og holdt sine oppvisninger i teatre og ved private fester.
Robert-Houdin må ikke forveksles med utbryterkongen «Houdini».
Eksterne lenker.
Robert-Houdin, Jean Eugène
Robert-Houdin, Jean Eugène


Karl Marthinsen.
Karl Alfred Nicolay Marthinsen (født 25. oktober 1896 i Karlsøy ved Tromsø, vokst opp i Mehamn, død 8. februar 1945 i Oslo) var sjef for Statspolitiet i Norge under andre verdenskrig. Han ble likvidert av Oslogjengen i Blindernveien på Blindern da han var på vei til arbeidet i Statspolitiets hovedkvarter i Kronprinsens gate 10.
Bakgrunn og arbeid.
Allerede i Marthinsens første leveår flyttet familien til et lite fiskevær i Nordkapp kommune, og da han var 14-15 år, flyttet familien videre til Mehamn i Finnmark. I 1918 tok han eksamen ved 6. divisjons underoffiserskole og ble utnevnt til sersjant. Han tok deretter handelsskole og arbeidet i fire år i administrasjonen på et fiskemottak i Mehamn, før han vendte tilbake til det militære. Her ble han stasjonert i Kirkenes og tjenestegjorde som etterretningsoffiser i lokalforsvarsstaben i Øst-Finnmark forsvarsavsnitt.
I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS). Han ble etter hvert kjent med Jonas Lie. Lie var på denne tiden sjef for utrykningspolitiet og var i Finnmark på grunn av Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen. Marthinsen skal sammen med Lie ha forhørt personer som de mistenkte for å være spioner. Marthinsen var på denne tiden blitt løytnant og etterretningsoffiser ved staben til forsvarssjefen i Øst-Finnmark, og ble snart utnevnt til kaptein.
Under okkupasjonen.
Etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde oppløst det norske forsvaret i 1940, gikk Marthinsen inn i politiet. Her steg han raskt i gradene og ble etter hvert sjef for hele det norske sikkerhetspolitiet med tittel av politigeneral. Han rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie.
Fra 30. mars 1944 og til sin død var han også landshirdsjef, altså øverste leder av hirden. Han ble etterfulgt som leder av hirden av Henrik Rogstad.
Han var en effektiv og fryktet mann for motstandsbevegelsen. Han tok lett på lovens bokstav og aksepterte blant annet den utstrakte bruken av tortur.
Han stod også sentralt i deportasjonen av de norske jødene. I notat datert 17. november 1942 skrev han om aksjonen: «Det var alt for knapp tid til forarbeid av en så omfattende aksjon. Jeg burde ha hatt like mange uker som jeg nå hadde døgn til disposisjon. Følgen av denne knappe tid er bl.a.: At en del jødefamilier kom for sent inn til Oslo...og at jeg derfor nå må internere disse i Bredtvedt for ubestemt tid, og at jeg ikke fikk anholdt på langt nær alle familier fordi disse hadde skiftet bopel, var bortreist, var på arbeid, osv.» Til tross for at han manglet juridisk utdannelse, ble han utnevnt som en av de tre dommerne i Politiets særdomstol ii forbindelse med Gunnar Eilifsen-saken i 1943, og stemte sammen med Egil Olbjørn og Egil Reichborn-Kjennerud for dødsstraff.
Likvidasjonen.
Ved månedsskiftet januar-februar 1945 besluttet Hjemmefrontens Ledelse at Marthinsen måtte likvideres. Årsaken var rapporter, delvis framskaffet ved telefonavlytting, om at han planla å ta kontroll over Nasjonal Samlings kamporganisasjoner og sette disse inn mot hjemmestyrkene i krigens sluttfase. Han hadde allerede kontroll over Hirden og Statspolitiet. I tillegg planla han ifølge rapportene å tilta seg kontroll over Politidepartementet.
Marthinsens bil gikk på knottgenerator, og da han ble likvidert, hadde Oslogjengens folk gjemt seg på en bakketopp i Blindernveien ved universitetsområdet, hvor de visste at bilen ville ha mistet mye av sin motorkraft. Bilen hadde derfor en svært lav hastighet da den ble beskutt med en brengun fra en posisjon bak en vedstabel ved Farmasibygningen. Marthinsen ble drept på stedet, mens sjåføren ble truffet, men ikke livstruende.
Marthinsen ble begravet med seremonier på æreskirkegården Ekeberg i Oslo. Etter at denne ble nedlagt og fjernet, ble levningene 4.oktober 1952 flyttet til Vår Frelsers gravlund, også i Oslo.
Etter likvideringen av Marthinsen ble det iverksatt omfattende represalier, og til sammen 28 personer ble henrettet på Akershus festning som en direkte følge av likvideringen. Den første kvelden, 9. februar, ble de tjue første henrettet. Neste dag ble åtte henrettet. Justisminister Sverre Riisnæs var til stede, og han avfyrte selv skudd med sin tjenesterevolver.
Usikkerhet om antall henrettede.
10. februar valgte tyskerne også å henrette en norsk nazist som var dømt for ran og mord.
Engelsk og svensk wikipedia opererer derfor med tallet 29.
Film: «Strengt hemmelig».
8. februar 2010 hadde "Strengt hemmelig – Skuddene på Karl Marthinsen" premiere på norske kinoer. Filmen, laget av filmskaperen Benedicte Maria Orvung, omhandler Martinsens liv og likvidasjon, samt hvilke virkninger slektskapet med ham hadde og har på familien. Karl Marthinsen var Orvungs grandonkel.


Ductus arteriosus.
Ductus arteriosus er kanalen som forbinder aorta (hovedpulsåren) med lungepulsåren i hjertet i fosterlivet.
PDA.
I fosterlivet er det ikke nødvendig med sirkulasjon gjennom lungene, men så snart barnet begynner å puste etter fødselen begynner Ductus arteriosus å lukke seg, og er vanligvis helt lukket i løpet av fire til ti dager. Den resterende åren blir omdannet til bindevev, "Ligamentum arteriosus". Reduserte mengder av prostaglandiner i blodet er sentrale i mekanismen som medfører lukking. Bruk av enkelte medikamenter som hemmer prostaglandinsyntesen (NSAIDs) i tredje trimester kan gi for tidlig lukking av ductus.
Ved en rekke medfødte hjertefeil foreligger åpenstående Ductus arteriosus ("patent ductus arteriosus, PDA"). Symptomer på PDA er takykardi eller annen arytmi, pustevansker, bilyd på hjertet, forstørret hjerte og cyanose. I en del tilfeller velger man aktivt å lukke Ductus arteriosus, enten ved å bruke NSAID (indometacin) og væskerestriksjon eller med kirurgiske metoder.


Namsenfjorden.
Namsenfjorden eller Namsfjorden er en fjord i Namsos, Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 42 km sørøstover og sørover til Sjøåsen i botn av fjorden Løgnin. Det meste av fjorden inn til Namsos ligger på sørvestsida av Otterøya.
Fjorden har innløp mellom Aurstøskjæret i vest og Knappholman i øst, og går først langs kommunegrensa mellom Namsos og Flatanger. Grenda Innvorda ligger her på sørvestsida av fjorden. Ved Finnsneset på vestsida ligger grenda Sandmohamn og øst for Finnsneset ligger øya Altøya. Her går bukta Altbotnen 7 km østover forbi grenda Alte. På sørsida av bukta ligger grenda Skorstad.
Videre innover i fjorden ligger Ospneset på vestsida. Her går Leirfjordvika sørover på vestsida av neset, mens Ledangsvalen ligger på sørøstsida av neset ved grenda Ledang. Like sør for Ledgang ligger bygda Statland. Ved Statland blir fjorden også langt bredere. Her ligger den 10,3 km² store Hoddøya midt i fjorden. Sørvest for Hoddøya ligger Tøttdalbotnet og grenda Tøttdal. Nord for Hoddøya ligger bygda Skomsvoll. Fjorden fortsetter østover på østsida av Hoddøya. Her ligger flere mindre øyer midt i fjorden, som Sundsøya, Skjerpøya, Yttergåsøya, Innergåsøya og Brannøya. Nord for Brannøya ligger Andsneset der sundet Lokaren går nordover på østsida av Otterøya.
Byen Namsos ligger øst for Lokaren og her munner elva Namsen ut i fjorden. Namsos ligger ved en østlig arm av fjorden, og Namsfjorden fortsetter sørover fra østsida av Skjerpøya. Litt sørover i fjorden ligger Kjølsøya og her deler den seg i to. Fjordarmen Løgnin fortsetter sørvestover på vestsida av øya, mens Bangsundbotnet og Fjalbotnet går sørøstover. Tettstedet Bangsund ligger ved Bangsundbotnet.
Fv215 ligger på vestsida i den ytre delen av fjorden nord for Statland. På Otterøya ligger Fv466 og fylkesvei 767 langs fjorden. I de indre delene av fjorden rundt Namsos går fylkesvei 17.


Barstad.
Barstad er en liten "grend" som ligger i Nord-Trøndelag i Namsos Kommune.
Den ligger tett mellom Klinga og Spillum.
Barstad er også ett sted på Sunnmøre, i
Barstadvik er et sted på E39 mellom Ålesund og Ørsta


Kata.
Kata (型 eller 形) (bokstavelig «form») er et japansk ord som beskriver et detaljert mønster av bevegelser som blir utført enten alene eller i par. Kata blir benyttet i mange tradisjonelle japanske kunstarter, eksempelvis teaterformer som kabuki og skoler for tesermonier (chadō), men er mest kjent for sin tilstedeværelse i kampsporter. Kata blir brukt i de fleste tradisjonelle japanske og okinawanske kampsporter, slik som aikido, iaidō, jōdō, judo, jujutsu, kenjutsu, kendo og karate. Andre kunstarter som t'ai chi ch'uan og taekwondo benytter den samme formen for trening, men benytter det respektive kinesiske og koreanske ordet i stedet.


Livia (gens).
Livia (flertall Livii) var en innflytelsesrik slekt under Romerriket. Den kvinnelige formen for navnet er Livia, mens adjektivet blir liviansk.
Slekten var av plebeiersk opprinnelse, men vokste i innflytelse gjennom midt- og senrepublikken. Slekten hadde hatt 8 konsulskap, to censorembeter, tre triumfer, så vel som diktatorembete og Magister equitum.


Nakhon Pathom (provins).
Kart over Thailand, provinsen Nakhon Pathon er markert med rødt.
Nakhon Nayok er en provins i det sentrale Thailand. Den ligger nordvest for Bangkok og inngår som en av de seks provinsene i metropolområdet Stor-Bangkok.
Befolkningen anslås (2000) til 815 000.
Provinshovedstaden heter også Nakhon Pathom.


Kirsti Koch Christensen.
Kirsti Koch Christensen (født 1. desember 1940) er en norsk lingvist som var rektor ved Universitetet i Bergen fra 1999 til 2005.
Koch Christensen ble i 1978 mag.art. i allmenn språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har hatt forskningsopphold ved University of Hawaii, Massachusetts Institute of Technology og Stanford University, i tillegg til studieopphold blant annet i Kobe, Japan. I 1991 ble Koch Christensen professor i lingvistikk ved Universitetet i Bergen med særlig ansvar for japansk. Hun hadde da tidligere vært førsteamanuensis i lingvistikk ved Universitetet i Bergen (1988–1990) og ved Universitetet i Oslo (1990–91).
Koch Christensen har innehatt en rekke leder- og styreverv, så vel i akademia som i samfunns- og næringsliv. I perioden 2002-2005 var Koch Christensen leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Videre har hun vært styreleder i Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) fra 2003, styreleder og styremedlem i Nordisk institutt for Asiastudier, samt vært medlem av hovedstyret i Norges forskningsråd. Koch Christensen har videre vært medlem av Nordisk ministerråds styringsgruppe for høyere utdanning (Høgut) og av Norsk språkråds råd og fagnemnd. Koch Christensen har også innehatt styreverv i Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Festspillene i Bergen, forlaget Gyldendal og Statoil.
3. april 2003 ble Koch Christensen utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. I 2006 ble Koch Christensen tildelt den japanske ordenen Den oppadstigende sols orden, gylne stråler med bånd om halsen, for sitt arbeid for japansk kultur, utviklingen av japansk språkundervisning i Norge og for sitt bidrag til å fremme vennskapelige forbindelser mellom Norge og Japan.


Super Mario Bros. 3.
"Super Mario Bros. 3" er et videospill utviklet og utgitt av Nintendo 29. august 1991 i Europa til NES. Spillet er et av de bestselgende spillene noensinne. "Super Mario Bros. 3" har blitt utgitt til både spillsamlingen "Super Mario All-Stars" til Super NES og til Game Boy Advance.
Handling.
Spillet foregår etter "Super Mario Bros. 2". Prinsesse Toadstool er blitt kidnappet av Koopa igjen. Nå må Mario reise gjennom åtte nye verdener, med nye fiender, ting og egenskaper. Til slutt beseirer han Koopa og redder prinsesse Toadstool. I hvert slott er en Toad forskerekket fordi kongen er blitt tranformert. Da må Mario opp på de flyvende skipene og beseire Koopalingene. Da tar Mario tilbake de magiske stavene så kongene blir seg selv igjen og hver gang får han et brev fra Toadstool om ting Mario nå kan gjøre.
I Super NES' og Advance-versjonen er det blitt forandringer. Kongen i verden 7 ble til en Yoshi istedenfor en Pirahna Plant i NES-versjonen. En annen konge er blitt til en fiende som man kjenner fra "Super Mario Bros. 2".


Narc.
"Narc" er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 2002 regissert av Joe Carnahan. Medvirkende er blant annet Jason Patric og Ray Liotta.
Handlingen.
En gravid kvinne som skytes under en narkorazzia og den hemmelige agenten Nick Tellis blir suspendert. 18 måneder senere blir han fortalt at hvis han oppklarer mordet på en ung narkobetjent, vil alle anklagene mot ham bli frafalt. Hans makker er den brutale Henry Oak, som fortsatt etter to måneder ennå ikke har noen mistenkte. Sporet er dødt da narkohandlerne Beery og Steeds fanger deres interesse, og når sannheten om betjentens død avdekkes, er den intet mindre rystende.


Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB).
Bibliotek for samfunnsvitenskap, Fosswinckels gate 14.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB) er ett av seks fakulteter ved Universitetet i Bergen.
Fakultetet har rundt 3400 studenter og ca. 200 personer i vitenskapelige og teknisk-administrative stillinger. I tillegg er ca. 45 eksternt finansierte stillinger tilknyttet fakultetet. Leder for fakultetet er dekanus Knut Helland.
Fakultetet gir undervisning på alle nivåer gjennom 20 bachelorprogrammer og tolv masterprogrammer.
Eksterne lenker.
Samfunnsvitenskapelige


Eidsvoldklassen.
Eidsvold-klassen bestod av to panserskip, «Eidsvold» og «Norge».
__TOC__
Konstruksjon.
«Eidsvold» og «Norge» ble bygget på bakgrunn av erfaringer gjort med den tidligere Tordenskjold-klassen. De to skipene i Eidsvold-klassen var lengre, og de hadde to mindre skorsteiner i stedet for en stor. Skipene var 94,6 meter lange, 15,7 meter brede og dypgående på 5,4 meter. Totalt deplasement var 4233 tonn, det vil si i utrustet tilstand.
Skipene fikk et panserbelte langs vannlinjen på 152 mm. Kanontårnene hadde 229 mm tykt panser, mens dekket var av 50 mm panserstål.
Maskinene var to vertikale trippel ekspanderende dampmaskiner på til sammen 4500 indikerte hestekrefter, som gav fartøyene en fart på ca 17 knop.
Hvert av skipene hadde en fullt oppsatt besetning på 270 mann.
Norge.
«Norge» og «Eidsvold» lå ved Narvik den 9. april 1940. «Norge» lå som flytende batteri, og skjøt rundt 0440 mot den tyske jageren «Bernd von Arnim». Tyskerne besvarte ilden, og skjøt også 7 torpedoer mot «Norge» – hvor de to siste traff fartøyet akterut og midtskips. «Norge» rullet raskt over med bunnen i været, og sank til bunns på under et minutt omtrent klokken 0500. 101 mann gikk ned med fartøyet, mens 101 overlevde.
Eidsvold.
«Eidsvold» kom om morgenen 9. april 1940 i kamp med to tyske jagere, mens den lå ved Narvik. De tyske fartøyene avfyrte tre torpedoer mot fartøyet, som alle traff. «Eidsvold» brakk i to og sank i løpet av kort tid rundt klokken 0437. 175 mann omkom, og bare seks ble reddet.
Bestykning.
Skipene var i utgangspunktet utstyrt med både kanoner og undervanns torpedoutskytningsrør i bredsidene. I 1927 ble torpedobevæpningen sløyfet.


Euklids algoritme.
I tallteori er euklids algoritme en algoritme for å beregne største felles divisor (SFD) til to elementer i hvilket som helst euklidsk ring (for eksempel to heltall). Algoritmens hovedbetydning er at den ikke trenger faktorisering av de to heltallene, og at den er en av de eldste kjente algoritmene som kan dateres tilbake til antikkens Hellas.
Bakgrunn.
Euklids algoritme er en av de eldste kjente algoritmene, siden den står beskrevet i Euklids Elementer fra rundt 300 f.Kr. (7. bok, proposition 2). Euklid formulerte opprinnelig problemet geometrisk, som problemet med å finne det største «mål» for to linjelengder (en linje som kunne brukes til å måle begge linjer uten noen rest), og hans algoritme fremskred ved gjentatte substraksjoner av det korteste fra det lengste linjestykket. Algoritmen ble dog antagelig oppdaget av Euklid og dermed kjent opp til 200 år tidligere.
Den var nesten sikkert kjent av Eudoksos fra Knidos (omkring 375 f.Kr.), og Aristoteles (omkring 330 f.Kr.) antydet den i hans "Topics", 158b, 29–35.
Algebraisk formulering.
formula_1
formula_2
formula_3
formula_4
formula_5
formula_6
formula_7
formula_8
Man begynner altså med tallene formula_9 og formula_10, og gjentar prosedyren helt til formula_11
Da er formula_12 største felles divisor for formula_9 og formula_10.
Tallet formula_15 er kvotienten mellom formula_9 og formula_10, og beregenes ved vanlig divisjon.
Tallet formula_18 er resten man får ved divisjonen. Slik fortsetter man å dividere, helt til divisjonen går opp.
formula_19 div formula_20 og formula_21 mod formula_10, osv...
nedover langs hele rekken, helt til resten som blir igjen ved siste divisjon er lik null.
Beskrivelse av algoritmen (computer).
Gitt to heltall, "a" og "b", finn største heltall "d" slik at "d" deler "a" og "b". Hvis "b" = 0, returner "a". Ellers gjentas prosessen med tallene "b" og "a" modulo "b". Det er også mulig å bruke gjentatt subtraksjon, der det minste tallet trekkes fra det største, helt til ett av tallene er 0. Dette er den opprinnelige algoritmen, men den er mindre effektiv.
Bruk av rekursjon.
hvis b = 0 returner a
ellers returner SFD(b, a mod b)
Eksempel.
Finn største felles faktor til 42 og 24.
"a"  =  42, "b"  =  24
"a"  =  24, "b"  =  (42 mod 24) = 18
"a"  =  18, "b"  =  (24 mod 18) = 6
"a"  =  6, "b"  =  (18 mod 6) = 0
"b"  =  0, så svaret er "a" = 6
Et litt større eksempel.
A = 551551; B = 50065
551551 = 50065 x 11 + 836
50065 = 836 x 59 + 741
836 = 741 x 1 + 95
741 = 95 x 7 + 76
95 = 76 x 1 + 19
76 = 19 x 4 + 0.
Største felles divisor mellom A og B er altså 19.
Her har vi benyttet gammeldags notasjon, som vanligvis er lettere å fortå,
fordi man ungår div og mod begrepene, som mange sikkert synes er uvante.
For egentlig er det jo bare vanlig divisjon det dreier seg om.


Dalhousie University.
Henry Hicks bygningen ved Dalhousie Universitet
Dalhousie University er et universitet med hovedsete i byen Halifax i provinsen Nova Scotia i Canada. Universitetet ble grunnlagt i 1818 av Nova Scotias viseguvernør George Ramsay, den niende jarlen av Dalhousie. Det er den største høyere utdanningsinstitusjonen i Canadas maritime provinser.
Dalhousie er anerkjent blant de ledende forskningsinstutisjonene i Canada. Det er medlem av de såkalte G13, som er en gruppe bestående av de ledende canadiske universitetene.


Illinois State University.
Illinois State University (ISU) er et statlig universitet med hovedsete i Normal i Illinois i USA. ISU ble grunnlagt I 1857 under navnet "Illinois State Normal University", som det første høyere lærested i staten Illinois. I 1964 hadde lærestedet en nesten fullstendig studieplan innen "liberal arts", og tok dagens navn. "ISU" satser på forskning og har høy ranking blant delstatens universiteter.
ISU hadde studenter og vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene samme år var på US$ for studenter hjemhørende i delstaten Illinois. Det tilbys studier helt opp til doktorgrad.
Delstatsuniversitetet er blant de ti største «produsentene» av lærere i USA. "ISU" er også spesialisert innen logopedi og talerelaterte helsestudier.
"Milner Library" har mer enn 1,5 millioner titler.


Frank Peretti.
Frank E. Peretti (født 13. januar 1951) er en amerikansk forfatter som skriver romaner med fokus på kristne emner, spesielt åndelig krig. Han ble født i Canada og er oppvokst i Seattle i Washington. Bøkene har hatt stor suksess og flere er oversatt til andre språk, inkludert norsk. Over 3.5 millioner er til sammen solgt av debut romanen "Mørkets rike" (The Present Darkness) og dens oppfølger "Mørkets rike møter motstand" (Piercing the Darkness).
Bøker oversatt til norsk.
Alle de norske oversettelsene er utgitt av Hermon forlag utenom "Eden" som er utgitt av Mediagruppen. Bøker fra Cooper serien skal også ha blitt utgitt.
Filmer.
Flere av bøkene til Peretti har de senere år blitt filmatisert. Han har selv uttrykt interesse for å få sine romaner på film.


Bjørgvindrakten.
Bjørgvindrakten ble første gang tatt i bruk 17. mai 1996. Den er derfor en av de yngste draktene på Vestlandet. Som navnet tilsier er det først og fremst en bunad for Hordaland og Sogn og Fjordane. Mønsteret i broderiet er hentet fra rosemaling i Sogn og Fjordane, Voss og Hardanger. Stakken er sort med rød kant nede. Forklet har broderi og rød kant rundt hele forklet, noe som virker meget slankende. Stoffet i bunaden er tynn ull. Det er også broderi på vesten, både foran og bak.
Deler til drakten.
Det leveres også cape til bunaden, da det er tenkt på den kalde 17. mai på Vestlandet. Capen finnes både med og uten broderi.
Skjorten er i tykk bomull og har broderi på armlinningen, i halsen og på bringeduken. Den er brodert i tre rødfarger, og det er røde knapphull-sting i tunger rundt kantene.
Sølvet er designet spesielt for Bjørgvindrakten av gullsmed Harry Pedersen i Bergen. Blomsten på broderiet i bunaden, går igjen i utformingen av sølvet.
Veskelåsen er i nysølv og laget på Voss, Den har samme mønster som broderiet på skjorten.
Det leveres pose til bunaden i bomullsstoff. Det er også laget bunadsparaply og kiste til oppbevaring av sølvet. Begge deler med motiv fra bunaden. Det er røde strømper til bunaden.
Herrebunaden leveres med lange bukser. Det er tatt utgangspunkt i vadmelsbukser som ble brukt rundt på gårdene. Den leveres med vest og jakke. Blomstene som er brodert på damebunaden er også brukt på herrebunaden.
Knappene har samme blomsten som sølvet i damebunaden. Det er 52 sølvknapper på herrebunaden og en sølvknapp med heng i halsen.
Skjorten til herrebunaden har også samme broderi som dameskjorten.
Bjørgvindrakten er designet av Bjørg Røe.
Bunadspose.
Det er laget bunadspose til oppbevaring av bunaden. Den er sydd i bomullsstoff og har glidelås langs hele fronten. Den har 2 lommer utvendig til oppbevaring av sølvet og til bunadsparaply. Nederst er bunadsposen så vid at det er plass til skoene.


Hertie School of Governance.
Hertie School of Governance er en privat engelskspråklig høyskole i Tyskland, grunnlagt i 2003, med lokaler i det gamle DDRs statsrådsbygning på Schlossplatz 1 i Berlin.
Gjennom et toårig program tar Hertie School of Governance sikte på å utdanne kandidater for offentlige lederposisjoner i hele Europa, som en slags europeisk rival til Kennedy School of Government ved Harvard University i USA. Utdannelsen fører frem til graden "Master of Public Policy". Hertie School of Governance har en vitenskapelig stab av 11 professorer, blant dem den norske statsviteren Stein Kuhnle som er professor i komparativ sosialpolitikk.
Hertie School of Governance er grunnlagt og finansiert av Hertie-Stiftung. Denne stiftelsen ble grunnlagt i 1974 av Georg Karg, eieren av kjøpesenteret Hertie. Hertie-Stiftung er en av de største private stiftelser i Tyskland og forvalter en kapital på om lag 820 millioner euro. Årlig går rundt 20 millioner euro til ulike allmennyttige og vitenskapelige formål.


Kjendis.
En kjendis er en levende person som er godt kjent i samtiden på grunn av omfattende omtale i massemedier som TV og radio, aviser og ukeblader.
Betegnelsen kjendis kan brukes om alle som ofte viser seg eller blir vist og kommentert offentlig, og som blir gjenkjent av svært mange. En kjendis er altså en person som mange kjenner utseendet og deler av privatlivet til. Det gjelder blant andre de kongelige, folk i underholdnings- og mediebransjen, sportsfolk, kulturarbeidere, politikere og samfunnstopper – samt deres omgangskrets. Kjendiser kan grupperes som A-, B-, C- og (sjeldnere) D-kjendiser gradert etter fallende berømthet og oppmerksomhet. Det finnes både nasjonale og internasjonale kjendiser. Mange kjendiser går i de samme miljøene og danner par.
Kjendiseri og popularitet oppstår i et samspill med mediene, og mange skuespillere, artister og andre bruker personfokuserte undeholdningsmedier som ukeblader og fjernsyn bevisst for å bli mer kjent og populære. Enkelte får også hjelp av profesjonelle byråer for å bygge opp et spesielt image, det vil si offentlig bilde eller omdømme, og profilere seg. På den annen side er TV og ukepresse i stor grad basert på å fortelle om og vise kjente ansikter. Mange fjernsynsprogram, sladderblader og tabloidaviser forsøker også å skape nye kjendiser gjennom realityprogrammer og overdreven omtale slik at de har nytt kjendisstoff å selge.
Etymologi.
«Kjendis» er et nyord som ble skapt i formen "kändis" i det svenske fjernsynsprogrammet «Skäggen» i 1963. Det svenske ordet (med typisk stockholmsk ordslutt "-is") ble deretter lånt i formen "kjendis" i norsk, der det første gang ble brukt i 1968.
Historikk.
Selv om det har vært en mengde berømtheter i offentligheten opp gjennom historien, særlig etter at aviser og andre trykte massemedier for alvor kom på 1700- og 1800-tallet, blir kjendisfenomenet gjerne knyttet til den personorienterte massekulturen på 1900-tallet.
I Norge.
Mange regner Rolf Kirkvaag som en av Norges første rikskjendiser i moderne forstand. Han ble landskjent som programleder i flere populære radioprogrammer på 1950-tallet og ble mye omtalt blant annet i ukebladene.
Kjendisjournalistikk.
I takt med veksten i underholdningsindustrien i den moderne verden, har behovet for kjendiser og kjendisstoff økt. Kjendisfenomenet og -journalistikken har dermed blitt en stadig viktigere del av mediehverdagen, og kjendishysteriet er i dag en karakteristisk del ved vår tids informasjonssamfunn og globale kultur. Kjendisomtale foregår særlig i tabloidpressen, enten det er ukepresse, løssalgsaviser, kommersielle fjernsynskanaler eller nettsteder. Ofte er det nyhetssaker om kjendisenes privatliv, gjerne formidlet i en lett sensasjons- og skandalepreget form. De ulike mediene kommenterer dessuten gjerne hverandres saker, for eksempel ved at ukebladene skriver om personer som har vært på TV. Kjendisene og journalistene er også helt avhengige av hverandre. Mange artister, forfattere og andre bruker mediene bevisst for å få redaksjonell omtale av seg selv, klatre oppover i kjendishierarkiet og få gratisreklame for sine underholdningsprodukter, mens mediene på sin side får tilgang til svært populært stoff som blir solgt i stort omfang til et nysgjerrig publikum. Dette kan i neste omgang gi mediebedriftene gode inntekter fra salg av reklame- og annonseplass.
Kjendisindustrien er med andre ord en viktig del av pressemakten, men også trykkefriheten, selv om eliten i samfunnet ofte er kritisk til den.
I Norge er kjendisjournalistikken særlig utbredt i Se og Hør, Her og Nå og en mengde andre ukeblader, riksavisene VG og Dagbladet og TV-kanalene TV 2 og TVNorge. Slikt stoff kan omfatte intervjuer og bildereportasjer, men også egne TV-programmer der kjendiser deltar i leker og talkshow. Fjernsynet skaper også nye kjendiser gjennom reality-serier som Big Brother og amatørkonkurranser som Idol.
Et eksempel på en moderne «webkjendis» er den såkalte Numanuma-gutten Gary Brolsma som ble verdensberømt da han la ut en enkel videofilm av sin egen mimesang på Internett.
Kjendisskap har ofte en selvforsterkende natur ved at medieoppmerksomhet på et visst nivå lett gir enda mer oppmerksomhet, og mange kjendiser blir omtalt utelukkende fordi de allerede er kjendiser, og ikke på grunn av faglige prestasjoner eller samfunnsnyttige bidrag.
Selv om kjendiser er offentlige personer, har det vært store diskusjoner om hva som har offentlig interesse. Det har blitt reist kritikk mot kjendisjournalistikken og vært debatter om beskyttelse av enkeltindividet og respekt for privatlivets fred, både med hensyn til kommersiell utnyttelse og offentlig kontroll. Det har også vært flere rettssaker der kjendiser har følt seg krenket av for nærgående journalister, blant annet fra Se og Hør.


Detensjonsrett.
Detensjonsrett er retten til å holde tilbake sin egen ytelse i et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold så lenge ikke avtalemotparten leverer sin ytelse, eller ytelsen er mangelfull. I utgangspunktet vil en forsinkelse med å yte i henhold til avtalen utgjøre mislighold (kontraktsbrudd), men dette vil ikke være tilfelle der en lovlig kan utøve detensjonsrett. Dette har sammenheng med prinsippet innen obligasjonsretten om «ytelse mot ytelse», som går ut på at ytelsesplikten er betinget av at motparten også yter. Begrunnelsen for regelen er at ens egen ytelse skal kunne tjene som sikkerhet for at motparten oppfyller sin forpliktelse, i tillegg til at detensjonsretten vil kunne utgjøre et effektivt pressmiddel for å få motparten til å oppfylle.
Der den ene parten har ytet kreditt kan detensjonsrett i utgangspunktet ikke gjøres gjeldende. Dette kan imidlertid stille seg annerledes der man har klare holdepunkter for å anta at avtalemotparten ikke vil kunne oppfylle på det senere tidspunktet han har plikt til det, det vil si at det foreligger såkalt "antesipert mislighold".
Reglene om detensjonsrett er et allment obligasjonsrettslig prinsipp, det vil si at prinsippet gjelder på ulovfestet grunnlag for alle typer av avtaler. Særlige regler som er utslag av prinsippet er imidlertid lovfestet, blant annet i kjøpsloven, avhendingsloven og håndverkertjenesteloven.
Retten til å tilbakeholde ting som tilhører andre kalles retensjonsrett (tilbakeholdsrett).


André-Marie Ampère.
André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker. Han er mest kjent for å ha satt opp en definisjon for elektrisk strøm og laget et instrument for å måle elektrisk strøm, han er også kjent for oppdagelsen av elektromagnetisme. SI-enheten ampere er oppkalt etter han.


Filosofiens historie.
Filosofiens historie er idéene og tenkning over tid.
Filosofiens historie er studiet av filosofiske idéer og konsepter over tid. Emner særlig knyttet til filosofiens historie kan være (men ikke begrenset til): Hvilke endringer i filosofi bli redegjort for historisk? Hva er drivkreftene i utviklingen i tenkningen i dens historiske sammenheng? I hvilken grad kan filosofiske tekster fra tidligere epoker bli forstått i dag?
Alle kulturer — det være forhistoriske, middelalderske, eller moderne; østlig, vestlig, religiøs eller verdslig — har hatt deres egen unike filosofiske retninger som har oppstått fra både tradisjon og gjennom uavhengige oppdagelser og iakttagelser. Slike teorier har vokst fra ulike premisser og metoder, eksempelvis (men ikke begrenset til) rasjonalisme og deduksjon (teorier som har kommet fram via logikk), empirisme (teorier som har kommet via observasjon), og selv via hopp i tro, håp og tradisjon (slik som overnaturlige tenkning, myter og mytologi uten begrunnelser, og religion).
Filosofiens historie forsøker å katalogisere og klassifisere slike utviklinger. Målet er å forstå utviklingen av ideer over tid. Denne artikkelen konsentrerer seg om filosofien i den vestlige kulturkrets (den gamle og den nye verden) i grove trekk hvor enkelte hovedtendenser trekkes fram. Se enkeltartikler for utdypende informasjon.
Vestlig filosofi.
Filosofien i innenfor den vestlige sivilisasjon, vestlig filosofi, konvensjonelt inndelt i fire store områder: antikkens, middelalderens, moderne og samtiden. Antikkens epoke går fra antikkens Hellas, via hellenismen og romersk tid, og omfatter betydningsfulle filosofer som blant annet Sokrates, Platon og Aristoteles, og ender med Vest-Romerrikets fall på 500-tallet e.Kr. Middelalderen som epoke går løselig fram til slutten av 1600-tallet og renessansen. Moderne tid begynner med renessansen, som også betegnes som tidlig moderne tid, og fram til 1900-tallet. Samtidsfilosofien utgjør de mange retninger og utviklinger på 1900-tallet og fram til i dag.
Filosofiens begynnelse.
Vestlig filosofi begynte tilsynelatende i de greske byene langs vestkysten av Lilleasia i området Jonia med Thales fra Milet, som var aktiv i tiden rundt 585 f.Kr. og etterlot seg spissformuleringen «alt er vann» som essensen i hans filosofi. Thales' vannteori kan oppfattes som en form for skapelsesteori eller teori om et slags urstoff (arché). Han mest kjente elever var Anaximander («alt er luft») og Anaximander («alt er "ápeiron"»).
Det var vanlig å kategorisere de første greske filosofene fra tiden før Sokrates som de såkalte førsokratene. Andre tenkere og filosofiskoler oppsto over hele antikkens Hellas i løpet av de neste århundrene. Blant de viktigste var Heraklit («alt er ild», alt er kaotisk og forbigående), Anaxagoras (virkeligheten er slik ordnet at det må være gjort bevisst), pluralistene og atomistene (verden er sammensatt av utallige gjensidige deler), eleaterne Parmenides og Zenon (alt er En og forandring er umulig), sofistene (kjent, kanskje urettferdig, for å hevde at sannheten er ikke noe mer enn én mening og for deres undervisning som lærte folk å argumentere på tvilsomt vis for bevise hvilken som helst konklusjon). Hele den filosofiske bevegelse ble gradvis konsentrert i Athen som hadde blitt den dominerende bystaten i Hellas.
Den eldste geometriske viten besto hovedsakelig i formler for flatemåling. Pythagoras og pythagorerne brakte geometrisk viten videre i vitenskapelig retning som at teoremet at summen av vinklene i hvilken som helst triangel er lik to rette. «Alle ting er tall», skal Pythagoras ha sagt. Euklid søkte å føre alle kjente læresetninger i matematikk tilbake til selvinnlysende premisser ved at hver enkelt læresetning skal kunne bevises, og gjøres til absolutte sannheter.
Den kyniske skolen ble etablert av Antisthenes, men den mest kjente er kanskje Diogenes fra Sinope, som først og fremst var en livskunstner og en streng moralist. Zenon fra Elea var grunnleggeren av den stoiske filosofien. Han baserte de moralske ideene på kynikerne og la stor vekt på det gode og sinnsro som kom for den som levde et dydig liv i harmoni med naturen. Filosofien ble meget populær og den dominerende filosofien fra den hellenistiske perioden og ut i romertiden. Mange romere følte seg tiltrukket av stoisk dyd.
Filosofiens «gullalder».
Hvorfor kulturen i Athen oppmuntret filosofi kan ha hatt flere årsaker, en av dem er muligens at Athen hadde et direkte demokrati. Det er kjent fra Platons skrifter at mange sofister underviste i diskusjonteknikker og ble godt betalt av sine studenter. Offentlige talere påvirket Athens historie, kanskje også til byens nederlag ("se Slaget ved Lade"). En annen teori har forklart at årsaken til filosofisk debatt i Athen var grunnet slavearbeidere som utførte alt manuelt arbeid. Fri fra å arbeide på markene og andre manuelle aktiviteter kunne borgerne delta i Athens forsamlinger og tilbringe lange perioder i diskusjoner på populære filosofiske spørsmål. Studenter av sofistene hadde behov for taleteknikk for å få økt innflytelse og aktelse i forsamlingene. Resultatet ble at diskusjonmetoder ble godt utviklet av sofistene.
En nøkkelperson i å omforme gresk filosofi til et forent og kontinuerlig prosjekt var Sokrates. Det ble sagt at et besøk til orakelet i Delfi hadde slått fast at det var ingen i Athen som var klokere enn Sokrates. Han skal deretter ha benyttet mye av sitt liv på å utspørre alle og enhver i Athen for å motbevise orakelets profeti. Gjennom dialoger basert på utspørring og svar, undersøkte Sokrates felles, men viktige konsepter som manglet klare eller konkrete definisjoner som skjønnhet og sannhet, dydene, fromhet, visdom, måtehold, mot og rettferdighet. Sokrates’ bevissthet om hans egen uvitenhet gjorde det mulig for ham å oppdage egne feil, men også feil hos andre som hevdet å ha kunnskap som han avslørte som basert på falske, uklare eller villedende. Han skrev ingenting selv, men inspirerte mange disipler, blant dem mange sønner av prominente athenske borgere (blant annet Platon) noe som førte til hans rettssak, dom om at hans filosofi fordrevet ungdommen og moralen i Athen, og henrettelse med gift i 399 f.Kr. Sokrates ble gitt sjansen å flykte, men han valgte å bli i Athen grunnet sine prinsipper og tømte giftbegeret.
Sokrates viktigste student var Platon som senere grunnla Akademiet, en filosofiskole, og skrev en rekke dialoger som benyttet seg av den sokratiske metode med utspørring for å undersøke filosofiske problemer. En del sentrale ideer hos Platon var hans teorier om formene, eller idéverden. Denne tankenes og forestillingenes verden er i henhold til Platon den sanne virkelighet, og sinnets verden, det vil si den verden som menneskene kan oppfatte med sine sanser, er bare en skygge eller bare en blek kopi av idéverden. Denne verden kan eksemplifiseres i at alle vet hvordan en sirkel ser ut, men å tegne en sirkel med hånden kan aldri bli helt perfekt, det kan bare skje i idéverden, og den håndtegnede sirkelen blir bare en blek kopi av idéverdens perfekte sirkel. Platons syn på idéverden presenterte han i verket "Politeia" ("Staten") og hvor han forklarer idéverden gjennom sin hulelignelse.
Platon vevde sine egne tanker i Sokrates’ ord slik at det er tidvis vanskelig å vite hva som er Platons og hva som er Sokrates. I sine senere dialoger opptrer Sokrates mindre framtredende. Platon hevdet og begrunnet også at sjelen er udødelig, og overlegen legemet. Sann kunnskap fører til gode dyder (fortreffeligheter). Kunsten bør være underlagt dens moralske hensikt. I Platons mest kjente verk, "Staten", kritiserer han demokratiet, fordømmer tyranniet og foreslår en tredelt struktur basert på individuell dyktighet i samfunnet, bestående av arbeidere, voktere og ledere. Bystatens perfekte samfunn burde bli styrt av en dyktig klasse av eiendomsløse filosofer, ingen faste hustruer eller farsrettigheter over barna, og samfunnet skulle bli beskyttet av en atletisk dyktig klasse av krigere. I et likeverdig forhold ville ingen uskyldige noen gang bli dømt til døden (slik som Sokrates ble det), noe som var bygd på Platons hvileløse kjærlighet til sannhet og kunnskap.
Platons mest framstående student var Aristoteles, kanskje den første virkelige systematiske filosofen. Aristotelisk logikk var den første form for logikk som ble benyttet for å kategorisere enhver gyldig syllogisme. En syllogisme er en form for argument som er garantert å bli akseptert ettersom det er kjent (av utdannede personer) for å være gyldig. En kritisk forutsetning i aristotelisk logikk er at det må handle om virkelige objekter. To av Aristoteles’ syllogismer er ikke riktige i moderne øyne. Eksempelvis, «Alle A er B. Alle A er C. Derfor, en del B er C.» Denne syllogismen feiler ettersom A er tom, men det er en del virkelige medlemmer av sett B. I Aristoteles’ syllogiske logikk kan du si dette, ettersom hans logikk kunne bare bli benyttet for ting som faktisk eksisterte (ingen tom klasser).
Aristotles var lærer for Alexander den store. Hans verk omfatter en rekke emner, blant annet biologi, filosofi, poesi, logikk, statsvitenskap og retorikk. Sammen med Sokrates og Platon blir han regnet som en av de tre første store filosofene i den vestlige verden. Foruten sin betydning for filosofien utviklet Aristoteles logikken og grunnla vår måte å se på kunnskap og vitenskap.
Hellenismen og senantikken.
"Den tankefulle Archimedes", maleri av Domenico Fetti, 1620.
Den hellenistiske perioden i gresk historie er perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr. og annekteringen av den greske halvøya og øyene av Roma i 146 f.Kr., men etableringen av romersk overherredømme brøt ikke med kontinuiteten i hellenistisk kultur som fortsatte å prege landene rundt Middelhavet fram til kristendommen ble etablert på 300-tallet. Derimot flyttet tyngdepunktet seg fra Athen og til Alexandria i Egypt. Det store kvantespranget som ble gjort med Sokrates, Platon og Aristoteles var derimot over. Under hellenismen var det filosofiske skoler framfor enkeltstående filosofer som gjorde seg gjeldende, som kynikere, epikureere og stoisismen, men også nyplatonikeren Plotin. I denne tiden begynte også vitenskapene å bli etablert.
Platons etterfølgere i Akademiet førte hans tanker videre. Linjen fra Sokrates via Platon til Aristoteles representerer en hovedstrømning i gresk filosofi. En annen strømning har også Sokrates som utgangspunkt, og går over de såkalte mindre sokratiske skoler til to stabile hovedretninger i livssynsfilosofien, stoismen og epikurismen. Livssynsfilosofien spør seg: Hvorledes bør vi handle? Hvilken veg fører til lykken?
Epikurs elever vurderte stoikerne som sine rivaler og de polemiserte mot hverandre i århundrer, og med den innflytelsen som stoikerne fikk ble Epikurs lære fortegnet, men ingen av retningene drev egentlig forskning, noe som er et tegn på stagnasjon. Filosofi var blitt en livskunst. Målet var lykken og filosofien var vegen.
Skeptisisme var en retning som krevde kritisk vurdering. På gresk betyr verbet «sképtomai» å se seg prøvende omkring og substantivet «sképsis» betegner den tilsvarende holdning og virksomhet. Den som mener å ha funnet sannheten, leter ikke videre. Skeptikerne kan oppfattes som «søkerne», de som fortsatt leter. Vi kan aldri være helt sikre, mente skeptikerne og omtalte sin meningsmotstandere som «dogmatikere». En skeptisk filosof var Pyrrho, som også kan ha vært inspirert av indisk filosofi. Han mente at alle argument vil kunne bli møtt med at noen mener det motsatte. Derfor vil alle argumenter være usikre. Dogmetisme vil derfor føre til angst og opphisselse, mens skepsis føre til sinnsro som er forutsetningen for all lykke.
En gresk filosof som fascinerte romerne var grekeren Arkimedes. Han var matematiker, fysiker og oppfinner, og gjorde viktige oppdagelser innenfor matematikk og geometri, og oppdaget loven om legemers oppdrift i vann (kjent som Arkimedes lov). Blant sine etterfølgere innenfor matematikken nok er mest kjent for å ha vært den første som gjorde en summering av en uendelig rekke med en metode som er i bruk fortsatt.
Aksiomatisk deduktiv metode er en teori som omhandler hvordan man burde forholde seg til vitenskapelige teorier. Denne teorien mener forskning og filosofi kan rette seg etter å finne et endelig svar på spørsmål. Aristoteles og Platon mente at verden kan forklares utfra spesielle grunnprinsipper. Disse er sikre og universale sannheter som ikke kan rokkes. Det er den største forskjellen mellom denne metoden og den kommende hypotetisk-deduktive. Aksiomatisk deduktiv metode leter etter teorier og påstander som kan fremstilles som en universal sannhet. Denne metoden er gjeldende gjennom hele antikken, senantikken og middelalderen.
Romersk filosofi — en parentes.
Byste av Marcus Aurelius, filosofkeiseren
Romerriket vant verdensherredømme over den kjente verden rundt Middelhavet, og beseiret grekerne, overtok de raskt gresk litteratur, kunst og filosofi. Rike romere sendte etter hvert sine sønner til Athen for å lære seg filosofi og retorikk. En del, som Cato den eldre, mente at gresk filosofi ville underminere det romerske samfunnets seder og skikker. Romerne hadde ikke på noe tidsrom noen utpreget sans for filosofi. De fostret filosofer, men de manglet originalitet og bidro i liten grad til gresk filosofi. Filosofen Horats karakteriserte seg selv som en liten gris i Epikurs hage.
Cicero, som hadde studert i Athen, utga en rekke filosofiske skrifter. I etikken var han nærmest stoiker, og øvet stor innflytelse på romersk tankeliv ved at han ønsket å se etter det moralske i sosiale og politiske spørsmål. Han fikk således også betydning på den tidlige kristendom. Seneca den yngre var også stoiker og ren livsstilfilosof. For ham var filosofien menneskenes oppdrager i etiske spørsmål – "gogus humani generis". Til og med en keiser ble stoisk filosof, Marcus Aurelius, og når han skrev om filosofiske spørsmål, skrev han på gresk, ikke latin. Forholdet mellom rettferdig på den ene siden og klokskap på den andre siden var et moralsk spørsmål som interesserte romerne. Det var tanker som senere under senantikken ble fortsatt under kristent ferniss.
Arne Næss' vurdering er at romernes sans for det praktiske, det situasjonsbetingede, gjorde at det var vanskelig for dem å ta luftige generaliseringer alvorlige. De krevde eksempler og at en filosofisk lære måtte være en klar, konsis framstilling. Romerne manglet ikke sans for systematikk, men deres krav til klarhet var også deres hindringen for å bygge opp doktriner som utøvde den samme klarhet. Samtidig manglet de grekernes sans for lek med tanker — og med ord.
Religiøs mystikk.
Nyplatonisme er hva ettertiden kaller den filosofiske retning i hellenismen som begynte på 200-tallet e.Kr. som besto av religiøse, mystiske og esoteriske tanker. Det var en synkretisk filosofi som hadde mottatt sterke impulser fra Platon og tidligere platonikere, men også fra pythagorerne og stoikerne. Ved sin idélære rettet Platon oppmerksomheten mot at tilværelsen kunne være hierarkisk ordnet og at den høyere verden ikke er tilgjengelig for våre sanser. Innebygget lå her en kritikk av et system av flere guder, polyteisme. Det var også en antagelse om at ekstatiske opplevelser kunne gi mennesker en mulighet for bekrefte guddommen eller det guddommelige ved at det trosser «enhver beskrivelse som bruker vanlige, sansbare ting som målestokk». De religiøse og teologiske aspektene hos Platon sto i sammenheng med mystikk hos pythagorerne, og gjennom de sterke religiøse strømningene i de nærmeste århundrene før og eller Kristus' fødsel fant nyplatonismen sin mening.
Grunnleggerne av retningen var Plotin, og hans lærer Ammonios Sakkas i Alexandria. At de kalles nyplatonikere framfor platonikere er at deres filosofi inneholdt såpass unike tolkninger av Platon at det gjør den til en adskilt filosofi fra hva Platon selv skrev og trodde på. Forløpere til nyplatonismen som Plotin etablerte er jødisk-hellenistiske Filon fra Alexandria som tilpasset jødedommen i henhold til stoiske og platonske elementer og hevdet at Gud er «overrasjonell», og som kan kun bli nådd via «ekstase». "Se artikkel Hellenistisk jødedom". De tidligste kristne tenkere ga også impulser, som Justin Martyr og Athenagoras fra Athen, som forsøkte å forbinde platonismen med kristendommen, og kristne gnostikere i Alexandria, særlig Valentinus.
Plotin fremmet forskjellige sinnsstemninger (meditasjon) for å komme i kontakt med det guddommelige og den øverste rangordningen av disse var ekstase («ékstasis»). Som Platon la Plotin vekt på sammenhengen mellom opplevelsene av skjønnhet, kjærlighet og den høyeste guddom. I denne innadvendte verden kan det indre øye se en verden som står over den sansbare. Den høyeste lykke og det sanne gode er for mennesket å bli ett med Gud i ekstase.
Etter den eksplosjonsartede utviklingen i filosofien i tiden fra 500 til 300 f.Kr. stagnerte filosofien, i henhold til Arne Næss, og fikk større preg av religiøse sekter. Interessen for religion og okkultisme fortrengte filosofiske og vitenskapelige interesser. De enkelte vitenskapsgreiner, for eksempel tallteori, geometri, astronomi, medisin, historie, klarte seg en tid, men også de stagnerte etter hvert. Arkimedes kom med glitrende framstøt innen fysikk og matematikk, men løftet ble ikke til en ny inspirasjon for filosofien. Etter Plotin kom de ikke nyskapninger i gresk filosofi, og med Plotin begynte det som skulle prege middelalderens filosofi, forsøket på å skape en syntese av religiøs og filosofisk tenkning hvor Gud var den grunnleggende premiss.
Teologisk filosofi.
Kristendommen vokste fra å være en liten jødisk sekt i løpet av noen få hundreår til den under keiser Konstantin den store i 325 ble en statsreligion. Da Platons Akademi i Athen ble stengt av keiser Justinian I i 529, markerer dette at antikken som epoke var over.
Med «kristen middelalder» menes at de filosofiske doktriner som ble fremmet av troende kristne var under bevisst kristen innflytelse. Likevel kan man med Arne Næss slå fast at de er filosofer i egen rett ved at de uavhengig av sin kristne tro og teologi gjorde en filosofisk innsats som har hatt betydning for Vestens kulturkrets. De første teologer, forfattere og andre lærde som skrev og utredet sin tro og drev polemikk med likesinnede og hedninger i kristendommens første tid rundt 100-300, kalles for kirkefedrene. En av dem, Tertullianus, var en hedensk filosof før han ble kristen, og deretter ivrig etter å fordømme andre, om enn på filosofisk grunnlag. Origenes var den første som forsøkte å gi kirken en systematiske teologi.
Den fremste av de tidlige kristne filosofene som levde i tiden etter antikken, det vil si senantikken, var uten tvil Augustin av Hippo. Han utviklet en klassisk kristen filosofi, og hele den vestlige tanke ved å skape en syntese av hebraisk og greske tanker. Han tok med seg filosofi fra Platon, nyplatonisme fra Plotin hvor han tok forestillingen om en åndelig verden og en ikkemateriell Gud som ble framstilt som «lys» i en åndelig betydning, og stoismen som han endret i lyset av den himmelske åpenbaring. Han skrev omfattende om mange religiøse og filosofiske tanker, og benyttet som jødiske Filon den allegoriske metode i lesningen av Bibelen.
De nærmeste århundrene etter Augustins død er innen den kristne kulturkrets praktisk talt uten selvstendig filosofisk kultur før det endret seg i høymiddelalderen. Boëthius er dog et unntak, men selv om han antagelig var kristen, var hans siste verk før han ble henrettet i 525, "Filosofiens trøst" ("Consolatio philosophiae"), ikke teologisk filosofi, men hans forsøk på å bevare den klassiske, antikke filosofien.
Averroës, utsnitt av et maleri
Boëthius oversettelse av Aristoteles' verk om logikk var den eneste betydelige del av Aristoteles' verker som var tilgjengelig i Europa før inntil 1100-tallet. Mens Vest-Europa gikk inn i «de mørke århundrene» og etter at keiser Justinian hadde stengt den siste filosofiskole, var det mange filosofer som vandret østover og med seg hadde de åpenbart sine bibliotek. Araberne gjorde mer enn å ta vare på antikken og hellenismens filosofi ved at de også gjorde en selvstendig innsats, noe som førte til at islamsk filosofi fikk en sterk posisjon for en tid. Den utviklet seg parallelt med den kristne da Aristoteles og nyplatonismen dannet grunnlaget for både den kristne som muslimske filosofi. På 1100-tallet flyttet det arabiske filosofiske tyngdepunktet fra Asia og Afrika da vilkårene for filosofi ble innskrenket og til mauriske Spania. Herfra utøvde middelalderens muslimske filosofer betydelig innflytelse på kristen skolastikk. Innenfor arabisk filosofi ruver særlig Al-Farabi, Avicenna, og Algazal. I mauriske Spania i middelalderen virket både muslimske Averroës og i den samme miljøet også den jødiske filosofen Maimonides. Jødisk filosofi sto også i samspillet mellom muslimske tanker og hellenistisk filosofi.
Middelalderen.
Middelalderens filosofi er tradisjonelt delt i to hovedepoker: perioden til det latinske Vesten som ble fulgt av tidlig middelalder og fram til 1200-tallet da klassiske verkene til Aristoteles og Platon ble gjenoppdaget, bevart og kultivert, og den lille gullalder på 1200-, 1300- og 1400-tallet i Vesten som ble vitne til høydepunktet til redningen av antikkens filosofi og litteratur, sammen med arabiske kommentarer og fortolkninger. Det ble generelt gjort betydelig utviklingen innenfor feltene religionsfilosofi, logikk og metafysikk.
Middelalderens filosofi var i stor grad teologisk i vesen. Guds natur og anvendelsen av Aristoteles’ logikk og tanker på hvert område av livet sto sentralt. I utgangspunktet kan den kristne bli forstått, men den ytterste sannhet, Bibelen, var også preget av motsigelser og hendelser som stred mot fornuften og logikken. Skolastikken (fra gresk "scholastikos", «å egne sin ledige tid til studier») er betegnelsen på den filosofiske og kristne hovedstrømningen i middelalderen som berørte alle sider av datidens kunnskap og som hadde som mål å utvikle en teologisk vitenskap. Skolastikken forsøkte å forklare alle sannheter i troen i henhold til fornuften. Skolastikkens redskaper var debatt og logikk, samt studiet av Skriften, kirkefedrene og antikkens filosofer som ble kalt for "auctores". Hensikten var således å kunne stille opp rasjonelle vedlegg om Gud, verden og skapelsen. Skolastikken var dog aldri kildekritisk; feilaktige slutninger måtte bero på feilaktig argumentering, mens kildene ble sett på som absolutte sannheter.
Den tidlige skolastikken (1000–1200) egnet seg først og fremst til logikk, metafysikk og semantikk. Blant de mest framtredende lærde var Anselm av Canterbury og Peter Abelard. Under høymiddelalderen på 1200-tallet hadde skolastikken sin blomstringstid og Aristoteles’ tenkning ble innarbeidet i den kristne teologien og filosofien. Blant de framstående lærde var Albertus Magnus, Thomas Aquinas og Bonaventura. Denne tids fremste fortjeneste var i vitenskapsteoretisk anseende, og forskningsfeltene naturfilosofi og psykologi. 1300-tallet var derimot en nedgangsperiode da kristendommens rolle i større grad ble gransket gjennom nominalismen, det vil si den ontologiske posisjonen at kun ting ("partikularia") er reelle, mens allmennbegrepene ("universalia") bare eksisterer som menneskeskapte tankekonstrukter. Den engelske fransiskaneren William av Ockham var den fremste lærde innenfor dette feltet.
En pågående interesse var å bevise Guds eksistens ved logikk alene, ikke for å rettferdige sin tro på Gud, for den var selvinnlysende, men for gjøre klassisk filosofi med dens bibelske hedenske opprinnelse respektabelt i en kristen kontekst.
Et tidlig forsøk var det kosmologiske argument, konvensjonelt tilskrevet Thomas Aquinas, som grovt sett var at "alt som eksisterer, eksisterer grunnet en årsak". Men siden det ikke kunne være en uendelig kjede av hendelser, eller årsaker, i fortiden da Bibelen framstiller en gitt begynnelse i Skapelsen, må det ha vært en "første" årsak uten årsak. Denne årsaken er da Gud. Aquinas tilpasset også dette argumentet for å bevise Guds godhet. Alt som har noe godt, og grunnen (årsaken) for hver ting er bedre enn tingen som var årsaken. Derfor er den første årsak den beste mulige ting. Tilsvarende argumenter ble benyttet for å bevise Guds makt og særegenhet.
Et annet viktig argument for å bevise Guds eksistens var det ontologiske argument, fremmet av Anselm, som grovt sett er som følgende: Gud har alle mulige gode egenskaper. Eksistens er godt, og derfor har Gud det, og derfor eksisterer. Dette argumentet har blitt benyttet i ulike former fra René Descartes og framover. Foruten de nevnte lærde var andre betydningsfull navn John Duns Scotus.
Ondskapens problem: antikkens filosofer hadde spekulert over ondskapens vesen i spørsmålet hvordan kunne en allmektig, allvitende og god Gud skape et system av ting hvor det onde eksisterte?
Problemet med fri vilje: tilsvarende som med det onde var problemet med å forklare guddommelig forhåndskunnskap — Guds kunnskap om alt som vil skje i framtiden — i kombinasjon med vår tro på fri vilje: Hvis Gud vet alt som vil skje, hvordan kan vi da ha fri vilje til å handle?
Renessansens filosofi.
a>' "De architectura" fra rundt 1500 år tidligere i Leonardos forsøk på tegne den perfekte proporsjonerte mann.
a> viser dogen av Venezia hvordan han skal bruke teleskopet. Freske av Giuseppe Bertini.
Dagens filosofiske historieskrivningen framhever et stort «gap» mellom middelalderen og moderne tenkning. I et historisk perspektiv eksisterer det lang overgangsperiode mellom de teologiske århundrene og de rasjonelle-empiriske debatter som begynte i renessansen, eller tidlig moderne tid som epoken også kalles, og som ledet opp mot opplysningstiden. Foruten billedkunst, musikk, litteratur på nasjonale morsmål framfor latin, og religiøse tanker (protestantisme vs katolisisme) ble filosofien fornyet i stor grad i denne tiden. Renessansen som spredte seg utover Europa fra Italia fremmet både en ny tilbakevending til antikken samtidig som den fremmet nye filosofiske spørsmål som løftet seg uavhengig av den katolske kirke.
De fleste, om ikke alle, filosofer i middelalderen var prester og munker. Filosofer fra tidlig og sen renessanse kom fra en broket og uensartet andel av befolkningen, blant annet retorikere, magikere, astrologer, leger, tidlige empiriske vitenskapsmenn og forskere, poeter, filologer, og lærere. Universitetene var blitt etablert i senmiddelalderen, noe som fremmet både forskning som filosofisk debatt. Tiden gjorde alle disse brokete lærde i stand til å studere menneskelige spørsmål. Studiet av "humanae litterae" overgikk "divinae litterae", og åpnet vegen for moderne skeptisisme og vitenskap. Tidsperioden kjennetegnes særlig av den vitenskapelige revolusjonen. De nedfelte «sannheter» om oppfattelsen av verdensbildet basert på kristne fakta og dogmer, ble erstattet av vitenskapelige metoder og teorier.
Mange av filosofene fra renessansen blir fortsatt lest og husket, skjønt de blir ikke alltid er kategorisert i én enkelt kategori, men spredt utover i moderne filosofi i den grad de passer inn, særlig om de er orientert mot empirisme og rasjonalisme som eksempelvis Galileo Galilei og Machiavelli, eller plassert tilbake i middelalderen, særlig om de var påvirket av esoteriske tradisjoner, som Giovanni Pico della Mirandola, Marsilio Ficino og selv Nikolaus av Cusa og Giordano Bruno. Kun noen få, relativt «uskadelige» filosofer er helt og holdent anerkjent som renessansefilosofer, blant disse er Montaigne, Tommaso Campanella, og Bernardino Telesio.
Renessansen innebar en større vekt på individet. Mange store universiteter og biblioteker ble etablert i denne perioden. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri på midten av 1400-tallet. Renessansen ble fremmet av en større politisk stabilitet enn tidligere, av økonomisk fremgang, utvidet kontakt med andre kulturer og hang sammen med framveksten av bykulturene. Renessansehumanismen var en sentral intellektuell bevegelse i Europa fra slutten av middelalderen og fram til tidlig moderne tid.
Den tyske historikeren Georg Voigt identifiserte Petrarca som den første renessansehumanist. I henhold til Petrarca var det et behov for å bedre situasjonen ved nøysom studier og etterligning av de store klassiske forfatterne. For både Petrarca og Boccaccio var Cicero den store mester og forbilde. Generelt betydde humanismen at man måtte tilbake til de antikke kildene i alle henseende. Renessansefilosofien faller løselig mellom middelalderen og opplysningstiden, og overlapper reformasjonen og tidlig moderne tid. Blant de særskilte emner er gjenoppdagelsen («renessanse» betyr gjenfødelse) av antikkens sivilisasjon og kultur. Det betydde at Platon kom til heder og verdighet igjen etter at Aristoteles hadde dominert sen middelalderfilosofi. Blant en del renessansefilosofer var det også en interesse for det okkulte og hermetisme, blant dem Mirandola og Johannes Reuchlin.
Den vitenskapelige revolusjon.
Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på endringen innen tenkning og i menneskenes verdensbilde i løpet av 1500- og 1600-tallet. Overgangen var så radikal at den gjerne omtales som en revolusjon. Renessansen er blitt betegnet som gjenfødelsen av den antikke kulturen og filosofien, men det var også et brudd med antikk-kristne kunnskapssynet og man begynte å bygge opp en ny vitenskap basert på observasjoner, årsaksforklaringer og matematikk.
Francis Bacon, en foreløper av den britiske empirismen, var en av de første som tydelig så behovet for en vitenskapelig metode for vitenskapelig arbeid og Bacon var en av de første som arbeidet med vitenskapsteori. Bacon er dog kjent for slett vitenskapsmann til tross for sine bidrag til vitenskapsteorien. Galileo Galilei var både praktiker og teoretiker innen vitenskapen, og hans fokus på eksperiment og testing i virkeligheten gjorde til at han sto nærmere dagens vitenskap enn hva Francis Bacons metodelære gjorde.
Astronomien utviklet seg sterkt grunnet blant annet Nikolaus Kopernikus og Giordano Bruno. Istedenfor å ha mennesket og jorden som et selvsagt sentrum i verden, viste det seg at det heliosentriske verdensbildet med solen i sentrum var det riktige. Giordano Bruno, Tycho Brahe og Galileo Galilei ga alle viktige bidrag til dette.
Isaac Newton utviklet den mekaniske og differensialregningen og hans modell for mekanikken kom til å bestå helt fram til Albert Einstein igjen revolusjonerte mekanikken med den generelle relativitetsteorien og den spesielle relativitetsteorien.
Svenske Carl von Linné revolusjonerte biologien, ikke minst botanikken med sitt takonomiske system som gjorde det mulig å ordne arter etter slektskap på et enklere vis.
Tidlig moderne filosofi.
a> i 1516. Lesningen av grunnteksten var en viktig del av reformasjonen. Ved at man selv lese den hellige teksten, kunne man også selv beslutte hvordan man skulle leve etter den uten å være avhengig av tradisjonens tolkning.
Det er flere måter å inndele den moderne filosofien i perioder. En definisjon er å datere begynnelsen av perioden fra begynnelsen av renessansen. Erasmus av Rotterdam, Michel de Montaigne, Niccolò Machiavelli, Francis Bacon, Giordano Bruno og Galileo Galilei kan karakteriseres som renessansefilosofer i det at de representerer begynnelsen på empirisme og humanisme framfor middelalderens skolastiske tradisjon. De tok alle utgangspunkt i den menneskelige fornuft og forkastet tidligere autoriteter. Kirkens autoriteter slo tilbake, Giordano Bruno ble brent på bålet og senere ble Galileo Galilei fengslet. I de nye nasjonalstatene ble derimot filosofene beskyttet mot kirken.
En annen måte er å datere moderne filosofi fra 1600-tallet hvor systematisk filosofi ble alminnelig. Dette århundrets filosofi er dominert av behovet for å organisere tenkningen på rasjonelle, logiske og innlysende grunner. Dette skyldes blant annet reformasjonen. René Descartes hadde selv deltatt i reformasjonskrigene, og var som filosof opptatt av å nå fram til sikker kunnskap. Man kunne bare forsvare religionen imot skeptisisme og ateisme ved hjelp av fornuften ved å utarbeide et filosofisk system som hadde plass til Gud, og således forene både skolastikken og renessansens mål. Descartes grunnla rasjonalismen og den ble videreført av Malebranche, Spinoza, Leibniz og Wolff. En annen retning spredte seg i England, den britiske empirismen, som ble grunnlagt av John Locke, George Berkeley, franskmannen Condillac og David Hume.
Statue av Blaise Pascal med sine bøker.
Ofte var filosofene også vitenskapsmenn eller omvendt. Således regnes også Blaise Pascal og Isaac Newton som filosofer. I perioden finnes også forløperne til moderne psykologi hos moralistene som La Rochefoucauld og Francis Hutcheson. I England var det en rekke filosofer som arbeidet med politisk filosofi: Edmund Burke grunnla konservatismen og Adam Smith grunnla liberalismen.
1600-tallets filosofi var også perioden for begynnelsen av opplysningstiden. Tenkere som Charles Montesquieu, Condillac, Denis Diderot, Voltaire, Rousseau og Montesquieu stilte opp politiske ideer som var medvirkende for den amerikanske revolusjon og ledet fram til den franske revolusjon: maktens tredeling, menneskerettigheter og adskillelse av kirke og stat. Dette definerer det moderne demokrati. Opplysningsfilosofene var opptatt av å få deres ideer omsatt til det virkelige liv og det skrev derfor tekster som var polemiske, forførende og lett tilgjengelige.
1600-tallets filosofi er dominert av behovet for å organisere filosofien på grunnlag av skeptisisme, rasjonalitet, logikk og aksiomatisk (umiddelbart innlysende), slik som verkene til René Descartes, Blaise Pascal, og Thomas Hobbes. Denne formen for filosofi forsøkte å integrere religiøse trostoppfatninger i et filosofisk rammeverk, og, ofte for å bekjempe ateisme, ved å tilpasse seg ideen om en materiell virkelighet, og dualisme mellom ånd og materie. Den utvidelsen, og reaksjonen, mot dette ble monismen til George Berkeley (idealisme) og Baruch de Spinoza (dobbelaspekt-teorien). Det var i løpet av denne perioden at empirisme ble utviklet som et alternativ til skeptisismen til John Locke, Berkeley og andre. Fra David Hume gikk vegen til Immanuel Kant, som både kulminerte og avsluttet tidlig moderne filosofi da han leverte et ødeleggende angrep på metafysikken som til da hadde blitt regnet som vitenskapens mor.
Decartes vitenskapelige metode.
René Descartes var fascinert av matematikkens innlysende og sikre sannheter. Han undret seg om det som ga matematikken dens sikkerhet, var noe som kunne overføres og anvendes på andre kunnskapsområder. Slik laget han grunnlaget for den vitenskapelige metode. Ved å smelte sammen innflytelse fra Bacon og Hobbes skapte han en metodiske filosofisk system som gjør at han betraktes som grunnleggeren av den moderne filosofi. Hvis vi kan finne noen utsagn utenfor matematikken som det ikke er mulig å tvile på, kan vi bruke dem som premisser i en deduktiv argumentasjon, og således må alt det vi kan dedusere logisk fra dem være sant.
Dette vil gi oss det metodiske grunnlaget for en kunnskap vi kan stole hundre prosent på. Men finnes det slike premisser? Eller er det slik, som mange på Descartes' tid hevdet, at det ikke er mulig å ha sikker viten utenfor matematikken og logikken? René Descartes' metode var metodisk tvil. Han tvilte på alt, selv eksistensen av omverden uten for sitt ego (jeg) da denne «viten» stammet fra erfaringen. Det var radikal skeptisisme. Selv sansene kan vi ikke stole på: «Alt hva jeg hittil har ansett for å være det mest sanne og sikre har jeg lært av sansene. Men av og til har jeg erfart at sansene har bedratt meg, og det er klokt å aldri stole fullstendig på den som har narret oss en gang.»
Et annet av hans utsagn var: "Cogito, ergo sum", som betyr «Jeg tenker, ergo er jeg». Descartes' fant noe han ikke trengte å tvile på og som han fant med utgangspunkt i metafysikken. Han tenkte uavhengig av alle natursubstanser, og derfor uavhengig av legemet. Dermed kunne eksistensen av Gud og omverden bevises a priori, det vil si fra forstanden alene. Måten som Descartes ville påvise eksistensen av en ekstern virkelighet var fundert i det klare og tydelige ved den absolutt ubetvilende dom om bevissthetens eksistens. Den intuitive fornuftsevne skulle forsvares, hvilket krevde en utelukkelse av hypotesen om den ondskapsfulle demon, noe som ifølge Descartes bare kunne la seg gjøre ved å føre bevis for en allmektig og absolutt god Gud. Beviset for denne Gud er formulert i to argumenter: det ontologiske og det antropologiske gudsbevis. Det viktigste i hans lære er den metodiske tvil som i seg selv fører til universell skeptisisme som hos David Hume, men Descartes mente tankevirksomheten var primære kvaliteter og derfor skapte ekte kunnskap mens sanseerfaringene (farge, smak etc) var sekundære egenskaper som ikke tilhørte de egentlige tingene. I Descartes' dualisme er det åndelige og fysiske atskilt.
Newtons mekanikk.
Isaac Newton var en sentral person innenfor den vitenskapelige revolusjonen. Han var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof som er allment betraktet som en av tidenes største forskere og matematikere.
Han utviklet binomialformelen og la fundamentet for differensial- og integralregning gjennom sine bidrag til matematisk analyse. Han brukte også disse regnemetodene i fysikken, og kom fram til nye teorier om gravitasjon, planetbaner og mye annet. Dette gjorde han mange år før G.W. Leibnitz (1646–1716) kom fram til de samme regneprinsippene, men Newton fikk ikke publisert arbeidene sine og holdt dem tilbake i årevis, slik at Leibniz ble den som først publiserte disse teoriene. Newton trodde ikke arbeidet hans var interessant nok.
Hans første hovedverk "Philosophiæ naturalis principia mathematica" (1687) endret synet på verden. Han la grunnlaget for en verden som kunne forklares utelukkende gjennom matematiske formler. De newtonske bevegelseslover ble godtatt som ubestridelige lover i mekanikken inntil slutten av 1800-tallet. Etter at Albert Einstein (1879–1955) la frem sin relativitetsteori, blir Newtons lover regnet som spesialtilfeller av mer generelle lover. Newtons lover gjelder bare for legemer som beveger seg med liten fart sammenliknet med lysfarten.
Thomas Hobbes.
Den engelske filosofen Thomas Hobbes grunnla en retning innen for politisk filosofi hvor naturtilstand og samfunnskontrakt er sentralt. I sin filosofi fokuserte Hobbes særlig på den politiske statslære. Hans primære utgangspunkt for statsfilosofien var hans menneskesyn.
Han tok utgangpunkt i en naturvitenskapelig forestilling om hva mennesket er, og ikke hvordan det burde være ut fra noens ståsted, slik som i Machiavellis "Fyrsten". Hobbes hadde som Machiavelli et pessimistisk menneskesyn. De mente begge at mennesket har egoistiske tilbøyeligheter, det vil si at mennesket er selvinteressert og mest tilbøyelig til at å handle ut fra sine lidenskaper. Her motsatte Han motsatte seg Aristoteles’ tankegang om at mennesket er et "Zoon Politikon" (et samfunnsvesen), og definerte mennesket som et naturvesen.
Hans mest kjente verk er Leviathan, skrevet i 1651, hvor han blant annet beskrev naturens mekaniske lover som bestemmer alt i naturen, også menneskenes oppførsel. I naturtilstanden, skrev Hobbes, blir hele livet alles krig mot alle («bellum omnium contra omnes»). For å unngå en slik tilstand var det nødvendig å skape en statsmakt, en "Leviathan", en suveren, eneveldig hersker, som kan beskytte menneskene mot seg selv. Da den engelske borgerkrigen (1642–1651) brøt ut var Hobbes, som velkjent rojalist, blant de som flyktet til Frankrike.
1700-tallet og opplysningstiden.
1700-tallet er overlappende med opplysningstiden, den epoke i Europas historie fra omkring 1690 og til rundt 1800. Begrepet «opplysning» henspeiler på at filosofien og naturvitenskapene (astronomi, biologi, fysikk, geologi, og kjemi) utvidet menneskenes viten om verden og brukte hva de fant ut til å sette radikale spørsmålstegn på autoriteter som kongemakt og kirke. Begrepet opplysning alene har siden oldtiden betyd både religiøst og filosofisk klarsyn. Selve begrepet «opplysningstid» stammer fra Immanuel Kants verk "Beantwortung der Frage: Was Ist Aufklärung?" fra 1784: «Hvis noen spør om vi lever i en opplyst tid vil svaret være, nei, vi lever i opplysningstiden.» I den grad man kan finne et felles tankegods i tiden som kan oppsummeres i et program er det sekularisering, humanisme, kosmopolitisme og frihet.
Opplysningstiden var således i høy grad et produkt av borgerstandens framvekst, og slutten av epoken ble markert av den franske revolusjon. Frankrikes nye forfatning vakte stor sympati blant Europas opplysningsfilosfer, og mange håpet på en stat bygd på tallrike teorier om et bedre samfunn. Men i løpet av få år ble revolusjonen forvandlet til et terrorvelde, og med Napoleon Bonapartes overtagelse av makten var opplysningstidens håp om et nytt og demokratisk samfunn over.
Mange vitenskapelig selskaper og akademier som ble etablert på 1600-tallet, først og fremst engelske Royal Society (1660), men også det franske Académie des sciences (1666). Det danske Videnskabernes Selskab kom til i 1742. Alle bestrebelser på å fremme naturvitenskapen bar frukter i løpet av 1700-tallet. Et av de fremste bedriftene fra opplysningstiden er det franske oppslagsverket Encyclopédie (en forgjenger til blant annet Wikipedia) (1751–1780), som ble redigert av Diderot og d'Alembert. Den første i Danmark som var preget av opplysningen, og som greide å få utbre sine ideer til et større publikum, var norskfødte Ludvig Holberg fra Bergen. Med verket "Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab" (1716) viste han sin forankring i teorien om naturretten. Holberg var først og fremmest opptatt av filosofien som kjernen til all vitenskap, metoden var den sokratiske. Holberg mente mennesket var et fornuftsvesen, men han sluttet seg ikke til et bestemt rasjonalistisk system.
a>, malt i 1752 av Johan Roselius.
Den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau mente at den europeiske sivilisasjon hadde blitt fordervet og agiterte for at menneskene burde vendte vekk fra dette samfunnet, men ikke for å oppgi den menneskelige kultur og vende tilbake til naturen, men for å bygge opp et nytt samfunn basert på prinsipper som ufordervete mennesker. Voltaire var tidlig kritiker av de bestående samfunnsforhold. I 1717 ble han satt i Bastillen for et skrift mod enevelde. Det var først i eksil i England 1726-1729 at han koblet kritikken sammen med naturvitenskapen.
I England var det særlig empirismen som ga det største bidraget til opplysningstidens tanker. Empiristene hevdet at sansene og fornuften skapte menneskenes virkelighet i motsetningen til rasjonalistene som nesten utelukkende framhevet fornuften på bekostning av sansene. Det var Immanuel Kant som hadde klassifiserte sine forgjengere og samtidens filosofi i to retninger: rasjonalister og empirister. Den engelske empirisme hang sammen med utviklingen av den vitenskapelige metode som Francis Bacon var drivkraften til. Senere kunne vitenskapsmenn som Robert Boyle og Isaac Newton bevise dette aspektet med de vitenskapelige resultatene av deres forskning.
De tyske opplysningstanker utviklet seg markant forskjellig fra den franske og britiske. Isteden for framkomsten av en radikal samfunnsomveltende filosofi ble det utviklet en åndsretning som innarbeidet mange av opplysningstidens tanker i et samfunn i samarbeid med statsmakten og kirken. Christian Wolffs filosofiske system besto av kristen rasjonalisme ut fra Leibnizs ideer om et kompromiss mellom vitenskap og teologi. I utforskningen av metafysikken og den kristne åpenbaring fant Wolff en samklang, noe andre opplysningsfilosofer mente var ikke kompatibelt. Nettopp i naturvitenskapen ble det mirakuløse enda mer overbevisende ettersom det oversteg den menneskelige fornuft. Gotthold Lessing var langt mer radikal, og om han forble kristen, var det en religiøs overbevisning som var hans egen og hvor han fraskrev troen på det overnaturlige og fremmet religiøs toleranse. Den fremste tyske filosof var dog Immanuel Kant som i "Kritikk av den rene fornuft" (1781) stilte opp sitt erkjennelsesteoretiske system som framhevet forstandens transcendentale logikk som motsvar til den engelske empirisme. Med sitt kategoriske imperativ formulerte Kant en religionsfri etikk basert på moralregler uten å ende i David Humes skeptisisme.
David Hume.
Det var David Hume som utviklet Lockes empirisme til dens logiske konklusjon. Han var den første filosofen i moderne tid som formulerte en ekstrem naturalistisk og radikal filosofi, hvor han blant annet forkastet den tradisjonelle tanke at menneskenes bevissthet var miniversjoner av den guddommelige bevissthet. Humes hovedinteresse var en vitenskap om mennesket.
Hume godtok det grunnleggende prinsipp i Lockes lære om sansningene, men hans egen terminologi er noe annerledes. Han snakker om «inntrykk» og «ideer» som innholdet i våre fornemmelser, noe som går på tvers av Lockes inndeling i sansningsideer og refleksjonsideer. Hos Hume kan et inntrykk komme fra både sanseerfaring og fra virksomheter som eksempelvis hukommelse. Inntrykkene sies å frambringe ideer som da skiller seg fra sanseerfaringen ved at de ikke har samme grad av livlighet ettersom ideene bare er bleke kopier av inntrykkene som på et eller annet tidspunkt må ha gått forut sanseerfaringen.
For Hume er det å tenke er å tenke med bilder, og til sammen kalles disse for erfaringer, enten de er sanninger eller forestillinger, men han mener det er mulig å oppløse en sammensatt erfaring i de enkelte inntrykk som utgjør dem. Logisk sett er det som ikke kan forestilles, kan heller ikke erfares. Erfaringen består således av en rekkefølge av fornemmelser, men bortsett fra denne rekkefølge fornemmes aldri noen forbindelse mellom våre persepsjoner. I dette ligger den grunnleggende forskjellen mellom Descartes' rasjonalisme og Lockes empirisme.
Den første boken hvor Hume diskuterte etikk er i "Avhandlingen om den menneskelige naturen" Hans etiske teori er deskriptiv på det vis at heller beskriver hvordan vi faktisk gjør moralske bedømmelser framfor å snakke om hvordan vi bør handle. Hele teorien bygger på hans syn at alle mentalt friske mennesker har evnen til sympati. I Humes mening er sympati bortimot evnen til å forstå andre menneskers lykke og smerte, hvilket moralen har som forutsetning. Han mente, i motsetning til blant andre Aristoteles og Platon, at moralen ikke er basert på fornuften, men på følelser.
David Humes filosofi, i opplysningstidens ånd, vakte stor gjenklang i samtiden, og den vekte opp Immanuel Kant, i hans egne ord, fra hans «dogmatiske slummer», en oppvåkning som kom til å innlede en av de merkeligste filosofiske innsatser gjennom tidene. Locke hadde tatt på seg oppgaven å bringe på rene rekkevidden av våre tanker og meninger. Hume mente at menneskene danner vaner som får oss til å se tingene som er nært tilknyttet. Ved å lese Hume og opphøye hans vaner til fornuftsprinsipper kvittet Kant seg med Humes problem for hvordan vi skal framstille relasjonene. Isteden for som Hume å forklare erfaringen ved hjelp av erfaringen, forklarte Kant erfaringen ved hjelp av våre begreper. «Kants teori er vanskelig, innviklet og ofte problematisk,» innrømmet Bertrand Russell, men Kant fikk en stor konsekvens på all senere filosofi.
Immanuel Kant.
Immanuel Kants innflytelse på filosofien har vært enorm, og hans verker leses og kommenteres fortsatt flittig, ikke bare som historiske kuriositeter, men som viktige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning. Hans to største verker er "Kritikk av den rene fornuft" og "Kritikk av den praktiske fornuft". De to mindre bøkene "Prolegomena" og "Grunnleggelse av moralens metafysikk" giver en lettere innføring.
Et av Kants erkjennelsesteoretiske hovedsynspunkter var at erkjennelsen ikke rettet seg etter objektene, men at objektene rettet seg etter erkjennelsen. Mennesket er altså ikke bare en passiv mottaker av sanseinntrykk, en "tabula rasa", men erkjenner verden med både sansene og fornuften. En måte å si det på er: vi ser verden som fenomener, altså som det er gitt for oss [Ding für uns] hvorimot verden i seg selv [Ding an sich] vil være uerkjent for oss.
Tingene i seg selv [Ding an sich] er virkeligheden i seg selv, som den er utenfor vår erkjennelse, og altså uerkjennelig, da vi ikke kan erkjenne utenfor vår erkjennelse. For oss mennesker er der kun tingene for os, det vil si den måte tingene i seg selv framtreder for oss. Den fysiske virkelighet framtreder for oss i tid og rom, det vil si igjennom et medium (våre erkjennelsesformer). Tid og rom kaller Kant for "a priori" anskuelsesformer. A priori, er det vi ved forut for erfaringen. Motsatt arbeider Kant også med begrepet "a posteriori", som er det man ved ut fra erfaringen. Både matematiske setninger og tid-rom begrepene er "a priori" gyldige for enhver erfaring, men dypest sett utgjør de kun formen for våre erfaringer.
Hvor Kant isolerte sansningen i den transcendentale estetikk for å gjøre en undersøkelse av den, isolerer han forstanden i den transcendentale logikk for at kunne fremheve den del av erkjennelsens tenkning som utelukkende har sin grunn i forstanden. I den transcendentale analyse, som er den første avdeling i den transcendentale logikk i "Kritikk av den rene fornuft", skriver han at for at noe kan være erkjent må man kunne si noe om det. Man må med andre kunne felle en dom om det, for eksempelvis «himmelen er blå», uten det kan det ikke være tale om erkjennelse da ingen uten disse begrepene kunne se det som en blå himmel. Vi erkjenner gjennom begreper, og Kant forsøkte å finne fram til dem som er nødvendige betingelser for overhode å kunne felle dommer. Hvor han i den transcendentale estetikk fant de nødvendige betingelser for å kunne se, så undersøker han i den transcendentale analyse å finne de nødvendige betingelser for å kunne erkjenne. Hermed stilte han opp forstandens funksjoner samt de tolv forstandskategorier, muligens den mest kritiserte del av hans filosofi.
I den transcendentale dialektikk forsøkte Kant å finne fram til de tidspunkter hvor vi bruker vår erkjennelse på måter vi ikke har rett til, det vil si hvor vi overskrider hva vår erkjennelse er i stand til. Han kalte disse for transcendentale illusjoner og mente at de var en uunngåelig del av menneskesinnet da vi alltid vil forsøke å overskride grensene for vår egen erkjennelse.
Moderne tid: 1800-tallet.
Coalbrookdale om natten, Philipp Jakob Loutherbourg d.y., 1801.
Industrialisering, Herman Heyenbrock, ca 1890.
Tidlig på 1800-tallet fremmet Jeremy Bentham og John Stuart Mill ideen at handlinger er riktige så lenge de fremmet lykke og lykke alene. Århundrets filosofi grep fant de radikale forestillingene om selvorganisering og indre orden fra Johann Wolfgang von Goethes og Immanuel Kants metafysikk, og gikk videre med å skape en lang utdyping på spenningen mellom systematisering og organisk utvikling. Fremst var arbeidet til tyske Hegel hvis verker som "Åndens fenomenologi" ("Phänomenologie des Geistes", 1807) og "Logikkens vitenskap" ("Wissenschaft der Logik", 1812-1816) skapte et dialektisk rammeverk for disponeringen av kunnskapen. 1800-tallet kom også til å omfatte Arthur Schopenhauers viljens negasjon.
På 1800-tallet hadde filosofene fra opplysningstiden begynt å få en dramatisk effekt, milepælene fra verkene til filosofer som Immanuel Kant og Jean-Jacques Rousseau hadde påvirket en ny generasjon med tenkere. På slutten av 1700-tallet begynte en ny litterær bevegelse kjent som romantikken, da det ble reist spørsmål omkring det irrasjonelle ved mennesket, og som anerkjente sterke følelser som en autentisk kilde til estetiske opplevelser og framhevet slike følelser som angst, skrekk og ærefrykt. De nøkkelideene som satte i gang slik endringer var evolusjonen, postulert av Johann Wolfgang von Goethe, Erasmus Darwin, og særlig Charles Darwin, ogAdam Smiths lære om det frie marked. Presset for egalitarisme, og raskere endringer, kulminerte i en periode med sosiale revolusjoner og uro, og som også endret filosofien. Industrialismen, sosial uro, økonomisk vekst, en dannet borgerklasse var også grobunn for samfunnsfilosofi som ulike utopiske sosialistiske tanker, blant annet anarkismen, og Karl Marx' marxisme, som lånte grunnlag fra Hegels dialektisk materialisme.
1800-tallet så også utviklingen i vitenskapen som kom fra og deretter utfordret filosofien: hovedsakelig arbeidet til Charles Darwin som var basert på tanken om en organisk selvregulering som hadde gjenklang fra filosofer som Adam Smith, men som på fundamentalt vis endret de etablerte oppfatningene. Den danske filosofen Søren Kierkegaard tok filosofien til en ny retning ved å fokusere mindre på de abstrakte konsepter og mer på hva det betydde å være et eksisterende individ. Hans tekster førte til en drivkraft for mange 1900-tallets filosofiske bevegelser, blant annet eksistensialismen. En del av denne retningen var tyske Friedrich Nietzsche, som forsøkte å underminere samfunnets tradisjonelle moralske verdier ved å avsløre dets grunnlag. De amerikanske filosofene Charles Sanders Peirce og William James utviklet den pragmatiske filosofi på slutten av århundret.
Historiesyn.
På 1800-tallet endret noen filosofer synet på historietolkning. Tidligere hadde man sett historiske hendelser i forhold til forholdene under analysetidspunktet, mens man startet å se på historien i en større kontekst og gjennom de aktuelle forholdene og normene under hendelsenes tidspunkt. Historiefaget ble profesjonalisert. I følge Historismen hadde enhver tidsepoke sin egenart. Dersom en fortiden skulle forstås, måtte en forsøke å undersøke tidsepoken så fordomsfritt som mulig. Dette skulle skje ved å forsøke å skille ut hva som var sant fra hva som var usant i primærkilder. Målet var å rekonstruere «hva som faktisk skjedde», ikke å moralisere over fortidens dumskap som ofte var motivet under Opplysningstiden. Historiefilosofene Herder og Hegel var viktige i denne utviklingen.
Herder.
Johann Gottfried von Herder var en tysk dikter, filosof og teolog som ønsket å formulere en filosofi som ivaretok alt det unike ved kulturer. Han ble forløper for den såkalte historismen, som innebar at man ikke kunne se historien når man selv var midt i den. Det vil si hans ideer var en forløper til at alt måtte settes inn i en kontekst for at å se den hele sannheten.
Individet er ikke noen ensom øy, men en del av en større helhet. Med dette mener han at mennesket er hva det uttrykker seg.
Hegel.
Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel formulerte en system for historisk og ekspressiv forståelse av mennesket. Georg Wilhelm Friedrich Hegel var av en litt mer metafysisk art en Herders. Hegel mente nøkkelen til å forstå verden var gjennom hans system som han kalte dialektikk. Dette innebar at man dannet er dialektisk forståelse av verden gjennom "teser" som måtte sees opp mot "antiteser". Om man kunne se begge disse motpartene kunne man komme opp på et nytt nivå i forståelse, "syntese". Finner man så en antitese til denne syntesen, kan man komme enda nærmere sannheten i en nye syntese.
Evolusjon.
Evolusjonsteorien betegner den forklaringen på evolusjon som går tilbake på Charles Darwins teorier. Evolusjonsteorien er evolusjonsbiologers rådende forklaring på hvordan evolusjon – utvikling og endring av arter – foregår. Dagens evolusjonsteori er såkalt nydarwinistisk, det vil si basert på Darwins teorier, men komplettert med beslektet og nyere forskning som ikke var kjent for Darwin.
I dag er den darwinistiske evolusjonsteorien med visse modifikasjoner (se nydarwinisme) bredt akseptert blant fagfolk. Darwinismens startskudd var utgivelsen av Darwins bok "Artenes opprinnelse" i 1859. I dette verket argumenterte Darwin grundig og kritisk for et syn på evolusjon som fortsatt gjelder i dag. Dette skapte mange spørsmål i forhold til samtidens syn på mennesket og historie.
Det kom i sterk kontrast til kirkens tro. Ut fra dette utviklet det seg to syn om opprinnelsen og menneskenes utvikling. Kreasjonisme som støtter kirkens teorier om Gud som skapte verden og Darwinisme som omfattet Darwins teori.
Utilitarismen.
Utilitarismen er en vitenskap som prøver å formulere etiske og sosiale problemstillinger på en slik måte at det tilfredsstiller empiriske krav. Det var en vitenskap som sprang ut av forsøkene på å reformere samfunnet på 1800 tallet.
I utilitarismen skulle man se handlinger utfra deres konsekvenser, ikke som følge av en nåværende etikk. Det var en konsekvensetikk. Det vil si at om man skulle dømme en drapsmann, måtte det være på grunn av konsekvensene av drapet han gjorde, ikke av den direkte handlingen.
Kunstsyn.
Mot slutten av 1800 tallet endrer kunstsynet seg. Man tok et oppgjør med klassiske idealer for tema og formgivning. Den nye kunsten ble sett på som et uttrykk for kunstnerens egen tid, og fremsto dermed som et oppgjør med tidligere måter å oppfatte virkeligheten på. Dette kalles ofte modernismen. Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet, og ofte får for eksempel Picassos maleri «Pikene fra Avignon» fra 1907 markere begynnelsen på epoken. Begrepet er nokså svevende og udefinerbart, og er blitt revurdert med jevne mellomrom siden det ble tatt i bruk. Det var et opprør mot de etablerte sannhetene om at kunst måtte være laget av akademiske utdannende og estetisk vakkert. Modernistene mente kunsten de fine, så vel som det vondt, stygge eller umoralske.
Positivisme.
Vitenskapelig metode fikk et nytt oppsving på 1800-tallet. Bare vitenskapen kunne frembringe ny kunnskap. Representanter for positivismen var Auguste Comte i Frankrike, John Stuart Mill i England og Marx i Tyskland.
Den hypotetisk-deduktive metode er en teori som omhandler hvordan man burde forholde seg til vitenskapelige teorier. Denne teorien erstattet etter hvert den aksiomatisk deduktive metoden. Den går kort ut på at vitenskap skal lages gjennom hypoteser som blir testet ut i praksis. Hypotetisk-deduktive metode er et vitenskapsideal – et ideal på hvordan vitenskapelig forskning burde foregå. Det burde skje gjennom at forskere setter opp hypoteser på hvordan de kan se en teoretisk sammenheng med spørsmål og løsning. Dette skal så settes på prøve gjennom en mengde tester og forsøk og skal under alle forhold være klar for å erstattes om en mer korrekt modell kommer på banen. Den hypotetisk-deduktive metode er empirisk
1900-tallet og vår tid.
1900-tallet opplevde to verdenskriger og plasserte et menneske på månen. Innenfor disse ytterpunktene oppholdt samtidsfilosofien seg ved en rekke av konflikter innenfor den filosofiske diskurs over kunnskapens basis hvor klassiske autoriteter veltet overende, og ny sosial, økonomisk, vitenskapelig og logiske problemer. 1900-tallets filosofi var utsatt for en rekke forsøk på reformere og bevare, og til å endre eller fjerne eldre kunnskapssystemer. Sentral filosofer var blant annet Ludwig Wittgenstein, Martin Heidegger, Bertrand Russell, Jean-Paul Sartre, og Edmund Husserl.
Epistemologi (erkjennelsesteori), teorien om kunnskap og erkjennelse, og dens grunnlag opptok enkelte filosofene, særlig Heidegger, Russell, Karl Popper, og Claude Lévi-Strauss. Fenomenologi, studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et perspektiv av førsteperson, som hovedsakelig knyttes til Edmund Husserls filosofi og metode, understøttet også eksistensialisme (Sartre, Maurice Merleau-Ponty, Albert Camus), og til sist poststrukturalisme (Gilles Deleuze, Jean-François Lyotard, Michel Foucault, Jacques Derrida). Pragmatistske Richard Rorty har argumentert at disse og andre filosofiske retninger på 1900-tallet, inkludert hans egen, delte en motstand til den klassiske filosofiske dualisme som både var anti-essensialistisk og anti-metafysisk
Det psykoanalytiske arbeidet til Sigmund Freud, og siden Jacques Lacan, Julia Kristeva, og andre har også hatt betydelig innflytelse på samtidens filosofi. Freudiansk personlighetsteori, en topografisk modell, deler personligheten inn i "Id" (det'et- driftene), "Ego" (jeg'et), og "Superego" (samvittigheten). Herfra kommer begrepet det "under"bevisste i motsetning til det ubevisste.
Den teoretiske fysikeren Albert Einstein, som ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1921 for sin beskrivelse av den fotoelektriske effekt, var overbevist om kausalitet og determinisme og tilhenger av Spinozas filosofi og mente at kvantemekanikken var ufullstendig. Einstein sto for banebrytende vitenskapelig produksjon, især som grunnleggeren av den generelle relativitetsteorien og den spesielle relativitetsteorien som førte blant annet til en radikal endring av den newtonske oppfatningen om absolutt tid og rom.
Et notabelt fenomen med den siste halvdelen av århundret var framgangen til forfattere av enklere populærfilosofi, som Ayn Rand, som forfektet systemer som fikk innflytelse blant særlig engelskspråklige lesere til tross for disse forfatternes isolasjon fra den akademiske filosofien. Omvendt var det en del filosofer som forsøkte å definere og rehabilitere eldre filosofiske tradisjoner. Mest kjent var Hans-Georg Gadamer og Alasdair MacIntyre som begge, enskjønt på ulikt vis, gjenoppfrisket tradisjonen fra Aristoteles.
Filosofien fra nåværende århundre er vanskelig å klargjøre grunnet at det har gått for få år. Et antall filosofer fra 1900-tallet har etablert seg som de tidlige stemmene for 2000-tallet, blant disse er Noam Chomsky, Saul Kripke og Jürgen Habermas. Den eldre konflikten mellom filosofiretninger som Kontinental filosofi og analytisk filosofi har forblitt eksisterende, til tross for økende tvil om skillets gyldighet eller nytte. En rekke nye emner har kommet fram i analytisk filosofi, orienterte seg mer mot den samtidige diskurs innenfor etikken. Nye undersøkelser vurderer eksempelvis de etiske implikasjonene av nye media og utvekslingen av informasjon. Slike utviklinger har tent interesse for teknologi- og vitenskapsfilosofi. Det har skjedd en økende entusiasme for meget spesialiserte områder for vitenskapsfilosofien, som i den bayesiske epistemologiske skolen.
I den samtidige kontinentale filosofi har et antall utvikler skjedd. Feltet innenfor postkolonialstiske teori, fremmet av kritiske teoretikere sent 1900-tall som Gayatri Chakravorty Spivak og Homi K. Bhabha, som har funnet sin veg inn i arbeidet til mer ortodokse filosofer som Peter Hallward. Den slovenske filosofen Slavoj Žižek har forblitt populær både i akademia som utenfor, ved å sammenføye tenkningen fra Lacan, Hegel og Althusser i diskusjonene om populærkultur og politikk. Žižek er også involvert i det samtidige fremstøt til å gå hinsides 1900-tallets postmodernisme og lingvistiske vending. De fremste bidragsytere til denne bevegelsen er den franske mangekyndige Alain Badiou og de som er klassifisert under samlebegrepet spekulative realister som Quentin Meillassoux og Ray Brassier.
Nina Karin Monsen taler ved utdelingen av Fritt Ord-prisen i 2009
Norsk filosofi er ubetydelig i den store sammenhengen, men en del av de norske filosofene på 1900-tallet hadde en viss betydning. Arne Næss, som ble professor i filosofi 27 år gammel, karakteriseres som dypøkologiens far og grunnlegger, en retning som tok et mer radikalt syn på økologien ved å hevde at alt liv har en verdi, ikke bare utelukkende i den grad den nytte som den har for menneskene. En like karismatisk filosof som Næss, og som også var fjellklatrer, er Peter Wessel Zapffe. Gjennom den filosofiske avhandling "Om det tragiske" (1941) kom en ekstrem pessimisme til uttrykk. Zapffes teori er at mennesket har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever under og derfor ikke passer inn i naturen.
Jon Hellesnes har blitt karakterisert som en «uvanlig aktør på norske intellektuelle scenen» ved at han i motsetningen til andre fagfilosofer har vandret mellom ulike sjangrer, og med vilje til å forene uforenelige filosofier, som analytisk filosofi og fenomenologi. Her var han påvirket av Hans Skjervheim, som selv var særlig opptatt av forholdet mellom samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene. Også nevnes kan Harald Grimen, som interesserte seg særlig for tillit og mistillit, rasjonell uenighet i filosofi og vitenskap. I nyere norsk filosofi har moralisten og den konservative samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen hevdet seg som en representant for personalismen.
Virkelighetsfjern samfunnsfilosofi.
Enkelte filosofer hevdet at filosofien var blitt mer og mer abstrakt og virkelighetsfjern. Pragmatismen betraktet tenkning som noe man må gjøre for å kunne handle. Filosofi skulle være praktisk og reell. Charles Sanders Peirce laget teorier rundt forståelsen av budskap. Peirce hører ved siden av William James og John Dewey til de toneangivende tenkerne innen pragmatismen; i tillegg regnes han som grunnleggeren av den moderne semiotikken.
Funksjonalisme (latin "fungi", utføre, fullføre) som filosofisk begrep er knyttet til Hilary Putnams bevissthetsfilosofiske teori om nervesystemets funksjoner i forhold til bevissthetstilstander. Disse er å forstå som dataprogrammer. En bevissthetstilstand er derfor ikke identisk med noen hjernetilstand, men med en del av det «programmet» hjerneaktiviteten setter oss i stand til å utføre.
Relativitet.
Inntil slutten av 1800-tallet fungerte Newtons fysikk som et vedtatt sannhet. På 1900-tallet ble det utviklet teorier som kvantefysikk og relativitetsteori. Disse bryter med dette Newtons fysikk. Slike teorier illustrerer hvordan matematikk og erfaring spiller sammen i utforskningen av naturen.
Den spesielle relativitetsteorien ble fremsatt av Albert Einstein i 1905 i artikkelen «Zur Elektrodynamik bewegter Körper». Denne teorien var en modifikasjon av klassisk mekanikk og førte blant annet til en radikal endring av den newtonske oppfatningen om absolutt tid og rom. Dette lagde mange nye tanker innen filosofi.
Albert Einstein hadde med denne teorien brukt teoretisk matematikk på en måte slik at den kan brukes praktisk. Denne radikale teorien har endret filosofiens syn på verden. I følge Einstein og relativitetsteorien kan alle gjenstander og enheter i verden regnes om til ren energi. Dette lager et hull i de humanistiske tankene.
Samlet innebærer relativitetsteorien og kvantefysikken en radikal revisjon av newtoniansk fysikk. Man kan se på det som et eksempel på en ny vitenskapelig revolusjon.
De små kvanter.
I etterkant av relativitetsteorien fant man også noen spesielle teoretiske prinsipper som endrer litt av synet på verden. Kvanteteorien kan i all enkelhet sies å være teorien om materiens og strålingens dualitet, der dualitet henspiller på at materien har både partikkel- og bølgenatur, og at det samme gjelder for stråling. Den påstår altså at alt kan være stråling.
Induktivismen.
Induktivismen hevder at vitenskapen er basert på induktive slutninger som gjør at man kan slutte fra observerte enkelttilfeller til hva som gjelder generelt. Blant annet empiristen John Stuart Mill forsøkte å beskrive slike induktive slutninger i større detalj.
Det er etter hvert alminnelig akseptert at induktivismen ikke gir en tilfredsstillende redegjørelse for vitenskapelig metode. Et alternativ er å hevde at det sentrale metodiske elementet i den nye naturvitenskapen er den hypotetisk-deduktive metoden. Man sier også at den nye naturvitenskapen representerer et hypotetisk-deduktivt vitenskapsideal.
Karl Popper hypotetisk-deduktive metode.
Karl Popper var en forkjemper for hypotetisk-deduktive metode, men hadde en litt spesiell teori på hva det gikk ut på. Han kaller filosofien sin for kritisk rasjonalisme. Popper mener vitenskapen ikke skrider fremover ved at man finner opp nye teorier som etablereres en gang for alle, men ved at bedre teorier erstatter gamle som viser seg å være feilaktige. Han syntes det var viktig å bekjempe det han kalte for pseudovitenskap (falsk vitenskap). Det vil si teorier som tilsynelatende virker logisk riktig, men som ikke er det. Marxisme og psykoanalyse er eksempler på pseudovitenskap i følge Popper. Videre mener han det er umulig å bekrefte en teori eller modell en gang for alle, men at det er viktig å fortsette å prøve å avkrefte den gjennom det han kaller for falsifikasjonisme.
Det som kjennetegner en god teori, er at den stikker seg ut og kan bli forsøkt avkreftet fra mange vinkler. Slike teorier kan, om de gjenstår etter avkreftningen bli temmelig riktige, men aldri så riktige at de ikke kan erstattes av en ny teori.
Thomas Kuhns paradigmer.
Thomas Kuhn la mer vekt på hvordan vitenskapene virkelig utviklet seg istedenfor hvordan de burde utvikle seg. Han mener det er bare slik man kan få et realistisk bilde av hva vitenskap virkelig er. Man burde seg vitenskap gjennom utviklingen av paradigmer. Paradigmer er grunnleggende teoretiske og metodiske forutsetninger som et forskerfellesskap tar for gitt og som det ikke kan settes spørsmål ved. Slike paradigmer er for eksempel Newtons bevegelseslover. Utfra hans lover kan man trekke mange konklusjoner, helt til de overgår til et nytt paradigme som Einsteins relativitet.
Overgangen mellom paradigmer kan være vanskelig, grunnet sosiale motsetninger i samfunnet. Det mest kjente eksemplet på dette er Semmelweis.
Tilhengere av forskjellige paradigmer kan oppfatte verden veldig ulikt, ettersom de har ulike grunnoppfatninger og man kan nesten si de bor i forskjellige deler av verden.


Hypotetisk-deduktiv metode.
Hypotetisk-deduktive metode er et vitenskapsideal som står svært sentralt i vitenskap og forskning. Etter å ha opplevd en del problemer med induksjon, tok man på det 19. århundre i bruk den hypotetisk-deduktive metoden. Denne metoden går ut på at man starter med å fremsette en hypotese, basert eksempelvis på gjetninger, kalkulasjoner og/eller intuisjon, for deretter å teste disse hypotesene opp mot observasjoner fra eksperimenter og lignende, for til slutt å enten avkrefte den opprinnelige hypotesen eller styrke den. Merk at denne metoden ikke kan bekrefte en hypotese, bare styrke den. Ved å gjenta prosessen flere ganger luker man bort feilaktige antagelser ved hjelp av deduksjon og kommer et skritt nærmere sannheten.
Dette kan på sett og vis sammenlignes med approksimasjonsmetoder innen matematikken. For hver gang man gjentar prosessen kommer man nærmere et eksakt resultat, og om utgangspunktet (hypotesen) er presis, behøves færre gjentagelser.
Dersom en hypotese blir avkreftet, må ikke dette tas som et nederlag. Tvert imot er man nå sikker på hva som ikke er tilfelle, og vi eliminerer oss stadig nærmere sannheten. Fremskritt i vitenskapen skjer gjennom falsifikasjonisme, ifølge Karl Popper og David Hume. Ingen hypoteser er endelige sannheter, siden de ikke kan bekreftes, bare styrkes. Uansett om hypotesen avkreftes eller styrkes, er vi hele tiden på jakt etter en enda bedre og ufeilbarlig hypotese.
Aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal.
Et annet beslektet, men ulikt vitenskapsideal er det aksiomatisk-deduktive. Man jobbet i stor grad etter dette idealet i antikken og middelalderen. Her tar man i bruk en metode som går ut på at man har noen helt fundamentalt grunnleggende sannheter kalt aksiomer. Disse aksiomene er så innlysende og selvsigende at de ikke krever videre begrunnelse – man rett og slett forutsetter at disse stemmer. Man tar disse aksiomene og utleder teoremer, som er spesialtilfeller som følger av aksiomene, ut ifra disse. Man kan altså si at aksiomene har en ”fredet” posisjon i denne metoden.
Hypotetisk-deduktivt vs. aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal.
Det som skiller den hypotetisk-deduktive metoden fra den aksiomatisk-deduktive metoden er nettopp dette viktige punktet – i den hypotetisk-deduktive metoden kan ingen hypoteser oppnå ”aksiomatisk” status, da alle hypoteser er likestilt i så måte at alle potensielt kan avkreftes. På den annen side kan en svært velbegrunnet hypotese ligne på et aksiom i den grad det kan utarbeides mange underordnede teorier som holder som følge av hypotesen. I forbindelse med vitenskapelige revolusjoner ser vi hvor lett man kan blande disse to metodene. Når en tenkemåte er så innarbeidet og velprøvd at vi ikke kan tenke oss annet, er det vanskelig å akseptere en ny tenkemåte som strider mot den gamle. Et eksempel på dette er vår oppfattelse av tyngdekraften. Isaac Newtons forklaring var så overbevisende at man konsentrerte seg om å utlede teorier ut ifra hans forklaring snarere enn å utdype hva gravitasjonkreftene faktisk var. Gravitasjonslovene hadde oppnådd en så godt som aksiomatisk status ved hjelp av utallige eksperimenter og beregninger som ga svært presise resultater.
Albert Einstein introduserte senere en helt ny teori, den generelle relativitetsteorien, som ikke bare kunne brukes til å beregne gravitasjonskreftene, men som også ga en forklaring på hvorfor det var slik. Det skulle litt overbevisning til for å få folk til å godta Einsteins ”deduksjon” av Newtons ”hypotese”. Det er med andre ord viktig å huske at man hele tiden er ute etter å avkrefte hypoteser for å formulere nye og bedre hypoteser.
Bruksområder.
Det hypotetisk-deduktive idealet er langt på vei et enhetsvitenskapelig ideal – det vil si et ideal som kan brukes til alle typer forskning og vitenskap. Ved hjelp av denne metoden har vi utarbeidet fremragende teorier innenfor naturvitenskapene. Skulle den ikke også kunne brukes til å forklare mennesket? Vi støter på et problem dersom vi skal bruke et slikt ideal for å forklare menneskers handlinger. Hvorfor handler vi som vi gjør? Det er vanskelig å trekke eviggyldige og deterministiske lover om menneskers handlinger ved hjelp av hypotetisk-deduktiv metode. Likevel kan vi si at det finnes samfunnsmessige regelmessigheter. Dette er ikke-deterministiske regelmessigheter tilknyttet og forutsatt av vedvarende, men ikke eviggyldige samfunnsstrukturer. Innenfor disse regelmessighetene er det både mulig og hensiktsmessig å benytte en tilpasset hypotetisk-deduktiv metode. Statistisk metode, komparativ metode, hypotesefalsifiserende casestudier og kontrafaktisk historieskriving kan stå som eksempler på en tilpasset Hypotetisk-deduktiv metode innen samfunnsfagene og historie.


Nic. Stang.
Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock) var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.
Etter oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo, arbeidet Nic. som redaktør for varierte serier i Tanum-systemet, var lektor 1935-38 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-37. Under andre verdenskrig drev han med spionringer og ble fengslet på Grini med Francis Bull. Etterpå ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-47 og 1952-58. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet og var dets første redaktør 1947-51. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet "Skattkista" (4 bind, 1951-53).
Med kona reiste han på ferie til Italia, den første 1951-52. De bosatte seg i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».
I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia», men frasa seg gjenvalg.
Flere turer ble det 1953 og 1956-57, og med Mai Sewell Costetti var paret en pådriver for kulturutveksling mellom hjemlandet og Italia. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen "Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken". Den ble oversatt til italiensk i 1965 etter at han ble en slags borger av Firenze. Kona Ragna Stang fikk sin dr.philos. i 1960 på bind 2.
På 60-tallet var Nicolay lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti og doserte blant over hårmotens historie for Oslo skolestyre før han spurte: «Mener skolestyret at elever bør nektes undervisning eller bortvises fra timer på grunn av utseende eller påkledning?» Saken gjaldt Teisen videregående skole.
Nic. var i sin tid aktiv i orientering og døde i 1972, i Rostock der han frem til Berlinmurens fall i 1989 hadde gaten Dr. Nic. Stang-Strasse oppkalt efter seg. Han var altså gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-78) som omkom i en bilkollisjon sammen med datteren Nina Thiis Stang som siden 1967 hadde jobbet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-93) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.
Premier.
__NOTOC__


Ayreon.
Ayreon er et nederlandsk progressivt rock/metal-prosjekt startet av Arjen Anthony Lucassen i 1994.
Lucassen er selv det eneste medlemmet av Ayreon, og er både vokalist, bassist, gitarist og låtskriver, men hvert eneste album inneholder gjesteopptredener av diverse kjente og ukjente musikere på alle slags instrumenter og vokal. Noen av de mest kjente gjestene i Ayreon er Mikael Åkerfeldt fra Opeth, James LaBrie fra Dream Theater, Fish fra Marillion, Russel Allen fra Symphony X,Bruce Dickinson fra Iron Maiden og Jørn Lande.
Ayreon har gitt ut totalt seks album, hvor det nyeste dobbeltalbumet "The Human Equation" fra 2004 er det mest kjente og kritikerroste. Tekstene til Ayreon omhandler i stor grad tanker, science fiction og tid.


José Joaquín de Herrera.
José Joaquín de Herrera (født 23. februar 1792, død 10. februar 1854) var president i Mexico i 3 perioder, i 1844, 1844–1845 og 1848–1851. Han var general i den meksikanske hæren i krigen mot USA.


Samlealbum.
Samlealbum er et musikkalbum med samling av forskjellige musikkspor, som regel innenfor ett bestemt tema (sjanger, gruppe, periode o.l.). Det kan for eksempel være «The Beatles' beste sanger», «Norske sommerfavoritter», «80-tallets beste disco-sanger» og lignende.
Noen samlealbum gis også ut i flere deler/årganger. En av Norges mest kjente samlealbumserier er Absolute Music.


Studioalbum.
Studioalbum (tidligere bedre kjent fra grammofonplate-tiden som LP (Long Play-plate), selv om dette inkluderer samlealbum og konsertalbum), er et musikkalbum innspilt i studio.
Et studioalbum er (som regel) over 25 minutter lang, men det finnes eksempler på album som er kortere. Studioalbum har som regel god lydkvalitet ettersom de er spilt inn og bearbeidet i avanserte studio med profesjonelle produsenter og avansert, teknisk utstyr. Når man snakker om utgivelsene til et band eller en artist er det ofte studioalbumene man snakker om, da disse presenterer nytt materiale i en forholdsvis stor mengde. For å promotere musikken på et studioalbum gis det ofte ut musikksingler i forkant av albumutgivelsen. Hvis enkeltlåter slår igjennom, kan det slippes singler med enkeltlåter. Det er blitt stadig vanligere at disse singlene som slippes i etterkant er remikser av låtene på albumet.


José López Portillo.
José López Portillo (født 16. juni 1920, død 17. februar 2004) var president i Mexico fra 1976–1982. Han var blant annet kjent for den omfattende nasjonaliseringen av banksystemene like før han gikk av som president.


Joe Dassin.
Joseph Ira Dassin (født (5. november 1938 i New York, død 20. august 1980 i Papeete, Tahiti) var en franskspråklig amerikansk sanger og komponist.
Biografi.
Dassin var sønn av filmregissøren Jules Dassin og den ungarske virtuose fiolinisten Béatrice Launer.
Som barn bodde han i New York og Los Angeles. På grunn av mccarthyisme flyttet imidlertid familien til Europa.
I Europa fulgte han sin far på reiser og skiftet dermed ofte bosted og skole. Han studerte på Institut Le Rosey i Sveits, senere etnologi ved Michigan-universitetet. Han kom senere tilbake til Frankrike og arbeidet som tekniker for sin far og gjorde også noen opptredener i hans filmer.
Etter forslag fra sin første kone begynte han å spille inn sanger for CBS, og han ble dermed den første «franskmann» som signerte en kontrakt med et plateselskap i USA.
I 1960-årene fikk han sine første store suksesser og spilte inn sanger på et stort antall språk (fransk, engelsk, tysk, spansk, italiensk og gresk).
Dassin tok svært tungt at hans første barn døde fem dager etter fødselen. Etter hvert førte dette til problemer med ekteskapet, og han skilte seg etter en tid. Han giftet seg på nytt med Christine Delvaux og fikk to sønner med henne.
Joe Dassin døde av et infarkt på ferie på Papeete, Tahiti. Han er gravlagt på Hollywood Forever Cemetery, en gravlund i Hollywood i California.
Mange av hans sanger har vært framført av andre artister.


Luis Echeverría.
Luis Echeverría (f. 17. januar 1922) var president i Mexico fra 1970 til 1976. Fra 1964 og frem til han ble valgt til president hadde han en sentral rolle i det meksikanske indredepartementet. På denne tiden hadde han en del vanskelige arbeidsoppgaver, blant annet under studentopprøret i 1968 og den påfølgende tlatelolcomassakren, kun noen få dager før Mexico skulle arrangere sommer-OL. I tiden da Echeverría var president, opplevde Mexico en ekstrem inflasjon, devaluering av den meksikanske pesoen, og sterk økning i utenlandsgjelden.


Lise Rakner.
Lise Rakner (født 25. september 1963) er en norsk statsviter med innretting mot faget sammenliknende politikk.
Rakner er Dr.polit. og disputerte i 1998 på avhandlingen "Reform as a Matter of Political Survival: Political and Economic Liberalisation in Zambia 1991-1996". Hun arbeider ved Chr. Michelsens Institutt, der hun har vært forskningsleder siden 2003, og Institutt for sammenliknende politikk der hun er professor siden 2006.
Rakner har i sin forskning beskjeftiget seg med tematikken demokratisering og menneskerettigheter, basert på forskningsopphold og feltarbeid i Zambia, Malawi, Tanzania, Uganda og Namibia. I særdeleshet har hun konsentrert seg om valgprosesser og politisk partiutvikling i det sørlige Afrika, men også politisk økonomi, økonomiske reformer og internasjonale hjelpeorganisasjoners rolle har opptatt henne. Rakner har hatt prosjekter for NORAD, Utenriksdepartementet og Verdensbanken.


Sportsklubben Nord.
Sportsklubben Nord (stiftet i 1932) er et idrettslag fra Karmøy. Klubben har tilbud i fotball og håndball. Klubben hører til tettstedet Norheim på Karmøy. Nord sitt fotballag var så sent som i 2002 i 2. divisjon. I 2010 hadde ikke laget ressurser til å fullføre sin sesong i 3. divisjon, og må spille i 4. divisjon i 2011.


Den vitenskapelige revolusjonen.
Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet. Overgangen var så radikal at den gjerne omtales som en revolusjon.
Dette var et paradigmeskifte, der mange viktige forståelser av verden måtte sees nøye igjennom og rettes. Paradigmet som ble byttet ut under den vitenskapelige revolusjonen var bildet av naturen som kom fra Platon og Aristoteles. Den vitenskapelige revolusjonen skjedde i flere skritt gjort av ulike tenkere, særlig fra og med høymiddelalderen og i renessansen, uten at de nødvendigvis så neste skritt i prosessen.
Hovedtrekk.
Den endelige syntesen av disse teoriene kom med Isaac Newton og hans teori om tyngdekraften mot slutten av 1600-tallet, særlig med hans bok "Principia Mathematica", "Matematiske prinsipper for naturlig filosofi". Her formulerte Newton universelle bevegelseslover.
Den vitenskapelige revolusjon og vitenskapshistorien.
Det er og har vært ulike syn blant historikere og filosofer på hva for slags omveltning den vitenskapelige revolusjon representerer. For den vitenskapshistoriske disiplinen som tok form på starten av 1900-tallet ble spørsmålet om en vitenskapelig revolusjon noe av et grunnlagsproblem.
For filosofen Auguste Comte var et begrep om et radikalt brudd i vitenskapens historie en integrert del av teorien om historiske stadier (der den vitenskapelige revolusjon varslet det positive stadiet). Vitenskapshistorikeren Pierre Duhem sporet omveltningen tilbake til middelalderens Paris (den såkalte «Duhemtesen»). Anneliese Maier foreslo på sin side på 1940-tallet å skille mellom "to" vitenskapelige revolusjoner, en på 1300-tallet og en på 1600-tallet.
Mot disse oppfatningene var russisk-fransk-amerikanske Alexandre Koyré på 1930- og 1940-tallet den som mer enn noen annen argumenterte for at Galileo representerte et genuint brudd med tradisjonen og var hovedarkitekten bak en vitenskapelig revolusjon. I England stod historikeren Herbert Butterfield for et tilsvarende syn. Denne tradisjonen kombinerte en tese om en vitenskapelig revolusjon med et essensialistisk syn på vitenskap. Fra 1970-tallet gjorde et sterkere innslag av vitenskapssosiologi seg gjeldende, blant annet gjennom den såkalte Edinburgh-skolen. Den nye retningen i vitenskapshistorien representerte på mange måter en revisjonisme. Ikke minst tok de avstand fra det essensialistiske vitenskapsbegrepet som preget den eldre litteraturen. Av denne tendensen fulgte en avvisning av at det hadde funnet sted en vitenskapelig revolusjon hvor man kunne finne røttene til den moderne vitenskapen. Steven Shapin, en ledende representant for dette synet på vitenskapens historie åpner karakteristisk nok sin bok "The Scientific revolution" med å slå kategorisk fast at «Det var ingen ingen slik ting som den vitenskapelige revolusjon».


Ekvatorialstrømmen.
Ekvatorialstrømmen er et system av havstrømmer i tropiske strøk. Ekvatorialstrømmen kan deles i Den nordlige og sørlige ekvatorialstrømmen, Den ekvatoriale motstrømmen og Den ekvatoriale understrømmen. Den nordlige og sørlige ekvatorialstrømmen krysser Stillehavet og Atlanterhavet fra øst mot vest, mens Indiahavet bare har en sørlig ekvatorialstrøm. Mellom de to strømmene løper den ekvatoriale motstrømmen i motsatt retning på tvers av alle tre verdenshav.
Ekvatorialstrømmene fortsetter langs kontinentenes østkyster som varme strømmer mot høyere breddegrader (Golfstrømmen, Kuroshiostrømmen), og næres av kalde strømmer fra høyere breddegrader langs kontinentenes vestkyster (Perustrømmen, Benguelastrømmen). På denne måten utgjør ekvatorialstrømmene deler av storstilte sirkulasjonsceller av overflatevann i verdenshavene.
Nordlige og sørlige ekvatorialstrøm.
Den nordlige og sørlige ekvatorialstrømmen er langsomme overflatestrømmer som løper i et bredt belte på begge sider av ekvator. Den nordlige strømmen drives av nordøstpassaten, som sammen med corioliseffektens avbøyning mot høyre på den nordlige halvkula fører vannet rett vestover. Tilsvarende gir kombinasjonen av sørøstpassaten og corioliseffektens venstredreining på den sørlige halvkula den sørlige strømmen samme retning.
På grunn av landmassenes ulike fordeling på den sørlige og nordlige halvkula er både passatvindene og havstrømmene forskjøvet mot nord, slik at den nordlige strømmen befinner seg mellom 10 og 20° N og den sørlige mellom ekvator og 10° S.
Ekvatorialstrømmene er langsomme og grunne strømmer – typisk strømhastighet 0,1 m/s ned til 200 meters dyp – men på grunn av sin store bredde (1000-1500 km) transporterer de store mengder vann. På grunn av den sterke oppvarminga av overflatevannet ligger sprangsjiktet dypt (100-200 m) og motvirker vertikal blanding av vannet. Havområdene er derfor fattig på næringsstoffer og har liten planktonproduksjon, noe som gir vannet en klar, dyp koboltblå farge. Ekvatorialstrømmene er verdenshavenes ørkener, med en biologisk primærproduksjon på under 0,1 g C pr.m² pr. dag.
I deler av ekvatorialstrømregionen får vannet en særlig høy overflatetemperatur og derav følgende høy fordampning, som gir rikelig nedbør over nærliggende landområder og forhold for rike tropiske skoger. Det gjelder mange av øyene i Polynesia, østkysten av Brasil fra Bahia og sørover, østkysten av Madagaskar og nordøstkysten av Australia.
Ekvatorialstrømregionen er videre næringsområdet for tropiske orkaner, som regelmessig hjemsøker de varme vestkystene av verdenshavene. Forutsetningen for at orkaner skal dannes er at lufttemperaturen om høsten overstiger 27°.
Den ekvatoriale motstrømmen.
Den ekvatoriale motstrømmen løper som en overflatestrøm mellom den nordlige og sørlige ekvatorialstrømmen i motsatt retning, altså fra vest mot øst. Best utvikla er den i Stillehavet, der den løper i en bredde på 500 km mellom 3 og 7° N omkring nyttår, med en forflytning på 2° mot nord mot midten av året. Også i Atlanterhavet løper motstrømmen hele året, mens den i Indiahavet bare dannes under sørlig sommer, og da like sør for ekvator.
Den ekvatoriale motstrømmen er ikke direkte vinddreven, men oppstår som et resultat av tyngdekraften og corioliseffekten. Passatvindene fører til en oppstuing av vann i nærheten av ekvator, slik at havoverflata blir noe høyere her enn lengre vekk fra ekvator. Den hellende overflata gir vannmassene en kraftkomponent retta mot polene, som med corioliseffektens avbøyende virkning samt friksjonskrefter gir vannet en østlig retning.
Motstrømmen har betydelig høyere hastighet enn de vestgående strømmene på hver side. Størst fart har den på ca. 100 m dyp, der typisk strømhastighet kan være 0,4 m/s.
Langs den ekvatoriale motstrømmen foregår det videre en viss vertikal blanding av vannmassene som fører mer næringsrikt dypvann opp i lyssonen. I disse områdene kan den biologiske primærproduksjonen komme opp i 0,5 g C pr. m² pr. dag. Vannet er derfor grønnere og mindre klart enn i andre tropiske havområder.
Den ekvatoriale understrømmen.
Den ekvatoriale understrømmen ble første gang beskrevet av T. Cromwell, R.B. Montgomery og E.D. Stroup i 1954, og kalles også ofte for Cromwellstrømmen. Den løper fra vest mot øst på tvers av alle tre verdenshav; i Indiahavet likevel bare i deler av året. Den befinner seg like under overflata ca. 5° nord for den ekvatoriale motstrømmen. Den kan best beskrives som en undersjøisk elv med en vertikal utstrekning på 300 m og en bredde på 200-300 km. Midt i strømmen kan vannet ha en hastighet på over 1 m/s, men strømningshastigheten avtar raskt ut fra sentrum.


Dyreporno.
Dyreporno er filmer, bilder eller illustrasjoner av seksuelle handlinger mellom dyr og mennesker eller dyr seg imellom. Det er ulovlig å spre dyreporno i store deler av verden, men bare å ha selve pornografien er i flere tilfeller ikke forbudt.
I Norge.
I Norge er all pornografi regulert av, uformelt også referert til som «pornografiparagrafen».
Denne forbyr stort sett all distribuering av pornografi, slik definert i paragrafens andre ledd.
Pornografi innebærer ikke alle kjønnslige skildringer, men loven har likevel effekt ovenfor dyrepornografi, fordi den statsrettslige definisjonen på pornografi blant annet omfatter
«kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang.»
Straffeloven forbyr dermed all distribusjon av dyrepornografi som ikke faller under andre punktum av paragrafens andre ledd, som fritar «kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.»
Det å ha, importere eller oppbevare dyrepornografi, er derimot ikke regulert av loven, og kan i så måte ikke regnes for å være lovbrudd.
Produksjon av dyreporno er ulovlig i Norge, ettersom forbyr all seksuell omgang med dyr.


Tahj Mowry.
Tahj Dayton Mowry (født 17. mai 1986) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent fra TV-serien "Smart Guy" (1997–1999) hvor han spilte den smarte gutten T.J. Henderson.
Etter "Smart Guy" spilte Mowry blant annet i filmen "Seventeen Again" fra 2000 med de to søstrene sine Tia Mowry og Tamera Mowry.


Munkedamsveien (Oslo).
Munkedamsveien (3-27, 35-81, 14-20, 24-100) er en gate i Oslo som strekker seg fra Nationaltheatret stasjon via området bak Aker brygge og Filipstad, via litt av Ruseløkka til Skillebekk. Gaten ligger i bydelene Oslo Sentrum (3-27, 14-20) og Frogner (35-81, 24-100). Veien er fra startstedet, til den treffer E18 ved Filipstad, del av Ring 1.


Sandspollen.
Sandspollen er en bukt i Oslofjorden. Den ligger i Hurum kommune, vest for Drøbak. Sandspollen er en svært populær havn for fritidsbåter.


Polaritet (kjemi).
a> enn hydrogenkjernen. Derfor har vann en forholdsvis sterk ladningsforskyvning – den er sterkt polarisert – med negativ ladning i midten (rødlig) og er dermed positivt ladet ved endene (blålig).
Kjemisk polaritet er en tilstand i en atomgruppe der den elektriske ladningen er forskjøvet, slik at tyngdepunktene for henholdsvis positiv og negativ ladning ikke ligger på samme sted. Denne forskyvningen har betegnelsen "elektrisk dipolmoment" og kan angis i Coulombmeter.
Denne polariseringen skyldes forskjell i elektronegativiteten mellom de forskjellige komponentene av molekylet, samt asymmetrien i strukturen.
"Polare stoffer" har en positivt elektrisk ladet ende (+pol), og en negativt elektrisk ladet ende, som for eksempel vannmolekylet.
Polare molekyler danner spesielt dipol-dipol bindinger, men også noen ganger hydrogenbindinger.
Et upolart stoff er et stoff som "enten" ikke inneholder grunnstoffer med tilstrekkelig stor forskjell i elektronegativitet til å danne en positivt elektrisk ladet ende og en negativt ladet ende "eller" har en symmetrisk fordeling av disse forskjellene.
Upolare stoffer kan dessuten ikke danne hydrogenbindinger.
Et upolart stoff er i motsetning til polare stoffer et molekyl med symmetrisk ladningsfordeling. Det oppstår ikke poler i noen ender, unntatt spontant innimellom når elektronfordelingen er ujevn. Dette danner londonbindinger – svake kjemisk bindinger.


Kanaristrømmen.
Kanaristrømmen er en kald havstrøm som løper fra havområdene utafor Portugal, forbi Kanariøyene og langs vestkysten av Nord-Afrika. Den grener seg ut fra Golfstrømmen i Nord-Atlanteren på ca. 45° N, og tilslutter seg Den nordlige ekvatorialstrømmen ved Kapp Verde. Således utgjør Kanaristrømmen en del av en storstilt overflatesirkulasjon i det nordlige Atlanterhavet.


KNM «Skjold» (P960).
KNM «Skjold» (P 960) er det navngivende fartøyet til Skjold-klassen, som er Sjøforsvarets nye MTB-serie som skal overta for Hauk-klassen.
KNM «Skjold» ble første gang sjøsatt 22. september 1998, og overlevert marinen 17. april 1999. Fartøyet ble bygget som et forseriefartøy, og skulle blant annet gi svar på om Skjold-klassen hadde noe for seg.
Konstruksjonen av skipene er svært utradisjonell for marinefartøyer. Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er der montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir der pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. Samtidig oppnås større løfteevne, og bedre stabilitet i vannet enn hva størrelsen på skipet skulle tilsi.
KNM «Skjold» var i marinens tjeneste fra april 1999 til september 2003. I denne perioden ble fartøyet testet under all slags værforhold, det ble utført våpensystemtester, maskineri etc. «Skjold» var også på «utlån» til USA et års tid i 2001, og det var stor interesse for fartøtypen. Det er imidlertid ikke kjent om USA ønsker å utvikle eller kjøpe lignende fartøytyper selv. KNM «Skjold» seilte selv fra Norge til USA over Atlanterhavet.
28. september 2003 ble kontrakten om bygging av Skjold-klassen undertegnet. Dette betyr at forsvaret bestilte fem nye fartøyer fra Umoe i Mandal. KNM «Skjold» har siden blitt testet ytterligere, og det er gjort flere endringer fra KNM Skjolds opprinnelige konstruksjon og til seriefartøyene. Maskineriet, som opprinnelig var en blanding mellom diesel- og gassturbiner, blir byttet ut med to store og to mindre gassturbiner. Dette skal i følge forsvaret gi et bedre kjøremønster for fartøyene. Til sammen tilbakela KNM «Skjold» 85 000 nautiske mil i testperioden.
KNM «Skjold» ble deretter levert til ombygging («skipsteknisk oppgradering»), og ble levert som første seriefartøy i august 2008.


A Scanner Darkly.
"A Scanner Darkly" er en film av den amerikanske regissøren Richard Linklater fra 2006. Filmen er basert på en roman med samme navn av forfatteren Philip K. Dick, og er en dystopisk visjon om et fremtidig USA som har tapt kampen mot narkotika.
"A Scanner Darkly" bruker en teknikk der original-filmen er animert over bilde for bilde av animatører. Dette gir filmen et unikt tegnefilm- og animasjonsfilmaktig utseende. Teknikken kalles Interpolated Rotoscoping og er en ny og forbedret versjon av den gamle Rotoscoping teknikken. Interpolated Rotoscoping og gjør at det blir jevnere overganger mellom bevegelser fra et bilde til et annet.
Andre filmer som blant annet har brukt denne teknikken er Waking Life av samme regissør og Ringenes Herre (1978-film).
Rotoshop er et grafisk redigeringsprogram for rotoscoping og ble brukt til å animere over filmopptak til animasjonsfilm som animatørene brukte til A Scanner Darkly.
De viktigste rollene spilles av Keanu Reeves, Winona Ryder, Woody Harrelson, Robert Downey jr. og Rory Cochrane.


Dipol.
a>, som danner en nær ideel dipol. Her er "N" og "S" (nord og syd) polene anført på "geografisk vis", noe som er motsatt av konvensjonene for angivelse av polene i en magnetisk dipol. De vi kaller den magnetiske nordpolen er mao egentlig en magnetisk sydpol.
Innen fysikken er det definert to typer dipoler (gr, av I *di- og polos 'spiss, akse'). En elektrisk dipol fremkommer ved at positiv og negative ladninger adskilles. Vanligvis ved at disse ladningene er like store og adskilt med en liten avstand. En permanent elektrisk dipol kalles en electret.
En magnetisk dipol kan skapes av en sirkulerende elektrisk strøm. Et eksempel er en enkelt ledningstørn der det flyter en konstant strøm.
I kjemien brukes begrepet dipol om et molekyl der atomene trekker forskjellig på elektronene, slik at den ene enden av molekylet blir svakt positivt ladet mens den andre blir svakt negativ.


Benguelastrømmen.
Benguelastrømmen er en kald havstrøm som løper langs vestkysten av det sørlige Afrika. Den bringer kjøligere vann fra Sør-Atlanteren inn i Den sørlige ekvatorialstrømmen, og inngår således i en storstilt sirkulasjon av overflatevann i det sørlige Atlanterhavet.
Strømmens lave overflatetemperatur i forhold til lufttemperaturen på tilsvarende breddegrad beror i høy grad på den oppstrømninga av dypvann som skjer langs vestkysten av Afrika. Overflatevannet drives vekk fra kysten av østlige og sørlige vinder, og erstattes av kaldt dypvann. Overflatetemperaturen kan for eksempel være 12 °C ved kysten og 20 °C 250 km fra land.
oppstrømningen bringer næringsrikt vann opp i lyssonen, og sørger for en stor biologisk primærproduksjon, som igjen gir opphav til et rikt fiske, i særdeleshet utafor kysten av Namibia og Angola.


SECAM.
SECAM, også skrevet SÉCAM ("Séquentiel couleur à mémoire", fransk for «sekvensiell farge med minne»), er et analogt fargetelevisjonssystem først brukt i Frankrike.
Et team ledet av Henri de France som jobbet i Compagnie Française de Télévision (senere kjøpt opp av Thomson) fant opp SECAM. SECAM var den første europeiske farge-tv standarden.
I Vest-Europa var Frankrike eneste bruker av systemet, men Sovjetunionen tok det også i bruk, så mange av de 15 landene som tidligere var Sovjetrepubliker har det også i bruk, selv om enkelte av disse har gått over til PAL. SECAM-systemet vil dog bli byttet ut med det digitale DVB (det samme vil PAL) i årene fremover i i-landene som bruker det samt Russland. De tidligere franske koloniene i Afrika som bruker det har imidlertid ingen planer om å bytte det ut.


Ultra High Definition Television.
UHDTV oppløsning vist i forhold til HD og SD-formater.
Ultra High Definition Television (UHDTV) (eller Ultra HDTV, 4320p, og Ultra High Definition Video (UHDV)) er et digitalt videoformat utviklet av NHK i Japan.
Formatet har en oppløsning på 7,680 × 4,320 piksler, som er fire ganger videre og fire ganger høyere (altså 16 ganger større totalt) enn eksisterende HDTV, som har en maksimum oppløsning på 1920 × 1080 pixler.
Formatet er under utvikling og er ikke en anerkjent standard.


Analogt bakkenett.
Historikk.
Det analoge bakkenettet var en distribusjonsform for tv-signaler i bruk siden fjernsynet ble innført i Norge frem til 2009. Nettet var eid, bygget ut og driftet av Norkring. Prøvesendinger startet allerede i 1954, mens ordinære sendinger kom i gang i 1960. 1. desember 2009 stengte den siste analoge bakkestasjonen ved Kautokeino.
Det analoge bakkenettet var tradisjonelt den eneste måten å få inn TV på i Norge. Like før man begynte utrullingen av det digitale bakkenettet hadde imidlertid 70 prosent av husstandene i Norge "andre" former for TV-mottak i tillegg til eller som fullstendig erstatning for det analoge bakkenettet, dvs. kabel-TV, satellitt-TV eller ulike former for IPTV.
Teknisk.
Det analoge bakkenettet besto av 48 hovedsendere, og 2635 frekvensomformere for NRK1, før analog slukking startet. En hovedsender kunne enten motta signalene fra programlinjenettet, eller fra satellitt. For NRK1 og NRK2 ble hovedsenderne matet fra programlinjenettet, mens TV 2 ble matet fra satellitt. En frekvensomformer mottok signalene fra en hovedsender, og forandret frekvensen før den sendte signalene videre til skyggeområdene for hovedsenderen.
For NRK1 sendte hovedsenderne for det meste på VHF-I og VHF-III. Noen frekvensomformere sendte likevel NRK1 på UHF-båndet. TV 2 sendte stort sett på UHF-båndet, med unntak av i Bergen og i Oslo – som frem til november 1997 sendte TV 2 ut på kanal 12 (VHF-III). Etter at VHF-III-frekvensen ble reservert for DAB begynte TV2 å sende alle sine signaler over UHF.
Utfasing.
TV-kanalene i det analoge bakkenettet tok mye plass,og etter hvert så man et behov for et digitalt bakkenett i Norge. Man bruker her de samme TV-antennene, men sender mer komprimert og bare på UHF-frekvens.
Det analoge bakkenettet startet sin utfasing 4. mars 2008, da Rogaland som første fylke gikk over til digitale sendinger. 1. desember 2009 stengte den aller siste analoge bakkestasjonen ved Kautokeino.
Frekvensene som ble ledige da det analoge bakkenettet for tv ble slukket skal brukes for å bygge ut LTE-nettet / annet mobilt bredbånd over hele landet fra og med 2011.


Anne-Helene Rask Arnesen.
Anne Helene Rask Arnesen (født 11. november 1980), ofte omtalt som Helene Rask, er en norsk modell fra Fagerstrand på Nesodden. Hun vokste opp som nummer tre av 8 søsken på en bondegård, og gikk på Steinerskolen på Nesodden, kun avbrutt av noen måneders kort opphold på Alværn ungdomsskole. Hun ble kjent i 2002 gjennom sin deltakelse i TV-programmet "Fear Factor" på TV3, der hun angivelig var nær ved å drukne under innspillingen.
Hun har gitt ut 3 singler: "No Love", "Same Colours" og "Get On".
Rask Models.
Rask etablerte modellbyrået "Rask Models" i 2005. Byrået profilerte seg som det største glamourmodellbyrået i Norge, og modeller fra byrået vært omtalt og avbildet i bladene "FHM", "Vi Menn", "Se og Hør" og "Her & Nå". Rask Models ble slått konkurs i 2009 på grunn av manglende skatteinnbetaling.


Ulvsunda.
Ulvsunda er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Riksby, Ulvsunda industriområde, Traneberg, Alvik, og Stora Mossen.


Ishockey-EM 1929.
Ishockey-EM 1929 var det 14. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Ungarn og kampene ble spilt på Városligeti Műjégpálya i hovedstaden Budapest 28. januar til 3. februar. Åtte nasjoner deltok, det ble først avviklet gruppe-spill med tre lag i to puljer og en pulje med to lag ettersom Finland trakk seg fra turneringen.


Ulvsunda industriområde.
Ulvsunda industriområde er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Traneberg, Ulvsunda, Riksby og Mariehäll.


Smedslätten.
Smedslätten er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Ålsten, Äppelviken, Stora Essingen, Gröndal og Hägersten.


Asialekene.
Asialekene (eller Asiaden) er en multisportkonkurranse for asiatiske utøvere, som arrangeres hvert fjerde år, etter modell av de olympiske leker. Arrangementet omfatter over 40 forskjellige idretter, mange av dem ikke-olympiske, som stort sett avholdes innenfor en tidsramme på to uker. Det arrangeres også andre leker, så som asiatiske vinterleker og asiatiske innendørsleker, separat fra selve Asialekene.
Arrangementet er gjennomført 16 ganger siden 1951. Tilsammen 45 land kan delta i Asialekene.


Äppelviken.
Äppelviken er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Bydelen ligger i Bromma bydelsområde, og grenser til bydelene Ålsten, Stora Mossen, Alvik, Stora Essingen og Smedslätten.


Enskede Gård.
Enskede Gård er en bydel i bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Johanneshov, Gamla Enskede, Enskedefältet og Årsta.
Området ble kjøpt av Stockholm by i 1904, og utbyggingen startet på 1910-tallet og fortsatte utover 1920-tallet. Bydelen består overveiende av småhus. Bydelen har ikke et eget bydelsentrum, de nærmeste ligger i Johanneshov og Gamla Enskede.
Navnet Enskede gård kommer fra gården med samme navn som ligger i Enskede Gårdsväg 25. Gården er omtalt allerede i 1392.


Eidsberg kirke.
Eidsberg kirke (også kalt Østfold-domen) ligger i Eidsberg i Eidsberg kommune og er opprinnelig fra 1200-tallet. Kirken ligger ned mot Glomma og ved siden av fylkesvei 124.
Historie.
Før dagens gotiske kirke stod det mest sannsynlig en steinkirke i romansk stil. Funn av granittkvadre i tårnmuren og skipets murer, i dagens kirke, tyder på at kirken kom til på midten av 1100-tallet. Rygge kirke i samme fylke kan gi noen indikasjoner på denne kirkens utseende. Fra den eldste kirken er det identifisert en kvaderstein med innhogd sjakkbrettmønster og en annen kvaderstein med runeinnskriften «Odinkar». Dette navnet er uvanlig i Norge, men kjent fra Danmark. Navnet kan vise til biskop Odinkar i Ribe, som Olav den Hellige kalte inn for å drive misjonsarbeide i Viken. Der finnes også slike sjakkbrettkvadere. Det er i tillegg bevart et tympanonfelt med en hjort med et kors mellom hornene på høyre side. Den eldste kirken var delvis kledd med granittkvadere, grunnplanen på denne kirken er ikke kjent. Den romanske kirken ble revet rundt midten av 1200-tallet og erstattet av en kirke med vesttårn, skip og kor. Kirken som erstattet den romanske var i gotikk og bygget rundt 1250-1260.
Tårnets østmur er har brannskadede steiner og det finnes 1, 15 meter under gulvet i tårnfoten et kull- og sotlag, dette tyder på at kirken har brent i middelalderen, rundt år 1420.
Kirken gjennomgikk flere reparasjoner på 1600-tallet, blant annet tårntaket, skip- og kortaket, himlingen og gulvet fikk tilsyn.
I 1700 ble det, på kirkens nordre korside, ført opp et sakristi.
I 1722 kom Eidsberg kirke på private hender. Grunnen til dette var den dårlige økonomiske tilstanden hos kongemakten etter den store nordiske krigen ved starten av 1700-tallet. I det turbulente året 1814, ble kirken på et tidspunkt brukt som stall og magasinhus av svenske styrker. I 1848, etter over 100 år i privat eie, ble endelig kirken tilbakeført til statsmakten da Eidsberg kommune kjøpte den tilbake.
På slutten av 1800-tallet skjedde det mye i kirkelandskapet i Eidsberg. I 1878 ble både Trømborg og Hærland kirke ført opp, og med Eidsberg kirkes dårlige forfatning ville man også her gjøre noe. Etter at forslaget om å erstatte kirken med en trekirke falt med 29 mot 3 stemmer i kommunestyret, var det klart at et større oppussingsarbeide, etter tegninger av arkitekt Due, skulle settes i gang.
Ombygningen, som ble utført 1880-1881, var svært omfattende og det er vel usikkert om den ville ha blitt godkjent i dag. Kirken gikk fra å være en langkirke til å bli en korskirke. Koret og deler av skipet ble revet og erstattet med tverrarmer i tillegg til et mye kortere kor, med sakristi på hver side. Også tårnet ble bygget om. Arbeidet ble utført med moderne teglstein og kirken fikk et gotisk/nygotisk preg.
I årene fra 1958-1961 var det igjen klart for omfattende vedlikeholdsarbeid, om enn ikke så dramatiske som på slutten av 1800-tallet. I tillegg til generell innvendig oppussing og reparasjon, ble det utført en del arkeologiske utgravninger. I 1968 var det taket som skulle repareres før man i 1981 fant det nødvendig å pusse opp kirken utvendig, gjennom sandblåsning og ny maling, i tillegg til at man erstattet alle sinkbeslagene med kobber. Kirketjener Erik Karlsen fikk da ansvaret for utførelsen av blikkenslagerarbeidet.
Til kirkens 750-årsjubileum i år 2000 stod et nytt 25 stemmers orgel klart.
Eksteriør og interiør.
Portal fra siste halvdel av 1200-tallet.
Kirken er viet til St. Olav.
Vi finner et merke ca. 8 m oppe.
Ved inngangen til kirken støter man på en portal. Portalen består av tørr og har kleberstein fra Indre Østfold. Buen øverst på de to søylene i portalen bæres av to mennesker som står for synd og ukristelighet. Over portalen finnes en figur over St. Olav, som kirken er viet til. En annen ting man kan bite seg merke i er to innhugne kors på venstre side av portalen. Portalen skriver seg fra siste halvdel av 1200-tallet.
Inne i selve kirken finner man tegn etter en gjenmurt sydportal, som kom til bevisstheten i 1959, under oppussingsarbeidet.
Over portalen finner man et originalt vindu som under restaureringene på 60-tallet ble satt inn med et glassmaleri laget av glassmester Haugland. Dette glassmaleriet kom til som en testamentarisk gave fra husmann Julius Johansen Skaltorp som ville at også våpenhuset, hvor fattigfolkets kister ble henvist ved gravferder, skulle prydes.
Går man litt til høyre for portalen vil man på den søndre tårnveggen finne et granitthode ca. 8 meter oppe. Dette hodet symboliserer høyden på den kjempen som i følge legenden skal ha vært med på byggingen av kirken. Videre forteller sagnet at kjempen stod for tømmeret og at han vasset over Glomma og til «Mørkja» Skiptvet for å hente det. Han bar visstnok 12 tømmerstokker på ryggen, mens den trettende ble brukt som vandrerstokk.
I våpenhuset vil man finne flere steiner funnet i området rundt kirken, et kistelokk av stein man fant under gulvet under restaureringen i 1960 og en minnetavle over de falne i Eidsberg under 2. Verdenskrig finnes også. I tillegg til dette står det en kirkeklokke fra 1528, som ble brukt helt opp i 70- årene da den fikk en sprekk som ikke lot seg reparere.
Klokken ble omstøpt av Friderich Meier i 1730 og bærer utydelig latinsk påskrift: «Gjennom hundre og tre ganger ti år har jeg lydt, tre ganger seks har jeg vært stum mens jeg atter omsmelter klinger. Hans Smidt (er) s(o)g(ne)prest. Jeg er kreve(t av) I (anus) Colstrup O(le) Hersætter T(rond) Foss».
I taket på våpenhuset henger det en domsengel, fra før-reformatorisk tid, i tre. Engelen bærer basun og tavle med slik innskrift. «Staar op i død oc komer for dom»
Veien opp i selve tårnet og til klokkene går gjennom en steintrapp i tårnmuren. Klokketårnet inneholder i dag 3 klokker. Klokken som står i våpenhuset ble i 1978 erstattet av Tønsberg-verksted O. Olsen og er den største klokken i tårnet. På denne klokken står: «Land, land, land, hør Herrens ord.» Den mellomstore klokken, som i tillegg er den eldste, står det: «H. Iver Seffersøn soneprest thil Esberch och Thore Seffersøn ann 1625». Den siste og minste klokken stammer fra samme verksted som den største, og ble laget i 1863. Den bærer inskripsjonen: «Jeg ringer støvet i graven favn. Gud favne sjelen i Jesu navn».
Inne i hovedkirken finner man flere severdigheter. Alt av inventar inne skriver seg fra etter reformasjonen, alt utenom døpefonten. Døpefonten er fra rundt 1250 og laget i et Oslo-verksted. Den bærer omfattende dekor, som bla. har gitt inspirasjon til lokale folkedrakter. I bunnen av døpenfonten finner man et hull hvor vannet rant ut og ned i jordgulvet etter dåpen i tidligere tider. I dag ligger det et messingfat fra begynnelsen av 1600-tallet i døpefonten. Over døpenfonten har det fram til 1712 stått et dåpshus, da man flyttet dåpefonten fra nederst til øverst i kirke ble det laget et nytt dåpshus som i dag står på Borgarsyssel museum.
Utenom døpefonten er det alteret som er eldst, og skriver seg fra ca. 1600. Den enkel i sin utforming med listeornamentikk fra renessansen. Det man finner over alteret derimot er langt mer spektakulært. Altertavlen, som ble skjenket av Pastor Hans Bertelsen Mulen, som var prest i Eidsberg, og Jens Nielsen Biering, kom til i 1651. Altertavlen ble laget av Chistopher Ridder ved en av de mest anerkjente billedhuggeriene på den tida. Stilen for tavlen er renessansen, men detaljene skriver seg fra bruskbarokken. Nederst på tavlen ser man korsfestelsen med Moses og Aron på hver side. Over dette kan vi se oppstandelsen, før man på topp avslutter man med himmelfarten. Flere av apostlene kan sees på sidene av tavlen i tillegg til Salvator Mundi (Kristus) på toppen som verdens frelser.
Prekestolen i kirken stammer fra 1661 og er også laget av Christopher Ridder. I himlingen henger det en due som symboliserer den Hellige Ånd som hviler over presten. Ellers på himlingen kan man se kvinneskikkelser som viser til dydene: Kjærlighet, ydmykhet, håp, tro, utholdenhet og fromhet. De fire evangelistene og Salvator Mundi og finner man foran på selve stolen. Under stolen henger det en drueklase som viser til at prestens forkynnelse skal bære frukt.
Et epitafium (minnetavle) over Hans Bertelsen Mule og familie fra 1658 henger over døren til barnesakristiet. Epitafet stammer fra 1658 og bærer påskriften: «Salig ere de døde som døe i Herren. Ja ånden siger at de hvile aff deris arbeide. Apoc. 14 Jesu Guds søns blod, gjør os rene aff alle synder. 1. Joh.1.». Under står det i tillegg en en latinsk inskripsjon som er delvis visket ut.
Koret har to glassmaleriet som er inndelt i to felt med en av evangelistene i hvert av dem. Disse glassmaleriene stammer fra ombyggingen av kirken i likhet med de andre glassmaleriene i kirken og sakristiene. I disse glassmaleriene finner vi symboler som alfa og omega, lammet og davidsstjernen.
Fra 1520 finnes det en alterkalk i sølv (omarbeidet i 1661), og fra 1856 alterkalk og disk i sølv. Det finnes to dåpsfat, det største antageligvis fra begynnelsen av 1600-tallet, mens man i 1703 skaffet seg det minste. Fra første halvdel av 1200-tallet finner man fragmenter fra et emaljert og forgylt (i kobber) relikvieskrin. Fragmentene er, sammen med deler fra Tønsberg og Valdres, en del av det relikvieskrin ved Universitetets Oldsaksamling. Nederst i kirken står figurer av Adam og Eva. Figurene stod opprinnelig ved oppgangen til den fornyede prekestolen, men etter ca. 100 år borte fra kirken står de i dag nederst.
De to lysestakene for kirkelys og den sjuarmede lysestaken i sølvplett tilhører nygotikken. Da kirken ble ombygd kom alterringen, benkene, flere av stolene og galleriet vi ser i dag. Arkitekt Ole Stein tegnet kirkestolene fra 1932. Arkitekt Karl Høie forærte kirken tre store, to små lysekroner og fire lampetter i messing, i tillegg til å gi hovedkirken elektrisk oppvarming og flomlys (1946). Julius Johansen Skaltorp ga i 1935 elektrisk varme til koret. I 1935 ble også en messingkanne til dåpsvannet gitt kirken fra Eidsberg Kvindeforening.
I de senere år har det blant annet kommet lysglobe (1999) og et godt høyttaleranlegg med teleslynge.
Andre bygninger tilknyttet kirken.
Etter tegninger av arkitekt O. Stein ble det i 1932 ført opp et kappet liggende vest for kirken med apsis mot syd. Kapellet ble murt opp med tegl på en sokkel av granitt. Over inngangen ser man et rundt glassmaleri med korsmotiv av glassmester G.A Larsen fra Oslo. De andre glassmaleriene, som også er laget Larsen, har lysmotiv i vinduene og korsmotiv i koret.
I det apsidale koret finner man et veggmaleri av Rolf Klemmetsrud, også han fra Oslo. Veggmaleriet viser korsfestelsen, Gudsøye, due, kronet engel og Kristus i mandorla.
Kapellet ble restaurert utvendig i 1964, før den i 1974 igjen fikk et nytt malingsstrøk. I 1975 var det klart for innvendig oppussing, hvor Marianne Mysen fra Mysen, fikk oppdraget å restaurere maleriene etter at man bestemte seg for ikke å fjerne dem.
I 1985 ble Kirkestua åpnet der hvor kirkestallen tidligere hadde ligget. Store deler av arbeidet ble utført på dugnad og bygget brukes i dag til konfirmantarbeid, barnekor, barnearbeid og andre kirkelige aktiviteter. Flere foreninger i området benytter seg også av den, i tillegg til at den leies ut til private arrangementer.
Ved siden av Kirkestua ligger et telthus som i tidligere tider fungerte som mobiliseringsplass i krigstider.
Like over veien finner man Eidsberg prestegård.
Sogneprester etter 1536.
Jacob Nicolai Wilses grav ved Eidsberg kirke.
Kulturminne.
Eidsberg kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Skepsis (organisasjon).
Skepsis er en norsk organisasjon som fremmer og publiserer kritiske undersøkelser og analyser av okkulte emner, som for eksempel konspirasjonsteorier. Andre felt som blir dekket, er fenomener som moderne sagn, mirakelberetninger, astrologi, parapsykologi og UFOer.
Skepsis ønsker å være et kritisk korrektiv til overnaturlige og dårlig begrunnede påstander i norsk offentlighet.
Foreningen vil også å være et kontaktorgan for folk som interesserer seg for slike spørsmål. I tillegg stiller Skepsis seg til rådighet for journalister, lærere og andre som er engasjert i folkeopplysningsarbeid om forskning rundt slike emner på internasjonalt nivå.
Skepsis er tilknyttet et internasjonalt nettverk av lignende, skeptiske organisasjoner (CSI (CSICOP) og ECSO). Leder for organisisjonen er Mona Hide Klausen.
Historie.
Moderorganisasjonen i USA, The Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal (CSICOP), ble opprettet som et svar på den «okkulte eksplosjon» USA opplevde mot slutten av 1970-tallet. Disse miljøene opplevde at påståtte overnaturlige fenomener fikk en bred mediedekning, mens bare få motforestillinger og kritiske analyser kom frem i lyset.
Skeptikerbevegelsen ønsker imidlertid ikke å begrense seg til et snevert akademisk miljø, men nå det samme publikum som eksponeres for okkulte påstander gjennom media. Derfor har den fra tid til annen tatt i bruk ukonvensjonelle og fargerike metoder i sine avsløringer av feilaktige påstander fra parapsykologer og svindel blant mirakelmenn og medier. De norske skeptikerne utnevnte da også «tøvsugere» (dvs. personer som framsatte urealistiske og urimelige påstander) på 1990-tallet.
På 1990-tallet og ut 2001 utga SKEPSIS medlemsbladet ved samme navn, samt et internt nyhetsblad. Siden har SKEPSIS flyttet mesteparten av aktiviteten til opplysning i massemedier og informasjon gjennom nettsider: Nye artikler av hovedsakelig norske skeptikere legges fra tid til annen ut på Skepsis' hovedsider, Skepsisbloggen oppdateres jevnlig, og et nettforum er tilgjengelig for diskusjon av dagsaktuelle skeptiske emner.
I tillegg til denne virksomheten utgir SKEPSIS også bøker.


VTOHL.
VTOHL er et akronym for Vertical Take-Off Horizontal Landing. VTOHL beskriver fly som kan ta av vertikalt, men som lander på tradisjonell måte.
Mange VTOL fly kan operere på denne måten. Noen fly må lande normalt etter en vertikal take-off fordi en vertikal landing ikke er mulig eller at den er upraktisk


MADtv.
"MADtv" er en amerikansk fjernsynsserie basert på sketsjer, både forhåndsinnspilte kortfilmer og sketsjer innspilt direkte foran et studiopublikum.Programmet har sitt grunnlag fra humorbladet "Mad". Det ble kringkastet for første gang i 1995, og sendes for tiden som én-times sending hver lørdag kveld på amerikansk fjernsyn.
I Norge går Madtv på NRK 3, fredag og mandag kveld.


Årsta.
Årsta er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Hoveddelen ligger i bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör, resten ligger i bydelsområdet Södermalm. Årsta grenser til bydelene Södermalm, Södra Hammarbyhamnen, Johanneshov, Enskede Gård, Enskedefältet, Östberga og Liljeholmen.
Historie.
Årsta gård, som har gitt bydelen sitt navn, er kjent fra så langt tilbake som middelalderen. Man tror at gården var eid av Birger jarl på 1200-tallet. Gårdens eiendommer omfattet i eldre tid også dagens Södermalm.
Området ble kjøpt av byen allerede i 1905, og bydelen ble dannet i 1926, men like til inn på 1940-tallet var det stort sett bare kolonihager og noen mindre gårdsbruk. I 1939 begynte man å bygge i den østlige delen av området.
Årsta sentrum ble innviet i 1953, og da var det meste av bydelen bebygd.


Ishockey-EM 1932.
Ishockey-EM 1932 var det 17. europamesterskapet i ishockey for landslag. Dette var det siste rene europamesterskapet som ble arrangert, senere ble det alltid avviklet sammen med VM eller OL-turneringene. OL og VM ble i 1932 avgjort i Lake Placid. EM-turneringen ble arrangert i Tyskland og kampene ble spilt i hovedstaden Berlin 14 til 20. mars. Ni nasjoner deltok, det ble først avviklet gruppe-spill med tre lag i hver pulje.


Bell 212.
Bell Helicopter 212 eller UH-1N er et transporthelikopter i UH-1 klassen. Ut ifra dette helikopteret har man utviklet Bell 412 som bl.a. det norske Luftforsvaret bruker.


Jakovlev Jak-38.
Jakovlev Jak-38 (NATO-kallenavn "«Forger»") var den sovjetiske Marinens første og eneste operative VTOL multi-rolle kampfly.


Gammelhøytysk.
Gammelhøytysk (tysk "Althochdeutsch", Ahd.) er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.
Det var ikke noe enhetlig språk, men omfattet en gruppe av vestgermanske dialekter som ble talt syd for den såkalte Benrath-linjen. Dialektene skilte seg fra de andre vestgermanske språkene eller dialektene gjennom den høytyske lydforskyvningen. I det nordtyske lavlandet med dagens Nederland skjedde ikke denne lydforskyvningen. Språket som ble talt der kalles gammelsaksisk.
Ordet «tysk» dukker første gang opp i den middellatinske formen «theodisce» i 786. I en kirkelig forsamling skal beslutningene ha blitt lest opp «tam latine quam theodisce», det vil si «både på latin og folkespråket».
Gammelhøytysk utviklet seg i middelalderen til middelhøytysk.
Karaktertrekk.
Hovedforskjellen mellom gammelhøytysk og vestgermanske dialekter som fra det er utviklet er at det gjennomgikk andre lydskifte eller høygermanske lydforskyvning. Dette er antatt å ha skjedd en gang på slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, derav dateringen til å ha begynt rundt år 500 som et rundt tall. Resultatet av denne lydendringen er at konsonantsystemet i tysk har forblitt forskjellig fra andre vestgermanske språk, inkludert engelsk og nedertysk. Grammatikalsk derimot har gammelhøytysk forblitt svært likt som gammelengelsk, gammelnederlandsk, og gammelsaksisk.
Ved midten av 1000-tallet er det mange forskjellige vokaler i stavelser uten trykk som hadde blitt redusert til «e». Ettersom disse vokalene var en del av de grammatikalske endelsene i substantiver og verb, førte tapet av disse til en radikal forenkling av bøyningsgrammatikken i tysk. Av disse grunnene er år 1050 sett på som begynnelsen av middelhøytysk periode, skjønt det eksisterte knapt noen tekster på tysk i løpet av de neste hundre årene.


Gåsehud.
Gåsehud ("latin: horripilatio") forårsakes når "arrektor pili-musklene" trekker seg sammen, og gir et drag på hårfolliklene. Denne virkningen blir regulert av det autonome nervesystem og er tydelig i sterk kulde, frykt eller behag.
Illustrasjon av hudlaget med hårlokker
Hos pelsdyr reguleres pelsens isolasjonsevne på denne måten, men hos mennesker har reaksjonen liten fysiologisk betydning.


English Electric Lightning.
English Electric Lightning (senere BAC Lightning) var et britisk supersonisk jagerfly fra den kalde krigen. Flytypen gjorde seg spesielt bemerket på grunn av den høye hastigheten og det ofte umalte flyskroget. I løpet av sin operative periode var det i bruk hos blant annet RAF og det saudi-arabiske luftforsvaret. Flyet var en publikumsfavoritt på flystevner, det var i en periode innehaver av verdens hastighetsrekord, og var også det første flyet i verden til å kunne fly i overlydshastighet uten bruk av etterbrenner, såklart "Supercruise".


M61 Vulcan.
M61 Vulcan er en hydraulisk eller pneumatisk drevet seksløpet, luftavkjølt, elektronisk avfyrt Gatlingkanon med en ekstremt høy skuddtakt.
Den har vært hovedkanon-bestykningen på amerikanske militærfly i fem tiår, og er blant annet i bruk på F-16. Den er også i bruk på Taiwans AIDC Ching-Kuo. M61-A1 som brukes i våre norske F-16 er hydraulisk drevet og har en skuddtakt på 100 skudd i sekundet. Hele systemet (AHS: Ammunition Handling System) har plass for 511 skudd. Det som muligjør denne høye skuddtakten er at hvert løp (6 i alt) har hvert sitt sluttstykke som følger et spor på innsiden av den ytre faste «housingen» rundt som gjør at sluttstykkene med patronene føres gradvis frem etter hvert som hele innmaten med løpene roterer rundt. Når sluttstykket er helt fremme låses dette og skuddet avfyres og det fortsetter da sin ferd bakover igjen samtidig som et nytt i sporet og løpet ved siden av når sin posisjon for avfyring. Med andre ord kan man si at det er 3 skudd på vei til avfyring til enhver tid og 3 tomme patroner på vei ut fra kanonen til enhver tid.


Klassereise.
Klassereise er en sosiologisk og litterær betegnelse på en persons virkelige eller selvopplevde overgang mellom to grupper i samfunnet. Betegnelsen brukes vanligvis om forflyttelsen fra en lavere til en høyere sosioøkonomisk klasse i det moderne samfunnet, for eksempel fra en barndom i arbeiderklassen til et voksenliv med høyere utdannelse og lønn.
Det sosiologiske begrepet sosial mobilitet dekker det samme i bredere, faglig forstand.
Historikk.
Ordet "klassresa" i svensk oppstod i 1990-årene. Klassereiser, som særlig er vært vanlig i sosialdemokratiske samfunn etter Den annen verdenskrig, beskrives i eller er tema for flere bøker, blant andre idéhistoriker Ronny Ambjörnssons "Mitt förnamn är Ronny: berättelsen om en klassresa" (1996) og Karin Sveens "Klassereise: Et livshistorisk essay" (2000).
Klassereiser handler ikke bare om økonomi, men også om tilegnelse av sosial status og kulturelle koder. Utdannelse betraktes vanligvis som et sentralt element i klassereiser.


Natalia Sokolova.
Natalia Sokolova, født 15. oktober 1976 i Moskva er en russisk glamourmodell.
Sokolova kommer fra en velstående, akademisk familie som ga henne anledning til en å ta høyere utdanning. Hun var intelligent, hardt arbeidende og fikk gode resultatet.
Hun vant flere konkurranser på skolen og hun fikk muligheten til å reise rundt i verden for å representere Russland i forskjellige konkurranser. Hun var en måned i England for å studere engelsk, og da hun kom tilbake vant hun en språk konkurranse som ble holdt av et universitet i Russland. Sokolovas språkkunnskaper kom godt med da hun bestemte seg for å fortsette sine studier i USA.
Hun begynte ved Springbook High School i Maryland i 1993, hvor hun gikk ut med toppkarakterer, så begynte hun ved University of Maryland i Baltimore. Hennes studietid ved skolen ble kortvarig, etter at hun ble hardt skadet i en bilulykke i løpet av halloween. Sokolova havnet i rullestol med brukket rygg, delvis lammelser og det var flere alvorlige indre organer som ble alvorlig skadet. Hun returnerte til Russland for å begynne på et rehabiliteringssenter. Sokolova var målbevisst, og begynte på et hardt treningsprogram og to år senere var hun på beina igjen. Hun returnerte tilbake til universitetet i Maryland og fortsatt sine studier innen internasjonal forretning og finans, her gikk hun ut med 3.8 GPA når hun var ferdig i 1998.
Samtidig som hun gikk ved universitetet meldte hun seg på Hawaiian Tropics Internasjonal Swimwear som ble holdt i Las Vegas. Dette er en modellkonkurranse som fokuserer på kropp! Hvor det viktigste er å vise frem sine beste fordeler og bakdeler. Dette gjorde at Playboy oppdaget henne og ville ha henne med i sitt magasin. Hun ble kåret til Playboys Playmate of the Month i april 1999 og har flere ganger vært å se i Playboys videoer. Natalia fikk mersmak og etter eksamen reiste hun til Los Angeles for å fortsette på sin nye karriere.
Hun kommer fra en konservativ familie og hun var redd familien ville si om hennes nye karriere, men heldigvis for henne sto de på hennes side og hvis det var dette hun ville så var dette greit for dem. Natalia har jobbet mye for mannfolkbladet Playboy, samt andre modelloppdrag og reklamefilmer. Hun har også fått sjansen til å jobbe som skuespiller og har hatt diverse gjesteroller i show, tv-serier og hun har spilt i flere episoder i den populære tv-serien Baywatch.
Sokolova er mest kjent for å være modell for Playboy og deres Playboys Playmate of the Month i april 1999. Sokolova reiser så ofte hun kan til Russland for å besøke familien og til Sveits for å besøke faren.
Sokolova, Natalia


Langangen Idrettslag.
Langangen Idrettslag (stiftet 15. februar 1931) er et idrettslag i tettstedet Langangen like utenfor Porsgrunn. Klubben har gjennom historien hatt forskjellige tilbud som terrengløp, friidrett, skøyter, skyting, langrenn, håndball og fotball. Langangen spiller sine hjemmekamper på Myrhaug Stadion. Herrelaget i fotball spiller i 5. divisjon.
Historikk.
Klubben ble stiftet 15. februar 1931, og på den første generalforsamlingen 12. mars samme år ble Yngvar Sundsåsen valgt som formann.


Single-modus fiber.
Innen fiberoptisk kommunikasjon opererer man med to begreper; single-modus fiber og multi-modus fiber. Forskjellen mellom disse modi, er antall lysbølger en optisk fiber egner seg til å transportere. En single-modus fiber egner seg best til å transportere "en" lysbølge (i motsetning til en multi-modus fiber).
Teori.
Lys består av en blanding av elektriske- og magnetiske stråler. Disse to strålingsformer opererer sammen, og energien forflytter seg i samme retning, men innbyrdes beveger de seg ulikt. For en bestemt modus er det innbyrdes forholdet mellom disse strålingsformene likt. Men dette innbyrdes forholdet er ulikt det innbyrdes forholdet i en annen modus. Lys med en gitt bølgelengde/frekvens inneholder ett utall av disse bølgetyper, som sammen danner energien til denne frekvensen.
Egenskap.
Grunnen til at vi opererer med disse to begrepene, er et lysfordreiningsfenomen som kalles dispersjon. Dette er et fenomen som fører til at ulike lysbølger går forskjellige veier gjennom en fiber, som etter en viss tid fører til en fordreining av signalet. Siden en single-modus fiber brukes til å transportere én lysbølge (som dermed ikke har mulighet til å "blande" seg med andre lysbølger), egner en single-modus fiber seg derfor til å transportere signaler over store avstander.
En single-modus fiber har en kjerne med diameter mindre enn 9 µm og en ytre radius av fiber på 125 µm. På grunn av den lille kjernediameteren, vil denne fiberen kun egne seg til å transportere én modus for lys over en gitt bølgelengde. For single-modus fiber opererer man også med ett begrep som heter "cut-off". Det vil si den laveste bølgelengde som egner seg for single-modus. For bølgelengder lavere enn denne "cut-off" verdien, blir fiberen faktisk en multi-modus fiber.
I dag er maksimal båndbredde 40 s per bølgelengde over single-modus fiber med kommersielt tilgjengelig utstyr. Ved hjelp av bølgelengdemultipleksing kan en enkel fiber transportere opptil 160 slike 40 Gbit/s bølgelengder.


Multi-modus fiber.
Innen fiberoptisk kommunikasjon opererer man med to fibertyper; multimodus fiber og single-modus fiber. Forskjellen mellom disse typene er tykkelsen (diameteren) på fiberens kjerne. En multimodus fiber har kjerne på enten 50 µm eller 62,5 µm. Kjernen er da så "stor" at lysbølgene kan ta flere forskjellige veier (modi) gjennom fiberen, derav navnet multimodus.
Teori.
Lys består av en blanding av elektriske og magnetiske stråler. Disse to strålingsformer opererer sammen, og energien forflytter seg i samme retning, men innbyrdes beveger de seg ulikt. For en bestemt modus er det innbyrdes forholdet mellom disse strålingsformene likt. Men dette innbyrdes forholdet er ulikt det innbyrdes forholdet i en annen modus. Lys med en gitt bølgelengde/frekvens inneholder et utall av disse bølgetyper, som sammen danner energien til denne frekvensen. Innen fiberoptikk brukes normalt begrepet bølgelengde. Multimodus kommunikasjon foregår på båndene 850 nm eller 1300 nm.
Som følge av at lyset kan ta forskjellige veier gjennom en multimodus fiber (forskjellig vinklede sikk-sakk-ruter),vil en gitt puls lys komme frem til mottakeren spredd over en viss tid, ettersom transportveiens lengde er forskjellig for de forskjellige modi. Dette gir en utbredelse av pulsen, kalt modedispersjon. Dispersjonsfenomenet begrenser overføringslengden for multimodus kommunikasjon som en funksjon av datahastigheten. Ved 100 Mbit/s kan det sendes ca. 3 km, ved 10 Gbit/s bare 33 m!
Multimodus fiber er derfor kun egnet ved korte avstander og/eller lave datahastigheter


Jul i Tøyengata.
"Jul i Tøyengata" er en norsk adventskalenderserie på 24 episoder som gikk på TVNorge i desember 2006, og i reprise i desember 2009. Første program 1. desember 2006 hadde 432 000 seere. Serien ble også sendt på svenske Kanal 5.
Serien hadde premiere 1. desember 2006 og parodierte den kjente barne-TV julekalenderserien "Jul i Skomakergata" fra 1979.


Jamming.
Jamming er forstyrrelse, blokkering eller fastlåsing av for eksempel radiosignaler. Ordet er i utgangspunktet engelsk.
Teknisk foretas jamming med en støysender, som er en enhet for å sende ut støy for å forstyrre eller umuliggjøre operasjon av utstyr. Alt etter hva den skal jamme kan den være «dum» og sende hvit støy eller den kan være «smart» og sende signaler som er egnet for å forstyrre helt bestemt utstyr. Typiske anvendelser er støysendere rettet mot radar, radio og sonar. Tidligere var målgruppen militæret, men med en stadig økende mengde sivil radioommunikasjon er det blitt attraktivt for kriminelle å bruke støysendere for å hindre varsling av pågående aktivitet. Samtidig bruker politiet støysendere for å hindre kriminelle i å kommunisere og for å fremtvinge identifisering av radioenheter. Dette kan være så spesifikt som når politiet slår ut en bestemt mobiltelefon. Andre kjente anvendelser er at signaler fra GPS kan jammes slik at en GPS-mottager ikke vil kunne motta signaler, eller vil motta fordreide signaler, slik at den ikke vil vise korrekte data. Det har vært reist mistanke om at måldata for presisjonsvåpen som bruker GPS kan ha blitt manipulert under pågående konflikter, uten at dette er bevist.
Politiets bruk av mobiljammere i Norge.
I Norge er det en pågående debatt om politiet skal få anledning til å bruke mobiljammere under aksjoner. Det er reist spørsmål om bruken og ansvarsforhold om annen legitim bruk av mobiler blir hindret. Et eksempel er om politiet i en pågående aksjon blokkerer mobilnettet og en person innenfor aktivt område får et hjerteattak og dør fordi ingen klarer å oppnå kontakt med redningspersonell. I en aksjon kan et område på 13 kvartaler bli blokkert for mobilkommunikasjon i henhold til publisert materiale, noe som i Oslo tilsvarer et område fra Karl Johans endepunkt ved Oslo Sentralbanestasjon og til Oslo domkirke. I tillegg vil områder med fritt innsyn til støysenderen bli påvirket slik som områder i Gamlebyen og oppover i Ekebergåsen. Kraftigere utstyr er kjent som blokkerer all kommunikasjon i en avstand av 8 kilometer eller mer fra støysenderen, for eksempel TRJ-89.
Andre betydninger.
Jamming brukes også i begrepet kulturell jamming. Det kan forklares med å tøyse, manipulere og fordreie massemedienes måter å kommunisere på, i protest mot kommersialisme og kapitalisme. Ordet ble med vilje fordreid fra «Radio Jamming».


Egon Olsen.
Egon Olsen er en fiktiv person som leder Olsenbanden. Han kom først til syne i den første danske Olsenbanden-filmen «Olsen-banden» fra 1968, og Norge fulgte rett etter i 1969 med sin første versjon. Egon kan lett ses da han alltid har på seg stripete dress og skalk, samt en sigar i munnviken.
I de norske filmene sitter Egon stadig inne på botsen, men slipper alltid ut i begynnelsen av hver film. Stort sett ender hver film med at han åker inn igjen. I Danmark satt han inne i Vridsløse Statsfængsel.
Den norske Egon Olsen ble født 13. mars 1923, på Kløfta.
Egon Olsen spilles av Ove Sprogøe i den danske versjonen og av Arve Opsahl i den norske. I de svenske filmene om "Jönssonligan" het han Charles Ingvar «Sickan» Jönsson og ble spilt av Gösta Ekman d.y..


Det kongelige nordiske oldskriftselskab.
Det kongelige Nordiske Oldskriftselskab ble stiftet 28. januar 1825 av blant andre Carl Christian Rafn og Rasmus Rask. Selskapets formål var blant annet å gi ut norrøn litteratur og fremme nordisk historie og arkeologi. Selskapet ble først kongelig 9. mai 1828.
Selskapet gir ut "Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie" men har også stått bak utgivelsen av flere enkeltstående verk som Christian Jürgensen Thomsen, "Ledetraad til Nordisk Oldkyndighed" (1836), Carl Christian Rafn, "Antiquitates Americanae" (1837), "Konungs skuggsjá" ("Kongespeilet") i dansk oversettelse ved Finnur Jónsson (1926) og hans "Lexicon poeticum antiquæ linguæ septentrionalis: Ordbog over det norsk-islandske Skjaldesprog" (2. utgave 1931), samt serien "Nordiske Fortidsminder".
I tidsrommet 1845-1847 fantes det en norsk avdeling av selskapet.
Selskapet har den danske regent som president.


Bølgelengdemultipleksing.
Innen fiberoptisk kommunikasjon er bølgelengdemultipleksing en teknologi for multipleksing av flere optiske signaler med forskjellige bølgelengder (farger) inn i en enkelt fiber. Dette gjør det mulig å øke overføringskapasiteten på en enkelt fiber.
Bølgelengdemultipleksing forkortes WDM etter engelsk "Wavelength-division multiplexing".
De to bølgelengdene 1310 og 1550 nm sendes samtidig over en fiber, i samme eller hver sin retning.
1470, 1490, 1510, 1530, 1550, 1570, 1590, 1610. Legg her merke til at 1550 enten kan beskrive en normalbølgelengde med 100 nm båndbredde eller en CWDM-bølgelengde med 20 nm båndbredde. Det er viktig å holde forskjell på disse ved bestilling av transmisjonselektronikk.
Ytterligere fortettet kanalstruktur. Innen DWDM benyttes frekvenser, ikke bølgelengder, som beskrivelse. Tre systemer er definert, med hhv. 200, 100 eller 50 GHz kanalseparasjon. Også her er det viktig å holde forskjell på de forskjellige. Ved 50 GHz separasjon er det definert 320 kanaler som kan overføres samtidig.
For transmisjoner med lave båndbreddekrav, som f.eks. telefonsamtaler, kan antallet som overføres på en fiber samtidig ytterligere økes ved å benytte andre multipleksingsteknikker sammen med WDM, f.eks. TDM – Time Division Multiplexing.
ITU definerer i sine standarder de forskjellige kanalene og bånd. En oversikt over hvilke som gjelder finnes.


Kristen Bell.
Kristen Ann Bell (født 18. juli 1980 i Michigan) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent fra ungdomsserien "Veronica Mars", der hun spiller tittelrollen som en dyktig detektivlærling. Hun er også med i den populære serien "Heroes". Hun er dessuten «stemmen» i tv-serien "Gossip Girl" som går på TV Norge.
Tidlig liv og familie.
Bell, som er av polsk og irsk avstamning, ble født og vokste opp i Huntington Woods, Michigan, en forstad nord for Detroit. Da hun var to år gammel ble hennes foreldre skilt. I 4-års alderen fortalte Bell at hun ikke likte fornavnet sitt og ville forandre det til "Smurfette" etter en av karakterene i "Smurfene", men hennes mor overtalte henne til heller å bruke mellomnavnet Annie istedenfor. Kristen Bell har vært "vegetarianer" siden hun var 11 år, og bestemte seg i 2012 for å ta skrittet videre til å bli "vegan".
Bell deltok på sin første audition som 11-åring og vant en dobbeltrolle som banan og tre i en liten teateroppstilling av "Raggedy Ann and Andy". Hennes mor hadde sørget for at hun hadde en agent før 13-årsalderen, noe som gjorde at hun kunne stille i avisreklame for flere bedrifter i Detroit, samt i fjernsynsreklamer. Hun begynte også å ta privattimer i skuespillteknikk.
Utdannelse.
Hun gikk på Shrine Catholic High School i Royal Oak, Michigan, der hun fikk hovedrollen i skolens oppsetting i 1997 av "The Wizard of Oz" i rollen som Dorothy Gale. Hun var også med i andre teaterstykker som "Fiddler on the Roof" (1995), "Lady Be Good" (1996), og "Li'l Abner" (1998).
Etter eksamen flyttet Bell til New York og begynte på Tisch School of the Arts ved New York University, der hun tok hovedfag i musikalsk teater.
Kjærester.
I 2007 avsluttet Bell forlovelsen og et fem år langt forhold til Kevin Mann, og hun skal nå være sammen med Dax Shepard. Hun har fortalt "Complex" magasin at dating «"får meg til å kaste opp. Og ikke ut av avsky — vel, kanskje litegrann på grunn av avsky, men kun nerver."» Bell forklarte: «"Jeg har alltid vært en serie monogamist!"».
Tidlig arbeider frem til 2003.
I 2001 forlot Bell New York University for å ta en hovedrolle i en musical ved navn "The Adventures of Tom Sawyer" på Broadway. Samme år gjorde hun sin første krediterte filmrolle i "Pootie Tang". Hun gikk også på audition for rollen som "Chloe Sullivan" i tv-serien "Smallville", en rolle som Allison Mack tilslutt fikk.
I 2002 var hun i nok en Broadway-oppsetning, denne gang "The Crucible" med kjente skuespillere som Liam Neeson, Angela Bettis og Laura Linney. Bell flyttet så til Los Angeles og var med i en håndfull tv-serier i gjesteroller, men hadde problemer med å finne en fast rolle. Bell hadde «"prøvd seg åtte ganger og ikke fått noe, og hver eneste serie hun prøvde seg på, ble det noe av"», inklusive prøver på serien "Skin". I 2003 fikk hun en rolle i tv-filmen "The King and Queen of Moonlight Bay".
Gjennombrudd 2004 - 2006.
Bell på settet til "Veronica Mars".
I 2004 var Bell med i teater-oppsettingen av "Reefer Madness" i Los Angeles, etter å ha flyttet dit i 2002 på grunn av vennskapet med skribentene Kevin Murphy og Dan Studney. Senere var hun med i en tv-film ved navn "Gracie's Choice", som fikk svært høye seertall. Hun gjorde så en rolle i "Spartan" som Laura Newton, den kidnappede datteren til en amerikansk dignitær. En av motspillerene var Val Kilmer. Bell hadde også en gjesterolle i tv-serien "Deadwood".
Like etterpå fikk hun hovedrollen i drama-serien "Veronica Mars", som ble lansert høsten 2004. Bell spilte rollen som en 17 år gammel detektiv (Veronica Mars). Noen av hennes medspillere var Enrico Colantoni (hennes far i serien), Jason Dohring, Percy Daggs III og Ryan Hansen. "Veronica Mars" ble beskrevet som en del "Buffy the Vampire Slayer" og litt "Bogart". Serien fikk en positiv mottakelse, det samme gjorde Bells skuespill, som noen kritikere mente burde belønnes med en Emmy Award-nominasjon. I 2006 vant Bell Saturn Award for "Best Actress on Television" for hennes rolle i "Veronica Mars", mens serien ble nominert for "Best Network Television Show". Bell spilte deretter i flere filmer som ikke ble veldig berømte.
Nåværende og fremtidige rolle 2007 -.
Kristen Bell i oktober 2007
"Veronica Mars" fortsatte inntil den tredje episoden, da det ble annonsert at den ville ta en pause fra og med februar 2007.
Like etter kanselleringen, filmet Bell på Hawaii for hovedrollen i komedien "Dumpet av Sarah Marshall". Filmen hadde premiere i mai 2008.
Etter avslutningen av "Veronica Mars", uttrykte Bell interesse for å være med i tv-serien "Heroes". I juli 2007, under en togtur sammen med "Heroes"-skuespillerene Zachary Quinto og Masi Oka og noen av manusforfatterne fra serien, sa en av manusforfatterne at hvis hun «"noen gang ville spille i Heroes, så ring oss"», hvorpå Bell svarte at det ville hun elske.
Hun ble også kontaktet for en rolle på "Lost", men ble ikke tilbudt en trass i spekulasjoner om at hun skulle spille rollen som "Charlotte".
I august 2007 ble det kjent at Bell skulle spille rollen som "Elle Bishop", en «mystisk ung dame» med en «"utrolig kraft"». Hun måtte ikke prøvespille for rollen som vil være med i "Heroes" i 13 episoder. Bell var ikke enkel å få med i serien, som "Heroes" skaper Tim Kring forklarte, men det ble funnet en måte å hoppe inn i Bells tette program. Samtidig med å filme "Heroes", spiller hun i en rolle i tv-serien "Gossip Girl".
Bell lånte stemmen og kroppen sin til dataspillet "Assassin's Creed" som ble sluppet i 2007 for PlayStation 3 og Xbox 360, og i tidlig 2008 for PC og Nintendo DS.
Priser og nominasjoner.
Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA)
Family Film Award – 8th Annual Family Friendly Awards"
Offentlig engasjement.
Hun og mange av skuespillerene i "Veronica Mars", inkludert vennen Ryan Hansen, er involvert i den veledige organisasjonen Invisible Children Inc., hvis mål er å skape oppmerksomhet rundt skjebne til folket i nordre-Uganda som er i midten av en borgerkrig mellom regjeringen og opprørsstyrker.
Bell viste også sin støtte for Writers Guild of America i deres streik i 2007-08, og stilte opp på streikemarkeringer i desember 2007 og uttalte: «"the writers are just looking for some fairness".».


Patentering.
Patentering er en kontinuerlig varmebehandling som brukes på ståltråd med karboninnhold fra 0,3 til 1 %, dels som en mellomglødning for å lette den videre trekkingen og dels for å forbedre egenskapene til produktet. Tråden passerer først en sone for oppvarming til austenittstruktur, ofte i blybad, og deretter et blybad av lavere temperatur, omkring 550 ºC.


Samuel Wowoah.
Samuel Wowoah (født 17. juli 1976 i Örebro) er en svensk fotballspiller som spiller til daglig i IFK Göteborg den svenske Allsvenskan. Før han kom til klubben spilte han i Stabæk i Tippeligaen i Norge.


Synchronous Digital Hierarchy.
Synchronous Digital Hierarchy (SDH) eller SONET er en metode for å kommunisere digital informasjon ved å bruke lasere eller lysdioder (LED) over optisk fiber. Metoden ble utviklet for å erstatte "Plesiochronous Digital Hierarchy (PDH)"-systemer for å transportere store mengder telefon- og datatrafikk samt for å tillate bruk av utstyr fra forskjellige leverandører.
Både SDH og SONET er i utstrakt bruk idag, hvor SONET benyttes i USA og Canada mens SDH benyttes i resten av verden. Selv om SONET ble utviklet før SDH, blir den idag ansett som en variasjon av SDH på grunn av SDH sin utbredelse.
Synkrone nettverk skiller seg fra PDH i det at de eksakte dataratene som benyttes til å overføre dataene er strekt synkronisert i hele nettverket, noe som muliggjøres ved hjelp av atomklokker Denne synkroniseringen gjør det mulig for nettverk som strekker seg over flere land å operere synkront, noe som betraktelig korter ned behov for bufring mellom hvert element i nettverket.
Både SONET og SDH kan brukes for å kapsle inn eldre standarder, slik som PDH-standarden, eller de kan benyttes for å understøtte ATM eller såkalte "Packet over SONET/SDH" (POS) nettverk. På grunn av disse egenskapene er det unøyaktig å beskrive SDH eller SONET som kommunikasjonsprotokoller. De beskrives best som generelle transportmetoder for å flytte både tale og data.
SONET/SDH båndbredder.
Legg merke til at de "typiske" båndbreddene starter på OC-3 og går oppover i multipler av 4. Det vil si at OC-24 og OC-1536 samt andre rater som OC-9, OC-18, OC-36 og OC-96 kan finnes definert i noen standarder, men vil stort sett ikke være tilgjengelig på kommersielt utstyr.
OC-3072 er fortsatt under utvikling (2006) og har enda ikke blitt satt i produksjon.


Overføringskapasitet.
Overføringskapasitet, også kalt leid linje, er en fast etablert forbindelse for telekommunikasjon som en kunde leier av en nettoperatør mellom to bestemte steder. En forbindelse er normalt symmetrisk.
Overføringskapasiteten brukes bl.a. til sammenkobling av lokale nett for bedrifter med atskilte lokaliseringer, overføring av kringkastingssignaler og produksjon av offentlig telefonitjeneste, Internett, datatjenester og verdiøkende tjenester.
De forskjellige kapasitetene er definert av ITU i rekommendasjonen G.703, m.fl.
Selv om utleie av operatøraksess (som brukes av DSL-operatører for å levere bredbånd) etter definisjonen er en type overføringskapasitet, regnes dette som en annen tjeneste.
Kilde: Post- og teletilsynet


Vagn Ekman.
Vagn Walfrid Ekman (født 3. mai 1874 i Stockholm, død 9. mars 1954 i Stockaryd) var en svensk fysiker og oseanograf. Ekman var utdanna fil.dr. fra Stockholms Högskola i 1902. Samme år ble han tilsatt som underdirektør ved Det internasjonale havforskningslaboratorium i Oslo. Fra 1910 var han professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Lunds universitet.
Ekman er mest kjent for sin modell for hvordan vinddrevne havstrømmer under påvirkning av corioliseffekten får et økende avvik i forhold til vindretningen fra overflata og nedover – den såkalte ekmanspiralen.
Fridtjof Nansen hadde på sin Fram-ekspedisjon i 1893 observert at isfjell drev i en annen retning enn vindretningen. Nansen framsatte den hypotesen at vinddrevne havstrømmer ville få en annen retning enn vinden på grunn av jordrotasjonen, og at overflatevannet i sin tur ville trekke med seg dypereliggende vannlag, men med stadig større avvik fra vindretningen. Nansen henvendte seg til Vilhelm Bjerknes, som på det tidspunktet var professor i fysikk ved Stockholms Högskola. Bjerknes satte i sin tur en av sine unge studenter, Vagn Ekman, på oppgaven å regne på Nansens hypotese.
I 1905 kom Ekman med sin modell i avhandlinga "On the influence of the earth's rotation on Ocean-currents". Modellen vakte stor motstand fordi den brøt med den rådende oppfatninga at havstrømmer ikke ble påvirka av jordrotasjonen, og at vannet hadde samme retning fra overflata og nedover. Modellen har gyldighet ikke bare i vann, men også i atmosfæren.
Ekmans navn er knytta til flere viktige forhold innen studiet av havstrømmer, som ekmanspiral, ekmanpumping og ekmantransport.
Eksterne lenker.
Ekman, Vagn


Hafslund Telekom.
Hafslund Telekom er et heleid selskap i Hafslund-konsernet og leverer tjenester innen fibernett, internett, bedriftsnett og telefoni.


Mari Hemmer.
Mari Hemmer (født 20. november 1983) er en norsk skøyteløper. Hun representerer ASK.
Hemmer har siden 2002 vært en av Norges beste langdistanseløpere. Hennes beste resultat internasjonalt er 4. plass i divisjon B, 24. beste tid totalt og personlig rekord, på 3000 meter i verdenscupen i Thialf stadion i Heerenveen, Nederland, 12. november 2006. Norges Skøyteforbund fikk mye kritikk da hun til tross for dette resultatet ikke fikk være med viderere til verdenscupen i Berlin (3000 meter) og Moskva (5000 meter) samme måned. Mer og enda sterkere kritikk fulgte da Hemmer ikke ble tatt ut til europamesterskapet i Collalbo, 12.-14. januar 2007, til tross for at hun ble norgesmester allround 2007 på Geithus, 16.-17. desember 2006, i et felt som omfattet alle friske utøvere. Etter flere henvendelser til Norges Skøyteforbund ble Hemmer likevel tatt ut til Europamesterskapet etter et styremøte i Norges Skøyteforbund kvelden den 19. desember 2006, to dager etter at Norgesmesterskapet ble avsluttet på Geithus. Hemmer ble til slutt nummer 18 i EM og kvalifiserte seg ikke for verdensmesterskapet. (Hedvig Bjelkevik, som ble sølvmedaljevinner i norgesmesterskapet på Geithus, ble da også tatt ut til europamesterskapet i Collalbo. Hedvig Bjelkevik trakk seg imidlertid fra europamesterskapet da hun heller ville satse på sprintverdensmesterskapet på Hamar 20.-21. januar 2007.)
Under EM i Kolomna 12.-13. januar 2008 oppnådde Hemmer sin hittil beste internasjonale plassering da hun ble nr 16 sammenlagt. Selv om hun ikke klarte å kvalifisere seg til den avsluttende 5000 m, sikret hun en tredje norsk deltaker i EM 2009. Hemmer slo også Maren Haugli under NM i Bjugn i desember.
Hemmer fikk noen gode løp i verdenscupen i november, med to ganger under 4.11,5 på 3000 m og 2. plass i B-gruppa i Heerenveen, men etter 5000 m på Hamar gikk det tungt. Løpene i Nord-Amerika gikk så dårlig at Hemmer ikke klarte å kapre en plass blant de 28 som fikk gå 3000 m i OL, og Hemmer ble dermed vraket fra laget til EM allround. Hun vant imidlertid sitt fjerde norgesmesterskap allround i Bergen i mars.


Grafem.
Et grafem er den fundamentale enheten i et skriftsystem. Typer av grafemer er blant annet bokstaver, kinesiske tegn, tall, skilletegn og andre tegn.
I fonologisk ortografi tilsvarer ett grafem ett fonem. I ikke-fonemiske skriftsystemer kan en sekvens av grafemer stå for ett fonem; disse kalles digrafer (to grafemer for ett fonem) og trigrafer (tre grafemer for ett fonem). For eksempel består det norske ordet "skjerm" av seks grafemer ("s", "k", "j", "e", "r" og "m"), men kun fire fonemer, siden "skj" er en trigraf.
Ett fonem kan også i enkelte tilfeller bli representert av forskjellige grafemer. For eksempel kan fonemet "k" i norsk representeres av grafemene "k", "c" og "q". På samme måte kan fonemet "f" i engelsk representeres både av grafemet "f" og av digrafen "ph".
Forskjellige glyffer kan også representere samme grafem, noe som betyr at de er allografer. For eksempel kan den lille bokstaven "a" bli sett i to varianter, med en «krok» øverst, og uten. Ikke alle glyfer er grafemer i den fonologiske betydningen; for eksempel representerer logogrammet "&" det latinske ordet "et", som betyr "og", og består av to fonemer.


Södermalm (Stockholm).
Södermalm, i dagligtale Söder, er en bydel i Stockholm. Södermalm avgrenses i nord ved Slussen og i sør ved Skanstull.
Navnet Södermalm («suthraemalm») er omtalt allerede i 1288 i et brev fra biskop Anund i Strängnäs
På Södermalm finnes det fremdeles mange gamle trehus. Disse husene er fra 1780-tallet.
Disse husene ved Nytorget ble oppført 1730–1750.


Johan Sandström.
Johan Wilhelm Sandström (født 1874, død 1947) var en svensk fysiker, meteorolog og oseanograf. I 1908 leda han en serie klassiske eksperimenter på havstrømmer ved Bornö Oceanographic Station i Sverige. Sandström var særlig opptatt av hvordan oppvarming og avkjøling påvirka havstrømmer. En av hans hovedkonklusjoner om termisk sirkulasjon har fått navnet Sandströms teorem.
Sandström var i mange år knytta til Det geofysiske institutt ved Universitetet i Bergen som assistent for Vilhelm Bjerknes – også som medforfatter til Bjerknes' hovedverk "Dynamic meteorology and hydrography" fra 1910-1911.


Adolfo López Mateos.
Adolfo López Mateos (26. mai 1909 – 22. september 1969) var Mexicos president mellom den 1. desember 1958 og den 30. november 1964. Han var den første presidenten i Mexico som var født i det 20 århundre. López Mateos vokste opp i Atizapán de Zaragoza, men familien flyttet til Mexico by da faren døde. I 1929 fullførte han sin utdannelse i vitenskap og kunst i Toluca. López Mateos tilhørte venstresiden politisk, men som Mexicos president klarte han å holde et godt forhold til USA selv med sin nøytralitet under Cubakrisen.
López Mateos, Adolfo
López Mateos, Adolfo
López Mateos, Adolfo
López Mateos, Adolfo


Vreid.
Vreid er et norsk black metal-band. Flesteparten av medlemmene i Vreid er tidligere medlemmer av det nedlagte bandet Windir (alle unntatt Ese).
Etter at frontmannen for Windir, Valfar, frøs i hjel en vinternatt i Sogndal, følte medlemmene av bandet at de ikke lenger kunne fortsette, siden Windir var Valfar sitt prosjekt fra begynnelsen. Medlemmene bestemte seg dermed for å starte på et nytt, eget prosjekt som fikk navnet «Vreid» (eng. «Wrath», Vrede).
Mens Windirs tekster fokuserte på urnorske historier om Norge og spesielt Sogndal, fokuserer Vreid mer på den kalde krigen, og spesielt jernteppet.
Tekstene er på sognemål og engelsk.
Vreid ble nominert til Spellemannprisen 2011 for sitt femte studioalbum "V".
Diskografi.
Et nytt album er planlagt utgitt i 2013.


Erich Hoepner.
Erich Hoepner, (født 14. september 1886 i Frankfurt an der Oder, Tyskland, død 8. august 1944 i Berlin) var tysk general under andre verdenskrig og sentral i motstandskampen mot Adolf Hitler.
Bakgrunn.
Hoepner var sønn av legen Kurt Hoepner og hustruen Elisabeth. Da han var fire år gammel flyttet familien til Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. I 1893 begynte han på Kaiserin-Augusta-Gymnasium, hvor han tok abitur i 1905. I juni 1909 gikk han inn i den prøyssiske hæren som fahnenjunker.
I 1910 giftet han seg med Irma Gebauer, og de fikk to barn sammen.
I 1913 ble han tatt opp ved Preußische Kriegsakademie i Berlin.
Første verdenskrig.
Hoepner tjenestegjorde i kavaleriet under første verdenskrig hvor han fra august 1914 tjenestegjorde som ordonnansoffiser. Fra 1916 tjenestegjorde han ved fronten og hadde ved krigens avslutning grad som rittmester. Han ble i løpet av første verdenskrig tildelt Jernkorset av begge klasser og Königlicher Hausorden von Hohenzollern.
Mellomkrigstiden.
Han fortsatte i Reichswehr i mellomkrigstiden. Han var først stasjonert som hauptmann i Allenstein i Øst-Preussen. Fra 1927 tjenestegjorde han som major ved generalstaben kavaleri-inspektør og fra 1930 var han sjef for en bataljon i Braunschweig, og ble i 1932 forfremmet til oberstløytnant, og ble på denne tiden sjef for et regiment i Potsdam.
Hoepner var tidlig ute med å fremme planlegging for bruk av stridsvogner og panserkjøretøyer.
Han ble forfremmet til generalløytnant og fikk i 1938 kommandoen over XVI Panzer Korps i Berlin.
Andre verdenskrig.
I 1939, etter felttoget i Polen, ble han tildelt Ridderkorset av Jernkorset. Under felttoget i Frankrike ble han utnevnt til generaloberst i 1940. Under Operasjon Barbarossa fikk han kommandoen over 4. Pansergruppe.
Han ble i januar 1942 avskjediget fra Wehrmacht og fratatt sine dekorasjoner og pensjonsrettigheter av Hitler da han foretok en taktisk tilbaketrekking under den russiske motoffensiven under slaget om Moskva. Han gikk da til sak, og gjenvant gjennom rettsapparatet sine pensjonsrettigheter.
Motstandarbeidet mot Hitler.
Som så mange innen de tysk væpnede styrkene, var også Hoepner en sterk motstander av vilkårene i Versaillestraktaten, men var også en sterk motstander av at Adolf Hitler skulle komme til makten. Han var tidlig med i motstandsarbeidet mot Hitler. Hoepners motstand mot Hitler ble forsterket etter at krigen kom i gang, da han, som så mange andre sentrale yrkesmilitære, så at Hitlers strategiske disposisjoner ville føre til katastrofe, på tross av de kortsiktige framgangene tidlig i krigen.
Kuppforsøk i 1938.
Allerede i 1938 skulle styrker under hans kommando nøytralisere SS-enheter, særlig Leibstandarte-SS Adolf Hitler, mens planen var at Hitler skulle bli skutt med begrunnelse om at han skulle ha motsatt seg arrestasjon. Men kuppforsøket under konferansen som førte fram til Münchenavtalen slo feil da begrunnelsen for dette ble borte gjennom Neville Chamberlains fullstendige tilbaketog under konferansen, uten at Hoepner ble avslørt.
Konspirasjoner tidlig i krigen.
Etter at krigen var i gang, deltok Hoepner allerede i en ny konspirasjon o oktober/november 1939, og denne inkluderte også personer fra toppnivåene i Abwehr og overkommandoen Oberkommando des Heeres (OKH). Etter Frankrikes fall i 1940, avtok imidlertid frykten noe i Hoepners miljøer for at Hitlers ekspansive politikk ville føre Tyskland i avgrunnen. Men etter at Operasjon Barbarossa stoppet opp ved utkanten av Moskva, og etter at Hoepner selv ydmykende fikk sparken fra Wehrmacht, ble hans engasjement mot Hitler enda sterkere.
20. juli-attentatet.
Hoepner var en av deltakerne i 20. juli-attentatet i 1944 og var til stede i hærens hovedkvarter i Bendlerblock sammen med general Friedrich Olbricht, oberst Claus von Stauffenberg, oberst Albrecht Mertz von Quirnheim og løytnant Werner von Haeften. Da kuppet mot Hitler slo feil, var han i et privat møte med general Friedrich Fromm og unngikk å bli skutt i gårdsrommet sammen med de andre.
Siden han hadde blitt avskjediget fra Wehrmacht i 1942, ble han samme natt arrestert og torturert av Gestapo, og ble etter en summarisk rettsbehandling i Volksgerichtshof dømt til døden og henrettet for delaktighet i kuppforsøket mot Hitler. Sammen med andre tiltalte, som Erwin von Witzleben, ble han ydmyket i rettsalen, både ved å bli tildelt klær som ikke passet og behandlingen av rettens administrator Roland Freisler.
a>, medlemmer av motstandgruppen mot Hitlers styre
Han ble hengt i Plötzenseefengselet i Berlin.


Varger.
I J.R.R. Tolkiens fantasifulle barne-og-ungdomsbok Hobbiten, er varger en type svært store ulver som plager, plyndrer og dreper skogsmennene øst for Tåkefjellene. Vargene er venner med orkene i tåkefjellene og hjelper dem når Bilbo Lommelun, Gandalv Grå og de tretten dvergene dreper mange orker og stikker av. Natten etter følget rømmer kommer orkene og vargene og omringer dem i skogen. Da kommer Gandalvs venner, Kjempeørnene, og flyr dem i trygghet. Vargene er også med i det store Femhærerslaget der Thorin Eikenskjold faller. Ringens brorskap blir også truet av varger utenfor Moria (Khazad-dum). Gandalv dreper vargenes leder og resten flykter. Både Sauron og Sarumann har vargeryttere under sin kontroll.


Adolfo Ruiz Cortines.
Adolfo Ruiz Cortines (30. desember 1890 – desember 1973) var president i Mexico mellom den 1. desember 1952 og den 30. november 1958. Han vokste opp i havnebyen Veracruz frem til 1912 da han flyttet til Mexico by. Som president var Ruiz Cortines mest kjent for å øke de politiske rettighetene for kvinner, blant annet ved å gi dem rett til å stemme og å stille som kandidater til presidentvalg.
Ruiz Cortines, Adolfo
Ruiz Cortines, Adolfo
Ruiz Cortines, Adolfo
Ruiz Cortines, Adolfo


Harebakken.
Harebakken er et sted i utkanten av Arendal med avkjøring fra motortrafikkveien E18 til Arendal sentrum.
Da motortrafikkveiparsellen forbi Harebakken ble åpnet for trafikk ca. 1985, ble det bygd Statoil-stasjon og kjøpesenteret Harebakken Senter. Arendal Forsikringsselskab bygde sitt hovedkontor her, som senere ble Storebrand, og IF. Statens vegvesen holder også til der. Senere har flere nybygg kommet til, blant annet NAV-Aust-Agder, Panorama, og Filadelfia Arendal har bygget menighetshus.
Etter år 2000 er kjøpesenteret utvidet, og busstoppestedet er utvidet til busstasjon. Her stopper ekspressbussene mellom Sørlandet og hovedstaden, blant andre Sørlandsekspressen.


Enthroned.
Enthroned et belgisk black metal band. Det ble startet i 1993 av Cernunnos. Sabathan var bassist og vokalist. Mens Cerenunnos spilte trommer.
De fant en gitarist etter en stund. Tseboath fra death metal bandet Slanesh.


Miguel Alemán Valdés.
Miguel Alemán Valdés (født 29. september 1900, død 14. mai 1983) var president i Mexico fra den 1. desember 1946 til den 30. november 1952. Under presidentperioden forbedret Alemán Valdés Mexicos infrastruktur ved utbygging av jernbanettverket og bedre veinett samt utbygging av skole- og universitetsbygninger, blant annet Ciudad Universitaria («Universitetsbyen») ved universitetet UNAM i Mexico by. I 1952 ga han kvinner rett til å stemme under kommunevalg. Alemán Valdés var også sterkt engasjert i Mexicos turisme.


Hið íslenzka bókmenntafélag.
Hið íslenzka bókmenntafélag (Det islandske litterære selskap) ble opprettet i 1816 av Bjarni Thorarensen, Bjarni Thorsteinsson, Árni Helgason, Finnur Magnússon og Rasmus Christian Rask. Selskapet har utgitt mange skrifter, for det meste på islandsk, og er best kjent for utgivelsen av det vitenskapelige tidsskrift Skírnir som har kommet ut siden 1827.
Hið íslenzka bókmenntafélag er det eldste eksisterende selskap på Island. I en periode var Jón Sigurðsson formann i selskapet.


Manuel Ávila Camacho.
Manuel Ávila Camacho (født 24. april 1897, død 13. oktober 1955) var president i Mexico fra den 1. desember 1940 til den 30. november 1946. Under presidentperioden var Mexico involvert i den andre verdenskrig. Etter at tyske ubåter senket meksikanske oljeskip erklærte Ávila Camacho krig den 22. mai 1942 mot aksemaktalliansen. Ávila Camacho arbeidet også hardt for å redusere analfabetisme i Mexico.


Belteøgler.
Belteøgler er en familie av øgler som bare finnes i Afrika sør for Sahara. De fleste artene lever i det sørlige Afrika, og de eneste artene som finnes lenger nord er "Cordylus angolensis" i Angola, og "C. rivae" i Etiopia.
Disse øglene lever på tørre steder i buskmark og grasland. De holder ofte til ved bergknatter og steinrøyser der de kan gjemme seg i sprekkene. Mange arter er utstyrt med en mengde pigger, noe som gjør det vanskelig for rovdyr å dra dem ut av fjellsprekkene.
Ringøglene er belteøglenes nærmeste slektninger, og blir ofte også regnet til samme familie.
Fossile belteøgler er kjent fra Europa. Artene "Palaocordylus bohemicus" og "Bavaricordylus molassicus" er funnet i Tyskland i lag fra varme perioder i miocen. Slekten "Pseudolacerta" fra eocen i Frankrike ble tidligere regnet som belteøgler, men det er nå vist de er iguaner.


Ta-Ha.
Ta-Ha (Arabisk: سورة طه) er den 20. sura i Koranen. Den har 135 aya og er en Mekka sura.


Vaner.
Vaner (norrønt "vanr", "vanir") er i norrøn mytologi en gudeslekt (den andre slekten er æsene). Vanene assosieres med fruktbarhet, kjærlighet og rikdom, men også til døden. En gang i den mytologiske urtiden var det krig mellom gudættene, vanene og æsene, se Vanekrigen. Denne første krigen endte med at de sluttet fred og de utvekslet gisler. Vanene ga sine fremst; Njord, Frøy og Frøya. De levde da sammen med æsene og var deres like, og det synes som om vanene ble en undergruppe av æsene. Med tiden ble også vanene referert til som medlemmer av æsene.
Vanene er attestert i "Den eldre Edda", en antologi av flere tekster som ble satt sammen på 1200-tallet fra eldre kilder; "Den yngre Edda" og i "Heimskringla" (sagaene om de norske kongene), skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Vanene nevnes også i skaldekvad. Det synes som om vanene var helt særegne nordiske guder ettersom de er kun bevitnet i norrøne kilder. Æsene finnes derimot bevitnet i omfattende grad hos alle germanske folk.
"Frøy", bror av Frøya. Begge er betraktet som fruktbarhetsguder. Illustrasjon av Johannes Gehrts (1855–1921).
Også andre guder, som Ull, har blitt foreslått som vaner av forskerne. I "Den yngre Edda" er et navn «Vanebarn» listet for bjørner. Det har vært foreslått at vaner kan være knyttet til små, tynne folier av gull med avbildninger på, såkalte gullgubber. Disse er funnet over hele Norden under en del bygninger i mer eller mindre antall fra folkevandringstiden og fram til vikingtiden. Tidvis er de også funnet i graver. Det er foreslått at vanene opprinnelig representerte urgamle guddommer fra før indoeuropeerne, eller om de tilhørte en eldre indoeuropeisk fruktbarhetsreligion. Generelt er det mange spørsmål om vanene som mytologisk fenomen, men få svar.
Vanheim.
Mens æsene bodde i Åsgard bodde vanene i Vanheim (eller Vanaland). Denne verden er aldri gitt noen beskrivelse i de norrøne kildene, men ble betraktet som en av de ni verdener. Alle kilder beskriver guddommene Njord, Frøy og Frøya som medlemmer av vanene. I "Ynglingesagaen", en euhemerisert prosatekst i "Heimskringla" (det vil si en redegjørelse som betraktet gudene som vanlige mennesker som først etter sin død ble dyrket som guder) legger til at Njords søster (som ikke nevnes med navn) og Kvase var vaner. Snorre så for seg at vanene, som mennesker, levde i et område nord for Svartehavet ved en elv som het "Tanakvísl eða Vanakvísl". Dette kan bety enten en sideelv eller munningen til "Tanais", det antikke navnet for elven Don. Denne informasjonen må ikke tas bokstavelig da den er et uttrykk for en kristen forklaring på vanenes opprinnelse enn en gjenspeiling av de hedenske mytene.
I tillegg forteller den legendariske "Ynglingesagaen" om en småkonge ved navn Vanlande Sveigdesson som døde som en følge av ond seid: ei mare tråkket på ham i søvne til han døde ("se mareritt"). Grunnen til hans særegne navn var at faren, Sveigde, hadde bestemt seg for å lete etter Odin og gudeverden og dro vidt av sted i "Store Svitjord" (områdene i dagens Russland og Ukraina) i fem år og besøkte "Vanaheim". Her møtte han en kvinne som karakteristisk nok het Vana, og med henne fikk han sønnen Vanlande. For øvrig fikk også Sveigde en forunderlig død: Han kom over en stor stein med ei dør i, han gikk inn og stein lukket seg etter ham og han ble aldri sett igjen.
Etymologi.
«Njord» (1832) fra den tyske boken "Die Helden und Götter des Nordens, oder Das Buch der sagen".
Opprinnelsen til ordet vane er usikker, og det er gitt flere forslag. Ordet stammer muligens fra den indoeuropeiske ordroten "*wen-", «strebe etter» eller «vinne». En alternativ rot kan være "*wenos" i betydning «å begjære». Den urgermanske rot er "*Wanizaz" som er beslektet med angelsaksiske "wynn" («glede», «lykke»). Vanene er nesten ikke dokumentert i sørgermanske kilder, kun i Norden hvor de blant annet kjennes fra stedsnavn.Forskeren Raymond Ian Page har sagt at det mangler ikke på etymologiske forslag, men det er fristende å forbinde det med norrøne ordet "vinr", «venn». I og med at vanene assosieres med fruktbarhet har det også vært foreslått å se en forbindelse med latinske Venus, romersk gudinne for fysisk kjærlighet.
Karakteristikk.
De vanegudene som vi kjenner er blitt koblet til fruktbarhet (enten havets, jordens eller den menneskelige) og vanene blir i alminnelighet beskrevet som fruktbarhetsguder i litteraturen. På begynnelsen av 1900-tallet ble det framsatt en teori om at vanene representerte en eldre religion i Norden som siden ble erstattet av en ny åsakult. Den opprinnelige lokale religionen representerte en jordbruksreligion mens den nye var en krigerreligion. Denne teorien hadde en viss utbredelse inntil den franske religionsforsker Georges Dumézil påviste likhetene mellom vanekrigen og andre mytologiske konflikter i ulike indoeuropeiske kulturer. Vanenes opprinnelse er uklar, men det er tydelig at de opprinnelig hverken tilhørte æsenes eller jotnenes ætter, de to andre mest betydelige gudeslekter eller makter i den norrøne mytologien. I kildene er vanene eller blir de samme gruppe som æsene. Vanene synes å bli likestilte med æsene eller underlagt som en undergruppe. I henhold til Snorres framstilling opptrådte de ikke klokt eller ble lurt av æsene etter fredsavslutningen: vanene ga fra seg sine beste folk som gisler, og fikk dårligere kvalitet tilbake.
Det har også blitt fremmet en teori om at mytene avspeilte et historisk sammenstøt mellom to forskjellige folk og kulturer. En fredelig jordbrukskultur i Norden som dyrket vanene ble invadert av en krigersk kultur med æsene som guddommer. Først nevnte er ment å se i de arkeologiske sporene fra megalittkulturen særlig i sørlige Skandinavia. Krigerkulturen menes at man kan se i stridsøkskulturen. Myten om krigen og den påfølgende freden har blitt tolket som at de to folkene har etterhvert glid sammen og blitt til ett, tilsvarende med religionene.
Lignende teorier har blitt framført for å forklare titanene som ble beseiret av de greske gudene i en tilsvarende krig i gresk mytologi. Begge de gamle gudeslektene ble erstattet av gudefamilier som hadde bolig i himmelen. Det er blitt sett på som en avspeiling av at ktoniske jordguder og fruktbarhetskult har blitt erstattet av krigerske himmelguder. Tilsvarende fortellinger finnes også i andre kulturer, blant annet den babylonske myte om de guder som ble forvist av nye i "Enûma Eliš", og kampene mellom Yam og Hadad og Vritra med Indra. Dumezil mener at parallellene i virkeligheten skyldes en felles indoeuropeisk grunnmyte som er blitt utviklet i flere kulturer.
Levninger og skriftlig overlevering.
Mange stedsnavn overalt i Norden vitner om en utbredt dyrkelse av vaneguder; deres utbredelse tyder på at hovedområdene har vært i Vestfold, Trøndelag i Norge og regionen rundt Mälaren i Sverige. De skriftlige kildene, som Snorre Sturlasons "Den yngre Edda" nevner kun i liten grad om vanene, men det framgår likevel at de ble betraktet som mektige vesener.
Vanenes samfunnsform var på visse punkter forskjellig fra æsene, eksempelvis var familiestrukturen forskjellig i det var lov for søster og bror å gifte seg, i motsetningen til æsene (og i det norrøne samfunnet). Det er mulig at dette er en antagelse fra Snorre som forsøker å forklare umoralske i gudepar som Frøy og Frøya.
Den romerske skribent Tacitus omtalte i sitt etnografiske verk Germania fra 100-tallet e.Kr. dyrkelsen av en gudinne Nerthus i sørlige Danmark og nordlige Tyskland. Navnet er språklig beslektet med Njord og kan være en hentydning på at vanene var dyrket allerede på denne tiden. Tacitus beskrev kulten rundt Nerthus som en fruktbarhetskult med opptog hvor gudestatuer ble transportert rundt på egne vogner. En lignende skikk ble mer enn tusen år senere beskrevet i figuren Gunnar Helming (som er gjengitt i sagaen om Olav Tryggvason i Heimskringla) i forbindelse med en Frøykult i Sverige. Nerthus ble av Tacitus framstilt som en Terra Mater, "Moder Jord", men hun kan også ha vært en eldre vanegud som på grunn av det språklige slektskap med Njord. Det er mulig at Njord og Nerthus også var opprinnelig et søskenpar. Njords søster omtales av Snorre, men han oppgir ikke noe navn. Med tiden ble Njord og søsteren avløst av Frøy og Frøya med en tilsvarende todelt rolle.
"Den eldre Edda".
I "Skirnismål" truer Skirne den vakre jotnekvinnen Gerd til hun sier at hun aldri hadde trodd at hun vil elske en av vanene.
I "Den eldre Edda" er vanene som en gruppe særlig omtalt i diktene Voluspå, "Vavtrudnesmål", "Skirnismål", "Trymskvadet", "Allvismål", og "Sigerdrivemål".
I "Voluspå" beskriver et vers hendelsene i vanekrigen og nevner at vanene brøt murene på æsenes borg, og at "«vanene kjempet / med kampspå på vollen»".
I "Vavtrudnesmål" går Gagnråd (Odin i forkledning) i konkurranse om hvem som vet mest med jotnen Vavtrudne. Gagnråd spør Vavtrudne om hvor vaneguden Njord kommer fra, selv om han styrer over mange horger og hov, vokste Njord ikke opp blant æser. Vavtrudne svarer at
Allvis tilskriver ni termer til vanene; henholdsvis månen («mule»), sol («sunne»), skyer med skur og uvær («vindflot»), stillhet («vind-dóv»), sjøen («våg»), ilden («glovåg»), natten («grimme»), skogen («vond»), frøene («vekster»), og mjøden («væte»).
I "Trymskvadet" fortelles det at guden Heimdall har forhåndskjennskap slik også vanene har det: "«kvitaste åsen, / – vidt såg han fram / som vanene ellers –»" I diktet gir valkyrien Sigerdriva en mystisk lærdom om ulike former for runer til helten Sigurd. Sigerdrivemål forteller at vanene eier en hellig mjød.
I "Skirnismål" møter den vakre jotnekvinnen Gerd guden Frøys budbringer Skirne og spør ham om han er en av alvene, av æsene eller av de «vise vaner». Skirne svarer at han ikke tilhører noen av de tre gruppene. Senere i diktet greier Skirne med hell å true Gerd til å akseptere Frøys voldsomme tilnærelser, og Gerd gir Skirne en dkopp med mjød, men legger til at hun aldri hadde trodd at hun ville elske en av vanene: "«Men etla eg hadde / at aldri det hende / eg unnte vaningen vel»".
"Den yngre Edda".
Vanene er også nevnt i bøkene "Gylvaginning" og "Skaldskaparmål" som begge finnes i "Den yngre Edda". I førstnevnte forteller Den Høye (Odin) at Njord ble oppfostret på Vanheim og at i løpet av vanekrigen sendte vanene Njord som gissel til æsene som på sin side sendte vanene guden Høne. Etter at Njord ble sendt av sted var fredsavtalen et faktum mellom æsene og vanene.
Det er ikke gitt noen kilde for dette verset eller for det påfølgende svaret til gudinnen, og det er også uklart hvorfor det i det hele tatt var nødvendig nevne at det var vaner som oppdaget Gnå og undrer seg på hvem hun er.
I "Skaldskaparmål" forklarer guden Brage til hvor diktningen kom fra. Han forteller at opprinnelsen til diktningen ligger i vanekrigen. I løpet av fredssamtalen som ble holdt ved slutten av krigen dannet både æsene og vanene en våpenhvile ved å spytte i et kar. Etterpå besluttet gudene at karet ikke skulle tømmes, men bli beholdt som et symbol på freden, og fra innholdet lagde de mann som ble hetende Kvase og "«er så klok at kvae in så spør han om, veit han å svara på det.»" Kvase dro rundt om i verden og lærte folk opp i kunnskap inntil han ble drept av to dverger. Kvases blod ble samlet i et kar, blandet med honning og gjæret. Den som drakk det ble enten klok eller skald.
"Heimskringla".
I "Ynglingesagaen" i "Heimskringla" har Snorre gitt en euhemerisk redegjørelse for vanekrigen. Som fredsavtale utvekslet begge parter gisler. Vanene sendte Njord og Frøy mens æsene sendte Høne og Mime. Ettersom Mime var «en merkelig klok mann» sendte vanene i tillegg «den viseste i sin flokk, han het Kvase».
På samme side beskrives det hvordan Njord levde blant vanene var han gift med sin søster (ikke nevnt med navn), «for det var lov der» mens det hos æsene var «forbudt å gifte seg med nære slektninger». Det var Odin som bestemte at Njord og Frøy til å bli blotsgoder, en form for førkristen prester, og de ble anerkjent som guder ("diar") blant æsene. Frøya, Njords datter, var blodgydje (offerprestinne), og «hun var den første som lærte æsene seid, slik som vanene brukte.»
Litt lenger ut i samme saga er en omveisfarende kong Sveigde nedtegnet for å ha giftet seg med en kvinne kalt Vana ute i «Vanaland», og deres sønn ble kalt for Vanlande («fra Vanaland»).
Arkeologi.
Et lite stykke med gullfolie med en avbildning av to små figurer som omfavner hverandre, kalt for gullgubber, er datert til mellom folkevandringstiden og tidlig vikingalder. Slike gullgubber har blitt avdekket over hele Norden, i et tilfelle så mange som nesten 2 500 stykker. De er blitt funnet hovedsakelig ved bygninger, sjelden i graver. Figurene er stundom et dyr, tidvis enkeltstående, andre ganger også to figurer som en mann og en kvinne og med et blad eller en kvist mellom dem. De enten ser på hverandre eller omfavner hverandre. Figurene er alltid påkledd og tidvis vist med knærne bøyd. Forskeren Hilda Ellis Davidson har foreslått at figurene er avbildet i en dans, og at de kan være knyttet til bryllup og samtidig kultene rundt vanene. Det sistnevnte representerer da forestillingen om det hellig bryllup, slik som i diktet "Skirnismål" i "Den eldre Edda" hvor vaneguden Frøy kommer sammen med sin store kjærlighet, jotunkvinnen Gerd.
Hellige, hvite steiner, eller fallossteiner, er blitt knyttet til en Njordkult. I Norge er det funnet 56 tilfeller av slike fallossteiner, som regel hvite av hvit marmor eller gneis. På Dønna i Nordland står en slik hvit fallos på en haug i jordbrukslandskap og er en typisk representant for fenomenet som i Norge strekker seg fra Rogaland og oppover hele kysten til Nordland. Også i Sverige er disse funnet. Gro Steinsland peker på en forbindelse mellom fallosstein og grav; minst en tredjedel er funnet enten på eller i nærheten av en grav. De er også i påfallende grad funnet i nærheten av stedsnavn som kan indikere en Njordkult. Vaneguden Njord er gammel i Norden og det var fruktbarhetsforestillinger knyttet til vanene. Muligens kan skålgroper henspille på feminin seksusalsymbolikk. Fallosstein og grav indikerer en sammensmeltningen av død-liv, og igjen en indikasjon på forestillingene om vanene.
Teorier.
Vanene er hovedsakelig et nordisk fenomen, og vanegudinnen Frøya og vanene som gruppe er knapt nok attestert utenfor Norden. Forskeren Stephan Grundy mener at opprinnelsen til skillet mellom æsene og vanene er usikker, men om de var fruktbarhetsguddommer fra urindoeuropeisk religion og mytologi er stammeskillet antagelig svært gammelt, og det samme er navnet som er vanskelig å analysere etymologisk. Grundy har merket seg at guden Frøy er blitt identifisert (dog ikke ubestridt) med den germanske guden Ing (rekonstruert som urgermanske "*Ingwaz"), og om det er tilfellet har han vært kjent blant gotere. Grundy sier det er mulig at vanene kan ha vært kollektivt kjent blant germanske folk rundt Nordsjøen, og kanskje også i Nord-Europa, som hos goterne.
I en stor andel av alle førmoderne samfunn har årstidene og deres skiftninger spilt en omfattende rolle i menneskenes liv. Årstidene har således også fått en stor betydning i de religiøse forestillingene. Selv om det er nærliggende, har vi ingen sikre spor, kun indikasjoner, på en sådan årstidskult i Norden. Gro Steinsland har foreslått at historien om Njord og Skade som vekslet mellom å bo i hverandres boliger, henholdsvis ved havet og på fjellet, kan være en parallell til middelhavskulturenes myter om fruktbarhetsgudene som reiste bort i vinterhalvåret. Forholdet til Njord og Skade kan være en levning av en årstidsmyte.
Hilda Ellis Davidson mente også at dyrkelsen av vanene i likhet med Odin innebar at vanekultens mange elementer hadde paralleller i den cirkumpolare sjamanistiske tradisjon.
Forholdet til æsene.
Frøya og hegrene. Tegning av Sander J. Nystrøm, 1893
Av kildene framgår det at vanene hadde en underlegen posisjon i forhold til æsene. Margaret Clunies Ross forklarer deres drap på gislene sine, Høne og Mime som æsene hadde gitt dem, at vanene ikke forsto deres egentlige verdi. Selv hadde de sendt sine beste menn, Njord og Frøy. Vanene ble derfor opptatt i æsenes fellesskap på deres betingelser med det resultat at de ikke lenger kunne gifte seg innenfor sin egen ætt da ekteskap mellom søsken ikke lenger var tillatt. Clunies Ross mener videre at de mannlige vanene hadde da kun muligheter for å finne hustruer blant jotnene. Vanekvinnene giftet seg ikke med jotnene selv om Frøya var sterkt etterstrebet. Hun mener at deres underlegenhet i forhold til æsene betydde at vanene nødvendigvis måtte alliere seg med dem for å kunne beskytte sin egen posisjon i henhold til jotnene.
Clunies Ross har også hevdet at det mytologiske ekteskapssystemet antagelig avspeilet det faktiske historiske. Derfor blokkerte det for muligheten for likeverdige forhold mellom de ulike slektene da æsene ikke giftet seg med medlemmer av andre grupper. I de nordiske samfunnene giftet medlemmene av høyere sosiale lag seg helst ikke med medlemmer av lavere lag, dog var det en tendens til at kvinner giftet seg «over sin stand», men det skulle helst ikke være for stor avstand mellom dem. Ved å nekte menn fra andre grupper til å gifte seg med deres kvinner markerte æsene en høyere sosial status.
Forholdet til alver.
Hilda Ellis Davidson har knyttet vanene til døden (se fallossteiner lengre opp) og især etterlivet i gravhaugen. Frøy ble via offerritualer knyttet til haugen og ved sin tilknytning til alvene ble han satt i forbindelse med de døde. Ulike kilder har gitt kunnskap om de førkristne forestillingene om at de døde levde videre i gravhaugen.
Alvene er en mystisk maktenhet i den norrøne mytologien. En del forskere, blant annet den danske runologen Anders Bæksted har foreslått at vanene og alvene var ett mytologisk folk, og at de var underjordiske vesener som hadde makt over fruktbarheten. Frøys gård som nevnes i diktet "Grimnesmål" ble kalt for Alvheim (norrønt "Álfheimr"). Her forekommer uttrykket æser og alver som synes å bety «alle gudene». På den bakgrunn er det mulig at alvene også ble oppfattet som medlemmer av vanenes ætt da uttrykket vaner og alver kan tolkes som synonymer. Dog er ikke dette synet almen akseptert. Flertallet av forskerne synes å skille mellom vaner og alver, men at alvene var knyttet til vanene er innenfor hva kildene forteller. Alvene synes å være kollektive makter knyttet til døden og forfedrekulten, noe uttrykket "alvblot" vitner om, og det er mulig at dette var knyttet til kvinnenes hjemlige sfære.
Identifisering som vaner.
Identifisering av andre guddommer som vaner er stadig diskutert innenfor studiet av norrøn mytologi; for eksempel om de mytologiske figurene Skade, Lytir, Gerd og Od kan bedre oppfattes og karakteriseres som vaner. Od blir meget kortfattet nevnt som Frøyas forsvunne ektefelle i Eddadiktene, men ellers er han ukjent. Det er blitt foreslått, grunnet navnlikhet, at han er et aspekt av Odin. Det har også vært foreslått en forbindelse mellom Heimdall og vanene ettersom dennes opphav og funksjon er innhyllet i mytologisk mystikk.


Peberholm.
Peberholmen med tunnelen i forgrunnen og broen i bakgrunnen
Peberholm er en kunstig øy i Danmark, anlagt syd for Saltholm i Øresund. Peberholm ble anlagt til bruk for Øresundsforbindelsen mellom Amager og Skåne idet øyen skulle danne forbindelse mellom tunnelen under Drogdenrennen () i vest og i øst.
Øyen er ca. 4 km. lang og ca. 3 km² stor og er bygget av løsmasser gravet opp fra bunnen av Øresund i forbindelse med anleggsdriften. Totalt gikk det med 1,6 millioner tonn stein og 6 millioner kubikkmeter sand og havbunnsmasse til byggingen av øyen.
På øyen er det anlagt en jernbanestasjon som gjør det mulig å pense togene over fra det ene sporet til det andre.
Navnet Peberholm er et resultat av en navnekonkurranse i avisen Politiken, og har naturligvis sammenheng med naboøyen Saltholm.
Natureksperiment.
Anlegget av øyen er også en del av et natureksperiment. Det blir ikke sådd gress eller andre vekster på øyen, og det er meningen at planteveksten skal skje ved naturlig spredning av frø. Ytterligere håper man at kanskje meget gamle vekster skal kunne etablere seg, idet de kan ha overlevet i mange millioner år i mudderet på havbunnen. For et større mangfold av vekster, har man også anlagt noen bassenger og små, kunstige høyder. Øyen er således under stadig overvåkning av biologer.
Inntil juni 2006 er det registrert 440 plantearter på øyen, 14-16 ulike hekkende fuglearter, og en mengde insekter, deriblant flere sjeldne.
Selv om flere ulike treslag har spirt, vil det aldri kunne danne seg skog på øyen, da jordsmonnet er for tørt.
Habitat for giftig edderkopp.
I juli 2005 ble det oppdaget en edderkopp med det latinske navn Tegenaria Agrestis på øya. Arten forekommer i mellom- og syd-Europa. Den er ytterst sjelden i både Danmark og Sverige, og ble første gang oppdaget i Norden i Jylland i 2003. I 2005 ble den oppdaget på to steder i Skåne i Sverige.
Edderkoppen ansees som giftig for mennesker. I USA har dens bitt forvoldet vevskader og sår som er vanskelig å lege. I Europa er det ennå ikke blitt rapportert skader p.g.a. edderkoppens bitt.


Giftøgler.
Giftøgler er en gruppe øgler med bare to arter. De er tradisjonelt blitt betraktet som de eneste øglene med giftig bitt, men nyere forskning viser at mange øgler har evnen til å produsere gift.
Kroppen er nesten sylindrisk, med et stort, flattrykt hode. Beina er korte, og har fire tær. Halen er ganske kort, og kan ikke kastes av. Kroppslengden er 33–45 cm. Fargen er som regel brun, eller svart, men noen eksemplarer har en lys, gulaktig farge. På oversiden av kroppen sitter det store, konvekse skjell, som ikke overlapper. De store skjellene er ordnet i rekker, og rundt hvert stort skjell sitter en ring av mindre skjell. Under skjellene er det beinplater, som på hodet er vokst sammen med skallen.
Gruppen er utbredt fra det sørvestlige USA gjennom det vestlige Mexico til Guatemala, og finnes opptil 2000 m over havet. Gilaøglen lever i halvørken, mens vorteøglen finnes i skog. Giftøgler legger egg om sommeren, som blir gravd ned, og ikke klekkes før neste vår. Karakteristisk for gruppen er at de hovedsakelig eter virveldyr, som smågnagere, reptiler og fugleegg og -unger.
Giftkjertlene sitter i underkjeven, i motsetning til hos giftige slanger, som har giftkjertler i overkjeven. Etter at de har bitt forsøker de å holde seg fast med munnen, samtidig som de tygger for å få giften til å trenge inn. Bittet er smertefullt for mennesker, men det er ingen kjente tilfeller der mennesker har dødd av å bli bitt av en giftøgle.
Begge artene regnes til slekten "Heloderma", som er den eneste nålevende slekten i familien Helodermatidae. Denne familien er igjen den eneste nålevende i en større gruppe, som kalles Monstersauria.
De første fossilene av Monstersauria er fra kritt, og omfatter "Estesia" og "Gobiderma" fra Mongolia, og "Primaderma" fra USA. Disse artene tilhører ikke Helodermatidae, men "Paraderma" fra kritt i Canada og USA regnes ofte til denne familien.
Sikre medlemmer av Helodermatidae er "Eurheloderma gallicum" fra eocen i Frankrike, og "Lowesaurus matthewi" fra oligocen i de amerikanske delstatene Colorado og Nebraska. I miocen levde "Heloderma texana" i Texas, og i samme epoke fantes det også en "Heloderma"-art i Florida.


Bjørn Helland-Hansen.
Bjørn Helland-Hansen (født 15. oktober 1877 i Oslo, død 7. september 1957 i Bergen) var en norsk oseanograf. Han er en av de ledende menn innen norsk havforskning på 1900-tallet, både gjennom egen forskning og som administrator. Sammen med Fridtjof Nansen utga han i 1909 standardverket om Norskehavet, "The Norwegian sea".
Etter examen artium 1895 studerte han medisin og fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han ble med nordlysforskeren Kristian Birkeland nordover og forfrøs flere fingre, som måtte amputeres. Etter hvert dreide interessen over på oseanografi, som han studerte i København under professor Martin Knudsen. I 1900 ble han tilsatt som hydrografisk assistent ved Norges fiskeristyrelse i Bergen, og innleda her et mangeårig samarbeid med Fridtjof Nansen, som var zoolog ved Bergen Museum. I åra 1900 til 1905 gjorde Helland-Hansen og Nansen flere tokt med det nybygde forskningsfartøyet «Michael Sars», først og fremst i Norskehavet, og i 1910 var han på Michael Sars-ekspedisjonen med John Murray (oseanograf) til Nord-Atlanteren.
I 1905 publiserte Helland-Hansen "The Hydrography of the Faeroe-Shetland Channel", der han med utgangspunkt i Vilhelm Bjerknes' sirkulasjonssats utvikla en formel for beregning av hastighet i havstrømmer – Helland-Hansens strømformel. Som mangeårig leder av Den biologiske stasjon ved Bergens museum arbeidet Helland-Hansen med å knytte sammen de tidligere atskilte fagmiljøene innen fysisk oseanografi og marinbiologi. Han var en drivkraft i arbeidet med å få bygd et nytt og tidsmessig forskningsfartøy, og i 1912 ble Armauer Hansen sjøsatt.
I 1914 ble Helland-Hansen utnevnt til professor ved Bergen museum. Han tok initiativet til opprettelsen av Geofysisk institutt i 1917, og foreslo at Vilhelm Bjerknes skulle inviteres til å lede det nye instituttet. Han må derfor få mye av æren for dannelsen av den berømte Bergensskolen i meteorologi. Han sto også bak planleggingen av det kommende Chr. Michelsens Institutt, og ble instituttets første styreformann fra opprettelsen i 1930 til 1955.
Også internasjonalt har Bjørn Helland-Hansen satt spor etter seg som leder og administrator. Fra 1936 til 1945 var han president for Den internasjonale assosiasjon for fysisk oseanografi, og fra 1946 til 1948 for Den internasjonale union for geodesi og geofysikk.
Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1908.
Helland-Hansen fikk to St. Olavs Ordener. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1936 for sin vitenskapelig innsats og resultater, og i 1946 ble han tildelt Kommandørkors av St. Olavs orden for sin fortjeneste av Bergens Museum.


Katrine Moholt.
Katrine Moholt (født 21. september 1973 i Nannestad) er en norsk programleder og sanger.
Moholt har skuespillerutdannelse fra Romerike Folkehøgskole og Teaterakademiet.
Moholt startet sin fjernsynskarriere i TV Romerike hvor hun jobbet som nyhetsoppleser og programleder fra 1997. I 2001 ble hun kapret av TV 2 hvor hun startet med programmet "Gjett hva jeg gjør". Hun har også vært programleder i gameshowet "Tre gode naboer" og Reality-TV-serien "Nr. 19", og ble virkelig kjent etter programlederrolle i det populære TV-programmet "Jakten på kjærligheten". Våren 2006 vant hun dansekonkurransen "Skal vi danse" på TV 2, samme program som hun skal være programleder for i 2011. Moholt har vært programleder for TV-programmet "Allsang på grensen" på TV 2 hvert år siden 2008.
Utover dette har hun medvirket som skuespiller for blant annet humortrioen i KLM. Moholt vant publikumsprisen under Gullruten 2006 og Medierosen høsten 2006.
I 2008 kom hennes debutalbum "Sweethearts", som ble utgitt gjennom Slagerfabrikken hos Universal Music.
Katrine Moholt er gift og har to barn.


15. serierunde i Premier League 2006/07.
15. serierunde i Premier League 2006/07 begynte med Watford FC mot Sheffield United 28. november, så videre var det fem kamper 29. november, så er det to kamper 5. og 6. desember. De to siste kampene er mellom Newcastle United mot Reading FC og West Ham United mot Wigan Athletic.


Den internasjonale union for geodesi og geofysikk.
Den internasjonale union for geodesi og geofysikk – International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG) – er en frittstående, vitenskapelig organisasjon for utforskning av jorda og jordas omgivelser i rommet. Organisasjonen ble oppretta i 1919. Den er en av 25 vitenskapelige organisasjoner gruppert under Det internasjonale vitenskapsråd (ICSU).
IUGG organiserer forskere som arbeider med jordas dannelse og indre oppbygning, jordas gravitasjon og magnetfelt, vannkretsløpet (inkludert snø og is), verdenshavene, atmosfæren, ionosfæren, magnetosfæren og sol-jord-forbindelsen, samt tilsvarende emner på månen og andre planeter. IUGG støtter anvendelsen av naturvitenskapelige innsikter til samfunnets beste, som utforskning av mineralressurser, miljøvern og forebygging av naturkatastrofer.
IUGG omfatter sju delvis selvstendige organisasjoner, hver med sitt særlige interesseområde innafor IUGGs samla aktiviteter.
IUGG avholder generalforsamling hvert fjerde år. Mellom generalforsamlingene ledes unionen av et råd som består av minst ett medlem fra hvert av de deltakende land. Den daglige driften besørges av et kontor som ledes av presidenten. IUGGs president for perioden 2003-2007 er israeleren Uri Shamir. Én nordmann har vært president i IUGG – oseanografen Bjørn Helland-Hansen i perioden 1946 til 1948. Organisasjonen har engelsk og fransk som offisielle språk.
Eksterne lenker.
International Union of Geodesy and Geophysics


Trykkefrihet.
a> for aviser, bøker og magasiner.
Trykkefrihet er en del av ytringsfriheten og innebærer rett til å trykke og spre informasjon og oppfatninger fritt. Trykkefrihet er en av demokratiets grunnleggende egenskaper. Hver innbygger i en stat hvor trykkefrihet råder har rett til å spre sin oppfatninger i pressen så lenge de ikke bryter mot noen annen lov hvis innhold begrenser trykkefriheten. Trykkefriheten får likevel ifølge de demokratiske prinsippene ikke innskrenkes mer enn hva som kreves for å beskytte andre rettigheter.
3. mai hvert år feires den "Internasjonale dagen for pressefrihet", innstiftet av FN.


Trøndelag Ungdomskorps.
Trøndelag Ungdomskorps (også kjent som TUK) er NMF Trøndelags representasjonskorps. Korpset har eksistert i nåværende form siden 2001.
Prosessen med å danne korpset, ble startet på et ekstraordinært kretsting i november 2000 for daværende NMF Nord-Trøndelag og NMF Sør-Trøndelag, der de to kretsene ble slått sammen til NMF Trøndelag. Under behandlingen av den nye handlingsplanen ble det lagt frem et forslag om å satse på ungdommen ved å gjenopprette kretskorpset. Forslaget ble vedtatt og den første TUK-kontingenten hadde sin første samling 27.-28. oktober 2001 på Stjørdal.
Kontingenter.
For å delta i TUK, må man gjennom prøvespill. Hovedprøvespillet avholdes annethvert år, og man får dermed nye kontingenter med annet hvert års mellomrom. I tillegg avholdes det, ved behov, supplerende prøvespill midtveis i kontingenten. Prøvespillene avholdes i Trondheim, og i forbindelse med musikkorpsforbundets sommerkurs på Grong i Nord-Trøndelag
TUK i dag.
Trøndelag Ungdomskorps består i dag av 69 musikanter i alderen 15-20 år satt sammen etter prøvespill sommeren 2007. Tomas Carstensen ble i august 2006 ansatt som ny dirigent for TUK3. Han er en aktiv mann i Trondheims kulturliv som både musiker og dirigent for Nidaroll Ungdomskorps og Bispehaugen ungdomskorps.
Det blir holdt 4-5 samlinger i sesongen(skoleåret) og fordi TUK ønsker å vise seg frem i hele Trøndelag blir de lagt til ulike steder rundt om i de to fylkene. Arbeidet med korpset blir ledet av et styre satt sammen av musikanter fra korpset, representant fra kretsstyret i NMF Trøndelag og eksterne ildsjeler.
Målet for kontingenten er å delta på Certamen Internacional de Bandas de Musica Valencia sommeren 2011
Konkurransedeltakelse.
TUK har deltatt i flere forskjellige konkurranser de siste årene.
TUKs innsats sto til gullmedalje i begge divisjoner.
TUK gjorde en veldig fin innsats som førte til 13.plass med 90.33 poeng.


Uslar.
Uslar er en by i Landkreis Northeim i det sydlige Niedersachsen i Tyskland. Den har 15 794 innbyggere (30.6.2006).
Historie.
Uslar nevnes første gang 1006/1007 under navnet "Husleri".


Carl-Gustaf Rossby.
Carl-Gustaf Rossby (født 28. desember 1898 i Stockholm, død 19. august 1957 i Stockholm) var en svensk fysiker og meteorolog. Han regnes som en av de viktigste forskerne innafor teoretisk meteorologi i det 20. århundre.
Rossby studerte ved Geofysisk institutt i Bergen under Vilhelm Bjerknes, og ble som hans assistent en del av Bergensskolen i meteorologi. I 1926 fikk han en vitenskapelig stilling i USA. Etter tjue år vendte han tilbake til Sverige, der han ledet arbeidet som i 1954 førte fram til verdens første værmelding basert på numeriske beregninger.
Rossby var særlig opptatt av storskala bevegelser i atmosfæren og av atmosfærens kjemiske sammensetning. I 1939 gjorde han den banebrytende oppdagelsen av hvordan østgående strømmer i den øvre troposfæren bremses av jordrotasjonen – uttrykt i Rossbys bølgelikning. Han ivret også for at meteorologien skulle nærme seg andre naturvitenskaper, særlig oseanografien på grunn av den sterke interaksjonen mellom atmosfæren og verdenshavene.
En rekke grunnleggende begreper i meteorologien har fått navn etter Rossby; rossbybølge, rossbyradius, rossbyregime, rossbyparameter.
Massachusetts Institute of Technology deler hvert år ut en pris til beste doktoravhandling på områdene atmosfære, hav og klima under navnet rossbyprisen.


Scalloway.
Kart over Shetland med Scalloway markert
Scalloway er et tettsted på den skotske øygruppa Shetland med omtrent 1000 innbyggere. Scalloway ligger på Mainland vestkyst. Tettstedet var Shetlands hovedstad frem til 1708, da Lerwick tok over.
Scalloway var hovedkvarteret til Shetlandsgjengen under andre verdenskrig.


Radio 3 Bodø.
Radio 3 Bodø er en lokalradiostasjon i Bodø. Radioen ble opprinnelig startet som Radio Nord, men skiftet i slutten av april 1994 navn til Radio1. I 1997 skulle Radio1 bli storbyradio og Bodø var den første kanalen som forlot franchisekonseptet til Radio1. Navnet ble Radio3 Bodø, og navnebyttet skjedde 16.mai 1997. Kanalen hadde i sine første år Radio8000 som konkurent, men de gikk konkurs en uke etter at Radio1 ble Radio3. Kanalen var eid av forretningsmenn fra Nordland, men ble solgt til Nordlandsposten og Harstad Tidende Gruppen, i 1998. Kanalen var en av de aller første avisradioene i landet. Da Nordlandsposten ble lagt ned ble kanalen solgt til Jan Johnsen, og Radio Tromsø. Johnsen har senere solgt deler av kanalen til Avisa Nordland.
Kanalen ligger på 8.plass i daglig oppslutning i sitt område, ifølge 3.kvartalstallene til TNS gallup (2007).


Elling M. Solheim.
Elling Martinsen Solheim (født 17. januar 1905 i Veme, død 5. januar 1971 i Hønefoss) var en dikter med røtter i Ringeriksregionen.
Ringeriksdikteren Elling M. Solheim ble født på Veme i Ytre Soknedalen, ei lita bygd langs riksvei 7 like utenfor Hønefoss i Ringerike kommune. Alt i 1925 fikk han ferdig sin første diktsamling, men forlaget som skulle utgi den gikk konkurs. På den tiden jobbet han som tømmerhogger. Solheim gikk tidlig med i arbeiderbevegelsen, og i 1929 var han med på å danne et arbeiderungdomslag i hjembygda Veme.
Solheim debuterte med diktsamlingen «"Jeg lever i dag"» i 1934. Samme året fikk han diagnosen multippel sklerose, en sykdom som fra 1945 i stadig større grad lenket ham til en rullestol. Siden kom «"Natta og nyingen"» (1938), «"Gro Norge"» (1941), «"Landet lever"» (1946), «"Ord gjennom årene"» (1948), «"Synnali"» (1958), «"Dagningen"» (1960), foruten noveller og erindringsboken «"Fotefar"» (1965).
Solheims forfatterskap omfatter åtte rene diktsamlinger, en samling prologer og leilighetsdikt, en novellesamling samt en erindringsbok, i alt elleve bøker. Han skrev også, på oppdrag fra arbeiderbevegelsen, tre politiske skuespill. I tillegg skrev han en rekke avisartikler.
Solheim oppfattes han som en skogens dikter, en mann av naturen og småkårsfolk. I så måte minner han om Hans Børli, og han er litterært og sosialt beslektet med størrelser som Rudolf Nilsen, Arnulf Øverland og Arne Paasche Aasen. Øverland uttalte i sin tid følgende om Solheim: «"Så frasefri og ekte, så menneskelig enkel og naturlig er Elling Solheims diktning – der har ikke sprunget en renere kilde i vår folkelige lyrikk siden Rudolf Nilsens dager.»"
I 1999 ble Solheim kåret til «"Det 20. århundrets ringeriking"» av det lokalhistoriske tidsskriftet Heftet Ringerike, som også bidro med betydelige økonomiske midler til å få utgitt biografien hans noen år senere.


Radio 3.
Det er flere radiokanaler med navn Radio 3


Veme.
Veme er ei lita bygd og en tidligere jernbanestasjon på Bergensbanen i Ytre Soknedalen. Bygda har fått navn etter den tidligere storgården med samme navn og ligger langs riksvei 7 ved elva Sogna, et stykke utenfor Hønefoss i Ringerike kommune.
Grenda.
Veme omfatter området sør for Sogna fra Lia via Drolshammar, Tronrud og Hjelmerud i øst (der det går bru over elva til Veme) og vestover via Kvernvollen, Skotland, og Støverengårdene til sørenden av Verkensbrua ved Gardhammar i vest langs Skotlandveien. Nord for Sogna strekker Veme seg fra østbredden av Væla og inkluderer grendene Fonkalsrud, Borglund, Øst-Veme med Heggelia, Heggen og Nøkleby, til grensen mot Heradsbygda langs Heradsbygdveien i øst.
I bygda finnes Veme kirke som tilhører Veme menighet. Kirken har egen leggplass. Veme poståpneri var i drift på Veme mellom 15. august 1884 og 31. mars 1966. Veme undomslag ble stiftet i 1905, under navnet "Veme idrætsforening". Veme Sportskubb ble grunnlagt i 1930, men fikk ikke dette navnet før 10 år senere. Veme Sportsklubb er slått sammen med Sokna Idrettsforening til Soknedalen IL. Klubbhuset fra 1950 ble erstattet av et nytt i 1989. Klubben har egen fotballstadion som ligger ved Veme.
På Heggen ligger Heggen skole som dekket barneskoletrinnet i bygda, men ble lagt ned. Nå går ungene enten på Helgerud skole (i Heradsbygda) eller Sokna skole. Ungdomsskoletrinnet sokner til Sokna skole på Sokna, mens videregående sokner til Hønefoss. Tidligere fantes også Borglund skole litt lenger vest langs riksveien, men denne ble nedlagt i 1987, og elevene ble overflyttet til Heggen skolekrets.
Gården.
Veme er sannsynligvis en av de eldste gårdene i Ytre Soknedalen, men den blir ikke omtalt i gamle diplomer og først i 1528 i jordebøker. Trolig ble gården først delt i østre og vestre. Deretter ble Vestre Veme trolig delt i i øvre og nedre. Det nevnes dessuten en gård Midt-Veme i prestens manntall for 1664, men dette kan være en sammenblanding. Sannsynligvis har også både Borgerud og Fonkalsrud ligget under Veme. Hvilken av Vemegårdene som er den opprinnelige er ukjent. Veme har gårdsnummer 62 i Ringerike.


Playa Blanca.
Playa Blanca var tidligere en fiskerlandsby. Nå er det den tredje største turistmaskinen på Lanzarote. Stedet hadde i 2007 7.956 innbyggere. Dette badestedet på sørspissen av Lanzarote har strandpromenader, restaurantterrasser, blomster og fine hoteller. Fra de fine sandstrendene har man utsikt mot havet og naboøya Fuerteventura. Fra Playa Blanca går det også ferge til Corralejo på Fuerteventura. Stedet passer for barnefamilier og de som vil ha det litt rolig i ferien. Samtidig finnes det steder for shopping og uteliv. I Playa Blanca ligger også Star Tours familiebosted Blue Village Playa Flamingo.


Fylkesvei 460 (Akershus).
Fylkesvei 460 i Akershus går mellom Herva og Sandshagen i Ullensaker. Veiens lengde er 4,3 km.
Eksterne lenker.
460


Jón Ólafsson.
Det er flere islandske personer som heter Jón Ólafsson.


Nymarksbanene.
a> sees i bakgrunnen av bildet.
Nymarksbanene er fem fotballbaner som ligger like ved siden av Brann Stadion, i Årstad bydel i Bergen, og benyttes av flere klubber daglig.
Nymark består av fem 11-ver baner en grus, to i krøllgress og to 11-ver baner av gress. Dessuten er det to syverbaner og en femmerbane som det nylig er lagt krøllgress på (sommeren 2008), som ligger like bak dagens Frydenbøtribune. Under fotballsesongen har SK Brann regelmessige treninger på gressbanene her.
Fotballklubben Nymark IL har sin hjemmebane her, og mange andre klubber har opp igjennom årene nytt godt av banene. Før Krohnsminde ble til kunstgressbane, var Nymark den mest brukte fotballbanen i Årstad bydel. Den vil da gjelde som hjemmebanen til både Nymark IL og SK Brann. Kunstgressbanen til Nymark er bare en av de mange banene Trond Mohn står bak.


Fylkesvei 461 (Akershus).
Fylkesvei 461 i Akershus går mellom Hauerseter og Trandumskogen i Ullensaker. Veiens lengde er 9,0 km.
Eksterne lenker.
461


Skírnir.
Første utgave av tidsskriftet Skírnir
Skírnir er tidsskrift utgitt av det Det islandske litterære selskap. Skírnir kommer ut med to nummer i året og inneholder først og fremst vitenskapelige artikler om litteratur, historie, filosofi mm.
"Skírnir" er det eldste tidsskriftet som fortsatt publiseres på Island. Første nummer kom ut i København høstet 1827 og erstattet andre islandske tidsskrift for lignende emner som Det islandske litterære selskap hadde publisert tidligere. I begynnelsen innehold bladet nyheter, men rundt århundreskiftet 1900 ble det endret til vitenskapelig og kulturelt tidsskrift. Tidsskriftet ble printet i København frem til 1890, deretter i Reykjavík.
Redaktører fra 1827 - 2006.
"(Skírnir kom ikke ut i 1904)"


Haukelandshallen.
Haukelandshallen ligger i Årstad bydel i Bergen, ikke langt fra Brann Stadion og Nymarksbanene, og er Bergens største håndballarena. Den ble åpnet i 1970, og er eiet og drevet av Bergen kommune.
Håndballaget Tertnes idrettslag og basketballaget Ulriken Eagles spiller sine hjemmekamper her. Hallen har holdt flere landskamper i håndball både for herrer og kvinner. Under Håndball-EM 2008 for menn ble noen av gruppespillskampene spilt i Haukelandshallen.
Den blir også brukt til andre idretter som volleyball, kampsport og bueskyting. I tillegg brukes den som gymsal for elever ved Gimle skole.
I 2005 ble hallen renovert og fikk da blant annet nytt parkettgulv. I januar 2008 ble det installert trådløst internett i hallen, blant annet til bruk ved mesterskapsarrangementer, som en av de første hallene i fylket. Dette ble sådan tatt i bruk for arrangør og presse da det ble spilt gruppespillskamper i håndball-EM 2008 for herrer i Haukelandshallen.
I 2009 har det vært arrangert nasjonalt mesterskap i innebandy i G19-klassen i Haukelandshallen. Hallen var også arena for Landsturneringen i sjakk.


Tir n'a Noir.
«Tir n'a Noir» er et dikt av Kolbein Falkeid som er blitt tonesatt av Øyvind Staveland og er en av de mest kjente sangene til gruppen Vamp. Den ble første gang sluppet på gruppens debutalbum Godmorgen, søster i 1993. Bandets vokalist Jan Toft synger hovedvokal mens Rita Eriksen synger enkelte partier i sangen som stemmen til tekstens Mary McKear. Sangen har siden vært et fast innslag på de fleste av Vamps konserter.
I 1996 ble sangen spilt inn og gitt ut på nytt på livealbumet «Folken». Da også med Rita Eriksen på gjestevokal. I 2006 ble den gitt ut på singel, etter at den havnet på VG-lista topp 20. På samme singel var også en karaokeversjon av sangen. Vamp hadde også turné med Kringkastingsorkesteret (KORK) samme året, i tillegg til at de ga ut plate sammen. På denne plata kunne man finne igjen låta «Tir n'a Noir». Denne gangen var det Vidar Johnsen som sang, med Øyvind Staveland på enkelte av versene. Øyvind Staveland er også den personen som spiller fløytesoloen i sangen. I 2010 ga Vamp ut et nytt album sammen med Kringkastingsorkesteret, I Full Symfoni II, og også her var «Tir n'a Noir» med, denne gangen med Paul Hansen og Eivør Pálsdóttir fra Færøyene på vokal. Pálsdóttir sang sine partier på færøysk.
Sangens Tir n'a Noir refererer til Tír na nÓg, et mytisk land i irsk mytologi. Teksten handler om en mann som har mistet kona si. Han savner henne svært. Han blir gammel og ligger døende, når han er død «seiler» han til Tir n'a noir, som er himmelen, for å møte sin kone.
Falkeid/Stavelands melodi har fått betydelig oppmerksomhet utenlands, og flere engelske oversettelser finnes. Se eksterne lenker for en av de mest brukte tekster, japanske Emi Fujita (藤田惠美) versjon av Tir n`a Noir.


Det meksikanske mynthuset.
Det meksikanske mynthuset (Casa de Moneda de México) er Mexicos nasjonale mynthus. Det ble etablert i 1535 og mynthuset er det eldste i Amerika. Siden 1983 blir mynter kun produsert i San Luis Potosí. Det har blitt eksportert mynter til Argentina, Bahamas, Brasil, Canada, Cuba, Ecuador, Egypt, England, Guatemala, Honduras, India, Indonesia, Malaysia, Marokko, Nicaragua, Norge, Peru, Portugal, Puerto Rico, Spania, Sverige, Sveits, Thailand, Tyskland, Uruguay, USA, Venezuela og Østerrike.
Stempel trykket på mynt og sedler.
Sitios Externos.
Mynthuset, det meksikanske


Jón Ólafsson (redaktør).
Jón Ólafsson (20. mars 1850–11. juli 1916) var islandsk journalist, redaktør og politiker. To ganger måtte han flykte Island på grunn av å ha forarget myndighetene med sin skarpe penn. I 1875 skrev Jón Ólafsson boken "Alaska", en drømmevisjon om en islandsk koloni i Alaska som USA da nylig hadde kjøpt av Russland.
Eksterne lenker.
Jon Olafsson
Jon Olafsson


Sportsboken.
"Sportsboken" fra Schibsted forlag er en årbok der de viktigste begivenheter fra sportsåret omtales. Boka har også en fyldig resultatservice. Sportsboken har kommet ut årlig i over 50 år, og har for tiden et opplag på 10 000.
Bokas redaktør er VG-journalist Egil Svendsby.


Paisii Velychkovskyi.
Pajisij Velitsjkovskij er en ukrainsk ortodoks helgen, født i Poltava fra 17-hundretallet. Han var en munk på Athos i Hellas. Han spilte en sentral rolle i en spesiell bønn-tradisjonen kjent som hesykasme innen ortodoksi og ble kannonisert som helgen av den Ortodokse kirke in 1980-ne.


Knut Buen.
Knut Buen (født 31. oktober 1948 i Jondalen, Kongsberg) er en norsk folkemusiker og folkekultur-entreprenør, bosatt i Tuddal i Hjartdal kommune, Telemark. Han er sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen, og bror av folkemusikerne Hauk Buen og Agnes Buen Garnås. Far til skuespillerinnen Ingebjørg Buen.
Knut Buen har gjort en allsidig innsats innenfor folkemusikken og annen folkekultur, og som formidler av denne. Han er spelemann, forfatter, komponist, kåsør, forlegger, impressario og på andre måter formidler av folkekultur. Han tilhører en slekt av folkemusikere, og vant sin første landskappleik som 16-åring.
Han har vært aktiv rosemaler siden slutten av 1960-tallet. Han startet opp kafeteria og kulturbygget "Knutepunktet" i 1994. Han driver også "Buen Kulturverkstad" og "Tuddal Amfi og Tonehall" i sentrum av Tuddal.
Buen ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i februar 1999, "for fortjeneste av norsk folkemusikk". Han ble utnevnt til statsstipendiat 1989 og har ellers mottatt en rekke priser, blant annet Telemark fylkes kulturpris i 1986 og to Spellemannpriser.


Spillum.
Spillum er et tettbebygd sted i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Bygda ligger ca. 5 km rett sør for Namsos sentrum. Postnummer for Spillum er 7820.
På Spillum ligger Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri


Godteri.
a> formet som forskjellige frukter i Paris 2006.
Godteri eller slikkeri, også kalt godter, godt, smågodt, søtsaker, snop, rart og annet, er en fellesbetegnelse på søtsaker som sjokolade, karameller, sukkertøy, drops og pastiller, knekk, tyggegummi, vingummi, konfekt, marsipan, nougat, lakris, gelégodteri og andre sukkervarer. Godteri inneholder vanligvis store mengder sukker, men kan også framstilles med andre søtningsstoffer, og en rekke kunstige tilsetningsstoffer for å gi passende smak, konsistens, farge og holdbarhet. Godteri blir særlig spist av barn.
Betegnelsen "godteri" brukes av enkelte om alle slags søte nytelsesmidler og smågodt i vid forstand, også iskrem. Noen bruker dessuten ordet upresist om snacks som popcorn, potetgull, tørket frukt og nøtteblandinger som inneholder andre næringsstoffer og ofte er tilsatt mye salt.
Smågodt er godteri som selges i løsvekt. Butikker og kiosker som selger smågodt har bokser med forskjellige typer godteri som vingummi og sjokolade, med én type godteri i hver boks. Kunden tar en av butikkens skjeer og fyller opp en av posene som ligger beleilig til med de forskjellige bitene man vi ha. Nå man kommer til kassen veies posen og kunden betaler etter vekt. Fordelen med smågodt er at man kan ta akkurat så mye man vil og akkurat de bitene man vil ha.
Godterimarkedet.
Bransjen beregner at markedet for godterier, pastiller og tyggegummi i Norge (2006) har en verdi på om lag NOK 6,7 milliarder målt i omsatt verdi ut av butikk. Av dette utgjør godterier 84%, pastiller ca 10% og tyggegummi ca 6%.
Godteriprodusenter.
Det er en rekke kjente produsenter av godteri i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og en mengde merkevarer. Freia (Kraft Foods), Nidar og Brynild Gruppen dominerer det norske markedet pr. i dag. I tillegg finnes det småskalaprodusenter, som blant annet Hval Sjokoladefabrikk. Flere er organisert i Norske Sjokoladefabrikkers Forening som er en gruppe med sjokoladebaserte og søtlige frontfigurer.
Litt over halvparten av alt godteriet og sjokoladen i Norge ble i 2004 importert fra utlandet. I tillegg kommer sukkervarer kjøpt ved grensehandel og taxfreebutikker. Internasjonale godteriselskaper er Cloetta Fazer, Nestlé, Mars Incorporated, Krafts Foods og en stor mengde andre.
Søthet.
Søthet er en smakssak, og graden av søthet bestemmes individuelt. Det finnes mange syntetisk fremstilte søtningsstoffer, den kanskje mest kjente er sakkarin. Sakkarin er ca 300 ganger søtere enn sukrose.


Bølge–partikkel-dualiteten.
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler. Eksempler er bølgenes interferens og partiklenes kvantiserte egenskaper. Dette er mest tydelig for elementærpartikler, men gjelder i prinsippet alle objekter. Sentralt i konseptet bølge/partikkel dualitet ligger det at begrep fra den makroskopiske verden som "bølge" og "partikkel" ikke er istand til å fullt ut beskrive objekter i kvantemekanikk.


Fylkesvei 501 (Akershus).
Fylkesvei 501 i Akershus går mellom Ørbekk og Dal i Eidsvoll.
Traséer: Ørbekk – Dorr (1,7 km), Minnesund – Hammerstad (7,7 km), Garmo – Dal (10,8 km), Vestby – E6 (0,6 km)
Veien var opprinnelig tilknyttet ved Tømte, dette krysset ble stengt 2010 da E6 ble ombygd til firefeltsvei.
Eksterne lenker.
501


Ishockey-VM 1951.
Ishockey-VM 1951 var det 15. verdensmesterskapet og det 28. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Frankrike fra 9. til 17. mars og kampene ble spilt i hovedstaden Paris. Tretten nasjoner deltok og for første gangen ble delt inn i to grupper. De sju beste lagene i den ene gruppen og de seks antatt svakere i «Criterium Européen» det som senere kom til å bli B-VM. A-VM ble spilt som en enkeltserie der de sju lagene møttes enn gang.
Canada ble verdensmestere for 14. gang og Sverige tok sitt femte europamesterskap.


Cathrine Grage.
Cathrine Marie Grage (født 13. oktober 1976 i Roskilde) er en dansk skøyteløper. Hun representerer Hurtigløberforeningen af 1972 (HLF72).
Grage og hennes landsmann Oliver Sundberg er de første danske skøyteløpere som har nådd et høyt internasjonalt nivå siden Kurt Stille avslutter sin karriere i 1964. Før EM i 2006 var hennes beste resultat på 3000 meter bedre enn det internasjonale skøyteforbundets (ISU) tidskrav til EM slik at hun fikk delta i mesterskapet. Hun deltar også regelmessig i ISUs verdenscup. Grage er tatt ut til OL i 2010 som den første danske skøyteløper siden 1964. Grage innehar den danske rekorden på alle distansene.


Ishockey-VM 1953.
Ishockey-VM 1953 var det 20. verdensmesterskapet og det 31. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Sveits fra 7. til 15. mars og kampene ble spilt i Zürich og Basel. Kun fire nasjoner deltok i A-VM og det tsjekkoslovakiske laget trakk seg underveis da deres statsleder Klement Gottwald døde. Det ble spilt en dobbeltserie der de fire lagene møttes to ganger først i Basel og andre runden i Zürich.
Sverige ble verdensmestere for første gang og tok sitt sjuende europamesterskap.


Garnes vidaregåande skule.
Garnes vidaregåande skule, avd. Tunesvegen
Garnes vidaregåande skule er en av to fylkeskommunale videregående skoler i Arna bydel i Bergen. Skolen ble etablert ved sammenslåing av "Arna Gymnas" og "Garnes vidaregåande skule" i 2006, og heter i dag Garnes vidaregåande skule. Skolen har 2 avdelinger: Tunesvegen og Garnesstølen.
Skolen tilbyr utdanningsprogrammet studiespesialisering med programområdene formgivingsfag, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi, og utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon med studieforberedende løp, samt påbygging til generell studiekompetanse.
Skolen har også håndballgymnas i samarbeid med Bjørnar Håndball, svømmegymnas for konkurransesvømmere, og planlegger å opprette fotballgymnas i samarbeid med Arna-Bjørnar fra høsten 2011.
Se også.
Arna vidaregåande skule er naboskole og tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram.


Arkiv for nordisk filologi.
Arkiv for nordisk filologi var det første tidsskrift, som utelukkende var viet studiet av de nordiske språk og Nordens eldre litterære åndsliv. Tidsskriftet ble til under det andre nordiske filologmøte i 1881. De fire første bind kom ut i 1883–1888 i Kristiania med Gustav Storm som redaktør. I 1889 kom tidsskriftet ut i Lund med Axel Kock som redaktør.


Essequibo.
Kryssing av Essequibo med pram.
Essequibo er den lengste elven i Guyana, og den største mellom Orinoco og Amazonas. Elva begynner i Acaraifjellene nær den grensen mellom Brasil og Guyana. Essequibo renner nordover gjennom 700 km skog og savanner, før den renner ut i Atlanterhavet.
Den første europeiske bebyggelsen i Guyana ble bygget av nederlendere ved elvebredden av Essequibo i 1615. Kolonistene forble vennlige mot indianerne i området, og etablerte sukker- og kakaoplantasjer langs elvebreddene.
Essequibo er også navnet på en tidligere nederlandsk koloni etablert i 1616 og lokalisert i elveregionen som senere ble del av Britisk Guiana.


Georgetown (Guyana).
Georgetown er hovedstad og største by i Guyana og har ca 250 000 innbyggere (1998). Byen ligger ved elven Demeraras utløp i Atlanterhavet.
Georgetown ble grunnlagt med navnet Stabroek av nederlandske nybyggere. Byen ble omdøpt i 1812 til Georgetown av britiske tropper som okkuperte den nederlandske kolonien under Napoleonskrigen. 24. august 1842 fikk byen offisiell bystatus.


Stry.
Stry er bearbeidet hamp-, jute- eller linfiber som blant annet brukes av rørleggere som tetningsmiddel av gjengede rør. Stryen vikles om gjengene (han-delen), og når rørene skrus sammen, vil fibrene tette eventuell slark i sammenføyningen. Stry til slikt bruk er i de senere år mer eller mindre blitt erstattet av gjengetape.
Når man skal vikle stry, begynner man ytterst på rørenden og vikler "med" gjengene (med klokken når man ser røret fra enden) innover på røret.
Stry er også blitt brukt til tetting av lekkasjer i tretønner og båter av tre.


Øystein Vogt.
Øystein Vogt (1937–1996) var en norsk kordirigent, kantor og organist.
Vogt var utdannet ved den pavelige musikkhøgskole i Regensburg, Tyskland. Han startet St. Hallvard-guttene i 1962, og var korets dirigent inntil sin død. Han tok koret med på mange utenlandsreiser til bl.a Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Østerrike, Sveits, USA, Australia og Italia og koret sang i en årrekke i Peterskirken i Roma for pave Paul VI og Johannes Paul II.
Vogt var i det samme tidsrom (1962–96) også organist og korleder i St. Hallvard kirke på Enerhaugen i Oslo. I tillegg underviste han også ved Norges Musikkhøgskole.


Fylkesvei 241 (Nordland).
Fylkesvei 241 (Fv241) går hele Drevjadalen mellom Holandsvika og Elsfjord i Vefsn kommune i Nordland. Veien er 28,0 km lang. Det er fast dekke hele veien, men veien er smal og stedvis svingete og dårlig grunn gjør at det ofte oppstår telehiv. Funksjonen som gjennomfartsvei for befolkningen i dalen vil bli mindre viktig når ny fylkesvei 78 blir ferdig (Toventunnelen).
Eksterne lenker.
241


Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie.
"Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie" er et dansk arkeologisk tidsskrift som utgis av Det kongelige nordiske oldskriftselskab.
Det bør bemerkes, at særlig i tidsskriftets første år, også forekommer artikler som i dag betraktes som historiske snarere enn arkeologiske.


Sjøkart.
Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under navigeringen, sjømerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er avmerket på et sjøkart.
Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet; det er nedfelt i internasjonale konvensjoner at registreringspliktige handelsfartøy skal være utstyrt med oppdaterte sjøkart. Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.
De norske sjøkart utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles hovedkartserien. Serien ble første gang utgitt på slutten av 1800-tallet av Norges sjøkartverk "(nå Statens kartverk Sjø)".
Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall "(tørrlagt areal ved lavvannstand)", øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Dessuten seilled og dybdeforhold. Nyere sjøkart viser også noe informasjon på land, som veier og høydekurver. Det var tidligere vanlig at skisser av fyr ble inntegnet i tomme (dvs på land) deler av kartet, slik at man skulle kunne kjenne igjen utseendet på fyrene.
Draft.
Statens kartverk Sjø, Sjøkartverket, benytter aldri begrepet draft. De benytter kun det korrekte begrepet Sjøkart.
Draft er et låneord fra engelsk, og betyr skisse. Draft er altså den skissen som, i eldre tider, ble tegnet som et foreløpig utkast til det som skulle bli den tids navigasjonskart. Man hører fortsatt begrepet draft benyttet av småbåt- og lystbåtførere som ikke kjenner begrepets mening. De autoriserte kartproduktene som produseres av Sjøkartverket i dag, er således alt annet enn draft.


Fylkesvei 240 (Nordland).
Fylkesvei 240 (Fv240) i Nordland går mellom Osen og Elsfjord i Vefsn kommune. Veien er 7,5 km lang.
Eksterne lenker.
240


Floris V av Holland.
Floris V (24. juni 1254 i Leiden – 27. juni 1296 ved Muiderslot), med kallenavnet der keerlen god (bøndenes gud), var greve av grevskapene Holland og Zeeland. Fra 1291 tok han også tittelen 'heer van Friesland' (herre av Friesland), antagelig viser dette til datidens West-Friesland. Floris var en av de viktigste personene i det lokale dynastiet Holland. Melis Stoke har beskrevet livet hans i en "Rijmkroniek". I denne blir han tilskrevet et fortrinnsvis fredelig styre, modernisering av administrasjonen, en politikk som fremmet handelen, at han tok bedre vare på sine bønders interesser enn de til adelen i området og dessuten at han tok tilbake land som sjøen hadde krevet. Han ble en hollandsk helt da han ble drept på dramatisk vis i 1296, mennene bak drapet regnes for å ha vært kong Edvard I av England og Gwijde av Dampierre, greve av Flandern.
Barndommen.
Floris V var sønn av grev Vilhelm II, som samtidig var Konge av romerne. Via sin mor var han i familie med det skotske kongehuset, og begge disse familiebåndene brukte Floris i sin politikk.
Bare to år gammel ble han greve av Holland og Zeeland etter at hans far hadde blitt myrdet et halvt år tidligere. Han hadde flere verger som styrte grevskapet mens han vokste opp: først en onkel, deretter en tante og etter slaget ved Reimerswaal i 1263 (om makten over grevskapet Holland) var Otto II av Gelre hans verge frem til 1266.
Myndig.
Året da Floris fylte tolv år ble han offisielt anerkjent som myndig og ansett for å kunne regjere Holland selv. Han ble støttet av greven av Hainaut av Huset Avesnes som var en svoren fiende av familien Dampierre. I 1269 da han var fjorten år gammel giftet han seg med Beatrijs av Flandern, Gwijde av Dampierres datter.
Ambisjoner og stridigheter.
Floris hadde store ambisjoner og arbeidet utrettelig for å øke sin makt og innflytelse. Sin første seier fant sted da han slo ned Kennemeropprøret i West-Friesland (dagens Noord-Holland), deretter ville han hevne sin far som ble drept av friserne under et felttog mot dem. Dette lyktes han i, og han tok deretter tittelen 'Heer van Friesland' (Herre av Friesland). Floris prøvde i 1272 å innta den andre delen av Friesland, som også er en del av dagens Friesland, men mislyktes. Hans mål var å hente sin fars legeme som lå begravet i Hoogwoud. Den første invasjonen mislyktes grunnet dårlig vær, og den andre ga ham tilslutt kun et brohode i Friesland.
I 1274 slo han ned et overklasseopprør som ble ledet av de sterke herrene Gijsbrecht IV av Amstel og Herman av Woerden. De hadde begge landområder nord for Sticht Utrecht ved Amsterdam som egentlig tilhørte erkebiskopen av Utrecht. Gijsbrecht og Herman ble støttet av Utrechts håndverkere, bøndene i Kennemerland (Alkmaar og omliggende områder), Waterland (nord for Amsterdam) og Amstelland (Amsterdam og omliggende områder) og vest-friserne. Floris støttet den svake biskopen ved å inngå en avtale med håndverkerne, slik ble biskopen avhengig av støtte fra Holland og i 1279 overdro han landområdene som hadde tilhørt herrene som gjorde opprør til Holland. Floris ga bøndene i Kennemerland flere rettigheter, de bodde i et område preget av sanddyner og hadde færre rettigheter enn bøndene i polderne. Etter dette vendte Floris seg fra huset Avesnes og dets innflytelse, og ga sin troskap til familien Dampierre.
Han gikk igjen til angrep på friserne i 1282 og slo dem denne gangen ved Vronen. Han greide også å hente hjem sin fars legeme. Etter et krigstog i 1287-1288 var friserne definitivt slått, og i mellomtiden hadde han fått "Zeeland-bewester-Schelde" (området som kontrollerte tilgangen til elven Schelde i len av Rudolf I av det tysk-romerske rike i 1287. Dette aksepterte ikke den lokale adelen, de slo seg sammen med grev Gwijde av Dampierre (greve av Flandern) som invaderte området tre år senere, i 1290. Floris arrangerte et møte med ham, men ble tatt til fange i Biervliet og tvunget til å oppgi sitt krav på området før han ble satt fri.
Floris ville straks trekke i krig igjen, men kong Edvard I av England, overtalte ham til å slutte fred med Flandern. For den engelske kongen var tilgang til de store elvene for handel i ull og andre engelske handelsvarer meget interessant.
Krav på Skottlands trone.
I 1292 vistes ambisjonene hans tydelig da han etter dronning Margrete av Skottlands død fremstilte seg som en konkurrent for den skotske tronen, noe han ikke var alene om. Han baserte kravet på tronen på at han var
Floris Vs krav var også basert på at jarl David av Huntingdon hadde gitt avkall på sin arvelige rett til den skotske tronen.
Den som avgjorde hvem av de tretten som hadde meldt seg som skulle innta den skotske tronen var Englands mektigste mann, kong Edvard I. Selv om det ble lett i skotske arkiver etter et dokument som kunne bevise at David av Huntingdon hadde gitt fra seg sin rett på tronen, ble dette ikke funnet. I ettertid er det funnet dokumenter som støtter Floris sitt krav, men det er usikkert om disse er ekte. Dersom Floris hadde rett i sin påstand om arvefraskrivelsen ville Johan Balliol og Robert Bruce, 5. lord av Annandale sine krav falle bort.
På grunn av at han ikke kunne dokumentere sitt krav fikk ikke Floris støtte av kong Edvard, Skottlands krone gikk til Johan Balliol. Derimot støttet England ham da han gikk til krig mot grevskapet Flandern for å underlegge seg landområdene Zeeland-Bewester-Schelde (Zeeland vest for Schelde). Dette målet prøvde senere igjen å nå med støtte fra Frankrike. Under hans styre økte respekten for Holland meget. En stor del av dagens grenser for provinsene Noord- og Zuid-Holland ble fastlagt i hans tid.
Fanget og drept.
Etter at Edvard I av England flyttet ullhandelen fra Dordrecht i Holland til Mechelen i Brabant for å få Flanderns støtte i kampen mot Frankrike, gikk Floris i 1296 over til å støtte Frankrike. Dette førte til at Edvard I forbød all handel med Holland og la planer sammen med Gwijde av Dampierre om å kidnappe Floris og bringe ham til Frankrike. Blant adelen tiltok hatet mot Floris fordi han (mot betaling) ga borgere og bønder mer frihet, og herrene Gijsbrecht IV av Amstel og Herman av Woerden som Floris tidligere hadde fornedret sluttet seg til konspirasjonen. Sammen med Gerard av Velzen tok de ham til fange under en falkejakt of førte ham til hans eget Muiderslot. Dette ble fort kjent blant folket, og en plan ble lagt for å befri ham. Dette førte til at adelsmennene forlot Muiderslot med fangen 27. juni 1296 for å bringe ham til et sikrere sted. Ved avreisen ble de møtt og stoppet av en gruppe sinte, lokale bønder. Dette førte til at Gerard van Velzen snudde hesten og red tilbake, trakk sverdet og drepte grev Floris som ikke kunne flykte eller forsvare seg, han var bundet fast til hesten han red på. Deretter flyktet kidnapperne. Senere ble Gerard av Velzen tatt til fange og drept i Leiden, mens Gijsbrecht av Amstel og Herman av Woerden mistet alt de eide og levde i eksil resten av livet. Floris V ble begravet i Rijnsburg.
Dessverre greide ikke Floris å gjennomføre alle sine ambisjoner. Da han døde etterlot han sin kone og en umyndig sønn, Jan, som døde da han var 15 år gammel. Med Jan I opphørte Huset Holland å eksistere. Grevetittelen gikk til et medlem av Huset Avesnes og Holland ble styrt i personalunion med grevskapet Hainaut.
Ettermæle.
Rijmkroniek (ca. 1305) av Melis Stoke
Floris bedrev politikk for å øke sin makt og ambisjoner. Alle hans valg kan spores tilbake til dette. Etter hva som er kjent, var han meget populær blant folket i grevskapene, antagelig fordi han motarbeidet andre lokale makthavere for eksempel ved å ta forholdsregler som ikke var positive for dem. At dette kan ha blit gjort bedre enn det det var, er heller ikke umulig. Melis Stoke beskrev Floris Vs liv detaljert, og denne biografien er den viktigste informasjonskilden med hensyn til Floris' liv. En slik biografi ble skrevet for å hedre og lovprise, og Floris er dermed antagelig beskrevet som en større helt enn han virkelig var.
Vilhelm II, Floris' far, hadde begynt byggingen av palasset Binnenhof som nå ligger sentralt i den Haag. Palasset hørte til sin status som «Konge av romerne» og mulig keiser. Floris fullførte det hans far begynte, for å gi uttrykk for sine ambisjoner gjennom en monumental bygning. Denne bygningen var planlagt å bli senteret for hans makt. I Binnenhof er i dag mange ulike henvisninger til ambisjonene hans, som for eksempel symboler som viser til hans kongelige status, og legger ekstra vekt på denne. I Medemblik står Slott Radbout som også er bygget i oppdrag av Floris V.
Hans liv og død inspirerte nederlandske forfattere og komponister til å skrive sanger, skuespill og bøker. Et av de mest kjente er skuespillet «Gijsbrecht van Aemstel» som ble skrevet av poeten og forfatteren Joost van den Vondel i det 17. århundre. Det handler om Amsterdam i dagene etter at Floris V ble drept.
Kallenavnet der keerlen god (bøndenes gud) fikk han først etter sin død. Adelen stod bak dette, og det var ment som en fornærmelse. Etter hva som ble sagt fortjente han dette navnet fordi han «i forhold til bøndene sine oppførte seg som om han var den gode Gud selv». Han skal ha slått 40 bønder til riddere og medlemmer av St. Jacobs orden uten tillatelse fra kirken, noe som vakte sinne hos både kirken og de tolv adelige medlemmene av ridderordenen. Denne historien har ingen historisk basis, akkurat som den som forteller at Gerard van Velzen deltok i konspirasjonen for å kidnappe Floris fordi han skulle ha voldtatt konen hans. Det som er sikkert er at de hollandske bøndene mintes Floris som en hellig mann, og at han ble en symbolsk helt i striden for selvstendighet fra Spania under åttiårskrigen (1568–1648).


Fylkesvei 242 (Nordland).
Fylkesvei 242 (Fv242) går mellom Straum og Blåfjellkrysset ved Drevjemoen i Vefsn kommune i Nordland. Veien er 5,9 km lang. Det er planer om å bygge ny riksvei 78, som for en stor del vil erstatte denne fylkesveien.
Eksterne lenker.
242


Fylkesvei 254 (Nordland).
Fylkesvei 254 (Fv254) i Nordland går mellom Ømmervatnet og Blåfjellkrysset (Drevjamoen) i Vefsn kommune. Veien er grusvei, 8,4 km lang. Som del av utbyggingsprosjektet på fylkesvei 78 vil veien bli utbedret slik at den fungerer som tilførselvei fra E6 nordfra til Toventunnelen.
Eksterne lenker.
254


Formloff.
Formloff er et eksperimentelt band fra Norge som ble stiftet av Bernt Karsten Sannerud og Marius Sjøli i 2002. Bandet ble stiftet etter at de to gutta fikk inspirasjon til å spille inn en demo som de kalte «Overstyring». Musikken blander progressiv og death metal-elementer med elektronisk musikk. Bernt Karsten Sannerud står for manipulerte rene vokaler, mens Marius Sjøli står for growl-vokal. Sangene har surrealistiske norske tekster og omhandler alt fra tamagochi til brødskiver.
Etter å ha gitt ut 4 demoer i variert stil, fikk Formloff i 2005 platekontrakt med Audio Savant og året etter ble debutalbumet til Formloff kalt "Adjø Silo" gitt ut.
Formloff planegger nå sitt andre debutalbum, som er inspirert av norsk svart metal, død og fordervelse. Albumet er planlagt utgitt i 2011


A.C.A.B..
«A.C.A.B. (All cops are bastards)» er en låt med The 4 Skins. De var et britisk skinhead/Oi! band tidlig på 80-tallet. På grunn av plateselskapenes systematiske kontroll av alt fra penger til tekster, valgte The 4 Skins å slutte mens leken var god. A.C.A.B. er et uttrykk som senere er blitt brukt av fotballhooligans, punkere, skinheads og motorsykkelklubber som for eksempel Bandidos og Hells Angels.


Søtstoffer.
Søtstoffer er naturlige eller kunstig framstilte kjemiske forbindelser som gir søtsmak og kan brukes istedenfor sukker.
Søthet.
Søthet er en smakssak. Smaken for søthet er individuell, men det er mulig å lage en kvantitativ sammenligning av søthet. For eksempel kan vi ta 10% sukrose i en løsning med vann, og sammenligne med andre sukker- eller søtningsløsninger. Hvis 1% løsning av en annen sammensetning smaker like søtt som 10% løsningen med sukrose, vil denne være ti ganger søtere enn sukrose.
Grad av søthet.
D-Fruktose er den søteste av de enkle sukkerartene, nesten dobbelt så søt som sukrose. D-Glukose er nesten like søt som sukrose. På den andre siden, sukker som laktose og galaktose har mindre enn 1% av søtheten til sukrose.
Søtningsmidler.
Det finnes mange kjente syntetisk fremstillte søtningsmidler. Den kanskje mest kjente er sakkarin. Sakkarin ble oppdaget i 1887 av professor Ila Remsen. Strukturen til sakkarin har ingen likhetstrekk med sakkarider. Sakkarin er ca. 300 ganger søtere enn sukrose.
I 1981 ble aspartam det første søtningsstoffet godkjent av "U.S. Food and Drug Administration" (FDA) på 25 år. Aspartam er rundt 160 ganger søtere enn sukrose.
Et annet kunstig søtningsmiddel er D-Sucralose, som er en triklorig avledning fra sukrose. Dette disakkaridet er rundt 600 ganger søtere enn sukrose.


Gjengetape.
Gjengetape (0,076 mm x 12 mm)
Gjengetape er et tynt bånd laget av teflon som brukes av rørleggere til tetning av rørkoblinger. Båndet er svært tynt (typisk 0,076 mm). Båndet vikles om gjengene (hann-delen av sammenføyningen) i flere omganger. Når rørene blir skrudd sammen, vil gjengetapen fjerne slark og lekkasjer i sammenføyningen og fungere som en pakning. Pakninger av teflon er svært motstandsdyktig mot de fleste kjemikalier, og angripes selv ikke av kongevann.
Når man skal vikle gjengetape, begynner man ytterst på rørenden og vikler "med" gjengene (med klokken når man ser røret fra enden) innover på røret.
Gjengetapen har etterhvert erstattet stry som tetningsmiddel.


Per Eide.
Per Eide BA (født 19. desember 1954) er en norsk fotograf, bosatt i Ulsteinvik på Sunnmøre.
Eide tok sin utdannelse i Storbritannia ved West Surrey College of Art & Design. Fra 1979 har han hatt fotostudio i Ulsteinvik. Han har arbeidet innen reklame-, industri-, landskap- og kunstfoto og er særlig kjent som undervannsfotograf. Han har vært hovedfotograf for rundt 40 bøker.
Eide har mottatt nasjonale og internasjonale priser. På Norges Fotografforbunds landsmøtet i Bodø i 2006 ble han tildelt forbundets høyeste utmerkelse, «Gullmedalje med krans». Han har vært norsk mester i undervannsfotografering fire ganger, nordisk mester fem ganger og har deltatt i tre verdensmesterskap med gode plasseringer. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto.
Per Eide har utsmykket hurtigrutene «Polarlys» og «Finnmarken», samt et 20-talls fartøyer, offshore supplybåter, fiskebåter, cruisebåter og en oljeplattform. Clarion hotell Tromsø, Ulstein hotell og sist Ingebrikt Davik kulturhus i Haram har hans bilder på veggene.
Sammen med kona Berit Lyngstad lager han dykke- og reiselivsrelaterte artikler fra hele verden. De holder også workshops i digital undervannsfotografering i Norge, på Gozo (Malta) og Rødehavet.
Bibliografi.
Flere av Eides bøker har blitt publisert i flere språkversjoner.


Laterna magica (norsk festival).
Laterna Magica er en film- og videofestival for barn og ungdom bosatt i Vesterålen og Lødingen. En viktig del av festivalen er en konkurrane der barn og unge mellom 10 og 20 år kan sende inn videofilmer for bedømming.
Festivalen arrangeres årlig, og festivalen i 2006 var den 15. i rekken.
Arrangementet har som målsetning å motivere ungdom for å lage egne filmer, enten det skjer på fritida eller i regi av skole. For å oppnå dette avholdes det kurs, foredrag av profesjonelle, utstillinger og andre filmrelaterte aktiviteter. Festivalen har de siste årene hatt et internasjonalt samarbeid rettet mot Island.
Konkurransen.
Deltagerne leverer en liten spillefilm, digital «film», animasjonsfilm, musikkvideo, reklamefilm eller en dokumentarfilm på mellom 5 sek. og 5 min.
Enkeltpersoner, frie grupper og skoleklasser kan delta
Alle som sender inn bidrag, inviteres til filmfest på Sortland hvor det vil bli vist klipp fra alle filmene.
I hver klasse nomineres inntil 3 bidrag. Alle nominerte får beskjed om avgjørelsen så snart den foreligger. Vinnerne får premier og diplom.
En fagjury vurderer filmene. En ungdomsjury kårer "Ungdommens favorittfilm".


Growl.
Growl-vokal (også kjent som death grunt, death growl, black metal-Grim vokal) er en sangteknikk best kjent fra death metal og black metal, hvor vokalisten synger med en mørk, brølende og dyp stemme.
Grim vokal ofte brukt i black metal skiller seg i fra growl vokal på at i stedet for mørk "grynting" vil vokalen være preget av mye høyere toneleie og fremstå mer som "skrik" fremfor "grynting".
Det Svenske black metal bandet Bathory er et eksempel på tidlig bruk grim vokal.
For de som ikke er vant til å lytte til tekstene i sanger som benytter growl-vokal eller grim-vokal kan det være vanskelig å høre hva vokalisten synger.
Brølende eller skrikende vokal har vært brukt i heavy metal-tidligere, men ikke i samme skala eller i fulle sanger. Det finnes også spor av vokalstilen i grindcore- og hardcore punk-band, men ble først tatt i bruk for fullt da death metal-sjangeren ble startet av band som Necrophagia, Bathory, Death og Possessed.
Det er meget få kvinner som benytter seg av vokalen, men den mest kjente er Angela Gossow fra Arch Enemy. Grim vokal


Vyborg.
Utsikt fra tårnet på Vyborg Slott
Kart over Viborg fra tidlig 1900-tall
Vyborg (russisk: Выборг – "Vyborg", svensk: "Viborg", finsk: "Viipuri") er en by i Leningrad oblast i Russland, i en del av det området som Finland måtte avstå til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Vyborg ligger ved Finskebukten på Det karelske nes.
Hovedgaten i Vyborg er "Lenina prospekt", som under finsk styre bar navnet "Torgilsgatan" eller "Torkkelinkatu". Dette navnet stammet fra den svenske hærføreren Torgils Knutsson, som i 1293 grunnla Vyborg og startet byggingen av Vyborg slott (Russisk: Выборгский замок (Vyborgskij zamok), Finsk: Viipurin linna, Svensk: Viborgs slott). Tidligere hadde det vært en gammel karelsk bosetting på stedet, som var et handelssentrum på 900-tallet.
Under den store nordiske krig (1700–1721) kom Viborg under russisk herredømme. Russerne beleiret byen første gang i 1706 og ble senere inntatt av de russiske styrkene i 1710. Ved freden i Nystad 30. august 1721 måtte Sverige avstå store områder, bl.a. Viborgs län, til russerne. Fra 1812 inngikk Viborg i det finske storfyrstedømmet, som den russiske tsar hadde kontroll over fram til 1917. I mellomkrigstiden vokste Viborg til å bli Finlands nest største by, med 86 000 innbyggere i 1939. Den viktige trelasteksporten gikk hovedsakelig over uthavnen Trångsund (Uuras) som hørte inn under byen. Under vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen (1939–1940) ble byen inntatt av sovjetiske styrker, men gjenerobret fram til den på ny ble besatt i 1944. Ved Parisfreden i 1947 måtte Finland avstå store områder på det karelske nes med Viborg til Sovjetunionen.
Vyborg har 78 700 innb (2007), og er den nest største byen i Leningrad oblast (fylke). Etter kommunereformen i Leningrad oblast i 2006 er Vyborg egen kommune, men også sentrum i Vyborg region, som til sammen har 187 000 innbyggere. Regionen består av 14 mindre kommuner med innbyggertall mellom 1 700 (Vysotskoje) og 15 600 (Svetogorsk).
Vyborg er valgkrets nr. 1 ved valg av enkeltkandidater til den lovgivende forsamling i Leningrad oblast. Ved valget i mars 2007 ble Svetlana Sjevtsjenko valgt. Hun representerer partiet Russlands enhet.


Ekmanspiral.
Ekmanspiralen er en modell for forholdet mellom retningen på den vinden som driver en havstrøm og strømretningen på vannet. Modellen ble utforma av den svenske oseanografen Vagn Walfrid Ekman i 1902. Foranledningen til modellen var observasjoner gjort av Fridtjof Nansen under Fram-ekspedisjonen i 1893. Ekman fikk oppdraget med å gjøre beregninger på Nansens observasjoner.
Modellen forutsetter et idealisert hav der en rent vinddreven strøm får utvikle seg, dvs. at den ser bort fra temperaturforskjeller o.a. tetthetsforskjeller ned gjennom vannmassene, og at ingen friksjonskrefter virker fra havbunn eller kyst.
Ekman fant at på hver vannpartikkel i vannsøylen virker det tre krefter: friksjonskrafta fra partiklene over, corioliskrafta og friksjonskrafta fra vannet under. På havoverflata vil vinden være den overliggende friksjonskrafta. Disse tre kreftene trekker på vannpartikkelen i ulike retninger, med en innbyrdes vinkel på 120°. Summen av disse tre kreftene får vannet på overflata til å bevege seg 45° til side for vindretningen – på den nordlige halvkula til høyre og på den sørlige til venstre. Corioliskrafta vil alltid virke vinkelrett på strømretningen. Nedover i vannlaga vil strømmen ha et stadig større avvik fra vindretningen – samtidig som hastigheten svekkes – inntil strømmen på et visst dyp går motsatt av overflatestrømmen. Fenomenet kalles "ekmanvridningen". En avbildning av strømretningens vektorer nedover i vannsøylen tar seg dermed ut som en vindeltrapp med stadig smalere trinn.
Det dypet der strømmen går motsatt av overflatestrømmen kalte Ekman D-dypet; vannlaget ned til dette dypet har fått benevnelsen "ekmanlaget" eller "ekmandypet". Eksempelvis vil en vindhastighet på 7 m/s på 50° bredde gi et ekmanlag på 60 m. På D-dypet vil strømhastigheten være 1/23 av overflatestrømmens.
Den gjennomsnittlige strømretningen for hele ekmanlaget vil på den nordlige halvkula være 90° til høyre for vindretningen, og på den sørlige 90° til venstre. Det forklarer den virkninga vinder parallelt med kysten har på de havstrømmene som stryker langs kontinentenes vestkyster fra høyere mot lavere breddegrader (Benguelastrømmen og Perustrømmen på den sørlige halvkula, Kanaristrømmen og Californiastrømmen på den nordlige). Når vindretningen går mot ekvator, trekkes vannet vekk fra kysten, og erstattes med kaldt og næringsrikt dypvann – såkalt oppstrømning. Denne vinddrevne oppstrømningen har benevnelsen "ekmanpumping".
Ekmans modell har samme gyldighet i gasser som i væsker, og også atmosfæren har sin ekmanvridning og sitt ekmanlag.


Oliver Lieb.
Oliver Lieb, født 1969, er en tysk produsent av elektronisk musikk. Etter å ha startet med å spille bass i ulike band, begynte han med elektronisk musikk i 1992. Lieb er kjent som en av pionerene innen sjangeren trance og er også anerkjent for produksjoner innen techno og ambient. Diskografien hans er svært omfattende, og han har produsert låter under over 50 forskjellige aliaser. I tillegg til hans eget navn er aliasene L.S.G., Spicelab og Paragliders blant de mest profilerte navnene han har gått under. Berømte plateselskap han har vært en sentral bidragsyter til inkluderer Harthouse og Superstition.
Lieb har et studio i Frankfurt, og han er særlig anerkjent for det store spekteret av utsyr han bruker til å lage musikken sin. I motsetning til de fleste produsentene innen elektronisk musikk, som bare bruker en eller et fåtall maskiner, har Lieb over 30 maskiner i studioet sitt.
Lieb er mest berømt for sin produksjon innen trance, først og fremst under aliaset L.S.G. Blant annet hadde han en stor hit med «Netherworld» i 1997. De siste årene har han imidlertid tatt avstand fra kommersialiseringen innen sjangeren, og har konsentrert seg om utgivelser innen techno.


Harvey Spencer Lewis.
Harvey Spencer Lewis (født 25. november 1883 i Frenchtown, New Jersey, død 2. august 1939) var en rosenkorser, martinist, okkultist, mystiker og forfatter. Han grunnla rosenkorsordenen A.M.O.R.C., og var ordenens første Imperator fra 1915 til 1939.
Lewis var frimurer. I 1917 ble han innviet i lærlinge- og medbroder-graden ved Normal Lodge No 523, Masonic Hall, 46 West 24th Street, New York. Han avslo imidlertid tilbudet om å innvies i mestergraden.
I 1921 ble han tildelt et hederscharter av Theodor Reuss, stormester av Ordo Templi Orientis (O.T.O), som æresmedlem av 33º, 90º og 95º av den primitive Rite av Memphis-Misraim, og 7º av O.T.O. Lewis ble imidlertid aldri innviet i verken Memphis-Mizraim eller O.T.O.
Hans livsverk skulle nemlig bli grunnleggelsen av et mystisk broderskap som var uavhengig av både frimureriet, Teosofisk Samfunn, Kristen Vitenskap og andre ånds-strømninger i hans samtid. Mandag den 8. februar 1915 grunnla han The Ancient and Mystical Order of the Rose Cross (A.M.O.R.C.). Stiftelsesmøtet fant sted klokken 20:30 om kvelden, i 80 Fifth Avenue, New York, med ni personer tilstede, deriblant han selv.
Oppvekst blant metodister.
Harvey Spencer Lewis hadde sine aner i Wales, fra utvandrere som bosatte seg i Virginia. Hans farfar, Samuel Lewis, var etterkommer av farmere som ryddet området for skog og omdannet det til dyrkbar mark. Han giftet seg med Eliza Hudnut, en kvinne av fransk avstamning, og bosatte seg i Kingswood, New Jersey. Der fikk de sønnen Aaron Rittenhouse Lewis, som var far til Harvey Spencer Lewis.
Dette var en svært religiøs familie, der den metodistiske Kirke var sentral. Aaron Lewis var en gudfryktig predikant i den metodistiske kirke i Kingswood. Det daglige livet vekslet mellom hardt fysisk arbeid på farmen og den åndelige næring de fant i metodist-kirken. I tillegg arvet han en forkjærlighet for fransk litteratur fra sin mor. Aaron Lewis ble viet med Catherine Hoffmann, som hadde studert til å bli lærerinne i sitt hjemland. Sammen fikk de sønnen Harvey Spencer Lewis.
Aaron Lewis forlot senere farmen og ble lærer i en handels-skole i en nærliggende by. Der tjente han penger som kalligraf ved å tegne små illustrasjoner hjemme om kveldene. Catherine ble lærer i byen. Deretter flyttet familien til New York. Der møtte Aaron Lewis kjemikeren Daniel T. Ames, spesialist på analyse av blekk og papir. Sammen oppfant de en analyse-teknikk for å avgjøre om dokumenter var ekte eller forfalskede. Aaron Lewis var en autoritet på området i mer enn 30 år.
Harvey Spencer Lewis skulle senere i sitt liv konkludere med at rosenkorsordenen ble bragt til USA på 1600-tallet, hvor det hadde levd videre som et esoterisk selskap blant pietistene.
En søkende sjel.
Harvey Spencer Lewis studerte fysikk, elektrisitet, kjemi og fotografi, bygde sitt eget kamera, hadde talenter innenfor tegning, maling og musikk, spilte piano og organiserte det andre skole-orkesteret i New Yorks historie. I juni 1899 spilte hans gruppe ved eksamensseremonien.
Likevel søkte han mer enn materiell kultur. Hver søndag besøkte han Metodistkirken. Han leste og diskuterte Bibelen. Han deltok entusiastisk i aktivitetene til Metropolitan Church i New York, deltok i kirkens sangkor til han var 16 år gammel, og lyttet oppmerksomt på prekenene til kirkens pastor, Dr. S. Parkes Cadman.
I fritiden satt han ofte i meditasjon i kirken. Han diskuterte spørsmål om mystikk med pastoren. Ofte satt han alene i kontemplasjon over alteret og reflekterte over de guddommelige mysteriene. I dette tempelet hadde han mystiske erfaringer og begynte å stille spørsmål om menneskets innerste natur og menneskets muligheter til å få kontakt med sin egen sjel.
Møtet med spiritismen og kristne mystikere.
I 1900 avsluttet Lewis sin skolegang og ble kontorist og reklamemann ved Baker & Taylor Publishing. En artikkel den 20. oktober 1901 i New York Evening vakte hans oppmerksomhet. Den beskrev mediet Leonora Piper fra Boston. Spiritismen og eksperimenter med mediumisme var populært i USA, og Selskapet for Psykisk Forskning forsket på paranormale evner og parapsykologi.
I 1902 ble Lewis medlem av en komité som forsket på mediumisme og spiritisme, med det formål å skille bedragere fra seriøse mennesker med parapsykologiske evner. Det ble organisert ulike eksperimenter med medier for å øke forståelsen av slike fenomener. I 1904 ble han leder av denne sammenslutningen. Samme år grunnla Lewis en avdeling av Selskapet for Psykisk Forskning i New York. Under hans ledelse ble mer enn 50 bedragere avslørt. Instituttet samarbeidet med politiet i New York og med dagsavisen New York World. Der skrev Lewis en rekke artikler om parapsykologiske fenomener; en av de mest kjente ble publisert i januar 1907.
Lewis ble skeptisk overfor spiritistenes påstander om at «avdøde ånder» stod bak alle paranormale fenomener som ble manifestert gjennom mediene. Samtidig ble han stadig mer overbevist om at fenomenene ble utløst av åndelige evner hos mediene selv. I 1907 forkastet han spiritismen som uproduktiv, og avsluttet arbeidet i Selskapet for Psykisk Forskning. Interessen for paranormale evner var ikke svekket, men han søkte andre forklaringer og fordypet seg på egen hånd i verker om parapsykologiske emner.
De kristne mystiske bevegelsene Ny Tanke, Kristen Vitenskap og Unity Church var aktive på denne tiden. Ella Wheeler Wilcox fra Ny Tanke publiserte i 1902 boken "The Heart of the New Thought" (Hjertet av den Nye Tanke) og var en medhjelper i grunnleggelsen av rosenkorsordenen A.M.O.R.C.
En åndelig oppvåkning.
I mellomtiden fortsatte Lewis' mystiske erfaringer under hans daglige meditasjoner. Lewis opplevde stadig å rykkes bort fra den våkne hverdagsbevisstheten og inn i en ubeskrivelig bevissthetstilstand av dyp fred. Da han vendte tilbake til den våkne hverdagsbevisstheten, følte han at han hadde fått svar på spørsmål om livets store mysterier, Gud og naturen.
En rosenkorsmesters Kors, A.M.O.R.C. Rosicrucian Library i San Jose, California
Etterhvert betrodde Lewis sine mystiske erfaringer til May Banks-Stacey, en eldre kvinne som Lewis møtte i 1907 under sitt arbeid ved Selskapet for Psykisk Forskning. Hun hadde tilhørt "den Esoteriske Seksjon" av Teosofisk Samfunn, en indre sirkel i miljøet rundt Helena Petrovna Blavatsky, og var høyst sannsynlig også elev av den indiske guruen Swami Vivekananda. I tillegg var hun medlem av en rekke frimurer-lignende sammenslutninger som f.eks. "Eastern Star", som var grunnlagt av Annie Besant. Hennes farfar, James Banks (1732–1793) var blant grunnleggerne av den første frimurer-losjen i New Jersey (St. John's Lodge No.1) i 1761.
May Banks-Stacey hevdet at Lewis under sine mystiske erfaringer hadde gjenoppdaget kunnskaper som var ervervet i tidligere inkarnasjoner. Hun hevdet også at Lewis under en eller flere tidligere inkarnasjoner hadde tilhørt en mystisk rosenkorsorden i det gamle Egypt.
I tillegg hevdet hun at rosenkorsordenen var et hemmelig broderskap som ble bragt til Pennsylvania av engelske utvandrere til USA i 1694.
Harvey Spencer Lewis leste all tilgjengelig litteratur om rosenkorsordenen, men fant ingenting som tydet på at ordenen fantes andre steder enn i Tyskland på 1600-tallet. Han fant heller ingen historiske forbindelser med Egypt.
I februar 1908 arbeidet han for tidsskriftet "The Future" (Fremtiden), en månedlig publikasjon utgitt av den kristne mystiske bevegelsen Ny Tanke. Der skrev han to artikler om astrologi og den første artikkelen i en serie med tittelen "The new ontology".
Våren 1908 hadde Lewis en opplevelse som forandret resten av hans liv. Han besøkte den metodistiske Metropolitan Church i 7 Avenue, New York, det samme stedet som 7 år tidligere hadde vært hans åndelige hjem. Første torsdag etter påske, kl 17, gikk han til kirken og satte seg ned på en kirkebenk for å meditere i ensomhet.
Plutselig følte han nærværet av et usynlig vesen i kirken. Han opplevde en skikkelse, en gammel mann med et langt skjegg som utstrålte en fornemmelse av dyp fred og harmoni. Skikkelsen fortalte han at kunnskapen han lette etter ikke kunne gjenfinnes i bøker, og at han burde reise til Frankrike og innvies i rosenkorsordenen.
Psykiatere kan tolke dette som en patologisk, hallusinatorisk erfaring som tilsvarer arketypen "den gamle vismann" slik den er beskrevet av Carl Gustav Jung.
For Lewis var dette en virkelig åndelig skikkelse, og opplevelsen ble så rystende at den totalt endret kursen i hans videre livsløp.
Innvielsen i Toulouse.
Etter denne opplevelsen skrev Lewis et brev til en sjefredaktør og innehaver av en bokhandel i Paris. Kanskje fikk han adressen av May Banks-Stacey. Det dreide det seg mest sannsynlig om Henri Durville bokhandel i 23 Rue Saint-Merri, Paris som på denne tiden mer enn bøker om okkulte emner og omtrent portretter og håndskrevne manuskripter. Henri Durville var sjefredaktør for tidsskriftet "Journal du magnétisme" og ledet "Societé magnétique de France".
I svarbrevet ble Lewis bedt om å reise til Frankrike og snakke med en professor i språk i Boulevard Saint-Germain. Han ble også bedt om å sende et brev til bokhandleren og oppgi datoen for hans ankomst og navnet på båten han kom med. Reisen ble finansiert av Rockefeller-familien. Reisens begrunnelse var at Aaron Lewis skulle hjelpe Rockefeller-familien med slektsforskning i Frankrike.
Den 24. juli 1909 forlot de New York med en båt tilhørende Hamburg America Line. De ankom Cherbourg søndag den 1. august 1909 og reiste videre til Paris med tog.
Den 7. august og 8. august 1909 hadde Lewis to møter med en 45 år gammel språkforsker. Under sitt første møte var språkforskeren skeptisk overfor Lewis' intensjoner. Neste dag ba han likevel Lewis om å reise videre til Toulouse i Sør-Frankrike.
Det vites ikke om møtet var arrangert av bokhandleren, eller hvem han møtte i Paris. Lewis forteller i sin selvbiografi hvordan kontaktene i Paris i begynnelsen mistenkte han for å infiltrere Frimureriet. Bokhandleren tilhørte en gren av frimureriet og hadde gamle manuskripter, segl, juveler og regalier fra rosenkors-losjer som i 1909 var inaktive.
Tirsdag den 10. august 1909 forlot han Paris sammen med faren og ankom Toulouse neste dag. I "Salle des Illustres" i Kapitolen i Toulouse møtte han fotografen Clovis Lasalle (1864–1937), som ga han et papir med en ny adresse.
Lewis tok drosje til adressen som fotografen ga ham. Han forlot byens sentrum, krysset elven Garonne og fortsatte noen kilometer inntil han ankom en bygning med et gammelt tårn. Tårnet lignet et tårn han hadde sett på et fotografi hos språkforskeren i Paris den 7. august 1909. Det finnes mange slike tårn utenfor Toulouse, og Clovis Lasalle bidro med fotografier i en publikasjon om emnet.
Rituelt halskjede tilhørende Napoleon Bonaparte (1769-1821), Keiser av Frankrike og Stormester av Rosenkorsordenens Jurisdiksjon i Paris.
Lewis gikk opp trappen og ble møtt av en eldre mann med langt, grått skjegg og et langt, bølgende, hvitt hår, som førte ham inn i et firkantet rom der veggene var dekt med bøker.
Mannen var arkivar i en obskur rosenkorsorden, med noen få medlemmer fra Languedoc som holdt sine losjemøter strengt hemmelige. Arkivaren tilhørte samme frimurerlosje som bokhandleren i Paris. Etter møtet erklærte den gamle mannen at Lewis var verdig til å møte Ordenens Stormester.
Samme dag, den 11. august 1909, kl 15, tok Lewis en ny drosje, til en ny adresse som arkivaren hadde gitt ham, og reiste enda lengre bort fra Toulouse. Drosjen fulgte en vei langs elven Garonne og passerte byens eldste del "(Tolosa)". Til slutt kom han frem til en steinbygning omgitt av en høy mur. I dette «slottet» ble han møtt av en greve som Lewis kalte "Reynaud de Bellcastle-Ligne". Dette var et oppdiktet navn for å skjule hans identitet. Han var en 78 år gammel mann og levde der sammen med sin datter som var blitt enke. På tross av deres noble bakgrunn, levde de spartansk.
Bygningen var rituell losje inntil 1850 og ble sporadisk besøkt av frimurere frem til 1890.
Greven mente Lewis var beredt til å møte «Terskelens Skrekk» og ledet Lewis ned til kjelleren i steinbygningen, frem til den tidligere rosenkorslosjen. Der stoppet greven foran en jerndør og fortalte at Lewis nå måtte vandre gjennom tre etterfølgende kamre, «ensom med Gud og sin mester». Deretter lukket han jerndøren. Lewis gikk inn i det første rommet, et forkammer, etterfulgt av det andre kammeret, et mørkt «gravkammer» der han gjennomgikk «Terskelens prøvelse». Der følte han nærværet av skikkelsen fra Metropolitan Church. I det tredje kammeret ventet greven i et rom som manglet de ornamenter og regalier det en gang hadde hatt. Ritualet ble tilpasset situasjonen.
Etter ritualet førte greven Lewis inn i et lite rom hvor han skulle hvile. Der sov han i tre timer og gjenopplevde ritualet i drømme. I drømmen var greven erstattet av skikkelsen i Metropolitan Church.
Da han våknet ble han presentert for tre eldre menn, hvis slektninger hadde vært medlemmer av rosenkorsordenen. Deretter ble han ledet tilbake til losjen. Greven plasserte et rosenkors rundt halsen på Lewis og erklærte han som autorisert til å etablere rosenkorsordenen i USA.
Et medlem med etternavnet Lasalle, en slektning av fotografen Clovis Lasalle, ba Lewis lese en bok om ordenens prinsipper og grunnleggende retningslinjer. Lewis kopierte symboler og diagrammer for ritualene i de ulike gradene av ordenen. Fra en koffert midt i losjen hentet greven noen symbolske forkle, en alterduk og arkivdokumenter som beskrev innholdet i ordenens 12 grader.
Den 13. august 1909 skrev Lewis i et brev til sin kone Mollie at reisens misjon var fullbragt. Den 26. august 1909 mottok Lewis et brev fra Clovis Lasalle i Paris.
Deretter forlot Lewis og faren Frankrike. De reiste til London og besøkte British Museum. Derifra gikk de ombord i White Star som tilhørte MS Adriatic Line onsdag den 1. september 1909 på vei tilbake til USA.
Grunnleggelsen av A.M.O.R.C..
Harvey Spencer Lewis ble utnevnt til imperator av rosenkorsordenen A.M.O.R.C. Denne tittel på rosenkorsordenens leder er kjent siden 1710.
Etter stiftelsesmøtet trykket Lewis og Thor Kiimalehto dokumentet "American Pronunziamento Number One", der de tilkjennega den offisielle grunnleggelsen av A.M.O.R.C. Den 19. mars 1915 sendte Harvey Spencer Lewis en kopi til "New York Public Library".
FUDOSI.
I 1934 var Harvey Spencer Lewis en av initiativtagerne blant opprettelsen av FUDOSI, en føderasjon av femten uavhengige martinist-ordener, rosenkors-ordener og frimurerordener. Under tittelen "Sar Alden" var Lewis en av føderasjonens tre imperatorer. FUDOSI eksisterte frem til 1951.
Sønnen Ralph Maxwell Lewis ble Rosenkorsordenens andre Imperator, og skrev en biografi om sin far med tittelen «Fullbyrdelsen av en Kosmisk misjon» "(Cosmic Mission Fulfilled)".


The Exploited.
The Exploited er et britisk punkband. De hadde sin storhetstid på 80-tallet, men er fortsatt aktive.
Noen kjente sanger: «Punk's Not Dead», «Let's Start a War», «I Belive in Anarchy», «Jesus is dead», «Cop Cars», «Beat the Bastards» og «Fuck the System».


Hvitt støpejern.
Hvitt støpejern en en jern-basert legering med i hovedsak karbon og silisium. Ved raskt avkjøling av smeltet støpejern, vil størkningen følge det metastabile Fe-Fe3C systemet, slik at karbonet foreligger som cementitt (jernkarbid, Fe3C). Dette er en meget hard og sprø forbindelse, og tilsvarende er hvitt støpejern et hardt og slitasjefast materiale som ikke kan bearbeides ved maskinering. Slår man av et stykke hvitt støpejern, blir det en hvit bruddflate, derav navnet.
Strukturen består av cementitt i en grunnmasse av perlitt og egenskapene er avhengige av mengdeforholdet mellom disse. Tilsats av andre legeringselement som Cr, Ni og Mo kan øke hardheten ytterligere. Hvitt støpejerns har et begrenset bruksområde, når stor hardhet og slitestyrke er viktig. Eksempler er valser, trallehjul og detaljer i tungt maskineri.
Hvitt støpejern er også utgangspunkt for aduserjern.


Grått støpejern.
Grått støpejern er en jern-basert legering med i hovedsak karbon og silisium. Ved normal avkjøling av smeltet støpejern vil størkningen følge det stabile Fe-C systemet, slik at karbonet foreligger som utskilt grafitt. Uten videre behandling vil grafitten foreligge som flak som gir et relativt hard og sprøtt materiale. Slår man av et stykke grått støpejern, blir det en grå bruddflate, derav navnet.
Strukturen består av grafittlameller (flak) i en grunnmasse av ferritt eller perlitt. Fastheten er avhengig fordelingen av lamellene i grunnmassen, og av mengdeforholdet ferritt – perlitt. Ved finfordeling av grafitten oppnås best kombinasjon av strekkfasthet og seighet (duktilitet). Dette gjøres ved å ympe smelten før støping, Det vil si å tilsette kim som løst karbon kan krystallisere på (heterogen kimdanning). Tilsats av legeringselement som Mn, Cr, Ni, Mo gir støpejern med høyere fasthet, eller andre spesielle geneskaper.


Andrea Ypsilanti.
Andrea Ypsilanti (født 8. april 1957 i Rüsselsheim) er en tysk politiker (SPD). Hun var medlem av Hessens landdag fra 1999 og leder av SPDs fraksjon fra 2003 til 2009. Fra mars 2003 til 2009 var hun leder for SPD i delstaten Hessen. Den 2. desember 2006 ble hun valgt til partiets ministerpresidentkandidat ved delstatsvalget 27. januar 2008.
Bakgrunn og utdannelse.
Etter å ha avsluttet gymnasiet jobbet hun først en tid som sekretær og flyvertinne i Lufthansa.
Ypsilanti studerte så sosiologi, statsvitenskap og pedagogikk i Frankfurt am Main, og tok hovedfagseksamen.
Politisk karrière.
Hun var leder for Jusos i Hessen fra 1991 til 1993, og jobbet deretter i det hessiske statskanselliet for ministerpresident Hans Eichel.
I 1999 ble hun innvalgt i landdagen, delstatens parlament, fra valgkretsen Frankfurt am Main (nord/øst). Hun ble nestleder for SPD-fraksjonen i landdagen i 2001. I mars valgte partiet henne til delstatsleder med 74 prosent av stemmene.
Hun gjorde sitt ministerpresidentkandidatur kjent i august 2006. Den 2. desember valgte så delstatspartiet henne til ministerpresidentkandidat.


Singel (musikk).
a> på 45 omdreininger i minuttet.
En singel eller singelplate (også stavet single), ofte forkortet SP ("Single Playing") er et standardisert format for grammofon- og CD-plater. En singel inneholder mindre lyd, det vil si kortere lydopptak og færre lydspor enn musikk- og lydplater i andre formater (EP- og LP-plater).
En tradisjonell singelplate er en grammofonplate med bare ett lydspor eller én komposisjon per plateside. Hovedsangen er vanligvis gjengitt på A-siden, mens B-siden inneholder et bonusspor. En grammofonsingel har en diameter på 17,5 cm og skal avspilles med 45 omdreininger per minutt, og kan derfor også kalles "45-plate". Slike singelplater kom på markedet i 1948 sammen med større plater i såkalt LP-format. En CD-singel består som regel av én hovedsang og én-tre «bonussanger». En maxi single ville bestå av flere enn to sanger.
Singler gis som regel ut i forkant eller etterkant av studioalbum for å promotere musikken og selge mer. Ofte spilles det også inn en musikkvideo til singlene som gis ut. På en singel kan det i tillegg til hovedsporet være live-sanger, andre sanger fra «det nye albumet», tidligere ikke utgitt materiale, demoer eller den samme sangen i forskjellige versjoner.


Anne Kristine Herje.
Anne Kristine Herje (født 1940 i Eidsbygda, Rauma) misjonær og frelsesoffiser på Haiti, for Frelsesarmeen. Hun har bygget opp barnehjemmet "Lykkens hjem" (La Maison du Bonheur), på Haiti.
Herje har arbeidet i Frelsesarmeen i over 40 år, helt fra 1963. Hun reiste ut som misjonær i 1964 til fattige land i Sentral-Amerika, Curaçao, Surinam og Jamaica. Deretter 16 år blant barn i slummen på Haiti. Hun flyttet tilbake til Norge høsten 2004, hvor hun arbeidet med fjernadopsjon ved hovedkontoret til Frelsesarmeen i Oslo.
Barnebokforfatteren Emil Herje er en fetter av hennes bestefar.
Haiti.
Ann Kristine Herje har bygget opp barnehjemmet "Lykkens hjem" med plass til noen og 50 fattige og hjemløse barn, i Haitis hovedstad Port-au-Prince på den karibiske øya Hispaniola i Sør-Amerika. Hun ledet barnehjemmet i 16 år, frem til 2005.
Herje og "Lykkens hjem" hjelper også ytterligere 120 barn som lever under vanskelige kår i fattige familier, ofte som følge av AIDS-epidemien.
Haiti har vært et sted med uroligheter og vold. I februar 2004 flyktet Jean-Bertrand Aristide, daværende president, fra Haiti til Sør-Afrika, fordi mange mente han ikke klarte å ha kontroll med de enorme utfordringene Haiti sto overfor. Væpnede bander herjet og landets politistyrker ble oppløst. De fleste utlendingene kom seg ut av landet, men Anne Kristine valgte å bli igjen. I en melding hjem til Norge skrev hun, «Det er kun fordi mange av bandelederne har barn på skolen at vi unngår bråk.».
Etter at hun fyttet til Norge har hun beholdt en sterk tilknytning til Haiti. Hun vendte tilbake dit for å hjelpe til etter det katastrofale jordskjelvet i januar 2010.


Guinness.
a>Guinness' sterkøl.Guinness er en tørr stout (overgjæret, sterkt øl) som har sin opprinnelse i bryggeriet til Arthur Guinness' St. James's Gate Brewery i Dublin, Irland. Ølet er basert på det mørke ølet som ble utviklet i London tidlig på 1700-tallet. Guinness er et av de mest vellykkede ølmerker i verden og blir eksportert internasjonalt. Det har også kommet mange etterligninger. Ølets særtegn og smak er basert på nybrent bygg som forblir ugjæret. I mange år ble en del av ølet aldret for å gi den en skarp laktosesmak, men Guinness vil ikke gi svar om denne prosessen fortsatt skjer. Den tykke kremaktige toppen er et resultat av en nitrogenblanding som blir lagt til under tappeprosessen.
Guinness er nå tilgjengelig over hele verden og ølmerket er fortsatt tett assosiert med Irland til tross for at hovedkontoret har vært i London i England siden 1932, og ble siden videreutviklet til multinasjonalt alkoholkonglomerat og omdøpt til Diageo.


Dublin City University.
Dublin City University er et universitet nord i Dublin, Irland. Opprettet som National Institute for Higher Education, Dublin i 1975. De første studentene ble registrert i 1980 og institusjonen fikk universitetsstaus i 1989.


Bruichladdich.
Bruichladdich er en skotsk Islay whisky. Destilleriet ligger i landsbyen Bruichladdich.
Historie.
Bruichladdich ble bygget i 1881 av brødrene Robert William and Jhon Gourlay Harvey ved Loch Indaal. Destilleriet var ute av produksjon fra 1929 til 1937. Destilleriet ble igjen stengt i 1994 og ble kjøpt opp av Murray McDavid i 2000. Jim McEwan som tidligere hadde jobbet ved Bowmore ble ansatt som produksjonssjef. Whiskyen er på folkemunne også kjent under kallenavnet «The Laddie».


Blanche Majors Forsoningspris.
Blanche Majors Forsoningspris tildeles personer eller organisasjoner som på ulike plan engasjerer seg i forsoning og forsoningsprosesser.
Den er kommet i stand ved initiativ fra Helga Arntzen, ideologen og gründeren av Aktive Fredsreiser. Prisen deles ut hvert år, og går til personer eller institusjoner som har utmerket seg i arbeidet med å forsone parter som er, eller har vært, i konflikt. Prisen skal være med på å peke på viktigheten av forsoningsarbeidet som et ledd i fredsskapende arbeid.
Bakgrunn.
Som 19-åring ble Blanche Major sendt til Auschwitz-Birkenau sammen med 32 slektninger. 31 av dem ble sendt rett i gasskammeret, bare Blanche og søsteren overlevde. Hun har uttalt: «Vi kan ikke gjøre noe med fortiden. Men jeg er overbevist om at vi kan gjøre noe med fremtiden.»
Daglig leder Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser, ble imponert over Blanches holdninger da hun møtte henne, og mener ettertiden har mye å lære av henne. Hun legger vekt på at vi aldri må glemme, men at vi må tilgi og gå videre sammen.
Helga ble så inspirert av Blanche at hun opprettet Blanche Majors forsoningspris i 2003 for å sette fokus på forsoning som element i fredsarbeid.
Prisen.
Prisen er på 50 000 kroner.


Oddvar Tegnander.
Oddvar Tegnander (født 1. november 1931) en norsk misjonær, predikant, og forfatter. Han har tilknytning til den norske pinsebevegelsen. Han er gift med Sigrunn Tegnander. De har ett barn.
Tegnander fikk tidlig et kall til å forkynne Guds ord. I unge år var han lærer på søndagskolen og leder på barne- og ungdomsleirer. Senere reiste han rundt i Norge som evangelist sammen med Gunnvald Oppheim, Willy R. Sæther og David Østby. Sammen med David Østby fikk Tegnander opplevde å stå i vekkelsesmøter i over to år, fra Sørlandet til Trøndelag. Han har vært forstander (pastor) i pinsebevegelsen.
Tegnander har i en periode vært medlem i Trondheim bystyre, for Krf.
Misjonær.
Sigrunn og Oddvar Tegnander har vært misjonær i Japan i over seks år, utsendt av pinsemenigheten Betel Trondheim. I Japan fikk ekteparet være med å grunnlegge to menigheter.
Forkynner.
Med sin store bibelkunnskap, og med sin inspirerende måte å formidle på, er Tegnander etterspurt som taler, både innenfor og utenfor pinsebevegelsen.
Undervisning.
Som 50-åring tok han cand.mag- eksamen i kristendom, pedagogikk, historie og media, ved Universitetet i Trondheim.
Tegnander har vært daglig leder av "International Correspondence Institute" (idag: Global University).
Han har vært lærer ved ungdoms- og videregående skoler og vært ansatt ved Artic Missions bibelskole på Kola, Sandvik Folkehøgskole, Hedmarktoppen Folkehøyskole.
Han var den første rektoren ved Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt, han har vært rektor ved "Betelinstituttet" (idag: Bibelskolen i Trondheim).
Bibliografi.
Tegnander har skrevet 25 bøker og en mengde artikler om den kristen troen i aviser og tidsskrifter. Under sin periode som misjonær i Japan, skrev han flere barnebøker med tema fra misjonsarbeidet i Japan. Han har også skrevet mye i den kristne ukeavisen Korsets Seier.


Edin Løvås.
Edin Løvås (født 26. november 1920 i Kristiania) er grunnlegger av såkalte retreatbevegelser og en kristen forkynner og forfatter. Han er kjent som retreatbevegelsens «far» i Norge.
Tidlig liv.
Under okkupasjonen under annen verdenskrig var Løvås aktiv motstandsforkjemper og delte ut aviser med antigermansk propaganda.
Forfatterskap.
Edin Løvås er kjent for å bruke både humor og en folkelig tone under sine prekener. Han har også skrevet en «vitsebok», inspirert av kristen moral og etikk. Selv etter at han ble pensjonert, driver han aktiv forkynnervirksomhet og skriver artikler for ulike tidsskrifter.
I biografien "Snekkersønnen", skrevet av Knut Grønvik, gjøres det et poeng av at Løvås, i likhet med Jesus, var sønn av en snekker. I 2002 kom boken "Minutter med Jesus: 365 enkle øvelser i jesusmeditasjon", som inneholder 365 bibelvers som kan brukes til meditasjon – ett for hver dag. Den er oversatt til flere språk og solgt i over 200 land. "Det farlige maktmennesket" (1999) som omhandler psykopati og maktmisbruk i menigheten, er Løvås' kanskje viktigste bok. Den har vært en øyenåpner for mange sjeler som befinner seg i villrede og som kanskje har en prekær livs-situasjon.
Et kjent Løvås-sitat er «en gudstjeneste er en rast underveis til himmelen».
Utmerkelser.
Løvås fikk høsten 2006 Kongens fortjenstmedalje i gull. Fylkesmann i Østfold, Anne Enger Lahnstein, stod for overrekkelsen. Han fikk medaljen for grunnleggelsen av såkalte retreatbevegelser og miljøer hvor mennesker kan få komme litt avsides for stillhet og åndelig søken.
Edin Løvås ble av avisen "Vårt Land" nominert til Petter Dass-prisen i 2010.


Kjell og Odd.
Kjell og Odd var en kristen duo som var aktive i Norge på 1950- og 60-tallet. Den bestod av Kjell Andreassen (trekkspill og sang) og Odd Bergum (gitar og sang).
De møttes i ungdomsmiljøet på Filadelfia Oslo, hvor de etterhvert dannet duoen "Kjell og Odd". De spilte inn den aller første grammofonplateinnspilling på plateselskapet Klango, med katalognummer F1. Her sang og spilte de inn fire av sine sanger til eget akkompagnement på gitar og trekkspill. Opptaket fant sted på scenen i Filadelfia Oslo.
Kjell og Odd ble snart kjente, særlig i det kristne miljøet med sine fengende melodier. De er regnet for å være banebrytende på 1950-tallet innen kristen sang og musikk. Tekstene var evangeliske og handlet om det sentrale i kristen tro, frelsen, himmelen og «vandringen på jorden». De var mest kjent og populære i Norge, men også ut over hele Skandinavia. De utgav mellom 1959 og 1964 tilsammen 16 plateinnspillinger, som tilsammen har solgt i over 250 000 eksemplarer, noe som dengang tangerte Alf Prøysen i platesalg.
Mellom 1959 og 1963 var de sangere på heltid. I 1961 oppholdt de seg 13 måneder i USA, hvor de besøkte 28 delstater. Kjell Andreassen ble boende i USA, mens Odd Bergum fortsatte som sanger og predikant i Norge.
Selv om de som duo har sluttet å opptre for lenge siden, huskes de fortsatt, og regnes blant de mest betydningsfulle artistene innen kristen sang og musikk på 1950- og 60-tallet. Mange av sangene har blitt mye brukt i flere kristne miljøer. Det gjelder i første rekke sanger som "Da jeg mitt liv til Jesus gav", "Jeg ønsker å se Jesus først av alt", Når vi er over" og "Du kan ha en sang".
I anledning den norske pinsbevegelsens 100 års-markering pinsen 2007, ble duoen Kjell og Odd gjenforent. Dette skjedde under lanseringen av CD-utgivelsen "Skatter fra Klangoarkivet 1959-1991", og "Minns du sången" i Oslo Spektrum, September 2007.
Diskografi.
De fleste innspillingene er utgitt som EP-plate med fire kutt (sanger).


Odd Bergum.
Kjell Andreassen og Odd Bergum (til høyre) i 1960.
Odd Bergum (født 16. august 1936 i Prinsdal) kristen musiker, sanger, forkynner og pastor i pinsebevegelsen. Fra 1970-tallet, bosatt på Sørlandet i Vågsbygd ved Kristiansand.
Odd Bergum vokste opp Prinsdalen, ved Oslo. Han vokste opp i et kristent hjem og ble døpt som 12-åring. Etter skolegang, 15 år gammel, reiste han til sjøs noen år og arbeidet i byssa. Da han var 21 år gammel ble han radikalt frelst og tillagt filadelfiamenigheten i Oslo. Samme året, 1958, reiste han ut som evangelist og sanger (sangevangelist), sammen med Kjell Andreassen.
Bergum giftet seg i 1963 med Anne Lise Bergum (født Hermansen) fra Kristiansand. De fikk fire sønner, hvorav den yngste omkom i bilulykke i 1995, 21 år gammel.
Musiker og sanger.
Som soloartist har Bergum utgitt flere plateinnspillinger. Han har skrevet vel 100 sangtekster og melodier. Bergum har også bidratt på en rekke plateinspillinger med egne sanger eller som gjesteartist.
Kjell og Odd.
I ungdomsmiljøet i Filadelfia Oslo, møtte han Kjell Andreassen, sammen dannet de duoen Kjell og Odd. De virket i hele skandinavia og ble snart kjente og populære.
Sangduoen Kjell og Odd utgav tilsammen 16 plateinnspillinger, som har solgt i over 250 000 eksemplar. I 1961 oppholdt de seg ett år i USA hvor de besøkte 28 stater. Da Kjell Andersen bosatte seg i USA i 1963 ble det slutten på duoen Kjell og Odd. Selv om de som duo har sluttet å opptre for lenge siden huskes de fortsatt, og regnes som betydningsfulle for kristen sang og musikk i 50 og 60-årene.
Evangeliske sanger i sør.
De senere år har han deltatt i Evangeliske sanger i sør (ESiS), hvor han også sitter i styret. Høsten 2005 var ESiS på turne til Seattle i USA. På utgivelsene deltar flere artister, som alle har tilknytning til sørlandet.
Pastor.
Bergum har vært / er pastor (forstander) i flere pinsemenigheter i en årrekke.


Evangeliske sanger i sør.
Evangeliske sanger i sør (ESiS), er navn på en kristen stiftelse som produserer og utgir sang- og musikksamlinger. Noen samlinger er blitt til musikkvideoer og program på TV.
Historie.
Stiftelsen ble etablert i år 1998. Den har fram til 2007 hatt 20 arrangementer, tre hvert år. Mange av produksjonene er også utgitt på som video eller musikk-CD.
Navnet "Evangeliske sanger i sør", kommer av at det er sangere og musikere fra sørlandet, som deltar.
Konseptet går ut på at kjente kristne sangere og musikere opptrer sammen med vitnesbyrd o sang av de gamle kjente og kjære glade bedehussangene.
Gla´sang i vest, Evangeliske Sanger i Sandefjord og Evangeliske Sanger i Grenland er ett resultat av deres virksomhet.
Høsten 2005 var ESiS på turne til Seattle i USA.
Musikkvideoer (DVD).
"Evangeliske Sanger i Sør" har produsert flere musikk videoer/ DVD. Inntektene går til radioarbeid i Sør-India og bibelspredning til Kina.


Lisbeth Jensen Fumero.
Lisbeth Jensen Fumero (født i 1945) er en norsk misjonær i Honduras og Spania, utsendt fra pinsemenigheten Salen Halden. Hun er gift med misjonær Mario Fumero fra Cuba. De har tre barn.
Lisbeth Jensen ble sendt ut som misjonær fra pinsemenigheten Salen Halden, til Chile i 1971 (? 1966). Hun var nyutdannet sykepleier og arbeidet i Chile i tre år, avbrutt av ett år i Paraguay.
Honduras - Den kristne kjærlighets brigade.
Etter at hun giftet seg med Mario Fumero i 1971 reiste de til Honduras, hvor de arbeidet i elleve år som misjonærer. Fattigdommen og nøden var stor. De engasjerte seg i menighetsarbeid, men sosialtarbeid tok mesteparten av tiden. Barnehjem, daghjem, skoler, hjem forrusmisbrukere, narkomane, alene mødre og vanskeligstilte familier.
Deres motto var: "Hjelp til selvhjelp." Arbeidet vokste og fikk etterhvert et eget navn, "Den kristne kjærlighets brigade", med over 100 nasjonale medarbeidere. Team ble sendt ut til steder for å hjelpe der det var behov.
I 1983 overlot Lisbeth og Mario til menigheter og nasjonale ledere. Elleve år skulle gå før ekteparet Fumero kom tilbake i 1994. Her ble de i fire nye år, før Lisbeth reiser tilbake til arbeidet i Spania i 1998.
Spania.
Fra 1983 deltok ekteparet Fumero i menighetsarbeid, ledertrening og sosialt hjelpearbeid i Córdoba i Spania. De arbeidet mest blant narkomane og rusmisbrukere. Etter elleve år, fikk de spørsmål om å komme tilbake til Honduras, og de overlot arbeidet i Spania, til spanjolene.
Fra 1998 har Lisbeth hatt sin hovedbase i Spania, mens ektemannen Mario har sin base i Honduras. Lisbeth Jensen Fumero har sammen med menigheten i Córdoba grunnlagt menigheter i Lucena og i Fuengirola.
Lisbeth administrerer misjonsarbeidet, underviser og forkynner.
Kongens Fortjenstmedalje.
Lisbeth Jensen Fumero viser omsorg for enkeltmennesker, Hennes motto er: "til tjeneste for den som trenger det mest." Misjonsoppgaven har vært et kall og en livsstil. For denne sin trofaste og uegennyttige innsats mottok hun Kongens fortjenstmedalje i sølv.


Ragnar Sjølie.
Ragnar Sjølie (født 8. november 1936) er en norsk sanger, men han er mest kjent som mediemann. Han har vært med å etablere flere kristne radio- og TV-stasjoner, hvor han også har vært sentral i ledelsen. Han har også produsert kristne radio- og TV-programmer.
Bakgrunn.
Sjølie er utdannet innen markedsføring ved Reklameskolen på Oslo Børs. Han fikk tidlig et kall til kristent arbeid gjennom kreativ kommunikasjon i massemediene. Han arbeidet en periode hos Fabritius Reklamebyrå, hos Internasjonalt Masse Media Institutt og hos "Kristelig Kringkastingslag" (KKL) (idag Familie & Medier).
Sangeren.
Ragnar Sjølie har vært fast solist i Filadelfiakoret (Oslo). Han er initiativtaker til og leder av Minns du Sången i Norge, som tar for seg perler fra den kristne sangskatten, for å formidle den til nye generasjoner.
Radio- og TV-arbeid.
Sjølie var med under oppstarten av den skandinaviske pinsebevegelsens misjonsradio IBRA Radio (idag IBRA Media). Han var også med på å starte nærradiostasjoner da NRK-monopolet ble oppløst tidlig på 1980-tallet. Han har vært med på å etablere nær-tv fra pinsemenighetene Filadelfia Oslo og Filadelfia Kristiansand.
TV Inter.
Sjølie har vært daglig leder i produksjonsselskapet TV Inter i femten år. Han har deltatt i oppbygningen av selskapet, med gode lederegenskaper, faglig dyktighet og menneskelig nærhet. TV Inter er idag en av Norges største leverandører av livssynsprogram, særlig TV 2 har sendt program produsert av TV Inter. Det er de som bl.a. står bak de mange produksjonene / prosjektene med "TV 2-pastoren" Egil Svartdahl.
Undervisning.
Ragnar Sjølie har også undervist i programledelse og produksjon av radio- og fjernsynsprogrammer.


Jordi Cruyff.
Jordi Cruyff (født 9. februar 1974) er en tidligere nederlandsk fotballspiller. Han spilte blant annet for Manchester United og FC Barcelona.
Tiden i Manchester United.
Han kom til Manchester United fra FC Barcelona 8. august 1996 hvor faren Johan var trener. Cruyff debuterte bare fire dager etter som innbytter i 4-0 seieren mot Newcastle. På tre sesonger spilte han 15-19-8 kamper, slo ikke til, og 30. juni 2000 gikk han til Deportivo Alaves. Der ble han til 2003, før han hadde én sesong i Espanyol, før han i 2006 gikk til Metalurh Donetsk. I 2009 gikk han til Valletta, hovedstadslaget på Malta, hvor han skal spille én sesong samt være assistenttrener for hovedtrener Ton Kaanen, ansatt sommeren 2009.


Snøhetta.
Snøhetta (2286 moh.) er et fjell på Dovrefjell, i Dovre kommune, nær grensa til Oppdal og Lesja. Fjellet ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Snøhetta er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen, og Stortoppen er nummer 24 på en liste over Norges høyeste fjell med en primærfaktor på minst 50 meter.
Toppene på massivet, fra vest mot nord og øst er
Hovedtoppen bestiges greit fra flere kanter på om lag 5 timer opp og ned, og egner seg derfor godt også for familier med barn. Vesttoppen kan også bestiges greit, mens resten av massivet krever klatring. Traversen mellom hovedtoppen og vesttoppen er en klassisk klatretravers.
Store skifer- og steinuttak. DNT-hyttene Reinheim, Snøheim og Åmotdalshytta ligger på hver sin side av fjellet.
Dovrefjell har en villreinstamme som i nyere tid har vært truet med utryddelse. Dyrene har spesielt klart å motstå inngrep i Snøhetta-området og har de siste årene økt i antall.


Rafael Márquez.
Rafael Márquez Álvarez (født 13. februar 1979 i Zamora de Hidalgo i Michoacán) er en meksikansk fotballspiller. Han spiller for New York Red Bulls]. Han kom til Barcelona fra AS Monaco i 2003/2004-sesongen.
Márquez i fotball-VM 2006.
Márquez var en selvfølgelig spiller for under VM og svarte med å spille en god turnering. Mexico kom så langt som til 8-delsfinalen. Der tapte laget 1–2 for etter ekstraomganger.
Márquez har spilt 69 landskamper for Mexico og scoret åtte mål (pr. 21. nov 2006)


Kjøllefjord flystripe.
Kjøllefjord flystripe er en enkel rullebane som ligger på høyden rett sør for Kjøllefjord sentrum, på nordvest-siden av Nordkinnhalvøya, i Lebesby kommune i Finnmark fylke. Flystripen ble innviet i 1974, og er ikke lenger i bruk.


De Havilland DH 104 Dove.
de Havilland DH.104 Dove var et britisk to-motors kort-distanse passasjerfly, konstruert og bygget av de Havilland umiddelbart etter andre verdenskrig, da fabrikken igjen kunne satse på sivil flyproduksjon,
Historie.
Flyet var en etterføger til fabrikkens førkrigs-model, den to-motors to-dekkeren de Havilland Dragon Rapide som var en av den britiske flyindustris mest vellykkede passasjerfly på 1930-tallet.
Produksjon.
Produksjonen av Dove og dets mange varianter omfattet 388 sivile Dove Dessuten ble en militære variant, Devon C.2 og Sea Devon også bygget i henholdsvis 127 og 13 eksemplarer. Med plass til åtte passasjerer viste flyet seg snart å være for lite for flytrafikken på 1950-tallet og de Havilland bygget en større, men ellers nær identisk maskin med fire motorer, de Havilland DH 114 Heron som kunne romme 15 passasjerer. Dove fløy første gang 25. september 1945. Produksjonen opphørte på midten av 1960-tallet. Det var da blitt bygget i 542 eksemplaer.
Varianter.
Dove ble bygget i flere militære versjoner; Den sivile utgaven ble også bygget som en "Executive versjon", som forretningsfly for indusrtibedifter
Sivile kunder.
Flyet ble solgt til 17 større og mindre flyselskaper. De fleste eksisterer ikke i dag.


Francisco I. Madero.
Francisco Ignacio Madero González (født 30. oktober 1873, død 22. februar 1913) var president i Mexico fra den 6. november 1911 til den 18. februar 1913. Madero kom fra en velstående familia og han var utdannet fra Maryland, Versalles, París og Berkeleyuniversitetet i California. Han kom tilbake til Mexico i 1903 for å gifte seg med sin Sara Pérez. I 1909 stiftet han partiet "Partido Nacional Antirreleccionista" «nasjonalt parti for ikke-gjenvelgelse». Ved valget valget i 1910 hadde Porfirio Díaz lovet et demokratisk valg, men Díaz hadde sørget for at Madero var fengslet sammen med 6000 av sine partifeller under dette valget. Díaz vant valget i 1910 og ble gjenvalgt som president, mens Madero klarte å rømme fra fengselet og over til Texas. Den meksikanske revolusjonen startet og den 25. mai 1911 måtte Díaz si fra seg makten og flyktet utenlands. Francisco León de la Barra ble da utpekt som ny president av Madero. Den 6. november 1911 ble Madero valgt som president. Madero ble tvunget til å gå av etter et statskupp, ledet av general Victoriano Huerta, den 18. februar 1913. Madero ble skutt og drept noen dager senere sammen med sin visepresident.a>.


Tapas.
Blekksprut-tapas med basilikum og hvitløksaus.
Tapas er en rekke forskjellige spanske forretter (også kalt "fingermat"), slik som en blanding av oliven, oster, eller forseggjorte småretter som frityrstekt blekksprut ("puntillitas") og god spekeskinke. I Spania serveres ofte tapas som gratis tilbehør til drikken før middagen serveres. I USA og Storbritannia har tapas utviklet seg til en egen kokekunst der restaurantkunder kan bestille mange forskjellige spanske småretter og kombinere disse til et helt måltid. Denne typen fingermat har også spredt seg til Skandinavia.
Etymologi.
Navnet kommer av det spanske ordet "tapar", som betyr «å dekke over»/«å dekke til», med det tilhørende substantivet "una tapa" som betyr «et lokk». Opprinnelig plasserte man en liten brødskive over sherryglassene for å forhindre fluer, men senere ble det også plassert småretter oppå brødskivene.


Zócalo.
Zócalo er en meksikansk betegnelse på det sentrale torget eller urbane samlingstedet i byens sentrum. Det best kjente "Zócalo" er Plaza de la Constitución midt i Mexico by.


Ishockey-VM 1933.
VM i ishockey 1933 var det 7. verdensmesterskapet, arrangeret av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og det var også det 18. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Tsjekkoslovakia fra 18. til 26. februar og kampene ble spilt i hovedstaden Praha.
I forhold til året før blev VM avviklet på ny måte. Av de 12 nasjonene som deltok var Canada og USA, gull- og sølvmedaljevinner fra forrige VM, direktekvalifisert til mellomrunden. De resterende ti lagene spilte først en innledende runde i tre puljer der de to beste lagene gikk videre til mellomrunden.
Canada som hadde vunnet seks strake VM-gull tapte finalen mot USA med 2-1 og dermed var deres seiersrekke brutt. USA ble verdensmestere for første gang og hjemmelaget Tsjekkoslovakia ble bronsemedaljører i VM og vant europamesterskapet.


Bekkefiske.
Bekkefiske var en del av matauka fra gammelt av og i dag en form for sportsfiske. Bekker med tilknytning til havet fikk hver sensommer eller høst besøk av sjøaure som var gyteferdig. Før høstregnet gjorde bekken stor nok, sto den i fjorden utafor og ventet og ble fisket på i likhet med laksen. I bekker med kontakt med elver og innsjøer, går det også opp fisk etter større regnskyll, eller fisk som skal gyte. I mange bekker er det også egne stammer av bekkeørret.
Markfiske.
For halvvoksne barn var det stadig morsomt å ta turen til bekken med makkstang. Stanga var ofte en tometers lang stamme eller grein av rogn eller selje med hyssingsnøre. Bambusstang var luksus. Fortommen måtte være sene (nylonsnøre) og kroken skulle helst være skikkelig aurekrok. Med en boks meitemark, var en klar. Markfangsten besto ofte i å grave litt i et par kuruker eller hestepærer, som tiltrakk seg mark. Alternativt grov man under frukttrærne, der skrapgraset ble kompostert. Marken på krok ble sluppet ned på oversiden av alle større og mindre steiner det kunne skjule seg fisk under. Stanga kunne også stikkes i jorda og stå i fred noen timer – gjerne flere stenger nedover. Ikke sjelden kom man hjem med et knippe småaure som gikk fint til steking til kvelds.
Hov.
Var det om å gjøre å få mye fisk, kunne en bruke hov og en lang stang. Hoven ble plassert der en regnet med fisken ville prøve å rømme, og så pirket en under steinene til en hadde skremt ut fisken – enten til friheten eller i hoven. Slikt fiske foregår etter sik i elva Urula fra der den renner ut i Sperillen og oppover mot grensen mellom Ringerike og Sør-Aurdal.
Korga som fiskeredskap eller rusefiske uten ruse.
Høstfisket på dagtid kunne gå ut på å senke ned ei flettekorg som var foret med litt greiner og lauv i bekken på et sted der bekken var passe til at toppen av korga ikke forsvant under vann. Stedet var gjerne bygd slik på forhånd og da i utløpet av ei lone(område av bekken med dypt vann og lite strøm – hvilested for vandrende fisk). Så var det å bråke så mye som mulig og gjøre de vanlige gjemmestedene til fisken utrygge. Skremt fisk slipper seg gjerne med strømmen, og korga ga dekning inntil den ble dradd opp av vannet.
Lystring.
Kvelds- og nattefisket foregikk med lyster. Mens en før lyste seg fram med fakkel, ble lommelykt raskt uunnværlig. Karbidlykt og Petromax var heller ikke ukjent. Lystergaffelen var et redskap som liknet på en forvokst gaffel med 9 – 13 tenner, så godt som alle utstyrt med mothaker. Skaft så langt som praktisk mulig.Lysbrytningen fra vann til luft og urolig vann gjorde det til en utfordring å treffe fisk og ikke bunn. Fisken måtte også stikkes over nakken slik at minst mulig mat gikk til spille. Det var ofte stor fisk en fikk på denne måten (over kiloet). Lysfiske og lystring foregår forøvrig etter ferskvannskreps, krabbe, sardiner og brisling. Teknikk varierer fra art til art. Lystring er i Norge forbudt ved lov i alle bekker og vann som har forbindelse til havet.
Håndemakt eller det enkle er ofte godt nok.
Den som hadde fulgt med i livet i bekken visste ofte om de mest populære gjemmestedene. Kom der stor fisk, overtok den ofte disse. Det gikk an å klø fiskesiden uten å skremme fisken. Rørte man brystfinnen, forsvant den. Teknikken besto i å klø storfisken framover langs siden til en kjente vibrasjonene fra brystfinnen. Så måtte en lure fingrene over ryggen på fisken til en hadde klypetak over gjellene. Å få fisken opp uten selv å gå i vannet var en del av kunsten.
Det gikk ofte ål i bekkene på vei til og fra. Denne var regnet som ufisk og ble ikke spist eller fangstet på.


Ben Kweller (album).
"Ben Kweller" er Ben Kwellers tredje soloalbum, og ble utgitt 19. september 2006.


La Paz (Baja California Sur).
La Paz er en by, kommune og hovedstad i den meksikanske delstaten Baja California Sur. Selve byen hadde 215 178 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 251 871 innbyggere. Viktige inntektskilder i La Paz er turisme, landbruk, sølvutvinning og perlesanking.


Freak Out, It's Ben Kweller.
"Freak Out, It's Ben Kweller" er Ben Kwellers selv-utgitte demo. Kweller spilte inn sporene på sin datamaskin i hans leilighet i Brooklyn.


Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris for journalister.
Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris for journalister er en pris som «skal inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål og bidra til å avdekke eventuelle brudd på menneskerettighetene».
Prisen ble utdelt første gang 10. desember 2006 og deles ut annethvert år. Prisen ble opprettet i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 21 (1999–2000) «Menneskeverd i sentrum».
Arbeidet prisen tildeles på grunnlag av skal være publisert i norske medier. Prisen er 100 000 kroner, samt en litografi av kunstneren Håkon Bleken.


Arr i sjelen.
Arr i Sjelen er en kortfilm produsert av Ragnarock Film i 2006.
Handling.
En gammel og mentalt forstyrret mann strever med de vonde minnene sine. Det hele utvikler seg til å bli en kamp mellom nåtid og fortid, hvor den eneste som taper er ham selv.
Priser.
«Vi gir prisen til «Arr i sjelen» for dens profesjonelle nivå i bruken av musikk som et dramatisk redskap for å fortelle en historie. Musikken består av god lydredigering og en gjennomført lyddesign, og den pulserende filmmusikken skaper spenning i filmen. Filmmusikken illustrerer på en utmerket måte hovedpersonens sinnstilstand der han løper rundt i korridorene og ut i skogen. Dersom du fjerner musikken fjerner du også skrekken!»


Utilitarisme.
a>, den første moderne teoretiker av utilitarismen.
Utilitarismen er en moralfilosofi, en filosofi for moralske problemstillinger, som prøver å formulere etiske og sosiale problemstillinger på en slik måte at det tilfredsstiller empiriske krav. Det var en etikk som sprang ut av forsøkene på å reformere samfunnet på 1800-tallet, man så handlinger utfra deres konsekvenser, ikke som følge av en nåværende etikk. Det var en konsekvensetikk. Det vil si at om man skulle dømme en drapsmann, måtte det være på grunn av konsekvensene av drapet han gjorde, ikke av den direkte handlingen.
Det gode er det som gir lykke for flest mulig mennesker.


Rasmus Winderens vei (Oslo).
Rasmus Winderens vei (31-45, 2-46) er en vei i Oslo som går mellom Blindern T-banestasjon og Vinderenkrysset. Veien var tidligere en del av Blindernveien, men fikk eget navn da Blindernveien ble stengt for gjennomkjøring. Dette skjedde i forbindelse med at bomringen i Oslo ble opprettet.


Jute.
Jute er en tekstilfiber som fås fra juteplantens stilker. Fibrene er grove og stive. På grunn av stivheten blir fibrene gjerne tilsatt planteoljer (spinnolje) ved vevingen; derfor kan også vevet jute ha en særegen lukt. Vevet jute er også blitt kalt for strie, og er mest blitt brukt til sekker (striesekker). På 1960- og 1970-tallet var jute populært til tapeter (strietapet).
Jute blir også brukt til å lage Ghillie-drakter, drakter som er ment for å gjemme brukeren. Juten og hamp brukes til å etterligne gress og planter.
Juteplanten er en ett-årig, hurtigvoksende plante i "Corchorus"-slekten. Plantene vokser i tropiske strøk (27-31°C) med høy årsnedbør (>1500mm), særlig i Asia, men også i Brasil. Årsproduksjonen i verden er i dag ca. 3,5 mill. tonn.


De Havilland DHA-3 Drover.
de Havilland DHA-3 Drover var et australsk bygget, lavvinget, tre-motors passasjerfly, konstruert og bygget av de Havilland Australia sent på 1940-tallet. Flyet hadde likhetstrekk med den to-motors, britisk-bygde De Havilland DH 104 Dove
Det ble kun bygget 20 eksemplarer av denne flytypen som fløy for første gang i 1948. Flyet ble benyttet som passasjer- og fraktfly av de australske selskapene Qantas og TAA. Modellen er likevel mest kjent som ambulanseflyet som Royal Flying Doctor Service brukte til et godt stykke ut på 1960-tallet.
Drover ble bygget for å erstatte de Havilland Dragon Rapide som da var i utstrakt bruk i Australia, også hos Royal Flying Doctor Service.


Dykketabell.
En dykketabell er en tabell som benyttes i forbindelse med planlegging av dykking med tilførsel av luft eller andre blandingsgasser. Tabellene er som regel regnet ut for et såkalt firkant-dykk hvor dykkeren går rett ned til det dypeste nivået på begynnelsen av dykket og går først opp igjen til overflaten ved slutten av dykket. Tabellen vil da gi en oversikt over hvor lenge man kan være på den angitte dybden.
Det finnes også mer komplekse tabeller som kan ta hensyn til forskjellige profiler under samme dykk, dykk utført på andre høyder enn havets overflate samt planlagte dekompresjonsdykk.
Hvorfor dykketabeller?
Når man bruker luft (eller annen blandingsgass) ved dykking så vil en del av nitrogenet i luften tas opp av kroppen og ikke bli skilt ut med en gang. Hvor fort nitrogenet blir tatt opp av kroppen avhenger av flere ting som; om dykkeren fryser, kroppssammensetning (eks. Hvor mye fett man har på kroppen), alder, tid under vann og dybden.
Spesielt de to siste er svært viktig og sammenhengen er enkel: Jo dypere man går og jo lengre man er nede jo raskere vil man ta opp nitrogen i kroppen.
Den farligste dykkerelatert skaden rundt opptaket av nitrogen i kroppen er trykkfallsyke. Enkelt fortalt er dette en skade hvor nitrogenet i kroppen omdannes til gassform, dvs. Små bobler som beveger seg gjennom blodomløpet og dermed kan forårsake blodpropp.
Den enkleste måten å unngå trykkfallsyke er å benytte seg av en dykketabell. Enkelt fortalt forteller en dykketabell deg hvor lenge du kan være nede på en gitt dybde før du må avslutte dykket og gå til overflaten.
Dykketabellens historie.
På land puster vi inn luft som primært består av nitrogen og oksygen. Ved havets overflate har all luften som er over oss et bestemt trykk som kalles 1 atmosfærisk trykk. Ved dette trykket tar kroppen til seg oksygen, som blir forbrukt, og en minimal mengde nitrogen.
Når kroppen settes under trykk så vil dette påvirke opptaket av både nitrogen og oksygen, men fordi nitrogen kun er en bindingsgass og ikke har noen funksjon i kroppen vår vil denne gassen kun bli absorbert (tatt opp) i kroppens vev og skilt ut igjen når trykket avtar.
Når man setter noe under trykk kalles dette å komprimere. Når man tar bort dette trykket igjen, kalles det for å dekomprimere, derfor er også dette et uttrykk som brukes innen dykking. Første gang en skade medført av dekompresjon ble oppdaget var av Robert Boyle i 1670, hvor han oppdaget en boble som hadde vokst frem på øyet til en slange han hadde plassert i en dekomprimert beholder.
Første gang dekompresjon ble oppdaget i mennesker var i 1841 når franske kullgruver begynte å bruke komprimeringsteknikken i gruvedrift.
Første gang det ble utgitt en publikasjon rundt dekompresjon og dykkere (hjelmdykkere i denne sammenheng) var i 1878 når en fransk vitenskapsmann med navnet Paul Bert gav ut teori på området: «La Pression Barometrique».
Den moderne dykketabellens far er Professor John Scott Haldane som eksperimenterte med geiter og etter hvert dykkere fra Royal Navy og han publiserte den første dykketabellen i 1907 for Royal Navy.
De første tabellene ble kalt dekompresjonstabeller fordi de tillot stopp på forskjellige dybder på vei opp fra et dykk, såkalte dekompresjonsstopp.
Dagens moderne tabeller benytter seg ikke av innlagte dekompresjonsstopp som en del av dykket og kalles derfor bare dykketabeller.
Nitrogen i kroppen.
Måten nitrogenet tas opp i kroppen henger sammen med noe som kalles Henry's lov og vi har alle opplevd dette når vi åpner en brusflaske noen har ristet. Når man åpner flasken slipper man ut det trykket som finnes der inne og kullsyren som er tilsatt vannet slippes ut.
På samme måte tar kroppen opp nitrogen under dykking og dette blir lagret i forskjellige deler av kroppen. Hvor fort det blir tatt opp avhenger av hvilke type kroppsvev vi snakker om. Kjøttfylte muskler med god blodgjennomstrømning mettes raskt med nitrogen (dvs fylles opp), mens fettvev i kroppen bruker lengre tid. Derfor er det en kobling mellom hvor mye fett et menneske har på kroppen og hvor raskt nitrogenet tas opp.
Når man avslutter dykket, dvs. går til overflaten igjen, vil trykket på kroppen avta og nitrogenet vil forlate kroppen. Dersom man holder seg innenfor de reglene som finnes ved dykking så vil dette ikke føre til noen problemer og man vil rett etter et dykk fremdeles ha for mye nitrogen i kroppen uten at dette er farlig. Dagens tabeller regner med at det tar 6 timer etter et dykk før kroppen er fri for nitrogen.
Dykketabeller i dag.
Dagens tabeller er enkle å bruke og kan brukes til å regne ut tiden under vann for flere dykk etter hverandre. Dersom man dykker innen 6 timer etter forrige dykk må man bruke tabellen for å regne ut tiden man kan være under vann på dykk nr. 2 fordi man fremdeles har mer nitrogen i kroppen enn normalt. Tabellen er laget på en slik måte at man kan regne på flere dykk i løpet av en dag.
Selv om man fremdeles legger stor vekt på å lære elever på dykkekurs teorien rundt tabellen og bruken av denne så er et stadig flere som velger å kjøpe en dykkecomputer.
Et hovedargument for å bruke computer er at man får lengre tid under vann og man trenger ikke være redd for å ha regnet feil på tabellen. Man får lengre tid under vann fordi en tabell, som er et statisk verktøy, kun kan operere med en bestemt dybde for ett dykk. Eksempel: La oss si at du planlegger et dykk til 15 meter og ønsker å være der i 20 minutter. Når dette dykket er gjennomført vil det sjelden stemme at du var på 15 meter i alle de 20 minuttene. Kanskje brukte du litt mer tid på 8 meter, 5 meter osv. Når du bruker en tabellen vil den kun ta hensyn til det dypeste punktet du har vært på, i dette tilfellet 15 meter, og regne nitrogenopphopning på bakgrunn av dette. En computer derimot vil regne nitrogenopphopning på alle de dybdene du har vært på og siden du ikke var på 15 meter hele tiden vil denne gi deg mer tid under vann på neste dykk. Eller på et enkelt dykk dersom du dykker dypt.


Isle of Arran.
Kart over Skottland med Isle of Arran markert i rødt
Isle of Arran (gælisk: Eilean Arainn) er en øy i skotske fjorden Firth of Clyde og ligger i regionen North Ayrshire. Øya var i vikingtiden norsk og mange av stedsnavnene har norrøn opprinnelse. Håkon IV besøkte øya i 1263 i forbindelse med at den skotske kongen krevde suverenitet over de norske øyene. Besøket endte i slaget ved Largs.
5058 innbyggere i 2001 og et areal på 430 km². Hovedby er Brodick, som har fergeforbindelse med fastlandet. Høyeste punkt er Goat Fell på 874 moh.


Jesus Church Oslo.
Jesus Church er en kristen menighet i Oslo. Menigheten Jesus Church ble grunnlagt i år 2000, i Oslo, av Anne og Stephan Christiansen. Menigheten er base for Jesus Revolution.
De fleste av de ca. 200 medlemmene er i alderen 20-30 år. Jesus Church er idag en del av den norske pinsebevegelsen.


Stanydaletemplet.
Stanydaletemplet er en tempelruin fra neolittisk tid på vestsiden av øya Mainland, tilhørende den skotske øygruppen Shetland. Tempelet er 12 m lang og 9 m bred, og muren er enkelte steder 4 meter bred.


Ishockey-VM 1934.
VM i ishockey 1934 var det 8. verdensmesterskapet, arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og det var også det 19. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Italia fra 3. til 11. februar og kampene ble spilt i Milano.


Vallgård.
Vallgård (Vallila) er en bydel i Helsingfors, Finland.
Vallgård er en nordlig bydel som grenser mot Böle i vest og Berghäll i sør. Akkurat som Berghäll består Vallgård mest av boliger og er kjent som en arbeiderklassebydel. Vallgård er kjent for sitt marked, der den finske frelsesarmeen ofte holder marked. Dette markedet ble brukt i Aki Kaurismäkis film Mannen uten minne.
Vokalisten i HIM, Ville Valo ble født i Vallgård.


Acaraifjellene.
Acaraifjellene er en våt, skogrik høylandsregion med lave fjell i den sørlige delen av Guyana. Fjellkjeden ligger på grensen mellom Guyana og Brasil. Acaraifjellene er en av fire fjellkjeder i Guyana, hvor de andre er Imatakafjellene, Kanukufjellene og Pakaraimafjellene. Hovedkilden til landets lengste elv, Essequibo, og elven Corentyne har sine kilder i Acaraifjellene.
I Acaraifjellene finnes det kun en landsby, landsbyen til Wai-Waiene, som er etterkommere etter en stamme som tidligere var antatt utdødd.
Fjellkjedens høyeste punkt ligger på og har en høyde på 1 009 moh. Fjellkjeden slutter i øst, hvor den blir Tumuc-Humucfjellene på grensen mellom Fransk Guyana og Surinam.


Method of Destruction.
Method of Destruction (M.O.D.) er et amerikansk hardcore punk-band. Frontmannen er Billy Milano, som også er vokalist i S.O.D. (Stormtroopers of Death). S.O.D. spiller også crossover thrash metal. Begge banda har eksistert siden 80-tallet. Medlemmer fra thrash metal-bandet Anthrax har deltatt i disse prosjektene. De blander alle punk rock med thrash metal.


Vaskemaskin.
En standard vaskemaskin er en hvitevare utformet for å vaske skittent tøy. Den vanligste typen vaskemaskin (for husholdninger) bruker vann, vaskemiddel og eventuelt tøymykner til dette. Den første vaskemaskinen man kjenner til, ble bygget i 1851, men de ble ikke serieprodusert før på 1920-tallet. Vaskemaskiner til husholdningsbruk ble vanlige i norske hjem etter den annen verdenskrig.
Industrielle vaskemaskiner brukes i industrien og er gjerne større og mer komplisert. De brukes både til å vaske tøy og til helt andre typer artikler.


Francois Botha.
Francois Botha (født 28. september 1968 i Witbank) er en bokser fra Sør-Afrika. Han var på sitt beste med i toppeliten av boksere i verden. Men han har alltid vært i skyggen av Tyson, Holyfield, Holmes. Bota ble imidlertid verdensmester da han erobret IBF tittelen etter å ha vunnet over Tyskeren Axel Schulz.
De helt store kampene klarte aldri Botha å vinne. Han tapte på knockout mot bla annet Mike Tyson, Lennox Lewis, Michael Moorer og Wladimir Klitschko.


University of Lethbridge.
En av bygningene på universitetet
University of Lethbridge ligger på vestsiden av Oldman-elva i byen Lethbridge i Alberta, Canada.
Historie.
Universitetet ble grunnlaget i 1967. Arkitekten Arthur Erickson tegnet University Hall, og den delen av universitetet åpnet i 1971.
I 1996 åpnet universitetet satellittundervisning i Calgary og Edmonton.
Akademisk.
Programstudier tilbys både på master- og bachelornivå.
I 2004 tildelte universitetet sine første doktorgrader. Lisa Thomson og Robbin Gibb ble begge tildelt doktorgrader i kognitiv- og oppførselsrelatert nervevitenskap. Tidligere samme år godkjente provinsen Alberta en utvidelse av Ph.D-programmet som ville inkludere grader i fem nye områder: Biomolekylær vitenskap; biologiske systemer og biologisk mangfold; jorda, rommet, og naturvitenskap; evolusjon og oppførselø og informatikk.
Forskning.
Universitetet er nasjonalt kjent som et naturvitenskapelig institutt. Det samarbeider med to føderale jordbrukssentre for forskning i Lethbridge. Universitetets infrastruktur innen naturvitenskap og informasjonsteknikk er vidt tilgjengelig for bachelorstudenter.
Fakulteter og programmer.
Universitetet har seks fakulteter som administrerer de tilgjengelige bachelor-, master- og doktorgradsprogrammene.
Idrett.
Universitetet er representert i interuniverisitetsidretten ved Lethbridge Pronghorns, tidligere kjent som the Chinooks. Det spilles med lag for menn og kvinner i basketball, ishockey, judo, rugby, fotball, svømming, og sprint.


Bengt Calmeyer (musiker).
Bengt Agnor Calmeyer (født 27. mai 1969) er en norsk bassist fra Nesodden, mest kjent som medlem av Turboneger i perioden 1991 til 1996. Han medvirket her på platene "Hot Cars and Spent Contraceptives", "Helta Skelta", "(He's a) Grunge Whore" (EP), "Never Is Forever" og "Ass Cobra" samt diverse singler.
Bengt Calmeyer har også vært vokalist i Akutt Innleggelse sammen med Thomas Seltzer og bassist i Black & Decker.


Alejandro González Iñárritu.
Alejandro González Iñárritu (født 15. august 1953 er en meksikansk filmregissør. Han har regissert tre langfilmer, som alle har blitt godt mottatt.
Hans første film var "Elskede kjøtere" fra 1999, som blant annet ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Den knyttet tre historier fra den meksikanske undergrunnen sammen, og denne formelen benyttet Iñárritu i sine to neste filmer også; "21 gram" fra 2003 og "Babel" fra 2006. Både "21 gram" og "Babel" er Hollywood-produksjoner, og har flere store, amerikanske skuespillere på rollelisten. Benicio del Toro og Naomi Watts ble Oscarnominerte for sine roller i "21 gram". Alejandro González Iñárritu ble på nytt nominert til Oscar for «beste regi» i forbindelse med den 79. Oscar-utdelingen.


Terkel i knipe.
"Terkel i knipe" er en dansk animasjonsfilm fra 2004 som har fått kultstatus både i Danmark og Norge.
Den er basert på en radioføljetong av Anders Matthesen, som har lagt stemmer til samtlige figuerer i originalversjonen av filmen med unntak av Terkels mor, som spilles av Kim Mattheson. Figuren «Onkel Stewart» har også opptrådt i andre sammenhenger, som juleserien "Jul på Vesterbro". I den norske versjonen hadde Aksel Hennie alle stemmer, mens det i den engelske ble brukt flere skuespillere.
Filmen har tildels sterk språkbruk, men har til tross for dette 7 års aldersgrense i Danmark. I Norge har filmen 11 års aldersgrense.
Handling.
Den mislykkede gutten Terkel går i 6. klasse og bor hjemme med sine foreldre. Skolen har fått en ny lærer som heter Gunnar.
Gunnar er fra første stund ute etter Terkel fordi han har satt seg på en edderkopp.
Gunnar dreper nå deres forrige lærer for selv å få jobben. Dette lykkes og han tar klassen med på et prosjekt hvor de skal studere salamandere, men han har en baktanke. Han har stjålet mobilen til Terkels beste venn Jason og sender fra den trusler til Terkel. Terkel blir livredd og løper inn til Gunnar for hjelp.


Kvarken.
Kvarken (finsk: "Merenkurkku") eller Norra kvarken er det øyrike havområdet mellom Umeå i Nord-Sverige og Vasa i Nord-Finland der Bottenvika danner en innsnevring.
I Sverige skiller en mellom Norra og Södra kvarken. "Södra kvarken" (finsk: "Ahvenanrauma") er sundet mellom Åland og det svenske fastlandet. Med «Kvarken» mener en vanligvis Norra kvarken. En hører også Västra og Östra kvarken; "Västra kvarken" er da sundet mellom Umeå og Holmön, mens "Västra kvarken" er hovedsundet utafor Holmön/Ängesön.
Kvarken med skjærgården på begge sider ble i 2006 innlemma i verdensarvområdet Höga kusten, og fikk navnet Höga kusten.


Vilhjálmur Vilhjálmsson.
Vilhjálmur Vilhjálmsson (født 11. april 1945 i Hafnir, død 23. mars 1978) var en islandsk sanger og musikker. Vilhjálmur startet sin musikkarriere med "Busabandið" men ble overtalt til å gå over til Hljómsveit Ingimars Eydal fra Akureyri i 1965 mens han studerte der. Først spilte han bassgitar i bandet, men kort tid etter begynte han også å synge på platene deres.
Senere begynte Vilhjálmur å studere ved Háskóli Íslands i Reykjavík der han sang inn plater med ulike band og ble fort svært populær i radio. Blant annet sang han inn på plate med sin søster Ellý Vilhjálmsdóttir i 1969. I 1970 flyttet Vilhjámur til Luxemburg etter å ha utdannet seg som flyger, der han døde i bilulykke 23. mars i 1978. Vilhjálmur Vilhjálmsson er en av Islands mest elskede sangere gjennom tidene.
Eksterne lenker.
Vilhjalmur Vilhjalmsson
Vilhjalmur Vilhjalmsson


Södra kvarken.
Södra kvarken er sundet mellom Åland og Sverige, som knytter Ålandshavet og Østersjøen i sør til Bottenhavet i nord. Det er rundt bredt.


Skiftet.
Skiftet (finsk: "Kihti") er det sundet som danner grense mellom Åland og Finland.


Theo (band).
Theo var et hardrock-band fra Arendal i Aust-Agder.
Historie.
Theo ble opprettet i 1982 og var aktive frem til slutten av 1980-tallet. Med originalbesetningen gav de ut to kassetter med, med nye medlemmer singlen "«Born to Rock»" og studioalbumet "The Good, the Bad, and the Ugly". Theo spilte på lokale arrangement som Kildenrock og Molandsrock, og hadde en opptreden på NRK med «Born to Rock». Bandet ble oppløst i 1989 / 1990. Det ble holdt en mimrekonsert i Arendal 27. desember 2007.
Bård Torstensen og Erlend Ottem har senere gjort suksess med nu metal-bandet "Clawfinger". Geir Emanuelsen var med i "Go-Go Gorilla" (med Alex Rosén), "Dixie Ramblers" og "Howlin' Pimp-O-Negros". Han spiller fortiden i surfrock bandet "The Beat Tornados" som han var med å starte. Harald Dose er vokalist i "Dose Project Band", som har utspring i "Arendal Storband".
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Bottenhavet.
Bottenhavet (finsk: "Selkämeri") er den sørligste og breieste delen av Bottenvika. Norra kvarken danner grense i nord mot den egentlige Bottenvika.
Bottenhavet har en utstrekning på 350 km i nord-sør-retningen, er 230 km på det breieste og har et areal på 66 000 km². Største dyp er 293 m, middeldyp 68 m.


Ålandshavet.
Ålandshavet (svensk: "Ålands hav", finsk: "Ahvenanmeri") er havområdet vest og sør for den finske øygruppen Åland. Det ligger mellom Åland og det svenske fastlandet på høyde med Uppland. Ålandshavet danner overgangen mellom den egentlige Østersjøen og Bottenvika. Den smaleste delen kalles "Södra Kvarken".
Ålandshavets største dybde er 301 meter. Fergetrafikken over Ålandshavet går mellom Kapellskär i Sverige og Mariehamn på Åland, eventuelt Åbo i Finland. Allerede på 1960-tallet ble farvannet mellom Kapellskär og Mariehamn trafikkert av en ferge kalt "Ålandsfärjan".


Berlins fjernsynstårn.
Berlins fjernsynstårn ("Fernsehturm") er et fjernsynstårn i det sentrale Berlin. Det er et kjent landemerke rett ved Alexanderplatz, og ble bygget mellom 1965 og 1969 i det daværende Øst-Berlin som et prestisjeprosjekt for kommunistregimet. Tårnet ble brukt som et symbol på Berlin av regimet i DDR. Tårnet kan lett sees i de sentrumsnære bydelene i Berlin.
Tårnet var opprinnelig 365 meter høyt, men etter at en ny antenne ble installert på 1990-tallet er høyden øket til 368 meter. Fjernsynstårnet er den høyeste konstruksjonen i hele Vest- og Sentral-Europa.
Det finnes en utsiktsplattform og en roterende restaurant i tårnet. Utsiktsplattformen ligger 204 meter over bakken, mens restauranten, som roterer helt rundt i løpet av tyve minutter, ligger noen få meter over utsiktsplattformen. Opprinnelig roterte restauranten i løpet av en time, hastigheten ble senere fordoblet og tredoblet under renoveringen på 1990-tallet.
Inne i tårnet er det to elevatorer som bringer besøkende opp til plattformen på 35 sekunder. Tross farten, er heismekanikken så finstilt, at de færreste merker bevegelsen.
Tårnet har etter gjenforeningen vært eiet av Deutsche Telekom.
Under fotball-VM i 2006 ble kuppelen dekorert som en fotball.


Rot-Weiss Essen.
Rot-Weiss Essen er en tysk fotballklubb fra byen Essen i delstaten Nordrhein-Westfalen.
Sesongen 2010/11 spiller klubben på nivå 5 i tysk fotball. Senest i 2006/07-sesongen spilte Rot-Weiss Essen i 2. Bundesliga.
Eksterne lenker.
Essen


Deutsche Telekom.
Deutsche Telekom AG er et tysk telekommunikasjonsselskap grunnlagt i 1996 med hovedkvarter i Bonn. Det er det største telekommunikasjonsselskapet i Europa. Den tyske staten eier direkte 15,7 % av aksjene i selskapet og indirekte ytterligere 12,8 %. Etter den tyske staten er største aksjonær det amerikanske selskapet Blackstone med 4,5 %. 67,5 % av aksjene eies av småaksjonærer.
Deutsche Telekom AG er ett av Tysklands største selskaper med 240 000 ansatte (per 27. mai 2008). Med 30,5 millioner fasttelefonkunder og 37,1 millioner mobiltelefonkunder er Deutsche Telekom AG største teleleverandør i Tyskland.
Deutsche Telekom AG omsatte for 62,5 milliader euro (496 milliarder kroner) i 2007.


Maskin.
Gammel engelsk vindmølle, omformer vindenergien til å drive en sag, mølleverk eller en pumpe
En maskin er en teknisk innretning laget av mennesker som kan overføre eller omforme energi slik at de kan utføre eller hjelpe til med en oppgave. Under dette begrepet forstås som regel en "sammensatt maskin" som består av to eller flere enkle maskiner.
Mennesker har brukt ulike mekanismer for å forsterke egne muligheter i tusenvis av år. Slike mekanismer reduserer enten kraftbehovet for å gjøre et arbeid, endrer retningen på en kraft eller omformer en kraftform til en annen.
Enkel maskin.
En enkel maskin er en innretning som bare trenger én kraft for å virke. Grunnleggende enkle maskiner er
Gjenstander som er direkte avledet av enkle maskiner har ofte ingen bevegelige deler og blir i dagligtale vanligvis omtalt som verktøy.


Filmindustri.
Filmindustri er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av film.
Industrien tar seg av utvikling, produksjon, markedsføring, og distribusjon av filmer. Industrien er delt opp i forskjellige institusjoner eller bedrifter som tar seg av de ulike oppgavene. Hvor mange institusjoner som er involvert i en filmproduksjon, avgjøres av hvor stort produksjonsapparatet er.
Filmindustri i Norge.
"Se utdypende artikkel om Norsk film"
Norsk film er en industri på fremmarsj, men står relativt svakt både internasjonalt og nasjonalt. Nasjonalt er filmindustrien preget av importerte filmer, hovedsakelig fra USA og Europa. Fra 1990-tallet har imidlertid flere norske filmer gått svært godt på norske kinoer. Noen filmer er også eksportert, og har mottatt filmpriser i utlandet.
I Norge lager man ikke så mye film. Det foregår ikke som en rullebånd produksjon som i Hollywood eller Bollywood. Derimot finanasieres ofte filmene av statlig fond eller institusjoner og produseres av uavhengige produksjonsselskaper som leier inn privatpersoner som utfører oppgaver.
Filmindustri i USA og Bollywood.
I land hvor det produseres virkelig mye film er det viktig med et systematisk produsksjonsapparat som utfører klart deffinerte oppgaver. Dette gjør produksjonen så effektiv som mulig.
Filmindustriens historie.
Etterhvert som filmproduksjonen ble standardisert laget man måter å gjennomføre ting raskt gjennom et utviklet produksjonsapparat. Rundt 1910 hadde man i Frankrike laget dette.
Gjennom andre verdenskrig ble de europeiske filminstitusjonene bombet, men man gjennom hele krigen hadde produsert store mengder propaganda film i USA. Dette gjorde at USA fortsatte som en stor filmprodusent med sine oppbygde studioer.
I 1960 årene nådde den klassiske studiofilmen sin topp.
Rundt 1970 måtte Hollywood reorganiseres for å konkurrere med TV-en. Filmstudioene ble omorganisert til fordel for filmproduksjoner utenfor studiorer. Filmstudioene og produksjonsselskapene startet da å fungere som direkte fianansieringinstitusjoner for regissører.
I dag har dette trenden fortsatt. Mange store filmer finansieres uavhengig av Hollywood, men direkte fra avkastningsavhengige investorer.


Einar Bruno Larsen.
Einar Bruno Larsen (født 17. november 1939) er en tidligere norsk idrettsutøver. Han er mest kjent som fotball- og ishockeyspiller, men spilte også bandy og håndball. Larsen spilte hele karrieren for Vålerengens Idrettsforening.
Larsen debuterte på Vålerenga Fotball i 1957, og spilte tolv sesonger for klubben. Han fikk 155 toppseriekamper, og scoret 56 toppseriemål. Han ble seriemester for klubben i 1965, og ble klubbens toppscorer i 1957/58, 1959/60, 1960/61 og 1965. Larsen fikk tre, og scoret ett mål.
Larsen spilte tretten sesonger for Vålerenga Ishockey, i periodene 1959-67 og 1972-75. Han ble norgesmester seks ganger, og vant gullpucken som årets spiller i 1963. Larsen fikk 60 VM- og OL-kamper i ishockey og deltok blant annet under Vinter-OL 1964 i Innsbruck.
I håndball spilte Larsen for klubben Grønland Håndball. Med Grønland kom han til tre NM-finaler. Larsen fikk også tre landskamper i håndball.
Einar Bruno Larsen var kjent som en munnrapp type, og var en av «bohemene» i Vålerenga på 60-tallet.


Orienteringsrespons.
Orienteringsresponsen (OR) er en generalisert respons til uventede eller nye stimuli. Hensikten med responsen er å opprettholde organismens oversikt over omgivelsene og forberede organismen på eventuell fare. Orienteringsresponsen har således en adaptiv funksjon. Responsen vil stoppe organismens umiddelbare atferd og fokusere dens oppmerksomhet på den nye eller ukjente stimulusen. Responsen består av sensoriske, somatiske, og autonome endringer, og endringer i organismens EEG, disse endringene fasiliterer sensorisk input til hjernen. Responsen vil habitueres etter hvert dersom stimulusen ikke oppfattes som truende.
Endringene knyttes til aktiverings-orienteringssystemet i hjernen som inneholder strukturer som lateral frontal cortex, amygdala, hippocampus og retikulærsubstansen.
Orienteringsresponsen har blitt forklart (bl. a. av Solkolov) gjennom et matching prinsipp. En hypotetiserer at stimuli danner hukommelsespor/minneavtrykk som oppdateres ved nye stimuleringer. OR oppstår vanligvis når det er en ubalanse (mismatch) mellom organismens representasjon (altså minneavtrykket) og den reelle stimulusen som forekommer i miljøet.
Orienteringsresponsen stilles ofte opp mot forsvarsresponsen (også kalt defense respons, DF). Dette er en respons som utløses av intense stimuluser med klarere emosjonell verdi.


Forsvarsrespons.
Forsvarsrepsonsen (også kalt defense respons, DR) er en type respons som utløses i en organismen som et resultat av eksponering til en intens stimulus (ofte med emosjonell verdi). Responsen fører til genrell aktivering og den vil avbryte individets atferd og fokusere all oppmerkosomheten mot den aktuelle stimulusen. Responsen er sådan adaptiv fordi den forbereder individet til en "fight eller flight"-reaksjon, og den kan ikke habitueres.
Forsvarsresponsen knyttes til aktivering av det limbiske system i hjernen.
Forsvarsresponsen stilles ofte opp mot orienteringsresponsen.


Kinematografi.
Kinematografi er en del av filmfaget og et av grunnelementene som er unike for film med «levende bilder» (til forskjell fra stillfotografi). Kinematografi dreier seg om de valg som må gjøres faglig og kunstnerisk hva gjelder lyssetting, bildeutsnitt og kamarabevegelser ved innspilling av en film for å sikre seg de nødvendige sekvenser og utsnitt til klipp i hver eneste scene.
Det engelske begrepet "Cinematography" betyr bokstavelig «å skrive i bevegelsen». American Society of Cinematographers (ASC) (grunnlagt i 1919) definerer kinematografi som «en kreativ og tolkende prosess som kulminerer i ferdigstillelsen av et originalt, artistisk verk, snarere enn en faktuell beskrivelse av en hendelse. Kinematografi er ikke en underkategori innen fotografi. Snarere er det en kompetanse som som supplerer andre fysiske, organisatoriske, ledelsesrelaterte, tolkningsmessige og bilderelaterte teknikker for å oppnå et helhetlig og konsistent resultat.»
Kinematografi er likt fotografering som kunstart, men det er mange spesielle utfordringer som følger av at bevegelse skal fanges av et kamera og festes til film (eller digitale lagringsenheter). Filmtekniske virkemidler som valg av utsnitt, bevegelse og tid har stor innflytelse på en films struktur og uttrykk.
Kinematografien var et nøkkelelement som utviklet seg sterkt da stumfilmene var enerådende, og fortellingen måtte formidles via kamera med spillet, settet og lyssettingen – uten hjelp av dialog, lydeffekter og spesialkomponert filmmusikk.
Bruken av kamera kan skape forskjellige effekter under innspilling av film.
Billedutsnitt.
Billedutsnitt er et viktig filmatisk virkemiddel. Utsnittet er avstanden av det som ses i bildet og kan deles inn i følgende hovedkategorier.
Objekter vises bare som en del av en større helhet. Ultratotal egner seg til å vise hvor en handling foregår. Det brukes når det er viktig å få fram hvordan objekter beveger seg i forhold til hverandre.
Total er når man ser hele mennesket i bildet og noe av bakgrunnen.
Halvtotal er når man ser noe mer enn hele mennesket i bildet.
Halvnært er når man ser mennesket fra brystet og opp på bildet. Man kan merke seg detaljer som følelsesuttrykk. Blir ofte brukt på TV.
Nærbilde er når man ser en kroppsdel, for eksempel et ansikt på bildet. Brukest som regel for å avdekke følelsesuttrykk.
Ultranært bilde når bildet viser detaljer i en kroppsdel, for eksempel et øye eller munn som avslører følelsesuttrykk eller psykologiske inntrykk.
Perspektiv.
Man kan oppnå forskjellig effekter ved ulike perspektiver.
Kameraføring.
Kameraføring vil si hvordan man beveger kamera.
Bevege kameraet horisontalt rundt sin egen akse.
Er når kameraet trinnløst beveger seg til siden. Dette gjøres ofte ved å plassere kameraet på skinnegang.
En bevegelse man kan gjøre med et zoomobjektiv.
Håndholdt kamera kan skape inntrykk av bevegelse, uro eller spenning.
Kamerainnstillinger.
En blender som regulerer den lysmengden som får passere. Lav blender gir lav dybdeskaphet.
En lukker, som regulerer tida som lyset får passere. Motiv som er i bevegelse mens lukkeren er åpen, vil bli utflytende på filmen. Det kan i visse tilfeller være en tilstrebet effekt, mens det som regel ikke er ønskelig ved vanlig amatørfotografering. Dessuten vil eventuelle rystelser i kameraet mens lukkeren er åpen, resultere i et uskarpt bilde (bevegelsesuskarphet). Ved håndholdt kamera bør en derfor ikke velge for lang lukkertid. Faren for bevegelsesuskarphet er avhengig av objektivets brennvidde.
Hvitbalanse avgjør hva som skal oppfattes som hvitt. Dette kan gi ulike fargetoner.
Objektivet.
Et objektiv er et rør med to eller flere linseelementer som er montert på et kamera. Det finnes flere valg man kan gjøre for å oppnå det man vil.
Et vidvinkelobjektiv eller en vidvinkel har den egenskapen at synsfeltet blir videre enn med et normalobjektiv. Vanlige vidvinkelobjektiv er 28 eller 35 mm med en blenderåpning på f/2.8. Det finnes også ekstremt vidvinkla objektiver på ned mot 15 mm som gir en bildevinkel på opp mot 180° – såkalte fisheyeobjektiv. Disse gir fortegning med buete linjer langs bildekanten.
Et teleobjektiv eller en tele virker som en kikkert og kan ta nærbilder av motiver langt unna. Til gjengjeld er bildevinkelen og dybdeskarpheten liten, og skarpheten i bildet er følsomt for rystelser i kameraet. Til lange teleobjektiver brukes derfor ofte stativ. Korte teleobjektiv har en brennvidde på mellom 85 og 135 mm, mens lange teler kan gå opp til 600 mm. De lengste teleobjektivene brukes særlig av sportsfotografer og naturfotografer. Teleobjektiver har f-tall på fra 1,8 for de korte til 5,6 for de lengste.
Et normalobjektiv har en bildevinkel som noenlunde tilsvarer synsfeltet vårt. Objektiv med kort brennvidde har stor bildevinkel og kalles vidvinkelobjektiv, mens objektiv med lang brennvidde og liten bildevinkel kalles teleobjektiv.
Linsefilmer kan gjøre bildet mykere, hardere eller få bestemte fargetoner i tråd med stemninga som ønskes å formidles.


Jens Christian Hansen.
Jens Christian Hansen (født 5. mai 1932 i Bodø) er en norsk geograf.
I starten av forskerkarrieren virket Hansen innen den franske regionalgeografiske skole. Hans hovedfagsoppgave i geografi hentet materiale fra Dombes i Frankrike og var basert på et lengre forskningsopphold med fransk statsstipendium. I 1959 tok han embetseksamen med hovedfag i geografi ved Universitetet i Oslo, der han også virket som universitetslektor i årene 1962 til 1964.
Hansens forskningsinteresser har senere ligget innen regional utvikling i Norge og spørsmål knyttet til befolkningsutvikling og bosettingsendring i Norge. Fra 1965 arbeidet Hansen som universitetslektor i geografi ved Universitetet i Bergen. Geografifaget i har i Bergen vært nært knyttet til Norges handelshøyskole, der Hansen også var dosent mellom 1970 og 1972. Hansen ble i 1970 dr.philos. ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Administrative grenser og tettstedsvekst". Fra 1973 var Hansen professor i geografi ved Universitetet i Bergen. Her har han særlig beskjeftiget seg med industristedenes rolle i den norske samfunnsutviklingen, regionalpolitikk og den norske bosettings- og befolkningsutviklingen i etterkrigstiden. Mot slutten av sin yrkeskarriere studerte han flytting og var opptatt av ungdoms forhold til sted. Hansen er professor emeritus, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.
Hansen er medlem av Det norske videnskaps-akademi, Den matematisk-naturvitenskapelige klasse, Gruppe 5: Astronomi, geodesi og geografi.


Golden State Warriors.
Golden State Warriors er et amerikansk basketballag, basert i Oakland i California. De spiller i proffserien NBA.
Laget begynte som Philadelphia Warriors i 1946, flyttet til San Francisco i 1962, for så å ende opp som Golden State Warriors fra 1971. Warriors ble NBA-mestere i 1956 og 1975.
Kjente spillere fra klubben.
Wilt Chamberlain er sammen med Chris Mullin de mest berømte spillerne som har vært innom. Noen av dagens fortsatt aktive stjerner fra laget er Baron Davis, Mike Dunleavy jr. og Jason Richardson.


Psykofysiologi.
Psykofysiologi er en vitenskap som binder sammen psykologi og fysiologi. En moderne definisjon av vitenskapen er "studium av atferd-hjerne-forhold innenfor rammeverket av perifere og sentralfysiologiske responser". En typisk psykofysiologisk studie innebærer at forsøksobjektet utfører en kognitiv oppgave (f.eks konsetrasjonsretting, hukommelsesoppgaver etc.) mens et fysiologisk mål blir tatt opp (f. eks EEG eller EDA).
Det settes i denne sammenheng et skille mellom fasiske og toniske fysiologiske forandringer. De fasiske forandringene er stimulusavhengige, disse øker og minker relativt raskt i relasjon til stimuli. Toniske forandringer er mindre relaterte til observerbare hendelser, de reflekterer heller organismens indre aktivitetstilstander. Tonsike forandringer er tregere og mer stabile.


Jason Richardson.
Jason Richardson (født 20. januar 1981 i Saginaw i Michigan) er en amerikansk basketballspiller. Han spiller for laget Orlando Magic.
Richardson er 1,98 meter høy og veier 102 kg. Han har spilt i NBA siden 2001. Han er kjent som en god dunker, og vant NBA Slam Dunk Contest i 2002 og 2003.
På collegenivå spilte Richardson for Michigan State University


Sephiroth.
Sephiroth (セフィロス "Sefirosu") er en fiktiv videospillfigur fra rollespillet "Final Fantasy VII" til PlayStation. Ettersom "Final Fantasy VII" ble en stor suksess har Sephiroth hatt mange andre opptredener blant annet i "Kingdom Hearts"-serien og "Compilation of Final Fantasy VII", en serie som viderefølger "Final Fantasy VII".
Biografi.
Sephiroth var resultatet av professorene Lucrecia Crescent og Hojos forhold. Allerede før fødselsen hadde Hojo eksperimentert med den mystiske Jenovas celler på Sephiroth. Resultatet ble at Sephiroth fikk supermenneskelige krefter, og etter hvert som han vokste opp i Shinras tjeneste gikk han raskt opp på SOLDIERs rangstige og ble til slutt en legende og idol for ungdommer over hele verden, helt til tilfeldighetene sendte ham på et oppdrag til byen Nibelheim.
Sammen med andre utsendinger fra Shinra skulle han på et rutineoppdrag for å få has på noen monstre som terroriserte byen. De overnattet på den lokale herregården som tilfeldigvis var samme bygning som Hojo anvendte i løpet av store deler av forskningen sin. Sephiroth kom over forskningsarkivene i bygningen, og etter å ha oppdaget sine røtter som forskningseksperiment fikk han det for seg at han var Jenovas «sønn», skapt for å lede arven hennes videre ved å erobre verden. Etter å ha lagt byen i grus dro han til Jenovas lagringsplass like ved i den lokale Mako-reaktoren for å hente sin «mor». Han ble stoppet av Cloud Strife og kastet ned i Mako-strømmen i reaktoren, og ble etter dette antatt å være død. Sannheten var at han overlevde, og fløt gjennom jordens indre til han ble innkapslet i en gigantisk Materia-krystall.
Fem år senere fortsatte han sin plan om verdensherredømme, og manifesterte seg i Jenovas kropp, som ble lagret i Shinras hovedkvarter. Denne Sephiroth-dobbeltgjengeren reiste så verden rundt og spredte død og fordervelse, på leting etter en måte å gi sin egentlige kropp den makten han ville ha. Til slutt oppdaget han en måte å tilføre seg selv energien i selve planeten – ved å gjøre stor skade på den og deretter suge til seg energien som ble samlet for å reparere skaden. Sephiroths plan ble nesten forhindret av blomsterpiken Aerith Gainsborough, som var den siste gjenlevende av en eldgammel rase som beseiret Jenova i fortiden. Sephiroth triumferte likevel til slutt; han drepte Aerith og brukte den Svarte Materia til å påkalle en enorm asteroide til å kollidere med jorden. I siste øyeblikk ble han angrepet og stoppet av Cloud Strife for andre gang, sammen med flere av vennene hans. Med hjelp av Aeriths ånd ble asteroiden, Meteor, fordrevet.
Men selv om planen hans mislyktes denne gangen, var Sephiroth nå blitt så mektig at hans sjel ikke kunne dø. Sephiroth ble gjenfødt to år senere i kroppen til Kadaj i filmen "Final Fantasy VII Advent Children", men ble nok en gang beseiret av Cloud. Hans siste replikk, «I will never be a memory», tilsier at han enda ikke er borte for godt.


Breton.
Breton er en liten hunderase, såvel i størrelse som i antall i Norge.
Interessen for denne lille, kvikke rasen har økt betraktelig de siste årene. Rasen har premiert seg oftere, og har vunnet og plassert seg i flere høystatusløp de siste årene. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Rasen kommer opprinnelig fra Frankrike, nærmere bestemt Bretagne. De to første kom til Norge i 1954 fra Canada.
Utseende, anatomi, og fysikk.
En breton skal være liten, elegant og kraftig. Den skal være meget energisk. Substansfull, men ikke tung. En breton skal ha et livlig, våkent og intelligent uttrykk. Den skal gi inntrykk av en liten, kompakt hund full av energi. En breton skal være kvadratisk i kroppsformen. Mankehøyden 48-51 cm. hos hannhunder, og 47-50 cm. hos tisper. Det tolereres en cm. opp eller ned. Fargen kan være oransje/hvit, lever/hvit, svart/hvit og trikolor. Området rundt øynene og ørene skal være farget. Breton kan bli født med full hale, kort hale eller stump hale. Kupering er ikke lenger lov i Norge.
Rasehistorie.
Breton stammer opprinnelig fra Frankrike, så sent som på 1800-tallet, men riktig oppsving fikk den først etter at amerikanerne oppdaget den og gjorde den kjent. I dag fins det flere bretons i USA enn i hjemlandet. Den hadde som mange andre raser en nedgangsperiode, men ble reddet og fikk rasestatus og egen standard i 1907.
Bruksområder.
En breton skal være ivrig søkende og skal tilpasse seg terrenget den jakter i. Den skal være robust og utholdende. Den kan brukes på alle typer fuglejakt, men er også en god familiehund. Breton er en utmerket apportør. Rasen har lite med sykdommer og arvelige lidelser. Bare epilepsi og hofteleddsdysplasi som er noe utbredt. Et fåtall har spondylose og patella luksasjon.
Kortfattet rasestandard, utarbeidet av FCI.
Breton er en mellomstor, kompakt og kraftig bygd hund.
Gruppeplassering: FCI gruppe 7, seksjon 1.
Farge.
Bretone kan ha 4 forskjellige farger.
De kan være hvite og Oransje, hvite og svarte, hvite og leverfarget eller de kan være tricolor, da har de en pels med fargene svart, Oransj og hvit.


Ola Listhaug.
Ola Listhaug (født 30. april 1949 i Ørskog kommune) er en norsk sosiolog og statsviter.
Etter studier i sosiologi, statsvitenskap og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo i årene 1969 til 1971 ble Listhaug i 1972 mag.art. i sosiologi fra Universitetet i Trondheim. I 1988 ble han dr.philos. på avhandlingen "Citizens, parties and Norwegian electoral politics 1957-1985: An empirical study".
Listhaug har siden 1971 vært ansatt ved Universitetet i Trondheim, fra 1992 som professor ved Institutt for sosiologi og statsvitskap. Han har vært sentral i oppbygningen av det statsvitenskapelige forskningmiljøet ved Universitetet i Trondheim, nå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og var samtidig leder for Institutt for sosiologi og statsvitenskap i en årrekke. Siden 2002 har Listhaug vært knyttet til Centre for the Study of Civil War (CSCW) ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Studier av politisk atferd, valg og velgeratferd har stått sentralt i Listhaugs forskning. Han har en omfattende vitenskapelig produksjon. Listhaug har mottatt en rekke priser for sine arbeider, blant annet American Political Science Associations "Heinz Eulau Award" for beste artikkel publisert i tidsskriftet "American Political Science Review" (1992).
Listhaug har og har hatt en rekke sentrale posisjoner og tillitsverv i norsk samfunnsforskning. Han er innvalgt i Det norske videnskaps-akademi, Den historisk-filosofiske klasse, Gruppe 10: Sosialøkonomi, sosiologi og statsvitenskap som ett av 16 ordinære medlemmer i denne gruppen. Fra 2004 til 2006 var han medlem av styret for Ludvig Holbergs minnefond.


Ishockey-VM 1935.
VM i ishockey 1935 var det 9. verdensmesterskapet, arrangeret av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og det var også det 20. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Sveits fra 19. til 27. januar og kampene ble spilt i Davos.


Choi Hong-hi.
Choi Hong-hi (født 9. november 1918 i Hwa Dae i Myong Chun i Korea, død 15. juni 2002 i Pyongyang) regnes som grunnleggeren av Taekwon-Do.
Selv om han refereres til som "general" var den egentlige graden hans "generalmajor".


Georg Henriksen.
Georg Henriksen (født 18. januar 1940 i Oslo, død 23. mai 2007 i Bergen) var en norsk sosialantropolog.
Henriksen ble i 1969 mag. art. i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen på avhandlingen "The Naskapi Indians on the edge of the White Man's world". Som sosialantropolog hadde Henriksen feltarbeid særlig i polare strøk, hovedsakelig blant innuene på Labrador i Canada, men også blant reindriftssamer i Norge. Videre hadde Henriksen feltopphold blant micmac-folket i Nova Scotia, Canada, og i Turkana, Kenya. I sin forskning beskjeftiget Henriksen seg i hovedsak med forholdet mellom urfolk og statsmakten, inter-etniske relasjoner, menneskerettigheter, samt utvikling og sosial endring.
Tidlig i sin karriere arbeidet Henriksen ved Memorial University of Newfoundland i Canada. Fra 1971 var han tilknyttet Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, fra 1991 som professor. Han var i flere perioder instituttstyrer. Henriksen var i årene 1993–1995 prodekan og satt i styret for Bergen Museum i årene 1995-1998. Fra 1999 til 2001 var Henriksen dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen.
I forlengelsen av forskningsarbeidet fulgte engasjement for urbefolkninger, både i Norge og internasjonalt. Henriksen var blant grunnleggerne av International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA), en organisasjon som samler alle alle verdens urfolk. Fra 1981 til 2005 satt han i organisasjonens styre, i femten av disse årene som formann. Henriksen hadde også oppdrag for urbefolkningsgrupper verden over. I årene 1975–1976 arbeidet Henriksen som konsulent for Naskapi Montagnais Innu Association i saker som hadde å gjøre med rettigheter til land. I 1982–83 arbeidet han for det samiske kultursenteret i Hattfjelldal. I 1993 fungerte han som konsulent for myndighetene i provinsen Newfoundland i Canada, som da hadde etablert en Economic Recovery Commission. I 1995 assisterte han Innu Nasjonen i forbindelse med miljøspørsmål knyttet til gruvedrift i Voisey’s Bay, Canada.


Detroit Pistons.
Detroit Pistons er et amerikansk basketballag basert i Detroit i Michigan. De spiller i proffserien NBA.
Detroit Pistons spiller hjemmekampene sine i The Palace of Auburn Hills, i Detroit-forstaden Auburn Hills.
Historie.
Pistons ble grunnlagt i 1941 som Fort Wayne Zollner Pistons. De spilte de første årene i National Basketball League. I 1948 ble de tatt opp i NBA, da under navnet Fort Wayne Pistons. Laget flyttet til Detroit i 1957 og fikk da sitt nåværende navn.


Vincent Valentine.
Vincent Valentine (ヴィンセント・ヴァレンタイン "Vinsento Varentain") er en fiktiv figur fra PlayStation-spillet "Final Fantasy VII". Sammen med Yuffie Kisaragi er han en skjult figur i spillet. Han er hovedfiguren i "Final Fantasy VII"-oppfølgeren ' og bifigur i dataanimasjonsfilmen "Final Fantasy VII Advent Children".


Ishockey-VM 1937.
VM i ishockey 1937 var det 11. verdensmesterskapet, arrangeret av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og det var også det 22. europamesterskapet i ishockey for landslag. Turneringen ble arrangert i Storbritannia fra 17. til 27. februar og kampene ble spilt i London.


Memorial University of Newfoundland.
Memorial University of Newfoundland (MUN) er et universitet med hovedsete i provinshovedstaden St. John's i Newfoundland i Canada, og med filial i Harlow i England. Universitetet ble grunnlagt som Memorial University College i 1925. Status som universitet ble oppnådd i 1949, da også det nåværende navnet ble antatt. Institusjonen ble gitt navnet memorial til heder og minne om newfoundlendere som ga livet i tjeneste under første verdenskrig. Dette har senere blitt utvidet til også omfatte provinsens krigsofre fra andre verdenskrig. MUN har i dag en vitenskapelig stab på 950 heltidsansatte og en studentpopulasjon på 17 000.


Filmutleie.
Filmutleie er en måte å distribuere film på. Kiosker eller bensinstasjoner leier ut filmer for en gitt pris og et gitt tidsrom.
Det finnes mange aktører som tilbyr denne tjenesten.
I ditribusjonsnettet er Filmutleie den andre måten(etter kinovisning) å distribuere film på.


Auburn Hills (Michigan).
Auburn Hills er en by i den amerikanske delstaten Michigan. Byen ligger i Oakland County, og er en forstad til Detroit. Auburn Hills har 19 837 innbyggere (2000). Auburn Hills ligger ved Clinton River ble oppkalt etter Auburn av Aaron Webster, den første hvite bosetteren i Auburn Hills.
Chryslers hovedkvarter ligger i Auburn Hills og er også hovedkvarteret til Volkswagens USA avdeling. NBA-laget Detroit Pistons spiller hjemmekampene sine her, i The Palace of Auburn Hills.


Direct cinema.
Direct cinema er en type dokumentar med representasjonen som passivt observerende skulle dokumentere. Den har sitt opphav fra USA på 1960-tallet.
På femtitallet kom en teknisk revolusjon som medførte at filmutstyret ble bærbart; før måtte man ta med seg ut i felten tungvint utstyr og arrangering av scener var normen, ikke unntaket. Da de nye portable filmkameraene ankom, ble filmingen mye lettere bokstavelig talt, og revolusjonerte nyhetsproduksjon, fiksjonsfilm og dokumentarfilm. Nå kunne kameraet følge hovedpersonene, og ikke omvendt.
Den nye teknologien medførte oppveksten av nye dokumentarformer, som hevdet de framstilte virkeligheten som den var.
Cinema Direct la opp til en utelukkende observasjonell stil hvor kameramannen, lydmann og regissør er mest mulig, og aller helst helt, usynlige. Istedenfor å legge opp scener og situasjoner, ventet man på spontaniteten i dagligdagse hendelser. Men man kan innvende at Cinema Direct kun er ”usynlig” kameraføring når personene som blir filmet, er oppslukt av sine handlinger og ”glemmer” kameraet. Kameraet er uansett tilstede, og om personers handlinger og utsagn er autentiske er vanskelig å vite. Men de beste Cinema Direct-filmene gir en virkelighetsfølelse som virker ekstremt rå og ekte, og drar deg rett inn i verdenen til hovedpersonene.


Luopan.
Luopan er et spesielt kompass som brukes for å konstruere rom etter Feng Shui-metoden.


Pontiac (Michigan).
Pontiac er en by i delstaten Michigan i USA. Pontiac er administrasjonssentrum i Oakland County, og er en satellittby til Detroit. Byen har 66 337 innbyggere.
Pontiac er mest kjent for sin bilindustri, da byen har flere General Motors-fabrikker. Bilmerket Pontiac er kalt opp etter byen.


Ishockey-VM 1992 (kvinner).
Det andre verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Tammerfors i Finland


Pontiac (høvding).
Pontiac (også kjent som Obwandiyag, født mellom 1712 og 1725, død 20. april 1769) var høvding for Ottawaindianerne. Han ledet det såkalte Pontiacopprøret mot britene i 1763–1766, en del av Indianerkrigene.
Byen Pontiac i Michigan er oppkalt etter Pontiac. Det samme er bilmerket Pontiac.


Decca navigasjonssystem.
Decca navigasjonssystem var et lavfrekvens radio navigasjonssystem som først ble benyttet av de allierte under annen verdenskrig særlig for å være på riktig sted ved landgang.
Som med Loran var Decca vanligst brukt av kystfiskeflåten og skipstrafikken i kystfarvann. Systemet er også blitt benyttet av fly og av helikoptertrafikken til oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Decca var hovednavigasjonssystemet for Sea King redningshelikoptrene før GPS kom inn i bildet.
Omega navigasjonssystem er et tilsvarende system med enda lavere radiofrekvens/lengre bølgelengde/ større rekkevidde, og var i større grad beregnet for ubåter.
Systemet hadde en tidlig versjon av bevegelig kartsystem på skjerm.
Systemet er blitt avløst av GPS systemet. Decca sendersystemet har ikke vært i drift siden våren 2000.
Oversikt.
"Decca Navigasjonssystemets virkningsmåte" Faseforskyvningen mellom signalene mottatt fra Deccasenderene A (Master) og B (Slave) er den samme langs hyperbelformede kurver på et sjøkart, der senderne er brennpunkter i hyperbelen.
Sendernettverkene til Deccasystemet besto av et antall sendere på land, organisert i kjeder. Hver kjede hadde sin Master-sender og to eller tre Slave-sendere, med betegnelsen Rød, Grønn og Rosa. Ideelt sett skulle hver slavesender plasseres i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant med Master i midten. Avstanden mellom Master og Slave kunne gjerne være 60-120 nautiske mil.
Med forskjellige hyperbelformede linjer i tilsvarende farger, rød, grønt og rosa på sjøkartene, kunne verdiene av faseforskyvning avleses på Deccamottakeren og følges på kartet. Den beste posisjonsbestemmelsen ble der hyperbellinjene krysset hverandre mest mulig nær rett vinkel.
Virkningsmåte i detalj.
Når to stasjoner sender på samme radiofrekvens er det umulig for en mottaker å skille mellom dem, så for å registrere faseforskyvning og forskjellen på senderne i en kjede, sendte de på forskjellige harmoniske frekvenser av en annen frekvens med fasesynkronisering av denne frekvensen fra senderne.
Disse frekvensene er hentet fra kjede 5B, kjent som den Engelske kjede. Alle kjedene i systemet benyttet frekvenser mellom 70 og 129 kHz.
Deccamottakerene multipliserte frekvensene fra de enkelte senderene for å få forskjellige signaler med samme frekvens (minste felles multiplum).
Hyperbelene som bestemte posisjonen ble dannet av faseforskjellen i felles frekvensen. mellomrommet mellom to hyperbeler ble kalt en "lane". Siden bølgelengden av fellesfrekvensen var liten sammenlignet med avstanden mellom Master og Slavestasjonen, var det mange mulige posisjoner for hver mulige faseforskjell, så det var nødvendig med flere metoder for å bestemme posisjonen.
Andre mottakere benyttet frekvensdividering ned til grunnfrekvensen for å sammenlikne faseforskjellene. Dette ble oftere benyttet i fly.
Laner og soner.
Tidlige Deccamottakere var utstyrt med tre runde instrumenter, "Deccametere", som hver måler faseforskjell mellom en master og en slave. En viser viste på en omgang hvor i den enkelte lane mottakeren er. En annen viser viste antallet omdreininger av den første viseren. Er utgangspunktet for en tilbakelagt strekning kjent, er det hele tiden mulig å nøyaktig fastslå hvor mottakeren er.
På kartene ble mange "laner" gruppert i soner, med 18 grønne, 24 røde og 30 rosa i hver sone. Lane og sonebredder i kjede 5B, der de er smalest, vises i tabellen nedenfor.
Lanenene ble nummerert 0 til 23 for de røde, 30 til 47 for grønne og 50 til 79 for rosa. Sonene ble betegnet fra A til J. En Decca posisjon kunne skrives: Rød I 16,30; Grønn D 35,80.
Mer moderne mottakere kunne gi posisjonen direkte i lengde og breddegrader.
Rekkevidde og nøyaktighet.
Rekkevidde i dagslys kom opp mot 400 nautiske mil, men under nattemørket kunne dette reduseres til 200 Nm. Disse avstandene kunne variere med forholdene for spredning av radiobølgene.
I dagslys kunne feilen varierte fra endel meter i kjedens sentrale område, opp til en nautisk mil i utkanten. Ved uhell kunne posisjonen bli en lane-bredde feil uten at navigatøren var klar over det.
Når vi er vant med nøyaktigheten til satellittnavigasjon, spesielt med bruk av korreksjonssendere, virker nøyaktigheten til Deccasystemet ganske skralt. Da Deccasystemet var den beste tilgjengelige og muligens den eneste navigasjonsmuligheten for mange sjøfarere var det til stor nytte for mange. Siden behovet for nøyaktig navigasjon er mindre til havs, spilte den reduserte nøyaktigheten liten rolle.
Opprinnelsen.
William J. O'Brien, en amerikansk ingeniør, fikk tuberkulose i 1936 og fikk et avbrudd i karrieren på to år. I denne tiden fikk han ideen om å fastsette posisjon etter faseforskyvning i radiobølger som sendes uten avbrudd.
Han antok at det mest aktuelle markedet var for fly, så det ble foretatt forsøk i California i 1938. Da han la frem tankene for amerikansk hær og marine, ble systemet vurdert som altfor komplisert.
O’Brien hadde en venn, Harvey F. Schwarz, Som var sjefingeniør i plateselskapet Decca Records i England. I 1939 sendte O'Brien beskrivelse av systemet for å legge det fram for britiske militære myndigheter.
Først så Schwartz over saken uten å følge den opp, men i oktober 1941 fattet "British Admiralty Signal Establishment (ASE)" interesse for systemet. O’Brien reiste til England og det ble foretatt forsøk både i den Engelske kanal og i Irskesjøen som var vellykkede.
Før landgangen i Normandi ble minesveipere utstyrt med enkle mottakere for med stor presisjon å fjerne miner utenfor kysten av Frankrike.
Utbygging.
Etter slutten av annen verdenskrig ble "Decca Navigator Co. Ltd." opprettet og systemet fikk en rask utbredelse, særlig i områder med britisk innflydelse.
Da systemet var maksimalt utbredt, var det sendere i alle de viktigste farvann for skipsfart i verden.
De viktigste kjedene som dekket norsk område, inkludert havområdene.
Norge hadde 5 Decca-kjeder, en av de med en britisk slavestasjon. En svensk kjede hadde også en norsk slavestasjon. I tillegg dekket Danskekjeden (stasjoner i Danmark) og North Scottish Chain (britiske stasjoner) deler av norske havområder.
Decca, Racal og nedleggelsen.
Racal, som er et britisk firma som selger våpen og kommunikasjonsutstyr, kjøpte Decca i 1980. Siden handelen var for å få kontroll over Decca sin radarproduksjon, ble "Decca Navigator" solgt videre.
Firmaet hadde monopol på mottakerne så lenge pantentrettighetene var gyldige. Selskapet leide ut mottakere og fikk en solid inntekt av leien som også dekket driften av senderne.
Et dansk firma solgte mottakere for fiskeflåten som brukte Deccas navigasjonskart, men disse brukerne betalte ingen leie for å benytte signalene.
I påfølgende rettssaker mistet Decca sitt monopol, og inntektene skrumpet. På tidlig 90-tall ble driften av senderne i Storbritannia overtatt av britiske sjøfartsmyndigheter.


Svartahrid.
Svartahrid er et norsk black metal band fra Skien i Telemark, stiftet i 1994 av Istar og Forn. Tekstene og imaget til bandet er inspirert av blant annet norrøn mytologi.


Detroit Metropolitan Wayne County Airport.
Detroit Metropolitan Wayne County Airport (IATA: DTW, ICAO: KDTW), ofte kalt Detroit Metro) er en flyplass som ligger i Wayne County i Michigan, ved byen Romulus i nærheten av Detroit.
Flyplassen er en knutepunkt for trafikken til Northwest Airlines. Detroit Metro er den sekstende travleste flyplassen i USA, og den tjuefjerde travleste på verdensbasis.
Historie.
Flyplassen ble åpnet i 1930, og ble frem til 1945 også brukt til militære formål. Frem til 1950-tallet var Detroit Metro den sekundære flyplassen i Detroit, men da Pan-Am, British Overseas Airways Corporation og American Airlines flyttet hit ble Detroit Metro etterhvert byens hovedflyplass.


Fylkesvei 6 (Akershus).
Fylkesvei 6 i Akershus går mellom Linnestad og fylkesgrensen ved Kåter / Florud i Vestby.
Traséer: Linnestad – Vestbybrua vest (7,3 km), Vestbybrua øst – Såner (8,4 km), Såner – Kåter (2,2 km), Nordby – Garder (5,4 km), Garder – Florud (2,5 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Følger sidetrasé til europavei 6
Eksterne lenker.
006


Morgenavisen.
Morgenavisen var en dagsavis som ble utgitt i Bergen i årene 1902 til 1984. I 1945 kjøpte avisen forlagsrettighetene til Bergens Aftenblad som ble nazifisert under krigen. Morgenavisen hadde redaksjonslokaler i Allehelgens gate 6, der nå Bergen politikammer ligger.
Morgenavisen var ved oppstarten organ for partiet Frisinnede Venstre og Christian Michelsen, som også var den drivende kraft bak etableringen av avisen. Etter den andre verdenskrig sognet Morgenavisen til partiet Høyre, men den var aldri offisielt partiorgan. Morgenavisen var byens eneste morgenavis, og da den gikk inn i 1984 var opplaget under 9 000.
Morgenavisen ba om oppbud i Bergen skifterett mandag 6. februar 1984, etter at regjeringen Kåre Willoch uten varsel endret utbetalingssystemet for pressestøtten.


Gregor Schlierenzauer.
Gregor Schlierenzauer (født 7. januar 1990 i Innsbruck) er en østerriksk skihopper. I februar 2006 ble han juniorverdensmester i normalbakken i Kranj. Han debuterte i verdenscupen i mars 2006 i Oslo, der han kom på 24. plass. Han tok sin første seier i et verdenscuprenn 3. desember 2006, i et renn i Lysgårdsbakken på Lillehammer. Han vant da foran nordmannen Anders Jacobsen. Han var med på det østerrikske laget som vant gull i laghopp i ski-VM 2007 i Sapporo. De andre på laget var Wolfgang Loitzl, Andreas Kofler og Thomas Morgenstern. Han ble dobbelt verdensmester under VM i skiflyging 2008 i Oberstdorf. Han vant Nordic Tournament både i 2008 og 2009. Schlierenzauer vant verdenscupen i skihopping for første gang i 09, mens han havnet på andreplass i verdenscupen 10. Han tok bronse i normalbakken under vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada.
Pr. 14. februar 2011 har han 34 verdenscupseire.
Hans personlige bestenotering på 243,5m fra Vikersundbakken i 2011.
Under Ski-VM 2011 i Oslo fikk Schlierenzauer tre gull; i lagkonkurransen stor bakke, lagkonkurransen normalbakke og stor bakke individuelt.


Westendsynagoge.
Westendsynagoge er den største synagogen i Frankfurt am Main og religiøst sentrum for byens jødiske menighetsliv. Synagogen ble bygget mellom 1908 og 1910, og er den eneste av de opprinnelig fire førkrigssynagogene som fremdeles eksisterer etterat hovedsynagogen, Börneplatzsynagoge og Synagoge an der Friedberger Anlage ble satt i brann av nazister i november 1938. Den ble opprinnelig brukt som gudshus av den liberale reformfløyen i den jødiske menigheten.


Morgenposten.
"Morgenposten" var en dagsavis som utkom i Oslo fra 1861 til 1971. Opprinnelig navn var "Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad", men dette ble endret før 1940. Avisa ble som oftest bare referert til som "«Sværta»".
Morgenposten var en av de store dagsavisene som ikke var knyttet til et bestemt politisk parti eller ideologi. Den var tidlig på 1900-tallet Norges største, blant annet fordi den fikk fotfeste blant arbeiderklassen. Morgenposten fikk som en av fire aviser i Oslo komme ut uavbrutt gjennom andre verdenskrig.
Morgenposten ble sentral i avisoppgjøret etter andre verdenskrig og ble valgt ut av Erstatningsdirektoratet som en prøvesak for å få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser. Høyesterett slo tre år senere fast at det kunne foretas inndragning av inntekter så lenge en hadde hatt NS-innsatt redaktør og brakte videre propagandameldinger, kommentarer og bilder fra den tyske okkupasjonsmakten. Morgenposten ble til slutt dømt til å få inndratt 170 000 kroner, fastsatt av Høyesterett. Beløpet var et av de høyeste i landet, for eksempel betalte Aftenposten bare inn 100 000 kr, selv om den avisa tjente mer på at den fikk komme ut under hele krigen, enn det Morgenposten gjorde.
Morgenposten tjente på krigen på den måten at mange av abonnentene fra Arbeiderbladet, som ble stanset, fant veien til den avisa som kom ut. Etter krigen opplevde Morgenposten en jevn nedgang fram mot nedleggelsen i 1971. Redaktør ved nedleggelsen var Leif Husebye.


Northrop Grumman E-2 Hawkeye.
Grumman E-2 Hawkeye er et allværs, hangarskip-basert, taktisk, Airborne Early Warning (AEW) fly. Det kalles ofte for «Hummer» pga. den distinktive lyden fra de doble turbomotorene.
Flyet benytter propeller, og har en radar på taket. Flyet kategoriseres ofte under elektronisk krigføring.
E-2D Advanced Hawkeye.
Dette er den nyeste varianten i Hawkeye-serien. E-2D skal begynne testprogrammet høsten 2007, og etter planen være leveringsklare for U.S. Navy i 2011. E-2D ser utvendig ut som en E-2C, men har helt ny avionikk, ny cockpit med multifunksjonsskjermer, nytt radarsystem og en ny rotodom. 75 fly er i alt planlagt levert den amerikanske marinen.


Krabber.
Krabber er en gruppe tifotkreps. De har to sakseklør og fire par føtter til gange. Krabbene har små bakkropper, som de folder opp under forkroppen eller brystet.
Levevis.
Krabbene varierer i størrelse, alt fra 5 millimeter til 30 centimeter. Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. De lever for det meste i havet, men særlig i tropene finnes det arter i ferskvann og på land. Langs Norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabbe. En nylig innvandret art er ullhåndskrabbe, og en annen innvandrer er kongekrabbe. De vanligste krabbene i Norge er taskekrabbe og strandkrabbe.
Krabber kan brukes til mat, og har endel E-vitaminer. Taskekrabbe kan man fange hele året. De aller beste får man på forsommeren, i mai og juni, og aller helst i slutten av september og begynnelsen av oktober. Etter at krabbene har rundet to år, skifter de skall en gang i året, og i juli graver de seg ned for å skifte skall.
Krabber løper sidelengs fordi de har dårlig syn, men har følehår som gjør at de kan orientere seg. Ved å gå sidelengs utnytter de følehårene bedre.
Systematikk.
Krabber utgjør en infraorden av orden tifotkreps, ved siden av blant andre reker, anomurer og langhalekreps. Mange krepsdyr som bærer navnet «krabbe», slik som kongekrabber, porselenskrabber og hesteskokrabber er ikke krabber i det hele tatt, og hører hjemme i andre deler av leddyrenes stamtre.
Krabbene er en svært artsrik gruppe med oppunder 100 familier, like mye som resten av krepsdyrene tilsammen. Familiene er fordelt på fire grupper, formelt kalt «seksjoner».


Driftsbygning.
Driftsbygning i landbruket er et uthus som rommer mange ulike funksjoner. De mest vanlige er løe, låve, fjøs og stall, ofte sammen med grisehus, hønsehus og utedo. Driftsbygninger av denne type ble tatt i bruk på norske gårder fra opplysningstiden på slutten av 1700-tallet. Det ble fra landbrukskyndig agitert for at bøndene måtte bygge nye rasjonelle uthus med mest mulig under ett tak, i stedet for den gamle skikken med at hver funksjon hadde sitt hus. Det gjaldt å gjøre arbeidet lettere – ikke minst spare seg for unødvendig bæring i forbindelse med daglig stell av dyra.
Færrest mulig tak å vedlikeholde var også en av parolene, og det ble agitert for å bruke mest mulig bestandig bygningsmateriale. Bygg fjøs av stein var oppfordringen, for fjøs av tømmer råtner fort ned. Det gjaldt å spare skogen.
"Driftsbygning" var de landbrukskyndiges betegnelse på en slik bygning. Den kunne kalles for uthuset, eller for løa, låven eller fjøset.
En driftsbygning ble om mulig plassert slik at det ble inngang fra terrenget til to eller tre plan. Om nødvendig ble det bygd ei høy bru opp til låven, låvebrua. Her ble ofte treskemaskinen plassert. Hesten kunne trekke høylassene opp på låvebrua, og høyet kunne styrtes ned i det store løerommet. Fra løerommet var det grei transportvei inn til fjøs og stall. Og fra fjøset var det som regel møkkluke som kunne åpnes mot møkkakjelleren under. Hest med kjerre eller slede kunne kjøres helt inntil møkkjelleren, for møkka skulle kjøres ut på åkrene i løpet av våren.
Da traktoren ble innført på 1950-tallet fikk mange et problem med de gamle driftsbygningene. Låvebrua var ikke dimensjonert til traktor. Samtidig ble silo tatt i bruk som alternativt for, og silo krevde spesielle bygningsmessige arrangementer. Melkemaskiner og nye krav angående dyrevelferd har også kommet til. På 1970-tallet fikk mange bønder anledning til å bygge nye driftsbygninger hvor siloene var bedre integrert.


De internasjonale øylekene 2005.
De internasjonale øylekene 2005 (De 11. internasjonale øylekene) ble avholdt på Shetland i perioden 9. juli til 15. juli 2005. Arrangør av øylekene er International Island Games Association.
Shetland er den minste av medlemsøyene som har påtatt seg arrangementet, og deltakerne ble gitt losji i innleide skip.


Thomas Magnusson.
Thomas Magnusson (født 2. juli 1950) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant tre VM-medaljer i løpet av sin internasjonale karriere. I 1974 ble han verdensmester på 30 km og bronsevinner på femmila. Fire år senere ble han verdensmester i stafett, sammen med lagkameratene Sven-Åke Lundbäck, Christer Johansson og Tommy Limby.
Hans beste OL-resultat var fjerdeplassen i stafett under OL 1972 i Sapporo. Han vant også femmila i Holmenkollen i 1977.


Lars-Göran Åslund.
Lars-Göran Åslund (født 7. juni 1945 i Åsarna) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant to medaljer under VM 1970 i Vysoké Tatry i Tsjekkoslovakia, gull på 15 km og bronse på stafetten. I det samme mesterskapet ble han nummer 5 på 50 km og nummer 6 på 30 km. Under Vinter-OL 1972 i Sapporo deltok han på 15 km med 18. plass, på 30 km med 11. plass og var med på det svenske laget som kom på 4. plass på 4 x 10 km stafett.
Han deltok også under VM 1974 i Falun. Her var hans beste prestasjon en femteplass på 30 km.


Krabbefangst i Norge.
Krabbefangst er en tilleggsnæring for kystfiskere, foruten en utbredt hobby langs store deler av den norske kysten.
I det følgende er det fangst av taskekrabbe som først og fremst beskrives. Trollkrabbe forekom i teinefisket, men ble kastet.
Krabbefangst foregår først og fremst som teinefiske. De gamle teinene var bygd av tre i sylinderform med traktformet åpning ("kalv" eller "kolv") i begge ender. Der var lokk på midten til å legge inn agn og ta ut fangsten i. Lukten av agnet trakk krabben til seg, og når den først var inne, slapp den ikke ut. Hummer forekom nok i teinene, men sjelden – de hadde ikke samme biotop og matvaner. Krabben liker best ferskmat. Moderne teiner er i plastmateriale, og kan se anderledes ut, men prinsippet er det samme.
Mange steder langs kysten trekker krabben opp på grunt vann etter solnedgang for å beite på rur og blåskjell i fjærebeltet. Den kan da tas med rive eller krabbehov eller med hendene. Det siste krever at en har lært seg hvordan en tar opp en krabbe uten å håndhilse på den.
De fleste krabbeturer starter med at en tar en lettbåt eller annen farkost med lavt fribord på slep ut i havgapet. Så fisker man en stund, før en gjør strandhogg og fyrer opp et kaffebål. Er man heldig med tid og sted, kan et raid i fjæresteinene gi de første krabbene. Etter at det er blitt mørkt er lys viktig. Her har alle kjente lykter og patenter vært i bruk fra karbid- og petromaxlamper til billys og batteri. Moderne diodelamper er det siste.
Lettbåten slippes med tre mann i: en til bevegelse, en til styring av lys og en til krabbefangsten. Krabben er synlig som rødfarget mot grønn og brunaktig bakgrunn og tas opp med redskapen man har med. Ettersom krabber ikke liker å følge med, blir mange ivrige og bruker redskap til dypgående krabber, mens de som sitter i vannskorpa tas for hånd. Med båt foretrekker de fleste å fangste langs bratte fjell, for å skåne båtbunnen mot virkningen av havdønningene på grunna. Bladtaren er ofte også så tett der, at det er vanskelig å se hva man gjør.
I perioder er det mest spiselig i enten hann- eller hunnkrabber, så fangsten blir ofte sortert. Hvor mye eller lite man tar med hjem er etter skjønn, samt hvor lenge man holder på. En tur bortover samme fjellet en time senere kan gi nesten like mange krabber. Fangsten skal helst kokes samme natt.


Beauforthavet.
thumb
Beauforthavet (engelsk: "Beaufort Sea") er den delen av Nordishavet som ligger nord for Alaska. Grensa mot sjølve Nordishavet trekkes langs ei linje fra Point Barrow til Prince Patrick Island i Canada. I øst danner Banksøya og Kapp Bathurst grensa.


Andreas Granerud.
Andreas Granerud (født 23. september 1984) er en norsk fotballspiller som spiller for Notodden.
Han har tidligere spilt for IL Frea, Bossekop UF og har spilt 26 kamper for Alta IF i 1. divisjon, men betydelig flere i 2. divisjon. Granerud underskrev en toårs-kontrakt med Notodden i februar 2007.


Otto Skorzeny.
Otto Skorzeny (født 12. juni 1908 i Wien, død 6. juli 1975 i Madrid) var en tysk offiser i Waffen-SS. Skorzeny hadde graden SS-Obersturmbannführer (tilsvarer oberstløytnant). Han hadde et stort arr i ansiktet etter en duell.
Skorzeny fikk Ridderkorset da han den 12. september 1943, på ordre fra Hitler, ledet gruppen fra SS-Jäger Battalion Mitte som han var kommandør over, og frigjorde Benito Mussolini fra Gran Sasso d'Italia.
SS-Jäger Battalion Mitte og Skorzeny ble i 1944 sendt til Budapest for å forhindre Miklós Horthy fra å inngå en separatfred med Stalin (Operasjon Panzerfaust). Skorzeny hadde på denne tiden rykte på seg for å være den farligste mannen i Europa. Senere i under Ardenneroffensiven var han kommandør over Panzer Brigade 150, som var en brigade utrustet med amerikanske, beslaglagte Shermanstridsvogner og soldater kledd i amerikanske uniformer (Operasjon Greif), som skulle infiltrere de amerikanske styrkene.
Skorzeny ble arrestert i mai 1945. Han ble tiltalt for å ha brutt Haag-konvensjonen av 1907 i forbindelse med Operasjon Greif, men Dachaus militære tribunal frikjente ham. Han ble så satt i en interneringsleir i Darmstadt i påvente av å bli stilt for en denazisfiseringsdomstol. Han rømte fra leiren i 1948 og drog til Frankrike, siden til Francos Spania. Han var en tid rådgiver for Nasser. Han ble også utpekt som grunnlegger av ODESSA.


Vestskogen.
Kiwi og Statoil i Vestskogen.
Amundrødveien er en av gjennomfartsårene i Vestskogen.
Vestskogen er et område i Nøtterøy kommune i Vestfold. Det består av forholdsvis ny bebyggelse. Vestskogen ligger vest på Nøtterøy og var tidligere kun et skogsområde, derav navnet. I Vestskogen finner man blant annet barneskolen Vestskogen skole og en Steinerskole, en Kiwi-butikk og en Statoil-stasjon.
Vestskogen er et eget poststed, og har postnummeret 3142. Postkontoret i Vestskogen er lagt ned, og kundene må nå bruke Borgheim postkontor.
Vestskogen omfatter to grunnkretser: Vestskogen og Vestskogen sentrum. De har henholdsvis 1479 og 368 innbyggere (2010), hvilket vil si at hele Vestskogen-området har til sammen 1847 innbyggere.
Badeplasser.
På Tørkopp og Vangen er det det langgrunne sandstrender. Også på Skogro er det en liten strand. Ved strendene er det grassletter og noe svaberg. På Tørkopp kan man dessuten bade fra en brygge.


Barbro Martinsson.
Barbro Martinsson (født 16. august 1935) er en tidligere svensk langrennsløper.
Hun vant fire medaljer, to VM- og to OL-medaljer under sin internasjonale karriere. Begge VM-medaljene, en sølv og en bronse, var i stafett. Også de to olympiske sølvmedaljene hun vant var i stafett.
Blant hennes øvrige meriter kan nevnes at hun vant 10 km i Holmenkollen i 1964


Vestskogen skole.
Vestskogen skole er en barneskole i Nøtterøy kommune. Den ble tatt i bruk i 1967, og har for tida rundt 300 elever. Skolen består av to bygninger, og sist den ble bygget ut var i 1998.
Skolen ligger nordvest på Nøtterøy. I 2002 fikk den nye baner for både fotball, håndball, sandvolleyball, basketball, skating, rollerblades og sparkesykler. Den har gode aktivitetsmuligheter for elevene, ettersom den ligger rett ved et skogområde.
Rektor ved skolen er Hans Jørgen Hansen.


Tangentfrekvenser (piano).
 Virtuelt klaviatur - med 88 tangenter (normalt).
De følgende tangentene finnes bare på noen få utvalgte (dyrere) konsertpianoer/flygler.


Det nordatlantiske råd.
Det nordatlantiske råd er den øverste politiske beslutningstakende myndighet i Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO). Hvert medlemsland er representert i rådet ved en fast representant (ambassadørnivå), som møtes to ganger i uken; hver tirsdag over lunsj, og hver onsdag for en formell beslutningssesjon. Rådet har også halvårlige møter på utenriksministernivå og forsvarsministernivå, mens stats- og regjeringssjefer møtes etter behov (såkalte «toppmøter»). Uansett hvilket nivå det møtes på, har rådet samme myndighet etter artikkel 9 i Den nordatlantiske traktat.


Brønnøysund barne- og ungdomsskole.
Brønnøysund barne- og ungdomsskole (BBU) er en skole i Brønnøysund i Brønnøy kommune i Nordland. Barneskolebygget på skolen ble tatt i bruk høsten 1978, som første byggetrinn av ny barne- og ungdomsskole. Byggetrinn to med ungdomsskolefløy var ferdig til bruk høsten 1993. Dette bygget inneholdt også spesialrom til forming, musikk, heimkunnskap, bibliotek og kantine. De rommene som tidligere ble brukt til musikk og bibliotek i barneskolens sørfløy, ble etterhvert omgjort til skolefritidsordning. Da ny læreplan ble innført i 1997 og seksåringene skulle begynne på skolen, kom tilbygget i sør på barneskolen, med garderobe og blomsterrommet.
Paviljongen, som i dag huser voksenopplæringen, ble tatt i bruk høsten 1957.
Brønnøysund folkeskole, byens stolthet, ble tatt i bruk i 1923. Dette var forøvrig samme år som Brønnøysund først fikk bystatus.


Janne Stefansson.
Janne Stefansson (født 19. mars 1935) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant to medaljer, en gull og en sølv i VM og OL under sin internasjonale karriere.
Blant hans øvrige meritter kan nevnes at han har vunnet Vasaloppet hele sju ganger. Han vant fem år på rad 1962–66 og i 1968 og 1969.


Mil Mi-8.
Mil Mi-8 (NATO Navn: «Hip») er et stort transporthelikopter med to turbiner, som også kan fungere som angrepshelikopter. Helikopteret ble introdusert i Sovjetunionen i 1967. Det finnes veldig mange varianter av Mi-8, bl.a. Mi-8T, som i tillegg til å kunne frakte 24 soldater er bestykket med raketter og anti-tank missiler. Man har også marine-versjonen Mil Mi-14, og angrepsversjonen Mil Mi-24, populært kalt «Hind».
Mi-8 er brukt av over 50 land, inkludert India, Kina og Iran. Den siste varianten kalt Mi-8MT / Mi-17 er en oppgradert versjon med sterkere armering. Denne ble introdusert i 1981, og er mindre brukt, av rundt 20 land totalt.


Sture Grahn.
Sture Grahn (født 24. mai 1932) er en tidligere svensk langrennsløper som var aktiv på 1950- og 60-tallet. Han representerte Lycksele IF.
Han vant to VM-gull i stafett for Sverige i løpet av karrieren. Han deltok under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo med 10. plass på 50 km.


Sularevet.
Sularevet er et av verdens største kjente dypvanns kaldtvannskorallrevkompleks. Selv om revet lenge har vært kjent av forskere og fiskere, ble det ikke dokumentert før Statoil startet arbeidet med rørledningstraseen for ilandføring av gass fra Haltenbanken. Selskapet oppdaget da Sularevet på 280-300 meters dyp nord for Frøya. Revet er 13 kilometer langt, opp til 35 meter høyt og 700 meter bredt og består av mange nærliggende korallbanker bygd opp av steinkorallen Lophelia pertusa. Revet ligger i en forsenkning (Sularyggen) mellom Frøyabanken i sørvest og Haltenbanken i nordøst, ved ca 64°N og 8°Ø. De eldste delene er over 8 000 år gamle. Sularevet ble beskyttet mot bunntråling i mars 1999.
Fram til 2002 var dette det største Lopheilarevet en visste om i verden, før en oppdaget Røstrevet som er 10 ganger større.


Fredheim Folkehøgskole.
Fredheim Folkehøgskole var en kristen folkehøgskole på tettstedet Rognan i Nordland.
Skolen ble startet i 1913, men etter flere år med dårlig økonomi og lave elevtall
ble skolen til slutt nedlagt i 2001.


Olle Adolphson.
Olle Adolphson (født 2. mai 1934 i Stockholm, død 10. mars 2004) var en svensk visedikter og -sanger. Han debuterte i 1955 med viseamlingen "Aubade". Adolphson er særlig kjent for visene "Okända djur", "Det gåtfulla folket" og "Mitt eget land" til tekster av Beppe Wolgers og "En glad calypso om våren" og "Trubbel". Han ble ansett som arvtageren etter visekunstneren Evert Taube, og innledet sammen med flere andre den såkalte Visebølgen i Norden.
Han skrev også den svenske teksten til "34:an", som ble en stor slager med Per Myrberg. Sangen var opprinnelig amerikansk ("This Ole House") og melodien var skrevet av Stuart Hamblen.
I 1970- og 1980-årene utga Adolphson flere Taube-tolkninger og i 1990-årene tolkninger av dikt skrevet av Harry Martinson og Lars Forsell.
Han var sønn av skuespilleren Edvin Adolphson (1893–1977) og bror av skuespilleren Kristina Adolphson (født 1937).
I 2005 ble det utgitt en hyllingsplate, "DubbelTrubbel", der Adolphsons sanger tolkes av en rekke svenske artister, blant annet Håkan Hellström, Sofia Karlsson, Eva Dahlgren, Freddie Wadling, Mauro Scocco og Rickard Wolff.


Mo og Jølster videregående skole.
Mo og Jølster vidaregåande skule er en videregående skole i Sogn og Fjordane.


Mælanakken.
Mælanakken (også stavet "Melanakken") (345 moh.) er et fjell rett ved Årnes, sentrum i Åfjord kommune. Den mest vanlige og korteste ruten opp er en sti rett opp fra gården under, men for å unngå det luftige partiet ved "Lilletoppen" kan man gå en grusvei opp til vannverkets høydebasseng, og følge en sti videre derfra. Mælanakken er et flott utsiktspunkt, fra hvilket man kan se store deler av kommunen. Fra toppen, "Stortoppen", har man særlig god utsikt utover mot kysten, mens man fra Lilletoppen har fin utsikt over sentrum. Navnet Mælanakken kommer av Mælan-gårdene som ligger rett under, som har fått navnet av sand-mælene i området.
"Nakkasprinten" er et terrengløp som går fra banken på Årnes til toppen av Mælanakken, og er en tradisjon under de årlige "Åfjordsdagan" på sommeren. Rekorden på 14:46 minutter ble satt av Magnar Skarsvåg under Åfjordsdagan 2008. Løpet kan sammenliknes med trappeløpet "Empire State Building Run-Up" på 320 meter, rekorden er der 10:25 minutter.


Seadrill.
Seadrill er et internasjonalt boreentreprenørselskap med base i Stavanger og Bermuda.
Historikk.
Opprettet i mai 2005 av hovedeier John Fredriksen og notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange. Har gjennom oppkjøp 2005–06 av Odfjeld Invest, Smedvig og Mosvold Drilling vokst til å bli verdens største riggselskap. Seadrill har også majoritet i Eastern Drilling. Kontrollerer over halvparten av aksjene i North Atlantic drilling, og i Scorpion Offshore der en har budt på hele selskapet i 2010.
Sammen med partnere eier og driver selskapet 43 borerigger hvorav 15 er under bygging. Boreriggene opererer internasjonalt. Seadrills flåte består av halvt nedsenkbare og oppjekkbare boreplattformer, boreskip og tenderrigger. Selskapet har ca. 7000 ansatte fra 25 forskjellige nasjoner og opererer i 15 land på fem kontinent.
Seadrill er notert på Oslo Børs, og selskapets markedsverdi var per 16. desember 2009 kroner 57 794 024 000 (57,8 milliarder kroner).
Brann på West Atlas 2009.
Boreriggen West Atlas før brannen startet.
Den oppjekkbare boreriggen West Atlas på Montarafeltet rundt 690 kilometer utenfor byen Darwin i Australia brøt ut i brann 1. november 2009 etter at oljefeltet hadde lekket olje i ti uker. Operatør på feltet var det thailandske selskapet PTTEP. Død fisk og oljeklumper er funnet nær den indonesiske kysten. West Atlas ble levert fra Kffelverftet høsten 2007.
Oljesølet skjedde i Timorsjøen utenfor Vest-Australia siden 21. august 2009 og utviklet seg til et av Australias verste. Oljefeltet ligger utenforKimberley kysten, 250 kilometer nord for Truscott, og 690 kilometer vest for Darwin.
Australias "Department of Resources, Energy, and Tourism" beregnet oljesølet til 2000 fat per dag.
West Sirius brukt til å stoppe Deepwater Horizon-utblåsningen.
West Sirius er en halvt nedsenkbar borerigg som kan bore på havdyp større enn 10 000 fot.
Den 24. juli 2008 startet Seadrills nye West Sirius på jobb for "Devon Energy" i Mexicogolfen. West Sirius ble levert 31. mars 2008 fra Jurong Shipyard i Singapore og har seks års kontrakt med Devon Energy for drift i Gulf of Mexico. West Sirius er den første av åtte dypvannsrigger som Seadrill har bestilt fra Jurong-verftet.
Ved Deepwater Horizon-utblåsningen lå West Sirius i nærheten av ulykkesbrønnen og fikk boreforbud. West Sirius ble brukt til å installere frittstående stigerør.


Liste over mestvinnende vinterolympiere.
Denne listen er en oversikt over de mestvinnende vinterolympiere siden vinterolympiadens start i 1924.
Se også.
Mestvinnende vinterolympiere
Mestvinnende vinterolympiere


Gary Lee Stewart.
Gary Lee Stewart (* 26. februar 1953 i Stockton, California), var den tredje imperator av rosenkorsordenen A.M.O.R.C., fra 1987 til 1990.
I 1996 grunnla han Confraternity of the Rose Cross (CR+C), en utbryterorganisasjon fra A.M.O.R.C. Han er også Kommandør-kaptein av OMCE og Øverste Stormester av den Britiske Martinist Orden.


Christian Bernard.
Christian Bernard (født 30. november 1951 i Frankrike) er den fjerde og nåværende (2010) imperator av Rosenkorsordenen A.M.O.R.C. Han ble utnevnt til imperator den 12. april 1990.
Fra 1977 til 1993 var han stormester av den fransktalende jurisdiksjon av Rosenkorsordenen A.M.O.R.C.


Roald Halvorsen.
Roald Halvorsen (født 17. februar 1914, død 18. oktober 2010) var en norsk politiker (NKP, SV) og fagforeningsmann.
Halvorsen var utdannet typograf. Selv om han gjennom 1930-tallet hadde blitt radikalisert og endog hadde støttet Sovjetunionen under Vinterkrigen var han partiløs da annen verdenskrig brøt ut. Det var gjennom kona Fanny og brødrene hennes Halvorsen ble involvert i det illegale arbeidet Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) drev, først gjennom deres distribusjon av den illegale avisen "Avantgarden". I mars 1942 ble Fanny sendt til Grini for dette arbeidet, mens Roald Halvorsen så vidt kom seg unna.
Sommeren 1943 ble Halvorsen sendt til Skriulægret, et område i Øystre Slidre som fungerte som kommunistenes base i Norge og som i realiteten var under deres kontroll. I juni 1944 klarte imidlertid tyskerne å gjenerobre området, og Halvorsen kom seg med nød og neppe til Sverige, der han tilbrakte resten av krigen. Det var imidlertid ikke før etter krigens slutt at han formelt sluttet seg til kommunistene, og allerede i august 1945 ble han valgt til formann for NKU. Han møtte også på Stortinget mens Kirsten Hansteen var medlem av Samlingsregjeringen. I 1946 ble han valgt til nestformann i NKP, og gikk av som formann i NKU.
Halvorsen var en nær medarbeider av Peder Furubotn, og ble ekskludert fra partiet i forbindelse med oppgjøret med Furubotn og «det annet sentrum», et drøyt halvår etter at han enstemmig ble gjenvalgt som nestformann, og begynte igjen å jobbe som typograf. I 1961 ble han formann for Oslo Typografiske Forening, i 1963 formann for Norsk Typografforbund og i 1967 formann for Norsk Grafisk Forbund. Han gikk imidlertid av etter kort tid på grunn av alkoholproblemer.
Da Sosialistisk Valgforbund ble grunnlagt i kjølvannet av folkeavstemningen om medlemskap i EEC var Halvorsen sammen med flere tidligere Furubotn-tilhengere blant de uavhengige sosialistene som sluttet seg til forbundet. I 1974 ble han daglig leder, og da Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i 1975 ble han valgt til nestleder. Han gikk av i 1977. Siden den tid har han blant annet vært leder av Den Norske Fredsforening, og han engasjerer seg fortsatt i den offentlige debatten, blant annet har han uttrykt støtte til de anti-amerikanske styrkene i Irak. I 1997 ga han ut boka «Ført bak lyset – løgnene om de norske kommunistene».
Roald Halvorsen er faren til historikeren Terje Halvorsen.


Kyrre Grepp.
Olav Kyrre Grepp (født 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania; skiftet etternavn fra Olsen til Grepp i 1904) var en norsk politiker. Han var formann i Det norske arbeiderparti fra 1918 til 1922.
Kyrre Grepp var opprinnelig fra Brønnøysund, men flyttet til Bergen der han tok artium i 1899. Han studerte litteratur og medisin, men ble stadig mer engasjert i politikken. I 1902 var han med på å starte Bergens Socialdemokratiske Ungdomslag, og året etter, etter at han hadde flyttet til Kristiania, var han med på å opprette Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1912 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre som representant for den revolusjonære venstrefløyen.
Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i 1918 ble Grepp valgt til partiformann, et verv han hadde til sin død i 1922. Grepp sto i egenskap av dette i spissen for å melde partiet inn i Komintern. I ettertid har Grepps standpunkt til de stridighetene som allerede i hans levetid var under oppseiling vært gjenstand for strid mellom fløyene, men historikere har ikke funnet noe som tyder på at han støttet Martin Tranmæl som allerede i 1921 arbeidet for å løsrive partiet fra Komintern.
Sine siste år var Grepp preget av sykdom, og han holdt sin siste offentlige tale i 1920. I 1922 døde han av tuberkulose.
Grepp var sønn av telegrafist Andreas O. Olsen og hustru Anna Kathrine Olsen. Han var gift med journalisten Rachel Grepp. Hans sønn Asle Grepp ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten i 1945, mindre enn to måneder før Tyskland kapitulerte. Datteren Gerda Grepp var journalist i Arbeiderbladet og hun var reporter under den spanske borgerkrigen.


Aksel Zachariassen.
Aksel «Azach»Zachariassen (født 16. november 1898 i Porsgrunn, død 6. juli 1987) var en norsk politiker, journalist og redaktør. I 1921 ble han valgt til formann for Arbeiderpartiets ungdomsforbund som på samme landsmøte skiftet navn til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I partistriden som oppsto tilhørte han mindretallet i ungdomsforbundet som ville bryte med Komintern, og han ledet komiteen som forberedte grunnleggelsen av Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning.
Azach begynte sin journalistiske karriere i Bratsberg-Demokraten i Skien bare 18 år gammel og i 1924 begynte han å skrive for Arbeiderbladet. I 1929 grunnla han Haldens Arbeiderblad og var redaktør fram til 1930. Han var i ett år redaktør for Arbeidermagasinet (senere Magasinet for alle). I 1932 ble han redaktør for Kongsvinger Arbeiderblad, en stilling han hadde til han ble arrestert av Gestapo i 1941, og fortsatte med etter krigen til 1946, da han ble leder av Arbeidernes Pressekontor. Mellom 1950 og 1963 var Zachariassen sjefssekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund. Han har også skrevet flere bøker om arbeiderbevegelsens historie i Norge og boka "På talerstolen" (gjenutgitt 2006).


Arvid G. Hansen.
Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894, død 24. januar 1966) var en norsk politiker og journalist. Han ble medlem i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i 1910, og steg raskt i gradene. I 1916 ble han redaktør for forbundets avis "Klassekampen", og i 1917 ble han formann i forbundet. I 1918 ble han redaktør for Akershus Social-Demokrat, og mellom 1922 og 1923 var han redaktør for Arbeiderpartiets teoretiske tidsskrift Det 20. Aarhundrede. Da Nikolaj Bukharin var i Norge under første verdenskrig sto Hansen i nær kontakt med denne, og han var en av de ledende ideologene for venstrefløyen i partiet.
Etter partisplittelsen, der ungdomsforbundets formann Aksel Zachariassen fulgte mindretallet som fulgte partiet i bruddet med Komintern ble Hansen på nytt formann for det som nå hadde skiftet navn til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Han ble også medlem av sentralkomiteen i partiet, og i 1924 ble han kandidatmedlem til eksekutivkomiteen i Komintern og medredaktør av NKPs tidsskrift "Proletaren". På 1920-tallet var han en av Peder Furubotns viktigste allierte innenfor venstreopposisjonen, noe som gjorde at han i noen års tid var mindre prominent, men i forbindelse med Kominterns venstredreining i 1928/29 kom han tilbake i rampelyset som redaktør først for Norges Kommunistblad, deretter for Arbeideren. Mellom 1931 og 1935 oppholdt han seg i Moskva, før han i 1936 ble redaktør for Arbeidet. I 1949 ble han ekskludert fra NKP som medspiller for Furubotn, og han engasjerte seg ikke politisk siden.


Tornerose.
a> (1846-1902) viser eventyrprinsessa som sover i et slott overvokst av roser og en prins som kommer forbi.
"Tornerose" er et eventyr som ble skrevet ned av de tyske brødrene Grimm i Kassel i 1812, og hovedpersonen i dette eventyret. Fortellingen er kjent som folkeeventyr i store deler av Europa, og en versjon av Charles Perrault, "La Belle au Bois Dormant", ble trykket allerede i 1697. Eventyret handler om den vakre prinsessen Tornerose som stikker seg på en forgiftet tein og faller i en hundre år lang søvn inntil en prins vekker henne med et kyss. Han bryter dermed fortryllelsen som hviler over slottet der prinsessen og hele hoffet og tjenestefolket har slumret inn og som har blitt overvokst av en tornefull rosehekk.
"Tornerose" (på russisk Спящая красавица, Spjasjtjaja krasavitsa) er også en ballett i en prolog og tre akter med musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Balletten ble satt opp første gang i 1890. Historien om Tornerose har også blant annet blitt filmatisert som tegnefilm av Walt Disney under tittelen "Sleeping Beauty" i 1959.


Liste over norske mestvinnende vinterolympiere.
Dette er en liste over norske mestvinnende deltagere i vinter-OL siden starten i 1924.
Se også.
Norske mestvinnende vinterolympiere
Norske mestvinnende vinterolympiere


Quorthon.
Thomas «Quorthon» Forsberg (født 14. februar 1966, død 7. juni 2004) var en svensk musiker. Quorthon var en multi-instrumentalist og stifteren og eneste faste medlem av thrash/viking/black metal-bandet Bathory. Han er av mange kjent som «black metalens far», og også en pioner av viking metal-sjangeren.
I 1993 startet Quorthon et sideprosjekt han kalte «Quorthon». Under dette navnet ga han ut albumet "Album" i 1994 og "Purity of Essence" i 1997.
Quorthon har variert mye av materialet sitt. Under Bathory har han laget både black metal, thrash metal og viking metal, samt ulike kombinasjoner av disse. Under navnet Quorthon ga han ut eksperimentelt punk-inspirert alternativ grunge rock/metal.
Quorthon var skaperen og eieren av plateselskapet Black Mark Productions, helt til hans død. Da tok faren, Börje «Boss» Forsberg, over Black Mark.
Quorthon døde 7. juni 2004 av hjertesvikt.


Sibel Kekilli.
Sibel Kekilli (født 16. juni 1980 i Heilbronn) er en tysk skuespillerinne av tyrkisk opprinnelse. Hun fikk sitt gjennombrudd med hovedrollen i den prisbelønnede spillefilmen "Mot veggen" (2004) av Fatih Akın. Hun har siden blant annet hatt roller i den prisbelønnede "Die Fremde" (2010) og den amerikanske fantasyserien "Game of Thrones" (2011). Kekilli spilte i unge år da hun befant seg i fattigdom i flere tyske hardpornofilmer.
Eksterne lenker.
Kekilli, Sibel
Kekilli, Sibel


Conrad Lant.
Conrad Thomas «Cronos» Lant (født 15. januar 1963) er en engelsk musiker, født i London. Han er best kjent som vokalist og bassist i black/speed metal-bandet Venom. Cronos var medlem av Venom i perioden 1979 til 1987, før han forlot bandet for å starte et soloprosjekt som han kalte «Cronos». Cronos returnerte til Venom i 1995 og har vært medlem siden. Cronos er broren til dagens Venom-trommeslager Antony «Antton» Lant.
Condrad Lant vokste opp i South Kensington i London på 1960-tallet, i samme nabolag som The Who og The Rolling Stones. Det hendte ofte at han fikk øye på noen av dem på vei til skolen og i butikker. Han var fascinert av hvordan det var å leve av og lage musikk. På 1970-tallet flyttet familien til Newcastle, og en ung Condrad Lant slet med å finne ny musikk.
En av musikerne han oppdaget var Brian Johnson, før han ble medlem av DC. Brian Johnson ble en stor inspirasjonskilde for Lant og de to skal ha pratet om fremtiden hans, hvorpå Lant hadde forklart at han ville bli en rockestjerne akkurat som Johnson. Lant begynte å spille bass i skolebandet Dwarfstar, men forlot bandet i 1978 for å bli med i bandet Guillotine, som senere fikk navnet Venom. Da Venom spilte inn sin første demo, "Demon" i 1980, skal han ha overlevert en kopi til Brian Johnson som var fornøyd med at Conrad Lant fikk følge drømmen sin om å lage musikk.
Cronos var også vokalisten på åpningssangen «Centuries of Sin» på albumet "Probot" av Dave Grohl sitt heavy metal-prosjekt Probot.


Kim Bendix Petersen.
Kim Bendix Petersen (født 14. juni 1956 i København, Danmark), best kjent under psevdonymet King Diamond, er en dansk heavy metal-vokalist. Han er en av de mest profilerte musikerne innen den første black metal-bølgen, og er kjent fra bandene Mercyful Fate og King Diamond.
Tidlig liv.
Petersen ble født i København, og vokste opp i Hvidovre sammen med sin 3 år yngre bror og sine foreldre. Han hadde en ganske normal barndom og oppvekst. Han spilte fotball og hadde et visst talent, han ble årets spiller ett år i klubben sin. Som 15 åring i 1971 fikk han sin første platespiller og kjøpte sine to første musikkalbum: "Fireball" av Deep Purple og "Master of Reality" av Black Sabbath. Han likte også Led Zeppelin, og gitarlyden til Jimmy Page gjorde at han kjøpte sin første gitar. Etter som han ble eldre ga han opp fotball og konsentrerte seg heller om musikken og utdannelsen. Han utdannet seg til kjemiker og arbeidet i en periode på et laboratorium i Danmark.
Musikalsk karriere.
Petersen ble med i sitt første band, Brainstorm, i 1973, hvor han spilte gitar. Det var med dette bandet han spilte sin første konsert i 1976. Bandet brukte ansiktsminke og alle hadde psevdonymer, Petersens var King Diamond. Sminken var sterkt influert av at Petersen så Alice Cooper i København 3. september 1975 på "Welcome To My Nightmare"-turneen. Han forlot Brainstorm i 1978 og begynte å synge i et annet lokalt hardrock-band med navn Black Rose. Bandet pleide å spille coverlåter av band som Deep Purple og Rainbow, men skrev også egne låter. I løpet av denne tiden begynte han å eksperimentere med skrekk- og horror-temaer, og skapte den kvasi-sataniske figuren han senere ble kjent for. Han forlot Black Rose etter ca 10 konserter, i november 1980, da han ble rekruttert av punk metal-bandet Brats. I dette bandet møtte han Hank Shermann, Michael Denner og Timi Hansen. Petersen ville ikke synge punk, så de ble enige om å skrive mer heavy materiale. Bandet hadde kontrakt med CBS og hadde allerede gitt ut ett album, men plateselskapet syntes nå at musikken var for heavy og nektet å gi ut plate nummer to. To av medlemmene sluttet i bandet, og de gjenværende bestemte seg for å starte bandet Mercyful Fate i mars 1980.
Mercyful Fate.
Mercyful Fate var pionerer og ledende under den første black metal-bølgen, sammen med Venom, Hellhammer og Bathory. Det gikk ikke mange årene før King Diamond forlot Mercyful Fate og bandet ble oppløst etter å ha gitt ut 2 studioalbum. Mercyful Fate ble gjenforent i 1992 og holder fremdeles på (2008).
King Diamond.
Etter at Mercyful Fate ble oppløst i 1985, startet Petersen et band basert på artistnavnet hans; King Diamond. Både Hansen og Denner ble med i det nye bandet.
Sangteknikk og image.
Kim Bendix Petersen er kjent for å synge falsett i store deler av sangene og ha en ekstrem stemmebruk. Han bidro på Dave Grohls Probot-prosjekt, da Grohl ville bruke den spesielle stemmen. Petersen har også vært med på å lage spesialeffektene i filmene "Dykkerne" og "I Kina Spiser De Hund". Han bruker også ansiktsmaling og fremstår som en satanisk figur på scenen. Han hadde tidligere et menneskeskjelett ved navn Melissa som han hadde med på scenen, men det ble stjålet i Nederland på midten av 1980-tallet.
Privatliv.
Petersen er gift for andre gang. Først med Deborrah som han skiltes ifra i 1998, så giftet han seg i 2004 med ungarske Livia Zita, som var gjestevokalist på King Diamond albumene "The Puppet Master" og "Give Me Your Soul...Please". De bor sammen i Dallas, USA.
I 2010 ble Petersen sendt til sykehus, og undersøkelser viste at han hadde hatt flere hjerteinfarkt. Han undergikk en åpen triple bypass hjerteoperasjon.


Aksel Hennie.
Aksel Hennie (født 29. oktober 1975) er en norsk skuespiller, regissør og manusforfatter som sannsynligvis er best kjent fra filmene "Jonny Vang", "Uno" og "Buddy". Han spilte hovedrollen i filmen om "Max Manus" som var en av Nordens største filmsatsninger noensinne. Han er forlovet med Tone Damli Aaberge.
Karriere.
Hennie er utdannet ved Statens Teaterhøgskole og har medvirket flere i sentrale roller på scenen som blant annet "Flammefjes" og "Lomman full av stein" ved Teatret Vårt, samt "Svart mjølk" og "Kaos er granne med Gud" ved Det Norske Teatret. Han var også med i originalbestningen på storsuksessen "TanGhost" (basert på Ibsens "Gjengangere") hvor han spilte Oswald. Hennie har også spilt tittelrollen i Shakespeares "Hamlet" på Oslo Nye Teater i 2006, og spilte høsten 2009 og våren 2010 sammen med Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi i stykket "Drapene i Aalst" for POS Theatre Company.
Han har spilt i en rekke filmer; blant annet "1732 Høtten" (1998), "Jonny Vang" (2003), "Buddy" (2003), "Hawaii, Oslo" (2004) og "Uno" fra 2004 som han i tillegg regisserte og skrev manus til. Etter "Jonny Vang" gikk karrieren raskt fremover for Hennie. Han spilte blant annet i "Ulvesommer" og "Buddy". I sistnevnte, regissert av Morten Tyldum, spilte han rollen som Geir. Filmen ble en stor suksess i Norge og fikk svært god kritikk. Hennie gjennomførte nesten alle stuntene selv. Da filmen ble introdusert for det svenske, danske og finske kinomarkedet ble resultatet imidlertid nedslående.
Hennie har siden 2005 også vært involvert i produksjon av reklamefilm med stor suksess. Reklamefilmer han regisserte vant Gullfisken 2007 og 2008. I 2006 spilte han "Hamlet" på Oslo Nye Teater, og i 2007 var han aktuell i miniserien "Torpedo".
Writer.
Ceel var kunsternavnet til Aksel Hennie da han malte graffiti på nittitallet. I 1996 ble han og kameraten Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av tagging. De fikk begge erstatningsdommer og betinget fengsel, og Hennie ble utstøtt av miljøet som var av den oppfatning at han tystet på kameratene sine. Dette dannet grunnlaget for suksessfilmen "Uno" som Hennie skrev og regisserte mange år senere. Flere av personene i den tidligere kretsen rundt ham er i dag en del av det politiet betegner som gjeng- og ransmiljøet på Østlandet. Dommen mot Hennie var en av de første taggerdommene i Norge.


Eulichadidae.
Eulichadidae er en liten familie av biller som bare er kjent fra Sørøst-Asia og California. Av utseende kan de minne litt om smellere (Elateridae). Deres fylogenetiske plassering er usikker. Her er de regnet til overfamilien mudderbiller (Dryopoidea), men flere trekk ved larvene kan tyde på at de er nært beslektet med engbiller (Dascillidae). Larvene lever i rennende vann og er spesielle ved at de har både spirakler (trakéåpninger) og ytre gjeller, altså dobbelt sett åndingsorganer.
Utseende.
Middelsstore til store (13 – 35 mm), avlange, noe flate biller. De har sagtakkede antenner og et påfallende kort brystskjold (pronotum). Hodet er lite, nedbøyd og neppe synlig ovenfra. Fasettøynene er temmelig små med fine fasetter, uten hår. Antennene er 11-leddete, ganske lange og kraftige, tydelig sagtakkede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent dobbelt så bredt som langt, påfallende kort, med jevnt rundede sider (omtrent halvsirkelformet sett ovenfra). Dekkvingene er avlange, jevnt tilsmalnende, 5-6 ganger så lange som brystskjoldet. Det er kledt med fine hår som ofte danner ett nettaktig mønster. Beina er ganske kort og slanke, med 5-leddete føtter. Larvene er sylindriske, med noen få korte hår i bakkanten av hvert segment, ellers glatte. Hodet er ganske lite med små kjever (mandibler). De seks beina er korte og kraftige. Det som spesielt utmerker disse larvene er at bakkroppsleddene (fra det 4. kroppsleddet og bakover) har en buskete gjelle på hver side av hvert ledd, festet nederst på siden. Ytre gjeller er ganske uvanlig hos billelarver. I tillegg har de runde spirakler (trakéåpninger, åndehull) på siden av de fleste leddene. De har altså dobbelt sett av åndeorganer, noe som er ganske sjeldent. På det bakerste segmentet har de et par oppoverrettede kroker.
Levevis.
Larvene lever blant døde blader i rennende vann. Ellers er lite kjent om biologien til disse uvanlige billene.


Kristin Hoff.
Kristin Taraldsrud Hoff (født 23. april 1967) er en norsk økonom og statsviter.
Hoff er utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber som ass. direktør i Schibsted med ansvar for merkevarebygging, produktutvikling og analyse.
Hun har tidligere vært adm. direktør i analysebyrået Opinion, og hun har også vært tilknyttet MMI, ECON og Fafo hvor hun har blant annet arbeidet som valgforsker. Hennes primære arbeidsområde er politikk, trender og medier, og hun er mye brukt som foredragsholder og kommentator.
Hoff er en gjennomgangsfigur i Magnus Marsdal sin bok «Frp-koden» (2007), hvor hun eksemplifiserer den norske intellektuelle elitens forakt for Frp og mangel på kontakt med andre samfunnslag enn sin egen.


Studium Actoris (teater).
Studium Actoris er en norsk teatergruppe som ble grunnlagt i 1989 i Bodø med navnet Polar Plexus. Ensemblet har i årenes løp skilt seg ut takket være innhold, bredde og mangfold i sin virksomhet som omfatter eksperimentell scenekunst, utforskning i skuespillerfaget, komiske familieforestillinger, internasjonale gjestespill, seminarer og verksteder for utvikling av skuespillerfaget, små og storstilte lokale arrangementer for folk flest.
Grunnleggere.
Studium Actoris ble grunnlagt av den italienske skuespilleren Paolo Martini, den sveitsiske skuespilleren Rolf Heim, de norske skuespillerne Elin Lindberg, Jannicke Stensnes og Ann Kristin Knapstad-Nordberg.
Roger Rolin fra "Institutet för Scenkonst" har vært gruppens regissør fra begynnelsen. I 1992 flyttet gruppen til Sør-Norge og ble gjestet først av "Skuespillerkompaniet" på Gvarv, senere av Grenland Friteater i Porsgrunn. Teatergruppens har nå to faste medlemmer, Paolo Martini og Jannicke Stensnes, som har samarbeidet siden 1984 og har sin faglige bakgrunn fra Institutet för Scenkonst ledet av Ingemar Lindh, Sverige. Etter en del år som «nomader» i Norge, fant ensemblet endelig i 1997 sin faste base i Fredrikstad, og har nå sine faste arbeidslokaler på Tøihuset i Gamle Fredrikstad. Studium Actoris har her, sammen med nære samarbeidspartnere, fått grobunn for utvikling av virksomheten både i lokalsamfunnet og i teatermiljøet i Norge og Europa.
Videre utvikling.
Siden 1999 er Studium Actoris initiativtager og kunstnerisk ansvarlig for gatefestivalen Folkigata og gjestespillet SAFT - Scenekunst Adresse Fredrikstad, hvor internasjonale teatergruppe, kunstnere og musikere besøker «Plankebyen» med sitt kunstnerisk utrykk. Inntil idag det ble arrangert 72 gjestespill hvor det blant annet ble invitert: Grenland Friteater, Green Ginger, Enrico Bonavera, Odin Teatret, Paolo Nani, Beppe Gambetta, Institutet för Scenkonst, Nola Rae, Leris Colombaioni med flere.
Teatergruppen mottar fast driftstøtte fra Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og, siden 2007, fra Norsk kulturråd på post 74 i Statsbudsjettet.


Anita Ekwall.
Anita Ekwall er en svensk sosialantropolog som er kjent blant annet for å ha forsket på kulturforskjellene mellom nordmenn og svensker. Hun har videre spesialisert seg på forretningskultur i forskjellige land.
Ekwall har som konklusjon på sine studier uttalt at kulturforskjellene mellom nordmenn og svensker er større enn mange tror.
Eksterne lenker.
Ekwall, Anita


Kim (roman).
"Kim" er en roman av Rudyard Kipling (egentlig Josef Rudyard) (1865–1936) som kom ut første gang i 1901. Kipling var født i Bombay (nå Mumbai) i India og vokste delvis opp der og delvis i England.
Boken forteller om den foreldreløse sønn av en irsk soldat og en engelsk kvinne som vokser opp med en indisk pleiemor til han rømmer og blir gategutt og tigger i Lahore. Han bærer med seg identifikasjonspapirer og minnet om hva faren har fortalt om en rød tyr på grønn bakgrunn som skal forandre hans liv til det vidunderlige. Så møter han en tibetansk lama som er på pilegrimsreise. Han blir venner med lamaen og de starter på reisen avbrutt av tre år på skole, hvor Kim lærer å lese og skrive, samt landmåling. Han er også blitt plukket ut til å bli hemmelig agent for den britiske etterretningstjenesten og får trening i nødvendige ferdigheter, bl.a. hukommelsestrening og kunsten å telle skritt og å vurdere avstander og lengder ved å bruke seg selv som målestokk.
Reisene blir fargerikt beskrevet og ender med et vellykket tyveri av hemmelige papirer utarbeidet av andre lands agenter – og at Teshoo Lama finner det han søker.
Romanen ble lest med oppmerksomhet av Robert Baden-Powell som stiftet speiderbevegelsen. Hukommelsesøvelsene finnes igjen i Kims spill. Andre forfattere som Robert Heinlein har trukket dette poenget ennå lengre, bl.a. i «Stranger in A Strange Land» og «Citizen of the Universe».
Boken finnes i norsk utgave fra 1957 (Gyldendal) oversatt av C.J. Hambro. Den er også blitt filmatisert.


Lennox Kanu.
Lennox Kanu (født 29. november 1983) er opprinnelig fra Sierra Leone, men er nå norsk statsborger. Han har spilt fotball lokalt i Rogaland etter at han sammen med femten andre hoppet av da laget hans spilte Norway Cup i 2000. I Rogaland har han blant annet spilt for Viking FK, Vidar, Stavanger Idrettsforening og Sandnes Ulf.
Han ble Sogndals dyreste spiller da han ble kjøpt fra Sandnes Ulf etter ett vellykket låneopphold høsten 2006 for 1,3 millioner norske kroner. Han valgte Sogndal foran blant annet Viking, som også var ute etter stortalentet. Han ble solgt til Stavanger før 2009-sesongen. I mars 2010 skrev han under med Sandnes Ulf. Han var med å spille klubben frem til opprykk til eliteserien, men fikk selv ikke bli med i toppserien. 2012 spiller han for 2.divisjonsklubben Vidar igjen.


Terje Skjeldestad.
Terje Stenehjem Skjeldestad (født 18. januar 1978) er en norsk fotballspiller som i en årrekke spilte for Sogndal Fotball. Han debuterte som målvakt i daværende 1. divisjon allerede i 1995, da han var 17 år og har i dag over 400 obligatoriske kamper for Sogndal.
Han er i dag trener for målvaktene i Sogndal.


Kims lek.
Kims spill eller Kims lek er en enkel øvelse i mnemoteknikk (hukommelsestrening). Basis er at der blir lagt et antall gjenstander på et bord eller brett, dekket av et klede. Kledet blir fjernet en tilmålt tid og så lagt på plass igjen. Spillerne skal så liste opp hva de har sett, eventuelt også følt på. De fleste vil etter litt trening kunne ramse opp 10–15 gjenstander. Metoden ble beskrevet litterært av Rudyard Kipling i hans roman "Kim". Speiderbevegelsen bruker den fortsatt.


Anne Kari Torgalsbøen.
Anne-Kari Torgalsbøen (født 5. desember 1953) er spesialist i klinisk psykologi, sakprosaforfatter og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Torgalsbøen har arbeidet særlig med schizofreni og har også tatt dr.psychol.-graden på emnet med avhandlingen "Prognosis and outcome in schizophrenia: A retrospective study of patients in full remission". I 2006 ble hun oppnevnt som varamedlem i Regional komité B for medisinsk forskningsetikk, Sør-Norge. Hun har vært nestleder i Norsk Psykologforening, og var kandidat til vervet som ny president i foreningen i 2007. Torgalsbøen har publisert både nasjonalt og internasjonalt innenfor sitt fagområde, og har bidratt med en rekke populariserte faginnlegg til media.
Torgalsbøen uttalte i Breivik-saken at Anders Behring Breivik ikke led av schizofreni.


Mario Bros..
er et plattformspill utviklet og utgitt av Nintendo i 1983 til en rekke konsoller. Dette spillet markerte Marios andre opptreden og Luigis debut i videospilluniverset.
Arv.
En oppgradering av spillet ble senere gitt ut til NES under samme navn som originalspillet, mens Japan fikk oppfølgeren "Kaette Kita Mario Bros." til Famicom Disk System. En ny oppfølger ved navn "Mario Clash" ble senere lansert til Virtual Boy. Spillet har senere fått en ny versjon som bonusmateriale i en rekke Game Boy Advance-spill, blant annet "Super Mario Advance"-serien og '. "Mario Bros." har også blitt gitt ut til Wii. Bonusomgangene i "Super Mario Bros. 3" er også inspirert av "Mario Bros."


Inger-Lise Størksen.
Inger-Lise Størksen (født 13. oktober 1977) er en norsk musiker, låtskriver og gitarist som er mest kjent fra jente-gruppa Ephemera.
Inger Lise Størksen er også platedirektør, og har delt av sin erfaring og sin kunnskap til andre norske artister gjennom kurs og foredrag. Hun gikk i 1995-96 på musikklinja ved Rønningen Folkehøyskole i Oslo
Størksen jobber også som journalist for Bergens tidende.


Reflektor.
Reflektor er et objekt som reflekterer lys. Dette utnyttes for å styre lys i fotografering eller film. Det finnes en rekke typer reflektorer. Hvordan lyset reflekteres avgjøres av hva slags materiale reflektoren er laget av. En reflektor i sølv eller hvitt reflekterer mye lys, mens en sort reflektor sluker alt lyset.


IT-Universitetet.
IT-Universitetet i København (ITU) ble startet i 1999. Universitetet tilbyr bl.a. utdannelser på bachelor-, kandidat-, master- og ph.d.-nivå. Kandidatur gir den danske tittelen Cand. IT. ITU driver forskning og utdannelse i diverse IT-områder.
Universitetet ligger i Ørestad-Nord like ved Islands Brygge, og kjente institusjoner som DR (Danmarks Radio) og KUA. ITUs bygning er på ca. 19 000 m², og er plasseret ut mot den 800 meter lange Emil Holms Kanal.
Den nyeste bygningen i komplekset er tegnet av Henning Larsen Architects.


Zorse.
ZorseEn zorse er avkommet av en sebrahingst og en hestehoppe. Zorser er alltid sterile og kan ikke få avkom. Formen på zorser er mer som en hest enn en sebra.


Birdland.
a> som opptrer på Birdland i 1956
Birdland (etablert i desember 1949) er en jazzklubb og spisested i New York, på Broadway/52de gate, kjent for å huse verdensledende artister innen jazz. Navnet er avledet av klubbens viktigste artist de første årene, Charlie «Bird» Parker (1920–55). Andre storheter som Count Basies orkester og John Coltranes kvartett, gjorde flere live-innspillinger her; George Shearings «Lullaby of Birdland» og Joe Zawinuls «Birdland» er jazzklassikere, tilegnet stedet. Miles Davis ga ut "Birdland Days" (1951).
I Norge finner vi Frode Gryttens "80 grader aust for Birdland" (1993).
Klubben ble nedlagt 1965 og gjenåpnet 1986 på 105th St/Broadway, før det i 2005 ble flyttet tilbake til 52nd St. En rekke andre jazzklubber og plateselskap verden over har antatt samme navnet.


Halsnøy kloster.
Halsnøy kloster ble bygget på 1100-tallet og ligger på Halsnøy i Kvinnherad kommune, Hordaland fylke.
Halsnøy kloster var et av fem augustineranlegg i middelalderen. Ifølge en senere, men likevel antatt troverdig, skriftlig kilde skal klosteret være grunnlagt i 1163–64 av jarlen Erling Skakke, i sammenheng med at sønnen Magnus Erlingsson ble kronet til norsk konge. Halsnøy kloster fikk i løpet av middelalderen store jordeiendommer og ble et av de rikeste klostrene i norsk middelalder.
Ved reformasjonen i 1536 ble klosteret nedlagt og gikk da over til å være krongods, i likhet med mange andre klostereiendommer i Norge. Fra 1539-1659 ble Halsnøy kloster organisert som et len med egen lensherre. I 1664 gikk det inn under Bergenhus stiftamt og ble drevet som fogderi sammen med Hardanger og Voss. Futen, Kammerråd Andreas Juel fikk i 1758 kjøpe futegården Kloster. Det meste av klostergodset ble solgt i siste halvdelen av 1700-tallet. Fra 1758 og fram til 1956 har gården Kloster blitt drevet som storgård/herregård av Juel-familien. Rundt 1840 ble restene av det indre klosteranlegget og kirkeruinen revet av løytnant Andreas Juel og nytt våningshus ble bygget av steinen.
I 1956 kjøpte Sunnhordland Folkemuseum klostertunet, som omfatter klosterruinene, våningshuset fra 1841, hageanlegg, naust og brygge. Hovedhuset har senere år blitt restaurert, soverommene oppe i loftsetasjen, kjøkken, stuer og toalett er i dag i god stand. Slik bygningsrestene ligger i dag, avspeiler de det utbygde klosteranlegget slik det lå fra rundt 1300. I norsk sammenheng er Halsnøy kloster særegent ved at det er det ytre anlegget som er bevart og ikke den sentrale klosterfirkanten. Bortsett fra Halsnøy kloster finner vi dette bare ved to andre klosteranlegg i Norge; Selje kloster i Nordfjord og Hovedøya kloster i Oslo.


Jens Kjeldsen.
Dr. art Jens Elmelund Kjeldsen (født 3. april 1967 i Odense i Danmark) er medieviter, kommunikasjonsrådgiver og professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Han er også professor i retorikk ved Södertörns högskola i Sverige.
Hans hovedinteresse er retorikk, samt offentlig og politisk kommunikasjon. Han er utdannet ved Institut for Retorik på Københavns Universitet, hvor han skrev hovedfagsoppgave om politiske fjernsynsdebatter. Ved Institutt for medivitenskap (UiB) har han skrevet dr. art avhandling om visuell retorikk. Her viser han at den verbale retorikken også er en visuell disiplin og at bildekunsten er en retorisk disiplin. Avhandlingen diskuterer hvilken makt og påvirkningskraft bilder har. Den slår fast at vi også argumenterer med bilder, og illustrerer hvordan man benytter bilder og visuelle uttrykk i holdningskampanjer og politiske valgkamper.
Kjeldsen jobber også med skriveforskning og skrivepedagogikk. Han har dessuten vært fast deltaker i panelet for fjernsynsprogrammet "Mediemenerne." Han er også leder for sitt private konsulentselskap Kjeldsen Kommunikasjon som blant annet har vært rådgiver til statsminister Jens Stoltenberg.
Sammen med Professor Anders Johansen utga Kjeldsen i 2005 boken «"Virksomme ord"» som er en kommentert antologi med norske politiske taler fra 1814-2005. Forfatterne har også utviklet en nettside med politiske taler, dokumentert ikke bare gjennom tekst, men også gjennom bilder, lyd og video. Kjeldsen er dessuten medredaktør av boken «"Krig, rett og retorikk"» (Rhetor forläg) og forfatter av «"Retorikk i vår tid"» (Spartacus forlag), som er en innføring i (moderne) retorisk teori. I 1996 var han en av tre grunnleggere av Rhetorica Scandinavica, som er tidsskriftet for skandinavisk retorikk-forskning, og fungerer som hovedredaktør for tidsskriftet.
Det vakte oppslag i mediene da en av hans e-mail til Jens Stoltenberg kom på avveier og i hendene på en som er medlem i Frp. E-posten inneholdt et notat fra Kjeldsen, der han gir råd til Ap om hvordan partiet retorisk skulle takle Fremskrittspartiet.


Verdenscupen i skiskyting 2006/07.
Verdenscupen i skiskyting 2006/07 ble arrangert i perioden 29. november 2006 – 18. mars 2007. Skiskyttere fra 36 land konkurrerte i ti stevner med totalt 27 individuelle øvelser og fem stafetter. Verdensmesterskapet i Antholz inngikk også i verdenscupen. Andrea Henkel og Michael Greis (begge Tyskland) vant verdenscupen sammenlagt.
Flere suksessrike skiskyttere la opp etter sesongen, blant andre Katrin Apel (Tyskland), Jekaterina Dafovska (Bulgaria), Sven Fischer, Ricco Groß (Tyskland), Linda Grubben (Norge), Irina Malgina (Russland), Wilfried Pallhuber (Italia), Raphaël Poirée (Frankrike) og Sergej Tsjepikov (Russland).
Blant nykommerne vakte 19-åringen Magdalena Neuner (Tyskland) mest oppsikt, som vant tre VM-gull og kom på fjerdeplassen i verdenscupen sammenlagt.
Fotnoter.
2006
Skiskyting
Skiskyting


Kurt Foss.
Kurt Foss (født 1. januar 1925 i Bergen, død 17. oktober 1991) var en norsk komponist, sanger og revyartist.
Sammen med Reidar Bøe utgjorde Kurt Foss på 1940-, 50- og 60-tallet den svært populære duoen «Radiofantomene». I 1950 utgav de «Blåveispiken», med tekst av Arne Paasche Aasen, som solgte i 100 000 eksemplarer. Siden kom både elleville humorlåter og finstemte viser, deriblant «Tre yndige små mus», med musikk av Kristian Hauger, i 1950, «Nordlandsnetter» sammen med Jens Book-Jenssen i 1952, «Det ringer, det ringer» i 1953, «Kallen og katten» i 1954, som var én av flere tonsettinger av Jakob Sandes dikt, og «De nære ting» i 1951, også den med tekst av Arne Paasche-Aasen. Etter at Reidar Bøe gikk bort i 1969, trivdes han ikke så godt i rampelyset som tidligere. I årene som fulgte fungerte han blant annet som inspisient i noen av teaterene i Oslo. Men han opptrådte også en del i 1970-, og 80-åra. I starten sammen med kona, artisten Torhild Lindal, senere også med andre – Jon Eikemo var en av samarbeidspartnerne. Han ble tildelt Gammleng-prisen i klassen veteran i 1986. I 1989 flyttet han tilbake til hjembyen Bergen, hvor han bodde inntil sin bortgang, 17.oktober 1991 i en alder av 66 år. I 2004 kom den første CD-utgivelsen med Radiofantomene, utgitt av Arne Bendiksen Records AS. Samleplate nummer 2 kom i august 2005, og en tredje plate med tonesatte dikt, skrevet av Jakob Sande kom i november 2006.


Eske Bille.
Eske Bille (født ca. 1480, død 9. februar 1552) var en dansk diplomat, rikshovmester og lensmann. Han var sønn av Peder Bille og Anne Knudsdatter Gyldenstierne.
Eske Bille var fra 1510 til 1514 lensmann på Københavns slott, senere jobbet han på Hagenskov på Fyn. Han kom tidlig ut i stridigheter med den selvrådige bondebefolkningen i Båg herred og dermed også med Christian II, som til slutt tok lenet fra ham. Frederik I gav ham lenet tilbake, og han ble tatt opp i det danske riksrådet i 1523. I 1529 ble han sendt til Bergen som lensmann for å hevde Norges forbindelse med Danmark under de urolige forholdene. Bille opptrådte med fasthet i denne stilling, over for både kong Christian IIs tilhengere og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim, som han søkte å knytte til Danmark. Stillingen ble farligere etter kong Frederiks død. Det lyktes ham likevel å hevde besittelsen av Bergenhus så dets overdragelse til det norske riksrådet kun skulle stå ved makt inntil et kongevalg hadde funnet sted. Da han ville dra til det avtalte kongevalg i Danmark i juni 1534, ble han tatt til fange i Øresund av et lybsk orlogsfartøy fordi Grevefeiden hadde brutt ut.
Inntil november 1535 måtte han oppholde seg i et slags fangenskap. Han var kommet fri av sine troskapsløfter under disse forhold. Bille vendte tilbake til Norge for å arbeide for Christian III, som på den tid hadde tatt så godt som hele Danmark i besittelse, etter at de to hadde hatt en sammenkomst. Men da han ville dra til Trondheim i anledning av et herremøte som erkebispen hadde utskrevet, ble han fanget underveis av erkebispens folk og atter holdt i fangenskap i lang tid, mens erkebispens folk forgjeves prøvde å overta Bergenhus. Bille ble igjen løslatt mot å forplikte seg til å overdra Bergenhus til det norske råd, men personlig hyllet han Christian III på samme måte som det sørnorske råd hadde gjort. Han forble energisk med å hevde Christian IIIs interesser, inntil erkebispen i 1537 måtte forlate Norge, som nå var nært knyttet til Danmark.
Etter ønske trakk Bille seg nå tilbake til Danmark, hvor reformasjonen i mellomtiden var gjennomført, og hans egen bror, biskop Ove Bille, var satt i fengsel. Selv om han selv var katolsk, møtte han mye velvilje fra Christian III sin side og innehadde meget betydelige stillinger. Ved kroningen i 1537 ble han slått til ridder. Han deltok i 1538 i fyrstemøtet i Braunschweig, senere i forskjellige viktige diplomatiske utsendelser og ble i 1547 rikshoffmester, en stilling som han beholdt til sin død.


Brasils deltagelse under første verdenskrig.
Brasils deltagelse under første verdenskrig er et lite men viktig kapittel i Brasils historie.
Nøytral.
Den første brasilianske posisjonen under den første verdenskrigen ble støttet av Haag-konvensjonen som ble bekreftet av Brasil den 4. august 1914. Landet vedholdt dermed sin status som et nøytralt land. Relasjonene mellom Brasil og Tyskland ble derimot forstyrret av følgende fakta; Tyskland sin krigsdeklarasjon mot nøytrale land ved å hevde sin rett over havene, bruk av nasjonale havner for forsyninger til tyske krigsskip under dekke av å være handelsskip, opphissing til arbeidsstreiker samt forsøk på mobilisering av tyske kolonier på brasiliansk jord.
Situasjonen forverres.
Situasjonen ble betraktelig forverret med den tyske bombingen i brasilianske vann av handelsskipene «Paraná», «Tijuca», «Guaíba», «Acari», «Macau», «Lapa» og «Tupi». Den 5. april 1917 ble det brasilianske dampskipet D/S «Paraná», som navigerte i henhold til nøytrale land sine retningslinjer, torpedert av en tysk ubåt. Den 11. april brøt dermed Brasil diplomatiske relasjoner med tyskerene og den 20. mai ble skipet «Tijuca» torpedert nær den franske kysten. De følgende månedene tok den brasilianske regjeringen beslag i 42 tyske skip som befant seg i brasilianske havner, som en krigserstatning.
Brasil erklærer krig.
Et av de arresterte skipene, lasteskipet «Macau», ble torpedert av en tysk ubåt den 23. oktober 1917 nær den spanske kysten og kapteinen ble tatt til fange. Stemningen mot Tyskland ble nå så forverret at Brasil erklærte krig mot den tyske alliansen den 26. oktober 1917.
Brasil går inn i krigen.
En intens nasjonalistisk bevegelse som fremhevet den «gloriøse brasilianske innstillingen om å hjelpe sine allierte» ble satt i gang. Monteiro Lobato var en av kritikerene til denne nasjonalismen som ifølge ham tok bort oppmerksomheten fra landets interne problemer.
Brasils marine.
Åpningen av de brasilianske havnene for allierte enheter og Brasils overtagelse av patruljering i sør-Atlanterhavet ved den brasilianske marinen var en av de første støtteaksjonene landet kom med til sine allierte. Den brasilianske marinens krigsinnsatsstyrke, under kommando av kontreadmiral Pedro Max Fernando de Frontin, ble innlemmet i den britiske skvadronen.
I Europa.
Brasils militære medvirkning på europeisk jord var av liten grad. Det ble sendt en gruppe flygere fra marinen i 1918 som tidligere hadde sin opplæring fra Europa, samt en del offiserer fra hæren som ble innlemmet i de internasjonale styrkene. Et sanitetsforband ble også sendt for å opprette et sykehus. Blant disse var det 92 leger, hvorav ti var militære og resten var krigsmobiliserte og frivillige. I tillegg ble det sendt en del akademikere, farmasøyter, administrativt personell og en sikkerhetsavdeling. Den medisinske hjelpen fra Brasil ble blant annet benyttet blant den franske befolkningen under en landsomfattende forkjølelsesepidimi som truet logistikken for fronttroppene.
Etter krigen.
Etter våpenstillstanden returnerte brasilianerene til hjemlandet og hadde enda bedre kontakt med de viktigste og sterkeste landene i verden.


Peter R. Newman.
Peter R. Newman (født 1926 i Essex, England, død 1969 i England) var en manusforfatter på 1950- og 1960-tallet. Han skrev manuset for "Yesterday's Enemy" (1959) og historien "The Sensorites" for den første sesongen av "Doctor Who" (1964). Han led av depresjoner, noe som førte til hans død i 1969.


Hinsidige Bar og Grill.
Hinsidige Bar og Grill er navnet på en norsk, humoristisk tegneserie av Øyvind Sveen og Ivan Emberland. Serien har gått som stripeserie med ujevne mellomrom i tegneseriebladet Larsons Gale Verden, og er også kommet i egne album.
Setting og miljø.
Baren ligger på kanten av et stup, og har en egen dimensjonsportal mellom sin og den virkelige verden, der de faste figurene går fram og tilbake om det trengs.


Dmitrij Jarosjenko.
Dmitrij Vladimirovitsj Jarosjenko (russisk Дмитрий Владимирович Ярошенко, født 4. november 1976 i Makarov, Sakhalin oblast) er en russisk skiskytter.
Jarosjenko debuterte i verdenscupen sesongen 1998/99 i Holmenkollen, hvor han endte på 66. plass. Fire år senere fikk han en ny sjanse, men etablerte seg ikke på det russiske landslaget før sesongen 2005/06. Gjennombruddet i verdenstoppen kom i desember 2006, da han oppnådde to andreplasser i verdenscupløpene i Östersund (bak Ole Einar Bjørndalen).
Han endte på andreplass i verdenscupen i sesongen 2007/2008.
På en pressekonferanse i Sør-Korea 13. februar 2009 ble det bekreftet at han hadde levert en positiv b-prøve på EPO, som et resultat av dette ble han utestengt fra det påfølgende verdensmesterskapet i skiskyting.


Laterna magica.
a>framvisere, der gjennomskinnelige bilder blir projisert på en duk. Illustrasjonen er hentet fra boka "Ars Magna Lucis et Umbrae" fra 1671.
En innebygd laterna magica-framviser fra 1800-tallet med flamme som lyskilde. Slike forebedrede utgaver av apparatet ble kalt "skioptikon".
Laterna magica, i forbedret utgave også kalt skioptikon, er en gammel type projeksjonsapparat. «Magiske lanterner» eller «tryllelykter» var i bruk fra 1630-tallet til rundt 1900 og ble forløperen for lysbildeframviseren og moderne film. Instrumentet består av en optisk linse og en oljelampe som projiserer bilder malt på glassplater som lysbilder på en passende skjerm.
Historie.
Den eldste referansen til instrumentet er fra 1671, i boka "Ars Magna Lucis et Umbrae" av Athanasius Kircher. På 1800-talet var det vanlig å få besøk av reisende som holdt fremvisninger med et stort utvalg av bilder. Noen av disse hadde spesielle effekter ved at et annet bilde kunne gli eller rotere over hovedplaten. En populær fremvisning var "rotteslukeren", som viste en flokk rotter som hoppa inn i munnen til en sovende mann. Under napoleonskrigene ble briter varta opp med en slagscene mellom et britisk og et fransk skip som endte med at det franske skipet gikk ned i flammer, til jubel fra forsamlingen.
Da fotografiet ble funnet opp på 1840-tallet, kunne man etterhvert lage billigere glassplater med mer naturtro motiver. En kunne se berømte bygg og mennesker og bilder fra fremmede land på fremvisningene. Man fikk også serier av bilder som fortalte en historie, gjerne med en lykkelig eller moraliserande slutt. De magiske lanternene og bildene de viste var mye etterspurt på 1800-tallet, men falt i popularitet da man fant opp filmen med levende bilder. Fremvisningformen har likevel overlevd gjennom moderne lysbilder og kikkertforma leketøy, solgt under produktnavnet View-Master, som kan vise fram serier av bilder mot dagslys.


Robert A. Heinlein.
Robert Anson Heinlein (født 7. juli 1907 i Butler, Missouri, USA, død 8. mai 1988 i Carmel, California, USA) var en av de mest populære, innflytelsesrike og kontroversielle amerikanske sciencefictionforfatterne av sin generasjon. Han satte en høy standard for vitenskapelig og ingeniørmessig troverdighet som få har gjort ham etter. Samtidig hevet han genrens litterære status, så mye at han som den første fikk inn en ren Sci-Fi-novelle i The Saturday Evening Post sent på 1940- tallet. I mange år var Heinlein, Isaac Asimov og Arthur C. Clarke kjent som «The Big Three».
Hovedtemaene i hans omfattende produksjon var sosiale: Radikal individualisme, libertarianisme, religion, forholdet mellom fysisk og emosjonell kjærlighet og tanker rundt uvanlige familiekonstellasjoner. Bak dette kan en spore innflytelse fra bl. a. Rudyard Kiplings verker.
Hans evne til å gå inn i mentaliteten til sine fiktive personer førte til stor forskjell i hvordan leserne oppfattet bøkene. «Starship Trooper» fra 1959 ble beskyldt for rendyrket fascisme, mens «Stranger in a Strange Land» to år senere førte ham i front for den seksuelle revolusjon og tidens motkultur.
Heinlein vant fire Hugo Award i tillegg til tre «Retro Hugo» for år da prisen ikke ble delt ut. Han ble også tildelt den første «Damon Knight Memorial Grand Master Award» fra «Science Fiction and Fantasy Writers of America»
Han har bidratt til det amerikanske språket med uttrykkene «grok», «TANSTAAFL» og «waldo». I tillegg var han tidlig ute med mobiltelefon som mikroimplantat bak øret.("The Puppet Masters", 1951.) Kims spill ligger tydelig til grunn for hukommelsestreningen til the «Perfect Witness» "(Stranger in A Strange Land)" og tilsvarende for hovedpersonen i "Citizen of the Galaxy".
Biografi.
Heinlein ble født 1907 i Butler, Missouri, men vokste opp i Kansas City, Missouri. Minner fra barndommen blir hyppig brukt i bøkene hans, men han fridde seg etterhvert fra tidens rådende moral- og samfunnssyn (sterkt luthersk moral og raseskille).
Hans yrkeskarriere startet som marineoffiser, noe som også satte spor i bøkene. Ett kortvarig ekteskap fulgte. Kone nr.2 var Leslyn Macdonald, som var politisk radikal, noe han også ble. Tjenesten i marinen ble avbrutt på grunn av lungetuberkulose i 1934. Hans sengeleie i den forbindelsen førte til at han spekulerte fram vannsengen som ble detaljert nok beskrevet i tre av hans bøker til at ingen senere fikk patent på den.
Etter et kort mellomspill ved UCLA (matematikk/fysikk) gikk han inn i politikken, mens han hadde forskjellige jobber. Han stilte til valg i delstatsregjeringen og tapte stort, noe han «hevnet» mange år senere i "Friday" (1982) som har en kostelig beskrivelse av californisk politikk. Han ble sterkt involvert i Upton Sinclairs sosialistiske bevegelse EPIC (End Poverty In California), men hold seg senere ute av slike bevegelser. Han ble derfor lite berørt av McCarthy- periodens forfølgelse av anderledestenkende. Hans førstehåndskjennskap til politikk og intrigemakeri ble nyttet flittig i bøkene, men alltid som fiksjon.
Marinepensjonen var liten, og behovet for tilleggsinntekter førte til at han fikk solgt sin første short story til "Astounding magazine" i 1939. Han ble raskt ledende i bevegelsen for «social science fiction».
Annen verdenskrig ble tilbragt som flyteknisk ingeniør i Philadelphia Naval Yard sammen med blant andre sciencefictionforfatterne Isaac Asimov og L. Sprague de Camp. Etter krigen fikk han inn fire stories i "The Saturday Evening Post" med "The Green Hills of Earth" som første i februar 1947. Det bragte ham ut av magasin- og paperback- kategorien for alvor. I samme perioden laget han story og scenario, deler av scriptet og en god del av effektene til den halvdokumentariske filmen: "Destination Moon". (Flmen fill Oscar for beste filmeffekter). Han skrev så å si alle sine såkalte "Juveniles" utover i 1950- årene med fast forleggeravtale.
Heinlein ble skilt for annen gang i 1947 og ble gift med Virginia «Ginny» Gerstenfeld året etter. Dette ekteskapet varte de 40 årene han hadde igjen å leve. Der er ingen tvil om at Ginny var modell for de intelligente og individualistiske kvinnekarakterene han etterhvert beskrev.Paret reiste sammen jorden rundt i 1954 – 55, noe som ga bakgrunnsmateriale for flere bøker. Ginnys innflytelse viser igjen i at hun ble den første til å lese gjennom råmanuskriptene, og var kjent for at hun var bedre ingeniør enn ham. Politisk ga han opp den utopiske sosialismen til fordel for individualisme tilsatt en sterk vilje til å rokke ved «gitte» idealer og en god porsjon sunn sans.
Med «juvenilene» bygget han seg opp en stor leserkrets av vitenskapsinteressert ungdom. Da "Starship Troopers" ble avvist av forlaget som for kontroversiell fant han tiden moden for andre ting. Han skrev fra da av «my own stuff, my own way» og skrev en rekke bøker som flyttet grenser for science fiction, inklusive hans best kjente Stranger in a Strange Land
Fra 1970 av var livet preget av sviktende helse,som startet med peritonitt som det tok to år å komme over. Skrivingen fortsatte med "Time Enough for Love" (1973), som innførte mange temaer han kom tilbake til. Hans evne som popularisator ble satt på en hard prøve med to artikler for "Britannica Compton Yearbook". Artiklene ble riktige, men etterordet inneholder direkte feil. Ginny og han reiste landet rundt for blodgiversaken. Han var æresgjest for tredje gang ved World Science Fiction Convention i Kansas City, Missouri (1976).
På ferie på Tahiti i 1978 fikk han et forbigående anfall av ischemi som medførte sterkt nedsatt helse og utmattelse. Undersøkelser viste at der var en blokkert karotidarterie, og han var en av de første i verden som fikk utført en bypassoperasjon. Samme år deltok han i en høring for en Joint Committee of the U.S. House and Senate og hevdet med gode argumenter at spin-offs fra romforskning og -teknologi var svært så nyttige for pleie og stell av eldre og uføre.
Hjertekirurgien ga ham så mye mere energi at han rakk å skrive fem nye bøker før han sovnet inn på grunn av emfysem og hjertesvikt. Da hadde han en ny World as Myth roman under planlegging. Bøker utgitt etter hans død omfatter tidligere verker med bortredigerte deler. Dette gjelder "Podkayne of Mars" og "Red Planet" samt "Stranger In a Strange Land"
Forfatterskapet – tidlige bøker.
Heinleins forfatterdebut fra 1939 ble først utgitt i 2003. Som roman er den ikke på høyden, men er innom mange av ideene som dukker opp i senere bøker. Waldo inneholder forøvrig de fleste elementene til alternative verdener som kan nåes via tenkning. Han forsøkte også å leve ut en del av ideene, slik som nudisme og fri kjærlighet allerede i sitt ekteskap nr.2. Under den kalde krigen, fikk han bygd et bomberom under huset, som beskrevet i "Farnham's Freehold" og "The Number of the Beast"
Etter denne boka begynte Heinlein å selge først short stories og siden bøker som var langs en tidsakse. Denne ble kartlagt i "Astounding" i mai 1941, med alle signifikante politiske, kulturelle og teknologiske faktorer. Etterhvert ble der flere historier som avvek fra denne, noe som kunne forklares på hans måte med «Pantheistic solipsism|World as Myth» - at de hørte hjemme i ett av mange parallelle universene.
Hans første bok "Rocket Ship Galileo" ble avvist fordi månen var for langt ute. Den fikk han til slutt solgt til Scribner`s som deretter solgte en av hans bøker til jul hvert år inntil "Starship Troopers". Åtte av disse ble illustrert av Clifford Geary. Flere av bøkene kom først som føljetonger i magasiner, som det amerikanske motstykke til "Speideren" under andre titler. Hans sterke trang til (uortodokst) privatliv gjorde ham utilgjengelig for utenforstående, noe han vel regnet nødvendig så lenge mye av det han skrev var for ungdom, samtidig som han utga stadig mere radikale ideer i sine senere bøker.
De ungdomsrettede bøkene er en blanding av voksent og ungdomsstoff. Mange har som tema å være ung i en voksenverden. På overflaten er de enkle fortellinger, mens den unge hovedpersonen håndterer verden inklusive dumme voksne på en høyst sofistikert måte. Det ble for mye for enkelte forleggere da han lot unge mennesker delta i en revolusjon og bruke våpen. Da er ikke nevnt en noe forvirret holdning til hva sex var for noe. Heinlein var svært bevisst slike restriksjoner, men klarte å smugle mye inn uten å bli for direkte.
Hans tekniske beskrivelser var til enhver tid «State of the art». Han kunne bruke uker på ingeniørmessige beregninger med papir og regnestav (før «kalkissen») som resulterte i noen få linjer i manus. Maskiner han introduserte var gjennomtenkt slik at de trolig fremdeles er patenterbare for bruk i rommet.
"Starship Troopers" var egentlig en reaksjon på USAs beslutning om unilateral(ensidig) stopp i kjernefysiske våpentester. Bokens hovedide er at tvungen verneplikt er en uting, mens stemmerett burde være koplet med "utført tjeneste med livet som innsats". Han skildrer samtidig en person som vokser seg inn i et militærkorps som ligner sterkt på hva en ville fått ved å legge Rudyard Kiplings dikt If- som basisfilosofi, kombinert med Montesquieus prinsipp om maktens tredeling, med forretningslivet som motvekt til politikk og militærvesen.
1961–73.
Mellom "Stranger in a Strange Land" (1961) og "Time Enough for Love" (1973) skrev Heinlein sine mest omdiskuterte bøker. Han tok åpent opp temaer han hadde spart på mens han skrev for unge, og utforsket individualisme (libertarianisme) og psykisk og emosjonell kjærlighet ikke nødvendigvis sammen. Han ventet lenge før han ga ut "Stranger in a Strange Land", og ble likevel beskyldt for å ha inspirert Charles Manson, noe Manson benektet – han hadde ikke lest boken. Det ble stiftet ett «religiøst» samfunn: Church of All Worlds som kopierte mye av religionen fra boken. "The Moon Is a Harsh Mistress" beskriver måneboernes revolusjon mot de jordiske makthaverne med sterke meninger om faren ved enhver form for sentralisert regjering, inklusive republikanske, mot den nødvendige individuelle frihet. Han innfører matriarkat som nødvendig samlivsform i storfamiliegrupper (for få kvinnelige «lunatics»). Av interessante tekniske detaljer finner vi magnetdrevne tunneltog og katapulter brukt som kanoner mot Jorden og en selvbevisst datamaskin som kaller seg Adam Selene (navn valgt med omhu).
Fra før å ha skrevet et fåtall short stories i fantasygenren, skrev han nå sin første fantasyroman:"Glory Road". Både "Stranger in a Strange Land" og "I Will Fear No Evil" blander «hard» SciFi og fantasy med mystisisme og satire over regjering og organisert religion. Den sistnevnte boken er regnet som heller svak, noe som kan skyldes helseproblemene.
Seneste arbeider 1980–1987.
Etter en 7 års arbeidsstans, var han i gang igjen, og skrev 5 bøker. Han rakk ikke å lage annet enn notater til nr. 6, som skulle bli en ny bok i «World as Myth» – sekvensen. Bøkene er tydelige m.h.t. hva Heinlein mente og trodde om styresmakter, religion – og sex. Mottakelsen hos leserne var blandet.
Noen av bøkene som "The Number of the Beast" og "The Cat Who Walks Through Walls" starter som vanlige SciFi- historier, men ender fort opp i magisk realisme og fantasy. Meningene er delte om han hadde mistet grepet på science- delen av faget, eller om han satset på å sprenge grenser.
De som kjente godt til "Stranger in a Strange Land", helte mest til siste påstand. World as Myth forekommer for første gang i "The Cat Who Walks Through Walls".
Tendensen til å referere til seg selv og eget liv, kan spores fra "Stranger in a Strange Land" av, og er tydelig i "The Cat Who Walks Through Walls", hvor hovedpersonen er en handicappet militærveteran som skriver bøker og finner sammen med en kvinne som har mange av fru Ginnys trekk. Selvironien redder bøkene som god lesning for dem som kjenner til tidligere bøker. Noen vil finne det sjarmerende at persomer fra all slag miljøer i «Multiverset» finner sammen på en planet som ligner på Midtvesten like før annen verdenskrig – andre vil bli skuffet. "Job: A Comedy of Justice" er en bitende satire over fundamentalistisk kristendom.
Posthumt.
Der er utgitt enkelte verker også etter hans død: "For Us, The Living: A Comedy of Customs" og "Grumbles from the Grave"(korrespondanse mellom Heinlein, agent og forlegger) i 1989, 1992's "Tramp Royale", om reisen fra 1950- årene, en bok om deltakerdemokrati fra 1946 og et hyllestbind: "Requiem: Collected Works and Tributes to the Grand Master" inklusive småstubber som ikke var gitt ut før. "Off the Main Sequence" (2005) inneholder tre short stories Heinlein selv kalte «stinkeroos». Spider Robinson, kollega, venn og beundrer skrev "Variable Star" basert på Heinleins notater fra 1955, utgitt med Heinleins navn øverst og med største fonter.
Politisk.
Historiene hans kan se ut til å begrunnes fra alle ender av det politiske spekteret, fra «Arbeid for trygd»-lignende forhold til hippietilstander. Innimellom kommer både antikrig (Vietnam) i "Glory Road" og militarisme i "Starship Trooper".
"To Sail Beyond the Sunset" kan beskrives som høyrevridd men med svært uortodokse sex- og familiekonstellasjoner. Dette skyldes nok at hans fiktive personer ble så levende for ham, at de ikke kunne være anderledes i det samfunn han la premisser for. Ville han ha en annen reaksjon, måtte han også forandre bakgrunnen. Den fant man ofte i tidligere bøker.
Der er tråder i hans tanker om politikk som er gjennomgående. Fra de tidligste verker er han antiautoritær, og lar sine personer trosse myndighetenes ordrer. Revolusjon mot stivnede myndigheter som bare vil beholde makten i "The Moon Is a Harsh Mistress" kan tolkes som en lignelse på hva som skjer generelt med makt som har vært etablert for lenge. Religion innbakt i eller makten bak en regjering, får sitt pass påskrevet i flere varianter, som i "Stranger in a Strange Land" og "«If This Goes On»"(1940). Militærvesenet som sådant fremstilles dels som idealistisk og dels som kynisk, avhengig av makten bak. Best ser han seg tjent med frivillighet for å forsvare et fritt samfunn.
Kommunisme og andre organiserte massebevegelser med fellesskapsfilosofi som grunnlag for å utøve vold på vegne av «bevegelsen» møtte liten sympati. Han var klar på at sovjetstaten var et politisk og sosialt misfoster, og publiserte gode råd om hvordan vestlige turister kunne slippe unna overvåkning. Marx tankegang om at de sosiale strukturer blir gitt av de materielle omgivelsene ligger hele tiden i bunn («månen er som den er, altså blir måneboere slik månen vil»). Malthus tanker om befolkningsvekst er også til stede. Jorden befolkes ut over hva ressursene tillater, og menneskeheten må ut for å brødfø seg. Måten det skjer på er via sterke individer som tvinger fram endringer – ikke via forsteinede politiske strukturer som bare vil ha status quo. Han er også klar på at historien er syklisk – ikke progressiv som Marx hevdet. Revolusjonen på månen førte øyeblikkelig til innstifting av «The Lunar Republic» – og så var utviklingen i trygg gang mot neste fase av forsteining. Eneste vei rundt dette problemet synes å være å leve på siden av det, slik mange av hans «rasjonelle anarkist»hovedpersoner gjør og han selv prøvde å gjøre.
Rasespørsmål.
Heinlein vokste opp i et rasedelt USA, men var tidlig ute med signaler om sine holdninger. Han lot sine unge helter både avvise hudfarge og avstamning som grunn for avvisning og verre allerede i sine 40- tallsbøker. Før 1960 var tilstedeværelsen av mørkere hudfarger enn grønnskolling en sjeldenhet i SciFi. Heinlein presenterer ofte personer leseren finner sympatisk, for senere i boken å la personen redegjøre for en svært så blandet avstamning. Klassisk er det når hovedpersonen først viser seg å være mørk ved å få transplantert en ganske knortete fot med rikelige rødlige hår, som er den eneste forlikelige foten i et tyvetalls kjente universer, som motstykke til den mørkebrune som allerede hørte til. Dette finner man aldri igjen på bøkenes omslagsbilder. "Friday" som er hovedperson i boken av samme navn, karakteriserer seg som permanent solbrun, men er gyllenrosa på bokforsiden, men det kan være i ett av den hemmelige agentens kamuflerte oppdrag.
Rasetemaet var tilstede i "Farnham's Freehold"(serie1941, bokform 1949), hvor en hvit familie i et bomberom som utsettes for en atomkrig blir kastet inn i en fjern framtid der de fargede har all makt, mens de hvite har samme vilkår som de første negerslavene som ble importert til USof A. "Sixth Column" aka "The Day After Tomorrow" skildrer en Panasiatisk erobring av USA, med en av japansk avstamning som en av heltene i motstandskampen. Heinlein skrev senere om denne boken etter at en del av hans asiatiske venner hadde påpekt at settingen var egnet til å bli misforstått, og beklaget at den var kommet for tidlig fra hans hånd. Eksemplene er flere når det gjelder hvite byråkrater (navn tyder på det) som er dumme, feilinformert, eller velmenende forutinntatt.
Noen av de ekstraterrestriale artene som presenteres i bøkene, kan tolkes som allegoriske jordisk etniske eller sosio- religiøse grupperinger. Marsboerne hans er menneskene langt overlegne, med unntak av at de er ukjent med fenomenene humor og latter. Både i "The Puppet Masters" og "Starship Troopers" møter vi kollektive vesener som kan være metaforer for kommunister. Heinlein har imidlertid oftest skildret sine aliens på en måte som umuliggjør tolkninger utover at forskjeller nødvendigvis finnes, og det er stupid ikke å være åpen for dem.
Individualisme og selvbestemmelse.
Han skildrer få helt gjennom onde personer, men en del selviske, som på grunn av maktposisjon lager onde konsekvenser. Alle større regelverk vil over tid samle opp konsekvenser som må renses ut av systemet – ellers må systemet dø for å gi plass til et nytt som ikke er bedre, bare med ny forråtningstid. Hans konsekvens er at individer må forbli fri og selvstendige. Mange av bøkene handler også om forpliktelse. Har man tatt på seg en slik mot en nasjon eller en kattunge, har man den, koste hva det koste må.
Heinlein trodde på utdanning som basis for individualisme. Voksenkompetanse oppnådde man både i og utenfor organisert skolevesen, jfr. Rudyard Kiplings "Kim". Samtidig påpeker en av hans personer i "The Number of the Beast" at «doktorat i utøvende komparativ folkedans med hovedvekt på venstrefotbevegelser» bidrar til å svekke det akademiske nivå, og «spesialisering er der nok av hos insektene.»
Individets evne til å skape seg selv blir grundig belyst i "I Will Fear No Evil", "All You Zombies—" og "By His Bootstraps". Leseren får undres over hvor menneskeheten ville være hvis vi laget om de sosiale reglene til å passe oss i stedetfor, som han ser det, omvendt. Hans posthumt utgitte svar var: lykkeligere, og med adferd, sansning og moral mye mere i tråd med virkeligheten.
Om menneskene som seksuelle skapninger.
Heinleins frihetsidealer var også merkbare på det seksuelle området. I 1939 finnes et hint, hvor dialogen mellom to menn går fra duellpistoler til farge på neglelakk."All You Zombies—"(1959) er historien om en person som endrer kjønn og drar tilbake i tiden, har sex med seg selv og føder seg selv.
"Stranger in a Strange Land" (1961), har seksuell sjalusi som ett av hovedtemaene, hvor Jill som usofistikert sykepleier(!) lærer å sette pris på sin egen ekshibisjonisme, foruten å inngå i et broget miljø der sex er en måte å uttrykke samhørighet på. Heinlein lar ofte sine hovedpersoner drøfte eller delta i aktiviteter som samtiden satte spørsmålstegn ved. Han lar en av personene ramse opp hele 6 kjønn, inklusive biseksualitet. (Transseksualitet var lite kjent i USA på den tid, ellers ville trolig listen endt på 8.)
I sine senere bøker tok Heinlein opp temaer som incest og barns seksuelle natur. Han lar Lazarus Long i "Time Enough For Love" bruke genetiske eksperimenter med griser for å vise søsken at det ikke er bra med innavl, men lar de samme søsknene gifte seg etter at han har forvisset seg om at dette ikke kan gi uheldige følger(De stammer fra samme embryo, trolig fra en av hans etterkommere.) Han har senere sex med sin mor, som senere blir en av hans koner. Samme kvinnen forteller i "To Sail Beyond the Sunset" at hun ikke kunne få to av sine barn fra å ha sex sammen, og at hun da sendte dem til faren og sluttet å bry seg. Heinlein lar i det hele sine senere skikkelser gå så langt at de passerer tabugrenser mange vil føle er berettiget.
Kanskje den fineste form for seksuell frigjøring i bøkene er måten å fremstille kvinneskikkelser på. De er nesten uten unntak skildret som generelt kompetente, intelligente, modige, sterke og med pragmatisk kontroll og oversikt som er på høyde med mannens – og ofte mere til. Han er imidlertid ikke helt fri for kvinnelige stereotypier som sekretæren gifter seg med sjefen "(Double Star)" og ellers lar følelser få innflytelse på jobben. Ungdomsbøkene har eksempler på unge damer som rykker ut og hjelper den umodnere helten til suksess, uten at det nødvendigvis ender i ekteskap.
Filosofiske trender.
I 30- og 40-årene var Heinlein interessert i Alfred Korzybski's "General Semantics" og deltok i flere seminarer om emnet. Synspunkene på epistemologi synes å komme fra dette, og hans hovedpersoner er ofte opptatt av at semantikk er et viktig verktøy. Han lanserer til og med et nytt språk fritt for de emosjonelle konnotasjonene ethvert nåtidig språk er belemret med i følge Sapir-Whorf-hypotesen.
Freud, psykoanalyse og religionsfilosofien tilP. D. Ouspensky, var framherskende på denne tiden, og Heinlein bruker tanker fra disse, men skeptisk i forhold til Freud, etter at en redaktør prøvde på å lese freudianske symboler i ungdomsbøkene. Kulturell relativisme er gjennomgående i bøkene og Margaret Mader i "Citizen of the Galaxy" henspiller klart på Margaret Mead. Omkring 2.verdenskrig var kulturrelativismen eneste alternativ til rasisme, som Heinlein var sterkt mot. Mange av tankene omkring dette er nå tært bort av tiden, selv om også en slik påstand vil bli omdiskutert.
I "To Sail Beyond the Sunset" lar Heinlein hovedpersonen, Maureen Long, hevde at hovedpoenget med metafysikken er å stille spørsmål som: «Hvorfor er vi her?» «Hvor går vi etter døden?» og så videre, og «du har ikke lov å svare på disse spørsmålene». Når du svarer krysser du grensen til religion. Hun gir ikke noen begrunnelse utover at spørsmålene er skjønne, men mangler svar. Heinlein selv hevdet at deduktiv tenkning er strengt tatt tautologisk mens induktiv tenkning alltid vil være undergitt tvil. Den eneste sikre kilde til viten er direkte erfaring, som er mangelvare når det gjelder fremtiden. Hennes sønn/ elsker/ ektemann Lazarus Long bemerker i en annen bok at for å svare på de «store» spørsmålene i universet var det nødvendig å stå «utenfor». Som forfatter innfører Heinlein "World as Myth"/"panteistisk solipsisme" og gir på en måte et slikt litterært utgangspunkt.
Innflytelse og påvirkning.
Sammen med Isaac Asimov og Arthur C. Clarke, regnes han som en av «De tre store» i «SciFis Gullalder». De gjorde mye for å få sjangren ut av pulpmagasinstadiet og mot anerkjennelse som «riktig» litteratur. Det meste av hans produksjon har kommet i stadig nye utgaver og opplag, og er i stor grad tilgjengelig som paperbacks fortsatt.
Han var på toppen av krefter og karriere mens den såkalte sosiale science fiction (voksentemaer behandlet på en litterær måte) sprang ut som genre til avløsning av den mere harde (vitenskap og tøffhet). Paradoksalt nok, ble Heinlein samtidig hyllet for aldri å slakke på kravene når det gjaldt ingeniørfag. Han sa seg stolt over det. Få andre har gitt navn til Mars- kratere (Heinlein-krateret) på grunn av litterære prestasjoner,
Heinleins betydning for andre forfattere var stor. Han mottok den første "Grand Master Award" som ble delt ut av "Science Fiction and Fantasy Writers of America" i 1974 for sitt samlede forfatterskap. En litteraturkritiker (James Gifford) skriver at: «Skjønt mange har overgått ham i antall skrevne sider, kan svært få kreve å være likestilt med ham når det gjelder bred og fruktbar innflytelse. Mengder av forfattere fra Golden Age og til i dag krediterer Heinlein for å ha brutt vei for deres karriere og satt preg på stil og historier.»
Hans bidrag til det engelske språk som «waldo», «TANSTAAFL», «Moonbat» og «Grok» er utbredt langt ut over SciFi- entusiastenes rekker. Historiene hans sammen med Asimovs bidro i sterk grad til at romforskning gikk inn som noe normalt og ikke eventyrlig i publikums sinn. Den halvdokumentariske filmen "Destination Moon" bidro til at det russiske Sputnik- forspranget ikke ble større enn det ble. Mange astronauter og andre NASA- ansatte har fremhevet Heinleins ungdomsbøker som betydningsfulle for valg av yrke.
Bibliografi.
Etter en skrivende karriere på 49 år omfatter oversikten 32 romaner, 59 noveller og 16 novellesamlinger. Dertil kommer 4 filmer (1 der han utarbeidet filmmanuset), 2 TV- serier, en del radioepisoder og et brettspill med direkte røtter til hans arbeider. I tillegg kommer en del mere grøsserpregede saker (The Unpleasant Profession of Jonathan Hoag (1942, samleutgave 1989 f. eks.))
Romaner.
Bøker som ansees mest for ungdom er merket med stjerne*. Mange av bøkene er umulige å sette i en kategori.
"Future History" short stories.
Mange av disse er gitt ut i samlinger og antologier under en av titlene eller andre titler, full oversikt: se "enWikipedia"


Svegre.
Svegre er et norsk etternavn som ble konstruert i 1957 av brødrene Trond og Leif Hanssen fra Vangsvik i Troms.
Grunnen til at navnet ble konstruert var med at Hanssen-navnet er det mest vanlige i Norge og Danmark. I 2002 hadde 58 364 nordmenn Hansen eller Hanssen som etternavn.
Brødrene Hanssen hadde en nevø ved navn Sveinung, og en niese ved navn Greta, og ved å ta tre bokstaver fra hver av disse komponerte de navnet Svegre. Deretter ble det sendt søknad til Fylkesmannen om navneendring. Navnet ble godkjent og pr. 2006 er det rundt 14 personer i Norge som har dette etternavnet.


Kristian.
Kristian og Christian er et mannsnavn avledet av det latinske navnet "Christianus" som er avledet av det greske ordet "χριστιανός" ("khristianós") som betyr «tilhenger av Kristus».
Andre varianter av navnet er blant annet "Cristian" (rumensk), "Kristján" (islandsk), "Christiaan" (nederlandsk) "Cristiano" (italiensk) og "Kristiano" (esperanto). Andre navnevarianter er Kristen og Krister.
Popularitet.
Kristian er et vanlig navn i Finland, Skandinavia og på Færøyene og Grønland. Christian er vanlig Skandinavia, Finland, Frankrike og Belgia. Variantene Cristian i Chile og Spania og Kristján på Island er blant de mest brukte mannsnavnene i de respektive landene.
Navnet er kjent i Norge fra 1300-tallet, men hovedsakelig brukt av utlendinger. Den nordiske formen "Kristen" var fra reformasjonen og fram til 1800-tallet en mer utbredt form av navnet. Kristian var blant de mest populære navnene på guttebarn født i Norge fra ca 1880 og fram til ca 1915 og igjen fra ca 1975. Varianten "Christian" var blant de mest populære navnene ca 1975–1990.
I Danmark var "Christian" et svært populært navn på guttebarn i perioden ca 1900-1950 og igjen fra ca 1970. Formen "Kristian" var populær fram til ca 1920.
Kjente personer med navnet.
a> på armen velkommen til det selvstendige Norge i 1905
Det er en mengde berømte menn med navnet Kristian eller varianter av det i de kristne delene av verden.


Klutepapir.
Klutepapir eller fillepapir er trefritt papir fremstilt av tekstilfibre som lin, jute, hamp og bomull. Da etterspørselen etter papir steg på 1800-tallet, ble cellulose som var utvunnet av trevirke den viktigste råstoffkilden for papir.
Klutepapir er solid og aldringsbestandig, og brukes til pengesedler og som dokumentpapir.
Finere, håndlagd papir kan også kalles bøttepapir, oppkalt etter det karet, "bøtta", der papirmassen røres ut før den legges på rammer for tørking til ark.
"Klutepapir" kalles "kludepapir" på dansk, "ragged paper" på engelsk og "lumpenpapier" på tysk.


Magdalena Gwizdoń.
Magdalena Gwizdon (født 4. august 1979 i Cieszyn) er en polsk skiskytter.
Hun debuterte i verdenscupen i Östersund i 1995. I 1999 fikk hun sin første plassering blant de 10 beste.
I sesongen 2004/2005 kom hun på seierspallen for første gang med en andreplass i sprint og en tredjeplass på normaldistansen (15 km). Hennes hittil største prestasjon er seieren i sprinten under verdenscupløpene i Östersund i desember 2006.


Anne Krigsvoll.
Anne Katharine Krigsvoll (født 4. februar 1957) er en norsk skuespiller.
Krigsvoll debuterte på scenen i 1982 i musikalen "Camino real" på Nationaltheatret. Hun var ansatt i samme teater fra 1982-85, og igjen fra 1987. I perioden mellom var hun ansatt i Fjernsynsteatret og Trøndelag Teater. På 80-tallet utmerket hun seg på scenen i stykker som blant annet "Camille", "Trojanerinnen", "Når den ny vin blomstrer" og "Gengangere".
Hun debuterte på TV i miniserien "Strindberg, et liv" (1985), men huskes enda mere for hovedrollen i Arild Brinchmanns mini-serie "Av måneskinn gror det ingenting" fra 1987, basert på en bok av Torborg Nedreaas. Hennes debut på film var i filmen "Lars i porten" fra 1984. Hun har ellers medvirket i spillefilmer som blant annet "For dagene er onde" (1991) og "Uro" fra 2006.
Hun har også vært programleder for NRK-serien "Danseglede" i 2005.
Høsten 2002 hadde hun stor suksess som Martha i "Hvem er redd for Virginia Wolf?" på Oslo Nye Teater. Og høsten 2006 var hun aktuell på Nationaltheatret med forestillingen "Skuggar" (av Jon Fosse).
Anne spilte rollen som den forferdelige hotelleieren fru Golf i juleserien "Willys jul" på NrK super
Vinteren 2012 er hun aktuell i rollen som lensmannen Laila Hovland i fjernsynsserien Lilyhammer, der hun blant andre spiller mot den amerikanske skuespilleren og musikeren Steven van Zandt og den norske skuespilleren Sven Nordin.


Waldo(teknikk).
Waldo er den amerikanske sciencefictionforfatteren Robert A.Heinleins navn på en håndformet manipulasjonsmekanisme. Styringen ligger i et par hanskeformede redskaper der enhver bevegelse og kraft som blir registrert brukt, blir overført til «arbeidshendene», som kan være av størrelse fra mikroskopiske til enorme. Ved hjelp av elektronisk feedback, vil arbeideren føle hvor stor kraft som til enhver tid brukes på arbeidsstykket. Ved hjelp av elektronmikroskop eller stereoskopisk TV kan arbeidet styres ved hjelp av synet.
Navnet ble innført i en short- story i 1950. Tankegangen var forut for sin tid. I dag finnes manipulasjonsmekanismer som mer eller mindre med rette kalles for Waldoer.


Trainchasing.
Trainchasing er en sideart av trainspotting der man "jager" tog. Dette er som oftest for å ta bilde av toget fra ulike vinkler. Man kan enten løpe eller kjøre i bil etter toget. Begge disse måtene er vanskelige siden et tog ofte beveger seg raskere enn man selv kan løpe og en bil trenger en vei som ofte ikke følger toglinjen.
Under praktisering av trainchasing eller trainspotting er det viktig å passe på at man ikke beveger seg for nær togskinnene. Man skal aldri passere gjerder mot sporene eller gå over sporene på andre steder enn en planovergang.
Hjelpemidler.
Hjelpemidler for trainchasing kan være grafiske togruter for å finne ut når et tog kommer, kamera i en veske som er lett å løpe med, kikkert og bøkene "Banedata" og "Norske lok og motorvogner".


Rossfjordstraumen.
Rossfjordstraumen er ei bygd i Lenvik kommune, Troms ca 20 km nordøst for Finnsnes. Bygda, som er sentrum for et større område rundt Rossfjorden og Rossfjordvatnet, har sin egen kiosk, bensinstasjon, samvirkelag, barne- og ungdomsskole, barnehage, fagprøvesenter, kirke, eldrehjem, plastfabrikk, treningssenter, bygdehus mm. Rossfjordstraumen har postnummer 9302.
Månedlig kommer det egen bygdeavis som heter Rossfjordposten.
Det bor 410 personer (2011) i og rundt selve Rossfjordstraumen, og folketallet har hatt en positiv utvikling de siste årene.
Grunnkretser.
Rossfjordstraumen utgjør to grunnkretser, Straumen øst (7,45 km²) og Straumen vest (7,67 km²), på hver sin side av fjorden/vatnet. Grunnkretsene tilhører Delområde Rossfjordområdet.


Kjell Jonevret.
Kjell Anders Jonevret (født 28. juni 1962) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hen er for tiden hovedtrener for Viking FK. Der han ble ansatt 19. juni 2012 og fikk da en kontrakt ut 2015 sesongen (tre og et halvt år).
Karriere.
Han ble ansatt som trener for Molde Fotballklubb i desember 2006, og tok MFK til seier og opprykk fra 1. divisjon i 2007. I 2008 ble det en 9. plass i Eliteserien og semifinale i cupen.
I 2009 ledet han Molde FK til sølv i Eliteserien og sølv i den norske cupen. Den 30. august 2010 ble han avskjediget som hovedtrener av klubben på bakgrunn av de svake sportslige resultatene den sesongen.
Jonevret kom til Molde fra trenerjobben i Djurgårdens IF Fotboll. Han ledet Djurgården til svensk serie- og cupmesterskap i 2005. I 2005/06 sesongen spilte klubben Champions League-kvalifisering mot Juventus. Djurgården ledet 2-0 borte mot Juventus men det endte 2-2. I returen vant italienerne 4-1. Han fikk sparken etter 2006-sesongen grunnet mangel på oppnåelse av klubbens sportslige ambisjoner.
Han var assistenttrener under Erik Hamrén i AIK Fotboll og Vasalund.
Jonevret ble som spiller cupmester med Viking i 1989, med seier over nettopp Molde i finalen.


Nisjeproduksjon.
Nisjeproduksjon dreier seg om å se et behov for ett eller flere produkter som ikke etterspørres i så stor grad at det vil lønne seg med masseproduksjon, men hvor produktet i seg selv kan framstilles til regningssvarende pris. Både innen industri og landbruk er mange sysselsatt med nisjeproduksjon.


Dennis Spooner.
Dennis Spooner (født 1. desember 1932 i Tottenham, London, England, død 20. september 1986 i England) var en manusforfatter som skapte de britiske TV-seriene "Man in a Suitcase", "The Champions", "Randall and Hopkirk (Deceased)" og "The Adventurer". Han var også med på å lage serien "Department S" og han skrev for andre serier, slik som "The Avengers", "Fireball XL5", "Doctor Who", "Stingray", "Thunderbirds", "Baronen", "Doomwatch", "UFO", "Jason King", "The Protectors", "The New Avengers" og "The Professionals".
Han arbeidet på "Doctor Who" mens William Hartnell spilte Doktoren og han introduserte komiske elementer i serien. Han skrev historiene "The Reign of Terror", "The Romans" og "The Time Meddler". Han skrev også noen episoder av historien "The Daleks' Master Plan" og jobbet som manusredaktør på serien fra og med "The Rescue" og til og med "The Chase" i 1965. Han valgte å ikke fortsette i denne jobben etter at arbeidskontrakten hans på seks måneder utløpte. Skaperen av dalekene, Terry Nation, hadde akkurat tatt over jobben som manuskriptredaktør på den nye serien "The Baron" og ba om Spooners hjelp til å skrive for den. Spooner ble fristet av sjansen til å jobbe på en serie som ville bli vist på det innbringende amerikanske markedet og han takket derfor ja til jobben.
Han returnerte senere til "Doctor Who" for å omskrive David Whitakers manus for "The Power of the Daleks", noe han ikke ble kreditert for.
Spooner døde av et hjerteinfarkt 20. september 1986.


Ryan Stiles.
Ryan Stiles (født 22. april 1959 i Seattle, Washington) er en Emmy-nominert amerikansk improvisasjonskomiker og skuespiller. Han er kjent fra det britiske improvisasjonsprogrammet Whose Line Is It Anyway? hvor han har hatt en fast rolle fra start av, samt i rollen som Lewis i tv-serien The Drew Carey Show med Drew Carey. Stiles har hatt flere mindre roller i tv-serier og reklamefilmer og er er også kjent for sine etterlikninger av John Wayne og Carol Channing samt sitt lange fruktbare samarbeid med komikerkollega Colin Mochrie.
Ryan Stiles ble født i Seattle som den yngste av fem søsken. Da han var ti år flyttet han sammen med sine canadiske foreldre til Richmond i Britisk Columbia hvor han fortsatte skolegangen sin. Stiles sluttet forøvrig på high school da han ble 17 år for å prøve seg som komiker og hadde flere jobber på nattklubber rundt omkring i Vancouver-distriktet ved siden av at han jobbet på farens fiskeprosessanlegg. I 1986, da Ryan var 27 år, ble han tatt opp som medlem i Torontos velrenomerte komediegruppe The Second City og startet sitt kjente samarbeid med Colin Mochrie. I 1990 ble tv-produsentene av det brtiske improvisasjonsprogrammet Whose Line Is It Anyway? oppmerksomme på Stiles talent og tok han inn i den faste medlemsgruppen, en posisjon han beholdt til 1998, da programmet ble flyttet til USA. I denne perioden fikk han også flere roller i både filmer, tv-serier og reklamefilmer på amerikansk fjernsyn.
I 1995 ble Ryan Stiles valgt ut av Drew Carey til å spille rollen som Careys smarte og slu venn "Lewis Kiniski" i situasjonskomedien The Drew Carey Show. Både Stiles og Carey fortsatte sitt samarbeid da de importerte Whose Line Is It Anyway? til amerikansk fjernsyn med Drew Carey som den nye programlederen. Begge disse opptrådte ukentlig på programmet og de var begge også produsenter av "Whose Line" i samspill med den faste deltakeren Colin Mochrie og flere andre komikere i rotasjon. I dag arbeider Ryan Stiles med sitt eget improvisasjonsteater i hjembyen Bellingham, Washington sammen med sin kone og tre barn, ved siden av å ha mindre engasjement i film og tv-bransjen.
Filmografi.
Ryan Stiles har også deltatt i reklamefilmer på amerikansk fjernsyn for blant andre Pizza Hut, Nike og FedEx.


Kvernkall.
Kvernkallen er akslingen som overfører vannenergien til kvernsteinen i ei bekkekvern. Kvernkallen består av en loddrettstående trestokk – grovere nede enn oppe – som er opplagra i bunnen av kvernhuset. Øvre enden når opp gjennom golvet i kvernhuset. Nederst på stokken er innfelt skovler som vannstrålen fra vannrenna rettes inn mot slik at kvernkallen roterer.
I øvre enden av stokken er innfelt en tange (snelle) av jern som går gjennom et hull i den underste, fastsittende kvernsteinen og ender i et tverrjern (sigle) som er innfelt i den roterende oversteinen.


Karate Kommandos.
"Karate Kommandos" er en amerikansk tegnefilm fra 1986. I tegnefilmserien jobber Chuck Norris for den amerikanske regjeringen og er lederen for en gruppe som skal kjempe mot den onde Claw og hans partner Super Ninja. Gruppen til Chuck Norris består av Pepper (teknologeksperten), Reed (en av Chucks studenter og Peppers bror), Kimo (en samurai), Tabe (en sumobryter), og Too Much (en liten gutt). Karate Kommandos varte fem episoder før den ble kansellert.


Relativt primisk.
To tall er relativt primiske hvis største felles faktor er 1. Med andre ord finnes det ikke noe tall større enn 1 som deler begge tallene. For eksempel er 42 og 25 relativt primiske, mens 42 og 15 ikke er det, da 3 deler begge tallene.
Egenskaper.
Hvis to tall "a" og "b" er relativt primiske, finnes det for et hvert tall "n" to tall "x" og "y" slik at "a"*"x"+"b"*"y"="n". "x" og "y" kan finnes med den utvidede euklidske algoritmen.
I tillegg har i moduloregning likningen formula_1 nøyaktig én løsning.


Christian Ingebrigtsen.
Christian Ingebrigtsen (født 25. januar 1977 på Siggerud) er en norsk vokalist, komponist og multi-instrumentalist mest kjent fra popgruppen a1.
Ingebrigtsens musikkarriere startet for alvor å ta form da han i 1996 fikk plass på den engelske talentskolen Paul McCartneys Liverpool Institute for Performing Arts, hvor han studerte låtskriving og produksjon.
Gjennom sitt virke i gruppen a1, som låtskriver og produsent for andre artister, og ikke minst med sine egne plateutgivelser, har Ingebrigtsen plassert seg som et av de mest suksessrike norske navn i nyere tid på musikkfronten.
Tiden i a1.
I 1997 studerte han musikk ved LIPA (Liverpool institute for performing arts). En lærer ved skolen anbefalte Ingebrigtsen til manageren Tim Byrne som hadde jobbet med å sette sammen ei gruppe. Han ble dermed det andre medlemmet i a1 som signerte platekontrakt med Columbia i 1999. Gruppa debuterte i juni 1999 med «Be The First To Believe» og «Everytime». Året etter laserte de en versjon av a-ha-hiten «Take on Me». Singelen og en svært påkostet video kom sommeren 2000 til nye hit-høyder. a1 overgikk a-ha sin 15 år gamle suksess, med 1. plass i England og 1 uke mer på toppen i Norge. Etterhvert fulgte de med internasjonale hitlåter som «Caught in the middle» og «Same old brand new you»
Som soloartist.
I februar 2003 startet Ingebrigtsen sin solokarriere. Debuten var den selvskrevne duetten «In Love With An Angel» til Maria Arredondo og ham selv. Melodien ble en nummer 1 hit med tre måneder blant de 10 øverste på VG-Lista Topp 20. Ingebrigtsen bød videre på melodien «True Friendship» til Arredondos debutalbum.
Samme år solodebuterte han på egen hånd med singelen «Things Are Gonna Change». Singelen gikk rett inn på 1. plass på VG Lista Topp 20. Senhøsten 2003 kom debutalbumet "Take Back Yesterday", backet opp av en stor reklamekampanje på TV. Settet var i hovedsak produsert av ham i samarbeid med Bjørn Erik Pedersen. Albumet debuterte på 6. plass på VG Lista Topp 40, klatret til 2. plass, og holdt seg blant de 10 mest solgte i 2 måneder. Albumets tredje radiosingel, «Can't Give Up», kom i mars 2004 og ble en ny radiofavoritt.
Høsten 2006 kom hans første juleplate "Paint Christmas White", som er Frelsesarmeens juleplate i 2006. To av låtene har han skrevet selv: «Paint Christmas White» og «Angels in the snow» og resten er kjente, gamle julesanger.
I 2007 slapp Ingebrigtsen albumet "The truth about lies", som inkluderte singlene «Adorable» og «Learn to fly». Begge ble spilt mye på radio I Norge, og «Adorable» nådde 1 plassen på Norsktoppen.
I 2009 spilte Christian rollen som Marius i «Les Misérables» på Oslo Nye Teater.
Annet.
Han er sønn av pop-vokalist Stein Ingebrigtsen med tilnavnet Mr. Norsktoppen.
Han skrev sammen med Eivind Rølles sangen Somewhere Beautiful, som ble fremført av Nora Foss Al-Jabri i semifinale 1 og finalen under Melodi Grand Prix 2012. Låten kom på 2. plass, bak Tooji med Stay.


Neil Tennant.
Neil Francis Tennant (født 10. juli 1954 i North Shields, Tyne and Wear, England) er en engelsk musiker, komponist og produsent som sammen med Chris Lowe utgjør duoen Pet Shop Boys.
I sin oppvekst gikk han på "St. Cuthbert's Grammar School", en katolsk gutteskole i Newcastle, for øvrig samme skole som den et år eldre Sting.
Mens han gikk på skolen, spilte han gitar og cello. Som 16-åring var han med i en gruppe som kalte seg Dust.
I 1975, etter å ha fått nådd en universitetsgrad i historie ved University of North London, North London Polytechnic, arbeidet han en periode som redaktør for en britiske grenen av Marvel Comics og han var ansvarlig for tilpasning av serien til britiske forhold. I 1977 begynte han hos Macdonald Educational Publishing og senere hos ITV Books. I 1982 begynte han hos det britiske tenåringsmagasinet "Smash Hits", hvor han etterhvert ble assisterende redaktør.
Da han var ved "Smash Hits", fikk han anledning til å reise til New York for å intervjue The Police. Her møtte han også Bobby Orlando, en musikkprodusent han satte høyt. Orlando sa seg villig til å produsere Tennants hadde skrevet på et senere tidspunkt og gjorde dette i 1986 med Pet Shop Boys første singel «West End Girls».
I 1993 opplyste han i et intervju i magasinet "Attitude" at han var homofil. Tidligere hadde han beskrevet sin musikk som androgyn.
Tennant er fortsatt svært aktiv sammen med Lowe i Pet Shop Boys. De har to studio, et i hans landsted i Durham og et i Øst-London, samlokalisert med multimedia-kunstneren Sam Taylor-Wood
Han er også kjent for sin interesse for moderne kunst og har flere ganger vært dommer i den anerkjente britiske kunstkonkurransen Turner Prize.


Fylkesvei 32 (Akershus).
Fylkesvei 32 i Akershus går mellom Langhus og Assurtjern i Ski. Veiens lengde er 5,2 km.
Eksterne lenker.
032


Chris Lowe.
Christopher Sean Lowe (født 4. oktober 1959 i Blackpool, Lancashire, England) er en engelsk musiker, komponist, produsent og DJ som sammen med Neil Tennant, utgjør douoen Pet Shop Boys.
Han er vokst opp i Blackpool og spilte trombone da han gikk på skolen i et danseband som het "One Under The Eight" som spilte kjente slagere som «Hello Dolly», «La Bamba» og «Moon River». Bestefaren hadde også vært trombonist. Lowe ble etterhvert en dyktig pianist og spilte keyboard i den progressiv rocke-gruppa Stallion.
Lowe studerte arkitektur ved Universitetet i Liverpool from 1978. Mens han hadde en praksisplass i London i 1981 designet han en trapp for industriparken i Milton Keynes. Samtidig traff han Neil Tennant i en hi-fi butikk på Kings Road i London.
Lowe er notorisk mediesky, og opptrer svært sjelden i offentlige sammenhenger.


Fylkesvei 129 (Akershus).
Fylkesvei 129 i Akershus går mellom Taraldrudkrysset i Ski og Kolbotn kirke i Oppegård. Veiens lengde er 2,7 km.
Eksterne lenker.
129


Terry Nation.
Terry Nation (født 8. august 1930 i Cardiff, Wales, Storbritannia, død 9. mars 1997 i Los Angeles, California, USA) var en manusforfatter, som er mest kjent for å ha skapt dalekene for science fiction-serien "Doctor Who". Han skapte også science fiction-seriene "Survivors" og "Blake's 7".
Nation jobbet først innen komedie etter at han kom inn i TV-industrien i 1955 etter at Spike Milligan visstnok kjøpte en sketsj Nation hadde skrevet fordi han så sulten ut. Hans store gjennombrudd skjedde i begynnelsen av 1960-årene da han skrev for den populære stand-up-komikeren Tony Hancock. Han skrev først for Hancocks nye TV-serie og senere for hans sceneshow.
Nation jobbet som Hancocks hovedskribent på hans turne i 1963, men Hancock fortsatte å bruke sitt gamle materiale istedenfor det Nation hadde skrevet. De hadde en krangel og Nation fikk sparken. Før dette hadde han avslått et tilbud fra David Whitaker om å skrive for en ny science fiction-serie BBC holdt på å lage. Whitaker hadde tilbudt ham denne jobben fordi han var imponert over et manus Nation hadde skrevet for "Out of This World". Nation var nå uten jobb og hadde en ung familie å forsørge. Han kontaktet derfor Whitaker og fikk jobben med å skrive for "Doctor Who". Nation skrev historien "The Daleks". Den introduserte dalekene, som ble seriens mest populære monstre.
Dalekene ble så populære at Nation blir ofte feilaktig omtalt som en av skaperne av "Doctor Who", blant annet i en utgave av "Trivial Pursuit". Serien ble utviklet av flere personer innen BBC, men daværende sjef for dramaavdelingen, Sydney Newman, blir sett på som det nærmeste man kommer en skaper av serien.
Nation fikk plutselig mye oppmerksomhet på grunn av dalekene i media og han skrev flere historier for "Doctor Who". Han jobbet også for de kommersielle TV-stasjonen og bidro på blant annet "The Avengers, "The Baron", "The Persuaders", "The Champions" og "The Saint".
I begynnelsen av 1970-årene, etter et langt fravær, returnerte han til "Doctor Who" og skrev flere dalek-historier. Denne nye kontrakten ga ham også tillatelse til å lage sin egen serie. Han skapte "Survivors" i 1975, som handlet om noen få mennesker som hadde overlevd en pest som hadde tatt livet av nesten alle menneskene på jorden. Serien ble godt mottatt, men Nations visjon for serien samsvarte ikke med den produsent Terence Dudley hadde og Nation forlot derfor serien etter en sesong.
Nations neste serie for BBC var "Blake's 7" og den var enda mer suksessrik. Den handlet om en lurvet gjeng med kriminelle som var på flukt fra den skumle terran-føderasjonen i et stjålet romskip. Serien varte i fire sesonger fra 1978 til 1981 og den fikk en stor tilhengerskare i Storbritannia. Nation skrev hele den første sesongen av serien. Han skrev mindre og mindre etter hvert og manusredigerer Chris Boucher tok over kontrollen. Nation skrev ikke noe for serien i den fjerde og siste sesongen. Etter at den ble avsluttet prøvde Nation uten hell å finnen noen som kunne finansiere en femte sesong. Rett før han døde arbeidet han med å gjenopplive serien sammen med en av skuespillerne, Paul Darrow.
I slutten av 1960-årene prøvde Nation å lage en serie i USA som skulle fokusere på dalekene. Selv om det ikke ble noe av serien, jobbet han mere og mere i USA og til slutt flyttet han dit. Det som han sannsynligvis blir husket mest for blant det han skrev for amerikansk TV, var hans bidrag til TV-serien "MacGyver". Han døde av emfysem i 1997.
Nation skrev lite for andre medier enn TV. I 1976 skrev han dog en barnebok for datteren Rebecca, som het "Rebecca's World: Journey to the Forbidden Planet". Han likte å gjøre narr av sin egen suksess og han beskrev seg selv som en «hack» i et intervju.


Hyrule.
Hyrule (ハイラル, "Hairaru") er et fiktivt land i "The Legend of Zelda"-serien skapt av Shigeru Miyamoto fra Nintendo. Det er ofte brukt til å referere til kongedømmet som «kongefamilien av Hyrule» hersker over. Kongedømmet Hyrule er stedet hvor mesteparten av Zelda-spillene foregår.
Hyrule-verden ble skapt av de tre gudinnene Din, Nayru og Farore. Din skapte første landskapet, fjellen, dalene og havene. Så skapte Farore plante- og dyrelivet. Til slutt ga Nayru Hyrule fysikk-lovene. Da gudinnene hadde skapt landet, forlot de Hyrule og forsvant opp i himmelen. De etterlot seg kun tre gyldne triangler i den parallelle verden Sacres Realm (også kjent som Golden Land i A Link to the Past). Disse trianglene hadde gudinnene velsignet med krefter til å regjere Hyrule, og ble siden kjent som Triforce.
Hyrule inneholder mange ulike raser, hvorav den viktigste er Hylian-rasen. Det er sagt at denne spissørede menneskelignende rasen har blitt velsignet av gudene med noen av deres magiske krefter. Andre kjente raser inkluderer Goron, en stein-spisende rase som bor i fjellene, Gerudo-stammen; bestående av en gruppe tyver fra Gerudo Valley, Zora; havmennesker med tilholdssted i Zora's Domain og kokiri; små alver med tilholdssted i Kokiri Forest.


Kanaan.
I følge Bibelen var Kanaan er rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca 1896-1902.
Kanaan (fønikisk 𐤊‏𐤍‏𐤏‏𐤍‏, hebraisk כְּנָעַן Kənáʻan) er gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, palestinske områder foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt. I den hebraiske Bibelen strakte «landet Kanaan» seg fra Libanon sørover langs Gaza til Egypt, og østover til Jordanelven, således inkluderte dagens Israel og de palestinske områdene. I forhistorisk tid besto de sørlige områdene av ulike etniske grupper. Amarnabrevene fra oldtidens Egypt nevner Kanaan (akkadisk Kinaḫḫu) i forbindelse med Gaza og andre byer langs den fønikiske kysten og inn i øvre Galilea. Mange tidligere egyptiske kilder nevner også tallrike militære hærtokt inn i "Ka-na-na". Landets innbyggere kalles kanaanitter eller kanaaneere. I Bibelen omtales landet som «det lovede land» som Gud hadde skjenket Abrahams etterkommere, og som israelittene med tiden slo seg ned i. Kanaanittene ble regnet som etterkommere av Kanaan, en sønnesønn av Noah.
Ulike steder i Kanaan har blitt undersøkt av arkeologer. Folket i Kanaan snakket kanaanittiske språk, nært beslektet med andre vestsemittiske språk. Kanaanitter er nevnt i Bibelen, mesopotamiske og oldtidens egyptiske tekster. Selv om beboerne i oldtidens Ugarit som ligger dagens Syria ikke synes selv å ha betraktet seg som kanaanitter, og ikke snakket et kanaanittisk språk, skjønt et som var nært beslektet, ugarittisk, har arkeologene betraktet Ugarit (avdekket i 1928) som i sitt vesen delvis kanaanittisk. Det meste av dagens kunnskap om kanaanittene stammer fra utgravninger i dette området. Kanaanittisk kultur har tilsynelatende utviklet seg i dette området fra en fusjon av harifianske jegere og samlere med jordbrukskulturer fra førkeramisk neolittisk B (PPNB), og som praktiserte domestisering av dyr, under den klimatiske krisen 6 200 f.Kr.
Terminologi.
Navnet Kanaan er hyppig nevnt i Bibelen. Det henviser til deler eller hele regionen mellom Jordanelven og Middelhavet i antikken. Nordover mot Libanon grenser det med elven Litani til vannskillet med elven Orontes som var kjent av egypterne som "øvre Retenu". Mellom Libanon og syrisk Kanaan grenser det i nord ved Hasor, Aram og Kadesj som omfattet landet til amorittene. I nedtegnelser av egyptiske hærtokt benyttes ofte begrepet "Djahi" for å referere til vannskillet til Jordanelven. Mange tidligere egyptiske kilder nevner også tallrike militærkampanjer som ble drevet i "Ka-na-na", akkurat inn i Asia.
Kanaan er datert forut oldtidens israelittiske områder som er beskrevet i Bibelen, og beskriver et land som er forskjellig, men med overlappende omfang. Det klassiske jødiske synet er at «Kanaan» er et geografisk navn og som ble gitt nytt navn som «Israel» etter at området ble overtatt av israelitter, noe som er avledet utelukkende fra Bibelen, og marker opprinnelsen til konseptet om Det hellige land. Regionen Judea eksisterte ved dette navnet fra 500-tallet f.Kr. inntil det ble omdøpt til «Palestina» av romerne etter Bar Kokhba-opprøret mot romerne på 100-tallet e.Kr. I Bibelen og andre steder betydde det arkaiske ordet Sion opprinnelig til regionen i og omkring Jerusalem, men på grunn av betydningen som denne byen har fått for sionistene kom det til å henvise til det hele av Israels land.
Etymologi.
Abraham reiser til «landet Kanaan», illustrasjon av Gustave Doré.
Det norske navnet Kanaan (engelsk "Canaan") kommer til syvende og sist fra det hebraiske ordet כנען via greske Χαναάν "Khanaan" og latinske "Canaan". Det hebraiske "Canaan" har uklar opprinnelse, men en henvisning forbinder det til det ikkesemittiske hurrittiske begrepet "Kinahhu" som er funnet i oldtidsbyen Nuzi (ca. 1450 f.Kr.), og er en referanse til fargen purpur (rødblått) – noe som også skal være betydningen av «Fønikia» (som i seg selv er ofte benyttet som et synonym for «Kanaan»).
En annen ordforklaring er mer likefram. «Can» betyr lav slik «Aram» betyr høy. En endefram betydning av Kanaan er «lavlandet». Dette ble først benyttet for lavlandet eller antikkens Fønikia, hovedsakelig Sidon, og deretter ved utvidelse for hele regionen.
En tredje mulighet er at Kanaan er avledet fra det semittiske rotordet *k-n-' i betydningen «å bli underkastet» eller «å bli ydmyket», muligens forbundet med den ovennevnte mening «lav».
Bibelen tilskriver navnet til den bibelske figuren Kanaan, sønn av Ham, sønn av Noah, og dennes avkom korresponderer med navnene til ulike etniske grupper i landet Kanaan, listet under «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok 10 hvor Sidon er navnet på hans førstefødte sønn som ble underkastet av etterkommerne til Sem.
Tidlig utvikling av den kanaanitiske sivilisasjon.
Rester av grunnmurene for bosetningen i Jeriko som ble avdekket ved Tell es-Sultan.
En av de tidligste bosetningene i regionen var det som ble byen Jeriko på vestbredden av Jordanelven i Kanaan. De første bosetningene var sesongbetonte, men ved bronsealderen hadde de utviklet seg til store, fastboende bysenter. Tidlig i bronsealderen hadde andre steder, som Ebla, utviklet seg, og ved rundt 2300 f.Kr. var de blitt lagt inn under det akkadiske rike til Sargon den store og Naram-Sin av Akkad. Referanser fra Sumer henviser til "Mar.tu" («teltboerne» – muligens amorittisk), et land ved for Eufrat som synes å være eldre enn selv Sargon, i det minste til regimet til kong Enshakushanna av Uruk i Sumer (slutten av 2000-tallet f.Kr.). Arkivene i Ebla viser referanse til en rekke bibelske steder, blant annet Hazor, Jerusalem, og som det også har blitt hevdet, til Sodoma og Gomorra som spiller en betydelig rolle i Første Mosebok. Med sammenbruddet av det akkadiske rike kom det en relativ tilstrømning av nye folk som benyttet keramikk av typen Khirbet Kerak, og som opprinnelig kom fra Zagrosfjellene øst for Tigris. Det har blitt hevdet at dette markerte ankomsten av hurritterne til Syria og Kanaan, muligens det samme folket som senere i Bibeltradisjonen var kjent som horittere.
Det er dag antatt at den kanaanittiske sivilisasjonen var et svar på lange perioder med stabilt klima, kun avbrutt av kortere perioder av klimatiske endringer. I løpet av disse periodene profitterte kanaanittene fra deres posisjon ved å ligge plassert mellom oldtidens store sivilisasjoner i Midtøsten; oldtidens Egypt, Mesopotamia og det minoiske Kreta og det utviklet seg bystater for handelsprinser langs kysten med små kongedømmer i innlandet som spesialiserte seg på jordbruksprodukter. Denne polariteten mellom kystbyene og innlandet med jordbruk ble illustrert i kanaanittiske mytologi med striden mellom stormguden, ulikt kalt for Teshub (hurrittisk) eller Ba'al Hadad (arameisk), og Ya'a, Yaw, Yahu eller Yam, gud for havet og elvene.
Små markedsbyer beskyttet med murer karakteriserte tidlig kanaanittisk sivilisasjon, omgitt av jordbruksområder med bønder som dyrket en rekke lokale produkter og en voksende kommersiell vekst av oliven, vindruer, og pistasjnøtter, foruten også omfattende høsting av korn, hovedsakelig hvete og bygg. Høstingen tidlig om somrene var en sesong hvor det ble praktisert nomadeliv med beite på faste steder; hyrdene ble med sauflokkene sine i løpet av regnsesongen og kom tilbake for å la dem gresse nærmere vannkildene om somrene. Bevis på denne syklusen i jordbruket er funnet i Gezerkalenderen, en leirtavle med tidlig hebraisk skrift, og i den bibelske årssyklusen.
Perioder med raske klimatiske endringer førte vanligvis til et sammenbrudd i denne blandete jordbrukssystemet ved Middelhavet, kommersiell produksjon ble erstattet med utkomme av matvarer fra landbruk; sesongbetont nomadeliv ble en helårsaktivitet for saudriften hvor stammegrupper vandret i et sirkelmønster nord til Eufrat eller sør til det egyptiske deltaet med deres flokker. Tidvis kunne stammehøvdinger dukke opp, angripe fiendtlige bosetninger og belønne lojale følgesvenner fra utbytte fra plyndringene eller ved å kreve toll fra handelsmenn. Om bystatene slo seg sammen og slo tilbake, en nabostat som blandet seg inn, eller skulle en høvding få endret lykke, kulle allierte falle fra og strid innenfor stammen kunne komme tilbake. Det har blitt foreslått at de patriarkalske fortellingene i Bibelen reflekterte slike sosiale former.
Utsyn fra Megiddo mot Jesreeldalen og fjellet Tabor.
I løpet av perioden mellom sammenbruddet av Akkad og Første mellomepoke i Egypt, invasjonen av Hyksos, og slutten på den midtre bronsealderen i Babylonia, og den senere omfattende Bronsealderens sammenbrudd, førte til at den handelen som gikk gjennom Kanaan svant hen da både Egypt og Mesopotamia trakk seg tilbake til sin isolasjon. Da klimaet stabiliserte seg igjen tok handelen seg opp igjen langs kysten av de fønikiske og filistiske byene. Filistere, selv om de var en integrert del av det kanaanittiske miljø synes ikke å ha vært etnisk lik kanaanittene; hurrittere, hettittene, arameere, moabittere, og ammonittere er alle hovedsakelig betraktet som nedstammende fra en felles eller generisk kanaanittisk eller amorittisk arv, både i tradisjonen som forskningen (skjønt Bibelens «Folkeslagene på jorden» i "Første Mosebok" 10 hevder at «Het» (hettittene) er en sønn av den bibelske opphavsfiguren Kanaan). Etterhvert som markedene utviklet seg på nytt ble det etablert nye handelsruten som unngikk de tunge tollavgiftene ved kysten. De utviklet seg fra Kadesch Barnea, gjennom Hebron, Lachisch, Jerusalem, Betel, Samaria, Shechem, Shiloh gjennom Galilea til Jisreeldalen, Hazor og Megiddo. Sekundære kanaanittiske byer ville utvikle seg i denne regionen. Ytterligere økonomisk utvikling ville føre til utviklingen av en tredje handelsrute fra Eilat, Timna, Edom (Seir), Moab, Ammon og deretter til Damaskus og Palmyra. Tidligere stater som eksempelvis filisterne og tyrianerne forsøkte uten hell å kontrollere handelsruten som gikk i innlandet.
Til sist tiltrakk velstanden som oppsto fra handelen i denne regionen til seg oppmerksomheten fra mektige nabostater som oldtidens Egypt, Assyria, Babylonia, Persia, oldtidens Hellas, og Romerriket. De forsøkte alle å kontrollere kanaanittene politisk, kreve tributter, skatt og toll. I slike perioder, skjønt overbeiting førte til klimatisk sammenbrudd og en gjentagelse av syklusen (PPNB, Ghassuliansk, Uruk, og bronsealdersyklusen allerede nevnt). Nedgangen for den senere kanaanittiske sivilisasjonen skjedde med at området ble lagt inn under den gresk-romerske verden (som provinsen "Iudaea"), og etter bysantinsk tid ulik stagnasjon ved å bli underlagt osmansk, arabisk og abbasidisk sfære. Arameisk språk, ett av de to fellesspråk i den kanaanittiske sivilisasjon, er fortsatt snakket i et antall mindre syriske landsbyer, mens fønikisk-kanaanittisk har helt forsvunnet som levende språk, ca en gang rundt 100 e.Kr.


Sogdia.
Sogdia var et land som lå omtrent der Usbekistan er nå og eksisterte fra oldtiden og inn i middelalderen. Landet var bebodd av folk som talte iransk språk og skrev med skrifttegn som var avledet av semittisk skrift. Landet var på et tidspunkt kjent for sin handel som forbant Kina med Orienten. Landet bukket under etter mongolenes invasjon.


Demerara.
Demerara eller Demerary var fra 1752 til 1814 en nederlandsk koloni i Sør-Amerika. Den hørte sammen med kolonien Essequibo, som også ble kalt "Essequibo og Demerara" da Storbritannia ble kolonimakt der i 1814 (overdragelsen skjedde ikke formelt før året etter).
Den 21. juli 1831 ble Demerara-Essequibo forent med kolonien Berbice til det som ble kalt British Guiana.
I dag (2009) er navnet Demerara knyttet til
Demerara navnet går dessuten igjen i Demerarasukker, en bestemt sort rørsukker.


Kit Pedler.
Dr. Christopher Magnus Howard Pedler (født 11. juni 1927, død 27. mai 1981 i Doddington, Kent, England) var en vitenskapsmann, science fiction-forfatter og skribent innen vitenskap. Han skrev under navnet Kit Pedler.
Han var sjef for elektronmikroskop-avdelingen hos University of London hvor han ga ut flere avhandlinger. Pedlers første bidrag for TV var for BBCs "Horizon".
I midten av 1960-årene ble han den uoffisielle vitenskapskonsulenten for "Doctor Who". Han ble hyrt av Innes Lloyd i et forsøk på å få mer ekte vitenskap i historiene. Pedler skrev også historier for serien og han skrev blant annet sammen med Gerry Davis, som var manusredigerer. De hadde en interesse for problemene rundt det at vitenskapen forandret og kunne sette menneskelig liv i fare. Denne interessen førte til at de skapte cybermennene for historien "The Tenth Planet".
Pedler skrev tre manus for "Doctor Who". De het "The Tenth Planet", "The Moonbase" og "The Tomb of the Cybermen". Han skrev også utkastet til historiene "The War Machines", "The Wheel in Space" og "The Invasion". I årene mellom Pedlers og Davis' død sa Davis ofte at Pedler leverte gode ideer for historier, men at han ikke var en flink manusforfatter og derfor måtte Davis bidra mye til manuset, selv om han ikke alltid ble kreditert for arbeidet. Dette er umulig å bevise og dokumentasjon fra produksjonen av serien verken beviser eller motbeviser påstanden.
Pedler og Davis lagde og skrev serien "Doomwatch" for BBC. Serien gikk på BBC One over tre sesonger, fra 1970 til 1972, og handlet om en etat innen staten som jobbet for å unngå teknologiske og miljørelaterte katastrofer. Pedler og Davis bidro bare til de to første sesongene.
Pedler og Davis resirkulerte handlingen fra den første episoden, "The Plastic Eaters", i boken "Mutant 59: The Plastic Eater" (1971).
Pedlers bok "The Quest for Gaia" ga praktiske råd rundt det å leve et miljøvennlig liv. Den var basert på James Lovelocks gaia-hypotese.
Pedler døde av et hjerteinfarkt i sitt hjem mens han holdt på med å produsere "Mind Over Matter", en serie for Thames Television om det paranormale.
Han er gravlagt på All Saints' Church i landsbyen Graveney i Kent, hvor han bodde før han flyttet til Doddington.


Martinisme.
Martinisme er en moderne betegnelse på en kristen mystisk opplysningstradisjon som fikk sin første etablerte form i Frankrike på midten av 1700-tallet som et høygradsystem innenfor frimureriet, grunnlagt av Martinez de Pasqually. Det ble senere videreført av hans to elever Louis-Claude de Saint-Martin og Jean-Baptiste Willermoz.
I dag praktiseres martinisme i tre forskjellige former etter disse opphavsmennene, dog med samme lære til grunn for dem alle.
Lære.
Martinisme kan betegnes som en kristen teosofi, med sterke gnostiske undertoner, som i mytisk-psykologisk form beskriver menneskets fall fra sin første spirituelle opplyste tilstand, dets problemer i sin materielle tilværelse, og det uopphørlige streben tilbake til hva det en gang var.
Denne prosessen, med gradvis gjenforening mellom det guddommelige og menneskelige, beskrives av Pasqually, Saint-Martin og Willermoz som 'Reintegrasjon'.
Opphav.
Kilden til denne tradisjonen er per dags dato ennå ikke stadfestet, og den bar opprinnelig ikke navnet martinisme. Dette er et økenavn som ble gitt den på slutten av 1800-tallet av Gerard Encausse som etablerte en 'Martinistorden' for å formidle tradisjonen utenfor frimureriet.
Navnet "Martinisme" kan ha flere forklaringer: Den ene forklaringen er at ordenens skytshelgen er St. Martin de Tours, født rundt 316 A.D i Pannonia i dagens Ungarn. Legenden forteller at han var romersk legionær under Keiser Konstantius II. En bitter og kald vinterdag entret han byen Amien i Frankrike, og omkranset av dyp snø og bitende vind fikk han se en tigger sittende i veikanten. Hans medsoldater brydde seg ikke om den forfrosne mannen, men St. Martin steg av sin hest, tok av sin kappe og rev den i to og ga den ene delen til tiggeren. Samme natt åpenbarte Kristus seg for ham, kledt i den halve kappen og velsignet St. Martin for hans uselviske handling. Denne fortellingen om St. Martins selvoppofrende ideal ligger til grunn Ordenens barmhjertighetsvirke og dens moralske lære.
Den andre forklaringen er at tradisjonen ble først organisert som en moderne orden på 1700 tallet av to individer med "martin" i navnet: Martinez de Pasqually og hans elev Louis-Claude de Saint-Martin, bedre kjent under pseudonymet "La Philosophe Inconnu" – «Den Ukjente Filosof».
Martinisme som høygrader i frimureriet.
I sin første form ble martinismen etablert som et høygrads-system som oppstod i Frankrike rundt 1740, basert på et Frimurer-Patent utstedt av den jacobinske prinsen Charles Edward Stuart, som ga ham tittelen Deputert Stormester og embetet til å opprette losjer på eget initiativ. Pasqually arvet dette patentet av sin far, og brukte det så for å etablere det han kalte for "Ordre des Chevalier Macons Elus-Coën de L'Univers" –Den Frimureriske Ridderorden av de Utvalgte Prester av Universet”. Grand Orient, som på denne tiden var i ferd med å etablere seg som Fransk Storloge innen frimureriet, ville ikke ha en loge opererende på et utenlands patent, og tok derfor kontakt med Pasqually for å få Elus Cohen til å legge seg under deres obediens. Den 1. februar 1765 anerkjente Grand Orient høygradene gjennom et charter. Utsendingene fra Grand Orient hadde imidlertid bare tilgang til å besøke «blå losjer» av Élus Cohën som praktiserte gradene av St. Johannes. Høygradene hadde de ikke tilgang til. Ordenen praktiserte flere gradssystemer samtidig, og hadde også hemmelige grader.
I 1778 grunnla Jean-Baptiste Willermoz, en elev av Martinez de Pasqually, den skotske rektifiserte rite. Dette høygrads-systemet har overlevd kontinuerlig frem til idag, og er også åpen for kvinner. Ritualene ligner den strikte observans, men ordenens underliggende filosofi i gradene over den «blå losje» av St. Johannes er Élus Cohën.
Dette høygradssystemet ble også praktisert av frimurerlosjer i Danmark og Norge. I Danmark ble det praktisert av losjene St. Martin, Zorobabel og Zorobabel til Nordstjernen. Mellom 1782 og 1818 ble den skotske rektifiserte rite praktisert i Norge av frimurerlosjen St. Olaus til den hvide Leopard.
Louis-Claude De Saint-Martin.
Louis Claude de Saint-Martin, den «ukjente filosof»
Navnet martinisme er også avgrenset til å omfatte etterfølgere av den kristne mystikeren Louis-Claude De Saint-Martin.
Marki Louis Claude de Saint-Martin, som ga opphav til den form av Martinismen som nå kalles 'Voie Cardiaque' eller ’Hjertets vei’, ble født den 18. Januar 1743 i Amboise, Frankrike. Det er ikke mye vi vet om hans barndom. Hans mor døde tidlig, og dette tapet hadde trolig betydning for hans personlighet som etterhånden utviklet en høy grad av følsomhet. Forholdet til faren var ikke av det beste. Hans brødre vet vi lite om, men det kan øynes at de familiære relasjonene heller ikke her var særlig gode. Han begynte tidlig å søke etter svar på livets mange spørsmål, og fordypet seg i ung alder i de religiøse tekster han fikk til sin disposisjon.
Saint-Martin begynte etter sin fars ønske å studere juss, men han fant snart ut at dette ikke passet for ham. Lovverkets fordeler for de adelige og det juridiske gallerispill stred mot hans egen karakter. Det var andre lover han søkte etter. Han valgte så å tre inn i det militære på tross av sin filantropiske natur. På hans tid var dette en av de få muligheter man hadde for å reise og samtidig dekke sin egen økonomi. Han var riktignok adelig, men var fra en adelsfamilie som verken besatt store summer eller landområder. Som offiser fikk han tid og anledning til å studere det som opptok ham mest, nemlig det åndelige ved tilværelsen.
Han ble innviet i høygrads-systemet Élus Cohën av Martinez de Pasqually i 1768, og var aktiv frimurer i minst seks år. Saint-Martin ble innviet graden Reaux-Croix, i det som antas å være Ordenens høyeste grad, og ble i 1770 den personlige sekretæren til Martinez de Pasqually.
I 1790 trakk han seg fra C.B.C.S, hvor han hadde blitt invidd av Willermoz, og fortsatte på det han selv kalte «hjertets vei». Han skriver i dette brevet til Willermoz hvor han resignerer, at denne frimureriske arbeidsmåten ikke lengre appellerer til ham, men håper samtidig at de alltid vil forbli "Cohen"-brødre.
Det har vært spekulert i om han dannet sitt eget esoteriske selskap ved navn «Samfunnet av Innviede» og også at han ble innviet i en gammel alkemisk esoterisk orden kalt «Ordenen av de Ukjente Filosofer».
Louis-Claude De Saint-Martin skrev selv mange bøker under pseudonymet «Den ukjente filosof»
Gerard Encausse (Papus) og Ordre Martiniste (1884).
Disiplene av Saint-Martin utbredte læren til den Ukjente Filosof i Frankrike, Tyskland og Danmark. En sentral rolle fikk den i Russland. Gjennom Henri Delaage ble en lege fra Paris, Gerard Encausse, kjent med tekstene til Saint-Martin. Sammen med August Chaboseau grunnla Gerard Encausse, under pseudonymet Papus, i 1884 en mystisk og okkult orden ved navn "Ordre Martiniste".
Det viste seg at Encausse og Chaboseau hadde mottatt hver sin Martinist-innvielse gjennom to adskilte kjeder av innviere, som begge gikk tilbake til Louis-Claude De Saint-Martin.
I 1905 ble Papus invitert til Russland av Nikolaj II av Russland som rådgiver for å hindre revolusjon.
Første Verdenskrig ble katastrofal for Ordenen. Papus døde på slagmarken i sin tjeneste som lege, og mange andre fremtredende ledere omkom også.
Moderne Martinisme.
Etter første verdenskrig ble mange franske martinister tilsluttet Synarki-bevegelsen og dannet "Ordre Martiniste et Synarchie (OM&S)".
Sammen med de to eneste overlevende medlemmer av det opprinnelige Høyeste Konsil i 1891 − Victor-Emile Michelet og Lucien Chamuel, gjenopprettet Augustin Chaboseau i 1931 Ordenen som de hadde startet sammen med Papus.
For å ivektlegge forskjellen de følte hadde oppstått mellom tradisjonell martinisme og de nye grupper som hadde oppstått etter splittelser, ga de bevegelsen navnet "Ordre Martiniste Traditionnel (OMT)" − Den Tradisjonelle Martinistorden.
Victor-Emile Michelet ble stormester, og Augustin Chaboseau etterfulgte han i 1939 frem til sin død i 1946. I 1939 ble Ralph Maxwell Lewis, imperator av Rosenkorsordenen A.M.O.R.C., bedt om å bringe martinismen til USA, og ble tildelt de nødvendige chartere og andre dokumenter.
Andre verdenskrig ble like ødeleggende for Ordenen i Europa som den første. Nazi-regimet undertrykte alle okkulte og esoteriske grupper, og mange martinister døde i utryddelsesleirer.
OMT eksisterer fortsatt i Europa og USA, men er utelukkende reservert medlemmer av Rosenkorsordenen A.M.O.R.C. som har nådd 9.−12.Tempelgrad. I A.M.O.R.C. kalles den også «De Illuminertes seksjon» eller kort og godt Illuminati.
Martinisme i Norge.
I dag er den største norske selvstendige martinistordenen, Ordre Reaux Croix.
O.R.C. har templer i 7 land, deriblant Norge, og opererer både Hjertets Vei (de tre Papus gradene), Elus Cohens og Chevaliers Beneficiantes de la Cite Sainte.
Ordnen har både menn og kvinner som likestilte medlemmer, og har ingen religiøse krav til medlemskapet utover en tro på én guddom.


Britten-Norman Trislander.
Britten-Norman Trislander er et 18-seters tremotors propellerdrevet sivilt passasjerfly, produsert av Britten-Norman Storbritannia.
Flyet er en videreutvikling av Britten-Normans bedre kjente Islander fly. Men for å gi flyet et større yteevne ble skroget forlenget, understellet modifisert og en tredje motor installert i halen
Prototypen ble utviklet fra en Islander prototype og ble fløyet første gang 11. september 1970. Produksjonen opphørte i 1982 etter at 73 fly var bestilt.
Trislander kan ta av fra en 450 m lang startbane og trenger ingen preparert eller asfaltert rullebane. Da flyet iklarer seg med 450 meters startbane, kvalifiser det til betegnelsen kortbanefly (STOL-fly).
Flytypen blir benyttet blant annet av: Aurigny Air Services, Loganair, Lydd Air, Blue Islands, Great Barrier Airlines, and Vieques Air Link.


Arthur Chung.
Raymond Arthur Chung (鍾亞瑟, pinyin: Zhōng Yàsè; født 10. januar 1918, død 23. juni 2008) var president i Guyana fra 1970 til 1980. Han var den første etniske kinesiske presidenten i et ikke-asiatisk land.


Forbes Burnham.
Linden Forbes Sampson Burnham (født 20. februar 1923, død 6. august 1985) var en politisk leder og leder for Guyana fra 1964 fram til sin død. Han var statsminister fra 1964 til 1980 og president fra 1980 til 1985. Han var gift med Viola Burnham som også var involvert i politikk.


Liste over byer i Tunisia.
Dette er en liste over byer i Tunisia.
Det uten sammenligning største byområde i Tunisia er Tunis. Området har 1 971 938 innbyggere (1. januar 2005). Dermed bor omkring tyve prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 40 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 30. mars 1984 og 28. april 2004 samt et beregnet folketall 1. januar 2005 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2005.
Eksterne lenker.
Tunisia, liste over byer


Jesus Movement.
Jesus movement, forkortet til JM, er et norsk plateselskap.
Jesus Movement har sin opprinnelse i miljøet rundt Jesus Revolution og Jesus Church, som begge er stiftet av Anne og Stephan Christiansen.


Master Music.
Master Music er et av Norges ledende kristelige plateselskap. Selskapet produserer egne utgivelser, distribuerer utgivelser for andre mindre norske plateselskap og importør musikk fra utenlandske selskap.
Master music ble stiftet 30. september 1982 av Oddvar Hjelvik som en hjemmebedrift.
I mai 1999 overtok Master Music agenturet for Naxos, Samtidig ble datterselskapet Naxos Norway AS stiftet. Master Music og Naxos har tilsammen 14 ansatte med eget næringsbygg på Nesodden.
Virksomhet.
Master music har et omfattende distribusjonsnett og produserer og gir ut egne plater. Men selskapet fungerer også som et «paraplyselskap» for mange mindre plateselskaper.
Master Music importerer musikk fra internasjonale plateselskap som Word, Reunion, Tooth & Nail, Integrity Music, Spring House, Authentic med flere.
Master Music har også arrangert større konserter, blant annet med DC Talk, Petra, Newsboys og Michael W. Smith.


Litteraturhistorie.
Litteraturhistorie er litteraturens utvikling gjennom tiden. Denne artikkelen beskriver bare "vestlig litteratur".
Antikken.
Litteraturen oppstod som en del av skriftspråkets utvikling. De eldste bevarte diktverkene er fra antikken og derfor kan vi si at denne såkalte "klassiske litteraturen" oppstod i antikken.
Gresk litteratur i antikken.
Grekerne laget litteraturformer som har gått i arv og kan sies å være viktig for vestseuropas litteraturutvikling. Den klassiske perioden i Hellas omfatter 480 – 323 f.Kr.
De to største greske litteraturverkene, Iliaden og Odysseen, er skrevet av Homer antagelig så tidlig som 730 f.Kr.
Verkene er utmerkede representanter for den klassiske heltediktningen, fulle av dramatikk og tragedie, men også seire og heltemot. Selve historien er knyttet til heltens raseri og dets konsekvenser. Allerede i første linje i Iliaden slås tonen an.
Romersk litteratur i antikken.
I Roma strekker den klassiske perioden seg fra 80 f.Kr. – 110 e.Kr. der Cicero var en dominerende forfatter.
Middelalderen.
Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom 500 og 1500 e.Kr. eller mellom Romerrikets fall og Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet.
Etter romerrikets fall falt ikke lenger den greske litteraturens stil og tilnærming lenger i smak over Europa. Rundt år tusen hadde det startet en større fokusering på tro og religion i litteraturen.
Barokken.
Barokken er navnet på en epoke innen europeisk kunst og litteratur, og regnes i hovedsak til 1600 og 1700-tallet.
I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord. Allegorier og metaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undere i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner.
Klassisismen.
Klassisismen eller også Nyklassisismen er betegnelsen på en periode i litteratur på 1700-tallet. Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn én dag, og det skulle utspille seg på ett og samme sted. Fulgte man disse reglene mente man at man kunne få et fullkomment stykke.
Dramaet hadde særlig utvikling i Frankrike, der Ludvig XIV var dets øverste beskytter. Med solkongens mulighet til å nedlegge veto mot ethvert upassende stykke ble det vanskelig å uttrykke politiske meninger, selv om Molière jobbet hardt med det med sine komedier, som i stykket om Tartuffe der han behandler tema som skinnehellighet. Da var heller Racine mer populær blant de kongelige, der han tok opp igjen antikke myter, som i stykket Fedra som regnes som en av de største dramaene om kvinneskjebner gjennom tidene.
I denne perioden oppstod det også nye prosasjangere. De viktigste var epigram, epistel, essay og romanen. Romanen blir av mange hevdet å være borgerskapets viktigste sjanger.
Romantikken.
Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Dette religiøse, naturelskende aspektet stod i tydelig konflikt med utviklingen i samtiden og det romantikerne så som den industrielle revolusjonens skitne og menneskefordervende byer. Romantikken var derfor langt på vei å regne som samtids- og samfunnskritisk. I de tilfeller den likevel fremhevet samfunnsstrukturer, var det alltid sivilisasjoner i tidligere tider. Middelalderen ble gjerne fremhevet som et høydepunkt i menneskenes historie. Denne holdningen kan sammenfattes som gullalderdrømmen i romantisk tenkning. Tanken om gullalderen skrev seg fra Hesiod og Vergil, og er til stede i gresk mytologi. Her var mennesket på sitt mest lykkelige i en forgangen urtid. Tankegangen er nært beslektet med Rousseaus naturtilstandstanke.
I Norge er det ikke vanlig å snakke om romantikk i tiden fram mot 1830. Samtidens diktere kalles gjerne før-romantikere, og retningen slo rot ganske sent. Den patriotiske tiden, som bar stemningsbølgen frem til 1814, kalles gjerne patriotismen og knyttes til det norske selskab i 1770-årene. I samtiden så mange av de unge dikterne i Norge skjevt til romantikken som retning, og fraba seg tittelen "romantiker". Både Wergeland og Welhaven omtalte romantikken i nedsettende vendinger, og Wergelands holdning var at romantikken var bakstreversk. Han var selv oppdratt i opplysningstidens ånd og etter Rousseaus prinsipper. Likefullt hører Wergelands diktning til Norges mest romantiske.
I Norge slo Romantikken rot femten til tyve år etter at den hadde mistet mye av sin posisjon på kontinentet. Nasjonalromantikken vokste frem i Norge i årene etter 1840, og hang sammen med den økende innsamlingen av folklore fra norsk folkeliv.
Nasjonalromantikken.
Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk epoke som hadde sitt opphav i strømninger i den tyske kulturkrets for 200 år siden. Bakgrunnen for den nasjonalromantiske bevegelsen er å finne i verkene til presten og filosofen Johann Gottfried Herder.
I Norge knyttes nasjonalromantikken først og fremst til det nasjonale gjennombrudd som fant sted omkring 1840. Norge hadde fått sin frihet – nå måtte man finne fram til et norsk kulturuttrykk. Andreas Faye hadde alt gitt ut en samling sagn i 1833, men Henrik Wergeland erklærte at dette ikke var på langt nær nok.
I romantikken var det følelser som stod i fokus. I nasjonalromantikken ble, som navnet sier, "nasjonalfølelsen" den viktigste.
Nyromantikken.
Nyromantikken regnes som et rent 1890-tallsfenomen, som kom til Norge med Knut Hamsun.
Realismen.
Realismen er en retning innen litteraturhistorien, som blomstret opp etter poetisk realisme rundt 1875, og varte utover mot 1890-tallet. Den fremstod som en reaksjon på romantikken. Videreutviklingen av realismen finner man i naturalismen (1885–1890).
Viktige forfattere og diktere i realismen var blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Aleksander Kielland, Jonas Lie, Tolstoj og Dostojevskij.
Poetisk realisme.
Overgang fra det romantiske bilde som ble idyllisert i romantikken, til et litt mer nyansert bilde i realismen.
En litterær retning som regnes som overgangsperiode mellom romantikk og realisme. Romantikkens høytflyvende idealer ble tonet ned og hverdagsliggjorte, og på en måte bragt inn bak borgerskapets fire vegger. Den poetiske realismen kan kalles for en "temmet" og litt mindre farlig romantikk.
Retningen fikk stor tilslutning i Danmark i årene etter 1825, og ble systematisert av teatermannen og litteraturkritikeren Johan Ludvig Heiberg. Han skulle blant annet få stor innflytelse på H. C. Andersen og Johan Sebastian Welhaven. Litteraturen i perioden har både romantiske og realistiske trekk.
Nyrealismen.
Nyrealismen er navnet på retningen som dominerte norsk litteratur i perioden 1900–1940.
Mellom 1905 og 1910 ble en hel generasjon av diktere borte. Amalie Skram døde i 1905, året etter stod Henrik Ibsen og Alexander Kielland for tur, i 1908 fulgte Jonas Lie og den siste av «de fire store» som døde var Bjørnstjerne Bjørnson, som døde i 1910. Etter Bjørnsons død ble Knut Hamsun en sosial og folkelig dikter og begynte å se litt bedre på de konfliktene som oppstod i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom nyromantikk og nyrealisme. Ved siden av Hamsun er en ny generasjon klar til å ta over. Rundt 1905 debuterte en rekke forfattere som gikk i samme retning. De søkte etter individets røtter i samfunnet og historien. Samfunnet endres igjen og forfattere leter etter positive svar på de krisene som endringene førte med seg. De er opptatt av etiske spørsmål og forsøker å etablere et nytt og meningsfullt samfunn etter nyromantikkens fall i 1890 – årene. Litteraturen på denne tiden (1900 – 1940) blir derfor kalt for nyrealisme eller "etisk realisme".
Naturalismen.
Naturalismen er en retning innen realismen. Realismen kom som en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted rundt 1885-1890. Georg Brandes forbindes med denne perioden grunnet hans tanker om at problemer i samfunnet skulle settes under debatt.
Naturalistiske diktere var opptatt av å framstille skyggesidene i samfunnet. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne forandre sin skjebne, fulgte naturalistene Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø.
Modernisme.
Med modernisme sikter man vanligvis til den strømningen i vestlig kultur som forkastet tidligere tradisjoner og vektla kunstens og kunstnernes autonomi og egenverdi. Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet, og ofte får f.eks. Picassos maleri Pikene fra Avignon fra 1907 markere begynnelsen på epoken.
Modernismen kom inn i norsk litteratur med Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder på 1890-tallet. På 1930-tallet kom det en rekke forfattere (Emil Boyson, Gunnar Larsen, Haakon Bugge Mahrt, Rolf Stenersen, Edith Øberg) som eksperimenterte med prosamodernisme, men deres bøker har ikke fått den samme oppmerksomheten som verker fra etter krigen. Tarjei Vesaas kom i 1947 med diktsamlingen "Leiken og lynet" som førte til store diskusjoner rundt form og rim for lyrikk. Dette utviklet seg utover 50-årene.
Postmodernisme.
Postmodernisme er en betegnelse på en epoke fra annen halvdel av 1900-tallet til første del av 2000-tallet.
Selv om postmodernistiske innfallsvinkler på andre fagområder ofte assosieres med litteraturvitenskapen, har postmodernistiske tanker bare i liten grad fått innpass i litteraturvitenskapen selv. Begrepet er kanskje først og fremst knyttet til dekonstruksjonen, Paul de Man (1919–83) og Yale-skolen. Denne «skolen» knyttet imidlertid dekonstruksjon til et snevert, modernisisk tekstbegrep.
Et videre tekstbegrep, i tråd med det vi finner i postmodernisme på andre fagfelt, ble introdusert i litteraturvitenskapen av bibliografen D.F. McKenzie på 1980-tallet. Gerard Genette valgte imidlertid å beholde det snevre tekstbegrepet, og behandle andre elementer under samlebegrepet «paratekst». Julia Kristevas begrep «intertekstualitet» er hentet fra Bakhtin, men knytter også an mot poststrukturalistisk teori.
Foruten i bibliografien, finner vi postmodernistiske impulser innenfor postkoloniale og feministiske litteraturstudier. Det samme er tilfellet med nyhistorismen og enkelte genrestudier. En markant motreaksjon mot postmodernisme i litteraturvitenskapen fulgte Harold Blooms The Western Canon (1994).
I skjønnlitteraturen hadde postmodernismen en glanstid på 1980-tallet, med forfattere som Paul Auster og Umberto Eco. Jorge Luis Borges skrev fortellinger med klart postmodernistisk preg allerede på 1940-tallet. Vladimir Nabokov og Samuel Beckett nevnes også ofte som tidlige eksempler. Salman Rushdie, John Fowles, Thomas Pynchon og Julian Barnes er forfattere fra vår tid som assosieres med begrepet. Også mye av kriminallitteraturen må kunne sies å ha klare postmodernistiske trekk.
Et postmodernistisk litteratursyn er kanskje mer utbredt innenfor filmdramatikken enn innenfor litteraturen selv. Filmskapere som brødrene Joel og Ethan Coen, David Lynch, Terry Gilliam og Jake Kasdan (Zero Effect, 1998) kan stå som eksempler.
I et postmodernistisk perspektiv kan også rock– og popmusikken betraktes som en litterær genre. Artister og grupper som Bob Dylan, The Beatles, Kinks, David Bowie, Brian Eno, David Byrne/Talking Heads, Prince, Blur og Manu Chao (m.m.fl.) låner og leker med elementer fra ulike «høye» og «lave» tradisjoner – både musikalske og litterære.


Louis Marks.
Louis Marks (født 23. mars 1928 i London, England, Storbritannia, død 17. september 2010) var en anerkjent manusforfatter og produsent. Han studerte ved University of Oxford og tok filosofisk doktorgrad. Han valgte deretter å bli en forfatter. Hans første bidrag var for "The Adventures of Robin Hood" i 1958.
Han jobbet de første årene som forfatter. Han skrev manus for "The Man Who Finally Died" (1967) for BBC og for "Special Branch" (1970) for Thames Television. Han skrev også for "Danger Man" og for science fiction-seriene "Doomwatch" og "Doctor Who". Han skrev fire historier for "Doctor Who". Den første, "Planet of Giants" (1964) var den første historien i den andre sesongen og dette gjør Marks til den eldste forfatteren for serien. Hans andre historie, "Day of the Daleks" (1972) handlet opprinnelig om Ogronerne istedenfor dalekene. Mens Tom Baker spilte Doktoren skrev han "Planet of Evil" (1975) og "The Masque of Mandragora" (1976), som er hans kanskje mest uvanlige manus for serien. Han brukte sin egen akademiske bakgrunn og studier av renessansen i Italia da han skrev sistnevnte historie.
Marks jobbet også som manusredigerer på "Bedtime Stories" (1974), "The Stone Tape" (1972) og "No Exit" (1972).
Han jobbet som produsent på blant annet "The Lost Boys" (1978), "Fearless Frank" (1979) og BBCs versjon av George Eliots "Middlemarch" (1994). Han jobbet med Jack Clayton på "Memento Mori" (1991), Harold Pinter på "The Hothouse" (1987) og Mike Leigh på "Grown-ups" (1982).
Han jobbet med flere anerkjente skuespillere, deriblant Anthony Hopkins, Claire Bloom, John Gielgud, Nigel Hawthorne, Michael Gambon, Judi Dench og Ben Kingsley på George Eliots "Silas Marner" i 1986.
Marks seneste suksess var produksjonen av George Eliots "Daniel Deronda" for BBC i 2002.


Lars Lien (1981).
Lars Lien (11. juni 1981) er en norsk fotballspiller for 1. divisjonsklubben Notodden FK, der han er forsvarspiller.
Lien har tidligere spilt for Snøgg, Skarphedin og Odd Grenland.


Norsk barnebokinstitutt.
Norsk barnebokinstitutt, forkortet NBI, ble stiftet i 1979 og arbeider med å utvikle kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. NBI har et fag- og forskningsbibliotek, driver en toårig forfatterutdanning, forsker og arbeider med litteraturformidling.
Instituttet står til rådighet for alle som er opptatt av barnelitteraturens særpreg og betydning, og brukes aktivt av lærere, studenter, bibliotekarer og forskere samt kritikere, journalister, forlag og illustratører. Instituttets drift finansieres via Kulturdepartementet.
Tilsvarende institusjoner i Sverige og Danmark er Svenska barnboksinstitutet og Center for børnelitteratur.
Historikk.
Daglig leder 1985–2007 var Karin Beate Vold. Litteraturviteren Kristin Ørjasæter tiltrådte som ny direktør for instituttet mars 2008. Instituttet flyttet i 2005 til nyoppussede lokaler i Nasjonalbiblioteket i Henrik Ibsens gate i Oslo.
Hva gjør Norsk barnebokinstitutt.
NBIs bibliotek er landets fag- og forskningsbibliotek for barne- og ungdomslitteratur med en boksamling på rundt 75 000 bind. I biblioteket finnes landets største samling norsk og internasjonal teoretisk litteratur om barne- og ungdomslitteratur, og så godt som alle bøker utgitt for barn og unge i Norge fra 1800-tallet til i dag. Bibliotekets formål er å formidle forskning og informasjon om barnelitteratur og det barnelitterære feltet, samt å samle, dokumentere og tilgjengeliggjøre barne- og ungdomsbøker som utgis i Norge.
NBI er ellers en av institusjonene bak Foreningen !les og medlem av organisasjonen Leser søker bok.
NBI har hatt det redaksjonelle ansvaret for "Årboka Litteratur for barn og unge" (utgitt av Samlaget), som i perioden 1998-2010 har vært barnebokfeltets forum for kritikk, forskning og formidling.
I 2010 lanserte NBI det nordiske fellesprosjektet Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT). Dette er et elektronisk tidsskrift i Open Access, som publiseres forskningsartikler på nordiske språk.
NBI arbeider for å styrke forskningen på barnebokfeltet, og samarbeider med høgskoler og universiteter om nasjonale og internasjonale prosjekter og forskningsnettverk. Siden 2005 deler instituttet ut NBI-stipendet til aktuelle forskningsprosjekter innen fagfeltet.
NBI har lang erfaring med litteraturformidling overfor lærere, førskolelærere, studenter, bibliotekarer, illustratører og andre på fagfeltet. De siste ti årene har NBI drevet et landsomfattende prosjekt i skolen. Målet har vært å gi lærere og skolebibliotekarer både litteraturpedagogisk veiledning og kompetanse i nyere barne- og ungdomslitteratur.
NBI er sekretariat for Kulturdepartementets priser til barne- og ungdomslitteratur, og arrangerer den årlige prisutdelingen.
I 2006 startet NBI landets første forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Utdanningen er toårig og siden 2010 godkjent av det nasjonale kvalitetssikringsorganet NOKUT. Studiet ledes av forfatter Dag Larsen.
NBI tilbyr også kurs i fordypning i scenetekst for barne- og ungdomsbokforfattere som ønsker å skrive dramatikk for barn og unge. Tilbudet gis i samarbeid med Dramatikkens Hus, på oppdrag av Norsk barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU).


Gladmatfestivalen.
Gladmatfestivalen 2007 sett fra luften
Gladmatfestivalen er en festival i Stavanger. Gladmat har som formål å fremme publikums interesse for
mat gjennom å arrangere en folkefest hver sommer med mat og kultur i sentrum. Gladmat oppsto i nettverket Matfylket Rogaland da de ville formidle mattradisjoner fra regionen.
Tidligere festivaler.
Det var festival i 2006 i perioden 26. juli – 29. juli. Festivalen i 2007 var i perioden 25. juli – 28. juli.
Daglig leder.
2009 –: Heidi Netland Berge


Sheik Yerbouti.
"Sheik Yerbouti" er et musikkalbum av Frank Zappa, utgitt i 1979. Albumet er Zappas mest solgte med over 2 millioner solgte enheter, og her finner man blant annet megahiten «Bobby Brown (Goes Down)».
Spilleliste.
Alle sangene er skrevet av Frank Zappa alene, bortsett fra «Rubber Shirt» som er av Bozzio/O'Hearn/Zappa.


Christer Majbäck.
Christer Majbäck (født 30. januar 1964 i Kiruna) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant seks medaljer, en gull, to sølv og tre bronse, i VM og OL under sin internasjonale karriere.
Han har også vunnet to verdenscup-renn og i 1997 kom han på andre plass i Vasaloppet.


Mekkasura.
En Mekkasura er en av «kapitlene» (sure) i Koranen som man mener ble åpenbart for Muhammed mens han fremdeles oppholdt seg i Mekka; og den er følgeligste en av de kronologisk tidlige suraene i Koranen.
Den andre kategorien durer er Medinasurene.
Mekkasuraene er gjennomgående kortere, med en relativt kort ayat, og de står for det meste bakerst i Koranen. De fleste surer som inneholder muqatta'at er mekkanske.
Skillet mellom mekkasurer og medinasurer er primært av interesse ut fra stilistisk og tematisk synsvinkel. Klassifiseringen i de to periodene er blitt utført på grunnlag av faktorer som blant annet surens lengde eller nærværet/fraværet av vissde nøkkelbegreper eller -ord (for eksempel "al-Rahman" som navn om Gud).


Hornstull.
Hornstull er et område i det vestlige Södermalm i Stockholm. Hornstull er navnet på stedet der Hornsgatan og Långholmsgatan krysser hverandre.
Hornstull har også en stasjon på Stockholms tunnelbanen som åpnet 5. april 1964.
Hornstull har et helgemarked som kalles "Street".


NBI.
NBI er en forkortelse for blant annet


Fylkesvei 293 (Troms).
Fylkesvei 293 (Fv293) i Troms går mellom Seljelvnes i Balsfjord og Forneset, øst for Jøvik i Tromsø kommune, via Laksvatn i Balsfjord. Veien er 63,5 km lang.
Eksterne lenker.
293


Arne Sandnes.
Arne Sandnes (født 2. mars 1924 i Snåsa) er en tidligere norsk gårdbruker og politiker (Sp).
Han var medlem av Snåsa kommunestyre i en årrekke fra 1952 og ordfører i perioden 1968–1975. Han var videre formann i Nord-Trøndelag Senterparti 1970–1974 og fylkesordfører i Nord-Trøndelag 1976–1991.
Arne Sandnes er bror av historieprofessor Jørn Sandnes.


William Emms.
William Emms (født 29. januar 1930,død i mai 1993 i Sussex, Storbritannia) var en lærer som av og til solgte manuskript til TV-serier. Han skrev blant annet historien "Galaxy Four" for TV-serien "Doctor Who" i 1965. Han skrev også boken basert på historien for Target Books. De andre manuskriptene han sende inn til serien fra 1960- til 1980-årene ble ikke brukt. Han skrev dog en bok kalt "Mission to Venus" som var en del av serien "Make your own adventure with Doctor Who".
Blant de andre seriene han bidro til finner man "Z Cars", "Champion House" og "Play of the Month".


Paul Erickson.
Paul Erickson (født 22. november 1920 i Cardiff, Wales, Storbritannia, død 27. oktober 1991) var en manusforfatter. Han skrev historien "The Ark" for TV-serien "Doctor Who". Han ble kreditert sammen med sin daværende partner Lesley Scott, men i senere intervjuer påstod han at hun hadde bidratt lite til historien. Han skrev også boken basert på historien for Target Books.
Erickson døde av et slag i 1991.


Lesley Scott.
Lesley Scott er den første kvinnen som ble kreditert som manusforfatter på den britiske science fiction-serien "Doctor Who". Hun ble kreditert som medforfatter på historien "The Ark" (1966) selv om hun ikke bidro med noe i manuset. Hun ble kreditert etter at Paul Erickson, som skrev historien, ba om det via sin agent. Han ville, for årsaker som ikke er klare, ha sin daværende kone som medforfatter på historien. Hun fikk dog ikke en del av opphavsrettighetene til historien.
Hun forble den eneste kvinnen kreditert som forfatter av en "Doctor Who"-historie frem til 1983 da Barbara Clegg skrev "Enlightenment". Hun er ikke en profesjonell forfatter og har ikke skrevet noe annet.


Krohnengen Brass Band.
Krohnengen Brass Band er et av landets fremste elitekorps, og kommer fra Sandviken i Bergen. Korpset har som målsetting å holde konserter av høy kvalitet rettet mot et bredt publikum. Korpset har i en årrekke vært et av Norges beste brassband.
Medlemmer.
Krohnengen Brass Band har medlemmer i alderen 15 til 45 år, og en gjennomsnittsalder på ca. 24 år. De rekrutterer medlemmer fra hele landet, og er et yndet korps for ungdom som studerer i Bergen.
Blant medlemmene våre finnes jurister, sykepleiere, leger, tannlege, økonomer, førskolelærere, lærere, programmerere, næringslivsledere, selvstendig næringsdrivende, studenter, etc. Felles for dem alle er at de har musikk som en hobby på meget høyt nivå.
Organisasjon.
Krohnengen Brass Band er drevet på ideelt grunnlag og administreres 100% av korpsets medlemmer. Årsmøtet er korpsets høyeste organ, og velger et styre på åtte medlemmer og ett varamedlem som til daglig ivaretar korpsets drift.
Styret har ansvaret for økonomi, budsjettoppfølging, planoppfølging, musikalsk utvikling og utforming av korpsets langsiktige planer. I tillegg har vi ulike undergrupper som har ansvar for korpsets faste aktiviteter og inntektsbringende arbeid.


Standoff.
Standoff er avstanden mellom kobberet i en hulladning og materialet som jetstrålen fra ladningen skal penetrere. Denne avstanden trengs for at jetstrålen skal rekke å strekke seg ut for å gi best mulig inntrengningsevne. Den optimale avstanden er vanligvis en avstand som er 3-6 ganger ladningens diameter (kaliber).


Fylkesvei 986 (Nordland).
Fylkesvei 986 i Nordland går mellom Finnbyen og Krystad i Flakstad kommune i Nordland. Veien er 9,0 km lang.
Bruene ble åpnet 3. desember 1988 og erstattet fergestrekningen mellom Finnbyen og Fredvang. Fergeforbindelsen ble satt i drift i 1965.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 808.
Eksterne lenker.
986


Gran Turismo.
Gran turismo eller GT var også en mye brukt benevnelse på sportslig utstyrte biler.
Gran turismo er et TV-spill for alle Playstation maskiner. Det er et Bilspill som det er hovedsakelig om å gjøre å komme først i mål. Gran turismo fokuserer mest på å være realistisk, og gjør det bra. Det første Gran turismo for Playstation ble lansert for alle land 12. mai 1998, mange etterfølgere er kommet og kommer.
Gran Turismo-serien.
Gran Turismo
Gran Turismo 2
Gran Turismo 4
Gran Turismo HD (Droppet)
Gran Turismo Mobile (Ikke utgitt)
Gran Turismo 5 Prolouge
Gran Turismo 5
Gran Turismo HD droppet.
Var originalt planlagt til Playstation 3 men ble droppet av Sony. Gran Turismo HD skulle egentlig kommet med to moduser ("premium" og "classic"), og begge skulle gi spillerne mulighet for nedlastning av ekstra biler og baner over PS3-nettverket (mot betaling).
Polyphony Digital vil heller konsentrere seg om Gran Turismo 5. Men Gran Turismo HD blir ikke droppet helt, Polyphony Digital lanserte isteden en gratis demo som heter Gran Turismo HD Concept. Den demo-aktige versjonen av Gran Turismo HD er tilgjengelig over PS3 nettverket, og kommer med ti biler, en bane, mulighet for å spille i "time trial" og "drift trial"-modus, samt onlinebasert rangering.
Gran Turismo HD Concept ble lansert i Japan den 24. desember 2006. Gran Turismo HD er på alle PSN`er nå


Sleneset.
Sleneset er et fergested og tettsted på Solværøyene i Lurøy kommune, Nordland fylke. Øygruppen Solværøyene består av ca 300 øyer.
Sleneset, Straumøya, Moflag og nord Solvær har ca. 430 fastboende og er en av de største kretsene i Lurøy kommune. Sleneset ligger langt til havs, 1,5 timers ferjetur fra fastlandet. Som følge av Golfstrømmen har den et typisk kystklima med tidlig vår og milde og snøfattige vintre.
Natur.
Med 1 par pr. 1,04 km² har øygruppen Europas og kanskje verdens tetteste bestand av hubro. Etter endt hekkesesong kan det oppholde seg 60-70 hubroer fordelt på øyagruppas 13,5 km² landareal.
Utbygging versus vern.
Den 7. november 2005 leverte Nord-Norsk Vindkraft inn en konsesjonssøknad for å bygge vindmøllepark på 75 vindmøller på Sleneset. Den 17. februar 2006 stemte 16 av 19 representanter i Lurøy kommunestyre for utbyggingsplanene. Utbyggingsplanene fikk støtte av fylkesrådet i Nordland den 28. oktober 2008. Forslaget møtte motstand fra miljøverngrupper, og i januar 2011 leverte organisasjonen "motvind.org" inn et forslag til miljøverndepartementet om å frede Solværøyene for å bevare oppvekstlokaliteten for hubro. Den 26. september 2011 ble søknaden om vindmøllepark avslått av Norges vassdrags- og energidirektorat, grunnet prosjektets høye samfunnsmessige kostnader. I oktober 2011 besluttet Nord-Norsk Vindkraft å klage vedtaket opp til Olje- og energidepartementet.


Spaltelampe.
Øyeundersøkelse med spaltelampe ved en øyeavdeling
Grå stær i øye sett i spaltelampe med vanlig forstørrelse
a> uskarp og pupillen skarp med spaltelampelyset inn fra venstre
Spaltelampe er standardutstyr ved øyelegekontor og ved øyeavdelinger på sykehus. Den fungerer som et biokulært mikroskop med relativt liten forstørrelse for å undersøke pasientens øyne.
Ved hjelp av spaltelampen kan man undersøke øyets ytre og den forreste del av øyets indre. (regnbuehinnen og linsen).
Utstyret er vanligvis montert på et eget lite spesialbord.
Lyskilden kan varieres og vinkles på mange måter. Dermed kan man få bedre og mere presise belysningsforhold.
En linse projiserer lyset fra en tynn lysspalte slik at lyset viser strukturen i hornhinnen i et snitt der lys-spalten stråler innover. Vanligvis justeres lysspalten og mikroskopet slik at største skarphet av begge er i samme plan.
Når det stilles skarpt på iris sees vakre små strukturer som er en naturopplevelse.


Fylkesvei 825 (Nordland).
Fylkesvei 825 (Fv825) går mellom Offersøya og Høybakkmoa i Vestvågøy kommune i Nordland. Veien er 6,3 km lang.
Eksterne lenker.
825


Krigsskolen.
Krigsskolen (KS) er Hærens offisersskole og ligger på Linderud leir i Oslo.
Om skolen.
Skolen tilbyr tre treårige bachelorstudier: "«Bachelor i militære studier»" som er den operative linjen, en mindre ingeniørlinje og en logistikklinje.
For å kunne komme inn på Krigsskolen må man ha grunnleggende befalsskole, eller tilsvarende. I 2008 startet Krigsskolens 4 årig gjennomgående studieløp. Til dette studieløpet har kandidater uten tidligere militær erfaring mulighet til å søke seg rett inn på Krigsskolen. Det første av de fire årene er grunnleggende befalsskole, hvor kadettene gis basisferdigheter innen militære enkeltmannsdisipliner og ledelse. Etter fullført første året av gjennomgående Krigsskole fortsetter kadettene på Krigsskolens forskjellige bachelor-studier på lik linje som søkere ellers. Første året av gjennomgående Krigsskole er lagt til Terningmoen i Elverum.
I tillegg til bachelorstudiene tilbyr skolen to "kvalifiseringskurs" hvert år, hvor personell fra alle Forsvarets tre grener kan få en kortere, intensiv utdanning.
Krigsskolen er i tillegg til H.M. Kongens Garde, kongens livavdeling.
Historie.
Skolen ble stiftet i 1750 som "Den frie matematiske skole i Christiania"; den het fra 1798: "Det norske militære Institutt"; og fra 1904 dagens navn "Krigsskolen". Hærens Krigsskole er den største av forsvarets tre krigsskoler. De andre to er Sjøkrigsskolen (sjøforsvaret) og Luftkrigsskolen (Luftforsvaret). Krigsskolen et av verdens eldste militærakademier i kontinuerlig drift.


De architectura.
"De architectura" (latin: «Om arkitektur»') er et klassisk bokverk om arkitektur skrevet av den romerske arkitekten Vitruvius (Vitruvius Pollio). Boken er tilegnet hans beskytter, keiser Augustus.
Bakgrunn og innhold.
Boken ble trolig skrevet mellom år 27 f.Kr. og 23 f.Kr., og er det eneste verket fra denne tiden som har overlevd til i dag. Den er delt inn i ti seksjoner, eller «bøker», og dekker nesten alle aspekter innen romersk arkitektur. Verket er inndelt i;
Romerske arkitekter var både ingeniører, arkitekter, kunstnere og håndverkere. Vitrivius var også det, noe som reflekteres i "De architectura". Han dekker et bredt spekter av emner som berører arkitektyrket. Dette inkluderer også emner som ikke nødvendigvis synes åpenbart i dag; matematikk, astronomi, meteorologi og medisin. I den romerske forståelsen av faget måtte arkitekturen ta med i beregningen alt som berører mennesket og dets omgivelser.
Vitruvius studerte også menneskets proporsjoner (Bok 3), og hans "kanoner" ble senere brukt av Da Vinci i hans berømte tegning, "Homo Vitruvianus" («Den vitruvianske mannen»).
Vitruvius dekker et så bredt spekter med "De architectura" at den regnes som et svært viktig, klassisk verk. Mye av det vi vet om tidlig klassisk vitenskap vet vi fra nettopp dette verket. Den berømte historien om da Arkimedes oppdaget loven om oppdrift stammer fra Bok 9 i "De architectura".
Vitruvius’ verk er en av mange latinske tekster som har overlevd takket være Karl den stores skriptorium på 800-tallet. Å finne og kopiere klassiske manuskript var en viktig del av den karolingiske renessansen. Gjennom middelalderen fantes det 55 kopier av bokserien, men synes å ha fått liten oppmerksomhet. Bokserien ble «gjenoppdaget» i 1414 av den florentinske humanisten Poggio Bracciolini, som fant den i klosteret St. Gallen i Sveits.
Den første trykte utgaven ble utgitt av den veronesiske vitenskapsmannen Fra Giovanni Sulpitius i 1486. Dominikanermunken Fra Giovanni Giocondo lagde den første utgaven som var illustrert med tresnitt i 1511.


Fylkesvei 992 (Nordland).
Fylkesvei 992 i Nordland går mellom Liland og Unstad i Vestvågøy kommune i Nordland. Veien er 8,8 km lang.
Fylkesveien inngår i Nasjonal turistvei Lofoten som en av flere sideveier til europavei 10.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 829.
Eksterne lenker.
992


Sosiologisk tidsskrift.
"Sosiologisk tidsskrift" er sammen med "Sosiologi i dag" et av de mest anerkjente sosiologiske fagtidsskrifter på norsk. Det utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med instituttene for sosiologi ved de norske universitetene og Norsk sosiologforening. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1993 og utkommer fire ganger i året.


Fylkesvei 861 (Nordland).
Fylkesvei 861 (Fv861) i Nordland går mellom Sundklakk og Rødlia i Vågan kommune. Veien er 15,6 km lang.
Eksterne lenker.
861


Andrew McNaughton.
Andrew George Latta McNaughton (født 25. februar 1887, død 11. juli 1966) var en canadisk offiser, politiker og diplomat.
Han ble født i Moosomin, Saskatchewan (da del av Nordvestterritoriene), og studerte først ved Bishop's College School i Lennoxville, Quebec før han begynte på ingeniørstudiet ved McGill University i Montreal. Han vervet seg i militsen i 1909 og ble sendt til Europa som del av Det canadiske ekspensjonskorpset ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. Her bidro han til å utvikle artilleriteknikker og ble såret to ganger. Da freden kom var han øverstkommanderende for det canadiske artillerikorpset. I 1920 vervet han seg til den regulære hæren og i 1929 ble han generalstabssjef for den canadiske hæren og like etterpå kansellerte han Defence Scheme No. 1.
Han fortsatte i stillingen som generalstabsjef under andre verdenskrig og var delansvarlig for det katastrofale Diepperaidet i 1942. McNaughton hadde også ansvar for planleggingen av «Operasjon Jupiter», Churchills plan om å frigjøre Norge i 1942 som aldri ble gjennomført. Han ble ofte kritisert av britiske generaler og hans standpunkt for verving snarere enn verneplikt gjorde at han røk uklar med forsvarsministeren James Ralston. McNaughton sa opp generalstabsstillingen sin i 1943.
På grunn av hans standpunkt mot verneplikt hadde han et godt forhold med statsministeren William Lyon Mackenzie King, som ville ha McNaughton utnevnt til den første canadiskfødte generalguvernør. I stedet ble McNaughton forsvarsminister da Ralston ble tvunget til å si opp på grunn av den canadiske vernepliktskrisen i 1944. Men McNaughton ble tilslutt tvunget til å innføre verneplikt likevel. McNaughton ble ikke valgt inn i Parlamentet i 1945 og sa opp forsvarsministerstillingen.
Etter krigen var han del av FNs atomenergikommisjon og var canadisk FN-ambassadør, samt flere andre internasjonale komiteer.
Hans barnebarn, generalløytnant Andrew Leslie, er hærsjef i Canadas forsvar.


Rødhudenes land.
Rødhudenes land er en norsk roman for barn og ungdom skrevet av Torill Thorstad Hauger som ble utgitt i 1988. Den inngår som andre del i en serie bestående av fire romaner kalt "Den lange reisen" som er utvandringshistorie til Nord-Amerika. De øvrige romanene er "Del 1: Amerika, Amerika" (1987), "Del 3: Lincolns blå soldat" (1990) og "Del 4: Oppbrudd" (1991). Hauger fikk Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, 1991, for "Den lange reisen".
Romanserien handler om den norske gutten Endre som vokser opp på en husmannsplass sammen med mor, far, søsken og bestefar på midten av 1800-tallet. Familien lever under trange kår og drømmen om et bedre liv i den «nye» verden Amerika vokser. På denne tiden flytter mange nordmenn ut. Når Endres beste venn dra med sin familie stjeler Endre storbondens gullklokke for å finasiere sin egen reise. I Del I kommer han seg til Christiania (Oslo) og på Amerikabåten.
Handlingen i "Rødhudenes land".
Husmannsgutten Endre hadde rømt fra sult og fattigdom for å søke lykken i Amerika. Han hadde store forventninger og mange drømmer, men det meste var annerledes enn han hadde tenkt.
Etter to og en halv måneds lang reise gjennom Atlanteren la skipet til land. Endre tok følge med familien til ei jente som het Ingri og faren hennes, Vadres-Knut, tok imot Endre som en sønn og lot han være med til Norway-lake. Etter en kort periode hos familien Valdres ble Endre kjent med O'Connor som trengte hjelp på gården sin. Som lønn fikk han både penger, mat og et sted å bo, men han kjente seg ensom. Etter et år hos O'Connor hadde Endre opplevd mye, det amerikanske språket, truffet andre folk fra Norge og Sverige og møtt indianere.
Om vinteren lagde Endre seg ski slik at det ble lettere å handle varer. En gang han var på vei hjem ble han omringet av en flokk med prærieulver, men fikk hjelp av indianerne som jaget ulveflokken vekk. Indianerne tok ham med til leiren sin, men Endre klarte å rømme.
Endre pleide å sende brev til moren og faren hvor han informerte dem, hvordan det gikk med han. Hans planer var fortsatt at han skulle skaffe seg en farm og sende penger til gamlelandet. Men det tok tid.
En dag hos familien Valdres leste Ende i avisen om krigen som begynte «Nordstatene mot Sørstatene». Det var mange norske som melde seg, slik at det ble et eget regiment med bare nordmenn. Også Endre bestemte seg for å verve seg som Lincoln-soldat. Det var hans store sjanse. Han fikk 150 dollars for å verve seg og 13 dollars månedlig, men han måtte tjenestegjøre i tre år. Endre vervet seg, dro til Chicago hvor det ble militærtrening. I Chicago traff han de andre fra regimentet og han fikk seg litt av en overraskelse da han så en kort gutt i uniform, Lill-Ola, hans beste venn fra hjemlandet. Etter noen uker med trening dro Endre og Lill-Ola med regimentet sitt med et damptog, mange mil mot syd.


Gulltorn.
Gulltorn (latin: "Ulex europaeus") er en opptil to meter høy busk i erteblomstfamilien. Den har små, eviggrønne blad og kraftige torner. Blomstene er gule, og busken blomstrer hele året, men mest om seinvinteren og våren. Blomstene har en karakteristisk, søtlig, vaniljeaktig lukt. Til tross for at hele planten er kledt med stive og svært skarpe torner, har den blitt høstet som husdyrfor. Plantene blir da malt opp før de blir gitt til dyrene.
Denne busken setter sitt preg på landskapet mange steder i Vest-Europa, særlig på De britiske øyer, i Vest-Frankrike og i Galicia i Spania. Hekkene som er så typisk for det engelske kulturlandskapet, består blant annet av gulltorn. Den er også innført til andre verdensdeler der den noen steder har blitt et brysomt ugress.
I Norge fantes gulltorn tidligere ved Mandal, men er nå kanskje utdødd her.
Slekten "Ulex" har 20 arter i Vest-Europa og Nordvest-Afrika. De andre artene er mindre enn gulltorn, for eksempel "Ulex minor" og "U. gallii", som vokser i tørre lyngheier nord til De britiske øyer.


André Myhrer.
André Myhrer (født 11. januar 1983 i Bergsjö) er en svensk alpinist. Han tilhører verdenseliten i slalåm.
Under VM 2005 i Bormio kom han på 5. plass i slalåm. Året etter ble det delt 4. plass i OL i Torino.
I sesongens andre slalåmrenn i Beaver Creek tok Myhrer sin første verdenscupseier 3. desember 2006.
Han vant bronsemedalje i slalåm under OL 2010 i Vancouver. Etter første omgang lå han på 10. plass, men med beste omgangstid i andre omgang kjørte han seg opp til tredjeplass.


Zyklon-B.
Zyklon-B var et norsk black metal-band, etablert i 1994. Bandet besto av personer fra forskjellige black metal-band, bl.a. Samoth fra Emperor. Zyklon-B ga ut én EP, "Blood Must Be Shed".
Senere kom det et band som heter Zyklon, som også Samoth er med i, dette bandet må ikke forveksles med Zyklon-B. Andre medlemmer i bandet er Ihsahn fra Emperor, Frost fra Satyricon og Aldrahn fra DHG.
"Zyklon B" er navnet på giftgassen som nazistene brukte i konsentrasjonsleirene, men bandet hevdet at navnet ikke hadde nazistisk eller politisk betydning.


Bergsjö.
Bergsjö er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län, i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 1 243 innbyggere og det er Nordanstig kommunes administrasjonssenter.


Røssvassholmen.
Røssvassholmen i Hattfjelldal kommune er Nord-Norges største og Norges nest største innlandsøy. Den ligger i den sørligste delen av Røssvatnet.
Enkelte leksika opererer med samme areal for Helgøya og Røssvassholmen. Nye beregninger fra Kartverket viser at Helgøya er klart størst.
Beregninger basert på oppdaterte kartdata viser at Helgøya er 18,34 km² og Røssvassholmen 17,39 km². Disse er basert på høyeste regulerte vannstand for hhv. Mjøsa og Røssvatnet.


The 4 Skins.
The 4 Skins var et britisk skinhead/Oi! band tidlig på 80-tallet. På grunn av plateselskapenes systematiske kontroll av alt fra penger til tekster, valgte The 4 Skins å slutte mens leken var god. De er opphav til sangen A.c.a.b. ("All cops are bastards").
Four Skins, The


Marie-Helene Östlund.
Marie-Helene Östlund «Billan» (født Westin 14. mai 1966) er en tidligere svensk langrennsløper.
Hun vant overraskende VM-gull på 20 km i Oberstdorf i Vest-Tyskland i 1987. Hun fikk dele Svenska Dagbladets gullmedalje med det svenske ishockeylandslaget som ble verdensmestere samme år. Hun ble også tildelt Radiosportens Jerringpris i 1987.
Totalt vant hun fire medaljer i VM under sin internasjonale karriere, en gull, en sølv og to bronse.
Hun ble nummer to sammenlagt i verdenscupen sesongen 1987/88.


Hetland kraftverk.
Hetland kraftverk er et vannkraftverk i Ognavassdraget i Hå kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 57,5 meter fra reguleringsmagasinet Holvamatnet. Produksjonen startet i 1915 og kraftverket ble modifisert i 1982.
Nedbørsfeltet er på 37 km², årlig tilsig er på 67 mill m³ og magasinkapasiteten er på 11 millioner m³.
Installert effekt er på 1,5 MW og midlere årsproduksjon er på 6 GWh.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


Luciano Pavarotti.
Luciano Pavarotti (født 12. oktober 1935 i Modena i Italia, død 6. september 2007 samme sted) var en italiensk tenorsanger. Han var en av sin tids mest populære sangere i operaens verden og hans repertoar spente over mange musikalske genre, skjønt han fremst var kjent som en "bel canto"-sanger. Han ble særlig kjent for sine fjernsynsoverførte konserter, og som en av "De tre tenorer". Pavarotti høstet også heder for sin innsats for flyktninger og Røde Kors og ble i 1998 ble tildelt MusiCares Person of the Year.
Liv og virke.
Pavarotti stammet fra en bakerfamilie, ville opprinnelig bli lærer og underviste også i to år på "Scuola delle Magistrale". Hans mor arbeidet i en sigarettfabrikk sammen med moren til sopranen Mirella Freni, som ble en av de sangerinner som ofte sang mot Pavarotti på scener verden rundt.
Hans far var hovedsakelig baker, men var også velkjent som tenor i byen Modenas kor. Det var også her at Luciano Pavarotti gjorde sine første sangererfaringer. Pavarottis første musikalske impulser var farens grammofonplater med datidens populære tenorer som Beniamino Gigli, Giovanni Martinelli, Tito Schipa og Enrico Caruso. I niårsalderen begynte han å synge med sin far i et lite kirkekor på hjemstedet.
Fra 1954 studerte Pavarotti sang først hos den respekterte lærer og tenor Arrigo Pola i Modena, som var kjent med familiens kår og underviste gratis. Det var først da at han ble oppmerksom på at han hadde absolutt gehør.
I 1955 opplevde han sin første suksess innen sangen, da han som medlem av "Choral Rossini", et mannskor fra Modena der også hans far var med, vant en førstepremie ved musikkfestivalen Den internasjonale eisteddfod i Llangollen i Wales. Han sa senere at denne opplevelsen var den viktigste i hans liv fordi den la grunnlaget for hans senere beslutning om å gå sangens vei.
Det var også omkring denne tid at han for første gang møtte Adua Veroni, en operasangerske, som han giftet seg med i 1961.
I 1956 bestemte han seg for sangerkarrieren. Ettersom Arrigo Pola var flyttet til Japan fant han seg en annen lærer; Ettore Campogalliani i Mantua. Ved siden av arbeidet han som forsikringsagent for å kunne finansiere de seks års studier det ble til.
Han fikk sin operadebut i 1961 under en internasjonal sangerkonkurranse i Reggio Emilia. Del av førstepremien som han vant var en debut som " Rodolfo" i "La Bohème" i Modenas operahus. Forestillingen ble overført på den italienske fjernsynsstasjonen RAI. Så fulgte slag i slag invitasjoner til italienske og internasjonale operahus som Amsterdam, Covent Garden, Wiener Staatsoper, Zürich og Glyndebourne. Til å begynne med var Pavarotti en lett og lyrisk tenor – ideal for partier av Bellini, Donizetti og den unge Verdi. Med tidens løp utviklet stemmen seg i retning av mer dramariske partier helt hen til verismo, den operaform som ble grunnlagt av Mascagni og Leoncavallo, som skildrer vanlige menneskers dagligliv og preges av svært dramatisk musikk.
Hans amerikanske debut fulgte i 1965 med The Greater Miami Opera i Donizettis "«Lucia di Lammermoor»" der han trådte inn for en annen tenor i siste øyeblikk. Det året samarbeidet han i USA med sopranen Joan Sutherland; ett år etter debuterte han ved La Scala i Milano. Han sang da i en nyoppsetning av Franco Zeffirellis produsjoon av "La bohème", med sin barndomsvenn Mirella Freni som sang "Mimi"rollen om med Herbert von Karajan som dirigent. Det var Karajan som hadde bedt om at Pavarotti skulle få engasjementet.
Etter en utvidet turné i Australia vendte han tilbake til La Scala der han tilføyde "Tebaldo" fra "I Capuleti e i Montecchi" til sitt repertoar den 26. mars 1966, med Giacomo Aragall som "Romeo". Hans første opptreden som "Tonio" i Donizettis "La fille du régiment" fant sted i Royal Opera House på Covent Garden den 2. juni samme år. Det var hans prestasjoner i denne rollen som gav ham tilnavnet "Kongen av det høye C".
Så fulgte engasjementer i Barcelona, Paris, London, New York (Metropolitan Opera) og ved Festspillene i Salzburg. Under sin karriere har Pavarotti sunget ved alle de store internasjonale operascener og samarbeidet med nesten alle sin tids største dirigenter.
I 1981 begynte han å redusere sine sceneopptredener, men opptrådte desto mere på konserter og på fjernsyn. I forbindelse med fotballverdensmesterskapet i 1990 dannet han sammen med José Carreras og Plácido Domingo sangertrioen "De tre tenorer". Et høydepunkt var da de sang den berømte Puccini-arien "«Nessun Dorma»" under mesterskapet.
Blant hans kvinnelige sangerpartnere kan fremheves Joan Sutherland, Montserrat Caballé, Ileana Cotrubas, Kiri Te Kanawa, Maria Chiara og Mirella Freni.
Pavarotti mottok i 2001 Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger.
I juni 1993 samlet Pavarotti over 500 000 tilhørere i Central Park i New York, mens han sang for 300 000 mennesker ved Eiffeltårnet i Paris i september samme år. Pavarotti har sunget tre ganger i Oslo – i Operaen i 1983, i Oslo Spektrum i 1992 og i Frognerparken i 1999. Hans planlagte «Farewell Tour»-besøk i Oslo Spektrum i 2006 ble først flyttet fra mai til september – men avlyst i etterkant av kreftoperasjonen i New York to måneder før.
Sist gang Pavarotti holdt en konsert i Italia, var vinteren 2006. Da sang han "«Nessun dorma»" under åpningen av vinter-OL i Torino.
Pavarottis privatliv var komplisert, og ikke fritt for medieskandale. I 1996 oppdaget tabloidfotografer ham på en strand mens han kysset sin 26 år gamle sekretær Nicoletta Mantovani. Kort etter gikk han fra sin hustru gjennom 35 år, Adua Veroni (pikenavn), og flere års bitre skilsmisseforhandlinger fulgte. Han giftet seg med Mantovani i 2003. Han har tre døtre fra første ekteskap og en datter fra det annet.
Han ble beskyldt for store skatteunndragelser, og da han gjorde opp for seg dreide det seg om en etterbetaling på mange millioner. I 2002 skilte Pavarotti lag med sin manager gjennom 36 år, Herbert Breslin. Oppbruddet var tumultuøst, og to år etter kvitterte Breslin med en bok med tittelen "The King & I" som kom med en rekke nedsettende påstander om Pavarottis musikalske ferdigheter.
Pavarotti døde i sitt hjem i Modena i Italia etter lang tids kamp mot kreft. Samme uke som han døde skulle han etter planen ha mottatt en pris fra den italienske regjeringen for sitt arbeid med fremme italiensk kultur. Rett etter dødsfallet ble kjent kunngjorde borgermesteren av Modena at byens teater skulle oppkalles etter Luciano Pavarotti.
Etter meldingen om dødsfallet kom, forandret kringkastingsselskaper i mange land sine programmer, og i flere dager fremover ble det sendt lange programmer med overføringer av pavarottis sang. Requiemmessen for Pavarotti den 8. september gjenspeilet Pavarottis verdensvide berømmelse. Messen, som ble overført direkte til en rekke land, ble celebrert av Modenas biskop Benito Cocchi og 18 prester, og et kondolansebudskap fra pave Benedikt XVI. Musikalsk bidro Modena bys kor, sopranen Raina Kabaivanska, fløytisten Andrea Griminelli og tenoren Andrea Bocelli. Dessuten ble det vist et vidoutsnitt fra "Panis angelicus" av César Franck tolket av Pavarotti sammen med hans far.


Vikeså kraftverk.
Vikeså kraftverk er et vannkraftverk i Oslandsvassdraget i Bjerkreim kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 107 meter fra Storrsheivatnet til utløpet i Storrsheiåna. Vannet ledes i en 1,7 km lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Konsesjon for kraftverket ble gitt i 2002.
Installert effekt er på 3,9 MW og midlere årsproduksjon er på 16 GWh.
Kraftverket eies av Vikeså Kraft der Dalane Energi eier 50%.


Sånn er livet.
"Sånn er livet" var et radioprogram som gikk på NRK P2 mellom klokka 10.03 og 11.00 hver hverdag. Det gikk uavbrutt fra 1985 til 31.januar 2011, da programstoffet ble overtatt av det nye samfunnsmagasinet "Ekko" i samme kanal. "Sånn er livet" var dermed et av de lengstlevende programmene på norsk radio. "Sånn er livet" var et faktaorientert magasinprogram om aktuelle samfunnsforhold og mennesker. Innslagene bestod ofte av intervjuer og utdypende debatter. Programmet vant prisen Årets radioprogram i 2006.
Av programmedarbeidere i "Sånn er livet" kan nevnes journalistene Olga Meyer, Astrid Brekken, Kristin Moksnes, Jan Erlend Leine, Jan Birger Arentz, Lise Borchgrevink, Øystein Rakkenes og Rikke Waaler Eckhoff i tillegg til en lang rekke andre reportere og bidragsytere. Programmet forbindes også med radiolegenden Wenche Margrethe Myhre.


Baffinbukta.
Baffinbukta (engelsk: "Baffin Bay") er den nordre delen av havområdet mellom Grønland og de arktiske øyene i Canada. 70. breddesirkel er satt som avgrensning mot Davisstredet i sør. I nord snevres Baffinbukta inn til det smale Naresstredet mellom Nordvest-Grønland og Ellesmereøya. Bukten har fått sitt navn etter William Baffin, som oppdaget den.


Dalane Energi.
Dalane kraftlag et energiproduksjonsselskap med forretningskontor i Eigersund kommune i Rogaland.
Kraftverket produserer årlig om lag 130 GWh.
Kraftlaget er interkommunal bedrift og eies av kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal.


Methods of Mayhem.
Methods of Mayhem var et nu metal-prosjekt med Mötley Crüe-trommeslageren Tommy Lee. Platen med samme navn kom ut i 1999. De amerikanske rapartistene Kid Rock, Tilo og Lil' Kim er også med i dette prosjektet. Ideen til Methods Of Mayhem fikk Tommy Lee da han satt i fengsel. Han har senere utgitt flere plater under sitt eget navn, da det ikke ble noe mer ut av prosjektet Methods Of Mayhem. Tommy Lee har senere uttalt at han regner denne som sin første soloplate, og ikke et band som først planlagt.


Aleksandr Zavjalov.
Aleksandr Aleksandrovitsj Zavjalov (russisk "Александр Александрович Завьялов", gammel norsk transkripsjon "Aleksandr Savjalov", født 2. juni 1955) er en russisk tidligere langrennsløper som representerte Sovjetunionen.
Han vant fem medaljer, en gull, tre sølv og en bronse, i VM og OL under sin internasjonale karriere.
Han har også vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, sesongen 1980/81 og 1982/83.
Zavjalov huskes også for sin ankeretappe for Sovjetunionen på den dramatiske stafetten under VM på ski i Oslo 25. februar 1982. I duell med Oddvar Brå like før målgang falt Zavjalov og Brå brakk staven. Stafetten ble avgjort på målfoto der det ble delt gull mellom Norge og Sovjetunionen. Det måtte også målfoto til for å avgjøre bronsemedaljen, som gikk til Finland, der Juha Mieto kjempet mot Frank Schröder fra DDR på siste etappe.


Serge Gainsbourg.
Serge Gainsbourg (født 2. april 1928, død 2. mars 1991) (eg. Lucien Ginzburg) var en fransk chansonnier, det vil si sanger og visedikter. Han var sønn av et jødisk par som emigrerte fra Russland til Frankrike etter Den russiske revolusjon.
Gainsbourg forsøkte seg først som billedkunstner og jazzpianist, men hadde ingen videre suksess. Det var først da han begynte å skrive og framføre pop-musikk at han ble et navn i Frankrike. På dette tidspunktet var han godt over 30 år.
Gainsbourg levde et turbulent liv, med stadige nye kjærlighetsforhold og etterhvert sterkt framskreden alkoholisme. Han fikk to barn; datteren Charlotte med den britiske sangerinnen og skuespilleren Jane Birkin, og sønnen Lulu, med sin siste partner Bambou (Caroline Von Paulus).
Gainsbourgs første innspillinger var preget av Boris Vian, og uttrykte et ønske om å modernisere den franske chanson-tradisjonen som hadde vært preget av størrelser som Edith Piaf, Jacques Brel og Georges Brassens. Serge Gainsbourgs musikk ble etter hvert sterkt preget av britisk og amerikansk sekstitallsrock. Senere i karrièren eksperimenterte Gainsbourg med reggae, særlig kjent er sangen "Aux armes et cétera", der han kler teksten til "Marseillaisen" i reggae-drakt.
Serge Gainsbourg gjorde seg også bemerket som låtskriver, og har levert sanger til artister som Francoise Hardy, France Gall, Brigitte Bardot og Jane Birkin.


Stølsvatn kraftverk.
Stølvatn kraftverk er et vannkraftverk i Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim kommune i Rogaland. Deler av anlegget ligger i Gjesdal kommune.
Kraftverket utnytter et fall på 100 meter i en tunnel laget for vannforsyning til kommunene i området.
Midlere årsproduksjon er på 10 GWh og både kraftverket og vannanlegget startet produksjonen i 2003.
Kraftverket eies av Stølskraft der Dalane Energi eier 50% og Ivar, som er vannleverandøren for Jærkomunene.


Jurij Burlakov.
Jurij Burlakov (født 31. januar 1960 i Khabarovsk, Sovjetunionen – nå Russland) er en tidligere russisk langrennsløper som representerte Sovjetunionen.
Han vant to medaljer, en gull og en sølv, under Ski-VM i Oslo i 1982. Burlakov hadde den raskeste etappe-tiden av samtlige under denne stafetten.


Kvern.
Bekkekvern. Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten
Ei kvern er en maleinretning. Vanligvis brukes begrepet om en innretning som maler (knuser) korn til mel. Bekkekverna er historisk best kjent i Norge. Kverner finnes til et stort antall ulike oppgaver. De brukes på kjøkkenet, på ulike verksteder og i industrien. Mølle er et begrep for en liknende teknisk innretning av større dimensjoner.
Det kan være to steiner som beveges mot hverandre, eller en innretning laget av keramisk materiale, metall eller tre. Det kan også være en valse mot et flatt underlag, alternativt to roterende valser (valsemølle).
Energikilder for å drive kvern er viktig. Kvernene er laget for mange ulike typer energibruk, fra dyrs eller menneskers muskelkraft, vannkraft og elektrisitet. Ei mølle kan drives av vann, vind eller maskiner som drives av fossilt brensel eller elektrisitet.
Noen ulike typer kverner på kjøkkenet: Kaffekvern, mandelkvern, kjøttkvern og potetkvern. Potetkverna er teknisk sett en enkel innretning som ble brukt til å mose kokte poteter. Ei potetkvern ble ofte laget av tre. Den manuelle kjøttkverna ble laget av støpejern, og slike ble vanlige tidlig på 1900-tallet. Slike redskaper kunne selvfølgelig også brukes til poteter.


Kapp Farvel.
Kapp Farvel (grønlandsk: Uummannarsuaq) er Grønlands sørligste punkt. Kapp Farvel ligger ikke på Grønlands fastland, men på den vesle Eggerøya.


Islamsk ordliste.
Islamsk ordliste er en liste over begrep, hovedsakelig fra arabisk, som er av betydning for islamsk lære, liv og historie.


Lincolnsjøen.
Lincolnsjøen (engelsk: Lincoln Sea) er et havområde i Nordishavet, mellom Nordspissen av Grønland og Ellesmereøya. Grensa mot selve Nordishavet trekkes langs ei linje fra Kapp Morris Jessup på Grønland til Kapp Colombia på Ellesmereøya. Lincolnsjeøen har forbindelse med Baffinbukta og Atlanterhavet gjennom Naresstredet.
Lincolnsjøen er islagt hele året, og har det tjukkeste isdekket i hele Arktis – opptil 15 m. Havdypet varierer fra 100 til 300 m.
Havområdet har fått navn etter Robert Todd Lincoln, som var amerikansk krigsminister under Adolphus W. Greelys Arktis-ekspedisjon i 1881–1884.


Fylkesvei 888 (Nordland).
Fylkesvei 888 (Fv888) i Nordland går mellom Jordneset i Vågan og Fiskebøl i Hadsel. Veien er 46,9 km lang.
Statens vegvesen planlegger ny vei over Morfjorden i Hadsel, med fylling og kort bru. Dette vil forkorte veien med ca. 7 km. Det er imidlertid delte meninger i distriktet om veien bør bygges.
I sammenheng med Nasjonal turistveg Lofoten blir ruter for syklister tilrettelagt på alternative strekninger til E10. En av disse er Fylkesvei 888.
Eksterne lenker.
888


Hovden i Vesterålen.
Hovden er ei bygd i Bø kommune i Nordland fylke. Hovden ligger nordøst i kommunen og er avgrensa av Malnesfjorden i øst og havet i nord og vest. Stedet ligger ved enden av Fv915. Hovden er et fiskevær som ligger nært de rike fiskefeltene utenfor Vesterålen. Oltidsfunn viser at det har bodd folk i Hovden siden folkevansdringstida eller tidligere. Foredling av fisk har, i tillegg til selve fisket, gitt mange arbeidsplasser.
Malnes omtales i dag som del av Hovden. Denne gården som ligger sør og vest for Hovden, var det kirkelige sentrum for nordre del av Bø inntil Malnes kirke ble flyttet i 1829. Kirkesognet bærer ennå navn etter gården hvor kirka sto.
Navnet.
Navnet Hovden har bygda fått fra et nå delvis utsprengt berg (klippe). Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne: "..høi og brat Klippe, som hæver sig fra det bagenfor liggende Land og stikker frem i Søen." Denne hovden lå ved den sørlige innseilinga til havna. I dagligtale i bygda er denne omtalt som Ramnkleiva. Hovden har tidligere hatt navnet Hovden med Maarsholmen.
I dagens betydning av Hovden er også gården Malnes med. Dette var to klart adkilte gårder tidligere. Navnet Malnes betyr neset med rullesteinsand. Dette kan være den lille molla som ligger litt øst av Malnessanden, på Småsundan.
Historie.
Hovden tilhører et band av fiskevær mellom Andenes i nord og Vinje i sør. Disse fiskeværene som omfattet vær i Andøy, Øksnes (Langnes) og Bø kommuner har ligget som meget attraktive utrorsplasser for fiskeflåten mot de rike fiskefeltene utenfor Vesterålen.
Hovden var et av disse værene med best havn, uten mye urene farvann utenfor.
Selv om det har bodd mennesker i Hovden lenge er det ikke et sted som kunne ha født en særlig stor befolkning. I manntallet fra 1666 var 9 menn registrert (som familieoverhoder) og med familier kunne de knapt ha vært 60 mennesker i bygda på denne tida.
Forholdene for krøtter har vært begrensa og vi vet det har vært dyrka korn på plassen, noe som må ha vært et ganske risikabelt arbeide, da det sjelden var mulig å få fram korn i Nord-Norge.thumb
Vinterfisketida mellom januar og påske var annerledes. Til Hovden kom det fiskere fra Vesterålen og fra andre deler av Nord-Norge. Sikkert vet vi at det i slutten av det 19. århundre var nesten 400 fiskere på plassen Disse bodde i rorbuer, og båtløftinger på Holmen (Tidligere Marsholmen) og i Heimgården.
Hovden ble på 1800-tallet til et av værene med nessekonger etter at stedet ble kjøp som krongods til privat eie. Disse har drevet stort innen tradisjonell foredling av fisk, saltet og tørket. Hovden ligger særlig gunstig til for tørking av fisk. Med milde vintre, som Hovden har og en sein ankommende vår, får fisken som henger på hjell tid til å tørke før den surner. Dette er viktig for kvaliteten og dermed prisen som var mulig å oppnå for denne.
Strendene.
Fra MalnesbergetJordsmonnet i Hovden er dominert av kritthvit sand. Det er flere sandstrender med sand fra koraller og skjell. Disse strendene er lokalisert i særlig lune viker innenfor holmene og nesene. Den største stranda i Hovden er Malnessanden. Den minste er Timstokkan, og den mest bortgjemte er Finnbogsanden.
Natur.
Plassen (Hovden og Malnes) er geografisk definert av ei låk i sørøst; Grimslåka og fjellformasjonen Tussen i sørvest. Mellom disse ligger fjellformasjonene Malnesberget og Trollan. På alle andre sider grenser gårdene mot havet.
Hovden har et typisk kystlandskap som betegnes av et skrint jordsmonn, dominert av gress og lyng.
Utenfor Hovden ligger Frugga, som har vern som naturreservat. Dette på grunn av store forekomster av lundefugl og en rad andre sjøfuglarter. I sør ligger fjellformasjonen Tussen. Den er en del av Tussen naturreservat.
Havets umiddelbarhet gjør at temperaturene forblir milde. Somrene er som oftest fuktige og kjølige, mens vintrene er milde og tørrere. De dominerende vindretningene er fra sørvest og nordøst. Den atlantiske Golfstrømmen sørger for dette klimaet. Med kontinentalsokkelen (egga) nært opp under land er livet i havet meget rikt.
Kultur.
I tidligere år har Hovden hatt eget idrettslag, flere kristne foreninger og lag. Det meste i bygda er kommet til via dugnadsinnsats. Det er bygd vannverk, gatebelysning, samfunnshus, bedehus ved hjelp av ene krefter.
I dag er Hovden Grendelag aktivt med størsteparten av medlemmene utenfor bygda. Grendelaget har som mål å vedlikeholde bygningsmassen som de eier (Samfunnshuset og det gamle skolebygget)og har diverse arrangement gjennom året for å tjene penger.
Grendelaget tar og del i Reginedagan som er Bø Kommunes kulturløft på sommeren.
Også Hovden Misjonskirke driver aktivt med å skaffe midler til å oppgradere bedehuset. Gjennom sommerkafè, loppemarkeder og dugnader er bedehuset fortsatt et samlingspunkt for alle, både i sorg og glede. Alle inntekter går til stadig fornying av bygningsmassen, og det er i likhet med Grendelaget flest medlemmer av foreningen som bor utenfor bygda.
Malnes kirke var samlingspunktet i nordre del av Bø, noe som forteller hvor sentralt stedet var før veiene kom. Kirkeklokka fra den gamle kirka kan beskues i kirkeutstillinga på Tromsø Museum. Det antas at kirka på Malnes er fra før reformasjonen. Altertavla fra denne kirka finnes i den nye kirka på Eidet.
Det har vært foretatt arkeologiske vurderinger i Hovden. Utover de enkeltfunn som er gjort er det ikke foretatt utgravinger, med det vurderes at det finnes interessante graver i bygda fra folkevandringstida og framover.


Hovden (Setesdal).
Hovden er et tettsted i Bykle kommune, øverst i Setesdal i Aust-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordsiden av Hartevatnet omtrent 24 kilometer nord for kommunesenteret Bykle. Hovden er et stort senter for turisme, og det er mange fritidsaktiviteter på Hovden. En av disse fritidsaktivitetene er et stort skisenter med mange trekk, heiser og andre fasiliteter.
Skianleggene ga Hovden en fremtid - og en fortid. En forutsetning for konstruksjonen av skianleggene på 1980-tallet var kartlegging og utgraving av restene etter jernutvinning i vikingtid og middelalder. Undersøkene foregikk over flere år, og resulterte blant annet i Hovden Jernvinnemuseum - et ti minutters multimediaopplevelsessenter. Atmosfæren i museet fikk folkemusikeren Hallvard Bjørgum til å utbryte «Dette er som Tutankamon!» da han skulle spille under åpningen av museet.
Kulderekord.
Hovden innehar kulderekorden for Aust-Agder fylke på -38,0 grader, satt den 8. januar 1982.


Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.
Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, forkortet NORME, er et norsk nettverk mellom norske og internasjonale misjonsorganisasjoner, kirkesamfunn og menigheter.
NORME ble stiftet 1. mars 2001, ved sammenslutningen av Norsk Misjonsråd (NMR), etablert i 1921, Lausanne Norge (LN) og Den Evangeliske Allianse (DEA) (World Evangelical Fellowship), som i Norge går tilbake til 1849. NORMEs formål er å være et nettverk for og mellom organisasjoner og kirkesamfunn og binde sammen nasjonale og internasjonale nettverk som på forskjellige vis arbeider med spørsmål knyttet til kristen misjon og evangelisering.
NORME arbeider med fellesinteresser for norsk misjon, slik som rettigheter for skolebarn i utlandet, skattespørsmål for misjonærer og årlig oppdatering av misjonsstatistikk.


Adobe Flash.
Adobe Flash, eller bare Flash, er programvare som utvikles og distribueres av Adobe Systems. Adobe Flash Professional blir brukt for å lage innhold som kan spilles av på nettlesere som har Flash Player installert. Flash støtter vektor- og pikselgrafikk, det har også et eget programmeringsspråk, ActionScript.
Flash Player er en virtuell maskin som brukes til å kjøre Flash-filer. En flash-fil er et lite program, ofte en animasjon, et spill eller en avspiller som laster ned og samtidig viser en video- eller lydsnutt. Flash-filene har filendelesen.swf. De kan være objekter på en nettside, de kan spilles av en frittstående Flash-avspiller, eller være innebygget i en projektor, en selvkjørende Flash-film med.exe som endelse i Microsoft Windows. Flash Video-filer har filendelsen.flv og blir avspilt med en.swf-fil.
Bruksområder.
Siden Flash ble introdusert i 1996 har teknologien blitt populær for å legge til animasjon og interaktivitet til nettsider. og er to populære sider som bruker Flash for å integrere video til siden. På nettaviser er typisk mesteparten av Flash-innholdet reklame. Unntaksvis lages også hele sider i Flash, og nå i det siste også avanserte nettapplikasjoner.
Flash sin ufrie natur.
Adobe Flash Player er en ufri programvare som det ikke finnes noe fullgodt alternativ for. I tilfeller der den ikke virker, er man i praksis utestengt fra de fleste nettsider som krever Flash. Man kan forsøke med Gnash, men Gnash er fortsatt på utviklingsstadiet og greier foreløpig ikke å vise stort mer enn enkle animasjoner; interaktivitet og film virker unntaksvis. Adobe støtter offisielt en mengde operativsystemer og innebygde systemer, men Flash Player er naturlig nok best tilpasset Windows og Mac OS X. Dette gjelder ytelse så vel som evne til å virke i flere situasjoner. For eksempel er Linux-støtten begrenset til 32-bits intel-arkitektur, selv om Linux kjører på flere prosessortyper. Dessuten virker ikke lyden i Flash Player 9 ved visse kombinasjoner av linuxdistribusjon og maskinvare. Spesielt prekær er mangelen på støtte for x86-64, siden dette er prosessortypen som brukes i nyere personlige datamaskiner. Faktisk har ikke Adobe klart å porte Flash Player til 64-bit under noe som helst operativsystem. Fordi Flash er en av de tingene som tvinger folk til å bruke ufri programvare, er Gnash på Free Software Foundation sin liste over prosjekter med høy prioritet.
Bruk som ikke gagner brukeren.
Flash har blant annet blitt kritisert for brukervennlighet, sikkerhet, at det brukes til å hindre tilgang til multimedia og at det er vanskelig å indeksere for søkemotorer. Den danske webgrensesnittseksperten Jakob Nielsen har argumentert for at Flash bryter det vanlige grensesnittet med brukeren og oppfordrer til misbruk.
HTML5 vs Flash.
Siden HTML5 debuterte, har det vært diskusjoner om at HTML5 kommer til å ta over Flashbaserte webapplikasjoner, reklamer, og lignende elementer som blir brukt i vanlige nettsider, i den nære fremtiden. For Flashanimasjoner og nettspill, vil det ta tid før HTML5 tar over.


Åpne Dører.
Åpne Dører, på engelsk Open doors, er en upolitisk, internasjonal og tverrkirkelig kristen organisasjon som arbeider for forfulgte kristne.
Åpne dører ble etablert i 1955 av hollenderen Broder Andreas. Internasjonal leder idag er Johan Companjen. Organisasjonen har kontorer i Australia, Brasil, Canada, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Indonesia, Italia, Sør-Korea, Malaysia, New Zealand, Norge, Filippinene, Singapore, Sør-Afrika, Spania, Sveits, England og USA. Kontoret i Norge betjener også Sverige og Island.
Visjon - målsetning.
Mottoet for Åpne Dører er "I tjeneste for forfulgte kristne", og organisasjonens målsetting er å «styrke og utruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus og å oppmuntre dem til å utbre evangeliet til jordens ender».
Åpne dører er engasjert i å


Gullbjørnen.
"Gullbjørnen" ("Goldener Bär") er hovedprisen ved filmfestivalen i Berlin og har blitt utdelt siden 1951. Den gis til beste film under filmfestivalen.
Pristrofeet er Berlins bjørn, utformet av kunstneren Renée Sintenis.
I tillegg til Gullbjørnen deles det ut sju sølvbjørner samt den gyldne æresbjørnen.
Gullbjørnen er en av filmindustriens mest anerkjente priser, sammen med Gullpalmen, Gulløven og Oscar for beste fremmedspråklige film.


Mosse Jørgensen.
Mosse Jørgensen (eg. Margit) (født 3. januar 1921 i Kristiania, død 30. juni 2009 i Oslo) var en norsk pedagog og skolereformator. Sammen med endel elever startet hun Forsøksgymnaset i Oslo i 1967. Det var den danske Friskole 70, nå, som gav henne ideen om en ny skole i Norge. Friskole 70 bygget på den tysk-danske pedagogen Peter Petersens ideer, og kalles en jenaplanskole. Sverige har hatt en tilsvarende skole i Säffle, og i andre europeiske land finnes tallrike jenaplanskoler. 23. august 2004 startet hun friskolen Nyskolen i Oslo.
10. juli 1957 ble Jørgensen den første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.
Jørgensens familie ville ikke at hun skulle gå på gymnaset. Med ettårig handelsskole kunne hun raskere skaffe familien inntekter, mente faren. Etter å ha fullført handelsskolen i 1937 arbeidet hun som kontordame i åtte år. Men etter at hun giftet seg med arkitekt Kurt Jørgensen i 1943, oppmuntret ektemannen henne til å ta videre utdannelse, og hun begynte på latinlinjen på Haagaas artiumskurs, og tok eksamen artium sommeren 1945.
Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1991, St. Hallvard-medaljen i 1993 og Ole Brumm-prisen i 1998 for «etter beste evne å ha utvist en brummsk livsholdning i sitt virke».


Nyskolen.
Nyskolen (grunnlagt 23. august 2004 av Mosse Jørgensen) er en norsk friskole med tilholdssted i Oslo. Skolen holder til i Østerdalsgata i bydel Gamle Oslo. Den har både barne- og ungdomstrinn, fordelt på ca. 95 elever. Elevene går ikke i aldersdelte klasser, men er oppdelt i grupper som i sin alminnelighet følger elevens alder.
Historie.
Da skolen åpnet i 2004 i et nedlagt barnehjem, «Villa Sorgenfri», på Carl Berners plass, hadde den 24 elever, tre lærere og tre medarbeidere. I løpet av høsten økte antallet elever til 37.
Etter to år flyttet skolen inn i mer moderne lokaler i Akersveien og senere i Østerdalsgata. Den utvidet med ungdomsskoleundervisning, og har nå rundt hundre elever.


AstraZeneca.
AstraZeneca er et britisk-svensk farmasøytisk selskap etablert 6. april 1999 gjennom fusjon av svenske Astra og britiske Zeneca. Det har forretningshovedkontor i London og forsknings- og utviklingshovedkontor i Södertälje.


Mosvatnet.
Mosvatnet er et innlandsvatn i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Vannet ligger i bydelene Hillevåg og Eiganes og Våland og er 0,46 km² stort – det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatn. Det er 3,5 meter på det dypeste, og ligger 37 meter over havet.
Mosvatnet var byens drikkevann fra 1863 til 1931.
Dyreliv.
Vannet og området rundt har et rikt fugleliv. I 1998 ble det observert 143 forskjellige fuglearter her. Stokkand, toppand, hettemåke, knoppsvane og sothøne hekker her. I bøkeskogen finnes blant annet bokfink, gråtrost, rødvingetrost, løvsanger, kjøttmeis og rødstrupe. Området er derfor beskrevet som et eldorado for ornitologer.
Friluftsliv og camping.
Ved sørenden ligger Mosvangen Camping og i øst (på andre siden av riksvei 510) Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen. På vestsiden finner vi Rogaland Kunstmuseum
Mosvatnet er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Voksne turgåere var de ivrigste brukerne. Syklister og joggere utgjorde også en stor brukergruppe. Stien rundt vatnet (korteste vei) er kontrollmålt til 3070 m.


Stora Stokkavatnet.
Stora Stokkavatnet er et innlandsvatn i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Stora Stokkavatnet ligger i bydelene Madla, Tasta og Eiganes og Våland og er 2,19 km² stort – det største i Stavanger, fulgt av Hålandsvatnet og Mosvatnet. Vannet ligger 11 moh. og er 42 meter på det dypeste. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).
Turen rundt vatnet er 7 900 meter lang. I vatnet ligger en holme, Storeholmen.
Stora Stokkavatnet har to tydelige tilløpsbekker i nord, Mississippibekken og Møllebekken. Møllebekken som kommer fra Litla Stokkavatnet er det største tilløpet. Utløpsbekken i sør renner ut i sjøen i Møllebukta i Hafrsfjord.
Stora Stokkavatnet er idag byens reserve-drikkevannskilde.
I perioden 1931–1959 var det byens drikkevann.


Hålandsvatnet.
Hålandsvatnet er et innlandsvatn i Stavanger og Randaberg kommuner i Rogaland fylke. Hålandsvatnet ligger i Madla i Stavanger og Goa/Leikvoll og Goa/Viste hageby grunnkretser i Randaberg. Vatnet er ca. 1,22 km² stort (0,63 km² i Stavanger, resten i Randaberg). En kuriositet er at Kartverket mener vannet ikke ligger vannrett: De oppgir at vannet ligger 6,2 meter over havet i Stavanger (sør) og 5,9 meter over havet i Randaberg (nord). Mens NVE oppgir at vannet ligger 8 meter over havet, og er 25 meter dypt på det dypeste.
Høye giftkonsentrasjoner.
Vannet har betydelig tilsig fra jordbruk og annet, som gjør vannet næringsrikt. Dette har ført til jevnlige oppblomstringer av giftproduserende blågrønnalger. Forholdene varierer fra år til år, men målinger i 2001 viste bedring fra 1980-tallet. I 2005 var vannet giftfritt, men i 2012 er det igjen badeforbud på grunn av gift.
Godt fiskevatn.
Vatnet er næringsrikt med relativt lite nedbørsfelt, og er utsatt for gjengroing. Likevel regnes vatnet som ett av de beste fiskevatn i Rogaland med ørret og røye. Fra gammelt av var dette et rikt røyevatn, men gyteplassene er etter hvert ødelagt pga groing. Kultivering av vatnet med utsett av fisk har imidlertid skapt gode fiskeforhold. Største fisk er rapport på 4.2 kg.
Det er anlagt tursti rundt hele vatnet som er blitt ett yndet utfartssted for befolkningen i Stavanger og Randaberg.


Breiavatnet.
Breiavatnet eller Bredevannet er et lite innlandsvatn midt i sentrum av Stavanger.
Breiavatnet får sitt vann fra Mosvatnet gjennom Kannikbekken. Avløpet var gjennom Skolebekken. Våren 1899 ble bekken lagt i rør. Det har også vært diskutert om det også har vært et avløp ned til Torget i Stavanger, men det er lite trolig.
Ved vatnet ligger blant annet Stavanger Domkirke, Byparken, Kongsgård, Kiellandshagen, Atlantic hotell, Josefinestiftelsen, Byterminalen og Stavanger jernbanestasjon.
Fontener har det vært i vannet siden 1924.
Fugler og fisk.
Breiavatnet er kjent for sine svaner, men også for ender som følges av politiet fra Vågen til Breiavatnet.
I tidligere tider var det ålefiske i Skolebekken og i Breiavatnet, og det ble også fisket regnbueørret i vatnet. Kongsgård skole har fra gammelt av hatt fiskeretter i Breiavatnet, og i 1854 hevdet rektor ved skolen at bare han hadde slike rettigheter. Han tapte imidlertid en rettssak mot de andre grunneierne langs vannet.
Historikk.
Naturvitenskapelige undersøkinger utført av Asbjørn Simonsen har vist at Breiavatnet ble dannet for ca. 3000 år siden da en del av Byfjorden ble avsnørt fordi strandnivået i området endret seg. Breiavatnet fikk avløp mot nord gjennom Skolebekken, som gikk om lag der Klubbgata går i dag, og nådde fjorden ved Jorenholmen.
Ved pollenanalyser kunne Asbjørn Simonsen vise hvordan vegetasjonen har vært rundt vannet gjennom tidene.
I 1770 fortalte Hans Smidt og i 1777 prokurator Høyer et sagn om at fra de eldste tider skulle Stavanger by ha vært så stor at Breiavatnet lå midt i byen. Smidt legger til at det på Hetland prestegård eller Lagård ikke var funnet spor etter gater eller hus. Det er tvilsomt om disse sagnene er riktige.
Området mellom Domkirken, Kongsgård og Breiavatnet ble kalt for Korbrødrefjerdingen.
Utfyllinger og skred.
Lous i 1868 og Strøm i 1888 forteller et sagn om at en kirke (Martinskirken) sto ved Breiavatnet, og at den raste ut i Breiavatnet. Når dette eventuelt skal ha skjedd vet vi ikke.
Kongsgård har trolig vært bygd i strandsonen til Breiavatnet, og området foran er i dag utfylt. Et gotisk vindu på Kongsgård fra slutten av 1200-tallet er derfor i dag under dagens bakkenivå. Når utfyllingen ble gjort vet vi ikke. Det har vært nødvendig flere ganger å rette opp masser som har seget utover.
Før 1793 fylte Børge Petersen von Fyren ut i Breiavatnet ved Steglebakken med dagens Charlottenlund, Elisabeth Restaurant og Gasellen.
Nær Obsfelders plass er det også fylt i en god del, som har gjort vatnet mindre, men mer plass til Byparken og Kongsgata.
Området foran Hotel Atlantic er utfylt område (dagens Olav Vs gate). Det samme er deler av området utenfor Jernbanestasjonen. 25. mars 1914 raste store deler av Jernbaneveien ut i vatnet, der det var fyllinger. Den store steinmuren ved Posthuset og store masser raste ut. Det ble lagt en ny fylling på rasområdet etterpå.


André Lange.
André Lange med det tyske flagget under åpningsseremonien til Vinter-OL 2010.
André Lange (født 28. juni 1973 i Tyskland) er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. I 2010 var han flaggbærer for Tyskland på åpningsseremonien.
Lange har vunnet fire OL-gull i bobsleigh, to i toer- og to i firerbob. I Salt Lake City 2002 vant han firerbob, i Torino 2006 både toer- og firerbob og i Vancouver 2010 vant han toerbob.
Lange har blitt verdensmester åtte ganger i bobsleigh, tre i toerbob og fem i firerbob. 2000 i Altenberg i firerbob, 2003 i Lake Placid i både toer- og firerbob, 2004 i Königssee og 2005 i Calgary i firerbob, 2007 i St. Moritz i toerbob og 2008 i Altenberg i både toer- og firerbob.


Kevin Kuske.
Kevin Kuske (født 4. januar 1979 i Potsdam) er en tysk bobkjører.
Kuske har vunnet fire OL-gull i bobsleigh, to i toer- og to i firerbob. I Salt Lake City 2002 vant han firerbob, i Torino 2006 både toer- og firerbob og i Vancouver 2010 vant han toerbob.


Georg Hackl.
Georg Hackl (født 9. september 1966 i Berchtesgaden, Tyskland) er en tysk aker som har deltatt i flere olympiske leker, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino.
Hackl har vunnet tre OL-gull og to sølv i vinterolympiadene i 1988, 1992, 1994, 1998 og 2002.
Hackl ble verdensmester ni ganger, to i ener for menn og sju i mixed. 1990 i Calgary i ener, 1991 i Winterberg, 1993 i Calgary og 1995 i Lillehammer i mixed, 1997 i Innsbruck i ener, 2000 i St. Moritz, 2001 i Calgary, 2003 i Sigulda og 2005 i Park City i mixed.


Kim Ki-hoon.
Kim Ki-hoon (født 14. juli 1967 i Seoul, Sør-Korea) er en koreansk kortbaneløper på skøyter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 på Lillehammer og 1998 i Nagano.
Ki-hoon har vunnet tre olympiske gullmedaljer i vinterolympiadene i 1992 og 1994. Han var den første sørkoreaneren som vant gull i et vinter-OL.
I 2002 ble han trener for de koreanske OL-utøverne i kortbane.


Bernhard Schlink.
Bernhard Schlink (født 6. juli 1944 i Bielefeld) er en tysk jurist og skjønnlitterær forfatter.
Schlink står bak en håndfull romaner, mest kjent er de tre bøkene om den aldrende privatdetektiven Gerhard Selb: Selbs Justiz, Selbs Betrug og Selbs Mord. Disse bøkene er ikke oversatt til norsk, det er derimot


Tor Valla.
Tor Valla (født 28. mars 1966) er en norsk vanningeniør og jobber som Kirkens Nødhjelps representant i Midtøsten.
Valla reiser verden rundt for å bistå i vann og sanitærprosjekter. Han har vært lange perioder både i Irak, Afghanistan og Kosovo.


Amy Acker.
Amy Louise Acker (født 5. desember 1976) er en amerikansk skuespillerinne.
Tidlig liv.
Acker ble født i Dallas i Texas. Hun studerte ballett, moderne dans og jazzballett i 13 år, men en kneoperasjon da hun gikk på high school avsluttet ballettkarrieren hennes, og hun begynte å studere skuespill. I 1995 begynte hun på Southern Methodist University for å ta del i skolens velrenomerte teaterprogram.
Karriere.
Allerede da hun gikk på college begynte Acker som fotomodell for klesmerket J. Crew. I 1999 ble hun nominert til en Leon Rabin-pris for «utmerket opptreden av en skuespillerinne i en hovedrolle» for sin opptreden i teaterstykket "Therese Raquin". Hun gjennomførte også sin Bachelor of Fine Arts det samme året.
Acker opptrådte som «Winifred 'Fred' Burkle» i sesong to til fire av TV-serien "Angel", og som «Illyria» i den femte og siste sesongen. Hun vant en Saturn-pris for beste kvinnelige birolle i en TV-serie i 2003 for denne rollen.
Personlig liv.
Den 25. april 2003 giftet Acker seg med skuespilleren James Carpinello i California. Den 22. januar 2005 fikk hun sønnen Jackson James Carpinello, og den 1. september 2006 fikk hun datteren Ava Grace. I 2005 ble hun med i rollebesetningen til TV-serien "Alias" i den siste sesongen, der hun spilte skurken «Kelly Peyton».


Kirby.
"Kirby er også navnet på en amerikansk støvsugerprodusent og etternavnet til tegneseriedetektiven Rip Kirby (i perioder på norsk: Rolf Kirkeby fra Agent X9)."
"Alle rettigheter i forbindelse med spillfiguren Kirby tilhører Nintendo Inc."
Kirby er en japansk spillfigur. Spillene er produsert av den japanske spillprodusenten Nintendo, og Kirby ble oppfunnet av Masahiro Sakurai. Kirby er dog mest kjent for Nintendos Super Smash Bros., som er et spill der Nintendo-karakterer fra ulike spill samles til kamp.
Forskjellige Kirbyer.
I tillegg til å kunne ilegge seg egenskaper og karikerende detaljer fra sine fiender, kan Kirby også komme i forskjellige farger. De vanligste fargene er rosa(original), rød, grønn, blå, gul, lilla, svart-hvitt og brun.
Kirbys farger består av to nyanser, en lys og en mørk. Shigeru Myamoto ville at Kirby skulle være gul, men Masahiro Sakurai insisterte på at Kirby skulle være rosa. Likevel var kirby hvit på det første spillomslaget.
I det første spille var ikke Kirbys føtter røde, de var heller lilla.
Kampteknikk.
Kirby har flere egenskaper, men den mest kjente teknikken er å suge inn fiender eller ting, for så å ilegge seg selv deres teknikker, angrep og delvis utseende. Kirby er også kjent for et sverd og en hammer, men om Kirby svelger de rette fiendene er det knapt grenser for hvilke egenskaper som gis.
En annen av Kirbys egenskaper er hoppe nærmest ubegrenset i lufta. Kirby blåser seg opp og ved svømmelignende bevegelser holder den seg i lufta og kan nå store høyder.
Kirby kan også gjøre seg selv om til en stein i kort tid av gangen. Om Kirby gjør dette i lufta vil han falle hurtig ned mot bakken med stor kraft. Kirby kan også gjøre dette med en såkalt Warp-star, eller en annen star.
Kirby kan også bruke en hammer som et våpen. I ssbb og i ssbm kan han som oftest bruke denne hammeren når han vil.
Spillhistorie.
"Kirby har medvirket i følgende spillrekke:"
Kirby's Dream Land (August 1992—Game Boy)
Kirby's Pinball Land (November 1993—Game Boy)
Kirby's Avalanche (Februar 1995—Kirby's Ghost Trap in Europe, Super NES)
Kirby's Dream Course (Februar 1995—Super Famicom/Super NES)
Kirby's Dream Land 2 (Mai 1995—Game Boy)
Kirby's Block Ball (Mai 1996—Game Boy)
Kirby Super Star (September 1996—Kirby's Fun Pak in Europe, Super Famicom/Super NES)
Kirby's Star Stacker (April 1997—Game Boy)
Kirby's Dream Land 3 (November 1997—Super Famicom/Super NES)
Kirby no Kirakira Kizzu (Februar 1998—Super Famicom/Super NES)
Kirby 64: The Crystal Shards (Juni 2000—Nintendo 64)
Kirby Tilt 'n' Tumble (April 2001—Game Boy Color)
Kirby: Nightmare in Dream Land (Desember 2002—Game Boy Advance) (gjenskapt versjon av Kirby's Adventure)
Kirby & the Amazing Mirror (Oktober 2004—Game Boy Advance)
Kirby: Canvas Curse (Juni 2005—Nintendo DS)
Kirby: Squeak Squad (6. desember, 2006 Nintendo DS)
Kirby's Epic Yarn (kommer til Wii i Europa Q1 2011)
Kirby har også vært med i Super Smas bros(April 1999-Nintendo 64), Super Smash bros Melee(Desember 2001-Gamecube) og Super Smash bros Brawl(Juni 2008-Wii)
Stjerner.
For å komme seg fram bruker Kirby ofte såkalte stars, eller stjerner. Den mest kjente er Warp-star. Kirbys bruk av forskjellige stjerner er mest vektlagt i GameCube-spillet Kirby Air-Ride. Her kan du velge og vrake i forskjellige stjerner, deriblant Wagon Star, Turbo Star og Bulk Star.
Kirbys logo er konturene av en Warp-star, og pryder blant annet hammeren og de fleste spillene. I Super Smash Bros. Melee er Kirbys emblem denne stjernen.
Han eller hun?
Kirbys kjønn er det ingen som er helt sikre på, da Kirby kan være både et jentenavn(Asia), guttenavn(USA) og etternavn(UK).


Kai Gjelseth.
Kai Havig-Gjelseth (født 21. mars 1940) er en norsk grafisk designer, kalligraf, illustratør, fotograf og forfatter.
Kai Gjelseth har utdannelse fra Den grafiske højskole i København. Han har arbeidet med typografi, logoer, bokdesign, frimerker, skilt, utsmykninger og annet, deriblant bokstavene i steingulvet på flyplassen på Gardermoen. Kai Gjelseth kom første gang til Midtøsten som nyutdannet grafisk designer i 1966 og har siden reist på Den arabiske halvøya rundt tretti ganger. Gjelseth har i mange år vært ansatt som førsteamanuensis ved Fakultet for design på Statens håndverks- og kunstindustriskole ved Kunsthøgskolen i Oslo der han blant annet underviser i skrift. I 2010 mottok Kai Gjelseth Klassiskerprisen under Grafills Visuelt-arrangement.
Han gav i 2004 ut barneboka "Zoo logisk: rare dyr i mange land" som ble norsk vinner i en nordisk billedbokkonkurranse. Boka er en poetisk og fantasifull katalog over merkelige dyr og en lek med grafiske former i verktøy og andre gjenstander.
Kai Gjelseth er sønn av visesangeren og reklametegneren Yukon Gjelseth (1912–1990) og broren til restauranteierne Pål og Tom Gjelseth.


Anne Merete Bull.
Anne Merete Bull (født 24. september 1950) er en norsk sykepleier og helserådgiver for Norges Røde Kors.
Bull har blant annet hjulpet Irak Røde Halvmåne med å bygge ut et stort hjelpenettverk, slik at de kan stå på egne bein og takle de mange humanitære oppgavene i landet. Hun har også vært involvert i aids-problematikken i den tredje verden.
Hun har også bidratt i boken ”Sykehjemsmedisin for sykepleiere og leger” (ISBN 978-82-15-00627-7).


Leif Nøttestad.
Leif Nøttestad (født 13. november 1967 i Stavanger) er en norsk forsker og biolog.
Nøttestad er dr.scient. og seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
Han har tidligere utdanning som ingeniør i teknisk miljøvern/akvakultur fra Høgskolen i Stavanger, og tok cand.scient.-eksamen i fiskeribiologi ved Universitetet i Bergen i 1994. I 1995 ble han ansatt som NFR-stipendiat ved Institutt for Fiskeri- og Marinbiologi (IFM). Han har siden våren 1998 vært ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet. I 1999 tok han doktorgraden med avhandlingen "Spatial aspects of life cycle adaptation in adult herring".


Modulering.
Å modulere vil si å endre tonearten i et stykke. En kjent form for modulering (Melodi Grand Prix-modulering) er å flytte tonearten en hel tone opp. Dette vil i mange tilfeller ha mye å si for følelsen den som hører på sitter igjen med, da de ulike toneartene har ulik karakter, og fordi en høyere toneart oppleves som mer intens.
En vanlig måte å modulere på er ved å gå via den nye toneartens dominant. Dominantens ledetoner fører inn til den nye tonikaen, og overgangen oppleves naturlig.
Modulering brukes i mange sammenhenger hvor en vil løfte sangen. Den tyske sangen "Danke" løftes for hvert vers en synger. I norske kirker er det vanlig å modulere fra salme til liturgi, for eksempel ved at salmen slutter i A-dur eller B-dur, mens liturgien fortsetter i F-dur eller G-dur. Da må organisten modulere for at liturgen skal høre hvilken tone han skal treffe i ny toneart.


Fats Navarro.
Theodore «Fats» Navarro, Jr. (født 24. september 1923 i Key West, Florida, død 6. juli 1950 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker (trompet), i sin korte karriere kjent som en av de ypperste på sitt instrument og tidlig utøver av hard bop.
Han var av afrikansk-spansk-kinesisk opphav, lærte piano (1929) og trompet (1936), samt saksofon, og spilte bl.a. med skolekameraten Idrees Sulieman. I 1941 ble han med i Sol Allbrights band i Orlando, turnerte Cincinnati og Ohio, der han ble ledende trompetist i Snookum Russels band i Indianapolis (1941–42) sammen med bl.a. J. J. Johnson. Deretter var han andretrompetist i Andy Kirks orkester (i Kansas City) en kort tid (1943), før Billy Eckstine inkorporerte ham som frontfigur (1945–46) etter Dizzy Gillespies avgang.
I New York var han fra 1946 (i noen grad i konkurranse med Dizzy Gillespie) en mye brukt medspiller på innspillinger, bl.a. med Kenny Clarke, Dexter Gordon, Coleman Hawkins, Benny Goodman, Bud Powell og Tadd Dameron, samt å finne på Jazz at the Philharmonic (JATP) i Carnegie Hall. Navarro var i sine to siste år å finne i Lionel Hamptons og Tadd Damerons besetninger.
Årene 1947-48 representerte et høydepunkt i hans virke, noe som kan høres på flere innspillinger i Navarros navn; hans siste innspilling våren 1950 var live fra Birdland med Charlie Parker og Bud Powell.
Appetitt og kroppsform ga ham tilnavnet «Fats», hans høye stemmeleie gjorde ham også kjent under navnet «Fat Girl». Navarros helse var tidlig sterkt svekket grunnet stort forbruk av heroin. Hans tidlige død var fremprovosert av tuberkulose.


Jon Åge Tyldum.
Jon Åge Tyldum (født 26. oktober 1968 i Snåsa) var en av verdens beste skiskyttere på starten av 1990-tallet.
Han vant verdenscupen i 1992 og 1995. Tyldum vant også fire medaljer i VM, hvor to av dem var på individuelle distanser.
I 1998 la Tyldum opp skiskytterkarrièren.


Who's on First?
Who's on First? («Hvem er på første?») er en sketsj gjort berømt av Abbott og Costello. Rutinens premiss er at Abbott identifiserer spillerne på et baseball-lag til Costello, men navnene og kallenavnene deres kan bli tolket som intetsigende svar til Costellos spørsmål.
Sketsjen.
Shortstop-spillerens navn gis ikke før helt i slutten av sketsjen, og right field-spillerens navn blir aldri gitt. Men en tolkning av rutinen kan tyde på at hans navn er Naturally («Naturlig(vis)»). Andre muligheter for navnet hans er spørreord som ikke brukes i opptredenen, som Where («hvor»), How («hvordan») eller When («når»). I brettspillet basert på sketsjen, heter right field-spillerens Nobody («ingen»).
Abbotts forklaringer gjør Costello forvirret og irritert, inntil slutten av sketsjen, da det virker som om han begynner å forstå, men han forstår aldri helt at «Who» er første basemann.


Risvær.
Risvær er en øygruppe om lag 2,5 kilometer øst for Årsteinen helt øst i Vågan kommune i Lofoten med Heimøya og Borterøya som de to største, i tillegg til en rekke mindre øyer og holmer. Mellom de to hovedøyene går det 50-100 meter brede sundet Risværkeila, lokalt bare Keila, som fungerer som en beskyttet havn i det værharde farvannet i området. Øst og sør for Risvær ligger Svellingsflaket landskapsvernområde.
Øyværet huser et aktivt feriesamfunn med boliger på begge øyene og med bryggene som står tilbake fra det gamle fiskeværet. Flere fiskebruk har vært gjenstand for oppussing. Beliggenheten ut mot Vestfjorden gir fri sikt mot Hamarøytindan i sør samtidig som Lofotfjellene ruver i nord.
Historie.
Den første fastboende på Risvær var en tysk Bernhof som kom på slutten av 1700-tallet. Noen tiår etter ble fiskeværet overtatt av Falch-familien. En gunstig plassering i forhold til Lofotfisket gjorde at fiskeforedlingsbedriftene på øyene ble et naturlig sted å avlevere fangsten. Arbeidsplassene som ble skapt førte til at befolkningen gradvis økte utover 1800-tallet – og på slutten av 1800-tallet ble Risvær et viktig knutepunkt i distriktet.
I 1901–1902 ble Risværkeila mudret opp på statens regning og øyene ble tilknyttet strøm- og telefonnettet gjennom sjøkabler. Risvær var et velholdent fiskevær som nådde sin gullalder på 1920- og 1930-tallet samtidig som Lofotfisket var på sitt største. På høyden av fiskesesongen disse årene skal minst 400 båter ha holdt til bare på Risvær, et antall som skal ha gjort det mulig å gå tørrskodd over Keila.
Reduksjonen i Lofotfisket i tiden etter andre verdenskrig førte til en gradvis fraflytting fra Risvær. De siste fastboende flyttet på 1990-tallet, og øyværet gikk gradvis over til å bli et rekreasjonsområde – deriblant for Falch-familien som fortsatt holde til i væreiergården på Heimøy.
Den resterende bygningsmassen med tilknyttede brygger og fiskebruk ble i løpet av 1990- og 2000-tallet solgt og restaurert til bruk som fritidsboliger. I tillegg til den eksisterende bebyggelsen har også annet ledig land langs sundet blitt skilt ut og solgt i denne perioden, inkludert tomter fra tidligere bebyggelse som hadde forfalt eller blitt revet. De fleste av disse er blitt bebygget med hytter og rorbuer for fritidsbruk.
Risvær i dag.
Fra midten av 2000-tallet har de fleste nedlagte fiskebrukene blitt tatt i bruk som private fritidsboliger. Hytter og rorbuer er oppført på ledige tomter langs Keila. Eierne kommer hovedsaklig fra nærliggende byer i områdene rundt Lofoten og Vesterålen – men også fra andre steder i Norge.
Falch-familien er fortsatt den største landeieren på Risvær, og med unntak av tomtene og bebyggelsen langs Keila er de gjenværende landområdene på øyene i deres eie. Størsteparten av disse områdene er lite aktuelle som tomter da det er svært værhardt og dårlige havneforhold på yttersiden av øyene, og uten noen offentlig brygge på øyene er tomtene avhengige av private bryggeplasser.
Risvær brygger.
Den gamle hovedbryggen på Risvær ble i 2003 solgt til nye eiere og er nå restaurert og tilrettelagt for utleie, opplevelsesferier og konferanser med bryggeplass til 20 båter.
Risvær Brygger har i ved siden av utleiedriften bygget ut 6 selveier-rorbuer plassert i sjøkanten langs nordsiden av Heimøya i tilknytning til den gamle hovedbryggen.
Tjenestetilbud og forsyninger.
Nærmeste matbutikk og kafè befinner seg noen få kilometer fra Holandshamn, ved fergeleiet Digermulen. For andre forsyninger er Svolvær by det nærmeste større handelsstedet for adkomst med både båt og bil. Offentlige skjenkesteder finnes ikke i nærheten. Utenom Svolvær by er vertshuset "Den Glade Skrei" på Brettesnes på Store Molla det nærmeste, ca. 20 minutter unna med båt, men det holder normalt kun åpent i Juli måned.
Bebyggelsen har kommunal ferskvannstilførsel gjennom rør i sjø fra Pundslett, samt nett-tilknyttet elektrisk kraft og fast-telefoni via sjøkabel. Det er gode dekningsforhold for TV og radio fra bakkenettet og for mobiltelefoni, mens dekning for mobilt bredbånd er noe varierende. Det finnes ingen renovasjonstjeneste på øyene.
Ankomst og tilgjengelighet.
Risvær har ikke fastlandstilknytning men anløpes på anrop av Lødingen Skyssbåtservice på ruten mellom Øksneshamn og Svolvær. ()
Den nærmeste opparbeidede havnen med tilknyttet vei for privat båttrafikk er Holandshamn på Hinnøya, hvorfra overfarten tar ca. 10 minutter med nevnte rutebåt. Ved Pundslett er det anlagt småbåthavn med parkering for eiere av fritidshus på Risvær. Båtferdsel i dette farvannet kan være risikabelt grunnet svært mange undervannsskjær og holmer, så det er nødvendig med lokalkunnskap for å ferdes trygt, selv i skipsleia.
Narvik Lufthavn, Evenes er nærmeste stamflyplass og kan nås med bil fra Holandshamn/Pundslett på ca. 2 timer. Herfra er det flyforbindelser til blant annet Oslo, Trondheim og Tromsø; samt internasjonalt med charterfly. Nærmeste by er Svolvær ca. en times reise unna med båt eller bil. Svolvær lufthavn betjener kortdistanse-flyvninger til stamflyplassen Bodø lufthavn.


Josef Fares.
Josef Fares (født 19. september 1977 i Beirut, Libanon) er en svensk filmregissør og manusforfatter.
Fares har assyrisk bakgrunn og kom til Sverige som tiåring og vokste opp i Örebro. Etter videregående studerte han filmregi på Dramatiska institutet.
Fares debuterte som regissør i 1996 med kortfilmen "Gangstaz n Cash", som handler om en mann fra Örebro som en dag plutselig kommer over en bagg full av penger som visstnok tilhører den italienske mafia. Historien fortelles gjennom flashback samtidig som hovedkarakteren Abdi gjenforteller hele dagen sin til en kamerat. Stilistisk skal filmen minne om Luc Bessons «Taxi».. Etter det har han blant annet laget den populære komedien "Kopps" i 2003. Etter dette uttalte Fares at han fra nå av skulle satse på reklamefilmer.
Annet.
Sommeren 2006 ble han og broren sittende fast i Libanon under krigen med Israel.
Han er bror til den svenske skuespilleren Fares Fares, som hadde en av hovedrollene i filmen "Kopps".
Mottok i 2006 Nordisk Råds filmpris for Zozo


Pedro Lascuráin Paredes.
Pedro José Domingo de la Calzada Manuel María Lascuráin Paredes (født mai 1856, død 21. juli 1952) var president i Mexico i omtrent 45 minutter den 18. februar 1913. Han er dermed historiens kortest sittende president uansett land. Det eneste han utførte som president var å utnevne Victoriano Huerta til minister for deretter å selv fratre. Huerta tok deretter over som president. Lascurain var utenriksminister i den perioden da Francisco I. Madero var president.


Luftovervåkningsstasjon.
Luftovervåkningsstasjon eller Control and Reporting Center (CRC) er en del av Luftforsvarets kontroll og varslingskjede. Denne typen stasjon produserer luftbildet i Norge og kontrollerer Luftforsvarets jagerfly i luften.


Nathalie Nordnes.
Nathalie Nordnes (født 22. november 1984 i Bergen) er en norsk musiker og sanger som debuterte i 2003 som plateartist.
Liv og karriere.
Nordnes har fra barneskolen av sunget i forskjellige kor og tatt pianotimer. Da hun var 14 år skrev hun sin første låt, «Between Sheets». Nordnes begynte etterhvert å spille inn låter i studioet til den bergenske produsent-duoen Kato Ådland og Hans Petter Gundersen. Etter vel ett år ble hun kjent med plateselskapssjefen Per Eirik Johansen i Virgin/EMI som lot seg imponere. Nordnes delte Sondre Lerches støtteapparat, og på Spellemannprisen i mars 2002 sang hun duett med ham på «Modern Nature». Det var her hun ble introdusert for det store publikum.
Hush Hush.
Debutalbumet "Hush Hush" kom i 2003 og ble spilt inn Gjøa Studio med Hans Petter «HP» Gundersen og Kato Ådland som produsenter. Hun skrev alle sangene selv og sier at hennes inspirasjonskilder bl.a. var Laura Nyro, Rickie Lee Jones og Marvin Gaye. Hun fikk gode kritikker for sine låter og sin stemme. Albumet lå 19 uker på VG Lista Topp 40, med en 8. plass i april 2003 som høyeste plassering, og solgte til gull-plate.
Join Me In The Park.
Før jul 2004 kom nye toner fra Nordnes i form av singelen «Cars And Boys». Lydbildet var tøffere enn på debuten og hun hadde blitt brunette. NRK Petre A-listet melodien. Oppfølgeralbumet "Join Me In The Park" ble utgitt i februar 2005 og var produsert av Hans Petter «HP» Gundersen og Kato Ådland. Anmeldelsene varierte fra gode til glitrende. Artisten hadde modnet siden debuten og framsto både sofistikert og elegant, mente anmelderene hvorav noen trakk poeng for et litt kjedelig og glatt produkt.
Letters.
"Letters" kom i februar 2009. Tekstene er en samling fortellinger og betraktninger med ulike fortellerstemmer. «Brevene» er også sendt fra ulike steder og tidsepoker. Platen er i stor grad spilt inn i Italia med produsent og trommeslager Rob Ellis, som tidligere har jobbet med blant andre PJ Harvey, Marianne Faithfull og Madrugada.


Podmoskovnye Vechera.
Podmoskovnye Vechera (russisk: "Подмосковные Вечера", engelsk: «Moscow Nights» eller mer korrekt «Evenings near Moscow», eller på norsk: Moskvakvelder) er en av de russiske sangene som er best kjent utenfor Russland.
Sangen ble skrevet av de to veletablerte låtskrivere Vasilij Solovyov-Sedoy og Mikhail Matusovskij men de ble ikke enige om tittelen. Solovyov-Sedoy som var fra Leningrad insisterte på at sangen skulle kalles for «Leningrad Nights» heller enn «Moscow Nights». Sangen ble for alvor kjent i Russland i 1955 da den unge skuespilleren Vladimir Troshin sang sangen i en film fra 1955. Året etter ble sangen adoptert som kjenningsmelodien for Verdensungdomsfestivalen i Moskva og ble dermed spredt rundt om i verden. Sangen ble særlig populær i Kina. Den statseide kringkasteren i Sovjetunionen tok sangen som sin kjenningsmelodi i 1964.
Radio Moskva benyttet sangen som sin kjenningsmelodi spilt som instrumental ved innledningen til hver nyhetssending og etter informasjon om frekvensendringer.
En dixielandversjon med britiske Kenny Ball and his Jazzmen under tittelen «Midnight in Moscow» var meget populær i 1961.
Tekst.
Engelsk (en av flere ulike oversettelser)
Whispers are not heard in the flowerbed,
Everything has died down till dawn.
If you only knew, how dear to me
As the river moves, and yet unmoving,
All in silver moonlight so bright.
T'is where a song is heard, and yet unheard,
Why do you, dear, look askance, with your head lowered so?
Why do you not speak so, my sweetheart?
It is hard to express, and hard to hold back,
So please, just be good dear sweetheart.
Don't you, too forget, these Moscow nights
Norsk versjon.
Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Moskva-netter».
Innspillinger.
Arrangør på Høilands innspilling var C. Klouman.


Valentyna Sjevtsjenko.
Valentyna Jevhenivna Sjevtsjenko (ukrainsk Валентина Євгенівна Шевченко, født 2. oktober 1975 i Hannivka i Tsjernihiv oblast) er en ukrainsk langrennsløper.
Hun debuterte internasjonalt i 2000. Hennes hittil beste sesong var 2003/2004, da hun kom på tredje plass sammenlagt i verdenscupen.
Hennes beste OL-plassering er en femteplass på 30 km klassisk fra OL 2002 i Salt Lake City. I VM-sammenheng er femteplassen på 10 km klassisk i VM 2009 i Liberec hennes fremste prestasjon.
Hun fikk tredjeplass i den første Tour de Ski (2007).


Idrees Sulieman.
Idrees Sulieman (født Leonard Graham 27. august 1923 i St. Petersburg, Florida, død 25. juli 2002 samme sted) var en amerikansk jazzmusiker (trompet), kjent som tidlig bebop-utøver og fra lengre opphold i Skandinavia.
Etter å ha spilt med Fats Navarro i skoledagene, var han i «Carolina Cotton Pickers» (1939–43) og Earl Hines' orkester (1943–44) før han etablerte seg i New York som en del av det gryende bebop-miljø. Der samarbeidet han på innspillinger med Mary Lou Williams og Thelonious Monk (1947), samt spilte i orkestre ledet av Count Basie, Cab Calloway og Lionel Hampton.
Han antok navnet Idrees Dawud ibn Sulieman etter å ha konvertert til islam.
Han var bosatt i Stockholm (1961–64) og København (1964–82) og spilte bl.a. med Radiostorbandet under Thad Jones, såvel som andre amerikanere på Europaopphold, Don Byas, Bud Powell og Kenny Clarke.
Sulieman var gift med vokalist og perkusjonist Jamila Sulieman. Paret utga "The camel" (1964) der
svenske musikere, samt norske Ole Jacob Hansen medvirket. Etter hans død skrev Ray Pitts omtalen "Idrees Sulieman og omstændighederne. I anledning af trompetistens død", utgitt i Jazz Special (2002), bl.a. med refleksjoner rundt Suliemans opphold i Oslo.


Edi Hauser.
Eduard «Edi» Hauser (født 26. november 1948) er en tidligere sveitsisk langrennsløper.
Hans fremste meritt er tredjeplassen på 4 x 10 km stafett under OL 1972 i Sapporo.
Han kom på tredje plass sammenlagt i den første uoffisielle verdenscupen i sesongen 1973/74, etter Ivar Formo og Juha Mieto.


Fylkesvei 868 (Nordland).
Fylkesvei 868 (Fv868) går mellom Trivatnet ved Raftsundbrua i Hadsel og Holand i Vågan kommune i Nordland. Veien følger Raftsundets østside og er 29,6 km lang.
Historie.
Veien mellom Digermulen og Kongselv ble åpnet i 1976. Fra Kongselv var det fergeforbindelse til Hanøy og Kaljord. Da første del av Lofotens fastlandsforbindelse, E10, ble åpnet fra Fiskebøl til og med Raftsundbrua i 1998, ble fylkesveien langs Raftsundet bygd videre fra Kongselv til Raftsundbrua, og bygdene på østsiden av Raftsundet fikk dermed fergefri veiforbindelse til Svolvær.
Fergeforbindelsen fra Digermulen til Finnvika på Store Molla ble åpnet i 2001, etter at det var blitt bygd vei på vestsiden av Store Molla. Før det hadde det vært fergeforbindelse fra Digermulen til Svolvær via Ulvåg og Brettesnes på Store Molla.
Veien fra Holand til Storfjell sto ferdig i 1998.
Andre eksterne lenker.
868


Per Kristian Ottestad.
Per Kristian Ottestad (født 11. februar 1968) er en norsk musiker og plateprodusent.
Ottestad er mannen bak popgruppene 2Brave og The Getaway People. Han har også vært med og laget slageren «Come Undone» for Robbie Williams. I 2004 solodebuterte han med albumet "Ottestad".
Før Ottestad hadde fylt 18 ble talentet hans vurdert til å være så ekstraordinært at han ble sendt av gårde til London for å gjøre karriere – den gang som medlem av 2Brave. Rik ble han ikke, men oppholdet i London markerte likevel begynnelsen på en lang karriere som omsider tok ham helt inn dit hvor de store gutta sitter og skriver under gullkantede kontrakter. 2Brave ble han ikke rik av, heller ikke av tida med The Getaway People, selv om de ga ut to album og turnerte flittig både i USA og i Europa. Likevel, hans talent som låtskriver var ikke til å ta feil av, og det har blitt brukt av musikkbransjen. Han har skrevet låter som har blitt solide hits, som «Come undone» som han skrev sammen med Robbie Williams, samt låter for såpeserier som "Dawson Creek", men uten at Ottestad fikk den store oppmerksomheten. I 2001 begynte han å skrive låter til et soloalbum. Stadige avbrytelser på grunn av at andre ville bruke Ottestad til å få fres på sine egne karrierer har ført til at prosjektet har tatt tid – men i 2004 kom omsider hans album "Ottestad".


Fylkesvei 885 (Nordland).
Fylkesvei 885 (Fv885) i Nordland går mellom Bitterstad i Hadsel og Frøskeland i Sortland. Veien går langs Langøysundet og Eidsfjordens østside. Hele veien har asfaltdekke, etter at veien ble oppgradert sommeren 2009. Til da hadde det vært grusvei mellom Sildpollen og Straumfjorden. Veien er 45,2 km lang.
Strekningen mellom Bitterstad og Sandnes var en del av daværende riksvei 19 fram til Hadselbrua ble åpnet 1. juli 1978.
Eksterne lenker.
885


Kari Slaatsveen.
Kari Slaatsveen (født 15. september 1963) er en norsk journalist. Hun er blant annet kjent fra radioprogrammene "Irma 1000", "Holger Nielsens metode", "Kveldsmat" og "Englefjes", samt Løvebakken på NRK 1.
Hun er også med i panelet i radioprogrammet "20 spørsmål".
Arbeid.
Slaatsveen vokste opp på Nesodden og Eidsvoll i Akershus. Hun har utdanning fra Universitetet i Oslo og fra Journalisthøgskolen. Hun begynte i NRK Radio i 1989 og slo for alvor gjennom da hun sammen med Barbara Jahn skapte radiohistorie med P3-programmet "Irma 1000" i 1993. Etter dette har hun også hatt suksess med morgensendingen "Holger Nielsens metode" på P3 og vært programleder for "Reiseradioen" på P1.
I 2004 ledet hun TV-serien "Mellom nytelse og smerte". Serien ble vist i flere land og vant «The City of Basel Prize» for verdens beste skole- eller undervisningsfjernsynsprogram for 2004.
Kari Slaatsveen ble kåret til "Årets programleder i radio" i 2005 og fikk Riksmålsforbundets Lytterpris i 2006. Hun lager pr. 2012 radioprogrammene Kveldsmat og Helgeland på NRK P1. I tillegg var hun fast paneldeltaker og tullepolitiker på Rødt parti i Løvebakken på NRK 1 fra 2002 til 2011.


Audhild Skoglund.
Audhild Skoglund (født 26. november 1970) er en norsk folklorist, forsker og sakprosaforfatter.
Skoglund er utdannet cand.philol. folkloristikk fra Universitetet i Oslo, og er ansatt som forsker III ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) lokalisert på Ullevål universitetssykehus. Hennes kompetanseområder er religion og populærkultur. Skoglund har bakgrunn som redaktør og journalist, med bl.a. fartstid som musikkskribent i musikkavisen Puls, journalist i Dagbladet og i Nettavisen. I mai 2008 begynte hun som redaktør av Universitetsavisa (nettavis) ved NTNU i Trondheim. I tillegg til sine bøker har hun ellers vært aktiv med kronikker, kommentarstoff og nyhetsmeldinger.
Skoglund gav i 1999 ut boka «"Jakten på en indre gud"». Boka handler om ulike New Age-fenomener i det moderne samfunnet vårt og gransker også hvorfor stadig færre tror på Gud og tradisjonelle kristne dogmer som himmel og helvete. I boka skriver hun vider at «ved å flytte gudsbildet fra de himmelske sfærer til menneskets indre, blir ikke mennesket lenger offer for Guds luner, men styrer sin skjebne og sitt liv selv - noe som står i kontrast til kristendommens gudsbilde».
Audhild Skoglund er en av hovedforfatterne av den norske rapporten «"Religiøse grupper og bruddprosesser"», også kalt "Sektrapporten", fra 2008, bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun vurderte imidlertid å trekke sitt navn fra rapporten, som hun mener ble betydelig omskrevet av andre, og at den gjenspeiler mye av de norske fordommene mot religiøst mangfold. Hun mener dette var et bevis på "bestilt forskning", og at premissene allerede var lagt før arbeidet kom i gang ("sekt=overgriper, sektmedlem=traumatisert offer. Det vi skulle finne var hjelpetiltak")
I 2011 lanserte hun boka "Sekter", mest for å fylle ut det hun selv mener var betydelige mangler ved rapporten «"Religiøse grupper og bruddprosesser"», fra 2008. I boka gjennomgår hun forskjellige religøse bevegelser, også de mest ytterligående sektene som har resulterte i menneskelige tragedier. Hun gjennomgår også forskjellige lands "sektrapporter", noe hun mener var nytt for det norske sektforskermiljøet, og viser til den utvikingen av disse rapportene som har funnet sted (første- og andregenerasjonsrapporter). Hun fremhever i boka særlig den tyske og den svenske (og andregenerasjonsrapporten fra Belgia) som modne og nyanserte rapporter grunnlagt på moderne forskning, der det er betydelig innsikt å hente, i motsetning til f.eks. den franske rapporten, som defineres som førstegenerasjonsrapport med tydelige fordommer, og uten empirisk forskning og beleggsmateriale.


Fylkesvei 721 (Nordland).
Fylkesvei 721 (Fv721) går mellom Dragvika og Skar i Evenes kommune i Nordland. Veien er 19,7 km lang.
Eksterne lenker.
721


Mircea Cărtărescu.
Mircea Cărtărescu (født 1. juni 1956 i București) er en rumensk forfatter.
Han skriver lyrikk og prosa inspirert av postmodernisme og neoromantikk. Cărtărescu underviser i litteratur ved Universitetet i București.
Bibliografi.
På norsk finnes dessuten essaysamlingen "Europa er formet som hjernen min" (2008).


Wenche Rasch.
Wenche Rasch (født 15. september 1955) er konsulent, tidligere var hun konserndirektør i NSB med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt.
Rasch har lang erfaring som informasjonssjef i sentralforvaltningen, og har siden 1986 vært ansatt i flere departement, senest i perioden 2005-2008 da hun var informasjonssjef i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun ble høsten 2000 informasjonssjef ved Det Kongelige Hoff og hadde stillingen i 4 1/2 år inntil hun begynte i AID. Rasch har erfaring fra en rekke fagområder innen forvaltningen og har spesiell kompetanse i krisekommunikasjon. Rasch har vært ansatt som seniorrådgiver i Burson-Marsteller, drevet eget konsulentselskap og er utdannet coach.


Mangletre.
Mangletre fra TrøndelagEt mangletre eller manglebrett (fra italiensk "mangano" «tøypresse», via tysk "mangel(e)n") er en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak som sammen med en rund trestokk (kalt "rull", "kavle" eller "manglestokk"), ble brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull. Et mangletre sammen med tilhørende stokk kunne kalles "manglegogn" eller "mangletøy".
Bruk.
Det eldste, kjente, daterte danske mangletre er fra 1590, og i Norge er de eldste daterte fra 1600-tallet. Etter hvert ble mangletreet avløst av klesruller, strykejern, lintøypresser, rullebord og manglekasser. Men Aagot Noss forteller at mangletre enda var i bruk flere steder i landet omkring 1960. Selv om de fleste da hadde fått både klesruller og elektriske stykejern kunne det være greit å ty til mangletreet i en snarvending. Ved bruk av strykejern har også hvitt tøy lett for å gulne, og da kunne også mangletreet være et godt alternativ.
Når tøyet skulle rulles ble det fuktet eller tatt inn litt før det var helt tørt etter vask. Så ble det strukket og rullet tett og stramt rundt stokken. Hvis det var små eller fine plagg som skulle behandles forsiktig, kunne man rulle et håndkle eller et annet tøystykke utenpå. Rullen ble så lagt på et bord. Var bordet rent og slett kunne man mangle rett på platen, og ellers kunne man bruke et stykke tøy, gjerne av ull, som underlag. Med én hånd på håndtaket og den andre på den fremre enden ble mangletreet presset med kroppstyngden mens rullen ble dratt fram og tilbake. Slik kunne man glatte alle slags plagg av lin og bomull som det ikke var knapper i.
Kjærestegave.
Både i Norge og i andre land har mangletre vært en populær kjæreste- eller friergave, og på et mangletre fra Hadeland finner vi en innskrift som forteller om dette: "1744 den 20. November skar jeg ud denne Fiel. Det var i den Tid jeg Anne Hansdatter feste."
Det har vært en vanlig oppfatning at giveren skulle ha skåret eller malt mangletreet selv. Men mange har nok bestilt friergaven fra en bilthugger eller en dyktig bygdehåndverker.
Dekor.
De eldste mangletre er preget av renessansen. De har ofte menneskefremstillinger, og Adam og Eva er et populært motiv. Mange av disse tidlige mangletre er nok byarbeider, skåret av profesjonelle bilthuggere. Karveskurd på mangletre er svært utbredt, ikke bare i Norge. Utover på 1700-tallet blir det populært med ranker og det utvikles mange regionale og lokale varianter.
De fleste mangletre har et oppstående håndtak i den ene enden. Håndtaket er ofte utformet som en hest. Håndtaket kunne også formes som en løve eller en hund og i Gudbrandsdalen kunne håndtaket prydes med akantusdekor. Det er også noen få mangletre uten håndtak og noen med et forlenget rett skaft i en ende. Denne siste typen ser ut til å ha vært vanlig på Island.
Mangletre var ofte rikt dekorert. I museene har mangletre først og fremst vært samlet og utstilt for å vise variasjon og utbredelse i folkekunsten. Museene har derfor bare unntaksvis tatt vare på de tilhørende rullene eller mangletre uten dekor. Dekoren er først og fremst utført i eller skjæring på brettet og utforming av håndtaket. Disse er ofte malt. Mer sjelden, men særlig fra Hallingdal, finner vi mangletre med rosemaling.
Import.
På en gruppe mangletre med geometrisk dekor skåret i karveskurd, er skjæring av initialer og årstall skåret med en utrenet hånd mens dekoren ellers er mer profesjonelt utført. På en del av disse mangletreene står også feltene for initialer og årstall tomme. Her kunne kjøperen selv ha skjære inn initialer og årstall.Svein Molaug peker på at en gruppe slike mangletre skåret i bøk, trolig er importert fra Jylland og Slesvig.


Fylkesvei 724 (Nordland).
Fylkesvei 724 (Fv724) i Nordland går mellom Evenesmark i Evenes og fylkesgrensen ved Planterhaug. Veiens lengde er 5,6 km.
Eksterne lenker.
724


Possessed.
Possessed er et amerikansk thrash/death metal-band. De ble stiftet i El Sobrante i California i 1983. Possessed ble oppløst i 1993 etter at Jeff Becerra ble skutt og paralysert fra livet og ned, og har siden sittet i rullestol. I 2007 ble det klart at Jeff Becerra skulle spille på Wacken Open Air under navnet Possessed, sammen med medlemmene fra bandet Sadistic Intent. Possessed framtid ellers er uvisst.
De inspirerte mange nye band innenfor thrash, death og black metal-genren. Mange norske black metal-band fra 90-tallet var inspirert av blant andre Possessed. Selv var de inspirert av band som Black Sabbath, Motörhead og Venom. Deres mest kjente plate er "Seven Churches" fra 1985.


Jan Omdahl.
Jan Omdahl (født 24. mars 1961) er en norsk journalist, forfatter og foredragsholder som særlig har befattet seg med Internett-teknologi.
Omdahl har tidligere vært journalist i musikk-avisa Beat, Arbeiderbladet og Natt & Dag, samt redaktør i miljøtidsskriftet Bellona Magasin. Som journalist i Dagens Næringsliv var han en av de første norske journalister som dekket fremveksten av Internett og det digitaliserte mediesamfunnet. I 1996 sa han opp jobben som journalist i Dagens Næringsliv for å være med på å etablere flere av Norges ledende nettselskaper. Han var kreativ leder og strategisk rådgiver i konsulentselskapet Razorfish, og portalsjef og ansvarlig redaktør for nettportalen Spray.
Etter en periode som frilansskribent med flere bokprosjekter (se under) og faste oppdrag for blant andre Dagens Næringsliv, VG og VG Nett, er han nå ansatt som internett- og mediekommentator i Dagbladet.no.
Jan Omdahl har skrevet flere bøker. I 2003 gav han ut en bok om Internett, med tittelen "Den vakreste kvinnen i verden – reisebrev fra nettverkssamfunnet". I boken tar han for seg hvordan det nye nettverkssamfunnet påvirker makt, kultur og menneskelig identitet. Samme år ga han også ut matboka "Farlig Godt – fortellinger om verdens beste råvarer", sammen med Torgrim Eggen. I 2004 gav han ut "«The Swing Of Things»" en biografi om pop-gruppa a-ha.


Norges Bokseforbund.
20. mars 1920
Bjarne SkjervedalTore BergFrank Robert WalstadConnie Renate AasYvonne Medby
Medlem av NIF
Norges Bokseforbund (NBF) organiserer all amatørboksing i Norge. Dette betyr at forbundet skal organisere ordinær boksing og diplomboksing. Norges Bokseforbund kan ikke organisere proffboksing i Norge fordi dette er forbudt ved lov og kan straffes rettslig hvis det utføres.
Forbundet er et av særforbundene i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Norges bokseforbund er også medlem av Det internasjonale bokseforbundet (AIBA). Forbundet holder til på Ullevaal Stadion, sammen med flere andre kampsporter.
Stiftelse og opphav.
Den første bokseklubben i Norge ble stiftet i 1909, og het Kristiania Boxeklub.
Det første norgesmesterskapet ble også arrangert fra samme år 19. til 20. desember av Kristiania Boxeklub, med fem vektklasser. Fra og med 1920 har det blitt arrangert NM hvert år med unntak av 1910–1911, da boksing var forbudt av politiet i Christiania og i krigsårene 1941–1945.
Det første norgesmesterskapet i junior ble arrangert fra 26. til 28. januar i 1929 i Oslo med åtte forskjellige vektklasser.
Forløperen til Norges Bokseforbund het Norges Atletforbund og ble stiftet i 1913, dette forbundet organiserte også bryting. Fra 1920 fikk de to idrettene hvert sitt forbund og Norges Bokseforbund ble stiftet. Fra 1989 ble det åpnet for kvinneboksing i NM. Helga Risøy og senere Cecilia Brækhus har gjort seg bemerket i profesjonell boksing for kvinner.
Klubber og utøvere.
I Norge er det ca. 65 aktive klubber, med ca. 4100 medlemmer, men kun (ca.) 240 av disse er aktive utøvere med startbøker. Hver av disse klubbene er medlem av en boksekrets.
Norske regler.
Se også for mer utfyllende regler.
Det er ikke tillat å bokse ordinær boksing i Norge etter fylte 34 år.
Eksterne lenker.
Bokseforbund


Bedriftsforsamling.
En bedriftsforsamling er et organ som i Norge er obligatorisk i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som har mer enn 200 ansatte. Andre aksjeselskaper kan vedta å opprette en bedriftsforsamling om ønskelig. To tredjedeler av bedriftsforsamlingen velges av generalforsamlingen, resten av og blant de ansatte. Dersom selskapet har en bedriftsforsamling vil denne overta enkelte oppgaver som ellers ligger til generalforsamlingen eller styret.
Sammensetning og valg.
En bedriftsforsamling skal bestå av medlemmer som er valgt av både aksjeeierne på generalforsamlingen og av de ansatte i selskapet. Dersom generalforsamlingen ikke bestemmer noe annet, skal bedriftsforsamlingen bestå av 12 medlemmer. Antallet skal alltid være delelig med 3 (asal § 6-35 første ledd, jf. asl § 6-35). Generalforsamlingen velger 2/3 av medlemmene, mens de ansatte velger 1/3. Representanter for de ansatte må ha vært ansatt i selskapet i minst ett år. Det er i forskrifter gitt detaljerte regler om hvordan valget av de ansattes representanter til BF skal skje.
Bedriftsforsamlingen velger selv en leder. Det kan ikke velges en leder som ikke selv er medlem av bedriftsforsamlingen. Valget kan heller ikke legges til andre organer. Godtgjørelse for medlemmer i bedriftsforsamlingen fastsettes av generalforsamlingen.


Whoracle.
"Whoracle" er et konseptalbum laget av det melodiøse death metal-bandet In Flames. Albumet ble gitt ut gjennom plateselskapet Nuclear Blast den 18. november, 1997. Alle sangene, utenom «Everything Counts», ble skrevet av bandet. Tekstene var skrevet av Niklas Sundin.


Filmåret 1990.
Filmåret 1990 er en liste over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1990.


Hedvig Skonhoft Johannesen.
Hedvig Skonhoft Johannesen (født 25. september 1971) er en norsk sosiolog.
Johannesen er sosiolog og høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark.
Hun var også en av dem som i 2006 har kommentert kronprinsparets nye nettverk.
Ekstern lenke.
Johannesen, Hedvig Skonhoft
Johannesen, Hedvig Skonhoft


Weta Digital.
Weta Digital er et filmselskap som spesialiserer seg innen digitale filmeffekter. Det er lokalisert i Wellington i New Zealand og er et datterselskap av "Weta Workshop", som lager spesialeffekter. Direktør Peter Jackson og Richard Taylor, med flere, grunnla Weta Digital i 1993 for å produsere de digitale filmeffektene til filmen "Heavenly Creatures". Til dette arbeidet ble det bare brukt én datamaskin. Selskapet har vokst seg stort siden den gang. I dag er det velkjent og har medvirket i mange populære filmer. I juni 2006 ble deres beste datamaskin registrert som den 157. kraftigste i verden.


Hvit stokk.
Hvit stokk er et hjelpemiddel for mange mennesker som er sterkt svaksynte eller blinde. Den fungerer både som et rent teknisk mobilitetshjelpemiddel, og som et høflig signal til omverdenen om at personen som bærer den er synshemmet.
Stokken fungerer ved at den synshemmede holder den foran seg, og lar den advare om hindringer som fortauskanter, hull i bakken og lignende. De mest kjente teknikkene er pendelteknikk hvor man lar stokken pendle fra side til side, slik at den – når man går – alltid er ved siden av foten som er fremst, og foran den som er bakerst, og diagonalteknikk ved at stokken holdes diagonalt opp foran, og er dermed til beskyttelse for hindringer som står opp fra bakken.
Historie.
Blinde mennesker har brukt stokk som hjelpemiddel for å bevege seg i århundrer, men det var ikke før rett etter den første verdenskrig at den hvite stokken ble introdusert.
I 1921 følte James Biggs, en fotograf fra Bristol i England som var blitt blind etter en ulykke, seg ukomfortabel med mengden av trafikk rundt huset sitt slik han fikk stokken sin malt hvit for å bli mer synlig.
I 1931 lanserte Guilly d'Herbemont i Frankrike en nasjonal bevegelse med den hvit stokken som støtte for blinde mennesker.
I noen land brukes forskjellige fargekoder på den hvite stokken, slik at en seende person bare ved å iaktta stokken kan avgjøre om den som bærer den er svaksynt, blind, døvblind etc.
Den hvite stokken er brukt av synshemmede over hele verden, og symbolet med den hvite mannen med stokk er det internasjonale symbolet for synshemming.


Dougie Poynter.
Dougie Lee Poynter (født 30. november 1987 i Thurrock, England) er en engelsk bassist i bandet McFly.
Mange tror han heter Douglas men det er feil, moren selv sier at hun døpte ham Dougie. Men han liker ikke selv navnet Dougie, og bruker derfor kallenavnene Douglas eller Doug. Faren forlot ham, moren Sam og søsteren Jazzie da Dougie var liten, og det er mange som tror at det var grunnen for at Dougie var så rolig det første året av McFly.
Dougie og noen av vennene hans startet et punk/rock band kalt Ataiz. Men etter å ha vert på audition for et band kalt McFly i 2004, forlot han gruppen.
McFly.
Dougie er fremdeles med i Mcfly og spiller bass og korer. Sammen med Tom Fletcher (vokal og gitar), Danny Jones (vokal og gitar) og Harry Judd (trommer) er de et av de ledende bandene i England. De spiller pop/rock. De er det yngste bandet som har fått sitt første album på toppen av salgslistene. En rekord som tidlige ble holdt av The Beatles.
Dougie har i senere tid begynt å synge mer og mer i McFly.
Han har også skrevet mange sanger for Mcfly alene. Dougies sanger er litt forskjellige fra resten av mcflys sanger. Han er inspirert av Tom DeLong fra Blink 182, og sangene har derfor et litt Punk/rock preg. Se feks. Transylvania, Silence is a scary sound og Ignorance. Sammen med McFly har han spill inn en film, "Just My Luck", med Lindsay Lohan og Chris Pine.
Personlighet.
Dougie regnes som den "rolige og sjenerte" i gruppa. Men dette blir avvist av resten av McFly. Som Harry Judd har sakt: «ther's the quiet Dougie, and theres the other Dougie».
selv sier Dougie: «Im Hardcore! I'm Doug X, very extrem, very loud. 'cause not only am I Doug X. Im Doug XXX.»
Og band medlem Tom Fletcher mener at Dougie en dag kommer til å få problemer med å si noe i et intervju eller på scenen.
Han er i år nominert som "most fancibal male" på et "virgin megastores" hjemmesider. Han leder suverent mot de andre.
Sammen med McFly er han nominert som "best live act".
- En stor på høyre bryst/skulder med motiv av blant annet romskip og Aliens. Da han var 18 begynte han på tatoveringen, og fullførte nedover armen da han ble 19.
- "Atleth" skrevet over vristen på foten. Alle I McFly har noe lignende.
-The ballad of Paul K(med T.Fletcher og D.Jones)
-Please please(med T.Fletcher, D.jones, H.Judd og Jason Perry)
-Star girl(med T.Fletcher, D.Jones, H.Judd, J.Perry, Julian Emery og Daniel carter)
-Friday Night(med de samme som skrev "star girl")
-Sorrys not good enough(med T.Fletcher, D.Jones, J.Perry og J.Emery)
-The way you make me feel(med T.Fletcher, D.Jones, H.Judd og Joel Stentz)
-Dont Wake me up(med D.Jones og Rob Davies)
-too close for comfort(med T.Fletcher og D.Jones)
-I wanna hold you(med T.Fletcher og D.Jones)
-I'll be ok (med T.Fletcher og D.Jones)
-she falls asleep part 2 (med T. Fletcer og H.Judd)
han synger også i flere sanger, men ikke mye, som regel bare koring.


Ole Jacob Hansen.
Ole Jacob Hansen (født 16. april 1940 i Oslo, død 6. mars 2000) var en norsk jazzmusiker (slagverk) kjent fra en rekke innspillinger og internasjonale samarbeid.
Hansen etablerte seg i Oslos jazzmiljø, den første tiden i Tore Sandnæs' storband (1958), Mikkel Flagstad kvintett (1959), Bjørn Jacobsen septett (1958–60), Arild Wikstrøm kvartett (1961) og Kjell Karlsens varierte besetninger (bl.a. Moldejazz 1962), Bjørn Johansen kvartett (1962). Han var derpå i Bernt Rosengrens orkester i Stockholm. (1963–64), med Idrees Sulieman (1964) og i Paris med Eric Dolphy og Donald Byrd.
På Metropol Jazz Club spilte han med en rekke av verdens ledende jazzmusikere. Utover 70-tallet medvirket han på flere innspillinger med Ditlef Eckhoff, Paul Weeden og Terje Bjørklund, samt i gruppen Adonis (74-75) med meget aktivitet på Club 7.
Hansen etablerte Jazz Alive (1980), og spilte på 80- og 90-tallet med Thorgeir Stubø, Lee Konitz, Doug Raney, Laila Dalseth, Jan Erik Vold, Harald Gundhus, Knut Riisnæs, Totti Bergh, Einar Iversen. For sitt virke mottok han Buddyprisen 1997 og Gammleng-prisen i klassen jazz i 1996.


Shah Mohammed Rais.
Shah Mohammed Rais (født 4. april 1954 i Kabul) er en afghansk forfatter og tidligere bokhandler. Rais er utdannet sivilingeniør, men valgte tidlig å vie seg til å fremme litteratur.
Rais ble verdenskjent etter Åsne Seierstads skildring av ham og familien i boka "Bokhandleren i Kabul" fra 2002. Etter bokas internasjonale lansering har han kommet med kraftig kritikk av Seierstad på grunn av hennes intime beskrivelser av familieforholdene hos ham. Under et besøk i Norge i 2003 truet han med å saksøke Seierstad for påstander han mente var injurierende og krenkende for både ham og familien. Han har videre hevdet at hun ved sin intime beskrivelser hadde brakt skam over familien og satt deres liv i fare på grunn av frykt for blodhevn. Han har blant annet uttalt at «Jeg kan ikke leve lenger i mitt eget land. Dette er en stor tragedie for meg og familien. Vi må nå bosette oss utenfor Afghanistan».
I 2006 debuterte Rais selv som forfatter med boken "Det var en gang en bokhandler i Kabul" oversatt til norsk av Finn Thiesen.


Kystad.
Kystad/Kystadtoppen ligger på Byåsen i Trondheim, mellom Stavset og Dalgård. Området inneholder en liten skog som også har o-kart. Like ved denne skogen ligger Kystad gård.
Team Trafikks bussrute 8 og 19 går forbi Kystad.
Barna i området sogner til Dalgård skole.


Vêrfolne.
Falken Verfolne avbildet i en islandsk håndskrift (AM 738 4to)
Verfolne (Vêrfolne/Vedrfolnir) er falken som sitter mellom øynene på ørnen Vidofnir i toppen av livstreet Yggdrasil i den norrøne mytologien.


Garðar bispedømme.
Garðar bispedømme var et katolsk bispedømme på Grønland. Det ble opprettet på et tidspunkt etter 990, og fungerte fram til 1400-tallet. Bispesetet var stedet Garðar inne i Einarsfjord i Austerbygd, hvor den lille bygda Igaliku ligger i dag. Det meste av presteskapet kom fra Norge. Bispesetet var først tilordnet Hamburg-Bremen erkebispedømme som suffraganbispedømme, deretter Lund erkebispedømme, og senere Nidaros erkebispedømme fra 1153.
Det grønlandske bispesetet forsvant på 1400-tallet, da skipsavgangene fra Norge stoppet. Det ble fortsatt utnevnt biskoper, med Vincenz Kampe (utnevnt 1537) som den siste. Ved reformasjonen ble bispedømmet formelt oppgitt.


Anders Kvåle Rue.
Anders Kvåle Rue (født 18. september 1965) er en norsk illustratør, tegneserieskaper og forfatter. Rue har laget flere tegneserier og spesialisert seg på tegninger i bøker fra vikingtiden.
Anders Kvåle Rue var en av de mest lovende tegneserieskaperne på 1980-tallet. Han debuterte med humorserien "Sjøormen Sjur", som ble trykt i avisene Vest-Telemark Blad og Telemarkingen fra 1982. I 1983 laget han satireserien "Æsenes reise" for Dag og Tid, en serie om gudenes fremstøt for å få fred mellom de jordiske landene. I 1984 startet han situasjonskomedien "Padde-patruljen" i bladet Speidaren og den mer ambisiøse "Soga om Sigrid", skrevet av Sverre Årnes, i Norsk Barneblad. Han tegnet også serien "Somme kjeringar er slike" i 1986 i Norsk Barneblad, og laget et hefte av eventyrserien "Tuss og Troll" i 1987. I 2003 kom han med boka "Skjeggets historie", der forfatteren tar for seg skjeggets kulturhistorie. Han har også illustrert flere bøker om norsk vikingtid og historie med detaljerte, tegneseriepregede saktegninger utført med blyant og vannfarger.
Anders Kvaale Rue har mottatt Kulturdepartementets tegneseriepris for 1982 ("Sjøormen Sjur") og 1987 ("Tuss og Troll").
Skjeggets historie.
Den boka han kanskje er mest kjent for er boka om skjeggets historie. Denne tar for seg skjegget som kulturell uttrykksform gjennom flere tusen år, fra faraoenes tid og frem til samtiden, og hvordan kjente personer har brukt skjegget for å formidle og forsterke sin egen karakter. Han tar for seg hvordan barberingen foregå, blant annet hvordan romerske legionærer skurer av seg skjegget med pimpstein, og hvordan personer får navn etter skjegget sitt slik som Sigtryg Silkeskjegg og Torolf Luseskjegg. Fra nyere tid så omtaler Kvåle Rue flere merkverdigheter slik som at det i Prøyssen kom en egen lov i 1946 om at ansatte i postvesenet ikke får ha bart, bart ble sett på som et opprørsymbol. Han tar også for seg skjegget til flere kjente personer slik som skjegget til Kronprins Håkon.


Death Note.
"Death Note" (デスノート, Desu Nōto) er en japansk manga som er skrevet av Tsugumi Ohba og tegnet av Takeshi Obata. Serien handler om en 17 år gammel student ved navn Light Yagami, som finner en mystisk notisbok som dreper enhver person hvis navn blir skrevet inn i boken. Light bestemmer seg for renske vekk all ondskap i verden ved hjelp av denne overnaturlige notisboken, men det tar ikke lang tid før politiet fatter interesse for de mystiske dødsfallene som finner sted. En annen som kommer på banen er den unge og mystiske detektiven «L», som bestemmer seg for å ta opp jakten på Light.
Mangaen startet kapittelvis i det japanske tegneseriemagasinet Weekly Shonen Jump i 2003. En animeserie på 37 episoder som ble produsert av studioet Madhouse, hadde premiere i oktober 2006 i Japan på TV-kanalen "Nippon Television". Siste episode av serien ble sendt første gang i juni, 2007. To filmer basert på mangaen hadde premiere i henholdsvis juni og november samme år.
Manga.
I Japan ble serien utgitt kapittelvis i tegneseriemagasinet "Weekly Shonen Jump" fra desember 2003 og fram til mai 2006 og er nå ferdig fullført. Den er på til sammen 108 kapitler, som også er utgitt i form av egne tegneseriebøker i både Japan og Nord-Amerika, såkalte "tankōbon"-bøker, hvor flere kapitler er samlet i samme bok. Alle de 108 kapitlene er utgitt i til sammen 12 slike tegneseriebøker. I 2006 hadde over 20 millioner eksemplarer av tegneseriebøkene blitt solgt i Japan.
Mai 2008 ble det annonsert at tegneserieutgiveren Egmont Serieforlaget har fått rettighetene til å publisere og oversette mangaen. Ansvarlig redaktør for utgivelsen i Norge blir Hans Ivar Stordal, som har bekreftet at at den norske utgaven skal oversettes direkte fra japansk. Det er utgitt 12 bøker på norsk
Anime.
Animeserien av Death Note er på 37 episoder og ble produsert av animasjonsstudioet Madhouse og ble sendt fra den 3. oktober 2006 til den 26. juni 2007 i Japan. Til forskjell fra filmene holder animeen seg tro til historien til mangaen, med unntak av enkelte visuelle endringer av figurene, rekkefølgen som hendelser blir vist i tillegg til noen hendelser som ikke er med i mangaen. Også tidsforløpet er ulikt da handlingen i animeen starter i år 2007 mens mangaen begynner sin handling i 2003.
Samtidig med at animeen ble sendt i Japan ble det mulig for beboere i Nord-Amerika å laste ned episodene som allerede var sendt lovlig fra internett. Dette ble gjort mulig ved at selskapet "Viz Media" fikk lisens på serien i Nord-Amerika og dermed kunne tilby nedlastingstjenesten for amerikanske seere. Tilbudet ble sett på som spesielt viktig fordi det var første gangen det ble mulig for seere å på lovlig vis laste ned episoder av en godt kjent japansk anime mens den ennå gikk på TV i Japan.
Filmer.
I 2006 ble det sluppet en film i to deler basert på serien. De to delene ble sluppet i Japan henholdsvis juni og november 2006.
Innledning.
Light Yagami er en meget intelligent ung mann som avskyr all kriminaliteten og korrupsjonen som finnes i verden. Alt forandrer seg når han i 2003 (2007 i animeen), tilsynelatende ved en tilfeldighet, finner en notisbok liggende på bakken. Skrevet på forsiden av notisboken er navnet «Death Note» og på første side står det en «bruksanvisning» som hevder at den person hvis navn blir skrevet i notisblokken, vil dø. I begynnelsen er Light meget skeptisk til dette og tror det hele er en spøk, men etter å ha prøvd ut boken med to døde forbrytere som resultat, forstår Light at notisboken er ekte. Noen dager senere møter han den tidligere eieren av notisboken, en dødsgud ("shinigami") ved navn Ryuk, som forklarer nærmere egenskapene til en «Death Note». Light bestemmer seg så for å erverve status som jordas Gud ved å dømme forbrytere til døden ved hjelp av den magiske notisboken.
Det store antallet uforklarlige dødsfall blant forbrytere, både i og utenfor fengsel, tiltrekker seg snart oppmerksomheten til Interpol og en mystisk detektiv som bare er kjent under navnet «L». L forstår raskt at den mystiske seriemorderen holder til i Japan og deduserer at morderen kan ta livet av sine ofre uten å legge en finger på dem. Den mystiske detektiven gir seg i gang med å finne identiteten til morderen og få ham dømt. Light forstår fort at L vil bli hans største motstander og en psykologisk katt- og muslek utløses mellom de to intellektene.
Hovedpersoner.
Yagami Light (夜神 月, Yagami Raito) er en meget intelligent 17 år gammel student. Til tross for sitt store intellekt kjeder han seg og er lei av kriminaliteten som finnes i verden. Når han finner en notisbok som kan ta livet av den personen hvis navn blir skrevet inn i den, bestemmer Light seg for å utrydde all kriminalitet, gjøre verden til et utopia og herske over den som en Gud. De mange drapene han begår ved hjelp av notisboken gjør at han blant allmennheten blir kjent under navnet «kira» («Kira» er den japanske uttalen av det engelske ordet "killer", «morder»). Light ser det som sin oppgave å avsi dom over alle forbrytere og redde verden fra kriminalitet. Han kaller seg derfor ofte for «rettferdighet». Light er født den 28. februar 1986, og er derfor 17 år gammel når historien begynner.
L/ Ryuzaki (エル, Eru)(L Lawliet) blir betraktet som verdens beste detektiv og leder politiets jakt på Kira. Han og Light blir portrettert å være like på flere områder, da de begge er meget intelligente og begge har sterke meninger om hva virkelig rettferdighet går ut på. Av utseende er han derimot både ustelt og sjuskete, til forskjell fra Light som alltid går korrekt kledd i fine klær. Til tross for dette har L store evner i logikk og skarpsinn. L kjennetegnes av det rufsete håret og de mange besynderlighetene han viser: han står og går krokrygget, sitter på huk i stoler (med knærne helt opp til haken), spiser på godteri midt i politimøter og holder små gjenstander på en merkelig måte. Til tross for dette er han meget intelligent og utgjør en av de største truslene mot Light. L er født på Halloween (31. oktober) 1979 og er derfor 24 år når handlingen begynner.
Misa Amane (弥 海砂, Amane Misa) er et populært tenåringsidol i Japan og er hodestups forelsket i Light. Hun kan ofte være barnslig for sin alder og har det med å omtale seg selv i tredjeperson for å virke søt. Hun er totalt hengiven ovenfor Light, og hevdet selv at hun elsket ham ved første blikk. Hennes urokkelige kjærlighet for Light skyldes også det faktum at Light ved hjelp av sin Death Note straffet mannen som myrdet foreldrene hennes. Misa er selv eier av en Death Note, i tillegg har hun inngått en byttehandel med den "shinigamien" som tidligere var i besittelse av notisboken hennes. Denne byttehandelen går ut på at en person gir en "shinigami" halvparten av sin gjenstående levetid, i bytte mot «dødsgudens øyne» ("shinigami eyes"). Ved hjelp av disse øynene får personen evnen til å se et menneskes fulle navn og levetid bare ved å se på ansiktet til han eller henne. Den sterke kjærligheten hun nærer for Light er langt fra gjensidig, da han kun ser på henne som en ressurs han kan gjøre bruk av i sine planer, siden hun både besitter en Death Note og evnene til en "shinigamis" øyne. Hun er født den 25. desember 1984 og er derfor 19 år når handlingen begynner.
Mello (メロ, Mero) (Mihael Kheel) er et foreldreløst barn som vokste opp på et barnehjem i Storbritannia for spesielt begavete barn. Mello var sammen med en annen gutt ved navn Near, kandidat til å bli L sin etterfølger. Som med L er han glad i godteri, først og fremst sjokolade, og kan ofte sees tyggende på en sjokoladeplate. Han er meget intelligent, men lar ofte følelsene løpe av med seg. Han nektet å bli L sin etterfølger i samarbeid med Near. Når Light under navnet Kira begynner å ta livet av forbrytere, bestemmer Mello seg for å fange Kira selv før Near gjør det, men metodene han bruker er langt mindre konvensjonelle enn Nears. Han slutter seg til en forbrytergjeng i USA og bruker dem som base for sine trekk mot Kira. Mello er født den 13. desember 1989 og er derfor 14 år når handlingen begynner.
Near (ニア, Nia) (Nate River) var sammen med Mello førstekandidat til å bli L sin etterfølger, og vokste opp på samme barnehjem som Mello. Det var i begynnelsen meningen at de to skulle overta for L sammen, men Mello nektet å slå seg sammen med Near og overlot til Near å fortsette opplæringen på barnehjemmet. Etter hvert som trusselen fra Kira vokser seg større får Near tillatelse fra de øverste myndigheter i USA til å danne en etterforskningsgruppe ved navn SPK ("Secret Provision for Kira"). I løpet av jakten på Kira kaller Near seg for N. Som L er Near meget intelligent men er mer direkte og besluttsom da han ofte handler før han har funnet alle beviser han trenger for å trekke en slutning. Near fikler ofte med en lokk av håret under møter, i tillegg til å drive med leker, løse puslespill og lage store strukturer av småting som legoklosser eller fyrstikker. Dessuten har han en samling med figurer som han bruker til å illustrere sine teorier under etterforskningen. Near er født den 24. august 1991 og derfor 12 år når handlingen begynner.
Mikami Teru (魅上 照, Teru Mikami) er en påtaleadvokat som Light gjør til den fjerde Kira etter å avgjort at det er for farlig å ha sin Death Note nær seg selv og Misa, da etterforskningen har kommet farlig nær å avsløre ham. Mikami er en ubøyelig tilhenger av Kira og deler mange av hans tanker, meninger og prioriteter, til det punkt at han ser på Kira som sin Gud. For hvert navn han skriver ned i en Death Note sier han ordet "sakujo" (削除), som betyr «strykning» (å stryke noe vekk) eller «eliminasjon» (i den engelske versjonen av mangaen brukes ordet «delete», å slette), dette fordi han mener at Gud «sletter» onde mennesker.
Shinigami (dødsgudene).
I denne serien er "shinigamines" hovedoppgave å skape død, noe de gjør ved hjelp av notatbøkene de eier, de såkalte Death Notes. Hver "shinigami" har i utgangspunktet en Death Note hver og kan bruke den slik de ønsker. Når en "shinigami" dreper et menneske før tiden med en Death Note, overføres den gjenstående levetiden mennesket hadde, til "shinigamiens" levetid. Dette fordi at "shinigamiene", til tross for at de omtales som guder, ikke er udødelig. Selv om deres levetid er mange ganger lenger enn menneskers, har deres levetid en bestemt lengde, som de må utvide ved å drepe et menneske når det trengs. Bortsett fra dette blir de ikke vist å ha stort annet å gjøre. Når et menneske blir eier av en Death Note, må "shinigamien" som eide den følge personen overalt. En "shinigami" kan kun sees av det mennesket som eier eller rører ved "shinigamiens" Death Note
Ryuk (リューク, Ryūku) er den tidligere eieren av Death Note-boken som Light finner. Det var med forsett at Ryuk mistet sin Death Note ned i menneskenes verden, da han kjedet seg og ønsket å se noe morsomt. Til forskjell fra de fleste andre "shinigami", eide Ryuk to notisbøker, noe som gjorde at han kunne ta seg råd til å «miste» den ene. Siden Light nå eier hans Death Note, må Ryuk følge Light hvor han går, men han er verken Lights venn eller fiende. Ofte nekter han å svare på Lights spørsmål angående Death Note-bøkene, han vil heller ikke hjelpe Light med å oppnå sine mål, såfremt det ikke ligger noe i det som tjener ham. I løpet av handlingen får Ryuk smakt epler fra menneskenes verden for første gang, og det varer ikke lenge før han er blitt avhengig, så avhengig at han får abstinenssymptomer dersom han ikke får noen over lengre tid.
Rem (レム, Remu) er den som gir Misa en Death Note og de såkalte «dødsgudens øyne». Som Ryuk besitter hun to notisbøker, og som Ryuk gir hun bort den ene til et menneske. Den andre notisboken overtok hun fra "shinigamien" Gelus, som døde da han reddet Misas liv. Rem viser seg å bry seg like mye om Misa som Gelus gjorde, og er beredt på å ofre livet for å beskytte henne. Dette gjør at hun ikke stoler på Light og hun gjør det klart at hun holder Light ansvarlig dersom Misa skulle dø før tiden. Til tross for hva mange fans tror, er Rem faktisk en dame.
Sidoh er en shinigami som har mistet sin Death Note. Det viser seg at Ryuk har tatt den og Sidoh drar ned til menneskeverden for å få tilbake sin Death Note.
Death Note.
En Death Note er en notisbok eid av en "shinigami" som har evnen til å drepe mennesker på magisk vis, innenfor visse betingelser. Disse betingelsene består av et intrikat regelsystem som i detalj forklarer hvilke vilkår som må overholdes dersom en Death Note skal fungere.
Viktige regler.
På Death Note-boken som Light finner står det en bruksanvisning for notisboken som ble skrevet av Ryuk før han slapp den ned i menneskenes verden. Bruksanvisningen inneholder noen av de viktigste reglene for bruken av en Death Note. Instruksjonene er skrevet på engelsk, fordi Ryuk mente dette var verdens mest populære språk.
I hver av de 12 bøkene som ble utgitt, står det en side med nye regler og mulige bruksområder for en Death Note. I animeserien ble det i hver episode vist en skjerm med nye regler skrevet på både engelsk og japansk rett før og etter reklamepausen.


Abelardo L. Rodríguez.
Abelardo Luján Rodríguez (født 12. mai 1889, død 13. februar 1967) var president i Mexico fra den 4. september 1932 til den 30. november 1934. Han ble utnevnt til president da Ortiz måtte trekke seg. Rodríguez var blant annet med på å innføre en presidentperiode på 6 år samt å innføre en sats for minstelønn i Mexico.


Division Wiking (band).
Division Wiking er et nynazistisk punkrock/metalcore-band fra Tyskland. De fleste tekstene synges på tysk og handler om andre verdenskrig, Waffen-SS og nordisk historie.
Gewand Der Wahrheit.
"Gewand Der Wahrheit" er Division Wikings eneste album og ble gitt ut i 2004.


Ghita Nørby.
Ghita Nørby (født 11. januar 1935 i København) er en dansk skuespiller. Hun vokste opp i Nyhavn nr 10 med en far som var kammersanger ved Det kongelige teater like ved, en mor som var pianist, og broren Claus som var tre år yngre. Ved luftangrep under andre verdenskrig søkte familien tilflukt i restauranten "Gilleleje" i første etasje. Ghita Nørby har dysleksi og ble i skoletiden ansett for å være dum, slik at hun ikke torde å gå opp til eksamen artium. Hun ønsket å bli skuespiller, og mens foreldrene var bortreist på ferie, oppsøkte hun Nordisk Film, som hadde hatt en liten annonse på baksiden av "Berlingske Tidende" om at de søkte unge piker. Ettersom hun hadde hørt at Nordisk Film drev med hvit slavehandel, torde hun ikke gå alene, men fikk følge av en av sine foreldres venner. Dette initiativet resulterte i at foreldrene sendte henne på folkehøyskole (Askov højskole), der hun trivdes godt og ble mer selvstendig. Etterhvert fikk hun elevplass ved Det kongelige teater.
Nørby giftet seg tidlig for å komme hjemmefra, med arkitekten Mogens Garth-Grüner som var vokst opp på godset Lille Svenstrup ved Ringsted. Han var plaget av depresjon og tok sitt liv, slik at hun ble en svært ung enke. Senere giftet hun seg med popsangeren Dario Campeotto, som hun fikk sitt eneste barn, Giacomo, med. Campeotto var oppvokst i Danmark, men paret bosatte seg utenfor Torino i et stort hus sammen med hans foreldre, hans bestemor og yngste søster, fire generasjoner under ett tak, noe Nørby stortrivdes med. Hun konverterte også til katolisismen. Paret drev gavebutikken "Dinamarca" i sentrum av Torino. Butikken ble åpnet ved at fotballspilleren Harald Nielsen sparket en fotball inn gjennom døren og et opphengt Dannebrog. Dansk design var etterspurt, så butikken overlevde parets skilsmisse.
Nørby har medvirket i over 100 spillefilmer og hadde sin filmdebut i 1956. Hun har også medvirket i flere tv-serier, blant annet den danske drama-serien "Matador" som ble innspilt gjennom fire år, og gikk fra 1978 til 1982, og den bisarre thriller-serien "Riget" fra 1994, samt "Riget II" i 1997. Hun har siden 2004 hatt en sentral rolle i den skandinaviske serien og samproduksjonen "Ørnen".
Nørby ble i 1996 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen. I 2006 ble hun tildelt Medaljen Ingenio et arti.


Lina Medina.
Lina Medina (født 27. september 1933 i Paurange, Peru) ble gravid i en alder av 5 år, 7 måneder og 21 dager og er den yngste registrerte moren i medisinsk historie. Det er verdt å nevne at verdensrekorden ligger nære et tilfelle i Russland.
Historien.
Lina ble brakt til et sykehus av foreldrene fem år gammel på grunn av hennes voksende mage. De trodde hun led av en sykdom, men det viste seg at hun var hele syv måneder på vei og ventet et barn. En og en halv måned senere, den 14. mai 1939 ble hun mor til en liten gutt etter keisersnitt. Gutten var velskapt og veide 2,7 kilo. Hans navn ble Gerardo, som var tatt etter doktorens navn. Gerardo ble oppdratt til å tro at moren var hans søster, men i en alder av ti år fikk han vite sannheten. Han vokste opp til et sunt liv, men døde i 1979 av en benmargssykdom. Han ble 40 år gammel.
Det var aldri tegn til at Lina Medinas graviditet ville forekomme på unaturlig vis.
Det sies at hun heller aldri fortalte noen om sin nokså uvanlige befruktning.


Blastoise.
Blastoise er en Pokémon fra spillene "Pokémon Red" og "Blue". Den utvikler seg fra Squirtle og Wartorle.
Blastoise er en første generasjons pokemom i "stage 2". Det vil si den utvikler seg fra en pokemon, her "Wartortle" som er trinn 1 som utvikles av laveste nivå foruten "baby" som er basic pokemonen "Squirtle". Bulbasaur er blant annet en av de tre man kan begynne med i pokemon red og blue.
Fysiologi.
Blastoise er en gigantisk, blå, tobent skilpadde. Det som skiller den mest fra vanlige skilpadder (bortsett fra fargen, størrelsen og evenen til å brøle og gå på to) er de to lukene i skallet, rett over skulderbladene. Bak disse skjuler det seg kraftige vannkanoner, som lett blåser vann gjennom stål, har en rekkevidde på flere hundre meter, og kan skyte ut flere hundre kubikkmeter vann i minuttet. Det er uklart hvor Blastoise får alt vannet fra, men Pokémon er bundet av forskjellige fysiske lover enn mennesker. Blastoise kan også snu vannkanonene inne i skallet, og rette dem nedover, noe som kan gi den voldsom fremdrift i vann. Den kan også bruke denne evnen til å hoppe, skjønt dette er sjelden nødvendig da den kan hoppe et titalls meter opp i luften fra før.
Blastoise kan også lett trekke seg inn i skallet sitt. Dette gir den enda bedre forsvar, og den kan da utnytte angrepet Skull Bash til sitt fulle potensial. Den retter da vannkanonene ut av to hull i skallet, og sender seg selv spinnende mot motstanderen i voldsom fart. Noen Blastoise velger å rette opp spinnen og ramme motstanderen med hodet først i stedet. Etter angrepet kan Blastoise være oppegående igjen på sekunder, så om den bommer og flyr forbi målet, er det ingen grunn til å føle seg tryggere. Hvis motstanderen skulle klare å blokkere begge vannkanonene, kan den også sprute ut vann gjennom munnen. I tillegg til vann kan den også skyte ut isstråler (Ice beam), energistråler (Hyper Beam), og stålkuler (Flash Cannon).
Navnet "Blastoise" er en sammenheng av de engelske ordene "blast" (skyte) og "tortoise" (skilpadde).


Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk (estisk: "Eesti Nõukogude Sotsialistlik Vabariik", russisk: "Эстонская Советская Социалистическая Республика") var en delrepublikk i Sovjetunionen fra 1940 til 1990. Delrepublikken ble proklamert etter at Sovjet-Russland okkuperte Estland i 1940. Under okkupasjonen ble den estiske byen Petseri (russisk: Печоры, "Petsjory") og Petseri kommune annektert i 1944 og lagt inn under Pskov oblast.
Estlenderne ble hardt behandlet av sovjetdikatoren Josef Stalin. Republikkens hovedstad var Tallinn, som i dag er Estlands hovedstad.
Industri.
Den estiske sovjetiske sosialistrepublikk var et lite senter for lettindustri og ferdigprodusering av metaller fra resten av Sovjetunionen, ettersom Estland er fattig på mineralressurser. Mindre industri fantes allikevel i byen Narva ved den russiske grensen. Her ble det utvunnet oljeskifer, som senere ble smeltet for å utvinne oljen.
Slutten for sovjetrepublikken.
Den estiske sovjetiske sosialistrepublikk gikk til grunne under den syngende revolusjonen i Baltikum på begynnelsen av 1990-tallet og ble erklært å ha vært et okkupert land. Republikken Estland ble gjenopprettet den 20. august 1991 da Sovjetunionen gikk i oppløsning. De russiske troppene forlot Estland i 1994.
Eksterne lenker.
Estland
Sovjetrepublikk


Den syngende revolusjonen.
Den syngende revolusjonen var en protest mot Sovjet fra Baltikums side. Målet var selvstendighet for de baltiske statene, noe som ble oppnådd for Litauen i 1990 og Latvia og Estland i 1991. Uttrykket ble skapt av den estiske kunstneren og aktivisten Heinz Valk i en artikkel som ble publisert en uke etter den syngende massedemonstrasjonen på sangerfeltet i Tallinn den 10.-11. juni 1988. En av de mest kjente aksjonene var en menneskekjede som strakte seg fra Tallinn i nord til Vilnius i sør.


Bjølsen Valsemølle (musikkgruppe).
Bjølsen Valsemølle er en musikkgruppe fra Bjølsen i Oslo. Frontfigur er Trond Ingebretsen. Gruppen spilte storbyrock med tekster inspirert av Oslo og hendelser i byen. Den ble oppløst i 1986, men gjorde et comeback midt i 90-årene da den dukket opp i en episode av underholdningsprogrammet "Tore på sporet".
Bjølsen Valsemølle ga så ut en samle-cd i 1996 før en ny studio-cd kom i 1999. Gruppen har senere ligget lavt, men var atter i rampelyset under en festival i Melhus høsten 2006. 17. september 2007 slapp BV en dobbel-cd kalt "Over elva". Den inneholder én plate med nye sanger og en annen med gamle låter i ny drakt.
"Over elva" er spilt inn i Brickwall Studio i Oslo, mens videoen til tittel-låta ble til i forbindelse med en konsert for de innsatte ved «Botsen». Albumet "Mohammeds cafè" ble lansert 12. oktober 2009 og inneholder blant annet sangen «91,72», en hyllest til spydkaster Terje Pedersen og hans verdensrekordkast på Bislett 2. september 1964.
Musikkvideoer.
Bjølsen


Aage Indahl.
Aage Indahl (Født 18. februar 1946) er en norsk lege og ryggforsker.
Indahl er Dr. med. spes. i fysikalsk medisin og overlege ved Kysthospitalet i Stavern. Han var tidligere overlege ved Sentralsykehuset i Østfold.
Indahl har drevet ryggforskning siden 1991. Forskningen har delvis vært klinisk, delvis eksperimentell basalforskning. Resultatene har bidratt både til ny forståelse av patofysiologien bak ryggplager, og til ny lærdom om hvordan ryggpasienten skal behandles klinisk. Han har tatt en doktorgrad om emnet.
Ved siden av forskningen har han drevet vanlig klinisk virksomhet som fysikalsk medisiner.


Misjonsalliansen.
Den norske Misjonsallianse eller bare Misjonsalliansen er en norsk frittstående og tverrkirkelig misjonsorganisasjon med basis i Den norske kirke.
Misjonsalliansen ble grunnlagt i 1901, og driver diakonale misjons- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Asia og Afrika.
Misjonsalliansen drives med støtte fra den norske stat, gjennom NORAD og andre gaveinntekter fra rundt 27 000 støttespillere i Norge. Totalbudsjettet er på ca. 95 millioner kroner (tall fra år 2008).
Eksterne lenker.
Misjonsalliansen
Misjonsalliansen


Mikhail Jevstafjev.
The sky over the city where we were happy
Mikhail Aleksandrovitsj Jevstafjev (russisk Михаил Александрович Евстафьев, født 1963), er en russisk kunstner, fotograf og forfatter.
Han kommer fra en kunstnerfamilie – hans mor, bestemor og oldefar er russiske billedhuggere.
På 1980-tallet tjenestegjorde han i den sovjetiske hæren i Afghanistan i to år og publiserte senere romanen "To skritt fra Himmelen" om Sovjetunjonens okkupasjon av Afghanistan.
Som journalist for flere større internasjonale nyhetsorganisasjoner på 1990-tallet dekket han krigene og de væpnede konfliktene i Bosnia, Tsjetsjenia, Georgien, Nagorno-Karabakh, Tadsjikistan og Transdniestria.
Mikhail Jevstafjevs malerier og fotografier har vært utstilt i i ulike land, blant annet Østerrike, Kina, Russland og USA på steder som for eksempel Hofburg Kongressenter, Kremlinpalasset, Det Sentrale Kunstnerhuset in Moskva og Grand Central Terminalen i New York City.
Hans arbeider befinner seg på museer og i private samlinger i Østerrike, Storbritannia, Frankrike, Polen, Russland og USA og har vært publisert i flere internasjonale tidsskrifter og aviser samt vært publisert i en rekke bøker.
Ekstern lenke.
Jevstafjev, Mikhail
Jevstafjiev, Mikhail


Stiftelsen Areopagos.
Stiftelsen Areopagos eller Areopagos er en norsk-dansk kirkelig organisasjon rotfestet i den lutherske tradisjonen. Den er vokst frem fra Den norske buddhistmisjon, som lenge var dens navn.
Areopagos har til formål å formidle evangeliet i en multireligiøs verden. Areopagos prioriterer utvikling av miljøer for religionsstudier, -dialog, kristen åndelighet og liturgi.
Areopagos er både en stiftelse og en medlemsorganisasjon. Som medlemsorganisasjon har Areopagos nasjonale medlemsforeninger i Norge og Danmark.
I Norge driver Areopagos blant annet Dialogsenteret Emmaus


Finn Dag Steiro.
Finn Dag Steiro (født 15. august 1954) er en norsk lektor med musikk som hovedfag.
Steiro er sjef i musikkredaksjonen i P1. Før det var han fra 1993 redaksjonssjef for magasinredaksjonen i NRK P1.
Han er kjent for å ha en skarp penn og en samfunnsengasjert stemme, men han er ingen nykommer som kåsør. I flere år leverte Steiro dagferske kommentarer da gamle P2 var et must på morgenen.


Svein Tang Wa.
Svein Tang Wa (født 6. april 1946 i Stavanger) er en norsk trubadur, tekstforfatter, komponist og billedkunstner. Tang Wa er utdannet grafiker og har utgitt seks musikkalbum. Han har også bidratt som tekstforfatter og komponist for etablerte Rogalandsband som Stavangerensemblet, Vamp og Leif og kompisane.
Hans første album "Toffa" ble gitt ut i 1980 med tekster om en oppdiktet Stavangergutt med samme navn. Gunnar Roalkvam stod bak de fleste tekstene mens Tang Wa skrev musikken. Tang Wa spilte albumet inn og ga ut albumet på nytt i 2008 etter at de originale innspillingene var borte. I 1986 kom "Tang Was revy". I 1998 kom albumet "Hørr gjøken" ut. Albumet ble består av Tang-Was egne sanger. Backingbandet på albumet er satt sammen av en rekke etablerte Stavangerartister og besto av Reidar Larsen (piano), Arne Skage jr. (gitarer), Johan Egdetveit (trekkspill), Tor Mathisrud (bass) og Stene Osmundsen (trommer). Albumet ble kåret til årets beste norske album av NRK P1 i 1998.
I 1999 satte han opp sitt eget barneteater "Ein barnetime", noe som også resulterte i et album. "På kanten" fra 2005 bestod av sanger skrevet av Ragnar Bjerkreim til tekst av Gunnar Roalkvam. I 2007 slapp han "Rødast hjerta" som er en oppfølger til "Hørr gjøken" og med flere av musikerene fra "Hørr gjøken".
Tang-Wa ble tildelt Stavanger kommunes kulturpris i 2005 og Stavanger Aftenblads kulturpris i 2009.


Fredrich Christian Holberg Arentz.
Fredrich Christian Holberg Arentz (født 28. september 1736 i Askvoll, død 31. desember 1825 i Bergen) var en norsk skolemann.
Han var sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731–1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.
Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik V ville sende til Arabia, men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758–59 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans.
I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825.
Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. Iløpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring 300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen. Han var ellers fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske.
Hele tre ganger var han gift. Første gang i 1864 med Christiane Marie Meldal (1743-1765) fra Hamar. Hun døde samme år som hun fødte deres eneste barn. Han giftet seg på nytt med Ingeborg Maria Frørup (1739-1775), de fikk 9 barn, hvorav 4 vokste opp. I 1777 giftet han seg for tredje gang, nå med sin første kones yngre søster, Bolette Rebecca Meldal (1743-1810). De fikk 7 barn.


Alex Naumik Sandøy.
Alex eller Alexandra Naumik (tidligere Alexandra Sandøy) (født 12. august 1949 i Vilnius i Litauen) er en norsk-polsk artist som ble kjent fra slutten av sytti-tallet.
Alexandra Naumik ble født i Litauen av polske foreldre, men vokste opp i Sibir dit familien var blitt deportert under Stalinregimet. Etter 6 år returnerte de i 1957 til Polen. Med sin 4 1/2 oktavers stemme vant Alex allerede som tenåring en rekke nasjonale priser og spilte inn plater med størrelser som Agnieszka Osiecka og Adam Slawinski. Hun gikk ut fra pedagogisk Institutt i Łódź i 1969. Alex kom til Norge i 1970 etter at hun ble gift med filmregissøren Haakon Sandøy. Hun debuterte i 1977 i Norge og ble kjent for sin innføring av funk-rocken her til lands. Hennes album oppnådde både kritikerros, Spellemannpris og høye salg med gull- og sølvplater som resultat.
Alex var også en av de første på kvinnesiden til å motta internasjonale kontrakter – (1977 Polygram International, (nå Universal) og 1978 RCA Records, USA) og arbeidet med internasjonalt kjente musikere som David Foster, Mike Hurst, Andraé Crouch, Andy Summers og Glen Matlock. Alex ble gitt sin egen TV-spesial på det tyske showet "Musikladen" som ble sett av over 20 millioner mennesker i 18 land) – en ære som tidligere var gitt størrelser som Ramones, Roxy Music og Van Morrison.
Alex ble kjent som trendsetter på flere områder, (Blant annet innen mote; «Alex-hår» ble et fast uttrykk), og hun ble den første kvinnelige artisten i Norge som tok full kontroll over både sin musikk, image og mediabilde i en tidsperiode hvor slik styring på kvinnesiden ikke var vanlig. Hun var også en pionér og trendsetter i sin visjon om viktigheten av artisters samarbeid med næringslivet, og hun viste dette suksessfullt som talskvinne for firmaer som Ford, Norges Brannkasse, Levi's, BASF, Helen Curtis med flere.
Alex har mottatt flere internasjonale utmerkelser og priser, i tillegg til nasjonale, som Nord–Ring prisen i Helsingfors (1981), Spellemannprisen 1977 i klassen pop for albumene "Alex" og "Handle With Care", og hun er blitt kåret av lesere til «Årets Kvinnelige Artist» i (Det Nye 1980)
Alex har i en lang periode også arbeidet som låtskriver og produsent i USA og Japan. Albumet og produksjonen "Faith" med artisten Leana, hvor Alex bidro som komponist og produsent, toppet Billboard-listene som nummer 1 to ganger (juni 2005 og januar 2007).
I oktober 2008 startet Alex utgivelsen av sine beste utgivelser på nytt, etter at plateselskaper hadde drøyet inntil 30 år med gjøre hennes materiale tilgjengelig. Dette skjedde blant annet via iTunes, men også på artistens egen nettside.
Anledningen ble også kombinert med nye utgivelser og remikser i flere versjoner, inkludert «Home Is where The Hatred Is».
Det første Alex-bandet.
Bandet til Alex ble dannet i 1976 sammen med Bjørn Christiansen, Svein Gundersen (begge tidligere i bandet Aunt Mary), Brynjulf Blix og Per Ivar Johansen. Per Ivar Johansen døde 19. september 1980 i en bussulykke mens bandet var ute på turné og der bremsesvikt var ulykkesårsaken.
Soloplater.
Inneholder engelsk versjon av «Univers», Alex' bidrag i den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1980. Norsk versjon er kun utgitt på single og en samle-LP (med både norske og internasjonale Grand Prix-låter fra 1980). Platen inneholder også «I'm not alone», som ble vurdert som hennes MGP-bidrag i 1980.
Samleplate. Inneholder «Rock'n Roller», som var Alex' bidrag i den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1981.
Singler.
B-siden "Slike drømmer om hus" er tatt fra Ketil Bjørnstads LP "Leve Patagonia" (1978), hvor Alex var en av gjesteartistene.
Melodi Grand Prix.
Norsk versjon ble utgitt på single, med Ketil Bjørnstad-balladen "Slike drømmer om hus" på B-siden. Bjørnstad-låten er tatt fra hans album "Leve Patagonia" (1978), hvor Alex var en av gjesteartistene. "Univers" er også utgitt på en samle-LP samme år, sammen med låter fra den internasjonale finalen i 1980. Engelsk versjon, "Universe", ble utgitt på albumet "Daddy's Child" i 1980.
Utgitt på single, med instrumental/karaoke-versjon på B-siden. På coveret ble teksten trykket og man ble oppfordret til å spille inn sin egen versjon. Låten er også utgitt på Alex' eneste Best of-plate "Alex' beste" i 1981.
Låten ble spilt inn i studio, men er aldri blitt utgitt.
Aldri utgitt på single, men den var med på kassetten som ble utgitt med alle låtene fra den norske 1986-finalen. Det ble også laget en promo-kassett for radio, med kun denne låten.


Limousin (storferase).
Limousinokse roter opp jord og spiser gress
Historie og utbredelse.
Rasen stammer fra den franske regionen Limousin. Det påstås at rasen kan spores 16 000 år tilbake til hulemalerier. Stambok for rasen ble etablert i 1866. Til Norge kom rasen første gang på begynnelsen av 70-tallet. Dagens populasjon stammer imidlertid fra import som startet i 1992. I 2007 ble det inseminert 3 500 kyr med Limousin gjennom Geno.
Kjennetegn og egenskaper.
Limousin er en kjøttferase som i liten grad brukes til melkeproduksjon. Kyrne brukes som ammekyr, dvs. at kalven går sammen med mora. Rasen er hornet og rød av farge. Rasen er mellomstor rase og kjennetegnes med lette kalvinger. Den har kraftig muskulatur i rygg og kryss, samt en spesielt kjøttfull bakpart. Kjøttet har lavt fettinnhold og lav beinprosent


Askøy videregående skole.
Askøy videregående skole er en videregående skole på Askøy. Skolen ligger i Kleppestø, nærmere bestemt på Myrane hvor også Kleppestø ungdomsskole og Askøyhallen er lokalisert. Kunstgressbanen som er hjemmebane for Askøy FK ligger også like ved. Skolen har både studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram med ca 600 elever. På studieforberedende har skolen 3 klasser på hvert trinn.


Hans Arentz.
Hans Arentz (født 27. august 1731 i Askvoll i Sunnfjord, død 12. april 1793 i Dale i Sunnfjord) var en norsk embetsmann og topografisk forfatter.
Som de fleste embetsmenn på den tiden kom Arentz selv fra embetsmannsslekt. Hans far var Frederik Arentz (1699–1779), sogneprest og biskop i Bergen. Moren var Frederikke Holberg, en niese til Ludvig Holberg. Broren var skolemannen Fredrich Christian Holberg Arentz. Etter skolegang og studier i Bergen og København ble han utnevnt til sorenskriver i Sunnfjord i 1762. Tre år senere giftet han seg med Ingeborg Cathrine Nagel, datter til fogd Hans Thiis Nagel i Sunnfjord. Prost og sogneprest til domkirken i Stavanger, deretter i Øyestad.


Else Christie Kielland.
Else Christie Kielland (født i Bergen 20. oktober 1903, død 25. september 1993 i Oslo) var en norsk maler, tekstilkunstner, kunstteoretiker og statsstipendiat.
Hun ble født i Bergen som datter av professor, arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland og Anna M. C. Christie. Familien flyttet til Trondheim da hun var 8, og til Oslo da hun var 14 år gammel. Hun tok artium i 1922, studerte ved SHKS 1922-1923 og ved Kunstakademiet 1923-27. Hun "mottok korrektur" fra Harriet Backer 1923-32, som hun hadde kjent siden tenårene. Hun studerte en kort periode i Paris i 1934, og var elev av Georg Jacobsen 1935-38. Hun debuterte med separatutstilling på Kunstnernes Hus, Oslo i 1929, og deltok på Høstutstillingen første gang i 1930
Et gjennomgående motiv i Kiellands virke som kunstner og kunstteoretiker er en søken etter bærende prinsipper og formell lovmessighet. De tre bøkene "geometry in... art", som har fellestittelen "Depth and Movement", er et resultat av dette arbeidet. Kielland mener å finne et gjennomgående mønster av geometrisk lovmessighet fra egyptisk kunst, via gresk kunst og frem til norrøn kunst i førkristen tid og tidlig middelalder.
Som utøvende kunstner arbeidet hun både med billedvev og med maleri. Hennes viktigste tema som maler var de store vidsyn over dramatiske landskaper, med mennesker som små maur under naturens velde. Hun har malt fra Bergen, Jølster, Røldal, Valdres og Svalbard. Hennes delvis abstrakte portretter av Fartein Valen (1934) og David Monrad Johansen (1948) er nevneverdige; det samme er tre "selvportretter" fra 1929, 1933 og 1940, og en trilogi bilder på Universitetet i Bergen: "Balders død, Årle i old da ørnane gol, Tid er med å ride rødnande braut" (1933-1975).
Blant hennes vevnader må nevnes "Til minne om dem som gav sitt liv på havet" (1962, Bergen Sjøfartsmuseum) og trilogien "Riket og mennene" (1967, Utenriksdepartementet). Det siste består av motivene "Riket og mennene, Skjebnen, Fisken dras opp av havet".
Kielland var statsstipendiat fra 1972, og mottok Oslo bys kulturpris 1981. Hun er representert i de fleste norske kunstmuseer.
Hun var ugift; og søster av arkitekt Jacob Christie Kielland.


Mayhem (USA).
Mayhem var et crossover thrash-band som ble stiftet i Portland, Oregon, USA i 1983.
Utgivelser.
I 1985 ga Mayhem ut en 4-spors demo kalt "As The World Burns". To år senere ga de ut studioalbumet "Burned Alive". Mayhem fikk bare gitt ut ett studioalbum før de ble splittet opp. Albumet ble spilt inn i Portland, Oregon i 1986 og gitt ut på Black Dragon i 1987. I 2006
Sangen «White Mice on Speed» er egentlig sangen Ace of Spades med mye høyere hastighet.


Stavanger kommunes kulturpris.
Stavanger kommunes kulturpris deles ut av Stavanger kommune.
Prisen deles ut årlig til en person som har gjort en fortjenstfull innsats for kunst og kultur i Stavanger. Prisen består av bronsestatuetten «Pike med sjal» av kunstneren Stinius Fredriksen og en gavesjekk på i størrelsesorden kr 50 000.
Samtidig med kulturprisen deler kommunen vanligvis ut ett eller flere kulturstipend til kunstnere og andre kulturarbeidere som ønsker å perfeksjonere og videreutvikle seg.
Referanser.
Kulturpris


Dead Rising.
"Dead Rising" er et Gullstikka-nominert videospill utviklet og utgitt av Capcom, eksklusivt for Xbox 360. Spillet bærer sterke likheter med den klassiske skrekkfilmen "Dawn of the Dead", men dette er ifølge Capcom bare tilfeldigheter. Hovedpersonen i spillet er den amerikanske fotojournalisten Frank West, som før han vet ordet av det befinner seg i et kjøpesenter fullt av menneskespisende zombier. Produsenten som står bak "Dead Rising" er Keiji Inafune, som også er kjent for å ha skapt spillkarakteren Mega Man.
Handling.
Hendelsene i spillet finner sted fra og med 19. september 2005, til 22. september 2005. Hovedpersonen i spillet, fotojournalisten Frank West, har blitt sendt til det nordamerikanske tettstedet Willamette, for å finne ut hva som foregår der. Etter å ha fått et overblikk av Willamette fra luften, finner Frank ut at nasjonalgarden har satt opp barrikader for å hindre all trafikk til og fra den lille byen. Frank blir straks vitne til flere brutale mord nede på bakken, og bestemmer seg raskt for å undersøke Willamette mall, som er kjøpesenteret mesteparten av spillet foregår i. Frank ber helikopterets pilot om å lande på taket til Willamette mall, og sier at han vil hentes igjen om nøyaktig 72 timer.
Gameplay.
Som journalist må Frank i løpet av 3 dager finne ut hva årsaken til zombieutbruddet i Willamette er. Spillet inneholder mange forskjellige oppgaver, som å redde andre mennesker fra zombier og psykopater. Psykopatene kan oppfattes som bossene i Dead Rising, og er mennesker som har blitt gale etter at zombiene invaderte kjøpesenteret.
Ved å være på rett sted til rett tid blir man hele tiden tildelt nye oppgaver ved hjelp av en privatradio. Noen av oppgavene er frivillige, mens andre er nødvendige å gjennomføre dersom man vil komme til bunns i handlingen. Frank har hele tiden med seg kameraet sitt, som kan brukes til å ta bilder av forskjellige hendelser. På denne måten tjener man poenger som brukes til å gjøre Frank sterkere.
Dead Rising lar spilleren ta i bruk mange forskjellige objekter og bruke dem som våpen. Frank kan ta i bruk objekter som kjøkkenkniver, bowlingkuler, gressklippere og motorsager, for å bruke dem som våpen mot zombiene og psykopatene han støter på. Til sammen finnes det over 250 objekter Frank kan bruke som våpen.


Åbot.
Åbot er et gammelt norsk rettsuttrykk. Det kunne i en betydning betegne vedlikehold eller istandsettelse av hus og gjerder på leilendings- eller embetsgårder. I en annen betydning kunne det betegne erstatningen som bruker eller leilending måtte betale til gårdeieren eller etterfølgeren i tilfelle av forsømt vedlikehold.
Leilendinger, forpaktere av visse offentlige eiendommer samt embetsmenn på sine embetsgårder hadde «åbotsansvar», dvs. plikt til vedlikehold, eller i mangel av dette istandsettelse eller ytelse av erstatning. Dersom man ikke kom til minnelig overenskomst når eiendommen ble fratrådt, ble alle spørsmål vedrørernde åboten avgjort ved en «åbotsforretning», som ble bestyrt av sorenskriveren.


Ungdom i Oppdrag.
Ungdom i Oppdrag, forkortet UIO", er den norske avdelingen av den internasjonale kristne evangeliserings- og misjons bevegelsen Youth With A Mission (YWAM). Den ble grunnlagt i 1960 av Loren Cunningham og hans kone Darlene.
Ungdom i Oppdrag ble etablert i Norge i 1972, og har siden den gang vokst til nesten 300 fulltidsmedarbeidere, og gir oppfølging til 120 misjonærer. Den har syv sentre i Norge: Borgen i Troms, Nordtun på Helgelandskysten, i Ålesund, på Sola, Skjærgårdsheimen på Flekkerøya, i Skien og Grimerud i Stange. UIO driver også grunnskole og barnehager. Organisasjonen har sitt hovedsenter på Grimerud gård i Stange kommune på Hedmark.
Organisasjon.
Ungdom i Oppdrag er en organisasjon som samarbeider med alle evangeliske kirker og organisasjoner, og ønsker å bidra til større enhet blant kristne. Organisasjonen var tidligere en luthersk organisasjon og jobbet primært i samarbeid med Den norske kirke. Den lutherske tilknytningen ble borte i 1985.
Ungdom i Oppdrag består av mennesker fra ulike kirkesamfunn og mange nasjoner. Ungdom i Oppdrag er en ideell organisasjon, ledere og medarbeidere er selv ansvarlige for sitt økonomiske underhold. Organisasjonen mobilisere og trener mennesker, til arbeid i organisasjonen og kirken. Ungdom i Oppdrag sender ut misjonærer over hele verden.
Disippeltreningsskole.
Disippeltreningsskolene (DTS) i Ungdom i Oppdrag er en av Norges største bibelskoler. Et kurs varer 6-9 måneder. DTS visjon er å utruste eleven til et liv i tjeneste for Gud og arbeide for at alle områder av samfunnet skal farges av Gud og hans ord. Hvert år tar 300 nordmenn DTS i Norge eller utlandet.
Familiefokus.
Familiefokus, Ungdom i Oppdrags familiearbeid arbeider for å hjelpe, styrke og gjenreise familier og ekteskap. Familiefokus ønsker gjennom sitt arbeid å hjelpe familier og ektepar til et rikere daglig kristenliv, og å formidle Guds ubetingede kjærlighet og Bibelens prinsipper for ekteskap og samliv.
Youth With A Mission.
Youth With A Mission (YWAM) har om lag 16 000 personer i heltidsengasjement fordelt over 180 ulike nasjoner og 800 lokaliteter/sentre. Visjonen er å bidra til å fullføre misjonsbefalingen. Selv om bevegelsens grunnleggere, Loren og Darlene Cunningham, er pinsevenner, er YWAM en tverrkirkelig bevegelse med arbeidere fra praktisk talt alle kirkesamfunn. De har bl.a. et eget nettverk, Karygma, som samler katolikker. Bevegelsen har et karismatisk preg og praktiserer "Åndens gaver" som tungetale og helbredelse ved bønn. Selv om organisasjonen regnes for å være teologisk konservativ, tror de ikke på tjenestedeling mellom kjønnene. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom boken "Why not Women" av bevegelsens grunnlegger Loren Cunningham. Her argumenterer han for hvorfor også kvinner skal kunne inneha alle typer kristne stillinger. Langt over halvparten av organisasjonens arbeidere kommer fra den tredje verden.


Lise Karlsnes.
Lise Karlsnes (født 27. november 1979) fra Tønsberg er en norsk musiker og tidligere vokalist i gruppa Briskeby hvor hun ble medlem i 2000. Bandet solgte 130 000 av debutalbumet "Jeans for Onassis" i 2000. I forbindelse med lanseringen av plata turnerte bandet sammen med a-ha. Oppfølgeren "Tonight, Captain?" som kom i 2003 solgte 30 000 eksemplarer.
I 2007 designet Karlsnes solbriller i samarbeid med Krogh optikk på Majorstua.
I 2008 var sangen «Come With Me into the Furnace» med i filmen "De gales hus".
Hun gav ut sin første singel «Forty Nights» under navnet «Lise Of The Woods» i 2010. Hun gav ut singelen «Red Hot» fra debut-albumet «Dance or Die» i eget navn i september 2011. Albumet ble utgitt 3. februar 2012 og er produsert av Thomas Eriksen.
4. februar 2012 var Karlsnes med i 3. delfinale i Melodi Grand Prix som ble arrangert i Florø. Hun bidro med låten «Sailors» som hun har skrevet sammen med Thomas Eriksen. Hun var ikke blant de tre som ble stemt fram til finalen i Oslo Spektrum, men 6. februar ble det kjent at hun fikk «wild card»-plassen. «Sailors» ble utgitt som andre single fra «Dance or Die» 16. januar 2012.


Ragnhild Kåta.
Ragnhild Tollefsdatter Kåta (23. mai 1873 – 12. februar 1947) var den første døvblinde i Norge som fikk ordentlig skolegang. Til tross for at hun var døvblind lærte hun seg å snakke, og ble en inspirasjon for Helen Keller til å gjøre det samme.
Tidlig liv.
Ragnhild Kåta ble født den 23. mai 1873 på Kåtaeiet gård i Vestre Slidre. Hun mistet synet, hørselen, lukte- og smakssansen da hun var tre og et halvt år gammel etter skarlagensfeber.
Etter å ha møtt Ragnhild i 1887, skrev lærer og forfatter Hallvard Bergh et varmt innlegg i Verdens Gang, der han skildret hennes tunge livshistorie. Artikkelen ble lest av Lars A. Havstad (1851 – 1913), som selv var døv og en pioner innen døveutdanning i Norge. Lars Havstads svigerbror, Elias Hofgaard, var bestyrer ved Hamar Institutt for døve, og Havstad foreslo til Halvard Bergh at han skulle kontakte ham.
Elias Hofgaard var villig til å akseptere Ragnhild som student, og myndighetene sa de ville betale for henne. Den 15. januar 1888 ble Ragnhild for første gang fulgt til skolen av sin far. Hun var fjorten, og det var en vanskelig overgang. Hun var redd fremmede, og tolererte ikke at noen rørte henne. Til tider bet, skrek og klorte hun. Hofgaard klarte til slutt å roe henne ned, og Ragnhild lot ham (og etterhvert andre) være nær henne.
Ved Hamar Institutt for døve var talemetoden i bruk (i motsetning til tegn og fingeralfabet). Hofgaard hadde benyttet talemetoden på svært begavede døve med gode resultater, men mange ble forbauset da Hofgaard ville benytte talemetoden til Ragnhild. Hofgaard mente at et døvt og blindt barn ville ha mest nytte av å lære å snakke; da kunne hun kalle på folk i huset og var ikke avhengig av at den hun ville snakke med kunne fingeralfabetet.
Hofgaard lærte først Ragnhild å uttale bokstavene, deretter å kombinere to bokstaver til stavelser og til slutt flerstavelsesord, før han forsøkte å knytte mening til noe som inntil da kun hadde blitt introdusert som en komplisert lek. De første ordene hun lærte var "ur", "fot" og "bord". Ordene ble knyttet til gjenstandene over flere dager inntil Ragnhild forstod at ordene var navn på gjenstandene. Etter at hun hadde forstått sammenhengen var lærelysten ustoppelig. Hun lærte å forstå andre ved å legge fingrene på leppene deres når de snakket, hun lærte å skrive og hun lærte å lese punktalfabet (blindeskrift).
Da hun møtte fru Lamson (læreren til Helen Keller) på sommeren i 1889, kunne hun allerede tale noen korte setninger.
Senere liv.
Ragnhild ble flink til å brodere og også til å strikke og veve. Hun fikk hederlig omtale for strikke- og vevearbeider ved en utstilling i Skien i 1891. Senere i livet tjente hun nok fra sitt håndarbeide til å forsørge seg selv.
Ragnhild ble konfirmert i juni 1897, som betydde at hun måtte forlate skolen. Hennes utvikling stagnerte og Hofgaard klarte å få tillatelse for henne til å komme tilbake for å bo på skolen enda et par år. Hun er listet i skolebøkene inntil 3. desember 1900. Da Ragnhild forlot skolen var utviklingen hennes likt andre talentfulle døve (men seende) personer, noe som inntil da hadde vært ansett umulig.
Faren til Ragnhild døde mens hun var på skolen. Etter at hun forlot skolen dro hun hjem for å bo med sin mor. Hofgaard besøkte henne regelmessig inntil en sykkelulykke gjorde reisen umulig i 1904. Elias Hofgaard døde i 1906. Etter at hennes mor døde flyttet Ragnhild inn med en av sine søstre, og de siste ti årene av sitt liv bodde hun på Døves Vel på Hamar.
Hun døde 12. februar 1947 etter å ha vært syk med bronkitt.
Hun ble beskrevet som nesten alltid smilende og i godt humør, pratsom, og med en urokkelig tro på Gud.


Den norske Israelsmisjon.
Den Norske Israelsmisjon (DNI) er Norges nest eldste misjons organisasjon, stiftet som Forening af Israels venner, 12. juni 1844 i Stavanger.
__NOTOC__
Historikk.
Blant dets eldere var Christian Ihlen formann 1908-1948 og redaktør av misjonsbladet 1908-1956.
I dag.
Dens motto er hentet fra Paulus brev til Romerne 1,16, «For jøde først!». Således virker den hos jødene og arbeider for å spre kunnskap om og forståelse for disse slik at andre kristne kan få innsikt og føle samhørighet, kanskje spesielt mellom de messianske jødene, og norske kristne, men også mellom mot palestinske og arabiske kristne. Blant aktivitetene er spredning av bibler, arbeid i Israel, herunder Beit Eliahu kirken i Haifa og det nærtliggende Ebenezerhjemmet, som er Israels eneste alders- og sykehjem for messianske jøder og arabiske kristne. Den driver også i Immanuelkirken og menighetshuset i Tel Aviv.
Israelsmisjonen var blant initiativtakerne til samarbeidsorganisasjonen Hjelp Jødene Hjem som driver humanitært arbeid blant innvandrere i Israel.
De driver også utdanningssenteret Caspari Senter i Jerusalem med studier av litteratur og kursvirksomhet.
I Ungarn driver de Gisle Johnson Instituttet som kurser for lutherske prester. Instituttet er et møtested for jøder og kristne.
I Norge er virksomheten organisert gjennom et hovedkontor og 13 kretser, bygget opp av ca. 200 lokale foreninger og ca. 2 000 personlige medlemmer. Årlig samler Den Norske Israelsmisjonen inn ca 12 millioner kroner. De driver Misjonsblad for Israel, ett av Norges eldste misjonsblad med et opplag på 10 000.
Referanser.
Israelsmisjon
Israelsmisjon


Pennyklubben.
Pennyklubben er en bokklubb for hestegale jenter i alderen ca. 8 til 15 år. Fokuset til klubben er på kjærlighet og omsorg til hester og andre dyr.
Medlemmene mottar en ny klubbpakke hver måned, fylt med gode bøker, siste utgave av medlemsbladet, samt andre nyttige og spennende ting. Åtte av pakkene inneholder minst to bøker og andre ting i tillegg, og fire er spesialpakker som inneholder enda mer, som faktabøker med masse fargebilder eller lydbøker.Klubben gir også ut filmer, tegneseriehefter, PC-spill, med mer.
Pennyklubben ble startet i 1982 og har gitt bort flere hester til heldige medlemmer gjennom disse årene. Den siste om ble gitt bort var sportsponni hoppa Maya i 2007. Neste gang blir til 30 års jubileet i 2012.
Det er ingen kjøpetvang, og etter å ha fått velkomstpakken, kan pakker avbestilles. Videre kan pakker returneres innen to uker dersom de ikke er ønsket.
Pennyklubben er en av flere klubber som drives av Stabenfeldt AS. Pennyklubben fins i sju land; Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Tsjekkia, Ungarn og USA.


Voks.
Voks (Lat.: "cera" «voks») kan være mineralsk (parafinvoks), animalsk (hvalrav, bivoks) eller vegetabilsk (palmeoljevoks).
Disse er estere av lengre fettsyrer med en langkjedet basisk alkohol (ikke glyserol). Voks er vanligvis hardere enn fett. Ofte benyttes vannløselig voks til framstilling av kosmetikk. Men, det mest vanlige er vokslys.


Włodzimierz Krzyżanowski.
Włodzimierz Krzyżanowski (født 8. juli 1824, død 31. januar 1887) var en polsk immigrant til Amerika og den første administratoren av Alaska.


'74 Jailbreak.
" '74 Jailbreak" er en EP av det australske bandet DC.
Albumet består av fem rock/blues orienterte sanger som tidligere kun hadde blitt utgitt i Australia. Det ble utgitt i 1984 i USA, Canada og Japan. Sporet «Jailbreak» ble også utgitt som single og som musikkvideo. EP-en ble gjenutgitt i 2003 som en del av "DC Remasters" serien.
Det første sporet er fra den australske versjonen av "Dirty Deeds Done Dirt Cheap" (1976), mens resten av sangene er fra den australske versjonen av bandets debutalbum, "High Voltage". Først ville bandet at albumet skulle hete "Ten Years of AC/DC", men de endret til slutt tittelen til 74 Jailbreak". Albumet var også en hyllest til deres tidligere sanger Bon Scott som døde i 1980.
Sporliste.
Alle sanger av Angus Young, Malcolm Young og Bon Scott, unntatt hvor annet er markert.


Evangelisk Orientmisjon.
Evangelisk Orientmisjon (EOM), tidligere Den Norske Kinamisjon er en norsk tverrkristelig protestantisk misjonsorganisasjon. Misjonsorganisasjonen er grunnlagt i Christiania (Oslo) i 1889, som resultat av et besøk av engelske James Hudson Taylor, stifteren av China Inland Mission (CIM).
Historie.
Evangelisk Orientmisjon har sitt utspring i misjonsvekkelsen sent på 1800-tallet og et norgesbesøk av pionermisjonæren James Hudson Taylor, som hadde en nød og et ønske om å gå inn i indre deler av Kina, områder ingen andre protestantiske misjonsorganisasjoner tidligere hadde vært. De fleste holdt seg til de kystnære områdene. Misjonsorganisasjonen han startet fikk navnet "China Inland Mission".
Evangelisk Orientmisjon het opprinnelig Den Norske Kinamission, men var først bedre kjent som "Kristianiakomiteen", Hudson Taylor og hans norske støttespilleres ønske var å opprette et misjonærselskap av samme slag som hans eget, CIM, der alle de nordiske land skulle være med. Navnet skulle være "Den skandinaviske Kina-Innlandsmission".
Da dette ikke lot seg realisere, organiserte de tre norske støttespillerne Otto Treider, Jørgensen og Hans Guldberg en egen gruppe, som ble kjent som "Kristianiakomiteen".
De var i kontakt med Ole Næstegaard som reiste til Kina på eget initiativ i 1888, støttet av mange misjonsvenner. Men han ville ikke ha noe med Kristianiakomiteen å gjøre fordi denne hadde gått sammen med det ulutherske CIM.
Misjonsarbeid i Shansi, Kina, fra 1889 og i Japan fra 1951 – da navnet ble endret til "Evangelisk Orientmisjon" (EOM).
Albert Lunde var formann 1917-1937.


Norheim.
Norheim er en grunnkrets i Karmøy kommune med omkring 3000 innbyggere. Norheim ligger på det såkalte Fastlands-Karmøy. På Norheim ligger kjøpesenteret Oasen storsenter, som er det største kjøpesenteret i kommunen.
Sportsklubben Nord har sine lokaler på Norheim, rett ved Norheim skole. Ved skolen finnes det innebandyhall/håndballhall (flerbrukshall) og en gressbane, kunstgress, grus og ballbinge m.m. Området tilstøter Norheimskogen med turstier fra Norheim til Vormedal og til Spanne. Midt inne i skogen finner en Moksheimsvatnet. På Norheim finner en i tillegg til kjøpesenter og idrettsanlegg også Norheim kirke, vigslet i 1978. Norheim ligger i tilnytning til Karmsundbrua, åpnet 1955, som binder fastlandet sammen med Karmøy. På Norheim finner en ved Karmsundet fornminnet «De fem dårlige jomfruer».


Finntroll.
Finntroll er et folk metal band fra Finland som kombinerer ekstrem metal med finsk polka, kjent som humppa, og tidvis joik. Selv om det er ei finsk gruppe er Finntrolls sangtekster på svensk ettersom vokalisten Katlas førstespråk er svensk (svensk er et av to språk i Finland). Finntroll betyr «Troll fra Finland».
Finntroll ble dannet i 1997 av gitaristen Teemu «Somnium» Raimoranta og sangeren Jan «Katla» Jämsen. Deres første demo, "Rivfader", ble innspilt året etter, og da ble også de andre medlemmene av Finntroll med: Samu Ruotsalainen, Samuli Ponsimaa, Henri Sorvali og Sami Uusitalo. Deretter ble plateselskapet Spinefarm interessert og ga dem en kontrakt, noe som resulterte i platen "Midnattens widunder" (1999).


Fylkesvei 352 (Nordland).
Fylkesvei 352 (Fv352) går mellom Høglia og Tapperskaret i Rana kommune i Nordland. Veien er 20,2 km lang.
Eksterne lenker.
352


HimalPartner.
HimalPartner – tidligere Tibetmisjonen er en norsk misjonsorganisasjon som arbeider med kristen yrkesmisjon i Tibet og Nepal.
HimalPartner regner pionermisjonærenes utreise i 1938 som sin begynnelse. Da reiste Edin Cornelius Alfsen og David Westborg inn i det østlige Tibet. Mange misjonsvenner i Norge sto bak dem i bønn og med økonomiske hjelp.
Noen år senere blir det krig i Tibet og kinesisk overtakelse satte en stopper for videre misjonsarbeid. Senere har alle forsøk på tradisjonelt misjonsarbeid i Tibet har vært umulig.
Teltmakermisjon.
I Tibet er tradisjonell misjon ikke lovlig eller mulig, men misjon har erfart at den ikke er avhengig verken offentlige møter eller misjonsstasjoner.
HimalPartner er en diakonal yrkesmisjon med en helhetlig tenkning om både mennesket og misjonsarbeidet. Organisasjonen er kjent som en "yrkesmisjon", etter å ha sendt ut mange kristne fagfolk som bruker sitt yrke i tjeneste for folket de er gjester hos. Organisasjonens misjonærer er enkeltpersoner som i naturlig kontakt med mennesker bærer med seg vitnesbyrdet om Kristus i ord og handling.
Nepal.
Etter at Tibet lukket seg for kristen misjon, åpnet et annet land under Himalaya-fjellene seg. Nemlig det hinduistiske kongedømmet Nepal. I 1955 startet Tibetmisjonen arbeid under paraplyorganisasjonen "United Mission to Nepal" arbeid i landet. Ikke bare blant nepalesere, men også blant tibetanske flyktninger. Nepal var lukket til 1951. Da kunne bare 0,5 prosent av befolkningen lese og skrive.
HimalPartner har gjort en betydelig innsats innenfor helse, undervisning, vannkraftutbygging og etablering av industri.
Ingeborg Skjervheim, er høyt respektert for sin innsats som jordmor og sjukepleier i Tansen-distriktet i over 30 år.
Hjelp til Selvhjelp.
«Grunnlaget for teknisk utvikling er de menneskelige ressurser», dette har vært HimalPartners grunnholdning gjennom mangeårig innsats i Nepal. På lang sikt har dette skapt en varig positiv utvikling, og hjelp til selvhjelp.
Etablering av yrkes- og ingeniørskoler, oppføringer av gamle kraftverk fra Norge, etablering av vannkraftindustri er et av de fysiske resultatene av tibetmisjonens arbeid, mens den parallelle opplæringen av unge nepalere er satsingen som gjør at skoler og industri kan drives av nepalerne selv.
Norad har brukt HimalPartner som entreprenør for utbygging av kraftanlegg i Nepal. Etter 30 år med landsbyutvikling i Nepal er tiden moden for å overlate ledelsen til nepalerne selv.
Energibistand.
På oppdrag fra Norad ble det i 2007 gjennomført en uavhengig evaluering av norsk energibistand til Nepal og Mosambik. Til sammen har de to landene mottatt over to milliarder kroner i støtte til denne sektoren i perioden
Utdrag fra Norads rapport om energibistand 2007
1965-2006. Det viktigste bidraget har vært kombinasjonen av støtte til utbygging av vannkraftanlegg, overføring og fordelingsnett og støtte til institusjonell kapasitetsutvikling. Støtten har bidratt til kompetanseoppbygging i hele sektoren. De viktigste suksessfaktorene har vært langsiktig, stabil og bred innsats.Resultatene har variert betydelig. Bygging av infrastruktur har vært vellykket, men forsinkelser og kostnadsoverskridelser har ofte skjedd. Når det gjelder institusjonell kapasitetsutvikling i sentralforvaltningen har resultatene i følge evalueringen vært blandet. Oppmerksomheten om miljø har vært svak og usystematisk, både i bistandsforvaltningen og mottakerinstitusjonene.
Andi khola (5 MW) og Jhimruk (12 MW)
Det mest vellykkede samarbeidet har i følge evalueringen vært gjennomført i Nepal, hvor Norge har vært involvert helt fra 1965. Den norske andelen av den totale bistanden til sektoren i landet har vært ca sju prosent. Norsk bistand har bidratt til å øke produksjonskapasitet gjennom fullfinansiering av vannkraftanleggene Andi khola (5 MW) og Jhimruk (12 MW), og støtte til forundersøkelse og opplæring i Khimti khola (60 MW) hvor SN Power er hovedaksjonær. Totalt utgjør i dag produksjonen fra disse tre anleggene ca. 18 prosent av den totale elektrisiteten som leveres i Nepal. Den norske støtten har også innbefattet betydelig opplæring av nepalesere ved NTNU.
Et spesielt trekk ved bistanden til energisektoren i Nepal har vært det sterke engasjementet fra Tibetmisjonen. I følge evalueringen har Tibetmisjonens støtte til utbyggingen av Andi khola vært et uvanlig vellykket prosjekt. Prosjektet mottok da også i 2005 Blue Planet Prize. International Hydropower Association (IHA), med støtte fra UNESCOs International Hydrological Programme, deler ut prisen til prosjekter som bidrar til ”bærekraftige prosjekter og velferd, og som viser hvordan verdens vannkraftressurser kan brukes på en god måte.”
Tibetmisjonens bistand har hatt et helhetlig perspektiv som omfatter både produksjon, fordelingsnett fram til forbrukerne og forbindelse til det nasjonale overføringsnettet. Selv om kraftverket har en kapasitet på beskjedne 5 MW, har overskuddskraft blitt solgt inn i det nasjonale nettet og dermed redusert behovet for dieselbasert elektrisitet nasjonalt.
I tillegg til strøm har kraftutbyggingen bidratt til betydelig forbedringer innen irrigasjon, som har gjort at mange av bøndene nå får tre avlinger per år mot to tidligere. Det har dessuten vært en økning i antallet familiebaserte bedrifter etter at området fikk tilgang til elektrisitet. Lokalbefolkningen har dessuten fått bedre drikkevann og sanitære forhold, opplæring innen tekniske fag, jordbruk og skogbruk og støtte til bedriftsetableringer. Prosjektet er gjennomført i et av de mest tettbefolkede og fattige deler av landet. Etter utbyggingen har andelen fattige gått ned med 30 prosent, til tross for en sterk befolkningsøkning
Kathmandu University.
I 1989 ble det startet et nytt universitet i Katmandu, Kathmandu University (KU), dette har i dag rundt 2000 studenter og 200 lærere. Med støtte blant annet fra Tibetmisjonen er mellom 800 og 900 ingeniører utdannet. Kathmandu University bygger nå flere testlaboratorium for små vannkraftverk. Folk på landsbygda er fornøyd med en liten vannturbin i en bekk, eller et solpanel som kan gi nok strøm til mange familier. Dette er også bra for kvinnene, for dersom vannkilden er nær, blir det mindre slit til vannhenting.
Studentene blir fulgt opp av norske elkraftmiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF. Studenter fra flere institusjoner og selskaper i Nepal har fått utdanning i Norge, ved NTNU. Norad støtter flere mastergrads kurs ved NTNU. De første studenter fra Nepal har allerede disputert doktorgraden ved NTNU.
Eksterne lenker.
HimalPartner
HimalPartner


Fylkesvei 36 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 36 i Nord-Trøndelag går mellom Halsøen og Gederås i Stjørdal kommune.
Eksterne lenker.
036


Frieser.
thumb
Frieser er en eldgammel varmblodsrase som stammer fra den primitive europeiske skogshesten. Den avles hovedsakelig i Friesland på nordkysten av Nederland. På 1500- og 1600-tallet ble andalusiere krysset med etterkommere av denne eldgamle rasen. Oppdretterne ønsket å avle frem en arbeidshest. I middelalderen ble frieseren brakt til andre deler av Europa, og brukt av riddere som krigshester. I dag gjør rasens stilige utseende, flotte bevegelser og store personlighet den populær som showhest, dressurhest og i kjørekonkurranser.
Rasebeskrivelse.
thumb
Frieseren er alltid svart og helt uten hvite avtegn, foruten muligens en hvit stjerne i pannen godkjennes, kun hos hopper.
Frieseren er berømt for sin lange tykke man og hale, som ikke skal klippes. Den har et kraftig hovskjegg og er kjent for å ha svarte, sterke og friske høver. Hodet er langt, men edelt. Den har en sterk rygg og en vakker buet hals.
Man skal ikke være i tvil om hvilken rase det er når man ser en Frieserhest.
Typiske trekk.
Den har et majestetisk ganglag med høy kneaksjon. Dens svært gode bevegelser gjør at den passer svært godt til de samlende bevegelsene som kreves i dressur. Disse hestene passer spesielt godt til kjøring, dressur, turridning og som showhest.
Den har et temperament som er rolig og liketil, noe som gjør at den er en god familiehest. Rasen har også gode og sterke ben.


Christian Science.
Christian Science er en kristen trosretning som ble grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1879.
I 1875 utga Mary Baker Eddy boken "Science and Health with Key to the Scriptures", der hun presenterer et åndelig helberedelsessystem basert på kristen bønn og Jesu og profetenes heldbredelser i Bibelen. Sekten tilbyr en spesiell fortolkning av kristen tro. Kristen Vitenskap lærer at Guds virkelighet fornekter en virkelighet bestående av synd, sykdom, død og den materielle verden. Redegjørelser av mirakuløse helbredelser er vanlige i kirken, og tilhengerne avviser ofte tradisjonell medisinsk behandling. Dette har ført til at barn har dødd av sykdommer som enkelt kunne ha blitt friske med medisinsk behandling.
Kirken, som har hovedkvarter i Boston i USA, og har underavdelinger også utenfor USA, har for øyeblikket en medlemsmasse som løselig er beregnet til mellom 100 000 og 400 000 medlemmer.


Nils-Joel Englund.
Nils-Joel Englund (født 7. april 1907 død 23. juni 1995) var svensk langrennsløper.
Han vant seks medaljer, tre gull, en sølv og tre bronse, i VM og en bronse i OL under sin internasjonale karriere.


Fylkesvei 26 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 26 i Nord-Trøndelag går mellom Hell og Sørkilflå i Stjørdal kommune. Veiens lengde er 17,5 km.
Eksterne lenker.
026


Irwell.
Irwell er en elv i Lancashire og Stor-Manchester i England. Den skiller Manchester og Salford fra hverandre, og renner ut i Mersey. Irwell var en sentral transportåre under den industrielle revolusjon.
Elven har sitt utspring på heiene ved Cliviger. Den renner sørover gjennom Bacup, Rawtenstall, Ramsbotton og Bury. Nær Radcliffe renner Roch inn i Irwell, som så dreier vestover. Utenfor Farnworth kommer enda en bielv, Croal, og Irwell dreier igjen sørover og svinger seg gjennom Manchester. I byen renner også Irk og Medlock inn i Irwell. Fra Salford dreier elven igjen mot vest, og holder denne retningen inntil den møter Mersey sør for Irlam. Det siste stykket av elven ble lagt om noe mot slutten av det 19. århundre for å gjøre den til en del av Manchester skipskanal.
Mot slutten av det 17. århundre hadde forretningsmannen Thomas Patten gjort Mersey farbar opp til sin hjemby Warrington. Han mente at det kunne ligge betydelig profitt i å gjøre det samme med Irwell opp til Manchester. I 1721 autoriserte Parlamentet dette gjennom "Mersey and Irwell Navigation Act". Arbeidet var fullført i 1736 med åtte sluser på den omkring 32 km lange strekningen. Dermed kunne fartøy på opptil 50 tonn seile opp til Warrington. Elven ble dermed viktig for bomullsindustrien under den industrielle revolusjon.
Da James Brindley anla Bridgewater-kanalen var kryssingen av Irwelldalen en av de vanskeligste utfordringene. Løsningen var å legge kanalen på en bro over elven, på verdens første kommersielle akvedukt. Broen har tre buer, er tolv meter høy, 200 meter lang og elleve meter bred. Den ble åpnet i 1761, og fikk kallenavnet «castle in the air».
Utover i det 19. århundre ble det behov for stadig større transportfartøy, og Liverpool begynte å etablere seg som viktigste havn i området. Dermed ble Manchester skipskanal åpnet i 1894. Den kom for sent til å redde bomullsindustrien, men gjorde Manchester til landets tredje største havn, til tross for at byen ligger omkring 65 km fra kysten.
Det ble under byggingen av skipskanalen klart at Brindleys bro måtte rives, ettersom den var for lav for skipene. Lokalmyndighetene i Eccles klarte å få bevart den, ved å betale for flyttingen til stedet hvor den nå står. Bridgewater-kanalen blir i stedet ført over dalen på Barton Swing Aqueduct, en form for svingbar bro med slusefunksjon.


Navigatørene.
Navigatørene er den norske avdelingen av en internasjonal kristen tverrkirkelig bevegelse, med arbeid i over 120 land. Bevegelsen arbeider i studentmiljøer, menigheter og forsamlinger, blant nyutdannede og ungdom.
Navigatørene arbeider gjennom personlige samtaler, gruppearbeid, veiledning, lederopplæring, forkynnelse og seminarer. Bevegelsen ønsker å være for alle faser i livet, en «medvandrer» gjennom hele livet, en livsløpsbevegelse. I tenårene, studietiden, tiden rett etter studietiden, arbeidslivet, og familiefasen for dem som stifter familie.
Visjon.
Navigatørenes visjon er at stadig flere møter Jesus og kommer til tro på Ham ved at enkeltmennesker utrustes til å leve et tydelige disippelliv.
Historie.
"The Navigators" ble startet på 1930-tallet. Dawson Trotman, fra California, fikk et kall til å undervise i kristent disippelskap. Han begynte i skolen og på søndagsskoler. Etterhvert spredte arbeidet seg til sjøfolk i den amerikanske marinen.


Amygdala.
Amygdala er en struktur i tinninglappene i hjernen. Navnet stammer fra gresk (αμύγδαλα) som betyr mandel. Amygdala inngår i det limbiske system som i utviklingsmessig sammenheng er en eldre del av hjernen. Amygdala er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, og involvert i motivasjon, aggresjon, spising, og hukommelsesprosesser. Amygdala er ikke en enhetlig struktur, men består av omtrent et dusin distinkte nuklei[
Amygdala og frykt.
Studier har vist at amygdala spiller en nøkkelrolle i formidlingen av frykt. Et fryktinduserende stimulus går fra sanseorganet til thalamus og sendes derfra videre til sansekorteks og videre til hippocampus. Thalamus sender samtidig signaler direkte til amygdala. Sansekorteks og hippocampus er også forbundet til amygdala og sender sin informasjon dit direkte via sine nervebaner. Informasjonen når laterale nukleuser først, derfra går den til to mindre subregioner (basolateral og basomedial) før informasjonen til slutt sendes til amygdalas sentrale nukleus. Den sentrale nukleusen kommuniserer med tre forskjellige regioner i hjernen, som hver ser ut til å produsere forskjellige komponenter av fryktresponsen. Disse er central grey, som påvirker emosjonell adferd, lateral hypothalamus, som påvirker autonome responser ("fight or flight", sympatikus og parasympatikus), og bed nucleus of stria terminalis, som påvirker hormonelle responser. Dette skjer parallelt.
Elektrisk stimulering av amygdala vil produsere intens frykt, selv i fravær av fryktinduserende stimulus. Lesjoner av visse områder i amygdala vil redusere fluktadferd i katter, mens de fortsatt kan vise andre former for frykt og raseri.
Amygdala og klassisk betinging.
Studier av fryktbetinging, for det meste dyrestudier, har funnet to afferente ruter som inkluderer amygdala, og som kan formidle en slik betinging. Den første er en direkte rute mellom thalamus og amygdala som kan bearbeide grove sensoriske aspekter ved innkommende stimuli, og som kan direkte formidle informasjonen til amygdala. Dette tillater en tidlig betinget fryktrespons hvis det er noe ved stimulusen som signaliserer en trussel.
Den andre ruten er thalamus–korteks–amygdala-ruten som tillater en mer kompleks analyse av stimulusen og gir en saktere betinget emosjonell respons. Fryktbetinging i mennesker har blitt mindre studert, men det finnes en del viktige funn. En studie beskrev en mann som hadde skader i høyre amygdala, og viste redusert "startle response" (kvepping) til plutselige, høye lyder. Han virket også relativ immun mot fryktbetinging. En annen mann hadde bilaterale skader (dvs. på begge sider av hjernen) i amygdala og viste heller ingen fryktbetinging, selv om han kunne gjenfortelle fakta om betingingsopplevelsen. En person med skader i hippocampus derimot kunne ikke huske opplevelsen, selv om han viste betinget frykt. Derfor synes det som om fryktbetinging avhenger av amygdala, mens minnet om frykt avhenger av hippocampus.
Det auditive systemet frakter lyden (en betinget stimuli) til auditive relékjerner i thalamus. Derfra overføres signalet til auditiv korteks og amygdala. Det auditive korteks sender også signaler til amygdala. Både thalamus–amygdala-banen (low road) og thalamus–kortex–amygdala-banen (high road) stopper i det sensoriske input-området av amygdala, den laterale nukleus. Skader på dette området forstyrrer fryktbetinging. Auditiv korteks er ikke nødvendig for tilegning av betinget fryktrespons til et enkelt auditivt stimulus, men i situasjoner som involverer mer komplekse stimuli som må diskrimineres, gjenkjennes og/eller kategoriseres er auditiv korteks sannsynligvis essensiell. Det fins flere fordeler med å ha en slik parallell prosesseringsevne (high road og low road). Den subkortikale banen gjør at amygdala kan oppdage truende stimuli i omgivelsene hurtigere enn om signalene først måtte innom korteks for analysering. Videre vil den subkortikale banen «prime» amygdala til å evaluere senere info fra korteks. For eksempel vil høy lyd varsle amygdala og forberede oss på fare, men forsvarsreaksjonene vil ikke bli fullt ut mobilisert før auditiv korteks har analysert lydens lokalisasjon, frekvens og intensitet.
Fra den laterale nukleus prosesseres informasjonen via interamygdale forbindelser til basal og "accessory" basal nukleus, hvor den integreres med innkommende informasjon fra andre områder (f.eks. hippocampus), og videre overføres til den sentrale nukleus, som er amygdalas "output system". Skade på sentral amygdala, eller på områder som signaliserer dit, fører til forstyrrelse av tilegning og uttrykking av alle betingede responser, mens skade på områder som sentral amygdala signaliserer til forstyrrer individuelle responser, som for eksempel blodtrykksendringer, «freezing» atferd eller hormonutskillinger.


Tom DeLonge.
Thomas Matthew «Tom» DeLonge jr. (født 13. desember 1975 i Poway i California i USA) er en amerikansk sanger, gitarist, låtskriver og plateprodusent. DeLonge er mest kjent som medlem av bandene Blink-182, Angels and Airwaves og Box Car Racer.
Oppvekst.
Tom gikk på Poway High School, men ble utvist fordi han drakk alkohol på skolen. Senere begynte han på Rancho Bernardo High. Hans første jobb var i fast-food restauranten ”Gary's Chicken and Ribs”. Han har også jobbet i en helsebutikk. Tom var nesten konstant opptatt med å skate under sin oppvekst, helt til han fikk en gitar av en venn. Vennens far hadde funnet gitaren på en søppeldynge. Tom øvde ofte på gitaren, og oppdaget etterhvert punkrock. Hans første band het Big Oily Men, men han fikk aldri noen faste bandmedlemmer.
Blink-182.
En dag ble Tom og Mark introdusert. Mark var også musikkinteressert, og delte Toms beundring av punkrock. Guttene bestemte seg for å danne bandet Blink-182 sammen med Scott Raynor. Tom og Mark brukte lang tid i Toms garasje, hvor de skrev låter. Til tross for deres originale musikk, fikk de ingen oppmerksomhet. Deres første spillejobb var på en den lokale puben, men ingen møtte opp. Mark, Tom og Scott begynte etterhvert å kjøre rundt for å lete etter spillejobber. I den perioden var de så fattige at de nesten ikke hadde råd til bensin. Etterhvert som årene gikk, ble de mer og mer populære. Da fikk de skrevet en platekontrakt med selskapet Grilled Cheese Records.
I følge Tom og Mark utviklet Scott et alkoholproblem. Han prøvde visstnok også å begå selvmord. Det er mistenkt at låten "Man Overboard" handler om Scott. Låten inneholder refrenget som "You can only lean on me for so long. Bring the ship about, to watch a friend drown. Stood up on a ledge, begged you to come down. You can only lean on me for so long". Før en konsert ba Tom og Mark Scott om å dra, og de ansatte dermed Travis Barker, som da spilte for bandet The Aquabats. Travis tok jobben, noe som krevde at han måtte lære over 20 låter på trommer på bare noen få timer.
Blink 182 fortsatte å skrive musikk helt til 2005 da de tok en pause på ubestemt tid. I følge bandet ville de bruke mer tid til familiene sine, men dette var en dekkhistorie. Det er vanskelig å si hva som egentlig skjedde, men i følge Mark nektet Tom å spille mer. Han ville ha mer tid til familien. Dette førte til at de måtte avlyse resten av turneèn. Etter mange måneder, fant Mark og Travis ut at de ville spille inn "Blink 182: Greatests Hits", men Tom ville ikke møte opp i studioet. Han ville at Mark og Travis skulle sende råmaterialet til ham, så han kunne spille inn sin del i studioet sitt i huset hans i San Diego. Etter mye krangling, ble dette gjort. Senere skiftet Tom telefonnummer, og brøt kontakten med Mark og Travis.
Kort tid etter dannet Tom bandet Angels and Airwaves. I mellomtiden dannet Mark og Travis bandet Plus 44. Plus 44-låten "No, it isn't" handler visstnok om deres tidligere bandmedlem. Sangen inneholder linjer som "Please understand. This isn't just good-bye. This is I can't stand you". Dette skildrer at de fortsatt ikke har kommet til enighet.
Nå er Blink-182 tilbake, etter mange spekulasjoner og rykter. Og under Grammy-utdelingen natt til mandag 9. februar 2009 norsk tid, holdt bandet en liten tale fra scenen. Like etter kom det en pressemelding. «For å si det enkelt, så er vi tilbake. Og vi mener det. Vi plukker det opp der vi forlot det, og er i studio for å spille inn et nytt album. Vennskapet våres er gjenopptatt, så gjør dere klare», står det på deres hjemmeside. De uttalte seg også på scenen: Først sa Travis "We used to play music together, and we decided we're going to play music together again», og deretter la Mark til «Blink-182 is back!»
Box Car Racer.
Box Car Racer var et sideprosjekt Tom Delonge hadde mens han var medlem av Blink-182. Bandet ga ut albumet "Box Car Racer" etter "Take Off Your Pants and Jacket"-albumet til Blink-182 i 2002. Bandet eksisterte fra 2001 til 2003.
2010.
Tom Delonge sa nylig på et intervju at han vil fokusere på og få ferdig "Love del 2" med Angels and Airwaves og fokusere på det nye albumet til Blink-182.
Tom kan bekrefte at det norske bandet All Systems Fall er kanskje tidenes beste norske punk/rock band. Tom ble også kåret til en av tidenes deiligste person i Vogue.
Privat.
Tom er nå gift med kona Jennifer, og har datteren Ava Elizabeth, som ble født i 2002. I 2006 fikk han en sønn som fikk navnet Jonas Rocket.
Rykter sier at Tom er sammen med Melissa Andersen. Tom har uttalt seg om sin elskerinne og sa "Ja, jeg liker hun". Tom skal snart bli pappa igjen, neid, hva faen...


Fylkesvei 2 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 2 i Nord-Trøndelag går mellom Nustad og Sulåmo i Meråker kommune. Veiens lengde er 22,8 km.
Eksterne lenker.
002


Aleksandr Batjuk.
Aleksandr Mikhajlovitsj Batjuk (russisk: Александр Михайлович Батюк; født 14. januar 1960 i Tsjernihiv, Sovjetunionen – nå Ukraina) er en tidligere russisk langrennsløper fra det daværende Sovjetunionen. Han har tre stafettmedaljer fra internasjonale mesterskap.
Under VM 1982 i Holmenkollen gikk han andreetappen for Sovjetunionen på 4 x 10 km stafett. Det endte med delt gull med Norge etter en dramatisk sluttspurt mellom ankermennene Aleksandr Zavjalov og Oddvar Brå. I det samme mesterskapet ble han nr. 5 på 15 km og nr. 4 på 50 km.
Under OL 1984 i Lake Placid tok han sølv med stafettlaget, og i VM 1987 i Oberstdorf ble igjen sølv.


Fylkesvei 1 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 1 i Nord-Trøndelag går mellom Turifoss og Kluksdal i Meråker kommune. Veiens lengde er 16,1 km.
Eksterne lenker.
001


Lipid.
Lipider er en klasse upolare organiske forbindelser som hovedsakelig består av karbon og hydrogen. På grunn av at lipidene består av så mange hydrokarboner, er de ofte hydrofobiske og løser seg dårlig i vann.
I levende organismer brukes lipider som energilager, komponenter i cellemembranen, hormoner, varmeisolasjon og vannavstøtende dekke for fjær, hud og pels. Følgende forbindelser klassifiseres som lipider: Triglyserider, fosfolipider, karotenoider, steroider, vitaminer og voks.


Kristen Muslimmisjon.
Kristen Muslimmisjon, (KMM) tidligere Den Norske Muhammedanermisjon, er en liten norsk misjons organisasjon, med hovedfokus på å nå muslimene med evangeliet. Kristen Muslimmisjon ble grunnlagt av misjonær Otto Torvik i 1940. "Lys over land" er misjonens tidsskrift.
Virksomhet.
Kristen Muslimmisjon har arbeid i Senegal, India, Israel og Indonesia.
Indonesia.
KMM har støttet flere nasjonale kirker, organisasjoner, en bibelskole og flere evangelister. KMM samarbeider med organisasjonen Smyrna Fellowship (SMF) i Indonesia.
Senegal.
KMM startet sin virksomhet i landet i 1982, og støtter nasjonale evangelister og misjonærer. De har bygget en kristen kirke i Nioro og driver med bistandsarbeid. De er engasjert i å oversette bibelen til språket "Saafi-Saafi".
India.
KMM første misjonsfelt var i India og arbeidet i landet startet i 1948. De driver forebyggende helsearbeid ut fra en misjonsstasjon og en sykehusklinikk. Arbeidet i India er overtatt av den nasjonale kirken (NELC), men KMM har en norsk sykepleier som leder helsearbeidet ved misjonsstasjonen.
Israel.
KMM samarbeider med palestina-araberen Yosef Odehs og sønnen Bulos. Fra sin base i Israel har de et stort kontaktnett inn i flere land i området. De utgir tidsskriftet "Misbah ul Haqq" (oversatt: "Sannhetens lys"). De har også et korrespondanse kurs (brevkurs) og deler ut bibler.


Torkil Berge.
Torkil Berge (født 24. mai 1957) er psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Han arbeider som forsknings- og fagutviklingsleder og sjefpsykolog ved Distriktspsykiatrisk senter Vinderen, Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Berge er leder av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, og var i perioden 1997 til 2007 redaktør av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Berge ledet også arbeidsgruppen som utarbeidet Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt tilhørende veiviser for pasienter og pårørende
Berge underviser ved Universitetet i Oslo og ved Bedriftsøkonomisk Institutt, i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning og for Norsk Forening for Kognitiv Terapi og Institutt for Aktiv Psykoterapi. Mye brukt som foredragsholder i ulike sammenhenger om tiltak ved depresjon og angst, for eksempel på seminarer for ledere og tillitsvalgte.
Han har også skrevet en rekke fagartikler om veiledet selvhjelp og behandling av psykiske vansker, for eksempel søvnproblemer, mareritt og tvangslidelser, og om klinisk helsepsykologi ved somatiske sykdommer, for eksempel ved kronisk utmattelse og kroniske smerter.
Han har vært med på å utvikle et kurs for mestring og forebygging av depresjon, som er lagt ut på hjemmesiden til A-senteret, Kirkens bymisjon. Han er koordinator for Kveldspoliklinikken raskere tilbake som er et tilbud for personer som er sykemeldt eller i fare for sykemelding ved depresjon og angst, for helseregion Øst og Sør. Notater og artikler beregnet for veiledet selvhjelp er lagt ut på nettsidene til Kveldspoliklinikken.


Bug (film).
"Bug" er en amerikansk psykologisk thriller/drama film som blir utgitt av Lionsgate i 2007. Regissert av William Friedkin tidligere kjent som regissør av filmer som for eksempel "Eksorsisten" og "Brennpunkt New York". Hovedrollene i filmen har Harry Connick jr., Ashley Judd og Michael Shannon.
Historien.
Filmen er basert på et teaterstykke skrevet av Tracy Letts. Den omhandler paranoia, og er en psykologisk thriller (med elementer av svart komedie og grøsser). Mestedelen av handlingen tar plass i et shabby hotell rom i Oklahoma, USA. Servitrisen Agnes (Ashley Judd) lever i frykt for hennes voldelige eksmann Jerry Goss (Harry Connick, jr), som nylig har sluppet ut av fengsel. Agnes treffer Golfkrig veteran Peter (Michael Shannon), og han blir hennes beskytter og elsker. Peter viser seg etterhvert å være noe eksentrisk og han forteller om krigen i Irak, UFOer, bombingene i Oklahoma, kultselvmord, og snart også om hemmelige stats eksperimenter på soldater som han tror han selv er offer for. Agnes blir etter hvert trukket inn i hans måte å tenke på, og hans kamp mot en infestasjon av miskroskopiske insekter/bakterier. Eksentrisitet utvikler seg til galskap. Andre skuespillere i filmen er Lynn Collins og Brian F. O'Byrne.
Filmmusikk.
Musikken i filmen er komponert av Brian Tyler. Filmens soundtrack inneholder sanger fra artister som foreksempel Chris Cornell, best kjent som vokalist i Soundgarden og senere Audioslave, Scott Weiland, tidligere vokalist i Stone Temple Pilots og nå Velvet Revolver, Serj Tankian, som er vokalist i gruppen System of a Down. Soundtracket blir utgitt i USA den 22. mai 2007.


Arthur Häggblad.
Arthur Häggblad (født 14. juni 1908 i Nordmaling, død 16. juni 1989 i Stockholm) var en svensk langrennsløper.
Han vant to bronsemedaljer i VM og OL under sin internasjonale karriere, begge i stafett. Individuelt ble hans beste resultat to fjerdeplasser på 18 km og 50 km under Ski-VM 1934 i Sollefteå
Arthur Häggblad vant Vasaloppet fire ganger: 1933, 1935, 1937 og 1940.
I 1988 ble det lagd en svensk dokumentarfilm om legendariske svenske skiløpere og skihoppere; «De sista skidåkarna». Her var Arthur Häggblad med, sammen med mange andre, som Nils «Mora-Nisse» Karlsson, Martin Matsbo, Gustav Husum-Jonsson, Hjalmar Bergström, Sven Selånger, m.fl.
Häggblad var kjent for krasse replikker. En gang etter et løp i sverigesmesterskapet skal landshövding (=fylkesmann) Bernhard Eriksson ha spurt hvordan løpet hadde vært. Svaret var: «Åk själv, gubbjävel!» En annen gang spurte en radioreporter om Häggblad ville sende en hilsen til lytterne. Denne svarte: «Ja, skidlöpning är ett hundliv, jag önskar jag vore död. Hälsa till vem som helst.»


Sulo Nurmela.
Sulo Nurmela (født 31. januar 1908, død 13. august 1999) var en finsk langrennsløper.
Han vant fire gullmedaljer i VM og OL under sin internasjonale karriere. Tre av medaljene var i stafett og en individuelt, 18 km i Ski-VM 1934 i Sollefteå


Anthrax.
Anthrax er et amerikansk thrash metal-band. Anthrax er sammen med Slayer, Metallica og Megadeth kjent som «de fire store» innen thrash metal.
Begynnelsen (1981-1986).
Anthrax ble stiftet i New York i midten av 1981 av de to gitaristene Scott Ian Rosenfeld og Danny Lilker. Navnet Anthrax kom de fram til etter å ha slått opp i en biologibok. De valgte Anthrax (norsk: miltbrann) fordi de syntes navnet hørtes både ondt og kult ut på en gang. Den første vokalisten ble John Connelly (kjent fra Nuclear Assault). Trommeslageren Paul Weiss kom også med og den første bassisten ble Kenny Kushner, som dog viste seg å ikke være god nok for bandet. Kushner ble byttet ut med Paul Kahn, men heller ikke han hadde den erfaringen bandet krevde. Dette resulterte i at Danny Lilker tok over rollen som bassist, og Greg Walls kom inn som andregitarist. Etter kort tid forlot John Connelly og Greg Weiss Anthrax og Greg D'Angelo tok over som trommeslager. Flere vokalister var innom bandet, men Neil Turbin ble den første faste vokalisten.
Anthrax spilte deretter flere mindre konserter lokalt hvor de spilte sanger fra blant annet store NWOBHM-band, foruten også en del egne sanger. I 1984 ga Anthrax ut debutalbumet, "Fistful of Metal" med oppstillingen Scott Ian Rosenfeld, Dan Spitz, Neil Turbin, Danny Lilker og Charlie Benante. Neste år forlot Neil Turbin og Danny Lilker bandet, og Frank Bello (Charlie Benate sin nevø) og Joey Belladonna tok over. Den nye oppstillingen skulle bli kjent som den «klassiske» Anthrax-oppstillingen og i 1985 ga Anthrax ut album nummer to, "Spreading the Disease".
Gjennombruddet og suksessalbumene (1987-1991).
I 1987 gir Anthrax ut albumet "Among The Living". Med dette albumet (og to solide album bak seg) slo Anthrax gjennom for fullt. Anthrax er kjent for å ikke ta musikken like seriøst som sine konkurrenter. For Anthrax var det viktigst å ha det gøy, og de brukte mye mer humor enn de andre store thrash metal-bandene fra 1980-tallet Metallica, Megadeth og Slayer. Anthrax var også mye mer åpne om å endre stilen sin og eksperimentere fra starten av. Anthrax har blant annet flere sanger med rap. Mange punk rock-tilhengere møtte på 80-tallet opp på Anthrax-konserter for å skape liv. Snart ble Anthrax kjente for sine «moshpits» hvor tilhengere braste sammen foran scenen og begynte å slåss. Som oftest var det useriøs lekeslåssing, men slike «moshpits» kan ofte ende med at noen bruker vold for alvor og mer eller mindre skader som blåmerker er ikke uvanlig. Anthraxs tredje album, "Amog the Linving" fra 1987, inneholdt sangen «Caught in a Mosh» som var en form for kampsang om en som blir fanget i en slik «moshpit». I dag er dette en av Anthraxs mest kjente sanger. I 1990 ga Anthrax ut sitt femte album, "Persistence of Time". Dette er det siste Anthrax-albumet som har fått over gjennomsnittlig bra kritikk. I 1991 åpnet Anthrax for Iron Maiden på Europa-turneen og i USA deltok de på «Clash of the Titans» turneen med Slayer, Megadeth og Alice in Chains.
John Bush-perioden (1992-2004).
I 1992 slutter Joey Belladonna som vokalist i Anthrax og den tidligere Armored Saint-vokalisten John Bush tok over. Etter å ha gitt ut 4 studioalbum på Island Records, signerte de kontrakt med Elektra for å gi ut det neste albumet, "Sound of White Noise". Albumet ble generelt godt mottatt, men markerte en nedgang for tilhengere som mange syntes at det ikke var et skikkelig Anthrax-album. Sangen «Only» ble en stor hit, og James Hetfield sa en gang til media at dette var en «perfekt sang».
I 1994 forlater Dan Spitz Anthrax, blir gjenfødt kristen og bosetter seg i Sveits som urmaker. I flere år er Anthrax uten en fast andregitarist og Dimebag Darrell hjelper til på de neste to albumene. På dette tidspunktet gir Anthrax ut sitt første konsertalbum med opptak fra California 19. oktober 1991 og 28. januar 1992 foran et publikum i Electric Lady Studio. Dette albumet får navnet "Live (The Island Years)". I 1995 gir Anthrax ut albumet "Stomp 442", deres svakeste album noen sinne. I 1998 slapp bandet "Volume 8 - The Threat is Real" som løftet standarden igjen. Dessverre gikk plateselskapet konkurs rett etter albumet ble utgitt og "Volume 8..." og er siden blitt vanskelig å få tak i.
I 2001 syntes det som om terrorister benyttet seg det amerikanske postverket for å spre miltbrann-bakterien. Mange nysgjerrige vendte seg til nettsiden til Anthrax ved at de enten søkte på "anthrax" (det engelske ordet for miltbrann) eller skrev inn "anthrax.com" i nettleseren, og bandet følte seg nødtvungen til å legge ut en faktaside om bakterien på hjemmesiden sin. Miltbrann-episoden og en spøk fra programlederen og komikeren Jay Leno førte til at bandet selv spøkte med at de ville bytte navn og i en pressemelding skrev de faktisk at de vurderte å skifte navn til noe søtere som for eksempel «Basket Full of Puppies». Ryktene om et reelt navnebytte begynte å spre seg og på en veldedighetskonsert for 11. september-angrepet møtte de opp med kjeledresser som stavet «WE'RE NOT CHANGING OUR NAME» da de sto i en bestemt rekkefølge (et bilde av dette kan ses i omslagsbrosjyren som følger med "We've Come For You All" (2003), det neste studioalbumet fra Anthrax. I 2004 ga Anthrax ut sitt andre konsertalbum, "Music Of Mass Destruction".
Gjenforeningen (2005-).
1. april 2005 skrev Anthrax en melding på hjemmesiden deres at de skulle gjenforene den klassiske oppstillingen bestående av Scott Ian Rosenfeld, Frank Bello, Dan Spitz, Charlie Benante og Joey Belladonna. Anthrax dro deretter på en 18 måneders lang turné bestående av rundt 140 konserter, og spilte på blant annet Gigantour. 20. september samme år ga de ut deres tredje konsertalbum og 22. januar 2007 kom deres fjerde konsertalbum "Caught In A Mosh - BBC Live In Concert".
Det var planlagt å spille inn et nytt studioalbum med gjenforenings-oppstillingen, men 24. januar 2007 offentliggjorde Scott Ian Rosenfeld at deres sanger Joey Belladonna valgte å forlate bandet. Anthrax skal likevel fortsette å jobbe med det kommende studioalbumet. I desember 2007 offentliggjorde de at bandet hadde funnet en ny vokalist, den da ukjente sangeren Dan Nelson fra New York, men dette ble det ikke noe av. Deres Europa-turne for 2009 ble avlyst, bortsett fra en konsert med John Bush som vokalist.


Operasjon Mobilisering.
Operasjon Mobilisering (OM) er en internasjonal, kristen tverrkirkelig misjons organisasjon som har arbeid i over 100 land. I tillegg driver de to skip.
Virksomhet.
I organisasjonen jobber det over 4 000 personer fra 80 ulike nasjoner. Hvorav omtrent 500 har vært ute i mer enn 10 år. En stor del av de som arbeider er «teltmakere» som bruker sitt yrke i misjonens tjeneste.
Operasjon Mobilisering verver arbeidere for korte eller lengre perioder.
Det norske Operasjon Mobilisering har base i Kristiansand og ledes av ekteparet Meberg.
Skipene.
Ombord på de to skipene "MV Logos" og "MV Doulos", arbeider det henholdsvis 200 og 350 personer. Alle ombord arbeider på frivillig basis, kommer fra ca 35 forskjellige land og er i alle aldre. De må delta i praktisk arbeid ombord men også være med på å møte lokalbefolkningen. Hver dag er det grupper ifra skipene som reiser ut og har møter på barnehjem, i fengsel, sykehus, skoler, aldershjem og med evangelisering på gata med mer. I noen av havnene som skipene besøker drives humanitært arbeid.
Historie.
Operasjon Mobilisering kan spore sine røtter tilbake til 1950-tallet. Dorothea Clapp, en amerikansk husmor, begynte å be Gud om at Han "måtte berøre verden gjennom ungdommene på den lokale High School". En dag gav fru Clapp en Johannesevangelium til en av studentene. Senere gav denne studenten livet sitt til Jesus Kristus på et Billy Graham møte. Denne studenten var George Verwer, grunnleggeren av Operasjon Mobilisering.


Vasopressin.
Vasopressin er et hormon som utskilles fra hypofysens baklapp, i likhet med oxytocin. Vasopressin er et antidiuretisk hormon, det vil si at det øker reapsorpsjonen av vann slik at kroppens vanntap reduseres. I tillegg øker det blodtrykket ved å få blodårene til å trekke seg sammen.


Maudal kraftverk.
Maudal kraftverk er et vannkraftverk i Maudalsåna i Gjesdal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall fra reguleringsmagasinet Stora Myrvatnet til Maudal. Produksjonen startet i 1930 og kraftverket ble utvidet i 1949 og delvis modifisert i 1999.
Stora Myrvatnet reguleres mellom 614 og 592 moh.
Installert effekt er på 25 MW og midlere årsproduksjon er på 92 GWh.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


Áo dài.
To unge vietnamesiske jenter i tradisjonelle fargerike "Áo dài"
Áo dài, også skrevet ao-dai og aodai (vietnamesisk for «lang kjole») er et tradisjonelt vietnamesisk klesplagg som i dag for det meste bare brukes av kvinner. Klesplagget likner en lang, ettersittende kaftan eller sid kjole med eller uten splitt i siden, og bæres over lange, vide bukser. Plagget har en lang historie og har gjennomgått mange mindre endringer gjennom tidene. Selv om fasongen som regel er temmelig lik, lages plagget i svært mange ulike farger og mønstre. I moderne tid brukes áo dài gjerne til finere anledninger. Det er også skoleuniform for jenter i den videregående skolen i Vietnam.


Gillis Grafström.
Gillis Grafström, (født 7. juni 1893 i Stockholm, død 14. april 1938 i Potsdam, Tyskland) var en svensk kunstløper som vant flere OL- og VM-gull. Grafström var den første – og er inntil 2010 den eneste – utøver som har vunnet individuell gullmedalje både i sommer-OL og vinter-OL. Kunstløp var en del av programmet i sommer-OL i 1920, og fra 1924 i vinter-OL.Grafstrøm var også en aktiv tegner og maler.Han jobbet som arkitekt i Berlin.Var gift med Cecile Grafstrøm.Grafstrøm er begravd ved Bornstedter Kirche i Potsdam,samme sted som han giftet seg.Trente ofte om vinterstid på Bornstedter see da den var islagt.
Han døde 44 år gammel av blodforgiftning. Han var bosatt i Potsdam fra 1925 til sin død. I Potsdam var en gate oppkalt etter ham (Gillis Grafström-Strasse), i 2003 ble den omdøpt til "Ulanenweg".
I 1929 ble Grafström tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.


Rick Davies.
Rick Davies (født 22. juli 1944 in Swindon, Wiltshire, England) er en engelsk musiker.
Rick Davies regnes som grunnleggeren av bandet Supertramp. Han komponerte veldig få hitlåter, men hans dypere/mørkere komposisjoner passet som hånd i hanske til Roger Hodgson lettere/lysere komposisjoner.
Rick Davies mest kjente komposisjoner er trolig «Goodbye Stranger» og «Gone Hollywood» fra albumet "Breakfast in America".
Fra 1983 har Rick Davies vært den dominerende skikkelsen i Supertramp. Mark Hart har bidratt som medkomponist på tre låter fra de fire siste albumene.


Årets trønder.
Årets trønder er en pris som fra 2010 utdeles av Adresseavisen og NRK Trøndelag i samarbeid. Prisvinneren utpekes av en jury. Inntil 2010 var Årets trønder to priser som ble utdelt av henholdsvis Adresseavisen og NRK Trøndelag.
Årets trønder, utdelt av Adresseavisen.
Prisvinneren ble utpekt av en jury. Prisen ble utdelt fra 2002 til 2009.
Årets trønder, utdelt av NRK Trøndelag.
Prisvinneren ble stemt fram av NRK Trøndelags lyttere.


Villa Otium.
Villa Otium er en villa i jugendstil i Nobels gate 28 på Frogner i Oslo. Den ble oppført av arkitekt Henrik Bull i 1911 for den daværende norske generalkonsul til St. Petersburg, Hans Andreas Olsen og hans kone Ester – som for øvrig var niesen til Alfred Nobel. Bygningen er en av de første arkitekttegnede boligene i Norge på 1900-tallet. Den er rikt utsmykket inne og ute, og arkitekten har tegnet alle detaljene: parkett, fliser, dører og ornamenter. Ifølge Riksantikvaren er villaen av stor historisk betydning.
Navnet.
Navnet på villaen er latinsk. "Villa" betyr «gård» og "otium" betyr fritid eller letthet, og henspiller på hageområdet som ligger rundt villaen. Dette er i dag bare en fjerdedel av hva det opprinnelig var.
Bygningshistorie.
I dag er villaen residens for Amerikas forente staters ambassadør til Norge, for tiden (2011) Barry B. White.
USAs regjering kjøpte den i 1924 for 125 000 dollar, den største sum USA noen gang hadde betalt for en eiendom i utlandet.


Slow Motion.
"Slow Motion" er det trettende albumet av Supertramp, utgitt i 2002. Albumet ble utgitt på eget selskap og kun solgt via bandets nettsted. "Slow Motion" ble ingen kommersiell suksess.
Sporliste.
Alle komposisjonene er skrevet av Rick Davies, unntatt «Goldrush», som er kreditert Davies/Palmer.


Ulrich Salchow.
Karl Emil Julius Ulrich Salchow (født 7. august 1877, død 8. april 1949) var en svensk kunstløper.
Salchow var den første olympiske gullmedaljøren i kunstløp, han vant da øvelsen var med for første gang i London under Sommer-OL 1908.
Han dominerte sporten stort på begynnelsen av 1900-tallet. Han vant 10 verdensmesterskap mellom 1901 og 1911 og 7 europamesterskap i årene 1893 til 1913.
I 1909 introduserte han Salchow-hoppet, et hopp hvor utøveren satser bakover på venstre ben med innerskjær hvor høyre ben svinges rundt for å skape rotasjon og hvor man letter idet høyre ben svinges fra bak til foran. Salchow vant alle sine medaljer med ett og samme par skøyter.


Sankt Lawrencebukta.
Kart med St. Lawrence-bukta i mørkeblått.
St. Lawrence-bukta eller Saint Lawrence-bukta (engelsk: Gulf of Saint Lawrence, fransk: Golfe du Saint-Laurent) er ei stor havbukt på Canadas østkyst, mellom Newfoundland og det canadiske fastlandet. Grensa mot Atlanterhavet går langs ei linje fra Kapp Breton på Nova Scotia til den franske øya St. Pierre utafor sørkysten av Newfoundland. St. Lawrence-bukta har forbindelse til Atlanterhavet gjennom Cabotstredet mellom Nova Scotia og Newfoundland, og gjennom Belle Isle-stredet mellom Newfoundland og Labradorhalvøya.
St. Lawrence-elva, som kommer fra De store sjøer, har utløp innerst i bukta. I St. Lawrence-bukta ligger de store øyene Anticosti Island og Prince Edward Island, og den mindre øygruppa Îles de la Madeleine. Ytterst mot havet ligger den franske øygruppa Saint-Pierre-et-Miquelon.


Breakfast in America.
"Breakfast in America" er et album av Supertramp, utgitt i 1979. Albumet ble gruppens største kommersielle suksess med singler som «The Logical Song», «Take the Long Way Home», «Breakfast in America» og «Goodbye Stranger».
Sporliste.
Alle låtene er skrevet av Rick Davies og Roger Hodgson.


Utslått.
Utslått er et gresstykke som ligger i utmarka til en gård. Noen utslåtter var rester av nedlagte gårder fra før Svartedauden, men de fleste var ryddet senere. Enkelte var bygd opp med steinmur i ei skråning (Vestlandet) og fylt opp med med tilbåret jord og avfall etter skogsdrift. Utslåtten lå av og til uveisomt til, og høyet derfra ble ofte lagret i ei utløe for henting om vinteren, med sledeføre og islagte vann..


Danmarks grunnlov.
Danmarks grunnlov (offisielt dansk navn: "Danmarks Riges Grundlov") ble underskrevet i sin opprinnelige form 5. juni 1849 av Frederik 7. Denne datoen markerte dermed Danmarks overgang fra enevelde til konstitusjonelt monarki.
Historikk og innhold.
Ditlev Gothard Monrad, som var blitt minister i Marsministeriet 1848, skrev det første utkastet. Basert på en samling av samtidens forfatninger utformet han en skisse på 80 paragrafer som i sin oppbygning og grunnidé ligner den nåværende danske grunnlov. Regjeringsutkastet ble siden språklig revidert av blant andre minister Orla Lehmann.
Hovedprinsippet: «Regeringsformen er indskrænket-monarkisk» (§ 2) kopierte Monrad etter den norske grunnlov av 1814. Men han fant også inspirasjon i den belgiske forfatningen fra 1830, og til avsnittet om frihetsrettighetene så han på den amerikanske grunnloven fra 1787 med dens tillegg om menneskerettigheter ("Bill of Rights").
Grunnloven er basert på en tredeling av makten, etter maktfordelingsprinsippet, i den utøvende makt, den lovgivende makt og den dømmende makt. Ideen om å dele makten ble først født av den engelske filosofen John Locke. Locke delte opp makten i en lovgivende makt og to former for utøvende makter. Hans lære omtales korrekt som makt"fordelings"lære, fordi John Locke i mindre grad var preget av en ideologisk tilgang til makten, men snarere en idé om en arbeidsfordeling. Ideen om maktens "atskillelse" blev først fremsatt av den franske filosofen Montesquieu i den berømt boken "De l'esprit de lois" fra 1748. Her gjorde Montesquieu rede for ideen om en oppdeling av makten, fordi man slik oppnådde den innbyrdes kontrollen mellom maktens deler som er avgjørende for en rettsstat. Montesquieu modifiserte John Lockes idé og delte makten opp i de tre senere tradisjonelle delene. Det er – som ellers ofte omtalt – i denne forbindelse terminologisk galt å omtale pressen som «den fjerde statsmakt», fordi pressen ikke innehar en forfatningsmessig maktposisjon som man kan karakterisere som beslutningskompetent. Pressen har makt gjennom innflytelse.
Regjeringens utkast ble forelagt "den grundlovgivende rigsforsamling", som var valgt femte oktober 1848 ved et valg med stemmerett for «uberygtede mænd over 30 år». De valgte medlemmene ble supplert med 38 medlemmer utpekt av kongen. De tilsammen 152 medlemmer interesserte seg mest for det politiske elementet: valgloven og sammensetningen av Rigsdagens to kamre Folketinget og Landstinget. Utkastet ble vedtatt i det sterke nasjonale sammenhold omkring treårskrigen.
Endringer.
Siden er grunnloven blitt revidert i 1866, 1915 og 1953.
Det er gjort relativt få endringer av den danske grunnloven. Det skyldes at grunnloven ikke inneholder særlig detaljerte regler for de enkelte områdene, men i stor grad henviser til at disse skal «ordnes ved lov». Et eksempel på dette er bestemmelsen om avholdelse av valg til Folketinget. Grunnlovens uendrede utseende over en lang periode skyldes imidlertid også at det er ganske vanskelig å endre den, noe som fremgår av dens § 88.
Menneskerettigheter.
Det er forøvrig verdt å bemerke at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er fastslått som gjeldende i Danmark ved lov av 29. april 1992. Konvensjonen supplerer grunnlovens paragrafer om menneskerettigheter (§ 71–80), men konvensjonen erstatter ikke § 71–80.
Tolkning.
En annen bemerkelsesverdig ting i forhold til den politiske praksis i Danmark er at grunnloven ikke nevner politiske partier. Da den opprinnelige loven ble skrevet hadde man idealistiske forestillinger om at hvert medlem skulle opptre som en helt uavhengig person. I praksis viste det seg snart at felles interesser førte til mer og mer formalisert samarbeid og dermed partidannelse. Der er derfor senere utviklet en lang rekke uskrevne regler for partienes rolle i det politiske system.
Ved lesning av Grunnloven er det viktig at "kongen" leses som "regjeringen", fordi monarken kun har en symbolske status.
Paragraf 3.
Paragrafen er fundamental for den moderne vesteuropeiske statsrettstenkning som fant sin første store forkjemper i den franske filosofen Montesquieu.
Det er interessant, at man i Danmark ikke har valgt å atskille den lovgivende og den utøvende makt skarpt. En slik klar atskillelse ser man blant annet i USA.
Paragraf 4.
Her fastslås det at Danmark har en offisiell kirke i Folkekirken. Før den første grunnloven var kirken en statsinstitusjon, og grunnloven bevarer en del av det statlige elementet. Men den understreker med uttrykket folkekirke samtidig at det også er områder som hører under kirkens selvstyre. Folkekirkens tette tilknytning til og styring fra staten gjør at noen betrakter den som en form for statskirke.
Kritikere har ytret at et moderne samfunn bør atskille kirke og stat helt og innføre reell religionsfrihet, mens forsvarerne sier at det hersker religionsfrihet i Danmark, men ikke religionslikhet. Se også paragraf 68.
Paragraf 20.
Denne paragrafen er blitt voldsomt debattert i forbindelse med Danmarks EF- og EU-medlemskap, fordi visse EF/EU-motstandere mener at regjeringen har brutt grunnloven ved å avgi for mye suverenitet. Paragrafen sier at regjeringen kan avgi suverenitet, men at det skal defineres klart hvilken suverenitet som avgis («i nærmere bestemt omfang»). Statsminister Poul Nyrup Rasmussen ble i 1996 saksøkt av tolv EU-motstandere og skeptikere ved advokatene Chrisitan Harlang og Ole Krarup på grunn av dette. Danmarks Høyesterett frifant Poul Nyrup Rasmussen, og dermed tidligere regjeringer, men fastslo at det er grenser for hvor mye suverenitet som kan gis opp. Danmarks EU-medlemskap er ikke i strid med grunnloven.
Paragraf 68.
En gruppe katolikker har anlagt sak mot den danske stat for overtredelse av denne paragrafen. Påstanden er at katolikker, andre trossamfunn og ateister indirekte bidrar til den danske folkekirke fordi staten dekker 40 % av lønningene til folkekirkens prester. Dessuten bidrar staten gjennom Statens Uddannelsesstøtte til gratis utdannelse til av prester. Saken endte med frifinnelse av staten i 2006.
Paragraf 72.
Denne paragrafen skulle sikre borgerne mot vilkårlig inntrenging i deres bolig. Ikke desto mindre finnes der over 150 lovbestemte unntak for denne loven, noe som har fått kritikere til at påpeke at boligens ukrenkelighet i praksis ikke eksisterer. For eksempel har myndighetene rett til å kontrollere om borgerne har sortert avfall riktig uten å først få en kjenning fra domstolene.
Paragraf 77.
Her bestemmes det at borgerne har rett til å ytre seg fritt, men også at de kan stilles til ansvar ved domstolene for det de ytrer. Se mer om dette i artikkelen om ytringsfrihet.


Trev.
Et trev er en bygning, eller en del av et uthus på landet, som blir brukt som en ekstra lagerplass. Karakteristisk for et trev er skråtak og lav takhøyde, slik at man ikke kan gå oppreist på hele gulvet. På en eksisterende bygning, er trevet den øverste delen av bygningen (under mønet).


Trontale.
En trontale er en tale som holdes av monarken i visse monarkier foran nasjonalforsamlingen. I talen presenterer monarken sin regjerings agenda for den kommende sesjonen. Begivenheten finner gjerne sted en gang i året, men visse steder kan det forekomme trontaler med mindre eller mer enn et års mellomrom, avhengig av monarkens myndighet til å kalle sammen nasjonalforsamlingen. Trontalen skrives av monarkens regjering, og ikke av monarken selv.


Buckcherry.
Buckcherry er et amerikansk rock and roll band som ble stiftet i California i 1995. I 1999 varmet de opp for Kiss i Oslo Spektrum. De har gitt ut fire plater: "Buckcherry", "Time Bomb","15","Black Butterfly" og nyeste "All Night Long".
Bandet lå en periode helt nede, mye på grunn av rusmisbruk, men er igjen aktive.


USAs ambassade i Paris.
USAs ambassade ligger på avenue Gabriel 2 på det nordvestre hjørnet av Place de la Concorde. Bygningen, som er på fire etasjer og rommer ambassadørens kontor, ble bygget i 1931 og er tegnet av det amerikanske arkitektkontoret Delano & Aldrich.


Manuellterapi.
Manuellterapeuter behandler muskel- og skjelettsykdommer som for eksempel vondt i ryggen, kink i nakken, tennisalbue, musearm og stiv skulder
Manuellterapi er utredning, undersøkelse, diagnostikk og behandling av plager og skader i muskel- og skjelettsystemet. Behandling skjer ved ikke-invasive, manuelle metoder for å lindre smerte, gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner.
Manuellterapeuter.
Manuellterapi utøves av fysioterapeuter med tilleggsutdannelse og utøverne kalles manuellterapeuter. Manuellterapeuter har enten
I begge tilfeller har manuellterapeuten i tillegg særskilt opplæring i trygdefaglige emner.
Alle manuellterapeuter har autorisasjon som fysioterapeut, men yrkesgruppen har ikke egen autorisasjon som helsepersonell i Norge. Myndighetene behandler for tiden (2008) en søknad om særskilt autorisasjon av manuellterapeuter.
Fysioterapeuter som har gjennomført masterstudiet i manuellterapi ved Universitetet i Bergen, er behandlere med henvisnings- og sykmeldingsrett. Funksjonen som sykmelder var i perioden 2001–2005 en prøveordning i Hordaland, Vestfold og Nordland. Fra 1. januar 2006 ble ordningen varig og landsdekkende. Etter evaluering av forskere ved SINTEF Helse fikk manuellterapeuter rett til å sykmelde og få trygderefusjon på linje med leger. Rapporten konkluderer med at brukerne er mer fornøyde, og at ordningen trolig gir samfunnet lavere utgifter i form av mindre utbetalinger til sykepenger og reduserte egenandeler for pasientene.
Norden.
Svenske manuellterapeuters yrkesutøvelse reguleres av de samme lover og regler som fysioterapeuter. De fleste arbeider som primærkontakt for pasienter som altså ikke trenger henvisning fra lege. Noen er ansatt av Landstinget, fylket, mens andre jobber som privatpraktiserende. Privatpraktiserende krever en liten egenandel av pasientene, mens en større del er refusjon fra Landstinget. Manuellterapeuter kan ta en høyere takst enn det som er vanlig ved generell fysioterapeutisk behandling. Det samme gjelder i Finland, hvor Folkepensjonsanstalten innvilger refusjon.
Europa.
I Tyskland reguleres manuellterapeuters yrkesutøvelse av IKK (Innen Krankenkasse), den lokale sykekasse som godkjenner at terapeutene kan bruke en spesiell takst, registrerer utøverne og kontrollerer at yrket praktiseres på forsvarlig måte.
I Nederland reguleres manuellterapeuter og andre fysioterapeuter av samme lover og regler. For å utøve yrket må man være registrert i «Sentralt kvalitetsregister» som drives av Det kongelige nederlandske fysioterapiforbund. Registreringen innebærer at man forplikter seg til å følge en rekke obligatoriske kurs, der deltakelse gir poeng. For å opprettholde registreringen må man ha et visst antall poeng. Oversikt over registrerte manuellterapeuter oversendes hvert år til leger og sykehus. Nederlandske manuellterapeuter blir betalt direkte av forsikringsselskaper, der alle innbyggere har en obligatorisk forsikring. Manuellterapeuter må ha en avtale med disse for å få utbetalt honorar, og pasienter betaler ingen egenandel.
I England reguleres manuellterapeuter av de lover og regler som gjelder for andre fysioterapeuter. Flere manuellterapeuter er ansatt ved poliklinikker på sykehus. Behandlingen er gratis og dekkes av det offentlige. Det finnes også private institutter, uten offentlig tilskudd, der pasientene betaler selv og får utgiftene dekket gjennom private forsikringsordninger.
Australia og USA.
I Australia arbeider manuellterapeuter som primærkontakter eller som ansatte på sykehus. Dersom manuellterapi utføres på poliklinikker ved sykehus, er behandlingen gratis for pasienten etter behovsprøving. Det finnes ingen annen offentlig finansiering. I privatpraksis må pasienter betale selv, og de fleste finansierer dette gjennom private helseforsikringer. Ved yrkesskade betales behandlingen av forsikringsselskaper.
I USA må manuellterapeuters yrkesutøvelse være i overensstemmelse med regelverket i den staten man praktiserer. Regelverket varierer fra stat til stat. I de fleste stater kan man arbeide som primærkontakt i opptil 30 dager før man skal ta kontakt med lege. Behandling dekkes av forsikringsselskaper, lokale eller føderale myndigheter eller ved betaling fra pasientene.
Utdanning.
Manuellterapiutdanningen i Norge er fra januar 2005 et to års masterstudium på heltid ved Universitetet i Bergen.
Yrkesutøvelse.
Manuellterapeuter kan differensialdiagnostisere, det vil si at de kan skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett og andre farlige sykdommer med samme symptomer (for eksempel brudd, skader, kreft eller inflammasjon). Fra 1. januar 2006 trenger ikke pasienter henvisning fra lege for å få trygderefusjon hos manuellterapeut. Manuellterapeuten kan henvise til bildediagnostikk (røntgen/MR/CT) og til legespesialist. Som del av behandlingen kan manuellterapeuten henvise til fysioterapi. Manuellterapeut kan også sykmelde inntil 12 uker.
Historie.
Yrket har vært praktisert i Norge siden ca. 1950. Rikstrygdeverket innførte på slutten av 50-tallet en egen refusjonstakst for manuellterapi.
I dag er det ca. 400 manuellterapeuter i alle landets fylker. Manuellterapeutene kan velge å organisere seg enten i Norsk Manuellterapeutforening eller Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for manuellterapi.
Medisinsk treningsterapi.
Medisinsk treningsterapi (forkortet MTT) er et behandlingskonsept innen fysioterapi og fysikalsk medisin. Konseptet ble utviklet på 1960-tallet av den norske manuellterapeuten Oddvar Holten, og har senere blitt videreutviklet av først og fremst norske og svenske fysioterapeuter.
Konseptet bygger på grunnleggende og tradisjonell treningsfysiologi og patologi, men skiller seg fra tradisjonell styrketrening på flere områder. Hovedtrekkene i MTT går ut på å trene den affiserte strukturen, for eksempelvis en degenerert sene, med sikte på å skape økt sirkulasjon og tilheling i vevet. Samtidig tenker en å trene opp og stabilisere eventuelle usymmetrier og ubalanser i bevegelsesapparatet, som kan tenkes å ha bidratt til skaden/smertene. Styrkeøkning eller hypertrofi er ikke et fokus, slik det vanligvis er i styrketrening for friske. De helende prosessene mener en å påvirke gjennom å trene med mange repetisjoner (<30-40) med relativt lav belastning (<ca.30% av 1RM), og å gjennomføre dette hyppig (fra noen ganger i uken opp til 2-3 ganger daglig)og ikke minst så smertefritt som mulig. Det sistnevnte er kanskje det mest sentrale prinsippet i MTT, men har de siste årene blitt gjenstand for diskusjon i fysioterapi-miljøet.
Hvor tilbys manuellterapi?
Det finnes manuellterapeuter i alle landets fylker, de arbeider
Undersøkelse.
Manuellterapeuten gjennomfører en grundig fysisk undersøkelse for å kunne stille en klar diagnose for årsaken til smertene. Vanligvis tar en undersøkelse mellom 40 og 60 minutter. Manuellterapeuten gir informasjon om tilstanden. Hvis det er nødvendig for å finne årsaken til smerten, henviser manuellterapeuten til røntgen/MR/CT eller spesialist.
Behandling.
Manuellterapeuten gir råd om hvordan pasienten skal forholde seg til plagene og gir instruksjon om hva vedkommende kan gjøre selv. Manuellterapeuten kan gi smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: Å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole. Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling.
Dokumentasjon.
De metodene manuellterapeuter benytter seg av er vitenskapelig dokumenterte. I 2003 utarbeidet doktorgradsstipendiat Kjersti Storheim og professor Anne M. Mengshoel en litteraturoversikt som viser dokumentasjonen på tiltak benyttet av manuellterapeuter.
Eksempel fra studie.
Et randomisert forsøk der effekt av behandling for uspesifikke nakkesmerter som ikke krevde overføring for videre behandling, sammenlignet yrkesgruppene manuellterapeut, fysioterapeut og allmennlege. 183 pasienter som hadde hatt nakkesmerter i minst to uker ble fulgt, og behandlet med manuell terapi som bestod av flere spesifikke mobiliseringsteknikker, treningsterapi hos fysioterapeut og oppfølging hos lege med analgetika, rådgiving og undervisning. Etter syv uker var suksessraten 68% for manuellterapi, 51% for fysioterapi og 36% for oppfølging hos lege. Smerteintensitet var signifikant redusert med manuellterapi i forhold til fysioterapi og legeoppfølging. Også uførhet var signifikant redusert, men med mindre forskjeller mellom gruppene.


Wehrmacht (band).
Wehrmacht var et amerikansk crossover thrash metal-band som ble stiftet i Portland i Oregon i 1985. De ga ut to plater, Shark Attack i 1987 og Biermacht i 1989.
Humor var en viktig del av Wehrmachts image, og de kan sammenlignes med band som tyske Tankard og amerikanske S.O.D.


Madam X.
Madam X var et amerikansk heavy metal-band som var aktivt på 80-tallet. De hadde et meget seksuelt preget image, noe som skapte mye motstand. I 1984 ga de ut platen "We Reserve the Right".


Tucker.
Tucker var en bil som ble produsert i USA i 52 eksemplarer i 1948, av disse eksisterer 49 fortsatt. Bilen var en pionér innen sikkerhet, da den blant annet hadde sikkerhetsbelter som standard, samt frontrute som spratt ut ved sammenstøt. Den hadde en sekssylindret helikoptermotor som var montert bak. Ildsjelen bak bilen og leder for selskapet var Preston T. Tucker.
Historien om Tucker ble filmatisert i 1988 med Jeff Bridges i hovedrollen.


Gorm.
Gorm er et gammelt dansk mannsnavn som fortsatt er i bruk og er avledet av Guttorm, som er i hyppigere bruk og som stammer fra Norge.
Man antar at Guttorm er avledet fra gammelnorske navnet "Gouthrum" som betyr noe i retningen av «gudfryktig» eller «den som frykter gudene».
En annen mulighet er at navnet Guttorm også betyr "Guð-thorm", som betyr "beskyttet av gudene", dvs de gamle, norrøne guder. Det er antatt at kortformen "Gorm" derfor kan bety
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gorm i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Theodor Reuss.
Theodor Reuss (* 18. juni 1855 i Augsburg i Tyskland, † 28. oktober 1923 i München) var en tantrisk okkultist, utopisk sosialist, journalist, politi-spion, sanger og forkjemper for kvinne-frigjøring. Han etterfulgte Carl Celner som overhode og stormester i Ordo Templi Orientis


White Lightning.
"White Lightning/We Rule" er et hardcore/skinhead-prosjekt fra Australia. Platen «We Rule» ble spilt inn i mars 1998, og inneholder ti spor, som alle handler om antikommunisme og nynazisme.
Låtliste.
Teksten til "We Look To The East" er skrevet av Ian Stuart Donaldson, som var frontmann i legendariske Skrewdriver.
De involverte i prosjektet kaller seg for Aussie Nigel, Billy og The Boss.


Unity Church.
Unity Church (også kalt Unity Church of Christianity) er en kristen mystisk bevegelse som ble grunnlagt av Charles Fillmore og Myrtle Fillmore i 1889.
En hjørnestein i "Unity Church" er "menneskets 12 krefter". Hvert eneste menneske har et lyslegeme eller et oppstandelseslegeme – et udødelig legeme, og er ikke bare forbeholdt Kristus etter sin oppstandelse. Dette lyslegemet har 12 energier eller krefter, som manifesteres i Chakra-systemet, og som er symbolisert med de 12 disiplene til Jesus.
Disse 12 kreftene har senere blitt utdypet av andre kristne mystikere, som f.eks. Cora Fillmore, Charles Roth og Catherine Ponder.
Den samme læren – dog i en noe modifisert form, er blitt forkynt av Mark-Age.


Presseklubben.
Presseklubben (har sin fortid som Tostrupkjelleren og Ryktebørsen) var et utested i Oslo som hovedsakelig orienterte seg mot politikere og ansatte i mediebransjen. Stedet holdt tidligere til i Arbeidergaten og ble der drevet som Oslo Journalistklubbs presseklubb. Senere flyttet den til Tostrupgården, i det som ble kjent som Tostrupkjelleren. Stedet flyttet til Egertorget i 2005. Om sommeren har de hatt uteservering langs nordsiden av torget. Stedet ble drevet av Anne Dawson.
21. desember 2007 stengte Presseklubben dørene. Utestedet er solgt til gårdeier, som har foretatt en ombygning til det lukseriøse Kjøpesenteret Eger.


Paul Waaktaar-Savoy.
Paul Waaktaar-Savoy (født Pål Waaktaar Gamst 6. september 1961 på Tonsenhagen i Oslo) er en norsk musiker og låtskriver i popgruppene a-ha (gitar) og Savoy (vokal, gitar, keyboard og bass). Han vokste opp på Manglerud hvor han og Magne Furuholmen startet a-ha i 1982. I 1991 giftet han seg med amerikanske Lauren Savoy som han senere startet bandet Savoy med. Han er bosatt i New York og Oslo.
Kongen utnevnte i 2012 Waaktaar-Savoy til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats for norsk musikkliv». Waaktaar-Savoy ble i 2011 sammen med a-ha innlemmet i Rockheim Hall of Fame.


Valgkrets.
En valgkrets i politisk sammenheng er et geografisk område som stemmer på et antall mandater til valgte politiske organer. Størrelsen på valgkretsene og antall kandidater de får velge avhenger av valgsystemet som brukes. Med flertallsvalg, som brukes i blant annet USA og Storbritannia, velger hver valgkrets én kandidat. Disse landene har da like mange valgkretser som representanter. Valgordningen som brukes i de fleste europeiske land, forholdstallsvalg, har valgkretser som velger flere representanter, og størrelsen på disse varierer. Ved Stortingsvalg i Norge er hvert fylke en valgkrets hvis antall representanter varierer i henhold til ulike kriterier, men med folketallet i bunn, mens i for eksempel Nederland utgjør hele landet én enkelt valgkrets ved parlamentsvalg.


Running with Scissors.
"Running With Scissors" er en amerikansk film fra 2006. Filmen er regissert av Ryan Murphy, og er basert på Augusten Burroughs' memoarer "Running with Scissors".
Handling.
Filmen er basert på Augusten Burroughs' semibiografiske memoarer, og handler om hans barndom. Da Burroughs var liten ga moren ham bort til en uortodoks psykiatrist, en eksentrisk mann med en eksentrisk familie, slik at han skulle få oppdragelsen sin der.
I en alder av tolv år ble Burroughs venn med Neil Bookman, en pedofil som bodde i en skur i en bakgård. Handlingen er sentrert rundt en barndom på grensen av loven, der regler var uhørte, og juletreet sto oppe hele året, der Valium ble inntatt som godteri, og hvis man kjedet seg kunne man skape underholdning med elektrosjokkterapimaskinen.


Jeffrey Wigand.
Jeffrey Wigand (født 1942 New York) er en amerikansk forsker som ble kjent som whistleblower i USA etter sin opptreden i nyhetsmagasinet "60 Minutes" hvor han avslørte hvordan tobakks-firmaet han var ansatt i manipulerte nikotinen i sigarettene i den hensikt å gjøre folk mer avhengig.
Wigand ble tilsatt som forskningssjef i den amerikanske tobakksgiganten Brown & Williamson i 1989. Målet hans var å utvikle en ny og mindre helsefarlig sigarett, men han kom raskt i konflikt med sin arbeidsgiver. Wigand reagerte blant annet på hvordan Brown & Williamson manipulerte sine tobakksprodukter for å skape større avhengighet hos røykerne, og han ble sett på som et uromoment innad i firmaet. I 1993 ble han oppsagt og pålagt taushetsplikt om alt han visste om tobakksindustriens indre liv. Brown & Williamson hevdet at han hadde brutt denne taushetsplikten og saksøkte Wigand som på sin side kom i kontakt med Lowell Bergman, produsent i aktualitetsprogrammet "60 Minutes" på fjernsynskanalen CBS. Dette innledet en langvarig strid mellom Wigand og Brown & Williamson. Wigands liv ble totalt endret, men han ble en viktig mann i de amerikanske myndigheters arbeid for å bevise hvordan tobakksindustrien bruker avhengighet som et middel for å holde på sine kunder.
Konsekvens av søksmålet mot Wigand.
Det store gjennombruddet kom i 1997 i Washington, hvor hele 40 delstater var representert ved sin regjeringsadvokat («Attorney General»). Tobakksselskapene, som så sterkt ønsket en ende på søksmålspresset, ble tvunget til å gå med på det ene etter det andre. Etter intense forhandlinger kom det 20. juni 1997 til avtale mellom Mississippi og 49 andre delstater på den ene siden og på den andre siden Philip Morris, RJR, BAT Industries, Brown & Williamson og Loews' Lorillard; "«Memorandum of Understanding and Attached Resolution»". Avtalen er også blitt benevnt «the Global Settlement», skjønt avtalen kun gjaldt tobakksindustrien i USA.
Filmen om Jeffrey Wigand.
Fortellingen om Jeffrey Wigand ble i 1999 til en spillefilmen "The Insider". Filmen handler ikke bare om tobakksindustriens tvilsomme sider, men også om medienes unnfallenhet når mektige krefter presser på. CBS-ledelsen nekter journalisten Lowell Bergman (spilt av Al Pacino) å publisere et intervju med Jeffrey Wigand (spilt av Russell Crowe) i programmet "60 Minutes". CBS frykter søksmål fra Brown & Williamson og turde ikke å la Wigand stå frem med sin historie. Tobakksindustriens økonomiske makt er nemlig stor nok til at de kan overta hele CBS. Heldigvis var det store aviser som våget å ta fatt i saken og som sørget for at den blir kjent.
Selv om ikke alle detaljer i filmen stemmer med virkeligheten, gir historien et godt innblikk i vanskene med å utfordre tobakksindustrien.


Hammarby Sjö.
Hammarby Sjö er en innsjø i det østlige Stockholm, i bydelene Södermalm og Södra Hammarbyhamnen.
Opprinnelig var det en innsjø mellom Skanstull og Danviken, som hadde sitt utløp i en liten bekk til Saltsjön. Gustav Vasa besluttet å lage en demning ved Skanstull og hevet sjøens overflate til 4,8 meter over Saltsjön. Ved Danviken oppførte man Danvikens Hospital, og der kunne man anlegge en mølle og en smie som dro nytte av det fossende vannet.
På 1920-tallet ble Hammarbyleden bygd, og vannivået ble igjen senket til samme nivå som Saltsjön, og man bygde sluser ved Skanstull og Sicklasjön.
På begge sider av innsjøen ligger Hammarby Sjöstad, byggingen ble påbegynt tidlig på 1990-tallet, og vil være sluttført i 2012.


Allen Carr.
Allen Carr (født 2. september 1934 i London, død 29. november 2006) var en britisk forfatter og røykestopp-guru som var mest kjent for boka "The Easy Way to Stop Smoking" (1985).
Etter flere forsøk på å slutte å røyke, stumpet han den siste sigaretten i 1983 i en alder av 48 år. Han sluttet straks jobben som revisor og stiftet "Easyway klinikken" som skulle hjelpe andre røykeavhengige. Han stiftet over 70 klinikker fordelt på 30 land, og hevder å ha en suksessprosent på 53 %. Carr gikk selv fra hundre sigaretter daglig til å slutte helt for 23 år siden.
Han utga flere bøker om tobakk og helse, og har solgt over 30 millioner bøker totalt.
I juli 2006 ble han diagnosistert med lungekreft, og døde av sykdommen den 29. november samme år.


Hammarby Sjöstad.
Hammarby Sjöstad er et bybyggingsprosjekt som består av flere boligområder omkring Hammarby Sjö i Stockholm.
Definisjon.
Prosjektet er oppdelt på to bydeler: Södermalm og Södra Hammarbyhamnen.
På Södermalm omfatter det hele den nye bebyggelsen ved Hammarby Sjö med unntak av kvartalet Hamnvakten. I dagligtale brukes sjelden begrepet Hammarby Sjöstad om denne delen av prosjektet.
I bydelen Södra Hammarbyhamnen omfatter det i prinsippet hele bydelen, bortsett fra det eksisterende boligområdet Danviksklippan, som ble bygd på 1940-tallet.


Gabriel Milito.
Gabriel Alejandro Milito (født 7. september 1980) er en argentinsk fotballspiller. Han er forsvarer i den spanske klubben FC Barcelona.
Tidligere spilte han for det argentinske topplaget Independiente (1997–2003). Han var i ferd med å gå til Real Madrid i 2003, men laget avslo overgangen etter en medisinsk test, som ifølge klubben avslørte en kneskade. Gabriel Milito besluttet å bli værende i Spania, og gikk i stedet til Real Zaragoza. 10. juli 2007 gikk han til FC Barcelona, for 20.5 millioner euro.
Han er bror med angriperen Diego Milito som for øyeblikket spiller for Internazionale.
Han var med i som deltok i VM i fotball 2006.


Kjønnsnøytralt pronomen.
Kjønnsnøytralt pronomen er en del av kjønnsnøytralt språk, og brukes når en person som omtales ikke er definert for kjønn, eller om det ikke er ønskelig å definere det.
På norsk.
Norsk har flere etablerte kjønnsnøytrale pronomen blant dem «vedkommende» for entallsbruk, og «man», «en» eller «den».
Nyord.
De fleste kjønnsnøytrale pronomenene som er foreslått, baserer seg på de eksisterende pronomnene «han» og «hun»: Man beholder konsonantene h-n og erstatter vokalene a/u med en annen vokal: "hin", "hyn" eller "høn". Et annet forslag er å bruke "både" "a" og "u": "haun". Avhengig av hvordan disse pronomnene er foreslått brukt, vil de ha forskjellige implikasjoner for bruk.
På den ene siden kan kan et slikt pronomen brukes istedenfor "han"/"hun", i en kontekst der det ikke er viktig hvilket kjønn personen har. Dette kan f.eks. brukes i jobbutlysninger der man istedenfor å skrive «Han/hun (eller «den») som skal besette den nye jobben», bruker et kjønnsnøytralt pronomen: «Hin som skal besette den nye jobben».
På den andre siden de vise at en person regner seg som begge kjønn og ønsker et utrykk som favner begge, eller fordi personen ikke regner seg som verken mann eller kvinne og ønsker å være et mellomkjønn.
Transpersonen Esben Esther Pirelli Benestad, som beskriver seg som «kvinne og far til to barn», ønsker helst å bli referert til som "hin". For "hin" er dette et pronomen som oppløser kjønnskategoriene, og gjør det mulig å plassere seg i en tredje kategori – verken som mann eller kvinne...» (Eva S. Braaten). Transkjønnede ønsker ikke å bli kalt "hin", siden de identifiserer seg som enten mann eller kvinne, dog motsatt av deres anatomiske kjønn.
Et tredje bruksområde for et kjønnsnøytralt pronomen er for å beskrive Gud: I de monoteistiske religionene brukes vanligvis det maskuline pronomenet «han» for å referere til Gud, men det er ikke gitt at dette er det mest dekkende. Atle Søvik synes at pronomenet "hin" er det beste kjønnsnøytrale pronomenet, både når det gjelder mennesker, men spesielt når det gjelder Gud, siden "hin" «er hinsides kjønn, og også hinsides mennesker på andre måter»
Motstand mot nyord.
Den vesentligste innvendingen er at det er et konstruert ord, på lik linje med esperanto som er et konstruert språk som aldri slo an i de store masser, men som likevel har sitt publikum. Hin som ord kommer antagelig også til å være et marginalt ord, siden det store flertall ønsker å definere seg som mann eller kvinne.
En innvending spesifikt mot ordet "hin", er at det faktisk er et ord som allerede er i bruk på norsk, hovedsakelig som henvisende pronomen: "Hin annen", "i hine hårde dage". Man finner noen eksempler på det på vestlandet, slik som «hinmannen» som betyr djevelen, eller «hinsides» som betyr «bortenfor all fornuft» og «hinsiden» som betyr «den andre siden».
På engelsk.
På engelsk brukes «they», «them», «themselves» og «their» som kjønnsnøytrale pronomen, både i flertall og entall. I tillegg kan man bruke en generisk «she», «one», generisk «you», sammensetninger som «he or she», alternerende «she» og «he», eller å omskrive setninger for å unngå personlig pronomen fullstendig.
Av nyord er det foreslått å bruke «sie» eller «hir».


El Bayadh.
El Bayadh (Bayaisa) ligger i Algerie. Det er ca. 20 000 innbyggere i byen, som er administrasjonsby for provinsen med samme navn.


Jan Valentin Sæther.
Jan Valentin Sæther (født "Jan Sæther" 18. mars 1944) er en norsk figurativ maler, billedhugger og gnostisk prest. Han var professor i figurativt maleri ved Statens kunstakademi i Oslo i perioden 1996-2002.
Sæther er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1963–65) og Statens Kunstakademi, maleri under professor Reidar Aulie (1965–66) og skulptur under professor Per Palle Storm (1968–71). Han har hatt en rekke utstillinger, hovedsakelig i Norge og California.
Sæther debuterte i Kunstnerforbundet i 1972, men hadde før dette deltatt på gruppeutstillingene «Vårutstillingen», Kunstnernes Hus 1968, «Figurativt maleri fra sekstitallet», Oslo Kunstforening 1970 og «Romantikk», Oslo Kunstforening 1970. På denne tiden brukte han navnet "Jan Isak Sæther".
I 1973 flyttet han til Los Angeles, California. I tillegg til sitt virke som billedkunstner drev han flere kunstskoler i løpet av de 22 årene han bodde der. Sæther flyttet tilbake til Oslo i 1995. I perioden 1995-96 jobbet han som amanuensis med ansvar for modellinstituttet ved Statens kunstakademi. I 1996 ble han tilsatt som professor i figurativt maleri ved samme sted etter en «thriller» av en tilsettingsprosess hvor den eneste andre kandidaten som var vurdert som skikket var ungdomsvennen Odd Nerdrum. Samtidig med Sæthers ansettelse ble billedhuggeren Istvan Lisztes tilsatt i en tilsvarende nytt professorat i figurativ skulptur.
Han har også virket som skribent. I 1972-73 var han kunstkritiker i Morgenbladet, og 2001-03 var han medansvarlig for kunstkritikk-E-zinen "BarokkMinimalist".
Sæther ble ordinert til prest i den gnostiske kirke i desember 1988 av den regionale biskop Stephan A. Hoeller i Ecclesia Gnostica i California. Han har ledet en norsk menighet i de senere år.


Christer Falck.
Christer Falck, i folkeregisteret registrert "Christer Falch" (født 14. august 1969 i Oslo) er en norsk plateprodusent, forlagseier og programleder, mest kjent fra reality-TVserien "Robinsonekspedisjonen", som har gått på TV3 siden 1999. Falck var modell på store deler av 1990-tallet. Han har også før og etter dette vært en aktiv aktør i platebransjen i Norge, kjent for små og uavhengige plateutgivelser. I 2010 startet han "Falck Forlag AS" som utgir hovedsakelig quiz-litteratur. Christer Falck var tidligere samboer med Synnøve Macody Lund.
TV.
Han var deltager og vinner av første sesong i serien Robinsonekspedisjonen i 1999. Falck ble raskt en kontroversiell person i serien og ble omtalt som «Riksklysa» i norske medier. Fra 2000 til 2004 var han programleder for samme program, og i 2005 var han programleder for "Robinson VIP". Høsten 2006 var han aktuell som programleder i den nye reality-TVserien "Enstemmig" på TV3. Serien ble imidlertid en flopp. Høsten 2007 var han programleder for en ny runde med "Robinson".
Plateprodusent.
Falck har utover det drevet platebutikk og vært plateprodusent. Han startet i 1995 plateselskapet C+C Records. I 2000 ga han ut albumet "Embrace Me" med Karen Jo Fields ved hjelp av de 250 000 kr han vant i "Robinsonekspedisjonen". I 2006 stod selskapet i fare for å måtte legges ned. C+C Records har mottatt en rekke Spellemann- og Alarmpriser, blant annet for band som Päronsoda (dance) i 1999, Darkside of the Force (hip hop) i 2006 og Sofian (årets Alarmprisvinner) 2006.
I 2006 ble det klart at Falck ikke fikk Konkurransetilsynet med seg i at Grammofonplategrossistenes Forening brøt konkurranseloven da plateselskapet hans ble utestengt etter forsøket på å kuppe VG-lista. Til sitt forsvar sa Falck at «Vi ville bevise at VG-lista var lett å manipulere og dermed lite troverdig. Dette føler vi at vi lyktes med. Vi ville vise hvor viktig det var å komme på denne lista, fordi det fører til mange fordeler i form av merspilling, oppslag, intervjuer på TV og radio, osv. Dette føler vi absolutt at vi lyktes med. Vi ville hjelpe til med å finne løsninger for å få et mer troverdig kontrollorgan. Dette lyktes vi med nesten umiddelbart etter at vår ‘umoralske handling ble ‘avslørt’, ettersom vår organisasjon Fono nå ble invitert inn i kontrollkomitéen».
I 2007 gav han ut den mye omtalte låta «My boobs are OK», fremført av Lene Alexandra Øien. I 2008 stod han bak utgivelsen "Shockadelica", et 5-dobbelt album hvor 81 norske artister hyllet Prince i forbindelse med hans 50 årsdag. For tiden jobber han med Larviksartisten Bellman som gav ut sin debutplate "Mainly Mute" den 19. januar 2009.
Quizmaster.
Høsten 2009 slapp Christer Falck promoboka "Quizter Musikkquiz vol.0". 1. mars 2010 ble den nye serien "Quizter Vol.1" sluppet på et eget og heleid forlag – Falck Forlag AS, etablert 21, januar 2010. Det er en quizbokserie bestående av fem forskjellige bøker i kategoriene "Musikk, Film" (sammen med samboer og filmjournalist Synnøve Macody Lund), "Allmenn" (sammen med tidligere Robinsondeltaker Terje Nybro), "Junior" (sammen med søster Elena Falck) og "Fotball" (sammen med fotballeksperten Christer Hansen). Serien skal utkomme to ganger i året, hver mars og september.
Privatliv.
I 1989 tok Falck tredjeplass i junior-NM i badminton.
Christer Falck er erklært avholdsmann og har uttalt at han aldri har smakt alkohol. Han har også definert seg som antirøyker


Svedmyra.
Svedmyra er en bydel i Söderort i Stockholm kommune Den ligger i Farsta bydelsområde og grenser til bydelene Tallkrogen, Stureby, Gamla Enskede og Gubbängen.
Det finnes også en tunnelbanestasjon med navnet Svedmyra, men den ligger i bydelen Stureby.


Enskededalen.
Enskededalen er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. I Enskededalen lå det tidligere et stort koloniområde, som ble landskjent gjennom boken og filmen "Babels hus" av P.C. Jersild. Området er også kjent for rullesteinsåsen som fortsetter gjennom Stockholm (nordover) og Skogskyrkogården (sørover).
Bydelen tilhører bydelsområdet Skarpnäck.


Vulgærspråk.
Vulgærspråk av latin: "vulgus" (simpelt) var brukt om enkelte sosiolekter som uttrykker seg svært konkret og direkte, med ord og uttrykk som «det gode selskap» av borgerlige helst ikke ville høre.
I tilknytning til språkdebattene gjennom de siste hundre år har vulgærspråk vært brukt om arbeiderklassens og enda laverestående klassers språk. Motstanden mot a- endelser i bokmålet var bl.a. med rot i dette. Motstykket var «dannet språk» der en skulle uttrykke seg uten å bruke ufine ord. «Je`» og «jeg» var akseptable (unntak for folk fra dalene østpå, «Stomperud-jei»), «eg» og «e`» («æ») var det ikke. Kroppsfunksjoner ble omskrevet, man gikk til nød «på do», men helst «ut et (nødvendig) ærende», men aldri «på dass». Hva man gjorde der skulle knapt nevnes – man «vasket hendene».
En god del av det som tidligere var vulgærspråk er etterhvert gått inn i vanlig dagligtale, og det er blitt stuerent å skrive om det i avisene.


Skarpnäcks gård.
Skarpnäcks gård er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Bydelen grenser til Flaten, Orhem, Sköndal, Gubbängen, Gamla Enskede, Enskededalen, Kärrtorp og Bagarmossen samt till bydelen Älta i Nacka kommune.
Skarpnäcks gårds historie går tilbake til middelalderen, byen "Skarpa" er nevnt allerede i 1426, og den var en stor jordbrukseiendom frem til 1960-tallet. Gårdens nåværende hovedbygning ble oppført 1865–1867. Eiendommen ble solgt til Stockholm by i 1922.
Den første byplanen ble utviklet i 1923. Den gang ble området kalt Skarpnäcks Trädgårdsstad (hageby), og i området Pungpinan begynte man i 1927 å oppføre små hytter. I dag finnes det ca. 240 slike.
I 1953–1956 ble det oppført ca. 100 rekkehus med utleieleiligheter langs Riksrådsvägen. På begynnelsen av 1960-tallet oppførte man ytterligere rekkehus ved Nämndemansbacken og Sekreterarbacken.
I 1940 ble det besluttet at Skarpnäcksfältet skulle brukes som reserveflybane for jagerfly, men ble aldri tatt i bruk. I stedet flyttet byens seilflyklubb inn. I 1981 vedtok man å bebygge feltet med boliger, og 3400 leiligheter ble oppført. Området består utelukkende av røde teglsteinsbygninger, og har fått mange utmerkelser for sin spesielle arkitektur.
I midten av 1990-årene hadde dette området Nord-Europas høyeste barnetetthet.


Flaten.
Flaten er en bydel og en innsjø i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger mellom bydelene Orhem og Skrubba.
Et av byens eldste friluftsbad, Flatenbadet, ligger her.


Skrubba.
Skrubba er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den grenser til bydelene Flaten og Orhem.
Skrubba ligger inneklemt mellom Drevviken og Trollbäcken i Tyresö kommune.
Skrubba var i eldre tider navn på et gårdsbruk i området, først omtalt i 1397. Området er i stor grad skogbevokst. I bydelens nordøstlige del ligger det et fjell som når 74 meter over havet, det høyeste naturlige punktet i Söderort.


Karin Juel.
Karin Juel (født "Engdahl", 26. mai 1900 i Stockholm, død 2. mai 1976) var en svensk visesanger, visedikter, skuespiller og forfatter.
Karin Juel debuterte som visesanger i svensk radio i begynnelsen av 1930-tallet. Hun turnerte over hele Skandinavia og medvirket i forskjellige radioprogram og revyer, blant annet hos Karl Gerhard. Karin Juel tolket ofte fetteren Martin Kochs viser (som «Lyckan» og «Blomman»). Hun har også skrevet noen romaner under pseudonymet Katherind van Goeben.
Karin Juel var gift tre ganger, først med Holger Dahlman, andre gangen med den svenske obersten og sangeren Niels Juel, og fra 1937 til 1948 med skuespilleren Stig Järrel. Hun er mor til skuespilleren Inger Juel og regissøren Bengt Järrel.
Karin Juel har også opptrådt under navnet Karin Järrel.


Atle Nielsen.
Atle Nielsen (født 24. november 1956 på Bønes i Bergen) er en norsk programleder, mest kjent for TV-seere som sportskommentator på TV 2.
Nielsen har cand.mag. med mellomfag i historie, mellomfag sammenliknende politikk og mellomfag litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og Bergen. Han har også fransk språkskole og diverse kurs i journalistikk.
Etter endt utdannelse i 1983 begynte han virket som journalist, først som litteraturmedarbeider i ungdomsbladet Det Nye, og medarbeider i Janco Visjon, en TV-stasjon i Oslo. Siden har han jobbet i aviser, ukeblad, TV og radio, stort sett med tittelen «frilanser», bortsett fra to år i Bergens Tidende og sju år i TV 2. Nielsen har også i flere år vært tilknyttet NRK Radio, både i Oslo og Bergen. Blant annet ledet han Nitimen og Reiseradioen i perioden 1987-88, samt et ukjent antall morgensendinger i NRK Hordaland. Han kåserte også hyppig i "Ungdommens radioavis" og i "Som dagene går" om morgenen på slutten av åttitallet.
1990-tallet og fremover.
Da TV 2 etablerte seg i Bergen, begynte han i kanalens sportsredaksjon, hvor han var størsteparten av tiden fra 1992-99. Han var også med i andre sammenhenger i TV 2, blant annet var han programleder for storsatsingen "God ettermiddag, Norge", som gikk hver dag det første året TV 2 var på luften samt i "Sommerredaksjonen" og "God Morgen Norge".
I de senere år har han blant annet vært programleder for TV3s sendinger fra Champions League og medlem av "Herreavdelingen" i NRK radio. Han bidrar med kåserier med spennvidde fra «Morgan Kanes damer» til «Johs. Harvikens ørevarmer». Sommeren 2006 var han også i "Reiseradioen" og snakket om gamle sommerhits og hva de betød for dem som var unge for tjuefem år siden. I tillegg til oppgaver i NRK og TV3, skriver han for ulike blader og aviser og har også oppdrag som medierådgiver. Våren 2010 var Atle Nielsen tilbake i NRK Hordaland og ledet morgensendinger og formiddagsendinger i NRK P1s distrikssendinger for Hordaland.
Annet.
Nielsen er gift med Tone og har to døtre født i 1988 og 1991. Atle Nielsen er sønn av visesangeren og NRK-personligheten Otto Nielsen.


Hanson.
Hanson er et pop/rock-band opprettet i Tulsa i Oklahoma i 1992 av brødrene Clarke Isaac Hanson (født 1980), Jordan Taylor Hanson (født 1983) og Zachary «Zac» Walker Hanson (født 1985). De er mest kjent for hit sangen deres «MMMBop».
Personlig.
8. juni 2002, giftet Taylor Hanson seg med sin kjæreste Natalie Anne Bryant (født 28. desember 1983). Seremonien ble holdt ved Ida Cason Memorial Chapel of Callaway Gardens, som ligger i Pine Mountain i Georgia. Paret har fire barn sammen, Jordan Ezra Hanson (født 31. oktober 2002), Penelope Anne Hanson (født 19. april 2005), River Samuel Hanson (født 4. september 2006) og Viggo Moriah Hanson (født 9. desember 2008).
Den yngste broren Zac giftet seg med sin kjæreste Kathryn Rebecca Tucker (født 29. november 1983) 3. juni 2006 ved en privat seremoni holdt ved Second Ponce de Leon Baptist Church i Atlanta i Georgia. Sammen har de sønnen John Ira Shepherd Hanson (født 27. mai 2008).
Den eldste broren Isaac giftet seg med kjæresten sin Nicole Summer Dufresne (født 25. november 1983) den 30. september 2006 ved Philbrook Museum of Art i Tulsa. Paret har to sønner sammen, Clarke Everett Hanson (født 3. april 2007) og James Monroe Hanson (født 1. juli 2008)..
Opprinnelig hadde de tre brødrene langt hår og de ble ofte feilaktig tatt for å være jenter (spesielt Taylor).
De tre brødrene har ikke gått på skole men ble undervist hjemme av moren deres. Etter at de hadde laget musikkvideoen til MMMBop, fikk de alle i oppgave å skrive en stil om hvordan det var å lage en musikkvideo.
Da hanson brøt med plateselskapet Island Def Jam under innspillingen av "Underneath", startet de sitt eget indie selskap; 3CG Recordings. Dokumentaren "Strong Enough To Break" startet som en making of Underneath-film, men endte opp med å bli en dokumentar om dagens kyniske musikkbransje og Hansons brudd med Isand Def Jam.


Kjersti Berge.
Kjersti Berge (født 24. april 1961) er en norsk skuespiller og komiker mest kjent fra kvinnetrioen Kvinner på randen.
Berge er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium (i dag Griegakademiet) og Musikkonservatoriet i Oslo. Hun har arbeidet som frilans skuespiller og sanger siden 1985 på flere norske teaterscener. Hun har også høstet stor applaus for sin medvirkning i forskjellige musikaler, kabareter og revyer.
Sammen med Elisabeth Moberg og Marit Voldsæter dannet hun i 1996 trioen "Kvinner på randen". Trioen har hatt stor suksess både på scenen og på TV. Trioen var første gang å se på NRK TV i 1998. I 2003 underholdt trioen tv-seerne med serien "Taxi, Taxi".
Annet.
Berge er gift og har to barn. Er i dag prosjektleder for "Fargespill", et flerkulturelt kunstnerisk prosjekt med basis i miljøet på Nygård skole.


Skipsverft.
Skipsverft, eller bare verft, er en industribedrift som bygger eller reparerer skip. De første, kjente skipsverft ble opprettet i India for over 4 000 år siden.
Inntil den industrielle revolusjon bygget skipsverft skip med trevare som byggemateriale, men fra 1800-tallet ble jern og stål stadig mer brukt. Frem til den andre verdenskrig var klinkbygging enerådende, men deretter overtok sveising mer og mer, og ble etter hvert enerådende.
I dag er de fleste ledende skipsverft lokalisert i Asia, men Europa og USA har fremdeles en viss skipsbygging, særlig av marinefartøy og spesialiserte fartøy. I Norge er verftsindustrien i dag sterkt engasjert med arbeid for oljeindustrien.
Et lite skipsverft kalles for et båtbyggeri som ikke bygger skip, men båter. Fra gammelt av var disse verkstedene ei spartansk bu hvor man bygget trebåter. I dag er det gjerne et moderne lokale på lik linje med andre produksjonslokaler en benytter til verksteder. Et moderne båtbyggeri har i dag konvensjonelle snekkermaskiner, håndverktøy og datahjelpemidler. Noen båtbyggerier er med årene blitt så store at de er blitt omdannet til skipsverft.


Landkreis Greiz.
Landkreis Greiz uthevet på et kart over Tyskland.
Landkreis Greiz er en krets i Thüringen i Tyskland.


Gårdsslakting.
Gårdsslakting er avlivning av buskap for å bruke skrotten til forskjellige produkter, som kjøtt eller lær.
Historie.
Slakt foregikk fra gammelt av på den enkelte gården. Slaktetida var om høsten, etter at det var begynt å bli kaldt i lufta, gjerne etter første snøfall. Det var begrenset hvor mange dyr en kunne vinterfore, og gjøgrisen skulle brukes til julemat.
Bonden hadde ofte med seg en slaktekyndig person. Dyra ble avlivet så humant som mulig, flådd og partert. Kjøttet ble konservert med alle metoder som sto til rådighet: lage pølser,salting, speking, ligge i lake av salt og sukker,røyking og tørking. Norgesglasset ga nye muligheter, og fryseboksen atter nye. Alt ble tatt vare på, der en hadde stabbur ble dette brukt. Hudene ble saltet og enten beredt lokalt eller solgt til garveri.
Mange valgte nok å selge dyra til nærmeste slakter og kjøtthandler. Dem var der mange av utover landet, både i byer og tettsteder. De er etterhvert blitt nedlagt og erstattet av sentralslakterier, mens den gamle pølsemakerbutikken er avløst av ferskvare- og kjøledisker i kjedebutikkene.
Slakterisentraliseringen førte til langtransport av slaktedyr. Hygienekontrollen ble riktignok bedre og enklere, men dyrevernere og miljøorganisasjoner har påpekt at dette er sløsing med energi og ofte plagsomt for dyra. Per 2006 har en slakter på Vestlandet fått godkjenning for et rullende slakteri, der alt foregår på den enkelte gård.


Kvinner på randen.
Kvinner på randen er en humoristisk skuespillertrio (og etterhvert en TV-serie) som ble opprettet i 1996 i Bergen av skuespillerne Kjersti Berge, Elisabeth Moberg og Marit Voldsæter.
Det hele startet i 1996 med stykket "Kvinner på randen av en oppskrytt aften" på den intime scenen på Den Stundesløse i Bergen. Resultatet var strålende kritikker og fire måneder med utsolgte hus.
Oppfølgeren i 1998, "Kvinner på randen av en oppskrytt aften Del 2", resulterte igjen i strålende kritikker, syv måneder med utsolgte hus og tidenes revysuksess i Bergen. De gode kritikkene i Oslopressen, med blant annet terningkast seks i både VG og Dagbladet, førte til at forestillingen ble satt opp i Oslo.
Etter suksessen i Oslo stod resten av Norge for tur. Fra oktober 1999 til april 2000 turnerte «Kvinnene» land og strand. Tilsammen 110 000 mennesker så "Kvinner på randen av en oppskrytt aften Del 2". Trioen vant Komiprisen 2001 i klassen beste ensemble.
I 2001 var de aktuelle med forestillingen "Kvinner på randen rir igjen". 30 000 billetter solgt på forhånd og forestillingen gikk frem til september. 55 000 ser forestillingen, noe som er tidenes teatersuksess i Bergen. Oslo-premiere i september 2001 – spilles frem til februar 2002. Kvinner på randen passerer 200 000 solgte billetter. I 2004 lanserte de oppsettingen "Kvinner på randen krysser sine spor" på scenen. Som tittelen antyder er man klare for å kaste noen blikk bakover i sin egen historie.
Høsten 2005 holdt trioen sin avskjedsforestilling.
På TV.
Trioen var første gang å se på TV i 1997 da de hadde faste innslag i TV-programmet "Larsen spesial". Som følge av suksessen med sine sceneoppsetninger fikk de sitt eget show på NRK i beste sendetid på fredagskvelden våren 1998. Serien, som fikk navnet "Kvinner på randen av en oppskrytt TV-aften", hadde premiere på NRK1 den 24. april 1998. For dette mottok de prisen for beste underholdningsprogram under Gullruten 1999 på TV 2. Høsten 1999 ble trioens andre TV-serie på NRK med navnet "Kvinner på randen". Høsten 2003 lanserte de sin tredje serie, "Taxi, Taxi", på NRK TV.


Den russisk-japanske krig.
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.
Krigen startet i februar 1904 og ble avsluttet i september året etter. Kampene til lands ble særlig utkjempet om byen Port Arthur (nåværende Lüshunkou) og Liaodonghalvøya samt jernbanen fra havnen til Harbin.
Port Arthur hadde vært okkupert av russerne siden 1898 og var en av hovedbasene for den russiske marinen i området, og krigen ble innledet ved et japansk torpedoangrep om natten til 8. februar. Byen ble deretter beleiret. Med dette som utgangspunkt, gikk japanerne i land ved Incheon i Korea og okkuperte først Seoul og deretter resten av landet. I april stod japanerne ved Yalu-elven og var klare til å rykke inn i det russisk okkuperte Mansjuria.
Den russiske strategien var å kjøpe tid, og vente på forsyningen som skulle komme med Den transsibirske jernbanen. Men i mai gikk japanerne til angrep og hadde en rekke seire utover i måneden.
Russland hadde blitt påført en rekke nederlag i konflikten og måtte gi Japan en serie innrømmelser ved fredsslutningen; blant de kontrollen over Korea. Internasjonalt vakte det stor oppsikt at en asiatisk nasjon, Japan, klarte å slå Russland.
Det siste store slaget var et sjøslag i stredet mellom Korea og Japan, kalt slaget ved Tsushima 27.-28. mai 1905. Fredsavtalen ble undertegnet 5. september 1905 på marinebasen i Portsmouth i USA og var utarbeidet av USAs president Theodore Roosevelt, som fikk Nobels fredspris i 1906 for dette arbeidet. Krigens utfall første til en omfattende endring av maktbalansen i Øst-Asia, og åpnet for senere japansk ekspansjon.
Det ydmykende russiske nederlaget økte den interne spenningen og misnøyen med tsar-styret i Russland, og ledet fram til 1905-revolusjonen. Dette førte til at tsar Nikolaj fikk en enda mer svekket posisjon ved fredsforhandlingene, da han måtte konsentrere seg om de interne forholdene.
Russiske soldater som står over skyttergrav med døde japanske soldater


Moster gamle kirke.
Moster gamle kirke er en steinkirke fra 1100-tallet som ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune.
Historie.
Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995.
Olav den hellige holdt et ting på Moster rundt 1024, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Moster kirke er regnet som en av de eldste i landet.
Kirkebygget.
Interiør fra Moster gamle kirke
Kirken har kvadratisk kor og rektangulært skip og med en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret. Murene er oppført i minst tre omganger. Takverket ble skiftet ut på 1700-tallet.
Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Klebersteinen ble sannsynligvis hentet lokalt fra klebersteinsbruddet ved gården Urda på Lykling.


Sharjah.
Sharjah (arabisk: الشارقة) er et emirat (en delstat) i De forente arabiske emirater. Det ligger hovedsakelig ved Persiagulfen, men har også besittelser som enklaver i og rundt emiratet Fujairah ved Det indiske hav. Hovedstaden er byen Sharjah, som i praksis har blitt en nordlig forstad til millionbyen Dubai.
Bilde som viser cricketkamp i emiratet Sharjah.
Sharjah er det tredje største av de syv emiratene, og det eneste som har kyst både ved Persiagulfen og Omanbukten i Indiske hav. Landarealet er 2 590 km², noe som tilsvarer 3,3 % av emiratenes totalareal. Sharjah strekker seg 16 km langs Persiagulfen og har 80 km landgrense. Emiratet har 636 000 innbyggere (2003).
Sharjah har tre enklaver på østkysten mot Omanbukten: Kalba, Khor Fakkan og Dibba al-Husn. Inne på Sharjahs territorium ligger en Omansk enklave på 75 km², kalt "Madha"; inne i Madha ligger igjen en liten enklave tilhørende Sharjah. Denne heter "Nahwa" og har omtrent 50 innbyggere. Det er ikke grensekontroll mellom Emiratene og Oman rundt og inne i denne minste omanske enklaven.
Sharjahs hovedstad, med samme navn som emiratet, har 519 000 innbyggere, og ligger ved Persiagulfen. Byen er sentrum for handel og forvaltning, og ikke minst et stod hvor svært mange indiske gjestearbeidere bor, som følge av lavere boligpriser her enn i Dubai. Byen har også mange museer, og er kjent for sine mange vakre moskéer. Byen regnes som et kulturelt sentrum i emiratene.
Det finnes en internasjonal flyplass i emiratet, kjent for sin samling av gamle sovjetiske fly. Emiratet utga egne frimerker 1963-72.
Historie.
Byen og området var allerede for 5 000 år siden et økonomisk tyngdepunkt i regionen. I 1727 erklærte staten sin uavhengighet, under ledelse av den fremdeles herskende Qasimi-klanen. I 1820 inngikk Sharjah, sammen med fire tilsvarende nabostater, en fredsavtale med det britiske imperiet. Avtalen innebar at britene fikk kontroll med et urolig havområde med mange arabiske pirater, og betød på den annen side at britene tok rollen som garantist for emiratenes uavhengighet vis-à-vis regionens stormakt Det ottomanske riket.
Da britene trakk seg ut fra regionen i perioden 1968-71 forsøkte ni emirater å danne en forbundsstat. To av disse valgte å stå alene: Bahrain og Qatar. Seks av de øvrige dannet De forente arabiske emirater 2. desember 1971, mens den syvende (Ras al-Khaimah) sluttet seg til unionen 11. februar 1972. På denne tiden ble også emiratet Fujairah skilt ut fra Sharjah, og ble med dette landets sjuende emirat.


Marit Voldsæter.
Marit Voldsæter (født 20. juli 1966) er en norsk skuespiller og komiker mest kjent fra kvinnetrioen "Kvinner på randen".
Hun har jobbet frilans som skuespiller og sanger i en rekke revyer, TV- og teatersammenhenger. I 1996 ble hun en del av kvinnetrioen "Kvinner på randen".
Voldsæter var i 2006 aktuell på scenen med soloforestillingen "Med ræven i fatle" i Bergen. For forestillingen vant hun de to klassene beste kvinnelige artist i revy og komedie og beste forestilling på scene under Komiprisen 2007. Høsten 2007 var Voldsæter jurymedlem i Drømmerollen på NRK1. Vinteren 2010 kom Marit Voldsæter med si andre soloforestilling; "Drit i å danse". Også for denne forestillingen vant hun klassen beste kvinnelige artist i revy og komedie under Komiprisen 2010.


Magnetar.
En kunstners tolkning av SGR 1806-20 magnetaren, inkludert linjer for magnetfeltet.
Magnetarer er en type nøytronstjerne med et ekstremt sterkt magnetfelt.
Magnetfeltet til en magnetar ligger på rundt 100 milliarder tesla, som er ca. 1 000 ganger sterkere enn en vanlig nøytronstjerne. Det sterke magnetfeltet medfører blant annet i at magnetaren sender ut kraftig røntgenstråling. Det forekommer også utbrudd hvor det sendes ut gammastråling.
Den første magnetaren ble oppdaget i 1998, og det er senere oppdaget 11 slike.
En magnetar er rundt 20 kilometer i diameter, og roterer 500-1 000 ganger i sekundet.


Vox Publica.
Vox Publica "(latin: «den offentlige stemme»)" er et nettbasert magasin om «demokrati og ytringsfrihet», drevet av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Dag Elgesem er ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er redaktør.


Embargo.
Embargo (fra spansk: "embargar", som igjen kommer fra vulgærlatin: "imbarricare" ("barra": «skranke», ref engelsk: «bar») er betegnelsen på en reaksjonsmåte i internasjonal politikk og handel, jfr. boikott. Ved embargo er det forbudt å handle med et land. Hensikten er å endre landets politikk. Embargo brukes vanligvis som et straffetiltak ved brudd på internasjonale traktater.
En av de mest kjente tilfelle av embargo var under Napoleonskrigene hvor Frankrike under Napoleon forsøkte å lamme Storbritannia økonomisk ved en embargo. Denne handelsblokaden fungerte ikke i praksis og var tildels like skadelig for de nasjonene som oppholdt den.


Doris Miller.
Doris «Dorie» Miller (født 12. oktober 1919, død 24. november 1943) var en afroamerikansk kokk i United States Navy som utmerket seg under angrepet på Pearl Harbor den 7. desember 1941. På tross av at han ikke hadde noen våpenutdanning tok Miller over et ubetjent maskingevær og beskjøt angripende japanske fly inntil han ble beordret til å evakuere det synkende fartøyet.
For sin innsats fikk Miller tildelt "Navy Cross", den nest høyeste utmerkelse USAs marine tildeler. Miller var den første afroamerikaner som fikk denne utmerkelsen.


Heidi Ihlen.
Heidi Ihlen (født 11. november 1954) er en norsk psykolog og forfatter.
Ihlen har fokusert særlig på kommunikasjon og teambygging og har ofte samarbeidet rundt disse temaene med sin søster, Bente-Marie Ihlen, som også er psykolog. Skøyteløperen Johann Olav Koss har jobbet med teoriene deres i praksis, blant annet på skøytebanen.
Hun har gitt ut bøkene "Effekt, falske smil og ekte ørefiker: en bok om kommunikasjon og teambygging" i 1997 (sammen med Bente-Marie Ihlen og Johann Olav Koss), og "På seg selv kjenner man ingen andre: om kommunikasjon og teambygging" i 2003 (sammen med Bente-Marie Ihlen).


Slaget ved Thermopylene.
Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene. En liten hær, under ledelse av kong Leonidas I av Sparta, klarte i tre dager å blokkere den eneste passasjen der perserne, under ledelse av kong Xerxes I, kunne passere. Det var ikke før grekerne ble forrådt av Efialtes (som viste perserne en passasje rundt grekerne) at perserne klarte å slå ned den greske motstandslinjen. Etter at forræderiet hadde blitt kjent, valgte størstedelen av den greske hæren å trekke seg tilbake, men kong Leonidas og hans 300 spartanske elitesoldater, sammen med 700 thespianere, valgte å stå igjen og møte den overveldende persiske styrken.
Størrelsen på den persiske armeen.
Dette tallet må nesten dobles hvis hjelpestyrkene skal medregnes, for Herodot nevner at den totale styrken var på 5 283 220 menn, et estimat som er benektet av moderne historikere. Poeten Simonides fra Keos som levde omtrent på samme tid, snakker om en styrke på fire millioner. Ktesias skrev en historie om Persia med persiske kilder som dessverre ikke har overlevd frem til i dag, og kommer med et estimat på 800 000. Moderne historikere har kommet med flere forskjellige beregninger, basert på kunnskap om det persiske militærsystemet, deres logistiske kapasitet, det greske landskapet, og forsyninger langs hærens invasjonsrute.
En skole benekter alle tall i antikke kilder for å være en overdrivelse fra seierherrenes side. Basert på analyser av de ressurser som var tilgjengelig for hærer i oldtiden, bestod den persiske hæren av mellom 60 000 og 120 000 krigere, i tillegg til en avdeling av ikke–krigere, som stort sett var tjenere for kongen og den persiske adelen. Den øvre grensen var på 250 000 landsoldater. Hovedgrunnen til at disse tallene blir fremsatt av historikerne er mangelen på vann. En britisk general fra første verdenskrig, sir Fredrick Maurice, var den første som hevdet at den persiske hæren ikke kunne ha overgått 175 000 på grunn av mangelen på vann.
En annen skole hevder at de antikke kildene gir realistiske tall. I følge noen tekster hadde grekerne mot slutten av slaget ved Plataiai 110 000 (Herodot) eller 100 000 (Pompeius) mann: 38 700 hoplitter og 71 300 eller 61 300 peltaster, forskjellen var trolig 10 000 heloter. I dette slaget møtte de, ifølge Herodot, en styrke på 300 000 persere og 50 000 greske allierte. Dette gir forholdet 3 mot 1, som mange av skolens støttespillere hevder er et realistisk forhold.
Størrelsen på den greske armeen.
Til dette tallet må 1 000 lakedaimonere legges til som ble nevnt av Diodorus Siculus, og trolig 800 hjelpetropper fra andre greske byer. Diodorus hevder at 4 000 var det totale antallet greske tropper, mens geografen Pausanias hevder at det var 11 200. Dagens historikere som finner Herodot mer troverdig, antar et antall på 7 000 menn.
Greske forberedelser.
Kart over Thermopylene og Malisgulfen med datidens og dagens kystlinjer
Etter at ekspedisjonen til Hellas hadde kommet i gang, sendte Xerxes sendebud til alle stater der de ble tilbudt goder hvis de overga seg og ba for sin egen del om vann og jord til bytte. Mange av de mindre statene overga seg. Athenerne kastet de persiske representantene ned i en grop, mens spartanerne kastet sendebudene de mottok i en brønn og hånet dem med kommentaren: «Grav det ut selv.»
De to ledende statene, Sparta og Athen, fikk snart støtte fra andre stater. Flere representanter fra greske bystater møttes til en kongress i Korinth på senhøsten i 481 f.Kr., og en konføderasjon av greske bystater ble dannet. Det er ingen bevis for at det var én stat som var i føringen. Herodot kaller dem bare «grekerne» eller «grekerne som har samlet seg.» Det var hovedsakelig en defensiv konføderasjon som skulle sørge for at Hellas stod samlet mot den persiske invasjonshæren.
Den persiske armeen møtte først en samlet spartansk og athensk styrke på 10 000 hoplitter ledet av Euanetus og Themistokles ved Tempe. Da Xerxes hørte dette, sendte han en hær gjennom Sarantaporostredet som var ubeskyttet. Hoplittene, advart av Aleksander I av Makedonia, flyktet fra passet. De allierte grekerne forutså at den neste strategiske flaskehalsen der perserne kunne bli stoppet var Thermopylene. De bestemte seg for å beskytte dette stedet også og å sende en flåte til Artemistempelet i Efesos, en maritimt flaskehals. Xerxes' hær fikk sine forsyninger sjøveien.
Noen historikere fra nyere tid som for eksempel Hermann Bengtson, hevder at formålet til landstyrken var å bremse den persiske hæren, mens den persiske marinen ble slått til sjøs. En annen teori er at landstyrkene var ment å holde de persiske styrkene i nord så lenge som mulig slik at den kunne bli slått ved utmattelse, epidemi og matmangel.
Enkelte har hevdet at athenerne følte seg sterk nok til å stoppe perserne med den lille styrken og Leonidas' tilstedeværelse, ellers hadde de forlatt byen og sendt hele hæren til Thermopylene. Vi vet om et tilfelle der en liten gresk styrke klarte å stoppe en invasjonshær. I 353-352 f.Kr. klarte 5 000 athenske hoplitter og 400 ryttere å stoppe styrkene til Filip II av Makedonia.
Herodot er ganske tydelig på temaet. Han sier at «styrkene som Leonidas hadde med seg fra Sparta, var trolig oppmuntrende for de allierte og hindret dem i å gå over til mederne».
Den spartanske kongen ble satt til å lede de greske allierte ved Thermopylene. Herodot hevder at årsaken var at Leonidas var vidt beundret av soldatene. Han var overbevist om at han gikk i en sikker død, noe han ikke hadde vært om han hadde trodd at styrkene han hadde fått var store nok til seier. Han valgte kun menn som hadde sønner som var gamle nok til å ta over familien. Plutark nevner at Leonidas I skal ha sagt til sin kone før han reiste, på hennes spørsmål om hva hun skulle gjøre etter han hadde dratt: «Gift deg med en god mann, og få gode barn».
Et annet vanlig ordtak blant spartanske kvinner var: «Kom hjem med eller på ditt skjold». Dette betydde at soldaten enten skulle komme hjem som seierherre (med skjoldet) eller død, dvs båret vekk fra slagstedet (på skjoldet), fremfor å flykte fra slaget ved å kaste skjoldet da det var alt for tungt til å kunne bæres mens en sprang.
Slagstedets topografi.
På denne tiden bestod passet ved Thermopylene av en veibane langs kysten av Malisgulfen, så smal at bare en hestevogn kunne passere om gangen. På sørsiden av passet var det klipper, mens gulfen var på nordsiden. Langs veien var det tre innsnevringer ("pylai"), og ved midten var det en kort mur, bygd av fokiserne i det forrige århundre som forsvar mot thessaliske invasjoner. Navnet «de varme portene» kommer av de varme kildene i nærheten.
I dag er passet annerledes på grunn av utfylling av Malisgulfen. Den gamle veibanen kommer frem ved foten av høydene rundt sletten. Det er den dag i dag en viktig forsvarsposisjon for hæren.
Slaget.
Slaget ved Thermopylene og forflytningen til Salamis.
Persernes ankomst.
Da den persiske hæren nådde inngangen til Thermopylene, samlet grekerne sammen et konsil. Peloponneserne foreslo en tilbaketrekning til hjemområdene og forsvare Peloponnes der. De visste selvfølgelig at perserne måtte beseire athenerne før de kom fram til Peloponnes. Fønikerne og lokrierne som hadde sine stater i nærheten, foreslo å stå imot og forsvare Thermopylene. Leonidas fant det best å holde seg til den sistnevnte planen.
I mellomtiden kom perserne til passet og sendte en speider for å rekognosere. Grekerne lot ham få komme til basen og observere. Perserne og Xerxes fant det svært underholdende det speideren hadde å fortelle om størrelsen på den greske hæren og at spartanerne var opptatt med gymnastikk ("kalostenhos") og å gre håret (spartanerne hadde langt hår). Demaratos spurte om råd av en greker som var stasjonert hos perserne og fikk til svar at spartanerne forberedte seg til slag og at det var et ritual fra deres side å pryde håret før man gikk ut i krig. De var de modigste mennene i hele Hellas, ble han fortalt, og de var bestemt på å forsvare passet.
som betyr «kom og ta dem». Dette sitatet har blitt gjentatt av mange senere generaler og politikere som et forsøk på å uttrykke grekernes bestemthet og vilje til å ofre seg fremfor å overgi seg uten kamp. Det er i dag emblemet til den greske hæren.
Xerxes ventet fire dager på at de greske styrkene skulle splittes. Den femte dagen beordret kongen mederne og cisserne til å ta grekerne til fange og bringe dem til ham.
Første frontalangrep.
Xerxers sendte mederne først, trolig på grunn av deres heltemot, eller som Diodorus Siculus har antydet, fordi han ønsket at de skulle bære hovedbyrden av angrepet (mederne hadde akkurat blitt erobret av perserne).
Mederne som skulle ta grekerne til fange, befant seg snart i et frontalangrep. Grekerne hadde stasjonert seg på begge sider av den gjenoppbygde fønikiske muren.
Detaljer rundt taktikken er uklar, grekerne var trolig oppstilt i en falanksformasjon, en vegg av overlappende skjold med utstående spyd som strakte seg tvers over hele passet. Herodot forteller at enhetene fra hver stat sto samlet hver for seg. Perserne, bevæpnet med piler og korte spyd, kunne ikke komme seg gjennom de lange spydene til den greske falanksen. De lett beskyttede persiske soldatene hadde lite å stille opp mot de langt bedre beskyttede og disiplinerte greske hoplittene.
Grekerne tok i bruk et knep for å overliste perserne, de lot som om de trakk seg tilbake, for deretter å gjøre et motstøt mot de angripende mederne. På denne måten drepte de så mange medere at Xerxes, blir det fortalt, skal ha hoppet opp tre ganger fra stolen han satt i og betraktet slaget. I følge Ktesias skal den første bølgen ha bestått av 10 000 soldater, ledet av Artapanus.
Grekerne blir omringet.
Sent den andre dagen, idét kongen planla neste trekk, fikk han et tips fra en malier ved navn Efialtes om en omvei rundt Thermopylene, og Efialtes tilbød seg å være guide. Efialtes var motivert av ønsket om en belønning, men ble senere myrdet.
Omveien gikk øst for den persiske leiren, langs ryggen av fjellet Anopia, bak klippene som flankerte passet. Veien delte seg, der en del gikk til Fokis, mens den andre gikk til Malisgulfen. Leonidas hadde stasjonert 1 000 fokisere til å vokte denne veien. Grekerne som voktet veien ble overrumplet av perserne som ankom passet, de var ikke forberedt til et motangrep på en slik styrke.
Hydarnes fryktet at det var spartanerne som voktet passet, men fikk vite at det ikke var tilfellet av Efialtes. I et ønske om å ikke gå inn i et stormangrep, iverksatte Hydarnes en taktikk som senere skulle vise seg å være den avgjørende: han beordret et «pilregn» mot de voktende grekerne. Fokiserne trakk seg tilbake til toppen av fjellet der de skulle gjøre en siste motstand. Perserne satte kursen mot Alpenus. For denne hendelsen fikk navnet Efialtes en varig skamplett: Det betyr «mareritt» og er synonymt med «forræder» på gresk.
Slutten for spartanerne og thespiaierne.
Ingen av trekkene til perserne kom som en overraskelse på Leonidas. Fra flere hold ble han informert om alle bevegelsene perserne foretok.
Da Leonidas hørte at fokiserne hadde falt, sammenkalte han et råd ved daggry. Under dette møtet argumenterte noen grekere for å trekke seg tilbake på grunn av den overveldende persiske styrken, mens andre insisterte på å stå fast. Etter møtet trakk mange av de greske styrkene seg tilbake og reiste hjem. Herodot hevder at Leonidas velsignet deres avgang med en ordre, men Herodot kommer også med den alternative forklaringen at de greske styrkene trakk seg uten Leonidas sitt samtykke. Spartanerne hadde inngått et løfte om å kjempe til døden, mens theberne ble holdt som gissel. En kontingent på rundt 700 thespiere ledet av general Demofilos nektet å forlate slaget med de andre grekerne, og valgte heller å stå sammen med spartanerne.
Grekerne marsjerte lenger frem for å møte perserne i en bredere del av passet i et forsøk på å drepe så mange persere de kunne. De kjempet med spyd så lenge de holdt og skiftet deretter til xiphoi (kortsverd). I denne kampen, forteller Herodot, falt to brødre av Xerxes, Abrocomes og Hyperanthes. Leonidas skal også ha falt i denne trefningen. Leonidas ble senere gravlagt ved Thermopylene, og gravstenen skal ha vært en løve av stein.
Da grekerne mottok informasjon om at Efialtes og de Udødelige var underveis, trakk de seg tilbake og stilte opp på en liten bakketopp bak muren. Thebanerne under Leontiades overgav seg, men noen av dem ble drept før overgivelsen ble akseptert. I følge Herodot, sloss noen av de gjenværende grekerne med hendene og tennene. Xerxes beordret at bakketoppen skulle omringes, og perserne sendte av sted pilregn, helt til den siste greker var død. Moderne arkeologer har funnet bevis for pilregnet mot slutten.
Ettervirkning.
Da kroppen til Leonidas ble funnet av perserne, beordret Xerxes i raseri på grunn av det store tapet han hadde gjennomgått, at hodet skulle kuttes av og kroppen korsfestes. Dette var en svært uvanlig prosedyre for perserne, de hadde for vane å behandle fiender som hadde kjempet tappert, med ære. Xerxes var kjent for sitt temperament som da han fikk Hellesponten pisket fordi den ikke ville adlyde ham.
Etter at perserne hadde forlatt slagstedet, samlet grekerne sine falne medsoldater og gravla dem på bakketoppen der de hadde falt. En steinløve ble reist til minne om Leonidas. Førti år etter slaget ble Leonidas' levninger brakt fra Thermopylene til Sparta der han igjen ble gravlagt, og begravelsesleker ble holdt hvert år til hans minne.
Det samtidige sjøslaget ved Artemisium var uavgjort, hvorpå den athenske flåten trakk seg tilbake. Perserne hadde kontrollen over Egeerhavet og hele Hellas så langt sør som Attika. Spartanerne forberedte derimot seg på å forsvare landtangen ved Korint og Peloponnes, mens Xerxes inntok Athen hvis innbyggere allerede hadde flyktet til øya Salamis. I september slo grekerne perserne i det avgjørende slaget ved Salamis som førte til Xerxes' tilbaketog. Den gjenværende persiske armeen under ledelse av Mardonios ble slått i slaget ved Plataiai av en samlet gresk armé, nok en gang ledet av spartanerne under kong Pausanias.
Slaget ved Thermopylene blir av ettertiden ofte vurdert som en legendarisk demonstrasjon av heltemot, hvor en sterkt underlegen styrke i flere dager holdt tilbake en overlegen persisk hær som ifølge Herodot besto av 2,6 millioner krigere (i tillegg til et like stort antall støttepersonell). I virkeligheten var slaget et militært strategisk nederlag; topografien ved det smale passet, og forberedelsene grekerne hadde gjort, tilsa at det egentlig var forsvarerne som hadde overtaket. At perserne brøt igjennom gjorde at grekerne måtte oppgi sin overordnede strategi om å holde perserne tilbake både ved Thermopylene og Artemisium-stredet. Etter slaget ved Thermopylene erobret perserne det meste av Hellas, inkludert Athen (som ble evakuert), og det var først et år senere at grekerne fikk tvunget fienden ut av landet.
Oraklet ved Delfi.
I hovedsak advarte oraklet om at enten ble Sparta erobret og etterlatt i ruiner, eller en av deres to konger måtte ofre livet for å redde henne.
Tidfesting av slaget.
Basert på Herodots "Historie bok VII" kan tidspunktet for Efialtes' forræderi og persernes vandring over passet bli datert til september 480 f.Kr. I uvisshet om terrenget måtte perserne ha en form for belysning, men de kunne ikke bruke fakler, for da hadde de avslørt sine intensjoner. Derfor ventet de til fullmåne da passet ville bli naturlig opplyst. I bok VII nevner Herodot solformørkelsen som fant sted da perserne krysset Hellesponten. Ved å kalkulere hvor langt den persiske hæren kunne bevege seg hver dag, kan man estimere at slaget fant sted i september 480 f.Kr. Og ved å bruke månekalenderen, kan datoen for forræderiet bli datert til 18., 19. eller 20. september 480 f.Kr.
Litteratur.
Thermopylene


Orhem.
Orhem er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i Skarpnäck bydelsområde, og grenser til bydelene Sköndal, Skarpnäcks Gård, Flaten og Skrubba.


Geir Lysne Listening Ensemble.
Geir Lysne Listening Ensemble (etablert 1999) er et 20-manns storband ledet av Geir Lysne. Bandet har høstet internasjonal berømmelse, spesielt i Tyskland for sine fremføringer av Lysnes komposisjoner. Det musikalske uttrykk ligger innen frijazz og samtidsmusikk.
For verket "M.B." ble ensemblet nominert til Edvard-prisen (2000).
Diktet «Hornelen» av Jakob Sande introduserte den 4-delte suiten, "Aurora borealis" (Groove Records, 2000), fulgt opp med "Live in Berlin – Aurora Borealis" (ACT (plateselskap), 2002) fra Berlin Jazzfestival (2001) som ga storbandets gjennombrudd i Tyskland.
På bandets tredje plate, "Korall" (ACT, 2003), bidro Sondre Bratland.
Den siste av fire utgivelser er "Boahjenásti", samisk for Nordstjernen, der Johan Sara joiker i konsertopptak fra Cosmopolite (ACT, T2006). Platen ga den tyske kritikerprisen "Jahrespreis der Deutschen Schallplattenkritik".


Geir Lysne.
Geir Øystein Lysne (født 9. oktober 1965 i Trondheim) er en norsk jazzmusiker (saksofon), komponist og kjent storbandleder. Han er sønn av Dr. ing. og professor Dagfinn Lysne (1934–2000).
Lysne har komponert og arrangert for orkester, storband, korps, kor, småband og elektroakustisk musikk for solo instrument.
Lysnes komposisjoner har vært fremført på konsert eller i radio/TV i over 30 land.
Geir Lysne Listening Ensemble har utgitt fem album, de fire siste på det tyske selskapet ACT.
Arbeid som dirigent og kapellmester.
Lysne har vært dirigent/kapellmester på turneer for Bobby McFerrin, Joe Lovano, Stefano Bollani, Mory Kanté, Nils Landgren.
Lysne er førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og er gjesteforeleser i Europa.


Bente-Marie Ihlen.
Bente-Marie Ihlen (født 6. november 1952) er en norsk psykolog og forfatter.
Ihlen har fokusert særlig på kommunikasjon og teambygging og har ofte samarbeidet rundt disse temaene med sin søster, Heidi Ihlen, som også er psykolog. Skøyteløper Johann Olav Koss har jobbet med teoriene deres i praksis – blant annet på skøytebanen. Hun har også arbeidet en del med rusproblematikk og graviditet.
Både hun og søsteren har vært brukt som motivasjonsrådgivere av kjente toppidrettsutøvere.
Ihlen har gitt ut bøkene "Effekt, falske smil og ekte ørefiker: en bok om kommunikasjon og teambygging" i 1997 (sammen med Heidi Ihlen og Johann Olav Koss), og "På seg selv kjenner man ingen andre: om kommunikasjon og teambygging" i 2003 (sammen med Heidi Ihlen).


Martin Koch (dikter).
Martin Koch (født 23. desember 1882, død 22. juni 1940) var en svensk forfatter og komponist.
Koch skrev flere romaner. Han var en av de første betydningsfulle skildrere av arbeidere i Sverige med bøker som "Arbetare" 1912 og "I Guds vackra värld" 1916. I 1920-årene virket han som utenrikskorrespondent i Paris. Han gav også ut samlingen "Dansvisor" i 1929 med visetekster som han selv skrev melodi til. Han var fetter av Karin Juel som sang inn flere av hans viser på grammofon.
Martin Koch brukte pseudonymet "Greven" som forfatter av endel humoristiske tekster i avisen Söndags-Nisse.
Bibliografi.
Koch, Martin
Koch, Martin
Koch, Martin


Britisk Malaya.
Området som dannet Britisk Malaya markert med grønt
Britisk Malaya var betegnelsen på en rekke mindre stater på Malayahalvøya som ble kolonisert av Storbritannia i det 18. og 19. århundre. Områdene som dannet Britisk Malaya inngår i dagens Malaysia.
Malaya kan også referere til Malayarkipelet, bestående av hele øygruppen i området med bl.a. Indonesia, Øst-Timor og Papua New Guinea.


Filmåret 1991.
Filmåret 1991 er en liste over hendelser, utgitte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1991.


Original Dixieland Jass Band.
Postkort med ODJB. F.v. Tony Sbarbaro, Edwin Edwards, Nick LaRocca, Larry Shields og Henry Ragas (1918).
Original Dixieland Jass Band (O.D.J.B.) (etablert 1916 i New Orleans, nedlagt 1925 i New York) var et amerikansk dixieland-orkester, kjent for å ha antakeligvis gjort den første plateinnspilling innen musikkformen jazz.
Bandet besto av besetningen i Papa Jack Laine's «Reliance Brass Band», flyttet til Chicago (1916) med navnet Steins Dixie Jass Band. Stein forlot, og bandet flyttet til New York (1917), der de på anbefaling fra Al Jolson fikk sin første gig på Reinsenweber's Cafe.
Under ledelse av Nick LaRocca kornett ga de så ut jazz-ens første plate, "Livery stable blues"/"Dixie jazz band one step" (Victor, 1917) og endret «jass» til «jazz» i navnet. Andre medlemmer var Tony Sbarbaro trommer, Edwin Edwards trombone, Larry Shields klarinett og Henry Ragas piano.
Etter den første verdenskrig turnerte de og spilte inn plater i England (1919), som sådan ble de første jazzplater distribuert til Skandinavia.
Senere utkom en rekke plater på Columbia Records og Okeh, før LaRocca's sykdom ga splittelse (1925). Innspillinger ble også gjort i kortvarige gjenforeninger (1936-40 og 45-46), med noen av den tidligere besetning.


Anders Jacobsen (skihopper).
Anders Jacobsen (født den 17. februar 1985) er en norsk skihopper. Jacobsen hopper for Ringkollen Skiklubb og er etablert på det norske landslaget fra 2006 til 2011.
Jacobsen er gift og har en sønn, født 2011.
Kjempegjennombrudd i 2006/2007.
Jacobsen ble betraktet som et av Norges største hopptalenter da han slo igjennom høsten 2006. Han gjorde en god figur under verdenscuprennene på Lillehammer i desember 2006, som beste norske utøver. Han vant sitt første verdenscuprenn rett etterpå i Engelberg i Sveits den 17. desember 2006.
Jacobsen gikk til topps sammenlagt i 07. Han vant blant annet det tredje rennet i hoppuka som var i Innsbruck den 4. januar 2007, og kom på 2. plass i det siste rennet i Bischofshofen den 7. januar 2007.
I sesongen 2006/2007 kom han på 2. plass sammenlagt i verdenscupen.
Anders Jacobsen tok sølv i laghopp under VM i Sapporo 2007 sammen med Roar Ljøkelsøy, Tom Hilde og Anders Bardal.
Anders Jacobsen ble også belønnet med prisen for «Årets gjennombrudd» for året 2006 under Idrettsgallaen 2007 i Hamar OL-amfi. De øvrige nominerte var Petter Northug (langrenn), Edvald Boasson Hagen (sykling) og Marianne Andersen (orientering).
Etter gjennombruddet.
Anders Jacobsen under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010.
2008 gikk ikke fullt så bra for Jacobsen, men han tok bl.a. en verdenscupseier under prøve-VM, og bidro sterkt til at Norge vant alle de tre laghoppkonkurransene i verdenscupen og en bronse under laghoppkonkurransen i skiflygings-VM. Han endte til slutt på 6. plass sammenlagt i verdenscupen denne sesongen.
I likhet med de andre nordmennene i starten av 2009 sesongen, slet Jacobsen med å hevde seg i toppen, og hans beste prestasjon var en 3. plass under et renn i Granåsen, Trondheim. Under Hoppuka viste Jacobsen gryende form og endte sammenlagt på 6. plass. Etter å ha befunnet seg blant de ti beste i de fleste rennene etter Hoppuka, tok han to 2. plasser i de to siste rennene før Ski-VM.
VM i Liberec 2009 begynte dårlig. Jacobsen lå på tredjeplass etter første omgang i normalbakken, men endte på en 17. plass med et hopp på 86,5 m. Likevel oppnådde Jacobsen å ta en individuell bronsemedalje i storbakken. Hans hopp på 132,5 m i første omgang som ble stående som gjeldende da andre omgang ble avlyst.
På slutten av 2008/2009-sesongen uttalte Jacobsen til NRK at "selv om man ikke vinner, må man avslutte med stil".
Sesongen 2009/2010.
Etter å ha slitt med å oppnå topplasseringer de to foregående sesongene, tok Jacobsen sin første verdenscupseier på nesten to år i skiflyvningsrennet i Oberstdorf den 31. januar 2010.
Oppladningen til OL i Vancouver i 2010 gjorde at Jacobsen en av forhåndsfavorittene til å vinne de individuelle konkurransene, både i normalbakke og i stor bakke. Både prøvehopping og kvalifisering i OL pekte i positiv retning. Jacobsen var selv fryktelig skuffet over egen innsats, etter at han hadde ett godt og ett dårlig hopp i begge de individuelle konkurransene. I normalbakke kom han på 9. plass og i stor bakke kom han på 12. plass. Anders Jacobsen innfridde likevel de høye forventningene da han som ankermann i lagkonkurransen hoppet hele 140,5 meter i finaleomgangen og bidro sterkt til at Norge tok bronsemedalje.
Jacobsen tok individuell bronse i VM i skiflyging 2010 og bidro også til sølvmedalje i lagkonkurransen i samme mesterskap.
Sesongen 2010/2011.
Under Ski-VM 2011 i Oslo vant Norge sølv både i normalbakke og storbakke, med Jacobsen på laget. De andre på det norske laget var Bjørn Einar Romøren, Anders Bardal og Tom Hilde i normalbakken. På storbakkerennet var Romøren byttet ut med Johan Remen Evensen. VM-gullet i begge bakkestørrelsene gikk til Østerrike.
Jacobsen valgte i slutten av mai 2011 å takke nei til plassen på landslaget, og oppga manglende motivasjon som årsak til dette.
Sesongen 2011/2012.
Jacobsen gjorde comeback ved NM i skihopping 2012 i Granåsen i Trondheim. I stor bakke hoppet han 126 meter i første omgang, som holdt til 10. plass, men i andre omgang hoppet han 133,5 meter og endte på sjetteplass. Anders Bardal vant storbakkerennet.
Ekspertkommentator.
Sesongen 2011/2012 er Jacobsen ekspertkommentator for NRK.
Skal vi danse.
Høsten 2011 var Jacobsen en av deltakerne i TV 2s underholdningsprogram Skal vi danse. Han startet sesongen som en av de beste danserne sammen med sin partner Elena Bokoreva Wiulsrud, og dommerne ble imponert over Jacobsens danseferdigheter. Under opptakene ble han innlagt på sykehus med magesmerter. Han ble operert for blindtarmbetennelse, og i samråd med legen valgte Jacobsen å trekke seg fra programmet.
Personlig rekord.
Anders Jacobsens personlige rekord er på 230,5 meter og ble satt i Planica i 2010.
Utmerkelser og priser.
2006: «Årets gjennombrudd» under Idrettsgallaen 2007.


Bill Strutton.
Bill Strutton (født 23. februar 1923 i Sør-Australia, død 23. november 2003 i Palafrugell, Catalonia, Spania) var en produktiv manusforfatter som jobbet på mange av de best huskete britiske TV-seriene fra 1960-årene, slik som "Ivanhoe", "The Saint", "The Avengers" og "Doctor Who".
14 år gammel vant Strutton et universitetsstipend, men forlot skolen etter to år for å jobbe i et kontor. Da den andre verdenskrig begynte gikk han inn i den australske hæren. Han ble fanget av tyskere på Kreta og sendt til Stalag VII. Det var der han ble interessert i å skrive.
Etter krigen begynte han å jobbe som journalist og i midten av 1950-årene begynte han å skrive bøker, slik som "A Jury of Angels" fra 1957. I 1958 skrev han manuset for "Ivanhoe", som en ung Roger Moore spilte i. Han skrev for over 15 TV-serier de neste 11 årene. De siste manusene var for "The Strange Report" med Anthony Quayle og flere episoder av "Paul Temple". Han pensjonerte seg i 1978 etter et hjerteattakk.
Strutton skrev historien "The Web Planet" for "Doctor Who" i 1964. Den er husket som en unik historie fordi det var den første som hadde ikke-menneskelige personer, slik som maur og dyr på størrelse med ett menneske. I 1965 skrev han boken basert på historien. Det var den tredje "Doctor Who"-boken basert på en historie fra TV-serien.
Strutton døde 80 år gammel på dagen da "Doctor Who" fylte 40 år.


Fumimaro Konoe.
Prins Fumimaro Konoe, japansk politiker
Fumimaro Konoe (født 12. oktober 1891, død 16. desember 1945) var en japansk prins og politiker. Konoe var tre ganger statsminister i Japan, den siste perioden var juli til oktober 1941.
Konoe forsøkte å unngå krig med USA, men mislyktes og gikk av som statsminister. Etter andre verdenskrig var han under etterforskning for krigsforbrytelser og begikk selvmord for å unngå en sannsynlig rettssak.
Konoe, Fumimaro
Konoe, Fumimaro
Konoe, Fumimaro


Naproksen.
Naproksen er et ikkesteroid antiinflammatorisk middel (NSAID), et propionsyrederivat. Medikamentet brukes hovedsakelig ved smerter, som febernedsettende og ved menstruasjonsplager. Naproksen er tilgjengelig reseptfritt som håndkjøpspreparat også utenfor apotek. I Norge markedsføres medikamentet som "Napren", "Napren-E", "Naprosyn", "Ledox" og "Naproxen".
Farmakologiske egenskaper.
Som alle NSAIDs virker naproksen ved å hemme prostaglandinsyntesen. Naproksen er svært nært beslektet med ibuprofen. Hovedforskjellen er en betydelig lengre halveringstid, over et halvt døgn mot ca. 2 timer for ibuprofen. Dette bidrar til at det er tilstrekkelig å dosere naproksen to ganger i døgnet.
Siden NSAIDs hemmer dannelsen av prostaglandiner som beskytter mageslimhinnen, er det økt risiko for blødning i magesekken. Sammen med fare for utvikling av akutt nyresvikt er dette den mest fryktede bivirkningen, med en ikke ubetydelig fare for dødelig utfall.
Nyere rapporter tyder på at bruk av naproksen i graviditetens første trimester kan gi medfødte hjertefeil hos fosteret. I forbindelse med etterspillet etter Vioxx-skandalen, har også naproksen blitt sett i sammenheng med økt risiko for hjerte- kar-dødelighet.


Glyn Jones.
Glyn Jones (født 27. april 1931 i Durban, Sør-Afrika) er en skuespiller, forfatter og regissør.
På slutten av 1964 kontaktet daværende manusredigerer for "Doctor Who", David Whitaker, Jones og spurte om han ville skrive en historie for serien. Whitaker hadde tidligere møtt Jones i et selskap. Etter at Whitaker ble erstattet av Dennis Spooner, leverte Jones inn manuset til "The Space Museum". Jones likt ikke forandringene Spooner gjorde på manuset der han fjernet mye av de komiske elementene. Spooner syntes ikke at slikt passet i serien slik som han så den. Dette ble Jones' eneste bidrag til serien. Han sendte inn et manus til i 1970, men det ble ikke godkjent av daværende manusredigerer, Terrance Dicks.
Jones spilte senere sontareren Krans i "Doctor Who"-historien "The Sontaran Experiment" (1975). Dette er en av de få gangene at noen som skrev for serien også spilte i den.
Jones skrev også for blant annet "A King's Story" (1965) og "The Magnificent Six and ½" (1968) og han var manusredigerer på de amerikanske TV-seriene "Here Comes the Double Deckers" (1970) og "The Gold Robbers" (1969). Han har også produsert flere teaterstykker i både England og Amerika, slik som "Thriller of the Year" og "Beautiful Forever".


Alois Kälin.
Alois Kälin (født 13. april 1939) er en tidligere sveitsisk langrenns- og kombinertløper.
Han tok sølv i kombinert under OL 1968 i Grenoble. Fire år senere, under OL 1972 i Sapporo, tok han en bronsemedalje, denne gang som medlem av det sveitsiske laget på 4 x 10 km stafett.
Han har også en bronsemedalje i kombinert fra VM 1966 i Oslo.
Kälin var den første sveitseren som tok en OL-medalje i nordiske grener, 1. februar 1968, bare fire dager før landsmannen Josef Haas tok bronse på den olympiske femmila (som ble vunnet av Ole Ellefsæter). Han er den foreløpig siste utøveren som har tatt OL-medaljer i både langrenn og kombinert.


Lisbet Nortvedt.
Lisbet Nortvedt (født 7. juli 1944) er en norsk sykepleier og tidligere leder for Norsk forening for seksuelle rettigheter og reproduktiv helse (NSRR) og Klinikk for seksuell opplysning.


Det utrolige døgnet.
Det utrolige døgnet er en bok forfattet av Bjørn Bjørnsen. Boken kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1977.
Handling.
Boken behandler det første døgnet under tyskernes okkupasjon av de på forhånd utvalgte steder langs norskekysten. Forfatteren beretter på en levende og medlevende måte, men alltid objektivt. Her er kampene mot de tyske krigsskipene som stevnet inn Oslofjorden gjengitt minutt for minutt og nøyaktige beskrivelser av hva som hendte på andre steder der tyskerne satte i land sine tropper i denne første fase av okkupasjonen.
Her fortelles det om erobringen av Trondheim, der politikorpset som var på vakt stillet seg på geledd utenfor Stiftsgården med hendene på ryggen og ventet på tyskerne – «for i det minste å kunne ta imot dem på en verdig måte.»


Bell Laboratories.
Bell Laboratories (også kjent som Bell Labs og tidligere AT&T Bell Laboratories og Bell Telephone Laboratories) er en del av forskning- og utviklingsavdelingen hos Alcatel-Lucent og tidligere amerikanske Bell System. Bell laboratories ligger i New Jersey.
Bell Telephone Laboratories Inc. ble etablert i 1925 av Walter Gifford, som da var sjef for AT&T. Den ble først etablert som en uavhengig entitet som skulle ta over for Western Electrics utviklingsavdeling.
På høyden så var Bell Labs verdensledende, og en hel rekke revolusjonerende gjennombrudd kom herfra, inkludert radioastronomi, transistoren, laseren, operativsystemet Unix og programmeringsspråket C. Det har vært seks nobelpriser tildelt for arbeid som har foregått der.


Garij Napalkov.
Garij Jurjevitsj Napalkov (russisk: "Гарий Юрьевич Напалков"; født 27. juni 1948 i Gorkij) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han representerte Burevestnik Gorkij.
6. januar 1968 vant han hoppukerennet i Innsbruck og kom på sjette plass sammenlagt. Den følgende vinteren vant han rennet i Oberstdorf, men ble bare nummer 15 i sammendraget.
Vinteren 1969/70 markerte høydepunktet i Napalkovs karriere. I hoppuka kom han på tredje plass sammenlagt, og under VM 1970 i Štrbské Pleso gikk han helt til topps både i normalbakken og i storbakken.
Under OL i Grenoble i 1968 ble han nummer 11 i storbakken i Saint-Nizier og nummer 14 i normalbakken i Autrans. Under OL 1972 i Sapporo ble han nummer seks i storbakken og nummer sju i normalbakken. I VM i skiflyging ble han nummer 39 av 43 deltakere i Planica i 1972 og nummer 41 av 51 deltakere i Oberstdorf i 1973.
Garij Napalkov vant det individuelle hopprennet i Lahtisspelen i 1970. Samme år tok han andreplassen i Holmenkollrennet. Det året ble han sovjetisk mester i både stor- og normalbakke.


Vysoké Tatry.
Vysoké Tatry er en by og en kommune i regionen Prešov nordøst i Slovakia. Byen ligger i Høye Tatra, en del av Tatrafjellene. Det er byen med størst areal i Slovakia, 380 216 km², og byen har 4 593 innbyggere (2007). Byen er det største turistmålet i Slovakia etter hovedstaden Bratislava.
Vysoké Tatry har ingen samlet bybebyggelse, men består av flere separate landsbyer. Starý Smokovec og Štrbské Pleso er to av dem.
Historie.
Kommunen Vysoké Tatry ble etablert i 1947. I 1960 ble kommunen delt opp i mindre enheter: Starý Smokovec, Štrbské Pleso, Tatranská Lomnica, Ždiar og Štôla. I 1990 ble Starý Smokovec, Štrbské Pleso og Tatranská Lomnica slått sammen til byen Starý Smokovec som i 1999 skiftet navn til Vysoké Tatry.
Ski-VM 1935 og Ski-VM 1970 ble arrangert i området.


Wencke Mühleisen.
Wencke Fugelli Mühleisen (født 19. oktober 1953) er norsk skribent, kjønns- og medieforsker. Hun er professor ved Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskulen i Stavanger).
Bakgrunn.
Mühleisen er dr. art. i medier og kommunikasjon og var fra 2003 til begynnelsen av 2008 forsker (post doc.) ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hennes interesseområder er feministisk teori, queer teori, feministisk medieteori og analyse, og forståelser av kjønn og seksualitet i film, fjernsyn, populærkultur og samtidskunst.
Fra 1978 til 1989 var hun aktiv som performance-kunstner. Hun behandlet temaer som kjønn, kropp, seksualitet, feminisme og politikk. Avisen "Blikk" beskriver henne som landskjent som «råtøff performanceartist som sjokkerte ved å kle seg naken på scenen, male musa si rød og illudere samleier».
Hun bodde mellom 1976 og 1985 i Friedrichshof-kollektivet, et radikalt kunstnerkollektiv i Østerrike som eksisterte fra 1970 til 1989 og bl.a. praktiserte felles eiendom, åpne parforhold, felles ansvar for barneoppdragelse, skole og egen kursvirksomhet, og som fikk kritikk for å være autoritært.
Bibliografi.
2009 (med Hilde Danielsen) "Statens parkurs "Godt Samliv" i "Tidsskrift for samfunnsforskning" nr. 1.
2009 (med Åse Røthing og Stine Helena Svendsen) "Grenser for seksualitet Norske seksualitetsforståelser i innvandringsregulering" i "Tidsskrift for kjønnsforskning" nr. 4.


Glen Drover.
Glen Drover (født 25. mai 1969 i Ottawa) er en kanadisk gitarist. I 1993 stiftet han power metal-bandet Eidolon med broren sin, Shawn Drover. Han og broren ble med i det amerikanske thrash metal-bandet Megadeth da bandet gjenoppstod i 2004, men han forlot bandet 13. januar 2008 for å fokusere på familien. Broren Shawn er fortsatt medlem av bandet. Glen Drover ble erstattet av Chris Broderick.
Glen Drover har tidligere også vært gitarist i det danske heavy metal-bandet King Diamond.


Ari-Pekka Nikkola.
Ari-Pekka Nikkola (født 16. mai 1969 i Kuopio) er en tidligere finsk skihopper som konkurrerte fra 1986 til 1998. To ganger var med på å vinne OL-gull i laghopping, stor bakke: Først i OL 1988 i Calgary, deretter i OL 1992 i Albertville.
26. januar 2007 ble han utnevnt som hovedtrener til det slovenske hopplandslaget etter at Vasja Bajc fikk sparken på grunn av dårlige sportsresultater.


Vikash Dhorasoo.
Vikash Dhorasoo (født 10. oktober 1973 i Harfleur) er en tidligere fransk fotballspiller som sist spilte for AS Livorno Calcio i Italia.
Han gikk klubbløs etter at han i oktober 2006 ble sparket fra sin siste klubb PSG etter å ha blitt beskyldt for å ha «manglende lojalitet til klubben, oppsetsighet, manglende lydighet, nekt for å spille på reservelaget og stadige provokasjoner». Han ble blant annet jaget av Bolton. Dhorasoo har tidligere spilt for Le Havre, Lyon, Bordeaux, AC Milan og PSG. 11. januar 2008 bestemte Vikash Dhorasoo seg for å legge opp.


Eirik Raudes kolonisering av Grønland.
Eirik Raudes kolonisering av Grønland begynte i 985. Ti år tidligere, i 875, hadde islendingen Gunnbjørn oppdaget verdens største øy, Grønland under en seilas vest for Island. Øya ble ikke kolonisert før Eirik Raude tok med seg 25 skip med nybyggere fra Island til Grønland (hvorav 14 kom frem) rundt år 985.
Koloniseringen begynner.
Grønland fikk det tiltalende navnet av Eirik Raude, for å lokke andre norrøne innbyggere dit, skrives det i Islendingeboken fra 1120-årene. Man vet heller lite om selve ferden til Grønland, men man vet at vikingene grunnla to «bygder»: Vesterbygden og Austerbygden, med anslagsvis 90 og 190 gårder i henholdsvis Vesterbygden og Austerbygden. De lå begge på vestsiden av Grønland, og Austerbygden var størst, med anslagsvis 1000 norrøne innbyggere. Utover 1200-tallet minsket skipsfarten mellom Island, Norge og Grønland, og alle landene ble mer isolerte. Tross manglende tømmerimport fra Norge klarte Eirik Raudes vikingetterkommere å være selvforsynt. Ingen satset på korn i det barske klimaet, men husdyrhold og litt fiske var de viktigste næringsveiene. Eventuell handel med inuittene må ha vært beskjeden. I 1153 ble det grunnlagt en grønlandsk bispestol som var underlagt erkebiskopen i Nidaros, Garðar bispedømme. Et pengesystem er fullstendig fraværende i funn fra de norrøne bosetningene, og tyder på at økonomien var styrt av en lagdelt byttehandel, der verdiene ble fastsatt av den øvre samfunnsklassen.
Eirik Raude.
Eirik Raude ble født rundt år 950 på Jæren, og han fikk tilnavnet «Raude» grunnet sitt røde hår. Rundt 970 måtte Eirik og faren Thorvald Åsvaldsson reise til Island, sannsynligvis etter å ha drept noen av Kong Harald Hårfagres menn. Etter et kort opphold på Island, ble Eirik lyst fredløs for drap, og måtte igjen finne nytt land. På Island hadde Eirik giftet seg med Tjodhild, og fått barna Leiv og Torstein Eiriksson. De flyktet hele familien til det nyoppdagede Grønland i 982, og utforsket øya i tre år. I 985 dro Eirik tilbake til Island og inngikk forlik med sine uvenner. Tilbake til Grønland tok han med seg flere hundre menn, kvinner og barn. De to førnevnte bygdene Austerbygden og Vesterbygden ble grunnlagt, og selv holdt Eirik til på gården Brattaild ved dagens Narsarsuaq. Eirik ble lagmann for bygdene, og sønnen Leiv Eiriksson ble senere kjent som oppdageren av Vinland. Eirik Raude døde i 1003, av noe som mest sannsynlig var sykdommer de andre nybyggerne hadde med til Grønland. Eirik Raudes saga ble skrevet i 1387, og er trolig basert på muntlige overleveringer.
Tiden etter Eirik Raude.
Etter Raudes død går det norrøne samfunnet på Grønland, sakte men sikkert, en tung tid i møte. Hardere kamp om resurssene (da inuittene stadig kom lengre sørover på øya. En begynnende fraflytting i de norrøne bygdene kan spores tilbake til 1200-tallet, og med en befolkning som sannsynligvis aldri oversteg 2000 personer, ble fraflyttingen ekstra dramatisk da de fleste som flyttet var unge mennesker. Med et årlig frafall på omtrent 10 personer, og en synkende reproduksjonsevne, kan man tenke seg at befolkningen kan ha vært nede i bare 400 personer etter 150 år. Man vet ikke om det kan ha vært uregisterte skipsanløp til Grønland (da kilder viser at skipsanløpene tok slutt utover 1300-tallet), men funn fra kirkegården ved Herjovsnes (i Austerbygden) kan tyde på at Grønland hadde skipsforbindelse med Europa til ut på 1400-tallet, altså lengre enn kilder kan fortelle.
Sitatet ovenfor ble funnet på en runestein av en inuitt i 1824, og er et håndfast bevis på at de norrøne bosetterne dro på lange fangstturer nordover. Gangdagen, som nevnt på runesteinen, er om våren, noe som tyder på at de tre mennene hadde overvintret i "Nordsetur"-området (det nordligste fangstområdet) i nærheten av Upernavik, nord for Diskobukta. Knapphet på resursser førte til en definitiv stopper på disse turene.
Inn under Danmark.
Norge gikk inn i Kalmarunionen i 1397, og dermed kom Grønland under felles nordisk styre. I 1536 ble Grønland, Færøyene og Island styrt av Danmark alene, av den grunn at Norge var blitt en dansk provins. Ved reformasjonen i 1537 ble Gardar bispedømme offisielt oppgitt, etter lang tid uten kontakt med Danmark-Norge. I 1721 ble danskene igjen interesserte i den gamle ubesøkte utposten i Nord-Atlanteren, og Hans Egede, som var prest, samlet inn penger til en ekspedisjon. Han fikk raskt penger, ettersom danskene var redde for at grønlendingene enten var katolikker fortsatt, eller hadde gått tilbake til de hedenske guder. Hans Egede fant ut at de norrøne innbyggerne var utdødde for lenge siden, og at de eneste fastboende var noen usiviliserte eskimoer.
Hans Egede ble senere utnevnt til biskop over Grønland, og fikk tilnavnet «Grønlands apostel», ettersom det var lett å overbevise eskimoene om kristendommen.
Da Norge ble overført til Sverige i 1814, beholdt Danmark de gamle koloniene fra Norges storhetstid, og fra den dag var det gamle, norrøne Grønland dansk territorium.


Shawn Drover.
Shawn Drover (født 5. mai 1966 i Montreal) er en kanadisk trommeslager. I 1993 stiftet han power metal-bandet Eidolon med broren sin, Glen Drover. Han har også vært medlem av thrash metal-bandet Megadeth siden bandet gjenoppstod i 2004. Broren Glen spilte også i Megadeth fram til 13. januar 2008, da han forlot bandet.


Bolivianos, el hado propicio.
"Bolivianos, el hado propicio" (instrumentalversjon)
«Bolivianos, el hado propicio» er navnet på Bolivias nasjonalsang. Nasjonalsangen ble tatt i bruk i 1952. Teksten er skrevet av José Ignacio de Sanjinés og musikken av italieneren Leopoldo Benedetto Vincenti.


Eidanger Idrettslag.
Eidanger Idrettslag (stiftet i 1915 som "Nystrand Idrætsforening") er et fleridrettslag fra Eidanger i Porsgrunn. Idrettslaget har tilbud innen fotball, friidrett, turn, padling, bandy, idrettsskole for voksne og idrettskolen(barn).
Eidanger fotballs hjemmebane er Eidangerbanen. Friidrettsgruppene holder til i Eidangerhallen, og turngruppene og bandyen i gymsalen på Tveten Ungdomsskole som ligger like ved.
Eidangerfotballen hadde sin storhetstid på 1980-tallet da klubben var nær ved å rykke opp til 2. divisjon. I 2011-sesongen spiller Eidanger fotball i 6. divisjon.
Idrettslaget har nylig fått skaffet seg både kunstgressbane og et klubbhus som ligger like ved Eidangerhallen.


Fundybukta.
Fundybukta (engelsk: Bay of Fundy, fransk: Baie de Fundy) er en innbuktning av Atlanterhavet mellom halvøya Nova Scotia og det amerikanske fastlandet, på grensa mellom USA og Canada. Innerst deler bukta seg i to trange armer, Chignectobukta og Cobequidbukta.


Ronan Keating.
Ronan Keating (født 3. mars 1977 i Dublin, Irland) er en irsk musiker og sanger.
Keating solo-debuterte i 1999 med singelen «When You Say Nothing at All». Året etter kom hans første soloalbum, "Ronan". Han er tidligere kjent fra bandet Boyzone, og har med sine soloutgivelser og boyband-plater til sammen solgt i over 500 000 eksemplarer i Norge.
Han er gift med den irske modellen Yvonne Connolly, og har tre barn sammen med henne.
Singler.
Liste som også viser topp-plasseringen i noen utvalgte land.


Sodom.
Sodom er et tysk black/speed/thrash metal-band som ble stiftet i 1982. Inspirert av band som Motörhead og Venom er Sodom et av de mest brutale suksessrike thrash metal-bandene i dag. De har selv inspirert mange heavy metal-band, bl.a. norske black metal-band som Dimmu Borgir og Enslaved.
Sodom ble stiftet av Thomas Such bedre kjent som «Tom Angelripper» og Frank Testegen («Aggressor»). Den første trommeslageren i bandet var «Bloody Monster», som fort ble byttet ut med Christian Dudeck («Witchhunter»). Sammen ga de tre ut to demoer, "Witching Metal" (1982) og "Victims of Death" (1984). Etter disse demoene fikk de platekontrakt med SPV. Etter en konsert med Destruction og Tankard i Frankfurt i 1984 kom forretningsføreren i SPV, Manfred Schütz, opp til bandet og sa «Dere er så dårlige at dere kommer til å selge en mengde album!» I 1986 ga Sodom ut sitt første studioalbum, "Obsessed By Cruelty" og ble raskt et band heavy metal-tilhengere visste hvem var.
Sodom er et av de tre store thrash metal-bandene i den teutonske thrash metal-scenen, sammen med Kreator og Destruction.


Mega Man X.
Mega Man X (Rockman X i Japan) er en videospillserie av Mega Man-spillene.
Historie.
Det hele startet da Dr. Light (mannen som lagde Mega Man) konstruerte en robot han kalte "Mega Man X". Men X var ikke som andre roboter, han var en robot som kunne tenke. På grunn av dette, fryktet at X kunne bli en trussel for menneskeheten, og derfor låste han X bort i en kapsel. Etter dette døde antageligvis Dr. Light.
100 år senere, i året 21XX (2114 eller senere) leter en arkeolog som heter Dr. Cain etter Mesozoikum plante-liv. Da finner han uventet laben til Dr. Light og kapselen der Mega Man X lå.
Dr. Cain konstruerer en robotrase etter Mega Man X, som han kaller Reploids. Reploids kan tenke som mennesker.
Uheldigvis går ikke dette helt bra. Noen Reploids begynner å gå Maverick, som betyr at de blir slemme og gjør det de vil. Da blir Maverick Hunters dannet av Dr. Cain for å stanse disse Maverickene.
For lederne av Maverick Hunters, lager Dr. Cain en helt spesiell reploid med et veldig avansert tenke system, som han kaller Sigma. Sigma ledet Maverick Hunters i ca. tre år, men da går Sigma Maverick. Han mente menneskene ikke burde leve, fordi de hindret reploidene å vokse. Sigma skaffer seg mange tilhengere.
Zero, som også er en Maverick Hunter har tenkt å stoppe Sigma, og det har X også, fordi han føler seg skyldig for at Maverickene har blitt til, siden han var prototypen til Reploidene…
Mega Man X.
Mega Man X er den første roboten i stand til å tenke selv, og ha egne meninger og følelser. Dr. Thomas Light er professoren som laget X.
Han ble gjenfunnet av Dr. Cain, som skapte reploidene etter X's design.
X er utstyrt med en Mark17 X-Buster som kan skyte plasmaskudd, eller bli ladet opp for å skyte et enda kraftigere skudd.
Finner man oppgraderingen til X sin X-buster vil man kunne lade opp våpene man har fått av de drepte maverickene (bossene).
Det fører til at våpene er sterkere eller har bedre rekkevidde. Skjoldet til Armored Armadillo i det første spillet gjør at man kan drepe
enkelte fiender uten at det går utover skjoldet.
X er spillbar fra og med starten i alle spillene for utenom i Mega Man X7. For at X skal bli spillbar må man redde 64 reploider (dine egne venner).
X er ranket som en klasse B Hunter fordi han ikke liker å krige, til tross for at han har ferdighetene som en klasse A Hunter.
X sin store svakhet er altså å måtte drepe andre, selv sine fiender. Han dreper de for å redde jorden og menneskeheten fra å bli utslettet.
Zero.
En Maverick Hunter som er god venn med X, og hjelper han med å stoppe Sigma. Han er bevæpnet med et sverd som ligner på en lyssabel som Jediene bruker i Star Wars. Det har vaneligvis fargen rosa, med stjerner som glinter ut av det.
Zero ble opprinnelig laget av Dr. Wily, som er kjent fra Mega Man serien. Den onde professoren (Wily) som lenge jobbet sammen med
Dr. Light (Thomas Light) laget Zero for å ødelegge Mega Man (laget av Dr. Light).
Det som også er fortalt er at Zero opprinnelig er et virus! Men en dag, det var mens Dr. Cain levde, havnet Zero og Sigma i tottene på hverandre. Zero sitt virus fikk sinn virkning helt på slutten av kampen og dette ble overført til Sigma. Mens Sigma fortsatt var god (infeksjonen hadde ikke begynt å virke enda) så ga han ordre til sine menn om å bringe Zero til Dr. Cain for undersøkelser av Zero. (Jeg referer til Mega Man X4 hvor det er en animasjon som viser dette.)
Zero ble omprogrammert og viruset ble smått, men godt, fjernet og han begynte å jobbe sammen med Mega Man X.
Zero ble ikke en ordentlig spillbar karakter før i Mega Man X4. Man ser i det første spillet i serien at Zero dør etter en kamp mot den onde roboten Vile. I Mega Man X2 kan man få se Zero i to forskjellige former. En hvor han er ond (en kopi av Zero – slik han var før i grunn, her har han en svart farge utenpå) og en hvor han er god. For at han skal bli god må man drepe tre roboter, som kaller seg X-Hunters, i tre forskjellige brett ut av spillets åtte første brett (om man ser bort fra det aller første brettet som er veldig enkelt og et brett som skal gi en introduksjon til gameplayet). Man må ikke tape en eneste gang mot disse tre robotene. Når man har beseiret hver enkelt av dem, får man en belønning: en av Zeros tre deler. Da vil man ikke måtte slåss mot den falske Zero, fordi den ekte Zero vil drepe den falske.
I Mega Man X3 er Zero forsåvidt spillbar, men det er gjelder langt i fra i hele spillet. Man kan se på han som deltidsspillbar karakter her.
I Mega Man X5 så dør han, igjen, etter at man har drept Sigma – uavhengig om det skjedde med X eller Zero. Men også i Mega Man X5 kan Zero bli maverick igjen, og da blir også avslutningen litt annen enn om han ikke ble maverick. Dette er fordi Keiji Inafune (det er han som laget Mega Man og Mega Man X) ville gi alternative avslutninger. Men for at det skal skje så må man mislykkes med sine oppdrag om å redde Tellus (jorden) fra sin undergang.
I Mega Man X6 er det mulig å finne Zero, men da må man først drepe den onde kopien (som er sort/lilla her). Så han er ikke spillbar fra starten av i verken Mega Man X, X2, X3 eller X6. (Legg merke til at Zero ikke har den store påvirkningen i det første spillet.)
Axl.
Introdusert i Mega Man X7. Han vil bli med Maverick Hunterne, etter å ha forlatt Red Alert Syndicate. Han er bevæpnet med to pistoler, og har evnen til å ta egenskapen fra hvilken som helst Reploid han bekjemper.
I Mega Man X8 blir det røpet at Axl er en prototype for neste generasjons Reploider.
Det ironiske er at Axl ikke kan bli maverick sånn som de nye reploidene. Og Axl sine to pistoler gjør det også enklere å få høy kombo i Mega Man X8 enn det tilfellet er med X og Zero. Dette er forøvrig første gangen man får komboer i et Mega Man (hvilken som helst serie) spill! Det kan også forbedre ranken.
Dr. Light.
Skaperen av Mega Man X. Dr. Light følte at han trengte å segle X bort til menneskene var klar for det. Han dukker opp av og til som holografiske bilder, for å gi X oppgraderinger.
Sigma.
Maverickenes overhode. Han prøver å lage en ny verden med bare Mavericks, uten å tenke på menneskene.
Gammelt av så var Sigma en (Maverick) Hunter av klasse A. Da han en dag møtte på den (tidligere) onde Zero som inneholdt virus.
I slåsskampen blir Zero beseiret av Sigma, men Zero overfører viruset inn i Sigma som senere blir ond (maverick).
Sigma var Maverick Hunternes øverstkommanderende, selv ovenfor (hovedkarakteren) X.


Pentium II.
Intel Pentium II, også kalt Pentium II, var en 32-bit sjette-generasjons x86 mikroprosessor, som ble lansert av Intel den 7. mai 1997. Med sine 7,5 millioner transistorer, var dette en forbedret utgave av Pentium Pro som hadde 5,5 millioner transistorer. Tidlig i 1999 ble den erstattet av Pentium III.
Intel Pentium II var i hovedsak basert på den samme mikroarkitekturen som forgjengeren Pentium Pro. De tre største forskjellene var raskere kjøring av eldre 16-bit programvare, integrert støtte for MMX og en slotbasert innpakning av mikroprosessoren, kalt Slot 1, istedenfor å benytte en CPU Socket.
Pentium Pro var optimalisert for å kjøre 32-bit programmer, på bekostning av en tregere utførelse av eldre 16-bit programvare. Selv om dette utvilsomt var et teknologisk fremskritt, var markedet for hjemme-PCer fortsatt dominert av 16-bit operativsystemer og programvare. I så måte representerte Pentium II en liten «snuoperasjon», der Intel tilføyde logiske kretser for å øke hastigheten på utførelsen av 16-bit programmer.
Pentium II var også den første sjette-generasjons x86 mikroprosessor med innebygd støtte for MMX, et heltallsbasert SIMD instruksjonssett for grafikk, som i 1996 ble introdusert sammen med femte-generasjons prosessoren Pentium MMX.
I motsetning til Pentium, Pentium MMX og Pentium Pro, som benyttet en CPU socket, ble Pentium II innpakket i en slot. Mikroprosessoren og dens tilknyttede komponenter ble plassert loddrett som et sidekort eller «datterkort» på det vannrette hovedkortet, på en lignende måte som andre kort for periferieneheter (f.eks. skjermkort). En kjøleribbe ble plassert på den ene siden, noen ganger også kombinert med en kjølevifte.
Pentium II hadde også 32 Kb nivå-1 hurtigminne: 16 Kb for data og 16 Kb for instruksjoner. Dette var dobbelt så mye som på forgjengeren Pentium Pro.
Liksom tilfellet var på Pentium Pro, var nivå-2 hurtigminnet ikke-blokkerende: Pentium II kunne overføre data fra og til dette, "samtidig" som det pågikk dataoverføringer fra og til datamaskinens hovedminne. Likeledes var den bestemte typen nivå-2 hurtigminne standardisert, liksom i Pentium Pro, ved å være integrert i et to-brikke modul under samme kapsel. Dette i motsetning til Pentium og Pentium MMX, der det eksterne nivå-2 hurtigminnet var plassert adskilt på hovedkortet, og medførte en situasjon med et uoversiktlig antall forskjellige typer og størrelser nivå-2 hurtigminne.
Til gjengjeld var hastigheten på nivå-2 hurtigminnet tregere enn mikroprosessoren. På Pentium Pro hadde det samme klokkefrekvens som prosessoren. På Pentium II kjørte det med halve hastigheten til prosessoren. Intel valgte denne løsningen for å redusere produksjonskostnadene, og på denne måten lettere kunne tilby en sjette-generasjons x86 prosessor for det store markedet av hjemme-datamaskiner. Reduksjonen i ytelse som dette medførte, ble kompensert ved å øke dens minimums-størrelse fra 256 Kb til 512 Kb, og ved å doble størrelsen på nivå-1 hurtigminnet.
Første generasjon.
En Pentium II «Klamath» uten emballasje, som viser nivå-2 hurtigminnet og "cache tags" (midten).
De første Pentium II-prosessorene (kodenavn: «Klamath», produktkode: A80522) kjørte i 233 og 266 Mhz, og ble produserte med en 280 nanometers CMOS-prosess. En 300 Mhz versjon ble lansert senere i 1997. Likeledes ble det den 7. februar 1997 produsert en 400 Mhz demo-versjon. Disse prosessorene hadde en 66 Mhz front side bus mot minnet, og ble opprinnelig benyttet på hovedkort sammen med brikkesettet Intel 440 FX, som var blitt konstruert for Pentium Pro.
Prosessorens størrelse var 203 mm², og hadde en intern spenning på 2,8 Volt.
Prosessorer for Slot 1 kom i to avarter: SEC (12.82 cm x 6.28 cm x 1.64 cm) og SEP (12.70 cm x 5.78 cm x 0.50 cm). Begge hadde en 528 pinners PGA.
I Intels offisielle terminologi, som ble benyttet av operativsystemer, ble disse prosessorene klassifiserte som CPU familie 6, modell 3.
Andre generasjon.
Pentium II «Deschutes» med prosessoren i midten og hurtigminnet til høyre.
Neste generasjon av Pentium II (kodenavn: «Deschutes», produktkode A80523) debuterte den 26. januar 1998 i en hastighet på 333 Mhz og en 66 Mhz front side bus. Prosessoren var produsert med en 250 nanometers CMOS-prosess.
Andre utgaver med en 66 Mhz front side bus, ble lansert i hastigheter på 266, 300 og 333 MHz.
Senere utgaver av «Deschutes» hadde en 100 Mhz front side bus, og ble lansert i hastigheter på 350 og 400 Mhz den 15. april 1998, og deretter i 450 Mhz den 24. august 1998.
Prosessorens størrelse var 113 mm², og hadde en intern spenning på 2,0 Volt.
«Deschutes» tilføyde de to instruksjonene FXSAVE og FXRSTOR.
Pentium II-baserte datamaskiner som benyttet brikkesettet Intel 440LX var de første som støttet SDRAM (etterfølgeren til EDO RAM) og AGP for grafikk-kort. Samtidig med versjonene med en 100 MHz front side bus, lanserte også brikkesettet 440BX og dets avarter 440MX, 440NX og 440ZX.
I Intels offisielle terminologi, som ble benyttet av operativsystemer, ble disse prosessorene klassifiserte som CPU familie 6, modell 5.
Pentium II Xeon.
400 MHz Pentium II Xeon
Den 29. juli 1998 lanserte Intel en høyhastighetsversjon av «Deschutes» under navnet Pentium II Xeon (kodenavn: «Drake»). Prosessoren kjørte i 400 MHz, og hadde et 256 Kb nivå-2 hurtigminne med samme klokkefrekvens som prosessoren, liksom i den opprinnelige Pentium Pro. Den 6. oktober 1998 ble det lansert en 450 MHz utgave med 512 Kb nivå-2 hurtigminne, og den 5. januar 1999 lanserte Intel ytterligere to 450 MHz Xeon-prosessorer med henholdsvis 1 og 2 Mb nivå-2 hurtigminne.
Pentium II Xeon benyttet en annen slot (Slot 2) enn andre Pentium II prosessorer, med en størrelse på 15.24 cm x 12.29 cm x 1.86 cm, og med 528 pinner. Den støttet symmetrisk multiprosessering og var ikke beregnet på hjemme-PCer.
Pentium II Xeon ble benyttet i Sun Fire, en serie arbeidsstasjonene og tjenere fra Sun Microsystems, i modellene X2250, X4150, X4250 og X4450.
Celeron og Mobile Pentium II.
Intel Celeron var en lavkostnads-utgave av Pentium II, og kom i flere utgaver. To utgaver i 266 og 300 MHz («Covington», produktkode: P856) ble lanserte henholdsvis den 15. april og 8. juni 1998, uten nivå-2 hurtigminne, med en størrelse på 131 mm².
En senere variant kalt Celeron A (kodenavn: «Mendocino»), med 128 Kb nivå-2 hurtigminne, ble lansert den 24. august 1998 i 300 og 333 MHz. Den 4. januar 1999 kom to utgaver i 366 og 400 MHz, og den 22. mars 1999 ble det lansert en utgave i 433 MHz.
En tredje avart kalt Celeron A PPGA ble lansert den 4. januar 1999 i hastigheter på 366 og 400 MHz, etterfulgt av en 433 MHz utgave den 22. mars 1999, en 466 MHz utgave den 26. april 1999, en 500 MHz utgave den 2. august 1999 og en 533 MHz utgave den 4. januar 2000.
En fjerde avart kalt Mobile Celeron A BGA ble lansert den 25. januar 1999 i 266 og 300 MHz, etterfulgt den 5. april 1999 av en versjon i 333 Mhz, og av en utgave i 366 MHz den 17. mai 1999.
En femte avart kalt Mobile Celeron A A µPGA ble lansert den 17. mai 1999 i 366 MHz. Endelig ble en sjette avart, kalt Mobile Celeron A, lansert den 14. juni 1999 i 400 MHz. To utgaver i 433 og 466 MHz ble lansert den 15. september 1999.
En variant med 128 Kb nivå-2 hurtigminne, kalt Mobile Pentium II (kodenavn: «Tonga», produktkode: 80523), ble lansert den 2. april 1998 i klokkefrekvenser på 233 og 266 MHz. Den 9. september 1998 kom en utgave i 300 MHz. Nivå-2 hurtigminnet kjørte med halv hastighet, front side bussen var 66 MHz og størrelsen var 154 mm².
Den 25. januar 1999 ble det lansert to ny utgaver, kalt henholdsvis Mobile Pentium II PE og Mobile Pentium II PE BGA, begge i 266, 300, 333 og 366 MHz. En 400 MHz utgave av Mobile Pentium II PE ble lansert den 14. juni 1999.


Alboransjøen.
Alboransjøen (spansk: Mar de Alborán) er den ytterste, smale delen av Middelhavet, rett innafor Gibraltar, mellom Spania og Marokko. Grensa mot selve Middelhavet går ved Cabo de Gata øst for Almeria på spansk side og Kapp Figalo vest for Oran i Algerie. De fleste øyene i Alboransjøen tilhører Spania, blant annet Alborán, som har gitt havområdet navn.


Thermopylene.
Thermopylene, i oldtiden gikk strandlinjen til venstre for veien på bildet
Thermopylene (klassisk gresk: Θερμοπύλαι; nygresk: Θερμοπύλες) er en smal kystpassasje på grensen mellom Thessalia og Lokris i Hellas i antikken. Passet ligger omkring 150 km nordvest for Aten. Navnet Θερμοπύλες, «varme porter», er avledet fra dets varme svovelkilder. «Varme porter» er også «stedet for varme kilder og grottenedgang til Hades».
Ved passet stod år 480 f.Kr. slaget ved Thermopylene mellom grekerne under kong Leonidas fra Sparta og perserne. Stedet er også lokaliseringen av byen Anthela (Ἀνθήλη), hvor det første stammeforbundet Amfiktyoni er nevnt.


Baleariske hav.
Baleariske hav er den delen av Middelhavet som ligger mellom øygruppa Balearene og det spanske fastlandet. Grensa mot selve Middelhavet regnes fra Kapp San Antonio ved Benidorm, rundt Balearene og opp til Costa Brava nord for Barcelona.


Vaginal Jesus.
Vaginal Jesus er et amerikansk nynazistisk Grindcore-band. De ga ut platen "Affirmative Apartheid" i 2002 på Unholy Records. Platen inneholder 28 spor, og handler for det meste om anti-kristendom og nazisme.


Söndags-Nisse.
Söndags-Nisse var et berømt svensk vittighetsblad som kom ut i årene 1862–1924.
Den første redaktøren var L R L Götberg. Senere redaktører var blant annet Johan Gustaf Schultz (?-1869), Frans Hodell (1870–90), Hugo Vallentin (1894(?)-1901) og Hans Zetterström ("Hasse Z") (1901–24).
Til avisens mest berømte medarbeidere hører tegneren Oskar Andersson (signaturen "OA"). Hans tidlige tegneserie "Mannen som gör vad som faller honom in" dukket regelmessig opp i Söndags-Nisse.
Den parodiske «landsortstidningen» (lokalavisa) "Grönköpings Veckoblad" begynte som et ensidesinnslag i "Söndags-Nisse" 1902 (selve stedsnavnet "Grönköping" hadde riktignok vært brukt i vitsetegninger i avisa helt siden 1895) og ble ei selvstendig avis i 1916.
Söndags-Nisse ble i 1924 slått sammen med Albert Engströms vittighetsblad Strix til Söndagsnisse-Strix og utkom under dette navnet til 1955.
a> gjør klossete forsøk på å slukke ilden som truer med å løsrive den sinte katten Norge fra den lydige hunden Sverige.


Emirat.
Et emirat (arabisk إمارة; "imarah") er et land eller et område der statssjefen har tittelen emir. Ettersom emirmakten er arvelig, blir emirater sett på som monarkier.
Emir-styre forekommer i prinsippet bare i muslimske land.


Bjarte Hjelmeland.
Bjarte Hjelmeland (født 24. februar 1970 i Bergen) er en norsk skuespiller, regissør og sanger. Han har fra januar 2008 virket som teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen.
Teater.
Hjelmeland har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1992, året etter han som 21-åring gikk ut fra Teaterhøgskolen.
Han har hatt over 30 roller i ulike stykker gjennom årene. Blant annet kan man nevne hovedrollen i "Kirsebærtreet blomstrer i mai" av Arthur Johansen som ble spesialskrevet til fredsjubileet i 1995. Man kan også nevne rollen som Bjelle i "Røde neser" av Peter Barnes, Mackie i "Tolvskillingsoperaen" av Bertolt Brecht og Kurt Weill (1998 og 2000). Ved Nationaltheatret er han sist sett i tittelrollen i "Jeppe på Bjerget" av Ludvig Holberg (2004).
Fra 1996–98 var Hjelmeland med i kunstnerisk ledelse ved Torshov-teatret, der han markerte seg i tittelrollen i Tracy Letts' "Killer Joe" og som Sebastian Bliss i "Oppvokst i fangenskap" – av Nicky Silver. Han gjorde også stor suksess med monologen "Natt, rett før skogene" av Bernard-Marie Koltès der scenen var byttet ut med en bytrikk (se: Usynlig teater). Forestillingen ble av Natt & Dag kåret til årets beste (1996).
I tillegg til rollene ved Nationaltheatret har han gjestespilt ved de fleste av de norske teatrene.
Han har også vært instruktør for flere oppsetninger, bl.a. "Vaginamonologene" ved Den Nationale Scene, "Den syngende Frøken Detektiv" ved Centralteatret, Lompelandslaget og Otto Jespersen-showet "O.J. – Fremad i alle retninger" ved Scene West.
Høsten 2006 var han, i forbindelse med "Ibsenåret 2006", aktuell som hovedrolleinnehaver i "Per Gynt". Fremføringen skjedde i Kairo i Egypt.
Den 1. januar 2008 tok Hjelmeland over som teatersjef for Den Nationale Scene i Bergen. I mars 2010 ble det klart at Hjelmeland gir seg som teatersjef når åremålet hans utløper ved utgangen av 2011.
Hjelmeland vant prisen for "årets mannlige artist, revy eller scene" under Komiprisen 2011 for innsatsen i La cage aux falles. Et av numrene fra showet ble fremført som åpningsnummer under prisutdelingen.
Film og TV.
Hjelmeland har medvirket i omlag 15 spillefilmer og vært opprørsk paneldeltaker i den aller første sesongen av "Mandagsklubben" på TVNorge. Det var i "Mandagsklubben" i 1996–97 at han ble et kjent fjes for nordmenn flest. Serien ble foreløpig nedlagt etter han han tilsynelatende urinerte på bladet "Se og Hør". Etter dette har han for det meste holdt seg til teater og film. Han debuterte på film i 1991 i "Byttinger", og har etter det medvirket i filmer som "Svarte pantere" (1992), "Livredd" (1997) og "Ballen i øyet" (2000).
Musikk.
Hjelmeland har hatt sitt eget countryband og med ujevne mellomrom gjør han fortsatt opptredener innen som countrysanger.
Den 10. november 2008 utgav Hjelmeland cd-en "Bjarte Hjelmeland", som er et melodiøs countryalbum innspilt i Nashville. Flere av verdens fremste studiomusikere spiller på cd-en. Produsent er Leif Johansen, som bl.a. har produsert Rita Eriksens suksess-cd "Hjerteslag".
Annet.
Hjelmeland sto frem som homofil på midten av 80-tallet.
Romjula 2004 var han, sammen med Otto Jespersen og Henrik Mestad, på ferie i Phuket, Thailand da tsunamien etter jordskjelvet i Indiahavet rammet landet.


Bonifaciostredet.
Bonifaciostredet eller Bonifaciosundet (itaiensk: Bocche di Bonifacio) er sundet mellom Korsika og Sardinia. Sundet forbinder Middelhavet i vest med Tyrrenhavet i øst. Sundet er også riksgrense mellom Frankrike og Italia.


Tore Nordtvedt.
Tore Nordtvedt, (født 24. mai 1944), er en tidligere norsk fotballspiller.
Nordtvedt spilte for Brann i perioden 1963–1979.
Nordtvedt startet på Branns førstelag 18 år gammel i 1963. I løpet av sine 16 år i klubben ble han den mest meritterte spilleren i Branns historie med to seriemesterskap og to cupmesterskap. Han er også den Brannspilleren med flest obligatoriske kamper (557). Nordtvedt scoret forøvrig kun ett mål i løpet av karrièren.


Selskapet for Psykisk Forskning.
Selskapet for Psykisk Forskning, på engelsk The Society for Psychical Research, forkortet SPR, er en organisasjon som ble grunnlagt i Storbritannia i 1882 for å utføre forskning på parapsykologiske fenomener.
Foregangsmenn for etableringen var filosofer som Edmund Gurney, Frederic William Henry Myers, William Fletcher Barrett, Henry Sidgwick og Edmund Dawson Rogers.
Organisasjonen har hovedkvarter i Marloes Road i London.
Norsk Parapsykologisk Selskap ble dannet i 1917 etter mønster av SPR.


Oskar Andersson.
OA – ”Mannen som gör vad som faller honom in” (serie 1902-1906)
Oskar Emil Andersson, signaturen OA (født 11. januar 1877 i Kungsholmen i Stockholm, død 28. november 1906 i Ekerö, Stockholms län) var en svensk vittighets- og serietegner.
OA skapte bl.a. "Mannen som gör vad som faller honom in", en absurd pantomimeserie som anses å være den første svenske tegneserie, og "Urhunden". I tillegg lagde han mange frittstående vitsetegninger. OA tegnet først og fremst for vittighetsbladene Söndags-Nisse og Strix 1897–1906. Mange av OAs vitser er overraskende gangbare selv i dag. Han hadde forøvrig en unik sans for det absurde, og flere av hans tegninger er også politiske eller filosofiske.
OA ble med årene folkesky, og de siste månedene av hans liv fikk han ofte voldsomme raseriutbrudd. Han skjøt seg 29 år gammel. Årsaken er uviss, men høsten 1906 hadde han fungert som reportasjetegner på en militærmanøver der flere av datidens nye våpen var tatt i bruk for første gang i Sverige. Synet av kraftige våpen og soldater som frøs satte dype spor i ham og var uten tvil mye av grunnen til depresjonen.
Etter OAs død ble det holdt minst fire minneutstillinger, 1916, 1920, 1931 og 1944, og til 100-årsjubileet for hans fødsel ble det gitt ut en frimerkeserie i Sverige. Hans tegninger er utgitt i bokform flere ganger, den siste i 2005.


Sigmund Torsteinson.
Sigmund Torsteinson (født 25. januar 1905, død 16. oktober 1987) var musikkskribent og museumsintendant, knyttet til Troldhaugen.
Etter studier i musikk, teater og litteratur i Oslo, Stockholm og København, debuterte Torsteinson med en lyrikkaften i Oslo i 1930. Han var siden en meget benyttet resitatør, og skrev regelmessig i norsk og utenlandsk presse og tidsskrift. Han var teaterkritiker og kulturskribent i Morgenavisen i Bergen 1955-1977.
Hans navn er først og fremst knyttet til Troldhaugen, Edvard og Nina Griegs hjem. Her la han fra slutten av 30-tallet ned et betydelig arbeid for å opprettholde og utvikle Troldhaugen som et levende kultursentrum. Fra midten av 50-tallet til han gikk av i 1978 var han intendant og kunstnerisk leder for "Edvard Grieg Museum. Troldhaugen". Griegprisen ekstraordinært i 1976
Torsteinson ble utnevnt til statsstipendiat i 1955.


Fylkesvei 270 (Hordaland).
Fylkesvei 270 i Hordaland (Fv270) går mellom sentrum og Nordnes i Bergen kommune i Hordaland. Veiens lengde er 2,5 km.
Hele traséen: Torgallmenningen – Markeveien – Klostergaten – Klosteret – Haugeveien – Nordnesbakken – Nordnesgaten – Strandgaten – Tollbodallmenningen – C. Sundts Gate
Eksterne lenker.
270


Ringleader of the Tormentors.
"Ringleader of the Tormentors" er det åttende studioalbumet til Morrissey. Det debuterte på førsteplass på den britiske albumlista, og på andreplass på VG-lista.
Backing-vokaler.
Et engelsk jentekor deltok på «The Youngest Was the Most Loved», «The Father Who Must Be Killed» og «At Last I Am Born».


Sepultura.
Sepultura er et brasiliansk death/thrash metal-band. Sepultura ble stiftet i Belo Horizonte i 1984 av Max Cavalera, Igor Cavalera (lillebroren til Max Cavalera), Paulo Pinto og Jairo Guedz. Sepultura betyr «grav» på portugisisk, og ideen til navnet fikk Max Cavalera da han oversatte Motörheads «Dancing on Your Grave».
Bandet startet som et death metal-band før de gikk over til thrash metal. På midten av 90-tallet begynte bandet å spille en mer groovy stil, og i 1996 forlot frontfigur Max Cavalera bandet. Da Derrick Green kom inn i bandet for å ta over rollen til Max Cavalera, skiftet Sepultura fra å være et thrash metal-band til å bli et groove/metalcore-band. Mange heavy metal-tilhengere mener at Sepultura døde samtidig som Max Cavalera forlot bandet, og at bandet ikke burde beholdt navnet på grunn av den drastiske endringen i musikkstilen og avgangen av frontfiguren.


Daglig leder.
Daglig leder er i norsk rett betegnelsen på den personen som har ansvaret for den daglige ledelsen av et selskap. Mest faktisk i denne sammenhengen er aksjeselskap og enkeltmannsforetak. Daglig leder er i sitt arbeid underlagt styret og generalforsamlingen/selskapsmøtet, og er bundet av de pålegg disse gir. I enkeltmannsforetak fungerer daglig leder også som styre.
I tillegg til å være arbeidstaker er daglig leder også et selskapsorgan, det vil si at han har rettigheter og plikter som følger av selskapslovgivningen. Den sentrale delen av daglig leders stilling er å utøve den daglige ledelse. Dette er i utgangspunktet alle mulige saker som er av relevant interesse for selskapets forretninger. En grense går imidlertid vanligvis ved saker som er av «uvanlig art eller stor betydning», typisk vesentlige investeringer, kjøp og salg av fast eiendom osv. I slike tilfeller er det i utgangspunktet styret som har myndigheten. Ofte er det imidlertid praktisk at daglig leder kan gis myndighet også i slike saker, for å spare styret for arbeid. Dette kan løses ved at daglig leder gis firmategningsrett eller tildeles prokura.
I tillegg til utøvelse av den daglige ledelsen er det også andre regler som har betydning for daglig leders forhold. Den mest utførlige reguleringen finner man for (allmenn)aksjeselskaper. Daglig leder har blant annet rett til å være til stede under generalforsamlingen og gi sin mening om de sakene som er til behandling. På den annen side har han plikt til å avgi rapport til styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, og ansvar for at selskapets regnskap er lovmessig og at selskapets formuesforvaltning er ordnet på en betryggende måte.
Daglig leder tituleres ofte administrerende direktør, evt. med de eldre eller mindre brukte betegnelsene generaldirektør, overdirektør, førstedirektør e.l. I medlemsorganisasjoner har daglig leder ofte tittelen generalsekretær.
På andre språk.
På britisk engelsk er "managing director" (MD) den vanlige tittelen på en daglig leder. På amerikansk engelsk er "chief executive officer" (CEO) den vanlige betegnelsen, men i ideelle organisasjoner bruker man ofte "executive director" i stedet. Man finner også tittelen "director-general" (eller "director general") brukt i visse typer organisasjoner, bl.a. i statsetater, internasjonale organisasjoner og endel ideelle organisasjoner.


Boomerang (album).
"Boomerang" er debutalbumet til det amerikanske pop/rock-bandet Hanson. Albumet ble utgitt i 1995 og var en uavhengig utgivelse, sponset av Hanson-brødrenes far.
Sporliste.
Alle sangene unntatt nr. 2 og 7 er skrevet av Isaac Hanson, Taylor Hanson og Zachary Hanson. Spor 2 er opprinnelig spilt inn av The Coasters, og spor 7 er opprinnelig spilt inn av The Jackson 5.


Fylkesvei 256 (Hordaland).
Fylkesvei 256 i Hordaland (Fv256) går mellom Strømgaten og Strømmen i Bergen kommune. Veiens lengde er 1,1 km.
Eksterne lenker.
256


Sigval Bergesen d.y..
Sigval Bergesen d.y. (født 27. april 1893 i Stavanger, død 7. mai 1980) var en norsk skipsreder.
Bergesen startet sin karriere i farens rederi i 1916, men startet et eget rederi, Sigval Bergesen d.y. & co i 1936. Samme år kjøpte han tankskipet «President de Vogue» (omdøpt til «Bergesund»). Bergesen brukte krigen til å posisjonere seg i markedet, og innen 1950 hadde selskapet fire skip i sin flåte, innen 1955 syv, og seksten innen 1970.
Under andre verdenskrig fikk Bergesen eierskap i Rosenberg Mekaniske Verksted som var grunnlagt av hans far Sigval Bergesen d.e. og Knud Zimmer i 1897. I etterkrigstiden ble en rekke fartøy bygget for rederiet på verftet, frem til det ble solgt i 1970 til Kværner. Innen den tid var Bergesen ett av de største skipsrederiene i verden.
Sigval Bergesen d.y. var tett knyttet til selskapets drift til han var over 80 år, men i 1976 ble han tvunget til å trekke seg tilbake av helsemessige årsaker.
Etter hans død ble det opprettet et allmennyttig fond i Bergesen og hans kones navn – "Sigval Bergesens d.y. og Hustru Nanki´s Almennyttige Stiftelse".


Firmategningsrett.
Firmategningsrett er en selskapsrettslig fullmakt, som gir rett til å inngå avtaler på vegne av et selskap. Den som har firmategningsrett vil ha myndighet utad til å inngå avtale av hvilket som helst art og omfang på selskapets vegne. Det er som hovedregel styret som har firmategningsrett (unntaket er ansvarlige selskap som ikke har styre; her har den enkelte deltaker firmategningsrett). Som utgangspunkt må styret utøve retten i fellesskap, slik at alle styremedlemmene må undertegne vedkommende avtale, men det kan bestemmes at den kan utøves av et eller flere styremedlemmer alene. Firmategningsrett kan også delegeres til daglig leder, og dette gjøre ofte i praksis.
Oversikt over hvem som har selskapets firmategningsrett pliktes opplyst til, og skal registreres i foretaksregisteret. Den merkantile tradisjonen betegner den selskapsrettslige tegningsretten med ordet signatur.


Gilja kraftverk.
Gilja kraftverk er et vannkraftverk i Dirdal i Gjesdal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 227 meter i Giljabekken. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Produksjonen startet i 2001
Installert effekt er på 1,5 MW på en peltonturbin og midlere årsproduksjon er på 7,8 GWh og regnes som et minikraftverk. Nedslagsfeltet er 7,7 km².


Brekkestøl kraftverk.
Brekkestøl kraftverk er et vannkraftverk i Dirdal i Gjesdal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 315 meter fra Brekkestølsvatnet. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Produksjonen startet i 2000
Installert effekt er på 1,5 MW på en peltonturbin og midlere årsproduksjon er på 6,5 GWh og regnes som et minikraftverk.


MMMBop (album).
"MMMBop" er Hanson sitt andre album, utgitt i 1996. Albumet er oppfølgeren til debutalbumet "Boomerang", som ble utgitt i 1995. "MMMBop" inneholder flere sanger som senere ble utgitt på albumene "Middle of Nowhere" i 1997 og "3 Car Garage" i 1998, etter at de fikk platekontrakt med Mercury Records.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Isaac Hanson, Taylor Hanson og Zachary Hanson.


Baker & Taylor.
Baker & Taylor er et medieselskap i USA med hovedkvarter i Charlotte, New York. Selskapet ble grunnlagt i New York i 1828 som et bokbinderi som publiserte bøker for dedikerte medlemmer. I 1912 opphørte selskapet med bokutgivelser, og fokuserte istedet på distribusjon av bøker.
I 1986 ekspanderte selskapet, og begynte å distribuere musikk og video-filmer i tillegg til bøker. Selskapet ble i 1992 oppkjøpt av Carlyle Gruppen for $ 106 millioner. I juli 2003 ble Baker & Taylor oppkjøpt for andre gang, av Willis Stein & Partners for $ 255 millioner.


Galleri Oslo.
Galleri Oslo er en bygning helt øst i Oslo sentrum. Den vestre delen ligger på Vaterland i bydel Oslo Sentrum, mens de østlige delene ligger på Grønland i Bydel Gamle Oslo. Bygningen ble oppført i 1988 og inneholder Oslo bussterminal, samt noe næringsvirksomhet. Hovedkontoret til Akershus fylkeskommune befinner seg i Galleri Oslo, og det er her Akershus fylkesting har sine møter.
Bygningen er svært utskjelt, og endte i 2006 på annenplass i Aftenpostens kåring av Oslos styggeste bygg.
Galleri Oslo var i sin tid Europas lengste innendørs handlegate. Senteret fikk enorm suksess, men kom senere litt i skyggen av alle de andre store kjøpesentrene som etter hver dukket opp.
2. februar 2010 meldte Aftenposten Aften at Plan- og bygningsetaten i Oslo så på muligheten for å rive hele bygningen i forbindelse med en total renovering av Vaterland.
12. september 2012 meldte Dagens Næringsliv at Ap ville rive deler av bygget fordi det strekker seg over flere kvartaler.


Oltesvik kraftverk.
Oltesvik kraftverk er et vannkraftverk ved Oltesvik i Gjesdal kommune i Rogaland. Verket regulerer Oltedalselva.
Kraftverket utnytter et fall på 37 meter fra Ragsvatnet til sjøen. Produksjonen startet i 1935.
Installert effekt er på 5 MW og midlere årsproduksjon er på 16 GWh.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


Tai chi chuan.
Tai chi chuan eller Taijiquan, også kjent som Tai chi eller Taiji, er en indre kampsport b(kampkunst) fra Kina. De to andre indre kampsportene er baguazhang og xingyiquan.
Det er mange stilarter innen tai chi chuan, selv om de fleste er enige om at de er alle basert på systemet lært av Chen-familien til Yang-familien i 1820. Det kan være viktig å merke seg at navnet tai chi chuan er relativt nytt og at de tidligere utøverne av kampsporten ikke lett ville kjent igjen verken navn eller form på mye av det som i dag går for å være tai chi. De fleste stilartene er oppkalt etter personen som lagde dem. De mest kjente er Yang, Chen, Sun, Wu/Hao og Wu. Noen av disse har undergrupperinger igjen.
Tai chi er en kampsport hvor bevegelsene ofte blir praktisert som terapi for å bedre helse og livslengden, noen ganger i den grad at all tilknytting til kampsport blir ignorert. Bevegelsene blir ofte beskrevet som grasiøse og vakre å se på. Tai chi er ansett som en myk kampsport, en kampsport der dyp avslapping eller mykhet i musklene (spesielt i overkroppen) blir brukt i stedet for å anspenne dem. Tai chi bruker for det meste musklene i bein, hofter og midje til å generere kraft da disse er mye sterkere enn musklene i armene. Disse anspennes heller ikke, fokus er på vektomplassering og momentet dette fører med seg.
Fokus i kamp ligger i å absorbere/parrere motstanderens angrep slik at det ikke har noen effekt, for så å benytte seg av den strategisk overlegene posisjon denne taktikken har ført til for å angripe.
Tai chi trenes veldig sakte til å begynne med. Dette sørger for at utøveren får med seg en rekke detaljer, som man ville gått glipp av dersom man hadde utført øvelsene hurtig. Tai chi er meget krevende og man bruker mye tid på å øve inn det grunnleggende. Det er vanlig at denne prosessen tar to år eller mer, avhengig av individet. Denne strategien betaler seg i det lange løp, da utøveren vil få god kjennskap til systemet og sin egen kropp.


Fylkesvei 267 (Hordaland).
Fylkesvei 267 i Hordaland (Fv267) går mellom Biskopshavn og Vågsbotn i Bergen kommune i Hordaland. Veiens lengde er 11,5 km.
Hele traséen: Helleveien – Eidsvågveien – Ervikveien – Åsamyrane
Kommuner og knutepunkter.
---- Erstattet av riksvei 564
Eksterne lenker.
267


Sviland kraftverk.
Sviland kraftverk er et vannkraftverk ved Sviland i Sandnes kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall fra Skjelbreidtjødna. Elva Svia er regulert her og høyere oppe, ved Svihusvatn i Søredalen.
Produksjonen startet i 1909,og stasjonen bar navnet " Ljonheim". En ny kraftstasjon stod ferdig i 1997.
Installert effekt er på 2 MW og midlere årsproduksjon er på 9 GWh.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


Uranienborg.
Kart over Uranienborg, ca. 1900
Uranienborg er et strøk i Bydel Frogner i Oslo, og tidligere en del av Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988-2003). Boligstrøket består av bygårder, og har lenge vært populært: Det har fin arkitektur, er nær sentrum, og har lite trafikk.
Avgrensning.
Strøkets hoveddel ligger mellom Holtegata i nordvest, Uranienborgveien i nordøst, Briskebyveien og Riddervoldgate i sørvest, og Inkognitogata i sørøst. I tillegg er Uranienborg terrasse (som ligger øst for Uranborgveien) med i strøket. Imidlertid regnes ofte hele Inkognitogata og også Inkognito terrasse som en del av strøket.
Uranienborg har dermed Briskeby i nord og vest, Homansbyen i øst, og Bak Slottet i sørøst.
Historie.
Strøket har navn etter en gammel løkke utskilt fra gården Frogner, antagelig oppkalt etter den danske astronomen Tyge Brahes slott og observatorium på øya Ven i Øresund.
Utbyggingen av Uranienborg startet på 1880-tallet, og Uranienborg kirke ble innviet i 1886. Denne kirken ligger i Uranienborgparken, en park på en høyde i strøket. Boligbyggingen mellom Uranienborgveien og Riddervolds gate startet oppe ved Uranienborgveien i rundt år 1885 med bygårdene Oscars gate 35-39 og 32-34 – og nederst ved Riddervolds gate med bygårdene Riddervolds gate 7 og Oscars gate 59.


Duraluminium.
Duraluminium eller duralumin er en aluminiumlegering som består av 95 prosent aluminium, 4 prosent kobber og 0,5–1 prosent mangan.
Duraluminium har noe mindre styrke enn stål, men betydelig mindre densitet og benyttes derfor av flyindustrien.


Celtic Frost.
Celtic Frost var et heavy metal-band fra Zürich i Sveits som har vært et avant-garde metal-band som har influert en mengde metal-band, og regnes som et av de mest innflytelsesrike bandene innen death- og black metal-sjangerne.
Biografi.
Bandet ble stiftet i 1984 av Tom Warrior og Martin Eric Ain etter oppløsningen av Hellhammer, og de debuterte med albumet "Morbid Tales", som ble utgitt som EP- i Europa samme år. Albumet ble gitt ut i USA med to ekstra spor, som et studioalbum. Deretter EP-en "Emperor's Return", etterfulgt av studioalbumet "To Mega Therion" fra 1985. I 1988 kom albumet "Cold Lake", som ble mottatt dårlig av fansen da stilen var lagt om til glam metal. To år senere kom "Nemesis", og nå var stilen thrash metal. Bandet ble oppløst i 1992 og ble gjenforent igjen i 2003. Celtic Frost ga så ut albumet "Monotheist" i 2006 og dro på verdensturné. Tom Warrior forlot bandet tidlig i 2008, og på en pressemelding som ble lagt ut på hjemmesidene til bandet 9. september 2008 ble det fortalt at bandet er oppløst for godt.
Som et tidlig ekstrem metal-band har bandet influert mange andre band, både innen death, black og thrash metal. Band som har nevnt at har blitt influert og/eller har spilt coverlåter av bandet er Therion (tok navnet fra albumet "To Mega Therion"), Melvins, Opeth, Between the Buried and Me, Opera IX, Evoken, Nile, Amorphis, Stormtroopers of Death, Paradise Lost, Anathema, Nirvana, HIM, Dimmu Borgir, The Gathering, Akercocke, Sarcófago, Sepultura, Samael, Tiamat, Emperor, Mayhem, My Dying Bride, Darkthrone, Satyricon, High on Fire, Nokturnal Mortum, Obituary, Gorgoroth, Mortician og 1349 med flere. Dave Grohl (x-Nirvana, Foo Fighters) har sagt flere ganger at Frost har vært en inspirasjon for ham. Han inviterte Tom Warrior til å være med på soloprosjektet Probot (2004) hvor Warrior var med og skrev sporet «Big Sky».


Edelmetaller.
Edelmetall er en betegnelse på metaller som er motstandsdyktige, eller lite reaktive, for korrosjon og oksidasjon i motsetning til de fleste andre metaller. Eksempler på disse er gull, sølv, platina og rhodium.
Noen edelmetaller kan løses opp i kongevann, som er en høyt konsentrert mikstur av syrer.
Alkymister var opptatt av transmutasjonen av vanlige metaller til gull (et edelmetall) for økonomisk gevinst, eller som en metafor for andre hemmelige prosesser.


Johannes Møllehave.
Johannes Møllehave (født 4. januar 1937) er en dansk prest og forfatter. Han ble uteksaminert fra Metropolitanskolen i 1956, og avla teologisk embetseksamen i 1963. Han var kallskapellan ved Greve-Kildebrønde 1964-1969, prest ved statsfengslet i Vridsløselille 1969-1973, seminarielektor 1967, sokneprest ved Virum Kirke 1973-1987 og prest ved Den Danske Kirke i Brussel 1987-1991.
Møllehave interesserer seg særlig for forfattere som bl.a. Søren Kierkegaard, H.C. Andersen og Storm P.
Svenske Sören Dalevi tok i 2007 doktorgrad med avhandlingen "Gud som haver barnen kär? Barnsyn, gudsbild och Jesusbild i «Barnens bibel» och «Bibeln i berättelser och bilder»" av Johannes Møllehave. ISBN 978-91-526-3166-9


Mortensrud.
Mortensrud er et boligområde som ligger plassert nord i østdelen av Bydel Søndre Nordstrand i Oslo.
Navnet Mortensrud stammer fra 1100-tallet og har sitt opphav i Rud-gårdene som vokste opp på Østlandet under middelalderen.
Mortensrud som boligområde startet sin oppblomstring på midten av 1980-tallet med Mortensrudgrenda og Lofsrud som de største prosjektene, mens Maikollen-området med sin distinkte bebyggelse av ferdighus fra Moelven kom noe senere, og fikk det naturlige kallenavnet "Moelven". Mens Mortensrudgrenda og Maikollen stort sett består av enkeltstående eneboliger, er det på Lofsrud en bebyggelse bestående av lavblokker og rekkehus.
Ved forlengelsen av Østensjøbanen til Mortensrud i 1998 ble Mortensrud stasjon banens nye endestasjon. Siden da har Mortensrud også blitt et knutepunkt for kollektivtrafikken i denne delen av Oslo, med jevnlige bussavganger til og fra Bjørndal og Brenna, og til Helsfyr, Hauketo og Vika. Stedet er også knyttet opp mot Oslo lufthavn, Gardermoen, via Flybussekspressen.
Mortensrud har tre skoler, Lofsrud skole fra 8. til 10. klasse, Mortensrud og Stenbråten skole, begge disse fra 1. til 7. klasse.
Den mest kjente bygningen er Mortensrud kirke, som har fått mye oppmerksomhet grunnet arkitekturen.


Grok.
Grok er en term innført av sciencefictionforfatteren Robert A. Heinlein i boka "Stranger in a Strange Land". Uttrykket stammer i følge ham fra marsboernes språk «martiansk» som er umulig å oversette uten å skrive en stor bok om det. Uttalen på engelsk er bare tilnærmelsesvik lik. Ordet skal dekke den komplette forståelsen av en ting, et fenomen eller en person fra mikronivå til den universelle betydning i ett glimt. Boka kom ut i 1961, og fikk stor utbredelse i det som noen år senere ble til Hippie- bevegelsen. Bevissthetstilstanden man fikk i rus ble assosiert med "«to grok»". Hippiene følte seg også ofte fremmedgjort(strange) i forhold til de samfunn de levde i.
Det ble forøvrig stiftet et (kvasi)religiøst samfunn: "Church of All Worlds" som sentrerte seg om bl. a. dette begrepet.


Tina Nordström.
Tina Nordström (født 6. august 1973 i Skåne) er en svensk kokk, programleder og forfatter. Hun er kjent fra den svenske SVT-serien «Tinas Kök», på NRK «Tinas mat» i samarbeid med Pelle Westman (2003–).
Hun er svensk vert i serien «New Scandinavian Cooking» på amerikanske PBS (2004), som avtaker etter norske Andreas Viestad. Hun voks opp i Skånske Ramlösa, der foreldrene drev «Ramlösa Wärdshus», er kjent for sitt uttrykk «jättegott!», og ble da også kåret til «Årets Skåning» (2002). Hun ble av Aftonbladet kåret til «Årets TV-personlighet» i klassen "kvinne" (2001, 2003).
Referanser.
Nordström, Tina
Nordström, Tina
Nordström, Tina


Tomas Haugen.
Tomas Thormodsæter Haugen (født i Notodden, Telemark), bedre kjent som Samoth fra det norske black metal-miljøet. Han spiller gitar i black metal bandene-Emperor og Zyklon, og har tidigere spilt bass i Satyricon og gitar i Zyklon-B. I 1994 ble Samoth idømt 16 måneders fengsel for å ha tent på Skjold kirke i Vindafjord sammen med Varg Vikernes.
Tomas Haugen var tidligere gift med Andrea Haugen.


Trutne.
Å trutne betyr at trevirket utvider seg ved at cellehulrommene og celleveggene i trevirket fylles med væske. Dette skjer når man legger tre i vann, som vil trekke til seg noe av vannet. Dette gjør blant annet at trebåter blir helt vanntette.


Jørpeland kraftverk.
Jørpeland kraftverk er et vannkraftverk ved Jørpeland i Strand kommune i Rogaland. Verket regulerer Jørpelandsåna.
Kraftverket utnytter et fall fra inntaksmagasin i Dalsvatnet. Svortingsvatnet, Liarvatnet og Langavatnet er reguleringsmagasiner for verket.
Midlere årsproduksjon er på 38 GWh. Installert effekt er 5,4 MW.
Kraftverket eies av Jørpeland kraft som eies av Scana Steel Stavanger (1/3) og Lyse Produksjon (2/3). Jørpeland II, som kraftverket benevnes, startet produksjonen i 1920 og verket ble utvidet i 1935.
Kraftverket Jørpeland I, som lå ved Jørpelandsvågen startet produksjonen i 1912 og driften ble innstilt i 1988.
Kraftverket ble bygget for å sikre energi til lokal industri.
Det foreligger søknad om bygging av nytt kraftverk for de regulerte vannene.


Fylkesvei 276 (Hordaland).
Fylkesvei 276 i Hordaland (Fv276) går mellom Indre Arna og Takvam i Bergen kommune. Veiens lengde er 8,1 km.
Kommuner og knutepunkter.
Veistrekningen fungerer i tillegg som omkjøringsvei når Arnanipatunnelen og Takvamtunnelen er stengt.
Eksterne lenker.
276


Middle of Nowhere.
"Middle of Nowhere" er det tredje albumet til det amerikanske pop/rock-bandet Hanson, utgitt i 1997. Albumet er bandets første som ble utgitt på et større plateselskap, og inneholder en mer glattere form for sangskriving og produksjon enn de foregående indie-utgivelsene deres, "Boomerang" og "MMMBop".
Albumet ble generelt sett godt mottatt av kritikerne og solgte over ti millioner kopier. Albumet inneholdt hit-sangene «MMMBop», «Where's the Love», «I Will Come to You», «Weird», og «Thinking of You».
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Isaac Hanson, Taylor Hanson og Zachary Hanson.


Surtshellir.
Surtshellir er en 1.970 m lang lavagrotte i Hallmundarhraun ca. 7 km fra Kalmanstunga på Island. Surtshellir ble til tidlig på 900-tallet ved at lettflytende lava har størknet på overflaten mens den underliggende lava har rent videre. Rett ved er Stefánshellir som stammer fra samme utbrudd, men storknet lava har stengt åpningen mellom de to grottene. Tilsammens er de ca. 3.500 m.
Surtshellir er blitt bebodd av fredløse før i tiden, og det er funnet knokler av husdyr fra ca. år 940.


Universitetsforlaget (1950–1999).
Universitetsforlaget var et ledende norsk akademisk forlag, som eksisterte fra 1950 til 1999.
Historie.
Forlaget ble opprettet i 1950, og het til 1956 Det Akademiske Forlag. Tønnes Andenæs var grunnlegger av og leder for Universitetsforlaget fra 1950 til sin død i 1975. Fra 1984 ble Universitetsforlaget et eget aksjeselskap. Universitetsforlaget AS var et rent universitets-, høyskole- og tidsskriftforlag eiet av universiteter og høyskoler og studentsamskipnadene i Trondheim og Oslo. I 1988 kom Aschehoug og Gyldendal Norsk Forlag inn på eiersiden, med 25% hver. Studentsamskipnaden i Trondheim var den eneste universitetsaktøren av betydning, med 1/3 av aksjene.
Omsetningen i 1997 var på 335 millioner kroner. Forlaget publiserte fagbøker innen en rekke områder, slik som pedagogikk, psykologi, realfag, juss og økonomi. Universitetsforlagets tidsskriftvirksomhet var sterk, og utviklet seg til en internasjonal virksomhet etter oppkjøpet av det svenske tidsskriftforlaget Almqvist & Wiksell International i 1991. Universitetsforlaget tok derfor i bruk det engelskspråklige navnet "Scandinavian University Press". Forlaget hadde også en engelskspråklig bokportefølje som ble utgitt under dette navnet.


The True Beltez.
The True Beltez er et tysk black metal-band. Bandet ble stiftet i Neunkirchen i 2002. Bandet ga ut to demoer i 2002, samt debutalbumet "Beltane". To år senere kom andreplata.


Emil Bock.
Emil Bock (født 19. mai 1895 i Wuppertal, død 6. desember 1959 i Stuttgart) var en tysk protestantisk prest, antroposof og forfatter. Han var en av grunnleggerne og senere leder for Kristensamfundet. Bock var i 1925 med på å grunnlegge forlaget Verlag Urachhaus.
Under nasjonalsosialismen ble han satt i konsentrasjonsleiren Welzheim.
Eksterne lenker.
Bock, Emil
Bock, Emil
Bock, Emil


Panteistisk solipsisme.
Panteistisk solipsisme av "pan"«flere»"teos" gr. «gud» «Solipsisme» (av lat. "sol" «alene» og "ipsis" «selv») er et begrep som ble lansert av sciencefictionforfatteren Robert A. Heinlein.
Ut fra bøkene er det en måte å beskrive at mennesket befinner seg i ett av flere potensielle universer, der enhver begivenhet kan skje eller ikke skje, og alle guder regjerer i hvert sitt sett av himler og verdener. I noen av bøkene er der en mekanisme som kan styre en reise gjennom multiversene. Det betyr i praksis at reiser i tid er mulig. Tidspoliti blir nødvendig for å forsvare de nøkkelbegivenheter som skaper den tidslinjen en selv eksisterer i. Kombinert med forfatterens liberale holdning til det meste utenom å være totalt ansvarlig for seg selv og sine venner,er bøkene både science fiction, samfunnskritikk og god underholdning.
Temaet ligger under i flere bøker. Forfatteren tar det helt ut i romanen «The number of the Beast» hvor professor "Jacob Burroughs" har konstruert en liten dings som kan bevege gjenstander til et valgt punkt i et «seks-dimensjonalt ikke-Newtonsk kontinuum». Oppfølgeren av temaet med multiversum med flere himler, Valhall, Nirvana og tilsvarende guddommer, er "«JOB A Comedy of Justice»". Bøkene er ikke utgitt på norsk, men finnes både i amerikansk og engelsk utgave.


Belper.
Belper er en by i Amber Valley, England.


This Time Around.
"This Time Around" er det syvende albumet til den amerikanske pop/rock-bandet Hanson, utgitt i 2000. Dette det første studioalbumet fra bandet siden "Middle of Nowhere" i 1997. I mellomtiden ble det gitt ut flere konsertalbum og samlealbum.
"This Time Around" hadde ikke den samme kommersielle suksessen som forgjengeren "Middle of Nowhere". Årsaken kan ha sammenheng med bandets endrede musikkstil fra «tyggegummipop»-sanger som på "Middle of Nowhere", til en mere rendyrket rock-stil. Albumet inneholder også «heavy»-ballader, som for eksempel «Sure About It» og «A Song to Sing» som handler om tenåringskriser (usikkerhet, ensomhet osv.), ganske lik «Weird» fra "Middle of Nowhere".
Per 2011 har "This Time Around" solgt over 1 million kopier.
Sporliste.
"(Alle sanger er skrevet av Hanson)"
To skjulte spor, «Smile» og «Lonely Again», ble tatt med på den utenlandske versjonen av CD-en.


Alfreton.
Alfreton er en by i Amber Valley, England.


Crich.
Crich er en landsby i Amber Valley, England. Stedet er best kjent for det nasjonale trikkemuseet som ligger ved Crich Tramway Village.


Ripley (Derbyshire).
Ripley er en by i Amber Valley, England. Området ble på grunn av rike mineralforekomster industrialisert fra slutten av det 18. århundre.
John Wesley tilbrakte endel tid i Ripley under sine reiser i England. Han holdt prekener under et tre på markedsplassen og andre steder. Ripley Methodist Church sies å være byens eldste kirke som fortsatt er i bruk. Da metodistbevegelsen hadde sin storhetstid, var det hele fem metodistkirker i Ripley, men disse har etter hvert blitt slått sammen.


Heanor.
Heanor er en by i Derbyshire i England, omkring 13 kilometer nordøst for Derby. Elven Erewash renner rett ved byen.
Byen har vokst sammen med Langley Mill, og Langley Mill stasjon betjener begge. Det var tidligere en liten stasjon på Great Northern Railway i Heanor, men denne er nedlagt.
Kullgruvedrift og tekstilproduksjon var tidligere de viktigste næringsveiene i Heanor. På området til en nedlagt kullgruve er det åpnet en stor fornøyelsespark, The American Adventure. Byen er også kjent for Matthew Walker-fabrikken, som produserer julepuddinger. Den ble solgt til Northern Foods i 1992.
Heanor Town FC, «The Lions», ble grunnlagt i 1883, og spiller i Abacus Lighting Central Midlands League Supreme Division.


Stafford (England).
Stafford er administrasjonssenteret i grevskapet Staffordshire i England. Byen ligger mellom Wolverhampton og Stoke-on-Trent, og er også administrasjonssenter for distriktet Stafford.
Historie.
Navnet "Stafford" viser til et overgangssted ("ford") ved et landsettingssted ("staithe"). Stedet var det eneste hvor en større hærstyrke kunne krysse elven Trent, og var derfor strategisk viktig for regionen. Den første bosetningen lå på en øy midt i elven Sow, som er en bielv til Trent. Elven dannet der et myrlandskap, og det er fortsatt et større myrområde der.
I 913 ble Stafford befestet av Ethelfleda, som var datter av Alfred den store. Byen ble dermed Mercias nye hovedstad. Ethelfleda styrte riket fra Stafford i fem år som dronning av Mercia etter hennes fars og ektemanns død. Det var omtrent på denne tiden at grevskapet Staffordshire ble opprettet.
Stafford Castle ble bygget av normannerne i 1070, på en høyde rett utenfor byen. Det ble først reist i tømmer, og deretter ombygget i stein. Det har også blitt bygget om to ganger senere. Det eneste som er bevart er ruiner fra det 19. århundre som står på jordvollene. Vollene er store, og vitner om en imponerende festning da den var på sitt høydepunkt. Ruinene er flombelyst, og kan sees fra M6 og West Coast Main Line.
Den eldste bevarte bygningen er St. Chads kirke.


Burton upon Trent.
Burton upon Trent er en by i Staffordshire, England.


Newcastle-under-Lyme.
Newcastle-under-Lyme er en by i Staffordshire, England.
Byen er administrasjonsenteret for distriktet med samme navn og er en del av The Potteries Urban Area, en konurbasjon som inkluderer også byene Stoke-on-Trent og Kidsgrove.


Blythe.
Blythe er en elv i West Midlands i England. Den renner inn i Tame nær West Midland Bird Clubs naturreservat Ladywalk. Cole renner inn i Blythe nesten på samme sted.
Elven er en "Site of Special Scientific Interest", med begrunnelsen at den er et spesielt godt eksempel på en lavlandselv på leirgrunn.


Bishops Lydeard.
Bishops Lydeard er en landsby og et verdslig sogn i Somerset i England. Den ligger ved A358, omkring åtte kilometer nordvest for Taunton.
I nærheten av landsbyen ligger Sandhill Park.
Bishop Lydeard stasjon er sydlig endestasjon for West Somerset Railway, en gammel linje som trafikkeres med damplokomotiv.


Fairford.
Fairford er en liten by i Gloucestershire, England. Den ligger i Cotswolds, ved elven Coln. Like utenfor byen ligger RAF Fairford og Cotswold Water Park.
Sognekirken St. Mary's kirke er berømt for sine glassmalerier. De er, i likhet med kirken, fra det 15. århundre, og det er eneste nesten komplette sett med glassmalerier fra denne perioden i Storbritnnia. Vinduene viser historier fra Det gamle og Det nye testamente, og ble laget av Barnard Flower, Henrik VIIs glassmester, mellom 1500 og 1517. Vinduene ble restaurert på slutten av det 20. århundre.
RAF Fairford er hvert år vertskap for Royal International Air Tattoo, som er verdens største militære flystevne. Dette er en viktig inntektskilde for byen og omlandet.
Fotballklubben Fairford Town FC spiller sine hjemmekamper på Cinder Lane.


Underneath.
"Underneath" er et album av det amerikanske pop/rocke-bandet Hanson. Det ble utgitt i 2004 av 3CG Records. Det er bandets første utgivelse på deres eget uavhengige merke, 3CG Records.
Per 2011 har "Underneath" solgt omtrent 350 000 kopier, til tross for hiten «Penny & Me», som ble en stor suksess og kom inn som nummer to på Billboard Hot 100 Singles Chart.


Karl-Erik Åström.
Karl-Erik Åström (født 18. april 1924) var en svensk langrennsløper.
Han vant to VM-gull under sin internasjonale karriere, begge under VM 1950 i Lake Placid.


Astrid Herseth.
Astrid Herseth (født 1924, død 1995) var en norsk sopran. Hun studerte hos sin far Erik Herseth, professor O. Iro i Wien og Andrejeva von Skilondz i Stockholm. 16 år gammel, i 1940, debuterte hun som «Germaine» i operetten "Cornevilles klokker". Hun var engasjert ved Malmö Stadsteater fra 1956 til 1962. Fra 1963 var hun engasjert ved Den Norske Opera. Hun sang bl.a. «Musette» i "La Bohème", «Leonora» i "Trubaduren", «Donna Elvira» i "Don Juan", «Margaretha» i "Faust" og «Hanna Glawari» i "Den glade enke".


Enar Josefsson.
Enar Josefsson (født 6. september 1916 i Åsele, død 18. desember 1989) var en svensk langrennsløper.
Han vant fire VM- og OL-medaljer i løpet av sin internasjonale karriere; en gull, to sølv og en bronse.


Spam-filter.
Spam-filter er en programvare som skal stoppe spam. Det finnes en rekke typer og metoder for å luke ut spam. Programvaren finnes ofte på servere som leverer webmail.Hotmail og gmail har slike.


Josef Haas.
Josef Haas (født 3. august 1937) er en tidligere sveitsisk langrennsløper. Han konkurrerte på slutten av 1960-årene. Han tok bronsemedalje på 50 km under OL 1968 i Grenoble. Haas var den første sveitseren som tok en olympisk medalje i langrenn.


Britt Strandberg.
Britt Strandberg (født 31. mars 1934) er en tidligere svensk langrennsløper.
I løpet av sin internasjonale karriere vant hun fem VM- og OL-medaljer, alle i stafett; en gull, tre sølv og en bronse.


Gunnar «Hulån» Larsson.
Gunnar «Hulån» Larsson (født 1. juli 1944) er en tidligere svensk langrennsløper fra Hulån i Dala-Järna, Vansbro kommune. Larssons største meritter er at han tok bronsemedalje på 15 km og sølv på 4 x 10 km stafett under OL 1968 i Grenoble. I tillegg til medaljene ble Larsson nummer åtte på 30 km og nummer 6 på femmila.
Under OL i Sapporo fire år senere ble han nummer fire på 30 km, nummer åtte på 15 km og nummer 24 på femmila. Han deltok også på stafettlaget, som endte på fjerdeplass.
Gunnar Larsson er far til langrennsløperen Mats Larsson.


Wisteria.
"Wisteria" er ei planteslekt med omtrent ti arter klatreplanter som kommer opprinnelig fra østlige Asia (Kina, Japan og Korea) og USA. Artene i slekta kalles gjerne blåregn på norsk.
"Wisteria"-plantene klatrer ved å vri stammen rundt noe som kan støtte planten. De kan bli 20 meter høye og 10 meter brede. Blomstene vokser i lange klaser, 10-80 cm lange, ganske lik gullregn, men lilla, fiolette, rosa eller hvite, ikke gule. Plantene har finnete blad, med 9-19 småblad. Frøene dannes i belger
Slekten har fått navnet sitt etter Dr. Caspar Wistar (1761–1818) som var professor i anatomi ved University of Pennsylvania. Som en konsekvens, blir navnet noen ganger skrevet "Wistaria".


Feliks Dzierżyński.
Feliks Edmundowicz Dzierżyński (russisk navneform: Феликс Эдмундович Дзержинский, "Feliks Edmundovitsj Dzerzjinskij", født, død 20. juli 1926) var en polsk kommunist, mest kjent for å ha stiftet det sovjetiske hemmelige politi, Tsjekaen (senere kjent bl.a. som NKVD og KGB).
Byen Dniprodzerzjynsk i Ukraina er oppkalt etter Dzierżyński.


Trofim Lysenko.
Trofim Denisovitsj Lysenko (russisk: Трофим Денисович Лысенко) (født, død 20. november 1976) var en ukrainsk biolog. Lysenko er mest kjent for sin lamarckisme, troen på at ervervede egenskaper kunne overføres til avkommet. Fra 1920-tallet og fram til 1960-tallet dominerte han fullstendig sovjetisk landbruksforskning, med tildels katastrofale resultater både for landbruket og for all biologisk forskning i Sovjet.


Reinhold Bachler.
Reinhold Bachler (født 26. desember 1944 i Eisenerz, Steiermark) er en tidligere østerriksk skihopper.
I 1967 satte han verdensrekord i skiflyging med et hopp på 154 meter i Vikersundbakken. Året etter tok han sølv i normalbakkerennet under OL i Grenoble. Han kom på tredje plass sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1975/76.


Horst Queck.
Horst Queck (født 5. oktober 1943 i Steinach) er en tidligere tysk skihopper, som representerte DDR.
I sesongen 1969/70 ble Queck sammenlagtvinner av den tysk-østerrikske hoppuka. Dette ble hans eneste internasjonale triumf. Etter at han la opp som hopper, var han trener, først på klubbnivå, senere på forbundsplan.


James.
James er et opprinnelig engelsk variant av mannsnavnet Jakob som har hebraisk opprinnelse. Betydningen av navnet er opprinnelig «den som holder i hælen» fra fortellingen om tvillingene Esau og Jakob i 1.Mosebok 25,25, siden oversatt med 'han som kommer etter, nestemann'. Det har også vært oversatt «beskyttet av Gud».
Etymologi.
James kom inn i det engelske språk fra den franske varianten "Gemmes" av det latinske navnet "Iacomus", en dialektvariant av "Iacobus", fra greske "Iakobus", fra hebraiske "Ya'aqov".
Utbredelse.
På slutten av 1500-tallet var "James" et svært vanlig navn i England. I 1990 var "James" det mest populære navnet i USA. Navnet er nokså sjeldent i Norge og var mest populært rundt 1940-tallet.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet James i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
James som fornavn.
En rekke skotske og engelske konger med navn Jakob, bl a Jakob I av England, kalles med navnet James på engelsk.


Sköndal.
Sköndal er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i Farsta bydelsområde og grenser til Farsta, Hökarängen, Gubbängen, Orhem og Larsboda.
Området var tidligere eid av tre gårder: Stora Sköndal, Skönstavik og Sköndalsbro, alle finnes fremdeles ved Drevvikens strand. Stora Sköndal ble kjøpt i 1904 av Svenska Diakonsällskapet, og selskapet har her utdannet diakoner og pleiet syke. På selskapets område finnes det nå sykehjem, pleieavdelinger og personalboliger.
Den første byplanen ble utarbeidet i 1947 og omfattet da hytteområdet i bydelens vestre del. ET stykke inn på 1950-tallet bygde man også rekkehus og flerfamiliehus.


Larsboda.
Larsboda er en bydel i Söderort i Stockholm kommune, mellom Nynäsvägen og Magelungsvägen. Den grenser til bydelene Farsta og Farsta strand, og i øst til Huddinge kommune.
Frem til 1950-tallet var dette et landlig område med et par gårdsbruk, men mest skog. Det eneste som er igjen fra den tiden er torpet Larsboda, som nevnes allerede på 1700-tallet.
Bydelen fikk sitt navn og sine grenser i 1955.


Venstresiden.
Venstresiden er en fløy i politikken der de tilhørende partiene eller personer har visse politiske fellestrekk. Av de politiske partiene i Norge regnes Rødt, NKP, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for å tilhøre venstresiden. Begrepene venstre- og høyresiden stammer fra den franske revolusjon der de radikale og revolusjonære satt til venstre for formannen i den provisoriske nasjonalforsamlingen, mens de konservative og moderate satt til høyre.
Politiske fellestrekk.
Det er vanskelig å definere hva venstresiden i dag faktisk står for, fordi partiene som tilhører venstresiden spriker i mange politiske saker. Felles for venstresiden er kampen for klasseutjevning, rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt og at dette skal skje ved å ha en aktiv og sterk stat som forvalter mange velferdstjenester og tar aktivt del i næringslivet. Det er for øvrig stor strid mellom partiene på venstresiden om hvor aktiv staten faktisk skal være, skjønt alle partiene er enige i at infrastruktur, samt grunnleggende velferdstjenester som utdanning og helse bør være det offentliges ansvar. De mer ytterliggående kreftene på venstresiden går enda lenger og vil avskaffe den private eiendomsretten fullstendig. En annen fellesnevner for venstresiden er skepsisen mot frie markedskrefter og kapitalismen fordi dette medfører større klasseskiller.
Den klassiske venstresiden var inspirert av marxismen og stod for en fullstendig utjevning av klasseskillene. I dag har mesteparten av venstresiden gått bort i fra dette målet og støtter seg til en sterk stat i et markedsøkonomisk system, såkalt sosialdemokrati. Denne økonomiske modellen har også fått navnet blandingsøkonomi.
Konfliktlinjer i Norge.
Noen av de viktigste konfliktlinjene som skiller venstresiden er pasifismen kontra væpnet revolusjon, utenrikspolitikken og miljø.
De første sosialistene var enige om at samfunnet trengte en omveltning fra et kapitalistisk system til et sosialistisk. Men det var strid om hvordan dette skulle gjøres. De mest ytterliggående tok til ordet for at arbeiderklassen skulle ta makten ved hjelp av en væpnet revolusjon. Moderate krefter på venstresiden hadde ikke tro på en slik total omveltning og mente samfunnsendring måtte skje innenfor demokratiets rammer og sakte forandringer. De som stod for dette synet ble kalt revisjonister. Mange revisjonister hadde ikke tro på bruk av våpen overhodet og ble derfor pasifister. Disse markerte seg sterkt under vietnamkrigen i antikrigs-demonstrasjoner, mange av dem var også hippier. Forskjellen mellom de revolusjonære og de revisjonistiske har eskalert seg flere ganger. I Norge skjedde dette allerede på 20-tallet da Arbeiderpartiet meldte seg inn i komintern og støttet seg til en væpnet verdensrevolusjon, noe som førte til partisplittelser.
På 1970-tallet eskalerte striden igjen i konflikten mellom det pasifistiske Sosialistisk Folkeparti (senere SV) og det revolusjonære Akp.
De øvrige konfliktlinjene i Norge har oftest stått mellom de moderate- og de ytterliggående kreftene på venstresiden. Ofte har RV, Nkp og SV vært på den ene siden og Ap på den andre. Et eksempel på dette er utenrikspolitikken. Mens partiene ytterst til venstre har vært skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk og NATO har tvert i mot sosialdemokratene, med Ap i spissen, vært en pådriver for allianse med USA og norsk NATO-medlemskap. Dette førte i sin tid til partisplittelse i Arbeiderpartiet i 1961 da Sosialistisk Folkeparti ble dannet.
En tredje konfliktlinje som kan nevnes er miljø. SV har ønsket en mest mulig grønn politikk og mest mulig reduksjon av klimagasser. Ap har derimot stått for utbygging av nye arbeidsplasser og industri med forurensing som et resultat.
Ideologier.
I dag regner man kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet for å tilhøre venstresiden.


Sigurd Orm-i-auga.
Sigurd Orm-i-auga var en av sønnene til den legendariske danske vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok og hans hustru, den likeså legendariske Åslaug Sigurdsdatter, også kalt for Kråka. Sigurd var bror til Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Bjørn Jernside, Eirik Vindhatt og noen til, og i den grad Sigurd selv og brødrene hans var historiske skikkelser spilte de en betydelig rolle i småkongedømmene rundt Nordsjøen, det vil si Norge, Sverige, Danmark, England og til dels også Irland på slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet.
Sigurd Orm-i-augas betydning ligger i hans mytologiske forbindelse som mellomledd til de gamle tider for såvel det danske som det norske kongehuset. Denne forbindelsen betydde en direkte nedstamming fra Odin selv. Foruten sagaene nevnes Sigurd Orm-i-auga også i "Roskilde-krøniken".
Ormen i øyet.
Sigurd har et av de mest beskrivende tilnavn i den norrøne sagatradisjonen, men det er samtidig noe uklart hva det innebærer. Det kan henspille på en fysisk skavank, at han hadde en misdannelse i øyet som en sirkel i iris som minnet om en slange som biter seg i halen, eller at iris var avlang som hos en katt eller slange. Det kan også ha vært en overført betydning, som at han ga noen «det onde øye» ved intens stirring, kanskje hvis han hadde en skade i øyelokket slik at det ikke lukket seg normalt.
Mytologiske slektsbånd.
Sigurd var sammen med brødrene det slektsmessige bindeleddet for både det norske og det danske kongehuset tilbake til rene mytologiske figurer uten historisk relevans, men som hadde relevans i den nære samtiden, blant annet at det ga nedstamming tilbake til Odin. Moren Åslaug eller Kråka var i tillegg en påstått datter av den legendariske Sigurd Fåvnesbane og valkyrjen Brynhild.
I henhold til Snorre Sturlasson var moren til den norske samlingskongen Harald Hårfagre en kvinne ved navn Ragnhild som var datter av Sigurd Hjort, småkonge på Ringerike i Norge. Sigurd var sønn av Åslaug Sigurdsdatter, datter av Sigurd Orm-i-auga. Det gir fire generasjoner mellom Harald Hårfagre og Ragnar Lodbrok som herjet England på begynnelsen av 800-tallet. Flere av sønnene hans var således i live da Harald Hårfagre etter tradisjonen seiret i slaget ved Hafrsfjord i 872, noe som setter et spørsmålstegn ved denne forbindelsen.
For Danmark knytter Hardeknut den første sin ætt tilbake til Sigurd Orm-i-auga, skjønt forbindelsen synes like skrøpelig som over, men nok til at Hardeknuts sønn Gorm den gamle, og dennes sønn Harald Blåtann og videre til dennes sønn Svein Tjugeskjegg også etablerte en ætt tilbake til en mytologisk fortid og tidligere tiders helter. Hardeknut, født en gang på 880-tallet, skal ha vært sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) i henhold til "Tætten om Ragnarsønnene" ("Ragnarssona þáttr"), og som igjen var en sønnsønn av Sigurd Orm-i-auga.
Via Sigurd Orm-i-auga og Ragnar Lodbrok stammet altså både det norske som det danske kongehuset tilbake til Odin selv.
Den samme islandske tætten forteller at da Sigurds far Ragnar døde arvet sønnen Sjælland, Skåne, Halland (i Sverige), danske øyer og Viken i dagens Oslofjordområde. Det synes urimelig at en småkonge hadde makt over så store områder, skjønt deler av de overnevnte er ikke usannsynlig, og Viken er minst sannsynlig, men slekts- og lojalitetsbånd via strategisk giftemål er dog sannsynlig.
Sigurds barn og etterkommere.
Sigurd skal ha giftet seg med en «Blaeja» eller «Blæja», datteren til angelsaksiske kongen Ælla II av Northumbria. Angelsakseren hadde drept faren Ragnar Lodbrok ved å kaste ham ned i en ormegrop. Sigurd og brødrene hans tok senere hevn ved erobre Northumbria og torturerte i hjel kong Ælla. Med sin hustru skal Sigurd ha fått barna Åslaug (gift i Norge) og muligens en Hardeknut (enten farfar til den danske kongen Hardeknut den første, eller identisk med denne)
Sigurds datter Åslaug ble gift med Helge den kvasse ("Helgi hinn hvassi"), som selv nedstammet fra den mytologiske kong Ring av Ringerike. Deres sønn Sigurd Hjort (Helgesson) ("Sigurður hjörtur") giftet seg med Ingeborg, datteren av Harald Klakk, småkonge eller høvding av Jylland i Danmark. Sigurd og Ingeborg fikk barna Guttorm Sigurdsson og Ragnhild Sigurdsdatter. Da deres onkel Frode, småkonge av Ringerike, døde etterfulgte Sigurd Hjort ham som høvding.
Både "Tætten om Ragnarsønnene" og "Halvdan Svartes saga" forteller om Sigurd Orm-i-augas sønnesønn Sigurd Hjort som enestående mann, vakrere og sterkere enn noen annen mann, og allerede i tolvårsalderen skal han ha drept en berserk. Sigurd Hjort skal senere ha blitt drept av en berserk fra Hadeland ved navn Hake (Håkon?) som deretter dro til Sigurds gård og tok datteren Ragnhild og sønnen Guttorm som gisler. Han tenkte å gifte seg med Ragnhild, men såret fra en avhogd hånd fra slaget med Sigurd Hjort plagde ham slik at tvangsbryllupet ble utsatt. Halvdan Svarte, en småkonge på Romerike, hadde hørt om dette og ville erobre Hadeland og selv ekte Sigurd Hjorts datter Ragnhild og slik gikk det, i henhold til sagaen.
Snorre slår fast denne dynastiske forbindelsen: Mor til Ragnhild skal ha vært Tyrne (eller Ingeborg), datter av kong Klakk-Harald i Jylland (Harald Klakk), søster av Tyre Danmarksbot (Tyra Danebod) som var gift med kong Gorm den gamle av Danmark.
Ragnhild Sigurdsdatter blir således mor til Harald Hårfagre og drømmer Norgeshistoriens viktigste drøm: en torn som vokser seg til et tre som strekker seg over hele Norge, og spår således at hennes barn skal bli konge av hele Norge, og gir således Hårfagreætten en dynastisk odelsrett til Norge.


Jesus bleibet meine Freude.
"Jesus bleibet meine Freude" er en særdeles kjent og populær koral fra den sakrale kantaten "Herz und Mund und Tat und Leben" («hjerte og munn og gjerning og liv», BWV 147) av Johann Sebastian Bach, som ble skrevet i Leipzig for Maria Besøkelsesdag og uroppført 2. juli 1723. Koralen avslutter kantaten, som tilsammen består av ti satser. På norsk er koralen kjent som "Herre Gud, du er og bliver", på engelsk som "Jesu, Joy of Man's Desiring" og på fransk som "Jésus que ma joie demeure". Verket er mye brukt i populærkultur, og i forbindelse med forskjellige høytider som jul og bryllup. Det forekommer i et stort antall filmer og har vært gjenbrukt i popmusikk, som f.eks. Apollo 100s hit «Joy» fra 1972.


Ny Tanke.
Ny Tanke ("New Thought") er i videste forstand en fellesbenevnelse på minst ni forskjellige kristne mystiske organisasjoner som oppstod i USA på 1800-tallet. Eksempler er Kristen Vitenskap og Unity Church.
I snevrere forstand brukes navnet om Den Nye Tankes Bevegelse ("New Thought Movement") som hadde sitt opphav i de åndelige helberedelsesmetodene til Phineas Parkhurst Quimby og Emma Curtis Hopkins.


Herz und Mund und Tat und Leben.
"Herz und Mund und Tat und Leben" («hjerte og munn og gjerning og liv») er tittelen på to kirkekantater av Johann Sebastian Bach, den ene skrevet i Weimar i 1716 (BWV 147a), den andre, en utvidet og omarbeidet nyere versjon skrevet i Leipzig i 1723 (BWV 147).
Weimar.
Kantaten er basert på en tekst av Salomo Franck for 4. søndag i advent og sammenlignet med Leipzig-versjonen omfatter teksten bare satsene 1, 3, 7, 5, 9 og en annen avslutningskoral. Bare teksten er bevart, og det er ikke kjent om Bach oppførte eller fullførte denne versjonen.
Leipzig.
Kantaten i dagens kjente form er skrevet for oppføring Maria Besøkelsesdag, 2. juli 1723, og hører til i den første kantateårgangen fra Bachs tid i Leipzig. Leipzig-versjonen er en omarbeidet og sterkt utvidet versjon av Weimar-kantaten.
Tematikk.
Francks tekst var skrevet for advent, men da det i Leipzig hersket "tempus clausum" fra og med 1. til og med 4. søndag i advent, gjenbrukte Bach teksten for «Fruedagen».
Det sentrale temaet er den offentlige bekjennelsen overfor Gud og Jesus. Mens den opprinnelige tekstversjonen fra 1716 hadde Johannes Døperen som tema, dreide tekstene som ble tilføyd senere oppmerksomheten over på Jomfru Maria og framholder hennes lovsang som et forbilde for menigheten. Særlig resitativet (4. sats) handler om Marias lovsang.
Formelt består det ti satser lange verket av to deler som ble framført før og etter prekenen og som begge avsluttes av en identisk korsats, en koralbearbeidelse som hører til blant Bachs mest kjente melodier.
Annet.
Verket hører til de mest populære og relativt hyppig oppførte av Bachkantatene. En virtuos trompetsolo i det overdådige åpningskoret understreker stykkets festlige karakter. Sluttkoralene i første og andre del, "Wohl mir, daß ich Jesum habe" og "Jesus bleibet meine Freude", omrammes av en triolbasert melodi i strykerne. Melodien hører til de mest kjente av Bach, ikke minst takket mange bearbeidelser og oppføringer på 1900-tallet, for eksempel av pianistene Myra Hess og Dinu Lipatti. Melodien er kanskje best kjent under den engelske tittelen «Jesu, Joy of Man's Desiring», men en direkte norsk oversettelse av originaltittelen «Jesus bleibet meine Freude» vil bli omtrent «Jesus forblir min glede».
Enkeltsatser.
Kantaten inneholder ti satser.
Litteratur.
Utdrag fra nr.6, koralen «Wohl mir, dass ich Jesum habe») fra "Herz und Mund und Tat und Leben"


Charles Fillmore.
Charles Fillmore (* 22. august 1854 i St. Cloud i Minnesota, † 5. juli 1948) var en kristen mystiker og forfatter. Sammen med sin første kone Myrtle Page († 1931), grunnla han Unity Church of Christianity i 1889.


Pianokonsert.
Fra framførelsen av en pianokonsert
Pianokonsert eller Klaverkonsert (forkortelse for "Konsert for piano og orkester") er vanligvis en solokonsert med et piano som soloinstrumentet. I sjeldnere tilfeller kan to eller flere pianoer opptre i dobbelt-, trippelkonserter etc.
I barokkens orkestermusikk spilte cembaloet (datidens klaver) vanligvis en underordnet rolle som generalbass-instrument. Johann Sebastian Bachs Brandenburgkonsert nr 5 (senest 1721) regnes for å være den første klaverkonsert fordi Bach tildelte cembaloet omfangsrike solistiske passasjer etter modell av den allerede vel utviklede fiolinkonserten; av 18 av hans bevarte konserter for klaver og orgel er 13 bearbeidelser av egne eller andres fiolinsatser.
Etter Bachs eksempel gikk det ikke mange tiår før man hadde fått bukt med tilvante forestillinger om klaverinstrumentets rolle i orkestermusikken, og etterhvert ble det vanlig å tildele klaveret solistiske oppgaver. Eksempler på komponister med tidlige klaverkonserter er Händel, Hasse, Brødrene Graun, og Bachs sønner Wilhelm Friedemann, Carl Philipp Emanuel og Johann Christian.
Det har blitt skrevet klaverkonserter i alle musikkepoker etter barokken. Fra klassisistisk tid har klaverkonserten vært en av musikkformene med flest skrevne verk. Haydn skrev 20 klaverkonserter, Beethoven fem, Mozart 27 konserter.
På 1800-tallet ble klaverkonserten i enda større grad en plattform for framvisning av solistens virtuositet. Komponister fra den romantiske musikkens periode med viktige klaverkonserter er Schumann, Brahms, Tsjaikovskij og Grieg.
Også på 1900-tallet var klaverkonserten viktig; eksempler er konsertene til Bartók, Prokofjev, Sjostakovitsj og Rakhmaninov.


Farsta strand.
Farsta strand er en bydel i Söderort i Stockholm kommune, like ved innsjøen Magelungen. Bydelen grenser til Larsboda, Farsta, Fagersjö og Farstanäset, samt til Fållan i Huddinge kommune.


Kungsholmen.
Kungsholmen er en bydel som ligger på den østre delen av øya Kungsholmen i Stockholms innerstad. Den inngår i Kungsholmen bydelsområde.


Kungsholmen (øy i Mälaren).
"Kungsholmen" er en øy i Mälaren sør i Uppland. Øya ligger i Stockholm by, nord for Riddarfjärden.
Sør for Kungsholmen ligger øyene Södermalm, Långholmen og Lilla Essingen. Fastlandet ligger i vest (Brommalandet), nord (Solna) og øst (Norrmalm).
Øya har et areal på 3,9 kvadratkilometer. Hvis man vil gå rundt øya, er strekningen 8,9 kilometer.
Den østre delen av øya er ganske flat, mens den vestre er desto mer kupert. Høyeste punkt er 47 moh., Stadshagsplan. Øya har ca. 41 000 innbyggere, og er inndelt i fem bydeler: Kungsholmen, Marieberg, Fredhäll, Kristineberg og Stadshagen.


Annie Hardy.
Annie-Summer Hardy (født 5. juni 1981 i San Clemente i California) er frontfigur, gitarist og låtskriver i indierock-duoen Giant Drag. Hun ble i magasinet "NME" stemt fram blant «de 50 kuleste mennesker», og har fått betydelig medieomtale i "NME", "Spin", MTV News og "Rolling Stone". Hun har blitt påvirket av musikkgrupper som The Beach Boys, Nirvana og Pixies.
Hardy har også gjestevokal i sangen «Pink Cellphone» fra Deftones' album "Saturday Night Wrist", som kom ut i 2006.
Kilder.
Hardy, Annie
Hardy, Annie
Hardy, Annie


Pia Tjelta.
Pia Merete Tjelta (født 12. september 1977 i Stavanger) er en norsk skuespiller.
Tjelta startet sin karriere som skuespiller midt på 1990-tallet da hun i perioden 1996–98 turnerte med et svensk friteater i Øst-Europa. Hun filmdebuterte i 2001 i "Mongoland" og har etter det hatt sentrale roller i kjente norske filmer som blant annet "Buddy" (2003), "Mars & Venus" (2007) og "Lønsj" (2008). "Buddy" fra 2003 blir regnet som hennes store gjennombrudd på film.
Hun kom inn på Teaterhøgskolen i 2000, men p.g.a. to års permisjon og en barnefødsel ble hun ikke ferdig før i 2006. I 2005 medvirket hun også som jury i TV-serien "Filmstjerne" på TV 2. I 2006 var hun med på Amanda-prisutdelingen der hun delte ut prisen for beste manuskript. Vinteren 2007 var hun å se i den svensk-norske miniserien "Hombres" på TVNorge".
Hun scenedebuterte 2006 i stykket "Fyrverkerimakarens dotter" på Det Norske Teatret, og var året etter aktuell i stykket "Få meg på for faen" av Olaug Nilssen på samme scene. Hun spilte i 2008 hovedrollen i "Elektra" på Oslo Nye Teater.


Sonja Wanda.
Sonja Wanda (født 1984 i Wau, Sudan) er en norsk-sudansk modell.
Seks år gammel kom Wanda til Norge, og Fredrikstad. Før det var hun to år i Egypt, to år i Kenya og to år i Sudan. Hun var femten år da hun dro til London for å forfølge en modellkarriere.
Den britiske storavisa The Observer rangerte henne i 2004 som en av motebransjens ti mest talentfulle modeller, og hun skapte furore under London Fashion Week.
Ved siden av modellyrket er Wanda også involvert i kampanjen "Make Poverty History".
Eksterne lenker.
Wanda, Sonja
Wanda, Sonja


Al Jolson.
Al Jolson (født Asa Yoelson 26. mai 1886 i Seredžius i Litauen, død 23. oktober 1950 i San Francisco i California) var en amerikansk jødisk sanger og skuespiller, i sin tid benevnt «The world's greatest entertainer».
Jolson flyttet med familien til Washington D.C. (1894), og ble (med broren Hirsch) med i vaudeville, der han ble kjent for sin komedie og bruk av sitt berømte afrikansk-imiterende «blackface». Dette brukte han gjennom hele sin karriere, som startet på Broadway med oppsetningen "La belle paree" på Winter Garden (1911), og avsluttet med "Hold on to your hats" (1941). Filmkarriere startet med hovedrollen i den første lydfilm, "The jazz singer" (1927), oppfulgt i "The singing fool" (1928) der han fremførte storhit'en «Sonny boy». Han utga også de filmbiografiske "The Jolson story" (1946) med melodien "Yankee doodle dandy", samt filmen "Jolson sings again" (1949) som revitaliserte hans berømmelse. Jolson populariserte en rekke melodier som George Gershwins "Swanee" og "I'm sitting on top of the world" og satte stadig salgsrekorder hva angikk platesalg. Han var også stjerne innen kringkastingen, gjennom "The Al Jolson Show" (1933–49).
Jolson var forøvrig en tid gift med kanadiskfødte artisten Ruby Keeler.
For sitt moraloppbyggende arbeid under den andre verdenskrig og i Koreakrigen fikk patrioten Jolson den amerikanske «Medal of Merit» (1950), rett før hans død.
Han har tre stjerner på Hollywood Walk of Fame, har figurert på amerikansk frimerke; man finner «Al Jolson Way» på Manhattan, og hans karriere gjenoppleves i oppsetninger som "Jolson: the musical" gikk på West End, London (1995).


Frans Xavier.
Francisco Xavier eller Javier, født Francisco de Jasso y Azpilcueta, norsk: Frans Xavier, baskisk San Frantzisko Xabierkoa'", kinesisk 聖方濟各沙勿略) (født 7. april 1506 på borgen Xavier nær Sangüesa og Pamplona, i Navarra i Spania, død 3. desember 1552 på øya Shangchuan i Guangdong i Kina) var en ledende katolsk misjonær i Sør- og Øst-Asia, og medgrunnlegger av Jesu Selskap (jesuittordenen). Han virket som misjonær i India, Ceylon, Molukkene og Japan, og var på vei til Kina da han døde. Han ble helligkåret av den katolske kirke i 1622.
Oppvekst, studier, tidlig virke.
Frans Xavier kom fra en adelsfamilie i Navarra. Han ble døpt i kirken "Santa María" i familieborgen "Castillo de Javier"s indre, den borgen der han vokste opp. Han var den yngste av fem barn; hans storesøsken var Magdalena, Ana, Miguel og Juan.
I 1512 ble familiens borg Xavier, likesom mange andre borger i området, rasert, og mye av deres land konfiskert. Frans' far døde i 1515. Etter skolegang ved ledende spanske skoler dro han som nittenåring til universitetet i Paris der han tok lisensiatsgraden i de fri kunster i 1530.
Han fortsatte med teologistudier samme sted, og på "Collège de Sainte-Barbe" i Paris delte han rom med Peter Faber. Under studiet ble de begge kjent med Ignatius Loyola.
De ble etterhvert en gruppe på syv unge menn med sterkt ønske om å vie sine liv til tjene Jesus. Ignatius, Frans, Peter Faber, Simon Rodrigues, Diego Laynez, Alfonso Salmeron og Nicolas Bobadilla skulle sammen bli grunnleggerne av Jesu Selskap. Ignatius lærte de andre om sine åndelige øvelser, og de mediterte sammen. Den 15. august 1534 feiret den nyordinerte Peter Faber messen i kirken på Montmartre, og før de mottok nattverden avla de syv private løfter om fattigdom og kyskhet. De lovet også å drive misjon hos tyrkerne, med sikte på å gjenvinne Det hellige land for de kristne. Det siste løftet ble avgitt med det forbehold at dersom det ikke var mulig å gjennomføre det skulle de stille seg til pavens disposisjon. Det var på dette tidspunkt ikke deres mening å stifte et nytt ordenssamfunn.
Det lille fellesskapet forlot Paris den 15. november 1536, og kom til Venezia den 8. januar 1537. Det var der Xavier mottok prestevielsens sakrament, den 24. juni 1537 i Venezia. Frans arbeidet så blant annet blant de uhelbredelig syke i Venezias hospitaler.
Grunnen til at de hadde reist til Venezia, var at de ville finne skipsleilighet til Det hellige land. Men slik skulle det ikke bli. Til å begynne med forble de alle i Italia. De oppgav etterhvert sine planer om å virke i Det hellige land. De fikk forskjellige oppgaver; Frans Xavier var i lengre og kortere tid innom Monselice, Vicenza, Loreto og Bologna.
I 1539 arbeidet han i Roma sammen med Ignatius på førsteutkastet til jesuitterordenens konstitusjoner. Det såkalte fjerde løftet som utvalgte jesuitter kunne avlegge, ble formulert da. Det er et løfte om særlig lydighet overfor paven, var spesielt innrettet mot å sikre jesuittenes beredvillighet til å dra ut i misjonene.
Jesuittordenen støttet fra begynnelsen av opp om den indrekirkelige katolske reformbevegelse. Ordenens hovedmål var utbredelsen, befestelsen og forsvaret av den katolske tro, blant annet gjennom misjonsarbeid.
Misjonsarbeid.
Frans Xavier viet det meste av sitt prestelige liv til misjonene. Ettersom kong João III av Portugal (1521–57) ønsket seg jesuittmisjonærer i portugisisk Ostindia, ble Xavier beordret dit i 1540 av pave Paul III, som utnevnte ham til apostolisk nuntius i Østen. Han forlot Roma den 16. mars 1540 og kom til Lisboa i slutten av juni. Der rakk han å knytte et vennskap med kong João som skulle bestå helt til hans død.
Han forlot Lisboa den 7. april 1541 i en konvoi med den nye visekongen i Østen, Martim de Sousa. Han dro sammen med to andre jesuitter, italieneren pater Paulus av Camerino og portugiseren Francisco Mansilhas, som ennå ikke var presteviet. Frans var på flaggskipet "Santiago", hans medbrødre på andre skip.
Skipsreisen viste seg å bli lang og ytterst besværlig, og blant skipets mannskap og passasjerer var det alle slags mennesker. Admiralens skip hadde mannskap, passasjerer, soldater, slaver og straffanger, og Frans betraktet dem alle som overgitt til hans omsorg. Han måtte bilegge krangler, dempe klager, stoppe banning og gambling og ta seg av annen uro. Det brøt ut skjørbuk, og det var ingen andre enn de tre jesuittene til å pleie de syke.
Det tok dem fem måneder å runde Kapp Det gode Håp og komme til Mosambik, hvor de var i flere måneder. De fortsatte å holde seg tett opptil kysten av Afrika og stanset i Malindi før de krysset Det indiske hav via Socotra, og derfra tok det dem to måneder å komme frem til Goa.
India og Ceylon (1542-45).
De ankom Goa, hovedstad for Portugals indiske kolonier, den 6. mai 1542. De følgende tre og et halvt år virket han i India med Goa som base. Man regner hans tid i de indiske misjoner for ca ti år, men da må man huske at den var brutt opp av lengre reiser til Ceylon, Malakka, Molukkene og Japan.
Til tross for sin rang som pavelig utsending med særlige fullmakter både fra pave og konge, avslo han å flytte inn i de flotte gemakker som var forberedt for ham, og foretrakk å bo i en enkel liten hytte nær byens hospital.
På den tid var det allerede rundt 100 prester i Goa, men – med unntak av fransiskanerne – var de for det meste dårlig utdannet og ikke særlig høyt skattet i befolkningen. Som kontrast gjorde Frans Xavier et mer virksomt inntrykk med sin forkynnelse på gatene, hans religiøse prosesjoner gjennom gatene, hans undervisning av katekismen, og hans bønner. Han ble nesten umiddelbart meget effektiv som misjonær.
Men han fant det lille og utlendingedominerte området Goa for smått, og var rastløs i sin misjonsiver. Han takket ja til et forslag om å misjonere utenfor Goa, og den 20. september 1542 kom han til Tuticorin på sitt første misjonsprosjekt, blant paravanene, perlefiskere langs Sør-Indias østkyst, nord for Kapp Comorin. Med på ferden var tre tamilske studenter fra kollegiet i Goa, en av dem en diakon og de to andre kateketer og tolker.
Det var allerede drevet misjon blant dette folket, og mange var døpte. Men de hadde ikke fått noen egentlig undervisning i den kristne tro. Dette var det Frans Xavier grep fatt i. Frans var klar over at mange av de døpte ikke hadde noen dyp forståelse av den nye tro (det var nok tilstrekkelig for mange at de som kristne kunne nyte godt av portugisisk militær beskyttelse mot muslimske sjørøvere). Han hadde stor fremgang i sin trosundervisning, døpte hele landsbyer, og etter få år (tildels etter at Frans hadde reist til andre misjonsmarker) var antallet katolske paravaner kommet opp i rundt 80 000. Blant dem var det nesten bare fattige fiskere – kanskje var det bare én eneste høykasteinder, en brahmin, blant dem. Under sitt virke oversatte han blant annet trosbekjennelsen, Fadervår og en katekisme til tamil, Sør-Indias viktigste språk. Et bedre grunnlag ble lagt med Frans' misjon, og det skulle bli for etterfølgende misjonærer å fordype paravanernes kristentro ytterligere.
Han skrev til sine brødre i Europa i et brev den 15. januar 1544 at han hadde døpt så mange at han knapt klarte å bevege armene lenger. Dette folket klamret seg hardnakket til sin kristne tro i århundrer, og de kan trolig takke Frans Xavier for at de ikke ble utryddet.
Xavier forsøkte også omvende kongen av Travancore til kristendommen, og besøkte også Ceylon. Mange konverterte til katolisismen, særlig blant tamilene i nord. Under dette besøket opplevde han også noe av feidene mellom øyas forskjellige kongedømmer.
Men han var likevel utilfreds med resultatene, og likeså nedslått over den portugisiske elites lave moral i Goa, og vendte i 1545 blikket østover, og planla en misjonsreise til Makassar på øya Celebes (i dagens Indonesia). Xavier hadde flere år tidligere kort møtt Tabarija, Molukkenes første kristne konge, i Goa (1542), og hadde vurdert en misjonsreise til disse områdene siden da. Men det var ikke før Tabarijas død at han dro til øyene for å misjonere.
Krydderøyene (Molukkene, 1546-47).
Etter ankomst til Malakka i oktober 1545 og tre måneders forgjeves venting på skipsleilighet til Makassar, endret han reisemål og forlot Malakka den 1. januar 1546 med kurs for Amboyna. Da Frans Xavier tilbragte disse måneder i Malakka hadde byen allerede fått økenavnet "Østens Sodoma og Gomorra", like så meget på grunn av de få hundre portugisere som bodde der som byens 20 000 «hedenske» og muslimske innbyggere.
I Amboyana var de fleste av øyboerne «hedenske», men det var også muslimer der, som for det meste var heller uopplyste om islamsk lære. Antallet katolikker da Frans kom var bare syv. Selv om det var få, var det syv ganger så mange som på hovedøya Ternate. I alt kan det ha vært 8 000 katolikker på øyene, hvorav tre høvdinger. Men den siste misjonæren var avgått med døden, slik at – som Frans skrev i et brev – de kristne var «som får uten hyrde». Han tilbragte seks måneder der, prekte og underviste, døpte, hørte skriftemål. Han gjorde sitt beste for å lære seg det lokale malayspråk, men støttet seg i stor grad til en tolk. Dersom jesuittene bare kunne avse noen få misjonærer ville hele befolkningen på øygruppen etter kort tid bli helt kristen, skrev han i brev til sine kolleger i Europa.
Ternate var neste stopp for Xavier; reisen dit fra Amboyna tok flere uker. Der ble han mottatt av den portugisiske "capitan" handelsmannen Jurdão de Freitas, som utøvet meget av den reelle makt i sultanatet som hadde sitt sete der. Dette hadde skapt konflikter. De Freitas hadde også tillatt misjonen å forfalle. Frans Xavier begynte straks å undervise; han sørget for at trosbekjennelsen, bønnene og hymnene ble oversatt til det lokale språk. Men av størst betydning var nok at han fikk omvendt dronningmoren Niachile Pokaraga til kristendommen.
Fil:Portuguese Empire map.jpg|thumb|300px|Det portugisiske rike under João III. Bruk
Etter tre måneder dro Xavier ut til mer perifere øyer nordøst i Molukkene. Han kom til Halmahera og til naboøya Morotai og gjenopptok kontakten med 29 landsbyer som var blitt kristnet 13 år tidligere men som senere var blitt avskåret og truet av muslimske angrep. I tre måneder dro han omkring i landsbyene og døpte over 2 000 barn.
Da han vendte tilbake til Ternate var alt snudd på hodet: De Freitas var ikke lenger "capitan", og Niachile Pokaraga var ikke lenger dronning. En maktkamp hadde endt med at den muslimske sultan Hairun nå satt med makten. Hairun var vennlig nok mot Frans Xavier og uttrykte til og med en slags beredvillighet til å vurdere å bli kristen dersom det ikke innebar at han måtte oppgi sitt store harem. Da Frans forlot Ternate fire måneder etter, var han ikke lenger fullt så optimistisk som før, men heller ikke helt uten håp.
Han dro så tilbake til Amboyna og så til Malakka. På den tiden var han blitt svært frustrert over den portugisiske elites levned i Goa, som ikke hadde forbedret seg. Han anså at det ikke bare var hinduistisk motstand, men portugisiske katolikkers skandaløse vandel, som hemmet den indiske misjon. Han skrev til kong João og bad ham opprette inkvisisjonen i Goa. Det så skjedde, men ikke før åtte år etter Frans' død.
Møtet med Anjiro (1547).
I desember 1547 møtte Frans Xavier i Malacca en japansk adelsmann fra Kagoshima. Hans navn var Anjiro. Anjiro hadde hørt om Frans i 1545 og var reist fra Kagoshima til Malakka for å treffe ham. Han hadde flyktet fra Japan fordi han der var anklaget for mord. Han åpnet sitt hjerte for Frans Xavier og fortalte ham om sitt tidligere liv og om hjemlandets skikker og kultur. Anjiro var samurai, og slik frembød det seg en mulig formidler og oversetter for en fremtidig Japanmisjon.
Xavier døpte så Anjiro — som fikk dåpsnavnet "Paulo de Santa Fe" — og begynte å legge planer for sin misjon i dette nyoppdagede land. Anjiro hjalp Frans Xavier ved å oversette deler av den kristne lære til fonetisk japansk, som Xavier lærte seg utenat.
Frans Xaviers brev fra Østen gjorde stort inntrykk i Europa. En del av dem var blitt trykket og utgitt allerede i 1545, og utløste en ny begeistring for misjonene hos mange. Han ble kalt "conquistador das animas", sjelenes erobrer.
I India (1548-49).
Han vendte tilbake til India i januar 1548. De neste femten månedene var han på stadig reisefot i landet og tok seg av organisatoriske spørsmål. Han var misfornøyd med det han anså som ukristelig livsførsel blant portugiserne der, noe som også skadet misjonsarbeidet, og bestemte seg for å reise til Østasia igjen.
I Japan (1549-51).
Nå gikk ferden mot Japan. Han forlot Goa den 15. april 1549, hadde et opphold i Malacca og besøkte også Kanton på veien. Han ble ledsaget av Anjiro, og av to andre japanske menn, presten Cosme de Torres og legbroren Juan Fernandez. Han bragte med seg gaver til «kongen av Japan» ettersom han aktet å presentere seg selv som apostolisk nuntius.
Xavier kom til Japan den 27. juli 1549, men det var ikke før den 15. august at han steg i land ved Kagoshima, den viktigste havnebyen i Satsuma på øya Kyūshū. Han ble tatt vennlig i mot, og var gjest hos Anjiros familie. Da hadde han så smått begynt med sin misjonærgjerning, etter først å ha studert kultur og, så godt han fikk til, språk. Men omvendelsene vakte bonzenes vrede, og de fikk ham forvist fra byen ca august 1550.
Fra oktober til desember 1550 bodde han i Yamaguchi, sør på den største av de japanske hovedøyer, Honshū. Rett før jul brøt han opp mot hovedstaden Kyoto, men lyktes ikke i å få foretrede for keiseren.
Xavier skrev til sin ordensgeneral Ignatius, at enhver misjonær som han senere måtte sende til Japan
Da hovedstaden var preget av politisk uro, dro han etter to uker tilbake til Yamaguchi i mars 1551, der han skiftet taktikk. Han hadde innsett at evangelisk fattigdom ikke hadde den appell i Japan som den hadde i India, så han la bort sin fillete drakt. Han kledde seg i fine klær og ga som representant for den portugisiske konge gaver til den lokale "daimyô" (en slags fylkesfyrste), blant dem et par briller, en klokke, en spilledåse, en gravert muskett og en vakkert utsmykket latinsk Bibel. Disse hadde myndighetene i India egentlig skaffet for å gi til Mikado. Resultatet var at han fikk beskyttelse, tillatelse til å undervise og å ta i bruk et tomt buddhistisk kloster, igjen med betydelig suksess. Han døpte mange i byen.
Ettersom han ikke var blitt særlig god i japansk måtte han begrense seg til høytlesning av en oversettelse av en katekisme. Og han var også til å begynne med prisgitt Anjiros oversettelse av de sentrale begreper. Xavier ble godt mottatt av alle, og kanskje særlig av de buddhistiske shingonmunkene som hadde trukket den feilslutning at ettersom han benyttet ordet "Dainichi" for sin gud, måtte hans religion være en slags versjon av en lokal sekt. Men ettersom Xavier fant ut mer og mer av nyansene i det japanske språk og at ordet Dainichi faktisk var det navn en buddhistisk sekt brukte om "den kosmiske Vairocana Buddha og lysets herre", gikk han over til å kalle den kristne Gud for "Deusu", fra det latinske og portugisiske ordet "Deus". Han lot så legbroren Juan, som gjorde store fremskritt i det japanske språk, gå ut på gatene i Yamaguchi og rope: "«Dere må ikke tilbe Dainichi»". Munkene forstod snart at Xavier forkynte en annen religion, og var ikke lenger så vennlig stemt.
Minnesmerke i Hirado i Japan
Xaviers svar kom rett fra Paulus' brev til Romerne. Den menneskelige fornuft er nedlagt i oss av Gud selv, han som er naturens skaper, og den lærer oss å gjøre godt og unnvike det onde, og i den utstrekning noen av våre forfedre har trofast fulgt den guddommelige lov innskrevet i våre hjerter, vil Gud behandle dem rettferdig, og ikke urettferdig.
Hans virke i Japan var meget fruktbart, og det ble opprettet menigheter i Hirado (nær Nagasaki), Yamaguchi og Bungo.
Da Frans hørte at et portugisisk skip hadde kommet til Funai (Oita) på Kyushu, bestemte han seg til å benytte anledningen til å dra tilbake til India, for derfra å utvide virksomheten til Kina. Etter to år i Japan overlot han sine konvertitter til pater Cosme de Torres og broder Juan Fernandez, og da han forlot Japan, var det over 2 000 kristne i landet.
Kina i sikte (1551-52).
På seilasen tilbake mot India tvang et uvær ham i land på en kinesisk øy nær den viktige havne- og handelsbyen Kanton. Der møtte han den rike portugisiske handelsmannen Diégo Pereira, en gammel venn han kjente fra Cochin. Han viste ham et brev fra portugisere som ble holdt som fanger i Guangzhou, og som bad om at Portugal sendte en ambassadør til det keiserlige hoff for å tale deres sak.
Reisen gikk så videre om Malakka (27. desember 1551), med ankomst Goa i januar 1552. Der ventet det Frans den nyhet at jesuittordenens ledelse i Roma hadde utnevnt ham til den første ordensprovinsial i den nyopprettede indiske ordensprovinsen. Han fant at det var gjort god fremgang i India, men det var også mange vanskeligheter og misligheter, både blant misjonærene og de portugisiske myndighetene, som trengte hans umiddelbare oppmerksomhet.
Den 17. april satte han så seil fra Goa sammen med Diégo Pereira på skuten "Santa Cruz", og stevnet mot Kina. Han skulle presentere seg som apostolisk nuntius, og Pereira som ambassadør for kongen av Portugal. Kort etter ble han klar over at han hadde glemt å ta med akkrediteringsbrevene som apostolisk nuntius. Ved ankomsten til Malakka ble han møtt av "capitan" Alvaro de Ataide de Gama, som nå hadde full kontroll med havnen. Han nektet å anerkjenne Xaviers tittel som nuntius, og bad Pereira om å frasi seg tittelen som ambassadør. Så gav han skipet et nytt mannskap og forlangte at gavene som var tiltenkt den kinesiske keiser skulle etterlates i Malakka.
Tidlig i september 1552 nådde "Santa Cruz" den kinesiske øya "Sancian" (Shangchuan), rett utenfor det kinesiske fastland, ikke så langt fra Taishan i Guangdongprovinsen. Øya lå sørvest for munningen av Perlefloden, som var et møtested for kinesiske og portugisiske kjøpmenn, og ikke langt fra det som senere skulle bli portugisernes hovedsted og fotfeste i Kina, Macao. Men det var forbudt for utlendinger å ta seg inn i Kina.
Hans eneste følgesvenner var nå en av jesuittenes studenter, Alvaro Ferreira, en kineser ved navn Antonio, og en malabarsk tjener ved navn Christopher. Selv om Frans raskt fikk venner på øya, turde ingen å sette ham over til fastlandet, for frykten for de strenge straffene var for stor. Han hadde nå sendt fra seg Alvaro Ferreira, og var alene tilbake med Antonio.
I midten av oktober fikk han kontakt med en kantonesisk kjøpmann som hadde gått med på å ta han med i skjul nattestider og ta ham med helt til Kanton, der han skulle holdes i skjul til å begynne med. Mannen ville gjøre dette mot en klekkelig betaling, på 200 "cruzados". I midten av november ble detaljene for reisen klare, og om kvelden den 19. november sto Frans klar på stranden. Men mannen dukket aldri opp, muligens var han blitt arrestert.
Død.
Den 21. november besvimte han etter å ha feiret messen. Han døde på øya den 3. desember 1552, 46 år gammel, uten å ha nådd det kinesiske fastland.
De ord som er blitt presentert som hans siste ord,
var nok ikke hans egne; de stammer fra pater Alessandro Valignano, en senere ruvende skikkelse blant jesuittenes misjonærer i Østasia.
Om det virkelig ville ha kommet til en slik ferd til Siam og videre til Kina, er naturligvis umulig å si. Jesuittenes stifter Ignatius av Lojola skrev i midten av 1553 til Frans (meldingen om hans død var ennå ikke nådd til Roma) at han under lydighet skulle begi seg til Europa, der det ventet andre oppgaver knyttet til misjonene i Etiopia, Brasil og Kongo.
Begravelse(r).
Frans Xavier ble først begravet på øya Sancian. Hans lik ble ikledd prestelige gevanter, lagt i en kiste og gravlagt dagen etter med fire mennesker til stede: Antonius, en portugiser og to slaver. Legemet var dekket av ulesket kalk slik at forråtnelsen skulle gå raskere, i tilfelle knoklene senere skulle flyttes til India. Men på Sancian lå han bare noen måneder. På gravstedet er det senere blitt bygget en kirke, som er blitt et valfartssted for katolikker fra det kinesiske fastland, Macao og Hongkong.
Over ti uker senere skulle et skip til Malakka, hvor Frans var høyt æret, og kapteinen ga tillatelse til å ta med kisten. Graven og kisten ble åpnet og kalken ble fjernet fra ansiktet, som ble funnet uten forråtnelse og med en frisk farge. Legemet ble ført til Malakka i samme kiste, fortsatt dekket med kalk. Det ble sagt at da båten med Frans' legeme kom til Malakka, stoppet som ved et under en alvorlig pest som raste der.
Kisten ble brakt til kapellet "Vår Frue av Karmelfjellet" (der St. Pauls-kirken ligger i dag) den 22. mars 1553, hvor en grav som var preparert ved høyalteret viste seg å være for kort. Frans' legeme ble da tatt ut av kisten og presset ned i graven på en slik måte at hodet ble presset mot brystet og nakken brakk. En åpen grav i St. Pauls-kirken markerer i dag dette gravstedet.
Slik lå Frans' legeme under og i full kontakt med jorden i fem måneder. Da fikk en av Frans' venner, Juan de Beira, som besøkte byen i forretninger, i all hemmelighet åpnet graven, Legemet ble funnet i samme tilstand, bortsett fra at nesen var skadet og det var sår i ansiktet på grunn av legemets stilling i den alt for lille graven.
a>, der Frans Xaviers levninger er bisatt
Den 11. desember 1553 ble Xaviers levninger skipet til Goa. Kroppen hadde ikke gjennomgått vesentlig forråtnelse, og ble stedt til hvile der det nå ligger, i basilikaen "Bom Jésus" i Gamle Goa. Der ble den senere anbragt i en glasskontainer i en sølvskrin den 2. desember 1637.
St. Frans Xaviers skrin i Bom Jésus-basilikaen i Goa
I 1698 ble det som følge av en skjenkelse fra den toskanske storhertug Cosimo III bygget et storslagent gravmæle for Frans i samme kirke. Det dreier seg om et av barokkens mest betydningfulle byggverker i hele verden. Sølvskrinet er blitt fjernet, slik at legemet nå er synlig, skjønt det er hevet opp i et høyt mausoleum. Glassmonteret senkes bare av og til, hvert tiende år og for en seks ukers periode, for at pilegrimer skal få se ham. Sist gang var i 2004. Det diskuteres om hvordan det kan ha seg at legemet har holdt seg uten forråtnelse så lenge.
Høyre underarm, den som Xavier benyttet for å velsigne og døpe med, ble imidlertid kuttet av etter forordning av jesuittenes generalsuperior Claudio Acquaviva i 1614 og har siden da vært utstilt i et relikvarium av sølv i jesuittenes hovedkirke i Roma, Il Gesù.
Helgen.
Frans Xavier er blitt kåret til en katolsk helgen. Han ble saligkåret av pave Paul V den 25. oktober 1619, og helligkåret av pave Gregor XV den 12. mars 1622, samtidig som Ignatius Loyola. Hans festdag er den 3. desember.
Han er vernehelgen for Navarra, India, Det fjerne Østen, Australia, New Zealand, misjonærer, sjøfolk, den katolske presse, turismen; mot pest og storm; for en god dødstime.
Mange skoler og menigheter er oppkalt etter ham, og Xavier/Javier/Javiera, Frans Xavier osv. er blitt et svært vanlig fornavn i mange katolske land. I Vietnam er det et av de aller vanligste dåpsnavn for katolske gutter. I Norge er en katolsk kvinneorden, St. Franciskus Xaveriussøstrene, og den katolske menighet i Arendal, oppkalt etter ham.
Man har også gitt hans navn til en rekke katolske universiteter, høyskoler og skoler verden over.
I Kina, som han aldri kom til, er han en av katolikkenes kjæreste helgener. Mange kirker er oppkalt etter ham. Hans første gravsted på øya Sancian (Shangchuan) er blitt et viktig valfartssted. En fransk jesuitt bygde det opprinnelige valfartskapellet over graven i 1699. Det er blitt restaurert en rekke ganger; den siste restaureringen, betalt av en jesuittdrevet skole i Hongkong, ble ferdig i 2006.
Se også.
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
Frans Xavier


Vitamin A.
Vitamin A kalles ofte «øyets vitamin». Det er et fettløselig vitamin. Derfor bør man være forsiktig med å innta for mye A-vitamin. Men fordelen med vitaminet er at om man har hatt inntak av A-vitamin og så bestemmer deg for å stoppe inntaket i en "liten" periode, så vil ikke det ha så stor betydning for kroppen fordi A-vitaminet er lagret i fettet. Men f.eks. vitamin C går relativt hurtig ut gjennom urin og derfor trenger vi hyppigere tilførsel. Men det er likevel viktig å merke seg at man trenger A-vitamin også, bare ikke nødvendigvis hver dag.
Tegn på mangel.
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Ved langvarig mangel blir slimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i U-land.
Tegn på for mye A-vitamin.
Slapphet, hodepine, oppkast og hudavskalling er de første symptomene på overskudd. Større inntak kan bl.a. føre til leverskader, tørr hud, hårtap, beinskjørhet, skader i sentralnervesystemet. Og i verste fall kan føre til døden. Den sveitsiske polfareren Xavier Mertz skal være den første som har omkommet av for høyt inntak av vitamin-A
Retinol.
Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk, smør og margarin.
Karoten.
De fleste typer grønnsaker, frukt og bær inneholder karoten, som blir omdannet til retinol i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, salat og paprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det er påvist at røyk og betakaroten sammen kan være cancerogent (kreftfremkallende).
Anbefalt dose.
Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8-1 mg daglig. En barneskje tran daglig, gir ca 0,25 mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.
For små barn er det viktig å passe på hvor mye vitamin A man inntar. Et produkt som Sana-sol gir 0,5 mg vitamin A pr dagsdose. Så om man kombinerer en skje tran og en skje Sana-sol er man allerede oppe på et høyt nivå, faktisk opp i mot anbefalt maksdose.
A-vitamin ble først framstilt syntetisk i 1947.
Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25 mg vitamin A.


Meta.
Meta- er et prefiks som kommer fra gresk og betyr mellom, etter eller over
En metadiskusjon er en diskusjon om en diskusjon.
I datasammenheng betyr meta «en underliggende definisjon eller beskrivelse». Slik sett er metadata en definisjon eller beskrivelse av data – data om data.
Metakunst er kunst som diskuterer kunst, seg selv og sin rett til eksistens.


Trond Espen Seim.
Trond Espen Seim (født 4. oktober 1971 i Oslo) er en norsk skuespiller.
Seim gikk ut fra Teaterhøgskolen 1996 og ble først tilknyttet Rogaland Teater og Den Nationale Scene. Ved DNS spilte han blant annet hovedrollen som Alex i "A Clockwork Orange" (Kubrick) og som Julian i Ibsens "Kejser og Galilæer". Han ble 2001 ansatt ved Nationaltheatret og der har han blant annet spilt i stykker som "Tro, håp og kjærlighet" (2001), "Woyzeck" (2001), "Dødsvariasjoner" (2001), "Medea" (2002) og "Dyrene i Hakkebakkeskogen" (2003).
Høsten 2004 tok han sammen med Jon Øigarden og Mads Ousdal over det kunstneriske ansvaret for Torshovteatret. Der hadde han i 2005 en sentral rolle i det kontroversielle skuespillet "Orgie" av Pier Paolo Pasolini.
Høsten 2006 ble det klart at han skal spille privatetterforskeren Varg Veum i en ny film- og TV-serie basert på krimbøkene til Gunnar Staalesen. Den første filmen, "Varg Veum – Bitre blomster", hadde premiere i 2007, og totalt 12 filmer skal lages.
Privat.
Seim er fra Berg i Oslo. Moren hans var lærer fra Os i Østerdalen, faren var lærer fra Odda i Hardanger og senere kommunaldirektør og i to perioder fungerende rådmann i Bærum kommune.


Strix (tidsskrift).
Strix var navnet på et svensk vittighetsblad utgitt av humoristen Albert Engström. Første nummer kom ut 11. mars 1897. Blant avisens medarbeidere var: Verner von Heidenstam, Gustaf Fröding og Carl Larsson.
Strix ble i 1924 slått sammen med Söndags-Nisse til Söndagsnisse-Strix og kom ut under dette navnet til 1954/55.


Isola (album).
"Isola" er Kents tredje album. Det ble utgitt i 1997 og er produsert av Zed. I 1998 spilte Kent også inn en engelsk versjon, som inneholder én sang, «Velvet», som ikke finnes på den svenske versjonen. Albumet vant både en Grammis og en Rockbjörn for beste album. "Isola" er italiensk og betyr "øy".
Sporliste.
All tekst og musikk er skrevet av Joakim Berg utenom «Livräddaren» og «Bianca», som er skrevet av Joakim Berg (tekst og musikk) og Martin Sköld (musikk).


Albert Engström.
Albert Engström (født 12. mai 1869 i Lönneberga, Kalmar län (Småland), død 16. november 1940 i Stockholm) var en svensk kunstner, tegner og forfatter, og medlem av Svenska Akademien fra 1922.


Martín Carrera.
General Martín Carrera (20. desember 1806 – 22. april 1871) var president i Mexico mellom den 15. august og den 12. september 1855.
Carrera, Martín
Carrera, Martín
Carrera, Martín
Carrera, Martín


VM i skiskyting 1958.
VM i skiskyting 1958, det første verdensmesterskapet noensinne, ble arrangert i 1958 i Saalfelden i Østerrike.
I de første verdensmesterskapene ble det bare kåret én verdensmester, på distansen 20 km individuelt for herrer. Det ble også arrangert stafett, men denne øvelsen ble ikke offisielt innført før i 1966. Den inngikk i det såkalte «rammeprogrammet», og ingen medaljer ble utdelt.
20 km individuelt.
I det første VM i skiskyting stilte kun 25 utøvere fra sju nasjoner til start.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Senkveld med Thomas og Harald.
"Senkveld med Thomas og Harald" (også kjent som "Senkveld") er et norsk talkshow som har gått på TV 2 siden 12. september 2003. Programmet er en etterfølger av "Senkveld med HC og Tommy". Senkveld går på fredager, og hver gang inviteres flere kjente gjester fra kultur, politikk og sport. Programledere i serien har fra starten vært Thomas Numme og Harald Rønneberg. Programmet er også kjent for sine originale og populære innslag som "Harald gjør ting han ikke kan", "Thomas vs Harald" og "Senkveldduellen". Høsten 2009 begynte de med sin nye konkurranse «Camp Senkveld».
Programmet er et av de mest sette på TV 2 og har hatt et seertall på mellom 600 000 og 700 000. Den 24. november 2006 hadde programmet rekordoppslutning med 810 000 seere og slo dermed også talkshowet "Først & sist" på NRK. Fredag den 15. desember 2006 hadde programmet sin sending nummer 100.
Høsten 2007 hadde Numme og Rønneberg én million seere, og i sitt femte år ble programmet Norges største talkshow. Numme og Rønneberg er kåret til Årets TV-navn to år på rad (2006 og 2007). Rønneberg har i tillegg vunnet prisen for beste mannlige programleder i Gullruten 2006 og publikumsprisen i Gullruten 2004. Under Gullruten 2010 ble programmet kåret til beste underholdningsprogram. I forbindelse med fjernsynets 50-årsjubileum ble Senkveld med Thomas og Harald i august 2010, kåret til tidenes beste underholdningsprogram av Dagbladets lesere.
Truls Svendsen har hatt en rolle som programledernes personlige assistent, og har laget en del innslag for programmet. For innslaget hvor han drakk seg full under en James Bond-premiere vant han prisen «Gyldne TV-øyeblikk» i Gullruten 2009. I samme konkurranse vant også Håvard Heltberg fagprisen for «Beste vignett/grafikk».
Camp Senkveld.
"Camp Senkveld" er en konkurranse som Numme og Rønneberg la til i sitt TV-program Senkveld høsten 2009. I konkurransen som ble innspilt på Oscarsborg Festning i Drøbaksundet deltar to lag, «Team Thomas», og «Team Harald». Lagene gjennomgår en rekke utfordringer og taperlaget mister en deltager per runde. Våren 2010 ble det arrangert en ny runde, denne gang spilt inn i og rundt Lillehammer.
Camp Senkveld, høsten 2009.
12 kjente personligheter fra musikk og underholdning var invitert. Disse var: "Team Thomas (blått lag): Klaus Joacim Sonstad, Kristin Skogheim, Erik Mortvedt, Adil Khan, Hallvard Holmen, Dorthe Skappel og lagkaptein Thomas Numme. "Team Harald" (rødt lag): Espen Knutsen, Morten Ramm, Kristoffer Tømmerbakke, Janove Ottesen, Lena Kristin Ellingsen, Mia Hundvin og lagkaptein Harald Rønneberg.
Lagene gjennomgikk følgende utfordringer (i rekkefølge): Bygge flåte (på Drøbak-siden og pladle seg over til Oscarsborg Festning over Oslofjorden i Drøbaksundet), boksing, kokkekamp, stuping, teater; (Dyrene i Hakkebakkeskogen), hårtap / hårklipp, ballett, militær hinderløype, være både døv, blind og stum gatelangs i Drøbak, kappgang, sprangridning, geitegjeting, triathlon og til sist, straffespark i fotball med alle deltagerne tilbake i programmet igjen. Team Thomas vant Camp Senkveld 2009.
Camp Senkveld våren 2010.
10 kjente personligheter fra musikk og underholdning var invitert. Disse var: "Team Thomas" "(blått lag)": Henning Solberg, Edward Schultheiss, Ingrid Bolsø Berdal, Hilde Lyrån, Magdi Ytreeide Abdelmaguid og lagkaptein Thomas Numme. "Team Harald" (rødt lag): Else Kåss Furuseth, Alejandro Fuentes, Lisa Tønne, Stig Henrik Hoff, Chirag Patel og lagkaptein Harald Rønneberg.
Camp Senkveld høsten 2010 i Stavern.
"Senkveld med Thomas og Harald" er tilbake med Camp Senkveld fra Stavern hvor disse 10 utøverne er med. Team Thomas: John Brungot, Anders Hoff, Jenny Skavlan, Lisa Stokke og Olaf Tufte. Team Harald: Susann Goksør Bjerkrheim, Lise Karlsnes, Vera Michaelsen, Øyvind Mund og Øyvind Rafto.
Camp Senkveld 2011 i Norefjell.
Fjerde sesong av Camp Senkveld blir arrangert i Norefjell
Team Thomas: Helen Vikstvedt, Linda Eide, Henrik Thodesen og Samsaya og lagkaptein Thomas Numme
Team Harald: Rein Alexander, Henriette Bruusgaard, Vinni og Line Verndal og lagkaptein Harald Rønneberg


Vikram Samvat.
Vikram Samvat er en av flere kalendere brukt i India. Den ble grunnlagt i år 58 f.Kr. av kong Vikramaditya av Ujjain. Kalenderen brukes også i Nepal.
Kalenderen er basert på solen og månens bevegelser. Det er tolv måneder i året og hver måned regnes fra en fullmåne til den neste. Hver måned er ca 29 dager. Dette fører til at året blir ti ellere elleve dager kortere enn solåret. For å korrigere for dette legges det til en ekstra måned.
For å konvertere et årstall i vikram samvat til et årstall i den gregorianske kalenderen så må man trekke fra 57 eller 58. Man trekker fra 57 dersom den aktuelle datoen er mellom starten på det indiske året og slutten på året i den gregorianske kalenderen, og 58 ellers.


Olav Mosdøl.
Olav Mosdøl (født 10. februar 1937) er en norsk forfatter. Han er bosatt i Kviteseid i Telemark. Han har gitt ut flere diktsamlinger, den siste kom ut i 2006.
I 2006 ble han tildelt Emmausprisen for årets beste norske skjønnlitterære bok «som på en fremragende måte formidler og aktualiserer kristen tro og kristne verdier», "Røter".


Luc Besson.
Luc Besson (født 18. mars 1959 i Paris, Frankrike) er en fransk filmregissør og manusforfatter. Han har blitt prisbelønnet og hatt stor økonomisk suksess med en rekke av sine filmprosjekter.
Besson tilbragte barndommen med å følge sine foreldre, begge dykkeinstruktører rundt om i verden. Han planla å ble marinebiolog, men en dykkerulykke da han var 17 år gjorde at han ikke var i stand til å dykke igjen, så han ga opp den karriereveien.
Da han var 18 år flyttet han tilbake til Paris. Der tok han strøjobber i filmproduksjon for å lære faget, og bodde også i USA i tre år. Han flyttet tilbake til Frankrike og startet sitt eget produksjonsselskap.
Besson har vært gift med Anne Parillaud og Milla Jovovich, og er for tiden gift med Virginie Silla.


Eigerøya.
Eigerøya (i rødt) ved kysten av Rogaland.
Eigerøya er ei øy utenfor Egersund i Rogaland. Øya har flere kjente bedrifter og attraksjoner: Aker Solutions, C-Map, Simrad, Eigerøy fyr og krigsminner fra andre verdenskrig. Øya har forbindelse til fastlandet over Eigerøy bru, som stod ferdig i 1951.
Topografi.
Eigerøya deles nesten i to av den store bukten Lundarviga. Den mindre nordvestlige delen kalles derfor gjerne Nordre Eigerøya, mens den større sørøstlige kalles Søre Eigerøya. I vest og syd vender øya ut mot åpent hav, mens den i nord adskilles fra fastlandet ved fjorden Nordragabet, som lenger inn blir til en trang kanal. Denne går først mot øst, men siden mot syd. På den andre siden av denne kanalen ligger byen Egersund. Utløpet ut mod havet i syd har navnet Søragabet.
Øyas kystlinje kjennetegnes av en rekke mindre viker, foruten den store Lundarviga. Seksarvågen ytterst på Nordre Eigerøya er nærmest en liten fjord. Øya omgis av en rekke mindre holmer, et par mindre øyer (Skarvøya rett syd for Søre Eigerøya, Løyningsøya vest for Søre Eigerøya) og den store Midbrødøya vest for Nordre Eigerøya. Det høyeste punktet på øya er Varden (131 moh.) på Søre Eigerøya. Nordre Eigerøya er flatere; den når opp i 70 moh. på Vedafjellet. Over hele øya finnes det en rekke mindre vann; de største er Skreddalsvatnet, Smådalsvatnet og Sæstadvatnet.
Bebyggelse.
På østsiden av Søre Eigerøya, som vender mot Egersund, er det en del bolighus (Nyåsen, Grønehaugen, Halsen Her er også en del kaier og industriområder (Nyåskaien, Kaubaneset, Hovland). Syd på Søre Eigerøya ligger det noen få gårder i et belte innover i landet fra Hovlandsviga (Hovland, Sæstad, Løyning), men de fleste gårdene ligger på nordsiden av øya (Leidland, Skjelbreid, Myklebust, Skadberg). Resten av Søre Eigerøya er ubebodd.
På den mindre Nordre Eigerøya ligger det meste av bebyggelsen på vestsiden av Lundarviga (Bergan, Haugan, Segleim, Midbrød, Ytstebrød). Den sydligste delen er ubebodd.
På Midbrødøya utenfor Nordre Eigerøya ligger Eigerøy fyr. På en holme utenfor sydspissen av Søre Eigerøya ligger Vibberodden fyr. Eigerøy skole ligger øst på Søre Eigerøya.
Totalt bor det rundt 2.500 mennesker på Eigerøy, fordelt på rundt 800 husstander. Fram til 1960-årene var så å si alle innbyggerne bosatt på små fiskerbruk, der de kombinerte fiske og jordbruk. På slutten av 60-tallet, etter at Nordre og Søndre Eigerøy var blitt koplet sammen med vei, ble det satt i gang en storstilt boligutbygging i den gamle utmarka til gårdene Leidland og Hovland. I dag er det både butikk, skole, idrettsanlegg og bydelskirke i dette området.
Kommunikasjon.
Øya har forbindelse til fastlandet over Eigerøy bru, som ble bygd i 1951. Fra brua fører riksvei 502 sydover langs østsiden av øya til Hovlandsviga, og herfra fører fylkesvei videre til Hovland. En fylkesvei fører fra Eigerøy bru langs nordsiden av øya til Nordre Eigerøya og Ytstebrød. En privat vei fører fra Nordre Eigerøya over til Midbrødøya.


Léon.
"Léon" er en franskprodusert action- og thillerfilm fra 1994, skrevet og regissert av Luc Besson, med Jean Reno og Gary Oldman i hovedrollene og Natalie Portman i hennes spillefilmdebut.
Handling.
Léon (Jean Reno) er en effektiv leiemorder som lever et tilbaketrukket liv mellom oppdragene. En dag blir alle i leiligheten ved siden av drept av en korrupt politimann (spilt av Gary Oldman), alle unntatt den lille jenta Mathilda (Natalie Portman) som kommer hjem fra butikken samtidig med at hennes familie blir drept. Når Mathilda merker hva som har hendt med hennes familie banker hun på hos Léon.
Produksjon.
"Léon" er delvis en utvikling fra en idé i Bessons tidligere film "Nikita" (1990), der Jean Reno spiller en liknende figur ved navn Victor. Besson har sagt at han betrakter Léon som en mer menneskelig «fetter» av Victor.
I første utkastet til Bessons manus er leiemorderens fulle navn Leone Montana (noe som antyder et italiensk utspring); det er likevel ikke merkbart i den ferdige filmen.
Natalie ble først nektet å spille i filmen fordi hun var for ung, men når hun kom tilbake for andre prøvespilling gjorde hun et så bra inntrykk at Luc Besson var tvunget til å gi henne rollen.


Spin-off.
Spin-off, også kalt spin-off-effekt eller spin-off-produkt, er en bieffekt eller et biprodukt som har oppstått som et tilleggsresultat av et arbeid eller en virksomhet, og som er forskjellig fra dette. Slike sideresultater og -effekter kan for eksempel være nye metoder og tekniske løsninger som igjen fører til nye, forbedrede produkter. Spinn-off-produkter kan også være salgsartikler som lages i tilknytning til en annen vare eller virksomhet, gjerne et underholdningsprodukt som en forventer skal gjøre suksess. Slike kommersielle spin-off-produkter utnytter populariteten ved det opprinnelige produktet, men gjør det også enda mer synlig og fungerer dermed som selvforsterkende promovering. Kommersielle spin-off-produkter kan for eksempel være gjenstander og klær dekorert med kjente film- eller tegneseriefigurer, men det kan også være nye TV-, bok- eller tegneserier som har oppstått på grunnlag av populære figurer i andre filmer og fortellinger.
Spin-off innen forskning.
Spin-off omfatter blant annet ny viten, nye metoder, nye produkter og forbedringer på et annet fagområde enn det arbeidet eller forskningen opprinnelig omfattet. Begrepet ble lansert i forbindelse med at romforskningen på 1960-tallet og framover stadig måtte utvikle apparater som gjorde vel så stor nytte på andre felter. Microchipen, nye tekstiler (kevlar) og keramiske materialer er typiske eksempler. I dag gir først og fremst dataindustrien opphav til mange nye nisjeprodukter, men spin-off-effekten kan sees på de fleste felter med forskning og utvikling.
Salgsvarer.
Spin-off-produkter er et relativt gammelt fenomen, for eksempel avstedkom Johann Wolfgang von Goethes roman "Die Leiden des jungen Werther" ("Den unge Werthers lidelser") (1774) en egen industri, som produserte blant annet varer som "Werther eau de cologne" og porselensdukker av hovepersonene, som ble solgt i betydelige antall.
Slike produkter er også blitt et vanlig begrep for forskjellige salgsvarer som knyttes direkte til serier og figurer fra underholdningsindustrien og populærkulturen. Det gjelder særlig filmer, TV-serier, tegneserier og dataspill som låner navn, dekor og annet til kommersielle spin-off-produkter som klær, leketøy og annet. Det opprinnelige hovedproduktet blir da et merkenavn som kan betraktes som reklame for biproduktene.
På 1900-tallet begynte det å bli vanlig å bruke populære figurer for å selge produkter, ofte dagligvarer. Mange av de tidlige tegnefilmene satset også på storsalg av låten som ble presentert i filmene. Seinere har populære filmer og TV-serier, ofte for barn, gitt mange spinoff-produkter. Det kan være leketøy og -figurer, klær og gjenstander som er dekorert med skikkelser fra seriene eller bærer kjente navn. Praktisk talt alle kommersielle underholdningsprodukter blir i dag blir lansert sammen med flere spin-offprodukter som gjensidig skal øke oppmerksomheten og inntektene. De mest vellykkede forsøkene kan skape voldsom etterspørsel, subkulturer, nye moter og trender.
Av nyere spinoffprodukter kan nevnes leketøy basert på den japanske tegnefilmserien Teenage Mutant Ninja Turtles fra 1990-tallet. På det meste utgjorde varer knyttet til denne serien bortimot 40 % av det samlede leketøysalget i USA. Seinere ble figurene fra dataspillet Pokemon en voldsom suksess over store deler av verden. Historiene fra Pokemon-universet bygger direkte på nettopp det å samle som hobby med utallige figurer og kort som kan kjøpes. Det amerikanske tegnefilmselskapet og underholdningskonsernet Walt Disney Company regner Mikke Mus og Ole Brumm blant sine største kommersielle merkenavn med en enorm mengde produkter knyttet til seg. Norske eksempler på populærkulturelle suksesser som har gitt mange spin-offprodukter, er barne-TV-serien Jul i blåfjell og forestillingene om Kaptein Sabeltann. Det selges således både CDer, blånisseluer og Sabeltann-brød i store mengder.
TV-serier som spin-off av andre serier.
Spin-off brukes også om TV-serier som etterfølger andre serier, det vil si at en eller flere rollefigurer fra den originale serien, der figurene opprinnelig ble skapt, videreføres i en ny serie. Et kjent eksempel på slike serier er den amerikanske underholdningsserien "Frasier", hvor hovedpersonen Frasier kom fra sitcom-serien "Cheers". Også "The Tortellis" har utgangspunkt i "Cheers". I Norge kan man nevne komiserien "Karl & Co" som er et spin-off-produkt fra "Mot i Brøstet" der Karl, som er en av hovedpersonene, får videreført sitt liv i en nye serie. Andre eksempler er den amerikanske såpeserien "The Colbys" som sprang midtveis ut av serien "Dynastiet", og som handlet mest om Colby-familien. 1970-talls-suksessen "MASH" fikk tre serier etter seg: "After MASH", "Trapper John, M.D." og "W*A*L*T*E*R".
Spin-off-serier har ofte hatt vanskeligheter med å oppnå samme suksess som den opprinnelige serien. Noen av de unntakene er spinn-offseriene fra "Cheers" til "Frasier", "JAG" til "NCIS", og den norske "Mot i Brøstet" til "Karl & Co".
Det er en mengde eksempler på spin-off fra film og TV der en utnytter populariteten til en annen film eller serie. Det lages for eksempel ofte spin-off-serier av populære tegnefilmer der enkeltfigurer eller varianter av dem, for eksempel som «barn», kan få egne serier. Det gjelder for eksempel Scooby Doo, Familien Flint og filmer med ulike Disneyfigurer. Tegneserien Smurfene var opprinnelig en spin-off fra serien "Johan og Pellevin". De norske barnefilmene om "Olsenbanden junior" er en spin-off av filmkomediene om "Olsenbanden", filmer som opprinnelig er danske, men har kommet i nasjonale varianter i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland. Filmatiseringer av bøker og tegneserier, kinofilmversjoner av populære TV-serier og oppfølgere av kommersielle filmsuksesser kalles innen litteraturen for adaptasjon, selv om de gjerne kan betraktes som spin-off.
Andre spin-off-serier.
Tegneserien om Smurfene bygger på bifigurer i andre tegneserier.


Robert Stoltenberg.
Robert Stoltenberg (født 17. april 1965 i Fetsund) er en norsk skuespiller og komiker som er kjent for sine allsidige roller i komi-serien "Borettslaget".
Stoltenberg startet i 1981 i "Båndverkstedet" i "Etter skoletid" og fortsatte i Ungdommens radioavis allerede sytten år gammel. Derfra ble det P2`s Morgenradio og "Midt i Trafikken". Etter det tok han historie grunnfag på Blindern og etter det dro han til Lillehammer for å ta TV-regissør utdanning. Stoltenberg har hatt regien på et 60-talls promotion-filmer for NRK fjernsynet samt produsert blant annet Midt i smørøyet, Newton og dramaserier.
Stoltenberg opptrådte på TV så tidlig som i 1990. Det var som programleder i popmusikkprogrammet "Panorama" sammen med sin tvillingbror, Harald Stoltenberg på NRK.
Priser.
Under Gullruten 2002 gjorde Stoltenberg nærmest rent bord. I tillegg til den ærefulle publikumsprisen folkets TV-favoritt, tok han prisene for årets nyskaper og beste mannlige skuespiller, alle for sin innsats i "Borettslaget". Selve programmet ble kåret til beste humorprogram/satire. Han vant dessuten klassen beste mannlige revy- og komedieartist under Komiprisen 2002.
Annet.
Har utdannelse fra blant annet Lillestrøm videregående skole, og det var den klassen han hadde med seg i Den store klassefesten.


Short story.
Short story er det samme som en novelle, men skrevet av en amerikansk forfatter og opprinnelig tilpasset 1920-årenes layout- og trykkemetoder. Magasinformatet dengang krevde at historien ikke måtte være for lang, og heller ikke for kort.
En for lang short story krevde at magasinet måtte utvides med hele 8 sider, og tape penger på at utsalgsprisen måtte være stabil. Forfatteren fikk hjelp til å kutte ned ved behov. Setteren var av og til den som måtte skjære fordi der var for mange lange ord i storyen.
Var den kort, måtte den helst være skikkelig kort for å kunne trykkes sammen med andre kortere innlegg.


Joe Adamov.
Joe Adamov (Иосиф Адамов – Iosif Adamov) (født 7. januar 1920 – død desember 2005) var en russisk journalist og programleder i Radio Moskva og i dets etterfølger Voice of Russia i tilsammen 60 år. Han var av armensk herkomst, og født i Batumi i Georgia. Han bodde det meste av livet i Moskva. Hans død ble rapportert på radiostasjonen Voice of Russia sin engelskspråklige nyhetsbulletin 12. desember 2005, men verken denne eller kommende nekrologer gav en konkret dødsdato.
Adamov snakket flytende engelsk med nøytral amerikansk aksent. Dette bidro til at han fikk jobb som programleder i Radio Moskva i 1942. Her ble han best kjent for å lede programmet "Moscow Mailbag", der spørsmål fra lytterne om Sovjetunionen og Russland ble besvart. Gjennom den kalde krigen studente vestlig etterretning dette programmet på lik linje med øvrige programmer fra Radio Moskva, noe sovjetiske myndigheter var vel vitende om. Adamov presenterte programmet fra 1957 til like før hans død, da helseproblemer gjorde at han måtte droppe radiojobbingen. Radioprogrammet fortsatte imidlertid med ny programledelse.
I jobben som journalist og programleder i Radio Moskva fikk Adamov anledning til å intervjue mange vestlige politikere og journalister, som blant annet Dwight D. Eisenhower, Eleanor Roosevelt, Walter Cronkite og Larry King.
Adamov var offisiell oversetter under rettssaken mot Gary Powers, piloten av et U2fly som ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960.


Vasily Strelnikov.
Vasily Strelnikov (russisk: "Василий Стрельников", også kjent som "друг агрессивно-прогрессивной молодёжи") (født 14. mai 1962 i New York) er en kjent New York-født russisk VJ, mest kjent hos Boomerang Generation som stemmen bak MTV Russia i perioden 1998-2002. Han var på høyden av sin popularitet med morgenprogrammet "Weekend's Whim" ("Викендный Каприз").
Hans far, Boris Strelnikov, var en kjent sovjetisk journalist som i mange år jobbet som korrespondent for Pravda i USA. Vasily har derfor både russisk og amerikansk statsborgerskap.
Han begynte sin radiokarriere som hallomann på 1980-tallet i Radio Moscow World Service. Etter hvert ble han radiovert for "Listeners Request Club", som ble et av stasjonens mest populære program, i hovedsak på grunn av programmets uformelle stil, i sterk kontrast til de øvrige programmene.


Lionel Hampton.
Lionel Hampton på besøk i det hvite hus 30. Juni 2001
Lionel Leo «Hamp» Hampton (født 20. april 1908 i Louisville, Kentucky, død 31. august 2002) var en amerikansk jazzmusiker, komponist og bandleder.
Hans karriere startet som trommeslager i Chicago (1916) og Los Angeles (1925), der han på «New Cotton Club» spilte med Louis Armstrong; under opptak med Armstrong gikk Hampton (som en av de første innen jazz) over til
vibrafon (1930). I New York City ble han nasjonalt kjent som medlem i Benny Goodman Quartet (1936–40).
Hans eget «L.H. Orchestra» (1940–46) huset jazzstorheter som
Illinois Jacquet, Cat Anderson, Dexter Gordon, Art Farmer, Clifford Brown, Fats Navarro, Clark Terry, Quincy Jones, Charles Mingus, Wes Montgomery, samt vokalister som Joe Williams, Dinah Washington, Betty Carter og Aretha Franklin.
Han skrev over to hundre komposisjoner, den mest kjente er "Flying home" (1939) som var orkesterets signaturmelodi, "Hey bab-ba-rebop" og symfoniske verk som "King David suite".
Universitetet i Idaho etablerte «L.H. School of Music» (1987).


State of the art.
State of the art betegner det ypperste en kan få fram i gjeldende tidsperiode, innen konstruksjon av tekniske apparater.
"Art" refererer til ingeniørkunst. Det produkt som krever tittelen, må inneholde en kombinasjon av de mest avanserte tekniske løsninger som er tilgjengelig, kombinert med driftssikkerhet og utsøkt design.
Produkter som i dag er i konkurranse om tittelen er i bransjer som stereo, TV og kommunikasjon. State of the Art PCer er oftest selvbygd av entusiaster og må skiftes komponenter i stadig vekk.


Johan Sara.
Johan Sara jr. (født 1963 i Kautokeino og oppvokst i Alta) er en samisk musiker (gitar og joik) og en sentral samisk komponist, produsent, lærer, arrangør, skuespiller og utøver av samtidsmusikk med røtter i samisk tradisjon. Han har studert klassisk gitar ved Musikkonservatoriet i Tromsø, samt musikkpedagogikk, og har undervist ved Samisk høgskole i Kautokeino. Sara jr. leder «J.S. & Group», som ga ut "Ovcci vuomi ovtta veaiggis" (DAT, 1995).
Med ny besetning (Geir Lysne blås, Knut Aalefjær tromme, Erik Halvorsen tangent) utkom "Boska" (DAT, 2003), med et musikkuttrykk beskrevet som punk-joik-jazz. Den neste plata heter "Orvoš" (2009) fra Johan Sara jr. Group.
Orkesteret har en omfattende turnéliste internasjonalt. I 2010 turnerte han i Japan der han spilte for utsolgte hus i Osaka og Tokyo, hvor han skulle holde tilsammen fire konserter. Sommeren 2011 spilte han på Roskildefestivalen, der han høstet massiv applaus fra et oppløftet festivalpublikum, for sin oppjazzede joik med et band bestående av blant andre Terje Johannessen. Samme år ble også tildelt Edvardprisen 2011, fra TONO, for albumet "Transmission – Rievdadus" i åpen klasse, under Ultimafestivalen. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Lydlandskap med naturlyder, stemmer, pust og sporadiske tunge rytmelenker smelter sammen til spennende musikk. Den er uforutsigbar, Johan Sara jr inviterer oss med på en reise, og vi vil gjerne følge med. Fra det minimalistiske til det store episke, alt med forankring i noe vi alle kan kjenne oss igjen i – nemlig røttene våre».
Sara jr. har også skrevet musikk for radio og teater, sist for Hålogaland Teater ("Idag og i morgen", 2005).


The Holiday.
"The Holiday" er en romantisk komedie fra 2006, regissert av Nancy Meyers og med Cameron Diaz, Kate Winslet, Jude Law og Jack Black i hovedrollene.
Handling.
Amanda Woods (Cameron Diaz) eier et lovende reklamefirma som produserer filmtrailere i California, mens Iris Simpkins (Kate Winslet) skriver en bryllupsspalte i "Daily Telegraph" i London. Selv om de bor på hver sin side av kloden er de begge på samme sted i livet, og bestemmer seg for å ta en pause fra mennene i livene sine.
Amanda oppdager tilfeldigvis at Iris har lagt ut huset sitt på en internettside som spesialiserer seg på husbytte, og de to bestemmer seg for å bytte hus i to uker i juleferien.
Iris lander i Los Angeles på en varm dag, og kun kort tid etter at hun har ankommet Amandas hus blir hun venn med Arthur og Miles, to filmpersonligheter.
Amanda lander på sin side i London, der været er alt annet enn varmt. Ikke lenge etter at hun har flyttet inn i huset til Iris kommer Graham, Iris' bror, på besøk. De to blir etterhvert svært gode venner.


Arealvekt.
Arealvekt er definert som "masse pr flateenhet". Standard SI enhet angis i kilogram pr kvadratmeter (kg/m²).
Bruk.
Betegnelsen brukes vanligvis i sammenhenger hvor massen til en flate varierer lite, men er av stor interesse. For eksempel mye brukt for å beskrive massen av pansermaterialer eller tykkelsen til papir.


Bandhagen.
Bandhagen er en bydel i Söderort i Stockholm kommune, i bydelsområdet Enskede-Årsta-Vantör. Bydelen grenser til Högdalen, Stureby og Örby.
Bandhagens 50-tallssentrum med den tidstypiske sentrumhøyblokken i bakgrunnen.


NORMOVCON.
Norwegian Movement Control (NORMOVCON) var en norsk militær avdeling utplassert i Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Makedonia i årene 1992–1996. Avdelingen var en del av UNPROFOR (senere UNPF og UNCRO) og hadde ansvaret for transportkontroll. Hovedansvaret var flyplassene i Zagreb, Split, Sarajevo, Beograd og Skopje. I tillegg ble det utført transportkontroll i forbindelse med båt, bil og jernbane.
Hovedkvarteret ble i 1992 plassert i Sarajevo, men måtte senere flyttes til Pleso, en tidligere jugoslavisk militærleir ved flyplassen i Zagreb, på grunn av krigshandlingene.
NORMOVCON ble kjent i store deler av verden på grunn av sitt avdelingskontor på flyplassen i Sarajevo som etter hvert fikk tilnavnet «Maybe Airlines» på grunn av hyppige kanselleringer og svært usikre flytider.


Tankard.
Tankard er et thrash metal-band fra Tyskland. Bandet ble stiftet i Frankfurt i 1982 av klassekameratene Andreas Geremia, Axel Katzmann og Frank Thorwarth. Bandet gikk i starten under navnet Vortex, før de skiftet navn til Avenger. Senere skiftet de igjen navn til Tankard (på norsk: «ølkrus») etter å ha kommet over ordet i ordboka. Humor og alkohol er viktige elementer i imaget til Tankard og kaller blant annet musikken de spiller på spøk for «alcoholic metal». Deres første konsert ble holdt i et lokalt klasserom 28. mars 1983. Den originale bassisten Bernhard Rapprich ble tvunget til å forlate bandet av faren som ikke ønsket at han skulle henge sammen med upassende fulle ungdommer. Bandet smuglet bl.a. inn øl på skolekonsertene i melkekartonger ettersom det var forbudt med alkohol på skolens område.
2. januar 2007 spilte Tankard for første gang i Norge. Konserten ble holdt på «South of Heaven» på Betong (Chateau Neuf).


Masseeffekt.
Masseeffekten til et materiale angir arealvekten til et materiale sammenlignet med arealvekten til valset panserstål (RHA=Rolled Homogenous Armour).


VM i skiskyting 1959.
Det 2. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Courmayeur i Italia i 1959.
3 x 7,5 km stafett (uoffisielt).
Gjennomføringen av stafettkonkurransen ble endret. Denne gangen startet bare tre løpere, som gikk 7,5 km hver. Dette ble beholdt frem til stafetten ble offisiell distanse, i Garmisch-Partenkirchen 1966, da man gikk tilbake til å ha fire løpere på hvert lag.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1961.
Det 3. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Umeå i Sverige i 1961.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Holmestrandtunnelen.
Holmestrandtunnelen er en veitunnel utenfor Holmestrand i Vestfold. Tunnelen er 1862 meter lang, 9 meter bred og 4,75 meter høy (opp til lys og vifter i tunneltaket).
Holmestrandtunnelen ble åpnet 14. mai 1983 for å lede den tette biltrafikken på E18 utenom Holmestrand sentrum. I 2001 ble den nye E18 lagt i egen trasé lengre vest i fylket, og Holmestrandtunnelen er i dag en del av riksvei 313 som går mellom Helland i Re kommune og Gutu i Sande kommune. Daglig trafikkerer 700 biler gjennom tunnelen. Årlige vedlikeholdsutgifter er rundt 500 000 kroner.
På grunn av liten trafikk og høye vedlikeholdskostnader har det vært foreslått å bygge om tunnelen til blant annet byparkering, overnattingssted, museumslager og skitunnel.
Tunnelen er stengt for trafikk i hele 2012 og 2013, pga. Jernbaneverkets utbygging av ny jernbanetunnel gjennom Holmestrandsfjellet.


Hovind.
Hovind er et etternavn som stammer fra stedet Hovin i Ullensaker.
Hovind er en norrønt navn som antageligvis speiler tilbake på et geografisk sted som fungerte som et gudehov, hvor man ofret til gudene.
Kjente personer.
De mest kjente personene med Hovind som etternavn er orienteringsløperen Eirik Kamstrup Hovind, svømmeren Jørgen Hovind og håndballspilleren Anette Hovind Johansen.


VM i skiskyting 2000.
Det 35. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert 19. – 27. februar 2000 i Oslo (Holmenkollen).
Mesterskapets siste øvelse, herrestafetten, måtte avbrytes mens den pågikk på grunn av tykk tåke. Konkurransen ble avviklet 11. mars 2000 i Lahtis.
10 km sprint.
Dato: 19. februar 2000
12,5 km jaktstart.
Dato: 20. februar 2000
Fellesstart 15 km.
Dato: 26. februar 2000
20 km individuelt.
Dato: 23. februar 2000
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 11. mars 2000 i Lahtis
"(avbrutt 27. februar)"
7,5 km sprint.
Dato: 19. februar 2000
10 km jaktstart.
Dato: 20. februar 2000
Fellesstart 12,5 km.
Dato: 26. februar 2000
15 km individuelt.
Dato: 22. februar 2000
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 25. februar 2000
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Sebastian Larsson.
Sebastian Bengt Ulf Larsson (født 6. juni 1985 i Eskilstuna) er en svensk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Sunderland AFC.
Larsson er først og fremst offensiv midtbanespiller, men har noen få ganger spilt back. I 2001 gikk han fra sin moderklubb IFK Eskiltuna til Arsenal etter at en speider hadde sett han i en juniorlandskamp. 27. oktober 2004 debuterte han mot Manchester City i den engelske ligacupen. Sommeren 2005 signerte han en to-årig proffkontrakt. 1. februar 2006 debuterte han i Premier League som innbytter i kampen mot West Ham. Og nå har han flyttet Sunderland FC i Juli 2011.


Ancestors.
Ancestors er et R.A.C. (Rock Against Communism)-prosjekt fra Slovenia. Musikken er rå og upolert med en kraftig vokal. De har gitt ut platen "The Final Storm", og tekstene er sterkt inspirert av andre verdenskrig og Waffen-SS. Tekstene synges for det meste på slovensk, men er oversatt til engelsk i omslaget til platen. Omslaget inneholder også gamle bilder fra andre verdenskrig og Waffen-SS.


Maria Rita.
Maria Rita Mariano (født 9. september 1977 i São Paulo) er en brasiliansk sangerinne, datter av sangerinnen Elis Regina og kompositøren César Camargo Mariano.
Maria Rita begynte sin karriere i en alder av 24 år selv om hun ville synge siden hun var fjorten år gammel. Hennes mor, en berømt sangerinne i Brasil, sin karriere påvirket utsettelsen av Marias satsning.
Før hun ble en profesjonell sanger gjennomførte hun en utdannelse innen marketing- og latin-amerikanske studier ved Universitetet i New York. Hun hadde sin praksisperiode i et ungdomsmagasin.
Etter sine nylige suksesser har hun nå blitt en av de nye ikonene innen MPB. I etterkant av sin suksess og de internasjonale ambisjonene har kritikerene beskyldt henne for å imitere sin mors stil.
Maria Rita har vunnet den latinske Grammy prisen i tre kategorier, årets nykommer, beste MPB album og beste brasilianske låt.
Eksterne lenker.
Rita, Maria
Rita, Maria


Johan Koren Christie.
Johan Koren Christie (født 23. juli 1909, død 5. juli 1995) var en norsk generalmajor og flyingeniør som ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig.
Christie utdannet seg ved Hærens Flyveskole 1929-30 og utdannet seg deretter i flyteknikk ved Technische Hochschule Berlin/Charlottenburg.
Johan Koren Christie var sønn av professor Werner Hosewinckel Christie og Karen f. baronesse Wedel-Jarlsberg, bror av generalmajor Werner Christie (1917–2004) og far til tidligere helseminister Werner Christie (1949–).
Andre verdenskrig.
Da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940 oppholdt Christie seg i Sverige. Han tok seg inn i Norge, hvor han sluttet seg til de norske styrkene og deltok i kampene ved Kongsvinger. Etter at de norske styrkene i Sør-Norge hadde kapitulert, tok han seg via Sverige til Nord-Norge. Der ble han teknisk sjef for de norske flyvåpnene. Da også de norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte 7. juni 1940, var Johan Koren Christie blant de norske offiserene som fulgte kong Haakon VII til Storbritannia.
Under andre verdenskrig var Christie sentral i organiseringen av det norske flyvåpen i Storbritannia og utdanning av norske flyvere i Canada. Han ble først teknisk sjef ved den norske treningsleiren Little Norway i Canada. I 1941 ble han kalt til London, hvor han fikk ansvaret for å organisere de norske jagerskvadronene.
Christie hadde et sterkt ønske om å komme i aktiv tjeneste, og etter utdannelse begynte han i juni 1943 å fly i RAFs «Pathfinder Force», som markerte mål for britiske bombefly. Han fløy 45 tokter over Tyskland. Han avanserte til flight commander med oberstløytnants grad.
I 1944 ble Christie liaisonoffiser til Supreme Headquarters Allied Expeditionary Forces, og etterhvert ansvarlig for repatriering av fanger i tysk fangenskap og var involvert i forberedelsene til aksjonen med de hvite bussene.
Etter krigen hadde Christie en rekke fremtredende sivile og militære stillinger, hans siste stilling var sjef for Luftforsvarets forsyningskommando med generalmajors grad. I sin pensjonisttid engasjerte Christie seg i fredsarbeid og var blant annet aktiv i «Generaler og admiraler for fred».
Utmerkelser.
For sin innsats under krigen ble Christie dekorert med Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltakermedaljen med rosett, britiske Distinguished Service Order, Distinguished Flying Cross og Order of the British Empire.


Mariann Thomassen.
Mariann Thomassen (født 3. januar 1979 i Ålesund) er en norsk musiker og frontfigur i bandet Surferosa.
Thomassen flyttet litt rundt i sine yngre år før hun som 13-åring kom til Stryn. Der var hun med på å starte opp det lokale rockeverkstedet, og begynte i bandet "Frizzy". Bandet markerte seg ved å komme til landsmønstring i UKM samt deltakelse på en nasjonal rockemønstring.
Da Thomassen senere flyttet til Bø i Telemark for studier, møtte hun mange av de som nå er medlemmer i Surferosa. Hun ble vokalist for bandet i 2000 og en av de første spillejobbene var som support for Briskeby på Kroa i Bø. Hun ble etterhvert kjent for sin spesielle klesstil på scenen, samt sin kraftfulle stemme og utagerende stil. Hun og bandet har gitt ut tre album: "Shanghai my heart", "The Force" og "The Beat On The Street". Sistnevnte album fikk lunken mottakelse fra både VGs- og Dagbladets musikkanmeldere og gav det henholdsvis terningkast tre og to.
Høsten 2007 var hun en av de fire dommerne i talent-programmet Idol på TV 2, sammen med Asbjørn Slettemark, Benedicte Adrian og juryleder Jan Fredrik Karlsen.
Av utdanning har hun mellomfag Kultur og mediefag, Høgskolen i Bø.


Ian Stuart Black.
Ian Stuart Black (født 21. mars 1915 i London, England, død 13. oktober 1997 i England) var en manusforfatter som skrev historiene "The Savages", "The War Machines" (med Kit Pedler) og "The Macra Terror" for "Doctor Who" i 1965 og 1966. Han skrev også bøkene basert på historiene for Target Books.


Randy Piper.
Randy Piper (født 13. april 1956) er gitarist i det amerikanske heavy metal-bandet W.A.S.P. fra 1982–1986. Han sluttet i bandet og var en kort periode gitarist for Alice Cooper. Etter en Japan-turné med W.A.S.P. ble utstyret sendt hjem etter dem og Blackie Lawless beholdt alt utstyret så Randy Piper slet med å få lånt utstyr da han spilte for Alice Cooper. Piper fikk aldri dratt på turné med bandet, men jobbet litt med albumet "Constrictor" som ble utgitt i 1986. Etter dette startet han et eget prosjekt kalt Animal (også kjent som Randy Piper's Animal).


Shady Records.
Shady Records er et amerikansk plateselskap som spesialiserer seg på hip-hop musikk. Grunnleggeren av Shady Records, Eminem, startet sitt eget plateselskap under Interscope Records etter at han slapp ut "The Marshall Mathers LP". Sammen med sin manager, Paul Rosenberg, skapte Eminem plateselskapet sent i år 2000. Den mest suksessfulle artisten i Shady Records er Eminem, som også jobber i Dr. Dre's Aftermath Entertainment.


Surferosa.
"Surferosa" er et norsk pop- og rockeband som ble dannet i 2000.
Bandet beskrives som en synthbasert «thrashpop»-gruppe som sprang ut fra studentmiljøet i Bø i Telemark i 2000. Den 80-tallsinspirerte gruppen vant bandkonkurransen Zoom i 2001 og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge og England våren 2002. De fikk mye oppmerksomhet i media, ikke minst på grunn av vokalist Mariann Thomassen fra Stryn, hennes sterke scenepersonlighet og fargerike kostymer.
Deres debut-EP kom ut i 2002 og inneholdt den energiske låten «Lucky Lipstick». Gruppa albumdebuterte med "Shanghai My Heart" i 2003, og fikk flere radiohits. Samme år laget de all filmmusikken til spillefilmen "Bare Bea" hadde suksess med singelen «Saturday Night» fra filmen. I 2005 lanserte de sitt andre album, "The Force". Albumet skapte ikke like store salgstall som det forrige, men fikk relativt gode kritikker i pressen. Albumet blir regnet for å være mer modent enn det forrige og ikke fullt så kaotisk i sin stil
Surferosa har også spilt mye i Sverige og England og har i utlandet blitt sammenlignet med Blondie.
Navnet Surferosa er hentet fra en plate med Pixies som heter "Surfer Rosa" og kom ut i 1988.


Sound Blaster.
Sound Blaster-serien var lenge de facto-standarden for lyd på IBM PC-komatible datamaskiner. Skaperen av kortene var Creative Technology i Singapore, som også er kjent under navnet på sitt amerikanske datterselskap, Creative Labs.
Før Sound Blaster.
Creatives første lydkort het "Creative Music System" (C/MS) og ble utgitt i august 1987. Det hadde to kretser bygget rundt Philips SAA 1099, som sammen ga brukeren en polyfoni på 12 firkantbølger med stereolyd og noen støykanaler.
Det er også interessant å bemerke seg at disse brikkene ble omtalt i flere magasiner om elektronikk rundt om i verden. I mange år hadde Creative en tendes til å bruke komponenter som ikke var spesielt laget for sine produkter og bygge de rundt fabrikantenes referansedesign. De integrerte kretsene hadde hvitt eller svart papir som dekte toppen og dermed identiteten på disse brikkene. På C/MS-kortet var Philips sine brikker dekt med hvitt papir hvor det fiktive navnet "CMS-301" var skrevet. Deler som Creative selv har laget er nummerert med bokstavene CT og et nummer.
Overraskende hadde kortet også en 40 pinns PGA-brikke laget av Creative med "CT 1302A CTLP 8708" silketrykket. Den så akkurat ut som den digitale signalprosessoren på Sound Blaster, som ble utgitt senere. Den ble antagelig brukt til å automatisere noen av operasjonene på kortet, slik som kontrollering av modulasjonskurvene.
I 1988 solgte Creative C/MS gjennom RadioShack under navnet "Game Blaster". Disse to kortene er identiske og Creative forandret ikke en gang merkene eller navnene på programmene som fulgte med kortet.
Sound Blaster.
Det første kortet med navnet "Sound Blaster" kom i november 1989. Senere fulgte blant annet "Sound Blaster Pro", "Sound Blaster 16", "Sound Blaster AWE32" og "Sound Blaster AWE64". Dagens "Sound Blaster"-kortserie heter "X-Fi".


Skógafoss.
Skógafoss er et 25 m bredt og 60 m høgt fossefall ca. 5 km vest for Skógar og sør for Eyjafjallajökull på Sør-Island. Fossen som er en av Islands vakreste, ble fredet i 1987. Sagnet sier at landnåmsmannen Þrasi Þórólfsson gjemte en gullkiste bak fossen.


Gianfranco Zola.
Gianfranco Zola (født 5. juli 1966 i Olienia på Sardinia) er en italiensk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener. Han er for tiden trener og manager for Watford i engelske Football League Championship.
Han mistet etter avslutningen av sesongen 2009-2010 trenerjobben i den engelske Premier League-klubben West Ham United FC etter drøye to år i stillingen.
Spillerkarriere.
I 1984 signerte han en proffkontrakt med det sardinske laget Nuorese. Fem år etter signerte han for Napoli og samme år debuterte han i Serie A. I 1991 overtok han den legendariske drakt nummer 10. I 1993 ble han solgt til Parma FC der han vant UEFA-Cupen, og kom på andreplass i både Serie A og Coppa Italia.
Chelsea FC.
I november 1996 ble Zola solgt til Chelsea FC for 4,5 millioner britiske pund som en av flere utenlandske spillere av manager Ruud Gullit.
I Chelsea FC var han kjent som en «magiker» og en spiller som alltid var farlig på frispark.
I 1997 ble han kåret til den beste spilleren i England av de andre spillerne. Han var den første spilleren som noen gang har vunnet denne prisen uten å ha spilt en hel sesong i FA Premier League, Zola var den første spilleren i Chelsea som vant denne prisen.
Gianfranco Zola ble i 2006 æresmedlem av Storbritannia.
Zola ble også kåret av Chelsea FCs supportere som den beste spilleren i Chelsea FC gjennom tidene.
Cagliari Calcio.
I 2003 dro Zola til Cagliari. Like etter at Zola ble solgt prøvde Roman Abramovitsj å kjøpe tilbake Zola. Da budet ble avslått prøvde Roman Abramovitsj å kjøpe hele Cagliari. Hans bud ble avslått. Zola var en av hovedgrunnene til at Cagliari rykket opp. Zola ble et år til i klubben før han la opp.
Hans trøye nummer 10 ble fredet i Cagliari. Chelsea FC freder ikke trøyenumre, men ingen har blitt tildelt hans trøye nummer 25 etter at han dro.
West Ham United.
I september 2008 ble det bekreftet at Zola tok over managerstillingen etter Alan Curbishley i West Ham United. Den 11. mai 2010 ble det bekreftet at ledelsen av West Ham United hadde avskjediget ham.
Watford.
Juli 2012 signerte Zola en kontrakt med den engelske Championship-klubben Watford. Kontrakten strekker seg over to år.


Bernt H. Lund.
Bernt Henrik Lund, (født 14. august 1924, i Aker (nå Oslo) er tidligere offentlig tjenestemann, embetsmann og diplomat.
Lund tok examen artium i 1942 og ble samme år arrestert for illegal avisvirksomhet. Ble satt på på Grini og deretter sendt til Sachsenhausen hvor han satt frem til frigjøringen i 1945. Etter krigen, studerte han statsvitenskap ved universitetet i Stockholm, med pol.mag.-eksamen i 1949.
Fra 1963 til 1967 ved Norges Kommunal- og Sosialskole som lektor, senere rektor.
Medlem av Oslo bystyre 1956–67, fra 1960 også av formannskapet. Han ledet også flere kommunale styrer og utvalg, bl.a. Oslo skolestyre 1964–67.
Fra 1967 kommunal administrator; sykehusrådmann i Oslo 1967–69, finansrådmann 1970–85.
Fra 1985 statlig embetsmann; Departementråd i Departementet for Utviklingshjelp 1985–89 og spesialråd for bistand i Utenriksdepartementet 1990. da han ble utnevnt til ambassadør og NORADs stedlige representant i Namibia.
Bernt H. Lund har mottatt en rekke ordener og utmerkelser i Norge og utlandet. Han er bl.a. kommandør av Dannebrogordenen, den svenske Nordstjärneorden, Finlands Lejons orden, Islands Falkeorden og Order of the British Empire, og han har mottatt St. Hallvard-medaljen fra Oslo kommune og Venstres miljøpris.
Bernt H. Lund er sønn av Diderich H. Lund


Skagerak Arena.
Skagerak Arena er Odd Grenlands hjemmebane. Den ligger samme sted som Odd Stadion lå, men selve banen er snudd 90 grader og naturgresset er erstattet med kunstgress. Skagerak Energi har kjøpt rettighetene som generalsponsor.
Prosjektet ble lansert etter sesongslutt 2005. Anlegget ble, på tross av motstand fra enkelte naboer, vedtatt bygd høsten 2006. Demonteringen av Odd Stadion ble påbegynt 13. november. Ny tippeligakontrakt var da sikret, etter at Bryne ble slått i kvalifiseringskampene. Stadionet var klart til 2. serierunde 15. april 2007, da Odd tok imot Lillestrøm. Da var bare den ene kortsiden og nedre del av den vestre langsiden klar.
Tribunefasilitetene ble gradvis ferdigstilt, og var klar til sesongen 2008. Det er også planer om å bygge i hjørnene av arenaen, men dette er foreløpig ikke realisert. Næringsbygg på utsiden av tribuneanlegg er heller ikke ferdigstilt.
Anlegget blir også brukt som konsertarena, og Elton John spilte på Skagerak Arena den 20. juni 2009.
Stadion sto helt ferdig bygd sesongen 2011. Da var den offisielt ferdig, og det var en stor seremoni rett før avspark på eget gress.
Panoramabilde av Skagerak Arena, sett fra den gamle hovedtribunen i nord.


Wanda Maria Heger.
Wanda Maria Heger (født 9. mars 1921 i Kristiania) er en norsk sosionom. For innsatsen for norske fanger i Tyskland under andre verdenskrig har hun mottatt en rekke utmerkelser.
Barndom og familieforhold.
Wanda Heger var datter av Anna Cathrina Holst og høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort. Hun vokste opp på Bessum i Oslo.
Farmor til Wanda Heger kom fra Tyskland og tilhørte en adelsslekt med store jordeiendommer. Begge søstrene til faren Johan Bernhard Hjort var gift med tyske grever. Den ene greven, Rüdiger von der Goltz, hadde en høy stilling i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.
Sommeren 1939 tilbrakte Wanda hos familie i Tyskland.
Arrestasjon og sivilinternering.
Faren var en av grunnleggerne av Nasjonal Samling, men brøt med partiet i 1936. Da krigen kom i 1940 markerte han seg som en motstander av det nye styret. I en artikkel "Norsk syn på statsrettens utvikling i Norge", publisert i Norsk Retstidende i september 1941, hevdet han blant annet at statssuvereniteten måtte utgå fra folket selv, underforstått at Nasjonal Samling bare styrte ved hjelp av okkupasjonsmakten. Han ble arrestert 21.oktober 1941.
Etter et kort opphold for Johan Bernhard Hjort på Grini, ble hele familien sivilinternert i Tyskland i 1942. De ble plassert i et slott tilhørende farens fetter, i landsbyen Gross Kreutz, vest for Berlin. Wanda var da 21 år. Sammen med foreldrene var også søskene Johan (20), Peter (18), Helge (15), Kirsti (11) og Haldis (2).
Hjelpearbeid for fanger.
Med utgangspunkt i det nye hjemmet i Gross Kreutz bygde familien opp et utstrakt hjelpearbeid for norske fanger i konsentrasjonsleirer i Tyskland, med Wanda Heger som sentral drivkraft. I starten var det fanger i Sachsenhausen som fikk glede av matpakker fra familien, men etter hvert omfattet arbeidet også leirene Ravensbrück og Natzweiler.
Like viktig som hjelpen med mat var arbeidet med å kartlegge norske fanger i Tyskland, med informasjon om blant annet leir og fangenummer. Informasjonen ble formidlet til familier i Norge gjennom vanlig postkorrespondanse. I tillegg ble det sendt navnelister og annen informasjon til kontakter i det internasjonale Røde Kors og til de norske sjømannsprestene i Hamburg. Den svenske legasjonen i Berlin hjalp også til med at opplysninger ble videreformidlet til den norske legasjonen i Sverige, trass i at dette egentlig var i strid med svensk nøytralitet.
Maten som ble brakt til fangene var først framskaffet lokalt i Gross Kreutz, men fra sommeren 1943 ble det også knyttet kontakt med Borgild Hammerich i København, lederen for den danske hjelpen til Norge. Gjennom illegale kontakter ble det sendt pakker av mat fra Danmark, via båt til Stettin. Danskepakkene ble hentet av Wanda og andre i fra miljøet i Gross Kreutz og videreformidlet til fangeleirene. I tillegg til mat ble også livsviktig medisin brakt inn i leirene. Transporten av mat og medisiner, og leveringene til leirene, ble hele tiden gjennomført med stor risiko for alle involverte.
Etter et opphold i Sachsenhausen ble Didrik Arup Seip sammen med sin familie også sivilinternert, og bosatte seg etter kort tid i Gross Kreutz. Seip-familien deltok ivrig i hjelparbeidet.
I boka "Hver fredag foran porten" forteller Wanda Heger om oppholder og arbeidet for fangene i Tyskland. Boka er skrevet i samarbeid med Guri Hjeltnes og vant første plass i Gyldendals konkurranse for beste dokumentarroman i 1984.
Møte med Bjørn Heger.
En av de første fangene Wanda møtte i Sachsenhausen var Bjørn Heger. Han var arrestert på grensen til Sverige, under forsøk på å flykte fra Norge. Sommeren 1943 ble han frigitt fra fangenskap, under vilkår at av at skulle arbeide i Leipzig på et sykehus for østeuropeere. Etter at Leipzig var ødelagt av bombing fikk Bjørn Heger fra nyttår 1944 bosette seg i Gross Kreutz. Der ble han en viktig bidragsyter til fangearbeidet. Etter fredsslutningen giftet Wanda og Bjørn seg i Hamburg i 1945.
De hvite bussene.
Da krigen nærmet seg slutten var det en reell frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert, og både i London og i Stockholm vurderte en tiltak for å redde ut fanger. De allierte ville ha samlede tiltak for alle fangene, mens miljøet i Gross Kreutz var redd for at dette kunne føre til at hjelpen kom for sent. Gjennom aktiv korrespondanse bidro miljøet både med faktainformasjon og med sin vurdering av situasjonen. Wanda Heger hadde også et møte med grev Folke Bernadotte i Berlin.
Grev Bernadotte greide i første omgang å oppnå at alle nordmenn og dansker i tysk fangenskap skulle samles i en leir, Neuengamme. Ideen til dette kom fra Bjørn Heger. Redningsaksjonen ble gjennomført i regi av svensk Røde Kors, og aksjonen er i ettertid omtalt som De hvite bussene. Et stort antall kjøretøy malt hvite med Røde Kors-merker ble brukt til å samle fanger og transportere disse til Neuengamme. Navnelisten fra Gross Kreutz spilte en stor rolle i oppsamlingen av fanger. Både Wanda og Bjørn tok aktiv del i å lete opp fanger og sørge for at de kom med i transporten. Omlag 6000 norske og danske fanger ble i løpet av mars og april 1945 samlet i Neuengamme.
Fra Neuengamme ble de norske fangene transportert til Ramlösa i Sverige.
Krigsavslutning.
Etter fredsslutningen arbeidet Wanda Heger i "Norwegian Relief Corps" i Tyskland, med løytnants grad. Oppgavene var å finne norske fanger som enda var igjen i Tyskland og å få disse hjem. Høsten 1945 reiste Wanda og Bjørn selv hjem til Norge.
Etter krigen.
På 1960-tallet utdannet Wanda Heger seg til sosionom og arbeidet deretter for kvinnelige fanger ved Bredtveit fengsel. Hun ble senere daglig leder for Kriminalomsorg i frihet.
Wanda Heger var sekretær i regjeringens Rådgivende utvalg i krigspesjoneringssaker, fram til 1.januar 2006, da utvalget ble nedlagt.
Forfatteren Anders Heger er sønn til Wanda Heger.
Utmerkelser.
For sitt arbeid for de norske fangene i Tyskland har Heger fått en rekke utmerkelser. I 1985 ble hun sammen Bjørn Heger utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Samme år fikk Wanda Heger Torstein Dales minnepris, den høyeste utmerkelse i Norges Røde Kors.
I 1985 ble Wanda Heger også tildelt Kontreadmiral Carl Hammerichs minnelegat.


Boogie.
Boogie og boogierock er en musikksjanger med klare referanser til rock'n roll, blues og rhythm and blues. Boogie kjennetegnes av at rytmen har shuffle-preg, og tempoet må ikke være sakte. Norske Backstreet Girls spiller boogierock, mens internasjonalt er Status Quo mest kjent for denne musikken. Det er ikke klare grenser mellom boogie og annen rock'n roll, og artister som Rolling Stones, The Shadows, ZZ Top, DC og Fleetwood Mac har gjort innspillinger med boogie-preg. Chuck Berry vil av noen regnes som grunnleggeren av sjangeren, og "Johnny B. Goode" er kanskje den ultimate boogierock-låta. Blant annet har George Thorgood og Johnny Winther har spilt inn versjoner av Johnny B. Goode.


Kristin Herrera.
Kristin Herrera (født 21. februar 1989 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne av meksikansk og puertoricansk avstamning. Hun er kjent for å ha spilt «Dana Cruz» i Nickelodeon-programmet "Zoey 101".
Eksterne lenker.
Herrera, Kristin


Gulltorner.
Gulltorner ("Ulex") er en slekt med omkring 20 arter med eviggrønne busker i erteblomstfamilien. Gulltorner er opprinnelig fra Vest-Europa og nordvest i Afrika, med det største artsmangfoldet på Iberia.
Gulltorner er nært beslektet med gyvler og ginster, og har som dem grønne stammer og ganske små blader, men skiller seg fra to andre slektene ved å være ekstremt tornete, med blader som er modifiserte til 1-4 cm lange torner. Alle artene har gule blomster, noen med en svært lang blomstersesong.
Den mest kjente arten er gulltorn ("Ulex europaeus"), den eneste arten som er viltvoksende i det meste av Vest-Europa, hvor den vokser på solrike steder, med som regel tørr sandholdig jord.


Deflagrasjon.
Deflagrasjon er det samme som forbrenning av et eksplosiv (krutt), det vil si at omsetningen skjer ved varmeoverføring fra sjikt til sjikt vinkelrett på overflaten til eksplosivet (Pioberts lov). Ved deflagrasjon er forbrenningshastigheten lavere enn lydfarten til stoffet. Forbrenningshastigheten vil variere mellom ulike eksplosiver, temperaturer og trykk. Forbrennigshastigheten øker med trykket, da større trykk gjør at varmeoverføringen går raskere. For eksempel kan kanonkrutt ha en forbrenningshastighet lik 5 mm/s i friluft, mens den i kanonens brennkammer kan bli 100 ganger så høy.
Alternativet til deflagrasjon er detonasjon.


Detonasjon.
Detonasjon er omsetning av et eksplosiv ved en kraftig trykkbølge som forplanter seg med overlydsfart gjennom stoffet. Hastigheten til sjokkbølgen (detonasjonshastigheten) varierer mellom ca 1500 og ca 9000 m/s.
Ved avsetning av et eksplosiv produseres gass med meget høy temperatur og trykk. Dette gir gasspartiklene kolossale hastigheter. Disse støter med full kraft mot sprengstoffets molekyler og slår disse istykker. Dermed avgis mer energi og en hurtig detonasjonskjedereaksjon er i gang.
Hvorvidt eksplosivet omsettes ved detonasjon eller deflagrasjon(langsom forbrenning) bestemmes av "eksplosivets egenskaper", "initeringsmåte", "sprengstoffmengde" og "atmosfæren" rundt. For eksempel hvis man antenner Comp C4 (vanlig militært sprengstoff) med flamme, vil det bare brenne svakt.
Alle eksplosiver må kunne forbrenne uten tilførsel av ekstra surstoff. «Kanonkrutt» brenner ofte like godt under vann. Langsom forbrenning kan skyldes overskudd av surstoff eller nitrogen i vanlig luft, hvis det ikke skyldes manglende mulighet for trykkstigning i åpent rom.


Erik Colban.
Erik Andreas Colban (født 18. oktober 1876 i Christiania, død 28. mars 1956 i Oslo) var en norsk diplomat. Colban hadde flere viktige stillinger innen norsk diplomati; spesielt bør nevnes posten som norsk ambassadør i London før og under andre verdenskrig. Colban arbeidet også for Folkeforbundet og etter andre verdenskrig for FN.
Bakgrunn.
Colban var sønn av kaptein Erik Andreas Colban og Caroline Emilie Biermann. Han tok i 1895 examen artium og begynte deretter studier i juss, som han fullførte med graden cand.jur. i 1899. Etter endt utdannelse gjennomførte Colban 1905–1906 studieopphold i utlandet.
Colban ble i 1911 gift med Karen Marie Holter. Parets sønn fikk også navnet Erik Andreas Colban, gikk inn i diplomatiet og ble ambassadør som sin far.
Virke.
Colban startet sin yrkeskarriere som edsvoren fullmektig i Romsdal, der han arbeidet 1899 til 1900.
I 1900 ble han overrettssakfører.
Fra 1903 til 1905 arbeidet Colban i utenriksavdelingen i Handelsdepartementet, før han i 1905 begynte i Utenriksdepartementet.
Den første posteringen utenlands kom i 1905, da Colban først ble attaché i Paris og året etter ble konstituert visekonsul i Le Havre. I 1907 vendte Colban hjem til Norge for å bli byråsjef i Utenriksdepartementet. Han var fra 1908 til 1911 legasjonssekretær i Stockholm. Deretter var han generalkonsul i Rio de Janeiro i årene 1911 til 1916. Fra 1916 til 1918 arbeidet Colban som handelspolitisk agent i Oslo og London.
Colban fikk i 1918 avskjed fra Utenriksdepartementet for å tiltre stillingen som direktør i Folkeforbundet. Han arbeidet der i forbundets generalsekratariatet, og var direktør for administrative kommisjoner og arbeidet med spørsmål knyttet til minoritetsbefolkninger. Han satt i denne stillingen til 1927 da han ble direktør i avrustningsavdelingen i Folkeforbundet.
I 1930 gikk Colban tilbake til norsk utenrikstjeneste. Han var fra 1930 til 1934 minister i Paris, deretter minister i London fra 1934 til 1942. Colban var fra 1930 til 1934 også sendemann i Brussel, fra 1931 til 1934 også i Luxembourg. I 1942 ble han Norges ambassadør i London, en post han hadde til 1946. Under den andre verdenskrig hadde Colban mange viktige oppdrag for den norske regjeringen i London.
Etter krigen deltok Colban i norske delegasjoner ved flere internasjonale forhandlinger om handelsspørsmål. Colban var også engasjert i arbeid tilknyttet De forente nasjoner. Han ledet den norske delegasjonen som deltok i forberedelsene til opprettelsen av FN og deltok som norsk delegat i den første generalforsamlingen. I årene 1948–1950 representerte Colban FNs generalsekretær i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir.
Colban utga i 1952 sine memoarer om sitt virke som diplomat i boken "Femti år" (Oslo: Aschehoug).
Utmerkelser.
Colban mottok en rekke ordener og andre utmerkelser for sitt virke. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1912, forfremmet til kommandør med stjerne i 1931 og tildelt storkors i 1946 «for fortjenstfullt virke i sitt embede under krigen». Colban var kommandør av Dannebrogordenen og mottager av Kong Christian Xs frihetsmedalje. Han var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen. Colban ble hedret med storkors av den britiske Vikctoriaordenen og ble dekorert med Georg Vs jubileumsmedalje og Georg VIs kroningsmedalje. Colban var innehaver av storkors av den belgiske Kroneordenen. Han var storoffiser av den franske Æreslegionen. Colban ble hedret med storkors av de luxembourgske Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden og Eikekroneordenen. Han var innehaver av 3. klasse av den japanske Den hellige skatts orden og 3. klasse av den iranske Solens og løvens orden.


Steinkløvere.
Steinkløvere ("Melilotus") er en planteslekt i erteblomstfamilien. Slekten inneholder omkring 20 arter, og er opprinnelig fra Europa og Asia, men er nå spredt verden rundt.
Tre arter er viktige i landbruket: hvitsteinkløver ("Melilotus alba"), legesteinkløver ("Melilotus officinalis") og orientsteinkløver ("Melilotus indicus").


Turn.
Turn er en idrett som omfatter ulike øvelser, der flere bygger på øvelser brukt i antikkens Hellas. Blant dagens turnapparater kan for eksempel bøylehesten føres direkte tilbake til klassisk tid da det var tørrtreningsapparat for voligering. Ringer (romerringer) skal stamme fra romertiden. Konkurranseturn i dag har seks øvelser for menn og fire øvelser for kvinner (se under). Turn er den første idretten som ble organisert i et eget forbund i Norge.
Turn har vært en OL-øvelse siden de moderne lekene ble arrangert første gang i 1896.
Norges eldste idrettslag, Christiania Turnforening som ble etablert i 1855, organiserte turn fra begynnelsen. Turnidretten organiseres i dag gjennom Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF), som er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. NGTF organiserer også rytmisk gymnastikk, troppsgymnastikk, trampoline og gymnastikkhjul.
Historie.
For de gamle grekerne var fysisk trening viktig, og alle greske byer hadde et gymnasium/gymnastikkhall, en gårdsplass for sprangridning, løping og bryting. På samme måte som Romerriket hevet seg, ga gresk gymnastikk mulighet til militær trening. Romerne, for eksempel introduserte trehesten. 393 e.kr avskaffet keiseren Theodosius de olympiske leker, som da hadde blitt ødelagt, og turning sammen med andre idretter ble avvist. Senere, var kristendommen, med sin middelalderske tro på menneskekroppen, en ødeleggende effekt på turningen. I århundrer var turn alt, men glemt.
På sekstenhundretallet skrev Girolamo Mercuriale fra Italia De Arte Gymnastica, der han tok sine studier av holdninger til antikk for kosthold, mosjon og hygiene og bruk av naturlige metoder for kurering av sykdom. Med sine forklaringer om prinsippene for fysioterapi, De Arte Gymnastica anses som den første boken for sportsmedisin. Boken inneholder læring om hvordan man får og beholder en god helse.
På slutten atten og tidlig i det nittende århundre, kom to foregangsmenn – Johann Friedrich GutsMuhts (1759 – 1839) og Friedrich Ludwig Jahn (1778 – 1852) – disse to opprettet øvelser for gutter og unge menn i apparater, til slutt ble dette til det som regnes som moderne turn. Spesielt Jahn laget tidlige modeller av svingstang, dameskranke og hopp/hest.
Ved slutten av det attende århundre, var konkurranser med herreturn populære nok til å bli inkludert i de første "moderne" OL i 1896. Men fra da av til tidlig på 1950-tallet ble det gjort endringer i både nasjonale og internasjonale konkurranser, samlet under tittelen turn, som ville virke merkelige for dagens publikum, blant annet: synkronisert lag i frittstående med taktmessig kroppsøving, tau klatring, høydehopp, løping, horisontale stige osv. I løpet av 1920-tallet, ble kvinner organisert og de deltok i turnhendelser, og den første kvinnelige olympiske konkurranse ble holdt. Det var kun synkronisert taktmessig kroppsøving. Det ble holdt i 1928 under lekende i Amsterdam.
I løpet av 1954 ble OL-apparater og arrangementer for både menn og kvinner standardisert i moderne format. Og enhetlig graderinger og strukturer (inkludert et poengsystem fra 1 til 10) ble avtalt. På dette tidspunktet forbløffet sovjetiske turnutøvere verden med svært disiplinerte og vanskelig utførelser som fortsatt å inspirerer og som stadig utvikler seg.
Det nye mediet for TV hjalp til med å innlede en moderne tidsalder for turn. Både menn og kvinners turn tiltrekker seg nå betydelig internasjonal interesse den dag i dag, og gode turnutøvere kan bli funnet på alle kontinenter. Nadia Comaneci tokk den første perfekte karakteren under Sommer-OL som ble avholdt i Montreal, Canada i 1976. Hun ble trent av den kjente romeren Bela Károlyi. Ifølge Sports Illustrated, fikk Comaneci fire av sine perfekte tiere i dameskranke, to på balanse bom og en i frittstående. Selv med Nadias perfekte resultater mistet Romania gullmedaljen som gikk til Sovjet. Likevel ble Comaneci det olympisk ikonet.
I 2006 ble et nytt poengsystem tatt i bruk. I stedet for å gi karakter fra 1 til 10, er karakterens verdi avhengig av vanskeligheten som vurderes etter øvelsens rutine. Dessuten ble fradrag høyere: før nytt system ble utviklet, var det fradrag for en nedgang på 0,5, så ble det endret til 0,8, og nå er det 1,0 poeng. Målet for et nytt poengsystem var å redusere sjansen for turnutøverne for å få en perfekt karakter. Idretten kan i dag inkludere barn som er så unge som tre år gamle, og noen ganger enda yngre. Det kreves at man trener hardt og begynner tidlig for å kunne gjøre det godt i internasjonale
Bedømming.
Dømmingen av internasjonal turn reguleres av det felles regelverket "Code of Points". Dette regelverket ble kraftig revidert og lagt om fra 2006. Bl.a. gikk man bort fra den tidligere brukte poengsummen 10,0 som høyest mulige poengsum for en øvelse.
I tillegg har de to dommerpanelene en hoveddommer.
A-karakteren angis av "A-panelet", som i olympisk sammenheng består av 2 dommere. Denne karakteren har ingen øvre grense; øvelsen gis verdi ut ifra vanskelighetsgraden av de momentene som utføres, samt kombinasjonspoeng dersom to vanskelige momenter utføres etter hverandre. Enkeltmomenter rangeres i vanskelighetsgrad; A-, B-, C-, D-, E-, F-, og G-momenter. A-momenter er enklest, og G-momenter er vanskeligst. Det finnes få G-momenter.
A-karakteren settes sammen av to faktorer: En basisverdi, som er 2,5 poeng, som krever at utøveren oppfyller alle spesifikke krav for det enkelte apparat: F.eks. må man i bom gjøre minst én full piruett, i frittstående må alle deler av gulvet tas i bruk, i bøylehest må hele hesten brukes ("vandringer"), samt at øvelsen skal ha en viss fordeling av momenter med delte og samlede ben, momenter på bøylene og nede på hesten, samt inneholde elementære momenter som "sakser" og vendinger. En ringeøvelse skal ha en viss fordeling mellom sving- og styrkeelementer.
I tillegg til basisverdien gis en verdi på momentene, der A-momenter har en verdi på 0,1 poeng, B-momenter 0,2 poeng, og opp til F-momenter som har 0,8 poeng og G-momenter som har 1,0 poeng.
I tillegg gis tilleggspoeng for kombinasjoner; vanskelige momenter som utøves rett etter hverandre. Hver kombinasjon kan gi 0,1 eller 0,2 poeng tillegg.
B-karakteren angis av "B-panelet", som i olympisk sammenheng består av 6 dommere. Denne karakteren har en utgangsverdi på 10,0 poeng. Herifra gis trekk for feil i utførelsen av momentene. Hver feil kan gi fra 0,1 til 0,8 poeng trekk. 0,8 poeng trekk gis for fall.
I tillgg til de trekkene som gis i beregningen av B-karakteren kan utøveren trekkes for såkalte "nøytrale feil". Dette er feil som overskridelse av tidsbegrensningen, feil i forbindelse med bruk av smykker, eller trekk for dårlig oppførsel på podiet.
A-karakter + B-karakter - Nøytrale trekk = Totalkarakter
Karakteren i hopp er ikke sammensatt av de samme elementene; her har hvert hopp sin forhåndsdefinerte verdi. Dommerne gir deretter trekk for utførelse, f.eks kropp- og benføring, hoppets høyde og lengde, samt landingen.
Mange turnere, trenere og funksjonærer har protestert på det nye regelverket, bl.a. har Lilia Podkopayeva, Svetlana Boguinskaya, Shannon Miller og Vitalj Sjtsjerba, samt den rumenske laglederen Nicolae Forminte offentlig gått ut mot de nye reglene. Deler av regelverket ble revidert i 2007, men FIG har ingen planer om å gå tilbake til det tidligere systemet med 10,0 som toppverdi.


Brilletrupial.
Brilletrupial ("Icterus icterus") er Venezuelas nasjonalfugl. Den er svart og gul med lange hvite strek over den svarte vingen.
Den lever i tørre skoger, llanos, tørre busklandskap og åpne savanner hvor de lever av insekter og ulike frukter.
Brilletrupial lager ikke et rede selv, noe som betyr at de stjeler rede fra andre fugler, som regel fra rustpannetornfugl ("Phacellodomus rufifrons") eller storkaskadi ("Pitangus sulphuratus"). Brilletrupial kan være svært voldelig mot forsvarende reirbyggere.
Ungene blir noen ganger parasittert av bremser (Oestridae), som kan få fatale for de unge.


Kalkulasjonsrente.
Kalkulasjonsrenten eller "rentekravet" er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Når en bedrift vurderer å foreta investeringer er kravet at investeringen skal være lønnsom, det vil si at bedriften når investeringsperioden er over får pengene tilbake med renter.
Brukes ofte til beregning av Netto Nåverdi.


Jimmy Smits.
Jimmy Smits (født 9. juli 1955 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk skuespiller.
Smits er kanskje mest kjent for sine roller på 1980-tallet i det juridiske dramaet LA Law som Richard Dysart samarbeidspartner, Victor Sifuentes, som også var firmaets advokat (en rolle han spilte fra 1986 til 1991), og som Dennis Franzs andre partner, Bobby Simone i NYPD Blue (en rolle han spilte 1994 til 1998), en politimann som var enkemann, så vel som hans rolle i The West Wing som kongressmann og presidentkandidat Matt Santos, der han medspilte med Alan Alda, Bradley Whitford og Martin Sheen. Han dukket opp i en stor rolle i den tredje sesongen av Dexter.


Sherry Stringfield.
Sherry Stringfield (født 24. juni 1967 i Colorado Springs i Colorado i USA) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for sin rolle som Dr. Susan Lewis i TV-serien "Akutten.


Will Ferrell.
thumb
John William «Will» Ferrell (født 16. juli 1967) er en amerikansk skuespiller, komiker og filmprodusent. Han vokste opp i Irvine utenfor Los Angeles. Foreldrene var skilt og faren Lee Ferrell spilte keyboard for The Righteous Brothers. Ferrell-navnet er irsk. Will Ferrell er gift med den svenske skuespillerinnen Vivica Paulin, og sammen har de to barn. Magnus og Mathias. Klengenavnet hans er "Wilf" og han er også regnet som et medlem av The Frat Pack.
Filmer.
Ferrell ble først kjent via den amerikanske komiserien Saturday Night Live, hvor han ble ansatt i 1995. Det er en TV-serie som har eksistert siden 70 tallet. Han var til slutt seriens best betalte skuespiller noen sinne. I 2002 sa han farvel for å konsentrere seg om filmkarrieren i stedet. Dengang var han den høyest betalte på "Saturday Night Live" med nesten to millioner kroner for hver episode.
De siste årene har Will hatt stor suksess med filmene sine. Han er kjent fra blant andre A Night At The Roxbury, Elf, Old School, Talladega Nights - The Ballad Of Ricky Bobby, "Stranger Than Fiction" og Blades Of Glory. I filmene "Elf", "Step Brothers", "Old School", "Taladega Nights", "Wedding Crashers", "Anchorman" samt "Kicking and Screaming" var han naken.
Ferrell har også gjort suksess med to kortfilmer sammen med Adam McKays lille datter Pearl. Filmene heter "The Landlord" og "Good Cop Baby Cop", og er å finne på Ferrells og McKays internettside (se eksterne lenker).
Will er for øyeblikket i gang med en ny film, "Step Brothers", hvor han er gjenforent med skuespiller John C. Reilly og regissør Adam McKay. som han hadde stor suksess sammen med da de spilte inn Talladega Nights og Anchorman.
The Frat Pack.
Will Ferrell er en del av The Frat Pack, en gjeng amerikanske skuespillere som har for vane å dukke opp i hverandres filmer. Medlemmer i gruppa er Ben Stiller, Vince Vaughn, Will Ferrell, Jack Black, Steve Carell, og brødrene Owen og Luke Wilson.
Frat Pack filmer Will Ferrell har medvirket i er bla Anchorman, Old School, Starsky & Hutch, Wedding Crashers og Blades of Glory.
Priser.
Will Ferrell og Nicole Kidman ble tildelt Razzieprisen for verste filmpar for "Bewitched" i 2005.
I 2007 ble Ferrell tildelt «Vikingprisen» fra The Swedish School i Los Angeles], hvor han og hustruen er aktive.
Trivia.
Arret på magen, som er tydelig i mange av filmene hans, fikk Will som baby da han ble operert.


Fredrik Nyberg.
Fredrik Nyberg (født 23. mars 1969 i Frösön) er en tidligere svensk alpinist.
Han debuterte i verdenscupen i desember 1988. 14 måneder senere kunne han feire sin første seier i et storslalåmrenn i Veysonnaz.
Han deltok i OL fire ganger, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Hans beste resultat var en femteplass i storslalåm i 2006, en sjuendeplass i utfor i 2002 og en åttendeplass i storslalåm i 1992. Under VM 1999 i Vail / Beaver Creek ble han nummer 4 i storslalåm.
9. november 2006 pådro Nyberg seg store skader i høyre kne etter et fall under trening i Reiteralm. Det innebar slutten på VM-sesongen og en 18 års karriere i verdenscupen.


Rygge skytterlag.
Rygge skytterlag er et skytterlag organisert i Det frivillige skyttervesen. Laget ble stiftet i 1861. I 1953 bygget man skytterhus og i 2005 fikk laget installert elektroniske skiver på skytebanen. I 2006 hadde laget i underkant av 200 medlemmer.


Sankt Thomaskirken på Filefjell.
St. Tomas kirke er fra 1971 i Vang kommune, Oppland fylke.
Byggverket er i betong og tre og har 150 plasser.
Historie.
Kirken på Filefjell var opprinnelig en liten stavkirke innviet til Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury fra 1162. En gang mellom 1173 og 1180 la den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og kong Magnus planer om å bygge den virkelige St. Thomaskirken.
På 1600-tallet økte folketallet, og etter Svartedauen ble mange gamle katolske kirker igjen satt i stand. Det samme skjedde med St. Thomaskirken omkring 1615.
Det er knyttet mange sagn til kirken, og noen av dem finnes i Jahn Børe Jahnsens bok om "Sagn i Valdres". Folk fra hele landet kom for å bli helbredet (unngå vanskelige barnefødsler, sykdom, få tilgivelse for å ha begått en synd, og så videre). Det ble mye oppstyr rundt kirken på grunn av dette. Det ble for mye for prestene som holdt messe, og til slutt forlangte ledende folk i den norske kirke at den skulle rives. Prestene i Vang protesterte lenge, men de hadde ingen makt. St. Thomaskirken ble derfor revet i 1808. Folketroen skal ha det til at den som rev kirka gikk det ikke godt med, for det sies at kirken holdt på dødens ånder, og at de ville komme etter dem som gjorde skade.
Det var nok likevel ikke bare from messe som foregikk ved kirka. Syftesokdagen, 2. juli, var messedag og da kom folk fra Valdres og Sogn, fra Lom, Skjåk, Voss og Hallingdal. Om messadagen og handelen som foregikk mellom folk fra Valdres og Sogn blir det sagt «Der vart mang ein hest sprængt / Og mang ei møy krænkt / Og mang ein spræk kar dængt.»
Ny gjenreising.
De gamle klokkene ble ført til forskjellige kirker i Valdres, men lød ikke godt i disse. Det var først da de kom tilbake i den nye St. Thomaskirken som etter hvert skulle bygges at klokkeklangen ble slik som den skulle.
Gamle spelemenn i Valdres spilte slik de mente å huske at klokkene klang i gamle dager, og deretter ble det laget mange «klukkelåtta» både for langeleik og hardingfele.
Dikteren og kulturforkjemperen Anders Underdal begynte i mellomkrigstida en kampanje for å gjenreise St. Thomaskirken. Underdal var født i 1880, og helt fra han var smågutt hadde han hørt sagnene om denne kirken. Særlig var det kimingen av kirkeklokkene som gikk igjen i mange av disse fortellingene. Underdal brukte mye av sine tid som omreisende skald og foredragsholder til å agitere for at kirken måtte gjenreises, og han samlet også inn penger til dette formål. Og alltid sang han den kjenningssangen han hadde skrevet, «Klokkune klang over Filefjell». Dessverre for Underdal adopterte Nasjonal Samling gjenreisningen av kirken som en av sine kampsaker. Underdal som hadde blitt latt seg påvirke av Quislings propagandaminister til å melde seg inn i NS som et ledd i dette prosjektet, hadde etter krigen derfor mistet mye av sin troverdighet. Det var derfor andre krefter som førte arbeidet med nyoppføring av St. Thomaskirken til fullendelse i 1971, men Underdal var tilstede ved innvielsen.
St. Thomaskirken ligger i dag på Kyrkjestølen på Filefjell tett ved E16.


Fana stadion.
Fana stadion er et friidrettsstadion som ligger i bydelen Ytrebygda sør i Bergen kommune. Stadionet var ferdig til sommeren 1969 med gummiasfalt, som ble erstattet med en tartandekke i 1978.
Den opprinnelige tribunen og administrasjonsbygningen ble ferdigstilt i 1991, men tribunekapasiteten har økt to ganger siden da, først i 1996 og senere i 2004. I 2004 ble banen opprustet med på nytt med tartandekke (polytan) i forbindelse med at Bislett Games ble avholdt der da Bislett stadion i Oslo var under ombygging. I tilknytning til Fana stadion finner man også Høiehallen, som er en 80 meter lang innendørs tunnel for oppvarming, samt anlegg for både lengde, høyde og tresteg.
En rekke norske rekorder er satt på Fana stadion, samt to tidligere verdensrekorder (Trine Hattestad, Elvan Abeylegesse).
Selv om Fana stadion er bygget for friidrett, er den og Brann Stadion de eneste stadionene i Bergen som holder toppfotballstandard.


Seter (Leksvik).
Seter ligger midt imellom Leksvik og Vanvikan i Leksvik kommune med omtrent 150 innbyggere. Borgåsen og Amborneset skiller den fra nabotettstedet Hindrem.
Her finner vi blant annet et sports- og aktivitetssenter, en del jordbruk og en del industri. Industrimennene og gründerne Bjørn Lyng bodde her og Ragnar Lyng vokste opp her, og har grunnlagt Lynggruppen som omfatter flere fabrikker og selskaper som Lyng Motor, Lyng Elektronikk, Lyng Triangel, Elsafe med flere. Bjørn Lyng bosatte seg senere på Gran Canaria, der han bygde opp Anfi del Mar og Tauro-dalen.
Seter har et variert naturmiljø, med steinstrender og svaberg nede ved sjøen, granskog (stort sett plantet), furuskog (på Borgåsen og ved Hestvollhaugen), en del krattskog med løvtrær, dyrket mark, gårdsbruk/småbruk, boligfelt og enkeltstående eneboliger. I dette naturmiljøet finnes det et rikt dyre- og planteliv. Det er en stor stamme med rådyr og elg. Det finnes hare og ekorn, og fugler som grønnspett, flaggspett, hegre som hekker og ørn som kretser over stedet.


Sibel Tüzün.
Sibel Tüzün (født 29. september 1971 i Istanbul i Tyrkia) er en tyrkisk pop- og rockesangerinne.
Sibel Tüzün representerte Tyrkia i Eurovision Song Contest 2006 med sangen «Superstar» (tyrkisk: «Süper Star»). Hun er gift, og de har en datter.


Lauritz Johnson.
Lauritz Jacob Johnson (født 21. september 1906 på Nøtterøy i Vestfold, død 7. februar 1992) var en norsk programskaper som arbeidet nesten femti år i NRK. Han er særlig kjent for å ha ledet NRKs radioprogrammer for barn, først og fremst Barnetimen der han på 1950-tallet ble hele Norges «Onkel Lauritz», og for å ha laget programmer for Barne-TV.
Lauritz Johnson tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1930. Han prøvde seg seinere som frilansjournalist og begynte i NRKs foredragsavdeling i 1937. I 1946 ble han leder av barne- og ungdomsavdelingen i NRK radio der han opprettet Barnetimen. Han knyttet også til seg barnebokforfatterne Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Selv var han programleder i Lørdagsbarnetimen, en kulturell storsatsning med hørespill for barn hver uke, lytterkontakt, eget jentekor, guttekor og juniororkester, et av NRKs mest populære radioprogrammer. Fra 1959 til 1974 var Lauritz Johnson programredaktør i fjernsynet og fortsatte også siden å lage enkeltprogrammer for barn, blant annet sammen med Birgit Strøm og hennes fingerdokke bamsen Teodor i programserien "Så rart".
Johnson skal ha hatt tre «opp-ord» som rettesnor for sitt arbeid for barn, nemlig «opplevelse, opplysning og oppdragelse».
Lauritz Johnson gav ut romanene "Mens vi venter" (1934) og "Verden det er meg" (1945), reiseskildringen "Bli med til Afrika" (1958) og barndomsfortellingene "Pannekakelua og andre historier" (1968) illustrert av Tønsberg-tegneren Lars Wangensten-Berge. Hans biografi "Onkel Lauritz" er skrevet av Øyvind Hartberg (1986)
Lauritz Johnson tilhørte en opprinnelig islandsk slekt Johnson. Han var sønn av lærer Jonathan Johnson og gift med danskfødte Birte Hauch (1911–2002). De fikk fire barn, bl.a. NRK Fjernsynets hallodame Kristin Johnson og bedriftsrådgiver Gisle Espolin Johnson, Oslo.


Beninbukta.
Kart over Guineabukta, med Beninbukta
Beninbukta er den delen av Guineabukta som ligger mellom Ghana og utløpet av Niger.
Området innafor Beninbukta var et kjerneområde for handelen med slaver fra Afrika, og fikk navnet Slavekysten.


Niagarafossen.
«Niagarafossen» er en skillingsvise som er kjent i Norge fra 1909. Visa handler om en ulykke i de berømte fossefallene, og er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen.


Magnet.
Jernstøv i et magnetfelt fra en stangmagnet
En magnet er et objekt som har et magnetfelt. Det kan være en elektromagnet eller en permanent magnet. Permanente magneter genererer alltid et magnetfelt. Noen steiner har naturlige magnetfelt, men magneter kan også produseres industrielt. Elektromagneter bruker strøm til å generere et magnetfelt.
SI-enheten for feltstyrke er tesla, og enheten for magnetisk fluks er weber. En tesla er en svært stor enhet, jordens magnetfelt er på ca. 30 – 60 μT.
Nåla i et kompass er en permanent magnet.
Magnetisme utnyttes i dørlukkere, lydbånd/databånd, følere i tyverialarmer, teleslynger for høreapparater, høyttalere, metalldetektorer, katodestrålerør/TV-rør og MR-maskiner (bildedannelse ved magnetisk resonans)


Even Johansen (musiker).
Even Johansen, musiker mest kjent som Magnet.
Even Johansen (født 7. juni 1970 i Bergen), også kjent som Magnet, er en norsk sanger, gitarist og låtskriver bosatt på Askøy utenfor Bergen. Han spiller lavmælt popmusikk og har gitt ut fire soloalbum.
I 1989 vant han Kronstadfestivalen sammen med bandet Veuve Clicquot Pon Sardin. Dette bandet spilte i hovedsak Thin Lizzy-inspirert musikk, og det var deres coverversjon av Thin Lizzys "Black Rose" som sikret seieren. På 90-tallet var han medlem av band som Unge Frustrerte Menn (1991), Chocolate Overdose (1991–1994) og Libido (1995–2001). I 2000 debuterte han som soloartist under sitt egentlige navn med albumet "Quiet & Still" mens han bodde i Dumfries i Skottland. Han fikk etterhvert oppmerksomhet da sangen «Where Happiness Lives» først ble sensurert av amerikanske radiostasjoner og senere brukt i den amerikanske TV-serien Roswell.
Etter utgivelsen av albumet begynte han å bruke artistnavnet Magnet. Han ga ut et par EP-er før albumet "On Your Side" ble gitt ut i 2003. Albumet ble godt mottatt og ga han Spellemannprisen 2003 i klassen mannlig popsolist og Alarmprisen 2004 i klassen pop. Albumet innhold blant annet en versjon av Bob Dylans «Lay Lady Lay» hvor Johansen synger duett med den irske sangeren Gemma Hayes. Denne sangen og «Let It Snow» fra Minus EP fra 2004 er begge blitt brukt i den amerikanske TV-serien The O.C.. For sangen «The Day We Left Town» fra albumet fikk han Edvard-prisen 2004 i klassen populærmusikk.
Magnet har siden gitt ut albumene "The Tourniquet" i 2005 og "The Simple Life" i 2007. I 2006 var han med å lage musikken til PC-spillet Drømmefall – Den Lengste Reisen og den norske spillefimen Sønner. Ved Spellemannprisen 2007-utdelingen mottok han prisen som årets mannlige artist.
I 2011 ga han ut albumet "Ferrofluid" hvor han samarbeidet med bandet Cloroform. Blant sangene var Shakespears Sister-låten "Stay" fra 1992, i duett med Hilde Marie Kjersem.


Kensal Green.
Kensal Green, også kalt Kensal Rise, er et område i bydelen Brent i London. Det ligger øst i bydelen og grenser til Westminster i øst og Kensington and Chelsea i sør.
Navnene Kensal Green og Kensal Rise brukes om hverandre, men noen forsøker å differensiere mellom de to. De definerer det mer eller mindre slik at området vest for Chamberlayne Road og nord sør for Kensal Rise stasjon regnes som Kensal Green, og området øst for veien og nord for stasjonen som Kensal Rise. Lokalbefolkningen bruker gjerne navnene om hverandre uten å ta hensyn til denne grensen, eller de opererer med en annen definisjon av grensen.
Området sør for Harrow Road, omkring Kensal Road, kalles av noen Kensal Town. Ettersom Harrow Road regnes som den sørlige grensen for Kensal Green mener de fleste at Kensal Road ligger i Westbourne Park. Det finnes ingen offisiell definisjon av grensen.
Historie.
Den første kjente omtalen av stedet er fra 1253, da det kalles "Kingisholt" («Kongens skog»). I 1550 er det omtalt under navnet Kensal Green; en "green" er en type parkområde. Et kart fra 1849 viser området vest for Flowerhills Lane (nå Kilburn Lane), mellom det som nå er Regent Street og Harrow Road.
Henrik VIIs mor Margaret Beaufort og All Souls College i Oxford eide på et tidspunkt det meste av området. Det var også en liten herregård der, Chamberlayne Wood, med navn etter Richard de Camera, en prest fra det 13. århundre som hadde leieinntekter fra eiendommen. Mellom Kensal Green og Harlesden lå det gårder som drev med sauehold.
I det 18. århundre ble det opprettet et vertshus, The Plough, i området. Det nevnte kartet fra 1849 viser The Plough i det nord-østlige hjørnet. Fra 1814 hadde Cumberland Sharpshooters, en lokal skyteklubb, skytebane på Kensal Green. Det ble også holdt hesteveddeløp, Willesden Steeplechases, frem til midten av det 19. århundre på stedet hvor Willesden Sports Centre nå ligger.
Ved begynnelsen av det 19. århundre var Kensal Green en liten landsby ("hamlet"), med virksomheten omkring Grand Union-kanalen som viktigste inntektskilde. Det ble startet teglproduksjon, og landsbyen begynte å vokse. I 1823 ble grøntområdet delt inn i tomter for småhus.
Veksten økte kraftig da All Souls' gravlund ble opprettet i 1832. Den ble populær i de øvre skikt i det viktorianske samfunnet. Med opprettelsen av to jernbanelinjer, Great Western Line i sør og London & Birmingham Line i nord, begynte Kensal Green å bli til en forstad for London. En ny, stor gravlund, den katolske St Mary's, ble åpnet i 1858 vest for All Souls'.
I 1860 åpnet Hampstead Junction Railway, og året etter kom stasjonen Kensal Green & Harlesden. I 1873 flyttet den noen hundre meter østover og fikk navnet Kensal Green. Deretter fulgte flere store byggeprosjekter, for det meste toetasjes bolighus. De sanitære forholdene var dårlige, og mange av innbyggerne holdt griser i husene. Slaktingen og salget av en gris på The Plough hver uke var et høydepunkt for mange. Mot slutten av det 19. århundre gikk jordeierne, All Souls College, inn for å sørge for at veksten fortsatte i høyere tempo. I 1890 fikk stasjonen sitt nåværende navn, Kensal Rise. Området var lenge preget av slumbebyggelse, selv om det også var noen fra middelklassen som flyttet inn. Så sent som i 1971 manglet 25% av husene vanlige sanitære anlegg. Den positive siden ved dette er at mange viktorianske hus ble bevart; i andre deler av London ble de revet for å bygge nytt, mens de i Kensal ble stående for så å bli fullrenovert.
Tornadoen i desember 2006.
7. desember 2006 ble en gate i Kensal Green rammet av en tornado. Tornadoen varte bare noen sekunder, men seks mennesker ble skadet, og opp mot 150 hus fikk skader av varierende omfang. Fem av de skadde ble behandlet for sjokk og småskader, mens den siste hadde blitt påført hodeskader. Ettersom det stort sett var bolighus som ble rammet, og hendelsen inntraff rett før klokken 11 på formiddagen lokal tid, var det begrenset hvor mange mennesker som befant seg der.
Bydelsmyndighetene satte opp et krisesenter i Legion Hall på Albert Road for de mange som hadde fått hjemmene sine ødelagt.


Fylkesvei 86 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 86 i Nord-Trøndelag går mellom Grandefjæra og Aune i Leksvik kommune. Veiens lengde er 8,4 km.
Eksterne lenker.
086


Biafrabukta.
Biafrabukta eller Bonnybukta er den delen av Guineabukta som ligger mellom utløpet av Niger og Kapp Lopez i Gabon. Bukta har fått navn etter regionen Biafra i Nigeria. Bonnybukta kommer av havnebyen Bonny i Nigerdeltaet.


Flyger.
En flyger er en person som fører et luftfartøy. Flygeren sitter typisk i en cockpit. Luftfartøy kan ha en eller flere flygere som del av flygebesetningen ombord. Der det er flere flygere, er en oppnevnt som fartøysjef den andre styrmann. I uformelle sammenhenger benyttes ofte pilot i stedet for flyger, kaptein i stedet for fartøysjef og av og til 2p i stedet for styrmann.
Utdanning.
En flygerutdannelse kan enten tas sivilt eller militært.
Majoriteten av privatpiloter tar sertifikatet ved siden av jobb/skole, igjennom den lokale flyklubben. Kostnadene varierer, men ligger et sted mellom 60 – 80.000 kr og kan ta fra et par måneder til over et år å gjennomføre, avhengig av hvor raskt eleven ønsker å gjøre det.
For en sivil trafikkflygerutdannelse er det vanligste private flyskoler. Kostnadene ender da opp på et sted mellom 500.000 kr til 1.000.000 kr og er ofte finansiert igjennom banklån og stipender.
I 2008 startet Universitetet i Tromsø studiet Bachelor i Luftfartsfag. Dette fører fram til trafikkflygersertifikat for fly, men det finnes ikke et tilsvarende tilbud for helikopter. De første kullene startet sin utdannelse ved. Fra opptaket våren 2010 skal selve flygingen skje med utgangspunkt på Bardufoss som opprinnelig planlagt. Selve studiet er dekket av universitetet og tar studenten helt frem til de nødvendige sertifikatene uten å koste noe som helst. I tillegg har studentene muligheten til å søke studielån fra Lånekassen for å dekke kost og losji. Det er et treårig studie som resulterer i både en bachelorgrad og trafikkflygersertifikat.
Dersom man utdanner seg i Forsvaret er utdanningen gratis, men dette medfører lang plikttjeneste og muligheten for å bli utkalt til krigstjeneste.
Sertifikater.
Sivil flygerutdannelse fører fram til ulike typer sertifikater. Sertifikater utstedes av luftfartsmyndigheten i det landet der flygeskolen ligger. I Norge utstedes sertifikater av Luftfartstilsynet.
For mikroflygere og seilflygere utstedes sertifikatene av Norsk Luftsportsforbund.
Typer sertifikater.
PPL (Private Pilot Licence) Privatflygersertifikat – Dette er det enkleste sertifikatet man kan ha (om en ser bort fra microfly) og gir deg retten til å fly med privatfly uten betalende passasjerer, som et Cessna 172 eller en Piper Archer 3. Du får bare lov til å fly i dagslys og i definerte avstander fra skyer. Du kan ta med passasjerer, selv om du ikke får lov til å ta betalt for å fly, men du kan dele reiseutgiftene med passasjerene dine. For å få PPL må en minst være fylt 17 år, minst ha opparbeidet 45 flytimer og bestått teoretisk og praktisk prøve.
CPL (Commercial Pilot License) Trafikkflygersertifikat – Dette sertifikatet gjelder for ervervsmessig flygning og er det man trenger for å kunne være flyger i ervervsmessig luftfart og motta lønn for det. Du har også lært mer om operasjonell flyging, dvs. flying på større flyplasser, flyging etter instrumentflygeregler (IFR) og under ATC (Air Traffic Control/Flygeleder). For å få CPL må en minst være fylt 18 år, minst ha opparbeidet 200 flytimer (185 for helikopter) og bestått teoretisk og praktisk prøve. Dersom en gjennomfører direkte utdanning til CPL holder det med 150 flytimer (135 for helikopter).
ATPL (Airline Transport Pilot Licence) Trafikkflygersertifikat – Dette er det høyeste sertifikatet, og er et krav før en kan tjenestegjøre som fartøysjef / kaptein i ervervsmessig flyging i et luftfartøy med mer enn en flyger. For å få ATPL må en minst være fylt 21 år, minst ha opparbeidet 1500 flytimer (1000 for helikopter) og bestått teoretisk og praktisk prøve. Hvis man består teorieksamen til sertifikatet før man har logget 1500 timer med flyerfaring, vil sertifikatet være "fryst" til du har oppnådd minstekravene. De fleste større flyselskapene krever at man har ATPL eller "Frozen ATPL" før man kan bli ansatt.
MPL (Multi-Crew Pilot License) Trafikkflygersertifikat – Dette er det nyeste trafikkflygersertifikatet utviklet av ICAO og er et forsøk på å modernisere treningen og sertifiseringen av nye trafikkflygere. Her følger studentene en utdannelsesplan, godtkjent av luftfartsmyndighetene, som har som mål å trene studenten til et nivå som lar han tjenestegjøre som styrmann i kommersielle luftfart som opererer med to piloter. MPL sertifikatet tillater ikke at piloten utfører såkalt singel-pilot operasjoner, men han er selvfølgelig fullstendig trent til å kunne fly og lande alene hvis det skulle bli nødvendig, f.eks. hvis den andre kapteinen/styrmanen skulle få et illebefinnende.
Kategorier av luftfartøy.
Dette framkommer ved at en henger på kategorien luftfartøy som sertifikatet gjelder for på type sertifikat, for eksempel blir da privatflygersertifikat for fly "PPL-A" (Private Pilots Licence – Aeroplanes) og trafikkflygersertifikat for helikopter blir "ATPL-H" (Air Traffic Pilot Licence – Helicopter).
Typerettigheter.
Ettersom hver enkelt luftfartøytype er forskjellig, kreves det at en skaffer seg 'utsjekk' for hver enkelt type/klasse. Dette kalles type-/klasserettighet (type/class rating). For å oppnå type-/klasserettighet på et luftfartøy må man ha et teoretisk kurs, et viss antall timer sammen med en instruktør i henhold til et godkjent program og gjennomføre en avsluttende ferdighetsprøve for en av Luftfartstilsynets kontrollanter. Større fly krever flere timer og simulatortrening i tillegg, ved f.eks. situasjoner som ikke trygt kan gjennomføres i virkeligheten.
Andre rettigheter.
I tillegg finnes ulike bevis som gir rettigheter til å fly under bestemte vær og lysforhold eller å lande med fly på sjø eller snø.
Gyldighetstid for sertifikater, rettigheter og bevis.
Sertifikater utstedes vanligvis for 10 år, men de fleste rettighetene må fornyes årlig. Det skjer ved at en må gjennomføre en teoretisk prøve og en praktisk ferdighetsprøve for en kontrollant oppnevnt av Luftfartstilsynet.
Begrensninger.
Et sertifikat/bevis er i utgangspunktet begrenset til luftfartøyer registrert i det samme landet som sertifikatet er utstedt. Innen Europa er det stor grad av samordning slik at det utstedes Europeiske sertifikater, rettigheter og bevis. Sertifikater utstedt utenfor dette området kan ikke uten videre benyttes på Europeiske luftfartøy, men det kan være mulig å konvertere til Europeisk sertifikat. Det er særlig flygere som har tatt utdanning i USA som møter denne problemstillingen.
Militære sertifikater.
Militært utdannede flygere må gjennomgå en del av den sivile utdanningen og avlegge prøve for å kunne få.
Ansettelse.
Fly- og helikopterselskaper ansetter flygere når det er behov, og minstekravet for å få jobb er som regel at flygeren har det riktige sertifikatet og ofte de nødvendige rettighetene. I tillegg stiller selskapene egne krav utover regelverkets minstekrav. Spesielt ligger kravet til flygerens erfaring, vanligvis målt i flytimer, ofte langt over det som er minstekravet for å få få utstedt de riktige sertifikat og rettigheter.
Arbeidsmarkedet for piloter har erfaringsmessig beveget seg i sykluser. Når arbeidsmarkedet er på sitt dårligste er det ofte preget av dårlig økonomiske tider og flyselskap som går konkurs. Ofte mister selv piloter med høy ansiennitet jobben på grunn av nedbemanning og dette bidrar til at de få jobbene som blir utlyst ofte har høye krav til erfaring i form av rettigheter og flytimer. Det er ikke uvanlig at en enkel stillingsannonse kan motta over tusen søknader.
Oppgangstider er ofte et resultat av en bedring i den generelle tilstanden på økonomien, noe som resulterer i en høyere etterspørsel av flyreiser. Flyselskapene utvider ofte, både flyparken og antall ruter, noe som resulterer i et behov på flere piloter i selskapet. Som regel er det de tidligere ansatte, som ble sagt opp i nedgangsperioden, som er de første som blir tilbudt å få tilbake stillingene sine. De første årene i en oppgangsperiode er ofte preget av en relativ høy, men synkende andel arbeidsløse piloter. I takt med at arbeidsmarkedet blir tømt for piloter synker ofte kravet til erfaring fra flyselskapene, og lønns- og arbeidsvilkårene tilbudt blir bedre etterhvert som flyselskapene må konkurrere med hverandre om pilotene.


Fylkesvei 193 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 193 i Nord-Trøndelag går mellom Meltingen i Inderøy og Verrabotn i Verran kommune. Veien er en grusvei med lengde 13,4 km.
Eksterne lenker.
193


Filter U.S..
Filter US Recordings er et plateselskap som publiserer det California-baserte musikkmagasinet "Filter". Blant de nåværende artistene finnner man Magnet (musiker) og Amusement Parks on Fire.


Amusement Parks on Fire.
Amusement Parks on Fire er et britisk indierock-band som blir distribuert på plateselskapet Filter U.S.


Bab el-Mandeb.
Bab el-Mandeb – også "Bab el-Mandab" eller "Bab al-Mandab" – (arabisk: باب المندب, «Tåreporten») er det trange sundet som forbinder Rødehavet med Adenbukta og Indiahavet. Det er ca 30 km fra Ras Menheli i Jemen til Ras Siyyan i Djibouti.


Love (album).
"Love" er et Grammy Award-vinnende soundtrack og samlealbum med musikk opprinnelig spilt inn av The Beatles, og gitt ut i november 2006. Albumet inneholder musikk samlet og mikset på nytt for underholdningsselskapet Cirque du Soleil for showet med samme navn. Albumet ble produsert av George Martin og hans sønn Giles Martin, som uttalte at «Hva folk vil høre på albumet er en ny erfaring, en måte å gjenoppleve hele det musikalske livsløpet til Beatles i et meget kondensert periode».
Utgivelseshistorie.
George Martin og sønnen Giles begynte å jobbe med "Love" etter å ha fått tillatelse fra Paul McCartney, Ringo Starr, Yoko Ono, og Olivia Harrison (de to siste representerer henholdsvis avdøde John Lennon og George Harrison). I en diskusjon om prosjektet fortalte Giles Martin at elementer fra hele Beatles-katalogen kom til å bli benyttet, «de opprinnelige fire sporene, åtte spor og to spor og benytte denne paletten av lyder og musikk for å skape en lydseng». George Martin lovte også en premie til den som kunne knekke den hemmelige koden på albumet.
Giles Martin sa i et intervju at han var redd de ikke ville få grønt lys til prosjektet, slik at han begynte med å lage digitale backups av de originale flersporsinnspillingene bare for å komme i gang med prosjektet. Han sa også at han og hans far mikset mer musikk enn det som til slutt ble utgitt, blant annet «She's Leaving Home» og en versjon av «Girl» som han var spesielt glad i.
McCartney og Starr, de to gjenlevende medlemmene av The Beatles, ga positiv respons til «Love»-prosjektet. McCartney uttalte at «Dette albumet plasserer The Beatles sammen igjen, fordi plutselig er John og George der med meg og Ringo». Starr fortalte at «virkelig stort for meg og jeg har hørt ting som jeg har glemt at vi spilte inn»
Albumet ble først spilt offentlig på Virgin Radios "The Geoff Show". Virgin Radios DJ Geoff Lloyd, en selverklært fan av The Beatles, valgte å spille hele albumet uforstyrret for å la yngre fans få oppleve en albumpremiere.
"Love" ble nummer 3 påUK Albums Chart i løpet av den første uken, rett etter Westlifes "The Love Album" og Oasiss samlealbum "Stop the Clocks". It was also successful in the United States, debuting at #4 in the Billboard 200, where it was certified Platinum in late 2006.
På den 50. årlige Grammy-prisutdelingen den 10. februar 2008 vant albumet Grammyer i to kategorier – «Beste samle- og soundtrack-album» og «Beste surround-lyd-album».
Utgivelsesdetaljer.
Albumet ble utgitt i tre versjoner — en standard CD-versjon, en to-disk CD og DVD-Audio-pakke og en to-disk vinylpakke. DVD-Audio-disken inneholder en 5.1-kanals surround-lyd miks (96 kHz 24-bit Meridian Lossless Packing), nedmiksbar til 2-kanals. For baklengs kompitabilitet inneholder den også separate kun-lyd DVD-Video med 2-kanals stereo (48 kHz 16-bit PCM) og 5.1-kanals surround (448 kbit/s Dolby Digital og 754 kbit/s Digital Theater System).
Sporliste.
Alle sanger skrevet av John Lennon og Paul McCartney, unntatt hvor merket (se også: McCartney).
Sporelementer.
"Love" inneholder elementer fra 130 innspillinger av The Beatles. En komplett liste har ikke blitt laget enda, men høydepunkter på noen av elementer som ble mikset og hvordan de ble mikset er her.


Dhirana.
Dhirana er en liten by i delstaten Himachal Pradesh i India.


The Low Frequency in Stereo.
The Low Frequency in Stereo er et lo-fi-post rockeband fra Haugesund som ble startet i 2001. De har spilt over 300 konserter verden rundt.


Metodistkirken i Bodø.
Metodistkirken i Bodø var en kirke drevet av metodistene i Bodø.
Menigheten ble etablert i 1890 og fikk sin første kirke noen få år senere, denne kirken ble som mesteparten av Bodø sentrum bombet og totalskadd 27. mai 1940.
Kirken ble gjenoppbygget etter krigen, men den nye kirken ble bygget i prinsens gate like ved rådhuset.
Grunnet synkende medlemstall og store vedlikeholdsutgifter ble kirken avvigslet 4. juni 2006 og revet noe senere.
Kirken hadde ved rivingen 24 medlemmer, men menigheten vil få et nytt sermonirom i det nye bygget som oppføres.


Goðafoss.
Goðafoss ("Gudenes foss") er en foss i Skjálfandafljót nord på Island. Fossen ligger langs riksveg 1 i Þingeyjarsveit. Den er ca. 12 meter høg og en av Islands store turistattraksjoner.
Goðafoss fikk sitt navn etter at lovsigermannen Torgeir fra Ljósavatn (Þorgeir Ljósvetningagoði) kastet de hedenske gudebildene ("goð") i fossejuvet etter at kristendommen ble vedtatt på Alltinget i 1000.


KNM «Oksøy».
KNM «Oksøy» var det første minejaktfartøyet av Oksøy-klassen. Fartøyet ble satt i tjeneste i 1994.
I februar 2005 gikk KNM «Oksøy» på grunne i Hjeltefjorden utenfor Bergen og fikk en flenge i skutesiden som gikk over mer enn halve fartøyets lengde. En eventuell reparasjon ville blitt svært kostbar så man bestemte istedet å oppgradere KNM «Rauma» som lå i opplag ved Haakonsvern orlogsstasjon. KNM «Oksøy» ble så lagt i opplag som delebåt for de andre fartøyene i klassen.
I januar 2009 ble hun lagt ut for salg sammen med minesveiperen KNM «Glomma».


KNM «Hinnøy».
KNM «Hinnøy» er et minejaktfartøy i Oksøy-klassen. Det er en del av 1. Minerydningsskvadron ved Haakonsvern Orlogsstasjon utenfor Bergen. Fra og med 1. november 2006 var KNM «Hinnøy» Norges bidrag i NATOs stående minerydderstyrke.


Fylkesvei 229 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 229 i Nord-Trøndelag går mellom Røvik og Gangstad i Inderøy kommune. Veiens lengde er 17,1 km.
Eksterne lenker.
229


Mannhullet.
Mannhullet er en linjeforening for sivilingeniørstudenter på studieprogrammet for marin teknikk ved NTNU. Linjeforeningen Mannhullet ble grunnlagt 31. januar 1917 og feiret sitt 90 årsjubileum i 2007.
Et mannhull er en åpning i en stålkonstruksjon, f.eks. et skipskrog, der man kan krype igjennom. Et mannhull brukes f.eks. til inspeksjon av lukkede tanker.
Mannhullet er kjent for sitt unike studiemiljø. Linjeforeningens stolte tradisjoner kan spores helt tilbake til 1917. I dag består Mannhullet av en rekke undergrupper. Blant foreningens ulike arrangementer bør Skiregattaen, Mi(d)T-revyen, RUKA, Steinbitens bursdag og Barslingen nevnes. Linjeforeningen disponerer egen seilbåt og motorbåt, henholdvis Steinbiten III og Havfruen IV.
Linjeforeningen drives til daglig av et eget styre. I tillegg til dette styret er Mannhullet delt opp i undergrupper.


Fylkesvei 231 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 231 i Nord-Trøndelag går mellom Utøy og Kjerknesvåg i Inderøy kommune. Veiens lengde er 11,4 km.
Eksterne lenker.
231


Omanbukta.
Omanbukta (arabisk: خليج عمان; farsi: دریای عمان یا دریای پازس) er ei bukt i Arabiahavet, mellom Oman og Iran. Innerst i Omanbukta danner Hormuzstredet innløpet til Persiabukta.


Wim Kok.
Wilem «Wim» Kok (født 29. september 1938 i Bergambacht i Nederland) er en nederlandsk sosialistisk politiker og fagforeningsleder. I 1986 kom han inn i landets nasjonalforsamling som representant for Partij van de arbeid (PvdA). Han var partileder fram til 2002. Han var ellers visestatsminister og finansminister fra 1989 til 1994, og statsminister fra 1994 til 2002, da han ledet et samarbeid mellom sosialdemokratene og to liberale partier.
Kok ble i 1996 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.


Kranselag.
Kranselag er en gammel byggetradisjon som gikk ut på at snekkerne setter opp en krans eller busk i mønet da huset var under tett tak. Byggherren spanderte så en fest på snekkerne. I dag er dette gjerne en gave (typisk rødvin eller konjakk) eller et måltid (snitter, pizza, osv.). Dersom dette ikke gjøres innen en uke etter kransen/busken er reist, vanker det i stedet ei filledukke.
Tradisjonen har røtter som lar seg spore tilbake til Sentraleuropa iomkring 1400-tallet, men er forskjellig fra land til land. I Polen heises en pyntet eviggrønn busk opp sammen med siste taksperre eller toppelement, mens danskene bruker tre kranser i sperrene.


Telegrafbukta.
Telegrafbukta er en strand og et populært parkområde på sørvestspissen av Tromsøya i Tromsø. Stedet er ironisk omtalt som «Tromsøs Gran Canaria». På sommeren kan stranden av og til skilte med tosifret badetemperatur. Parken ligger i nærheten av Tromsø Museum.
Telegrafbukta er også åsted for den årlige Buktafestivalen, en av Nord-Norges mest populære musikkfestivaler. Musikkfestivalens 16 000 besøkende fører til en viss slitasje på naturen i området, noe som har ført til debatt om musikkfestivalen bør flyttes.


Lasse Dahlquist.
Lars-Erik "Lasse" Dahlquist (14. september 1910 i Örgryte – 14. oktober 1979 i Brännö) var en svensk komponist, sanger og skuespiller.
Dahlquist vokste opp på Lidingö. Han dro til sjøs i 1926 og kom tilbake som visesanger og filmskuespiller. Han var en tid ansatt i Sven-Olof Sandbergs musikkforlag "Svenska Noter" og begynte i 1931 å spille inn grammofonplater på Columbia. Gjennombruddet kom med "Jolly Bob från Aberdeen" 1938. Han skulle totalt gjøre rundt 500 grammofoninnspillinger. Han var et av medlemmene i sanggruppen "Tre Sang"
Lasse Dahlquist skrev tekst og musikk til flere hundre viser, mange med motiv fra Göteborg og Bohuslän og har dermed blitt den svenske vestkystens visesanger framfor noe. Flere av hans viser har blltt til allsanger, som "De' ä' dans på Brännö brygga" 1941, "Gå upp och pröva dina vingar" 1944 og "Oh boy, oh boy, oh boy" 1946.
Han skrev også filmmelodier, blant annet "Lite grann från ovan" og "Kalle på Spången" i 1939 til Edvard Persson, samt revytekster. Han filmdebuterte 1932 i Weyler Hildebrands "Muntra musikanter".
Lasse Dahlquist brukte pseudonymene Set Lange, Sten Aller, Erik Dahlquist, Ray Garden, Willy Dahl og Lars-Erik.
Han døde 1979 i Stockholm og ligger begravd på Brännö gamle kirkegård i Bohuslän.
Den 24. november 1987 ble Lasse Dahlquist – Sällskapet grunnlagt. Det har som formål å spre interesse for Lasse Dahlquist og hans verk.


Liste over islandske lovsigemenn.
Ifølge Are Torgilsson Frode og Landnåmabok er Ulvljot (norr. Úlfljótr) den første som brakte en felles lov til Island. Lovene som var utabeidet i samråd Torleiv Spake, Ulvljots morbror, var bygd på den norske Gulatingsloven. Lovene ble først fremsagt på Alltinget på Þingvellir i 930.


Prosopis.
"Prosopis" er en planteslekt i erteblomstfamilien "(Fabaceae)" med omkring 45 arter med tornete trær og busker som vokser i subtropiske og tropiske regioner i Amerika, Afrika og sørvest i Asia. De trives ofte i tørr jord og er motstandsdyktige mot tørke, og kan utvikle ekstremt dype rotsystemer. Veden er hard. Frukten er belger som kan inneholde mye sukker.


Eilev Groven Myhren.
Eilev Groven Myhren (født 16. august 1973) er en norsk filolog og oversetter.
Myhren har musikk hovedfag og norsk, norrønt og folkeminnevitenskap i fagkretsen. Hans oversettelse av J.R.R. Tolkiens "Lord of the Rings" til "Ringdrotten" (2006), særmerkes ved sin aktive bruk av nynorsk, høgnorsk og norske dialekter for å karakterisere de ulike folkeslagene i Midgard. Han fikk nynorsk litteraturpris for 2006 for oversettelsen; det er andre gang prisen utdeles for en oversettelse.
Myhren ble også tildelt Johannes H. Bergs minnepris for 2007 for oversettelsen.
Han har fulgt opp med oversettelse av Tolkiens "Hobbiten" til nynorsk. Den utkom på Tiden i 2008.
Folkemusikk og kor.
I Groven Myhrens hovedoppgave i musikk: "Fons et origo, arven fra europeisk renessanse i norsk folkemusikk og dans", drøftes den norske springaren og polsen i lys av renessansens tredelte danseformer. Arbeidet med norsk folkemusikk har nedfelt seg i diverse artikler, bl.a. i "Årbok for norsk folkemusikk". Groven Myhren spiller selv hardingfele, har spilt en del til dans og deltatt på kappleik.
Han har i flere år virket som kordirigent, laget arrangementer og komponert for kor.
Han er sønn av Magne Myhren og Dagne Groven Myhren, og bror av Øyonn Groven Myhren.


Erik Grønseth.
Erik Grønseth (født 13. september 1925, død 8. oktober 2005) var professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han hørte til pionérene i norsk samfunnsforskning og regnes sammen med Harriet Holter som grunnlegger av norsk familiesosiologi.
Erik Grønseth vokste opp i et borgerlig miljø på Ris i Oslo, der han var formann for Ris kristelige ungdomsforening. Han tok artium i 1944, og ble samme år presentert for Arne Næss, som rådet ham til å studere sosiologi. Etter krigen var det samfunnsvitenskapene som kom til å bety noe, mente Næss, som slo fast at filologien var «stein død» akademisk. I 1945 reiste Grønseth til USA, hvor han først studerte et år ved Wittenberg College i Springfield, Ohio, før han studerte sosiologi ved New School for Social Research i New York og University of Wisconsin til 1949. Ungdommens kristne engasjement ble byttet ut med bohemliv i New York, der han giftet seg en jødisk flyktning som var kommet fra Tyskland via Uruguay. Han tok mastergrad i sosiologi ved University of Wisconsin i 1949, med oppgaven "Operation of Primary Group Attitudes in Secondary Group Situations". Etter at han kom tilbake til Norge tok han magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1952, med avhandlingen "The production-committees in Norwegian industry; an attempt at functional analysis".
Grønseth var ansatt ved det nyopprettede Institutt for samfunnsforskning fra 1952 til 1963, da han ble universitetslektor ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han ble utnevnt til dosent i sosiologi i 1971, og ble professor i 1985. Grønseth gikk av med pensjon i 1989. Grønseth arbeidet først med arbeidslivsforskning, men beveget seg allerede på 1950-tallet over i familie-, kjønns- og likestillingsforskning, og var Norges første mannsforsker. Han utgav en rekke bøker og vitenskapelige arbeider om familie, kjønnsroller, arbeid, seksualitet og samfunn, og var aktiv i samfunnsdebatten innen disse områdene særlig på 60- og 70-tallet. I en NRK-debatt i 1963 sa han at skoleelever burde få seksualopplysning og prevensjon hos skolelegen; dette førte til protester fra biskopene og 129 000 protestunderskrifter fra husmødre over hele Norge. Selv om hans oppfatninger om familie og seksualitet ble oppfattet som radikale på 1960-tallet, er disse synspunktene i våre dager blitt fullt forenlige med offentlig familie- og seksualpolitikk. Som lærer var Grønseth meget engasjerende og inspirerende, og utgjorde en fin motvekt mot forflatningen av samfunnsvitenskapen.
På 1970-tallet var han medlem av Likestillingsrådet og engasjert i flere offentlige utredningsgrupper og forsøksordninger som hadde som mål å bidra til mer likestilling, bl.a. et eksperimentelt prosjekt om småbarnsforeldre som delte på å arbeide i hjemmet og ute, et prosjekt som vekket internasjonal oppsikt.
I årene etter at han gikk av med pensjon viet Grønseth seg til alternative prosjekter, bl.a. drøm, bevegelse og chakrameditasjon.
Bibliografi.
I tillegg kommer en lang rekke mindre skrifter.


Fotografirett.
Fotografirett er den eneretten en fotograf har til sine bilder. Et fotografi kan være et åndsverk, dette følger av åndsverkloven § 1, nr. 6. Er dette tilfelle, omtales fotografiet som et "fotografisk verk", og vil være vernet av alminnelig opphavsrett. Dersom fotografiet ikke oppfyller kravene til å være et åndsverk har fotografen likevel vern, etter. Dette er en av opphavsrettens såkalt "nærstående rettigheter", og gir et vern som på mange måter ligner opphavsrettvernet, dog noe mindre omfattende.
Når er et fotografi et åndsverk?
For at et bilde skal anses som et fotografisk verk, må det oppfylle kravene til verkshøyde, som går ut på at det må være ytet en viss kreativ, skapende innsats fra frembringerens side. For fotografiers vedkommende vil dette som oftest ikke være tilfelle. Det krever i så fall at det er lagt ned en viss innsats, særlig hva gjelder utvelging av motivet. Portrettfotografier er typiske eksempler på fotografier som regulært vil ha verkshøyde, mens dette vil være vanskeligere for eksempel når det gjelder naturbilder. Fotografens erfaring og dyktighet, og hvor mye jobb han legger i bildet vil være av betydning. Selv om bildets kvalitet i siste omgang naturligvis vil være avgjørende, vil nok en nybegynner i praksis ha større vanskeligheter med å få anerkjent åndsverkstatus. En konkret totalvurdering vil uansett måtte foretas.
Vern for fotografier som ikke er åndsverk.
De fotografiene som ikke har åndsverkstatus har altså vern etter åndsverkloven § 43a. I likhet med det som gjelder for opphavsretten, vil fotografen ha enerett på eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten. For at bildet skal kunne publiseres for eksempel i en avis eller på internett, må fotografen samtykke til dette. Det er antatt at ikke bare ren kopiering er omfattet av eneretten, men også etterligning ved tegning eller lignende, samt visse former for manipulasjon. Hvor grensen går må imidlertid anses usikkert.
Vernetiden for bildene varer i utgangspunktet i fotografens levetid og 15 år etter utgangen av vedkommendes dødsår, se paragrafens annet ledd. Minimum vernetid er likevel 50 år etter at bildet ble laget. Der det er flere som har rettigheter til samme bilde, regnes tidsperioden fra utløpet av lengstlevendes dødsår.
Ellers lister tredje ledd opp en rekke opphavsrettbestemmelser i loven som får tilsvarende anvendelse for fotografier som ikke er åndsverk. Blant annet har fotografen de samme ideelle rettighetene som en opphavsmann. Visse låneregler vil også komme til anvendelse, mest praktisk retten til privatkopiering.
Retten til eget bilde.
En spesiell del av fotografiretten er retten til eget bilde, som reguleres i åndsverkloven. Dette er en personvernrettslig bestemmelse, og hører således egentlig ikke naturlig hjemme i åndsverkloven. Regelen forbyr gjengivelse og offentlig visning av fotografier som avbilder personer uten disses samtykke («fotografi» må her forstås slik at også enkeltbilder som inngår i film omfattes). Det foreligger imidlertid visse unntak fra dette utgangspunktet.
Det kanskje mest praktiske unntaket finner man i bokstav a, som sier at samtykke ikke er nødvendig der «avbildningen har aktuell og allmenn interesse». Regulære nyhetssaker er typiske eksempler på dette. Hvor langt dette unntaket skal trekkes er noe usikkert. Det er antatt at kjente personer må tåle mer enn andre, men ren grafsing i folks privatliv vil vanligvis falle utenfor unntaket, uavhengig av hvor kjent vedkommende er. Saken mellom Se og Hør og Lars Lillo-Stenberg/Andrine Sæther kan i denne sammenhengen være illustrerende, selv om denne saken ennå ikke har fått noen endelig rettslig avklaring.
Andre unntak fra kravet til samtykke gjelder blant annet der avbildingen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, ved avbilding av forsamlinger, folketog o.l., samt der avbildingen dekker en hendelse som har allmenn interesse. Se nærmere i lovteksten.
Vernet løper ut 15 år etter utløpet av den avbildedes dødsår, jf. § 45c annet ledd.


Harry Brandelius.
Harry Brandelius, "(egentlig Harry Torbjörn Olsson)", (14. juni 1910 i Stockholm – 5. september 1994 i Stockholm), var en svensk sanger. Han debuterte på scenen i 1930 og som radio- og grammofonsanger i 1932. Hans platedebut var med Folke Anderssons orkester med sangen "Midt i natten" ("Miss i nassen") (HMV X 4026). Den ble innspilt 16. september 1932. Brandelius slo igjennom i 1938 med sangen "Han hade seglat förr om masten". Han hadde også suksess med sanger som "Nordsjön", "Solen lyser även på liten stuga", "Med en enkel tulipan", "Helsa dom der hemma", "En sjöman älskar havets våg" og "Vind i seglen". I Norge spilte Brandelius inn "Mitt hjerte forblir her i Norge" på HMV.
Harry Brandelius ble kåret til «århundrets slagerartist» i Sverige. Han hadde et hengivent publikum i Norge og blant utvandrede skandinaver i USA der han dro på flere turnéer. I Norge opptrådte han også under den tyske okkupasjonen på 1940-tallet, men ble tvunget til å forlate landet da han fra scenen åpent kritiserte tyskerne.
Brandelius samarbeidet blant annet med Ulla Billquist og Calle Jularbo.
Brandelius var gift med Gun Sundström (1939–1944). Hans andre ekteskap var med Ingalill Rossvald (1944–1964), som også var hans akkompagnatør (trekkspill) i mange år. Hans tredje ekteskap var med journalisten Eva Håkanson (1966–hennes død i 1987).


Steven Tyler.
Steven Tyler (født Stephen Victor Tallarico 26. mars 1948 i Yonkers i New York) er en amerikansk låtskriver og musiker, som først og fremst er kjent som hovedvokalisten i bandet Aerosmith. Han spiller svært mange instrumenter, som for eksempel munnspill, trommer, piano, gitar, bass, fiolin, fløyte, saksofon og trompet. Han er også kjent som "Demon av Screamin '" og er like kjent for sin akrobatikk. Under hans energiske opptredner med skjerf, og vanligvis lyse kjoler eller fargerike drakter, med varemerker hengende fra mikrofonstativet.
I 1970-årene ble Tyler frontmann i "Aerosmith", som ga ut album som «Toys in the Attic" og "Rocks". På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, hadde Tyler en tung narkotika- og alkoholavhengighet, og dermed sank bandets popularitet. Han fullførte avrusning i 1986 og har senere vært nøktern for over 20 år.
Etter at Aerosmith lansere et bemerkelsesverdig comeback på slutten av 1980-tallet og tidlig 1990-tallet med albumene "Permanent Vacation", "Pump" og "Get A Grip», ble Tyler et kjent navn, og har forblitt et rock-ikon. Som et resultat, har han siden gjort flere soloopptrdner, bestrebelser, inkludert gjesteopptredener og hadde film-og TV-roller. Inkludert som dommer på American Idol i 2011. Han har fortettet å spille inn musikk og opptre med Aerosmith, etter mer enn 40 år i bandet. Han var nylig inkludert blant Rolling Stone's 100 Greatest Singers. [2] Han var også rangert som nummer tre på Hit Parader's Top 100 Metal vokalister gjennom tidene. I 2001 ble han innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame med Aerosmith, og han var programleder når AC / DC ble innlemmet i Hall of Fame i 2003.
"Aerosmith" blir sett på amerikas beste band gjennom tidene. Dette er kjente sanger av dem: I Don't Want to Miss a Thing, Dream On og Walk This Way.
Steven Tyler er far til modellene og skuespillerene Liv Tyler og Mia Tyler. Liv Tyler har blant annet vært med på filmen "Armageddon" og suksesfimene "Ringenes Herre".
Den 6. august 2009 måtte Aerosmith avlyse USA-turneen etter at Steven Tyler falt av scenen under en konsert i South Dakota. Konserten hadde bare vart i noen få sanger, og under sangen «Love in an elevator» fikk bandet lyd-trøbbel og Steven måtte underholde publikum på en annen måte. Han falt baklengs over noen tilskuere og brakk skulderen i tillegg til at han måtte sy 12 sting. Gitaristen Joe Perry kom inn på scenen etter 15 minutter og sa at konserten ikke kunne fortsette.
For å komme seg tilbake på riktig spor, valgte Steven Tyler i 2008 selv å legge seg inn på en rusklinikk for igjen å bli kvitt sine rusproblemer.


Clearance.
KreatininClearance er et mål innen farmakokinetikk og fysiologi på hvor raskt en kroppsegen (endogen) eller fremmed (eksogen) forbindelse, for eksempel et legemiddel, fjernes fra kroppen. Clearance oppgis i volumenhet per tid (som regel mL/min) og kan ("sterkt overforenklet") oppfattes som det hypotetiske plasmavolumet som fullstendig renses for forbindelsen for eksempel ved passasje gjennom nyren (renal clearance).
Nyreclearance.
Der formula_2 er konsentrasjonen (mol/volum) for forbindelse x i urin, formula_3 er urinflow (volum/tidsenhet) og formula_4 er konsentrasjonen av x i blodplasma.
formula_5


Liste over byer i Namibia.
Dette er en liste over byer i Namibia.
Det uten sammenligning største byområde i Namibia er Windhoek. Området har 287 790 innbyggere (1. januar 2006). Dermed bor omkring 14 prosent av landets befolkning i hovedstadsregionen.
I tabellen er byer med mer enn 2 000 innbyggere tatt med. Antallet ved folketellingene 21. oktober 1991 og 27. august 2001 samt et beregnet folketall 1. januar 2006 er oppgitt. Folketallet omfatter byen uten forsteder. Tabellen er sortert etter folketall i 2006
Eksterne lenker.
Namibia, liste over byer


Hormuzstredet.
Hormuzstredet eller Hormuzsundet er det trange stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta innafor. Sundet går i en bue med Iran på nordsida og den omanske enklaven Musandam, som danner et nes på Den arabiske halvøya.
Stredet er av avgjørende strategisk betydning da mer enn en tredjedel av verdens oljefraktende tankskip må passere stredet. I nyere tid har dette blitt brukt som et pressmiddel fra iranske myndigheter for å unngå sanksjoner mot landet i forbindelse med dettes atomprogram.
Etymologi.
Det er to oppfatninger om etymologien til navnet Hormuz. Den populære oppfatningen er at det har sin opprinnelse i den persiske guden هرمز "Hormoz" (en variant av "Ahura Mazda"). Sammenlign med Herkulessøylene ved inngangen til Middelhavet. Forskere har forsøkt å avledet navnet «Ormuz» fra det lokale persiske ordet هورمغ Hur-mogh i betydningen daddelpalme. I de lokale dialekter av Hurmoz og Minab er dette stredet fortsatt kalt for Hurmogh og har således den nevnte mening.


Ishockey-VM 1938.
Ishockey-VM 1938 var det 12. verdendsmesterskapet, arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og det var også det 23. europamesterskapet. Turneringen ble arrangert i Tsjekkoslovakia 11. – 20. februar og kampene ble spilt i hovedstaden Praha.
14 lag deltok og Canada vant sitt tiende VM-gull og Storbritannia ble europamester for fjerde gang.


Flørli kraftverk.
Flørli kraftverk er et vannkraftverk ved Flørli ved bredden av Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland.
Store Flørvatnet er reguleringsmagasiner for verket og det kan reguleres mellom 780 og 741 moh. Dette er også inntaksmagasin for kraftverket. Det overføres vann fra vassdrag som har naturlig avløp både mot Lysefjorden og Frafjorden.
Midlere årsproduksjon er på 290 GWh. Installert effekt er 80 MW.
Kraftverket startet produksjonen i 1918 og en ny kraftstasjon innsprengt i fjellet erstattet den gamle stasjonen i 1999. Kraftverket ble bygget for å gi kraft til et planlagt smelteverk i Lysefjorden. Planene ble imidlertid ikke realisert. Istedet inngikk kraftselskapet en 10 års leiekontrakt med Stavanger Elektrisitetsverk som så kjøpte kraftverket ved leietidens utløp.
Det gamle kraftverket ble forsynt med vann gjennom en rørgate som er godt synlig i terrenget. Først ble det bygget et rør ned langs fjellsiden, men dette ble senere utvidet til to rør slik som er gjenværende i dag. Langs rørgaten går det en tretrapp som med sine 4444 trappetrinn sies å være verdens lengste, samt en kabelbane. Stigningen er på 740 meter.
Den gamle kraftverksbygningen er bygget i karakteristisk jugendstil. Målene på bygget er omtrent 80 meter lang og 9 meter bred. Innvendig er det største rommet som inneholdt turbinene med en takhøyde på 12 meter.
Kraftverket eies av Lyse Energi.
Trappene går på siden av rørgaten opp fra gamle Flørli kraftverk


Ishockey-VM 1939.
Ishockey-VM 1939 var det 13. verdendsmesterskapet, arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og det var også det 24. europamesterskapet. Turneringen ble arrangert i Sveits 3. – 12. februar og kampene ble spilt i Basel og Zürich.
14 lag deltok og Canada vant sitt 11. VM-gull og Sveits ble europamestere for tredje gang.


Lakkadivhavet.
Lakkadivhavet er havområdet mellom øygruppene Lakkadivene (Lakshadweep), Maldivene, Sri Lanka og India.
Størstedelen av havområdet har dyp på mellom 2 000 og 3 000 m.


Stormtroopers of Death.
Stormtroopers of Death (S.O.D.) er et crossover thrash-band stiftet i New York, USA i 1985. S.O.D. ble startet som et sideprosjekt til Anthrax av gitarist Scott Ian Rosenfeld.
Scott Ian tok med seg Billy Milano på vokal, Charlie Benante på trommer og Danny Lilker på bass. Både Scott Ian og Charlie Benante er medlemmer av Anthrax i dag, mens Danny Lilker var en tidligere medlem. Danny Lilker stiftet Anthrax sammen med Scott Ian i 1981.


Kalevi Laurila.
Kalevi Laurila (født 5. desember 1937 i Sääksmäki, død 1991) var en finsk langrennsløper.
Han vant fem medaljer i VM og OL i løpet av sin internasjonale karriere. Fire av medaljene var i stafett og en individuelt; 30 km i VM 1966 i Oslo.


Humlingsvær.
Handelshuset til venstre og fiskerheimen til høyre.
Humlingsvær er et fraflyttet fiskevær sør for Sula i Frøya i Sør-Trøndelag.


Vågsvær.
Vågsvær er et fraflyttet fiskevær sør for Sula i Frøya i Sør-Trøndelag.


Kreatinin.
Kreatinin er et nedbrytningsprodukt fra kreatinfosfat i muskel, og produseres vanligvis med en konstant hastighet i kroppen.
Kreatinin og nyrefunksjon.
formula_1
Referanseområdet for kreatinin er vanligvis ca. 45-90 μmol/l og for menn 60-110 μmol/l. Muskelmasse påvirker kreatininverdien. 150 μmol/l kan være normalt hos en mannlig kroppsbygger, mens en kreatininkonsentrasjon på 60 μmol/l hos en mager gammel kvinne kan bety alvorlig nyresykdom.
Økende kreatininverdi tyder på forverring av nyrefunksjonen, mens reduksjon i kreatinin som regel betyr bedret nyrefunksjon.


Distribusjon.
Å distribuere er å fordele, sende ut.


Inntian.
Inntian er en øy i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Beliggenheten er vel 300 meter øst for kommunesenteret Sistranda. Lenge var det snakk om å etablere fergeforbindelse til øya, men det ble med en innkjøpt fergelem som i dag benyttes som kai på Inntian. Øya hadde 200 fastboende på det meste, men huser i dag bare noen få helårsboende, men godt over 100 ferierende om sommeren.
Nord på øya finner en det siden 1990 fredede naturreservatet "Stormyra", som er en liten kystmyr på vel 0,5 km². Øya generelt er vernet mot tekniske inngrep.
Ved Lamøyvågen vest på øya ble det i 1990 reist en bauta laget av Petter Reppe til minne om de 50 årene det var gått siden en tredel av Norges Banks gullbeholdning ble lastet om "M/K Alfhild" og "M/K Stølvåg" før den videre transporten nordover 5. mai 1940. Norges Bank bidro til at bautaen ble reist.


Swedish Match.
Swedish Match AB er et svensk (Stockholm) industrikonsern som produserer tobakkprodukter, fyrstikker og lightere. Firmaet har sitt opphav i Svenska Tändsticksaktiebolaget som ble grunnlagt i 1917 og Svenska Tobaksmonopolet som ble grunnlagt i 1915. Selskapet byttet til sitt nåværende navn i 1980. Swedish Match er notert på Stockholmsbörsen siden 1996, og største eiere er svenske og utenlandske institusjonelle investorer.
Swedish Match utvikler, produserer og selger varemerker innen produktområdene snus, andre tobakksprodukter (amerikanske massemarkedssigarer og tyggetobakk), samt fyrstikker og engangslightere. Konsernets virksomhet er global med en nettoomsetning på 14 204 MSEK (2009), og produktene selges over hele verden. Produksjonen foregår i syv land, og antall medarbeidere var i gjennomsnitt 3 900 i 2009. Den 1. oktober 2010 overførte Swedish Match sigar- og pipetobakksvirksomheten som et ledd i oppbygningen av det nye Scandinavian Tobacco Group (STG). Swedish Match eier 49 prosent av STG. Unntatt fra salget var den amerikanske virksomheten for massemarkedssigarer og minoritetsandelen i Arnold André. Lars Dahlgren er administrerende direktør i Swedish Match siden juni 2008, og Conny Karlsson har vært styreformann siden 2007.
Snus markedsføres først og fremst i Norden, hvor Sverige er det største markedet, men også i USA og Sør-Afrika. Eksempler på varemerker er General, Göteborgs Rapé og Catch, samt Timberwolf og Longhorn på det amerikanske markedet. Selskapet produserer og markedsfører i tillegg massemarkedssigarer for det amerikanske markedet. Viktige merker er White Owl, Garcia y Vega og Game by Garcia y Vega. I mer enn 100 år har Red Man tilbudt amerikanske konsumenter tyggetobakk.
Ettan.
Ljunglöfts Ettan er det mest solgte snusmerket i Sverige gjennom tidene. I 1822 fikk snusprodusent Jacob Fredrik Ljunglöf en lys idé som kom til å revolusjonere tilvirkning av snus. Sammen med kjemikeren Jacob Berzelius lyktes han i å forkorte tilberedingstiden fra et halvt år til en uke. Ettan ble født og ble en snus fri for unødvendige smakstilsetninger med ren tobakkskarakter som kjennetegner urtypen av svensk snus den dag i dag. Produktet har hatt den samme smaken fra lanseringen frem til i dag.
GothiaTek.
GothiaTek er en kvalitetsstandard for snus utviklet og eid av Swedish Match. Kvalitetsstandarden skal fungere som en garanti overfor konsumentene at snusproduktene alltid er kontrollert og holder høyeste kvalitet i alle ledd fra tobakksplante, gjennom produksjon til konsument. Standarden er basert på mange års forskning og utvikling i regi av forskningsavdelingen i Swedish Match.
Ambisjonen med kvalitetsstandarden er å arbeide for å redusere antatte helserisikoer i svensk snus, samt bidra til å øke kunnskapen om egenskaper ved og bruk av snusprodukter. Swedish Match ønsker å samarbeide med lovgivere og myndigheter slik at lover og regler baseres på fakta og tilgjengelig kunnskap.


Distribusjon (farmakologi).
Distribusjon i farmakologi er et farmakokinetisk begrep som beskriver reversibel overføring av legemiddel fra et sted til et annet innen kroppen.
Distribusjonen til et legemiddel er avhengig av permeabiliteten mellom vev (særlig mellom blod og annet vev), det enkelte vevs blodstrøm og perfusjonsrate og legemiddelets enve til å binde plasmaproteiner (proteinbinding) og binding i vev.
Distribusjonsvolumet til et legemiddel beskriver i hvilken grad et legemiddel distribueres ut fra den sentrale sirkulasjonen.


Kloreker.
Kloreker er en gruppe reker.
De fleste artene holder til i ferskvann, men noen bebor brakkvann, og mange krever salt i vannet i løpet av larvenes utvikling.
Mange arter er populære i akvaristikken.
Det vitenskapelige navnet på gruppen beskriver rekenes lange armer.
"Makrós" betyr «lang» på gresk, og "brāchium" betyr «overarm» på latin.
Disse rekene kalles da også ofte «langarmreker», «langarmede reker» eller «kloreker» på norsk.


Håkon Helle.
Håkon Helle (født 12. august 1941, død 20. mars 2007 i Stavanger) var en norsk høyesterettsadvokat som har praktiserte i Stavanger siden 1968 og hatt egen praksis siden 1982. Han hadde arbeidsrett som sitt spesialfelt, og satt også i Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Blant hans mest kjente klienter var fetteren til Birgitte Tengs. Han var også engasjert i å begrense adgangen til avlytting.
Håkon Helle var aktiv i Arbeidernes kommunistparti og var medlem av rådet til Nei til EU.


Cole (West Midlands).
Cole er en elv i grevskapet West Midlands i England. Den har sitt utspring mellom stedene Wythall, Weatheroak, Inkford og Portway, sør for Birmingham. Elven renner så gjennom Birmingham, og forbi Coleshill som den har gitt navn til. Nær Ladywalk naturreservat renner den inn i Blythe, rett før Blythe så renner inn i Tame. Cole er omkring 43 kilometer lang.
Sarehole Mill, en vannmølle som nå er innredet som museum, ligger ved Cole. Møllen var en inspirasjonskilde for J.R.R. Tolkien da han skrev "Ringenes herre".
Fordi Cole har en tendens til å flomme over i perioder med mye nedbør har Babbs Mill Lake blitt anlagt for å kontrollere vannstanden.


Ingrid Langerud.
Ingrid Langerud (født 1981) var leder av Europeisk Ungdom fra 2002 til 2005. Før hun ble leder i organisasjonen var hun fylkesleder først i Hedmark og deretter i Akershus Europeisk Ungdom. Hun har også vært politisk aktiv i Arbeiderpartiet og hun har arbeidet i Miljøverndepartementet som førstesekretær i avdelingen for internasjonalt samarbeid. Langerud har vært ansatt i Burson-Marsteller siden 2005 og har særlig arbeidet med organisasjoner/foreninger, offentlige og private virksomheter innen helse, forskning og utdanning, energi og miljø. Hun ble i 2009 valgt til nestleder i Europabevegelsen i Norges og sitter også i arbeidsutvalg.
Hun er Bachelor i Statsvitenskap med medievitenskap fra Universitetet i Oslo.


Harald Klakk.
Harald Klakk Halvdansson (ca 800 – 846) var en dansk småkonge i Jylland sannsynligvis i tiden 812-815, og fra 819-826.
Dynastisk forbindelse.
Harald Klakk er kjent for å være far til Tyra Danebod som ble gift med Gorm den gamle, den første danske samlingskonge, og Harald Klakk ble således morfar til kong Harald Blåtann. Hans andre datter Ingeborg ble gift med Sigurd Hjort, en småkonge på Ringerike i Norge, som igjen var sønn av Åslaug Sigurdsdatter, datter av den delvis legendariske vikinghøvdingen Sigurd Orm-i-auga, sønn av den kjente Ragnar Lodbrok gift med Åslaug Sigurdsdatter Kråka. Sigurd Hjorts datter Ragnhild ble gift med Halvdan Svarte og fødte den norske samlingskongen Harald Hårfagre. Harald Klakk er således stamfar på morssiden til både den norske som det danske kongehuset.
Klakk-Harald.
Harald Klakk blir nevnt i "Tætten om Ragnarsønnene" ("Ragnarssona þáttr") og Snorre Sturlassons "Halvdan Svartes saga" i "Heimskringla", hvor Snorre kaller ham for «Klakk-Harald».
Tilnavnet «Klakk» var neppe positivt ment. Norrøne «klakk» betyr (fugle)kvitter. Den opprinnelige betydning av ordet var «å lyde» eller «smelle» (fra urgermansk "klakan"). Via betydningen «noe som brister med et smell» kom klakk til å bety «svak» eller «kraftløs». Denne betydning gjenfinnes i svensk dialekt og gjenfinnes også i det beslektede norrøne ordet "kløkkr" som betyr «bløt» eller «ettergivende».
Underkastet frankerkongen.
I løpet av styret til frankerkongen Ludvig den fromme (Ludvig I av det tysk-romerske rike) hadde det tysk-romerske riket ingen effektiv flåte, og det gjorde kysten av Friesland sårbart for angrep fra sporadiske danske vikingangrep. I 826 innledet kong Ludvig forhandlinger med Harald Klakk og tilbød å gi denne deler av Friesland som len ved at Harald til gjengjeld forsvarte den frisiske kysten mot framtidige vikingangrep. Harald tok imot og senteret for lenet var lokalisert i nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg.
I følge danske kilder skal Harald Klakk ha vært en bror av en Anulo Halvdansson som ble kåret til samkonge med en annen bror Reginfred Halvdansson i 812 inntil de ble fordrevet av sønnene til kong Gudrød Sigfredsson Veidekonge to år senere. I disse kampene ble Reginfred drept. Det var derfor i Haralds fordel å søke støtte hos den mektige kong Ludvig den fromme, ikke minst ved at denne var sønn av den berømte Karl den store. I 815 går han inn i Jylland med frankisk hær og Gudrødsønnene trekker seg tilbake til Fyn. Frankerhæren returnerer derimot sørover etter å ha tapt styrker i et bakhold.
Kristnet.
I 826 er Harald Klakk i et møte i det kongelige palasset i Ingelheim am Rhein hvor frankerkongen uttrykker sin bekymring for urolighetene i grenseområdene i nord. Det sies at Harald og hans følge mottatt med stor prakt, og som gjenytelse lar den danske småkongen seg døpe i et kirkemøte den 24. juni 826, noe som må ses som både en symbolsk som direkte underkastelse for kong Ludvig den fromme.
Når han drar deretter tilbake til Danmark, sannsynligvis til Hedeby, sammen med to munker, Ansgar og Aubert, for å spre kristendommen i det hedenske nord. Med tiden ble munkene fordrevet av Eirik Barn (også nevnt som Hårik, Rørek, Horik, Horik av Dorestad eller Hårik den gamle), en av sønnene til Gudrød Sigfredsson Veidekonge
Harald Klakk døde i Rüstringen i år 846.
Det er en kilde som nevner at en landflyktig kong Harald dukker opp i Normandie med 60 skip. Det er for tidlig for at det kan være Harald Blåtann, og man har spekulert på om det isteden kan ha være Harald Klakk, men dette kan ikke verifiseres.


Peder Schvane Bang.
Peder Schvane Bang (eller Peder Schwane Bang) (født 21. oktober 1744 i Egebjerggård i Danmark, død 7. mai 1792 i Odsherred, Skjælland, Danmark), var en dansk teolog. I perioden 1774 – 1780 var Bang sokneprest i Hitra prestgjeld (omfattet dagens Hitra kommune og Frøya kommune). Hans kanskje viktigste bidrag til ettertiden var det litterære verket «Beskrivelse over Hitterens Præstegield». Verket gir et enestående og unikt innblikk i 1700-tallets samfunn på Hitra og Frøya, selv om det ble nedskrevet etter at han forlot prestgjeldet.
Bang bidro også til samfunnet på andre måter i tråd med folkeopplysningstidens idealer. Bang sørget for at det kom i stand en skoleordning og reformerte fattigstellet. Han var en typisk potetprest og påstår sjøl at han innførte poteten til prestgjeldet.


United States Army Air Forces.
United States Army Air Forces (USAAF) var en undergren av US Army som hadde ansvaret for alle hærens fly og luftfartøy da de eksisterte mellom 1941 og 1947. Grenen tok over for United States Army Air Corps (som hadde eksistert siden 1926), og ble selv utfaset med dannelsen av US Air Force i 1947.
United States Army Air Forces var kun involvert i én konflikt, denne var til gjengjeld svært viktig: kjempet i andre verdenskrig.
Andre verdenskrig.
Antall fly vokste svært mye gjennom andre verdenskrig. 31. desember 1941 hadde US Army Air Forces tilsammen 12 297 fly, hvorav 4 477 var kampfly. 31. august 1945 hadde antall fly vokst til 63 715, herunder 41 163 kampfly.
Antallet personell som var på 24 724 den 31. juli 1939, hadde vokst til 2 411 294 da det var på sitt største i mars 1944, altså nesten en hundre-dobling.
Nedleggelsen.
Etter andre verdenskrig ble det besluttet å opprette luftforsvaret som en egen gren, hvor man tok flyvemaskiner fra hæren. US Air Force ble dermed opprettet i 1947, og United States Army Air Forces ble samtidig lagt ned. De eneste flyvemaskinene US Army hadde igjen etter opprettelsen av US Air Force, var noen L-2 observasjonsfly som ble brukt til å stille inn artilleriet.
Beslutningen har i ettertid blitt ansett som en suksess. Luftmateriellet USAAF brukte og utviklet under krigen, viste at luftvåpenet gled lenger og lenger unna hærens opprinnelige mål. Misjonen til USAAF var å støtte resten av hæren som den var en del av, gjerne med nærstøtteangrep o.l.. Bombefly og rene jagerfly lå langt unna denne misjonen, men var likevel ytterst nødvendige under krigen fra et helhetlig perspektiv. En «skilsmisse» var derfor nødvendig for at luftvåpenet og hæren skulle utvikle seg sterkere, i hver sin retning, med hver sine misjoner.
Flyvemaskiners rolle i US Army etter nedleggelsen.
Under Koreakrigen og spesielt under Vietnamkrigen begynte US Army igjen å bruke flyvemaskiner i store kvanta. Den gamle misjonen om nærstøtte og transport til hærens regulære styrker ble nemlig godt ivaretatt av ulike helikoptere. I 1983, 10 år etter USA trakk seg ut fra Vietnam, opprettet Hæren igjen en egen undergren for luftfart: United States Army Aviation Branch.


Haugar Vestfold Kunstmuseum.
Haugar Vestfold Kunstmuseum, ofte bare kalt Haugar, er et kunstmuseum i Tønsberg i Vestfold med utstillinger av hovedsakelig norsk samtidskunst. Museet ligger på en høyde midt i byen, Haugar, der det i vikingtiden var tingsted. Kunstmuseet har overtatt lokalene etter den tidligere Sjømannsskolen på Haugar som ble bygd 1918–1921. Museet ble dannet som en stiftelse av Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune i 1993 og åpnet for publikum i september 1995.
Museet har et publikumsareal på ialt nesten 2000 m² og et omfattende årlig utstillingsprogram med stadig skiftende utstillinger av både eldre kunst og samtidskunst fra inn – og utland. Museet hadde lenge en fast utstilling av Odd Nerdrums malerier. Den er seinere erstattet med verker av blant andre Kjartan Slettemark og Frans Widerberg. Museet har også en rekke aktiviteter rettet mot barn og unge.


Jan Halvarsson.
Jan Halvarsson (født 26. desember 1947) er en tidligere svensk langrennsløper. Han var med på Sveriges stafettlag som tok sølv på 4 x 10 km stafett under OL 1968 i Grenoble. I de samme lekene kom han på 5. plass på 30 km.
Halvarsson har også en bronsemedalje fra stafetten under VM 1970 i Vysoke Tatry.


Vaulen.
Andre: Markagården Vaulen i Surnadal kommune.
Vaulen er et delområde i Hillevåg og Hinna bydeler i Stavanger kommune i Rogaland.
Delområdets areal er 3,4 km² og innbyggertallet i 2005 var 6039 personer. Vaulen er inndelt i elleve grunnkretser.
Bedrifter.
I auglendsdalen har bedrifter som Novaprint, Allservice, Gunnarshaug og Norflis kontorer.
Skoler.
Vaulen skole er delområdets grunnskole og ligger ikke langt ifra bydelen Hinna. Kristianslyst ungdomsskole mottar elever både fra Vaulen og Kvalaberg barneskole. Kristianslyst ligger nordøst for Mariero, rett ved det som er skolens gymsal og svømmearena Hetlandshallen.
Steinerskolen har barnehage, grunn-, ungdoms- og videregående skole.
Friområder og aktiviteter.
Vaulen badeplass er stort friområde med mange strender i Gandsfjorden
Vaulen ligger nært friområdet Sørmarka (Stavanger) og det tidligere drikkevannet Vannassen. Begge områdene er fredelige og blir brukt som turområder.
Fotball.
På Vaulen arrangeres Vaulen vårcup tidlig hvert år. Dette er en av de største fotballturneringene i Norge, hvor spillere fra miniputt til junior deltar.
Grunnkretser.
Ullandhaug 3, Snarehaugen 1, Kristianslyst 1, Kristianslyst 2, Auglend 1 og Mariero er grunnkretser i Hillevåg bydel.
Øvre Vaulen, Nordre Vaulen, Hindal 1, Auglend 2 og Vaulen er grunnkretser i Hinna bydel.
Referanser.
Vaulen er mest kjent for sin flotte badeplass – et av byens eldste friområder.


Duncan Sandys.
Duncan Edwin Sandys, baron Duncan-Sandys (født 24. januar 1908, død 26. november 1987) var en britisk politiker og statsråd i flere konservative regjeringer. Han grunnla også Europabevegelsen i Storbritannia. Han var svigersønn av Winston Churchill.
Sandys var medlem av Order of the Companions of Honour og av Det kongelige råd.


Tjensvoll.
Tjensvoll er en gammel gård og bydel som i dag regnes som et delområde i Hillevåg bydel i Stavanger.
Delområdets areal er 2,68 km² og innbyggertallet i 2005 var 5756 personer.
Tjensvoll slik vi regner det i dag er begrenset av Madlaveien, Mosvatnet, Ullandhaugveien, Folkeviseveien og grøntarealet ned til krysset mellom Morgedalsveien og Madlaveien. Fra gammelt strakte Tjensvoll seg over Madlaveien, til det som var Lassatjernet og som nå er fotballbanene på Lassa. Tjensvoll strakte seg også et lite stykke langs Eiganesveien mot byen. Grensen mot Ullandhaug gikk parallelt med Ullandhaugveien, men ikke helt bort. Fra 1950 har Tjensvoll endret seg fra å bestå av gårder, til å bli en tettbygd bydel.
For Tjensvoll historie, se artikkelen om Tjensvolls historie.
Navnet Tjensvoll.
Uttalen var omkring år 1900 «Kjæ’nnsvådl». Uttalen har med tiden blitt mer lik skrivenormalen.
Navnet kommer av hankjønnsordet «hjalmr» som kan bety hjelm, høystakk eller stakkformet høyde. Når navnet som her forekommer sammen med hannkjønnsordet «vollr» eller et annet ord av samme betydning, mente Oluf Rygh at det var mest naturlig å tenke seg betydningen «stakk». I såfall har Tjensvoll da det fikk sitt navn, trolig vært brukt som eng hvor en hadde høystakker. Vi kan nok likevel ikke se helt bort fra at navnet kan vise til en stakkformet høyde. Tjensvoll er neppe det opprinnelige gardsnavnet, men et stedsnavn som overtok som gardsnavn.
Gamle stedsnavn er også borte. Jørpelandsmarka er blitt til Siddishall-området. Stemmehagen, Litla Mosvatnet og Snippen er blitt parkeringsplass og plass for sirkus og tivoli.
Geologi.
Berggrunnen på Tjensvoll består av fylitt (leirglimmerskifer). Det er en bergart som er lett å smuldre opp, den inneholder ofte kalk og gir godt jordsmonn for plantevekst. Løsmassene over fjellet består av delvis forvitrede masser, rester fra løsmasser som var i eller under isen da den forsvant for over 10 000 år siden og på toppen som regel et lag med organisk materiale, som mold.
Fra landsbygd til drabantby.
I år 1900 var innvirkningen av byen stor. Folketallet på Tjensvoll hadde vokst kraftig de siste tiårene og var på 171 personer. I tillegg til bønder og de som var knyttet direkte til jordbruksaktiviteter finner vi folk som arbeidet på vognfabrikken på Hillevåg, hermetikkfabrikker og gartneri, som tømmermann, handelsmenn, kontorist, redaktøren i avisa "Stavangeren" (Håkon Moe), lærer, kjører, sjømann og skredder, og med husflid. Endringene fra tellingen i 1865 var markert. Det var som vi husker bare en mann på Tjensvoll som hadde et «by-yrke» i 1865. Endringen har kommet i løpet av 1870- og 1880-årene.
I 1914 hører vi for første gang om industrivirksomhet på Tjensvoll. Tjensvoll Iskompani skar is i Mosvatnet på vinterstid som ble fraktet til hermetikkindustrien i byen.
I 1865 kjøpte Stavanger kommune Mosvatnet, som drikkevannskilde for byen. I 1928 ble Tjensvollbassenget vedtatt utbygd. Det er et stort vannbasseng, som fortsatt er i bruk og som ligger mot grensen til Madla. Det er sprengt ned i fjellet og 22 000 kubikkmeter stein ble fjernet. I mai 1930 kunne en pumpe opp vann fra Stokkavatnet til bassenget. Fra bassenget fikk en trykk på vannet når det skulle videre ned i Stavanger. Mosvatnet hadde til da vært drikkevann for Stavanger, men med Tjensvollbassenget ble det slutt. I 1959 ble Stokkavatnet erstattet med vann fra Gjesdal, men bassenget på Tjensvoll ble beholdt. Nå er det bygd en ny tilførselsledning til bassenget gjennom Haugtussa. Det førte til stor diskusjon om trasévalget. Selve bassenget ble også kraftig utvidet med sprengningsarbeider omkring år 2000.
Hetland kommune (herred) var en kommune som lå rundt Stavanger. Den dekket blant annet byøyene, Tasta, Stokka, Tjensvoll, Ullandhaug og Hillevåg. I 1953 fikk Stavanger en del av Tjensvoll. Det var området mellom dagens Tjensvoll skole og Mosvatnet. I årene etter ble dette området bygd ut – i stor grad rekkehus finansiert gjennom husbanken. I 1970 bodde det over 800 mennesker i dette området.
I 1965 ble Madla og Hetland, med blant annet Tjensvoll og Ullandhaug en del av Stavanger. Folkeveksten de neste to tiårene kom da også i disse nye bydelene. I 1969 ble det laget en utbyggingsplan for Tjensvoll. I 1972 startet utbyggingen og fram til 1980 var Tjensvoll i hovedsak utbygd, slik vi kjenner bydelen i dag. Tjensvoll blir fra denne tiden en drabantby til Stavanger. Noe av det mest særegne av husbyggingen på Tjensvoll er Haugtussa. Byggestilen med tette lave hus var noe helt nytt i landet.
Folketallet på Tjensvoll nådde en topp i 1980. Siden har den vært rimelig stabil, stort sett med i underkant av 6000 innbyggere. I 1987 sluttet Tjensvoll formelt å være en egen bydel. Tjensvoll ble en del av Hillevåg bydel. Mange opplever denne oppdeling som svært kunstig, og de fleste har Madla Amfi som sitt nærmeste kjøpesenter og ikke området omkring Kilden. Tjensvoll er hengt på Hillevåg bydel, for at Hillevåg bydel ikke skal bli for liten.
Offentlig ansatte i stat, fylkeskommune og kommune er den klart største gruppen av sysselsatte på Tjensvoll. Den nest største gruppen er de som ansatt med handelsvirksomhet.
De første elleve månedene i 1998 kom om lag 5% av alle politianmeldelser i Stavanger fra Tjensvoll. I forhold til folkemengden, var tallet på anmeldelser nær gjennomsnittet for Stavanger. Den klart største gruppen av anmeldelser er tyverier. Det anmeldes nesten ett tyveri fra Tjensvoll hver dag. Ser en derimot på skadeverk og tagging ble det de første elleve månedene i 1998 bare anmeldt 28 saker. Det er nok vesentlig mindre enn det var omkring 1990. Tallet på anmeldte legemsskader er svært lavt, – mindre enn en i måneden.
Med sosial boligbygging, hvor det var viktigst å skaffe mange og funksjonelle boliger, var det ikke grunnlag for store eller dyre boliger. Finansieringen av utbyggingen gikk i stor grad gjennom Husbanken, og innen de rammer som banken satte til størrelser. Det var mange unge innflyttere og det var mange arbeidsfolk. Mange som fikk bolig var også folk med sosiale problemer. Ved valg markerte Tjensvoll seg tidlig som en «rød» bydel. Mange stemte Arbeiderpartiet og partiet hadde også i mange år sitt eget lokallag på Tjensvoll. Tjensvoll er fortsatt «rødere» enn gjennomsnittet for Stavanger. Trenden i resultatene er likevel at forskjellene mot resten av Stavanger jevner seg ut.
Fra religiøs ensretting til mangfold.
Tjenvoll hørte til Mariakirken i tidlig middelalder og Domkirken fra senmiddelalderen. I 1849 ble den en del av Frue sokn. I 1854 ble Hetlandskirken på Storhaug ferdig. Den var soknekjerke for Tjensvoll. På gravlunden rundt kjerka er det fortsatt flere graver fra Tjensvoll. I 1930 ble Tjensvoll igjen lagt til Domkirken. Tjensvoll prestegjeld ble opprettet 15.2.1967.
Tjensvoll kirke ble tegnet av Byarkitekten i Stavanger og den ble innviet 4. mai 1978. Siden er kirken bygget ut i retning mot Solborg folkehøgskole. Den er bygget som arbeidskjerke. Det er og har også vært mange tilsluttede foreninger: sangkor, speideren, barnehage og førskole i kjelleren, barneforeninger, søndagsskole, ungdomsklubber, kjerkeringer, opplegg for eldre på dagtid, julemesser, ferieklubb og mye annet.
Ved slutten av 1970-tallet ble Den norske kirkes autoritet og særstilling svekket. Årsaken var i hovedsak knyttet til kvinnebevegelsens kamp for selvbestemt abort, men også til indre stridstemaer i kjerken som demonutdrivelser og kvinners likestilling. Utover fra 1980-tallet har vi fått et større mangfold. Flere er blitt medlemmer av sekter, vi har fått innflyttere med andre religioner og en del er utenfor alle religiøse organisasjoner.
8. mars 1996 søkte tre iranere tilflukt i Tjensvoll kjerke. De hadde fått sitt andre avslag på oppholdstillatelse og skulle ut av landet dagen etter. De ble boende i kjelleren på kjerka i over ett år, til 3. juli 1997. De som bodde i kjerka var i stadig fare for å bli arrestert og sendt tilbake til Iran. Mens de bodde på Tjensvoll lot de seg døpe. Motivering og handlingen ble grundig diskutert i pressen da konverterte muslimer er i fare, dersom de returnerer til Iran. Penger til mat fikk de av frivillige gaver. I november 1998 ble fem iranere sittende igjen i Tjensvollkjerka etter gudstjenesten – to voksne og tre barn, som ønsket asyl i Norge.
I 1965 ble Tjensvoll gravlund anlagt, og i 1995 ble kapellet innviet. Det ble i lokalpressen argumentert mot et stålkors som var hengt opp i lokalet. Kirkevergen hadde lovet at det skulle bli tatt hensyn til ulike livssyn i utsmykkingen av kapellet. Korset ble da sett på som et løftebrudd. Diskusjonen ble dempet da det ble anskaffet et teppe, som kunne henges over korset ved ikke kristne gravferder. Tjensvoll kapell ble det første kapellet i Norge, som er innviet til bruk for Human-Etisk Forbund.
Vi har også fått det første kjerkebygget på Tjensvoll, som ikke er knyttet til Den norske kirke. Apostolisk Tro, som er mest kjent for lysskiltet «Jesus verdens lys», har bygget sin kjerke ved siden av Tjensvoll skole. Bydelshuset har også vært benyttet av flere menigheter som ikke har egne kirkebygg.
«Welcome to this mess».
Den gamle forsnakkelsen fra statsminister Odvar Nordli: «Welcome to this mess», er nok slik mange på Tjensvoll opplever Oljemessa. Fra 1974 har det vært Offshore Northern Sea-messe (ONS). Hvert andre år er det oljemesse i Stavanger. Mange på Tjensvoll har opplevd det som en mulighet til å leie ut hus eller rom for god betaling. For andre er det trafikkaos og parkerte biler over alt, hvor de ikke burde være.
Siddissenteret omfatter et 80 mål stort område. En stor del at messeområdet er anlagt på ei myr, og delvis også på en gammel fyllplass. Fyllplassen var Litla Mosvatnet som ble fylt igjen omkring 1970.
På området står huset Hansons minne etter tegnelærer og kunstneren Bernhard Fredrik Hanson på Kongsgård skole (født 1821 og død 1883). Han forvandlet området til et eventyrrike.
Siddishallen ble bygd først, senere har en fått flere andre bygg. Størst er Stavanger Idrettshall, med ståplass til 4000 på tribunene. Det har vært opp til 8000 personer i hallen samtidig. Årlig er det omkring 180 000 besøkende. Tennishallen har årlig omkring 100 000 besøkende og Siddishallen 60 000.
Stavanger Indremisjon har har bygd en møte- og konferansesal med plass til nærmere 2000 personer like ved Stavanger Idrettshall og tilknyttet Rica Forum hotell.
Skolene.
Fra 1885 fikk Tjensvoll skolebygg i Tjensvollkrysset – i Eiganesveien 175. Den var for Stokka og Tjensvoll skolekretser. I 1897 ble det vedtatt en endring av skolekretsene. Følgen av det var at en bygde Holen skole i Schankeholen. I 1907 ble det en ny kretsregulering og Holen skole nedlagt. I 1916 ble det bygget et nytt skolebygg på Eiganesveien. Fortsatt står denne bygningene like ovenfor Essostasjonen, og brukes nå til barnehage. I 1949 var det om lag 150 elever fordelt på 5-6 lærere.
Første byggetrinn på dagens Tjensvoll skole var ferdig i august 1956. Det var da 12 klasser. I 1966 ble andre byggetrinn ferdig med blant annet administrasjonsfløyen. I 1977 ble det foreløpig siste byggetrinnet ferdig. Det er den delen som gymnastikkhallen og biblioteket er i.
Barnekullene på 1970-tallet var svært store. Mange unge hadde etablert seg, og det var behov for mer plass enn det Tjensvoll skole hadde. I 1977 var elevtallet på Tjensvoll skole rekordhøyt med 621 elever. Etter hvert ble det så god plass på skolen, at det høsten 1993 også ble en hollandsk avdeling. Den hollandske avdelingen hadde i 1996 tjue barn. I dag har Tjensvoll skole om lag 400 elever.
Skolen har hatt problemer med inneklimaet. En innemiljøundersøkelse i 1991 viste at Tjensvoll kom dårligst ut av alle skoler i Stavanger. Like før jul 1995 ble det bevilget 7,6 millioner kroner på å utbedre skolen, blant annet for å bedre inneklimaet. I 1996 og 1997 ble det utført en omfattende ombygging av skolen.
I 1993 tok Tjensvoll skole imot sine første seksåringer, som prøveskole. Obligatorisk skole for seksåringer begynte ved skolestart i august 1997. På utsiden av skolen har dette resultert i en liten lekeplass i et hjørne av skolegården.
Grendeskolene Mosvoll 1 og 2 ble brukt for de minste. Det startet uoffisielt i 1975, men fra fullt i 1976. Det var på det meste om lag 90 elever. Skolene ble så nedlagt, og ungene ble høsten 1986 overført til Tjensvoll skole. Mosvoll 1 er i dag bydelshus for Tjensvoll og Mosvoll 2 som lå like ved Haugtussa, er et beboelseshus.
I oktober 1919 begynte Solborg Folkehøgskole. Det var misjonsorganisasjonene i Stavanger og omegn som sto for tiltaket. Første skoleår var det 63 elever. Nå har skolen 130 elever.
I 1967 startet byggingen av Tjensvoll gymnas. Det har senere fått navnet St. Svithun gymnas, og i dag St. Svithun videregående skole.
Tjensvoll skolekorps ble stiftet 9.9.1949. I starten var det to velbrukte basser og seks trompeter. Det var i starten bare gutter med i korpset. Korpset har gjennom årene deltatt i flere konkurranser i inn- og utland. De har blant annet vunnet første divisjon i NM for brassband, Tonica Champion, kretsmesterskap, en internasjonal musikkfestival i Holland, fått pris som beste brassband på en internasjonale ungdomsmusikkfestivalen i Wien, og fått andre pris i brassbandfestivalen i Genève. I 1996, 1998, 2002 og 2006 vant de sin klasse i Stavanger Open. 17. mai 1997 vant de premien som best korps i barnetoget. I 1989 laget den kjente britiske komponisten Roy Steadman Alan en komposisjon som hyllest til korpsets 40-års jubileum, og til dirigenten gjennom mange år – Nils Haara. «Tjensvollsangen» er også nært knyttet til Tjensvoll skole og skolekorpset. Den ble laget av Helene Hanssen, og ble framført første gang ved korpsets skolekonsert 17. mars 1986. Siden har den vært sunget ved mange arrangementer ved skolen.
Fra kveghandler til Tjensvollsenteret og Brustabua.
Første gang vi hører om handelsvirksomhet på Tjensvoll var i 1891. Da det bodde en kveghandler her. Han reiste nok omkring og kjøpte opp husdyr som han solgte videre.
Handelsvirksomheten på Tjensvoll er i dag konsentrert om Tjensvollsenteret. Det har likevel vært kolonialforretningen noen andre steder – Tjensvollveien, Henrik Ibsens gate og i Kunstløpveien. Fra 1948 var J. Medhus kolonial på Tjensvollveien, så var det S Finnestad Kolonial. Den er nå nedlagt. Omkring 1920 var Skankeholen forbruksforretning i Schankeholen. Senere ble det Økonom.
Leas kolonial ble til Tjensvoll Snarkjøp. I mars 1997 anmeldte formannsskapet Tjensvoll Snarkjøp til politiet fordi butikken hadde åpent på søndager. Bensinstasjoner og storkiosker kunne selge dagligvarer på søndager, men ikke butikker. I juli 1997 henla politiet saken. Våren 1998 vedtok Stortinget Sylvia Brustads forslag om at dagligvareforretninger under 100 kvadratmeter kan holde åpent søndager, og dagligvarebutikken på Tjensvoll befant seg med ett fire kvadratmeter innenfor lovens grense. I august 1998 skiftet Tjensvoll Snarkjøp navn og ble til Stavangers og landets første Brustadbu.
Fram til 1985 het den store matvarebutikken på Tjensvollsenteret Mattorget A/S og Mattorget Tjensvoll Supermarked A/S. Så ble den til Goggen. I september 1989 gikk Goggen konkurs og Mauritz Helland overtok. Senere solgte Mauritz aksjene og «Mauritz» ble en del av Hakongruppen, men navnet ble beholdt. I 1996 ble navnet endret til ICA-Mauritz, med samme eiere, men med nytt navn for å bedre profileringen. Senere har det vært flere navneskifter med variasjoner rundt navnet ICA, men også en kort periode som.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var Tjensvollgjengen godt kjent. Ungdommer fra hele Stavanger samlet seg på Tjensvoll og gjorde hærverk med blant annet knusing av ruter og ødeleggelse av telefonautomater. I november 1990 var det organisert 30 voksne på Tjensvoll som gikk rundt på Tjensvoll annen hver fredag («Natteravnene»). De gikk rundt i bydelen i grupper fra klokka 18 til 24 annen hver fredag. Voksenkontakten førte snart til at gjengen forsvant. Herjingene var slik at mange butikker sluttet og flyttet ut. Ved ruteknusing var egenandelene så store at utleggene ble svært store. Da Madlatorget sto ferdig flyttet mange butikker dit, og Tjensvollsenteret ble en «spøkelsesby». Mulige kjøpere og leieboere ble skremt av Tjensvollgjengen og kundene sviktet Tjensvoll. På det som i en periode var et «utdødd» senter kom optimismen tilbake, og en lang rekke butikker åpnet. Noen klarte seg bra, mens andre bare ble en kort periode. Da Madla amfi, åpnet ble det igjen stille på Tjensvollsenteret da flere butikker flyttet dit.
Sommeren 1995 hadde postkontoret for første gang sommerstengt i tre uker. De sluttet også med å motta og levere ut postpakker. Etter det ble det en kraftig nedgang i omsetning ved kontoret. Høsten 1995 var det en underskriftskampanje, mot å nedlegge postkontoret. Det ble også holdt folkemøter, for å få beholde kontoret. Maureen MacGregor reiste rundt til rikspolitikere og postverket for å få stanset nedleggingen, men til ingen nytte. Det ble også samlet inn 3000 underskrifter, som protesterte mot nedleggingen. Det er del av en rasjonalisering, som har foregått for Postvesenet over hele Norge. 1. juni 1996 skulle postkontoret nedlegges for godt. Det ble startet forhandlinger med Mauritz om at de skulle drive postkontoret, men uten resultat. 31. desember 1996 ble kontoret nedlagt for godt. 31.12.1996 ble det lagt ned krans foran postkontoret. Et trettitalls pensjonister sluttet da opp om en prosesjon til Postkontoret. Det ble holdt appeller og sunget selvkomponerte sanger til kjente salmetekster. Etter noen år ble det igjen postkontor på Brustabua, og fra 2008 flyttet den til ICA.
Hoteller.
Under krigen ble det bygget et tysk offiserskasino på Tjensvoll. Etter krigen overtok Hetland kommune bygningen. I denne bygningen ble Alstor Hotell startet av Arne Storhaug, derav navnet Alstor. L-en i Alstor er forbokstaven til Leif Storhaug, som var bror til Arne. De første gjestene kom 30. mai 1950. Fra 1976 drev sønnen Per Storhaug hotellet fram til 1998. I februar 1998 gikk hotellet inn som ett av First-hotellene i Norge.
Rica Forum Hotel, som åpnet 7. september 2001, er Stavangers største kongresshotell. Det elipseformete hotellet er dekket med glass og aluminium. Det er med sine 21 etasjer og 60 meter over bakken, Stavangers høyeste bygning.
Trafikksituasjonen.
Mange deler på Tjensvoll er regulert som bilfrie og det har skapt et godt oppvekstmiljø for barna. Vi har likevel våre trafikkmaskiner. Madlaveien er inntegnet på et kart alt i 1791. Det var da en gang- og ridevei. Madlaveien ble så bygd som kjørevei i 1895-1896. I 1898 ble det vedtatt å bygge vei fra bygrensen til Skankeholen og videre til Auglend. I 1899 ble Ullanhaugveien påbegynt, men ble ikke ferdig før i 1906-07. Så seint som på 1950-tallet var det to grusveier som møttes i Tjensvollkrysset.
Generell trafikkøkning, men også utbyggingen av Renfast, har ført til en kraftig trafikkøkning på Tjensvoll, og særlig i Tjensvollkrysset, på Madlaveien, Tjensvollveien og Henrik Ibsens gate. I 1997 var det daglig 40 000 biler som passerte Tjensvollkrysset. Krysset er ombygd i flere omganger for å kunne ta den økende trafikken.
Tjensvollkrysset hadde tidligere broer for fotgjengere og syklister, men erstattes med en sirkulær bro over hele krysset, som på folkemunnet har fått navnet "Glorien". Den ble tatt i bruk sommeren 2010.
Grunnkretser.
Felt d, Haugtussa 1 og Ullandhaug 1 tilhører Madla bydel.


Kvalaberg.
Kvalaberg er et delområde i Hillevåg bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 2,19 km² og innbyggertallet i 2005 var 5112 personer. Kvalaberg er inndelt i seks grunnkretser.
Grunnkretser.
Solbjørg tilhører Eiganes og Våland bydel


Jåtten.
Jåtten er navnet på en matrikkelgård og et delområde i Hinna bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Navneformene Jåtten og Jåttå (og delvis Jåtta) blir brukt parallelt.
Delområdets areal er 12,58 km² og innbyggertallet i 2005 var 13 760 personer. Jåtten er inndelt i 31 grunnkretser.
Opphavelig er navnet Jåtten antagelig sammensatt av to deler, der siste ledd er "tun". Tolkingen av først ledd er usikker, men det kan være knyttet til et gammelnorsk ord for hest, "jór". En alternativ tolking av det første leddet er basert på gammelnorsk "ýr" = "barlind", muligens koblet til kultisk bruk av dette treslaget. I eldre dokumenter opptrer navnformene "Jatun" (1318) og "Jatuni" (1348).
På Jåtten ligger Fellesoperativt hovedkvarter FOHK og NATOs Joint Warfare Centre (JWC). Anleggene ligger rett ved Stavangers høyeste punkt Jåttånuten (139 moh). I 2004 ble Viking stadion åpnet i Jåttåvågen hvor Viking Fotballklubb spiller sine hjemmekamper. Jåtten har togforbindelse over Jåttåvågen holdeplass på Jærbanen. Området er i dag i sterk utvikling og bygges kraftig ut.


Våland.
Våland er et delområde i Eiganes og Våland bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. På folkemunne blir Våland regnet som en bydel med grenser til Eiganes (Madlaveien), Mosvannet (Motorveien), Storhaug (Lagårdsveien) og Åsen (Fridtjof Nansensvei). Stavanger Universitets Sykehuset, SUS, ligger på Våland. SUS gjør beslag på et stort område på Vålands sørside. Nær Mosvannet finner en Våland Kolonihage. På toppen av Våland er Vålandstårnet, og fra dette har man utsikt over hele byen.
Delområdets areal er 2,23 km² og innbyggertallet i 2005 var 6152 personer. Våland er inndelt i 13 grunnkretser.
Grunnkretser.
Våland 4 og Vålandshaugen 2 tilhører Hillevåg bydel.


Eiganes.
Eiganes er et delområde i Eiganes og Våland bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 0,95 km² og innbyggertallet i 2005 var 3853 personer. Eiganes er inndelt i syv grunnkretser.


Stokka (Stavanger).
Stokka er et delområde i Eiganes og Våland bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 3,06 km² og innbyggertallet i 2005 var 3599 personer. Stokka er inndelt i fire grunnkretser.


Madlamark.
Madlamark er et delområde i Madla bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 2,49 km² og innbyggertallet i 2005 var 6556 personer. Madlamark er inndelt i syv grunnkretser.
Amfi Madla ligger i Madlakrossen, som er Madla bydels handelssentrum.
Grunnkretser.
Madlaforen/Sandal 2 tilhører Eiganes og Våland bydel.


Kvernevik.
Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 1,46 km² og innbyggertallet i 2005 var 4714 personer. Kvernevik er inndelt i fire grunnkretser.
I Kvernevik finnes det fire barnehager, en idretthall og to skoler; Kvernevik Skole og Smiodden Skole. Her ligger også Aleksander Kielland-monumentet, til minne om de omkomne i Alexander L. Kielland-ulykken i 1980. I nærheten av dette monumentet er det også helleristninger.


Indre Tasta.
Indre Tasta er et delområde i Tasta bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 1,62 km² og innbyggertallet i 2005 var 4833 personer. Indre Tasta er inndelt i syv grunnkretser.


Ytre Tasta.
Ytre Tasta er et delområde i Tasta bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 6,01 km² og innbyggertallet i 2005 var 7909 personer. Ytre Tasta er inndelt i 21 grunnkretser.


Øyane.
Øyane er et delområde i Hundvåg bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 7,8 km² og innbyggertallet i 2005 var 2 125. Øyane er inndelt i fem grunnkretser. Tre ligger i Storhaug, mens Austre Åmøy ligger i Tasta bydel og grunnkretsen Bjørnøy/Roaldsøy/Ormøy/Steinsøy i Hundvåg bydel.


Bergjeland.
Bergjeland er et delområde i Storhaug bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 0,88 km² og innbyggertallet i 2005 var 3146 personer. Bergjeland er inndelt i ti grunnkretser.
Grunnkretser.
Sentrum vest 2 tilhører Eiganes og Våland bydel.


Nylund.
Nylund er et delområde i Storhaug bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 0,39 km² og innbyggertallet i 2005 var 2025 personer. Nylund er inndelt i fire grunnkretser.


Johannes (delområde i Stavanger).
Johannes er et delområde i Storhaug bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 0,56 km² og innbyggertallet i 2005 var 2309 personer. Johannes er inndelt i seks grunnkretser.


Varden (Stavanger).
Varden er et delområde i Storhaug bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 1,5 km² og innbyggertallet i 2005 var 3917 personer. Varden er inndelt i syv grunnkretser.


Kampen (delområde i Stavanger).
Kampen er et delområde i Eiganes og Våland bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdets areal er 1,75 km² og innbyggertallet i 2005 var 6050 personer. Kampen er inndelt i tolv grunnkretser (hvorav en tilhører Tasta bydel).
Grunnkretser.
Kalhammaren 2 tilhører Tasta bydel.


Sunde (delområde i Stavanger).
Sunde er et delområde og valgkrets i Madla bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Sunde ligger litt nord for Hafrsfjorden. Det er flere historiske områder og funn på Sunde, blant annet lå det en bygdeborg på Risnes et nes i Hålandsvatnet, med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den germanske folkestammen rygere. De kan ha innvandret fra øya Rügen i Østersjøen. Runene, de første germanske skrifttegnene ble tatt i bruk på denne tiden.
Delområdets areal er 5,74 km² og innbyggertallet i 2005 var 4104 personer. Sunde er inndelt i elleve grunnkretser.


Delområde.
Delområde er navnet på en inndeling innenfor kommunene. Norges kommuner deles offisielt inn i "delområder", som videre deles inn i grunnkretser.
Hvert delområde har en åttesifret tallkode, der de fire første sifrene utgjør kommunenumret. Norges kommuner er inndelt i 1 543 delområder, som igjen er inndelt i 13 962 grunnkretser (2005).


Buøy.
Buøy er en øy som ligger nordøst for Stavanger havn og som sammen med Engøy, Sølyst og Grasholmen gir byen et godt beskyttet havnebasseng. Utenfor Buøy ligger øya Hundvåg som idag henger sammen med Buøy etter utfyllinger i Galeivågen som tidligere skilte de to øyene. Siden 1916 har Rosenberg verft ligget på Buøy. Det var byens største arbeidsplass og frem til 1970-tallet bygget verftet store oljetankere – senere har LNG-tankere og installasjoner til oljevirksomheten i Nordsjøen blitt bygget her. Idag har verftet ca. 500 ansatte.
Administrativt er Buøy et delområde i Hundvåg bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Delområdets areal er 1,19 km² og innbyggertallet i 2005 var 1792 personer. Buøy er inndelt i fire grunnkretser.
Grunnkretser.
St Hans bål på Buøy, Grønnevigå, 2006


Hundvåg (delområde i Stavanger).
Hundvåg er et delområde i bydelen med samme navn i Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Delområdet Hundvågs areal er 4,56 km² og innbyggertallet i 2005 var 9281 personer. Hundvåg er inndelt i 20 grunnkretser.


VM i skiskyting 2007.
Det 41. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i tidsrommet 2. – 11. februar 2007 i Antholz i Syd-Tirol (Italia). Det var femte gang mesterskapet ble arrangert i Antholz.
For første gang var mixed stafett (stafett med løpere av begge kjønn) en del av programmet i det offisielle verdensmesterskapet. Dette besluttet IBU 17. februar 2006. Dermed ble dette det første mesterskapet med 11 øvelser.
10 km sprint.
Dato: 3. februar 2007
12,5 km jaktstart.
Dato: 4. februar 2007
20 km.
Dato: 6. februar 2007
15 km fellesstart.
Dato: 11. februar 2007
7,5 km sprint.
Dato: 3. februar 2007
10 km jaktstart.
Dato: 4. februar 2007
15 km.
Dato: 7. februar 2007
12,5 km fellesstart.
Dato: 10. februar 2007
2 x 6 km + 2 x 7,5 km mixed stafett.
Dato: 8. februar 2007
4 x 7,5 km stafett, herrer.
Dato: 10. februar 2007
4 x 6 km stafett, kvinner.
Dato: 11. februar 2007
Eksterne lenker.
Skiskyting


Laila Dalseth.
Laila Dalseth (født 6. november 1940 i Bergen) er en norsk jazzvokalist, kjent fra en rekke innspillinger og internasjonale samarbeid og ansett som en av landets ledende.
Etter tidlig debut i hjembyen Bergen ble hun aktiv i Oslo-miljøet, bl.a. på utgivelser med Kjell Karlsen (1961–), Egil Kapstad og Helge Hurums storband. Dalseth platedebuterte med "Metropol Jazz" (1963), medvirket i Jensen Trad.Band (73-75), i band med Per Borthen, samt var ved Teatret Vårt i "Havhesten" (1976).
Hun har med egne besetninger gitt ut "Listen Here!" (1999), 60-årsplaten "One of a Kind" (2000) og nå sist "Everything I Love" (2003); alle på Gemini Records). «L. D. Quintet» består av ektemannen Totti Bergh saksofon, Per Husby piano, Kåre Garnes bass og Tom Olstad trommer.
Dalseth mottok Buddyprisen (1976), samt tre Spellemannpriser i klassen jazz for "Just Friends" under Spellemannprisen 1975, "Glad There is You" under Spellemannprisen 1978 og "Daydreams" under Spellemannprisen 1984. Hun ble internasjonalt berømmet for Gemini Records-utgivelsene "Time for Love" (med Red Mitchell, 1986), "Travelling Light" (med Al Cohn, 1986), "The Judge and I" (med Milt Hinton, 1991), "A Woman's Intuition" (egen sekstett, med Philip Catherine, 1995,"We remember You" (med Al Cohn) 1986/2003 og "Everything I Love" 2004.
5 av disse utgivelser ble kritiker-rangert blant de «Ten best jazz albums of the year» av det amerikanske jazzmagasinet «Cadence».
Ellers har hun Asker kommunes kulturpris (1982), Gammleng-prisen (1986),Oslo bys kulturstipend (1994), og Oslo Jazzfestivals Ella pris (1999).


VM i skiskyting 1962.
Det 4. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1962 i Tavastehus i Finland.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1963.
Det 5. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1963 i Seefeld (Tirol) i Østerrike.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Kaia Foss.
Kaia Foss (født 16. juni 1987) er en norsk skuespiller som er mest kjent fra hovedrollen som Bea i filmen "Bare Bea" fra 2004. Hun hadde også en liten rolle i Den siste revejakta i 2008.
Kaia har også spilt i "Appelsinene på Fagerborg" og "Øyet som ser" på Oslo Nye Teater. Kaia Foss fullførte 3-årig dramalinje ved Hartvig Nissen videregående skole i 2006


VM i skiskyting 1965.
Det 6. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Elverum i 1965. Det var første gang VM ble arrangert i Norge, og for første gang gikk en nordmann til topps på seierspallen.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1966.
Det 7. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1966 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. For første gang var stafetten med i det offisielle mesterskapsprogrammet.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Jon Istad.
Jon Istad (født 29. juli 1937, død 17. mai 2012) fra Voss var en norsk skiskytter og skytter. Han ble skytterkonge på Landsskytterstevnet på Kongsberg i 1959.
Med det norske laget var han med å ta sølv på 4 x 7,5 km stafett under OL 1968 i Grenoble.
Han tok også gull på 20 km under VM 1966 i Garmisch-Partenkirchen, og ble dermed Norges andre verdensmester i skiskyting gjennom tidene.
Jon Istad var onkel til skiskytteren Gro Marit Istad Kristiansen.


VM i skiskyting 1967.
Det 8. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1967 i Altenberg (Sachsen) i DDR.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Steady state.
Steady state innen farmakologi (farmakokinetikk) er en tilstand (dynamisk likevekt) hvor konsentrasjonen av en kroppsfremmed forbindelse (for eksempel et legemiddel) ikke endrer seg, og hvor det er konstant tilførsel av forbindelsen. Ved Steady state er eliminasjonen like stor som den kontinuerlige tilførselen, som kan være i form av kontinuerlig infusjon eller repeterte doser av lik størrelse med likt doseintervall. Ved steady state er konsentrasjonen av et legemiddel i serum konstant ved konstant tilførsel.
Steady state forutsetter førsteordens kinetikk. For et gitt legemiddel oppnås steady state i praksis etter ca 5 halveringstider.
Konsentrasjonen av et legemiddel ved steady state er proporsjonal med dose og biotilgjengelighet og omvendt proporsjonal med distribusjonsvolumet og clearance.
formula_1


Bielefeld.
Bielefeld er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på nordsiden av åsen Osning.
Navnet "Bielefeld" er avledet fra det gamle navnet "bileveld" som betyr «kupert slette». Byen ligger mellom de to åsryggene som utgjør den nordlige og sørlige Teutoburg-skogen. Bielefelds historiske sentrum ligger på østsiden av skogen, men den moderne byen har spredt seg til begge sider og på åssidene.
Historie.
Bielefeld ble grunnlagt i 1214 av grev Hermann II. von Ravensberg for å bevokte gjennomgangen av Teutoburg-skogen. Det store slottet Sparrenburg ble bygget sentralt i middelalderbyen og var militært ubeseiret gjennom hele middelalderen. Slottet forfalt utover på 1700- og 1800-tallet, ble restaurert i 1879, men har nå et noe annet utseende enn det hadde i middelalderen.
På 1400-tallet var Bielefeld et av de minste medlemmene i Hansaen. Senere utviklet handelen med lin seg og byen ble kjent som «linbyen». Dagens industri består av blant annet matindustri, husholdningsutstyr, informasjonsteknologi og ulik tungindustri. Bielefeld har også de to største protestantiske sosiale institusjonene ("Diakonie") i Europa, og.
Fra Osning til Bielefelds sentrum
Bielefeld har hatt siden 1969. Blant de første professorene var den kjente tyske sosiologen Niklas Luhmann. Andre høyere utdanningsinstitusjoner i Bielefeld er og ' som er internasjonalt kjent for sin utdannelse innen fotografi og design. Øvrige kulturinstitusjoner er og Rudolf Oetker konsertsal ("Rudolf-Oetker-Halle").


VM i skiskyting 1969.
Det 9. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1969 i Zakopane i Polen.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1970.
Det 10. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Östersund i Sverige i 1970.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1971.
Det 11. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1971. For andre gang ble mesterskapet arrangert i Tavastehus i Finland.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1977.
Det 15. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert på Vingrom ved Lillehammer i 1977.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Buffalo Springfield.
Buffalo Springfield var et amerikansk rockeband som ble startet i Los Angeles, California i 1966. Bandet ga ut tre album og var aktivt i to år. Buffalo Springfield var sterkt inspirert av The Byrds som for øvrig også var fra Los Angeles.
Bandet besto av Neil Young, Stephen Stills, Richie Furay, Dewey Martin og Bruce Palmer som senere ble skiftet ut med Jim Messina. Gruppens to mest kjente medlemmene var Neil Young og Stephen Stills, som senere spilte sammen i gruppen Crosby, Stills, Nash & Young. Disse to skrev også det meste av musikken på gruppens tre album. Gruppen spilte i hovedsak innen sjangrene folk-rock og countryrock. Blant de mest kjente sangene var «For What It's Worth», «Mr. Soul» og «On The Way Home».


VM i skiskyting 2002.
Under det 37. verdensmesterskapet i skiskyting ble det, på grunn av Vinter-OL samme år, bare arrangert verdensmesterskap i fellesstartøvelsene, som ennå ikke var kommet med på det olympiske programmet. Verdenscuprennene i Oslo 24. mars fikk status som verdensmesterskap.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Tommy Steine.
Tommy Lindrup Steine (født 25. august 1969 på Vålerenga i Oslo) er en norsk programleder, skuespiller, sanger og stand up-komiker.
Steine har vært stand up-komiker siden 1994 og debuterte på scenen med sitt første helaftens show som het "Tunge baller og Peach Canei".
Høsten 2001 ble han programleder i talkshowet "Senkveld med HC og Tommy" på TV 2. Det var her han ble et kjent fjes for folk flest i Norge. Serien gikk i tre sesonger til senhøsten 2003. Før sin TV-opptreden har han vært å høre på radio i Radio 1 og kanalen P3. Senhøsten 2003 begynte han i oppsetningen "I blanke messingen", sammen med blant andre Sven Nordin, og høsten 2003 var han aktuell som programleder i "Tommys Popshow", en serie som gikk til våren 2004. I 2005 opptrådte han sammen med Jan Werner Danielsen i forestillingen "The Show" på Edderkoppen i Oslo. Fra 2007 til 2009 var han programleder i det musikalske programmet "Allsang på grensen". Sommeren 2010 deltok han i kjendisversjonen av reality-serien "71° nord", kjendisversjonen. I april 2010 tok han en andreplass i finalen i TV-Norge-programmet "4-stjerners middag halv åtte".
Steine er oppvokst på Tveita, Rykkinn, Høvik, Vålerenga og Sætre i Hurum kommune.
Priser.
Han ble i 2001 kåret til årets komiker.


Dag Bjørndalen.
Dag Bjørndalen (født 2. april 1970 i Drammen) er en tidligere norsk skiskytter som representerte Simostranda Idrettslag.
Han er en eldre bror av Ole Einar Bjørndalen. Mye på grunn av skyteferdighetene og tryggheten på standplass fikk han gå fire stafetter på rad for Norge mellom 1996 og -99. Han leverte gode etapper hver gang, spesielt i VM-97 (sølv) og -99 (bronse).
Dags største triumf var sølvet på stafetten under OL 1998 i Nagano (sammen med broren Ole Einar, Halvard Hanevold og Egil Gjelland). Storebror Bjørndalen tok også 10.plass på 20 km i det samme OL. Han har blitt verdensmester i lagøvelsen (1995), og har en 11.plass fra VM fellesstart-99. Hans beste plassering i verdenscupen sammenlagt er 12.plass i 97/98-sesongen hvor hans beste enkeltresultat også kom, med andreplass på et 10 km sprintrenn.
Dag Bjørndalen er fortsatt aktiv innen skiskyttermiljøet. Han er idag ansatt på NorgesToppidrettsGymnas på Geilo med ansvar for noen av landets mest lovende junior-skiskyttere.


Taksidermi.
Taksidermi er et håndverksyrke hvor man blant annet driver med preparering og utstopping av fugler og dyr, monterer jakttroféer, og konserverer biologisk materiale for vitenskapelige samlinger og museer med mer.
En som utøver yrket kalles taksidermist. I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. En må gå et år på skole og tre år i lære i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk.
Utover i landet finnes ellers mange selvlærte utstoppere, som leverer tildels meget bra kvalitet.


VM i skiskyting 1973.
Det 12. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Lake Placid i USA i 1973.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Warnemünde.
Warnemünde strandpromenade med "Hotel Neptun", sandstranden er 3 km lang og således den lengste langs Tysklands Østersjøkyst
Warnemünde er en bydel i Rostock i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Den ligger ved Østersjøen, ved utløpet av elven Warnow og har 8 400 innbyggere. Fra å være en fiskeby har Warnemünde i de senere år etablert seg som Tysklands ledende anløpshavn for cruiseskip.
Bydelen hadde tidligere fergeforbindelse med Gedser i Danmark, men denne forbindelsen har nå flyttet anløpshavn til Rostock-Überseehafen.


Dieter Speer.
Dieter Speer (født 24. februar 1942) er en tidligere tysk skiskytter.
I 1971 ble han tidenes første tyske verdensmester i skiskyting, da han beseiret den dominerende utøveren, Aleksandr Tikhonov på 20 kilometer. Tikhonov hadde en stor andel i Speers prestasjon, da han før konkurransen hadde forært ham geværet.
Året etter fikk Speer anledning til å gjøre gjengjeld. Under OL 1972 gikk Tikhonov førsteetappen på Sovjetunionens stafettlag. Et par kilometer før mål falt han i en utforkjøring og brakk skien. Speer, som skulle gå tredjeetappen for DDRs lag, var ute på en oppvarmingsrunde, og så hva som skjedde. Han overlot en av sine egne ski til Tikhonov, som dermed ikke tapte nevneverdig på uhellet. Russerne gikk til topps på stafetten, mens DDR kom på tredjeplass.


Biotilgjengelighet.
Biotilgjengelighet er en farmakokinetisk parameter som angir hvilken andel av en gitt medikamentdose som når sentral sirkulasjon. Biotilgjengelighet oppgis som regel i prosent.
Legemidler som gis intravenøst har per definisjon en biotilgjengelighet på 100%.
Ved peroral administrasjon av legemidler er det flere forhold i fordøyelseskanalen som kan redusere biotilgjengeligheten. Degradering eller metabolisme av bakterier i tarmkanalen vil kunne redusere mengden tilgjengelig for absorbsjon. Dersom det ikke finnes gode absorpsjonsmekanismer for medikamentet, vil legemiddelet i mindre grad bli tatt opp. Videre kan mat, pH eller andre legemidler bidra til at legemiddelet ikke er så tilgjengelig for absorbsjon. Flere legemidler metaboliseres i tarmveggen og leveren (førstepassasjemetabolisme) før de når systemisk sirkulasjon.


VM i skiskyting 1988.
Det 5. verdensmesterskapet i skiskyting for kvinner ble arrangert i 1988 i Chamonix i Frankrike. Siden det ble arrangert Vinter-OL samme år, ble det ikke arrangert noen VM-øvelser for herrene.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1993.
Det 28. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1993 på vintersportsstedet Borovets i Bulgaria.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Breakbeat.
Breakbeat er en samlebetegnelse for en rekke musikksjangre innen elektronisk musikk, og legger fokus på rytmer og trommer, ofte gjenkjennelig pga bruken av synkope og polyrytme.
Den mest vanlige metoden blant breakbeatartister er å sample trommer eller perkusjon fra gamle sanger og kjøre samplingen i en "loop", dvs at den gjentar seg selv.
Et av de mest kjente og brukte "breakene" er Amen Break, først brukt av Mantronix i "King of the Beats", samplet fra The Winstons' sang "Amen, Brother".


VM i skiskyting 1974.
Det 13. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Minsk i Sovjetunionen i 1974. En ny øvelse ble tatt inn i VM-programmet fra og med dette mesterskapet: 10 km sprint.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Flossenbürg konsentrasjonsleir.
Håndtegnet plan over Flossenbürg konsentrasjonsleir av Stefan Kryszczak, overlevende fra leiren
Oversikt over Flossenbürg konsentrasjonsleir etter den amerikanske frigjøringen, april 1945
«Matbærere» («Essenträgers») - tegning av Stefan Kryszczak
«Foran blokk 23»- tegning av Stefan Kryszczak
Pater Lelere avgir vitnemål under saken mot de tidligere fangevokterne 21. juni 1946
Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i mai 1938 i Oberpfalz i Bayern, nær grensen mot Tsjekkoslovakia. I årene den var virksom (1938–45) passerte om lag 96 000 mennesker gjennom leiren og rundt 30 000 døde der.
Før andre verdenskrig.
Før andre verdenskrig brøt ut, var Flossenbürg primært en leir for såkalte «asosiale» eller «kriminelle» innsatte. Leirens var plassert slik at de innsatte kunne arbeide som slavearbeidere for det SS-kontrollerte selskapet Deutsche Erd- und Steinwerke i deres granittbrudd i åsene i nærheten.
Under andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig kom de fleste av de innsatte i Flossenbürg, eller i en av de rundt 100 underleirene, fra de tyskokkuperte områdene i Øst-Europa. De innsatte i Flossenbürg bodde i 16 store trebrakker, og leirens krematorium var i dal rett utenfor leiren. I september 1939 overførte SS rundt politiske fanger til Flossenbürg fra Dachau.
Etter hvert som det ble stadig viktigere med slavearbeidere for å holde i gang den tyske krigsindustrien, ble leirsystemet knyttet til Flossenbürg utvidet til å gjelde rundt 100 underleire som ble lagt rundt viktige industri- og produksjonssteder for den tyske krigsindustrien i det sørlige Tyskland og i Tsjekkoslovakia.
I 1945 var det samlet sett nesten innsatte i Flossenbürgs leirsystem, herav nesten kvinner. De innsatte måtte arbeide i steinbruddet og i våpenindustrien. Underernæring, sykdom og overarbeide tok livet av tusenvis av de innsatte, sammen med den harde behandlingen fra fangevokternes side.
Det er beregnet at det siste året, fra april 1944 til april 1945 ble det avviklet mer enn henrettelser, og i den anledningen ble det installert seks nye galger. Den siste måneden hadde henrettelsene så stor omfang at kapasiteten i krematoriet ikke klarte å holde følge, slik at de døde ble samlet i store hauger, dynket med bensin og satt fyr på. De dødsdømte ble de siste dagene holdt innesperret uten lys, mat eller vann for de ble henrettet.
Frigjøring.
Tidlig i april 1945, etter hvert som de amerikanske soldatene nærmet seg leiren, henrettet SS en rekke av de prominente fangene, herunder også en del fangede allierte etterretningsoffiserer. Av fremtredende tyskere som ble henrettet i disse dagene var general Hans Oster, admiral Wilhelm Canaris, Dietrich Bonhoeffer, Karl Sack, Theodor Strünck og general Friedrich von Rabenau som hadde vært involvert i 20. juli-attentatet. Og den franske motstandsmannen Simone Michel-Lévy, som hadde organisert et opprør i leiren, ble henrettet. 20. april 1945 startet en tvangsevakuering av leiren, hvor innsatte, herav jøder måtte gå til Dachau. Innen de kom fram, hadde mer enn innsatte blitt skudd eller kollapset underveis.
Da den amerikanske 90. infanteridivisjonen frigjorde leiren 23. april 1945 hadde mer enn blitt drept i Flossenbürg. De amerikanske soldatene fant syke fanger s hadde vært for svake til å bli tvangsevakuert. De fleste av disse ble funnet i leirens sykeavdeling.
Flossenbürgsaken.
12. juni 1946 begynte krigsforbrytersaken om Flossenbürg, og denne varte fram til 22. januar 1947.
I denne krigsforbrytersaken ble 46 tidligere ansatte ved leiren stilt for en amerikanske domstol, med anklager om drap, tortur og utsulting av fanger i deres varetekt.. Alle bortsett fra fem ble kjent skyldige, 15 ble dømt til døden, elleve fikk livstidsdom, og 14 fikk fengselstraffer varierende mellom ett og 30 år.
Den siste leirkommandanten Max Koegel var på flukt fram til han ble arrestert i juni 1946. han begikk selvmord dagen etter at han ble idømt dødsstraff.


VM i skiskyting 1975.
Det 14. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Antholz i Syd-Tirol (Italia) i 1975.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Dennis Storhøi.
Jahn Dennis Storhøi (født 15. juli 1960 i Fredrikstad) er en norsk skuespiller og stemmeskuespiller kjent fra en rekke norske TV-serier, spillefilmer og teateroppsetninger. Han er også kjent for å ha gitt stemme til en rekke utenlandske tegnefilmer. Storhøi har opptrådt i en rekke forestillinger ved Oslo Nye Teater, hvor han har vært ansatt siden 1991.
__TOC__
Teater.
Storhøi er utdannet som skuespiller på Statens Teaterhøgskole i 1985. Han gikk også et år på Lærerhøgskolen i Halden i 1981.
Han debuterte på scenen i 1985 i stykket "Fruen fra havet" på Den Nationale Scene. Han var i perioden 1986-89 tilknyttet Rogaland Teater, hvor han spilte i stykker som "Hvem er Ernest?" (av Oscar Wilde), "Brødrene Karamasov" (av Fjodor Dostojevskij) og Shakespeare-stykkene "En midtsommernattsdrøm" og "Romeo og Julie". Fra 1989 til 1991 opererte han som frilans.
Storhøi var fast ansatt ved Oslo Nye Teater fra 1991 til 2009. Han har hatt store roller og hovedroller i stykker som bl.a "Dracula, 40, Chicago, My Fair Lady, Hvem er redd for Virginia Woolf, La Cage Aux Folles" og "En handelsreisendes død". I forbindelse med Ibsenåret 2006 medvirket han i Peer Gynt-forestillingen "Verdensborger av gemytt" som ble fremført på engelsk og spilt i flere land. Han har også spilt i flere store sommershow/cabareter som: «Jasså Gett», «Let's Twist Again» (ABC) og «Skyfri Himmel» (Parkteateret Moss). Han var også en av innlederne under den store hundreårsmarkeringen fra Drammen Teater, med kongefamilien i salen.
Han var i 2007 aktuell som hovedrolleinnehaver i det kjente stykket "Spellemann på taket" på Oslo Nye Teater. I 2008 spilte han for første tittelrollen i Peer Gynt-stemnet.
I 2009 og 2010 turnerte han med POS Theatre Company og forestillingen "Drapene i Aalst" sammen med Aksel Hennie og Ane Dahl Torp.
Film og TV.
Storhøi debuterte på film i 1988 i den populære barnefilmen "Kamilla og tyven", samt oppfølgeren året etter. Han ble for alvor lagt merke til etter disse filmene. Andre filmer som kan nevnes er "Over stork og stein" (1994) og "The 13th Warrior" (1999). Han TV-debuterte i 1991 i dramaserien "Fedrelandet". Han har også siden 1993 vært med på å dubbe et 20-talls tegnefilmer til norsk. Siden 2004 har han vært å se i rollen som Erik i TV-serien "Seks som oss" og i NRK dramaserien "Størst av alt" i 2007. Han har dessuten en rolle i barnefilmen "Yohan", som har premiere høsten 2009.


Ingolf Hysing Olsen.
Ingolf Hysing Olsen (født 3. april 1883 i Bergen, død 12. august 1961 i Bergen) var en norsk skipsreder. Hysing Olsen vokste opp i et skipsrederhjem, dro til sjøs etter handelsskole, arbeidet tre år på et britisk tegnekontor og begynte i rederiet til faren, Jacob Rytter Olsen, i 1905.
Hysing Olsen engasjerte seg i norsk skipsfartspolitikk under begge verdenskrigene, sammen med Thomas Fearnley var han med og fremforhandlet en tonnasjeavtale med britene i 1917. Under andre verdenskrig var Hysing Olsen leder av Nortraships kontor i London.


VM i skiskyting 1976.
I år det blir arrangert vinter-OL blir det ikke arrangert et eget verdensmesterskap i skiskyting. OL-vinnerne blir imidlertid ikke utropt til verdensmestre, men det blir kåret verdensmestre i øvelser som ikke står på det olympiske programmet.
Verdensmester i sprint (10 km) ble i 1976 kåret i Antholz i Syd-Tirol (Italia).
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Zyklon.
Zyklon er et norsk blackened death metal-band, og som ble startet i 1998 av Emperor-medlemmene Samoth og Trym. Bandet har gitt ut tre studioalbum: "World of worms", "Aeon" og "Disintegrate".


Royal League 2004/2005.
Royal League 2004/05 var den første sesongen med den skandinaviske fotballturneringen Royal League. Turneringen startet 11. november 2004, og endte i en finale mellom FC København og IFK Göteborg den 26. mai 2005, med FC København som seierherre etter straffesparkkonkurranse.
Bonus.
Alle prispengene er i norske kroner.
Et lag som vant alle sine kamper kunne maksimalt vinne 7 750 000 NOK.
Finale.
26. mai 2005
Toppscorere.
4


Frei Sozial National.
"Frei Sozial National" er en samling med nye og gamle nazistiske kampsanger fra Tyskland. De synges av den tyske visesangeren og nasjonalist André Lüders, instrumenter spilles av bandet "Nordmacht".
Platen er utgitt på "PC-Records" i Chemnitz, Tyskland.


Øivind Lorentzen.
Øivind Lorentzen (født 14. oktober 1881 i Holmestrand, død 9. mai 1980 i Oslo) var en norsk skipsreder. Han tilhører skipsrederslekten Lorentzen. Faren Hans Ludvig Lorentzen (1840–1905) var skipskaptein og reder i Holmestrand og Sør-Amerika, og Øivind Lorentzen vokste opp dels i Argentina og Brasil. Han studerte fra 1901 skipsbygging ved Technische Hochschule i Berlin.
Etter fullført studium arbeidet han en kort tid i USA og gikk så inn i sin fars firma som han etterhvert tok over. Øivind Lorentzen var ledende i overgang fra dampskip til dieseldrevne skip og fikk allerede i 1914 levert Norges første dieseldrevne skip, MS «Brazil».
Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Øivind Lorentzen utnevnt til skipsfartsdirektør og etter den tyske invasjonen av Norge fikk han av norske myndigheter i London ansvaret for å etablere Nortraship som han også ledet gjennom hele krigen.
Etter krigen fortsatte Lorentzen utviklingen av sitt rederi, med spesielt fokus på søramerika, linjefart og gasstankere. Sammen med Det Norske Veritas og Fredrikstad Mekaniske Verksted ble en av verdens første gasstankere for nedkjølt gass; LPG «Mundogas Brasilia» bygget og levert i 1961.
Øivind Lorentzen var gift med Ragna Nilsen (1885-1976), datter av statsråd Peder Nilsen. De var foreldre til forretningsmannen Erling Lorentzen og Erik Finn Lorentzen.


Annette Groth.
Annette Groth (født 16. februar 1952) er en norsk journalist med lang ansettelsestid i NRK. Hun har vært NRKs korrespondent i London (1991–2000), og fra 2007 i Washington, D.C.
Groth begynte i NRK Østlandssendingen, og arbeidet i flere avdelinger før hun begynte i Utenriksavdelingen i 1987. Da hun kom hjem fra London i 2000, ble hun redaktør i Dagsnytt, radio. I perioden 2001-2004 var hun Dagsrevysjef. Før hun kom til NRK arbeidet hun i Agderposten i Arendal, Aftenposten og Nationen.
Fra 2000 til 2004 var hun varamedlem i Pressens Faglige Utvalg, PFU.
I 2006 satt hun i juryen for Den store journalistprisen
Hun har bl.a. utgitt bøkene "Det finnes ikke fremmede, bare venner du ikke har møtt: historier fra den irske øya" (2001) og "Nord-Irland. Den vanskelige veien" (1998)


VM i skiskyting 1978.
Det 16. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Hochfilzen i Østerrike i 1978.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Arne Sunde.
Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, medlem av eksilregjeringen i London 1940–1945 og Norges FN-ambassadør 1949–1952.
Bakgrunn og tidlig politisk karriere.
Sunde vokste opp i Kristiania, tok Krigsskolen i 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen.
Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 1931–1933.
Sunde var justisminister i Mowinckels andre og tredje regjering (1930-1931 og 1933-35). Han var også ordfører i Aker kommune i to kortere perioder i 1930 og 1931.
Andre verdenskrig.
Ved den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble medlem av den norske eksilregjeringen i London, og hadde først ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet.
Etterkrigstiden.
Etter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 1949–52 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet.
Idrettskarriere.
Sunde deltok under sommer-OL for Norge i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær som beste resultat.


Odd Lirhus.
Odd Lirhus (født 18. september 1956 på Voss) er en tidligere norsk skiskytter. Han var hovedtrener for det kvinnelige landslaget i skiskyting fra 2002 til 2006. I denne funksjonen bidro han mye til Liv Grete Skjelbreid Poirées utvikling som skiskytter, ifølge hennes eget utsagn.
Han var med på det norske laget som tok sølv på stafetten under OL 1984 i Sarajevo.
Under VM 1978 gikk han til topps på normaldistansen (20 km).


VM i skiskyting 1979.
Det 17. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i den tyske byen Ruhpolding i 1979.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Romário.
Romário de Souza Faria (født 29. januar 1966 i Rio de Janeiro) er en tidligre brasiliansk fotballspiller.
Annet.
Han er mest kjent for sin endeløse målscoring på det og er tidenes tredje mestscorende med 55 mål på 70 kamper, kun slått av Pele med 77 mål og 92 kamper og Ronaldo med 62 mål og 97 kamper.
Romario jaktet lenge på sitt 1000. offisielle mål, men brasiliansk media nektet for at Romario hadde scoret så mange mål han selv påsto, siden han hadd inkludert scoringer i junior- og treningskamper. Hvis man likevel skal gå utifra Romarios egen statistikk, nådde han milepælen på 1000 mål etter å ha scoret på straffespark i en kamp hvor hans klubb Vasco da Gama vant 3-1. Spillet i denne kampen ble stoppet i 20 minutter på grunn av gledescenene som fulgte etter Romarios mål.


VM i skiskyting 1985.
VM i skiskyting for damer og herrer ble fortsatt arrangert på to forskjellige steder i 1985.
Det 21. VM i skiskyting for herrer ble arrangert i perioden 20. – 25. februar 1985 i Ruhpolding i Tyskland.
Det 2. VM i skiskyting for kvinner ble arrangert sammen med junior-VM i perioden 12. – 17. februar 1985 i Egg am Etzl i Sveits.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Terraforming.
Terraforming er en prosess som sannsynligvis ikke blir nødvendig på mange år framover. Begrepet er brukt av fantasy- og sciencefictionforfattere om prosessen som kan bli nødvendig for å omforme en fremmed planet til noe mennesker kan leve på.
Tankene omkring det varierer alt etter forfatter og hva slag planet som er tenkt på. Noen flytter planetbanen først og sår oksygenskapende bakterier på døde planeter med potensial, andre tilpasser jordiske vekster til allerede eksisterende vilkår. De mest ekstreme omskaper menneskene ved hjelp av cellekjerneendringer slik at de tilpasses planeten og ikke omvendt.
Ingen har til nå tenkt at månen skal terraformes, men der er gjort tanker om Jupiters måner.


Jurij Kasjkarov.
Jurij Fjodorovitsj Kasjkarov (russisk Юрий Фёдорович Кашкаров, født 4. desember 1963 i Khanty-Mansijsk) er en tidligere russisk skiskytter. Han representerte Sovjetunionen, senere Russland.
I 1984 var han med på det sovjetrussiske stafettlaget som gikk til topps i OL i Sarajevo. Hans beste år var i 1985, da han vant gull på 20 km og stafett under VM i Ruhpolding, og kom på andre plass sammenlagt i verdenscupen, på plassen bak Frank-Peter Roetsch.
Han vant fire gull i stafett på rad for Sovjet, i perioden 1983-86.
Under VM 1991 i Lahtis tok han sølv med det russiske stafettlaget, og fikk bronse på sprinten i VM-89 (bak Eirik Kvalfoss).


Kirkelund skole.
Kirkelund skole er en barne- og ungdomsskole i Skiptvet kommune. Skolen har elever fra 5. til 10. klasse. De deles inn i mellomtrinnet (5.–7. klasse) og undomstrinnet (8.–10. klasse). Skolens har ca 330 (2012) elever fra hele Skiptvet kommune. Skolen ble bygget i 1899–1902, arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Skolen er påbygd og ombygd flere i flere etapper.


Cercis.
"Cercis" er ei planteslekt som omfatter 6-10 arter, som er viltvoksende i varmt tempererte regioner på den nordlige halvkule. Plantene er lave løvfallende trær eller store busker, som kjennes igjen ved å ha enkle, avrundende eller hjerteformede blader og rosaaktig røde blomster som blomstrer tidlig på våren på bladløse skudd.


Judastre.
Judastre ("Cercis siliquastrum") er et tre som blir mellom 4 og 8 meter høyt. Treets naturlige vokstområder er i middelhavsområdet og i Sørvest-Asia.
Judastreet foretrekker kalkholdig jord og under 400 meter over havet. Den foretrekker også lette skoger, men forekommer i buskform som en pionervekst i steinete områder. Blomstene er rosa.
Navnet "Judastre" kommer fra myten om at Judas Iskariot hengte seg i dette treet og at treet derfor rødmer av skam.


Hvitvin.
Hvitvin er vin som enten er av gule/grønne druer eller av blå druer der skallet er blitt fjernet etter at gjæringen er startet.
Hvitvin produseres overalt der det dyrkes vindruer, inklusive steder der blådruene ikke trives. Det siste gjelder spesielt Nordeuropa, hvor Rhin- og Moseldalen peker seg ut. Andre distrikter som er mest kjent for hvitvin er Alsace (Frankrike) og California (USA).
I Portugal produseres varianten Vinho Verde som har et svakt grønnskjær.
Noen hvite viner foredles spesielt for å bli musserende vin. Den mest kjente, franske varianten kalles Champagne etter vindistrikt og fremstillingsmetode, mens musserende viner fra andre land og distrikter ikke kan kalles Champagne.


Stein Johan Grieg Halvorsen.
Stein Johan Grieg Halvorsen (også kalt Steinjo) (født 9. desember 1975) er en norsk komponist, skuespiller/komiker og regissør som er mest kjent fra TV-programmene "Slå på ring" og "Påpp & Råkk" på NRK, og radioprogrammet "Bestevenn" på NRK P3
Han la grunnlaget for karrieren ved Barratt Due musikkinstitutt og musikklinjen ved The Liverpool Institute for Performing Arts, populært kalt «Paul McCartney-skolen». Hjemme i Norge fikk han innpass i NRK via "U", "Go' elg" og "Topp 20" i 1999 der han jobbet som regissør, fotograf og klipper. Sammen med barndomskameraten Erlend Klarholm Nilsen og mer eller mindre absurde videosnutter fra oppveksten fikk Halvorsen suksess med serien "Slå på ring" som gikk over tre sesonger på NRK. Serien ble nominert til Gullrosen i Montreux ("Rose d'Or") to ganger (2002/2004), og ble også plukket ut til å delta på den internasjonale Input-festivalen i "Taiwan" i 2006. Erlend & Steinjo sto for all regi, klipp og musikk. Duoen har laget mange musikkvideoer og sketsjer i "Slå på ring", blant annet «Potetgullsangen», «Been There Done That», «Hello Carousel», «Crazy Cats» og trance-artisten München med låta «Friday Fahrenheit». Serien er utgitt på DVD og låtene ble i 2004 også utgitt på CD under tittelen "Greatest Hits Of Slå På Ring". "Slå på ring" ble også nominert til Gullruten 2003 for beste humorprogram.
I 2004 jobbet Steinjo som regissør og komponist for "Team Antonsen" på NRK. Han komponerte bl.a vignettmusikken og produserte alle Joker Nord-innslagene. Han produserte også flere innslag for "Først og sist med Fredrik Skavlan" og leverte innslag for "Påskenøtter" og "Julenøtter" på TV2.
I 2006 og 2008 produserte han to sesonger med animasjonsserien "Kanal 1" for NRK, og i 2010 produserte han og hadde regi på dramaserien "Påpp & Råkk" for NRK som fikk terningkast 6 i VG. Denne serien ble gitt ut på DVD i 2011.
I 2009 skrev Steinjo den første norske biografien om Michael Jackson etter hans død. Boken ble gitt ut på Gyldendal.
Steinjo har også komponert musikk til flere norske filmer og sceneforestillinger, blant dem filmen "Lille frøken Norge" i 2003, sceneforestillingen "Team Eckbo" i 2006, filmen "Kurt blir Grusom" i 2008, teaterforstillingen "Enron" og filmen "Kong Curling" i 2011. Han har også komponert musikk til en rekke reklamefilmer, TV-vignetter og dokumentarer for NRK, TV2 og TVNorge.
I 2009 knyttet Steinjo seg til Seefood TV AS der han hovedsakelig jobber som regissør og TV produsent.
Steinjo hadde i 2011 en rolle i komedien "Hjelp, vi er i filmbransjen", der han spilte med bl.a Odd-Magnus Williamson, Henrik Thodesen og Stig Frode Henriksen.
Annet.
Halvorsen er sønn av skuespiller Stein Grieg Halvorsen, barnebarn av teaterkomponist Johan Halvorsen og skuespillerne Lauritz Falk og Vibeke Falk. Hans farmor var niese til komponisten Edvard Grieg.
Han har også laget og framført Team Antonsen-vignetten.


Vestgård skole.
Vestgård skole er en barneskole i Skiptvet kommune. Skolen går fra 1. til 4. klasse. Skolens har elever fra hele Skiptvet kommune.


Lilloseter.
Lilloseter er en turisthytte og serveringssted i Lillomarka i Oslo. Selve hytta ligger på en høyde mellom Aurevann og Langevann. Lilloseter et populært utfartssted for beboerne i Groruddalen, og ligger bare fire og en halv kilometer fra parkeringsplassen til Steinbruvann ved Grorud, og fem fra Ammerud. Stua er også tilgjengelig fra Nittedal. Det har vært servering på Lilloseter siden rundt 1918, i dag eies stua av Oslo kommune. Lilloseter har idag 120 sitteplasser. I Aftenpostens guide til markastuer i september 2009 fikk Lilloseter terningkast 6.
Navnets opprinnelse.
Lilloseter var opprinnelig en husmannsplass rett nord for der serveringsstedet ligger i dag, man kan fremdeles se låven der husmannsplassen lå. Navnet kom naturlig i 1788 da Lillo gård i Aker kjøpte huset og skogen rundt av gården Kjul i Nittedal.
Historie.
I 1918 kjøpte Theodor Kristoffersen Lilloseter og begynte å servere turister i den gamle stua på Lilloseter, denne stua er nå revet. Kristoffersen er så vidt man vet den første som drev med servering her.
Oslo Gullsmedarbeideres Forening kjøpte huset og 108 mål skog på Lilloseter i 1925. De bygde en stor sportsstue, tre hytter og en driftsbygning på Lilloseter. Under Foreningens eie ble det drevet servering og overnattingsvirksomhet i større skala. Medlemmene av Oslo Gullsmedarbeideres Forening var også flittige brukere av tilbudet, og hadde ti reserverte sengeplasser.
I 1950 overtok Oslo kommune driften av Lilloseter. Noen år etter dette drev Turistforeningen stua. Nå er det Friluftsetaten som har ansvar for drift og forvaltning av de kommunale sportsstuene. Bestyrerne Bjørn og Gudbjørg Rode kom til Lilloseter i 1968 og drev stua på vegne av kommunen i 40 år. Fra 1. november 2008 overtok Mette og Torgeir Soot som bestyrere.


Nantucket County.
Nantucket County er et fylke og en øy i den amerikanske delstaten Massachusetts. Fylket består av byen Nantucket og øyene Tuckernuck og Muskeget. Fylket har ca. innbyggere.


Peanøtter.
Peanøtter ("Arachis") er ei planteslekt med omkring 80 arter av urter og stauder i erteblomstfamilien. Peanøtter er opprinnelig viltvoksende i Sør-Amerika. Peanøtt ("Arachis hypogaea") er en viktig matplante av global betydning; andre arter i slekten dyrkes også, men i langt mindre grad, i Sør-Amerika.


Frida Frosk.
Frida Frosk var et av medlemmene i Pelle Parafins Bøljeband i TV-seriene fra Tramteatret. Hun ble spilt av Liv Aakvik, og var med i de tre seriene om bandet, Serum Serum, Pelle Parafin og automatspøkelsene og Randi og Ronnis restaurant.


Singaporestredet.
Singaporestredet er sundet mellom Singapore på det asiatiske fastlandet og de indonesiske Riauøyene. Sundet er 105 km langt og 16 km bredt, og utgjør forbindelsen mellom Malakkastredet og Sørkinahavet.


Sulusjøen.
Sulusjøen er havområdet som omkranses av de filippinske øyene Palawan, Mindoro, Panay, Negros og Mindanao, og den malaysiske enklaven Sabah på Borneo.
Sulusjøen har havdyp på over 5000 m.


Bring Me the Horizon.
Bring Me the Horizon er et britisk metalcore -band fra Sheffield, Yorkshire.
Bandet ble etablert i 2004 av medlemmer fra andre lokale band. Navnet fikk de fra filmen ', hvor Captain Jack Sparrow roper ut "«Now... Bring me that horizon»." Etter en liten endring, ved å bytte ut «that» til «the» ble navnet på bandet til.
De er for tiden signert hos Visible Noise Records, men var i starten signert til plateselskapet Thirty Days of Night Records. De var det første bandet som ble signert hos Thirty Days of Night Records, men etter uenigheter og dårlig markedsføring av bandet valgte BMTH å bytte til det nåværende Visible Noise Records UK. Bandet har også platekontrakt hos Epitaph Records i USA og Shock Records i Australia.
Bandet utga i 2004 EP-en "This Is What the Edge of Your Seat Was Made for", og debutalbumet "Count Your Blessings" ble utgitt 30. oktober 2006. Deres andre album, "Suicide Season", ble sluppet 29. september 2008. Bring Me The Horizons tredje album, "There Is a Hell, Believe Me I've Seen It. There Is a Heaven, Let's Keep It a Secret", kom høsten 2010.
Bring Me The Horizons første konsert i Norge var under Hovefestivalen 2009. Det var også da de annonserte at Jona Weinhofen ble deres nye gitarist og erstatning etter Curtis Ward, på heltid. Den andre var på John Dee 18. oktober 2009, hvor de annonserte mange nye Norges-besøk i fremtiden etter strålende velkomst fra sine norske fans. 13. januar 2011 ble det bekreftet at Bring Me The Horizon var booket til Øyafestivalen i Oslo 2011. 1. november 2011 var de oppvarmingsband for Machine Head på Sentrum scene i Oslo.
Bandet er forøvrig nå igang med sitt fjerde album som vil bli lansert mot slutten av 2012.


En stjerne skinner i natt.
«En stjerne skinner i natt» er en norsk julesang med tekst av Eyvind Skeie og melodi av Tore W. Aas.
Sangen ble først utgitt på plate med Oslo Gospel Choir i 1992, på musikkalbumet "Tusen julelys". Melodien ble først skrevet av Tore W. Aas, som så spurte Eyvind Skeie om å lage en tekst. Oslo Gospelkor var da allerede i studio, så teksten ble til forholdsvis raskt.
Mange artister har senere spilt inn denne sangen, blant andre Malin Reitan på albumet "Malins jul" (2006). Sangen er tatt med i mange sangbøker, blant annet i "316 salmer og sanger" (2007), som inneholder 316 salmer og sanger av Eyvind Skeie.
Den er oversatt til svensk av Ingela Forsman som "En stjärna lyser så klar", og ble først innspilt på svensk av Carola Häggkvist på "Jul i Betlehem" (1999).


Ansvarlig selskap.
Ansvarlig selskap er en selskapsform som kjennetegnes av at deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dersom selskapets kreditorer ikke kan få oppgjør fra selskapet, vil de kunne kreve at fordringene deres dekkes av deltakernes personlige formue.
Den sentrale loven som regulerer ansvarlige selskaper er i norsk rett selskapsloven fra 1985. Enkelte særlige former for ansvarlig selskap reguleres imidlertid i egne lover; et eksempel på dette er partrederier som reguleres i sjøloven kapittel 5. Ansvarlig selskap er etter enkeltpersonsforetak og aksjeselskapsformene, den vanligste selskapsformen i Norge. Den er særlig anvendt innen transportsektoren, og i liberale yrker, så som advokat- og revisorvirksomhet, legepraksis o.l.
Selskapsbegrepet.
Definisjonen på selskap i selskapslovens forstand finner man i lovens § 1-1. Det foreligger et selskap når «en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser». Selskapet må altså minst ha to deltakere, og det må ha et økonomisk formål. Det sentrale tolkingsspørsmålet er hvordan begrepet «virksomhet» skal forstås. Avgrensningsspørsmål oppstår gjerne i forhold til sameier, der sameierne utnytter sameiegjenstanden på en inntektsbringende måte, og i mer løse samarbeidsformer næringsdrivende i mellom, såkalte joint ventures. For at det skal være snakk om «virksomhet» kan det generelt sies at den økonomiske aktiviteten må ha et visst omfang og en viss varighet. Kravene tilpasses i forhold til hverandre, slik at et omfattende omfang kan redusere kravet til varighet, og omvendt.
Deltakernes ansvarsforhold seg imellom – ANS eller DA.
Ansvarlig selskap deles gjerne inn i to hovedgrupper, basert på fordelingen av ansvaret deltakerne i mellom. Lovens utgangspunkt er at ansvaret i tillegg til å være ubegrenset er udelt, det vil si solidarisk. Selskapets kreditorer kan således, dersom de ikke får oppgjør av selskapet, kreve hele sitt tilgodehavende hos en av deltakerne, jf. § 2-4 (denne vil imidlertid ha regress i forhold til selskapet og de andre deltakerne, se § 2-5). Slike selskaper betegnes som regel bare ansvarlig selskap (evt. med tillegget "udelt ansvar"), med forkortelsen ANS. Den andre muligheten er at ansvaret er delt deltakerne i mellom (pro rata-ansvar). I slike selskaper må kreditor kreve en forholdsmessig del av sitt utestående hos hver av deltakerne. Ansvarlige selskaper av denne typen betegnes selskap med delt ansvar, som forkortes DA. Hvilken ansvarsform som er valgt skal registreres sammen med resten av selskapsavtalen i Foretaksregisteret, slik at dette er kjent for selskapets kreditorer og potensielle forretningsforbindelser. Dersom selskapsavtalen er taus om ansvarsforholdet følger man lovens utgangspunkt, slik at ansvaret er solidarisk.
Nærmere om deltakernes rettigheter og plikter.
Motstykket til at deltakerne har ubegrenset personlig ansvar overfor selskapskreditorene er at reglene for ansvarlig selskap ikke er like omfattende og strenge som for aksjeselskaper. Det er for eksempel ikke like sterke begrensninger på utdelinger fra selskapet, ettersom kreditorene jo kan gå på den enkelte deltaker dersom de ikke får oppgjør fra selskapet. Deltakerne har heller ikke noen plikt til å innbetale innskudd til selskapet (§ 2-6), selv om dette ofte vil være nødvendig for at selskapet skal kunne komme i gang med virksomheten. Et ansvarlig selskap pliktes registrert i foretaksregisteret.
Deltakernes ubegrensede ansvar gjør også at de i loven er gitt omfattende kontroll med selskapets midler og økonomi, sammenlignet med aksjeselskaper. Det øverste organet i et ansvarlig selskap er selskapsmøtet, hvor alle deltakerne som utgangspunkt har en stemme hver (§ 2-12). Avgjørelser i dette organet må som hovedregel være enstemmige for å bli vedtatt. Ansvarlige selskaper plikter ikke å ha styre eller daglig leder, men i større selskaper er dette det vanlige. I slike tilfeller vil disse overta en del av oppgavene til selskapsmøtet og den enkelte deltaker. Således vil styret blant annet måtte overta ansvaret for selskapets forvaltning, samt firmategningsretten (som ellers tilligger den enkelte deltaker), mens daglig leder vil overta ansvaret for den daglige ledelse.
Overskudd og underskudd fordeles i mangel av avvikende avtale likt mellom deltakerne (§ 2-25). Vanligvis vil imidlertid deltakerne avtale dette nærmere seg i mellom, normalt slik at resultatet fordeles ut fra den enkelte deltakers innskudd, eventuelt den arbeidsinnsatsen deltakeren legger ned i selskapet.


Frenchtown (New Jersey).
Frenchtown er en kommune ("Borough") i Hunterdon County i den amerikanske delstaten New Jersey som ble opprettet i 1867.


Sneglebelger.
Sneglebelger ("Medicago") er en planteslekt i erteblomstfamilien. Slekten omfatter omkring 80 arter og størst artsmangfold finnes i middelavsregionen.
De fleste arter lavtvoksende, krypende urter, men blålusern kan bli opptil en meter høy, og "Medicago arborea" er en busk. Bladene er som hos kløvere, tretallig. Blomstene er gul eller blå, og frukten en belg.
Flere arter i slekten brukes som fôrplanter.


Filadelfia Oslo.
Filadelfia i St. Olavs gate, Oslo, slik bygget så ut før den omfattende ombygningen i 2010-2012.
Filadelfia Oslo er en kristen menighet tilknyttet Pinsebevegelsen i Norge. Det er den største pinsemenigheten i landet, og driver et utstrakt arbeid i inn- og utland.
Historie.
Filadelfia Oslo ble grunnlagt av Thomas Ball Barratt, i 1916 og var den første menigheten i Kristiania som hadde tilslutning til Pinsebevegelsen. Selv om menigheten formelt ble dannet i 1916, nesten ti år etter etableringen av pinsebevegelsen i Norge, hadde «menigheten» allerede holdt møter i Kristiania, i ulike leide lokaler helt fra 1910. Ved stiftelsen hadde Filadelfia Oslo omtrent 200 medlemmer, i 2009 var det ca. 2 363 medlemmer, der hvor 1 825 var døpte og 538 tilhørige (barn).
Menigheten har alltid hatt en spesielt sentral plass i Pinsebevegelsen i Norge, gitt dens opphav og størrelse.
Menighetens bygg i St.Olavsgate, det «nye» Filadelfia ble innviet i 1938, etter en omfattende ombygning. I 2010 ble en ny ombygging påbegynt, som vil resultere i ny forgård med foayé, bokhandel og kontorlokaler estimert ferdig høsten 2012.
Misjon.
Filadelfia Oslo har fra begynnelsen hatt ansvar for misjonærer i ulike verdensdeler. Gjennom Pinsevennenes Ytre Misjon (PYM) støtter menigheten misjonsarbeid i bl.a. Kongo (gjennom CELPA), Filippinene, India, og Iran, samt organisasjonen KABA.
Noen av de mest aktive misjonærene utsendt eller støttet fra menigheten har vært Robert Bergsaker (India), Laura Strand (Sør-Afrika), Odd Børresen (Kongo), Torborg Larsen (Israel), Solvor og Geir Hande (Niger), Unni og Werner Haugen (Kongo), Heidi og Roberto Enconado (Filippinene) m.fl.
Lederskap.
Menigheten har både et administrativt og et åndelig lederskap. Det åndelige lederskapet består av et lederråd (også kalt eldsteråd), pastorer med ulike ansvarsområder, og ledes av en forstander. Eldsterådet velges av menighetens øverste organ, menighetens medlemmer.
Modermenighet.
Menigheten "Filadelfia Blaker", på Blaker er utpost for Filadelfia Oslo.
Filadelfia Oslo er modermenighet for flere internasjonale, ikke norsk-etniske menigheter i Oslo.


Metropolitan Church i New York.
Metropolitan Church i New York ("Metropolitan Community Church of New York") er en kirke som tilhører "The Universal Fellowship of Metropolitan Community Churches" (UFMCC), et internasjonalt fellesskap av kristne forsamlinger.


Erlend Klarholm Nilsen.
Erlend Klarholm Nilsen (født 7. mars 1978) er en norsk komponist, skuespiller/komiker og regissør som er mest kjent fra den musikalske humorserien "Slå på ring" på NRK. Den musikalske humor-/dramaserien "Påpp & Råkk" NRK 2010 og Radioprogrammet Bestevenn på NRK P3. I 2011 hadde han en rolle i dramaserien "Lilyhammer" på NRK1, der han spilte med bl.a. Steven van Zandt, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen og Steinar Sagen. I 2012 var han programleder i humor/reiseserien "Alle Norges Hemmeligheter på Dagbladet/nett-tv
Sammen med barndomskameraten Stein Johan Grieg Halvorsen deltok Nilsen i serien "Slå på ring" (2001), som også var NRK Underholdningsavdelingens bidrag til Montreux-festivalen i 2002. Den kom med en oppfølger i 2003 og 2005. Duoen var også et fast innslag i NRKs ungdomsprogram Trigger (2000). Serien ble også plukket ut til å delta på den internasjonale Input-festivalen i Taiwan. Slå På Ring ble nominert til Gullruten 2003 for beste humorprogram.
I 2004 produserte de en rekke innslag for Først og sist med Fredrik Skavlan og leverte påskenøtter for TV2. Høsten 2006 var Nilsen og Halvorsen aktuell med den animerte serien "Kanal 1" på NRK – serien kom med en oppfølger i 2008.


The Byrds.
The Byrds var en amerikansk rockegruppe som slo igjennom på midten på 1960-tallet. Gruppen av operativ i perioden 1964–1973, og var svært innflytelsesrik og nyskapende og på høydepunktet av deres karriere utfordret gruppen den engelske dominansen med Beatles, Rolling Stones og The Who. De var svært sentrale i utviklingen av folk-rock og countryrock.
Bakgrunn.
Gruppen hadde sin basis i Los Angeles, California. Originalbesetningen besto av Gene Clark (sang, tamburin), Roger McGuinn (12-strenget gitar, sang), David Crosby (gitar, sang), Michael Clarke (trommer) og Chris Hillman på bass, (som egentlig hadde bakgrunn fra mandolin). Gruppen var sterkt inspirert av The Beatles og The Searchers, men var også interessert i folkemusikk, og blandingen av disse to sjangrene kom til å ble kalt folk-rock.
Gjennomslag.
De slo igjennom i 1965 med en versjon av Bob Dylans «Mr. Tambourine Man». Samme år fikk de også en hit med Pete Seegers «Turn! Turn! Turn!». Byrds rocket opp disse sangene i forhold til originalene, samtidig som bruken av tolvstrengers gitar og egen utforming skapet suksess. Samtidig var også egne komposisjoner, som Gene Clarks «I'll Feel A Whole Lot Better», «Here Without You», «She Don't Care About Time», «Set You Free This Time», «The World Turns All Around Her» og Roger McGuinns «It Won't Be Wrong» kjente.
I 1966 kom sangen «Eight Miles High» som ble tolket som en hyldest til narkotikabruk og ble boikottet av mange radiostasjoner. Denne sangen er blant de første såkalte psykedeliske sangene som nådde ut til et stort publikum. Men etter «Eight Miles High» havnet Byrds litt i skyggen, og dette skyldes for en stor del at Gene Clark forlot gruppen rett etter.
Gruppen fortsatte videre utover 1960-tallet med å gi ut en rekke album, og med albumet "Younger Than Yesterday" som kom i 1967 fikk de to mindre hits, «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» og en cover på Bob Dylans «My Back Pages». Det neste albumet, «The Notorious Byrd Brothers», ble tatt bedre i mot blant kritikerne enn blant publikum. Etter dette albumet ble det stadig endringer i gruppen medlemmer. David Crosby og Michael Clarke sluttet i 1967 og Gram Parsons kom inn i gruppen. Under hans innflytelse fikk gruppen et mer country-inspirert preg. Særlig er dette tydelig på albumet "Sweetheart of the Rodeo" som kom i 1968. Parsons sluttet allikevel snart i gruppen og startet The Flying Burrito Brothers sammen med Chris Hillman som også forlot Byrds en rett etter Parsons. McGuinn holdt gruppen sammen fortsatt en stund. I 1972 hadde originalmedlemmene en gjenforening og spelte inn et album for så å skille lag igjen. På dette albumet kan en finne Gene Clarks «Full Circle» og «Changing Heart» og tolkninger av Neil Youngs «Cowgirl In The Sand» og «See The Sky About To Rain».
Et av de mest kjente medlemmene i gruppen, Gene Clark døde av hjerteinfarkt i 1991, rett etter at han var blitt valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame. Trommeslager i originalbesetningen, Michael Clarke døde i 1993.
Singler.
Singelplassering i Billboard i parentes.


Roger McGuinn.
Roger McGuinn, egentlig James Joseph McGuinn III, (født 13. juli 1942 i Chicago, Illinois) er en amerikansk låtskriver, gitarist og sanger som var et ledende medlem i folk-rock-gruppen "The Byrds".
Med sin tolvstrengersgitar ble Roger McGuinn en viktig del av gruppens lydbilde. Et av hans varemerker var rektangelformede solbriller som han alltid hadde et stykke ned på nesen. Da Gene Clark forlot "The Byrds" i 1966 tok McGuinn over som ledende vokalist og komponist i gruppen.
Noen av hans mest kjente sanger fra denne tiden er «It Won't Be Wrong», «5D (Fifth Dimension)», «Mr. Spaceman», «So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star», «Ballad Of Easy Rider» og «Chestnut Mare». Han var også den drivende kraften bak de populære arrangementene av Bob Dylan-sanger som «Mr. Tambourine Man» og «All I Really Want To Do» samt versjonene av Pete Seegers «The Bells Of Rhymney» og «Turn! Turn! Turn!».
McGuinn sto for musikk til filmen "Easy Rider" fra 1969.


Filadelfia Kristiansand.
Filadelfia Kristiansand er en pinsemenighet i Kristiansand og er den nest-største i Norge. Menigheten hadde sine første samlinger i 1919. Menigheten har i overkant av tusen medlemmer foruten barn. Menigheten ledes av en ledergruppe med pastorene Øyvind Valvik og Wiggo Skagestad sammen med administrativ leder Lasse Rosten. Menighetens øverste organ er menighetsmøtet (medlemsmøte) og eldsterådet. Eldsterådet består av Billy Øksendal, Roald Høyland, Hilbert Norheim, Jan Kjosavik og Thor-Harald Evenstad.
Historie.
Det første offentlige møtet i Filadelfia Kristiansand ble holdt 19. januar 1919. De første møtene ble holdt i lokalene til Godtemplar-huset i Dronningensgate 91, helt fram til 1926. Godtemplar-lokalet lå på samme sted som menigheten i dag driver sin virksomhet. Lokalitetene er idag betydelig utvidet og modernisert. Filadelfia-lokalet ble ombygd og modernisert i 1958.
Fra 1938 og utover opplevde menigheten en stor vekkelse. Kristian Sundsdal var pastor (forstander). Det fortelles at folk sto i kø utenfor lokalet. Tilsist ble det bestemt at veggene til lillesalen måtte fjernes for at det skulle bli plass til flere.
Radio Filadelfia.
Radio Filadelfia er Filadelfia Kristiansands radiokanal. FIladelfia, Kristiansand var blant de første i Norge som bygget sitt eget radiostudio og har hatt sendinger i Kristiansandsområdet siden 1988. Redaktør er Wiggo Skagestad. Daglig leder er Margrethe Sunnarvik Tveit. Sendingene går også på webradio.
Solkollen barnehager.
Solkollen barnehage er Filadelfia Kristiansands barnehage. Den har to avdelinger, en på Søm og en på Hellemyr i Kristiansand. Hellemyr var den første som ble åpnet. Solkollen barnehager er offentlig godkjente barnehager som offisielt ble åpnet 13. desember 2001. Barnehagene er drevet etter ordinær formålsparagraf for barnehagedrift og i samsvar med Filadelfia, Kristiansands verdigrunnlag. Menigheten planlegger en ny barnehage i Grovika på Hånes (1. august 2012) og på Flekkerøy. Barnehagenes styrer er Thore Aas.
Misjon.
Filadelfia Kristiansand har i en årrekke vært engasjert i misjon i utlandet. Hovedfokus har vært i Sør-Amerika. Fra slutten av 1990-tallet her menigheten engasjert seg mer i Europa. Menigheten har misjonærer i Peru, Chile, Østerrike, Tyskland og Russland. I tillegg støtter den arbeid i Argentina og Spania. Arbeidet ledes internt i menigheten av et misjonsråd under ledelse av Lasse Rosten.
Barnearbeid.
Målgruppen for barnearbeidet i menigheten er fra fødsel og oppover til 13 årsalderen. I og med at menigheten som en del av pinsebevegelsen i Norge praktiserer det som kalles 'troendes dåp', tilbyr de barnevelsignelse i stedet for barnedåp. Dette kan avtales med barnearbeiderne eller menighetens pastorer. Videre finnes et rikt spekter av tilbud for barnet: Barnemøter og Smilehullet, korene Splash og Tweens, og Junior. Det arrangeres også turer og sommerleirer m.m. Barnearbeidet ledes av et barneråd hvor to er ansatt som barnearbeidere.
Ungdom og studentarbeid.
Målgruppen for ungdomsarbeidet i Filadelfia Kristiansand er unge mellom 14 og 20 år. Arbeidet ledes av eldre ungdommer. Ungdomssamlingene består av mye sang og musikk, kombinert med aktuell undervisning. Etter møtene er det åpen kafé for sosialt fellesskap og mulighet for å treffe nye venner. Ungdomsarbeidet ledes av et ungdomsråd Thor-Harald Evenstad som ungdomspastor.
"StudentFilla" er møter for unge voksne over 20 år, med undervisning, lovsang og sosialt fellesskap.
Omsorgsarbeid.
Gjennom menighetens historie har det alltid vært et engasjement i forhold til å hjelpe mennesker med rusproblemer. I 1997 åpnet menigheten sitt første senter i Tordenskjoldsgate, dette var med å gjøre menighetens arbeid mer synlig i bybildet. Filadelfia Omsorgssenter (FOS) består av FOS Åpen Kafé (et ukentlig lavterskeltilbud), FOS Barmhjertighetens hus (avrusning/stabilisering i Marvika), FOS Landeskogen (Bo- og omsorgssenter i Bygland), FOS Tordenskjoldsgate (Bo- og ettervernsenter i Kristiansand), Tabita Kvinnesenter, FOS Ettervern samt egen administrasjon.
Konfirmasjon.
For ungdommer i 9. klasse, tilbyr Filadelfia Kristiansand frikirkelig konfirmasjon, kalt tentro, som alternativ til konfirmasjonsundervisningen i den norske kirke. Anette Lindekliv Olsen er leder for tentro.


Esmarkbreen.
Esmarkbreen er en isbre på Svalbard. Den ligger på Oscar II Land, og er rundt 15 kilometer lang. Den begynner i de sentrale delene av Trollheimen, og går i sør-sørøstlig retning til den ender i Ymerbukta på nordsida av Isfjorden.
Breen er oppkalt etter den danskfødte geologen Jens Esmark (1763-1839), professor i mineralogi ved Universitetet i Oslo.


Fløan.
Fløan er en grend på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Fløan er et kulturlandskap med skog og åkre som møter Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I tillegg til de tre gårdene, Fløan østre, Fløan vestre og Fløan mellom, er det også noen hytter og eneboliger i området. Nabogrender er Steinvik i nord, Alstad i øst og Røkke i sør.
__NOTOC__
Etymologi.
Fløan kommer av norrønt "Fljoðar", som sannsynligvis har sammenheng med «flod», «flom» og «flyte». Dette viser nok til den langgrunne strandlinjen i området for 2000 år siden, da sjøen stod 8 meter høyere, og navnet betyr antageligvis derfor «overflødd land». Sammen med Auran er det et av de eldste stedsnavnene i bygda. Noen eldre navneformer for Fløan er "Fljoðar", "Fliodha" (1440), "Fløde" (1530) og "Fløe" (1626). I Aslak Bolts jordebok fra 1432 står dativsformen "af Fljodhom". Den nyere dativsformen er "på Fløom".
Historie.
Opprinnelig var det én gård på Fløan, som var sete for Fljoðaætten på 1000-tallet. En av de mest fremtredne lendmennene her var Ivar av Fljoðar, som ble sendt til Orknøyene som skatteoppkrever slik at kong Sigurd Jorsalfare kunne ligge med Ivars hustru, Sigrid Ranesdatter. Gården ble senere kirkegods og viktig for Olav Engelbrektsson i forbindelse med Steinvikholm slott på 1500-tallet.
Middelalderkirken Fløan kirke ble sannsynligvis oppført omkring 1420, men det er imidlertid historiske indikasjoner på at det fantes en kirke her også før den tid. Den var oppholdssted for Olav den helliges skrin på 1500-tallet, før helgenkongen ble videre flyttet til Nidarosdomen. Kirken ble nedlagt etter reformasjonen, og til slutt fullstendig revet i 1851. På 1700-tallet var gårdsstrukturen slik som i dag, med tre adskilte gårder. Fløan østre var forøvrig delt i to gårder i perioden 1893–1901.
Gårdsnumrene på Fløan er 55 (østre), 56 (mellom) og 57 (vestre). Fløan østre, eller «Østigard», ligger lengst mot øst og lavest i terrenget. Fløan mellom, eller «Nestun», ligger mellom de to andre gårdene, lengst oppe i terrenget. Forklaringen på det motstridende navnet skriver seg fra 1700-tallet: Gårdbruker Ola A. Megard flyttet husene på Fløan vestre (Oppistun) fra gammeltomten, der de hadde stått litt høyere enn nabogården. Navnene på begge gårdene har imidlertid holdt seg helt frem til i dag. Fløan vestre, eller «Oppistun», ligger lengst vest og lengst ut mot Åsenfjorden.
Det er også registrert omtrent 18 husmannsplasser for de tre gårdene, hvorav de fleste lå under Fløan østre. Tallet er noe usikkert, da folketellinger fra gammelt av har registrert diverse bosteder med noe ulikt navn, og at ialt fire (antatt ulike) husmannsplasser er registrerte under navnet «Fløtrø».
Etternavn.
Fløan brukes som etternavn av omlag 120 nordmenn. De fleste har tilknytning til stedet på Skatval, men etternavnet Fløan finnes også i tilknytning til det likelydende stedsnavnet i Flatanger, lengre nord i fylket.
Noen personer med Fløan som etternavn er Geir Ove Fløan, Morten Fløan og Johan L. Fløan.


OASE-bevegelsen.
OASE-bevegelsen forkortet OASE er en kristen inspirasjons og fornyelsesbevegelse for kristenfolket i Norge. OASE-bevegelsen ble etablert på 1970-tallet.
Mange regner det første "Helligåndsseminaret" i Storsalen i februar 1977 som bevegelsens egentlige begynnelse.
Sommeren 1980 ble det første "Sommer OASE-stevnet" avholdt i Kristiansand. OASE-bevegelsen samler mellom 2 000 og 5 000 deltakere på stevnene. Sommerstevnet, som avholdes andre uken i juli, har foruten Kristiansand også funnet sted i Fredrikstad, Oslo, Tønsberg, Haugesund, Porsgrunn, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Lokalt og regionalt OASE-arbeid er startet opp flere steder. Inspirert av den norske OASE-bevegelsen er det dannet OASE-bevegelser i de andre nordiske landene.
Visjon.
Oase vil ved Den Hellige Ånd utruste kristne til å bygge livskraftige fellesskap og sende dem til ut i verden. Kristne trenger Guds nærvær og Åndens kraft. "Bli fylt av Ånden" er OASE-bevegelsens grunnleggende budskap..
Verdier.
Oase-bevegelsen står for en offensiv og frimodig holdning i praktisering av nådegavene der det er rom for å prøve og feile.


Mark-Age.
Mark-Age Inc. er en kristen, mystisk, esoterisk, ikke-kommersiell organisasjon som ble grunnlagt den 21. februar 1960 i Miami, Florida. Organisasjonens ble grunnlagt av: Charles Boyd Gentzel (1922–1981) og Pauline Sharpe (1925–2005).
Navnet Mark-Age.
Navnet "Mark-Age" henviser til tegn "(marks)" på at vi lever i de "Siste Dager" av en tidsepoke, men ikke Jordens. Den vil ifølge Mark-Age kulminere i "Kristi Andre Kommen" (gjenkomst) i sitt lyslegeme, tidligere inkarnert som Jesus, for å bevise at livet er evig, og en sivilisasjon uten død, der hvert enkelt menneske smelter sammen med sitt eget personlige udødelighetslegeme eller lyslegeme.


Joe Labero.
Joe Labero (født Lars Bengt Roland Johanssond, den 28. juli 1963 i Småland, Sverige) er en svensk tryllekunstner og illusjonist.
I 1978 ble Labero, som da kalte seg Magino, med i Svensk Magisk Cirkel. I 1980 stilte han for første gang opp i det svenske juniormesterskapet og vant. Sitt store gjennombrudd fikk han da han i 1991 satte opp «A Magic Night» på "Berns Salonger" i Stockholm. Labero har turnert verden rundt, på noen av de største stedene for illusjonister, som f.eks. Las Vegas.
I 1994 medvirket han i den svenske filmen "Illusjonister". Hans siste lengre opphold i Norge var i 2004 med showet "Expect the unexpected" på Edderkoppen Teater. Han var i den forbindelse gjest hos Fredrik Skavlans talshow "Først & sist".
Kontroversiell uttalelse.
Våren 2007 ble Labero intervjuet i SJs magasin "Kupé". Han uttalte der: «Jag har länge varit nära att få min egen show i Vegas. Men i slutändan tycks det omöjligt – om man inte är homosexuell, jude eller amerikan. Ja, jag vill ju självklart inte låta fördomsfull, jag är bara krass. En blond svensk viking har svårt att hävda sig mot de hierarkier som styr i Vegas – där makten består av judisk buisnessyndikat, amerikanska dollarmiljonärer och homosexuella artistbokare.» Han ba senere om undskyldning for sine uttalelser.
Nett-TV.
Labero, Joe


Beskrivelse over Hitterens Præstegield.
Beskrivelse over Hitterens Præstegield er en skriftlig beskrivelse, trolig skrevet i 1780, som omfattet det tidligere "Hitra prestgjeld" som omfattet dagens Hitra kommune og Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Beskrivelsen var en av en serie av tilsvarende beskrivelser som oftest blir kalt for «topografiske beskrivelser». Disse ble produsert etter ønske fra høyeste hold med bakgrunn i den økte interessen for økonomi og næringsliv hos både sentraladministrasjonen i København og hos andre andre embets- og opplysningsmenn som oppmuntret til dette. Prester ble ofte oppfordret til å beskrive sine embetsområder. Peder Schvane Bang tok oppfordringen og leverte sin beskrivelse fra sitt område, selv om han ikke begynte skrivingen før han hadde flyttet fra stedet.
Bang skriver selv at det verken var biskop Johan Ernst Gunnerus skriftlige oppfordring til dette eller andre i distriktet som fikk han til å skrive. Det var det statssekretær Ove Høegh-Guldberg som stod for. Guldberg var en av de sterke menn i kongeriket Danmark-Norge etter at han hadde vært med på å styrte Johann Friedrich Struensee i 1772. Bang tilegnet beskrivelsen til Guldberg, men det er slett ikke sikkert at han selv noen gang leste beskrivelsen.
I 1784 ble Guldberg selv offer for et kupp i regi av kronprins Fredrik mens kongen sjøl, Christian VII var sinnssyk og uten reell makt. Bang endret derfor tilegnelsen til kronprins Fredrik, datert 22. juni 1784. Da Bang døde i 1792 overtok sønnen, Jakob Hansen Bang manuskriptet, som han fire år senere solgte til student Sigvard Kildal Jentoft for fire riksdaler. Jentoft gav det videre til Deichmanske bibliotek i daværende Christiania, der det befinner seg i dag. Et renskrevet eksemplar finnes hos Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek i Trondheim.
Beskrivelsen ble trykt i Christiania i 1825 i bladet «Budstikken – et ukeblad av statistisk-økonomisk og historisk indhold». Her er manuskriptet korrigert for ortografiske feil og mangler i tråd med datidens rettskrivning.
Selv om Bang skrev beskrivelsen etter at han flyttet fra stedet, er det mye som tyder på at han var både nøyaktig og pålitelig i sin beskrivelse. Han så likevel samfunnet utenfra og hadde nok ikke alltid rett i sine betraktninger, som for eksempel at det var usunt å spise fisk og fiskelever.
Bang benyttet som bakgrunnsmateriale en annen beskrivelse av prestegjeldet, skrevet av sokneprest Johan Støren i 1774. Denne ble skrevet på Hitra, og ifølge forfatteren ble gjort for å lette arbeidet for de prestene som kom etter han.


Gerhard Heiberg.
Jens Gerhard Heiberg (født 20. april 1939 i Oslo) er en norsk industri- og idrettsleder. Han var president for organisasjonskomiteen for Vinter-OL 1994 på Lillehammer (LOOC) og har i en årrekke vært tilknyttet Den internasjonale olympiske komité (IOK).
Biografi.
Heiberg var selv aktiv innen friidrett, fotball, tennis, svømming og langrenn, uten å gjøre seg bemerket. Han er utdannet i "Business Administration" med MBA fra Handelshøjskolen i København i 1963, samt et år ved universitetet i San José, California (1964).
Heiberg begynte sin karriere i Norsk Hydro hvor han var ansatt fra 1965 til 1966. Etter det jobbet han i Borregaard (1966–72). Han begynte i Norcem-konsernet i 1972 og var administrerende direktør der fra 1973 til 1987, og konsernsjef for det fusjonerte Aker Norcem 1987-89, samt styreformann i S fra 1989 til 1996. Han var også styreformann i Den norske bank fra 1995 til 2000. I tillegg var han partner i selskapet Norscan Partners AS i Oslo.
Heiberg gjorde seg bemerket som president for organisasjonskomiteen for Vinter-OL 1994 på Lillehammer (LOOC) fra 1989 til 1994. Han ble fra 1994 medlem av IOK og styremedlem i samme organisasjon fra 2003. Året etter ble Heiberg rangert som nummer 10 på en liste over verdens mektigste personer innen sport, av det uavhengige internasjonale nyhetsbrevet "Sport Intern". Han er nåværende leder for IOCs markedskomisjon.
Heiberg skaffet tyve milliarder sponsorkroner til vinter-OL i 2006 i Torino samt sommer-OL 2008 i Beijing.
Han er gift med Cath og de har tre voksne barn. Heibergs to sønner er økonomer og hans datter er utdannet prest.
Kontroverser og kritikk.
Heibergs egne standpunkt i forhold til hans mange verv og roller har ført ham inn i flere offentlige kontroverser
Henning Holstad fengslet i Togo.
I 2000 mottok han kritikk fra Frp-politikeren Henning Holstad. Bakgrunnen var en reise i Afrika der Holstad og hans forretningspartner ble arrestert og fengslet i Togo. Heiberg var på den tiden konsul for landet og personlig venn med dets leder Gnassingbé Eyadéma, som hadde styrt Togo med jernhånd i 30 år. Heiberg hadde invitert presidenten til Norge både i 1987 og 1996, sist gang på elgjakt. Etter sine opplevelser mente han at Heiberg måtte trekke seg som konsul, fordi landet er «gjennomkorrupt fra topp til tå», hvorpå Heiberg like etter svarte at Holstad ble arrestert på grunn av 12,82 gram kokain, og at de to bare ble satt fri fordi Togo ville opprettholde det gode forholdet til Norge. Saken medførte en offentlig krangel mellom de to der Holstad ved en senere anledning kom med harde utfall mot Heiberg da han oppdaget at Heiberg nylig hadde blitt styreleder i Flyktningerådet. Holstad mente at dette var en uakseptabel og umoralsk rolleblanding av to verv.
OL i Kina og menneskerettigheter.
I april 2008 kom Heiberg i medias søkelys da han avfeide kritikken fra deler av det norske politiske miljøet mot Kina som arrangør for de olympiske leker etter opptøyene i Tibet.
Utmerkelser.
Heiberg har mottatt en rekke ordener og utmerkelser for sitt arbeid. Han er kommandør av "St. Olavs Orden" og av den togolesiske "Mono-ordenen", han er ridder av "Finlands løves orden" og av "Æreslegionen" og er innehaver av stort ærestegn i sølv av det østerrikske "Ærestegnet for fortjenester". Heiberg har også mottatt den "Den olympiske orden" i gull.
Eksterne lenker.
http://www.olympic.org/uk/organisation/ioc/members/bio_uk.asp?id=62 Profil hos IOC.org


Bekkelaget.
Bekkelaget er et område i bydel Nordstrand i Oslo preget av villabebyggelse. Bekkelaget inklusive Bekkelagshøgda strekker seg fra Bunnefjorden i vest til Brattlikollen i øst, fra Kongshavn og Ekebergskråningen i nord til Kastellet i sør. På det egentlige Bekkelaget (nedre Bekkelaget) startet utbyggingen for fullt allerede på 1800-tallet. Bekkelagshøgda (øvre Bekkelaget) ble i hovedsak utbygd etter at Ekebergbanen ble lagt gjennom området i 1917.
Den nordlige halvdelen av Bekkelagets kystlinje preges av havnevirksomhet, og i august 2009 vedtok bystyret en reguleringsplan som sier at Sydhavna (som dette området kalles i Fjordbyplanen) blir Oslos permanente havn.
Organisasjonenen Eikabergtinget og Bekkelagshøgda Lokalhistoriske Forening har lokalhistorisk kunnskap om Bekkelaget.
Beliggenhet og underområder.
Dermed har Bekkelaget Grønlia og Ekeberg i nord og nordøst, med Ekebergsletta som grense. Østgrensen mot Brattlikollen, Karlsrud og Lambertseter dannes av Tormods vei og Bernt Knudsens vei. I tillegg ligger Nordstrand i sør, og Bunnefjorden i vest.
Historie.
Ekebergbanen, her ved Holtet, førte til mye utbygging av villaer i området
Sjursøya har mye havnedrift, og er hovedområdet i utbyggingen av containerhavna Sydhavna
Det opprinnelige Bekkelaget, i dag kalt Nedre Bekkelaget, sognet trolig til Clemenskirken i Oslo i middelalderen. Navnet "Bekkelaget" betyr fiskestedet ved bakken. Fiskerlaget ble kalt for "Bachelauget". Det har vært to gårder som het Bekkelaget der: Store Bekkelaget mot Paddehavet i syd, og Lille Bekkelaget (Kneppe) nord for daværende Bekkelagskollen.
Ljabrochausséen (senere Mosseveien) ble anlagt gjennom området i 1850. På slutten av 1800-tallet og et stykke ut på 1900-tallet kan man si at sentrum på Bekkelaget lå der Bekkelagsveien møter Mosseveien. Her lå blant annet Bekkelaget stasjon og postkontoret. Et jordras 7. oktober 1953 som krevde fem menneskeliv gjorde at jernbanelinjen raste ned og bidro til å forandre området. Etter at Bekkelagskollen ble sprengt vekk i 1960-årene for å lage havn og renseanlegg kan man si at sentrum på Nedre Bekkelaget ble forskjøvet et stykke sørover til der Nedre Bekkelaget skole ligger. I dag regner mange området omkring Holtet for sentrum på Bekkelaget, også kalt Øvre Bekkelaget. I eldre tider inngikk delvis dette "øvre" Bekkelaget i det området som ble kalt Eikaberget. Dette var navnet på et større område med åsen og platået. Det ble også drevet gårdsdrift i dette området. Eksempler på disse gårdene er Ekeberg gård (ligger inne på området til Ekeberg Camping) og Jomfrubråten gård. I 2005 ble det avdekket hustufter på tunet på Ekeberg gård, noe som indikerer at det har vært bosetting i området langt tilbake i tid og at det har vært en viktig bosetting.
Allikevel var det ikke veldig stor befolkning her før utbyggingen av villastrøkene skjøt fart. Jernbaneutbyggingen langs åsen sørover gav god ankomst til byen og det ble populært – for den som hadde råd til det – å bygge villaer eller sommerhus på Bekkelaget. Denne utviklingen skjedde på midten av 1800-tallet.
Kongsveien ble anlagt hit opp fra byen omkring 1890. Noen år senere, i 1907, ble det opprettet politistasjon i en tidligere smie på eiendommen til urmaker Johan Lie. Stasjonen fikk etterhvert adressen Kongsveien 51, og var operativ til 1963.
Ekebergbanen ble ferdigstilt i 1917 (i dag betjent av linje 19 Ljabru og 18 Holtet) for å tilrettelegge for mer boligbebyggelse. Siden har området bare blitt mer og mer populært, ikke minst på grunn av den nære beliggenheten til Oslo sentrum og nærhet til store rekreasjonsoråder som Ekebergsletta, Brannfjell og Byskogen (nedsiden av Kongsveien).
Med øket befolkning ble det nødvendig med flere bestemte stedsnavn. Området var del av Østre Aker i Aker kommune. Område Bekkelaget tilhørte Søndre Aker og kirken tilhørte Bekkelaget Nordstrand sogn.
I senere tid har Bekkelagsnavnet blitt mer utydelig da bydelene Ekeberg og Bekkelaget ble slått sammen, og senere i dagens Bydel Nordstrand. Mangel på korrekt veiskilting ved avkjøring på E6 (ved Brattlikollen), Mosseveien og Gamlebyen (starten på Kongsveien) er også med på å viske ut gamle stedsnavn.
Før Oslo kommune sprengte ned og lagde halvøy av Sjursøya på 1920- og -30-tallet og senere fjernet Bekkelagskollen, så var strekningen fra Gamlebyen og utover til Bekkelaget og øyene et yndet utfartsområde. Det var dessuten revyteater og restaurant ved Kongshavn. Det gikk båtruter fra sentrum. Særlig kjent er båten "Ceres ". Ceresbrygga ved Ormsundbrua vitner fremdeles om den. Det gikk også fergetrafikk om sommeren ut til Malmøykalven.
Av særlig geologisk og naturhistorisk interesse er øya Malmøya. Det finnes også en jettegryte.
Det gamle trehusmiljøet på Bekkelaget og øyene er ellers spesielt. Man finner både minner fra et opprinnelig fiskermiljø, og flere sommerhus eller villaer med tilhørende badehus i sveitserstil fra slutten av 1800-tallet.
Ormøy kirke er fra samme periode.
Norsk hip-hop.
Bekkelaget har fostret en påfallende andel mennesker som senere har preget det norske hip-hop-miljøet. Både Klovner I Kamp og Apollo har medlemmer som har vokst opp i området, og som har gått på Brannfjell skole – ungdomsskole for Ekeberg og Bekkelaget. På Brannfjell skole gikk også sentrale medlemmer i hip-hop-gruppa Gatas parlament. De er imidlertid ikke vokst opp på Bekkelaget, men i Ekebergskrenten.


Arnbjørg.
Arnbjørg er et norsk kvinnenavn som kommer fra det norrøne "Arnbjörg" og satt sammen av følgende to elementer, "arn" i betydning «ørn» og "bjørg" i betydningen «beskyttelse», «hjelp».
Arnbjørg er et gammelt hedersnavn som ikke lenger er like vanlig som tidligere. Det er også i bruk på Island og Færøyene.


Sinober (Lillomarka).
20. februar, 2007Sinober, eller Sinober sportsstue, er en turisthytte og serveringssted nord i Lillomarka i Oslo. Sinober er mye besøkt av mosjonister og familier på tur både om sommeren og vinteren. Stua fungerer også som friluftsbarnehage. Stua ligger ni og en halv kilometer fra Ammerud og to kilometer fra Movatn.
Navnets opprinnelse.
Sinober het opprinnelig Fautvangen på grunn av at den var en seter eid av fautgården Skøien i Nittedal frem til 1821. Sinober ble senere husmannsplass. Det er omstridt hva navnet Sinober kommer av, en forklaring er at den kommer av den røde fargen sinober. Mer sannsynlig er det at navnet kommer av at en mann ved navn Zinoberrud kom til Sinober fra Nannestad.
Historie.
I 1951 ville Sigurd Sinober selge det populære serveringsstedet som hadde servert gjester i mange år. Mange store bedrifter var interessert i å kjøpe tomta, noe som ville føre til at området ville bli stengt for turister. Nittedal kommune kjøpte tomta og huset for å hindre dette, de brukte sin forkjøpsrett og betalte 41 000 kroner. Det viste seg imidlertid at Nittedal kommune fikk vanskeligheter med å drive stedet.
Oslo kommune kjøpte Sinober av Nittedal i 1955. Driften ble overlatt til Skiforeningen. Skiforeningen greide ikke å drive Sinober og Oslo kommune overtok driften igjen i 1972. Det ble samme år investert rundt en halv million kroner i å pusse opp stua. Stua drives av Skogvesenet for Oslo kommune.


Støl.
En støl er en melkeplass i utmarka som ligger nær nok til gården til at bonden/budeia kunne gå frem og tilbake på én dag. Var beitet eller melkeplassen så langt fra gården at dette ikke var mulig, ble den kalt for seter. Delvis måtte budeia overnatte på stølen, for å melke kyrne eller geitene neste morgen og gå tilbake til gården med melka på formiddagen. På ettermiddagen måtte hun på nytt dra ut til stølen for kveldsmelkinga (og eventuelt overnattinga).
Stedvis ble betegnelsen "støl" brukt synonymt med "seter".


Gram Parsons.
Gram Parsons eg. Cecil Ingram Connor (født 5. november 1946 i Winter Haven, Florida, død 19. september 1973 i The Joshua Tree, California) var en amerikansk countrysanger, gitarist, pianist og komponist. Parsons hadde aldri de helt store kommersielle suksessene, men har vært svært innflytelsesrik gjennom hvordan han kombinerte country- og rockemusikk og var slik en inspirasjonskilde for mange, blant andre Keith Richards, Elvis Costello og særlig Emmylou Harris. Både hans liv og hans død har bidratt til at han er blitt en kultperson.
Han kom fra en velstående bakgrunn, men faren begikk selvmord da han var liten og moren giftet seg igjen. Han vokste opp i Waycross, Georgia.
Navnet Ingram ble forkortet til Gram og han fikk sin stefars etternavn Parsons. Både hans økonomiske uavhengighet og det at han ikke var avhengig av de andre musikerne gjorde at han levde et omflakkende og rastløst liv. Han startet bandet The International Submarine Band da han var student ved Harvard. Bandet flyttet til California og spilte inn albumet "Safe at Home". Dette albumet har en frisk lyd og inneholder nye tolkninger av blant annet Johnny Cashs «I still miss someone» og egne komposisjoner. Bandet ble imidlertid oppløst etter innspillingen og Parsons ble med i The Byrds. Det var opprinnelig tenkt at han her skulle ha en litt tilbaketrukket rolle, men han tok snart over og dette kommer tydelig fram på albumet "Sweetheart of the Rodeo" som låter annerledes enn noe annet The Byrds har gjort, siden det er rendyrket countrymusikk. Da The Byrds skulle på turne til Sør-Afrika sluttet Parsons, inspirert av Rolling Stones om at det var umoralsk i spille der under apartheidtiden.
Parsons neste prosjekt var The Flying Burrito Brothers som han startet sammen med Chris Hillman, som også kom fra The Byrds. Denne gruppa spilte inn to album, hvor særlig den første "The Gilded Palace of Sin" er en mesterlig blanding av country, rock og soul. Parsons ga så ut de sterke soloalbumene "GP" og "Grievous Angel", som skulle bli Parsons siste. På disse albumene spilte han sammen med Elvis Presleys band, men særlig Emmylou Harris' bidrag var betydelige, både hennes stemme og harmonier. Deres gode duetter kommer særlig fram på «Love Hurts» og «Return of the Grievous Angel».
Som så mange andre musikere på denne tiden misbrukte også Parsons alkohol og narkotiske stoffer. I 1973 døde han av en overdose i Joshua Tree nasjonalpark i California.
Hans død gikk ikke upåaktet hen. En av hans roadier, Philip Kaufmann som hadde fått tak i en hippie, Michael Martin, som eide en likbil. Med den stjal de kisten med Parsons i før det skulle fraktes til hjembyen, og kjørte det ut i ørkenen ved Joshua Tree, hvor han satte fyr på kisten og Parsons lik. Senere fikk de to en bot for å ha stjålet kisten, men ikke liket. Historien rundt Gram Parsons død er framstilt i komedien "Grand Theft Parsons" fra 2003.


Åmøy i Rogaland.
Åmøy er en øy i Rogaland. Den er delt mellom Rennesøy og Stavanger kommuner. Vestre Åmøy ligger i Rennesøy, mens Austre Åmøy ligger i Stavanger.
Mange ønsker å samle øyen i en kommune. Det pågår en debatt om å avholde en folkeavstemning der befolkningen kan ta stilling til saken.


Austre Åmøy.
Austre Åmøy nord i Stavanger kommune
Austre Åmøy er den østligste delen av øya Åmøy i Rogaland, og utgjør en del av Tasta bydel i Stavanger kommune. Austre Åmøy er egen valgkrets.
Arealet er 3,68 km² og folketallet er 235 innbyggere (2005). Forbindelse til resten av Stavanger skjer gjennom Rennfast og Randaberg.
På Austre Åmøy finnes Sørvest-Norges største konsentrasjon av helleristningsfelt. I alt er det 15 felt over en strekning på ca. 300 meter, med tilsammen ca. 1500 figurer, de fleste av dem båtfigurer.


Giovanni Francesco Caroto.
Carotos bilde viser et oljemaleri av et barn som holder en tegning i høyre hånd.
Giovanni Francesco Caroto (født i 1480 i Verona, død i 1555 i Verona) var en maler som virket under den italienske høyrenessansen. Hans verk kjennetegnes ved sin rike veronesiske farve.
Biografi.
Han var født i Verona. Der studerte han under Liberale da Verona (1445-1526/29), en maler hvis likhet med Mantegnas verk er påfallende. Caroto tok i bruk Mantegnas klassiske orientering og linjeføring under et midlertidig opphold i Mantova. Da han reiste tilbake til Verona, malte han religiøse verk og portretter i olje, tempera og freskoteknikk.
Enkelte av hans verk viser innflytelse fra Milanos renessanse på 1500-tallet (det som på italiensk kjennes som Cinquecento), deriblant Francesco Bonsignori og Giulio Romanos verk, som han ble kjent med under flere reiser til Milano. Landskapsoppfattelsen i bakgrunnen av hans Madonna-malerier har et diffust uttrykk, i likhet med Leonardo da Vincis verk. Senere verk har likhetstrekk med Rafaels klassiske strenghet.
Han er kjent for, sammen med den yngre Antonio Badile, å ha undervist den prominente manieristiske maleren Paolo Veronese, som hovedsakelig var aktiv i Venezia. Giovanni Francesco Carotos verk forveksles ofte med sin bror Giovannis.
Caroto var den mest fremtredende maleren i Verona i sin samtid.
Verk.
Eksempler på hans kunst finnes i "Castello Sforzesco" i Milano, "Chiesa de Carit" i Mantova, i "Uffizi" og Pitti-palasset i Firenze og i museer i Dresden og Budapest.


Vestre Åmøy.
Vestre Åmøy er den vestligste delen av øya Åmøy i Rogaland, og utgjør en grunnkrets i Rennesøy kommune.
Arealet er 2,21 km² og folketallet er 274 innbyggere (2005).


Arnfinn Bergrabb.
Arnfinn Bergrabb (født 1. januar 1972 i Bodø) er en norsk trommeslager, bror av Bård Bergrabb. Startet som en fusion-, funk- og jazzorientert trommeslager, men etter hvert er han blitt mer gjeldende i sjangre som folkemusikk, klassisk/samtidsmusikk og popmusikk.
Han medvirker på innspillinger og i konsertsammenhenger med bl. a: Susanne Lundeng, Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen, Iren Reppen, Karoline Krüger, Maria Solheim, Kvinner På Randen, Eva Trones, Oslo Gospel Choir, Ola Bremnes, Nathalie Nordnes, Sigvart Dagsland, Ole Edvard Antonsen, MiNEnsemblet.
Bergrabb, Arnfinn
Bergrapp, Arnfinn


Høybråten og Stovner Idrettslag.
Høybråten og Stovner Idrettslag (HSIL) (stiftet 3. mars 1916) er et norsk idrettslag fra Stovner bydel i Oslo. A-laget i fotball spiller i 4. divisjon.
Høybråten/Stovner er en av Groruddalen Ballklubbs (GBK) paraplyklubber, det vil si at GBK er med på å utvikle talentene videre. Sånn som de har gjort til Lyn. En rekke andre klubber er også med, det vil si de fleste lagene fra Groruddalen.
Høybråten/Stovner sliter litt med å ha nok spillere juniorer/ungdommer, og prøver derfor å få til en Stovnerallianse, slik det allerede finnes noen av, bla. Bjerkealliansen.


Voksen kirke.
Voksen kirke er en kirke i vestre del av Oslo. Kirken ble bygget i 1995 og er en moderne arbeidskirke. Den har 400 sitteplasser i tillegg til en menighetssal. Bygningen inneholder også kapell og flere møterom.
Voksen prestegjeld består av ett sogn og omfatter områdene Hovseter, Vestre Holmen, Kragskogen, Voksenlia og Voksen skog.


Loriot.
Vicco von Bülow alias Loriot 2005
Loriot (født 12. november 1923 i Brandenburg an der Havel, død 22. august 2011 i Ammerland am Starnberger See), egentlig Bernhard Victor Christoph-Carl von Bülow, eller Vicco von Bülow er en tysk komiker, tegner, forfatter, skuespiller, regissør og professor i teaterkunst.
Kunstnernavnet stammer fra fuglen pirol (fransk "loriot") som er å finne på våpenskjoldet til den adelsfamilien han tilhører.


Cellokonsert.
Cellokonsert eller "violincellokonsert" er en forkortning for "konsert for cello og orkester". En sådan er et oftest relativt omfangsrikt verk for virtuos cellosolist og symfoniorkester.
Berømte cellokonserter har blitt skrevet av blant annet Franz Joseph Haydn, Antonín Dvořák, Robert Schumann, Dmitrij Sjostakovitsj og Antonio Vivaldi.
En klassisk cellokonsert består tradisjonelt sett av tre satser, fort-langsom-fort, der den første satsen pleier å ha sonateform med to eksposisjoner – en for solisten og et for orkesteret, og den siste pleier å være en rondo. En klassisk konsert pleier å inneholde en improvisert kadens for solistens bravuroppvisning. Visse berømte improviserte kadenser har senere blitt nedskrevet og gjenbrukt. En konsert fra senere perioder kan også ha friere form.


Fiolinkonsert.
Fiolinkonsert (forkortning for "konsert for fiolin og orkester") er en solokonsert med fiolin som soloinstrumentet.
Genren utviklet seg fra concerto grosso på begynnelsen av 1700-tallet og fikk et helt eget preg i wienerklassisismen.
En klassisk fiolinkonsert består tradisjonelt av tre satser, hurtig-langsom-hurtig, der den første satsen pleier å være på sonatesatsform med to eksposisjoner – en for solisten og en for orkesteret, og den siste er en rondo. En klassisk konsert inneholder gjerne en improvisert kadens for solistens bravuroppvisning. Senere ble det vanlig å bruke utskrevne kadenser. En konsert fra senere perioder kan også ha friere form.
Flere berømte komponister skrev verk i genren, eksempelvis skrev Antonio Vivaldi en mengde fiolinkonserter, med «De fire årstider» som det mest kjente eksempelet. Mozart skrev fem konserter, Beethoven, Brahms, Mendelssohn og Jean Sibelius skrev en hver.


Panserkrysseren Potemkin.
Panserkrysseren Potemkin, egentlig Panserkrysseren Potjomkin, (russisk: Броненосец Потёмкин, "Bronenosets Potjomkin") er en sovjetisk spillefilm av regissøren Sergej Eisenstein, og har blitt kalt filmhistoriens mest innflytelsesrike verk. Det er en stumfilm fra 1925 som skildrer en delvis autentisk hendelse fra 1905 da matroser på et russisk tsar-orlogsfartøy gjorde et mytteri av politiske grunner og dette ble en forløper til 1905-revolusjonen. Filmdramaet kan betegnes som en krigsfilm, dramatisert dokumentarfilm og propagandafilm.
«Potemkin»s besetning gjorde opprør og gikk over fra å tilhøre Svartehavsflåten, til å stå på de russiske revolusjonæres side. Revolten på «Potemkin» var den første revolusjonære masseaksjonen innenfor flåten og arméen, den første gangen tsaren mistet en betydelig stridenhet til revolusjonen. Allikevel sluttet revolten med nederlag, og matrosene ble stilt for retten, ble sendt til straffarbeide eller henrettet. Til tyveårsjubiléet av den første russiske revolusjonen fikk regissøren Sergei Eisenstein i 1925 i oppgave å filmatisere mytteriet på panserkrysseren «Potemkin». Den kjente scenen på Odessatrappen, seinere også kalt Potemkintrappen, er dog ikke basert på virkelige hendelser.
Idag er filmen offentlig eiendom.


Såner kirke.
Såner kirke er en kirke fra 2000 i Såner utenfor Hølen i Vestby kommune i Akershus. Menigheten i Den norske kirke dekker Hølen og Son.
Den gamle kirken som brant ned 25.mai 1995 var en langkirke fra 1880.
Historikk.
Den nåværende kirken ble påbegynt i september 1999, etter at den gamle ble påtent og brant ned til grunnen. Grunnsteinen ble lagt ned 2. april 2000 av biskop Ole Christian Kvarme, og innviet 3. desember samme år, også av Kvarme. Den er tegnet av Stein Sole og Mette Gregersen Nortvedt i Arkitektgruppen Lille Frøen. Kirken er i mur, noe svært mange i lokalbefolkningen ønsket etter brannen.
Alter, prekestol og døpefont er laget av Sonskunstnerne Dagny og Finn Hald.
Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en arbeidskirke i Son.
Tidligere kirker.
Den første kirken på stedet ble reist før 1347, da den er nevnt i et dokument som "Sanæ kirkja". Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til Olav den hellige. Vigselsdagen var 25. oktober, St Crispinus og Crispinianus' dag. Ved reformasjonen ble kirken anneks til Vestby sogn.
På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra 1622 forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Da kongen solgte kirkene i 1723 ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i 1869. Den ble utvidet på 1700-tallet, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Den var også i dårlig stand, og i 1879 ble den revet. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før 1732, antagelig svensk, er bevart på Norsk Folkemuseum.
En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Kirken ble innviet 12. mars 1880 av biskop Carl Peter Parelius Essendrop. Den hvite trekirken ble et kjent landemerke ved E6. Den 25. mai 1995, natt til Kristi himmelfartsdag, ble den påtent av to unge jenter som selv hevdet å tilhøre et satanistisk miljø.


Quark.
"Quark" var et amerikansk vitenskapelig tidsskrift på 1970-tallet. Tidsskriftet stod opp fra de døde i A4-format i 2006 på initiativ av Alex Keegan. Han har fått med seg en rekke bidragsytere, som George Saunders, Tim Lott, Will Self, Peter James, Gina Ocshner, Steve Almond, Alexandra Fox, Emma Darwin, John Ravenscroft, Alice Elliot Dark, Nicky Singe, Fay Weldon, Curtis White og Andrew Miller. Planen er å gi ut fire nummer i året.


Belfast Giants.
Belfast Giants er en ishockeyklubb fra Belfast, Nord-Irland, som ble grunnlagt i 2000.
Laget spiller i Elite Ice Hockey League som er den øverste divisjonen i Storbritannia og Nord-Irland.


VM i skiskyting 1981.
Det 18. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Lahtis i Finland i 1981.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1982.
Det 19. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Minsk i Sovjetunionen i 1982.
10 km sprint.
Dato: 13. februar 1982
20 km.
Dato: 10. februar 1982
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 14. februar 1982
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1983.
Det 20. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Antholz i Syd-Tirol (Italia) i 1983.
10 km sprint.
Dato: 26. februar 1983
20 km.
Dato: 23. februar 1983
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 27. februar 1983
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1984.
Det første verdensmesterskapet i skiskyting for damer ble arrangert i 1984 i Chamonix i Frankrike. Samme år ble det arrangert OL i Sarajevo, og dermed ble det ikke utdelt noen VM-titler på herresiden.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Beelzebub.
Beelzebub eller Beelsebul er et annet navn på fruktbarhetsguden Ba'al som filisterne dyrket i Ekron. I senere kristne skrifter brukes det også som et annet navn for Satan.
Folkegruppen og guden deres ble oppfattet som en trussel for jødene da de kom fra Egypt for å innta Palestina. Jødiske profeter som Elia talte ofte imot Ba'alsdyrkelsen. Ifølge deres syn var Beelsebul en av mange falske guddommer. Dette gjorde de på en måte som gjorde at navnet ofte er forbundet med ordet demon, Satan eller djevel. I Det nye testamente er Beelsebul demonenes overherre og blir også likestilt med Satan.
Ba'al Zebûb kan også bety «Zebûbs herre», noe som referer til «Herre over det som kan fly». Zebub kan også bety «flue» og den østerlandske oppfatningen av djevelen som en flue- og loppegud gav opphavet til Beelzebubs tittel «Fluenes herre». Navnet ble i den konteksten brukt av William Golding i romanen "Fluenes herre". Petter Dass beskrev samenes gand som ekle, mørkeblå fluer,og omtalte dem som «Beelzebubs fluer». I norrøn tro mente man at Loke brakte med seg lopper.


Graveland.
Graveland er et viking/black metal-prosjekt fra Wrocław i Polen. Graveland ble stiftet i 1992 av Robert «Rob Darken» Fudali. Graveland regnes for å være en del av ns black metal-bevegelsen, pga. hans nasjonalsosialistiske budskap i samgtekstene. Rob Darken har aldri selv uttalt seg om dette offentlig, men en link til den nynazistiske gruppen Fourteen Words ligger på hjemmesiden hans.
Musikken er sterkt inspirert av tidlige black metal-band som Burzum, Bathory og Mayhem.


Strømbråten kapell.
Strømbråten kapell er et kapell med kirkegård i Son i Akershus. Det ble reist i 1924, som følge av et ønske om å ha en egen gravplass med kapell i Son; tidligere hadde man måttet bruke kirkegården ved Såner kirke, som er stedets sognekirke.
Kapellet har omkring 75 sitteplasser. Fondveggen ble utsmykket i 1954 av Erling Nordtvedt. Det er innredet bårehus i kjelleren.
Stedet hvor kirkegården ligger var tidligere danseplass for lokalsamfunnet.


Post i butikk.
Post i butikk er et tilbud fra postoperatører og (oftest) næringsdrivende rettet mot forbrukere for å kunne tilby posttjenester, primært der tidligere postkontor er lagt ned. Ofte settes det opp en liten skranke i en butikk og personalet i butikken betjener denne skranken. Enkelte steder, blant annet i noen større kjøpesentre, er det satt av et eget rom til posttjenester, slik at det ligner et postkontor. Personalet som utfører posttjenester må ha en viss tilleggsopplæring, men er ikke ansatt av postoperatøren.
Ordningen ble etablert under dette navnet i Norge i 2001, men ordningen har eksistert i ulike former, som oftest som brevhus i mer enn 100 år her i landet. Ordningen finnes også blant annet i Storbritannia og i Tyskland.
Posten Norge har per 1. juli 2011 179 postkontorer og omtrent 1250 Post i Butikk.
Den 27. april 2012 fikk Posten grønt lys av Jens Stoltenbergs andre regjering til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i Butikk. Samtidig forsvinner bankplikten. Etter en slik eventuell reform vil det være 30 postkontorer igjen i Norge.


Hollendertiden.
Hollendertiden er i Norges historie en betegnelse på perioden fra omkring 1500 til omkring 1800/1850, spesielt i forbindelse med kysthistorie på Sørlandet, Østlandet og på Vestlandet helt opp til Nordmøre.
Nederland ble på 1500- og 1600-tallet den ledende skipsbyggernasjonen på det europeiske kontinentet. Å beholde denne posisjonen fordret tilgang på store mengder tømmer av god kvalitet; for å lage skipsplanker er det nødvendig med lange, rette trær med nok spenst til å kunne bøyes og nok rigiditet til å tåle hardt vær. Nederland var fattig på egnet skog, mens Norge hadde store mengder tømmer som kunne kjøpes til en rimelig pris. Dermed startet en omfattende handel mellom Nederland og norske ladesteder.
I Nederland trengtes også tømmer til fundamenter under store bygninger. Amsterdam er bokstavelig talt bygd "på" norsk tømmer.
Hollenderne hadde også med seg varer for salg. Keramikk var en viktig vare, ganske sikkert er det slik at noe av keramikken hadde flytende innhold da varene ankom norske havner.
I tillegg til at skogeiere og sagbrukseiere kunne tjene godt på handelen, kom den også ladestedene til gode på en svært direkte måte, ettersom det var eksporttoll på tømmer. Tollinntektene fra tømmereksport var mange steder enorme, og annen handel og industri vokste opp som følge av velstanden. Mange av ladestedene kunne derfor klare seg godt økonomisk også etter at tømmereksporten ble borte.


Wilhelm Peters.
«Stormangrep på en fiskerlandsby» fra 1895 er et av Peters' mest kjente bilder
Wilhelm Peters (født 1851, død 1935) var en norsk maler.
Han gikk i årene 1867–1870 i lære hos tegneren David Arnesen og maleren J.F. Eckersberg. Han ble tidlig illustratør, og ble oppdaget av kong Karl IV som fikk ham sendt til Kungliga Konsthögskolan i Stockholm sammen med medstudenten Axel Ender. Etter studiene i Sverige reiste han til Roma, og studerte under Antonio Piccinni fra 1873 til 1876. Gjennom stipender fikk han anledning til å reise mye, både i Norge og i andre land.
Peters' debut som maler kom på Høstutstillingen i 1882. Fra 1884 til 1923 var han overlærer ved Statens håndverk- og kunstindustriskole, med dekorativt maleri som fagområde. Han bosatte seg i Son, som en av de første av en lang rekke kunstnere som har valgt å slå seg ned der. Et av hans mest kjente malerier viser Frelsesarmesoldater som går forbi Thornegården i Son.
På P.S. Krøyers kjente maleri «Kunstnerfrokost» fra 1883 sitter Peters som nummer to fra venstre.


Vanlig vortesvin.
Vanlig vortesvin ("Phacochoerus africanus") er en art i svinefamilien som er hjemmehørende i Afrika og finnes fra Mauritania til Etiopia, sør til Namibia og det østre Sør-Afrika. Dette vortesvinet er også kjent som "nordlig vortesvin", siden det også har en mer sørlig slektning; ørkenvortesvinet ("P. aethiopicus").
Vortesvin har en nær sylindrisk kropp med et meget stort hode med ansiktsvorter, mest iøynefallende hos hannene. De har støttenner og også noen velutviklede hjørnetenner i underkjeven. Kroppslengden er på 110-135 cm, skulderhøyden ca. 70 cm, halen 40 cm, vekten 40-110 kg. De holder gjerne halen rett opp når de løper.
Vortesvinet trives på både åpen og bevokst savanne, gressbevokste stepper og i semi-ørken. Rundt Kilimanjaro finner man arten i høyder på opp mot 3 000 moh.


Heikki Ikola.
Heikki Ikola (født 9. september 1947 i Jurva) er en tidligere finsk skiskytter.
Sammen med landsmannen Juhani Suutarinen knivet Ikola i 1970- og 1980-årene mot de dominerende russiske skiskytterne.
I VM 1975 i Antholz ble han verdensmester både på stafett og 20 kilometer. VM-tittelen på normaldistansen forsvarte han to ganger: i Vingrom 1977 og Lahtis 1981.


Paavo Puurunen.
Paavo Puurunen (født 28. august 1973 i Kuhmo i Kajanaland) er en finsk skiskytter.
Puurunen debuterte i verdenscupen i 1995/96-sesongen. Den beste sammenlagtplasseringen er fra 1997/98-sesongen, da han ble nummer 13. Han vant sitt eneste verdenscuprenn i Pokljuka i 2001, i selveste verdensmesterskapet, på 20 km.
Hans eneste andre verdenscupmedalje, bronse på jaktstart, kom også i et verdensmesterskap, i VM 2003 i Khanty-Mansijsk.
Under OL i Torino 2006 tok han fjerdeplass på fellesstarten, hans fremste olympiske resultat. I ordinære verdenscuprenn har Puurunen aldri blitt bedre enn nummer seks.


Bukkehornkløver.
Bukkehornkløver ("Trigonella foenum-graecum") er ei plante i erteblomstfamilien. Planta vokser omkring Middelhavet og i Sør-Asia. Den har lysegrønne blader, hvite blomster og kan bli 60 cm høy. Særlig plantas frø er populært som krydder i indisk og thailandsk matlaging, og er en viktig ingrediens i de fleste karriblandinger. Plantas blader (tørkede og friske) brukes også som krydderurt.
Bukkehornkløverfrø treffer man oftest på i tørket tilstand. De er gullige og rombeformete og meget harde. Frøa inneholder blant annet stoffet sotolon, som er kraftig aromatisk og hovedansvarlig for den karakteristiske karrilukta. Selv inntak av ganske små mengder bukkehornkløverfrø kan gi kraftig lukt fra svette og urin. Bukkehornkløver kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos mennesker med allergi mot planter i erteblomstfamilien, deriblant peanøtter.


VM i skiskyting 2003.
Det 38. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i tidsrommet 15. til 23. mars 2003 i Khanty-Mansijsk i Russland.
10 km sprint.
Dato: 15. mars 2003
12,5 km jaktstart.
Dato: 16. mars 2003
15 km fellesstart.
Dato: 23. mars 2003
20 km.
Dato: 19. mars 2003
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 21. mars 2003
7,5 km sprint.
Dato: 15. mars 2003
10 km jaktstart.
Dato: 16. mars 2003
Martina Glagow og Sandrine Bailly delte gullmedaljen, da det ikke var mulig å skille dem i mål.
12,5 km fellesstart.
Dato: 22. mars 2003
15 km.
Dato: 18. mars 2003
4 x 6 km stafett.
Dato: 20. mars 2003
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Georg Winter.
Georg Winter (født 1941 i Hamburg) er en tysk forretningsmann og miljøøkonom. Han regnes som grunnlegger av prinsippene for miljøbevisst bedriftsledelse.
Winter er opprinnelig utdannet jurist med doktorgrad i 1973. Fra 1972 var han direktør for det familieeide firmaet "Ernst Winter & Sohn Norderstedt GmbH & Co". Allerede fra begynnelsen av sitt virke som bedriftsleder gjorde han miljøvern til et av sine viktigste anliggender. Han utformet den såkalte «Winter-modellen» for miljøbevisst bedriftsledelse, som han også gjennomførte i sin egen bedrift. Winter viste hvordan miljøvern kunne integreres i produktutvikling, marketing og materialanskaffelse. I 1984 grunnla han "Bundesdeutsche Arbeitskreis für Umweltbewusstes Management", som flere hundre bedrifter etterhvert har sluttet seg til.
Fra 1987 trakk han seg tilbake fra ledelsen av familiebedriften og viet sin tid utelukkende til miljøvern. Samme år skrev han boken "Das umweltbewusste Unternehmen" ("Miljøbevisst bedriftsledelse"), som regnes som et standardverk innen miljøbevisst tenkning i bedrifter. I 1991 grunnla han "Internationale Netzwerk für Umweltbewusstes Management", som 25 næringslivsorganisasjoner tilhører. Han mottok "Umweltpreis der Bundesstiftung Umwelt" i 1995.
Han tok også initiativet til "Haus der Zukunft", et hus som åpnet i 1998 og som gir plass til almennyttige organisasjoner som er aktive i krysningspunktet mellom næringsliv og miljøvern.
Fra 2002 har Winter engasjert seg for organisasjonen "Sustainable Management for All Local Leaders".


Jim Doyle.
Jim Doyle (født 23. november 1945 i Washington, DC) er en politiker fra USA. Han representerer demokratene, og var guvernør i Wisconsin fra 2003 til 2011.
Doyle har en doktorgrad i jus fra Harvard University. Han var statsadvokat i Dane County fra 1977 til 1982, og gikk deretter over i privat praksis.
I 1990 ble Doyle Attorney General i Wisconsin (tilsvarende norsk justisminister). Han ble gjenvalgt i 1994 og 1998. I denne perioden gjorde han seg bemerket med flere søksmål mot tobakksindustrien.
I guvernørvalget i 2002 vant Doyle over motkandidaten Scott McCallum, den sittende guvernøren. Han ble da statens første guvernør fra Det demokratiske parti siden 1986.
Doyle ble gjenvalgt i guvernørvalget i 2006, etter å ha slått den republikanske kongressmannen Mark Green. Doyle fikk 53% av stemmene, mot Greens 45%.


Tracy Chapman.
Tracy Chapman (født 30. mars 1964 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk sanger og låtskriver, best kjent for singlene «Fast Car», «Talkin' Bout a Revolution», «Baby Can I Hold You» og «Give Me One Reason». Hun har vunnet flere Grammypriser.
Liv og verk.
Allerede som barn lærte hun å spille gitar og skrev sine første sanger. Etter å ha fått et stipend studerte hun sosialantropologi og afrikanistikk, og spilte på samme tid inn sine første demoer. En av hennes medstudenter hadde kontakter i plateindustrien, og i 1987 fikk hun platekontrakt med Elektra Records.
Chapman skriver låter med sparsom instrumentbruk og tekster med sosialkritisk innhold. Hun fikk sitt gjennombrudd da hun opptrådte på "Nelson Mandela 70th Birthday Tribute Concert" i 1988 på Wembley Stadion i London. Da Stevie Wonder måtte avlyse sin opptreden gikk hun spontant på scenen for annen gang og spilte flere sanger fra sitt debutalbum med tittelen "Tracy Chapman". Samme år deltok hun på en veldedighetsturné for Amnesty International sammen med Peter Gabriel, Bruce Springsteen, Sting og Youssou N’Dour.
Tracy Chapman har bragt sterkere feministiske impulser til rockmusikken og bidratt til å styrke kvinners stilling innenfor musikkgenren.
Tematisk behandler hennes sanger ofte hverdagens trøstesløshet, sosiale problemer og skyggesidene ved «den amerikanske drømmen».


Gubben & katten II – Findus drar til månen.
"Gubben & katten II – Findus drar til månen" (originaltittel: "Pettson och Findus – Kattonauten") er en svensk barnefilm fra 2000, basert på Sven Nordquists bøker.
Handling.
Katten Findus bestemmer seg for å skrive brev til kongen, fordi han vil at han skal overbevise Pettersen om at små katter ikke skal vaske og gjøre rent. Mens Findus venter på svar, får han og Gubben mange besøk.


The Marine.
"The Marine" er en amerikansk film som ble produsert av WWE Films i 2006. Filmen handler om marinesoldaten John Triton (spilt av fribryteren John Cena) som opplever å få sin kone kidnappet av noen diamanttyver. Triton blir dermed nødt til å redde sin kone.


Makassarstredet.
Makassarstredet er sundet mellom de indonesiske øyene Sulawesi og Borneo. Sundet forbinder Javasjøen og Floressjøen i sør med Celebessjøen i nord. Sundet har fått navn etter havnebyen Makassar sørligst på Sulawesi.


Balisjøen.
Balisjøen er farvannet nord for de indonesiske øyene Bali og Lombok, ut til Kangeanøyene. Balisjøen grenser til Javasjøen i nord og Floressjøen i øst. Den regnes som en del av Stillehavet, og danner Stillehavets grense mot Indiahavet gjennom sundet mellom Bali og Lombok (Selat Lombok).


Molukksjøen.
Molukksjøen (indonesisk: "Laut Maluku") er et havområde i Indonesia, vest i Stillehavet. mellom den indonesiske øygruppa Molukkene og Sulawesi. Molukksjøen omgis av Celebessjøen i nord, og Bandasjøen og Seramsjøen i sør. Rundt sjøen ligger øyene Halmahera i nordøst, Buru og Seram midt i, og Sulawesi i vest. Talaudøyene avgrenser sjøen i nord, selv om den tektoniske platen som har fått navn etter sjøen, Molukkerplaten, strekker seg nordover forbi øyene.


Seramsjøen.
Seramsjøen er et havområde i den indonesiske øygruppa Molukkene. Seramsjøen betegner farvannet mellom øyene Aru, Seram, Buru, Obi og Ny-Guinea. Seramsjøen grenser mot Arafurasjøen i øst, Bandasjøen i sør og vest, og Molukksjøen og Halmaherasjøen i nord.


Halmaherasjøen.
Halmaherasjøen er den delen av Stillehavet som ligger mellom den indonesiske øya Halmahera og vestspissen av Ny-Guinea. I sør grenser Halmaherasjøen mot Seramsjøen.


Tominibukta.
Tominibukta er ei havbukt på den indonesiske øya Sulawesi. Bukta ligger mellom halvøya Minahassa og hovedlandet, og munner i øst ut i Molukksjøen.


The Tokyo Showdown.
"The Tokyo Showdown" er det svenske melodiske death metal bandet In Flames sitt åttende album, og første konsertalbum. Det ble gitt ut i 2001, og ble spilt inn på deres turne i Japan i 2000.


Torresstredet.
Kart over Torresstredet, Ny-Guinea i nord og Australia i sør
Torresstredet eller Torressundet (engelsk: Torres Strait) er sundet mellom Australia og Ny-Guinea. Sundet forbinder randhavene Korallhavet i øst med Arafurasjøen i vest, og danner dermed en forbindelse mellom Stillehavet og Indiahavet.


Kapp York-halvøya.
Kapp York-halvøya (engelsk: Cape York Peninsula) er nordøstspissen av Australia, mellom Carpentariabukta og Korallhavet. Halvøya har navn etter Kapp York, som er nordligste punkt. Her går Torresstredet, som danner en forbindelse mellom Stillehavet og Indiahavet.
Halvøya består for det meste av lavtliggende land, med noen få høydedrag over 200 m.


Savusjøen.
Savusjøen er et randhav til Indiahavet, mellom Timor og de indonesiske øyene Sumba, Sumbawa og Flores. Havområdet har navn etter den vesle øya Savu ytterst mot Indiahavet.


Johan Throne Holst.
Johan Throne Holst (født 7. februar 1868 i Trondhjem, død 13. februar 1946 i Oslo) var en norsk industrileder. Han er en av Norges mest markante industriledere gjennom tidene. Under hans lederskap ble Freia Chocolade-Fabrik en mønsterbedrift og landets dominerende sjokoladefabrikk, og ifølge biograf Erik Rudeng var Throne Holst «mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap.» Freia fikk en moderne kantine, egen park for de ansatte, landets første hageby for arbeidere, landets første bedriftslege og 48 timers arbeidsuke, også som første bedrift i Norge. Med sitt vektige forfatterskap fremstår Throne Holst som samtidens fremste intellektuelle industrialist. Han var innvalgt på Stortinget for Frisinnede Venstre 1910–1912.
Bakgrunn og tidlig karrière.
Han var av en velstående byfamilie av jurister, godseiere og kjøpmenn. Han ble født i Trondhjem i 1868 som sønn av kjøpmann Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913) og Josefa Gørvell (1835–1913). Han var dattersønns sønn av biskop Mathias Krogh, bror av medisinprofessor Peter F. Holst (1861–1935) og overlege Alexander Holst (1866–1947), far til industrilederne Henning Throne-Holst (1895–1980) og Harald Throne-Holst (1905–1996), morfar til sosialpsykolog Harriet Holter (1922–1997) og farbror til lege Johan Martin Holst (1892–1953). Johan Throne Holst var fra 1894 gift med Hanna Richter Jenssen (1873–1952), datter av brukseier Hans Peter Jenssen (1848–1902) og Signe Klingenberg (1852–1925). Etterslekten tok familienavnet Throne-Holst.
Han vokste opp i familiens forretningsbygg i Nordre gate 8 (Holstgården/Erichsengården) i Trondhjem, skjønt somrene ble tilbragt på Østmarken gård, som faren eide 1876–1896. Throne Holst avsluttet sin utdannelse allerede i 1. gymnasklasse ved Trondhjem Katedralskole og begynte som ekspeditør i farens kolonialforretning, J.M. Holst Vin og Kolonialvarer Engros & Detail. I sine memoarer beskriver han seg selv, med hensyn til sine skolefaglige anlegg, som «lite receptivt anlagt for å kunne tilegne mig de teoretiske kunnskaber som må danne grunnlaget for en hvilken som helst tjener i vitenskapens rike.» Hjembyen levnet han lite ære og beskrev denne som et «trangt sladrehull». I årene 1887–1888 hadde han et avgjørende utenlandsopphold i Tyskland, hvor han gikk handelsskole og virket som bokholder i Hamburg. Han skal visstnok ha gjort mottoet over inngangsporten til Hamburg-Amerikalinjen ("Mein Feld ist die Welt", «Mitt virkeområde er hele verden») til en personlig ambisjon. Han var deretter handelsagent i Kristiania frem til 1892.
Sjokoladefabrikken Freia.
a> i Oslo er et velkjent reklameskilt for sjokoladeprodukter fra Freia. Skiltet har logo, neonlys og klokke og ble oppsatt i 1901.
I 1892 kjøpte han den nyoppstartede Freia Chocolade-Fabrik, som hadde syv ansatte og tilhold i en rønne på Rodeløkka i Kristiania. Kjøpesummen var 9 000 kroner. Han var disponent fra 1898 og administrerende direktør fra 1918. Han utviklet fabrikken til å bli Nordens største i sitt slag, og allerede i 1899 hadde den en markedsandel på 28 % i Norge. I 1898 hadde fabrikken blitt et aksjeselskap med 150 000 kroner i aksjekapital. Throne Holst brukte utenlandske selskaper, deriblant Carlsberg, Unilever, Chocolat Menier og Cadbury, som forbilder, og i 1913 hadde markedsandelen steget til 52 %. Freia gjorde seg ledende med sin produksjonsmessige innovasjon, store produktutvikling og nye former for markedsføring. I 1914 ble en egen reklamesjef ansatt, og Throne Holst hadde tilknyttet seg en ledergruppe. Det ble etablert datterselskaper i Danmark og Sverige, et utsalg i Paris og tanker om en fabrikk i London, men mellomkrigstiden bød på trange økonomiske kår, og bare AB Chokladfabriken Marabou i Sverige overlevde. Freia klarte å utkonkurrere alle de andre små sjokoladefabrikkene med unntak av Minde Chokoladefabrik, A. Bergene og Nidar.
Under første verdenskrig reiste han et privat initiativ sammen med grosserer Einar Christensen om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra Tyskland på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser.
Throne Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken "Industri og industrielle problemer", hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til Norges Industriforbund sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.» Blant Throne Holsts velferdsordninger var hygienereformer, helsekontroll, landets første hageby for arbeidere, landets første bedrift med 48 timers arbeidsuke, den moderne kantinen Freiasalen og en egen park for de ansatte, Freiaparken. I 1907 opprettet fabrikken et eget kjemisk laboratorium, og i 1916 ansatte man landets første bedriftslege, Carl Schiøtz, som senere ble professor i hygiene og bakteriologi. Throne Holst opprettet flere legater, blant andre A/S Freia Chocolade-Fabriks medisinske fond og et større fond for ernæringsforskning, som ble oppkalt etter ham selv, og som først og fremst skulle lønne et professorat i faget.
Et annet moment i Throne Holsts industrielle program var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere.» Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert av LO, som først aksepterte dette i 1990-årene.
Han hadde en lang rekke verv i næringslivet, deriblant varamedlem av Norges Banks direksjon 1911–1915, medlem av Den departementale komité om næringsmidler i 1912, medlem av Statens industriråd, handel- og sjøfartsråd og finansråd 1917–1918, medlem av Kristiania Handelsstands Forenings 50-mannsutvalg, medlem av Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industris hovedstyre, styreformann i Den norske Handelsbank i 1923, president i Norges Industriforbund 1930–1933, formann i Den konsultative nevnd for mellemeuropeiske handelspolitiske spørsmål i 1933 og medlem av Det handelspolitiske kriseråds arbeidsutvalg 1934–1936.
Politisk arbeid.
Throne Holst (foran, første fra høyre) som medlem av den norske forhandlingsdelegasjonen i USA under første verdenskrig.
Throne Holst tok med seg sine erfaringer og tanker fra næringslivet og inn i politikken. Han var medlem av Kristiania bystyre for Venstre 1904–1910 og innvalgt på Stortinget fra Hammersborg krets i Kristiania for Frisinnede Venstre 1910–1912. På Stortinget var han i hele perioden medlem av Stortingets budsjettkomité, men hadde flere permisjoner. Han var i 1909 blant grunnleggerne av Frisinnede Venstre, som etter andre verdenskrig gikk inn i Høyre. Tanken beskrevet av Throne Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «selveierdemokratiet», som et alternativ til sosialismens arbeiderstyrte bedrifter.
I 1920-årenes økonomiske kriser og arbeidskonflikter gjorde at han tilsluttet seg den antibolsjevikiske foreningen Vort Land. Omkring 1930 søkte han kontakt med nye politiske elementer som Vidkun Quisling, Frederik Prytz og Herman Harris Aall og inkluderte disse i sin omgangskrets. Throne Holst deltok i såkalte herremiddager frem til 1932 og deltok i utformingen av Nordisk Folkereisning, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren Nasjonal Samling. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i "Tidens Tegn" den 21. september 1933. Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av Ragnar Frisch og for planene om en norsk samfunnsforskning. Throne Holst gikk inn for et alternativ til liberalismen og sosialismen, en «opplyst og reformert kapitalisme». I 1941 var Throne Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten.
Utmerkelser.
Han var ridder av St. Olavs Orden fra 1923 og æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Johan Throne Holsts plass i Oslo og Throne Holsts allé i Trondheim er oppkalt etter ham.


Reroute To Remain.
"Reroute to Remain" er det niende albumet av det melodiske death metal bandet In Flames. Albumet ble gitt ut den 3. september 2002 på plateselskapet Nuclear Blast. "Reroute to Remain" var et stort steg i en annen retning musikalsk, og flere av deres fans likte ikke albumet. I tillegg trakk albumet til seg flere fans, og skaffet dem en plass på Ozzfest.
Albumet havnet på tiende plass på Heatseekers, og trettende plass på Top Independent Albums. To singler ble gitt ut fra albumet, "«Trigger»" og "«Cloud Connected»".


Victor Mogens.
Victor Andreas Emanuel Mogens (opprinnelig Monssen) (født 16. august 1886 i Bergen, død 17. januar 1964 i Oslo), norsk forfatter, redaktør og politiker. Mogens var utenriksmedarbeider i aviser og kringkastning i mellomkrigstiden. Politisk var han aktiv i Fedrelandslaget, med sympati for Tyskland men med sterk antipati mot NS og Quisling; Mogens forsøkte å få Quisling fjernet i 1940.
Før andre verdenskrig og karriere.
Mogens ble født i Bergen, og vokste opp i Bergen, Trondheim, Kristiania og Holmestrand før han returnerte til Bergen for å avslutte sin examen artium ved Bergen katedralskole i 1905. Han studerte deretter i noen år jus. Han virket som journalist i "Landsbladet" fra 1910 til 1911, og ble deretter engasjert av "ukebladet Verdens Gang" som journalist, senere som redaksjonssekretær (1910-14). Han grunnla og var redaktør for tidsskriftet "Ukens Revy" fra 1914 til 1921 og hans eget magasin "Utenrikspolitikken" fra 1921 til 1924. Han var journalist i "Vor Verden" fra 1927 og redaktør fra 1929 til 1932. Han redigerte også "Norges Næringsveier".
Mogens hadde en parallell parallel karriere i NRK radio. Han begynte som utenriksjournalist i 1927 og begynte etter kort tid som kommentator. Noen likte ham, men han ble kritisert for å være for partisk, og han ble presset til å trekke seg i 1936. Den britiske legasjonen i i Norge var blant klagerne. Mogens valgte derfor istedet å grunnlegge og redigere sin egen publikasjon, "Utenrikspolitisk kronikk".
Samme år var han stortingskandidat i valget i 1936 for den antikommunistiske organisasjonen Fedrelandslaget for Akershus. Han lyktes ikke i å bli valgt, men ledet organisasjonen fra 1938.
Andre verdenskrig.
Fedrelandslaget ble oppløst i 1940 da nazi-Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Vidkun Quisling gjennomførte statskupp, men Mogens forsøkte å få Quisling fjernet, da han håpet at Fedrelandslaget og Quislings parti Nasjonal Samling skulle bli samarbeidspartner med de tyske okkupantene. Den 26. april 1940 beklaget den Bremen-based kringkasteren av norskspråklig propagandanyheter, Edvard Sylou-Creutz fraværet av Mogens som kommentator - og uttrykte at dersom Mogens hadde fortsatt, ville muligens det norske folk ha vært mer vennligsinnet mot Tyskland.
Mogens returnerte dog til NRK. Han ble forespurt av "Reichskommissariat Norwegens "Hauptabteilung Volksaufklärung" om å være en kommentator, radioforeleser eller redaktør for radiomagasinet "Hallo-Hallo!". Han avslo alle disse forespørslene, men holdt sine første tale i radioen 11. juni 1940, en dag etter Norges kapitulasjon. I denne talen kritiserte han Quisling såvel som Johan Nygaardsvolds regjering. To uker senere uttrykte han glede over parlamentarismens nederlag
Han var godt likt av mange tyskere, i følge historikeren Hans Fredrik Dahl var han tyskernes alternativ til Quisling. Han ble senere vurdert som statsråd, men forsvant fra offentlighetens lys høsten 1940. Årsaken til dette var at nordmennene som hadde motforhandlere til tyskerne i riksrådsforhandlingene, ikke ikke kunne utstå Mogens av de meninger han hadde bragt til torgs 11. juni.
Fra 1942 og fremover bodde han i en hytte i Vågå, og i 1943 skrev han boken "Tyskerne, Quisling og vi andre" hvor han unnskyldte seg selv, boken ble først utgitt etter krigens slutt i 1945. Han ble ikke dømt for landssvik under landsvikoppgjøret. Hovedårsaken var han hans offentlige antipati mot Nasjonal Samling.
Privatliv og livet etter andre verdenskrig.
Mogens var gift med diplomatdatteren Hedvig Ellingsen (1882–1944) fra 1911 til 1924. Fra 1930 var han gift med den russiskfødte forfatteren Nina Arkina (1892–1980). Han tilbrakte mye av sitt senere liv i utlandet, og fortsatte å skrive bøker. Den mest kjente utgivelsen var "Folket som ikke vil dø", et pro-Israel skrift. Han døde i januar 1964 i Oslo.
I 1940 holdt Mogens en tale i NRK som han etter krigen ble sterkt kritisert for, men han slapp tiltale for landssvik. Etter krigen var Mogens sterkt engasjert i den nye staten Israel som han beskrev i boken "Folket som ikke vil dø".


Trigger (EP).
"Trigger" er en EP av det svenske melodiske death metal bandet In Flames. Det ble gitt ut i 2003, og tittelsporet «Trigger» var hentet fra albumet "Reroute To Remain".


Frede Castberg.
Frede Castberg (født 4. juli 1893 i Gjøvik, død 4. november 1977 i Oslo) var en norsk jurist. Frede Castberg var sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg og tok juridisk embetseksamen i 1914, juridisk doktorgrad i 1921 og ble professor i 1928.
Castberg var sentral i norsk rettsvitenskap og en av drivkreftene bak etablering av statsvitenskap som eget universitetsstudium. Under andre verdenskrig var Castberg en kortere tid arrestert av den tyske okkupasjonsmakten, ved løslatelsen flyktet han til Sverige. Castbergs hovedverk er "Norges statsforfatning" som første gang ble utgitt i 1935.
Castberg, Frede
Castberg, Frede
Castberg, Frede


Koreastredet.
Koreastredet eller Koreasundet er sundet mellom Sør-Korea og Japan og danner en forbindelse mellom Østkinahavet og Japanhavet i det nordvestre Stillehavet.
Geografi.
I nord ligger den sørlige delen av den koreanske halvøy, og i sør av de japanske øyene Kyūshū og Honshū. Stredet er vel 200 km vidt på det meste, mens dybden ligger mellom 90 og 100 meter. 90 og 100
Stredet er delt av Tsushimaøya i en vestre og østre kanal, Tsushimastredet. den vestlige kanalen er dypere, opptil 227 meter dyp, og smalere enn Tsushimastredet.
Havstrømmer.
En del av Kuroshiostrømmen passerer gjennom stredet. Det er en varm havstrøm som også kalles for Tsushimastrømmen. Den kommer fra de japanske øyene og passerer gjennom Japanhavet før den blir delt av Sakhalin og fortsetter inn i det nordlige Stillehavet via stredet nord for Hokkaidō og inn i Okhotskhavet nord for Sakhalin nær Vladivostok. Vannmassen er svært variabel på grunn av det lave saltnivået i havene sørøst for Korea og Kina.
Økonomi.
Stredet er viktig for internasjonal skipstrafikk. Både Sør-Korea og japan har lagt begrensninger på sine territorielle krav i området, til tre nautiske mil fra kysten, for å sikre fri passasje for trafikk.
En rekke passasjerbåter trafikkerer stredet. Kommersielle fergeruter går fra Busan i Sør-Korea til japanske havner som Fukuoka, Tsushima, Shimonoseki og Hiroshima. Ferger trafikkerer også mellom Tsushimaøya og Fukuoka samt den sørkoreanske øya Jeju og det sørkoreanske fastlandet. I tillegg kommer fergetrafikk mellom Busan, Japan og Kina.
Tunnel.
Det diskuteres muligheter for en undersjøisk tunnel mellom Japan og Korea, ikke ulik Kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrike. For Japan er en slik tunell spesielt interessant ettersom det gjør det lettere og transportere gods gjennom Korea til Russland og videre til Europa.


Indre kampsport.
Indre kampsporter (kampkunster) fokuserer på teknikk, strategi og energi (chi) mer enn hurtighet og styrke.
De indre kampsportene er tai chi chuan, baguazhang, xingyiquan og aikido.


Okhotskhavet.
Kart som viser Okhotskhavets plassering. Avmerket som "Sea of Okhotsk".
Okhotskhavet (russisk: "Охо́тское мо́ре"; Okhotskoje More) er et randhav til Stillehavet, omkransa av øygruppa Kurilene, øyene Hokkaido og Sakhalin, kysten av Øst-Sibir og halvøya Kamtsjatka.


VM i skiskyting 1989.
Det 24. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Feistritz i Østerrike i 1989. For første gang ble herrenes og damenes mesterskap arrangert i fellesskap.
10 km sprint.
Dato 11. februar 1989
20 km.
Dato: 7. februar 1989
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 12. februar 1989
Lagkonkurranse.
Dato: 9. februar 1989
7,5 km sprint.
Dato: 11. februar 1989
15 km.
Dato: 7. februar 1989
3 x 5 km stafett.
Dato: 12. februar 1989
Lagkonkurranse.
Dato: 9. februar 1989
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Soundtrack To Your Escape.
"Soundtrack to Your Escape" er det syvende albumet av det svenske melodiøse death metal-bandet In Flames. Det ble gitt ut 29. mars 2004 av plateselskapet Nuclear Blast. Albumet ble utgitt vanlig, i tillegg til at det ble laget et begrenset antall digipak med et bonusspor, «Discover Me Like Emptiness». I likhet med "Reroute To Remain" ble mange fans skuffet etter utgivelsen, ettersom albumet tok enda et steg i retning av en ny musikkstil, men det ble også godt mottatt, blant annet i bladene "Metal Hammer" og "Kerrang!".
Albumet nådde 145. plass på US Billboard Top 200, 2. plass på Heatseekers, og 7. plass på Top Independent Album charts.


Filippinerhavet.
Filippinerhavet eller Filippinhavet er den delen av Stillehavet som omkranses av Filippinene, Taiwan og Japan i vest, av Marianene og Palau i øst og Indonesia i sør.
Filippinerhavet utgjør ei egen litosfæreplate – Filippinerplata – som dukker under Aurasiaplata. Ved denne kollisjonen dannes den rekka av vulkanøyer fra Halmahara i sør til Honshu i nord som er havets avgrensning mot vest. Samtidig dukker Stillehavsplata under Filippinerplata og danner bl.a. øyene Palau, Guam, Marianene og rekka av japanske øyer fra Iwo Jima til Honshu. Det er dyphavsgroper på begge sider av Filippinerhavet – bl.a. Filippinergropa mot Filippinene og Marianegropa ved Marianene.


Alaskabukta.
Alaskabukta (engelsk: Gulf of Alaska) er den bukta som Stillehavet danner inn mot sørkysten av Alaska.
Kysten av Alaskabukta er sterkt opprevet, med en mengde øyer, sund og fjorder.


Californiabukta.
Californiabukta (spansk: Golfo de California) er den bukta som Stillehavet danner mellom Californiahalvøya og hovedlandet.


Australbukta.
Sørkysten av Australia ved Great Australian Bight Marine Park
thumb
Australbukta (engelsk: Great Australian Bight) er den vide bukta som Indiahavet danner inn mot sørkysten av Australia. Grensa mot selve Indiahavet trekkes langs ei linje fra sørvestspissen av Australia til sørvestspissen av Tasmania, der Indiahavet møter Stillehavet.
De kystnære delene av bukta er et grunt sokkelområde, mens den mot Indiahavet har dyp på over 5000 m.


Jay Greenberg.
Jay «Bluejay» Greenberg (født 13. desember 1991, New Haven, Connecticut) er en amerikansk vidunderbarn-komponist som begynte ved The Juilliard School i 2002 og har komponert en rekke verker.
«På høyde med Mozart».
Greenberg ble verdensberømt delvis på grunn av Juilliard-lærer Samuel Zymans hyllest av hans ungdommelige talent i CBS-programmet "60 Minutes" som ble sendt i USA 28. november 2004 og på nytt 26. november 2006. «Vi snakker om et vidunderbarn på høyde med de de største vidunderbarn i historien i forhold til komposisjon. Jeg snakker om slike som Mozart, og Mendelssohn, og Saint-Saëns.» Hans hovedlærer i komposisjon var Samuel Adler.
Tidlig begynnelse som komponist.
Faren er en amerikaner som jobber som slavisk lingvist. Moren har israelsk bakgrunn. Ingen av foreldrene har noen musikalsk bakgrunn. Jay opplevde imidlertid i svært tidlig alder at han var tiltrukket av musikk. I to-årsalderen begynte han å spille cello etter å ha utvist en fiksering på dette instrumentet ved å tegne gjentatte celloer, som etterhvert utviklet seg til gånoter, og ved dessuten å klare å skrive ordet "CELLO". Hans første forsøk på å komponere kom da han var tre.
Greenberg komponerer primært på sin datamaskin ved hjelp av et spesielt dataprogram for musikknotasjon der han kan nedfelle sine ideer på papiret og avspille sine partiturer på syntetiske instrumenter. Han har allerede skrevet fem symfonier og mange andre verker. Hans mest berømte arbeid hittil er en ouverture til 9/11 om terrorangrepet 11. september 2001. Da angrepene fant sted bodde han i Makedonia, men har siden flyttet tilbake til USA.
Får musikken ferdig i hodet.
Greenberg beskriver prosessen der han får musikken på den måten at han hører musikken ferdig framført inne i hodet, ofte flere musikkstykker samtidig, og han kan da bare notere ned etterpå det han har hørt. Det er sjelden han behøver å gjøre rettelser av det han har nedtegnet. Mye annet kommer til ham på denne måten, ikke bare musikk som han mer ser på som en hobby. Han er interessert i det aller meste og kan tenke seg å studere for eksempel, fysikk, psykologi, informatikk eller kartografi.
Utgitt av Sony BMG i 2006.
Musikkselskapet Sony BMG Masterworks utga hans første CD 15. august 2006 som inneholder hans "Symfoni nr. 5" og "Strykekvintett" fremført av henholdsvis London Symphony Orchestra under ledelse av José Serebrier og av Juilliard String Quartet med cellist Darrett Adkins. Han er kanskje den yngste komponist som noensinne har skrevet en eksklusiv platekontrakt med et stort plateselskap.


Hans Ola Sørlie.
Hans Ola Sørlie (født 30. desember 1953, død 29. mai 1988) var en norsk skuespiller som huskes særlig for rollen som Sverre i filmatiseringen av "Orions belte" (1985). Sørlie var gift med skuespillerinnen Linn Stokke, da han omkom i en trafikkulykke i 1988. Linn Stokke var gravid med barn nummer to med Sørlie da han døde.


Bass-stredet.
Bass-stredet eller Bass-sundet (engelsk: Bass Strait) er sundet mellom Australia og Tasmania. Det er oppkalt etter George Bass som oppdaget stredet i 1797.
Bass-stredet danner en forbindelse mellom Tasmanhavet i Stillehavet og Australbukta i Indiahavet.


Douglas A-1 Skyraider.
Douglas A-1 Skyraider (tidligere AD) var et amerikansk en-seters angrepsfly i bruk mellom 1950- og 1970-tallet. Skyraideren brukte stempelmotor i stedenfor jetmotor, og hadde sånn sett en bemerkelsesverdig lang karriere. De siste flyene ble utfaset på 70-tallet.


Matuku.
Matuku er en vulkansk øy i Moala-undergruppen av Lau. Øyen ligger 19,18 grader sør og 179,75 grader øst, og dekker 57 kvadratkilometer. Det høyeste punktet ligger 385 meter over havet.


Lau.
Lau-øyene, også kalt "Lau-gruppen" eller "den østlige gruppen", er en øygruppe i det sørlige Stillehavet, øst for Koro-sjøen som er en del av Fiji. Av disse omkring 100 øyene er bare rundt 30 befolket. Lau-gruppen dekker et område på 487 kvadratkilometer. Mens flesteparten av øyene i den nordlige delen av Lau-gruppen er høye, vulkanske øyer, er de fleste i den sørlige delen lave øyer.
Lau-øyene er en av de fjorten provinsene i Fiji. Hovedstaden ligger på øya Lakeba.


Dvergflodhest.
Dvergflodhesten ("Hexaprotodon liberiensis") er bare en femtedel så tung som sin enorme slektning, vanlig flodhest. Dvergflodhesten veier bare 200-280 kg, og er mellom 1,5 m og 1,8 m lang. Den har et relativt lite, mer avrundet hode og smalere føtter med færre tær med svømmehud. Den spiser også mer variert kost, deriblant busker, bregner og frukter. Dvergflodhester lever vanligvis alene, selv om territoriene overlappe hverandre. De beiter om natta, mens de følger veltråkkede stier, dagen tilbringer de gjemt i sumper eller hi på elvebredden som de har overtatt etter andre dyr og utvidet. Hunnen går drektig i 190-200 dager, og føder én unge, ungen blir født i vannet eller i hiet. Ungen kan bli tatt av krokodiller eller pytonslanger, men voksne dyr trenger ikke frykte noe rovdyr, unntatt leoparder og mennesker.


The Flying Burrito Brothers.
The Flying Burrito Brothers var en amerikansk countryrockgruppe som ble startet 1969 i California av de to tidligere The Byrds-medlemmene Gram Parsons og Chris Hillman.
Biografi.
Gruppen spilte en elektrifisert form av country og var svært stilskapende, både musikalisk og visuelt. Med sine to første album "The Gilded Palace of Sin" (1969) og "Burrito Deluxe" (1970) satte de standarden for hva som senere skulle bli benevnt countryrock.
Det nyskapende i The Burritos' musikk var måten de kombinerte countrymusikkens følsomme intensitet med rockens kraft og virkemidler. Foruten Gram Parsons' sang var bandets sound preget av "Sneaky" Pete Kleinows steel gitar og Chris Hillmans koring. De øvrige bandmedlemmene på de to første albumene var Chris Ethridge (på "The Gilded Palace of Sin") og Bernie Leadon og Michael Clarke (på "Burrito Deluxe").
Gram Parsons og Chris Hillman skrev det meste av musikken. Blant de mest kjente sangene er «Christine's Tune», «Sin City», «Juanita», «Hot Burrito #1», «Lazy Days» og «Cody, Cody». Foruten egne komposisjoner spilte de en del coverversjoner som blant andre The Rolling Stones' «Wild Horses» (som Parsons fikk tillatelse av Keith Richards å spille inn et år før Stones selv ga den ut på albumet "Sticky Fingers") og James Carrs «At the Dark End of the Street».
Gruppen fikk aldri noe stort kommersielt gjennombrudd, men ble lagt merke til av samtidige artister som Bob Dylan og The Rolling Stones. Foruten musikken ble The Flying Burrito Brothers kjent for sine fantastiske scenekostymer sydd av Nudie Cohn, som tidligere hadde levert kostymer til stjerner som Elvis Presley og Merle Haggard. Parsons' kostyme var det mest iøynefallende med sine broderier av marijuanablad og andre narkotiske planter.
Parsons forlot gruppen etter at de ga ut "Burrito Deluxe", og dette førte til at gruppens kreativitet ble skadelidende. Også Chris Hillman sluttet i gruppen noen år etter Parsons. The Flying Burrito Brothers har likevel fortsatt frem til idag å gi ut nye album selv om besetningen har endret seg og den musikalske kvaliteten ikke har kommet opp mot de to første albumene.
The Flying Burrito Brothers har vært en stor inspirasjonskilde for mange alternative country-artister, som Ryan Adams, Uncle Tupelo, Wilco, Steve Earle og Beachwood Sparks.
Diskografi.
Flying Burrito Brothers, The


Salomonsjøen.
Salomonsjøen er den delen av Stillehavet som omkranses av østkysten av Ny-Guinea, den papuanske øya New Britain og øystaten Salomonøyene. Salomonsjøen grenser i sør mot Korallhavet og i nord mot Bismarcksjøen.
Salomonsjøen ligger på den delen av Den indoaustralske plata som beveger seg under Stillehavsplata, slik at det langs den nordlige delen av havet dannes ei dyphavsgrop med dyp ned til 9140 m (New Britain-gropa).


Chris Hillman.
Christopher Hillman (født 4. desember 1944 i Los Angeles, California) er en amerikansk sanger, bassist og mandolinist og er ansett som en viktig bidragsyter til utviklingen av countryrocken.
Hillman ble i 1964 medlem i The Byrds, etter å tidligere ha spilt i ulike ukjente grupper. Han fikk oppgaven som bassist, selv om han egentlig da bare kunne spille mandolin. Men han lærte seg rask bass og spilte med The Byrds under deres mest fremgangsrike periode. I 1968 forlot han The Byrds og ble med i gruppen The Flying Burrito Brothers. Her fortsatte han viderutviklingen av countryrocken og spilte her fram til 1972.
Han hadde senere noen mindre countryprojekt utover resten av 1970-tallet. Han startet bandet The Desert Rose Band i 1986 og upplevde da sin mest fremgangsrike periode som artist etter The Byrds. Gruppen ble oppløst i 1994.


Bismarcksjøen.
Bismarcksjøen er den delen av Stillehavet som omkranses av de papuanske øyene Bismarckarkipelet og New Britain og nordkysten av Ny-Guinea.


København Zoo.
København Zoos hovedinngang med Zootårnet fra 1905.
Elefanten Chieng-Mai er en hann-elefant født ca. 1959 og en av de mest kjente elefantene i Zoo. Sammen med to andre elefanter var han en gave fra den thailandske stat til Frederik IX og kom til København i 1962. Han veier rundt 5,5 tonn, har 11 barn, 15 barnebarn og 4 olde-barn spredt rundt i europeiske dyrehaver.
København Zoo er en av Europas eldste dyrehager. Den ble grunnlagt i 1859 av den danske ornitologen Niels Kjærbølling.
Da dyrehagen åpnet kunne de besøkende se ørner, ugler, høns, ender, kaniner, en rødrev i lenker, en sel i et badekar og en skilpadde i en bøtte. Man kunne også se på Kjærbøllings private samling av utstoppede fugler.
København Zoo er Danmarks mest besøkte dyrehage. Den har over 3 500 dyr fordelt på 250 arter, noe som blant annet omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, bløtdyr og leddyr. Flere av dyra i parken er meget sjeldne, som den svært utrydningstrua Amurleoparden. Dyrehagen er blant annet den eneste dyreparken utenfor Australia som har tasmansk djevel.
Bygninger.
Bygningene i København Zoo stammer fra flere forskjellige perioder og avspeiler periodens syn på dyrevelferd. Restauranten i bindingsverk til venstre for hovedinngangen mot Roskildevej er fra 1897 og er tegnet av Kristoffer Varming, Zootårnet fra 1905 er 43,5 meter høyt og står på Valby Bakke, 26,5 meter over havets overflate. Tårnet var tegnet av arkitekt Theodor Andreas Hirth.
Det gamle elefanthuset er fra 1914 av P.A. Rosenkilde Gram og ble i 2008 avløst av et mer tidssvarende anlegg tegnet av Norman Foster.
Mange av havens eldre bygninger er tegnet av Frits Schlegel i funksjonalisme. Det gjelder et tilbygg til "Store Rovdyrhus" fra 1937 og "Girafhuset" fra 1938–39, som nå begge er revet. Det Store Rovdyrhus ble revet ned i 1982 da det skulle skaffes plass til den ny "Abejungle". Andre Schlegel-anlegg er "Ormegården" fra 1938, "Antilopestalden" fra 1939 samt "Bjørnegrotten" fra 1950–1951. Sammen med Edvard Thomsen tegnet han også "Abegrotten".
I 1934 var landskapsarkitekt G.N. Brandt engasjert for haven. Den eldste bygningen som stadig benyttes ble oppført i 1872–1873 som stall for jakokser. Bygningen benyttes til kameler.
Elefantene.
Gandhi og Kungrao i det nye elefanthusanlegget.
Elefantene i København Zoo er blant havens mest kjente dyr. Haven har hatt elefanter kontinuerlig siden de to første kom i 1878. Så tidlig som i 1907 fødtes den første danskfødte elefantungen og den fjerde i Europa, siden er det født 14 elefantunger i Zoo.
København Zoo har hatt tre elefanthus. Det første elefanthuset i tre fra 1878 ble erstattet av et større i 1914. "Det nye elefanthus" ble bygget og sto klart i 2008. Her bor nå Zoos fem asiatiske elefanter (Elephas maximus).
Totalt har 56 elefanter bodd i København Zoo, av disse var 43 asiatiske elefanter (Elephas maximus) og 8 var afrikanske elefanter (Loxodonta africana). Siden 1977 har Zoo kun hatt asiatiske elefanter.
Det første elefanthuset i tre fra 1878 ble erstattet av det gamle tempelaktige elefanthuset fra 1914. Som hjem for havens største dyr var det blitt lite hensiktsmessig og et nytt ble bygget og sto klart i 2008. Det gamle elefanthuset blir benyttet til andre formål.
Elefanthuset fra 2008 er tegnet av den britiske arkitekten Norman Foster og anleggsdelen er formgitt av den danske landskapsarkitekten Stig L. Andersson. Huset er delvis gravet ned i terrenget. To glasskupler lukker lys inn i elefantenes staller. Elefantenes uteareal er på 3350 m², innearealet på 1360 m². I tillegg har anlegget et publikumsareal på 2300 m² og et serviceareal på 700 m².
Den afrikanske avdelingen.
Den nye afrikanske avdelingen ligger i Søndermarken og er et resultat av to donasjoner til dyreparken. I savanneanlegget
er det fri adgang for savannens antiloper, gnuer, impalaer, sebraer, strutser og perlehøns. På savannen finnes også giraffene som flyttet til den afrikanske avdelingen da "Det ny Girafhus" med frianlegg og en opplevelsessti sto ferdig i 2001.
Flodhesthuset er flodhestenes vinterkvarter og stedet de også oppholder seg på vår-og høstparten. Gjennom tykke panserglassruter kan man observere flodhestene under vann. Midt i bassenget er det anlagt en liten øy hvor flodhestene kan ligge og døse.
Det nordiske hjørnet.
I begynnelsen av 1980-tallet ble "Det Nordiske Hjørne" skapt, bjørnegrottene fra 1955 for brunbjørner (Ursus arctos) og isbjørner (Ursus maritimus) ble utvidet og det ble bygget nye anlegg til steinkobbene (Phoca vitulina), reinsdyr (Rangifer tarandus), moskusokser (Ovibos moschatus) og ulvene (Canis lupus).
Store rovdyr.
Det gamle rovdyrhuset ble oppført i 1875 og først revet ned i 1982 da det var helt umoderne og det skulle skaffes plass til den nye apejungelen. I begynnelsen av 1970-tallet ble det bygget et nytt anlegg for løvene (Panthera leo) og i begynnelsen av 1980-tallet flyttet amurtigrene (Panthera tigris altaica) og amurleopardene (Panthera pardus orientalis) inn i et nytt frianlegg. I haven finnes også karakaler (Caracal caracal).


Step.
Step på båter er innhogg i skroget som gjør at vannmolekylene slipper lettere mot skroget. Dette gjør at man kan oppnå en høyere fart. Sammen med en cleaverpropell kan farten komme opp i enorme hastigheter hvis man har riktig oppsett og kraftig nok motor.


Absurd.
Absurd er et NS black metal-band fra Tyskland. De ble stiftet i Sondershausen av "Hendrik Möbus" og "Sebastian Schauseil" i 1992. Noe senere ble også "Andreas Kirchner" med i bandet.
Absurd er sterkt inspirert av band fra Skandinavia, blant andre Burzum, Mayhem, Marduk og Abruptum. Tekstene handler om nazisme, satanisme og norrøn mytologi.
Medlemmene i Absurd har alle deltatt i alvorlig kriminalitet, blant annet drap på en ung gutt i 1993.


Class One.
thumb
Class One World Powerboat Championship (Offshore Class One) er betegnelsen for den største offshore båtracingklassen.
Båtene.
I klassen kjøres det med katamaraner på omtrent 14 meter lenge og 3,5 meter brede, bygget i komposittmaterialer. De har to V8 eller V12 bensinmotorer på maks 928 hestekrefter per motor. Båtene gjør ca 140 knop (260 t), og skal veie minst 4,8 tonn ved målpassering. Båtene styres av to piloter, en fører som styrer, og en trottelmann som tar seg av speed, gir og trim. Båtene har rustfrie propeller med fem eller seks blad,
Tidligere gikk båtene på fri eksos, men etter nye regler i 2009 må alle ha eksosutslippet ned i sjøen, som demper støyen fra 120 til 100 desibel. Etter en ulykke i 2009 hvor en Victory Team båt krasjet i Dubai og begge pilotene omkom, ble alle cockpitene bygd om med ekstra skott foran og bak. I tillegg ble toppen av cockpiten forsterket for å tåle større belastning.
Arrangørland.
Løpene kjøres blant annet i Norge, Sverige, Brasil, Italia og Dubai. I Norge arrangeres racene under selskapet Norwegian Grand Prix.
Norske båter.
Fra Norge har det vært flere båter: «Spirit of Norway» (Bjørn Rune Gjelsten – 5 VM titler), «Jotun» (eid av Andreas Ove Ugland), «Welmax 90» og Welmax 91, med den første og eneste kvinnelige føreren i verden, Marit Strømøy, Zabo Racing med båten «91 Relekta» og «Hydrolift» som var med i konkurransen en kort periode fra 2004. Kjell Inge Røkke har også vært pilot for italienskeide Jolly Motor.


V50.
V50 er betegnelsen for den minste offshoreklassen vi har i Norge. Dette er V-bunnsbåter på 14-18 fot som har en 50 hesters motor på hekken. Båtene gjør ca 45 knop. Dette er en klasse der alt skal være likt, og dette gjør at det er kjemping for å vinne. Løpene kjøres i sommerperioden langs kysten i Norge, men også i Sverige langs vestkysten.


T400.
T400 er en internasjonal båtracingklasse av typen rundbane. 13 fots båter med trimmede 400 ccm motorer. Dette gir en toppfart på ca. 55 knop.


Torunn Ystaas.
Torunn Ystaas (født 26. mai 1943 på Voss) forfatter og sceneinstruktør, bosatt på Voss og i Granvin, Hordaland.
Ystaas er cand.philol. med hovedfag i nordisk språk og litteratur fra 1976. Hun debuterte som dramatiker og sceneinstruktør ved Den Nationale Scene i Bergen i 1979. Etter registudier ved New York University 1984, jobbet hun for Bergen Kammer-Opera, Sogn og Fjordane teater og andre frigrupper. Hun har skrevet romaner,skuespill,en barnebok, og musikkdramatiske verk for kirker.Hun er kulturarbeider, har jobbet som produsent og er kontinuerlig engasjert i miljø og bygningsvern på gården Ystås, fra 1600-tallet, i Granvin.
Ystaas ble utnevnt til statsstipendiat i 2002. Hun mottok Emmausprisen i 2000 og Amalie Skram-prisen i 2006.


L. Rødne og Sønner.
L. Rødne & Sønner er et av Norges største rederi innenfor hurtigbåter. Rederiet driver ruter på kontrakt i Hordaland og Rogaland fra 2007. De drev også ruter i Rogaland tidligere, men tapte disse i anbudskonkuranse til Stavangerske som ordnet dem til Fjordservice. Fra 2007 har L. Rødne & Sønner vunnet samtlige hurtigbåtruter i Rogaland i anbud i samarbeid med Stavangerske/Fjordservice og John Arne Helgøy. L. Rødne & Sønner blir som regel bare kalt Rødne.
Flåte.
Rødne har idag 16 båter, hvorav én er eid av Stavangerske, men bemannes og driftes av Rødne.
Eksterne lenker.
Rødne
Rødne


Vivi Krogh.
Vivi Krogh (født 18. oktober 1919) er en norsk innvandringsmotstander som i 1981 ble dømt for rasistiske ytringer. Hun var leder av organisasjonen Organisasjon mot skadelig innvandring i Norge og er en av fire personer i Norge som er dømt for brudd på Straffelovens § 135a, den såkalte Antidiskrimineringsparagrafen.
Vivi Krogh ble i 1981 dømt for å ha produsert og distribuert løpesedler som inneholdt hets mot muslimske innvandrere i Norge, og for å ha fremsatt sterke angrep på islamske skikker og på norsk innvandringspolitikk.
For dette ble Krogh først dømt til 120 dagers betinget fengsel i herredsretten, en dom som ble forkortet til 60 dagers betinget fengsel i Høyesterett.


Tasmansk djevel.
Tasmansk djevel eller pungdjevel ("Sarcophilus harrisii") er et rovpungdyr som bare finnes på øya Tasmania. Tidligere fantes den også i Australia, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største nålevende pungrovdyret, såfremt det ikke fortsatt er noen pungulver igjen.
Kroppen blir opptil 80 cm lang, og vekten ligger på omkring 4-12 kg. I tillegg kommer halen, som måler i underkant av 30 cm. Forbena er lengre enn bakbena, noe som er uvanlig blant pungdyr. Den er kraftig bygd og har kraftige kjever og velutviklede tenner som kan knuse knokler på dyr den spiser.
Pungdjevelen er kjent for sitt hissige temperament. Når den blir skremt, skriker, freser og bjeffer den. Pungdjevelen har et formidabelt bitt. Om man sammenligner bittet med andre rovdyrs bitt kilo for kilo (såkalt BFQ eller bitestyrkekvotient), er bittet uten sammenligning det kraftigste av alle nålevende rovdyrs. I en vitenskapelig studie der 39 ulike nålevende og utdødde rovdyr inngikk, ble pungdjevelens BFQ målt til 181 (418 kg/cm²). Nærmest av de kjente rovdyrene var bittet til afrikansk villhund, som hadde en BFQ på 142 (428 kg/cm²), mens for eksempel vanlig gråulv hadde en BFQ på 136 (593 kg/cm²), rødrev 92 (164 kg/cm²), flekkhyene 117 (773 kg/cm²) og tiger 127 (1 525 kg/cm²).
Pungdjevelen bor i ganger eller mellom steiner og røtter. Den er hovedsakelig nattaktiv og spiser alt fra insekter til pungekorn, wallabyer og åtsler. Den fortærer så å si alt på dyret, inkludert skinn, ben og innvoller. Mennesker i Tasmania setter derfor pris på dette dyret, som fungerer som en effektiv renovatør i faunaen.
Hunnen er drektig i rundt 3-4 uker og føder 20-30 unger på størrelse med riskorn, men bare 2-4 av dem overlever.


Mathias Blumenthal.
Mathias Blumenthal (født ca. 1719, død november 1763 i Bergen) var en norsk maler.
Mathias Blumenthal kom fra en dansk-tysk slekt, og fikk antakelig sin kunstutdannelse i Riga. Han kom til Norge fra København på 1740-tallet, og ble fast bosatt i Bergen fra 1749.
Mathias Blumenthal regnes for å være en av Skandinavias viktige kunstnere på 1700-tallet og den som avløste barokken og innførte rokokkoen i norsk kunst. Han malte blant annet dekorasjoner, portretter og byprospekter og har etterlatt seg flere storslagne malerier av figurer og landskap, særlig i Bergen, men også i Halden. Et iøynefallende arbeid er det gjennomdekorerte «Blumenthal-rommet», opprinnelig utført ca 1756 i kjøpmannen Hendrik Fasmers spisestue. Bildene har en mytisk-allegorisk karakter, hvor f.eks. byen Bergen er avbildet som en lærd kvinne med laurbærkrans, og gjenspeiler samtidens borgerlige dyder og tidens økonomiske virksomhet.
Salmonsens konversationsleksikon beskriver ham slik: "Uden at eje megen malerisk Charme, er hans Arbejder dog ganske festlige og virkningsfulde".


Kristiansandsfjorden.
Kristiansandsfjorden er fjorden utenfor Kristiansand. Lokalt brukes oftest betegnelsen Byfjorden. Det er vel 5,5 nautiske mil (10 km) fra Vestre havn til åpent hav i Skagerrak sør av Oksø og Grønningen fyr. Otra, Norges åttende lengste elv renner ut i Kristiansandsfjorden.
Fjorden er opptil 260 meter dyp og det dypeste området midt i leia er tidligere brukt til ammunisjonsdumping. På fjordbunnen, spesielt i de indre områdene, er det mye forurensing fra tidligere tiders virksomheter langs strendene. Mye av fjordbunnen er de senere årene blitt dekket til med fyllinger av stein og sand.
Fjorden har to innløp, Østergapet (gabet på dialekt) mellom Oksøy og Grønningen og Vestergabet mellom Flekkerøy og Møvik/Kroodden. Før sa man at Vestergapet lå mellom Indre og Ytre Flekkerøy og i sundet mellom øya og fastlandet var den viktigste havnen langs Skagerrakkysten fra omkring 1550.
Topdalsfjorden er en sidearm av fjorden som går fra Topdalselvens munning til Gleodden/Marvika. Fra elveoset ved Kjevik og Hamresanden og videre innover brukes navnet Ålefjærfjorden. Fra Ålefjær til Gleodden er det 5 nautiske mil.
I området ved Torsviga og Kongsgårdbukta på Lund mellom Marvika og Ringvoldåsen/Ringknuten i Topdalsfjorden bygges for tiden (2006) et nytt havneanlegg for Kristiansand.


Johan Arnt Elverum.
Johan Arnt Elverum (født 8. mai 1938 i Elvran) er en norsk bedriftsøkonom og politiker (Sp). Han har vært ordfører i Stjørdal kommune siden 1999. I 2011 vant Elverum gjenvalg etter at Senterpartiet fikk 17 prosent av stemmene. Med Elverum er Stjørdal landets største kommune i innbyggertall med Senterparti-ordfører.
__NOTOC__
Bakgrunn og yrkeskarrière.
Elverum har et halvårig studium fra Mære landbruksskole og examen artium fra Hamar katedralskole. Han har også studert bedriftsøkonomi ved Handelshøyskolen BI i to år i tillegg til diverse etterutdanningskurs.
Elverum var fylkessekretær for Norges Bondelags avdeling i Akershus 1966–1968 og jobbet hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1968–1972. Han var deretter økonomikonsulent i Stjørdal kommune 1972–1975, filialsjef for Forretningsbanken/Fokus Bank i Stjørdal 1975–1987 og økonomidirektør i Felleskjøpet Trondheim 1987–1999. Han har bekledt en lang rekke styreverv.
Politisk arbeid.
Elverum ble valgt til ordfører i Stjørdal i 1999, da en borgerlig blokk bestående av Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vant flertallet i kommunestyret. Dette samarbeidsforholdet, hele veien med varaordfører fra Høyre, har siden blitt videreført etter kommunestyrevalgene i 2003, 2007 og 2011. Den beste oppslutningen fikk Senterpartiet i 2007 med 25 % av stemmene.
Elverum talte for at Senterpartiet skulle trekke seg ut av Jens Stoltenbergs andre regjering om statskirkeordningen ble endret. Han uttalte at regjeringen la opp til en ufornuftig bruk av skattebetalernes penger da den besluttet å legge ned Heimevernets utdanningssenter på Værnes (HVUV), til tross for at 200–300 millioner kroner var investert ved utdanningssenteret de siste årene, samt planlagte forbedringer til 100 millioner kroner.


Abruptum.
Abruptum var et black metal-band fra Sverige, stiftet i 1990 av «IT», «All» og «Ext».
Etter en stund fikk «Ext» sparken, og han ble erstattet av «Evil». Abruptum skrev platekontrakt med "Deathlike Silence Productions", som ble drevet av Euronymous fra norske Mayhem. Senere fikk de sitt eget plateselskap, "Blooddawn Productions". Abruptum bidro med åpningslåten på albumet ' som ble gitt ut etter at Euronymous ble drept.
Abruptum ble lagt ned i 2005.


Urbandictionary.com.
Urbandictionary.com er et nettsted der man kan søke etter urbane uttrykk for ord, meninger og uttrykk. Et eksempel på oppslag kan være: "lol" står for "laughing out loud".


Siri Senje.
Siri Senje (født 13. april 1957 i Oslo) er en norsk dramatiker, regissør og dramaturg.
Hun er utdannet Master of Fine Arts i sceneregi fra USA. Han har arbeidet sceneregissør, dramaturg, pedagog og forfatter, og har vært tilknyttet både Rogaland Teater og Den Nationale Scene som instruktør. Hun har vært regissør ved flere norske teatre, hovedsakelig innen samtidsdramatikk.
I 1985 var hun med på å stifte Norsk Dramatikkfestival, og hun ledet og utviklet denne i over ti år. Innen film har hun arbeidet som manuskonsulent ved Norsk Filminstitutt. Hun har holdt en rekke kurs i klassisk dramaturgi og underviste i ti år ved Statens Teaterhøgskole i rollefag og manusutvikling.
Siri Senje har regissert rundt 40 teaterforestillinger, mange på de største scenene i Norge, og skrevet for teater, film og TV, blant annet spillefilmen "Det største i verden" i 2001 og TV-serien "En udødelig mand" i 2005. Hun har også undervist i rollefag og dramaturgi i Norge og utlandet. I 2006 gav hun ut ungdomsboka "De unge hos Ibsen". Høsten 2006 til 2009 arbeidet hun som manuskriptkonsulent hos Norsk Filmutvikling, senere Norsk filminstitutt.
Fra høsten 2009 går hun på stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen.


Kjempemaursluker.
Kjempemaurslukeren ("Myrmecophaga tridactyla") er den største av maurslukerne og av alle gomlerne. Arten finnes i Mellom- og Sør-Amerika, der den blant annet trives på cerradoen.
Kjempemaurslukeren har en lang, rørformet snute som utvider seg til et lit ansikt med bitte små ører og øyne. De kraftige forbeina og mindre bakbeina gir den en luntende gange, og den beskytter de store klørne på forbeina mot slitasje ved å gå på knokene.
Kjempemaurslukeren er aktiv både dag og natt, og vandrer hjemområdet, som kan dekke opptil 25 km², avhengig av mattilgangen. Kjempemaurslukeren sover i en grop eller i ly av en busk, med halen over hodet og kroppen.
Kjempemaurslukeren er truet av jakt og biotopødeleggelser.


Sørkapp.
Sørkapp er det sørligste punktet på Sørkappøya, som ligger 4 nautiske mil sør for Spitsbergen og er 7 km lang. Sørkapp er sammen med Sørkappøya en del av Sørkapp fuglereservat.
Sørkapp er sammen med Sørkappøya og de øvrige øyene, holmene og skjærene sørvest for Øyrlandet på Sørkapp Land vernet som fuglefredningsområde under Sørkapp fuglereservat. Reservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973 og omfatter et areal på 35 986 dekar. Området er et viktig hekkeområde for hvitkinngås og ærfugl. Sørkapp fuglereservat ligger innenfor Sør-Spitsbergen nasjonalpark.
Sørkapp ligger mot tre hav – Grønlandshavet mot vest, Norskehavet mot sør og Barentshavet mot øst.
All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen og landing med luftfartøyer er forbudt i perioden 15. mai – 15. august.


Nicos Poulantzas.
Nicos Poulantzas(1936–1979) (gresk Νίκος Πουλαντζάς, "Níkos Poulandzás") var en gresk-fransk marxistisk politisk sosiolog. På 1970-tallet var Pulantzas, sammen med Louis Althusser, den ledende representanten for "strukturalistisk marxisme", men ulikt Althusser endte han opp som eurokommunist. Han er mest kjent for sine teoretiske arbeider om staten, men han har også bidratt til marxistiske analyser av fascisme, klasser i den samtidige verden og sammenbruddet for de søreuropeiske diktaturene i på 1970-tallet.
Poulantzas var født i Hellas, og ble politisert i studietiden sin, er han sluttet seg til "Demokratisk Allianse", som var en frontorganisasjon for kommunistpartiet. Han sluttet seg imidlertid ikke til partiet før etter oberstkuppet i Hellas, da han bodde i Paris, dit han hadde flyttet etter endt studietid. Her ble han en del av kretsen rundt Althusser, sammen med andre unge marxister som Etienne Balibar, Pierre Macherey, Jacques Rancière og Regis Debray, og gjennom 1970-tallet ble han en prominent marxist, både gjennom bøkene sine og artikler, særlig i New Left Review. Han slet imidlertid også med personlige problemer, og i 1979 tok han sitt eget liv.
Statsteori.
Poulatzas' statsteori var den reaksjon mot det han så som forenklede forståelser innen marxismen. Instrumentalistiske marxistiske forståelser så på staten som lite annet enn et instrument i hendene til en bestemt klasse. Poulantzas var uenig med dette, siden han anså kapitalistklassen for å være for opptatt med sin individuelle kortsiktige profitt, sammenlignet med å opprettholde klassens makt, for å kunne styre staten i sin interesse uten videre. Poulantzas argumenterte for at staten, selv om den er relativt autonom fra kapitalistklassen, likevel bidrar til å sikre kapitalismens eksistens, og derfor tjener kapitalistklassen. Han fokuserte særlig på hvordan et i seg selv splittet system som kapitalismen kunne sameksistere med den sosiale stabiliteten som var nødvendig for dens reproduksjon – i særdeleshet viste han til nasjonalismen som et redskap til å overskride klasseskillene innen kapitalismen.
Fra Antonio Gramsci lånte han forståelsen av kulturelt hegemoni; Poulantzas argumenterte for at statens egen oppgave ikke er å undertrykke de undertryktes bevegelser. Staten må heller skape enighet med de undertrykke. Den gjør dette gjennom klasseallianser, der den dominerte gruppen skaper en 'allianse' med de dominerte gruppene som et redskap for å skaffe den dominerte gruppens støtte. I sine senere verker analyserte Poulantzas det han kalte 'det nye småborgerskapets' betydning for å konsolidere de herskende klassers hegemoni og å underminere arbeiderklassens evne til å organisere seg selv. Gjennom å innta en motsetningsfylt klasseposisjon, det vil si gjennom å identifisere seg med sin "de facto" undertrykker, stiller denne fraksjonen av arbeiderklassen seg på linje med det borgerskapet hvis skjebne den (uriktig) mener den deler. Fragmentasjonen (og kollapsen, vil noen påstå) av klassesystemet er for Poulantzas en definitorisk egenskap ved seinkapitalismen, og enhver politisk brukelig analyse må takle denne nye konstellasjonen av interesse og makt. Et eksempel på dette kan sees i en Poulantzas-onspirert analyse av New Deal i USA: Den amerikanske herskerklassen bidro, gjennom å gi etter for noen av arbeiderklassens krav (minstelønn, arbeidslover etc.), til å sementere en allianse mellom arbeid og den bestemt fraksjon av kapitalen og staten. Dette var nødvendig for kapitalismens fortsatte eksistens, for hvis herskerklassen bare undertrykte bevegelsene og unngikk å gjøre noen innrømmelser ville det kunne ført til en sosialistisk revolusjon.
Betydning.
Poulantzas bidro med en nyansert analyse av klassestrukturene i en tid da internasjonaliseringen av produksjonssystemene (i dag "globalisering") overførte makt fra arbeiderklassen til kapitalistklassen. På mange områder forutså han dagens debatt blant kritiske marxister, som Robert W. Cox og Kees van der Pijl om 'klasse', 'borgerskap' og 'hegemoni'. Disse begrepene har imidlertid bare gjenklang i en liten del av dagens statsvitenskap, der positivismen tvinger forskere til å fokusere på målbare og objektive enheter. Ved imidlertid å sette klasseanalysen i sentrum for den politiske analysen minner Poulantzas oss på at teoretikere er politiske aktører selv, og at analyser av den politiske verden er preget av den ideologien de selv benytter seg av.
Videre lesning.
Poulantzas, Nicos
Poulantzas, Nicos
Poulantzas, Nicos
Poulantzas, Nicos


Fylkesvei 235 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 235 i Nord-Trøndelag går mellom Heggstad og Gangstad i Inderøy kommune. Veiens lengde er 7,6 km.
Eksterne lenker.
235


Hagebønne.
Hagebønne ("Phaseolus vulgaris") er en art i planteslekten bønner. Den er opprinnelig fra Amerika og begynte trolig å dyrkes uavhengig av hverandre i både Mesoamerika og Andes. Bønnen dyrkes nå over hele verden, til og med bladene brukes iblant som føde.
Hagebønne forekommer i mange ulike varieteter, som kan være fra 20 cm til 3 meter høye. Alle varieteter har grønne eller purpurfargede blad som er delt i tre ovale småblad, 6-15 cm lange og 3-11 cm brede. De har ca 1 cm lange hvite, rosa eller purpurfargede blomster. Belgene er 8-20 cm lange, 1-1,5 cm brede som er grønn, gul, svart og purpur i farge, hvor hver inneholder 4-6 bønner. Bønnene er glatte, nyreformet og opptil 1,5 cm lange. Bønnene varierer sterkt i farge og er ofte spettet i to eller flere farger.
Hagebønner må kokes i det minste 10 minutter før de kan spises, siden de inneholder et lektin, fytohemagglutinin, som kan skape magebesvær. Dette lektinet fins i de fleste av varietetene.


Fôrvikke.
Fôrvikke ("Vicia sativa") er en plante i slekten vikker i erteblomstfamilien.
Den vokser ikke naturlig i Norge, men som navnet antyder dyrkes den som fyrefôr, og fins sparsomt ved kysten av Sør-Norge.
Planta blir 30-80 cm høy og er svakt klatrende. Stilken er kantete og mer eller mindre hårete, enkel eller noe grenet. Småbladene sitter sammensatt av 5-7 par og er smalt omvendt eggrunde.
Blomstene er 16-26 mm lange og sitter parvis eller alene, med et kort skaft i bladhjørnene. Seilet, det store kronbladet, er lyst fiolett, vingene og kjølen er purpurrøde.
Belgen blir omkring 5 cm lang og inneholder ett stort antall grå eller brune frø.


Rundbelg.
Rundbelg eller rundskolm ("Anthyllis vulneraria") er en plante i slekten "Anthyllis" i erteblomstfamilien.
Planten han en har en nedstigende til oppstigene vekstform og har grovt takkede elliptiske blad. Bladene er helrandede og grågrønne på begge sider. De gule eller oransjerøde blomstene er samlet i kuleformete hoder som sitter på enden av stenglene. Frøene spirer villig på egnede voksesteder.
Rundbelg hører hjemme overalt i Europa, Lilleasia og Nord-Afrika, der det er solrikt og tørr kalkholdig jord.
Rundbelg har en rekke underarter, som er knyttet til forskjellige deler av den utbredelsesområder.
Tre av disse vokser i Norge: Vanlig rundbelg ("Anthyllis vulneraria" ssp. "vulneraria"), fjellrundbelg ("Anthyllis vulneraria" ssp. "lapponica") og fôrrundbelg ("Anthyllis vulneraria" ssp. "carpatica").
Rundbelg på Mølen ved Larvik


Legesteinkløver.
Legesteinkløver ("Melilotus officinalis") er en ett- til toårig plante i slekten steinkløvere i erteblomstfamilien.
Legesteinkløver er en inntil 1,5 meter høy, slank plante.
Planta blir 30 til 150 cm høy og blomstrer fra juli til september med gule små blomster i lange smale klaser som ut fra bladhjørnene. Stenglene er høye, kantige og forgrenet. Bladene er sme og tretallige og tannete. Frøbelgen er gulbrun og blir tre til fem mm tjukk
Legesteinkløver er ganske sjelden i Norden, men trives på åpen næringsrik grusmark som f. eks ved veikanter.


Gullkløver.
Gullkløver ("Trifolium aureum") er en art i slekten kløvere i erteblomstfamilien. Arten kommer opprinnelig fra Europa og Lilleasia, den er innført i Nord-Amerika. I Norge forekommer på Øst- og Sørlandet, med noen få andre lokaliteter eller i Norge nord til Nordland, hvor den vokser i tørre enger, lier og veikanter.
Gullkløver blir mellom 10 og 30 cm høy, og er toårig og vanligvis opprett. Akkurat som alle andre kløvere er bladene delt i tre småblad. Hvert småblad er mellom 15 og 25 mm langt og 6-9 mm bredt. Planta har gule blomster, etter blomstringen blir blomsterhodet brunt.
Den likner mye på krabbekløver "(Trifolium campestre)", men gullkløver er kortere, mer spredt tuevoksende og har mindre blader og blomster.


Gyvel.
Gyvel ("Cytisus scoparius") er ei dvergbusk i erteblomstfamilien som er frostømfintlig og kan i harde vintere fryse bort. Busken er glimrende og næringsrik vinterføde for harer, som ofte kan gnage busken helt ned.
Beskrivelse.
Gyvel er en busk blir fra 40 til 150 cm høy, og blomstrer fra mai til juni med store gule blomster. Blomstene sitter enten enslig eller parvis på en ca 2 cm lang stilk fra stengelen.
Planta kan forveksles med gulltorn og fargeginst. Men den tornlignende kvasten som er på enden av hver grein er et sikkert kjennetegn for å skille de fra hverandre.
Utbredelse.
Gyvel er ganske vanlig i det meste av Europa og trives på tørr, mager sandjord. Den kan påtreffes i veiskråninger, jernbanevoller, sandheier og brakkmark. I Norge er den forvillet fra Grimstad til Stavanger, samt en enslig forekomst i Bergen. Gyvel betraktes som forholdsvis sjelden i Norge. Den er den eneste busken i erteblomstfamilien som er viltvoksende i Norge. Gyvel har blitt introdusert til andre steder, blant annet Nord-Amerika og New Zealand.


Gjerdevikke.
Gjerdevikke ("Vicia sepium") er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Planten blir 30-60 cm høy, og er bestanddannende med vekst i tuer som bare i liten grad fortrenger andre arter. Gjerdevikke vokser ofte på relativt mager gressmark og i hekker hvor den slynger seg på annen vegetasjon. Den trives også i veikanter, eng og åker, og i solfylte gressbakker og mellom andre arter.
Bladene er sammensatt i par med 4 til 8 småblad med en slyngtråd lengst ut. Hvert småblad har en tydelig midtnerve. Arten blomstrer fra juli til august. Den har 2 til 5 blomster som er mellom 12 og 15 mm store og som forekommer i varierende fargetoner mellom hvit-lilla, skittenrosa, rosalilla og blålilla. Den blir mørkere med årstiden.
Frukten er en 20 til 30 mm lang belg som inneholder 3 til 10 frø. Den er først glatt og grønn, men når den modnes blir den glinsende sort.
Gjerdevikke er bestanddannende og trives i solfylte gressbakker, ved gjerder og hekker.
Gjerdevikke kan være vanskelig å skille fra fuglevikke. Artene skiller seg fra hverandre ved at fuglevikke har mindre, smalere og mørkere småblad og flere småblad per bladskaft. Dessuten har gjerdevikke færre blomster og ofte en noe rødere farge.


Stephen Stills.
Stephen Arthur Stills, (født 3. januar 1945 i Dallas, Texas) er en amerikansk gitarist, sanger og komponist. Stills er mest kjent som medlem i gruppene Buffalo Springfield og Crosby, Stills & Nash, men har også gitt ut en del album som soloartist.
Biografi.
Stills var født inn i en miltærfamilie, noe som gjorde at han som barn flyttet mye rundt. Dette førte til at han som ung utviklet en interesse for ulike stilarter, blant annet blues og folkemusikk. Han ble også influert av latin-amerikansk musikk etter å ha bodd i Costa Rica og Panamakanalsonen, hvor han fullførte high school.
Stills sluttet på University of Florida for å satse på en karriere i musikk tidlig på 1960-tallet. Fram til 1966 spilte Stills i en rekke mindre vellykkede band, blant dem the Continentals, hvor også den fremtidige gitaristen i The Eagles Don Felder var med. Stills endte opp i en ni-medlems vokalharmonigruppe som het the Cafe Au Go Go. I 1966 var han på audition for å bli med i gruppa The Monkees, men ble avvist blant annet på grunn at han allerede da begynte å bli tynn i håret og ville virke for gammel. Hans gamle romkamerat Peter Tork ble tatt opp.
Men karrieren fikk et oppsving da han ble med i gruppen Buffalo Springfield sammen med Richie Furay som han tidligere hadde spilt med i Cafe Au Go Go, Neil Young, som han hadde truffet under en turné i Canada, Bruce Palmer og Dewey Martin. Bandet ga ut tre album før det ble oppløst i 1968. Stills skrev flere av bandets sanger, blant annet hiten «For What It's Worth». Etter Buffalo Springfield dannet han supergruppen Crosby, Stills & Nash sammen med David Crosby og Graham Nash. Gruppen ble senere utvidet med Neil Young og var mest framgangsrik mot slutten av 1960- og begynnelsen 1970-årene. Gruppen spiller fortsatt sammen fra tid til annen.
Stephen Stills solodebuterte i 1970 med albumet "Stephen Stills", hvor han fikk en hit med sangen «Love the One You're With». Året etter fulgte han opp med "Stephen Stills 2", med blant annet sangen «Change Partners». Samme år dannet han også gruppen Manassas, sammen med blant andre Chris Hillman fra The Byrds. Gruppen ga ut to album innen den ble oppløst i 1973 og Stills fortsatte som soloartist. På midten av 1970-tallet dannet han og Neil Young The Stills-Young Band, kanskje inspirert av Crosby og Nashs vellykkede duo Crosby & Nash. De spilte bare inn et album, "Long May You Run" i 1976. De startet også en turné, men Young hoppet av etter noen forestillinger. Stills har innemellom gjenforeningene av Crosby, Stills & Nash (& Young) siden gitt ut en rekke soloalbum, den siste er "Man Alive!" fra 2005.
I 1997 ble Stills valgt inn dobbelt i Rock and Roll Hall of Fame, både med Buffalo Springfield og med Crosby, Stills & Nash.
Stills har lenge vært politisk engasjert. I 2000 var han delegat fra Florida for Al Gore på Demokratenes landsmøte.


Weddellhavet.
Weddellhavet er ei stor bukt i Sørishavet, mellom Dronning Maud Land og Antarktishalvøya. Den sørligste delen av bukta (fra 75 til 78°S) er dekket av Filchner-Ronne isbrem). Weddellhavet ligger dels i britisk, dels i argentinsk sektor av Antarktis. Det har et areal på omkring 2,8 millioner km².
Weddellhavet er oppkalt etter den britiske kapteinen James Weddell, som i 1823 seilte så langt sør som 74° sørlig bredde.


Antarktishalvøya.
Antarktishalvøya ei landtunge av det antarktiske kontinent som strekker seg nordover mot sørspissen av Sør-Amerika, til ca. 63°S. Antarktishalvøya har en oppreven kystlinje med mange fjorder, sund og øyer, men denne er for det meste dekket av isbremmer, slik at iskanten danner avslutning mot Sørishavet. Særlig er dette tilfelle på østsida mot Weddellhavet, der Larsen isbrem går nesten til nordspissen av halvøya. Det nordligste punktet er Prime Head på 63º13'S.


Fylkesvei 240 (Hordaland).
Fylkesvei 240 i Hordaland (Fv240) går mellom Støbotn og Hesthaugen i Bergen kommune. Veiens lengde er 6,7 km.
Eksterne lenker.
240


Joni Mitchell.
Joni Mitchell, eg. Roberta Joan Anderson'", (født 7. november 1943 i Fort Macleod, Alberta, Canada) er en kjent canadisk musiker, komponist og billedkunstner av norsk og skotsk-irsk avstamning. I 1882 utvandret Gjert Andersen Takle og Brita Olsdatter Farestveit og deres to små døtre fra Modalen i Hordaland. Datteren Ingebjørg/Ingeborg, f. 1882, ble Jonis farmor. Ingeborg benyttet navnet Emma i USA. Jonis farfar, Henry Anderson, ble født i Minnesota i 1873 av foreldre fra Sømna i Sør-Helgeland, som hadde utvandret i 1869. Jonis mor, Myrtle McKee, var av skotsk-irsk avstamming.
Da hun var ni år flyttet familien til Saskatoon, Saskatchewan, Canada og hun anser dette for å være hjembyen. På denne tiden fikk hun også polio, men ble frisk etter et sykehusopphold. Det var imidlertid her, for de andre pasientene, hun hadde sine første opptredener. Hun startet også på denne tiden å røyke, noe som kan forklare hennes spesielle sangstemme. Som tenåring lærte hun å spille gitar og ukulele og opptrådte i private sammenkomster. Hun fortsatte som gateartist, og etter å ha fullført high school, begynte hun ved Alberta College of Art and Design, hvor hun gikk ett år før hun vendte tilbake til livet som omflakkende artist.
Hun flyttet til Toronto i Canada og spilte på små nattklubber og som gateartist i Toronto og rundt i det vestlige Canada. Hun ble etterhvert assosiert med folkemusikk, som på midten av 1960-tallet fikk en stadig større interesse. Mitchell ble kjent tidlig på 1970-tallet og fikk en sentral rolle i folkemusikkmiljøet etter at hun hadde flyttet til California. Utover på 1970-tallet utforsket hun og tok med elementer både fra popmusikk og fra jazz. Hun er blitt sammenlignet med Bob Dylan, en sammenligning hun selv avviser.
Noen av hennes mest kjente sanger er «Both Sides Now», «Big Yellow Taxi», «Woodstock» og «A Case of You».
Mitchell har også gjort seg bemerket som billedkunstner, hvor hun har arbeidet både med fotografi og maling, og har selv stått for utformingen av sine album. Som en protest og kritikk mot musikkindustrien sluttet hun en periode å gi ut musikk, og konsentrerte seg om sitt bildende kunstneriske virke. Men i oktober 2006 kunngjorde hun at hun hadde materiale og arbeidet med et nytt album.


Tone Groven Holmboe.
Tone Groven Holmboe (født i Oslo 9. januar 1930) er en norsk komponist og lærer.
Holmboe har skrevet klaverstykker, kammermusikk og korsanger. Hun har også laget sanger og viser med tekster av nordiske diktere som Wergeland, Bjørnson, Jørgen Moe, Zacharias Topelius, H. C. Andersen og Ingeborg Refling Hagen. Hennes musikk er representert på LP-en «Det går så god en vei», der Birgitte Grimstad og Erik Bye synger sanger med tekst av Arne Paasche Aasen. Holmbo har også bidratt med komposisjoner på CD-en «Tonebilder» fra 2000 og i filmen Elling, laget på grunnlag av Ingvar Ambjørnsens diktning.
Tone Groven Holmboe er utdannet lærer, og har arbeidet i barneskolen i mange år. Hun har laget sanger av flere av Wergelands barnedikt, og alle tekstene i Elsa Beskows «Blomsterfesten» har hun gitt musikalsk drakt. Flere lærere har grepet dette stoffet og med hell framført «Blomsterfesten» med sine elever.
Tone Groven Holmboe er medlem av NOPA. Hun er datter av komponisten Eivind Groven, og er gift med førsteamanuensis emeritus i historie Adler Holmboe. Sammen har de tre barn, Ragnhild Groven, Kristin Groven Holmboe og Thorolf A. Holmboe, som alle arbeider med musikk.


Brundtlandkommisjonen.
I 1983 opprettet FN "Verdenskommisjonen for miljø og utvikling", også omtalt som Brundtlandkommisjonen. Kommisjonen ble ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen skulle se både på miljøproblemene og fattigdomsproblemene, og foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse dem i sammenheng.
Bærekraftig utvikling.
I 1987 kom Brundtlandkommisjonens sluttrapport "Vår felles framtid" (Our common future) som mer eller mindre forandret måten vi tenker omkring miljøspørsmål. Bærekraftig utvikling (Sustainable development) var det nye begrepet i denne rapporten, som betegnet hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen.
Hovedbudskapet var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.


Harald Hildetann.
a> fra en bok fra 1800-tallet.Harald Hildetann (norrønt "Haraldr hilditönn" = tilsvarer "Harald Krigstann") er en delvis legendarisk konge av Sjælland i Danmark og kanskje også Svitjod (Sverige) på slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet.
Litterært kongedømme.
I henhold til legenden var Harald Hildetann ikke bare hersker av Svitjod, men også Danmark, Norge og Vendland. I henhold til den danske "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense") skal hans herredømme ha strukket seg helt til Middelhavet. Et slikt kongedømme blir ikke bekreftet av noen annen kilde og er fullstendig uhistorisk. I beste fall var Harald Hildetann konge i Sjælland, kanskje også andre deler av de danske øyene, deler av eller hele Svitjod, inkludert det tradisjonelt danske området Skåne og tidvis presset mot kysten av nordlige Tyskland. Områdene nord og østover mot Norge var sannsynligvis ikke berørt i det hele tatt. Hans omfattende kongedømme i henhold til legendene er helt og holdent en litterær konstruksjon og overdrivelse, hvilket også er tilfelle flere andre legendariske konger i denne tidsepoken.
Haralds opprinnelse.
Harald skal ha vært sønn av småkongen Rørek av Lejre i Danmark av Skjoldungaætten og kong Ivar Vidfamnes datter Aud Djupauga. Han skal ha vokst opp i Gardariket (Russland) og etter at hans morfar Ivar døde dro han til Skåne. Herfra erobret han Svitjod, og i henhold til legenden også Danmark, Norge og vendernes land i nordlige Tyskland.
I henhold det fragmentariske islandske skiftet "Sögubrot" ("af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi"), "Njåls saga" og kvadet "Hyndluljóð" i "Flateybok" var Harald sønn av Rørik av Lejre ("Hrærekr Ringslinger"), konge av Sjælland. "Sögubrot" forteller at hans mor senere giftet seg med Radbart av Gardarike, og de fikk sønnen Randver.
I henhold til "Hervors saga" var derimot både Harald og Randver sønner av en dansk småkonge Valdar som Ivar Vidfamne gjorde til sin lydkonge og ga ham sin datter «Alvhild» (den eneste kilden som ikke nevner Aud Djupauga) til ekte. Da Valdar døde ble hans sønn Randver konge av Sjælland og kanskje hele Danmark mens Harald ble konge av Gøtaland. "Njåls saga" legger til at Harald hadde sønnen Rand den gamle ("Þrándr gamli") foruten en annen sønn, Rørik, som tilsynelatende hadde samme navn som bestefaren, "Hrærekr Ringslinger".
Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" nevner derimot ingen Ivar Vidfamne og gir to ulike versjoner av Haralds opprinnelse. Først skriver Saxo at Harald var sønn av Borkar, en høvding fra Skåne, og en kvinne ved navn Gro, og deretter synes det som om Saxo har glemt dette og skriver at Harald var sønn av Halvdan, Borkars sønn, og en kvinne ved navn Gyrid.
I henhold til "Sögubrot" forlot Harald Gardariket da hans far Ivar Vidfamne døde og dro til Sjælland hvor han ble akseptert som konge. Deretter dro han til Skåne, hvor hans mors familie hadde styrt, og ble vel mottatt og utstyrt med krigere og våpen. Han seilte så til Svitjod for å kreve sin odel, men mange andre småkonger hadde også kommet for å hevde sin rett som Ivar Vidfamne hadde tatt fra dem. De andre mente at de burde være enkelt å kjempe mot den femtenårige Harald, men denne nedkjempet dem og overtok sin fars landområder.
I følge legenden var det da ingen annen konge i verken Danmark eller Svitjod som ikke betalte skatt til ham eller var hans lydkonge. Han skal også ha hevdet sin rett i alle deler av England som hadde tilhørt Halvdan den tapre (Hálfdan snjalli) og senere til Ivar Vidfamne. I England skal han ha utprekt konger og jarler og disse måtte betale skatt til ham.
Harald utpekte også Hjørmund, sønn av Hjørvard Ylving, konge av Østgøtland, det vil den som Snorre Sturlasson nevner som kong Granmar i Södermanland. "Hervarar saga" nevner også at Harald overtok sin fars områder, men med den forskjellen at hans erobring begynte i Gøtaland. "Gesta Danorum" er samstemt med "Sögubrot" ved å skrive at erobringen skjedde fra Sjælland.
Slaget ved Bråvalla.
Da han Harald ble gammel på midten av 800-tallet, etter sigende hele 150 år, og innså at han var gammel nok til å dø, foreslo han for sin halvbror Randvers sønn Sigurd Ring at de skulle utkjempe et stort slag. Sigurd Ring var konge av Svitjod og Vestergøtland, og underlagt Harald Hildetann, konge av Danmark og Østergøtland. Som kampplass valgte de hedene ved Bråvalla (Bråviken i Østergøtland i henhold til den svenske nasjonalromantikken på 1800-tallet). Haralds håp var å dø ærefult i kamp og således ikke dø på sotteseng.
Den nær ettertid har overdrevet antallet av deltagende krigere, opptil 200 000 blir nevnt, men slaget i seg selv kan gjerne ha vært historisk nok, og utfallet ble at gamlekongen falt og Sigurd Ring sto igjen som seierherre.
Slaget blir nevnt i flere kilder, spesielt norrøne sagaer som "Hervarar saga", men den mest omfattende er danske "Gesta Danorum" ("Danenes bedrifter") av Saxo Grammaticus på slutten av 1100-tallet. I henhold til den svenske forfatteren Herman Lindquist forteller runene på den store Röksteinen om nettopp dette slaget. Det siste er dog omstridt, og de fleste forskerne mener isteden at steinen vitner om den østgotiske kongen Teoderik den store.


The Last Waltz.
"The Last Waltz" er The Bands avskjedskonsert, Martin Scorseses konsertfilm og albumet fra konserten.
The Band, som besto av Levon Helm på trommer, mandolin og vokal, Rick Danko på bass og vokal, Garth Hudson på orgel, Richard Manuel på keyboard, perkusjon og vokal og Robbie Robertson på gitar og viktigste komponist, hadde opptrådt i 16 år da de bestemte seg for å avslutte samarbeidet med The Band.
De holdt sin siste konsert på Winterland Ballroom i San Francisco og laget rockehistorie ved å samle noen av den tids aller fremste artister og musikere på en og samme konsert. Stedet ble valgt siden det var det første stedet gruppen hadde opptrådt sammen under navnet The Band. Konserten var ikke bare en avskjedskonsert, men også en feiring av dem selv og deres beste venner og inspirasjonskilder.
Konserten ble holdt på Thanksgiving, 25. november 1976 og publikum spiste først kalkunmiddag og hadde «ballroomdans» før konserten. Bill Graham var konferansier.


Lady og Landstrykeren II – Fant på eventyr.
"Lady og Landstrykeren II – Fant på eventyr" er en amerikansk animasjonsfilm fra 2001 og produsert av Walt Disney Pictures. Filmen er fortsettelsen på Disneys klassiker "Lady og Landstrykeren" fra 1955. Med samme varme, herlige strek, massevis av latter og kjære gjensyn. Filmen ble sluppet direkte på DVD i 27. februar 2001. Regissøren Darrell Rooney har tidligere regissert Løvenes konge 2 – Simbas stolthet.


Rosshavet.
Rosshavet er ei stor bukt fra Sørishavet inn i det antarktiske kontinentet, mellom Victoria Land og Marie Byrd Land (150°V – 170°Ø). Bukta har fått navn etter James Clark Ross, som oppdaga området i 1841. Den innerste delen av bukta, ut til 73°S, er dekket med en isbrem (Rossbarrieren).
Roald Amundsen begynte sin sørpolferd i Hvalbukta ved Rossbarrieren i 1911.


Levon Helm.
Levon Helm, eg. Mark Lavon Helm (født 26. mai 1940 i Marvell, Arkansas, død 19. april 2012 i New York City) var en amerikansk rockemusiker som er mest kjent som trommerslager, vokalist og mandolinist i rockegruppen The Band. Helm er kjent for sin inderlige, country-aktige stemme og den kraftfulle måten han spille trommer på. Disse to elementene preget The Bands innspillinger og dette kommer særlig fram på hans bidrag på sanger som «The Weight», «Up on Cripple Creek», «King Harvest», «Ophelia» og ikke minst på «The Night They Drove Old Dixie Down».
Mens resten av The Band var canadiere, tilførte Helm, med sin sørstatsbakgrunn gruppen både tolkninger og en forståelse for hvordan budskap kan uttrykkes for et amerikansk sørstatspublikum, noe som særlig kommer fram på sangen «The Night They Drove Old Dixie Down».
Helm hadde roller i filmene "Coal Miner's Daughter", "The Right Stuff" og "The Three Burials of Melquiades Estrada".
Helm spilte også i bluesgruppen The Levon Helm Band, med blant andre datteren Amy.
Han gav ut selvbiografien "This Wheel's on Fire – Levon Helm and the Story of The Band", hvor han var svært kritisk til bandmedlemmet Robbie Robertsons rolle under splittelsen av The Band.
Helm døde 19. april av kreft på Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York City.
Bakgrunn.
Helm ble født i Marvell i Arkansas, og vokste opp på det lille stedet Turkey Scratch, utenfor Helena, administrasjonssenteret i Phillips County. Han var sønn av Nell og Diamond Helm, som var bomullsfarmere og svært musikkinteresserte som oppfordret sine barn å spille og synge. Den unge Lavon (som han var døpt) begynte å spille gitar da han var åtte og spilte også i tillegg trommer. I Arkansas i 1940- og 1950-årene var en rekke musikalske retninger populære, blant dem blues, country og rhythm and blues, som senere utviklet seg mot rock and roll. Helm ble influert av alle disse retningene, og lyttet til radiosendingene fra Grand Ole Opry fra Nashville. Han besøkte også konserter når det kom kjente musikere på turne.
Han ble også influert av bruken av munnspill, gitar og vokal av Sonny Boy Williamson II, som spilte blues og tidlig rhythm and blues på radiosendingen King Biscuit Time og som også opptrådte jevnlig i Marvell sammen med bluesgitaristen Robert Lockwood jr. Helm startet sitt første band, The Jungle Bush Beaters, mens han gikk på high school.
Helm fikk også anledning til å være til stede på konserter med artister som Elvis Presley, Conway Twitty, Bo Diddley, samt Ronnie Hawkins som også var fra Arkansas. Fra han var 17 år opptrådte han på klubber og barer rundt i Helena. Etter at han var ferdig med high school, ble han invitert til å være med i Ronnie Hawkins' band The Hawks, og reiste på turne rundt i Sørstatene, men også til Canada. De hadde noen plateutgivelser og noen av disse ble hits.


Bækkelagets Sportsklub.
Bækkelagets Sportsklub (stiftet høsten 1909) er et norsk idrettslag. Det finnes i dag seks forskjellige grupper innenfor Bækkelagets Sportsklub, disse er ski – som inkluderer hopp og skiskyting, orientering, håndball, fotball, innebandy og friidrett. Bækkelagets Sportsklub er også kjent for å arrangere verdens største fotballturnering, Norway Cup.
Fire nordmenn ble plukket ut til å løpe under Fakkelstafetten til sommer-OL 2008: "Unni Helland" (BUL), "Ida Granberg" (Kvik Halden FK), "Frank Lidahl" ("Kolstad Fotball") og Frode Kyvåg (Bækkelagets Sportsklub). De fire norske løp med fakkelen i Shenzhen i Kina 8. mai 2008.
Kvinner.
Elitelaget i håndball for kvinner er Bækkelagets Sportsklub mest anerkjente lag. Den nåværende treneren heter Tommy Skjelstad og elitelaget er mest husket etter tiden da Anja Andersen spilte der.
Daværende trener var Frode Kyvåg og han hadde ansvaret for et stjernegalleri. BSK vant cupvinnercupen to år på rad, både i 97/98-sesongen og 98/99-sesongen.
Anja Andersen, Danmark, Reyes Baello Vidal, Spania, Heidi Berg, Norge, Vibeke Cook-Jensen, Norge, Hanne-Cathrine Eliesen, Norge, Gro Engstrøm, Norge, Eli Fallingen, Norge, Hilde Gaupset, Norge, Nina Gullingsrud, Norge, Ellen Beate Guttormsen, Norge, Sahra Hausmann, Norge, Siv Heim Sæbøe, Norge, Kari Anne Hole, Norge, Monica Kyvåg, Norge, Tone Langbakken, Norge, Cecilie Leganger, Norge, Pia Løkenflaen, Norge, Mette Malm, Norge, Line Olsen, Norge, Mette Ruud-Johansen, Norge, Sorina Teodorovic, Østerrike, Tonje Wikstrøm, Norge
Anja Andersen, Danmark, Reyes Baello Vidal, Spania, Heidi Berg, Norge, Gro Engstrøm, Norge, Eli Fallingen, Norge, Hilde Gaupset, Norge, Nina Gullingsrud, Norge, Ellen Beate Guttormsen, Norge, Hanne Halèn, Norge, Sahra Hausmann, Norge, Siv Heim Sæbøe, Norge, Kari Anne Hole, Norge, Jeong-Ho Hong, Sør-Korea, Monica Kyvåg, Norge,
Lise Larssen, Norge, Cecilie Leganger, Norge, Gitte Madsen, Danmark, Line Olsen, Norge, Mette Ruud-Johansen, Norge, Stine Steen, Norge, Sorina Teodorovic, Østerrike
Menn.
På herresiden har klubben slått seg sammen med Nordstrand Idrettsforening og dannet NIF.
Orientering.
Orientering er en av sportene BSK har gjort det best i gjennom tidene. De har flere løpere som er blant de beste i Norge og i verden.
Tidligere toppløpere i BSK.
Denne listen er ikke komplett så legg til du har yttligere kunnskap.


Fylkesvei 314 (Hordaland).
Fylkesvei 314 (Fv314) går mellom Bulken i Voss og Dale i Vaksdal kommune i Hordaland. Veiens lengde er 45,0 km.
Eksterne lenker.
314


Ronnie Van Zant.
Ronald Wayne «Ronnie» Van Zant (født 15. januar 1948 i Jacksonville, Florida, død i flyulykke 20. oktober 1977) var vokalist, lyriker og grunnlegger av Southern rock bandet Lynyrd Skynyrd. Han var den eldste broren til Donnie Van Zant i gruppen 38 Special og dagens vokalist i Lynyrd Skynyrd Johnny Van Zant.
Van Zant vokste opp i Jacksonville og dannet bandet sommeren 1964 med skolekameratene Allen Collins (gitar), Gary Rossington (gitar), Larry Junstrom (bass), og Bob Burns (trommer). Navnet Lynyrd Skynyrd er inspirert av gymlæreren guttene hadde på skolen, Leonard Skinner, som mislikte ungdommer med langt hår.
Bandet ble kjent i USA i 1973 da de ga ut sitt debutalbum, "Pronounced Leh-Nerd Skin-Nerd", som inneholder den kjente sangen, «Free Bird» som han tilegnet den avdøde vennen Duane Allman fra The Allman Brothers Band.
Lynyrd Skynyrds største hit, selv om «Free Bird» var nær ved å selge like mye, er «Sweet Home Alabama» som var et svar til Neil Youngs «Alabama» og «Southern Man». Antakelsen om at Van Zant og Young var rivaler og motstandere er feil — de hadde den største respekt for hverandre, er ofte avbildet og opptrådte med t-skjorter av hverandre og opptrådte på hverandres konserter, ofte uanmeldt for publikum.
Den 20. oktober 1977 falt flyet som fraktet bandmedlemmene mellom konserter i Greenville, South Carolina til Baton Rouge, Louisiana ned utenfor Gillsburg, Mississippi. Flyulykken drepte Van Zant og bandmedlemmene Steve Gaines og Cassie Gaines, samt road manager Dean Kilpatrick, piloten Walter McCreary og co-piloten William Gray. De andre bandmedlemmene overlevde, men alle var alvorlig skadet.
Van Zants yngre bror Johnny overtok som vokalist da bandet ble samlet igjen i 1987.
Van Zant ble gravlagt i "Orange Park", Florida i 1977, men ble flyttet til et ukjent sted etter at hans og bandmedlemmet Steve Gaines gravsted ble utsatt for hærverk 29. juni 2000. Deres mausoleum er fortsatt åpne for publikum.
En park er oppkalt etter ham – "The Ronnie Van Zant Memorial Park" syd for Jacksonville, åpnet i 1996. Parken ble bygget med støtte fra Lynyrd Skynyrd-fans og Freebird Foundation. Parken er på 360 mål og inneholder blant annet tennis, basket og fotballbaner.
Van Zant var gift to ganger og etterlot seg to døtre.


Fylkesvei 315 (Hordaland).
Fylkesvei 315 i Hordaland (Fv315) går mellom Uttrågata og Voss Jordbruksskole i Voss kommune. Veiens lengde er 3,4 km.
Trasé: Vangsgata – Skulegata – Ringheimsvegen
Eksterne lenker.
315


Italienisering.
Italienisering var politikken som italienske myndigheter førte i områder med ikke-italienskspråklig befolkning. Denne politikken begynte i 1922 under fascistene, men fortsatte lenge etter fascistregimets fall. Italieniseringen var hovedsakelig rettet mot befolkningene i de italienske områdene som før første verdenskrig hadde hørt til Østerrike-Ungarn, dvs. Syd-Tirol og Küstenland. Andre minoriteter var imidlertid berørt av lignende overgrep.
Bakgrunn og mål.
Italieniseringen kan ses på som en konsekvens av den italienske irredentismen, dvs. av bevegelsen som ville samle alle italienskspråklige områder i én stat. Den våknende nasjonalismen i 1800-tallets Europa gjorde seg på denne måten også gjeldende i Italia. Enkelte irredentister – og senere fascister – definerte imidlertid «italiensk» veldig vidt, og gjorde derfor også krav på områder som var retoromansktalende eller som på et tidspunkt i historien hadde vært latinsktalende. Da italieniseringen begynte, var disse områdene derimot i beste fall tospråklige, men var i flere tilfeller ikke bebodd av en eneste italiensktalende innbygger.
Målet med italieniseringen var å skape en ensformet italienskspråklig og -kulturell befolkning i Italia. Andre språkgrupper skulle presses til emigrasjon, slik at områdene som ble bebodd av dem, kunne tas i bruk av italienere. Minoriteter som ikke ville eller kunne emigrere, skulle italieniseres gjennom pågående assimilering.
Berørte språkgrupper.
Det største området som ble berørt av italieniseringen, var Syd-Tirol, der bare 3 % av befolkningen var italienskspråklig i 1919. Resten snakket tysk eller ladinsk. De slovensk-, kroatisk- og tysktalende innbyggerne i de nyervervete italienske områdene i øst (Kanaldalen, Görz, Trieste og Istria) ble utsatt for like grove overgrep. Det samme gjaldt også for språklige minoriteter som befant seg på områder som Italia hadde ervervet tidligere, her fremfor alt det frankoprovençalske språket i Aostadalen, men også friulisk og sardisk, som italienske myndigheter like godt definerte som dialekter av italiensk.
Metoder.
Det siste skulle både motivere flere ikke-italiensktalende til å forlate Italia og samtidig sørge for at de som likevel valgte å bli, ble «gode italienere».
Diskrimineringen skjedde ved at minoritetsspråkene ble forbudt bl.a.
Bruk av tolk var ikke tillatt.
For å få tiltakene til å virke, ble supplerende lover vedtatt, som forbud av privatskoler, hjemmebarnehager og dagmammaer. De fleste ikke-italiensktalende dommere, politimenn, lærere og andre embetsmenn ble sagt opp (eller sendt til Syd-Italia) og erstattet med italiensktalende sådanne.
Personnavn (for- og etternavn) og geografiske navn ble oversatt til italiensk. Noen få byer hadde etablerte italienske navn fra før (f.eks. "Bressanone" for Brixen), men de fleste navnene ble funnet opp på 1910-tallet av en komité under ledelse av den fascistiske lingvisten Ettore Tolomei. Metoden hans var hovedsakelig å oversette navnene ledd for ledd (f.eks. Mittewald → "Mezzaselva" = «mellom» + «skog») og å forvanske uoversettelige orddeler (f.eks. Schlanders → "Silandro").
Alle ikke-italiensktalende foreninger (inkludert interesse- og fagforeninger) ble oppløst og deres eiendommer og formuer konfiskert. Lokaldemokratiet ble avskaffet, og de valgte borgermesterne ble erstattet med statlig utnevnte embetsmenn sydfra. Som siste kuriositet kan man nevne at de lokale byggetradisjonene ble forbudt. Alle nye bygninger som ble reist, måtte følge italiensk byggeskikk.
I tillegg til disse diskrimineringstiltakene ble italienere ved hjelp av økonomiske insentiver oppmuntret til å flytte til de berørte områdene. Målet var å gjøre de ikke-italiensktalende til minoriteter i sine egne hjemtrakter.
Italieniseringspolitikken fortsatte for fullt også etter andre verdenskrig og fascismens offisielle fall. Delvis ble lover som hadde blitt vedtatt under fascistene, hentet frem ens ærend for å tvinge gjennom yrkesforbud mot og ekspropriasjoner av ikke-italiensktalende, og for å kunne forby «utenlandske» fornavn. Først sent på 1960-tallet begynte italieniseringen å ebbe av.
Konsekvenser.
Emigrasjonen innebærer en uviss skjebne for dere, og for vårt folk betyr den undergangen...»
a> illustrerer at italieniseringen i dag er et tilbakelagt stadium. Undervisning på morsmålet er normaliteten, også at det lokale flertallsspråket (her tysk) blir nevnt først eller øverst.
Det området som klarte å stå imot italieniseringen best, var også det største, nemlig Syd-Tirol.
Gjennom sivil ulydighet og internasjonalt press klarte sydtirolerne etter over 50 års undertrykkelse å få innrømmet språklig og kulturell autonomi. Dette skiftet i italiensk politikk, som dermed ble innledet, profitterte også de andre italieniserte områdene på. Siden 1990-tallet er også disse minoritetene anerkjent som sådanne. For noen av de minste områdene kan imidlertid slutten av italieniseringspolitikken ha kommet for sent.
Nedenfor gjengis konsekvensene i større detalj for de berørte områdene.
Syd-Tirol.
I Syd-Tirol hadde ikke tvangsassimileringen det ønskete resultatet. Derfor satset italienske myndigheter sterkt på de to andre tiltakene, som kan sies å ha vært vellykket: Mens det fantes 3 % italiensk-, 89 % tysk- og 4 % ladinskspråklige i 1910, hadde den statlige støttede innvandringen tidoblet andelen av italiensktalende til 34 % i 1961. De andre to språkgruppene var på dette tidspunktet nede i hhv. 62 % (tysk) og 3 % (ladinsk). Samtidig hadde hele 52 % av denne italienske minoriteten jobb i den sydtirolske administrasjonen (inkl. skole- og rettsvesen) – mot bare 7 % av den tysktalende befolkning.
En annen faktor var utvandringen av tysktalende. Italia fikk i dette kravet uventet hjelp fra det nasjonalsosialistiske Tyskland, som ikke gjorde krav på Syd-Tirol (som enkelte nok hadde håpet), men tvert imot støttet det italienske regimet i dets forsøk på å få tysktalende sydtirolere til å emigrere. Delvis ble det brukt (sannsynligvis tomme) trusler om at de som valgte å ikke flytte ut av landet, ville tvangsflyttes til Syd-Italia i stedet. Totalt valgte derfor 75 000 personer (30 % av den tysktalende befolkningen) å forlate landet, før flytteordningen ble innstilt pga. den andre verdenskrigen. Både innflyttingen av italiensktalende og utflytting av tysktalende var hovedsakelig begrenset til de større byene. På landsbygda kom den italiensktalende delen av befolkningen derfor aldri opp i mer enn noen få prosent. (Som det ble sagt den gang: «Hver landsby har to italienske innbyggere: læreren og politimannen.»)
Den ladinske språkgruppen ble truffet spesielt hardt. For det første hadde ladinsken også hatt vanskelige kår under Østerrike-Ungarns sentralistiske styre på 1800-tallet. For det andre definerte fascistene ladinsk på den ene siden som en italiensk dialekt, men krevde på den andre siden ladinernes emigrasjon, som om de hadde vært tysktalende. Til slutt ble de ladinske områdene utsatt for «splitt og hersk»-teknikken ved at de fem dalene ble delt opp mellom tre ulike provinser (Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno).
Etter andre verdenskrig bekreftet seiersmaktene grenseforløpet fra 1919, men presset Italia til å innrømme selvbestemmelsesrettigheter til de språklige minoritetene. Den italienske statsministeren Alcide de Gasperi og den østerrikske utenriksministeren Karl Gruber undertegnet derfor i 1946 en avtale som skulle garantere økt selvstyre for Syd-Tirol, og som ble bekreftet av FN. Italia uthulte imidlertid avtalens innhold ved å slå sammen Syd-Tirol med den nesten rent italiensktalende provinsen Trentino til regionen Trentino-Alto Adige, før de innrømmet "Trentino-Alto Adige" en viss autonomi. Siden Trentino hadde flere innbyggere enn Syd-Tirol, ble altså den lokale autonomien ivaretatt av det italienskspråklige flertallet. Italia mente likevel å ha oppfylt kravene og nektet flere forhandlinger. I mellomtiden fortsatte den statlig støttete innflyttingen av italienere til Syd-Tirol. Det erklærte målet var å ikke innrømme Syd-Tirol autonomi før befolkningen var dominert av italiensktalende der også.
Etter at Østerrike på nytt hadde tatt opp Syd-Tirols situasjon i FN, ble Italia i 1972 med på en omfattende «autonomipakke» for Syd-Tirol, som det tok 20 år å omsette. I 1992 ble striden om Syd-Tirol bilagt. Siden slutten av 1960-tallet har andelen italiensktalende igjen vært synkende. Ved folketellingen i 2001 var forholdet mellom språkgruppene italiensk/tysk/ladinsk dermed 26/69/4. I dag har holdningen i Italia snudd, og landet er med rette stolt av sitt minoritetsvern, som også trekkes frem som godt eksempel i internasjonale sammenhenger.
Gorizia, Trieste og Istria.
Disse områdene hadde inntil 1918 hørt til det østerriksk-ungarske kronlandet Küstenland, og var overveiende slovensk- og kroatiskspråklige. Også her førte italieniseringen til en sterk, statlig støttet innvandring av italienere samt italiensktalende personer fra Dalmatia, og til en emigrasjonen av mange slavisktalende til Jugoslavia. Situasjonen var likevel annerledes i disse områdene, siden mesteparten tilfalt Jugoslavia etter andre verdenskrig. Bare dagens provinser Trieste og Gorizia forble italienske, men har bevart en betydelig minoritet av slovensktalende. I 1999 ble slovensk anerkjent som italiensk minoritetsspråk og som offisielt språk i regionen Friuli-Venezia Giulia ved siden av italiensk og friulisk.
Kanaldalen.
Kanaldalen, som hadde hørt til Kärnten inntil 1919, hadde en blandet slovensk- og tysktalende befolkning. Det fantes praktisk talt ingen italienskspråklige innbyggere til den tid. Italieniseringen resulterte her i at begge disse språkgruppene ble til minoriteter i sin egen hjemdal. Italiensk tales per i dag av over halvparten av innbyggerne.
Aostadalen.
Aostadalens frankoprovençalsk- og walserspråklige befolkning opplevde en like systematisk tvangsassimilering. Området stilte svakere enn f.eks. Syd-Tirol siden befolkningen var mye mindre, og kanskje også fordi det hadde blitt italiensk allerede i 1860, slik at situasjonen fikk liten oppmerksomhet i Frankrike. Italieniseringen reduserte derfor andelen frankoprovençalskbrukere fra 92 % rundt århundretskiftet til om lag 20 % i dag. Dette skyldtes også her både emigrasjon til Frankrike, massiv diskrimering av frankoprovençalskspråklige som valgte å bli hjemme, oversettelse av geografiske og personnavn til italiensk, og immigrasjon av italienere fra Veneto og Calabria.
En ytterligere faktor i nedgangen av det frankoprovençalske språket kan ha vært at regionen valgte fransk som sitt andre "offisielle språk" etter andre verdenskrig. Dette til tross for at bare rundt to prosent av befolkningen brukte fransk som "morsmål". Bakgrunnen for å velge fransk var sannsynligvis ikke bare at "skriftspråket" for den frankoprovençalsktalende befolkningen er fransk, men også at regionen håpet på mer støtte fra Frankrike. Resultatet er likevel at regionens opprinnelige hovedspråk (og nåværende største minoritetsspråk) fremdeles ikke har noen offisiell status i regionen.
Tyske språkøyer.
Spredd gjennom ulike fjellområder i Trentino, Veneto og Friuli fantes det et fåtall relativt lukkede og isolerte kommuner som utelukkende brukte den zimbriske varianten av bairisk som talespråk. Siden de ikke hadde mye kontakt verken med hverandre eller med den tysktalende befolkningen i Syd-Tirol, var disse spesielt sårbare for italieniseringen. Resultatet for denne gruppen var at zimbrisken døde ut som talespråk i 24 av 33 landsbyer. I noen av de ni resterende landsbyene beherskes zimbrisk nå bare av et mindretall av innbyggerne.
I Piemont led walserdialekten av det alemanniske språk en nesten identisk skjebne: Også dette talespråket var i bruk i enkelte isolerte fjellandsbyer og er i dag praktisk talt utdødd som talespråk i Italia.


Aki Karvonen.
Aki Karvonen (født 31. august 1957 i Valtimo i Finland) er en tidligere finsk langrennsløper.
I løpet av sin internasjonale karriere vant han seks medaljer i VM og OL. I 1985 innrømmet Karvonen å ha benyttet seg av bloddopping.


Irredentisme.
Irredentisme var en politisk bevegelse som ville samle alle områder med italiensktalende befolkning i en stor italiensk stat.
Begrepet kommer av det italienske ordet "irredento" («fremmedstyrt» eller «ikke frigjort»), som betegnet situasjonen til den italiensktalende befolkningen i andre land.
Begrepet har i etterkant også blitt brukt om liknende bevegelser i andre land.
Den italienske irredentismen begynte på 1870-tallet.
På dette tidspunktet var den først og fremst rettet mot Østerrike-Ungarn, som omfattet flere italienskspråklige områder (i Tirol og Küstenland).
Men det ble også gjort krav på deler av Sveits (Ticino og Graubünden).
Muligheten Italia hadde håpet på, bød seg i første verdenskrig.
Italia sluttet en hemmelig avtale med Storbritannia og Frankrike om å få oppfylt sine territorielle krav som motytelse for en deltakelse i krigen.
Dermed sa Italia i 1915 opp forsvarsavtalen som den hadde inngått med Tyskland og Østerrike-Ungarn (trippelalliansen), og erklærte samtidig Østerrike-Ungarn krig.
Selv om Østerrike-Ungarn i alpekrigen under første verdenskrig klarte å forsvare sin sydlige grense, holdt seiersmaktene ord, og Italia ble i St.-Germain-traktaten belønnet med store deler av Tirol samt Görz, Trieste og Istria.
Siden Italia hadde forespeilet Storbritannia og Frankrike at den italienske språkgrensen fulgte Alpenes hovedvannskille, fikk Italia imidlertid store områder som aldri hadde vært italiensktalende, spesielt det tysk- og ladinskspråklige Syd-Tirol.
Det hører med til irredentismens historie at disse områdene ble utsatt for nådeløs italienisering fra italienske myndigheter, både under fascistene og etter andre verdenskrig helt frem til 1970-tallet.
Sveits ble forskånet for irredentismen, men følte seg lenge truet i sin statlige integritet.
Faktisk var irredentismen den direkte foranledningen for at Sveits anerkjente retoromansk som sitt fjerde offisielle språk.
Italia hadde nemlig definert retoromansk som en italiensk dialekt og dermed forsøkt å rettferdiggjøre et territorielt krav på kantonen Graubünden.


Fylkesvei 309 (Hordaland).
Fylkesvei 309 i Hordaland (Fv309) går mellom Skulestadmo og Tvinde i Voss kommune. Veiens lengde er 10,7 km.
Eksterne lenker.
309


Eppan.
Eppan an der Weinstraße (tysk) eller Appiano sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune og et tettsted i det sydtirolske vindistriktet i Nord-Italia.
Av kommunens 13 3000 innbyggere (2004) er 87 % tysk- og 12 % italiensktalende. Selv om kommunens italiensktalende befolkning ikke flyttet hit før italieniseringspolitikken på 1920-tallet oppmuntret til dette, har byens italienske navn, "Appiano", eksistert før fascistene fant opp de fleste andre italienske stedsnavn i Syd-Tirol. I Appianos tilfelle hadde betegnelsen sitt opphav i det latinske navnet ("Appius") på et romersk gods som hadde ligget på kommunens område.
Eppan, nærmere bestemt borgen "Hocheppan", var sete for grevene av Eppan.
Dette grevehuset måtte imidlertid overlate sine besittelser til grevene av Tirol på 1200-tallet.


Schlanders.
Schlanders (italiensk "Silandro") er hovedtettstedet i Vinschgau i Syd-Tirol.
Av kommunens 5900 innbyggere (2004) er 94 % tysktalende.
Navnet "Silandro" ble, som de fleste andre italienske stedsnavn i Syd-Tirol, funnet opp av fascistene under italieniseringen på 1920-tallet.


Tide Buss Haugesund.
Tide Buss Haugesund AS er et tidligere norsk busselskap. Selskapet ble opprettet som Haugaland Buss i januar 2006 da HSD Buss og Gaia Trafikk sammen vant anbud om busskjøringen på Haugalandet. 3. november 2006 ble HSD og Gaia fusjonert til Tide, og da fikk også Haugaland Buss sine busser Tide-logoen. Navnendringen skjedde først våren 2007. Før anbudet var busskjøringen på Haugalandet fordelt mellom Nettbuss Vest på Karmøy, HSD Buss i Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Ølen og Suldal Billag i Sauda og ved Sand- og Saudafjorden. Man må ikke forveksle Haugaland Buss med det tidligere Haugaland Billag, som hadde busskjøringen i Haugesund, Tysvær og deler av Vindafjord før de ble kjøpt opp av HSD Buss.
I 2011 ble Tide Buss Haugesund innfusjonert i Tide Buss og opphørte som eget selskap.


Mittewald (Syd-Tirol).
Mittewald (tysk) eller Mezza Selva (italiensk) er en landsby nederst i Wipptal i Syd-Tirol.
Navnet "Mezza Selva" ble, som de fleste andre italienske stedsnavn i Syd-Tirol, funnet opp av fascistene på 1920-tallet ved å oversette ledd for ledd til italiensk ("Mitte" = "mezza" = «midt/mellom», "Wald" = "selva" = «skog»).


Tide Buss.
Tide Buss AS er Tides datterselskap for lokalbuss. Selskapet ble opprettet som HSD Busstrafikk på slutten av 1970-tallet da H.S.D. Bilane ble delt opp i HSD Busstrafikk og HSD Godstrafikk. De to nye selskapene endret senere navn til HSD Buss og HSD Transport. I oktober 2006 fusjonerte HSD og Gaia Trafikk og dannet det nye selskapet Tide. Dette førte til at HSD Buss i november samme år endret navn til Tide Buss. I desember 2006 overtok Tide Buss Gaia Trafikks datterselskap Gaia Buss.


Erik Östlund.
Erik Agne Östlund (født 23. september 1962) er en tidligere svensk langrennsløper.
Han vant to medaljer i VM, en gull og en bronse, begge i stafett, i løpet av sin internasjonale karriere. Han ble ofte brukt som startmann på Sveriges stafettlandslag, blant annet da de vant VM-gullet i 1987.


Chur.
Chur (uttales «ko:r»; retoromansk "Cuira" og "Cuera", italiensk "Coira") er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Byen ligger på 593 moh. i Alpenrhein-dalen og har en strategisk posisjon med hensyn til flere fjelloverganger (bl.a. Oberalp-, Bernardino-, Splügen-, Julier- og Albulapasset).
Churs 32 400 innbyggere (2005) er hovedsakelig tyskspråklige (81 %). Mange snakker i tillegg retoromansk og italiensk snakkes av ca. 5 %.
Chur er Sveits' eldste by og det aller første bispesetet på Alpenes nordside.
Chur (den gang kalt "Curia") ble 15 f.Kr. hovedstaden av den av romerske provinsen "Raetia prima".
Bispesetet ble for første gang nevnt i 451 e.Kr., men er sannsynligvis eldre.
Chur bispedømme eide store områder ikke bare i byens næromgivelser, men også i Engadin og Tirol (Vinschgau).


Israels ti forsvunne stammer.
Jødiske religiøse objekter, starinlys, etrogboks, shofar, Torapeker, Tanach, natla.
Israels ti forsvunne stammer, eller Israels ti tapte stammer henviser til teorier om at de gamle jødiske stammer, etter at oldtidens Israel ble fullstendig ødelagt, ble sendt i eksil som slaver i det gamle Assyria og at mange jødiske grupper har sagntradisjoner om disse stammenes fortsatte, skjulte eksistens, eller om deres fremtidige tilbakevenden til Israel.
Dette er et tema som dels er basert på autentiske historiske kjensgjerninger, dels på en nedskrevet religiøs tradisjon, dels på legender, sagn og tradisjoner forøvrig, og dels på vidtgående spekulasjoner. Det finnes en omfattende litteratur om De tapte stammene og ingen av kildene kan legges til grunn for pålitelige svar. Vår tids bruk av genealogiske DNA-tester har imidlertid forenklet arbeidet med å bekrefte hvorvidt bestemte folkegrupper tilhører De tapte stammer.
Historisk bakgrunn: De tolv stammene.
Ifølge "Det gamle testamente" hadde Jakob, som senere fikk navnet Israel, en datter og tolv sønner med fire forskjellige kvinner: "Leah, Rakel, Bilha" (Rakels tjenerinne) og "Silpa" (Leas tjenerinne). De tolv sønnene ble opphavet til Israels tolv stammer. Navnene på disse stammene ble nedskrevet på messedrakten til ypperstepresten Kohen Gadol.
Da landet Israel ble delt mellom stammene i Josvas dager, fikk ikke som presteklanen "levittene" noe land. Når stammene ble listet opp i henhold til de områdene de fikk, på samme måte som etter leirområdene i løpet av de førti år i ørkenen, ble Josefs stamme erstattet av stammene til Efraim og Manasse (Josefs to sønner med sin egyptiske hustru Asenath), som Josef forfremmet til fullstendige stammer.
Stammene til Juda og Benjamin slo seg sammen og dannet Kongedømmet Judea. Etter tradisjonen regnes de som stamfedre til de fleste av dagens jøder. Levittene ble tildelt arvelige religiøse plikter og ble ikke tildelt stammeterritorium. (Genealogiske undersøkelser viser forbindelse mellom Aron, en levitt som ble grunnleggeren av en prestekaste (hebraisk: kohen, flert. kohanim) med nålevende menn som tror de er hans etterkommere; "se Y-kromosomale Aaron").
De øvrige stammene (Ruben, Simeon, Levi, Issakar, Sebulon, Dan, Naftali, Gad, Asjer, Efraim, Manasse) betraktes som tapte.
I jødedommen arves medlemskap i stammene fra far til sønn ("patrilineært"), på samme måte som prestegjerningen (Kohen eller Levitt-status og kongelig arverett (den Davidske linje). den jødiske tilknytning arves forøvrig gjennom morslinjen ("matrilineært").
Stammene spres.
Etter borgerkrigen i regjeringstiden til Salomos sønn Reoboam, gikk ti stammer ut av det forente kongedømmet for å danne et rike i det nordlige Israel.
De ni landeiende stammene var Zebulun, Issakar, Asher, Napfali, Dan, Manasse, Efraim, Reuben og Gad, og noen av Levi-stammen som ikke hadde land. Bibelen inneholder på dette punkt ingen henvisninger til Simeon-stammen, og noen mener at stammen allerede var blitt borte som følge av Jakobs forbannelse (I Jacob's velsignelser, Simeon sammenholdes med broren Levi, og de to ble forbannet av Josef (Genesis|49:5–7|HE) for massakreringen av innbyggerne i byen Shechem).
I kongedømmet Judea, det sørlige kongedømmet, hadde Jerusalem som hovedstad og ble regjert av kong Rehoboam. Judea var befolket av stammene Juda og Benjamin (og noen av Levi-stammen og rester av Simeon-stammen.
I 722 f. Kr. erobret Assyrerne under Shalmaneser V og deretter under Sargon den 2. Nord-riket i Israel, ødela hovedstaden Samaria og sendte israelittene i fangenskap i eksil i Khorason, nå en del av av det østlige Iran og vestlige Afghanistan. De ti tapte stammene er dem som ble deportert. I jødisk populærkultur forsvant de ti stammene ut av historien og etterlot bare stammene Benjamin, Juda og Levi som utviklet seg til dagens moderne jøder.
I 586 f. Kr. ble den jødiske nasjonen erobret av Babylon. Omkring 50 år senere, i 539 f.Kr. lot perserne, som kort tid før hadde erobret Babylon, jødene vende tilbake til Jerusalem og gjenreise templet der. I slutten av denne perioden ser det ut til at de ulike stammene hadde gitt avkall på sin gamle stammeidentitet til fordel for en felles identitet.
Et trosperspektiv.
Begrepet «de ti tapte stammer» ble først benyttet i religiøs sammenheng, basert på bibelske kilder, og ikke som en etnologisk ide. En del forskere har studert emnet og har fra tid til annen gjort krav på å ha vitenskapelig belegg for de ti tapte stammer. Men religiøse og bibelske kilder forblir hovedkildene i forestillingen om at de ti tapte stammene har en fortsatt, med skjult identitet ett eller annet sted.
De bibelske skrifter inneholder tallrike henvisninger om dette. I Esekiels bok blir profeten nedtegne (delvis sitat) «For Juda»... og andre (delvis sitat), «For Josef...» (den største av de tapte stammene). Profetiet blir så fortalt at disse to gruppene en dag skal bli gjenforent.
Der er også diskusjoner i "Talmud" hvorvidt de ti tapte stammene til slutt vil gjenforenes med Judas stamme, det vil si, med det jødiske folk.
Teorier fra mellom 1600- og 1900-tallet.
Siden slutten av det 1600-tallet Sabbatai Zevis tid har både jøder og kristne lagt frem teorier om de ti tapte stammene som "Die Roite Yiddelech", «de små, røde jøder», skilt fra resten av jødedommen med sagnelven Sambation «hvis skummende stryk reiser seg mot himmelen i en sky av ild og røyk som er umulig å trenge gjennom».
"«... jeg tror at de ti stammene ikke bare bor der... men også i andre land, spredt over alt; de vendte aldri tilbake til Det annet tempel og de har frem til i dag beholdt sin jødiske religion...»"
På 1600-tallet anklaget Manasseh ben Israel Oliver Cromwell for å tillate jødene å vende tilbake til England. Helt siden 1290 hadde det ved lov vært forbudt for jødene å bosette og oppholde seg i England. Grunnen til at Cromwell uttrykte interesse for at jødene skulle få vende tilbake til England, var at ulike kristne teorier dreide seg om at tiden for verdens ende var nær forestående. Mange av disse ideene var fiksert på året 1666 og Menneskehetens femte monarki som ventet på Jesus tilbakekomst som Messias og som ville opprette Det siste riket og skulle regjere den fysiske verden i tusen år.
Innblandet i alt dette var et bakteppe av alminnelig tro på at de tapte ti stammer ikke representerte etniske jøder som delvis hadde utgjort det gamle judeiske kongeriket, men stammer som hadde en egen hovedstad i Samaria. Det har vært forsøk på å avvise denne innfløkte historien ved å erklære at det ikke er annet en supersesjonisme (forestillingen om kristendommen som en fullbyrdelse og fortsettelse av "Det gamle testamente"). Ideene bak disse ulike, konkurrerende teoriene er imidlertid langt mer kompliserte, særlig når Sabbatai Zevi, som gjorde krav å være «messias», og hans tilhengere påsto at de representerte grupper som kom i tillegg til dem som var anerkjent som jøder. Men Zevi tapte troverdighet overfor alle unntatt Donmeh da han konverterte til islam og således ble en "apostat" (frafallen) til jødedommen i 1666.
I løpet av den siste halvdelen av 1700-tallet ble variasjoner av den samme teorien fremmet av politiske tilhengere av Det britiske imperiet som mente at Imperiet var en manifestasjon av oldtidens profetier nedtegnet i Første Mosebok som forutsa både kongeriket Israel og kongeriket Judea.
På 1800-tallet hadde deler av Pinsebevegelsen og andre forløpere til Jehovas vitner forfektet tilsvarende forestillinger.
Nathan Ausubels liste.
Nathan Ausubel skrev at «Det er et betydelig antall mennesker som idag klynger seg til den gamle tradisjonen om at de er etterkommere av de tapte jødiske stammer: Stammemedlemmer i Afghanistan, islamske berberne i Vest-Afrika, og seks millioner kristne igboer i Nigeria. Uten tvil praktiserer de alle gamle hebraiske skikker og trosforestillinger som gir en viss troverdighet til deres fantastisk lydende påstander.» "
I sitt verk fra 1953 "Pictorial History of the Jewish People", har Nathan Ausubel utarbeidet følgende liste over folk som på en eller annen måte er knyttet til denne legenden.
Bene Ephraim.
Bene Ephraim-folket, også kalt "Telugujøder", er et lite samfunn i det sørlige India som gjør krav på å nedstamme fra Efraims stamme
Bnei Menashe.
Bnei Menashe-folket fra det nordøstlige India gjør krav på å nedstamme fra den tapte Manasse-stammen.
Beta Israel.
Beta Israel, også kjent som "Falashas", er etiopiske jøder. En del medlemmer av Beta Israel og en del jødisk vitenskapsmenn tror at de nedstammer fra Dans stamme, i motsetning til den tradisjonelle oppfatningen.
Persiske jøder.
Persiske jøder (særlig Bukharan-jødene) gjør krav på nedstamme fra Efraims stamme. De persiske jøder (også kjent som iranske jøder), er medlemmer av jødiske samfunn som tidligere bodde i Iran og ellers spredt i i de områdene som tidligere var en del av Perserriket.
Igbo-jøder.
Igbo-jøder i Nigeria gjør krav på varierende avstamming fra Efraims stamme, Menassehs stamme, Levis stamme, Sebulons stamme og Gads stamme.
Lemba.
Lembafolket ("Vhalemba") fra Sør-Afrika gjør krav på nedstamme fra en tapt stamme som flyktet fra det som i dag er Jemen og dro sørover. DNA-testing har genetisk knyttet lembaene til moderne jøder. Lembaene representerer en særegen religiøs praksis som tilsvarer det som praktiseres i jødedommen. Ifølge tradisjonen er de et vandringfolk. Indisier peker mot Midtøsten eller Nord-Afrika. Ifølge lembaenes muntlige overleveringer var deres forfedre jøder som kom fra et sted kalt Sena for hundreder av år siden, og som slo seg ned Øst-Afrika.
Israels hus.
Israels hus er et jødisk samfunn i Ghana som hevder å være en av Israels tapte stammer.
Pashtun.
Pashtun-folket er etniske afghanere som tradisjonelt gjør krav på å nedstamme fra De tapte stammer. De holder fast ved sin sine førislamistisk, stedegne religiøse æreskodekser og kultur ("Pashtunwali"). De gjør tradisjonelt krav på å være etterkommere av en av De tapte stammer. Yousafzaiene er en stor gruppe av innen Pashtun; navnet deres betyr «Josefs sønner».
Britisk israelisme.
"Britisk israelisme" (også kalt "anglo-israelisme") er et sett av ikke nødvendigvis sammenfallende teorier som går ut på å hevde at en del briter og/eller kongelige blodslinjer fra gammel tid er etterkommere i rett linje fra De tapte stammer. Teorien hevdes av et økende antall kristne, vanligvis protestanter, men inkluderer nå også ortodokse jøder som Yair Davidys israelske organisasjon Brit Am med hovedsete i Jerusalem.
Britisk israelisme er typisk basert på ideen at store antall fra stammene ble deportert av Sargon, kongen av Assyria, da Samaria falt i 721 f. Kr.. Kritikere av teorien peker imidlertid på at datidens assyriske historieskrivere hevder at bare et lite antall av israelittene som ble deportert.
Kristen identitet er en betegnelse på en bred mangfoldighet av løst tilknyttede grupper og kirker med en rasepreget teologi. De fleste av dem fremmer en euro-sentrisk versjon av den kristne lære. Nøkkelfellesskapet i teologien er britisk iraelisme som lærer at hvite europeere bokstavelig talt er etterkommere av israelittene ved at Israels ti stammer ble tatt av de assyriske armeene og ført i fangenskap i Assyria. Videre fastholder læren at disse (hvite europeiske) israelittene fremdeles er Guds utvalgte folk.
Antisemittiske fortolkninger.
Der er forskjellige grupper som har tolket begrepet De tapte ti stammer på fundamentalt forskjellig måte, ofte med antisemittiske elementer.
Mange grupper som definerer seg som kristne følte behov for å identifisere seg med med De tapte ti stammer for å skille seg fra de kristne hovedstrømningene som de foraktet av ulike grunner, inkludert zionisme, humanitære idéer og tilknytning til jødedommen.
De fleste av disse tilhengerne skiller mellom begrepene «jøde» og «israelitt» og antyder at jødene tilranet seg sin identitet fra de «virkelig» utvalgte Guds folk. Versene i "Johannes' åpenbaring" 2:9 og 3:9 gir dem et grunnlag for deres tro som har røtter i Skriften. De fokuserer også på "Første Mosebok", kapittel 38, med historien om slekten til Juda, siden Juda tok en kanaanittisk kvinne til hustru.
Et annet vanlig krav er at det ikke er jødene som er Guds utvalgte folk, men isteden hebreere – to begreper som vanligvis er regnet som synonyme av de fleste, men har særegne konnotasjoner for ekstremister.
Denne tolkningen skapte et problem for disse gruppene. Ettersom de ikke lenger kunne godta at jøder var knyttet til den samme opprinnelse og den samme bibelske historien, hvor oppdelingen av det hebraiske kongedømme i to rivaliserende deler var nedtegnet. For å skape dette skillet ble det nødvendig for grupper som i hovedsak identifiserte seg med bevegelsen å finne opp en helt ny historisk fremstilling som fjernet jødene. Av de mer kjente tilhengerne av slike idéer er bombemannen fra Oklahoma, Timothy McVeigh.
Noen sorte grupper som hebraiske «Black Hebrew Israelites» gjør tilsvarende krav på å nedstamme fra de «virkelige» israelittene og hevder at dagens jødene er bedragere.
Kurderne.
Noen mener at kurderne representerer en tapt stamme. Senere vitenskapelig forskning innen genetisk genealogi ha avdekket at majoriteten av de mannlige kurderne har en genetisk arv som man tror bare finnes blant mannlige patrilineære etterkommere av det såkalte Cohan-genet.
En vitenskapelig rapport viser at majoriteten av Irak-kurderne (en representativt statistisk stikkprøve av de kurderne som til nå er blitt testet så langt) er bærere av denne særegne genetiske arven.
Merk også at der eksisterer en del kurdiske jøder.
Japanerne.
Noen forfattere har spekulert på om det japanske folk kan være direkte etterkommere av en del av De ti tapte stammer. En ganske søkt artikkel av en Arimasa Kubo som har fått vid utbredelse og publisert under tittelen "Mysteriet med de ti tapte stammer: Japan" har konkludert at mange tradisjonelle skikker og seremonier i Japan er svært like som de som fantes i det gamle Israel og at disse ritualene muligens skriver seg fra religionen og skikkene til jødene og Israels ti tapte stammer som kan ha kommet til det gamle Japan.
Joseph Eidelbergs bok "The Biblical Hebrew Origin of the japanese People" hevder noe av det samme. Eildeberg analyserte gamle tradisjoner, religiøse seremonier, historiske navn, haiku-dikt, kana-skrifter og japanske folkesanger og mente å oppdage tusener av ord med tilsvarende uttale, lyder og oversettelser mellom hebraisk og japansk.
Etterkommere i Medes-regionen.
Denne teorien har som utgangspunkt forestillingen om at Efraim- og Manasse-stammene er direkte etterkommere av sønnene Efraim og Manasse til Josef med Asenat, datter av faraos prest fra On. Stammen til Levi ble valgt ut til å tjene i tempelhelligdommen.
Den nåværende rådende oppfatning er at de landflyktige stammene, som ifølge "Kongebøkene", ble ført til Medes-regionen i det nåværende nord-vestlige Iran, høyst sannsynlig er blitt assimilert innbyggerne i området, og etterhvert tapte enhver følelse av særlig israelsk identitet. Der er også indikasjoner i "Bibelen" og "Talmud" på at store deler av folkene i de «tapte stammene» ganske enkelt slo seg sammen med resten av israelittene da de også ble forvist, for så senere å vende tilbake til Israels land. Fordi mange i tidens løp var tvunget til å skjule sin israelske identitet under forfølgelser, korstog og kontinuerlig landflyktighet, kan de ha blitt spredt over store deler av verden og assimilert i de store befolkningsgruppene.
Det blir nå utført genealogiske DNA-prøver på representanter for i det minste to grupper – lembaene i Afrika og Bnei Menashe i India i et forsøk på å verifisere kravene på å nedstamme fra de tapte stammer. Det foreligger så langt ingen konklusive resultater. Riktignok er det i lembaenes tilfelle en klar forbindelse til hebraiske etterkommere av Levi-stammen, i særlig grad til Kohen.
Saka-forbindelsen.
For enkelte som studerer «israels tapte stammer» har Behistun-inskripsjonen vist seg å være et uvurderlig, manglende mellomledd. George Rawlinson, sir Henry Rawlinsons yngre bror, knyttet Saka/Gimirri fra Behistun-inskripsjonen til de forviste israelittene: «Vi har rimelig grunn for å betrakte Gimirri, eller Cimirriene, som først fremtrer i assyrisk og medeisk fangenskap i det 600-tallet f.Kr. og sakkeerne fra Behistun-steinen nesten to århundrer senere, som identiske med Beth-Kumree fra Samaria eller De ti tapte Israels stammer fra Israels hus)»
Inskripsjonen knytter folket kjent i det gammelpersisk og elemittisk som sakaer eller skytere sammen med folket som er kjent i babylonsk som Gimirri eller cimmerier. Dette er viktig ettersom assyrerne i sine nedtegnelser omtalte Israels nordrike som «Khumris hus», oppkalt etter den israelske kong Omri på 700-tallet f.Kr. Fonetisk er «Khumri», «Omri» eller «Gimri» akkurat det samme.
«Det burde fremgå klart helt fra begynnelsen at begrepene kimerere og skytere kan erstattes: I akkadisk forekommer navnet "Iskuzai" ("Asguzai") bare unntaksvis. "Gimirrai" ("Gamir") var i akkadisk den normale benevnelsen for kimmerere like gjerne skytere».
På fotoet av Den sorte obelisk (se bilde) kan man sammenlikne kong Jehus spisse hårfrisyre, som er lik med den tilfangetagne kong Saka (helt til høyre på Behistun-inskripsjonen. Israels kong Jehu var kong Omris etterfølger i Israels nordrike.
Mormonerne.
I "Mormons bok" hevdes det at mange innfødte amerikanere, indianere, i USA er etterkommere av den hebraiske bibelens Josef. I følg "Mormons bok" grunnla sønner av profeten Lehi Nefitt- og Lamanitt-kulturene i den nye verden. Mange mormoner lærer også at mange nordeuropeere nedstammer fra Efraim og gjøres dermed til naturlige arvtakere til Guds pakt med israelittene. Utenforstående regner ikke disse forestillingene for å ha historisk troverdighet.
Radio Church of God.
I 1920-årene kunngjorde Herbert W. Armstrong, grunnleggeren av Radio Church of God, at De ti tapte stammer, etter fangenskapet i Assyria, hadde utvandret til nordlige og vestlige Europa og grunnlagt mange av de nasjonene som er der i dag. Denne forestillingen dannet også grunnlaget for hans forståelse av Bibelens profetier og deres fullbyrdelse i «de siste dager». Utenforstående regner ikke denne forestillingen for å ha historisk troverdighet.


Arild Monsen.
Arild Monsen (født 5. april 1962) er en norsk langrennstrener og tidligere langrennsløper. Han er fra Molde. Han er verdensmester i 4 x 10 km stafett fra 1985.
Karriere.
Arild Monsen gikk for det norske landslaget i perioden 1982–1990 og deltok i tre verdensmesterskap. Under VM 1985 i Seefeld ble han verdensmester i stafett (sammen med Pål Gunnar Mikkelsplass, Tor Håkon Holte og Ove Aunli). I det samme mesterskapet ble han nummer sju på 15 km individuelt. Han gikk Vasaloppet fire ganger med resultatene 4, 6, 11 og 70. Fra 1993 til 1997 var han tilknyttet smøreteamet til det norske landslaget. Han var internasjonal teknisk delegat i verdenscupen fra 1997 til 2006.
Siden 2006 har har vært trener. Han var leder for Team Trøndelag i to år, i ett år fra april 2008 var han trener for Canadas langrennslandslag. Fra 2009 har han en toårskontrakt som trener for Sveriges herrelandslag i sprint.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Lienz.
Lienz er den største byen og distriktshovedstad i Øst-Tirol.
Byen, som ligger ved møtepunktet av Drau-, Puster- og Iseldalen, har 12 000 innbyggere.
Lienz ble grunnlagt på 1200-tallet av grevene av Görz.
1500 tilfalt byen og omegn Tirol.


Görz.
Våpen for "grafschaft Görz und Gradisca"
Görz var et grevskap i de sydøstlige Alpene.
Dens områder, inkludert den mangeårige residensbyen Görz (i dag "Gorizia"), lå i dagens Nord-Italia og Slovenia. Den offisielle betegnelsen var "Grafschaft Görz" (1120–1253), "Grafschaft Görz-Tirol" (1253–1363), "Gefürstete Grafschaft Görz" (1365–1754) respektive "Gefürstete Grafschaft Görz und Gradisca" (1754–1919).
Grevehuset Görz er dokumentert siden 1100-tallet som grever i Lienz (dagens Øst-Tirol) og Lurngau (Kärnten). Etter at de hadde blitt innsatt som fogder av patriarken i Aquileia, og dermed forvaltet deler av Friuli og Istria, antok grevene navnet "von Görz" etter den nye residensbyen Görz. I 1253, da den siste greven av Tirol hadde dødd ut, arvet Görz' greve Meinhard III Tirol. Imidlertid ble grevskapet delt i 1271, og linjen som regjerte Tirol døde ut i 1363, hvorpå Tirol tilfalt Habsburgerne.
Meinhard VII, som regjerte Görz' stamland, ble 1365 opphevet til riksfyrstestanden av den tysk-romerske keiseren Karl IV. Hans siste mannlige etterkommer, Leonhard I, døde i 1500, og grevskapet tilfalt Habsburg ved keiser Maximilian I. Denne løste områdene rundt Lienz og Pustertal fra Görz og forente dem med Tirol. Resten av grevskapet forble derimot formelt et selvstendig land med egen landdag og sete i riksdagen. Da byen Gradisca d'Isonzo ble (gjen)forent med Görz i 1754, skiftet grevskapet navn til "Görz og Gradisca".
I 1809 gjorde Napoleon Görz til en del av de Illyriske provinser, men området kom tilbake til Habsburg i 1850. I det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet ble Görz slått sammen med fristaden Trieste og markgrevskapet Istria til kronlandet Küstenland. Etter den første verdenskrig tilfalt områdene gjennom St.-Germain-traktaten 1919 Italia. Italia måtte etter den andre verdenskrig i sin tur overlate mesteparten av området til Jugoslavia (nå Slovenia). Den italienske resten utgjør i dag provinsen Gorizia i den autonome regionen Friuli-Venezia Giulia.


Gorizia.
Gorizia (italiensk, slovensk: Gorica, friulisk: "Gurize", tysk: "Görz") er en by i det nordøstlige Italia. Byen er en grenseby mot Slovenia og på motsatt side av grensen ligger den slovenske byen Nova Gorica. Byen har en slovensktalende minoritet.
Byen har 35 980 innbyggere (2009) og er hovedstaden i den friulisk-juliskvenetiske provinsen Gorizia.
Geografi.
Byen legger ved foten av De julianske alpene, på grensen mot Slovenia. Byen er hoved staden i Provinsen Gorizia, og ligger ved bredden av Isonzo og der hvor Vipavadalen kommer ned til Isonzo.
Middelalderen.
Byen utviklet seg rundt et vakttårn eller en tidlig befestning ved Isonzo. Navnet Gorizia er nevnt første gang i et dokument fra 28. april 1001 hvor den tysk-romerske keiseren Otto III overdro befestningen og landsbyen "Goriza" til patriarkatet Aquileia. Dokumentet omtalen landsbyen som «landsbyen kjent som Goriza i språket til slaverne» («Villa quae Sclavorum lingua vocatur Goriza»).
Grev Meinhard fra den bayerske "Meinhardiner" adelslinjen, med eiendommer rundt Lienz i Tirol, er nevnt så tidlig som i 1107 som fogd for patriarkatet Aquileia og fikk i len store eiendommer, herunder byen Gorizia, og ble så tidlig som i 1127 kalt "Graf von Görz". Områdets grenser varierte gjennom de neste fire århundrene, som følge av kriger mellom Aquileia og andre land, men sentrale områder var hele tiden området rundt Drava nær Lienz og selve Gorizia. Mellom 1100-tallet og tidlig på 1500-tallet var byen det politiske og administrative senteret for det hovedsakelig selvstendige grevskapet Görz, som på høyden av sin makt besto av områder av dagens Goriška, det sørøstre Friuli, Kras-platået, det sentrale Istria og Øst-Tirol.
Under habsburgerne.
Grevskapet kom 1500 til Habsburg.
I det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet hørte Gorizia som hovedstaden i "fyrstegrevskapet Görz og Gradisca" til Küstenland.
Første verdenskrig.
Under kampene på Italiafronten var byen et av hovedmålene for de italienske offensivene langs Isonzo. Byen ble erobret i Sjette slaget ved Isonzo av den italienske tredje arme under ledelse av hertugen av Aosta som rykket inn i den sterkt ødelagte byen 8. august 1916. Østerrike-Ungarn og Tyskland gjenerobret byen under Caporetto-offensiven i oktober/november 1917, men ble igjen inntatt av italienske styrker under Slaget ved Vittorio Veneto året etter.
Som følge av Trianon-traktaten ble byen etter overført til Italia.
Kultur og religion.
Byen er sete for Gorizia erkebispedømme som er et av Italias 42 metropolitanbispedømmer. Sammen med suffraganbispedømmet Trieste utgjør det kirkeprovinsen Gorizia.
Gorizia erkebispedømme (tysk "Erzbistum Görz") ble opprettet i 1751, da patriarkatet Aquileia ble delt i de to erkebispedømmene Gorizia (for patriarkatets habsburgske, dvs. østerrikske del) og Udine (for den venetianske delen). Fra 1791 til 1986 var dets fulle navn Gorizia og Gradisca erkebispedømme.


Korintbukta.
Korintbukta er den smale havbukta som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet. Fra bunnen av bukta danner Korintkanalen en menneskeskapt forbindelse gjennom det smale Korinteidet til Saroniabukta og Egeerhavet.


Küstenland.
Küstenland («kystlandet») var en delstat ("Kronland") av Østerrike-Ungarn ved Adriaterhavets kyst.
Den bestod av tre områder, fyrstegrevskapet Görz og Gradisca, fristaden Triest og markgrevskapet Istria.
Som rikets tilgang til Middelhavet var Küstenland av stor strategisk betydning for Østerrike-Ungarn.
De tre områdene hadde egen administrasjon og en viss grad av selvstyre, men stod under en felles keiserlig stattholder med sete i Triest.
Küstenland dekket 7969 km² og hadde i 1910 895 000 innbyggere.
Slovensk- og italiensktalende utgjorde en tredjedel hver.
En femtedel snakket kroatisk, resten friulisk eller tysk.
Etter første verdenskrig kom Küstenland til Italia.
Etter andre verdenskrig måtte Italia i sin tur avstå hele Istria og deler av Görz til Jugoslavia.


Friuli.
Friuli (italiensk) eller Friûl (friulisk; slovensk "Furlanija", tysk "Friaul") er et landskap i Nord-Italia som utgjør mesteparten av den autonome regionen Friuli-Venezia Giulia.
I Friuli tales ved siden av italiensk også friulisk, som nesten bare forekommer her, slovensk og tysk.
Friuli var et langobardisk hertugdømme før det på 800-tallet ble til en grensemark i Frankerriket.
I middelalderen ble den regjert av patriarken av Aquileia, mens noen områder i øst falt til grevskapet Görz.
I 1420 ble Friuli erobret av republikken Venezia og gikk som denne opp i Italia i 1866.
I dag er landskapet Friuli fordelt over provinsene Udine og Pordenone samt deler av provinsen Gorizia.
Byen Udine var hovedstaden i det historiske landskapet Friuli.
Den 6. mai 1976 ble Friuli rammet av et jordskjelv med styrke 6,4 på Richterskalaen da 989 mennesker ble drept.


Saroniabukta.
Saroniabukta eller Éjinabukta (gresk: Σαρωνικός κόλπος, Saronikós Kólpos) er ei bukt i Egeerhavet, mellom østkysten av Peloponnes og Athen. Innerst i bukta danner Korintkanalen en forbindelse til Korintbukta og Jonerhavet.


Kanaldalen.
Kanaldalen (italiensk "Val Canale", tysk "Kanaltal", slovensk "Kanalska dolina", friulisk "Val Cjanâl") er en dal i det nordøstlige hjørnet av den italienske regionen Friuli-Venezia Giulia og grenser til Østerrike og Slovenia.
Kanaldalen er en viktig trafikkforbindelse mellom Italia (Venezia og Roma) og Sentral-Europa (Wien og Praha).
Den 23 km lange dalen skiller De juliske Alpene i sør fra De karniske Alpene og Karavankene i nord.
Fella renner vestover og drenerer via Tagliamento til Adriaterhavet.
Slizza renner østover og drenerer via Gail, Drau og Donau til Svartehavet.
Vannskillet går gjennom dalen ved tettstedet Camporosso.
Fra ca. 700-tallet og inntil 1919 hørte Kanaldalen til Kärnten.
Gjennom St.-Germain-traktaten ble Kärnten forpliktet til å avstå dalen til Italia.
På dette tidspunktet fantes det praktisk talt ingen italienskspråklige innbyggere i dalen.
Befolkningen var derimot dels slovensk- og dels tysktalende.
Gjennom italieniseringspolitikken på 1900-tallet utgjør italiensktalende innbyggere nå et absolutt flertall i Kanaldalen.
Byen Tarvisio er unik i at den er firespråklig med en betydelig friuliskspråklig minoritet.


Alemannisk.
Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde.
Talespråket i deler av Sveits, Tyskland (Baden-Württemberg og det vestlige Bayern), Østerrike (Vorarlberg), Frankrike (Alsace) og Liechtenstein regnes som alemannisk.
De alemanniske dialektene som tales i Sveits, sammenfattes ofte under betegnelsen sveitsertysk ("Schwyzerdütsch") (uttales «sjvitsa-du:tsj»). Denne betegnelsen uttrykker mer identiteten til brukerne enn noen lingvistisk enhet.
Forståeligheten av alemannisk for morsmålsbrukere av standardtysk er varierende og avtar mot sør.
"Hoch-" og "höchstalemannische" dialekter er vanligvis uforståelige for brukere av standardtysk, delvis sågar for brukere av andre "hoch-" eller "höchstalemannische" dialekter.
Motsatt forstår derimot alle brukere av alemannisk standardtysk og de aller fleste kan også bruke standardtysk aktivt.
En spesiell variant av "höchstalemannisch" er walserdialekten, som tales i isolerte språkøyer.
Den forekommer i enkelte fjellkommuner i Italia og de italienskspråklige delene av Sveits, i deler av Sveits som ellers er retoromansk- eller "hochalemannisch"-talende, og i bairisktalende områder av Tirol (Østerrike).
Språket alemán coloniero, som forekommer i Venezuela, regnes som en variant av nederalemannisk.
Navnet "alemannisk" er avledet av det germanske folket Alamannerne, som sørget for språkets utbredelse.


Don Quijote-prisen.
Don Quijote-prisen er en filmpris som deles ut under Tromsø Internasjonale Filmfestival.


Banjo-Kazooie (serie).
Banjo-Kazooie-serien er en serie plattform- og action/-eventyrspill utviklet av
Rare/Rareware og publisert av Nintendo.
Spillet ble utgitt i 1998 til Nintendo 64.
Banjo-Kazooie er det første spillet i serien. Spillet begynner i det oppdiktede fjellet 'Spiral Mountain' (Spiralfjellet),
hvor bjørnen Banjo bor med sin venn Kazooie (En rød måke), og sin søster Tooty.
Heksa Gruntilda kidnapper Banjos søster, Tooty, for å stjele skjønnheten hennes via en maskin.
Banjo & Kazooie setter ut på et stort eventyr for å redde Tooty fra heksa.
Banjo-Kazooie ble en kritisk og kommersiell suksess, og ble et av de aller best-selgende spill
Rare/rareware eies nå av Microsoft, og i i anledning utgivelsen av
"Banjo-Kazooie: Nuts & bolts", har de utgitt en ny, digital versjon av
spillet, med bedre grafikk og widescreen-format.
Det kan nå kjøpes på Xbox Live Arcade for 1200 Microsoft Points.
er det andre spillet i serien i samarbeid med THQ,
utgitt til Game Boy Advance i Oktober 2003.
Banjo-Tooie er det tredje spillet i serien, utgitt i 2000 (2001 i Europa) til Nintendo 64.
Selv om Banjo-Tooie ble utgitt før Banjo-Kazooie: Grunty's Revenge, regnes
det som det tredje spillet, siden handlingen i spillet finner sted etter
Banjo-Tooie finnes nå i digital versjon og kan nå kjøpes på Xbox Live Arcade.
er det fjerde spillet i serien, publisert for
Xbox 360 i November 2008 (Europa).
Banjo-Pilot er en Spin-Off i serien, et racingspill hvor Banjo og hans venner og fiender konkurrerer mor hverandre. Spillet er i likhet med Banjo-Kazooie: Grunty's Revenge laget i samarbeid med THQ ble utgitt til Game Boy Advance i 2005.


Walsertysk.
Walsertysk er et språk som hører til den "höchstalemannische" dialektgruppen av tysk.
Det tales av walserfolket i en del isolerte alpine språkøyer i Sveits, Italia, Frankrike, Liechtenstein og Østerrike.
Historie.
Walserfolket («Walliser-folket») består av grupper som forlot sine hjembygder i Wallis i Sveits i løpet av 1200- og 1300-tallet og slo seg ned i tidligere ubebodde fjellstrøk.
Grunnen til utvandringen var økende befolkningstrykk i Wallis.
Walserfolket ble imidlertid stort sett godt mottatt og fikk skattemessige og andre fordeler av de respektive herskerne som belønning for kolonialiseringen.
De underholdt handelskontakt med samfunnene i lavereliggende strøk, men bevarte ellers språk og kultur pga. den veldig isolerte beliggenheten til mange av deres landsbyer.
Språket deres er derfor en veldig «gammelmodig» form for de "höchstalemannische" dialektene i Wallis.
Også byggestilen med bl.a. tømmerhus er karakteristisk for walserlandsbyene.
Utbredelse.
I flere av disse har walserspråket dødd ut, f.eks. grunnet 1900-tallets italieniseringspolitikk i de italienske områdene.
I andre finnes walsertysken fremdeles som talespråk.
Også i de ellers tyskspråklige områdene er walserspråket tydelig forskjellig fra – og ikke gjensidig forståelig med – de "hochalemannische" eller bairiske dialektene som tales i de lavereliggende landsbyer.
Antallet morsmålsbrukere av walsertysk ble anslått til å være mer enn 20 000 i begynnelsen av 1900-tallet (10 000 i Sveits, 8000 i Østerrike, 3400 i Italia, 1300 i Liechtenstein).
I dag er tallet sannsynligvis betraktelig lavere.


Sanct Svithun-forliset.
«Sanct Svithun»-forliset inntraff 21. oktober 1962 på havstykket Folda utenfor Nord-Trøndelag. Hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun» fra Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) grunnstøtte og sank som følge av feilnavigering, og 41 personer omkom.
Forløpet.
Den 21. oktober 1962, om lag kl 13:00 (en time etter ruten) avgikk nordgående hurtigruteskip MS «Sanct Svithun» Trondheim. Skipet fulgte den vanlige leia ut til Buholmråsa fyr ved sørenden av havstykket Folla, neste anløpssted var Rørvik. Klokken var 19:55 ved passering Buholmsråsa fyr og det var vaktavløsning i styrhuset. Kaptein, 1. styrmann og los avløste overstyrmann, 2. styrmann og los. Omtrent på denne tiden skulle kursen forandres fra 350 grader til 35 grader, men påtroppende los utsatte kursendringen. Klokken 20:00 var det vaktavløsning for rormannen, skipet hadde da kurs 342 grader. En stund senere skiftet skipet kurs til 335 grader før det gikk 5 minutter på 333 grader (dette grunnet et møtende skip) før de så fortsatte på 335 grader. Det var dårlig vær denne dagen med striregn og sterk kuling til liten storm.
Ulykken.
Noe før klokken 21:00 kom kapteinen på broa og klokken 21.00 presis ble rormannen avløst. Klokken 21:12 ble det slått sakte fart i maskintelegrafen. Det antas at de vakthavende på broen hadde fått øye på Nordøyan fyr som de feilaktig antok var Grinna fyr da disse to fyr hadde lik karakteristikk og de ventet å se Grinna fyr på denne tiden. Skipets posisjon i forhold til fyret var feil så kompasskursen ble kontrollert av offiserene som da sannsynligvis fant ut at skipet var på feil kurs.
Man antar at siden de så Nordøyan fyr som de feiltok for Grinna fyr og at vaktskiftet for rormannen var klokken 21:00, har feil kurs kun blitt holdt siden vaktskiftet, altså i 12 minutter. Den forrige rormannen blir ikke kalt opp til styrhuset for å høre hvilken kurs han styrte. Skipets kurs ble endret, men med feil posisjon førte denne kursen skipet rett opp i grunnene ved Oksen ved Nordøyan fyr. Klokken 21:55 grunnstøtte MS «Sanct Svithun» og fikk revet opp bunnen i lasterommet.
Redningsaksjonen.
Det ble slått alarm og nødsignal ble sendt ut over radio. Grunnet feil frekvens oppnås kontakt med Rørvik radio først klokken 22:04. MS «Sanct Svithun» meldte at skipet sto på grunn ved Grinna fyr og ba om assistanse. Rørvik radio formidlet det videre til skip i området og mange småbåter gikk ut fra Rørvik og fiskeværene rundt Folda. Lastebåten M/S «Ursa» som var på vei nordover et stykke nord for Grinna fyr meldte at de hadde fanget opp nødropet fra MS «Sanct Svithun» og snudde for å gå til unnsetning. Sørgående hurtigruteskip MS «Ragnvald Jarl» hadde vært forsinket inn til Rørvik og hadde akkurat fått i land første trosse under arbeidet med å legge til da de hadde fanget opp nødropet. De la straks fra og satte full fart sørover ut mot Folda.
Ved Grinna fyr fant redningsfartøyene ingen ting, fra «Sanct Svithun» kom meldingen på nytt at de befant seg ved Grinna fyr. Dette stemte ikke og frykten spredde seg. Ingen visste hvor «Sanct Svithun» befant seg. «Sanct Svithun» sendte opp nødraketter, men ved et uhell gikk de fleste i lufta samtidig mens en eksploderte i et gnistregn på dekket. Om lag klokken 22:45 gikk strømmen og radioen ombord på «Sanct Svithun» ble taus. Klokken 23:10 var skipet gått ned. MS «Sanct Svithun» hadde 6 livbåter og endel flåter. 5 av livbåtene hadde plass til 36 personer og den siste hadde plass til 10 personer. Den største flåten kunne ta 12 personer.
Ombord på MS «Sanct Svithun» var det denne kvelden tilsammen 89 personer; passasjerer, mannskap og postekspeditører. På Nordøyan fyr var fyrbetjeningen uvitende om dramatikken som foregikk på havet sør for fyret. Da fyrbetjenten var ute et ærend merket han at det kom dieseldunst inn fra havet. Ingen hadde gitt fyret melding at et skip hadde vært i problemer, så dette var uventet registrering i mørket. Da han kom inn igjen slo han på radioen og fikk vite at MS «Sanct Svithun» hadde gått ned ved Grinna fyr. Han og kona ble sittende og høre på fiskerbølgen ut over natten.
Ombord på «Sanct Svithun» hadde passasjerene fått beskjed at det var hjelp underveis fra Rørvik, og kapteinen beordret folk i livbåtene. Mange undret seg over dette og vegret seg; dermed ble det ikke mer enn 10 mann i livbåtene med unntak av en hvor det ble litt mer enn 20 personer. Under låring av en av livbåtene hendte en ny ulykke, taljeløperen kilte seg og båten kantret så alle i den havnet i sjøen, mens livbåten ble hengende etter den ene trossa og ble slått i stykker av vinden mot skipet. Ingen av de som satt i denne båten ble reddet. De andre båtene kom på vannet uten vanskeligheter.
Om lag klokken 23:05 reiste skipet seg loddrett, men det var fremdeles folk ombord, passasjerer som hadde satt sin lit til at redningsfartøyene skulle rekke fram og mannskap som hadde gjennomsøkt skipet for å få alle passasjerene ut fra lugarene. Disse måtte vente til skipet sank for å bruke flåtene. 4-5 personer forsvant i dragsuget da skipet gikk ned. Rundt 01:00-01:30-tiden kom den første livbåten til Nordøyan fyr. Om lag 01:30 hørte fyrbetjenten at det smalt en sten mot vinduet, han gikk ut og fikk høre at det var mannskap fra MS «Sanct Svithun» som sto der. Han vekket fyrmesteren før han ringte til Rørvik radio og fortalte det. Først da gikk det opp for redningsledelsen at skipets besetning måtte ha tatt feil av fyrene. Redningsfartøyene ble dirigert mot Nordøyan, men det var for sent, kun de som hadde kommet seg i livbåter og på den største flåten overlevde.
Årsaken.
Det hadde skjedd noe ingen trodde var mulig i moderne tid, et skip fullt av navigasjonshjelpemidler hadde feilnavigert og hadde forlist 18 nautiske mil ute av kurs. Årsaken til ulykken ble det kommet frem til måtte være forårsaket av misforståelse mellom los og rormann. På denne tiden var det vanlig å sløyfe første siffer når en anga kursene. Så når skipet gikk 350 grader og losen ga ordre om 42 grader og senere 35 grader kan dette ha blitt misforstått av rormannen til 342 grader og 335 grader. Manglende kontroll av kompasset fra offiserenes side var sannsynligvis og en utløsende årsak.
Skipet skulle ha skiftet kurs fra 350 grader til 35 grader for å gå mot Nærøysundet og Rørvik, men det skjedde aldri, noe som førte til en av de største norske skipstragedier i fredstid. Årsaken til MS «Sanct Svithun»-tragedien vil aldri bli helt klarlagt da alle på den siste vakten; kaptein, los, 1. styrmann og rormann omkom. Dermed er det ingen som vet sikkert hva som har foregått i styrhuset i denne tiden, så dette er tatt ut fra antagelser under etterforskningen. 48 personer ble reddet, mens 41 omkom denne natten på Folda.
Minnesmerke.
Den 3. august 2002 ble det avduket en minneplate på en bauta ved Nordøyan fyr til minne om de som omkom i denne tragedien. På bautaen er navn, alder og hjemsted til alle de omkomne oppført.


Finny Sirevaag.
Finny Sirevaag AS er Norges største produsent av ferske, pillede reker. Selskapet har historie tilbake til 1905 og holder til i Sirevåg, Hå kommune og Åna-Sira i Flekkefjord kommune.
Bedriften er en sammenslåing av to, der Finny-navnet er fra Åna-Sirabedriften
Reker og annen sjømat selges under merkenavnene Lista, Sirevaag og Finny Reker.


Zimbrisk.
Zimbrisk (uttales «tsimbrisk», skrives også "cimbrisk", men må ikke forveksles med "kimbrisk") er et språk som tales av zimberne i en del isolerte alpine språkøyer i det nordlige Italia. Det regnes til den sydbairiske dialektgruppen av tysk, men er svært forskjellig fra andre bairiske og tyske dialekter. Språket har vært isolert så lenge at det ikke er gjensidig forståelig med det tyske språket for øvrig. Det har også bevart noen svært «arkaiske» språklige trekk, som har gått tapt i andre tyske dialekter for mange hundre år siden, dvs. ved overgangen fra middelhøytysk til nyhøytysk.
Utbredelse.
For hundre år siden var antallet morsmålsbrukere av zimbrisk på nærmere 40 000 personer, fordelt over totalt ca. 33 tettsteder. Etter mange tiårs hensynsløs italieniseringspolitkk på 1900-tallet har imidlertid språket dødd ut i 24 av tettstedene. I noen av de ni resterende landsbyene beherskes zimbrisk nå bare av et mindretall av innbyggerne. De siste par årene har det imidlertid vært bestrebelser på å bevare språket, og i noen av de zimbriske kommunene har nedgangen i antallet morsmålsbrukere nå stoppet opp. I provinsene Trentino og Udine er zimberne nå offisielt anerkjente språklige minoriteter.
Språkets slektskap.
Alle brukere av zimbrisk er to- eller trespråklige med italiensk og/eller friulisk som annetspråk. Mange forstår også høytysk. De zimbriske dialektene som tales i de ulike områdene, er delvis svært forskjellige. Felles for dem er at de stammer fra bairiske (dvs. bayerske eller tirolske) dialekter fra middelhøytysk tid. Men de ulike språkøyene har blitt dannet i minst tre forskjellige utvandringsbølger fra ulike områder.
Generelt har de ikke blitt påvirket av andre språk i nevneverdig grad. Grunnen til dette er den ekstreme isolasjonen av landsbyene i utilgjengelige fjellområder (stort sett mellom 800 og 1300 moh.). Likevel finner man noen innslag av sydtirolske dialekter i Bernstol, en viss italiensk påvirkning i Lusern, og innslag av østtirolske dialekter i Zahre og Tischlbong. Dette dokumenterer den (likevel sparsommelige) kontakten mellom disse områdene.
Zimbernes opphav.
Zimberne utvandret i løpet av 1000- og 1100-tallet fra Bayern (som den gang også omfattet dagens Tirol). De slo seg ned i ubebodde fjellstrøk som var veldig isolerte fra de omkringliggende dalene. Det er mulig at denne kolonialiseringen ble aktivt støttet gjennom biskopene av bl.a. Freising og Trento.
Selv om zimberne fort ble glemt av tyskerne, var de en velkjent minoritet i omegnet. De var f.eks. viktige leverandører av trevirke til Venezia. Til gjengjeld innrømmet dogen av Venezia zimberne vidtrekkende politisk og kulturell autonomi. Disse rettighetene gikk tapt da Venezia mistet sin egen selvstendighet på slutten av 1700-tallet.
Navnet "zimbere" kan komme av det gamle tyske ordet for "tømmermenn" ("Tzimber"). Det kan imidlertid også være avledet av den gamle teorien om at zimberne er etterkommere etter den germanske stammen kimbrerne. Kimbrerne hadde vandret gjennom store deler av Europa før de 101 f.Kr. ble slått av romerne nord for Verona, altså i nærheten av zimbernes bosetninger i dag. Teorien om en historisk eller språklig sammenheng mellom disse to folkegrupper er forlengst forlatt, men kan likevel ha gitt opphav til folkegruppens "navn".


Forus Næringspark.
Forus Næringspark AS er et offentlig eid selskap som utvikler og tilrettelegger næringstomter ved Forus-området på Nord-Jæren. Selskapet er eid av Sandnes kommune (49%), Stavanger kommune (49%) og Sola kommune (2%).
Næringsparken ligger ved skjæringspunktet for de tre eierkommunene, på Forus, Jåttå og Godeset i Stavanger, Røyneberg i Sola, og på Stokka i Sandnes. Forus Næringspark utgjør det største avgrensede næringsområdet i regionen, og består per 2007 av ca. 1000 bedrifter og ca. ansatte.


Dewey Martin.
Dewey Martin, eg. Walter Milton Dewayne Midkiff (født 30. september 1940 i Chesterville, Ontario, død 31. januar 2009) er mest kjent som trommeslager og vokalist i den amerikanske rockegruppen Buffalo Springfield.
Han begynte å spille trommer da han var 13. I et av sine første band, the Jive Rockets, spilte han sammen med den framtidige gitarissten i Staccatos, Vern Craig. Martin flyttet etterhvert til Nashville hvor han spilte sammen med blant andre Faron Young, Roy Orbison, The Everly Brothers, Patsy Cline. Underveis tok han etternavnet Martin; og i barndommen ble ofte navnet Dwayne til «Dewey» og han gjorde det til fornavnn. I 1964 var Martin i Seattle, hvor han spilte trommer på en singel med Sir Raleigh and the Coupons' British Invasion-type coverversjon av «White Cliffs of Dover». Singelen var suksessfull i Los Angeles, så Martin flyttet dit og spilte i forskjellige grupper og så etter muligheter til å spille countryrock.
Våren 1966 ble han invitert til å være med i en gruppe som senere ble til Buffalo Springfield. Martin ble i denne gruppen til den skilte lag i mai 1968. Etter noen forsøk med New Buffalo Springfield (senere forkortet til New Buffalo) med stadig skiftende besetning, gikk han over til å kalle gruppen Blue Mountain Eagle. Senere ga han ut et album med Dewey Martin and Medicine Ball i april 1970. Bruce Palmer deltok under innspillingen av Dewey Martin & Medicine Ball. Til tross for gode mottakelser, mistet de platekontrakten og Martin forlot musikkbransjen for å bli bilmekaniker mot slutten av 1970-årene. På midten av 1980-årene var han med i Pink Slip (sammen med tidligere Byrds bassist John York, senere the Roberts-Meisner Band og til slutt i Bruce Palmers Buffalo Springfield Revisited, før han til slutt trakk seg tilbake. I 1991 dannet han Buffalo Springfield Again sammen med gitarist Billy Darnell, men gruppen gikk i oppløsning. I 1997 ble Dewey Martin sammen med Buffalo Springfield tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame.


Kjerrberget.
Kjerrberget er det høyeste punktet i Sola kommune i Rogaland fylke, 101 moh.


Antonio Cassano.
Antonio Cassano (født 12. juli 1982 i Bari) er en italiensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Internazionale.
Spillerkarriere.
Cassanos far forlot moren like etter at Cassano ble født, og far og sønn har ikke kontakt i dag. Da han var gutt, var Internazionale favorittlaget, og fram til han var 13 år, spilte han for guttelaget Pro Inter. Deretter ble han tatt opp i ungdomsavdelingen til AS Bari. I desember 1999 debuterte Cassano for A-laget mot Lecce, og uken etter scoret han sitt første Serie A-mål mot Internazionale som AS Bari vant 2-1.
AS Roma.
I 2001 ble han kjøpt av AS Roma. Overgangssummen lød på 240 millioner kr. Den 13. januar 2002 scoret Cassano sitt første Serie A-mål for AS Roma mot Hellas Verona i en kamp som endte 2-2. I hans første sesong for Roma ble det bare fem mål. I sesongen 2003-2004 scoret han for øvrig 14 mål. Begge sesongene ble Roma nummer to i Serie A.
Real Madrid.
Cassano valgte å forlate AS Roma for Real Madrid i januar 2006. I Madrid ble det lite spilletid, og på høsten 2006 ble Cassano gjenforent med sin gamle Roma-trener, Fabio Capello, men det gjorde heller ikke at han fikk mer spilletid.
Cassano har et rykte på seg for å være vanskelig å jobbe med, og han har bl.a kommet på kant med flere trenere. U21-trener Claudio Gentile valgte å utelate ham fra landslaget etter flere uenigheter dem i mellom, og Cassano og Capello hadde flere store krangler mens de begge var i Roma. I november 2004 ble han utestengt fra treninger i nesten to uker etter å ha kranglet med daværende Roma-trener Luigi Del Neri. Cassano endte til slutt opp med å beklage oppførselen sin.
To år senere, i november 2006, ble Cassano også utelatt fra flere Real Madrid-treninger, etter at han uttrykte misnøye overfor Capello over bare å bli sittende på benken. Samtidig gikk han ut og sa at han angret på at han hadde forlatt Roma, og at han heller aldri kom til å be Real-ledelsen om unnskyldning. Til slutt valgte Cassano likevel å beklage til både Capello og medspillerne.
Cassano spilte med trøye nr. 18, fra debuten på AS Bari i 1999 til han forlot Real Madrid i august 2007.
Sampdoria.
Den 14. august 2007 ble Real Madrid og den italienske klubben UC Sampdoria (fra byen Genova) enige om en leieavtale for sesongen 2007/2008. Fire dager senere ble så Cassano offisielt presentert som Sampdoria-spiller. Han valgte selv trøye nr. 99. Også denne sesongen klarte Cassano å havne i medias søkelys da han under kampen mot Torino FC den 2. mars 2008 kastet trøya si på dommeren i raseri fordi han fikk rødt kort. Han måtte også holdes tilbake av både medspillere og motspillere mens han kjeftet og smelte på dommeren. Straffen ble fem kampers utestengelse og bot. Cassano beklaget etterpå oppførselen sin.
Etter å ha havnet i en langvarig konflikt med klubbpresidenten i Sampdoria, ble Cassano leid ut til AC Milan vinteren 2011.
Internasjonal karriere.
I november 2003 fikk Cassano sin landslagsdebut i en privatlandskamp mot, der nordmannen Tom Henning Øvrebø var dommer. Polen vant kampen 3-1, og Cassano scoret Italias mål. Bare noen måneder senere ble han tatt ut i Italias EM-tropp. Italia røk ut i gruppespillet, men Cassano gjorde seg allikevel bemerket ved å score 2 av Italias 3 mål i mesterskapet, mot og.
I mai 2008 ble han tatt ut i Italias EM-tropp, men Italia røk ut i kvartfinalen mot. Da Marcello Lippi overtok landslaget etter EM, ble Cassano ekskludert.
Privatliv.
Sampdoria valgte etter sesongen å kjøpe fri Cassano fra Real Madrid, og han skrev under på en fireårskontrakt. Cassano gikk selv med på å gå ned i lønn for å få avtalen til å gå i orden. Den 19. juni 2010 giftet Cassano seg med Carolina Marcialis, som spiller på det italienske juniorlandslaget i vannpolo. Den 14. april 2011 ble Cassano far til sønnen Christopher.


Samuel Liddell MacGregor Mathers.
Samuel Liddell MacGregor Mathers (født 8. januar 1854 i London, død 20. november 1918 i Paris) var en engelsk forfatter, okkultist og en av de tre grunnleggerne av the Hermetic Order of the Golden Dawn.
Fattiggutt og frimurer.
Etter at faren – William M. Mathers – døde tidlig i den unge Samuels liv, flyttet mor og sønn fra London til Bournemouth. Her gikk han på skole og fikk sannsynligvis liten utdannelse som sønn av en enslig og fattig mor. Samuel Liddell Mathers sørget imidlertid for faglig påfyll selv, i og med at han tidlig begynte å frekventere de lokale biblioteker. Dette var en vane han skulle beholde mesteparten av livet sitt.
Samuel Liddell Mathers utviklet tidlig interesser for boksing, militær strategi og det okkulte.
Mathers ble innviet i Hengest frimurerlosje nr 195, i Bournemouth den 4. oktober 1877, 23 år gammel. Den 30. januar 1878 ble han innviet i frimureriets 3. grad, mestergraden.
I 1882 ble han medlem av Societas Rosicruciana in Anglia (SRIA), som bare var åpen for frimurere av 3. grad. Der møtte han to personer som skulle bli viktige for hans okkulte karriere: Medisinerne Robert William Woodman og William Wynn Westcott.
The Golden Dawn.
S. L. Mathers hadde flyttet til London, levde av å være kurator og bibliotekar for the Horniman Museum, der teimportøren Frederick Horniman var velgjører og arbeidsgiver. Mathers tilbrakte imidlertid mest tid i lesesalene på British Museum. Sammen med Woodman og Westcott arbeidet han med studieplanen til det som senere skulle bli the Hermetic Order of the Golden Dawn, og alene arbeidet han med oversettelsen av Knorr von Rosenroths latinske bok: "Kabbalah Denudata". Med en lengre introduksjon fikk Mathers denne boken utgikk som "the Kabbalah Unveiled" i 1887.
I forbindelse med bokutgivelsen føyde forfatteren den skotske høylandsklanen MacGregors navn til sitt eget. Dette å ville pynte seg med adelstitler var en svakhet MacGregor Mathers delte med Aleister Crowley (som blant annet kalte seg grev Vladimir Svareff og lord Boleskin), og med utgivelsen av sin første bok fant Mathers det opportunt å presentere sin skotske adelsbakgrunn.
Blant de neofytter R. W. Woodman, W. W. Westcott og S. L. MacGregor Mathers innviet i Golden Dawn ved vårjevndøgn i 1888, var søsteren til filosofen Henri Bergson; Mina. MacGregor Mathers og Mina Bergson utviklet et forhold, og de giftet seg den 16. juni 1890 i Chacombe, Oxfordshire. Samtidig passet Mina på å legge en o til fornavnet sitt, slik at hun for ettertiden er blitt kjent som Moina Mathers. Det sies at ekteparet Mathers ikke praktiserte sex, og at begge levde i selvvalgt sølibat.
Paris og ekteparet Horos.
Da Golden Dawn hadde begynt å få medlemmer forlot MacGregor Mathers teimportør Hornimans museum. Med datteren Annie Hornimans penger fikk han anledning til å arbeide med Golden Dawn på heltid. Annie Horniman var da en av MacGregor Mathers’ ivrigste tilhengere. I 1892 erklærte MacGregor Mathers at the Golden Dawns skjulte ledere hadde befalt ham å dra til Paris. Så han og Moina flyttet dit, med Hornimans velsignelse og løfte om fortsatt pengestrøm. Her åpnet MacGregor Mathers et nytt Golden Dawn tempel – «Ahathoor» – (det femte i rekken), og arbeidet med noe som skulle bli "the Sacred Book of Abramelin the Mage". Det som kom til å oppta det meste av MacGregor Mathers' tid, var imidlertid bråket som utviklet seg innen ordenen hans.
The Golden Dawn fikk interne intriger og maktkamp. MacGregor Mathers' svar var autoritært lederskap. Til sammen tok dette i 1901 knekken på ordenen, samtidig som MacGregor Mathers viklet seg inn i en skandalesak. De amerikanske bedragerne Frank Jackson og Editha Salomon ankom Paris rundt århundreskiftet 1899/1900. De kalte seg herr og fru Horos, og oppsøkte ekteparet Mathers. De greide å overbevise MacGregor Mathers om at de var innviede fra die Goldene Dämmerungs orden i Nord-Amerika (en orden som aldri har eksistert der, og antagelig ingen andre steder heller). Slik fikk de innpass i MacGregor Mathers' orden, og skaffet seg ordensmateriell og utstyr som de tok med seg til London. I England satte de opp et tempel, der fru Horos resiterte Golden Dawns ritualer, mens ektemannen praktiserte sexmagi på en del av Londons unge damer. Den påfølgende rettssak med voldtektsanklage, ble ytterligere interessant for offentligheten på grunn av den involverte hemmelige orden, der noen av datidens profilerte personer – og MacGregor Mathers – var medlemmer.
Etter Golden Dawns oppløsning startet MacGregor Mathers og hustruen sin egen avleggere: Alpha & Omega. Mathers fortsatte å bedrive magi og ordensarbeid på heltid, mens han levde på de sparsommelige inntektene fra sine bøker (og på å spå folk i tarotkort), og de langt rausere donasjonene fra venner. MacGregor Mathers døde i sin leilighet i Paris den 20. november 1918.
MacGregor Mathers betydning for moderne magi.
S. L. MacGregor Mathers har hatt stor innflytelse på moderne magi. Han står bak de fleste av Golden Dawns ritualtekster, tarotleksjoner, kabbalaskrifter, symbolviten og leksjoner i talismanmagi. MacGregor Mathers selv gjorde aldri noe forsøk på å hevde forfatterskap til dette. Det er symptomatisk for MacGregor Mathers’ forhold til det han skapte innenfor the Golden Dawn, at da Aleister Crowley begynte å publisere hemmelig Golden Dawn-materiale i 1909, så dro ikke MacGregor Mathers Crowley for retten på grunnlag av åndsverkrettigheter. Neida, MacGregor Mathers dro Crowley for retten for å få ham dømt til å overholde sine ordenseder til the Golden Dawn. MacGregor Mathers tapte.
Mye av det som presenteres for magiske studenter i dag, bygger på arbeid utført av MacGregor Mathers. Uansett hvor mye forfatteren selv sa han bare oversatte kodede manuskripter overlatt ham av en tysk orden. Han har dessuten hatt stor innflytelse på symboltilknytningene i moderne tarot. Flere av hans ritualer blir fortsatt utført, og en rekke studenter arbeider etter hans anvisninger innenfor kabbala.
Som alle profilerte okkultister hadde MacGregor Mathers i samtiden sine tilhengere og sine motstandere. Motstanderne presenterte ham som en latterlig ekshibisjonist med en mengde ufordøyd kunnskap, mens tilhengerne i ham så en sann mester i det okkulte, hvis bidrag til magisk praksis og filosofi var av stor betydning. Det fantes til og med dem som forsvarte hans krav på skotsk høylandsadelskap.


Rott.
Rott er den største øya i Sola kommune i Rogaland fylke, med et flateinnhold på 3,2 km².
Rott er en grunnkrets i Sola, og har fire bofaste personer (2005).
Øya er kjent for sitt rike fugleliv.
Rott var også aktuell øy for NRK drama-innspilningen: Himmelblå.


Bruce Palmer.
Bruce Palmer (født 9. september 1946 i Toronto, Canada, død 1. oktober 2004) var en canadisk musiker som er mest kjent for å spille bass i den innflytelsesrike rockegruppen Buffalo Springfield.
Palmers far spilte fiolin og var orkesterleder, mens moren var maler og keramiker. Da sønnen var 11 år, fikk han sin første gitar av faren og startet tidlig å spille på skolen. Bandet utviklet seg senere til å bli det ganske suksessfulle bandet Robbie Lane & The Disciples. Senere spilte han i den britisk inspirerte Jack London & The Sparrows, som etter at Palmer hadde sluttet utviklet seg til det kjente bandet Steppenwolf. Tidlig i 1965 sluttet han seg til The Mynah Birds og det var her han møtte Neil Young. Gruppen ble frontet av den senere funk legenden Rick James og fikk kontrakt med Motown Records. Men på grunn av problemer andre bandmedlemmer kom ut for, endte det med at Palmer dro sammen med Young til California for å møte Stephen Stills som de hadde møtt noen år tidligere i Canada.
Ved en tilfeldighet møtte de Stills i Los Angeles og de danner sammen med Richie Furay på rytmegitar og Dewey Martin på trommer Buffalo Springfield. Gruppen får tidlig et gjennombrudd, med blant annet sanger som «Bluebird» og «Mr. Soul» som ble utviklet til lange, ti-minutters numre. Gruppen hadde bare en stor nasjonal hit, nemlig «For What It's Worth», men lokalt ble deres popularitet bare utfordret av The Byrds og The Doors.
Palmer fikk tidlig et dop-problem og ble gjentatte ganger arrestert for misbruk av narkotiske stoffer. Disse problemene, sammen med at han stadig fordypet seg i kompliserte tekster, gjorde at han etterhvert ble sosialt isolert fra de andre i gruppen. Etter enda en arrestasjon, ble han deportert tilbake til Canada tidlig i 1967, og Palmer ble erstattet av Jim Fielder og Ken Koblun. Rett etter dette forlot også Young gruppen etter spenninger med Stills og Buffalo Springfield spilte deres mest kjente konsert på Monterey Pop Festival i june 1967 med Doug Hastings og David Crosby i stedet for Young. Palmer var på denne tiden tilbake i Toronto.
Men Palmer dro tilbake til USA og ga seg ut for å være en forretningsmann og ble tatt opp i gruppen igjen, for øvrige sammen med Young. Men Palmer hadde de samme problemene. I januar 1968 ble Palmer fjernet fra gruppen og erstattet av Jim Messina. Men i april 1968 går gruppen i endelig oppløsning.
Palmer tar seg inn i forhold til sine personlige problemer og sommeren 1969 er han tilbake på arenaen i to uker som bassist for Crosby, Stills, Nash, & Young. Men i 1970 er han tilbake i Toronto og spilte fra tid til annen med Luke & The Apostles tidlig i 1970.
I 1971 ga Palmer ut sitt eneste soloalbum, "The Cycle Is Complete". Albumet er preget av psykedelisk musikk., med lange jam-sekvenser som «Alpha-Omega-Apocalypse», «Oxo», og «Calm Before The Storm». Albumet er kalt en jazzete versjon av Skip Spences "Oar" eller Syd Barretts to soloalbum,--en auralisk, dop-påvirket nervøst sammenbrudd. Albumet ble forståelig nok en kommersiell katastrofe og Palmer trakk seg tilbake fra musikkbransjen.
Men i 1977 ble Palmer med tidligere Kensington Market Band vokalist og gitarist Keith McKie og gitarist Stan Endersby med på en del lokale konserter i Toronto.
I 1982-1983 deltok Palmer som bassist i Neil Youngs Trans Band og spilte med på hans Trans-turne i Amerika og Europa, blant annet i Drammenshallen.
Palmer ble i 1996 tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame sammen med de andre bandmedlemmene. Han døde av hjerteattakk i 2004.


Fylkesvei 243 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 243 i Sogn og Fjordane går mellom Nyheim i Aurland kommune og Erdal i Lærdal kommune. Veiens lengde er 48,6 km. Veien kalles Aurlandsveien eller Snøveien. Den ble åpnet som kommunal vei i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987.
Hele veien har fått status som "Nasjonal turistvei Aurlandsfjellet".
I 2000 åpnet Lærdalstunnelen, som går mellom Lærdal og Aurland, som laget helårsforbindelse der fylkesveien kun hadde vært åpen på sommeren. Fylkesveien over fjellet er vinterstengt og åpnes månedsskiftet mai/juni (i 2010 ble den åpnet 1.juni).
Eksterne lenker.
243


Garden State.
"Garden State" er en amerikansk film fra 2004 av Zach Braff.
Garden State var Zach Braffs debutfilm som regissør og fikk en veldig varm mottakelse av kritikerne så vel som kinopublikummet. Manuset til filmen skrev Braff når han gikk på college, og han har hevdet at 80 % av filmen baserer seg på faktiske hendelser som han selv eller andre har opplevd. Filmen ble innspilt på under 25 dager i New Jersey med et budsjett på $2.5 millioner dollar.
Handling.
Den middelmådige skuespilleren Andrew Largeman (Zach Braff) lever et mismodig liv i en tåke av beroligende midler og holder til i Los Angeles. Han har ikke vært på hjemstedet sitt på ni år, men når moren dør returnerer han dit for å delta i begravelsen og dessuten møte noen gamle venner, samt gjøre opp med sin far (Ian Holm), som han ikke har det beste forholdet til etter at han ble tvunget inn på en psykisk institusjon langt unna. Han ble også gitt beroligende midler mot sinnet han gikk konstant rundt med etter å ha vært sterkt medvirkende til at moren ble lam (noe faren fremdeles skylder på ham for). Han lider grunnet pillene av en kortvarig, men smertefull hodepine, og går derfor til legen mens han er hjemme. Der møter han den positive, livsglade, energifulle Sam (Natalie Portman), og sammen med henne får Andrew sakte, men sikkert tilbake livsgnisten.


Lejrekrøniken.
Lejrekrøniken eller Chronicon Lethrense er en kort latinsk krønike fra Danmark skrevet på 1100-tallet. Den omhandler oldtidskongerne i Danmarks historie, sagnene om Danmarks tilblivelse og Roskildes grunnleggelse.
Bakgrunn.
I motsetning til Roskilde-krøniken som hovedsakelig inneholder virkelige historiske hendelser fra tiden etter at kristendommen ble innført i Danmark er "Lejrekrøniken" en opptegnelse av legendariske hendelser om de gamle førkristne danske kongene og de eventyr som etter hvert ble tillagt dem. I den forstand er det ikke stor forskjell fra den første delen av Sven Aggesens "Brevis Historia Regum Dacie" eller Saxo Grammaticus’ "Gesta Danorum", skjønt den er betydelig mindre og av dårligere litterær kvalitet. Verket blir noen ganger omtalt som "Krøniken om kongene av Lejre", men det korte navnet "Lejrekrøniken" er mest vanlig i nordisk litteratur og det latinske navnet utenfor Norden. Dens moderne undertittel er vanligvis "Om Danmarks tilblivelse".
"Roskilde-krøniken"s tema er at Danmarks historie starter med Harald Klakks dåp i år 826 ettersom alt hedensk og ikke-kristent er den uvedkommende. Den henter sine synsvinkler og materiale fra Adam av Bremen som selv uttrykkelig gjorde oppmerksom på at han ikke fant det nyttig å utforske hedningenes bedrifter mens det var ugudelig å forbigå de kristnes. "Lejrekrøniken" er spesiell på den måten at den ikke inneholder denne selvpålagte forbigåelse av betydelige hendelser.
Den opprinnelige versjonen av "Lejrekrøniken" er et originalt verk. Dens fortellinger er interessante og den er senere kopiert over i andre skrifter, blant annet en kopi i de latinske annalene til katedralen i Lund ("Lundårboken" eller "Annales Lundenses"). På grunn av dette har "Lejrekrøniken" ofte blitt forbundet med annalene i Lund, og som den nå er en del av, men det er usannsynlig at krøniken var opprinnelig inkludert i dette skriftet. Stoff fra både "Lejrekrøniken" og "Lundårboken" gjenfinnes i den såkalte "Rydårbok", en beretning om det danske folks historie fra kong Dan til 1288.
Foregrep Saxos verk.
Det er antatt at krøniken ble skrevet eller satt sammen i løpet av den andre halvparten av 1100-tallet, sannsynligvis rundt 1170, og foregrep den langt mer berømte og vidløftige "Gesta Danorum", som deler mange av dens fortellinger, og som ikke er funnet i andre kilder. "Lejrekrøniken" eller et tilsvarende verk synes å ha vært en av Saxos mange kilder. "Lejrekrøniken" har langt færre konger å vise til enn Saxos imponerende kongerekke, men kan likevel levere supplerende opplysninger.
Ett av de mest markante trekk i "Lejrekrøniken" er den anonyme forfatterens dype hat mot alt tysk og alt fra Tyskland, noe som av og til får episke proporsjoner. Tyskhatet kan også være merkbart, skjønt i mindre grad, i Sven Aggesens "Brevis Historia Regum Dacie", og i enda mindre grad i Saxo Grammaticus’ "Gesta Danorum". I motsetning til tyskhatet er krøniken sterkt selvhevdende på danenes vegne og er således et nasjonalidentifiserende verk. Av den grunn blir krøniken datert til Valdemarstiden, hvor den danske nasjonalisme er veldokumentert, men verkets nøyaktige datering er vanskelig å avgjøre med sikkerhet.
Selv om forfatteren er ukjent er det mange indikasjoner på at han kan ha vært en skriver med tett forbindelse til Roskilde kirke. Antagelsen bygger på forfatterens store interesse for Roskilde by som han beskriver i fargerike detaljer, opptegner hvordan byen fikk sitt navn og lover udødelighet for byen på grunn av sin egen skriving.
"Lejrekrøniken" avslutter med å fortelle om grunnleggelsen av den danske kaupangen Hedeby. Den forteller at etter slaget ved Bråvalla tillot den svenske kongen Sigurd Ring en av Harald Hildetanns valkyrjer ved navn Hed til å bli danenes dronning og at hun skal ha grunnlagt Hedeby, en by som ble et viktig knutepunkt for handel nordfra Norge og østfra Sverige i ytterkanten av Europa.


Kinesiologi.
Kinesiologi (fra gresk "kinese" for bevegelse, "bevegelseslære"), egentlig anvendt kinesiologi, er en metode for alternativ behandling som kombinerer moderne, vestlig fysiologi, anatomi og bevegelse med østlig teori om menneskers energisystem (såkalte meridianer) som leder livsenergi, qi.
Kinesiologiens grunnleggende idé er at et svekket organ følges av svekkelse i en muskel. Ved å teste muskelstyrker i forskjellige situasjoner, undersøker en kinesiolog om det foreligger psykiske eller fysiske ubalanser eller blokkeringer i energisystemet.
Det er så terapeutens oppgave i bidra til å skape balanse, strukturelt, kjemisk og psykisk. Kinesiologen behandler ikke sykdommer eller symptomer som sådan, men i følge utøverne, testes og balanseres livsenergien slik at man styrker personens selvhelbredelsesprosesser.
Retninger.
Det finnes flere forskjellige retninger innen kinesiologi, blant annet berøringskinesiologi, biokinesiologi, forebyggende kinesiologi, transformasjonskinesiologi og pedagogisk kinesiologi. Felles for alle retningene er muskeltestingen.
I Danmark ble pedagogisk kinesiologi anerkjent som undervisningsmetode av Undervisningsministeriet i 1989.
Historikk.
Kinesiologi er utviklet av den amerikanske kiropraktoren George J. Goodheart og ble presentert som behandlingsmetode i 1965. Goodehearts teori var at energiflyten i kroppen kunne balanseres ved å manipulere (massere) akupunkturpunkter. I tillegg kan også mentale teknikker, fysisiske øvelser, homøopatiske midler, naturmidler og kostholdsveiledning brukes i kinesiologien.
Den Norske Kinesiologiforening ble etablert i 1989.
Offisiell status i Norge.
«Ut fra det materialet utvalget har mottatt fremstår kinesiologi som et diagnostisk system. Mange utøvere oppfatter at kinesiologi er et behandlingssystem…»
Naturvitenskapelige «teorier» om virkningsmekanismer.
«Muskeltestingsmetodikken blir delvis grunngitt ut fra anerkjente nevrofysiologiske prinsipper.»
Effektvurdering.
«Det finnes ikke studier som viser in vitro effekt eller effekt ved dyreforsøk.
De vitenskapelige vurderingene er konsentrert om muskeltestingsmetodikken, ikke om egentlig kinesiologisk teori og praksis.»
Sammenfattende vurdering av dokumentasjonen.
«Det er utilstrekkelig datagrunnlag for sikre konklusjoner om kinesiologi som terapeutisk system. Det er holdepunkter for at muskeltestingsmetodikken har et grunnlag som kan forklares ut fra nevromuskulære virkningsmekanismer. Muskeltestingsmetodikken anser utvalget dermed som "kanskje effektiv".»
Bivirkninger.
«Det er utilstrekkelig datagrunnlagtil å anslå mulige bivirkninger knyttet til kinesiologi.»
Kilder.
Artikkelen er i hovedsak basert på stoff fra NOU 1998:21 Alternativ medisin


Fluberget.
En av mange ristninger ved Fluberget
Fluberget er det største helleristningsfeltet på Nord-Jæren og i Sør-Rogaland. Det ligger vest i Stavanger kommune, på Hestnes ved Hafrsfjord. Feltet ble utviklet over lang tid og har trolig vært et religiøst samlingssted. Mange av ristningene er tydelige båter. En har sirkler, spiraler og ringer, i tillegg til mange figurer formet som y-er. Ellers er figurene geometriske figurer og vanskelige å lese. Enkelte arkeologer mener at en kan ha brukt gropene til å ofre i, for eksempel blod eller smør. Ringene symboliserer muligens solen.
Det antas at Fluberget var hovedkultsted for hele området, hvor mennesker kunne møtes ved religiøse høytider, som for eksempel ved solverv.


Navigasjon.
Navigasjon er læren om hvordan man finner veien over havet eller gjennom luften og praktisering av denne læren. Verbet er "å navigere".
Historikk.
Verbet å navigere er avledet fra latin av ordene "navi" som betyr skip og "gere" som betyr å lede. Å navigere betyr altså å lede eller føre et skip/fartøy; tross ordets egentlige betydning, brukes det i dag som et synonym på å «finne frem».
Den tidligste form for navigasjon var landnavigasjon. Maritim navigasjon oppsto da den førhistoriske sjøfarer prøvde å styre sin flåte eller uthulte tømmerstokk ved å bruke kjente landemerker som styringshjelpemidler. Etter hvert prøvde han å styre uten å ha landemerker i sikte. Om natten kunne han ha himmellegemer å styre etter, men navigasjon etter stjernene slik vi kjenner det, var ikke mulig før man forsto månens og solens bevegelse.
Sjøreisen til Pytheas fra Massalia omkring 350 til 300 før Kristus er en av de første kjente fortellingene om navigasjon i historisk tid.


Evelin Lindner.
Evelin Gerda Lindner (født 13. mai 1954 i Hameln, Tyskland) er en tyskfødt lege, psykolog og konfliktforsker. Hun beskrives av Aaron Lazare som «en toneangivende forsker i det fremvoksende fagområdet "Humiliation Studies"» (dvs. ydmykelsens psykologi). Hun er grunnlegger og president for forskningsnettverket «Human Dignity and Humiliation Studies» og grunnlegger av fagtidsskriftet "Journal of Human Dignity and Humiliation Studies".
Utdannelse og arbeid.
I 1974-75 studerte Lindner jus og sinologi ved Goethe-Universität Frankfurt am Main. Hun ble utdannet psykolog i 1978 og lege i 1984, begge deler ved Universität Hamburg og Universität Heidelberg. Videre har hun studert filosofi ved Universität Hamburg.
Hun tok doktorgrad i sosialmedisin ved Universität Hamburg i 1994. Fra 1997-2001 var hun doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og tok sin andre doktorgrad i 2001, denne gang i sosialpsykologi.
I 1993 grunnla hun organisasjonen "Better Global Understanding" og organiserte en fredsfestival i Hamburg. Hun var kandidat i valget til Europaparlamentet i 1994.
Lindner har deltatt i Forskningsrådets etikkprogram ledet av Dagfinn Føllesdal.
Forskning på ydmykelsens psykologi.
Lindner begynte å forske på ydmykelsens psykologi i 1996-1997, og utforsket dette temaet i doktoravhandlingen "The Psychology of Humiliation". Hun har siden fokusert på å utvikle en tverrfaglig teori om ydmykelse som drar veksler på bl.a. sosialantropologi, historie, sosialfilosofi, sosialpsykologi, sosiologi og statsvitenskap. Hun etablerte nettverket "Human Dignity and Humiliation Studies" i 2001. I dag omfatter det rundt tusen medlemmer, utgir tidsskriftet "Journal of Human Dignity and Humiliation Studies" og arrangerer fagkonferanser.
Interessen for ydmykelsens psykologi har sitt utspring i det hun opplevde som barn av foreldre som hadde blitt fordrevet fra Schlesien i 1946: «Vi var gjester i Vest-Tyskland, samtidig som vi følte oss uvelkomne».
Hun har utgitt flere bøker innen fagområdet. Hennes første bok, "Making Enemies: Humiliation and International Conflict", utkom i 2007. I 2009 utgav hun sin andre bok, "Emotion and Conflict", og året etter kom "Gender, Humiliation, and Global Security", med et forord av Desmond Tutu. Hun har også skrevet en rekke artikler og bokkapitler; bl.a. var hun bidragsyter til Bernt Hagtvets antologi "Folkemordenes svarte bok" (2008).
Egalisering.
Lindner har utviklet et konsept hun kaller «egalisering». Termen balanserer de positive og negative aspektene av globalisering. Det introduserer likeverd, som menneskerettigheter definerer det, inn i teorier om globalisering.
Personlig bakgrunn.
I 1977 flyttet Lindner til Norge som følge av sitt ekteskap med en nordmann. Mellom 1984 og 1991 bodde hun i Kairo, der hun arbeidet som klinisk psykolog ved American University in Cairo i 3 år og hadde egen praksis i 4 år.
Lindner har valgt å leve som «verdensborger» uten fast adresse, og reiser verden rundt med verdenspass. Hun har levd, studert og forsket i Asia, Afrika, Midtøsten, USA og flere europeiske land, bl.a. i flere land som har opplevd borgerkrig og konflikt.
Priser.
Lindner er tildelt flere priser, deriblant Fangenes Testamente i 2009.


Kristine Jørstad Bock.
Kristine Jørstad Bock (født 1. mai 1970) var Hammerfests første kvinnelige ordfører, og representerer Arbeiderpartiet. Hun overtok etter Alf E. Jakobsen i 2006, da han møtte på Stortinget som varamann for Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Hun fikk vite at hun skulle overta som ordfører gjennom radio. Hun kommer fra Burfjord i Nord-Troms, men kom til Hammerfest i 1995. Hun ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1999.


Arkeologisk museum i Stavanger.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (AmS) er en del av Universitetet i Stavanger og arbeider med historien til Rogaland fra de første menneskene kom hit og frem til slutten av middelalderen. Museets samlinger inneholder over 12 000 funn fra Rogaland i tillegg til et naturvitenskapelig magasin. "Museoteket" er den faste utstillingen som både gir en introduksjon til Rogalands forhistorie gjennom en tematisk presentasjon av oldsaker og andre funn, samt et åpent arkiv med informasjon ordnet etter funnsted. Besøkstallet økte med 12,5 prosent i 2007, det steg fra 37 589 besøkende i 2006, til 44 538 i 2007. Arkeologisk museum i Stavanger ble en del av Universitetet i Stavanger fra 1. januar 2009.
Jernaldergården er en del av Arkeologisk museum i Stavanger som ligger på Ullandhaug like ved Universitetet i Stavanger.
Muséet holder til i Peder Klows gate 30 på Våland.


Inger Lise Rypdal.
Inger Lise Rypdal (født som Inger Lise Andersen, 14. desember 1949 på Lena i Toten) er en norsk artist. Hun arbeider i et bredt kunstnerisk spekter og har lang karriere innen flere genre, som sanger, skuespiller og forfatter.
Rypdal hadde et markant gjennombrudd i 1968 som popartist med Terje Mosnes' norske versjoner av sangene «Romeo og Julie» og «Fru Johnsen», og var den dominerende kvinnelige artisten i norsk populærmusikk i 1970-årene. Har i de senere år vært mest aktiv som skuespiller. Rypdal vant Spellemannprisen i 1973.
Hun er søster av Maj Britt Andersen. Gift 1969 med komponist og musiker Terje Rypdal (1947–), ekteskapet oppløst 1985.
Hun kom ut på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».
Allsidig artist.
Rypdal har arbeidet som artist innen pop, rock, teater, film, musikal, revy, samt som programleder og forfatter.
Treff-serien.
21 plater fra 1971-1978 med Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, samt diverse gjester.
Platene inneholdt coverversjoner av aktuelle hits.
Se også egen side om Treff-serien
Melodi Grand Prix.
Rypdal har deltatt med 13 låter fordelt på 11 finaler i Norsk Melodi Grand Prix.


Agnes Ozman.
Agnes Ozman (født 1870 død i California 1937) var en amerikansk kvinne. Hun var metodist og regnes som "den første som talte i tunger" da pinsebevegelsen fikk sitt gjennombrudd tidlig på 1900-tallet.
Hun vokste opp i et kristent hjem, på landet, foreldrene var farmere. Som ung gikk hun i Methodist Episcopal Church, senere studerte under predikanten og metodist pastoren Charles Fox Parham ved Bethel Bible School in Topeka, Kansas.
Agnes Ozman arbeid som by misjonær i Omaha. I 1911, giftet hun seg med pinsevennen og evangelisten Philemon LaBerge. Agnes Ozman døde i 1937
Åndsdåpen.
Åndsdåpen (dåpen i den Hellige Ånd) fikk en radikal oppvåkning på begynnelsen av 1900-tallet i USA. "Fylde av" og "dåp i Den Hellige Ånd" som forkynnelse hadde sine røtter tilbake til hellighetsbevegelsen, som gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet berørte den åndelige vekkelsen mange mennesker og flere gikk med en lengsel etter en berøring av den Hellige Ånd.
Charles Fox Parham underviste sine studenter om "Den Hellige Ånd", slik det står skrevet i Paulus brev i Det Nye Testamentet. Han forkynte at dåpen i Den Hellige Ånd var noe ethvert menneske kunne motta, med tungetale «som bevis». Parham skulle på et tre dagers fravær fra skolen og studentene fikk i oppdrag å studere over dette tema. Da han kom tilbake var studentene overbevist om at dette var tilfelle, de hadde funnet klare bevis i Bibelen, der dette er omtalt fire ganger i Apostlenes gjerninger.
Nyttårsnatten, 1900-1901, planla Parman og 35 av studentene å gå inn i bønn over det å bli fylt av og døpt i Den Hellige Ånd. Agnes Ozman bad Parham legge sine hender på henne og spesielt be om at hun skulle bli fylt av ånden. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og hun begynte å tale et nytt språk. Studentene kalte det «kinesisk». Noe senere falt ånden på Charles Parham og de andre studentene.
Den er sagt at «Agnes Ozman ikke klarte å snakke engelsk på tre dager etterpå, og at hun også bare skrev «kinesisk». Gruppen mottok også andre åndelige gaver. Senere reiste de fra Kansas City for å vitne om de gode nyhetene.»


Runar Grøndahl.
Runar Skoie Grøndahl (født 31. januar 1972) kjent under artistnavnet Bøtta Pedersen, er en norsk dragartist og komiker. I 2003 deltok han i den norske reality-TV-serien "Robinsonekspedisjonen", men forlot frivillig konkurransen i første episode. Noen år senere var han en av deltakerne i TVNorges versjon av "Gay Army". Han startet som dragartist rundt 1990 og la opp i 2006.
Eksterne lenker.
Grøndahl, Runar
Grøndahl, Runar


Sandhed til gudfrygtighed.
Sandhed til gudfrygtighed, på folkemunne «Pontoppidan» er en lærebok i kristendomskunnskap, skrevet av den danske teologen Erik Pontoppidan i 1737. Pontoppidan skrev denne boka på ordre av kong Christian VI som lærebok i kristendomskunnskap i skolen. Alle som skulle konfirmeres, måtte pugge denne boka.
I Danmark var «Pontoppidan» pensum til 1794. I Norge var den i bruk til innpå 1900-tallet og brukes fremdeles i enkelte kirkesamfunn. Boka er fremdeles i handelen.
Oppbygning.
Bokens fulle tittel var "Sandhed til Gudfrygtighed, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Morten Luthers Liden Catechismo, Indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre. Paa Kongelig allernaadigst Befalning, til almindelig Brug." Tittelen er hentet fra Paulus 'brev til Titus kapittel 1 vers 1.
Innholdet er nesten en direkte tilpasning av pietismens far Philipp Jacob Speners katekismen. Pontoppidan tok mer sympati for den såkalte Halle-pietismen. Der Spener var mer interessert i å beskrive livet etter konvertering, var Pontoppidan interessert i prosessen fram til det. Dette ble reflektert blant annet ved å en vektlegge nødvendigheten av omvendelse, anger, og advarsler mot syndens begjær. Omvendelse må være en avslutning av en lang og smertefull kamp.
De radikale tendenser av pietismen i retning av motstanden mot kirken, ble balansert med vekt på lydighet og forpliktelse mot alle øvrighetspersoner, spesielt prestene. Selv om prestedømmet er uthevet, understreket han at selv blant prestene er det onde lærere og falske profeter, spesielt de som gjør det altfor lett å komme til himmelen.
Siden boken var lovpålagt for bruk i skole og kirke la den grunnlaget for vekkelser på 1800-tallet. I Danmark-Norge var boka obligatorisk inntil 1794, da den ble erstattet av biskop Balles lærebok.


Salomon Group.
Salomon Group (ofte kjent som Salomon) er en fransk ski og sportsprodusent. Hovedkontoret er i Annecy i Frankrike. Selskapet ble etablert i 1947 av François Salomon og hans kone og sønn. I 1997 ble Salomon solgt til Adidas, og i 2005 av en finske børsnoterte sportskonglomeratet Amer Sports, for €485 millioner.


Færvik kirke.
Færvik kirke er en langkirke fra 1884 på Tromøy i Arendal kommune, Aust-Agder fylke. Kirken er i nygotisk stil.
Kirken har kor, sidegallerier, orgelgalleri og to sakristier. Den ble gitt som gave fra skipsreder O.B.Sørensen på Bratteklev ved Galtesund, og ble oppført av byggmester Carl Svendsen og sønnen Ludvik Karlsen. Kirken skulle dekke de vestre deler av Tromøya.
Byggverket er i tre og har 700 plasser.


Tarpan.
Tarpan eller tarpanhest ("Equus ferus ferus") er en nå utdødd europeisk underart av villhest. Den ble først beskrevet av Johann Friedrich Gmelin i 1774. Opprinnelig fantes den på steppene øst av det tidligere Preussen og vest av Uralelva. Tarpanen regnes som en viktig progenitor for vanlig hest.
Mange mener at det siste eksemplart av dette underarten døde ut i Russland, men det er reist tvil om hvorvidt dette var en ekte tarpan eller en villhest-tamhest hybrid. Årsaken er et fotografi som viser en hest med lang man, noe som ikke er forventet hos en ekte villhest, som normalt har kort, stri man som står rett opp.
Den siste ville tarpanen skal ha dødd i 1879. Den såkalte "Kherson tarpanen" som døde i Moskva ble opprinnelig fanget på Zagradovsk-steppene i 1866. Den målte 133 cm i skulderhøyde og ble kastrert som 3-åring. I årene fram til i 1880 levde den i Novovorontsovkaområdet. Den 29. mai 1884 ankom den så til Moskva zoo, der den døde 21 år gammel i 1887. Andre hevder at den siste tarpan døde i Polen i 1918 eller 1919.
I moderne tid har man prøvd å finne tilbake til hestetypen. De som er kommet nærmest er den polske Konikhesten og den tyske Heckhesten. Disse er ikke genetisk like villhesten, men utseendet hevdes å være nokså likt tarpanen.


WHAM!
Wham! var en britisk popgruppe som ble startet i 1981 av George Michael og Andrew Ridgeley. Gruppa ble oppløst i 1986, etter å ha gitt ut 3 plater.
I dag huskes gruppa særlig for julesangen "Last Christmas", sommerhitten "Club Tropicana" og pophitten "Wake Me Up Before You Go-Go", som var deres første nr.1-hit i både Storbritannia og USA. Bandet var en kort stund kjent i USA som Wham! UK på grunn av en navnekonflikt med et annet band.
Wham! solgte 25 millioner album mellom 1982 og 1986.


The Everly Brothers.
The Everly Brothers er en amerikansk musikkduo bestående av Kentucky-brødrene Isaac Donald «Don» Everly (født 1. februar 1937) og Philip «Phil» Everly (født 19. januar 1939).
Duoen slo igjennom i 1957 med sine fine vokalharmonier og akustisk gitar. Musikken hadde røtter i country (deres foreldre var countrymusikere), men de beveget seg etterhvert nærmere rock, blant annet ved at de gikk over til elektriske gitarer og et litt annet lydbilde. Deres gode utseende og harmoniske sang gjorde at de ikke ble betraktet som like kontroversielle som flere av de øvrige tidlige rockmusikere som Little Richard og Elvis Presley, men ettertiden viser at de hadde stor betydning for rockmusikkens utvikling.
Duoen hadde sin storhetstid i første halvdel på 1960-tallet, men etter at de begge ble innkalt til militærtjeneste samtidig med at den britiske musikalske invasjonen gjorde seg gjeldende, klarte duoen aldri å gjenerobre sin tidligere posisjon. De fortsatte å gi ut plater, men skilte lag i 1973. De begynte å opptre sammen igjen i 1983, og Paul McCartney skrev til duoen sangen «On The Wings Of A Nightingale», som ble en liten hit. De har siden opptrådt en del sammen blant annet på Simon & Garfunkels gjenforeningsturne i 2003–04.
Phil Everly har hatt en solokarrière, hvor han blant annet har spilt inn sanger med Cliff Richard med en viss suksess.
I Norge hadde douen særlig stor suksess med singelen «Crying in the Rain» på begynnelsen av 1960-tallet og a-ha spilte inn en versjon av denne i 1990 på deres fjerde album, "East of the Sun, West of the Moon".
Betydning.
The Everly Brothers fikk stor betydning i rockens tidlige periode gjennom hvordan de bandt sammen countrymusikken med rocken. Også deres vokalharmonier har påvirket mange i sin ettertid, som for eksempel Beatles, Neil Diamond og Simon & Garfunkel. Paul McCartneys "On The Wings Of A Nightingale" skal også i den forbindelse sees som en takk til gruppen.
The Everly Brothers var blant de første ti navnene som ble tatt opp i Rockens æresgalleri (Rock and Roll Hall of Fame) i 1986, og siden er de også blitt tatt opp i Hall of Fame for såvel country som rockabilly.


Sosialistisk realisme.
a>Den sosialistiske realismen ble grunnlagt i 1932 som et dogme for alle Sovjetkunstnerne innenfor alle kunstarter. Oppgaven var å skape en kunst for massene og å i folket inspirere en kjærlighet til arbeideren og dennes oppgave å bygge opp kommunismen. Stilretningen forble Sovjetunionens begunstigete stilretning helt fram til regimets fall omkring 1990.
Det ønskede temaet var en idealisering av arbeidet og arbeideren. Kommunistpartiets veivisende hånd ville forme og tukte kunstnere for å, med Stalins ord, få fortjente «sjelsingeniører». De tillatte stilene var sådane som har gått ut fra de realistiske og naturalistiske tradisjonene.
Etter andre verdenskrig kom kommunistregimet i DDR til å virke for den sosialistiske realismen innenfor litteraturen gjennom Bitterfelder Weg under 1950- og 1960-tallet.


Maksim Sjostakovitsj.
Maksim Dmitrievitsj Sjostakovitsj (født den 10. mai 1938 i Leningrad) er en russisk dirigent og pianist. Han er det andre barnet til Dmitrij Sjostakovitsj og Nina Varzar.
Siden 1975 har han dirigert og popularisert mange av sin fars mindre kjente verker.
Han ble utdannet ved Moskva og Leningrad før han ble sjefsdirigent for Union symfoniorkester for Radio og TV.
Mens han var hoveddirigent for radio og televisjonssymfoniorkesteret i Sovjetunionen, dirigerte han premieren til sin fars 15. symfoni. I 1981 emigrerte han til USA. Etter å ha dirigert New Orleans Symphony Orchestra og det filharmoniske orkesteret i Hongkong, vendte han tilbake til St. Petersburg.
Maksim er den første utøveren av sin fars pianokonsert No. 2 i F-dur (Op. 102). Dmitrij Sjostakovitsj dediserte dette stykket til Maksim.
Han har en sønn, Dmitrij Maksimovitsj Sjostakovitsj, som er en pianist.
Maksim Sjostakovitsj fullførte nylig en syklus; farens 15 symfonier, med symfoniorkesteret i Praha. Det tsjekkiske plateselskapet Supraphon står bak utgivelsen.


Liste over kjente tromsøværinger.
Personer med tilknytning til Tromsø.
Lista viser kjente personer med tilknytning til Tromsø
Personer født i Tromsø.
Lista viser kjente personer som er født i Tromsø.


Elvebakken videregående skole.
Elvebakken videregående skole er en videregående skole beliggende ved Hausmanns gate nær Akerselva i Oslo sentrum, med Hausmania Kulturhus som nabo. Det er både buss- og trikkeholdeplass i nærheten.
Historikk.
Elvebakken skole vokste fram mens industrisamfunnet blomstret langs Akerselva rundt det forrige århundreskiftet. I dette århundret er det informasjonssamfunnet som blomstrer langs Akerselva – og Elvebakken er fortsatt med på utviklingen.
Mot slutten av 1800-tallet skjedde det en rivende industriell og teknologisk utvikling i Kristiania. Industribedriftene og håndverkerne la om driften, og mestrene fikk stadig mer å gjøre med forretninger. Behovet for en egen faglig opplæringsinstans var stor.
Frisørmestrene var de første til å gjøre noe med dette problemet. De opprettet egne skoler for lærlingene sine. Siden ble skoletilbudet utvidet til også å gjelde andre lærlinger. Man fikk «søndagsskoler» og «tekniske aftenskoler».
Skolene var spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen og undervisningen var hovedsakelig teoretisk. Behovet for en felles skole med teoretisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt. Håndverks- og industriforeningen påtok seg oppgaven å finne en skole som kunne romme all undervisning.
I 1921 ble ønsket om en samlet skole oppfylt. I Østre Elvebakke ble det kjøpt en ærverdig, gammel bygård med buede vinduer og datidens snirklete arkitektur. Dette huset ble ombygd til skole, og den ble utvidet med flere nybygg på de tilstøtende tomtene.
Skolen ble fra 1925 kalt Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, og den fikk sin nåværende arkitektur i 1938. Da kunne den ta imot om lag 400 elever.
I 1948 ble skolens navn forandret til Oslo Yrkesskole. Da Sogn videregående skole ble bygget ferdig, ble Oslo Yrkesskole delt i to avdelinger – én på Elvebakken og én på Sogn.
I 1969 så Elvebakken seg nødt til å utvide. Den fikk overta naboskolen i Osterhaus' gate. Skolebygget var fra 1873 og hadde tidligere vært både Borger- og Realskole, og Framhaldsskole for piker.
I 1976 kom «Lov om videregående opplæring», og skolen fikk endret navnet fra Oslo yrkesskole til Elvebakken videregående skole.
De gamle håndverks- og industribyggene langs Akerselva er blitt transformert til moderne media- og innovasjonssentre. Elvebakken videregående skole er intet unntak. I 2005 flyttet hele skolen fra Osterhaus' gate og inn i en kreativ læringsfabrikk i Vestre Elvebakke 3. Samtidig er gamle, solide yrkesfaglige røtter tatt vare på og videreført i lærermessig spisskompetanse på programområdene medier og kommunikasjon, elektrofag og design og håndverk, og en skole proppfull av alt det utstyr man kan ønske seg. Elvebakken kan i dag tilby et bredt utdanningsprogram for studiespesialisering, med alt fra fysikk til kinesisk.
På grunn av det stadig økende elevtallet utvidet Elvebakken sine lokaliteter ved å bygge fysikk og kjemisaler i vestre elvebakken 1. Dette stod ferdig høsten 2009, og holder høy teknisk standard.
Skolebygningen.
Den nye skolebygningen stod ferdig i 2005.
Kantinen.
Kantinen holder oppe fra skolen åpner 07:30 om morgenen, til ca. 1500. Her selges baguetter, calzoner, rundstykker og salater. Det selges også enkelte TINE-produkter. Kantinen er privateid, og drevet av en familie.
Auditoriet.
Skolens auditorium er utstyrt for mange formål. Auditoriet er utformet for konserter, TV-sendinger, forestillinger, forelesninger og kino, noe som gir elevene rom for fleksibel bruk av rommet. Ved TV-sendinger gis det mulighet for flerkameraproduksjon, der elevene selv har regien, og får i oppgave å velge ut hvilket kamera som skal vises til en hver tid. TV-sendingene som produseres kan streames live ut på info-skjermene over hele skolen, samt ut på Internettet.
Biblioteket.
På skolebiblioteket finnes det flere små grupperom og et utstyrt multimediarom, i tillegg til den vanlige utlånedelen med bøker og surfemaskiner. Til utlån finnes både vanlig litterære bøker og fagværk, men også tegneserier og både dokumententar- og helt vanlige fiksjonsfilmer. Multimediarommet, en omgjort lesesal, omfatter en Playstation 3, behagelige sittegrupper og iPod-lyttestoler til elevenes disposisjon.
Klassebasene.
Skolens undervisning baserer seg på basemetoden, som vil si at elevene får jobbe i fleksible rom der ingenting har sin faste plass, og ting lett kan møbleres for et bestemt formål. Baseløsningen gir elevene rom for å kunne samarbeide på en bedre måte. Ikke en gang lærerne har sin faste plass.
Realfagsenter.
Realfagsenteret ble åpnet høsten 2009 som er på ca. 1600 m² fordelt på tre etasjer. Det er toppmoderne laboratorier for både kjemi, biologi og naturfag. I tillegg er det spesialrom for både geofag, fysikk og teknologi og forskningslære. Høsten 2010 står bølgebassenget på 3 x 6 meter med vindtunnel, digital måleutstyr etc. lik den som finnes på NTNU.
Annet.
Skolen har i kjelleren tilgjengelig lydstudio, blackbox (fotostudio) og fem redigeringsrom, for elevene på Medier- og kommunikasjon.
Elvebakkenrevyen.
Elvebakkenrevyen er skolens årlige, elevdrevne revyoppsetning.
Priser.
Elvebakken-elever har mottatt en rekke priser gjennom årene.
Galleri Elvebakken.
Galleri Elvebakken (Galleri E) er et prosjekt med mål å framheve unge kunstnere, startet i 2007 av noen av skolens elever ved elevorganisasjonen Elvebakken Kulturråd. Galleriet skal gi videregåendeelever ikke bare fra Elvebakken mulighet til å eksponere seg i selv i «ungdommens svar på Høstutstillingen». Innleggene til den årlige utstillingen velges ut av en jury bestående av fagpersoner innen norsk kulturliv, og åpningen profileres av en kunstner tilknyttet skolen eller nærmiljøet. Utstilte verk er i framtiden tenkt å auksjoneres bort etter avsluttet utstilling.
Nett-TV.
På skolen er det laget TV-programmer i skolens auditorium med flere kameraer. Dette kalles flerkameraproduksjon.


Sparta Rotterdam.
Sparta Rotterdam er det eldste profesjonelle fotballaget i Nederland. Det ble opprettet 1. april 1888. Helt til 2002/2003 sesongen har laget alltid vært i den høyeste divisjonen. Sparta rykket opp igjen, så i 2005/2006 sesongen er de igjen i toppdivisjonen.
Sparta har vunnet seks cupmesterskap (1909, 1911, 1912, 1913, 1915 and 1959) hvorav tre nasjonale (1958, 1962 and 1966). Sparta er en av de tre profesjonelle fotballklubbene i Rotterdam, de andre er Excelsior og Feyenoord. (Alle disse lagene spiller i øverste divisjon.)


Ingrid Tørlen.
Ingrid Mogstad Tørlen (født 21. juli 1979 i Ålesund) er en norsk volleyballspiller. Hun spiller sandvolleyball sammen med Nila Håkedal. De ble nr. 4 i EM 1998. Hun deltok også i Sommer-OL 2004.
Ingrid Tørlen representerer Blindheim idrettslag i Ålesund.


Blindheim Idrettslag.
Blindheim Idrettslag (stiftet i 1936) er et norsk idrettslag fra Blindheim i Ålesund, som driver med og volleyball, fotball, og håndball.
Volleyball.
Blindheim har i 20 år vært med på å dominere norsk volleyball på kvinnesiden og har fostret flere landslagsspillere. Den mest kjente er sandvolleyballspiller Ingrid Tørlen, som blant annet kvalifiserte seg til deltakelse i de olympiske leker i Athen i 2004 og til de olympiske leker i Beijing i 2008. En annen kjent sandvolleyballspiller fra Blindheim er Tarjei Skarlund, som deltok i OL både i 2008 og i 2012.
Kvinnelaget - en storhet i norsk volleyball.
Som sagt var Blindheims kvinnelag helt i norgestoppen tidlig på 90-tallet, og sesongen 1992/93 endte med bronsemedalje i serien. I 1993/94-sesongen spilte laget cupfinale, men tapte 3-1 mot Koll. Samme år valgte laget å trekke seg fra videre eliteseriespill, men rykket opp igjen i 1995/96-sesongen. Etter dette spilte laget 13 sesonger i eliteserien, før de i 2008/09 rykket ned til 1.divisjon, der de har spilt siden.
I den forrige sesongen (2011/12) ble kvinnelaget nr 8 i 1.divisjon (av 13). Trener for dette laget er Martin Gården.
Andre lag.
Blindheim har også et andrelag, som spiller i 2.divisjon. De ble nr 8 i andredivisjonsrankingen for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (av 10).
På herresiden har Blindheim et andredivisjonslag, som ble nr 6 på andredivisjonsrankingen for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (av 12).
Blindheim IL er det største fleridrettslaget mellom Bergen og Trondheim, og har også flere årstrinn med juniorspillere i volleyball.
Fotball.
A-laget i fotball for herrer spiller i 2013 i 4. divisjon.


Tikhon Khrennikov.
Tikhon Nikolajevitsj Khrennikov (russisk: Тихон Николаевич Хренников) (født, død 14. august 2007), er en russisk komponist og pianist. Khrennikov hadde en stor innflytelse på musikklivet fra 1948 da han ble ordfører i den sovjetiske komponistforeningen og assisterte Andrej Zjdanov i å stevne musikk som ikke fulgte det kommunistiske partiets estetiske direktiv. Khrennikov ble mest bemerket for sine voldsomme anfall på flere ledende sovjetiske komponister som Dmitrij Sjostakovitsj, Sergej Prokofjev, Aram Khatsjaturjan og Dmitrij Kabelevskij. Khrennikovs estetikk baserte seg på en svært primitiv kunstoppfatning som hersket innenfor partiet - folkesanger (hovedsakelig russiske), sangbare melodier og komposisjoner med politisk korrekt innhold.


Aleksandr Skrjabin.
Aleksandr Nikolajevitsj Skrjabin (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Скря́бин, født i Moskva, død i Moskva) var en russisk komponist og pianist. Hans mest betydelige verk blir regnet til senromantikken.
Skrjabin skrev først og fremst pianomusikk, selv om han også ble kjent for noen romantiske orkesterverk. De første verkene for klaver vart sterk påvirket av Chopin og Liszt, men senere fortsatte han i et leie som i høy grad var hans eget. Med sin "mystiske akkord" for eksempel var han en av de komponistene, som i årtiene rundt 1900 bidro til å opløse den vante dur/moll-tonaliteten.
Noen mennesker opplever fargevisjoner når de hører musikk. Skrjabin er antakelig det mest typiske eksempel på en komponist som bevisst og systematisk har arbeidet med forbindelsen mellom toner og farger. "Se også synestesi".
Til tross for sitt åpenbare musikalske talent måtte Skrjabin i sine unge år finne seg i å bli satt på krigsskole, fordi hans formyndere hadde bestemt at han skulle bli offisér. Men så snart han hadde blitt uteksaminert fra krigsskolen, besluttet han seg for å hengi seg til musikken. Han drømte om å bli en berømt pianist og øvde så voldsomt at han til slutt overanstrengte den ene hånden, som en tid var helt lam. Men med beundringsverdig tålmodighet og stor viljestyrke lyktes han til slutt atter å oppnå det meste av sine tidligere tekniske ferdigheter.
Ved musikkonservatoriet i Moskva ble han prisbelønt for sitt pianospill, men studiene i komposisjon synes han var ubeskrivelig kjedelige. Det sluttet med at han forlot konservatoriet uten diplom og gav seg i kast med å skrive musikk "etter sitt eget sinn", som han selv sa.
Ikke mange år etterpå ble Skrjabin professor ved det samme konservatoriumet som han hadde vist seg som en problematisk elev på.
Skrjabin skrev til å begynne med musikk for piano, men fikk etter hvert større interesse for orkesteret. I motsetning til de fleste andre russiske komponistene knyttet han seg ikke til nasjonaltradisjonen, men var internasjonalist og antitradisjonell. Dette gjelder – som D. M. Calvocoressi sier – særlig «fra det øyeblikk da han begynte å drømme om å nå frem til noe helt utenfor det vanlige, noe enestående, som ingen hadde drømt om – en syntese av alle kunstarter, der musikken ikke skulle være et mål i seg selv, men bare et middel til å få menneskene over i en ekstatisk, kanskje hysterisk tilstand. Det endelige målet skulle være mysteriet, der musikk, dans, diktning, fargevirkninger og duft skulle samarbeide.»
To av hans store orkesterverker, "Det guddommelige diktet, Ekstasens dikt" og Prometeus (Ildens dikt), siktet mot dette målet. For å nå det, anvendte han i det sistnevnte verket også et fargepiano som han oppfant.
Han bygget sine senere komposisjoner på en såkalt syntetisk akkord av seks valgte toner.
Eksterne lenker.
Skrjabin, Aleksandr
Skrjabin, Aleksandr
Skrjabin, Aleksandr
Skrjabin, Aleksandr
Skrjabin, Aleksandr


Zdzisława Donat.
Zdzisława Donat (født 4. juli 1936 i Poznań) er en berømt polsk operasangerinne (sopran), som på 70- og 80-tallet sang på verdens største operascener og festivaler. Hun er for tiden pedagog ved musikkhøyskolen i Warszawa.
Etter å ha fullført ingeniørstudiene ved Den tekniske høyskole i Warszawa, begynte hun på et musikkgymnasium i samme by (1961). Hun kontinuerte sangstudiene hos Ada Sari og i Accademia Musicale Chigiana i Siena hos Gino Bechi.
På 1960-tallet var hun solist ved Teatr Wielki i Poznań. Som prisvinner i sangkonkurransene i Toulouse (1967) og Helsingfors (1968) ble hun i 1972 solist ved Teatr Wielki i Warszawa, hvor hun debuterte i tittelrollen i Donizettis opera Lucia di Lammermoor.
Hennes internasjonale karriere begynte på begynnelsen av 1970-tallet, da hun ble engasjert ved Staatstheater am Gärtner Platz, og senere Bayerische Staatsoper i München. Hun sang i de viktigste operahusene i Europa (blant annet La Scala, San Carlo, Wiener Staatsoper, Covent Garden, Opéra Garnier). Hun sang i de fleste europeiske land, men også i Japan, USA (Metropolitan), Canada, Argentina og Kanariøyene. I 1979 fikk hun tittelen Kammersängerin i München.
Hun begynte sin pedagogiske virksomhet ved Musikkhøyskolen i Kraków, hvor hun også ble professor. Hun er for tiden virksom som pedagog ved Frédéric Chopin musikkhøyskole i Warszawa.
Zdzisława Donat er særlig kjent for sin rolle som Nattens dronning i Mozarts opera Tryllefløyten.


Bare så du vet det.
"Bare så du vet det" er en bok av Jon Almaas, utgitt av Kagge forlag i 2004.
Boken er en parodi av vanlige oppslagsverk, og den beskriver unyttige fakta, fra farten til en spermie, til forskjellige fobier. Boken har ISBN 82-489-0437-7.


Teresa Żylis-Gara.
Teresa Żylis-Gara (født 23. januar 1930 i Lentvaris ved Vilnius) er en verdensberømt polsk operasangerinne, og regnes som en av det 20. århundres fremste sopraner.
Hun studerte ved Musikkhøyskolen i Łódź og debuterte i 1956 i Moniuszkos opera Halka ved Operaen i Kraków. I 1960 ble hun prisvinner av en internasjonal musikkonkurranse i München, og begynte så å opptre på tyske operascener, blant annet i Oberhausen, Dortmund og Düsseldorf.
Vendepunktet i karrieren kom med rollen som Donna Elvira i Mozarts Don Giovanni i Paris i 1966, og Żylis-Gara ble raskt verdensberømt. I 1968 debuterte hun som Violetta i Verdis La traviata ved Covent Garden i London. Hun sang på eksklusive festivaler i Glyndebourn, Wiesbaden, Wien og Salzburg (Mozartfestivalen). Samme år debuterte hun dessuten i USA (San Francisco), og sang så i New York ved Metropolitan – operascenen hun med tiden ville komme til å bli mest knyttet til.
På 1970-tallet var hun solist ved blant annet La Scala i Milano, Teatr Wielki i Warszawa, Bolsjojteateret i Moskva og Wiener Staatsoper. Hun sang dessuten på operascenene i Buenos Aires, Hamburg, Berlin, Amsterdam, Madrid, München, Tokyo og Chicago. Fra 1968 var hun solist ved Metropolitan i New York.
Żylis-Garas repertoar er omfattende og består av 24 store roller i operaer av blant annet Giuseppe Verdi, Richard Strauss, Giacomo Puccini, Wolfgang Amadeus Mozart, Ernest Chausson og Pjotr Tsjajkovskij. Hun sang i verdens mest kjente operahus og med de mest berømte sangere som Franco Corelli, Luciano Pavarotti, José Carreras, Plácido Domingo, Carlo Bergonzi, Nikolaj Gjaurov, Jon Vickers, Rugiero Raimondi, Fiorenza Cossotto og Sherill Milnes. Hun har spilt inn mange plater for renommerte platekompanier som EMI eller Deutsche Grammophon. Fra 1980 er hun fast bosatt i Monaco, og er aktiv som pedagog, både i Polen og i utlandet.


Forrest Gump.
"Forrest Gump" er en amerikansk spillefilm fra 1994 regissert av Robert Zemeckis. Den er basert på boka ved samme navn av Winston Groom. Hovedrollen som Forrest Gump spilles av Tom Hanks. Filmen var en stor suksess, og brakte inn 677 millioner US$. Den var den mest sette filmen i Nord-Amerika det året den ble utgitt. Den ble nominert til 13 Oscar, og vant seks, inkludert beste film, beste visuelle effekter, beste regi (Robert Zemeckis) og beste mannlige hovedrolle (Tom Hanks).
Filmen handler om en mann med IQ på 75, der han forteller om sin reise gjennom livet, der han møter historiske personer, påvirker populærkulturen og opplever historiske begivenheter uten å være klar over hvor viktige de er på grunn av sin uvanlig lave intelligens. Den er basert på romanen med samme navn som er skrevet av Winston Groom i 1986.


MS «Hamarøy».
MF «Hamarøy»s søsterskip MF «Tysfjord».
M/S «Hamarøy» er et roro-passasjerskip på 3695 GT. 16 knop, 84 m lang, 15,5 m bred og et dypgående på 4,5 m. Skipet er bygd i 1993 ved S i Møre og Romsdal.
Skipet er en såkalt pendelferge med en personbilkapasitet på 99, passasjerkapasitet på 399. Skipets hovedmotor er en Ulstein Bergen Diesel BRMG 2700 KW (3672 hk). Skipet eies i dag av Torghatten Nord AS. Søsterskip MS «Tysfjord». Skipet ble bygd for å trafikkere fergesambandet Skarberget – Bognes, som er den eneste fergeforbindelsen på E6 i Norge. Skipet trafikkerer fortsatt E6, men har også blitt brukt som suppleringsferge på sambandet Skutvik – Svolvær i sommersesongen. Den brukes også som reserveferge i sambandet Bognes – Lødingen.


Norvasund.
Norvasund eller Nårvesund (norr. Nǫrvasund eller Njǫrvasund) er det norrøne navnet på Gibraltarstredet. Ordet "Nörvasund" forekommer blant annet i skaldediktningen og i kongesagaene.


Ada Sari.
Ada Sari (egentlig Jadwiga Szayer) (født 29. juni 1886 i Wadowice, død 12. juli 1968 i Ciechocinek) var en verdensberømt polsk sopran, en av tidenes fremste operasangerinner.
Hun var datter av en kjent advokat, Edward Szayer, som i 1889 reiste med sin familie til Stary Sącz, hvor han senere ble borgmester. Etter å ha fullført grunnutdannelsen reiste Jadwiga Szayer til Cieszyn og Kraków, hvor hun studerte musikk og sang. I 1905 kom hun seg inn på en privat musikkskole i Wien (1905 – 1908), og studerte senere i Milano (1907 – 1910). Hun debuterte ved Teatro Nazionale i Roma i 1910, og sang senere ved San Carlo i Napoli og andre italienske operascener. I 1912 kom hun tilbake til Polen, hvor hun debuterte i Teatr Polski i Warszawa som Gilda i Verdis "Rigoletto" (1914). I 1919 reiste hun tilbake til Italia, og opptredet i flere europeiske byer (blant annet Lisboa, Paris, London, München). I 1922 oppnådde hun stor suksess i Milano med sin rolle som Rosina i Rossinis "Il barbiere di Siviglia", og ble så engasjert ved La Scala av Arturo Toscanini, og sang i 1923 Mozarts Tryllefløyten til stor anerkjennelse.
Ada Sari sang til fremragende suksess over nærmest hele Europa, og opptrådte på operascener i Sør-Amerika 1925, og etter sin debut i Carnegie Hall i New York (1928) også i USA og Canada. Hun sang i verdens største operahus, og reiste på flere turneer til Europa, Sør-Amerika og Nord-Amerika.
Fra 1934 bodde hun i Warszawa, hvor hun under okkupasjonstiden drev et undergrunnsoperastudio. Senere utmerket hun seg som pedagog, og lærte opp begavede sangerinner som senere sang til stor suksess både internasjonalt og i Polen.
Blant hennes sangpartnere var store navn som blant annet Mattia Battistini, Fjodor Sjaljapin, Beniamino Gigli, Miguel Fleta, Aureliano Pertile, Carlo Galeffi, Tito Schipa, Riccardo Stracciari, Titta Ruffo eller Alessandro Bonci.
Ada Sari hadde et enormt repertoar bestående av de fremste operaer, og sang de største koloraturpartiene. Hun forente sin sterke stemme med en mesterlig teknikk og bravur, og ble med sin virtuosiske koloraturteknikk raskt en av de største koloratursangerinnene. Hun ble sammenlignet med de fremste sangerinner som Luisa Tetrazzini, Gemma Bellincioni, Selma Kurz, og til og med Adelina Patti.
Berømte roller.
Sari, Ada
Sari, Ada
Sari, Ada


Nilkrokodille.
Nilkrokodillen ("Crocodylus niloticus") er en av tre arter av krokodiller som lever i Afrika. Det er den nest største krokodillearten i verden. Hannen kan bli opptil 5,5 meter lang, men 3,5-5 meter er mer typisk.
Nilkrokodillen har en olivenfarget til grå kropp med mørkere tverrstriper. Den foretrekker elver, innsjøer og sumper, men lever også i elveutløp. På varme dager kan den trekke opp på land for å sole seg. Den spiser fisker, antiloper, sebraer og til og med bøfler. Når nilkrokodillen jakter ligger den og venter når dyrene står og drikker ved bredden, så bykser den frem og drar dyret under vann og drukner det.
Selv om de lever alene, kan flere nilkrokodiller samles for å drive fisk inn på grunt vann.
Hunnen legger 16-80 egg i en grop hun graver på bredden, og bruker samme reirstedet hele livet. Krokodillemødre er av de beste mødrene i dyreveden, hun vokter eggene gjennom hele rugetiden. Like før eggene klekker, kvitrer ungene. Moren graver ungene opp, tar dem forsiktig i kjeften og bærer dem ned til vannet.
Ungene holder seg sammen med moren i 6-8 uker og vandrer deretter av gårde.
De første 4-5 årene lever ungene i opptil tre meter lange jordganger.


Urdu.
Urdū (اردو) eller urdu-språk er et indoeuropeisk språk av indoarisk type som hovedsakelig blir talt i Pakistan og India. Det er svært likt hindi, men blir skrevet i nastaliq, en tilpasset utgave av det arabiske alfabetet. Urdu er offisielt språk i Pakistan, og ett av de 23 nasjonale språkene i India.
Urdu hører til blant verdens ti største språk. Navnet har samme opprinnelse som det norske ordet "horde". Begge ordene stammer fra tyrkisk "ordu" (= hær, leir). Stormogulene i Delhi var opprinnelig sentralasiatiske nomader, og hoffet deres ble derfor omtalt som "urdu-e mu'allâ" (= leir keiserens). Dette gikk så over til å betegne språket deres, og ble etterhvert kortet ned til "urdu".
Ved Pakistans opprettelse i 1947 ble landets navn dannet av det persiske adjektivet "pâk" (= ren (i troen)), og endelsen "-istân" (= sted). I sanskrit hadde man ordet "sthânam" (= sted) fra verbalroten "sthâ-" (= å stå), liksom norsk har dannet ordene «et sted» og «en stad» av verbet "å stå". Sanskrit "-sthanam" gjenfinner vi i navnet på den indiske delstaten Rajasthan. Navn som Afghanistan og Kurdistan har samme opphavet. Men Chaudri Rahmat Ali, som fant på navnet Pakistan, hadde neppe i tankene at det, skrevet med urduskrift, like godt kan leses "pâksitân" (= en som stjeler alt sammen).
Slektskap.
I utgangspunktet var urdu og hindi ett og samme språk, kjent som hindustani, men de utviklet seg i ulik retning under persisk påvirkning, og senere ved hjelp av offisiell språkpolitikk i India og Pakistan.
Skriftspråk.
Urdualfabetet er utviklet av det persiske alfabetet som igjen kommer fra det arabiske. Urdu og hindi anses av språkvitenskapen som ett språk. Den største forskjellen mellom de to er at mens hindi skrives med devanagari-alfabetet, skrives urdu, i likhet med persisk og arabisk, med arabisk alfabet. Sterkt forenklet kan urdu beskrives som hindi utvidet med tusenvis av persiske lånord, og skrevet med den kalligrafiske stilarten "nastaliq".
Fellesskap mellom norsk og urdu.
Konsonanten "h" er svært ustabil, mens "n" og "m" er blant de mest stabile språklydene vi har. Begynner et urdu-ord med "n" eller "m", er der store sjanser for å finne et beslektet norsk ord med samme begynnelsesbokstav: "Mâ" = mor, "mausî" = moster, mors søster (hvor både urdu "-sî" og norsk "-ster" er forkortede former av det indoeuropéiske ordet for «søster», som i urdu ikke har overlevd som selvstendig ord, men er erstattet med "bahin"), "muñh" = munn, "na" = nei, "nîcê" = ned, "nâk" = nese, "nayâ" = ny, "nangâ" = naken.
Suffikset "-ende", som i norsk «sovende», gjenfinnes i urdu "-inda". Man har ord som "âinda" (= fremtid, egentlig «kommende»), "parinda" (= fugl, egentlig «flygende»), "bâshinda" (= beboer, egentlig «værende»), "sharminda" (= skamfull), "numâinda" (= representant). Og selv om de norske ordene «nevø» og «niese» er innlånt fra fransk, er de også indoeuropéiske og beslektet med urdu "navâsâ" (= dattersønn) og "navâsî" (= datterdatter), som urdu på sin side har lånt fra persisk. Flere lånord fra persisk er "nâm" (= navn), "nâf" (= navle), "murdâbad" (= død over, beslektet med «mord») og "mard" (= mann - samme roten som "mors" på latin, for menneskets tydeligste kjennetegn er at det er dødelig).
Et indoeuropéisk fellesskap for verbet «å bære» gjenkjennes i urdu "bhârî" (= tung). "Bhâr" betyr «en bør», og inngår som siste ledd i urdu "dilbar" (= en kjæreste, «hjertetyv»), hvor ordstammen "bar-" viser til «å bære, bortføre».
Analyserer man regelbundne lydforskyvninger, blir enda flere ord gjenkjennelige. Indoeuropéisk "p" forvandles til "f" i germanske språk. I ord som "parâyâ" (= fremmed), "pardês" (= utlandet) og "pardêsi" (= utlending) er elementet "par-" beslektet med norsk «fjern». Andre ord er "par" = fjær, "pul" = bro (jfr fjord), "pânv" = fot.


Marcelina Sembrich-Kochańska.
Marcelina Sembrich-Kochańska (egentlig Prakseda Marcelina Kochańska, også kjent som Marcella Sembrich) (født 18. februar 1858 i Wiśniowczyk i datidens Galicia, død 11. januar 1935 i New York) var en verdensberømt polsk operasangerinne (sopran), en av tidenes fremste.
Hun sang med sensasjonell suksess i operahus over hele Europa, blant annet i Athen (hvor hun debuterte 1877 som Elvira i Bellinis "I puritani"), Dresden, Milano (Teatro dal Verme), London (Covent Garden), Warszawa og St. Petersburg.
Hun ble raskt kjent som ”den polske Patti”, og reiste i 1883 til USA hvor hun sang i den nyopprettede Metropolitan i New York. Hun ble Metropolitans første Lucia ("Lucia di Lammermoor"), Elvira ("I puritani"), Violetta ("La traviata"), Amina ("La sonnambula"), Gilda ("Rigoletto"), Marguerite ("Les Huguenots") og Rosina ("Il barbiere di Siviglia"). Her sang hun til enorm suksess i over 450 forestillinger i til sammen 11 sesonger (1898 – 1909). Hun ble beundret for sin musikalske stil og teknikk, og sin ekspressive og vide stemme (fra C1 til F3).
Hun avsluttet sin sceniske karriere i 1917 og tok for seg pedagogisk arbeid ved Juilliard School of Music i New York, Curtis Institute i Philadelphia og i sitt eget studio Bolton Landing. Flere av hennes elever ble betydningsfulle sanglærere i USA, blant annet Florence Page Kimball (Leontyne Prices lærer) og Eufemia Gregory (Anna Moffos lærer).
Sembrich-Kochańska, Marcelina
Sembrich-Kochańska, Marcelina
Sembrich-Kochańska, Marcelina


Anne Jorunn Kydland Lysdahl.
Anne Jorunn Kydland (Lysdahl), (født 8. desember 1954 i Kristiansand, oppvokst på Hamar) førsteamanuensis ved Nasjonalbiblioteket, Oslo.
Anne Jorunn Kydland har latin og nordisk mellomfag samt musikk hovedfag fra Universitetet i Oslo og er dr.philos i musikkvitenskap på avhandlingen "Sangen har lysning. Studentersang i Norge på 1800-tallet" (Solum forlag, 1995, 593 sider). Avhandlingen inngår som et selvstendig norsk bidrag i et nordisk-skandinavisk prosjekt. Blant hennes publiserte arbeider er artikler av allmennkulturell art og innenfor norsk musikkhistorie, ikke minst om sanglivet i Norge på 1800-tallet (korbevegelsen). Kydland er en avholdt foredragsholder og flere ganger benyttet i P2-Akademiet, NRK.
Barne- og ungdomsarbeid.
I over 30 år har Anne Jorunn Kydland på idealistisk grunnlag ledet sang-, litteratur- og teatergrupper for barn og unge (i Oslo, Asker og Bærum), inspirert av Ingeborg Refling Hagens kulturpedagogiske prosjekt, Suttung. Formålet har vært å gi barn og unge mennesker mulighet til å fordype seg i og bringe frem viktige sider ved norsk og europeisk kulturarv, både innenfor litteratur og musikk. Hun fikk Oslo Bys Kulturstipend av 1992 for dette arbeidet.
I 2006 ble hun nominert til Bærum kommunes kulturpris for 2005. Våren 2007 ble hun utnevnt til såkalt «lokalhelt» av TV-budstikka (Asker og Bærum) og mottok en pris øremerket kulturarbeidet.


Sigurd Ring.
Sigurd Ring (norrønt "Sigurðr hringr") ca 759, var en delvis legendarisk konge i Svitjod (Sverige) og Danmark, og skal ha vært far til Ragnar Lodbrok.
Kildene.
Sigurd Ring er nevnt i blant annet "Gesta Danorum", "Hervors saga" og "Sögubrot af nokkrum fornkonungum", I henhold til "Bosa og Herrauds saga" ("Bósa saga ok Herrauds") skal det ha vært en egen saga om Sigurd Ring, men denne saga er gått tapt. I de eldste kildene blir han æret for å ha vunnet slaget om Bråvalla mot sin onkel Harald Hildetann og for å være far til den kjente vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok.
Hervors saga.
"Hervors saga" forteller at da Valdar døde ble hans sønn Randver konge av Danmark mens broren Harald Hildetann ble konge av Gøtaland. Deretter erobret Harald alt land som tidligere hadde tilhørt hans far Ivar Vidfamne. Etter Randvers død ble hans sønn Sigurd Ring konge av Danmark, antagelig underkonge av Harald. Da Harald ble gammel møttes han og nevøen Sigurd Ring til et stort slag på vollene av Østergøtland hvor Harald Hildetann og mange av hans menn døde i slaget ved Bråvalla. Sigurd styrte deretter Danmark til han døde og ble etterfulgt av sin sønn Ragnar Lodbrok mens Harald Hildetanns sønn Eystein Bele, også kalt for «Ilråde», styrte Sverige inntil han ble drept av sønnene til Ragnar Lodbrok.
Sögubrot af nokkrum fornkonungum.
I det fragmentariske islandske skriftet "Sögubrot af nokkrum fornkonungum" er Sigurd Ring nevø på farssiden av den danske kongen Harald Hildetann og er antagelig (denne delen av Sögubrot er ikke bevart) sønn av Randver som var sønn av Haralds mor Aud Djupauga og hennes ektemann kong Radbart av Gardariket. Harald Hildetann begynte å føle seg gammel da han gjorde Sigurd Ring konge av Sverige og Vestergøtland. Sigurd Ring beseiret sin onkel i det store slaget ved Bråvalla, og ble da konge av Danmark også. Han gjorde ei skjoldmøy, valkyrjen Hed til dronning av Danmark, og i følge "Lejrekrøniken" grunnla hun handelsbyen Hedeby.
Sigurd Ring giftet seg med Alvhild, datter av kong Alv av Alvheim, og sammen med Alvhild fikk han sønnen Ragnar Lodbrok.
Etter som Sigurd ble eldre begynte mer fjerntliggende deler av hans rike å gjøre seg uavhengig, og det blir fortalt hvordan han tapte England grunnet alderdom. En dag da han var i Vestergøtland og besøkte sine svogere, sønnene til Gandalv, og de ba ham om å bli med og angripe kong Øystein i Vestfold i Norge. I Vestfold var det store blotgilder i Skiringssal, men ulykkeligvis ender "Sögubrot" her og den øvrige fortellingen har gått tapt. Man antar at "Skjoldungesaga" er den opprinnelige saga som Sögubrot har basert sin fortelling på, og som fortsetter fortellingen (se nedenfor).
Skjoldungesaga.
"Skjoldungesaga" forteller at Sigurd Ring var gift med Alvhild, datter av kong Alv av Alvheim, og at deres sønn var Ragnar Lodbrok. Når Sigurd Ring er en gammel mann er Alvhild død, og han kommer til Skiringssal for å delta i de store blotgilder. Der oppdager han en svært vakker kvinne ved navn Alvsol. Hun var datter av kong Alv av Vendel.
Sigurd Ring ville gifte seg med Alvsol, men hennes to brødre ville ikke tillate det. Sigurd slåss da med brødrene og drepte dem, men han tapte likevel Alvsol. Hun hadde tatt gift som brødrene hadde gitt henne slik at hun ikke skulle falle i Sigurd Rings vold. Da hennes lik ble vist fram til ham, tok han henne om bord i stort skip, la hennes brødre ved siden av henne, og ga dem en skipsbegravelse ved å la skipet seile ut mens det brant. Sigurd Ring skal selv ha blitt dødelig såret i kampen med brødrene, og det skal ha blitt opprettet en gravrøys på stranden Ringshaug i Tønsberg.
Ragnar Lodbrok etterfulgte sin far, men plasserte en underkonge på den svenske tronen, kong Eystein Bele, som senere ble drept av Ragnars sønner.
Gesta Danorum.
I henhold til "Gesta Danorum" (bok 7) av Saxo Grammaticus nevnes ham som «Ringo» og som sønn av den svenske kongen Ingjald (Ingild) og nevø på farsiden med den danske kongen Harald Hildetann. Hans far Ingjald skal ha voldtatt en søster av Harald, noe denne overså for å bevare vennskapet. Sigurd Ring bekjempet Harald Blåtann i slaget ved Bråvalla og ble da også konge av Danmark.
Saxo beskriver de ulike underkongene og deres hendelser. I bok 9 kommer han tilbake til Sigurd Ring og kaller ham da «Siwardus Ring», far av Ragnar Lodbrok.


Małgorzata Walewska.
Małgorzata Walewska (født 5. juli 1965 i Warszawa) er en berømt polsk operasangerinne (mezzosopran).
Hun fullførte studiene ved musikkakademiet i Warszawa i 1994, og var allerede som student prisvinner av internasjonale sangkonkurranser i Wrocław og Las Palmas. I 1991 ble hun engasjert ved Teatr Wielki i Warszawa, og hadde fra 1996 til 1998 fast kontrakt med Wiener Staatsoper. Fra 1999 samarbeider hun med Semperoper i Dresden. Hun har dessuten gjestesunget ved operahus blant annet i Roma (Teatro della Opera), Berlin (Deutsche Oper), Bremen, Düsseldorf (Deutsche Oper am Rhein), Essen, Genève, Klagenfurt, Las Palmas, Luxembourg, Santa Cruz og Florida (Palm Beach Opera).
Walewska har sunget med artister som Luciano Pavarotti, Edita Gruberova, Plácido Domingo, Thomas Hampson, Bernhard Weikl, Simon Estes, Luis Lima og Renato Bruson. Hun har sunget på flere festivaler, og i mange operahus både i Europa og USA.


Rita Eriksen.
Rita Eriksen (født 26. mai 1966 i Sola) er en norsk sanger. Hun er kjent som soloartist og som den ene halvdelen av roots/country/blues/vise-duoen Eriksen som hun utgjør sammen med broren Frank Eriksen.
Som soloartist hadde hun sin albumdebut med "Back from Wonderland" i 1988. Hun ga senere ut albumet "Tideland" sammen med den irske sangeren Dolores Keane. Rita Eriksen er også medlem av vokalgruppen Queen Bees sammen med Anita Skorgan og Hilde Heltberg. I tillegg har hun samarbeidet med en rekke norske artister og deltatt som gjestevokalist på flere innspillinger (blant annet Jonas Fjeld, Tre Små Kinesere og Hellbillies). Av de mest kjente er hennes bidrag på sangen «Tir n'a Noir» med Vamp. Hun har medvirket på alle utgitte versjoner av sangen og vært med å fremføre den på en rekke Vamp-konserter. Hun er også ansvarlig for den kvinnelige vokalen på Bjørn Eidsvåg-låten «Tålt» og hiten «Skyfri himmel». Rita Eriksen fikk i 1997 Gammleng-prisen i klassen studio.
I 2006 hadde Eriksen debut som syngende skuespiller på Rogaland Teater i stykket "Skyfri himmel" med sanger av Bjørn Eidsvåg.
I 2008 gjorde Rita Eriksen et stort comeback med albumet "Hjerteslag". Det var Eriksens første album på 10 år og ikke minst takket være radiohiten «Karl Johan» solgte CD-en til platina på kort tid. Sony BMG så sitt snitt til å profitere på suksessen ved å gi ut samlealbumet "Eriksen – De aller beste" våren 2009 og takket være en intens TV-kampanje gikk dette albumet også til platina. Rita Eriksen fortsatte suksessen vinteren 2009 med julealbumet "Velkommen inn" med tradisjonelle sanger med nye tekster av blant andre Erik Hillestad, Martin Alfsen og Ingvar Hovland og denne utgivelsen, som også var Frelsesarmeens juleplate i 2009, skulle gi henne det tredje platinatrofeet på et drøyt år.
Rita Eriksen er bosatt i Oslo.
__NOTOC__


NTNUI Studenterhytta.
Studenterhytta i Trondheim, bygget 1913, ligger i Bymarka, nærmere bestemt ved Gråkallen, ikke langt fra Skistua. Studenterhytta eies av NTNUI, men er åpen som fristed for alle studenter i Trondheim. Hytta drives av et dugnadsbasert hyttestyre utnevnt av NTNUI og et ansatt vertskap.
Historie.
Studenterhytta ble bygd i 1913, av Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening. Den har blitt ombygd flere ganger siden. De viktigste er bygging av østfløyen i 1923, badstue i kjelleren i 1938, vertskapsbolig og ombygging av østfløyen i 1968, garderobeanlegg i kjelleren 1982-1994 og oppussing av kjøkkenet i 2000. Ombyggingene og oppgraderingene av hytta ble ikke like godt mottatt av alle studenter, noe som medvirket til byggingen av de første koiene.
Fra starten har Studenterhytta og byggeprosjektene vært finansiert ved lån og gaver. De siste ombyggingene har vært støttet av SiT og NTNU. Fra 1991 har hytta også fått driftsstøtte gjennom semesteravgiften.
Studenterhytta har siden 1920 hatt ansatt vertskap. De som har arbeidet lengst på hytta er familien Juberg (1922–1945), ekteparet Anbjørg og John Jameson (1953–1983) og ekteparet Per og Gerd-Eva Krangnes (1991–2010).
Hytta i moderne tid.
I dag brukes Studenterhytta av studenter som ønsker en pause fra bylivet, som utgangspunkt for langrenn og orientering og som spisested. Hver tirsdag og onsdag går det buss for medlemmer av NTNUI som skal opp til hytta for å trene. Lørdag og søndag serveres det middag. Garderobeanlegget er tilgjengelig alle dager, og det er mulig å overnatte på hytta i helgene. Alle studenter i Trondheim har adgang til hytta.
Studenterhytta arrangerer også flere fester og temakvelder i løpet av året. De viktigste er gourmetaften, øl og spekemat, julegildet, badstuefesten og hyttestyrets skirenn. Studentforeninger i Trondheim kan også leie hytta for egne fester. Dette gjøres ofte av de større gruppene i NTNUI og av linjeforeninger ved NTNU. Hytta har skjenkebevilling.


Grinna fyr.
Grinna fyr ligger sørvest for Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fyret ble opprettet i 1904 og har en rekkevidde på 14,7 nautiske mil. Fyret ble automatisert i 1987. Ved det tragiske forliset til hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun» 21. oktober 1962 trodde skipets besetning at de var ved Grinna fyr, mens grunnstøtingen faktisk skjedde ved Nordøyan fyr.
Fyret kan leies ved henvendelse til Folla kystlag.


Nordøyan fyr.
Nordøyan fyr er et fyr som ligger på Surnøya i fiskeværet Nordøyan nord for Folda i Vikna kommune i Nord-Trøndelag.
Fyret har en rekkevidde på 17,2 nautiske mil og ble automatisert i 2005. Det tragiske Sanct Svithun-forliset i 1962 med hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun» skjedde ved Nordøyan fyr.


Ewa Podleś.
Ewa Podleś (født 26. april 1952 i Warszawa) er en polsk operasangerinne. Hun regnes allment som samtidens mest autentiske kontraalt og som en av samtidens fremste operasangerinner.
Hun fullførte musikkstudiene ved musikkakademiet i Warszawa hos Alina Bolechowska, og debuterte 1975 som Rosina i Rossinis "Il barbiere di Siviglia" ved Teatr Wielki i Warszawa. Som prisvinner av sangkonkurranser i Moskva, Toulouse og Barcelona startet hun sin internasjonale karriere.
I 1984 debuterte hun ved Metropolitan i New York med tittelrollen i Händels "Rinaldo", i 1993 sang hun derimot for første gang ved La Scala i Milano med tittelrollen i Rossinis "Tancredi". Hun har siden sunget regelmessig i de fremste operahusene i Europa og Amerika – ved Covent Garden i London, Wiener Staatsoper i Wien, Teatro La Fenice i Venezia, Opéra Bastille i Paris, Deutsche Oper og Staatsoper i Berlin – og ikke minst – La Scala i Milano og Metropolitan i New York. Hun er også en ivrig recitalsynger, og har sunget med orkestre som Berliner Philharmoniker, Orchestre de la Suisse Romande eller San Francisco Symphony i verdens viktigste konsertsaler. Hun har spilt inn mange plater for renommerte platekompanier som blant annet Decca, EMI og Naxos (nominert til Grammy).
Med sin fremragende teknikk og karakteristiske, dramatiske stemme (som spenner over et omfang av 3 oktaver – opp til sopran-C3), er hun blitt en ettertraktet sanger over hele verden. Hun regnes som en betydelig tolker av Händel og Rossini, og sammenlignes ofte med Marilyn Horne og Kathleen Ferrier.


Renée Fleming.
Renée Fleming (født 14. februar 1959) er en amerikansk sopran innenfor opera og jazz. Hun er anerkjent som en av de ledende lyriske sopranene i verden. Hennes stemme og personlighet på scenen er ettertraktet i de fleste store operahus og konsertsaler over hele verden.


Pendelferge.
Pendelferge er et uttrykk som brukes for ferger som er bygget likt i begge ender. Undervanns ser det ut som to akterskip som er satt sammen. Skipene trenger derfor ikke å snu, ettersom de kan gå like bra forover som bakover. Skipet har ror og propell i begge ender. Denne måten å bygge skip på, øker effektiviteten ved trafikkavvikling spesielt på korte fergesamband.
Eksempler på pendelferge er MS «Hamarøy» som p.t. trafikkerer E6 i Nordland med ca. 25 minutter overfart.


Seefeld in Tirol.
Seefeld in Tirol er en landsby i Tirol i Østerrike. Det er et populært turiststed for fotturister om sommeren og skisport om vinteren. Seefeld ligger ca. 20 km vest for Innsbruck og ca. 10 km sør fra den tyske grensen. Landsbyen ligger 1108 moh. og har 3000 innbyggere.
Seefeld sett fra Reither Spitze
I 1963 var Seefeld vertsby for VM i skiskyting, og de nordiske øvelsene under vinter-OL både i 1964 og 1976 ble avviklet i Seefeld. I 1985 ble ski-VM arrangert her.


Adam Didur.
Adam Didur (født 24. desember 1874 i Wola Sękowa, død 7. januar 1946 i Katowice) var en verdensberømt polsk operasanger – en av tidenes fremste basser.
Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han studiene ved universitetet i Lviv, og tok sangstudier hos Walery Wysocki. Han kontinuerte senere studiene i Italia. Han begynte operakarrieren i 1894, da han debuterte som Fader Guardiano i Verdis "La forza del destino" i Pinerolo ved Torino. Han sang ofte ved Teatr Wielki i Lviv, og sang også på flere italienske scener, og senere i Aleksandria og Kairo. Suksessene han oppnådde (blant annet i Verdis "Aida" og Meyerbeers "Les Huguenots") førte til at han ble bedt til å synge ved La Scala. Han sang senere også i Rio de Janeiro og Buenos Aires, hvor karrieren hans skjøt fart. I sesongen 1898/99 sang han i Messina, og i årene 1899 – 1903 var han fast solist ved operaen i Warszawa. 1903 – 1906 sang han igjen ved La Scala i Milano.
I 1908 debuterte han i tittelrollen i Boitos "Mefistofeles" ved Manhattan Opera i New York, og videre i sesongåpningen ved Metropolitan i Verdis "Aida", hvor han sang i et usedvanlig selskap – Emma Destinn i tittelrollen, Louise Homer som Amneris, Enrico Caruso som Radames, Antonio Scotti som Aidas far, og Arturo Toscanini som dirigent.
Didur var fast solist ved Metropolitan fra 1914 til 1929, men gav samtidig ikke slipp på sin europeiske karriere. Han ble også berømt i Russland, hvor han opptredet mange ganger. På lik linje med Fjodor Sjaljapin ble han sett på som samtidens fremste bass. I 1932 avsluttet han karrieren og reiste tilbake til hjemlandet Polen, hvor han var aktiv som pedagog. I 1945 var han med på å grunnlegge Państwowa Opera Śląska i Bytom, og var operaens første direktør.
Didur hadde en stor stemme med bred skala (han kunne derfor også synge barytonpartier), og en usedvanlig teknikk og skuespillertemperament. Hans kreasjoner av tittelrollen i Mussorgskijs "Boris Godunov", Méphistophélès i Gounods "Faust" og Don Basilio i Rossinis "Il barbiere di Sivilgia" har gått over i historien. Han var dessuten verdens første Billy Jackrabbit (Puccinis "La Fanciulla del West" – verdenspremiere 1910), Trehogger (Humperdincks "Königskinder" – verdenspremiere 1910), Talpa (Puccinis "Il Tabarro" – verdenspremiere 1918) og Simone (Puccinis "Gianni Schicchi" – verdenspremiere 1918).
Berømte roller.
Didur, Adam
Didur, Adam
Didur, Adam


Valkyrje.
Valkyrjer (tidligere valkyrier) er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter. Odin sender dem ut for å holde øye med alle kriger og slag, og lar dem «kjosa val» (velge mannefall), dvs. bestemme hvem som skal falle i kamp.
Valkyrjene tar de falne med seg til Åsgard, der de blir einherjer. Det er kun de virkelig tapre krigerne som er verdig å bli einherje, for i Åsgard skal de jo skal kjempe side om side med gudene. I Valhall deler Odin og Frøya de falne mellom seg – halvparten kommer til Odin i Valhall, og halvparten til Frøya i Folkvang.
Navnet er satt sammen av "valr" = de falne, og "kjósa" = velge ut.
De er kledd i full rustning og er bevæpnet, og kan ri gjennom luft og vann, over hele verden. De reiser alltid i flokk. I Valhall serverer de mjød og kjøtt fra grisen Særimne, og underholder æsene og einherjene. Noen valkyrjer skaper splid mellom einherjene, og kan derfor bare brukes til de laveste sysler.


Andrés Iniesta.
Andrés Iniesta Luján (født 11. mai 1984 i Fuentealbilla, Albacete, Spania) er en spansk fotballspiller som spiller for FC Barcelona. Han bærer draktnummer 8.
FC Barcelona.
Iniesta er født i Albacete, men er likevel en av FC Barcelonas egenproduserte spillere. Han gikk gradene i klubbens juniorarkademi La Masía. Han fikk tidlig sin debut for FC Barcelonas førstelag. Iniesta har siden da utviklet seg til å bli en av verdens beste i sin posisjon, noe han har understreket med sitt presise pasningsspill, utilnærmelige overblikk og gode skuddfot.
Spania.
Iniesta spiller også fast på det spanske landslaget. Her bærer han trøye nummer 6. I februar 2007 scoret han sitt første landslagsmål for de røde da slo 0–1 på Old Trafford.
11. juli 2010 scoret Iniesta vinnermålet i VM-finalen mellom Spania og Nederland, 11 minutter ut i andre ekstraomgang (for øvrig kampens eneste mål).
Han var også med å vinne EM i Polen og Ukraina etter å ha slått Italia 4-0


Fjord1 Buss Møre.
Fjord1 Buss Møre AS består av bussdelene av de to tidligere selskapene Fjord1 Mørebil AS og Fjord1 SRB AS (Sunnmøre-Romsdal Billag AS). Selskapet har hovedkontor i Volda, og har avdelingskontorer flere steder i ruteområdet.
Virksomhet.
Selskapet tar hånd om det meste av bussrutetrafikken på Sunnmøre og har dessuten trafikken i deler av Romsdal som grenser mot Sunnmøre. Selskapet kjører også flere ekspressbussruter innenfor NOR-WAY Bussekspress. Det er ekspressruter fra og gjennom ruteområdet til Oslo (nattrute), og dessuten Ålesund – Bergen via Volda og Nordfjordeid. I tillegg kjører selskapet søndre del – Volda – Ålesund m/ retur – av TIMEkspressen linje 11: Kristiansund – Molde – Ålesund – Volda, i samarbeid med Nettbuss Møre. I tillegg kommer betydelig turkjøring med buss.
Historikk.
Dagens Fjord1 Buss Møre utfører i dag bussrutetrafikken til en rekke tidligere rutebilselskaper i regionen.
Mørebil-delen har internnumre fra 051 til 180, samt noen kombibusser med internnr. fra 450 til 460. SRB-delen har internnr. fra 000 til 050, samt noen kombibusser med internnr. fra 200 til 205.


Hvordan Norge ble bygd.
"Hvordan Norge ble bygd" (norrønt "Hversu Noregr byggðist" eller "Fundinn Noregr") er en islandsk opptegnelse på opprinnelsen til ulike mytologiske norske slekter. Det eneste eksemplaret av denne teksten er gjenfunnet i det store islandske samleverket Flateybok.
Skapelsesmyte.
I "Hvordan Norge ble bygd" trekkes forfedrene fra jotnen Fornjot i Finland til dennes etterkommer Nor som erobrer Norge og gir navn til landet. Kong Nor som eponymisk for Norge er både uhistorisk og ikke korrekt filologisk, men ikke uvanlig i norrøne skrifter. Snorre Sturlasson forsøker seg på lignende forklaringer innledningsvis i "Heimskringla". Tilsvarende slår teksten fast at Nors sønn Trond bosetter seg i det området som ble navngitt etter ham, Trondheim ("«Þrándr er nefndr konungr sá, er fyrstr réð fyrir Þrándheimi»"). Teksten gir deretter detaljer om Nors og av hans bror Gors etterkommere i en seksjon kalt "Ættartölur" ("Ættehistorie").
Samme myte i Orknøyingenes saga.
Denne opptegnelsen har en nær parallell i de tre første kapitlene av "Orknøyingenes saga" som gir en noe forskjellig versjon av den samme fortellingen og gir detaljer om etterkommerne til kun Gor, foruten informasjon som ikke finnes "Hvordan Norge ble bygd". Opptegnelsen i "Orknøyingenes saga", som man antar er eldre enn den versjonen som finnes i "Flateybok", blir stundom referert til som "Grunnleggelsen av Norge" ("Fundinn Noregr" eller "Fundin Noregr"). Mye av materialet i disse to opptegnelsene er ikke funnet noe annet sted, spesielt sporingen av mange gjæve familier tilbake til jotner heller enn til Odin som er tendensen i andre verk.
Konge, jarl og herse.
Et annet interessant aspekt er forklaringene på de ulike samfunnstitlene i relasjon til konge. Jarler ble skapt da Nors sønnesønn Gudbrand nekter å bli kalt «konge» og gir seg selv navnet «jarl» isteden ("«ok lét gefa sér jarlsnafn»"). Tre generasjoner senere er det en annen Gudbrand som avviser å ta både navnet konge og jarl, og han gir seg i stedet navnet «herse». Utbredelsen av Nors etterkommere og deres navngiving av titler skaper et hierarkisk organisert samfunn hvor kongen bokstavelig er far til sitt folk og hvor hvert medlem av ætten har fritt valgt sin sosiale funksjon.
Dette kan sammenlignes med Håkon Sigurdsson som ikke kalte seg selv for konge, til tross for at han styrte Norge som det, men beholdt tittelen jarl som hans forfedre hadde før ham. Tilsvarende ville ikke Erling Skjalgsson være jarl da kong Olav Tryggvason tilbød ham tittelen, men foretrakk å være herse slik forfedrene hans var før ham.
Slektslistene hevder også at mange heroiske slekter som er berømte i den nordiske tradisjonen, men som ikke er lokalisert i Norge "faktisk var" av norsk opprinnelse, de fleste er etterkommere av Nors etterkommer Halvdan den gamle. Bortimot alle slekter som kommer fra Halvdan er deretter vist ved at de møtes i den store norske kongen Harald Hårfagre, den første samlingskonge i Norge.
Ætt fra både Adam og Odin.
Der hvor informasjonen her kan sammenlignes med andre opptegnelser blir den noen ganger bekreftet og andre ganger motsagt, noe som er forventet. Det er også mindre unøyaktigheter og selvmotsigelser, inkludert teksten om den danske skjoldungeættens linjer og ynglingeættens linjer som stamfedre til Harald Hårfagre, også ved å hevde at Harald Hårfagre nedstammer fra Bibelens Adam.
Den store islandske filologen Sigurður Nordal har antatt at "Hvordan Norge ble bygd" har tjent som en introduksjon til "Ættartölur" som trekker Harald Hårfagres forfedre tilbake til Odin, Priam av Troja, Saturn og Noa til Adam. I henhold til Nordal samlet Magnus Torhallsson, den ene av skriverne av "Flayeybok", teksten fra kilder av ulik alder og steder, og utvidet av ham selv. Skriveren har også sikret seg en viss overensstemmelse med navn i de andre tekstene i "Flateybok".
Teksten ender med en slektsliste av Harald Hårfagres etterkommere fram til Olav Håkonsson (1370–1387) og med et utsagn om at opptegnelsen ble skrevet ned i 1387, og en omtale av dronning Margrete Valdemarsdatter, Olavs mor, som den reelle herskeren av Norge.


Samara.
Samara (Сама́ра) er en by ved Volga i Russland med 1 157 880 innbyggere (2002). Samara er en betydelig industriby med rike oljekilder i nærheten. Den kalles for «det andre Baku». Fra Samara går en viktig oljeledning til Østeuropa. En stor dam (Samaradammen) nær byen, er en av verdens største kunstige sjøer. Byen har et universitet og høyskoler. Den er hovedstad i regionen Samara oblast.
Byen ble grunnlagt i 1586. Den ble erobret i 1670 av Stenka Rasin og vokste senere ut til å bli en stor handelsby. Byen hadde i tiden 1935–1991 navnet Kujbysjev (russisk: Куйбышев, etter Stalins medarbeider Valerian Kujbysjev). I 1941–1943 ble en rekke hovedstadsfunksjoner midlertidig flyttet fra Moskva til Samara på grunn av trusselen fra tyske tropper.


Wat Phra Kaew.
Den vestre siden av Wat Phra Kaew, sett fra området til det store palasset
Wat Phra Kaew "Thai": วัดพระแก้ว; fullt navn Wat Phra Sri Rattana Satsadaram, "Thai": วัดพระศรีรัตนศาสดาราม) er et buddhistisk tempel i Bangkok.
Det ligger ved Det store palasset i Phra Nakhon, den historiske bydelen i Bangkok. Tempelet har over 100 spir som er gyldne eller dekket med mosaikk og er betraktet som et av de mest betydningsfulle templene i Thailand. Det kan dateres til 1782, da Bangkok ble grunnlagt.


Komsomol.
Komsomol (med kyrilliske bokstaver skrevet Комсомол) er et akronym fra russisk "Kommunisticheskiy Soyuz Mol'"odiozhi" (Коммунистический союз молодёжи) eller «Ungdommens kommunistunion». Organisasjonen ble etablert 29. oktober 1918. Siden 1922 var organisasjonens fulle navn på russisk: "Vsesoyuzny Leninskiy Kommunisticheskiy Soyuz Molodyozhi" (VLKSM) (Всесоюзный Ленинский Коммунистический Союз Молодёжи (ВЛКСМ).
Historikk.
Komsomol var ungdomsorganisasjonen til Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og tok imot medlemmer fra 14 års alder. Maksimumsalder var 28 år, men funksjonærer i organisasjonen kunne være eldre. Yngre barn kunne bli medlem av pionerbevegelsen (Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin).
Komsomol hadde liten innflytelse på SUKP og ledelsen av Sovjetunionen. Men organisasjonen spilte en viktig rolle som en mekanisme for å lære de unge medlemmene verdiene til kommunistpartiet. I tillegg representerte organisasjonen en mobil pool av arbeidskraft og politisk aktive medlemmer og medlemmene kunne flyttes til områder der behov oppstod. Aktive medlemmer mottok statlige privilegier og kunne få en raskere karrierevei. Et eksempel er Jurij Andropov som var generalsekretær i SUKP etter Leonid Brezjnev og oppnådde sine politiske mål via Komsomolorganisasjonen i Karelen.
På høyden rundt 1970-tallet hadde Komsomol titalls millioner medlemmer og to tredeler av den russiske befolkningen menes å ha vært medlemmer på et eller annet tidspunkt.
Bolsjevikene viste ingen interesse for å etablere en egen ungdomsorganisasjon under revolusjonen, men i 1918 ble likevel den første kongressen avholdt. Ved den andre kongressen året etter hadde Bolsjevikene i realiteten tatt kontrollen over organisasjonen og den ble snart partiets ungdomsorganisasjon.
Mikhail Gorbatsjovs reformprogram under bannerne perestrojka og glasnost viste at Komsomol ikke lenger representerte de unges interesser og manglet en politisk engasjert ledelse. På organisasjonens 20. kongress ble vedtektene dramatisk endret for å vise en mer markedsorientert tilnærming. Dette var imidlertid bare med på å ødelegge organisasjonen. I perestrojkaens tidligere dager ble privat næringsvirksomhet i mindre skala akseptert. Komsomol ble gitt privilegier for dette, og mange av Komsomols ledere fikk med dette en fot innenfor det gryende næringslivet, med Mikhail Khodorkovskij som et eksempel.
På grasrota ble følgende motto gitt Komsomol: «Komsomol er kapitalismens skole», med klar symbolsk forbindelse med Lenins «Fagforeninger er kommunismens skole».
Komsomols hovedorgan, avisa Komsomolskaya Pravda, har overlevd organisasjonen, og har nå blant annet norske A-pressen med på eiersiden.


MS «Tysfjord».
M/S «Tysfjord» er et roro-passasjerskip på 3695 GT. 16 knop, 84 m lang, 15,5 m bred og et dypgående på 4,5 m. Skipet er bygd i 1993 ved Myklebust Mek. Verksted.
Skipet er en såkalt pendelferge med en personbilkapasitet på 105, passasjerkapasitet på 399. Hovedmotoren er en Ulstein Bergen BRMG 3600 HK. Skipet eies i dag av Hurtigruten ASA. Søsterskip MS «Hamarøy».


Ortopedi.
Ortopedi (slik det ble kalt av Nicolas Andry i 1741) (fra gresk "orthos" = rak og "paidion" = barn) omhandlet i begynnelsen behandlingen av barn med skoliose (skjevhet i rygg). Det kalles også ortopedisk kirurgi og omhandler kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling av frakturer (brudd) og andre skader på bevegelsesapparatet samt medfødte og arvelige deformiteter i bevegelsesapparatet. Subspesialiteter er blant annet traumatologi, sportsmedisin, barneortopedi, håndkirurgi, ryggkirurgi, leddprotesekirurgi, reumatologisk kirurgi og leddkirurgi.


Kirurg.
Kirurgi betegner en metode innenfor medisinen der man boter eller lindrer sykdommer gjennom å manuelt åpne menneskekroppen og reparere eller ta bort det syke. Under operasjonen har pasienten noen type av anestesi, som for eksempel narkose, alternativt eller komplettert med regional anestesi som for eksempel ryggbedøvelse eller lokalbedøvelse.


Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk.
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere. Da Sovjetunionen ble oppløst, ble sovjetrepublikken til dagens Russland. Hovedstaden i republikken var Moskva, som også var hovedstad for Sovjetunionen.
Staten ble opprettet 7. november 1917. 10. juli 1918 ble den sovjetiske grunnloven godtatt. Republikken ble en del av Sovjetunionen i 1922, og ble formalisert i den sovjetiske grunnloven av 1924. Begrepet "Bolsjevik-Russland" blir ofte brukt om perioden 1917-1922. I offisielle russiske dokumenter fra den tida, ble republikken kalt en "russisk republikk" (russisk: Российская республика) og en "sovjetisk republikk" (russisk: Советская республика).
Nikita Khrustsjov overførte Krim fra Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk til Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i 1955.
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk var en del av Sovjetunion fram til 12. desember 1991, 14 dager før Sovjetunionen opphørte å eksistere. Etter Sovjetunionens kollaps var Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk imot et sosialistisk system og gikk gjennom flere reformer. Republikken fikk navnet Den russiske føderasjon under president Boris Jeltsin.
Sovjetreoublikk
Russland


Benny Borg.
Artie Benny Borg (født 13. november 1945 i Göteborg) er en svensk sanger, gitarist, komponist, tekstforfatter og revyskuespiller bosatt i Norge siden 1969. Han turnerte med egne popband som Streaplers på 1960-tallet og kom i 1968 til Norge med bandet Nilsmen gjennom en invitasjon fra Arne Bendiksen i forbindelse med Bendiksens "Svensktoppar"-serie. Gjennom dette prosjektet etablerte Borg også et samarbeid med Kirsti Sparboe (som han i en periode også var gift med), og de ga ut flere album sammen, deriblant hans gjennombrudd "Balladen om Morgan Kane" (1972), som lå 20 uker på VG-lista og som i 1973 toppet Norsktoppen.
Han ble tildelt Spellemannprisen 1973 som beste mannlige artist. Andre kjente sanger han har stått for er «En spännande dag för Josefine» og «Den stora dagen». Han ble etter hvert en mangesidig artist og hadde stor suksess i samarbeid med bl.a Grethe Kausland og Dizzie Tunes (innledet 1974). Det var i sistnevntes revyer at Borg gjorde sin klassiske imitasjon av Elvis Presley, en imitasjon han forøvrig har gjort mer enn 3000 ganger. På midten av 1990-tallet forlot han Dizzie Tunes til fordel for egne soloprosjekter som utgivelse av plater og den suksessfulle soloforestillingen "Balladen om Cornelis Vreeswijk" et samarbeid han hadde med Oslo Nye Teater. Han har tonesatt en del av Herman Wildenveys dikt. Borg har også medvirket i film og vært programleder i fjernsyn, blant annet for gameshowet "Super Quick" på TvNorge i 1994.
Benny Borg er oppkalt etter jazzlegendene Artie Shaw og Benny Goodman.


Novodevitsjijkirkegården.
Monumentet til Nadjesjda Allilujeva, under beskyttende telt. Ukjente vandaler ødela nesen fra fjeset på monumentet.
Novodevitsjijkirkegården (russisk: Новоде́вичье кла́дбище, Novodevitsje kladbisjtsje, dvs. «Nyjomfruklosterets gravplass») er den mest kjente gravlunden i Moskva i Russland, og ligger ved siden av verdensarvstedet Novodevitsjenonneklosteret fra det 16. århundre. Gravlunden er byens tredje mest besøkte turistattraksjon. Den bør ikke forveksles med Novodevitsjijkirkegården i Sankt Petersburg.
Kirkegården ble innviet i 1898, da det ble funnet ut at det var for mange begravelser i klostrene. En av de første kjente som ble begravet der var Anton Tsjekhov, hvis forgyllede grav er verket til Fjodor Sjekhtel. I dag har kirkegården graver til russiske forfattere, musikere og poeter, så vel som kjente skuespillere, politiske ledere og vitenskapsmenn. Mer enn 27 000 er begravet i Novodevitsjijkirkegården. Den har en parkaktig atmosfære, med små kapeller og store skulpturerte monumenter. Den er delt inn i en østlig og vestlig seksjon; kart over stedet er tilgjengelig i kontoret i kirkegården.


Ununoctium.
Ununoctium er et midlertidig navn på et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Uuo.
Historie.
Året etter trakk de tilbake sin påstand da andre forskere ikke var i stand til å repetere (og dermed bekrefte) funnet.
I juni 2002 innrømmet direktøren for laboratoriet at meldingen om oppdagelsen av de to grunnstoffene var basert på feilaktige data fabrikkert av hovedansvarlig for dataanalysene Viktor Ninov. Ninov hevder på sin side at han er usaklig oppsagt og benekter at tallmaterialet er «fikset».
Navnet ununoctium er et midlertidig navn gitt av IUPAC. Navnet er en kvasilatinisering av tallene en-en-åtte. Grunnstoffet er også blitt kalt eka-radon.
Egenskaper.
Ununoctiums isotoper er meget ustabile. Den mest stabile av de som er kjent hittil, (294Uuo), α-nedbrytes til 289Lv med en halveringstid på 0,89 millisekund. Undersøkelse av stoffet er derfor ekstremt vanskelig, og man vet lite sikkert om de fysiske og kjemiske egenskapene.
Ununoctium tilhører edelgassene, og det antas derfor å ha kjemiske egenskaper lik de til radon.
CAS-nummer: 54144-19-3
Forekomst.
Ununoctium forekommer ikke naturlig. Noen få atomer har vært fremstilt i laboratorier.
Anvendelse.
Ununoctium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.


Ununseptium.
Ununseptium er et grunnstoff med atomnummer 117 og kjemisk symbol Uus.
Historie.
Ununseptium ble oppdaget i Januar 2010 Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland gjorde forsøk med metodene
Ununseptium er et foreløpige navn gitt av IUPAC, og er en kvasi-latinisering av tallene en-en-syv. Ununseptium er også kalt eka-astat.
Egenskaper.
Det vites ingenting sikkert om ununseptiums egenskaper, men noen gjetninger basert på dets plass i periodesystemet antyder at det kan være et radioaktivt fast stoff med en mørk metallisk farge.
Isotoper.
Det er antatt at ununseptium ikke har noen stabile isotoper. Teoretiske modeller av 2 isotoper, 291Uus og 292Uus er konstruert, og antyder halveringstider på henholdsvis 10 ms og 50 ms.
CAS-nummer: 87658-56-8


Container (transport).
Container, på norsk også konteiner'", er en mye brukt lastbærer og de mest brukte typene er iso-, cen- og flycontainere. Det finnes også avfallscontainere. Containerens store fordel er at den kan lastes før transport, losses etter transport og at den kan leveres fra dør til dør uten komplisert logistikk. Den leveres med bl.a løftebeslag for å forenkle håndteringen slik at den fort kan hukes på en kran.
Isocontainere.
"Twistlock" kobler sammen containere. To D-containere blir 2991 + 2991 = 5982. De monteres sammen med en "twistlock" som er 76 mm. 5982 + 76 = 6058 som er èn C-container.
Isocontainerne fikk navn etter standardiseringsorganisasjonen (International Organization for Standardization).
Isocontainere kommer i 4 grupper (aa,bb,cc og d) med 2 undergrupper (a/b/c/d og ax/bx/cx/dx). De mest brukte containerstørrelsene i transportsammenheng er teucontainere. Teu er en forkortelse for twenty equelant unit. Teu angir lengden på containeren i fot, 20 fot som tilsvarer størrelsene 1cc, 1c og 1cx containerene (se tabell under).
C-containerene blir vanligvis brukt som et fellesmål for antall containere i en forsendelse. De andre størrelsene regnes vanligvis om til denne størrelsen. A-containeren blir da 2 teu (40 fot), B 1,5 teu (30 fot), C tilsvarer 1 teu (20 fot) og D blir 0,5 teu (10 fot). 1 A-container eller kombinasjoner med 2 C-containere, 1 D- og 1 B-container eller fire D-containere vil ha samme lengde.
Disse målene er hensiktsmessige siden man enkelt kan flytte og kombinere en eller flere containere på f.eks et vogntog eller en jernbanevogn (men isocontainere brukes hovedsakelig på containerskip).
Isocontainernes svakhet er at de er litt for smale til å romme tre Europaller i bredden. Grunnen til dette er at de opprinnelig ble standardisert etter maksimal lastebilbredde i USA i 1967 (2438 mm). De er likevel mye brukt i skipsfarten. På f.eks lastebiler med en vanlig bredde på 2,55 meter brukes for det meste cencontainere. Disse blir omtalt lenger ned.
Dimensjoner på isocontainere.
Containerne finnes i forskjellige utgaver; lukkede, åpne og som tankcontainere. De åpne containerne kjennetegnes med en x i typebetegnelsen. De lukkede finnes også med kjøle-/varmeaggregater (elektriske/dieseldrevne) for temperaturavhengig gods som f.eks matvarer.
Cencontainere.
Cencontainerne ble utviklet på grunn av at bredden på isocontainerne sammenfalt dårlig med bredden på pallene og lastebilene i Europa. Som nevnt over ble isocontaineren for smal til å få tre europaller i bredden.
Et mer brukt navn på cencontainere er vekselsbeholdere og de har stor utbredelse innenfor landtransport. De kommer med en standard bredde på 2,5 meter og i lengdene 7,15, 7,45, 7,82, 12,2 og 13,6 meter og høydene 2,67, 2,72 og 2,7 meter.
Den mest brukte cencontainerlengden er 7,45 meter.
Et eksempel på en bruker av cencontaineren er Posten, som bruker disse containerene både på tog og på vogntogene sine.
Flycontainere.
Flycontainerene er containere spesielt tilpasset fly og brukes for å redusere flyets ledetid. Fordelen med disse containerne er at flyets last kan pakkes på forhånd og lastes rett ombord på flyet. Man sparer tid (og penger)
Forskjellige flycontainere.
Den eneste av disse containerne som er helt lukket er RAP-containeren, DQF og DPE containerne er mer som åpne rammer, mens AA2 har 4 faste vegger med et beskyttelsesnett som vegger.
Disse containerene er tilpasset slik at de kan lastes direkte inn i flyets lasterom.


I Am Nation News.
Mark-Age Inform Nations (MAIN) var et amerikansk tidsskift (), utgitt av den kristne, mystiske organisasjonen Mark-Age i årene 1973–1997. Våren 1998 skiftet tidsskriftet navn til I Am Nation News ().


Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport (enkeltseire og sammenlagtseire).
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport er en liste over idrettsutøvere med flest seire i verdenscup innen skiidrett. Listen skiller mellom seire i enkeltrenn og seire i verdenscupen sammenlagt.
Seire i enkeltrenn.
Liste over tidenes mestvinnende i verdenscupen i skiidrett basert på enkeltrenn.
Sammenlagtseire.
Liste over tidenes mestvinnende i verdenscupen i skiidrett basert på sammenlagtseire.


Teatr Wielki i Warszawa.
Teatr Wielki («Det store teater») er en berømt teaterbygning i Warszawa, og sies å være verdens største teater. Den ligger mellom Teaterplassen og Piłsudski-plassen, og huser Nasjonaloperaen ("Opera Narodowa") og Nasjonalteateret ("Teatr Narodowy") i Polen.
Historie.
Teatr Wielki ble oppført i årene 1825–1833 etter tegninger av den italienske arkitekten Antonio Corazzi, og ble sete for Warszawas opprinnelige opera-, ballett- og dramaensemble. Den ble inaugurert 24. februar 1833 med en oppsetning av Rossinis "Il barbiere di Siviglia". Den spilte en viktig politisk og kulturell rolle i det delte Polen (1795–1918), og her ble verker av polske komponister og koreografer uroppført, blant annet Moniuszkos mesterverk "Halka" og "Straszny Dwór". Ved siden av polske verker ble også de viktigste posisjoner innen verdensrepertoaret for opera og ballett fremført her. Teateret var således skueplass for epokens fremste polske og utenlandske operasangere og ballettdansere.
Under 2. verdenskrig ble bygningen bombet til ruiner av tyskerne, og det eneste som stod igjen var bygningens neoklassisistiske fasade. Det oppbrente teateret ble brukt av de tyske nazistene til å henrette byens sivilbefolkning under Warszawa-oppstanden i 1944.
Etter krigen ble Teatr Wielki gjenoppbygd og betraktelig forstørret. Den ble tatt i bruk i 1965, som en av de fremste og best utrustede teaterbygninger i Europa. Den består av en hovedscene (Moniuszko-salen) og en kammersal (Młynarski-salen), dessuten huser den også et teatermuseum. Hovedscenens areal er om lag 2000 kvadratmeter, og er verdens største operascene (innendørs). En kjent beskrivelse av dens størrelse er at man kunne fått plass til hele La Scala på den.


Jólasveinn.
Jólasveinn flertall jólasveinar (julekar) er skremselsvetter i islandsk folketro og er i nær slekt med troll og jotner. I følge tradisjonen finnes det i alt tretten "jólasveinar". Disse heter "Stekkjastaur", "Giljagaur", "Stúfur", "Þvörusleikir", "Pottasleikir", "Askasleikir", "Hurðaskellir", "Skyrgámur", "Bjúgnakrækir", "Gluggagægir", "Gáttaþefur", "Ketkrókur" og "Kertasníkir". Deres foreldre er trollene Grýla og Leppalúði. Grýla omtales i den norrøne litteraturen allerede på 1100-tallet. De har en katt som kalles for jólaköttur.
Den gamle julekaren var et ufyselig skikkelse som opprinnelig har hatt den funksjon å skremme barn til lydighet, blant annet ble barn truet med at de ville blitt spist av "julekatten" om de ikke etterkom foreldrenes og de voksnes ønsker. Således skal de islandske julekarene ikke forveksles med den norske julenisse eller folketroens gardvord.
I senere tid har den islandske julekaren, i likhet med den norske nisse, mer eller mindre smeltet sammen med den vennlige julenissen. I motsentning til sin forgjenger som i sin natur var både farlig og til dels pervers, har den moderne "jólasveinn" hvitt skjegg, deler ut gaver og kler seg i rødt. Dette er noe de islandske "jólasveinar" ikke gjorde før i tiden.
13 dager før jul begynner de å komme – en hver dag med noe godt i skoen som skal stå klar i vinduskarmen over natta.
Hvis barna ikke har vært lydig og oppført seg ordentlig, får de en gammel potet i skoen.
Ordet "jólasveinn" brukes først i islandske skrifter fra 1600-tallet.


Michael Badnarik.
Michael Badnarik (født 1. august 1954) er leder av United States Libertarian Party. Han stilte opp i det amerikanske presidentvalget i 2004 og fikk 0,3 prosent av stemmene. Hans ideologi er at man skal mer frihet, blant annet gjennom å fjerne det amerikanske to-parti-systemet.
Hans politiske filosofi vektlegger individuell frihet, personlig ansvar, og streng overholdelse av den amerikanske grunnloven. Badnarik er medlem av den politiske bevegelsen Free State Project (FSP).
I februar 2003 kunngjorde Badnarik hans kandidatur til det amerikanske presidentvalget som medlem av United States Libertarian Party. Han tilbrakte de følgende 18 månedene med å reise rundt i landet, og holdt kurs om USAs grunnlov til forskjellige organisasjoner. Badnarik fikk 0,3 prosent av stemmene i det amerikanske presidentvalget i 2004. Han ble allerede på et tidlig tidspunkt sett på som lite sannsynlig til å vinne presidentvalget. Ikke alle libertarianere var fornøyd med Badnarik som mulig president. I august 2005 kunngjorde Badnarik at han stilte til Representantenes hus ved valget i 2006. Han samlet nesten 450 000 dollar under denne kampanjen. I oktober 2008 begynte Badnarik som vert for et radio-program som ble sendt på Genesis Communications Network. Hans siste radioprogram ble sendt den 20. mars 2009. I november 2009 ble Badnarik valgt som en av tre delegater fra delstaten Texas som skulle delta under Continental Congress i 2009 som ble sponset av We, The People Foundation.
Badnarik har skrevet en bok, "Good To Be King", (ISBN 1-59411-096-4) som blant annet omhandler konstitusjonell rett, boken ble utgitt i innbundet form i oktober 2004. I boken Good to Be King antyder Badnarik at det er unødvendig å ha førerkort for å kjøre bil, samt at skattemyndighetene ikke har noen konstitusjonell myndighet til å samle inn skatter og avgifter. Han led av et hjerteinfarkt om morgenen 21. desember 2009, mens han var i Viroqua, Wisconsin. Hjerte-lunge redning ble prøvd for å gjenopplive ham tre ganger uten å lykkes. På fjerde forsøk begynte hjertet hans å slå igjen. Han ble fraktet med helikopter til Gunderson Lutheran Hospital CCU i LaCrosse, Wisconsin. Søndag ettermiddag, 10. januar 2010, sendte Badnarik en melding til venner og støttespillere om at hans helse raskt ble bedre og at han snart kunne han utskrives fra sykehuset.


Aud Djupauga.
Aud Djupauga (norrønt "Auðr in djúpúðga") var ei datter av den svenske kongen Ivar Vidfamne, og mor til Harald Hildetann og nevnes i de islandske tekstene Sögubrot, "Hvordan Norge ble bebodd" og kvadet "Hyndluljóð". Aud levde en gang i løpet av 600- og 700-tallet. Tilnavnet antyder at hun var klok. Hun må dog ikke forveksles med den senere Aud den djuptenkte som var gift med Olav Kvite, konge av Dublin på 800-tallet.
Aud ble giftet bort til Rørek av Vejle ("Hrærekr slöngvanbaugi"), småkonge av Sjælland, og fikk sønnen Harald Hildetann med ham, men vil selv heller være sammen med dennes bror Helge den kvasse. Ivar Vidfamne løste problemet ved å fortelle Rørek at Aud var utro med broren Helge. Dette knepet var suksessfull og Rørek slo dermed i hjel broren sin, noe som gjorde det enkelt for Ivar å angripe Rørek og drepe ham.
Aud Djupauga flyktet til Gardariket med sønnen Harald Hildetann og giftet seg med kong Radbart av Gardariket som hun senere fikk sønnen Randver med. Ivar ble oppbrakt over at hans datter hadde giftet seg uten hans tillatelse, og selv om han var gammel dro han til Gardariket med en stor hær. En natt da de hadde ankret opp i Finskebukten fikk han en merkelig drøm og han spurte sin fosterfar Hord (Hörð) om drømmen. Ivar og hans fosterfar sto på en høy klippe mens kongen fortalte. Hord mente at drømmen forutså Ivars død og slutten på hans onde handlinger. Rasende over denne drømmetydningen kastet Ivar seg utenfor klippen og ned i sjøen. Deretter gjorde Hord det samme.
Ettersom både den danske som den svenske tronen var ledig dro Auds sønn Harald fra Gardariket og til Skåne for å kreve sin rett og med støtte fra sin stefar Radbart.


Kenneth Kaunda.
Kenneth Kaunda (født 28. april 1924) var Zambias første president (1964–1991). Han er fortsatt politisk aktiv og en fremtredende hiv-/aids-aktivist fra Zambia.
Han var en ivrig forkjemper for noe han kalte afrikansk sosialisme og for panafrikansimen. Kaunda var svært engasjert i frigjøringskampene som foregikk i alle Zambias naboland, særlig i forhold til Zimbabwe, Mosambik, Angola og Sør-Afrika. Flere av disse landenes motstandsbevegelser hadde derfor lenge hovedsete i Zambia, blant andre ANC. Delvis på grunn av disse stadige stridighetene med militært og økonomisk langt sterkere naboer, forble Zambia under Kaunda et svært fattig land.
Utmerkelser.
Kaunda ble i 2002 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.


John Lindgren.
John Halvar Theofron Lindgren (født 8. november 1899 i Hedlunda i Lycksele, død 30. januar 1990) var en svensk langrennsløper som var aktiv på 1920-tallet. Han representerte IFK Umeå i perioden 1919-25, og Lycksele IF fra 1926.
Lindgren deltok i alle SM fra 1920 til 1937.
Han vant to gull i VM i løpet av sin internasjonale karriere. Begge medaljene ble vunnet under Ski-VM 1927 i Cortina d'Ampezzo i Italia der han vant begge individuelle distansene 18 og 50 km.
Blant hans øvrige meritter kan nevnes at han i 1924 vant Vasaloppet. Han har flere gode plasseringer i Vasaloppet; 2. plass i 1925, 3. plass i 1926 og 6. plass i 1923.
SM-medaljer i langrenn.
Lindgren deltok i hvert eneste SM i perioden 1920-37.
I orientering har han også mange gode resultater. De beste merittene er sølv i Budkavlen i 1924 og 1925 og 4. plass i 1923 og 1926.


ROT13.
ROT13 erstatter den enkelte bokstaven med den som er 13 plasser frem.
ROT13 betyr «rotate by 13 places», og er en variant av Cæsar-chifferet, hvor man her bytter bokstaven med den som er 13 plasser frem, A-N til M-Z, og så snus frekvensen og N-A osv helt til Z-M. Chifferet er veldig usikkert, og blir derfor ikke brukt til noe viktig, men den blir ofte benyttet i forum og andre plasser rundt på internett, mest for moro skyld. Usikkerheten i ROT13 gjør at den ofte blir brukt som et eksempel på usikre chiffere.


Hannah Montana.
Hannah Montana er en serie på Disney Channel som handler om jenta Miley Stewart som lever et dobbeltliv, ett liv som ordinær tenåringsjente, et annet som kjendis der hun er kjent som popstjernen Hannah Montana. Hun bor sammen med sin far og sin bror i et strandhus i California i USA. Moren døde da hun var ung. Hovedrollen blir spilt av Miley Cyrus. Serien har 4 sesonger, den siste episoden ble sendt i januar 2011.


Siv Stubsveen.
Siv Stubsveen (født 7. oktober 1968) er en norsk programleder som særlig er kjent fra radioprogrammet "Kjærlighet uten grenser", som hun har ledet siden 1993 på P4.
Kjent også som programleder fra flere tvprogrammer – "Reisesjekken" (TVNorge), "Kvinnene på taket" (TV3), "Siv møter menn" (TV3). I 1995 var hun programleder for tv-programmet "Tilgi meg" på TV3. Hun er også kjent fra den kritikerslaktede filmen "Dis" fra 1995.
Private forhold.
Stubsveen har ett barn (Marcus) fra et tidligere forhold (1996) med den tidligere norgesmester i tennis Morten Rønneberg. Hun fridde til Rønneberg skuddårsaften 1996 på direkten i sitt eget radioprogram «"Kjærlighet uten grenser"» De ble dog aldri gift.
Stubsveen har vært bosatt på Lillehammer siden slutten av 1990-tallet.


Ramstadstrond.
Ramstastronde eller Ramstastrondi som det egentlig skrives er en område på solsiden i Skjåk som går langs Rv15 på andre siden av Ottaelva. Området starter ved Marlo skole og strekker seg hele veien frem til Lom kommune. De østligste gårdene ligger i Lom, men det er ingen bru over. Skoleelever herfra går derfor på skole i Skjåk kommune.


Filharmonia Narodowa.
Filharmonia Narodowa er Polens nasjonalfilharmoni, og en av Europas fremste musikkinstitusjoner.
Den ble opprettet i 1901 som Filharmonia Warszawska (Warszawa-filharmonien), og filharmonibygningen fikk en rik eklektisk utsmykning, inspirert av 1800-tallets europeiske operahus og filharmonier, etter tegninger av arkitekten Karol Kozłowski.
Frem til utbruddet av andre verdenskrig i 1939 fremførte epokens fremste komponister sine verker med orkesteret, blant annet Grieg, Honegger, Leoncavallo, Prokofjev, Rakhmaninov, Ravel, Saint-Saëns, Richard Strauss og Igor Stravinskij. Blant de mange fremragende artister som spilte med orkesteret kan nevnes pianistene Paderewski, Rubinstein og Horowitz, fiolinistene Heifetz, Huberman, Thibaud, Ysaÿe og Sarasate, cellistene Casals og Piatigorsky, og sangerne Didur, Kiepura, Sjaljapin og Ada Sari. Filharmonien har vært vert for Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse siden 1927, og inaugurerte dessuten Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse (1935).
Andre verdenskrig avbrøt Filharmoniens virksomhet og frarøvet orkesteret mye av dets prominens i Europas musikkliv. Halvparten av orkesterets medlemmer mistet livet under krigen, mens den elegante filharmonibygningen ble bombet til ruiner. Orkesteret gjenopptok sin virksomhet i 1947, og i 1955 ble det gjort til Polens nasjonalorkester, etter at filharmonien samme år hadde blitt gjenoppbygd (skjønt i helt ny stil). I de senere år ble orkesteret forstørret, samtidig som det med sitt høye artistiske nivå på ny kunne innta plass som en av Europas fremste symfoniensembler.
I dag teller Filharmonia Narodowa 112 musikere og 100 korister. Den har gjennomført over 100 turneer på fem kontinenter, og gjestespiller regelmessig ved verdens fremste musikksentre, som Carnegie Hall, Chicago Symphony Hall, Berliner Philharmonie, Royal Festival Hall, La Scala, Teatro La Fenice, eller Suntory Hall. Symfoniorkesteret har spilt med verdens ledende dirigenter og artister, og har deltatt på mange renommerte musikkfestivaler. Det har dessuten en omfattende diskografi i samarbeid med både polske og utenlandske platekompanier.


Dis (andre betydninger).
Se også Des (uttales dis), høflig tiltaleform


Solidaransvar.
Solidaransvar, eller solidarisk ansvar, er en ansvarsform som innebærer at to eller flere debitorer er ansvarlige for samme gjeld, og hvor kreditor kan kreve hver og en av dem for hele gjelden. Solidaransvar er hovedregelen i norsk rett der flere er ansvarlige for samme krav, og unntak fra dette vil kreve særlige holdepunkter, normalt lov eller avtale med kreditor. Solidaransvar er den sikreste ansvarsformen for kreditor, ettersom han vil være sikret oppgjør så lenge bare en av debitorene er betalingsdyktige, uavhengig av de andres økonomi. Motstykket til solidaransvar er pro rata-ansvar (delt ansvar), der debitorene bare svarer overfor kreditor med en forholdsmessig del av totalbeløpet.
Hjemmel.
Prinsippet om solidaransvar gjelder som et generelt prinsipp som følger av ulovfestet sedvanerett, men enkeltstående utslag av regelen er lovfestet på flere områder. Se for gjeldsbrev, for selskapsforhold og for erstatningsansvar. Solidaransvar uttrykkes ofte i loven slik at debitorene «svarer en for alle og alle for en».
Ulike former for solidaransvar.
Det skilles gjerne mellom "sideordnet solidaransvar" og "garantiansvar" (kausjon). I det første tilfellet vil alle debitorene stå ansvarlige for gjelden på like fot i forhold til kreditor, slik at han kan velge fritt hvem han vil gå på uten noen bestemt rekkefølge. Dette er hovedregelen, og vil gjelde med mindre det foreligger klare holdepunkter for noe annet. Der det foreligger garantiansvar vil det være en eller flere som har den underliggende betalingsforpliktelsen (hoveddebitor), mens andre garanterer overfor kreditor at forpliktelsen vil bli innfridd (kausjonist). I slike tilfeller må kreditor normalt holde seg til hoveddebitor først, og først når dette ikke fører frem kreve oppgjør fra kausjonisten. Hvor store anstrengelser kreditor må gjøre hos hoveddebitor før han kan gå på kausjonisten vil variere utfra det enkelte rettsforhold.
Forholdet utad: kreditor – debitorer.
Solidaransvar innebærer altså at kreditor kan kreve en av debitorene for hele sitt tilgodehavende, og det uavhengig av hvordan ansvaret er fordelt debitorene imellom. Motstykket til dette er at de øvrige debitorene blir fri fra sin betalingsforpliktelse overfor kreditor i samme grad som en av dem gjør opp. Dersom tre debitorer sammen hefter for et krav på kr 100.000,–, og debitor A innfrir halvparten av dette, vil den resterende forpliktelsen for samtlige være kr 50 000,–. Og tilsvarende vil gjelde der en debitor innfrir hele gjelden – her vil alle være fri. Kreditor skal selvsagt ikke ha betalt flere ganger selv om han har flere å forholde seg til.
Forholdet innad, debitorene imellom.
Hvordan ansvaret endelig skal fordeles debitorene imellom skal selvsagt ikke avgjøres av hvem kreditor bestemmer seg for å kreve betaling av. Dersom kreditor har krevd betaling etter en annen fordeling enn det som følger av det underliggende forhold må det derfor skje et etteroppgjør, ofte kalt regress. Dersom alle skal bære like mye av ansvaret (noe som er utgangspunktet dersom ikke annet er avtalt) kan således den eller de som har innfridd kreve en forholdsmessig del hos hver av de andre, slik at ansvaret blir likt fordelt. Her vil det i utgangspunktet ikke gjelde solidaransvar; regressen må kreves forholdsmessig (pro rata). Dersom noen ikke kan eller vil betale vil imidlertid dennes andel måtte fordeles mellom de øvrige. I slike tilfeller sier man gjerne at ansvaret er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk.
Der det foreligger garantiansvar, slik at det kun er en eller noen av debitorene som skal bære ansvaret innad, er det naturlig nok bare kausjonisten(e) som kan kreve regress, og ikke hoveddebitor.


Ishockey-VM 1966.
Ishockey-VM 1966 var det 33. Verdensmesterskapet og det 44. europamesterskapet i ishockey. Det ble arrangert i Jugoslavia fra 3. til 13. mars og kampene ble spilt i Ljubljana. Åtte lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Gro Skartveit.
Gro Skartveit (født 24. august 1965) er en norsk lokalpolitiker og leder for «Veiledningssenteret for stoffmisbrukeres pårørende» i Rogaland.
Hun sitter i perioden 2007-2011 som fylkestingsmedlem for Venstre i Rogaland. Fra 2011 er hun ordfører i Finnøy kommune i Rogaland.
Skartveit var kommunepolitiker for Kristelig Folkeparti, men meldte overgang til Venstre i 2001 etter at hun gjorde det kjent at hun var lesbisk og hadde fått kjæreste. Skartveit ble i 2008 valgt som nestleder i Venstres programkomité for stortingsvalget i 2009.
I 1997 ga hun ut boka Ulvar i lammeflokken der hun fortalte om et seksuelt overgrep hun hadde vært utsatt for.


William J. Simmons.
William Joseph Simmons (født 1880, død 18. mai 1945) grunnla den andre Ku Klux Klan organisasjonen i 1915. Som ung deltok han i den spansk-amerikanske krigen, og studerte senere medisin. Han ble predikant, men suspendert på grunn av ineffektivitet. Etter han i 1915 ble påkjørt av en bil, begynte han å rekonstruere klanen, som hadde nådd popularitet i sydstatene etter filmen The Birth of a Nation. Han fikk med seg i begynnelsen 34 menn. Blant dem var det flere som allerede var med i en lignende klan som ble kalt the Knights of Mary Phagan, og det var også to eldre menn som hadde vært med i den første Ku Klux Klanen. Simmons tok med 15 menn opp på Stone Mountain og brente et kors, noe som ikke hadde blitt praktisert i den første klanen, men kun etter det hadde blitt gjort i The Birth of a Nation. Denne dagen dette ble gjort, regnes som den første dagen i den andre klanens historie.
Simmons, William Joseph
Simmons, William Joseph
Simmons, William Joseph


Duett.
Duett er en musikalsk komposisjon eller stykke for to utøvere. Stykket framføres enten bare av to musikere eller av to solister akkompagnert av en eller flere musikere. En duett kan bli framført av både instrument og sang. Begrepet er imidlertid mest brukt om to personer som synger sammen.
Ordet kommer fra duo som er det latinske ordet for tallet to.


Norsk avishistorie.
Norsk avishistorie er historien om norske avisers utvikling. Den kan grovt sett inndeles i fire faser.
De første avisene 1700 - 1860.
De første avisene ble etablert på slutten av 1700-tallet. Norges eldste avis er Norske Intelligenz-Seddeler og kom ut i 1763, utgitt av boktrykker C.S. Schwach. Norges første dagsavis var Morgenbladet fra 1819. Avisen har etter et stormfullt liv endt som ukeavis i nyere tid. Den eldste avis som fortsatt blir utgitt er Adresseavisen, som startet 3. juni 1767 som «Kongelig allene priviligerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger».
De første adresseavisene hadde utgangspunkt i såkalte adressekontorer, en type opplysningskontor med priviliegium til å formidle bekjentgjøresler og annonser. I starten representerte adressekontorene mer eller mindre selvbetjente veggaviser, men snart kom ideen om å spre beskjedene i trykte eksemplarer, noe som ble den spede starten til aviser slik vi kjenner de i dag.
Fra starten fikk aviser et kongelig monopol fra den dansk-norske kongen i København og det gjaldt distribusjon det som da i hovedsak var annonseaviser. Journalistikk som vi kjenner det fra i dag fantes knapt og kritikk mot myndighetene forekom ikke. Avisenes innhold var preget av ensidig opinionsdannende stoff myntet på den politiske elite.
Grunnloven som ble vedtatt i 1814 satte et endelig punktum for pressesensuren i Norge som en følge av det danske eneveldet. Paragraf 100 sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted». Dette gav startskuddet til en mer samfunnskritisk avis- og bladflora, tildels i folkeopplysningens navn.
Ekspansjon: 1860-1915.
Det er hovedsakelig to grunner til en enorm ekspansjon av aviser i denne perioden.
På samme måte som innføringen av parlamentarisme i 1884 gav opphav til de politiske partiene, gav de politiske partiene opphav til en ny type presse, partipressen. Særlig arbeiderbevegelsen visste å gjøre seg nytte av aviser som informasjons- og agitasjonsredskap. Arbeideraviser ble etablert over hele landet.
Generelt fikk alle partiene aviser på de fleste stedene i landet. En virkelig stor ekspansjon av antall aviser og dekning startet rundt 1900.
Oppfinnelsen av sylinder (1811)- og rotasjonspressen (1846) og settemaskinen (1884) representerte teknologiske kvantesprang som både reduserte kostnadene i produksjonsprosessen, men først og fremst gjorde den mer effektiv.
Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser I norge, i 1918 var antall titler 250.
Overgang: 1915-1945.
I denne perioden kom det mange nye aviser, men et tilsvarende antall ble lagt ned. Totalt resulterte dette i et temmelig konstant avistall.
Andre verdenskrig.
Flere aviser stoppet under krigen, særlig arbeiderpressen,
Norge hadde vel 260 aviser ved andre verdenskrigs start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn.
Andre verdenskrig kom til å endre det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satte i gang en nyordning for de norske avisene, som i særlig grad fikk negative konsekvenser for avisene som støttet Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske parti (NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, senere også de aller fleste arbeiderpartiavisene. Av Høyres og Bondepartiets aviser ble vel halvparten stanset, mens Venstre mistet litt mer enn halvparten av sine. Men mer betydelig for det framtidige avisbildet var at mens venstresidens aviser ble stanset ved krigens begynnelse, ble de fleste borgerlige avisene stanset mot krigens slutt.
Pressedirektoratet hadde som hovedjobb å nyordne avisene i Norge og fikk februar 1942 lov til å legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere. På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene måtte derfor akseptete å få innsatt NS-redaktør, bli slått sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller å bli lagt ned. Noen få aviser fikk også lov til å legge ned frivillig.
Nyordningen gav seg flere utslag. Aviser som fikk tvangsinnsatt NS-redaktør var blant annet Aftenposten, Fredriksstad Blad, Østlendingen, Tønsbergs Blad, Varden, Porsgrunns Dagblad, Bergens Tidende, Morgenavisen, Sunnmørsposten, Lofotposten, Tromsø, samt en rekke mindre aviser, særlig på Vestlandet.
I tillegg ble flere aviser slått sammen. I Stavanger ble Stavanger Aftenblad (V) og Stavangeren (H) bestemt slått sammen til Stavanger Avis, i Sandefjord ble Sandefjords Blad (H) og Vestfold (V) slått sammen til Sandefjords Presse. Aftenposten ble utsatt for den kanskje sterkeste grad av sensur ettersom dette var landets største avis ved andre verdenskrigs start.
Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til å stanse aviser i 1943. Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse nå brukte like mye papir som Aftenposten alene før krigen.
Mens direktoratet skulle jobbe med organiseringen av avisene sørget Presseabteilung for å forsyne avisene med innhold i tråd med okkupantenes eget syn på virkeligheten og krigslykken.
Oslo alene hadde ni dagsaviser før krigen og seks av disse ble stanset. De som fikk komme ut under hele krigen var Aftenposten, Nationen og Morgenposten. I tillegg kom NS-organet Fritt Folk basert på lokaler og utstyr beslaglagt hos Arbeiderbladet. Av de fire avisene i Trondheim ble Nidaros (V) og Arbeider-Avisen (Ap) stanset, Dagsposten (uavh) lot seg frivillig nazifisere, mens Adresseavisen (H) fikk NS-redaktør.
Alt i 1943 var antallet aviser nede i 118. Men mens antall titler var mer enn halvert, holdt opplaget seg. Dermed økte opplaget sterkt for de avisene som fikk komme ut, og også abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Annonseprisene økte, mens størrelsene krympet kraftig grunnet papirrasjonering. Avisene som fikk komme ut økte inntektene betydelig noe som fikk følger for debatten om avisenes lojalitet da krigen var slutt.
Avisoppgjøret.
Avisoppgjøret etter andre verdenskrig dreide seg dels om de tapende aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet.
Fredssommeren 1945 ble Riksadvokatens Aviskomité oppnevnt og denne kom til at 45 aviser hadde tjent så mye under okkupasjonen at de måtte betale inn et erstatningsbeløp.
Erstatningsdirektoratet reiste en prøvesak mot Morgenposten i Oslo der en skulle få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser og etter en tre år lang rettsprosess slo Høyesterett fast at det kunne foretas inndragning av avisens inntekter så lenge avisen hadde hatt NS-innsatt redaktør og brakte videre propagandameldinger, kommentarer og bilder fra den tyske okkupasjonsmakten. Morgenposten ble til slutt dømt til å få inndratt 170.000 kroner, fastsatt av Høyesterett.
Deretter ble det utarbeidet retningslinjer for erstatningskrav mot de øvrige avisene, basert på de inntekter avisene hadde hatt under krigen. 20 aviser måtte betale tilsammen 1,5 millioner kroner. Stansede aviser fikk på sin side utbetalt 6,5 millioner kroner i erstatning fra Krigsskadetrygden og Justisdepartementets oppgjørsavdeling.
Det er i hovedsak forfatteren Guri Hjeltnes sitt arbeide som har brakt til veie opplysninger knyttet til avisoppgjøret etter krigen, og hun gav blant annet ut boken «Avisoppgjøret etter 1945» i 1990. Til da var erstatningsbeløpene holdt hemmelige, noe som var en forutsetning fra de ikke-stansede avisenes side for å få til ett forlik.
De illegale avisene under andre verdenskrig.
Andre verdenskrig gav også startskuddet til et annet pressekapittel, Den illegale pressen. Trolig ble så mange som 300 aviser utgitt i kortere eller lengre tidsrom i ulike deler av landet. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra BBCs radiosendinger og ble et viktig korrektiv til de offisielle nyhetene i de avisene som fikk komme ut og som var sensurert.
Endringer i avisstruktur.
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen. Men krigen satte dype spor i det norske pressebildet, spor en ser den dag i dag.
Et eksempel på hva krigen gjorde med pressebildet i Norge er Arbeiderbladet i Oslo. Avisen konkurrerte med Aftenposten om å være landets største avis i årene før krigen. Da krigen kom ble avisen raskt stanset av okkupasjonsmakten som overlot utstyr og lokaler til NS-avisen Fritt Folk. Deler av Arbeiderbladets abonnementsregister fant også veien til Aftenposten. Leserne vangte denne, samt Morgenposten som fra før hadde godt fotfeste i arbeiderstrøkene i Oslo. Dette ble styrket under krigen ettersom avisen var en av fire som fikk komme ut i Oslo under hele andre verdenskrig. Da freden kom måtte Arbeiderbladet starte stort sett fra bar bakke. Et annet eksempel er fra Trondheim der Dagsposten var byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig nazifisering måtte avisen legge ned da freden kom. Adresseavisen som hadde fått lov å komme ut med NS-redaktør redaktør overtok ikke bare lesere fra Dagsposten, men også fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa Nidaros og Arbeider-Avisen (DnA)
Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men også det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom klarte de stansede avisene bare til en viss grad å tjene på det enorme suget etter nyheter.
Avisstruktur og avisdød.
En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper. De store byavisene med solid økonomi til både å lage bra innhold og minst like viktig, å opprette et finmasket distribusjonsnett langt utenfor det naturlige redaksjonelle dekningsområdet. Nummer-to avisene, det vil si aviser som var nest størst på utgiverstedet, som slet med dårlig økonomi og manglende konkurransekraft både om de beste medarbeiderne og om annonsekronene. Den tredje gruppen var som oftest små lokalaviser som var alene om både sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.
Aviskonkurransen etter krigen skulle i særlig grad gå ut over nummer-to avisene. Her spilte flere forhold inn. Økt kostnadsnivå i samfunnet og økt behov for ny teknologi ble ofte for mye for mange aviser. Særlig overgangen fra blysats til fotosats på 1960-tallet og en ny teknologiovergang på 1970-tallet i form av direkte innskriving på data førte til en rekke avisnedleggelser. Tilsammen 55 aviser ble lagt ned fra 1950 til 1975.
Litteratur.
Høst, Sigurd (1999) Newspaper growth in the Television Era The Norwegian Experience i Nordicom Review v.20 nr.3


Trio.
Trio (nært beslektet med tersett) betegner oftest et ensemble med tre utførende musikere.
"Trio" brukes også om mellomstykket i en sats på A-B-A-form, men denne artikkelen omhandler begrepet i den første betydningen.
Klassisk musikk.
I kunstmusikken er den vanligste triobesetningen pianotrioen med fiolin og cello. De mest kjente verkene er skrevet av Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms, Antonín Dvořák, Felix Mendelssohn Bartholdy, Wolfgang Amadeus Mozart og Robert Schumann. Også Joseph Haydn skrev sent i karrieren betydelige trioverk, og allerede Johann Sebastian Bach føyde en bassgambestemme til fiolin og cembalo.
Stryketrioen er også vanlig, oftest med fiolin, bratsj og cello. Ludwig van Beethoven og Wolfgang Amadeus Mozart skrev kjente stryketrioer og Antonín Dvořák skrev en «tersett» for to fioliner og bratsj.
Det finnes mange andre triobesetninger. Kjente eksempler er Beethoven og Brahms som begge skrev en trio for klaver, fiolin og Waldhorn og Mozarts "Kegelstatt-trio" for klaver, bratsj og klarinett. Det ble skrevet viktige verk for uvanlige besetninger, men de er bare unntak.
Etter navnet å dømme hører barokkmusikkens triosonate i denne kategorien, men her dreier begrepet "trio" seg om antall stemmer. Siden en klaverspiller kan spille alle tre stemmene alene, eller generalbass-stemmen kan utføres av flere musikere kan en triosonate framføres av færre eller flere enn tre musikere.


Thore Vestby.
I borgertoget i Drøbak 2007.
Thore Ottar Vestby (født 30. mai 1951) har vært ordfører i Frogn kommune siden 2003.
Vestby er forretningsutvikler og har tidligere vært leder for Frogn Høyre. Han har sittet en periode i kommunestyret fra 1995 til 1999. I denne perioden var han en pådriver for naturbasert kloakkløsning i Nordre Frogn. Dette har engasjert ham også i tiden etter at han gikk ut av kommunestyret. Han involverte seg også sterkt i omorganisering av kommunens administrasjon og den politiske utvalgsstrukturen som ble iverksatt i januar 1999.


Forelskelse.
Forelskelse er en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person, enten en av motsatt eller samme kjønn. Forelskelsen kan gi en opplevelse av intens lykke og velvære, og skyldes hormoner som utløser en naturlig rus i kroppen. Alle aldersgrupper kan bli forelsket, men følelsen kan være særlig intens i puberteten. Noen anser forelskelsen som en nødvendig drivkraft for å få og oppdra barn sammen.
Når man er forelsket produseres det fenyletylamin i hjernen. Fenyletylamin virker på samme måte som narkotiske stoffer. Så når en person er forelsket er personen ruset.
Forelskelsen uttrykker gjerne mer eller mindre overveldende følelser, enten det dreier seg om hemmelige, romantiske kjærlighetsdrømmer, seksuell tiltrekning eller blind lidenskap og forvirrende affekt. Følelsen likner derfor mer på forbigående galskap enn på fornuftsbasert eller selvoppofrende kjærlighet og vennskap, der det er vanlig med hengivende omsorg, medfølelse og trofasthet.
Historikk.
Opp gjennom historien er det en rekke fortellinger om sterke forelskelser og de handlingene som følelsene har utløst, ikke minst i Bibelen. Offentlige kjærlighetshistorier er ellers godt stoff for den moderne kjendis- og skandalepressen. Et kjent eksempel er britiske kong Edvard VIIIs forelskelse i den fraskilte Wallis Simpson som førte til at kongen abdiserte i 1936.


TV-reklame.
Fjernsynet var fortsatt inne i en tidlig fase i 1928, men tanken om at det kunne reklameres i fremtiden hadde allerede dukket opp
TV-reklame er reklame som formidles til målgruppen med TV som medium. For kommersielle TV-kanaler er reklame den viktigste inntektskilden.
Reklamefilm.
Kommersielle kanaler har sekvenser med reklame både i og mellom programmene. Ofte hvert kvarter eller hver halvtime.
Sponsing.
Sponsing er betaling i form av penger, varer eller tjenester til en TV-produksjon. Gjenytelsen til sponsoren er eksponering av navnet på et produkt eller bidragsyteren. Sponsing har økt mye de siste ti årene. Sponsing kan virke inn på innholdet på to måter. Det kan ha innvirkning på det enkelte stoffet og det kan ha innvirkning på hvilke produksjoner som blir laget.
I Norge er NRK en statseid kanal, og skal hovedsakelig få sine inntekter gjennom lisens og statsstøtte. Derfor bestemte Stortinget i 1995 at sponsing kun kan stå for 1 % av driftsinntektene til kanalen.
Produktplassering.
Produktplassering er et eksempel på direkte sponsing, som ikke er så vanlig i Norge. Annonsørene betaler for at en kanal skal bruke deres produkter i programmer. Om dette ikke annonseres i rulleteksten er det skjult reklame.


Liste over ordførere i Frogn.
Liste over Frogns ordførere er en liste over ordførere i Frogn kommune i Akershus. Drøbak kommune ble i 1962 innlemmet i Frogn.
Eksterne lenker.
Frogns ordførere


Stavanger Museum.
Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum ble 1. juli 2010 slått sammen til MUST – Museum Stavanger AS.
Teksten nedenfor gjelder museets historie frem til fusjonen med Rogaland Kunstmuseum 1. juli 2010.
Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger i Stavanger. Muséet ble grunnlagt i 1877 og gav navn til Muségata. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.
Et lite hus i Nedre Strandgate 3 var Stavanger Museums første tilholdssted, da det ble stiftet 8. mars 1877.
Hovedbygningen i Muségata 16.
Hovedbygningen til Stavanger Museum i 1905
Stavanger Museums hovedbygning, der museet fremdeles holder til, ble bygget som museum i 1893. Arkitekt var Hartvig Sverdrup Eckhoff som tidligere hadde tegnet både Rogaland teater, Stavanger Sykehus og Turnhallen like ved. Hovedbygningen var tegnet i datidens rike nyrenessanse. Den var bygget i pusset tegl med trebjelkelag i etasjeskillene og besto av et inngangsparti og en nordfløy. Over inngangspartiet tronet en mektig kuppel.
I 1930 ble en sørfløy ferdigstilt samtidig som kuppelen ble fjernet og fasaden endret i tråd med trettitallets nyklassisistiske smak. Arkitekt for ombyggingen var byarkitektErling Nilsen.
Museet er plassert i Museumsparken.
Institusjonen.
Stavanger Museum består av tilsammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum, Vestlandske Skolemuseum og Norsk Barnemuseum.
Arbeidet med å slå sammen Rogaland Kunstmuseum med Stavanger Museum begynte 2. september 2008, og ble gjennomført 1. juli 2010. En forutsetning var at staten bidro med mer penger i 2009, samt en videre plan for økte økonomiske overføringer.


Waldo.
Waldo er bl.a. tittel på en «short- story» av den amerikanske sciencefictionforfatteren Robert A. Heinlein.
Waldo er også kjelenavn på en mekanisk innretning.


Mosvangen Camping.
Mosvangen Camping er en campingplass i Stavanger, beliggende ved Mosvatnet, et par kilometer fra sentrum av byen.
Campingplassen eies av NAF Stavanger & omegn.


Endotoksin.
Endotoksiner er potensielt giftige, naturlige komponenter som finnes i patogene organismer som f.eks bakterier.
LPS (lipopolysakkarid) er et prototypisk eksempel på et endotoksin og av historiske grunner brukes ofte LPS som et generelt navn på endotoksiner.
I kontrast til et eksotoksin, som produseres av bakterien,for så å skilles ut i løselig form, er endotoksiner en bestanddel av den gram-negativ bakteries egen cellevegg, som først skilles ut, og kan bli toksisk når cellen lyserer. Fordi endotoksiner først frigis når cellen dør, har de som regel lavere toksisk effekt enn eksotoksiner som kan skilles ut kontinuerlig mens cellen vokser.
Den er et relativt svakt immunogen. Immunresponsen ikke sterk nok til å nøytralisere toksinet.


Brøttem.
Brøttem er et gårdsbruk i grenda Sjøbygda i Klæbu kommune ved vestenden av Selbusjøen. Gårdens areal er på ca. 12 000 dekar, hvorav ca. 300 er dyrka.


Lipopolysakkarid.
De finnes i den ytre membranen på gram-negativ bakterier. Hos de patogene artene er lipid A det som forårsaker den toksiske effekten. Polysakkaridkjeden varierer hos forskjellige bakterier, gjør komplekset vannløslig og er den mest immunogene delen. Både lipiddelen og polysakkariddelen må være tilstede for at toksinet skal ha en effekt in vivo.


Stavanger Svømmestadion Gamlingen.
Stavanger Svømmestadion Gamlingen er et oppvarmet friluftsbasseng på Våland i Stavanger, beliggende i nærheten av Mosvatnet. Gamlingen har lange tradisjoner som byens eneste oppvarmede utendørsbasseng.
Gamlingen har åpent hele året, selv på vinteren.
Gamlingen er utstyrt med 25 meters basseng, barnebasseng, varmekulper, trimrom og badstu.
Stavanger Svømmestadion besøkes av mer enn 100 000 personer i året. (Det var 111 062 besøkende i 2005).


Charles Boyd Gentzel.
Charles Boyd Gentzel (* 11. november 1922 i Youngstown i Ohio, † 24. april 1981 i Fort Lauderdale, Florida) var en kristen mystiker og esoteriker, og en av de to grunnleggerne av Mark-Age i 1960.
Han ble født i Youngstown i delstaten Ohio, USA kl 13:50. Foreldrene var Charles A. Gentzel og Mary Yaskalko. Han var deres første barn, etterfulgt av søsteren Mary Gentzel og brødrene Robert Gentzel og Donald Gentzel.
Våren 1940 fikk han sitt vitnemål ved Clarks Summit-Clarks Green High School i nærheten av Scranton, Pennsylvania. Mary Gentzel giftet seg på nytt, dette året, med Si Carmody.
Mellom 19. februar 1943 og 19. mai 1946 tjentestegjorde han som mester-sersjant "(master sergeant") for USA under andre verdenskrig i Belgia, Frankrike og Tyskland som en del av Quartermaster Corpse.
Den 13. juni 1949 tok han sin avgangseksamen (Bachelorgrad) i kjemi og en mindre grad i økonomi ved Cornell University i Ithaca i New York. Der mottok han også flere æresbevisninger.
Mark(eting) Age(nts).
Påsken 1949 mottok han intuitivt navnet Mark-Age. Opprinnelig ble navnet brukt som forkortelse på næringsvirksomheten «"Mark"eting "Age"nts» (markedsførings-konsulenter), som formidlet salg av nye produkter gjennom uavhengige selgere i tre salgsavdelinger internasjonalt (til hjem, næringsliv og industri) med slagordet "The best of the new, direct to you" («Det beste av det nye, direkte til deg»). Den 12. august 1949 registrerte han navnet Mark-Age som varemerke.
Etter en reise til Los Angeles, California i februar 1952, i et forsøk på å etablere virksomheten der, returnerte han til New York og opprettet en salgsavdeling i Auburn, New York. Navnet Mark-Age ble registrert som varemerke i Auburn den 17. juni 1952.
I 1954 ble virksomheten nedlagt, og han flyttet til Syracuse, New York, og ledet et arbeidsformidlingsbyrå som han hadde kjøpt. Nedgangskonjunkturer tvang ham til å stenge arbeidsformidlingen i 1958.
I februar 1959 dro han igjen til Los Angeles i et nytt forsøk på å opprette sin næringsvirksomhet der, men han returnerte etter noen få uker. I Pennsylvania bodde han sammen med moren Mary Yaskalko inntil finansene tillot ham å fortsette forsøket på å videreføre "Marketing Agents".
En åndelig oppvåkning.
I 1955 ble Charles Boyd Gentzel medlem av Unity. Inspirert av bøkene til Thomas Troward innenfor bevegelsen Ny Tanke, mente han å finne gjenklang for sine egne metafysiske idéer i Unity.
Dette skulle senere bli de 12 avdelingene av "Livets Universitet" i Mark-Age.
I årene 1957−1958 skrev Gentzel et manuskript med tittelen "How to do All things − Your use of Divine Power" («Hvordan gjøre Alle ting − Din bruk av Guddommelig Kraft»). Etter å ha blitt revidert i 1965 og 1969 ble det utgitt i 1970 i innbundet form av Mark-Age Metacenter.
Møtet med Pauline Sharpe.
Mark-Age ble i 1959 ansett av Gentzel å være et langsiktig prosjekt for å heve menneskeheten inn i sin iboende Kristus-bevissthet "ubevisst". Dette var også motivet for hans neste forsøk på å opprette næringsvirksomheten i det sørlige California i mars 1959. Han reiste fra Syracuse til Los Angeles via Miami, Florida, der han oppholdt seg i fire dager.
Også denne gangen ble han forhindret i etableringen, og mens han ventet i Pennsylvania sommeren 1959, for å utforske etableringsmuligheter der, kjøpte han en Miami-avis og fant en annonse for rådgivning i en arbeidsformidling i Miami. Han skrev et brev dit, og ble bedt om å møte på kontoret.
25. november 1959 ankom han kontoret dagen før thanksgiving, men fikk vite at eieren som besvarte hans brev, ikke kom tilbake før etter thanksgiving. 1. desember 1959 kom han tilbake og møtte Pauline Sharpe på kontoret.
På skjemaet hadde han utfylt metafysikk, og etter forespørsel fra Pauline Sharpe ga han henne en kopi av sitt "Manifesto" med de 12 avdelinger. Den 10. desember 1959 besøkte begge Unity Church, og den 13. desember ga han henne manuskriptet til "How to do All things − Your use of Divine Power".


Anders Sørensen Vedel.
Anders Sørensen Vedel. Samtidig relieff i Ribe domkirke.
Anders Sørensen Vedel (født 9. november 1542 i Vejle (derav tilnavnet), død 13. februar 1616 i Ribe) var en dansk prest og historiker.
Biografi.
I Norge er han mest kjent som opphavsmann til "«Hundreviseboka»" ("Et hundrede udvalgte danske viser"), der han nedskrev middelalderballader og andre viser som var kjent i folketradisjonen. Hundreviseboka kom ut i 1591, og er den første i sitt slag i Nord-Europa. Vedels visesamling har vært et viktig referanseverk for norsk balladeforskning.
I perioden 1570-75 oversatte han Saxos "Gesta Danorum" fra latin til dansk. Som historiker var han i gang med å samle materiale til en en stor danmarkshistorie, og nådde 22 bind før han måtte oppgi arbeidet.
Eksterne lenker.
Vedel, Anders Sørensen
Vedel, Anders Sørensen
Vedel, Anders Sørensen


Badebukse.
En gutt i en moderne badebukse
Badebukse er et klesplagg menn tar på seg for å gå i bad med. Navnet dekker også klesplagg som brukes før og etter badet. Det tilsvarende kvinnelige plagget kalles oftest bikinitruse.
Badebukser har variert i form og benlengde mellom midt på leggen til nesten ikke benlengde og er nå tilbake til rundt kneet. Nyere badebukser kan være ettersittende, mens det for få år siden skulle være boksershorts.


Jåttåvågen.
Jåttåvågen er en våg i Hinna bydel i Stavanger kommune. Hinnavågen og Jåttåvågen blir av og til brukt for å betegne henholdsvis nordre og søndre del av vågen, men de to navnene blir ofte brukt synonymt.
Fra 1970 til 1990-årene var Jåttåvågen et stort industriområde, hovedsakelig for offshore-industrien,
I løpet av en tyveårsperode ble det bygget 17 betongplattformer i vågen. Arbeidet startet i 1971 med byggingen av lagertanken til Ekofiskfeltet, et arbeid som varte i to år. Norwegian Contractors utviklet i Jåttåvågen Condeep-plattformen, og den første av en lang rekke plattformer ble ferdigstilt i 1973. På det meste var nesten 3000 arbeidere sysselsatt med glidestøping i Jåttåvågen. «Det skjeve tårnet» er fremdeles et godt synlig merke etter den aktive anleggsperioden, som ble avsluttet i 1995.
Fra år 2000 har industrivirksomheten vært trappet ned, og området har blitt populært område for boligutbygging.
Jåttåvågen er nå et stort utbyggingsområde i Hinna bydel sør i Stavanger kommune. Her skal det oppføres flere tusen nye boliger. Viking stadion, hjemmearenaen til fotballaget Viking, ligger i Jåttåvågen.
Viking i Jåttåvågen.
"se også" Viking Stadion
Viking stadion er hjemmearenaen til fotballaget Viking. Rundt år 2000 hadde Viking i mange år ønsket seg et nytt fotballstadion, og etter mange og lange diskusjoner falt det geografiske valget på Jåttåvågen i Hinna bydel. Viking FK fikk gratis tomt av Stavanger kommune, sammen med 50 millioner kroner i startkapital. Tidligere spilte Viking på Stavanger stadion. Det kostet 160 millioner kroner og ble åpnet 1. mai 2004 da Viking spilte 1–1 i seriekamp mot Molde. Denne investeringen i Jåttåvågen førte til en oppblomstring for området, med utbyggingen av Hinna Næringspark, flere boligblokker langs Gandsfjorden, samt Jåttå videregående skole.
Dobbeltspor Sandnes - Stavanger.
T. Stangeland Maskin AS fikk 2. november 2006 tildelt grunnentreprisen på Jåttåvågen for i underkant av 90 millioner kroner. Dette er første grunnentreprise ut på nytt dobbeltspor av Jærbanen mellom Sandnes og Stavanger.
Entreprisen innebærer bygging av Jåttåvågen holdeplass, 700 meter jernbanespor og flere større brukonstruksjoner. Jåttåvågen holdeplass plasseres mellom Jåttå videregående skole og Viking Stadion, og bygges med god atkomst og sykkelparkering. Like nord for holdeplassen skal dagens hovedatkomst til Jåttåvågen utvides til firefeltsveg med gang- og sykkelveg. Brua som i dag går over denne atkomsten skal erstattes med ny bru.


Kult.
Kult (latin cultus) kommer fra et ord som betyr å dyrke, kultivere.
Kult kan sies å være, utfra et religionsvitenskaplig perspektiv, summen av religiøse handlinger i en religion. Kult omfatter alle typer religiøse riter (en regelmessig, symbolsk handling).
Alternativt kan en definere noe som kult hvis dyrkingen av handlinger, idoler og åndelige, kunstneriske praksiser antar en rituell regelmessighet og handlingene et symbolsk realitetsnivå. Noen kulter kan forstås som verdslige fordi dyrkingen og det som dyrkes ikke nødvendigvis forbindes med et kosmogenetisk nivå. Religiøs, eller sjamanisk kult kjennetegnes ofte av at de hellige handlingene og den åndelige praksisen anses som symbolsk nødvendig for å skjelne kosmos i kaos. Dyrkingen som kjennetegner kultus har et essensielt temporært aspekt.
Kult er også stammen i begrepet kultur og innebærer spesielt det som knytter kultur til tid, gjennom høytid, markering, feiring og de hellige handlingenes forbindelse via årets gang til kosmos, den himmelske, astronomiske, og tidrommelige virkelighet i konkret forstand. Noen av ritualene er daglige eller ukentlige, men det er også riter som følger årets gang.
I Mayakulturen hadde en for eksempel en seremoniell kalender – "260 dagers Tzolkin" – som gikk parallelt med "365 dagers Haab-kalenderen". I kulten ordnes menneskets kontakt med det hellige på samfunnsplanet. Kultiske handlinger henger nøye sammen med kultsteder. Det kan være at stedene har en spesiell kraft eller begivenhet knyttet til seg som har forårsaket rituelle markeringer, eller motsatt at kultiske handlinger med opphøyede erfaringer, eller også at åndelige rituelle og seremonielle praksiser har skapt steder om som erfaringsreferanse på en varig og forvandlende måte hos kunstens deltakere, de dyrkede og dyrkerne.


Pagani Zonda.
Pagani Zonda er en superbil fra den italienske bilprodusenten Pagani. Modellen debuterte i 1999 og er fortsatt i produksjon i et antall på omkring 25 eksemplarer i året. Bilen har midtmontert motor og produseres i coupé- og cabriolet-utgaver. Karosseriet er hovedsakelig av karbonfiber.
1999 Zonda C12.
C12 debuterte på bilutstillingen i Genève i 1999. Den var utstyrt med en 6,0 liters (5 987 ccm) V12-motor fra Mercedes-Benz, og kunne oppnå en hastighet på 297 km/t. Motoren leverer 408 hk og et dreiemoment på 571 Nm ved 3 800 omdreininger per minutt.
Kun fem eksemplarer av den opprinnelige modellen med 6,0 liters motor ble bygget, til tross for at den var tilgjengelig helt frem til 2002, da C12 S debuterte. Én av disse ble benyttet til krasjtesting, mens en annen var demonstrasjons- og utstillingsmodell. Resten ble levert til kunder mellom 1999 og 2002, til en pris på 320 000 amerikanske dollar.
C12 kunne akselerere fra 0-100 km/t på 4,2 sekunder og til 161 km/t på 8,2 sekunder, og kunne bremse fra 100-0 km/t på kun 34 meter.
2000 Zonda C12 S.
C12 S var utstyrt med en 7,0 liters (7 010 ccm) AMG-versjon av den tidligere motoren, som nå leverte 550 hk. Bilen kan akselerere fra 0-100 km/t på 3,7 sekunder og til 161 km/t på 9,5 sekunder. Bilen er 10 kilo lettere enn den vanlige Zonda C12. Toppfarten er 354 km/t i coupé-utgaven og 346 km/t i cabriolet-utgaven. Bilens pris var 350 000 amerikanske dollar.
C12 S har i forhold til forgjengeren en oppgradert front og spoilere bak for økt aerodynamikk. Dessuten fikk den nye lykter, og et nytt eksosanlegg. Femten eksemplarer ble produsert.
2002 Zonda C12 S 7.3.
Da Zonda C12 S ble relansert i 2002 var den utstyrt med en 7.3 liters (7 291 ccm) versjon av den samme motoren som tidligere, noe som gjorde motoren til en av de aller største V12-motorene noensinne produsert. Motoren ble designet og bygget av Mercedes-Benz AMG. Bilen fikk antispinn for å håndtere de massive kreftene fra motoren (555 hestekrefter og et dreiemoment på 750 Nm). Frem til 2005 hadde kun fem av planlagte 100 coupé-modeller blitt produsert.
En cabrioletutgave blir også produsert, i et maksimalt antall på 40 eksemplarer. Frem til 2005 hadde ni cabrioletutgaver blitt bygget. Ifølge magasinet Road & Track hadde tre eksemplarer til blitt bygget frem til juni 2005, men det er uklart om dette var cabriolet- eller coupé-utgaver. Magasinet Motor Trend rapporterte i januar 2006 at 60 eksemplarer av Zonda hadde blitt bygget, fordelt på alle modeller.
2003 Zonda GR.
Utviklingen av Zonda GR startet i desember 2002. Zonda var på dette tidspunktet nesten fire år gammel, men hadde ennå ikke deltatt i motorsport i særlig grad. Tom Weickardt, eieren av American Viperacing, Toine Hezemans, eier av Carsport Holland og Paul Kumpen, eier av GLPK, stiftet et nytt selskap, Carsport Zonda, som skulle bygge en løpsversjon av bilen. De sikret seg eksklusive rettigheter til å utvikle, bygge og selge løpsversjoner av Zonda fra Horacio Pagani, og det første GR-eksemplaret ble ferdigstilt i Carsports lokaler i Modena få måneder senere.
Zonda GR er basert på Zonda C12 S. Den ble bygget på det samme karbonfiberchassiset, med en rørramme foran og bak. Karosseriet ble modifisert med diffusere foran og bak og luftkanaler for økt aerodynamikk. Bilen var 2 meter bred, og oppfyller dermed FIA og ACO-regler. Bilens vekt ble redusert til 1 100 kg, og et nytt understell ble utviklet. Nye felger og bremser ble også utviklet. Motoren ble utstyrt med en større radiator, og både motor og girkasse fikk nye oljekjølere.
Ytelsene i Zonda GR er betraktelig høyere enn i gateversjonen. Bilen går fra 0-100 km/t på 3,3 sekunder, og motoren leverer omkring 600 hk ved 5 800 o/min og et dreiemoment på 786 Nm ved 4 300 o/min. De økte kreftene sørget for at bilen fikk en toppfart på 346 km/t.
C12 S Monza.
Zonda C12 S Monza debuterte på bilutstillingen i Paris i 2004, og var en baneversjon av Zonda til privat bruk. Den har hentet inspirasjon fra Zonda GR, og har blant annet fått forbedret kjøling og økte krefter til 637 hk. Aerodynamikken er forbedret ved hjelp av en ny diffuser foran og en ny vinge, noe som sørger for økt toppfart. Bilen er lettere enn C12 S, og har sidevinduer i polykarbonat og eksosanlegg uten lyddemper. Interiøret har andre pedaler, ratt og seter, og veltebur som standard. Større bremser og et stivere understell sørger for økte ytelser, og et brannslukningsapparat er montert for økt sikkerhet.
2005 Zonda F (C12 F).
Zonda C12 F debuterte på bilutstillingen i Genève i 2005. Det er den dyreste modellen fra Pagani hittil, og den deler en rekke komponenter fra sine forgjengere, inkludert den 7,3 liter store V12-motoren. Ytelsene er økt til 602 hk, og modellen er også tilgjengelig i en spesiell "Clubsport"-utgave som leverer 683 hk. Produsenten lover en 0-100 km/t-tid på 3,0 sekunder og en toppfart på over 350 km/t. Produksjonen vil bli begrenset til 25 eksemplarer.
Zonda F er oppkalt etter Formel 1-føreren Juan Manuel Fangio, og har nye hovedlykter, et oppgradert design som forbedrer bilens aerodynamikk og nye sidespeil. Videre har modellen nye bremser, et nytt luftinnsug i aluminium og en redesignet krasjsone som øker stivheten og reduserer vekten.
Zonda Roadster F.
Zonda Roadster F debuterte på bilutstillingen i Genève i 2006. Den er svært lik coupé-utgaven, men er utstyrt med et avtagbart tak i karbonfiber. Produksjonen vil bli begrenset til 25 eksemplarer.


Arild Huitfeldt.
Arild Huitfeldt (født 11. september 1546 i Bergen, død 16. desember 1609 i Næstved) var en dansk historiker og statsmann.
Huitfeldt ble født på Bergenhus i Bergen, der faren var lensherre. Han fikk selv flere len i Skåne, og i 1586 tok han sete i riksrådet. En periode under Christian IV var han rikskansler, med ansvar for rikets justisvesen. I 1606 fikk han et apoplektisk anfall og trakk seg tilbake til slektsgodset Herlufsholm ved Næstved.
Huitfeldt skrev den første komplette rikskrønike – "Danmarks Riges Krønike" i 10 bind, 1595-1603 blant annet med inspirasjon fra Rydårboken fra Ryd kloster.


Enzo Ferrari (bilmodell).
Enzo Ferrari er en bilmodell fra den italienske bilfabrikken Ferrari. Modellen er oppkalt etter selskapets stifter, Enzo Ferrari, og er utstyrt med en V12-motor på 6.0 liter. Den ble lansert i 2003, og bygges med teknologi fra Formel 1, blant annet karosseri i karbonfiber, sekvensiell girkasse og keramiske bremseskiver.
Enzos V12-motor er den første i rekken av en ny motorgenerasjon fra Ferrari. Motoren er basert på arkitekturen fra V8-motoren i Ferraris søsterselskap Maseratis Quattroporte, og er bygget med den samme grunnarkitekturen og 104 mm boring. Denne arkitekturen vil erstatte de tidligere Ferrari har benyttet i sine V12 og V8-motorer. Ferrari F430 fra 2005 er den andre modellen med en versjon av denne nye motoren.
Ferrari har planer om å lansere en ny utgave av Enzo hvert fjerde år (ikke nødvendigvis under navnet "Enzo").
Navn.
"Enzo Ferrari" kalles ofte Ferrari Enzo eller F60, men begge disse er feil. Bilens modellnavn er "Enzo Ferrari", og produsenten heter "Ferrari". Når dette kombineres blir bilens fulle navn "Ferrari Enzo Ferrari". Det er også korrekt å kalle den ved dens modellnavn, "Enzo Ferrari", da den er oppkalt etter Ferraris skaper, Enzo Ferrari.
Produksjon.
Enzo ble presentert på bilutstillingen i Paris i 2002, med et begrenset produksjonsantall på 349 eksemplarer og en pris på 643 330 amerikanske dollar. Selskapet sendte invitasjoner til eksisterende kunder, som allerede hadde kjøpt modellene Ferrari F40 og Ferrari F50. Alle 349 ble solgt på denne måten, før produksjonen startet. Senere bestemte Ferrari å bygge ytterligere 50 eksemplarer, og dermed ble det totale antallet produserte 399.
Den 8. november 2005 annonserte Ferrari at nok et eksemplar av Enzo skulle bygges, slik at det totale antallet ble 400. Denne bilen, med chassisnummer #ZFFCZ56B000141920, ble auksjonert bort av auksjonsfirmaet Sotheby's den 28. juni 2005, til inntekt for ofre etter tsunamikatastrofen julen 2004. Bilen ble solgt for 1 274 229 amerikanske dollar, nesten dobbelt så mye som listeprisen.


Ishockey-VM 1967.
Ishockey-VM 1967 var det 34. verdensmesterskapet og det 45. europamesterskapet i ishockey. Det ble arrangert i Østerrike fra 18. til 29. mars og kampene ble spilt i hovedstaden Wien. Åtte lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.


Pirkko Määttä.
Pirkko Määttä (født 7. mars 1959 i Kuusamo) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte fra 1982 til 1995. Hun vant to olympiske bronsemedaljer på 4 x 5 km stafett (i Sarajevo 1984 og Calgary 1988).
Määttä vant en medalje av hver valør under VM 1989: Gull på 4 x 5 km, sølv på 10 km klassisk og bronse på 15 km.


Tjodan kraftverk.
Tjodan kraftverk er et vannkraftverk ved Lysebotn ved enden av Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland.
Kraftverket henter vann fra en rekke bekkeinntak i fjellet langs Lysefjorden. Det pumpes vann opp fra Tjodnapollen, som reguleres mellom 768 og 762 moh. Andersvatnet reguleres mellom 875 og 851 moh. Litla Tjodnavatet reguleres mellom 896 og 865 moh. Store Tjodnavatnet som sammen med Aksleråtjødna utgjør det største magasinet for kraftverket. Dette magasinet reguleres mellom 957 og 934 moh.
Kraftverket og magasinene ligger langs veien mellom Lysebotn og Sirdal.
Midlere årsproduksjon er på 309 GWh. Installert effekt er 110 MW.
Kraftverket startet produksjonen i 1985 og kraftstasjonen er innsprengt i fjellet.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


DBC Pierre.
DBC Pierre (født i juni 1961 i Reynella, Adelaide i Sør-Australia) er en australsk forfatter som er mest kjent for boka "Vernon God Little".
Pierre var født i Australia, men vokste opp i Mexico og delvis i Storbritannia. Hans fødenavn var Peter Warren Finlay.
Bakgrunn.
Pierres familie var rik, og han hadde derfor en privilegert barndom, men da han var 16 år døde faren. På samme tid nasjonaliserte den mexikanske presidenten økonomien, noe som gikk hardt utover familiens økonomiske situasjon. Pierre begynte et liv bestående av fester, dop og alkohol og levde slik gjennom hele 80-tallet og det meste av 90-tallet. I tillegg til dette la han seg opp stor gjeld for å finansiere sitt narkotikaforbruk. I 2000 flyttet han til Irland, hvor han begynte på sin første bok.
I 2003 ble han tildelt Booker-prisen for boka "Vernon God Little". Boka fikk gode anmeldelse både i Norge og utlandet.
I 2006 kom hans andre bok, "Ludmila's Broken English".


Anders Arrebo.
Anders ArreboAnders Christensen Arrebo (født 2. januar 1587 i Ærøskøbing, død 12. mars 1637 i Vordingborg) var en dansk prest og dikter. Han er kjent for sitt arbeid med å overføre antikkens metrum til dansk.
Etter teologisk embetseksamen fra Københavns Universitet ble han allerede som 21-åring ordinert som prest ved slottsmenigheten i København. Her begynte han å skrive leilighetsvers til kongen, og vant dermed kong Christian IVs gunst. Bare 31 år gammel ble han i 1618 utnevnt til biskop i Trondheim. Biskopembetet ble av kort varighet – allerede i 1622 måtte han forlate byen etter å ha deltatt i noen litt for muntre bryllupsgilder.
Arrebo flytta til Malmö, og som en botsgjerning begynte han her å gjendikte Davids salmer til dansk. Utgivelsen ble en så stor suksess at kongen etterga hans tidligere forseelser og gjeninnsatte ham i et presteembete i Vordingborg – en stilling han hadde til sin død.
Verk.
Forfatterskapet kan deles i tre deler – leilighetsdiktninga, davidssalmene og "Hexaëmeron". Det siste er et stort verk om skapelsen (Hexëmeron betyr på gresk «De seks dagene»). Det er en fordanskning av det franske diktet "La première Semaine" («Den første uka»). Her fikk dansk litteratur sine første nokså fullendte heksametere og aleksandrinere. Samtidig oppfylte Arrebo her et annet senrenessansemål, nemlig å skape et kristent motstykke til antikkens epos. Ut over de to hovedverkene skrev han en mengde leilighetsdikt til kongen og adelen.
Anders Arrebo malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum


Kurt Maflin.
Kurt Maflin (født 8. august 1983) er en snookerspiller som er født og oppvokst i London, men som har bodd i Oslo siden 2003, og som representerer Norge. Han spilte for England i proffserien i 2001, men falt ut fra denne samme sesong. Sommeren 2006 overrasket han i turneringen "German Open", der han slo John Higgins, rangert som nummer 4 i verden, 3-0 i mellomspillet. November samme år vant han amatørverdensmesterskapet, og var med i proffligaen i 2007/08 uten å komme lenger enn til kvalifiseringen. Han falt dermed ut av turneringen for neste sesong.
Maflin gjorde det meget bra i kvalifiseringen til Masters og kom til finalen etter å ha slått blant annet Jimmy White. I finalen møtte han Barry Hawkins, men tapte 4–6, og gikk dermed glipp av muligheten til å spille i hovedturneringen.
I finalen i Welsh Open og China Open 2008 var Maflin ekspertkommentator på Eurosport sin sending.
Etter å ha vunnet europeisk playoff var Maflin igjen klar for profesjonell snooker i sesongen 2010/-11.
Maflin er samboer med snookerspilleren Anita Rizutti, som han også har et barn sammen med.


Sandmile.
Sandmile er det danske ordet for en åpen sanddyne av flygesand. Den kan karakteriseres som en vandrende klitt som er det danske navnet på sandformasjonene vi finner langs Nordsjøkysten.
Fra 1500-tallet og fram til sent i 1800-tallet var store areal langs Nordjyllands vestkyst dekket av flygesand, som befolkningen etterhvert fikk kontroll over ved hjelp av marehalmutplanting og verneskog. Der er fortsatt to sandmiler igjen i et naturvernet område.
En av dem, "Råbjerg Mile" nær Skagen, har vandret ca. 1,5 km østover siden 1900. Den forventes å nå østkysten i løpet av anslagsvis 150 – 200 år. Den vil da ha begravd en del gårder og både veien og jernbanelinjen fra Frederikshavn til Skagen.


Stokkavatnet (Forus).
Stokkavatnet på Forus og Stokka er et tidligere innlandsvatn i Stavanger, Sandnes og Sola kommuner i Rogaland fylke. Det ble uttømt og tørrlagt i perioden 1908–1912 for å gi rom for dyrket mark.
Det var i alt 12 holmer i vatnet. Det meste av dem ble sprengt vekk. I dag finnes kun to av dem igjen som små bergknatter.
Den største av holmene var Svanholm (tidligere Stokkaholmen) som har gitt navn til gata Svanholmen. Noe av den er fortsatt igjen, og danner nå det høyeste punktet der som Stokkavatnet lå, 10,78 moh.
Området er i dag bygget ut og utgjør vestsiden av regionens største næringsområde på Forus, Stokka og Lura.


Fånefjell.
Fånefjell er 745 m høyt fjell i Bygland kommune i Aust-Agder. Det går ut som et nes i innsjøen Byglandsfjorden som ligger 202 moh, med en stupbratt fjellside på sørsiden. Veien forbi Fånefjell ble regnet som et av de to vanskeligste partiene på landeveien gjennom Setesdal. Byklestigen var den vanskeligste, deretter kom Fånekleivene.
Ved Fånefjell er det fire generasjoner vei, langs fire helt ulike traseer. De eldste veiene forbi Fånefjell er rideveier og ble kalt "Fånekleivene". Den eldste rideveien går rundt fjellet på østsiden og dateres til 1500-tallet. Den første kjøreveien kom i 1842, også den har trasé over fjellet. Den tredje veien er et spesielt interessant veihistorisk kulturminne fra 1923. Denne veitraseen går rundt fjellet på yttersiden mot fjorden, og på et spektakulært parti der fjellet går stupbratt i fjorden er veien sprengt inn i den loddrette fjellsida som en såkalt halvtunnel. Denne halvtunnelen er ofte avbildet. Den fjerde og nyeste traseen går gjennom fjellet: Fånefjelltunnelen.
Halvtunnelen på yttersiden av Fånefjell gjorde det mulig å kjøre buss langs Byglandsfjorden. Setesdal Bilruter startet bussrute fra Ose til Bykle i 1920, og noen år seinere ble ruta forlenget ned til Byglandsfjord. Halvtunnelen er nå for stengt for all ferdsel pga. rasfare.


Sørmarka (Stavanger).
Sørmarka er det største sammenhengende friområdet i Stavanger. Det ligger i bydelene Hillevåg og Hinna.
Sørmarka ligger ca 4 km sør for Stavanger sentrum og dekker et areal på ca 1 500 dekar fra Ullandhaug og sørover. I nord dominerer Ullandhaug, som med 139 m over havet er høyest i Stavanger. På toppen står landemerket Ullandhaugtårnet. I den sørlige delen er Hinnaberget høyeste punkt, med 112 meter over havet. Den åpne Hinnamarka ligger lengst sør i området. Omkring skogen ligger en blanding av jordbrukslandskap og boligområder. Motorveien E39 mellom Stavanger og Sandnes deler skogen, selv om veien går delvis i tunnel gjennom området.
Natur.
Sørmarka består av variert barskog og lauvskog, og i tillegg finner en noe eng og beitemark. Det meste av skogen er plantet, og størst innslag finner en av gran og furu. Også mer varmekjære trær som bøk og lerk er blitt plantet.
I området finner en ekorn, flere kaniner, og også et par harer. Mår har også etablert seg i skogen. En bestand av rådyr finner seg godt til rette i blandingen av skog og jordbrukslandskap.
Tilsammen 44 fuglearter er funnet hekkende i friområdet. To kull kattugler er merket i skogen.
Turveier.
I området finner en et godt utbygd turveinett på cirka 8 km, inkludert omlag 3,7 km lysløype. Området er familievennlig, og Sørmarkas Venner har bygd en tømret gapahuk på Hinnaberget, åpen for fri bruk og med tørr ved alltid tilgjengelig.
Et veidele midt i skogen er navnsatt «"Oskars plass"», til minne om Oskar Birkeland (-2001). Han var en drivkraft i skogplanting i Sørmarka og i Stavanger kommune ellers. Fra 1968 var han sekretær og kasserer i Stavanger Skoglag. Navnet «"Sørmarkskrysset"» blir også brukt om veidelet.
En ridesti gjennom skogen gjør det mulig å ta turer med hest.
Et større område i sør er frigitt for hundeeiere som vil la hunden løpe fritt, ellers er det båndtvang hele året i skogen.
Andre attraksjoner.
I nærheten av Sørmarka finner en Stavanger Botaniske Hage, Jernaldergården og den interkommunale flerbrukshallen Sørmarka Arena.
Rett ved siden av Ullandhaugtårnet ligger 16 hvite marmorsteiner i sirkel. Disse steinene omkranset opprinnelig det såkalte Haraldstårnet, som ble reist på haugen i 1896. Marmoren er hentet fra Talgje. Innskripten på steinene er
Jentesteinen.
Jentesteinen er navnet på en stor flyttblokk av fyllitt som ligger like ved Sørmarksveien, opp mot Ullandhaug. Navnet har steinen fått etter et hendelse i 1822. Den 29 år gamle ugifte tjenestepiken Elisabeth Johannesdatter Mallevold fødte en sønn i utmarka bak steinen, og i følge hennes egen beretning var barnet dødfødt. Barnefaren, Torgjer Torgjersen fra Bjerkreim, hadde sviktet både henne og barnet. Hun forsøkte å grave ned liket, men det var vinter og frost, så hun nådde ikke særlig dypt. Elisabeth var fra husmannsplassen Mallevoll (kanskje Madlavold?) under Ullandhaug. Etter et par uker kom gårdshunden til Gabriel Olsen Uldenhaug, som Elisabeth tjente hos, hjem til gårds med rester av barneliket. Da det ble oppdaget at Elisabeth var barnemoren, ble hun først jaget hjem til sin egen familie. Deretter fikk hun 10 år på tukthus som straff. Barnet ble senere begravet igjen på Stavangers fattigkirkegård.
Historie.
Haraldstårnet - et populært turmål
Området rundt Ullandhaug ble tidlig et turmål for borgere i Stavanger. Stavanger Turistforening ble stiften i april 1887 og i årboken fra 1893 kan en lese følgende: «"Veien til Ullenhaug har man besørget udbedret, saa at den nu kan befares med hvilkesomhelst Kjøreredskaber, og ved kjøp af et større areal af,store Ullenhaug´´ har man erhvervet seig Eigendomsrett og Adgang til det samme, og er man betænkt paa i den nærmeste Fremtid at opføre en Bygning paa Toppen, hvorfra der haves en storartet Udsigt saavel indover Fjeldene som udover Havet"».
Haraldstårnet ble reist på toppen av Stavanger Turistforening i 1896. Finansieringen kom fra et større tilskudd fra Samlaget, forløperen til Vinmonopolet.. Tårnet skulle være et ufartsmål, men også et minne om samlingen av Norge i 872. Innvendig var et høysete i tårnet dragestil og store malerier av G.Stenersen som framstilte slaget i Hafrsfjord.. Tårnet ble svært kostbart for Turistforeningen, og i 1899 ble det gitt til Stavanger kommune.
En del av Haraldstårnet ble ødelagt under andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten la et luftvernbatteri her. Tårnet ble revet i 1963, og det nye Ullandhaugtårnet ble bygget i 1964.
Tidligere var hele området ved Ullandhaug jordbruksland, men et større skogreisningsprogram startet i 1910.. I 1933 satte fylkesskogmester Andersen fram et forslag om et større sammenhengende skogområde sør for Ullandhaug, kalt «Sørmarka». Idéen ble positivt mottatt av formannen i Rogaland skogsselskap, Cornelius Middelthon. To ganger i året var elever fra skolen i Stavanger med på sette ut nye trær i området. I fra 1930 og i mange år framover ble det hvert år plantet ut omlag 20 000 planter. Stavanger Skoglag ble stiftet i 1942. Den storstilte utplantingen fortsatte ut til midten av 1950-årene, men det ble så stopp i utplantingen i mange år. Siden år 2000 er aktiviteten tatt opp igjen, og det er hvert år blitt satt ut flere tusen planter.
Planen var at Sørmarka skulle være en naturpark, og styret i Skoglaget sendte i 1943 en søknad til Stavanger kommune om å frede et skogsfelt på 458 dekar: 74 dekar i Auglendsmarka, 55 dekar i Smiths minne, 345 dekar i Revheimsmarka og 110 dekar i Sørmarka. Skoglaget skulle ta seg av å pleie området. Planen ble godkjent av kommunen i 1944.
Stavanger radio plasserte ti store radio- og telegrafmaster i Sørmarka, og bardunfestene til disse kan ennå sees i skogen. Mastene ble revet i 1935. De fikk tilnavnet «Hyleren på Ullandhaug».
Overrennet til hoppbakken ved Ullandhaug ble bygget i 1938. I 1939 var det hopprenn her med 10 000 tilskuere. Snøen ble fraktet med tog fra Kongsberg! Blant de 29 deltakerne var også Birger Ruud. Også i 1951 var det et større hopprenn i skogen. Ernst Knudsen fra Kongsberg satte bakkerekorden på 33 meter. Etter at en orkan blåste overrennet ned ble det bygget opp igjen i 1948.
Sørmarkas Venner.
Foreningen "Sørmarkas Venner" har som formål å «"ta vare på, utvikle og vedlikeholde Sørmarka som rekreasjonsområde for mennesker som liker å ferdes i naturen"».. Foreningen ble stiften 29.november 1997 og hadde i 2009 vel 250 medlemmer. Aktiviteten til foreningen omfatter rydding og vedlikehold i skogen, vedsalg, nyplanting, samt drift av søndagskafé i Ullandhaugtårnet. Ryddearbeidet i skogen er styrt av Stavanger kommune, og Parksjefen er ansvarlig for arbeidet.
Gapahuken på Hinnaberget ble bygget på initiativ av foreningen og ble delvis finansiert av denne. Innvielsen var i 2009.


Bolig.
En bolig er en bygning eller en del av en bygning som blir benyttet til fast opphold på helårs basis (bopel). Det viktigste kjennetegnet ved en bolig er at den har egen inngangsdør.
Betegnelsen "bolig" forekommer i ulike lovverk og har noe ulik definisjon. I henhold til «seksjoneringsloven» er for eksempel en boligseksjon definert som en del av en bygning som har egen inngang, eget kjøkken, bad, soverom og oppholdsrom.
SSB definerer bolig som: «...boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.»


Byklestigen.
Byklestigen er et særdeles vanskelig og farlig parti på den gamle veien mellom Valle og Bykle i Setesdal. I dag går riksvei 9 i tunnel på dette stedet.
Byklestigen var en bratt klev med rekkverk på begge sider. Veien var så bratt at det ikke var mulig å ri og heller ikke ha kløv på hesten uten at det var folk til å hjelpe. Om vinteren var det spesielt vanskelig når det var vannsig fra fjellet som frøys til is.
Byklestigen ble valgt til Bykle kommunes kulturminne i kulturminneåret 1997. Veien er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.


Ishockey-VM 1969.
Ishockey-VM 1969 var det 36. verdensmesterskapet og det 47. europamesterskapet i ishockey. Turneringen skulle egentlig ha gått i Tsjekkoslovakia, men på grunn av urolighetene der ble det ved en konferanse i oktober 1968 i Genève i Sveits besluttet av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) å flytte den til Sverige.
Turneringen ble arrangert i Sverige fra 15. til 30. mars og kampene ble spilt i hovedstaden Stockholm. Seks lag deltok i A-VM, det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Det ble en meget jevn turnering der tre lag fikk samme antall poeng, men som vanlig ble det Sovjetunionen som stakk av med gullmedaljene, de vant sitt sjuende strake verdensmesterskap.


Kulturminneåret 1997.
Kulturminneåret 1997 ble arrangert over hele landet etter initiativ fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Det ble arrangert kulturminnestafett fra nord til sør med hovedstaden som mål, og de aller fleste kommuner i hele landet kåret sitt kulturminne.


Møne.
Et møne er den høyeste delen (vinkelpunktet) av en takflate på en bygning. Et flatt tak har derfor intet møne.
Ved bruk av teglstein eller takplater, blir mønet dekket av mønepanner (takplater) eller mønestein (teglstein).


Leilighet.
En leilighet er en del av en bygning som blir benyttet som bolig. SSB definerer leilighet som: Bolig med minst ett rom og kjøkken.
Betegnelsen blir brukt der bygningen også benyttes av andre, enten som andre leiligheter, eller til andre formål.
Typisk for en leilighet er at det foreligger en leieavtale mellom eieren av eiendommen og den som er grunneier, men det kan også være at eieren av leiligheten også er deleier av grunnen (for eksempel ved en seksjonering).
Skatteetatens definisjon av leilighet: En leilighet er en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og felles inngang. Dette vil typisk være blokkleiligheter og terrasseleiligheter.
Se også Arealberegning av bygninger
Hybelleilighet.
Hybelleilighet er en selvstendig enhet som har alle nødvendige romfunksjoner som bad, toalett, kjøkken, oppholdsrom og som fungerer uavhengig av boligen forøvrig.
Størrelsen på hybelleiligheten har ingen betydning for om det er en enhet eller ikke. Den delen av bygningen som er tenkt å bli brukt som en selvstendig enhet, må tilfredsstille alle myndighetskrav som gjelder for en boenhet (lydkrav, brannkrav, miljøkrav, krav til parkeringsplasser).
En hybelleilighet skal være en egen brann- og lydcelle, og den skal ha egen inngangsdør. En hybelleilighet er en egen boenhet som må tilfredsstille krav til lys, lyd, brann, isolasjon, takhøyde og tilgjengelighet, slik det er beskrevet i Teknisk forskrift 1997. Kommunens reguleringsplan kan ha egne bestemmelser knyttet til etablering av hybel/hybelleilighet.


Kloroplast.
Diagram over fotosyntesemembranen der den lysavhengige delen av fotosyntesen foregår
Kloroplaster er celleorganeller som finnes i planter og eukaryote alger. Kloroplastene absorberer sollys, og bruker denne energien til å produsere glukose og oksygengass av vann og karbondioksid. Denne prosessen kalles fotosyntese. Kloroplasten er dermed en energiomdanner. Navnet Kloroplast er satt sammen av de greske ordene "chloros" som betyr grønn, og "plast" som betyr form – tilsvarende organellens form og farge. Da kloroplasten er grønn, betyr det at den absorberer alle fargene i lysspekteret unntatt grønn.
Struktur.
Kloroplastene har et dobbelt membransystem rundt et væskefylt rom, stroma. I stroma ligger det stabler av blæreformete sekker som kalles granum (fl. grana). En sekk (thylakoid) består av væske som er pakket inn i en membran. Denne membranen kalles thylakoidemembranen eller fotosyntesemembranen (se figur). Pigmentene i thylakoidemembranen absorberer lys og omdanner det til kjemisk bundet energi i molekylene ATP og NADPH. Det viktigste pigmentet er "klorofyll". Det finnes flere ulike klorofyllmolekyler, og hvilken type som finnes i thylakoidemembranen er avhengig av organismegruppe. Grønne planter har karotenoider i tillegg til klorofyll i thylakoidemembranen, noe som gjør at plantene kan absorbere flere av bølgelengdene (fargene) i lysspekteret.
Biokjemi.
Kloroplasten bruker energien i ATP og NADPH til å lage glukose. Fotosyntesen er den biokjemiske prosessen der lysenergi blir gjort om til kjemisk bundet energi.
vann + karbondioksid + lysenergi → glukose + oksygen
6H2O + 6CO2 + lysenergi → C6H12O6 + 6O2


Fylkesvei 293 (Oppland).
Fylkesvei 293 i Oppland går mellom Eidsbru i Vang og Lome i Vestre Slidre kommune. Veiens lengde er 30,1 km.
Eksterne lenker.
293


VM i skiskyting 1986.
Det 22. verdensmesterskapet i skiskyting (for herrer) ble arrangert fra 18. til 23. februar 1986 i Oslo.
Det 3. verdensmesterskapet for damer ble arrangert sammen med junior-VM fra 13. til 16. februar i Falun i Sverige.
10 km sprint.
Dato: 21. februar
Peter Angerer fra Vest-Tyskland kom opprinnelig på andreplass, men ble diskvalifisert etter at det ble oppdaget spor av et forbudt, prestasjonsfremmende middel i dopingprøven.
20 km.
Dato: 22. februar
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 23. februar
Det vesttyske laget kom i mål på tredjeplass. Laget ble imidlertid diskvalifisert etter at det ble funnet spor av forbudte, prestasjonsfremmende midler i dopingprøvene til Peter Angerer og Franz Wudy.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Flekktyfus.
Flekktyfus (av gresk "typhos" (= røykfylt, disig), viser til pasientens omtåkede febertilstand, beslektet med tyfon (= virvelvind)) var i tidligere tider en fryktet sykdom med utbrudd som tok livet av tusener, spesielt under kriger og i hungerår. Nå til dags er sykdommen meget sjelden, og forekommer nesten bare blant fattige i visse tropiske høylandsområder.
Flekktyfus skyldes to arter bakterier, "Rickettsia typhi" eller "Rickettsia prowazekii". Begge overføres til mennesker gjennom kroppslus og enkelte andre insekter. Sykdommen bryter ut med plutselig høy feber, intens hodepine, indre blødninger og karakteristisk flekket utslett. Dødeligheten stiger med alderen. Utbrudd som skyldes "Rickettsia prowazekii" er vanligvis noe mildere, og forekommer oftest hos eldre mennesker som har blitt smittet som unge.
Vaksine og forebygging.
Flekktyfusepedemier drepte mange, særlig i Øst-Europa under første verdenskrig. Den første effektive tyfus-vaksinen ble utvilket av den polske zoologen Rudolf Weigl i mellomkrigstiden. Bedre, billigere og mindre risikable vaksiner ble utviklet under andre verdenskrig.
Det finnes ingen tilgjengelig vaksine i Norge. Sykdommen overføres fra rotter til mennesker gjennom lus. Man blir ikke smittet hvis man unngår å få kroppslus.
Behandling.
Uten behandling kan flekktyfus være dødelig, særlig den epidemiske formen. Hvis sykdommen behandles på et tidlig stadium med antibiotika vil den kunne stanses i nesten alle tilfeller. Antibiotika som gis mot flekktyfus er vanligvis doxycycline eller tetracycline, og i noen tilfeller chloramphenicol.
Flekktyfus i dag.
Etter andre verdenskrig har flekktyfusepedemier forekommet i Øst-Europa, Asia, Midtøsten og deler av Afrika. I følge Verdens helseorganisasjon dør omtrent 0,2 mennesker av flekktyfus per en million mennesker i året. Med en verdensbefolkning på rundt 7 milliarder mennesker betyr det rundt 1400 dødsfall i året.


Glimmer.
Glimmer (også kalt kråkesølv'") er en gruppe mineraler som vanligvis opptrer i tynne flak. De har særegne kløvegenskaper, og kan lett deles opp i enda tynnere og tynnere flak. Dette er sjiktsilikater. Kråkesølv er ingen krystall, det er bare en bergart.
Glimmer er mye mykere enn kvarts og feltspat. Sammen utgjør disse mineralene bestanddeler av granitt. De to vanligste glimmermineralene er muskovitt og biotitt.
Klassifisering av glimmer.
Strukturelt kan glimmer klassifiseres som "dioktahedrisk" ("Y" = 4) og "trioktahedrisk" ("Y" = 6). Også hvis "X" ionet er K or Na er glimmeren en "vanlig" glimmer mens hvis "X" ionet er Ca er glimmeren klassifisert som en "sprø glimmer".
Bruk.
Før i tiden brukte man glimmer til vindu i ovner.
Glimmer tåler høy varme og er en god isolator derfor har den blitt mye brukt til pakninger i elektriske apparater som brødristere, og annet elektrisk materiell som skal tåle høy temperatur.


Erklæring.
En erklæring er en personlig bekreftelse på et forholds riktighet.
En erklæring kan være skriftlig eller muntlig. Muntlige erklæringer må normalt foregå i vitners nærvær for at de skal ha noen rettslig betydning. Skriftlige erklæringer blir bekreftet med en personlig underskrift fra den som avgir erklæringen.
Betegnelsen erklæring blir ofte brukt der det er tale om å avgi rettigheter til andre, f.eks. en avtale eller en servitutt.


Feltspat.
Feltspat tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av mineraler og utgjør inntil 60 % av jordskorpen, og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa. De er essensielle elementer i magmatiske bergarter hvor mengde og type brukes til klassifisering. Feltspatene krystalliseres fra magma både i dypbergarter og dagbergarter. De kan også opptre som kompakte mineraler, i ganger og finnes i metamorfe bergarter og mange sedimentære bergarter. Feltspatene kan variere fra fargeløs til hvit og lys grå, men det finnes også varianter som er brune, gule, røde, grønne og svarte.
Etymologi.
Feltspat kommer fra de tyske ordene «feld», som betyr felt, og «spat», for «stein som ikke inneholder malm». Visse steder i Norge forekommer «spatt» som dialektisk uttrykk for feltspat.
Om et materiale inneholder feltspat kan det omtales som feltspatisk. Feltspatoide mineraler er bergartsdannende mineraler som ligner på feltspat kjemisk og strukturelt, men inneholder mindre SiO2 enn feltspatene.
Mineralogi og kjemisk sammensetning.
Feltspatgruppens mineraler hører til nettverkssilikatene (det vil si at de har et tredimensjonalt rammeverk av silikater) hvor hvert SiO4-tetraeder deler fire oksygenatomer med de tilstøtende tetraederne. For å tillate kationer som Na+, K+ og Ca2+ å gå inn i krystallgitteret og bevare ladningsbalansen i gitteret foregår til en viss grad substitusjon av Al3+ for Si4+.
Sammensetningen av feltspatene kan representeres ved trekantdiagram med
KAlSi3O8 (kalifeltspat; mikroklin og ortoklas, Or),
NaAlSi3O8 (albitt, Ab) og
CaAl2Si2O8 (anortitt, An)
i hvert sitt hjørne. Blandinger mellom kalifeltspat og albitt kalles ofte "alkalifeltspat", mens blandinger mellom albitt og anortitt kalles "plagioklas". I den sistnevnte blandingen er det full blandbarhet ved alle temperaturer, mens i den førstnevnte er det kun full blandbarhet ved temperaturer høyere enn 700 °C. Ved lavere temperaturer minker blandbarheten betraktelig.
Sanidin (monoklin), ortoklas og mikroklin (triklin) er polymorfe kalifeltspater.
Sanidin er mest stabil ved høye temperaturer og mikroklin ved lave temperaturer.
I alkalifeltspater er perthitter vanlige teksturer. Perthittene er avblandingslameller som dannes når temperaturen synker lavere enn 700 °C og det ikke lenger er full blandbarhet mellom kalifeltspat og albitt.
Ett trekk som er typisk ved feltspatene er evnen til å danne tvillingkrystaller. Hos alkalifeltspat er Karlsbad-tvillinger vanlig, mens hos plagioklas er albitt-tvillinger, hvor annethvert individ har lik orientering, svært vanlig.
Alkalifeltspatene finnes først og fremst i den kontinentale jordskorpen. Kalifeltspat finnes særlig i bergarter som granitt, syenitt, gneis og arkose.
Plagioklas dominerer i den oseaniske skorpen og er hovedmineral i basalt, gabbro og dioritt. Bergarter som inneholder mer enn 90 % plagioklas kalles anortositt.
Helt grov, renkornig feltspat med opptil flere meter store krystaller kan forekomme i pegmatittganger.
Bruk.
Feltspat er et mineral med flere bruksområder innen industrien og det stilles store krav til renhet i mineralkonsentratene.
I industriell sammenheng omtales alkalifeltspat og albitt som henholdsvis «kalifeltspat» og «natronfeltspat». Begge utgjør viktige deler av mineralblandinger som brukes til forskjellige typer glass, porselen, keramikk, glasur og emalje. Dessuten brukes feltspat, særlig plagioklas, som slipemiddel og fyllmasse (filler) i blant annet maling, sparkel og plast.
Kalifeltspat foretrekkes i produksjon av keramikk og porselen, mens natronfeltspat foretrekkes i glass. Grovkrystallin og hvit albitt (også kalt «tannspat» eller «dentalspat») brukes også til produksjon av kunstige tenner.
Sand fremstilt ved knusing og sikting av anortositt brukes som ildfast-materiale, til forskjellige typer aluminiumskjemikalier, keramikk og hvit pukk som benyttes i ulike typer lyst veidekke.
Feltspat brukes også ofte som halv-edelstein i smykker. Disse omfatter den grønnfargete alkalifeltspaten amazonitt, en plagioklas med et metallisk blålig fargespill som ofte er omtalt som «månestein» og aventurin («solstein»), som er en plagioklas med et rødlig fargespill.
Feltspater kan også brukes til termolumeniscent datering og optisk datering i geovitenskap og arkeologi.


W.A.S.P..
W.A.S.P. er et amerikansk heavy metal-band. De ble stiftet i Los Angeles, California i 1982.
W.A.S.P. ble raskt et beryktet band, spesielt på grunn av sitt heftige sceneshow. Blod og porno var en viktig del av deres image, og noen mener W.A.S.P. er forkortelse for "We Are Sexual Perverted" eller "We Are Satans People". På grunn av dette ble de bannlyst i mange land, blant annet i Norge. Senere har dette forandret seg, og de har holdt konsert i Norge flere ganger, senest på Glassheim i Jevnaker 15.august 2011.
Noen kjente sanger: «I Wanna Be Somebody», «Animal (Fuck Like a Beast)», «L.O.V.E. Machine», «Blind in Texas», «Wild Child», «Helldorado», «The Real Me», «Sleeping in the Fire», «Chainsaw Charlie» og «Dirty Balls».


Valerij Medvedtsev.
Valerij Aleksejevitsj Medvedtsev (Валерий Алексеевич Медведцев, født 5. juli 1964 i Izjevsk) er en russisk tidligere skiskytter og trener.
Under VM 1986 i Oslo ble han dobbeltmester på 10 og 20 km. Fire år senere ble han igjen verdensmester på 20 km, i VM 1990 i Minsk.
Han vant stafettgull under OL 1988 i Calgary, og tok i tillegg sølv både på sprinten og på 20 km. Under OL 1992 i Albertville fikk han en ny stafettmedalje, denne gang sølv med SUS.
Medvedtsev er trener og ektemann til skiskytteren Olga Pyljova. Han var tidligere gift med skiskytteren Natalja Snytina.


«Restauration».
Bilde av Restauration under bygging sommeren 2008
«Restauration» var opprinnelig en jakt, bygd i Hardanger i 1801. Båten ble siden ombygd («fortømret») til en slupp i Egersund (perioden 1815 – 1820). Båtens navn var først «Emmanuel», men ble etter ombygging til sluppen «Restauration». I 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika.
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York.
Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
Bygging av kopi.
En kopi av «Restauration» er bygget på Judaberg i Finnøy kommune, Rogaland.
Initiativtakerne, båtentusiaster rundt båtbyggeriet til Jørn Flesjå, står bak dette og båten ble sjøsatt 15. april 2010.


Ledaal.
Ledaal på Eiganes i Stavanger er en herregård som ble bygget som lyststed for Kiellandfamilien i perioden 1799 til 1803. Ledaal er i dag en del av MUST - Museum Stavanger AS (tidligere Stavanger Museum). I tillegg til museum har Ledaal funksjon som kongebolig.
Byggherre var kjøpmann og hoffagent Gabriel Schanche Kielland og hans kone Johanna Margaretha Bull.
Navnet Ledaal er satt sammen av den siste bokstaven i hvert av ordene Gabriel, Schanche, Kielland, Johanna, Margaretha og Bull.
Ledaal blir noen ganger nevnt som et kunstnerhjem på grunn av eiernes slektstilknytning til forfatteren Alexander Kielland. Kielland var ofte gjest hos sine slektninger, og brukte huset, familien og dens omgangskrets som modeller i flere av sine verk. Han bodde imidlertid aldri her.
Eiendommen var før den fikk navnet Ledaal, kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen.


Eier.
En eier er den som innehar den faktiske disposisjonsretten til et objekt som har en viss verdi.
En eiers rettigheter er fastslått i ulike lovverk. Ved fast eiendom kan det være en grunneier.
Det kan ellers være eieren av en gjenstand, en oppfinnelse eller en kunstnerisk produksjon.
Objektet kan ikke benyttes av andre, uten etter avtale med eieren.


Parada Równości.
Parada Równości (likhetsparaden) er en årlig demonstrasjon for likestilling av homofile som finner sted i Warszawa. Den er inspirert av Christopher Street Day og initiativet til paraden ble tatt i 1998.
I 2001 samlet det seg rundt 300 mennesker, og året etter 1000 demonstranter. I 2003 deltok 3000 personer i paraden.
I 2004 ble paraden forbudt av Lech Kaczyński, fordi den ifølge Kaczyński var «en fare for den offentlige moral», krenket «religiøse følelser» og bidro til utbredelse av pornografi. Paraden ble også forbudt i 2005, og det ble arrangert en ulovlig demonstrasjon med 3000 deltagere. I forbindelse med demonstrasjonen kom det til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og motdemonstranter, og flere arrestasjoner og skadede. Det ble bl.a. kastet egg og stener på demonstrantene.
Paraden fikk betydelig internasjonal oppmerksomhet da den ble forbudt også i 2006. Venstreorienterte tyske politikere varslet at de ville delta i demonstrasjonen for å vise de homofile sin støtte. Nestlederen i det polske regjeringspartiet LPR Wojciech Wierzejski oppfordret til å gripe inn mot disse med vold. Saken førte til at Auswärtiges Amt sendte ut en reiseadvarsel for Polen på grunn av voldstruslene. Få dager før demonstrasjonen ble den likevel tillatt av myndighetene, og den fant sted 10. juni med 10 000 deltagere ifølge politiet. Arrangørene mente det var 30 000 deltagere, mens det i media var tale om mellom 2 000 og 10 000.


Petabyte.
En petabyte (avledet fra SI-prefikset "peta-") er en informasjons-størrelse lik en billiard byte. Størrelsen forkortes vanligvis PB.


Mikojan-Gurevitsj MiG-23.
Mikojan-Gurevitsj MiG-23 (NATO-kallenavn Flogger) er et jagerfly produsert av Mikojan-Gurevitsj, fortrinnsvis for det tidligere Sovjetunionen. Flyet ble imidlertid produsert i stort antall og eksportert til en rekke land hvor det fortsatt er i aktivt bruk. MiG-23 er et en-motors fly med variabel vingegeometri, det vil si at vingenes vinkel kan varieres i forhold til resten av flykroppen.
MiG-23.
MiG-23 er utelukkende et jagerfly. Flyet var tenkt som en erstatning for MiG-21 som hadde for dårlig radar, for kort rekkevidde, og for liten våpenkapasitet.
Brukerland.
Tidligere: Bulgaria, Tsjekkia, Folkerepublikken Kina (testet egyptiske), Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland, Egypt, Ungarn, Irak, Polen, Romania, Russland/Sovjetunionen, Sudan, Ukraina.
Nåværende: Algerie, Angola, Cuba, Etiopia, India, Jemen, Kasakhstan, Libya, Nord-Korea, Syria, Turkmenistan, Zimbabwe.


Jules Bernard Luys.
Jules Bernard Luys (født 17. august 1828 i Paris, død 21. august 1897) var en fransk nevrolog som gjorde viktige oppdagelser innen nevroanatomi og nevropsykiatri
Luys var ferdig utdannet lege i 1857 og utførte omfattende forskning innen sentralnervesystemets anatomi, patologi og funksjoner. I 1865 publiserte han avhandlingen "Recherches sur le système cérébro-spinal, sa structure, ses fonctions et ses maladies." ("Studier vedrørende cerebrospinal-systemets struktur, funksjon og sykdommer"), i denne avhandlingen fulgte det også med en tredimensjonalt atlas av hjernen. Det var i denne boken at Luys kom med den første beskrivelsen av strukturen som i dag kalles nucleus subthalamicus. Luys kalte dette området for "bandelette accessoire des olives supérieures" (accessory band of the superior olives) og konkluderte at det var et senter for fordeling av påvirkning av cerebellær påvirkning av striatum. Luys kartla også projeksjonene fra nucleus subthalamicus to globus pallidus og projeksjonene til nucleus subthalamicus fra hjernebarken. I dag anses disse banene og strukturene å være sentrale i patofysiologien ved Parkinsons sykdom, hvor nucleus subthalamicus er et viktig målområde for dyp hjernestimulasjon.
Auguste Forel (1848–1931) gav nucleus subthalamicus navnet 'corpus Luysii" (Luys' nucleus), et navn som i dag fortsatt benyttes av enkelte.
Referanser.
Luys, Jules B.
Luys, Jules B.


Stavanger International Church.
Stavanger International Church (SIC) er en engelsk-språklig kristen menighet i Stavanger, tilsluttet AICEMEA (Association of International Churches in Europe, the Middle East and Africa).
Gudstjenestene avholdes kl. 1030 hver søndag i aulaen på Misjonshøyskolen som ligger på Kampen like ved Kampen kirke, adressen Misjonsmarka 10.
Pastorene i menigheten er Vidar Mæland Bakke og Joeli Baleiwai.


Rose Tattoo.
Rose Tattoo er et blues/rock/heavy metal band fra Australia. De ble stiftet i Sydney, 1976 av Peter Wells (1948–2006). Flere av platene deres er produsert av "George Young", som er bror til Angus Young og Malcolm Young i DC.
De har inspirert mange band, blant andre Backstreet Girls fra Norge. Selv er de inspirert av blues, rock and roll og band som Rolling Stones og Faces.
Noen kjente sanger: «Rock And Roll Outlaw», «The Butcher And Fast Eddie», «Tramp», «Scarred For Life», «Nice Boys», «Dead Set», «Southern Stars», «Death Or Glory», «Magnum Maid» og «Sidewalk Sally».
Rose Tattoo holdt konsert på Rockefeller Music Hall i Oslo 7. august 2007. Det norske bandet The Carburetors var uannonsert oppvarmingsband for dem.


Stokkmaur.
Stokkmaur ("Camponotus" sp.) er en slekt av maur. Som navnet sier lever de i stokker eller tykkegreiner, vanligvis av bartrær.
Utseende.
Stokkmaur er generelt store maurarter. Utseende kan hos norske arter minne om rød skogmaur, men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp, enn de andre norske artene av maur, hodet og kjevene til arbeidere er store og brede. Stokkmaur er også nærmest helt svarte, slik som vanlig stokkmaur.
Levevis.
Stokkmaur kan etablere sitt bol i levende bartrær som er litt svekket, men gamle trær med råteangrep og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Men den kan angripe treverk i bygninger, særlig treverk som er litt morkent (råteskadd).
Den gnager hulrom hvor den legger egg. Stokkmaur er sosiale insekter og de nyklekte larvene fores og stelles. Et maursamfunnet kan bestå av mange tusen individer.
Norske stokkmaur.
Det er tre arter av stokkmaur i Norge, men bare to er vanlige, vanlig stokkmaur ("Camponotus herculeanus") og varmekjær stokkmaur ("Camponotus lingiperda"). De bygger bol i døende eller døde bartrær. Stokkmaur kan etablere seg i hus, og regnes da som skadedyr. Vanlig stokkmaur finnes over hele Norge, mens varmekjær stokkmaur har sin utbredelse bare i Sør-Norge, hvor den lever i lavlandet.
Skadedyr.
Denne stokken er angrepet av stokkmaur.
Hus og hytter i skogterreng med bartrær kan bli angrepet av stokkmaur. Den befruktede hunnen (dronningen) kan etablere et samfunn i en råteangrepet bjelke. Etter hvert som maursamfunnet vokser, vil maurene utvide sitt bol til friskt treverk i huset.
Ved et angrep må en finne stedet hvor de har sitt bol, der dronningen holder til. Det kan være nødvendig å bryte opp gulv eller vegger. Når stedet er funnet, bør treverk som er angrepet fjernes. Området må behandles med kjemiske insektmidler som dreper maur. Om en ikke lykkes med å drepe dronningen, vil maurene kunne etablere seg et annet sted i huset.
Systematisk inndeling med noen europeiske arter.
Av omkring 900 arter, finnes bare tre i Norge, hvorav en er vanlig. Oversikten her omfatter noen av de vanligste artene i Europa.


Objekt.
Et objekt (latin: "objectum", partisipp av "objicere") er i prinsippet et ord som det kan føres en samtale om. Ifølge etymonline.com oppsto betydningsfornemmelsen 'siktemål' c. 1386, jamfør (objektiv eller, som uttrykk i skuespillerkunstens såkalte metode: 'superobjektiv', brukt om en karakters grunnleggende motiv). Ordet er sammensatt av 'ob' som blir oversatt med 'mot' eller 'henimot', og 'jekt' som kommer av lat. 'jacere': 'å kaste'. Objekt blir ofte satt i en dikotomisk sammenheng med 'subjekt', i betydningen det erkjennende subjekt, men ordet 'subjekt' betyr snarere 'underkastet', noe som er påpekt i moderne kontinental filosofi.
Normalt er et objekt en gjenstand som det kan tas og føles på, men det kan også være en person, et dyr, en eiendom, et element i universet eller for eksempel en sinnstilstand som er gjenstand for forskning.


Gjenstand.
Etymologi.
Ordet "gjenstand" har opprinnelse i tyske "Gegenstand", som direkte betyr «det som står like overfor». Dette ordet er igjen relatert til latin "objectum", «det som ligger der».
Gjenstand i betydning "ting".
En "gjenstand" kan være et flyttbart objekt som det kan tas og føles på, og som det kan tas et fotografi av.
En gjenstand er normalt et bearbeidet produkt som kan omsettes og har en viss verdi.
Gjenstand i betydning "emne", "formål" eller "objekt".
Ordet "gjenstand" brukes i uttrykket «gjenstand for», og angir da et emne, formål eller objekt, og der den/det som omtales objektifiseres.
Andre bruksområder.
"«En lille genstand»" på dansk betyr en drink. Genstandkonseptet er også overført til å brukes som enkel beregning av påvirkethet, ved at en genstand telles som en viss promille.


North Sea Baptist Church.
North Sea Baptist Church (NSBC) er en engelskspråklig kristen menighet i Stavanger.
De har gudstjenester i Adventkirken på Kristianslyst i Hillevåg bydel.
Menigheten startet 28. oktober 1973, og har samarbeid med Det Norske Baptistsamfunn, andre engelsktalende baptister i Europa og med Southern Baptist Foreign Mission Board.


Kjølv Egeland.
Kjølv Egeland (født 8. september 1918 i Haugesund, død 30. desember 1999 i Stavanger) er en tidligere litteraturkritiker, biograf, høyskoledirektør og politiker for Det norske Arbeiderpartiet.
Egeland var cand. philol fra 1943. Han var 1963–1969 rektor ved Stavanger katedralskole; 1969–1974 direktør ved Rogaland distriktshøgskole og 1976–1979 – Kirke- og undervisningsminister i Odvar Nordlis regjering.
Han er faren til tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, og bestefaren til norsk mester i høydehopp i 2008, Kjølv Egeland.


Rogaland distriktshøgskole.
Rogaland distriktshøgskole (RDH) ble åpnet på Ullandhaug i Stavanger i 1969, med Kjølv Egeland som den første direktøren. Skolen var en av de tre første distriktshøgskolene i Norge. RDH er senere sammenslått med flere andre høgskoler til det som i dag er Universitetet i Stavanger.
Rogaland distriktshøgskole ble i 1986 slått sammen med Stavanger ingeniørhøgskole til Høgskolesenteret i Rogaland. Høgskolesenteret ble til Høgskolen i Stavanger 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte til en institusjon. 1. januar 2005 ble Høgskolen i Stavanger (gitt ny status som Universitetet i Stavanger (UiS).


Netanya.
Netanya (hebraisk:, standard hebraisk: "Nətanya") er en by i Sentraldistriktet i Israel, og hovedstaden i regionen Sharon. Byen ligger ved Middelhavet ca. 30 kilometer nord for Tel Aviv. Byens befolkning var på 173 800 i 2006, og det er forventet at den når 350 000 innen 2020.
Den er en av de viktigste feriebyene i Israel med fine strender, behagelig klima, eksklusive hoteller, restauranter, nattklubber, kaféer, butikker, et blomstrende natteliv med liv og glade dager og en avslappet atmosfære. Byen har derfor i mange år vært et populært feriested med mange turister.
I 1933 ble det første diamantsliperiet grunnlagt i byen og etterhvert utviklet Netanya seg til et sentrum for Israels diamantindustri med mange diamantsliperier og -sentra. Diamanter er en av Israels største import- og eksportartikler og landet har i mange år vært verdens største eksportør av slepne diamanter. I byens utkant ligger der flere industriområder med bl.a. støperier, garverier, bryggerier og maskin- og ingeniørvirksomheter. Jernbanestasjonen ligger ved banen mellom Tel Aviv og Nahariya.
Byen, som er oppkalt etter Nathan Strauss, ble grunnlagt i 1928–1929 som et landbrukssamfunn med sitrusplantasjer. Den fruktbare Sharonsletten på Israels sentrale kystområde er et frodig sitrusland med mange plantasjer og dyrking av alle sorter sitrusfrukt.
Byens høyeste tårn er boligblokken Sea Opera 2.
Sport.
Det er tre fotballag i Netanya, det største er Maccabi Netanya, og den største lokale rivalen er Beitar Nes Tubruk. Det tredje er Maccabi HaSharon, selv om laget ligger i 6. divisjon i Liga Gimel. Elitzur Netanya representerer byen i 2. divisjon i israelsk basketball. I baseball er byen representert av Netanya Tigers i Den israelske baseballigaen. Som en del av "«Netanya – sportens by»"-programmet ble strandfotballstadionet bygd og huser i dag israelsk mesterskap og internasjonale «diamant-turnering»-spillene.
I tillegg har Maccabi Netanya også en bokse- og fekteklubb, mens det er en judo- og gymnsatikklubb i Hapoel Netanya.
Netanya er også senteret for paragliding i Israel. De moderate klippene samt vind gjør stedet ideelt for sikker og underholdende paragliding.
Stranden i Netanya tidlig på morgenen


Ti i skuddet.
«Ti i skuddet» var et musikkprogram i NRK radio. Det gikk på lufta første gang i 1965, og ble raskt en suksess. Men programleder og initiativtaker Vidar Lønn Arnesen møtte sterk motstand da han lanserte programmet, selv om det etterhvert ble svært populært.
«Ti i skuddet» var ungdommens eget program. To juryer, hver bestående av 100 ungdommer, trykte på mentometerknapper for å stemme på de låtene de likte best, og de bestemte også hvem som skulle vinne. Dette var helt nytt i radioen på den tiden. Listene fra Ti i skuddet ble et stort samtaleemne blant ungdommer i flere generasjoner.
NRKs listepop-program var populært blant flere generasjoner unge, men tok en pause på 1970-tallet. I 1980 var programmet tilbake igjen for fullt. På starten av 2000-tallet ble «Ti i skuddet» sendt i kanalen mP3 hver mandag med Håvard Sylte som programleder. Programmet hadde da endret tittel til «10 i skuddet».
Programmet sluttet med mentometerknapper og gikk over til stemming fra lytterne via sms.


Sonen.
"Sonen" er et interaktivt TV-program, liknende "Mess-TV" og "Chill", hvor direkte kommunikasjon med seerne er en sentral del. TV-seerne kan sende SMS/MMS med sine meninger, hilsener eller låtønsker – og de kan delta i avstemninger, spille bingo eller være med på konkurranser. "Sonen" har sending hver natt på TV 2 og TV 2 Zebra; studio og redaksjonslokaler ligger på Karl Johans gate i Oslo.
TV-kanal.
TV 2 Interaktiv, som produserer "Sonen", startet TV-kanalen TV 2 Sonen 24/7 i mars 2007. Den var å finne på Canal Digitals parabolnett, kunne sees gratis på Internett – og samsendte med TV 2 og TV 2 Zebra når kanalene hadde sendepause, hovedsakelig på nattestid. Sonen 24/7 ble nedlagt 1. juli 2007 pga. for høye utgifter til drift.
Kritikk.
Lotteritilsynet har mottatt en rekke klager på programmet – henvendelser om spilleavhengighet og mobilbruk. "Sonen" har f.eks. ingen aldersgrense for å delta i konkurranser, det koster mer enn regulære meldingskostnader per melding, og det er stadig oppfordringer fra programledere om å sende inn svar på konkurranser. Flere seere har også fremsatt beskyldninger om omfattende juks. "Sonen" opererer helt på grensen mellom konkurranse og lotteri, og er derfor ikke berørt av lotteriloven.
Eksterne lenker.
Sonen


Dagsnytt Atten.
"Dagsnytt Atten" er NRK P2s daglige nyhetsmagasin. I studio møtes hver dag, klokka 18.03, de viktigste aktørene i norsk politisk debatt og samfunnsdebatt for øvrig. "Dagsnytt Atten" blir sendt på radiokanalene NRK P2 og NRK Alltid Nyheter, og sendingene blir dessuten overført i fjernsyn på NRK2. "Dagsnytt Atten" er et radioprogram, men i 2007 ble det montert TV-kameraer som viser programleder og gjester i studio.
Dagsnytt 18 er en del av Dagsnyttredaksjonens magasinavdeling. Programmet ble lansert i 1990 under navnet "Atten Tretti", og skiftet navn til "Dagsnytt Atten" i 1992.


Verdenscupen i skihopping 2006/07.
Verdenscupen i skihopp 2006/07 ble arrangert i perioden 24. november 2006 – 25. mars 2007. Verdenscupen organiseres av Det internasjonale skiforbundet.
Laghopp.
Skihopp
Skihopp
07


Krus.
1. om drikkekar som er laget av glass, keramikk, metall, papp eller plast med hank i siden, men ikke tilhørende skål. Slike krus brukes ofte i mindre formelle sammenhenger til kaffe eller te. Kaffe- eller tekoppen brukes derimot i mer formelle sammenhenger som f.eks. i selskap der skålen forhindrer søl på duken. Kruset har gjerne større i volum enn koppen og kan også være godt å varme hendene på.
2. om drikkekar med lokk og hank, der korpus er laget av glass eller keramikk. Krus brukes også i dag om tilsvarende drikkekar av tre eller metall, men disse kalles helst kanne eller drikkekanne.
3. om begerformet drikkekar av keramikk uten hank.


Ferrari F50.
Ferrari F50 er en superbil fra den italienske bilprodusenten Ferrari. F50 ble introdusert i 1996 for å feire selskapets 50-årsjubileum. Bilen er en todørs, toseters cabriolet med avtagbart tak. Den er utstyrt med en 4.7 liters V12-motor med 60 ventiler, som ble utviklet fra Ferraris Formel 1-motorer.
Kun 349 eksemplarer ble bygget, én mindre enn antallet Ferrari regnet med å kunne selge. Dette var, ifølge Ferraris talsmann Antonio Ghini, fordi «En Ferrari er noe kulturelt, et monument. De må være vanskelige å finne, og derfor produserer vi én bil mindre enn vi kan selge.» Den siste F50 ble produsert i Maranello, Italia i juli 1997.
F50s motor var eldre enn bilen: Den ble brukt i løpsbilen F333SP i den amerikanske racingserien IMSA i 1994.
Motorsport.
Ferrari utviklet en prototype basert på F50, F50 GT, som var ment for racingbruk. Bilen hadde et fast tak, stor hekkspoiler, en ny frontspoiler og en rekke andre justeringer. Motoren ble bygget om til å levere omkring 750 hestekrefter. Under testing i 1996 viste bilen seg å være raskere enn 333SP, men Ferrari bestemte seg allikevel for å stoppe prosjektet og heller satse på Formel 1. Ferrari solgte de tre testchassisene som ble bygget, og monterte karosserier før de ble solgt.
En spesialbygget variant av F50, kalt Bolide, ble bestilt av Sultanen av Brunei i 1998, og levert samme år. Bilen var utstyrt med en V12-motor utviklet av Fiat og det samme chassiset som F50, men fikk et fullstendig redesignet karosseri. Ett eksemplar ble bygget, som coupémodell. Svært få bilder, og ingen offisiell informasjon, er tilgjengelig.


Robert Holmes.
Robert Colin Holmes (født 2. april 1926 i Hertfordshire, England, død 24. mai 1986) var en manusforfatter som i løpet av 25 år bidro til de mest populære TV-seriene i Storbritannia. Han er spesielt husket for bidragene til science fiction-serien "Doctor Who".
Tidlig karriere.
I 1944, da han var 16 år gammel, gikk Holmes inn i hæren som en del av regimentet Queen's Own Cameron Highlanders i Burma. Han fikk tidlig en offiserutnevnelse og ble den yngste offiseren i den britiske hær under andre verdenskrig. Han løy om alderen sin, noe som ble funnet ut av da han ble offiser. Den eneste reaksjonen han fikk på det var at en general roste ham og sa at han ville ha gjort det samme selv.
Holmes reiste til England etter at krigen endte og han forlot hæren. Han bestemte seg for å bli politi. Han ble utdannet på Hendon College og fikk beste karakter i sin klasse. Han begynte å jobbe hos Metropolitan Police i London på stasjonen på Bow Street.
Det var mens han jobbet som politi at Holmes ble interessert i å jobbe som skribent. Han merket seg hvordan journalistene skrev ned alt som skjedde i rettssalen da han la frem beviser for retten og han fant ut at han ville gjøre noe liknende. Han lærte seg stenografi på fritiden og slutte i politistyrken.
Han fant raskt arbeid i flere aviser; først i London og senere i Midlands. Han skrev også for Press Association, som deretter solgte det til andre aviser både innen- og utenlands. I slutten av 1950-årene skrev og redigerte han noveller for magasiner før han fik sitt gjennombrudd i TV da han skrev en episode for serien "Emergency Ward 10" (1957).
TV.
Holmes skrev nesten eksklusivt for dramaserier etter 1957. Han begynte å regelmessig bidra med episoder til "Knight Errant" før han ble seriens manusredaktør i 1959. Han skrev også flere episoder for "Doctor Finlay's Casebook" før han på begynnelsen av 1960-årene begynte å skrive for en rekke krimserier, slik som "Dixon of Dock Green", "The Saint", "Ghost Squad", "Public Eye" og "Intrigue".
Det var i 1965 at han først begynte å skrive innen science fiction-genren da han skrev for "Undermind" for ITV. Han skrev også historien for filmen "Invasion" (1966), som var inspirert av Nigel Kneales "Quatermass II" (1955). Dette var hans eneste bidrag innen film. Flere elementer fra filmen skulle senere dukke opp i "Doctor Who"-historien "Spearhead from Space" (1970).
Doctor Who.
Han skrev også ned en ide for en science fiction-serie kalt "The Trap" i 1965, som han sendte til BBC. Sjefen for serier, Shaun Sutton, skrev til Holmes og sa at de ikke lengre var interesserte i å produsere slike serier, men at han kanskje skulle prøve å skrive noe for "Doctor Who". Han gjorde så og hadde et resultatrikt møte med seriens manusredaktør, Donald Tosh. Tosh forlot dog serien rett etterpå og manuset Holmes hadde skrevet ble glemt og han begynte med andre prosjekter.
I 1968, etter at noen andre prosjekter hadde falt gjennom, bestemte Holmes seg for å sende inn manuse på nytt (nå omdøpt til "The Space Trap") til "Doctor Who". Han fikk igjen et positivt svar, denne gangen fra assistenten til manusredaktøren Terrance Dicks. Selv om det ikke var en plass for historien, utviklet Dicks manuset videre med Holmes i tilfelle en annen historie ikke kunne bli produsert. Da dette skjedde i 1969, ble historien, nå kalt "The Krotons", spilt inn og ble vist som en del av "Doctor Who"s sjette sesong.
Historien ble sett på som en suksess av de som jobbet på serien og Holmes ble hyrt inn til å skrive en historie til, "The Space Pirates". Holmes og Dicks jobbet godt sammen og da Dicks ble forfremmet til manusredaktør, hyrte han ofte Holmes til å skrive historier.
Holmes skrev deretter Jon Pertwees debuthistorie som den tredje Doktoren, "Spearhead from Space", i 1970. Frem til 1974 skrev han fire historier til for Pertwees første fem sesongen. Han introduserte autonerne og sontarerne, to raser som ble berømte og som ble sett igjen flere ganger i "Doctor Who". I begynnelsen av 1970-årene skrev han også for "Doomwatch", en annen science fiction-serie produsert av BBC og for ATVs "Spyder's Web".
Da Dicks bestemte seg for å forlate "Doctor Who" i 1974, tok Holmes over jobben som manusredaktør. Han jobbet sammen med den nye produsenten, Philip Hinchcliffe, for å gi serien en ny tone og retning. Tom Baker tok over rollen som Doktoren samme år.
Holmes ble i denne stillingen de neste tre årene og disse sesongene blir sett på som de mest suksessrike, både innen antall seere og anerkjennelse. Historiene som ble laget ble dog kritisert for å være for voldelig og skremmende av Mary Whitehouse og hennes forening kalt National Viewers' and Listeners' Association.
I løpet av denne perioden skrev Holmes tre historier for serien, omskrev to andre historier (som ble vist med psevdonymer) og hadde en sterkt innflytelse på de andre. I 1977 følte han at han hadde gjort alt han kunne for serien og han bestemte seg for å slutte i jobben etter den 14. sesongen. Han ble overtalt til å bli litt til fordi Graham Williams hadde akkurat tatt over som produsent og Holmes kunne hjelpe ham. Etter en halv sesong til ble det klart at Williams hadde full kontroll og Holmes forlot serien.
Anthony Read tok over jobben som manusredaktør og han fikk Holmes til å skrive to historier for den 16. sesongen fordi han ville ha forfattere som kunne "Doctor Who" og som klarte å skrive brukbare manuskript i tide. Etter denne sesongen skrev ikke Holmes for serien på seks år.
I denne perioden skrev han for flere andre serier, slik som BBCs "Blake's 7". Han ble tilbudt stillingen som manusredaktør på denne serien, men avslo jobben fordi han akkurat hadde jobbet som det på "Doctor Who" og ville ikke ta på seg en så anstrengende stilling. Han anbefalte isteden Chris Boucher for jobben, som han hadde brukt tidligere på "Doctor Who". Boucher fikk jobben og han hyrte inn Holmes til å skrive historier for serien. Holmes jobbet også på seriene "Juliet Bravo" og "Child of the Vodyoni", som var basert på en science fiction-roman. Sistnevnte ble vist under tittelen "The Nightmare Man" i 1981.
I 1983 var John Nathan-Turner produsent og Eric Saward manusredaktør for "Doctor Who". De kalte inn Holmes fordi de ville at han skulle skrive episoden som markerte 20-årsjubileet for serien. Holmes klarte ikke å skrive en historie som hadde alle elementene fra seriens fortid som Nathan-Turner ville ha med og han ga til slutt opp. Terrance Dicks endte opp med å skrive den. Holmes ble dog venner med Saward som senere fikk ham til å skrive en historie for seriens 21. sesong.
Historien ble hetende "The Caves of Androzani" og var Holmes første manus for serien på seks år. Den er sett på blant fans som en av de beste historiene i hele serien. I denne historien ble den fjerde Doktoren drept (spilt av Peter Davison) og han regenererte til den femte Doktoren, Colin Baker.
For den 22. sesongen skrev Holmes "The Two Doctors". Han ble spurt om han ville skrive de første fire og de siste to episodene for den fjorten episoder lange historien "The Trial of a Time Lord", som skulle vare hele den 23. sesongen. Produksjonen gikk dårlig. Det var et dårlig forhold mellom Nathan-Turner og Saward, styret i BBC hadde ikke tro på serien og Holmes ble syk. Han ble spesielt oppskaket over kommentarene fra BBCs sjef for drama, Jonathan Powell angående hans første fire episoder. Han gikk likevel med på å skrive de to siste. Han døde i mai 1986 etter å ha skrevet en del av den første av de to siste episodene. Episode 13 ble gjort ferdig av Eric Saward og episod 14 ble skrevet av Pip og Jane Baker.
En episode av "Bergerac" var den siste episoden blant de han skrev før han døde som ble vist på TV. Han skrev lite utenom TV-serier, men han skrev boken basert på "The Two Doctors" for Target Books i 1986, som var den 100. "Doctor Who"-boken fra dette forlaget.


Donald Tosh.
Donald Tosh er en britisk manusforfatter som jobbet for BBC i 1960-årene.
Tosh jobbet som manusredigerer på "Doctor Who" fra og med historien "The Time Meddler" og til og med "The Massacre of St Bartholomew's Eve". I løpet av sin tid på serien jobbet han med produsentene Verity Lambert og John Wiles. Før "Doctor Who" var han i en kort periode manusredigerer for "Compact" og han hadde hjulpet til med å utvikle "Coronation Street".
Tosh omskrev mye av "The Massacre of St Bartholomew's Eve" for å gjøre historien historisk riktig og tilpasse den fordi at William Hartnell skulle spille både Doktoren og abbeden av Amboise. På den siste episoden ble jobben som manusredigerer gitt over til Gerry Davis og de ble begge kreditert i rulleteksten.
Han omskrev også historien "The Celestial Toymaker" av Brian Hayles. Den ble igjen omskrevet av Davis. Tosh sa senere at det eneste fra hans versjon som overlevde var det trilogiske spillet.
Tosh er i dag den eneste manusredigereren fra Hartnells periode som Doktoren som fremdeles lever og sammen med Louis Marks og Glyn Jones er han en av tre manusforfattere fra denne perioden som er i live.
Etter at han forlot TV-industrien, jobbet Tosh for English Heritage. Han var blant annet ansvarlig for Sherborne Castle og St Mawes i Cornwall. Tosh bor i dag i Suffolk.


Zoom 8.
Zoom8 er en 8-fots seiljolle med 4,8 kvadratmeter seilareal. Båten har buet skrogform og derfor planer den lettere enn optimistjollen.
I Norge er det nå rundt 40 aktive seilere. I store mesterskap som EM og VM er med med rundt 150 deltakere og det blir hele tiden flere. De største Zoom-miljøene i verden er i Østerrike, Russland, Tyskland og de nordiske landene.


Louie Weaver.
Louie Weaver III (født 13. juli 1951 i Nashville i Tennessee) er en amerikansk musiker. Han er mest berømt for å ha vært trommeslager i kristenrockbandet Petra i 22 år. Han måtte slutte i Petra i 2003, og ble erstattet av Paul Simmons. Etter dette har han jobbet med et nytt band, kalt Viktor.
Weaver er gift med Penny Weaver, og han er en stor fan av Mikke mus.
I 2005 gikk han sammen med vokalist og tidligere kollega i Petra (John Shlitt), for å lage et album som heter Project Damage Controll.
I 2011 er Louie Weaver igjen aktuell med gjengen fra Petra, denne gangen Classic Petra (Petra med 80talls-besetning, med Greg X Voltz som vokalist). De skal ut på turné med 80talls-låter, og kommer bl.a. til Skjærgårds Music and Mission Festival som arrangeres på Risøya ved Tvedestrand i Norge fra 5. til 10. juli 2011.


Shintōisme.
"Kamidana" - et shinto-alter i hjemmet
Shintoismen er den tradisjonelle religionen i Japan og har rundt 100 millioner tilhengere. Shinto betyr «gudenes vei» eller «åndenes vei».
Shintoismen har samtidig mange elementer som er kommet til etter påvirkning fra andre asiatiske religioner og filosofier. Det er også en stilart i arkitekturen.
Gudebegrepet kami.
Kamier er forfedreånder, men kan også være dyreånder og en slags guddommer. En kami er et opphøyd vesen. Manifestasjonene spenner fra gudefigurer til vesener som står for positive verdier og egenskaper.
Kamiene tilbes som "mi-tama", dvs. ånder som holder til i altrene, som er sentrale for religionen. Det finnes mange spesielle typer av kami, f.eks. "ujigami", slektsånder, eller "kunidama" som er en provins eller et områdes ånd.
Kamier kan inndeles i to hovedgrupper: Naturånder og opphøyde vesener (primært mennesker), som igjen kan inndeles i tre klasser: De som representerer et enkelt objekt, de som representerer en gruppe objekter og de som representerer et abstrakt begrep.
De japanske keiserne ble alle ansett som kamier, og på denne måten har religionen bidratt til å legitimere keiserdømmet. Solguden er dermed en kami samtidig som reven også er kami, fordi den fremstår som et intelligent dyr.
Religionen oppsto i «den mystiske urtid» da landet var ungt og fløt på vannet som olje. Solgudinnen sendte ned sitt opphøyde barnebarn som ble den første keiser.
Noen av de mest kjente kamiene er Amaterasu, solguden, Tsukuyomi, måneguden, Izanagi og Izanami, verdenens første mann og kvinne.
Det sies at en gang var Tsukuyomi misfornøyd med bordet matguden, Uke Mochi, hadde dekket. Derfor drepte Tsukiyomi Uke Mochi, og det likte ikke Amaterasu. Slik har det seg at solen og månen holder seg på hver sin side av døgnet.
Historie.
Shintoismen har i lange perioder sameksistert med buddhismen i Japan, men under Tokugawa-perioden ble de militære idealer fremmet. Under keiser Meiji skjedde det en del reformer som fremmet en rendyrkelse av shintoismen og det ble radikale forskjeller mellom shintoismen og buddhismen.
Under den russiske-japanske krigen ble buddhismen og shintoismen igjen knyttet tettere sammen i en mobilisering mot den ytre fienden. I løpet av 1930-45 fremstod en ekstrem nasjonalistisk bevegelse som gjorde shintoismen til Japans statsreligion med en påfølgende blomstringsperiode for shinto. Men etter andre verdenskrig bortfalt statsstøtten, og shinto forsvant som statsreligion. I dagens pluralistiske Japan finnes det ønsker om å gjeninnføre den som statsreligion, og det prates ennå om «den gode tiden» da dette var tilfellet.
Templer.
Som kristendommen har Shinto også hellige bygg, som blir brukt til å be og verdsette gud i.
Shinto har templer, kjent som jinja, men det er også forskjellige private templer som kalles kamidana, og som kan bestå bare av et lite alter med forskjellige hellige gjenstander på. Jinja-templene har vanligvis en torii som står ved inngangen, som da også er symbolet for shinto. Toriien er der for å symbolisere en slags portal mellom kamienes verden og menneskenes verden. Iblant står det også statuer av hunder eller løver ved siden av hver av toriiens påler, som beskyttelse for portalen.
Yasukuni-helligdommen ble reist i 1869 for å hedre soldatene som falt på keiserens side i borgerkrigen. Etterhvert ble templet det stedet der man ber for alle som er drept i kamp for Japan. I helligdommens dødebok fant man innskrevet 1068 navn på menn som hadde begått alvorlige krigsforbrytelser under andre verdenskrig. Tempelledelsen hevder at de har gode teologiske grunner for å la navnene bli stående i dødeboken, men når ledende japanske politikere deltar i seremonier ved Yasukuni, provoserer det naturlig nok nasjoner der befolkningen ble utsatt for Japans krigsforbrytelser.
Arkitektur.
Japansk arkitektur har sine røtter i shintoismen med uttalt sans for komposisjon, der hierarkiet i naturen og samfunnsfellesskapet smelter sammen: Torii-vannporten fra 1100-tallet, keiserens villa fra 1620 og Shinto-tempelet fra 701 e. Kr.


Kamfølerbiller.
Kamfølerbiller (Ptilodactylidae) er en gruppe av biller der de fleste, men ikke alle, artene har karakteristiske kamformede antenner. Disse billene finnes ikke naturlig i Europa men noen arter kan forekomme i drivhus, minst én av dem også i Norge. De fleste artene lever i eller ved ferskvann, men noen er landlevende og beiter på mikroskopiske sopper.
Utseende.
Små til middelsstore (2,5 – 16 mm), avlange biller, oversiden hårete. De fleste av artene har kamformede antenner. Hodet er nokså lite, fasettøynene er utstående med fine fasetter, uten hår. Antennene er lange, 11-leddete, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Hos hannene har vanligvis hvert ledd en leddet sideutvekst (hos andre biller er det vanligvis ikke noe ledd mellom antenneleddet og utveksten). Brystskjoldet (pronotum) er ganske kort, bredere enn langt, omtrent trekantet i omriss sett ovenfra. Scutellum er hjerteformet med et hakk i fremkanten, noen tenner på bakkanten av pronotum griper inn i dette hakket. Dekkvingene har ofte et påfallende fargemønster. Larvene er sylindriske og hårete. De artene som lever i vann har ofte ulike slags åndetilpasninger (analgjeller, nakkroppen trukket ut til ånderør).
Levevis.
De fleste artene lever i eller ved ferskvann. De voksne billene kan ofte finnes på vannplanter. Andre kjente habitater er råtten ved, løvstrø og inne i beverhytter. En del arter i underfamilien Ptilodactylinae er ikke knyttet til vann men lever av sporer og hyfer av mikroskopiske sopper som de skraper fra død og levende vegetasjon. Noen arter har spredt seg over mye av jorden i drivhus. "Ptilodactyla exotica", som finnes i drivhus over store deler av verden, blir regnet som en mulig skadegjører i drivhus. Man forsøker å begrense den videre utbredelsen til denne billen ved hjelp av kontroll av planteimport, karantenerestriksjoner etc. Det er uklart hvor denne billen opprinnelig stammer fra, men den er funnet frittlevende på Mauritius og Réunion i Det Indiske hav.


Fritjof Fomlesen.
Fritjof Fomlesen er en klovnekarakter spilt og skapt av Lars Vik i Grenland Friteater. Første versjon av Fomlesen så dagens lys i familiekomedien «Hjelp Bestemor kommer!» (1988) i Tor Arne Ursins regi. Soloforestillingen «Fritjof Fomlesen» hadde urpremiere i 1989, siden har den ulenkelige karakteren, som bl.a. er inspirert av Buster Keaton og Jaques Tati, dukket opp i ulike teaterproduksjoner, fjernsyns-filmer og i spillefilmen «Fomlesen i kattepine» (1999). Lars Vik spiller Fritjof Fomlesen fortsatt på turne i Norge og på gjestespill i utlandet.


DSCP.
Differentiated Services Code Point (DSCP) er et 6 bits-felt i IP-pakken. DSCP brukes for å klassifisere IP-pakker i forskjellige tjenestekvaliteter. DSCP erstatter sammen med ECN det tidligere TOS-feltet. 6 bits gir 64 forskjellige klasser en IP-pakke kan plasseres i. Disse kan man velge selv, men for å lette samvirkning mellom systemer er det definert opp et sett med klasser og hva disse klassene brukes til.


VM i skiskyting 1992.
Det 27. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Novosibirsk i Russland i 1992. Siden OL i Albertville ble arrangert samme år, ble det bare kåret verdensmestre i lagdisiplinen.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Linda Johansen.
Linda Johansen (født 17. september 1967 i Ski) er en norsk forretningskvinne og tidligere naken-modell og redaktør for pornobladet "Lek".
Johansen begynte som redaktør i "Lek" i 1993. Hun var også på samme tid redaktør i bladene "Det nye Cocktail" og "Kontakt Forum". Bladene ble en økonomisk suksess, ikke minst takket være henne som blikkfang. I 1989 hadde hun vært på forsiden både i det amerikanske pornobladet "Penthouse" og "Alle Menn". Hun var på 1990-tallet meste omtalt som «Lek-Linda». Hun sluttet som redaktør for bladene i 1998 og la også sin mykpornokarriere bak seg.
Johansen har også jobbet med musikk, og spilte inn en nyversjon av den gamle slageren «Hand's up» med gruppa "Hype", der hun var vokalist midt på 1990-tallet. Hun medvirket også i en episode av komiserien "Mot i brøstet".
Hun har siden begynnelsen av 2000-tallet drevet de to skjønnhetssalonger, "Beauty Lounge" og "Beauty Express". De første fem årene var gesjeften et tapsprosjekt, men i 2006 gikk det for første gang med overskudd I 2008 opplyste NA24 at forretningene hennes hadde hatt et solid overskudd i 2007.
På slutten av 1990-tallet drev hun, sammen med sin daværende samboer Bjørn Løvstad, utestedene Gozzip og Galleriet i Oslo.
Selvbiografien.
I 2004 gav hun ut selvbiografien "For alles øyne" som handlet om hennes liv i pornobransjen. Johansen hevder hun i sin selvbiografi blant annet tar et oppgjør med en fortid som mykpornomodell. I boka avslører hun blant annet at hun hadde en romanse med Hollywood-stjernen Charlie Sheen på begynnelsen av 1990-tallet. Hun forteller også om voldtekten hun ble utsatt for i syden da hun var 20 år. I programmet "Først & sist" den 5. mars 2004 avslørte advokat Tor Erling Staff (der de begge var gjester) at han hadde blitt bedt om å stanse hennes kommende selvbiografi.
Annet.
Det vakte en viss oppsikt i mediene da hun i 1997 anskaffet seg en såkalt Bengalkatt, som hun gav navnet Lady Cheeba. Katten var også med i den episoden hun gjestet av "Mot i Brøstet. Hun skaffet seg like etter to katter til.


Sylfest Glimsdal.
Sylfest Glimsdal (født 9. oktober 1966 på Fagernes) er en norsk tidligere skiskytter.
I sesongen 1991/92 kom han på tredjeplass sammenlagt i verdenscupen, etter Jon Åge Tyldum og Mikael Löfgren. Under VM 1989 gikk han på det norske stafettlaget som tok bronsemedaljene. I VM 1992 i Novosibirsk var han med på å ta sølv, denne gang i lagøvelsen.


Natriumnitritt.
Natriumnitritt, NaNO2, (E250) er et salt som er vanlig tilsetningstoff i kjøtt i noen land. I Norge er bruken av natriumnitritt omdiskutert, men ikke forbudt. Grunnen til skepsisen er at natriumnitritt kan gjennomgå en kjemisk reaksjon i magen vår og bli giftig. Men likevel brukes stoffet flittig i utlandet, fordi stoffet er særdeles effektiv mot giften Botulinumtoksin.
Natriumnitritt tilsettes i små doser i saltlaken til et produkt, og ikke rett i produktet. Forholdet natriumnitritt tilsettes i er avhengig av hva det skal brukes til. De fleste kjøttprodukter skal ha et forhold på 6g natriumnitritt per kg koksalt, men til produksjon av posteier og leverpølser er det satt ned til 3g/kg.


Villa Giulia.
Renessansefasade av Jacopo Barozzi da Vignola.
Villa Giulia er en renessansevilla in Roma, Italia. Den ble bygd av Pave Julius III, i det som den gang var ytterkanten av byen, i 1550–1555. I dag er det en offentlig eid bygning, og huser det etruskiske museet i Roma.
Villaen ble bygd som en ”Villa Suburbana” i et område av Roma som het "Vigna Vecchia", som lå nær bymuren.
Pave Julius III fikk bygningen designet i av Giacomo Barozzi da Vignola. Nymfebadet og hagen ble designet av Bartolomeo Ammanati, under oppsyn av Giorgio Vasari. Michelangelo arbeidet også med bygningen. Villaen ble etterhvert et påkostet prosjekt, og et flott eksempel på arkitektur innen manierismen.
Etter Pave Julius’ død konfiskerte hans etterkommer, Pave Paul IV, alle hans eiendommer. Villaen ble delt opp, og hovedbygningen og deler av hagen ble gitt til Camera apostolica. Villaen ble restaurert i 1769 på initiativ fra Pave Klemens XIV.
Eksterne lenker.
Giulia


VM i skiskyting 1987.
Det 23. verdensmesterskapet i skiskyting (for herrer) ble arrangert i Lake Placid i 1987.
Det 4. verdensmesterskapet i skiskyting for damer ble arrangert samme år i Lahtis.
10 km sprint.
Dato: 14. februar 1987
20 km.
Dato: 12. februar 1987
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 15. februar 1987
7,5 km sprint.
Dato: 27. februar 1987
10 km.
Dato: 25. februar 1987
3 x 5 km stafett.
Dato: 28. februar 1987
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Matematikkdidaktikk.
a>. Bildet viser en forelesning i matematikk ved Tekniska högskolan i Helsingfors.
Matematikkdidaktikk, eller matematikkens fagdidaktikk, er et fagområde som har tette bånd til både matematikk og didaktikk. Matematikkdidaktikken tar særlig for seg spørsmål knyttet til læring av og undervisning i matematikk, og noen sentrale spørsmål kan være: Hva er matematikk? Hvordan lærer vi oss matematikk? Hva kan lærere gjøre for at elever og studenter skal lære matematikk?
Historie.
"Hovedartikkel": Matematikkens historie
Elementær matematikk var en del av utdanningssystemet i de fleste eldre sivilisasjoner, inkludert antikkens Hellas, Romerriket og oldtidens Egypt. I de fleste tilfeller var formell utdanning i matematikk kun tilgjengelig for menn av tilstrekkelig høy status.
Etter modell av Platons inndeling hørte matematikken (spesielt aritmetikk og geometri) inn under kvadrivium. Denne strukturen ble videreført i den klassiske utdanningen i Europa gjennom hele middelalderen. Undervisningen i geometri var i all hovedsak basert på Euklids "Elementer" fra ca. 300 f.Kr.. Lærlinger innenfor flere yrker kunne forvente å lære praktisk matematikk som var relevant for deres profesjon.
I Renessansen ble den akademiske statusen til matematikken svekket, særlig fordi den var så sterkt knyttet til handel. Selv om det fortsatt ble undervist i matematikk ved universitetene i Europa, ble den sett på som underordnet filosofien.
Denne trenden ble endret noe på 1600-tallet, da flere ledende universiteter opprettet professorater i matematikk. Likevel var det uvanlig at matematikk ble undervist utenfor universitetene. Isaac Newton fikk for eksempel ingen formell undervisning i matematikk før han begynte på Universitetet i Cambridge i 1661.
På 1700-tallet og 1800-tallet førte den industrielle revolusjon til en enorm befolkningsvekst i byene. Grunnleggende ferdigheter knyttet til tall og telling ble viktige i denne nye urbane livsstilen. Innenfor det nye offentlige utdanningssystemet fikk matematikken en sentral rolle.
I løpet av 1900-tallet var matematikk blitt en sentral del av læreplanen i de aller fleste land.
Hovedtrekk i matematikkdidaktikkens historie.
Matematikk er en av de eldste vitenskapene vi har, og det har blitt undervist i matematikk «til alle tider». Med et slikt syn på matematikkdidaktikk som vitenskap, kan vi si at den har en like gammel historie som matematikken selv. Bevisstheten omkring matematikkdidaktikk som egen disiplin vokste imidlertid særlig fram på slutten av 1950-tallet, og det er derfor vanlig å betrakte det som et relativt ungt fagfelt.
Filosofi.
Ett av hovedspørsmålene innenfor matematikkdidaktikken er «Hva er matematikk?» Synet på matematikk er svært viktig, og det har store konsekvenser for utdanningen. Hvis en for eksempel ser på matematikk som noe nærmest guddommelig, et sett med endelige regler, objektiv kunnskap; så medfører det at matematikken ikke kan ilegges noe sosialt ansvar. Hvis man derimot ser på matematikk som en sosial konstruksjon, blir det snakk om kontinuerlig undersøkelse og læring, og fagfeltet blir aldri et avsluttet produkt. Det gir dermed også mening at elevene selv skal konstruere, skape og gjenskape den matematiske kunnskapen, og dette er noe vi ser komme til uttrykk i de fleste moderne læreplaner.
Uansett hvilket syn man har på matematikk og matematikkdidaktikk, er det viktig å være klar over hvor matematikken lokaliseres – i verden eller utenfor verden.
Organisasjoner.
Disse studiegruppene blir ikke kontrollert av ICMI. De har sine egne organisasjoner og organiserer egne konferanser. HPM og PME er de eldste av disse studiegruppene, og begge ble knyttet til ICMI i 1976.
I 1997 ble ERME (European Society for Research in Mathematics Education) dannet, med mål om å bedre kommunikasjon og samarbeid innen forskning i matematikkdidaktikk i Europa.
I Norge er det ikke noen egen organisasjon som samler forskere i matematikkdidaktikk, men Landslaget for matematikk i skolen (LAMIS) er en organisasjon for lærere og andre som er interessert i matematikk i skolen. LAMIS består av en rekke lokallag, og organisasjonen arrangerer jevnlig kurs og konferanser rettet mot lærere. Tidsskriftet Tangenten retter seg mot en lignende gruppe, og er et norsk tidsskrift med fokus på matematikk i skolen. Tangenten blir utgitt av Caspar forlag i Bergen, og her publiseres ulike typer artikler av lærere, forskere og andre.
Forskning.
Gjennom disse aspektene er matematikkdidaktikken knyttet til flere andre disipliner, som pedagogikk, pedagogisk psykologi, epistemologi, sosiologi, antropologi, matematisk logikk, matematikkens historie med flere.
Læreplaner.
Første gang matematikk ble nevnt som undervisningsfag i leseplanene var i 1604. Emnene som skulle undervises var de fire regneartene, brøk, ligninger med én ukjent og litt geometri.
I 1739 kom den såkalte forordningen om skolene på landet. Denne sa blant annet at skolene overalt i Danmark og Norge skulle innrettes slik at alle skulle opplæres i lesing skriving og regning. Alle barn skulle nå gå på skole i 5 år, og de skulle altså lære kristendomskunnskap, lesing, skriving og regning, om det var ønske om det fra foreldrene. Foreldrenes medbestemmelse her førte nok til at der ikke var så mye regneundervisning på landsbygda. Noen særlig endring i disse forholdene ble det ikke før omkring 100 år senere.
I 1834 kom "Plan hvorefter undervisningen og disciplinen i almueskolerne paa landet skal indrettes, og instrux for lærerne ved almueskolerne". Dette var en ganske liten plan, som var mest opptatt av disiplin og de mer praktiske sidene av skolehverdagen, men ett avsnitt tar også for seg undervisningen i lesing, skriving og regning. Etter dette har matematikk vært en sentral del i alle norske læreplaner for grunnskolen. Høsten 2006 ble også matematikk for første gang et eget emne (kalt "Antall, rom og form") i rammeplanen for barnehagene.
Matematikk i Kunnskapsløftet.
Høsten 2006 ble Kunnskapsløftet innført. Læreplanverket er det første som gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring i Norge. Planen for matematikk starter med en beskrivelse av formålet for faget. Her blir det lagt vekt på at matematikk er en del av den globale kulturarven vår, og at matematikk blir brukt for å utforske universet, systematisere erfaringer og forstå sammenhenger i naturen og i samfunnet. Kompetanse i matematikk blir satt opp som en viktig forutsetning for samfunnsutviklingen.
Sammenlignet med L97 er "behandling av data" erstattet med "statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk". "Måling" er nytt emne, og "matematikk i dagliglivet" er forsvunnet som eget emne. Matematikkens historie var inne i de ulike hovedområdene i L97, men dette er forsvunnet helt i grunnskolen etter Kunnskapsløftet.
Planen gir også en beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i faget, samt kompetansemål og vurdering i faget.


Insidensgeometri.
Insidensgeometri er basert på tre aksiomer som må være oppfylt.
"l" som har insidens med (ligger på) både P og Q.
går gjennom (har insidens med) alle tre punktene.
Man kaller alle systemer som tilfredsstiller disse aksiomene for en


Strøget (København).
a> som er en del av Strøget
Strøget er en 1,1 km lang gatestrekning i København, som går fra Rådhuspladsen til Kongens Nytorv. Strøget fikk sitt navn i slutten av 1800-tallet. Inntil da snakket man om "Routen".
Gaten ble som et forsøk lagt om til gågate 17. november 1962. Dette var Danmarks første gågate.
Forsøket ble gjort permanent i 1964.


Bård Ylvisåker.
Bård Urheim Ylvisåker (født 21. mars 1982) er en norsk artist og komiker som er mest kjent fra revygruppen "Ylvis". Han og broren, Vegard Ylvisåker, har sitt opphav fra Sogn, men vokste opp i Bergen og Afrika.
Den profesjonelle karrièren startet høsten 2000 med den kritikerroste forestillingen «Ylvis – en kabaret», etter at Peter Brandt hadde oppdaget Bård i en av hans forestillinger på Fana Skoleteater. Derfra har deres popularitet bare økt. Sommeren 2004 solgte de billetter for 4,8 millioner til forestillingen «Ylvis – En konsert», som gikk i Tønsberg. De parodierer alt fra Gud i himmelen til svenske ishockeyspillere, fra moderne ballett til boyband. Duoen har hatt show over hele landet og har også har hatt faste innslag i Trond-Viggo Torgersens "TVT" og Rune Larsens "Absolutt norsk" på NRK.
Sommerene 2006 og 2008 var Bård og Vegard programledere for radioprogrammet O-fag på P3. Høsten 2007 var de programledere i reise-dokumentarserien "Norges herligste" på TVNorge, der de reiste Norge rundt og besøkte forskjellige originale mennesker. De hadde også et program som het "Ylvis møter veggen" på samme kanal i 2008, hvor de skulle komme seg igjennom en isoporvegg. Klarte de det ikke, falt de uti et iskaldt basseng. I 2009 hadde de programmet "Hvem kan slå Ylvis" på TV Norge, hvor deltagerne kunne prøve å slå dem, og klarte de det, kunne de vinne 250 000 kr, 500 000 kr, 720 000 kr eller 1 000 000 kr. Våren 2010 hadde de en ny sesong med programmet "Nordens herligste" på TVNorge, men denne gangen i hele Norden. Den 20. januar 2011 var det premiere på forestillingen «Ylvis 4» på Ole Bull Scene i Bergen.


Vegard Ylvisåker.
Vegard Urheim Ylvisåker (født 19. mai 1979) er en norsk artist og komiker som er mest kjent fra revygruppen "Ylvis". Han og broren, Bård Ylvisåker har sitt opphav fra Sogn, men vokste opp i Bergen og Afrika.
Den profesjonelle karrièren startet høsten 2000 med den kritikerroste forestillingen «Ylvis – en kabaret». Derfra har deres popularitet bare økt. Sommeren 2004 solgte de billetter for 4,8 millioner til forestillingen «Ylvis – En konsert» som gikk i Tønsberg. De parodierer alt fra Gud i himmelen til svenske ishockeyspillere, fra moderne ballett til boyband. Duoen har hatt show over hele landet og har også har hatt faste innslag i Trond-Viggo Torgersens "TVT" og Rune Larsens "Absolutt norsk" på NRK.
Vegard hadde den norske sangstemmen i animasjonsfilmen Spirit – Hingsten fra Cimarron som ble gitt ut i 2002.
Sommerene 2006 og 2008 var Bård og Vegard programledere for radioprogrammet O-fag på P3. Høsten 2007 var de programledere i reise-dokumentarserien Norges herligste på TVNorge, der de reiste Norge rundt og besøkte forskjellige originale mennesker. De hadde også et program i 2008 som het "Ylvis møter veggen" på TV Norge, hvor de skulle komme seg igjennom en isoporvegg, klarte de ikke det falt de utti et iskaldt basseng. I 2009 hadde de programmet "Hvem kan slå Ylvis" på TV Norge, hvor den norske befolkningen kunne prøve å slå de, klarte de det kunne de vinne 250 000 kr, 500 000 kr, 720 000 kr eller 1 000 000 kr. Våren 2010 hadde de programmet "Nordens herligste" på TVNorge. En ny versjon av Norges Herligste, men denne gangen i hele Norden. 20. januar står han og broren Bård klare på Ole Bull Scene i Bergen med et nytt fullspekket show.
Februar 2011 bekreftet Vegards samboer, Helene Helgesen, at paret skulle gifte seg sommeren 2011. Dette gjorde hun på sin egen blogg. Paret hadde da vært sammen i 10 år. De giftet seg 2. juli 2011 på Hordamuseet på Stend i Fana


Bladfjær.
Bladfjær er en form for fjæring som man finner på kjøretøyer. Fortrinnsvis brukt på tunge kjøretøy og mest vanlig før. På personbiler, i stor grad erstattet av spiralfjærer, mens lastebiler, og særlig busser, er på vei over til luftfjæring.
Bladfjærene består av flere fjærstål som er lagt over hverandre og festet. De er som regel festet i rammen på kjøretøyet i hver ende, med midten på akselen som de skal avfjære.
Karakteristikk.
Bladfjærer har innebygd demping, som skyldes friksjon mellom bladene. Dermed er støtdempere ofte ikke nødvendige. Dempinga er proporsjonal med lasten, noe som er en fordel man ikke har med støtdempere. Støtdemperens demping er tilnærmet proporsjonal med hastigheten av fjæringsbevegelsen, noe som gir andreordens dynamikk, hvor en den ideelle "kritiske dempingsfaktoren" kan utregnes. Som funksjon av hastighet, er derimot bladfjæras demping høyst ulineær; hele friksjonen må overvinnes før den gir etter. Det gir dårlig komfort og er lite skånsomt mot veien. Derfor stilles det høyere krav til bruksklasse for veier for tunge kjøretøy med bladfjæring enn med luftfjæring.


Stranger in a Strange Land (bok).
"Stranger in a Strange Land" er en sciencefictionroman av den amerikanske forfatteren Robert A. Heinlein. Boka kom ut første gang i 1961 og er nyutgitt uten forlagets tekstbeskjæringer i 1991, 3 år etter forfatterens død.
Tittelen.
«Moses gikk med på å bli hos mannen, og han lot Moses få datteren Sippora til kone. Hun fikk en sønn, og Moses kalte ham Gersjom, ‘for jeg er blitt innflytter i fremmed land,’ sa han.»
«For jeg er blitt innflytter i fremmed land,» lyder i den engelske bibeloversettelsen: «"I have been a stranger in a strange land"».
Handlingen.
I boken beskrives en marsboer-livssyklus bestående av nymfer som er lekende og tanketomme. De slippes ut på overflaten, der bare de beste overlever. På et tidspunkt bringes de inn og gjennomgår en full forvandlingssyklus til individer som læres opp over noen hundre år til å bli marsboere med en vesensforskjellig erkjennelsesverden enn den mennesker opplever. Den fysiske utformingen beskrives som en is-seiler. Når det passer dem in-korporerer de frivillig, men er fortsatt i høy grad tilstede og sysler med sitt. Mennesker kan bare med stor vanskelighet kommunisere med voksne marsboere, mens marsboerne har sine ånder som de kan forstyrre ved viktige beslutninger, og som de finner høyst tilstedeværende.
Den første bemannede Mars-ekspedisjonen fra Jorden endte med at ingen av deltakerne overlevde. Men der finnes likevel en overlevende etter den første ekspedisjonen: "Michael Valentine Smith" ("Mike" mellom venner), unnfanget underveis og født på Mars som blir tatt vare på og oppdradd av marsboerne. Han reiser etterhvert «hjem» sammen med de overlevende etter den andre ekspedisjonen. Den juridiske magien tilsier at han er eneeier og hersker over planeten, noe han selv tar med forbehold. Marsboerne er ennå ikke ferdige med å grokke sprengningen av planeten som befant seg der asteroidebeltet er i dag, og som de selv utløste som en vakker løsning på en for dem umulig situasjon.
Mike har blitt oppdradd med en total hukommelse og et potensial for å grokke og beherske kroppsfunksjoner ved å styre dem innenfra. Han lærer derfor utrolig fort, inklusive å tenke (grokke) seg til nødvendig muskulatur, selv om han synes det tar tid å grokke hva det er å være menneske: Å kunne le. Etterhvert finner han ut at hans hukommelse er blitt avkopiert av marsboerne som har brukt ham som mobil observasjonsplatform. Han venter derfor at Mars vil legge seg bort i jordens skjebne etterhvert, og setter i gang et program for å gi opplæring i marsspråk og tenkning kamuflert som en religion. Religiøse bevegelser har både skattemessige og andre fordeler i det amerikanske samfunnet.
Innimellom avlegger forfatteren visitt til det hinsidige, hvor også hovedpersonen ender etter et martyrium i slutten av boka.
Innflytelse.
Boka kom ut i tide til å bli en del av 1960-tallets amerikanske ungdomskultur, og ble litt av en «bibel» for intellektuelle hippier. Ett kvasireligiøst kirkesamfunn ble stiftet, delvis bygd på sentrale ideer fra boka blant annet grok. Forfatteren selv avviste enhver tilknytning til slike ting.


VM i skiskyting 1990.
Det 25. VM i skiskyting ble arrangert på tre forskjellige steder i 1990.
Mesterskapet var opprinnelig lagt til Minsk i Sovjetunionen. Der var imidlertid snøforholdene så dårlige at bare de to normaldistansene (20 km for herrer, 15 km for damer) kunne avvikles. Det ble bestemt at verdensmesterskapet skulle fullføres i Oslo. Her ble så sprint og lagkonkurransen arrangert. Midtveis i herrestafetten ble tåken så tett at øvelsen måtte avbrytes. VM-stafettene ble senere arrangert i Kontiolahti i Finland.
10 km sprint.
Dato: 10. mars 1990
20 km.
Dato: 20. februar 1990
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 18. mars 1990
Lag.
Dato: 8. mars 1990
7,5 km sprint.
Dato: 10. mars 1990
15 km.
Dato: 20. februar 1990
3 x 5 km stafett.
Dato: 11. mars 1990
Lag.
Dato: 8. mars 1990
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Plan- og bygningsloven.
Dagens plan- og bygningslov ble vedtatt i 2008 og sentrale deler av den trådte i kraft den 1 juli 2010. Loven gjelder for planlegging av arealbruk og for byggesaksbehandling.
Lovens formål.
Formålene er særlig å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen, og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med bl.a. muligheter for medvirkning. Dessuten skal det tas hensyn til universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
Plan- og bygningsloven gir rammer for arealplanlegging i det offentlige og det private, og på hva eiere kan sette i gang av bygging og andre tiltak på eiendommene sine. En rekke sektorlover kan også ha betydning, for eksempel veiloven, forurensningsloven og naturvernloven.
Lovens oppbygging.
Plan- og bygningsloven har en første del med alminnelige bestemmelser, så en plandel og deretter en gjennomføringsdel, videre: en byggesaksdel, en del med håndhevings- og gebyrregler, samt en siste del med bestemmelser om ikrafttreden, overgangsregler og endringer i annet lovverk. Det er også gitt forskrifter til lovens deler og bestemmelser. Plandelen inneholder bestemmelser om statlig, regional, fylkeskommunal og kommunal planlegging. Plandelen er underlagt Miljøverndepartementet, mens byggesaksdelen i hovedsak er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet.
Planlegging.
Kommunene er viktige ved den offentlige planleggingen av arealbruk. Det er der de fleste plansakene skal vedtas. Men et planleggingsansvar ligger også hos fylkestingene som regionale planmyndigheter og i departementet. Dessuten har private rett til å fremme planforslag. Kommunen må følge visse statlige planretningslinjer, planbestemmelser og arealplaner. Kommunen må også følge vedtatt regional planstrategi og regional plan.
Kommunestyret er øverste planmyndighet i vanlig kommunal planlegging. Dermed får vedtakene en politisk karakter. Kommunestyret kan likevel ikke gå utenfor det loven tillater, eller ut over vedtak fra høyere myndigheter. Kommunen kan selv opprette de utvalg som den finner nødvendig for å gjennomføre den kommunale planleggingen.
Kommunen skal ha en samlet "kommuneplan" som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Samfunnsdelen er mer langsiktig for utviklingen i kommunen og skal legges til grunn for kommunens virksomhet. Handlingsdelen skal gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, oppgaver og tiltak.
Arealdelen skal vise «sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk», og ha bl.a. plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Vedtatt arealdel i kommuneplan er bindende for nye tiltak. Arealdelen skal også vise arealformål slik disse er nærmere bestemt i loven. I arealdelen skal bl.a. inngå spesielle «hensynssoner» med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Hensynssoner kan være områder med slikt som spesielle sikrings-, støy- og risikoforhold, spesiell infrastruktur, landbruk, friluftsliv, natur- og kulturmiljø.
Loven har et eget kapittel om reguleringsplaner, det vil si et arealplankart med bestemmelser for områder i kommunen. Både kommunen selv og private kan foreslå reguleringsplaner. Det er flere bestemmelser om saksbehandlingen for reguleringsplaner, så som høring og offentlig ettersyn. Reguleringsplaner blir fastsatt av kommunestyret eller annet kommunalt organ som det har delegert denne myndigheten til. En reguleringsplan kan bare utarbeides av fagkyndige.
De tidligere «bebyggelsesplanene» heter nå "detaljregulering" og kan foretas for å utfylle eller endre reguleringsplaner. Forslag til detaljregulering kan fremmes også av private, organisasjoner og andre myndigheter.
For større tiltak skal det utarbeides konsekvensutredninger. Loven har flere bestemmelser om konsekvensutredninger. Det er et eget kapittel om slike utredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Det skal fastsettes en egen forskrift om konsekvensutredninger.
Gjennomføring.
Det er litt forskjelligartede emner som er regulert i lovens tredje del "Gjennomføring": Innløsning, erstatning, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, ordninger for vei, vann og avløp samt dispensasjon.
Innløsning og erstatning dreier seg om grunneieres rettigheter når deres eiendommer blir båndlagt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Ekspropriasjon er å erverve eiendomsrett ved å tvinge eieren med loven i hånd og mot erstatning. Det er klare restriksjoner i loven for når myndighetene kan gå til et slikt skritt.
Utbyggingsavtaler kan inngås mellom kommune og grunneier eller utbygger, når det er en utbygging der kommunen har planmyndighet, og det dreier seg om en kommunal arealplan. For å bli bindende for partene, kan slike avtaler bare inngås på visse vilkår og etter en fastsatt behandlingsmåte.
En bebyggelse på en eiendom forutsetter normalt at vei, vann og avløp er i orden, men slike anlegg berører alltid flere eiendommer. Loven regulerer hvilke krav til anleggene som kommunen kan stille for å gi tillatelse til å bygge. Det er bestemmelser om hvordan forholdet skal være til andre eiendommer, og hvordan utbygger kan kreve refusjon av kostnadene fra andre som får nytte av anleggene.
De private som ønsker å få unntak fra vedtatte planer og bestemmelser, må søke om dispensasjon. Loven setter strengere vilkår enn tidligere og den avskjærer kommunen fra å gi dispensasjoner som vesentlig setter til side hensynene bak den aktuelle lovbestemmelsen eller lovens formål. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Under sin vurdering av dispensasjonssøknader, skal kommunen særlig legge vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Byggesaksdelen.
Denne delen av loven starter med viktige bestemmelser om når det kreves søknad og tillatelse for å kunne få utføre bygg, anlegg og visse andre tiltak. Alle større tiltak krever byggesøknad og tiltakshaveren må da benytte fagfolk som kan få ansvarsrett. Loven har krav om ansvarsrett for å inngi søknaden, prosjektere, utføre og til dels for å kontrollere arbeidene.
Noen mindre tiltak kan tiltakshaveren søke selv uten at ansvarsrett er nødvendig, og ved visse begrensede og små tiltak krever loven ingen søknad eller tillatelse.
Det er flere bestemmelser om ansvarsrett i byggesaker: særlig om hvordan fagfolk kan søke om ansvarsrett, hvilke faglige kvalifikasjoner de må ha, typer ansvarsrett, oppgavene for de ansvarlige, hvilken styring, systemer, rutiner og kvalitetssikring de må ha for arbeidet m.m.
Som "tiltak" i lovens forstand er også tatt med opprettelse og endring av eiendommer og eiendomsgrenser. Disse skal bli registrert i matrikkelen og loven viser til lov om eigedomsregistrering. Tillatelse til slike tiltak krever søknad, men ikke ansvarsrett.
Til byggesaksdelen av loven er knyttet Byggesaksforskriften av 2010 (vanligvis forkortet til: SAK eller SAK10). Den har mer spesifiserte regler om tiltak, søknader, saksbehandling, ansvarsrett, kontroll og tilsyn.
Loven har en rekke bestemmelser om saksbehandlingen ved søknader og kommunens vurdering av søknader. Den har enkelte alternative framgangsmåter: særlig å ha en forhåndskonferanse med kommunen og andre berørte før søknad inngis, å dele opp søknaden for rammetillatelse og en eller flere igangsettingstillatelser, samt å søke om midlertidig brukstillatelse før ferdigattest.
Loven har mange krav som må være oppfylt for at søknader om tiltak kan bli innvilget: bl.a. til byggetomt, ubebygd areal, arkitektonisk utforming, visuelle kvaliteter, plassering, høyde og avstand til naboer, helse, miljø og sikkerhet, energibruk, planløsning, innemiljø m.v. Det er også krav til tekniske installasjoner og anlegg, produkter som skal inngå i byggverk, avfallshåndtering, samt heis, rulletrapp og lignende.
Det er en rekke mer spesifiserte, tekniske krav til byggverk i Byggteknisk forskrift av 2010 (vanligvis forkortet til TEK eller TEK10). Der er det også fastsatt krav til bl.a. dokumentasjon for oppfyllelse av tekniske krav, produkter, forvaltning, drift og vedlikehold. Videre regulerer forskriften grader av utnytting samt beregnings- og måleregler, sikring mot naturpåkjenninger, forhold til uteareal og ytre miljø.
Også eksisterende byggverk kan bli berørt av plan- og bygningsloven. Slike bygg vil bli berørt når nye tiltak skal knyttes til dem. Men loven regulerer også tilfeller som når eksisterende byggverk og installasjoner kan medføre fare for skader eller vesentlige ulemper. Da kan kommunen gi pålegg om sikring og istandsetting, eventuelt riving.
Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser.
Kommunene er pålagt å forfølge brudd på plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, tillatelser og andre vedtak. Hvordan denne håndhevingen skal skje, er bestemt i loven, bl.a. med forhåndsvarsel før kommunen gir pålegg, før den vedtar tvangsmulkt og utferdiger forelegg.
Kommunen kan pålegge retting av ulovlige forhold, opphør av bruk og stansing av arbeid. Påleggene kan tvinges gjennom med tvangsmulkt og forelegg samt med å ilegge overtredelsesgebyr. I alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med straff i form av bøter og til og med fengsel.
Lovens sluttbestemmelser inneholder bl.a. flere overgangsregler mellom den nåværende loven av 2008 og den tidligere plan- og bygningsloven av 1985. Ikrafttredelsen av dagens lov er noe gradvis: plandelen i kraft 1 juli 2009, byggesaksdelen i kraft 1 juli 2010 og noen særbestemmelser om ansvarlig kontrollerende foretak i kraft 1 juli 2011.
Historikk.
I Norge startet planlovgivningen med Magnus Lagabøtes lov, vedtatt i 1274. Etter unionen med Sverige i 1814 ble det stor byggeaktivitet og vi fikk egne bygningslover for Christiania, Bergen og Trondheim som skulle sikre mot bybranner, skape sikkerhet for at bygninger var solide (at de ikke ville rase sammen), sikre fremkommelighet, sanitære forhold og estetikk. I 1845 fikk vi en nasjonal lov som gjaldt for alle byer i hele landet. Denne loven ble kontinuerlig forandret fram til det kom en ny lov i 1924. Først i 1965 fikk vi en lov som også gjaldt i spredtbygde strøk. Denne loven påla kommunene å utarbeide generalplaner. Loven åpnet også for å regulere kulturminner til bevaring. En mer omfattende lov kom i 1985. Den satt større fokus på prosessen enn den tidligere loven. I nyere tid er det kommet flere beveggrunner for bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen. Her er bl.a. hensynet til bærekraftig utvikling, et effektivt transportsystem, tilgjengelighet for bevegelseshemmede (universell utforming) og utvidede krav til sikkerhet, helse og nærmiljø.
Den nye loven i 2008 kom etter mange år med utredninger og andre forberedelser gjennom arbeid i flere lovutvalg.


Maersk Air.
Maersk Air var et dansk flyselskap, som ble grunnlagt i 1969, og som ble i 2005 kjøpt opp av Sterling Airways.


Hede.
Hede er navnet på et nord-tysk/dansk type landskap (biotop) som ligner på det norske lyngheilandskapet, men uten fjellgrunn som basis.
Hedene oppsto i følge danskene som et resultat av at innbyggerne i tidligere tider fjernet skog og ryddet for stein for å ha åpne beitemarker. Jordsmonnet var imidlertid så tynt at det ble utpint på relativt få år, og måtte legges brakk for å ta seg opp igjen. Dette var ikke vellykket, og landskapet er i dag mest egnet som sauebeite og turterreng. Store hedeområder er i dag lagt ut som naturpark.Skogsveksten truer i dag med å ta tilbake hedene, slik at en forsiktig landskapspleie er på sin plass.


Jean Reno.
Jean Reno (født Juan Moreno y Herrera Jiménez 30. juli 1948) er en fransk filmskuespiller av spansk opprinnelse. I starten av karriéren sin spilte han i en rekke franske filmer. Gjennombruddet kom med "Det store blå" (1988), regissert av Luc Besson. I 1994 spilte han i den engelsktalende Besson-filmen "Léon", og med dette oppnådde han stjernestatusen for alvor. Etter dette har han vært en høyt profilert Hollywood-skuespiller, som først og fremst er å se i actionfilmer.


Brynjar Lia.
Brynjar Lia (født 14. juli 1966 i Sauda) er en norsk historiker og seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) der han har ledet FFIs terrorismeforskning siden 1999. Lia er mye brukt i norske og internasjonale media som ekspertkommentator i spørsmål knyttet til al-Qaida og internasjonal terrorisme.
Bakgrunn.
Lia tok Forsvarets russiskkurs i 1987 og er dr. philos. i historie fra Universitetet i Oslo, med støttefagene arabisk og midtøstenkunnskap i tillegg til russisk. Etter endt hovedfagseksamen ble han tilsatt som forsker i fast stilling ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i august 1996. Lia utgav sin første fagbok i 1998 på forlaget Ithaca Press i England. Boken "The Society of the Muslim Brothers in Egypt 1928-42" er om Muslimbrødrenes tidlige historie.
Våren 1999 ble Lia utnevnt som prosjektleder for FFIs første forskningsprosjekt på internasjonal terrorisme. Han har siden ledet FFIs terrorismeforskning (TERRA-prosjektene) bortsett fra perioden 2001-2002 da han var Visiting Fulbright Scholar ved Center for Middle Eastern Studies ved Harvard University i USA. I september 2006 meldte flere norske medier at Lia hadde fått munnkurv av FFI-ledelsen og «ikke lenger får uttale seg til mediene om temaet terrorisme». Dette ble imidlertid dementert av FFI.
Lia tok i 2003 dr philosgraden på en avhandling om politistyrkene til Den palestinske selvstyremyndigheten i perioden 1993-2000. En revidert utgave av avhandingen ble senere publisert som et tobindsverk av forlaget Ithaca Press med titlene "A Police Force without a State" og "Building Arafat's Police".
I 2005 kom han med boka "Globalisation and the Future of Terrorism" som ble utgitt av Routledge forlag. Boka "Architect of Global Jihad: The Life of Al Qaeda Strategist Abu Mus'ab al-Suri" som ble utgitt av Hurst Publishers og Columbia University Press i 2007 ble omtalt i bokspaltene i "The Economist", i "London Review of Books" og i "The New York Review of Books".


Affin geometri.
En affin geometri er en type insidensgeometri som i tillegg har den euklidske parallellegenskapen.
Det vi kjenner som euklidsk plan er altså et affint plan. Det eksisterer parallelle linjer og mer eksplisitt eksisterer det nøyaktig en linje "l" som går gjennom et vilkårlig punkt "P" og som samtidig er parallell til en annen linje "m".
Det finnes mange modeller for affine plan. En av de enkleste er kanskje firepunktsmodellen (den består i alle fall av færrest punkter). Se figur. Firepunktsmodellen; en enkel modell for et affint plan Denne består av fire punkter og seks linjer og linjene defineres som topunktsmengder og insidens ved å være et punkti mengden. For å oppdage de parallelle linjene må man kanskje se litt nærmere. Vi tar for oss linjen ' og ser på punktet "P". Linjen ' består kun av punktene "Q" og "R". Derfor vil linjen ' ikke ha noen felles punkter med '. Ergo er ' parallell med '. Dette er også den eneste linjen gjennom punktet "P" ettersom både ' og ' begge har insidens med linjen '.


VM i skiskyting 1991.
Det 26. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert fra 1. til 10. februar 1991 i Lahtis. Den finske byen arrangert VM for tredje gang, VM 1981 og 1987 gikk også i Lahtis.
10 km sprint.
Dato: 19. februar 1991
20 km.
Dato: 24. februar 1991
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 23. februar 1991
Lagkonkurranse.
Dato: 21. februar 1991
7,5 km sprint.
Dato: 19. februar 1991
15 km.
Dato: 24. februar 1991
3 x 5 km stafett.
Dato: 23. februar 1991
Lagkonkurranse.
Dato: 21. februar 1991
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Projektiv geometri.
Syvpunktsmodellen; en enkel modell for et projektivt plan
Projektiv geometri er en type insidensgeometri som i tillegg har den elliptiske parallellegenskapen.
Det vi kjenner som euklidsk plan er altså ikke et projektivt plan. Det eksisterer ingen parallelle linjer. Alle linjer vil møtes i ett punkt.
Det finnes flere modeller for projektive plan. En av de enkleste er kanskje syvpunktsmodellen. Se figur. Denne består av syv punkter og linjer i denne modellen er mengder bestående av tre punkter på en linje. Det finnes altså ingen parallelle linjer. Den prikkete linjen kan her representere en uendelig fjern linje. Dersom vi fjerner denne prikkete linjen har vi en modell for affin geometri.


Stavanger kulturhus.
Stavanger Kulturhus er et kulturhus som ligger i Stavanger, på en høyde som kalles "Sølvberget". Siden 1987 har huset vært byens og regionens kulturelle møteplass. Med sine 15 371 kvadratmeter har huset vært fylt med mange ulike aktiviteter. I dag forvaltes og drives kulturhuset av det kommunale foretaket Sølvberget KF. I tillegg leier Kino 1, Norsk Barnemuseum, Barnas Kulturverksted, Galleri Sølvberget, Kult.kafeen, Narvesen og Stavanger bibliotek lokaler i huset.
Historien om Kulturhuset.
Da tanken om å reise et kulturhus i Stavanger begynte å modne i 1970-årene, var det naturlig å feste blikket på Sølvberget. Filmteatret var reist som kommunalt kinobygg i 1927. I sitt nyklassisistiske formspråk hadde det en monumental karakter der det var plassert midt i den eldre trebebyggelsen. Kinodrift hadde vist seg å være en god økonomisk melkeku for kommunen, og i 1930-årene vedtok bystyret å sanere nabotomtene på Sølvberget og reise et nietasjes kino- og administrasjonshus der. Okkupasjonsårene satte imidliertid en stopper for disse planene. Der ble revet flere bygninger på Sølvberget på 1950- og 1960-tallet og arealet ble i mange år brukt som parkeringsplass.
Arkitektkonkurransen ble vunnet av Oslofirmaet Lund & Slaatto. Det skulle likevel foregå en langvarig prosess før bygget stod ferdig etter år med opphetede debatter i formannskap og bystyre, og byens aviser og folk flest deltok med engasjement. Den utsprengte tomten ble liggende som et ubenyttet krater, på folkemunne kalt "Kulturhullet". Men høsten 1986 kunne kinoen ønske velkommen til åpningen av et bygg bestående av åtte kinosaler, og i året etter ble hele kulturhuset fullført. I tillegg til kinoen ga det rom for Stavanger bibliotek, kulturtorg, galleri, bydelslokaler, forretninger, serveringssteder og møtelokaler. Etter diskusjon om alternativer fikk det navnet Sølvberget Stavanger kulturhus. Bygningen og arkitektene Lund og Slaatto ble snart belønnet med de prestisjetunge utmerkelsene fra A.C.Houens fond for god arkitektur og "Betongtavlen for fremragende byggekunst i betong". Det var en forutsetning at Filmteatret skulle innarbeides i Kulturhuset.
Kulturhusets ledelse og administrasjon.
De første år hadde Kulturhuset hadde kinosjefen et kinostyre, bibliotekssjefen hadde et bibliotekstyre, mens kulturhussjefen organiserte virksomheten i kulturhuset for øvrig. Kulturhusadministrasjonen var delvis plassert utenfor huset.
I 1991 gjennomgikk Stavanger kommune en omfattende omorganisering, og Sølvberget ble innlemmet i den nye Kommunalavdelingen for kultur, idrett og kirke (KIK). Dette medførte at bibliotekssjefen nå også fikk ledelsen for hele Sølvberget som kulturhussjef. Kinoen fortsatte imidlertid som egen driftsenhet. Både kinostyre og bibliotekstyre ble avviklet og erstattet med et felles kulturhusstyre. Denne styringsmodellen ble brutt opp igjen i 1995.
Biblioteket.
Biblioteket flyttet inn i Kulturhuset i 1987 etter å ha holdt til i Kleivå siden 1963 (dagens Stavanger Rådhus). Som følge av alle kompromissene som ble inngått de siste årene i byggeprosessen, fikk biblioteket langt mindre plass i Kulturhuset enn det var tiltenkt. Antall hyllemeter ble drastisk redusert, og man måtte finne frem til nye løsninger.
I seg selv bød interiøret i Kulturhuset på nye utfordringer for biblioteket, og dette krevde utradisjonelle løsninger. Alle brutte vinkler i selve bygningen og de gjennomgående lyssjaktene gjorde at man valgte å gå bort fra kvadratiske og rektangulære oppstillinger av hylleseksjonene. Dette var selvfølgelig uvant for publikum.
I 1992 arrangerte biblioteket et personalseminar med den fengende tittelen "Kampen mot de rette linjers tyranni". I dette lå ønsket om å se med nye øyne på bibliotekets virksomhet i sin helhet, både internt og overfor publikum. Internt ble omstillingen krevende ved at man valgte å bryte opp gamle strukturer.
Biblioteket er delt inn i fire avdelinger: musikk og film, kulturavdelingen, faktaavdelingen og barne- og ungdomsavdelingen.
Referanse.
Kulturhus


Ronni Le Tekrø.
Ronni Le Tekrø (født Rolf Ågrim Tekrø, 5. oktober 1963 i Oslo) er en norsk gitarist, komponist og produsent.
Biografi.
Han er mest kjent som medlem av heavy metal-bandet TNT, men har også gitt ut fire soloalbum, samarbeidet med Terje Rypdal og spilt i bandet Vagabond, og han er også med i bandet Wild Willy's Gang. Han har siden 1980-tallet vært en av verdens mest innflytelsesrike heavy metal-gitarister. Rangert på topp 10 i okt. 1989 utgaven av "Guitarplayer Magazine" nå under navnet "Guitar World"). Tekrø ble også kåret til verdens 25 beste gitarister innen sin sjanger i februar 2009. Blant de som har latt seg inspirere av Tekrøs svært så ekspressive stil er Ozzy Osbournes tidligere gitarist, Zakk Wylde.
Tekrø flyttet til Raufoss (i Vestre Toten) i ung alder, og har bodd der hele livet med unntak av ett kort avbrekk fra 1982 til 1985, da han bodde i Trondheim. Blant Tekrøs inspirasjonskilder er Jimi Hendrix, Uli Jon Roth og Tony Iommi. Tekrø var med å danne TNT i 1982, og hadde før dette startet sin gitarspilling i ett lokalt metalband fra Raufoss; «Rockfire» i 1977. Bandet skiftet navn til Roquefire, og ga ut en singel i 1981. Da TNT ble oppløst i 1992, startet han bandet Vagabond som eksisterte til TNT ble gjenforent i 1996. Ved siden av TNT, Vagabond og en solokarrière har han også samarbeidet musikalsk med jazz-gitarist Terje Rypdal og gitt ut tre album sammen med han.
Priser.
Han fikk Spellemannprisen 1987 i klassen rock sammen med TNT for albumet "Tell No Tales", Gammleng-prisen i klassen pop/rock i 2000, Vestre Totens kulturpris 2001 og Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend i 2000.
Rektor Tekrø.
Tekrø har de senere årene etablert eget musikkstudio på et gårdsbruk på Nyhagan i Vestre Toten med navnet Studio Studio. Studioet og omgivelsene rundt ble brukt som lokasjon for TV-serien "Rockeskolen" på TV 2 høsten 2007. Tekrø bidro selv som «rektor» på "Rockeskolen", hvor han lærte klassisk skolerte ungdommer i hvordan rock skal utføres på den riktige måten. Programmet har samme konsept som den britiske "School of Rock" med Gene Simmons som rektor.
N3 (Norwegian 3).
I 2009 turnerte Tekrø i Norge med de kjente norske gitaristene Mads Eriksen og Terje Rypdal. De kalte seg N3, og var så å si samme konsept som G3. Backingbandet deres bestod av Paolo Vinaccia (trommer), Frank Hovland (bass gitar) og Gunnar Bjelland (keyboard).


Transfett.
Transfett er en type fler- eller enumettet fett.
Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet som mennesker får i seg gjennom kosten i dag blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer.
Transfett er verken nødvendig for kroppen eller godt for helsen. Tvert imot har transfett blitt funnet å øke faren for å utvikle koronar hjertesykdom og kreft.
Kjemisk sett er transfett bygget opp av de samme grunnstoffene som ikke-transfett, men molekylene har forskjellig form. Utgangspunktet er umettet fett som herdes ved at man addererer hydrogengass til dobbeltbindingene. I et molekyl med dobbeltbindinger kan hydrogenatomene befinne seg enten på samme side – cis, eller hver sin side – trans, av dobbeltbindingen.
cis: C = C trans: C = C ´
CH3 ´ ` CH3 CH3 ´ H
I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).
Hjerteinfarktepidemi.
For noen tiår siden(trenger konkretisering) så man en hjerteinfarktepidemi i Norge. Margarin laget av herdet fiskeolje, som dermed produserte transfettsyrer, kan være årsaken.


Scarface (1983).
"Scarface" er en amerikansk film fra 1983, regissert av Brian de Palma, skrevet av Oliver Stone og med Al Pacino i hovedrollen som den kubanske gangsteren Tony Montana, som flykter til USA for å oppleve «Den amerikanske drømmen», den kriminelle sådan.
Filmen er blitt meget populær, også blant ungdom grunnet dens referanser til alkohol, narkotika og vold. Filmen har fått 18 års aldersgrense nettopp på grunn av dette. Den versjonen som gikk på norske kinoer på 1980-tallet var kraftig sensurert. En usensurert versjon av filmen ble sluppet på det norske videomarkedet på 1990-tallet.
Filmen er en nyinnspilling av Howard Hawks' klassiker fra 1932, ved samme navn.
Handling.
Tony Montana blir med i den store flyttingen av kubanere fra Mariel til USA. Tony er, som de fleste flyktningene var, en kriminell som flykter fra Cuba for å søke rikdom og herredømme over Miamis kriminelle underverdenen. Når de kommer til USA, blir de flyttet til en egen flyktningleir mens USAs myndigheter prøver å finne ut hvor de skal ha kubanerne. Tony og Manny Ribera, hans medkriminelle, prøver på mange måter å finne seg en vei ut derfra, men det ser ikke lyst ut. Manny, som har en del kontakter i USA, finner imidlertid en løsning der han de kan komme seg ut, mot et oppdrag: Tony skal drepe en som var en av Fidel Castros nærmeste menn. Han gjorde dette og de to flyttet ut av leiren.
I begynnelsen må Tony og Manny jobbe på et gatekjøkken. Manny er innstilt på å ha mer dårlige jobber i begynnelsen av sin kriminelle karriere, mens Tony ikke tolererer slike. Han vil ha mer penger, og vanskeligere oppdrag. De blir sendt ut på et oppdrag der de skal angivelig kjøpe kokain, men hensikten er å stjele det og drepe de andre dopselgerne. Aksjonen var vellykket og Tony blir ansett som en kald drapsmann, og en interessant nykomling blant Miamis kriminelle underverdenen.
Tony får i oppdrag å møte Alejandro Sosa og forhandle seg til en best mulig dopavtale. Han har med seg Omar Suarez, som egentlig skal ta seg av pratingen. Tony tar imidlertid over og får til en god avtale, som innebærer over hundre kilo kokain per måned. Sosa stoler ikke på Suarez og dreper ham. Han og Tony skaper et vennskap bygget på respekt og troverdighet, men Sosa understreker: «Don't fuck me, Tony. Don't you ever try to fuck me».
Om filmen i Norge.
På grunn av filmens voldelige innslag (blant annet en scene med motorsag) ble en sterkt klippet versjon tillatt på kino i Norge med 18 års aldersgrense. Filmen ble utgitt usensurert på video i Norge på 1990-tallet.
Gloser.
Ettersom mange av figurene i filmen er fra Cuba, og i Cuba snakker man spansk, er det mange spanske gloser. De fleste av disse er slangord, og ofte banneord, noe Michelle Pfeiffer i en scene klager på.


Blakset.
Blakset er et sted i Stryn kommune. Stedet har utsikt utover Nordfjord. Det er og hoppanlegg og skianlegg der. Blakset har den eneste vetestova som står på sin opprinnelige plass, har treverk fra år 1000. En velkjent turistatraksjon er å kjøre igjennom panoramaveien som går tvers igjennom bygda.


VM i skiskyting 2001.
Det 36. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Pokljuka i Slovenia i tidsrommet 3. – 11. februar 2001.
10 km sprint.
Dato: 3. februar 2001
12,5 km jaktstart.
Dato: 4. februar 2001
15 km fellesstart.
Dato: 9. februar 2001
20 km.
Dato: 7. februar 2001
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 11. februar 2001
7,5 km sprint.
Dato: 3. februar 2001
10 km jaktstart.
Dato: 14. februar 2001
12,5 km fellesstart.
Dato: 9. februar 2001
15 km.
Dato: 6. februar 2001
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 10. februar 2001
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Vidunderbarn.
a>s maleri "Das Wunderkind" («Vidunderbarnet») fra 1874.
a> som åtteåring. På bildet er han seks år og kledt i hoffklær gitt av det keiserlige hoff i Wien.
Vidunderbarn er et barn som har særskilte evner. Barnet kan være ekstremt musikalsk, ha veldig høy IQ, være uvanlig begavet i for eksempel matematikk eller naturvitenskap, ha en særlig høy språklig intelligens eller ha store kunstnerisk eller sportslig talenter. En allment godtatt definisjon på et vidunderbarn er et barn som, i en alder av rundt elleve år, altså normalt før puberteten, har evner på ekspertnivå eller forstår de grunnleggende prinsippene i et fagfelt som vanligvis bare voksne behersker.
Innen sport og idrett regnes vanligvis aldersspekteret for vidunderbarn å være mellom 15 og 20 år.
Internasjonalt er komponisten Wolfgang Amadeus Mozart det best kjente vidunderbarnet i historien. I Norge har blant annet forfatteren Johan Borgen (som skrev noveller som fireåring), sjakktalentet Magnus Carlsen og pianisten Wolfgang Plagge blitt kalt vidunderbarn.


Mellomspett.
Mellomspett (vitenskapelig navn "Dendrocopos medius") er en spettefugl. Den eksisterer ikke i Norge, og har forsvunnet fra Danmark og Sverige de siste årene. Den blir ca. 22 cm lang og kan veie opp til 60 gram.


Dagfinn Sørensen.
Dagfinn Sørensen (født 15. april 1965) er en norsk psykolog og sexolog.
Sørensen bor i Tromsø og driver egen praksis – Sexologspesialisten – for behandling av seksuelle problemer. Han er utdannet psykolog (Universitetet i Oslo, 1995) og autorisert spesialist i klinisk sexologi (Nordic Association for Clinical Sexology,2002).
Han har skrevet flere lærebøker i sex og samliv. Av bøker kan en nevne "Ditt og mitt liv – sammen" fra 2004, og "Elske deg, elske med deg... En lærebok i sex og samliv" (1999)
Sørensen er for tiden fast spaltist i ViMenn (Hjemmet Mortensen AS)


Olena Zubrilova.
Olena Mykolajivna Zubrilova (ukrainsk "Олена Миколаївна Зубрилова"; født 25. februar 1973 i Sjostka) er en ukrainsk skiskytter. Hun er født i Ukraina, men ble sommeren 2002 hviterussisk statsborger.
Per desember 2006 har Zubrilova vunnet 21 enkeltrenn i verdenscupen. Hennes fremste sammenlagtplasseringer er andreplasser i 1999 og 2000, og tredje plass i 2001.
Etter sesongen i 2005/06 (femteplass i OL, niende totalt i v-cup) kunngjorde Zubrilova at hun ville legge opp, men hun stilte også til start 07, bl.a. i rennene i Hochfilzen i desember 2006.


Chelonariidae.
Chelonariidae er en familie av biller som lever i varme strøk, de mangler i Europa. De lever mellom forskjellige slags råtnende plantedeler, og en del arter er knyttet til maur eller termitter. Billene er små til middelsstore, avlange, og kan trekke beina helt inn til kroppen slik at de ligner på frø. I så måte ligner de på familien halvsmellere (Throscidae), som de imidlertid ikke er i nær slekt med.
Utseende.
Små til middelsstore (3 – 8,5 mm), avlange, noe flate biller. Beina og antennene kan legges inn i furer på undersiden slik at overflaten blir helt jevn, billene ligner da på frø. Oversiden er mer eller mindre hårete. Hodet er lite, og ofte dekket av brystskjoldet slik at det ikke er synlig sett ovenfra. Fasettøynene er utstående, med fine fasetter, uten hår. Overkjevene (mandiblene) er redusert. Antennene er 11-leddete, middels lange, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så bredt som dekkvingene, omtrent halvsirkelformet sett ovenfra, med en skarp sidelist. Dekkvingene er parallellsidige eller bredest i fremre halvdel. Beina er forholdsvis korte, særlig frambeina er kraftige. Føttene er 5-leddete, det tredje leddet er delt i to lange lober, det fjerde leddet ganske lite. Larvene er omtrent sylindriske, litt smalere mot bakenden, sterkt pigmentert og sklerotisert (harde). Overflaten er mer eller mindre ru, kornete eller dekket av små knøler. De fleste leddene har en spirakel (åndehull) på hver side, bak denne sitter to børster. Det er også en klynge med børster øverst på siden av hvert segment, ellers mangler de hår. Hodekapselen er ganske stor og velutviklet, med små overkjever (mandibler).
Levevis.
Larvene er funnet i mange ulike habitater, vanligvis i nærheten av råtnende plantemateriale i en eller annen form. De er funnet i løvstrø, i planterusk rundt roten av orkidéer, knyttet til planter som ha maurkolonier inne i seg, i døde grener og av og til under barken på døde trær. En del arter finnes bare knyttet til maur (såkalte myrmekofiler) eller termitter. Det er ikke kjent hva de spiser. Chelonariidene lever bare i varme områder, og har flest arter i Sør-Amerika. I tempererte områder er de bare kjent fra Nord-Amerika og New Zealand.


Aleksandr Glazunov.
Alexander Konstantinovitsj Glazunov (russisk: Александр Константинович Глазунов), "Aleksandr Konstantinovič Glazunov" (fransk: Glazounov; tysk: Glasunow) (født i St. Petersburg, død 21. mars 1936 i Paris) var en russisk komponist
og musikklærer som øvde stor påvirkning.
Glazunov var født i St. Petersburg. Han studerte musikk under Nikolaj Rimskij-Korsakov.
Den første av hans 8 symfonier hadde premiere i 1882 da Glazunov var 16 år gammel. Hans populære "Stenka Razin" var også et arbeide han laget under sin ungdom. Glazunov skrev også 3 balletter.
I 1899 ble Glazunov professor ved Musikkskolen i St. Petersburg, og senere skolens direktør. Glazunov forlot russland i 1928. Han reiste rundt omkring i Europa og USA, og døde i Paris.
Han kom til å bli kjent som et stort mirakel på sitt felt, og ved hjelp av sin mentor og venn Rimskij-Korsakov, fullførte de noen av Alexander Borodins største verker, den mest kjente er operaen "Prins Igor". De redigerte også et svært berømt stykke av Borodin, 'De Polovetsianske Jomfruers Dans', populært kjent som "Polovetsianske Danser", som i sin helhet er et utdrag fra den nevnte operaen.


Nordic Tournament.
Nordic Tournament er en årlig skihoppkonkurranse som varer en uke og er innlagt i verdenscupen i skihopping. Konkurransen startet i 1997, som et motstykke til den mer kjente og suksessrike tysk-østerrikske hoppuka i Tyskland og Østerrike.
I de siste årene har konkurransen blitt avholdt i Lahtis og Kuopio i Finland og Lillehammer og Oslo i Norge. I 2009 ble Oslo byttet ut mot et renn i Vikersund på grunn av bygging av ny Holmenkollbakke. Konkurransen har tidligere også blitt avholdt i Falun i Sverige og Trondheim i Norge.
I 2005 vant Matti Hautamäki alle de fire rennene, mens Simon Ammann gjorde det samme i 2010.


Jonas Ridderstråle.
Jonas Ridderstråle (født 26. august 1966) er en svensk økonom og foredragsholder.
Ridderstråle jobber til daglig ved Handelshögskolan i Stockholm. Sammen med Kjell Nordström har han skrevet bøkene "Karaokekapitalismen" (2004) og "Funky Business".


Fylkesvei 261 (Oppland).
Fylkesvei 261 i Oppland går mellom Hådem i Nord-Aurdal og Hålimo i Vang kommune. Veiens lengde er 36,3 km. Veien går på vestsiden av Strondafjorden og Slidrefjorden.
Eksterne lenker.
261


Rainhillkonkurransen.
Rainhillkonkurransen (engelsk: Rainhill Trials) var en viktig begivenhet i utvikling av damplokomotivet i jernbanens barndom. Konkurransen fant sted 8.-15. oktober 1829 i Rainhill, Merseyside i (mellom Liverpool og Manchester i England).
Det første damplokomotivet ble konstruert allerede i 1804 av Richard Trevithick. Til å begynne med ble damplokomotivene kun brukt på korte industribaner.
Den første egentlige jernbanen ble åpnet i 1825 (Stockton-Darlington) og i 1830 skulle Liverpool-Manchesterbanen åpnes. I den anledning ville man gi damplokomotivene en sjanse som trekkraft. Damplokomotivene hadde nemlig ikke så veldig godt rykte på grunn av at de var lite stabile, og ikke minst på grunn av eksplosjonsfaren. Alternativet var derfor hester og/eller stasjonære dampmaskiner som trakk vogner opp de sterkeste stigningene.
Baneselskapet utlovet en premie på £500 for det beste lokomotivet. For å avgjøre hvilket som var best, skulle det avholdes en konkurranse ved Rainhill, 15 km vest for Liverpool. Lokene skulle gjennomføre ti testturer på en 2,8 km flat strekning. Gjennomsnitthastigheten måtte være minst 16 km/t (10 miles/h). Lokene skulle fyres med koks for å redusere røykplagen. De skulle ha hjulaksler i fjærende hjuloppheng og det skulle være to separate sikkerhetsventiler. Loket skulle veie maksimalt 6 tonn inklusiv vann og koks.
Da konkurransen startet, stod konkurransen mellom fem forskjellige lokomotiver: "Cycloped", "Sans Pareil", "Perseverance", "Novelty" og "The Rocket".
"Cycloped" viste seg å være et falsum i den forstand at det var intet egentlig lokomotiv, men hadde to hester på en tredemølle som drivkraft, og oppnådde en fart på bare 8 km/t. "Sans Pareil" var for tung i forhold til reglene, men oppnådde en fart på 26 km/t, for så å ryke ut på grunn av skader under konkurransen. "Perseverance" kom skadet til Rainhill og man brukte fem dager på å få reparert det, og når det endelig kom i drift, oppnådde det ikke større fart enn 10 km/t, og brøt så sammen igjen. Langt bedre klarte "Novelty" seg, konstruert av den svensk-amerikanske John Ericsson (26 år) og briten John Braitwaite. Loket oppnådde den svimlende fart av 45 km/t og var lenge tilskuernes favoritt, men måtte til slutt avbryte på grunn av skader. Vinneren ble Robert Stephensons "The Rocket" som klarte seg utmerket gjennom alle kjøringene og oppnådde en fart på 47 km/t.
Viktigere for utviklingen enn selve veddeløpet, var at "The Rocket" var konstruert på en banebrytende måte for damplokomotiver. Loket hadde såkalt røykrørskjel og de to dobbeltvirkende sylindrene var koblet direkte på drivhjulene via en veivstang. Røykrørskjeler fungerer på den måten at kjelen med vann har en rekke rør gjennom seg, og når man fyrer i lokets ildsted, så driver de varme gassene fra ildstedet gjennom rørene, som varmer opp vannet, og gassen fortsetter så til et røykskap for så å gå opp gjennom skorsteinen. I tillegg ble den brukte dampen i stemplene sluppet ut i det samme røykskapet. Dampen har litt trykk igjen når den når røykskapet, og dermed oppstår det en naturlig trekk opp gjennom skorsteinen. Jo mer brukt damp som kommer fra stemplene, jo bedre trekk blir det, og jo mer varme strømmer fra ildstedet. Dermed oppnår man en slags automatisk regulering av varmeutviklingen i kjelen, slik at når det trenges mye damp til stemplene, så sørger dampforbruket selv for at kjelen produserer mer damp enn når maskinen arbeider rolig eller ikke bruker damp i det hele tatt.
Denne måten å bygge damplokomotiver på ble i prinsippet beholdt som den vanlige måten å bygge damplokomotiver på gjennom hele damplokperioden. Vel oppstod det forbedringer her og der, og lokene ble stadig større og kraftigere, men røykrørskjelen, blasten gjennom skorsteinen og de dobbeltvirkende sylinderen koblet rett oå drivhjulene, er den klassiske måten å konstruere damplokomotiver på.
Referanse.
Illustrert Vitenskap: Historie, nr. 7 / 2010, side 58-63


Marcus Schnabel.
Marcus Schnabel (født 21. juni 1744, død 5. juni 1780 i Lier) var en norsk prest og topografisk forfatter.
Schnabel var sønn av sogneprest Poul Schnabel (1705–1792) i Ulvik og Maren Preus Antoniusdatter født Kjerulf (død 1753). I 1762 gikk han ut fra Bergens skole, studerte matematikk og naturvitenskap og tok attestas i 1766. I 1771 ble han personalkapellan hos faren og i 1778 residerende kapellan i Lier, hvor han ble værende til sin død. Han var gift med Edle Johanne Margrethe Saabye (1751–1835), datter av en dansk prest og datterdatter av Hans Egede.
Som kapellan hos faren gjorde Schnabel en reise opp til Hans Strøm, som satte stor pris på ham og etter hans død utga hans "Udkast til en Beskrivelse over Hardanger" (1781). Verket er rikest i naturhistorisk henseende, men inneholder også mange historiske opplysninger fra eldre og nyere tid. Han brukte også mye tid på å avskrive gamle skinnbrev. Gjennom lesningen av gammelnorske tekster innså han at det var en sammenheng mellom den moderne hardangerske dialekten og det gamle norrøne skriftspråket. Han forsøkte å bevise denne sammenhengen i "Prøve paa, hvorvidt det gamle norske Sprog endnu er til i det hardangerske Bondemaal". På denne måten kom han til å foregripe språkforskerne på 1800-tallet, blant andre Ivar Aasen. Utenom dette leverte han en fortsettelse av Miltzows "Presbyterologia Vos-Hardangriana", avfattet med stor nøyaktighet.


Gert Miltzow.
Gert Henrikssøn Miltzow (født 16. februar 1629 på Voss, død 1688) var en norsk prest og historisk forfatter.
Han var sønn av Henrik Miltzow, sogneprest på Voss, ble i 1648 student ved Københavns Universitet, tilbragte flere år på utenlandske universiteter, og ble ved tilbakekomsten til København gjort til magister i 1657. Neste år ble han utnevnt til kapellan hos faren, og etter dennes død i 1666 overtok han sogneprestembetet. Fra 1669 var han også prost i Hardanger og Voss prosti. Han var gift med Susanne Skjelderup, datter av biskop i Bergen Jens Skjelderup og datterdatter av professor Ole Worm. De hadde flere barn.
Miltzow var en velstudert mann med flersidige litterære interesser. Han utga oversettelser av engelske og tyske andaktsbøker, han forsøkte seg som latinsk poet og dansk salmedikter og han opptrådte som topografisk-historisk forfatter. Særlig er han kjent for sin "Presbyterologia Norvegico-Vos-Hardangeriana" (1679), som for en del bygger på nå tapte kilder, og som ikke bare inneholder opplysninger om prester i katolsk og protestantisk tid, men også mange interessante kulturhistoriske meddelelser. Flere av de bevarte gammelnorske manuskripter og historiske opptegnelser fra reformasjonsårhundret har vært i hans eie.
Kilde.
Miltzow, Gert
Miltzow, Gert
Miltzow, Gert
Miltzow, Gert


Fylkesvei 265 (Oppland).
Fylkesvei 265 i Oppland går mellom Ulnes i Nord-Aurdal og Einang i Vestre Slidre kommune. Veien er 18,0 km lang.
Eksterne lenker.
265


Cecilie Skog.
Cecilie Skog (født 9. august 1974 i Ålesund) er en norsk fjellklatrer og ekspedisjonsfarer som er mest kjent for sine turer til Mount Everest, Sydpolen og Nordpolen. Hun er den eneste norske kvinne som pr. 2004 har nådd disse «tre polene». Svenske Tina Sjögren var verdens første kvinne til å gjøre det samme.
Skog er utdannet sykepleier og er bosatt i Stavanger, der hun for tiden er i ferd med å fullføre et bokprosjekt om turen til Nordpolen. Hun har studert friluftsliv ved Høgskulen i Volda og har flere års erfaring som fjellfører for Tindesenteret i Sunnmørsalpene, brefører i Briksdalen for Olden Aktiv og Breoppleving og er dessuten breinstruktør for Den Norske Turistforening. Etter at hun kom tilbake fra Mount Everest-ekspedisjonen i 2004, har hun holdt en rekke foredrag rundt omkring i Norge.
Hun gav i 2007 ut boken "CECILIE SKOG og de tre polene".
Under nedstigningen fra K2 den 1. august 2008 ble hun vitne til at hennes mann, Rolf Bae ble tatt av isras. Tilsammen døde 11 klatrere og sherpaer på K2 i løpet av kun noen få timer. I 2009 var hun redaktør for boka "Til Rolf – Tusen fine turer og én trist", der turkamerater av Rolf Bae forteller om turene med ham.
Tredje bok kom ut 2011, "ANTARKTIS [-71 dager, 1 800 kilometer og èn million tanker.-]", om turen året før (2010) da hun ble første som krysset Antarktis bare ved hjelp av ski og egen muskelkraft (uten vind- skiseil eller annen bistand underveis) samme med Ryan Waters.
Høsten 2010 var hun med i den sjette sesongen av "Skal vi danse" på TV 2, der hun danset med Tobias Karlsson. Hun måtte trekke seg fra programmet på grunn av store smerter i forbindelse med et ribbeinsbrudd.


Ryan Ross.
George Ryan Ross (født 30. august 1986 i Las Vegas, Nevada) er gitarist og back-up vokalist i Panic at the Disco. Det er også han som har skrevet alle låtene til bandet på deres første CD, "A Fever You Can't Sweat Out", og mesteparten på den nyeste, "Pretty Odd".
Hans tidlige liv.
Ryan er født og oppvokst i Las Vegas, Nevada, der han gikk på katolsk skole. To sanger på Panic at the Discos "A Fever You Can't Sweat Out", «Camisado» og «Nails For Breakfast, Tacks for Snacks», skrev han om sin egen far, som var alkoholiker, og døde 28. juni 2006. «Jeg kjente ikke faren min godt» skal Ross ha uttalt, «han mislikte mine valg i livet.»
Starten på musikken.
Da Ryan var tolv år, spurte han foreldrene sine om å få en gitar i julegave, da han startet å samarbeide med barndomsvennen Spencer Smith, som hadde fått trommer. De første årene spilte Ross og Smith mest blink-182 med Ryan som vokalist. Bandet deres het på den tiden "Pet Salamander".
Senere fikk Smith Brent Wilson med i bandet, som bassist. Da Brendon Urie ble medlem i bandet, var det meningen at han skulle være back-up vokalist for Ross, men da de hørte ham synge, bestemte de at han skulle bli hovedvokalist. Nå spiller Ross flere instrumenter, blant annet keyboard og gitar. Ettersom de har kommet i gang med konserter, har Ross blitt mindre sjenert, da han dekorer fjeset sitt med forskjellige rariteter. «Jeg føler ikke at jeg spiller, jeg føler at jeg er en forteller, enda det er Brendons jobb», sier Ross.
Panic! At The Disco skiller veier.
I 2009 forlot Ross og bassisten Jon Walker bandet. Panic! At The Disco følte at musikkstilen deres gikk i forskjellige retninger, og ble enige om å splittes. Urie og Smith holder bandet gående, og for øyeblikket er kun de de eneste medlemmene. Turneen deres fortsetter som planlagt, og de planlegger et 3. album.
Etter å ha forlatt Panic! At The Disco, dannet Ross og Walker et band ved navn The Young Veins. De har laget noe musikk, og planlegger å fortsette med det.


Ålgård kirke.
Ålgård kirke er en langkirke i sentrum av Ålgård som ble bygget i 1917 og har plass til 253. Den ble viglet 11. mai 1917. Arkitekt var Ole Stein. Kirken ble oppført som kapell med pengestøtte fra De Forenede Ullvarefabrikker, men navnet ble senere endret til kirke.
Kirkebygget.
Få år etter at den ble oppført, begynte veggene i skipet å bule utover. Det ble satt inn en midlertidig løsning med tverrstag inne for å hindre at den falt sammen. Slik står kirken fremdeles.
Det foreligger planer om å rive kirken og bygge en ny kirke som kan betjene tettstedet Ålgård slik det er i dag. Ålgård har i lengre tid opplevd en eksplosiv befolkningsvekst og har i dag 7131 (per 2006) innbyggere, og mye av menighetens aktiviteter må foregå i andre lokaler. Befolkningsveksten er ventet å fortsette siden 1500 tomter skal legges ut de neste årene. Kirken er den eneste på Ålgård som tilhører Den norske kirke.
Sivilarkitekt Ole Serinius Trodahl og bygningsantikvar Carl Egil Buch har i Gjesdalbuen talt for å bevare kirken og mot menighetens ønske om å rive kirken for å få en funksjonsdyktig kirke i sentrum av Ålgård.
Historie.
Arbeidsgruppen for kirken som møttes for første gang 12. april 1913 bestod av Nils Nilssen, Hans Nilssen, Thv. Nilssen, T.S. Ålgård, Ole Sivertsen og kallskapellan Hesla. Arkitekt Ole Stein ble bedt om et forslag og prisantydning. Pristilbudene kom til slutt på 28 975 kr og grunnsteinen ble lagt ned 20. mars 1916.
Opprinnelig hadde kirken to skorsteiner og to store ovner til oppvarming. Disse stod der salmetavlene henger i dag. Ovnene og skorsteinene ble fjernet i 1960. Da hadde kirken blitt oppvarmet med elektrisk strøm siden 1946. Elektrisk belysning hadde kirken fra den ble bygget. Veggen bak alteret hadde opprinnelig fem vinduer, disse ble tettet i 1960. Altertavlen kom på plass i 1969 og er laget av Erling Hodne.
Det ble plassert tre stålstag på tvers av kirkerommet i 1928 på grunn av at det ble bygget en enklere takkonstruksjon en det arkitekten hadde lagt opp til.


Ondskapens hotell.
"Ondskapens hotell" (The Shining) er en amerikansk grøsserfilm fra 1980. Filmen er regissert av Stanley Kubrick og blir ofte hyllet som en av tidenes beste i sin sjanger. Som mesteparten av Kubricks filmer er den basert på et litterært verk, nærmere bestemt en roman av Stephen King. I hovedrollene finner vi Jack Nicholson, Shelley Duvall og Danny Lloyd.
"Onskapens hotell" er også kjent for at steadicam blir ofte brukt i filmen.
Handling.
Filmen handler om høyfjellshotellet "The Overlook Hotel". Jack Torrance (Nicholson) er en forfatterspire som blir ansatt som vaktmester for å passe på hotellet over vinteren. Han blir fortalt at det er vanlig at hotellet snør inne i løpet av vinteren, så han og familien må regne med å være totalt isolert i flere måneder. Dette er akkurat hva Jack tror han trenger for å finne inspirasjon og ro til å skrive en ny bok. Sammen med sin kone og sitt barn drar han opp til hotellet like før vinterstengingen for å inntre i jobben. Men etterhvert som tiden går blir han hjemsøkt av fortidens spøkelser og drives etterhvert fullstendig fra vettet.
Trivia.
Filmen er innspilt på det amerikanske høyfjellshotellet Timberline Lodge (Oppført i 1938).


Dietrich von Nieheim.
Dietrich von Nieheim (også Niem eller Nyem, latin "Theodoricus de Niem", født ca. 1345 i Nieheim ved Paderborn i Tyskland, død 22. mars 1418 i Maastricht i dagens Nederland) var historiker ved kurien i Roma og tysk representant ved konsilet i Konstanz.
Han var jurist ved det pavelige hoff i Avignon og dro 1376 til kurien i Roma. Her ansatte pave Urbanus VI ham ved det pavelige kanselli, og tok ham med da han i 1383 besøkte kong Karl av Napoli. På denne reisen kom han i vanskeligheter, som tvang ham til å forlate kurien i 1385.
I 1395 utnevnte pave Bonifatius IX ham til biskop av Verden, men på grunn av lokal motstand måtte han vende tilbake til kanselliet, hvor han nevnes i 1403. I mellomtiden hadde han medvirket ved grunnleggelsen av et tysk hospits (Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima) i Roma, og begynte å skrive en krønike, som bare er bevart som fragmenter.
Dietrichs hovedbetydning ligger i hans deltagelse i kontroversene omkring paveskismaet. I mai 1408 fulgte han pave Gregorius XII til Lucca. Da denne ikke ville innlate seg på megling, sluttet han seg imidlertid til de romerske og avignonske kardinalene i Pisa, ble tilhenger av den nyvalgte Alexander V og hans etterfølger Johannes XIII, og vendte tilbake til kurien. Der gikk han sterkt inn for et allment konsil og tok del i konsilet i Konstanz som rådgiver for «den tyske nasjon».
Dietrich skrev om begivenheter der han enten hadde deltatt selv eller stod i en slik stilling at han kunne få nøyaktig kunnskap om dem. Hans viktigste verker er "Nemus unionis" og "De schismate". Det første ble skrevet i Lucca etter bruddet med Gregorius XII, og er en samling dokumenter som hadde falt i hans hender under forhandlingene. "De schismate" beskriver begivenhetene etter 1376 slik Dietrich selv hadde sett dem. Verket ble fortsatt i "Historia de vita Johannis XXIII".
Annet.
I et av sine verker gir Dietrich en sørgerlig beskrivelse av nordmennenes seder, særlig deres drikkevaner: "Nec quis crederet, nisi videret, quantum quisque utriusque sexus ibidem biberet una vice" («Og ingen ville tro det, hvis han ikke så det, hvor mye enhver, av begge kjønn, der drikker på én gang»).
Verker.
Nieheim, Dietrich von
Nieheim, Dietrich von
Nieheim, Dietrich von


Fylkesvei 204 (Oppland).
Fylkesvei 204 i Oppland går mellom Fagernes i Nord-Aurdal og Forset i Gausdal kommune. Veien er 81,7 km lang.
Eksterne lenker.
204
204
204
204
204


Thisted Fodbold Club.
Thisted Fodbold Club, eller Thisted FC er et fotballag fra Thisted i Danmark. Klubben spiller sesongen 2007/08 i 2. divisjon avdeling vest etter å ha rykket ned fra dansk 1. divisjon. Før dette hadde klubben rykket opp to år på rad. Thisted lå over nedrykksstreken store deler av sesongen, men en svak sesongavslutning førte til nedrykk. I 3. runde i cupen samme sesong holdt de FC København til 1-1 ved full tid i cupen, men røk ut etter straffesparkkonkurranse.
Halvveis i inneværende sesong ligger Thisted på toppen av sin gruppe med 11 seire og 4 uavgjorte.
Thisted FC har tre supporterklubber: "West Coast United", "Blue Support" for yngre supportere og "TFC Eksilsupport" som har avdelinger i Århus og København.
Spillerstall.
"Per 11. desember 2007:"


Helmut Haller.
Helmut Haller (født 21. juli 1939 i Augsburg, Tyskland, død 11. oktober 2012 i Augsburg, Tyskland) var en tysk fotballspiller.
Han debuterte for det vesttyske landslaget som 19-åring i 1958 og fikk med seg tre VM-sluttspill. Han spilte følgende VM-sluttspill: Chile 1962, England 1966 og Mexico 1970. Haller fikk 33 landskamper og 13 mål for Vest-Tyskland.
Helmut er kanskje mest kjent for sitt bidrag i 1966 der han scoret seks mål for Vest-Tyskland som til slutt tok sølvet. Etter at de tapte finalen 4–2 for vertsnasjonen England. Haller scoret der kampens første mål etter tolv minutter.
Haller fikk også med seg en VM-bronse fra 1970 VM. Der Vest-Tyskland slo Uruguay 1–0 i bronsefinalen.
Haller spilte for sin moderklubb Augsberg frem til han dro til Italia for å spille for Bologna så Juventus. Han reiste så tilbake til moderklubben i 1973 og la opp i 1979.


TV 2 Interaktiv (Norge).
TV 2 Interaktiv AS er et datterselskap av TV 2 Gruppen, og har kontorer i Bergen og Oslo.
Historie.
TV2 kjøpte seg opp fra 50 til 88 % eierandel i selskapet i 2000, og det skiftet da navn fra Net 2 til TV 2 Interaktiv. Samme år gikk administrerende direktør Kjetil Nilsen inn i en ny stilling i TV2 konsernet, og Gunnar Stavrum overtok som administrerende direktør/sjefredaktør. Styreformann Kåre Valebrokk. Høsten 2000 ble et stort antall årsverk overført fra TV2 til TV2 Interaktiv. Selskapet hadde ved årsskiftet 2000-2001 140 ansatte.


The A-Team.
The A-Team (1983–1987) er en amerikansk actionserie med George Peppard, Mr. T, Dirk Benedict og Dwight Schultz i hovedrollene. Det er en serie som gikk over fem sesonger.
Kjøretøy.
Kassebilen som blir benyttet i serien er en 1983-modell GMC G-serie. Den ble lettere modifisert med blant annet hekkspoiler og tåkelys. Den er lakkert i tre farger: den nederste delen er sort, mens den øverste er stålgrå med en rød stripe som strekker seg opp langs bilen mot hekkspoileren.
Mansusforfatter.
Serien ble produsert av en rekke manusforfattere, en av dem med norsk herkomst; Richard Christian Matheson som har norsk slektskap gjennom sin far Richard Matheson som har norske foreldre. Matheson var god venn med seriens hovedprodusent Stephen J. Cannell og man kan tydelig merke hans norske herkomst i både filmen The A-Team og i TV serien. Frankfurt lufthavn ble i filmen The A-team merket med norske navn på politi og skilt, som VG har omtalt, og i TV seriens sesong 3, episode 18 (Moving Targets (1985)) får man opp en scene hvor George Peppard løper etter en skurk (John Saxon) ombord i et skip og man ser henvisning til "billettkontor" ombord i båten.
Filmversjon.
I 2010 ble det laget en film basert på denne TV-serien, "The A-Team". Liam Neeson, Bradley Cooper, Quinton Jackson og Sharlto Copley spiller "The A-Team", mens Jessica Biel og Patrick Wilson er med i andre sentrale roller. Filmen er regissert av Joe Carnahan.


Martin Lawrence.
Martin Fitzgerald Lawrence (født 16. april, 1965) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt hovedrollen i "Bad Boys" og "Bad Boys 2" sammen med Will Smith, og han har også hatt hovedrollen i "Big momma", "Big Momma's House 2", samt "Big Momma's House 3".


Museo Nazionale Etrusco.
Museo Nazionale Etrusco er det nasjonale etruskiske museet i Roma i Italia. Museet ligger i renessansevillaen Villa Giulia, som i sin tid ble bygd for Pave Julius III.
Historie.
Villa Giulia var i Kirkestatens eie fram til Italias samling i 1871, da det nye, forente Italia overtok eiendommen. Selve museet ble etablert i 1889, som en del av den nasjonalistiske bevegelsen som fulgte samlingen av Italia.
Samlinger.
Museets mest kjente gjenstand er et begravelsesmonument av terrakotta fra 500-tallet; «Bruden og brudgommen» ("Sarcofago degli Sposi"). Paret sitter som om de er på et middagsselskap.


Robert Desnos.
Robert Desnos (født 4. juli 1900 i Paris, død av tyfus 8. juni 1945 i konsentrasjonsleiren Terezin, Tsjekkoslovakia) var en fransk dikter.


Pyrgi-tavlene.
Pyrgi-tavlene ble funnet ved en utgraving i Italia, i havnebyen Pyrgi ved den etruskiske byen Caere (nåtidens Cervetere).
Pyrgi-tavlene består av tre gullblader. Innskriften forteller om en hyllest til gudinnen Juno (etruskisk "Uni", fønikisk "‘štrt"). Den er skrevet av Thefariei Velianas, konge av Caere. Innskriften er datert til ca. 500 f.Kr..
Teksten er skrevet i to versjoner på etruskisk og fønikisk, og har derfor vært en viktig kilde til forståelsen av det etruskisk språket. Samtidig er teksten viktig fordi den beviser den fønikiske innflydelsen på det vestlige Middelhavet.


Fylkesvei 222 (Oppland).
Fylkesvei 222 i Oppland går mellom Bagn og Nordre Voll i Sør-Aurdal kommune. Veiens lengde er 0,8 km.
Eksterne lenker.
222
222


VM i skiskyting 2004.
Det 39. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i tidsrommet 7. – 15. februar 2004 i Oberhof i 2004.
På medaljesiden ble mesterskapet fullstendig dominert av ekteparet Poirée, som stakk av med 75 % av gullmedaljene.
Sprint 10 km.
Dato: 7. februar 2004
12,5 km jaktstart.
Dato: 8. februar 2004
15 km fellesstart.
Dato: 15. februar 2004
20 km.
Dato: 12. februar 2004
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 13. februar 2004
Sprint 7,5 km.
Dato: 7. februar 2004
10 km jaktstart.
Dato: 8. februar 2004
12,5 km fellesstart.
Dato: 14. februar 2004
15 km.
Dato: 10. februar 2004
4 x 6 km stafett.
Dato: 12. februar 2004
Skiskyting


Ishockey-VM 1970.
Ishockey-VM 1970 var det 37. verdensmesterskapet og det 48. europamesterskapet i ishockey. Turneringen skulle egentlig ha gått i Montreal og Winnipeg i Canada men på grunn problematikken med profesjonelle spillere ble turneringen arrangert i Sverige for annet år på rad.
Turneringen ble arrangert i Sverige fra 14. til 30. mars og kampene ble spilt i hovedstaden Stockholm. Seks lag deltok i A-VM, det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Det ble de samme medaljørene som i forrige VM. Sovjetunionen tok sitt åttende strake, det tiende VM-gullet totalt og sitt 14. europamesterskap.


Fylkesvei 219 (Oppland).
Fylkesvei 219 i Oppland går mellom Solbraut (Bagn) i Sør-Aurdal og Bruflat i Etnedal kommune. Veien er 13,3 km lang.
Eksterne lenker.
219
219
219


Fønikisk.
Fønikisk var et språk som opprinnelig ble snakket i kystregionen av den østlige delen av Middelhavet i det området av Midtøsten som den gang ble kalt for Kanaan på fønikisk, arabisk, hebraisk og arameisk. «Fønikia» på gresk og latin, og «Pūt» i oldtidens Egypt. Fønikisk er et semittisk språk i den kanaanittiske undergruppe. Dets nærmeste slektninger er hebraisk som det er meget likt, deretter arameisk og så arabisk. Området hvor fønikisk ble talt omfatter dagens Libanon, kysten av Syria, Palestina, nordlige Israel, foruten også deler av Kypros (sammen med gresk), og, i det minste som et prestisjespråk, i en del tilstøtende områder av Anatolia. Det ble etter hvert også snakket i de områder som fønikerne drev handel og opprettet handelsposter og kolonier utover Middelhavet, hovedsakelig langs den afrikanske kysten, og særlig i dagens Tunisia og Algerie, foruten også Malta, den vestlige siden av Sicilia, Sardinia, Korsika og den sørligste delen av Spania.
Fønikisk er i dag kun kjent fra korte og lite varierte inskripsjoner av offisiell og religiøs karakter, og tidvis ordlister i bøker skrevet på andre språk. Romerske forfattere som Sallustius hentyder til en del bøker skrevet på punisk (fønikisk i Kartago), men ingen av disse har overlevd, unntatt tidvis i oversettelser, som Magos avhandling, eller i fragmentariske biter, som i Plautus' skuespill. Cippi av Melqart, oppdaget på Malta i 1694, var skrevet på to språk, antikkens gresk og punisk. Det gjorde det mulig for den franske lingvisten Abbé Barthelemy å dechiffrere og rekonstruere punisk (fønikisk) alfabet. Deretter ble en handelsavtale funnet i 1964 skrevet mellom etruskere og en gruppe fønikere, og således har begge språk blitt bedre dokumentert.


Fylkesvei 220 (Oppland).
Fylkesvei 220 i Oppland går mellom Bagn i Sør-Aurdal og Hådem i Nord-Aurdal kommune. Veiens lengde er 23,7 km.
Eksterne lenker.
220
220
220


Ishockey-VM 1971.
Ishockey-VM 1971 var det 38. verdensmesterskapet og det 49. europamesterskapet i ishockey. Turneringen ble arrangert i Sveits fra 19. mars til 3. april og kampene ble spilt i Bern og Genève. Seks lag deltok i A-VM, det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant sitt niende strake, og totalt 11. VM-gull. Tsjekkoslovakia ble europamestere.


Ishockey-VM 1973.
Ishockey-VM 1973 var det 40. verdensmesterskapet og det 51. europamesterskapet i ishockey. Turneringen ble arrangert i Sovjetunionen fra 31. mars til 15. april og kampene ble spilt i hovedstaden Moskva. Seks lag deltok i A-VM, det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen tok tilbake verdensmestertitelen, de vant samtlige ti kampene på hjemmebane med overlegen målforskjell og ble verdensmestere for tolvte gang.


Antidoping Norge.
Stiftelsen Antidoping Norge er en norsk stiftelse som jobber for å motarbeide dopingbruk innen norsk idrett. Organisasjonen som ble stiftet i 2003 er registrert som en privat konsumentorientert organisasjon uten profittformål. Daglig leder er Anders Solheim. Jens Kristian Thune var styreleder i åtte år fra oppstarten. Fra 2011 er Valgerd Svarstad Haugland styreleder. Øvrige styremedlememr er Inggard Lereim (nestleder), Bjørn Christensen, Ingrid Kristiansen, Randi Gustad og Knut-Marius Sture.
Ifølge organisasjonens vedtekter er stiftelsen opprettet for å sikre at kontroll- og påtalevirksomheten for dopingsaker organiseres uavhengig av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og staten.


16. serierunde i Premier League 2006/07.
16. serierunde i Premier League 2006/07 begynte med Nord-London-derbyet mellom Arsenal og Tottenham på Emirates Stadium den 2. desember kl. 13:45. Runden avsluttes med den utasatte kampen mellom Chelsea og Newcastle den 13. desember kl. 20:45.


Egoboo.
Egoboo er en sjargong for det å nyte å motta offentlig anerkjennelse for frivillig arbeid.
Begrepet har sin opprinnelse i science fiction-miljøet, opprinnelig bare brukt for å beskrive «ego-økningen» noen fikk ved å se navnet sitt på trykk.
Den tidligste online-siteringen registrert er en referanse til begrepet brukt i 1982 for å beskrive InConJunction, en science fiction-messe i Indiana (USA).
Et open source-spill har også tittelen "Egoboo".


Alex Rosén.
Alex Rosén (født Jon Alexander Rosén, 11. mars 1968 i Oslo) er en norsk komiker, musiker, programleder og redaktør.
Rosén ble introdusert første gang for TV-seere som stuntjournalist i ungdomsprogrammet "U" høsten 1991. Han har etter det deltatt i en rekke TV-programmer som gjest, programleder og stuntreporter. Han har også hatt en karriere som vokalist i flere band – og som soloartist.
TV.
Etter rollen som stuntreporter i ungdomsprogrammet "U" i 1991, reiste Rosén til USA i 1992 hvor han lagde en reisedokumentar til samme program. Fra 1996 til 1998 var han å se som utegående reporter i fredagsprogrammet "Wiese", og i 1998 som stuntreporter under vinter-OL i Nagano for NRK.
Etter dette har han hatt oppdrag som programleder, blant annet for "Alex Rosen, programleder" (NRK) i 1997 og 1998. Vinteren 2001 var han programleder for "Folk i farta" (NRK). Høsten samme år var han igjen aktuell som programleder, da i "Dagen, den er din!" (NRK) som var et portrettprogram der han i hver episode intervjuet en norsk kjendis, blant dem Terje Søviknes, Thomas Robsahm og Jahn Teigen.
Utover TV har han også hatt biroller i filmene "Hører du ikke hva jeg sier!" (1995), og "One Love" (2003).
Han var i 2003 aktuell i TV-serien "Berserk mot Nordpolen", som var et reiseprogram der han og noen bekjente reiste med en seilbåt, Albin Vega, i nærheten av Nordpolen og i Nord-Russland. I løpet av reisen filmet og «terget» de en isbjørn på nært hold på Svalbard, noe som medførte reaksjon fra myndighetenes side. Isbjørnforstyrrelsen foregikk ved at ekspedisjonsmedlem David Mercy, iført vikinghjelm i plast og syngende opera, nærmet seg en isbjørn for å kommunisere med dyret. Jarle Andhøy og Alex Rosén henholdsvis filmet opptrinnet og sikret med rifle. Da isbjørnen satte fart mot de tre og ikke lot seg skremme av at Mercy brukte et lufthorn, nappet Andhøy riflen fra Rosén, og med bjørnen på ca. en meters avstand skjøt han to skudd i luften. Bjørnen trakk seg da tilbake og situasjonen var avklart.
Musikalsk karriere.
På begynnelsen av 1990-tallet var Rosén aktuell som vokalist i gruppa "Go-Go Gorilla", som turnerte i Norge fra 1991 til bandet ble oppløst i 1993. I 1999 debuterte Rosén som soloartist med discoalbumet "In Person" med eget stoff kombinert med coverlåter av diverse artister, bl.a. Frank Zappas «Bobby Brown» som også ble sluppet som single. Året etter var han del av "Tom Lund Band" sammen med bl.a. Thomas Seltzer og Knut Schreiner, et «band» som ga ut en eneste single – fotballsangen «Europas juvel» (Patron, 2000). Et nytt fremstøt på platemarkedet kom i form av "Alex Rosén & The Young Dudes" og albumet "Prewave", i 2004.
Annet.
I 2002-03 var han redaktør i avisa "Weekend" før han sluttet i protest mot avisas useriøsitet.
I 2006 var han aktuell med boka "Berserk til Vallhall", hvor han og Jarle Andhøy forteller hvordan det var å følge i fotsporene til vikinghøvdingen Ottar.
Sommeren 2006 var han stuntreporter i Reiseradioen i NRK P1 og spilte inn sommerslageren «Vi tar tier'n i år» sammen med programlederne Olav Viksmo Slettan og Shazad Rana.
I mai 2008 lanserte han sin egen vin, «Alex Rosen Nero d Avola 2007», i samarbeid med importøren Ekjord AS. Denne fikk terningkast 5 i VG.
I en episode av "Folk i Farta" i 2009 intervjuet han den omstridte menneskerettighetsforkjemperen Thor Halvorssen Mendoza og hans familie.


Lakrisplante.
Lakrisplanten er en erteblomstret plante som kan bli funnet i Spania, Hellas og Tyrkia. Av roten til planten kan det fremstilles en saft som brukes blant annet til å fremstille lakris og til å kurere bronkitt og mage- og tarm-problemer.
Lakris gror for det meste i dype daler, i godt drenert jord, med full sol, og kan høstes inn om høsten, to til tre år etter planting.
I dag, fremstilles lakrisekstrakt ved koking av lakrisroten og ved deretter å fordampe det meste av vannet. Faktisk kommer navnet lakris (via det gammelfranske "licoresse"), fra det greske γλυκύρριζα ("glukurrhiza"), som betyr "søt rot", fra γλυκύς ("glukus")"søt" og ῥίζα ("rhiza"), "rot". Lakrisekstrakt omsettes både i fast og sirup form. "Glycyrrhizin", er en viktig del av lakris, et søtningsmiddel mellom 30 og 50 ganger så søt som sukrose, som også har farmasøytiske effekter.


Fylkesvei 158 (Buskerud).
Fylkesvei 158 i Buskerud går mellom Botilrud i Ringerike og Vik i Hole kommune. Veiens lengde er 19,6 km.
Eksterne lenker.
158


Bønsnes kirke.
Bønsnes kirke er en liten langkirke fra 1100-tallet. Den ligger på Bønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Bønsnes kirke har lange tradisjoner som gavekirke, og kan ha vært det fra begynnelsen av. Kirken ble tidligere gjerne datert til tidlig på 1000-tallet, men det er nå mer alminnelig å tro at den først ble bygget etter både Norderhov kirke (ca. 1170) og tidligere Stein kirke (trolig bygget i årene etter Norderhov kirke).
På folkemunne heter det seg at det var Olav den Hellige som bygget kirken, men denne teorien er forlengst forlatt av både forskere og vitenskap. Det står imidlertid en bauta til hans minne inne på krikegården, like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein han voks opp.
Bønsnes kirke kalles en middelalderkirke fordi den har vesentlige bevarte konstruksjonsdeler fra middelalderen.
Bygningen.
De anerkjente kirkehistorikerne Sigrid og Håkon Christie samt Øystein Ekroll mener ut fra kirkens form og byggematerialer at Bønsnes kirke må være fra anne halvdel av 1200-tallet. Den middelalderske steinkirken var forfallen og ute av bruk i 1500 og 1600-årene. Fra 1680 begynte en oppbygging av kirken fra gaver som ble gitt den og fra ca 1727 ble Bønsnes kirke tatt i bruk igjen.
Murene er ca 130cm tykke og pusset utvendig og innvendig. Øvre delen av begge gavlmurene ble tatt ned da kirken fikk et nytt tak med mindre takvinkel på 1800-tallet. Et vesttårn av tre ble oppført foran vestgavlen i 1862. Prekestolen ble skjenket av Anders Christensen og hustru fra Grinaker stavkirke i 1726, da denne fikk en ny.
Vestportalen er opprinnelig, men den ble omarbeidet i 1952 da den fikk nye dører.


Rognerud.
Rognerud er et eneboligområde mellom Østensjøvannet og Høyenhall ved Bryn Senter i Oslo. Mellom Rognerud og vannet ligger Rognerudskogen, hvor det går flere turstier og en lysløype.
Historie.
Husmannsplass under Manglerud gård, nevnt i husmannsplassoversiktene både i 1769 og i 1771. Andre skrivemåter tidligere var Rogneru, Rognrud, og Rougnerud.


Brest (Frankrike).
Brest er en by i departementet Finistère i Bretagne i nordvestre Frankrike med ca 152 000 innbyggere (2004), mens storbyområdet etter en folketelling i 1999 hadde 303 484 innbyggere. Byen ligger ved en bred og dyp vik av Atlanterhavet ("Rade de Brest") og har en av Europas beste naturhavner.
Geografi.
Brest ligger midt i et dramatisk landskap nær inngangen til Rade de Brest helt vest i Bretagne.
Historie.
En romersk militærleir fra 300-tallet under navnet "Gesocribate" er kjent. Etter en normannisk og engelsk periode kom byen 1202 til Frankrike. Havnen fikk økt sin betydning særlig etter oppdagelsene av Østindia og Amerika. Siden 1600-tallet har byen hatt en viktig flåtebase. Et festningsverk ble bygget rundt militærhavna av Vauban (1633–1707).
Havna i Brest etter alliert bombeangrep august 1944
Under første verdenskrig var byen en viktig havn for amerikanske tropper. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en stor ubåtbase i Brest. Byen ble totalt ødelagt under Slaget ved Brest, bare tre bygninger stod igjen, og byen har siden blitt bygd opp igjen. Etter at krigen var over betalte den vesttyske regjeringen flere milliarder dollar som kompensasjon til de hjemløse og nødlidende innbyggerne i byen. Den nybyggete byen består stort sett av grå granitt- eller betongbygninger.
Flåtebasen blir i dag benyttet av NATO.
Annet.
Jacques Préverts berømte dikt «Barbara» utspiller seg i Brest.
Verdens mest prestisjefylte landeveisritt på sykkel, Tour de France begynte i 2008 i Brest, med fellesstart.


Ospeminermøll.
Ospeminermøll ("Phyllocnistis labyrinthella" Bjerkander, 1790) er en liten sommerfugl i familien bladminérmøll, også kalt bladmøll (Gracillariidae). Larvene utvikles i blad av osp, og sommerfuglen regnes som skadedyr.
Ospeminermøll er vanligst i sør-Norge, men er funnet nord til Trøndelag.
Utseende.
Den voksne (imago) ospeminermøllen er sølvgrå og svart med smale vinger med et vingespenn på 6-7 millimeter. Sommerfuglen overvintrer som voksen.
Levevis.
Larvene til ospeminermøllen lever inne i ospeblad hvor de gnager ganger som lager et lett kjennelig sølvgrått mønster på bladets overflate. Larvens gnag lager luftfylte lommer i overhuden på ospebladene.
Skadedyr.
Et kraftig angrep gir ospetreet et karakteristisk utseende. Et vanlig, normalt angrep av opseminermøllen er ikke farlig for treet, og årlig finner angrep sted i områder der sommerfuglen finnes.


Likør.
Likør er alkoholholdig drikke utvunnet ved at frukt og urter først legges i sprit og siles fra etter en tid. Noen likører lages på basis av brennevin som whisky, cognac eller brandy. Den frasilte væsken blir enten brukt ren (fruktlikør), eller tilsatt andre uttrekk for å oppnå ønsket smak. Blandingen kan søtes i tillegg og tynnes med sukkervann for å få riktig alkoholprosent. Sluttblandingen kan så fatlagres i noen år før den tappes på flasker.
Mange likører lages i dag etter gamle oppskrifter som holdes hemmelig. I de mest kompliserte oppskriftene skal flere enn hundre forskjellige ingredienser tilpasses hverandre.
Ekte likører blir ofte dyre, og det har vært vanlig å kjøpe essens og sprit og blande sin egen. Mange essenser har brukt navn på likører som nå har fått varemerkebeskyttelse. Benediktinerlikørmuseet i Fécamp i Bretagne, Frankrike har en stor utstilling av piratprodukter fra 1950-årene, hvorav bare én er norsk.
Felles for likørene er at de er søtlige i motsetning til bittere og snapser, og holder en alkoholprosent på mellom 23 og 35 prosent. Dette skiller dem også fra hetvinene som madeira, sherry, portvin og Martini.


The Cramps.
The Cramps var et amerikansk psychobilly band. De ble stiftet i 1976. Musikken er en blanding av amerikansk rockabilly fra 50-tallet, "garagerock" fra 60-tallet og punk fra 70-tallet. Psychobilly kalles også for "punkabilly" og "gothabilly".
Noen kjente låter av The Cramps: Greenfuz, Voodoo Idol, Caveman, Green Door, Under The Wires, Cramp Stomp, Badass Bug, Queen Of Pain, God Monster, Like A Bad Girl Should og Peter Gunn.
11. august 2007 spilte The Cramps på Øyafestivalen i Oslo.
Eksterne lenker.
Cramps, The


Håndball-EM 1994 for kvinner.
Håndball-EM 1994 for kvinner (det første) ble arrangert mellom 17. september og 24. september 1994 i Tyskland. Arenaene var lokalisert i Berlin, Bonn, Waiblingen, Oberhausen, Oldenburg og Magdeburg
Norges tropp.
Norges tropp bestod av Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Monica Løken, Tonje Larsen, Kjersti Grini, Tonje Sagstuen, Susann Goksør, Kristine Moldestad, Siri Eftedal, Mona Dahle, Marte Eliasson, Kristine Duvholt, Kari Solem, Hege Kristine Kvitsand og Ingrid Steen. Trener var Marit Breivik.


Roald Øyen.
Roald Øyen (født 12. september 1940) er en norsk programleder og tv-personlighet på NRK. Øyen er særlig kjent for sine mange TV-quiz og gameshow-lignende programmer.
Øyen begynte som programleder i quiz-serien "Bit for bit, bilde for bilde" i 1977, et program som gikk til tidlig på 1980-tallet. Han hadde også en opptreden i sesongslutt av komiserien "Lillelørdag" i 1995. Siden 1984 har han vært programleder for det årlige konkurranseprogrammet Påskenøtter, og fra 1992 Julenøtter. I 2011 overtok Øystein Bache og Rune Gokstad programlederrollen.
I desember 2011, ett år etter siste opptreden i NRKs Julenøtter, medvirket Øyen med en gjesteopptreden i Reisen Til Nøttestjernen, en serie TV-quiz på nett av Bergen Student-TV og Bergens Tidende. Som navnet antyder endte seriens programledere, Terje Boklund og Eirik Evjen Valestrand, opp hos Roald Øyen i siste episode, hvor Øyen presenterte siste spørsmål i serien.
Øyen begynte i NRK på midten av sekstitallet hvor han ble programsekretær i fjernsynets barne- og ungdomsavdeling. Han har også jobbet bak kameraet på programmet som "På direkten" (1965), "Rundkast om kringkasting" (1976) og "Den spanske flue" (1990).
Øyen ble i 2010 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Øyen er ellers kjent som en lidenskapelig flyentusiast og er medlem av Oslo Flyveklubb. Han er også frimurer.
Han har vært gift med VG-journalist Nina Bugge (født Hjort) siden 1968.


Kråkstad.
Kråkstad er et tettsted i Ski kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger rundt fem kilometer fra Ski sentrum. Navnet Kråkstad har vært i bruk fra middelalderen, og kan komme av mannsnavnet Kraki eller Krake. Det er óg spekulert i om Kråkstad kan være oppkalt etter elva som renner der.
Kråkstad kommune omfattet også Ski sogn frem til 1931. I 1964 ble Kråkstad og Ski slått sammen igjen, nå med kommunenavnet Ski.
Kråkstad kirke sogner til Ski menighet. Kråkstad har også en barne- og ungdomsskole og et samfunnshus. Samfunnshuset ble bygget i 1956 og er Norges best bevarte 50-talls samfunnshus. I vestibylen er det et stort, malt trerelieff utført av Dagfinn Werenskiold.
Kråkstad jernbanestasjon ble bygget i 1889 og er i dag fredet.
Menigheter.
Det finnes flere menigheter i Kråkstad. De største er og.
I tillegg finnes pinsemenigheten Soar Kråkstad og Kråkstad Bedehus (Normisjon).
er også representert på Kråkstad, men har ikke forsamlingslokale her.


Curling-EM 2006.
EM i curling 2006 for herrer og kvinner var det 32. EM i curling som ble arrangert siden det første EM i 1975. Mesterskapet ble arrangert av European Curling Federation, og A-turneringen ble arrangert i arenaen St. Jakobshalle i Basel, Sveits i perioden 9. – 16. desember 2006. Samtidig spiltes B-EM i nabobyen Arlesheim.
Herrer.
Mesterskapet hadde deltakelse av 30 lag. De ti beste lagene spilte en A-turnering, der lagene først spilte alle-mod-alle (round robin-kamper), det vil si ni kamper for hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble spilt som et Page playoff. De resterende tyve lagene spilte B-EM om to opprykksplasser til A-gruppen.
Vertslandet Sveits med Andreas Schwaller som kaptein vant EM etter å ha slått Skottland 7-6 i finalen etter ekstraomganger. Det var Sveits' syvende EM-tittel gjennom tidene, men den første siden 1986. Bronsen gikk til Sverige, mens Tyskland måtte ta til takke med fjerdeplassen. De regjerende europamestrene fra Norge skuffet med en femteplass, etter seks seire og fem tap. På det norske laget spilte Thomas Ulsrud, Torger Nergård, Thomas Due, Jan Thoresen og Petter Moe.
Danmark var representert av et lag fra Hvidovre CC med skip Johnny Frederiksen i spissen, og det danske laget endte på åttendeplass.
De syv beste lagene kvalifiserte seg direkte til VM i 2007, mens Danmark som nr. 8 måtte ut i kvalifiseringskamper (best af tre) om den siste europeiske VM-plassen mod vinneren av B-EM, Tsjekkia. Tsjekkia vant den første kampen 7-3, men Danmark vant de to neste med 12-6 og 8-7,og kvalifiserte seg dermed til VM med 2-1 i kamper.
De to dårligst plasserte lagene i A-EM, Irland og Wales, rykket ned i B-gruppen til neste EM, mens de to beste lagene fra B-EM, Tsjekkia og Italia, rykket opp i A-gruppen.
Kvinner.
Mesterskapet hadde deltakelse av 22 lag. De ti beste lagene spilte en A-turnering, der lagene først spilte alle-mot-alle (round robin-kamper), det vil si ni kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. De resterende tolv lagene spilte B-EM om to opprykksplasser til A-gruppen.
Russland med Ludmila Privivkova som kaptein vant EM etter å ha slått Italia 9-4 i finalen. Det var Russlands første EM-tittel (og også den første EM-medalje). Italia vant sølv for første gang siden 1982, mens bronsen gikk til vertslandet Sveits. De regjerende europamestrene fra Sverige skuffet med en sjetteplass.
Danmark var representert afv et lag fra Tårnby CC med skip Angelina Jensen i spissen. Det danske laget endte på 7. plass og kvalifiserte seg dermed til det neste VM i Japan.
Det norske laget bestod av Dordi Nordby, Marianne Rørvik, Charlotte Hovring, Camilla Holth og Kristin Skaslien. De endte opp med 2 seire og 7 tap. Seierne kom mot hhv. Tsjekkia (6-5) og Nederland (9-3).
De syv beste lagene kvalifiserte seg direkte til VM i 2007, mens Tsjekkia som nr. 8 måtte ut i kvalifiseringskamper (bedst af tre) om den siste europeiske VM-plassen mod vinNderen av B-EM, Østerrike. Tsjekkia vant med 2-0 i kamper etter seire på 8-5 og 10-9.
De to dårligst plasserte lagene i A-EM, Norge og Nederland, rykket ned i B-gruppen til EM i 2007, mens de to beste lagene fra B-EM, Østerrike og Finland, rykket opp i A-gruppen.


Parapsykologi.
Parapsykologi er betegnelsen for det systematiske studium av visse såkalte overnaturlige fenomener (tidligere kalt psykisk forskning). Med det formål å studere slike fenomener vitenskapelig ble i 1882 det engelske Society for Psychical Research stiftet. Blant saksforhold som studeres i parapsykologien er telepati eller tankeoverføring, clairvoyance eller klarsyn, og prekognisjon eller oppfatning av fremtidige hendelser. J. B. Rhine, en i lang tid ledende forsker innen parapsykologi, sammenfattet disse tre fenomener under betegnelsen ESP ("Extra-Sensory Perception", utenomsanselig persepsjon). Det har også vært utført mange eksperimentelle studier av såkalt psykokinese, dvs. psykisk innflytelse på fysiske fenomener utenfor kroppen (f.eks. i hvilken grad man ved konsentrert tankevirksomhet kan påvirke resultatet av terningkast).
Det hersker uenighet om tolkningen av disse studiene. Det finnes i dag få eller ingen studier som vitenskapen aksepterer som bevis på at slike fenomener eksisterer. I de fleste tilfeller hvor tilsynelatende funn er rapportert har suksesskriteriene vært uklare, eller det har ikke vært mulig å gjenta resultatet under kontrollerte betingelser, noe som ofte forklares med at de paranormale evnene forsvinner når skeptiske personer er i nærheten. Slike forklaringer gjør at parapsykologi er prinsipielt umulig å motbevise, og da det heller ikke finnes bevis regnes ikke parapsykologi som vitenskap. Tilsynelatende uforklarlige hendelser legges ofte merke til fordi de er påfallende, og mange vil i ettertid (bevisst eller ubevisst) søke å fremstille en hendelse som mer påfallende enn den virkelig var.
Parapsykologiske fenomener.
Fenomenene parapsykologien studerer kan klassifiseres i fire hovedkategorier: ekstrasensorisk persepsjon, psykokinese, anomale erfaringer og apparisasjonale fenomener. Nedenfor er eksempler på fenomener i hver av disse kategoriene.
Ekstrasensorisk persepsjon (ESP)
Anomale erfaringer
Apparisjonale fenomener
Parapsykologiens historie.
Parapsykologisk forskning oppstod i Vest-Europa og USA på slutten av 1800-talet. I 1882 ble Society for Psychical Research stiftet av akademikere fra Universitetet i Cambridge. Den første tiden dominerte case-studier av påståtte paranormale fenomener, som kommunikasjon med avdøde mennesker gjennom et medium eller forskjellige fysiske fenomener relatert til seanser. I 1903 ble Fredrick W. Myers klassiske verk "Human personality and its survival of death" utgitt posthumt, hvor han oppsummerte datidens empiri som etter hans syn indikerte at menneskets psyke har en ikke-fysisk dimensjon. Myers ble lest med stor interesse av blant annet William James, grunnleggeren av amerikansk akademisk psykologi.
På 1930-tallet etablerte den kjente psykologen William McDouggall sammen med Joseph B. Rhine et eksperimentelt forskningsprogram på ekstrasensorisk persepsjon ved Duke University i USA. Her prøvde Rhine og kollegaene hans å dokumentere eksistensen av fenomener som telepati, prekognisjon og klarsynthet gjennom kontrollerte eksperimenter. Etter dette har det meste av parapsykologisk forskning vært av eksperimentell natur, som for eksempel det kjente Ganzfeld-paradigmet i telepatiforskningen
Parapsykologisk forsking drives i dag hovedsakelig i Vest-Europa og USA. I USA utøves mesteparten av forskningen fra private forskningsinstitutter. I Storbritannia har flere universiteter egne parapsykologiske avdelinger. Mest kjent er Koestler Parapsychology Unit ved Universitetet i Edinburgh. I Sverige finnes det flere parapsykologiske forskere ved landets universiteter, blant annet Etzel Cardeña, professor i hypnologi og parapsykologi ved Universitetet i Lund, og Adrian Parker, forsker ved Universitetet i Göteborg. I Norge drives det ikke parapsykologisk forskning ved noen av universitetene, men Norsk parapsykologisk selskap er en medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme kunnskap om parapsykologisk vitenskap.


Hildeborg Juvet Hugdal.
Hildeborg Juvet Hugdal (født 5. juli 1983) fra Sauda er verdensmester i styrkeløft. Hun har også verdensrekord i knebøy og benkpress
Eksterne lenker.
Hugdal, Hildeborg Juvet
Hugdal, Hildeborg Juvet


Ionisering.
Ionisering er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner. Kjemisk er det to måter dette kan skje på: oksidasjon (avgir elektroner) og reduksjon (tar opp elektroner). Dette vil resultere i en endring av den elektriske ladningen i atomet eller molekylet som oftest innebærer en overgang fra nøytralitet (positive og negative ladninger utjevner hverandre) til å bli et ion.
Ioniserende stråling vekselvirker med materie og danner ioner. Energien som trengs for å danne et ionepar i luft, er 33,97 eV.


Mimes brønn.
Mimes brønn, på norrønt "Mímisbrunnr", er navnet på kunnskapens og vishetens brønn i norrøn mytologi. Odin fikk sin kunnskap da han ofret sitt ene øye for å drikke av denne brønnen og forstå den verden han hadde skapt. Jotnen Mime ("Mímir"), som passet brønnen, ble seinere halshugd, og Odin har siden brukt Mimes hode til å rådføre seg med.
Mimes brønn ligger under den ene av verdenstreet Yggdrasils røtter som fører til Jotunheimen. Her ble Mimes hode plassert etter at æsene hadde balsamert det og vekket det til live. Det er hit Odin drar når han trenger råd.
Ifølge volvens spådom skal æsene samles her når ragnarok kommer for å søke råd hos Mime og beslutte hva de skal gjøre.


Monica Yunus.
Monica Yunus (f. 1979 i Chittagong) er en Bangladeshisk-russisk-amerikansk sopran (opera), som for tiden jobber i New York. Hun er datter til Nobels fredsprisvinneren i 2006, Muhammad Yunus og en russisk mor.
Eksterne lenker.
Yanus, Monica


Lysebotn kraftverk.
Lysebotn kraftverk er et vannkraftverk ved Lysebotn ved enden av Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland. Deler av magasinene og nedbørsfeltet ligger i Hjelmeland kommune.
Kraftverket utnytter et fall på 610 meter fra inntaksmagasinet Storatjødna til Lysefjorden. Strandavatnet, som reguleres mellom 619 og 635 moh, Breidavatnet, med regulering mellom 683 og 658 moh, Nilsebuvatnet, med regulering mellom 731 og 717 moh, og Lyngsvatnet, som reguleres mellom 686 og 636 moh, er magasiner for kraftverket. Det overføres også vann fra en rekke bekkeinntak.
Kraftverket startet produksjonen i 1953 og ble utvidet i 1964.
Meldt årsproduksjon er på 1194 GWh. Installert effekt er 210 MW. Det er installert peltonturbiner.
Kraftverket eies av Lyse Energi.
Lyse Energi har fått konsesjon til å bygge ett nytt kraftverk i Lysebotn, som erstatning for det gamle. Det ny kraftverket vil hente vann direkte fra Lyngsvatn, og produksjonen vil øke med 160 GWh.


Brønn.
a> suger opp grunnvannet fra brønnen gjennom et rør med filter ved hjelp av undertrykk.
En brønn er et utgravd eller boret hull der det samler seg grunnvann eller der en kan hente olje og gass. Brønnboring er et eget fag, både når det gjelder å finne vann og petroleum.
Ordet brønn kan også betegne et senket rom eller felt, en fordypning eller sjakt på et skip, i et bagasjerom eller liknende, til oppsamling av for eksempel vann, fisk eller bagasje.
Vannbrønner.
Vannspeilet i brønner viser hvor høyt grunnvannet står. Åpningen på brønner i Norge må være sikret med lokk eller liknende slik at ingen faller i brønnen og drukner.
Petroleumsbrønner.
På jakt etter olje og gass blir det først leteboret og lagd undersøkelsesbrønner. Når en finner petroleum, er det vanlig å bestemme utstrekningen av funnet ved hjelp av avgrensningsbrønner. Deretter kan en etablere utvinningsbrønner. Ofte er det både produksjonsbrønner der oljen blir pumpet opp og injeksjonsbrønner der vann eller andre væsker pumpes ned for presse ut mer og stabilisere trykkforholdene.


Igor Paklin.
Igor Paklin (født 15. juni 1963 i Frunze i Kirgisistan, Sovjetunionen) er en tidligere sovjetisk, senere kirgisistansk idrettsutøver som konkurrerte i høydehopp.
Han vant høydehopp under EM 1986 i Stuttgart med 2,34, og innendørs-VM 1987 i Indianapolis i USA med 2,38. I VM 1987 i Roma ble han sølvvinner med et hopp på 2,38.
Han satte verdensrekord 4. september 1985 med 2,41 meter, en verdensrekord som han hadde frem til 30. juni 1987 da svenske Patrik Sjöberg hoppet en centimeter høyere.


Breiava kraftverk.
Breiava kraftverk er et vannkraftverk i Hjelmeland kommune i Rogaland. Deler av magasinet og nedbørsfeltet ligger i Hjelmeland kommune og deler i Forsand kommune. Selve stasjonen ligger på Hjelmeland-siden av grensen.
Kraftverket utnytter et fall på 60 meter fra Nilsebuvatnet til Breidavatnet. Begge disse vannene er regulerte i forbindelse med Lysebotn kraftverk og verket benytter en eksisterende overføringstunnel mellom de to vannene.
Kraftverket startet produksjonen i 2006. Ved fullt magasin i Breidavatnet ligger kraftstasjonen under vannflaten og er en såkalt dykket stasjon. Kraftstasjonen kjøres derfor ved lav vannstand.
Den offisielle åpningen fant sted 4. juni 2007 av næringsminister Dag Terje Andersen. Kraftverket kostet 115 millioner og ble bygget på halvannet år. Lyse fikk rosa for at kraftverket var miljøvennlig utbygget. Ved åpningen var ordførere fra Hjelmeland, Forsand og Strand kommmuner tilstede. Kraftverket fikk også ros fra Stavanger Turistforening ved leder Kjell Helle-Olsen.
Midlere årsproduksjon er på 54 GWh. Installert effekt er 14 MW. Det er installert francisturbin.
Kraftverket eies av Lyse Energi


Tvistemål.
Tvistemål er betegnelsen på en rettslig (sivil) tvist mellom private parter, som behandles av en domstol. Med private parter forstås både fysiske og juridiske personer, herunder stat og kommune. Tvistemål reguleres av reglene om sivilprosess, og er domstolenes viktigste oppgave ved siden av straffesaker. Den sentrale loven i Norge som regulerer sivilprosess, er tvisteloven av 2005. Den trådte i kraft 1. januar 2008 og avløste den gamle tvistemålsloven av 1915.
Historikk.
De fleste sakstyper som i dag er straffesaker, ble opprinnelig regulert som det vi i dag kaller sivilsaker. For eksempel var draps- og voldssaker oftest sivile saker mellom fornærmedes slekt, og gjerningsmannens. Dette vedvarte frem til midten av 1600-tallet. For å unngå blodhevn, ble ofte voldssaker løst ved en sivilsak på tinget der bot ble avtalt. Gradvis grep kirken og kongemakten inn og krevde bøter for brudd på kirkeretten eller kongens lover.
Gangen i et tvistemål.
Et tvistemål innledes gjerne ved at det sendes inn en henvendelse til Forliksrådet, en såkalt "forliksklage". Forliksrådet vil behandle saken, og søke å få til et forlik mellom partene. Lykkes ikke dette kan rådet i visse saker avsi dom, mens det i andre tilfeller vil henvise saken videre til de alminnelige domstoler. Der forliksrådet ikke kommer frem til noen avgjørelse, eller en av partene er misfornøyd med den avgjørelsen som fattes, kan den parten som ønsker en prøving for de alminnelige domstoler gjøre dette ved å sende inn en stevning til tingretten. Det er også en god del saker som ikke kan eller må behandles i forliksrådet, og i tilfeller hvor dette ikke gjøres vil stevningen være det første steget i den rettslige prosessen. Stevningen vil også bli sendt til motparten, og denne vil få en passende frist av retten til å innlevere et tilsvar, der han kan gjøre rede for sitt syn på saken. Det vil også normalt bli utvekslet ytterligere prosesskrift mellom partene under saksforberedelsen, der anførsler, bevis som vil bli påberopt osv. søkes ytterligere klarlagt.
Etter at saksforberedelsen er avsluttet vil det normalt bli avholdt hovedforhandling. Denne starter ved at hver av partene, normalt ved sin advokat, kommer med et innledningsforedrag, der sakens fakta blir presentert slik parten ser det. I tillegg vil dokumentbevis o.l. parten vil påberope seg bli fremlagt. Deretter er det normalt tid for parts- og vitneavhør, samt fremlegging av eventuelle andre bevis i saken. Avslutningsvis vil partenes advokater holde en prosedyre, der de gjør gjeldende sine rettslige anførsler i detaljert grad, fremlegger rettskildemateriale mv. Saken vil deretter bli tatt opp til doms. Dommen kan normalt ankes til lagmannsretten, men det finnes visse restriksjoner for adgangen til dette der tvistegjenstanden er verdt under 50 000 kroner. For anke til Høyesterett er grensen på 100 000 kroner. For at tvister med en verdi under dette skal kunne tas under ankebehandling må saken ha betydning utover den foreliggende sak (ha prinsipiell interesse) eller for øvrig ha særlig stor betydning for den ankende part. Når ankemulighetene er utprøvd vil dommen være rettskraftig, og den vil da normalt kunne tvangsfullbyrdes (forutsatt at det er snakk om en fullbyrdelsesdom).


Rudolf Povarnitsyn.
Rudolf Povarnitsyn (Рудольф Поварницын, født 12. juni 1962 i Votkinsk) er en tidligere sovjetisk og senere ukrainsk idrettsutøver som konkurrerte i høydehopp.
Han satte verdensrekord 11. august 1985 i Donetsk med et hopp på 2,40, en verdensrekord som han hadde i noen uker frem til 4. september 1985 da Igor Paklin hoppet en centimeter høyere. Bortsett fra verdensrekorden var hans beste internasjonale resultat en bronsemedalje under Sommer-OL 1988 i Seoul.


Jamie Cullum.
Jamie Cullum under en konsert i Wien i 2006
Jamie Cullum (født 20. august 1979 i Essex, England) er en britisk pianist, sanger, låtskriver, gitarist og slagverker innen sjangeren jazz/pop.
Cullum lager musikk for både jazzfestivaler og unge mennesker som foretrekker pop, rock og rap. Platene hans selger i milliontall og regnes som Englands mestselgende jazzmusiker gjennom tidene.
Han debuterte i 1999 med albumet "Heard It All Before", og er nå aktuell med albumet "The Pursuit".
Cullum skrev tittelsporet til Clint Eastwood film Gran Torino(2008)
Familie.
Cullum forlovet seg med den tidligere modellen, nå forfatter, Sophie Dahl, i april 2009. I januar 2010 giftet de seg og i september 2010 ble det bekreftet av paret at de ventet barn sammen. 2. mars 2011 ble de foreldre til en datter, som har fått navnet Lyra.
Norgesbesøk.
Cullum holdt konsert på Kongsberg Jazzfestival i 2005.
Han holdt også åpningskonserten på SildaJazz i Haugesund i 2011


Robert Dudley, 1. jarl av Leicester.
Robert Dudley, portrett av Nicholas Hilliars (1576)
Robert Dudley, 1. jarl av Leicester (født 24. juni 1532, død 4. september 1588) var en av Elisabeth I av Englands favoritter. Han var en yngre sønn av John Dudley, 1. hertug av Northumberland, som i 1553 ble henrettet for høyforræderi etter å ha tatt del i forsøkte på å plassere Jane Grey på Englands trone. Lady Jane var gift med Roberts yngste bror, Guilford Dudley.
Robert Dudley ble en kort periode fengslet sammen med sin far og sine brødre i Tower of London. Han satt der samtidig som prinsesse Elisabeth, som var en barndomsvenn, da hun hadde blitt fengslet av sin søster Maria I. På dette tidspunkt var Dudley gift med Amy Robsart.
Det anonyme dokumentet "Leycester's Commonwealth", som ble forbudt i England etter utgivelsen på kontinentet, blir det hevdet at Dudley var involvert i en konspirasjon. Han skulle ha forgiftet først sin kone, og deretter Walter Devereux, 1. jarl av Essex slik at han kunne gifte seg med Essex' enke. Flere ledende aristokrater var mistenksomme, og mente han manipulerte slik at han kunne plassere seg på toppen. De forsøkte å stoppe ham, og Essexopprøret i 1601 antas å være et resultat av voksende bekymring over at dronning Elisabeth stadig tok uheldige avgjørelser; det at hun lot en mann mistenkt for giftmord bli hennes nære rådgiver kom da opp igjen.
"Elisabeth I og Robert Dudley danser", ironisk tittel på bilde fra ca. 1580
Da Elisabeth tiltrådte ble Dudley utnevnt til Master of the Horse. Det gikk mange rykter om at de hadde et forhold. Da hans kone døde i 1560, angivelig etter å ha falt ned trappen men under mystiske omstendigheter, var det mange som trodde han hadde kvittet seg med henne for å kunne gifte seg med dronningen, og ikke med Essex' enke. Noen hevdet til og med at de hadde giftet seg i hemmelighet. Men Amys død viste seg å sette sluttstrek for slike ambisjoner, dersom Dudley i det hele tatt hadde hatt dem. Elisabeth var lydhør for folkets meninger, og var også usikker på om hun i det hele tatt ville gifte seg.
Moderne historikere heller mot at mordet på Amy Robsart, dersom hun faktisk ble myrdet, ble utført an enten noen som trodde det ville skaffe dem dronningens gunst, eller av noen som ville forhindre et forhold mellom Dudley og dronningen. Det virker ikke plausibelt at dronningen selv skal ha vært involvert i et slikt mord, selv om Dudley kan ha vært det. På den annen side har det også blitt antydet at Amy hadde brystkreft, hvilket gjør både selvmord og en ulykke mer sannsynlig.
I 1563 satte Elisabeth opp Dudley som en kandidat til ekteskap med Maria I av Skottland, som hun håpet å nøytralisere ved å få henne til å gifte seg med en protestant. Dokumenter viser at hun hintet om at dette var en belønning til Dudley, «som, hvis det hadde vært i vår makt, vi hadde gjort til eier eller arving til vårt eget kongerike», for hans lojale tjeneste. Maria ble fornærmet, og avviste ham. Året etter gav Elisabeth ham tittelen jarl av Leicester.
Dudley var glad i kvinnelig selskap. Han skal i 1573 ha giftet seg med enken Lady Dougles Sheffied. Senere forlot han henne til fordel for Lettice Knollys, enken etter Walter Devereux, som var kusine av dronning Elisabeth på morssiden; hun var datter av Catherine Carey, datter av Lady Mary Boleyn og niese av Anne Boleyn. Ekteskapet vakte anstøt hos dronningen, som forviste ham fra hoffet. Ingen, muligens med unntak av dronningen, hadde forventet at hans forhold til Elisabeth skulle ha fått ham til å leve i sølibat i de nitten årene som hadde gått siden hans første kones død.
I 1573 ble det observert at ikke bare var Lady Douglas Sheffield, men også hennes søster, den ugifte Frances Howard, dypt forelsket i Dudley. Dronningen satte liten pris på verken søstrene eller på Dudley som oppmuntret dem. Lady Sheffield fikk en sønn i 1573/4, som fikk navnet Robert Dudley. Sønnen fikk ikke arverett til tittelen jarl av Leicerster på grunn av farens handlinger.
Broren Ambrose, den eneste av brødrene som på dette tidspunkt fortsatt var i live, var barnløs og linjen stod derfor i fare for å dø ut. Dudley kunne ikke være åpen om forholdet med Lady Sheffield, og fikk senere ekteskapet erklært ugyldig slik at han kunne gifte seg med Lettice Knollys. Elisabeth følte seg, da hun fikk vite om dette, bedratt. Hun minte ham om forpliktelsene mot Lady Sheffield; dersom slike bånd fantes kunne han ende opp i en celle i Tower.
I det 19. århundre ble spørsmålet om Sidney-slektens krav på Dudleys eiendommer tatt opp av Sir John Shelly-Sidney. House of Lords undersøkte dette, og konkluderte med at Robert Dudley og Lady Sheffield hadde vært gift da de fikk barn. Dudley selv erkjente aldri dette.
I 1585 ble Dudley tatt i nåde, og gitt kommandoen over felttoget i Nederland som endte med slaget ved Zuthpen. Han ble også generalguvernør for Nederlandene, i henhold til Nonsuch-traktaten. Han var mislykket som militær leder, men fikk allikevel kommandoen over landstyrkene da den spanske armada var ventet i 1588. Spanjolene gikk aldri i land i England.
Dudley døde kort tid etter, den 4. september 1588, i sitt hus Oxfordshire. Han var da i ferd med å miste sin posisjon som dronningens favoritt, til fordel for sin stesønn Robert Devereux, 2. jarl av Essex. Dronningen var sønderknust etter å ha mistet ham, og skal ha låst seg inne i sine rom i flere timer, muligens flere dager. Hun hadde fått et brev fra ham noen dager før han døde, og på dette skrev hun «Hans siste brev». Brevet ble lagt i hennes skatteskrin, og lå der fortsatt da hun døde femten år senere.
Dudley er gravlagt i Beauchampkapellet i St Marias kirke i Warwick. Da Lettice Knollys døde i 1634 ble hun stedt til hvile sammen med ham.
Leicester 4-01
Dudley, Robert
Dudley, Robert


Milla Andersson-Clementsdotter.
Milla Andersson-Clementsdotter (1. november 1813 – ?) er kjent for å ha åpenbart Lars Levi Læstadius veien til frelsen. Milla er ofte omtalt med klengenavn som «Lappepia- Maria», «Maria» eller «Lappmarkens Maria».
Biografi.
Milla var født i Föllinge i Sverige. Foreldrene het Clemmens Andersson og Anna Larsdotter. Clemmens var same. Milla var i en søskenflokk på 3. Hun hadde 2 søstre, Marget og Lisa.
Etter farens død i 1818 giftet moren seg på nytt med Torkel Jonsson. Det førte til at Milla fikk en søster til, Sara Brita, som ble født i 1825.
Milla hadde en turbulent oppvekst, preget av mishandling, alkoholmisbruk og fattigdom. Hun giftet seg i 1840 med den 3 år eldre samen, Tomas Pålsson. I 1846 fødte Milla datteren Anna Brita.
Møte med Læstadius.
Milla og Læstadius møttes sannsynligvis 1. januar 1844 i Åsele kirke. Ifølge Læstadius hadde Maria tidligere truffet presten Per Brandell i Nora forsamling i Ångermanland. Brandell løste henne fra tvilen, forteller Læstadius.
Møtet mellom Milla og Læstadius var et vendepunkt i Læstadius sitt liv. Han ble inspirert av Millas enkle fortellinger om sine «efaringer i nådens orden», som Læstadius selv kalte det. Etter møtet startet han forkynnelsen som markerte starten på den læstadianske vekkelsen. Slik fikk møtet mellom Milla og Læstadius historisk og åndelig betydning for mange mennesker.
Milla kan spores mot slutten av 1800- tallet, og man antar at familien flyttet til Norge etter dette.


Europan.
Europan er en stiftelse som engasjerer seg i problemstillinger knyttet til endrete livsbetingelser, urbanitet, landskapets betydning, utvikling av nye planverktøy, etc. og er basert på samarbeid mellom avdelinger i de fleste europeiske land.
Europan har arrangert arkitektkonkurranser annet hvert år siden 1988. Konkurransene er åpne for arkitekter under 40 år i hele Europa og deres tema faller innenfor organisasjonens interesseområde.
Konkurransens hensikt er å realisere vinnerprosjektene, og hvert deltakerland stiller med opptil flere konkrete tomter.
Europan Norge ble stiftet i 2002 etter initiativ av sivilarkitekt Cornelius Brekke, og har bidratt med konkurranser på norske tomter siden 2003.


Shoichi Yokoi.
Shoichi Yokoi (født 31. mars 1915, død 22. september 1997 i Japan) var en soldat i den japanske hæren som i 1941 ble stasjonert på stillehavsøya Guam. Da amerikanerne gjenerobret Guam i 1944, forsvant Yokoi under jorda – bokstavelig talt. Først 28 år senere, i januar 1972, ble han oppdaget på en øde del av Guam av øyas egne innbyggere. I løpet av alle de årene som hadde gått siden andre verdenskrig hadde han holdt til i en underjordisk jungelhytte. Da han ankom Japan uttalte han: «Det er med en viss flauhet at jeg har returnert i live».
I september 1997 døde han av hjerteinfarkt i Nagoya i det sentrale Japan.
Historien om Youki regnes som en av de merkeligste historier fra 1900-tallet.


VM i skiskyting 1997.
Det 32. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Brezno-Osbrlie i Slovakia i 1997.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


VM i skiskyting 1994.
Det 29. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Canmore i Canada i 1994. På grunn av OL på Lillehammer ble det bare kåret verdensmestre i lagøvelsen.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Private IP-adresser.
Private IP-adresser kan tildeles for bruk på lokale nettverk.
Når en ønsker å tildele IP-adresser på lokale nettverk, er det nødvendig å følge standard IP nummertildeling som er definert i.
I tillegg til private IP-adresser er det definert IP-blokker for andre spesialområder som for eksempel Multicast og test-nettverk i. De adressene IANA har reservert i RFC 5735, skal ikke rutes på internett.


Alt (stemme).
Alt (stemme) er et stemmeleie innen sang eller hos musikkinstrumenter, for eksempel altblokkfløyte, althorn, altsaksofon og altklarinett. Det er den laveste kvinnestemmen i et kor. I mange kor blir den delt opp i første og annen alt. En dyp altstemme kalles kontraalt.


Hove.
Typisk vridd tre i Hoveskogen
Hove er et område på Tromøy i Arendal kommune i Aust-Agder.
Plassering.
Hoveområdet ligger på den sør-vestlige del av Tromøy. Mot sørøst ligger Skagerrak åpent, men mot nordvest ligger Hovekilen som er et grunt beskyttet sjøområde. Mot sørvest går et sund inn og atskiller Hove fra Gjessøya og Merdø, nordøst for Hove ligger Spornes med sin spesielle badestrand som skifter mellom sandstrand og bare rullestein avhengig av vind og vær. Tromøy kirke og gården Brekka ligger videre mot nord-øst. Hele dette området preges av det store raet, som er naturgrunnlaget for rullesteinsstrender, sandstrender og store arealer med Aust-Agders beste åkerjord. Yttersiden av Hoveområdet er en del av Raet landskapsvernområde med verneskog av forblåste furutrær. Innersiden mot Hovekilen domineres av campingplass og badestrand. Her ligger også Hove leir og Hove gård. Det er ca. 10 km fra Hove til Arendal bysentrum.
Jordbruk.
Hove har lettdyrket selv-drenerende jord, og var derfor et gunstig sted for tidlig jordbruk. Det er 17 registrerte gravhauger på Hove, fra et sørvest-norsk vikingrike fra rundt 800-tallet, som Hove var en del av. Haugene er fra perioden bronsealderen til og med vikingtiden. Navnet tyder på et gammelt hedensk hov.
Opprinnelig tilhørte arealene på Hove til Hove gård, som var en av de mest betydningsfulle gårdene på Tromøy. Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter var på Hove gård, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5015 poteter på gården. Hove gård kunne, sammen med andre gårder nær Hovekilen, på 1800-tallet utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer sjøveien til byen.
Utfartssted, badestrand og campingplass.
Hove vender på nordsiden mot Hovekilen med en langgrunn sandstrand, som på 1900-tallet har vært en populær badestrand, særlig for barnefamilier. Fra Arendal by er det mulig å ta turer ut hit med båt i sommersesongen, og per 2011 går det fremdeles ferje hit fra sentrum. I tilknytning til badestranda er det campingplass.
Andre verdenskrig.
Hove leir ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakt under andre verdenskrig. På Hove var det tre radarer, en kommunikasjonsbunker av typen Regelbau R618, en luftvernskole (Feld Flakartillerie-schule (Nord) 50) ifra 1941 til 1944, samt antagelig fire stk 88mm luftvernkanoner.
Hove leir.
Etter andre verdenskrig ble leiren brukt av det norske forsvaret frem til 1962. I 1970-årene hadde AKP(m-l) noen av sine årlige sommerleirer i Hove leir. Staten har i mange år, fram til 2006, brukt Hove leir som asylmottak.
Leiren er nå overtatt av Hove Drifts- og Utviklingsselskap, eid 100% av Arendal kommune, og utvikles i kultur- og turismesammenheng. Leiren har siden 2007 vært arena for Hovefestivalen, som var Norges største musikkfestival dette året. Området er også et populært friluftsområde for turgåere og mosjonister. Det er etablert en venneforening, «Hoves Venner» (stiftet 2003) som bidrar til å ta vare på området. TV-serien 71° nord har i flere år brukt Hove i sine sendinger.


VM i skiskyting 1996.
Det 31. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert fra 3. til 11. februar 1996 i Ruhpolding i Tyskland.
10 km sprint.
Dato: 9. februar 1996
20 km.
Dato: 4. februar 1996
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 11. februar 1996
Lagkonkurranse.
Dato: 6. februar 1996
7,5 km sprint.
Dato: 8. februar 1996
15 km.
Dato: 3. februar 1996
4 x 7,5 km stafett.
Dato: 10. februar 1996
Lagkonkurranse.
Dato: 6. februar 1996
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Defence Scheme No. 1.
Defence Scheme No. 1 var det canadiske forsvarets nødplan i tilfelle man skulle få etterretningsmeldinger om en forestående amerikansk invasjon av Canada. Ifølge planen skulle canadierne foreta et preemptivt angrep på det nordlige USA for å oppholde de amerikanske styrkene lenge nok til at Canada kunne få forsterkinger fra resten av det britiske imperiet. Planen ble skrinlagt i 1928 og større deler av dokumentene ble ødelagt. Utover på 1930-tallet etablerte også USA sin War Plan Red, som var en amerikansk plan for invasjonen av Canada og generell krig mot det britiske imperiet og var del av en stor mengde amerikanske «fargekodeplaner».


VM i skiskyting 2008.
Det 42. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert den 8. – 17. februar 2008 i den svenske byen Östersund.
En gang tidligere har verdensmestskapet i skiskyting blitt arrangert i Östersund, i 1970.
10 km sprint.
Dato: 9. februar 2008
12,5 km jaktstart.
Dato: 10. februar 2008
20 km.
Dato: 14. februar 2008
15 km fellesstart.
Dato: 17. februar 2008
7,5 km sprint.
Dato: 9. februar 2008
10 km jaktstart.
Dato: 10. februar 2008
15 km.
Dato: 14. februar 2008
12,5 km fellesstart.
Dato: 16. februar 2008
Mixed stafett.
Dato: 12. februar 2008
4 x 7,5 km stafett, herrer.
Dato: 16. februar 2008
4 x 6 km stafett, kvinner.
Dato: 17. februar 2008


Asta Kask.
Asta Kask er et svensk punkband fra Töreboda i Västra Götaland. Asta Kask ble dannet under navnet «X-Tas» i 1978 og skiftet til dagens navn i 1980. I 1986, etter utgivelsen av "Aldrig en LP", splittet bandet opp og kun spilte noen få konserter før de begynte å turnere igjen i 2003. i 2006 slapp bandet sitt første studioalbum på 20 år. På tross av at alle sangene er på svensk har bandet blitt coveret og oversatt til flere forskjellige språk.


Årets europeer.
Årets Europeer er en pris som deles ut årlig av Europeisk Ungdom til en person som har engasjert seg for Europa i Norge.


Ronald Rindestu.
Ronald Cato Rindestu (født 5. juni 1942, død 16. februar 2012) var en norsk politiker (Sp) og var frem til 2007 fylkesordfører i Troms. Han var også initiativtager til Kysten inn i EU.
I 2005 ble Rindestu tildelt prisen Årets europeer av Europeisk ungdom.


Masahiko Harada.
Masahiko Harada (født 9. mai 1968 i Kamikawa, Hokkaido) er en tidligere japansk skihopper. Han huskes best for kollapsen i avslutningen av laghoppkonkurransen på OL på Lillehammer i 1994. Det japanske laget hadde en nesten ugjentakelig ledelse før det siste hoppet i den store bakken. Harada, lagets ankermann, hadde hoppet 122 meter i sitt første hopp og trengte bare å hoppe 105 meter i siste omgang for å sikre gullet. Harada feilet og hoppet kun 98 meter, dermed gikk gullet til Tyskland.
Fire år senere hadde Harada igjen sjansen til å vinne gull i laghopp, denne gangen i hjemlandet. Hans første hopp målte bare 79,5 meter og laget falt fra første til fjerde og frembrakte minner fra Lillehammer. I andre forsøk slo han til med olympisk rekord med 137 meter. Hans lagkamerat Kazuyoshi Funaki sikret gullet med et hopp på 125 meter, den første olympiske gullmedaljen i hopp siden OL i Sapporo 1972.
Sammen med laggullet, har Harada en bronse fra stor bakke individuelt fra Nagano.
Harada har konkurrert i fem olympiske leker. I tillegg til Lillehammer og Nagano deltok han i Albertville 1992, Salt Lake City 2002 og Torino 2006.
Han har vunnet to VM-gull, i Falun 1993 i normal bakke og Trondheim 1997 i stor bakke.
12. juli 2006 ble Harada utnevnt til ambassadør til VM 2007 i Sapporo Japan.


Vistehola.
Vistehola (eller Svarthålå som den kalles lokalt – "vist" er norrønt for «bosted») er en boplass fra steinalderen beliggende på Viste, 10 km nordvest for Stavanger, i Randaberg kommune i Rogaland fylke.
Vistehola var den første huleboplassen i Norge som ble undersøkt av fagfolk. Funnmaterialet er særdeles godt bevart, og gir viktige opplysninger om hvorledes forgjengerne våre levde i eldre steinalder, for mellom 6 000 og 8 000 år sidan. Hulen rommer et bebodd areal på ca 100 kvadratmeter, og ligger ca 250 meter fra våre dagers strandlinje. I brukstiden stod vannet vesentlig høyere. Avfallsdyngen som dekket store deler av hulegulvet, var 1,6 meter dyp på sitt tykkeste. Her var ikke bare mengder med bein, skjell og redskapsavfall, men også spor etter begravelser. Hunden er det eneste tamdyret en finner spor av, bortsett fra noen få bein fra ku og hest i det øverste laget, som skriver seg fra folkevandringstiden. Ville dyr er derimot representert med ca sytti arter, derav 37 slags fugl og elleve slags fisk. Men i steinalderen var det først og fremst villsvin som ble spist, i en slik grad at steinalderfolket i Vistehulen kan karakteriseres som villsvinjegere. Bein etter elg og sel fant en også mye av. Vistehulen er ikke utgravd med moderne metoder, og mye av det interessante beinmaterialet ble dessverre kastet. Så langt har bare Sævarhelleren inneholdt like gamle beinrester.
Ved østveggen i hulen ble det funnet et skjelett av en 15 år gammel gutt som levde for ca 7.500 år siden. Det er et av de eldste funnene av menneskelige levninger i Norge.


Norsk Skuespillerforbund.
Norsk Skuespillerforbund (NSF) er et frittstående fagforbund for skuespillere. NSF arbeider for å styrke og bedre skuespillernes arbeidsvilkår og arbeidsmiljø.
NSF ble stiftet 27. oktober 1898. Initiativet til stiftelsen kom fra skuespilleren Sigurd Asmundsen, som lanserte ideen om en fagforening for skuespillere allerede i 1896. Forbundet forhandler fram tariffavtaler og vederlagsavtaler for skuespillere. Det er også ansvarlig for å utbetale vederlag for salg av filmer, bøker og digitale medier. Første gang forbundet lyktes i å framforhandle en 12-måneders normalkontrakt for skuespillere var i 1912.


Caere.
Etruskisk gravskulptur funnet i Caere, ca 600 f.Kr., i dag i Museo Nazionale Etrusco (Villa Giulia), Roma.
Caere er det latinske navnet som i Antikkens Roma ble gitt til en av de større byene sør i Etruria (dagens Toscana).
Byen lå 50-60 km nord-vest for Roma. For etruskerne selv var byen kjent som Cisra, og grekerne kalte den Agylla. Byen var knyttet til elvene Fosso della Mola og Fosso del Manganello, og lå 80 meter over havoverflaten, på steinete tuff, noen få km fra kysten.
I dag er området mest kjent for sin etriskiske kirkegård og sine arkeologiske utgravninger, og byen Cerveteri («Gamle Caere») ligger der i dag.
Byens historie.
Det første beviset på bebyggelse her stammer fra funn av urner på to områder (Cava della Pozzolana og Sorbo), som stammer fra 700- og 800-tallet f.Kr. Handel med grekerne ved Etrusco ble stadig mer vanlig på midten av 700-tallet f.Kr., med standardiserte urner og krukker. Byen ble Etrurias viktigste handelssenter på 600-tallet f.Kr, samtidig som handelen også økte med andre greske kolonier i Syd-Italia og Sicilia, samt med korinterne. Lokale håndverkere begynte også å imitere importert gresk keramikk.
Begravelsene på denne tiden begynte å bli stadig mer storslått, og smykker og andre produkter var av utsøkt utførelse. Dette gjenspeilte byens framgang. Ordet "seremoni" er avledet fra Caere, på grunn av deres storslåtte seremonier og etruskernes utstragte bruk av religiøse tydninger og profetier. På toppen av sin storhetstid på 500-tallet f.Kr vant de sammen folk fra Karthago omdiskuterte seire over grekerne. Etter Slaget om Sardinerhavet ble krigsfanger steinet til døde i byen, noe som førte til pest. Etter dette ble det arrangert årlige idrettskonkurranser for å ære de som døde.
Etter dette voldelige utbruddet blomstret handelen igjen gjennom 400-tallet f.Kr., på tross av de vanskelighetene Etruria opplevde i denne perioden. Trolig skyldes dette byens gode forhold til Roma, som lenge hadde vært deres allierte.
I 353 f.Kr. tapte Caere sammen en annen etruskerby, Tarquinii (i dag Tarquinia), en krig mot Roma, og Caere mistet en del territorium. Blant annet mistet de kystområdene sine, som var svært viktig for handelen. Som en følge av dette mistet de sin velstand og makt fullstendig i løpet av 100-tallet f.Kr.
Arkeologiske funn.
Før Roma tok over dominansen i området slik at Etruria falt, dvs i perioden 700 - 300 f.Kr., bygde innbyggerne en imponerende nekropol, som i dag er kjent som Banditaccia. Området er enda ikke helt utgravd, men begravelsesmonumentet Sarcofago degli Sposi, som i dag står i Museo Nazionale Etrusco i Roma ("se bilde over"), kommer herfra.


Rognerudskogen.
Rognerudskogen ligger mellom Rognerud og Østensjøvannet. Skogen består av edelløvskog, lange bekkedrag og rikere hassel/granskog i østvendt skråning. I skogen finnes mange turstier, en lysløype og en gammel hoppbakke – Rognerudbakken. I Rognerudskogen ligger også et område med gammel hagemarksskog. Her finnes alm, hassel, svartor, gråor, ask, sommereik, rogn, lønn, bjerk, osp og i alle fall tre av de fem artene fra pilefamilien vi finner ved Østensjøvannet, særlig gråselje, istervier og selje.


Filmåret 1992.
Filmåret 1992 er en liste over hendelser, utgitte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1992.


VM i skiskyting 2009.
Det 43. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert fra 14. til 22. februar 2009 i det sørkoreanske vintersportsstedet Pyeongchang.
Alle øvelsene i VM teller også i 09.
Deltagere.
250 skiskyttere fra 39 nasjoner deltok i mesterskapet, 151 menn og 99 kvinner.
Rammen rundt mesterskapet.
Etter at byen hadde tapt avstemningen om å få arrangere VM i skiskyting 2008 for svenske Östersund ble Pyeongchang tildelt mesterskapet i 2009. De vant avstemningen mot den russiske byen Khanty-Mansijsk med 23 mot 22 stemmer. Byen har også vært kandidatby for å få arrangere vinter-OL i både 2010, 2014 og 2018.
Opptakten til selve mesterskapet ble preget av en dopingskandale i den russiske skiskyttertroppen. Jekaterina Jourijeva, Albina Akhatova og Dmitrij Jarosjenko testet alle positiv på det forbudte stoffet EPO etter verdenscuprennene i Östersund til desember 2008. Resultatene fra A-prøvene ble kjent tidlig i februar og diskusjonen gikk heftig om hvorvidt hele den russiske troppen burde utestenges. B-prøvene ble offentliggjort 13. februar. Alle de tre utøverne reiste hjem fra deltagerlandsbyen samme dag.
Dag for dag.
14. februar: Mesterskapet ble innledet med sprintdistanser for kvinner og menn. På kvinnedistansen ble det dobbelt tysk seier ved Kati Wilhelm og Simone Hauswald foran Olga Zajtseva fra Russland mens herredistansen ga firedobbelt norsk seier. Emil Hegle Svendsen, som var en av forhåndsfavorittene, sto over herrenes sprint på grunn av sykdom. Allikevel ble det firedobbelt norsk; Ole Einar Bjørndalen vant 1,2 sekunder foran Lars Berger mens superveteranen Halvard Hanevold tok bronse og Alexander Os fjerdeplassen.
15. februar: Dag to i mesterskapet ble det gjennomført jaktstartsøvelser. Kvinneøvelsen ble vunnet av svenske Helena Jonsson foran Kati Wilhelm, Tyskland og Olga Zajtseva fra Russland. De norske utøverne skuffet igjen. Beste norske ble Tora Berger på en 9. plass. Ole Einar Bjørndalen vant herrenes øvelse klart, foran russiske Maxim Tsjudov og Alexander Os. En stund så det ut til at en protest skulle frata ham seiren (Se kommentar ved resultatlisten for 12,5 km jaktstart). Ettersom distansene i mesterskapet teller med i verdenscupen, medførte Bjørndalens seier på jaktstarten at han tangerte Ingemar Stenmark som den vinteridrettsutøver uansett gren med flest verdenscupseire (86 totalt).
17. februar: Denne dagen sto kun 20 km, (normaldistansenfor menn) på programmet. Igjen kom Ole Einar Bjørndalen øverst på pallen. Selv med 3 bom (3 tilleggsminutter; ingen strafferunder på denne distansen) var han uslåelig. Sølvmedaljenvinneren, Christoph Stephan fra Tyskland, fikk kun ett tilleggsminutt men ble likevel slått med 14 sekunder. Bronsen gikk til Jakov Fak fra Kroatia. Også han fikk ett tilleggsminutt. Etter seieren på 20 km hadde Bjørndalen gått forbi den legendariske Stenmark med totalt 87 verdenscupseire.
18. februar var dagen for kvinnenenes normaldistanse, 15 km. Som i herrenes normaldistanse ga hvert bom ett tilleggsminutt. Igjen triumferte Kati Wilhelm fra Tyskland. Dette var hennes andre gull, i tillegg til ett sølv. Teja Gregorin fra Slovenia tok en overraskende sølvmedalje mens Tora Berger fikk sin første medalje i mesterskapet gjennom å sikre seg tredjeplassen.
19. februar ble øvelsen «mixed stafett» avholdt, med to kvinnelige og to mannlige deltakere på hvert av landslagene. Frankrike vant gull foran Sverige og Tyskland, mens Norge denne gang ikke nådde seierspallen.
20. februar var igjen hviledag, ingen øvelser ble avholdt.
21. februar hadde kvinnene sin stafett og mennene gikk fellesstart. I kvinnenes stafett endte Russland øverst på pallen med Tyskland og Frankrike på plassene etter. Norge endte på en 11. plass. I herrenes fellesstart fikk Dominik Landertinger fra Østerrike gull fulgt av Christoph Sumann fra Østerrike og Ivan Tsjerezov fra Russland. Beste norske ble Ole Einar Bjørndalen med en 4. plass.
22. februar hadde mennene sin stafett og kvinnene gikk fellesstart. I mennenes stafett fikk Norge gull fulgt av Østerrike og Tyskland. På kvinnenes fellestart endte Olga Zajtseva fra Russland øverst på pallen fulgt av Anastasija Kuzmina fra Slovakia og Helena Jonsson fra Sverige. Beste norske ble Tora Berger som endte på en 15. plass.
10 km sprint.
Dato: 14. februar 2009 Deltakerne skyter to ganger (à 5 skudd), en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m.
12,5 km jaktstart.
Dato: 15. februar 2009 Utøverne skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m. Kun de 60 beste fra sprinten deltar i jaktstarten.
Ole Einar Bjørndalen, Lars Berger og flere andre utøvere ble først (etter protest fra Russland) ilagt en straff på ett minutt etter å ha gått feil. Etter en anke fra flere land, deriblant Norge, ble straffen fjernet, og Bjørndalen ble likevel utropt til verdensmester.
20 km normaldistanse.
Dato: 17. februar 2009 Utøverne skyter fire ganger (à 5 skudd), og skytingene kommer i rekkefølgen liggende, stående, liggende og stående. For hver bom får deltageren ett minutt lagt til tiden.
15 km fellesstart.
Dato: 21. februar 2009 Utøverne skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m.
7,5 km sprint.
Dato: 14. februar 2009 Deltakerne skyter to ganger (à 5 skudd), en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m.
10 km jaktstart.
Dato: 15. februar 2009 Utøverne skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m. Kun de 60 beste fra sprinten deltar i jaktstarten.
15 km normaldistanse.
Dato: 18. februar 2009 Utøverne skyter fire ganger (à 5 skudd), og skytingene kommer i rekkefølgen liggende, stående, liggende og stående. For hver bom får deltageren ett minutt lagt til tiden.
12,5 km fellesstart.
Dato: 22. februar 2009 Utøverne skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m.
2 x 6 km + 2 x 7,5 km mixed stafett.
Dato: 19. februar 2009
4 x 6 km stafett, kvinner.
Dato: 21. februar 2009
4 x 7,5 km stafett, herrer.
Dato: 22. februar 2009


VM i skiskyting 1998.
Det 33. verdensmesterskapet i skiskyting bestod kun av de ikke-olympiske øvelsene, siden OL i Nagano ble arrangert samme år.
Jaktstartøvelsene gikk av stabelen i Pokljuka i Slovenia, mens lagkonkurransene (som var VM-øvelse for siste gang) ble arrangert i Hochfilzen i Østerrike.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Cneoglossidae.
Cneoglossidae er en artsfattig familie av biller som bare er kjent fra Sør- og Mellom-Amerika. Familien omfatter bare én slekt, "Cneoglossa", som er funnet mellom Mexico i nord og Brasil i sør. Disse billene ligner på noen arter i familien lysbiller (Lampyridae), og unngår trolig å bli spist på grunn av sin likhet med disse giftige billene, såkalt vernelikhet eller mimikry. Lite er kjent om biologien til disse billene, men larvene av én art ble funnet mellom råtnende kvister på bunnen av en grunn bekk.
Utseende.
Små til middelsstore (2,7 – 6 mm) biller, kroppen myk (lite sklerotisert), noe flat, med hårete overside. Avlang kroppsform. Billene er livlig farget og etterligner trolig arter i familien lysbiller (Lampyridae). Hodet er ganske lite, vanligvis dekket av brystskjoldet og ikke synlig ovenfra. Fasettøynene er utstående. Antennene er middels lange og ganske kraftige, sagtakkede, og består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ganske kort, omtrent så bredt som dekkvingene. Dekkvingene er parallellsidige, avlange, hver med 10 lengderekker av grove punktgroper. Beina er slanke, føttene lange, tynne og fem-leddete.


Mudderbiller (Dryopoidea).
Mudderbiller (Dryopoidea) er en gruppe (overfamilie) av biller som omfatter omtrent 11 familier. I Norge finnes familiene elvebiller (Elmidae), mudderbiller (Dryopidae) og strandgravere (Heteroceridae), i tillegg kan en art av familien kamfølerbiller (Ptilodactylidae) forekomme innendørs. Familiene Limnichidae og Psephenidae er ikke kjent fra Norge men forekommer i Norden. De øvrige familiene, Lutrochidae, Callirhipidae, Eulichadidae, Chelonariidae og Cneoglossidae finnes bare i varmere strøk. Larvene i denne gruppen utvikler seg gjerne i eller ved vann, men det finnes også noen grupper som er rent terrestriske. De voksne er gjerne kortlivede og terrestriske. I størrelse varierer de mellom mindre enn 1 mm og 35 mm. Mange har kamformede antenner. Biologien til mange av gruppene er dårlig kjent.


VM i skiskyting 1995.
Det 30. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i Antholz i Syd-Tirol i februar 1995.
Eksterne lenker.
Skiskyting


Advokatfullmektig.
En advokatfullmektig er en person som har juridisk embetseksamen, men som ikke har fått advokatbevilling. Fullmektigen er ansatt av en advokat som har ansvaret for det som fullmektigen gjør. Dersom man har vært advokatfullmektig i to år kan man få egen advokatbevilling, forutsatt at man oppfyller visse lovbestemte krav til praksis for domstolene (har prosedert et visst antall saker), og gjennomfører og består det såkalte "advokatkurset" med avsluttende eksamen. Fullmektigperioden fungerer som en form for lærlingperiode, der man lærer de forskjellige aspektene ved advokatbransjen, blant annet ansvarsregler, regnskapsregler, etiske regler mv.


Langesund ungdomsskole.
Langesund ungdomsskole ligger i kystbyen Langesund. Skolen ble oppført i 1969.
Den ligger idyllisk til, med bade- og fritidsplassen Krogshavn som nærmeste nabo.
Bordtennis.
Den har et eget gymbygg, med en kjeller hvor elevene kan spille bordtennis i midttimene, fordelt på 5 bord, og med et biljardbord som har blitt reparert av elever fra avgangskullet 2007. Det blir jevnlig holdt bordtennisturneringer, hvor finalene i de forskjellige klassene(gutte-, jente- og mix-klasse) blir holdt i gymsalen med de andre elevene som tilskuere.
De tre K-er.
Langesund Ungdomsskole fokuserer på de tre K-er. K1-Kreativitet, K2-Kropp, og K3-Kunnskap.
Kantine.
Langesund Ungdomsskole har en kantine gående, som nylig ble rangert som telemarks beste av Telemarksavisa. Den fokuserer på sunn mat, som blir solgt til elevene i midttimene. Maten blir laget på skolekjøkkenet av elevene selv. Det selges også diverse meieriprodukter der, som f.eks yoghurt og sjokolademelk.
Kantina holder til i et gammelt klasserom, som har blitt oppusset til å bli både en kantine og et rom hvor elevene kan se filmer på et lerret med en projektor. Det er også lagd en scene der, og skolen har kjøpt inn et nytt elektrisk trommesett og et keyboard.
Aktivitetslederne.
Langesund ungdomsskole har også en elevbedrift kalt «Aktivitetslederne». Den består av et knippe elever fra 10- og 9-trinn. De driver blant annet "midttimeaktivitetene", som foregår i gymsalen i midttimene. Der spilles det f.eks fotball og innebandy. Den ble startet av avgangskullet 2007, og elever fra nåværende 10-trinn har tatt over for dem.


Toril Goksøyr.
Det er flere kjente personer med navnet Toril Goksøyr.


Kalkklippe.
Kalkklippe eller (dansk) klint er en fjellformasjon som stikker opp fra havet eller langs en elvekant. Mest kjent i Norden er kanskje Møns Klint på øya Møn i Danmark, mens Stevns Klint er referansepunkt i dansk historie for et større sjøslag. Klintene er ofte svært bratte etter utallige ras i havet som har tæret på fjellfoten. Møns Klint er ca 6 km. lang og har en høyde på inntil 143 meter over havet.


Eddie Eidsvåg.
Eddie Eidsvåg (født Edvard Eidsvåg, 27. februar 1960 i Sauda) er en norsk baker og stand up-komiker.
Eidsvåg startet bakeriteater på Aker Brygge i 1985. Siden den gang har han blant annet vært stand up-komiker og hatt over 200 show i Norge.
I 1997 ga han ut boken "Eddis lille ferske", og året etter gav han ut CD-en "Brød & cirkus" med innleste bakeoppskrifter servert til jazztoner. Var sist aktuell i 2005 med kokeboka "Ikke bare bare bakebok".
Han er bror til musikeren Bjørn Eidsvåg.
Eksterne lenker.
Eidsvåg, Eddie
Eidsvåg, Eddie
Eidsvåg, Eddie


Bodil Hammerstad Selbekk.
Bodil Hammerstad Selbekk (født 16. november 1940) er en norsk lege og overlege ved gastromedisinsk seksjon, Medisinsk divisjon, Ullevål sykehus. Hun er ekspert på tarmsystemet og tok doktorgrad i 1984 med avhandlingen "Mast cell studies in human jejunal mucosa".
Bodil Selbekk er gift med psykologen Reidar Selbekk.


Verneskog.
Verneskog er den skogen som vokser nærmest vekstvilkår som gjør skog umulig. Det kan dreie seg om skog øverst mot snøfjell og storm, skog mot hav og vind, eller som i Danmark, mot sand i tillegg.
Verneskogen er oftest kroket og vindskjev. Den er mange steder beskyttet ved fredning. Noen steder har man i tillegg opprettet naturreservater. Typisk vernskog er grenseskogen opp mot fjellet. I Norge er det opp til hver enkelt kommune å bestemme hvilke områder som skal være vernskog.


The Rocket.
En samtidig tegning av The Rocket.
The Rocket (engelsk "Raketten") var et damplokomotiv som ble konstruert av Robert Stephenson & Co i 1829. Lokomotivets toppfart var cirka 40 km/t. og dens konstruksjon av mange flere kjelrør, store varmeflater og skråstilte sylindere, gjør at dette regnes som det første moderne lokomotiv. Originalen var i bruk til 1862, og er utstilt på Science Museum i London. En kjørbar kopi av «The Rocket» ble bygget i 1979, og tilhører National Railway Museum i York


Totti Bergh.
Theodor Christian Frølich «Totti» Bergh (født 5. desember 1935 i Oslo, død 4. januar 2012) var en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent som orkesterleder og utgiver av flere jazzplater.
Etter å ha lært klarinett gikk han over til saksofon i 1952 og spilte endel i
Amerikabåten. Han var i besetningen til Einar Schanke (1955–56), Kjell Karlsen (1956–64), Rowland Greenberg (1960-64, 1974-81), Per Borthen (1966–). Videre spilte han i ektefellen Laila Dalseths orkestre. Senere spilte Bergh tenorsaksofon og sopransaksofon i Christiania Jazzband (fra 1990) og i Christiania 12 (fra 1992).
Han har gitt ut flere plater på Gemini Records og ligner musikalsk sett, de verdenskjente Lester Young og Dexter Gordon. Hans eldre bror var jazzjournalist Johs. Bergh (1932–2001).


V/STOL.
V/STOL er en forkortelse for Vertical/Short Take-Off and Landing. Et V/STOL-fly kan ta av og lande vertikalt, eller på en svært kort rullebane.


Mona Halvorsen.
Mona Halvorsen (født 3. august 1963) er en norsk musiker og redaktør for bladet "Alle Menn".
Halvorsen tok over som redaktør i "Alle Menn" i 2004. Hun har fortid som roadie, punker, biker, fotballsupporter, rockvokalist og Blitz-aktivist. Hun har et karakteristisk utseende med sine mange tatoveringer og piercinger i ansiktet, samt punkefrisyre. Hun starta som layout-tegner hos Leif Hagen som 17-åring i 1980, og var der i et par år.
På slutten av 80-tallet var hun vokalist i punkebandet Meduza.


STOBAR.
STOBAR er en engelsk forkortelse for Short Take-Off But Arrested Recovery og benyttes til å betegne fly som kan ta av fra en kort rullebane, ofte assistert av et såkalt «skihopp», men som fanges inn ved hjelp av en vaier.


CATO.
A-18 koblet til dampkatapult klar til start. Koblingen er foran nesehjulet. Den røde sperren som holder flyet er laget for å slippe når rett trykk er nådd.
CATO, Catapult Assisted Take-off er en forkortelse brukt til å betegne systemet for fly som tar av ved hjelp av en katapult, for eksempel fra hangarskip.
I moderne systemer på hangarskip blir en «løfter» skrudd ned langs en lang sylinder under trykk. Flyet festes til løfteren med en tausperring i nesehjulet og blir kastet ut av dekket i en hastighet om lag 15 knop over minimumfarten, oppnådd på fire sekunders kjøring.
Systemet blir nå erstattet med et system som kalles EMALS på amerikanske hangarskip. Det systemet bruker elektromagnetisk kraft til å trekke flyet og skal gi mulighet til å tilpasse fly og kraft bedre og dermed slite mindre på flyet enn eldre system.


JATO.
JATO og RATO er forkortelser for henholdsvis Jet Assisted Take-Off og Rocket Assisted Take-Off. Dette er betegnelser på systemer for å kunne gi fly ekstra kraft til å ta av på korte distanser ved hjelp av små eksterne jet- eller rakettmotorer som monteres på flyet.


Beitang-kirken i Guiyang.
Beitang-kirken i Guiyang er en katolsk kirke i Guiyang i Kina. Den ble bygget i 1876, men forfalt sterkt gjennom flere tiår. I november 1981 ble det gjennomført reparasjoner. Arkitektonisk blander kirken vestlige og kinesiske stilelementer.
Guiyang


Loutang-kirken i Shanghai.
Loutang-kirken i Shanghai, med tittelen "Jesu Hjerte-kirken", er en katolsk kirke i bispedømmet Shanghai i Kina. Den ligger i Jiading-distriktet. Dette var et av de stedet der den første katolske misjon i Shanghai virket tidlig på 1600-tallet. Den portugisiske jesuitt João da Rocha, som hadde døpt Xú Guāngqǐ, en berømt kinesisk stormandarin i byen, tok tilflukt her under misjonærforfølgelsene i 1616. Han lot så reise en kirke.
Den høylærde mandarinen Sun Yuanhua (1581–1633) fra Jiading, som var blitt døpt i Beijing, bygde en kirke i Shanghai etter at han kom hjem i 1621. Den hadde ti rom for jesuitter tilknyttet. Stedet ble et treningssenter for lekapostler og for språkopplæring av utenlandske misjonærer. I 1627 ble det holdt en konferanse i Jiading for å drøfte hvordan ordet "Gud" best burde oversettes til kinesisk.
Kirken som står på stedet nå, ble bygget i 1932. Den antas å ligge omtrent der den gamle kirken bygd av Sun Yuanhua lå. Den ble nyrestaurert og utvidet i 1991, blant annet med et galleri som rommer ytterligere et hundretall personer.


Andermatt.
AndermattAndermatt er en liten landsby som ligger i Urserendalen i den sveitsiske kantonen Uri, 1447 moh., ikke langt fra St. Gotthard-passet (2061 moh.). Byen hadde 1312 innbyggere i 2002.
Andermatt er et knutepunkt for trafikken mellom Graubünden og Vest-Sveits (Wallis osv.) på den ene siden og nordlige områder og Ticino på den andre siden. Den er tilknyttet tre viktige pass: Oberalppasset mot øst, St. Gotthard-passet mot sør og Furkapasset mot vest.
Byen er et kjent vintersportsted.


Ala Bashir.
Ala Bashir (født 1939 i Irak) er en irakisk lege og maler, mest kjent som Saddam Husseins livlege.
Bashar besøkte Norge i 2004 hvor han blant annet var gjest i talkshowet "Først & sist". For øyeblikket bor familien i Storbritannia, mens han selv er bosatt i Qatar.
Bashir tok spesialistutdanning i plastisk kirurgi i Storbritannia i 1968 – 72. I 1981 gjennomførte han Midtøstens første vellykkede påsying av en avkuttet hånd.
I 1983, mens krigen mellom Iran og Irak raste, bestemte Saddam Hussein at noen av legene som hadde gjort en innsats for å redde soldaters og offiserers liv og lemmer, skulle hedres. 25 leger fra hele Irak, og fra ulike fagfelter, ble innkalt – deriblant Bashir. Men det var like mye maleriene hans som gjorde at Saddam Hussein ville ha Bashir som sin livlege.
Under Golfkrigen, en februarkveld i 1991, ble Bashir oppringt og tilkalt til sykehuset. Han fikk beskjed om at presidenten var alvorlig skadet og at han måtte innfinne seg umiddelbart. Da han kom inn på operasjonssalen, så han Saddam liggende der på et bord, i militæruniform. Jeg trodde han var død, for han lå der livløs med blod i ansiktet og på hendene, forteller Bashir. Men presidenten levde. Han var blitt utsatt for en bilulykke, og hadde fått et dypt kutt i haken, et kutt i kinnet og i pannen, og høyre lillefinger var nesten kuttet av. Saddam bad Bashir om å sy pent og ikke legge på bandasje, for han skulle møte en av Mikhail Gorbatsjovs politiske rådgivere dagen etter, med TV-kameraer til stede. Ingen måtte se at han var såret. Bashir fullførte oppgaven, og påstår at ingen kunne se spor etter ulykken i Saddams ansikt på TV-skjermen dagen etter. Han påstår å ha utført mer enn 12 000 neseoperasjoner og ansiktsløftninger i Irak.
Bashir er også Iraks mest prisbelønte kunstner. Hans bilder, skulpturer og monumenter rørte ved helt spesielle strenger hos Saddam, og presidenten gjorde ham etter hvert til en fortrolig samtalepart både i krig og fred.
I 2004 utgav NRK-journalist, Lars Sigurd Sunnanå en bo om hans liv kalt "Saddams fortrolige".


Artematopidae.
Artematopidae er en artsfattig familie av biller som trolig er beslektet med smellere (Elateridae). Lite er kjent om denne gruppens biologi, men noen arter har blitt klekket fra mose. Larvene kan fôres opp på døde insekter i laboratoriet og det er mulig de også spiser dette i naturen. De voksne billene kan finnes mellom løvverk. Familien er kjent fra Nord- og Sør-Amerika, Sør-Europa, det østlige Sibir og Japan. Familien er også kjent fra fossiler i Baltisk rav (20 – 40 millioner år gamle).
Utseende.
Små til middelsstore (2,5 – 10 mm), avlange biller, oversiden hårete. Hodet er stort og bredt med små fasettøyne. Antennene er nokså lange, 11-leddete og trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis lite, bredere enn langt. Dekkvingene har en dyp lengdefure nær sømmen (sømstripe). Beina er slanke, med 5-leddete føtter.


Xujiahui-katedralen i Shanghai.
Xujiahui-katedralen (kinesisk: 徐家汇天主教堂, eller Zikawei-kirken, egentlig "St. Ignatius' kirke" 聖依納爵主教座堂) er den katolske katedral for bispedømmet Shanghai i Kina. Kirken rommer 3 000 personer og er en av Østasias største. Xujiahui er oppkalt etter Xú Guāngqǐ, en berømt kinesisk høylærd stormandarin som ble døpt her i 1603 og tok dåpsnavnet "Paul". Xu-familien bor fremdeles (2004) i dette området av Shanghai, bydelen Xujiahui i bydistriktet Xuhui.
Xujiahui-kirken ble tegnet av den engelske arkitekt William Doyle, og reist av franske jesuitter mellom 1905 og 1911. Den ble vandalisert av rødegardister i 1966 under kulturrevolusjonen; taket og spirene ble revet ned og 300kvm glassmalerier ble knust. Etterpå var det i det følgende tiår et statlig lager.
Kirken ble gjenåpnet den 1. november 1979. De to spirene kom på plass igjen før jul 1982.
I 1989 ble messen feiret på det kinesiske språk der for første gang, etter forordning fra biskop Aloysius Jin Luxian.
Kirkebygningens restaurasjon er ikke avsluttet. I 2002 ble det igangsatt et femårsprosjekt for å erstatte kirkens glassmalerier. Det forventes nå (2006) at de vil være på plass tidsnok til Verdensutstillingen i Shanghai i 2010.


Flygesand.
Flygesand finnes mange steder i verden. Sandkornene i flygesand er ned mot grensen av hva som er mulig for naturen å lage.
Sand oppstår ved at steiner gnisser mot hverandre på grunn av temperatur- eller vannbevegelser. Sandkorn kan gnage hverandre til stadig mindre størrelse til prosessen stopper opp fordi kornene er for lette til å kunne påvirke hverandre lengre. Hvis de blir liggende der vinden kan berøre dem, vil de fyke langt. Kornene er lette nok til at de følger med oppgående luftstrømmer. Sand fra Saharaørkenen har nådd ut til midten av Atlanterhavet i synlige mengder.
Bare ved å gå gjennom et område med flygesand, vil der dannes en støvsky. På vindstille dager står dette «sporet» i opptil en halvtime etterpå.


Xitang-kirken i Beijing.
Xitang-kirken i Beijing er en av de fire større katolske kirkene i den kinesiske hovedstaden. Den ligger vest i Beijing, derav navnet: "Xi"=vest; 西堂 Vestkirken. Kirken har en lang historie.
I Kangxi-keiserens 44. regjeringsår kom den pavelige legat patriark Charles-Thomas Maillard de Tournon på pavelig oppdrag i forbindelse med ritestriden i Kina. I hans følge var det tre prester, blant dem en fader Teodorico Pedrini. De ble senere ansatt på lavere nivå i keiserens hoff: Pedrini underviste en av keiserprinsene, han som senere skulle bli Yongzheng-keiseren, i "Vestens lærdom".
I 1723 kjøpte Pedrini den nåværende kirketomt i "Xizhimen" i hovedstaden, og bygde en rekke residenser der likesom en kirke som han gav tittelen "Vår Frue av de syv smerter". Pedrini var vincentiner, og han lot prester fra flere kongregasjoner som misjonerte i Kina benytte kirken og residensene.
Da Pedrini døde 77 år gammel i 1746 ble han begravet i Vestkirkens lille kirkegård. Ikke så lenge etter ble anlegget hovedkvarteret for to misjonskongregasjoner for ordenssøstre, "St. Josefs døtre" og "vincentinerinnene".
I 1811 ble det ved keiserlig dekret bestemt at bare de kirkefolk som stod i det keiserlige hoffs tjeneste fikk lov å oppholde seg i Beijing. Myndighetene rev så fullstendig Vestkirken, slik at intet var igjen av den kirke som Pedrini hadde bygget 89 år tidligere.
I 1860, da de kirkelige eiendommer ble restituert, gjenoppbygde biskop Joseph Martial Mouly Vestkirken. Den ble innviet i 1867.
Under bokseropprøret ble kirken og residensene fullstendig rasert den 14. juni 1900, denne gang ved ildspåsettelse.
Tolv år etter ble kirken gjenoppbygd og fikk navnet "Vår Frue av Karmelfjellet".
Under kulturrevolusjonen var kirken stengt for gudstjenester, men ble gitt tilbake til katolikkene den 23. desember 1994.
Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.


Matematikkens historie.
Fra "Al-jabr", et av mesterverkene i arabisk matematikk.
Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring. μαθηματικός (mathematikós) betyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – den deduktive studien av antall, struktur, rom og endring.
Det fins flere oppfatninger om når matematikken oppstod. Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet, og mange andre emner som opptar matematikere. Den mest fundamentale matematiske ideen dreier seg om telling, så når en skal ta for seg matematikkens historie er det naturlig å starte med tall og telling. Tallsystem har ofte utviklet seg fra skriftspråk. Matematikken har utviklet seg forskjellig i ulike kulturer. Noen sentrale utviklingsliner var mesoamerikansk matematikk, matematikken rundt Middelhavet (deriblant klassisk gresk matematikk og arabisk matematikk), vedisk matematikk og kinesisk matematikk.
De første matematiske tekstene er funnet i det gamle Egypt, omkring 1300 f.Kr., og i det gamle Mesopotamia, omkring 1800 f.Kr. Også fra India har man funnet noen gamle matematiske tekster, mellom 800 og 500 f.Kr. Alle disse tidlige kulturene har tekster som dreier seg om det som i dag omtales som Pythagoras' læresetning, selv om Pythagoras selv hører hjemme i antikkens Hellas. Hvis man ser bort fra grunnleggende aritmetikk og geometri, er dette også den mest kjente matematiske teorien helt fram til våre dager.
Man regner ofte med at matematikken i Vesten ble systematisert omkring 1500-tallet. Posisjonssystemet og algebra var da kommet til den vestlige kulturen fra Østen. På 1600-tallet ble differensial- og integralregningen utviklet i Europa med hovedbidrag fra Leibniz og Newton. De siste århundrene fram mot vår tid har matematikken utviklet seg både i bredden og dybden. Det har oppstått flere nye grener av matematikken, som topologi, ikke-euklidske geometrier og abstrakt algebra. I dag er matematikk et så omfattende og sammensatt felt at det er umulig for en matematiker å ha oversikt over alt.
Forhistorisk tid, antikken og middelalderen.
Dersom man ser på matematikk som bevisst anvendelse av abstrakte strukturer, kan det argumenteres for at matematikkens historie startet med utviklingen av antallsbegrepet – blant annet representert ved innsikten om at to epler og to appelsiner representerer en mengde (og at de to mengdene er like store). Menneskets evne til å regne blir av mange ansett for å være minst 50 000 år gammel. Ved arkeologiske utgravninger er det gjort funn av et lårben fra en ulv som er datert til omkring 30 000 f.Kr. På dette benet var det risset inn 55 streker, systematisk etter hverandre. Dette og lignende funn vitner om en grunnleggende forståelse for antall, og det representerer første trinn i utviklingen mot et tallsystem. En nødvendig forutsetning for matematikkens utvikling var også skrivekunsten, som gjorde at en kunne skrive ned tallene og forholdet mellom dem på en systematisk måte.
De tidligste sivilisasjoner var jordbrukssamfunn. For at et slikt samfunn skal kunne fungere er det nødvendig med ulike typer matematisk kunnskap. Først og fremst må en ha en godt utviklet kalender, slik at en kan vite når det er tiden for å så og høste. Foruten kunnskaper om tall og regning, trengs ganske omfattende astronomiske kunnskaper for å lage en kalender. Kunnskaper innenfor astronomi utvikles gjennom matematiske beregninger. Et jordbrukssamfunn har også behov for kunnskaper innen landmåling, slik at en kan fordele landområdene mellom bøndene. Landmåling krever geometrisk kunnskap (spesielt trigonometri), og ordet "geometri" betyr da også landmåling. De tidligste sivilisasjonene i Midtøsten var sentrert omkring de store elvene, og her var det behov for å kartlegge og beregne når flommene kom, slik at en kunne sikre seg mot for store tap av avling og menneskeliv. Etter en flom måtte en ofte måle opp bøndenes landområder på nytt, for flommene medførte gjerne endringer av landskapet rundt elvene.
I sammenheng med dette ser man fra historiske kilder at alle sivilisasjoner har utviklet matematisk kunnskap for å løse praktiske problemer i forbindelse med bokføring, astronomi, jordbruk og konstruksjon. Blant annet benyttet de antikke babylonerne, egypterne, inderne og senere grekerne sofistikerte tallsystemer, numeriske metoder, geometri og tallteori. Grekerne utviklet også matematisk logikk og deduktiv bevisførsel.
I det påfølgende årtusenet levde matematikken stort sett videre i den arabiske verden, India og Kina. Det var i denne perioden man startet å anvende tallet null og desimalsystemet. Den persiske matematikeren og vitenskapsmannen Al-Khwârizmî gjorde en viktig innsats i utviklingen av algebra omkring år 800.
Matematikk i oldtidens Egypt (ca. 1850–600 f.Kr.).
Fram til forskerne klarte å tyde de babylonske leirtavlene, var Egypt den rikeste kilden man hadde til kunnskap om matematikk i oldtiden. Mens babylonerne skrev på leirtavler med kileskrift, skrev egypterne på papyrus med hieroglyfer. Den papyrusen som har gitt oss mest kunnskap om matematikken i det gamle Egypt er den såkalte Rhind-papyrusen. Blant noen forskere blir denne papyrusen tidfestet til ca. 1650 f.Kr.
Rhind-papyrusen er en av de viktigste kildene til kunnskap om de gamle egypternes matematikk.
Egypterne hadde blant annet en interessant metode for multiplikasjon og divisjon, og denne metoden baserer seg faktisk på de samme prinsippene som blir brukt i moderne datamaskiner. Denne metoden kalles for utvikling i totallsystemet. Rhind-papyrusen gir oss også informasjon om egypternes bruk av stambrøker. En stambrøk er en brøk som har tallet 1 i teller (over brøkstreken).
I likhet med vårt moderne tallsystem hadde også egypterne et velutviklet titallsystem (grunnen til at ti ble valgt som grunntall, var at det allerede dengang var vanlig å telle på fingrene). Mens vårt tallsystem er et posisjonssystem, hvor sifrenes plassering har betydning, var egypternes tallsystem et såkalt additivt tallsystem. Egypternes tallsystem hadde symboler for 1, 10, 100, 1 000, 10 000, 100 000 og 1 000 000. Når de skulle skrive et tall, skrev de symbolene ved siden av hverandre og adderte dem på samme måte som man kjenner fra det romerske tallsystemet.
En annen kilde til kunnskap om de gamle egypternes matematikk er den såkalte Moskva-papyrusen. Av denne fremgår det at egypternes kunnskaper i matematikk gikk mye lenger enn det Rhind-papyrusen tyder på. Papyrusen inneholder 25 matematiske problemer som blant annet viser oss at egypterne må ha kjent til formelen for volumet av en pyramide. Ett av problemene viser at de også må ha hatt kunnskap om formelen for volumet av en avkortet pyramide.
Babylonernes matematikk (ca. 1800–550 f.Kr.).
Babylonsk matematikk refererer til all den matematikken som fantes hos menneskene som levde i det gamle Mesopotamia (dagens Irak), helt fra de tidligste sumeriske kulturene til begynnelsen av hellenismen. Det har fått navnet babylonsk matematikk på grunn av den viktige rollen byen Babylon hadde på den tiden. Likevel er det egentlig misvisende å snakke om babylonsk matematikk, for den mesopotamiske kulturen omfattet mye mer enn Babylon og områdene som hørte til.
Kunnskapen man har om de gamle mesopotamerne og de sumeriske kulturene har man fra en rekke (mer enn 400) leirtavler med kileskrift. Ut fra disse tavlene kan man lese om en rik kultur. Her finner en også bevis for at babylonerne hadde en høyt utviklet matematikk.
Babylonerne benyttet et seksagesimalsystem hvor 60 var grunntall istedet for 10, slik det er i vårt tallsystem. Tallene ble skrevet med kileskrift, og en skrev på leirtavler. Dersom babylonerne for eksempel skulle skrive tallet 75, ville det ha blitt skrevet som (1)(15), eller formula_1.
Ved studier av de babylonske leirtavlene har forskere funnet flere matematiske tabeller, blant annet multiplikasjonstabeller, divisjonstabeller og tabeller for regning med desimalbrøker. I det hele tatt baserte en stor del av babylonernes matematikk seg på regning og løsning av problemer ved å bruke tabeller. I tavler som stammer fra den seleukiske perioden kan man også finne et symbol for 0.
Den babylonske leirtavlen som er mest kjent har fått navnet Plimpton 322. Den har blitt beskrevet som et av de mest oppsiktsvekkende dokumenter i matematikkens historie. Forskere mener at de i dag fullt ut forstår innholdet i denne leirtavlen, og denne forståelsen har revolusjonert oppfatningen om den babylonske matematikken. Leirtavlen består blant annet av en tabell med såkalte pythagoreiske tripler, og denne tavlen gir oss bevis for at babylonerne kjente til den pythagoreiske setningen mer enn tusen år før Pythagoras levde. Babylonerne var også flinke til å behandle summer av kvadrater, og i flere leirtavler ser man at de brukte dette til å løse det man ville kalle for ligninger.
Kinesisk matematikk (etter ca. 1300 f.Kr.).
De tidligste bevarte kilder til kinesisk matematikk stammer fra tall som er risset inn på skilpaddeskall (såkalte orakelben). Disse stammer fra Shāng-dynastiet (ca. 1500–1027 f.Kr.). Disse tallene er skrevet i et posisjonssystem, slik at tallet 123 er skrevet (fra topp til bunn) med symbolet for 1 一 fulgt av symbolet for 100 百, deretter symbolet for 2 二 fulgt av symbolet for 10 十, og til sist symbolet for 3 三 （sammen 一百二十三). Dette var sannsynligvis det mest avanserte tallsystemet i verden på denne tiden. Dette tallsystemet er fortsatt i bruk i kinesisk skriftspråk, ved siden av arabiske tall. Det kunne gjøres raske og avanserte utregninger ved hjelp av en "suànpán", som er en kinesisk kuleramme. Denne oppfinnelsen ble trolig utviklet til praktisk bruk av handelsmenn og gav en «regnekraft» som ikke ble passert før kalkulatorens oppfinnelse.
I 212 f.Kr. beordret Qín-dynastiets keiser Shǐ Huáng at alle bøker skulle brennes. Selv om denne ordren ikke ble fulgt overalt, er konsekvensen at man i dag har få sikre kilder om matematikken i det gamle Kina.
Under Táng-dynastiet ble den til da kjente matematiske viten samlet i verket "Ti klassikere om matematikk" (Suànjīng shíshù, 算经十书). Den mest innflytelsesrike av disse ti er "Matematikk i ni kapitler" (Jiǔzhāng suànshù) skrevet av en anonym forfatter for 2000 år siden. Den inneholder praktiske løsninger på matematiske problem, uten bruk av avansert deduksjon slik samtidig gresk matematikk tilstrebet. Flere av bokas beviser ble ikke oppdaget i Europa før over tusen år senere. De fleste matematiske problem var knyttet til renteregning, skattlegging, rekker, geometri og landmåling. En kinesisk matematiker var den første som klarte å beregne π med hele 7 desimaler.
Eksamenssystemet for statstjenestemenn var enerådende karrierevei for personer med høyere utdanning fra Sòng-dynastiet og senere. Disse harde eksamenene vektla kun kunnskap om konfusianske klassiske tekster. Derfor var studier av matte kun en distraksjon fra eksamenspresset som det ikke lønte seg å vie tid til. Dette er en mulig forklaring på at kinesisk matematikk senere kom til å miste sitt forsprang. Man holdt seg med et matematisk-astronomisk direktorat som hadde som hovedoppgave å beregne kalenderen, men kalenderoppsettene ble mer og mer upålitelige inntil europeiske jesuitter med matematisk utdannelse ble engasjert på 1600-tallet.
Indisk matematikk (ca. 900 f.Kr.–1150 e.Kr.).
India har en lang og spennende historie, både som nasjon og som matematikk-nasjon. Landet har fostret mange store matematikere, fra det 9. århundre, via den store Brahmagupta (598–670) til vår tids Srinivasa Aiyangar Ramanujan (1887–1920), som blir regnet som et av Indias største matematiske genier.
I det 9. århundre før vår tidsregning, blir verdien til π angitt med to desimaler i teksten "Shatapatha Brahmana". "Sulba Sutraene" (ca. 800–500 f.Kr.) var geometriske tekster, og her finner man irrasjonale tall, primtall og kubikkrot. Her finner man også roten av 2 utregnet med fem desimaler. Teksten ga også en metode for å finne sirkelens kvadrat, den løste lineære og kvadratiske ligninger, utviklet pythagoreiske tripler algebraisk, og den ga et numerisk bevis for Pythagoras' læresetning. I det 5. århundre f.Kr. ble de grammatiske reglene for Sanskrit utformet av Panini. Hans notasjon var ikke ulik moderne matematisk notasjon, og den tok i bruk metaregler, transformasjoner og rekursjoner på en sofistikert måte, og på mange måter kan derfor Paninis arbeid regnes som forløperen til moderne grammatisk teori, som er viktig i programmeringsspråk.
I verk av Pingala (omkring det 3.–1. århundre f.Kr.) finner man matematiske ideer som kan regnes som forløper for det binære tallsystem, binomialformelen og fibonacci-tall.
Mellom 300 f.Kr. og 200 e.Kr. begynte matematikere innenfor jainismen å studere matematikk for matematikkens egen skyld. De var de første til å utvikle blant annet transfinite tall, gruppeteori, logaritmer, tredjegradsligninger, fjerdegradsligninger, permutasjoner og kombinasjoner. "Bakshali-manuskriptet", som ble skrevet en gang mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr., inneholder løsningene på lineære ligninger med opp til fem ukjente, løsning av andregradsligninger, aritmetiske og geometriske rekker, bruk av null og negative tall, og mye mer. Her kan man også finne nøyaktige utregninger av irrasjonale tall. Noen av disse utregningene innebærer at en må trekke kvadratroten av tall på størrelse med en million, og de er regnet ut med minst 11 desimaler.
Brahmagupta (598–668) var en markant indisk matematiker, og han blir ofte kreditert oppdagelsen av nullen. I sitt verk "Brahma Sphuta Siddhanta" fra ca. 628 presenterer han regler for regning med negative tall og null. Han er også kjent som den første som ga den generelle løsningen til den diofantiske ligningen på formen "ax + by = c". Han etterlot seg også en rekke matematiske problem som var formulert på en kunstferdig måte, slik de indiske matematikerne ofte gjorde.
En av tidenes største indiske matematikere var Bhaskara (1114–1185). I tillegg til sine arbeid innen aritmetikk, algebra og trigonometri, er han en av forløperne for moderne matematisk analyse. Han hadde stor forståelse for differensial- og integralregning lenge før Newton og Leibniz formelt grunnla analysen. Bhaskaras mest kjente verk var "Lilivati", oppkalt etter hans eneste datter.
Grekernes matematikk (ca. 550 f.Kr.–300 e.Kr.).
Grekerne leverte mange viktige bidrag til utviklingen av matematikken, og den aller viktigste var nok innføringen av det matematiske beviset. Tidligere sivilisasjoner hadde også hatt en høyt utviklet matematikk, men da stort sett i form av mer eller mindre velutviklete algoritmer (oppskrifter) for å løse bestemte problem og gjøre ulike utregninger. For de greske matematikerne var det ikke lenger nok bare å regne seg fram til en numerisk løsning på problemene, en måtte også bevise at svaret var riktig. En stor del av den kjente matematikken fra Antikken ble sammenfattet omkring 300 f.Kr av Euklid i verket "Elementene". Her ser man for første gang en strengt oppbygd matematikk som starter med noen definisjoner og aksiomer, og ut fra disse blir alle de matematiske setningene bevist. Dette verket har stor betydning for utviklingen av matematikken, og det har blitt brukt som læreverk i geometri ved universitetene helt fram til vår tid.
Den første greske matematikeren som nevnes i historiske kilder var Thales fra Milet. Han regnes også som den første greske filosof og vitenskapsmann generelt. En av de mange historiene som er nedtegnet om Thales, er at han ved hjelp av beregninger kunne forutsi en solformørkelse i 585 f.Kr. Han ble blant annet kreditert oppdagelsen av at diameteren deler sirkelen i to like store deler og at alle vinklene i en likesidet trekant er like store.
Den greske matematikeren som er best kjent i dag er nok Pythagoras. Pythagoras var fra øya Samos like ved kysten av dagens Tyrkia, og han slo seg etter hvert ned i en liten gresk by i det sørlige Italia. Her hadde han en gruppe disipler rundt seg, og denne gruppen ble senere kalt pythagoreerne. Dette var en religiøs og filosofisk skole som det er knyttet mange historier og myter til. Pythagoreerne var svært opptatt av tall, og Pythagoras blir ofte tillagt sitatet: «Alt er tall». Pythagoras oppdaget også forholdet mellom harmoniske toner i musikken. Den mest kjente setningen som knyttes til Pythagoras er nok likevel den såkalte Pythagoras' læresetning. Denne setningen viser en viktig sammenheng i alle trekanter som har en rett vinkel. Hvis du kvadrerer (multipliserer med seg selv) de to korteste sidene (katetene) i en rettvinklet trekant og adderer de to tallene du får, så blir dette like mye som kvadratet av den lengste siden i trekanten (hypotenusen). Denne setningen kan også brukes for å vise at en trekant er rettvinklet.
I moderne analyse er uendelig små størrelser sentrale. Grunnlaget for den tenkningen man finner der ble lagt allerede hos Zenon fra Elea (ca. 490–425 f.Kr.). Han er særlig kjent for sine paradokser. Et av paradoksene har utgangspunkt i at man kan dele et linjestykke i uendelig mange biter. For at man skal komme fra et punkt til et annet på et linjestykke må man først bevege seg halvparten av veien. For å komme dit, må man først bevege seg halvparten av dette nye linjestykket, og slik fortsetter det. Resultatet, ifølge Zenon, er at all bevegelse vil være umulig.
Perikles var nok mer kjent som filosof og naturvitenskapsmann enn matematiker, men hans navn knyttes likevel til et av de store problemene i matematikkens historie. Dette gjelder problemet om sirkelens kvadratur. Problemet dreier seg om å konstruere (med passer og linjal) et kvadrat som har samme areal som en gitt sirkel.
To av de aller største greske tenkere, Platon og Aristoteles leverte ikke selv noen viktige resultater i matematikk, men de har likevel hatt innflytelse på utviklingen av matematikken i antikkens Hellas. Begge grunnla sine skoler hvor det blant annet ble undervist i matematikk, og noen av deres elever har hatt stor betydning for matematikkens utvikling. Platon så på matematikk som en del av den oversanselige virkeligheten, og han mente at matematikken dermed var opphøyet over alle de andre vitenskapene. Dette synet var Aristoteles uenig i.
En av Platons elever, Eudoksos, leverte viktige bidrag til astronomien, og han laget også en permanent kalender. Han skal også ha vist at volumet av en kjegle er en tredjedel av volumet til en sylinder med samme grunnflate og høyde, og at volumet til en pyramide er en tredjedel av volumet til et prisme med samme grunnflate og høyde.
I hellenismen ble den greske matematikken videreutviklet med hovedsete i Alexandria. Her levde den store Euklid, som samlet all datidens kunnskap i matematikk i sitt store verk "Elementene". Dette verket inneholder ikke bare geometri, men også viktige resultater fra andre deler av matematikken. I den hellenistiske tidsalderen leverte også Arkimedes viktige bidrag til matematikken. I likhet med Fermat offentliggjorde han ofte sine resultater uten bevis, slik at andre matematikere kunne ha fornøyelsen av å finne det ut selv.
Den siste av de store greske geometrikerne var Apollonios fra Perge (ca. 262–190 f.Kr.). Han er særlig kjent for sine teorier om kjeglesnitt, og hans mest kjente verk er "Conica" (som betyr kjeglesnitt). Et kjeglesnitt kan defineres som snittet mellom en kjegle og et plan, og Apollonios var den første som innså at en kan få alle typer kjeglesnitt ved å skjære en fast kjegle med et varierende plan. Tidligere hadde en bare sett på rette kjegler. Apollonios innførte også navnene ellipse, parabel og hyperbel.
En av de siste betydningsfulle greske matematikerne var Diofant, også kalt Diofantos fra Alexandria. Han skal ha hatt sitt virke omkring år 250, og hans mest kjente verk er "Aritmetika". Dette verket har hatt stor betydning for utviklingen av matematikk helt fram til våre dager, og den hadde stor påvirkning på en matematiker som Fermat. Her beskriver Diofant hvordan en kan generere alle primitive pythagoreiske tripler, og det var i margen av dette avsnittet i boken at Fermat skrev sin berømte kommentar som senere har blitt kalt Fermats siste teorem.
Persisk og arabisk matematikk (ca. 700–1600).
På 700-tallet erobret araberne store deler av Midtøsten, Nord-Afrika, den iberiske halvøy og deler av India, og araberne ga flere viktige bidrag til utviklingen av matematikken.
Selv om de fleste islamske tekster om matematikk ble skrevet på arabisk var ikke alle skrevet av arabere. På denne tiden var arabisk et utbredt skriftspråk blant lærde i de delene av verden som araberne hadde erobret, på samme måte som gresk var et utbredt språk i den hellenistiske verden. Noen av de viktigste matematikerne innenfor den muslimske verden var persere.
En av de mest kjente arabiske matematikerne var, som levde på 800-tallet i Persia. Han skrev flere viktige bøker. De viktigste tekstene hans var om de hindu-arabiske tallene og om metoder for å løse ligninger. Ordet "algoritme" er utledet av hans navn, og ordet "algebra" stammer fra tittelen på ett av hans mest kjente verk: "Al-Jabr wa-al-Muqabilah". Al-Khwarizmi blir ofte sett på som grunnleggeren av moderne algebra.
En videre utvikling av algebra finner man hos Abu Bakr al-Karaji (953–1029) i hans bok "al-Fakhri". På 900-tallet ble verkene til Diofant oversatt fra gresk til arabisk av Abul Wafa.
Omar Khayyám – en persisk dikter som levde på 1100-tallet – var også matematiker, og han skrev blant annet en bok hvor han tok for seg svakhetene i Euklids "Elementene". Han ga også en geometrisk løsning på kubiske ligninger, som blir regnet som en av de mest originale bidragene fra datidens matematikk. Han hadde også sterk innflytelse på kalenderreformene. Som matematiker var Khayyám kjent for å ha funnet en metode for å løse tredjegradsligninger. I 1070 skrev han sitt mest kjente verk om algebra, hvor han klassifiserte ligninger etter graden. Her presenterte han også en metode for å løse andregradsligninger som er svært lik den vi bruker i dag.
Nyere forskning har rettet oppmerksomheten mot den store dybden i den arabiske matematikken. Mange av de ideene som tidligere ble sett på som nyvinninger av europeiske matematikere på 1500-tallet, 1600-tallet og 1700-tallet ble i virkeligheten utviklet av arabiske matematikere omkring fire århundre tidligere. På mange måter ligger den matematikken som studeres i dag mye nærmere den arabiske matematikken enn den gamle greske matematikken.
Middelalder i Europa.
Mens den arabiske matematikken blomstret helt fram til slutten av 1400-tallet, var det lite matematisk aktivitet i Europa. Ett av unntakene i den tidlige middelalderen var Alkuin fra York (735–804). Han fikk i oppgave å undervise Karl den store og hans familie i retorikk, logikk, teologi og matematikk. Han skrev elementære bøker i aritmetikk, geometri og astronomi, og han bygde opp en katedralskole i Tours. Denne ble en forløper for de franske universitetene. Han skrev lærebøkene i form av spørsmål og svar, og de inneholder flere klassiske matematiske problemer.
I høymiddelalderen skjer en oppvåkning i Europa, og mange av de greske filosofene blir gjenoppdaget. Det oppstår blant annet en ny interesse for Aristoteles' logikk, og i denne perioden utvikles også skolastikken.
På 1200-tallet var flere regnebøker i bruk i Europa, og blant dem finner man også "Algorismus i Hauksbok". Hauksbok ble skrevet av Haukr Erlendsson, som var lagmann på Island i 1294 og kom til Norge i ca. 1301. En del av denne boken kalles for "Algorismus", og dette er den eldste regneboken på noe nordisk språk. Boken starter med å beskrive posisjonssystemet, og den fortsetter med å beskrive de ulike regneartene, kvadratrot og kubikkrot.
På 1200-tallet levde også Leonardo av Pisa, og det er fra ham man har fått kunnskapen om de såkalte fibonacci-tallene. Leonardo var godt kjent med den arabiske matematikken, og han er blant annet kjent for å ha brakt arabernes algebra til Europa. Han var også den første av de italienske regnemestrene ("maestri d'abbaco"), som blant annet underviste handelsfolk i regning. På denne tiden skjer en forsiktig oppblomstring av matematikken i Europa.
Gjennombruddet i Europa.
Den matematiske tradisjonen ble gjennopptatt i Europa etter Middelalderen. Dette ble i stor grad gjort mulig av Adelards oversettelser fra 1100-tallet av arabiske verk til latin. Utviklingen skjøt fart i 1500-tallets Italia, da blant andre Girolamo Cardano leverte viktige bidrag til utviklingen av algebra og løsing av ligninger. De italienske fremgangene førte til økt entusiasme for forsking i matematikk, og dette spredde seg til resten av Europa. René Descartes tillempet algebraen til geometriske problem, og Pierre de Fermat og Blaise Pascal var sentrale i utviklingen av sannsynlighetsregningen.
Matematikken fikk en betydelig rolle i sammenheng med den vitenskapelige revolusjonen som startet omkring 1600, da Johannes Kepler og Galileo Galilei anvendte matematiske sammenhenger for å beskrive fysiske fenomen. Den skotske matematikeren Lord Napier var den første som utforsket naturlige logaritmer. På 1600-tallet ble også grunnlaget for den matematiske analysen lagt. Dette dreier seg om forholdet mellom størrelser som gjennomgår forandring, og det er et viktig problemløsingsverktøy innenfor andre grener av vitenskapen og teknikk. Analysen ble grunnlagt av Leibniz og Newton, som gjorde viktige fremskritt uavhengig av hverandre. Newton brukte siden analysen for å formulere den klassiske mekanikken.
Parallelt med matematikkens økende anvendelser ble den også utviklet stadig mer i abstrakt retning. På 1700-tallet og 1800-tallet skjedde en nærmest eksplosjonsartet vekst av matematisk kunnskap. Det var på denne tiden nye områder som topologi, analytisk tallteori og analytisk geometri ble utviklet.
1700-tallet.
Kunnskapen om de naturlige tallene: 1, 2, 3... er eldre enn noen skrevne tekster, og de tidligste sivilisasjoner i Mesopotamia, Egypt, India og Kina kjente til regning med disse tallene (aritmetikk). En måte å se på utviklingen av de ulike tallsystemene i moderne matematikk er å se på hvordan nye tall blir studert for å finne svar på spørsmål knyttet til regning med de gamle tallene. I tidligere tider ga brøker (rasjonale tall) svaret på spørsmål av typen: Hvilket tall er det som multiplisert med 3 gir svaret 1? I India og Kina, og mye senere i Tyskland, ble negative tall utviklet for å gi svaret på spørsmålet: Hva får du når du trekker et stort tall fra et som er mindre? Nullen ble funnet opp på bakgrunn av et lignende spørsmål: Hva får du når du trekker et tall fra seg selv?
Et annet naturlig spørsmål er hva slags tall kvadratroten av to er. Grekerne visste at dette ikke var en brøk, men et bedre svar på spørsmålet kom da irrasjonale tall ble funnet opp. De ble utviklet av John Napier og senere videreutviklet av Simon Stevin. Ved å bruke desimaler og en ide knyttet til grensebegrepet, studerte Napier en ny konstant. Denne konstanten ga Leonhard Euler senere navnet formula_2.
a> – «matematikkens fyrste». Maleri av C.A. Jensen
1800-tallet.
I løpet av 1800-tallet ble matematikken stadig mer abstrakt. I dette århundret levde en av tidenes største matematikere, Carl Friedrich Gauss, og også to av de største norske matematikerne: Niels Henrik Abel og Sophus Lie. Gauss leverte det første fullstendige beviset på algebraens fundamentalteorem, og både Abel og Lie ga flere viktige bidrag til algebraens utvikling.
En viktig oppdagelse på 1800-tallet var da Nikolaj Lobatjevskij og Janos Bolyai uavhengig av hverandre oppdaget den ikke-euklidske geometrien. I deres hyperbolske geometri krummer rommet slik at det finnes uendelig mange linjer gjennom et gitt punkt formula_5 som er parallelle med en gitt linje formula_6. Bernhard Riemann, en av elevene til Gauss, leverte også et viktig bidrag til utviklingen av den ikke-euklidske geometrien. Hans utvidelse av differensialgeometrien har fått navnet Riemann-geometri. Her utvidet han den tradisjonelle differensialgeometrien til formula_7 dimensjoner.
Den ikke-euklidske geometrien kom som en overraskelse, da man trodde at det bare fantes én geometri, nemlig den euklidske. Den euklidske geometrien er den som stemmer best overens med den menneskelige intuisjon, men paradoksalt nok viste Albert Einstein på starten av 1900-tallet gjennom sin relativitetsteori at det er den ikke-euklidske geometrien som beskriver virkeligheten.
I tillegg til nye retninger av matematikken, fikk matematikken et strengere logisk fundament. Dette skjedde blant annet innenfor matematisk analyse, hvor Augustin Louis Cauchy og Karl Weierstrass leverte viktige bidrag på dette området.
Niels Henrik Abel var en av de mest markante matematikerne i Europa på 1800-tallet
På 1800-tallet ble også en ny retning innen algebra utviklet, nemlig boolsk algebra. Den ble utviklet av den engelske matematikeren George Boole. I boolsk algebra kan variablene kun ha to tilstander eller verdier. Enten er de sanne med verdien 1, eller de er usanne med verdien 0. Boolsk algebra fikk stor betydning i det 20. århundre, og det er denne matematikken som blir brukt i moderne datamaskiner.
Matematikkens begrensning ble også utforsket på 1800-tallet. Niels Henrik Abel ga det endelige beviset for at ligninger av høyere grad enn fire ikke kan løses med vanlige algebraiske metoder. Andre matematikere på denne tiden viste at passer og linjal ikke er nok for å tredele en tilfeldig vinkel, og heller ikke for å konstruere et kvadrat med samme areal som en gitt sirkel. Dette var to problemer som matematikere hadde forsøkt å løse siden antikken.
Oppdagelsene til Abel og Galois la videre grunnlaget for utviklingen av gruppeteori og abstrakt algebra. På 1900-tallet har fysikere og andre vitenskapsmenn oppdaget at gruppeteori er en ideell måte å studere symmetri.
1900-tallet.
I løpet av 1900-tallet har matematikken utviklet seg stadig videre. Matematikere er ettertraktet innen mange områder, både innenfor undervisningssektoren og i industri og næringsliv. Årlig blir det delt ut hundrevis av doktorgrader i matematikk og fagfeltet har vokst med slik fart at det er svært vanskelig å holde oversikten.
På bakgrunn av de foregående århundrenes fremskritt forsøkte matematikerne tidlig på 1900-tallet å gjennomføre en fullstendig formalisering av matematikken. Målet var å utlede alle matematiske sannheter ved hjelp av enkle og veldefinerte logiske regler, og eventuelt finne en metode for å utlede matematiske sannheter «mekanisk». En av lederne for dette arbeidet var David Hilbert, som var en av de fremste matematikerne på denne tiden. Han presenterte et program for å videreutvikle og formalisere matematikken. Han ønsket å konstruere et matematisk system basert på noen grunnleggende aksiomer. Ved hjelp av dette systemet skulle alle setninger og problemer i matematikken kunne bevises, og systemet skulle være konsistent. Hvis en beviste at en setning var sann med én metode, skulle en altså ikke kunne finne en annen metode som beviste at den samme setningen var usann. Dette arbeidet samlet flere av de fremste matematikerne i første del av 1900-tallet.
Gottlob Frege viet mange år av sin yrkesaktive karriere til å formulere grunnreglene for aritmetikken med basis i mengdelæren. Like før han skulle gi ut sitt store verk, oppdaget den britiske matematikeren og filosofen Bertrand Russell en inkonsistens i Freges system. Denne inkonsistensen har fått navnet Russells paradoks, og den representerte en alvorlig fare for drømmen om et fullkomment matematisk system.
I 1931 snudde Kurt Gödel hele det rådende matematiske verdensbildet på hodet ved å bevise at ethvert formelt system enten er utilstrekkelig eller fører til selvmotsigelser. Dette medfører ikke at de matematiske setningene som allerede er bevist blir ugyldige, men Gödels oppdagelse viser at det er enkelte setninger og problemer som ikke kan bevises i matematikken. Som en følge av dette begynte matematikere å forsøke å finne ut hvilke setninger som ikke kunne bevises, og man så ikke bort fra at Fermats siste setning kunne være et slikt ubeviselig problem. Da den britisk-amerikanske matematikeren Andrew Wiles i 1995 presenterte et bevis på dette 350 år gamle problemet, var det et av århundrets aller viktigste resultater i matematikken.
Under 2. verdenskrig fikk matematikerne en viktig rolle som kodeknekkere. Et av de mest kjente navnene i denne forbindelsen var Alan Turing. En periode var han leder for Det britiske sjøforsvarets Enigmaseksjon ved Bletchley Park. Her jobbet en gruppe dyktige matematikere for å knekke kodene på de tyske meldingene. Tyskerne hadde utviklet en avansert elektromagnetisk krypteringsmaskin, kalt Enigma, som de brukte for å kode meldinger de sendte. Den innsatsen Turing og hans gruppe gjorde for å knekke disse kodene spilte en viktig rolle for krigens utvikling. Turing var også med på å konstruere en av de første programmerbare datamaskinene.
I 1944 lanserte John von Neumann begrepet spillteori. Her brukte han matematikken som redskap for å analysere strukturen i ulike spill, og hvordan mennesker spiller disse spillene. Matematisk spillteori ble et viktig verktøy i forbindelse med militære strategier i den kalde krigen.
På 1900-tallet fikk matematikken nye anvendelser i og med datamaskinenes inntog, og i dag er den matematiske vitenskapen så omfattende og raskt voksende at ingen matematiker kan ha inngående kjennskap til alle delene. Årlig publiseres et hundretusentalls artikler med nye matematiske resultater.
Norsk matematikkhistorie.
Den matematiske oppvåkningen i Europa kom lenge etter blomstringstiden i andre deler av verden, og norsk matematikk har en enda kortere historie. I middelalderen skrev Haukr Erlendsson "Hauksbok". Denne boken hadde en liten del om regnekunst, som het "Algorismus". Her finner man blant annet en forklaring på posisjonssystemet, og boka har også en beskrivelse av syv regnearter: legge til, trekke fra, fordoble, halvere, multiplisere, dele og trekke ut roten.
Caspar Wessel (1745–1818) blir ofte regnet som den første norske matematiker. Wessel var landmåler av yrke, og han var med på å kartlegge Danmark. Gjennom denne kartleggingen fant han opp sine egne metoder som var langt mer effektive enn de gamle. Han jobbet blant annet mye med vektorer, og han er blant de aller første som adderte vektorer. I 1798 publiserte han en avhandling med tittelen "Om direktionenes analytiske betegning, et forsøg anvendt fornemmelig til plane og sfæriske polygoners opløsning". Her gir han blant annet en geometrisk beskrivelse av de komplekse tallene, før både Gauss og Argand gjorde det. Arbeidet hans ble ikke oversatt, men hvis det hadde blitt gjort ville han nok blitt regnet blant de største matematikerne i Europa på den tiden.
De to store.
Etter Wessel fulgte noen av tidenes største norske matematikere. Først ute var Niels Henrik Abel. Abel var født på Finnøy og oppvokst i Gjerstad, men det var først da han begynte på katedralskolen i Christiania og fikk Bernt Michael Holmboe til lærer at hans matematiske talent begynte å blomstre. Snart hadde Abel gått forbi alle sine lærere i Norge, og han måtte reise utenlands for å lære mer. På en reise i Europa ble Abel kjent med den tyske ingeniøren August Leopold Crelle. Crelle hadde lenge ønsket å starte et matematisk tidsskrift som kunne ta kampen opp med de franske, og etter hvert startet han "Journal für die reine und angewandte Mathematik". Her publiserte Abel de fleste av sine arbeider. Abel leverte viktige bidrag til matematikken på flere områder, men han er nok mest kjent for sin ligningsteori, teorien om elliptiske funksjoner og arbeidene om uendelige rekker.
Sophus Lie er en av tidenes mest anerkjente norske matematikere
Etter Abel fulgte en annen stor norsk matematiker: Sophus Lie (1842–1899). Lie var høyt ansett i Europa, og han arbeidet blant annet i Berlin, Göttingen og Paris. I Göttingen samarbeidet han med Felix Klein. I 1886 ble Lie utnevnt til professor i matematikk i Leipzig. Lie skapte et helt nytt matematisk begrep, som i dag går under betegnelsen Lie-grupper, og han leverte flere viktige bidrag til utviklingen av algebra.
Samtidig med Sophus Lie levde og virket også Ludvig Sylow. Også han leverte viktige bidrag til gruppeteorien, og de såkalte Sylow-teoremene er oppkalt etter ham. Sylow ble tidlig anerkjent i utlandet, men her hjemme forble han lenge anonym. Da han var ferdig med studiene var det ingen stilling til ham ved Universitetet i Oslo, så han fikk jobb som overlærer i Halden i stedet. Her ble han værende i 40 år. I 1898 ble han utnevnt til ekstraordinær professor ved universitetet, og han underviste her fram til han var nesten 85 år.
Elling Holst (1849–1915) var elev av Sophus Lie, og han studerte geometri under Felix Klein. Holst arbeidet mye med skolematematikken, og han var kjent som en dyktig lærer. Hans doktoravhandling fra 1882 hadde tittelen "Et par syntetiske methoder, især til brug ved studiet af metriske egenskaber".
Organiseringen av norsk matematikk.
På begynnelsen av 1900-tallet hadde det matematiske miljøet i Norge blitt sterkt, og det oppstod et behov for en samlende organisasjon. I 1918 ble Norsk matematisk forening dannet, og Carl Størmer ble valgt som foreningens første formann. En annen markant matematiker på denne tiden var Thoralf Skolem (1887–1963). Han var også en sentral person i Norsk matematisk forening, han var redaktør for Norsk matematisk tidsskrift, og i 1953 var han med og grunnla tidsskriftet "Mathematica Scandinavica".
En av de aller mest markante norske matematikerne i vår tid er nok Atle Selberg. Han er blant annet kjent for sine arbeider innenfor analytisk tallteori, og han regnes som en av de fremste tallteoretikerne gjennom alle tider. I 1950-årene jobbet han med å introdusere spektralteori i tallteorien, og resultatet av dette arbeidet finnes i den såkalte Selbergs sporformel, som er hans mest anerkjente arbeide. I 1950 fikk Selberg den prestisjetunge Fieldsmedaljen, og i 1986 fikk han Wolfprisen i matematikk.
I forbindelse med Abels 200-årsjubileum i 2002 ble Abelprisen opprettet. En slik pris ble foreslått allerede av Sophus Lie, da det ble kjent at Nobelprisen ikke skulle deles ut i matematikk. Da Abelprisen første gang ble delt ut i 2003, ble dette etter manges mening den viktigste prisen i matematikk.


Nordjylland.
Nordjylland betegner Jylland nord for Limfjorden (Nørrejyske Ø), Morsø og Himmerland. Den største byen i Nordjylland er Aalborg.


Liuyang.
Liuyang (kinesisk: 浏阳, 瀏陽; pinyin: "Liúyáng") er en by på fylkesnivå i Changsha, hovedstaden i Hunan i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på innbyggere i 1999.
Liuyang er kjent for sin fyrverkeriindustri. Etter kinesisk tradisjon kom svartkruttets oppfinner fra en landsby i fylket Liuyang. Li Tian, kalt Zhusheng, skal ha blitt født i Dayao i Liuyang den 18. april 601 under keiser Renshou og døde i en alder av 89 år i 690. Hans grav finnes i Beidahe i gamle Dayao.
Liuyang er blant de mange lokalsamfunn i Kina som i moderne tid er blitt rammet hardt av forurensningsproblemer. I 2009 kom det til folkelige protester etter at mer enn 500 innbyggere ble forgiftet av tungmetaller benyttet i en bly- og zinkforedlingsfabrikk og så spylt inn i vassdrag eller på bakken.
Kulturminner.
Stedet for troppenes forening i storkommunen Wenjiashi under Høstoppstanden (秋收起义文家市会师旧址, "Qiushou qiyi Wenjia shi huishi jiuzhi"), ca. 50 kilometer sørøst for Liuyang, ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
Administrative enheter.
Subdistrikter: Guankou (关口街道), Hehua (荷花街道), Jili (集里街道), Huaichuan (淮川街道).
Storkommuner: Shegang, Longfu, Chunkou, Shashi, Yong An, Beisheng, Zhangfang, Chengtanjiang, Zhonghe, Wenjiashi, Yonghe, Guandu, Gugang, Yanxi, Zhentou, Taipingqiao, Puji, Jin Gang, Guanqiao, Dayao, Daweishan, Dahu, Chengchong.
Kommuner: Xijiang, Qibaoshan, Guanqiao, Baijia, Gaoping, Gejia, Sankou, Dongyang, Yanghua, Xiaohe, Jiaoxi.
Samferdsel.
Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina.
Kinas riksvei 319 fører også gjennom byfylket. Riksveien bgynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan.


Rhinorhipidae.
Rhinorhipidae er en familie av biller som bare omfatter én kjent art, fra Australia. Den ble oppdaget så sent som i 1988 og er bare kjent fra et lite område i delstatene New South Wales og Queensland. "Rhinorhipus tamborinensis" er knyttet til skog, men ellers er ingenting kjent om biologien til denne billen. den er funnet i utkanten av en regnskog, men også mellom innførte ugress-arter. De voksne billene er aktive om våren. Denne billens systematiske plassering er usikker, men den blir gjerne plassert i overfamilien smellere (Elateroidea).
Utseende.
Middelsstor (5 – 8,5 mm), slank bille. På grunn av de lange og kraftige antennene kan arten minne om familien trebukker (Cerambycidae), men den er ikke beslektet med disse. Kroppsform avlang og sterkt hvelvet, overside hårete. Hodet er ganske bredt, nedbøyd, med små, men utstående fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede, 11-leddete. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så bredt som hodet og omtrent så langt som bredt, sterkt hvelvet, med markerte bakhjørner. Dekkvingene er avlange, med markerte "skuldre", mye bredere enn brystskjoldet. De har tydelige lengderekker av fine punktgroper. Beina er lange og kraftige, føttene fem-leddete.


VM i skiskyting 1999.
Det 34. verdensmesterskapet i skiskyting skulle etter planen vært arrangert fra 5. til 14. februar 1999 i den finske byen Kontiolahti.
Det var to endringer i øvelsesprogrammet: For første gang skulle det kåres verdensmester i fellesstart, og lagkonkurransen var tatt ut av programmet.
På grunn av uvanlig streng kulde og temperaturer ned mot -25°C, måtte åpningsrennene (sprint) utsettes seks ganger, før de til slutt kunne arrangeres 12. februar. Jaktstarten og stafettene ble arrangert de neste to dagene.
De gjenværende øvelsene (normaldistansene og fellesstartrennene) ble utsatt til verdenscuprennene i Holmenkollen 11. og 13. mars.
Medaljestatistikk.
Skiskyting


Lars Sigurd Sunnanå.
Lars Sigurd Sunnanå (født den 28. mai 1946) er en norsk journalist, forfatter og korrespondent for NRK.
Sunnanå begynte sin journalistiske karriere i Telemark-avisen Varden i 1963.
Etter Journalistskolen arbeidet han i Aftenposten fra 1966-1972, der han dro i gang miljøjournalistikken i Norge. Han fikk Narvesen-prisen (den daværende Store journalistprisen) for sin innsats i 1971. Sunnanås arbeid resulterte i Oslo-konvensjonen. Den forbød dumping av industriavfall i Nord-Atlanteren og ble vedtatt i 1973.
Han hadde da begynt sitt arbeid i NRK og Dagsrevyen i 1972, der han i flere år arbeidet med olje- og energispørsmål. I årene fra 1999 til høsten 2003 var han NRKs korrespondent i Midtøsten.
Han ga i 2004 ut boken "Saddams fortrolige", som omhandlet Saddam Husseins livlege, Ala Bashir. Året etter skrev han, sammen med Jafar Dhia Jafar, boken "Oppdraget" om Saddams atomvåpenprogram. Han har også skrevet boken "Skibbrudd" om fyll og tvilsom pengebruk i Redningsselskapet. Boken ble forsøkt stanset i rettsapparatet. Dette førte ikke frem for saksøkerne, som var omtalt i boken.
Som flere andre norske journalister med arbeidsfelt Midtøsten, har også Sunnanå blitt utsatt for tildels massiv kritikk fra Israelvennlig hold, særlig fra aviser som "Dagen", "Magazinet" og "Norge i Dag".
Fra sommeren 2010 er Lars Sigurd Sunnanå NRKs korrespondent i Afrika.
Han har også vært leder av Dagsrevyklubben i flere perioder, NJ.


Fylkesvei 617 (Akershus).
Fylkesvei 617 i Akershus går mellom Vøyenenga og Kirkerud i Bærum. Veiens lengde er 1,5 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 173.
Eksterne lenker.
617


VM i mixed stafett 2005.
Det 1. VM i mixed stafett i skiskyting ble arrangert i tilknytning til avslutningsrennene i verdenscupen i Khanty-Mansijsk i Russland.
For første gang arrangerte IBU stafett-VM for blandede lag, uavhengig av det egentlige VM i skiskyting.
Stafettene bestod av fire etapper à 6 km, der de to etappene ble gått av damer, og de to siste av herrer. De fem beste nasjonene kunne stille med to lag, de øvrige med ett.
4 x 6 km stafett.
Dato: 20. mars 2005
Skiskyting


Fylkesvei 601 (Akershus).
Fylkesvei 601 i Akershus (Gamle Lommedalsvei) går mellom Ringvoll og Gommerud i Bærum. Veiens lengde er 3,0 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 152.
Eksterne lenker.
601


Den første serbiske hæren.
Den første serbiske hæren (serbisk: "Српска Прва Армија / Srpska Prva Armija") var en serbiske felthær som kjempet under første verdenskrig. Den ble kommandert av general Petar Bojović.


Fylkesvei 616 (Akershus).
Fylkesvei 616 i Akershus går mellom Tangen bru og Levre i Bærum.
Traséer: Levre – Tangen bru (1,3 km), Rud – Hagan (1,0 km)
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 172.
Eksterne lenker.
616


Ragnhild Groven.
Ragnhild Groven er en norsk opera- og konsertsangerinne (Mezzosopran).
Groven er utdannet fra Barrat Dues Musikkinstitutt med Oskar Raaum, Olav Eriksen og Torbjørn Lindhjem som lærere. Hun studerte i London med Vera Rosza og gikk på operaskole i Stockholm under Margareta Bergström. Masterclass med Birgit Nilsson i Bergen under Festspillene.
Groven har hatt flere opera- og konsertopptredener i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, England, Italia, Østerrike, Slovakia og Japan. Groven har sunget Giuseppe Verdi, Richard Wagner, Georg Friedrich Händel og Henry Purcell på flere konserter i Italia og Østerrike bl.a Firenze og Wien. Hun har også sunget inn flere CD-innspillinger og NRK-opptak med romanser av Eivind Groven, Edvard Grieg, Wolfgang Plagge, Richard Strauss med flere. Hun synger mezzo i vokalkvartetten Grieg Solo Singers.
Groven er gift med barytonsangeren og dirigenten Rolf Nykmark.


VM i mixed stafett 2006.
Det 2. VM i mixed stafett er en konkurranse innen skiskyting, som ble arrangert 12. mars 2006 i Pokljuka i Slovenia i forbindelse med verdenscuprennene.
Rennene var preget av vanskelige værforhold, noe som forklarer de mange bomskuddene og strafferundene. Betegnende for forholdene var det russiske vinnerlagets målgang. Da ankermannen Nikolaj Kruglov passerte mål, ble det russiske flagget, som han hadde tatt imot på oppløpssiden, blåst ut av hånden hans.
4 x 6 km stafett.
Dato: 12. mars 2006
Skiskyting


Borgerlønn.
Borgerlønn er en betegnelse på en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, et minimumsbeløp som utbetales uavhengig av sosial status. Hittil finnes det ikke noe eksempel på land som har innført borgerlønn, men i delstaten Alaska har de hatt en form for borgerlønn siden 1977. I landsbyen Otjivero i Namibia har de startet et prøveprosjekt som gir borgerlønn til landsbyens 1005 innbyggere.
Partiet Venstre har innføring av borgerlønn i sitt partiprogram, i likhet med Miljøpartiet De Grønne
Argumenter for innføring av borgerlønn (Norge).
Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan for eksempel være et ønske om at ingen fortjener å sulte eller fryse. Det norske velferdssamfunnet har et stort antall ordninger som gir økonomisk støtte til mange grupper vanskeligstilte personer, men disse skiller seg fra borgerlønn i at utbetalingene er betinget, behovsprøvet eller fører med seg forpliktelser.
Tanken om en garantert minsteinntekt eller borgerlønn for alle er ikke ny. Tanken bak er ganske enkelt at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sitt liv, skal være garantert et økonomisk eksistensminimum.
Kommunenes sosialkontor skal fange opp dem som faller utenfor andre ordninger. En vanlig påstand er at ikke alle i målgruppen blir fanget opp, f.eks. ved at den enkelte saksbehandler av ulike årsaker nekter klienten penger som vedkommende har krav på. Det blir og hevdet at en del vegrer seg mot å henvende seg på sosialkontoret.
Et annet problem er at store deler av de godene som er i velferdsnorge er knyttet opp mot arbeid, det vil si at svært mange faller utenfor.
Ved eventuell innføring av borgerlønn kan et stort antall ytelser eller ordninger reduseres eller fjernes. Administrasjonen av disse kan da reduseres eller fjernes, med betydelig innsparing av kostnader. Av disse ordningene kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, landbrukstilskudd, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte, husbanklån, minstefradrag for skatt, rabattordninger for vanskeligstilte, subsidieordninger for matvarer osv.
Argumenter mot innføring av borgerlønn (Norge).
Frykt for uakseptable høye skattesatser med disse utgiftene, kan gi motstand mot en slik reform. Borgerlønn vil innebære et brudd på selvforsørgelsesplikten ved at en innfører en ny rettighet uten tilhørende plikter. Dersom mange velger å ikke jobbe, kan det medføre redusert verdiskapning i samfunnet.
Historiske og filosofiske trender om minsteinntekt.
Lasse Ekstrand, svensk sosiolog, argumenterer for at tanken kan spores helt tilbake til Aristoteles som i sin nikodomeiske etikk sa ”ingen (med-) borgere skal lide mangel på livsnødvendigheter” (Ekstrand i Christensen 2000).
BIEN (Basic Income European Network), den europeiske sammenslutningen av borgerlønnsforskere, viser til Jean Luis Vivres (1492–1540) som den første bak et detaljert program som ligner på det som i dag kalles borgerlønn (BIEN – Historical Notes).
Både Erik Christensen, lektor på institutt for økonomi, politikk og forvaltning ved Aalborg Universitetet, og Per Janson, forsker og lærer ved statsvitenskaplig institutt ved Lunds universitet, viser til Thomas Paine (1739–1809). I 1776 argumenterte han i et forslag for at de eiendomsbesittende hadde en moralsk forpliktelse til å sikre de ikke-besittende lik rett til naturens ressurser, ut i fra et argument at disse ressursene var Guds gaver. I 1796 utdypet han dette i publikasjonen Agrarian Justice gjennom å hevde at jorden i sin ubearbeidede tilstand tilhører alle, og at den private eiendomsretten forhinderet oppfyllelsen av denne rettigheten. Som en erstatning for dette skulle alle tildeles en grunnkapital. Begrunnelsen for denne ytelsen var at ingen skulle ha et dårligere utgangspunkt enn i menneskets naturtilstand med felleseie (Christensen 2000 og Janson 2003).
Tanken om en utjevnende grunnkapital av denne typen ble senere, i 1853, fremført av François Huet. Han argumenterte for en slik ytelse, som Paine, med den begrunnelse at naturressursene tilhørte alle samfunnsborgere. I tillegg mente han at det samme prinsippet gjaldt for varer som var produsert av samfunnsborgere som ikke lenger var i live. Ytelsen skulle finansieres gjennom skatt på arv og gaver, og det skulle være opp til den enkelte borger å benytte disse ressursene på den måten denne selv ønsket (Janson 2003). Paines og Huets varianter skiller seg fra borgerlønnstanken på et viktig prinsipp: De mente at beløpet skulle utbetales samlet én gang.
Ifølge den sentrale europeiske borgelønnsteoretikeren Philippe Van Parijs ble den første kjente ideen om en borgerlønn / universell basisinntekt formulert av Joseph Charlier i Solution of the Social Problem (1848). Han argumenterte for at en territorial dividende skulle utbetales til alle borgere som en følge av deres likemessige eiendomsrett til det nasjonale territoriet. I 1849 presenterte John Stuart Mill i en ny utgave av Principles of Political Economy et utkast til en redistribusjonsordning hvor alle samfunnsmedlemmer, arbeidende eller ikke, skulle være berettiget til en garantert minimumsinntekt som skulle sikre eksistensminimum. Resten av samfunnets produksjonsavkastning skulle fordeles mellom arbeid, kapital og talent etter en forhåndsbestemt nøkkel. Både Mill og Charlier var her inspirert av den franske utopiske sosialisten Charles Fourier (Van Parijs 2001).
Tanken om en borgerlønnsordning har siden blitt reist innen akademiske miljø, og har i løpet av 1900-tallet vært gjenstand for vekslende interesse under varierende benevnelser som statsbonus, borgerlønn, borgerinntekt, garantiinntekt, etc. Interessen for borgerlønnstanken har imidlertid tiltatt sterkt fra 80-tallet og utover (Christensen 2000, Janson 2003, Van Parijs 2001). I 1984 ble det i England etablert en forskningsgruppe, Basic Income Research Group, senere Citizen’s Income Researh Group, som i 1986 var en av initiativtakerne til dannelsen av det europeiske nettverket av borgerlønnsforskere, Basic Income European Network (BIEN).


Hospitality Club.
Hospitality Club er en møteplass, hovedsakelig for reiselystne, men også for folk som har lyst på besøk og møte andre kulturer.
14. september 2007 nådde klubben 328 000 medlemmer over hele verden.
Mål.
Målet med Hospitality Club er å koble folk sammen, verter og gjester, reisende og lokale.
Det finnes tusener av medlemmer over hele verden som hjelper hverandre ut hver eneste dag. Det kan være med et tak over hodet, en tur på kafé eller en liten guidet tur i ens nærområde eller by.
Hvordan.
Medlemmene har sin egen profil inne på nettstedet der de kan søke på hverandre.
Skal du ut og reise? Trenger du en overnattingsplass? Lurer du på noe om det stedet du skal til?
Ta kontakt med en som kommer derfra!
Hvis du har vært gjest eller vert, så kan du etter møtet legge inn en kommentar om din erfaring med motparten, i motpartens profil.
Hvem står bak?
De som står bak er en gruppe frivillige som tror på en stor idé; å bringe reisende i kontakt med "lokale" folk på plassene de besøker, samt gi de "lokale" en mulighet til å møte folk fra en annen kultur, forhåpentlig øke den interkulturelle forståelsen og styrke verdensfreden.


Sissel Gran.
Sissel Gran (født 12. august 1951) er en norsk psykolog og spaltist som blant annet er kjent for å ha lansert begrepet «tidsklemma» (selv om dette uttrykket ble brukt av Valgerd Svarstad Haugland syv år tidligere).
Gran er terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent. I flere år var hun fast samlivsspaltist i A-magasinet, der hun skrev om sjalusi, utroskap, lidenskap og kjærlighetssorg.


Vannboring.
Vannboring er en teknikk som benyttes for å finne vann til forskjellige formål.
Dybde.
Hvor dypt det må bores er varierende. Man kan finne vann allerede ved 10 meter, eller man kan ende opp med ikke å finne en dråpe vann i det hele tatt på 160 meter. I hovedsak bør man ikke opprette en brønn før man har passert 30 meter. Det er fordi vannet blir lett forurenset ved slike grunne hull.
Avstand til sjø.
Om man borer for nær sjø kan man ende opp med å få sjøvann inn i brønnen. Hvor nært det er mulig å bore sjøen kommer an på hvordan fjellet ligger.
Fjellkvalitet.
Fjellkvalitet kan ha mye å si for om brønnen er tett. Er fjellet porøst må man passe på å bore dypt nok slik at slam som siger til ikke forurenser vannet. Er fjellet hardt vil tilsig av slam være mindre en ved porøst fjell, og like dype hull vil ikke være nødvendig.
Også hvilke vei fjellet ligger (det vil si hvordan fjellet ligger lagvis) har noe å si. Ligger lagene på hverandre, som papir på et bord med sjøen på toppen, vil det ikke komme noe sjøvann inn i brønnen. Det er fordi fjellagene stenger sjøen ute.
Se for deg papirene på bordet enda en gang. Når sjøvannet kom fra toppen ble det stengt ute, men hvis sjøvannet kommer i fra siden vil vannet sive rett gjennom. Da vil man ikke få en brønn som er fri for sjøvann.
Avstander.
For den som skal bruke brønnen vil nok plassering av brønnen og avstanden fra huset være litt viktig. I tillegg vil man ikke være nødt til å montere opp så kraftige pumper for å få opp vannet.
Boring.
Boringen som skal til for å bore etter utføres av firmaer som har spesialisert seg på dette, og eventuelt andre borejobber som krever samme type utstyr som bedriften rår over.
På «Eksterne lenker» finnes flere bedrifter som har spesialisert seg på dette.


Völkerball.
"Völkerball" er Rammsteins andre konsertalbum og det syvende totalt. Albumet ble lansert 17. november 2006. Hovedopptakene er gjort i amfiteateret i den franske byen Nimes 23. juli 2005. I tillegg får man opptak fra London, Tokyo og Moskva. Albumet ble lansert i tre utgaver i november 2006. Felles er et 1960-talls USA-inspirert omslag i gullskrift på svart bakgrunn, og designelementene går igjen i detaljer på innsiden av omslagene.
Standard Edition.
Standard edition har ett digipack-cover, som har seks sider, som i utbrettet form danner et kors. Sidene er prydet med svart/hvitt-fotografier tatt av den franske fotografen Frederic Batier. Pakken inneholder en CD og en DVD.
Limited Edition.
En av Rammsteins hittil mest eksklusive innpakninger består av en 190-siders bildebok med svart/hvitt-bilder fra turneen og har to CD-er og to DVD-er på innsiden av omslaget. Boken har målene 27 x 31 cm. Limited Edition begge DVD-diskene fra Special Edition, men har i tillegg to CD-er med hele konserten.


Fylkesvei 600 (Akershus).
Fylkesvei 600 i Akershus går mellom Bjørnegård og Gyssestad i Bærum. Veiens lengde er 1,8 km.
Traséen følger Industriveien og Slependveien.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 151.
Eksterne lenker.
600


Edgar Davids.
Edgar Steven Davids (født 13. mars 1973 i Paramaribo i Surinam) er en tidligere nederlandsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte for en rekke europeiske toppklubber.
Davids var en sentral midtbanespiller og markerte seg på å styre eller vende om spillet i en kamp. Spillestilen hans var preget av hardt arbeid, og han hadde stor løpskapasitet. Han var også taklingsterk og hadde svært god teknikk. Han var venstrebent, hadde meget god balanse og til tross for sin beskjedne høyde var han svært sterk i duellspillet. En av de helt særegne kjennetegnene på Edgar Davids var brillene han spilte med. Han måtte bruke de en periode pga. for høyt trykk i øyet. Selv om han ikke hadde trengt å spille med briller i ettertid gjorde han det likevel ettersom det både ga sponsorinntekter fra brilleleverandøren og at det var hans spesielle merkevare.
Profesjonell karriere.
Edgar Davids startet sin profesjonelle fotballkarriere i klubben AFC Ajax. 8. september 1991 debuterte han som 18 åring på førstelaget mot RKC Waalwijk.
Han ble raskt sett på som en lovende spiller og fikk 13 kamper den sesongen. Han imponerte så mye at han ble fast på midtbanen til Ajax og spilte tilsammen 106 kamper i perioden fra han debuterte til 1996.
Han var med på å vinne Eredivisie tre ganger, UEFA cupen en gang og Champions League en gang. Det meste så lyst ut for 23 år gamle Davids i 1996 da han ble hentet fra AFC Ajax til det italienske storlaget AC Milan. Det ble et rimelig kortvarig opphold og han gikk videre til Juventus. Der ble han en av de viktigste spillerne og ble en stor kjendis i fotball-Europa.
Med Juventus vant han det meste man kan vinne og alt så rosenrødt ut. Han ble linket til en mange klubber og var nær en overgang til Manchester United, men i mai 2001 ble Davids innblandet i en dopingskanale. Han ble suspendert i 4 måneder for bruk av det forbudte stoffet nandrolon og kom ikke skikkelig tilbake etter det. Etter at Davids hadde sonet ferdig ble han lånt ut til den spanske storklubben FC Barcelona, hvor han spilte en sesong. Året etter ble han hentet til en annen italiensk kubb, Inter Milan. Han ble ikke noen stor suksess der og gikk gratis til det engelske laget Tottenham før 2005 sesongen. Han spilte de fleste kampene for Tottenham, og gjorde en forholdsvis bra jobb i Premier League. I januar 2007 gikk han tilbake til Nederland og til klubben hvor de hele startet, AFC Ajax.
Den 20. august 2010 skrev han under en kontrakt med Crystal Palace, men han fikk kun seks kamper før han la opp som spiller for godt.
Det nederlandske landslaget.
På det debuterte han som 21-åring i 1994. Han var med i troppen til EM i fotball 1996 som ble arrangert i England, men ble sendt hjem pga. uenighet med landslagstrener Guus Hiddink. Davids ble hentet tilbake til VM i fotball 1998 i Frankrike og ble etterhvert fast inventar på landslaget. I EM i fotball 2000 som ble arrangert i Belgia og Nederland var Davids en nøkkelspiller på landslaget, og ble regnet som en av de viktigste angrepsvåpnene.
I semifinalen mot var Davids en av Nederlands beste spillere, men han greide ikke å hindre at de røk ut på straffesparkkonkurranse.
Under VM i fotball 2002 fikk ikke Davids mulighet til å spille, ettersom Nederland ikke greide å kvalifisere seg. De var tilbake i EM i fotball 2004, med Davids på midtbanen. Heller ikke da greide de å gå til topps, men ble slått ut i semifinalen. Siste mulighet for Davids å vinne noe med landslaget ville ble under VM i fotball 2006, men til manges store skuffelse ble både han, Patrick Kluivert og Clarence Seedorf droppet fra landslaget da Marco van Basten tok over som landslagssjef.


Fylkesvei 607 (Akershus).
Fylkesvei 607 i Akershus går mellom Hamang og Haslum sør i Bærum.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 160.
Eksterne lenker.
607


David Suchet.
David Suchet (født 2. mai 1946 i London) er en engelsk skuespiller, mest kjent fra rollen som Hercule Poirot i en rekke TV-filmer basert på bøkene til den britiske krimforfatterinnen Agatha Christie.
Suchet har spilt rollen som Poirot siden 1989, og har portrettert denne skikkelsen i over 50 TV-filmer. Filmene om Poirot har, siden tidlig på 1990-tallet, tradisjonelt blitt sendt ved påsketider i Norge.
Hans debut på film var i den ukjente filmen "Schiele in Prison" fra 1980. Han har i ettertid medvirket i filmer som blant annet "The Falcon and the Snowman" (1985), "Iron Eagle" (1986), "Desperat Valg" (1996) og "Det perfekte kupp (2003)" (2003). David Suchet TV-debuterte i 1971 – i den britiske serien "The Mating Machine".
Suchet ble i dronningens nyttårsliste for 2011 forfremmet til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for fortjenester av skuespillerkunsten.


Treghetsmoment.
Treghetsmomentet (SI-enhet kg m²) er et mål på rotasjonstregheten til et stivt legeme. Symbolet formula_1 brukes vanligvis for å referere til "treghetsmomentet".
Oversikt.
Et legemes treghetsmoment om en gitt akse beskriver hvor vanskelig det er å sette legemet i rotasjon om aksen, der aksen går gjennom legemets massefellespunkt. Som et eksempel, tenk på to hjul med samme masse, et med stor og et med liten radius. Det mindre hjulet er lettere å akselerere inn i en rotasjonsbevegelse, fordi at massen er konsentrert nærmere rotasjonsaksen. Tilsvarende er det vanskeligere å få det større hjulet til å akselerere, siden massen er spredt lenger fra rotasjonsaksen. Det lille hjulet har et mindre treghetsmoment, mens det større hjulet har et større treghetsmoment.
Treghetsmomentet må ikke forveksles med annet arealmoment eller polart arealmoment, som ofte har samme symbol formula_1.
Det finnes to former av treghetsmoment; en skalar form, og en mer generell form, der det ikke er nødvendig å vite rotasjonsaksen. Det skalare treghetsmomentet er ofte det man refererer til og forstår med "treghetsmoment", og den generelle formen omtales derfor ikke i denne artikkelen.
Definisjon.
Treghetsmomentet kan summeres, så for et legeme definert som flere massepunkt med masse formula_4 og avstand fra rotasjonsaksen formula_5, er det totale treghetsmomentet summen av treghetsmomentene for hver enkelt massepunkt.
For en kontinuerlig massefordeling er treghetsmomentet definert ved uttrykket
Parallellakseteoremet.
Dette teoremet er også kjent som Steiners sats.
Et eksempel på bruk av denne formelen vil være hvis man i stedet for å rotere et hjul rundt akselen, spinner det rundt en ny aksel helt i ytterkanten av hjulet. Det nye treghetsmomentet vil bli det opprinnelige treghetsmomentet pluss massen til hjulet ganget med hjulradiusen i andre.
Et utvalg kjente treghetsmomenter.
Dette er kjente treghetsmomenter for en del vanlige geometriske former med rotasjonsakse gjennom massefellespunktet. Disse kan benyttes for formula_11 i parallellakseteoremet. Alle former har masse M.
Tynn rektangulær plate i xy-planet med sidekant formula_14 langs x-aksen og sidekant formula_15 langs y-aksen.
Rektangulært prisme med sidekant b langs y-aksen og sidekant a langs x-aksen, med vilkårlig høyde langs z-aksen.
Tynn sirkulær skive med radius r i xy-planet.
Sirkulær sylinder langs z-aksen med radius r og lengde L.
Kinetisk energi.
Formelen holder også for rulling av hjul.


Fylkesvei 28 (Vest-Agder).
Fylkesvei 28 i Vest-Agder går mellom Tordenskjolds gate og Dronningens gate i Kristiansand kommune. Veien er 543 meter lang.
Eksterne lenker.
028


1. divisjon fotball i Danmark.
1. division er den nest beste ligaen i Danmarksmesterskapet. Den har også gått under navnet Faxe Kondi Divisionen (1997/98-2000/01), Viasat Sport Divisionen (2004/05-2006/07) og Viasat Divisionen (2007/08-2008/09).
Divisjonen består av 16 lag, hvor alle møter hverandre på hjemme- og bortebane. Etter 30 kamper rykker de to beste opp til Superligaen, mens de tre dårligst plasserte lagene rykker ned til 2. divisjon.


Jens-Anton Poulsson.
Jens-Anton Poulsson (født 27. oktober 1918 i Tinn, død 2. februar 2010 i Kongsberg) var en norsk offiser som under andre verdenskrig var fenrik i Kompani Linge. Han deltok i Vemork-aksjonen, en aksjon for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan.
Andre verdenskrig.
Poulsson begynte på Befalsskole sommeren 1939, og han var i april 1940 som befalsaspirant forlagt i Fredrikstad. Ved den tyske invasjonen av Norge var han med i felttoget i Østfold, men opplevde at hans avdeling 14. april ble beordret til å trekke seg over grensen til Sverige uten å ha kommet i kamp. I juli 1940 var han tilbake i Norge.
I januar 1941 flyktet Poulsson til Sverige. I oktober samme år kom han til Storbritannia, og i november ble han innrullert i Kompani Linge.
Vemork-aksjonen.
19. oktober 1942 hoppet Poulsson ut i fallskjerm over Hardangervidda som leder for operasjon Grouse, fortropp for Vemork-aksjonen. De øvrige medlemmene av Grouse var Claus Helberg, Knut Haugland og Arne Kjelstrup. Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, operasjon Freshman, ble iverksatt en måned senere men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne. Grouse måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge (operasjon Gunnerside). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å trenge inn Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann.
«Operasjon Sunshine».
I april 1943 vendte Poulsson tilbake til Storbritannia. I oktober 1944 ble han igjen sluppet over Telemark, som deltaker i Operasjon Sunshine hvor han var nestleder. Denne operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg som blant annet skulle beskytte norske industrianlegg og kraftverk i tilfelle tyskerne i krigens siste fase besluttet å bruke den brente jords taktikk også i Sør-Norge. Da lederen, major Leif Tronstad ble drept i mars 1945, overtok Poulsson som leder for operasjonen. Fram til slutten av krigen var Poulsson sjef for Milorg D 16.
Etterkrigstiden.
Etter krigen fortsatte Poulsson i Forsvaret. Han gjennomførte i 1952 offiserskurs i USA og tok i 1966 Forsvarets høgskole. I 1960 var han sjef for DANFOR, den dansk-norske bataljonen i FN-styrken UNEF I i Gaza. Han var sjef for H. M. Kongens Garde 1961–65, nestkommanderende for Brigaden i Nord-Norge 1967–68 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 1980–82. Han ble utnevnt til oberst i 1968. Poulsson ble pensjonert i 1982 og bodde på Kongsberg frem til sin død 2. februar 2010. Poulsson ble bisatt ved Uranienborg kirke 15. februar 2010 og H.M. Kong Harald V var tilstede under seremonien.
I filmen Kampen om tungtvannet fra 1948 spilte han seg selv.
Utmerkelser.
Poulsson ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener og medaljer for sin krigsinnsats og for sitt senere virke.
For sin krigsinnsats ble Poulsson hedret med Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og britiske Distinguished Service Order. Tildelingen av Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, ble vedtatt i statsråd i London 11. juni 1943 etter den vellykkede aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork tidligere samme år. Diplomet ble vedtatt påført begrunnelsen «For fremrakende opptreden og personlig innsats under utførelse av særoppdrag.» Poulsson ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske medaljen 1939–1945 Star. Ved en seremoni i Les Invalides i Paris i 1948 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen og mottok samtidig det franske Croix de Guerre med palme. Av USA ble han hedret med Frihetsmedaljen med bronsepalme.
Poulsson ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen og mottok det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Han var kommandør av den belgiske Leopold IIs orden, Republikken Italias fortjenstorden, Det jugoslaviske flaggs orden, den iranske Løvens og solens orden og av den tunisiske Republikkens orden. Han ble også tildelt FN-medaljen for deltagelse i UNEF I.


Viva la Vega.
"Viva la Vega" er en konsert-DVD, utgitt i Europa og Norge henholdsvis 18. april 2006 og 29. mai 2006 av det norske bandet Kaizers Orchestra. Norges-lanseringen ble forsinket to ganger på grunn av produksjonsproblemer. Opptaket er gjort på Vega i København den 6. oktober 2005. Denne konserten ble også utgitt som liveplate, "Live at Vega".


Åhus.
Åhus er et tettsted i Kristianstad kommune i østre Skåne, ved Helge ås utløp i Hanöbukten. Stedet har 9 423 fastboende (2010) og mottar et betydelig antall sommergjester.
Historie.
Åhus' historie går tilbake til sen jernalder, da en viktig handelsplass ble etablert litt lenger opp langs elven i forhold til dagens Åhus. Navnet kommer fra det oldnordiske ordet "aos", som betyr «elveos». Åhus var da en del av det danske riket. På 1100-tallet ble det oppført en borg utenfor byen etter kontinentalt forbilde, trolig av erkebiskop Eskil i Lund. Denne borgen fikk navnet "Aose-hus". Sin blomstringstid opplevde byen fra 1200- til 1400-tallet, da den hørte under Lunds erkebispesete. Blant annet ble det da oppført en bymur; idag er restene etter denne muren de best bevarte restene av en ringmur fra middelalderen i Sverige. De eldste, kjente byrettighetene er fra 1326, men ifølge byens egen tradisjon regner man med at byen ble grunnlagt i 1149, da erkebiskop Eskil fikk den i forlening.
Byen mistet mye av sin betydning i og med reformasjonen på 1500-tallet, et århundre da også svenske plyndringstog rammet området hardt og blant annet la borgen i ruiner. Nedgangstiden endte med at Åhus mistet sine byrettigheter i 1617, da Christian IV grunnla festningsbyen Christianstad. I 1658 tilfalt Åhus sammen med resten av Skåne Sverige ved freden i Roskilde.
På 1720-tallet begynte man å dyrke tobakk ved Åhus. Dyrkningen opphørte på midten av 1960-tallet. I moderne tid er Åhus blitt kjent for sitt ålefiske og for produksjonen av Absolut vodka.


New York Marathon.
New York Marathon er verdens største maratonløp med over 36 000 løpere i 2005, som årlig blir arrangert i den amerikanske byen New York City. Sammen med Boston Marathon og Chicago Marathon er løpet regnet som det mest prestisjefylte langdistanseløpet i USA. På grunn av løpets popularitet er de knapt 37 000 plassene et fast antall, og deltakere blir plukket ut gjennom et stort lotterisystem. Profesjonelle løpere som er medlem av NYRRC eller nominert av en annen offisiell løpeklubb, er garantert plass.
Den mestvinnende utøveren i løpets historie, er norske Grete Waitz, som gikk til topps ni ganger.
I 2008 seiret brasilianske Marílson Gomes dos Santos i herreklassen, og fikk dermed sin andre seier på tre år. Vinneren av kvinneklassen, britiske Paula Radcliffe, vant for tredje gang.


Skipseksportkampanjen.
Skipseksportkampanjen er betegnelsen på det omfattende norske motkonjunkturtiltaket for å redde den norske verftsindustrien på 1970-tallet. På grunn av oljekrisen på 1970-tallet stoppet bestillingen av nye skip opp hos norske verft. I 1975 ble det klart for myndighetene at et stort antall verft ikke hadde oppdrag ut over 1976. Dette truet et stort antall norske arbeidsplasser, særlig i distriktene og langs kysten. For å motvirke denne krisen bestemte myndighetene seg for å lete opp prosjekter i utviklingsland og tilby disse landene gunstige lånebetingelser mot at de kjøpte skip fra norske verft.
Lånene og garantiene.
Lånene (eksportkredittene) ble gitt mellom 1976 og 1980. "Noen" av landene som tok lån var Myanmar, Vietnam, Sudan, Ecuador, Egypt, Peru, Jamaica, Ghana og Guinea. Norge eksporterte tilsammen 156 skip og fartøy til 21 land, og det ble gitt lån for 3,7 milliarder kroner. I tillegg ble det gitt såkalt rentestøtte for mellom 1,2 og 1,5 milliarder. Rentestøtte var gaver, gitt for å lette lånebyrden.
Lånene ble gitt ved hjelp av eksportkredittgarantier fra GIEK. Hvis kjøper ikke betalte for seg, ville GIEK utbetale erstatning til kreditor og overta fordringen. Dette skjedde med et stort antall lån.
GIEK benyttet to ulike garantiordninger, den "alminnelige" eksportkredittordningen og "særordningen" for eksport til utviklingsland. Bruk av den alminnelige ordningen forutsatte at kjøpere var kredittverdige. I den spesielle situasjonen, hvor markedet for skip egentlig var borte, var det få kredittverdige kjøpere. Derfor ble denne ordningen benyttet for bare 0,2 milliarder, mens særordningen ble benyttet for de resterende 3,5 milliardene. Bruk av særordningen forutsatte i utgangspunktet at Norad godkjente leveransene som "utviklingsfremmende". Men under kampanjen ble denne regelen fjernet. Det resulterte i at det ble garantert for 2,4 milliarder uten at Norad var inne i bildet. Det ble garantert for ytterligere 1,1 milliard som Norad var med å behandle, men hvor de helt klart uttrykte skepsis til både effekten av leveransene og av risikovurderingene. Det må også bemerkes at også GIEK i liten grad selv avgjorde om garanti skulle stilles. I stor grad var dette allerede bestemt på politisk nivå i Handelsdepartementet.
Tapene.
Fra 1979 ble det meldt om misligholdte lån. Det begynte smått, men utover på 1980-tallet ble erstatningsutbetalingene store. Og tapene kom nærmest utelukkende etter garantier gitt over særordningen. Den alminnelige ordningen var bare benyttet til et fåtall garantier, og bare de mest kredittverdige kjøperne. Dilemmaet lå da i hvordan utbetalingene skulle skje. Særordningen forutsatte egentlig at bistandbusjettet skulle bli belastet, men garantiene var gitt for å redde norske arbeidsplasser, og ikke ut fra bistandshensyn. Arbeiderpartiet gikk i regjering for å bruke bistandbudsjettet. Men i 1980 vedtok Stortinget at bare de garantiene Norad hadde behandlet skulle dekkes over bistandbudjsettet. Hovedandelen ble deretter dekket over Handelsdepartementets budsjett. Høyre fortsatte denne praksisen etter at partiet overtok regjeringsmakten i 1981. Etter at KrF og Senterpartiet gikk inn i regjeringen i 1983, ble det uenigheter innad i regjeringen. Det var både fordi tapene nå begynte å bli virkelig store, og fordi KrF ikke anså disse utbetalingene som bistand. Denne løsningen fortsatte likevel til Arbeiderpartiet igjen tok over regjeringsmakten i 1986. Sammen med SV og KrF vedtok de at tapsutbetalingene skulle flyttes til Handelsdepartementets budsjett.
Gjelden og gjeldslette.
Gjelden utviklingsland hadde til Norge på grunn av skipseksportkampanjen var frem til 1988 på 3,7 milliarder kroner. På grunn av de store gjeldsproblemene de fleste utviklingslandene hadde, vokste denne gjelden i steden for å bli nedbetalt.
Frem til 1988 forholdt Norge seg relativt passivt til gjeldsspørsmål internasjonalt. Deretter jobbet Norge for å lette lånebetingelsene, for å gjøre de levelige og mulige å nedbetale. Det handlet altså ikke om gjeldslette. Etter at Hilde Frafjord Johnson tiltrådte som bistandminister i 1997 ble Norge mer aktive internasjonalt. Sentrumsregjeringen la frem en gjeldsplan i 1998, hvor Norge forpliktet seg til å slette krav hvis land gjennomførte reformer bestemt av HIPC-initiativet eller Parisklubben.
Frem til 2006 slettet Norge gjeld etter skipseksportkampanjen for 1,1 milliarder i sammenheng med internasjonale gjeldsletteordninger. Høsten 2006 vedtok Stoltenberg II-regjeringen å unilateralt slette all gjeld etter skipseksportkampanjen til landene Sierra Leone, Peru, Ecuador, Jamaica og Egypt. Til sammen dreide dette seg om 520 millioner kroner. Denne slettingen kom etter at landene "kvalifiserte" seg til gjeldslette. Norge anerkjente at denne kampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk og hadde mangelfulle behovsanalyser og risikovurderinger. Målet var å redde norsk verftsindustri, og utviklingslands behov ble ikke tatt med i beregningene. Gjeldssletten ble begrunnet med kreditors medansvar.
To av landene som hadde gjeld til Norge under denne ordningen fikk imidlertid ikke slettet sin gjeld: Sudan og Burma. De to hadde opparbeidet seg en gjeld til Norge på til sammen nesten 2,4 milliarder kroner. Regjeringen foreslo i at denne delen av Skipseksportgjelda skulle slettes i det landene kvalifiserte til gjeldsslette gjennom Verdensbanken og IMF. I sin innstilling til Stortinget gikk Utenrikskomiteen lenger og ba om at skipseksportgjelda til Sudan og Burma skulle slettes uavhengig av multilaterale gjeldsoperasjoner når disse landene fikk på plass internasjonalt anerkjente regjeringer. Når det gjelder Sudan må Norge ta stilling til hva som skal skje med denne gjelda etter løsrivelsen av Sør-Sudan 4. juli.


Kapillar.
Kapillarer (lat. "capillus", hår) er kroppens tynneste blodårer, mellom 0,1 og 0,01 mm i diameter.
Kapillarene er den delen av sirkulasjonssystemet hvor utvekslingen av oksygen/karbondioksid og næringsstoffer/avfallsstoffer finner sted.
Anatomi.
Hjertet pumper blod ut i kroppens store arterier. Disse forgrener seg i arterioler, som leder blodet inn i kapillarene. Venolene leder så blodet ut av kapillarene, og videre inn i venene, som igjen fører blodet tilbake til hjertet.
Utveksling av gasser og stoffer.
I kapillarene skjer nesten all transport av gasser og næringsstoffer i kroppens sirkulasjonssystem. Kapillarveggen er så tynn at den tillater gasser og stoffer å diffundere gjennom. Dette er drevet av osmotiske og hydrostatiske gradienter samt aktiv transport, vil vann, proteiner, salter og næringsstoffer utveksles mellom blodet og cellene.
Oksygen vil disossieres fra hemoglobinet i blodet, og passere over kapillarveggen til cellene. Likeledes vil karbondioksid fra cellene transporteres over i blodet og feste seg til hemoglobinet. Andre gasser i blodet (kullos, nitrogen etc.) vil også utveksles.
Regulering av utvekslingen.
Q = Delta p / R
«Shunting».
Shunting er et fenomen hvor det "ikke" foregår utveksling av gasser eller stoffer i kapillaret. Dette ses f.eks. i lungevevet hvis alveolene er klappet sammen eller er væskeholdige.


Blå Kors Speidere.
__NOTOC__
Blå Kors Speiderne er et eget korps tilknyttet Norges speiderforbund.
Forskjellen på BK-Speidere og andre speidere er at BKS arbeider for en rusfri livsstil ved å tilby aktiviteter i et rusfritt miljø, samt hjelpe til en kristen tro. BK-Ungdom (BKU) ønsker å påvirke samfunnsutviklingen med fokus på avhold fra rusmidler.
Blå Kors Speiderne er tilknyttet, og direkte underlagt, Blå Kors Ungdom. BKU er igjen underlagt Blå Kors Norge, som er tilknyttet Blå Kors Internasjonale Forbund.
Ulvunger og Meiser samt Småspeiderne tilhører flokken. Stifinnerne og vandrerne danner troppen or Roverne danner et roverlag. Disse styres av en gruppeledelse som består av gruppeleder og -assistent, lagleder og-assisten, troppsleder og -assistent og flokkleder og -assistent.
Symbolikk.
Logoen er et blått kors på hvit bakgrunn, i samme proposisjoner som logoen til Røde Kors. Merket er inspirert av hjelpeorganisasjonen Røde Kors. Korset symboliserer det kristne verdigrunnlag. Blåfargen symboliserer avholdsarbeidet.
Avholdsarbeid.
Norges Speiderforbund og Blå Kors Speiderne har felles plattform i forhold til rusmidler og verdigrunnlag i speiderarbeidet. I tillegg ønsker BKS at flest mulig speiderledere undertegner avholdsløftet.
Speidergrupper.
Blå Kors ble stiftet i 1877 i Sveits av presten Louis Rovhat. 43 land over hele verden er med i Blå Kors, med om lag 250.000 medlemmer.
I 1906 stiftet sogneprest Ole Theodor Moe Blå Kors i Norge.
1918 ble den første speidergruppen startet i Bergen. På 70-tallet var antall Blå Kors-speidere over 500.
I 2003 er det 5 speidergrupper på Sørlandet/Bergen med om lag 230 medlemmer.


Tore Bernitz Pedersen.
Tore Bernitz Pedersen (født 26. januar 1935 i Oslo) er en norsk tegner, illustratør og reklamemann.
Tore Bernitz Pedersen ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1953–1955 under Chrix Dahl og Olav Mosebekk og ved Regent Polythecnic Art School i London 1955–1956. Han har siden arbeidet i reklamebyrå, illustrert for aviser, tidsskrifter, forlag og også NRK. Han var mest aktiv som avistegner på 1970-tallet, blant annet for Aftenposten, Dagbladet og Fredriksstad Blad. Bernitz Pedersen har dessuten arbeidet mye med bokillustrasjoner, egne akvareller og fri kunst.
Han bodde på Hydra med vennen Axel Jensen på begynnelsen av 1960-tallet. Deres vennskap fortsatte og de utga tegneserien Doctor Fantastisk sammen med Roar Høyland og Terje Brofos (Pushwagner). Serien gikk i Dagbladet på midten av 1970-tallet. Han har illustrert Alf Prøysens sangbok "Fra Hompetitten til bakvendtland", flere av Georg Apenes' bøker om Fredrikstad og omegns lokalhistorie samt sin venn Olav Angells bøker om Oslo og hans Haiku diktsamling.
Tore Bernitz Pedersens tegninger er i en rask og lett, humørfylt og energisk tegnestil, ofte utført med spiss filtpenn. Motivene kan være både snille karikaturer og politiske kommentarer, lyriske vignetter og upretensiøse bruksillustrasjoner i en internasjonal reklametradisjon.
Tore Bernitz Pedersen ble medlem av Tegnerforbundet i 1958. Han har i mange år bodd og arbeidet i Fredrikstad i Østfold, har fire barn og er gift med Reidun Bernitz Pedersen.


Aalborg stift.
Aalborg stift er et dansk stift. Nåværende biskop (2009) er Søren Lodberg Hvas.
Historie.
Stiftets navn var inntil 1554 Børglum; dette året ble området syd for Limfjorden overført fra Viborg stift til Aalborg.


Kinesisk nyttår.
Kinesisk nyttår (kinesisk: 春節, 春节, pinyin: "Chūnjíe"; eller 農曆新年, 农历新年, "Nónglì Xīnnián") er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene. Den starter nyttårsdag og slutter med lanternefestival på den 15. dag. Nyttårdag er den første dag i den første måned i den kinesiske kalender, dvs. dagen med den andre nymåne etter vintersolverv.
Ifølge en legende fra gammel tid i Kina var Nian ("Nyehn") et uhyre som kunne komme lydløst inn i folks hus. Kineserne lærte dog at Nian var redd for høylydt støy og fargen rød, og de skremte det vekk med eksplosjoner, fyrverkeri og bruk av rødt innendørs. Disse skikkene førte til de første feiringer av kinesisk nyttår.
Kinesisk nyttår blir feiret internasjonalt i områder med store befolkningsgrupper av etniske kinesere. Kinesisk nyttår anses for at være en stor helligdag for kinesere, men også for etniske grupper som mongoler, koreanere, hmong og vietnamesere, som har vært under innflytelse av kinesisk kultur i form av religion og filosofi og kultur generelt.


Heltedikt.
Heltedikt eller det heroiske epos er en undergruppe av episke dikt, og er et fortellende dikt som regel i bunden form av en viss lengde som forteller om en helts liv og bedrifter. Det har som regel en viss storhet og betydning, og med en voldsom handling, gjerne fra krig.
Andre episke undergrupper er "det mytologiske epos" som forteller om gudenes liv og bedrifter; "det idylliske epos" hvor handlingen er henlagt til skjønne enger hvor man lever i harmoni med naturen; "det komiske" eller "det parodiske epos" som enten gir alminnelige mennesker rang som heroiske figurer eller fremstiller opphøyde figurer i hverdagslige hendelser.
Heltdikt gjennom tidene.
De eldste heltedikt i den europeiske kulturkretsen er Homers "Odysseen" og "Iliaden". Den romerske litteraturens store heltedikt er Vergils "Æneiden". På germansk område er "Nibelungenlied", "Hildebranddiktet" og "Beowulf" kjente eksempler. På fransk er "Rolandskvadet" et kjent eksempel. Her kan også nevnes diktning rundt en keltisk sagnkrets om kong Arthur og ridderne av det runde bord.
I norrøn litteratur regnes halvparten av Den eldre Edda som heltedikt. Fra senmiddelalderen og nyere tid kan en del av middelalderballadene – de såkalte kjempevisene, dels også riddervisene og de historiske visene – karakteriseres som heltedikt.
Særegent for norrøn diktning er heltediktning i prosaform. Både de islandske ættesagaene og Snorres og andre kongesagaer viser mange trekk fra heltediktninga. Den tydeligste likheten med heltediktning viser imidlertid de noe yngre fornaldersagaene, som henter sitt innhold fra eddaens heltedikt.
Heltediktet ble formet rundt heroiske legender. De eldste kjente epos, også karakterisert som opprinnelige epos eller folkeepos, ble diktet om en tid da nasjonen var i strid, i erobring og ekspanderende, slik som ved det babylonske eposet om "Gilgamesj", "Iliaden" og "Odysseen" av grekeren Homer, og det angelsaksiske "Beowulf". Disse har ikke kjente forbilder, men fremstår som en spontan diktning fra heroiske sanger og legender.
Vanligvis ser man den muntlige tradisjonen har gjenfortalt de heroiske hendelsene i en lengre tid, kanskje med et spenn på flere hundre år mellom hendelsene og komposisjonen slik som med Den trojanske krig og "Iliaden", mens tidsspennet mellom det spanske heltediktet "El Cid" var langt kortere, sannsynligvis innenfor heltens egen tid. I den tiden hvor hendelsene om Troja-krigen ble fortalt synes hendelsene å ha vokst og ekspandert inntil tradisjonen ble manifestert i to mektige kvad, "Iliaden" og "Odysseen".
Litterære heltekvad oppstår senere og står i motsetningen til opprinnelige epos ved at det er skrevet i en bevisst imitasjon av tidligere verk, eksempelvis Vergils "Æneiden" og John Miltons "Det tapte paradis".
Fellestrekk og avklaring.
Felles for all heltediktning er at den befatter seg med historiske emner, at den skildrer fysisk kamp, og at hovedpersonene besitter evner som gjør dem større enn vanlige mennesker. Heltediktning har ofte hatt sin opprinnelse i en muntlig kultur, og kan ha vært muntlig tradert i en lengre periode før de er blitt nedskrevet. Heltediktningen kan være anonym, eller den kan ha en navngitt forfatter.
Epikk, gresk "epikos", avledet av "epos" = "det uttalte ord, utsagn, det fortalte", er antatt å være blant de eldste og mest opprinnelige av alle litterære sjangre. Som definisjonen indikerer var epos opprinnelig muntlig diktning med den hensikt å bli sunget eller resitert til musikk. Innledningsstrofen til "Odysseen" begynner således: «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide, da han til sist hadde styrte i grus det hellige Troja».
Man skiller derfor mellom "opprinnelige" eller "primære" epos som var anonyme og muntlige (og senere nedskrevne), og "sekundære" som var skrevne epos. De primære har særtrekk i komposisjonen og stilen som skiller de fra de sekundære og «skrevne» epos. "Iliaden", "Odysseen", "Beowulf" og andre tilhører eksempelvis første gruppe, og "Æneiden", "Os Luciada", "Det tapte paradis" tilhører siste gruppe.
Det skilles mellom epos og myte selv om begge innebærer en fortelling («mythos» betyr «en fortelling») ved at en myte vanligvis involverer en guddommelig skikkelse og en form for skapelse. Eposet benytter seg av og bearbeider myten i en litterær form med en rekke konvensjoner, blant dem en heltefigur, en konflikt, et tema, en plassering i tid og rom og et språk.
Den kanadiske litteraturteoretikeren Northrop Frye kategoriserer fortellinger i tre hovedsjangrer etter heltens evner sammenlikna med vanlige mennesker. I romanen har helten om lag de samme evnene (eller mindre) enn oss. I myten og i sjangeren «romance» er heltens evner overlegne vanlige menneskers. Forskjellen på myte og romance er at i myten består forskjellen i en artsforskjell – gudene er menneskene overlegen, men de er heller ikke mennesker. I romansen er heltene mennesker; overlegenheten består i en gradsforskjell.
Slik sett plasserer heltediktningen seg innenfor hovedsjangeren romanse. Heltens styrke og utholdenhet ligger svært ofte hinsides det sannsynlige og naturlige. Heltediktningen har et uanstrengt forhold til det overnaturlige og det fantastiske, og Guds eller guders inngripen i begivenhetenes gang er ikke uvanlig. I Eddadiktningen kan rett og slett gudene i gudediktene fortone seg mer jordnære og menneskelige enn de overmenneskelige heltene i heltediktene.
Mye nyere litteratur og film hviler tungt på eldre tiders heltediktning. Det gjelder ikke bare fantasysjangeren og Tolkiens "Ringenes herre" eller science-fiction-sjangerens kamp mellom mennesker og androider eller utenomjordiske vesener, men også mer virkelighetsnær krim og action.
Joseph Campbell har i sin bok "Helten med tusen ansikter" (1949) utforsket en teori at myter og heltefortellinger fra hele verden deler en grunnleggende struktur som Campbell kaller for en monomyte. George Lucas har lånt fra Campbells teorier i sitt arbeid med Star Wars.


Vitória FC.
Vitória Futebol Clube er et portugisisk fotballag. Klubben kommer fra den portugisiske byen Setúbal, og spiller sine hjemmekamper på Estadio do Bonfim.


Mikael Niemi.
Mikael Niemi ble født den 13. august 1959 og vokste opp i Pajala som ligger i Nord-Sverige, rett ved siden av grensa til Finland. Han trente langrenn og deltok i konkurranser og er fremdeles glad i å være ute i naturen. Allerede som 15 åring begynte han å skrive både noveller og dikt. I 1977 flyttet han til Luleå, men han er nå flyttet tilbake til Pajala.
Han utdannet seg til el-teletekniker som gjorde at han gikk en 4-årig linje. Dette var årsaken til at han flyttet til Luleå. Etter gymnaset har han hatt mange forskjellige jobber. Verkstedjobb, lærervikar, ungdomsarbeider, og i et lite bokforlag.
Den litterære debuten kom i 1988 med diktsamlingen "Neseblod under høymessen". Etter det har han skrevet både lyrikk, prosa og teater for radio og scene.
Mormoren til Mikael Niemi er same og faren er tornedaling. Faren kommer altså fra den finskspråklige minoriteten i Øst-Sverige. Røttene er veldig viktige for Mikael Niemi og han har mye inspirasjon og kraft derifra.
Hans hittil mest populære bok, "Populærmusikk fra Vittula", ble filmatisert i 2004.


Børre Steenslid.
Børre Steenslid (født 25. juni 1985 i Deknepollen, Vågsøy) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde FK, etter en overgang fra Viking i januar 2011.
Han kom til Viking før 2007-sesongen fra førstedivisjonsklubben Sogndal der han hadde vært siden 2004. Han har representert Norge på både U-18 (2 kamper), U-19 (3 kamper, 1 mål) og U-21 (9 kamper, 1 mål). Han omtales som en sterk og rask spiller. Han kom til Molde før 2011-sesongen for å forsterke Moldes forsvar og tilføre midtforsvare hurtighet. Han ble imidlertid langtidsskadet under sesongoppkjøringen i Spania og spilte sin første hele kamp for Molde i cupoppgjøret mot 18. august 2012.


Peter Sellers.
Richard Henry Sellers, best kjent som Peter Sellers, (født 8. september 1925, død 24. juli 1980) var en engelsk komiker og skuespiller av jødisk herkomst som huskes best fra sine roller som Inspektør Clouseau i "Den rosa panteren", "Dr. Strangelove", Clare Quilty i 1962-versjonen av Lolita og den naive uskyldige Herr Chance i "Velkommen Mr. Chance".
Sellers karriere startet på radioshowet The Goon Show på BBC radio. Hans evne til å kunne imitere forskjellige aksenter (fransk, indisk, amerikansk, tysk, etc) sammen med hans talent til å kunne skape komiske karakterer førte til at han fikk kjendisstatus i Storbritannia som radiopersonlighet. Snart ble han også kjent som filmskuespiller og oppnådde internasjonal kjendisstatus. Mange av hans karakterer ble ikoner i moderne populærkultur. Sellers privatliv var karakterisert av konflikter og kriser og han slet med rusmisbruk og emosjonelle problemer. Han var gift fire ganger, to av disse ekteskapene resulterte i tre barn.
Tidlig liv.
Sellers var født i Southsea, Portsmouth i en familie av underholdere. Hans foreldre gav ham klengenavnet Peter etter en eldre dødfødt bror. han gikk på den katolske skolen St. Aloysius College, selv om faren, Yorkshire-fødte Bill Sellers (1900–1962) var protestant og moren, Agnes Doreen "Peg", født Marks (1892–1967) var jødisk.
Hans mormor, Benvenida Welcome Mendoza (1855–1932) var av portugisisk-jødisk herkomst; hennes bestefar, Mordecai Mendoza (1774–1851), var fetter av den engelske legendariske bokseren Daniel Mendoza (1764–1836). Sellers var også fetter tl radiostemmen Mike Mendoza.
Trivia.
Han var frimurer og tilhørte Chelsea Lodge No 3098, en losje med hovedsakelig medlemmer som er kjendiser og entertainere. Gjennom denne losjen sosialiserte han med mange skuespillere og komikere.


H.P. Lovecraft.
Howard Phillips Lovecraft (født 20. august 1890, død 15. mars 1937) var en amerikansk horrorforfatter.
Tidlig liv.
Howard Phillips Lovecraft, ca. 9 år gammel
Lovecraft ble født 20. august 1890 klokka 9 om morgenen i familiehuset i Angell Street 194 (nå 454) i Providence, Rhode Island. Han var eneste barn av Winfield Scott Lovecraft, en handelsreisende i smykker og edle metaller, og Sarah Susan Phillips Lovecraft, som kunne føre slekten i Amerika tilbake til kolonien i Massachusetts Bay i 1630. Begge foreldrene var i trettiårene da de giftet seg, og det var begges første ekteskap, noe som var uvanlig på den tiden. Da Lovecraft var tre år gammel, ble faren akutt psykotisk på et hotell i Chicago, hvor han var på forretningsreise. Han ble brakt tilbake til Butler sykehus i Providence, hvor han forble resten av livet, til han døde av syfilis i tredje stadium. Han døde da Lovecraft var åtte år gammel.
Lovecraft ble deretter oppdratt av sin mor, to tanter (Lillian Delora Phillips og Annie Emeline Phillips) og morfaren, Whipple Van Buren Phillips, som Lovecraft og hans kvinnelige slektninger levde sammen med til hans død. Lovecraft var et vidunderbarn som resiterte poesi to år gammel og skrev fullstendige dikt seks år gammel. Hans morfar oppmuntret lesningen hans ved å forsyne ham med klassikere som "Tusen og en natt", Thomas Bulfinchs "Age of Fable" og barneversjoner av "Iliaden" og "Odysseen". Morfaren vekket også unge Howards interesse for det overnaturlige ved å fortelle ham gotiske historier. Moren var imidlertid bekymret for at disse historiene ville skremme ham.
Lovecraft var ofte syk som barn, og på grunn av hans tilstand og hans udisiplinerte, kranglete væremåte begynte han ikke på skolen før han var åtte og ble tatt ut etter et år. Han leste mye og studerte kjemi i mellomtiden. Han produserte flere hektograferte publikasjoner med begrenset utbredelse, først i 1899 med "The Scientific Gazette" ("«Vitenskapelig blad»"). Fire år senere vendte han tilbake til den offentlige skolen.
Whipple Van Buren Phillips døde i 1904 etter at forretningen hans led alvorlige tap og familien ble deretter utarmet av vanstyre av hans eiendom og penger. Familien var tvunget til å flytte nedover i gaten til Angell Street 598, et husrom som var betydelig mindre og mindre komfortabelt. Lovecraft ble sterkt påvirket av tapet av hjemmet og fødestedet og vurderte endog selvmord en stund. Han fikk et nervøst sammenbrudd i 1908, hvilket også resulterte i at han aldri fikk noen eksamen fra "high school" ("«videregående skole»"). Dette nederlaget var en kilde til skuffelse og skam, delvis fordi han aldri fikk studere ved Brown University. Sammenbruddet ble etterfulgt av letargi (slapphet) som varte i ti år. Han isolerte seg hjemme, snakket bare med moren, og lå til sengs til det ble kveld – da vandret han rundt i slåbrok. I mai 1918 skrev han i et brev: «Jeg er bare halvveis i live – en stor del af kreftene mine går med til å sitte oppreist eller gå rundt.» I et brev to år senere minnes han «paradiset» i oppveksten, dukketeateret han satte opp, den lille hagen han anla med et solur i midten, og skriver: «Å være voksen er helvete. – "Adulthood is hell."»
Lovecraft skrev fiksjon som ung, men satte det til side til fordel for poesi og essays, før han returnerte til fiksjonen i 1917 med mer polerte fortellinger som "«The Tomb»" og "«Dagon»". Sistnevnte var hans første profesjonelt publiserte verk og ble trykket i "Weird Tales" i 1923. Omtrent på denne tiden begynte han også å bygge opp et stort nettverk av «brevvenner». Hans lange og hyppige sendebrev skulle gjøre ham en av århundrets store brevskrivere. Blant hans korrespondenter var Forrest J. Akerman, Robert Bloch ("Psycho") og Robert E. Howard ("Conan Barbaren").
Lovecrafts mor ble innlagt på Butler sykehus for sinnssyke, hvor hennes mann hadde dødd, etter å ha lidd lenge av hysteri og depresjon. Likefullt skrev hun ofte brev til Lovecraft, og de forble svært nære til hennes død 21. mai 1921, på grunn av komplikasjoner etter operasjon på galleblæren. Lovecraft var knust av tapet.
Ekteskap og New York.
Kort tid etter deltok han på en journalistforsamling hvor han møtte Sonia Greene. Hun var født i 1883 av ukrainsk-jødiske aner og var syv år eldre enn Lovecraft. De giftet seg i 1924 og flyttet til Brooklyn, New York. Lovecrafts tanter kan ha vært misfornøyde med dette, og selv om han til å begynne med var trollbundet, kom Lovecraft selv til å mislike livet i New York intenst. Noen år senere ble han og Greene, som allerede hadde levd atskilt en stund, enige om en vennskapelig skilsmisse som aldri ble fullstendig gjennomført, og han vendte tilbake til Providence for å leve sammen med tantene sine i deres gjenværende år. På grunn av det mislykte ekteskapet har noen biografer spekulert i om Lovecraft kan ha vært aseksuell, selv om Greene ofte har omtalt ham som «en utmerket elsker».
I 1920 var "amateur journalism"-bevegelsen svært aktiv i USA, og brakte mange isolerte skribenter i kontakt med hverandre. Deltakelse i dette var Lovecrafts eneste sosiale aktivitet, og da han var 31, førte den til at han møtte den 38-årige Sonia Haft Greene, som var skilt med en sekstenårig datter hun forsørget som ekspeditrise i en forretning i New York. Sonia måtte ta initiativet overfor Lovecraft, som rødmet og bleknet da hun kysset ham første gang i småbyen Magnolia i Rhode Island. Det var i 1922, og han var ikke blitt kysset siden han var liten. 3.mars 1924 giftet de seg, og han flyttet inn i hennes leilighet i Brooklyn. Den konservative antisemitten Lovecraft giftet seg altså med en skilt jødinne, og skrev betatt om New Yorks skjønnhet ved natt. Brevene hans antok en optimistisk tone, og nå som han var flyttet fra provinsen, kunne brevvennene hans også besøke ham. Lovecraft'enes leilighet ble et samlingspunkt, og brevvennene var overrasket over at den eldre mannen de mente å kjenne gjennom brevene, viste seg å være en yngre, utadvendt mann på 34.
Lovecrafts liv kunne blitt ganske annerledes lykkelig hvis han havde fått et arbeid ekteparet kunne leve av. I stedet mistet Sonia sin stilling. Hun forsøkte å åpne sin egen forretning, men mislyktes. Lovecraft på sin side søkte på hundrevis av jobber uten å lykkes, og solgte ut av møblene sine. Nyttårsaften 1924 flyttet Sonia til sitt nye arbeid i Cincinnati. Lovecraft kunne ikke tenke seg å bo der, og ble i New York. Sonia ble igjen arbeidsledig, men fikk så jobb i Cleveland. Hver 14.dag kom hun til New York med penger som Lovecraft kunne leve av. Han fant situasjonen så pinlig at han i april 1926 gav opp og fortvilt flyttet tilbake til sin tante Lillian, som han kunne bo hos. Tre år senere skilte han seg fra Sonia.
Mot slutten av sitt liv gav han uttrykk for at det gjorde ham vondt å ha levd i så mye ensomhet, men han forsonte seg med at slik var livet blitt for ham. Han tok det med fatning da han blev rammet av tykktarmskreft. 10.mars 1937 ble han innlagt på Jane Brown Memorial Hospital. Han tok også de intense smertene med en fatning som imponerte sykepleierne. Morfin ble brukt som lindring.
Tilbake til Providence.
Tilbake i Providence levde Lovecraft i et «romslig brunt viktoriansk trehus» i Barnes Street 10 til 1933. (Dette er adressen som i "The Case of Charles Dexter Ward" ("«Tilfellet Charles Dexter Ward»") blir oppgitt for Dr. Willett.) Perioden etter returen til Providence – det siste tiåret i livet hans – var Lovecrafts mest produktive. I løpet av denne perioden skrev han nesten alle sine mest kjente noveller for tidens ledende billigblader (særlig "Weird Tales") og lengre arbeider som "The Case of Charles Dexter Ward" og "At the Mountains of Madness" ("«På galskapens fjell»"). Han gjennomleste arbeider for andre forfatter og bedrev store mengder "ghost-writing", inkludert "The Mound", "Winged Death" og "The Diary of Alonzo Typer".
Til tross for sine beste prestasjoner ble han stadig fattigere. Han ble tvunget til å flytte til mindre og dårligere bosteder med sin gjenlevende tante. Han ble også dypt berørt av Robert E. Howards selvmord. I 1936 fikk han diagnostisert tarmkreft og led dessuten av feilernæring. Han levde i konstant smerte til sin død 15. mars 1937 i Providence.
Forfatterskap.
Før Poe hadde grøssersjangeren vært preget av mer velkjente og gotiske tradisjoner som djeveldyrkelse, gjengangere og svart magi o.l. Lovecraft, som hadde Poe som et av sine store forbilder, var den som i størst grad fortsatte denne utviklingen mot den moderne skrekklitteraturen. Ved å la seg inspirere av andre horrorforfattere og å videreutvikle og kombinere de elementene som han fant mest inspirerende og nyskapende hos dem han anså som de mest begavete innen faget, skapte han gradvis sin egen unike stil. En egen mytologi med et galleri av overnaturlige skapninger og monstre oppstod etterhvert. Disse hadde tilholdssted i alt fra havet, skogkledde åser og menneskelige bosettinger. Senere i forfatterkskapet utvidet han genren betraktelig ved å tilføre trekk fra science fiction, en retning som omtales som såkalt «kosmisk horror», hvor mennesker kommer i konflikt med livsformer fra hinsides jorden, f.eks. "The Call of Cthulhu", "The Whisperer in Darkness", "The Colour out of Space" og "At the Mountains of Madness". Ofte har de hatt tilhold på jorden lenge før mennesket oppstod, og blir iblant tilbedt av sekter og hemmelige samfunn. Den første av disse titlene som tar for seg kosmisk horror, var "The Call of Cthulhu", hvilket er grunnen til at August Derleth døpte samlingen for Cthulhu-mytologien. I disse fortellingene har alternative naturlover og pseudovitenskap i stor grad overtatt for det overnaturlige som forklaringsmodell for de hendelser og fenomener som finner sted.
Hans historier ble først og fremst utgitt av magasinet "Weird Tales", og han utgjorde sammen med sine to venner Clark Ashton Smith og Robert E. Howard en produktiv trio, hvis arbeider regnes blant bladets mest betydningsfulle og innflytelsesrike noveller.
Lovecraft fokuserte først og fremst på atmosfære og stemning i fortellingene sine, som han anså som det viktigste for en god historie. Ofte kan man lang tid i forveien gjette seg til hva som skjer senere, og slutten blir dermed ofte en bekreftelse snarere enn en avsløring eller overraskelse. Videre er han kjent for sin språkbruk, som har alderdommelige og arkaiske preg.
Også indirekte hadde Lovecraft stor innflytelse på horrorlitteraturen via brevkorrespondanse med andre spirende forfattere som mottok råd, oppmuntring og veiledning.
Det er ofte blitt bemerket at Lovecrafts personer, særlig de i de «store tekstene», knapt kan skjelnes fra hverandre, og er basert på Lovecraft selv. Typisk er de studenter eller professorer ved et universitet i New England (helst Miskatonic University), tilbakeholdne og diskret av natur - og mer får vi sjelden vite om dem. Hovedoppgaven til personene hans er «å fornemme». I sin korrespondanse med andre skribenter fraråder Lovecraft stadig, at man griper til uttrykk som «avskyelig» eller «unevneligt» - ganske overraskende, når man ser hvor hyppig han selv benytter dem. I et brev til Frank Belknap Long forteller han, at han aldri satte seg ned i den bestemte hensikten å skrive en historie: «De eneste historiene jeg skriver, er slike hvor sentrale idéer, bilder og stemninger dukker spontant opp.» To emner beskjeftiger han seg overhodet ikke med: Penger og sex. Ingen av delene tilhørte hans univers, hvor kvinnelige personer bare dukker opp ved to anledninger. På spørsmål fra yngre brevvenner om erotiske beskrivelser ikke var av litterær interesse, forklarte han at han som åtteåring hadde studert kjønnslivet da han leste i sin onkels medisinske lærebøker, «hvoretter det naturligvis var umulig å føle noen nysgjerrighet». Hele emnet var «uten interesse for noen med en smak som førte ham til feenes hager og gylne byer, strålende i eksotiske solnedganger».
Verden for ham hadde en iboende ondskap, og den overbevisningen lå til grunn for hans beundring for puritanerne, fordi de «hatet livet og hånte den plattheten at det er verd å leve». Men selv om Lovecraft avskydde verden, holdt vennene hans av ham. August Derleth viet resten av livet sitt til å samle, redigere og utgi Lovecrafts verker, og det er hovedsakelig takket være innsatsen hans at Lovecraft er blitt berømt. Dessuten viet Derleth og en rekke andre skribenter, som Robert Bloch, Lin Carter og Frank Belknap Long, deler av forfattervirksomheten sin til å videreutvikle og utdype mytene Lovecraft hadde skapt, som om de var flyttet inn i hans verden.
Han etterlot seg også en utstrakt korrespondanse – nærmere ett hundre tusen brev, hvorav en del var på tretti til førti sider.
Økonomisk var det en balansegang å leve av den lille formuen han arvet, og de beskjedne inntektene fra korrekturlesingen hans. For venner gjorde han arbeidet nærmest gratis. Det er påfallende at da han døde, var det på det nærmeste slutt på arven hans – nesten som om han havde levd den tiden som var ham tilmålt av den beskjedne arven og hans egen sparsomhet. Som "gentleman" følte han en forpliktelse til å heve sig over pengesaker. Derfor fikk han seg heller ikke til å kreve inn ubetalte regninger, eller forlange betaling av venner. Brevene hans avspeiler hvor sterkt den beskjedne økonomien hans hele tiden begrenset hans liv og muligheter.
Rasisme.
Lovecrafts bakgrunn gjorde ham tilbakeholdende overfor fremmede folkeslag og andre raser, som han for øvrig så lite til i sitt hjem i provinsen. Året 1925 kom imidlertid til å merke ham for alltid. Det var året da han gikk rundt i New York på fortvilt og forgjeves jakt på et levebrød, så han kunne få tilbake sin lykkelige tilværelse med Sonia. Jo lenger Lovecraft bodde i New York, jo dypere ble hans avsky for utlendinger, og han skrev til Frank Belknap Long: "I hope the end" will "be warfare...", og i et annet brev tar han til orde for bruk av blåsyregass. Til Belknap Long skrev han også om et besøk i innvandrerbydelen Lower East Side i New York: "Disse organiske tingene – italiensk-semittisk-mongoloide – som bebor denne fæle kloakken, kan ikke ved noe misbruk av fantasien kalles menneskelige. De var vanskapte, tåkede utkast til noe apeaktig og amøbelignende; uklart dannet av noe stinkende, klebrig slim fra jordens forråtnelse, som gled og sivet i og på de skitne gatene, eller inn og ut av vinduer og døråpninger på en måte som minnet om makk eller undersjøiske unevneligheter. De – eller den degenererte, geléaktige gjæringsprosessen de var dannet av – så ud til å sive og dryppe gjennom de gapende sprekkene i de fryktelige husene...og jeg tenkte på en eller anden aveny i kyklopiske, usunne beholdere, fylt til bristepunktet med forråtnelse fra koldbrann, og i ferd med å briste og oversvømme verden med en spedalsk kataklysme af seigtflytende råttenskap. Fra dette marerittet av pervers besmittelse har jeg ingen erindring om noe levende ansikt. Det individuelt groteske gikk tapt i det kollektivt ødeleggende, som etterlot synsinntrykket bare av den morbide støpeformen for oppløsning og forråtnelse...en gul, flirende maske der det siver sure, klebrige, syreholdige væsker fra øyne, ører, nese og munn, og en abnorm bobling fra uhyrlige, utrolige sår overalt..."
Etter hjemkomsten til Providence avtok hans beundring for Hitler, som han kom til å anse som «en klovn» som satte sitt mål på spill, gjennom en politikk som ikke kunne føre frem.


Trond Skauen.
Trond Skauen (født 15. april 1953, død 20. oktober 2006), var en legendarisk norsk travkusk som vant 2444 seirer i sin karriere. 10. november 1993 fikk han gullklokke av kong Harald for 1000 seire.


Byantikvar.
En byantikvar er i enkelte norske kommuner et rådgivende organ i spørsmål som gjelder bevaring av arkitektonisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger og miljøer. Byantikvarene har også enkelte forvaltningsoppgaver. Byantikvaren i Oslo har som fylkeskommune delegert statlig myndighet i henhold til lov om kulturminner og kan fatte bindende vedtak for fredede bygninger og anlegg, gravhauger med mer.


Barry Farber.
Barry Farber (født 1930 i Baltimore) er en amerikansk journalist, forfatter og programleder som i Norge er mest kjent for sin dekning av flyktningekrisen ved grensen mellom Ungarn og Østerrike under den ungarske oppstanden mot Sovjetunionen i 1956. Farber møtte der Thorvald Stoltenberg som hjalp en masse flyktinger med å passere en elv på grensen. Farber fortalte om denne hendelsen på talkshowprogrammet "Først & sist" den 8. desember 2006, hvor Thorvald Stoltenberg også var tilstede.
Farber er ellers kjent som en konservativ talks-show vert og en meget språkkyndig person som behersker både svensk, norsk, serbo-kroatisk, bengali, italiensk og en rekke andre språk. Han har fått publisert artikler i kjente aviser som "New York Times, Reader's Digest, the Washington Post, og Saturday Review".
Av flere bokutgivelser er hans hittil siste fra 1999 og har tittelen "How to Not Make the Same Mistake Once".


Fylkesvei 1 (Vest-Agder).
Fylkesvei 1 i Vest-Agder går mellom Lund torg i Kristiansand og Kvarstein bru i Vennesla kommune. Veien er 10,3 km lang.
Eksterne lenker.
001


Trond Harr.
Trond Harr (født 17. desember 1943) er en tidligere sportsdanser som de siste årene har jobbet som internasjonal dommer og dansetrener for amatører. Han er nestleder i seksjonen for sportsdans i Norges Danseforbund. I 2005 fikk han hjelp til å rydde hjemme av Hilde Hummelvoll i programmet Kaoskontroll i NRK.
Han har siden 2006 vært aktuell som dommer i TV 2-programmet "Skal vi danse".


Fylkesvei 3 (Vest-Agder).
Fylkesvei 3 i Vest-Agder går mellom Rona og Drange i Kristiansand kommune. Veien er 18,9 km lang.
Eksterne lenker.
003


Marianne Pettersen.
Marianne Iren Pettersen (født 12. april 1975 i Oslo) er en norsk fotballspiller. Pettersen la opp i 2003, men gjorde tilbakekomst i 2007. Hun er spiss i Asker og ble toppscorer i Toppserien i 1998 med 36 mål. På landslaget for kvinner har hun 66 scoret mål på 98 kamper. Hun debuterte på landslaget i 1994 mot Italia og scoret.


NOAH – for dyrs rettigheter.
NOAH – for dyrs rettigheter er Norges største dyrerettighetsorganisasjon. NOAHs ideologi bygger på at dyr i likhet med mennesker lever for sin egen del, og har krav på frihet og livsutfoldelse. De arbeider mot all utnytting av dyr, eksemplevis i industrielt husdyrhold, underholdningsindustri, klesproduksjon og jakt. Leder og talsperson i NOAH er veterinær Siri Martinsen.
Organisasjonen ble etablert i Oslo i 1989 av en gruppe aktivister med erfaring fra nasjonalt og internasjonalt miljø- og dyrerettighetsarbeid. NOAH har cirka 3000 medlemmer, og har aktivist-koordinatorer på flere stede i Norge. Aktiviteten er basert på frivillig og idealistisk engasjement.
NOAH er partipolitisk og religiøst uavhengig og representert med ett medlem i Rådet for Dyreetikk. Organisasjonen driver uten offentlig støtte, og virksomheten er basert på medlemsinntekter, gaver og egeninnsats.
NOAH samarbeider med dyrerettighetsorganisasjoner i flere land, og er medlemsorganisasjon i internasjonale nettverk som Fur Free Alliance og kontaktorganisasjon for InterNICHE mot bruk av forsøksdyr i undervisning.
Arbeidet mot bruk av sikusdyr er et av områdene NOAH har fått oppmerksomhet rundt. I 2005 stod de bak filmen «Tvunget til å underholde» og en rapport med samme navn, i samarbeid med Animal Defenders International (ASI). Det skapte politisk engasjement rundt velferden til sirkusdyrene, og flere norsk kjente personer bidro til medieoppmerksomhet. Sirkusbransjen ved Arne Arnardo mente seg uthengt og misforstått.


2 Pallas.
2 Pallas er det tredje største objektet i asteroidebeltet, og det andre som ble oppdaget. Det ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers den 28. mars 1802. Man har regnet ut at asteroiden inneholder 7 % av massen i asteroidebeltet.
I gresk mytologi var Pallas datter av Triton en venn av Athene. Pallas er også et tilnavn på Athene selv. Det er også flere mannlige skikkelser i gresk mytologi med dette navnet, men de tidligst oppdagede asteroidene fikk alle kvinnenavn.
Pallas er tilnærmet rund, og står derfor på listen over himmellegemer IAU vil utrede om den skal gis status som dvergplanet. Asteroiden har gitt navn til grunnstoff nummer 46, palladium.


Poding.
Poding er sammenkobling av plantevev fra to forskjellige planter.
Vanligvis er det bare botanisk nær beslektede arter som kan podes. To eller flere planter kan podes sammen. En liten plantedel kan podes på en større ved hjelp av forskjellige teknikker.
Poding går ut på å få kontakt mellom floem og vaskulært kambium i grunnstamme og podekvist. Sårstedet er utsatt for uttørking og soppangrep og må dekkes av en podevoks som vanligvis inneholder bivoks, harpiks, stearin etc. Podekvisten bindes fast med strikk eller bast som skal morkne når podingen er fullstendig.
Noen sorter og krysninger har vanskelig for å sette frø, og noen kan ikke stiklingsformeres. I disse tilfellene er poding velegnet.


Kevin Warwick.
Kevin Warwick (født 9. februar 1954 i Coventry, England) er en britisk forsker og dataprofessor (med spesialfelt kybernetikk) ved Universitetet i Reading.
Warwick regnes som verdens første Cyborg, hvilket innebærer at han er både menneske og robot. Årsaken til denne benevnelsen var at han i 1998 fikk han implantert databrikker i kroppen, og at han på den måten ble i stand til å kommunisere direkte med en datamaskin.
Han har tidligere uttalt at i morgendagens samfunn vil alle vil bli pålagt å få en microchip skutt inn under huden. Chipen sender så ut et stadig signal som viser hvor man befinner seg. Og gjennom chipen vil datamaskinene, dvs. fremtidens Internett, motta impulser om hva man tenker, og datamaskinen vil føre tankeimpulser tilbake for å styre tankene i den «riktige» retning.
Warwick blir tildels regnet som en kontroversiell forsker.


Libius Severus.
Libius Severus (død 465) var en vestromersk keiser fra 461 til 465. Den forrige keiseren, Majorian ble drept av den mektige "magister militum" Ricimer 2. august 461. Etter et kort interregnum ble Libius Severus utropt til keiser ved Ravenna 19. november samme år.
Severus var kun en marionett, all makta lå hele tiden hos Ricimer. Severus ble ikke godkjent som keiser av den østromerske keiseren, Leo I. En annen som nektet å anerkjenne Severus var Aegidius, "magister militum" i Gallia. Visigoterne tok på seg å fjerne Aegidius, til gjengjeld fikk de byen Narbonne. Aegidius falt i 465 og en slags romersk autoritet i området ble gjenopprettet.
Nesten ingenting er kjent om Libius Severus’ regjering. Han døde i løpet av høsten 465. Datoen er uviss, to forskjellige kilder nevner henholdsvis 15. august og 14. november, det er bevart en lov i hans navn datert 25. september. Dødsårsaken er heller ikke kjent med sikkerhet. Senere historikere har hevdet at han ble forgiftet av Ricimer, men den samtidige skribenten Sidonius Apollinaris skrev i 468 at Severus døde av naturlige årsaker.


Hyponym.
Et hyponym er, innen lingvistikken, et ord med en referanse som inngår i referansen til et annet ord. Et klassifikasjonssystem hvor underordnede ord er hyponymer, mens overordnede ord er hyperonymer kalles en taksonomi.
Eksempler.
Ordet "terrengsykkel" er et hyponym til "sykkel", som igjen er et hyponym til "fremkomstmiddel". Motsatt er "fremkomstmiddel" et hyperonym til "sykkel", og "sykkel" er et hyperonym til "terrengsykkel".


Deiksis.
Deiksis innebærer i semantikken at et ord skifter referanse avhengig av hvem som ytrer seg, hvor det blir ytret eller når ytringen tar plass. Deiktiske ord kalles ofte indikatorord.


Liste over sørlandsforfattere.
Dette er en liste over forfattere fra Sørlandet, både de som er født og oppvokst på Sørlandet og som er eller har vært bosatt der. Landsdelen har sin egen forfatterpris, Sørlandets litteraturpris.
Referanser.
Sørlandsforfattere
Sørlandsforfattere


Leksem.
Et leksem er et abstrakt begrep innenfor språkvitenskapen som viser til alle ord som er forskjellige former av et bestemt ord. Som et eksempel utgjør "båt", "båten", "båtene", "båter" et leksem.
Konvensjonen er at et leksem angis med kapitéler, i det nevnte eksempelet som BÅT. Formen som angis er oftest identisk med ordets lemma, som også er oppslagsordet i ordbøker. I en ordbok vil man i tillegg til dette oppslagsverket gjerne finne en angivelse av hvordan ordet bøyes, enten som en referanse til et standardparadigme eller ved å oppgi avvikende former.
Et leksem tilhører en spesifikk syntaktisk kategori, har en spesiell semantisk verdi eller betydning og i språk med ordbøyning et paradigme. Hvilken av formene i paradigmet som skal brukes avgjøres av grammatikkens regler.
Den opprinnelige betydningen av ordet leksikon er en samling av et språks leksemer. I moderne norsk er denne betydningen erstattet av ordforråd, mens leksikon har fått en annen betydning.


Familieplanlegging.
Familieplanlegging er vanlig i den vestlige del av verden i moderne tid. Det innebærer et livsløp der kvinne og mann prioriterer utdannelse før de stifter familie og får barn. Etter hvert som legevitenskapen har utviklet stadig bedre prevensjon, har såkalte moderne familier valgt hvor mange barn de ønsker seg og når de vil ha barn.


Riksavis.
En riksavis er en avis med et nasjonalt geografisk nedslagsfelt både redaksjonelt og i forhold til hvor spredningen av opplaget. Det betyr at både store og små aviser kan være riksaviser. Regionaviser dekker mindre områder, mens lokalaviser dekker distrikter eller enkeltkommuner.


Regionavis.
En regionavis er en avis med et avgrenset geografisk nedslagsfelt, men større enn for en lokalavis. I Norge vil en regionavis typisk dekke et eller flere fylker. Kjente regionaviser er blant annet Nordlys, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Varden og Trønder-Avisa.


Anne-Lise Løvlie Schibbye.
Anne-Lise Løvlie Schibbye (født 23. juni 1932) er en norsk psykolog og tidligere førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Schibbye er psykolog med PhD fra USA. Hun arbeidet ved Psykologisk institutt, UiO, siden tidlig på 1970-tallet. Hun har pekt på verdien av å kunne skille mellom egne følelser og behov, og kravene vi møter fra omverdenen. Avgrensning og refleksjon er nøkkelord i denne prosessen. Hun har særlig arbeidet med relasjoner mellom mennesker.
Hun har blant annet gitt ut bøkene "«En dialektisk relasjonsforståelse»" (2002), en bok som blant annet handler om partnervalg, og "Livsbevissthet: om å være til stede i eget liv" (2006). Anne-Lise Løvlie Schibbye er gift med generalløytnant Eyvind Schibbye.


Forstillingsmekanisme.
Forstillingsmekanisme er en reguleringsinnretning som omformer
mekanisk bevegelse (åpning/lukking) av ventiler i en væske-/gasstrømkrets.
Ofte brukes pnevmatiske membraner til å styre spindelen (som åpner og lukker ventilen). Man kan også bruke hydrauliske sylindere til å styre spindelen.


Fylkesvei 235 (Aust-Agder).
Fylkesvei 235 går mellom Borkedalen og Lillesand havn i Lillesand kommune. Veien er 1,1 km lang.
Eksterne lenker.
235


Acta Normisjon.
Acta, barn og unge i Normisjon, er barne- og ungdomsorganisasjonen til Normisjon. Organisasjonens daglige leder er Idun Strøm Sefland, mens Vegard Tennebø er leder av Actas landsråd. Organisasjonen har rundt 23 000 medlemmer.
Acta ble opprettet i 2001 da Det norske lutherske Indremisjonsselskap, Langesundsfjordens indremisjonsselskap og Den norske Santalmisjon fusjonerte. Visjonen er at «vi vil se grensesprengende fellesskap hvor barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus».
Organisasjonen har barnelag, familiearbeid, kor, ungdomsklubber og leirarbeid. Acta har utarbeidet flere konsepter som Soul Children, hvor Oslo Soul Children er flaggskipet, og Kaktusfestival.
Acta har to landsdekkende klubber som utgir eget blad. For de opp til 12 år gis Amigos ut, mens Tendens retter seg mot tenåringer.


Mads Henry Andenæs.
"(Ikke å forveksle med Mads Tønnesson Andenæs, en annen norsk professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.)"
Mads Henry Andenæs (født 22. april 1940) er en norsk jurist, og professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Andenæs arbeider særlig med formuesrettslige fag, og har blant annet skrevet bøker innen konkurs- og aksjeselskapsrett.
Andenæs er gift med advokaten Ellen Holager Andenæs, og han er sønn av professor Johs. Andenæs. Slekten stammer fra gården Andenæs i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane.


D med strek.
Đ (minuskel đ) er en bokstav i det latinske alfabet, formet som en D med en strek gjennom. Dette er den samme modifikasjonen som ble brukt til å lage eth (ð), men eth er basert på en rundet variant av d, mens đ er basert på dens normale opprette form.
Đ er en del av alfabetet i flere språk, den er den syvende bokstaven i det vietnamesiske og det nordsamiske alfabetet (selv om disse er forskjellige), den niende bokstaven i det skoltesamiske, og den åttende bokstaven i det alfabetet som brukes for å skrive flere sørslaviske språk med det latinske alfabetet istedenfor kyrillisk). Lyd-verdien dens varierer etter hvilket språk den er brukt i. På samisk representerer den lyden, på vietnamesisk lyden og i slaviske språk, lyden.
I Unicode kodes đ som U+0110 (&#x0110;) og U+0111 (&#x0111;).
D 10


Edd.
Ð (minuskel ð), også kalt Edd eller stungen D, er en bokstav som ble brukt i gammelengelsk, og som i dag er i bruk i det islandske, älvdalske og det færøyske alfabetet. Den var også i bruk i middelalderens Skandinavia, men ble erstattet av "dh" og senere "d". I islandsk uttales den som engelsk "th", mens i færøysk er den stum (med få unntak). Bokstaven brukes aldri i starten av ord, og majuskelen opptrer dermed utelukkende når et ord skrives med bare majuskler f. eks. i logoer eller på kart: "SUÐUROY".
Majuskelen ser ut som en latinsk D med en strek gjennom. Minuskelen ser ut som en bøyd latinsk d med en strek gjennom toppen. «ð» brukes i tillegg som et fonetisk symbol i lingvistikken (IPA) for å symbolisere den stemte dentale nonsibilante frikativen.
I Unicode kodes &#x00F0; som U+00D0 (&#x00D0;) og U+00F0 (&#x00F0;).
D 11


Anders Bye.
Anders Bye (født 4. desember 1981 i Oslo) er en norsk skuespiller og komiker som er mest kjent som den ene halvdelen av duoen "Bye & Rønning Show", sammen med makker Jon Niklas Rønning.
Duoen er mest kjent for sine mange treffende parodier på kjente personer i Norge. De har turnert over det meste av landet og var også i 2006 aktuell med en DVD-utgivelse. Høsten 2007 var duoen aktuell med humorserien "Hjemme hos Bye & Rønning" på NRK1.
Bye vant klassen beste mannlige artist, revy og komedie under Komiprisen 2006, mens han sammen med Rønning vant klassen beste forestilling – scene for "Bye & Rønning prøver keiserens nye klær" under samme utdeling.
Han har alle stemmene i de animerte seriene «Fanthomas» og «Sex og Singel-Siv» som går på VGTV.
Han er gift med artisten Siri Nilsen.


Fylkesvei 236 (Aust-Agder).
Fylkesvei 236 i Aust-Agder går mellom Lillesand sentrum og Øvre Tingsaker i Lillesand kommune. Veien er 1,8 km lang.
Eksterne lenker.
236


Jon Niklas Rønning.
Jon Niklas Rønning (født 2. september 1979 i Oslo) er en norsk skuespiller og komiker som er mest kjent som den ene halvdelen av duoen "Bye & Rønning", sammen med makker Anders Bye.
Duoen, som begynte å samarbeide sommeren 1999, er mest kjent for sine mange treffende parodier på kjente personer i Norge. De har turnert over hele Norge og var i 2006 aktuelle med NRK-serien "Usett: Bye & Rønning Show" (2006) som resulterte i DVD-utgivelsen "Bye & Rønning show". Samme år lagde de forestillingen "Bye & Rønning prøver keiserens nye klær". Den ble spilt 100 ganger på Latter, Aker Brygge i Oslo fra sommeren 2006 fram til høsten 2007, og innkasserte to komipriser i NRKs sending "Komiprisen", blant annet for "Beste forestilling scene". Rønning er også den første vinneren av Norsk Revyforfatterforenings Aristofanes-pris, som deles ut til unge humorforfattere. Høsten 2006 lagde Bye & Rønning faste humorinnslag for Dan Børge Akerøs program "Kjempesjansen" på NRK1 hver lørdag. Nyttårsaften samme år var komiduoen verter for den tradisjonsrike Nyttårskavalkaden på NRK1. Høsten 2007 var Bye & Rønning igjen aktuelle, nå med humorserien "Hjemme hos Bye & Rønning" torsdager kl. 2230 på NRK1. Også denne ble utgitt på dvd. Våren 2008 var duoen å se som hovedgjester i Dan Børge Akerøs "Den store Klassefesten"-
Rønning hadde sommeren 2008 og sommeren 2009 suksess på radiokanalen P4 sammen med makker Anders Bye, hvor de parodierte ulike kjendiser. Podcastene fra sendingene er blant de hyppigst nedlastede podcaster i Norge. I 2009 ga Rønning ut sin første bok, "Generasjon Facebook – eller: Da alle skulle bli noe i media" på Aschehoug forlag. Denne ble utgitt både i hardcover – og senere i en pocketutgave. Boka er tilegnet Ole Paus – som Rønning er kjent for å parodiere.
Sommeren 2010 lagde Rønning, i samarbeid med Bye, showet "Bye & Rønning redder sommeren" på Apotekergaarden i Grimstad. De satte ny billettrekord i byen, etter å ha innkassert terningkast seks og fem i pressen. Høsten 2010 var de aktuelle med sin første stor-sceneproduksjon, nemlig "Bye & Rønning redder verden", med fullt band i hovedsalen på Latter, Aker Brygge i Oslo. Showet fikk terningkast fem i VG og Dagbladet – og rosende omtale av Aftenpostens Mona Levin. Forestillingen ble vist i sin helhet på NRK1 første nyttårsdag 2012.


Randy Rhoads.
Randall William «Randy» Rhoads (født 6. desember 1956, død 19. mars 1982) var en amerikansk gitarist, mest kjent for å ha spilt med Ozzy Osbourne. Han regnes blant en av tidenes mest innflytelsesrike gitarister. Han ble kjent for sin unike spillestil, sterkt inspirert av klassisk gitar. Når han var på turne med Ozzy hendte det ofte at han oppsøkte musikklærere som kunne hjelpe han med hans klassiske gitarspilling. Han ble i 2011 ranket som nummer 85 på «Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene».
Tidlig liv og barndom.
Rhoads ble født på St. John's Sykehus i Santa Monica i California. Han var den yngste av tre søsken. Han eldre bror, Doug, som går under navnet Kelle Rhoads, er trommeslager og vokalist. Søsteren heter Kathy.
Da Rhoads var halvannet år gammel forlot faren hans, William Arthur Rhoads, moren Delores Violet Rhoads og de tre barna, men holdt kontakten med Rhoads helt fram til hans død. Siden Rhoads mor har eid og drevet Musonia School of Music siden 1949, var det bare naturlig for Rhoads å finne seg et instrument. Da han var bare seks år gammel begynte han å spille på bestefarens gamle Gibson «Army-Navy» akustiske gitar. Ifølge moren skal Rhoads ha tatt et par timer for å lære «folk»-gitar, men han lente seg mer og mer mot rock/metal sjangeren, men også med stor inspirasjon fra klassisk musikk.
Quiet Riot.
Da Rhoads var 14 år dannet han et band som het Violet Fox (etter morens mellomnavn «Violet»), sammen med broren Kelle på trommer. Violet Fox hadde en del opptredener på morens musikkskole. Da Violet Fox gikk i oppløsning, lærte Rhoads sin beste venn Kelly Garni å spille bassgitar, og sammen dannet de bandet The Whore. Bandet gikk, etter et par opptredener i Los Angeles i oppløsning, og duoen dannet Quiet Riot når Rhoads var 16 i 1971. Kevin DuBrow overtalte Rhoads og Garni til å gi ham en sjanse som vokalist, og det ble holdt en kort audition på kjøkkenet til Randy. De fikk med seg trommeslageren Drew Forsyth som hadde spilt med Rhoads og Kelly tidligere.
Quiet Riot begynte å spille på små barer og utesteder i Hollywood og fikk etterhvert fast spillejobb på Whisky a Go Go og The Starwood, to musikklubber i Los Angeles. Bandet fikk etterhvert en del fans i L.A., men slet med å få platekontrankt hos noen store platekompanier i USA. De fikk etterhvert platekontrakt med det japanske Sony Records og platene "Quiet Riot" og "Quiet Riot II" ble sluppet i Japan.
Ozzy Osbourne.
I 1979 var tidligere Black Sabbath-vokalist Ozzy Osbourne i ferd med å starte et band, og trengte en gitarist. Rhoads navn ble nevnt og han fikk telefonen om en audition like før hans siste opptreden med Quiet Riot. Randy møtte opp med bare en Les Paul og en øvelses-forsterker, og hadde bare begynt å varme opp da Ozzy gav ham jobben. Han ble svært overrasket ettersom han egentlig ikke hadde begynt å spille, kun varmet forsiktig opp med noen riff. Osbourne beskrev senere Rhoads gitarspilling som «A God entering my life». Rhoads anbefalte Greg Leon til å overta for ham i Quiet Riot, før han reiste til Storbritannia med Osbourne og resten av bandet.
Bandet, som da gikk under navnet «Blizzard of Ozz», gikk igang å spille inn deres debutalbum med samme navn som bandet. Randys gitarspill ble en del forandret på grunn av all friheten han ble gitt og oppmuntringen til å spille det han selv ville. To sanger fra albumet "Blizzard of Ozz" ble sluppet som singler, «Crazy Train» og «Mr. Crowley». Begge ble relativt store hitter. Like etter, i 1981, ble albumet "Diary of a Madman". Det var rundt denne tiden Rhoads begynte å bli anerkjent for sitt arbeid, like før sin død som fulgte året etter. Jackson Guitars gikk igang å lage Rhoads egen signaturmodell-gitar, «The Jackson Randy Rhoads». Randy selv fikk tilsendt to prototyper, en i sort og en i hvit, men døde før de gikk i produksjon. Han rakk også å bli tildelt «Best new talent» prisen fra Guitar Player Magazine.
Død.
Rhoads død kom brått på både band-medlemmer og fans. Den 19. mars 1982 ble han drept i en flystyrt da et lite privatfly han satt i krasjet. Alle ombord døde, og under obduksjonen fant man kokain i blodet til piloten. Rhoads ble bare 25 år gammel. Ozzy selv markerte dagen 25 år etter Rhoads død, i 2007.


Fylkesvei 37 (Aust-Agder).
Fylkesvei 37 i Aust-Agder går mellom Hombor og Omre i Grimstad kommune. Veien er 4,2 km lang.
Eksterne lenker.
037


Dommer.
En dommer, tidligere assessor, er en person som i kraft av å være utnevnt til embetsmann i en domstol, har myndighet til å treffe dømmende avgjørelser.
Siden fast utnevnte dommere i Norge er embetsmenn, har de et særlig vern mot de andre statsmakter ved at de ikke kan avsettes eller avskjediges på annen måte enn ved dom. Dette er et ledd i maktfordelingsprinsippet, og bakgrunnen er at dommere skal være uavhengige av de øvrige statsmakter i sin dømmende myndighet. Lignende regler for dommeres myndighet finnes i de fleste vestlige rettssystemer. Også meddommere regnes i de fleste sammenhenger som dommere i lovens forstand, men disse er ikke embetsmenn. Meddommere velges av kommunestyrene for fire år av gangen og har ikke krav på gjenvalg. I valgperioden kan de ikke avsettes av kommunestyret selv om de ikke har det stillingsvern embetsdommerne har. Medlemmer av lagretten regnes er også meddommere.
For å bli embetsdommer er det et krav at man har juridisk embetseksamen, og man må videre være «vederheftig», det vil noe upresist si at man ikke må være insolvent. Det stilles videre krav til rent rulleblad. For visse dommerstillinger er det dessuten ytterligere krav. For å bli ansatt som lagmann eller høyesterettsdommer må man ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen med «beste karakter», det vil si laud. I Norge utnevnes dommere av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere.
Den sentrale loven som regulerer dommeres forhold i norsk rett er fra 1915.


Fylkesvei 47 (Aust-Agder).
Fylkesvei 47 går mellom Helmershus og Molland i Grimstad kommune. Veien er 3,7 km lang.
Eksterne lenker.
047


.ba.
.ba er Bosnia-Hercegovinas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av University Teleinformation Center.
Registrering.
For å registrere domenenavn på.ba kreves at registranten er basert i Bosnia Hercegovina, eller har en repesentant der.
Eksterne lenker.
B a


Dietmar Mögenburg.
Dietmar Mögenburg (født 15. august 1961 i Leverkusen) er en tidligere tysk idrettsutøver som konkurrerte i høydehopp.
Han tangerte verdensrekorden 28. mai 1980 med et hopp på 2,35 dagen etter at polakken Jacek Wszoła hadde satt ny verdensrekord med samme høyde. De to hadde rekorden i to måneder frem til 1. august 1980 da Gerd Wessig fra DDR hoppet en centimeter høyere under sommer-OL i Moskva.
Mögenburg vant OL-gull i Los Angeles 1984 med et hopp på 2,35 og i 1982 ble han europamester med 2,30. I innendørs-EM vant han fem gull-, tre sølv- og en bronsemedalje i årene 1980–1990. Han har 15 nasjonale titler (10 utendørs, 5 innendørs).
Mögenburg er 2,01 høy og veide 79 kg da han var aktiv, hans personlige rekorder er 2,36 utendørs og 2,39 innendørs. Mögenburg var sammen med hans klubbkamerat Carlo Thränhardt den ledende tyske høydehopperen på 1980-tallet. Stort sett var Mögenburg en bedre konkurransehopper og har derfor flere titler. Thränhardt var mer ujevnt, men kunne slå til uventet og har høyere personlige rekorder enn Mögenburg.
Mögenburg lever i dag med sin norske kone i Bærum. De har to barn som har tysk og norsk statsborgerskap. Hans sønn Jonas (f. 1990) konkurrerer i lengdehopp (Norgesmester 2008) og flerkamp, og datteren Katarina (f.1991) er aktiv høydehopper.


Roy Wassberg.
Roy Wassberg (født 28. september 1970 i Bergen) er en tidligere norsk fotballspiller. Han er mest kjent for tiden i Brann.


Fylkesvei 31 (Aust-Agder).
Fylkesvei 31 i Aust-Agder går mellom Risdal og Beisland i Grimstad kommune. Veien er 17,1 km lang.
Eksterne lenker.
031


Kopra.
Produksjon av kopra, det vil si tørket kokosmasse.
Kopra er det tørkede kjøttet av kokosnøtt. Kopra brukes til produksjon av margarin, kokosolje og såpe og er en viktig eksportvare for mange land, spesielt i og rundt Stillehavet.


Fullformat.
Dette er det minst utbredte avisformatet, og har tradisjonelt vært assosiert med høyere kvalitet på journalistikken som blir utøvd. Det er en økende trend at såkalte seriøse aviser som har brukt fullformat nå går over til å bruke tabloidformatet. Etter at Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fedrelandsvennen la om til tabloidformat 16. september 2006, var Møre-Nytt den eneste avisen i Norge som ble trykt i fullformat. Den 24. november 2007 la også Møre-Nytt om til tabloidformat, og markerte dermed slutten for fullformatet i Norge. I Storbritannia har tre av de mest kjente avisene (The Independent, The Times og The Scotsman), som tidligere benyttet fullformat, gått over til tabloidformatet.
En rekke aviser på kontinentet bruker imidlertid fullformatet, deriblant anerkjente kvalitetsaviser som "Frankfurter Allgemeine Zeitung", "Die Welt", "Süddeutsche Zeitung", "Die Zeit" og "Neue Zürcher Zeitung".


Gerd Wessig.
Gerd Wessig (født 16. juli 1959 i Lübz i Mecklenburg-Vorpommern i daværende Øst-Tyskland) er en tidligere tysk idrettsutøver som konkurrerte i høydehopp.
Han satte verdensrekord og vant OL-gull, 1. august 1980 under sommer-OL i Moskva med et hopp på 2,36. Denne rekorden hadde han frem til 11. juni 1983 da Zhu Jianhua fra Kina hoppet en centimeter høyere.
Wessig var 2,01 høy og veide 88 kg da han var aktiv.


Jarl av Leicester.
Jarl av Leicester er en tittel i Det forente kongerikes adelskalender. Den ble opprinnelig opprettet i det 12. århundre i Englands adelskalender. Den nåværende opprettelsen er den syvende, foretatt i 1837. Slektssetet er Holkham Hall nær Wells-next-the-Sea i Norfolk.
Historie.
Tittelen ble først opprettet for Robert de Beaumont, som dog alltid heller brukte sin franske tittel greve av Meulan. Tittelen gikk i arv i tre generasjoner, hvor alle jarler het Robert. Den mannlige Beaumont-linjen døde ut med den fjerde jarlen. Hans eiendommer ble delt mellom to søstre, og tittelen gikk til sønnen av eldste søster, Simon de Montfort. Ektemannen til den yngre søsteren, Saer de Quincy, ble jarl av Winchester. De Montfort ble aldri formelt anerkjent som jarl på grunn av antipatien mellom England og Frankrike som rådet i tidsrommet. Hans andre sønn, som også het Simon de Montfort, fikk offisiell anerkjennelse. Han ble en fremtredende person under Henrik III, og falt i slaget ved Evesham i 1265. Eiendommene og titlene ble da inndratt.
Etter kort tid ble både titler og eiendommer gitt til kongens yngste sønn, Edmund Crouchback. Hans sønn, Thomas, ble henrettet for høyforræderi i 1322, og dermed ble titlene igjen inndratt. Bare noen få år etter ble de gitt til hans yngre bror Henry. Henrys sønn, Henry of Grosmont, etterlot seg bare to døtre og eiendommene ble delt mellom dem. Den eldste datteren, Matilda, fikk tittelen som så ble brukt av hennes mann, Wilhelm V av Holland. Men Matilda døde etter kort tid, og tittelen gikk derfor videre til John av Gaunt, som var gift med hennes yngre søster Blanche. Han ble senere også hertug av Lancaster. Både hertugdømmet og jarledømmet fikk bidere til hans sønn, Henry Bolingbroke, og ble innlemmet i kronen da han ble konge som Henrik IV.
Robert Dudley ble utnevnt til jarl av Leicester av dronning Elisabeth I
Jarledømmet ble senere gjenopprettet for Elisabeth Is favoritt Robert Dudley. Ettersom han døde uten arvinger falt tittelen bort.
Tittelen ble så opprettet på nytt for Robert Sidney, som var nevø av Dudley. Slekten hadde tittelen inntil den syvende jarlen døde uten arvinger.
Femte opprettelse var for Thomas Coke, men også han døde uten arvinger.
Tittelen gikk så til George Townshend. Den gikk i arv i en generasjon, men linjen døde så ut i 1855.
Allerede før Townshend-linjen døde ut ble tittelen også gitt til Thomas William Coke. Han ble formelt sett "jarl av Leicester av Holkham", mens Townshend fortsatt var "jarl av Leicester". Coke-linjen regnes også som rettmessige jarler av Leicester, og ettersom behovet for å differensiere mellom linjene raskt falt bort brukes normalt ikke "av Holkham" som en del av tittelen.
Jarler, syvende opprettelse.
Arvingen til tittelen er Edward Cokes sønn, Thomas Coke, viscount Coke, født 1965.
Kilder.
Leicester


Eufemiavisene.
Eufemiavisene er betegnelsen på tre høviske ridderromaner i verseform, skrevet på svensk ved det norske hoffet på begynnelsen av 1300-tallet. Visene er oppkalt etter den norske dronninga, Eufemia av Arnhem, gift med Håkon V Magnusson. Foranledninga til at visene ble laga, var at det svenske og norske kongehuset hadde inngått forlovelse mellom Eufemia og Håkons ett år gamle datter Ingebjørg og den tjue år eldre hertug Erik. Dronning Eufemia – som var opptatt av å dyrke kontinental kultur ved de nordiske hoffene – fikk overført tre franke og tyske 1100-tallsromaner i den høviske sjangeren til knittelvers, og sendte dem til sin tilkommende svigersønn for å pleie forbindelsen.
De tre romanene har tittelen "Yvain løveridderen" (1303), "Hertug Frederik av Normandie" (1308) og "Flores og Blanzeflor" (1312). "Yvain" var basert på Chrétien de Troyes' fortelling basert på Arthur-legenden.
Eufemiavisene viser spor etter påvirkning fra middelalderballader, og disse sikkert daterte visene er blitt brukt til å spore opprinnelsen til den nordiske middelalderballaden. Den svenske balladeforskeren Bengt R. Jonsson hevder at balladen må ha vært på moten ved det norske hoffet på den tida da Eufemiavisene ble til, og han framsetter den teorien at den nordiske balladesjangeren ble utforma i norske hoffkretser på slutten av 1200-tallet, etter franske forbilder.
Bøkene ble utgitt på moderne norsk 1985-88, oversatt av Olaug Berdal.


Sinnes.
Sinnes er en bygd som ligger i Sirdal kommune, helt øverst i Vest-Agder. Bygda er hovedsenteret i Øvre Sirdal og ligger 550 moh.
Bygda har 2 skisenter Ålsheia, og Tjørhomfjellet. Disse to anleggene er koblet sammen og utgjør tilsammen det største alpinanlegget på sørvestlandet.
Om vinteren arrangeres det flere alpint og langrennskonkurranser i området. Et av de største arrangementene er Sesilåmi som er et 52 kilometer langt skirenn fra Valle i Setesdal til Sinnes i Sirdal.
Det finnes også en golfbane ved Kvævemoen kapell, som ligger ca 1km øst for bygda.
Sinnes er et svært populært tur og hytteområde for innbyggere fra Stavanger, Sandnes og Jæren området.
Bygda har egen skole, Sinnes skule.


Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg.
Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg (PBU) er et av fellestiltakene i Pinsebevegelsen i Norge. PBU koordinerer barne- og ungdomsarbeidet i pinsebevegelsen.
PBU utgir undervisningsmateriell og arrangerer kurs og konferanser for ledere i barne- og ungdomsarbeidet.
Tentro.
Tentro er en frikirkelig konfirmasjonsundervisning, som kan velges i stedet for kirkelig eller borgerlig konfirmasjon.
Royal Rangers.
PBU er landskontor for speiderbevegelsen Royal Rangers (RR) som ble etablert i Norge i 1993. 40 menigheter deltar med til sammen ca 1150 aktive barn, unge og ledere (tall fra år 2005). Royal Rangers startet i USA for snart femti år siden.
Royal Rangers ønsker å skape vekst hos de unge både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.


Partipresse.
Partipresse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon produsert på vegne av politiske partier.


Veggavis.
Veggavis er en avis som distribueres gjennom plakater på offentlig vegg til almen beskuelse. Brukes ofte til å ytre samfunnskritikk.
Veggaviser burde ha stor og tydelige typografi som kan leses på avstand og ha klare, sterke farger.


Repeater.
En repeater i et data- eller telenettverk er en enhet som forsterker et signal for å sende det videre. Forsterkninger skjer begge veier, både på opplink og nedlink.
Dette brukes blant annet for å få en stabil linje over større avstander, for eksempel ved krysning av hav. Det finnes både analoge og digitale teknologier, og de brukes både på elektriske og optiske kabler, samt til radiokommunikasjon og kringkasting.
I mobiltelefoni brukes repeatere for å gi dekning der hvor signalstyrken ellers ville ha blitt for lav. Dette kan for eksempel være inne i bygninger, eller i tunneler. Utendørs brukes repeatere for å øke det geografiske dekningsområdet til en basestasjon, eller for å gi dekning inn i dalfører og rundt «topografiske hjørner».
Et "radiorelé" ("reléstasjon") er et bindeledd i en sambandskjede. For å få signaler på begge sidene av et fjell for eksempel, setter man opp et relé på toppen av fjellet som begge sider av fjellet er koblet opp mot. Det brukes blant annet i Forsvaret.


Referanse (informatikk).
En referanse er innen informatikk et lite objekt som inneholder informasjon som refererer til data et annet sted, i motsetning til at objektet inneholder dataene selv. Å aksessere data som en referanse refererer til kalles å "dereferere" referansen.
Referanser brukes til å representere mange datastrukturer og for å utveksle informasjon mellom de forskjellige delene av et dataprogram.
Analogi til gateadresse.
En referanse kan sammenlignes med adressen til et hus. Det er en liten identifikator som gjør deg i stand til å finne et objekt som inneholder den informasjonen du ønsker å få tak i. For eksempel vil det å se et hus fortelle fargen på huset, men adressen vil ikke; den bare gjør oss i stand til å finne det. Likevel, dersom en ønsker å finne fargen til et hus, er adressen tilstrekkelig, fordi den gjør det mulig å finne huset. Å finne et hus basert på en adresse tilsvarer å dereferere en peker.
Et mer avansert eksempel kan være at man etterlater seg en adresse til nytt bosted hver gang man flytter. En venn kan dermed besøke det første bostedet, få adressen til neste hus og deretter besøke dette og så videre inntil vennen når det nåværende bostedet. Dette tilsvarer hvordan referanser brukes i lenket liste.
En annen fordel med adresser er at de er mye lettere å håndtere enn hus. Et eksempel er at man ønsker å ordne folkene i en gate slik at de er lette å finne basert på etternavn. En mulighet er å bruke en stor kran og fysisk flytte alle husene basert på etternavnet til beboerne. En langt enklere løsning er å lage en liste med adressene i gaten og sortere disse etter etternavnet til de som bor der. Referanser har den samme egenskapen: en kan manipulere referanser til data uten at en er nødt til å flytte eller selve dataene, noe som ofte er langt mer effektivt.
Andre eksempler på referanser i dagliglivet er telefonnummer, e-post-adresser og URLer.
Fordeler med referanser.
Referanser øker fleksibiliteten i hvordan objekter kan lagres, hvordan de blir allokert, og hvordan de sendes mellom ulike deler av koden. Så lenge vi er i stand til å aksessere referansen til dataene, kan vi aksessere dataene via referansen uten at dataene må bli flyttet på. Dette gjør at ulike deler av koden kan bruke de samme dataene enklere, ved at hver del holder en referanse til dataene.
Selv om det finnes forskjeller i hvordan referanser brukes i forskjellige programmeringsspråk er det en fundamental egenskap, som finnes i så godt som alle moderne programmeringsspråk.
Pekere er den meste primitive og usikre, men også den kraftigste og effektive typen av referanse. Pekere er bare adressen til et annet objekt.


Frikirkelig konfirmasjon.
Frikirkelig konfirmasjon i dagligtale kalt Tentro er en frikirkelig konfirmasjonsundervisning, som kan velges i stedet for kirkelig eller borgerlig konfirmasjon.
Å velge frikirkelig konfirmasjonsundervisning innebærer ingen forpliktelser i forhold til menigheten som arrangerer konfirmasjonsundervisning. Deltakeren trenger ikke å ha medlemskap til en frikirke eller tilhøre en kristen sammenheng. Det stilles heller ikke krav om å være døpt eller å la seg døpe.
Innhold.
Tentro har en tydelig kristen profil, bygget på den kristne lære og ligner den norske kirkes konfirmantundervisning. Men Tentro har en litt annet form og læringsmetode.
Tentro ønsker å tak i tenåringers hverdag og virkelighet, og knytte dette opp mot kristen tro.
Undervisningsformen er lagt opp for å involvere konfirmanten, med pplevelser som engasjerer, virkemidler hentet fra hverdagen, film, musikk, bilder, illustrasjoner og fortellinger, leker og konkurranser.


Fredrikstad/Sarpsborg.
Fredrikstad/Sarpsborg er et tettsted, en dobbeltby med innbyggere bosatt på 67 km² sammenvokst bebyggelse langs Glommas utløp. Dette er Norges fjerde største sammenhengende byareal etter Oslo, Bergen og Sandnes. Ser vi på folketall er også Trondheim større, og ser vi på hele byregionen passerer Drammensregionen. Totalt har kommunene Fredrikstad og Sarpsborg 129 000 innbyggere, og hele Nedre Glommaregionen 139 000 innbyggere på 1218 km² som også inkluderer Rakkestad og Hvaler.
Storbystatus.
I rikspolitikken opererte man tidligere gjerne med seks norske storbyer, som alle var senter for hver sin landsdel. Dette var Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. På 2000-tallet ble det vanligere å inkludere Skien, Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg i storbygruppen fordi disse tre flerkjernebyregionene ved tre elveutløp på Østlandet har rundt 100 000 innbyggere hver seg og mange av de samme utfordringer med integrering og samferdsel som de andre storbyene.
Geografi.
Elva Glomma har vært avgjørende for veksten i Fredrikstad/Sarpsborg. Sarpefossen dannet grunnlag for sagbruk og fabrikker, og ved utløpet av Glomma i Oslofjorden vokste Fredrikstad til en betydelig sjøfartsby. Glomma deler seg i to ved Skiptvet, og Visterflo skiller Sarpsborg fra Fredrikstad. Derfor er sentrum av Sarpsborg og Fredrikstad anlagt på Norges to klart største innlandsøyer, nemlig Tunøya og Rolvsøy. Med drøyt 30 000 innbyggere på hver av øyene er de også blant Norges fem mest folkerike øyer, sammen med Tromsøya, Hinnøya og Karmøy.
Historie.
Tettstedet oppsto da byen Borg ble grunnlagt i 1016 av Olav den hellige ved Sarpefossen, en drøy mil oppover elven Glomma fra utløpet. Etter en bybrann startet av svenskene i 1567 besluttet Kong Frederik II å gjenreise byen nærmere utløpet av Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. Navnet Fredriksstad ble tatt i bruk i 1569. En del innbyggere ble igjen i Sarpsborg, men Sarpsborg mistet sin bystatus ved grunnleggelsen av Fredrikstad. I 1837 fikk Sarpsborg tilbake sine kjøpstadsrettigheter, noe Fredrikstads politiske ledelse protesterte på. Dette ble ikke tatt hensyn til, og Sarpsborg ble gjenoppbygget 15 kilometer fra Fredrikstad. Utbyggingen av store forsteder og villastrøk gjennom de siste tiårene av 1900-tallet førte til at byene vokste sammen. På 1990-tallet ble 9 kommuner i området slått sammen til storkommunene Sarpsborg og Fredrikstad.
Navn.
Tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg (et navn fastsatt av SSB) har ikke noe folkelig kallenavn på samme måte som Randstad i Nederland og Trestad i Sverige (Uddevalla/Trollhättan/Vänersborg). Riktignok er Nedre Glomma innarbeidet som begrep, men dette benyttes i større grad om hele regionen (inkludert nabokommuner og kommunenes utkantstrøk), enn om selve det sammenvokste tettstedet. Det lokale mediefirmaet Glomma Media lanserte for noen år siden Glommabyen som et mulig navn, men dette har aldri slått rot, blant annet fordi byene Elverum og Kongsvinger også ligger ved elven Glomma. Historisk ville navnet Borg vært et riktig navn på dobbeltbyen, siden dette var det opprinnelige navnet på tettstedet.
Handel og næringsliv.
Arbeidsplasser og boliger er spredt jevnt utover, mens det meste av utesteder og restauranter er samlet rundt elveutløpet i Fredrikstad, gågata i Sarpsborg og en food court på Alvim. Butikker er det flest av i kjøpesentrene. Det største kjøpesenteret i tettstedet er Torvbyen i Fredrikstad sentrum som har rundt 1 milliard i omsetning. Andre kjøpesentre med mellom 500 millioner og 1 milliard i omsetning er Storbyen (i Sarpsborg sentrum), Amfi Borg (ved Alvim på E6 i Sarpsborg) og Østfoldhallen (6 km fra Fredrikstad, 9 km fra Sarpsborg). Alle disse fire sentrene ligger nær fylkesvei 109 som binder byene sammen.
Industri har tradisjonelt vært den viktigste næringen i området, og 7 av bedriftene på Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter har sitt hovedkontor i Fredrikstad/Sarpsborg. Dette er Europris, Nordic Paper, Jackon, Denofa, Fredrikstad Energi, Kronos og Kappahl. I tillegg har Orkla formelt hovedsete i Sarpsborg, og to av Orklas største virksomheter Borregaard og Stabburet ligger i området. Videre er Hansa Borg Bryggerier en betydelig og lokaleid bedrift, men hovedkontoret ligger i Bergen.
Utdanning.
Sarpsborg er den klart største byen i Norge uten høyere utdanning av noe slag, og Fredrikstad/Sarpsborg det største byområdet uten universitet. Riktignok har heller ikke Grenland eller Drammen universitet, men der har fylket lokalisert høgskoleutdanning til byene. I Østfold prioriterte man å bygge opp høgskolen primært i Halden. De siste årene har det likevel vokst frem en del høgskoletilbud på Kråkerøy i Fredrikstad.
Sarpsborg har lavest utdanningsnivå av landets 20 største byer, og Fredrikstad er ikke mye bedre. Til tross for dette viser undersøkelser at en høyere andel av ungdommen tar høyere utdanning her enn i landsgjennomsnittet, men mange kommer ikke tilbake etter studiene.
Idrett.
Området har en rekke klubber på høyeste nivå i herreidrett: Fredrikstad Fotballklubb i fotball, Sparta Warriors og Stjernen i ishockey, Slevik, Greåker og Sarpsborg i innebandy og Sarpsborg i bandy. Den klart største arenaen er Fredrikstad stadion med over 8.000 tilskuere på de fleste kampene, mens Sparta Amfi og Sarpsborg stadion normalt har drøyt 2.000 tilskuere på kampene.
Bydeler og omland.
Relativt få bor i sentrum av de gamle byene i Sarpsborg og Fredrikstad. Da 9 kommuner ble til 2 på 1990-tallet firedoblet Sarpsborg innbyggertallet, mens Fredrikstad nesten tredoblet sitt. Det forteller at de fleste bor i landlige bydeler med mange villaer og store hager, gjerne med en skole i midten som bydelens sentrum. Rundt noen av disse bydelene har det vokst opp lokale sentre med butikker, dette gjelder særlig Gressvik, Sellebakk, Begby, Lisleby, Borgenhaugen, Greåker, Grålum og Kurland.
Over 80 % av innbyggerne i både Fredrikstad og Sarpsborg bor i den sammenvokste bebyggelsen, som har 104 000 innbyggere. De største satellittene er de seks skjærgårdsbygdene Lervik, Spetalen, Skjeberg, Alshus, Skivika og Slevik som samlet har 10 000 innbyggere, mens omtrent like mange bor i randkommunene Rakkestad og Hvaler, som i Regjeringens storbymelding ble regnet til Nedre Glommaregionen.
Råde, Halden, Strömstad og Skiptvet regnes til andre regioner, men også disse kommunene har under 30 minutters kjøring til Fredrikstad/Sarpsborg og dette som sin klart nærmeste storby. I realiteten er dermed byene ved Glomma senter i et handelsområde og arbeidsmarked på 195 000 mennesker. Videre er avstanden til de 170 000 innbyggerne i resten av Østfold og Follo bare 20-50 minutter, men dette er innbyggere som i større grad orienterer seg mot Oslo.
Innbyggerne i Fredrikstad og Sarpsborg kommune kan også fordeles etter hvilken øy de bor på. 32.000 bor på Rolvsøya, 31.000 på Tunøya, 9.000 på Kråkerøy og 2.000 på Hafslundsøy. 40.000 bor på fastlandet øst for Glomma, mens 14.000 bor i Onsøy, vest for Glomma. Øyene og fastlandet i sør er bare knyttet sammen med tre veibroer, som har store køproblemer. Det er også bare én veibro mellom Rolvsøya og Tunøya, og der er det også ofte kø. Videre er det kø fra Rolvsøya til Onsøy, fordi majoriteten av trafikken sluses via den sørligste av de fem broene over Seutelva.
Man kan også dele innbyggerne i kommunene etter om de bor mellom byene eller ei. Her er situasjonen helt tredelt. Drøyt 40.000 innbyggere bor mellom byene, mens omtrent like mange bor slik til at de må via henholdsvis Fredrikstad sentrum eller Sarpsborg sentrum for å komme til den motsatte byen.
Transport.
Fredrikstad/Sarpsborg ligger som det største stedet mellom langt større Oslo (900.000 innbyggere) og Göteborg (500.000 innbyggere). Fra motorveien gjennom Fredrikstad/Sarpsborg er det bare 7 mil og rundt 40 minutters kjøring til sørenden av Tettstedet Oslo, og rundt 19 mil og 105 minutters kjøring til nordenden av tettbebyggelsen i Göteborg.
Tog og buss går hver time til Oslo fra begge byene. Fra Fredrikstad er toget raskest og mest populært, mens fra Sarpsborg er bussen raskere. I Sarpsborg er det vanligere å reise med buss til Oslo, eller ta bilen til Råde og tog derfra. Fremtidig dobbeltspor kan forandre regionen. Dagens reisetid med tog til Oslo er 67 minutter, men i framtiden kan reisetiden bli alt fra 23 til 47 minutter, avhengig av om traseen legges øst for Vannsjø, langs E6 eller om Fredrikstad.
Lokalbuss i Nedre Glomma er svært komplisert, med over 50 ulike bussruter. Den dominerende ruten er Glommaringen, med avgang hvert kvarter i ring rundt elven mellom byene. Denne ruten har nesten 3.000 passasjerer om dagen, mens ingen av de andre rutene har over 1.000 passasjerer. Fredrikstad/Sarpsborg er blant de 15 største byområdene i Skandinavia, og de fleste av de andre har eller planlegger bybane. Dette er lite aktuelt i Fredrikstad/Sarpsborg, fordi befolkningen ikke bor tett nok. Før bybane blir aktuelt er det sannsynlig at regionen heller utvikler potensialet i den eksisterende toglinjen, hvor togene i dag går i sakte fart gjennom knutepunktene Ørebekk, Lisleby, Dikeveien, Greåker, Sannesund og Hafslund uten å stoppe.
Politikk.
Regionen har tradisjonelt vært styrt av Arbeiderpartiet, for Sarpsborgs del i 100 år uten avbrudd. Det har vært visse opprør mot Ap-styret. På 1990-tallet var protestpartiene Det Demokratiske Samlingspartiet og Nei til storkommune blant de største partiene i henholdsvis Sarpsborg og Fredrikstad. Store demonstrasjoner forekom, det samme skjedde i Fredrikstad på 2000-tallet mot innføringen av eiendomsskatt, noe som endte med at Fremskrittspartiet vant valget i 2007 på motstand mot denne saken.
Demografi.
Mens de fleste storbyer i Skandinavia har vokst som handelssteder fordi de er landsdelshovedstader, har Fredrikstad/Sarpsborg en historie med en brå vekst grunnet industrialderen. Derfor kan byområdet ha flere likhetstrekk med amerikanske storbyer som Detroit og Cleveland enn med andre nordiske mellomstore byer. Blant fellestrekkene er at bygrensene var så trange at befolkningen i etterkrigstiden vokste ukoordinert over i nabokommuner. I stor grad var det da de ressurssterke som flyttet ut i forstedene med villastrøk, mens en grad vis forslumming tiltok de eldre arbeidsstrøkene. I de amerikanske storbyene ble dette spesielt synlig fordi det var de svarte som ble igjen, den såkalte "white flight" fra bykjernene. Resultatet av forstadsoppbygging ble langstrakte bybelter langs Glomma med lav innbyggertetthet. Dette fører til stor biltrafikk og liten aktivitet i sentrum. Fredrikstad/Sarpsborg har klart lavest andel kollektivreisende av norske storbyer.
Befolkningen i Fredrikstad/Sarpsborg økte raskt fram til 1970, da det begynte å flate ut. Rundt 2000 skjøt veksten ny fart, takket være innvandring. Bare i Sarpsborg tredoblet innvandrerbefolkningen seg på drøyt ti år, og i dag har regionen over 15 000 innvandrere. Veksten er forventet å tilta. Innvandrere har overtatt mange av boligene med lav standard i Drammen og Oslo, mens boligene i resten av Akershus er av høyere og dyrere standard. Det er derfor ventet at en stor del av innvandringsveksten vil komme i Sarpsborg og Fredrikstad, som har blant de rimeligste boligene innen en times radius fra Oslo. Siden bydelene i Sarpsborg og Fredrikstad er bygget opp i ulike epoker, blir det flest innvandrere i de bydelene som er av eldst dato. Det er ventet at mer enn hver tredje innbygger i området er innvandrere i 2040. De bydelene hvor det er størst sannsynlighet for flertall av innvandrere er bykjernene, Alvim, Greåker, Lisleby og Sellebakk.
Etter kommunesammenslåingene på 1990-tallet ble utbyggingen av bilbaserte villastrøk bremset, og erstattet med en fortettingspolitikk i de døende bykjernene. Men i stor grad er det eldre som har flyttet inn i nye, dyre leilighetsbygg. Barnefamiliene finner få tomtealternativer, og i noen grad har "white flight"-fenomenet forflyttet seg videre slik at mange unge nå bosetter seg i Strömstad, Råde og Halden. Disse kommunene fører en mer ekspansiv utbyggingspolitikk, fordi Regjeringen ikke har pålagt dem de samme strenge kravene om å fortette i sentrum som storbyer som Fredrikstad/Sarpsborg er pålagt.
Boligmarkedet i Fredrikstad/Sarpsborg kjennetegnes i dag av lave priser og lang salgstid. Prisene er under halvparten av i Oslo, og det tar over tre ganger så lang tid å få solgt. Samtidig viser undersøkelser liten mobilitet. Fredrikstad/Sarpsborg er den byregionen som i størst grad holder på de som først har valgt å bosatte seg der i voksen alder. Det er stor forskjell fra bydel til bydel hvordan den demografiske tilstanden er. Skjærgårdsnære bydeler og villastrøk har jevnt over få problemer. Arbeiderbydelene har tendenser til forslumming, og utfordringer med svært mange ulike minoritetsspråk på skolene. Eksempelvis utmerket bydelen Alvim seg med tidenes laveste valgdeltakelse i Norge i 2011, da bare 36 prosent gjorde sin borgerplikt.
Det er spesielt mellom byene skillelinjene mellom arbeiderbydeler og nyere villastrøk er tydelige. Fylkesvei 109 fungerer i likhet med Uelands gate i Oslo som en grense mellom vestkant og østkant. Øst/sør for fylkesveien er det høy innvandrerandel og sosiale problemer i skråninger ned mot Glomma i de gamle arbeiderbydelene Lisleby, Greåker og Alvim. Vest/nord for 109 er det nyere villastrøk og lavere innvandrerandel i bydeler på høydedrag som Haugeåsen, Rekustadåsen og Yvenåsen. Fordi skolekretsene er en blanding av beboere i åsene og ned mot elven, er det likevel ganske varierte klasser, i motsetning til på østsiden av Glomma hvor skolekretsene i større grad er delt slik at villastrøkene på Begby har sine egne skoler atskilt fra de gamle arbeiderbydelene rundt Sellebakk. Bykjernene har egentlig ikke så høy innvandrerandel, men her er likevel andelen på skolene veldig høy, fordi den fortettingen og fornyingen som har skjedd i stor grad har ført til innflytting av eldre, ikke barnefamilier. Områdene som ligger i "baklandet" til de enkelte bykjernene er relativt sett mer homogent etnisk norske. Dette gjelder Onsøy og Kråkerøy i Fredrikstad, og Kurland og Skjeberg i Sarpsborg.


Det lyser i stille grender.
«Det lyser i stille grender» er et norsk dikt av Jakob Sande (1906–67) fra 1931 som senere er tonesatt av Lars Søraas d.y. og hører til den norske julesangkanon.
Denne teksten og «Du som låg i natti seine» er de to eneste Sande-tekstene som har fått plass i "Norsk salmebok.


Bishōnen.
Bishonen (美少年) er et sammenslått japansk ord for «vakker gutt». Det forklarer en estetikk som utbredt i Asia hvor en ung manns skjønnhet er så stor at det går hinsides kjønn. Det er flere tegnere av manga som bruker denne kunststilen, blant annet Natsuki Takaya (mangaforfatteren til Fruits Basket) og Yû Watase (mangaforfatteren til Fushigi Yûgi.)


Friidrett under Sommer-OL 1980.
Friidrett under Sommer-OL 1980 ble avviklet på Lenin-stadion i Moskva med 38 øvelser mellom 24. juli og 1. august.


Flimmerdyr.
Flimmerdyr, også kalt ciliater, infusjonsdyr eller infusorier, er en gruppe frittlevende organismer som finnes i alt næringsrikt vann.
De beveger seg med en rekke utvekster – "cilier".


Morgenstierne.
Morgenstierne er en norsk slekt som opprinnelig stammer fra Schlesien. Dens eldste kjente medlem var Christopher Morgenstern, buntmaker i Bergen. Christopher Giertssøn Morgenstierne var foged i Indre Sogn, og gift med Birgitte Munthe. Deres etterkommere kalte seg Munthe. Et av hans barnebarn var høyesterettsassessor Bredo Munthe til Bekkeskov, som kjøpte adelsbrev i 1755 og fikk rett til å kalle seg "von Munthe af Morgenstierne".


Römerberg.
Römerberg eller Romerberget er rådhusplassen i Frankfurt am Main, og har vært senteret i gamlebyen siden høymiddelalderen. Omkring 200 meter øst ligger stedet hvor byen oppstod, domsøya. Den har vært befolket siden den yngre stenalder og var i romersk tid sete for en militærleir og i tidlig middelalder en merovingisk kongsgård. Den østlige delen av Romerberget kalles også "Samstagsberg" eller Lørdagsberget.


Hvitbåndet humleblomsterflue.
Hvitbåndet humleblomsterflue ("Volucella pellucens") er en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i det mest av Europa, til Asia og Japan.
Utseende.
Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke.
Levevis.
Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen.
Larvene lever i vepsebol, der de spiser avfall, som døde vepselarver og matrester i bolet.
Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.


Aegidius.
Aegidius (død 465) var en romersk general og "magister militum" i Gallia. Aegidius gjorde opprør i 461 da keiser Majorian ble avsatt og henrettet av Ricimer, "magister militum" i Italia. Ricimer utropte en marionett, Libius Severus til keiser og avsto Narbonne til visigoterne mot at disse tok seg av Aegidius. Aegidius beseiret visigoterne i et slag ved Orléans i 463, muligens med støtte fra den frankiske kongen Childerik I. Med base i Soissons styrte Aegidius deler av nordre Gallia i revolt mot keiseren i Roma fram til han ble snikmyrdet høsten 465. Aegidius’ sønn Syagrius arvet farens maktbase i Soissons og fortsatte å styre området som en slags gallisk-romersk konge.


Syagrius.
Syagrius (født 430, død 486 eller 487) var en gallisk-romersk hærfører og høvding. Syagrius var sønn til den romerske generalen Aegidius som var magister militum i Gallia fram til han gjorde opprør i 461 og etablerte seg som en slags uavhengig konge med base i Soissons. Syagrius arvet dette riket da faren ble snikmyrdet i 465. Vestromerrikets kontroll over Gallia kollapset fullstendig i løpet av 460-årene. Visigoterne erobret Sørvest-Gallia, mens frankerne ekspanderte gradvis vestover fra Rhinen og Syagrius fylte et slags maktvakuum mellom disse. Hvor stort dette området faktisk var er svært uklart, men det strakte seg neppe så langt vest som Aremorica. Ca. 486 ble Syagrius beseiret av Klodvig I, frankernes konge og Soissons ble innlemmet i Frankerriket. Syagrius forsøkte å søke tilflukt hos Alarik II, visigoternes konge, men ble utlevert til frankerne og siden drept. Gregorius av Tours omtaler Syagrius som "Romanorum rex" – romernes konge.


Poppo av Slesvig.
Poppo av Slesvig var en tysk klerk som ble sendt til Danmark på midten av 900-tallet. Han skal ha omvendt den danske kongen Harald Blåtann til kristendommen ca 965 ved hjelp av jernbyrd og skal siden ha blitt biskop i Schleswig. (Det er mulig at Poppo også er identisk med en biskop av samme navn i Würzburg for årene 961-984, men det er uklart.)
Jernbyrden blir minnet på en av gullplatene som hører til det gylne alter i Tamdrup. Platen, som nå står i Det danske Nationalmuseet, ble antagelig laget på begynnelsen av 1200-tallet. En krønikeskriver fra Saksen i Tyskland, Widukind, forteller at danskene dyrket mange guder, herunder også Jesus Kristus, men ville ikke anerkjenne ham som den sterkeste og ensidig eneste gud. En biskop ved navn Poppo, og som hadde oppholdt seg i kong Harald Blåtanns gård. Poppo hadde gjort seg bemerket med sterke ord om hvor meget bedre den nye tro var. Harald Blåtann stilte ham da spørsmålet: «Vil du bære jernbyrd for din tro?». Poppo sa ja og bar glødende jern i hendene og besto prøven. Det rødglødende jernet skadet ikke hendene. Etter det lot Harald Blåtann seg døpe.
Sagnet forteller at Poppo døpte Harald Blåtann i Helligbekken ved en gammel dansk gravhaug ved hærvegen i Syd-Slesvig. Gravhaugen har siden fått navn etter hendelsen: Popposteinen.
I henhold til de overleverte skriftlige kildene bar Poppo jernbyrd for å vise ham kraften i den kristne troen. Jernbyrd var ingen norrøn tradisjon for avgjøre rettstvister, men ble innført av kristne, slik at det var ingen automatikk at kong Harald skulle la seg overbevise eller at omvendelsen skjedde med dette som argument.
Det har blitt argumentert at Harald Blåtann, som var den første som samlet Danmark til ett rike, så realpolitiske fordelene med kristendommen og at han ønsket å se på seg selv som en europisk fyrste. Et kristent Danmark minsket også farene for en erobring fra den tyske keiseren Otto II under begrunnelsen å foreta et korstog mot det hedenske nord. Det er derimot ingenting som tyder på at kong Haralds sønn Svein Tjugeskjegg opptrådte eller betraktet seg selv som kristen.


Marcellinus.
Marcellinus (død 468) var en romersk general og "magister militum" i Illyricum fra midten av 450-årene. I praksis omfattet denne kommandoen kun Dalmatia da Pannonia var avstått til hunnerne. Han støttet den vestromerske keiseren Majorian fram til denne ble avsatt og henrettet av Ricimer, "magister militum" i Italia, i 461, da han byttet lojalitet til den østromerske keiseren i Konstantinopel. I 467 bidro han til å innsette Anthemius som ny vestromersk keiser. Marcellinus deltok med illyriske tropper i den påfølgende krigen mot vandalene og ledet gjenerobringen av Sardinia og Sicilia. Denne krigen endte i fiasko for romerne da vandalene senket den romerske flåten ledet av Basiliskos. I etterspillet som fulgte ble Marcellinus snikmyrdet på Sicilia. Marcellinus’ maktbase i Dalmatia ble arvet av nevøen Julius Nepos som ble vestromersk keiser i 474.


Norgesveldet.
Norgesveldet er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene som var underlagt den norske kongen i høymiddelalderen, etter det hadde blitt landefred på fastlandet etter borgerkrigene, altså etter 1227.
Da Norgesveldet var på sitt største, omfattet det øyene i Vesterhavet hvor folk fra Norge hadde slått seg ned, i tillegg til dagens Norge og landskap i dagens Sverige. Norgesveldet var oftest et løst sammenbundet rike av moderlandet og de oversjøiske besittelsene, og ble i middelalderen mer en betegnelse på de norske skattlandene enn egentlige deler av et norsk statsterritorium. Den verdslige makten var på sitt sterkeste mot slutten av kong Håkon Håkonssons regjeringstid (1263). Et viktig element i hele den perioden man har valgt å kalle «Norgeveldet», var den kirkelige overhøyheten til erkebispesetet i Nidaros fra 1152/3. Det er ikke sikre kilder på når Jamtland kom under erkebiskopen i Uppsala. Sistnevnte ble opprettet noe senere, og som det tredje metropolitanerbispedømme i Norden, etter Lund og Nidaros.
Kirken deltok i en politisk prosess både før og under under trerikstiden med Kalmarunionen, der formålet på svensk side var å etablere en posisjon for Sverige i Jamtland. Jamtland hadde fra gammelt ligget som et «markland» (grenseland) i forhold til Sveariket, og antakelig i et slags forbund med Trøndelag, på samme måte som Hålogaland.
Geografisk utstrekning.
mini
Háleygjafylki (Nordland og Troms sør for Malangen)
Bakgrunn.
Fra 600-tallet begynte vestnorske bønder en utvandring (landnåm) til de nærmeste øyene i Vesterhavet, Orknøyene og Hjaltland (Shetland), senere videre til Suderøyene (Hebridene) og Man, og vestover til Færøyene, Island og Grønland. Noen av disse øyene var bebodde da nordmennene kom, men den lokale befolkningen ble i fortrengt eller assimilert av de norske innvandrerne. Gjennomgående fikk øyene en norskættet befolkning, som beholdt kontakten med moderlandet over Vesterhavet.
De norske utbygdene hadde egne høvdinger eller småkonger etter norsk mønster, som ble underlagt den norske kongemakten når denne etterhvert fikk nasjonalt myndighet. Ofte hadde de norske kongene nok å stri med på fastlandet, så den lokale makten var gjerne i hendene på lokale jarler som opererte på vegne av kongen.
Besittelsene i Sverige var i varierende grad norske. På 800- 900-tallet er det rimelig å anta at befolkningen i Båhuslen, Jemtland og Herjedalen ikke hadde noen nasjonal tilhørighet, hverken til Norge, Svealand eller Götaland. Det lå til den etterhvert sentraliserte kongemakten å skape denne, som måtte befeste sin rett i grenseområdene ovenfor naborikene.
Øyene i Vesterhavet.
Magnus Orknøyjarl, statue på vestfronten av Nidarosdomen.
Norges overherredømme over Shetland og Orknøyene ble bekreftet ved traktaten i Perth i 1266, og forblir norske i unionen med Danmark fra 1380. Kong Christian I pantsatte begge øygruppene til den skotske konge som medgift for datteren Margrete i 1468 og 1469. I 1472 kom øyene under erkebiskopen i St. Andrews. De dansk-norske konger ville senere løse inn pantet, men dette ble ikke akseptert av skottene.
Skotske og norske konger lå i strid om øyene rundt Skottland på 1200-tallet, og Man og Hebridene ble avstått til den skotske kongen ved traktaten i Perth i 1266. Øyene ble formelt oppgitt av danskekongen Christian I.
De norske koloniene Færøyene, Island og Grønland går i 1397 sammen med Norge inn i treriks-unionen(også kalt Kalmar-unionen),og hvor etterhvert den danske kongsætten ble dominerende, også i egenskap av å være markgrevskap i det tyst-romerske riket.
Kirkelig lå alle fem bispedømmer (Færøyene, Island, Grønland, Orknøyene med Shetland og Man med Hebridene) fra 1153 under erkebiskopen i Nidaros.
Landskap i dagens Sverige.
Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna ble permanent avstått til Sverige ved freden i Brömsebro i 1645.
Konger over Norgesveldet.
Magnus la senere under seg Færøyene, og ble fremfor alt etter Hardeknuts død i 1042 valgt som konge også i Danmark. Det er den første og siste gangen at en norsk konge blir konge i Danmark. Det viser at det hvertfall i en tid rundt år 1040 hersket politisk jevnbyrdighet mellom de to rikene. I Norge er det Einar Tambarskjelve som styrer i kongens sted. De første årene som følge av kongens umyndighet, de seneste årene som følge av at kongen er alt mer opptatt med anliggender i Danmark. Han ble frarøvet makten av Harald Hårdråde, som ikke oppgav sine krav på Danmark før i 1064. Harald var general, militært utdannet i keiserens (Konstantinopel) varangergarde. Han var nok en erobrer, men langt fra politiker av Einars kaliber. Harald prøvde i stedet å underlegge seg England med tidenes største leidangsflåte (300 skip i følge Snorre), men falt som kjent ved slaget ved Stamford Bridge i 1066. Harald er gravlagt på Klosterenget på øya i Trondheim.
Orknøyene og Hjaltland.
Fra 600-tallet begynte norske bønder utvandring fra Rogaland og Agder til de nærmeste øyene i Vesterhavet, Orknøyene og Hjaltland. Disse øyene hadde lenge vært bebygd da nordmennene kom dit, av piktere, et muligens keltisk folk som også bodde på "fastlandet" Skottland. Den norske landnåmet førte til at den eldre befolkningen ble borte, enten fordi de var få og dro seg tilbake til frender i Skottland, eller fordi de ble gjort til treller. De fleste stedsnavnene på øyene er i dag av gammelnorsk opphav.
De gamle sagaene forteller at da Harald Hårfagre hadde satt i verk sine hærtog for rikssamling, ble disse øyene et tilholdssted for vikinger som herjet i Norge. Kong Harald fór da vest over havet og la under seg Orknøyene, Hjaltland og Suderøyene, og kom helt til Man og herjet der. Sagaene beretter videre at Harald grunnla jarledømmet Orknøyene, som omfattet alle disse øyene, og han regnes for å være den første norske kongen som regjerte over Norgesveldet.
Det er imidlertid trolig at disse historiene er sagaforfatternes verk, for å underbygge senere norske kongenes krav over disse øyene. Enkelte kilder finner det lite trolig at de norske kongene hadde overherredømme på Hebridene, Man, Orknøyene og Shetland tilbake til 800-tallet.
Den første jarlen, Sigurd, var bror til Ragnvald Mørejarl, og jarledømmet var i den ætten til 1231. Fra første stund hadde jarlen til oppgave å verne landet og ta vare på landefreden. Han hadde en liten leidangsflåte og tok veitsle av folket.
Øyene ble kristnet av kong Olav Tryggvason (år 995). De fikk seg en biskop på 1000-tallet, og fra 1152 hørte han under erkebiskopen i Nidaros. Bispesetet for Orknøyene ble flyttet til Kirkjuvåg (Kirkwall), og der ble det bygd en katedralkirke som står den dag i dag. Den var den største domkirken i erkebispedømmet nest etter Nidarosdomen, og var innvidd til den hellige Magnus orknøyjarl (drept 1115).
Da øybeboerne hadde satt seg opp mot kong Sverre (slaget i Florvåg utenfor Bergen, 1194), tok kongen Hjaltland fra orknøyjarlen, og la det direkte under kongen.
Suderøyene.
På Suderøyene ble det også en norsk bosetning og norsk styre. En regner med at landnåmet her tok til omkring 800. Harald Hårfagre skal ha satt inn en jarl her også. Men herredømmet på disse vikingøyene var ustabilt. Her ble den eldre befolkningen ikke trengt ut. Stedsnavnene viser at nordmennene bodde tettest på øyene Lewis (gno. Ljodhus) og Skye. Kelterne hadde et vel kjent kloster på sin hellige øy Iona, og innflytterne ble fort kristnet.
Irland.
Det ble også skapt norske vikingriker i Irland. Det viktigste av dem var riket i Dublin. En vikingkonge kalt Torgjest, bygde borgen i Dublin år 841 og tok koppskatt av irene. Konge i Dublin-riket 852-871 var Olav Kvite eller Geirstada-alv, en halvbror til Halvdan Svarte. Fra Dublin fór Olav hjem til Vestfold og ble konge der etter faren. De mener at det er Olav som ble hauglagt i Gokstadskipet.
Disse vikingrikene var bystater, der borgerne drev handel, og til hvert rike hørte også noe land der det bodde bønder. I Irland som ble hjemsøkt først og angrepet hardest av vikingene, opplevde ikke folk vikingene som noen trussel etter år 850. Vikinger hadde skaffet seg jord og flere drev handel.
I det store slaget ved Clontarf ved Dublin i 1014 tapte en hær ledet av blant andre Orknøy-jarlen Sigurd mot en hær ledet av den irske overkongen Brian Boru. Om Sigurd var ute etter å legge Irland under seg, eller om han deltok i en intern irsk maktkamp er omdiskutert. Uansett måtte de norrøne bosetningene godta irske konger til overkonger etter Clontarf. Dette var tiktignok ofte bare et herredømme i navnet.
Den engelske kongen Henrik II hadde planer om å legge under seg Irland, og fikk et pavebrev av Hadrian IV (Nikolaus Brekespear) som gav han rett til Irland. I 1169-1175 tok engelske ridderhærer de norske bystatene Dublin, Wexford, Waterford og Limerick. Nordmennene fikk bo utenfor hver by i et område kalt Ostmantown (siden Oxmantown). Men nordmennene i Dublin fortsatte å ha sitt eget ting, i 1258 kalt tingmot (tingmøte).
Man.
Vikingene kom til øya Man i år 798, og etter hvert ble det en norsk bosetning der. Nordmennene bodde mest på nordre og vestre kanten av øya, mens kelterne fortsatte å bo på søndre og østre kanten av øya. Mange stedsnavn minner ennå om den norske befolkningen.
Man stod stundom under egne vikingkonger eller under den norske kongen i Dublin, og var lenge et kongedømme sammen med Suderøyene. Harald Hårfagres ferd hit er nevnt tidligere. Fra Magnus Berføtts tid (1102–1103) hørte kongeriket Suderøyene og Man til Norgesveldet. Fra 1153 betalte hver ny konge over Suderøyene og Man en lensavgift på 10 mark gull til hver nye konge av Norge.
I 1266 kom Suderøyene og Man under Skottland, og siden kom kongeriket Man under England. Det norske språket på Man døde ut på 1400-tallet.
Færøyene.
En ire skrev år 825 at det hadde bodd irske eneboere på Færøyene i hundre år, men de ble borte på grunn av de norske vikingene. Ellers var det ikke noen befolkning på disse øyene da norske landnåmsmenn bosatte seg der. Den første landnåmsmannen het Grim Kamban, og landnåmet skal ha vært gjort noe før år 825.
Færøyene kom under Norgeskongen 1035 eller noe før.
Island.
Også her bodde noen irske eneboere der da vikingene kom dit, og eneboerne fór sin vei, så landnåmet ble gjort i folketomt land. Landnåmstiden tok til med at Ingolv Ørnsson fra Sunnfjord tok seg jord i Reykjavík år 874, og varte til 930. De fleste landnåmsmennene kom i tiden 890-910. Det var stort sett folk som ikke ville stå under Harald Hårfagre.
I 1262 – 1264 gikk Island under Norgeskongen, og islendingene skulle yte han skatt. Vilkårene var fastsatt i en avtale 1262, som islendingene kaller Gissur-såttmål, etter Gissur jarl. Her står det at kongen skal la de ha fred og islandske lover, og i hovedsak ble det slik.
Grønland.
Det er ikke mer enn ca. 300 km fra Island til Grønland, og at det lå et land her, var kjent lenge før Eirik Raude fór dit. Eirik Raude bodde på Jæren, men han og faren dro fra Norge pga. drap, og tok land på Island. Eirik kom opp i drapssaker der også, og ble dømt fredløs. Da fór han til Grønland, og fant Vest-Grønland og gjorde seg kjent med landet.
Han kom tilbake til Island, sloss med sin gamle motpart, og tapte. De ble forlikte om at Eirik måtte forlate Island. Samme året, 986, fór Eirik med en flåte av nybyggere til Grønland, 14 skip kom fram. De tok seg bosteder sør på Vest-Grønland, i de to bygdene som er kalt Østrebygden og Vestrebygden.
Om dette finnes det opplysninger i skrifter fra mellomalderen, og fra utgravninger gjort i vår tid. Da bosetningen var på det største, var der 16 kirker, 2 kloster og 280 gårder på Grønland. Den største gården var bispegården Gardar, der storstua var 36 m² og gjestebudhallen var 130 m² og der de hadde 100 klavebundne storfe.
Landet ble kristnet i år 1000, av Leiv Eiriksson, etter oppdrag av Olav Tryggvason, og ble siden et eget bispedømme. Etter Eiriks rettsstilling er det klart at nybygdene på Grønland var en selvstendig fristat. I sagaene blir også Grønland regnet for et eget land.
I 1247 kom det en nyutnevnt biskop fra Norge til Grønland, med påbud fra kong Håkon IV Håkonsson om at grønlendingene skulle gi seg under kongen. I 1261 kom det noen farmenn tilbake fra Grønland med melding om at grønlendingene hadde bundet seg til å svare skatt til kongen.
Jemtland (Jamtland).
Snorre skriver i Heimskringla om en Ketil jamte (sønn til Onund jarl fra Sparbu i Trøndelag), at han flyttet øst over Kjølen med folk og buskap, og ryddet opp Jamtland. I sagaen om Egil Skallagrimsson skriver han at under plyndringene til Harald Hårfagre fór det mange folk til blant annet Jamtland.
Etter Snorre hadde Jamtland på Haralds Hårfagres tid en selvstendig stilling, men under Håkon den gode gav jamtene seg inn under Norgeskongen og lovet han skatt, og Håkon satte lov og landsrett for dem. Dette stod ved lag til fram på 1000-tallet. På Eirik jarls tid var Jamtland en del av lensdelingen etter oppgjøret fra det store sjøslaget ved Svolder og Jamtland, Herjedalen, Ranafylket (Båhuslen) samt Romsdal hadde falt på Eriks bror Svein etter overenskomsten med sveakongen, Olof Skøtkonung.
Da Olav den hellige krevde skatt av jamtene, fikk han det ikke.
Jamtland fikk nok kristendommen fra øst i likhet med Trøndelag. Etter en runeinnskrift på norsk fra midt på 1000-tallet ble landet kristnet av en som het Austmann Gudfastsson. Kirkelig hørte landet under erkebiskopen i Uppsala en tid før 1571. Også kong Øystein Magnusson (1103–1122) gjorde krav mot jamtene om at de skulle gi seg under Norgeskongen.
Herjedalen.
Om Herjedalen er fortalt at den første som bosatte seg der, var Herjulv Hornbrjot. Han var merkesmann (fanebærer) hos kong Halvdan Svarte, men kom i unåde og fór til Svearike. Der ble han fredløs, og så bosatte han seg i Herjedalen, som da lå i Norge. Dette må ha vært omkring år 850. Herjedalen ble kristnet i årene 1030-1060, og hørte til bispedømmet i Nidaros.


Bishōjo.
Bishojo (美少女?; びしょうじょ, også stavet bishoujo) er et japansk uttrykk til å refere til unge og vakre jenter. Bishojo er ikke listet opp som et ord i den japanske ordboken Kojien.
Bishojo i anime og manga.
Bishojo er sett i de fleste sjangere av anime og manga fra shojo til mecha, men spesielt støtter man på dem i harem animer. En Bishojo serie er en serie rettet mot et mannlig publikum som ganske ofte har med flere kvinnelige karakterer og en eneste mannlig karakter. Et godt eksempel på dette er Love Hina.


Lårhalsbrudd.
Lårhalsbrudd er et brudd i den proksimale ende av lårbenet, nær hoften. Den latinske betegnelsen er "fractura colli femoris".
Begrepet lårhalsbrudd er allment brukt for å beskrive fire forskjellige typer brudd, som ofte skyldes benskjørhet, i de aller fleste tilfeller opptrer lårhalsbrudd hos personer med svekket skjelett i forbindelse med et lavenergi-traume (eksempel fall rett ned på gulvet). Hos personer med normal skjelettstruktur, opptrer lårhalsbrudd i forbindelse med høyenenergi-traumer, som f.eks. bilulykker.
Dødeligheten hos personer som pådrar seg et lårhalsbrudd er mellom 20% til 35% innenfor et år etter bruddet.
Typer.
Mange undergrupper av frakturer i hofteregionen kalles ofte 'lårhalsbrudd' eller 'hoftebrudd'. Følgende fire proksimale lårbensbrudd klassifiseres som lårhalsbrudd. Det er viktig å differensiere mellom de forskjellige typene, i det hver type behandles ulikt de andre.
Insidens.
I USA fører lårhalsbrudd til ca. 320,000 sykehusinnleggelser årlig.
Naturlig forløp.
Lårhalsbrudd er en farlig sykdom for eldre og svekkede pasienter, i det risikoen for død i forbindelse med den kirurgiske behandling er ca. 10%. Dersom et brudd blir ubehandlet, stiger risikoen for død ytterligere. Bruddet krever immobilisering inntil bruddet er operativt behandlet, hvilket medfører risiko for dyp venetrombose, trykksår og nedre luftveisinfeksjoner.
Kliniske trekk.
Det klassiske kliniske tilfellet ved et lårhalsbrudd hos en eldre pasient som har falt ned på gulvet er, smerter (især ved bevegelse) og at pasienten ikke klarer å gå på beina. Ved undersøkelse er det berørte beinet ofte kortere (egentlig opprykket) og gjerne utoverrotert.
Undersøkelser.
Røntgen av den berørte hoften bekrefter som regel diagnosen. Man bør ta røntgen a.p. (forfra) og innskutt. Er man i tvil kan man vurdere MR (magnetisk resonans bildedannelse). Innkilte lårhalsbrudd innebærer at lårhalsen virker noe kortere og er klemt fast i hoftekula. Disse bruddene kan være vanskelige å oppdage.
MR er nyttig i å diagnostisere okkulte lårhalsbrudd.
Ettersom pasientene i de fleste tilfelle trenger en operasjon, kreves en fullstendig pre-operativ (forberedende) undersøkelse. Dette inkluderer vanligvis en klinisk undersøkelse, blodprøver, EKG og thoraxrøngten (røntgen av brystet).
Collumfraktur.
Fraktur av selve lårhalsen betyr et brudd i det tynneste området mellom femurhodet og trochanter som er knoken på øvre ende av skaftet av lårbenet.
Blodforsyningen til hodet til lårhalsbenet er ofte påvirket ved type 3 og 4-brudd. Dette kan føre til avaskulær nekrose som innebærer at vevet i hoftekula dør.
Kirurgene kan behandle bruddet ved å sette inn en protese. Det vil si at hoftekula fjernes og en metallkule med et skaft settes ned i benmargshulen i det lange skaftet av lårbenet.
Det er noe vanligere å sette hoftekula på plass i forhold til resten av lårbenet, og sette inn nagler fra trochanter, gjennom lårhalsen og til hoftekula. Noen slike nagler har evnen til å bli kortere om vevet i bruddsonen faller litt sammen.
Intertrokantær fraktur.
Intertrokantære frakturer er plassert melleom trochanter major og trochanter minor. Denne type brudd behandles ofte med en glideskrue og plate. Tilhelingen er vanligvis god, dersom pasienten forøvrig er frisk.


Asland.
Asland er navnet på fire gårder som ligger side om side i Aslandgrendi i Gjøystdal (senere forandret til Gøystdal i pakt med nyere skriveregler) i Tinn kommune. Det har vært gårdsdrift her fra gammel tid og det skal finnes skrevne detaljer fra rundt 1400 tallet.
Navnet kommer av at personen Atle (muligens Asle) ryddet landet og startet gårdsdrift. Det ble derved hetende Atlesland, som gjennom generasjoner er blitt forenklet til Asland.
Personer som heter Asland trenger ikke være i slekt, men det ser ut som at alle etniske norske personer med dette navnet i Norge har eller har hatt tilhørighet til Aslandgrendi. Således har også folk i nyere tid byttet navn til Asland med henvisning til tilhørighet til stedet.
I USA finnes også slekt herfra. De kaller seg Ashland og bor i staten Washington.
Asland-gårdene har i alle år opptil for ca. 20 år siden hatt seterdrift i Gjerdalen og i Nivstjønnan-området og to av gårdene har fiske-rettigheter i flere fjellvann. Bl.a. Store og Lille Nivstjønn.


Charles Fort.
Charles Hoy Fort (født 6. august 1874 i New York, død 3. mai 1932) var en amerikansk journalist og forfatter som viet det meste av sitt liv til en omfattende kildeinnsamling og undersøkelse av uforklarlige fenomener og unomale hendelser.
Fort er særlig kjent for fire utgivelser: «The Book of the Damned» (1919), «New Lands» 1923), «LO!» (1931) og «Wild Talents» utgitt posthumt i 1932). Fort forsøkte seg tidlig også som skjønnlitterær forfatter og skrev ti romaner, hvorav bare én, «The Outcast Manufacturers» (1906), ble utgitt. Han forfattet også et selvbiografisk verk, «Many Parts» (1900), hvor han skrev om sin oppvekst, men denne boken ble aldri publisert og har først blitt kjent i senere tid.
Ved minst to anledninger, grunnet depresjoner og motløshet, brente Fort det omfattende kildematerialet som han hadde samlet inn, samt flere av de nevnte manuskriptene. I 1897 satte han fyr på anslagsvis 25,000 notater og i 1920 brente han et kartotek bestående av hele 40,000 møysommelig innsamlede referanser.
I 1916, etter mange år i ytterste fattigdom, arvet Fort en beskjeden pengesum fra en onkel, noe som tillot ham å fokusere på sin interesse for unomale fenomener, også omtalt som "forteana". Fort var en notorisk kritiker av enhver form for vitenskapelig kategorisering, noe som kommer klart til uttrykk i de fire hovedverkene. Han mente at vitenskapen aksepterte enkelte fenomener fordi de passet inn i kategoriene, mens andre fenomener ble «fordømt» og bortforklart fordi de truet med å velte kategoriene.
Komplette versjoner av Forts verker på nett.
Fort, Charles Hoi
Fort, Charles Hoi
Fort, Charles Hoi
Fort, Charles Hoi


Nordsjøfastlandet.
Nordsjøfastlandet er navnet på et tidligere landområde som nå ligger under havet i Nordsjøen. Landområdet blir også kalt "Nordsjøkontinentet". Et navn på det samme området, og som etter hvert tas mer og mer i bruk er Doggerland, etter en artikkel av den engelske arkeologen Bryony Coles.
Ved slutten av den siste istiden var deler av Nordsjøen fast land og til dels fritt for innlandsis. Av arkeologer blir disse landområdene kalt Nordsjøfastlandet. Mellom England og Danmark var det fastland. Da iskalotten smeltet videre, sank dette landet i havet mens fastlandet i dagens Norge begynte å stige ettersom isen ikke lenger presset grunnen ned.
Nordsjøen er et grunt sokkelhav med en gjennomsnittlig dybde på 94 m. Den sørlige delen er sjelden dypere enn 50 m, mens den nordlige kan ha dyp på nærmere 300 m. Et unntak er Norskerenna, som er en vid og dyp forsenkning som løper rundt kysten av Sør-Norge. Her er det målt dyp på over 800 m.
Norges tidligste befolkning.
For rundt 10-12 000 år siden la mennesker som tilhørte Ahrensburgkulturen ut på vandring. Kulturen har sitt navn etter ett funnsted nær Hamburg i Nord-Tyskland. De dro over Jylland og ut til Nordsjøfastlandet.
Det er gjort funn fra denne tiden på Galta i Rennesøy og på Bratthelgeland på Karmøy. Det eldste funnet hittil synes å være boplassen Pauler 1 i Larvik kommune, ca. 10 400 år før nåtid. Det er også gjort arkeologiske funn i Nordsjøen, der Nordsjøfastlandet engang lå.
Eksterne lenker.
Vurdering av sannsynligheten for nye funn av kulturminner og


Norskerenna.
Norskerenna er en vid og dyp forsenkning rundt kysten av Sørlandet. Den har største dyp på 725 meter i Skagerrak, og fremstår som en undersjøisk fjord.
Etter andre verdenskrig ble det dumpet kjemiske stridsmidler i Norskerenna, da 36 skip ble senket der av allierte med godkjenning fra norske myndigheter.


Galta.
Galta ligger i Rennesøy kommune i Rogaland fylke, nord på Rennesøy ved fergeterminalen Mortavika.
Arkeologisk er stedet kjent for funnet av steinalderboplasser, den eldste, Galta 3, er fra rundt 10 000 år f.Kr. og den ble undersøkt i 1989–1990.
Galta 3 er en av de eldste lokalitetene som er funnet til nå ved kysten i Sør-Norge.
Ahrensburgkulturen.
på boplassen tyder på at steinalderfolket her tilhørte den kulturkretsen som arkeologene kaller Ahrensburgkulturen, oppkalt etter et funnsted i Nord-Tyskland ved Ahrensburg nord forHamburg).
Kulturen har et utbredningsområde i Nord-Europa som strekker seg fra øst i Polen til Belgia, Nederland og England. I Skandinavia er den særlig representert i Danmark, men funn er også gjort i Skåne.
Hele området i det som nå er sør i Nordsjøen var dengang fast land, og kalles ofte Nordsjøfastlandet. Det var mulig å padle over Norskerenna i skinnbåter.
Menneskene som kom til Galta la ut på vandring fra et område lenger sør, som nå er oversvømt, eller de dro over Jylland.
Tsunami.
Området ble rammet av en voldsom flodbølge, en tsunami, for ca. 11 200 år siden, og steinalderlokaliteten ble skylt på havet.


Telemarksforsking.
Telemarksforsking (tidligere Telemarksforsking-Bø) er et regionalt forskingsinstitutt i Bø i Telemark. Instituttet mottar basis­bevilgning fra Norges forskningsråd, og har eksistert siden 1986.
Forskningsinstituttet har fem satsningsområder: Kulturforsking, natur- og kulturbasert nyskapning, kommunalforsking, helse- og velferdsforsking og regional utvikling, entreprenørskap og innovasjon


Samfunnsgeografi.
Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.
Innen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.
Samfunnsgeografi avløser det eldre begrepet "kulturgeografi", som omhandlet mange av de samme studieobjekter.
Inndeling.
Faget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.
Økonomisk geografi.
Økonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.
Befolkningsgeografi.
Befolkningsgeografi er studiet av variasjoner i romlige mønster når det gjelder befolkningens tetthet og sammensetting, migrasjoner og befolkningsvekst med hensyn til andre faktorer.
Politisk geografi.
Politiske geografer studerer makt og politikk i sammenheng med geografisk rom, sted og skala. Det gjøres analyser av politiske prosesser og aktører på nasjonalt, regionalt, globalt eller lokalt nivå. Nasjonalstaten har tradisjonelt vært et hovedfokus i faget, sammen med internasjonale relasjoner (geopolitikk). I dag er også stat-samfunn relasjoner, folkelig deltagelse og kollektiv motstand, for eksempel gjennom sosiale bevegelser, blant de mest sentrale temaene. Politiske geografier studerer blant annet globaliserings- og demokratiseringsprosesser, og analyserer sivilsamfunn og lokale maktrelasjoner.
Bygeografi.
Bygeografi er studiet av byer og byregioner. Byer er ofte utgangspunktet for kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske endringer i samfunnet. Innovasjon og kulturelle trender har ofte sitt utspring i byer eller byregioner.
Bygeografi er en del av samfunnsgeografien, men overlapper med andre samfunnsvitenskapelige fag, som sosialantropologi, samfunnsøkonomi, sosiologi og statsvitenskap, i tillegg til profesjonsfag som fysisk planlegging og arkitektur.
Bygeografer forsøker å kartlegge og forstå endringer i byer og byregioner. Søkelyset rettes som regel mot de romlige, materielle og geografiske sidene ved byutviklingen. Bygeografer forsøker å forklare hvilke sosiale og kulturelle prosesser som ligger bak for eksempel økt segregasjon, suburbanisering eller gentrifisering. Man er opptatt av hvilke interesser som står bak eller er involvert i byplanlegging og byutvikling, historisk og i dag. Dessuten er bygeografer opptatt av å undersøke hvordan de fysiske omgivelsene, for eksempel byens form og arkitektur, har betydning for hverdagsliv og livskvalitet. En stor del av bygeografien handler dessuten om de kulturelle sidene ved byutviklingen, enten det gjelder hvordan byen leses, som ”tekst”, eller hvordan byen framstilles i film og litteratur. Dette har også betydning for hvordan mennesker forstår og bruker byen. I takt med økende globalisering, er det også en stadig større interesse for relasjoner og fellestrekk mellom byer, over landegrensene. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot globalt betydningsfulle byer, hvilke posisjon de har og hva som særpreger forholdene internt i byen.
Utviklingsgeografi.
Utviklingsgeografien er opptatt av utviklingsspørsmål og endringsprosesser fattige land. Sammenhengene mellom lokal utvikling og globale forhold utgjør kjernen av faget, sammen med fattigdom, ulikhet og relasjoner mellom nord og sør. Økonomiske og sosiale forskjeller i ulike deler av verden analyseres, og hvordan bistand, urbanisering og industrialisering, samt internasjonal arbeidsdeling og handel påvirker utviklingsprosesser. Det gjøres studier av lokalsamfunn, nasjonale strategier for utvikling og land i sør sin plass i internasjonale avtaler og institusjoner, så vel som av multinasjonale selskap og matproduksjon.
Miljøgeografi.
Miljøgeografien fokuserer på miljøproblemer i ulike deler av verden, og analyserer årsaker, konsekvenser og tilpasningsstrategier til disse. Menneskers livskvalitet, sikkerhet og sårbarhet overfor globale klimaendringer er spesielt sentrale og aktuelle tema. Man studerer hvilke økonomiske, sosiale og politiske prosesser og forhold som bidrar til slike problemer, samt påvirker valg av løsningsstrategier og den samfunnsmessige tilpasningen mer generelt. Dette innebærer analyser av hushold og lokalsamfunn, globale prosesser og nasjonal politikk og miljøtiltak. Tap av biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og etikk i forbindelse med produksjon og ressursbruk er også viktige emner i faget.
Vitenskapsteoretiske retninger.
Atferdsgeografien er man opptatt av å forstå menneskelig atferd gjennom å studere individer, og særlig de kognitive prosessene som ligger til grunn for individets handlinger i ”rommet”. Denne forskningen rommer både kvalitative metodologier, med andre ord dybdestudier av relativt få individer, og kvantitativ forskning, basert på statistiske undersøkelser med individer som enhet.
Marxistisk geografi er en kritisk tilnærming som tar utgangspunkt i Marx sine teorier for å forklare romlige og geografiske forhold. Innenfor denne forskningstradisjonen har man i hovedsak en materialistisk tilnærming, det vil si at man er opptatt av å forklare hvordan romlige forhold, som for eksempel segregasjon i byer, er et resultat av produksjonsforholdene i samfunnet. Marxistiske geografer har vært opptatt av de kapitalismens betydning. Marxistisk geografi har dessuten vært en radikal bevegelse, med det politiske mål å redusere sosiale ulikheter i samfunnet.
Feministiske geografer anvender perspektiver og metoder hentet fra feminismen til å studere romlige prosesser og geografisk ulikhet. Feministisk geografi knyttes ofte til poststrukturalismen, og dens ambisjoner om å avdekke maktrelasjoner og avkle ”sannheter”. For eksempel har suburbaniseringen blitt forklart som et maskulint prosjekt, der kvinner hensettes og isoleres i forsteder organisert med tanke på praksiser knyttet til reproduksjon.
Humanistisk geografi er samfunnsgeografisk forskning som bygger på eksistensialistisk filosofi, og som har en fenomenologisk tilnærming. Humanistiske geografer er kritiske til positivismens metoder for å forklare menneskelig atferd. De forøker å forstå subjektive opplevelser og atferd gjennom studier av enkeltindivider og litteratur. Stedsbegrepet har stått sentralt i den humanistiske geografien, i motsetning til ”rom”.
Poststrukturalistisk geografi er en samlebetegnelse på samfunnsgeografiske tilnærminger som avviser strukturalismen, og forestillingen om at det finnes objektive sosiale strukturer eller objektiv kunnskap om samfunnet. Denne retningen er sterkt inspirert av samfunnsteoretikere som Jean Baudrillard, Jacques Derrida og Michel Foucault. Poststrukturalistisk geografi har et konstruktivistisk utgangspunkt for å forstå samfunnsutviklingen, menneskelig (sosial og språklig) praksis og romlige forhold. Man har vektlagt tegn og symboler sin betydning for både menneskers praksis og samfunnets utvikling. I dette perspektivet er rommet og materielle strukturer ikke objektive fenomener, men leses som ”tekst” av mennesker med ulik bakgrunn, interesser og kultur. Diskursanalyse står sentralt innenfor denne delen av samfunnsgeografien.
Kjente samfunnsgeografer.
John Agnew, Ash Amin, Bjørn Terje Asheim, Walter Christaller, Erik Clark, Kevin Cox, Tim Cresswell, Britt Dale, Michael Dear, Peter Dicken, Arnt Fløysand, Derek Gregory, Torsten Hägerstrand, Peter Hall, David Harvey, Jan Hesselberg, Arild Holt-Jensen, Michael Jones, Phil Hubbard, Arne Isaksen, Ron Johnston, Paul Knox, Hege Knudsen, David Ley, Anders Malmberg, Doreen Massey, Donald Mitchell, Karen O’Brien, Ansi Paasi, Joe Painter, Richard Peet, Gillian Rose, Allen J. Scott, David Sibley, Kirsten Simonsen, Edward Soja, Kristian Stokke, Michael Storper, Nigel Thrift, Terje Wessel
Studiesteder i Norge.
Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Norges teknologiske- og naturvitenskapelige universitet, Geografisk institutt
Universitetet i Bergen, Institutt for geografi


Fjarðabyggð.
Kart over Island der Fjardabyggd er markert med rødt.
Fjarðabyggð er en kommune (islandsk "sveitarfélag") på Island, med en befolkning på 5 111 innbyggere (1. desember 2007).
Kommunen, som ligger i Austurland øst i landet ble til den 7. juni 1998 da Neskaupstaður, Eskifjarðarkaupstaður og Reyðarfjarðarhreppur ble sammenslått.
8. oktober 2005 ble det vedtatt å slå sammen kommunene Fjarðabyggð, Mjóafjarðarhreppur, Austurbyggð og Fáskrúðsfjarðarhreppur i en kommune med navnet Fjarðabyggð. Dette trådte i kraft 9. juni 2006.


Austurland.
Austurland (østlandet) er en av totalt 8 fylker (landsvæði) på Island. Austurland hadde 15 300 innbyggere i 2007 og er delt inn i 13 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 22 721 km.


Genever.
Genever (også kjent som jenever, hollandsk gin eller Dutch Gin) produseres i Nederland av brennevin, som er laget av korn (hovedsakelig bygg), og får egen karakteristikk ved tilsetting av einebær og andre smaksstoffer ved siste destillasjon. Genever er kjent som nasjonallikøren til Nederland.
Historie.
Mye tyder på at sør-italienske munker allerede på 1000-tallet laget en slags einerbærsprit, mens andre hevder at den første genever ble produsert i Flandern på 1300-tallet.
På denne tiden trodde man at all sprit var medisin mot svartedauden og ekstra god effekt hadde visstnok sprit med einerbær.
En nederlandsk doktor kalt Sylvius har, trolig noe feilaktig, fått æren for å ha oppfunnet genever i 1572. Han skulle i utgangspunktet lage et uttrekk av einerbær for å kurere nyresykdommer. Men i 1655 (83 år senere) var kommersiell produksjon i gang med et helt annet øyemed.
Fremstilling.
Genever er fremstilt siden 1600-tallet og likner fremstillingen av whisky. Kornet blir spredt utover et gulv og vann blir tilsatt for å starte spiring.
Spiringen blir avbrutt ved at varm luft tørker kornet.
Kornet blir deretter malt og deretter blandet med noe rug, mais og varmt vann.
Høykvalitets Genever må inneholde 5% eller mer av maltet bygg.
Det er denne blandingen som forgjæres og blir til en alkoholsvak væske, som noen ofte forbinder med øl. Denne alkoholsvake væsken destilleres 2-3 ganger i pot stills til en maltvin med lavt alkoholinnhold.
Denne maltvinen blir tilsatt einebær og andre smaksstoffer før siste destillering.
Enkelte produsenter av genever kan ha opptil 20 forskjellige hemmelige ingredienser i sine oppskrifter.
I tillegg til einerbær og koriander finner man smakstilsetninger av botaniske ingredienser, urter og krydder som blant annet kvann, kardemomme, sitrusskall og anis.
Dette destillatet har vanligvis en alkoholstyrke på ca.50%, noe som er ganske svakt. Grunnet den svake alkoholstyrken får man et sluttprodukt som er meget fyldig og maltpreget.
Kvaliteter.
Det finnes to spesielle kvaliteter av genever.
Den ene typen heter Jonge eller «ung». Denne kvaliteten er laget av maks 15% maltvin og maks 10g sukker per liter, men er tilsatt et nøytralt brennevin slik at karakteren er mye lettere. Er ufarget.
Den andre typen kalles Oude eller «gammel», og har også 2 – 3 års lagring på eikefat bak seg i tillegg til sin spesielle produksjonsprosess. Denne kvaliteten befatter minst 15% maltvin og maks 20g sukker per liter og har lysebrun farge.


Suðurland.
Suðurland er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Suðurland hadde 23 311 innbyggere i 2007 og er delt inn i 14 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 24 526 km².


Höfuðborgarsvæðið.
Höfuðborgarsvæðið er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Höfuðborgarsvæðið hadde 196 161 innbyggere i 2007 og er delt inn i 8 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 1 062 km²


Norðurland vestra.
Norðurland vestra er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Norðurland vestra hadde 7 386 innbyggere i 2007 og er delt inn i 12 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 12 737 km²


Norðurland eystra.
Norðurland eystra er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Norðurland eystra hadde 28 699 innbyggere i 2007 og er delt inn i 16 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 21 968 km²


Vesturland.
Vesturland er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Vesturland hadde 15 290 innbyggere i 2007 og er delt inn i 17 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 9 554 km²


Vestfirðir.
Vestfirðir (Vestfjordene på norsk) er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Vestfirðir hadde 7 380 innbyggere i 2007 og er delt inn i 10 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 9 409 km²


Suðurnes.
Suðurnes, som tidligere het Reykjanes, er en av totalt 8 landsvæði, som er landsdeler eller regioner på Island. Suðurnes hadde 20 184 innbyggere i 2007 og er delt inn i 5 kommuner (sveitarfélög). Arealet er 829 km².


Under Ash.
Under Ash er et førstepersons skytespill (FPS) utviklet av det syriske medieproduksjonsselskapet Afkar Media. Spillets hovedperson er palestineren Ahmed som først kaster stein på israelske soldater, og senere avanserer til å bruke det vanlige FPS-arsenalet av våpen for å ta ut israelske stillinger. Oppfølgeren heter Under Siege.


Brachypsectridae.
Brachypsectridae er en artsfattig familie av biller som ligner smellere (Elateridae). Det er kjent fire nålevende arter, dessuten én art kjent fra fossiler i rav fra Den dominikanske republikk. Den best kjente arten er "Brachypsectra fulva", på engelsk kalt "The Texas Beetle" som finnes fra Texas til California i USA.
Utseende.
Små til middelsstore (4 – 7 mm), avlange biller, rødbrune, ganske flate. De ligner på små, tettbygde smellere (Elateridae). Hodet er bredt, med små, noe utstående fasettøyne. Bakerst er hodet innsnevret til en tydelig "hals", men denne delen er vanligvis dekket av brystskjoldet. Antennene er brede, sagtakkede og består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn hodet, tilsmalnet forover, med omtrent rette sidekanter. Bakhjørnene er noe tilbaketrukket. De kan ikke "smelle" slik som de ekte smellerne. Dekkvingene er ved roten omtrent så brede som brystskjoldet, fint hårete, fint og tett punkterte, med eller uten fine lengdestriper. Beina er korte og slanke.
Larvene har et ganske spesielt utseende. De er flate og ovale, oversiden er mørk og tykkhudet mens undersiden er lys og tynnhudet. På sidene har de fingeraktige utvekster med kraftige hår. Hodet er flatt, med kølleformede antenner. Bakenden ender i en tykk, bevegelig pigg.
Levevis.
Disse billene er uvanlige og det er ikke så mye man vet om dem. De fire kjente artene er vidt spredt, og familien er funnet i de sørvestre delene av Nord-Amerika, Den Dominikanske Republikk, det sørlige India, Malaysia og det nordlige Australia. Larvene er rovdyr som ligger på lur under steiner eller løs bark, og venter på edderkopper og andre små leddyr. De griper byttet med å klemme det mellom hodet og den bevegelige halepiggen.


Rowland Greenberg.
Rowland Charles Wentworth Greenberg (født 28. august 1920 i Oslo, død 2. april 1994) var en norsk jazzmusiker (trompet), av mange anerkjent som den ypperste innen norsk jazz på 1940- og 50-tallet.
Med en stil inspirert av engelske Nat Gonella gjestet han i 1938
ledende orkestre som Hot Dogs og Funny Boys.
Før musiker-karrieren tok overhånd var han også en av landets lovende syklister. Som medlem i
SK Rye ble han Oslo-mester 1937 i 1000 meter banesykling og 20 km landevei. Året etter vant han
lagmesterskapet såvel som junior-NM i 20 km landevei.
Etter opphold i England (1938–39) med Vic Lewis og George Shearing,
ble han atter sentral i Oslos swingjazz-miljø, der han ledet sitt eget Rowland Greenberg Swing Band (1939–41) med Arvid Gram Paulsen saks, Lulle Kristoffersen piano og Pete Brown trommer. Han ledet også sitt Rowland Greenberg Rytmeorkester (1940–44), med besetningen
Gordon Franklin tenorsaks, Arvid Gram Paulsen altsaks, Robert Normann gitar, Kjell Bjørnstad, Frank Hansen, Lyder Vengbo trombone, Fred Lange-Nielsen bass. En plateproduksjon (1942) ble forbudt utgitt av det tyske regimet, og han ble også fengslet for å på vegne av Rytmeklubbforbundet ha vist jazzfilmer (1943).
Etter opphold på Grini var han aktiv også i Sverige (med Cecil Aagaard, Thore Erling og Malte Johnson) og England (med Jimmie Woode og Sam Samson). Han turnerte også Norge med eget band (1948–50), bl.a. for å få presentert bebop for det ganske land.
Greenberg tok del i «All-Star Trumpets session» (Paris Jazzfestival, 1949) med Miles Davis, Bill Coleman, Jimmy McPartland og Aime Barelli. Greenberg spilte også med Charlie Parker som innlemmet Greenberg i sitt Sveriges-turneband (1950), samt Louis Armstrong (1952), og Down Beat ga Greenberg de første listeplasseringer i denne tiden.
På 50-tallet spilte han mye i
orkestre ledet av Egil Monn-Iversen, Leiv Flisnes og Terje Kjær. Han ledet han egne besetninger bl.a. med Mikkel Flagstad piano,
Totti Bergh saksofon, Knut Young bass, Ivar Wefring piano, Bjørn Krokfoss trommer
(til 1981), spilte med Ben Webster (Moldejazz, 1969) og Teddy Wilson.


Trainspotting (film).
"Trainspotting" er en skotsk film fra regissøren Danny Boyle fra 1996. Manuset er basert på Irvine Welsh sin roman "Trainspotting" fra 1993.
Handlingen.
Filmens handling foregår for det meste i en av Edinburghs forsteder og dreier seg om en kamaratgjeng. De fleste er heroinavhengige, én er alkoholisert psykopat og én er faktisk «en god gutt». Historien blir sett gjennom «Mark Renton» (Ewan McGregor) som er leder i gjengen og sentral i handlingen. Vi følger «Renton»s kamp for å bli kvitt sin heroinavhengighet og starte et nytt liv samtidig som kameratene gjør sitt til å komplisere forsøket.
Filmen har ingen referanser til begrepet Trainspotting, men i boken er det en episode hvor «Begbie» og «Renton» treffer «Begbie»s far på en jernbanestasjon i Edinburg hvor han tilsynelatende «bare ser på togene», og hvor de går. Filmens tittel henspiller muligens i overført betydning på de forskjellige karakterenes mer eller mindre fatale skjebner som man etterhvert får innblikk i gjennom boka eller filmen.


Cerophytidae.
Cerophytidae er en artsfattig familie av stort sett sjeldne biller. I likhet med smellere (Elateridae) kan de "smelle" ved å bende en tapp på forbrystet mot mellombrystet. Lite er kjent om biologien deres, men i alle fall noen arter har larver som lever i råtten, død ved angrepet av sopp. Én art, "Cerophytum elateroides", lever i Mellom-Europa, men familien finnes ikke i Norge.
Utseende.
Middelsstore (5 – 9 mm), avlange biller, nokså flate, rødgule til svarte, kroppen tydelig innskåret mellom brystskjoldet og dekkvingene. Hodet er mye smalere enn brystskjoldet, nedbøyd med en noe fremstående panne. Fasettøynene er store, utstående med grove fasetter. Antennene er 11-leddete, sagtakkede hos hunnene og kamformede hos hannene. Brystskjoldet (pronotum) har jevnt rundede sidekanter, og er omtrent like bredt foran og bak. Dekkvingene er en god del bredere enn brystskjoldet, med tydelige skuldre, parallellsidige. De har tydelige punktstriper av dype punktgroper. Beina er nokså korte og slanke, med fem-leddete føtter og kamformede klør.
Larvene er tynnhudete, åmelignende og tett hårete. Hodet er lite, munndelene sitter på undersiden. Kjevene (mandiblene) er noe reduserte. Beina er korte og kraftige. Kroppsleddene har vorteaktige utvekster på sidene.
Levevis.
Den europeiske arten "Cerophytum elateroides" er den eneste med godt kjent biologi. Hos denne har larvene blitt funnet i råtten, soppangrepet ved av alm og or. De voksne billene blir forholdsvis ofte fanget i feller som samler flyvende insekter, og er derfor trolig aktive flyvere.


Nervus peroneus communis.
Nervus peroneus communis (Nervus fibularis communis, nervus popliteus externus, nervus peroneus) er en nerve med tykkelse av ca. halvparten av nervus tibialis som avgår fra dorsale grener av fjerde og femte lumbale og første og andre sakrale nerve.
Nervus peroneus communis løper skrått ned langs lateral-siden av fossa poplitea til hodet av fibula, tett på mediale kant av biceps femoris.
Nerven ligger mellom senen til biceps femoris og det laterale hodet til gastrocmnemius, svinger seg rundt hodet til fibula, mellom
peroneus longus og leggen, og deler seg nedenfor muskelen til nervus peroneus superficialis og nervus peroneus profundus.
Traumatisk skade av nerven kan resultere i en tilstand kalt "droppfot", hvor dorsifleksjon av ankelledd og stortå blir kompromittert, som fører til at man sleper på foten når man går, samt sensorisk tap av den dorsale delen av foten og deler av den anteriøre, nedre laterale delen av leggen.
Grener.
Før den endelige forgrening av nerven, avgir den "artikulære" og "laterale surale kutane" nervegrener.


Mark Povinelli.
Mark Povinelli (født 1971 i Cleveland i Ohio) er en amerikanske skuespiller og dverg.
Han har hatt gjesterolle i en rekke kjente amerikanske tv-serier slik som "Dharma & Greg" og "Frasier". I Norge var i 2004 han aktuell i en spesielutgave av Ibsens "Et dukkehjem" (sammen med Maud Michell). I den forbindelse gjestet han Fredrik Skavlans "Først & sist".


Maude Mitchell.
Maude Mitchell (født ?) er en amerikansk skuespillerinne som i Norge er best kjent for sin rolle som Nora i Ibsens "Et dukkehjem" i 2004. Et stykke hvor hun blant annet spilte mot Mark Povinelli.


Tryggheimsruss.
Tryggheimsruss er russ som går på Tryggheim videregående skole på Nærbø i Rogaland. Tryggheim VGS er en kristen skole som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband. Tryggheimsrussen har hvert år et eller flere misjonsprosjekt der det blir samlet inn penger.


Tomine Malmquist Harket.
Anna Katarina Tomine Malmquist Harket (født 14. april 1993) er en norsk barneskuespiller som i 2004 spilte rollen som Annie i musikalen "Annie". I 2005 var hun aktuell i "Annie 2".
Er medlem av den norske popgruppa Fixx, som ble satt sammen av VG og Èlan prductions sommeren 2008. I 2010 deltok hun i Melodi Grand Prix 2010 med «Be Good To Me».
Hun er datter av skuespilleren Camilla Malmquist Harket og popstjernen Morten Harket.


Å, jul med din glede.
«Å, jul med din glede» (opprinnelig "«O, Jul med din Glæde»") er en julesang med tekst av Gustava Kielland (1800–1889). Melodien er en modifisert utgave av den svensk folketonen "Viljen I veta och viljen I förstå". Sangen er skrevet som en sanglek, og blir ofte sunget ved juletregang.


Pripjat.
Pripjat eller Prypjat (på ukrainsk "При́п'ять") er en fraflyttet by ti mil nord for Kiev i Ukraina, nær grensa till Hviterussland. Byen ble internasjonalt kjent etter Tsjernobylulykken i april 1986, da en av reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Før katastrofen hadde byen 48 000 innbyggere. Da byen ble evakuert, lot myndighetene innbyggerne tro at de etter kort tid kunne dra tilbake. Byen er derfor i dag en ubeboelig spøkelsesby som er forfallen, men likevel stort sett intakt.
Historie.
Byen ble grunnlagt i 1970 som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Byen hadde skoler, fire barnehager, samt ett idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Byen hadde ingen militær betydning og var derfor en «åpen» by i Sovjetunionen. Det sovjetiske samfunnet så på kjernefysisk kraft som en tryggenergi kilde. Kjernefysisk kraft ble sett på som en av de store teknologiske bragder som Sovjetunionen hadde oppnådd etter den andre verdenskrig. Sovjetiske ingeniører så kjernekraft som den tryggeste energikilde og jobbet under mottoet «Det fredelige atomet» (russisk: мирный атом, mirnyj atom). Opprinnelig var planene at kjernekraftverket skulle bygges kun 25 km unna Kiev. Det ukrainske forskningsinstituttet og andre forskere uttrykte bekymring for at et kjernekraftverk skulle ligge så nært en storby. Derfor ble det bestemt at kjernekraftverket, sammen med byen Pripjat, skulle bygges ca. 100 km fra Kiev på nåværende plassering.
Tsjernobylkatastrofen.
Fredag kveld den 25. april 1986 forberedte kjernefysiske teknikere på Tsjernobyl sin reaktor nummer 4 for å kjøre en test neste dag. Denne testen besto i å kjøre reaktoren på sitt maksimale og finne ut hvor lenge turbinene kunne fortsette å produsere elektrisitet når systemet samtidig hadde blitt slått av. Dette var en farlig test, men den hadde blitt gjennomført tidligere. Som en del av forberedelsene for testen hadde noen livsviktige systemer, som blant annet det automatiske frakoblingsmekanismen, blitt skrudd av. Alt dette var for å se hvordan reaktoren reagerte på maksimal effekt.
Rett etter kl 01.00 den 26. april, begynte tilstrømningen av kjølevann å synke. Dette resulterte i at effekten på reaktoren økte. Kl 01.26 ble reaktoren skrudd tilbake til den vanlige lavmodus-innstillingen, men en dominoeffekt av de tidligere feilene som var gjort, fikk et katastrofalt utfall. Dette resulterte i at effekten sank kraftig og igjen utløste en dampeksplosjon. Denne eksplosjonen var så kraftig at den sprengte beskyttelseshetten på 1 000 tonn i fillebiter.
Mange av de 211 kontrollstavene smeltet, og da den andre eksplosjonen (årsaken til denne er ennå debattert blant eksperter) skjedde, ble mengder med fragmenter av det radioaktive drivstoffet slynget ut fra reaktoren. Dette igjen tillot store mengder med luft å trenge inn, som igjen tente grafittblokker som var ment for isolering av rektoren. Når grafitt antennes er det nærmest umulig å få slukket. Det tok 9 dager og 5 000 tonn med løsmasse som sand, gjørme og bly for å få brannen under kontroll. Dette var sluppet fra en armada av redningshelikoptere som fløy så nært som 30 meter fra brannen. Strålingen var så intens slik at de aller fleste av pilotene døde kort tid etter ulykken.


Bad Nauheim.
thumb
Bad Nauheim er en kursted i den tyske delstaten Hessen med en utbredelse på 32,55 km². Den ligger ca 30 km nord for Frankfurt am Main i nærheten av Taunusåsene og har ca 31 000 innbyggere (2007).
Bad Nauheim ble grunnlagt for mer enn 4 000 år siden da kelterne utvant salt fra kildevannet.
I byen finnes det et kuranlegg, som omfatter både en kurpark som også er en kilde for drikkevann. Inntil kurparken ligger også et termalbad med varmt vann.


Musevisa.
«Musevisa» er en sang med tekst av Alf Prøysen. Sangen ble spilt inn med Alf Prøysen, guttekor og ensemble på 78-platen Columbia GN 1091 i april 1949. Teksten ble også utgitt i 1949. Melodien er en gammel reinlender.
Ifølge Vidar Lønn-Arnesen endte Alf Prøysens opprinnelige versjon annerledes enn den vi kjenner. Han mener «onkel» Lauritz Johnson fjernet det siste verset fordi det ble for sterkt. Prøysen-biograf Ove Røsbak bestrider Lønn-Arnesens versjon og sier det siste verset ble skrevet i tilfelle Johnson mente mus var skadedyr. Det hele ble senere avslørt som en spøk.


Så går vi rundt om en enebærbusk.
«Så går vi rundt om en enebærbusk» er en gammel sanglek. Sangen finnes også både i Danmark og Sverige. Lignende sanger finnes også i Nederland, Belgia og England (Here We go Round The Mulberry Bush).
I Norge er sangen mest kjent som en julesang brukt i forbindelse med gang rundt juletreet.


Råtevedbiller.
Råtevedbiller (Eucnemidae) er en familie av biller som ligner smellere (Elateridae). Det er kjent omtrent 1200 arter, men mange er uvanlige i samlinger. Det er uklart om dette skyldes deres tilbaketrukne levevis eller om de er reelt sjeldne. Familien er godt representert i tropiske skoger. De europeiske artene er stort sett knyttet til lite berørte skoger og er dermed truet av moderne skogsdrift. Ni arter er funnet i Norge, men ingen av dem er vanlige.
Utseende.
Små til middelsstore (2 – 30 mm), slanke biller, de fleste ligner spinkle smellere (Elateridae). Oversiden er fint hårete. Hodet er forholdsvis lite og lett nedoverbøyd. Fasettøynene er vanligvis store. Antennene er 11-leddete, ganske lange og kraftige, hos hunnene er de gjerne sagtakkede mens hannene ofte har kamformede antenner. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent kvadratisk, noe hvelvet, med uttrukne bakhjørner. En tapp på forbrystet griper inn i en grop på mellombrystet og billene kan "smelle" med å brekke denne tappen ut av gropen, i likhet med smellerne. Dekkvingene er avlange, paralellsidige, så brede som eller litt smalere enn brystskjoldet. De har gjerne tydelige lengdestriper. Beina er temmelig korte.
Larvene finnes i to hovedtyper: den ene ligner larver av praktbiller (Buprestidae), er sylindrisk og tynnhudet med frembryst-segmentet (prothorax) kraftig oppsvulmet; den andre typen er parallellsidig, ganske flat, hard (sterkt sklerotisert), hodet er hardt og kileformet. Begge typene har beina sterkt redusert eller helt manglende. Munndelene er også nokså sterkt redusert, og larvene kan trolig bare ta til seg flytende føde.
Levevis.
De fleste artene har larver som lever i død ved, men enkelte larver graver i jorden og lever på planterøtter. Larvenes munndeler synes bare å tillate flytende føde, og det er uvisst hva de faktisk spiser. Kanskje skiller larvene ut fordøyelsesenzymer, og tar opp oppløste næringsstoffer fra den omkringliggende veden. En annen mulighet er at de lever av slimsopper som vokser i veden. De larvene som er harde og flate kan ta seg fram gjennom ganske tett ved å presse seg mellom vedfibrene. Siden billene er avhengige av død ved er de truet av moderne skogbruksmetoder der lite døde greiner og stokker blir liggende igjen i skogen. De fleste norske artene står på Rødlisten over truede arter. De voksne billene kan fanges i ulike feller, men man finner dem sjelden. Dette kan skyldes at de er kortlivede, eller flyr lite, eller også at de er reelt sjeldne og truede arter.


Jon Konrad Strøm.
Jon Konrad Strøm (født 13. april 1970) er en norsk musiker og komponist.
Strøm er utdannet ved musikkonservatoriet i Stavanger, Griegakademiet i Bergen og Norges Musikkhøgskole. Han er medlem av bandet Elle Melle, som startet opp i Stavanger i 1994. Elle Melle har gitt ut fire plater: "Ut i år" (1996), "Verden i verden" (1998), "Knuste speil" (2000) og "Frokost på kafè" (2002). Bandet fikk Prøysenprisen i 2000. Strøm har skrevet musikken til Vamp-tekstforfatter Ingvar Hovlands "Balle Frost og Leketøybanditten". Musikalen hadde i 2008 vært satt opp av over 50 ulike amatør- og halvprofesjonelle ensembler i Norge og ble produsert av NRK barnetimen i 2004. Oppfølgeren "Balle Frost og den hvite kamelen" ble produsert av NRK i 2007 og hadde bl.a Lars Kilevold, Dag Vagsaas og Nils Nordberg på rollelisten. Som musiker har Strøm bl.a samarbeidet med "Dametateret AS" med Kine Hellebust, The Norwegian Fords og Operaavec. Han var også pianist på showet "Hurra for Andersen" med komiker Rune Andersen og Espen Beranek Holm. Forestillingen besøkte de fleste større byer i Norge. Videre har han vært kapellmester på "Little shop of horrors", "Oklahoma", "Sommer i Tyrol", "Aristokattene" og en rekke revyer.


Colin Hendry.
Edward Colin Hendry (født 7. desember 1965 i Perth, Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller.
Hendry debuterte som profesjonell spiller i 1983 i den skotske klubben Dundee, og gikk i 1987 til Blackburn Rovers. Frem til da hadde han spilt spiss, men ble gjort om til stopper i Blackburn. Han spilte over 100 kamper for Blackburn før han gikk til Manchester City i 1989.
Etter å havnet i klammeri med manager Peter Reid gikk han tilbake til Blackburn med Kenny Dalglish, og var blant annet med på å vinne Premier League. I 1998 gikk han til sin favorittklubb Rangers. Senere spilte Hendry for flere klubber: Coventry City, Bolton Wanderers, Preston North End og Blackpool FC.
Etter endt spillerkarriere tok han sommeren 2004 over som manager i Blackpool FC. Han fikk sparken i november 2005 grunnet dårlige resultater. Ett år etter, september 2006, fikk han jobben som assistent manager i Boston United, som på det tidspunktet spilte i den fjerde øverste divisjonen i England
Colin Hendry rakk å spille 51 landskamper for, til tross for at han debuterte i en voksen alder av 27. Han scoret 2 mål i sin siste landskamp, mot. I samme kamp fikk han 6 kampers karantene for å plante en albue i ansiktet på en motspiller.
Klubber.
Kursiv betyr at spilleren var på lån.


Shangchuandao.
Shàngchuāndǎo eller Shangchuan Dao 上川岛, 上川島, også "Sancian" eller bare "Shangchuan", er en øy i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den ligger 14 km fra fastlandet ute i Sørkinahavet. Innbyggertallet er på ca 16 000. Den er den største øya i provinsen Guangdong etter at øya Hainan ble utskilt som en egen provins i 1988.
Øya er på 137,3 km², med en kyststripe på 217 km. Den ble skilt fra fastlandet etter siste istid. Vest for Shàngchuāndǎo ligger den mindre øya Xiachuan Dao.
Øya var en av portugisernes første handelsstøttepunkter for handelen med Sør-Kina og Kanton på 1500-tallet. Den fremtredende jesuitten og misjonæren Frans Xavier døde her den 3. desember 1552 av febersyke – han hadde oppholdt seg på øya i påvente av en mulighet til å bli smuglet inn i Kina. Han ble senere helligkåret, og hans første grav på øya er nå et valfartssted for katolikker. En fransk jesuitt bygde det opprinnelige valfartskapellet over graven i 1699. Det er blitt restaurert en rekke ganger; den siste restaureringen, betalt av en jesuittdrevet skole i Hongkong, ble ferdig i 2006.
Etter at Macao ble fast portugisisk støttepunkt i 1557, ble Shàngchuāndǎo forlatt av portugiserne.
Administrativt er Shàngchuāndǎo og tolv småøyer som sammen regnes som "Shàngchuān zhèn" 上川镇, 上川鎮 en av de tyve storkommuner i byfylket Taishan. Byene Dalangwan og Shadi 沙堤 ligger på Shàngchuāndǎo.


Tim Flowers.
Timothy David Flowers (født 3. februar 1967 i Warwick) er en tidligere engelsk fotballspiller og senere trener.
Flowers startet sin keeperkarriere i Wolverhampton Wanderers FC som tenåring. Han gikk videre til Southampton FC, hvor keeperlegenden Peter Shilton var førstekeeper. Han var reservekeeper noen år, før han ble fast sisteskanse som 22-åring.
Etter noen fantastiske sesonger ble storklubbene interessert i hans tjenester. Storsatsende Blackburn Rovers FC fikk tilslaget, og Flowers ble overført for rekordsummen £2mill.
Han vant Premier League med Blackburn i sin andre sesong. I samme periode var Flowers ofte i. Det førte til tilsammen 9 landskamper. Selv om han var en jevnt god keeper, gjorde han noen tabber i prøve-VM i Frankrike sommeren 1997, som førte han ut av landslagsdiskusjonen.
Sent på 90-tallet mistet han førsteplassen i Blackburn, samtidig med at klubben rykket ned. Flowers gikk da videre til Leicester City FC, hvor han tilbrakte noen sesonger før han ble keepertrener i samme klubb. Sommeren 2004 overtok han som keepertrener i Manchester City.


Graeme Le Saux.
Graeme Pierre Le Saux (født oktober 1968 på Jersey) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte venstreback.
Le Saux ble oppdaget av daværende Chelsea-manager John Hollins, i 1987. To år senere fikk han sin debut for London-klubben. I sin siste kamp for Chelsea i 1993, kastet han drakten sin i sinne foran manageren. Like etter ble han solgt til Blackburn Rovers.
Det ble 2.plass i ligaen i hans første hele sesong i klubben. Året etter storspilte Le Saux, sammen med resten av laget, og innsatsen ble kronet med seriegull.
Sesongen etter var ikke en god sesong for Le Saux. I en Champions League kamp mot Spartak Moskva, kom han i håndgemeng med en av sine medspillere, David Batty. Kaptein Tim Sherwood måtte skille kamphanene. Deretter kom nok en nedtur, Le Saux mistet resten av sesongen grunnet ankelbrudd. Det førte også til at han mistet EM på hjemmebane den påfølgende sommeren.
Ett år senere, sommeren 1997, ble han den dyreste forsvarsspilleren i engelsk fotball da han returnerte til Chelsea for £5. millioner. Her vant han FA-cupen, Ligacupen og Cupvinnercupen, selv om han var uaktuell med skade i 2 av dem.
Seks sesonger ble det i Chelsea før han reiste nærmere sitt hjemsted, Jersey, og havnet i Southampton FC i en byttehandel som førte Wayne Bridge andre veien. Da Southampton etter 2 sesonger rykket ned fra øverste nivå, valgte Le Saux å legge opp, 36 år gammel.
Le Saux spilte 36 landskamper for og scoret ett mål. Målet, et langskudd mot, har blitt kåret til det 18. fineste målet til England.


Chris Sutton.
Christopher Roy Sutton (født 10. mars 1973 i Nottingham) er en engelsk tidligere fotballspiller og nå manager i Lincoln City i League Two. Han er storebroren til John Sutton som siden sesongen 2008-2009 har spilt for Scottish Premier League-klubben Motherwell.
Sutton startet karrieren i Norwich City. Overgangen til Blackburn Rovers for £5 millioner sommeren 1994, gjorde han til tidenes dyreste spiller i Storbritannia. Han vant seriegull i sin første sesong med Blackburn, og sørget selv for 15 mål. I senere tid har han uttalt at han følte at hans bidrag ikke ble satt pris på, i og med at Alan Shearer ble suveren toppscorer med 34 mål.
Da Blackburn senere på 90-tallet forsvant nedover på tabellen og senere rykket ned, gikk Sutton til Chelsea. Han ble ikke den suksessen man hadde håpet på i London-klubben med bare 1 mål på 28 kamper i serien. Turen gikk videre til Celtic i Skottland, hvor det ble 3 seriegull og 4 cupmesterskap, før Sutton igjen returnerte til England.
Han fikk med seg vårsesongen hos Birmingham City, før han valgte å slutte seg til sin tidligere Celtic-sjef, Martin O`Neill, som hadde tatt over Aston Villa sommeren 2006. Sommeren etter la han opp på grunn av en øyeskade.


Stuart Ripley.
Stuart Edward Ripley (født 20. november 1967 i Middlesbrough) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Høyre flankespiller som skapte seg et navn i Middlesbrough FC på slutten av 80-tallet. Han gikk til Blackburn Rovers tidlig på 90-tallet, og opplevde stor suksess. Høydepunktet var ligaseieren i 1995. Ripley avsluttet karrieren i Southampton FC, før han jobbet som fysioterapeut for lokale rugby- og fotballag. I senere tid har han begynt å studere psykologi ved the University of Central Lancashire.


Jason Wilcox.
Jason Wilcox (født 15. juli 1971 i Bolton, Lancashire, England) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Blackburn Rovers.
Wilcox begynte sin karriere i Blackburn Rovers som juniorspiller, 16 år gammel. Faren hans skrev brev til klubben, og spurte om mulighetene for prøvespill. Han fikk innvilget søknaden, imponerte på en søndagstrening og skrev kontrakt påfølgende dag. Det var starten på et 16 års langt opphold i Blackburn.
Wilcox var fast inventar på laget da stålmillionæren og Blackburn-supporter, Jack Walker, kjøpte klubben i januar 1991. Mange stjerner ble hentet inn i årene som fulgte og da Blackburn vant serien i 1995, var det kun Wilcox og Mark Atkins som forsvarte en plass på laget av spillerne som var der før oppkjøpet.
I 1999 rykket klubben ned fra toppdivisjonen, og i og med at Blackburn hadde fått frem et nytt talent i Damien Duff, så klubben det som god butikk å selge Wilcox for £4 millioner til Leeds United. Over 300 kamper fikk Wilcox i den blå og hvite trøya, med seriemesterskap som høydepunkt.
Leeds United.
Wilcox scoret i debut for Leeds United, og fikk gleden av å spille semi-finale både i UEFA-cupen og Champions League med klubben fra Yorkshire. Dessverre endte det med tap i begge kampene. Blant høydepunktene i europacupspill var hans mål på bortebane mot S.S. Lazio. Leeds-karrieren endte på samme måte som Blackburn-karrieren; med nedrykk. Han stoppet på 106 kamper totalt for Leeds.
Leicester City og Blackpool.
Leicester City signerte Wilcox gratis i 2004 etter nedrykket. Han var 33 år og fikk en kontrakt på ett år, en kontrakt som senere ble forlenget med ett år. Etter få kamper i Leicester fikk han en kneskade som nesten endte hans karriere, men han greide å komme seg tilbake på banen et halvt år senere. Mot slutten av kontraktstiden i 2006 ble han lånt ut i to måneder til Blackpool FC, hvor tidligere lagkamerat i Blackburn, Simon Grayson, nå var manager. På slutten av låneoppholdet ble han signert permanent. Da sesongen var ferdig mai 2006, la Wilcox opp som fotballspiller.
England.
Wilcox fikk sin første landskamp for i 3-0 seieren over Ungarn i 1996. Etter en flott debut, hvor han blant annet traff tverrligger i første spilleminutt, trodde mange at han skulle komme med i troppen til Fotball-EM som skulle holdes på hjemmebane. Landslagstrener Terry Venables valgte å utelate ham fra 24-manns troppen, men har senere sagt at det var en av de tøffeste avgjørelsene han har tatt i karrieren. Senere i karrieren fikk Wilcox landskamper mot og, men det stoppet på disse tre. Han kom også med i troppen for EM i 2000, men måtte melde forfall grunnet skade. Wilcox ble av mange sett på som en løsning på Englands evigvarende problem på venstrevingen, men han fikk ikke mange muligheter til å gjøre seg bemerket. Skader var en stor del av skylden til dette, noe som også gjorde sitt til at han aldri fikk ut hele sitt potensial.
Utenom fotballen.
Wilcox hadde svart belte i judo og representerte England før han valgte å satse for fullt på fotballen, da han fant ut at han ikke kunne satse på begge deler.
Etter at han la opp, tok han en pause fra fotballen, før han ble kommentator for BBC Radio Lancashire i et år. Han hadde også egen spalte i Lancashire Telegraph en periode.


Tim Sherwood.
Timothy Alan Sherwood (født 2. februar 1969 i St. Albans) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Midtbanespilleren Sherwood startet karrieren i Watford. Han fortsatte karrieren Norwich City, før han i begynnelsen av 1992 sluttet seg til Blackburn Rovers som satset stort på denne tiden. Faktisk var han en av Kenny Dalglish` første kjøp i den nyrike klubben.
Under perioden i Blackburn utviklet han seg enormt, og mange mente han var den mest undervurderte spilleren i England. Selv om han var kaptein og fast midtbaneanker på et av Englands beste lag midt på 90-tallet, stod han likevel bare oppført med èn B-landskamp for Englands U-21 landslag. Og det var tilbake fra tiden i Norwich City.
I 1999 var ikke lenger Blackburn en toppklubb i England, og Sherwood ville tilbake til familie og venner i London. Derfor meldte Tottenham Hotspur og Arsenal sin interesse. Han endte opp i Tottenham, og det var det som skulle til for at han samme år skulle få sine første landskamper. Under Kevin Keegans ledelse, imponerte han stort da han debuterte i 3-1 seieren hjemme mot.
Sommeren 2001 begynte ryktene om at Sherwood var på vei vekk fra Tottenham. Både Wolverhampton, Aston Villa, Southampton FC, Everton, West Ham United og senere Rangers FC, ble nevnt. Senere på året dukket flere klubber opp. Portsmouth sikret seg Sherwood i januar 2003 etter at manager i Tottenham, Glenn Hoddle, hadde fortalt Sherwood at han ikke var i planene hans.
Etter halvannet år i klubben på sørkysten, fulgte ett år i Coventry City i jakten på å greie å rykke opp med klubb nr.3 i karrieren. Så skjedde ikke og Sherwood ble frigitt sommeren 2005.


Sangüesa.
Sangüesa er en småby i Navarra i Spania, 44,5 km fra Pamplona. Den er nær elven Aragón, og ligger ved pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Den har vært et viktig hvilested for pilegrimer siden middelalderen, og har beholdt meget av sitt middelalderske preg.


Tugay Kerimoğlu.
Tugay Kerimoğlu (født 24. august 1970 i Trabzon, Tyrkia) er en tidligere tyrkisk fotballspiller. Tugay scoret ikke mange mål, men de han scoret var som regel langskudd som kom langt opp i kåringer over «Årets Mål». Ellers var han kjent for et utsøkt overblikk og gode langpasninger.
Tugay var Galatasaray-spiller mellom 1990 og 2000, og vant serien 6 ganger og cupen 4 ganger. Etter 10 år som profesjonell i Tyrkia, spilte han halvannet år i Rangers FC. Sommeren 2001 ble han hentet til Blackburn Rovers av sin tidligere sjef i Tyrkia, Graeme Souness.
I Blackburn vant han Ligacupen i 2002, selv om han måtte se finalen fra tribunen grunnet suspensjon. Hans prestasjoner i 2003/2004-sesongen gjorde ham til Årets spiller av Blackburn-fansen.
Som 36-åring har han forlenget kontrakten sin med Blackburn og har uttalt at han vil spille til han er 40. Den 24. mai 2009 snudde han og bestemte seg for å trekke seg tilbake fra sin karriere som profesjonell fotballspiller.


Benni McCarthy.
Benedict McCarthy (født 12. november 1977 i Cape Town) er en sørafrikansk fotballspiller som for tiden spiller for Orlando Pirates. Han spiller spiss.
Benni ble oppdaget i Sør-Afrika av Ajax’ talentspeidere da han var 19 år. Han ble raskt en suksess i Ajax og scoret 20 mål på 35 seriekamper i sine to sesonger i Nederland. I sin siste sesong ble han også seriemester med klubben.
Deretter gikk turen til Spania og spill for Celta Vigo. Etter en laber første sesong med 8 mål på 31 kamper opplevde han for første gang måltørke og spilte 19 seriekamper den påfølgende sesongen uten nettkjenning. Sesongen etter ble han derfor leid ut til FC Porto. Her stod han for 12 mål på 11 seriekamper. Dermed ble han gitt en ny sjanse i Celta Vigo, uten hell. Porto sikret seg Benni på permanent overgang sesongen etter. I Porto fikk han gleden av å både vinne serien og Champions League med José Mourinho som manager.
Blackburn Rovers var interessert i Bennis tjenester allerede i 2005, men de endte opp med å kjøpe Craig Bellamy. Da Bellamy dro sommeren etter, dukket Bennis navn opp igjen. Han var svært interessert å spille i Premier League, og overgangen ble et faktum.
Den 31. januar 2010 signerte Benni McCarthy en kontrakt med West Ham United


Arvid Rosén.
Arvid Rosén (født 28. desember 1895 i Göteborg, død 1. mai 1973 i Lindome) var en svensk sangtekstforfatter. Han skrev blant annet «Natten går tunga fjät», kjent i Norge som «Luciasangen».


Peter Faber.
Peter Faber, fransk: Pierre Favre (født 13. april 1506 i Villaret i Savoia, død 1. august 1546 i Roma) var en av Ignatius av Loyolas følgesvenner og medgrunnlegger av jesuittordenen.
Han følte seg kallet til prestetjeneste i ung alder, og kunne i 1525 trass i sviktende finansielle omstendigheter begynne på det teologiske studium ved "Collège de Sainte-Barbe" i Paris. Der delte han rom med Francisco de Xavier. I 1534 ble han presteviet, og samme år knyttet han seg til Ignatius av Loyolas lille fellesskap, som da var i Paris. I 1537 flyttet de alle til Venezia. I de følgende år virket han i pavelig tjeneste i Parma og Ravenna. I 1541 dro han til Tyskland, der han fremfor alt virket i Speyer, Regensburg, Köln og Mainz der han ledet åndelige øvelser, en form for en intensiv religiøs retrett og refleksjon. I Mainz var han retrettmester for Petrus Canisius og ydet et vesentlig bidrag til den katolske reform og demmet opp mot lutherdommens spredning. I 1543 kom han til Leuven i Flandern og klarte å forhindre protestantisering der. I 1544 ble han sendt til Portugal. Han ble også kalt til å delta under Tridentinerkonsilet, men var så sterkt svekket etter sine mange reiser til fots at han innen da døde i Ignatius av Loyolas armer.
Den 5. september 1872 ble han saligkåret i den katolske kirke, og fikk minnedagen 1. august.
Faber, Peter
Faber, Peter
Faber, Peter
Faber, Peter


Arvid Gram Paulsen.
Arvid «Pål» Gram Paulsen (født 4. januar 1922, død 11. april 1963) var en norsk jazzmusiker (saksofon og trompet) og komponist. Han ble med i Oslo Swingklubbs orkester og en ny kvartett med Lulle Kristoffersen, Pete Brown under ledelse av Rowland Greenberg(1940). Utover 40-tallet var han med i studiogruppen Syv Muntre, og diverse besetninger ledet av Svein Øvergaard, Rowland Greenberg, Willie Vieth, Jens Book-Jensen, Alf Søgaard, Pete Iwers og Finn Westbye. Av kuriose platebidrag kan nevnes at han under den andre verdenskrig i samspill med Alf Søgaard, bidro til Kari Diesens plate "Problemet"/"Minorka" fra 1942. På 50-tallet var han i Pete Browns orkester og ledet egne grupper. Før han gikk bort var han på Moldejazz 1962. Gram Paulsen var kjent som en meget god swing-musiker.


Luciasangen.
«Luciasangen» eller «Santa Lucia» er en sang som synges på luciadagen, 13. desember. Den norske teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén. Opprinnelig har sangen ingenting å gjøre med personen Santa Lucia, men er en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia.


Hirado.
a> i Hirado. Gravur fra 1600-tallet.
Hirado (平戸市; "Hirado-shi") er en by i prefekturet Nagasaki i Japan. Den ligger på en øy med samme navn og er knyttet til den større øya Kyūshū via Hirado-broen.
Under Sengoku- og tidlig Edo-periode var Hirado viktig for utenrikshandelen, særlig med Ming-dynastiets Kina og med nederlenderne. Det var også en katolsk menighet her, men under de forfølgelser av katolikker som kom tidlig på 1600-tallet, og som de kalvinistiske nederlenderne ikke så noen grunn til å motvirke, ble menigheten så godt som utslettet.
Pr 1. januar 2006 hadde byen et anslått folketall på 39.777.


Halvsmellere.
Halvsmellere (Throscidae = Trixagidae) er en liten familie av biller som ligner på små smellere (Elateridae). De kan folde beina og antennene inn i groper på undersiden og får da en jevn overflate og kan ved første øyekast ligne på frø. To arter er funnet i Norge.
Utseende.
Små biller (1,5 – 6 mm), rødbrune til svarte, kroppen avlang og noe flat, fint punktert og hårete. Hodet, brystskjoldet og dekkvingene slutter tett mot hverandre slik at hele billen får et jevnt, strømlinjeformet omriss. Hodet er dypt inntrukket i forbrystet og stikker seg lite fram. Fasettøynene er ovale, med grove fasetter, ofte mer eller mindre delt av en lengdelist i forkant.
Antennene er 11-leddete, de siste tre eller fire leddene er bredere enn de andre og danner en løs kølle. Brystskjoldet (pronotum) er tilnærmet firkantet, med tilbaketrukne bakhjørner. De har en tapp på forbrystet som passer inn i en grop på mellombrystet, og kan "smelle" ved å presse tappen ut av gropa. Dekkvingene er til sammen omtrent så brede som brystskjoldet, med fine lengdestriper. Beina er ganske korte, føttene kan foldest tilbake mot leggene og hele beina kan foldest inn i renner på undersiden av kroppen.
Larvene er tynnhudete (lite sklerotiserte), hodet er lite med fremstrakte kjever.
Levevis.
Lite er kjent om økologien til disse billene. De voksne er mest aktive om kvelden, da de kan fanges på mange ulike måter. Man ser dem ikke ofte men de kan være svært tallrike der de forekommer. Trolig er de matgeneralister som spiser ulike slags mugg og pollen. Larvene er tilsynelatende soppspisere, den vanligste europeiske arten ("Trixagus dermestoides") har larver som lever av underjordiske sopper som danner sopprot (mykorrhiza) med ulike slags trær.
Andre arters larver kan finnes i soppinfisert råtten ved, i vissent gress eller i jord med kraftig soppvekst. De er også funnet i termitt-tuer.


Smellere.
Smellere (Elateridae) er en artsrik familie av biller som kan kjennes på at de kan "smelle" hvis de havner på ryggen. En tapp på forbrystet passer inn i en grop på mellombrystet, og dersom tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell og billen kastes opp i luften, kan slik snu seg. Smellet kan også skremme eventuelle fiender. Larvene, såkalte kjølmark, er harde, glatte og ofte gul- eller rødaktige. Noen arter spiser planterøtter og kan være problematiske skadedyr, andre lever i død ved. En god del arter er knyttet til hule trær og er typiske gammelskogsinsekter, truet av moderne skogbruk. En del tropiske arter kan sende ut lys, noen ganger så kraftig at et par av disse billene i en flaske utgjør en godt brukbar leselampe.
Utseende.
Små til store (2 – 70 mm) biller, vanligvis langstrakte og litt flate. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Ofte er antennene lengre og mer forgrenede hos hannene enn hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt. Sidekantene er som oftest tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, vanligvis omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper. Oversiden har ofte kontrasterende fargemønstere eller skjellkledte områder, kan også være metallfarget. Beina er forholdsvis korte og slanke, og kan foldes inntil kroppen, men ikke så tett som hos halvsmellere (Throscidae).
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Levevis.
Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten "Ampedus", er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.
a>") sett fra undersiden, man ser «smellemekanismen»
Skadedyr og nyttedyr.
Noen arter av smellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter. Kornsmellere (slekten "Agriotes") kan kjennes på sitt sterkt hvelvede brystskjold. Flere av disse artene kan gjøre skade på korn og andre avlinger. Vanligst i Norge er mørk kornsmeller ("Agriotes obscurus"). Stripet kornsmeller ("Agriotes lineatus") kan også være brysom. På den andre siden kan de smellerlarvene som er rovdyr være nyttige ved å redusere bestandene av potensielle skadedyr.
Lysende arter.
Noen tropiske smellere, særlig i slekten "Pyropterus", lyser i mørket. De er kjent som "cucujos" i spansktalende land. De sender ut lys fra to kjertler ved bakhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og en ved bakkroppsspissen. Dette lyset er "kaldt" lys og fremkommer ved en meget energieffektiv prosess, se omtale under lysbiller (Lampyridae). Også larvene og til og med eggene er selvlysende. De levende billene brukes som selvlysende smykker, og noen biller i en flaske kan være en brukbar lampe.
Systematisk inndeling med fokus på norske arter.
Underfamiliene Cebrioninae og Aplastinae ble tidligere regnet som egne familier (Cebrionidae og del av Plastoceridae), og underfamilien Lissominae har dels blitt regnet som en egen familie (Lissomidae), dels til familien halvsmellere (Throscidae).


Doug Yule.
Douglas Alan Yule (født 25. februar 1947) er en amerikansk sanger og musiker. Han var medlem av rockebandet The Velvet Underground fra 1968 til 1973. Han overtok som gruppens bassist og multiinstrumentalist etter at John Cale forlot gruppen, og deltok på tre plateinnspillinger med The Velvet Underground.


Tveito (Hardanger).
Tveito er en gård ved Ulvikfjorden i Hardanger fra 1600-tallet. Senere er gården delt i Store-Tveito og Lille-Tveito.


Ewald Bosse.
Ewald Theodor Alfred Bosse (født 18. september 1880 i Stockholm, død 22. september 1956 i Voksenkollen) var en norsk sosiolog.


Svante Pääbo.
Svante Pääbo (født 20. april 1955 i Stockholm) er en svensk biolog som har spesialisert seg på evolusjonær genetikk.
Pääbo har siden 1997 vært ansatt ved instituttet for evolusjonær genetikk ved Max Planck Institutt i Leipzig.
Han vekket i sin tid betydelig oppsikt med sine genetiske analyser av Homo neanderthalensis, og har de senere år vært en av frontfigurene i arbeidet med å sekvensere sjimpansens arvestoff. Han regnes i dag som en av verdens fremste på sitt fagområde.
Pääbo ble i 2008 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.


Her kommer dine arme små.
«Her kommer dine arme små» er en salme som ofte brukes som julesang. Teksten er av den danske biskop og salmedikter Hans Adolf Brorson fra 1732, og melodien som brukes er av Johann Abraham Peter Schultz fra 1786. Salmen finnes i Norsk Salmebok på nr. 42.
Tekst med kommentarer.
Med denne nye begynnelsen fjernes ordet "arme" som ikke er særlig mye i bruk i dag. Å være "arm" betyr å være fattig. Adjektivet "arm" ble brukt i syndsbekjennelsen i kirken tidligere: "«jeg, arme, syndige menneske»" og det brukes i norsk språk fremdeles i noen faste uttrykk, for eksempel "«å ikke vite sin arme råd»" eller "arme riddere". Men ettersom det er så godt som borte fra det norske språk, ble ordet ofte misforstått, og mange sang salmen med teksten "Her kommer dine armer små".
Vers 6 ble tidligere ofte sunget som salme i forbindelse med dåp i Den norske kirke, da som enkeltstående vers uten noen sammenheng med julefeiring.
Siste vers av salmen blir på juletrefester gjerne sunget mens de som går rundt juletreet stopper opp og bare står og synger. Ettersom det i teksten heter "Her står vi nå i flokk og rad", er det ikke naturlig å gå til det verset.
Slik brukes salmen for eksempel ved den årlige tenningen av julegranen på Universitetsplassen i Oslo på første søndag i advent.
Komposisjoner basert på melodien.
Organisten Rudolph Magnus Forwald har laget en "Parafrase over «Her kommer dine arme små»" for piano.


På låven sitter nissen.
«På låven sitter nissen» er en julesang med tekst av Margrethe Munthe. Den ble første gang trykt 1911 i "Saa leker vi litt! Sang- og Gymnastikleker" av Margrethe Munthe. Hun var lærerinne og diktet denne sangen, og Den gamle nissen satt så trist, som våre første konfesjonsfrie julesanger. I førsteutgaven var tittelen: «Nissen og rotterne» Sangen er også blitt oversatt til dansk: «På loftet sidder nissen med sin julegrød». En oversettelse til engelsk ("The nisse in the barn has got his Christmas treat") ved Mike Sevig finnes i "Mike and Else's Norwegian Songbook", Minneapolis 1985.
Norske sangbøker opplyser oftest at melodien er tradisjonell, men noen få oppgir Otto Teich. Melodien var i sin tid så kjent og utbredt at det egentlige opphavet gikk i glemmeboka. Originalen er faktisk en Berliner-slager (Gassenhauer) fra 1892, "Im Grunewald ist Holzauktion", en rheinlender komponert av Franz Meißner til tekst av Otto Teich. Melodien består av tre deler, hvorav Margrethe Munthe benytter den første og den tredje i sin julesang.
Over den samme melodien komponerte den polsk-tyske komponisten Moritz Moszkowski i 1896 et sett med parodiske "Variationen im Stile moderner Komponisten von Czerny bis Liszt" (MoszWV 205). De åtte variasjonene er komponert i Czerny-, Clementi-, Bach-, Brahms-, Weber-, Chopin-, Rubinstein- og Liszt-stil.


Et barn er født i Betlehem.
«Et barn er født i Betlehem» er en av de meste kjente julesangene. Sangen gjenforteller juleevangeliet om barnet Jesus, som ifølge dette var født i Betlehem.
Salmen er gjengitt i Kingos salmebog. Nikolai Frederik Severin Grundtvig gjendiktet den latinske originalteksten «Puer natus in Betlehem» til dansk på ny i 1820 (senere gjort om til bokmål), mens oversettelsen til nynorsk ble gjort i 1905 av Bernt Støylen.
Tidligere ble «Et barn er født i Betlehem» sunget til en tysk folketone fra 1400-tallet, men i dag blir som oftest Ludvig Mathias Lindemans tone fra 1871 benyttet.
Både bokmåls- og nynorskteksten står i "Norsk Salmebok", på nummerne "29" og "30".


Du grønne, glitrende tre.
«Du grønne, glitrende tre» er en julesang med tekst av Johan Krohn (1841–1925). Den kan synges til to forskjellige melodier. Den mest brukte melodien er komponert av tyskeren Christopher Ernst Friedrich Weyse (1774–1842), mens Edvard Griegs (1843–1907) melodi til sangen er mindre brukt. Den danske originalteksten stod først på trykk i Krohns barnebok "Peters jul", utgitt første gang i 1866. Den ble oversatt til norsk og trykt i Nordahl Rolfsens "Lesebok for Folkeskolen" med tittelen "Sang til juletræet" i 1892. I juli 1894 tonesatte Edvard Grieg syv dikt fra leseboka, deriblant "Sang til juletræet". Disse ble gitt ut i noteheftet "Barnlige Sange, op. 61" samme år.


SOSI.
SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata. Standarden ble første gang utgitt i 1987 (Versjon 1.0). Standarden revideres og utvikles kontinuerlig, og det er en uttrykt strategi at det skal foretas en tilnærming til internasjonale standarder (ISO 19100).
Standarden er hierarkisk oppbygd, og har en start (hode) som inneholder opplysninger om versjon, tegnsett, dato "(i ISO 8601-format)", koordinatsystem, kvalitet m.v. Deretter følger punkter og linjer med koder som angir linje- og punkttyper og koordinatene for punktene.
...KOORDSYS 2 !("Koordinatsystem = NGO1948 akse II)"
...ORIGO-NØ 35599 10289 !("Origo, i hele meter, som skal tillegges koordinatene til punktene. Det valigste er at det her står 0 0. Da får koordinaene sine sanne verdier.)"
..DATO 20061123 !"(Dato i ISO 8601 format)"
..KVALITET * * * * *
..OBJTYPE EiendomsGrense !"(den gamle formen:..LTEMA 4011 " !(4011= kode for eiendomsgrense) er utgått"
245536 568364...PTEMA 4064...KP 1 !"(koordinater i millimeter – skal tillegges origo)"
207548 547931...PTEMA 4057 !"(4057 = kode for umerket grensepunkt)"
203510 555438...PTEMA 4064 !("4064 = kode for grensepåle)"
SOSI brukes også som utvekslingsformat av geografiske data, da er det ikke nødvendigvis krav om at standarden følges. Innen enkelte fagområder er ikke standarden dekkende for de registreringene som utføres i programmene.


Jeg er så glad hver julekveld.
«Jeg er så glad hver julekveld» (opprinnelig «Jeg er saa glad hver julekveld») er en norsk julesang med tekst av Marie Wexelsen (1832–1911) og melodi av Peder Knudsen (1819–1863).
Både teksten og melodien ble skrevet i 1859. I 1862 ble sangen brukt under innvielsen av Skåtøy kirke utenfor Kragerø.


Solveig Kringlebotn.
Solveig Kringlebotn (født 4. juni 1963 i Frogn) er en internasjonalt kjent norsk operasangerinne.
Kringlebotn tok fra 12-års alder sangundervisning hos Randi Helseth. Fra 1982 til 1984 studerte hun med med Kari Frisell på Norges Musikkhøgskole og 1985-1988 med Hjördis Schymberg ved Operahögskolan i Stockholm. Hun er søster til Åse Kringlebotn og tante til Ina Kringlebotn (sopran).
Kringlebotn er en av Norges største internasjonale stjerner innen klassisk musikk og har gjestet Proms-konsertene i Royal Albert Hall flere ganger, hun har også vært på turne med velrenommerte orkestre som Berliner-filharmonikerne, sunget på kjente festivaler som Hollywood Bowl, Edinburgh, og Glyndebourne. Videre har hun sunget på verdens fremste operahus, bl.a. i London, Paris, Roma, Berlin, Wien, München og under de prestisjefylte Salzburg-festspillene. Hun har arbeidet med de fleste av dagens store dirigenter, som Mehta, Gardiner, Harnoncourt, Abbado, von Dohnanyi, Chung, Pappano, Rattle, Rozdestvensky, Welser-Möst osv.
Roller og opptredener.
De siste årene har hun sunget fem hovedroller på Metropolitan opera i New York, der hun debuterte som Eva i Wagners "Mestersangerne fra Nürnberg". Høsten 2004 sang hun sin første Strauss-opera, som tittelrollen i Ariadne fra Naxos i Paris. Dette ble en så stor suksess at var tilbake med tittelrollen i Strauss-operaen "Capriccio" i 2007. I 2006 hadde Kaija Saariahos opera "Ariadna Mater" verdenspremiere med Kringlebotn i hovedrollen. Etter "Rosenkavaleren" på Den Norske Opera, skal hun videre til La Scala der hun skal synge Elsa i "Lohengrin".
I 2009 opptrådte hun med to sanger under utdelingen av Nobels Fredspris til Barack Obama, i Oslo Rådhus.
Diskografi.
Hun har også sunget på en rekke cd-innspillinger. Innspillingen av Griegs "Haugtussa" og den nylig utgitte "Erwartung" har begge fått strålende mottagelse i inn- og utland.
I 2008 utkom albumet "Romanser" (NMA/Musikkoperatørene)sammen med Gunilla Süssmann på klaver.
Kringlebotn utga høsten 2009 juleplaten "Julestemning" sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps og Oslo Filharmoniske Kor.


Luciadagen.
Luciadagen eller Lussimesse (13. desember) er en liturgisk minnedag i den katolske kirkes og i den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den siciliansk martyren den hellige Lucia. Dagen er innen den katolske kirke mest markert på Sicilia og i Italia, men den er blitt utbredt også utenfor den katolske kirke, ikke minst i Sverige.
Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.
Sankta Lucia.
"Den hellige Lucia av Siracusa" var en kvinne født på 280-tallet i Siracusa på Sicilia. Det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde brukte hun pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for, til gaver til byens fattige. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortale historien om moren til alle som ville høre, og det tok flere forsøk før hun tilslutt døde. Hun skulle blant annet blitt forsøkt å bli brent, men ilden rørte henne ikke.
Hun ble etter sin død oppnevnt til helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble en skytsengel for byen Siracusa.
Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet Lux, som betyr lys (jf. spansk "luz", italiensk "luce"). St. Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.
Eldre Luciafeiring.
Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. Til dette kom at i den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser, troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.
I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret med kvinner med hvite drakter og lyskranser i håret, mat og drikke. Denne tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret for som Christkindlein, Kristusbarnet.
Moderne Luciafeiring.
Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken med samme navn i Stockholm begynte å feire Lucia, delvis basert på eldre tradisjoner i 1893. Først i 1927 ble det første Luciatoget arrangeret av avisa Stockholms Dagblad. Støttet av lokalpresse spredte imidlertid luciatogene seg over hele Sverige. I årene 1973 til 1980 ble "Sveriges Lucia" kåret på Skansen i Stockholm.
Lucia feires i dag på skoler, daghjem, i foreninger og på mange arbeidsplasser i Sverige. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største Luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et Luciatog med 1200 deltakere, i følge Guinness Rekordbok verdens lengste Luciatog. Et eget Luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før.
Luciafeiringen har også spredt seg til Danmark, Norge, Finland og Island, men har her mindre omfang.
Luciasangen.
Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise. Sangen kjennes tidligst fra 1835, da den italienske komponisten Teodoro Cottrau sannsynligvis noterte ned melodien og oversatte teksten fra napolitansk dialekt til standarditaliensk. I 1849 ble sangen publisert som "Barcarolla", dvs en romantisk «båtsmann-sang». Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtfører innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen Santa Lucia, bare til bydelen, som er oppkalt etter kirken "Santa Lucia a Mare". Flere svensker var i løpet av 1800-tallet innom Napoli og hørte denne populære sangen.
Luciasangen blir svensk.
Den italienske melodien har ikke mindre enn tre svenske tekstvarianter, som alle er helt ulike den italienske originalen.


Liam Brady.
Liam Brady (født 13. februar 1956) er en tidligere irsk fotballspiller,som i 2008 er assistenttrener for og talentutvikler i Arsenal FC. Som spiller er Liam Brady midtbanespiller og hadde mest suksess med Arsenal FC (en FA Cup tittel) og Juventus (to Serie A titler), i tillegg spilte han 72 kamper og scoret 9 mål for det irske landslaget. Han ble kåret til «årets spiller» i 1979 i den engelske ligaen.


Lokkrustsopp.
Lokkrustsopp ("Pucciniastrum areolatum") er en sopp som er vertvekslende mellom gran og hegg, og har en livssyklus på 2 til 3 år. På gran er det mest konglene som angripes og en sjelden gang de unge skuddene. På hegg er det de unge bladene som smittes. Smittet hegg vil alltid smitte gran. Soppen er utbredt over hele landet der gran og hegg forekommer sammen.
Smittet gran.
Hunblomstene smittes under blomstringen. Utpå sommeren dannes det skålrust på kongleskjellene. Neste vår eller ennå ett år senere åpner konglene seg, slik at skålrustsporene blir frie. De åpner seg ofte ved at det faller av et lokk, derav navnet lokkrust. Skålrustsporene kan smitte unge heggeblad. Angrepne kongler tørker ut, og kongleskjellene spriker sterkt. Det blir ikke spiredyktige frø i konglene, og angrepne kongler kan bli hengende på treet i flere år.
Smittet hegg.
På undersiden av bladene kommer det frem lyst fiolettaktige flekker med sommersporehoper. Om høsten kommer det på oversiden av bladene frem mørkt fiolette, litt oppbøyede flekker. I disse dannes vintersporene. Neste vår spirer vintersporene på de gamle heggebladene på bakken, og stilksporer smitter tilbake til granblomster.
Behandling.
Enkleste behandling mot skaden på gran er å fjerne heggen.


Christian Wikander.
Christian Wikander (født 26. januar 1960 i Lidingö kommun, Sverige) er en svensk manusforfatter, regissør og TV-produsent som er mest kjent for å ha stått bak kjente norske såpe-serier som "Hotel Cæsar og Familiesagaen De syv søstre".
Han har også bidratt til serier som "Rederiet" (1992–02), "Tre kronor" (1994–99) og "Hotel Seger" (2000–02).


Markslag.
Markslag er en offisiell betegnelse på utnyttelsene av landbruksarealene i Norge.
Det er Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) som forvalter data vedrørende markslag.
Det mest detaljerte arealressurskartet er markslagskartet (Digitalt MarkslagsKart – DMK), som bl.a. gir informasjon om dyrkingstilstand og driftsforhold på jordbruksareal, bonitet (produksjonspotensial) for skog, og arealtype og eventuelt bonitet og potensial for oppdyrking i utmark. Minstearealet for å registrere markslag varierer, men på jordbruksarealer er minstearealet 0,5 dekar. Markslagskart finnes for områdene opp til skoggrensen i hele landet, eller om lag 60 % av landarealet.


Arne Tjølsen.
Arne Tjølsen (født 8. oktober 1959) er en norsk lege og forsker, spesialist i nevrologi. Han er dr.med. fra 1991, og er professor i fysiologi ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen. Tjølsen har bistilling som overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Forskningsmessig arbeider han hovedsakelig i felt som omhandler smerte og smertebehandling.
Tjølsen er fra 2009 visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Tjølsen er LiS fra 1984, og mottok i 1994 Meltzer-prisen for yngre forskere ved Universitetet i Bergen.
Utenom det medisinsk-faglige er Tjølsen privatflyger, og han er autorisert som kretsdommer i sjakk.


Johann Abraham Peter Schulz.
Johann Abraham Peter Schulz (født 31. mars 1747 i Lüneburg, død 10. juni 1800 i Schwedt) var tysk komponist og kapellmester.
Biografi.
Etter skolegang i Lüneburgs Michaelisschule og Johanneum, ble han i 1765 elev av Berlinkomponisten Johann Philipp Kirnberger. Året etter ble han dirigent på det franske teater i Berlin, 19 år gammel. Fra 1780 til 1787 var han kapellmester hos prins Heinrich i Rheinsberg, før han i 1787 ble kalt til København som hoffkomponist og teaterkapellmester, en stilling han hadde til 1795. Mens han var der, underviste han den som senere ble en sentral dansk komponist, Christoph Ernst Friedrich Weyse, (1774–1842).
I 1790-årene fikk han tuberkulose og besøkte en rekke kuranstalter i Nord-Tyskland. Han planla også en reise til Portugal, men skipet han var ombord i, gikk på grunn i Norge, så han kom aldri dit. I tillegg til å komponere skrev han også en rekke musikkteoretiske artikler. Han var god venn med Carl Philipp Emanuel Bach og Friederich Schiller.
Produksjon.
Schultz skrev i 1790 musikken til syngespillet "Høst-Gildet" (tekst av Thomas Thaarup). Det var en hyldest til bondefrigjørelsen. Dessuten skrev han en rekke korverk samt en rekke folkelige sanger.
I Norsk Salmebok.
I Norge er nok hans melodi til Her kommer dine arme små mest kjent. Den er fra 1786 til tekst av Hans Adolf Brorson fra 1732.
I den norske salmeboken finnes også en annen melodi av ham. Det er melodien fra 1790 til nr. 810: No skin den ljose månen, norsk tekst av Arve Brunvoll fra 1978 etter en original av Matthias Claudius fra 1779. Denne melodien spilles i sommerhalvåret hver dag klokka 18 fra porselensklokkespillet i Lüneburgs rådhus.


Aadel Bülow-Hansen.
Aadel Bülow-Hansen (født 1906, død 18. november 2001) var en norsk fysioterapeut. Hun er verdenskjent for å ha utarbeidet norsk psykomotorisk fysioterapi sammen med psykiater Trygve Braatøy, i årene 1947–53.
Gjennom sin praksis hadde Bülow-Hansen sett hvor viktig pusten var for fysioterapeutisk behandling. En kontrollert respirasjon var blant annet medvirkende til å holde fast ved dårlige spenningsmønstre i kroppen. En kontrollert pust kan også betraktes som kontroll av følelser.
Bülow-Hansen var opptatt av mennesket som helhet, og likte ikke tanken på kropp og psyke som to atskilte deler.
Selv om hun ikke hadde skolegang utover Christiania Orthopediske og Medico Mekaniske Senter, leste hun mye og var opptatt av litteratur. Hun vokste opp i et borgerlig miljø, der faren var lege med stor kontaktflate. Hun beveget seg i «de øvre sjikt». Selv samarbeidet hun tett med leger og psykiatere, men hadde lite til overs for psykologer, som hun syntes behandlet pasientene for teoretisk.
Under krigen jobbet hun sammen med dr. H. Seyffarth for å finne en tilfredsstillende behandling for yrkesnevrose, som var et økende problem. Hun syntes ikke hun kom noen vei med disse pasientene, men forsto tidlig at det måtte være en sammenheng mellom muskelspenninger, respirasjon og psykiske traumer.
Bülow-Hansen var vital og levende opptatt av faget, til tross for sin høye alder. Hun jobbet mye med pasientene og aldri etter noen oppskrift. Hun tok pasientene hver for seg og hadde ikke teorien, men pasienten i sentrum.
Alle snakker om hendene til Bülow-Hansen, og fremhever måten hun brukte dem på. Hun hentet mye ny kunnskap ut fra det hun kjente med hendene, en kunnskap som i perioder har vært nedprioritert i fysioterapien. Hennes råd var at vi må prøve oss fram: «Er det noe du ikke forstår, klø deg i hodet og prøv å forstå. Og les anatomien!»
Hun ble som første fysioterapeut utnevnt til ridder 1. Klasse av St. Olavs Orden, og i 2000ble hun valgt som århundrets fysioterapeut i Norge.
Bülow-Hansen, Aadel
Bülow-Hansen, Aadel
Bülow-Hansen, Aadel
Bülow-Hansen, Aadel


Number9dream.
number9dream er den andre romanen til forfatteren David Mitchell. Boka utspiller seg i Tokyo, hvor den snart 20 år gamle Eiji Miyake er på oppdrag for å finne faren sin som han aldri har møtt.


Stein Magne Lian.
Stein Magne Lian (født 6. august 1948) er en norsk flykaptein.
I 2004 klarte han, i skadet tilstand, å forhindre Kato Air-flyet han førte fra å krasje, da en desperat asylsøker med øks forsøkte å styrte flyet med besetning og passasjerer. Han fikk hjelp til å overmanne angriperen blant annet av passasjer og tidligere statsråd Odd Eriksen.


Munnskjenk.
a> i Egypt på 1840-tallet. Tjeneren til høyre poserer som munnskjenk.
Munnskjenk var i gammel tid, særlig i antikken og middelalderen, en embetsmann ved et hoff som hadde ansvaret for drikkevarene og for å skjenke vin til kongen eller fyrsten under måltidene. Munnskjenken skulle også smake på mat og drikke og sørge for at herskeren ikke ble forgiftet.
Kjente munnskjenker.
Det har vært en rekke kjente munnskjenker opp gjennom historien. Alle har stått kongen nær og vært blant de mest betrodde ved hoffet.
Ifølge gresk mytologi ble den unge, vakre, trojanske prinsen Ganymedes utropt til gudenes munnskjenk av gudekongen Zevs. Ganymedes ble også Zevs' elsker. Også ungdommens gudinne Hebe var munnskjenk for de greske gudene. I Første Mosebok i Bibelen blir egypterkongens munnskjenk nevnt i historien om Josef ved Faraos hoff.


Christoph Ernst Friedrich Weyse.
Christoph Ernst Friedrich Weyse, C.E.F. Weyse (født 5. mars 1774 i Altona, død 8. oktober 1842 i København) var en tysk-dansk komponist og organist. Han er mest kjent for sine sanger og salmer til tekster av N.F.S. Grundtvig og B.S. Ingemann.
Weyse er først og fremst kjent for sine melodier til danske fedrelandssanger og julemelodier, men har også skrevet syv symfonier m.m.
Weyse lærte Mozarts enke Constanze å kjenne de årene hun bodde i København (1810–1820) og hadde jevnlig kontakt med hennes mann, den danske diplomat og etatsråd Georg Nikolaus von Nissen. Constanze Mozart sammenlignet – meget smigrende for Weyse – Weyses musikk med sin manns.
Kulturkanonen.
"Otte Morgensange", "Syv Aftensange" og "Den signede dag med fryd vi ser" er tatt opp i den danske Kulturkanonen.


Anne McCaffrey.
Anne Inez McCaffrey (født 1. april 1926 i Cambridge, Massachusetts, USA, død 21. november 2011) var en amerikansk sciencefictionforfatter. Hun var best kjent for bokserien "Dragonriders of Pern" som handler om det fiktive landskapet Pern. Hun har hatt et meget kvantitativt forfatterskap. Boken "«The White Dragon»" var forøvrig den første sciencefictionromanen som kom på New York Times’ «100-bestselger liste».
Liv og forfatterskap.
McCaffrey ble født i Cambridge, Massachusetts. Hun vokste opp med to brødre, gikk på skole forskjellige steder på USAs østkyst og tok hovedfagseksamen i slaviske språk og litteratur ved Radcliffe College. Hun hadde også utdannelse i sang, med erfaring fra opera.
Hun var gift i perioden 1950 til 1970, fikk tre barn og utvandret deretter til Irland, hvor hun bodde i grevskapet Wicklow. Huset tegnet hun selv og kalte det «Dragonhold-Underhill», med referanse til at det er delvis gravd inn i en bakke.
For novellen «Weyr Search», som siden ble trykket i boken "Dragonflight", fikk hun Hugo Award for beste langnovelle i 1968. McCaffrey ble dermed første kvinnelige forfatter som vant denne prisen. Fortellingen ble senere utviklet videre til bøkene om Pern. Hun insisterte selv på at hun utelukkende skrev science fiction, og motsatte seg at hennes mest populære bøker lenge ble klassifisert fantasy ettersom de omhandlet drager. I enkelte senere Pern-bøker bestrebet hun seg derfor på å understreke at det kom til å til å bli gitt rasjonelle begrunnelser for dragenes eksistens.
Hun mottok ved utdelingen av Nebulaprisen i 2005 science fiction-forfatternes høyeste utmerkelse, «Grand Master». I 2006 ble hun opptatt i science fiction-forfatternes «Hall of Fame».
Bøker og forfatterskap.
Bøkene hennes er skrevet på en slik måte at de ut fra et lesersynspunkt vanskelig lar seg kategorisere som ren fantasy eller ren science fiction. Lenge nøyde hun seg med ett univers der det eneste magiske elementet var at dragene hadde særlig evner som mennesker ikke har. I noen av de andre bøkene finnes andre vesener som har tilsvarende egenskaper. Menneskene er derimot som folk flest, men utviklet vår kjente teknologi langt videre.
I ett univers parallelt med vårt lar hun ESP-begavede mennesker slå seg sammen for å bedre tjene menneskeheten, først på jorden og senere i generasjonene deretter på nye planeter. Slik elitisme har ikke bare blitt godt mottatt. I noen bøker skildrer hun møtet mellom mennesker og utenomjordiske skapninger. Enkelte av bøkene er kanskje mest egnet for unge lesere. I tillegg kommer enkeltstående bøker og noen romantiske fortellinger.


Hellig krig.
Hellig krig er en unøyaktig oversettelse til vestlige språk av det arabiske jihad i Koranen. En bedre oversettelse ville vært «strev» eller «anstrengelse», og da betyr det at muslimer skal streve for å utbre Allahs sak. Ordet har også blitt brukt i en kristen sammenheng. Det kan de gjøre på fredelig vis, men også med våpen. De som bruker våpen må ha misforstått meningen med jihad. Jihad betyr at man skal kjempe for å bevare muslimenes samfunn. Det ble gjort med våpen før, men nå er den tiden over ifølge Koranen. Nå til dags er det meningen for muslimer å kjempe mot massemedier som sprer falsk informasjon om Islam. Dessuten betyr det også at en skal kjempe mot det onde i seg selv.


Goetheprisen.
Goetheprisen av Frankfurt am Main (Goethepreis der Stadt Frankfurt'") er en prestisjetung tysk litteraturpris som ble innstiftet i 1927, og som blir utdelt i «bokbyen» Frankfurt am Main på Goethes fødselsdag 28. august. Prisen deles ut til personer som gjennom sitt virke viderefører og støtter opp under Goethes tankesett og virke. Prismottakere trenger ikke være forfattere.
Historie.
Ideen til opprettelsen av prisen kom fra litteraturhistorikeren og Goethe-forskeren Ernst Beutler (som i 1960 selv ble tildelt prisen). Den 31. august 1926 ga bystyret i Frankfurt sin tilslutning, og stilte midler til rådighet for 10 000 riksmark i prispenger og 3000 riksmark i administrasjonskostnader.
Den første prisvinneren, Stefan George, stilte seg først avvisende til å motta prisen, men ga etter for offentlig press og tok i mot den likevel.
Allerede i 1930 kom det til en meget kontroversiell pristildeling, i det man med 7 mot 5 stemmer besluttet å gi prisen til psykoanalysens far, Sigmund Freud.
Alle pristildelinger fram til 1942 (samt den i 1960, til Beutler) fant sted i Goethe-huset i Frankfurt.
Goetheprisen i Det tredje rike.
Fra 1933 til 1942 fant pristildelingene sted i regi av det nasjonalsosialistiske regimet. Prisvinnerne Kolbenheyer (1937) og Schäfer (1941) erklærte offentlig sin troskap til nazi-styret.
Etter 1945.
Den første prisvinneren etter andre verdenskrig var fysikeren Max Planck i 1945. Planck hadde først blitt foreslått året før, i 1944, men ble da avvist av Rikskulturministeriet grunnet hans motstand mot nasjonalsosialismen.
Fra 1948 har alle pristildelingene, med unntak av 1960 og 1988, funnet sted i Frankfurts "Paulskirche", som også er åsted for utdelingen av "De tyske bokhandlernes fredspris".
Prisvinnere.
Prismottakeren får et pergamentskrevet diplom og 50 000 Euro.
a> ble tildelt prisen i 1930.
a> ble tildelt prisen i 2011.


Rebecca Mahboubi.
Rebecca Mahboubi (født 1965 i Iran) er en norsk-iransk grunder og forretningskvinne som er mest kjent for å ha startet kafé-kjeden American Bagel Company i 1996 (også kjent som Bagel & Juice-kjeden). Hun har nå etablert kafeer i flere norske byer.
I 2004 ble hun kåret til en av de ti mest suksessfulle internasjonale kvinner i Norge. Mahboubi har pekt på tre kriterier for å gjøre suksess, å ikke bli stor på en dag, ikke ta ut mye lønn og jobbe vettet av seg. For å overleve i startperioden må man ofte ha annen jobb ved siden av. Hun kjørte taxi i Oslo i mange år før hun gjorde suksess i forretningslivet.


Matematikkvansker.
Matematikkvansker brukes som regel om barn som ikke får tilstrekkelig utbytte av undervisningen i matematikk. Ofte brukes matematikkvansker for å betegne at en elev har stagnert eller gått tilbake i forhold til normal faglig utvikling. Sett ut fra et slikt perspektiv kan matematikkvansker defineres som det å ikke lykkes i matematikk, eller å ha vanskeligheter med å lære matematikk.
Matematikkvansker kan strekke seg over en begrenset periode, eller de kan vare i flere år. Det kan også være snakk om vansker knyttet til enkelte emner i faget, eller det kan være mer generelle vansker i matematikk. Som fagdisiplin ligger matematikkvansker i skjæringsfeltet mellom matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk.
Dyskalkuli.
De siste årene har en ofte brukt begrepet dyskalkuli i forbindelse med matematikkvansker. Dyskalkuli brukes om personer som har mangelfulle regneferdigheter. Ferdigheter i regning er derimot bare ett redskap eller middel i matematikken. Matematikk dreier seg også om geometri, algebra, tallforståelse, måling, problemløsning, osv. Dyskalkuli betegner dermed bare en liten del av de vanskene barn kan ha med matematikk.
En stor del av den tidligere forskingen som ble gjort på matematikkvansker hadde fokus på ferdighet i de fire regneartene, og slik sett var det naturlig å bruke begrepet dyskalkuli. Nå oppfattes matematikk mer som et verktøy for å utforske verden omkring oss, for å systematisere og kategorisere kunnskap og løse problemer. Når vi diskuterer matematikkvansker er det viktig å ha dette vide synet på faget i tankene.
Ulike typer vansker.
Det kan være stor variasjon av graden av vansker i de ulike tilfellene, og ofte vil elever med matematikkvansker ha mildere former for vansker. Disse elevene kalles ofte dyskalkulielever.
Årsaker til matematikkvansker.
Uavhengig av hvilken forklaringsmåte som blir brukt er kjennetegnene på vanskene ofte de samme. For å skille mellom ulike typer av vansker trengs ulike diagnostiske hjelpemidler.


Dora.
Dora 1 sett fra landsiden med senere påbygg. Dette skal nå fjernes og erstattes med et nytt
Hull sprengt i veggen under ombygging i 2005 viser tykkelsen
Dora er opprinnelig to tyske u-båtbunkre i Trondheim fra andre verdenskrig. Dora 1 ble påbegynt i mai 1941 og ferdigstilt i juli 1943, mens Dora 2 aldri ble ferdigstilt. Bunkerne var et av Organisation Todts første anlegg i Norge, og huset den tyske Kriegsmarines 13. ubåt-flotilje.
Navnet kommer tysk: "Drontheim " – Trondheim og Dora er bokstaven D i det tyske fonetiske alfabetet. Tilsvarende anlegg i Bergen het «Bruno» og Austråttkanonen het «Werk Otto» etter «Orland».
Dora ble bygget som to u-båtbunkre som base for de tyske u-båtene som opererte særlig i Nordishavet mot de allierte konvoiene med forsyninger til Sovjetunionen for lossing i havnen i Murmansk for å styrke de allierte innsatsen på Østfronten. Anlegget hadde plass til 16 u-båter. Det ble bygget tilsvarende anlegg flere steder, blant annet på vestkysten av Frankrike for u-båtene som opererte lengre sør i Atlanteren og vest for De britiske øyer.
Anlegget må se i sammenheng med de store planene Albert Speer hadde om Neu-Drontheim ved Øysand.
Fem slavearbeidere døde under byggingen av bunkerne da en vegg falt over dem.
Bunkerne ble forsøkt fjernet etter krigen, men taket er 3,5 meter tykt med armert betong og veggene er 3 meter, slik at det ikke ble kostnadssvarende å prøve å fjerne anlegget.
Det måtte så mye dynamitt til at man ville risikere skader på byen omkring ved en sprengning av anlegget. Bunkeren Dora 2 er i dag midlertidig fredet og blir i dag benyttet som skipsverft og verksteder. Dora 1 blir benyttet blant annet som regionalt senter for ABM-utvikling, musikksenter for rock, bowlinghall, lager, verksted osv.). De tykke veggene gjør at klimaet er stabilt inne i anlegget og dette gjør det svært egnet til lager. Arkivsenteret i Dora er et samarbeid mellom Statsarkivet i Trondheim, Interkommunalt arkiv Trøndelag, Trondheim byarkiv og Universitetsbibliotekets avdeling Dora. Det er planlagt at det eksisterende blå påbygget på toppen av Dora 1 etterhvert skal fjernes og erstattes av et nytt, og større, påbygg.


Ror.
Et ror er en styreanordning hvor blad eller en vinge festet til en aksling. Dette brukes til å endre en krafts retning i en væske eller gass. Ror brukes oftest på båter, skip og fly.
Skipsror.
Fra gammelt av var roret på fartøy festet på styrbord side nesten bakerst på fartøyet, et "sideror". Dette må dog ikke forveksles med en "styreåre"; sideroret var et virkelig ror, som dreide rundt en fast akse gjennom roret (i motsetning til en åre, som dreier om kun ett punkt). I det 12. århundre begynte man å bruke hekkror/(bak-)stevnror. På tradisjonelle norske båter kalles roret ofte for "styre".
Av dagens hekkror skiller man mellom ubalansert ror, balanseror, halvspaderor og spaderor.
Mange hurtigbåter og de fleste mindre fritidsbåter i dag bruker vannjet eller dreibare utenbordsmotorer som fremdrift; disse styrer da med fremdriftssystemet, og har derfor ikke tradisjonelle ror.
Ror på skip regulerer normalt skipet i horisontalplanet. På moderne skip er det blitt vanlig å bruke ror også for å regulere skipet i det vertikale plan, dette for å bedre stabiliteten eller minske uønsket bevegelse, f.eks. sjøgang.
Flyror.
Flyenes ror regulerer flyets stilling med sideror og høyderor på halen og balanseror ytterst på vingene. Høyderoret regulerer også flyets hastighet.
Andre bruksområder.
Ror brukes også til andre ting, for eksempel til å dirigere luft-/vannstrøm i vifter og pumper.


Norsk psykomotorisk fysioterapi.
Norsk psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsterapi som ble utarbeidet fra slutten av 1940-årene av psykiater Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen.
Metode.
Metoden omfatter både en forståelsesform og en metodisk tilnærming. Utgangspunktet er en forståelse av kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. Både undersøkelse og behandling omfatter hele kroppen, uansett pasientens symptomer og plager. Lokale problem ses i sammenheng med kroppen som helhet, og endringer ett sted i kroppen forventes å sette igang ringvirkninger i andre kroppsdeler. Omstilling av respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av kroppsholdning og bevegelser. En spiller bevisst på gjensidigheten mellom disse kroppsfunksjonene og det nære forholdet mellom disse og muskulære spenninger, autonome funksjoner og emosjoner.
Fysioterapeuten arbeider med massasje, spesifikke kroppsbevegelser og noe samtale. Respirasjonsforholdene bestemmer doseringen. Et lite smerteknip i muskulaturen benyttes for å få frem pasientens spenningsmønster ved ubehag. Pasienten lærer å finne frem til adekvate måter å motvirke ubehag og spenninger på i et empatisk, terapeutisk klima. Indikasjonsområdet er først og fremst økte eller reduserte muskelspenninger og myofacial smerte med bakgrunn i ergonomi, belastende bevegelsesvaner og lettere emosjonelle problemer.
Henvisning og mål.
Legen vurderer pasienten og henviser til behandlingen. Psykomotorikeren undersøker kroppsholdning, respirasjon, bevegelser og muskelkonsistens. Ved betydelige avvik fra normene for ideelle kroppsforhold anbefales annen type fysioterapi. Målet med norsk psykomotorisk fysioterapi er smertefrihet eller reduserte smerter i en stabil og fleksibel kropp hvor pusten har full tilpasningsevne både til fysisk aktivitet og følelser.
Omfang.
I Norge er det omtrent 360 fysioterapeuter med videreutdanning i norsk psykomotorisk fysioterapi (2008). Fram til 1994 foregikk utdanning i arbeidsformen i regi av Norske Fysioterapeuters Forbund. Fra 1994 ble behandlingsformen integrert i en nyutviklet Videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo. Slik utdanning tilbys idag ved HiO og Universitetet i Tromsø. Årlig utdannes tilsammen ca. 20 fysioterapeuter i PMF.


Mariel.
Mariel er en by ved den nordre kyst av Cuba, omtrent førti kilometer vest for hovedstaden, Havana.
La Boca, Mojica, Henequen og Quiebra Hacha er små byer innen kommunen Mariel.
Havnen i Mariel er den nærmeste til USA og i 1980 flyktet 120 000 cubanere til USA. Disse er i dag kalt «Marielitos».


Einar Kringlen.
Einar Kringlen (født 6. juni 1931) er en norsk professor i psykiatri, knyttet til Psykiatrisk klinikk, Vinderen i Oslo.
Kringlen ble cand. med. 1958 og dr. med i 1967. Han var professor i klinisk psykiatri ved Universitetet i Bergen 1969-1971 og professor i med. adferdsfag 1967-1983. Siden 1984 har han vært professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og administrerende overlege ved Psykiatrisk avdeling Vindern.
Kringlen er en internasjonalt kjent forsker. Han har utført omfattende tvillingstudier samt epidemiologiske undersøkelser av utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen. I den senere tid har han blant annet blitt kjent for utspillet om at krisepsykologi ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger. Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge og om Midtøsten-konflikten.
Einar Kringlen utgav i 2002 boka "Psykiatriens samtidshistorie". Han er ridder av St. Olavs Orden.


Hjelmeland kraftverk.
Hjelmeland kraftverk er et vannkraftverk i Gåsdalen i Hjelmeland kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 148 meter fra Gåsvatnet. Breidalsvatn er magasin for kraftverket og det reguleres mellom 197 og 195 moh.
Installert effekt er på 6 MW og midlere årsproduksjon er på 16 GWh.
Kraftverket eies av Lyse energi


Randi Gustad.
Randi Heggemsnes Gustad (født 2. mai 1977 i Oslo) er en tidligere norsk håndballspiller.
Det var i klubben Refstad-Veitvet hennes håndballkarrieren startet. Etter det gikk veien til Nordstrand hvor hun fikk sin første A-kamp i 1997 som 20-åring. Hennes første kamp på landslaget var mot Spania på Stord i 2004. Det ble både cup- og seriemesterskap med Nordstrand. Høydepunkter beskriver hun som gullmedaljen fra EM i Ungarn i 2004. Randi var også med i VM i St. Petersburg 2005. Der fikk hun lite spilletid og det ble en 9.plass. Men i World Cup i Århus i 2005 ble det gull og hun fikk mye spilletid med 5-1 og 4-2 forsvar.
Etter 50 kamper takket hun nei til landslaget. Hun har vært ekspertkommentator på håndballsendinger hos TV 2, er utdannet jurist og var i 2007 med å starte Advokatfirmaet G & G AS i Oslo. Hun er styremedlem i Antidoping Norge.


Fylkesvei 34 (Aust-Agder).
Fylkesvei 34 (Fv34) i Aust-Agder går mellom Bie og Lunde i Grimstad kommune. Veien er 9,3 km lang.
Eksterne lenker.
034


Harry Bosch.
Harry Bosch (hvor Harry er forkortelsen for Hieronymus) er en fiktiv politimann ved Los Angeles-politiet og senere privatetterforsker i bøkene til den amerikanske forfatteren Michael Connelly. Navnet er hentet fra den nederlandsk maleren Hieronymus Bosch.


Tama Drums.
Tama er et varemerke for trommer.
I 1974 lanserte Hoshino Tama. Merket gjorde det godt i markedet på grunn av lav pris og bra kvalitet. Det slo ut ganske mange av sine dyrere konkurrenter som Rogers, Ludwig og Slingerland.
Det er mange grunner hvorfor Tama er valgt av så mange trommeslagere. Tama, og lederne i Tama kaller måten de bruker tradisjonelle håndverkere og utvikler partnerskap med artister for å lage best mulig trommer og trommeutstyr for «Tamaisme».
Tama har lenge blitt ansett blant de bedre trommeprodusentene i verden. Artister som Frank Beard fra ZZ Top, Stan Frazier fra Sugar Ray, Lars Ulrich fra Metallica og Mike Portnoy fra Dream Theater er noen av de kjente trommeslagerne som bruker Tama.


Pireusløven.
Pireusløven er en antikk gresk marmorløve med runeinnskrifter på sidene. Den står i dag ved inngangen til Arsenalet i Venezia. Løven er av pentelisk marmor og er omkring 10 fot høy.
Historie.
Løven stod tidligere på stranden ved havnen i Pireus i Hellas, tett ved veien til Athen. Den antas for å være et gresk kunstverk fra antikken, men omtales ikke av Pausanias eller noen annen klassisk forfatter. Alt på et veneziansk sjøkart fra 1318 kalles Pireus Porto Leone. Alt da må altså løven ha stått på sin plass ved havnen. Den er også avbildet på et kart over Pireus fra 1665. I september 1687 ble den betraktet av to svenske damer, Anna Agriconia, adlet Åkerhjelm, og grevinne Königsmark. Anna Agriconia, som var selskapsdame hos grevinnen, skriver i et brev, at grevinnen en dag rodde inn til havnen for å se den store marmorløven. Grevinnen var nemlig gift med grev Königsmark, som deltok i den krig venezianerne den gang førte mot tyrkerne. Den venezianske admiral Morosini førte flåten, mens grev Königsmark kom med hæren. Tyrkerne overgav snart Akropolis i Athen, og Morosini førte marmorløven hjem som trofé til Venezia, for løven var symbol for Venezias skytshelgen St. Marcus.
Tolkninger av innskriftene.
Den lærde svenske diplomaten Johan David Åkerblad var den første, som omkring 1797–99 så, at det var risset runeinnskrifter i løvens sider. Han avtegnet disse og meddelte oppdagelsen til flere lærde i forskjellige land. Allerede han foreslo at runene måtte være innrisset av nordiske væringer. Noen franske og italienske lærde ville imidlertid ikke gå med på Åkerblads oppfatning, og mente at tegnene på løven var pelasgiske eller etruskiske bokstaver. Men for de sakkyndige var det ingen tvil om, at det var runer. Flere tyske forfattere omtalte dem offentlig, og trykket tegninger av dem. Nærmere opplysninger om dem fikk man først i et skrift av C. C. Rafn fra 1856. Han tolket noen av ordene i innskriften riktig, men trodde at den omtalte en viss Harald den høye. Denne Harald mente han måtte være Harald Hardråde, som var hos keiseren i Bysants før han ble konge i Norge. Denne oppfatningen fikk en viss utbredelse, men var feilaktig.
I 1875 uttalte professor Montelius i Stockholm og Sophus Bugge uavhengig av hverandre, at innskriftene måtte være innrisset av en mann fra Svitjod, nærmere bestemt trolig fra Uppland. Runene på løvens sider er nemlig anbragt i slyngninger, som er typiske for svenske runeinnskrifter. Av de runer som var brukt mente Bugge også at innskriften måtte være risset inn ved midten av 1000-tallet av væringer.
Ut fra dette resultatet mente den tyske historikeren Gregorovius, i sin bok "Geschichte der Stadt Athen im Mittelalter" (Byen Athens historie i middelalderen), at runene kunne henføres til det nøyaktige året 1018, fordi det var dette året keiser Basil bulgardreper var i Athen. Dette mente imidlertid Bugge ikke kunne stemme, siden innskriften måtte være yngre.
Senere ble innskriften studert av den norske arkeologen Ingvald Undset. Etter hans forslag gav det svenske Vitterhetsakademi den danske arkitekturmaleren I. T. Hansen i oppdrag å tegne innskriftene på ny. Dette arbeidet ble utført 1885–86. På grunnlag av disse tegningene gav så de to svenskene Kempff og Fredrik Sander helt nye tolkninger av innskriftene, men heller ikke disse klarte å gi en riktig tolkning. Sander lot på egen bekostning ta en gipsavstøpning av hele løven og skjenket denne til Nasjonalmuseet i Stockholm.
Bugge reiste også til Venezia for å studere løven, og kom frem til følgende tolkning av innskriften: En nordisk høvding, Håkon var falt i kamp. Andre nordiske krigere fikk siden høre om dette i Pireus' havn. De tok da hevn for Håkons fall og risset minneruner over ham på løvens sider.


Hauskje kraftverk.
Hauskje kraftverk er et vannkraftverk i Hjelmeland kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 344 meter.
Installert effekt er på 0,6 MW og midlere årsproduksjon er på 3 GWh.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


Ellen Andreassen Jensen.
Ellen Andreassen Jensen (født 26. mars 1943) har jobbet som kostymedesigner i NRK i en årrekke.
Hun har jobbet tett opp mot mange NRK-produksjoner (drama, komedier osv). Ellen Andreassen Jensen er kjent for å ha tegnet dukkene/kostymene til Sesam Stasjon. Den siste tiden hun jobbet i NRK; hadde hun også ansvaret for kostymedesign på Olsenbanden Jr. (Nordisk Film).
Hun er i dag pensjonist, men jobber litt innimellom, hovedsakelig som foredragsholder.
Hun er gift med tekniker Ove Jensen.


Falne guder og den nye verdensordning.
"Falne guder og den nye verdensordning" er en norsk bok utgitt av pinse-predikant Aril Edvardsen i 1992.
Edvardsen forsøker i boka å analysere livsfilosofiens historie de siste 200 år og vise hvordan samfunnet har blitt sekularisert. Boken er ment å være et forsvar for troen.
Boka vakte, da den kom i 1992, en del oppsikt og harme i akademiske kretser, og kritikken gikk ut på at Edvardsen kom med påstander han ikke hadde god nok grunnlag for å komme med.


Peter Boyle.
Peter Boyle i 1978.Peter Boyle (født 18. oktober 1935, død 12. desember 2006) var en amerikansk skuespiller.
Før Boyle bestemte seg for å bli skuespiller var han munk ved «the Christian Brothers order». Han var kanskje best kjent for sin rolle som «Frank Barone» i TV-serien "Alle elsker Raymond", og for sine filmroller i "Young Frankenstein" (1973), "Taxi Driver" (1976) og "Monster Ball" (2001).
Det var på settet til "Young Frankenstein" at han møtte sin kone, "Rolling Stone"-reporteren Loraine Alterman, en venn av Yoko Ono. Gjennom henne ble Boyle kjent med John Lennon, som var forlover i bryllupet deres i 1977.
Boyle var bosatt i New York, og etterlot seg de to døtrene Lucy og Amy, og konen Loraine Alterman Boyle. Han var anerkjent både for komiske og dramatiske roller, og vant en Emmy-pris i 1996.


Popposteinen.
Popposteinen er en gammel dansk gravhaug ved hærvegen i Sydslesvig.
Sagnet forteller at omkring år 960 døpte den hellige Poppo av Slesvig den danske kongen Harald Blåtann i Helligbekken. Popposteinen kalles derfor også for dåpssteinen. Handlingen symboliserte at danskene herved offisielt ble kristne.
Gravhaugen er bygget rundt 3 500 f.Kr. Gravkammeret er ca 2,4 meter langt og 1 meter bredt. Det er bygget av seks sidesteiner, to stein på hver langside, én stor stein i enden i nord og en lav stein i syd.
Popposteinen ble i 1858 fredet av den danske kong Frederik VII. Han kjøpte minnesmerket av den daværende eier. I kontrakten ble det bestemt at alle og enhver skal ha adgang til minnesmerket.
Slesvig er det danske navnet for den nå tyske byen Schleswig (tysk: "Schleswig"), men også et nyere navn for Hedeby, en dansk kaupang som var den største og viktigste byen i Norden på 1000-tallet.


Wells-next-the-Sea.
Wells-next-the-Sea, lokalt kjent bare som Wells'", er en havneby og et verdslig sogn i Norfolk i England.
Navnet kommer fra de mange naturlige kildene ("spring wells") som fantes i området; kun noen få av disse eksisterer fortsatt. På begynnelsen av det 19. århundre la man til "next-the-Sea" for å skille byen fra andre steder kalt Wells. Etter at jernbanen kom i 1857 ble det tatt i bruk en kortere form av navnet, "Wells-on-Sea", men i 1956 besluttet byrådet å ta tilbake den eldre, lange formen.
Geografi.
Byen ligger bare omkring halvannen kilometer fra Nordsjøen, og mye av arealet er sjøområder som er fylt igjen. Det har vært en travel havn der i lang tid, og etter at jernbanen kom ble byen også et populært feriested. Det går en smalsporet jernbane deler av veien ut til stranden, langs den halvannen kilometer lange vollen som beskytter bilen mot havets krefter. Det er tett skog helt ned til stranden. Den gamle havnen ligger nå ved en ferskvannssjø kjent som Abrahams Bosom, som brukes til vannsport.
Øst for stranden ligger et annet strandområde med skog helt ned til sjøen. Det er mulig å gå dit ved lavvann, men dette er meget farlig på grunn av den raske vekslingen mellom høy- og lavvann i området, og de understrømmer dette medfører.
Wells ligger omkring 24 km øst for Hunstanton, 32 km vest for Cromer og 16 km nord for Fakenham. Blant landsbyer i nærheten finner man Blakeney, Burnham Market, Burnham Thorpe (Horatio Nelsons fødested), Holkham (med herregården Holkham Hall) og Walsingham (et viktig pilegrimssted i middelalderen).
Dt var tidligere jernbaneforbindelse via to linjer, men begge er nedlagt. Linjen mot King's Lynn ble aldri gjenåpnet etter omfattende skader under Nordsjøflommen i 1953, mens linjen til Norwich ble lagt ned under nedskjæringene i 1960-årene.
Redningsbåtkatastrofen.
I 1880 inntraff en katastrofe utenfor Wells, da elleve av de tretten i mannskapet på redningsbåten omkom. De etterlot seg ti enker og 27 farløse barn. Det står et minnesmerke ved den gamle redningsstasjonen, som nå er havnekontor.


Minside.
Minside var en felles borgerportal på Internett for de offentlige kontorene i Norge.
Formålet med siden var at befolkningen skulle ha en internettside å henvende seg til om de ønsket kontakt med det offentlige og kunne søke om blant annet skattekort, studielån, skole- og studieplass og melde om flytting. Siden lå under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og ble administrert av Direktoratet for forvaltning og IKT.
Minside ble lagt ned 31. mai 2012. Samtidig skulle Norge.no legges om, for å tilpasse tjenestene til dagens nettvirkelighet.
Historie.
Minside var moderniseringsminister Morten Meyers hjertebarn og siden var planlagt åpnet 31. desember 2005, men ble utsatt flere ganger grunnet problemer med valg av autentiseringsløsning. Lenge var planen at en offentlig sikkerhetsportal eid av BBS skulle brukes til autentisering, men dette ble skrinlagt fordi ingen av de to store e-ID-leverandørene BankID og BuyPass ville inngå avtale med BBS.
Minside ble åpnet 18. desember 2006 med en midlertidig sikkerhetsløsning basert på PIN-koder fra Skattedirektoratet. Tjenesten ble tilgjengelig etter hvert som folk fikk tilsendt skattekort og autentiseringsinformasjon.
Teknologi.
Minside ble utviklet av Software Innovation med teknologipartnerne SUN Microsystems, Fatwire fra Innovate AS og Kantega AS. Sistnevnte hadde ansvaret for sikkerheten på Min Side.
Minside ble forvaltet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennom virksomheten Norge.no i Leikanger.
MinSide og MinID.
MinID er en personlig elektronisk ID til offentlige tjenester på nett. MinID brukes som innloggingsløsning hos MinSide og en rekke andre offentlige instanser som f eks Vigo, Lånekassen, Skatteetaten, NAV, Posten og Altinn som de største brukerstedene. Pr. desember 2009 hadde 1,5 millioner av Norges befolkning registrert seg med passord og PIN-koder, og logget inn minst en gang. MinID er basert på den åpne SAML 2.0-protokollen.


Skei.
Personer med Skei som etternavn.
Ivar Skei, ordfører


Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester.
Robert de Beaumont (født 1050, død 5. juni 1118) var en fransk og engelsk aristokrat. Han foretrekk å bruke sin franske tittel greve av Meulan, men var også jarl av Leicester; i tillegg hadde han mer enn nitti lavere titler. Han ble regnet som en av sin tids viseste menn, og hadde stor innflytelse. Krønikeskrivere nevner hans veltalenhet, lærdhet og forteller at tre engelske konger brukte ham som rådgiver.
Han var eldste sønn av Roger de Beaumont og Adeline av Meulan, datter av Waleran III, greve av Meulan. Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick var hans yngre bror. Robert kom til England sammen med Wilhelm Erobreren i 1066. Under slaget ved Hastings ledet han infanteriet på høyre flanke.
Da hans mor døde i 1081 ble han greve av Meulan, viscount Ivry og Lord av Norton. Dette gjorde ham til vasall av Filip I av Frankrike, og han satt i det franske parlamentet i Poissy i kraft av disse titlene.
Robert og broren Henry var med i det kongelige jaktselskapet i New Forest den 2. august 1100, da Vilhelm Rufus fikk sitt banesår under mystiske omstendigheter. Han sverget troskap til Wilhelm Rufus' bror, Henrik I, som utnevnte ham til jarl av Leicester i 1107. Etter Wilhelm Rufus' død tok Guillaume av Evreaux og Raoul II de Tosny med makt over en del av Roberts eiendommer i Normandie, under det påskudd at han hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.
Henry av Huntingdon forteller at Robert døde av skam etter at «en viss jarl tok med seg kvinnen han hadde giftet seg med, enten ved intriger eller med makt og strategi». Hans kone Elizabeth giftet seg i 1118, samme år som han døde, med William de Warenne, 2. jarl av Surrey; det er antagelig denne jarlen krønikeskriveren viser til.
Kilder.
Leicester 1-01


Ole Jacob Raad.
Ole Jacob Raad (født 13. desember 1936 i Trondheim) er en norsk forretningsmann, kjent som grunnleggeren av konsulent- og almanakkfirmaet PM International.
Raad er utdannet fra Trondheim økonomiske gymnas (1956), Flyvåpenets administrasjonsskole (1957) og fra Handelshøjskolen i København (1963). Før høyskolestudiene arbeidet han i Urangruver i Canada, etter studiene hadde han ulike lederstillinger i Cylinderservice, Trondheim, før han startet PM International A/S i 1969. Raad var en pioner når det gjelder kurs innen temaet "personlig effektivitet".
Han vært formann i Trondheim Flyklubb og i Junior Chamber Trondheim.


Embryo.
Embryo er et barn eller et foster i et "tidlig utviklingsstadium". Hos mennesket regnes i allmennhet det blivende barnet som et embryo mellom andre og åttende graviditetsuke. Rent biologisk bruker et embryo å defineres som stadiet fra den befruktede cellen, zygotet, til klekning eller fødsel. Et embryos bygging og utvikling kalles "embryogenese". Den embryonale fase kan settes til 3-8 uker av graviditeten.
Når den første celledelingen har foregått en stund etter befruktningen dannes en plate med tre cellelag. Ene siden kalles endoderm som vil danne overflatevev i tarm og luftveier. Det midtre laget kalles mesoderm som danner mye bindevev, fettvev og muskelvev. Den andre siden, eller det tredje laget, kalles ektoderm og danner hud, hjerne og nervesystem. Denne platen med de tre lagene gjennomgår kompliserte foldinger og sammenføyninger som danner alle organene med tarmer, lever, kjønnsorganer, armer og ben og videre.


Djuice.
Djuice er et datterselskap av det norske telekommunikasjonskonsernet Telenor. Selskapet selger forskjellige mobiltelefontjenester, også internasjonalt, og satser blant annet på å distribuere musikkopptak via mobiltelefoner. På verdensbasis er Djuice verdens neste største mobiloperatør basert på abonnement til yngre mennesker med 12 millioner abonnenter.
Historie.
Djuice ble opprettet som Telenors ungdomssatsning i år 2000, og driver i dag virksomhet i Norge og Ungarn (fra 2003), Bangladesh (fra 2005), Montenegro (fra 2008), Pakistan (fra 2006), Sverige og Ukraina (fra 2003). Operatøren hadde også drift i Malaysia, New Zealand og Thailand, men har i dag trukket seg helt ut.
Bangladesh.
Djuice ble lansert i Bangladesh av Grameenphone 14. april 2005 dvs. på den Bengalske nyttårsaften. Helt siden lanseringen har djuice fått mye varm respons fra publikum. Før to år hadde passert i Bangladesh hadde selskapet nådd 2 millioner abonnenter.
Djuice Bangladesh har et talentprogram kalt dRockstars som søker etter landets beste rockeband.


Kveldsmat.
Kveldsmat eller aftensmat (opprinnelig kalt "nattverd") er normalt det siste måltidet på dagen. Et velforberedt aftensmåltid kan utgjøre en supé med normalt flere retter i relativt små porsjoner.


Jakovlev Jak-40.
Jakovlev Jak-40 (NATO-kallenavn Codling) er et russisk passasjerfly med tre jetmotorer, og regnes som forgjengeren til Jak-42. Jak-40 likner størrelsesmessig på Fokker F-28, men har istedet tre motorer i samme konfigurasjon (såkalt «s-duct») som for eksempel Tupolev Tu-154 og Boeing 727.
Flyet ble produsert i 1 011 eksemplarer mellom 1966 og 1981 (serieprodusert fra 1967). Flyet ble produsert i fire serier, og i mange varianter. I luksusutgaven var flyet konfigurert med 8-20 seter, og i vanlig utgave var det konfigurert med 23-36 seter.
Flyet ble etterhvert oppgradert og økte sin startvekt til 17 200 kg og sin rekkevidde til 2 500 km.
Flyselskaper.
Flyselskaper som har operert flyet, er foruten Aeroflot, CSA, LOT og Malév, selskaper i land som under den kalde krigen var dominert av, og mottok støtte fra Sovjetsamveldet.
Ulykker med flytypen.
Aviation Safety Network har registret 101 ulykker med flyet mellom 1970 og 2000.


Colyton (Devon).
Colyton er en liten by i grevskapet Devon i Storbritannia. Det går en trikkelinje fra Colyton til kystbyen Seaton.


Sarcofago degli Sposi.
Sarcofago degli Sposi (Sarcophagus of the Spouses, Sarkofagen til de gifte) er en etriskisk terrakotta-sarkofag fra slutten av 500-tallet f.Kr. Figuren er i nesten fullfigur skala, og viser et gift par som sitter ved et middagsbord, i livet etter døden. Denne scenen går også igjen på mange greske vaser i samme periode. Den ble funnet under en utgraving av begravelsesplassen i Cerveteri (antikkens Caere).
Figuren er tydelig påvirket av det greske, dette ser vi bl.a. av deres smilende fjes, mandelformede øyne, flettede hår, og fasongen på sengebeina. Den tydelige forskjellen på detaljrikdommen på øvre del av bysten og den nedre delen er typisk etruskisk; deres fokus var på øvre halvdel av figurene, særlig ansiktet og armene.
Figuren står i dag i Museo Nazionale Etrusco, det nasjonale etruskiske museet i Roma.


Mari Trommald.
Mari Trommald (født 1962) er norsk lege og dr. med. i nevrofysiologi. Hun er direktør i Barne-, ungdoms- og familieetaten fra 6. september 2010. I 2009 ble hun ekspedisjonssjef i Kommunetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun har tidligere vært viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst og avdelingsleder i Sosial- og helsedirektoratet.
I 2004 var Trommald ansvarlig for Sosial- og helsedirektoratets omstridte alkoholkampanje.


Fastmerke.
Et fastmerke, trigonometrisk punkt'", er et varig merket punkt i marken som er innmålt med landmålingsinstrumenter for bruk ved kartkonstruksjoner og til landmålingsoppdrag. Til punktet er det knyttet et sett koordinatverdier (X, Y,H – eller N, Ø, H) i et koordinatsystem.
I Norge har vi siden 1950 – 60-tallet hatt et overordnet fastmerkenett ("triangelpunkter") som Statens kartverk har ansvar for. Dette nettet har så de enkelte kommunene fortettet med et nett av "polygonpunkter". Nettet ble opprinnelig beregnet i NGO1948-koordinatsystem, men dette koordinatsystemet er i ferd med å bli erstattet av EUREF89. Høydegrunnlaget i det norske fastmerkenettet er normalt NN1954.
Enkelte kommuner (f.eks. Bergen kommune), har hatt sitt eget lokale koordinatsystem.
Det er merket og målt ca. 2 millioner fastmerker i Norge.
Utplassering av fastmerker er hjemlet i «Lov om anbringelse av signaler og merker for målearbeider» (Signalloven) av 9. juli 1923.


Thurn and Taxis.
Thurn and Taxis er engelsk skrivemåte for


Runar Døving.
Runar Døving (født 15. september 1963 i Stockholm) er en norsk sosialantropolog som har forsket mye på forbrukeradferd.
Døving er utdannet cand.polit. i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i 1993 med hovedoppgaven "Syden – fritidens land og dets folk". Han ble dr.polit. i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 2002 med avhandlingen "Mat som totalt sosialt fenomen". Døving ble ansatt ved SIFO i 1995 og har arbeidet med oppfatninger av kvalitet fra produsent til forbruker, og endring av forbruksmønsteret på matområdet. Han har i de senere år arbeidet med grensehandel, forbruk og utsatthet og uformell økonomi.
Han gav i 2004 ut boka "Rype med lettøl".
Runar Døving er nå ansatt som professor ved Markedshøyskolen Campus Kristiania og foreleser i blant annet forbrukeradferd og forbrukersosiologi.
Aviskronikk februar 2009.
Dagbladet trykket 7. februar 2009 en kronikk med tittelen «». Kronikken var angivelig skrevet av reklamemannen Kjetil Try.
Senere kom det fram at det var Runar Døving som sammen med rektor Trond Blindheim hadde forfattet innlegget under falskt navn. Døving sa at han i fremtiden ville skrive flere innlegg under andres navn. «Jeg bryr meg lite om hvordan jeg fremstår, og om noen vil bruke mitt navn; vær så god. Jeg er sitert på massevis av meninger jeg ikke står inne for uansett».


Solaris (1972).
"Solaris" er en sovjetisk science fiction-film fra 1972, regissert av Andrej Tarkovskij. Filmen er basert på en roman av den polske forfatteren Stanislaw Lem.
Handling.
Det viser seg at den fjerne planeten Solaris skjuler en slags form for intelligens. Denne intelligensen har forårsaket psykiske forstyrrelser hos astronautene på en romstasjon i nærheten. En annen astronaut, Kris Kelvin, drar til romstasjonen for å undersøke saken. Vel fremme blir han selv også utfordret på det psykiske planet. Kona hans, som har vært død i flere år, materialiseres ut fra det blå – noe som fører Kelvin inn i forstyrrende tanker.
"Solaris" og "2001".
Det trekkes ofte paralleller mellom "Solaris" og Stanley Kubricks (1968). Mange kaller "Solaris" for Russlands svar på "2001".
Noen er uenige i dette, etter som "Solaris" fokuserer mer på forholdet mellom mennesker enn forholdet mellom menneske og maskin.
Like før filminnspillinga av "Solaris" startet, såg Tarkovskij Kubricks film. Han syntes filmen var kald og steril, og dermed skapte han en mere menneskelig science fiction-film.
Soderberghs versjon fra 2002.
I 2002 lagde Hollywood-regissøren Steven Soderbergh sin egen versjon av Stanislaw Lems roman. Her hadde den høyt profilerte skuespilleren George Clooney hovedrollen som Kris Kelven. Filmen ble produsert av James Cameron.


Ruth Dreifuss.
Ruth Dreifuss (født 9. januar 1940 i St. Gallen) er en sveitsisk politiker fra Sozialdemokratische Partei der Schweiz.
Dreifuss kommer fra kantonen St. Gallen, og bor i Endingen i Aargau i den tyskspråklige delen av landet. Hun ble 10. mars 1993 innvalgt i Forbundsrådet, den føderale regjeringen, i Sveits. Hun gikk av 31. desember 2002. Som medlem av Forbundsrådet ledet hun "Eidgenössisches Departement des Innern", det sveitsiske innenriksdepartementet.
I 1999 var hun forbundspresident, dvs. leder for regjeringen og statsoverhode, i Sveits. Hun var visepresident året før.
Ruth Dreifuss har jødisk opprinnelse, men betegner seg som ateist. Hun var den andre kvinnen og den første med jødisk bakgrunn som ble innvalgt i Forbundsrådet. Hun var også den første kvinnelige presidenten i Sveits.
Hun snakker tysk, fransk, italiensk, engelsk og spansk.


Lenket liste.
En lenket liste (engelsk: linked list) er en grunnleggende datastruktur som brukes i dataprogrammering. Den består av en sekvens av noder, som alle inneholder noe data og én eller to referanser til den neste og/eller den forrige noden. En lenket liste er en selv-refererende datatype fordi en node inneholder en peker eller lenke til en node av samme type. Lenkede lister tillater innsetting eller sletting av noder hvor som helst i listen i konstant tid, men tillater ikke random access. Både dobbelt-lenkede og enkelt-lenkede er vanlige.
Lenkede lister kan bli implementert i de fleste programmeringsspråk. Språk som Lisp og Scheme har denne datastrukturen innebygget, sammen med operasjoner for å aksessere den. II språk som C, C++ og Java brukes muterbare referanser til å danne lenkede lister.
Enkel-lenket liste.
Den enkleste formen for lenket liste er den enkelt lenkede listen (engelsk: singly-linked list), som har en link per node. Denne lenken peker til den neste noden i listen, eller til en null-verdi dersom det er den siste noden.
"En enkelt-lenket liste som inneholder tre tall"
Dobbelt-lenket liste.
En mer sofistikert form for lenket liste er en dobbelt-lenket liste (engelsk: doubly linked list) eller en toveis lenket liste. Hver node har to lenker; den ene peker til den forrige noden, eller til null dersom det er den første noden; og den andre peker til den neste eller til null dersom det er den siste noden.


Nøste Kendzior.
Nøste Kendzior (født "Ellen Johanne" 8. juli 1950 i Vardø, død 2. desember 2006) var en norsk litteraturkritiker, skribent og skjønnlitterær oversetter.
Kendzior var cand.philol. i finsk fra Universitetet i Oslo, 1986. Som kritiker var hun i om lag femten år tilknyttet NRK, som kritiker i programmene "Kritikertorget", "Boktilsynet" og "Kulturnytt". Hun skrev også for ukeavisen Dag og Tid.
Som oversetter oversatte hun over førti bøker til norsk, fra finsk, dansk og svensk. Hovedvekten i hennes oversettervirke lå på finsk samtidslitteratur. Hun skrev for- eller etterord i 9 oversettelser. Hun bidro blant annet i "Nordnorsk kulturhistorie" (1994) og følgende antologier om litteraturkritikk: "Kritisk tilstand" (1995), "Samtale med et svin" (1995) og "Det glatte lag" (1996).
Hun hadde tillitsverv i Kritikerlaget og i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Kendzior var av samisk ætt, men betraktet seg selv som et resultat av den finsk-norsk-russisk-samiske kulturblandingen i Øst-Finnmark. Hun var gift og hadde en datter.


Nils Gjerland.
Nils Asbjørn Gjerland (født 14. oktober, 1947 i Haukedalen, Førde) er en norsk Senterparti-politiker. Han var ordfører i Førde kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011.


Trine Eilertsen.
Trine Eilertsen (født 1. mai 1969 i Bærum) er en norsk siviløkonom, statsviter, journalist og sjefredaktør i Bergens Tidende.
Eilertsen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH), og i tillegg er hun statsviter med hovedfag i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen, der hun i 1997 leverte en hovedoppgave med tittelen "Internasjonal økonomi som begrensning på politisk økonomi og økonomisk politikk". Hun kom til Bergens Tidende som økonomijournalist i 1999, og arbeidet i avisen i tre år før hun ble politisk redaktør i 2002. I september 2008 ble hun konstituert som sjefredaktør, og ble fast ansatt i stillingen i desember samme år. I perioden 1998-1999 var Eilertsen trainee i Statoil.
Hun ble i 2003 tildelt J.W. Eides pris for fremragende journalistikk.
Hun var også panelmedlem i programmet "Mediemenerne" som gikk på NRK 2 fra 2002 til 2004.


Modell (yrke).
Modell er en generell yrkesbetegnelse på en person som jobber selvstendig eller gjennom et modellbyrå og engasjeres for engangsjobber for presentasjoner eller fremføringer av klær, smykker eller andre gjenstander, eller som engasjeres for posering i mer eller mindre kunstneriske settinger. Blant spesielt attraktive jobber kan nevnes fotojobber for magasiner (moteserier spesielt), motevisninger (catwalk), reklamefilmer, reklameplakater etc.
En modell blir hovedsakelig engasjert på en av to måter; ved å gå på casting eller ved å direktebookes. Før en modell kommer så langt er det mye arbeid, og ikke minst vanskelig definerbare forhold som "glimt i øyet", tilstedeværelse, og "det lille ekstra". Modeller kan jobbe for forskjellige byråer i forskjellige land, og de viktigste stedene er New York, Paris, Milano, London, Tokyo, Cape Town, Miami, Osaka, L.A. Det finnes modellbyråer i de fleste byer i verden, ikke bare de nevnte, og noen av de mest attraktive er Women (New York), Marylin (Paris), Elite (Paris, New York, Miami), Ford (New York, Paris), DNA (New York) og View (Barcelona). Blant de mest kjente i Norge er Team Models, Heartbreak, Everybody, MSR og Prestige.
Begrepet "glamourmodeller" brukes gjerne for å gi noe et mer attraktivt preg, og blir av og til forvekslet med "nakenmodell" og "aktmodell". Ofte blir forvekslingen gjort bevisst i puritanske miljøer. Fotografering av "glamour" tenderer til å bruke lys og rekvisitter for å formidle ynde, grasiøsitet eller klasse. I omtalen "glam-modell" ligger det at tilsvarende teknikker er brukt i en langt mer direkte og vulgær form for å formidle en brutal skjønnhet. "Glam"-begrepet brukes ofte tilsvarende om musikkgrupper. Kjente norske glamourmodeller er Aylar Lie og Anne-Helene Rask Arnesen.
"Nakenmodeller" er en benevnelse på modeller som gjør en vesentlig del av sitt arbeid uten klær. De deles ofte opp i to nokså vide grupperinger, "pornomodeller" og "aktmodeller". Pornomodeller lar seg ofte avbilde i settinger som assosieres med pornografi. Fordi grensene for slikt er lovmessig bestemt i en del land, vil grensene endres utfra geografisk sted. I Nederland er grensene for hva som er juridisk og sosialt akseptabelt langt videre enn i Iran, med resultat at definisjonen av rollen vil endres. En definisjon som brukes i noe utstrekning er at en pornomodell brukes på bilder av seksualisert karakter, mens en aktmodell stopper før denne grensen er overtrådt.
I kunsten brukes gjerne "aktmodeller" for aktstudier. Før det ble vanlig å fotografere måtte modellene kunne holde samme positur i timevis eller kunstneren måtte tegne skisser eller "croquis". Det er adskillig mer akseptert for modeller å gjøre "akt" enn "pornografi", og mange modeller har fått betydelig oppmerksomhet i forbindelse med slike jobber. Det kan spesielt nevnes slikt som forsidebildene av Naomi Campbell på tidsskriftet "Photo". Aktmodeller og bilder av dem får ofte betydelig mindre oppmerksomhet enn andre modeller.


Annechen Bugge.
Annechen Bahr Bugge (født 17. april 1966) er en norsk sosiolog som særlig har forsket på det norske folks matvaner.
Bugge er ansatt ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun tok i 2005 en doktoravhandling om norske middagsvaner med tittelen «Middag, en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis» ved NTNU.


Fylkesvei 171 (Aust-Agder).
Fylkesvei 171 i Aust-Agder går mellom Stoa og Bjorbekk i Arendal kommune. Veien er 2,9 km lang.
Eksterne lenker.
171


La Monte Young.
La Monte Young (født 14. oktober, 1935) er en amerikansk komponist. Han regnes som den første minimalistiske komponist, og hans arbeid knyttes til andre avantgardistiske bevegelser som fluxus-bevegelsen. La Monte Youngs arbeid utfordrer selve definisjonen av «musikk», og inneholder gjerne elementer av performance.


Politikk i Oslo.
Oslo bystyre har i perioden 2011–15 borgerlig flertall. Ordfører er Fabian Stang fra Høyre, og varaordfører er Libe Rieber-Mohn fra Arbeiderpartiet. Bystyrets sekretariat er bystyrets administrasjon.
Oslo har siden 2011 hatt et mindretallsbyråd utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, med Stian Berger Røsland fra Høyre som byrådsleder. I opposisjon sitter Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Byrådspartiene inngikk høsten 2011 budsjettforlik med Fremskrittspartiet.
Styreform.
Oslo kommune har siden 1986 hatt en parlamentarisk styreform med et bystyre som fungerer som Oslos storting, og et byråd som fungerer som Oslos regjering. Bystyret er Oslo kommunes øverste politiske myndighet og er Oslos kommunestyre. Bystyret ledes av ordføreren og har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet.
Byrådet består av inntil åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef. Byrådene, som tilsvarer ministre, trenger ikke være medlem av bystyret. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier. Hver byrådsavdeling ledes administrativt av en kommunaldirektør, som tilsvarer departementsråd, og er oppdelt i seksjoner. Byrådsavdelingene er sekretariater for den politiske ledelsen og har ansvar for å følge opp og føre tilsyn med forvaltningen i kommunale etater og foretak og bydelene.
All kommunal virksomhet og myndighetsutøvelse skjer på vegne av bystyret.
Kommune og fylkeskommune.
Oslo er som eneste kommune i landet også et eget fylke, tidligere hadde Bergen samme status, men ble slått sammen med Hordaland i 1972. Bystyret i Oslo fungerer dermed også som fylkesting.
Ordføreren.
"Se også: Liste over Oslos ordførere"
Ordføreren velges blant bystyrets medlemmer og er kommunens rettslige representant. Han underskriver på kommunens vegne i alle tilfeller hvor myndighet ikke er tildelt andre. Ordføreren leder bystyrets møter, og har møte- og talerett i alle andre kommunale organer, bortsett fra i byrådet og byrådets organer. Ordføreren leder også forretningsutvalget og velges normalt til leder av valgstyret i kommunen. I tillegg skal ordføreren ivareta kommunens sentrale representasjon.
Siden kommunevalget 2011 har Fabian Stang fra Høyre vært ordfører, mens Libe Rieber-Mohn fra Arbeiderpartiet har vært varaordfører.
Bystyret.
Oslo bystyre er Oslos kommunestyre og fylkesting og dermed byens øverste politiske myndighet. Det er den eneste folkevalgte forsamlingen i Norge som er både kommunestyre og fylkesting. Det har 59 medlemmer. Bystyrets hovedoppgaver er å legge hovedlinjene for utviklingen av Oslo og byens kommunale tjenester, inkludert fordelingen av de pengene kommunen har til rådighet.
Bystyremøtene holdes normalt siste onsdag i måneden og er normalt åpne for publikum. Bystyrets interne saker og funksjonen som valgkomite ivaretas av forretningsutvalget i Oslo. Kontrollutvalget fører løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på vegne av bystyret, og påser at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Bystyrets sekretariat er bystyrets administrasjon.
Byrådet.
"Se også: Oslo byråd, Liste over Oslos byrådsledere og Liste over Oslos byråder"
Oslo kommune har parlamentarisk styreform, med en byregjering (byråd) utpekt av bystyret. Medlemmene av byrådet kalles byråder (tilsvarende statsråder på riksnivå), og lederen byrådsleder. Den politiske ledelsen består også byrådssekretærer, som tilsvarer statssekretærer på riksnivå. Byrådets medlemmer trenger ikke å være medlemmer av bystyret. Byrådene styrer departementer, kalt byrådsavdelinger. Det sittende byrådet er utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti. Rådet har åtte medlemmer når byrådslederen regnes med, men bare seks avdelinger i tillegg til byrådslederens avdeling.
Kommunevalget 2007.
Andre består av: Senterpartiet, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Kystpartiet, Miljøpartiet de grønne, Norges Kommunistiske Parti, Pensjonistpartiet, Demokratisk Alternativ for Oslo, Innvandrerpartiet, Oslo Byaksjon og Samfunnspartiet.
Eksterne lenker.
Oslo


Hanneli Mustaparta.
Hanneli Mustaparta (født 13. oktober 1982, oppvokst på Bekkestua i Bærum) er en norsk modell, og har tilbrakt syv år i utlandet, blant annet New York, Paris, Milano, London og Cape Town. Hun ble etter sigende oppdaget av fotografen Per Heimly på gata i Oslo.
Hun er tilknyttet Team Models i Norge, og har gjort mange store jobber for blant annet italienske "Vogue", Calvin Klein, Aveda, Day Birger et Mikkelsen, Bloomingdales, "Elle", "Marie Claire", "Harpers Bazar", WAD, Plaza.
Mustaparta skriver en moteblogg på både norsk og engelsk. I tillegg har hun laget organinske leppestifter i samarbeid med Zanzuel i fargen "Hot Stuff" og "My New BFF". Hun er også kjent for sin særegne stil og er samboer med Espen Lind. De har en hund som heter Katrine.


Reidar Almås.
Reidar Almås (født 8. februar 1943 på Korsvegen) er norsk sosiolog og professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk. Almås er også en aktiv kronikør og samfunnsdebattant og har deltatt i flere debatter både på radio og TV.
Almås er ansatt som seniorrådgiver ved Norsk senter for bygdeforskning, Dragvoll, NTNU. Sentret ble også startet av ham i 1982.
Av utdanning har han Cand.mag. 1968 ved Universitetet i Trondheim med kjemi, matematikk og historie som fag. Cand.polit. ved Universitetet i Bergen 1973 med sosiologi hovedfag. Hans hovedoppgave har tittelen "Bonde og meierikapital. Om bakgrunnen for og konsekvensar av meierirasjonalisering".
Sommeren 1975 sto Almås i spissen for den såkalte Hitraaksjonen, der småbønder på trøndelagskysten gikk sammen om en skattenektaksjon i protest mot regjeringens landbrukspolitikk. Aksjonen fikk mye medieoppmerksomhet, og tvang myndighetene til å justere deler av sin politikk. På denne tiden var Almås inspirert av ml-bevegelsen, og på slutten av 1970-tallet var han også medlem i AKP(m-l).
Almås ble dr.philos. i 1980 ved Universitetet i Trondheim med avhandlingen "Nye organisasjonsformer i jordbruket". Han ble professor II i bygdesosiologi ved Universitetet i Trondheim i 1986.
Almås har forsket på tema som blant annet «Arbeidsulykker og yrkesslitasje i landbruket», «Samdrift», «Arbeidsinnvandring til det norske landbruket», «Offentlig dialog om genmodifisert mat» og «Landbrukspolitikk og klimakrise». I 1987 forsket han i California og fra 1994 til 1995 studerte han Paris. Han har også hatt forskningopphold i East Lansing i Michigan og i Brisbane i Australia. All hans forskning har vært relatert til landbruk og bygdesamfunn, og han har utgitt flere bøker om emnet, som blant annet "Norges landbrukshistorie Bind IV" (2002), "Bygdeutvikling" (1995), "Arbeidsmiljøet i landbruket" (1993), "Bygdesosiologi" (1985) og "Norsk jordbruk – det nye hamskiftet" (1977). I 2008 ble han valgt til president i den internasjonale bygdesosiologiorganisasjonen, "International Rural Sociology Association" (IRSA).
I 1998-2001 var han med i styringsgruppa i Verdikommisjonen. Almås deltok i 2001 i den tre-delte dokumentaren "Norgesbygda" som ble sendt på NRK.
I 2011 utnevnte kongen ham til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen bygdesosiologi.»


Det jagellonske universitet.
Det jagellonske universitet (polsk "Uniwersytet Jagielloński", forkortet "UJ"; i sin historie også kjent som "Studium Generale", "Akademia Krakowska" og "Szkoła Główna Koronna") er en av 25 høyskoler i Kraków. Universitetet er Polens eldste høyskole og et av Europas og verdens eldste universiteter. Den regnes som en av de beste og største høyskoler i Polen.
Universitetet ble grunnlagt i 1364 av Kasimir III den store og er dermed det eldste universitetet i Sentral-Europa etter universitetet i Praha. Det ble fornyet og modernisert av dronning Hedvig og kong Vladislav II Jagello. I det 19. århundre fikk det navnet "Jagielloński" for å markere dets tilknytning til dette dynastiet.
Universitetet består i dag av 15 fakulteter, og har over 40 000 studenter og 6 000 ansatte.
Universitetets grunnleggelse.
Universitetet i Kraków ble grunnlagt i 1364 av Kasimir III den store under navnet "Studium Generale". Et viktig forbilde var universitetet i Bologna. Kongens død i 1370 og manglende interesse fra kong Ludvigs side stanset universitetets utvikling. Av den vitenskapelige virksomhet fra denne perioden er kodekser fra 1367 ("in castro Cracoviensi seu in universitate studii") og 1369 ("per manus cuisdam studentis") bevart.
Utvikling.
Utviklingen skjøt fart igjen i 1400 takket være dronning Hedvigs personlige innsats ved det pavelige hoff i Avignon. I sitt testamente gav hun universitetet alle sine eiendeler. Dronningens juveler muliggjorde restaureringen av akademiet med fire fakulteter, karakteristisk for universiteter i middelalderen. Det viktigste av disse var det teologiske fakultet. Det jagellonske universitet var det første universitetet i Europa som hadde selvstendige seter for matematikk og astronomi.
Mot slutten av århundret hadde om lag 18 000 studenter vært tilknyttet universitetet. Det 15. og begynnelsen av det 16. århundre lå til grunn for universitetets gullalder. Fakultetene for astronomi, jus og teologi trakk til seg eminente akademikere, som for eksempel Stanisław fra Skalbmierz, Paweł Włodkowic, Jan fra Głogów og Albert Brudzewski, Nikolaus Kopernikus’ lærer. Den matematiske og astrologiske skole var også kjent. Her studerte blant andre Nikolaus Kopernikus og et mangfold av senere vesteuropeiske professorer. I det første tiår av det 16. århundre hadde universitetet 3 215 studenter.
Gjennom universitetets historie har tusener av studenter fra hele Polen, Litauen, Russland, Slovakia, Ungarn, Bøhmen, Tyskland og Spania studert her. I andre halvdel av det 15. århundre kom over 40 % av studentene fra andre land enn Kongeriket Polen. For mange århundrer var så å si hele Polens intellektuelle elite utdannet ved universitetet.
Mot slutten av det 16. århundre studerte her store navn som Jan Kochanowski, Andrzej Frycz Modrzewski, Marcin Kromer og Mikołaj Rej. Som følge av reformer ble det mot slutten av 17. århundre åpnet et astronomisk observatorium, klinikker, laboratorier og en botanisk hage. Undervisningsspråket ble i sin helhet polsk, og undervisningen fulgte opplysningstidens ånd.
Polens delinger.
Collegium Maius, en av verdens eldste universitetsbygninger
Polens tre delinger satte spørsmålstegn ved universitetets virksomhet. Etter at den østerrikske hær hadde rykket inn, ble det bestemt at universitetet skulle stenges, og kun en intervensjon i Wien reddet institusjonen for denne skjebnen. Dens rolle ble imidlertid betraktelig begrenset. Selv om universitetet bevarte en vid autonomi og spilte en viktig politisk rolle i det okkuperte landet, mistet det prestisje i forhold til andre polske høyskoler (som universitetene i Warszawa og Vilnius) på grunn av Wiens aggressive politikk.
Først etter at Galicja fikk tildelt autonomi i det østerriksk-ungarske monarki bedret universitetets situasjon seg. I mellomtiden ble dets navn forandret til "Uniwersytet Jagielloński". Under dets andre storhetstid var mange prominente forelesere og forskere virksomme ved universitetet, som med sitt verdensnivå igjen kunne kalle seg for Polens viktigste universitet, ved siden av universitetet i Lviv (Uniwersytet Lwowski).
Mellomkrigstiden.
I tiden etter at Polen hadde gjenvunnet sin selvstendighet (mellomkrigstiden), ble universitetene i Vilnius (Uniwersytet Wileński) og Warszawa (Uniwersytet Warszawski) reaktivert og Adam Mickiewicz-universitetet (Uniwersytet im. Adama Mickiewicza) i Poznań og Johannes Paul II katolske universitet i Lublin (Katolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II) opprettet. Professorgruppen ved disse universitetene ble i stor grad supplert fra de to universitetene i Kraków og Lviv.
Andre verdenskrig.
Andre verdenskrig ble den vanskeligste perioden i universitetets historie. Den 6. november 1939, ble universitetets professorer og assistenter invitert av de tyske okkupantene under påskudd av en forelesning og så arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Flere overlevde, men i årene 1939–1945 ble 34 professorer drept i tyske konsentrasjonsleirer og i Katyn-massakren. Under krigen var universitetet stengt, og dets utstyr ble systematisk ødelagt. Til tross for dette klarte man å organisere undervisning ved et undergrunnsuniversitet – den såkalte "Tajny Uniwersytet Jagielloński" (Det hemmelige jagellonske universitet), hvor over 900 studenter og 140 vitenskapsmenn deltok.
Etterkrigstiden.
Undervisningen ved universitetet ble satt i gang bare én måned etter at okkupasjonen av Kraków opphørte. Her kom mange akademikere fra Lviv og Vilnius, som var blitt fordrevet fra Polens østlige områder annektert av Sovjetunionen. Under stalinismens tid ble universitetet strengt kontrollert av PZPR. Allikevel var mange berømte forskere aktive ved universitetet. Ved det teologiske fakultet studerte blant annet Karol Wojtyła, som senere ble Pave Johannes Paul II.
Etter gjennombruddet i 1956 ble universitetets situasjon forbedret. Det utviklet også i større grad internasjonalt samarbeid – Det jagellonske universitet er i dag blant annet medlem av Coimbragruppen, som forener de eldste universitetene på det europeiske kontinent. Det høye undervisnings- og forskningsnivået har gjort universitetet til et av Europas mest prestisjefulle.
Universitetsbygninger.
Det jagellonske universitet bruker over 100 bygninger i Kraków. De eldste universitetsbygningene finnes i Stare Miasto (Gamlebyen), i universitetsdistriktet ved St. Anna- og Jagiellońska-gaten. Det er også her Collegium Novum befinner seg (bygd 1887), og er sete for universitetets rektor og dekaner. Bygningen ble reist ikke langt unna Collegium Maius – Polens eldste og en av verdens eldste bevarte universitetsbygninger. I dag huser den et universitetsmuseum. Noen andre bygninger befinner seg i andre deler av gamlebyen, først og fremst ved Grodzka-gaten og på Rynek Główny (Hovedtorget).
Biblioteka Jagiellońska (Det jagellonske bibliotek) er universitetets hovedbibliotek, og et av landets største, med nesten 5,5 millioner bind. Det har en omfattende samling unike middelaldermanuskripter, for eksempel Kopernikus’ "De revolutionibus orbium coelestium", Balthasar Behems "Codex" eller Bogurodzica fra det 15. århundre. Det har også en stor samling undergrunnslitteratur fra kommunisttiden (1945–1989). Det jagellonske bibliotek ble grunnlagt i 1364, og dets historie har således vært fast knyttet til universitetet.
Det jagellonske universitet driver syv museer med samlinger tilknyttet universitetets historie. De mest verdifulle samlingene befinner seg i Collegium Maius med blant annet "Globus Jagielloński" (Den jagellonske globus, verdens første globus hvor det nye kontinentet Amerika er tegnet inn), utstyr brukt av Nikolaus Kopernikus, og en treskulptur av Kasimir III den store fra det 14. århundre og mange andre verdifulle gjenstander.
Berømte alumni.
Det kongelige arsenal huser polonistikkfakultetet
Jagellonske


Henrik III av England.
Henrik III (født 1. oktober 1207, død 16. november 1272) var konge av England og Lord av Irland fra 28. oktober 1216 til sin død. Han var sønn av Johan av England og Isabella av Angoulême, og da faren døde ble han Englands første barnekonge siden normannernes erobring.
Til tross for at han satt på tronen i hele 56 år, oppnådde han ikke spesielt mye som konge. Blant de få varige minner fra hans tid er at han gjorde Westminster til regjeringens sete, og at han utvidet Westminster Abbey som en helligdom for Edvard Bekjenneren.
Mens han var mindreårig var William Marshal, 1. jarl av Pembroke regent. Landet hadde under hans far gjennomgått en rekke endringer, ikke minst ved at "Magna Carta" hadde blitt undertegnet. Henrik III brukte mye av sin regjeringstid på å kjempe mot baronene om hvilke rettigheter de egentlig var innrømmet, og han ble i 1264 tvunget til å innkalle det første parlamentet. På kontinentet lyktes han ikke i å gjenetablere engelsk kontroll over Normandie, Anjou og Aquitaine.
Tidlig liv.
Henrik ble født i 1207 på Winchester Castle. Da faren døde i 1216 var han bare ni år gammel. Han ble i all hast kronet i Gloucester; baronene hadde under Johans regjeringstid støttet tanken om en fransk invasjon ledet av prins Ludvig med tanke på å erstatte kongen. Man fryktet at de ville benytte sjansen dersom unge Henrik ikke ble kronet raskt.
Baronene så raskt at det å ha en mindreårig monark var til deres fordel. Henriks regenter uttalte straks at de hadde til hensikt å styre i henhold til "Magna Carta", noe de gjorde i de årene han var mindreårig. I 1217 ble "Magna Carta" utstedt på nytt i den nye kongens navn. Regentstyret varte til 1227, da kongen var hele tyve år; dette er lenger enn hva som var vanlig i slike tilfeller.
Kongens innstilling og holdninger.
Da Henrik nådde myndighetsalder var han opptatt av å gjenopprette kongelig autoritet. Han så på den franske autokratiske modellen som et forbilde, og giftet seg med Eleanor av Provence og utnevnte en rekke franske slektninger til viktige posisjoner. For eksempel ble Peter des Riveaux kongelig skattmester, vokter for den kongelige garderobe, vokter av geheimeseglet og sheriff for 21 grevskaper. Henrik hadde også en tendens til å styre i lange perioder uten ministre, noe mange av de engelske baronene oppfattet som en fremmed skikk.
Henrik var svært opptatt av helgenkulten til angelsakseren Edvard Bekjenneren, som hadde blitt helligkåret i 1161. Han fikk vite at Edvard kledde seg enkelt, og begynte selv å gjøre det samme. Han fikk malt et veggmaleri i helgenen i sitt soverom, og gav sin eldste sønn navnet Edvard. Westminster, hvor St. Edvard hadde grunnlagt klosteret og kirken Westminster Abbey, ble landets politiske sentrum. Henrik fikk franske arkitekter fra Rheims til å utvide kirken i gotisk stil, et kostbart arbeid som startet i 1245. Den nye helligdommen til Edvard Bekjenneren, som var et fokuspunkt i den utvidede kirken, stod ferdig i 1269.
Kongen var svært from, og hans reiser tok ofte lang tid fordi han insisterte på å ha flere messer hver dag. Under et besøk til det franske hoffet brukte han så lang tid at hans svoger Ludvig IX forbød prester å oppholde seg langs Henriks rute. Roger av Wendover forteller av en gang Henrik møtte pavelige prelater sa han: «Hvis de visste i hvor stor grad jeg, i min æresfrykt for Gud, er redd for dem og hvor uvillig jeg er til å fornærme dem, ville de tråkke på meg som en gammel og utgått sko».
Kritikk.
Henriks favorisering av utlendinger, spesielt hans kones onkler og hans egne halvsøsken, var ikke populært i folket og blant baronene. Han var også ekstravagant og havesyk; da hans første sønn, prins Edvard, ble født, krevde han at Londonborgerne skulle gi ham kostbare gaver for å feire begivenheten. Gaver som ikke tilfredsstilte ham ble returnert. Matthew Paris forteller at noen sa at «Gud gav oss dette barnet, men kongen selger ham til oss».
En uvanlig gave fra Norge.
Instruks fra kong Henry [III] av England til sheriffene i London: Den isbjørnen som kongen nylig fikk tilsendt fra Norge og nå oppholder seg i Tower, skal utstyres med munnkurv og jernkjettinger, og dessuten et godt tau til å holde den med når den fisker i Themsen.
Henrik hadde altså mottatt en isbjørn, en meget eksotisk gave i 1200-tallets England.
Kriger og opprør.
Henriks regjeringstid ble preget av indre uro fordi baronene, ledet av Simon de Montfort, krevde å få mer innflytelse. De Montfort, som selv var født i Frankrike, hadde fra starten av kommet dårlig overens med Henriks franske rådgivere. Etter å ha giftet seg med kongens søster Eleanor uten å be om kongens velsignelse brøt det ut en feide mellom de to. I 1250-årene nådde feiden et høydepunkt, da de Montfort ble tiltalt under tynne anklager omkring handlinger foretatt mens han var løytnant av Gascogne. Han ble frikjent av landets adel, noe kongen satte lite pris på.
Kongen ble også blandet inn i å betale for en krig på Sicilia på pavens vegne. Som motytelse fikk han en pavelig tittel til sin andre sønn, Edmund. Mange av baronene fryktet denne utviklingen, idet de så likhetstrekk med måten kongens far styrte på. De Montfort ble en leder for de som ville presse gjennom "Magna Carta" og tvinge kongen til å gi mer makt til baronene. I 1258 tvang syv ledende baroner kongen til å godta Oxford-avtalen, som i praksis medførte slutten på det anglo-normanniske eneveldet idet den gav et råd bestående av femten baroner makt til å ta seg av regjeringsspørsmål, og nedfelte at det skulle innkalles et parlament hvert tredje år for å overvåke dette rådet. Henrik måtte ta del i en felles edsavleggelse som en del av avtalen.
Året etter ble de som støttet kongen og de som støttet de Montfort mer polarisert. Henrik fikk en pavelig bulle som fritok ham fra eden, og begge sider begynte å samle hærstyrker. Rojalistene ble ledet av prins Edvard. En borgerkrig, kjent som baronenes andre krig, brøt ut i 1264, og varte til 1267.
I 1263 hadde de Montfort og hans allierte kontroll over det meste av det sørøstlige England, og i slaget ved Lewes den 14. mai 1264 ble kongen slått og tatt til fange. Han ble redusert til en marionettekonge, mens de Montfort utvidet representasjonen i parlamentet til å gjelde ikke bare baronene, men også alle grevskaper og en rekke byer. Kongen og arveprinsen ble holdt i husarrest, og perioden var det nærmeste England kom en avskaffelse av monarkiet før samveldetiden 1660–1660. Mange av baronene som opprinnelig støttet de Montfort begynte å tenke at han hadde gått for langt i sine reformer.
Etter bare femten måneder ble prins Edvard satt fri av sin fetter Roger Mortimer, og kunne lede rojalistene i felt igjen. I slaget ved Evesham i 1265 seiret han, og tok en fryktelig hevn på opprørerne.
Familie.
Ifølge et 1300-talls tillegg til manuskriptet "Flores historiarum" skal Henrik og Eleanor også ha hatt barna Richard, John og Henry. Det finnes ingen samtidige kilder som nevner disse. Sønnen William er også nevnt, noe som regnes for å være en sammenblanding med nevøen William de Valence. I krøniken fra Hayles Abbey nevnes datteren Matilda; det er ingen andre kilder, og hun nevnes sammen med fiktive barn av Johan uten land og Edvard I, så det er svært tvilsomt om hun eksisterte.
Utseende.
Det er usikkert hvor realistiske de avbildninger som finnes av Henrik III er. Nicholas Trevet forteller at han var en tykkfallen mann, av middels høyde og med en smal panne. Hans venstre øyelokk var alltid delvis lukket, et trekk Edvard I arvet fra ham.
Død.
Henrik IIIs sarkofag i Westminster Abbey
Henrik III døde i 1272, og ble etterfulgt av sin sønn Edvard.
Mens en sarkofag ble laget til ham i Westminster Abbey ble hans legeme lagt i Edvard Bekjennerens grav.


Jul i Valhall.
Jul i Valhall er en dansk julekalender som gikk på dansk TV i 2005. Den ble vist på TV 2 i desember 2006. Skuespillerne snakker dansk.


Vanlig solblomsterflue.
Vanlig solblomsterflue eller vanlig solflue ("Helophilus pendulus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet, men er svært vanlig i hele sør-Norge.
Utseende.
Vanlig solblomsterflue er en middelsstor, gul og svart flue, 10-13 millimeter lang. På ryggsiden av forkroppens overside går fire tydelige parallelle gule striper. Bakkroppen har mønster i gult og svart, med store gule sideflekker.
Vanlig solblomsterflue kan skilles fra de andre artene solblomsterfluer, blant annet ved fargen på det bakerste låret (femora). Mer enn halvparten av den ytterste delen er gul-orange. (se bilde) Ansiktet er gult. Scutellum er rødbrunt.
Levevis.
Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder nær vann. Men den kan påtreffes i hager og særlig på gress- og blomsterenger. Den besøker blomster eller sitter og soler seg.
Larvene lever i bunnslammet, på bunnen av ferskvann.
Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.
Systematisk inndeling.
Slekten "Helophilus" omfatter bare seks norske arter.


Orografisk nedbør.
Orografisk nedbør er nedbør (regn, snø, sludd eller hagl) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en ås (orografisk heving) og blir avkjølt når det blåser. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er stabil eller ustabil.
Når vanndampen går over til regn, frigjøres en del varme, så lufta blir ikke så mye avkjølt på vei oppover som høydeforskjellen skulle tilsi. Når den samme luftmassen går ned igjen på andre siden av fjellet, er den tørr. Da blir den varmere på grunn av øket trykk, og vi får en fønvind.


Traktbegerkulturen.
Traktbegerkulturen er navnet på en europeisk arkeologisk kultur fra yngre steinalder (neolitikum), som var utbredt over Nord- og Sentral-Europa fra det sørlige Norge til den tsjekkisk-østerrikske grense og fra Nederland til Ukraina. Det fantes en tidlig-neolittisk traktbegerkultur som varte fra ca. 4200 f.Kr. til ca. 3200 f.Kr. Denne gikk over i en en mellom-neolittisk traktbegerkultur fra ca. 3200 f.Kr. til ca. 2400 f.Kr. Traktbegerkulturen kalles på engelsk for "Funnel Beaker Culture", ofte også referert til som «TRB», som er en forkortelse av den tyske begrepet "Trichterbecherkultur", noen ganger "Trichterrandbecher".
Kulturen etterfølger Ertebøllekulturen i Danmark, Lihultkulturen i Sverige, Ellerbeck-kulturen i Schleswig-Holstein og Swifterbantkulturen i Nederland. Hovednæringen ble nå jordbruk, mens folk var mer samlere og jegere enn bønder i Ertebølletiden. Menneskene bodde i langhus (9-18 meter lange og 3,5-7,5 meter brede).
I løpet av denne perioden, i sporene av bondesamfunnets fremvekst forandres hele samfunnsstrukturen til å bli et høvdingsamfunn med stammeterritorier.
I Norge er det funnet spor fra Traktbegerkulturen i Oslofjordområdet og kysten ned vestover til Lista. Med denne kulturen ble jordbruket innført til landet og de første spor av kornpollen er funnet på Lista, datert 4100 år f.kr.
Keramikk.
Kulturen har sitt navn etter keramikk med et spesielt utseende: Begerlignende kar med traktformede åpninger.
Ofring av redskap.
Det var skikk å ofre redskaper i myrer og vatn. I Sverige har de funnet 10 000 flintøkser, og nesten av alle disse ble trolig ofret i vann. Noen slike er også funnet i Norge.
Gravskikk.
Gravskikken endres, og man begynner å gravlegge sine døde i megalittgraver (storsteinsgraver). Dette skjedde først på de danske øyene, særlig Sjælland, i form av gravlegginger i små steinkammer, såkalte dysser. De var runde eller rektangulære jordhauger som ofte skulle romme bare en enkelt begravelse.
Dysse.
Dysse er en dansk betegnelse på megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalders traktbegerkultur. En dysse består av et gravkammer, omgitt av en rekke store randsteiner. Hvis haugen eller steinkretsen er rund kalles det en runddysse, og er den rektangulær benevnes den langdysse. Runddyssens ene gravkammer ligger nesten alltid midt i anlegget (10-15 m i diameter), mens langdyssen, som kan være over 100 m lang, ofte har flere sideliggende kamre. Gulvet i dyssekammeret kan være dekket med skjørbrent flint.
Etter hvert endret gravene form og til en viss grad funksjon. De utviklet seg til fellesgraver for en familie eller en slekt, såkalte jettestuer.
Ganggraver.
Ganggrav (dansk "jættestue", svensk "gånggrift") er et gravkammer av stein som er dekket av en jordhaug. Enmanns-kamrene kalles dysser. De store steingravene kalles ganggraver (jettestuer), og man har funnet opp til ca. 400 skjelett i en jettestue på Langeland.
Hellekister.
Den tredje og yngste formen er hellekister (svensk "hällkistor"). Det er avlange og firkantede gravbygninger, bygd av oppreiste steiner med overliggende heller.
Utbredelse.
Traktbegerkulturen var utbredt over Nord- og Sentral-Europa fra det sørlige Norge til den tsjekkisk-østerrikske grense og fra Nederland til Ukraina.
Innenfor traktbegerkulturens utbredelsesområde kan det utskilles i alle fall fire store grupper, nemlig en i det vestlig omfattende området fra den nedre Rhinen og Nordsjøen til Elben, en sørlig, som går fra Midt-Tyskland helt over til Ukraina, en østlig med tyngde i det midtre og nordlige Polen og endelig en stor nordlig gruppe som omfattet Nordøst-Tyskland inklusive Schleswig-Holstein, Danmark, Sør- og Midt-Sverige (opp til Värmland og Uppland) og deler av Sør-Norge.
Michelsbergkultulturen langs Rhinen, øvre Weser og øvre Elben representerer muligens en femte stor gruppe av traktbegerkulturen.
Skandinavia.
Steinalderens bønder bygde 20-40000 steindysser og 6-7000 jettestuer i Danmark. 2 400 av disse er bevart i dag.
Det største kultsenteret er funnet på Sarup, Fyn i 1968. Det er
85 000 m² stort. Et annet senter på Stävie ved Lund omfatter 30 000 m².


Simon Rodrigues.
Simon Rodrigues, egentlig Simão Rodrigues (død 1579 i fødelandet Portugal) var portugisisk jesuitt, en av jesuittordenens grunnleggere.
Simon Rodrigues tilhørte den portugisiske adel, og var en av de seks venner av Ignatius av Loyola ved Universitetet i Paris som sammen med ham grunnla jesuittordenen i 1539. Etter noe års arbeid under Ignatius' ledelse i Italia ble han sendt til Portugal, der han raskt klarte å tiltrekke mange til jesuittordenen. Han fikk også en stor innflytelse i det portugisiske hoff.
Hans ledelse av jesuittene i Portugal var ikke særlig godt, og det ble klaget på ham til ordensledelsen i Roma. Det førte til at han ble tilbakekalt dit, og – etter eget ønske – gransket og stilt for den ordensinterne retten i 1544. Hans dommere fant ham skyldig i misligheter og Ignatius omplasserte ham til andre oppgaver i Italia og senere i Spania. Rodrigues forsøkte iherdig å få kjennelsen mot seg omgjort, men uten fremgang. Etterhvert dag han opp.
På sine eldre dager fikk han dra tilbake til sitt fødeland, og der skrev han et historisk verk om ordenens første tid.
Rodrigues, Simon
Rodrigues, Simon
Rodrigues, Simon


Nicolas Bobadilla.
Nicolas Bobadilla (født 1511 i Valencia i Spania, død 1590 i Loreto i Italia) var en av de første jesuitter og en medgrunnlegger av denne katolske presteordenen.
Han hadde utdannelse fra sitt hjemland og fra Frankrike. I Paris møtte han Ignatius av Loyola, og var med på å grunnlegge jesuittordenen der. Bobadilla var en dyktig predikant, og var i en periode knyttet til keiser Karl Vs militære styrker. Han virket for det meste i Tyskland og Italia, og engasjerte seg i den katolske åndskamp mot protestantismen. Han var til tider på kant med Ignatius, som da han sterkt mottsatte seg keiserens forsøk på å inngå fred med protestantene. Av den grunn ble han kalt tilbake fra Tyskland.
Bobadilla, Nicolas
Bobadilla, Nicolas
Bobadilla, Nicolas
Bobadilla, Nicolas


Smellere (Elateroidea).
Smellere (Elateroidea) er en gruppe av biller som foruten den artsrike familien smellere (Elateridae) omfatter råtevedbiller (Eucnemidae), halvsmellere (Throscidae) og de artsfattige familiene Artematopidae, Rhinorhipidae, Brachypsectridae og Cerophytidae. Ingen av de sistnevnte finnes i Norge. Disse billene er vanligvis langstrakte og noe flate, med et tilnærmet firkantet brystskjold og antenner som gjerne er sagtakkede eller kamformede. De fleste artene har en tapp på forbrystet som griper inn i en grop på mellombrystet. Hvis tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell, og billen kan kastes i været. Slik kan de snu seg om de havner på rygg, eller skremme bort fiender.


Malakka.
Christ Church i Malakka på Den røde plass
Malakka, Melaka (malayisk) eller Malacca er en kystby og samtidig en delstat i Malaysia. Den ligger på Malakkahalvøya.
Byen hadde i 2006 ca 370 000 innbyggere. Havnen spiller ikke lenger noen vesentlig rolle for skipsfarten ettersom den ikke lenger er dyp nok for større skip. Malakka har en naturlig havn som er beskyttet mot det ytre hav av en ring av små øyer.
Malakka ligger på Malaysias vestkyst ved Malakkastredet mellom Malakkahalvøya og Sumatra, ca 200 km nordvest for Singapore. Disse farvannene har i lange tider vært hovedferdselsåren for handelen mellom Kina og India.
Malakka ble grunnlagt av kinesere som stasjon for krydderhandelen (særlig med pepper) med Molukkene. Den utviklet seg raskt til en blomstrende handelshavn der blant annet arabere og indere og kinesere samhandlet. Frem til 1400-tallet var byen nærmest en kinesisk handelskoloni. Deretter var byen sete for en malayisk sultan. Den første sultan var hindu, men gikk over til islam i 1414. Dette året regnes gjerne som begynnelsen av islams fremmarsj i Sørøstasia.
I 1511 erobret den portugisiske Afonso de Albuquerque byen og fordrev sultanen. Fra 1511 til 1641 stod Malakka under portugisisk, og så (med noen avbrudd) hollandsk kontroll. Så overtok britene, som regjerte frem til Malaysias uavhengighet i 1957.


Vairocana.
Garbhadhatu (sanskrit) bzw. Taizo-kai (jp.) - Mandala med Vairocana i sentrum
Ifølge buddhistisk trikayalære er Vairocana (eller Vairochana, Mahavairocana, kinesisk: 大日如來 / 毘盧遮那佛 "Dàrì Rúlái" / "Piluzhenafo", japansk: Dainichi Nyorai) en Buddha som er kroppsliggjøringen av Dharmakaya, og som dermed kan betraktes som det universelle aspekt av den historiske Gautama Buddha. Det finnes en buddhist mester i tibetansk buddhisme fra 8./9. århundre med navn Vairocana også.


Bláskógabyggð.
Bláskógabyggð på kart over Island
Bláskógabyggð er en kommune ("sveitarfélag") i regionen Suðurland på Island, med 986 innbyggere ved utgangen av 2008. Bláskógabyggð ble stiftet 9. juni 2002 da Biskupstungnahreppur, Laugardalshreppur, og Þingvallahreppur ble slått sammen. Kommunen er oppnevnt etter "Bláskógar", et område i Þingvellir-regionen.
Kommunen, som er den 10. største på Island, har en del landbruk og turisme med kjente turistattraksjoner som Þingvellir, Gullfoss og Geysir-området.
Tre tettsteder finnes i Bláskógabyggð; Laugarvatn, Reykholt og Laugarás. De to sistnevte har mye varmt vann og mange gartnerier og drivhus. På Laugarvatn finnes det både videregående skole (Menntaskólinn að Laugarvatni) og en avdeling fra Háskóli Íslands.


Sveitarfélagið Árborg.
Kart over Island der Sveitarfélagið Árborg er markert med rødt.
Sveitarfélagið Árborg er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 7 565 innbyggere ved utgangen av 2007. Árborg ble dannet ved kommunesammenslåing i 1997 hvor Sandvíkurhreppur, Eyrarbakkahreppur, Stokkseyrarhreppur og Selfoss dannet den nye kommunen.


Sveitarfélagið Ölfus.
Kart over Island, med Sveitarfélagið Ölfus markert med rødt.
Sveitarfélagið Ölfus er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 1794 innbyggere ved utgangen av 2005.


Februarrevolusjonen (Russland).
Februarrevolusjonen (russisk:Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på Den russiske revolusjon. Den brøt ut, og resulterte i at tsar Nikolaj II gikk av.
Bakgrunn.
Dumaen, den russiske nasjonalforsamlingen i Petrograd, bestod av mange rike personer og fyrster. Folket demonstrerte med krav om tsarens avgang og om at det skulle dannes en ny regjering. Februarrevolusjonen skjedde nesten med en gang, da folk i Petrograd protesterte mot tsarens regime på grunn av matmangel i byen. Det var også stor misnøye med Russlands engasjement i første verdenskrig. Da protestene steg startet forskjellige politiske reformister, både liberale og radikale venstreorienterte, å koordinere aktiviteter. Soldater ble satt inn mot folket.
Utvikling.
Tidlig i februar ble protestene voldelige da et stort antall innbyggere gjorde opprør og gikk i konfrontasjon med politi og soldater. Da soldater som var satt inn i den russiske hovedstaden Petrograd sluttet seg til protestantene, utviklet det hele seg til revolusjon. Nye soldater fra frontene i første verdenskrig ble satt inn, men også disse gikk over til demonstrantene. De støttet ikke lenger landets styre. Det endte med at tsar Nikolai II trakk seg, og makten ble overført nesten uten blodutgytelse. En ny regjering ble utnevnt av Dumaen fram til det neste valget i Russland. Da skulle det innføres ny grunnlov og demokrati. Mellom februar og oktober prøvde tallrike anarkistiske og kommunistiske revolusjonære å utløse videre revolusjon. Det ble tillatt med politiske møter og diskusjoner og det ble større talefrihet, så folket kunne si det de mente.
Arbeiderne streiket og samlet seg i «sovjeter» det vil si rådsforsamlinger, der de samtalte, diskuterte og mente det de selv ville mene. Soldater og bønder dannet også «sovjeter». Sovjetene fikk mer og mer makt og fikk mer å si for folket enn styresmaktene gjorde. Færre hørte på Dumaen.
Likevel eide store godseiere og fabrikkeiere stort sett det meste av rikdommen i Russland og folket var fremdeles i nød og fattigdom.
I denne situasjonen ble Vladimir Iljitsj Uljanov, eller "Lenin", smuglet inn i Russland fra Tyskland, hvor han hadde oppholdt seg. Han kom seg inn i Russland ved hjelp av tyskerne, og han hadde avtaler med dem. De håpet at Lenin skulle skape en revolusjon i Russland, slik at Russland trakk seg ut av krigen.
Februarrevolusjonen (Russland)


Rangárþing ytra.
Kart over Island der Rangárþing ytra er markert med rødt.
Rangárþing ytra er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island med 1 454 innbyggere ved utgangen av 2005.


Vesterhavet.
Vesterhavet er en betegnelse benyttet i vikingtiden på havområdene som grovt regnet ligger vest for Norge, dvs. Nordsjøen og det nordlige Atlanterhav. Her seilte norske vikinger med sine langskip både på fredelige handelsferder og erobringstokt fra slutten av 700-tallet. På denne tiden var vikingene de eneste i Europa som hadde gode nok skip og mot nok til å begi seg ut på disse åpne og værharde havområdene.
Reiseveier og år for viktige vikingferder
Avgrensningen av Vesterhavet er omtrentlig, men omfattet havområdene norske vikinger opererte på. Dette er kystområdene nordover langs Norge, der Ottar fra Hålogaland nådde så langt som til Kvitsjøen i dagens Russland på slutten av 800-tallet. Vestover nådde de og koloniserte Færøyene, Island og Grønland, og Leiv Eiriksson oppdaget som første europeer kysten av Newfoundland (Canada) omkring 1000.
Denne koloniseringen dannet grunnlaget for det senere Norgesveldet, og i sin storhetstid var alle øyene i Vesterhavet under norsk herredømme.
Annen betydning.
Vesterhavet på dansk betegner havet vest for Jylland, dvs. Nordsjøen.
Västerhavet på svensk betegner havet vest for Sverige, dvs. Skagerrak og Kattegat.


Rangárþing eystra.
Kart over Island der Rangárþing eystra er markert med rødt.
Rangárþing eystra er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island med 1 669 innbyggere ved utgangen av 2005.


Skeiða- og Gnúpverjahreppur.
Kart som viser Skeiða- og Gnúpverjahreppur
Skeiða- og Gnúpverjahreppur er en kommune ("sveitarfélag") i regionen Suðurland på Island med 516 innbyggere ved utgangen av 2008. Kommunen ble dannet 9. juni 2002 da Skeiðahreppur og Gnúpverjahreppur ble slått sammen. Kommunen har to små tettsteder, Brautarholt på Skeið og Árnes i Gnúpverjahreppur – begge ble dannet rundt skoler og kulturhus.
Geografi.
Háifoss, Islands nest høyeste foss; 122 meter høy
Geografisk sett er kommunen lang og smal med mye ubebygd høyfjell. Deler av isbreen Hofsjökull tilhører Skeiða- og Gnúpverjahreppur. Þjórsá danner østre kommunegrensen mens Stóra-Laxá skiller kommunen fra Hrunamannhreppur og Hvítá skiller den fra Bláskógabyggð. Øvrige nabokommuner er Flóahreppur og Grímsnes- og Grafningshreppur i Árnessýsla og Ásahreppur og Rangárþing ytra i Rangárvallasýsla.
Næringsveier.
Landbruk, turisme og vannkraft er de viktigste næringsveiene og inntektskildene i kommunen.
Landbruk.
I Skeiða- og Gnúpverjahreppur er små- og storfeavl viktig. Kommunen har mye melkeproduksjon samt store områder på høyfjellet som brukes som sommerbeite for sau.
Turisme.
Kjente turistattraksjoner er blant annet Háifoss, Stöng, Hjálparfoss, Gjáin og Þjórsárdalur.
Vannkraftverk.
Innen kommunegrensene ligger to vannkraftverk, Búrfellsvirkjun (270 MW) og Sultartangavirkjun (120 MW), og fire andre er planlagt; Holtavirkjun (53 MW), Hvammsvirkjun (82 MW), Urriðafossvirkjun (130 MW) og Búðarhálsvirkjun (80 MW).


Grímsnes- og Grafningshreppur.
Kart over Island der Grímsnes- og Grafningshreppur er markert med rødt.
Grímsnes- og Grafningshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 358 innbyggere ved utgangen av 2005.


Avsnittstegn.
Avsnittstegn (¶) er et tegn som tradisjonelt markerer nytt avsnitt. Tegnet er ikke-alfabetisk og skrives som en bakvendt P, og heter “pilcrow” på engelsk. Det kan i lages Windows ved å bruke Alt + 0182
I middelalderen, før det var vanlig å bruke avsnitt i en brødtekst, ble det brukt for å markere en ny tanke eller et nytt argument i en tekst.
I dag brukes tegnet i tekstbehandlingsprogrammer for å markere linjeskift i slutten av et avsnitt. Det brukes også på verktøylinjen i noen programmer for å markere visning av dette og andre skjulte tegn i teksten, for eksempel tabulator, mellomrom og sideskift.


Villingaholtshreppur.
Villingaholtshreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 185 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 dannet den Flóahreppur sammen med Gaulverjabæjarhreppur og Hraungerðishreppur.


Hrunamannahreppur.
Hrunamannahreppur på kart over Island.
Hrunamannahreppur er en 1 375 km² stor kommune ("sveitarfélag") i regionen Suðurland på Island, med 794 innbyggere ved utgangen av 2008. Kommunen ligger mellom elvene Hvítá i vest og Stóra-Laxá i øst. Disse danner kommunegrensene. Nabokommunene er Skeiða- og Gnúpverjahreppur i øst og sør, og Bláskógabyggð í vest. Det største tettstedet er Flúðir med 378 innbyggere (2008).
De fleste innbyggerene i kommunen jobber med landbruk (spesielt melkeproduksjon) og på Flúðir er det gartnerier og drivhus de fleste jobber med. I kommunen finnes det mye varmt vann som brukes til oppvarming av drivhus og boliger. Ordfører i kommunen er Ísólfur Gylfi Pálmason.


Ásahreppur.
Kart som viser Ásahreppurs beliggenhet; hvordan den er delt i to deler.
Ásahreppur er en kommune ("sveitarfélag") i regionen Suðurland på Island, med 182 innbyggere ved utgangen av 2008. Kommunen ligger lengst vest i fylket Rangárvallasýsla og ble stiftet 11. juli 1892 da Holtamannahreppur ble delt i to. Ásahreppur ble så delt i to 1. januar 1938 og ble den nedre delen til Djúpárhreppur mens den øvre delen beholdt det gamle navnet.
Ásahreppur er i grunn delt i to; med lavlandsstrøk hvor innbyggerene holder til. Der er landbruk utbredt næringsvei. Høyfjellet er for det meste ubebygd, med bare fjellhytter, vannkraftverk og fjellveier (blant andre Sprengisandsvegur som ligger mellom Suðurland og Norðurland).
Nåværenede ordfører i kommunen er Eydís Þ. Indriðadóttir.


Gaulverjabæjarhreppur.
Gaulverjabæjarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 140 innbyggere ved utgangen av 2005. Gaulverjabæjarhreppur ble i 2006 slått sammen med Villingaholtshreppur og Hraungerðishreppur og de ble til Flóahreppur.


Mýrdalshreppur.
Kart over Island der Mýrdalshreppur er markert med rødt.
Mýrdalshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 504 innbyggere ved utgangen av 2005.


Hraungerðishreppur.
Hraungerðishreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 200 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 dannet den sammen med Villingaholtshreppur og Gaulverjabæjarhreppur den nye kommunen Flóahreppur. Kommunen hadde navn etter gården og kirkesenteret Hraungerði.


Islands regioner.
Island er inndelt i åtte regioner (islandsk: "landsvæði"), primært til statistiske formål. Regionene står oppført nedenfor (sortert etter ISO 3166-2, i samsvar med nummereringen på kartet til høyre). Folketallene er fra 2007.


Sveitarfélagið Hornafjörður.
Kart over Island der Sveitarfélagið Hornafjörður er markert med rødt.
Sveitarfélagið Hornafjörður er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 2 181 innbyggere ved utgangen av 2005.


Fljótsdalshérað.
Kart over Island der Sveitarfélagið Hornafjörður er markert med rødt.
Fljótsdalshérað er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 3 990 innbyggere ved utgangen av 2005.


Fljótsdalshreppur.
Kart over Island der Fljótsdalshreppur er markert med rødt.
Fljótsdalshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 376 innbyggere ved utgangen av 2005.


Vopnafjarðarhreppur.
Kart over Island, der Vopnafjarðarhreppur er markert med rødt.
Vopnafjarðarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 674 innbyggere ved utgangen av 2007. Kommunen har et areal på 1 903 km², og er med det den attende største kommunen på Island.
Ordfører (islandsk:"Sveitarstjóri") er per 2009 Þorsteinn Steinsson. Vopnafjarðarhreppur tilhører valgkretsen Norðausturkjördæmi.


Borgarfjarðarhreppur.
Kart over Island, der Borgarfjarðarhreppur er markert med rødt.
Borgarfjarðarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 146 innbyggere ved utgangen av 2005.


Djúpavogshreppur.
Kart over Island, Djúpavogshreppur markert med rødt.
Djúpavogshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 454 innbyggere ved utgangen av 2005.


Skeggjastaðahreppur.
Kart over Island der Skeggjastaðahreppur er markert med rødt.
Skeggjastaðahreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 125 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 ble den slått sammen med Þórshafnarhreppur og dannet de Langanesbyggð.


Boris Godunov (drama).
Boris Godunov er et drama av Alexander Pusjkin. Det ble skrevet i 1825 og utgitt i 1831. Stykket består av 24 scener og er skrevet hovedsakelig i blankvers.


Svalbarðsstrandarhreppur.
Kart over Island der Svalbarðsstrandarhreppur er markert med rødt.
Svalbarðsstrandarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 383 innbyggere ved utgangen av 2005.


Svalbarðshreppur.
Kart over Island der Svalbarðshreppur er markert med rødt.
Svalbarðshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 109 innbyggere ved utgangen av 2005.


Þórshafnarhreppur.
Þórshafnarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 417 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 ble den til Langanesbyggð sammen med Skeggjastaðahreppur.


Grýtubakkahreppur.
Kart over Island der Grýtubakkahreppur er markert med rødt.
Grýtubakkahreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra (nord-østlandet) på Island, med 367 innbyggere ved utgangen av 2005.


Raufarhafnarhreppur.
Raufarhafnarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 228 innbyggere ved utgangen av 2005. Den er nå en del av kommunen Norðurþing.


Tjörneshreppur.
Kart over Island der Tjörneshreppur er markert med rødt.
Tjörneshreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 63 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 ble Tjörneshreppur til Norðurþing sammen med to andre kommuner.


Öxarfjarðarhreppur.
Öxarfjarðarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 328 innbyggere ved utgangen av 2005. Den ble i 2006 slått sammen med tre andre kommuner og dannet de Norðurþing.


Skútustaðahreppur.
Kart over Island der Skútustaðahreppur er markert med rødt.
Skútustaðahreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 429 innbyggere ved utgangen av 2005.


Hörgársveit.
Kart over Island der Hörgárbyggð er markert med rødt.
Hörgárbyggð er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 397 innbyggere ved utgangen av 2005. Kommunen ligger i dalen Hörgárdalur i Eyjafjörður.


Grímseyjarhreppur.
Kart over Island der Grímseyjarhreppur er markert med rødt.
Grímseyjarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 103 innbyggere ved utgangen av 2005. Kommunen omfatter øya Grímsey, som ligger 40 km nord for Tröllaskagi på nord-Island.


Dalvíkurbyggð.
Kart over Island der Dalvikurbyggð er markert med rødt.
Dalvíkurbyggð er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 1 924 innbyggere ved utgangen av 2005.


Ólafsfjörður.
Ólafsfjörður er en bygd og en fjord/dal som også tidligere var en egen kommune (sveitarfélag) i fylke (regionen) Norðurland eystra på Island, den hadde 944 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 ble den slått sammen med Siglufjarðarkaupstaður og dannet den nye kommunen Fjallabyggð. Ólafsfjörður er en utstikkerfjord fra Eyjafjörður.


Húsavíkurbær.
Kart over Island, Húsavíkurbær markert med rødt.
Húsavíkurbær er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 2370 innbyggere ved utgangen av 2005. Folkene bor i Húsavik på halvøya Tjörnes og i jordbruksområdet lenger sør som heter Reykjahverfi. Húsavik er en del av den 210 km lange turistruta som bli kalt Diamantsirkelen og som omfatter Ásbyrgi, Dettifoss og Mývatn i tillegg til Húsavik.
I Húsavik er det et museum som har spesialisert seg på å stille ut peniser, Islands Fallologiske Museum. Man har 151 peniser i samlingen, alle er fra dyr i havet og på land på Island. Man har 38 peniser fra 15 forskjellige hvalarter, en fra isbjørn, 18 fra 7 forskjellige sorter sel og hvalross og 93 fra pattedyr som lever på land. Museet er åpent daglig i sommersesongen. For turister er det også mulig å dra på hvalsafari fra Husavik.


Arnarneshreppur.
Kart over Island der Arnarneshreppur er markert med rødt.
Arnarneshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 174 innbyggere ved utgangen av 2005.


Þingeyjarsveit.
Þingeyjarsveit er en kommune ("sveitarfélag") i regionen Norðurland eystra på Island, med 942 innbyggere ved utgangen av 2007. Kommunen ble dannet 9. juni 2002 etter sammenslåing av Ljósavatnshreppur, Bárðdælahreppur, Hálshreppur og Reykdælahreppur. 26. april 2008 ble også Aðaldælahreppur en del av kommunen etter avstemning.


Kelduneshreppur.
Kelduneshreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 101 innbyggere ved utgangen av 2005. Den ble slått sammen med Húsavíkurbær, Öxarfjarðarhreppur og Raufarhafnarhreppur og dannet de sammen Norðurþing.


Eyjafjarðarsveit.
Kart over Island der Eyjafjarðarsveit er markert med rødt.
Eyjafjarðarsveit er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 981 innbyggere ved utgangen av 2005.


Mjóafjarðarhreppur.
Kart over Island der Mjóafjarðarhreppur er markert med rødt.
Mjóafjarðarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 42 innbyggere ved utgangen av 2005.
8. oktober 2005 ble det vedtatt å slå sammen kommunen med kommunene Fjarðabyggð, Austurbyggð og Fáskrúðsfjarðarhreppur til én kommune med navnet Fjarðabyggð. Dette trådte i kraft 9. juni 2006.


Breiðdalshreppur.
Kart over Island der Breiðdalshreppur er markert med rødt.
Breiðdalshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 232 innbyggere ved utgangen av 2005.


Hellendoorn.
Hellendoorn er en kommune øst i Nederland, femten kilometer fra Almelo. Regionen heter Overijssel.
Hellendoorn er en kommune og ei bygd i fylket Overijssel på/ved grensen av Salland of Twente. Kommunen telte på første juli 2006
36.118 innbyggere på ei overflate av 139,03 km. Hellendoorn er særlig blir kjent gjennom Eventyrparken. Kommunen er en del av plus regio Twente.
Trafikk og transport.
Lokaltoget fra Zwolle til Enschede stopper to ganger i timen i retning av Nijverdal. Den andre stasjonen i kommunen er Daarlerveen på jernbanelinjen Almelo-Mariënberg.
Riksveien 35 går tvers gjennom Nijverdal og lager i rushtid store trafikkorker i sentrum. Kommunen jobber på en løsning på trafikkproblemet i kombiplan Riksvei 35.
Tettsteder i Hellendoorn.
Daarle, Daarlerveen, Eelen en Rhaan, Egede, Haarle, Hankate, Hexel, Hulsen, Marle og Nijverdal (kommunehus).


Austurbyggð.
Kart over Island, Austurbyggð markert med rødt.
Austurbyggð er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 859 innbyggere ved utgangen av 2005.
8. oktober 2005 ble det vedtatt å slå sammen Austurbyggd med kommunene Fjarðabyggð, Mjóafjarðarhreppur og Fáskrúðsfjarðarhreppur til én kommune med navnet Fjarðabyggð. Dette trådte i kraft 9. juni 2006.


Friedrich Pinter.
Friedrich «Fritz» Pinter (født 22. februar 1978 i Villach, Kärnten) er en østerriksk skiskytter. Han var med på det østerrikske stafettlaget som tok bronse under VM 2005 i Hochfilzen.
Pinter var lenge en lovende langrennsløper, men gikk over til skiskyting i sesongen 2000/01. Den største triumfen har foreløpig vært VM-bronsen i stafett fra 2005. Han deltok i OL 2006 i Torino, men oppnådde bare en 26. plass individuelt. På stafetten mislyktes Østerrike fullstendig og havnet på 17. plass.
Pinter åpnet sesongen 2006/07 med flere gode plasseringer i verdenscuprenn, og lå på femte plass i sammendraget etter at fem renn var arrangert.


Eva Henriette Mohn.
Eva Henriette Ingdahl Mohn (født 12. august 1961 i Trondheim) er en norsk sexolog og samlivsterapeut som driver Barn Voksen Senteret i Trondheim som tilbyr hjelp med samlivs- og familieproblemer, barns atferdsvansker, skolevansker og dysleksi.
Hun har sammen med Frida Kahlisto gitt ut boka "Venus – norske kvinner sett nedenfra" (2005).
Kritikk.
Mohn er en av flere samlivseksperter som har blitt kritisert av sexologen Bente Træen. Hun har særlig blitt kritisert for utspill som «...at dersom partneren er utro, bør man ta en elsker selv», og «du skal ha sex med partneren din selv om du ikke har lyst».
Annet.
Høsten 2005 ble hun valgt inn i styret for Trondheim Fremskrittsparti.


Sneglerovbiller.
Sneglerovbiller (Drilidae) er en liten familie av biller der larvene er rovdyr som angriper skallbærende snegler, i alle fall hos slektene "Drilus" og "Selasia" (biologien til slektene "Malacogaster" og "Pseudeuanoma" er helt ukjent). Hunnene hos disse billene ser ut som larver hele livet, såkalte larviforme hunner. De mangler helt vinger, fasettøyne og andre voksen-karakterer. Hannene ser ut som mer normale biller, med dekkvinger, fasettøyne og lange, kamformede antenner.
Utseende.
Små til middelsstore (3-30 mm) biller, kjønnene svært ulike.
Hannene er avlange biller med lange, sagtakkede eller kamformede antenner. Hodet er bredt og kort, synlig sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Pannen er nokså flat. Fasettøyne er små og utstående. Antennene har 10-11 ledd og er festet under pannen like ved fasettøynene. De ganske lange, sagtakkede eller kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet med tydelig avsatte sidekanter. Dekkvingene er nokså myke og spriker gjerne noe i den bakerste halvdelen. De er dekket av fine, utstående hår. Beina er slanke. Alle føtter har fem ledd.
Hunnene er tykke, larveaktige, med korte bein og korte, trådformede antenner. Det er ikke noe tydelig skille mellom bryst- og bakkroppsledd bortsett fra at de førstnevnte har bein. Vinger mangler helt. Denne typen hunner blir kalt larviforme hunner og finnes hos flere av familiene i gruppen Cantharoidea.
Levevis.
Voksne hanner kan ofte finnes på blomster eller i vegetasjonen. Hunnene lever på bakken, beveger seg lite og kan finnes under steiner eller i tomme sneglehus. Trolig bruker de feromoner til å lokke til seg de aktive hannene. Larvene er rovdyr som lever av skallbærende snegler. De dreper sneglen med et giftig bitt, skiller ut fordøyelsesenzymer og suger så i seg den delvis oppløste sneglen. De kan bore seg gjennom sneglehuset om det trengs. Noen arter i denne familien er viktige rovdyr på snegler og kan være nyttige ved at de holder bestandene av potensielt skadelige snegler i sjakk. Den norske arten er ganske sjelden.


Georges d'Anthès.
Georges d'Anthès (født 5. februar 1812, død 2. november 1895) var en fransk offiser og politiker som drepte Alexander Pusjkin i en duell i 1837.


Villa Stenersen.
Villa Stenersen i Tuengen allé 10c i Oslo er tegnet av arkitekt Arne Korsmo og ble bygget i 1937–1939 for finansmannen, kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen og hans familie. Huset skulle tjene både som bolig og som ramme for den store kunstsamlingen og regnes som ett av hovedverkene i norsk funksjonalisme.
Historie.
I 1974 ble huset gitt av Rolf Stenersen i gave til staten. Han ønsket det benyttet som representasjonsbygning for staten eller som bolig for statsministeren. Bare en statsminister har bodd i huset, og det har i lange perioder stått ubenyttet.
I 1999 vurderte en interdepartemental arbeidsgruppe alternative muligheter for bruk. Gruppen foreslo at huset benyttes til fleksibel og offentlig bruk til varierte kulturformål fortrinnsvis innenfor arkitektur-, design- og estetikkfeltet. Dette vil sikre allmenn tilgjengelighet og vil samtidig være i samsvar med bygningens karakter og verneverdi og i Rolf Stenersens og Arne Korsmos ånd. Forslaget innebærer at Villa Stenersen blir bevart og formidlet som et viktig arkitektonisk verk. Stortinget gav sin tilslutning til forslaget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000.
Norsk Form.
Villaen drives i dag av Norsk Form og benyttes som samlingssted for et bredt fagmiljø, med møter og seminarer. Formidling av husets historie og funksjonalismens arkitektur og design for et bredt publikum er en av de viktigste aktivitetene. Huset kan leies av organisasjoner og bedrifter til arrangementer og møter som er i «husets og Stenersens ånd». Statsbygg har ansvaret for den daglige forvaltningen av eiendommen på vegne av staten.
Villa Stenersen ble fredet av Riksantikvaren i 2012.
Møblering.
Villa Stenersen er ikke utstyrt som bolig for Rolf Stenersen eller for statsministeren. Bygningen er møblert i husets ånd, men utstyrt for å kunne brukes. Villa Stenersen vil bli benyttet som et studiesenter for arkitektur og design med arbeidsmuligheter for forskere og prosjekter. Det skal være et sted for formidling av funksjonalismens arkitektur og design for et bredt publikum, med foredrag og omvisninger hver første søndag i måneden og etter avtale.
Kulturminne.
Villa Stenersen er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Skaftárhreppur.
Kart over Island der Skaftárhreppur er markert med rødt.
Skaftárhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurland på Island, med 491 innbyggere ved utgangen av 2005.


John Cage.
John Milton Cage var en amerikansk eksperimentell komponist og kunstner.
Cage var elev av Arnold Schönberg og enkelte av hans tidlige stykker er basert på tolvtoneprinsippet, men han var fra starten opptatt av klang og rytme som musikkens viktigste innhold. Han bemerket seg som en av de første komponistene som arbeidet med såkalt "chance music" («sjansemusikk» eller tilfeldig musikk) – musikk hvor noen elementer blir overlatt til tilfeldighetene. Hans kanskje mest kjente komposisjon, "4'33"" (1952), består av tre satser utført uten at én eneste tone blir spilt. Cage er også kjent for sin ukonvensjonelle bruk av instrumenter i sine komposisjoner, og for sin pionervirksomhet i utforskningen av elektronisk musikk.
Cage ble en sentral skikkelse blant 1950- og 1960-tallets fluxuskunstnere og minimalistiske komponister, og han regnes som en av det 20. århundres mest originale og betydningsfulle musikalske fornyere. Hans arbeid ved Black Mountain College førte til et langvarig samarbeid med koreografen Merce Cunningham, og han fikk stor betydning for studenter fra flere ulike kunstneriske disipliner, som performancekunstneren Allan Kaprow.


Shobresvensk.
Shobresvensk eller rinkebysvensk er navnet på en varietet av svensk som benyttes i uformelle samtaler, spesielt i grupper, av visse ungdommer som har innvandrerforeldre eller selv er født og oppvokst i innvandrertette storbyforsteder som Rinkeby utenfor Stockholm. Benevnelsen bygger på hilsningsfrasen «sho bre». Andre betegnelser på dette språket er "miljonsvenska", "albysvenska", "invandrarsvenska" og "blattesvenska". Svenska Språkrådet har anbefalt benevnelsen «"shobresvensk"», fordi den ikke er knyttet til noen bestemt del av Sverige. En nøytral term som benyttes av språkvitere er «multietnisk ungdomsspråk».
Karakteristika.
Talemåten karakteriseres iblant som «hakkete» eller stakkatoaktig, noe som kan skyldes tilbakeholdenhet med å benytte diftonger som er vanlige i mälardalsk eller sydsvensk språk, en tendens til å forlenge korte vokaler og forkorte lange, på vansker med den svenske setningsmelodien og sannsynligvis også på tydeligere ordgrensepausering enn i ledig svensk talespråk.
Det eksisterer til og med visse grammatiske forskjeller, som for eksempel at strak ordstilling normalt benyttes etter innledende bisetninger, istedenfor omvendt ordstilling, som benyttes i standardsvensk (og i norsk), men sjelden i mange andre språk.
Typisk er dessuten færre og mer distinkte allofoner for /r/- og sje-lyd, («arabiske lyder»), noe som gjør forskjellen særlig fra dagligdags stockholmsuttale tydelig.
Den svenske språkforskeren Ulla-Britt Kotsinas har beskrevet disse variantene som først og fremst brukes av ungdommer som bor i innvandrerforsteder, og mest utpreget hos tenåringsgutter. I denne sammenhengen kan shobresvensken ses som et uttrykk av ungdomskultur spesifikk for disse bostedsområdene. Shobresvensk er imidlertid ikke begrensa til innvandrerbarn, og er ofte merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder. I en undersøkelse gjennomført av Kotsinas fikk personer med svensk som andrespråk høre på innspillinger av ungdommer som talte shobresvensk og ble bedt om å gjette hvilket morsmål ungdommene hadde. Undersøkelse viste at de utspurte generelt sett hadde store problemer å avgjøre ungdommenes morsmål, og den ene taleren som hadde svensk som morsmål gjetta bare 1,8 % riktig på.


Húnaþing vestra.
Húnaþing vestra er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 1 174 innbyggere ved utgangen av 2005.


Skagabyggð.
Skagabyggð er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 99 innbyggere ved utgangen av 2005.


Svínavatnshreppur.
Svínavatnshreppur (tidligere Svínadalshreppur) er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 105 innbyggere ved utgangen av 2005. 1. januar 2006 dannet den Húnavatnshreppur sammen med Torfalækjarhreppur, Sveinsstaðahreppur og Bólstaðarhlíðarhreppur.


Sveinsstaðahreppur.
Sveinsstaðahreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 91 innbyggere ved utgangen av 2005.
I januar 2006 ble den slått sammen med Bólstaðarhlíðarhreppur, Svínavatnshreppur og Torfalækjarhreppur, og dannet kommunen Húnavatnshreppur.


Førergarden.
Førergarden var det norske fascistpartiet Nasjonal Samlings personlige vaktstyrke for ministerpresident Vidkun Quisling, og partiets paradeavdeling fra 1942 til krigens slutt i 1945. Organisatorisk var dette en enhet tilhørende Hirden. Slagordet var: «Aldri vike – Aldri svike».
Førergarden ble ledet av sveitfører Per Carlson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945).
Styrken bestod av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige, og var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som bar våpen, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. I løpet av 1943 ble flere NS-enheter bevæpnet, og i 1943 ble Førergarden innlemmet i «rikets væpnede styrker» sammen med enkelte andre hirdenheter. Mot slutten av krigen ble dimitterte frontkjempere rulleført i garden i stedet for i Waffen SS´ reservistruller. Det er uvisst hvor mange som totalt tjenestegjorde, men sannsynligvis noe færre enn 1200 mann.
Førergarden bar de gamle, mørkblå gardeuniformene med dobbelte beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk bar garden vanlige grønne uniformer. Til begge uniformstypene ble det brukt båtlue. I tillegg ble førkrigs norske feltuniformer båret under feltøvelser. På venstre jakkeerme bar gardistene NS-statens alternative statssymbol med ørn og solkors over Quislings initialer V Q, også brukt av NS Kamporganisasjon.
Førergarden ble dimittert uten noen kamphandlinger i 1945, i tråd med Quislings eget ønske.


Höfðahreppur.
Höfðahreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 545 innbyggere ved utgangen av 2005.


Bólstaðarhlíðarhreppur.
Bólstaðarhlíðarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island med 115 innbyggere ved utgangen av 2005.
I januar 2006 ble den slått sammen med Sveinsstaðahreppur, Svínavatnshreppur og Torfalækjarhreppur til den nye kommunen Húnavatnshreppur.


Torfalækjarhreppur.
Torfalækjarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 92 innbyggere ved utgangen av 2005. Den lå i fylket Austur-Húnavatnssýsla og ble preget av mye landbruk.
I gjennom Torfalækjarhreppur renner den kjente laksfiskeelva Laxá á Ásum.
I 1914 ble en del av kommunen til den nye kommunen Blönduóshreppur som senere ble til Blönduós.
I januar 2006 ble den slått sammen med nabokommunene Bólstaðarhlíðarhreppur, Sveinsstaðahreppur og Svínavatnshreppur, og dannet kommunen Húnavatnshreppur.


Áshreppur.
Áshreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 63 innbyggere ved utgangen av 2005. Kommunen er nå en del av Húnavatnshreppur.


Natascha Heintz.
Natascha Heintz, født 1930 i New York er en norsk paleontolog.
Fra 1960 til 1966 var hun ansatt ved Norsk Polarinstitutt. Fra 1967 til oppnådd aldersgrense var hun knyttet til Paleontologisk museum ved Universitetet i Oslo, først som konservator, senere som førstekonservator og i en periode var hun også bestyrer for museet. Hennes vitenskapelige område omfatter bl.a. studier av fossile urfisk og primitive fisk. Hun har hatt en rekke verv i norsk museumsliv, og gjorde en stor innsats for å formidle vitenskap. Det var for eksempel Heintz som tok initiativ til å opprette en egen skoletjeneste ved de naturhistoriske museene på Tøyen (nå Naturhistorisk museum).


Akrahreppur.
Akrahreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 225 innbyggere ved utgangen av 2005.


Sveitarfélagið Skagafjörður.
Sveitarfélagið Skagafjörður er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 4 106 innbyggere ved utgangen av 2005.


Postkort.
a> med bilde av en kvinne som sender post og påskriften «Til deg, min kjære».
Postkort er et kort av papir med avsatt plass til en adresse, en melding og ofte et bildemotiv og som blir sendt i posten. Uttrykket brukes både om ferdig frankerte brevkort og om prospektkort med en illustrasjon på den ene sida.
Historikk.
De første postkortene oppstod i Østerrike i 1869. Ordningen kom til Norge allerede i 1871. Postkortene hadde opprinnelig ferdig påtrykt verditegn eller porto og ble kalt «Correspondance-Kort». Seinere innførte Postverket betegnelsen «brevkort», og fra 1962 «postkort». Slike postkort koster i dag det samme som A-post og kan sendes mellom steder i Norge.
På begynnelsen av 1900-tallet, i en tid før det fantes moderne bildemedier som TV, film og internett, var postkort svært populære. Sammen med aviser og tidsskrifter var postkort en viktig kilde til spredning av blant annet aktuelle nyhets- og kjendisbilder. I dag er gamle post- og prospektkort ettertraktede, kulturhistoriske samlerobjekter.


Peter Pan.
Peter Pan er en romanfigur skapt av James Matthew Barrie, i et skuespill fra 1904 og tre barnebøker utgitt rundt 1903, 1906 og 1911. Han er en ung gutt som lever et eventyrlig liv i fantasilandet "Neverland", og vegrer seg for å bli voksen.
Romanfigur.
Peter Pan opptrer første gang som biperson i barneboken "The little white bird", og ble deretter hovedperson i et skuespill. Barrie utviklet deretter Peter Pan gjennom to romaner for barn. Den mest kjente av de to romanene er den siste, som foregår i "Aldriland" (på engelsk "Neverland," "Drømmeland" i den norske Disney-versjonen). Der bor Peter Pan, feen "Tingeling" (på engelsk "Tinker Bell") og "De bortkomne guttene". Peter besøker London og tar med seg jenta Wendy Darling og hennes brødre. De kjemper mot piraten Kaptein Krok (på engelsk "Captain James Hook").
Peter Pan og de andre personene i fortellingen har blitt stående som berømte figurer i barnelitteraturen. Pan regnes også som en psykologisk arketype; om personer, særlig menn, som vegrer seg mot å bli voksne og innta en ansvarlig, "ikke-lekende" holdning til omgivelsene.
Norsk oversettelse.
Romanene er oversatt til norsk av blant annet Zinken Hopp, Ranka Samuelsen og Tormod Haugen.
Filmatisering.
Fortellingen ble filmatisert første gang i 1924 av Paramount Pictures, og har senere blitt filmatisert av en rekke andre. Den mest kjente av disse er nok Walt Disneys animerte film fra 1953, men også andre filmer basert på historien har gjort seg bemerket, for eksempel den fra 2003 med Jeremy Sumpter i hovedrollen. Det har også blitt laget filmer og bøker som er ment som en fortsettelse på historien, for eksempel Steven Spielbergs "Hook" fra 1991, hvor Peter har blitt voksen og blir konfrontert med barndommen.
"Peter Pan i rødt".
I 2004 annonserte Great Ormond Street Hospital, rettighetsinnehaverne av Peter Pan-bøkene, en konkurranse blant forfattere om å skrive en offisiell oppfølger til "Peter Pan og Wendy." Resultatet ble boken "Peter Pan i rødt" ("Peter Pan in Scarlet"), som var forfattet av Geraldine McCaughrean og kom ut i 2006.
"Peter Pan i rødt" ble gitt ut på norsk samme år, oversatt av Henning Hagerup.


Atle Brynestad.
Atle Brynestad (født 30. september 1953 på Rykkinn) er en norsk forretningsmann som er mest kjent for å ha startet kjeden Smart Club i 1996.
Av utdanning har han Cand. Mag. fra Universitetet i Oslo med statsvitenskap (hovedfag), offentlig rett og sosialøkonomi. Han har tatt en del økonomifag ved BI.
Karrieren begynte i 1970 med at Brynestad startet strikkefabrikken Knit Motestrikk på en låve på Bryn gård, 16 år gammel. Han var i 1984 eneeier i investerings- og eiendomsselskapet Made In AS, som hadde hadde tre kontorblokker med kvm utleieareal i Nesøyveien 4 i Asker som største prosjekt. Han kjøpte i 1984 Christiania Glassmagasin, og startet Smart Club høsten 1996. Han er i dag eier av blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik, Hadeland Glassverk. Sommeren 2008 solgte han Fotballklubben Lyn og Smart Club. 2009 solgte han Steninge Slott i Sverige.
Brynestad har hatt flere tillitsverv i Høyre.
I 2004 viste NRK Brennpunkt dokumentaren «Porselensbløffen», som omtalte Brynestad og hans Porsgrunds Porselænsfabrik. Etter oppmerksomheten møttes Brynestad og NRK-sjef John G. Bernander til diskusjon på et debattprogram, hvor Brynestad tilbakeviste påstandende Brennpunkt fremsatte. Han kalte også Bernander for «en ål»
Annet.
Han har siden 1990 vært gift med skuespilleren Linn Stokke. De har fått to barn sammen. I tillegg har de til sammen seks barn fra før, på hver sin kant. Atle Brynestad er far til sangeren Madeleine Brynestad, en norsk sanger og musiker. Hun debuterte 27. januar 2010 med singelen «Outside Looking In».


Liv-Kjersti Bergman.
Liv-Kjersti Bergman (født "Eikeland" 20. mars 1979 i Bergen) er en norsk skiskytter.
Hun debuterte i verdenscupen i 1999 i Oberhof. Hennes hittil beste plassering er en andreplass på 15 km i Östersund i desember 2006.
Hun deltok i VM 2005 i Hochfilzen. Der oppnådde hun en 16. plass på 15 km, og var med på det norske stafettlaget, som endte på femte plass.
7. august 2010 giftet hun seg med den svenske skiskytteren Carl Johan Bergman.


IBAN.
International Bank Account Number (IBAN) en internasjonal standard for bankkontonummer. Et IBAN bygges opp med to-bokstavers ISO-landkode for landet kontoen er i, to kontrollsiffer regnet ut på grunnlag av hele nummeret, og et antall siffer og/eller bokstaver i henhold til nasjonale regler.
Oppbygningen av et IBAN for en norsk bankkonto er codice_1 (eksempel: codice_2), hvor
IBAN lagres elektronisk i en fortløpende tegn-streng, men i skriftlig form anbefales det å dele det inn i grupper på fire tegn, eventuelt med den siste gruppen med færre tegn, se eksempelet over.
IBAN brukt sammen med BIC (Bank Identifier Code, også kalt SWIFT) skal normalt være tilstrekkelig for en pengeoveførsel over landegrensene.
Fra og med 1. januar 2007 er det ulovlig å overføre euro innenfor EØS-området uten ved bruk av IBAN og SWIFT.


Lochgilphead.
thumb
Lochgilphead (Skotsk gælisk: "Ceann Loch Gilb") er en burgh i Skottland. Byen har ca 3000 innbyggere. Lochgilphead er administrativt senter i Argyll and Bute. Byen ligger i enden av Loch Gilp (en fjordarm av Loch Fyne) og Crinan Canal går rett utenfor byen. Lochgilphead by har fasiliteter som svømmehall, sykehus, 9-hulls golfbane og High school.


Larviforme hunner.
a>"), hannen til venstre har dekkvinger, mens hunnen til høyre mangler dekkvingene.
Larviforme hunner er hunner av enkelte insekter, særlig biller, som beholder sitt larveutseende hele livet. De har ikke utviklet noen form for vinger, ofte heller ikke fasettøyne, og antennene ligner de man finner hos larver. Brystleddene (thorax) skiller seg lite fra bakkroppsleddene bortsett fra at de har ett par bein hver.
Larviforme hunner er et eksempel på neoteni, at organismer blir kjønnsmodne før de har nådd det morfologiske voksenstadiet. Arter med larviforme hunner har oftest normalt utseende, mobile hanner. Den store fordelen med å ha larviforme hunner er at de ressursene som ville ha gått med til å utvikle «voksne» strukturer og å forflytte seg som voksen (larviforme hunner er vanligvis svært sedate) i stedet kan brukes til å produsere flere egg. Typiske larviforme hunner finnes hos bille-overfamilien Cantharoidea (familiene sneglerovbiller (Drilidae), lysbiller (Lampyridae), rødvinger (Lycidae) og Phengodidae) og hos ordenen viftevinger (Strepsiptera). Et lignende, men mindre ekstremt, tilfelle finnes hos noen arter i sommerfugl-familiene målere (Geometridae) og børstespinnere (Lymantriidae), der hunnene er mer eller mindre vingeløse, men ellers har «voksent» utseende.


Fáskrúðsfjarðarhreppur.
Kart over Island der Fáskrúðsfjarðarhreppur er markert med rødt.
Fáskrúðsfjarðarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 48 innbyggere ved utgangen av 2005. Fra 2006 er den en del av Fjarðabyggð kommune.


Pern.
Pern er en fiktiv planet skapt av den amerikanske sciencefictionforfatteren Anne McCaffrey.
Den ble undersøkt og grovkartlagt av Konføderasjonens kartleggings- og undersøkelsesteam, som rapporterte den fri for intelligent liv, fattig på interessante mineraler og kanskje egnet for jordbruk med litt tilpasning. Rapporten ble arkivert og først funnet fram igjen da en gruppe krigstrette emigranter ville finne seg et nytt hjem hvor de kunne regne med å være i fred.
Planeten kretser rundt en stjerne av Spektralklasse G (tilsvarer vår sol), kalt "Rukbat", i "Sagittarius- sektoren". Den er tredje planet ut fra sin «sol». Rapporten nevner en planet som går i kometbane rundt solen og ut til Oort-sonen, som sporadisk kommer nær Pern, men uten å utgjøre noen kollisjonsfare. Navnet Pern kommer av klassifiseringen P.E.R.N.(parallell Earth, resourses negligible.) På denne planeten var terraforming unødvendig.
Når emigrantene kommer på plass, installerer de bibliotekcomputeren AIVAS, og bygger sin første by, mens de leter seg opp områder de vil slå seg ned på. Samtidig legges grunnen for de nødvendige mikrobiologiske tilpasninger som er nødvendige for at planter og dyr skal overleve og trives. Dette er på den sørlige halvkule, hvor klimaet er mer vennligsinnet enn i nord. Et vulkanutbrudd legger byen under mange meter med aske, og befolkningen flytter til det mere ugjestmilde nordlige kontinent.
En katastrofe kommer sjelden alene. Planetnaboen har noen sporelignende organismer som den har fått med seg fra Oortbeltet. Disse våkner til live i varmen fra solen og faller over Pern i bygevis som «tråder». Disse kan spise opp alt organisk stoff rundt seg. Kampen mot disse utgjør en vesentlig del av fortellingene. Ellers forteller forfatteren historien om et laugssamfunn som nesten stagnerer fordi «trådene» bare faller hver gang den røde planet passerer nært nok, og tiden mellom blir lang nok til at historien oppfattes som maktbevarende myter.
Historien om Pern utgjør pr. 2010 ca. 25 bøker med en del noveller i samlebind. Bøkene er fortsatt populære nok i engelsktalende land til at der stadig kommer nye opplag. Første historien kom i 1968 ("Dragonflight"). Liste over bøkene finnes under artikkel om forfatteren. Sønnen Todd McCaffrey har fulgt opp med foreløpig 4 bøker, hvorav 2 sammen med sin mor. Ingen av bøkene er tilgjengelig på norsk.
Forfatteren har i årenes løp fått hjelp av entusiastiske lesere til å lage kart over Pern. Det er komplett inklusive havstrømmene som spiller en viss rolle i noen av historiene. Historien er etterhvert tilnærmet komplett fra nedstigningen fra transportskipene, de første etableringsårene til eksodus mot nord, etablering og konsolidering av et nytt samfunn som bygges fra ca. middelaldernivå til stadig bedret teknologi, bekjempelse av trådangrep og pandemier, gjenoppdagelsen av det sydlige kontinentet og AIVAS, samt bekjempelsen av tråder til den endelige løsning av problemet. Mellomstadiene i historien utgjøres av frittstående romaner med et forord som plasserer dem i forhold til den totale sagaen. Nye bøker tar for seg «hull» i historien med nye personer som veves inn sammen med de allerede eksisterende slik at en forstår de historiske vendingene på en klarere måte.
Forfatteren hevder at dette er sciencefiction og ikke, som mange vil mene: fantasy, fordi dragene som forekommer og som i tillegg til ESP-relaterte egenskaper til og med kan sprute ild og foreta tidsreiser, er vesener fra planeten Pern og dermed faller utenom kravet for ren sci-fi. Beskrivelsen av samfunn og personer er imidlertid slik at ordet litteratur ligger nær.


Anne Elvebakk Linn.
Anne Elisabeth Elvebakk Linn (født Anne Elisabeth Elvebakk 10. mai 1966 på Voss) er en tidligere norsk skiskytter. I løpet av karrieren tok hun hele tolv VM-medaljer (seks individuelle, fem på stafett og en i lagøvelsen). Hun er fra 2009 skiskyttertrener ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer. Hun var inntil 2009 i fire år tilknyttet Norges Skiskytterforbund som landslagstrener for rekrutt, jenter.
Meritter.
Fire ganger var hun blant de tre beste sammenlagt i verdenscupen, i sesongen 1987/88 gikk hun helt til topps.
I 1989 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.


Selena.
Selena Quintanilla-Pérez (16. april 1971 – 31. mars 1995), ofte nevnt som kun "Selena", var en amerikansk sanger og låtskriver av meksikansk («latinsk») opphav. Hun var nevnt på listen over de fremste latinske sangere på 1990-tallet og den mestselgende latinske artisten for tiåret av Billboard for henne fjorten singler på topp ti i de latinske sanglistene, inkludert syv singler som tok førsteplassen. Hun ble kalt for «dronningen av tejanomusikken» og den meksikanske ekvivalenten til Madonna. Tejanomusikk kalles i Norge hovedsakelig for Tex-Mex-musikk. Hun utga sitt første album, "Selena y Los Dinos", da hun var tolv år gammel. Hun ble kritisert av tilhengere av tejanomusikk og plateselskap for å være en kvinnelig sanger i mannsdominert sjanger. Hun ble faktisk sparket av scenen mens det ble kastet mat på henne på en konsert. Generelt måtte hun bekjempe mannlig opposisjon og tradisjonelle barrierer i den latinske musikkverden. Hun vant tejanomusikkprisen som Årets kvinnelig vokalist i 1987 og fikk en innspillingskontrakt med plateselskapet EMI noen få år etter. Hennes berømmelse vokste i løpet av de første årene av 1990-tallet, særlig i de spansktalende landene.
I 1990 ble Selenas album "Ven Conmigo" det første tejanoalbum av en kvinnelig vokalist som solgte til gull. Hennes oppfølgeralbum, "Entre a Mi Mundo" (1992), som hadde hennes signatursang «Como La Flor» hjalp henne å bli kjent også i Mexico. I 1993 vant hun sin første Grammypris i kategorien Beste meksikanske-amerikanske album for "Selena Live!". EMI Latin signert Selena for SBK Records for et forsøk på «crossover», at hun kunne tiltrekke seg tilhørere i andre publikum. Mens forberedelsene trakk ut, utga Selena albumet "Amor Prohibido" (1994), som ble nominert for en Grammypris. Dette albumet ble «det mestselgende latinske albumet noensinne», og tok dobbel platinium av RIAA. På rundt samme tid bidro hun til å bygge opp sin egen kleskjede og butikker kalt "Selena Etc". Hun ansatte Yolanda Saldívar til å administrere kleskjeden grunnet hennes arbeide med hennes fanklubb som hun hadde opprettet.
Selena hadde en mezzosopran-stemme og ble meget rost av musikkritikerne. Hun hadde også sceneklær som økte hennes fysiske attributter. Hun var ikke redd for benytte seg av klesdrakter som hun selv like. Hennes tilhengere har blitt beskrevet av de minoriteter som var «avstengt» fra resten av verden og som hun selv ga stemme til.
Selena ble myrdet da hun var 23 år gammel av den nevnte Yolanda Saldívar. Saldívar hadde da i lengre tid underslått penger fra Selenas selskaper, noe som hadde begynt å komme fram. Reaksjonene på hennes død kan sammenlignes med de som kom da Elvis Presley og John Lennon døde. Den 12. april 1995, to uker etter hennes død, erklærte George W. Bush, den gang guvernør av Texas, hennes fødselsdag som «Selenadagen» i Texas. Warner Bros. produserte filmen "Selena", en biografisk film på hennes liv med Jennifer Lopez i hovedrollen, i 1997. Selenas familie og hennes tidligere gruppe holdt en hyldningskonsert for henne på Univision kalt "Selena ¡VIVE!" som fikk høye tilskuertall på fjernsynet, faktisk de høyeste som et spanskspråklig fjernsynspesial har noen gang fått i USA.


Corinne Niogret.
Corinne Niogret (født 20. november 1972 i Nantua) er en tidligere fransk skiskytter.
Corinne Niogret debuterte i verdenscupen i 1988. Den første mesterskapstriumfen kunne hun feire på hjemmebane under OL i Albertville i 1992, da det franske laget vant gull på stafetten.
Corinne Niogret vant tre VM-titler. Hun vant normalprogrammet (15 km) under VM 1995 og VM 2000, og var med på å vinne lagkonkurransen i 1993.
I løpet av karrieren vant hun 15 VM-medaljer og to olympiske medaljer. I løpet av karrieren vant hun åtte enkeltrenn i verdenscupen. Den beste sammenlagtplasseringen oppnådde hun i 2000, med en tredjeplass.


Kjell Karlsen.
Kjell Oddvar Karlsen (født 29. juli 1931 i Sarpsborg) er en norsk jazzmusiker (piano), orkesterleder og komponist.
Kariere.
Inspirert av Nat King Coles besetninger fra den andre verdenskrig startet han eget orkester (1947),
tok del i Kampen skoles storband. Interessen utviklet seg etterhvert til
hans eget storband (1953–) med musikere som
Frode Thingnæs, Bjørn Johansen, Mikkel Flagstad, Ole Jacob Hansen, Erik Amundsen
og vokalister som Karin Krog, Laila Dalseth, Odd Børre, Kirsti Sparboe, Grynet Molvig og Nick Borgen.
I tillegg, grunnet stor etterspørsel, etablerte han Bent Sølves (1967).
Karlsen var tidlig engasjert i NRK og ledet "Swingtime". Kjell Karlsens orkester var lite orkester i de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1966, 1967 og 1968. Han er komponist av "Titten tei" (1972), "Ante"-sangen (1974) samt Melodi Grand Prix-låter som "Kom sol, kom regn" (1962) og "Lena" (1969), og skrev filmmusikk til tre norske helaftenfilmer.
I 1962 startet han plateselskapet Viking Music A/S med The Beatniks, Rannie Rommen, Lorne Lesley og Jack Dailey blant artistene. Kjell Karlsens storband samt Finn Eriksen spilte også inn plater for dette selskapet.
startet han "Jazzakademiet" i Oslo Konserthus (1997), samt
Karlsen fylte 80 år sommeren 2011 og ble feiret med stor jubileumsgalla i Oslo Konserthus der en lang rekke artistvenner og samarbeidspartnere stilte opp sammen med storband og kor til en musikalsk festaften av de sjeldne.
Kjell Karlsen er far til sangeren Webe Karlsen.


Omalisidae.
Omalisidae er en liten familie av biller med en ganske begrenset utbredelse. Disse billene er kjent fra Sør-, Mellom- og Øst-Europa og fra Lilleasia. Larvene, men ikke de voksne billene, har lysorganer og kan lyse i mørket (bioluminescens). Lite er kjent om biologien til disse billene, men larvene til "Omalisum fontisbellaquei" lever mellom løvstrø der de spiser tusenbein av slekten kuletusenbein ("Glomeris" spp.).
Utseende.
Små til middelsstore (2 – 11 mm), slanke biller. Hodet har små men sterkt utstående fasettøyne, antennene er 11-leddete, ganske lange og perlekjedeformede. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet, noe smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er smale, parallellsidige, med 9-10 tydelige punktrekker. Beina er slanke.


Hubertus von Hohenlohe.
Prins Hubertus von Fürstenberg-von Hohenlohe (født 2. februar 1959) er en meksikansk alpinist. Han representerte Mexico for første gang i de olympiske vinterleker i Sarajevo 1984. Han er sønn av prins Alfonso von Hohenlohe og prinsesse Ira von Fürstenberg. Hubertus von Hohenlohe ble født og bodde sine første år i Mexico. Da han ble 4 år, flyttet han til Spania og senere til Østerrike, hvor han vokste opp, studerte og fikk interesse for alpint. Han grunnla det meksikanske skiforbundet slik at han kunne delta i internasjonale renn.
Han debuterte i verdenscupen i alpint 8. desember 1981 i Aprica med en trettende plass, og hans beste verdenscup-plassering er en femteplass i kombinasjon i Madonna di Campiglio 5 dager etter sin verdenscupdebut.
Hubertus har deltatt i fem vinter-OL (1984, 1988, 1992, 1994 og 2010), samt fjorten VM i alpint. Han var også kvalifisert for OL i Torino i 2006, men der deltok han ikke.


Diego Laynez.
Diego Laynez eller Lainez (født 1512 i Almazon i Spania, død 19. januar1565) var en spansk jesuittprest og teolog, og jesuittordenens annen ordensgeneral.
Han vl født i Almazon i Kastilla i en katolsk familie med jødisk bakgrunn. Han studerte ved universitetet i Alcalá og deretter i Paris, der han ble kjent med Ignatius av Loyola. Han var en av de seks menn som sammren med Loyola grunnla Jesu Selskap, som ville hengi seg til misjonsarbeid i Palestina.
Denne planen lot seg ikke virkeliggjøre, og Laynez ble professor i skolastisk teologi ved "La Sapienza" i Roma. Etter at ordenen fikk pavelig godkjenning i 1540, ble Laynez sendt til Tyskland. Han var en av pave Paul IIIs teologer under Tridentinerkonsilet, der han spilte en viktig rolle.
Da Loyola døde i 1556 virket Laynez i noen tid virket som vikar for jesuittordenen. To år etter ble han ordensgeneral. Han styrket ordenens konstitusjoner og utviklet dens arbeid innen utdanning.


Martim Afonso de Sousa.
Martim Afonso de Sousa, maleri av Benedicto Calixto, 1923
Martim Afonso de Sousa eller de Souza (født 1500 i Vila Viçosa i Portugal, død 1571 i Lisboa) var en portugisisk oppdagelsesreisende. Han var kommandant for den første portugisiske ekspedisjon inn på det brasilianske fastland. Senere tok han Diu i India i besittelse for Portugal i 1535. Han var guvernør (visekonge) i India fra 1542 til 1545.


Paravan.
"Paravan" er en kaste i hinduismen. Noen kaster, slik som denne, ble ansett som en «forurensende kaste». Slike lavkaster ble også omtalt som «untouchables». Den kaste en person ble født inn i, avgjør også ofte vedkommendes yrke. Paravanerne var som regel kokosnøttplukkere. KR Narayanan er en paravan.
Paravan er også et kastenavn gitt til fiskere sør i delstaten Tamil Nadu i India. De fleste av dem er katolske. De byer og landsbyer der de fleste av disse disse paravanerne bor, er Tuticorin, Periyathalai, Uvari, Manapadu, Kooduthazhai, Kootapani, Alanthalai, Amalinagar og
Veerapandiyan Pattinam. I Sri Lanka har de fleste medlemmene av denne fiskerkasten gjerne etternavnene Fernando, Coonghe, Poobalrayer eller Costa.


Logisk feil.
En logisk feil, også kalt formell feil, er en tankefeil; i filosofien en resonnementsform som alltid eller nesten alltid er feil. Dette skyldes en strukturell feil i argumentasjonen, slik at konklusjonen ikke følger med nødvendighet av premissene. Både premisser og konklusjon kan imidlertid være sanne, men det er altså forbindelsen mellom dem som er problemet.


Olav Orheim.
Olav Orheim (født 22. februar 1942) er en norsk klimaforsker, glasiolog, polarekspert og tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt.
Av utdanning har Orheim Cand.real. fra Universitetet i Bergen (1968), og en Ph.D. fra The Ohio State University, USA (1972).
Orheim var forsker ved Norsk Polarinstitutt fra 1972–93, og direktør samme sted fra 1993 og til 2005. Utover dette er han professor II, Universitetet i Bergen (fra 1989), og styreleder ved Frammuseet, Polaria og Tilsynskomiteen for Roald Amundsens Hjem. Han har flere sentrale verv innenfor glasiologimiljøet nasjonalt og internasjonalt. Orheim har vært 17 ganger i Antarktis, 10 ganger som leder for norske og internasjonale ekspedisjoner.
I 2007 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Orheim utga i 2009 boka "Norske isbreer" sammen med fotograf Pål Hermansen.


Fox Grønland.
"Fox Grønland" var en norsk krimserie som ble sendt på TV 2 i 2001 og 2003. Serien vant Gullruten 2001 i klassen dramaserie. Serien ble sendt i reprise vinteren 2006 og våren 2007.
Handling.
Serien handler om politiets jobb på Grønland i Oslo hvor Jan Erik Holm (Per Frisch) jobber som førstebetjent ved etterforskningen på Grønland politistasjon. Der jobber han sammen med blant annet Hassan Mohammed (Elyas Mohammed), Arif Osman (Daud Mirza), Trond Olsen (Kalle Øby) og eks-konen Cecilie Melvold (Nina Woxholtt). De jobber med å bekjempe kriminaliteten ved ran og narkotika.
Serien handler om politietterforskerne på Grønland politikammer og de oppdragene de får. Hver dag møter de nye utfordringer som går inn på dem på ulikt vis. Dramaene er spilt inn i Airport Studios på Fornebu og i gatene på Grønland i Oslo.
- Forskjellen mellom en tradisjonell krimserie og en politiserie som Fox Grønland, er først og fremst at krimserien rendyrker krimsaken som et mysterium som skal løses. Krimserier er gjerne miniserier hvor mysteriet ikke avsløres før i siste episode, som i eksempelvis påskekrimene. Politiserien er komprimert og dramatisert historie om både arbeid og fritid for de som jobber der.
Produksjon.
Regien var ved Lars Berg, Thomas Kaiser, Jarl Emsell Larsen og Pål O. Nissen.
De som stod bak serien var Jens Øvrebø, Ulf Breistrand, Jarl Emsell Larsen og Rift Fournier.
Hovedforfatter var Jens Øvrebø mens episodeforfattere var blant annet Ulf Breistrand, Bror Hagemann og Arne Lindtner Næss.


Jordskjelvet i Lisboa.
Jordskjelvet i Lisboa var et kraftig jordskjelv som rammet den portugisiske hovedstaden den 1. november 1755. Det var et av historiens mest katastrofale jordskjelv og bestod av tre kraftige og distinkte rystelser med episenter ca. 200 km. sør-vest for Cape St. Vincent i Atlanterhavet. Det er estimert at et sted mellom 15 000 og 70 000 mennesker omkom som en følge av jordskjelvet og dets ettervirkninger, som blant annet inkluderte store branner og en tsunami med bølgehøyde opp mot 20 meter.
Jordskjelvet.
I følge et øyenvitne ble det ca. klokken 09.40 hørt en fjern, rumlende lyd, ikke ulik torden, tett etterfulgt av rystelser som var så kraftige at byens kirkeklokker ble satt i bevegelse. 1. november markerte feiringen av Allehelgensdag og mange mennesker hadde på dette tidspunktet samlet seg til messe, blant annet i den gamle katedralen og i St.Antonio-kirken. Nå strømmet disse og andre rundt om i byen ut mellom bygningene. Etter et kort opphold ankom et nytt og langt kraftigere skjelv som veltet bygninger over hele Lisboa, men som særlig gikk utover havneområdet ved utløpet av elven Teja. Av de som hadde flokket seg sammen utenfor kirkene og på gatene ble nå mange begravd under de styrtende bygningene. Noen minutter senere begynte et tredje skjelv, angivelig så kraftig at man tydelig kunne se at grunnen under Lisboa hevet seg. Flere mindre etterskjelv fulgte de nærmeste dagene, men det var de tre hovedskjelvene – som alle fant sted i løpet av ca. femten minutter – som gjorde størst skade. Når det hele var over hadde omtrent 17 000 av de anslagsvis 20 000 bygningene i Lisboa kollapset.
Brannen.
Etter det tredje skjelvet oppstod det flere steder i byen mindre branner som, godt hjulpet av en tørr, nord-østlig vind, raskt spredte seg gjennom ruinene og satte fyr på en rekke bygninger som hadde overlevd jordskjelvet. Det kongelige palasset, med et bibliotek som rommet over 70 000 dokumenter, var en av bygningene som tok fyr og brant ned til grunnen. Brannen, som varte i fem dager, gjorde redningsarbeidet svært vanskelig og krevde mange menneskeliv.
Tsunamien.
En time etter det siste store skjelvet fulgte en ny katastrofe i Lisboas havneområde. Det undersjøiske jordskjelvet genererte en tsunami som nå slo inn over kysten med voldsom kraft. Store folkemengder hadde på dette tidspunktet samlet seg på de åpne plassene ved elven hvor faren for fallende bygninger var minst og mange av disse mistet nå livet. Vannet i Teja trakk seg først tilbake mot havet, men slo deretter inn over havnen i form av tre massive bølger som var opp mot 20 meter høye.


Finn Ørjan Sæle.
Finn Ørjan Sæle (født 16. juni 1975) er en norsk forretningsmann som på 2000-tallet ble kjent for sin sentrale rolle innen nettverksmarkedsføring og selskaper som drev en pyramidelignende struktur, f.eks T5PC. Han var daglig leder av nettverksselskapet "Thinkseven".
Han har også vært sentral i nettverksselskapet Nature's Own, hvor også hans mor, Anita Apelthun Sæle, var involvert.
Han begynte i bransjen allerede midt på 1990-tallet og hadde bygd opp den største nettverksorganisasjonen i Norden inntil nettverket kollapset.
Han er også forfatter av "Bare 90 dager for suksess".
Kritikk.
Han har fått mye kritikk rundt sin virksomhet, der anklagene særlig har gått på at han driver ulovlig pyramidespill og at nettverkselskapene han driver lurer de fleste som er involvert. Særlig ble det oppstyr rundt hans person høsten 2004 da det profilerte nettverksselskapet T5PC gikk konkurs. Da krisen i T5PC oppsto, lokket han medarbeidere og investorer fra det konkursrammede pyramideselskapet til sitt eget nettverksselskap, ved at han sikret seg medlemslisten i selskapet.Sæle var av mange innen nettverksbransjen regnet som en dyktig nettverksbygger, men flere av Sæles forretningsforetak har vært mindre suksessfulle. Av kritikere blir han sett på som særdeles dyktig til å berike seg selv på andres bekostning.
Annet.
Sæle er sønn av Krf-politikeren Anita Apelthun Sæle og redaktør Finn Jarle Sæle.


Johan Storm.
Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er kanskje Norges mest internasjonalt kjente filolog, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world»; han kaltes også «nordmennenes professor Higgins».
Familie.
Da Johan Storm ble født i Lom, var faren, Ole Johan Storm, (1806–1850) prest (kapellan) der. Broren Gustav var født i Rendalen i 1845, han ble også professor. Ole Johan Storm ble siden sokneprest i Lardal.
Virke.
Johan Storm var professor ved Universitetet i Kristiania fra 1873 til 1912. Han var en pådriver for å få engelsk som fag i gymnaset, som i 1871 ble delt i latinlinje og reallinje. Da fikk også universitetet en eksamen for de som skulle undervise i engelsk på reallinjene. Dette fikk stor betydning for fagets posisjon på universitetsnivå.
Innenfor fonetisk vitenskap viste man tidligere til "de tre S'er": Engelskmannen Sweet, tyskeren Sievers og nordmannen Storm. Det var Storm som fikk Sweet til å skrive håndboken som dannet grunnlaget for engelsk fonetikk. Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, "Engelsk filologi". Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere.
Storms bibliotek, omkring 500 bind norsk og romansk filologi, ble innkjøpt av Bergens Museums bibliotek etter hans død.
Eksterne lenker.
Storm, Johan
Storm, Johan
Storm, Johan
Storm, Johan


Håkon Ø. Schiong.
Håkon Ørnulf Schiong (født 18. mars 1957) er en norsk advokat og eiendomsmegler. Schiong fikk sin advokatbevilgning i 1987. Hans spesialområder som advokat er saker knyttet til arv, bolig og hytte, kjøp, salg og leie, naboer, samliv og samlivsbrudd samt økonomi. 9. juli 2007 mistet han advokatbevillingen etter dom i Oslo tingrett, men fikk den tilbake etter anke til lagmannsretten.
Han er kanskje mest kjent som forsvareren til finansmannen Ole Christian Bach.
Schiong bor på Grua i Lunner kommune og har sitt kontor på Harestua.
Kritikk og kontrovers.
Schiong forsvarte Bach fra oktober 2004, til han trakk seg fra vervet 6. juni 2005. I 2006 ble han siktet for å ha motarbeidet etterforskningen mot Ole Christian Bach ved å skjule bevis politiet mener er av betydning for å spore penger som Bach skal ha skjult i utlandet eller i Norge.
Sommeren 2006 konkluderte disiplinærutvalget i Den norske advokatforeningen at Schiong har overtrådt reglene for god advokatskikk. Saken gjaldt hans uttalelser til Dagbladet om at en drapstiltalt mann på Harestua burde fått medalje for å ha knivstukket en mann til døde.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet tilbakekalte (fratok) Schiong advokatbevillingen i juni 2007 da de mente at Schiong har brutt bokføringsloven, hvitvaskingsloven og advokatforskriften. Rådet mener også at Schiong «urettmessig har tilegnet seg kr 120 000 som tilhører staten». Schiong bestred dette og stevnet saken inn for Oslo tingrett. 9. juli 2007 tapte han saken i tingretten, som mente at han ikke er skikket til å drive advokatvirksomhet. Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett hvor Schiong i august 2007 fikk medhold.


Dekorativ kunst.
Dekorativ kunst er enten kunst som fungerer som utsmykking eller forsiring. Dekorativ malerkunst er som oftest knyttet til arkitektur.
Dekorativ kunst brukes også om kunst som er ornamental og stilisert. Denne kunsten utviklet seg i 1890-årene i europeisk billedkunst da en gikk fra en realistisk til en dekorativ formgjengivelse.


Verruca vulgaris.
Verruca vulgaris er en type vorte som er vanlig å ha på føttene og hendene.
Den er smittsom og oppstår når det forårsakende papillomaviruset kommer ned i underhuden og infiserer hudcellene som deler seg i underhuden. Fotvorter smitter lett i svømmebasseng og i dusjanlegg for flere, for eksempel i forbindelse med gymnastikksaler eller svømmehaller. De som oppdager at de har fotvorter bør la være å benytte slike anlegg til vorten er behandlet.
Cellene som vanligvis skal danne litt harde plateformede celler blir høye tynne staver som rekker fra laget der hudcellene deler seg og opp til hudoverflaten.
På steder som ikke er utsatt for trykk står vorten litt opp fra hudens overflate. Under foten blir vorten trykket inn når vi går på fotsålen slik at vorten virker flatere der.
Viruset som forårsaker disse fotvortene bekjempes av kroppen med et immunglobulin i en gruppe som kalles IgG. Dette er et antistoff som kroppen produserer, men det tar omkring et år for å få opp produksjonen. Dette er årsaken til at det tar omkring et år før fotvorten forsvinner av seg selv. Det kan nevnes at forkjølelse og influensa bekjempes av IgA som det bare tar ca en uke å få opp produksjonen av.
Behandlingsmåter.
Den mest effektive behandlingen er å bruke lokalbedøvelse og skrape vekk vorten med en spesiell skarp skje som er et solid håndtak med en halvkuleformet ende, med kulediameter 3-4 mm. Da skrapes de spesielle høye stavformede cellene vekk. Etterpå brukes en voks/fettstift med sølvnitrat som virker etsende på cellene i bunnen og siden av såret før resten av sølvnitratet skylles vekk. Denne behandlingen er smertefull når bedøvelsen settes.
En annen behandlingsmåte som ofte er effektiv, er frysing av vorten. En vattpinne eller enden av en sonde kjøles ned av flytende nitrogen eller kullsyre som fordamper. Vattpinnen eller sonden holdes mot fotvorten så den fryses ned.
En tredje behandlingsmåte som sjeldnere er effektiv, er en oppløsning som løser opp hudcellene og lager et tynt lag over huden og holder fuktigheten inne. Oppløsningen heter Verucid og kan fåes uten resept.
Siden fotvorter forsvinner av seg selv etter lang tid, og de er plagsomme å ha, dukker det opp mange rare behandlingsmåter og «kjerringråd». Den behandlingen som er i bruk når vorten forsvinner av seg selv, får gjerne æren for at vortene er blitt borte. Slik har det oppstått mange behandlingsmåter for fotvorter.


KV «Lafjord».
KV «Lafjord» var frem til 2008 et norsk kystvaktfartøy som opererte i ytre kystvakt. Skipet hadde hjemmehavn i Bergen (Haakonsvern), og var underlagt KV Sør. KV «Lafjord» hadde ansvar for den nordlige delen av Nordsjøen.
Den ble da overtatt av Seivåg shipping og bygget om til brønnbåt og med nytt navn MS Seivåg(


Bleiken.
Bleiken er ei grend i Gran kommune i Oppland, omtrent 42 kilometer sør for Gjøvik og 80 kilometer nord for Oslo. Bleiken ligger om lag en kilometer fra Randsfjorden og riksvei 34 og har rundt 200 innbyggere. Grenda ligger 350 meter over havet. Fram til kommunesammenslåinga med Gran i 1962 lå Bleiken i Brandbu kommune.
Bleiken er mest kjent for stoppestedet på Gjøvikbanen, Bleiken stasjon, som ble åpnet i 1901. Herfra er det vid utsikt over Randsfjorden. Det var en matbutikk på stedet til 2006.
Stedsnavnet er etter Bleiken-gardene. Ifølge Norske Gaardnavne er navnet en sammensetning av adjektivet bleik (lys) og substantivet vin, altså "den bleike enga".


C.I. Pedersen.
C.I. Pedersen A/S er et glassmagasin i Trondheim. Magasinet ligger i Olav Tryggvasons gate skrått overfor Byhaven i Trondheim. C. I. Pedersen ble stiftet i 1858. Butikken er medlem av kjeden Byens Glassmagasin, som består av nærmere 30 butikker over hele Norge.


MS «Midnatsol».
MS «Midnatsol» (kallesignal LMDH) er et hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten ASA, og som ble overlevert rederiet Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i mars 2003. Skipet var byggnummer 73 ved Fosen mekaniske verksted i Rissa, og kontraktssummen var 715 millioner kroner. Siden april 2003 har MS «Midnatsol» gått i fast rotasjon i hurtigruten, bare avbrutt av verkstedopphold og cruise-oppdrag.
Dagens skip er det fjerde hurtigruteskipet som bærer navnet «Midnatsol». Forløperne var DS «Midnatsol» (1910), MS «Midnatsol» (1949) og MS «Midnatsol» (1982). De to første tilhørte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), mens MS «Midnatsol» fra 1982 (senere omdøpt MS «Lyngen») tilhørte Troms Fylkes Dampskibsselskap.
Historie.
Byggekontrakten med Fosen mekaniske verksted ble undertegnet i desember 2000, og det ble tidlig klart at MS «Trollfjord»s søsterskip skulle få navnet «Midnatsol». Kjølstrekkingen ble foretatt 17. oktober 2001, og skroget ble sjøsatt 26. april 2002 ved Bruces Shipyard i Landskrona, Sverige. Skroget ble slept til Fosen mekaniske verksted i Rissa for ferdigstillelse. Vinteren 2001/2002 gikk Fosen mekaniske verksted konkurs etter byggingen av cruiseskipet «The World», men bankene stilte garantier slik at byggingen av MS «Midnatsol» kunne fullføres. 14. mars 2003 ble skipet formelt overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap, og seilte til Hamburg hvor den offisielle dåpen skulle finne sted. 22. mars 2003 ble skipet døpt «Midnatsol» av Rut Brandt, tidligere gift med forbundskansler Willy Brandt. I forbindelse med dåpsseremonien var det lagt opp til bred markedsføring av hurtigruten i det viktige tyske markedet, og gamle MS «Nordstjernen» fra 1956 var også til stede.
På veien hjem til Bergen var MS «Midnatsol» også innom København. Skipet foretok to turer til Shetland før hun 15. april 2003 la ut på nordgående fra Bergen på sin første rundtur i hurtigruten. Hun erstattet gamle MS «Midnatsol» fra 1982 som hadde fått tilføyd romertall II etter navnet sitt. Troms Fylkes Dampskibsselskap hadde dermed erstattet alle sine eldre hurtigruteskip, og hadde en ny og moderne flåte på fem skip.
I havsnød.
Klokken 04:00 natt til 14. desember 2003 var skipet på sørgående mellom Ålesund og Måløy i stiv kuling, da hovedstrømforsyningen sviktet. Dette førte til at MS «Midnatsol» mistet all maskinkraft, og ble liggende og drive ukontrollert. Skipet nærmet seg et undervannsrev, og ankrene ble satt ut i et forsøk på å stoppe avdriften, men forsøket mislyktes. Alle de 102 passasjerene ble beordret i livbåtene da forsøk på å få ombord en slepetrosse fra et annet fartøy også mislyktes. Situasjonen var svært kritisk, og MS «Midnatsol» sendte ut Mayday-melding. Skipet var bare 150 meter fra land da et av ankerne til slutt fikk feste. Ikke lenge etter fikk mannskapet i gang igjen hovedmotorene, og skipet gikk for egen maskin til Florø. Årsaken til motorstansen var igjengrodde inntaksrør til motorenes kjølevannssystem.
I august 2004 startet NRK opptak ombord i MS «Midnatsol» for serien "Hurtigruten 365". Opptakene pågikk i ett år, og resultatet ble 20 episoder som ble vist på NRK. Hovedrolleinnhaver var MS «Midnatsol». Under de Olympiske Leker i Torino i 2006, lå MS «Midnatsol» i Savona som hotellskip. Etter Torino-lekene gjennomførte hun tre Middelhavscruise før hun returnerte til hurtigrutetrafikk igjen. Under reiselivsmessen på Lillestrøm i 2006 og 2007 lå MS «Midnatsol» ved Akershus Festningskai som hotellskip.
Skipet.
MS «Midnatsol»s tonnasje er 16 151 bruttotonn, 6 353 nettotonn, og lasteevnen er på 1 184 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en lasteport på babord side. Hevbare lasteramper utligner høydeforskjellen mellom kai og skip, og tillater at kjøretøy kan kjøres ombord. Lasterommet har kapasitet til 45 personbiler (campingvogner og tilhengere kan ikke tas med). MS «Midnatsol»s hovedmotorer er to stykk 9-sylindrede 4-takts Wärtsila dieselmotorer, type W 9L 32 med ytelse 8 280 kW totalt. Fremdriften besørges av to Ulstein Aquamaster kompass-thrustere (azimuth pods) som kan dreies 360°, og som dermed eliminerer behovet for ror. Kraftoverføringen er dieselelektrisk hybrid, enten med to vannavkjølte elektromotorer på tilsammen 4 000 kW (ved finmanøvrering og sakte fart) eller mekanisk. Propellbladene er ikke vribare, og ved elektrisk drift blir propellenes omdreiningshastighet regulert ved hjelp av frekvensomformere. I baugen har skipet tre sidepropeller av typen Brunvoll FU-80-LTC-2250 med ytelse 3 x 1 200 kW. Elektrisk kraft blir produsert av to akselgeneratorer, to Caterpillar dieselgeneratorer, og én nødgenerator.
MS «Midnatsol» er sertifisert for 1 000 passasjerer i kystfart, 178 flere enn søsterskipet MS «Trollfjord». Årsaken er at MS «Midnatsol» er bygd for å kunne brukes som hospitalskip, og har høyere sikkerhetsstandard. Skipet har 648 køyeplasser fordelt på 304 lugarer, hvorav 15 er suiter og syv er mini-suiter. Restauranten ligger akter på dekk 5, og har plass til 335 spisegjester.
Skipet har blant annet konferansesaler, bibliotek, bar, kafeteria og to utendørs boblebad på dekk 9.
Hospitalskip.
Fra 2005 er MS «Midnatsol» sammen med MS «Finnmarken» forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip. Forsvaret kom med spesifikasjoner under prosjekteringen og byggingen, og dekte mer-kostnadene. Skipet er selvforsynt med vann og elektrisitet, og avfallshåndteringen skjer ombord, noe som betyr at hun kan være til sjøs i lange perioder av gangen. De innvendige personheisene er utvidet, og skipet har helikopterdekk. På ti dagers varsel skal skipet være operativt som flytende feltsykehus. Bildekket skal gjøres om til sykehus, og 70 leger og sykepleiere vil kunne være i arbeid. Som hospitalskip skal MS «Midnatsol» kunne romme 200 senger i tilfelle krig, krise eller katastrofe, nasjonalt eller internasjonalt.


Kiowa.
Portrett av kiowahøvdingen «Sittende Bjørn».
Kiowa er en indianerstamme fra USA. De er kjent for sine mange myter og gamle fortellinger, blant annet «The seven sisters» og «The way to the rainy mountain». De er ofte eksempler på urbefolkninger som har brukt astrologi.
Lederen deres, Momoshake, var høvding i 33 år før hans død. Sønnen hans, Goran, tok deretter over stammen. Kiowa-indianerne er i dag ellers kjent over hele USA, og holder for det meste til i Oklahoma.


Den Indre Sjømannsmisjon.
Den Indre Sjømannsmisjon (forkortet DISM) ble etablert i 1880. Organisasjonen begynte som en indremisjonsorganisasjon innenfor Den norske kirke som hadde møter for fiskerne i forbindelse med de store sesongfiskeriene. Inspirasjonen kom i forbindelse med sildefisket i Eidsfjorden i Vesterålen, hvor det kunne være samlet 50 000 mennesker i forbindelse med fiskeriene på slutten av 1800-tallet. Forholdene var svært kummerlige, i tillegg til at det var mye alkohol og drukkenskap under landligge.
Betelskip.
Etterhvert ble det nødvendig og følge fiskerne til stadig nye felt. Derfor skaffet Den Indre Sjømannsmisjon seg i 1903 et skip, som ble det første Betelskipet. Det var et nedrigget seilskip som ble slept av dampskip til det aktuelle sted. Skipet fikk navnet «Elieser 1». Det ble et godt arbeidsredskap for misjonen, men under en orkan i Lofoten i desember 1913 forliste det.
Året etter, i 1914 ble det begynt innsamling av midler til nytt skip som senere ble kjøpt og ombygd til hospital- og betelskip under navnet «Elieser 2». Pga. 1. verdenskrig kom ikke dette skipet i drift før i 1918. Med dette skipet fortsatte Den Indre Sjømannsmisjon å hjelpe fiskerne og spre budskapet til dem.
Men det viste seg etter hvert at det holdt ikke med «Elieser 2». Derfor kjøpte de i 1919 enda et skip som ble ombygd til det samme formål som «Elieser 2» og som fikk navnet «Elieser 3» og kom i drift fra 1923. Begge skipene seilte for Den Indre Sjømannsmisjon helt til 1938 og 1939 da de ble kodemnert.
Da besluttet Den Indre Sjømannsmisjon å bygge nytt og i 1939 var Hospital- og Betelskipet «Elieser 4» klart. Dette var mye større enn de to forrige. Etter 2. verdenskrig ble skipet rekvirert av myndighetene for å være hospitalskip under gjenoppbyggingen av Finnmark.
Men enda var det mange som ville oppleve Elieser, så i 1946 kjøpte organisasjonen en engelsk minesveiper som ble lagt til ombygging. Denne kom i fart som «Elieser 5», men den var svakt bygd og lå mye på verksted, så den ble en belastning for budsjettet. Dermed ble den solgt i 1963. I mange år senere ble den brukt som husbåt for bostedsløse i Oslo.
«Elieser 4» fortsatte helt til 1990-tallet da den ble avløst av dagens Betelskip, «Elieser 6».
Fiskerheim.
På steder hvor det var mulig, begynte organisasjonen etter hvert å etablere fiskerheimer. Noen av disse ble drevet i sesongene, andre etablerte helårsdrift, gjerne i kombinasjon med utleie av rom. På fiskerheimene var det mulig for fiskerne å komme for å dusje, ringe hjem, spise middag og ta en kopp kaffe, lese aviser og delta på møter og aktiviteter. Etter hvert fikk fiskerheimene et felles navn, Havly. På det meste hadde organisasjonen mellom 20 og 30 fiskerheimer. Etter hvert som båtene ble utviklet og behovet for tjenestene minket, har også antallet fiskerheimer minket. I dag er det bare et fåtall igjen.
Steder med fiskerheim.
Stedene på Østlandet ble stort sett etablert på 1970-tallet, da organisasjonen også definerte sin oppgave som å drive arbeid rettet mot sjøfolk i handelsflåten. I denne tiden overtok de Oslo Sjømannskirke på Bygdøy i Oslo. I en periode tidlig på 1970-tallet samarbeidet organisasjonen også med Det Norske Misjonsselskap om drift av betelskipet «Shinko Maru» i Japan.
Organisasjon.
Hovedkontoret for Den indre sjømannsmisjon har alltid ligget i Bergen. I lang tid hadde organisasjonen sine kontorer i Domkirkegt. 4 midt i sentrum, i Fiskarheimen, hvor de også hadde møtelokaler og velferdslokaler for fiskere og sjøfolk. Siden flyttet de til Strandgaten og var der i noen år. Deretter var hovedkontoret en periode på Bildøy på Sotra, før de i 2006 etablerte seg på Laksevåg.
Organisasjonens blad heter i dag "Trygg Havn" etter at det i den første tiden ble kalt "Tidende for Den indre sjømandsmission" og deretter "Fiskerens Venn". Den indre sjømannsmisjon gir fremdeles ut et julemagasin med navnet "Fiskerens Venn".
Organisasjonen har dekket hele landet gjennom kretser for å organisere støtteapparatet for sitt arbeid. Støtten har i stor grad bestått av kvinneforeninger som på ulike måter har samlet inn penger til driften. De senere årene har arbeidet gått sterkt tilbake, noe som ikke minst skyldes den sterke omleggingen i fiskeriene fra fiske i kystnære farvann til havfiske.
Eksterne lenker.
Indre Sjømannsmisjon
Indre Sjømannsmisjon


Stronghold crusader.
Stronghold Crusader ble utgitt av Firefly studios i 2002. Spillet er et strategispill som foregår i middelalderen. Man spiller enten som korsfarer eller araber. Spillet er en utvidelse til Stronghold som ble gitt ut av Firefly studios i 2001.


Willy Pedersen.
Willy Pedersen (født 24. oktober 1952) er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO).
Pedersen er mag. art. fra 1980 og dr. philos. i 1991; han ble professor i sosiologi i 2001. Han har tidligere vært ansatt som forsker ved NOVA (1992–2001).
Hans faglige interesseområde har vært avvik, marginalisering og kultur. Empiriske prosjekter om ungdom, kriminalitet, rus, seksualitet. Han har arbeidet med store kvantitative datasett, men også med kvalitative studier og feltarbeid.
Han har utgitt et stort antall vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter. Han har også utgitt fagbøkene "Ungdom er bare et ord" (1994), og "Bittersøtt – ungdom, sosialisering, rusmidler" (1998/2006), "Nye seksualiteter" (2005) og "Gatekapital" (2006), engelsk utgave "Street Capital: Black cannabis dealers in a white welfare state" (2009), og "Cannabiskultur" (2010) (sammen med Sveinung Sandberg). Han ble nominert til Brage-prisen for "En fremmed på benken" (2010). Han har også vært spaltist i Dagbladet i perioden 1996-2004, knyttet til sitt fagfelt, og er bokanmelder (bl. a. Morgenbladet) i dagspressen.


Universitetet i Warszawa.
a>, som huser Fakultet for geografi og regionale studier
Universitetet i Warszawa (polsk "Uniwersytet Warszawski") er en av over 65 høyskoler i Warszawa. Universitetet er Polens største, og regnes som en av Sentral-Europas mest prestisjefulle høyskoler, grunnlagt 1816.
Universitetet består av 18 fakulteter, og har over 60 000 studenter og 5 000 ansatte.
Historie.
Universitetet ble grunnlagt i det delte Polen som "Królewski Uniwersytet Warszawski" (Det kongelige universitet i Warszawa) i 1816 etter initiativ fra Stanisław Kostka Potocki og Stanisław Staszic, da Polens tre delinger separerte Warszawa fra det eldste og innflytelsesrikeste akademiske senter i Kraków. Den russiske tsar Aleksander I tillot de polske myndighetene å opprette universitetet, bestående av fem fakulteter, ved å slå sammen de allerede eksisterende skolene "Szkoła Prawa i Nauk Administracyjnych" (grunnlagt 1808) og "Szkoła Lekarska" (grunnlagt 1809). Det var her den unge Fryderyk studerte i årene 1826–1829, før han senere dro til Paris og ble kjent som Frédéric Chopin.
I det delte Polen.
Universitetet (i 1830 kjent som "Uniwersytet Królewsko-Aleksandrowski" – Det kongelige Aleksander-universitetet) vokste raskt og hadde snart 800 studenter og 50 professorer. Imidlertid var mesterparten av studentene og professorene med i November-opprøret mot den russiske okkupasjonsmakten mellom 1830 og 1831, og etter opprørets fall ble universitetet stengt. Det ble på ny åpnet i 1857 under navnet "Akademia Medyko-Chirurgiczna" med sete i Staszic-palasset, begrenset til to fakulteter – medisin og farmasi. I 1862 oppstod "Szkoła Główna" (Hovedskolen) med fire fakulteter. Som følge av represjoner etter Januar-opprøret 1869 ble alle polskspråklige skoler stengt nok en gang. Gjennom sin korte virketid klarte Hovedskolen å utdanne 3 000 studenter, og mange av disse skulle bli ryggraden til den polske intelligensen.
Hovedskolen ble erstattet med en russiskspråklig "Cesarski Uniwersytet Warszawski" (Tsaruniversitetet i Warszawa), med det formål å utdanne russiske militærgarnisoner i Warszawa. Imidlertid var mesteparten av studentene (70 %) polakker. Det russiske universitetet var fra russernes side ment å være et viktig middel for russifiseringen av det polske samfunnet, og tsarmyndighetene brukte av den grunn betraktelig med ressurser for å bygge en ny universitetscampus. Imidlertid oppstod mange polske undergrunnsorganisasjoner, som boikottet de russiske utdanningsinstitusjonene. Etter revolusjonen 1905 hadde andelen polske studenter ved universitetet allerede sunket til under 10 %.
Under første verdenskrig.
Under første verdenskrig ble Warszawa erobret av Tyskland i 1915. Med det formål å få polakkene på sin side og sikre det polske området bak frontlinjene, liberaliserte de tyske og østerrikskungarske myndighetene livet i Polen noe. Slik gjenoppstod universitetet, nå kjent under navnet "Uniwersytet Warszawski". Men for ikke å miste kontroll over den polske patriotiske bevegelse, ble det innført strenge krav i henhold til antallet forelesere (vanligvis ikke mer enn 50). Fra 1915 og frem til 1918 hadde antallet studenter vokst fra 1 000 til over 4 500.
I et uavhengig Polen.
Etter at Polen ble selvstendig i 1918 begynte universitetet å utvikle seg svært raskt. Reformer fulgte, og det ble lagt betraktelige ressurser i å modernisere og utruste universitetet. Mot slutten av 1920-tallet hadde utdanningen i Warszawa ry som en av Europas beste. I begynnelsen av 1930-årene ble Uniwersytet Warszawski Polens største universitet, med over 250 forelesere og 10 000 studenter. Nye fakulteter ble åpnet, og hovedcampusen ble utvidet. Etter Józef Piłsudskis død ble universitetets navn forandret til "Uniwersytet Warszawski im. Józefa Piłsudskiego" (Józef Piłsudski-universitetet i Warszawa).
Under andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig besluttet de tyske myndighetene å forby all høyere utdanning i Polen. Universitetets utstyr og mesteparten av laboratoriene ble plyndret og sendt til Tyskland, hvor det ble fordelt mellom de tyske universitetene. Hovedcampusen ble omgjort til en militærleir. Ifølge nazistiske raseteorier var det ikke behov for å utdanne polakker, da hele nasjonen skulle gjøres om til «slaver av Det tredje rike». Utdanningen i Polen ble forbudt og straffet med døden. Allikevel organiserte mange professorer den såkalte "Tajny Uniwersytet Warszawski" (Det hemmelige universitet i Warszawa). Lignende undergrunnsuniversiteter oppstod i mange andre polske byer. Forelesningene ble holdt i små grupper i private hus, og innen 1944 var mer enn 300 forelesere og 3 500 studenter med på forskjellige kurs i Warszawa.
De fleste studentene deltok i Warszawa-oppstanden 1944 som soldater i Armia Krajowa og Szare Szeregi. Under opprøret og okkupasjonen ble 63 professorer drept, enten i kamper eller som ledd i Nazi-Tysklands utrydding av den polske intelligensen. Universitetet mistet 60 % av sine bygninger som følge av kampene i 1944. Opptil 80 % av universitetets samlinger (flere uvurderlige kunstverk og bøker gitt til universitetet) ble enten ødelagt eller sendt til Tyskland, for aldri å dukke opp igjen.
Frem til 1989.
Etter andre verdenskrig var det ikke klart om universitetet skulle gjenopprettes eller om Warszawa i det hele tatt skulle gjenoppbygges. Mange av professorene som hadde overlevd kom imidlertid tilbake til Polen for å organisere universitetet fra grunnen av. I desember 1945 ble de første forelesningene holdt for over 4 000 studenter i ruinene av campusen. Bygningene ble med tiden gradvis gjenoppbygd. Mot slutten av 1940-tallet hadde universitetet forblitt relativt selvstyrt. Dette endret seg da Sovjetunionen innførte kommunistisk styre i landet, som ble starten på stalinismeperioden. Mange professorer ble arrestert av Urząd Bezpieczeństwa og bøker ble sensurert.
Etter at Władysław Gomułka kom til makten i Polen 1956 begynte en kort liberal periode. Imidlertid begynte de kommunistiske myndighetene snart å undertrykke ytringsfriheten, noe som førte til sterke protester blant studentene. Allikevel ble universitetet et senter for fri tenkning og utdanning. Det professorene ikke kunne si under forelesninger, uttrykte de under uformelle møter med studentene. Mange av dem ble ledere og medlemmer av Solidaritetsbevegelsen og andre opposisjonsmiljøer. Forskerne ved universitetet i Warszawa var også blant de mest prominente boktrykkere av bøker forbudt av sensuren.
Universitetsbygninger.
Til sammen eier universitetet 126 bygninger. Styret, administrasjonen og en rekke fakulteter befinner seg i universitetets hovedcampus i Warszawas sentrum, på Krakowskie Przedmieście-gaten i gamlebyen. Den består av flere historiske palasser, blant annet Kazimierzowski-palasset ("Pałac Kazimierzowski"), Tyszkiewicz-palasset ("Pałac Tyszkiewiczów"), Uruski-palasset ("Pałac Uruskich") og Det gamle bibliotek ("Stara Biblioteka Uniwersytetu Warszawskiego"). Universitetet har også en rekke moderne bygninger i andre deler av byen, for eksempel Det nye bibliotek, med spektakulære takhager.
Berømte alumni.
Inngangen til Det nye bibliotek ved Dobra-gaten


Oppsal skole.
Oppsal skole (etablert i 1954) er en 1-10-skole (barne- og ungdomsskole) på Oppsal i bydel Østensjø sydøst i Oslo. Skolen er samlokalisert med Vetland skole, ressurssenter for hørselshemmede.
Skolen ligger 500 meter nord for Oppsal t-banestasjon og har rundt 490 elever, fordelt på to paralleller fra 1. til 10. trinn. Skolens bygninger har vært usatt for brann minst to ganger, i 1984 og 1996, begge brannene førte til moderate skader på bygningene.
Fra 2000 til 2003 var skolen uten gymsal og svømmehall på grunn av renovering. I 2007 startet en større ombygging av skolen som vil endret bygningsmassen og skolens pedagogikk. Skolen fikk egen svømmehal og gymsal.
Oppsal skoles pikekor.
Under Marit Tennfjords ledelse fra 1966 til 1985 gjorde skolens kor flere plateinnspillinger, og hentet hjem en rekke utmerkelser: flere førstepriser i NRKs landskonkurranse for barne- og ungdomskor, finaleplass i BBC‘s verdenskonkurranse "Let the people sing", og Spellemannprisen 1982 i åpen klasse for platen "Oppsal Skoles Pikekor".
Koret har senere byttet navn til Oppsal skoles barne- og ungdomskor, og er ikke lenger forbeholdt jenter.
Korps.
Oppsal skoles musikkorps holder også til på Oppsal skole. Korpset ble stiftet 10. september 1956 på initiativ fra Oppsal skoles venner.


Michael Baigent.
Michael Baigent (født 1948 på New Zealand) er en forfatter og konspirasjonsteoretiker som er kjent for boka "Hellig blod, hellig gral" fra 1982.
Baigent ble først kjent i 2004 da han anklaget Dan Brown (forfatter av "Da Vinci-koden") for plagiat. Baigent og Richard Leigh saksøkte i 2006 Random House for intellektuelt tyveri. Kravet var på ti millioner pund, eller i overkant av 120 millioner norske kroner. I april 2006 ble anklagen avvist av retten og Dan Brown vant saken.


Fylkesvei 128 (Aust-Agder).
Fylkesvei 128 går mellom Harebakken og Tveiten i Arendal kommune. Veien er 4,0 km lang.
Eksterne lenker.
128


Svein Scharffenberg.
Svein K. Scharffenberg (født 21. juni 1939 i Oslo) er en norsk skuespiller og regissør.
Han debuterte ved Nationaltheatret i 1968 og har hatt 40 roller her. I tillegg har han vært oversetter og instruktør.
Scharffenberg har regissert flere episoder av TV-serien Vestavind (TV). Han hadde også regi på filmen Markus og Diana fra 1995. Som filmskuespiller har han vært med i Angst (1976) og Når nettene blir lange (2000), som han fikk Amandaprisen for.


Valentin Karlsen.
Oskar Valentin Karlsen (født 3. september 1913 i Sverige, død 18. januar 1990 i Lørenskog) var sønn av Ludvig Laurits Karlsen Lindstrøm og Anna Kajsa Wigardt (kalt Stor-Anna Wigardt). Han giftet seg i 1935 med Edevine Josefine Fredriksen Bodin. Karlsen ble frelst i 1950 og drev som evangelist og forkynner innen Pinsebevegelsen.
Edevine og Valentin fikk flere barn, deriblant sønnen Ludvig Karlsen, grunnleggeren av Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, og Daniel Karlsen, pastor som ble knivdrept i september 2010. Ekteparet Karlsen var også oldeforeldre til norsk-romani-politikeren Kai-Samuel Vigardt.
Frem til ca. 1947 het Valentin Vigardt til etternavn, men etter dette valgte han å bytte til Karlsen. Dette for å skli mer inn i storsamfunnet.
Oppvekst og unge år.
Allerede som 7-åring dro Valentin og søsteren Albertina (12 år) fra Sverige på egenhånd til Norge. Moren og faren hadde gått fra hverandre mens Valentin ennå var baby og moren reiste tilbake til Sverige etter et opphold i Norge. Etter den lange turen fra Sverige og over til Norge kom de omsider frem til stedet hvor faren Ludvig Karlsen (kalt Ludvig Trondhjemmer) bodde. Han hadde funnet seg en nye kone, Hilda Kathrine Fredriksen, og de hadde fått barn sammen. Stor ble gleden da de to barnene kom tilbake til sin far i Norge. Hilda ble deres fostermor, og barnebarna kalte henne for bestemor.
Da 2. verdenskrig brøt ut var Valentins egen familie bosatt med resten av slekten på romanileiren Furua. Ikke lenge etter okkupasjonen ble Valentin tatt til fange av tyskerne, og han ble satt i arbeid på en mel- og kornfabrikk i nærheten av der de bodde.
En dag kom Valentin i uenighet med en tysk vakt, og dette skulle få følger. Heldigvis var Valentins søster, Johanna, tilstede. Henne var veldig pen sies det og med sin sjarm og listighet klarte henne å oppholde den tyske vakten såpass lenge at Valentin kom seg hjem. Eneste mulighet for å unnslippe straff var å rømme, og Valentin var svensk statsborger, også hans mor Anna Vigardt var bosatt der.
I kveldsmørket la familien «Valle», «Vina», lille Ludvig Karlsen og 2 døtre ut på flukt, de hadde et lite forsprang, men tyskerne var rett i helene på de. Nå hadde det seg slik at de kom ikke over grensen ved Magnor som planlagt pga. de hadde blitt oppdaget, så de dro en annen vei. Etter en lang stund kom de seg over grensen og de kom omsider frem til moren Anna. Her fikk de bo en liten stund før de flyttet nærmere bestemt Göteborg. Her bodde familien til tyskerne kapitulerte i 1945. Dette var en fin tid for familien som stadig var i vekst.
Frem til ca.1947 het familien Vigardt til etternavn, men etter dette valgte de å bytte til Karlsen. Dette for å skli mer inn i storsamfunnet.
Andre oppgaver.
Valentin virket som evangelist og predikant, mulig han også var forstander.


Lars Engman.
Lars Engman (født 24. februar 1945) er en svensk designer og designsjef ved IKEA.
Han startet som designer ved KF Interiør i Stockholm, før han i 1975 overtok som produktsjef i IKEA. Ledet i perioden 1989-96 Niels Gammelgaard Design Studio Copenhagen frem til han i 1997 fikk jobben som Design Manager ved IKEA of Sweden. Han blir fra 2007 ny høgskolerektor for Högskolan för Design och Konsthantverk ved Göteborgs universitet.
Utover det er han medlem av styrene til bl.a. Svenska Institutet, og designavdelingene ved universitetene i Lund og Växjö. Har forelest ved bl.a. Cooper Hewit Design Museum i New York, og på flere ulike seminarer i både Sverige, Valencia og Dublin.


Venner og fiender.
"Venner og fiender" (1998) er en norsk versjon av den svenske såpeserien "Vänner och fiender" som ble sendt på TVNorge fra 1998–1999. Men serien ble ingen stor suksess for kanalen. Den ble produsert av Jarowskij AB. Det ble i alt produsert 170 episoder
Serien hadde premiere på TVNorge den 21. september 1998 og har siden gått i reprise på både TV 2 og TV 2 Zebra.


Sigmund Falch.
Sigmund «Trosten» Falch (født 21. april 1965 i Kongsberg) er en norsk regissør og manusforfatter. Han har blant annet regissert og skrevet manus til TV-seriene "Fremtiden kommer bakfra" (sammen med Terje Rangnes) og "Jul i Tøyengata".
Falch har utgitt flere humorbøker under eget navn, og utgjør også en fjerdedel av forfatterkvartetten De Gyngende Seismologer, som har gitt ut flere bøker i tillegg til å være mangeårige bidragsytere til "Hallo i uken". I 1998 var han en av medforfatterne på Åsleik Engmarks selvbiografiske humorbok "Så langt i livet!".


Håkon Johnson.
Håkon Hermundstad Johnson (født 7. mars 1964) er en norsk manusforfatter. Blant annet er han en av redaksjonsmedlemmene i Nytt på nytt og han har skrevet manus til julekalenderen Jul i Tøyengata sammen med Sigmund Falch. Han utgjør nøyaktig 25% av forfatterkvartetten De Gyngende Seismologer.


Kvint.
 Ren kvint .
En ren kvint er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner på 7 kromatiske halvtoner, f. eks avstanden mellom C og G. Navnet skyldes at en kvint spenner over fem trinn i de fleste diatoniske skalaer bortsett fra lokrisk. At den er ren plasserer den sammen med de andre rene intervallene kvart, oktav og prim i en egen intervallkategori. Kvinten er det musikalske intervallet som gir den mest stabile samklangen (konsonans) bortsett fra ren oktav. Den er et nærmest uunnværlig intervall i akkorder, komposisjonsstrukturer og vestlige stemmesystemer.
En invertert (omvendt) kvint er en kvart.
Kvintsirkel.
Kvintsirkelen er en oppstilling av tolv rene kvinter som fører fra en gitt utgangstone (mest C) via 12 kvintsprang tilbake til samme tone. I kvintsirkel er det vanlig å etablere en durskala på hver kvint. På vei oppover fra C (f.eks. G, D, A osv.) vil man oppdage at hver durskala får ett kryss () til som fast fortegn. Så har G-Dur ett kryss, D-Dur to kryss, A-Dur tre kryss, osv. På vei nedover fra C får hver durskala én b () til som fast fortegn. Så har F-Dur én b, B-Dur to, E-Dur tre, osv.De faste fortegn følger kvintsirkelen på sin egen måte: G-Dur har F som fast fortegn, D-Dur har F og C (kvint fra F), A-Dur F, C og G (kvint fra C) osv. F-Dur har som fast fortegn, B-Dur har og E (kvint nedover fra), E-Dur har, E og A (kvint nedover fra E) osv.
Stemming av strykeinstrumenter.
Strykeinstrumentene med unntak av kontrabassen er i dag stemt i rene kvinter. Stemmetonene for fiolinen er g – d' – a' – e", for bratsjen c – g – d' – a', for celloen C – G – d – a.
Forminsket kvint.
En forminsket kvint er betegnelsen på intervallet mellom en gitt tone og en annen tone som ligger en halvtone under den rene kvinten. Den omfatter dermed to heltoner og to halvtoner. Forminsket kvint ut fra c' oppover er g'. Forminsket kvint ut fra e' oppover er h'.
Av alle diatoniske skalaer er det bare lokrisk som har en forminsket kvint som femte trinn.
Den forminskede kvinten må ikke forveksles med den forstørrede kvarten. En forstørret kvart omfatter tre heltonetrinn (f. eks. fra c til f oppover) og betegnes derfor også som tritonus. Det er bare på tempererte instrumenter som f.eks. dagens piano, at forstørret kvart og forminsket kvint høres likt ut.
Forstørret kvint.
En forstørret kvint er betegnelsen på intervallet mellom en gitt tone og en annen tone som ligger en halvtone over den rene kvinten. Forstørret kvint ut fra c' er g'. Forstørret kvint ut fra e' er h'.
Det finnes ingen diatonisk skala som har forstørret kvint som femte trinn.
Den forstørrede kvinten må ikke forveksles med en liten sekst. Det er bare på tempererte instrumenter som f.eks. dagens piano, at forstørret kvint og liten sekst høres likt ut.
Forminsket og forstørret kvint gjelder i europeisk kunstmusikkteori fram til ca. 1915 som dissonans og må derfor videreføres etter bestemte regler.


Furua.
Furua, eller Nordre Skoglund som den egentlig het lå i Ullensaker kommune i Akershus fylke. Stedet ble kjøpt av predikant Ludvig Karlsen (1887–1945) i 1923. Han var far til evangelist og predikant Valentin Karlsen og farfar til Evangeliesenterets grunnlegger Ludvig Karlsen. Stedet var i familiens eie til ca. 1997, da en sønn av kjøperen Ludvig Karlsen døde.
Evangeliesenterets grunnlegger Ludvig Karlsen (barnebarn av ovennevnte Ludvig Karlsen) jobbet med å få gjort om det ene huset til en museumsseverdighet. Ikke lenge etterpå ble et hus overbragt Ullensaker kommune og i mai 2000 ble huset «Furua» åpnet for publikum som en del av Ullensaker Bygdemuseums samlinger på Sør-Gardermoen.


Maimana.
Landskap i Faryab-provinsen i Afghanistan.
Maimana eller Meymaneh (persisk: میمنه) er provinshovedstad i Faryab, som ligger nordvest i Afghanistan. Byen har en ubemannet flyplass med grusdekke. Antall innbyggere er anslått til ca. 70 000. Ca. halvparten av befolkningen er usbekere. En stabiliseringsstyrke tilhørende ISAF, holder til her (og storparten av soldatene i den, er norske og latviske).
Historie.
Festningen ("citadel") stammer trolig fra jernalderen.
Kultur.
Hver mandag og torsdag er det marked i byen, og hver fredag er det buskhashi-kamp rett utenfor byen.
Stabiliseringsstyrken i Meymaneh.
ISAFs stabiliseringsstyrke i Meymaneh (engelsk: PRT / Meymaneh) har lånt fra Norge en infanterienhet (273 soldater) og fra Latvia en militærenhet med spesialitet innen rydding av eksplosiver.


Fylkesvei 124 (Aust-Agder).
Fylkesvei 124 i Aust-Agder går mellom Dalen og Saltrød i Arendal kommune. Veien er 6,2 km lang.
Eksterne lenker.
124


Fylkesvei 123 (Aust-Agder).
Fylkesvei 123 i Aust-Agder går mellom Våje og Kvernvollen i Arendal kommune. Veien er 6,7 km lang.
Eksterne lenker.
123


Kostas Khalkias.
Kostas Khalkias (gresk: Κώστας Χαλκιάς; født 30. mai 1974) er en gresk målvakt. Han spilte tidligere for Panathinaikos, Portsmouth og Aris, men spiller nå i PAOK. Han var med som reservemålvakt i den greske troppen under Fotball-EM 2004. Han var igjen i den greske troppen i Fotball-EM 2008, Fotball-VM 2010 og Fotball-EM 2012.


Anne Stensvold.
Anne Stensvold (født 4. februar 1956) er en norsk professor i religionshistorie.
Av utdanning har hun Hovedfag i Religionshistorie, Universitetet i Oslo (1986). Dr.grad fra Universitetet i Bergen (1992). Førsteamanuensis i Religionshistorie ved Universitetet i Oslo fra 1993, professor fra 2003.
Stensvold ble fra 2003 professor i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. Hennes kompetanseområder er religion og politikk, moderne religion i Vesten, og religionsteori. Medlem av styringsgruppa for IKS (Institutt for kulturstudier)-prosjektet «Religion og kultur».
Hun er medforfatter av boka "Norges religionshistorie", fra 2005.


Fylkesvei 113 (Aust-Agder).
Fylkesvei 113 går mellom Lunde og Amtmannsvingen i Tvedestrand kommune. Veien er 3,2 km lang.
Eksterne lenker.
113


Jostein Ødegården.
Jostein Ødegården (født 4. juni 1968) er en norsk bodybuilder som har deltatt i flere internasjonale konkurranser.
Av utdanning har han 3 årig idrettslinje, Idrettsmassør og Personlig Trener. Han arbeider blant annet som Personlig Trener, massør, samt at han jobber på jobber for Proteinfabrikken. Han tilrettelegger også treningsprogrammer og dietter for privatpersoner, samt hjelper kroppsbyggere og fitness utøvere med dietter og forberedelser til konkurranser.
Han har også deltatt i friidrett og langrenn, og har gjestet det norske talkshowet Først og sist.


Utrykningsenhet.
En utrykningsenhet (UEH) er en enhet etablert innen hvert politidistrikt i den norske Politi- og lensmannsetaten. Hovedoppgaven til disse enhetene er å bistå distriktet ved spesielle sitasjoner, primært terror- og sabotasjeaksjoner og væpnede pågripelser.
Enhetene har også spesialfunksjoner som skarpskyttere, livvakter og sjåfører.
I tillegg til ekstra trening disponerer UEH spesielt utstyr, som for eksempel tungskjold og pansrede biler (dette varierer selvfølgelig fra Politidistriktets behov og prioriteringer). UEH går gjerne i Politiets blå kjeledresser, likt som hundeførere og beredskapstroppens mannskaper. Primærvåpen er som ellers i Politietaten Heckler & Koch MP5 maskinpistol og Heckler & Koch pistol mod. P30.
Utrykningsenhetene består tilsammen av 800 tjenestemenn, hvorav kun 5 % er kvinner per 2005. Egne fysiske krav stilles før opptak til grunnkurs UEH, som arrangeres ved behov av Politihøgskolen.
Mannskapene inngår i distriktets døgnkontinuerlige tjeneste, men kan operere som en egen enhet ved behov.


Fylkesvei 5 (Aust-Agder).
Fylkesvei 5 i Aust-Agder går mellom Søndeled og Hasåsmyr i Risør kommune. Veien er 1,3 km lang.
Eksterne lenker.
005


Fylkesvei 76 (Aust-Agder).
Fylkesvei 76 går mellom Sundebru og fylkesgrensen ved Høgstli i Gjerstad kommune. Veien er 6,9 km lang.
Eksterne lenker.
076


Adam Mickiewicz-universitetet.
Adam Mickiewicz-universitetet (polsk "Uniwersytet im. Adama Mickiewicza w Poznaniu", forkortet "UAM") er en av 26 høyskoler i Poznań, og et av Polens viktigste og største universiteter. Det åpnet i sin nåværende form i 1919, skjønt dets foreløper ble grunnlagt i 1611 som et av Polens eldste universiteter. Universitetet er oppkalt etter en av Polens mest berømte diktere, Adam Mickiewicz.
Universitetet i Poznań består av tretten fakulteter, og har over 50 000 studenter. Universitetet har en arktisk forskningshytte på Svalbard, ved navn Skottehytta i Petuniabukta (Billefjorden).
Historie.
Universitetets aula og Collegium Minus
I 1611 ble det jesuittiske kollegium ("Kolegium Towarzystwa Jezusowego") i Poznań opphøyet til universitetsrang, som følge av et dekret av Sigismund III, godkjent av Det polsk-litauiske samveldets Sejm. Dette privilegiet ble bekreftet av Jan II Kasimir i 1650 og Jan III Sobieski i 1678. På dette grunnlag ble det gitt magister- og doktorgrader i Poznań.
Det var imidlertid først i 1919, vel over 300 år etter universitetets formelle grunnleggelse av den polske kongen, at det første akademiske semester ble inaugurert i den nyopprettede "Wszechnica Piastowska" (Piast-universitetet), hvis navn ble senere forandret til "Uniwersytet Poznański" (Universitetet i Poznań).
Det «unge» universitetet ble støttet av professorer fra Kraków, Lviv, Vilnius og Warszawa. Det utviklet seg kraftig i mellomkrigstiden, og underviste studenter ved fem fakulteter. I 1920 opprettet den kjente sosiologen Florian Znaniecki den første polske sosiologiavdelingen ved universitetet, som en av Europas første.
Etter dets grunnleggelse har mange berømte akademikere fra hele verden så vel som mange fremragende personligheter innen politikk og kunst mottatt "Doctor Honoris Causa"-tittelen ved universitetet, for eksempel Józef Piłsudski, Ferdinand Foch, Maria Skłodowska-Curie eller Ignacy Paderewski, for å nevne noen få. Blant universitetets mest kjente studenter var de tre matematikerne Marian Rejewski, Henryk Zygalski og Jerzy Różycki, som knakk Enigmakoden.
Under andre verdenskrig ble høyere utdanning forbudt i Polen av Nazi-Tyskland, og i årene 1940–1944 virket Uniwersytet Poznański i Warszawa som undergrunnsuniversitetet "Uniwersytet Ziem Zachodnich" (De østlige områders universitet). Etter krigen fornyet universitetet sin virksomhet i 1945, og skiftet navn til "Uniwersytet im. Adama Mickiewicza" i 1955.


Oppsal.
Oppsal er en drabantby i det sydøstre Oslo. Stedet er en del av Bydel Østensjø, og ligger i byens utkant nær Østmarka.
Navnet «Oppsal» kommer fra Oppsal gård (egentlig "Uppsalir", «gården som ligger høyt»). Denne gården ble kjøpt av Oslo kommune etter andre verdenskrig, og mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn.
Historie.
Området har en blanding av villabebyggelse, rekkehus og boligblokker.
Oppsalgrenda.
Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I mellomkrigstiden økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i den daværende Aker kommune. Den 10. januar 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til Vålerenga.
I 1920 ble det bygget vannledning til Oppsal, med pumpestasjon i Haakon Tveters vei og vannposter lenger opp på Oppsal. Året før hadde grenda fått tilgang til elektrisitetsnettet. I 1917 åpnet Østensjø skole, noe som gjorde at oppsalbarna slapp å gå helt til Bryn skole eller Abildsø skole, noe som var i lengste laget. Oppsal Vel ble stiftet i 1904, og Oppsal IF i 1912.
Den gamle bebyggelsen på Oppsal hadde omtrent 1800 innbyggere tidlig på 1950-tallet da den storstilte utbyggingen av området tok til.
OBOS-utbyggingen.
a>, typisk for blokkbebyggelsen på Oppsal.
Etter andre verdenskrig ble Aker slått sammen med Oslo. OBOS ble så tildelt et feste på ca 900daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7100 og 278.
Oppsal ble stadig mer utbygd gjennom 50- og 60-tallet, på midten av 60-tallet var innbyggertallet 20 000. Oppsal skole var klar til bruk i 1954. Oppsal kirke ble klar til bruk fra 1961. I 1964 fikk Oppsal et kjøpesenter. I 1968 ble Skøyenåsen skole satt i drift.
I 1967 ble trikken gjort om til tunnelbane, og Oppsal stasjon sto klar.


Grindavík.
Kart over Island der Grindavík er markert med rødt.
Grindavík er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurnes på Island, med 2 614 innbyggere ved utgangen av 2005.


Baguazhang.
Baguazhang, Bagua, Pakuachang eller Pakua er en indre kampsport (kampkunst) fra Kina. De to andre indre kampsportene er Tai Chi Chuan og Xingyiquan. Oversatt til norsk betyr det «de åtte retningers hånd», som henleder til heksagramene i det kinesiske tallsystemet/spåsystemet I Ching.
Bagua er et sirkulært kampsystem og et kjennetegn på dette systemet er at utøverne går rundt i en sirkel mens de trener.


Reykjanesbær.
Kart over Island der Reykjanesbær er markert med rødt.
Reykjanesbær er en kommune (sveitarfélag) i fylket Gullbringusýsla og
i regionen Suðurnes på Island, med 13 057 innbyggere ved utgangen av 2007.


Sveitarfélagið Garður.
Kart over Island der Sveitarfélagið Garður er markert med rødt.
Sveitarfélagið Garður er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurnes på Island, med 1 377 innbyggere ved utgangen av 2005.


Árneshreppur.
Kart over Island der Árneshreppur er markert med rødt.
Árneshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 50 innbyggere i 2010. Arealet er på 724 km² og folketettheten 0,07/km²
Stedet Djúpavík ved Reykjarfjörður befinner seg i kommunen. Andre steder er Gjögur, Norðurfjörður og Krossness.


Ísafjarðarbær.
Kart over Island, der Ísafjarðarbær er markert med rødt.
Ísafjarðarbær er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 3 963 innbyggere ved utgangen av 2005. Kommunesentrum er Ísafjörður.


Reykhólahreppur.
Kart over Island, der Reykhólahreppur er markert med rødt.
Reykhólahreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 251 innbyggere ved utgangen av 2005.


Vesturbyggð.
Kart over Island, med Vesturbyggð markert med rødt.
Vesturbyggð er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 964 innbyggere ved utgangen av 2005.


Tálknafjarðarhreppur.
Kart over Island, der Tálknafjarðarhreppur er markert med rødt.
Tálknafjarðarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 302 innbyggere ved utgangen av 2005.


Súðavíkurhreppur.
Kart over Island, der Súðavíkurhreppur er markert med rødt.
Súðavíkurhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 240 innbyggere ved utgangen av 2005.


Hólmavíkurhreppur.
Hólmavíkurhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 446 innbyggere ved utgangen av 2005.


Kaldrananeshreppur.
Kart over Island der Kaldrananeshreppur er markert med rødt.
Kaldrananeshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 112 innbyggere ved utgangen av 2005.


Broddaneshreppur.
Kart over Island der Broddaneshreppur er markert med rødt.
Broddaneshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 53 innbyggere ved utgangen av 2005.


Bæjarhreppur.
Kart over Island der Bæjarhreppur er markert med rødt.
Bæjarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 105 innbyggere ved utgangen av 2005.


Thorbjørn Harr.
Thorbjørn Harr (født 24. mai 1974) er en norsk skuespiller.
Harr ble oppdaget i skolegården av NRK-folk som var ute etter skuespillere til div. ungdomsserier. Han ble snart et kjent ansikt i ungdomsprogrammene "Blikkbåx" og "U" og spilte i samme periode i den populære tv-filmen "Frida - med hjertet i hånden" fra 1991. Senere hadde han mindre roller i "Lillelørdag" (1995). Videre hadde hadde han en sentral rolle i mini-serien "Lekestue" som gikk på NRK i 2002. Han hadde sin egentlige filmdebut i 2003, i filmen "Mot Moskva", og i 2005 spilte han filmen "Venner for livet". Han spiller hovedpersonen Mathias i filmen Mars & Venus (2007). Fra 2000 har han også medvirket i flere teateroppsetninger.
På scenen.
Harr begynte på Nationaltheatret like etter at han var ferdig med Teaterhøgskolen i 2000. Der har han vært å se som Håkon Håkonssøn i "Kongsemnerne" av Ibsen og som den unge Speer i forestillingen ved samme navn. Han spilte Figaro i "Figaros bryllup" og Erhart i "John Gabriel Borkman". Han har vært med i flere av Jo Strømgrens produksjoner, blant annet den Hedda-belønnede oppsetningen "THERE". Innen utgangen av 2006 har han medvirket i nesten 20 stykker på Nationaltheatret.
Eksterne lenker.
Harr, Thorbjørn


Hvalfjarðarstrandarhreppur.
Hvalfjarðarstrandarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 148 innbyggere ved utgangen av 2005. Hvalfjarðarstrandarhreppur tilhører nå Hvalfjarðarsveit.


Leirár- og Melahreppur.
Leirár- og Melahreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 128 innbyggere ved utgangen av 2005.
Leirár- og Melahreppur ble slått sammen med Hvalfjarðarstrandarhreppur, Innri-Akraneshreppur og Skilmannahreppur og dannet den nye kommunen Hvalfjarðarsveit 1. juni 2006.


Innri-Akraneshreppur.
Innri-Akraneshreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 113 innbyggere ved utgangen av 2005. Den ble slått sammen med tre andre kommuner i Hvalfjörður og sammen dannet de Hvalfjarðarsveit.
Kommunen ble dannet i 1885 etter at den tidligere Akraneshreppur ble delt i to.


GM-Gruppen.
GM-Gruppen er en idealistisk forening for jernbaneinteresserte med spesiell interesse for diesellokomotiver fra General Motors (GM).
Foreningen ble stiftet 2. mars 1989, men det første lokomotivet, G12 7707, var anskaffet av en gruppe entusiaster allerede i 1986. G12 7707 gikk sin «jomfrutur» i restaurert stand i 1992. GM-Gruppens restaurering av det unike lokomotivet vakte betydelig interesse hos GM i USA, og GM-Gruppen ble tildelt en ærespris fra GM for arbeidet. Ytterligere to GM-lokomotiver ble anskaffet fra Danske Statsbaner i 1993 (MX-1040 og MY-1104), og i 1998 inngikk Norsk Jernbanemuseum og GM-Gruppen avtaler om disponering av de to norske NOHAB-maskinene Di3.602 og Di3.616. Avtalene gav GM-Gruppen ansvaret for drift og vedlikehold i en 10-års periode. Som motytelse skulle foreningen restaurere enhetene, som da var nokså forfalne.
GM-gruppen fikk i 1997 konsesjon for kjøring på det norske jernbanenettet, og bedrev i årene fremover medlemsturer og charterturer med eget og innleid materiell. Etter en revisjon i november 2003 trakk Statens Jernbanetilsyn tilbake tillatelsen til å drive trafikkvirksomhet, blant annet på grunn av mangelfull dokumentstyring. De manglende trafikkinntektene førte foreningen inn i en prekær økonomisk situasjon som tvang frem salg av flere vogner og et lokomotiv (MX-1040).
I september 2006 fikk GM-gruppen tilbake lisensen til å drive gods- og persontrafikk på det nasjonale jernbanenettet. Etter ytterligere revisjon av Statens Jernbanetilsyn ble denne lisensen anbefalt trukket tilbake i februar 2007, og foreningen vedtok deretter å avvikle trafikkvirksomheten i egen regi.
Foreningens materiell vil bli solgt eller hugget, og lokomotivene som ble disponert fra Norsk Jernbanemuseum vil bli levert tilbake.


Skorradalshreppur.
Skorradalshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 64 innbyggere ved utgangen av 2005.


Det danske Nationalmuseet.
Nationalmuseet er Danmarks statlige, kulturhistoriske hovedmuseum og omfatter så vel dansk som utenlandsk kulturhistorie. Nationalmuseet holder til i Prinsens palé ved Frederiksholms Kanal i København. Bygningen museet holder til i ble oppført for kronprinsen som besteg den danske trone som Frederik V i 1746.
Utstillingene.
Blant de utstilte gjenstandene fra Danmark er skatter fra vikingtokter, velbevarte moselik, gjenstander fra kirkens verden i Middelalderen og verdens største samling av gyldne altre. I tillegg kan man også se Danmarks eldste mynter, våpen og smykker fra jernalderen, funn fra jegerstenalderens boplasser, bronsealderens blåseinstrumenter – lurene, egyptiske mumier og år gamle greske marmorfigurer.
a>, ca. 1400 f.Kr. Solvognen ble funnet på Nordsjælland i 1902.
a> i ekekisten sin på Nationalmuseet. Egtvedpiken fra ca. f. Kr. var en ung pike mellom 16 og 18 år som ble gravlagt i dagens Egtved i Danmark og er et av de best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Graven ble oppdaget i 1921 etter å ha ligget urørt i rundt år.
a>, er ca. 1 m i diameter og består av 13 relieffplater som en gang har vært sammenhengende. Kjelen kan dateres til mellom 300 f.Kr.–300 e. Kr.
a> er et treskip fra jernalderen funnet i Hjortspring Mose på Als i 1921. Båten stammer fra cirka 350 f.Kr. og var en del av et stort våpenoffer i selve myren. Båten er en krigskano som kunne bære 24 mann med våpen, har en lengde på 19 meter og veier 530 kilo.
a>. Hornene ble funnet ved Gallehus ved Møgeltønder i henholdsvis 1639 og 1734. I 1802 ble de stjålet og smeltet om, men på bakgrunn av tegninger er det laget kopier som er stilt ut på Nationalmuseet.
Blant de utenlandske samlingene kan man se amuletter fra Grønland, kultgjenstander fra Amerika før Christoffer Columbus, verdens eldste malerier som forestiller Amerikas befolkning, drakter og pynt fra prærieindianerne, en japansk samurai-drakt eller indiske gudinner.
I tillegg til de permanente utstillingene har museet også ofte særutstillinger.
Samlingenes historie.
Samlingene har sin opprinnelse i Kongens kunstkammer som ble grunnlagt av Frederik III rundt 1650. Kunstkammeret besto av en stor samling av kunsthåndverk, malerier, etnografiske gjenstander, våpen og oldsaker. På et senere tidspunkt kom kunstkammeret fra Gottorp til og Det kgl. Mønt- og Medaillekabinet. I 1807 ble det opprettet en «kgl. Kommission til Oldsagers Opbevaring» og et Oldnordisk Museum ble åpnet på loftet over Trinitatis kirke i 1819.
I 1832 ble oldsakene flyttet til større og bedre lokaler på Christiansborg. Kort tid etter den nye grunnloven i 1849 hvor kongens samlinger var blitt overtatt av staten besluttet man å samle det hele i Prinsens palé. Navnet Nationalmuseet har samlingen hatt siden 1892.
Etter hvert har man også sprengt rammene i dette bygget slik at Nationalmuseet i dag utgjør en lang rekke avdelinger, blant annet Frihedsmuseet, Frilandsmuseet, hele Brede Værk, Nationalmuseets klunkehjem og Lille Mølle på Christianshavn.
Kjente kulturgjenstander i museet.
Solvognen er et bronsealderfunn i bronse og gull og datert til eldre bronsealder, ca. 1400 f.Kr. Solvognen ble funnet på Nordsjælland i 1902.
Gundestrupkjelen er et offerfunn som ble gjort ved Gundestrup på Nord-Jylland i 1891. Kjelen er av sølv, er ca. 1 m i diameter og består av 13 relieffplater som en gang har vært sammenhengende. Den er datert til mellom 300 f.Kr.–300 e.Kr.
Egtvedpiken fra ca. f. Kr. er permanent stilt ut på museet. Hun var en ung pike på mellom 16 og 18 år som ble gravlagt i dagens Egtved og er et av de best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Graven ble oppdaget i 1921.
Huldremosekvinnen er et annet moselik. Hun ble funnet i Huldremosen på Djursland i 1879. Liket stammer fra et tidspunkt mellom 160 f.Kr. og 340 e.Kr. og var iført et skinnslag av fåreskinn og et skjørt vevet av naturfarvet ull. Før hun ble lagt i myren har den høyre armen hennes blitt skåret nesten helt av.
Hjortspringbåten er et treskip fra jernalderen funnet i Hjortspring Mose på Als i 1921. Båten stammer fra cirka 350 f.Kr.
Gullhornene ble funnet ved Gallehus ved Møgeltønder i henholdsvis 1639 og 1734. I 1802 ble de stjålet og smeltet om, men på bakgrunn av tegninger er det laget kopier som er stilt ut på Nationalmuseet. De originale hornene har blitt datert til det 5. århundre; slutten av romersk jernalder.


Arnulf av Holland.
Arnulf (eller Aarnout) (født ca 951 i Gent – død 18. september 993) var fra 988 til 993 greve av Holland og Vest-Friesland. Arnulf er også kjent som "Arnulf av Gent" ("Gandensis") etter stedet han ble født.
Første gang Arnulf nevnes er det sammen med sine foreldre, 26. oktober 970. Som sin far, Dirk, ser vi navnet hans i mange flamske sertifikater. I begynnelsen nevnes de sammen, senere sees kun Arnulf tilbake. Arnulf var den første som førte krig mot Vest-Frieslands opprørske beboere. Han ga en del av eiendommene sine i Schieland, i dagens Rotterdam til klosterkirken i Egmond, blant annet Bergan (i dag kjent som bydelen Hillegersberg) og Schie (i dag Overschie). Dette kan ha hatt sammenheng med munkenes arbeid for å vinne land ved at vannet ble ledet bort fra myrområdene i Holland. Arnulf sørget også for at Hollands grenser mot sør ble flyttet lengre sørover. I 983 reiste han sammen med keiser Otto II til Roma.
Han døde 18. september 993, antagelig ved elven Maas' munning. Sammen med flere andre familiemedlemmer er han gravlagt i abbediet i Egmond, og han ble senere kanonisert. Lutgardis ga eiendommen Rugge til Sankt Peterabbediet i Gent 20. september 993 for hennes gemals sjelefred. I juni 1005 forsonet hun seg med Vest-Frieslands opprørske innbyggere.


Susana Dosamantes.
Susana Dosamantes (f. 9. januar 1948 i Guadalajara) er en meksikansk skuespillerinne og mor til den berømte sangeren Paulina Rubio. Dosamantes har spilt inn et femtitalls TV-serier (telenovelas) og filmer.


Naxalbari.
Naxalbari, område på 121 km² i den indiske delstaten Vest-Bengal, i distriktet Siliguri nær Darjeeling.
I øst, på den andre sida av grenseelva Mechi, ligger Nepal.
Naxalbari er prega av jordbruk. De største byene er "Hatighisha" og "Naxalbari".
Naxalbari er i best kjent som utgangspunktet for en geriljabevegelse av fattigbønder, "naxalbariopprøret", som starta i 1967. Det blei et forbilde for en maoistisk kommunistbevegelse i India som fra da av blei kjent som naxalitter.
I 1971 var aktivister derfra fødselshjelpere for et liknende opprør i Nepals sørøstligste distrikt Jhapa, som grenser mot Naxalbari.


Ramón Arellano Félix.
Ramón Arellano Félix (født 31. august 1964, død 10. februar 2002) var en meksikansk narkotikahandler og kriminell. Han knyttes opp til Tijuana narkotikakartell og en massakre på 12 familiemedlemmer av en annen narkotikahandler. Den 18. september 1997 ble Félix ført opp på en liste over de 10 mest ettersøkte av FBI. Han ble drept den 10. februar 2002 av meksikansk politi i Mazatlán.


Per Fugelli.
Per Fugelli (født 7. desember 1943 i Stavanger) er en norsk lege og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han er også kjent som en ivrig samfunnsdebattant og har siden tidlig på 90-tallet deltatt i en rekke debattprogrammer, både på TV og radio.
Fugelli har etter endt utdannelse blant annet vært distriktslege i Værøy og Røst i tre år og i Porsanger i tre år. I årene 1984-1992 var han professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, og fra 1992 er han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.
Fugelli var med i styringsgruppa i Verdikommisjonen.
I hans egenpresentasjon på Universitetets nettsider står
Fugelli har blant annet markert seg som motstander av den nye røykeloven og har argumentert for at anti-røyke-kampanjene forsurer røykernes hverdag. Han har uttalt seg krast overfor dem som vil styre folks helse, og har sagt at «"kristne moralister og ortodokse sosialister har til alle tider villet bestemme over folk. Nå har disse kreftene forkledd seg i hvite frakker. Formynderstaten har gjemt seg bak helsens edle motiver. Og det er dette jeg advarer mot, mot å la seg forføre og forlede"». Han har også kritisert tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland for hennes utfall mot røyking.
Han har siden 1975 utgitt og vært medforfatter av nesten 50 bøker. Han er far til forfatteren Aksel Fugelli, og har skrevet boken "Fribrev" (1992) sammen med ham.
Fugelli ble tildelt Karl Evangs pris i 2010.


Jhapa distrikt.
Jhapa er det sørøstligste og og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.
Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets 3. folkerikeste distrikt.
Distriktet hører til "Mechi sone" i "Østregionen". Hovedstaden heter "Chandragadhi".
I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.
Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.
Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).
Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.
Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).
Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).
Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..
Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.
Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som "satar" og "hor") bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.
Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.
Meche, et lite folk som har navn etter "Mechi"-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av "Kachhari-folket". De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.
"Kisan", et lite folk som snakker et dravidisk språk, bor i de to landsbyene "Dhulabari" and "Dhaijan".
I 1971 blei Jhapa kjent for et fattigbondeopprør leda av en organisasjon av unge prokinesiske kommunister, som blei kjent som Jhapeli-gruppa. De hadde hjelp og inspirasjon fra indiske aktivister fra Naxalbari-distriktet på den andre sida av grensa. Derfor blei de kjent som nepalske naxalitter.
Jhapeli-gruppa danna seinere utgangspunkt for det store, moderate kommunistpartiet som er best kjent som UML.
Visestatsminister i G. P. Koiralas regjering i 2006 fra UML, tidligere medlem av Jhapeli-gruppa K. P. Sharma Oli, er parlamentsrepresentant fra Jhapa.


Wimbledon-turneringen 1988.
Wimbledon-turneringen 1988 ble spilt i juni i London og er en Grand Slam-turnering i tennis på gress. Stefan Edberg vant singleturneringen for herrer og ble den andre svensken etter Björn Borg til å vinne singletittelen. Steffi Graf vant både single- og doubleturneringen for damer. I double i par med argentinske Gabriela Sabatini og i single beseiret hun Martina Navratilova som hun tapte til i fjorårets finale.


Fylkesvei 208 (Telemark).
Fylkesvei 172 går mellom Åby og Feset i Bamble kommune. Veien er 17,8 km lang.
Eksterne lenker.
208


Sven Tore Jacobsen.
Sven Tore Jacobsen (født 18. august 1953) er tidligere norsk håndballtrener for norges kvinnelandslag i håndball. Han trente det norske kvinnelandslaget fra 1984 til 1993 og hjalp til med en rekke internasjonale suksesser. Laget tok blant annet sølv i OL i 1988 og 1992. Han ble tildelt Olavstatuetten i 1994.
Sven Tore Jacobsen sluttet trenervirksomheten i 1994. Han arbeidet som administrerende direktør i Felleskjøpet i Trondheim fra 1999 til 2006. Fra 2006 har han vært administrerende direktør i den Trondheimsbaserte grossisten Maske Gruppen AS


Zhu Jianhua.
Zhu Jianhua (født 29. mai 1963 i Shanghai) er en tidligere kinesisk idrettsutøver som konkurrerte i høydehopp.
Han satte verdensrekord 11. juni 1983 med et hopp på 2,37, han forbedret verdensrekorden to ganger, siste gangen 10. juni 1984, til 2,39 en verdensrekord som han hadde frem til 11. august 1985 da Rudolf Povarnitsyn hoppet en centimeter høyere.
Han vant flere asiatiske mesterskap og han vant bronse både under VM i 1983 i Helsingfors og sommer-OL 1984 i Los Angeles.


Kurtoisi.
Kurtoisi eller "kurtoasi" (fra fransk: "cour", «hoff») (uttales "kurtoasi") betegner en form for etikette og samværsform som vokste fram ved særlig det franske og burgundiske hoffet i løpet av middelalderen.
Den tyske sosiologen Norbert Elias ser i sin "Über den Prozess der Zivilisation" kurtoisi som det første stadiet i framveksten av en moderne personlighetstype. Hvordan adelens kurtoisi seinere ble antatt som et ideal for sosialt samvær også av lavere samfunnsklasser, er særlig studert av Gabriel Tarde i "Les lois de l'imitation".


VM i friidrett 2011.
VM i friidrett 2011 ble arrangert i Daegu i Sør-Korea mellom 27. august og 4. september 2011. Arenaen for mesterskapet var Daegu Stadium.
Daegu ble utpekt som arrangørby 27. mars 2007
100 m.
Dato: 29. august
200 m.
Dato: 2. september
400 m.
Dato: 29. august
800 m.
Dato: 4. september
1500 m.
Dato: 1. september
5 000 m.
Dato: 2. september
10.000 m.
Dato: 27. august
Maraton.
Dato: 27. august
100 m hekk.
Dato: 3. september
400 m hekk.
Dato: 1. september
3000 m hinder.
Dato: 30. august
4 x 100 m stafett.
Dato: 4. september
4 x 400 m stafett.
Dato: 3. september
20 km kappgang.
Dato: 31. august
Høydehopp.
Dato: 3. september
Lengdehopp.
Dato: 28. august
Tresteg.
Dato: 1. september
Stavsprang.
Dato: 30. august
Kulestøt.
Dato: 29. august
Diskos.
Dato: 28. august
Sleggekast.
Dato: 4. september
Spydkast.
Dato: 2. september
Sjukamp.
Dato: 30. august
100 meter.
Dato: 28. august
200 meter.
Dato: 3. september
400 meter.
Dato: 30. august
800 meter.
Dato: 30. august
1500 meter.
Dato: 3. september
5000 meter.
Dato: 4. september
10 000 meter.
Dato: 28. august
Maraton.
Dato: 4. september
110 m hekk.
Dato: 29. august
400 m hekk.
Dato: 1. september
3000 m hinder.
Dato: 1. september
4 x 100 m stafett.
Dato: 4. september
4 x 400 m stafett.
Dato: 2. september
Høydehopp.
Dato: 1. september
Lengdehopp.
Dato: 2. september
Tresteg.
Dato: 4. september
Stavsprang.
Dato: 29. august
Kulestøt.
Dato: 2. september
Diskos.
Dato: 30. august
Sleggekast.
Dato: 29. august
Spydkast.
Dato: 3. september
Tikamp.
Dato: 28. august
20 km kappgang.
Dato: 28. august
50 km kappgang.
Dato: 3. september
Norges tropp.
Norge stiller med 13 utøvere under mesterskapet.


Marit Andreassen.
Marit Adeleide Andreassen (født 29. mars 1966 i Svolvær) er en norsk skuespiller som ble landskjent som skravlekjerringa "Unn-Berit" i den norske fjernsynsserien Nr. 13 (1998) og for deltakelsen i den norske filmkomedien "37 og et halvt" (2005).
Hun har siden 2000 vært ansatt ved Nationaltheatret og har der medvirket i over 10 oppsetninger, bl.a. "Jeppe på bjerget", "Peer Gynt" og "Pippi Langstrømpe". Hun hadde også hovedrollen i "Hedda Gabler" på Nationaltheatret.
På film har hun blant annet spilt i "Pan" (1995), "Evas øye" (1999), "Jonny Vang" (2003) og "Andreaskorset". På fjernsyn var hun altså først med i serien "Nr. 13", senere som "Bente Isaksen" i krim-seriene Slangebæreren, Drømmefangeren, Sørgekåpen, Nattsøsteren, Orkestergraven og Honningfellen. Andreassen har den voksne hovedrollen i NRK-serien Det var en gang et eventyr som sendtes våren 2008. I 2010 spilte hun rollen som Turid Grøndal i den siste sesongen av Himmelblå. I 2011 er hun aktuell i komiserien Sara og Selma.


Hjerteklaff.
Hjerteklaff er en anatomisk del av et hjerte.
Hjertet består av to forskjellige typer klaffer. Vi har "seilklaffer" og "halvmåneklaffer". Som navnet antyder ser seilklaffer ut som seil, og halvmåneklaffer ut som halvmåner. Mellom hjertets forkammere og hjertekammere ligger seilklaffene. Seilklaffen(e) mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer heter "tricuspidalklaffen", og seilklaffen(e) mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer kalles "bicuspidalklaffen" (også kalt "mitralklaffen").
Halvmåneklaffer finner vi i overgangen mellom hjertekamrene og arteriene. Mellom høyre hjertekammer og "arteria pulmonalis" (arterien som går fra hjertet til lungene) finnes "pulmonalklaffen", og mellom venstre hjertekammer og aorta finnes aortaklaffen.
Når man hører på hjertelyder er det lyden av klaffene som lukkes. Hjertelydene karakteriseres som "lubb dupp"-lyd, der "lubb" er når tricuspidal- og bicuspidalklaffen lukker seg (seilklaffene), mens "dupp" er når pulmonal- og aortaklaffen lukker seg (halvmåneklaffene).
Funksjonen til hjerteklaffene er å styre blodstrømmens retning i hjertet, og fungerer som en slags tilbakeslagsventil.


Naxalitter.
Naxalitter (engelsk "naxalites") er fra slutten av 1960-tallet et navn brukt på indiske kommunister som driver eller har drevet gerilja blant fattigbønder på landsbygda, inspirert av teoriene til Mao Zedong.
Navnet stammer fra området Naxalbari i Vest-Bengal, der et berømt bondeopprør av denne typen starta i 1967.
Maoistisk innflytelse i India.
"Indias Kommunistiske Parti" ("Communist Party of India" – "CPI") blei starta på 1930-tallet. På slutten av 1940-tallet blei deler av partiet påvirka av den kinesiske revolusjon, og forsøkte å starte bondeopprør i India.
Først på 1960-tallet sprakk CPI i to, under påvirkning av striden mellom kommunistpartiene i Sovjetunionen og Kina, og grensekrigen mellom Kina og India i 1962. I denne krigen støtta ledelsen i CPI India. En majoritet i partiet sympatiserte med Kina, og brøyt ut og danna et nytt parti: "Communist Party of India (Marxist)" – forkorta CPI(M) eller oftere CPM. Dette partiet har seinere vært Indias største kommunistparti.
CPM sto i de første åra offisielt nær Kinas Kommunistiske Parti. Men det var samtidig et parti som dreiv fredelig, parlamentarisk politikk. En del medlemmer var sterkt misfornøyd med det, og kritiserte CPM for å være revolusjonært i ord, men ikke i praksis. De danna forskjellige opposisjonelle grupper i og utafor CPM.
Naxalbari-opprøret og CPI(M-L).
Naxalbari-opprøret i 1967 blei leda av folk fra distriktsledelsen i CPM som sto i opposisjon til partiets politikk. De viktigste av dem var Charu Mazumdar og "Kanu Sanyal". Kina, som på denne tida var midt i "Kulturrevolusjonen", propaganderte for Naxalbari-opprørerne, og det førte til et øyeblikkelig brudd mellom Kinas Kommunistiske Parti og CPM.
Kommunister som støtta Mao og bondeopprør i India blei fra da av kjent som "naxalitter".
Mazumdars og Sanyals tilhengere danna i 1969 Communist Party of India (Marxist-Leninist), som forsøkte å spre bondeopprør til hele India. Dette førte til ei rekke opprørsforsøk, som i de fleste tilfellene blei slått ned etter ei tid.
Charu Mazumdar blei tatt til fange og døde under politiforhør i 1972. CPI(M-L) sprakk nå opp i mange konkurrerende fraksjoner, som sammen med ei rekke grupper som aldri hadde blitt med i CPI(M-L) alle blei sett som deler av "naxalittbevegelse".
Arven etter Naxalbari.
Tross at bevegelsen blei hardt undertrykt, led store tilbakeslag og aldri seinere har blitt enhetlig, fikk den stor betydning i India og internasjonalt, blant annet fordi store grupper alltid har ment at den eneste utveien for India er en revolusjon etter kinesisk forbilde.
Naxalittisk inspirerte opprørsbevegelser spredde seg også til nabolanda, særlig til Pakistan, Bangladesh og Nepal, der restene av dem delvis fins den dag i dag. (Nepals nest største parlamentariske parti, det moderate kommunistpartiet UML, sprang ut av et tidligere naxalittisk opprørsparti.)
I India er det mange partier som bruker navnet CPI(M-L), og enda flere som sier de representerer arven etter naxalittene.
Et av dem, det nå parlamentariske "CPI(M-L) (Liberation)", er landets 3. største legale kommunistparti etter CPM og CPI.
Bondeopprørere i India i dag.
Flere partier driver fortsatt gerilja blant fattigbønder på landsbygda. Disse partiene ser ut til å ha vokst i de seineste åra, og noen politirapporter hevder at de kan ha opptil 30 000 soldater under våpen. I staten Madhya Pradesh i det sentrale India skal naxalittene ha kontroll over en del frigjorte områder, og styresmaktene skal ha hatt lite hell med å sende inn militære styrker for å gjenvinne kontrollen. Imidlertid legges det lokk over all informasjon ut fra dette området, så det er vanskelig å anslå omfanget og styrken av opprøret.
Det største og viktigste er "Communist Party of India (Maoist)", danna ved sammenslåing av to partier i 2004. Dette partiet samarbeider blant annet med partier i nabolanda i Koordineringskomiteen av Sør-Asias maoistiske partier og organisasjoner.


Helén Vikstvedt.
Helén Vikstvedt (født 12. februar 1964) er en norsk skuespiller,danser og komiker.
Vikstvedt har jobbet som skuespiller, danser og koreograf i mange år, blant annet på Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. Hun spilte i barne-tv serien "Uhu", og hun har også medvirket i Kaptein Sabeltann-forstillingene og to Sabeltann-filmer. Hun har også medvirket i barnefilmene "Gråtass - Hemmeligheten på gården" (2004) og "Jakten på nyresteinen" (1996). Hun er også utøver av teatersport.
Hun vant, sammen med "Løvebakken"-teamet, Komiprisen 2007 i klassen beste forestilling på tv/film. Sammen med Solveig Kloppen ledet hun TV 2-programmet "Hjelpekorpset" i 2008.


Stefan av England.
Stefan (født ca. 1096, død 25. oktober 1154) var den eneste konge av England fra huset Blois. Han styrte landet fra 1135 til sin død, og ble etterfulgt av sin fetter Henrik II fra huset Angevin.
Tidlig liv.
Stefan ble født i Blois i Frankrike, og var sønn av grev Stefan av Blois og Adela av Normandie. Theobald II av Champagne og Henry av Blois, biskop av Winchester, var hans brødre.
Han ble i 1106, omkring ti år gammel, sendt til det engelske hoffet for å oppdras his sin onkel, Henrik I. Omkring 1115 ble han greve av Mortain, og omkring 1125 giftet han seg med Matilda av Boulogne som kort tid etter ble grevinne av Boulogne. I 1128 ble Stefan hennes medhersker i Boulogne, noe som varte til 1150. Året etter ble grevskapet gitt til sønnen Eustace. Ettersom Eustace døde barnløs gikk tittelen videre til Stefans nest eldste sønn, William.
På tronen.
Før Henrik Is død i 1135 sverget flertallet blant baronene på at de ville støtte hans datter Matilda, som var barnebarn av Wilhelm Erobreren, i hennes krav om tronen. Mens Stefan var også barnebarn av Erobreren gjennom sin mor, og krevde derfor tronen. For å støtte sitt krav hevdet han at onkelen Henrik I hadde skiftet mening på dødsleiet og ville ha ham som tronarving. Han oppnådde å bli kronet, og fikk da raskt støtte fra flertallet av baronene og fra pave Innocens II. De første årene av hans regjeringstid var fredelige, men innen 1139 hadde han fått ry for å være svak og ubesluttsom, og landet gikk mot en borgerkrigstid kjent som «anarkiet» eller «Kaoset under Stefan».
Stefan hadde en rekke egenskaper som på overflaten skulle gjort ham egnet som konge: Høy byrd, avstamning fra Wilhelm Erobreren, godt utseende, mot og en vennlig natur. Men han manglet den hensynsløsheten som kunne være nødvendig i det som var hensynsløse tider. Walter Map skrev om ham at «han var dyktig i krigskunst, men i andre henseender var han enfoldig».
Stefan ble stilt overfor keiserinne Matildas styrker flere ganger, blant annet i slaget ved Lincoln og slaget om Beverston Castle. Før slaget ved Lincoln den 2. februar 1141 opplevde han flere dårlige jærtegn. Han stod mot de opprørske baronene Robert, 1. jarl av Gloucester (keiserinne Matildas uektefødte halvbror) og Ranulph de Gernon, 2. jarl av Chester. Kongen kjempet så hardt i slaget at stridsøksen brast; han trakk et sverd og kjempet videre til det også brast. Deretter ble han tatt til fange av en ridder ved navn William de Cahagnes, og brakt til sin kusine, keiserinne Matilda.
Han ble fengslet i Bristol, men hans kone, grevinne Matilda, klarte å holde gløden oppe, og keiserinnen ble snart jaget fra London. Da jarlen av Gloucester, hennes beste kommandant i felten, ble tatt til fange, måtte hun slippe Stefan fri, og i november 1141 kunne han igjen sette seg på tronen. I desember 1142 ble keiserinnen beleiret i Oxford, men hun klarte å komme seg over snødekte jorder til Wallingford Castle, som ble kontrollert av hennes støttespiller Brian FitzCount.
I 1147 sluttet keiserinne Matildas mindreårige sønn Henrik Plantagenet seg til krigen. Han samlet en liten styrke av leiesoldater, og invaderte England. Ryktene om hans styrke skremte Stefans våpenbrødre, selv om det egentlig dreide som en en svært liten hær. Etter å ha tapt to slag, og uten penger til å betale leiesoldatene, måtte Henrik vende seg til sin onkel Robert for å få hjelp, men ble da avvist. Desperat vendte han seg i hemmelighet til Stefan for å få penger til å betale soldatene. "Gesta Stephani" forteller at «da han fikk meldingen hørte kongen, som alltid var full av nåde og kjærlighet, på den unge mannen…»; kongen gav Henrik de midler han trengte. Det fantes rykter om at Stefan var guttens biologiske far, men til tross for den meget generøse gaven til en som nettopp hadde forsøkt å styrte ham finnes det ikke noe bevis for dette.
Utnevnelse av arving og død.
Stefan klamret seg til tronen resten av sin levetid. Etter et uavklart sammenstøt med Henrik Plantagenet ved Wallingford, og sønnen Eustaces død i 1153, ble han overtalt til å inngå en avtale med keiserinne Matilda. Ifølge Wallingford-traktaten (også kjent som Winchester-traktaten), skulle hennes sønn Henrik etterfølge ham som Henrik II av England.
Kongen døde i Dover Priory i Dover, og ble gravlagt i Faversham Abbey som han hadde grunnlagt sammen med sin kone grevinne Matilda i 1147.
Paret hadde i tillegg til Eustace to andre sønner. Baldwin døde ung, før 1135, mens William av Blois etterfulgte sin eldre bror som greve av Mortain og Boulogne, og som jarl av Surrey eller Warenne. De hadde også døtrene Matilda og Marie. Stefan fikk også minst tre barn utenfor ekteskap; en av dem, Gervase, ble abbed i Westminster.


Suttung.
a> fra norrøn tid som trolig framstiller Odin i ørneham, Suttungs datter Gunnlǫd (med drikkehorn med skaldemjød) og Suttung.
a> utgitt på slutten av 1800-tallet
Suttung, i nominativ Suttungr, var en jotun i den norrøne mytologien. Han var sønn av jotnen Gilling.
Suttungs mjød er ett av navnene på skaldedrikken.
Den vise Kvase.
I "Den yngre Edda" forteller Snorre at skaldedrikken hadde sitt opphav i en fredsslutning i gudeverdenen, nærmere bestemt mellom æser og vaner. Som fredstegn ble de enige om å blande spytt. De to stridende flokkene spyttet i et felles kar, og for at ikke spyttet skulle gå til spille, laget æsene en mannsperson av det. Han fikk navnet Kvase (norr. Kvasir). Han var så klok at han hadde svar på hva det skulle være. Kvase reiste rundt i verden og delte med seg av sin kunnskap.
Kvases blod blir til skaldemjød.
En gang Kvase var gjest hos dvergene Fjalar og Galar, svek og drepte de ham. De samlet opp blodet i tre kar, om det er karene eller tre ingredienser som blir kallt Odrøre, Bod og Són, er ikke klart. I hvertfall ble det blandet honning i det;
Dvergene sa til æsene at Kvase hadde blitt kvalt av sitt eget vett. Siden inviterte dvergene til seg jotunen Gilling og kona hans. De fikk med seg Gilling på en rotur og laget det slik at jotnen, som ikke kunne svømme, druknet. Da de fortalte kona at Gilling var død, gråt hun høylydt. De fikk henne til å gå ut for å trøste seg ved å se ut over sjøen, og med det samme hun passerte dørstokken, slapp Galar en stein i hodet på henne og drepte henne. Da Gillings sønn, Suttung, fikk dette å vite, plasserte han de to dvergene på et skjær. Dvergene bad for sitt liv og lovet ham den dyrebare mjøden som bot for drapet på faren. Dette gikk Suttung med på.
Skaldemjøden kommer i Suttungs varetekt.
Suttung fikk med seg mjøden til Nitberg og satte Gunnlod, datteren sin, til å vokte den.
Odin stjeler mjøden tilbake til æsene.
Men æsene, som hadde skapt Kvase, mente nok at de hadde rett til mjøden. Snorre forteller en merkelig historie om hvordan Odin fikk tak i den. Under navnet Bolverk (Illverk) greidde han til slutt å komme seg til Nitberg der han forførte Gunnlod og sov hos henne i tre netter. Han fikk da lov til å ta tre slurker av mjøden. I den første slurken tømte han det ene karet, i den neste det andre og i den siste det tredje. Han flyktet i ørneham med all mjøden i seg, men ble forfulgt av Suttung som også hadde iført seg ørneham.
Suttungs mjød er altså skaldskapens, inspirasjonens, poesiens og visdommens mjød.
Suttungs mjød som symbol i senere diktning.
Flere diktere har skrevet om «Skaldemjøden», «Suttungs mjød», «Dvergenes drikk» og «Gillings forsoningsbot».
Ibsens ungdomskomedie.
I Henrik Ibsens ungdomskomedie Sancthansnatten, virker noen dråper av Suttungs mjød til å åpne menneskenes øyne for høyere innsikt.
Suttung blir navn på et kulturarbeid i Norge.
Ingeborg Refling Hagen oppfattet «Suttungs Mjød» som et uttrykk for den inspirasjonskraft som er gjemt i den store diktning. Arbeid med å trenge inn i og tilegne seg denne kunne derfor være en vei til selvutvikling, erkjennelse og samfunnsengasjement. Det heter da også i mytologien at den som drikker av Suttungs mjød blir enten skald eller vis. Ingeborg Refling Hagen valgte å knytte navnet Suttung til sitt kulturarbeid slik det tok form i 1947-48 og videre framover.


Arthur Currie.
General Sir Arthur Currie (født 5. desember 1875, død 30. november 1933) var en canadisk offiser og den første canadiske sjefen for det canadiske ekspensjonsstyrken i Frankrike under første verdenskrig. Han er kjent som en av de beste generalene under første verdenskrig og under hans ledelse vant det canadiske korpset flere slag og fikk rykte for å være en av de beste allierte enhetene.


Rihanna.
Robyn Rihanna Fenty, bedre kjent som Rihanna (født 20. februar 1988 i Bridgetown i Barbados) er en R&B-sanger og modell. Hun har i 2. november 2011 elleve singler som har vært på førsteplass på Billboard Hot 100, det meste for noen kvinnelig artist siden tusenårsskiftet. Disse inkluderer "SOS", "Umbrella", "Take A Bow", "Disturbia", "Live Your Life", "Rude Boy", "Love The Way You Lie", "What's My Name", "Only Girl (In The World)", "S&M" og "We Found Love".
Rihanna har solgt 47,5 millioner nedlastinger av sine låter siden debuten i 2005, viser en undersøkelse foretatt av det amerikanske svaret på Statistisk sentralbyrå; Nielsen og bransjebladet Billboard. Hun kan glede seg over hele fem millioner flere solgte enn nummer to på listen. Der finner vi the Black Eyed Peas med 42,4 millioner.
Barndom, oppvekst og karrierestart.
Rihanna ble født 20. februar 1988 i Saint Michael på Barbados. Hun er datter av Monica Fenty fra Guyana og Ronald Fenty som har opprinnelse fra Irland. Rihanna er eldst av tre søsken, de yngre brødrene heter Rorrey og Rajad Fenty. Rihanna begynte å synge da hun var syv år gammel. Barndommen hennes ble veldig påvirket av farens store dopavhengighet og foreldrenes ustabile ekteskap, som tok slutt da hun var 14 år gammel. Da hun var 15 dannet hun en trio med to av sine venninner.
Plateprodusenten Evan Rogers var på ferie i Barbados og noen venner av Rihannas trio ville introdusere dem for hverandre. Rihanna gjorde et cover på "Emotion" av Destiny's Child. Kort tid etter å ha fylt 16 flyttet hun inn sammen med Rogers og hans kone, fra Barbados til USA. Sammen spilte de inn en demo som de sendte rundt til flere plateselskaper. Demoen inneholdt fire sanger. Kort tid senere kom et svar fra "Def Jam" med Jay-Z i spissen, som sa at de ville jobbe med Rihanna.
"Music of the Sun".
Rihannas debutalbum "Music of the Sun", kom ut i 2005 og ble en suksess da albumet nådde 10. plass på Billboard 200. Den første singelen, "Pon de Replay", nådde til nr 2 på "Billboard Hot 100". Fra albumet kom også singelen, "If It's Lovin' That You Want", som solgte ikke fullt så bra. "Music of the Sun" har solgt rundt to millioner kopier (2010).
"A Girl Like Me".
Åtte måneder etter debutalbumets kom "A Girl Like Me", som solgte bedre enn debutalbumet. Fra albumet kom singlene "SOS", "Unfaithful", "We Ride" og "Break It Off", hvor alle fire fikk god respons. "SOS" kom til topps på lister verden over, og ble Rihannas første nr.1 plassering på Billboard Hot 100 singelliste. "Unfaithful" og "Break It Off" ble rangert under Topp-10 i Billboard-listen. Albumet har solgt 3,5 millioner på verdensbasis (2010).
"Good Girl Gone Bad".
Ett år senere, i 2007, slapp Rihanna ut sitt tredje studioalbum, "Good Girl Gone Bad", som ble en kommersiell suksess. Dette albumet ble Rihannas virkelige store gjennombrudd. Albumet solgte 168 000 eksemplarer den første uken. Albumet har solgt mer enn ni millioner eksemplarer, og er Rihannas mest solgte album (2010). Første singel ut var "Umbrella" som ga Rihanna sytten førsteplasser verden over, og hennes andre nr.1-hitsingel på Billboard Hot 100. De neste singlene, "Shut Up And Drive", "Hate That I Love You" og "Don't Stop The Music" ble også internasjonale hits. Albumet "Good Girl Gone Bad" var nominert til hele ni Grammy-priser, og vant for «Best Rap/Sung Collaboration» med sporet "Umbrella".
Sommeren 2008 slapp Rihanna ut "Good Girl Gone Bad: Reloaded". Med dette albumet fulgte alle sporene fra originalversjonen av "Good Girl Gone Bad", samt tre nye sanger, som alle ble utgitt som singler. "Take A Bow" var første singelen og ble hennes tredje nr.1-hitsingel på Billboard Hot 100. Den neste singelen, "If I Never See Your Face Again" var albumets sjette singel, men fikk ikke gode plasseringer på listene. Singel nr. syv, "Disturbia", kom raskt etter og ble Rihannas fjerde nr.1-hitsingel på Billboard Hot 100. Senere ble singelen "Rehab" (som var i både "Reloaded" versjon og originalversjon) utgitt, og fikk relativt god respons og salg. Singelen fikk Topp-10 plasseringer rundt om i verden.
"Rated R".
I november 2009 kom "Rated R", Rihannas fjerde album. Det debuterte på fjerdeplass i USA, og på førsteplass i Norge. De tre første singlene "Russian Roulette", "Hard" og "Rude Boy", solgte alle bra. "Russian Roulette" fikk en Topp-10 plassering på Billboard Hot 100. Singelen "Hard" var kun utgitt i Nord-Amerika, men ble rangert i lister i flere land på grunn av digital nedlasting. "Rude Boy" ble Rihannas sjette nr.1-hitsingel på Billboard Hot 100. "Rockstar 101" ble albumets fjerde singel, og utgitt kun i Nord-Amerika. Samtidig ble singelen "Te Amo" utgitt i europeiske land. I følge Rihannas plateseleskap, skal "Rated R" ha solgt rundt tre millioner eksemplarer på verdensbasis. Våren og sommeren 2010 dro Rihanna på "Last Girl On Earth Tour" for å promotere albumet.
Samarbeid.
I 2008 fikk hun sin femte nr.1-hit på Billboard Hot 100 da hun og T.I. samarbeidet om singelen "Live Your Life", tatt fra hans album "Paper Trail". Sommeren 2009 ble Jay-Zs singel "Run This Town" (featuring Rihanna og Kanye West) utgitt. Singelen vant to Grammy-priser, og ble Rihannas tredje Grammy. Rihanna deltar også på singelen "Love The Way You Lie" fra Eminems album "Recovery". "Love The Way You Lie" er Rihannas syvende nr.1-hitsingel i USA. Rihanna har også samarbeidet med Kanye West med sangen All Of The Lights (Ft. Rihanna Kid Cudi) i 2011, også sangen Fly med Nicki Minaj samme året. Rihanna har også en sang med Drake, Take Care. I tillegg har hun en sang med Coldplay, Princess of China.
"Loud".
Rihannas femte studioalbum "Loud" ble utgitt 16. november 2010, og solgte 207,000 kopier i USA, og debuterte dermed på nummer 3 på "Billboard 200". På verdensbasis solgte albumet over 400,000 eksemplarer den første uken. I uke 52, siste uken av 2010, toppet Rihannas "Loud" "global album chart". Albumet solgte i overkant av 520,000 eksemplarer denne uken; nok til å slå ut Michael Jacksons '. I August 2011 hadde albumet solgt i overkant av 5 millioner eksemplarer.
Rihannas "Only Girl (In The World)" vant en Grammy i februar 2011 for "Best Dance Recording".
"Talk That Talk".
Talk That Talk er Rihannas sjette studioalbum og kom 18. november 2011. De to første singlene fra dette albumet er We Found Love ft. Calvin Harris og You da One.
Image og innflytelser.
Rihannas image har stadig gått igjennom forandringer, til å bli et av dagens største moteikoner. I starten av musikkarrièren viste Rihanna en "sporty" og avslappet klesstil. Musikken var som oftest henvist til som "tenårings-pop", og ung "tyggegummi-jente" var imaget hun fikk. Det tok ikke lang tid før Rihanna ble kritisert for imaget sitt. Kritikere mente at hun var for lik Beyonce, og folk skrev til og med at Jay-Z bare skapte seg en mini-kopi av Beyonce. I tillegg til denne kritikken, følte Rihanna at plateselskapet hennes gav henne et uskyldig image. Derfor foretok hun seg en stor forandring, som i tillegg gjenspeilte imaget hun trengte for hennes tredje studioalbum, "Good Girl Gone Bad". Hun farget håret fra brun til svart, klipte det kort og forandret klesstilen helt. Denne forandringen i klesstilen gjorde Rihanna til et av dagens største mote-ikoner/innflytelser. Rihanna forandret ikke bare det ytre, hun sier også at hun begynte å "tenke" og "oppføre" som ei slem jente; på denne måten ble imaget fullført og ekte, ikke bare skuespill. Når spurt hvorfor noen vil gå fra å være snill til slem (Good Girl Gone Bad), svarer Rihanna at hun ikke mener slem som noe negativt. Slem som i en forandring, slem som i tøffere. «Michael Jackson- «bad» (slem), om du vil», har hun sagt.
Rihanna er stor tilhenger av Mariah Carey, Madonna, Janet Jackson, Alicia Keys, Bob Marley, Whitney Houston, Destiny's Child, Celine Dion, Brandy, Gwen Stefani og ikke minst Beyonce. Rihanna har sagt: «Jeg så veldig opp til Mariah [Carey], og det gjør jeg fortsatt. Jeg beundrer henne som en artist, og å konkurrere med henne er noe jeg aldri i hele mitt liv vil glemme.» Hun mener dessuten også at Madonna er en av hennes største innflytelser, og at hun en dag vil bli henvist som «svarte-Madonna». Hun nevner også at hun beundrer måten hun klarer å gjenoppdage seg selv, og ønsker å være akkurat som henne. Om Janet Jackson sier Rihanna at: «Hun var en av de første kvinnelige pop-ikonene jeg kunne relatere til» (...) «Hun var så levende, og hun hadde så mye energi. Hun har fremdeles makt. Jeg har sett henne på scenen, og hun kan stå der i tyve minutter å ha hele arenaen skrikende til henne. Du må bare elske Janet.» På spørsmål om hvems karriere Rihanna respekterer mest, har hun sagt at det definitivt er Beyonces. Det skal være Beyonce som inspirerte Rihanna til å starte sangkarrieren sin; en gang hun så på Beyonce som en del av Destiny's Child på TV.
Rihannas musikk er preget av karibiske musikksjangere som inkluderer reggae og dancehall. Videoen for "Rude Boy" var inspirert av hennes karibiske røtter. Rihanna har flere ganger gjort cover på Bob Marley. Marilyn Monroe og gammeldags klesstil var inspirasjoner for musikkvideoene til singlene "Hate That I Love You" og "Rehab", i motsetning til "Disturbia" som har blitt inspirert av Michael Jacksons "Thriller". I tradisjon med Madonna og Janet Jackson, har Rihanna blitt utnevnt til 2000-årenes videodronning... «Rihanna er den perfekte pakken; den lang-beite skjønnheten med trendsettende frisyrer som får kvinner og menn til å sjekke henne ut på YouTube». George Epaminondas fra "InStyle" anser Rihannas musikkvideoer som «filmaktige» på grunn av «blanding av strandøy-rytmer og svingende pop og... rampete seksualitet».
Kontrakter og sponsoravtaler.
I oktober 2005 fikk Rihanna sin første sponsor, Secret Body Spray, som ville hjelpe til med utgiftene av hennes første turne. I 2006 ble Rihanna signert til enda flere avtaler, deriblant Nike, som var med på å promotere en av hennes større singler "SOS". Clinique promoterte parfymen "Happy Fragrance" med sangen «Just Be Happy», som ble skrevet av Ne-Yo. Hun spilte også inn en sang kalt «Winning Woman» med Nicole Scherzinger fra Pussycat Dolls, til en annen parfyme. I 2007 signerte hun med CoverGirl, og ble en talsperson for firmaet, noe som innebar flere TV-reklamer.
I 2008 signerte Rihanna med Gucci, hvorav avtalen gikk ut på å reklamere for den spesielle kleskolleksjonen "Tattoo Heart Collection". Som følge av Umbrellas store suksess, ble Rihanna tilbudt enda flere sponsoravtaler. Rihanna signerte med Totes – som er en produsent av sko, varme klær, og selvsagt paraplyer. I 2011 la Rihanna ut på sin LOUD-turne i støtte av hennes femte studioalbum, "LOUD". Turneen ble sponset av Nivea, som for øvrig også sponset musikkvideoen til "California King Bed". Ifølge "Forbes Magazine" tjente Rihanna rundt 30 millioner dollar i perioden mai 2010 – mai 2011.


Skolekrets.
Skolekrets er en gammel kommunal inndeling som bestemte hvor barna i kretsen skulle gå på skole. Selv om det har vært en skolesentralisering, fungerer de gamle skolekretsene ofte fremdeles.
På landsbygda.
Om skolekretsenes betydning kan man lese i mange skolehistorier. En lenke nederst i artikkelen viser til Vega på Helgeland, som hadde 9 skolekretser før sentraliseringen. På landsbygda overtar gjerne kretsen den gamle skolen og bruker den til grendehus og som sentrum for kulturell og sosial aktivitet i kretsen.
I byene.
I byene er ofte kretsgrenser viktige for å fastsette rettigheter i forbindelse med skoleskyss. Når en skole blir for liten, kan det ofte være billigere å endre kretsgrensene slik at barn får tilhørighet til en annen skole, enn å utvide den som er blitt for liten.
I Oslo og Akershus har økningen av barn i skolen vært større enn den bygningsmessige kapasiteten tilsier, noe som har ført til at barn ikke får gå på nærskolen i den opprinnelige skolekretsen, men må gå på en annen skole.
Regional planlegging og arealpolitikk.
I Stortingsmelding nr. 29 (1996–97) "Regional planlegging og arealpolitikk" heter det i kapittel 6.1.1.: "Miljøbyene arbeider aktivt for å definere lokalsamfunn som grunnlag for områderettet og tverrsektoriell planlegging. Erfaringene viser at skolekretser ofte er hensiktsmessige områder for slik planlegging. Det gjennomføres konkrete forbedringstiltak som sikring av skoleveger, opparbeidelse av utearealer, vern av kulturmiljøer, lokale tjenester og aktiviteter o.l. Slik områdeutvikling stiller store krav til tverrsektoriell tenkning både på lokalt, kommunalt og statlig hold. Virkemidler innen arealplanlegging, bolig- og miljøfornyelse, helse- og sosial, skole og kultur må ses i sammenheng lokalt. Erfaringene er at tverrsektorielt arbeid er tungt å trekke i gang, men gir kommunene muligheter til å fremme nye former for deltaking i planlegging og utløsning av lokale ressurser."


Keisersnitt.
Barnet er akkurat tatt ut av livmoren og mor får se barnet for første gang.
Keisersnitt (Latin: "sectio caesareae") er et kirurgisk inngrep for å få ut et barn fra morens livmor når det oppstår komplikasjoner ved fødselen.
I romertiden innførte en av keiserne en lov som påla borgerne ved en gravid kvinnes død å skjære opp livmoren slik at barnet kunne overleve.
I våre dager kan keisersnitt være planlagt dersom det forventes problemer ved fødselen. Når en fødsel trekker ut i tid, om det er mekanisk misforhold slik at det er mekaniske problemer med å få ungen ut og om moren eller barnet får reduserte livstegn er keisersnitt en vanlig brukt måte å få gjennomført fødselen raskt på. Dersom jordmor og/ eller gynekolog/fødselslegen er redd for komplikasjoner, er keisersnitt en naturlig og rask løsning på problemet.
Når den gravide kvinnen får narkose er det viktig å få ut ungen så fort som mulig for å hindre at også ungen blir påvirket av narkosemidlene, siden dette kan gi dårligere pusterefleks. Derfor blir inngrepet startet så fort som mulig etterat kvinnen har redusert bevissthet. Det tar kort tid før livmoren er åpnet og ungen er ute.
En fødsel er det tidspunktet i både kvinnens og barnets liv da det lettest oppstår en medisinsk akuttsituasjon som krever raskt kirurgisk inngrep. På grunn av dette mener mange leger at fødsler skal foregå på sykehus der det er mulighet for keisersnitt uten ventetid og uten lang transport eller andre utsettelser. Dette kommer lett i konflikt med enkelte jordmødre og fødekvinner som ønsker hjemmefødsel, eller fødsel ved en fødestue for å unngå lang reise og opphold ved et sykehus langt fra hjemmet den siste tiden før fødsel.
Hvorfor det faktisk heter keisersnitt, er uvisst. Mange tror det kommer fra at Julius Cæsar blei forløst på denne måten sånn ca. 100 f.kr. Men sannsyneligvis er det ikke tilfellet, siden kvinner døde av keisersnitt på den tiden. Og Cæsars mor overlevde fødselen. Navnet kommer nok fra en romersk lov som blei innført (lex caesarea). Loven sa at inngrepet skulle utføres mot slutten av svangerskapet dersom en gravid kvinne var døende. Hensikten var å redde barnet.


Renault FT-17.
Renault FT-17 ("Automitrailleuse à chenilles Renault FT modèle 1917") var en fransk lett stridsvogn fra første verdenskrig. FT-17 var den første stridsvognen med roterende tårn og konfigurasjonen ble etterliknet av de fleste stridsvogner frem til vår tid.
Arbeidet på FT-17 begynte i mai 1916 og ble ledet av Louis Renault. Selv om FT-17 var mye mer avansert enn de to første stridsvognene – Schneider CA1 og St. Chamond – hadde Renault store problemer med å få FT-17 akseptert av den franske hæren. I løpet av krigen forandret den franske generalstabens holdning til stridsvogner seg fra store stridsvogner til små og manøvrerbare stridsvogner som FT-17, og FT-17 ble satt i produksjon i løpet av 1917. Det ble produsert rundt 4 000 eksemplarer, fordelt på den franske hæren og den amerikanske hæren. I tillegg ble den lisensprodusert i USA. FT-17 var godt egnet til masseproduksjon og hadde et produksjonsmål på 12 260 iløpet av 1919.
Etter krigen ble FT-17 eksportert til mange land (Polen, Estland, Litauen, Romania, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Sveits, Belgia, Nederland, Spania, Brasil, Tyrkia, Iran, Finland, USA og Japan) og la grunnlaget for utviklingen av stridsvognen som våpenart i disse landene. Den var også med i flere konflikter i mellomkrigstiden, blant annet den russiske revolusjon, den polsk-sovjetiske krig, den kinesiske borgerkrigen og den spanske borgerkrigen. Da andre verdenskrig brøt ut var den fremdeles i bruk blant annet i den franske, den finske og den polske hæren, men viste seg å være utdatert i forhold til den nye generasjonen stridsvogner. Etter den franske kapitulasjonen i 1940 overtok Tyskland 1704 FT-17 og benyttet disse som flybaseforsvar.


Kingdom Hearts.
er en japansk/amerikansk videospill-serie lagd og publisert av Square Enix. Spillene er en sammenslåing av Square Enix og Buena Vista Games, og er under ledelse av Tetsuya Nomura, en spill og figur-designer for Square Enix. Spillene er en kombinasjon av forskjellige Disney historier som tilsammen utgjør deler av "Kingdom Hearts" universet. Serien har i denne sammenheng også mange av Dinsey figurenes offisielle stemmer som Haley Joel Osment, David Gallagher, Jesse McCartney, Hayden Panettiere, Christopher Lee, Willa Holland, Jason Dohring, Mark Hamill og Leonard Nimoy. Figurer fra Square "Square Enix"s Final Fantasy er også med i spillet. Spillserien sirkulerer rundt hovedpersonen Sora, og hans søk for sine venner og møtene han gjør med Disney- og Final Fantasy figurene og deres verdener. Nylige spill har dermot sirkulert rundt andre karakterer som er sentrale for seriens historie.
Figurer.
Spillene inneholder mange figurer fra Disney-universet for eksempel Donald Duck, Mikke Mus og Langbein og "Final Fantasy"-spillene for eksempel Cloud Strife, Sephiroth og Tidus. Imidlertid inneholder spillet også nye figurer blant annet hovedpersonene Sora, Kairi og Riku.
1. Kingdom Hearts Birth By Sleep
2. Kingdom Hearts
3. Kingdom Hearts Chain Of Memories
4. 2 Days
5. Kingdom Hearts II
7. Kingdom Hearts Dream Drop Distance


Den blå divisjon.
Den blå divisjon (spansk: División Azul, tysk: Blaue Division), også kjent som 250. Infanterie-Division, var en enhet med spanske frivillige som kjempet på tysk side, primært på Østfronten, under andre verdenskrig.
Bakgrunn.
På tross av at Franco holdt Spania utenfor andre verdenskrig lot han frivillige melde seg til den tyske hæren (Wehrmacht) på den betingelsen at de kun skulle kjempe på østfronten mot Sovjetunionen. På den måten kunne han opprettholde Spanias nøytralitet, samtidig som han hjalp Tyskland som takk for hjelpen han mottok under den spanske borgerkrigen (Legion Condor).
Rekruttering.
I begynnelsen var Spania forbedret på å sende rundt 4 000 mann, men det meldte seg så mange frivillige at man kunne fylle en hel divisjon (18 104 mann, 2 612 offiserer og 15 492 soldater). Halvparten av offiserene og befalet var profesjonelle soldater og mange var veteraner fra borgerkrigen. Mange andre var medlem av det spanske fascistpartiet, atter andre meldte seg frivillig for å hjelpe fengslede slektninger. En del meldte seg for å hevne familiemedlemmer drept av stalinistiske styrker under borgerkrigen. Deler av rekruttene var blitt vervet under press. Siden de frivillige ikke kunne bruke den offisielle spanske uniformen, ble de utstyrt med en symbolsk permuniform, med rød beret, khaki bukser og fascistpartiets blå skjorter (derav navnet "den blå divisjon"). I felten brukte de den tyske uniformen, med «España» på det høyre jakkeermet.
Opplæring i Tyskland.
13. juli 1941 forlot det første toget Madrid med kurs for Grafenwöhr i Bayern og fire uker med rekrutttrening. Her ble de den 250. infanteridivisjon og ble opprinnelig delt inn i fire infanteriregimenter, det ene regimentet ble spredd ut på de tre andre, regimentene ble oppkalt etter byene flesteparten av de frivillige kom fra, Barcelona, Valencia og Sevilla. hvert regiment hadde tre bataljoner med fire kompanier. I tillegg kom et artilleriregiment med tre batterier med 150 mm kanoner og et batteri med tungt artilleri. Det ble også dannet en luftforsvarsavdeling, «den blå skvadron» ("Escuadrilla Azul") som brukte Bf 109 og FW 190 og ble kreditert med 156 nedskutte sovjetiske fly.
Østfronten (august 1941 - august 1942).
Den blå divisjon ble først underordnet Armégruppe Senter, som rykket frem mot Moskva. Divisjonen ble først fraktet med tog til Suwałki i Polen den 20. august og skulle deretter marsjere 900 km til fots. Den 26. september ble de underordnet Armégruppe Nord, som rykket frem mot Leningrad. Det er ukjent hvorfor de ble beordret til å marsjere så langt uten annen transport, men det har blitt foreslått at tyskerne ville straffe spanierne for dårlig disiplin under treningsperioden (ved et tilfelle hadde de krevd prostituerte).
De ble først utplassert ved Volkhovfronten, med hovedkvarter i Grigorovo i utkanten av Novgorod og hadde ansvar for et 50 km frontavsnitt nord og sør for Novgorod, langs Volkhov og Ilmensjøen.
Beleiringen av Leningrad (august 1942- oktober 1943).
I august 1942 ble de overført til den sørøstlige flanken av Leningradbeleiringen, sør for Neva. Den blå divisjonen forble på dette frontavsnittet der de opplevde store tap, både som følge av strid og kulde. Ettersom tapene ble store ble Franco nødt til å sende forsterkninger, som blant annet besto av vernepliktige.
Gjennom rotasjon tjenestegjorde så mange som 45 000 spanske soldater på østfronten. De mottok både tyske og spanske medaljer og ble den eneste divisjonen som mottok en egen medalje.
Oppløsning av divisjonen og Legión Azul.
Etter Stalingrads fall tidlig i 1943 skiftet det tyske fokuset til det sørlige fronten. Samtidig ble Franco presset av de allierte til å trekke tilbake de spanske styrkene. 10. oktober 1943 gav Franco ordre om tilbaketrekning, noen av soldatene nektet og sluttet seg til andre tyske enheter, fortrinnsvis Waffen-SS og nye frivillige tok seg over Pyreneene til det tysk-okkuperte Frankrike for å melde seg.
De spanske enhetene ble spredd over forskjellige tyske enheter, men ble kollektivt kjent som Legión Azul.
Totalt mistet den blå divisjon og de spanske enhetene 4 954 mann og 8 700 sårede. 372 ble tatt til fange av russiske styrker og disse ble holdt fanget til 1954.
Den blå divisjonen mottok to ridderkors (en med ekeløv), to tyske kors i gull, 138 jernkors av første klasse, 2 359 jernkors av andre klasse og 2 216 krigsfortjenestekors. Soldatene fikk også den tyske medalje for de spanske frivillige, samt en spansk medalje for frivillige.


Thoothukudi.
Thoothukudi (தூத்துக்குடி på tamil), også kjent som Tuticorin, er en by i Indias delstat Tamil Nadu.
Byen er også kjent som "Perlebyen". Den er en av Indias eldste byer med en historie som går tilbake til 500-tallet f.Kr.
Thoothukudi er kjent for perlefisking og skipsbygging. Den var Pandyakongedømmets havneby, og paravanernes hovedby.


Arbeidsfellesskap.
Arbeidsfellesskap i entreprenørvirksomhet innebærer at to eller flere entreprenørfirmaer samarbeider om å gjennomføre et prosjekt.
Årsaken til at entreprenører noen ganger velger å inngå et arbeidsfellesskap er at de da kan ta del i prosjekter som ville vært for store og risikofylte å gjennomføre på egenhånd. Deltagerne i arbeidsfellesskapet får sammen nye markedsmuligheter fordi de får større kapasitet og kan dele risikoen. Arbeidsfellesskapet innebærer også fallgruver og problemstillinger som f.eks mulige samarbeidsproblemer pga ulike kulturer i de forskjellige deltagerfirmaene. Disse ulempene blir ofte mindre etterhvert som deltagerne lærer hverandre å kjenne, og det er ofte vanlig at et arbeidsfellesskap blir gjentatt i prosjekt etter prosjekt.
Noen arbeidsfellesskap.
Et eksempel på et arbeidsfellesskap er VS-Gruppen som er et arbeidsfellesskap som Veidekke og Skanska danner når de går sammen om store bygge- og anleggsoppdrag.


Kanyakumari.
Kanyakumari, tidligere kjent som Cape Comorin, er en liten by i den indiske delstaten Tamil Nadu. Byen ligger på selve sørspissen av India, den sørligste odden av subkontinentet. Inderne sier at Kanyakumari grenser mot tre hav, Det indiske hav i sør, Det arabiske hav i vest og Bengalbukta i øst.
Kanyakumari er et mål for hindupilegrimer,og på selve sørspissen av India står det et hindutempel viet gudinnen Kumari. På to holmer sør for spissen finnes det et moderne hindutempel viet Sri Vivekananda og en gigantisk statue av den tamilske poeten Tiruvalluvar. Store mengder pilegrimer drar også til Sunset point for å se solnedgangen i vest over Det arabiske hav.


Norsk Aarbok.
Norsk Aarbok kom ut første gang i årene 1920–39 etter initiativ fra Torleiv Hannaas, som redigerte årboka fram til han døde i 1929. Gustav Indrebø og Lars Eskeland redigerte 1930-årgangen sammen; siden var Indrebø redaktør alene. Norsk Aarbok kom med i alt 19 årganger (ikke 1937) til og med 1939. Årboka stoppet med ufred og okkupasjon.
Boka var et viktig skrift for målrørsla, og et samlingsmerke for målfolk som holdt på den klassiske nynorsken, høgnorsken.
I 2005 kom så første årgang av årboka i en ny rekke, nå som Norsk Årbok. Utgiver er Høgnorskringen.


Alu Alkhanov.
Alu Dadasjevitsj Alkhanov (født 20. januar 1957) var president i Tjetsjenia fra august 2004 til 15. februar 2007, da Vladimir Putin utnevnte ham til visejustisminister for Russland og dekorerte ham med fortjenesteordenen for fedrelandet. Ramzan Kadyrov tok over som president.
Biografi.
Han ble født i Kasakhstan. Senere kom familien tilbake til Tsjetsjenia. Han avsluttet politiskolens transportlinje i Mogilev. Etter militærtjeneste begynte han å jobbe i politiet i 1984. Han avsluttet politihøyskolen i Rostov etterpå og ble ansatt som assisterende direktør for transport avdelingen i Tsjetsjenia. I april 2003 ble han ansatt av Akhmad Kadyrov som innenriksminister. Etter at Akhmad Kadyrov ble drept 9. mai 2004, fikk han hjelp av Kreml for å nominere sitt kandidatur til president. I politisk valg i august 2004 fikk han 85,25 %. Observatører fra EU rapporterte om grove uregelmessigheter i valget.


Høgnorskringen.
Høgnorskringen er en heller løs sammenbundet ring av høgnorskvenner, spredt omkring i landet, med sete i Oslo.
Laget ble dannet i 1994 etter forarbeid av blant andre den tidligere redaktøren for Vestmannen, Jostein Krokvik. Meningen var først og fremst å vekke til live Sunnmøre Høgnorsklag, men siden folk meldte seg fra også andre kanter, ble dette navne lite egnet, og man endte opp med det landsdekkende navnet Høgnorskringen.
Laget gir ut Høgnorsknytt og Norsk Årbok. Formann er Håvard Tangen. Laget er med i sammenslutningen Ivar Aasen-sambandet.


Mensendieck.
Mensendieckmetoden ble utviklet av Dr. med Bess Mensendieck. Hun var opptatt av kroppens daglige bevegelser og omgivelsenes innvirkning på kropp og sinn.
Etter Mensendieckmetoden gis pasienten behandling for sine symptomer/plager basert på en analyse av mulige årsakssammenhenger. Dette er i de fleste tilfeller avgjørende for at behandlingen skal få en varig effekt. Målet med behandlingen er redusert smerte og bedring av funksjonsnivå ved bevisst endring av belastning og bevegelsesmønster.
For å nå dette målet, gis pasienten innsikt i de fysiske årsakssammenhenger, såvel som fysiske og sosiale faktorer, og hvordan disse forhold influerer på kroppsholdning og dermed kroppsbelastning.
Mensendieckfysioterapi.
Mensendieckfysioterapi er en aktiv øvelsesterapi, der bløtvevsbehandling og avspenning er integrert. Øvelsene er alltid individuelt tilpasset og fremmer muskulær balanse.
Mensendieckfysioterapi er også en forebyggende metode i det du lærer hva du selv kan gjøre for å forebygge plager i muskel- og skjelettsystemet.


Bonnier.
Bonnier AB er et familieeid mediekonsern med base i Sverige. Det har virksomhet i mer enn 20 land, med vekt på Nord-Europa. Bonnierkonsernet omfatter ca 150 foretak. Blant disse er "Dagens Nyheter", "Expressen", Dagens Industri, "Stockholm City", Bonnier Tidskrifter, Svensk Filmindustri og TV4. Bonnier eier også det norske tradisjonsrike forlaget Cappelen.
Direktør og konsernsjef er Jonas Bonnier.


Bonnier (slekt).
Bonnier er en svensk slekt, kjent for konsernet Bonnier. Slektens medlemmer har vært aktive som bokhandlere, bokforleggere og også innenfor avisbransjen og andre massemedier fra begynnelsen av 1800-tallet. Navnet Bonnier tok Gerhard Bonnier efter at han i 1801 flyttet til Danmark, hvor han begynte som bokhandler. Navnet er en fransk versjon av det tyske fornavnet Gutkind.
Litteratur om Bonnierfamilien.
Per Gedin: "Litteraturens örtagårdsmästare". Karl Otto Bonnier och hans tid ISBN 91-0-010076-5


Ole Henrik Moe.
Ole Henrik Moe (født 11. januar 1920 på Lillehammer) er en norsk pianist og kunsthistoriker.
Moe studerte ved Sorbonne og ved Universitetet i Oslo inntil 1943, da han ble arrestert av de tyske okkupantene. Fra 1943 til 1945 satt han i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han har magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, men har også studert kunsthistorie og musikk ved Columbia University og Princeton University i USA.
I 1946 debuterte han som pianist. Fra 1966 til 1989 var han direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter.
Moe ble i 1980 Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur. I 1995 fikk han Norsk kulturråds ærespris. Han er bror til arkeologen Anne Stine Ingstad og far til komponisten Ole-Henrik Moe.


Nr. 13.
"Nr. 13" var en norsk komiserie på 23 episoder som gikk på NRK1 i 1998, 1999 og i 2001.
Bak serien stod Andreas Markusson. Bo Hermansson hadde regien på de fleste episodene, men Berit Nesheim regisserte 4 episoder den siste sesongen. De fleste episodene ble skrevet av Andreas Markusson, men Kjetil Indregaard, Siv Rajendram og Terje Solli bidro også med manus til noen episoder. Musikken stod Egil Monn-Iversen for. Prosjektledere var Tore Bergstrøm (sesong 1), Grete Rypdal (sesong 2) og Anne Birte Brunvold Tørstad (sesong 3). Serien var en egenproduksjon fra NRK Drama.
Serien hadde premiere på NRK den 31. oktober 1998 og ble sendt på lørdagskveldene.
Rollebesetning.
I mindre roller medvirket Tobias Fosheim Wienskol, Hans Rønningen og Even Lynne.
Annet.
”Nr. 13” bygger på Andreas Markussons lekne folkekomedie ”17. mai”, som var en stor publikums- og kritikersuksess på Oslo Nye Teater i 1997.
Priser.
Serien ble tildelt Gullruten 2000 for beste situasjonskomedie og såpe.


Lengde uten tilløp.
Lengde uten tilløp (også kalt stille lengde) er en hoppøvelse i friidrett. Øvelsen går ut på å hoppe så langt som mulig fra en opphøyet «plattform» eller «satsbrett» til en matte (ofte turnmatte).
Utførelse.
Utøveren skal stå på begge bein, det er lov å ha tåa over kanten, hun bøyer seg og satser med kraftig armsving. Det skal ikke være noen form for vridning eller dobbeltsats med føttene. Det måles fra kanten av satsplattform til hæl på bakerste fot. Utøveren skal lande på beina, faller utøveren bakover vil det måles fra den delen av kroppen som havner nærmest satsplattformen. Lengde uten tilløp var en olympisk øvelse fra 1900 til 1912. Lengde uten tilløp finnes på det nasjonale mesterskapsprogrammet innendørs (men ikke utendørs). Den norske rekorden på 3,71 m av Arne Tvervaag fra 1968 er beste notering i verden, notert i Guinness rekordbok, men det ratifiseres ikke offisielle verdensrekorder i øvelsen.
Øvelsen er en relativt enkel øvelse, med forholdsvis få feilmarginer og høy reliabilitet. Lengde uten tilløp er gjerne nyttet som testøvelse for spenst til idrettsutøvere fra mange idretter. I treningskretser prates det om vektløftere med hopp opp mot 4 meter. Øvelsen har også blitt utført på en måte der utøveren holdt vekter som økte kraften i armsvinget. Ubekreftede historier forteller om hopp på over 4 meter med denne teknikken.


Richard Birkeland.
Richard Birkeland (født 6. juni 1879 i Farsund, død 10. april 1928 i Kristiania) var en prisbelønt norsk matematiker, den første som holdt forelesning ved NTH.
Etter eksamen i bygg ved Kristiania tekniske skole, der han lærte matematikk av Elling Holst, var han litt i veivesenet,
tok examen artium 1901 og lærte mer matematikk hos Henri Poincaré, Picard og Goursat i Paris, samt hos David Hilbert og Felix Klein ved Georg-August-Universität Göttingen. I denne tiden var han også tilsatt ved Statens regnecenter 1903-08. Før han i 1910 ble professor i matematikk ved det nye Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, var han lærer ved sin gamle Kristiania tekniske skole ett år og fikk levert sin avhandling om differensialligninger. Den var på fransk og het "Sur certaines singularités des équations différentielles".
Det ble lite forskning etter han ble viserektor 1916-17 og rektor der 1920–23, så han flyttet til Oslo, der han var professor i anvendt matematikk fra 1923 til han døde. Han var faglig meget allsidig, men er mest kjent for arbeider om algebraiske likninger og hypergeometriske funksjoner.
Richard Birkeland var den som først fikk idéen til stiftelsen av Norsk matematisk forening 1918.
Professor Birkeland var den første til å holde en forelesning ved NTH. Dette skjedde mandag 19. september 1910. Denne historiske hendelsen fant sted i auditorium C, og faget var matematikk.
Han var fetter av Kristian Birkeland og far til Øivind Birkeland.
I 1973 ble Richard Birkelands vei på Gløshaugen i Trondheim oppkalt etter ham.


Ølagent.
Ølagenten var vanligvis lager- og salgsrepresentant for ett av de større bryggeriene og førte brus og leskedrikker i tillegg.
Etter at forbudstiden ble slutt i 1927/28 ble styring av alkoholomsetning for øl overlatt den enkelte kommune med edruskapsnemnda som kontrollorgan. Kommunestyrene kunne vedta totalforbud, mens avstemningsflertall i en folkeavstemning kunne løfte dette.
Utover landet ble etterhvert mange ordninger innført. Mange kommuner var tørrlagt til opp mot 1990- tallet. Noen lot en agent ha eneretten til ølsalg. Noen steder ble agenturet plassert usentralt for ikke å friste til impulskjøp. Mange innførte bestillingsplikt, hvor bestillingslistene skulle være tilgjengelige for edruskapsnemnda og levering først skulle skje etter en bestemt tid. Kassesalg var vanlig.
For de unge var det om å gjøre å sikre seg øl og å unngå å få navnet på bestillingslista. Det var vanlig at noen hadde «fast bestilling». Når de ikke tok ut sin faste kasse, var det lett å avtale at en hentet for «Hr.NN.». Dette ble et vanlig innslag i drikkekulturen i mange miljøer. Kjøpet ble så fordelt på de som var med på spleisen og flaskene gjerne drukket som medbragt.
Omsetning av vin og brennevin (salg og/ eller skjenking) er ikke omhandlet i denne artikkelen.


Frode Thingnæs.
Frode Thingnæs (født 20. mai 1940 i Nore) er en norsk jazzmusiker (trombone), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent fra en rekke innspillinger og internasjonale samarbeid.
Han startet med trompet (1948) i Sinsen skolekorps, antok trombone (1953) og utdannet seg hos kgl. kapelmusikus Palmer Traulsen (1913 – 1975) ved Det kgl. Danske Musikkonservatorium i København. Traulsen var Nordens ledende trombonist og pedagog, og han hadde en rik musikalsk bakgrunn fra såvel jazzorkestre som grammofonorkestre ved siden av sitt virke som solobasunist i Det kongelige kapel og Tivolis Koncertsals orkester.
Thingnæs spilte (1959–) i orkestre ledet av Bjørn Jacobsen, Gunnar Brostigen, Mikkel Flagstad og Kjell Karlsen.
Hans egen kvintett (1960) var del av landets første jazz-LP (1963). Han har medvirket på en rekke utgivelser med Egil Kapstad, Terje Rypdal, Laila Dalseth, Espen Rud, Bjørn Alterhaug og Per Husby.
Han ble kapellmester ved Chat Noir (1960) og ble nær engasjert i Count Basie-storbandet (1975).
På pop-fronten bidro han en tid i Popol Ace, samt dirigerte Kringkastingsorkesteret. Han skrev (med Philip Kruse) musikken til Melodi Grand Prix-bidragene "Hvor er du?" (1974) og "Mata Hari" (1976), begge fremført av hans tidligere ektefelle Anne-Karine Strøm mens hun og Thingnæs var i jurymedlemmet Finn Eriksens orkester. Thingnæs har også vært dirigent og medvirkende i Forsvarets Stabsmusikkorps og i over 30 år dirigert Kampen Janitsjarorkester.
Av andre pop-partnere listes Wenche Myhre, Lill Lindfors og Svante Thuresson. Han samarbeidet i mange år med Einar Schanke, Alfred Næss og Yngvar Numme.
Thingnæs har komponert meget, og er kanskje mest kjent for "Wheels", samt "Flåklypaballetten" (1983) på Den Norske Opera. Videre har han produsert plater, bl.a. for Bodega Band (1977).
Utenom alle store band har han ledet
Frode Thingnes kvintett (plateutgivelse 1994) og
kvartett (2003, med Tore Sandnæs piani, Stig Hvalryg bass og Sverre Gjørvad trommer),
sekstett ved Oslo Jazzfestival 2007 (med Pete Knutsen gitar, Jan Olav Renvåg bass, Thor Andreassen trommer, Magnus Thingnæs piano og Knut Riisnæs saksofon).


Quang.
Quang er en vienamesisk mannsnavn som betyr «tydelig» eller «klar».


Maud av England.
Maud eller Matilda (født februar 1101, død 10. september 1167) var datter av Henrik I av England. Hun var gift med Henrik V av det tysk-romerske rike, og kalles derfor også "keiserinne Matilda", og etter hans død med Geoffrey V, greve av Anjou. Hun var den første kvinnelige monark i England, en kort periode i 1141.
Keiserinne.
Mauds foreldre var Henrik I av England og Maud av Skottland. På morssiden var hun dermed barneban av Malcolm III av Skottland og St. Margaret av Skottland. Gjennom mormoren var hun etterkommer av blant annet Edmund II av England, mens hun gjennom faren var barnebarn av Wilhelm Erobreren. Hun tilhørte dermed både den angelsaksiske og den normanniske kongelinjen.
Man har ment at hun ble født i Winchester, men gjennom nyere forskning kom historikeren John Fletcher i 1990 til at det er sannsynlig at hun ble født i det kongelige slottet Sutton Courtenay, som dengang lå i Berkshire og nå i Oxfordshire.
Syv år gammel ble hun forlovet med keiser Henrik V, og i 1111 ble hun sendt til hans hoff. De ble gift den 7. januar 1114 i Worms. De besøkte Roma og Toscana sammen i mars 1116, og når Henrik V ikke var tilstede fungerte hun som regent.
Det er mulig at paret fikk et barn, som ifølge Hermann av Tournai døde som spedbarn. Det har blitt hevdet at barnet overlevde og ble oppfostret av andre, og at gutten var identisk med Thomas Becket. Da Henrik V døde i 1125 hadde paret uansett ingen arving. Ettersom hennes bror William Adelin hadde omkommet da «Det hvite skip» sank, var Matilde den eneste ektefødte arving til den engelske tronen.
Hun ble etter Henrik Vs død fortsatt ofte omtalt som "keiserinne", men hennes rett til å bruke tittelen var tvilsom. Hun ble aldri kronet som keiserinne av en legitim pave, bare som dronninggemalinne av Tyskland av de stedlige biskoper. Tittelen var passende som en ærestittel for en keisers hustru, og i senere år forsøkte hun å få krønikeskrivere til å tro at hun hadde blitt kronet av paven.
Andre ekteskap.
Maud vendte tilbake til England, hvor faren utnevnte henne til tronarving og arrangerte et nytt ekteskap. Den 17. juni 1128 giftet hun seg i Le Mans med Geoffrey av Anjou, som var elleve år yngre enn henne. Han hadde kallenavnet "Plantagenet" etter sitt heraldiske merke, en "planta genista"; dette gav navn til den engelske grenen av huset Angevin som nedstammer fra Maud og Geoffrey. Han var da de giftet seg greve av Maine og arving til sin far Fulk V av Anjou.
Ekteskapet var ikke lykkelig, og Maud gikk fra ham og vendte hjem til sin far. I 1131 ble de forsont med hverandre. Paret fikk tre sønner; den eldste var Henry som ble født 5. mars 1133. Den andre sønnen, Geoffrey, greve av Nantes, ble født i 1134; fødselen var vanskelig, og Maud holdt på å dø i barselsseng. Henrik I besøkte dem, og var svært glad for å ha fått dattersønner. Men han kom ikke overens med sin svigersønn, og da han døde 1. desember 1135 i Normandie var Maud hos sin mann i Anjou og ikke ved sin fars dødsleie.
Kampen om den engelske trone.
Da faren døde i 1135 regnet Maud med å arve den engelske tronen. Men hennes fetter Stefan av Blois tok tronen til tross for at Maud hadde støtte fra et flertall av baronene. I likhet med henne var han barnebarn av Wilhelm Erobreren, og han hevdet at Henrik I hadde ombestemt seg på dødsleiet. Det brøt ut borgerkrig, som i de første årene var begrenset til de franske områdene. I 1139 hadde Maud samlet store nok styrker til å angripe Stefan i England. Hennes viktigste støttespiller var hennes uektefødte halvbror, Robert, jarl av Gloucester.
I april 1141 ble Stefan tatt til fange og de facto avsatt. Matilda kontrollerte dermed riket. Hun tok formelt sett aldri tittelen dronning, men kalte seg "Lady of the English". Men i november hadde lykken snudd, og Stefan ble satt fri og tok tilbake makten. Året etter ble Maud beleiret i Oxford, men klarte å unnslippe og kom seg til sin allierte Brian FitzCount i Wallingford Castle. I 1147, etter jarlen av Gloucesters død, måtte hun vende tilbake til Frankrike.
Wallingford-traktaten.
Maud hadde ikke mistet håpet om makt i England. Hennes sønn Henry utviklet seg til å bli en god leder, og selv om Stefan hadde fått makten var hans regjeringstid preget av problemer. I 1153 døde hans eldste sønn Eustace, og samtidig ankom en hærstyrke ledet av Henry. Stefan gikk i begynnelsen seirende ut av denne striden, men etter et uavklart slag gikk han med på å utnevne Henry til tronarving. Dette ble nedfelt i Wallingford-traktaten (også kjent som Winchester-traktaten).
Maud trakk seg tilbake til Rouen, og holdt eget hoff der i sine siste år. Hun intervenerte i krangler mellom sine sønner Henry og Geoffrey, men det meste av tiden lå de to i strid. Geoffrey gjorde opprør mot sin bror to ganger, før han plutselig døde i 1158. Forholdet mellom Henry og hans yngste bror, William, var mer hjertelig, og William fikk store eiendommer i England. Han ønsket å gifte seg med grevinnen av Surrey, men fikk ikke tillatelse til dette av erkebiskop Thomas Becket, og flyktet derfor til sin mors hoff. Han døde der i januar 1164, angivelig av skuffelse og sorg. Maud forsøkte å megle også i striden mellom erkebiskopen og William, som var hennes favorittsønn, men lykte ikke.
Selv om hun noen måneder var "Lady of the English" var Maud aldri elsket av den engelske folk, som følte at hun var for fremmed og overlegen. Hun talte tre språk: fransk, tysk og latin. Etter å ha gitt opp håpet om å bli kronet som dronning i 1141 levde hun ut sine ambisjoner gjennom sønnen Henry. Ettersom hun også var datter av en Henry, og hadde vært gift med en Henry, står det i hennes gravskrift i katedralen i Rouen: «Her hviler datteren, hustruen og moren til Henry».


Edith Roger.
Edith Roger (født 29. mai 1922) er en norsk danser, koreograf og teaterinstruktør.
Roger debuterte som danser i 1945, og hadde sin avskjedsforestilling i 1964. Som danser var hun ansatt ved Rogaland Teater, Svenska Dansteatern, Ny Norsk Ballett og Den Norske Opera. Hun er også kjent for sitt arbeide som koreograf, blant annet ved Festspillene i Bergen i 1958 og 1969. Fra 1967 til 1997 var hun instruktør ved Nationaltheateret, og er blitt omtalt som en fornyer av norsk regikunst.
I 1985 ble Roger utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2002 fikk hun Norsk kulturråds ærespris.


Vexations.
"Vexations" er et kort musikkstykke av Erik Satie. Stykket består av en kort akkordprogresjon og er delt i to variasjoner og et tema som spilles om hverandre.
I notene er det skrevet at "Pour se jouer 840 fois de suite ce motif, il sera bon de se préparer au préalable, et dans le plus grand silence, par des immobilités sérieuses": "For å spille dette stykket/motivet 840 ganger fortløpende for seg selv, vil det være nyttig å forberede seg selv på forhånd, og i absolutt stillhet, ved alvorlige immobilasjoner."
Første offentlige fremførelse.
Vexations ble først spilt offentlig 840 ganger den 9. september, 1963, fra 06:00 til 12:40 neste dag, av et team av pianister: John Cage, David Tudor, Christian Wolff, Philip Corner, Viola Farber, Robert Wood, MacRae Cook, John Cale, David Del Tredici, James Tenney, Howard Klein ("New York Times"-journalisten, som tilfeldigvis ble spurt om å spille) og Joshua Rifkin. Det var to reserver til stede. John Cages komposisjon 4' 33" kan muligens anskues som en perfekt "prelude" til Erik Saties "Vexations" – hvordan skulle man ellers utføre det foreskrevne "immobilités sérieuses"? Det var èn person som var til stede under hele fremførelsen: Andy Warhol.
Betydning.
Stykkets tittel eller mening ble aldri forklart av Satie. Antydninger til meningen med Vexations eller tittelen har vært mye tolket lenge etter Saties død. I mange tilfeller er ikke tolkningene støttet av mer enn vage indikasjoner.
Fremførelse.
Det er ingenting som tyder på at Satie mente at Vexations ble skrevet for offentlig fremførelse (og i alle fall ikke som en "tour de force" for å imponere – eller kjede til døde – tilskuere). Introduksjonsteksten han skrev, som sitert over, indikerer heller at stykket var beregnet som en enmannsopplevelse. Satie anstrengte seg ikke for å få Vexations utgitt i løpet av livet sitt – han snakket lite, eller ingenting, om stykkets eksistens i det hele tatt.


Brioni-avtalen.
Brioni-avtalen ble underskrevet på øya Brijuni (Brioni), på kysten av Kroatia, 7. juli 1991. Avtalen var mellom Slovenia, Kroatia og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Avtalen var sammensatt av EU.
Som følge av avtalen stoppet SFRJ all aktivitet på slovensk territorium og dermed avsluttet de Slovenia-krigen. Slovenia og Kroatia var også pålagt å skrinlegge alle aktiviteter rundt uavhengighet i en periode på tre måneder.


Synnøve Anker Aurdal.
Synnøve Anker Aurdal i 1964.
Synnøve Anker Aurdal (født 8. desember 1908 i Kristiania, død 2. april 2000 i Oslo) var en norsk tekstilkunstner. Hun har blitt beskrevet som en av «de fremste her i landet i arbeidet for å få tekstilkunsten anerkjent som kunstnerisk uttrykksmiddel på linje med andre kunstneriske medier.» Hun hadde mange offentlige oppdrag, blant annet «Høyseteteppet» i Håkonshallen (sammen med Sigrun Berg og Ludvig Eikaas) og det monumentale «Rommet og ordene» (1977; 200x600 cm), som var Norges gave til Islands 1100-årsjubileum.
Liv og virke.
Hun var utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og ved Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo 1932–34. Hun debuterte i 1941 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, og hadde flere separatutstillinger, blant annet i Nasjonalgalleriet 1968 og 1978, Blaafarveværket 1989 og Grand Palais i Paris 1976.
Allerede hennes første arbeider var preget av kjennskap til samtidens billedkunst og norsk vevtradisjon. Hennes kunstneriske utvikling skjøt fart i 1960-årene, samtidig med at hun begynte å trekke inn andre materialer enn ull. I det store teppet «När månen steg röd över ön» (Oslo helseråd, 1968) bruker hun rødlakkert kobbertråd sammen med ull, og senere brukte hun også metall, hamp, nylon og plast. Den modne Aurdal preges av «dristig og samtidig beherskede komposisjoner, større formater og farger i sterke kontraster».
Innen norsk billedvev var Aurdal samtidig med Hannah Ryggen, men en generasjon eldre og tidligere enn det meste av fri, kunstnerisk billedvev. «Mens Hannah Ryggen skapte mesterverk med figurative fortellende billedvev, ble Synnøve Anker Aurdal eneren som introduserte og slo fast det nonfigurative bildet innenfor norsk billedvev».
Hun var gift med maleren Leon Aurdal fra 1944 til 1949 og billedkunstneren Ludvig Eikaas fra 1949. Hun var sønnedatter av Herman Anker (1839–96) og mor til billedkunstneren Siri Anker Aurdal.
Priser og anerkjennelse.
Aurdal ble i 1980 utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1991 fikk hun Norsk kulturråds ærespris. Fra 1983 mottok hun Statens kunstnerlønn. Hun mottok også Jacobprisen (1967), Oslo bys kunstnerpris (1978) og den svenske Prins Eugen-medaljen (1990).
Synnøve Anker Aurdals arbeider er innkjøpt av landets tre kunstindustrimuseer, av Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum og en rekke andre museer, gallerier og private samlinger i inn- og utland. Hun utførte utsmykninger til flere offentlige bygg: blant annet Det Kongelige Slott, Statsministerens kontor, Stortinget, Norges Bank Oslo, Norges Bank Stavanger, Konserthuset i Oslo, Freia og Maihaugen. Sammen med arbeider av Hannah Ryggen og Benny Motzfeldt er Aurdals arbeider siden 1998 utstilt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums permanente utstilling "Tre kvinner – Tre kunstnere".


Vukovar-slaget.
Vukovar-slaget var en 87 dagers beleiring av havnebyen Vukovar av JNA støttet av forskjellige serbiske paramilitære enheter. Beleiringen foregikk mellom 25. august og 18. november 1991 under Kroatia-krigen. Den ble avsluttet med en knusende serbisk seier som overtok byen etter å ha tilintetgjort store deler av den kroatiske nasjonalgarden. Men til tross for at dette var en viktig seier for JNA ble den også veldig kostbar.


Åga Idrettslag.
Åga Idrettslag ble stiftet i 1945. Klubben ligger i bydelen Åga/Hauknes i Mo i Rana.


Ante Marković.
Ante Marković (født 25. november 1921 i Konjic, Kongeriket Jugoslavia, død 28. november 2011) var den siste statsminister av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Han var bosnisk-kroat.


Universitetet i Łódź.
Universitetet i Łódź (polsk "Uniwersytet Łódzki") er én av 23 høyskoler i Łódź. Universitetet består av elleve fakulteter, og har over 41 000 studenter og 2 000 ansatte.
Universitetet driver Polens eldste "Studium Języka Polskiego dla Cudzoziemców" (Polsk språklære for utlendinger), hvor det for tiden er 290 utenlandske studenter. Universitetsbiblioteket er et av de største bibliotekene i Polen, og det største i Łódź, med over tre millioner bind. Universitetet samarbeider med 84 høyskoler i 25 land. Virksomheten drives i totalt 82 forskjellige bygninger.
Universitetet hadde opprinnelig navnet "Państwowy Uniwersytet – Wolna Wszechnica" da det ble grunnlagt i 1945 etter initiativ fra Teodor Vieweger, rektor ved høyskolen Wolna Wszechnica Polska. Det var en videreføring av virksomheten og tradisjonene til høyskolene Instytut Nauczycielski (1921–1928), Wyższa Szkoła Nauk Społecznych i Ekonomicznych (1924–1928) og Wolna Wszechnica Polska (1928–1939), som alle var virksomme i Łódź i mellomkrigstiden.


Fylkesvei 956 (Nordland).
Fylkesvei 956 (Fv956) i Nordland går mellom Vikosen og Bremnes i Sortland kommune. Veien er 16 km lang. Strekningen Vikosen – Holm er 19,9 km lang. Veien går for det meste flatt langs Sortlandssundet, med høyeste punkt ca. 30 moh på Nevernes.
Opprinnelig ble det bygd små kjerreveier mellom gårdene i området, i likhet med mange andre steder i Vesterålen. Sammenhengende vei mellom gårdene og rundt Gåsfjorden ble bygd på 1930-tallet. Senere fikk veien status som fylkesvei. Også veien til Holm hadde status som fylkesvei, men den veibiten ble nedklassifisert til kommunal vei på 1980-tallet. I siste halvdel av 1980-tallet og første halvdel av 1990-tallet fikk veien asfaltdekke. Veien til Holm har imidlertid fremdeles grusdekke.
Veien på sørsiden av Gåsfjorden ble tidligere sperret av snøras flere ganger om vinteren. På begynnelsen av 1990-tallet ble veien utbedret og et par rasvoller ble bygd, og problemet med snøras opphørte.
Fylkesvei 956 har en del tungtrafikk, på grunn av søppeltransport til avfallsselskapet Reno-Vests søppelplass på Bremnes.
Eksterne lenker.
956


Mykoplasma.
Mykoplasma er en slekt av bakterier som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form. Uten cellevegg blir de ikke påvirket av Penicillin og andre typer antibiotika som forstyrrer celleveggsyntesen.
De kan være parasittiske eller saprotrofiske. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker lungebetennelse, brystbetennelse (mastitt), samt leddbetennelse hos husdyr. (Se også lungebetennelse hos sau.)
Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir hoste med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt.
Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene.
Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i laboratorier. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse. For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.
Detektering av mykoplasma kan skje med PCR eller Hoechst fluorkromfarging.
Kuldeagglutinasjonstest.
Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca 20 minutter. Når blodet taes ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde blodlegemene. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.
Det er mulig å sende pasientens serum til et serologisk laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en komplementbindingsreaksjon.
Vanlig penicillin virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er erytromycin, (EryMax og Abboticin).


God morgen, Norge!
"God morgen Norge" (1994-) er et norsk fjernsynsprogram som vises på TV 2 hver hverdagsmorgen fra mandag til fredag mellom klokka 06.55 og ca. 10.00 (frem til høsten 2008: 06.25 til ca. 09.45). Hver halvtime er det oppdatering av nyheter og værmelding fra TV 2 Nyhetskanalen. Programmet består ellers blant annet av reportasjer, aktuelle gjester og musikk i studio. Hver dag lager dessuten TV-kokk Wenche Andersen mat ca. kl. 09.10 og hver mandag og fredag er blomsterdekoratør Finn Schjøll gjest. Kari Jaquesson har vært fast trim-ekspert siden oppstarten.
"God morgen Norge" har vært sendt kontinuerlig siden 24. oktober 1994.


Monselice.
Monselice er en småby og en kommune i det nordøstre Italia, i regionen Veneto, i provinsen Padova, ca 20 km sørøst for byen Padova, i sørenden av høydedraget Colli Euganei.


Loreto (Ancona).
Loreto er en by og en kommune i den italienske provinsen Ancona, i regionen Marche. Befolkningen i 2003 var på 11.400. Loretos fremste monumenter og attraksjoner ligger alle inntil den sentrale Piazza delle Madonna: Jesuittenes kollegium, og Palazzo Comunale (tidligere Palazzo Apostolico) utformet av Donato Bramante, med et kunstgalleri med verker av bl.a. Lorenzo Lotto, Simone Vouet og Annibale Caracci så vel som en samling av majolica. Men aller viktigst er Basilikaen av Det hellige hus ("Chiesa della Casa Santa"), som gjør Loreto til et av Italias fremste pilegrimsmål.
Piazza della Madonna med basilikaens fasade


Hunger.
"Hunger" er en amerikansk film fra 2001, skrevet og regissert av Maria Giese, basert på Knut Hamsuns roman fra 1890, "Sult".


Maria Giese.
Maria Giese er en amerikansk filmregissør.
Eksterne lenker.
Giese, Maria


Halmahera.
Halmahera er en indonesisk øy. Den har et areal på 17.780 km² og der dermed den største av øyene i Molukkene og del av provinsen Maluku Utara.
Halmahera er bebodd av forskjellige malayiske folk og av alfurer. Øya har omkring 180.000 innbyggere, hvorav rundt 80% er muslimer og 20% kristne.
Den tynt befolkede øya var lenge dominert av Ternate og Tidore, to små øyer vest for Halmahera. På begge øyene hadde det utviklet seg sultanater, før portugiserne kom og før Det nederlandske Ostindiske kompani i sin tur tok over herredømmet. Under annen verdenskrig var øya besatt av japanerne, som anla en base i Kaoe Bay.
I 1999 og 2000 var øya skueplass for blodige konflikter mellom muslimer og kristne, konflikter som hadde spredt seg fra naboøya Ambon.
Det dyrkes blant annet ris, kaffe, kakao og sukkerrør på øya. Det er også en gullmine på Halmahera.


Relikvarium.
a>s lenkerrSan Pietro in Vincoli, Roma
Relikvarium, relikvieskrin, relikviegjemme, er en beholder for relikvier som oppfattes som viktige i en religion. Innen kristendommen kan slike være fra en kristen helgen, eller være en gjenstand med tilknytning til Jesus. I buddismen kan den ha tilknytting til Buddha eller lignende.
Fra 600-tallet av skulle enhver kristen kirkebygning ha et relikvarium.


Quintanilla de Onsoña.
Quintanilla de Onsoña er en by som ligger i Palencia i Spania.


Gunnar Alme.
Gunnar Alme (født 18. desember 1924, død 30. desember 2000) var en norsk scenograf og maler.
Tidlige år.
Etter artium og gårdsarbeid bl a i Eksingedalen, seilte han verden rundt i løpet av en 4-årsperiode. Han bodde bl.a. en tid i Brooklyn, New York og reiste gjennom hele USA og så store deler av verden, malte, skrev og gjorde erfaringer som skulle følge ham senere som kunstner. Han tok studier innen malerkunst og teater, litteratur, og engelsk ved Valparaiso University, Illinois. Senere studerte han også i London.
På scenen, TV og film.
Alme debuterte i 1951 med dekorasjon til stykket "Swedenhilms" på Rogaland Teater, ansatt der til 1953 og 1957-61, og ved Den Nationale Scene i 1954-56. Var så i perioden 1962-72 frilans, deretter var han fast ved Nationaltheatret. Av hans mange arbeider kan nevnes "Hamlet", "Cocktailparty" (av T.S. Eliot, på Fjernsynsteatret), "Vildanden". "Elektra", "Reisen til Julestjernen" og musikalversjonen av "Jeppe på Bjerget". Fra 1964 til 1990 medvirket han i 76 oppsetninger ved Nationaltheatret.
Han ellers har hatt en mindre rolle i filmen "Hustruer" (1975] og en stor, krevende rolle i filmen "Lasse & Geir" (1976), der han spilte en streng far.
Som maler.
Som maler er han særlig kjent for sine landskapsmotiver, hvor hav og himmel er et gjennomgående tema. Hans store, luftige, akvareller viser avansert og eminent teknikk innen akvarellkunsten. Alme er blitt betegnet som en malende lyriker. Med ledig form, myk og samstemt koloritt, fremstår hans bilder som en tilbedelse av lys og natur.
Annet.
Han er far til den norske sangeren og skuespilleren Iselin Alme, som ble født i hans ekteskap med forfatteren Brett Borgen.


Lefse.
Lefse eller kling er navnet på en ulike typer flatt, mykt bakverk laget av poteter, hvetemel eller begge deler og formet som tynne kaker eller flatbrød. Lefser inngår i den tradisjonelle matkulturen i Norge og andre steder i Skandinavia. Oppskrifter og navn varierer fra område til område, men lefser blir ofte spist i rull eller i lag med for eksempel sylte eller ost eller sukker og kanel.
Potetlefse.
På Øst- og Vestlandet og i Trøndelag bakes det potetlefser. Disse brukes i stedet for brød, og kan fylles med så vel salt mat (spekeskinke, hvitost) som søt mat (brunost, sukker og kanel). Potetlefsene serveres også til tradisjonsmat som rakfisk. I dag brukes de dessuten som wraps, og fylles med mer smørbrødfyll som røykelaks og filadelfia-ost.
Baking og steiking.
Lefsa bakes ut til runde leiver som blir steikt på takke. Før den elektriske takka brukte man bakstehelle, som var en stor jernplate. Hadde en vaskeovn ble hella lagt oppå. Ellers brukte en grua, som mange gårder hadde fra gammelt. Der ble fyrt under med ved. Flammene måtte fordeles jevnt slik at hele hella hadde jevn varme. Dette ordner den elektriske takka bedre i dag.
Bakingen tok sin tid, gjerne dager. De ferdige lefsene var ca 1 meter i diameter, gjerne millimetertykke og ble oppbevart tørt i store stabler til de skulle brukes. Holdbarheten var fra bakst – som var etter potetopptaket om høsten – til utpå neste sommer.
Oppskriften på lefser – og hva som skulle hete lefse eller flatbrød varierte fra distrikt til distrikt. Mange steder var lefse en måte å oppbevare poteter på, ved å male dem opp og bruke dem i lefsedeigen, mens andre bare hadde mel av korn. Det var stor kunst å bake fine og tynne lefser. Den som virkelig kunne dette ble kalt bakstekjerring og kunne gå fra gård til gård.
Lefser oppbevares tørre etter steking og fuktes med vann før bruk. De kan også fryses.
Søte lefser.
På Vestlandet og i Nord-Norge er lefse betegnelsen på søtt bakverk som spises til kaffen. Disse finnes også på Østlandet og i Trøndelag, men kalles da gjerne noe annet, slik som «kling» i Buskerud og «lems» eller «klenning» i Trøndelag.
Det finnes et utall varianter, men de smøres som regel med smør, kanel og sukker, kanskje også revet brunost eller gomme. Vanligvis lages lefser av ugjæret deig, men gjæret deig finnes også.
Regionale varianter av søte lefser.
Tradisjonelt ble også de søte lefsene bakt av bakstekjerringer som gikk fra gård til gård. I dag finnes det lefsebakeri på bygdene som selger kommersielt. Lefsene er fremdeles mest populære på bygdene, og et godt sted å finne dem er på fergene langs kysten.


Dagsnytt.
Studio for Dagsnytts hovedsendinger (programlederplass)
Studio for Dagsnytts hovedsendinger (sett fra teknikerrom)
Dagsnytt er et nyhetsprogram som sendes i NRK radio, som har vært sendt siden 1934. Programmet har i løpet av en dag rundt 2,5 millioner lyttere (tall fra 2003), og er dermed Norges fremste nyhetsprogram. Dagsnytts tidligere kjenningsmelodi, som ble benyttet fra 1983 til 2010, er en av de best kjente i Norge. Det ble innført ny kjenningsmelodi f.o.m 6.30-sendingen 27. august 2010.
Hovedkanal for Dagsnytts bulletiner er NRK P1, men sendingene går i nær sagt alle NRKs radiokanaler. Unntaket er NRK P3 som på dagtid lager egne nyhetssendinger, P3nyheter. Hovedsendingene går i alle NRKs kanaler.
Dagsnyttredaksjonen er en del av NYDI (distrikts- og nyhetsdivisjonen) og holder til i fjernsynshuset på Marienlyst i Oslo, samlokalisert med bl.a. Dagsrevyen, NRK Alltid nyheter, nyhetsoppdateringene på dagtid, nrk.no/tekst-TV-redaksjonen og andre redaksjoner.
Dagsnytt får også stoff fra fagredaksjonene (utenriks, politisk, økonomi) og andre deler av NRK, bl.a. distriktskontorene. "Magasin"delen av Dagsnyttredaksjonen produserer Dagsnytt Atten, Ukeslutt og Søndagsavisa.
Ansatte.
Dagsnytt har rundt 140 ansatte. Disse har funksjoner som
Stein Bjøntegård er nyhetsredaktør i NRK, og dermed også redaktør for Dagsnytt.


Iselin Alme.
Iselin Alme (født 10. juli 1957 i Oslo) er en norsk sanger og skuespiller. Hun er datter av scenograf og maler Gunnar Alme og forfatteren Brett Borgen, og barnebarn av forfatteren Johan Borgen.
Sangkarrieren.
Iselin Alme har en allsidig karriere som utøvende kunstner; som skuespiller, musikalartist, sanger (mezzosopran) og danser.
Alme begynte å danse klassisk ballett 5 år gammel. Hun tok flere eksamener i klassisk ballett, og gikk senere over til moderne ballett og jazzballett. Sangkarrieren startet da hun som 10-åring ble tatt opp i NRKs jentekor. Senere gikk hun over i Studiokoret, til sammen 12 år under dirigenten Marie Foss. Alme har en bred bakgrunn som sanger og danser fra Norge og St. Olaf College i Northfield, Minnesota, USA. Ved St. Olaf College studerte hun bl.a. musikalteater, litteratur og kunsthistorie og sang, foruten at hun turnerte med det anerkjente St. Olaf Choir. Hun hospiterte senere ved Elevskolen ved Det Norske Teatret.
Hun har gitt ut tre musikkalbum med norske folketoner og romanser, "Våre vakreste melodier", "Våre vakreste folketoner" og "Sanger om kjærlighet" (alle på dB Records). I 1989 produserte hun sitt eget album, "Musicals" (GPI).
Alme har studert klassisk sang i en årrekke under Lilly Berglund og Eva Tørklep Larssen.
I mange år har hun vært sangsolist med kor, korps og orkestre som Kringkastingsorkesteret, Stavanger Symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, alle Forsvarets korps m.fl. Hun har også deltatt i flere turneer med Riksteatret og Rikskonsertene, og har hatt solistoppgaver i radio og TV. Alme har medvirket som korist for en rekke artister, blant annet var hun med Finn Kalvik da han fremførte "Aldri i Livet" i finalen i Melodi Grand Prix i Dublin i 1981.
På scenen.
Alme begynte karrieren som revyskuespiller hos Dizzie Tunes og Dag Frøland. Etter det spilte hun rollen som Maria i musikalen "West Side Story" på Det Norske Teatret i 1982. Har utover det hatt sentrale roller blant annet i musikaler som "Godspell", "A Chorus Line", "Cats", "Oklahoma", "Chess" og "Jesus Christ Superstar". I 1987 spilte hun Riksteatrets oppsetning av Ionescos "Privattimen". Hun spilte i årene 1984-1989 rollen som «Gudrun» i "Spelet om Heilag Olav" på Stiklestad.
Annet.
Iselin Alme har i en årrekke undervist i dans, så vel barn som unge og voksne i både klassisk ballett og jazzballett. Hun underviser også i sang og stemmebruk. Iselin har dirigert flere kor og drevet kulturkafé. Hun tar oppdrag som sanger, repetitør og koreograf, samt holder foredrag og arrangerer kunstutstillinger av særlig sin fars arbeider i samarbeid med gallerieiere.


Homomiljø.
Homomiljø er en av flere betegnelser på subkulturer av homofile mennesker, og omfatter ofte også mange bifile og heterofile. Fenomenet er gjenstand for mange sterke og motsetningsfylte meninger, og selve begrepet og dets eksistensberettigelse er også et kontroversielt tema.
Definisjon.
Navnet er en parallell til det engelske «gay community». I tillegg til homofile og bifile menn og kvinner er det ofte en del transkjønnede som regner seg som en del av homomiljøet, uavhengig av deres seksuelle orientering. Et annet ord kunne derfor vært «LHB-miljøet» (eller «LHBT-miljet»). Det knyttes også en rekke identifiserbare undermiljøer til homomiljøet, slik som homsemiljøet og lesbemiljøet (hele undergruppen av hhv. homofile menn og kvinner), «lærhomser», «bjørner» (hårete, kraftige menn), «chubby» (overvektsfetisj), bisexmiljøet, drag-miljøet og så videre.
I mange slike miljøer ser man at de sosiale nettverkene til mange LHB-personer overveiende befinner seg blant LHB-befolkningen, altså en isoleringstendens. Men man ser også at en del LHB-personer befinner seg i fullstendig isolasjon fra andre LHB-folk eller opplever at deres relasjoner med LHB-personer ikke skiller seg fra relasjoner de har med streite venner.
På dette vis er det mulig å se for seg både verdensomspennende men også lokale LHB-nettverk og -kultur som like fullt ikke nødvendigvis inkluderer alle LHB-personer i det området. Det er dessuten potensialet for å skjelne mellom ens sosiale nettverk og ens seksuelle nettverk (eller univers av mulige sexpartnere).
Noen stiller seg spørrende til tanken om å dele et «samfunn» med folk en aldri egentlig har møtt (enten direkte eller for eksempel på nettet). Andre fastholder at alle LHB(T)-personer (og kanskje også deres støttespillere), "er" deler av et globalt samfunn, på den ene eller annen måte.
Den felles kultur feirer generelt «gay pride» (stolthet over sin legning), mangfold, individualitet og seksualitet. Mange deltakere opplever det som et forfriskende motmiddel mot hat, diskriminering, homofobi, sexfiendtlige holdninger og press om å innordne seg som de av og til møter ute i storsamfunnet.
Politisk aktivisme er også svært vanlig, særlig for saker som omhandler LHB- eller frihetsrelaterte temaer (selv om det fins LHB-mennesker innenfor alle politiske leirer).
Heterofile personer kan ofte medregnes i LHB-miljøet, og omtales gjerne som "venner" eller homovennlige ettersom de ofte støtter politiske rettigheter og sosial verdighet for homofile mennesker.
Juridiske rettigheter og menneskerettigheter.
Det homofile miljøet representerer en sosial komponent av det globale samfunnet som anses å være underrepresentert innenfor området borgerrettigheter. Den pågående kampen homomiljøet er engasjert i har for en stor del oppstått på bakgrunn av globalisering. I USA førte andre verdenskrig sammen mange homofile menn fra landsbygda som var i skapet og eksponerte dem for de mer progressive holdningene i Europa. Da de kom hjem igjen fra krigen besluttet mange av disse mennene seg for å slå seg sammen i byer framfor å returnere til småbyene de kom fra. Ferske miljøer skulle snart vise seg å bli politiske i begynnelses-fasen av homobevegelsen, og man fikk se historiske episoder som Stonewall-opptøyene i 1969. I dag har mange store amerikanske byer egne samfunnshus eller kontaktsentre for homofile. Mange universiteter og høyskoler rundt om i verden har støttesentre for LHBT-studenter. Det eksisterer også en International Lesbian and Gay Association.
Likeverdig ekteskap.
I deler av verden har partnerskapsrettigheter eller ekteskap blitt utvidet til homofile menn og kvinner, en ytterligere forlengelse av den sosiale globaliseringen. Ekteskap blir av enorm betydning når de elskende ikke kommer fra samme land. Uten ekteskap eller en tilsvarende rett til immigrasjon, kan et par eller i noen tilfeller familier bli splittet utelukkende på grunnlag av de involverte parters kjønn.
Media.
Dagens homofile miljø har en voksende og kompleks plass i vest-europeiske og amerikanske medier. Miljøet har blitt gjenstand for
målgruppedefinering av markedsførere som ser på LHBT-folk som en utappet kilde til økonomiske inntekter ettersom mange par har to inntekter og ingen barn. Til tross for dette blir homofile kvinner og menn fremdeles fremstilt negativt på fjernsyn, i filmer og i andre medier. I amerikanske produksjoner er det for tiden en omfattende sensur av referanser i underholdning relatert til barn, og når referanser forekommer avstedkommer disse uvegerlig oppstandelse. Da den amerikanske komikeren Ellen DeGeneres kom ut av skapet i sin populære komedieserie i 1997, trakk mange av reklamesponsorene seg. I USA benyttes homofile mennesker ofte som symboler på sosial dekadense av TV-evengelister og av organisasjoner som vil fokusere på «familieverdier» på et tradisjonelt kristent grunnlag. Mange LHBT-organisasjoner eksisterer for å representere og forsvare homsemiløet. I Norge har vi Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH).
Kritikk.
Enkelte kritiserer «LHBT-miljøet» for å adoptere det de ser på som negative sider ved storsamfunnet, særlig kommersialisme (inkludert å behandle LHBT-folk som et distinkt markedssegment eller publikum), konformisme (selv om de normene dets medlemmer pådyttes kan være ulike) og ghettofisering.


Sverre Hartmann.
Sverre Hartmann (født 2. mai 1917, død 22. september 2003) var en norsk jurist og statsstipendiat, kjent for sin innsats som politifullmektig, etterforsker og etterhvert historiker i forbindelse med Det norske landssvikoppgjøret.
Hartmann arbeidet bl.a. for Undersøkelseskommisjonen av 1945, forsket i tyske arkiver, og var til stede ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. Han er blant annet kjent for bøkene "Spillet om Norge " (1958), "Fører uten folk: Forsvarsminister Quisling – hans bakgrunn og vei inn i norsk politikk" (1959, 1970) og "Nytt lys over kritiske faser i Norges historie under annen verdenskrig" (1965). Hans vilje til uavhengige tilnærmingsmåter til stoffet gjorde han til noe av en "frispiller" i forhold til det etablerte historiemiljøet.
Han var formann (titulert «Formand») av Det norske studentersamfund i 1955, og var statsstipendiat fra 1968.


Rolf Alme.
Rolf Alme (født 27. mai 1958) er en norsk scenograf og sceneinstruktør.
Rolf Alme er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Hochschule für bildende Künste i Dresden og Ecole Nationale Superiéure des Arts Visuel de la Cambre i Brussel. Han har hatt store scenografioppgaver ved flere teatre både i Norge og i Europa. Han var fra 1995-98 leder for scenografiutdannelsen ved Statens Teaterskole i København og fra 1998 – 2006 dekan ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad. I 2000 ble Rolf Alme utnevnt til professor i scenografi.
Rolf Alme har de seneste år primært arbeidet som instruktør og blant annet iscenesatt forestillingene (IRRITATIeON ved ESAC i Brussel og Elektra og A Clockwork Orange ved Ålborg Teater.
Alme har hatt og deltatt ved flere utstillinger, bl.a.: Kunstindustrimuseet i Oslo, 1994, Fattoria la Loggia, Firenze, 1995, Kultursommer Schwerin, BRD, 2000, Stavanger Kunstforening, 2001, Center for Advanced Visual Interaction, Århus, 2002 og Kultursommer Schwerin, 2004.


Ennio Morricone.
a>.Ennio Morricone (født 10. november 1928) er en italiensk komponist, som hovedsakelig har komponert filmmusikk. Med musikk fra over 500 filmer og TV-serier har han utmerket seg som en av de største innen den sjangeren, spesielt når det gjelder westerfilmer (selv om han bare har satt toner til ca. 30 slike). I 2007 vant Ennio Morricone «årets æres-Oscar» under den 79. Oscar-utdelingen.
Blant de mest kjente westernfilmene han har skrevet musikken til, finner vi Sergio Leones Dollar-trilogien, som består av For en neve dollar (1964), For noen få dollar mer (1965) og Den gode, den onde og den grusomme 1966, samt klassikeren Ondt blod i Vesten (1968, også regissert av Leone).


Zebibyte.
En zebibyte (en sammensetning av zetta binary byte) er en informasjonsstørrelse, vanligvis forkortet ZiB.
1 zebibyte = 270 bytes = 1 180 591 620 717 411 303 424 bytes = 1 024 exbibytes
The zebibyte is closely related to the zettabyte, which can either be a synonym for zebibyte, or refer to 1021 bytes = 1 000 000 000 000 000 000 000 bytes, depending on context (see binary prefix).


Yobibyte.
En yobibyte (sammensatt av yotta binary byte) er en informasjonsstørrelse, vanligvis forkortet YiB.
1 yobibyte = 280 bytes = 1 208 925 819 614 629,174,706,176 bytes = 1,024 zebibytes
Yobibyte er er nært knyttet til enheten yottabyte, som kan enten være lik en Yobibyte eller 1024 bytes = 1 000 000 000 000 000 000 000 000 bytes, avhengig av sammenhengen (se binærprefiks).
Yobibyte har samme andvendelsesområde som yottabyte, men brukes når en ønsker å unngå yottabyte, som er tvetydig i enkelte sammenhenger.


Exabyte.
Exabyte (utledet fra SI-prefikset "exa"-) er en informasjonsstørrelse ca. lik en trillion bytes. Størrelsen forkortes vanligvis EB.
På grunn av disse uregelmessighetene er termen "exbibyte" foreslått som en utvetydig referanse til den siste verdien. (Se binærprefiks.)
Pr. 2006 blir exabyte av data nesten aldri brukt i noen praktisk sammenheng. F. eks., den totale mengde av trykket materiale i verden er estimert til å være fem exabyte. Likevel er det beskrevet adresseringsplasser opp mot 16 eller 18 exabyte for 64-bit datamaskin arkitekturer.
Det er estimert at ved utgangen av 1999 var summen av human-produsert media (medregnet all audio, videoopptak and tekst/bøker) 12 exabyte.
Forskning ved UC Berkeley School of Information antar at det ble laget 5 exabyte lagringsplass i 2002 alene, 92% av det på magnetiske medier, hovedsakelig på harddisker. Dog, den store majoriteten av plassen er brukt til å lagre ekstra kopier av intellektuelt arbeid som musikk og kommersielle videoer.
Det er blitt sagt at 5 exabyte data tilsvarer omtrent «alle ord som noen gang er blitt ytret av mennesker». En University of California, Berkeley rapport fra 2003, som ofte benyttes som referansekilde for dette utsagn refererer selv til et websted tilhørende Caltech forsker Roy Williams hvor utsagnet stod så tidlig som i mai 1999.
Validiteten av dette utsagn er det tviles det på.
Datamengden til menneskenes lyder er mange exabyter, noen personer måler det ved å slå sammen snittverdier, som kan ha noe feilmargin. Derfor vil noen si at alle uttalte ord fra menneskeheten ville være nærmere 1 yottabyte.


Zettabyte.
En zettabyte (utledet fra SI-prefikset "zetta"-) er en informasjonsstørrelse lik en trilliard byte. Størrelsen forkortes vanligvis ZB.
På grunn av disse uregelmessighetene er det foreslått at begrepet «zebibyte» brukes som en utvetydig referanse til den siste verdien.


Yottabyte.
En yottabyte (utledet fra SI-prefikset "yotta"-) er en informasjonsstørrelse lik en kvadrillion eller 1024) bytes. Den forkortes vanligvis YB.
På grunn av disse uregelmessighetene er det foreslått at begrepet «yobibyte» brukes som en utvetydig referanse til den siste verdien.
Det finnes for øyeblikket (2011) ikke noen systemer i verden som er i stand til å lagre en yottabyte.


Vestre Bærum Tennisklubb.
Vestre Bærum Tennisklubb ble stiftet i 1976. Klubben er lokalisert på Rykkinn og var første klubben i Bærum som fikk permanent tennishall. Klubben het tidligere Rykkinn Tennisklubb.


Rødbergveien (Oslo).
Rødbergveien (1A-95, 2A-124C) er en vei på Tonsenhagen, Stig og Kolås i bydel Bjerke i Oslo. Veien går fra Årvollveien til Utfartsveien og fikk sitt navn i 1955 etter stedet Rødberget, der rød stein er oppe i dagen.


Poul Helgesen.
Poul Helgesen, latin "Paulus Helie", (ca 1485 – ca 1534) var en dansk teolog, historiker og humanist. Helgesen var en ledende dansk representant for den reformvennlig katolisisme, en mindre dansk parallell til hva Erasmus av Rotterdam representerte.
Hans liv.
Helgesen var født i Varberg ca 1485 i det den gang danske Halland (nåværende Sverige) av svensk mor og dansk far. Han ble munk i det lokale karmelitterkloster og vant tidlig respekt for sine kunnskaper. I 1517 var han i Helsingør hvor han påbegynte med humanistiske studier og ble spesielt opptatt av skriftene til Erasmus av Rotterdam. Allerede før Martin Luther hadde Helgesen kritisert misbruket i den katolske kirke.
I 1519 ble Helgesen leder av karmelittenes kollegium i København og senere lektor i teologi ved universitet i Roskilde. Han var påvirket av Luthers tanker og kom selv til å påvirke sine studenter med reformatorisk tankegods, og mange av disse ble siden foregangsmenn i den danske reformasjonen.
Poul Helgesen ble selv med tiden mer kritisk innstilt overfor den lutherske lære og praksis, og ga høylydt uttrykk for det. Samtidig forble han kritisk til den katolske kirkes misbruk, som eksempelvis salg av avlat. Som deltaker i den religiøse debatten på 1520-tallet kunne han ikke unngå å bli sett på som en talsmann for den etablerte kirke. Han ble involvert i en opphetet og stundom svært injurierende polemikk mot de som støttet reformbevegelsen uten at han selv fikk støtte, noe som førte til at han over tid ble isolert og fikk svært ufortjent økenavnet «Poul Vendekåbe».
Hans ideal synes å ha vært en humanistisk kongelig makt som bevarte de intellektuelle og kulturelle verdier. Ganske tidlig var han i opposisjon til kong Christian II og da kongen falt i 1523 var han på lag med de opprørske adelsmenn, sannsynligvis den som førte i pennen klageskrivet mot den avsatte kongen. Den ny kongen, Fredrik I, kom til å førte en kirkepolitikk som skuffet Helgesen tungt.
Etter at kong Fredrik døde i 1533 anklaget Helgesen med hell reformatoren Hans Tausen for kjetteri, men den generelle holdningen til de katolske biskopene og at den nye borgerkrigen brøt ut, kalt for «grevenes feide», gjorde at anstrengelsene var forgjeves. I løpet av denne krigen forsvinner Helgesen fra historien. Om han ble drept, døde av naturlige årsaker og forlot landet er fortsatt en uløst gåte.
Verker.
Helgesen utga flere bøker på dansk, blant annet Martin Luthers «Bedebog». Mange hans verker har gått tapt, men hans oversettelse av Erasmus’ "Institutio Principis Christiani" (1522) er også en indikasjon av hans egne idealer. Et uavhengig verk er hans "Historia Compendiose" (rundt 1523) som er en kort historie om de danske konger og deres forhold. Hans polemiske skrifter mot både katolikker og protestanter viser både hans temperament som hans teologiske kunnskap.
Han var en fremragende historiker og hans hovedverk, håndskrevet på latin er den uferdige "Skibbykrøniken", et historisk verk som blant inneholder bitter kritikk av hans samtids Danmark. Håndskriften ble gjenfunnet i 1650, innmurt i Skibby Kirke i Horns Herred. Verket er anonymt, men alle moderne historikere anerkjenner ham som forfatteren. Selv om det et svakt satt opp og blander store og små begivenheter er verket uansett et monument over hans faste politiske og religiøse overbevisning.
Se også.
Helgesen, Poul
Helgesen, Poul
Helgesen, Poul
Helgesen, Poul


Johan Raatamaa.
Johan Johansson Raattamaa (på finsk Juhani Raattamaa), født 14. september 1811 i Kuttainen, Karesuando sokn, død 7. mars 1899 i Saivomuotka, Karesuando var predikant.
Liv og virke.
Raattamaa var åndelig leder for læstadianerne etter Lars Levi Læstadius død i 1861. Raattamaa var født i et velstående hjem, hadde 3 søstre og 2 brødre. Han var sønn til nämndemannen Johan Persson Raattamaa (1777–1854),husbonde på Raattamaa gård i Kuttainen, og hans hustru var Anna Johansdotter Kunnari (1781–1866). I en alder av 15 år fikk han seg arbeid som dreng i Kätkesuando, på finsk side. I 1830 ble han lærer. Etter sitt første ekteskap bosatte han seg i Saivomuotka. Han var i likhet med sin bror Per Johansson Raattamaa (født 1804, bosatt i Kummavuopio, Karesuando sokn) virksom som skolemester i Karesuando sokn.
Gift med Eva Larsdotter Altalo 1832, giftet seg på nytt i 1885, etter første hustruens død, med Karolina Larsdotter fra Gällivare.


John Kristian Alsaker.
John Kristian Alsaker (født 9. april 1949) er en norsk scenograf.
I 1970 årene var han aktiv ved flere britiske scener, bl.a. National Theatre og Old Vic. Han var scenograf ved Den Nationale Scene i 1976-82, deretter på ved Torshovteatret. Fra 1984 var han scenograf ved Los Angeles Theater Center, hvor han mottok flere priser for beste scenografi og kostymer bl.a. for Ibsen- og Beckett-oppsetninger, og stod også for scenografien ved Stein Winges gjestespill "Kong Lear". Alsaker har vært scenograf for en eller flere oppsetninger ved de fleste av landets teatre. Fra de siste årene kan en nevne "Falstaff", "Enigmavariasjoner", "Tater!", "40", "Woyzeck" og "Et dukkehjem", "Spelemann på taket", "Tørres Snørtevold", "Faust" og "Bør Børson jr". Han har ved Nationaltheatret medvirket i over 50 oppsetninger.
Han har også arbeidet med film og TV, bl.a. flere ganger med filmregissøren Tony Richardson, bl.a. mini-TV-serien "Phantom of the Opera" 1990, hvor Richardson hadde regien. Videre kan en nevne "Gåten Knut Hamsun" og "Peer Gynt".


Linn Ulvin.
Linn Cecilie Ulvin (født 9. april 1969 i Drammen) er en norsk forfatter og billedkunstner.
Ulvin har teaterutdannelse fra The Desmond Jones school of mime and physical theatre. I flere år arbeidet hun i egen teatergruppe, «Kompaniet Panterbiffene». Ulvin har billedkunstutdannelse fra Statens kunstakademi i Oslo, og hun har også studert på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har blant annet vært engasjert ved Kunstakademiet i Trondheim og Kunsthøgskolen i Oslo. I barne -og ungdomsskolen har hun arrangert skrivekurs. Ulvin utfører også konsulentoppdrag i et utvidet kulturfelt: For Buskerud Fylkeskommune har hun har arbeidet med utvikling av det regionale filmfeltet, samt med utsmykking i fylket.


Magasinet Stefanus.
Magasinet Stefanus (tidl. Ropet fra Øst) er et norsk tidsskrift, utgitt av Stefanusalliansen, som utkommer sju ganger årlig. Magasinet gir oppdatert informasjon om situasjonen for forfulgte kristne og trosfrihet generelt, samt rapporter fra organisasjonens prosjekter.
Opplag er noe over 17 000 eksemplarer. Ansvarlig redaktør er Bjørn A. Wegge (november 2010).
I 1970 utkom første nummer av bladet, som het "Ropet fra Øst" frem til 2011.
Stefanusalliansen.
Stefanusalliansen (tidl. Norsk Misjon i Øst og Misjon bak Jernteppet) er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med særlig fokus på trosfrihet som en grunnleggende menneskerettighet.
Stefanusalliansen arbeider primært for mennesker som er forfulgt eller diskriminert fordi retten til trosfrihet er krenket eller satt ut av kraft, og for å støtte kirker, grupper, familier og enkeltpersoner som har behov for hjelp i tilknytning til slik forfølgelse eller diskriminering.


Richard Cromwell.
Richard Cromwell (født 4. oktober 1626, død 12. juli 1712) var sønn av Oliver Cromwell, og etterfulgte ham som "Lord Protector" i England, Skottland og Irland den 3. september 1658. Han ble avsatt 25. mai 1659. Blant sine fiender var han kjent som "Tumbledown Dick".
Tidlig liv.
Han ble født i Huntingdon, som tredje sønn av Oliver og Elizabeth Cromwell. Han skal, ifølge tidlige biografier, ha gått på Felsted School i Essex. Det finnes ikke spor av noen universitetsutdannelse. I mai 1647 ble han medlem av Lincoln's Inn. Det er mulig at han mot slutten av 1640-årene gjorde tjeneste som kaptein i Thomas Fairfaxs livgarde, men det finnes ikke sikre bevis for dette.
I 1649 giftet han seg med Dorothy Maijor, datter av landeieren Richard Maijor fra Hampshire. Paret flyttet til hans gods i Hursley. De fikk ni barn i løpet av 1650-årene, hvorav fire vokste opp. Cromwell ble fredsdommer i Hampshire og satt i forskjellige komitéer i grevskapet. Hans far var bekymret for hans utvikling, spesielt at han ikke var interessert i studier som matematikk og kosmografi, noe han skrev til Richard Maijor om.
Inn i politikken.
I 1653 ble Richard hoppet over i utplukkingen til det såkalte "Barebones parlament", mens hans yngre bror Henry Cromwell kom inn. Da faren samme år ble Lord Protector, fikk ikke Richard noen offentlig rolle. Men han ble valgt inn i både første og annet parlament under Protektoratet.
Under Protektoratets konstitusjon måtte Oliver Cromwell utnevne en etterfølger. Fra 1657 ble Richard stadig mer involvert i politikk. Han var ikke tilstede da faren ble innsatt første gang, men var med ved den andre. I juli 1657 ble han kansler for Oxford University, og i desember ble han medlem av det nyopprettede "Council of State", statsrådet.
Lord Protector.
Oliver Cromwell døde 3. september 1658, og Richard ble samme dag informert om at han var utnevnt til etterfølger. Denne suksesjonen var kontroversiell. Et brev fra John Thurloe antyder at Oliver Cromwell hadde utnevnt sin sønn til etterfølger muntlig den 30. august, mens andre hevdet av han han enten ikke utnevnte noen, eller at han utnevnte sin svigersønn Charles Fleetwood.
Richard Cromwell hadde fra starten av to store problemer. Det første var hæren, som tvilte på hans evne til å være øverstkommanderende ettersom han ikke hadde militær erfaring. Det andre var regimet økonomiske situasjon, med en gjeld anslått til to millioner pund. På grunn av dette ble et nytt parlament innkalt i november 1658 for å finne løsninger. Hæren fryktet at parlamentet ville kutte i budsjetter, og innen april 1659 hadde generalstabsoffiserene møtt hverandre og blitt enige om å kreve høyere skatt for å unngå kutt. Parlamentet gikk ikke med på dette, og gjorde situasjonen verre ved å straffeforfølge en høyere offiser som var anklaget for å ha mishandlet en rojalistisk fange. Da Cromwell nektet å følge hærens krav om å oppløse parlamentet ble tropper samlet ved St James's. Han måtte tilslutt gå med på deres krav, og den 22. april ble parlamentet oppløst. Et nytt ble innkalt, det såkalte "Rumpparlamentet".
I den følgende måneden gjorde Cromwell ikke lenger motstand. Den franske ambassadøren tilbød væpnet støtte, men han tok ikke imot dette tilbudet. Det er mulig at han i denne perioden de facto var i husarrest. Den 25. mai, etter at det nye parlamentet hadde tilbudt seg å betale hans gjeld og gi ham en pensjon, leverte han inn et formelt skriv om sin avgang som Lord Protector. Han bodde i Whitehall til juli, men ble da tvunget av parlamentet til å vende tilbake til Hursley.
Senere liv.
Under de politiske vanskene vinteren 1659 gikk det rykter om at Cromwell ville bli kalt tilbake som Lord Protector, men det kom ikke noe ut av dette. I juli 1660 reiste han til Frankrike; han skulle aldri se sin kone igjen. Han gikk under flere pseudonymer, blant annet "John Clarke". Etter en tid i Frankrike reiste han rundt i Europe og besøkte flere hoff. I 1680 eller 1681 vendte han hjem til England, og bodde hos handelsmannen Thomas Pengelly i Finchley i Middlesex. Han levde av inntekter fra eiendommen i Hursley.
Cromwell døde den 12. juli 1712. Han oppnådde altså en ganske høy alder, 85 år og 282 dager, noe som gjør ham til den ‘hersker’ av Storbritannia som har levd lengst, til tross for at hans styre på ni måneder var blant de aller korteste.
Dessuten en sønn og en datter som døde som spedbarn innenfor det samme året, henholdsvis 1652 og 1655.
Referanser.
Cromwell, Richard
Cromwell, Richard
Cromwell, Richard


Henoteisme.
Henoteisme (gresk "hen" – en og "theos" – gud) er et religionsfenomenologisk begrep. Religionshistorikeren Max Müller innførte begrepet i 1867. Det anvendes der hvor én guddom får udelt oppmerksomhet, uten at andre guder benektes. I hinduismen kan en hindu/hindufamilie ha en utvalgt gud som de tilber og ser på som sin personlige.


Lamb of God.
Lamb of God er et amerikansk groove metal/metalcore-band fra Richmond, Virginia. De var tidligere kjent som Burn the Priest, men valgte å endre navn kort tid etter deres første selvutgitte album i 1998. Lamb of God består av vokalist Randy Blythe, gitaristene Mark Morton og Willie Adler, bassist John Campbell, og trommeslager Chris Adler og er idag en av lederne av New Wave of American Heavy Metal.
Siden dannelsen har Lamb of God gitt ut seks studioalbum, et livealbum, og tre DVDer. Bandet har solgt over to millioner i USA. I 2007 ble bandet nominert til en Grammy for deres 2006 album "Sacrament". Lamb of God har turnert med Ozzfest to ganger, og opptrådt på Download og Gigantour festivalene.
Dannelsen og "Burn the Priest" (1994–1999).
I 1990 startet gitaristen Mark Morton, trommeslageren Chris Adler og bassisten John Campbell et band kalt Burn the Priest. Bandmedlemmene kjente hverandre fra college og gikk alle på Virginia Commonwealth University i Richmond, Virginia. Morton forlot bandet tidlig for å motta sin mastergrad. Adler og Campbell erstattet Morton med Abe Spear. De neste fem årene øvet bandet i Adlers hus og rundt i Virginia. I 1995 ga bandet ut sin første demo. Etter demoen spilte Burn the Priest inn to split cd-er med Agents of Satan og ZED. Etter bandets tre første demoer, fikk de med seg Randy Blythe som vokalist.
I 1997 kom Morton tilbake til bandet. Det neste året ga bandet ut sitt første album, "Burn the Priest", igjennom Legion Records. Albumet var utgitt av Today Is the Day gitarist og vokalist Steve Austin. Spear forlot bandet og det ble plass til en ny gitarist. Chris Adlers bror, Willie Adler ble bandets andre gitarist et år senere, og en avtale med Prosthetic Records ble signert. Etter å ha blitt utestengt fra bestemte steder, endret Burn the Priest navnet til Lamb of God.
"New American Gospel" og "As the Palaces Burn" (2000–2003).
Med et nytt navn plateselskap ga bandet ut, "New American Gospel", i september 2000. Patrick Kennedy av Allmusic sammenlignet bandet til Pantera, med begrunnelsen "Den viktige signaturer av gammel-Pantera metal er i overflod på Lamb of Gods nyeste album. "New American Gospel" beviser at en mektig eik som modig amerikansk metal tro opprettholdes, effektivt bygge bro over 90-tallets press mot teknikk og old schools bestemte fokus på riffenes oppbygging." Chris Adler sa: "Dette er en klassisk utgivelse. Vi har alle elementene satt sammen for å lage en av de tyngste, men smittsom utgivelsen i vår karriere. Det var vanskelig å inneslutte oss -vi viste ikke engang på denne tiden hva vi hadde laget."
Lamb of God turnerte i to år før de ga ut sitt tredje studio album, "As the Palaces Burn", den 6. mai 2003. Kirk Miller av "Rolling Stone" ga albumet tre av fem stjerner og skrev at "i motsetning til mange av sine konkurrenter, gir Lamb of God en omhyggelig utformede metal angrep." Albumet var stemt til det beste albumet i 2003 av både "Revolver Magazine" og "Metal Hammer". Bandet turnerte på den første Headbangers Ball turneen, hvor de tok opp en DVD som inkluderte opptredener og en dokumenter, kalt "Terror and Hubris". DVDen var en suksess og debuterte som nr 31. på "Billboard" i musikk DVD kategorien.
"Ashes of the Wake" (2004–2005).
Lamb of God ga ut "Ashes of the Wake" i august 2004, som debuterte på en 27. plass på "Billboard 200", og solgte over 35,000 kopier i løpet av den første uken. Albumet ble utgitt gjennom bandets nye plateselskap, Epic Records. Johnny Loftus av Allmusic hylte albumet, og sa: "Med at sjangeren blir sammenklumpet med PVC brøl og Alice in Chains litt uklart, Lamb of God balanserer ekvasjonsdelingen av kraften, kaos, tradisjon og kunst. Det dreper innholdet." Tittelsangen av albumet ble spilt inn med Testament og eks-Megadeth gitarister Alex Skolnick og Chris Poland.
Bandet støttet "Ashes of the Wake" med omfattende turneer, inkludert en andre opptreden på Ozzfest i 2004, og Sounds of the Underground turneen i 2005.Bandet ble tildelt 2. Best Album of the Year av "Revolver Magazine" etter Mastodons Leviathan, og ble tildet Best Music Video "Now You've Got Something to Die For" (2005). Mens de turnerte spilte de inn en konsert og ga den ut med navnet "Killadelphia". Utgivelsen ble utgitt på både CD og som DVD. DVDen fikk platina av Recording Industry Association of America i 2007.
Musikkstil.
Tekstene i Lamb of God tar opp temaer som "religion", personlige problemer og politikk. Deres musikalske retning kan kategoriseres innenfor heavy metal, groove metal og metalcore.
Turnèer.
Lamb of God har ofte turnert med andre kjente band som Ozzy Osbourne, Slayer, Trivium, In Flames, Arch Enemy og Megadeth. I 2006 var de med på The Unholy Alliance som gikk rundt i Nord-Amerika og i Europa. De spilte på Hovefestivalen 2007 og er bekreftet for 2012. Det er også bekreftet at Lamb of God skal turnere med Metallica på deres "Death Magnetic Tour".
Publikumsoppførsel.
"Wall of Death" forekommer når Lamb of God framfører sangen «Black Label» live. Det skjer ved at en gruppe publikummere danner to vegger og det som er imellom veggene er "møteplassen". Når Lamb of God begynner å spille, stormer publikum mot hverandre og begynner å «slåss». "Wall of Death" blir også kalt "Braveheart", etter filmen hvor skottene og engelskmennene stormet mot hverandre.
"Circle Pit" er en ring der man rett og slett springer i ring.


Kristine Bonnevies vei (Oslo).
Kristine Bonnevies vei (5-15, 2-26) er en vei på Tonsenhagen i bydel Bjerke i Oslo. Veien er en blindvei og går sør- og nordover fra krysset mellom Anna Rogstads vei og Ragna Nielsens vei. Kristine Bonnevies vei er oppkalt etter zoolog og første norske kvinnelige professor Kristine Bonnevie.


Lloyd Banks.
Lloyd Banks i Rider Pt. 2
Christopher Charles Lloyd (født 30. april 1982), bedre kjent som Lloyd Banks, er en amerikansk rapper og medlem av den populære gruppen G-Unit.
Biografi.
Lloyd Banks ble født i Baltimore, Maryland og vokste opp i Queens, New York. Lloyd Banks' far satt mye av tiden i fengsel, så moren tok seg av barna. Når moren ikke var til stede, måtte Banks passe på sine yngre brødre. Han begynte å skrive rim som barn og rappet dem i New Yorks gater. I stedet for å gjøre skolearbeid og lekser, skrev han ned alle rim han fant på. Det ble etter hvert en fritidsaktivitet for ham, og folk fikk øyene opp for denne talentfulle gutten. Lloyd Banks vokste opp i nærheten 50 Cent og Tony Yayo, og disse tre brukte å rappe sammen, etter hvert på scene.
Veien til suksess.
Ettersom Tony Yayo var en eldre og mer erfaren MC, ble han med 50 Cent på flere turneer, inkludert Cash Money Tour. Lloyd Banks ble igjen hjemme, og mens han ventet på sine eldre kamerater kom han i kontakt med produsenter fra Queens og ble med på låter fra lokale mixtapes, og Lloyd Banks har et sterkt og godt rykte i New Yorks undergrunnsscene.
G-Unit.
G-Unit ble stiftet da de tre kameratene Lloyd Banks, 50 Cent og Tony Yayo bestemte seg for å lage en gruppe sammen. De møtte Young Buck da han var på Cash Money Tour i New York, og etter at 50 Cent fikk sitt eget plateselskap tok de Young Buck inn i varmen og de var nå 4 i gruppen. Senere ble Tony Yayo sendt i fengsel, noe som gjorde at han ikke fikk være med på debutalbumet. Frontet av 50 Cent redefinerte gruppa gangsterrap, og lagde en serie av gode mixtapes av høy kvalitet. Da 50 Cent gav ut sitt debutalbum Get Rich or Die Tryin' var Lloyd Banks med på låten "Don't Push Me", og rett etter at 50 Cent fikk sitt eget plateselskap gav gruppa ut debutalbumet "Beg For Mercy" i 2003, som etter hvert solgte over 2 millioner kopier.
"The Hunger For More".
Lloyd Banks gav ut debutalbumet "The Hunger For More" i 2004. Den første singelen var den gedigne hiten "On Fire", sammen med 50 Cent. Denne debuterte som nr 1. på Billboard med 433 000 kopier solgt den første uka. Albumet har siden solgt over 2 000 000 kopier verden over og regnes som Lloyd Banks' beste verk.
Rotten Apple.
«The Big Withdraw» var ment å skulle være Lloyd Banks' andre album. Dette ble imidlertid lekket i sin helhet og alle de 23 låtene ble forkastet, og Banks startet på «Rotten Apple», som er et ordspill på New York (The Big Apple). I 2006 kom albumet ut, et album som ikke er regnet som en kommersiell suksess, all den tid Lloyd Banks solgte vesentlig mer på sitt første album.
Gang Green.
«Gang Green» er foreløpig tittel på Lloyd Banks' kommende album. Noen utgivelsesdato er ikke satt.


Young Buck.
Young Buck fotografert i 2006
David Darnell Brown (født 15. mars 1981 i Nashville i Tennessee) er en amerikansk rapper. Han var tidligere medlem av den suksessrike rap-gruppa G-Unit.
Biografi.
David begynte å rappe som 12-åring. Som 14-åring begynte han å lage plater i studio. Selv om han var i studio og lagde plater, var han også godt kjent på gaten fordi han solgte narkotika rundt i nabolaget.
Navnet Young Buck var et navn som David fikk av de eldre som solgte narkotika. De kalte han Young Buck fordi han tjente så mange penger selv når han var så ung.
Young Buck ble medlem av G-Unit da han var på turne med Cash Money, og 50 Cent hørte han rappe. Buck skaffet seg for alvor et navn da han var med på debutskiva til gruppa, kalt Beg for Mercy. Senere kom også soloalbumene "Straight Outta Ca$hville"(1,000,000+ solgte skiver) og "Buck the World" (500,000+ solgte skiver).I april 2008, gav 50 Cent Young Buck sparken fra G-Unit, men han er enda signert på G-Unit Records som soloartist. Young Buck har senere uttalt seg negativt om 50 Cent, blant annet i låten "The Taped Conversation".


En nasjons fødsel.
"En nasjons fødsel" ("The Birth of a Nation" også kjent som "The Clansman") er en amerikansk stumfilm fra 1915, som har markert seg som en av de viktigste bidragene til filmhistorien gjennom tidene. Filmen er regissert av David Wark Griffith, og er i dag beryktet for sitt rasistiske tema. Filmen er basert på Thomas Dixons romaner "The Clansman" og "The Leopard's Spots".
Handling.
Filmen utspiller seg i de amerikanske Sørstatene, og første halvdel skildrer den amerikanske borgerkrigen. Filmen ble laget knappe 50 år etter at krigen sluttet, og dette satte den i et annet perspektiv enn dagens filmer om samme hendelser.
Den andre halvdelen i filmen er mye mer kontroversiell. Etter krigens slutt opphører slaveriet og Sørstatene invaderes av svarte og mulatter. I filmen blir disse framstilt som onde og dyriske. De hvite hovedpersonene er fortvilte, men en av dem får plutselig inspirasjon da han ser små barn leke med laken – han grunnlegger Ku Klux Klan. Klanen framstilles i filmen som Sørstatenes store helter – den lykkes i å rense landet for svarte, og redder kvinnen som holdes fanget av de svartes ledere, den onde mulatten.
Trass i at filmen har et sterkt kontroversielt budskap og ikke er særlig politisk korrekt, så forblir den en av de viktigste stumfilmene som noensinne har blitt lagd, og vises ofte i sammenheng med studier i filmvitenskap og filmhistorie. Den var med på å fremme gjenoppveksten av Ku Klux Klan, men nå var klanens fiendtlighet like mye rettet mot katolikker og jøder som mot fargede. President Woodrow Wilson fikk vist filmen i Det hvite hus, og uttalte om den at det var «som å skrive historien med lynskrift». Det var under president Wilson at raseskille ble innført i Washington DC.


DMX.
Earl Simmons, bedre kjent som DMX, er en amerikansk rapper og skuespiller.
Han ble kjent på slutten av 1990-årene.
DMX står for «Dark Man X». Han tok dette fra en tidlig trommemaskin kalt «Oberheim DMX».
Han har blant annet spilt i Cradle 2 the grave.
Han er mest kjent for sangene «X Gonna Give It To Ya», «Party up» og «Where The Hood At».
Det er bare fem rappere som har solgt flere album enn DMX.


Rønnaug Alten.
Rønnaug Alten (født 9. februar 1910 i Tromsø, død 20. januar 2001) var en norsk skuespiller og regissør som hovedsakelig har operert på teaterscenen.
__TOC__
Alten debuterte i 1930 på Den Nationale Scene som Viola i "Helligtrekongersaften" mot sin senere ektemann Georg Løkkeberg. Senere ansatt ved Det Nye Teater (Oslo Nye Teater) (1931–38), Nationaltheatret (1935), Trøndelag Teater (1945–48), Riksteatret (1949–51) og igjen fra 1975. Hun har også arbeidet ved Folketeatret. Var i 1972-74 sentral i etableringsfasen ved Teatret Vårt. Blant hennes mange store roller kan en nevne "Anne Pedersdotter", og Ibsen stykkene "Hedda Gabler" og "Rosmersholm", videre var hun sentral i "Lang dags ferd mot natt" og "Cherry's have".
Som regissør har hun gjort seg bemerket med stykker som "Nederlaget", "Eurydike" og "Becket". Hun regisserte i 1965, sammen med Merete Skavlan, dokumentarstykket "Det angår ikke oss" for Fjernsynsteatret.
Film.
Hun filmdebuterte i Olav Dalgards "Vi bygger landet" fra 1936. Medvirket også i samme regissørs "By og land hand i hand" (1937). Hennes filminnsats er preget av få, men betydelige roller. Særlig huskes hun for sin innsats i "Kranes konditori" fra 1951 (hadde samme rolle i Fjernsynsteatrets oppsetning). Andre filmer som kan nevnes er "Liten Ida" (1981), "Hjem går vi ikke" (1955), "Line" (1961) og "Vaktpostene" (1965).
Annet.
Gift med Georg Løkkeberg. Mor til Pål Løkkeberg og Cecilie Løkkeberg.


Danmarks Jernbanemuseum.
Danmarks Jernbanemuseum ligger i Odense. I museet er det utstilt togvogner, lokomotiver, rutebiler og fergemodeller. Det utstilte materiell gir et inntrykk av Danmarks jernbanehistorie.


Ja Rule.
Jeffrey Atkins bedre kjent som Ja Rule (født 29. februar 1976 i Queens i New York City i New York) er en amerikansk rapper og skuespiller.


Xzibit.
Alvin Nathaniel Joiner IV (født 18. september 1974 i Detroit i Michigan), bedre kjent som Xzibit'", er en amerikansk rapper, skuespiller og programleder i MTVs program Pimp My Ride. Han er også med i Extreme Makeover USA i noen programmer.


Huawei.
Huawei-standen ved GSMA Barcelona 2008.
Huawei Technologies Co. Ltd. (kinesisk: 华为技术有限公司, Pinyin: Huáwei Jíshu Yǒuxiàn Gōngsī) er en telekommunikasjonsleverandør
Selskapet ble etablert i 1987 av Ren Zhengfei, og ligger i Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Selskapet er privateid, og har pr 2011 over 120 000 ansatte.
Selskapet har levert teknologi til mobiltelefoninett i blant annet Norge, Sverige, Nederland og California i USA. Det har avdelinger over hele verden, også i Norge og Sverige.


Anna Rogstads vei (Oslo).
Anna Rogstads vei (1-49, 2-24) er en vei på Tonsenhagen i bydel Bjerke i Oslo. Veien går fra Rødbergveien til krysset mellom Ragna Nielsens vei og Kristine Bonnevies vei. Anna Rogstads vei er oppkalt etter første kvinnelige stortingsrepresentant, og medstifter av Norges Lærerinneforbund, Anna Georgine Rogstad.


Augusto.
Augusto et mannsnavn av latinsk opprinnelse. Det er er kortform av tilnavnet "Augustus" som betyr «stor» og som er dannet av det latinske ordet "augere", «å øke».
August er en vanligere norsk variant av navnet.


Ginster.
Ginster ("Genista") er ei planteslekt i erteblomstfamilien, som finnes utbredt i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.
De middelalderlige engelske kongen av slekten Plantagenet brukte opprinnelig ginst ("planta genista") som sitt skjoldemblem, og det gav også de deres navn.


Gyvler.
Gyvler ("Cytisus") er ei planteslekt i erteblomstfamilien, som er utbredt i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Plantene er busker eller dvergbusker med små, trekoblede blad (eller helt uten blad). I Norge forekommer kun gyvel.


Hudson Motor Car Company.
Hudson Motor Car Company var en amerikansk bilprodusent som var virksom fra 1909 til 1957. Selskapet produserte biler under navnet "Hudson", i tillegg til andre merkenavn.


Sauda ungdomsskole.
Sauda ungdomsskole er en ungdomsskole i Sauda kommune i Rogaland. Skolen har tre klasser på hvert skoletrinn (8. – 10.), og det er rundt 75 elever på hvert trinn.
Sauda ungdomsskole fikk nybygg med plass til alle 9.-klassene høsten 2001. Før det hadde en tatt i bruk brakker og andre bygninger, så dette var en stor forbedring. Alle klasserom har tilhørende grupperom, elevene har fått regulerbare stoler slik at sittestillingen kan tilpasses for alle og det og smart board i hvert klasserom.
Skolen har som mål at alle skal trives og det slås sterkt ned på mobbing. Sauda kommune er en MOT-kommune, og minst én gang i halvåret får elevene besøk av inspektører fra MOT som inspirerer elevene til å være gode med hverandre og seg selv.


Johannes Heinrich Schultz.
Johannes Heinrich Schultz (født 20. juni 1884 i Göttingen, død 19. september 1970 i Berlin) var en tysk psykiater og psykoterapeut som ikke var tilsluttet noen skole i faget. Han er verdenskjent som utvikleren av autogen trening. Dette er ett treningsopplegg som handler om å lære seg kunsten å slappe av på tross av stress og ytre omgivelser. Treningen foregår imidlertid i stillhet.
Schultz, J. H.
Schultz, J. H.
Schultz, J. H.


Erling Thurmann-Andersen.
Erling Thurmann-Andersen (født 12. juni 1945, død 3. november 2002) var en norsk filmfotograf. Han regnes som en av de beste norske filmfotografene og er den mest brukte i norsk film. Begynte å filme "Jonny Vang", men måtte avslutte filmingen pga. av sykdom.


Setra.
Setra er en tysk produsent av busser.
Selskapet het opprinnelig Karl Kässbohrer Farzeugwerke og bygget sin første buss i 1911. Virksomheten ble i 1995 kjøpt opp av EvoBus, en divisjon i Daimler.
Setra-bussene er, i motsetning til de fleste andre, bygget med selvbærende karosseri (tysk SElbstTRAgend). Bussene har ellers mange felles komponenter med øvrige EvoBus-produkter, som f.eks. Mercedes busser.
Den første bussen med selvbærende karosseri, Type S 8, ble introdusert i april 1951.
Firmaets logo er fremdeles Kässbohrers «K» i en ring, og finnes på hjulkapsler og ratt.


Wanderer.
Wanderer var en tysk produsent av blant annet biler og sykler, grunnlagt 26. februar 1885 av Johann Baptist Winklhofer og Richard Adolf Jaenicke.
Det hele startet som en sykkelforretning, men utviklet seg til en fabrikk som laget flere produkter, bl.a. Continental skrivemaskiner og ulike verktøymaskiner.
26. februar 1885: Etablerte firmaet "Chemnitzer-Velociped-Depot Winklhofer & Jaenicke".
4. januar 1887: Wanderer ble tat ti bruk som navnet på selskapets sykler.
5. mai 1896: Firmaet "Winklhofer & Jaenicke, Schönau/Chemnitz" skifter navn til WANDERER Fahrradwerke AG.
Den første Wanderer motorsykkelen kom i 1902, og i 1905 den første prototypen på en bil. I 1907 kom en bil til. Fabrikken skiftet nå navn til Wanderer-Werke.
Wanderer betyr «vandrer» eller «omstreifer», deres første logo var et våpenskjold med en stupende svale i og med firmagrunnleggernes navn på toppen, men dette var før de bygde biler, kun sykler.
Wanderer stilte ut sine motorsykler på bilutstillingen på Akershus 1909 gjennom Hans Erichsens Sportsforretning på Lilletorget.
Bertel O. Steen sikret seg fra 1934 også agenturet for Wanderer som da hadde ligget 11 år i dvale her hjemme.
Det ble aldri noen produksjon av disse første bilene, men i 1911 presenterte de Wanderer «Puppchen», den første riktige bilen fra Wanderer.
I 1932 ledet den saksiske delstatsbanken de fire merkene Audi, DKW, Horch og Wanderer sammen i konsernet Auto Union.
Av Auto Unions fire merker ble Audi profilert som individualistmerket. Det kom tilbake på markedet i 1933, kombinerte DKWs forhjulstrekk med Wandererkomponenter, og ble bare bygget i små serier. I 1938/39 ble disse modellene fjernet til fordel for en mer konvensjonell, Horch-konstruert bil med bakhjulstrekk og Audi-emblem.
Både bil- og motorsykkelproduksjon opphørte i 1942. Etter andre verdenskrig havnet fabrikkene i øst-sonen og merket Wanderer forsvant.


Rune Ericson.
Rune Ericson eller "Gunnar Rune Eriksson" (født 16. mai, 1924 i Matteus församling, Stockholm) er en svensk kinematograf (fotoregi) og filmfotograf. Han er kanskje mest kjent som oppfinneren av Super 16mm-film, og for dette mottok han også "The Academy Award of Commendation" i 2002.
De kanskje mest kjente filmene Rune Ericson har vært kinematograf på er blant annet Ronja Røverdatter, Rasmus på loffen og Brødrene Løvehjerte.


White (bil).
White Motor Company var en amerikansk produsent av biler og lastebiler, som var virksom fra 1902 til 1981.
Selskapet ble stiftet av Thomas H. White, som startet produksjon av symaskiner i Cleveland, Ohio i 1876, under navnet White Sewing Machine Co. Etter hvert involverte White sine tre sønner i selskapet, og det var disse som sto bak satsningen på bilproduksjon i 1901.
Den første modellen var kjededrevet og utstyrt med en tosylindret dampmotor montert under gulvet. Det påfølgende året opprettet familien White Motor Company som et eget selskap. Dette selskapet produserte passasjerbiler frem til 1918, og deretter besto produksjonen utelukkende av lastebiler.


Reinli.
Reinli er en bygd og grunnkrets i Sør-Aurdal kommune i Oppland. Innerst i bygda ligger Stavedalen som er egen grunnkrets og tidvis blir omtalt som egen bygd.
Bygda er et gjennomfartsområde for hytteturister på vei til hytteområdene i Stavedalen og ved Søndre og Nordre Fjellstølen. Veidele midt i nedre del av bygda og vei ned til Europavei 16 i Bagn og Fylkesvei 220 nordover langs vestsida av Begna gjennom Liagrenda til Sundvoll og sidevei til Europavei 16 i Aurdal og videre til nytt veidele i Åbjøra for Riksvei 51 til Gol og Leira.
Næringsliv.
Jord- og skogbruk, trevarefabrikk, matbutikk, overnatting og hytteleie på "Nordre Fjellstølen" i turistsesongen.
Severdigheter.
Reinli stavkirke er et kjent landemerke i bygda, der den ligger høyt og fritt og med utsyn mot Bagn og Leirskogen.


Lars-Levi Læstadius.
Lars-Levi Læstadius (født 26. desember 1909 i Umeå, død 16. august 1982) var en svensk teatermann, dramatiker og teatersjef som var sønnesønns sønn av den svenske kirkemannen Lars Levi Læstadius. Læstadius var sjef for Helsingborgs stadsteater 1946–1950 og 1968–1973, for Malmö stadsteater 1950–1960 og for Stockholms stadsteater 1960–1965.


Storebæltsbroen.
Storebæltsbroen er en strekning på ca. 18 km på E20 og forbinder øyene Fyn (Nyborg) og Sjælland (Korsør) i Danmark. Ved siden av den fire-felts motorveien ligger jernbanen med dobbeltspor og elektriske kjøreledninger. Broforbindelsene går via øya Sprogø, som ligger omtrent midtveis. Byggingen startet i 1989, og broforbindelsen ble åpnet i juni 1998. Jernbanen ble åpnet i 1997. Broen er bygget, eiet og driftet av selskapet S. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) var i 2004 ca. 24 000.
Beskrivelse.
Hengebroen sett fra vestbroen på andre side av Sprogø
Vestbroen.
Vestbroen (lavbroen) mellom Fyn og Sprogø er 6 611 meter lang og består av 63 seksjoner med 64 pilarer "(51 seksjoner à 110 meter og 12 seksjoner à 82 meter)". Den ble ferdig i 1994.
Østbroen.
Østbroen mellom Sprogø og Sjælland er totalt 6 790 meter lang, og på grunn av den internasjonale skipstrafikken i Storebælt er en del av broen bygget som hengebro. Det frie spennet mellom de to pilarene på hengebroen er 1 624 meter, som ved åpningen gjorde den til verdens nest lengste hengebro (etter Akashi-Kaikyo-broen i Japan, som åpnet 5. april 1998, der spennet er 1 991 meter langt). På det høyeste er veibanen ca. 70 meter over vannflaten. Seilingshøyden er 65 meter. Pilarene som bærer kablene til hengebroen er 254 m høye, og gjør dem til noen av Danmarks høyeste punkter. De to parallelle kablene som bærer broen er hver 3 km lange og 83 cm i diameter. Hver kabel (wire) består av 18 648 tråder med 5,38 mm tykkelse.
Østbroen inngår i Danmarks kulturkanon under kategorien arkitektur.
Jernbanen.
På østsiden følger ikke jernbanen med biltrafikken da stigningen på broen er for stor til at lokomotivene kan trekke et helt godstog (2000 tonn). Jernbanen føres i stedet under havbunnen i en dobbelttunnel. Stigningen er allikevel et problem, og et godstog sporet av i tunnelen kort tid etter at den ble tatt i bruk. Railion er derfor nødt til å avkorte godstogene, eller sette på et ekstra lokomotiv. Mellom de to togtunnelene er det for hver 250. meter laget forbindelsestunneler som skal fungere som rømningsveier og til serviceformål hvis det blir problemer i det ene løpet. Rømningsveiene er blitt benyttet en gang: 5. juni 2006 tok et servicetog fyr inne i den ene tunnelen. Mannskapet flyktet til den andre tunnelen, og brannen ble slukket etter forholdvis kort tid. Trafikken ble gjenopptatt dagen etter.
Historie.
Tidligere ble forbindelsen mellom Fyn og Sjælland opprettholdt med ferger både for persontrafikk, biltrafikk og togtrafikk. Planene for en broforbindelse startet for nesten hundre år siden, men problemene var først og fremst de store kostnadene. Totale kostnader ved broprosjektet ble ca. 21,4 milliarder DKK (1988-kr). Utgiftene fordelte seg med ca. 50/50 andel på vei og jernbane. Til dekning av anleggsutgiftene har «Storebælt A/S» tatt opp lån i det danske og internasjonale kapitalmarkedet. Lånene tilbakebetales ved hjelp av bompenger, og fra den danske staten når det gjelder jernbanedelen.
Storebælt A/S er datterselskap i S, som også eier selskapene S Øresund, S og S. Alle selskapene er 100 % eiet av den danske stat.
Trafikk-konsekvenser.
Før åpningen av broforbindelsen fraktet fergene daglig ca. 8 000 biler mellom Fyn og Sjælland. I 2004 var gjennomsnittlig døgntrafikk ca. 24 000 biler. Selv om generell biltrafikk har økt i perioden, innebærer det en vesentlig relativ økning i trafikken på denne strekningen.
Tidsmessig innebærer broforbindelsen en innsparing på ca. 80 minutter i reisetid på strekningen "(tidligere ca. 90 min – nå ca. 10 min)".
Passasjertransporten med jernbanen har økt fra daglig 11 060 (1996) til 37 490 (2004). Reisetiden er forkortet med ca. 1 time.
Sikkerhet.
Et sikkerhetssystem – «VTS Storebælt» (Vessel Trafic Service Storebælt) – skal sørge for at broen ikke påseiles. Sikkerhetssystemet består bl.a. av konstant radarovervåkning. Hvis et skip ser ut til å være på kollisjonskurs med broen, vil skipet bli kalt opp via radio. Reagerer skipet ikke, vil et «avvergingsskip» bli sendt ut for å komme i kontakt med skipet.
Den 3. mars 2005 forårsaket menneskelige feil og tekniske og organisatoriske mangler hos VTS Storebælt at disse sikkerhetssystemene feilet. Da seilet et skip på 3500 tonn inn i vestbroen (fra syd) og kilte seg fast. Broen ble deretter stengt i 5 timer. Kollisjonen forårsaket et hull i betongen på broen, uten vesentlig praktisk betydning.


Situasjonsbetinget seksuell atferd.
Situasjonsbetinget seksuell atferd er seksuell atferd som er forskjellig fra det som personen vanligvis viser på grunn av et sosialt miljø som tillater, oppmuntrer til eller påtvinger de handlingene.
For eksempel vil personer på reise utenlands vanligvis ikke ha sex med prostituerte i sine hjemland, men gjør dette når de er på besøk i andre land hvor slik atferd er lovlig eller blir oversett av myndighetene. Til forskjell fra dette vil personer hvis primære seksuelle orientering er pedofili som besøker land hvor sex med mindreårige lett kan utøves, ikke utøve situasjonsbetinget seksuell atferd.
Andre eksempler er personer i fengsel, militæret, kostskoler for bare det ene kjønn eller andre kjønnsatskilte samfunn hvor medlemmer av disse samfunnene ofte utviser homoseksuell atferd, men ellers identifiserer seg som heteroseksuelle.
Mange mennesker endrer sin seksuelle atferd avhengig av situasjonen. For eksempel kan menn og kvinner ved universiteter praktisere biseksualitet utelukkende i det miljøet. Eksperimentering av dette slaget er mer vanlig blant ungdommer, både mannlige og kvinnelige.


Heroes of Might and Magic.
Heroes of Might and Magic (HoMM) er en spillserie fra New World Computing.


Top Gun – den beste av de beste.
"Top Gun – den beste av de beste" (Originaltittel: "Top Gun") er en amerikansk actionfilm og romantisk drama fra 1986 med Tom Cruise i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Kelly McGillis, Anthony Edwards, Val Kilmer og Tom Skerritt. Regien er ved Tony Scott og manus ved Jim Cash og Jack Epps Jr.
Filmen fikk forholdsvis lunken mottakelse av filmkritikerne da den kom, men ble til tross for det en meget stor publikumssuksess både i USA og mange andre land. Den ble den mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1986 ($176,8 millioner) og innbrakte over $353 millioner på verdensbasis. "Top Gun" vant både Oscar for beste sang og en Golden Globe for beste musikk (for sangen «Take My Breath Away») og ble nominert til ytterligere tre Oscar-priser og en Golden Globe. Filmens sountrack ble en av de bestselgende soundtrackene noensinne og lå flere uker på første-plassen på den amerikanske Billboard 200. Det var særlig sangen «Take My Breath Away», fremført av gruppa Berlin, som fikk mye oppmerksomhet.
Filmen ble laget med assistanse fra United States Navy, noe som hadde de fordelene at de kunne benytte utstyr til forsvaret under inspillingen (blant annet filmscener på USS Enterprise). Men det hadde også den ulempen at forsvaret dikterte deler av manuset. Flere endringer måtte gjøres i manuset for å møte kravene til US Navy. Enkelte har derfor gått så langt som å kalle den en propagandafilm for det amerikanske forsvaret og Den kalde krigen under Reagan-æraen.
Handling.
Filmen handler om den litt ustyrelige piloten Pete «Maverick» Mitchell (Tom Cruise), som blir sendt til den prestisjetunge flyskolen på Miramar sammen med sin makker Goose (Anthony Edwards) for å konkurrere mot de beste av de beste om Top Gun-trofeet. Den eple-kjekke Maverick liker å teste grensene tross de advarslene han får. Han blir raskt involvert i et romantisk forhold til den vakre kvinnelige instruktøren Charlotte Blackwood (Kelly McGillis). Samtidig må han sloss mot sine indre demoner som har sin bakgrunn i historien om hans egen far og hvordan han var skyld i andres død da han gjorde en feil som pilot på 1970-tallet. En alvorlig hendelse på flyskolen, med fatal utgang, blir et vendepunkt for Maverick.
Om filmen.
Top Gun er det egentlige kallenavnet på den amerikanske flyskolen United States Navy Fighter Weapons School og det er også der filmens handling foregår.
Anmelderne og publikum.
Filmen fikk forholdsvis lunken mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 41 prosent på Rotten Tomatoes (juli 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den en middels bra «to og en halv stjerne» (av totalt fire) og skrev blant annet at: «movies like Top Gun are hard to review because the good parts are so good and the bad parts are so relentless».
Til tross for den lunkne mottakelsen fra anmelderne ble filmen en kjempesuksess på kino både i USA og utenfor. Med over $176 millioner ble filmen den mest innbringende kinofilmen i USA for 1986. I tillegg innbrakte den $177 millioner utenfor USA. Noe som gav en totalsum på $353,8 millioner.
Priser og nominasjoner.
"Top Gun" vant både en Oscar og en Golden Globe for beste musikk (for sangen "Take My Breath Away") og ble nominert til ytterligere tre Oscar-priser og en Golden Globe.
Den vant også en Brit Award (musikk), en Golden Screen, en People's Choice Award (favoritt film), to ASCAP Award (musikk og Top Box Office Films) og to Golden Reel Award (lydklipp).
Det kan også nevnes at den ble nominert til en Award of the Japanese Academy for beste fremmespråklige film.
I Norge.
"VGs" anmelder gav den teringkast fire og omtalte filmens flykampscener i særdeles rosende tonelag.
CINERAMAs DVD-anmelder (Thor Willy Bakke) gav den terningkast seks i 2009 og mente den spiller kontrollert over følelsesregisteret til seeren.


Maruti.
Maruti er et indisk selskap som blant annet produserer biler, og var det første indiske selskap til å masseprodusere og selge mer enn én million biler i India. Suzuki har aksjemajoriteten i selskapet, som per i dag er markedsleder i sitt segment.


Valdres prosti.
Valdres prosti er et prosti i Hamar bispedømme og dekker kommunene i Valdres.
Sokn.
I Øystre Slidre kommune


Paul Erdős.
Paul Erdős (født 26. mars 1913 i Budapest, død 20. september 1996 i Warszawa) var en av de mest betydningsfulle matematikerene i det 20. århundret, og ble regnet som en legende allerede da han levde. Paul Erdős samarbeidet med hundrevis av kolleger, i områdene kombinatorikk, grafteori og tallteori. I sitt voksne liv hadde han i praksis aldri noe fast bosted eller stilling, men reiste rundt i verden for å delta på konferanser eller treffe andre matematikere.
Liv.
Paul Erdős ble født som tredje barn i en ikke-praktiserende jødisk familie i Budapest, den gang i Østerrike-Ungarn. Siden søstrene hans døde før han ble født i en alder av tre og fem år, var han det eneste barnet til Anna og Lajos Erdős, som begge var matematikklærere. Faren hans ble tatt til fange av russiske styrker i 1914, og siden moren hans underviste, ble Paul oppdratt av en tysk guvernante. Allerede da han var tre år gammel kunne han regne, og da han var fire kunne han regne ut i hodet hvor mange sekunder venner av familien hadde levd. I frykt for smittsomme sykdommer lot hans mor ham undervise av en privatlærer. Også da han ble eldre gikk han bare på skolen annethvert år, siden moren hans ofte forandret mening.
I 1920 ble faren hans løslatt fra krigsfangenskap.
Da han var 17 år ble Paul Erdős immatrikulert ved universitetet. Fire år etterpå, i 1934, tok han doktorgrad i matematikk. Siden antisemittismen var på fremmarsj flyttet han samme år som gjesteforeleser til Manchester.
I 1938 fikk han sin første amerikanske stilling som stipendiat i Princeton. Denne stillingen beholdt han ikke lenge, siden instituttledelsen anså ham for å være "merkelig og ukonvensjonell". På denne tiden begynte han også å utvikle vanen å reise fra universitet til universitet. Han holdt ikke ut å oppholde seg lenge på det samme stedet, og fortsatte å reise mellom matematiske institusjoner til sin død.
I desember 1948 besøkte han Ungarn for første gang på ti år for igjen å treffe sin mor og sine ungarske venner (Paul Turán, Vera Sós, Miklós Simonotis m.fl.) Det lyktes ham først i februar 1949 å forlate landet, siden Stalin begynte å sperre grensene. Deretter pendlet han i tre år mellom England og USA, inntil han i 1952 fikk en stilling på det amerikanske University of Notre Dame.
Da han i 1954 ville besøke en konferanse i Amsterdam, ble han etterforsket av McCarthy-kommisjonen og ble fortalt at hvis han forlot USA, ville han ikke få innreisetillatelse igjen. Han valgte likevel å dra til konferansen, og kom ikke tilbake til USA før mange år senere.
På 60-tallet fikk han en stilling på det hebraiske universitetet i Jerusalem. Denne stillingen beholdt Erdős offisielt i 30 år: Han reiste alltid fra universitet til universitetet for å samarbeide med matematikere. Han offentliggjorde rundt 1500 artikler, mer enn noen andre, og hadde tilsammen flere medforfattere enn noen andre matematikere. Av dette oppstod Erdős-tallene.
I 1984 ble han tildelt Wolfprisen.
Erdős døde av hjerteinfarkt på en konferanse i Warszawa i 1996, i en alder av 83 år. Han var ugift og hadde ingen barn.
Matematisk arbeid.
Sammen med Leonhard Euler er Erdős den mest produktive i matematikkens historie. Erdős publiserte flest artikler, men Euler publiserte flere sider. Han hadde tilsammen rundt 500 med medforfattere, og anså matematikk som en sosial aktivitet.
Utviklingen av Ramsey-teori og den probabilistiske metode er de bidragene han er mest kjent for. Sammen med Atle Selberg fant han et elementært bevis for primtallteoremet.
Erdős-tall.
Som et uttrykk for anerkjennelse og beundring av Erdős' arbeid, har Erdős-tallene blitt en del av matematisk folklore. Enhver matematiker har et Erdős-tall. Erdős selv har Erdős-tallet 0. Enhver som har skrevet en artikkel sammen med Erdős har Erdős-tall 1, en som har skrevet en artikkel sammen med en matematiker med Erdős-tall 1 har Erdős-tall 2, og så videre.


Iso Rivolta.
Iso Rivolta var en italiensk produsent av blant annet kjøleskap, mopeder og luksusbiler med hovedkontor i Milano.
Historie.
Familien Rivolta tilhørte Milanos industrifamilier, og produserte i begynnelsen kjøleskap. Etter 2. verdenskrig startet man under ledelse av Renzo Rivolta med produksjon av mopeder, og senere en liten bil – Isetta. Isetta ble senere produsert av BMW på lisens, og ble en stor suksess.
Renzo Rivolta valgte senere å satse på luksusbiler, og utviklet sammen med blant andre Giorgetto Giugiaro modellen Iso Rivolta IR 300, som ble presentert på bilutstillingen i Torino i 1962. Videre ut over 1960-tallet ble flere biler lansert, i 1965 kom GT-modellen Iso Grifo, og i 1967 den sportslige sedanen Iso Fidia.
Renzo Rivolta døde i 1966, og sønnen Piero Rivolta tok over virksomheten. På begynnelsen av 1970-tallet fikk selskapet store problemer med oljekrisen i 1973, og Iso Rivolta gikk konkurs i 1974.


Omløpstid.
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse. Eksempler er tiden en planet bruker på å gå rundt en stjerne, eller tiden en måne bruker på å gå rundt en planet.
Omløpstiden i forhold til omkringliggende stjerner kalles siderisk omløpstid og regnes som den «egentlige» omløpstiden.
Omløpstiden sett fra Jorden kalles synodisk omløpstid. Den skiller seg fra den sideriske på grunn av at Jorden ikke står stille men selv forflytter seg i bane rundt Solen.
Synodisk omløpstid er altså tiden et objekt bruker på å komme tilbake til samme plass på himmelen relativt til Sola, som sett fra Jorden. Dette er tiden det tar mellom to konjunksjoner på rad med Solen, og er baneperioden observert fra Jorden.
Drakonisk omløpstid er tiden som går mellom to passasjer objektet gjør forbi sin oppstigende knute, punktet der banen krysser ekliptikken fra den sørlige til den nordlige himmelhalvkulen. Den drakoniske omløpstiden er ulik den sideriske fordi knutene typisk preseserer eller resesserer sakte men sikkert.
Anomalistisk periode er den tiden som går mellom to passeringer av perihel til objektet, det punktet der objektet er nærmest Solen. Dette er forskjellig fra den sideriske fordi den store halvaksen til objektet typisk vil presesere eller resessere sakte (men sikkert).
Tropisk periode er tiden som går mellom to passasjer av objektet ved rektasensjon null. Denne er litt kortere enn den sideriske perioden fordi vårjevndøgnpunktet preseserer.


Aqualung (musiker).
Matt Hales, bedre kjent som Aqualung (født 17. januar 1972) er en engelsk artist. Han er mest kjent i England for sangen «Strange and Beautiful», som var sangen på en Volksvagen Beetle-reklame sommeren 2002. Sangen nådde topp 10 i den engelske singellisten senere det samme året.


Leif Amble-Næss.
Leif Amble-Næss (født 8. mai 1896 på Bjarkøy, død 18. januar 1974 i Stockholm, Sverige) var en norsk skuespiller, sanger og regissør.
Amble-Næss debuterte i 1916 på Centralteatret og spilte særlig lystspill og operetter. På Nationaltheatret regisserte han og spilte i "Den glade enke" (1938). Han hadde også regien på "Flaggermusen" (1931). Fra 1936 var han i Stockholm, der han var knyttet til Oscarsteatern og Blanche Teatern, og fra 1955 instruktør og skuespiller ved Folkan Teater. De siste årene var han ved Svenska Riksteatern. På 50-tallet gjestet han igjen Chat Noir med et par oppsettinger.
Amble-Næss regnes som en av mellomkrigstidens fremste norske skuespillere innen lystspill og revy. Som visesanger og kabaretkunstner var han en skarp satiriker og fin humorist. Hans allsidige talent gjorde at han høstet suksess også som danser og stepper, og han hadde en sikker hånd om revyfaget. Flere av revysuksessene spilte han inn på plate for HMV på 30-tallet.
Han har også medvirket i et par norske filmer og flere svenske, blant annet i "Den store barnedåpen" (1931), "Op med hodet" (1933), "Mot nya tider" (1939) og "Den gula bilen" (1963)
Annet.
Han var gift med skuespilleren Maritta Marke og var far til skuespilleren Lars Amble.


Selvbyggerveien (Oslo).
Selvbyggerveien (1A-203B, 4-200) er en vei på Årvoll og Tonsenhagen i bydel Bjerke i Oslo. Selvbyggerveien går i en slynge mot nordøst fra Årvollveien, før den krysser Rødbergveien og går sørover mot Trondheimsveien. Navnet ble vedtatt i 1952 og kommer av at noe av bebyggelsen her ble bygget av Ungdommens Selvbyggerlag (USBL).


Poul Bundgaard.
Poul Arne Bundgaard (27. oktober 1922 – 3. juni 1998) var en dansk skuespiller og sanger. Gift med kongelig solodanserinne Kirsten Bundgaard.
Poul Bundgaard var aktiv både på teatret og i spillefilm. Filmrollen som tøffelhelten Kjeld i danske Olsen-banden var nok hans mest kjente rolle. Han medvirket i 67 filmer, hvor de største var Slå først, Frede (1965), Martha (1967), Mig og mafiaen (1973), Onkel Joakims hemmelighed (1967) og Sønnen fra Vingården (1975).
Poul Bundgaard var også sanger, noe man kunne erfare i bl.a. Emil Reesens Farinelli på tv, og på en hel rekke plateinnspillinger i den lette sjanger. Så sent som i 1997 sang han Bella Notte på en Walt Disney-CD.
Poul Bundgaard døde i 1998, 75 år gammel, midt under opptakene til den absolutt siste Olsenbanden-film – Olsen Bandens Sidste Stik. Tommy Kenter kom til og overtok rollen som Kjeld. Poul Bundgaard ble begravet på Mariebjerg Kirkegård i Gentofte [1].


Per Anders Todal.
Per Anders Todal (født 1. desember 1968) er en norsk journalist og forfatter. Todal er oppvokst på en gård i Todalen i Aure kommune på Nordmøre. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og University of California, Berkeley, med fagene psykologi, historie og medievitenskap.
Han har arbeidet i den nynorske ukeavisen "Dag og Tid" siden 1997. Todal har også spilt på Todalens egen festival, Rock mot ras, med bandet sitt, Krank.


Super 16mm-film.
En remse Super 16mm-film
Super 16mm-film er en forstørrelse av flateinnholdet (det området hvor det er plass til et bilde) til vanlig 16mm-film ved å fjerne perforeringen på den ene siden. Slik økes flateinnholdet på filmen med hele 40 prosent. Vanlig 16mm-film har et bildeformat på (også kjent som «Academy formatet»), mens Super 16mm-film har et bildeformat på. Etter at Super 16mm-film ble populært i Europa på grunn kvalitetsøkningen og innsparelsene dette førte til, ble formatet ofte kalt "Europeisk Academy format".
Denne teknologien ble funnet opp av den svenske kinematografen Rune Ericson opp på 60-tallet, og for arbeidet med teknologien mottok han blant annet teknisk Oscar i 2002.
Karakteristisk for Super 16mm-film er at de kommer enten i A- eller B-ruller, alt ettersom hvilken side perforeringen er på. Dette er viktig ved bestilling av film, da det er forskjell fra kamera til kamera om de skyter A- eller B-rull.


Stig Ryste Amdam.
Stig Ryste Amdam (født 18. juni 1961) er en norsk skuespiller og dramatiker.
Amdam gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1983, og har i hovedsak vært tilknyttet Den Nationale Scene.
Han ble tilknyttet Hålogaland Teater fra 1984, hvor han gjorde seg bemerket med roller innen absurd teater, som Pinters "Fødselsdagsselskapet" (1986) og Mrózeks "En lykkelig begivenhet" 1987. Ble i 1989 ansatt ved Den Nationale Scene der han bl.a. spilte hovedrollen i stykket "München-Athen" i 1990. Ved samme teater har han videre medvirket i Shakespeares "Helligtrekongersaften" 1995, Henrik Ibsens "Vildanden" 1996, Luigi Pirandellos "Seks personer søker en forfatter", Ibsens "En folkefiende" (begge 2001), Shakespeares "Et vintereventyr" 2002, Gunnar Staalesens "1900" 2002-03, "Gjøkeredet" av Dale Wasserman, "Ronja Røverdatter" av Astrid Lindgren (begge 2003) og "En midtsommernattsdrøm" av William Shakespeare 2004.
I Fjernsynsteatret spilte han hovedrollen i Rolf Sagens "Skal det vere ein dans?" i 1986 (regissert av Oddvar Bull). Han har også vært å se i såpeserien "Familiesagaen De syv søstre" 1997 og I 2002 hadde han en mindre rolle i filmen "Himmelfall".
Han er også dramatiker, og debuterte med stykket "Hundedagar" på Teatret Vårt i Molde i 1999. I 2006 ble det seneste stykket hans, "Ras", vist på Lille Scene i et samarbeid mellom Sogn og Fjordane Teater og Den Nationale Scene.
Som dramatiker.
Amdam hadde også regi på "Simons historie". Dette stykket var nominert til Nordisk dramatikerpris for 2010


Årvollia (Oslo).
Årvollia (1-27) er en vei på Tonsenhagen i bydel Bjerke i Oslo. Årvollia går mot nordøst fra Selvbyggerveien og er en blindvei. Veien er oppkalt etter Årvoll gård på Årvoll.
Boligsameiet Årvollia Eierforening eier de sju blokkene i Årvollia.
Lenger sørvest for Tonsenhagen, nærmere Årvoll skole, ligger en bakke som også er kjent som Årvollia. Denne bakken har derimot ikke et offisielt navn.


Liste over konger av pikterne.
Listen over konger av pikterne er basert på lister i "Den piktiske krønike". Disse er av senere dato enn hendelsene de beskriver, og nevner ikke årstall for kongenes regjeringstid. Det er også forskjell mellom de forskjellige listene i krønikene i forhold til kongens navn og hvor lenge de regjerte. En betydelig del av listene må anses for å tilhøre den britiske eller irske mytologi, og er ikke tatt med her. De senere delene stort sett ser ut til å stemme overens med andre kilder.
Piktiske konger.
Piktiske konger hersket i det nordlige og østlige Skottland. Ifølge tradisjonen ble pikternes rike i 843 erstattet av kongeriket Alba, men annalene bruker betegnelsene "piktere" og "Fortriu" i ytterligere et halvt århundre.
Listen begynner med Drest, sønn av Erp, en konge som ifølge legendene hersket i hundre år og kjempet i hundre slag. Det er under hans regjeringstid at man finner det første faste holdepunktet for en datering, ettersom det sies at St. Patrick kom til Irland i hans nittende regjeringsår. Den eldste delen av listene ser ut til å ha blitt samlet i begynnelsen av det 8. århundre, antagelig innen 724
Irske annaler ("Ulster-annalene" og "Inisfallen-annalene") refererer til noen konger som "konger av Fortriu" eller "konger av Alba". Det antas at de som omtales slik var piktiske overkonger, i det minste fra Bridei, sønn av Maelchon og fremover. Det fantes en rekke småkonger, men få av disse er kjent.
Mytiske konger av pikterne er nevnt i "Lebor Bretnach", som forteller om folkeslaget Cruithne. Listen begynner med Cruitne og hans sønner.
Datoer i listen er hentet fra tidlige kilder, såfremt ikke annet er angitt. Innholdet i listen er basert på tolkninger, og det er ikke mulig å få frem en helt sikker oversikt over kongene.
Navn.
Ortografien for piktiske navn er problematisk. For eksempel er Cinioch, Ciniod og Cináed former av samme navn, tilsvarende det moderne Kenneth. Piktisk "uu", noen ganger gjengitt som "ww", tilsvarer gælisk "f", slik at Uuredach tilsvarer Feredach, og Uurguist tilsvarer Fergus. Denne transkriberingen ble ikke alltid konsekvent gjennomført, noe man blant annet kan se på Dupplin–korset. Således er det dermed usikkerhet omkring en del navn.
Konger av pikterne.
Farger indikerer grupper av konger som antas å ha vært i slekt.
Tidlige konger.
Konger før Drest, sønn av Erp, regnes for å være mytiske og er derfor utelatt.
Tidlige historiske konger.
Den første kongen som dukker opp i flere tidlige kilder er Bridei, sønn av Maelchon. Konger fra slutten av det 6. århundre og senere regnes for å være historiske, ettersom deres dødsfall i det fleste tilfeller nevnes i irske kilder.
Konger av pikterne 839–848 (usikker rekkefølge).
Etter at Eógan og Bran falt ser det ut til å ha vært stor kamp om den piktiske tronen, og det er ikke mulig å vite rekkefølgen på kongene, og flere av dem må ha hersket samtidig.
Konger av pikterne tradisjonelt regnet som konger av Skottland.
Cináed mav Ailpín beseiret sine rivaler mellom 845 og 848. Han regnes tradisjonelt som den første konge av skottene, eller av piktere og skotter.
Eksterne lenker.
Pikterne, konger av


Gålå.
Gålå er et lite tettsted og en setergrend i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Gålå ligger på et fjellplatå 930 meter over havet og er særlig kjent som vintersportssted. Det bor omkring 100 mennesker på stedet.
Gålå er et alpint tettsted med blant annet hotellene Wadahl Høgfjellshotel og Gålå Høgfjellshotell. Der ligger også Gålå Ski og Sommer Arena som har sju skiheiser og 15 nedfarter. De tilbyr aktiviteter sommer og vinter. Gålås langrennsløypenett holder høy kvalitet og er en del av det 630 km lange løypenettet i området.
Gålå er også det stedet der Peer Gynt-stemnet ved Gålåvatnet blir fremført om sommeren og Nissene på Gålå om vinteren.
Tettstedet har egen småflyplass, Wadahl flyplass. Per Gyntveien passerer forbi Gålå.


Ren Zhengfei.
Ren Zhengfei (kinesisk: 任正非, f. 1944 i Guizhou i Folkerepublikken Kina (贵州)) er president i elektronikkselskapet Huawei Technologies Co. Ltd (华为技术有限公司), som ligger i Shenzhen. Forbes listet ham på 190. plass på listen over Kinas 400 rikeste personer.
Huawei.
I 1987 grunnla Ren Huawei Technologies Co. Ltd, et selskap som utvikler nettverks- og telekomutstyr. Han er også adm. dir. i dette selskapet. Selskapet er et av verdens ledende selskaper innen telekombransjen, med en årlig omsetning på 8,2 mrd USD og over 44 000 ansatte i 2006.
Kommunistpartiet.
Ren er tidligere offiser i Folkets Frigjøringshær. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1958, og er medlem av den 12. nasjonalkongressen.


Ahmet Ertegün.
Ahmet Ertegün (født 31. juli 1923 i Istanbul, Tyrkia, død 14. desember 2006) var en tyrkisk-amerikansk forretningsmann, mest kjent for å ha startet Atlantic Records. Senere var han med på å starte Bang Records. I 2007 ble Ertegün posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.
Sammen med Herb Abramson grunnla Ertegün Atlantic Records i 1947. Selskapet utviklet seg til å bli ett av USAs mest anerkjente plateselskap for jazz og rythm and blues. Men ganske snart knyttet Atlantic også til seg mange artister i rock-, soul- og popsegmentet, som for eksempel The Rolling Stones, Led Zeppelin, Aretha Franklin, Ray Charles, Cream, Sonny and Cher og Crosby, Stills, Nash & Young. I 1955 forsøkte selskapet sågar å signere Elvis Presley, men mislykkes.
Atlantic Records er i dag en del av Warner Music.
Ahmet og broren flyttet til USA i 1935 da deres far ble utnevnt til tyrkisk ambassadør i Washington.


Filmåret 1993.
Filmåret 1993 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1993.
Mest sette filmer på Kino i Norge.
Lista er satt sammen av tall publisert i VG den 29. desember 1993 og baserer seg på det totale antall besøkende. Den aviker en del fra «10-på topp-lista» til "Hvem Hva Hvor 1995" da denne baserer seg på tall ved landets 20 største kinoer.


Gorzów Wielkopolski.
Det tidligere Hovedpostkontoret i Gorzów Wielkopolski
Gorzów Wielkopolski (; tysk "Landsberg an der Warthe") er en by i det vestlige Polen ved elven Warta. Den er en av to hovedsteder i Lubusz voivodskap (den andre er Zielona Góra). Byen har distriktsnivåstatus.


Folkets Frigjøringshær.
Folkets Frigjøringshær (kinesisk: 中国人民解放军; pinyin: "Zhōngguó Rénmín Jiěfàngjūn", bokstavelig «det kinesiske folks frigjøringshær») er den samlede militær-organisasjon for alle land-, sjø- og luftstyrker til Folkerepublikken Kina. Hæren ble opprettet 1. august 1927 som den militære del av det kinesiske kommunistparti, og datoen feires årlig. Folkets Frigjøringshærs insignier består av en gul stjerne og tre tegn som står for «åtte en» som sikter til 1. august (), dagen for Nanchangopprøret i 1927.
Folkets Frigjøringshær er verdens største militære styrke, med omtrentlig 3 millioner medlemmer, og har verdens største (aktive) Stående armé, med omtrentlig 2,25 millioner medlemmer.
Folkets Frigjøringshær består av fem hovedgrener.
Folkets Frigjøringshær kan ved en krise eller krig mobilisere 7,4 millioner soldater.
Beregninger viser at hvis det er nødvendig kan PLA også mobilisere rundt 350 millioner soldater. Dette gjør Kina til det eneste landet i verden som kan stå imot alle andre lands militære avdelinger alene basert på antall soldater.
Historie.
Folkets Frigjøringshær ble etablert under Nanchangoppstanden den 1. august 1927, som en militær del av Det kinesiske kommunistparti. Det skjedde ved at tropper under Kuomintang brøt ut under ledelse av Zhu De, He Long, Ye Jianying og Zhou Enlai, korft etter at den første samarbeidsperioden mellom Kuomintang og Det kinesiske kommunistparti var brfutt sammen. Styrkene ble da kjent som Den kinesiske røde armé (红军, "Hóngjūn"). Mellom 1934 og 1935 klarte denne røde arme seg gjennom en rekke felttog mot seg under ledelse av generalissimo Chiang Kai-Shek, og den var også med på Den lange marsjen.
Under den annen sino-japanske krig fra 1937 til 1945 var de kommunistiske styrker i teorien del av den nasjonale revolusjonshær under Republikken Kina, og utgjorde der åttende rutearme og den nye fjerde arme. På denne tiden ble disse to militære enhetene primært satt inn som geriljasstyrker, men de utkjempet også regulære slag mot de japanske styrker og mot Kuomintang.
Etter den sino-japanske krigs avslutning sammenslo kommunistpartiet de to enhetene og gav den forente styrken det nye navnet "Folkets Frigjøringshær". Denne hæren skulle til slutt klare å gå seirende ut av den kinesiske borgerkrig.
I 1950-årene ble styrken med sovjetisk hjelp omgjort fra en bondehær til et moderne militærvesen. I november 1950 intervenerte den under ad hoc-betegnelsen Folkens frivilligehær i Koreakrigen da FN-styrkene under general Douglas MacArthur nærmet seg Yaluelven. De kinesiske styrkene drev MacArthurs styrker ut av Nord-Korea, inntok Seoul og fortsatte ned mot Sør-Koreas sørligste deler, men ble etterhvert skjøvet tilbake til posisjoner rett nord for den 38. breddegrad.
I 1962 kjempet Folkets Frigjøringshær mot India i den sino-indiske krig og vant raskt seier.
Opprettelsen av et yrkesmilitære med moderne våpen og kampdoktriner var en av de fire moderniseringer som Zhou Enlai gikk inn for og ble satt ut i livet av Deng Xiaoping. Hæren demobiliserte millioner av soldater fra 1978 av, og innførte moderne rekrutteringsmetoder og nye trenings- og planleggingsprogrammer.
I 1979 kjempet Folkets Frigjøringshær mot Vietnam i den sino-vietnamesiske krig. Kina skal da ha mistet 20 000 mann. Begge sider anså seg som seierherrer etterpå. De kinesiske argumentene for at Kina var seierherren, lå på at veien til Hanoi lå åpen, og hevdet dessuten i ettertid at krigen var ment som en lærepenge. Dette er en mulig forklaring, men det fins også en stor sjanse for at dette er et innspill fra de kinesiske lederne, som styrte en stolt nasjon som ikke ville lide nederlag. Slike holdninger eksisterte i Japan i sluttfasen av andre verdenskrig.
Vietnam avviser de kinesiske argumentene. De hevder at Kina stanset invasjonen etter drøyt en måneds krigføring grunnet høye tap, og støtter seg til at FNL effektivt greide å beskytte Vietnam og sørget for at den kinesiske invasjonen aldri kom noe særlig langt inn i Vietnam. Vestlige kilder hevder at kineserne hadde større militære tap enn vietnameserne, en påstand som underbygger Vietnams synspunkt ytterlig. Vietnam avviser lærepenge-forklaringen. Ikke minst argumenterer Vietnam med det faktum at det kinesiske angrepet slett ikke påvirket den vietnamesiske okkupasjonen av Kambodsja, som var selve årsaken til krigsutbruddet.
En ting som fremdeles er omstridt, er om kineserne ville klart å invadere hele Vietnam, selv med enorme tap. Et vanlig motargument kan være at USA eller Frankrike ikke greide dette tidligere. Årsaken til deres nederlag var vietnamesiske geriljabevegelser og en vanvittig patriotisme blant befolkningen. Det kan tenkes at om Kina hadde skullet invadere hele Vietnam, ville de måttet krige mot så godt som hele Vietnams befolkning, som sannsynligvis ville motsatt seg inntrengerne militært.
Emnet er fremdeles omstridt, men en generell regel for alle kriger, er at forsvarenen alltid har vunnet dersom angriperen trekker seg tilbake. Det eksisterer selvsagt unntak, fremfor alt Iran-Irak-krigen og Den finske vinterkrigen, hvor det blir vanskelig å dømme ut ifra denne regelen. Det blir dermed nesten opp til hver enkelt å avgjøre hvem enn selv anser som seirende.


Opole.
Opole (; tysk "Oppeln", tsjekkisk "Opolí") er en by med distriktsnivåstatus i sørlige Polen ved elven Odra. Den er en av landets eldste byer, og er hovedstad i Opole voivodskap. Den er den historiske hovedstaden til regionen Øvre Schlesien.
Vennskapsbyer.
Alytus, Agioi Anargyroi, Bonn, Bruntál, Carrara, Grasse. Ingolstadt, Kuopio, Mülheim an der Ruhr, Potsdam, Roanoke County, Székesfehérvár


Liste over tyrkiske musikere.
En liste over kjente tyrkiske musikere


Olsztyn.
Olsztyn (; tysk "Allenstein") er en by med distriktsnivåstatus i nordøstlige Polen ved elven Łyna. Den er hovedstad i det ermelandskmasuriske voivodskap og den historiske hovedstad i Ermeland.


Jan Tore Ophaug.
Jan Tore Ophaug (født 25. mars 1977) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper/back for Fredrikstad FK. Han har tidligere spilt for Orkanger IF, Moss, Brann og Odense Boldklub
Ophaug ble tatt inn i Orkangers A-lag allerede som 16-åring. Senere ble han solgt til Moss FK for rundt 60 000 norske kroner. I dag er han kaptein på Fredrikstad.


Zielona Góra.
Zielona Góra (; tysk "Grünberg in Schlesien") er en by i vestlige Polen. Den er en av to hovedsteder i Lubusz voivodskap (den andre er Gorzów Wielkopolski). Byen har distriktsnivåstatus.


Veronica Mars.
Veronica Mars er en amerikansk TV-serie. Serien finner sted i den fiktive byen Neptune i California, USA, og handler om Veronica Mars (Kristen Bell), en detektivlærling som løser mysterier. I Neptune er det to typer mennesker, de såkalte «09-erne» som er rike og mektige, og de som jobber for «09-erne», arbeiderne. Serien har så langt gått i tre sesonger. Veronica Mars har sendt sin aller siste episode i USA.
__TOC__
Sesong 1.
Sesong 1 starter med at Veronicas bestevenninne, Lilly Kane (Amanda Seyfried), datter av den rikeste mannen i Neptune, blir drept. På denne tiden er Veronica en av «09-erne» og er kjæresten til Lillys bror, Duncan Kane (Teddy Dunn). Veronicas far, Keith Mars (Enrico Colantoni), er sheriff og bruker ikke lang tid på å anklage Jake Kane (Kyle Secor), Lilly og Duncans far. Han har på følelsen at Jake og hans kone, Celeste (Lisa Thornhill), skjuler noe. Klagene på Jake som mistenkt fører til at Keith mister jobben som sheriff og Veronica må ta et valg; hun må velge mellom vennene sine i «09»-gjengen eller faren sin. Hun velger det siste og blir fryst ut av «09-erne». Ingen, bortsett fra Meg Manning og Wallace Fennell, vil snakke med henne. Wallace er den nye vennen hennes og de løser masse oppdrag sammen.
Meg blir etterhvert en sentral figur i serien. Veronicas mor Lianne Mars (Corinne Bohrer) bestemmer seg for å reise fra dem. Veronica blir rasende og såret når hun får vite det og regner med at det er på grunn av at hun ikke greide å leve med skammen, men det kan vise seg at hun tar feil. Etter at han får sparken, starter Keith et detektivbyrå der Veronica både er sekretær og assistent. Når en ny sheriff trår til, Don Lamb, kommer det fort inn mange spor som peker mot en mann som ikke hadde noe med Lilly å gjøre. Veronica har etterhvert blitt mer og mer interessert i saken om hvem som drepte Lilly, og jo mer hun finner ut, jo mer innser hun at noe ikke stemmer med det sheriffkontoret har funnet ut.
Sesong 2.
Sesong 2 starter med at vi får vite at i løpet av sommeren har Veronica og hennes første kjærlighet Duncan Kane (broren til Lilly Kane) funnet tilbake til hverandre. Klassen skal på skoletur, på veien hjem bestemmer 09-erne seg for å leie en limousin. Veronica takker nei og blir med resten av klassen på bussen.
Men hun blir stående å snakke med en gammel venn, Eli "Weevil" Navarro (Francis Capra), så bussen kjører fra henne. Noe som viser seg å være flaks, for bussen kjører utenfor et stup og alle passasjerene dør, utenom én: Meg Manning (Alona Tal), Veronicas tidligere venninne som nå er iskald mot Veronica fordi hun er sammen med Duncan igjen.
Det viser seg etterhvert at bussen var sabotert. Veronica og faren hennes tar saken, samtidig med at Veronica må sjonglere med et kjærlighetsliv med komplikasjoner og et skoleår som er vanskeligere enn noen sinne. Alt topper seg da det viser seg at Meg er gravid med Duncans barn. Hele livet til Veronica blir med ett snudd på hodet.
Ettersom diverse intriger og mysterier utvikler seg, og Veronica kommer enda nærmere å finne ut hvor det ble av moren hennes, hva som skjedde på bussen og, etterhvert, hvem det egentlig var som dopet og voldtok henne i sesong 1, blir serien enda mer intens og spennende enn før.
Sesongen topper seg i en kjempespennende finale hvor alle tråder nøstes opp, med en sjokkerende twist.
Sesong 3.
I Sesong 3 Veronica har begynt på Hearst College sammen med Wallace, Logan, Mac og Dick. Det blir introdusert to nye hovedpersoner; Wallace sin romkamerat Stosh "Piz" Piznarski, og Mac sin romkamerat Parker Lee.
Den tredje sesongen har i motsetning til de to første sesongene tre hovedplott, og den har bare 20 episoder.
Det første mysteriet blir introdusert i "the Rapes of Graff" fra sesong 2. Veronica prøver å finne ut hvem voldtektsmannen på Hearst er. Mysteriet blir løst i episode 9 "Spit and Eggs", som ender med det neste mysteriet, et mord. Veronica som studerer kriminologi prøver selvfølgelig å løse drapsgåten. Det siste hovedplottet handler om sheriff-gjenvalget der Keith Mars stiller.
Forholdet mellom Veronica og Logan går dårlig ettersom Veronica ikke klarer å stole på Logan, og Piz blir forelsket i Veronica. Wallace har problemer med å gjøre skolearbeidet sitt i tillegg til å spille basketball. Mac som sliter med psykologiske arr etter Beaver, begynner å interessere seg for kjærlighet igjen. Vi får også et gjensyn med Eli “Weevil” Navarro. Veronica hjelper å holde Weevil ute av fengsel ved å skaffe ham en jobb. Han jobber en liten stund som assistent hos Mars Investigations, før han får jobb som vaktmester på Hearst College.
Sesong 4.
I slutten av sesong 3 får Veronica praksisplass hos FBI.
Hvordan det gikk kunne man se i sesong 4, der hennes første jobb blir å arrestere en pedofil professor.
Men det ble bare laget 4 episoder, før serien ble kansellert.
Episoden kan man se som ekstramateriale på Sesong 3 DVD-en.
Sesong 4 skulle vises på kanalen UPN etter å ha byttet fra den opprinnelige sendekanalen, men ble kansellert under forfatter-streiken i Hollywood, og fordi serien hadde for få seere (ca 4 millioner hver uke), noe produsentene synes var for lite.
Det har blitt gjort flere forsøk å få serien tilbake, slik at de fikk laget en ordentlig avslutning på serien, og fordi serien hadde stor suksess i resten av verden, selv om den gikk relativt tregt i USA.
Region 2 (Europa).
Veronica Mars, sesong 1 ble utgitt i Norge på Sone 2 DVD, Mai 2008.
Veronica Mars, sesong 2 ble utgitt i Norge på Sone 2 DVD, September 2008.
Veronica Mars, Sesong 3 ble utgitt i Norge på Sone 2 DVD, Februar 2009
Filming.
Mye av serien er filmet ved Stu Segall Productions i San Diego. Settet for Neptune High var, i sesong 1 og 2, i Oceanside, California. Utendørsscenene i disse sesongene er mesteparten filmet i San Diego.
Settet for Hearst College i sesong 3 er filmet delvis på San Diego State University, University of San Diego, og University of California, San Diego i La Jolla, California.
Musikk.
Åpningstemaet i sesong 1 og 2 er "We used to be friends" av The Dandy Warhols. Sangen kommer fra albumet deres "Welcome to the Monkey House" fra 2003. I sesong 3 er sangen remixet mye dypere og med piano for å vise mer av noir-temaet i serien.
Veronica Mars: OTS.
27. september 2005 utga Nettwerk Records CD-en "Veronica Mars: Original Television Sountrack" med 14 sanger fra serien.


Cigars.
"Cigars" er Rockettotheskys første utgivelse. Den kom på nyåret 2006, og ble kun utgitt som en privat demo-EP.
Til tross for den meget beskjedne lanseringen fikk "Cigars" meget rosende omtale i musikkavisen Panorama og senere samme år var hun deltaker på bransjefestivalen. Der tok hun publikum med storm og dette banet veien for kontrakt med det lille plateselskapet Trust Me som gav ut debutalbumet "To Sing You Apple Trees" i oktober 2006.


Livets Ord.
Livets Ord er en svensk idealistisk stiftelse og frimenighet, stiftet i 1983, i Uppsala av Birgitta og Ulf Ekman. Ulf Ekman er pastor og har samtidig vært blant de fremste representantene for trosbevegelsen i Skandinavia.
Livets Ord er en del av Trosbevegelsen. Ukentlig har menigheten besøk av omtrent 3 000 mennesker.
Levende Ord i Bergen er læremessig nært relatert med svenske Livets Ord i Uppsala. Den svenske sangartisten Carola Häggkvist har også vært nært tilknyttet Livets ord.
Visjon og målsetning.
Livets Ords visjon "«…er å utruste Guds folk med hans trosord, vise dem hvilke åndelige våpen de har, lære dem å bruke dem, og sende dem ut i seierrik strid for Herren.»"
Livets Ords målsetning er å nå ut til andre mennesker med evangeliet om Jesus Kristus og å løfte opp og ære Jesus Kristus og formidle Guds Ord i Den Hellige Ånds kraft, til menneskers befrielse.
Utdanning.
I tillegg til det vanlige menighetsarbeidet driver Livets Ord


Chilpancingo de los Bravo.
Chilpancingo de los Bravo (ofte omtalt kun som Chilpancingo), er en by i den meksikanske delstaten Guerrero. Innbyggerantallet var omtrent 214 219 for året 2005. Chilpancingo kommer fra nahuatl chilpan «vepsested» og cingo som betyr «liten» eller «lite». Under uahvhengighetskrigen var Chilpancingo et viktig og strategisk sted for opprørerne på grunn av byens lokalisasjon. I 1813 var Chilpancingo åsted for den første store kongressen for uavhengighetskjemperne.


Jesper Juul.
Jesper Juul (født 18. april 1948) er en dansk familieterapeut og forfatter som særlig har hatt fokus på samliv, barn og barneoppdragelse.
I perioden 1979 til 2004 ledet Juul Kempler Instituttet i Danmark, som primært utdanner familierådgivere og familieterapeuter. Han har dessuten – på frivillig basis – arbeidet med barn, unge og familier i flyktningleire under krigen i det tidligere Jugoslavia.
Han var i 2005 aktuell med boka "Livet i familien: de viktigste verdiene i samliv og barneoppdragelse".
Juul er nå faglig leder i famlab.no.


Kosmorama.
Kosmorama er Trondheims internasjonale filmfestival. Den arrangeres årlig i mars/april og arrangeres for niende gang fra 15. til 21. april 2013.
Ordet Kosmorama betyr i henhold til Kunnskapsforlagets fremmedordbok «et slags perspektivisk utførte avbildninger av verdens severdigheter (jf. "diorama", "panorama").»
Filmfestivalen er navngitt etter en av Trondheims første store kinoer, Kosmorama Theater, som ble grunnlagt i 1910 av filmpioneren Paul Kräusslich. I tillegg til driften av kinoen sin reiste Kraüsslich rundt i hele Norge og festet til film alt fra fisket i Lofoten til verdensmesterskapet på skøyter. I 1906 dokumenterte han kroningen av Kong Haakon VII og dronning Maud i Nidarosdomen i Trondheim, og fikk vist frem filmen sin for publikum allerede tre timer etter begivenheten. I 1908 hadde han også æren av å få vise film for kongefamilien da den bodde på Stiftsgården i Trondheim. Denne energiske filmpioneren har vært en av Kosmoramas fremste inspirasjonskilder i sin streben etter å skape et nytt Kosmorama, nesten hundre år senere.
Organisasjonen.
Kosmorama eies og drives av aksjeselskapet Filmfest Trondheim AS, som er et datterselskap av Trondheim Kino AS. Trondheim Kino er 100 prosent eid av Trondheim kommune, som tok initiativ til filmfestivalen høsten 2003. Det første Kosmorama ble arrangert 12.–17. april 2005, og andre utgave foregikk mellom 24. og 29. mars 2006. er direktør for filmfestivalen Kosmorama fra 2008. Fra 2012 er Berit Vordal den nye festivaldirektøren for Kosmorama.
Profil.
Kosmorama viser film fra hele verden, i alle sjangre og for et bredt publikum. I tillegg til å være en filmfestival for folk i Midt-Norge, ser Kosmorama det som viktig å være en interessant og spennende arena for en profesjonell utviklingen av den regionale filmkunsten i alle dens former. Som ung filmfestival ønsker Kosmorama å ha en klar profil, med hovedvekt på de fire grunnstenene film, fest, talent og teknologi.
I motsetning til andre festivaler, har ikke Kosmorama én programsjef, men flere filmkuratorer som setter sammen hovedprogrammet. Med forskjellige innfallsvinkler reiser kuratorene verden rundt og plukker ut de beste filmene til hvert sitt delprogram. De er på jakt etter film på de største internasjonale filmfestivalene i verden: Cannes, Karlovy Vary, Busan, Venezia, Toronto, American Film Market og Stockholm Film Festival for å nevne noen. Kosmorama viser årlig over 80 internasjonale, nasjonale og regionale filmer under festivaluka.
Kosmorama er en viktig del av det stadig voksende filmmiljøet i Trondheim, og har også program spesielt rettet mot ungdom. Flere priser retter seg derfor mot yngre filmprodusenter.
Prominente gjester.
Kosmorama har vært besøkt av mange nasjonale og internasjonale filmcelebriteter. I 2006 fikk festivalen besøk av manusforfatter og Brokeback Mountain-produsent James Schamus, samt skuespiller og regissør Liv Ullmann og den svenske filmkritikernestoren Nils Petter Sundgren. I 2011 deltok den anerkjente skuespilleren Stellan Skarsgård på festivalen.
Prisutdeling.
Filmene i programmet konkurrerer om flere av Kosmoramas filmpriser, hvor Kosmoramaprisen er hovedprisen. Kosmorama gir importstøtte til den distributøren som distribuerer vinneren av Hovedprisen. Denne og festivalens øvrige priser sikrer en større sirkulasjon av kvalitetsfilm på norske kinoer.
Kosmorama har en egen pitchekonkurranse, hvor norske filmtalenter kan fremføre sine ideer til en film foran en profesjonell jury. Vinneren får kroner i utviklingsstøtte.
Utdelingen av Kanonprisen er festivalens høydepunkt. Samtlige norske kinofilmer fra forrige år er nominert i kategorier som beste produsent, beste lyddesign, beste foto, beste musikk, beste manus, beste hovedrolle og birolle, beste klipp og beste regissør. Vinnerene er stemt frem av medlemmene i de forskjellige fagforbundene innen film i Norge.
Prisvinnere Kosmorama 2005.
Beste regi: Hans Petter Moland, "The Beautiful Country"
Beste manus: Aksel Hennie, "UNO"
Beste klipp: Einar Egeland, "Hawaii, Oslo"
Beste foto: John Andreas Andersen, "UNO"
Beste hovedrolleinnehaver (uavhengig av kjønn): Aksel Hennie, "UNO"
Beste birolle (uavhengig av kjønn): Stig Henrik Hoff, "Hawaii, Oslo"
Beste produksjon:, "UNO"
Beste film 2004, stemt frem i samarbeid med Adresseavisen: "UNO"
Prisvinnere Kosmorama 2006.
Beste regissør: Sara Eva Johnsen, "Vinterkyss"
Beste lyd: Christian Schaanning, "Naboer"
Beste foto: Odd Reinhard Nicolaisen, "Vinterkyss"
Beste filmmusikk: Kristin Asbjørnsen, "Factotum"
Beste manus: Ståle Stein Berg og Sara Eva Johnsen, "Vinterkyss"
Beste birolle: Jan Sælid, "Izzat"
Beste klipp: Zaklina Stojcevska, "Vinterkyss"
Beste hovedrolle: Helén Vikstvedt, "37 og et halvt"
Beste produsent: Christian Fredrik Martin og Asle Vatn, "Vinterkyss"
Prisvinnere Kosmorama 2007.
Beste regi: Joachim Trier, "Reprise"
Beste produsent: og, "Fritt vilt"
Beste hovedrolle: Trond Fausa Aurvåg, "Den brysomme mannen"
Beste birolle: Henrik Mestad, "Sønner"
Beste foto: John Christian Rosenlund, "Den brysomme mannen"
Beste manus: Per Schreiner, "Den brysomme mannen"
Beste klipp:, "Reprise"
Beste lyd: Christian Schaanning, "Fritt vilt"
Beste filmmusikk:, "Slipp Jimmy fri"
Beste nyskaper: Scenograf og fotograf John Christian Rosenlund for det visuelle universet i "Den brysomme mannen"
Folkets kanonpris (stemt frem av Adresseavisens lesere på nett): "Slipp Jimmy fri"
Årets Kosmonaut: «Bestefar» av Ingvild Oxås Henriksen og Johanne Hoffart
Beste fiksjon: «Fortellingen om Matrosen» av Jørgen Klüver og Snorre Danielsen
Beste dokumentar: «India i alle Farger» av Siril Wigen Monteiro
Beste animasjon: «Bestefar» av Ingvild Oxås Henriksen og Johanne Hoffart
Kosmoramaprisen: "Grbavica"
NFIs importpris: "Go, See and become"
Pitchekonkurransen: Thomas Nordseth-Tiller og "Vi vil oss et land"
Prisvinnere Kosmorama 2008.
Folkets kanonpris: "Kill Buljo – The Movie"
Kvinnelige hovedrolle: Marian Saastad Ottesen, "Tatt av kvinnen"
Mannlige hovedrolle: Trond Fausa Aurvåg, "Tatt av kvinnen"
Birolle: Trond-Viggo Torgersen, "O' Horten"
Lyddesign: Christian Schaanning, "Blodsbånd"
Klipp:, "Tatt av kvinnen"
Foto: John Andreas Andersen, "Blodsbånd"
Regi: Marius Holst, "Blodsbånd"
Manus: Bent Hamer, "O' Horten"
Produsent:, "Switch"
Filmmusikk: John Erik Kaada, "O' Horten"
Beste Nyskaper: Bent Hamer, manusforfatter/regissør/produsent ("O' Horten")
Prisvinnere Kosmorama 2009.
Kvinnelig hovedrolle: Agnes Kittelsen i "Max Manus"
Mannlig hovedrolle: Pål Sverre Valheim Hagen, deUSYNLIGE
Lyddesign: Baard Haugan Ingebregtsen og Tormod Ringnes, "Max Manus"
Klipp: Vidar Flataukan, "Mannen som elsket Yngve"
Foto: Geir Hartly Andreassen, "Max Manus"
Regi: Stian Kristiansen, "Mannen som elsket Yngve"
Manus: Thomas Nordseth-Tiller, "Max Manus"
Produsent: John M. Jacobsen og Sveinung Golimo, "Max Manus"
Filmmusikk: Aslak Hartberg, "I et speil i en gåte"
Birolle: Arthur Berning, "Mannen som elsket Yngve"
Beste nyskaper: Rune Denstad Langlo, "99% ærlig"
Prisvinnere Kosmorama 2010.
Beste regi: Sara Johnsen, "Upperdog"
Beste produsent: Brede Hovland, Sigve Endresen, "Nord"
Beste kvinnelige hovedrolle: Maria Bonnevie, "Engelen"
Beste mannlige hovedrolle: Anders Baasmo Christiansen, "Nord"
Beste birolle: Pål Sverre Valheim Hagen, "Jernanger"
Beste klipp: Zaklina Stojcevska, "Upperdog"
Beste manus: Sara Johnsen, "Upperdog"
Beste foto: John Andreas Andersen, "Upperdog"
Beste lyd: Bent Holm, "Nord"
Beste filmmusikk: Jan Bang, Arve Henriksen, Erik Honoré, "Jakten på hukommelsen"
Beste produksjonsdesign: Karl Juliusson, "Jul i Blåfjell"
Beste nyskaper: Margreth Olin, Engelen
Prisvinnere Kosmorama 2011.
Kanonprisen delt ut 4. april 2011
Kvinnelige hovedrolle: Jorunn Kjellsby, "En ganske snill mann"
Mannlige hovedrolle: Stellan Skarsgård, "En ganske snill mann"
Birolle: Ingar Helge Gimle, "En helt vanlig dag på jobben"
Lyddesign: Baard Haugan Ingebretsen, "Trolljegeren"
Klipp: Frida Eggum Michaelsen, "Nokas"
Produsent: John M. Jacobsen og Sveinung Golimo, "Trolljegeren"
Regi: Maria Sødahl, Limbo"
Produksjonsdesign: Are Sjaastad, "Kommandør Treholt & Ninjatroppen"
Foto: Anna Myking, "Sykt lykkelig", John Andreas Andersen, "Kongen av Bastøy"
Manus: Maria Sødahl, "Limbo"
Filmmusikk: Gaute Storaas, "Elias og jakten på havets gull"
Beste nyskaper: Erik Skjoldbjærg, "Nokas"
Prisvinnere Kosmorama 2012.
Kanonprisen delt ut 19. mars 2012
Kvinnelige hovedrolle: Marte Magnusdotter Solem, "Fjellet"
Mannlige hovedrolle: Anders Danielsen Lie, "Oslo, 31. august"
Birolle: Hans Olav Brenner, "Oslo, 31. august", Sven Nordin, "Sønner av Norge"
Produksjonsdesign: Nina Bjerch-Andresen for "Hodejegerne"
Lyddesign: Gisle Tveito, "Oslo, 31. august"
Klipp: Olivier Bugge Coutté for "Oslo, 31. August"
Foto: Jakob Ihre, "Oslo, 31. august"
Filmmusikk: Erlend Fauske, "Gunnar Goes God"
Produsent: Asle Vatn og Marianne Gray, "Hodejegerne"
Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, "Oslo, 31. august"
Beste nyskaper: Anne Sewitsky, "Jørgen + Anne = Sant"


Box Car Racer.
Box Car Racer var et amerikansk post-hardcore band fra San Diego, California som ble dannet i 2002 av Tom DeLonge, David Kennedy Travis Barker og senere Anthony Celestino.
Det var egentlig et sideprosjekt av Tom DeLonge mens Blink-182 hadde en pause i 2002, men han fikk Barker med. DeLonge spilte bass, gitar og vokal på albumet, men Anthony Celestino var bassisten under turneèn. Det er også gjesteartister på albumet, Mark Hoppus fra blink-182, Tim Armstrong fra Rancid og Jordan Pundik fra New Found Glory. Albumet "Box Car Racer" kom ut i 2002 sammen med en DVD.
Triva.
Mens Angels And Airwaves har vært på turné, har Tom Delonge spilt «My First Punk Song» og «There Is».
På det nye albumet til Angels And Airwaves, "Love", er det en sang som heter «Letters to God Pt. 2» som er fortsettelsen på «Letters to God» fra "Box Car Racer".


Safia Yusuf Abdi.
Safia Yusuf Abdi (født 5. mai 1959 i Somalia) er en norsk-somalisk sykepleier som er mest kjent for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse av kvinner. Utover det er hun med i et nasjonalt utvalg som arbeider med strategier for å bekjempe rasisme og fremme aksept og forståelse mellom kulturer.
Hun fikk i 2005 en pris fra Unni og Jon Dørsjøs minnefond for sitt kontaktskapende arbeid mellom somaliere og nordmenn, og for at hun er en viktig rollemodell for innvandrerkvinner i Norge.


Bernt Julius Muus.
Bernt Julius Muus (1832–1900), født i Snåsa i 1832 og ble sogneprest blant norske innvandrere i USA fra 1859. I 1874 grunnla han St. Olaf College i Northfield, Minnesota.
Like før han døde, kom Muus tilbake til Norge, der han ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. I tiden mellom hans hjemkomst og død presterte Muus å skape bruduljer som engasjerte store deler av det intellektuelle Norge. Bakgrunnen var at Muus var kjent som en noe påholden mann, og han skal ha nektet sin kone Oline legehjelp etter et benbrudd. Prestefruen fikk etterhvert nok av Muus og tok ut skilsmisse. Denne skilsmissen fikk folk som Bjørnstjerne Bjørnson, Aasta Hansteen og Marcus Thrane til å engasjere seg i saken. Hansteen og Ole Gabriel Uelands sønn, som var jurist, hjalp fru Muus både praktisk og moralsk. Bjørnson var på Muus' side i debatten, som ble vidt diskutert i norske aviser. Radikaleren og fritenkeren Marcus Thrane kastet seg også inn i debatten og skrev teaterstykket Holden på bakgrunn av den famøse skilsmissen, og brukte dette for alt det var verdt i kampen mot det han mente var kristent hykleri.
Muus, Bernt Julius
Muus, Bernt Julius
Muus, Bernt Julius
Muus, Bernt Julius


Kombi (bil).
Kombicoupé ("kombi") er en bil med 3 eller 5 dører. Den tredje (eller femte) døren er en stor, topphengslet bakdør med bakruten som en integrert del og som åpnes inn til et bagasjerom som normalt har noe større kapasitet enn en sedan, men gjerne noe mindre enn en tilsvarende stasjonsvogn. På engelsk kalles den gjerne liftback eller hatchback.
Biltypen er utviklet for å gi større fleksibilitet enn sedaner samtidig som karosseriformen har bedre aerodynamiske egenskaper enn sedanen og stasjonsvognen. En kombicoupé har gjerne mer sportslige og elegante linjer enn en stasjonsvogn. Delte, sammenleggbare bakseter er etter hvert blitt vanlig i kombimodeller.
Fiat 128 fra 1972 var den første kombicoupéen, mens Toyota Corolla (E-55) som kom i 1974 samtidig som VW Golf var blant de tidlige kombicoupéer som oppnådde et større volum i flere markeder internasjonalt.
Modellbetegnelsen kombicoupé ble skapt av Saab, som lanserte en Saab 900 med tre dører og modellbetegnelsen «Combi coupé» i 1974.


Liste over konger av Strathclyde.
a> var sete for kongene av Stratclyde
Listen over konger av Strathclyde er en oversikt over kongene av Strathclyde (også kjent som Alt Clut) i dagens Skottland.
Konger av Strathclyde / Cumbria.
Strathclyde ble innlemmet i kongedømmet Alba; se liste over britiske monarker for senere herskere.
Strathclyde


Thomas Caplin.
Thomas Richard Caplin (født 1960 i Malmö) er en kordirigent og musikkpedagog. Han er dosent i korledelse ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning, Hamar, hvor han har vært ansatt siden 1989.
Biografi.
Thomas Caplin er født og oppvokst i Malmö, Sverige, og er utdannet sanger, dirigent og korpedagog ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og Musikhögskolan i Stockholm. Han har hatt en rekke oppdrag som korpedagog og dirigent rundt om i Norden.
Han er en ofte brukt foredragsholder både internasjonalt nasjonalt med en omfattende seminarvirksomhet, som dommer i korkonkurranser og gjennom mange gjesteopptredener som dirigent.
Thomas Caplin ble i 2004 valgt til "Årets kordirigent" av Foreningen Norske Kordirigenter (FONOKO). Han har fått internasjonal anerkjennelse som dirigent for Den norske Studentersangforening, Lunds Studentsångare og kammerkoret Collegium Vocale på Hamar. Etter 20 års innsats som musikalsk leder for Collegium Vocale fratrådte han stillingen i juni 2010. Han er kunstnerisk leder for og sanger i vokalgruppen Nordic Blue (Hamar).
Caplin sitter som rådsmedlem for Norge i World Choir Counsil (Interkultur) og sitter i styringsgruppen for prosjektet Conductors Without Borders (IFCM).
Hans nåværende stilling er som dosent ved Høgskolen i Hedmark. Han også arbeidet som musikkfaglig rådgiver i Norges Korforbund.
Publikasjoner.
Hans publikasjoner omfatter bl.a. en bok i korledelse, "«Fra teknikk til musikk»" utgitt på Musikk-Husets Forlag, og et antall komposisjoner og arrangement som er å finne på det samme forlaget samt på Cantando Musikkforlag. Boka i korledelse er også gitt ut i Sverige på SK-Gehrmans förlag AB med tittel "På slaget".


Tone Bianca Dahl.
Tone Bianca Dahl (født 4. september 1960) er en norsk dirigent, sanger, musikkpedagog, forfatter, arrangør og komponist. Hun er dirigent for Schola Cantorum, kammerkoret ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, samt damekoret Vocalis, med base i Østfold.
Til daglig er Tone Bianca Dahl førstelektor ved Norges Musikkhøgskole i kordirigering, formidling og kordidaktikk.


Hakkum.
"Hakkum" er en humoristisk tegneserie skapt av Nils Petter Smeby.
Utgivelser.
"Hakkum" trykkes ukentlig i gratisavisa " som kommer ut i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Drammen og Tønsberg. Spinnoff-serien "Hakkum Tinghus" publiseres månedlig i "Advokatbladet".
I tillegg kan serien leses på på tegneserieportalene "Nettserier.no".
Handling og figurer.
Tegneserien foregår i den fiktive norske byen Hakkum. Serien handler i hovedsak om byens AP-ordfører Anne Dammen, hennes ektefelle Stefan, og Annes datter Karoline. I tillegg har Anne og Stefan sønnen Xander sammen, og Stefan har dessuten datteren Candela fra et tidligere forhold.
Det som skiller Hakkum fra andre norske byer er at dyrene i Hakkum kan snakke. De viktigste dyrefigurene i Hakkum er kaninen Fenriss, Karolines beste venn, og anden Andrik, som livnærer seg som privatetterforskeren Andrick og dessuten elsker å finne opp ting.
Hovedperson i spin-off-serien "Hakkum Tinghus" er advokat Arvid Anke.


Tampico.
Tampico er en by i den meksikanske delstaten Tamaulipas. Tampico har et fuktig klima med en gjennomsnittstemperatur på omtrent 24º C. Innenfor bygrensene ble innbyggertallet fastslått til 294 789 under folketellingen i år 2000. Dette utgjør omtrent 10 % av delstatens totale befolkning. Byen befinner seg ved Mexicogolfen.
Tampico kommer fra ordene Tam og pico på huastecospråket som betyr henholdsvis «stedet for» og «vannhunder», noe som kan bety noe slikt som "vannhundenes sted".
Det har vært bosetninger langs Pánucoelven ved Tampico lenge før 1500-tallet.
Den første kommersielle flyvingen i Mexico ble gjennomført fra Tampico til Mexico by av flyselskapet Mexicana i 1921.


Tampico (Illinois).
Tampicos beliggenhet i delstaten Illinois
Tampico er et tettsted i Whiteside County i delstaten Illinois i USA, rundt 150 kilometer vest for Chicago. Ved folketellingen i 2000 hadde stedet 772 innbyggere.
Tampico er best kjent som stedet hvor USAs tidligere president Ronald Reagan ble født. Han ble født den 6. februar 1911, i en leilighet i andre etasje over den lokale banken, som på den tid var et serveringssted. Bygningen hvor leiligheten ligger vender ut mot byens hovedgate, og Reagan ble født i det fremre soverommet i leiligheten.
Ronald Reagans fødested (bygningen i midten) ved hovedgata i Tampico, Illinois


VAST.
VAST står for Visual Audio Sensual Theater og ble dannet av sanger, sangskriver og musiker Jon Crosby.
Jon Crosby hadde siden han var tretten år blitt sett på som en lovende gitarist, men det var da han var seksten at dannelsen av bandet VAST startet. Bandet, som på den tid bestod av Thomas Faggott, Steve Clark, Rowan Robertson og Jon Crosby selv, hadde sin første suksess da en lokal radiostasjon spilte noen av deres demoplater. Crosby hadde da sendt ut demoer til flere radiostasjoner i New York, hvor de til slutt fikk kontrakt med Elektra Records. Dermed, etter å ha turnert i Amerika en stund, gav VAST ut sin første cd, kalt Visual Audio Sensual Theater (1998). For så å begynne på sitt andre, kalt Music for People (2000).
Det var under produksjonen av bandets andre album at Thomas Faggott bestemte seg for å forlate bandet til fordel for å satse på solokarriere. Etter en audition ble Justin Cotta satt inn istedet for Faggott. Men i 2001 forlot også Steve Clark og det relativt nye medlemmet Justina Cotta bandet, denne gangen for å lage et eget band.
Deres neste album, Nude, ble sluppet 24 Februar, 2004.
2Blossom & Records Media, ble startet av Crosby selv i slutten av 2003, og det var igjennom dette at bandet gav ut sin fjerde plate, Turqouis & Crimson, som tidligere bare hadde vært tilgjengelig i mp3 format. Dette var en dobbel plate med nye sanger, men også med miksete sanger som tidligere hadde vært på albumet Nude.
Etter dette har det kommet tre andre offisielle utgivelser fra VAST. Den første, A Complete Demonstration (2005), er rett og slett en samling av tidlige demoer. I September 2006, gav de ut en live innspilling, Live At CBGB's, og den siste ugivelsen er en samling av alle VAST sine plater i ett, hvor den fullstendige versjonen forventes å komme våren 2007.


Alfonso Salmeron.
Alfonso Salmeron (født 8. september 1515 i Toledo i Spania, død 13. februar 1585 i Napoli i Italia) var bibelteolog og en av de første jesuittene.
Han studerte litteratur og filosofi i Alcalá, og fortsatte i Paris med filosofi og teologi. Gjennom Diego Laynez ble han kjent med Ignatius av Loyola, og ble en av Loyolas følgessvenner. Det lille fellesskapet forlot Paris den 15. november 1536, og kom til Venezia den 8. januar 1537. Under fastetiden dro de til Roma. Der holdt han et foredrag for pave Paul III og fikk hans tillatelse til å ta imot prestevielsen så snart han var gammel nok.
Salmeron gjorde prestetjeneste i Siena blant barn og fattige. Høsten 1541 sendte Paul III ham og Broët som apostoliske nuntier til Irland. Dit kom de, via Skottland, den 23. februar 1542. Etter en drøy måned dro de via Dieppe til Paris.
I to år underviste Salmeron så i Roma; hans forklaringer av Efeserbrevet tre ganger i uken gjorde stort inntrykk. Senere, etter forkynneroppgaver i Bologna, deltok han sammen med pater Laynez under Tridentinerkonsilet som pave Paul IIIs teologiske eksperter. De hadde stor innflyelse på konsilets håndtering av "rettferdiggjørelsesdogmet". Etterpå preket Salmeron i to år i Bologna, Venezia, Padova og Verona.
Den 4. oktober 1549 tok Salmeron doktorgraden i Bologna, og kunne deretter ta imot professorat i Ingolstadt. Der underviste han særlig i Romerbrevet. Men et år senere vendte han tilbake til Verona, der han foreleste over Matteusevangeliet.
I 1551 ble han kalt til Roma av Ignatius for å hjelpe med utviklingen av jesuittordenens konstitusjoner. Så ble han sendt til Napoli for å åpne jesuittenes første kollegium der. Så sendte Ignatius ham tilbake til Tridentinerkonsilet for å bistå pave Julius III. Da konsilet igjen tok pause, returnerte han i oktober 1552 til Napoli.
Pave Paul IV sendte ham til Riksdagen i Augsburg (mai 1555) med nuntien Lippomanus, deretter til Polen og senere (april 1556) til Belgia. Nok en reise til Belgia ble foretatt som rådgiver til kardinal Caraffa (desember 1557).
Lainez utnevnte Salmeron til første ordensprovinsial i Napoli (1558) og vikar-general (1561) da han selv dro til Frankrike. Da Tridentinerkonsilet trådte sammen på nytt i 1562, ble Salmeron og Laynez rådgivere for en tredje pave, Pius IV.
Fra 1564 til 1582 viet Salmeron seg hovedsakelig til undervisning og forfatterskap.


Pars nevrosa.
Pars nevrosa er hypofysens baklapp. Den produserer ingen hormoner selv, men lagrer oxytocin og antidiuretisk hormon (ADH) som blir produsert av endrokrine celler i hypothalamus.
Hypofysens forlapp kalles pars distalis og inneholder endorkine celler som produserer syv forskjellige hormoner; prolaktin, veksthormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), follikelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), adrenocorticotropid hormon (ACTH) og melanocyttstimulerende hormon. Sistnevnte har en uviss virking.
De to gjenværende delene av hypofysens anatomiske utseende kalles pars tuberalis og pars intermedia.


Mexicali.
Mexicali er en meksikansk kommune, by og hovedstad i delstaten Baja California. Navnet Mexicali kommer fra Mexico og California, da byen befinner seg ved grensen. I 2005 ble det registrert 856 000 innbyggere i byen og folketallet vokser. Byen var den 13. største i Mexico samme år. Blant befolkningen i Mexicali er det mange med kinesisk, arabisk og afrikansk opphav. Mexicali er kjent for varme sommerdager hvor temperaturen kan komme opp i 50 °C.


Flying Colours.
"Flying Colours" er det niende studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet ble utgitt i 1988.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Margaret Smith Court.
Margaret Smith Court (født 16. juli 1942, i Albury, New South Wales) er en tidligere australsk tennisspiller. Hun er en av de største kvinnelige tennisspillere innen sportens historie. Mellom 1960 og 1975 vant hun 62 Grand Slam – 24 singel-, 19 doubles- og 19 mixed doublesturneringer. I 1970 ble hun den andre kvinnelige tennisspilleren og den fjerde totalt som klarte å vinne en ekte Grand Slam, det vil si å vinne alle fire Grand Slam-turneringen i et og samme kalenderår. Margaret Court Arena er oppkalt etter henne.


Liste over Virtual Console-spill.
 Tilgjengelige titler .
Denne listen viser Virtual Console-spill for Wii som tilgjengelige på det europeiske markedet. Per idag er det 368 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Nintendo Entertainment System (500 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 77 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Super Nintendo Entertainment System (800 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 56 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Nintendo 64 (1000 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 20 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Sega Master System (500 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 16 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Sega Mega Drive (800 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 73 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Turbografx/Torbografx-CD (600/ 800 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 61 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Neo Geo (900 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 29 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.
Commodore 64 (500 Wii-poeng).
For øyeblikket er det 18 titler tilgjengelige for kjøp i Europa.


This Way Up.
"This Way Up" er det ellevte studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet ble utgitt i 1994.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Power of Ten.
"Power of Ten" er det tiende studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet ble utgitt i 1992.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Eriksen (duo).
Eriksen er en norsk duo bestående av søskenparet Rita og Frank Eriksen på henholdsvis vokal og gitar/vokal. Duoen spiller musikk i roots / country / blues / vise sjangeren.
Eriksen ble dannet i 1989 og har gitt ut fire studioalbum, de to første med engelske tekster. For debutalbumet "Two Blue" fikk de Spellemannprisen 1992 i klassen roots & country.
De har samarbeidet med flere kjente artister, blant annet den amerikanske bluesmusikeren Delbert McClinton som bidro på sangen «Movin’ Time» på albumet "Two Blue".
Eriksen solgte 170.000 plater til sammen.


Quiet Revolution.
"Quiet Revolution" er det 13. studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet ble utgitt i 1999.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Leon.
Leon eller León har flere betydninger.
Steder.
left Kongeriket León – en historisk stat som lå på Den iberiske halvøy


Ungdom.
Ungdom er tiden mellom da man slutter med å være barn og til man er blitt voksen.
Det er vanlig å tidfeste dette til "ten"- årene, som begynner på tret"ten" og slutter på nit"ten". Nyere lovverk gjør dette noe komplisert. Man kan stemme ved stortings- og kommunevalg det året man fyller 18 år, men må være 18 for å få førerkort for bil. For få år siden var det mulig å starte militærtjenesten før man var 18 år, men man fikk ikke kjøpe alkohol. Førerkort for buss, motorsykkel og lastebil kan man ikke ta før man fyller 21 år. I Norge er det ikke mange aldersgrenser over 20 år lenger. Grensa for å kjøpe sprit i Norge er nå 20 år, men i USA er den fremdels 21 år, slik den var i Norge da vi hadde myndighetsalder på 21 år.
Ungdomstid som særegen tidsperiode, er historisk sett et nytt begrep. I tidligere tider var man barn til man hadde «stått for presten» (ble konfirmert). Deretter skulle man i arbeid, gjerne i lære. Den nye velstanden i forrige århundre førte til at stadig flere unge ble gående i utdanning og fikk mere disponibel tid for seg selv. Gruppene av unge skilte seg etterhvert så mye ut at det ga mening å snakke om en ungdomskultur.


León (Guanajuato).
León, offisielt León de los Aldama, er en by i den meksikanske delstaten Guanajuato. León kommune hadde 1 436 733 innbyggere i 2010, og storbyområdet har rundt 1,6 millioner innbyggere. León er dermed den sjuende største byen i Mexico. Kommunens areal er på 1 219,67 km².
Byen er kjent for produksjon av artikler basert på skinn og lær, og da spesielt sko og støvler. León ble etablert som by i 1576.


Petrus Læstadius.
Petrus Læstadius (født 9. februar 1802 i Arjeplog, død 6. august 1841 i Vibyggerå) var en svensk prest og misjonær blant samene. Han var yngre bror til Lars Levi Læstadius. Læstadius var misjonær i Pite lappmark mellom årene 1827 og 1832, og prest i Vibyggerå fra 1836.
Læstadius ble i 1820 student i Uppsala og presteviet i 1825 i Härnösand. Han begav seg deretter (på ski) tilbake til Uppsala og avla i 1826 filosofisk kandidateksamen og prøve for magistergrad. 1831 tok han pastoraleksamen.Han ble høsten 1832 utnevnt som reise/besøks- prest i Lappmarkforsamlingene for de tre følgende årene. I 1834 ble han utnevnt til prest i Vibyggerå pastorat i Hernøsands stift. Der virket han frem til sin død.
I Journal av Petrus Læstadius, for første året av hans tjenestegjøring som misjonær i Lappmarken, samt fortsettelsen av Journalen over misjonsreiser i Lappmarken, som ofatter årene 182?-1832 (1833) skildret Læstadius på et livlig og tilltalende språk sine ofte livsfarlige reiser.
Laestadius sto på lappenes side og virket energisk for den norrdlanske kulturen.
Litteratur.
Læstadius, Petrus
Læstadius, Petrus
Læstadius, Petrus


Frank Eriksen (musiker).
Frank Eriksen (født 1961 i Sola) er en norsk gitarist og sanger. Han er mest kjent som den ene halvdelen av duoen Eriksen som han utgjør sammen med søsteren Rita Eriksen.
Han er dessuten medlem av det irskinspirerte bandet The Tramps.


Fylkesvei 30 (Telemark).
Korketrekkeren på fylkesvei 30, Langangsvegen.
Fylkesvei 30 i Telemark går mellom Skjelsvik og fylkesgrensen mot Vestfold ved Solumsletta i Porsgrunn. Veien er 13,0 km lang.
Korketrekkeren er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Eksterne lenker.
030


TVRomerike.
TVRomerike var en lokal-TV stasjon på Romerike. Kanalen startet med prøvesendinger fra Industriveien på Skedsmokorset i 1996. Kanalen var en del av Mediehuset Romerike (som også gir ut bl.a. Romerikes Blad og Indre Akershus Blad), som eies av A-pressen. Kanalen fikk lenge stor oppmerksomhet som følge av at den de fleste år gikk med overskudd. Imidlertid endre dette seg, og etter at kanalen siden 2007 hadde gått med underskudd ble det i begynnelsen av desember 2009 besluttet å legge ned kanalen i slutten av samme måned, 31. desember 2009.


Julerose.
Julerose ("Helleborus niger") er i familie med engsoleie. Dette er en uteplante uten lukt, den blomstrer tidlig om våren, før vinteren har sluppet taket. Planten finnes i fargene, dyp rød til hvit.


Mote.
Ed Hardys moteshow i 2008.
Mote er det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. Ordet mote brukes særlig om klesmote, men omfatter alle områder der oppfatningene skifter etter kortere eller lengre tid. Det kan gjelde synet på musikk, kunst og design, men også humor, politikk, navn, matretter eller hva som helst som påvirkes av enkeltindividers eller gruppers meninger, smak og behag.
Ordet kommer via dansk, engelsk og tysk fra det franske "mode", «rådende smak og stil»; «noe som er moderne»; «det er siste», som igjen stammer fra det latinske "modus" som betyr «måte». Mote handler derfor om måten noe uttrykkes på eller den ytre formen det antar.
Moderne og umoderne.
At noe er på moten betyr at det er populært i samtida. Begreper som moderne og umoderne forteller om noe oppleves som nytt, aktuelt og tidsriktig eller ikke. Uttrykkene i moten er bestemt av den materielle og åndelige kulturen i videste forstand. Moten påvirkes derfor av både ny teknologi og vitenskapelige oppdagelser såvel som rådende etikk og moral. Moten er både en motreaksjon og en videreutvikling av det som har vært. Ofte gjentas eller «gjenoppdages» trekk fra tidligere tiders moter. Også «faste» tradisjoner og synet på fortid og historie kan forandre seg med skiftende trender og moter.
Det moderne og moteriktige, det vil si det som følger den gjeldende moten i et samfunn eller miljø, uttrykker vanligvis god smak og stil i sin samtid, men er per definisjon det som seinere blir umoderne og ikke på moten. Moten uttrykker derfor det som ikke har varig verdi, men er flyktig og forbigående, og kan knyttes til negative begreper som motenykker og overdreven materalisme, sneversyn og uselvstendig atferd. Mote er også et psykologisk fenomen som handler om hva som forandrer folks tanker og holdninger og hvordan omgivelsene styrer den kollektive smaken.
Mote i seg selv betyr også å skape egne stiler, og hvordan man selv ønsker å gå kledd. Man skaper sin egen mote ved å kle seg i noe unikt, når du skaper et eget antrekk skaper du automatisk mote.

Paris har tradisjonelt vært den ledende motebyen. Der finnes motehus som Christian Dior, Coco Chanel og Pierre Balmain. Den norske moteskaperen Per Spook har også forsøkt å gjøre seg gjeldende i Paris.


Duo.
Duo er betegnelsen på en gruppe som består av to personer. Begrepet er mest brukt om musikalske grupper men brukes også i andre sammenhenger hvor to personer opptrer sammen. En sang som blir sunget av en duo, kalles for en duett.
Ordet duo kommer fra det latinske ordet for tallet to.


Hermosillo.
Hermosillo er en meksikansk kommune, by og hovedstad i delstaten Sonora. Byen befinner seg midt i delstaten, omtrent 270 kilometer fra grensen mot USA. Hermosillo er også kjent som "Solbyen". I Hermosillo bor det 855 950 innbyggere (etter folketelling i 2005) og byen vokser på grunn av stor innflytting fra syd. Byens viktigste næringsområder er industri, jordbruk, tyreoppdrett, fiske og handel. Elven Sonora renner gjennom byen.
Byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Et universitet ble offisielt åpnet i 1938.


Stil (mote).
Stil i klesmoten uttrykker et særpreg som er typisk for en tidsperiode, en håndverksteknikk, geografisk avgrenset tradisjon eller en person.
Å ha stil kan også være når noen er kledd harmonisk uten tilsynelatende å følge noen fast mal. En stilig person trenger altså ikke nødvendigvis å være mote- eller tidsriktig, selv om stilbegrepet vanligvis forbindes med det. Stil uttrykker imidlertid alltid et tydelig og ofte bevisst særpreg i klær og visuell framtoning, men kan også gjelde personlighet og atferd. Farger og materialer, former og linjer skal ideelt sett harmonere, det vil si passe til eller være avstemt i forhold til hverandre, og samtidig danne en spenning og gjerne noe originalt for å danne en stil eller være stilfullt.


Queen Bees.
Queen Bees er en norsk gruppe bestående av vokalistene Anita Skorgan, Rita Eriksen og Hilde Heltberg. Gruppen ble startet i 2004 med Anita Skorgan, Rita Eriksen og Marianne Antonsen. Marianne Antonsen ga seg imidlertid i slutten av 2005, og ble erstattet av Hilde Heltberg våren 2006.
I 2005 ga gruppen ut albumet "From The Fountain".


Vanja Nilsen.
Vanja Renate Nilsen (født 22. august 1983) er en tegneserieskaper og forlegger fra Stavanger. Hun driver tegneserieforlaget Wildside Comix. Vanja har hatt serier på trykk i antologiene "Ero-Mania", "Wildside" og "Darkside". For ungdomsbladet Klikk lagde hun tegneserien "Maja". "Maja" var også trykt i FLEIP.
I de siste årene har Vanja laget digitale tegneserier og er manusforfatter for skrekktegneserien "Sally The Ghost Hunter".


Bajío.
Bajío nær San Miguel de AllendeBajío er et område sentralt i Mexico som dekker slettene sør for Guanajuatofjellkjeden i delstatene Guanajuato, Aguascalientes, Jalisco, Colima, Querétaro og Michoacán. Bajío er karakteristisk for sine fruktbare jordbruksområder med en årlig gjenomsnittsnedbør på omtrent 700 millimeter, som er mer enn de fleste områdene i Nord- og Sentral-Mexico.
I Bajío ligger også noen av de største industribyene i Mexico, slik som Guadalajara, Aguascalientes, León og Santiago de Querétaro. Uavhengighetsbevegelsen i Mexico ble født i Bajío-området, og i dag er det en høyborg for politisk katolisisme og konservative verdier i landet.


Ole O. Lian.
Ole Olsen Lian (født 10. november 1868 i Tønsberg, død 21. februar 1925 i Oslo) var en norsk politiker (Ap) og formann for LO fra 1906 til sin død. Det var under Lians ledelse LO ble en masseorganisasjon.
Lian var født i Tønsberg og var utdannet typograf. Han ble først politisk engasjert i det anarkistiske miljøet rundt Kristofer Hansteen og Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas», men kom etter hvert i kontakt med både fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. I 1905 ble han nestformann i LO og året etter ble han valgt til formann. Lian var blant de kreftene innen partiet og fagbevegelsen som brukte mye tid og krefter på å bekjempe Fagopposisjonen av 1911, og han var sterkt medvirkende til at denne strømningen ikke vant flertall i LOs ledelse, slik den gjorde i partiets ledelse.
Han valgte likevel å bli i partiet da mindretallet gikk ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, først og fremst fordi han ville holde arbeiderbevegelsen samlet. Politisk var han imidlertid fortsatt en eksponent for høyrefløyen, noe som blant annet medførte et forsøk fra Komintern på å få ham ekskludert. Etter hvert som motsetningene mellom Komintern og Tranmæl-fløyen tiltok i 1922–23 førte dette ham inn i en allianse med sistnevnte.
Ole Lian var nestformann i Arbeiderpartiet mellom 1912 og 1918 og stortingsrepresentant mellom 1916 og 1921.


Borgarbyggð.
Borgarbyggð er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 3 742 innbyggere ved utgangen av 2007. Borgarfjarðarsveit med vel 700 innbyggere ble en del av kommunen i 2006.


Borgarfjarðarsveit.
Borgarfjarðarsveit er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 736 innbyggere ved utgangen av 2005. Borgarfjarðarsveit ble i 2006 en del av Borgarbyggð.


Hvítársíðuhreppur.
Hvítársíðuhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 82 innbyggere ved utgangen av 2005. Hvítársíðuhreppur er nå en del av Borgarbyggð.


Guanajuato.
Guanajuato er en by og hovedstad i den meksikanske delstaten Guanajuato, 370 km nordvest for Mexico by, i en høyde av 1956 meter. Byen er viktig for utvinning av sølv og gull. I tidlige tider ble området kalt for "Mo-o-ti" som betyr noe slikt som «metallstedet». Guanajuato ble grunnlagt som en landsby i 1554 men fikk bystatus i 1741. Navnet kommer fra "quanax" "huato", som betyr «froskeåsen» på språket purépecha. I 1988 ble det historiske Guanajuato og nærliggende områder med i UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. I 2003 bodde det rundt regnet 78 000 innbyggere her.
Sentrum av Guanajuato med åsene
Byen ble opprinnelig grunnlagt over en elv som fløt i tunneler under byen. Etter mange oversvømmelser i dette tunnelanlegget ble elva ledet inn i underjordiske huler ved midten av det 20. århundret. Tunnelene ble så utstyrt med belysning og brolagt for biltrafikk. Dette underjordiske trafikkanlegget tar nå unna det meste av biltrafikken i det historiske sentrum, og er et karaktertrekk ved byen.
Plaza de la Paz og Basílica Colegiata de Nuestra Señora de Guanajuato (2004)
Byen spilte en viktig rolle i Mexicos uavhengighetskamp som hovedstad i opprørsdelstaten Guanajuato. Statuen av El Pípila og bygningen Alhóndiga de Granaditas, et kornlager som ble brukt som fengsel, er et minne fra denne tida.
En hånd fra en av mumiene i Guanajuato
I katakombene vest for sentrum finner man den kjente kirkegården med de naturlige mumiene. Omtrent et av hundre lik som blir gravlagt her, mumifiseres naturlig. Sent på 1800-tallet ble det innført festeavgift på gravene, noe de fattigste ikke kunne betale. Dermed ble deres slektninger gravd opp og plassert til offentlig skue i et eget museum. Guanajuatos mumiemuseum stiller ennå ut mumier, i 1984 ble to barnemumier stilt ut da slektningene ikke betalte festeavgifta. I dag stilles 111 mumifiserte lik ut, noe som sies å gi et betraktelig bidrag til kommunekassa.
Byen har også en av de største institusjonene i Mexico for matematisk forskning, CIMAT.
Hver oktober finner Festival Internacional Cervantino sted i Guanajuato, en internasjonal kulturfestival med navn etter Miguel de Cervantes. Festivalen er en av de mest populære i Mexico, og også kunstnere og tilskuere fra utlandet lokkes til byen.


Helgafellssveit.
Helgafellssveit er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 54 innbyggere ved utgangen av 2005.


Dalabyggð.
Kart over Island der Dalabyggð er markert med rødt.
Dalabyggð er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 710 innbyggere ved utgangen av 2007.


Eyja- og Miklaholtshreppur.
Eyja- og Miklaholtshreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 139 innbyggere ved utgangen av 2005.


Kolbeinsstaðahreppur.
Kolbeinsstaðahreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 102 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 ble den slått sammen med Borgarbyggð og flere kommuner og bruker de i dag navnet Borgarbyggð.


Grundarfjarðarbær.
Grundarfjarðarbær er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 975 innbyggere ved utgangen av 2005.


The Tramps.
The Tramps er en norsk gruppe fra Stavanger som spiller irskinspirert musikk. Bandet ble stiftet i 1994 og har gitt ut seks CD-er. Bandet spiller både egenkomponerte sanger og mer tradisjonell irsk musikk og har gitt ut tre stuidoalbum, to livealbum og et samlealbum. I 2001 startet tre av medlemmene opp rockebandet Helldorado.


Saurbæjarhreppur.
Saurbæjarhreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 78 innbyggere ved utgangen av 2005. Saurbæjarhreppur er nå en del av Dalabyggð.


Snæfellsbær.
Snæfellsbær er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 1 731 innbyggere ved utgangen av 2005.


Arthur Constantine.
Arthur Constantine (født omkring 1850 i England).
Constantine var sammen med John Lewis med på å grunnlegge den engelske fotballklubben Blackburn Rovers 5. november 1875. Det er antatt at begge to også spilte i klubbens første kamp, 18. desember 1875. Kampen, som ble spilt mot naboklubben Church, endte 1–1.


Skilmannahreppur.
Skilmannahreppur er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 216 innbyggere ved utgangen av 2005.
Skilmannahreppur ble slått sammen med Hvalfjarðarstrandarhreppur, Innri-Akraneshreppur og Leirár- og Melahreppur og dannet den nye kommunen Hvalfjarðarsveit 1. juni 2006.


John Lewis (1855).
John Lewis (født 30. mars 1855 i England, død 13. januar 1926) samlet sammen med Arthur Constantine til møtet som var starten på den engelske fotballklubben Blackburn Rovers. Bortsett fra det var han fotballdommer på høyt nivå. Han dømte blant annet tre FA-cupfinaler og både semifinale og finalen i Sommer-OL 1920 i en alder på godt over seksti år..


Sveitarfélagið Álftanes.
Kart over Island der Sveitarfélagið Álftanes er markert med rødt.
Sveitarfélagið Álftanes er en kommune (sveitarfélag) i regionen Höfuðborgarsvæðið på Island, med 2 278 innbyggere ved utgangen av 2006.


Zihuatanejo.
Zihuatanejo de Azueta ligger ved stillehavskysten i den meksikanske delstaten Guerrero. Turiststedet Ixtapa ligger også i dette området. De viktigste næringsområdene er jordbruk, tyreoppdrett, fiske, handel og turisme. Gjennomsnittstemperaturen er 26°C og regntiden varer fra juni til september. I 2005 hadde byen 61 308 innbyggere. Zihuatanejo kommer fra Cihuatlán som betyr «kvinnestedet» på nahuatl.
Zihuatanejo ligger innerst i bukta Bahía de Zihuatanejo. Rundt bukta ligger det flere flotte badestrender, de to mest kjente er «La Ropa» («Klærne», etter et skipsforlis som førte til at klær ble skylt i land) og «Las Gatas» («Hunkattene», etter harmløse, små haier med værhåraktige følehorn). Las Gatas-stranda er beskyttet av en steinmur bygd av purépecha-folket før den spanske erobringen. Den kan nås fra byen ved hjelp av «lanchas», småbåter, som tar turistene over bukta. Strendene ved Zihuatanejo er svært beskyttede, mens Ixtapas strender ligger åpnere til. Badegjestene sikres imidlertid av flagg og badevakter.
Mens Zihuatanejo stort sett har fått vokse uten reguleringer, er den nærliggende badebyen Ixtapa planlagt og bygd for å tiltrekke seg utenlandske turister. Ixtapa tiltrekker seg derfor charterturister fra USA og Canada, mens utenlandske backpackere dominerer i Zihuatanejo. Alminnelige meksikanere foretrekker de lavere prisene i Zihuatanejo, mens den øvre middelklassen gjerne synes Ixtapa er mer standsmessig. Turistsesongen er om vinteren, med en topp i jula og påsken. Regntida om sommeren er derimot ganske rolig, selv om regnet bare kommer i korte, intense byger.


Seltjarnarnes.
Kart over Island der Seltjarnarnes er markert med rødt.
Seltjarnarnes (også kalt Seltjarnarnesbær) er en kommune (sveitarfélag) i regionen Höfuðborgarsvæðið på Island, med 4 467 innbyggere ved utgangen av 2006.


Al DeLoner.
Atle Byström (født 9. oktober 1970), mest kjent under artistnavnet Al DeLoner, er en norsk musiker. Han var låtskriver, pianist og gitarist i den norske gruppen Midnight Choir, som regnes som et av Norges viktigste band på 90-tallet. Etter gruppens oppløsning i 2004, har han gitt ut fem soloalbum. Han fikk Kardemommestipendiet i 2008.


Kjósarhreppur.
Kart over Island der Kjósarhreppur er markert med rødt.
Kjósarhreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Höfuðborgarsvæðið på Island, med 181 innbyggere ved utgangen av 2006.


Aðaldælahreppur.
Kart over Island der Aðaldælahreppur er markert med rødt.
Aðaldælahreppur er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island, med 256 innbyggere ved utgangen av 2005.


Hveragerðisbær.
a>, bygd 1967–1972 og viet 14. mai 1972
Hveragerðisbær er en kommune ("sveitarfélag") i regionen Suðurland på Island, med 2 316 innbyggere ved utgangen av 2008. Kommunen omfatter tettstedet Hveragerði og dets omegn.
Byen Hveragerði ligger tett inntil et par fjell i Árnessýsla, Núpafjall (med den slyngete veien ned Kambar) og Reykjafjall. Den ligger ved Þjóðvegur 1 rundt 15 km vest for Selfoss og 10 km nord for Þorlákshöfn. Byen skuer ut over lavlandet som er dannet rundt Ölfusá. Østenfor byen renner elva Varmá, og den danner kommunegrensen til Sveitarfélagið Ölfus.
Tettstedet ble først dannet etter 1930, da stedet fikk et meieri. Stedet var fram til 1946 en del av Ölfushreppur (nå Sveitarfélagið Ölfus) da en liten del ble skilt fra og dannet Hveragerðisbær. Som navnet tilsier ("hver" betyr «varm kilde») er det en del varmt vann i kommunen, og lengst har gartnerier og drivhus vært den største inntektskilden og næringsveien.
Ordfører er Aldís Hafsteinsdóttir.


Minoru Jensen.
Minoru Jensen (født 29. januar 1979) er en norsk fotballspiller. Han spiller for Bjerke IL, og blir vanligvis benyttet i en defensiv forsvarsrolle. Jensen ble regnet som et stort talent på slutten av 1990-tallet.
Jensen startet karrieren som back i Fredrikstad-klubben Gressvik. Han gikk som guttespiller til Fredrikstad Fotballklubb i 1996, hvor han tilbragte to sesonger, før han ble innkalt til militærtjeneste i 1998. Han begynte så å spille for Nannestadklubben Bjerke IL, 2001, hvor han ble omskolert til midtstopper.


Joseph Daul.
Joseph Daul (født 13. april 1947 i Strasbourg) er en fransk konservativ politiker og medlem av Europaparlamentet. Han tilhører UMP og Det europeiske folkepartiet.
I juli 2004 ble han valgt til formann for landbrukskomitéen i det europeiske parlamentet.
Han har vært borgermester i Pfettisheim (Bas-Rhin) siden 1989, og har mottatt flere utmerkelser; blant annet er han ridder av Æreslegionen.
I januar 2007 ble han valgt til formann for Det europeiske folkepartiet, den største fraksjonen i parlamentet, som følge av at Hans-Gert Pöttering ble valgt til parlamentspresident.
Daul snakker flytende fransk og tysk.


Bibelhumanisme.
Bibelhumanisme er et begrep oppstått i moderne tid som i streng forstand betegner en interesse i Europa på 1500-tallet om å "gå til kildene" («ad fontes») ved oversettelse av Bibelen til latin eller europeiske folkespråk.
Bibeloversettelser, som det allerede fantes mange av til flere europeiske språk, ble opp til denne tid foretatt på grunnlag av (en svært lett oppdatert utgave av) Hieronymus' gamle oversettelse av de to testamenter til latin. Denne utgaven ble kalt "Vulgata".
Både for å kunne få en mer kvalitetssikret utgave av den latinske bibel, og for å få bedre oversettelser til folkespråkene, ble det fra utgangen av 1400-tallet og fremover foretatt omfattende søk i biblioteker etter gamle greske eller hebraiske bibeltekster. Disse ble da enten konsolidert og utgitt, eller gjort til gjenstand for nyoversettelser til latin. Det var for det meste personer preget av humanistisk dannelse som engasjerte seg i dette arbeidet. De lærde som engasjerte seg for å kompilere og utvikle bibeltekstene fra de eldste manuskripter på originalspråkene, og uferdige oversettelser på grunnlag av disse, kalles gjerne bibelhumanister.
Biblia Polyglota Complutensis.
Den første som satte i gang i større skala for å få til dette, var den spanske kardinal Francisco Ximenes de Cisneros, erkebiskop av Toledo og primas for den katolske kirke i Spania. Det dreier seg om "complutenserbibelen" (Biblia Polyglota Complutensis), utarbeidet på oppdrag av kardinalen siden 1502.
Kardinal Cisneros anskaffet mange manuskripter og innbød de ypperste kirkelige lærde til å kompilere det hele til en massiv og fullstendig polyglottversjon «for å gjenopplive det hensyknede studiet av De hellige skrifter». De lærde trådte sammen i byen Alcalá de Henares (på latin: "Complutum"), ved det kardinalens eget universitet der. Helt fra 1502 ble arbeidet ledet av teologen Diego Lopez de Zúñiga, og skulle pågå i femten år.
Etter et møysommelig arbeid ble NT-delen ferdig og trykket den 10. januar 1514. Den ble imidlertid ikke utgitt med det samme. Man ventet på pavelig godkjennelse før offentliggjøring, evt. også på at resten, dvs. Det gamle Testamente, skulle bli ferdig (som den ble i 1517). Utgivelsen av den samlede complutenserbibelen fant sted i 1522.
Complutenserbibelen ble utgitt som et seksbinds verk. De første fire bind inneholdt GT. Hver side var i tre tekstspalter: Hebraisk ytterst, den latinske Vulgata i midten, og den greske septuagintatekst innerst. På hver side av den del som gjengav Mosebøkene var den arameiske tekst "(Targum Onkelos", det kaldeiske targum) med en egen oversettelse av den til latin tilføyd nederst på siden. Femte bind, med NT, har parallelle spalter med gresk tekst og latinsk vulgatatekst. Sjette bind har diverse ordbokdeler for hebraisk, aramaisk og gresk og noen studiehjelpemidler.
Erasmusbibelen.
En boktrykker i Basel, Johann Froben, var klar over det arbeide som var gjort i Spania, og ville komme det i forkjøpet før det ble offentliggjort. Han engasjerte humanisten Beatus Rhenanus, som den 17. april 1515 kontaktet Erasmus av Rotterdam. Han begynte arbeidet nokså umiddelbart. Hastigheten gikk utvilsomt ut over kvaliteten, og nyoppdagede manuskripter fikk et gjennomslag som viser at det ikke var mye tid til å vekte dem i forhold til andre kilder. Avslutningen av Åpenbaringsboken "(Åp 22,16b-21)" oversatte Erasmus tilbake fra latinsk (Vulgata), fordi han ikke hadde for hånden noe gresk kildeunderlag.
Trykkingen begynte i september 1515 og hele arbeidet var ferdigstilt i mars 1516. Erasmusbibelen ble en kritisk utgave av det greske nytestament "Novum Instrumentum omne, diligenter ab Erasmo Rot. Recognitum et Emendatum", med en oversettelse til latin (som Erasmus mente var egnet til å erstatte Vulgata), og med anmerkninger. Erasmus utgav etterhvert tre omarbeidede utgaver, i 1522, 1527 og 1535. Fra annenutgaven av ble "«Instrumentum»" endret til det mer gjengse "«Testamentum»".
Erasmusbibelen var grunnlaget for det meste av den bibelgranskning som fant sted i det sentrale og nordlige Europa i tiden som fulgte. Den var det viktigste og altoverveiende utgangspunktet for Martin Luthers oversettelse til tysk i 1521. Også den engelske "«Matthew Bible»" og "«King James Version»" var influert av Erasmusbibelen.
En ytterligere grunn til Erasmustekstens forsprang på den bedre gjennomarbeidede complutenserteksten var at keiser Karl V gav den et femårig monopol. Dette utsatte complutenserbibelen ytterligere noen år.
Complutenserbibelen hadde også innflytelse på endel senere bibeloversettelser, som f.eks. den engelske Douaibibelen.


Ramsey-teori.
Ramsey-teori, oppkalt etter Frank Plumpton Ramsey er en gren av kombinatorikk. Problemer i Ramsey-teori er av typen «hvor mange elementer i en bestemt struktur behøves for at en bestemt egenskap skal være oppfylt?»
Et enkelt eksempel er skuffeprinsippet: Anta at man har "n" skuffer, samt "m" kuler som skal plasseres i dem. Hvor stor må "m" minst være for at man skal være sikker på at det finnes en skuff med minst to kuler. Svaret er åpenbart at "m" ≥ "n"+1.
Et annet eksempel som ofte brukes for å illustrere Ramsey-teori er det følgende. Anta at minst seks personer er tilstede i et selskap. Da vil det alltid enten være tre personer blant disse seks slik at alle tre kjenner hverandre fra før, eller så vil det være tre personer slik at ingen av de tre kjenner noen av de to andre fra før. For en generalisering av dette problemet, se Ramseys teorem.
Noen andre viktige teoremer innen Ramsey-teori er
Resultater i Ramsey-teori har ofte to typiske særtrekk. For det første har de ofte ikke-konstruktive bevis; det vil si at man beviser at en bestemt struktur eksister, men gir ingen oppskrift for å finne en slik struktur. For det andre, når teoremer i Ramsey-teori sier at et tilstrekkelig stort objekt nødvendigvis må ha en viss struktur, legges det ofte i begrepet «tilstrekkelig stort» at størrelsen på objektet må vokse eksponentielt med størrelsen på den strukturen som ønskes, eller til og med enda raskere, som for eksempel Ackermann-funksjonen.


Sveitarfélagið Vogar.
Kart over Island der Sveitarfélagið Vogar er markert med rødt.
Sveitarfélagið Vogar er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurnes på Island, med 1 019 innbyggere ved utgangen av 2005.


Sandgerði.
Kart over Island der Sandgerði er markert med rødt.
Sandgerði er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurnes på Island, med 1 538 innbyggere ved utgangen av 2005.


Endre Szemerédi.
Endre Szemerédi (født i Budapest 21. august 1940) er en ungarsk matematiker som arbeider innen kombinatorikk og er for tiden professor på Rutgers University i USA.
I 1969 beviste han en gammel formodning av Paul Erdős og Paul Turán: hvis en følge av naturlige heltall har positiv øvre tetthet, inneholder den vilkårlig lange aritmetiske følger. Dette er nå kjent som Szemerédis teorem. En av teknikkene han brukte i beviset av dette teoremet er nå kjent som Szemerédis regularitetslemma og har blitt et veldig viktig verktøy i kombinatorikk.


Stykkishólmsbær.
Stykkishólmsbær er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vesturland på Island, med 1 166 innbyggere ved utgangen av 2005.


Bolungarvíkurkaupstaður.
Kart over Island der Akureyri er markert med rødt.
Bolungarvíkurkaupstaður er en kommune (sveitarfélag) i regionen Vestfirðir på Island, med 920 innbyggere ved utgangen av 2005.


Siglufjarðarkaupstaður.
Kart over Island der Siglufjarðarkaupstaður er markert med rødt.
Siglufjarðarkaupstaður er en tidligere kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland vestra på Island, med 1 352 innbyggere ved utgangen av 2005. I 2006 ble kommunen slått sammen med Ólafsfjarðarbær, og inngår nå i den nye kommunen Fjallabyggð.


George-Pólya-prisen.
George-Pólya-prisen, oppkalt etter George Pólya, er en utmerkelse som blir gitt av Society for Industrial and Applied Mathematics (SIAM) annethvert år. Prisen blir tildelt i to kategorier: (1) for viktige bidrag innen kombinatorikk og (2) for viktige bidrag innen et annet felt som interesserte George Pólya som approksimasjonsteori, kompleks analyse, tallteori, ortogonale polynomer, sannsynlighetsteori eller matematisk læring.


Erdős-tall.
Erdős-tallene er en del av matematisk folklore og betegner «samarbeidsavstanden» mellom en gitt matematiker og Paul Erdős. De ble oppfunnet til ære for Erdős, som var en av de mest betydningsfulle matematikerne i det 20. århundret.
Erdős-tallene er definert slik at Erdős selv har Erdős-tall 0. En matematiker som har skrevet en artikkel sammen med Erdős har Erdős-tall 1. En matematiker som har skrevet en artikkel sammen med en som har Erdős-tall 1, har Erdős-tall 2, såfremt han ikke også har skrevet en artikkel sammen med Erdős selv. Slik defineres også Erdős-tall 3, 4 og så videre.
Over 500 mennesker har Erdős-tall 1, mens antallet som har Erdős-tall 2 er rundt 7 000. Ingen nordmenn har skrevet en artikkel sammen med Erdős, men det er flere som har Erdős-tall 2, blant dem kjente navn som Atle Selberg og Thoralf Skolem.
Den første publikasjonen som nevner Erdős-tallene er en artikkel av Casper Goffman fra 1969, kalt "«And what is your Erdös number?»".


On-Line Encyclopedia of Integer Sequences.
On-Line Encyclopedia of Integer Sequences (OEIS'") er en database for heltallsfølger, tilgjengelig på Internett. Den er et hyppig brukt hjelpemiddel i matematisk forskning.
Databasen.
Databasen inneholder beskrivelse av følger av heltall som har interesse innen matematikk. I desember 2006 inneholdt den informasjon om rundt 125 000 følger. Sammen med en definisjon av følgen finnes nøkkelord, litteraturhenvisninger, lenker til beslektede følger med mer.
Historie.
Disse bøkene ble tatt i mot med begeistring, og etter den andre offentliggjøringen begynte andre matematikere å utfylle samlingen med nye tallfølger. Samlingen ble etterhvert for stor til at den kunne bli offentliggjort i bokform igjen, og da databasen inneholdt 16 000 følger, bestemte Sloane seg for å gjøre databasen tilgjengelig på Internett, først som en epostsørvis i 1995, og deretter som en websørvis i 1996. Etter dette har databasen vokst med rundt 10 000 følger i året.
Etter at Neil Sloane hadde hatt ansvaret for databasen i nesten 40 år, overtok en gruppe av redaktører den største delen av arbeidet i 2002, men Sloane er fremdeles øverste instans for hvorvidt en ny følge skal innlemmes i databasen eller ikke.


Sanatan Mandir Sabha.
Sanatan Mandir Sabha er en organisert gruppe av hinduer i Norge. Sanatan Mandir Sabha er også navnet på hindutempelet i Slemmestad, som er et senter for medlemmene.
Organisasjon.
Trossamfunnet ble organisert i 1986 og registrert hos fylkesmannen i Buskerud i 1988.
Sanatan Sabha Mandir er under vekst, medlemstall var 760 i 2007 og i 2008 har økt til 1080 registrerte medlemmer.


J.M. Barrie.
Sir James Matthew Barrie (født 9. mai 1860, død 19. juni 1937) var en skotsk forfatter, journalist og dramatiker.
Barrie skrev en lang rekke romaner og teaterstykker. Noe av det han er mest kjent for er karakteren Peter Pan, gutten som ikke ville bli voksen. Han skrev også teaterstykkene "The Admirable Crichton" (1902), "What Every Woman Knows" (1908), og "Dear Brutus" (1917). I noen av sine bøker gjorde han bruk av skotsk dialekt.
I 1910 adopterte Barrie de fem foreldreløse brødrene George, John (som ble kalt Jack), Peter, Michael og Nico Llewelyn Davies. Man tror at de var en viktig inspirasjon for flere av hans romanfigurer.
I 2004 ble det laget en film, "Finding Neverland", som omhandler deler av hans liv, riktignok med oppdiktede innslag. Johnny Depp spiller hovedrollen som forfatteren.


Thad Jones.
Thaddeus Joseph «Thad» Jones (født 28. mars 1923 i Pontiac i Michigan, død 21. august 1986 i København) var en amerikansk jazzmusiker (trompet) og orkesterleder, bror av jazzmusikerne Hank Jones og Elvin Jones og kjent for en rekke samarbeid med skandinaviske jazzmusikere.
Han debuterte med broren Hank og Sonny Stitt (1942) før tjenestegjøring i den andre verdenskrig. Derpå spilte Jones i Count Basies band (1954–1963) og medvirket på utgivelser med Charles Mingus (1954–55). Han komponerte en tid (1963–66), bl.a. den kjente "A child is born" og hadde arrangøroppdrag for Harry James's orkester. Med Mel Lewis ledet han eget orkester, også kjent som «The Vanguard Orchestra», fast husband på Village Vanguard i New York (1965–1978), mottaker av flere utmerkelser bl.a. fra Down Beat, og med utgivelser som "Consummation", "Central Park North", "Live at the Village Vanguard" og "Suite for pops".
Orkesteret besøkte Club 7 og Konsertpaleet i Bergen i august 1975, og ved Kongsberg Jazzfestival 1977 ledet han stort orkester.
Med svenske Monica Zetterlund utkom musikk av Lars Gullin (1977). Etter flytting til København (1979) ledet han Danish Radio Big Band og sitt eget «Eclipse band», samt underviste på det kgl. musikkonservatorium. Han hadde samarbeid med skandinaviske artister som
Bengt Hallberg,
Jesper Lundgaard,
Lars Danielsson,
Frode Thingnæs og den utflyttede landsmann
Idrees Sulieman. Hans Thad Jones Quintet fremførte på Kongsberg Jazzfestival (1982).
Jones flyttet i 1984 til USA for å lede Count Basie's orkester etter Basie's død. Etter vel et år ble han syk og returnerte til København. Bandledelsen ble overtatt av Frank Foster.
Thad Jones led av kreft og døde i København, en stor minnesgudstjeneste ble avholdt i St. Peterskirken i New York.


Seyðisfjarðarkaupstaður.
Kart over Island der Seyðisfjarðarkaupstaður er markert med rødt.
Seyðisfjarðarkaupstaður er en kommune (sveitarfélag) i regionen Austurland på Island, med 736 innbyggere ved utgangen av 2005.


Undrumsdal.
Undrumsdal er en bygd i Re kommune i Vestfold. Stedet ligger ca. 8 kilometer øst for kommunesenteret Revetal og 11 kilometer sørøst for Sørby som var kommunesenteret i tidligere Våle kommune. Undrumsdal har ikke eget postkontor, men har postnummer 3176 UNDRUMSDAL.
Historie.
Navnet Undrumsdal kommer fra gården Undrum, som er nevnt i et diplom fra 2. april 1319.
Gården Søndre Sollerød i Undrumsdal er nevnt i 1318. I 1686 ble den gjestgiveri og skysstasjon langs Kongeveien, som var forløperen til Sørlandske Hovedvei og dagens E18. Kongeveien ble gjort kjørbar for vogner ca. 1665. Norges første dyrsku ble hold på Solerød i 1839. I 1895 ble det anlagt vei fra Skoppum til Solerød. På 1600-tallet var Undrumsdal en del av Slagen skipreide. En av Lefsåkergårdene var Lensmannsgård i 1610.
Fra 1875 har det vært poståpneri i Undrumsdal. Mellom 1968 og 1987 hadde postkontoret postnummer 3116 UNDRUMSDAL, og fra 1987 til det ble lagt ned 1.mai 1989, var adressen 3176 UNDRUMSDAL. Deretter var adressen 3178 VÅLE fram til 1. oktober 2011 da postadressen igjen ble 3176 UNDRUMSDAL.
Bebyggelse og bedrifter.
I Undrumsdal ligger mange gårdsbruk og bl.a. boligfeltene Solbyfeltet og Gretteåsen. Et nytt boligfelt, Rødsåsen, er planlagt. Blant bedriftene i bygda finnes utsalg av campingvogner, bruktbiler og ovner og peiser.
Langs hovedveien finnes overnattingsstedet Undrumsdal Hyttegrend. Bensinstasjonen som sammen med den tidligere kaféen "By the way" lå inntil den gamle E18, ble nedlagt i slutten av 2007. Fram til 1970-tallet lå det også en bensinstasjon litt lenger nord, i Knutstadkrysset.
Solerød oppvekstsenter som består av barneskole og barnehage, ligger like ved Undrumsdal kirke. Samfunnshuset Dalheim fungerer som gymsal for skolen og møtelokale og samlingssted for innbyggerne. Dalheim brukes også av Hauk IF, som har idrettsbane her.
Kommunikasjon.
Vestfolds hovedvei, går gjennom Undrumsdal, på østsiden av dalen. Avkjøring har fått navnet "Undrumsdalskrysset". Europaveien ble åpnet som firefelts motorvei 14. desember 2007. Før dette gikk gjennomfartstrafikken på Undrumsdalveien (daværende E18), som går midt i bygda, tett inntil skole, barnehage og boliger. Veien hadde i 2004 en årsdøgntrafikk på 16000-20000 kjøretøyer.
går vestover mot Fossan som Hengsrudveien og østover mot E18 som Knutstadveien. går videre østover utenfor Skoppum til Horten. Fylkesvei 665 går østover mot Åsgårdstrand som Solerødveien og vestover mot Revetal som Kåpeveien. Fra Undrumsdal er det ca. 15 minutters kjøring til hver av byene Holmestrand, Horten og Tønsberg.
Det er begrenset bussforbindelse i retning Tønsberg, og skolebuss til Revetal ungdomsskole.


Scarface (1932).
"Scarface" er en amerikansk kriminalfilm fra regissert av Howard Hawks. Filmen handler om forbudstiden i USA og tøyde grensene for skildringer av vold og umoral i amerikansk film da den kom.
Det ble laget en ny film i 1983 ved samme navn, der handlingen var noe basert på originalen, men laget ved et helt annet miljø.


Morotai.
Morotai er en indonesisk øy i øygruppen Molukkene, i provinsen Maluku Utara. Den ligger nord for Halmahera og er på ca 1800 km².


Arne Borsheim.
Arne Borsheim er en norsk filmfotograf. Han har fotografert mest for TV, men også film, blant annet "Søndagsengler" (1996). Medlem av "Foreningen Norske Filmfotografer" (FNF).
Filmografi - Fotograf.
Borsheim, Arne


Pål Gengenbach.
Pål Gengenbach (født 23. september 1943) er en norsk filmklipper. Han var nominert til Amandaprisen 2008 for klipp i filmen "O' Horten".


Foreningen Norske Filmfotografer.
Foreningen Norske Filmfotografer (FNF) er en forening for norske filmfotografer, B-fotografer og kamera-assistenter.
Den ble startet etter modell av lignende foreninger i de fleste europeiske land. Den skal arbeide for å ivareta filmfotografers interesser og behov, både på et faglig og sosialt plan.
Foreningen arrangerer faglige seminarer, viser film (første mandag i hver måned) og holder kontakt med filmfotografer i andre land.
Foreningen ønsker å delta i den faglige og tekniske utvikling innen norsk filmproduksjon, spesielt i forbindelse med den kreative og kunstneriske utnyttelsen av teknikken. Den arbeider for å ha en god dialog med regissører og produsenter om hvordan nye teknikker kan brukes i det daglige for å lage bedre filmer.
FNF er knyttet til Filmforbundet og holder til i Filmens Hus i Oslo.


Profesjon.
Profesjoner er et flertydig ord. En betydning er «yrkesgrupper som er kjennetegnet ved spesialiserte faglige ferdigheter». En annen betydning er ethvert yrke med fagutdanning, eller bare et definert levebrød.
I den snevreste betydningen av ordet kan man si at utdanningen til de praksisorienterte profesjoner er spesialisert og man må ta en spesialisert utdanning for å kunne kalle seg profesjonell innen en yrkesgruppe. Det betyr at tittelen du får når du har fullført utdanningen og oppfylt nødvendige tilleggskrav, er beskyttet. Det gjelder for eksempel lege, psykolog, sykepleier, advokat og statsautorisert revisor. Dette er titler man kun kan få når man har gjennomført et profesjonsstudium innenfor disiplinen. Profesjonsutdanningene får stadig flere fellestrekk med den tradisjonelle akademiske opplæring i vitenskapelige disipliner, men skiller seg fra rene universitetseksamener ved at det i tillegg til utdanning kreves praksis for å få bevilling eller tillatelse til å praktisere innen profesjonen.
Den største profesjonen i velferdsstaten er lærerne, der man kan ta utdanning som allmennlærer, førskolelærer og faglærer. Andre profesjonsutdanninger i Norge er sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, radiograf, sosionom, barnevern, vernepleie, bioingeniør, ingeniør, medisin, farmasi, journalistikk, revisjon, administrative fag og bibliotek og informasjonsfag, psykolog, arkitekt, landskapsarkitekt, veterinær, offiser, tannlege, jurist, politi. Flere av disse profesjonene kan ses på som velferdsstatens yrker da de er grunnleggende for å ivarteta et offentlig velferdstilbud.
I en mer tradisjonell betydning av ordet vil enhver fagutdanning med fagbrev fra videregående skole kunne kalles profesjon, f.eks. rørlegger eller tømrer. I andre betydninger av ordet vil enhver med et definert yrke, f.eks. også sangere og fotballspillere, komme inn under begrepet.
Tradisjonelt var det kun fire profesjoner: prestetjeneste, medisin, jus og offiserskorpset. Disse fire profesjonene har hver sin særegne etikkodeks, og medlemmene er nesten universelt påkrevet å sverge en form for ed for å vedstå og forsvare denne etikken, og således tilkjennegi at man underlegges en høyere standard av ansvarlighet. Hver av disse profesjonene sørger for og påkrever også omfattende opplæring i meningen, verdien og viktigheten av sin særegne ed i utøvelsen av profesjonen.
Studier av profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonskvalifisering omtales som profesjonsstudier.
Et medlem av en profesjon kalles profesjonist (adj. "profesjonell"), motsatt "amatør". Ordet "professor" er avledet fra "profesjon".
Kilder.
Håkan Edstrøm, Nils Terje Lunde og Janne Haaland Matlary (red.): Krigerkultur i en fredsnasjon, Oslo: Abstrakt forlag 2009.
http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2007/2007-02-12%20Innlegg%20duskusjonsaften.html
Ved Høgskolen i Oslo er det opprettet et senter som forsker på nettopp profesjoner. Senter for profesjonsstudier (SPS).


El Tajín.
El Tajín er et arkeologisk prekolumbiansk område nær byen Poza Rica i den meksikanske delstaten Veracruz. Byen var hovedstad for Totonaer-folket og El Tajín betyr «stedet for torden» på totonakisk. Man tror også at navnet kommer fra en av totonakergudene. El Tajín står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.


Fylkesvei 205 (Vestfold).
Fylkesvei 205 i Vestfold går mellom Bommestad og Sundet i Larvik kommune. Veien er 7,8 km lang.
Eksterne lenker.
205


Nerbøvika.
Nerbøvika er et sted i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Den største arbeidsplassen i kommunen, Aker Aukra, ligger i Nerbøvika. Stedet har fått navn etter den langrunne vika østenfor skipsverftet. Nerbøvika er en del av Nerbøvågen, som er en av Aukras vekstområder for maritime næringer. Her finnes også Nautneset båthavn og kaianlegg.


Du skal ikke slå i hjel.
"Du skal ikke slå i hjel" (polsk: "Krótki film o zabijaniu") er en polsk film fra 1988. Den er regissert av Krzysztof Kieślowski, og skrevet av Kieślowski sammen med Krzysztof Piesiewicz. Den var opprinnelig en del av filmserien "De ti bud", men ble senere utvidet og lansert som en selvstendig film.
Handling.
Handlingen er basert på det femte bud, "du skal ikke slå i hjel", og tar for seg forskjellige spørsmål rundt bruk av dødsstraff og drap.


En liten film om kjærlighet.
"En liten film om kjærlighet" (polsk: "Krótki film o milosci") er en polsk film fra 1988. Den er regissert av Krzysztof Kieślowski, og skrevet av Kieślowski sammen med Krzysztof Piesiewicz. Den var opprinnelig en del av filmserien "De ti bud", men ble senere utvidet og lansert som en selvstendig film.
Handling.
Handlingen er basert på det sjette bud, "du skal ikke bryte ekteskapet", og handler om begjær i forholdet mellom en ung mann og en eldre, gift kvinne.


Fylkesvei 169 (Vestfold).
Fylkesvei 169 i Vestfold går mellom Bommestad og Svenerød i Larvik kommune. Veien er 3,7 km lang.
Eksterne lenker.
169


Sterling Morrison.
Holmes Sterling Morrison jr (født 28. august 1942, død 30. august 1995 i New York) var en amerikansk musiker. Han var medlem av den nyskapende rockgruppen The Velvet Underground. Han forlot bandet samtidig med Lou Reed i 1970.
Morrison opptrådte siste gang offentlig i 1993, da originalbesetningen i The Velvet Underground ble gjenforent i en serie konserter i Europa, bl.a. under Roskildefestivalen.


Hæringen.
Hæringen (lokalt kalles den "Herringa"), er en holme ved Tornes i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Holmen er et landemerke i skipsleia i Frænafjorden, og har en karakteristisk bueform.
Holmen er hekkeplass for fugl, noe som har ført en del flått til holmen om sommeren. Sør for holmen ligger det to undervannsskjær. Det er flere gode fiskeplasser rundt holmen, blant annet er det en nesten sikker plass for småsei, men ofte kan du får storsei på snøret her.
Det har vært planer om fastlandsforbindelse mellom Fræna og øya Gossen i Aukra, med høy bru mellom Herringen og fastlandet, og liggebru over skipsleia. Men trolig blir det i steden laget en tunnel under fjorden, via Midsund.
Kongebesøk.
Hæringen ble skueplass for en spesiell hendelse i 2003. Da var kongen på besøk i Fræna og kongeskipet lå oppankret i Frænafjorden. Tornes Musikkorps hadde forhørt seg om når kongen skulle reise videre, og i god tid på forhånd hadde de tatt oppstilling på holmen med flagg og instrumenter for å gjøre ære på kongen vår. Da kongeskipet kom forbi, spilte de opp. Dette ble lagt merke til og skipet stoppet opp rett ved holmen og kongeparet vinket til korpset.


Liv Aakvik.
Liv Aakvik (født 23. juni 1948) er en norsk dramatiker og skuespiller. Hun var fra 1976 til 1986 medlem av Tramteateret, hvor hun blant annet spilte Frida Frosk i TV-seriene om Pelle Parafins Bøljeband.
I 1989 startet hun A/S Dameteater & Søn sammen med Kine Hellebust og Anne Nyutstumo. Her har hun både vært skuespiller og vært med og skrevet en del av oppsetningene.
Aakvik har også lest inn mange lydbøker for Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek.


Huatulco.
Huatulco ("Bahías de Huatulco", «Huatulcos havbukter») er et turiststed ved stillehavskysten syd i den meksikanske delstaten Oaxaca. Det befinner seg over 30 strender i området. Havbuktene, sammen med Santa Cruz og La Crucecita, er regnet som økologiske områder. Samtidig er Huatulco utpekt som et nytt område for utvikling av turisme. Derfor gjelder det strenge regler for hotellbygging, rensing av kloakk osv.


Moskva internasjonale filmfestival.
Moskva internasjonale filmfestival (MIFF) er verdens nest eldste filmfestival, etter Filmfestivalen i Venezia. Den ble arrangert første gang i 1935. Mellom 1959 og 1995 ble festivalen arrangert annethvert år, men siden 1995 har den vært en årlig begivenhet.
Festivalens mest prestisjetunge utmerkelse er en statue av Sankt Georg som dreper en drage, det samme motivet som finnes på Moskvas byvåpen. Prisen har blant annet vært vunnet av Federico Fellini med filmen "8½". En annen pris som deles ut er Stanislavskij-prisen, som går til enestående skuespillere. Blant de som har mottatt denne er Jack Nicholson og Meryl Streep.


Sør-Afrikas nasjonalsang.
Sør-Afrikas nasjonalsang har siden 1997 vært en sang som kombinerer elementer fra «Nkosi Sikelel' iAfrika» (xhosa for «Gud velsigne Afrika») og «Die Stem van Suid-Afrika» (afrikaans for «Sør-Afrikas stemme»). Den nye sangen er skrevet på fem av Sør-Afrikas elleve offisielle språk og består av to deler i ulike tonearter.
Historie.
«Nkosi Sikelel' iAfrikas» ble skrevet i 1897 av skolelæreren Enoch Sontonga, opprinnelig som en salme. Flere vers ble tilført i 1927 av poeten Samuel Mqhayi, og i 1942 ble den gjendiktet på sesotho av Moses Mphahlele. Sangen ble en populær salme, som etterhvert også ble sunget på politiske møter, og den utviklet seg til å bli en viktig kampsang for antiapartheidbevegelsen.
«Die Stem van Suid-Afrika» var Sør-Afrikas nasjonalsang i apartheidtiden, med tekst av forfatteren C. J. Langenhoven i 1918 og melodi av presten M. L. de Villiers i 1921. Sangen ble sunget offentlig første gang 13. mai 1928 i forbindelse med at Sør-Afrikas flagg ble heist offisielt for første gang, men den ble ikke antatt som landets nasjonalsang av regjeringen før 2. mai 1957. Senere ble den gjendiktet på engelsk som «The Call of South Africa».
Da apartheidregimet opphørte i 1994, ble først «Nkosi Sikelel' iAfrika» sidestilt med «Die Stem», slik at Sør-Afrika fikk to nasjonalsanger. For å samle hele befolkingen og understreke forsoningen ble en ny nasjonalsang lansert i 1997 basert på de to tidligere sangene. Nasjonalsangens første del har melodi fra «Nkosi Sikelel' iAfrika» og siste del fra «Die Stem van Suid-Afrika».
Sangtekst.
De to første avsnittene er fra «Nkosi Sikelel' iAfrika». De to første linjene i det første verset er oversatt til zulu, mens de to siste linjene er beholdt på xhosa. Det andre verset er på sesotho, mens tredje og fjerde vers er hentet fra «Die Stem» og synges henholdsvis på afrikaans og engelsk.


Marin Karmitz.
Marin Karmitz (født 7. oktober 1938 i București i Romania) er en fransk filmregissør og produsent. Han har vært med på å finansiere en rekke smale filmer som har fått høy kunstnerisk anseelse, selv om de ikke er blitt økonomiske suksesser. Han eier også kinokjeden MK2, som har som ambisjon å vise filmer selv om de er «garantert» å tape penger.


Fylkesvei 256 (Vestfold).
Fylkesvei 256 i Vestfold går mellom Bommestad i Larvik kommune og Lasken i Sandefjord kommune. Veiens lengde er 3,1 km.
Eksterne lenker.
256


Bærheim varmekraftverk.
Bærheim varmekraftverk er et varmekraftverk på Stokka i Sandnes i Rogaland.
Kraftverket genererer elektrisk energi fra overopphetet vanndamp fra avfallsforbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning. Produksjonen startet i 2002.
Installert effekt er på 3 MW og midlere årsproduksjon er på 12 GWh.
Kraftverket eies av Lyse Energi.


Evonne Goolagong.
Evonne Fay Goolagong Cawley (født 31. juli 1951 i Griffith i New South Wales) er en tidligere australsk tennisspiller.
Hun vant 14 Grand Slam-turneringer, sju singel- og seks dobbel- og en mixed dobbelturnering i løpet av tenniskarrieren. Hennes sju Grand Slam-seire i singel var; fire i Australian Open to i Wimbledon og en i French Open.


Hege Storhaug.
Hege Storhaug (født 21. mai 1962) er en norsk journalist, forfatter og politisk aktivist. Hun arbeider som informasjonsleder i organisasjonen Human Rights Service (HRS). Storhaug har engasjert seg i samfunnsdebatten omkring spørsmål knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, islam, islamisme og integrerings- og innvandringspolitikken generelt.
Idrett.
Som ungdom var Storhaug volleyballspiller. 14 år gammel ble hun Norgesmester med hjemlaget Hisøy I.L i jentemesterskapet, 16 år gammel ble hun Norgesmester som junior, også for Hisøy I.L. Hun debuterte på både juniorlandslaget og seniorlandslaget i volleyball da hun var 16 år gammel.
Storhaug startet opp utdannelse på Norges Idrettshøyskole i 1984. I 1986/87 tok hun linjen Helselære- og idrettsbiologi, der hun skrev hovedoppgave basert på sin kartlegging av utbredelse av spiseforstyrrelser blant kvinnelige idrettsutøvere. Kartleggingen var den første i sitt slag i Norge og vakte betydelig oppsikt, blant annet gjennom førstesideoppslag i Dagbladet. Storhaug fortalte selv i media om spiseforstyrrelser som ung idrettutøver, noe som førte til offentlig debatt om dette problemet. Storhaug var etter dette med på å stifte Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser og en krisetelefon.
Journalist.
Fra 1990 – 1992 tok Storhaug journalistutdannelse ved Norsk Journalisthøgskole. Som nyutdannet journalist skrev hun Norges første reportasje om tvangsekteskap blant innvandrerjenter i Dagbladet 8.november 1992.
Hege Storhaug har bodd to år i Pakistan på 1990-tallet og har skrevet en bok om dette.
I 2001 bidro Storhaug med idé og research da dokumentarserien Rikets Tilstand i TV 2 viste at imamer ved afrikanske moskeer i Oslo og medlem av verdikommisjonen støttet kjønnslemlestelse av unge jenter. Disse dokumentarfilmene vant flere priser, blant annet Gullruten 2001 for beste dokumentar, og de utløste en statlig handlingsplan mot kjønnslemlestelse, initiert av statsråd Karita Bekkemellem i Barne- og familiedepartementet.
Debattant.
Den politiske tenketanken Human Rights Service ble etablert av Rita Karlsen i 2000, og fra og med 2002 har Storhaug vært dens informasjonsleder.
Storhaug er kritisk til islamisme. Hun mener den er en ideologi på linje med fascisme, og at islamismen også slik den framstår i Norge svekker menneskerettigheter – særlig for barn og kvinner. Hun er også kritisk til norske feminister som Marie Simonsen og Martine Aurdal, som hun mener svikter undertrykte muslimske jenter og kvinner. Høsten 2006 omtalte hun Fremskrittspartiets formann Siv Jensen som «landets ledende feminist».
Priser.
Hun mottok Sørlandets litteraturpris 2007 for "Men størst av alt er friheten"


Engsoleie.
Engsoleie'", ("Ranunculus acris") også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter "sólja" ().
Giftig.
Når vi tar en frisk engsoleie, vil ranunculin fra snittet bli brutt ned til protoanetonin. Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved tørking, så engsoleie i høy er ikke farlig. Dyr på beite unngår engsoleie, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.
Reproduksjon.
Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie viste Ørjan Totland i sin doktoravhandling hvordan økologiske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på Finse, og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.


Fylkesvei 280 (Vestfold).
Fylkesvei 280 i Vestfold går mellom Tassebekk i Stokke og Innlaget i Sandefjord kommune. Veiens lengde er 3,3 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av europavei 18 (arm)
Eksterne lenker.
280


Stavnsbåndet.
a>.Stavnsbåndet («bundethet ved torven») var en ordning innen landbruket i Danmark på 1700-tallet, innført i 1733 av Kong Christian VI etter ønske fra godseiere og militærordningent. Ordningen bandt mannlige bønder mellom 14 og 36 år, senere mellom 4 og 40 år, til å bli boende på det godset eller den herregården hvor de ble født. Stavnsbånd gjaldt bare for Danmark og ikke i andre deler av Danmark-Norge. Ordningen ble opphevet i 1788.
Historie.
Stavnsbåndet ble innført etter en alvorlig landbrukskrise på 1730-tallet som blant annet hadde grunn i en sviktende etterspørsel fra de land som Danmark eksporterte varer til. I tillegg kom innvandringen fra distriktene og inn til byene noe som betydde at det ble færre igjen ved godsene. Ytterligere en grunn var at militæret ville sikre seg fotsoldater til landmilitsen, men i praksis sikret det adelen billig og forutsigbar arbeidskraft.
Tvangsordning av ufrihet var gjeldende fram til det ble oppløst ved landbruksreformene av 20. juni 1788 med en overgangsperiode fram til 1800. Ordningen avløste i sin tid «vornedskapet» som i 1702 ble opphevet for de bønder, som var eller ble født etter kong Fredrik IVs tronbestigelse i 1699. Det var kun innenfor Fyn og Nörrejylland hvor vornedskapet ikke eksisterte. Ved 1701 ble landmilitsen opprettet og da fikk bønder i vernepliktig alder lide under flere innskrenkninger (de måtte ha pass og skriftlig tillatelse for å flytte på seg). Disse innskrenkningene ble ytterligere skjerpet i 1724, noe som ryddet vegen for stavnsbåndet i 1733.
Det viktigste resultat av Den Store Landbokommissionens arbeid var stavnsbåndets opphevelse. Det skjedde meget langsomt i begynnelsen ettersom autoritetene fryktet at samfunnet vil gå i oppløsning hvis bønder fikk gjøre som de ville. I første omgang ble det løst kun for de som var yngre enn 14 år, deretter for de som var over 36 år, deretter for de som hadde tjenestegjort som soldat. Først fra år 1800 hadde alle bønder lov til å bosette seg hvor de ville. Bøndene tilhørte dermed ikke lengre som en del av godseiernes inventar.
Grunnen til at ufriheten ble opphevet var først og fremst borgerskapet i byene, preget av opplysningstiden og på bakgrunn av den franske revolusjonen i årene1789–1799. Som et varig minne om stavnsbåndets opphevelse ble Frihetsstøtten reist i København. Grunnsteinen ble reist allerede den 31. august 1792 av Københavns borgerskap, og selve obelisken med figurer omkring ble ferdig i 1797.


Svein Wickstrøm.
Svein Wickstrøm (født 17. mars 1936 i Oslo, død 15. desember 2006 i Trondheim) var en norsk skuespiller. Han var ansatt ved Trøndelag Teateri 35 år, fra 1968 til han gikk av med pensjon i 2003.
Svein Wickstrøm debuterte hos Leif Juster på Edderkoppen Teater i 1955. Etter utdannelse ved Statens teaterhøgskole var han to år ved Riksteatret og ved Chat Noir i fem år. Han gjorde over 150 rollefigurer på teater, revy, film og radio og TV. Sammen med Helle Ottesen og Jakob Margido Esp opptrådte han flere trondheimssomre med kabaret-suksessen «Store Lille Otto». Denne forestillingen kom i flere versjoner kalt «Store lille Trondhjem» og «Store lille verden». Så sent som i 2004 gjorde trioen en siste oppsetning med en ny versjon under tittelen «Store lille Lotto». Utenfor Trøndelag huskes Wickstrøm kanskje best fra rollen som "Sengehesten" i Fleksnes-episoden Rotbløyte fra 1982.


Henryk Muszyński.
Henryk Muszyński (født 20. mars 1933 i Kościerzyna) er erkebiskop av Gniezno i Polen. Da det polske episkopatet ble reorganisert i mars 1992 ble han erkebiskop av Gniezno. Før var han biskop av Włocławek.
Han ble presteviet 28. april 1957. Etterpå forsket han på Det gamle testamentet ved universiteter i Jerusalem, Heidelberg og Roma. Han promoverte i 1973 i Roma på Qumran-temaet. Han var professor i Warszawa også da han var allerede biskop.
Han er stort engasjert i den kristelig-jødiske dialogen. Han er leder i det katolske instituttet for den kristelig-jødiske dialogen i Warszawa. Han fikk Buber-Rosenzweig-Medaljen i 1999 og ble æresdoktor av universitetet i Bonn.


Peder Hamdahl Næss.
Peder N. Hamdahl Næss (født 19. juni 1971) er en norsk regissør og manusforfatter.
Peder Hamdahl Næss er sønn av skuespilleren, regissøren og manusforfatteren Arne Lindtner Næss.


Kommandør T. I. Øgrims plass (Oslo).
Kommandør T.I. Øgrims plass (4) er en plass ved Bernhard Getz' gate i Oslo sentrum. Plassen ligger i bydel St. Hanshaugen.
Ved plassen holder en rekke kirkelige, frikirkelige og kristne organisasjoner til. De vestlige bygningene har adresse Bernhard Getz' gate 3 og eies i fellesskap av Det Norske Bibelselskap og Kirkens Nødhjelp. Blant leietakere i gården finnes også organisasjonen Wycliffe, Verbum Forlag, Bevegelsen Korsvei og misjonsorganisasjonen Areopagos' hovedkontor i Norge. Trefoldighet menighet i Den norske kirke har kontorer i 8. etasje av bygningen.
Øst for T. I. Øgrims plass ligger også Frelsesarmeens bygg med adresse(r) (Akersgata 73/Kommandør T. I. Øgrims plass 4), der bl.a. Hovedkvarteret og Templet korps holder til. Mellom plassen og Akersgata er det en fotgjengerpassasje med portal gjennom Akersgata 73.
Ved inngangen til Bibelselskapets bygning i Bernhard Getz' gate 3 står også en byste av biskopen Eivind Berggrav, som var formann for Det Norske Bibelselskap i hele 17 år (1938–55).
Plassen ble i 1981 oppkalt etter Tobias Immanuel Ögrim, kommandør og leder for Frelsesarmeen i Norge 1945-1948.


Norfolk terrier.
Norfolk terrier (FCI #272), også kalt noffe, er en av de minste terrierne, og den ble anerkjent som en egen hunderase i 1964. Dette er en liten og robust hund, som kjennetegnes ved at den er kvikk, uredd og vennlig.
Historie.
Norfolk terrier stammer opprinnelig fra små rødlige og black-and-tan fargede terriere som fantes i sørøst England på 1900-tallet. Fra denne typen ble det blandet inn flere forskjellige andre terriere. Krysninger mellom Dandie terrier, glatthåret Foxterrier, Yorkshire terrier, irsk terrier, Staffordshire bull terrier og Bedlington terrier dannet opphavet til både Norwich terrier og Norfolk terrieren, slik vi kjenner dem i dag. I 1932 ble denne hunden anerkjent som Norwich terrier av The Kennel Club. Selv om Norfolk terrier har samme bakgrunn som Norwich terrier, ble det i 1957 søkt om å opprette et eget register for hunder med henholdsvis hengende og stående ører. Norfolk terrieren er varianten med hengende ører.
Norfolk terrier har blitt en populær hunderase og ventetiden på valper kan av og til bli lang. I 2007, ble det registrert 15 nye Norfolk terriere i NKKs stambokregister.
Bruksområdet.
Norfolk terrier har bakgrunn som jakthund, men er i dag mest populær som selskapshund. Den egner seg godt til hundesport som lydighet, agility og spor, men den er også eg godt turvenn.
Rasestandard.
Rask, livlig, årvåken, selskapelig, uredd og lojal. Aldri aggressiv.
Skallen er bred og svakt hvelvet, god bredde mellom ørene. Snutepartiet kileformet og kraftig, snutelengden noe mindre enn halve skallens lengde, stoppen godt markert.
Ovale, dyptliggende, mørkebrune eller sorte med et livlig uttrykk.
Middels store, V-formede med svakt avrundede spisser. De skal bæres hengende fremover og tett inntil kinnene. Det skal være god bredde mellom ørene.
Små lepper. Sterk kjeve. Sterke og relativt store tenner. Saksebitt.
Neseparti skal være kileformet og kraftig. Neselengden skal være ca. 2/3 av avstanden fra stop til nakkeparti.
Kompakt med kort rygg, rett overlinje, godt buede ribben.
Godt skråstilte skuldre, korte og rette forben. Parallelle bakben med muskuløse lår, velvinklet i kne og haseledd, lave haser.
Parallelle lave bevegelser, med kraftig fraspark.
Skal ikke bæres ikke altfor høyt.
Hard, ru, rett og godt tilliggende, litt skjegg og markerte øyenbryn.
Den skal være lengre og mer raggete på hals og skuldre, kort og slett på hodet og ørene, med unntak av bart/skjegg og øyenbryn. Overdreven trimming er ikke ønskelig.
Alle nyanser av rød, hvetefarget, black and-tan og gråmelert. Hvite tegninger og flekker er uønsket.
Idealhøyden er 25 – 30 cm.


Elias Volan.
Elias Volan (født 10. mars 1887 - 26. desember 1974 i Oslo) var en norsk politiker som en rekke ganger vekslet fra Det norske Arbeiderparti|(Ap) til Norges Kommunistiske Parti og tilbake. Best kjent er han som fagforeningsmann. I begynnelsen av den annen verdenskrig fungerte han i en periode som formann for den «legale» Landsorganisasjonen i Norge, AFL.
Volan var anleggsarbeider, og var som faglig organisert medlem av Fagopposisjonen av 1911. Han var formann for Arbeidsmandsforbundet mellom 1918 og 1920 og nestformann i AFL (i dag: LO) mellom 1920 og 1923. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte han Norges Kommunistiske Parti. Da NKP i 1928 forsøkte å danne Arbeiderklassens samlingsparti ble Volan formann for dette. Motsetningene mellom dette og AFL, som nå var dominert av arbeiderpartiet, førte til at Volan i 1929 ble ekskludert fra AFLs sekretariat, der han hadde vært med siden 1927. Volan kom imidlertid også i strid med partiledelsen, og da han samme år forlot NKP til fordel for Ap ble han gjenopptatt i sekretariatet, der han satt frem til 1934, og igjen mellom 1938 og 1953.
Volans rolle i forbindelse med utbruddet av den annen verdenskrig er omstridt. I forbindelse med angrepet 9. april 1940 forlot AFL-formann Konrad Nordahl og nestformann Lars Evensen Oslo, og 12. april ble Volan valgt til fungerende AFL-formann i Nordahls fravær av et tillitsmannsmøte med utgangspunkt i Fagopposisjonen av 1940. Allerede dagen etter ble det avholdt et møte mellom Volan og Vidkun Quisling med sikte på å sikre den fortsatte driften av organisasjonen, et møte Quisling frem til sin død hevdet innebar AFLs godkjennelse av kuppregjeringen. 15. april sendte Volan i tråd med dette ut en oppfordring til fagorganiserte om å bli på sin post.
Volan samarbeidet i denne perioden med det upolitiske Administrasjonsrådet som hadde overtatt statsstyret som forretningsførende «regjering» etter at tyskerne hadde tvunget Quisling til midlertidig å tre tilbake.
Han «støttet» også kapitulasjonserklæringen 17. juni. 19. juni vedtok sekretariatet, å la Volan fortsette som AFL-formann til ting var avklart med okkupasjonsmakten. Konrad Nordahl og Lars Evensen var også med på dette møtet. Da Nordahl 3. juli fikk beskjed av Gestapo om ikke å drive noen form for faglig eller politisk virksomhet innebar dette i praksis at Volan var blitt fast formann for den «legale» delen av AFL.
16. august forbød tyskerne NKP, som det første steg i en rekke aksjoner for å ensrette arbeiderbevegelsen etter nazistiske prinsipper. 25. september ble også de andre partiene, med unntak av Nasjonal Samling, forbudt, og 28. september ble Volan avsatt av tyskerne og erstattet med Jens Tangen, som hadde vært en del av Fagopposisjonen av 1940, og som ble antatt å være langt mer samarbeidsvillig overfor okkupasjonsmakten enn Volan.
Etter Hitlers angrep på Sovjetunionen gikk Volan tilbake til NKP, og ble 31. desember 1941 valgt inn i den illegale ledelsen, men etter bare to måneder flyktet han til Sverige, der han ble til krigens slutt. Her jobbet han for å styrke samarbeidet mellom sosialdemokratene og kommunistene, og mot slutten av krigen var han nok en gang tilbake i Ap.
Etter krigen ble han kritisert av AFLs granskningskomité, men hans opptredenen fikk ingen konsekvenser.
I 2008 ble Elias Volan en av hovedpersonene i musikkspillet Skottet i Buvika, skrevet av Idar Lind og Knut Anders Vestad med utgangspunkt i streiken ved Piene Mølle 1913-14. Elias Volan og Fagopposisjonen var sentrale aktører i denne konflikten.


Fagopposisjonen av 1940.
Fagopposisjonen av 1940 ble formelt stiftet 15. juni 1940 og var en gruppe faglig tillitsvalgte som gikk inn for en normaliserings- og samarbeidslinje i ukene etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Selv om den også hadde medlemmer fra de etablerte arbeiderpartiene Ap og NKP, var ingen av medlemmene fremtredende i disse partiene, og opposisjonen har gjerne blitt oppsummert som en gruppe som ikke fant seg til rette i noen av partiene. Blant de mest fremtredende medlemmene var Håkon Meyer, Halvard Olsen og Jens Tangen.
De fleste av opposisjonens medlemmer sluttet seg før eller siden til motstanden mot okkupasjonen, men flere av dens ledere ble dømt til tildels svært strenge fengselsstraffer i landssvikoppgjøret.


Fylkesvei 522 (Vestfold).
Fylkesvei 522 i Vestfold går mellom Tassebek i Stokke og Søndre Ås i Tønsberg kommune. Veiens lengde er 12,2 km.
Eksterne lenker.
522


16mm-film.
En remse 16mm lydfilm
16mm-film ble oppfunnet av Eastman Kodak i 1923 som et billigere format enn 35mm-film slik at de også hadde noe å tilby amatørmarkedet.
TV-industri.
I dag brukes filmen mye innen TV-industrien, og mange kjente amerikanske komiserier er blant annet skutt på 16mm-film. På tross av innføringen av de nye HD-standardene innen TV, er det fortsatt mange amerikanske TV-produsenter som skyter på 16mm-film fremfor å kjøpe nye TV-kamera. Grunnen til dette er at 16mm-film er kjent for å være såkalt «Future Proof» (fremtidssikker), da slik film fortsatt har en mye høyere fotografisk kvalitet enn HD. Men denne utviklingen har ikke funnet sted i Norge, da vår TV-produksjon ikke har stort nok marked til at det finnes noen klare fordeler med det.


Gråberg.
Gråberg er en betegnelse benyttet i sammenheng med gruvedrift. Betegnelsen brukes om de steinmassene som er uinteressante og ikke inneholder malm. Om en for eksempel driver bergdrift på en forekomst av jernmalm, vil steinklumper som ikke inneholder malm av noe slag være uinteressante for videreforedling.
Det er flere måter å skille ut gråberg på. Mest utbredt er et samlebånd hvor all masse som blir tatt ut fra gruven blir kjørt over, og langs båndet står mennesker og plukker bort, det vil si grovsorterer, gråberg fra interessant malmholdig berg.
Gråberg kan selges videre som pukk, ballast eller fyllmasse i for eksempel betong.
Gråberg kan også kalles fels, fra tysk: grunnfjell. Fels må ikke forveksles med slagg.


Slagg.
"Slagg er også en tegneserieantologi. For denne artikkelen, se Slagg (tegneserieantologi)."
Slagg er først og fremst betegnelsen på brent/delvis smeltet gråberg og "slaggdannere". Mange forveksler fels med slagg. Dette er ikke rart, siden begge deler kan være avfall fra gruveindustri, men det er avfall fra forskjellige ledd i prosessen for å få fram ren malm, og benevnelsene må derfor ikke blandes.
"Slagg" er avfallet fra en smelteprosess for å foredle metaller. Om en har en stein som inneholder kobbermalm, kan denne varmes opp slik at kobberet blir flytende – og en kan få ut rent kobber. I tillegg tilsettes stoffer, som olivin, kvarts, kalkstein eller lignende, som er såkalte "slaggdannere". Disse danner kjemiske forbindelser, og dermed slagg, som er avfallet fra prosessen. Slagget flyter som regel oppå metallet som foredles (smeltebadet), og kan dermed tappes eller skrapes av overflaten, og en vil stå igjen med rent metall i smeltedigelen.


Fels.
Fels er et tysk ord som betyr grunnfjell, men det er brukt i gruveindustrien som betegnelse for gråberg. Tyskland var, og er til dels fortsatt, et foregangsland innen gruvedrift. Mange av uttrykkene i gruveindustrien i dag er avledet av tysk, så som strosse, stoll og sjakt.


Victoria terrasse (Oslo).
Victoria terrasse (1-11) er en gate og et bygningskompleks i Ruseløkka i Oslo sentrum. Det ble bygget i 1880-årene. I dag brukes huset av Utenriksdepartementet.
Bygningen.
Victoria terrasse ble bygd fra 1884 til 1890 som Oslos og landets største og fineste leiegårdskompleks. Bygningskomplekset går over tre kvartaler, og fasadelengden er 180 meter. Komplekset ble opprinnelig oppført for Petersborgcompagniet (opprinnelig Algierkompagniet) og består av 124 meget store leiligheter som alle hadde elektrisk lys innlagt fra begynnelsen av. Hovedarkitekten var Henrik Thrap-Meyer, men andre arkitekter var også med på prosjektet, blant andre Olaf Due i samarbeid med Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Bygget ble oppkalt etter den daværende norske og svenske kronprinsesse Victoria (1862–1930).
Petersborgcompagniets eier var konsul Peter Petersen. Han kjøpte i forkant av byggingen opp slumområdet "Røverstatene", bestående av de ikke-regulerte gatene Algier, Tunis og Tripoli.
Victoria terrasse 1—13 og Kronprinsens gate 2—4 og 12 er oppført i årene 1885—88 av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Den er i fire etasjer og har fasader av pusset tegl med fasadeornamenter i nyrenessanse. Bygningen har kupler og spir, og taket er tekket av skifer med mønekammer av smijern.
Kronprinsens gate 6—10 ble oppført etter Thrap-Meyers planer i årene 1889—90 av arkitekt Olaf Due i samarbeid med Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Også denne har fire etasjer. Fasadene er av pusset tegl og har middelalderinspirerte fasadeornamenter i nygotikk. Takene har skifer og mønekammer av smijern.
Bygningskomplekset var opprinnelig reist på "Ruseløkkbasarene" som var bygget i 1883 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Denne bygningen, som hadde arkader av rød teglstein, ble revet i 1960 og erstattet med "Vikaterrassen".
Henrik Ibsen bodde i komplekset i en periode. Det ble overtatt av den norske regjeringen i 1913 og tatt i bruk til forskjellige statlige formål, blant annet som kontorer for politiet og forskjellige departementer, som Norges geologiske undersøkelse. Utenriksdepartementet bruker en nå vesentlig del av anlegget.
Bruk av bygningen under andre verdenskrig.
Ved okkupasjonen av Norge i april 1940 ble bygget overtatt av de tyske politimyndighetene Gestapo og Sicherheitsdienst. Det var ment som et hovedkvarter for ledelsen for Sipo og Sicherheitsdienst (SD) der Heinrich Fehlis var «Befehlshaber» (BdSuSD), men han flyttet i februar 1945 sitt hovedkvarter til Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Her var det forhørsrom for alle fangene i Oslo, og navnet «Victoria terrasse» har for mange senere blitt synonymt med tortur og overgrep. Byggets kjeller huset celler for korte opphold, men det var vanlig praksis å hente fangene rett fra sine respektive fengsler. Ett av disse var Møllergata 19. Flere fanger hoppet ut av vinduene og slo seg ihjel mens de ventet på å bli forhørt. Allierte styrker forsøkte å bombe bygningen 25. september 1942 og 31. desember 1944, men aksjonene slo katastrofalt feil og traff sivile mål, blant annet et nabobygg. På nyttårsaften 1944 ble blant annet en trikk truffet, og mange sivile døde. 105 mennesker, av dem 78 sivile, omkom i bombingen nyttårsaften 1944. Aftenposten gav forskjellige beskrivelser av de to hendelsene. Den første hendelsen var en «terrorbombing», enda det var et gyldig faktum at Gestapo holdt til der. Omtalen av den andre hendelsen var mer beskrivende, og det ble nevnt at offentlige bygninger ikke var rammet.
Victoria terrasse etter krigen.
Den 3. januar 1955 brant det i deler av bygningen, og flere arkiver gikk tapt.
Utenriksdepartementet bygde et nytt bygg på bombetomta øst for den gamle fra 1961 til 1963. Denne delen av bygningsmassen ble rehabilitert i 2002.


Peter Emanuel Falck.
Peter Emanuel Falck (født 1952) er en svensk tv-produsent og manusforfatter. Han står, sammen med makker Christian Wikander blant annet bak "Hotel Cæsar" og "Familiesagaen De syv søstre" i tillegg til flere svenske serier, blant annet "Rederiet" som også gikk på TV 2.


Jens Tangen.
Jens Tangen (født 1897, død 1980) var en norsk fagforeningsmann og formann for det legale AFL (nå: LO) mellom 28. september 1940 og 10. september 1941. Selv om han etter den annen verdenskrig ble frikjent for anklager om landssvik, ble han i 1946, sammen med sin personlige sekretær Martin Brendberg ekskludert fra AFL.
Under partisplittelsen i Det norske Arbeiderparti i 1923 fulgte han opprinnelig Norges Kommunistiske Parti, som han seinere forlot.
Tangen ble i 1934 formann for Bygningsarbeiderforbundet. Han var partiløs, og ble i forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 med i Fagopposisjonen av 1940. Etter at Elias Volan 28. september ble avsatt som AFL-formann valgte okkupasjonsmakten å innsette Tangen. I følge historiker Harald Berntsen var det imidlertid allerede ved innsettelsen ulike forståelser av hva rollen hans skulle være – mens rikskommisar Terboven tok det for gitt at utøvelsen av formannsvervet skulle skje i forståelse med Nasjonal Samling ønsket Tangen å fortsette den linjen som Elias Volan hadde vært representant for. Formannskiftet ble tatt til etterretning av AFLs sekretariat.
Som AFL-formann befant Tangen seg i spenningen mellom den NS-tilknyttede sekretæren Erling Olsen og AFLs juridiske konsulent Viggo Hansteen, som ønsket å trekke Tangen i retning av motstandsbevegelsen. Samtidig som det fra årsskiftet 1940/41 kom til brudd mellom Tangen og Olsen, og dermed også flere av de andre lederne av Fagopposisjonen av 1940, var han avhengig av å opprettholde forholdet til både NS og Terboven.
Fra sommeren 1941 begynte den såkalte "nazifiseringen" av det norske samfunnslivet, fagbevegelsen inkludert. I tråd med dette krevde okkupasjonsmakten at Tangen erstattet Ludvik Buland med Erling Olsen som nestleder. Tangen avslo, og Terboven svarte med å arrestere Buland, samt tre andre fagforeningsledere. AFL og Tangen nektet imidlertid å utpeke erstattere for disse, og truet heller med å trekke seg tilbake. Dermed begynte samarbeidet mellom AFL og okkupasjonsmakten å nærme seg bristepunktet. AFL opprettet så et utvalg som skulle forberede organisasjonens illegalitet, og også her var Tangen med. På høsten møtte Tangen AFLs førkrigsformann Konrad Nordahl i forbindelse med dette, men de oppnådde ikke enighet, først og fremst fordi Tangen krevde at hele arbeiderbevegelsen, også kommunistene, skulle trekkes inn i motstandsarbeidet.
I forbindelse med melkestreiken, som kulminerte med henrettelsen av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, ble også Tangen arrestert. I motsetning til andre AFL-ledere ble han imidlertid ikke dømt, og i mars 1942 ble han sluppet fri og flyktet til Sverige. NS-mannen Odd Fossum ble innsatt som ny AFL-formann etter Tangen.


Nødprevensjon.
Nødprevensjon, eller angrepille som det ofte kalles, er prevensjon som brukes etter at et samleie er gjennomført. Dette skiller det fra andre prevensjonsmidler som tas i bruk før samleiet. Den må ikke forveksles med en abortpille som brukes "etter" at egget har festet seg på livmorslimhinnen.
Det finnes ulike former for nødprevensjon; spiralmetoden, Yuzpe-metoden (p-pillemetoden) og gestagenpille ("angrepillen"). Det må nevnes at ikke alle er enig i å kalle disse metodene for prevensjon, da ikke alle metodene hindrer at sædcellen smelter sammen med eggcellen (befruktning/fertilisering), men kan også virke ved å hindre at det befruktede egget i å feste seg til livmorslimhinnen. Dette gjelder først og fremst bruk av spiral som nødprevensjon. De to andre metodene virker først og fremst ved å forhindre eggløsningen.
Spiral.
Her brukes kobberspiral (hormonspiral kan "ikke" brukes). Spiral kan benyttes inntil fem dager etter antatt tidspunkt for eggløsning. Fordelen med spiral i forhold til de andre metodene er at den kan benyttes etter 72 timer.
Spiralen kan beholdes til videre prevensjonsbruk eller fjernes etter neste menstruasjon.
Yuzpe-metoden.
Denne metoden ble utviklet av den kanadiske professoren A. Albert Yuzpe som i 1974 publiserte den første studien som viste at det var en trygg og effektiv metode. Selv om metoden har vært tilgjengelig i årevis var den ikke gjort allment kjent før mange år senere. Metoden går ut på å ta en dose av østrogen og progesteron/gestagen innen 72 timer etter samleie. Man kan bruke vanlige p-piller i spesielle doser avhengig av hvilket preparat man har. Ved å ringe legen og oppgi hvilke p-piller man har liggende kan man få vite hvor mange man skal ta. Da "angrepillen" kan kjøpes reseptfritt på apoteket er denne metoden ikke lenger like aktuell.
Gestagenpille.
Dette er det de fleste tenker på når de snakker om "angrepillen". Det er en pille som i motsetning til Yuzpe-metoden bare består av gestagen (levonorgestrel). Medikamentet virker hovedsakelig ved å hindre eggløsning. Grunnen til at medikamentet er kontroversielt er at det i noen tilfeller kan være at den virker ved å hindre at et befruktet egg fester seg i livmoren, men det er ennå ikke funnet bevis for dette. Tvert imot viser enkelte studier at effekten av pillen uteblir om den inntas etter eggløsningen. Andre studier har vist at effekten i å hindre eggløsning er omtrent like stor som den generelle effekten i å hindre graviditet, noe som tyder på at det kan være den eneste måten medikamentet virker på.
Det finnes to merker på markedet i Norge: Norlevo[TM] og Postinor[TM]. De fås kjøpt reseptfritt på apoteket.


Olga Morozova.
Olga Vasiljevna Morozova (Russisk: Ольга Васильевна Морозова født 22. februar 1949 i Moskva) var en russisk kvinnelig tennisspiller fra Sovjetunionen.
I 1965, da hun var 16 år, vant hun Wimbledon-turneringen for juniorer og i 1974 var hun finalist i Grand Slam-turneringene Wimbledon og French Open men hun tapte begge finalene mot Chris Evert fra USA.
Morozova var den første spilleren fra Russland som vant en Grand Slam-tittel i tennis da hun i 1974 vant French Opens damdubbelturneringen sammen med Chris Evert.


Boëthius.
Boëthius i fengslet (fra et manuskript av "Filosofiens trøst" fra 1385)
Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet. Han tilhørte en gammel og viktig familie med medlemmer som keiser Olybrius og mange konsuler. Hans far Fl. Manlius Boëthius var konsul i 487, etter at Odoaker avsatte den siste vestromerske keiseren. Boëthius selv var konsul i 510 i ostrogoternes kongedømme. I 522 opplevde han at hans to sønner ble konsuler. Boëthius ble henrettet av kong Theoderik den store, som mistenkte ham for å stå i ledtog med Det bysantinske riket. Han feires i den katolske kirke 23. oktober. I Danmark kalles han St.Søren.
Liv.
Boëthius' nøyaktige fødselsdato er ikke kjent. Den settes imidlertid omkring 480 e.Kr., samme år som St. Benedikt ble født. Boëthius fødtes inn i en patrisierfamilie som hadde vært kristen i om lag et århundre. På fedresiden var han i slekt med to paver, og begge foreldrene regnet romerske keisere blant sine slektninger.
Man vet ikke hvor Boëthius fikk sitt grundige kjennskap til gresk. De historiske dokumentene er tvetydige når det gjelder dette, men Boëthius kan ha studert i Athen, og kanskje Alexandria. På grunn av sin lærdom og erfaring, gikk han i Theoderik den stores tjeneste. I 520, i en alder av 40 år, var han blitt "magister officiorum". Senere ble hans to sønner utnevnt til konsuler. I 523 ga imidlertid Theoderik ordre om å kaste Boëthius i fengsel for forræderi, antagelig fordi han ble mistenkt for å stå i ledtog med den bysantinske keiseren Justinus I. Boëthius selv angir sine rivalers sladder som grunn. Han ble i alle fall satt i fengsel i Pavia og henrettet i 524 eller året etter.
Verker.
Boëthius mest populære verk er "Filosofiens trøst" ("Consolatio philosophiae"), som han skrev i fengslet, men hans livsmål var å bevare den klassiske kunnskapen, spesielt filosofien. Han planla å oversette Aristoteles' og Platons verker fra gresk til latin. Hans oversettelse av Aristoteles verk om logikk var den eneste betydelige del av Aristoteles' verker som var tilgjengelig i Europa inntil 1100-tallet.


Tre kronor (TV-serie).
"Tre kronor" var en svensk såpeserie som gikk på TV4 fra 1994 til 1999. Serien handlet om i livet på det svenske fiktive tettstedet Mälarviken med beliggenhet i nærheten av Stockholm. Bak serien stod Peter Emanuel Falck og Christian Wikander. Noen episoder har også blitt vist på TVNorge. Regien var ved Christian Wikander, Thomas Kaiser m.fl.
Serien fokuserte rundt noen familier i Mälarviken.


Casino (TV-program).
"Casino" var et populært norsk direktesendt gameshow som gikk på TVNorge fra 1989 til 1996. Programleder var Hallvard Flatland, som også var mannen bak programmet. I 1993 overtok Leif Erik Forberg som programleder. Programmet hadde sin glanstid før TV2 kom på luften, og var selve bærebjelken i TVNorge. Det ble totalt sendt 397 episoder av programmet på TVNorge. Flatland ledet 210 av dem, pluss de som gikk på TV3 i 2003-04.
Ruletthjulet var sentralt i Casino
Programmet huskes som det første, norske suksess-programmet som ble sendt utenfor NRK. Aldri før hadde man hatt muligheten til å vinne biler, hus, dyre utenlandsferier eller markiser på norsk TV. Programmet hadde bortimot en millioner seere på det meste og gikk på fredager og mandager. På det meste hadde programmet 25 000 telefoner i minuttet under sending. Og billettene til studio ble omsatt på svartebørs til 1000 kroner stykket. Telefonnettet i Oslo-området ble sprengt mens sendingene gikk, noe som førte til at Flatland begynte å trekke ut hvem som kunne ring inn basert på hvilket retningsnummer de hadde. Programmet hadde sin storhetstid under Flatland (1989-93). Da Forberg tok over begynte seertallene å falle og det siste sendeåret var de helt nede i 100 000. Programmet revolusjonerte fjernsyns-Norge da det kom.
Premiene ble sponset av private bedrifter og i løpet av kort tid stor næringslivet i kø for å gi storgevinster til programmet. I første sesong var toppgevinsten en luksusbil til en verdi av 400 000. Fra 1990 var toppgevinsten en villa til en verdi av en million kroner.
Serien huskes også for Thor-Rune Haugen («Haugen i bua») og for programvertinnen Birgitte Seyffarth (populært omtalt som «Tause Birgitte»). Seyffart var fast vertinne fra 1989 til 1993, da programmet byttet vertinne annenhver uke. I 1994 var Lene Nystrøm vertinne i en kort periode. Hun gjorde seg særlig bemerket da hun fremførte en sang i sin siste opptreden i programmet.
I perioden 2003 til 2004 gjenoppsto programmet TV3, atter med Flatland som programleder og Kathrine Sørland som vertinne. Denne runden ble imidlertid ikke den samme seersuksessen som da den gikk på TVNorge.


Virginia Wade.
Sarah Virginia Wade (født 10. juli 1945 i Bournemouth i Hampshire) var en engelsk tennisspiller. Hun vant sju Grand Slam-titler, tre singel- og fire dobbelturneringer i løpet av tenniskarrieren.
Hun huskes spesielt for seieren 1. juli 1977 i Wimbledon. Dels for at turneringen dette året feiret hundreårsjubileum og dels for at hun er den siste spilleren fra England som har vunnet turneringen.
I 1989 ble hun opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Eli Skolmen Ryg.
Eli Skolmen Ryg (født 27. mai 1936) er en norsk regissør. Hun har blant annet vært regissør for Fjernsynsteateret og NRK. Hun er søster av komiker/skuespiller Jon Skolmen og mor til skuespiller Anne Ryg og Hege Schøyen. Må ikke forveksles med programleder Eli Rygg.


Betty Stöve.
Betty Stöve (født 24. juni 1945 i Rotterdam) var en nederlandsk profesjonell kvinnelig tennisspiller.
I 1977 var hun finalist i Grand Slam-turneringen Wimbledon, hun tapte for britiske Virginia Wade med 4-6, 6-3, 6-1.
Hun var forøvrig med i tre finaler i dette året; single- og double for damer samt mixeddouble, hun tapte alle tre.
Stöve vant hele ti Grand Slam-titler, seks dame- og fire mixed-doubleturneringer og var finalist i ytterligere atten i løpet av sin tenniskarriere.


Andreas Markusson (1951).
Andreas Markusson (født 17. mars 1951 i Larvik) er en norsk manusforfatter og dramatiker som er kjent for en rekke suksessfulle tv-produksjoner. Han er bosatt i Nice i Frankrike.
Bibliografi.
Forlaget Grieg Lyd tenker nytt og lanserer litteratur for mobilen, i samarbeid med telekommunikasjonsselskapet Telenor. Først ut var Andreas Markussons nye kriminalroman "Første gang jeg døde" som ble lansert 18. mars 2008.
Teater.
Dessuten har Markusson fått oppført flere helaftenskomedier på Norges institusjonsteatre, med «17. mai» på Oslo Nye og «Lykkeland» på Nationaltheatret som foreløpige høydepunkter.


Andreas Markusson.
Andreas Markusson er navnet på to norske forfattere


Fylkesvei 560 (Vestfold).
Fylkesvei 560 krysser over Europavei 18
Fylkesvei 560 i Vestfold går mellom Stokke kirke og Fossnes i Stokke kommune. Veiens lengde er 9,8 km.
Eksterne lenker.
560


I de beste familier.
"I de beste familier" var en norsk dramaserie på 21 episoder som ble sendt på NRK i 1995. Regien var ved Steinar Berthelsen, Lasse Glomm, Jarl Emsell Larsen, mens manuset ble skrevet av Morten Barth, Eirik Nilssen Brøyn, Freya Gerstad, Jesper Halle, Axel Hellstenius, Eirik Ildahl, Torun Lian og Eva Sevaldson. Serien handlet om livet til familien Wahring på Sanden Strand-hotell.
"I de beste familier" ble beskrevet som en norsk såpeopera. Den ble produsert for å ta opp kampen med de amerikanske såpeseriene.
Serien, som gikk på søndagskveldene, hadde i snitt 900 000 seere.


Lydguiding.
Lydguiding er et begrep som brukes om en guidet tur eller byvandring ved hjelp av en nedlastet lydfil på øret. På denne måten kan brukere lære om byer og deres historie når de ønsker det og uten å gå i følge med guide eller organiserte grupper.
Tilbud innen lydguiding er økende i store byer internasjonalt.


Freya Gerstad.
Freya Gerstad er en norsk manusforfatter.
Filmografi.
Gerstad, Freya


Rederiet.
"Rederiet" var en svensk TV-serie, av typen såpeopera. Rederiet er den lengste dramaserien i svensk TV-historie, med totalt 318 episoder, som ble vist på SVT1 i perioden 1992–2002. Serien ble sett av flere millioner svensker, og derfor valgte man å lage ti sesonger. Sammenlagt har det blitt skrevet 30 000 manussider til Rederiet, noe som er svensk rekord. Skipet som vises i vignetten og delvis også var et innspillingssted var det forliste skipet S «Birka Princess», som senere sank utenfor den greske øyen Santorini.
Handling.
Serien handlet mest om familien og rederiet "Dahléns" og utspilte seg i hovedsak på rederen Dahléns kontor og ombord på skipet "S Freja".
Sesong 1.
Serien begynner med at Reidar Dahlén, som tidligere hadde arvet rederiet "Dahléns" etter sin far, sammen med sine nærmeste ansatte planlegger å bygge ut en av terminalene for det nye skipet Karisma. Utenfor kontoret demonstrerer opprørte miljøaktivister. Reidar planlegger i tillegg, sammen med sin hustru Ellinor Dahlén, å flytte til Portugal og før dette utnevnes hans sønn, M/S Frejas kaptein, Rolf Dahlén, til ny administrerende direktør for Dahléns. Men han vil ikke gå i land til tross for at han er gift med sykesøsteren Yvonne Dahlén og har to barn. Reidar har ingen tro på sin datter Renate og den yngste, Rebecca, er for ung og uerfaren. Yvonne avslører Reidars gamle kjærlighetsaffære med kjøkkenhjelpen på Freja, Gerd Sjögren, og at han har en voksen sønn, Tony Sjögren, før Ellinor. Dette får Ellinor til å hoppe overbord tidlig i serien (del 7). Renate legger hele tiden skylden for sin mors død på Reidar. Ellinor ordnet det også slik at Tony Sjögren fikk en del av hennes aksjer. På båten skjer det mye. Purseren Björn Lindman driver med narkotikasmugling og involverer tax-free sjefen Uno Kronstedt i det hele. Björn Lindman utnytter også de to ansatte på Freja seksuelt, Pirjo og Lisa. Han lar til og med den prostituerte Irina gå fritt på båten mot at han får en andel av det hun får betalt av hver kunde. Økonomen Irma Larsson og Jan-Erik "Janke" Larsson, som er overstyrmann på Freja, gifter seg, og reiser senere på bryllupsreise. Rolf Dahlén har på sin side også et forhold ombord, med stuepiken Sofie Sjögren, bak alles rygg. Gustav Sjögren (Sofies (og Tonys) far) får senere vite om forholdet og tvinger Sofie til å velge side. Sofie blir gravid og velger å beholde barnet. Sofie blir lei og gjør det slutt, men føder barnet, som dessverre ble dødfødt. Gustav Sjögren, som var sjefsmaskinist, var alltid sur og bitter, men alltid glad på båten. Maskinrommet ble styrt av ham, Yngve Almkvist og Tomas Nilsson. Gustav Sjögren var som sagt far til Tony Sjögren og Sofie Sjögren, men Tony Sjögren var jo biologisk sett Reidars sønn med Gerd, som Gustav var gift med. I siste avsnittet i sesong 1 ble Dahléns ledelse budt på en omvisning på konkurrenten Mega Lines nye skip M/S Mega Star. Skipet hadde Dahléns bestilt, men firmaet hadde gått konkurs og Mega Line tok fort over firmaet, og da også skipet. Men Ola Simonsson, som tidligere hadde vært forlovet med Rebecca, og ble utnyttet av Mega Lines administrerende direktør Henrik Bjurhed, tenner på skipet for å få hevn. Alle overlever, bortsett fra Dahléns sekretær Tom Hansson som omkommer.
Sesong 2.
Alle på båten klarte seg med noen få skader fra brannen, bortsett fra Tom Hansson som døde og Renate som lå i koma på sykehuset til Reidars store sorg. Han ansatte senere gjennom Dahléns nye VD Rolf Dahlén en ny styreformann, Elisabeth Lerwacht, som hadde en affære med en av Mega Lines ledere Haakon Andersson, og som virket til å ville nå toppen på Dahléns på Anderssons ordre for å knuse selskapet. Rebecca Dahlén ble markedssjefen på rederiet og Rolf Dahlén VD. Elisabeth Lerwacht ansatte Ola Simonsson til å bli reklamesjef for selskapet. Rebecca var først kritisk, men siden kom kjærligheten og dem både ble forelskede igjen. Reidar ble sjarmert av Elisabeth og lot seg bli styrt så mye å han sparket Rolf for å la Elisabeth bli VD. Rolf ble produksjonssjef på rederiet. På båten skjedde det mye som vanlig. Intendant Björn Lindman havnet etter mange turer i fengsel, og Reidar lot Tony Sjögren bli ny intendant. Ferjen fikk en ny kaptein, Sara Torstensson, som Tony ble forelsket i. Ny ombord var også Jussi Tola, ny overstyrmann. Tola og Torstensson viste seg å ha hatt et tidligere forhold med hverandre. Noe som Torstensson vil glemme. Gerd Sjögren, Tonys mor, ble sagt opp p.g.a. sine hofteskader, uten at Tony gjorde noe fikk Gustav til å mislike ham. Uno Kronstedt kom tilbake fra fengselet og ble av en irritert Tony ny stuepike, tross hans goda minner som tidligere hovmester og tax-free chef. Tola ble oppmerksom på Tonys trakasseringer mot Uno, og hjalp Uno, gjennom Elisabeth, å bli hovmester. I gjengjeld skulle Uno, som ble oppdaget som våpensmugler, hjelpe ham med diverse forretninger. Jussi Tolas og Uno Kronstedts våpensmugling ombord ble oppdaget av Tony, hvor han senere ble skutt av en russisk smugler. Jussi Tola ble
sammen med Sofie Sjögren. Gustav Sjögren fikk en ny ansatt, Karin "KåKå" Karlsson som han til en begynnelse ikke aksepterte. Yngve Almkvist havner til slutt i fengsel etter å ha forsøkt å drukne KåKå i badebassenget, og gjort seg skyldig i en masse andre mord ombord. Irma Larsson kom tilbake til Freja uten Janke, som har begynt å drikke og spille igjen. Tomas Nilsson, Jankes sønn, vil lete etter sin pappa Janke og sier opp samme gjør Lisa som Tony bruker til å spille illegal roulette på nettene. Yvonne Dahlén blir utnyttet av Henrik Bjurhed, som lot som han var forelsket i henne for å nå hennes aksjekapital og knuse Dahléns.
Sara Torstenssons sønn, Robert Torstensson, dukker opp på Freja og arrangerer en privat fest i en av lugarene. Ola Simonsson og Rebecca Dahlén forlover seg. Rebecca blir gravid og Simonsson er uvitende om at Bjurhed er faren. Sammen tenker de å flytte til Sveits. Men på flyplassen arresteres Ola av politiet for bombeforsøket på Freja og brannen på den nye båten, etter tips fra Bjurhed. Rebecca reiste til Sveits alene, og ble der en lang stund.
Sesong 3.
Tony overlevde skudddramaet på bildekk og vender tilbake som intendant etter noen uker på sykehus. Han er motvillig takknemlig til Jussi Tola, som reddet både hans og kaptein Sara Torstenssons liv. etter å ha drept en russisk smugler ved navn Boris. Boris død leder til at to andre russiske smuglere dukker opp ombord. Den ene er Nikita, Boris sin søster. Hun og den andre tvinger Jussi til å betale en enorm sum penger til begge.
Renate våkner til slutt opp, til Reidar og Rolfs store glede.
Elisabeth Lerwacht drar i gang en pressekonferanse på rederiet, som leder til at Dahléns og Mega Line slås sammen. Ny VD for det sammenslagne rederiet blir overraskende Renate Dahlén. Elisabeth Lerwacht blir styreformann igjen. Under samme pressekonferanse blir kontoret, med Jussis hjelp, ranet på en ufattelig sum penger av de russiske våpensmuglerne. Tony, som er nåværende aksjeeier, får et slag i hodet og blir bevisstløs. Han våkner senere opp og kunne gjøre som vanlig, men hans hukommelse er borte, til Jussis store glede.
Ny ombord er Robert "Raspen" Torstensson, som ansettes på kjøkkenet. Til båten kommer også sykesøsteren Gisela Kunze, som får Sofie Sjögren omplassert p.g.a. hennes ryggskader. Sofie får jobbe på kjøkkenet sammen med Raspen. KåKå arbeider fortsatt i maskinrommet med Gustav Sjögren, og Gustav Sjögren blir snart interessert i Irma Larsson som Sofie ikke aksepterer.
Sesong 4.
Rolf omkom i den brutale bilulykken. I Rolfs testamente står det at Yvonne ikke får noenting. En ny maskinsjef kommer ombord, Viggo Strieber, som har tidligere erfaringer som sjøkaptein. Nye er også Uno Kronkvists familie, Siv Svensson, Peggy Svensson og Paula Svensson som overraskende dukker opp for å jobbe ombord. Også en ny sikkerhetsvakt ved navn Emilio Bolivar ansettes.
Viggo blir politianmeldt etter voldtekten på Kåkå, men lykkes i å lure seg unna i politiavhøret. Når Viggo får høre at det var Irina som hjalp Kåkå med å sende en anonym voldtektsanmeldelse voldtar han henne også.
Sara velger å slutte som kaptein ombord på Freja og går til kontoret for å legge frem sin oppsigelse. Hun passer samtidig på at skitkaste Jussi gjennom å avsløre hans uvirksomheter ombord for Elisabeth.
Efter skumraske affærer og misforståelser sparker Reidar til slutt en forskrekket Elisabeth. Som hevn på Dahléns gir hun Jussi kapteinstjenesten, som en siste gjerning innen hun går.
Rebecca kommer tilbake til Sverige. Med seg har hun sin nyfødte sønn Ragnar. Til tross for Reidars forventninger besøker hun Ola Simonsson i fengselet. Under Dahléns julefeiring lykkes Ola å rømme under permisjonen, og får med seg Rebecca og dem forlater landet. Men Ragnar ble igjen hos Dahléns.
Sesong 5.
Beatrice – Ellinors tvillingsøster dukker fort og listig opp og bosetter seg i Dahléns villa, mot Renates vilje. Renate forlater serien i episode 60 med disse minnesverdige replikkene; "Det här är inget hem längre. För det här är ett första klassens hotell, med andra klassens gäster betående av så kallade 'Nya familjemedlemmer'." Henrik Bjurhed som er fullstendig overlykkelig over at han er Ragnars biologiske far kidnapper Ragnar, for å bevise farskaper. Han slår seg sammen med Mona Kjellgren som i selve verket sammen med sin sinnssyke mor Desirée tenker på å overlevere Ragnar mot en belønning på 2 millioner kroner. Men i siste stund overgir Bjurhed seg selv og Ragnar til Reidar.
Gustav Sjögren vinner 20 millioner i lotto, men nekter å leve et luksusliv for det, og bestemmer seg for å bli værende ombord som maskinist. Derimot kjøper han seg inn i Dahléns styre i håp om å kunne få gjøre det beste for personalet på Freja. Blant annet å bli kvitt Viggo som har trykket falske sedler ombord til Jussis motvillige hjelp. Jussi blir lei av penge-trykkingen og kaster en leveranse overbord, hvilket leder til at han får den russiske mafia etter seg igjen. Sesongen avsluttes med at Jussi tar hevn på Viggo; Maltes livsfarlige giftorm plasserer ham innenfor Viggos genser...
Trivia.
M/S Birka Princess, senere navn, "M/S Sea Diamond", sank natt til 6.april 2007 utenfor Santorini i den greske bukten.


Marie Anisdahl.
Marie Anisdahl (født 8. desember 1967) er en norsk regissør, manusforfatter og filmfotograf.


Orlogsflagg.
Orlogsflagg er et flagg som brukes som nasjonalitetstegn av et lands sjømilitære styrker. For å kunne skille sivile fartøyer fra militær, er orlogsflagget i noen land forskjellig fra handelsflagget.
I de nordiske land er orlogsflaggene utstyrt med splitt, som i Danmark og Island, eller splitt og tunge, som i Norge, Finland og Sverige. De skiller seg dermed fra disse landenes handelsflagg, som er rektangulære og dermed identiske med nasjonalflaggene. De nordiske lands orlogsflagg er identiske med statsflaggene, med unntak av Finland der statsflagget bærer riksvåpenet i midten av korset, men ellers er rektangulært som nasjonalflagget. Også Estlands orlogsflagg har splitt og tunge, dessuten også landets riksvåpen. Tysklands orlogsflagg bærer også riksvåpenet i midten av flaggduken, men litt forskjøvet mot stangen for å virke optisk midtstilt. Bruken av splitt (og tunge) i orlogsflagg er en tradisjon tilhørende de østersjøiske landene, inkludert de land utenfor dette området som en gang hørte under Danmark.
I noen land dannes orlogsflagget ved et tillegg av enkle symboler, gjerne knyttet til sjøfart eller det sjømilitære. Ankeret er et slikt symbol. Kroatias orlogsflagg har korslagte ankere bak riksvåpenet, men er ellers en kortere utgave av nasjonalflagget. Egypts orlogsflagg er som nasjonalflagget, men med tillegg av korslagte ankere i kantonen. Marokkos orlogsflagg er som nasjonalflagget, men med tillegg av kroner i alle fire hjørner. Israels orlogsflagg er blått og har en hvit trekant ved stangen der davidsstjernen er plassert, og skiller seg slik vesentlig fra landets nasjonalflagg og handelsflagg. Italias orlogsflagg har kronet våpenskjold i midten av det hvite feltet.
En egen gruppe orlogsflagg kalles "white ensigns" og har sitt opphav i Storbritannias orlogsflagg, en hvit duk delt av et rødt kors og med unionsflagget i kantonen. Flere av de tidligere britiske kolonier, som Australia, India, New Zealand, fører orlogsflagg etter dette mønsteret, dog med noen variasjoner. Fargen på korset kan variere. Eksempelvis er korset i Sør-Afrikas orlogsflagg grønt. Australias orlogsflagg er helt uten kors, slik også New Zealands, Papua Ny-Guineas og Sri Lankas er. Indias orlogsflagg har dessuten landets riksvåpen, Ashoka-søylen, i midten av det røde korset. Kenyas orlogsflagg er uten kors, men har et rødt anker i den fire enden av den hvite flaggduken. Også Malaysias orlogsflagg er uten kors, men her er det et blått merke i den frie enden. Litauen, et land som aldri har hatt tilknytning til Storbritannia, fører også en "white ensign" som orlogsflagg, men her er korset blått, muligens med referanse til det russiske orlogsflagget med et blått andreaskors.
Noen land fører orlogsflagg basert på en tradisjon separat fra nasjonalflagget, som Russlands blå andreaskors på hvit duk. Japans orlogsflagg viser den oppadstigende solen fra nasjonalflagget, men med tillegg av stråler. Belgias orlogsflagg skiller seg helt fra nasjonalflagget: Nasjonalflaggets farger er ordnet som et andreaskors på hvit flaggduk, og det er lagt til sjøforsvarssymboler i to av feltene som dannes av korset. Orlogsflagget for Mauritius er likeledes helt forskjellig fra nasjonalflagget. Mens nasjonalflagget er vannrett delt i rødt, blått, gult og grønt, har orlogsflagget loddrette felter i rødt, hvitt og blått, samt et ankermerke i midten.
Flere land, som Brasil, Filippinene, Indonesia, Iran, Irland, Nederland, Portugal, Romania, Sør-Korea, USA, Canada og Tyrkia fører samme flagg som både nasjonalflagg, handelsflagg og orlogsflagg. Frankrike har identisk handels- og orlogsflagg, men dette skiller seg fra nasjonalflagget i forholdet mellom bredden på feltene i trikoloren. Andre land, som Pakistan fører orlogsflagg som bare er en forlenget utgave av nasjonalflagget.
Litteratur.
"Album des pavillons nationaux et des marques distinctives. National flags and distinctive markings", Service hydrographique et océanographique de la marine, Brest, 2000


Sambatyon.
Sambatyon er i rabbinsk litteratur navnet på (den fiktive) elven som Israels ti forsvunne stammer skal ha blitt forvist bak av den assyriske kongen Salmanassar V. I de tidligste referansene, slik som Targum Pseudo-Jonathan, har elven ingen spesielle egenskaper, men i senere litteratur har den voldsomme fosser og stryk og kaster opp stener seks dager i uken. I noen referanser består den utelukkende av sand, stein og flammer. De seks ukedagene elven går, er den umulig å krysse, mens den stopper opp hver sabbat, den dagen jøder ikke har lov til å reise. Dette blir sagt å være opprinnelsen til navnet på elven. Sambatyon var også et populært tema i middelalderlitteratur, f.eks. «Aleksander-romansen» hvor Aleksander den store møter elven på sine reiser.


Carlos Westendorp.
Carlos Westendorp Cabeza (født 7. januar 1937 i Madrid) er en spansk diplomat og politiker.
Westendorp gikk inn i utenrikstjenesten i sitt hjemland Spania i 1965 og tjenestegjorde ved landets utenriksstasjoner i Brasil og Nederland. Han var i årene 1980 til 1985 ansvarlig for saker som hadde med Spanias forhold til De Europeiske Fellesskaper å gjøre og deltok i gruppen som forhandlet fram Spanias medlemskap i EF.
Westendorp var Spanias ambassadør til EF i årene 1985 til 1991. Han var deretter, i årene 1991–1995 statssekretær med ansvar for EF-spørsmål, for så å bli utenriksminister i 1996.
Etter å ha vært FN-ambassadør i 1996–1997, ble Westendorp utnevnt til stillingen som det internasjonale samfunns Høye representant for Bosnia-Hercegovina. Denne institusjonen, på engelsk kalt "Office of the High Representative", ble til under Dayton-avtalen for å påse implementeringen av avtalens sivile deler og var i praksis for Bosnia-Hercegovinas øverste myndighet. Westendorp tjente i stillingen som høyeste representant fra juni 1997 til juli 1999. I egenskap av internasjonal høyrepresentant var Westendorp i 1998 ansvarlig for å innføre Bosnia-Hercegovinas nye flagg.
Fra 2004 til 2008 var Westendorp var Spanias ambassadør i USA.


Sjokolade (film).
"Sjokolade" er en film fra 2000 som er basert på en roman av Joanne Harris. Regien er ved Lasse Hallström.
Handling.
Handlingen foregår i en liten landsby i Frankrike. Religionen står sterkt blant innbyggerne i landsbyen, og de lever etter faste former. Vianne Rocher (Juliette Binoche) kommer til landsbyen og åpner en sjokoladebutikk midt i fasten, og hun blir møtt med motstand. Når så det kommer sigøynere til byen, er det klart for forviklinger.


Lars Berg (regissør).
Lars Berg er en norsk regissør og manusforfatter som har regissert både for film og TV. Blant annet har han regissert flere spillefilmer og tv-serier som Skolen, Fox Grønland og Hotel Cæsar m fl.


Arild Brubak.
Arild Brubak er en norsk regissør og TV-produsent/prosjektleder.
Han har hatt regi på "Hotel Cæsar", "Familiesagaen De syv søstre" og "71° nord". Han har også vært prosjektleder på mange programmer på TV 2, blant annet "Hotel Cæsar", "Hos Martin", "Seks som oss", "Farmen" og "Ran". Brubak gikk i 2010 over til Strix Television, hvor han er prosjektleder/executive producer.


Mathias Calmeyer.
Mathias Calmeyer (født 27. mai 1964) er en norsk skuespiller og regissør. Blant annet har han regissert tv-serier som "Venner og fiender" og den svenske "Nya tider". Han var også regiassistent på Leidulv Risans NRK-serie "Ved kongens bord".
Mathias Calmeyer er sønn av skuespilleren Joachim Calmeyer.


Kvartetten som sprängdes.
Kvartetten som sprängdes er en roman av Birger Sjöberg. Den ble utgitt på Bonniers forlag i 1924.
Romanen, som foregår i et avismiljø i en småby, handler om medlemmene i byens strykevartett som gir seg hen til aksjespekulasjon.
Romanen ble dramatisert og satt opp på Dramaten i Stockholm i 1935 med Carl Barcklind. Barcklind hadde også hovedrollen i den første filmatiseringen i 1936. I 1950 ble det lagd en ny filmversjon av Gustaf Molander. I svensk fjernsyn ble det laget fjernsynsteater av romanen i 1962 og i 1972 regisserte Hans Alfredson en TV-serie.


Kaare Fostervoll.
Kaare Fostervoll (født 3. desember 1891 i Kristiansund, død 6. juli 1981) var pedagog, gymnasrektor, arbeiderpartipolitiker og den første kringkastingssjefen i Norge. Han var stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal fylke fra 1945 til 1949, kirke- og undervisningsminister i regjeringen Einar Gerhardsen fra 1945 til 1948 og så kringkastingssjef etter den tid og fram til 1962.
Fostervoll regnet seg som radikal sosialdemokrat i tradisjonen fra Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (1921–1927), som stod sterkt i Møre og Romsdal de årene dette partiet fantes som alternativ til DNA og NKP. Også den mest kjente av forkjemperene for NSA, Olav Oksvik, var fra dette fylket. Fostervoll har skrevet en partihistorie om NSA. Han var også aktiv målmann, og sammen med Halvdan Koht en av de fremste nynorsk-forkjemperne innenfor arbeiderbevegelsen.
I perioden 1927–1938 var Fostervoll rektor ved Firda Gymnas på Sandane i Gloppen kommune. Han tok da over for Elias Ryssdal, som var skolens første styrer fra etableringen i 1922 og frem til 1927.


Haslum Idrettslag.
Haslum Idrettslag (stiftet i 1934) er et idrettslag som dekker områdene Haslum, Blommenholm og Bekkestua i Bærum. Klubben har fotballag i 6. og 7. divisjon og et juniorlag som nylig rykket opp i 1. divisjon. De har også ett bandylag i 3. divisjon.
På Haslum går de fleste i skolealder enten på Løkeberg eller Haslum barneskoler, og Gjettum eller Bekkestua ungdomsskoler.
Bandy.
Haslum Bandy ligger i 2. divisjon på seniornivå, men har flere gode og dominerende lag i de aldersbestemte klassene. Til nå kan Haslum vise til en bronse i NM i bandy i 2009/10 sesongen.
Fotball.
Haslum Fotball har flest aktive medlemmer i hele Bærum, og klubben er stolt av den store bredden blant medlemmene i klubben. Haslum er med andre ord den største fotballklubben i Bærum. A-laget spiller i 6. divisjon, mens B-laget spiller i 7. divisjon.
Håndball.
Det er på håndballsiden de er veldig store med tanke på at de har et lag i Postenligaen og noen av de beste juniorlagene i Norge.


Frukostklubben.
Frukostklubben var en programserie som ble sendt i Sveriges Radio 9. februar 1946 – 24. desember 1949. Programserien ble gjenopptatt i 1955 og ble deretter sendt til og med 31. desember 1978. Figurer i programmet var "Enslingen på Johannesskäret" og "Kaffepetter".
Frukostklubben var det første underholdningsprogrammet i Sverige som ble sendt om morgenen. Idéen var hentet fra USA av den legendariske radiomannen Per-Martin Hamberg. Øvrige produsenter av programmet var Roland Eiwort, Povel Ramel, Tage Danielsson, Hilding Pettersson og Bertil Perrolf.
Totalt ble 680 programmer sendt, og programleder i hele sendeperioden var Sigge Fürst.


Helene Lunde.
Helene Hovda Lunde (født 1970) er en norsk regissør. Har hatt regi og vært innspillingsleder på Hotel Cæsar. Hun har også laget flere reklamefilmer gjennom filmselskapet Monster.


Hana Mandlíková.
Hana Mandlikova (født 19. februar 1962 i Praha) er en tidligere profesjonell tsjekkisk tennisspiller. Hun er datter av Vilem Mandlik som var finalist på 100 m under Sommer-OL i 1956 og 1960.
Hun vant fem Grand Slam-turneringer, fire single- og en damedouble-tittel og var finalist i ytterligere fire i løpet av sin tenniskarriere. Hun vant Australian Open to ganger og French Open en gang, i US Open vant en single- og en doubletittel.
I 1984 beseiret hun Martina Navrátilová i finalen Oakland og brøt dermed Navrátilovás seirsrekke på 54 kamper. Etter den kampen vant Navrátilová sine neste 74 kamper, en rekord som står seg den dag i dag.
Mandlíková vant pånytt over Navrátilová i 1985, denne gangen i finalen i US Open og tok sin tredje Grand Slam-tittel. Fire år senere vant hun dame-double i US-Open sammen med Navrátilová.
I 1988 ble hun australsk statsborger og i 1994 ble hun opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Feten.
Feten er en lita grend i Telemark ca 30 km nord for Notodden og ca 20 km fra Rjukan.
Feten ligger langs riksvei 37 og Tinnsjøen. Feten ligger i ett område kalt Busnesgrenda og har om lag 25 innbyggere.


Marerittet.
"Marerittet" (på svensk "Mardrömmen") (1989) var en norsk-svensk miniserie i fire deler som ble sendt på NRK høsten 1989 og på SVT2 vinteren 1990. Hovedrollene ble spilt av Kjersti Holmen (Eva) og Tomas von Brömssen (Nils). Regien var ved Bo Hermansson. Manus ved Bo Hermansson og Andreas Markusson. Musikken stod Egil Monn-Iversen for.
Serien hadde høye seertall, men ble dårlig mottatt av både TV-anmelderne og seerne. Enkelte seere fra Nord-Norge mente i tillegg at befolkningen i landsdelen ble fremstilt på en negativ måte. Tromsø-advokat Knut Skjærgård og turistspromotør for Lofoten, Karsten Berg, var særlig krass i sin kritikk overfor NRK og truet med politianmeldelser med henvisning til Grunnlovens beskyttelse mot hets overfor folkegrupper.
Handling.
Handlingen var lagt til et lite samfunn i Nord-Norge.
«Marerittet» begynner på Hurtigruta. I Trondheim går ekteparet Nils og Eva om bord med bestemmelsessted «et sted
i Nord-Norge». Nils ønsket egentlig å tilbringe ferien i Syden, men hans meget bestemte kone Eva ville gå fottur i fjellet, og slik ble det. I de bratte fjellhellingene brekker Nils foten og må fires ned til et lite fiskevær. Der driver lokalbefolkningen med «saker og ting» de ikke ønsker å dele med andre, og i alle fall ikke med to ryggsekkturister med telt og nysgjerrige blikk. Det er et lite lukket samfunn, der alle tror de kjenner alle, og den eneste veien ut er med båt.
Etterhvert vikles de inn i et nettverk som har forgreninger langt utenfor det lille samfunnet de ferierer.
Om serien.
Opptakene ble gjort på Mærvoll i løpet av fire uker sommeren 1989.
Mottakelse.
Serien ble ikke den suksessen NRK hadde regnet med og både kritikerne og store deler av seerne misslikte serien. Det reiste seg også kritiske røster fra Nord-Norge som mente at landsdelen og beboerne ble uthengt.
Serien hadde høye seertall og siste episode ble sett av så mye som 62% av befolkningen, noe som tilsvarer omtrent 2 millioner seere. Seerne gav imidlertid lave karakterer: Første episode fikk karakteren 3,3 (av 5), andre episode 3,1, tredje 2,9 og siste episode kun 2,8. Det som var noe uvanlig var at seertallene økte for hver episode samtidig som karakteren dalte.


Bertil Perrolf.
Bertil Perrolf, (opprinnelig Pettersson), (født 10. mai 1917 i Solna, Stockholms län, død 2. desember 2004), var en svensk radiomann.
Bertil Perrolf ble ansatt i Sveriges Radio (daværende "Radiotjänst") i 1938 og tilhørte sammen med blant annet Sven Jerring de klassiske svenske radiostemmene.
Perrolf lagde blant annet det årlige programmet "Julöppet" (fram til 1999) og "Skivor till kaffet", der han reiste Sverige rundt og gjorde direktesendte fra ulike arbeidsplasser. Hans selvbiografi heter dermed også "Sidor till kaffet".
Videre produserte han sammen med blant annet Povel Ramel, Tage Danielsson og Roland Eiwort programmet "Frukostklubben".


Bo Hermansson.
Bo Hermansson (født 16. juni 1937 i Uppsala) er en svensk regissør, men har jobbet mye i Norge også.


Malstrøm (TV-serie).
"Malstrøm" (originaltittel: "Maelstrom") er en britisk krim- og dramaserie produsert av BBC i 1985. Store deler av serien ble spilt inn på Valle i Skodje kommune og i Ålesund. Regissør var den engelske David Maloney, mens Michael J. Bird stod for manuset. Produsent var Vere Lorimer og musikken var laget av Johnny Pearson. Den ble først vist på BBC fra 5. februar til 12. mars 1985. I Norge ble den sendt på NRK påsken 1985 og i reprise sensommeren 1988. Det var i hovedsak bare engelske skuespillere som medvirket.
Serien ble slaktet av de britiske anmelderne, mens anmelderne i flere norske aviser mente at «utbyttet måtte være større for sunnmørsk næringsliv enn for seerne». VGs anmelder (Per Norvik) mente at slutten av serien skildret et fullstendig antikvert syn på mentale lidelser.
Handling.
Den engelske kvinnen Catherine Durrell får uventet en stor arv fra en helt ukjent mann som viser seg å være en norsk industrieier. Hun reiser til Ålesund for å finne ut mer og blir snart dratt inn i en malstrøm av mord, mysterier og galskap.
Utgivelser.
Serien ble utgitt på DVD i Norge 28. mars 2007.


Ada av Holland.
Ada (1188–1223) etterfulgte sin far som grevinne av Holland i 1203 da hun var femten år gammel og innehadde tittelen frem til 1207.
Ada var grev Dirk VII av Holland og Aleidis av Kleves yngste datter, hennes eldre søster Aleidis døde før Dirk VII døde og dermed var Ada den eneste arvingen. For at hennes posisjon skulle bli sterkere, sørget hennes mor for at Ada ble gift med Ludvig II av Loon mellom Dirks død og begravelse.
Vilhelm, Adas onkel, erkjente ikke hennes posisjon som grevinne av Holland og utropte seg selv til greve av Holland. Han ble støttet av adelen fra Kennemerland, og Aleidis av Kleve og Ludvig av Loon måtte flykte til Utrecht.
På vei til farens begravelse ble Ada satt i klemme ved Leiden av noen av Vilhelms støttespillere, hun forskanset seg i Leidens festning. Etter en kort beleiring ble denne inntatt av Leidens vicomte, Philip av Wassenaar. Vilhelm sendte etter dette Ada til kong Johan av England og overtok selv styret av grevskapet. Etter den loonske krigen som varte frem til 1206 måtte Vilhelm gjennom fredsavtalen i Brugge akseptere Ludvig og Ada som greve og grevinne av Holland. Formelt sett ble grevskapet delt mellom Vilhelm og Ludvig, Vilhelm fikk Zeeland og områdene rundt Geertruidenberg mens Ludvig fikk resten. Sannheten virker være at Vilhelm regjerte over hele grevskapet også etter denne avtalen. I 1207 greide Ludvig å få Ada fri igjen, men hun måtte oppgi retten til grevskapet. Etter avtalen skulle det nå være slutt på stridighetene, men dette løftet ble brutt av Ada og Ludvig.
Borgerkrigen i Holland ble en del av en internasjonal krig mellom Frankrike og Hohenstaufendynastiet på den ene siden og England Welfene på den andre. Vilhelm visste å manøvrere slik at Holland kom fra dette uskadet, og i 1213 måtte Ada og Ludvig definitivt oppgi kravet de hadde på grevskapet. Ada døde i 1223 uten å etterlate seg barn. Hun ble begravet i abbediet i Herckenrode i grevskapet Loon.


Scoop.
"Scoop" er en britisk/amerikansk filmkomedie fra 2006. Filmen handler om en amerikansk journaliststudent (Scarlett Johansson) som kommer til England. Hun får muligheten til å gjøre sitt livs scoop i forbindelse med en mordsak. På veien får hun hjelp av en gammel tryllekunstner, Sid (Woody Allen).
Woody Allen skrev manuset til denne filmen spesielt for Scarlett Johansson etter å ha jobbet med henne i Match Point.


Kaare Kroppan.
Kaare Kroppan (født 25. april 1933) er en norsk skuespiller. Han er best kjent fra tv-serien Offshore. Han har også hatt mange film- og teaterroller. Han hadde også en liten rolle i den engelsk-produserte påskekrimmen Malstrøm som ble innspilt i Norge. Han splte Joachim Jensen i filmen Kamilla og tyven i 1988.


Dødelig kjemi.
"Dødelig kjemi" var en skandinavisk påskekrimserie i fire deler som ble sendt på NRK påsken 1992. Handlingen var lagt til et høyfjellshotell. Serien ble også sendt i Sverige og Danmark.
Serien var produsert av NRK, men både svensk og dansk TV var også involvert.
Handling.
Handlingen er lagt til det norske høyfjellet, nærmere bestemt Brageli Hotell. En rekke skandinaver kommer tilsynelatende til hotellet for å tilbringe vinterferien der. Men egentlig er de involvert i mer eller mindre lyssky forretninger. En dansk politimann på rekreasjon blir motvillig dratt inn i dramatiske begivenheter, mens hotellet isoleres fra om verdenen.
Det kommer miljøministere, skipsredere, våpenhandlere, mossadagenter og forretningsmenn til hotellet. Det samme gjør en ivrig frilansjournalist på jakt etter sensasjonelle avsløringer om svensk våpeneksport. Det blir ingen uskyldig vinterferie på høyfjellet.
Om serien.
Serien ble dårlig mottatt av VGs anmelder som gav den terningkast to, med følgende kommentar: «Seriens svakhet ligger i
konstruksjonen av intrigen. Mordhistorien er banalt enkel. Som et tåketeppe over grunnmotivet kjærlighet/sjalusi/grådighet, flyter beretningen om kjemifabrikkens ledere og hvordan deres profittbegjær både skaper naturkatastrofe og lar Mossad-agenter opptre som kloninger av gutta på skauen».
Medvirkende i serien.
Regissør var Tor M. Tørstad, manuset ble skrevet av Jimmy Sangster og Vibeke Spangsberg, musikken ble laget av Egil Monn-Iversen, mens produsent for NRK var Bitte Monn-Iversen.


Det 11te Bud.
"Det 11te Bud" er en lavbudsjett spillefilm laget av filmskaperen Robert Hansen i 2006. Filmen er 87 minutter lang, og er spilt inn i fiskeværet Bud, i Kristiansund og på øya Bjørnsund i Møre og Romsdal. Dette er en kriminalkomedie. Den unge journalisten John Grande (spilt av Martin Langsjøen) kommer til det vesle fiskeværet Bud. Det skjer lite, helt til en tilreisende støvsugerselger blir funnet død i havnebassenget. Filmen handler om Grandes kamp for å finne sannheten sammen med sin eneste venn, fiskeren Sverre (spilt av Tormod Lien).


Robert Hansen.
Robert Hansen (født 8. september 1967) er en filmskaper oppvokst i Horten, men bosatt på Aukra i Møre og Romsdal. Hansen er utdannet ved Stockholms Filmskola og Høgskulen i Volda. Han har laget to lavbudsjett spillefilmer: "Det 11te Bud" og "JAKOB – Mannen som elsker Jack Nicholson". I tillegg har han laget dokumentarene "Geiranger – verdens vakreste fjord" og "Et lite stykke Norge i Afrika".


Torsten Lilliecrona.
Torsten Casimir Wilhelm Florusson Lilliecrona (født 4. januar 1921 i Jönköping, død 15. oktober 1999 i Höganäs) var en svensk skuespiller. Hans kanskje mest kjente rolle er som Farbror Melker i TV-serien og filmene om Astrid Lindgrens Saltkråkan og som inspektør Andersson i den svensk-norske krimserien Rød snø.


Det tekniske universitet i Warszawa.
Det tekniske universitet i Warszawa (polsk "Politechnika Warszawska") er en av de største og beste polytekniske høyskoler i Polen og Sentral-Europa. Det består av 17 fakulteter og har over 30 000 studenter og 5 000 ansatte.
Universitetets hovedkompleks befinner seg i sentrum av Warszawa, og består av flere bygninger – den viktigste er den representative "Gmach Główny" (Hovedbygningen).
Historie.
Universitetets opprettelse dateres til 1915, skjønt dets tradisjoner strekker seg tilbake til 1826, da det i Warszawa ble opprettet en teknisk skole ("Szkoła Przygotowawcza") etter initiativ av Stanisław Staszic. Denne skolen ble imidlertid stengt i 1831, som følge av russiske represjoner etter novemberoppstanden.
Den russiske tsaren tillot å bygge et nytt polyteknisk institutt i Warszawa først mot slutten av 1800-tallet, i 1898 med russisk som obligatorisk forelesningsspråk. Dette var grunnen til at skolen ble delvis boikottet av polsk ungdom, og kravet om polsk som undervisningsspråk ved polske universiteter og skoler ble en av kildene til omfattende streiker i det delte Polen i 1905. Dette førte til at skolen ble stengt de neste fire årene. Under første verdenskrig og i mellomkrigstiden kunne man igjen undervise på polsk.
Fra 1915 startet universitetets kontinuerende og voksende virksomhet frem til i dag, og det til tross for to verdenskriger, okkupasjon og delegalisering.
Andre verdenskrig ble – som for så mange andre polske institusjoner – den mest tragiske delen av universitetets historie, og førte med seg enorme menneskelige og materielle tap. Undervisningssaler, laboratorier, teknisk utstyr og litteratursamlinger ble fullstendig ødelagt, og hundrevis av universitetets ansatte og studenter ble drept. Etter at høyskolens virksomhet ble delegalisert av tyskerne, virket det som undergrunnsskole, hvor det ble drevet med forskning og hvor studenter ble utdannet, tok sine doktorgrader og habiliterte seg. Under og etter Warszawaoppstanden i 1944 møtte universitetet samme skjebne som sin by.
Etterkrigstiden førte med seg først og fremst gjenoppbygning, og senere også utvidning av lokalene til det tekniske universitetet.
Tekniske universitet i Warszawa, Det
Tekniske universitet i Warszawa, Det


Max Müller.
Friedrich Max Müller (født 6. desember 1823 i Dresden, død 28. oktober 1900) var en tysk filolog og orientalist, bedre kjent som Max Müller. Han var en av grunnleggerne av indiske studier og den som praktisk talt grunnla faget religionsvitenskap. Han skrev både vitenskapelige og populære verk om temaet, og hans 50 bind store verk Østens hellige bøker står som et varig monument over Victoriatidens lærdom.
Som student ved universitetet i Leipzig forlot han sin interesse for musikk og gikk over til filologi og sanskrit, det gamle Indias klassiske språk. Han lærte seg også arabisk og persisk. Han studerte under Franz Bopp, den første systematisk lærde innen indoeuropeiske språk, men i 1845 flyttet han til Paris for å studere under Eugène Burnouf og året etter flyttet han til England for å studere tekster på sanskrit i samlingene til Øst-Indiakompaniet. Disse studiene førte til en karriere i England, hvor han etter hvert fikk den første stillingen i komparativ teologi ved All Souls College i Oxford fra 1868-1875.
Bibliografi.
Noen av Müllers bøker er gitt ut i nye utgaver.


Andrea Jaeger.
Andrea Jaeger (født 4. juni 1965 i Chicago, Illinois) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Hun ble profesjonell som 14-åring og steg raskt i rankingen opp til nummer to i verden etter seire mot blant andre Chris Evert, Martina Navratilova og andre toppspillere på den tiden. I 1982 nådde hun single-finalen i Grand Slam-turneringen French Open og året etter i 1983 var hun finalist i Wimbledon, hun tapte begge finalene mot Navratilova. Hun har innrømmet senere at hun tapte Wimbledon-finalen i 1983 med vilje, siden hun dagen før finalen hadde besøkt Navratilova i leiligheten hennes, og at hun var redd for at hun hadde ødelagt Navratilovas konsentrasjon så mye, at hun ikke orket å vinne finalen.
I 2006 ble hun nonne i Den anglikanske kirke.


Multisportkonkurranser.
Multisportskonkurranser er store konkurranser hvor mange forskjeller grener sport er representert, best kjente eksempel er De olympiske leker. Etter modell av de olympiske leker arrangeres også f. eks. Asialekene, Vinter-asialekene og Samveldelekene. Disse kjennetegnes som store, internasjonale arrangementer hvor det i løpet av en to-tre ukers tid blir konkurrert i flere forskjellige disipliner. Konkurransene avholdes uavhengig av hverandre og blir ikke organiset som cup, men som hvor man vinner medaljer etter hvor godt man klarer seg.
Siden disse arrangementene er store og kostbare, holder man dem som regel med noen få års mellomrom.


Årstein.
Årstein og Aarstein er norske mannsnavn som betyr «ørnestein». Navnene brukes også som etternavn.
Navnet har sitt opphav fra norrønt, og er en annen form av navnet Arnstein. «Arn» er norrønt og betyr «ørn», mens andre del betyr «stein».
Ca 60 personer i Norge har Årstein som fornavn. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005.)


Det tekniske universitet i Łódź.
Det tekniske universitet i Łódź (polsk "Politechnika Łódzka") er en av de største polytekniske universiteter i Polen. Det består i dag av ni fakulteter, og har over 21 000 studenter og 3 000 ansatte.
Universitetet ble grunnlagt 1945 og holdte opprinnelig til en historisk fabrikkbygning. Det eier i dag over 70 bygninger (moderne så vel som historiske) med et areal på over 200 000 kvadratmeter. De fleste befinner seg ved universitetets hovedcampus.
Historie.
Det tekniske universitetet ble grunnlagt i 1945 i fabrikantbyen Łódź, skjønt opprettelsesplanene forelå allerede i andre halvdel av 1800-tallet, som følge av byens kraftige kulturelle og industrielle utvikling. Man hadde da blant annet samlet inn penger og leid lokaler, men til tross for det store engasjementet til regjeringen, byrådet og byens største fabrikanter, tillot ikke tsarmyndighetene opprettelsen av et teknisk universitet i Łódź. Det oppstod først etter byens frigjørelse etter andre verdenskrig.
Eksterne lenker.
Tekniske
Tekniske


Ola Raknes.
Ola Raknes (født 17. januar 1887 i Bergen, død 28. januar 1975 i Oslo) var en norsk psykolog, filolog og faglitterær forfatter. Han var internasjonalt kjent som psykoanalytiker i tradisjonen etter Wilhelm Reich, og arbeidet hele sitt liv med idéformidling gjennom mange språk og mellom ulike erkjennelsesmessige referansesystemer, vitenskap og religion (Dannevig, 1975). Han var store deler av sitt liv en aktiv samfunnsdebattant, og gis stor anerkjennelse for å ha bidratt til å styrke og berike det nynorske språket og den nynorske offentlighet.
Raknes var kjent som en grundig filolog og en omstridt terapeut. Han var internasjonalt kjent som en av den østerrikske psykoanalytikeren og naturforskeren Wilhelm Reichs nærmeste elever og forsvarere.
Familie.
Ola Raknes var sønn av gårdbruker Erik Askildson (Askjellson) Raknes (1856 – 1926) og Magdali Olsdotter (født Raknes) (1859 – 96) og vokste opp på slektsgården på Raknes, på Osterøyved Osterfjorden nordøst for Bergen i et strengt pietistisk miljø. Han var gift to ganger: i sitt første ekteskap fra 1911 med Aslaug Vaa (1889 – 1965, ekteskapet oppløst i 1938) fikk han barna Magli (1912 – 1993), Anne (1914 – 2001), Tora (1916 – 1995), Tor og Erik. Ekteskap nummer to i 1941 med Gjertrud Bonde (født 1913) ga ham datteren Ada.
Studier og arbeid side om side.
Ola Raknes gikk på folkeskole på nabogården og jobbet så en tid på gården hjemme før han begynte på middelskolen i Volda. Deretter tok han eksamen ved Hambros skole i Bergen i 1904. Examen artium tok han som privatist ved Kristiania katedralskole i 1907. Vinteren 1907–08 dro han med sjøelefantfangerbåten Solglimt til Crozetøyene langt sør i det indiske hav for å samle planter og dyr for universitetet i Kristiania. En levermose, "Jamesonella Raknesii" er oppkalt etter ham. Sin militære verneplikt avtjente han somrene fra 1910 til 1916.
Ola Raknes tok forskjellig lærerarbeid i årene fra 1910 til 1914 og arbeidet som journalist fra 1914 til 1916 i avisen Den 17de Mai samtidig som han fortsatte sine studier. I tillegg jobbet han i denne perioden som hotellmann. I 1915 tok han cand. philol. språklig-historisk embedseksamen med norsk hovedfag og fransk og engelsk bifag. Hovedfagsavhandlingen skrev han om Egil Skallagrimsson. I 1916 var han overlærer ved Larvik høiere skole i ett år. I 1917 fikk han en stilling som lektor i norsk språk og litteratur ved Sorbonne-universitetet i Paris, og han benyttet de fire årene her flittig ved å studere generell psykologi, religionspsykologi, biologi, sosiologi og videre middelalderlitteratur, middelalderfilosofi og teologi ved siden av sin lærerstilling. Han fortsatte disse studiene da han etter Sorbonne begynte i stillingen som norsk lektor ved University College i London der han var fra 1921 til 22.
Ola Raknes sin betydelige arbeidskapasitet var viden kjent, og i en periode jobbet han både som lektor ved Oslo katedralskole (1922 – 1927) og innehadde vervet som sekretær i Det Norske Samlaget samtidig som han jobbet med ordboken og forberedte sin doktorgradsavhandling i religionspsykologi, "Møtet med det heilage. Ein etterrøknad um det psykologiske grunnlaget for religion", som kom i 1927. Avhandlingen, som også ble utgitt i bokform (boka ble gitt ut på nytt på 70-tallet), undersøker fenomenet religiøs ekstase i lys av det som da var nyere funn og teorier innen etnologi og særlig psykologi og psykoanalyse. I 1924 tok han i tillegg eksamen i pedagogikk. Ved siden av dette arbeidet Raknes som oversetter. Raknes studerte psykoanalyse ved Berliner Psychoanalytische Institut 1928–29 og ved Orgone Institute i New York 1946. Fra 1929 drev han privat praksis som psykoanalytiker. Han utga en del populærpsykologiske artikler som han samlet i "Fri vokster" som utkom i 1949.
Arbeidet for nynorsken.
I mai 1908 ble studenten Ola Raknes styrer og altmuligmann for Norskt Maalkontor, og i jobben som han hadde fram til oktober 1910 tok han seg av salg av bøker og det administrative arbeidet for Det Norske Samlaget. Han ble en drivende kraft bak såvel bokutgivelser som -salg og fikk orden på regnskapene som ikke var blitt ført på tre år. Som lagets første skriver var han dermed med på å bygge opp Samlagets første egentlige administrasjon i den perioden da nynorsk bokutgivelse så smått var begynt å stå på egne ben (Skard, 1975). Ola Raknes gikk med i Studentmållaget i Oslo, som var blitt stiftet i 1900, og fikk der en sentral rolle, blant annet ble han valgt til formann i 1913, men måtte si fra seg vervet. Seinere var han der en flittig benyttet foredragsholder både på 1920- og 1930-tallet. Allerede som student utgav Ola Raknes "Fransk-norsk ordliste". Etter at han kom hjem fra London tok han fatt på arbeidet med "Engelsk-norsk ordbok" som ble utarbeidet mellom 1922 og 27. Denne og "Fransk-norsk ordbok" som ble skrevet mellom 1939 og 1942 ble begge skrevet for Samlagets skuleboknemnd, der Raknes satt i styret fra 1915 til 1917.
Ola Raknes var en elsker av diktning, og sammen med I.C. Grøndahl ga han i 1923 ut den første moderne norske litteraturhistorien på engelsk. Han ble en ypperlig oversetter, både av fag- og skjønnlitteratur. Han hadde det filologiske tilsynet med Henrik Rytters ti-binds Shakespeare-oversettelse. Om de to ordbøkene Ola Raknes utgav skriver Sigmund Skard (Skard, 1975) at de langt fra å være rene glosesamlinger var svært personlige arbeider som igjen gjenspeilte Ola Raknes‘ leting etter identitet. Skard holder dette arbeidet opp mot Ivar Aasens gjerning to mannsaldre tidligere. Aasen hadde arbeidet seg gjennom hele ordtilfanget i norsk folkemål og holdt det opp mot et annet nordisk språk. Skard skriver at Raknes «med mektig innlevingsevne tok opp i seg verdiene i to av de største og eldste europeiske kulturmål, eigna til seg alt dei åtte, frå fortid til notid, og konfronterte det med sin eigen språkarv og si personlege språkkjensle. Til kontroll drog han inn den levande notids-talen i eit av dei rikaste austnorske bygdemåla, i samarbeid med første kona si, diktaren Aslaug Vaa, og far hennar, bonde Tor Vaa. I ei lang framtid vil desse bøkene vera til dagleg gagn for alle som arbeider med det norske målet.»
Både skuleboknemnda og til dels også folkeskriftnemnda som han også var medlem av fra 1911, fungerte som skoler i forlagsdrift der studentene måtte sørge for alt det som hørte til det å gi ut bøker: markedsvurderinger, redaksjonelle vurderinger, forfatterrekruttering, praktisk redaksjonelt arbeid, avtaler med forlag eller trykkerier, distribusjon, markedsføring og økonomi. Ordbøkene til Ola Raknes fikk rykte for å være så omhyggelige at selv de mest uprentelige tabuord var tatt med, og de ble viktige redskaper i den nynorske kulturkampen. Fra 1922 til 1930 arbeidet han igjen for Samlaget, nå som sekretær for styret, i praksis var han forlagssjef. Ola Raknes oversatte også flere skjønnlitterære og vitenskapelige verker til nynorsk. Han la også ned et stort arbeid i den filologiske og psykologiske terminologi i nynorsk. Raknes engasjerte seg sterkt i målbevegelsen, derunder også høgnorskbevegelsen, og han var et av medlemmene da Norsk Måldyrkingslag ble stiftet i 1928.
Religiøs lengsel.
Ola Raknes var alt fra tidlig barnsben av sterkt opptatt av religionen. Særlig var det tanken om og redselen for helvete grubleriene kretset omkring. En gang mellom sju og elleve års alder begynte han å undre seg over det de frelste fortalte om at de ved å omvende seg hadde fått, eller fått del i, et nytt og bedre liv, et liv som de uomvendte ikke kjente til og ikke kunne skjønne. Han hadde en vag følelse av at de på en eller annen måte hadde rett, men på samme tid mente han at de også tok feil. Det satt i ham en uklar erindring om at han en gang hadde opplevd dette livet, som han sa selv fra han var 3–4 år gammel, da han var kirkebygger. Senere mente han dette måtte ha vært hans barnlige måte å uttrykke at han hadde kjent et annet liv før. Fra ti-årsalderen av og i flere år framover forsøkte han så å komme i kontakt med dette andre livet. Han gikk på oppbyggelige møter i bygda, og han gikk også ofte i kirken, selv om han i likhet med de frelste mente at akkurat det var mindre viktig fordi det var mindre sannsynlig at en religiøs omvendelse skulle begynne der. Det var en konstant redsel for å havne i helvete som drev ham, for dit var han viss på at han ville havne om han ikke lyktes med å finne fram til det nye livet.
Til tross for alle sine bestrebelser lyktes det ham aldri å oppnå omvendelse. Han følte det ville være uærlig dersom han, slik en del av kameratene hadde gjort, sto opp og vitnet om at han hadde fått nåden, og han var dessuten i sterk tvil om alle de som vitnet på den måten var helt ærlige. I tilbakeblikk tenkte Raknes at noe av det som holdt ham tilbake må ha vært frykten for å gi slipp.
Oppdaget determinismen.
I juleferien før han fylte sytten kom han over et lite hefte om determinisme. Med unntak av noen populærvitenskapelige artikler av G.H. Armauer Hansen var dette det første han leste som fikk ham til å tvile på de religiøse lærdommene han inntil da hadde mottatt. Selv om han skulle glemme mesteparten av innholdet i heftet, fikk det ham til å finne troen på et evig helvete meningsløs, og det ga ham også mot til å stole mye mer på sine egne tanker og følelser enn han noen gang tidligere hadde våget. Da han litt senere fortalte bestevennen sin, senere amtskolestyrer Per Erdal, om sitt nye syn på helvete, var det en glede å høre at vennen var enig med ham. Etter dette slapp interessen for religion taket i Ola Raknes i flere år, og interessen for et liv etter døden forsvant for aldri å komme tilbake.
I årene før og etter at han som tjueåring tok artium var det vanlig blant kameratene å fleipe og drive ap med både religion, filosofi og psykologi som nærmest ble regnet for overtro eller lek med innholdsløse begreper. Raknes opplevde at slike emner ikke var noe for en som hadde tenkt å gjøre noe nyttig med livet sitt, og det hadde han. Da han etter artium begynte å studere filologi, håpet han at han i de språk og litteraturer han studerte kom til å finne et felt der han kjente at han hadde en oppgave. Men uansett hvor interessante mange emner fortonte seg til å begynne med, var det ingen som bød ham noen oppgave han kunne gå opp i. Og på samme måte opplevde Raknes det med kvinnene: Han møtte mange han likte og mange som han i ettertid nok tror også likte ham, men på den tiden føltes det som om ingen kvinne kunne komme til å bli glad i ham. Enda det var hva han lengtet etter mest av alt.
Forelskelse og første ekteskap.
Da han var tjuefire og et halvt år gammel skulle han oppleve sin første store kjærlighet siden barndommen, noe som opplevdes som en åpenbaring og en revolusjon. Fram til da hadde han følt det som om livet bare seg fram foran ham, med ham selv som en passiv tilskuer. Fra nå av følte han at han levde og at han selv var en del av livet, selv om han ennå ikke hadde funnet sitt eget arbeidsområde. Ola og Aslaug Vaa møttes i Studentmållaget i Oslo. De jobbet også sammen i redaksjonen til "Den 17de Mai". Det var interessen for intellektuelle sysler som førte dem sammen, mente Aslaugs svigerinne Thora Vaa (gift med broren Dyre Vaa)(Fyllingsnes, s.11). De neste årene skulle fokuset vendes i retning av praktisk arbeid: det filologiske studiet, penger som måtte tjenes og en stadig voksende husstand. Den første datteren, Magli, ble født i Oslo året etter at Ola og Aslaug giftet seg. De første årene var familien stadig på flyttefot, og den andre datteren, Anne, ble født på slektsgården til Aslaug Vaa i Kviteseid. Imens hadde de bodd i Paris der både Ola og Aslaug studerte, og de flyttet også tilbake til Paris i 1919. De bodde i Rue Bonnard, nærmest i en kunstnerkoloni, med Henrik Sørensen og Dagfin Werenskiold som nærmeste naboer, men det var Aslaug som mest hørte hjemme blant kunstnerne. Da Aslaug fikk tyfus og måtte reise hjem til Norge etter to år i Paris, ble de to yngste av de inntil da fire barna med mens de to eldste, Magli og Anne ble værende sammen med Ola i Paris. Etter Paris-oppholdet bodde familien ett års tid igjen i Kviteseid. Deretter flyttet den til en leiegård i Johan Bruns gate på Adamstuen som Ola Raknes hadde kjøpt. Der bodde de i fire år. Etter det flyttet de til Lysaker hvor de ble boende til 1932–33. Da hadde Ola begynt å tjene såpass med penger at de igjen kunne flytte inn til Oslo (Fyllingsnes, s.6).
Utover på tretti-tallet begynte ekteskapet å gå fra hverandre. Ola Raknes var mer opptatt av psykoanalysen mens Aslaug Vaa fant veien inn i poesien. Hennes debut fant sted så sent som i 1934.
Religionsdebatt.
Omkring da han fylte tretti ble han involvert i et ordskifte i media med skolemannen Jakob Naadland og biskop Peter Hognestad om lønnen for gode gjerninger. Disse to anså at mennesket trengte et løfte om belønning for å klare å holde seg på den rette vei. Ola Raknes hevdet imidlertid «at det er naturleg for mennesket å elska og vera god, dei er grundhåttar (grunnleggende egenskaper, redaksjonell anmerkning) hjå mennesket og treng inga anna ‘løn’ enn å få fungera fritt» (Raknes, 1959). Etter denne debatten begynte han å lese ulike bøker, mest på slump, om fremmede religioner, både primitive og kultur-religioner.
Religionsstudier.
Samme år, 1917, begynte han på sine fire år som lektor i norsk språk og litteratur ved Sorbonne-universitetet i Paris, og han hadde planlagt oppholdet slik at han skulle få mulighet til å studere etter eget valg en del av tiden. Det første han ville studere var sammenhengen mellom fransk og norsk litteratur i middelalderen. Han begynte å lese Joseph Bédiers store verk om "Les Légendes Épiques", et verk som fjetret ham og fikk ham overbevist om at dersom han ville forstå virkningen av fransk middelalderlitteratur og påvirkningene fra den, så måtte han også ha noe kjennskap til den periodens filosofi og teologi. Han tok så kontakt med universitetets professor i disse fagene, François Picavet, studerte flere av hans bøker, fulgte forelesningene hans og hadde flere samtaler med ham. Picavet hadde den prisverdige vanen å lage sammendrag når han hadde arbeidet med et tema, der han oppsummerte utviklingen fram til vår tid. Slik ble Raknes oppmerksom på hvor viktig religionspsykologien er for både religions- og psykologistudiet. Det var etter dette at han begynte å lese William James’ bok "The Varieties of Religious Experience", den boka som av alle skulle gjøre sterkest inntrykk på ham, og som han senere skulle oversette til nynorsk med tittelen "Religiøs røynsle i sine ymse former" (utgitt i 1920). Dette var første gang han opplevde religion behandlet som et naturlig fenomen, og som ihvertfall forsøkte å gjøre seg fri fra det religionene mener om seg selv, og han brukte mange uker på å komme gjennom boka, og han gikk rundt fullstendig oppslukt av nye tanker og følelser. I tilbakeblikk skriver han at de fleste vennene hans så på ham som om han var blitt tullete selv om et par kunstnere så ut til å misunne ham. På sin siste fødselsdag, kort tid før han døde, beskrev Raknes William James som den personen som hadde betydd mest i hans liv (Dannevig). Åpenbaringen denne boka ga Ola Raknes var det han hadde ventet på som skulle vise ham et arbeidsområde som han kunne gi seg selv helt og fullt til, et som ihvertfall var viktig for ham selv, og kanskje også for mange andre.
Raknes opplevde nå at han kunne forstå religionene «innenfra», selv om han selv ikke trodde på noen dogmatisk religion. Det måtte bli hans oppgave, mente han, å påvise hva som virkelig var sant og verdifullt i religionen og samtidig hvordan det i hver enkelt religion var kommet inn så mye som ikke var sant, men bent fram livsfiendtlig. Behovet for å skaffe ytterligere informasjon meldte seg sterkt. Han behøvde konkret kunnskap, både om de forskjellige religionene, om religionsfilosofiene, om etnologi som gir bakgrunn og grobunn for de ulike religionene, og om livet i alle sine ytringer. Han begynte å lese så mye han kunne på alle disse områdene, til dels på slump, og på universitetet fulgte han forelesninger, kurs og seminarer i allmenn psykologi og religionspsykologi, psykopatologi og psykiatri, og i biologi. Raknes leste hovedverkene innen den franske sosiologiske skolen til blant andre Durkheim, Mauss og Lévy-Bruhl, og han leste en rekke bøker om mystikk. Den beste opplevde han var "Les grands mystiques" av Henri Delacroix, som var læreren hans. Han leste også hovedverkene innen den ennå spirende religionspsykologien som særlig hadde hatt sitt utspring i Amerika, og innen etnologi leste han blant annet en rekke bøker av katolske misjonærer.
Han fortsatte disse studiene da han etter Sorbonne begynte i stillingen som norsk lektor ved University College i London der han var fra 1921 til 22.
Kilden til ekte religion.
Det som Ola Raknes med dette ønsket, var at han skulle bli i stand til å forklare og demonstrere sin sterke overbevisning som han visste han ikke ennå var i stand til å bevise. «Eg ville vera i stand til å forklåra og demonstrera mi eiga overtyding som eg heilt frå det fyrste kjende var sann, endå eg var klår over at eg ikkje var i stand til å prova ho. Den overtydinga var at kjelda for all ekte religion er ei indre røynsle av liv og vokster og kontakt med eitkvart utanfor eins eige tronge sjølv. I si trongaste form kan du ha denne røynsla lokalisert til eit sår som gror, i si vidaste form er det ei kjensle av kommunion med heile universet. Eg tenkte fyrst på å kalla denne røynsla for ‘vokster-medvit’.» (Raknes, 1959)
Tilbake i Norge.
Etter de fem årene i utlendighet var økonomien skrapet og all tid måtte rettes inn mot økonomisk lønnsomt arbeid. Han underviste i språk og litteratur ved gymnaset og skrev sin engelsk-norsk ordbok. Først i 1927, etter at han var fylt 40 år, rakk han å fullføre den boka han hadde begynt å gruble på i Paris og som ble påbegynt i London. Boka var "Møtet med det heilage. Ein etterrøknad om det psykologiske grunnlaget for religion", og året etter tok han doktorgraden på den.
I de senere år av sitt liv uttalte han: «Jeg regner meg for å være et religiøst menneske, men jeg er en motstander av all dogmatisk religion. Kjernen i all religion er en spesiell opplevelse både av seg selv som en enhet og av enheten mellom seg selv og universet.» (Raknes, 1959)
Fra religionspsykologi til psykoanalyse.
Gjennom arbeidet med religionspsykologien var Raknes kommet til at han trengte en metode for å granske det underbevisste dersom han skulle komme lenger i å forstå menneskelig adferd. Den gang, på slutten av 1920-tallet var det ingen annen slik metode enn psykoanalysen. I 1928 avsluttet Ola Raknes derfor sitt skolearbeid og reiste til Berlin og begynte å studere ved Berliner psychoanalytisches Institut med et stipend fra Nansenfondet i lomma. Etter dette var filologien en saga blott med unntak av at han fullførte sin fransk-norsk ordbok som hadde vært med til å gjøre det mulig for ham å reise til Berlin. Mens han gikk i læreanalyse der hos Karen Horney (som senere ble kjent som «neofreudianer») ble han overbevist om at psykoanalytisk terapi var et yrke som passet godt til hans evner og interesser. Etter et foredrag for Berlin-gruppa om «Gesichtspunkte zur psychoanalytischen Religions-psychologie» i 1929, ble han innvalgt som medlem i Internationale Psychoanalytische Vereinigung. I foredraget markerte Ola Raknes klar avstand til Freuds religionsteorier. Raknes opplevde framgang i sitt nye arbeidsfelt, og til tross for motstand fra store deler av legestanden, var han i ferd med å opparbeide seg et navn.
Fra klassisk psykoanalyse til Reichs karakteranalyse.
Ola Raknes var hele tiden på leting etter forbedringer i behandlingsteknikken, og i tillegg var han ikke fornøyd med de tradisjonelle psykoanalytiske forklaringsmodellene for menneskets grunndrifter: instinktene og aggresjonen, og han var skeptisk til den psykologiske dualismen i Freuds teorier om disse motstridende grunndriftene som først gikk mellom selvoppholdelsesdriften og seksualiteten, og senere mellom livsinstinktet (Eros) og dødsinstinktet (Thanatos). Det var mens han var i Berlin Ola Raknes for første gang hørte navnet Wilhelm Reich, mens det ennå skulle ta noen år før han leste noe av ham. Ennå var han travelt opptatt med å studere Freud og andre «ortodokse» psykoanalytikere. Det var da Reichs bok "Charakteranalyse" kom i 1932 at Ola Raknes for alvor begynte å orientere seg i retning av Reich. Etter den fordypet Ola Raknes seg i "Die Funktion des Orgasmus", så Reichs artikler i forskjellige psykoanalytiske tidsskrifter og til slutt i hans eget "Zeitschrift für politische Psychologie und Sexualökonomie". Ola Raknes fant alt dette svært interessant og perspektivrikt, men det førte ikke til at han endret hverken sitt grunnsyn eller sin psykoterapeutiske teknikk.
Møte med Wilhelm Reich.
Ola Raknes møtte Wilhelm Reich første gang på det skandinaviske psykoanalytiker-møtet i Oslo påsken 1934. Raknes ble sterkt grepet av Reichs sterke personlighet, og den tydelige fremleggingen hans under foredragene og i ordskiftene om det sentrale i de temaer han drøftet hjalp Raknes til en klarere forståelse av mange ting. Wilhelm Reichs utgangspunkt var Freuds psykoanalytiske teorier, men allerede i 1925 hadde Reich med utgangspunkt i frivillig arbeid på en rådgivningsklinikk i Wien for mennesker med seksuelle problemer, begynt å utvikle sin seksualøkonomiske teori, et arbeid som skulle vare fram til 1938. Aller helst ville Ola Raknes begynne i læreterapi hos Reich med det samme, men han hadde ikke mulighet til å reise til Sverige der Reich på denne tiden arbeidet. De møttes imidlertid igjen i august samme år på den 13. psykoanalytiske kongressen i Luzern. Der protesterte Ola Raknes sammen med de to andre norske deltakerne, psykologiprofessor Harald Schjelderup og barnepsykiateren Nic Hoel (senere Nic Waal), høylydt mot Reichs utestengelse fra I.P.V. De norske ble senere på kongressen godkjent som en egen gruppe, noe som innebar at de hadde anledning til å oppta Reich som medlem hos seg. Wilhelm Reich tok imidlertid ikke imot tilbudet om medlemskap da han senere i 1934 flyttet til Norge. Da hadde Ola Raknes i mellomtiden begynt i læreterapi hos Otto Fenichel som han regnet for å være en av Reichs venner og medarbeidere. Han hadde fra starten sagt til Fenichel at dersom Reich hadde befunnet seg i Norge hadde han gått til ham.
Karakteranalyse og læreterapi hos Reich.
Kort etter at Reich kom til Norge startet han opp et seminar i karakteranalyse. Det fikk Raknes anledning til å være med på til tross for at han selv ikke hadde gjennomgått noen slik analyse. Seminaret fikk ham til stadig sterkere å oppleve sine egne strukturelle vanskeligheter. Han forsøkte å benytte teknikkene han lærte på et par av sine pasienter, med rimelig godt resultat. Høsten 1936 spurte han om Wilhelm Reich ville ta ham i læreterapi, både på grunn av personlige problemer og fordi han mente at Reichs terapeutiske teknikk var langt mer effektiv enn den klassiske freudske som han fram til da hadde brukt. Reich var i tvil og mente han var vel gammel og for vel pansret, men ga til slutt sitt samtykke. Ola Raknes var trolig en av de første pasientene Reich konsekvent benyttet sin nye teknikk på, som han kalte karakteranalytisk vegetoterapi. Omstruktureringen av karakteren hans, det vil si læreterapien, var, ikke uventet på grunn av hans høye alder, omstendelig og varte nærmere tre år, med tre timer i uka. Reaksjonen uteble ikke. Til tider kjentes alt så tomt og håpløst at han tvilte på om han noensinne ville bli i stand til å gjøre det arbeidet han stadig følte han var skapt for, på en måte han selv var fornøyd med – og hvis han ikke klarte det var det heller ingen vits å leve lenger. Men etter lang tid begynte han endelig å merke at energiene begynte å virke; han begynte å legge merke til hva som skjedde i organismen sin og hva det ville si å fungere fritt. Det slo ham hvor grunnleggende forskjellig karakteranalytisk vegetoterapi var fra en tradisjonell psykoanalyse. Selv om han hadde lest Reichs bok om karakteranalyse og også benyttet teknikken på sine egne pasienter var det likevel noe helt nytt å kjenne den på kroppen. I forhold til klassisk psykoanalyse var teknikken nå utvidet til å fortolke karakteruttrykk og kroppsholdninger samt bearbeide somatiske blokkeringer gjennom direkte manipulasjon. (Raknes, 1959)
Karakteranalytisk vegetoterapi.
Raknes vektla i sin terapeutiske praksis å hjelpe folk til å arbeide seg fram til det levende i seg og arbeide fram den iboende utviklingstendens, den «frie vokster». Måten dette skulle gjøres var ved å fjerne de hindringer og blokkeringer som var i veien, ved at personen lærte å vedstå seg selv, sine tanker, følelser og sine impulser. I dette var det vesentligste å integrere opplevelsen av kroppen – å kjenne hva en hadde lyst til, og å gi etter for lysten dersom det ikke var noe vesentlig som talte imot. Raknes viste i artikkelen «Liv og religion» til Wilhelm Reichs definisjon av livet som en sammenhengende prosess av rytmisk skifte mellom mekanisk spenning, bioenergetisk oppladning, bioenergetisk utladning og mekanisk avspenning. Han skrev der, «De fleste mennesker vil behøve en viss øvelse i å legge merke til sine egne kroppstilstander før de kan oppleve denne livsrytmen. Men da vil de også tydelig kunne oppleve den, særlig i to former: i den rytmiske strøm som går gjennom hele kroppen når den fritt kan følge med i åndedrettet, og særlig intenst i den situasjon som populært heter ‘å leve sammen’, det vil si i den seksuelle orgasme».
Orgonenergien.
Raknes reiste seks ganger etter krigen til USA for å besøke Reich og for å oppdatere seg faglig i forhold til utviklingen av Reichs teorier og metoder. De observasjonene og eksperimenter han hadde observert i Reichs laboratorium der og som utgjorde grunnlaget for oppdagelsen av bionene og orgonenergien i kroppen, gjorde han selv etter så mye han kunne etter at han kom tilbake til Norge.
Raknes mente at det Reich hadde oppdaget var det samme som andre før hadde beskrevet, men da med andre navn som dyrisk magnetisme, chi og prana. Fenomener som tankeoverføring og klarsyn hadde Raknes også tro på og mente det bare kunne være trangsyn og dogmatisme som fikk vitenskapsmenn til å nekte for at slikt fantes (Gabrielsen, 1962). Han mente videre utforsking av orgonenergien muligens kunne kaste lys over disse fenomenene.
Også sin livslange nysgjerrighet og interesse for opphavet til religionene, den religiøse opplevelsen og hvordan den former mennesker, var faktorer som trakk Raknes i retning av orgonteorien, og han mente den kunne bidra til å belyse disse på et naturvitenskapelig grunnlag. Også den terapeutiske behandlingen følte han ble utvidet på denne måten, fra å være en ren psykoterapi til å kunne kalles en "bioterapi".
Aktiv terapeut til det siste.
Behandlingsrommet hadde Ola Raknes i en peisestue i kjelleren i hjemmet sitt i Nilserudkleiva 22 på Nordberg, og der hadde han også et eget «orgonskap» som pasientene hans satt i for å bli tilført livsenergi, en såkalt «orgonakkumulator». Han var etterspurt mange steder rundt om i verden også, og så sent som i sitt siste leveår var han, trøtt og merket av sykdom (Skard, 1975), i Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, England og Amerika og besøkte venner, holdt foredrag og behandlet pasienter med orgonterapi. Til sammen behandlet Ola Raknes 800, og på sin siste arbeidsdag hadde han fem pasienter.
Raknes sitt arbeid som psykoterapeut er videreført av flere psykologer i Norge og fikk forgreninger utenlands, blant annet gjennom Gerda Boyesen og David Boadella, elever av Raknes, som senere dannet institusjoner for utdanning av terapeuter i henholdsvis London og Sveits.
I 1972 tok han, 85 år gammel, initiativ til dannelsen av "Forum for karakteranalytisk vegetoterapi" (også navn på et fagtidsskrift som ble etablert i 1992) for å hjelpe på den etter hvert slunkne rekrutteringen av vegetoterapeuter.
Samfunnsdebattant med tyngde.
Støtten til Reich da denne ble ekskludert fra den internasjonale psykoanalytiske forening i 1934 er allerede nevnt. Under Reichs opphold i Norge 1934 – 39 oppsto det også heftige debatter om hans teori og praksis, og Ola Raknes var en av hans sterkeste forsvarere. Under den såkalte Reichstriden høsten 1937 og utover i 1938 var det især fra tradisjonell psykiatri den knallharde kritikken ble rettet mot Reichs teori og metoder. Angrepene var dels sterkt følelsladde, med regelrett skittkasting og injurier, og Ola Raknes var blant dem av Reichs støttespillere som tok til motmæle. Den sterkeste kritikken ble framsatt av overlege Johan Scharffenberg som insinuerte at Reich utgav seg for å være lege, at han drev ulovlig medisinsk behandling og at han ønsket å gjøre elektriske målinger på sinnssyke pasienter som hadde samleie (Stai, 1954). Den samme kritikken ble senere framført av medisinprofessor Gabriel Langfeldt (Raknes, 1939). Både i forbindelse med striden omkring Reich i det norske offentlige rom og under senere motstand Ola Raknes møtte i sin gjerning som eksponent for en kontroversiell retning innen psykoterapien, skriver Sigmund Skard at det Ola Raknes «kom til å stå for, bygde han på ein einaste grunn, si eiga røynsle og sitt vitskaplege samvit. Han var ingen ettersnakkar etter læremeistrar. Han var heller ingen løpegut; han kom sjølv etter kvart som terapeut til å tala med fagleg tyngd. Og det einaste som dreiv han, var det som han meinte var sanning. Her kjende han ingen omsyn, og såg ikkje til leds etter andres dom.» (Skard, 1975)
Redaktør for fagtidsskrifter.
Raknes organiserte studiesirkler og var også med i Reichs tidsskriftprosjekter "Zeitschrift für Politische Psychologie und Sexualökonomie" (utkommet 1934 – 1938) der han stod som redaktør sammen med Sigurd Hoel og Odd Havrevold og "Tidsskrift for seksualøkonomi" (utkommet med ett nummer i 1939).
Voksende anerkjennelse.
Etter at Reich reiste til USA i 1939 var det få som lenger ville forsvare hans lære i det norske psykoanalytiske miljøet. Selv de amerikanske Reich-tilhengerne opplevde Raknes som «skuffende ortodokse» (Dannevig, 1975). I Norge så Ola Raknes og Nic Waal (til dels sammen med Elise Ottesen-Jensen) ut til å være de eneste til å følge opp Reichs virke, og etter at Waal døde i 1960, hendte det at Raknes overbærende ble omtalt som Reichs «siste disippel». Men det var likevel flere psykiatere som hadde tillit til ham, og hans saklige stil og generelt gode omdømme som terapeut gjorde at han helt til det siste hadde stort påtrykk, især fra utlandet, av mennesker som ønsket å la seg behandle av ham. Særlig de siste 10 – 15 årene av sitt liv opplevde Ola Raknes full faglig anerkjennelse og dyrking (Skard, 1975; Kile, 1989). Blant annet kom skuespilleren Sean Connery ens ærend til Oslo i 1967 for å la seg behandle av Ola Raknes (Haga, 2002), noe som for første og siste gang fikk populærpressen, som skapte oppbud utenfor hjemmekontoret hans på Nordberg, til å vise interesse for Raknes sitt arbeid (Kile, 1989).
Ola Raknes sin innvirkning på Reich.
Samarbeidet og vennskapet mellom Ola Raknes og Wilhelm Reich skulle vare helt til Reichs død i et amerikansk fengsel i 1957. De fleste har antatt at påvirkningen mellom de to først og fremst har gått fra Wilhelm Reich til Raknes. Dette bildet gir kanskje en noe skjev framstilling. I innledningen til boka "Det levande i muskelpanseret" som kom ut samme år Ola Raknes døde, skriver en annen Reich-terapeut, Einar Dannevig, «Med sin beskjedenhet og grenseløse lojalitet overfor sin venn bidrog Raknes til å gi et skjevt bilde av seg selv. Han blir lett oppfattet som en lojal og takknemlig elev av den store mester selv der han gav uttrykk for hardt tilkjempede og vel etterprøvde egne erkjennelser. Først etter han var blitt 80 år skrev han i forordet til sin bok "Wilhelm Reich and Orgonomy": ‘Some developments of Reich's ideas are due to myself and I am unable to tell, in some cases, which ideas were first mentioned by me, and which ones by Reich’. At dette blir nevnt så sent i et lite forord til den sannsynligvis beste og mest sammenfattede fremstilling av Reichs livsverk som er skrevet, har fått mange til å overse det faktum at Raknes i større grad enn noen annen har vært medskapende i utviklingen av de ideer som i dag danner grunnlaget for den videreutvikling på ulike fagområder man ser som etterveksten etter Wilhelm Reich. Med sin sterke integritet og selvstendighet, paret med de erkjennelser Raknes "før" møtet med Reich var kommet fram til gjennom sine religionspsykologiske, filosofiske og psykoanalytiske studier, blir Raknes en sann venn og medarbeider for Wilhelm Reich. Han var med sine manglende prestisjebehov i stand til å tilfredsstille Reichs uvanlig sterke krav til lojalitet utad, samtidig som han taktfullt kunne være korrektiv når Reich i sine senere år kunne bli offer for sin oftest skapende, men til tider for livlige og ensomme fantasi. Med sin grundigere filosofiske og vitenskapsteoretiske bakgrunn og sin utpregede evne til systematisering har Raknes betydd svært mye for utviklingen av de psykoterapeutiske, biologiske og naturfilosofiske teorier en vanligvis tilskriver Wilhelm Reich alene». (Dannevig, 1975)
Samfunnsengasjement på venstresiden.
Ola Raknes var i sitt samfunnsengasjement opptatt av de kreftene som hindret for fri livsytring og hemmet livsutfoldelse både når det gjaldt kjærlighet og arbeid. Han var sterkt påvirket i dette av Reichs seksualøkonomiske sosiologi og massepsykologi. Han var medlem av Norsk Demokratisk Gruppe og sluttet seg til kretsen rundt "Orientering" i 1953. Han var med i Sosialistisk Folkeparti fra starten og siden i Sosialistisk Venstreparti. Han mente at individenes kroppslig-sjelelige bevisstgjøring som han gjennom sitt virke som terapeut kunne bidra til, måtte gå hånd i hånd med samfunnsmessige endringer – i arbeidsliv, familieliv og i nabolag. Han mente at den måten samfunnet var organisert på skapte uselvstendige individer. De familieformer og normer for barneoppdragelse som var gjeldende skapte hos det lille barnet overveldende følelser av angst, hjelpeløshet og litenhet når dets vitale lyster og behov – seksuelle, kontaktmessige og andre – ble slått ned, avvist eller oversett. Dette mente han igjen førte til at det voksne individ for å overleve måtte tilpasse seg gjennom en av to livsstrategier – enten en konstant tvangsmessig maktstreben og konkurransementalitet, eller like tvangsmessige forsøk på å innynde seg de som utøvet makten, ved selvutslettende underkastelse og pliktmessighet. Ola Raknes satte dermed fokus på sammenhengen mellom rådende karaktertrekk i det norske samfunnet, som stormannsfølelse og mindreverdfølelse, konkurranseånd og selvutslettende pliktoppfyllelse, og karakteristiske strukturelle trekk ved samfunnet som maktkonsentrasjoner og byråkratisk kontroll, der de førstnevnte ga grobunn for de sistnevnte. (Grønseth, 2004)
En sjelden evne til formidling.
Av det han skrev var det artikkelen «Eit orgonomisk syn på helse og nokre terapeutiske, pedagogiske og sosiale fylgjer av det» fra 1953 Raknes selv satte størst pris på. Den presenterer et helhetlig psykologisk og biologisk perspektiv på begrepet "helse" og har høstet ros fra mange hold og er også blitt oversatt til mange språk (den står blant annet på engelsk i "Wilhelm Reich and orgonomy"). Mange har imidlertid ment at Raknes sin beste artikkel er «Liv og religion», opprinnelig holdt som foredrag til det 4. Nordiske Psykologmøte i 1956 og som omhandler det levende, selve livsfølelsen. Den har blitt beskrevet som «en vis manns integrerte forståelse av det han har møtt i livet, men også en gjennomgående, ikke-konfesjonell "tro".» (Dannevig, 1975) Karakteristisk for Raknes’ tilsynelatende klippefaste mestring av språket som et redskap til tankeformidling, holdt den livslange nynorskforkjemperen sin tale på et «uklanderlig, stilrent og litt konservativt riksmål, av hensyn til danskene.» (Dannevig, 1975)
Fri barneoppdragelse.
Ola Raknes var en sterk tilhenger av å gi barn frihet til å gjøre sine egne erfaringer istedenfor å bli fortalt av voksne hvordan ting skulle oppfattes: «Barn velger alltid sine egne idealer. Så snart vi stiller opp idealer for dem, vil de begynne å fuske med seg selv. De skal velge selv.» (Gabrielsen, 1962) I ett av essayene i boka "Fri Vokster" utdyper Raknes hvordan han som psykolog forstår barnets utviklingsdynamikk som kritisk avhengig av at det selv får anledning til å lære å regulere slike ting som det å gå på do, hva og når det skal spise og når og hvor mye det vil sove, gjennom å erfare og ved å øve seg i å mestre, uten de voksne som pådrivere.
Selv slike moralregler som ikke å skade andre eller å la være å stjele mente han at barn måtte finne ut av på egen hånd, ikke ved formaninger eller forbud fra foreldrene: «Jeg tror at når et barn lyver, så er det fordi det er blitt straffet for å si sannheten. Og når det stjeler, så er det fordi det kjenner seg forsømt på en eller annen måte. [...barn] stjeler den kjærligheten de ikke får.» I forhold til krig mente Raknes for eksempel at foreldrene gjerne kunne forklare hvorfor mennesker kriger mot hverandre og hva det fører til, men de skulle overlate til barnet selv å finne ut hva det mener om det. (Gabrielsen, 1962)
Barnet i oss alle.
Det var barnet Ola Raknes så sterkt fokuserte på i sitt opplysningsarbeid knyttet til sitt virke som verdiformidler og behandler. Det er barnet som står i fokus i artikkelen «Liv og religion», i boka "Fri Vokster", i hans terapi og i ham selv slik han var – "barnet i den voksne" og barnet i seg selv, sentralt og fullt av liv, barnet som er uten sentimentalitet og uten barnslighet. Ola Raknes manifesterte selv dette barnet i sin iver og søkerglede og i stolthet over seg selv slik vi kan finne den hos barn, men som er gått tapt hos de aller fleste voksne – og han forenet dette med en uvanlig grad av nøkternhet. Han så ting enkelt og likefram og ga det navn som var lett å forstå. Han kunne oppfattes som naiv, men i realiteten hadde han overblikket. (Grønseth, 1975) Tilsvarende var hans avsky stor overfor maktbruk og undertrykkelse av andre, noe som bare i liten grad kommer fram i det han skrev. (Dannevig, 1975)
Til vennen og eleven Rolf Grønseth sa Ola Raknes en gang: «eg må ha lov til å døy ein gong eg med». Han døde etter et kort sykeleie i slutten av januar 1975, kort etter sin 88. fødselsdag.
Einar Dannevig oppsummerer sin opplevelse av Ola Raknes som åndsmenneske: «Tankens og følelsens klarhet, formidlet gjennom mange språk, evnen til forenkling med sans for det store og vesentlige i helheten sammen med en ekte bekjedenhet og totalt manglende maktstreben gjorde det til en egenartet og stor opplevelse å møte Ola Raknes, helst personlig, men også i skrift.»
Bibliografi.
Raknes skrev også artikler i blant annet "International Journal of Sex Economy and Orgone Research" (under psevdonymet Carl Arnold), "Orgone Energy Bulletin", "Orgonomic Medicine" og "Syn og Segn".


Eriksteinen.
Kopi af Erikstenen ved Vedelspang
Eriksteinen, også kalt for Hedebysteinen ("DR 1"), er en runestein som ble gjenfunnet i 1796 ved Dannevirke (den danske forsvarsmuren i norrøn tid), det vil si i nærheten av den store danske handelsbyen Hedeby, og flyttet til en park i Slesvig by.
På samme måte som de såkalte Dannevirke runesteiner ("DR 3") antar man Eriksteinen ble reist en gang rundt 995 i løpet av den tid da Danmark ble angrepet av den svenske kongen Erik Seiersæl som dro fordel av danskekongen Svein Tjugeskjegg var opptatt på hærtokt i England. Muligens var Hedeby en kort periode kontrollert av svensker.


John Marshall.
John Marshall (født 24. september 1755, død 6. juli 1835) var en amerikansk politiker og jurist.
Han var en av lederne for føderalistpartiet, som ville ha en sterk føderal regjering for å regulere det økonomiske livet i den nye nasjonen. Han var medlem av Representantenes Hus 1799–1800. 1800–1801 var han USAs utenriksminister ("Secretary of State"). Han ble nominert av president John Adams til posten som justitiarius ved USAs høyesterett i 1801 etter Oliver Ellsworths avgang. Han innehadde posten til sin død og ble den lengstsittende justitiarius i amerikansk høyesteretts historie.
En av de viktigste domslutningene Marshall forfattet var Marbury vs Madison (1803), som avslo en paragraf i Domstolsloven fra 1789 ("Judiciary Act of 1789") på grunnlag av at den i strid med konstitusjonen utvidet Høyesteretts jurisdiksjon for mye. Denne dommen anses som den viktigste i amerikansk rett da den slår fast at domstolene kan sette til side en lov som er i strid med konstitusjonen.
Hans tid som justitiarius varte under seks presidenter (John Adams, Thomas Jefferson, James Madison, James Monroe, John Quincy Adams og Andrew Jackson).


Trond Ingebretsen.
"For økonomen med samme navn, se Trond Ingebretsen (økonom)"
Trond Ingebretsen (født 16. oktober 1948) er norsk musiker og frontfigur i Oslo-gruppa Bjølsen Valsemølle.
Ingebretsen er forfatteren av sangen «Vålerenga kjerke» som blant annet synges av Vålerengas supporterklubb, Klanen, før hver hjemmekamp.
Han er også en sentral mann i Vålerenga ski. Ingebretsens far, Trygve «Kremen» Ingebretsen spilte i en årrekke på Vålerengas A-lag.
Til daglig er Trond ansatt som lærer ved ungdomsskolen Hovseter skole, hvor han underviser i musikk og gymnastikk. Han driver også med musikk på jobben, og er aktiv ildsjel i Hovseter skoles perle: Hovseterbandet, som består av ungdommer fra skolens spesialavdeling.


Skolen (TV-serie).
"Skolen" var en serie som gikk på NRK1 fra 2004-2005. Regien var blant annet ved Lars Berg og Erik Skjoldbjærg. Bak serien stod blant annet Heidi Linde, Lasse Nederhoed og Thomas Torjussen Seeberg. De skrev også manuset sammen med flere.
Prosjektleder var Folke Gravklev. Fotografer var Tone Gjerde og Tore Vollan. Klipp: Jon Endre Mørk og Carl Jørgen Ringvold m.fl.


John Newcombe.
John David Newcombe (født 23. mai 1944 i Sydney) er en tidligere australsk tennisspiller.
Som gutt prøvde seg Newcombe på mange ulike sporter før han valgte tennis. Han ble australsk juniormester i 1961, 1962 og 1963 og var med det australske laget som i 1964 vant Davis Cup. I 1965 vant han sin første Grand Slam-tittel da han sammen med Tony Roche vant Australske mesterskapet i double. Samme år vant de også double-turneringen i Wimbledon. De kom til å vinne ytterligere fire doubleseire i australske og fire i Wimbledon. De vant også double-turneringene i amerikanske mesterskapet i 1967 og franske mesterskapet i 1967 og 1969. Roche og Newcombe vant totalt 12 Grand Slam-titler i double, mer enn noe annet lag i tennishistorien.
Newcombe var ranked nummer 1. som amatør i 1967 og som profesjonell var han verdenener på rankingen i 1970, 1971 og 1973. Han vant singelturneringen i Australian Open to ganger og Wimbledon tre og US Open to ganger. Totalt vant Newcomb 25 Grand Slam-titler i single, double og mixed-double.
Newcombe er sammen med sin landsmann Rod Laver de eneste som har vunnet single-titlene i US Open og Wimbledon både som amatører og profesjonelle.


Maria II av England.
Maria II (født 30. april 1662, død 28. desember 1694) var dronning av England og Irland fra 13. februar 1689, og dronning av Skottland fra 11. april samme år, til sin død. Hun var protestant, og kom på tronen etter den ærerike revolusjon da hennes katolske far Jakob II ble avsatt. Hun styrte sammen med sin mann Vilhelm III, som også var hennes fetter. Etter hennes død ble han enehersker.
Deres felles regjeringstid refereres ofte til som "Vilhelm og Marias tid". Selv om hun var regjerende dronning, og ikke bare gemalinne, var det i realiteten Vilhelm som fungerte som monark det meste av tiden. Unntaket er de perioder hvor han var involvert i krigføring utenfor riket.
Tidlig liv.
Maria ble født i St. James's Palace i London. Hun var eldste datter av James, hertug av York (den senere Jakob II) og hans første hustru, Lady Anne Hyde. Hennes onkel var Karl II av England, og hennes morfar var Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, som lenge var Karl IIs viktigste rådgiver. Moren fikk åtte barn, men bare Maria og hennes yngre søster Anne overlevde barndommen.
Hertugen av York konverterte til katolisismen i 1668 eller 1669, men etter ordre fra Karl II fikk Maria og Anne en protestantisk oppdragelse. Moren døde i 1671, og faren giftet seg igjen i 1673 med Maria av Modena.
Femten år gammel ble Maria forlovet med den protestantiske stattholderen Vilhelm av Oranien. Han var en sønn av hennes tante Mary og prins Vilhelm II av Nassau. Karl II var først imot denne alliansen med en nederlandsk hersker, og ville heller at Maria skulle gifte seg med den franske arveprinsen Louis. På grunn av press fra parlamentet og at ønsket om en koalisjon med det katolske Frankrike falt bort tillot han til slutt ekteskapet. Hertugen av York tillot det også, i den feilaktige tro at det ville gi ham mer støtte blant protestantene. Paret giftet seg i London 4. november 1677.
De reiste til Nederland, hvor hun levde som Vilhelms gemalinne. Hun var trofast mot sin mann, men ekteskapet var ofte ulykkelig. Tre graviditeter endte i spontanaborter eller dødfødsler, og barnløsheten førte til at hun var ulykkelig i store deler av sitt liv. Hennes livlige natur gjorde henne populær blant nederlenderne. Hennes mann, derimot, var kald og avvisende. Han hadde lenge et utenomekteskapelig forhold til Elizabeth Villiers, en av Marias hoffdamer. Etterhvert ble han mer avslappet i Marias selskap, og ekteskapet fungerte noe bedre.
Revolusjonen.
Da Karl II døde uten ektefødt arving i 1685 ble hertugen av York kronet som Jakob II i England og Irland, og Jakob VII i Skottland. Hans religionspolitikk var kontroversiell; han ønsket å gi religionsfrihet til ikke-anglikanere, noe som ble dårlig mottatt ikke minst fordi han forsøkte å innføre det ved å annullere parlamentsvedtak gjennom kongelige dekret. Flere protestantiske politikere og adelsmenn begynte å forhandle med Vilhelm av Oranien allerede i 1687.. Etter at Jakob II tvang anglikanske klerikere til å lese opp "Declaration of Indulgence", en proklamasjon om religionsfrihet for dissentere, i kirkene i mai 1688 sank hans popularitet voldsomt. Bedre ble det ikke da hans kone, dronning Maria, fødte en sønn, James Francis Edward, i juni 1688. Gutten skulle nemlig, ulikt Maria og Anne, oppdras som katolikk. Noen hevdet at det var et byttebarn, smuglet inn for å bytte ut et dødfødt barn, og at det således heller ikke var en rettmessig arving. Selv om det ikke fantes noen beviser gikk Maria offentlig til angrep på guttens legitimitet, og sendte et brev med en rekke spesifikke spørsmål omkring fødselen til sin søster Anne.
30. juni ble invitasjonen til Vilhelm sendt. Syv adelsmenn, kjent som "Immortal Seven", bad ham om å komme til England med en hær. Han var først tvilende til foretaket, ikke minst fordi han fryktet at hans kone ville få en ledende rolle ettersom hun hadde arverett til tronen. Hun klarte dog å overbevise ham om at hun ikke søkte politisk makt, og erklærte at hun ikke ville være noe mer enn hans hustru, og at hun ville gjøre alt som stod i hennes makt for å gjøre ham til konge for livstid. Vilhelm gikk med på å invadere, og utstedte en erklæring hvor han omtalte den nyfødte gutten som «den falske ("pretended") prinsen av Wales». Han oppgav også en liste over klagemål det engelske folk hadde mot kongen, og forsikret om at eneste formål med felttoget var å sikre at et fritt og lovlig parlament kunne samles.
Den nederlandske hæren steg i land 5. november, etter å ha måttet gjøre vendereis på grunn av en storm i oktober. Den engelske hæren og marinen gikk over til Vilhelm, og folket hadde så liten tillit til Jakob at de ikke forsøkte å forsvare ham. Den 11. desember forsøkte kongen å flykte, men ble fanget. Den 23. desember lyktes han i et nytt fluktforsøk og levde resten av sitt liv i eksil i Frankrike.
Maria var opprørt over omstendighetene omkring farens avsettelse, men Vilhelm beordret henne til å virke fornøyd under deres triumfferd inn i London. Hun ble som en følge av dette, kritisert for å virke kald i forhold til farens skjebne. Jakob skrev et krast utfall mot henne hvor han kritiserte hennes for hennes illojalitet, noe som hadde en dyp effekt på den fromme Maria.
I 1689 ble et parlament innkalt av prinsen av Oranien samlet, og det ble ført omfattende diskusjoner om hvordan man skulle gå videre. Vilhelm følte seg usikker på sin posisjon; han ville herske som konge, og ikke bare som dronningens gemal. Den eneste presedensen for et delt monarki mellom ektefeller var fra det 16. århundre: Da Maria I giftet seg med Filip II av Spania fikk han tittelen konge i England. Men det ble da nedlagt restriksjoner på hans myndighet, og han skulle bare ha tittelen så lenge hun levde. Vilhelm krevde å få beholde tittelen også etter sin hustrus død. Noen fremtredende politikere mente at Maria burde bli enehersker, men hun nektet dette av lojalitet til sin mann.
13. februar 1689 vedtok parlamentet "Declaration of Right", hvor det ble konkludert at Jakob gjennom sitt fluktforsøk 11. desember året før hadde abdisert, og at tronen dermed var ledig. Parlamentet valgte videre å ikke gi tronen til James Francis Edward, som etter vanlige regler var tronarving, men til Vilhelm og Maria i fellesskap. Det ble dog fastslått at prinsen av Oranien bare kunne utøve kongemakt i begges navn og så lenge de begge levde. Erklæringen fikk senere et tillegg, slik at ikke bare Jakob og hans arvinger ble utelukket, men alle katolikker, siden «det har blitt funnet gjennom erfaring at det er i strid med sikkerheten og velferden til dette protestantiske kongerike å bli styrt av en papistisk fyrste».
Biskopen av London, Henry Compton, kronet de to sammen i Westminster Abbey den 11. april 1689. Normalt utføres kroninger av erkebiskopen av Canterbury i egenskap av primas for Den engelske kirke, men Willam Sancroft nektet å anerkjenne gyldigheten av avsettelsen av Jakob II. På kroningsdagen erklærte "Convention of the Estates of Scotland", en forsamling som var langt mer splittet enn det engelske parlamentet, at Jakob VII ikke lenger var konge av Skottland, og Vilhelm og Maria ble i fellesskap tilbudt den skotske kronen. De aksepterte dette 11. mai.
Selv etter at utnevnelsen var et faktum, var det betydelig støtte for Jakob i Skottland. John Graham, 1. viscount av Dundeee samlet en hær og seiret i slaget ved Killiecrankie den 27. juli. Men det var en pyrrhosseier, da han mistet en stor andel av sine styrker og selv ble dødelig såret tidlig i slaget. Dermed stod det ikke igjen noen effektiv leder eller noen hær som kunne følge opp seieren, og opprøret ble raskt slått ned. Den siste trefningen kom allerede neste måned i slaget ved Dunkeld.
Regjeringstiden.
I desember 1689 vedtok parlamentet et av de viktigste konstitusjonelle dokumenter i engelsk historie, "Bill of Rights". Mye av innholdet i "Declaration of Right" ble gjentatt og bekreftet, men det ble også lagt ned en rekke restriksjoner på kongelig maktutøvelse. Monarken kunne ikke suspedere lover vedtatt av parlamentet, skrive ut skatter uten parlamentets samtykke, innskrenke retten til å legge frem saker, samle hærstyrker i fredstid uten parlamentets samtykke, nekte protestantiske undersåtter å bære våpen, blande seg på upassende måte inn i parlamentsvalg, straffe medlemmer av Over- eller Underhuset for noe de hadde sagt i debatter i parlamentet, kreve overdrevet stor kausjon eller ilegge grusomme eller uvanlige straffer.
Dokumentet tok også for seg tronfølgen. Etter at Vilhelm IIIs eller Maria IIs død skulle den andre fortsette å regjere alene; dette var en modifikasjon av bestemmelsen i "Declaration of Right". Den neste i arverekkefølgen skulle være eventuelle barn av paret, fulgt av Marias søster Anne og hennes barn. Etter dem igjen kom barn Vilhelm eventuelt måtte få i et senere ekteskap dersom han overlevde Maria.
Fra 1690 og utover var Vilhelm ofte borte fra England, først for å kjempe mot jakobitter i Irland. Mens han var ute av landet styrte Maria. Hun var en kraftfull hersker, som blant annet beordret arrestasjonen av sin egen onkel, Henry Hyde, 2. jarl av Clarendon fordi han hadde lagt planer for å få gjeninnsatt Jakob II. I 1692 avsatte hun John Churchill, 1. jarl av Marlborough fra hans embeter og fikk ham fengslet for det samme. Avsettelsen og arrestasjonen av Marlborough gjorde henne mindre populær i folket, og skadet hennes forhold til søsteren, som stod hans kone Sarah nær. Anne møtte opp i retten sammen med Sarah Churchill, noe som førte til at Maria i sinne krevde at Anne skulle fjerne Sarah fra sin omgangskrets. Forholdet mellom de to søstrene var anstrengt resten av Marias liv, og under Annes graviditet så de hverandre ikke.
Innen 1692 var de irske jakobittene slått ned, men Vilhelm fortsatte med krigføring, nå mot franskmennene i Nederland. Maria fortsatte å styre landet, men tok råd fra sin mann. Mens han var i England i kortere perioder var hun ikke innblandet i regjeringsspørsmål i det hele tatt, noe "Bill of Rights" hadde klargjort. Men hun var involvert i alle kirkelige saker som ble bragt til monarken, også når Vilhelm var tilstede.
Død.
Maria døde av kopper i Kensington Palace den 28. desember 1694 og ble stedt til hvile i Westminster Abbey. Vilhelm hadde etterhvert blitt stadig med avhengig av å ha Maria ved sin side og var knust etter hennes død.
Den barokke komponisten Henry Purcell fikk i oppdrag å skrive musikk til hennes begravelse, kalt "Music for the Funeral of Queen Mary". Marsjen, som er katalogisert som Z860 A, har senere blitt brukt i en rekke sammenhenger, blant annet som tittelmusikk i filmen "A Clockwork Orange".
Videre historie.
a> ble grunnlagt på ordre fra Maria samme år som hun døde.
Vilhelm III fortsatte å styre landene som konge etter Marias død. Det ble etterhvert klart at tronfølgeordningen måtte utvides. I juli 1700 døde prinsesse Annes siste barn, William, hertug av Gloucester, og det var også klart at Vilhelm ikke ville få flere barn. Dermed hadde man kun Anne som tronarving, noe som var en uholdbar situasjon i tilfelle hun skulle gå bort før Vilhelm eller kort tid etter ham. Parlamentet vedtok "Act of Settlement 1701", som foreskrev av kronen skulle gå til nærmeste protestantiske slektning, som var Sophia av Hannover, og deretter til hennes protestantiske arvinger.
Da Vilhelm III døde i 1702 ble han etterfulgt av Anne, som i sin tur ble etterfulgt av sønnen til den da avdøde Sophia av Hannover, Georg I.
Det finnes to institusjoner som ble opprettet av Maria: College of William and Mary i dagens Williamsburg i Virginia og Royal Hospital for Seamen i Greenwich.
Referanser.
Maria 02
Maria 02
Maria 02


Trefningen ved Nordkleiva.
Trefningen ved Nordkleiva var Karl XII av Sveriges siste fremstøt under det første Norgesfelttoget og et siste, desperat forsøk på å bryte seg ut av en uholdbar situasjon. Etter at angrepet var slått tilbake av sterk motstand brukte den norske siden list og falske opplysninger til å forhindre flere svenske angrep.
Bakgrunnen.
Etter Slaget på Norderhov natten til den 29. mars 1716, måtte svenskene innse at deres forsøk på å omgå det sterke forsvaret ved Gjellebekk hadde slått feil. Etter å ha sittet fast i et begrenset område mellom den uinntagelige Akershus festning og den uangripelige Gjellebekk skanse ble svenskenes forsyninger raskt oppbrukt. Det var ikke lenger mulig å sanke inn mat og fôr i kontribusjon uten å støte på betydelig motstand, og forsyningene som var på vei hadde blitt ødelagt under det første slaget om Moss. Sult og mangel på nødvendighetsartikler som klær begynte å plage svenskene i Kristiania midt i vårløsningen, som også gjorde de lange og usikre forbindelseslinjene med Sverige vanskelig å forsere med tung last. For Karl XII var tiden nå kritisk: han måtte ta seg ut av situasjonen ved å gå til angrep, men var ikke sterk nok til å angripe Gjellebekk skanse, og manglet beleiringsartilleri til bruk mot Akershus festning, og et nytt forsøk på å omgå forsvaret gjennom Hakadal og Hadeland var ikke mulig. Generalløytnant Lützow hadde beordret to kompanier til Bjørgeseter der de la opp sterke forsvarstillinger.
Den eneste veien mot vest som fremdeles var tilgjengelig var nå «Gamle Ringeriksvei»; en 13 kilometer lang strekning fra Bærums verk gjennom Krokskogen til Nordkleiva. Ved å følge den ville de kunne komme seg til Ringerike og derfra omgå Gjellebekkskansen for å nå Drammen eller rykke videre mot de rike sølvgruvene ved Kongsberg. Men veien var ikke noe enkelt valg ettersom den gikk gjennom terreng som ville være til stor hjelp for forsvarerne, og navnet Nordkleiva — som betyr «den gamle klev» — antyder hva slags vei som lå der. Den var trang, med tett skog på begge sider, og med bratte overheng som kunne være for bratte selv for hester. Etterhvert forsvant muligheten til å ta seg gjennom her helt, for etter Slaget på Norderhov kom flere bønder — under ledelse av Mads Sørum — dit og satte opp flere forhugninger.
Den svenske ledelsen fikk vite om de nyanlagte sperringene ved Nordkleiva og forsto at å ta seg gjennom disse ville kreve trefninger med store tap: et frontalangrep var ikke mulig å unngå om man skulle forsøke å forsere forsvaret. Men Karl XII kunne ikke lenge ta slike hensyn; ikke bare hadde hæren hans begynt å lide av mangel på forsyninger, han visste også at med mildere vær ville isen på Oslofjorden forsvinne, og forsterkninger over sjøveien fra Danmark sannsynligvis være på vei. Han måtte derfor angripe før disse forsterkningene kom fram, og erobre den viktige Gjellebekkskansen.
Den 15. april beordret krigerkongen oberst Schlippenbach om å rykke frem langs Gamle Ringeriksvei, og bryte gjennom stillingene ved Nordkleiva med en styrke på 1000 mann. Major Nieroth fikk instrukser om å rydde veien gjennom skogen med sin fortropp på 200 til 240 dragoner slik at hovedstyrken under Schlippenbach kunne følge etter fra Bærums verk. Troppeforflytningen ble rapportert til fogd Lars Michelsen. Han hadde tatt ledelsen av forsvaret ved Nordkleiva, med en styrke som bestod av legdesoldater eller væpnede bønder under uniform fra Ringerike, Valdres og Hallingdal.
Til alt hell hadde den norske forsvarsledelsen — supplert med offiserer fra "Hvide Ørn" — bestemt seg for å forsterke forsvaret av Nordkleiva med et kompani av regulære soldater. Den nye planen som krigsrådet la frem baserte seg på å omringe svenskenes holdepunkter i og omkring Kristiania, og mer aktive streiftog fra festningene i Fredrikstad og Halden i påvente av de varslede forsterkningene fra Danmark. Alle utganger skulle sperres, inkludert Nordkleiva.
Kompaniet fra Valdres, under kaptein Anthony Jacob de Coucheron, kom til Nordkleiva i siste øyeblikk med 150 regulære soldater. Varslet av meldinger fra Krokskogen, kunne Coucheron sette opp skytestillinger på begge sider av passet der veldisiplinerte soldater, med støtte fra legdesoldatene, dermed overraske svenskene med en ødeleggende ildgiving på kloss hold.
Trefningen.
Det er usikkert om datoen for trefningen var om kvelden den 15. april med to angrep eller den 16. april med kun ett angrep. Men effekten av et overfall med konsentrert ild, fra flere hold, på tettpakkende tropper, og på en trang vei, var dramatisk. Trefningen var ikke langvarig: etter de første skuddsalvene kom svenskene seg i dekning der de kunne gjengjelde ilden over tid. Når mørket falt på trakk svenskene seg ut av dalbunnen: det norske overraskelsesangrepet hadde desorganisert dem så mye at et samlet angrep var umulig å gjennomføre.
Av de omlagt 200 til 240 svenske dragoner hadde 32 blitt drept og 26 såret. 28 døde forlatt på stedet ble senere begravet på Hole kirkegård av nordmennene. Nordmennene trodde i begynnelsen at det var langt flere som var falt på snøen, men mange hadde bare kastet seg ned og latt som de var døde eller såret.
Kari Hiran.
Siden passet ved Nordkleiva ikke kunne forseres måtte den hardt sårede Nieroth trakke seg tilbake med restene av fortroppen, til Bærums verk hvor Schlippenbachs hovedkvarter var. Det var et midlertidig tilbakeslag: på Bærums verk og Jonsrud gård var det fremdeles rundt tusen kampklare menn som kunne gjenta angrepet. Coucheron, som var tilfreds med seieren, fikk en foruroligende melding fra Krokskogen om at selveste krigerkongen, Karl XII, var sett ved Bærums verk. Coucheron var kjent med kongens hensynsløshet og hans usedvanlige iver etter å angripe, og tvilte derfor ikke på at kongen aktet å bryte gjennom uansett pris. Coucheron forsøkte å forhindre dette ved å ty til en krigslist: hvis han kunne narre svenskene til å tro at forskansningen ved Nordkleiva var blitt sterkere og at større norske styrker hadde kommet, ville kanskje til og med svenskekongen avskrekkes fra å angripe.
Coucheron trengte en måte å sende falske opplysninger til svenskene uten å vekke mistanke, og fant middelet i finnen Kari Hiran; gift med Bent Finne, en av de dyktigste speiderne i norsk tjeneste. Skogfinner, som hadde ryddet seg små plasser i Krokskogen hvor de livnærte seg på å levere trekull til Bærums verk, hadde allerede vært til uvurderlig tjeneste for den norske hæren. Den modige, eldre kvinnen meldet seg etter at det var sendt ut bud om frivillige for det farlige oppdraget.
Ettersom Hirans familie holdt til i Lommedalen, hvor det lå en svensk leir rett i nærheten, kunne hun la seg anholdes av svenskene. Nær en steinbru ved Langebrutjern i Krokskogen møtte hun en patrulje med svensker som anholdt henne. I leiren ble hun forhørt av svenske offiserer som truet henne på livet om hun ikke snakket. Hun sa det hun skulle si og fortalte at forskansningen ved Nordkleiva var forsterket, at «mange hundre menn» var kommet fram, og at det var nå «over tusen mann». Hun påstod dessuten å ha hørt snakk om et planlagt angrep. Svenskene trodde til slutt på henne og lot henne dra hjem.
Krigslisten lykkes over all forventning, for Karl XII oppga planen om å forsere forsvaret ved Nordkleiva og trakk sine styrker ned fra Lommedalen. Han hadde også fått vite at det han hadde fryktet mest var hendt: de norske forsterkningene fra Danmark hadde nådd fram den 17. april 1716. Majoriteten var satt på land ved Fredrikstad mens to sterke bataljoner kom til Gjellebekkskansen. I det andre slaget om Moss den 23. april ble det strategiske initiativet tapt for svenskene.
Etterspillet.
Trefningen ved Nordkleiva både var og var ikke vendepunktet under Karl XIIs første Norgesfelttog. Trefningen var i virkeligheten en del av et strategisk oppgjør som strakk seg over tid mellom det norske forsvarets øverstkommandant, generalløytnant Barthold Heinrich Lützow og den svenske kongen Karl XII av Sverige.
Beleiringen av Akershus festning, Trefningen ved Gjellebekk og Slaget på Norderhov var en serie sammenstøt mellom Lützows forsvar—som nektet å delta i et hovedslag og heller stolte på sterke forsvarsstillinger—og Karl XIIs angrep, som forsøkte å tvinge frem et hovedslag eller erobre viktige posisjoner. Ved å slå tilbake de to forsøkene på å omgå det sterke forsvaret lyktes Lützows strategi: uten beleiringsartilleri og med mindre styrker maktet ikke Karl XII å endre den strategiske situasjonen. Hele felttoget gikk ut på å tvinge fram et oppgjør i løpet av kort tid, ikke på å kjempe over tid mot vanskelige stillinger i et terreng som gjorde raske bevegelser vanskelige.
Nederlaget ved Nordkleiva, Kari Hirans modige innsats, og ankomsten av forsterkningene var det som snudde krigen. Karl XIIs mulighet til å vinne kontrollen over det sønderfjelske Norge smuldret bort i Kristiania. Tapet av den viktige forsyningsbasen i Moss, som dessuten tjente som et ledd i forbindelseslinjen til Kristiania, gjorde at den svenske hæren ble avskåret på alle kanter og den 29. april 1716 oppga Karl XII sine stillinger og senere byen. Han brøt opp og dro vekk idet mørket senket seg.


Ken Rosewall.
Ken Robert Rosewall (født 2. november 1934 i Sydney) var en australsk tennisspiller.
Ken Rosewall er kjent som «den beste tennisspilleren som aldri har vunnet Wimbledon». Han var i Wimbledon-finalen fire ganger, siste gang i 1974 møtte han Jimmy Connors, men han klarte aldri å vinne turneringen. Han vant åtte single-titler i de andre Grand Slam-turneringene i løpet av sin tenniskarriere. Fire som amatør (1953–56) og fire som profesjonell etter 1968 da tennisens «Open-æra» startet. Han vant sin siste Grand Slam-tittel i 1972 da han vann Australian Open.
Sammen med sin barndomskamrat og tennisrival Lew Hoad vant han i 1953, 55 og 56 Davis Cup under ledelse av den legendariske treneren Harry Hopman. Sammen med Hoad var han i 1956 nære på å vinne en «ekte Grand Slam» i double. Rosewall vant totalt ni Grand Slam-titler i double.
Ken Rosewall signerte proffskontraktet i 1956 og under sitt første år som profesjonell møtte han Pancho Gonzales i en mann mot mann-turnering. Han tapte denne duellen med 50-26 i kamper. Han kom til å stå i skyggen for sine kollegaer under sin profesjonelle karriere, spesielt dominerte Lew Hoad, Rod Laver og Pancho Gonzales på den tiden. Men Rosewall klarte dog å beseire disse spillene ved 11 finaler i de profesjonelle tennismesterskapene. Han vant Wembley World Pro fem ganger, US Pro og French Pro tre ganger. I seks av finalene beseiret han Rod Laver.
Ken Rosewall ble i 1980 sammen med Lew Hoad opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Slaveri i antikkens Hellas.
Slaveri var en essensiell del av det antikke, greske samfunnet. Mange av de som levde i oldtiden så ikke bare på slaveriet som viktig, men også som en helt naturlig del av samfunnet. Verken stoikerne eller de tidlige kristne stilte spørsmålstegn vedrørende bruk av slaver. Når det er sagt, var det imidlertid også noen isolerte debatter rundt slavespørsmålet, spesielt hos Platon.
For å tilpasses den moderne historieskrivings forståelse av slaveri vil denne artikkelen bare diskutere eiendomsslaveri, og ikke avhengige grupper i antikkens Hellas, som penestaiene i Thessalia, helotene hos Sparta eller klarottene på Kreta, hvis status mer kan sammenlignes livegenskapen fra middelalderen. Slaven er et individ fratatt alle rettigheter og tvunget til å underlegges en herre, som kan selge ham som en vanlig formuegjenstand.
Studien av slaveri i antikkens Hellas byr på en rekke metodiske problemer. Det finnes svært få dokumenter, og de som er tilgjengelig er ofte ganske fragmenterte, og er stort sett konsentrert rundt byen Athen. Det foreligger heller ingen avhandling spesifikt om emnet.
Terminologi.
Grekerne i antikken hadde mange forskjellige ord for å beskrive slavene, men mange av disse ordene må settes ordentlig inn i kontekst for å unngå tvetydighet. I det greske språket som ble brukt av Homer, ble slavene kalt δμώς, "dmos". I en militær kontekst betyr uttrykket «fange», som i krigsbytte; med andre ord, eiendom. I den klassiske perioden brukte man uttrykket ἀνδράποδον, "andrápodon", som bokstavelig betyr «en med menneskeføtter», i motsetning til τετράποδον, "tetrapodon", som betyr firbent, eller buskap. Det mest vanlige uttrykket er utvilsomt δοῦλος, "doûlos"; dette uttrykket kan også bli brukt metaforisk for andre eierforhold, som det at en by hersker over en annen, eller foreldre overfor sine barn.
Opprinnelsen til slaveriet.
Ifølge plater fra Pylos var det slaver allerede i den mykenske sivilisasjonen, 140 sådanne kan bli identifisert med sikkerhet. Det er mulig å skille mellom to lovlige kategorier: «Vanlige» slaver og «slaver av gud» ("te-o-jo do-e-ro" dvs. θεοιο); guden i denne sammenhengen var trolig Poseidon. Basert på etnisiteten i navnene, kom noen av disse slavene fra Kythira, Khios, Limnos. De har trolig blitt slavebundet gjennom sjørøveri. Inskripsjoner på steintavler gir et inntrykk av at unioner mellom slaver og ikke-slaver kunne ha blitt inngått, at slaver kunne bli uavhengige håndverkere, og at de til og med kunne holde på landstykker. Det kan virke som om hovedskillet, i den mykenske sivilisasjonen, ikke var om man fra fri eller slave, men om man var avhengig av palasset eller ikke.
Rundt Homers tid, da sosiale strukturer representerte de av de mørke århundrene, er det ingen tegn til kontinuitet fra den mykenske perioden. Det var til og med forskjellig terminologi. Homers verker er skrevet på en annen dialekt, eller snarere en kombinasjon av dialekter, enn den som er brukt på de mykenske steintavlene. Slaven er ikke lenger "do-e-ro" ("doulos"), men "dmôs". I Iliaden og Odysseen er slaver i all hovedsak kvinner som er blitt tatt til fange under krig, for mennene ble snarere drept eller utløst med dusør. Disse kvinnene var tjenere og noen ganger konkubiner. Det var også noen mannlige slaver, spesielt i Odysseen; et eksempel derifra er grisegjeteren Eumaeus. Slaven var særegen i den grad at vedkommende var medlem i "oikos", husholdet. Uttrykket "dmos" er ikke betegnet som nedsettende, og den guddommelige svinerøkteren får de samme homeriske hyllestene som de greske heltene. Til tross for dette forblir slaveriet en unåde. Eumaeus selv uttrykker: «Nei, slaver er ikke mer tilbøyelig til ærlig virke når deres herre har mistet eieretten, for Zevs tar bort halvparten av en manns ærbarhet den dagen han blir gjort til slave.»
Det er vanskelig å stadfeste når slavehandelen begynte i de mørke århundrene. Det kommer frem at Hesiod eide flere "dmoes", men deres status er ukjent. Tilstedeværelsen av "douloi" er bekreftet av poeter som Arkhilokhos og Theognis fra Megara. I drapsloven til Drakon av 620 f.Kr. blir slaver nevnt. Ifølge Plutark, i hans beretninger om Solon, forbød Solon, rundt 594-593 f.Kr., slaver å delta i gymnastikk. Mot slutten av dette århundret ble referanser til slaver mer vanlig, og det er rundt den tiden Solon etablerer fundamentet for det athenske demokratiet at slaveri blir en nødvendighet. Ifølge Theopompos var Khios den første byen som hadde slavehandel. Moses Finley har sett på sammenhengen mellom slaveriet og demokratiets fremvekst i det 6. århundre: «Et av aspektene ved den greske historien er, kort sagt, fremgangen av frihet(les: demokratiet) og slaveriet, som ofte gikk hånd i hånd.»
Økonomisk rolle.
Det er ingenting som tyder på at det fantes en form for slaveforordning i antikkens Hellas. En slave kunne bli sysselsatt i alle beskjeftigelser i samfunnet med unntak av politikk, som kun var tilegnet borgerne. Politikk var også, for grekerne, den eneste aktiviteten som kun var åpen for borgerne, de resterende aktivitetene ble unngått så langt som det var mulig, for det aller viktigste for en borger var status, og ingen status var høyere enn den man fikk av politisk virksomhet.
De aller fleste slaver ble brukt i jordbruket, selve fundamentet i den greske økonomien. Det finnes en overveldende litteratur som omgår manualer for landeiere og som bekrefter dette. Man gikk til slavekraft når behovet for arbeidskraft overgikk det husholdet kunne bistå med. På de større godsene var slaver ofte hovmestrene. På den andre siden, finner man ikke i Hellas den samme enorme slavebefolkningen som man finner i den romerske "latifundio".
Det var gruvene og steinbruddene som var mest avhengig av slaveriet. Her finner man store slavebefolkninger, som ofte var eid av rike, private borgere. Strategen Nikias bisto med tusen slaver til sølvminene i Laurion på Attika. Xenofon nevner at de mottok en obol per slave per dag, dvs 60 drakmer i året. Det var en av de mest lønnsomme investeringene for athenerne. Xenofon estimerer videre at rundt 30 000 slaver jobbet ved Laurion eller ved minene som utvant malm.
Slaver ble også brukt som håndverkere og handelsfolk. Som i jordbruket ble de brukt til arbeid som oversteg kapasiteten til familien. Slavene var også viktig i verkstedene og industrien. Lysias' skjoldfabrikk hadde 120 slaver, og faren til Demosthenes hadde 32 knivsmeder og 20 sengmakere.
Slaver var også tilstede i hjemmet. Husslavens hovedoppgave var å erstatte herren i hans fravær, og å være hans assistent under reiser. I krigstider var slaven hoplittens oppasser. Den kvinnelige husslaven hjalp til med huslige oppgavene, som å lage brød og sy tekstiler. Det var bare de fattigste borgerne som ikke hadde husslaver.
Befolkning.
Det er vanskelig å komme med et estimat av antall slaver i antikkens Hellas på grunn av den manglende folketellingen og variasjonen i benevninger i perioden.
Det er sikkert at Athen hadde den største slavebefolkningen, på rundt 80 000 i det 5.- og 6. århundre f.Kr., med gjennomsnittlig tre eller fire slaver per hushold. Thukydid nevner at slaver deserterte under krigen mot Deklea. Det laveste estimatet er nevnt av Demosthenes, slaver, som korresponderer til én slave per hushold. Mellom 317- og 307 f.Kr. hadde tyrannen Demetrios Falereus beordret en generell folketelling av Attika, som kom opp med følgende estimat: borgere, metoiker og slaver. Oratoren Hypereides, i sitt verk "Mot Aristogiton", nevner at det var innrulleringen av slaver som førte til grekernes nederlag i slaget ved Khaironeia.
I litteraturen kommer det frem at majoriteten av athenerne eide minst en slave hver. Aristofanes viser, i skuespillet "Plutos", fattige bønder som har flere slaver. Aristoteles nevner et hus som har frigitte slaver og slaver. På den andre siden var det å ikke eie en slave et klart tegn på fattigdom. I en diskurs av Lysias, forteller en invalid som ber om pensjon: «min inntekt er svært liten, og nå må jeg gjøre all jobben selv, og jeg har ikke en gang råd til å kjøpe en slave som kan gjøre disse tingene for meg.» Likevel var den store slavebefolkningen som var i Roma ukjent for grekerne. Da Atenaios snakker om Mnason, en venn av Aristoteles og eier av slaver, ser dette ut som å være svært eksepsjonelt. Ifølge Platon var en svært rik når en eide 50 slaver.
Kilder til slaver.
Det var fire primærkilder til slaver: krig, sjørøveri, plyndring og internasjonal handel.
Krig.
I henhold til krigssedvanene for denne perioden, hadde den seirende absolutt rett over den beseirede; dette gjaldt om de var krigere eller ei. Slaveri, om ikke systematisk, var vanlig praksis. Thukydid skriver at innbyggere av Hyccara på Sicilia ble tatt til fange av Nikias og solgt for 120 talenter i nabolandsbyen Catania.
Eksistensen av greske slaver var en kilde til konstant bekymring for de frie grekerne. Å gjøre hele bybefolkningen til slaver var også en bestridt praksis. Noen generaler nektet, som den spartanske generalen Agesilaus II Plutarch, "Life of Agesilaus", VII, 6).
Sjørøveri.
Krig bidro med en signifikant og jevn tilstrøm av slaver. Det samme gjaldt til en viss grad sjørøveri og plyndring, for omfanget varierte fra region til region og æra. Pirater og plyndrere ville kreve en dusør når statusen av deres fangst krevde det. Et eksempel fra den romerske verden var da Julius Cæsar ble tatt til fange av pirater som krevde en kiste med gull til dusør. Cæsar slapp fri, og klarte senere å spore opp piratene og ta tilbake gullet og korsfeste de ansvarlige.
Ble ikke løsepenger utbetalt eller garantert, ble individet solgt til en handler. På denne måten var ingen trygg mot å havne i slaveri. I noen områder var piratvirksomhet et nasjonalt anliggende, og samfunnet var avhengig av piratenes fortjeneste; som for eksempel i Akarnania, Kreta og Aitolia. Utenfor Hellas var dette tilfellet hos illyrerne, fønikerne og etruskerne. Under den hellenistiske perioden kan også Kilikia og fjellfolket langs kysten av Anatolia bli satt i samme kategori. Strabo forklarer populariteten til virksomheten blant kilikerne for profitten den hentet inn: øya Delos tillot daglig transport av et stort antall slaver. Den gradvise innflytelsen fra Romerriket, en stor konsument av slaver, førte til en utvidelse av slavemarkedet og en forverring av piratvirksomheten. I det første århundre f.Kr., prøvde imidlertid romerne å renske Middelhavet for pirater, og lyktes i stor grad, anført av konsulen Pompeius den store.
Internasjonal handel.
En slavehandel eksisterte mellom grekerne og de omliggende barbariske statene: Trakia, Skytia, Kappadokia, Paflagonia for å nevne noen. Mekanismen var mye av den samme som ble tilfelle i den senere afrikanske slavehandelen: lokale slavehandlere solgte sine medmennesker til greske slavehandlere. De viktigste sentrum for handelen ser ut til å ha vært Efesus, Bysants. Noen barbarslaver var offer for krig, eller lokal piratvirksomhet, mens noen var solgt av sine foreldre (Herodot, V, 6; Philostratus II, "Life of Apollonius Tyana", 18, 7, 12). Det er mangel på direkte bevis på slavehandelen, men det foreligger bekreftende bevis. Først og fremst er visse nasjonaliteter konstant og signifikant representert i slavepopulasjonen, som de skytiske bueskytterne, ansatt i Athen som en politienhet (til å begynne med 300, men til slutt var de rundt 1000). For det andre hadde navnene gitt til slavene i de greske komediene ofte en geografisk link; som "Thattra", brukt av Aristofanes, som betyr trakiske kvinner.
Nasjonaliteten til en slave var et viktig kriterium for storhandlere; regelen i antikken var å ikke ha alt for mange slaver av samme opphav på samme sted. Dette for å unngå slaveopprør. Det er også sannsynlig at noen nasjonaliteter var mer foretrukne, og sett på som mer produktive enn andre.
Prisen på slaver varierte i forhold til deres evner. Xenofon prissatte en laurisk gruvearbeider til 10 drakmer; til sammenligning ble en arbeider i en bedrift betalt en drakme per dag. Demosthenes' fars knivsmeder ble verdsatt til 500- 600 drakmer hver.
Naturlig vekst.
Det er sannsynlig at grekerne ikke «avlet» sine slaver. Noen ganger var grunnen til dette naturlig, for eksempel var gruvearbeid bare et sted for mannlige slaver, mens husslaver ofte kun var kvinner. Ser man på slavebefolkningen i sørstatene i USA, ser man at slavebefolkningen formerte seg.
Denne uoverensstemmelsen forblir relativt uforklart. Xenofon ga råd om at mannlige og kvinnelige slaver skulle bli losjert separat. Tanken var at det var billigere å kjøpe en slave enn å fostre en. I tillegg satte en barnefødsel morens liv i fare, og barnet var ikke garantert å overleve barndomsårene.
Slaver som var født i sin herres hjem, ble ofte gitt en privilegert status. De kunne for eksempel få lov til å følge barna til skolen: De var pedagoger i ordets første forstand.
Slavenes status.
Grekerne hadde ikke bare ett nivå av slaver, men flere. Det var et stort antall grader fra de frie borgerne til eiendomsslavene: livegne (penestai eller helot), borgere som hadde litt fratatt borgerretten, de frigitte slavene, bastardene og metoikene.
Athenske slaver.
a>, Det nasjonalarkeologiske museum i Athen.
I Athen hadde ikke slaver noen juridiske retter. En lovovertredelse som ville resultere i en bot for den frie, ville ende med pisking for slaven; forholdet ser ut til å ha vært et piskeslag per drakme. Med flere mindre unntak, var vitneforklaringen til en slave ikke akseptabel så lenge den ikke kom under tortur. Slaven var selv ikke beskyttet. På den andre siden kunne en herre, som behandlet sin slave dårlig, bli anklaget av en borger; dette var ikke gjort for slavens del, men for å unngå vold. Dette gjaldt også hvis en slave ble drept; det var selve blodsutgivelsen som var det onde, og ikke det faktum at en slave hadde blitt drept.
Slaver i Gortys.
I Gortyn var slavene, ifølge en lovsamling fra det sjette århundre f.Kr., svært avhengig av herren. Deres barn tilhørte herren, og han var også ansvarlig for alle deres lovovertredelser, og på den andre siden mottok han vederlag for kriminelle handlinger begått mot hans slaver. I den gortynske lovsamlingen, der alle straffer var økonomiske, var alle bøter for slaver fordoblet når de gjorde en lovovertredelse eller en forbrytelse. På den andre siden hadde en kriminell handling begått mot en slave en mindre bot enn det en handling mot en fri person hadde. Som et eksempel var en voldtekt av en fri kvinne av en slave bøtelagt med 200 stater, mens en voldtekt av en ikke-jomfruelig slavekvinne, begått av en slave, kun ble bøtelagt med en obolus.
Likevel hadde slavene rett til å eie et hjem og en buskap som kunne bli overført til en etterkommer.
Et spesialtilfelle: slaveri for gjeld.
Før forbudet ble innført av Solon, praktiserte athenerne slaveri for gjeld; en borger som ikke hadde kapasiteten til å betale sin gjeld, ble gjort til slave av sin kreditor. Dette gjaldt i all hovedsak de bøndene som ble kalt "hektomores", som jobbet på leid land, eid av rike jordeiere, og som ikke hadde muligheter til å betale deres gjeld. I teorien kunne disse slavene bli satt fri når deres gjeld var nedbetalt. Systemet var utviklet, med visse variasjoner, i Midtøsten, og er nevnt i Bibelen, og skal antageligvis ha blitt innført av Drakon.
Frigivelse.
Praksisen med å frigi slaver er bekreftet å ha funnet sted på Khios fra det sjette århundre f.Kr. Det dateres trolig enda lengre bak i tid, da det var en muntlig prosedyre, og lite skriftlig materiale er bevart. Uformelle frigivelser er også bekreftet i den klassiske perioden. Det var nok å ha vitner som ville eskortere borgeren til å frigjøre sin slave offentlig, enten ved teateret, eller foran en offentlig domstol. Denne praksisen ble forbudt i Athen i det sjette århundre, for å unngå opptøyer.
Praksien ble mer vanlig i det fjerde århundre f.Kr., og førte til inskripsjoner på stein, som i nyere tid har blitt gjenfunnet fra gravsteder, som i Delfi og Dodona. De stammer i all hovedsak fra det andre- og første århundre. Ifølge denne dokumentasjonen ser frigjørelsen ut til å ha vært en frivillig handling fra herrens side. Slaven ble ofte krevd til å betale for seg selv, vanligvis den samme prisen han hadde på slavemarkedet. For å gjøre dette kunne han enten betale fra egen lomme, eller ta opp et lån hos en venn eller sin herre. Frigivelsen var ofte av religiøs karakter, der slaven ble solgt til en gud, ofte Apollo. Templet ville ofte få en del av transaksjonen som ble gjort under frigivelsen, og garanterte en frigivelseskontrakt. En frigivelse kunne også være sivil, der magistratet spilte samme rolle som templet.
Slavens frihet kunne enten være total eller begrenset, avhengig av herrens ønsker. Ble han helt fri, var han lovmessig beskyttet mot å bli gjort til slave igjen, for eksempel av hans tidligere herres arvinger. Ble han begrenset fri, stod han ofte til gjeld til sin herre gjennom enkelte tjenester.
I byen var den frigitte slaven langt fra likestilt til en borger av fødsel; slaven måtte møte opp hos sin tidligere herre tre ganger i måneden, og var forbøden til å bli rikere enn sin tidligere eier. Statusen til en frigitt slave var svært lik den av en metoik.
Slavenes kår.
Det er vanskelig å forstå forholdene til de greske slavene. Den daglige rutinen til en slave kunne bli oppsummert til tre ord: arbeid, disiplin og spising. Xenofons råd var å behandle slaver slik man behandlet husdyrene, som vil si å straffe ulydighet og belønne god oppførsel. Aristoteles, på sin side, ønsket å behandle slavene som barn, og ikke bare bruke ordre, men også anbefalinger, for slaven er kapabel til å forstå hvis den blir forklart.
Den greske litteraturen har mangfoldige tilfeller der slaver blir pisket. Pisking var et middel for å tvinge slaver til å jobbe, det samme var kontrollen av rasjoner, klær og hvile. Denne volden kunne bli utført av herren så vel som den som voktet slavene; i visse tilfeller kunne denne vokteren også være en slave.
Slavenes kår varierte i forhold til statusen de hadde; gruveslavene i Laurion levde i en ekstremt brutal verden, mens slavene i byen levde et ganske uavhengig liv. I bytte mot en lønn som ble betalt til herren, kunne byslavene leve og jobbe alene. De kunne dermed tjene noen ekstra penger som kunne spares, og ofte ble dette nok til at de kunne kjøpe sin frihet. En mulighet til frigivelse var derfor en kraftig motivator for slavene.
Denne gode behandlingen forhindret imidlertid ikke slaver i å rømme fra Athen mot slutten av Peloponneserkrigen. Disse slavene var primært faglærte håndverkere og handelsmenn og trolig blant de bedrestilte slavene.
Spredningen av de greske slavene kan muligens forklare hvorfor det, i den greske verden, ikke var storstilte slaveopprør, slik som romerne hadde gjentatte ganger, spesielt under Spartacus, for slike opprør krevde god planlegging.
Historiske syn.
Ingen forfatter i antikken setter spørsmålstegn rundt slaveriet; på det meste innrømmer de at enkelte urettferdig har blitt gjort til slaver. For Homer og de før-klassiske forfatterne, var slaveri en uunngåelig konsekvens av krigføring. Heraklit sier: «Krig er faren til alle, kongen av alle... han gjør noen til slaver og setter andre fri.»
Under den klassiske perioden dukket ideen om naturlig slaveri opp: som Aiskhylos sa det i sin bok "Perserne", grekerne «er av ingen kalt slaver eller vasaller», mens perserne, ifølge Evripides, var «alle slaver, bortsett fra en» - kongenes konge. Hippokrates teoriserte også rundt denne idéen om at noen fra naturen av var slaver. Ifølge ham førte det tempererte klimaet i Anatolia til at det der ble produsert et rolig og føyelig folk. Denne forklaringen er repetert av Aristoteles i hans bok "Politikken", der han utleder sitt konsept, «naturlig slaveri», «for han som kan forutse med sitt intellekt, er den naturlige hersker og mester, og han som gjøre disse tingene med kroppen, er undersått og en naturlig slave» (I,2,2) I motsetning til dyr, kan slaver forstå fornuft, men «har ikke den rådgivende delen i hele tatt» (I, 13, 17). Platon, som selv ble redusert til slaveri frem til en venn fikk ham frigjort, fordømmer slaveriet i "Menon" ved å inkludere en slave i en filosofisk diskusjon. Gjennom denne diskusjonen blir slavens status som menneske fullt bekreftet, og dermed blir fundamentet for slaveriet benektet.
Samtidig ble konseptet at alle mennesker, om de var grekere eller barbarer, var av samme rase utviklet av sofistene; og derav at noen mennesker var slaver selv om de hadde sjelen til en fri. Aristoteles tok også til seg dette synet og argumenterte for at slaveri bare kunne bli innført hvis herren var bedre enn slaven; dette brukte han som et bevis på naturlig slaveri. Sofistene konkluderte med at slaveri ikke var basert på status, men av sjel. Som Menander sa det: «vær fri innvendig, selv om du er slave. Dermed vil du ikke lenger være en slave»(fragment 857). Denne idéen ble repetert av stoikerne og var egentlig ikke en motbevegelse, men heller en form for bagatellisering av slaveriet.
Selv i Utopia klarte ikke grekerne å forestille seg en verden uten slaver. «Idealbyene» i "Lovene" og "Republikken" forutsatte slaveriets eksistens. De «bakvendte byene» satte kvinner i maktposisjoner, som var utenkelig i antikken, men til og med der kunne man ikke forestille seg slaver herske over borgerne. De eneste samfunnene uten slaver var de i Gullalderen, der alle behov var dekt. Et samfunn uten slaver ble altså satt til en annen tid og dimensjon. I et «normalt» samfunn må man ha slaver.
Moderne syn.
Maske av en slave, fra teateret i Athen
Slaveriet i antikkens Hellas har lenge vært et unnskyldende diskursemne blant kristne, som har sett på dem selv som årsaken til dets kollaps. Fra 1500-tallet ble diskusjonen av moralsk karakter, for kolonislaveriet hadde stor påvirkning på debatten. Noen mente slaveri var en fordel for sivilisasjonen, mens andre fordømte konseptet. En av de som fordømte slaveriet var Henri Wallon, som i 1847 skrev boken "History of Slavery in Antiquity" som en del av abolonistbevegelsen i de franske koloniene.
På 1800-tallet vokste det frem en politisk-økonomisk diskusjon rundt emnet. Denne bevegelsen var opptatt av å skille ulike faser i organiseringen av menneskesamfunn. Bevegelsen hadde sterk innflytelse fra Karl Marx; for ham var antikkens samfunn karakterisert ved utviklingen av privat eierskap, og slaveriet som et ledd i produksjonen.
Positivistene, anført av historikeren Eduard Meyer, sto i opposisjon til det marxistiske synet. Ifølge Meyer var slaveriet fundamentet for det greske demokratiet. Det var et legalt og sosialt fenomen, og ikke økonomisk. Historiografien, som ble utviklet på 1900-tallet, ledet av forfattere som Joseph Vogt, så slaveriet som en forutsettlse for etableringen av eliter. Vogt mente at det moderne samfunnet, dannet på grunnlag av humanistiske verdier, har overgått dette nivået på utviklingsskalaen.
Den dag i dag er det greske slaveriet fortsatt et debattemne, og det er særlig to spørsmål som er sentrale: Kan man si at antikkens Hellas var en slavestat? Tilhørte de greske slavene en egen sosial klasse?


Det tekniske universitet i Gdańsk.
Det tekniske universitet i Gdańsk (polsk Politechnika Gdańska) er den største polytekniske høyskole i nordlige Polen. Den består av ni fakulteter og har over 20 000 studenter og 2 500 ansatte. Den ble grunnlagt i 1904 som "Königliche Technische Hochschule zu Danzig" og åpnet i sin nåværende form i 1945.
Historie.
Den polytekniske høyskolen ble grunnlagt som "Köngliche Technische Hochschule zu Danzig" i 1904, med det formål å fremme utdanningen innen de tekniske fag i Danzig (Gdańsk) og byens omkringliggende områder. Den hadde til å begynne med seks fakulteter og 246 studenter.
Etter første verdenskrig ble den utnevnt til teknisk høyskole i fristaden Danzig ("Technische Hochschule der Freien Stadt Danzig") i 1921, denne gangen med kun 3 fakulteter. Noen år senere hadde høyskolen 1650 studentplasser, og om lag 30 % av studentene var polakker.
Mot slutten av 1920-tallet og under andre verdenskrig ble den gjort om til «en bastion for tyskheten» av tyske nasjonalister, som fremmet antipolske stemninger ved høyskolen. De polske studentene og foreleserne ble tvunget til å forlate universitetet i 1939, og under andre verdenskrig ble det gjort om til en (i sin helhet) tysk, statlig institusjon.
Mot slutten av krigen evakuerte den tyske gruppen ansatte seg, og før sovjetiske styrker nådde Danzig, var universitetsbygningene for det meste i god stand. Da den røde armé inntok byen satte den sannsynligvis fyr på den representative Hovedbygningen, som ble sterkt skadet og 60 % ødelagt. Alt i alt ble 16 % av universitetsbygningenes kubatur ødelagt.
I 1945 ble høyskolen gjort om til et statlig teknisk universitet av den polske regjeringen og gjenoppbygningen startet. Det nye universitetet ble betraktelig utvidet med henhold til antall studerende og ansatte, så vel som faglig tilbud.
Tekniske


Salò eller Sodomas 120 dager.
"Saló eller Sodomas 120 dager" er en italiensk film fra 1975 laget av den kontroversielle regissøren Pier Paolo Pasolini. Filmen er basert på boka Sodomas 120 dager av Marquis de Sade. Filmen er fremdeles omtalt som en av de mest omstridte og støtende filmene noensinne. Til tross for at den ble laget så tidlig, inneholder den sterke skildringer av vold, tortur, voldtekt og lemlestelser.
Like etter at filmen ble ferdig, ble regissør Pier Paolo Pasolini drept.
Handling.
Under 2. verdenskrig blir 18 ungdommer kidnappet av 4 velstående fascister. Offrene blir stengt inne i et herskapshus der de utsettes for de mest grusomme former for tortur.


Kenneth.
(eller Kennet) er opprinnelig en anglifisert form av det gæliske "Cináed", som betyr «ildhode», «født av ild» eller «født av Aed». "Aed" (også "Aedh" eller "Aodh" på irsk-gælisk) var navnet på den keltiske ildguden, og navnet har også betydningen «ild».
Kenneth ble senere også benyttet som anglifisert form av det irsk-gæliske "Coinneach", som betyr «kjekk, vakker, behagelig», og navnedagen 11. oktober er den irske helgenen St. Kenneths tilbedelsesdag.
Utbredelse.
I Norge har navnet vært lite brukt før på 1900-tallet (bare én person bærer navnet Kenneth i folketellingen av 1900, 2 heter Kenny og 3 heter Kent). Den eneste kjente bæreren av navnet før den tid er baglerhøvdingen Kinad Eldridson (nevnt 1198 i Sverres saga), som antageligvis lånte navnet direkte fra gælisk.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Kenneth i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Stan Smith.
Stanley Roger Smith (født 14. desember 1946 i Pasadena i California) er en tidligere amerikansk tennisspiller.
Han vant sju Grand Slam-turneringer i løpet av sin tenniskarriere. Under 1970-tallets seks første år var han ranket blant de ti beste i verden, og i 1972 var han ranket som verdensener.
Smith var med på det amerikanske Davis Cup-laget 1968–79 og 1981. I løpet av denne perioden vant laget cupen åtte ganger. Dette innebærer at Smith har vært like fremgangsrik Davis Cup-spiller som den legendariske tennisgiganten Bill Tilden var på 1920-tallet.
Smith ble i 1987 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Brisingamen.
Frøya får smykket tilbake av Heimdall. Maleri av Nils Johan Olsson Blommér, 1846.Brisingamen (norrønt "Brísingamen"), brisingasmykket eller halsringen til dvergene, var i henhold til norrøn mytologi det underbare smykket som Frøya bar.
Opprinnelsen.
Fire dverger hadde smidd smykket, og Frøya fikk det etter at hun hadde tilbrakte ei natt med hver av dem. Annen betaling ville ikke dvergene ha. De fire smedene blir kalt for brisingene, og de bar navnene Alfrigg, Berling, Dvalin og Grerr. Skrivemåtene Alvrigg og Grer blir også brukt.
I norrøn mytologi er dverger ikke spesielt små, men de var vesen som bodde under jorda eller i berget, og som ikke tålte sollys. Dvergene er gode smeder og er opphavet til mange av de mest verdifulle eiendelene til æsene. Dvalin er også kjent for å ha laget runer for æsene.
Kildene.
Opprinnelsen til Brisingamen er fortalt i Sorletåtten, en tekst i Flatøyboka. Smykket er ellers omtalt i Haustlong i Skaldskaparmål, samt i Gylvaginning og Trymskvadet.
I Trymskvadet.
I "Trymskvadet" går Brisingamen i tusen biter når æsene forslår at Frøya skal gifte seg med jotnen Trym, og hun reagerer i sinne. Senere låner tordenguden Tor smykket når han kler seg ut som henne og drar til Trym selv.
Kvadet "Husdråpa" nevner fortellingen om da Loke stjal smykket. Når Frøya våkner opp er smykket borte og hun må be Heimdall om hjelp for å finne det. Til slutt finner de tyven ved et sted som kalles Singastein, og tyven viser seg å være luringen Loke som har skapt seg om til en sel. Heimdall gjør seg selv om til sel og kjemper med Loke. Etter en lengre kamp klarer Heimdall å vinne og gir Brisingamen tilbake til Frøya.
Denne myten er vanskelig å tolke. Heimdall er vanligvis for opphøyd til inngå slike stridigheter, bortsett fra ved Ragnarok hvor han igjen skal møte Loke til kamp. Kanskje er det egentlig Frøya de to gudene slåss om?
I Beowulf.
Smykket blir også nevnt som Brosingamen i det angelsaksiske dikteposet "Beowulf" hvor det blir sagt at Hama (sannsynligvis guden Heimdall under et annet navn) tok det tilbake til «den skinnende festningen», trolig Valhall. I diktet blir Brosingamen sammenlignet med et kostbart smykke som dronningen av Danmark gir til helten Beowulf som takk for han drepte udyret Grendel. Beowulf gir det videre til sin dronning, Hygd, etter at han kommer tilbake til Götaland.
Halsringens betydning.
Fra bronsealderen har arkeologene funnet bronsefigurer, kvinner med halsringer. Det synes som om halsringer har hatt stor betydning som gravgave og offer. Noen halsringer har vært så store at de neppe har vært båret av et menneske, men har sannsynligvis prydet en gudefigur. «Gudinnen med halsringen», som arkeologene kaller slike funn, betegner en særskilt type gudinnetype fra denne perioden. Man mener også å ha sporet halssmykket på helleristninger.
Stundom blir slike halssmykker koblet til Frøya. Som kjenning for Frøya benyttes både «eieren av Brisingamen», «den smykkeglade» og «hun som feller tårer av gull». Navnet Menglad – som betyr «den som er glad i smykker» – er også blitt tolket som å være identisk med Frøya.
I den gamle norrøne mytologien hadde dverger og alver en viktig funksjon, og det var særlig tette bånd mellom vanegudene, slik Frøya selv var, og disse. Dvergenes funksjon var å mestre trolldom og metall. De var dyktige smeder og kunne skape det underbare, inkludert det vakre, som i smykker. De lever i stein og berg. De er også bare halvt menneskelig og eksisterer kun som hankjønn. Den norske religionshistorikeren Gro Steinsland slår derfor fast at de ikke kan formere seg selv, noe som setter deres begjær for Frøya i et noe underlig lys.
Som den fruktbarhetsgudinnen som Frøya var omgir hun seg med det som skinner og glitrer, slik gull gjør, og hennes døtre heter likeledes Hnoss ("Juvelen") og Gersimi ("Edelstein"). Hun unnslår seg ikke å bruke sitt kjønn for å skaffe seg det kostelige Briningamen. Seksuelle foreninger opptrer ofte i norrøn mytologi som en kraft for endringer. Således kobles Frøya også til fødsler hvor hun gir sin beskyttelse.


Tom Gorman.
Tom Gorman (født 19. desember 1946 i Seattle, Washington) er en tidligere amerikansk tennisspiller. Han var også fremgangsrik lagkaptain på det amerikanske Davis Cup-laget.
Gorman var som best ranket som nummer ti i verden (1974) og han vant sju single- og ni double-turneringer i løpet av sin tenniskarriere. Han var i double-finalen i Grand Slam-turneringen French Open i 1971


Sengeledning.
Sengeledning var en av seremoniene den første bryllupskvelden i norrøn tid og er beskrevet i lovverkene for ekteskapsinngåelse fra denne tiden.
Ritualet gikk ut på at gjestene fulgte bruden og brudgommen med inn til sengs der partet enten hadde samleie i all offentlighet eller at det antagelig var nok å bre sengeteppet over paret og ikke bli under selve akten. Dette var en viktig handling som paret ikke kunne komme utenom for å bli rette ektefolk, men også for at det kommende barnet skulle kunne regnes for et fullverdig medlem av ætten.
Man går ut fra at brudeparet var sterkt beruset under hele seremonien og derav navnet ble «ledet til sengen» av gjestene.


RC Cola.
RC Cola (opprinnelig "Royal Crown Cola") er en cola som ble utviklet i 1905 av den amerikanske farmasøyten Claude A. Hatcher.
Historie.
Det første produktet i Royal Crown-serien var Chero-Cola, som kom i 1905. Deretter kom Royal Crown Ginger Ale, Royal Crown Strawberry og Royal Crown Root Beer. Selskapet fikk etter en tid navnet Chero-Cola, og i 1925 skiftet det navn til Nehi Corporation. I 1934 ble oppskriften på Chero-Cola endret, og drikken ble relansert som Royal Crown Cola.
I 1958 kom selskapets første lettcola, Diet Rite, og noe senere kom den koffeinfrie RC 100. I midten av 1990-årene kom Royal Crown Draft Cola, en eksklusiv cola hvor det kun ble brukt rent rørsukker. Den ble kun solgt i små flasker, og salget var lavere enn forventet. Varianten forsvant derfor raskt, med unntak av markedene i Australia og New Zealand, hvor den hadde blitt tatt bedre imot. I 1999 ble den også introdusert med hell i Frankrike av Philippe Bailly. En annen variant som har kommet er Cherry RC, som konkurrerer med Coca-Cola og Pepsis kirsebærcolaer.
I oktober 2000 ble Royal Crown indirekte kjøpt opp av Cadbury Schweppes gjennom kjøpet av Snapple. Selskapet ble plassert under Dr Pepper/Seven Up Inc. I 2001 ble varemerket RC solgt videre til Cott Beverages i Mississauga i Ontario, som startet datterselskapet Royal Crown Cola International. I USA, Canada, Mexico, Puerto Rico og enkelte andre områder er det Cadbury Schweppes Americas Beverages som produserer og distribuerer RC Cola.
RC Cola i Norge.
I Norge er det RC Cola som er ubetydelig i forhold til Pepsi og Coca-Cola. Det regnes som et lavprismerke, og fås ikke kjøpt overalt i landet.
Det er Storms som representerer RC Cola i Norge.


Kjenning.
Kjenning eller kenning er en form for faste omskrivninger (se metafor) som ble brukt av skalder i skaldekvad i middelalderen.
Når man i dag snakker om «apostlenes hester» og mener beina, er dette et tilsvarende poetisk omskrivning.


Nepal Kamyunishta Parti (Maobadi) – masseorganisasjoner.
Nepal Kamyunishta Parti (Maobadi) – masseorganisasjoner.
NKP(M) er et kommunistparti i Nepal som fra 1996 til 2006 leda det største og viktigste bondeopprøret i Asia i denne perioden.
Denne artikkelen tar for seg de viktigste masseorganisasjonene (også kalt frontorganisasjonene) som støtter dette partiet, bl.a. fagforbund, ungdoms – og kvinneforbund, forbund for nasjonale minoriteter osv.
Fortroppsparti og masseorganisasjon.
Som et politisk partis "masseorganisasjoner" (eller "frontorganisasjoner) regnes ungdomsforbund, kvinneforbund, fagforbund og andre organisasjoner som har som oppgave å rekruttere vesentlig breiere enn partiet sjøl, men samtidig være støtteorganisasjoner for partiet.
Partier over hele verden og fra det hele politiske spekteret har masseorganisasjoner. Men skillet mellom "parti" og "masseorganisasjon" blir spesielt tydelig når et parti er organisert som en "fortropp" eller et "eliteparti", som bare godtar spesielt aktive tilhengere som medlemmer. Dette gjelder bl.a. mange "kommunistiske partier", der ulike masseorganisasjoner samler store mengder av mindre aktive sympatisører.
NKP(Maobadi) regner arbeidet med sine masseorganisasjoner som en del av enhetsfronten som partiet leder, ut fra Maos formel om at partiets tre viktigste våpen er "partiet" sjøl, "folkehæren" og "enhetsfronten".
Utviklinga av NKP(M)s masseorganisasjoner.
NKP(Maobadi) og dets forgjengerpartier før partistiftelsen i 1994, har utvikla seg gjennom forskjellige faser fra 1970-tallet til i dag.
Under den siste perioden av det kongelige diktaturet på 1980-tallet, var det særlig det konkurrerende partiet NKP(ML) som danna store masseorganisasjoner. Dette blei et forbilde for andre partier som Nepals Kongressparti etter at partier blei legale i 1990.
NKP(M)s forløpere NKP(Masal) og NKP(Mashal) var under illegaliteten på 1980-tallet partier med noen hundre medlemmer og mye virksomhet konsentrert om Kathmandu. Disse partiene hadde relativt små og uvesentlige masseorganisasjoner.
Etterfølgeren NKP(Ekda Kendra) først på 1990-tallet var et mye sterkere parti, som begynte å bygge større legale masseorganisasjoner over større deler av landet.
Da dette partiet ved en splittelse i 1994 ga opphav til NKP(Maobadi) og begynte å forberede væpna opprør, flytta også stadig mer av arbeidet ut fra hovedstaden, i første omgang over i det vestlige Nepal. Dette førte til at nye typer masseorganisasjoner blei viktigere.
Etter at maoistopprøret begynte i februar 1996, blei også stadig mer av arbeidet med å bygge masseorganisasjoner flytta over til de delene av landet der partiet dreiv gerilja.
Samtidig fortsatte NKP(M) å organisere masseorganisasjoner i Kathmandu. De var legale helst til høsten 2001, da regjeringas unntakstilstand tvang dem til å gå under jorda eller legge ned arbeidet sitt. Etter dette jobba NKP(M) i de regjeringskontrollerte områdene også i større grad gjennom organisasjoner som ikke så lett kunne identifiseres med partiet.
Fra slutten av 1990-tallet og særlig etter år 2000 organiserte NKP(M) lokale statsorganer i de områdene der opprørerne hadde tatt makta. Høsten 2001 skapte de et sentralorgan som de betrakta som sin alternative regjering i Nepal, Folkerådet.
Deretter organiserte de et system med 9 føderale autonome republikker under Folkerådet, i hovedsak organisert på grunnlag av "nasjonalitet". I første omgang skapte NKP(M) en serie masseorganisasjoner for ulike nasjonale minoriteter (noe ingen andre partier i Nepal hadde gjort før) og ga dem oppgava med å administrere sine egne deler av landet. Deretter blei det fra 2004 organisert regjeringer, nasjonalforsamlinger osv i de autonome republikkene.
Statsorganene tok over mange oppgaver som masseorganisasjonene hadde under den tidligste delen av opprøret. Det kan virke som om skillet mellom statlige organisasjoner og masseorganisasjoner ikke var skarpt.
De alternative statsorganene som NKP(M) organiserte, blei av partiet også regna som en del av "enhetsfrontarbeidet" (i likhet med masseorganisasjonene). Denne delen av NKP(M)s virksomhet er behandla i en egen artikkel om Nepals Forente Revolusjonære Folkeråd.
Etter våpenhvilen i slutten av mai 2006 var både NKP(M) og partiets masseorganisasjoner legale igjen i Kathmandu og de andre storbyene som regjeringa kontrollerte. Disse organisasjonene fulgte opp med en sterk organisatorisk offensiv, bl.a. fra partiets fagbevegelse og studentforbund. Mange av masseorganisasjonene holdt store kongresser i Kathmandu høsten 2006.
NKP(M) har lenge hatt betydelige organisasjoner særlig blant de mange millioner etniske nepalesere (både nepalske og indiske statsborgere) i India. Særlig fra 2006 har partiet også satsa mer på å organisasjoner for å skaffe opprøret i Nepal breiere solidaritet fra utlandet.
Frigjøringsfronter for nasjonale minoriteter, regioner og kaster.
Etter at opprøret starta i 1996 begynte NKP(M) å organisere ei rekke frigjøringsfronter for nasjonale minoriteter.
Etter samme mønster organiserte de to fronter for undertrykte regioner, og en for undertrykte kaster ("urørlige" eller "dalit").
De som dekka de største og viktigste gruppene blei grunnlagt før 2000. Organisering av flere slike fronter, bl.a. for stadig mindre grupper, fortsatte seinere, også etter at borgerkrigen i praksis slutta sist i april 2006.
Organisasjoner med konkrete oppgaver under borgerkrigen.
Ettersom NKP(M) beherska stadig større områder etter 1996, begynte partiet å bygge opp mange slags organisasjoner for å løse konkrete oppgaver, som bondekooperativer, banker, organisasjoner som tok seg av helsestell, osv.
Utenlandsorganisasjoner og solidaritetsorganisasjoner.
Alt før 1990 var NKP(M)s forløperpartier aktive i å organisere nepalske studenter i India. For NKP(M) blei organisering av nepalere i utlandet, særlig i India, ei høyt prioritert oppgave.
Særlig i den siste fasen av borgerkrigen og etterpå har NKP(M) lagt større vekt på internasjonale solidaritetsaksjoner. Partiet har støtta og deltatt i ulike solidaritetskomiteer i India og Europa, osv.
Medlemskap i NKP(M)s masseorganisasjoner.
Blant de nasjonale frontorganisasjonene blei under siste del av borgerkrigen særlig "studentorganisasjonen" og "kvinneorganisasjonen" rekna som sterke.
Etter fredsslutninga og legaliseringa av partiet i april 2005, har særlig " fagbevelgelsen" vokst kraftig i styrke og betydning.
I følge egne anslag hadde kvinneorganisasjonen aleine i 2005 over 2 millioner medlemmer. Studentforbundet oppga på sin kongress høsten 2006 at det hadde 1,2 millioner medlemmer. Hvis disse talla stemmer, har de nasjonale organisasjonene og minoritetsfrontene ved utgangen av 2006 kanskje over 5 millioner medlemmer tilsammen.
Nepals Forente Folkefront.
Samyukta Janamorcha Nepal (SJM) – engelsk navn "United People's Front Nepal" (UPFN) – var fra 1991 til 2000 NKP(M)s viktigste offentlige masseorganisasjon og eksterne talerør. Om denne organisasjonens historie, se hovedartikkel Samyukta Janamorcha Nepal.
SJM som valgparti 1991 til 1994.
SJM blei oppretta våren 1991 og fikk den 10. mars valgt Baburam Bhattarai som leder.
Opprinnelig var den ment som en valgfront for NKP(M)s forgjengerparti NKP(Ekda Kendra), som også var åpen for deltakelse fra flere andre partier, og slik fungerte også SJM ved parlamentsvalget i 1991 og kanskje også ved lokalvalga i 1992.
Samtidig var NKP(EK) et underjordisk parti som hadde som hovedoppgave å forberede opprør. SJM blei derfor partiets viktigste legale talerør, og B. Bhattarai partiets viktigste offentlige talsperson.
Etter ei partisprengning i mai 2004, som regnes som den offisielle stiftelsen av NKP(M), sprakk SJM også 22. mai. B. Bhattarais fløy av SJM blei nekta å stille til parlamentsvalget i samme år. SJM erklærte etter det at organisasjonen ikke lengre ville stille til valg.
SJM som opprørets offisielle leder fra 1996.
Fra 1994-1995 begynte NKP(M) å forberede væpna opprør. Dermed endra også SJMs rolle seg, ifølge partiets offisielle politikk.
NKP(M) regna nå SJM som folkefrontens viktigste og ledende form, som skulle få stadig økt betydning ved å samle støtte til opprøret.
4. februar 1996 sendte B. Bhattarai på vegne av SJM ei liste på 40 krav til statsministeren, i et brev der han sa at hvis de ikke blei innfridd, var opprør ikke til å unngå. 13. februar starta maoistopprøret med en serie angrep over hele landet.
Opprørets virkelige organisator og leder var NKP(M). Men partiet opprettholdt fra starten og i en del år framover den fiksjonen at opprøret var leda av SJM, og sendte i flere år framover ut erklæringer gjennom denne fronten.
SJM fortsatte å være en legal organisasjon etter at opprøret hadde starta, og laga demonstrasjoner, hadde møter med legale partier og organisasjoner, osv.
SJM blir vurdert som uegna og nedlagt 2000.
Men ettersom opprøret meget raskt vokste fant ledelsen i NKP(M) ut at SJM ikke kunne oppfylle deres ønsker om å bli en stor, brei, samlende masseorganisasjon for enhetsfronten de ønska å skape.
Isteden begynte de på slutten av 1990-tallet å bygge opp " folkekomiteene" i områdene der de sto sterkest. Disse lokale administrative organer blei betrakta som grunnenheter i en ny stat.
I februar 2000 blei SJM erklært som oppløst.
23. november 2001 blei ei sentral revolusjonsregjering oppretta med Baburam Bhattarai som leder. Det blei betrakta som ledelsen for en ny revolusjonær stat med egen nasjonalforsamling, lokale autonome (sjølstyrte) republikker, kommunestruktur osv. Den tok nå over mange av de oppgavene som det før var meninga at SJM skulle oppfylle. (Se egen hovedartikkel om Nepals Forente Revolusjonære Folkeråd.)
Ungdoms- og studentforbund.
Ungdoms- og studentorganisasjoner var viktige svært tidlig i maoistbevegelsens historie. Under illegaliteten før 1990 var universiteter og skoler i Kathmandu og andre byer tidlige fristeder for politisk arbeid, der prokinesiske kommunistbevegelser dominerte. Mange av maoistpartiets ledere blei rekruttert der, og har bakgrunn som ungdomsledere. Prachanda var leder for ungdomsforbundet til NKP(M)s forgjengerparti NKP (CM). Baburam Bhattarai leda det samme partiets studentforbund i India.
En av sjefsforhandlerne i 2006, Dev Gurung, er en tidligere leder av studentforbundet. Andre tidligere ledere er "Ganga Shresta", "Himal Sharma" og "Krishna Dhoj Khadka". Nåværende leder er Lekhnath Neupane.
ANNISU(R) har i de siste åra vært regna som en av maoistenes sterkeste og mest effektive organisasjoner.
Av sentralkomitemedlemmene som blei valgt på forbundets 15. nasjonale konferanse skal 10 være forsvunnet. Av de som blei valgt på den 16. skal 4 være drept og 3 forsvunnet. Organisasjonen klarte likevel å organisere effektivt, også i perioder da den var forbudt og forfulgt.
I november 2000 leda den en skolestreik som stengte over 30 000 skoler i hele landet.
Under den første våpenstilstanden høsten 2001 utvida den arbeidet sitt. En kampanje for å få satt ned skolepengene i privatskolene, som kjentes svært tyngende for mange fattige nepalesere som så vidt klarte å holde barna på skolen, fikk stor støtte.
Våren 2004 gjennomførte den en boikottaksjon mot privatskoler i byene. Etter intervensjon fra bl.a. menneskerettighetsorganisasjoner kom ANNISU(R) i en dialog med regjeringa, som gjorde at aksjonen blei avblåst i mai. 6 juni samme år leda den en skolestreik for mindre skolepenger, frigiving av maoistiske fanger og oppheving av terroriststempelet på maoistpartiet. ANNISU(R) viste at forbundet kunne fungere effektivt i de regjeringskontrollerte områdene, sjøl om det var forbudt.
Under demokratiopprøret Jana Andolan 2006 kom Lekhnath Neupane til Kathmandu få dager etter at demonstrasjonene hadde begynt, og var en sentral operativ leder for NKP(M) i byen. Etter legaliseringa i slutten av april var Nepaune blant maoistenes første offentlige talere i Kathmandu.
ANNISU(R) hadde sin 17. nasjonale konferanse i Kathmandu fra 18. til 21. september, og feira det med ei massemønstring. Organisasjonen oppga sjøl at den hadde 1,2 millioner medlemmer, og stilte som oppgave å rekruttere 1 million til.
Seinere har studentforbundet gjennomført en stor organisatorisk offensiv. Det har bl.a. hatt en kampanje for avstemninger blant studentene om de ønsker privatiserte eller offentlige studietilbud.
Forbundet har også vært innblanda i en del sammenstøt, bl.a. med studentforbundene til Nepals Kongressparti og UML, og med rojalister.
NKP(M)s ungdomsforbund YCL blei reorganisert i august 2006. Organisasjonen bruker også i Nepal T-skjorter, skjerf osv. med den engelske forkortelsen YCL.
Organisasjonen skal opprinnelig ha vært starta av NKP(M)s forgjengerorganisasjon NKP(Ekda Kendra) tidlig på 1990-tallet. Det skal ha vært en kamporganisasjon som blei brukt i sammenstøt med grupper fra Nepals Kongressparti, som på denne tida gikk hardt fram mot radikale kommunistpartier i vestre Nepal.
Det opprinnelige YCL blei erstatta av "Ladak u Dal" (Kampstyrken), som var navnet på de enhetene som gikk i spissen for maoistopprøret fra 13. januar 1996. Etter at Kampstyrken blei organisert, ser det ut til at YCL blei liggende mer eller mindre død, men organisasjonen skal aldri ha vært formelt nedlagt.
Reorganiseringa av YCL i august 2006 ser ut til å ha vært en del av NKP(M)s reorganisering for fredelig politisk kamp etter at borgerkrigen var over. Nokså plutselig dukker det opp med store møter og aksjoner, det organiserer tusener av ungdommer i partiets T-skjorter som ordensvern på store partimøter, osv.
Det rapporteres at YCL-medlemmer opptrår med en nærmest militær disiplin. Det kan virke som om ei viktig del av reorganiseringa er at store grupper fra "militsen" til NKP(M) – folk som ikke blei fulltids soldater i folkehæren PLA, men som deltok som en slags deltids «heimevern» og besto av flere og yngre folk enn fulltidssoldatene – har gått inn i YCL. Det kan også virke slik fordi YCL har tatt over ordensvern-oppgaver som militsen utførte ved de første store legale massemøtene i mai og juni 2006
Ungommunistforbundet skal ha over 100 000 medlemmer, og rekrutterer angivelig kraftig.
Pressa og politikere fra andre partier har kritisert YCL for å være innblanda i fysiske angrep på tilhengere fra andre partier, for å drive pengeinnsamlinger med aggressive midler, osv. Prachanda og andre partiledere fant det også nødvendig å ta avstand fra noen aktiviteter fra YCL-aktivister.
YCL har også vært brukt til store aksjoner for å bedre bymiljøet i Kathmandu, regulere trafikken, osv. Minister Matrika Prasad Yadavs store aksjon mot smugling av sandaltre fra India våren 2007 bygde på etterretning og direkte aksjoner fra medlemmer av YCL. YCL-medlemmer er også viktige i massemobilisiering til maoistenes store offentlige møter.
De fleste eller alle de 27 som blei drept av folk fra MJF under Gaur-massakren 2007 skal ha vært medlemmer av YCL.
Fagforbund.
Før 1960 fantes det konkurrerende fagforbund som støtta Nepals Kongressparti og Nepals Kommunistiske Parti. Etter 1990 organiserte alle kommunistpartier i det minste hver sin egen fagforeningssentral (sitt eget «LO») også de som var så små at de ikke kom inn i parlamentet. NKP(M)s fagforeningssentral blei også til i denne perioden. Seinere har fagforeninger på flere områder kommet til.
Fordi fabrikker og andre store arbeidsplasser i Nepal først og fremst fins i byene, og organisasjoner som støtter maoistene var forbudt der fra 2001 – 2002, virker det som om maoistenes fagforeniger hadde vansker med å bygge seg ut så lenge krigen var i gang på 2000-tallet. (Et unntak var kanskje lærerfagforbundet, se nedafor.)
Etter legaliseringa i mai 2006 ser det derimot ut til at de har gått på offensiven organisatorisk og gått sterkt fram. De skal bl.a. ha organisert mange arbeidere i turistnæringa, og avisene sier at de har tatt medlemmene fra fagforeninger som støtter Nepals Kongressparti og UML.
"All Nepal Press Workers Union" så i 2007 ut til å ha skifta navn til
Det virker også klart at maoistene har organisert flere nye forbund etter april 2006. Bl.a. skal de ha organisert et forbund for statsfunksjonærer. Det er heller ikke klart om alle forbunda er sentralorganiasjonen ANTUF (R), eller om mange er utafor.
ANTUF(R) har i det siste halve året gjennomført faglige offensiver, bl.a. for minstelønn, slutta mange nye tariffavtaler og organisert ei rekke nye forbund.
Det kan virke som om ANTO sto sterkere under illegaliteten enn andre blant maoistenes fagforbund. Universiteter og intellektuelle har i mange tiår stått langt til venstre i Nepal. Et tegn på at ANTO blei regna for å stå sterkt er at Lohani, sammen med studentforbundets leder Nepaune, blei sendt inn i Kathmandu for å lede kampen for NKP(M) tidlig under opprøret i april 2006.
Kvinneforbund.
Leder for ANWA(R) på 1990-tallet var Hisila Yami, som er NKP(M)s mest kjente kvinnelige leder.
Hun blei avløst av "Reka Sharma", som arbeidet illegalt i Kathmandu etter at den første våpenhvilen i borgerkrigen i Nepal brøyt sammen i november 2001. Nå blei ANWA(R) og de andre masseorganisasjonene som åpent støtta NKP(M) illegale. Sharma og hennes mann "Krishna Dhoj Khadka" (som leda NKP(M)s arbeid i Kathmandu) blei arrestert i Kathmandu 15. april 2002. De to blei satt fri under våpenhvilen i april 2003, men Sharma og Kadka blei kritisert for å ha samarbeida med fienden mens de var arrestert, og suspendert i august samme år.
Leder fra 2003 er "Jaipuri Gharti" fra Rolpa. Hun blei gjenvalgt på forbundets kongress i Kathmandu høsten 2006.
Kvinneforbundet er blant maoistenes tidligste og sterkeste masseorganisasjoner. Dets forhistorie går tilbake til en feministisk kvinneorganisasjon der bl.a. Hisila Yami var med, som spilte ei viktig rolle under demokratiopprøret Jana Andolan 1990. Organisasjonen laga protestmøter mot diktaturet, og fortsatte seinere bl.a. med protester mot skjønnhetskonkurranser.
ANWA(R) var stifta før maoistopprøret begynte i februar 1996. Forbundet holdt en legal konferanse i Kathmandu 8. mars 1996.
Det ser derfor ut til at kvinneforbundet mange steder blei maoistenes viktigste masseorganisasjon i områder som de etterhvert begynte å ta over på landsbygda.
ANWA(R) fikk en god del presse for aksjoner mot alkoholindustrien under Reka Sharmas ledelse tidlig på 2000-tallet. Mange kvinneorganisasjoner hadde kritisert staten for å tillate uhemma utbygning og salg av billig alkohol. Blant menn på landsbygda førte det til raskt voksende alkoholisme, dårlig råd for fattige familier der mannen brukte store deler av inntekta på alkohol, vold mot kvinner og barn osv. ANWA(R) gikk til direkte aksjon både mot brennerier og bryggerier, sjenkesteder og menn som drakk. Dette skal også ha ført til en del motsetninger i NKP(M) der noen menn hevda at kvinneforbundets aksjoner var for radikale.
Under perioden med våpenhvile høsten 2001 (da forbundet fortsatt var legalt) hadde det møte med regjeringa og fremma ei rekke krav. Regjeringa sa seg da for første gang villig til å gå inn for restriksjoner i alkoholsalget og kom også ANWA(R) i møte på noen andre områder, bl.a. arverett for kvinner.
Etter at krigen blussa opp igjen i 2001 har ANWA(R) stått mindre sentralt i nyhetsbildet. Ledelsen til Jaipuri Gharti skal ha prioritert utbygging på landsbygda, i de områdene der NKP(M) i denne perioden bygde opp sitt eget statsapparat.
Medlemstallet blei av organisasjonen sjøl høsten 2005 oppgitt til å være 2 millioner. Hisila Yami skreiv i en artikkel et par år før at medlemstallet i det vestlige Nepal var 600 000.
Bondeorganisasjon.
Organisering av fattigbønder har vært svært viktig i kommunistbevegelsen i Nepal helt fra begynnelsen. Særlig for folk på venstrefløya, som var inspirert av revolusjonen i Kina og ønska en bonderevolusjon etter kinesisk forbilde, var organisering og lokale opprør fra fattigbønder et politisk alternativ til høyrefløyas satsing på valg og arbeid i byene, samarbeid med Nepals Kongressparti og kongen osv.
I det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti på 1950-tallet var både Pushpa Lal Shresta og Mohan Bikram Singh, som blei viktige skapere av den venstrefløya NKP(M) utvikla seg ut av, bondeorganisatorer og ideologer for bondeopprør.
Det er kjent at maoistene har gått inn for oppløsning av storgods og jordutdeling særlig i de områdene i lavlandet i Tarai der store jordeiendommer fins, og at i høyereliggende områder, der jordlappene er små, bl.a. har kjempa for at småbøndene ikke skal betale tilbake tyngende lån.
Detaljer om bondeforbundets arbeid har ellers ikke vært sentrale i pressa i Nepal eller i utlandet. Det kan komme av at forbundet ikke er aktivt i Kathmandu og andre storbyer, i motsetning til fagbevegelsen, student- og kvinnebevegelsen.
Intellektuelle og kultur.
Leder i 2001 var "Ramesh Sharma". Han blei avsatt våren 2005, da han tilhørte B. Bhattarais fløy i striden i NKP(M), og "Pratap Pant" tok over. Det er ikke kjent om Sharma fikk igjen jobben da striden blei løst seinere samme år. I februar 2007 var NNIOs generalsekretær "Kulananda Giri".
Tidligere ledere: Poeten "Krishna Sen", som døde i militært fangenskap i 2002. "Mani Thapa" alias "Anukul", ekskludert fra NKP(M) i mars 2006 sammen med "Rabindra Shrestha", de to danna "New Cultural Revolutionary Group" ("Den Nye Kulturrevolusjonære gruppa").
Organisasjonen spiller en sentral rolle i maoistenes propaganda, ved å lage revolusjonære sanger, forestillinger med dans, musikk og teater osv. Den har bl.a. rekruttert aktivister fra lavkaster som tradisjonelt driver med dans og underholdning.
ANPCAs 3. nasjonale konferanse blei holdt i Kirtipur i Kathmandudalen i september 2006.
Janjati og undertrykte regioner i Nepal.
En stor del av befolkninga i Nepal tilhører det som i Vesten blir kalt nasjonale minoriteter. Dette gjelder bl.a. grupper som snakker språk som er beslekta med tibetansk, særlig i åsene og høyfjellet, og store grupper som snakker språk som ligger nær hindi i slettelandet ved den indiske grensa, Tarai.
Noen av de sino-tibetanske gruppene beskriver også seg sjøl som "mongoler" eller av "mongolsk rase", og er ulike den nepalske herskernasjonaliteten av utseende.
Mange av de ikke-nepalske nasjonalitetene er buddhister eller tilhører andre religioner, inklusive tradisjonelle nepalske religioner. I Tarai finnes også muslimer, som regnes som ei egen folkegruppe.
Om lag 20% av befolkninga hører til de laveste kastene, "dalit".
I tradisjonelt nepalsk språkbruk er både disse nasjonale og "rasemessige" minoritetene, noen religiøse minoriteter (muslimer) og dalit kalt "janjati", et samlebebrep som nærmest kan oversettes med "minoritetsgruppe".
Felles for alle disse gruppene er at de står utafor det fellesskapet som er den kulturelle kjerna i den nepalske staten: De hinduistiske høykastene (brahmin eller på nepali bahun, og krigerkasten chetiri) fra åsene som snakker nepali og dominerer statsmakta i Kathmandu., også kalt "parbathiya".
I motsetning til "parbathiya"-makthaverne i den sterkt Kathmandu-sentralistiske staten står også regionene. De har ofte en sterk identitet konsentrert rundt nasjonalitet og kultur.
I demokratiopprøret Jana Andolan 1990 var det sterk bevegelse fra alle disse undertrykte gruppene. Krav om rettigheter og egen demokratisk representasjon for undertrykte nasjonaliteter, kaster og regioner var sentrale, og skuffelsen var stor da den demokratiserte staten viste seg å være kanskje enda mer dominert av Kathmandu og nepalisnakkende høykastehinduer enn før.
Grunnlova av 1990 forbøy partier å stille til valg på grunnlag av et program som forsvarte interessene til en enkelt folkegruppe. (De store partiene var dominert av bahuner og sterkt prohinduistiske og pronepali, men det telte ikke.)
Mindre partier som forsøkte å få gjennomslag ved å ta opp problemene til mange janjati lyktes aldri å bli representert. De store partiene følte derfor heller ikke noe behov for å skape egne organisasjoner for ulike nasjonaliteter og minoriteter.
Maoistenes forgjengerparti NKP (Ekda Kendra), som blei starta i 1990 med målsetting å sluttføre den revolusjonen som starta det året, vedtok i 1991 et program for å organisere et føderalt Nepal, bygd på autonome (sjølstyrte) republikker for undertrykte nasjonaliteter og regioner.
NKP(EK) blei det eneste større partiet som jobba aktivt med å organisere egne masseorganisasjoner for ulike nasjoner, regioner og kaster. Etter at opprøret starta i 1996 blei dette stadig viktigere for NKP(M).
Almen Janjati-organisasjon.
Denne organisasjonen blei oppretta i november 1994, et halvt år etter at NKP(M) formelt var grunnlagt.
På denne tida var NKP(M) i ferd med å bestemme tidspunktet for opprøret i 1996. Det virker trolig at denne organisasjonen blei sett som et redskap for å mobilisere ulike minoriteter til støtte for opprøret.
Etter at opprøret kom i gang, kom hovedvekta snart til å ligge på å organisere frigjøringsfronter for ulike nasjonale grupper og regioner.
Forbund for diverse nasjonale minoriteter.
Det virker som om maoistenes militære innflytelse etter 1996 vokste mye fortere enn de sjøl hadde venta. Dette reiste snart spørsmålet om administrasjon av områder der de dominerte.
Ideen om at fronten SJM skulle ta seg av denne oppgava, viste seg å være upraktiske. Ei løsning blei å lage lokale "folkekomiteer" som utvikla seg fram i retning å bli større og mer allmene statsorganer.
Ei anna løsning ser ut til å ha vært å danne nasjonale frigjøringsfronter for ulike nasjonale minoriteter og regioner (for regionene, se neste avsnitt). Dette kunne så utvikles i retning å lage sjølstyrte nasjonale (og regionale) republikker som den revolusjonære staten kunne bygge på.
Mot slutten av 1990-tallet hadde NKP(M) danna flere slike nasjonale frigjøringsfronter. De omfatta de største og viktigste nasjonalitetene og områdene der opprøret sto sterkest, men ser også ut til å være danna etter en plan for å dekke hele landet.
I november 2001 proklamerte maoistene sin offisielle opprørsregjering, "Det Nasjonale Folkerådet". Det vedtok bl.a. et program for nasjonale og regionale sjølstyrte republikker. I påvente av at disse republikkene skulle bli organisert, ga det formelt makta i de forskjellige områdene til de nasjonale og regionale frigjøringsfrontene.
I det østligste Nepal er det nærbeslekta nasjonale minoriteter, der et stort flertall har holdt på sitt eget språk, og kulturelle og religiøse motsetninger til bahunherskerne i Kathmandu og lokalt er sterke.
Her har det bl.a. vært nasjonale opprør på begynnelsen av 1950-tallet.
Da maoistopprøret starta var det nasjonale grupper som alt førte væpna kamp her. Maoistenes frigjøringsfronter blei organisert bl.a. ved kompromisser og sammenslåinger med slike fronter som alt fantes der. Her har det også flere ganger vært organisasjoner som har brutt med maoistene, for så å ha gjenoppretta samarbeidet etter ei tid.
KNF blei organisert ved at NKP(M) forhandla fram sammenslutning av "Limbuwan Study Forum" og "Khumbuwan Front", leda av "Ghopal Khambu". Disse to organisasjonene krevde egne stater for Limbuwan og Kumbuwan.
Leder fra 2003 er "Lekh Raj Bhatta".
Fra begynnelsen av 2003 oppretta maoistene sjølstyrte nasjonale og regionale republikker over hele Nepal, med egne regjeringer og nasjonalforsamlinger.
Også etter dette har det bitt organisert nye nasjonale frigjøringsfronter.
Stifta 31. oktober 2006. Den offisielle sammenkalleren er "Chimi Lama".
Regionale frigjøringsfronter.
I 2004 brøyt lederen i "Madheshi Liberation Front", Jay Krishna Goit, med NKP(M), og danna en ny organisasjon: Janatantrik Terai Mukti Morcha (JTMM – Tarais Demokratiske Frigjøringsfront). JTMM står i skarp motsetning til maoistene.
Ny leder for Madhesi-fronten til NKP(M) er "Mahendra Paswan".
Frigjøringsfront for Dalit-kastene.
Leder for Dalit-fronten var (og er?) "Tilak Pariyar".
Helsearbeiderforbund i de røde områdene.
Leder er "Mangal Bishwakarma", alias "kamerat Birjeet".
Organisasjoner i India.
NKP(M) har et stort organisatorisk apparat i India. Under krigen bidro det til forsyninger, kommunikasjoner, det skapte et trygt bakland der ledere som var skarpt forfulgt kunne trekke seg tilbake (Prachanda fortalte f.eks. høsten 2006 at han hadde bodd i illegalitet i Delhi), aktivister kunne få legehjelp osv.
Dette apparatet bygger nok både på nepalske statsborgere som arbeider i India, og på de mange millioner indiske statsborgere som snakker nepali.
På slutten av borgerkrigen i Nepal blei noen organisasjoner som sto nær NKP(M) forfulgt av politiet i India.
Etter fredsslutninga i Nepal har også de promaoistiske nepalske organisasjonene i India gått på offensiven organisatorisk og jobba for å legalisere seg.
Den hadde sin første landskonferanse i Delhi, 28. til 30. januar 2007, med gjester bl.a. fra det indiske sosialistpartiet, NKP(M) og Nepali Congress (Democratic) i Nepal. Organisasjonens president opp til kongressen var "Laxman Pant". De over tusen delegatene valgte en eksekutivkomite med "TB Patak" som leder.
Internasjonal solidaritet.
Opprinnelig var NKP(M)s viktigste kontakter der i de illegale maoistiske partiene, særlig de som slo seg sammen i Communist Party of India (Maoist). Men fra 2005, da kontakter med den indiske regjeringa blei viktigere og muligheten for å forhandle fram fred åpna seg, blei forskjellige moderate Indiske venstrepartier viktigere, spesielt Indias største legale venstreparti, Communist Party of India (Marxist) (CPM). Etter kongens kupp i 2005 danna folk fra CPM, Indias regjerende kongressparti osv. breie solidaritetskomiteer som tok initiativ til store demonstrasjoner sammen med NKP(M)s støtteorganisasjoner og de nepalske partiene.
Se også.
Nepal Kamyunishta Parti (Maobadi) – masseorganisasjoner
Nepal Kamyunishta Parti (Maobadi) – masseorganisasjoner


Reidar Larsen.
Reidar Larsen opptrer på Notodden bluesfestival 2008
Reidar Larsen (født i Oslo 12. mars 1955) er en norsk blues-pianist, vokalist og komponist bosatt i Stavanger. Med sine utgivelser og konserter har han siden markert seg som en av landets største bluesartister, noe som har gitt ham tilnavn som «Mr. Blues» og «Norges ukronede blueskonge».
Karriere.
Han startet karrieren som pianist i Stavanger-bandene Nurk Twins og Staccato før han i 1974 var med å starte rockebandet Stavangerensemblet. De to første årene spilte bandet eksperimentelt instrumentalmusikk innen jazz og rock, men la etterhvert om til rock på Stavanger-dialekt og ble det ledende bandet innen Stavangerbølgen på begynnelsen av 80-tallet. Larsen var med på bandets debutalbum "Ta ein kjangs!" som ble gitt ut i begynnelsen av 1980 før han sluttet ved årsskriftet 1980-1981. Han ble deretter med i Smalhans som eksisterte i perioden 1981-1983 og bestod av medlemmer fra det da oppløste Nurk Twins.
Blueskarrieren startet i 1980 da han fikk forespørsel fra Stavanger Jazzklubb om å lage et bluesprosjekt og satte sammen Reidar Larsen Blues Kvartett. I 1982 debuterte han med soloalbumet "I'm a Bluesman". Han har siden gitt ut totalt ti studioalbum og to livealbum. I 2009 ga han ut "Kom inn te oss" som er hans første norskspråklige album. For albumet fikk han Spellemannprisen 2009 i klassen blues.
De første årene turnerte han under navnet Reidar Larsen blues band. På begynnelsen av 90-tallet var The Boogie Bastards hans faste backingband med medlemmer som gitarist Freddy Lindquist, trommeslageren Leif Hemmingsen (begge fra The Vanguards) og bassist Kjell Arne Jensen. Fra 1997 har "The Storytellers" vært fast backingband med medlemmene gitarist Arne R. Skage jr., bassist Kyrre Sætran og trommeslager Knut Hem. Han har i tillegg samarbeidet med en rekke artister, både her hjemme og i USA. Blant annet de norske gitaristene Marius Müller og Knut Reiersrud og i de senere år den amerikanske slidegitaristen Roy Rogers som han i 2006 ga ut albumet "Crossing" med. Han har også deltatt på innspillinger med artister som Svein Tang Wa, Eriksen, Vestlandsfanden og Vazelina Bilopphøggers.
Han er nå ansatt som lyd- og medialærer på Bergeland videregående skole i Rogaland.


Stavanger bibliotek.
Stavanger bibliotek, som siden 1987 har en beliggenhet på Arneageren i Stavanger sentrum, er et av landets største bibliotek,
Biblioteket noterte i 2005 et utlånsvolum på 694 454 (dvs. 6,1 per innbygger), noe ned fra nivået i 1996 som var 806 669 (7,7 per innbygger).
Hele 934 000 personer besøkte biblioteket i 2003.
Stavanger bibliotek inngår i det kommunale foretaket Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus.


Mannen som elsket Jack Nicholson.
"Mannen som elsket Jack Nicholson" er en lavbudsjett spillefilm spilt inn i Tresfjord og Molde i Møre og Romsdal høsten 2006. Det er filmskaper Robert Hansens andre spillefilm.
Filmen handler om den gamle ungkaren Jakob, som får store problemer da moren dør. For at han skal få overta barndomshjemmet, må han oppfylle tre krav: Han må skaffe seg dame, jobb og han må kunne klare seg selv. Dersom han ikke greier dette må han flytte inn til sin slemme tante. Filmen er på 72 minutter, og hovedrollen spilles av Tormod Lien.


Estelí.
Estelí er en by nordvest i Nicaragua. Den er hovedstad i departementet med samme navn. Estelí har 112 084 innbyggere (2005).
Estelí er sentrum for sigarproduksjon av høy kvalitet, for det meste drevet av eksil-cubanere.


Skjær.
Skjær betegner en liten øy eller holme av stein. Lokalt brukes også benevnelsen båe om samme sak. Enkelte skjær er undervannsskjær og knapt synlige ved fjære sjø, mens andre virker store ved lavvann og små ved flo sjø. Skjær kan finnes overalt der fjellgrunn fortsetter ut i havet med likeartet topografi, men ikke i samme grad ved langgrunne sandstrender.
Kartlegging av skjær og grunner langs kysten har hatt høy prioritet av hensyn til skipsfarten. Grunnstøtinger på ukjente skjær kan fortsatt være mulig langs deler av norskekysten, noe som sist ble vist i Rocknes-havariet.
Ansamlinger av øyer, båer og skjær langs kysten kalles skjærgård, og de ytterste var utgangspunkter for fastlegging av territorialgrenser.


Thea.
Thea og Tea er en kortformer av navn som Dorothea, Mattea, Theodora og Therese. Opprinnelsen er det greske ordet "theos" som betyr «gud».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Thea i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Thea har vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca 1995, og har vært på ti på topp-listen i alle år fra 1999. Det var i 2005 over 6500 norske kvinner som het Thea. Tea er en mindre vanlig variant av navnet.


Xfx.
XFX er et Hongkongbasert selskap etablert i 1989, som produserer datakomponenter, spesifisert grafikkort.


Letalitet.
Letalitet er dødeligheten for en bestemt sykdom, spesifiseres i prosent av de som er angrepet av sykdommen.


Vers.
Vers (av latin: "versus", «mot») kan ha flere betydninger.
I dagligspråket brukes vers synonymt med strofe. Det er særlig når en snakker om salmer, sanger og tonesatte dikt at en omtaler den tekstenheten som melodien gjentas over, som vers: «"Vi synger første og tredje vers av Glade jul."»
Vers brukes generelt om diktning i bunden form, i motsetning til prosa. Det som skiller vers fra prosa er da at versediktning er bygd over – bundet til – et skjema som eksisterer uavhengig av ordenes betydning. Skjemaet gir språket en rytme som føles avvikende fra rytmen i talespråket, og derfor bringer versediktninga nærmere musikken.
Hvilket prinsipp som ligger til grunn for oppfatningen av rytme og dermed for ulike verseskjemaer, varierer fra språk til språk. I klassisk gresk og seinere i latin oppfatta en stavelsenes lengde (kvantitet) som et grunnleggende prinsipp. Stavelsene var enten lange eller korte, der en lang stavelse tilsvarte to korte. Versene ble til i en regelmessig veksling mellom lange og korte stavelser, og grekerne omtalte de repeterende kombinasjonene av lange og korte stavelser som «føtter». En sier at klassisk gresk og romersk diktning følger et kvantiterende prinsipp, og at de benytter "kvantiterende vers". Metrikk er læra om de ulike verseføttene og hvordan de blir kombinert til vers.
I moderne språk har en fortsatt et skille mellom lange og korte stavelser, men dette skillet føles ikke lenger som den mest grunnleggende forskjellen mellom stavelsene. I germanske språk oppfattes derimot forskjellen mellom trykktunge og trykklette stavelser – stavelsenes aksent – som grunnleggende. Diktning i metrisk bunden form på norsk, engelsk og andre germanske språk følger derfor et aksentuerende prinsipp; disse språkene har "aksentuerende vers". Gjennom store deler av litteraturhistoria er klassisk diktning og klassiske versemål blitt sett på som et ideal av dikterne også innafor det germanske språkområdet, og en har strevd med å tilpasse de klassiske verseføttene til det egne språkets rytmefølelse. I tillegg ble det skapt genuine germanske versemål.
I romanske språk er stavelsenes antall det grunnleggende prinsippet, og i fransk og andre språk utvikla en stavelsestellende eller "syllabiske vers", mens en omforma klassiske vers fra kvantiterende til syllabiske.
Vers brukes allment om den enkelte linje i et dikt, enten diktet følger et bestemt versemål, eller det – som i det meste av moderne lyrikk – har frigjort seg fra alle faste skjemaer.
Ordet vers brukes også på annen måte. I Bibelen er de enkelte bøkene delt i kapitler, som igjen er delt i vers. Et vers består av én eller flere ytringer (perioder).


Figurer fra Naruto.
Følgende er en liste over alle rollefigurene fra anime- og manga-serien "Naruto".
Akamaru.
Akamaru (赤丸) er en fiktiv karakter i anime- og manga-serien "Naruto", skapt av Masashi Kishimoto. Han er Kiba Inuzukas ninja-hund(忍犬, ninken), bestevenn og kompanjong. I Del I, bærer Kiba Akamaru rundt på hodet sitt, eller inne i jakken sin. I Del II har Akamaru vokst seg så stor at Kiba kan ri på ryggen hans, en forskjell Kiba ikke har lagt merke til på grunn av at de alltid er sammen. "Aka" betyr «rød» på japansk. "Maru" er en vanlig endelse på japanske navn.
Med skarpe sanser som lukt og hørsel, sammen med Kibas evne til å snakke med ham, er Akamaru en verdifull hjelp for å samle inn informasjon om motstanderen og terrenget. Akamaru kan med luktesansen sin, fornemme styrken til en ninja, og sammenligne den med andres. Dette er veldig nyttig for Kiba når han må velge mellom å konfrontere en fiende eller å flykte.
Jiraiya.
Jiraiya er en karakter i Naruto. Jiraiya har fått navnet fra en karakter med samme navn fra «Fortellingen om elegante Jiraiya».
Jiraiya i denne historien utmerket seg ved å tilkalle en gigantisk padde og generell padde-magi. Masashi Kishimoto planla originalt å tegne Jiraiya med et annet design og med annerledes hår. Han planla egentlig også at Jiraiya skulle tilkalle padder i menneskestørrelse. Uansett så viste det seg at denne ideen sviktet. Under et intervju kommenterer han at av alle lærling-lærer forholdene i Naruto så liker han det mellom Naruto Uzumaki og Jiraiya best. Det er flere sammenligninger mellom Jiraiya og Naruto Uzumaki.
Hinata Hyuuga.
Hinata Hyuuga (日向ヒナタ "Hyūga Hinata") er en fiktiv figur i "Naruto". Navnet "Hinata" er en lek med ord da det kan leses på kanji som «et solfylt sted». "Hyuuga" betyr «mot solen» og er navnet på en by i Miyazaki-prefekturatet i Japan.
Hinata er i klassen til Naruto Uzumaki. Hun er forelsket i ham (noe som ingen av de andre jentene er, siden de bare er ute etter Sasuke Uchiha), men tør ikke å si det. Hun er ganske sjenert, men klarer ofte å si det hun vil si til Naruto. Hun har også en tendens til å rødme og av og til også besvime hver gang hun ser Naruto, og selv om alle andre har skjønt at Hinata er fullstendig fortapt til Naruto, så virker det som om Naruto bare ser på denne oppførselen som «veldig merkelig». Hinatas fetter er Neji Hyuuga. De er vel det man kan kalle alt annet enn bestevenner. Dette skyldes at Hinata er i midtdelen av Hyuga-klanen, mens Neji er født lenger ute i en av avgrenene og er dermed ikke "ren" Hyuga, noe som betyr at han ikke kan regne med å få lære alle Hyuganes spesielle teknikker eller egenskaper.
Sabaku No Gaara.
Sabaku No Gaara er en fiktiv figur i "Naruto". Han er sønn av den Fjerde Kazekagen, og er derfor yngste broren til Kankuro og Temari. I likhet med Naruto Uzumaki har Gaara også fått en «demon» forseglet inn i kroppen. Gaara sin demon er ikke like farlig som Naruto sin, men Gaara har lite kontroll over demonen, og blir delvis kontrollert av den. Gaara lider også av søvnløshet, og er ustabil. Gaara er en av de sterkere personene i serien. Han kan kontrollere sand og bruker det som sitt våpen. Han bruker derfor å gå rundt med en stor krokke med sand på ryggen. Helt fra han var liten har han levd et liv uten kjærlighet og omsorg. Han ble sett på som et monster, og ble fryktet av hele landsbyen sin. Han fikk derfor heller ingen venner. Noe som har gjorde han til en kald og farlig person. Hans far den Fjerde Kazekagen ga også ordre om å få han drept(noe som de ikke klarte). Han er på lag med sine søsken Temari og Kankuro.
Kushina Uzumaki.
Kushina Uzumaki (うずまきクシナ, Uzumaki Kushina) er en fiktiv skikkelse fra anime- og manga-serien Naruto, hvor hun er Naruto Uzumakis mor. Hun var en tidligere ninja fra "Landet av Whirlpool"
Kushina Uzumaki ble født i den berømte Uzumaki-klanen i Uzushiogakure, Jiraiya kaller det "det tidligere Whirpool-landet". Hun vokste opp i et liv med mye krig, men så ble hun sendt til Konohagakure. Hun startet på landsbyens Ninja Akademi. Da hun kom dit spurte senseien om hva hun ville bli når hun ble stor, og hun svarte at hun ville bli den første kvinnelige hokageien. Hele klassen begynte og le, og begynte å kalle henne tomat, på grunn av det veldig runde ansiket og ildrøde håret. Hun ble så sint på de som ertet henne at hun angrep dem med knyttnevene, og på grunn av det røde håret som svaiet rundt hodet hennes ble hun kalt «Red Hot-Blooded Habanero» (赤い血潮のハバネロ, Akai Chishio no Habanero). En stund etter at hun kom til Konoha ble hun kidnappet av noen Kumogakure ninjaer som ønsket å bruke hennes unike chakra. Mens de eskorterte henne til Kumo la hun igjen strimler av håret sitt, i håp om at noen ville oppdage at hun var borte. Minato Namikaze hun hadde trodd var en pyse var den som reddet henne. Etter å ha reddet henne fortalte han at han alltid hadde beundret håret hennes. Siden Minato viste seg og ikke være en "pyse" og likte en ting som hun hatet med seg selv, forelsket Kushina seg i Minato. Hun ble så vakker da hun vokste opp at hun ble kjent for det. Hennes ninjakunnskaper ble like kjent som utseende hennes, i tillegg til at hun hadde en unik Ninjutsu-stil.
Ifølge Jiraiya var Kushina svært pratsom og en guttejente, mens Tsunade hevdet at mye av Narutos personlighet var arvet fra henne. Som voksen fremstår hun som svært ordentlig, glad og rolig.
Might Guy.
Might Guy (マイト・ガイ "Maito Gai") er en fiktiv biperson i "Naruto". Navnet «Might Guy» referer til en type helter ofte sett i filmer og anime-serier som ofte går til handling uten å tenke seg om først. Navnet er ofte blitt ukorrekt skrevet som Maito Gai, som er den japanske tilnærmingen av uttalelsen av Might Guy. Det er blitt bekreftet at hans navn er Might Guy. Den engelske versjonen av både mangaen og animeserien bruker samme navn. Might Guy er den nidkjære lederen for «Team Guy», et team bestående av ham selv, Neji Hyuga, Rock Lee og Tenten. Av utseende likner han den berømte kampsportutøveren Bruce Lee, med tykke øyenbryn, grønn treningsdress og bolleklipp.
Kakashi Hatake.
Kakashi Hatake (はたけカカシ "Hatake Kakashi") er en fiktiv figur fra "Naruto". Kakashi Hatake er en "jounin-rank ninja" fra Konoha og er en tidligere elev av den fjerde Hokage. Han var læreren til Naruto Uzumaki, Sasuke Uchiha og Sakura Haruno, og sammen dannet de Team 7.
Kakashi er en mystisk person. Han virker lat og umotivert, er alltid for sent ute, og han gjemmer store deler av ansiktet bak en maske. Dette gjør han for å skjule at hans venstre øye har en "sharingan", en spesiell evne som går i slekten til Uchiha klanen. Kakashi og Obitos forhold til hverandre var omtrent sånn som det Naruto og Sasukes forhold er, Kakashi liknet mye på Sasuke i personligheten, og han syntes Obito var ekstremt teit og barnslig, men de var også venner innerst inne og Obito var mye lik Naruto etter det man kan få vite flere steder, barnslig.
Det venstre øyet fikk han av Obito Uchiha da Kakashi og Obito bare var 13 år gamle. Det var fordi Obito ble truffet av en stor stein og alle trodde derfor at Obitos siste time var kommet. Da ba Obito, Rin (som hadde medisinske evner) om å ta ut hans høyre øye og gi det til Kakashi.
Temari.
Temari er den eldste av de tre søskenene i Naruto. Hun slåss for verdier som fred, idet hun stiller spørsmål ved Sunagakures grunn til å gå til krig mot Konoha. Dette er i motsetning til sine krigsglade brødre. Temari bærer sine tanker om fred med seg videre inn i 2. del av serien, hvor hun fungerer som forbindelsen mellom Sunagakure og Konoha for å hjelpe de to landsbyene å arbeide sammen. I likhet med sine brødre, dukker hun ikke særlig ofte opp i seriene.
Uchiha Madara.
Uchiha Madara (også kjent som Tobi) er en fiktiv person fra Naruto-universet. Han er oppfinneren av Konoha (sammen med Hashirama Senju), Akatsuki og Uchiha klanen. Da han ble medlem av Akatsuki, var det egentilg for å erstatte plassen isteden for Sasori. Da var han partner med Deidara. Når han ble gjenkjent av de i Akatsuki, gjenkjente Kisame han som en eks-Mizukage.
Sasori.
"Sasori (Sasori av den røde sand) er en animefigur i Naruto. Sasori var et medlem i organisasjonen Akatsuki, også kjent som de «slemme» i serien. I organisasjonen var han partner med Deidara og Orochimaru. Sasori var en S-rank missing nin ("Veldig Farlig Ninja") av Sunahagakure. Som barndom, mistet han foreldrene sine veldig tidlig, og bestemoren hans, Chiyo tok av seg ham. Han ble kjent som en geni blant folka i byen med hans evner til å lage «puppets». Det ble vist at Sasori var mannen bak angrepet på den tredje Kazekage, den beste ninjaen i hele historien til Sunahagakure. Etter dette begynte Sasori å utforske menneskeliv omformet til dukker. Dette gjorde han med den tredje Kazekagen. Det var forbudt, og Sasori ble regnet som en missin nin.
Tenten.
Tenten (テンテン), skrevet som Ten Ten i den engelske versjonen, er en fiktiv bifigur i "Naruto". Hun har også blitt betegnet med navnet Ama, fra uttrykket "Ama kudari", «å stige ned fra himmelen». Navnet «Tenten» betyr «her og der». Navnet referer også til det lille dobbeltmerket som brukes i det japanske språket for å stemme uttalen av visse skrifttegn. For eksempel blir tegnet «ta» [た] til den stemte lyden «da» [だ] ved å legge til tenten (de to små strekene over «da»-tegnet). Ordet kan også bety «himmelsk» som kan være en henvisning til hennes bruk av "jutsu"-teknikker, hvor hun springer opp i lufta.
Uchiha Izuna.
Uchiha Izuna er en figur i Naruto og var Uchiha Madaras lillebror. Han fikk Mangekyou Sharigan sammen med Madara da han drepte sin nærmeste venn. Senere, mistet han øynene sine fordi Madara stjal dem for å gjenoppleve lys igjen
Obito Uchiha.
Obito Uchiha er en figur i Naruto. Han var en av Kakashis lagkamerater i Team Minato (det gamle Team 7), sammen med Rin, Minato Namikaze (Narutos far) og Kakashi Hatake. Obito ble antatt drept under et oppdrag mellom Iwakure og Konohagakure da han ble truffet av en stor stein i en hule 13 år gammel. Mens han lå under steinen skal han visstnok ha sagt til Rin (som var en medisinsk ninja), at hun skulle ta ut det venstre øyet hans og gi det til Kakashi. Obito døde alene i hulen.
Uchiha Itachi.
Uchiha Itachi er en tegneseriefigur i "Naruto". Itachi er Uchiha Sasukes eldre bror, og mester i alle ninja-arter. Itachi gikk ut av ninja-akademiet som nr. 1, og ble "chuunin" i en alder av 10 år. Han ble medlem av Konohas ANBU i en alder av 13, og han myrdet alle medlemmene i sin egen klan, Uchiha-klanen, bortsett fra Uchiha Sasuke. Når Sasuke spurte hvorfor han gjorde det, så svarte han at det var for å teste sin egen styrke. Han er nå medlem av en hemmelig, kriminell organisasjon som blir kalt Akatsuki. Akatsukis formål er å overta monstre og demoner som er forseglet inni «bærere». Naruto er en av dem som har et slikt monster.
Kiba Inuzuka.
Kiba Inuzuka (犬塚キバ, "Inuzuka Kiba") er en fiktiv karakter i "Naruto". Kiba er medlem av Team 8, sammen med Shino Aburame og Hinata Hyuga, under ledelse av Kurenai Yuhi. Han blir sjelden (hvis ikke aldri) sett uten Akamaru, hans venn og kompanjong for livet.
Inuzuka-klanen har nære bånd med hunder, hvert medlem i klanen har en hund som følgesvenn. Hunden og dens fremtidige herre, møtes i ung alder og vokser opp sammen, noe som styrker båndet og tilliten mellom dem. Akamaru ble som valp gitt til Kiba da sistnevnte skulle begynne på ninja-akademiet. Siden den gang har de alltid vært sammen. De trener sammen, spiser sammen, de til og med sover sammen. Kiba er ekstremt knyttet til Akamaru, og er mer enn villig til å risikere livet sitt for å redde sin firbente venn. Denne nærheten til hundene har gitt medlemmene av Inuzuka-klanen evner som gjenspeiler dyrene deres, slik som store hjørnetenner og meget god luktesans.
Rock Lee.
"Rock Lee" (ロック・リー "Rokku Rī") er fiktiv figur i "Naruto". Han er modellert etter kampsportutøveren Bruce Lee. Han er en ninja rangert som genin fra Konoha, og han har alltid hatt en drøm om å bli suksessfull som ninja selv om han ikke kan bruke ninjutsu eller genjutsu, og dermed vise sine lagkamerater Neji Hyuga og Tenten at han kan lykkes med bare taijutsu. Lee går rundt i en karakteristisk grønn treningsdress, har bollesveis og store, tykke øyenbryn. Han har alltid jobbet hardere enn alle andre og selv om han ikke noen som helst måte har vært et naturtalent, har han blitt kalt et «genious of hard work» av hans idol og lærer, Might Guy.
Ino Yamanaka.
Ino Yamanaka (山中いの, Yamanaka Ino) er en fiktiv karakter i Naruto. Ino er medlem av Team 10, sammen med Choji Akimichi og Shikamaru Nara, under ledelse av Asuma Sarutobi. Navnet «Yamanaka» betyr: «mellom fjellene», og «Ino» betyr «Stjernetegn» eller «villsvin».
Neji Hyuga.
Neji Hyuga er en fiktiv person i Naruto. Neji er en alvorlig fyr, muligens for at han har hatt en tøff barndom. Neji er et medlem av Maito Gais team. Dette teamet består av Maito Gai, som er lederen, Neji, Rock Lee og Tenten. Neji og Lee er rivaler siden Lee vil bevise at en fiasko som ham selv kan slå et geni som Neji. Neji virker ikke særlig interessert i Lees idealer. Det virker som om Neji og Tenten derimot kommer godt over ens og Tenten hjelper ofte Neji med å trene. Neji er et medlem av Hyuuga-klanen og har derfor en evne kalt for Byakugan. Denne evnen gjør at Neji kan se Chakrapunktene i kroppene på motstanderne, og de er også kalt for "tenketsu" og ved hjelp av sin "Jyuuken" kan Neji blokkere disse punktene og dermed ødelegge motstanderens "chakra".
Yuuhi Kurenai.
Yuuhi Kurenai er en fiktiv figur i Naruto. Navnet "Yuhi" betyr «kveldssol» og "Kurenai" betyr «høyrød», eller bare «rød». Kurenais røde lebestift er et ordspill på navnet hennes. Man kan også lese "Kurenai" som «beni» som er et ord brukt for tradisjonell rød sminke i Japan og som benyttes for å farge leppene røde. Av og til er øynene hennes meget lik Sharingans øyne.
Yuuhi Kurenai (på japansk sier man tradisjonelt etternavnet sitt før fornavnet) er spesialist på genjutsu (illusjonsteknikk) og er leder for lag 8, som består av Inuzuka Kiba, Aburame Shino og Hyuga Hinata. Man vet ikke så mye om Kurenai annet en at hun gikk ut fra Akademiet i en alder av 9 år, ble Chunin i en alder av 13 år, og det var nylig hun ble Jonin. Kurenai er urokkelig, ærlig og enkel. Hun beskriver seg selv som en «sexy storesøster type».
Kazekager.
Kazekager (風影 Vind Skygge) er lederne over Sunagakure («Landsbyen gjemt i sanden») og er de sterkeste shinobiene i Sunagakure. Det har bare vært fem shinobier som har vært verdige denne titellen siden skapelsen av Sunagakure.
Kankuro.
Kankuro er en ytterligere figur i Naruto. Han er en dyktig til å styre dokker med "Chakra"-tråder fra fingrene. Kankuro var lillebroren til Temari og storebroren til Gaara, alle fra Sunahagakure («Den skjulte landsbyen i sanden»). Kankuro var i joninklasse, og ble først vist i serien ved Chuunin Exams i Konoha.
Gressets Land.
Gressets Land er et Ninjaland, og hjemmet til. Gressets Land er et sted fullt av skoger og gress åkre.
er den gjemte landsbyen i Gressets Land. Kusagakures leder er ukjent. Det er ninjaer spesialisert i gress -og flora-baserte teknikker. I fortiden ble de invadert av stein-ninjaer fra Iwagakure, i deres ferd for å slåss mot Ildens Land. I Gressets Land finnes en svær bambusskog, en stor soppskog, Jordens og Himmelens bro, som er fører over stor sprekk.
Regnets Land.
Regnets Land er et lite og fattig Ninjaland, og hjemmet til. Regnets Land er et sted fullt av ødelagte bygninger og veldig høy sikkerhet. er den gjemte landsbyen i Regnets Land. Amegakures tidligere leder var Hanzou, og den nåværende lederen er Regnets Land. Det er ninjaer spesialisert i regn -og vann-teknikker. Etter Amegakures siste krig, var så mye ødelagt, at de bestemte seg for å heve sikkerheten, slik at ingen kan komme inn der uten pass og formål.


Haugfossen.
Haugfossen.Haugfossen er en foss i elva Simoa i Modum kommune i Buskerud. Haugfossen har det høyeste frie fossefallet på Østlandet med 39 meter.
Haugfossen har vært brukt som motiv av mange kunstnere opp gjennom historien. Fossen var fra 1778 til 1898 utgangspunktet for fargeproduksjon på Blaafarveværket, og var før det kraftgivende til flere sagbruk og tresliperier. I Blaafarveværkets tid drev vannet fra fossen fargemøllen og et pukkverk, og etter at Blaafarveværket ble nedlagt ble det anlagt et tresliperi, Haugfoss Træsliperi, på samme sted. I dag er ikke fossen noe annet enn en attraksjon i seg selv.
Modum kommune driver i dag et kraftverk i tilknytting til fossen.


Kvinneforskning.
Kvinneforskning er et begrep som vanligvis brukes som fellesbetegnelse på forskning som gjelder kvinner. Det kan også oppfattes som et tverrfaglig forskningsområde og i noen grad en egen disiplin (særlig i USA). Kvinneforskning kan tematisere kvinners rettslige stillig, kvinners økonomiske stilling og kvinnehelse. Videre kan kvinneforskning utforske politikk og historie fra et kvinneperspektiv. Feministisk filosofi, feministisk vitenskapsteori og feministisk teologi kan teoretisere og stille spørsmål ved hvordan verden tolkes. Kjønn, etnisitet, klasse, seksualitet, sosial ulikhet, rett/rettferdighet, økonomi, familie og arbeid kan tematiseres fra ulike faglige ståsteder.
Kvinneforskning i betydningen forskning på kvinner eller temaer av spesiell relevans for kvinner har røtter langt tilbake. Fra 1960-tallet ble kvinneforskning etablert som egen disiplin eller forskningsområde, og det ble etterhvert opprettet egne institutter, tidsskrifter og studieprogrammer innen faget, særlig i USA. Brukt som samlebetegnelse på forskning på kvinner er ikke kvinneforskning en selvstendig disiplin, men et tematisk fokus.
Analogt til kvinneforskningen har forskningsområdet mannsforskning utviklet seg. Mens kvinneforskning fokuserer på kvinners livssituasjon, tematiserer kjønnsforskning ("Gender Studies") den sosiokulturelle konstruksjonen av sosialt kjønn ("Gender"). Noen ganger blir imidlertid kvinneforskningen oppfattet som en del av kjønnsforskningen, eller begrepene brukt mer eller mindre synonymt eller overlappende. Det kan likevel skilles mellom kvinneforskning og kjønnsforskning i snever forstand.
På engelsk kalles kvinneforskning som oftest kalt "Women's Studies" eller "Feminist Studies", noen ganger "Research on Women", avhengig av om man ser det som egen disiplin eller et forskningsfokus. På tysk brukes begrepet "Frauenforschung" som direkte tilsvarer det norske begrepet.
I Skandinavia.
I Skandinavia vokste kvinneforskningen frem fra 1970-tallet, f.eks. innen jusfaget i form av kvinneretten med Tove Stang Dahl som pionér. Også innen samfunnsvitenskap, særlig sosiologi, og teologi, har kvinneperspektivet stått sentralt. Kvinneforskning som forskningsområde var dels integrert i etablerte fag og dels ble det opprettet egne forskningssentre. Ved Universitetet i Bergen oppstod Senter for samfunnsvitenskapelig kvinneforskning tidlig på 1970-tallet og Senter for humanistisk kvinneforskning i 1975 med litteraturviteren Toril Moi som første leder. Ved Universitetet i Oslo ble Senter for kvinneforskning etablert i 1986 (senteret skiftet i 2008 navn til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning). Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Trondheim ble grunnlagt i 1989. NAVFs sekretariat for kvinneforskning ble etablert i 1977. Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo ble etablert i 1978 med Dahl som leder. De institusjonene som tidligere var betegnet sentre for kvinneforskning har i Norge nå endret navn slik at kvinneforskning er byttet ut med kjønnsforskning, under påvirkning fra postmodernistisk teori. Dette gjelder likevel ikke avgrensede og etablerte fagområder, slik som kvinnerett. Internasjonalt er begrepet kvinneforskning fortsatt utbredt, særlig som betegnelse på empirisk orientert forskning på forhold som gjelder kvinner.
I Skandinavia er "Nordic Journal of Feminist and Gender Research" (NORA, tidligere "Nordic Journal of Women's Studies") det ledende tidsskriftet innen (hovedsakelig samfunnsvitenskapelig og humanistisk) kvinneforskning. "Kvinneforskning" var frem til 2005 tittelen på det nåværende norske tidsskriftet "Tidsskrift for kjønnsforskning". Innenfor juridisk kvinneforskning (kvinnerett) finnes det ikke egne tidsskrifter i Skandinavia med et slikt fokus, men forskning publiseres i mer generelle juridiske tidsskrifter. Det samme gjelder flere andre fagområder.


Kjønnsforskning.
Kjønnsforskning er i snever forstand en tverrfaglig vitenskapelig disiplin som studerer den sosiokulturelle konstruksjonen av sosialt kjønn (engelsk: "Gender") og dets betydning i samfunnet. Begrepet brukes noen ganger også tildels som en bredere samlebetegnelse som også omfatter forskning på forhold som spesifikt gjelder kvinner eller menn, dvs. kvinneforskning og mannsforskning, men ikke alle anser denne bruken som dekkende. Historisk springer kjønnsforskningen ut av kvinneforskningen, og fagområdet i bredere forstand omtales derfor også som kvinne- og kjønnsforskning'".
Kvinne- og kjønnsforskningen kan ha utgangspunkt innen samfunnsvitenskapelige, humanistiske, juridiske, pedagogiske eller teologiske fag. Særlig fag som psykologi, sosiologi, sosialantropologi og samfunnsøkonomi er sterkt representert i kvinne- og kjønnsforskningen, men også fag som historie, språk- og litteraturvitenskap og jus, og i mindre grad biologi og andre naturvitenskapelige fag.
Kvinneforskning.
Kvinneforskning kan skilles fra kjønnsforskningen gjennom at den ikke nødvendigvis studerer (sosialt) kjønn som fenomen, men fokuserer på forhold som spesifikt gjelder kvinner, f.eks. kvinners rettslige stilling, kvinner og økonomi, kvinnehelse med mer. Kvinneforskningen er likevel en forløper til kjønnsforskningen. Kvinneforskningen vokste frem som et anerkjent forskningsområde fra 1960-tallet. Kvinneforskning i tradisjonell forstand finner man bl.a. innen jus, samfunnsøkonomi, sosiologi, sosialantropologi og psykologi.
Mannsforskning.
Mannsforskning et nyere forskningsområde som kan ses som en del av kjønnsforskningen eller som tematisk fokus uavhengig av fag. Mannsforskning oppstod fra 1970-tallet som et svar på og en kritikk av mannsrettighetsbevegelser, og hadde et feministisk utgangspunkt. Andre navn på mannsforskningen er "kritiske maskulinitetsstudier", "kritisk mannsforskning" eller "menn og maskuliniteter". På engelsk betegnes dette forskningsområdet som "men's studies", "masculinity studies", "men and masculinities" eller "critical studies on men". Det finnes noen få mannsforskere (fremst blant dem Warren Farrell) som kritiserer det feministiske utgangspunktet for mainstream mannsforskning.
Homoforskning.
Homoforskningen (på engelsk opprinnelig kalt "Lesbian and gay studies" e.l.) vokste frem i USA fra 1970-tallet, inspirert av kvinneforskningen og afro-amerikanske studier, og av Frankfurtskolens kritiske teori. Denne forskningen hadde som utgangspunkt å avdekke undertrykkelse av lesbiske og homofile opp gjennom historien. Homoforskningen var lenge et lite fagområde som ofte møtte betydelig motstand, men fra 1980-tallet ble den mer akseptert og det oppstod større forskningsmiljøer. Homoforskningens mest sentrale teori i dag, queerteori, fikk stort gjennomslag fra begynnelsen av 1990-tallet. Queerteorien hevder kjønn er en «sosial konstruksjon» og kritiserer inndelingen i to kjønn. Den rådende kjønnsorden blir beskrevet som «heteronormativiteten», og homoforskere og tilhengere av queerteori vektlegger at dette er noe de ønsker å bekjempe. Homoforskning kalles i dag på engelsk gjerne "Queer studies", "LGBT Studies", "LGBTQ Studies" e.l.
Homoforskningen blir i dag som regel oppfattet som en viktig del av kjønnsforskningen, og queerteorien er også integrert i store deler av kjønnsforskningen ellers. Homoperspektivet og queerteorien er likevel tildels omstridt innen kjønnsforskningen, og blir av endel oppfattet som postmodernistisk og uten særlig substans. Vekten på homofile perspektiver innen kjønnsforskningen blir også kritisert for å være svært uproporsjonal og uten særlig relevans for de aller fleste kvinner og menn.
Familieforskning.
Et eldre forskningsområde, som har eksistert siden midten av 1900-tallet, er familieforskning, som står tematisk nær kjønnsforskningen, og ofte oppfattes som en del av kjønnsforskningen.
Kritikk mot kjønnsforskningen.
Kjønnsforskningen har ofte vært utsatt for kritikk, særlig fra representanter for andre fagtradisjoner, som særlig har hevdet at kjønnsforskningen er sterk politisert. Mange kvinne- og kjønnsforskere vektlegger selv at det er et mål for kvinne- og kjønnsforskningen å endre samfunnet for å få mer likestilling. På samme måte argumenterer homoforskere for at de ønsker å skape mer toleranse for annerledeshet i samfunnet.
I Norge førte programserien Hjernevask i 2010 til debatt om kjønnsforskningen.


Ilie Năstase.
Ilie Năstase (IPA:[iˈli.e nəsˈtase]; født 19. juli 1946 i București i Romania) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Han vant sitt første juniormesterskap i tennis 1962 og han deltok i sin første internasjonale turnering i 1966. Hans mest fremgangsrike år innen tennisen var 1973 han var da ranket som verdens beste tennisspiller. Han vant 57- singel og 51 doubleturneringer i løpet av sin profesjonelle tenniskarriere.
Năstase vant Grand Slam-turneringene US Open i 1972 og French Open i 1973. Han klarte aldri å vinne single-tittelen i Wimbledon men han kom til finalespill både i 1972 og 1976 men tapte for henholdsvis Stan Smith og Björn Borg. Han vant dog både mixeddouble i 1970 og 1972 og double turneringen i 1973 i Wimbledon.
Năstase var også en fremgangsrik Davis Cup-spillere. I 1969 klarte han sammen med Ion Țiriac å ta det rumenske laget til finale mot USA. Năstase har spilt nest flest kamper i Davis Cup, 146 hvorav 106 er seire, kun Nicola Pietrangeli fra Italia har spilt flere.
I 1991 ble Ilie Năstase opptatt i International Tennis Hall of Fame.
I 1996 var han kandidat ved ordførervalget for byen Bukarest, men tapte for Victor Ciorbea.


Kommunestyrevalg i Sandstad kommune.
Kommunestyrevalg i Sandstad kommune ble gjennomført i den perioden Sandstad kommune var en selvstendig kommune, fra 1. juli 1914 til 1. januar 1964. Dette omfattet valgene mellom 1916 og 1959. I 1947 ble det ordinære valget underkjent, og det ble gjennomført omvalg.
1. januar 1964 slo kommunen seg sammen med Hitra, Fillan og Kvenvær kommuner, til den nye Hitra kommune som omfattet alle kommunene på øya, i tråd med innstillingen fra Schei-komiteen.
Eksterne lenker.
Sandstad


Jan Kodeš.
Jan Kodeš (født 1. mars 1946 i Praha i Tsjekkoslovakia) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Kodes tilhørte verdenseliten i tennis under første halvparten av 1970-tallet, han var i ranket blant de ti fremste i 1971 og 1973. I løpet av sin profesjonelle tenniskarriere vant han 12 single- og 17 doubleturneringer, deriblant tre Grand Slam-titler.
Kodes spilte på det tsjekkiske Davis Cup-laget fra 1966, totalt spilte han 94 Davis Cup-kamper hvorav han vant 60. Etter sin aktive karriere var han lagkaptein for det tsjekkiske Davis Cup-laget 1982–87 og president for det tsjekkiske tennisforbundet 1994–98. I 1990 ble han opptatt i International Tennis Hall of Fame.
Kodes valgte å bli i landet sitt under hele sin tenniskarriere, i motsats til sine landsmenn Jaroslav Drobný, Martina Navrátilová og Ivan Lendl som alle forlot sitt hjemland. Han ble derfor hyllet som en idrettshelt av landets befolkning i større grad enn de andre.


Silicon Valley.
Silicon Valley (norsk: "Silisiumdalen") er den sørlige delen av San Francisco Bay Area i den amerikanske delstaten California. Navnet viste opprinnelig til regionens mange produsenter av mikrobrikker og integrerte kretser, der silisium er en viktig bestanddel. Etterhvert utviklet navnet seg til å vise til alle de høyteknologiske bedriftene i området, og til et metonym for høyteknologisektoren generelt.
Området er i stor grad overlappende med den geografiske Santa Clara-dalen, selv om også enkelte steder som ligger noe utenfor Santa Clara-dalen (som for eksempel Palo Alto og Fremont) regnes med til Silicon Valley.
Silicon Valley-området var opprinnelig befolket av indianere av Ohlone-stammen. På 1700-tallet kom spanjoler fra Mexico og i 1849 ankom en rekke europeere til dalen på grunn av gullrushet. I begynnelsen av 1950-tallet besto Silicon Valley av store fruktåkre. Den store forandringen kom da transistoren ble oppfunnet i 1947.
Stanford-universitetet har alltid vært en av de største drivkreftene i Silicon Valley, universitetet som to unge menn, Bill Hewlett og David Packard, studerte ved. Sammen, i 1939, grunnla de det som skulle komme til å bli det første store dataselskapet i Silicon Valley: Hewlett-Packard. Xerox Palo Alto Research Center ble også en veldig viktig faktor for Silicon Valleys framtid.
Silicon Valley vokste raskt i etterkrigstiden – blant annet gjennom militære investeringer — men den virkelig store revolusjonen kom først med den første ekte PC-en, fra Apple Computer. Apple ble grunnlagt i Cupertino i 1976 av Steve Jobs og Steve Wozniak – og i likhet med de tidligere nevnte gigantene var Apple en av de første og største kreftene i Silicon Valley. Sammen la foretak som disse grunnlaget for vår tids datamaskiner og dagens informasjonssamfunn.


Barneinfeksjon.
Barneinfeksjoner er en gruppe infeksjonssykdommer som kan deles i tre grupper.
De to første gruppene over overlapper hverandre til en viss grad. Noen sykdommer vi vaksinerer barn mot tilhører også gruppen barnesykdommer og omvendt (meslinger, kusma og røde hunder).


Krem (band).
Krem er et rockeband fra Haugesund. Trioen ble startet i 1995, men skiftet navn (og musikkstil) til Krem i 2002. I oktober 2002 startet innspillingen av EP'en "Extended Play", som ble sluppet ut i butikkene i romjulen samme år og inneholdt 5 låter.


Ehud.
Ehud er et israelsk mannsnavn som betyr «forent». I det gamle testamente er Ehud en israelitt som drepte kongen Eglon og frigjorde landet fra moabittene.
Navnet er svært sjeldent i Norge.


Barton Fink.
"Barton Fink" er en amerikansk film fra 1991, regissert av Coen-brødrene. Den handler om en manusforfatter som tar det store steget fra Broadway til Hollywood.
Filmen vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.


Alex Metreveli.
Aleksandr Iraklievitsj Metreveli (russisk: Александр Ираклиевич Метревели, født 2. november 1944 i Tbilisi i nåværende Georgia) var en tidligere tennisspiller som representerte Sovjetunionen.
Han største prestasjon i løpet av tenniskarrieren var finaleplassen i Grand Slam-turneringen Wimbledon i 1973. Han tapte finalen mot tsjekkiske Jan Kodeš med 1-6, 8-9, 3-6.


The Mission.
"The Mission" er en britisk film fra 1986, regissert av Roland Joffé. Hovedrollene spilles av Jeremy Irons, Robert De Niro, Aidan Quinn og Liam Neeson.
Filmen vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes.
Om filmen.
"The Mission" er en av få som er blitt anbefalt av Vatikanet.


Barnesykdom.
Barnesykdommer er en type infeksjoner man får når man er barn. De er en del av den større gruppen infeksjoner som samlet kalles barneinfeksjoner. Barnesykdommer rammer oss nesten alltid når vi er barn. Fordi sykdommene medfører livslang immunitet rammes sjelden eller aldri voksne. Ordet barnesykdommer kan stregt tatt egentlig beskrive enhver sykdom som rammer barn, men vanligvis brukes det om barnesykdommer. Begrepet barnesykdommer omfatter stort sett det samme som barnesykdommer med utslett, som igjen grovt sett er sykdommene nevnt i listen under. Man skiller mellom denne gruppen og mer alvorlige sykdommer vi vaksinerer barn mot, som også kan ramme voksne, men som sjelden gir utslett.
De fleste barnesykdommer gir barnet et utslett, men ikke alle. I barnevaksinasjonsprogrammet vaksinerer vi mot noen av barnesykdommene, men bare noen.
Legg merke til at "barnesykdommer" og "barnesykdommer med utslett" ofte brukes om hverandre, men at kusma i listen over er ett unntak fordi denne barnsykdommen som regel ikke har noe karakteristisk utslett.


Thomas Francis Meagher.
Thomas Francis Meagher (født 3. august 1823 i Waterford, Irland, død 1. juli 1867 i Montana, USA) var en irsk politiker og revolusjonær. Meagher tjenestegjorde også i nordstatshæren under den amerikanske borgerkrigen.
Meagher var av katolsk familie. Han ble valgt som parlamentsrepresentant for Waterford, den første katolikk valgt til dette på mer enn to hundre år. På 1840-tallet deltok han i kampanjen for å oppheve unionen med Storbritannia og i 1845 var han blant mennene som stiftet bevegelsen Young Ireland, en gruppe som sto for en radikal linje i kampen for irsk hjemmestyre. Meager ble etter hvert tilhenger av irsk selvstendighet. I 1847 deltok Meager i stiftelsen av Den Irske Konføderasjonsbevegelsen, en gruppe som ledet an i opprøret mot britene i 1848. Meager hadde da vært i Frankrike for å ta revolusjonen der nærmere i øyesyn. Han vendte tilbake med den irske trikoloren og er således opphavsmann til Irlands flagg. Meager ble dømt til døden for sine opprørske aktiviteter, men dommen ble omgjort til forvisning og i 1849 ble han sendt til Tasmania. I 1852 fikk Meagher friheten tilbake og han reiste til USA. Som amerikansk statsborger tjenestegjorde Meagher som offiser i unionshæren. Etter borgerkrigens slutt ble Meager utnevnt til guvernør for territoriet Montana. Han døde der i 1867.


Sykdommer vi vaksinerer barn mot.
Sykdommer vi vaksinerer barn mot er et begrep som omfatter en del barneinfeksjoner som kan ramme oss fra og med barnealder, men også infeksjonssykdommer som kan ramme oss først som voksne. Begrepet omfatter også noen av de sykdommene som regnes inn under begrepet barnesykdommer / barnesykdommer med utslett (meslinger, kusma og røde hunder), men de fleste sykdommer vi vaksinerer barn mot er ikke barnesykdommer med utslett. Her er en oversikt over hvordan disse begrepene til en viss grad forholder seg til hverandre.
Oversikt over sykdommer vi vaksinerer barn mot.
I tillegg vaksineres barn også mot tre mindre alvorlige sykdommer (men alvorlige nok i de tilfeller det oppstår komplikasjoner) som hører inn under det som kalles barnesykdommer / barnesykdommer med utslett.
Tilsammen vaksineres altså barn mot 9 forskjellige sykdommer i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Fra 2006 kom også en 10. vaksine inn; vaksinen mot pneumokokker.


Strindens Promenade Orchester.
Strindens Promenade Orchester er Studentersamfundet i Trondhjems orchester. Strindens består av 12 medlemmer og er lett gjenkjennelig i sine blå og hvite striper, kokkebukser og sjaketter.
Historie.
Strindens Promenade Orchester ble grunnlagt 28. april 1963 klokka 17.04 på Havstein kirkegård av fem studenter fra NTH, Jarle Drageset, Otto Fritzner, Erik Prøsch, Trond Skjefstad og Arne Sunde, som var lei av å være for gamle til å gå i barnetoget 17. mai.
Aktiviteter.
Strindens åpner festmøtene på Samfundet med å spille «The Stars and Stripes forever» kjempefort, et verk de har Guinness rekord i å spille hurtig. Rekorden lyder på 50,9 sekunder med alle slag og noteverdier intakt og ble satt i 1999. Normal spilletid er på 3 minutter og 50 sekunder.
Strindens reiser også på turer, blant annet på NATOM og UKEN i Bergen og er sammen med flere andre av Samfundets gjenger «Husets ansikt utad».
Strindens er også aktive under UKA i Trondheim.


Polpakke.
Polpakker var kjelenavn på sendingene fra Vinmonopolet.
For få år siden fantes vinmonopolutsalg bare i de største byene. Den som ville ha varer derfra, måtte ringe eller skrive bestilling. Denne ble ekspedert ved at de ønskede varene ble pakket i bølgepapp og tykt brunt innpakningspapir som ble forseglet med limbånd. Pakkene var knuselige, og kunne ikke gå som vanlig post. De ble derfor sendt med tog eller fraktrute, vanligvis slik at de kom fram på en bestemt tid. Fraktprisen var en av grunnene til at varene fra «polet» var dyrere enn i andre land. Flaskene kostet det som sto i prislista.
Når slike sendinger var ventende, kunne man se mange, vanligvis menn, med mapper, ryggsekker eller sykler med sykkelveske utafor godsekspedisjonene til fraktruta eller toget. Man skulle helst ikke vise naboene hva det var man bar hjem.
Polpakkene er nå avløst av polposene som de færreste blir flau over å bære.
Vinmonopolet har fortsatt plikt til å sende til kunder som bor uveisomt til, men dette er blitt sjeldnere nå som der er blitt flere utsalg.


Kongsvik.
a>. Gullfunnet i Kongsvik styrker teorien om at det har vært et større høvdingsete på stedet.
Kongsvik er en bygd i Tjeldsund kommune i Nordland, lokalisert på Hinnøya. Bygden har ca. 300 innbyggere, og ligger langs E10 eller "Kong Olavs Veg". Kongsvik ligger ved Tjeldsundet og ligger mellom Harstad by (ca. 45 kilometer unna) og Lødingen (ca. 30 km unna). Like ved Kongsvik finner vi fjellet Kongsviktinden (977 moh.) og fjellet Sætertinden (1098 moh.).


Kommunestyrevalg i Kvenvær kommune.
Tidligere kommunestyrevalg i Kvenvær kommune i perioden 1945 til 1959. Kvenvær var egen kommune fra 1. januar 1913 til 1. januar 1964. Da ble de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær kommuner slått sammen til den nye Hitra kommune.
Referanser.
Kvenvær


Kommunestyrevalg i Fillan kommune.
Tidligere kommunestyrevalg i Fillan kommune i perioden 1945 til 1959. Fillan var egen kommune fra 1. januar 1877 til 1. januar 1964. Da ble de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær kommuner slått sammen til den nye Hitra kommune.
Referanser.
Fillan


Paulus' første brev til korinterne.
Paulus’ første brev til korinterene, også kalt første korinterbrev, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den syvende boken i Det nye testamente. Brevet regnes til de brev som med sikkerhet kan sies å være skrevet av Paulus. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «1Kor».
Innhold.
Brevet er skrevet som et svar på et brev korinterene har skrevet til Paulus. Paulus har og skrevet et tidligere brev til korinterene, dette brevet er gått tapt. Brevet står dermed som en del av en brevveksling mellom Paulus og menigheten i Korint. Utenom brevvekslingen har Paulus også fått muntlige rapporter fra medlemmer av Korintermenigheten Nyhetene fra Korint er på mange måter lite oppløftende, menigheten er delt og full av stridigheter. Brevet formaner derfor om enhet og samhold. 1Kor 1,10 blir av mange sett på som hovedtesen i brevet: "Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke."(NT05)
Et annet innholdsmessig særpreg er de mange «Når det gjelder» ("peri de") avsnittene, hvor Paulus svarer på ulike problemstillinger. Forhold som offerkjøtt, ekteskapet og nådegavene blir behandlet i disse avsnittene. Noen forskere peker her på en mulig sammenheng mellom disse avsnittene og brevet Paulus mottok fra Korint.
En av de mest siterte delene av Bibelen er 1Kor 13. I Bibelselskapets oversettelse av 1978 har det fått overskriften «Kjærlighetens vei», det er også kjent som «Kjærlighetens evangelium». Det er her Paulus framholder at ingen nådegaver eller offer har verdi eller betydning om de ikke er av kjærlighet. Det er svært poetisk språk, og herfra stammer kjente sitat som «"Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt"» (v.7) og «"Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten"» (v.13).
Brevet inneholder et sitat fra komedieforfatteren Menandros (ca 342-291 f.Kr.) i kapittel 15, vers 33: «Ta ikke feil! 'Dårlig selskap ødelegger gode vaner.'» Sitatet stammer fra Menandros' komedie om en kurtisane, "Thais".
Forfatter, datering og avfattelsessted.
Det er enighet blant bibelforskere om at dette brevet er skrevet av apostelen Paulus. Det er sannsynligvis skrevet år 55 eller 56 i Efesus, jfr. 1Kor 16.8. Det er likevel to unntak. Det første er 1Kor 11,2-16 "Kvinnene i menigheten" som omhandler bruk av hodeplagg i kirken. Her antar flere forskere at teksten er satt inn senere. 1Kor 14,34-35 har det vært mye debatt om. Det er bedre kjent som versene om at "«Kvinnen skal tie i forsamlingen»". Grunnen til at man er i tvil er at i enkelte manuskripter, så plasseres versene til slutt i kapittelet. I tillegg er det en for Paulus ukarakteristisk apell til loven. Videre, så kommer versene i konflikt med 11,2-16 der kvinner nettopp kan tale i forsamlingen.


Hågahaugen.
Hågahaugen.Hågahaugen, også kalt for "Bjørns haug", er en svensk gravhaug fra bronsealderen som ligger Hågadalen vest for Uppsala.
Beskrivelse.
Gravhaugen er ca 7 meter høy og 45 meter i diameter og ble anlagt omkring 1000 f.Kr.. Den historisk ubekreftede kong Bjørn på Håga kan på 800-tallet e.Kr. ha hatt sin maktposisjon i nærheten av haugen og kan dermed både fått og gitt navn til haugen.
På det tidspunkt da haugen ble anlagt var stedet en utskytende odde i en vik som strakte seg nordover om nåværende Uppsala. Lengre nede langs den daværende stranden fantes en fornalderfestning som kalles for "Predikstolen", og lengre opp langs stranden finnes det ytterligere gravplasser og foralderfestninger, men ingenting som kan måle seg med den monumentale Hågahaugen. Kun mindre utgravninger har vært gjort i bronsealderens bosetningsområde som inneholder flere husanlegg i stein.
Utgravningen.
Gravhaugen ble gravd ut i 1902–1903 av Oscar Almgren og undersøkt med deltagelse av blant annet den kommende kong Gustaf VI Adolf. Haugen ble konstruert av gresstorv som ble lagt på toppen av en slags varde som ble bygget på over et kammer av trestokker som inneholdt en hul kiste av eik. Denne oppbevarte restene av en kort mann. I løpet av gravleggingen hadde det sannsynligvis blitt utført menneskeofring, noe som man antar ut ifra menneskelig beinrester hvor beinmargen var blitt fjernet.
Kisten inneholdt også rik, ubrent bronseobjekter som et bronsealdersverd, en barberhøvel, to brystnåler, et antall av tykke, forgylte knapper, to knipetenger og ulike andre objekter av bronse. De kan alle komme fra det samme verkstedet på Sjælland i nåværende Danmark.


Bernard Ładysz.
Bernard Ładysz (født 24. juli 1922 i Vilnius) er en verdensberømt polsk operasanger, en av etterkrigstidens mest anerkjente basser.
Han begynte musikkundervisningen i Wilno i årene 1940–1941, og etter andre verdenskrig fullførte han sangstudiene ved Frédéric Chopin musikkhøyskole i Warszawa 1946–1948. Han begynte sin karriere i årene 1946–1950 som solist ved Den polske hærs artistiske sentralensemble. I årene 1950–1979 var han solist ved Operaen i Warszawa, med sine største kreasjoner i tittelrollen i Mussorgskijs "Boris Godunov", Mefisto i Gounods "Faust" og Skobuła i Moniuszkos "Straszny Dwór".
Vendepunktet i karrieren ble sangkonkurransen i Vercelli 1956, som han vant og ble slik med ett internasjonal berømt. Han debuterte i Italia ved Teatro Massimo i Palermo, hvor han sang med slike verdensberømte sangerinner som Victoria de los Ángeles, Antonietta Stella og Anita Cerquetti i Rossinis "Il barbiere di Siviglia", Verdis "I vespri siciliani" og "Don Carlo".
I 1959 ble han engasjert til en ny innspilling av "Lucia di Lammermoor" av Tullio Serafin i London for platekompaniet Columbia, med blant annet Ferruccio Tagliavini og den legendariske Maria Callas. Han ble den første polske sanger som ble engasjert til en større solistrolle i innspillingen av en komplett opera for en av de største platekompaniene. Han ble dessuten også den første polske sanger som kompaniet Columbia bad til innspilling av en hel plate med operaarier – i dette tilfellet arier av Verdi og russiske komponister.
I 1960 sang han til stor suksess i tittelrollen i "Boris Godunov" ved Operaen i Warszawa, og senere ved Bolsjojteateret i Moskva.
Hans fremragende basstemme med sin usedvanlig brede skala, og hans temperament og sceniske spill gjorde ham til en av samtidens fremste europeiske sangere.


Syre (bygd).
Syre er ei grend og grunnkrets i Skudenes, like utenfor Skudeneshavn i Karmøy kommune. Grunnkretsen hadde 468 innbyggere i 2001. Hjembygda til Knut Endresen Syre, talsperson for befolkningen i opprøret mot det danske riksstyret i 1801.
Landhandel, «Krambuå», fram til 2003, gjort om til grendahus og aktivitetshus. I vest ligger Syreglåna og Syreneset fort.


Røde hunder.
Røde hunder (Rubella) er en barnesykdom med utslett som forårsakes av rubellaviruset. Den er vanligvis en uskyldig barnesykdom med feber og et småflekket utslett. Røde hunder er også en reisesykdom. Det er økt risiko for å få barnesykdommen ved reising. MMR-vaksinen som gir beskyttelse mot røde hunder gis som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.
Tilstanden.
Det medisinske navnet på røde hunder er rubella etter det latinske opphavsordet ruber som betyr rød. Røde hunder er som regel ufarlig hos barn, men det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi det gir alvorlige misdannelser hos foster når gravide blir smittet.
Foster yngre enn 20 uker kan skades hvis gravide smittes (spontanabort eller medfødte misdannelser). Dette er årsaken til av vaksine anbefales. De fleste barn blir vaksinert. Men vaksine skal ikke gis til gravide. Men enkelte utbrudd i enkelte deler av befolkningen forekommer. Det vil alltid være noen som av en eller annen grunn ikke er vaksinert. Barnet er mest smittsomt 4 dager før og opp til 7 dager etter utslettet bryter ut. I land uten vaksinering vil sykdommen opptre i epidemier med noen års mellomrom.
Røde hunder som reisesykdom.
Det er ikke uvanlig å få røde hunder som reisesykdom, som også kalles røde hunder ved reising eller reiseassosiert røde hunder. Ved utenlandsreiser til de fleste land bør du vurdere en reisevaksine mot røde hunder. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Særlig hvis du skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis du skal til områder med mye røde hunder.
Historie.
Røde hunder var, før vaksinen ble introdusert, en vanlig barnesykdom med feber og et karakteristisk utslett, i dag er sykdommen sjelden i vestlige moderne land.
For de fleste som ble / blir syke kan man kalle røde hunder en 'uskyldig barnesykdom'. Riktig nok kan man få betennelse i leddene (artritt), men dette er en sjelden komplikasjon som særlig rammer jenter etter puberteten. Hjernebetennelse (encefalitt) er også en uvanlig komplikasion som rammer et ett eller to barn av hvert tusende barn som blir syke.
Vaksinen er fremstilt av levende, svekkede rubellavirus. Vaksinen gir beskyttelse hos 98% og beskyttelsen ser ut til å vare livet ut. Vaksinen gi oftest som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) i samme sprøyte.
Tegn.
Noen kan få sykdommen nesten uten å merke noen ting. 2-3 uker etter smitte starter sykdommen med lett feber og et småflekket utslett. Hudforandringene består av flekker med rødme. Og noen ganger hevelse fordi huden over utslettet blir fortykket. Utslettet flyter ikke sammen slik som ved meslinger. Barnet får også ømme lymfeknuter, særlig i nakken, bak/nedenfor ørene.
Undersøkelser.
Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Gravide bør alltid ha tatt antistoffblodprøver slik at man vet om de er immune mot sykdommen, såkalt rubellaserologi. Hvis barnet som mistenkes å være smittet har gravide i sitt nære miljø, bør barnet testes med antistoffblodprøver, slik at vi kan være sikre på om det er en reell smittefare. I land der de fleste er vaksinerte tas alltid blodprøver ved mistanke om røde hunder. Dette gjøres som en del av vaksineovervåkningen. Og siden sykdommen er sjelden vil diagnosen bli sikrere med blodprøver. Dette er unødvendig i land der sykdommen er vanlig. Ved mindre lokale utbrudd holder det å ta blodprøver av noen få pasienter.
Det finnes såkalte EIA-metoder for påvisning av antistoffene IgG og IgM mot røde hunder-virus, det finnes også såkalte PCR-metoder for påvisning av selve røde hunder-viruset. For å fange opp viruset eller antistoffene viser det seg at man i tillegg til å ta antistoffblodprøver (serum / serumpar) også kan ta prøver fra munnsekret til den som er syk. Ved mistanke om røde hunder er det anbefalt at sykehusleger (som vanligvis er de som kommer i kontakt med denne sjeldne sykdommen i dag) tar munnsekretprøve i tillegg til serumprøve. Prøvene av munnsekret analyseres av Folkehelseinstituttet som også har mer informasjon om det praktiske rundt denne prøvetakningen.
Antistoffundersøkelser av munnsekret som nevnt over kan også benyttes ved meslinger og kusma.
Tiltak.
De fleste får rubellavaksine som effektivt forhindrer sykdommen. Det er de alvorlige komplikasjonene når gravide smittes som er årsaken til at vaksine mot røde hunder anbefales. De som rammes av sykdommen skal ikke ha spesiell behandling, hvis det ikke inntreffer komplikasjoner med andre hudinfeksjoner. Alle gravide bør helt unngå barn med røde hunder i den perioden smittefaren er størst, og helst litt lenger. Gravide skal ikke ha rubellavaksine.
For uvaksinerte gravide som heller ikke har hatt røde hunder naturlig gjelder spesielle retningslinjer. Alle gravide får testet om de har vært smittet eller vaksinert ved blodprøver som tas tidlig på svangerskapskontrollene. Hvis en kvinne ikke har antistoffer mot røde hunder i blodet betyr det at hun ikke er beskyttet mot røde hunder. Det er dette som skjer når hun ikke har hatt røde hunder naturlig eller har vært vaksinert. Hvis det dukker opp et enkelt tilfelle av sikre røde hunder kan andre uvaksinerte gravide i nære omgivelser oppnå en viss beskyttelse ved at spesifikke immunglobuliner gis så fort som mulig. Gravide som ikke har antistoffer og er ubeskyttet mot røde hunder bør helt unngå barn eller andre som kan tenkes å ha barnesykdommer med feber og utslett. Og naturligvis unngå kontakt med barn som har sikkert påvist røde hunder. Det er fosteret til den ubeskyttede gravide som er utsatt for å kunne få alvorlig skader ved smitte. Risikoen for skader på fosteret er størt i første trimester. Ubeskyttede gravide kan IKKE få vaksine mot røde hunder under svangerskapet, fordi vaksinen inneholder levende svekkede rubellavirus og i sjeldne tilfeller kan gi infeksjon / skade på fosteret. Gravide som man i løpet av svangerskapskontrollene oppdager er ubeskyttet, anbefales å få satt en vaksine mot røde hunder på sykehuset, like etter fødselen. Dette kalles å gi vaksinen i barselseng.
Ved utenlandsreiser til DE FLESTE LAND bør man vurdere en reisevaksine mot røde hunder. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne, særlig hvis de skal ha mye kontakt med befolkningen, og skal til områder med mye røde hunder.
En pekepinn om reisevaksinen anbefales i det landet du skal til, får du ved å se på den reisevaksinasjonsoversikten som til en hver tid gjelder.
Gravide.
Personer i alderen 24 – 35 år har så lav beskyttelse mot røde hunder (ca. 15% er ikke beskyttet), at det i årene fremover fortsatt vil være en risiko for at gravide i denne aldersgruppen får sykdommen. Årsaken er at disse kvinnene ikke fikk MMR-vaksinen i barndommen, og de er ikke siden blitt vaksinert mot røde hunder.
Tiden etterpå.
Røde hunder har få komplikasjoner hvis det ikke rammer gravide før 20. svangerskapsuke. Etter 20. svangerskapsuke er det svært sjelden at fosteret skades, men det kan noen ganger medføre skade på fosteret.
Noen få barn får en spesiell betennelse i hjernevevet som kalles postinfeksiøs rubellaencefalitt. Dette er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret forveksler hjernevev og virus, og angriper seg selv ved en feiltagelse.


Gjøs.
Norges og Sveriges orlogsgjøs 1844-1905
USAs orlogsgjøs under krigen mot terrorisme
Gjøs er et flagg som føres i forstavnen av et skip, vanligvis når fartøyet ikke er under fart eller når fartøyet er utsmykket for særlige anledninger.
I militær sammenheng fører et lands orlogsfartøyer en offisiell fastsatt gjøs, kalt orlogsgjøsen. Dette kan være identisk med orlogsflagget, men gjerne i mindre format, eller det kan være et helt annet flagg.
Handelsskip kan også føre gjøs, da gjerne rederiflagget for det selskap skipet tilhører eller også flagget for byen der skipet er registrert. Lystfartøyer kan i enkelte tilfeller føre vimpelen for foreningen båten tilhører som gjøs.
Orlogsgjøsen i Norge.
I Norge har orlogsgjøsen siden 1905 vært en kvadratisk og symmetrisk utgave av nasjonalflagget. Fra 1844 til 1905 var den norske orlogsgjøsen identisk med unionsmerket eller sildesalaten, men med proporsjonene 4:5, som i svenske unionsflagg. I norske unionsflagg var unionsmerket kvadratisk. Det svenske sjøforsvaret benyttet også unionsmerket som gjøs på sine fartøyer. Unionsgjøsen var det eneste felles flagg for unionen mellom Sverige og Norge, og det ble også brukt av De forenede Kongerigers diplomatiske representasjoner i utlandet.
Orlogsgjøsen i Norden.
I Danmark og Sverige benyttes en mindre utgave av orlogsflagget som gjøs. I Finlands sjøforsvar er gjøsen kvadratisk hvit med et rødt midtfelt hvorpå landets riksvåpen er plassert.
Andre lands orlogsgjøser.
Noen land, som USA, Liberia, eller Taiwan, benytter en del av nasjonalflagget som orlogsgjøs.


Arthur Ashe.
Arthur Ashe (født 10. juli 1943 i Richmond i Virginia i USA, død 6. februar 1993 i New York City) var en amerikansk profesjonell tennisspiller.
Ashe var en av verdens beste tennisspiller i slutten av 1960-tallet og i store deler av 1970-tallet og i 1976 var han ranket som verdens beste.
Han ble profesjonell i 1969 og i 1968, som amatør, vant han Grand Slam-turneringen US Open. Han var den første fargede som vant en Grand Slam, og han beseiret den profesjonelle Tom Okker fra Nederland med 3-2 i sett i finalen. Okker fikk en sjekk på 14 000 US-dollar mens Ashe fikk $28 som erstattnig for sine utlegg.
Ashe vant totalt 33 single- og 14 doubleturneringer, hvorav fem Grand Slam, i løpet av sin tenniskarriere. Han vant blant annet Stockholm Open to ganger; 1971 og 1974.
I 1970 vant han sin første Grand Slam-turnering som profesjonell da han beseiret Richard Crealy med 6-4, 9-7, 6-2 i finalen i Australian Open. I 1975 vant han som den første fargede mannlige spilleren Wimbledon da han beseiret sin landsmann Jimmy Connors med 6-1, 6-1, 5-7, 6-4 i finalen.
Han var også den første fargede spilleren på USAs Davis Cup-lag, i årene 1963–78 spilte han 34 Davis Cup-kamer hvorav han vant 28. Ashe var lagkaptein for det amerikanske Davis Cup-laget 1981–86 og førte laget til seier de to første årene.
Ashe fikk en hjerteinfarkt i 1979 og gjennomgikk en hjerteoperasjon i 1988. Under operasjonen ble han i forbindelse med blodtransfusjoner infisert med hiv-smittet blod og utviklet etterhvert aids og døde i februar 1993.
I 1985 ble han opptatt i International Tennis Hall of Fame og han har også blitt tildelt Presidentens Frihetsmedalje.
Hovedarenaen ved US Open fikk navnet Arthur Ashe Stadium i 1997 og er oppkalt etter ham.


Trump International Hotel and Tower (Dubai).
Trump International Hotel & Tower er et foreslått skyskraper-hotell som er tenkt bygget i sentrum av Palm Jumeirah i Dubai. Bygningen vil inneholde et 48 etasjers blandingshotell, og et leilighetskompleks, med estimert kostnad på USD 600 millioner.
Det opprinnelige design var et sirkulært tårn omgitt av fire gyldne blader feste til siden, men dette forslaget ble avvist av Nakheel som senere offentliggjorde et annet design som viser et tårn splittet i to, med en innovativ ny kjernedesign som minimererer skyggefenomener. Bygningen vil bestå av rustfritt stål, glass og sten Det eksklusive joint venture mellom The Trump Organization and Dubai-baserte Nakheel, et statlig eid selskap, ble offentliggjort 5. oktober 2005.


Tobakksreklame.
Tobakksreklame er i Norge nå forbudt. Forbudet er nedfelt i Lov om vern mot tobakksskader (opprinnelig "Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.") av 9. mars 1973, i kraft 1. juli 1975. Den omfatter blant annet forbud mot tobakksreklame (§ 2).
I alle år før forbudet kom, var reklame for tobakk en viktig del av inntektene til aviser og ukeblader. Da kinoer ble vanlige, var vanligvis tobakksreklame en del av det man fikk se. Det ble lagt ned mye kreativitet i å gjøre produktene så fristende som mulig. Mange av symbolene fra den tid hører til ting man husker fra barndom og oppvekst, slik som «bulldogen til Petterøe» med pipa i kjeften og termometeret til «Tiedemands Tobak».
Etterhvert som ny viten om farligheten av tobakksbruk ble kjent, tok de store tobakksprodusentene ute i verden fatt på å sikre seg at reklamen fortsatt eksisterte, men mere fordekt. Varemerker som «Camel Trophy» og armbåndsurene deres samt «Marlboro Classics» sikrer at varen som opprinnelig bar navnet alene ikke blir glemt, selv om Formel 1 – bilene ikke lengre har logoen på vanlig sted.
I dag er alle pakninger med tobakksvarer utstyrt med advarsel om helseskader man kan få ved bruk av tobakk. Advarselen ble innført i Norge etter påbud fra Helsedirektoratet, senere stadfestet ved lov. WHO (Verdens helseorganisasjon) har anbefalt at all verdens land gjør det samme.


Bjørn på Håga.
a>, også kalt for "Kong Bjørns haug", i nærheten av det stedet der Björn på Håga skal ha hatt sitt kongesete.
Bjørn på Håga var i henhold til "Hervors saga" sønn av Erik Bjørnsson og var en hersker i Svitjod sammen med sin bror Anund Uppsale en gang på 800-tallet.
Den historiske eksistensen av denne sagnkongen har blitt styrket av Rimbert, erkebiskop av Hamburg-Bremen, som forteller at kong Bjørn regjerte sammen med sin bror Anund ("Anoundus") og ble etterfulgt av en kong Erik, noe som tilsvarende hva som nevnes i "Hervarar saga". Foranledningen til at Rimbert forteller om Bjørn er at denne hadde bedt keiser Ludvig den fromme sende kristne misjonærer til Birka. Keiseren svarte ham ved å sende Ansgar i år 829. Bjørn tok imot Ansgar ved sitt hoff på Adelsö og ga ham tillatelse til å grunnlegge en kristen menighet.
Bjørn skal ha fått tilnavnet «på Håga» ettersom hans hall lå ved siden av den store, allerede da fornaldergravhaugen Hågahaugen på Adelsö. Herfra kunne han kontrollere den nye handelsbyen og kaupangen Birka. Hans bror Anund Uppsale skal likeledes ha fått sitt tilnavn på grunn av han holdt til i kultsenteret Uppsala.
Snorre Sturlasson siterer flere skaldekvad som ble diktet av Brage Boddasson. Brage skal ha vært hirdskald hos Bjørn på Håga, noe som også nevnes av "Hervarar saga". Bjørns hirdskald skal være den første skald som er kjent ved navn, og han skal ha kvedet "Ragnarsdråpa" til minne om Bjørns forfar Ragnar Lodbrok.
Bjørn på Håga og Anund Uppsale blir også nevnt av Adam av Bremen som forteller at Bjørn og Anund etterfulgte en kong Olav. "Hervarar saga" nevner dog bare at Erik Anundsson som var far til Bjørn Eriksson og farfar til Erik Seiersæl og Olav Bjørnsson II. Før man slår fast at disse kildene motsier hverandre bør man spørre seg om sveaene sluttet med samkonge med Bjørn på Håga og Erik Seiersæl, eller om alle detaljer omkring sveaenes opplegg med samkonge ikke nevnes i de knappe kildene som har overlevd.


Christer.
Christer og Krister er varianter av mannsnavnet Kristian, avledet av det latinske navnet "Christianus" som er avledet av det greske ordet "khristianós" som betyr «tilhenger av Kristus».
Utbredelse.
Navnet var mest populært som døpenavn i Norge på 1980-tallet. Krister er en mindre vanlig variant av navnet. I Sverige var navnet mest populært som døpenavn på 1940- og 1950-tallet.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Christer i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Sveit.
Sveit er et norrønt ord for lag eller flokk. I vikingtida og middelalderen ble sveit brukt om en mindre, ofte selvstendig tropp av krigere eller hirdmenn. I nyere militærterminologi kan sveit være en halvtropp eller del av en større avdeling. Ordet har særlig vært brukt om en gruppe militærfly som handler sammen, gjerne en strids- eller manøverformasjon på tre fly. I dag kalles en slik sveit gjerne ving.
Hirden, som var det norske nazistpartiet Nasjonal Samlings paramilitære, politiske elitestyrke fra 1934 til 1945, var organisert militært med "sveiten" som nivået mellom "fylkingen" og "troppen". En sveit i Hirden bestod av inntil fire tropper, det vil si litt over hundre mann, mens en fylking bestod av to til seks sveiter. Sveitene ble ledet av sveitførere.


Conrad Johan Clauson.
Conrad Johan Clauson (født 1973) er en norsk-født investor og tidligere børsmegler, sønn av advokat Conrad Hieronymus Johan Clauson. Han har siden starten av 1990-tallet vært bosatt i England. Han er gift med Camilla Eek Clauson, paret har tre barn. I 2001 ble Clauson kjent for offentligheten da han måtte gå fra sin jobb i Credit Suisse First Boston, angivelig p.g.a. juks med aksjetransaksjoner. I 2005 ble det kjent at Clauson sammen med sin kone og barn kontrollerte aksjemajoriteten i det norske selskapet Ventelo.


Diego de Ordás.
Diego de Ordás, også kjent som "Diego de Ordas" (1480–1532) dro til Cuba som ung hvor han deltok under Spanias erobring av Cuba under conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar. I 1518 ble han med Hernán Cortés under erobringen av det som skulle bli Ny-Spania. Den 25. mars 1519 deltok han i slaget ved Ceutla mot mayafolket, ved Grijalvaelven i Tabasco. Ordás var den første europeer som besteg vulkanen Popocatépetl. Han var med på erobringen av Tenochtitlan i 1521. Etter erobringen utforsket han områder i Oaxaca og Veracruz hvor han seilte oppover Coatzacoalcoselven. Han ble sendt til Spania for å berette om erobringen av Tenochtitlan og kom tilbake til Mexico i 1525 hvor han oppholdt seg i 4 år. Senere reiste han tilbake til Spania for å søke om tillatelse til å utforske Syd-Amerika. Han døde i Venezuela i 1532.
Ordás, Diego de
Ordás, Diego de
Ordás, Diego de


Take the Lead.
Take the Lead er en film om Pierre Dulain (Antonio Banderas) som lærer bort selskapsdans i sitt eget studio i New York. Han begynner å lære bort dans til elever på en offentlig skole. De har gjensitting og blir tvunget til å lære selskapsdans, noe som ligger milevidt fra deres hverdag. Dette er en fin blanding av hip-hop og klassisk selskapsdans.
Antonio Banderas sa først nei til rollen i filmen fordi han ble fortalt at den handlet om selskapsdans, men etter at han hadde snakket med regissøren og skjønte at det ikke bare handlet om det, ble han med.
Dette er regissør Liz Friedlanders første langfilm. Tidligere har hun bare laget musikkvideoer.
Filmen er bygget på en sann historie.


Red Ensign.
Red Ensign er benevnelsen på Storbritannias handelsflagg. Navnet har det fått fordi flagget består av en rød flaggduk der unionsflagget, Union Jack, er innsatt i øvre felt ved stangen.
Flagget kalles også "Red duster", fordi avlagte flagg angivelig skal ha blitt benyttet som filler til rengjøring ombord. Navnet "Butcher's apron" er også kjent, da mot bakgrunn av britisk kolonihistorie. Tidligere var endel britiske koloniers flagg basert på Red Ensign, deriblant både Canada og Sør-Afrika.


Roscoe Tanner.
Roscoe Tanner (født 15. oktober 1951 i Chattanooga i Tennessee) er en tidligere amerikansk profesjonell tennisspiller. Han hadde en av verdens hardeste server, den ble målt til hele 225 t.
Roscoe Tanner ble profesjonell i 1968 og var aktiv til 1985. I løpet av 1974–81 vant han 16 single- og 13 doubleturneringer på ATP-touren. Han spilte to Grand Slam-finaler og vant én Grand Slam-tittel. I 1979 var han ranket som verdens fjerde beste tennisspiller.
Hans tenniskarriere var samtidig som Björn Borg, Jimmy Connors, John McEnroe og Guillermo Vilas var på topp. Han møtte disse spilleren ved 51 anledninger og vant 14. I 1977 vant Tanner sin eneste Grand Slam-tittel da han beseiret argentineren Guillermo Vilas med 6-3, 6-3, 6-3 i finalen i Australian Open. I 1979 var han i Wimbledon-finalen der han tapte knepent mot Björn Borg i en jevn og tøff kamp over fem sett.
Tanner spilte også på det amerikanske Davis Cup-laget 1975–77 og i 1981. Han spilte totalt 13 Davis Cup-kamper hvorav han vant 9.
Etter tenniskarrieren har Tanner begått en rekke økonomiske lovbrudd og avtjener for tiden (fra januar 2006) et fengselstraff på to år for sjekkbedrageri. Han har skrevet selvbiografien «Double Fault: My Rise And Fall, And My Road Back».


Den nye kapellanen.
«Den nye kapellanen» er en novelle av Hans E. Kinck, først utgitt i samlingen "Fra hav til hei" i 1897. Den er en også del av novelle-filmen "Flaggermusvinger", som samler tre av Kincks noveller. I filmen spiller Jon Eikemo rollen som faren i huset.
Handling.
Folket på "Vassendgården" er veldig nysgjerrige, og en dag går en fremmedkar forbi oppe i fjellet. Han stanser ikke når de roper, men går videre. Dagen etter går han tilbake lenger nede i dalen. Alle løper til for å se den fremmede. Faren i huset, Jon, legger seg på kanten av et stup med en øks i hånda. Kona Marta løper lenger bortover veien. Da fremmedkaren ikke kommer, løper
hun tilbake til Jon. Fremmedkaren har gått, og Jon har falt ned stupet. Han ligger der blodig og lurer på om det kanskje var den nye kapellanen som hadde gått forbi. Marta sier at hun ikke så det.
Ved begravelsen til Jon står fremedkaren sammen med presten. Marta spør klokkeren, men får ikke svar. Når hun spør en annen som er tilstede, sier han at ja, det er den nye kapellanen. Når de får høre dette, ser sønnen til Marta, Vetle-Ola, tindrende opp på sin mor.
Tema og budskap.
Nysgjerrigheten kan gå for langt. Menneskene er mer opptatt av å vite hvem den fremmede var, enn å være lei seg for at Jon, far og ektefelle er død. De løper og skriker når fremmedkaren går forbi, og vil så gjerne vite hvem det er. Jon sine siste ord var om det kanskje var den nye kapellanen som var denne fremmedkaren.


Asarhaddon.
Asarhaddon (akkadisk: "Aššur-ahhe-iddina", «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן‎; gresk: Ασαραδδων; latin: "Asor Haddan") var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr. Han var den yngste sønnen til Sankerib og dennes arameiske dronning Naqi'a (Zakitu), Sankeribs andre hustru.
Vekst til makt.
Da Asarhaddon ble navngitt av faren som hans etterfølger, til tross for at han var den yngste sønnen, forsøkte hans eldre brødre å diskreditere ham. Oraklene hadde navngitt Asarhaddon som den som skulle sette fri de deporterte folkene og gjenoppbygge Babylon etter at Sankerib hadde ødelagt den. Babylon var en hellig by og ødeleggelsen ble sett på som vanhellig. Asarhaddon forble kronprins, men ble tvunget i landflyktighet til et ukjent sted bortenfor Hanilgalbat (Mitanni), det vil si, hinsides Eufrat, mest sannsynlig til et sted som i dag er sørøstlige Tyrkia.
Sankerib ble myrdet i 687 f.Kr., muligens grunnet at Asarhaddon var blitt forfremmet på bekostning av de eldre brødrene, men det synes likevel usannsynlig da han ikke var i en posisjon hvor han kunne utnytte en uro grunnet farens død. Den bibelske fortellingen hevder at det var hans eldre brødre som drepte Sankerib etter det mislykkede forsøket på å erobre Jerusalem og de måtte deretter flykte til landet Ararat. Asarhaddon kom tilbake til hovedstaden Nineve med ilmarsj og beseiret sine rivaliserende brødre i løpet av seks uker med borgerkrig. Han ble formelt erklært som konge våren 681 f.Kr. Hans brødre flyktet fra landet, og deres tilhengere og familier ble henrettet. Det samme året begynte Asarhaddon gjenoppbyggingen av Babylon, inkludert den velkjente Esagila, Marduks tempel og Ekur (gudenes hus) i Nippur (strukturene er tidvis identifisert som Babels tårn). Statuene av de babylonske gudene ble restaurert og gitt tilbake til byen. For ikke å virke for partisk i henhold til Babylonia, beordret han også rekonstruksjonen av den assyriske helligdommen Esharra i Assur. Utlendinger hadde forbud mot å komme inn i dette tempelet. Begge bygninger ble dedikert på bortimot samme dato, år to av hans styre.
Krigføringer.
Det første militære toktet til Asarhaddon var rettet mot de nomadiske stammene i sørlige Mesopotamia som hadde angrepet bøndene. I 679 f.Kr. dukket kimmerierne, som hadde drept hans bestefar Sargon II, opp på nytt i Kilikia og Tabal under deres nye hersker Teushpa. Asarhaddon beseiret dem i nærheten av Hubushna, og beseiret samtidig de opprørske de nyhettittiske innbyggerne av Hilakku. Kimmerierne trakk seg videre mot vest hvor de med hjelp fra skytere og urartuere, knuste kongedømmet Frygia i 676 f.Kr.
Kongen i Sidon, Abdi-Milkutti, som hadde gjort opprør mot den assyriske kongen, ble beseiret i 677 f.Kr. og halshugget. Byen ble ødelagt og deretter gjenoppbygd som Kar-Ashur-aha-iddina, «Asarhaddons havn». Befolkningen ble deportert til Assyria. En andel av byttet fra plyndringen gikk til den lojale klientkonge av byen Tyr, Baal I. En delvis bevart avtaletekst med Tyr nevner kongene av Judea, Edom, Moab, Gaza, Ashkelon, Ekron, Byblos, Arvad, Samsi-muruna, Ammon, Ashdod, de ti kongene fra kysten av havet, og ti konger fra midten av havet (identifisert som på Kypros), som assyriske allierte.
I 676 f.Kr. Asarhaddon tok han byene Sissu og Kundu i Taurusfjellene. Mannaiere, skytere under konge Ishpakaia, og «guteere» fra Zagrosfjellene ble også en plage, hvilket er bevitnet i tallrike orakeltekster. Mannaiere, tidligere vasaller av assyrerne, var ikke lenger begrenset til området rundt Urmiasjøen, men hadde også spredt seg inn Zamua hvor de forstyrret handelen med hester mellom Parsuasj og Assyria og nektet å betale ytterligere tributter. Etter at Frygia hadde falt, ble en datter av Asarhaddon giftet bort til den skytiske kong Partatua (Bartatua) av Sakasene for å forbedre forholdet til nomadene. Medere under Khshathrita (Fraortes) hadde også vært et mål for assyriske angrep, men datoen er uklart, antagelig før 676 f.Kr. Senere nådde et assyrisk angrep grensen av «saltørkenene» i nærheten av fjellet Bikni, hvilket er i nærheten av Teheran. Et antall festninger sikret Zagrosfjellene: Bit-Parnakki, Bit-kari og Harhar (Kar-Sharrukin).
En viss Mugallu hadde tatt deler av den nyhettittiske Melid i Anatolia i besittelse, og han assosiert seg selv med kongen av Tabal. Byen Melid ble beleiret i 676 f.Kr, men uten suksess. Det samme året Humban-Haltasj II av Elam angrepet Sippar, men ble beseiert av babylonerne, og døde selv kort tid etterpå. Hans bror og etterfølger Urtaki gjenopprettet freden med Assyria.
Asarhaddon begynte forberedende militær kampanje mot Egypt det neste året som synes å ha feilet. Langt mer uklart er hans krigføring mot landet «Bazu» som skal ha ligget på motsatt side av øya «Dilmun», hvilket kan ha vært Bahrain eller Qatar i Persiabukten «hvor slanger og skorpioner dekket bakket som maur», et tørt land bestående av saltørken. I 673 f.Kr. gikk Asarhaddon til krig mot Urartu under deres konge Rusa II som hadde kommet til hektene igjen etter å ha blitt herjet av Sargon II og kimmerierne.
I 672 f.Kr. døde hans kronprins Sin-iddina-apla. Han hadde vært den eldste sønnen og utsett som etterfølger av Assyria mens han andre sønn Šamaš-šuma-ukin var ment å bli konge av Babylon. Nå ble den yngre Asurbanipal utpekt som etterfølger, men han var ikke populær i hoffet og av presteskapet. Kontrakter ble inngått med ledende assyrere, medlemmer av den kongelige familie og utenlandske herskere for å sikre deres lojalitet med kronprinsen.
I 671 f.Kr gikk Asarhaddon til krig mot farao Taharqa av Egypt. Deler av hæren ble værende igjen for å slå ned et opprør i byen Tyr og kanskje også Ashkelon. De gjenværende dro videre sørover til Rapihu, deretter krysset de Sinaihalvøya, en ørken fylt med farlige dyr, og gikk inn i Egypt. Om sommeren tok han Memfis, og farao flyktet til Øvre Egypt. Asarhaddon proklamerte seg selv som «konge av Egypt, Patros og Kusj», og dro hjem lastet med rikt krigsbytte fra byene på Nildeltaet. Han reiste en seiersstele på denne tiden som viste fram sønnen til Taharqa i lenker, men kort etter at han forlot Egypt, gikk egypterne til opprør mot assyrisk styre.
Døde.
Asarhaddon måtte ta et oppgjør med hoffintrigene i Nineve som førte til at han henrettet en rekke adelige, og sendte sin hærfører Sha-Nabu-shu til å gjenopprette orden i Nildalen. I 669 f.Kr. dro han i egen person til Egypt, men døde brått om høsten det samme året i Harran. Han ble etterfulgt av Asurbanipal som konge av Assyria og Šamaš-šuma-ukin som konge av Babylonia.
I moderne populærkultur.
Asarhaddon er en figur i Nicholas Guilds historiske roman "The Assyrian" som forteller om eventyrene til en fiktiv prins «Tiglat-Ashur», satt til tiden under Sankerib i oldtidens Assyria. «Asarhaddon» er beste venn og bror av hovedfiguren og «Asarhaddon» kom til sist selv på tronen av det assyriske riket.


Utgivelsesfrekvens.
Utgivelsesfrekvens er en betegnelse på hvor ofte en publikasjon blir gitt ut. Aviser blir ofte klassifiert etter utgivelsesfrekvens.


Publikasjon.
En publikasjon er et medium som offentliggjøres (publiseres), som regel et trykt skrift. En avis er en publikasjon som kommer ut med en utgivelsesfrekvens på en dag.
Pressen står ofte bak publikasjoner.


Jan Kiepura.
Jan Kiepura (født 16. mai 1902 i Sosnowiec, død 15. august 1966 i Harrison ved New York) var en verdensberømt polsk operasanger og skuespiller – en av det 20. århundres største tenorer. Han var kanskje den mest kjente polske sanger i mellomkrigstiden, og sang til stor suksess ved verdens største operahus og konsertsaler, samtidig som han også ble feiret på filmlerretet.
Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han å studere jus ved universitetet i Warszawa, men tok samtidig sangtimer hos de store Wacław Brzeziński og Tadeusz Leliwa. Han sang i små roller ved Operaen i Warszawa, og senere i Lviv og Poznań.
Hans første ekte debut kom med tittelrollen i "Faust" i 1925 ved Operaen i Warszawa. Han bestemte seg så for å debutere i Paris, men stanset på veien i Wien, og forble der. I Wien fanget han oppmerksomheten til Franz Schalk, som var direktør ved Wiener Staatsoper – og den innflytelsesrike sangerinnen Maria Jeritza. Slik debuterte han i Wien i Puccinis "Tosca" til enorm suksess – og det til tross for at han sang mesteparten av sitt parti på polsk, da han kjente kun de to hovedariene på italiensk. I pressen ble han kjent som "”tenorenes konge” ", "”stemmens Krøsus” ", og til og med som "”Carusos etterfølger”".
Han sang senere rollen som Calaf i Puccinis "Turandot" ved samme operahus, og debuterte så ved La Scala i 1929 i "Tosca", og sang ved samme operahus i urpremieren av "Le preziose ridicole" under ledning av Arturo Toscanini og i "Manon" ledet av Victor de Sabata. Han sang videre i Covent Garden, Opéra Comique, og Operaen i Berlin. Hvert besøk i Polen skapte stor sensasjon og entusiasme. Med tiden begynte Kiepura sin karriere som filmstjerne, først i samarbeid med den berlinske UFA, og senere med filmselskaper i Hollywood.
I 1938 debuterte han i Metropolitan som Rodolfo i Puccinins "La Bohème", og sang senere ved samme scene Don José i "Carmen" og Il duca di Mantova i Verdis "Rigoletto". Han sang også ved Teatro Colón i Buenos Aires, og sammen med sin kone Marta Eggerth ved Broadway i Den glade enke av Franz Lehár til enorm suksess. Denne operetten stilte de opp også i andre amerikanske byer, og etter andre verdenskrig også i England, Frankrike, Italia og Tyskland.
Jan Kiepura var ikke virksom kun på operascenen, men også på filmlerretet – han spilte i 12 musikkfilmer, både polske og utenlandske. Med sin vakre stemme, fysiske attraktivitet og mesterlige teknikk gjorde han seg gjeldende som en av det 20. århundres største operasangere.
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa. Fra 1967 holdes det årlig en sangfestival i Krynica-Zdrój til hans ære.


Guillermo Vilas.
Guillermo Vilas (født 17. august 1952 i Mar del Plata i Argentina) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Han ble profesjonell i 1969 og tilhørte verdenseliten i tennis. Han var ranket blant de ti beste 1974–82. I 1977 nådde han sin høyeste ranking som den nest beste spilleren i verden. Han vant 62 single- og 15 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere. Han vant fire Grand Slam-titler. Han var forøvrig den første sør-amerikanen som vant en singleturnering i Grand Slam.
Vilas beste sesong var i 1977 da han vant 16 av 33 turneringer hvilket gjorde at han kom opp i samme antall som Rod Laver hadde klart i løpet av en sesong. Han vant hele 50 kamper på rad, en seiersrekke som ble brutt av Ilie Nastase som da brukte en «spagettistrenget» rackett. Denne typen strenger ble kort tid etterpå forbudt på grunn av at det førte til ekstremt skrudde baller med uberegnelig sprett. I løpet av 1977-sesongen vant han blant annet Grand Slam-turneringene French Open og US Open. Han innehadde også lenge rekorden for flest antall seire på rad på grusunderlag. Denne rekorden på 53 ble slått av Rafael Nadal i mai 2006.
Guillermo Vilas spilte også på det argentinske Davis Cup-laget. I årene 1970–73 og 1975–84 spilte han totalt 81 Davis Cup-kamper hvorav han vant 57.
Vilas ble i 1991 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Rune Kristiansen.
Rune Kristiansen (født i 30. juli 1964 i Oslo) er en norsk utøver i freestyle som for det meste har markert seg innen ballett-versjonen av denne sportsgrenen. Han tok tredjeplassen i vinter-OL i 1988, og andreplassen i vinter-OL i 1992. (Begge gangene var freestyle-ballett bare demonstrasjonsgren).
Han har 54 verdenscupseire totalt, hvorav ti strake i sesongen 89-90 på lånte ski, som forøvrig er verdensrekord uansett gren.


Hans-Dietrich Disselhoff.
Hans-Dietrich Disselhoff, egentlig Johannes-Dietrich Disselhoff (født 8. desember 1899 i Trebbin i Brandenburg, død 16. desember 1975) var en tysk arkeolog, etnolog, kulturhistoriker og litteraturviter. Han har en omfattende produksjon av fagbøker, særlig knyttet til studier av indianske kulturer i Sør- og Mellom-Amerika. Flere av hans bøker og vitenskapelige arbeider er oversatt til norsk.
I sin ungdom var Disselhoff en aktiv nasjonalsosialist og avbrøt studiene i Freiberg vinteren 1919 for å delta i kampene i "Freikorps Löwenfeld", et av de mest kjente frikorpsene i kampen mot kommunistene, særlig etter de harde kampene i Essen.
Disselhoff hadde studier ved universitetene i Freiberg, München og Göttingen, samt tidlige feltstudier i Sør-Amerika. Årene 1923-1925 var han i Argentina, levde et omflakkende liv med diverse småjobber og studerte søramerikansk, særlig indiansk kultur.
I senere feltstudier tilbrakte han tid sammen med den nære vennen Per Imerslund i Mexico, som han hadde vært huslærer for i Colima i Mexico i 1927-1928. Disselhoff var en svært viktig skikkelse for Imerslunds utvikling, både politisk og som forfatter.
Disslhoff tok den tyske doktorgraden Dr. phil. i 1929 og giftet seg i 1936 med Johanna Freidorf. Under andre verdenskrig avtjente han krigstjenesten som offiser i den tyske Kriegsmarine, mens han hadde sin bolig i Potsdam. Etter krigen vendte han tilbake til sin akademiske virksomhet.


Primitive Advent Christian Church.
Primitive Advent Christian Church er et lite samfunn av adventister som brøt ut av Advent Christian Church.
Samfunnet brukes ordet «"Primitive"» for å vise at de mener de følger den opprinnelige læren til kirken. De skiller seg fra Advent Christian Church hovedsakelig ved at de praktiserer rituell fotvasking og at de krever gjendåp for personer som har forlatt samfunnet dersom de kommer tilbake.
Kirken er meget liten, og hadde bare omkring 400 medlemmer i ni menigheter på begynnelsen av 1990-tallet.


Sinders.
Sinders (av latin "aske") er en hard og tung koks med høy antennelsestemperatur, om lag 600 °C. Den er tung og tett og inneholder lite svovel.
Sinders brukes i metallurgiske prosesser og sentralfyringsanlegg.


Vitas Gerulaitis.
Vitas Kevin Gerulaitis (født 26. juli 1954 i Brooklyn i New York død 18. september 1994) var en profesjonell tennisspiller
Han var en av verdens beste tennisspillere under andre halvdelen av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Han var i 1978 ranket som verdens tredje beste spillere. Han vant 24 single- og 8 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere.
I 1975 vant han double i Grand Slam-turneringen Wimbledon sammen med Sandy Mayer og han spilte sin første Grand Slam-finale i single i 1977 da han beseiret John Lloyd i Australian Open. I sin andre Grand Slam-finale i 1979 i US Open tapte han mot landsmannen John McEnroe som dermed tok sin første Grand Slam-tittel. I 1980 nådde han finalen i French Open, en kamp han tapte for svenske Björn Borg i tre strake sett.
Gerulaitis spilte også på det amerikanske Davis Cup-laget og i løpet av årene 1976 og 1978–80 spilte han totalt 14 Davis Cup-kamper hvorav han vant 11.
Gerulaitis døde i en tragisk ulykke i september 1994 i en alder av 40 år.


Church of God General Conference (Abrahamic Faith).
Church of God General Conference (CGGC) er en gruppe av adventister som også er kjent som Church of God of the Abrahamic Faith and the Church of God General Conference (Morrow, GA). Samfunnet må ikke forveksles med Church of the Blessed Hope (CGAF), som noen ganger kaller seg Church of God of the Abrahamic Faith i perioden 1850-1920.
Church of God General Conference fikk sin begynnelse i 1921. I Waterloo i Iowa ble samfunnet organisert av flere grupper som hadde opparbeidet kontakt med hverandre over en lengre periode. Mindretallets, de ovennevnte Church of the Blessed Hope, dro på grunn av trenden mot troen på en overnaturlig djevelen, deretter å bli effektivt en del av Kristadelfianere.
Kirkens lære omfatter troen på at Jesu liv begynte med hans tilværelse som menneske på jorden, Jesu gjenkomst som konge på jorden og at løftene til Abraham vil bli bokstavelig oppfylt. Bortsett fra djevelen, deler de fleste doktriner med Kristadelfianere.
Hovedkvarteret er i Morrow i Georgia, og de utgir tidsskriftet "The Restitution Herald". som kommer ut to ganger i måneden. Kirken hadde omkring 5000 medlemmer i 90 menigheter i 1998. Kirken har nå assosiasjoner med små grupper i Sør-Korea og Australia, men er primært basert i USA.


Trebbin.
Teltow-Fläming-distriktet i Brandenburg (markert med svakere farge)
Trebbin er en by i Teltow-Fläming-distriktet i Brandenburg i Tyskland. Byen ligger ved elven Nuthe, 14 km nord for Luckenwalde og 36 km sørvest for Berlin sentrum.


E-billett.
E-billett er en elektronisk billett som bestilles på internett for eksempel og sendes til passasjerens registrerte e-postadresse. Det er mye enklere og ryddigere enn vanlig billett, ettersom man slipper å møte opp på et billettkontor for å forhåndskjøpe billetten. Med epostsendingen er det et vedlegg for hver enkeltstrekning, for hver passasjer, med egen kode som grunnlag for utstedelse av "boardingkort".
Når E-billettsystemet er fullt utviklet vil hver passasjer identifiseres med eget elektronisk lesbart kort som kan være utstedt av transportør/flyselskap, eller passasjeren kan bruke kredittkort eller bankkort som identifikasjon. Ved innsjekking/ bagasjeinnlevering og ombordstigning brukes da kortet, og det blir ikke nødvendig med papirutskrifter.


Tom Okker.
Tom Okker (1970)Tom Okker (født 22. februar 1944 i Amsterdam i Nederland) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Okker ble profesjonell i 1968 og han var ranket som verdens ti beste tennisspillere i årene 1968–74. I 1974 nådde han sin høyeste ranking som verdens tredje beste single-spillere.
Han vant totalt over hundre turneringer i løpet av sin tenniskarriere. Han vant aldri noen Grand Slam-turnering i single men han vant to double-titler. I single-finalen i US Open i 1968 tapte han knepent mot amatøren Arthur Ashe som vant med (14-12, 5-7, 6-3, 3-6, 6-3). Okker som var profesjonell fikk en sjekk på 14 000 US-dollar mens Ashe fikk $ 28,- for sine utlegg.
Tom Okker spilte også på det nederlandske Davis Cup-laget. I løpet av 1964–68, 1973, 1975, 1978–81 spilte han 35 Davis Cup-kamper hvorav han vant 15.


Imerslund & Co.
Imerslund & Co, eller Imerslund Musikk ble etablert i 1914 av Thorleif Imerslund, faren til Per Imerslund og er i dag en stor musikkforretning i Oslo. Opprinnelig var butikken et magasin som solgte både instrumenter, plater og fotoutstyr og holdt til i Torggata, rett ved der hvor firmaet fortsatt har en butikk.
Etter hvert ble virksomheten mer rettet inn mot musikk, med et stort utvalg av både instrumenter og plater. I 1935 flyttet butikken inn i større lokaler i Dronningens gate og i 1951 ble butikken kjøpt av Henschien Trekkspillfabrikk i Hønefoss, for så selge den videre til Erling Tronerud i 1965.
I 1970 flyttet forretningen til nye lokaler i «"Strøget"» – Oslos første gågate. Da en høy husleie tvang butikken ut, havnet de i Skippergata 28.
I 1992 ble det etablert en ny musikkbutikk på St. Olavs Plass med navnet "St. Olav Musikksenter". Butikken var en all round butikk, med med et ekstra fokus på trommer.
I 1997 kjøpte St. Olav Musikksenter seg inn i eiersiden av Imerslund Musikk og i 1998 flyttet St. Olav Musikksenter fra sine lokaler på St. Olavs Plass til større lokaler i gamle Torggata Bad, i Torggata 16.
I 2002 dannet Imerslund og St. Olav Musikk forhandlerkjeden Kick Music med de største musikkhandlerne i landet. Kick ble drevet av Imerslund frem til Kick Music fikk eget kontor i 2004. I 2006 solgte Imerslund Musikk seg ut av Kick Music.
I løpet av de neste årene kjøpte St. Olav Musikksenter opp en større andel av aksjene i Imerslund Musikk, og ble etterhvert største eier og i 2005 fusjonerte selskapene til ett firma. Det nye navnet ble Imerslund Musikk AS, med bakgrunn i den lange og tradisjonsrike historien dette navnet bærer.
I 2006 åpnet Imerslund Musikk Norges største musikkbutikk i Oslo på Schous bryggeri.


Erling Olsen.
Erling Olsen (1901–1983) var en norsk fagforeningsmann og NS-politiker. Før utbruddet av den annen verdenskrig var Olsen sekretær i Norsk Kommuneforbund, og i denne egenskap ble han en del av Fagopposisjonen av 1940, hvor han raskt ble en av Håkon Meyers nærmeste.
Etter at Elias Volan og Nic Næss ble avsatt som formann og nestformann i AFL av okkupanten 28. september 1940 ble Olsen utpekt til ny sekretær. Selv om han ikke var den eneste i ledelsen med bakgrunn fra Fagopposisjonen, var han den som i størst grad fremmet okkupantens og NS' synspunkter, og han sluttet seg etter hvert til sistnevnte.
I forbindelse med nazifiseringskampanjen rettet mot norsk samfunnsliv sommeren 1941 ble det fra NS-hold gjort fremstøt overfor AFLs formann Jens Tangen om å bytte ut nestleder Ludvik Buland, som også hadde blitt plassert i ledelsen av okkupanten, med Olsen. Tangen nektet å føye seg, og havnet dermed i sterkere konflikt med okkupanten. Da Tangen og Buland ble arrestert i forbindelse med melkestreiken i september 1941 og avsatt som medlemmer af AFL-ledelsen, rykket Erling Olsen opp som nestformann, mens Odd Fossum ble utpekt som ny formann. Det personlige forholdet mellom disse var imidlertid anstrengt, og ved årsskiftet 1942/43 forlot han vervet, offisielt på grunn av alkoholisme. Etter dette jobbet han som kontorsjef i Arbeidsdirektoratet og holdt en lav politisk profil.
Erling Olsen ble etter krigen dømt til 7 års straffearbeid.


Kongegraven i Kivik.
Kongegraven.
Inngangen til gravkammeret.Kongegraven i Kivik eller Kiviksgraven, i sørøstlige Skåne i Sverige, er en 3 300 år gammel grav fra bronsealderen. Graven er jevngammel med Tutankhamons grav i Egypt (1300 f.Kr.). Graven ligger rundt 320 meter fra havet.
Beskrivelse.
I restaurert tilstand måler graven ca 75 meter i diameter og er 3,5 meter høy. Den er antagelig den største graven i Skandinavia fra den eldre bronsealderen (ca 1700-1100 f.Kr.). Den inneholdt en kiste som var 3,25 meter lang og en drøy meter bred.
Man har beregnet at det har gått med rundt 200 000 steiner for å bygge graven, noe som viser at det må ha vært en sterk hersker i oldtidens Skåne allerede for 3 300 år siden. «Bredarör», som graven kalles på folkemunne, er mest kjent for sine helleristninger som finnes på 8 av 10 steiner i gravens kiste. Det er ikke kjent hvem som en gang ble begravd her.
Helleristningene har innrissede figurer som forestiller blant annet mennesker, vogn med hester, skip og dyr. Figurenes innramning er spesiell og skiller graven fra andre gravbilder fra denne perioden. Det gåtefulle og imponerende gravmonumentet har vært gjenstand for debatt blant historikerne. Noen har spekulert i om den som ble begravd kan ha vært konge over et samlet rike i Danmark allerede i yngre bronsealder. Nyere tids forskning om bronsealderens helleristninger kobler symbolene til handelsreisende fra datidens høykulturer ved Middelhavet. Ut ifra denne teorien har den begravde hatt en funksjon i denne handelen.
Gravens etterhistorie.
En av steinhellene som viser helleristning av blant annet en vogn.
En del av hellene med risninger.
Beklageligvis ble stedet brukt som et steinbrudd helt fram til år 1748 da to bønder oppdaget den over tre meter lange kisten i en nord-sør orientering, konstruert av ti steinheller. De gravde den ut i håp om å finne en skatt i graven. Ryktene gikk deretter om en stor skatt og de to mennene ble arrestert. De nektet for å ha funnet noe som helst, og da ingenting kunne bli bevist ble de løslatt.
Flere år gikk inntil man oppdaget at steinhellene var dekorert med piktogrammer eller helleristninger, og en rekke spekulasjoner om disse begynte. Likevel fortsatte de lokale beboerne å bruke stedet som steinbrudd og mange av steinene forsvant.
I 1931–1933 begynte man med utgravninger og undersøkelser. Restene av en steinalderbosetning ble funnet under varden, inkludert en mengde flintsteiner. Kun tenner, fragmenter av bronse og noen deler av bein ble funnet fra bronsealderen.
Graven inneholdt ikke bare en kiste, men faktisk to. På den venstre siden av kistens sørlige ende var det reist steinheller for en 1,2 meter lang og 0,65 meter bred kiste. Den har blitt kalt for «Prinsens grav» på grunn av sin mindre størrelse. Ettersom Prinsens grav har vært gjenstand gjentatte tilfeller av plyndringer opp gjennom tidene har man ikke funnet noen objekter her. Man antar at de to gravene ble bygget på samme tid.
Etter utgravningene ble graven restaurert, men ingen vet nøyaktig hvordan graven opprinnelig så ut. En sammenligning med andre samtidige graver antyder at graven faktisk må ha vært 3 ganger så høy som dagens 3,5 meter. Restaureringen ble basert på tegninger fra 1700-tallet og rene antagelser. Et kammer ble konstruert i betong og en tunnel ble laget for å gi inngang til kisten.
I dag er graven fullverdig restaurert og det er mulig å komme inn i graven og se på helleristningene. For andre interessante severdigheter i disse traktene, se Österlen.
Litteratur.
Goldhahn, J.: "Bredarör i Kivik: nya analyser och dateringar av människoben." 2005, Stockholm.


Fylkesvei 525 (Vestfold).
Fylkesvei 525 i Vestfold går mellom Aulerød i Tønsberg og Askjer bru i Re kommune. Veien er 13,7 km lang.
Eksterne lenker.
525


Thomas Kaiser.
Thomas Kaiser (født 18. april) er en norsk regissør.
Startet som rekvisittør ved Den Nationale Scene i Bergen i 1992.
Var med å grunnlegge barneteateret Krabatene, som i 2004 fikk Bergen Teaterforenings gjeve pris ”Rampeløkten”. Satte opp Staffan Göthes vakre barnestykke ”En natt i februar” i 1995.
Har arbeidet med mer enn 200 profesjonelle skuespillere i Norge, Sverige, Frankrike og Danmark og 80 barn/unge amatører i fremtredende roller.
”Sørgekåpen” Tv-serie; 3 episoder a’ 60 minutter (2007)
Krim basert på Unni Lindells bok ved samme navn.
Eventyrserie om fire ungdommer på jakt etter Katarenes
skatt i Frankrike. Innspilt i Bayeux, Mont Saint Michel og i Rennes-le-Chatau i Frankrike.
Eventyrserie om fire ungdommer på reise rundt i Norden.
”Pelle Politibil” Kinofilm (2002) 73 minutter
Vist på festivaler verden rundt: Berlin, Seattle, Stockholm, Beijing og Montreal. Filmen var i konkurranse om Krystallbjørnen under filmfestivalen i Berlin 2003, hvor filmen høstet gode kritikker.
”Fox Grønland” Tv-serie; 6 episoder (2000–01)
Episode 12 var nominert til ”Gullruten” i 2002.


Håndball-EM 2006 for kvinner.
Håndball-EM 2006 for kvinner ble arrangert i Skövde, Malmö, Göteborg og Stockholm i Sverige i perioden mellom 7. desember til 17. desember 2006 og ble vunnet av Norge som slo Russland 27-24 i finalen.
Mesterskapet var også den europeiske kvalifiseringen til Sommer-OL i 2008 og Norge fikk dermed sikret en plass til dette mesterskapet.


Ludvik Buland.
Ludvik Buland (født 6. mai 1893 i Buland, Hegra, død 5. februar 1945) var en norsk fagforeningsmann. Han var sønn til Gunnar Lorentsen Buland (1871-1947) og hans kone Kristine Ingebrigtsdatter Kleivgjerdet (1868-1955). Ved utbruddet av andre verdenskrig var han formann i Norsk Jernbaneforbund, og sluttet seg til Fagopposisjonen av 1940. Partipolitisk var Buland organisert i Norges Kommunistiske Parti.
28. september 1940 ble han plassert i ledelsen for AFL og erstattet Nic Næss, som var blitt fjernet av okkupanten, som nestformann. Da nazifiseringskampanjen ble iverksatt sommeren 1941 sto Buland i spissen for AFLs motstand mot dette, noe som førte til at han ble arrestert og forsøkt avsatt. At dette mislyktes var viktig for at AFL-formann Jens Tangen havnet i motsetningsforhold til okkupanten og NS. I forbindelse med melkestreiken, som ble det endelige vendepunktet i forhold til AFLs legalitet, 10. september 1941 ble Buland sammen med fire andre fagforeningsledere dømt til døden i en tysk standrett. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet, mens Buland, Harry Vestli og Josef Larsson ble benådet og idømt livsvarig tukthus. Buland døde i en Nacht und Nebel-leir ved Coswig i Tyskland kort tid før krigens slutt.


Sandy Mayer.
Sandy Mayer (født 5. april 1952 i Flushing, New York) er en tidligere amerikansk profesjonell tennisspiller.
Han vant 10 single- og 24 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere. Han vant to Grand Slam-titler, begge i double, i 1975 sammen med Vitas Gerulaitis vant han Wimbledon og i 1979 vant han French Open sammen med sin bror Gene Mayer. Sandy Mayer nådde sin høyeste ranking 26. april 1982 da han ble ranket som verdens sjuende beste mannlige tennisspiller.


Gibraltars flagg.
Gibraltars flagg er et banner basert på byens våpen fra 1502 og viser en rød borg med en gul nøkkel hengende under seg på hvit over rød flaggduk. Borgen og nøkkelen viser til Gibraltars sentrale militære og strategiske plassering ved innløpet til Middelhavet. Våpenet ble gitt Gibraltar 10. juli 1502 av Dronning Isabella I av Castilla.
Etter å ha vært i bruk siden begynnelsen av 1900-tallet, ble byens flagg offisielt anerkjent av Dronning Elizabeth II i 8. november 1982. Byens flagg tjener også som sivilt flagg og statsflagg på land.
Statsflagg.
Til sjøs fører Gibraltar en serie flagg basert på britiske flaggmodeller. Statsflagget til sjøs er en "Blue Ensign" med en særegen variant av byens våpen i flaggets frie ende. Dette ble innført i 1875. Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Våpenet i statsflagget bærer mottoet "montis insignia calpe".
Handelsflagg.
Gibraltar har et eget skipsregister og dermed eget handelsflagg. Dette er en "Red Ensign" som er merket med ytterligere en annen variant av byens våpen i flaggets frie ende. Handelsflagget ble innført 19. mars 1996.
Våpenet i handelsflagget bærer mottoet "montis insignia calpe".
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Egil Reichborn-Kjennerud.
Egil Reichborn-Kjennerud (født 4. februar 1903 i Kristiansand, død 10. april 1974) var en norsk jurist, frontkjemper og idrettsleder med sentral stilling i Nasjonal Samling under andre verdenskrig.
Han vokste delvis opp i Tyskland, men ble utdannet jurist ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Oslo og ble i 1936 høyesterettsadvokat.
Han var en kjent idrettsmann i 1920-årene. Han ble Norgesmester i temposykling i 1925 (30 km) og hadde en rekke verv i Norges Cykleforbund og Norges Idrettsforbund.
Okkupasjonstiden.
I desember 1940 ble Reichborn-Kjennerud utnevnt til Norges Idrettsfører. I 1941–1942 var han frontkjemper med grad av SS-Hauptsturmführer i Den norske legion og 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Han ble ved fronttjenesten tildelt Frontkjempermerket, Det tyske ryttermerket i sølv og Jernkorset av andre klasse. Da han kom tilbake ble han utnevnt til høyesterettsdommer.
I november 1942 ble Reichborn-Kjennerud av Quisling utnevnt som leder av Likvidasjonsstyret for de inndratte jødiske formuer. Som leder av styret administrerte han de jødiske eiendeler som var inndratt av Quisling-regimet i henhold til Lov om inndraging av formue som tilhører jøder av 26. oktober 1942.
Han ble medlem i Germanske-SS Norge og under saken mot Gunnar Eilifsen var han hoveddommer i den nyopprettede Politiets særdomstol sammen med Karl Marthinsen og Egil Olbjørn, men Reichborn-Kjennerud var den eneste som nektet å idømme dødsstraff.
Krigsslutt og rettsoppgjør.
I maidagene 1945 søkte Reichborn-Kjennerud sammen med folk fra Politikompaniene og Jonas Lie og Sverre Riisnæs-fraksjonen hjemme på Skallum gård i Bærum, som han disponerte. De vurderte å sette seg til motverge, men han og de fleste politifolkene forlot Skallum mens Henrik Rogstad, Jonas Lie og Sverre Riisnæs ble igjen.
Han ble etter krigen dømt til 10 års tvangsarbeid ved dom i Eidsivating lagmannsrett i september 1949.


Österlen.
Kart over Österlen (med kommungrenser)Österlen betegner slettelandet i sydøstlige Skåne i Sverige, kjent for sin vakre natur. Den største og eneste byen i Österlen heter Simrishamn.
Begrepet Österlen betydde på 1800-tallet bygdene øst for Ystad samt byene på østlige vegen som derfra gikk mot nordøst. Grensen gikk omtrent fra Brösarpsstation – S:t Olof (etter Olav den hellige) – Hammenhög – Borrby – Mälarhusen og ut til kysten.
I Skåne regnes i dag Ingelstads, Järrestads og ofte Albo herreder til Österlen, men i meklerannonser og i turistreklamer synes det som om begrepet Österlen får et videre innhold. Noen nøyaktig grense for Österlen finnes ikke i dag, men ut ifra et turistperspektiv anser mange at regionen strekker seg omtrent sydøst til veg 19 mellom Brösarp i nord og ned til Ystad i sør.
Severdigheter.
Mange kunstnere bor i Österlen. Hver påske er det kunstrunde ÖSKG på Österlen og da stiller mange kunstnere ut sine verk i sine hjem.
Kiviks marked skjer ved midten av juni måned hvert år.
Kjente personer.
Det finnes mange kjente personer som enten bor eller har bodd på Österlen. Stedet har blitt et kulturbegrep hvor mange kjente kulturpersonligheter enten flytter til eller skaffer seg sommerhus.


Evander Holyfield.
Evander Holyfield (født 19. oktober 1962) er en profesjonell bokser fra USA. Kallenavnene hans er «The Real Deal» og «The Warrior». Han er den eneste som har blitt verdensmester i tungvektsboksing fire ganger. Evander bor for tiden i Atlanta med sin kone og tre barn.
Holyfield ble ubestridt verdensmester i tungvektsboksing da han slo James Buster Douglas i 1990. En kamp mot Mike Tyson var lenge planlagt og høyt etterspurt. Kampen skulle gått i 1991, men etter at Tyson skadet seg på trening og senere ble dømt for voldtekt i 1992 så det ut til at det aldri kom til å skje. Holyfield valgte istedenfor å forsvare tittelen mot den unge og lovende amerikaneren Riddick Bowe. Holyfield ble totalt utklasset over 12 runder og måtte i canvasen i 11 runde. Kampen er regnet som en av de beste kampene på 1990-tallet. I 1993 var det klart for returkamp og Holyfield gjenvant tittelen mot en overvektig Riddick Bowe.
I 1994 tapte Holyfield igjen tittelen mot amerikaneren Michael Moorer. Etter at Mike Tyson i 1995 slapp ut av fengsel, skulle de to rivalene endelig møtes. Holyfield sendte sjokk-bølger gjennom bokseverden da Mike Tyson ble slått ut på teknisk knockout i 11 runde. Returkampen gikk i juni 1997, men den ble stoppet og Tyson diskvalifisert etter at Tyson bet Holyfield i begge ørene i 3. runde. Året etter fulgte en returkamp mot Michael Moorer der Holyfield beseiret Moorer i en brutal kamp. Kampen ble stoppet i 8. runde på teknisk knockout.
I 1999 møtte Holyfield Lennox Lewis i kampen for å bli ubestridt tungvektsmester. Kampen gikk i Madison Square Garden i New York og endte uavgjort på poeng. Avgjørelsen var høyst kontroversiell. Returkampen noen måneder senere i Las Vegas endte med poengseier til Lewis i en jevn kamp.
Holyfield ble historisk da han i 2000 beseiret John Ruiz i kampen om WBA-tittelen og ble den første tungvektsbokseren som ble verdensmester for 4 gang.
I 2007 fikk Holyfield tittelkamp igjen mot russiske Sultan Ibragimov. 45 år gamle Holyfield kunne blitt tidenes eldste mester og verdensmester for femte gang, men i Moskva tapte han kampen på poeng.
Holyfields foreløpige siste kamp var mot danske Brian Nielsen i København 7. mai 2011. Holyfield vant kampen.


Rødstrupe (bok).
"Rødstrupe" er den tredje boka om Harry Hole av Jo Nesbø. I denne boka er Hole tilbake i Norge og historien begynner med at han ved en misforståelse skyter en Secret Service-agent i forbindelse med president Clintons Oslo-besøk.
For å dekke over saken blir han forfremmet til førstebetjent og overflyttet til Overvåkningspolitiet. Her får han snusen i våpensmugling med ledetråder til det nynazistiske miljøet i Oslo. Vi får også et innblikk i Harrys alkoholiserte liv og hans hyppige besøk på stamstedet Restaurant Schrøder.


Ragnhild Aamodt.
Ragnhild Margrethe Aamodt (født 9. september 1980 i Sarpsborg) er en norsk håndballspiller som spiller for Sarpsborg Idrettslag. Fra 2002 til 2008 spilte hun 133 kamper og scoret 314 mål for det norske landslaget. Hun spilte seks sesonger i Danmark. Hun spiller høyre kant, og kom med på den danske eliteserien All Star Team tre ganger.
Karrièren.
Hun startet sin håndballkarrière i Skjeberg IF da hun var 4 år gammel. Etter et par sesonger i den GOG Svendborg, reiste hun til Ikast-Brande i 2005. Var nær ved å koste Norge plassen i OL-finalen 2008, da hun skjøt i stolpen slik at Sør-Korea fikk ballen 15 sekunder før slutt, i stedet for å lage frikast eller holde ballen i laget. Sør-Korea scoret, men takket være Gro Hammersheng ble fadesen unngått. Der ble hun fram til hun i 2009 valgte å reise hjem til Norge for å jobbe i Infotjenester og spille for Sarpsborg IL i 2. divisjon.


Flaggermusmannen (bok).
"Flaggermusmannen" er en kriminalroman fra 1997 av Jo Nesbø. Dette er den første boken i serien om Harry Hole, politimannen Nesbø skriver om.
Handling.
Bokens handling er lagt til Australia, der Hole er blitt sendt for å hjelpe politiet der med å oppklare voldtekten og drapet på en ung, norsk jente med B-kjendisstatus. I bakgatene i Sydney møter Hole og den australske politimannen han har med seg både horer, halliker, transvestitter og langere. Han forelsker seg i den svenske bartenderen Birgitta og det går litt frem og tilbake med følelsene deres gjennom boken. Urfolket i Australia, aboriginerne, og deres undertrykkelse er også et viktig tema i boken.


Håndball-EM 1996 for kvinner.
Håndball-EM 1996 for kvinner (det andre) ble arrangert mellom 6. desember og 15. desember 1996 i Danmark. Arenaene var lokalisert i Brøndby, Vejle, Fredericia og Herning.
Norges lag.
Heidi Tjugum, Annette Skotvoll, Jeanette Nilsen, Tonje Larsen (Larvik), Kjersti Grini (Bækkelaget), Sahra Hausmann (Bækkelaget), Susann Goksør (Bækkelaget), Kari Solem (Byåsen), Monica Vik-Hansen (Larvik), Trine Haltvik (Byåsen), Kristine Moldestad (Larvik), Mette Davidsen (Tertnes), Janne Tuven (Stabæk), Ellen Thomsen (Stabæk), Silje Bolset. Trener: Marit Breivik


Sorgenfri (bok).
Sorgenfri er den fjerde boka om Harry Hole av Jo Nesbø, gitt ut i 2002.
Hovedpersonen Harry er forandret. Han er nå tørrlagt alkoholiker, har fått seg kjæreste, "Rakel", og et fosterbarn, "Oleg", som han virkelig bryr seg om. Han er blitt en mer sårbar person, for nå har han noe å miste.
Romanen åpner med et usedvanelig brutalt bankran som ender i et drap. En filialsjef i Oslo-banken får 25 sekunder på å tømme minibanken. Han bruker seks sekunder for mye, og en ansatt, "Stine Grette", blir drept. Det blir satt på store ressurser for å finne ut av ranet/drapet, blant annet med to uavhengige etterforskningsgrupper. Harry leder den ene gruppen sammen med den nyutdannede "Beate Lønn". Tidlig i etterforskningen blir han lokket hjem til en gammel flamme, den mystiske og forførende "Anna". Den kvelden får Harry en «blackout», tilsynelatende etter for mye å drikke, og når det ikke kunne bli verre, så blir Anna funnet død i sengen. Mye av boka dreier seg at Harry vil bevise sin uskyld.
Gjennom hele boken må han krige om kjærlighet, svik og hevn.


Jerseys flagg.
Flagg for vise-guvernøren av Jersey
Jerseys flagg besto tradisjonelt av et rødt andreaskors på hvit duk. I 1979 bestemte landets parlament at øyas historiske våpenskjold skulle legges til flagget; loven trådte i kraft i 1981. Våpenet bærer tre gule løver i rødt felt og er således identisk med Englands våpen. Våpenet ble i 1290 gitt til bailiffen av Jersey. Bakgrunnen for at Jersey som flagg fører rødt andreaskors er ukjent. Likheten med det irske St.Patricks-korset har fått noen til å anta at Jerseys flagg baserer seg på en mistolkning av gamle nederlandske flaggkart.
Statsflagg og handelsflagg.
Jerseys statsflagg er en "Blue Ensign" med ukronet våpenskjold i flaggets frie ende. I motsetning til naboøya Guernsey har ikke Jersey noe eget handelsflagg. Skip registrert på Jersey benytter rent britisk handelsflagg, "Red Ensign".
Vise-guvernørens flagg.
Vise-guvernøren er kronens representant på Man og fører eget flagg etter samme modell som guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Marekors (bok).
Marekors er den femte Hole-boken av Jo Nesbø. Den kom ut i 2003. Igjen er Harry Hole på fylla, og forholdet til kjæresten er slutt. Hans overordnede har gitt han opp, og det er fire uker til han står uten jobb. Det står rett og slett dårligere til med Harry Hole enn noen gang før. Et siste oppdrag blir han tildelt og hans partner denne gangen er Tom Waaler, en han har hatt personlige problemer med.
En kvinne med avklippet pekefinger er funnet drept i Oslo. På åstedet er det risset inn et marekors. Flere mennesker blir drept, flere marekors og jakten på en seriemorder er i gang.


Frelseren.
"Frelseren" er Jo Nesbøs sjette bok i serien med kriminalromaner om etterforskeren Harry Hole. Historien er lagt til både Oslo og til byen Vukovar i Kroatia. Hendelsesforløpet spenner mellom to tidsfaser. I 1991 blir en jente voldtatt under en samling på Frelsesarmeens sommersted utenfor Oslo. Og i den kroatiske byen Vukovar har en tenåring med kodenavnet Den Lille Frelseren greid å sprenge tolv serbiske stridsvogner under beleiringen av byen. I 2003 midt under en førjulskonsert på Egertorget skytes en frelsessoldat (Robert Karlsen) av en person i folkemengden. Dagbladets fotograf fanger opp kaoset.


Emilie.
Emilie er en opprinnelig tysk variant av kvinnenavnet Emily, som er feminin form av Emil. Opprinnelsen er det romerske familienavnet "Aemilius" som er dannet av det latinske ordet "aemulus" som betyr «rival». Det kan også bety «vennlig» eller «ivrig».
Émilie er en fransk variant av navnet.
Utbredelse.
Emilie var et populært navn på jentebarn i Norge på siste halvdel av 1800-tallet og igjen fra ca 1995.


Fylkesvei 665 (Vestfold).
Fylkesvei 665 i Vestfold (Solerødveien, Kåpeveien) går mellom Ra i Horten og Revetal i Re kommune.
Traséer: Ra – Solerød (4,8 km), Nordby – Revetal (7,3 km)
Kommuner og knutepunkter.
Felles trasé med ca. 300 m
Eksterne lenker.
665


Kongeflagg.
Norges kongeflagg siden 1905 i en noe annen utforming av løven enn den som kongefamilien bruker.
Kongeflagg er en betegnelse på det flagg som føres av regjerende monark. Flagg for øvrige medlemmer av kongelige familier kommer i noen tilfeller også inn under betegnelsen. Tilsvarende fører statsoverhoder i republikker presidentflagg.
Kongeflagg skiller seg som regel fra vedkommende lands nasjonalflagg. I noen monarkier er kongeflagget et våpenbanner med kongens våpen i flaggversjon, slik tilfellet er i Norge eller i Storbritannia. I andre land, som i Sverige og Danmark, dannes kongeflagget ved å innføre landets store riksvåpen i en "spuns" i orlogsflagget.
Norges kongeflagg.
Norges kongeflagg fra 1844 til 1905 var også utformet etter dette mønsteret. I orlogsflagget med unionsmerke og splitt og tunge var kongens personlige våpen satt inn midt i korset. Kongevåpenet var identisk med unionsvåpenet, en sammenstilling i ett skjold av Sveriges og Norges våpen med kongefamiliens våpen i et hjerteskjold. Over skjoldet sto to kroner for å markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en våpenkappe med kongekrone over. Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget under opphold i Norge, og et svensk kongeflagg av samme modell i Sverige.
At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra 1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven av "Salmonsens Konversationsleksikon". Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.
Det siste unionskongeflagget vaiet over Slottet i Kristiania og ble høsten 1905 etter ønske fra kong Oscar II, sendt til Stockholm, hvor det oppbevares i Bernadotte-samlingen. Dette kan kanskje kalles for et ledd i «booppgjøret etter unionsoppløsningen».
Etter denne unionsoppløsningen brøt Norge med flaggtradisjonen fra unionstiden. Norge innførte et helt nytt kongeflagg i form av et våpenbanner, med riksvåpenets og kongevåpenets løve i gul farge på rød flaggduk. Det nye kongeflagget ble innført ved regjeringsbeslutning 15. november 1905. Dermed kunne marinefartøyet Heimdal føre dette kongeflagget da kong Haakon VII ankom til Kristiania 25. november. Løven i kongeflagget fikk sin nåværende utforming i desember 1905, etter tegning av maleren Eilif Peterssen. Kongehuset har fastholdt våpen og flagg med 1905-løven, også etter at staten i 1937 forandret utformingen av riksvåpenet.


Presidentflagg.
Presidentflagg er flagg som føres av et lands statsoverhode når statsformen er republikansk, tilsvarende kongeflagg i monarkier.
De fleste presidentflagg er nasjonalflagg i kombinasjon med riksvåpen – eventuelt landets uheraldiske statsmerke. Normalt er landets riksvåpen plassert midt på flaggduken. Islands presidentflagg er av denne typen og det har samme form som Danmarks og Sveriges kongeflagg; det vil si at de har riksvåpen i en hvit firkant ("spuns") midt på korset i et nasjonalflagg med splitt.
På samme måte som kongeflagg, kan presidentflagg bestå av bare et riksvåpen uten skjoldformet innfatning, og med figurmotivet tilpasset flaggformen. Dette blir også kalt for våpenbanner. I republikken Irland er presidentflagget et våpenbanner med riksvåpenets harpe i gul farge på blå duk.


Kommunestyrevalg i Hitra kommune (1837–1963).
Tidligere kommunestyrevalg i Hitra kommune i perioden 1945 til 1959. Hitra var egen kommune fra 1. januar 1877 (da Frøya og Kvenvær ble fraskilt) til 1. januar 1964. Da ble de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær kommuner slått sammen til den nye Hitra kommune.
Referanser.
Hitra


Det første slaget om Moss.
Det første slaget om Moss var et overrumplingsangrep fra norske styrker basert i Fredrikstad, rettet mot det viktige svenske forrådsmagasinet i Moss. Dette hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde problemer med forsyningslinjene fra Sverige.
Bakgrunnen.
Planen bak Karl XIIs første felttog mot Norge i 1716 sto og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog, som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, som festningsbyen Fredrikstad og Fredriksten festning i Halden. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot Bohuslän og Dalsland. Uten en sikker forsyningslinje for svenskene kunne ikke felttoget overleve lenge.
Erobringen av den viktige havnen i Moss, som vendte mot Oslofjorden, fikk stor betydning da Karl XII oppholdt seg i Christiania. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangsmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til Hølen for å slå seg sammen med general Mörners armégruppe. Deretter dro de videre nord mot det viktige målet Christiania. På grunn av sin beliggenhet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i de grisgrendte traktene omkring Akershus festning. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.
Den 25. mars, bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom kontribusjon, og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst Wilsters oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle deretter forlate magasinet uten å gå i strid mot større og bedre rustede svenske styrkene. Garnisonen som voktet magasinet besto av reservesoldater, delvis stridsudyktige og syke som var etterlatt av Karl XII.
Oberst Wilster instruerte kaptein Otto Steen om å dra fra forlegningen ved Hafslund til Rygge kirke med femti dragoner fra det Smålenske dragonkompaniet. Der skulle de vente til grålysningen neste dag. Planen var å angripe fra to kanter. Dragonene til hest skulle ringe inn tettstedet og angripe ned hovedgaten mot havneområdet, som skulle angripes av over hundre infanterister under løytnant Benn fra fire dobbelte sjalupper fra sjøsiden. Resten av Søndre Jarlsbergske reservekompani på hundre mann under kaptein Rømer skulle følge med dragonene i angrepet. Tilsammen 250 mann skulle delta under angrepet på Moss.
Slaget.
Klokken 7 om morgen stormet dragonenes hester ned hovedgaten og tok seg til kirken, hvor svenskene hadde en forlegning. De kom i kamp, mens infanteristene under Rømer avanserte mot Moss Jernverk, som var et svensk støttepunkt med forrådslagre. Fra sjøsiden rodde de fire fartøyene med hundre infanterister mot havnen. Etter at løytnant Been var kommet i land ved bryggen, som dengang kaltes «madame Arensdorphs Brygge», rykket han og troppene fram til Jernverket, som da kom under dobbelt angrep. Vaktposten ble overrumplet, og overraskelsesmomentet var så effektivt at major Tessmar ikke rakk å organisere noe sterkt forsvar av Moss Jernverk.
Slaget ble kort. Til tross for at de var overlegne i antall, var ikke den svenske garnisonen stridsdyktig. Under stor forvirring klarte ikke svenskene å verge seg effektivt mot overfallet. Hele garnisonen overga seg og forrådene falt i norske hender. 24 svensker var falt, men andre kilder sier at så mange som 60 ble drept. Trolig forløp kampene uten et eneste norsk tap. 376 svenske soldater ble tatt til fange. Dette tallet er usikkert, andre kilder hevder det var 350 fanger. Minst 200 av disse skulle være «oppbudte bønder».
Ved 16-tiden om ettermiddagen hadde de norske troppene fullført sitt oppdrag. De trakk seg ut av byen og etterlot svenskenes hovedmagasin utplyndret og ødelagt. Plyndringen av magasinet ga rikt utbytte. Proviant og militært utstyr ble losset på løytnant Beens fartøyer som hadde lagt seg mot isen utenfor bryggen. Innbyggerne og fattige fikk lov til å forsyne seg av det som var tilbake før man dumpet resten av forrådet på sjøen.
Etterspillet.
Morgenen neste dag kunne den norske angrepsstyrken stolt marsjere til Fredrikstad. Samtidig var den svenske general Aschenberg kommet til Moss med et kompani. Forsyningsmagasinet ble gjenopprettet, og en sterk bataljon under oberst Melker Falkenberg ble avsatt til forsvar av byen og forrådene.
Suksessen som var oppnådd via god etterretning fra norsk side pekte dessuten mot svakheten ved Karl XIIs plan: En sikringsgruppe på bare 700 mann ledet av generall Ascheberg kunne ikke beskytte kommunikasjonene og gjennomføre sine oppdrag, som blant annet besto i å slå en flytebro over Svinesund. Med to sterke festninger i Fredrikstad og Halden på norske hender, var Ascheberg egentlig gitt et umulig oppdrag.
Tapet av hovedmagasinet i Moss var bare ett av flere tilbakeslag som fulgte. Det kom lite forsyninger fram til de svenske basene utover små leveranser av forsyninger og mindre tropper. Ivrig motstand fra de lokale forsvarerne i Østfold hadde nesten sultet ut de svenske soldatene i Christiania mot slutten av april. Nådestøtet mot de svenske forsyningslinjene kom under det andre slaget om Moss den 23. april 1716.
Kilder.
Moss
Moss


Egeskov slott.
Egeskov slott ligger i Kværndrup syd for Ringe på Fyn i Danmark og er en borg med vanngrav. Slottet er datert til 1400-tallet, men bygningene som i dag utgjør slottet er datert 1554 og er bygget av Frands Brockenhuus. Slottet står på trestokker av eik i en liten sjø med maksimal dybde på omkring 5 meter. I følge en myte skal det ha blitt felt en hel skog for å få nok tømmer til byggingen, men dette er ikke bekreftet. Selve slottet er bygget av teglstein med karakteristiske runde hjørnetårn. Opprinnelig var det kun adgang via en vindelbro. Slottets riddersal ble restaurert i 1975. I alt er det 66 værelser, 200 vinduer, 2 062 enkelte ruter og ca. 60 skyteskår, der noen er murt igjen i dag.
Til slottet hører Ladegården, en stråtekt bindingsverkbygning, som i dag huser landbruksmuseet og hestekjøretøyene. Omkring slottet er en gammel park på om lag 20 hektar, med hekker fra 1730 og med fuchsiahaven som er enestående, da mange av plantene er mellom 40 og 60 år. Den opprinnelige bøkelabyrint er i dag lukket og ble i 1990 erstattet av en bambuslabyrint, med et kinesisk tårn i midten. Til slottet hører også tre store moderne haller, som huser veteranmuseet. Der finnes biler, motorsykler, knallerter, sykler, fly, helikoptere, brannbiler osv. Museet ble opprettet i 1967.
Til Egeskov hører 1127 hektar, hvorav 223 hektar er skog, med 60 % løvtrær og 40 % nåletrær. Jorden dyrkes, med hvete, bygg, raps, erter og rødsvingel. Selve slottet ble åpnet for turister i 1986 og det ble under Claus og Louisa Ahlefeldt-Laurvig-Bille bygget en tro kopi av hele slottet, som står i Hokkaido, Japan, som ramme om verdens største akvarium.
Slottet har tilhørt slekten Ahlefeldt-Laurvig-Bille siden 1784. De nåværende eierne (1994) er Michael og Margrethe Ahlefeldt-Laurvig-Bille. Slottet er en av de mest populære turistattraksjoner på Fyn med omkring 200 000 besøkende i året.
Den innesperrede jomfruen.
Rigborg Brockenhuus var datter av Egeskovs eier Laurids Brockenhuus. Hun ble sendt til Christian IVs hoff for å tjene i dronning Anna Kathrines Jomfrukammer, som det ble kalt. Her ble hun kjent med Frederik Rosenkrantz og forelsket seg i han. Dette fikk følger i form av et barn og Holger Rosenkrantz ble født i 1599.
Rigborgs far ble rasende og fikk Rosenkrantz dømt æresløs og sin datter satte han til fange på slottet på livstid. Hun satt i det samme rommet dag etter dag og fikk servert mat gjennom en luke i døren. Først etter farens død i 1604 fikk hun hjelp av sine søsken til å komme seg ut.
Holger Rosenkrantz ble senere erklært som en ekte Rosenkrantz og ble stamfar til den norske grenen av slekten.


Raúl Ramírez.
Raúl Ramírez (født 20. juni 1953 i Ensenada Baja California) er en tidligere profesjonell meksikansk tennisspiller.
Han var ranket som verdens fjerde beste mannlige singlespiller 7. november 1976 og som som den sjette beste double-spilleren 3. januar 1983. Ramirez vant 19 single- og 59 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere.
Han vant ikke noen Grand Slam-tittel i single men i double har han vunnet tre, French Open i 1975 og 1977 og Wimbledon i 1976 alle sammen med Brian Gottfried fra USA.
I 1981 giftet han seg med tidligere Miss Universe, Maritza Sayalero. Paret bor i Ensenada og har tre barn: Rebecca (født 1982), Raúl (1984) og Daniel Francisco (1989).


Fylkesvei 680 (Vestfold).
Fylkesvei 680 i Vestfold går mellom Kopstad i Horten og Fon i Re kommune. Veien er 11,5 km lang.
Eksterne lenker.
680


I løvens tegn (film).
"I løvens tegn" er tittlen på en dansk film fra 1976. Filmen er en erotisk sex-komedie med flere innslag av hardcore sexscener.
Handling.
To eldre damer (Rosa og Soffy) drømmer om å få utgitt en roman og det får de til å skrive deres mer eller mindre uskyldige erindringer fra deres fortid som tjenestejenter på et gods. Men den endelige boken blir alt annet enn uskyldig. Derfor velger de å gi ut boken under et pseudonym, nemlig deres nevøs navn. Akkurat når bokens popularitet er på topp dukker en eldre finere herre opp som føler seg temmelig forulempet av boken. Og han har til hensikt å stoppe utgivelsen. Handlingen i filmen er for det meste lagt til 1935 og utspiller seg på et dansk storgods hvor bokas omtalte greve dyrker uhemmet sex med sine ansatt tjenestepiker.
Ordinære skuespillere.
"I Løvens tegn" er den fjerde film av i alt seks stykker som ble laget i av denne serien på 1970-tallet. Det som er mest bemerkelsesverdig med disse filmene er at det i stor grad er vanlige etablerte danske skuespillere som har hovedrollene. Ole Søltoft har en sentral rolle i dem alle. De ordinære skuespillerne deltar imidlertid ikke i hardcore scenene.
Forbudt i Norge.
Filmen ble forbudt på norske kinoer da den kom ut på grunn av de sterke sexskildringene. I først halvdel av 1980-tallet ble den lansert usensurert på video, men på grunn av en innstramning av loven om videogram ble den midt på 1980-tallet forbudt. Filmen ble så lansert på video nok en gang i siste halvdel av 1980-tallet i en sterkt nedklippet versjon der all hardcore-scenene var klippet vekk. Først i 2005 ble den lovlig på DVD i usensurert versjon på det norske markedet.


Sorte Orm.
"Sorte Orm" (originaltittel: "Blackadder") er en britisk TV-serie med Rowan Atkinson og Tony Robinson i hovedrollene.
Første sesong.
Handlingen i første sesong begynner på kvelden 21. august 1485, dagen før slaget ved Bosworth Field. Edmund, som i første episode tok tilnavnet "The Black Adder". Slaget tar en noe annen vending enn det historiebøkene forteller, og hans far blir konge under navnet Richard IV. Sesongen følger den ambisøse prins Edmund gjennom intrigene på slottet.
Annen sesong.
I annen sesong er Edmund Blackadder en fattig adelsmann i tudortiden. Han er en av Elizabeth Is favoritter, og tilbringer mye av sin tid med å tilfredsstille hennes nykker. Igjen følges han av tjeneren Baldrick og Lord Percy. Stephen Fry spiller dronningens rådgiver, Lord Melchett, som Sorte Orm ser som sin nemesis.
Tredje sesong.
Sorte Orm er i tredje sesong tjener for prins George (Laurie) i perioden hvor han var regent for sin mentalt syke far Georg III. I denne sesongen har han bare Baldrick som fast følgesvenn, mens Percy ikke lenger er med. Tim McInnery er allikevel med i serien, i en mindre rolle som Lord Topper.
Fjerde sesong.
Den fjerde sesongen er lagt til første verdenskrig, med skyttergravene på Vestfronten som scene. Edmund Blackadder er kaptein i den britiske hæren, og deler bunker med menig Baldrick og løytnant George Colthurst St Barleigh (Laurie). Lauries rollefigur minner sterkt om prins George i sesong tre. Percy er heller ikke denne gang med; McInnery spiller kaptein Kevin Darling. Stephen Fry er tilbake som Melchett, denne gang som en noe forrykt general.
Fjerde sesong inneholder i antikrigsbudskap, som lar seg merke i Sorte Orms syrlige kommentarer, og som spesielt blir tydelig i sesongavslutningen. Her skiller sesongen seg klart fra de foregående.
Vist på NRK første gang høsten 1990.
Pilotepisoden.
Pilotepisoden ble aldri vist på fjernsyn. Plottet er omtrent det samme som i episode av første sesong, men enkelte skuespillere ble byttet ut. Blant annet ble Baldrick i pilotepisoden spilt av Philip Fox.
"Blackadder: The Cavalier Years".
"The Cavalier Years" er en femten minutter lang episode med handling fra den engelske borgerkrigs siste dager. Den ble laget for Comic Reliefs Red Nose Day i 1988.
"Blackadder's Christmas Carol".
Den 45 minutter lange spesialepisoden er en parodi på Charles Dickens' "A Christmas Carol".
Shakespeare-sketsjen.
Sketsjen ble laget i 1989, med Hugh Laurie som William Shakespeare og Rowan Atkinson som forfatterens agent Edmund Blackadder, som klager på at "Hamlet" er et altfor langt stykke.
"Woman's Hour Invasion".
I serien "Woman's Hour", laget til inntekt for Children in Need, dukket Blackadder og Baldrick opp, reiste tilbake i tid, og snakket med Shakespeare.
"Blackadder: The Army Years".
"The Army Years" er en kort sketsj skrevet av Ben Elton for Royal Variety Performance i 2000.
"Blackadder: Back & Forth".
"Back & Forth" ble laget i forbindelse med overgangen til det 3. årtusen, og ble først vist i Millennium Dome i 2000. Blackadder og Baldrick reiser, som følge av et veddemål, tilbake i tid. De møter blant annet Shakespeare, Robin Hood og Wellington, og forandrer historiens gang på en dramatisk måte.
"The Jubilee Girl".
"The Jubilee Girl" ble sendt 29. desember 2002 i forbindelse med Elizabeth IIs gulljubileum.


Brian Gottfried.
Brian Edward Gottfried (født 27. januar 1952 i Baltimore, Maryland) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Han var ranket som verdens tredje beste mannlige singlespiller 19. juni 1977. Han vant 24 single- og flere doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere. Han vant blant annet tre Grand Slam-titler i double; French Open i 1975 og 1977 og Wimbledon i 1976 alle sammen med Raúl Ramírez fra Mexico.
Gottfried vant ikke noen Grand Slam-tittel i single men han var finalist i French Open i 1977, men tapte for argentineren Guillermo Vilas i tre strake sett (0-6, 3-6, 0-6)


Curach.
Curach, Currach eller Curragh er en skinnbåt bygd på tynne lekter av tre. Over trerammen er det strekt seilduk som er smurt med tjære på begge sider. Tidligere ble det brukt skinn, gjerne okseskinn og rammen var da av vidje. Curach er mest kjent på vestkysten av Irland og Skottland, men finnes også på Wales som coracle, en innlandsfarkost av mindre størrelse. Den vanlige konstruksjonen av denne båten betegnet som en curach er som et rammeverk av tynne lekter tatt fra trær som det deretter ble strukket skinn eller seilduk over, festet med sammensurrede eller naglede trestykker.
Historisk båt.
Curach for første gang er nevnt skriftlig av romeren Julius Cæsar som så en slik båt på nordatlanteren, men det var ikke den eneste observasjonen av skinnkledde farkoster han hadde nedskrevet i sine bøker. Fra Iberia under den romerske borgerkrigen beskrev Cæsar båter bygd med vidjer og deretter overstrukket med skinn. Så tidlig som i 200-tallet f.Kr hadde den greske historikeren Timaeus (ca. 345- ca. 250 f.Kr) beskrevet farkostene som fraktet tinn fra Cornwall til det europeiske fastlandet. Disse var skinnkledde båter med et rammeverk av vidjer.
Et arkeologisk funn av en gullmodell fra ca. 200 f. Kr viste en stor havgående og rundformet curach med en tømmermast med en rå og ni årer på hver side samt en tung åre som fungerte som styreåre over babord låring. Trolig var det faktiske skipet som gullmodellen hadde sitt forbilde fra, omtrent 12 meter langt. Gullmodellen var funnet ved Limavady, County Derry, i 1895.
Etter hvert som det romerske styret ble svekket på Britannia i det 4. århundre, økte hyppigheten i angrep av irer på store flåter av curach på den sårbare vestkysten. Flere ganger klarte man å stoppe angrepene, men de militære ressurser nærmet seg bristepunktet i Romerriket, som først ved år 410 sluttet å sende soldater til den perifere provinsen som deretter var forlatt. Så tiltok angrepene over Irskesjøen til de reneste hærtog med meget store flåter ettersom skottene og pikterne sluttet seg til irene i plyndringstoktene.
På den vestlige delen av Skottland etablerte irske immigranter fra den andre siden av Irskesjøen et kongedømme som deretter opprettholdt kontakten med Irland med deres flåter. Breacán, som nedstammet fra Niall Noigíallach, en legendarisk overkonge av Irland som døde i året 405, etter sigende skal ha hatt en flåte på femti curacher som handelfartøyer mellom Irland og Skottland. Denne flåten forulykket utenfor Rathlin Island i en sterk malstrøm utløst av tidevannet. Siden da er stedet der flåten forsvant ifølge "«Cormac ’s Glossary»" fra 800-tallet, kjent som "Coire Breacán" (Breacáns heksegryten).
Senere er det mulig at Brendan sjøfareren brukte en slik båt på sin ferd til Nordamerika rundt år 530 e. Kr. Denne irske oppdagelsesreisende var medlem i en gruppe på seksti munker som ønsket å finne «det forjette landet» ("«terra secreta»" i latin), og var bare syv år gammelt under sin første reisen som varte i syv år. Fortellingene om sjøreisene kom fra boken "«Navigatio Brendani Sancti»" ("Brendans reiser"), skrevet av en utvandret irsk munk. Denne boken skulle bli meget populært i middelalderen, oversatt til flere språk inkludert norsk. (Tatt fra «Traditional Boats of Ireland» i engelsk)
En andre munk hadde også dratt ut til sjøs om bord på en curach. Columba (gammelirsk "Colm Cille" eller "Columcille") dro fra Derry i året 563 til de vestlige øyene sammen med tolv følgevenner som straff for hans deltagelse i et militærslag som hadde gått galt. Han gikk på land i Iona og grunnlagt det kjente Iona-klosteret, senere et av de største religiøse sentre i vestlige Europa. Andre munker hadde også dratt ut på sjøreiser eller skrevet ned beretninger om sjøreiser som sett med verket "«Immram Brain»" (Brans sjøreise) etter en maritim tradisjon innenfor litteratur, "immram" (bokstavelig betyr «ro rundt») fra tiden før vikingenes ankomsten. Bran mac Febail dro ut sammen med tretti andre på tre curacher, hver bemannet med ni roere. Under reisen kom han til den legendariske øya "Tir inna mBan", «Kvinnenes land» med hjelp av en kvinne som los.
Vikingenes ankomsten ved begynnelsen på 800-tallet fikk meget drastiske følger for den irske litteraturtradisjonen som ikke lenge skildret skinnkledde båter med få unntak. Neste gang en curach var beskrevet, var i den siste halvparten av 1100-tallet fra Gerald av Wales`s bok "«Topographia Hibernica»" fra 1188 om to skipbrudne ombord på deres båt beskrevet som en trang og avlange båt laget av vidjer og overstrukket med skinn.
Store curacher eksisterte også inn i den tidlige moderne tiden som bekreftet i historien skrevet i Spania om hvordan Donnall Cam O Suilleabhain Beara sammen med sine slektninger og minst ett tusen mann flyktet nordover etter å ha lidd nederlaget under Munster-opprøret i januar 1604. Da Donall Cam skulle ta seg over elven Shannon, var alle båtene og ferjene ført bort i forveien. Hans onkel kom med forslaget om å slakte noen av deres hester og samle vidjer og løsplanker for å bygge en curach. Med skinnene fra elleve hester og vidjer som var flettet inn i et rammeverk, forsterket med løsplanker, tok det to dager å bygge en større og en mindre båt. Den større båten var 26 fot lang, 6 fot bred og 5 fot dyp med flat bunn. Donnall Cam klarte å berge seg over elven, men mange av hans følgevennene ble innhentet av de engelske troppene som fulgt etter dem. Historien om flyktet fra Irland til Spania var nedskrevet av Donnall Cams sønn Phillip.
Militæringeniøren Thomas Phillips som kom til Irland i august 1684 for å inspisere havnestedene og fortifikasjoner, var en dyktig kunstner som laget tegninger av byer og havner samt omkringliggende landskap. Phillips var spesielt interessert i curacher, og etterlatt seg flere tegninger av en seilførende curach med en stor råseil fra en tømmermast, oppkalt som "de ville irenes fartøy" selv om han hadde misforstått noe av konstruksjonen som skyldes hvordan man den var bygd.
I 1978 seilte historikeren Tim Severin i en slik båt fra Irland til Newfoundland. Det var for å kunne bevise at det er teoretisk mulig for Brendan sjøfareren å komme fram til det amerikanske kontinentet.
Konstruksjon og bruk.
Konstruksjon og utforming er spesiell for vestkysten av Irland og Skottland der den varierer i størrelse og form. Historia viser at curach ble brukt til fiske og transport langs kysten og på elvene. Det blir fremdeles bygd slike båter og det blir arrangert konkurranser i kapproing med curach.
Byggingen.
Curachen har et lettvektet rammeverk som begynte ved båtripen. Under båtbyggingen av en curach begynte arbeidet alltid med båtripen som kan være enkelt eller dobbelt, ettersom utformningen av båten alltid har utgangspunktet i båtripen når man bygge opp båten i opp-ned stilling med båtripen nederst. De fleste curachtyper i dag har dobbelte båtriper.
Etter båtripen var gjort ferdig, ble det satt inn vidjer i eldre tid som kan bøyes i U-form som spanter. Båtbyggeren kunne bestemme høyden på disse spantene som kan manipuleres for å ha flat, rund eller skarp bunn på den ferdige båten. I moderne tid er vidjer erstattet med bøye tre i lekter tatt fra trær, spesielt fra hasseltrær med bedre holdningstid. Deretter ble tykke strenger i lengderetningen lagt ovenpå spantene, i nyere tid erstattet med tynne lekter. Det er forskjellige metoder om hvordan å binde sammen spantene og strengene eller lektere, noen ganger var nagler av kobber tatt i bruk. I eldre tid var rammeverket surret sammen.
Fram til begynnelsen på det nittende århundret var skinn som oksehud benyttet i mange århundrer. For å ha det beste mulige resultatet måtte skinnet bearbeides for å ha bedre holdningstid i vannet, det er flere kjente metoder, inkludert å sette skinnet under salt og kalk. Under vintertiden ble curachen satt i opplag på landet og skinnet var tatt bort. Det var viktig å passe på at skinnet skulle ikke få tørket slik at den kan bli for stramt når det hadde trekket seg sammen. Rammeverket og sammenføyningene kan ble skadet som oppdaget på kopien «Tarbh na Mara» basert på en curach fra 1820-tallet i året 2005.
Seilduk erstattet skinnet ettersom det er langt lettere å bearbeide dette materialet som generelt er bedre til sjøs. Men skinnet hadde vist seg mer hardføre enn seilduket i møte med røft bunn i vatn og elver som skarpe steiner. Innlandsfarkoster hadde skinn som deres meste foretrukket valg fram til det tjuende århundret. De fleste curacher har et dobbelt lag av skinn eller seilduk på seg, i nyere tid hadde man tatt i bruk tjære for å gjøre båten vanntett.
Det er nå erstattet med andre miljøvennlige tetningsprodukter utviklet fra GRP fordi man hadde erstattet seil og åre med utenbordsmotorer, og dermed måtte kanvasen tåler de høyere hastigheter i vannet.
Rigging.
Gullmodellen fra ca. 200 f.Kr hadde en tømmermast med en rå muligens for et råseil, men det er kjent fra den keltiske båttradisjonen langs den europeiske atlanterkysten og på sentraleuropeiske elvene at det var seil tilgjort av dyrskinn. Om det var et råseil av skinn som var tatt i bruk på de mange seilførende curacher fram til vikingenes ankomsten inn i middelalderen, er ikke godt nok kjent. Men det var curach med to master.
Så sent som i begynnelsen på det tjuende århundret var det fremdeles seil på curachbåter. Det var en kort mast med et luggerseil som kunne komme ned i vannet. Det var viktig å bruke styreårer eller vanlige årer når man var under seil ettersom man verken hadde kjøl, lebord eller senterbord, for å hindre drift. Med innføringen av utenbordsmotor fra 1940 ble alle havgående curacher omgjort til motorbåter.


Lillebælt.
Lillebælt er sundet mellom Jylland og Fyn i Danmark.
Lillebælt har en maksimal dybde på ca. 75 meter og er dypere end Storebælt. 10 % av vannutskiftningen mellom indre Østersjø og Kattegat går gjennom sundet.
To broer fører trafikken over beltet: «Den gamle lillebæltsbro», bygget mellom 1929 og 1935 for bil- og togtrafikken, og «Den nye lillebæltsbro» fra 1965–70 som fører motorveien over. Der betales ikke bompenger på disse broene.


Francisco de Miranda.
Sebastián Francisco de Miranda y Rodríguez (født 28. mars 1750, død 14. juli 1816), er vanligvis kjent bare som Francisco de Miranda. Han var venezuelansk revolusjonær, men feilet i planene om å frigjøre Spanias amerikanske kolonier. Han anses som forløper for frigjøringshelten Simon Bolivar, som lykkes med verket Miranda måtte se feile.
Miranda gjennomførte omfattende reiser, også i Europa. Fra september til desember 1787 besøkte Miranda Norge og Sverige.


Thebenromanen.
"Thebenromanen" – "Roman de Thèbes" – er en fransk roman på rimede vers fra 1155. Den er en av tre franske rimromaner som mellom 1155 og 1165 ble dikta over antikke emner på ulike steder i Frankrike. Sammen med "Aeneasromanen" og "Trojaromanen" utgjør "Thebenromanen" den såkalte antikke syklus. Det spesielle med de antikke romanene er at mens handlinga er lagt til det gamle Hellas (i dette tilfellet Theben eller med en tilknytning til denne byen), er personene, skikkene og miljøet umiskjennelig fransk høymiddelalder, og verkene kan trygt regnes å tilhøre den høviske litteraturen. Det antikke forelegget er sannsynligvis Statius' "Thebaide".
I "Theberomanen" gjenfortelles historia om Ødipus og hans to sønner Eteokles og Polyneikes. Som i andre liknende verk er det overnaturlige utelatt, mens det er lagt vekt på å skildre kostbarhetene ved hoffet og riddernes og jomfruenes påkledning. Det er lagt inn flere kjærlighetshistorier som ikke finnes i forelegget, og den høviske kurtoisi blomstrer i antikke omgivelser. Thesevs er hertug, og Ismene er blitt abbedisse i et nonnekloster.
"Thebenromanen" er skrevet i åttestavelses kupletter. Den er blitt tillagt Benoît de Sainte-Maure, som skrev "Trojaromanen", men dette er høyst usikkert.


Tim Mayotte.
Timothy «Tim» Mayotte (født 3. august 1960 i Springfield, Massachusetts, USA) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Han vant tolv single- og én doubleturnering i løpet av sin tenniskarriere. Han var nummer sju i verden på rankinglisten da han var på topp. Mayotte vant aldri noen Grand Slam-tittel, det nærmeste han kom var semifinaleplass i Wimbledon (1982) og i Australian Open (1983).
Han vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1988 i Seoul.


Forgotten Realms.
"Forgotten Realms" er en fiktiv setting for rollespillet "Dungeons & Dragons (D&D)" fantasy rollespill. Det ble laget og utviklet av den kanadiske forfatteren og spilldesigneren Ed Greenwood. Også kjent som kun "The Realms", den ble raskt den mest populære setting innen "D&D" i 1990-årene, Serien ble gjort mer populær av noveller skrevet av forfattere som R. A. Salvatore og mange data rollespill som "Pool of Radiance" og "Baldur's Gate-serien". Hovedfokus i settingen er superkontinentet Faerûn, en del av verdenen Abeir-Toril, en Jord-liknende planet med mange virkelige påvirkninger.
Icewind Dale.
Icewind Dale er den arktiske region på kontinentet "Faerûn", som ligger i verdenen "Abeir-Toril", som er en del av det fiktive Forgotten Realms-universet.
I Faerûn ligger Icewind Dale langt mot nord, over en enorm fjellkjede kjent som "The Spine of the World"
Icewind Dale er blitt kjent igjennom romanserien med samme navn, og igjennom en populær dataspillserie også kalt Icewind Dale.


Fylkesvei 31 (Buskerud).
Fylkesvei 31 i Buskerud går mellom Tangen og Skoger i Drammen kommune. Veiens lengde er 6,5 km.
Eksterne lenker.
031


Sommerfugl (TV-serie).
"Sommerfugl" var en norsk såpeserie som gikk på TV 2 i 1996. Hovedrollene ble spilt av Kjetil Harket (bror av Morten Harket) og Beate Halkjelsvik (som det pene og tekkelige søskenparet Tine og Anders). Ellers var det bare ukjent skuespillere med. Undertittelen til serien var «"Norsk dramaserie om to søsken som er på vei til å bli voksne i Oslo i 1995"».
Serien hadde premiere 14. januar 1996 og ble sendt søndager kl 20.30 på TV2. Det ble bare laget og sendt 12 episoder pga. av lave seertall.
Handling.
Serien var lagt til et mote- og designmiljø i en norsk storby, der unge vakre mennesker treffes og intrigeres over en lav sko. Serien hadde samme mal som eksempelvis "Melrose Place" og "Helene og gutta", og rollene innehas av unge norske amatørskuespillere.
Hovedpersonen er 19 år gamle Tine Nordheim, som kommer fra en alminnelig familie på Tåsen. Tine og hennes 26 år gamle storebror Anders bor sammen med foreldrene Marit og Kjell. Anders er kjæreste med den snobbete og bortskjemte Celine, som Tine har svært lite til overs for.
Tine går siste året på videregående, men er møkklei skolen og drømmer om å bli motedesigner. Etter at hun vinner en designkonkurranse blir hun overlykkelig og vil slutte på skolen, men kommer da i en voldsom konflikt med sin mor, som har store planer for Tines utdannelse. Etter en voldsom krangel rømmer en rasende Tine hjemmefra, og kameraten Håkon hjelper henne med et midlertidig sted å bo – i katakombene, som er øvingslokalet til Håkons band. Dette er imidlertid lite populært blant de andre bandmedlemmene, som ikke ønsker å ha Tine boende der.
Det utspiller seg også en rekke konflikter rundt Celine. Ekskjæresten hennes, Peter, har nemlig fortsatt et godt øye til henne – men også til Celines mor. Peters hensikter er imidlertid uedle da det først og fremst er damenes penger han er ute etter.
Bak serien.
Bak «Sommerfugl» sto den franske produsenten Jean François Nebell og selskapet Litteris Production.
I mars samme år gikk Jean Francois Nebels selskap konkurs på grunn av lave seertall for "Sommerfugl" og at hans forrige serie, "Sett på maken" ble tatt av sendeskjema etter bare en episode.
Kritikerslakt.
"Sommerfugl" ble av mange utpekt som årets kalkun og ble karakterisert som «en serie som mangler både instruksjon og intelligens». (Kilde: "Hvem hva hvor 1997" s.268). Dagbladet skrev at serien var så dårlig at den ikke fortjente kritikk, og videre «... så håpløst amatøraktig at den ikke ville blitt sendt på TV3 engang!».
Uverdige arbeidsbetingelser.
Det ble senere kjent og rettet kritikk mot at skuespillerne i serien bare fikk 14 kroner timen, samt minimum ti timers jobb daglig, overtid uten kompensasjon, uholdbare forhold under opptakene og taushetsplikt om kontraktene. Arbeidsvillkårene førte til sterke reaksjoner mot TV2 fra en rekke skuespillere, og enkelte tok til orde for å boikotte kanalen. I februar gikk Axel Hveding i Wegelius TV ut og sa at Jean François Nebell i Litteris Production sverter hele det norske TV-produksjonsmiljøet. Han pekte spesielt på forholdene i kontraktene som binder skuespillere til å gi ham 30 prosent provisjon av fortjenesten i tre år.


Snapseruten.
Snapseruten er et tilbud for bil- og sykkelturisme i distriktene rundt Limfjorden i Danmark.
6 kroer og 4 hoteller er med i ordningen som ellers består av 6 blomster- og urtehager og 8 museer som belyser snapseframstillingen og hvordan lage sin egen.
De danske spritfabrikker har laget individuelle snapser til overnattingsstedene. En prøvesmak og en bedre middag hører til i pakken.


Superkontinent.
Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn en tektonisk plate. Samlingen av de tektoniske platene som former Eurasia kvalifiseres som superkontinent i dag.


Chris Lewis.
Chris Lewis (født 9. mars 1957 i Auckland på New Zealand) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Han vant tre singel- og åtte doubleturneringer i løpet av sin tolv år lange tenniskarriere. I 1983 kom han til finalen i Grand Slam-turneringen Wimbledon gjennom å beseire Kevin Curren i den ene semifinalen. Lewis ble den syttende useedede i Wimbledons lange tennishistorie til å nå finalen og den andre fra New Zealand etter Tony Wilding i 1914. Lewis tapte finalen til John McEnroe som vant med 6-2, 6-2, 6-2.
Han nådde som best en 19 plass over verdens beste tennisspillere på rankingen og han vant totalt 241 singlekamper og tapte 204 i løpet av karrieren.


Vidå.
Vidå (tysk: "Wiedau", jysk: "æ Virå", frisisk: "Widuu") er ei omtrent 30 km lang elv i Jylland i Danmark. Elva er delvis grenseelv mellom Danmark og Tyskland. Sør for Vidå bor nordfrisere.


Sara (navn).
Sara og Sarah er varianter av de hebraiske kvinnenavnet "Sarai" som betyr «prinsesse» eller «fyrstinne». Sara var ifølge Bibelen Abrahams hustru, Koranen kaller henne profeten Ibrahims hustru. Sara har navnedag 16. mai i Norge og Danmark og 19. juli i Finland og Sverige.
Andre varianter av navnet er "Sára" og "Saara".
Navne-variantene "Zahra" og "Zara" oversettes i arabisk-persisk tradisjon også med «hvit, lysende, morgenlys».
Utbredelse.
Sara er et svært vanlig navn på Grønland. Sara, Sarah og Sára er også mye brukt i mange andre vestlige land.
Sara er brukt i Norge siden 1500-tallet, og var vanlig på 1700-tallet. I nyere tid har Sara vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca 2000, og var på ti på topp-listen i perioden 2000–. Sara var det aller mest populære navnet på jentebarn både i 2002 og 2007.


KV «Svalbard».
KV «Svalbard» (W 303) er et norsk kystvaktfartøy. Fartøyet er isforsterket, og skal kunne operere i jevn is på 1 meters tykkelse - men kan bryte seg gjennom kortere partier med tykkere is. (Fartøyet har DnV isbryternotasjon Icebreaker Polar 10) Fartøyet er bygget for å kunne operere i atomforurensede eller kjemisk forurensede områder, ved at en har mulighet for å rense luften og «stenge ned» skipet, slik at en ikke tar inn forurenset luft.
Konstruksjon og bruk.
KV «Svalbard» er kystvaktens største fartøy, med sine 103 meter er hun kun 30 meter kortere enn forsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Deplasementet gjør henne derimot til det største fartøyet i Sjøforsvaret med sine 6 375 tonn mot Nansen klassens 5 200 tonn.
KV «Svalbard» er også utstyrt med to stykk brannsprøyter, som kan pumpe opptil 2 400 m³/t, med en rekkevidde på 120-130 meter. Vannkanonene kan sprøyte skum om nødvendig.
Fartøyet opererer stort sett i Barentshavet, og er også spesielt tiltenkt oppgaven med oppsyn i området rundt Svalbard hvor is er vanlig.
Fartøyet har et skrog utformet for isbryting og dette innebærer stor bevegelse i fartøyet selv ved relativt lite sjøgang. Slingringen kan være noe ekstrem og kan sies å være en påkjenning for mannskapet.
KV «Svalbard» er satt opp med Lynx helikopter fra Luftforsvarets 337 Skvadron, men denne er planlagt erstattet av NH90- helikoptre, i likhet med resten av kystvaktens helikopterbærende fartøyer.


Gina Janssen.
Gina Janssen (født i Tyskland på begynnelsen på 1950-tallet) er en dansk-tysk skuespiller, pornofilmaktør og nakenmodell.
Janssen begynte sin karriere som nakenmodell i tyske pornoblader, før sin inntreden i filmbransjen. Hennes filmdebut var i 1975 i "Schulmädchen-Report", som var en populær, erotisk filmserie i Tyskland på 1970-tallet. Etter det flyttet hun til Danmark hvor hun ble med i mer hardcore-pregede filmer. I 1976 spilte hun en sentral rolle i den danske sex-filmen "I løvens tegn" (hvor hun medvirket i hardcore-scener). Hun hadde også sentrale roller i oppfølgerne, "Agent 69 Jensen - I skorpionens tegn" (1977) og "Agent 69 Jensen - I skyttens tegn" (1978).
På 1980-tallet hadde hun en sentral rolle i den erotiske skrekk-thrilleren "Sadomania" (1981), av Jess Franco, samt i pornofilmen "Nympho maniacs" (1980). Hennes siste filmrolle var i "Funny boys und funny girls" fra 1984.
Eksterne lenker.
Janssen, Gina
Janssen, Gina
Janssen, Gina


Fylkesvei 22 (Buskerud).
Fylkesvei 22 i Buskerud går mellom Huseby og Sandaker i Lier kommune.
Traséer: Huseby – Kjellstad (1,1 km), Kjellstad – Sandaker (1,1 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av arm av europavei 18
----Erstattet av riksvei 23
Eksterne lenker.
022


Pyrolyse.
Pyrolyse (av gresk "pyro-" og "-lyse") (andre navn er destruktiv/destruerende destillasjon, (for-) koksing, trekullbrenning og tørrdestillasjon) er spalting av sammensatte, fortrinnsvis faste organiske, kjemiske forbindelser til nye produkter ved hjelp av oppvarming uten tilgang på luft (oksygen). Produktene er vanligvis lysgass, vandige destillater, pyrolyseolje, tjære og koks/trekull. Prosessen kan foregå isolert, men er vanligvis en del av en annen termokjemisk prosess som forbrenning eller forgassing.
Terminologi.
Termene "destruktiv"/"destruerende destillasjon", ("for-") "koksing", "pyrolyse", "trekullbrenning" og "tørrdestillasjon" betegner samme termokjemiske prosess. Selv om de brukes om hverandre indikerer de ofte forskjeller i råstoff, ønsket produkt og om prosessen er enkeltstående eller en delprosess.
Industrielle prosesser.
I ei tjæremile utvinnes tjære fra tyri og trekull blir igjen i mila. Ved trekullbrenning vektlegges produksjon av trekull framfor tjære. Forkoksing av kull brukes i industrien for fremstilling av lysgass og koks i form av fast, tett nyttekoks (sinders) eller løsere alminnelig fyringskoks. Petrokjemiske primærprodukter, som etylen og propylen, lages ved termisk spalting i en petrokjemisk cracker. Aktivkull fremstilles ved pyrolyse av trevirke og annet ikke-fossilt organisk materiale.


Snaps.
Snaps er en opprinnelig dansk/tysk betegnelse ("snapps/schnaps") på krydret brennevin som vi i Norge kaller "akevitt". Snaps, som egentlig betyr munnfull eller slurk, er også blitt en del av norsk språk.
De Danske Spritfabrikker i Ålborg lagerfører for tiden 13 forskjellige typer av brennevin. Av disse kalles 5 for snaps. Produksjonstiden er stort sett kortere enn for de fleste norske. Mange av krydderplantene som brukes, vokser rundt Limfjorden.
I tillegg produseres snapser til kroer og hoteller som er med i de såkalte snapserutene.
Den tidligere danske riksantikvar og direktør for nasjonalmuseet Peter Vilhelm Glob har skrevet en bok (Brennevinsboken) om å lage sine egne snapser.
Danskene bruker snaps som tilbehør til sildebord, og ellers sammen med øl til det meste av mat.


Lilo og Stitch.
"Lilo og Stitch" er en amerikansk animasjonsfilm fra 2002 produsert av The Walt Disney Company. Filmen handler om vennskap og familie. Det er laget fire forskjellige filmer i "Lilo og Stitch"-serien pluss en tegnefilmserie kalt ' som blir vist på Disney Channel og Toon Disney.
Handling.
Lilo er en liten jente som bor på Hawaii sammen med storesøsteren Nani. Hun har ingen ordentlige venner og føler seg ensom. Derfor vil Nani skaffe en venn til Lilo. Romvesenet Jumba lager eksperiment 626. Jumba blir tiltalt for å ha laget illegale, uregistrerte monstre og blir sendt i fengsel. 626 rømmer med et romskip til jorden. Lilo og Nani adopterer 626 da de tror at han er en hund. 626 må også late som fordi Jumba har fått tillatelse til å reise til jorden å fange ham. Lilo gir 626 navnet Stitch. Stitch gjør hverdagen mye vanskeligere for dem, men Lilo lærer Stitch å bli en flink hund.


Det andre slaget om Moss.
Det andre slaget om Moss var et av de få større sammenstøtene under Karl XIIs første felttog i Norge i 1716. Mellom 2 000 og 3 000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av Moss sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring Christiania (dagens Oslo). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere.
Bakgrunn.
Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde tsar Peter I av Russland erobret tilbake Finland, Danmark hadde tatt Bremen-Verden og prøvde å lokke Georg av Hannover og England inn i et forbund, videre rustet Fredrik Vilhelm I av Preussen opp troppene sine for å angripe Sverige. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.
Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året 1716, med den hensikt å tvinge Danmark-Norge ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke alliansen mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-Tyskland og Danmark i 1715. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten militærtrening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av Akershus festning, samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679–1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære regimenter med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.
Under det viktige krigsrådet på Gjellebekk skanse tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen Fredrikstad. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og Sverige. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i Moss ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført.
Oppdraget, som ble beordret av oberst Vincents Budde, som tidligere hadde vist seg som en skikket offiser, var ikke enkelt. En svensk bataljon var stasjonert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg. I likhet med soldatene sine, var han en sann karoliner. Oberst Falkenberg besluttet å forlate besittelsene på nordsiden av Moss, der Moss Jernverk (anlagt 1704) lå, og legge stillingene i byens sentrum. Slik ble sentrum omgjort til en festning, der husene rundt torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og palisader reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne ville oberst Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot ethvert angrep fra alle hold. Norske oberst Budde tok med seg 1 000 mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som del av en større plan.
Viseadmiral Gabel sluttet seg til angrepet ved å sette ut en eskadre av flere linjeskip og mindre fartøyer, som skulle frakte en avdeling med rundt 500 mann fra Smaalenske og Bergenhusiske regimenter. Disse var under kommando av oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt, og ble fraktet til Kambo nord for Moss, etter å ha seilt rundt Jeløya. Samtidig ble en sikringsavdeling på 150 mann utvalgt til å holde stand ved Kambo for mulige angrep fra den svenske hovedstyrken i nord. Krigsskipene skulle bombardere byen, dersom landoperasjonene gikk galt, men dette ble ikke nødvendig. Ved morgen den 23. april 1716 hadde Buddes styrke nådd fram. I det de rykket fram kunne de se de store linjeskipene vise seg på sjøen utenfor Moss og Kambo.
Slaget.
Om morgenen klokken 6 var Huitfeldt kommet i land. Han rykket mot Mosseelven, der han fikk stengt minst to bruer. I mellomtiden ble sikringsavdelingen ved Kambo uventet angrepet av en svensk dragonstyrke på 500 mann under general Delvig. Delvig hadde ordre om overta general Aschebergs plass etter å ha arrestert ham, og så gjenopprette forbindelsen med Sverige. Heller enn å støtte oberst Falkenberg og kanskje forpurre nordmennenes plan, besluttet Delvig at kampen ved Kambo skulle avbrytes, og tok deretter en omvei sørover, enda det var 150 til 200 norske soldater som hadde samlet seg i etterkant av sammenstøtet i Mosseskogen ved Kambo. Huitfeldt hadde da fullført sitt oppdrag, som gikk ut på å forsegle to mindre bruer fra sør over Mosseelven. En kamp mellom Delvig og Huitfeldt med like sterke styrker ble avverget av general Delvigs motvilje mot å hjelpe garnisonen i Moss.
Budde fra sør gikk til angrep i to fremstøt, det ene over Bymarka mot Skovgaten og det andre gjennom Kongens gate, hvor styrkene ble mottatt med skarp ild fra det svenske forsvaret. I Moss sentrum, der Skovgaten, Enggaten og Kongens gate møttes på torget, sto kampene hardt i to timer. Palisade etter palisade ble stormet og brutt, før nordmennene tok seg inn i husene, hvor det ble rasende nærkamper. I hovedkvarteret hadde oberst Falkenberg, som før dette hadde avslått et tilbud om å få overgi seg, blitt dødelig såret. Han måtte overgi seg for å redde soldatene sine fra den massakren som ville ha blitt resultatet etter at forsvaret hans sviktet.
30 nordmenn og 100 svensker var blitt drept under de rasende kampene, og i tillegg var mange såret. Selv om svenskene hadde prestert et sterkt forsvar mot de norske soldatene, var hele garnisonen utslettet, med 100 døde og et stort antall tatt til fange. 43 offiserer og underoffiserer sammen med 468 menige, tilsammen mellom 511 og 520 svensker var tatt til fange. Svenskene hadde nå i løpet av to slag om Moss mistet over tusen mann, de fleste tatt som fanger.
Etterspillet.
Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre Telemark, utplassert i Moss, som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sørover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under Onstadsund-affæren fra 2. til 5. mai 1716.
Tapet av Moss kom som et sjokk på de etter hvert demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under trefningen ved Nordkleiva, og som så krigsskip som flagget Dannebrog på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene etter hvert. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: Retrett. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten Tordenskiold i Dynekilen.
Kilder.
Moss
Moss


Fylkesvei 16 (Buskerud).
Fylkesvei 16 i Buskerud går mellom Damtjern og Ulvenvannet i Lier kommune. Veiens lengde er 4,0 km.
Eksterne lenker.
016


17. serierunde i Premier League 2006/07.
17. serierunde i Premier League 2006/07 begynte lørdag 9. desember kl. 13:45 med Manchester-derbyet mellom Manchester United og Manchester City. Runden ble avsluttet med Sheffield United hjemme mot Aston Villa to dager senere.


Helge Jektvik.
Helge Jektvik (født 25. september 1927, død 12. april 2006) var Ap-politiker og tidligere ordfører i Hitra kommune. Han ble den første Ap-ordføreren i Hitra kommune etter kommunesammenslåingen i 1964, og ble det gjennom et valgteknisk samarbeid for perioden 1983–1987 som favnet vidt, og inkluderte Rød Valgallianse, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, samt Upolitisk liste og Ulvøy (Øylista).
Øylista ble etablert for å fremme en politisk sak: at Hitra kommune skulle prioritere Fjellværøyforbindelsen foran Hitratunnelen i byggeprosjektet Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Upolitisk liste støttet kravet og etter at de to upolitiske listene tilsammen fikk 5 representanter ved valget i 1983, var dette nok til å tippe den politiske vekta i retning venstresiden i kommunestyret som støttet prioriteringen. Dermed lå veien åpen for et bredt forlik som avgjorde ordførervalgene, og sikret de lokale politiske beslutningene for prosjektet. Samarbeidet varte i fire år.


Kevin Curren.
Kevin Melvyn Curren (født 2. mars 1958 i Durban i Sør-Afrika) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Han ble profesjonell i 1979 og i 1983 nådde han semifinalen i Grand Slam-turneringen Wimbledon. Der tapte han mot den useedede Chris Lewis fra New Zealand som dermed ble den syttende useedede spilleren som har gått til finalen i Wimbledons lange tennishistorie.
I 1984 nådde han finalen i Australian Open men Curren tapte finalen mot svenske Mats Wilander som vant med 6-7, 6-4, 7-6, 6-2.
I 1985 var Curren på nytt i en Grand Slam-finale, denne gangen var det i Wimbledon. På veien til finalen beseiret han store tennisnavn som Stefan Edberg, John McEnroe og Jimmy Connors. Men i finalen tapte han mot den unge Boris Becker som vant med 6-3, 6-7, 7-6, 6-4 og Becker ble med sine 17 år den yngste mannlige Grand Slam-vinneren gjennom tidene.
Curren lyktes aldri å vinne noen Grand Slam-tittel i singel men han vant fire i double,
i 1981 vant han US Open mixed double og i 1982 vant han Wimbledons mixed doubles og både double for menn og mixed double i US Open.
Curren ble i slutten på 1984 eller i begynnelsen av 1985 amerikansk statsborger og han trakk seg fra fra den profesjonelle tennisen i 1993.
I løpet av sin tenniskarriere vant han 5 single- og 26 doubleturneringer og som best var han nummer fem på rankinglisten over verdens beste tennisspillere i single og nummer tre for doublespillere.


Kuttainen.
Kuttainen er et gammelt svensk tettsted i Kiruna kommune i Norrbottens län, i landskapet Lappland. I år 2005 hadde tettstedet 364 innbyggere. I Kuttainen har det vært mye jordbruksdrift og det er sterkt preget av kristne ideal der gamle tradisjoner fortsatt lever.
Stedet Kuttainen i nordligste Lappland ligger ved Muonioälven ved finskegrensen i Kiruna kommune i Norrbottens län, ca. 20 km sydøst for Karesuando og ca. 20 mil nord for polarsirkelen.
Stedet ble grunnlagt i 1660 av Per Hindersson Aasa fra Juoksengi og bar da navnet Tullinkisuando. Per Eriksson Kuttainen fra Haapakylä, som ble husbonde på nybygget ved 1660-tallets slutt, ga stedet sitt nåværende navn. En stor del av stedets befolkning nedstammer fra Per Eriksson Kuttainens svigersønn, namndsmannen Anders Andersson Karist-Kuttainen.


Lugnarohaugen.
Lugnarohaugen ved Lugnaro, sett fra vegen.
Lugnarohaugen er en svensk gravhaug fra yngre bronsealder. Den ligger ved Lugnaro, et torp (husmannsplass) ved Hasslöv, 10 km sør for Laholm i Halland. Graven kalles for et «skjult steinskip» ved at en skipsformet steinsetning er dekket med en kappe av jord og torv.
Lugnarohaugen ble lenge misligholdt, men på initiativ fra presten Victor Ewald i Östra Karup ble haugen gravd ut og undersøkt i 1926–1927. Under en kjernerøys midt i haugen fant man en 8 meter lang skipsformet steinsetning. I «skipet» lå en steinkiste med brente bein fra menneske og sau, samt tre små bronsegjenstander fra rundt 700-500 f.Kr.; en unik miniatyrdolk, en pinsett og en syl. Utenfor denne graven fant man ytterligere to andre graver som antagelig var blitt anlagt senere - såkalte sekundærgraver. Til sammen er det funnet levninger av fire personer i haugen.
Antagelig var bakken blitt rettet ut før skipssetningen ble reist, antakelig på det stedet der likbålet hadde stått, før haugen ble lagt over. I første omgang ble to mennesker gravlagt, deretter ble velvet reist over skipet og dekket med jord og gresstorv. I andre omgang ble det begravd ytterligere to mennesker. Det er mulig at det finnes flere rester av flere graver i den skadde delen av haugen.
En moderne tunnel gjør det mulig å komme inn haugen og se på steinskipet. Det finnes også mange andre fortidsfunn i samme område. I Lugnaro finnes det en liten utstilling om utgravningene.


Travancore.
Travancore var et fyrstedømme som i 1956 ble sammenslått med fyrstedømmet Cochin og delstaten Malabar for å danne den indiske delstaten Kerala.


Fylkesvei 203 (Akershus).
Fylkesvei 203 i Akershus går mellom Holmenkrysset og Ulvenvannet i Asker. Veiens lengde er 9,6 km.
Eksterne lenker.
203


Zack og Codys søte hotelliv.
Zack og Codys søte hotelliv er en amerikansk situasjonskomedie for barn, som startet på Disney Channel den 18. mars 2005. Brødrene Dylan og Cole Sprouse spiller hovedrollene, som henholdsvis "Zack" og "Cody". Serien hadde norsk premiere 19. desember 2005. Alle tre sesongene er vist på tv i Norge, da på Disney Channel og snart på den nye TV-kanalen Disney XD.
Etter at serien er ferdig vil Det søte liv til sjøs fortsette.


Ivan VI av Russland.
Ivan VI og sin mor
Ivan VI, Russlands keiser, (født 1739) ble etter Jelizaveta Petrovnas maktovertakelse i 1741 som toåring internert på festningen Oresjek, ved Sjlisselburg. Her vokste han opp i fangenskap og i dyp hemmelighet, med forbud mot å få lære å lese og skrive. Han overlevde Jelizavetas styre, men ble drept like etter Katarina IIs maktovertakelse, etter at en av vaktene hadde fått vite hans identitet og prøvde å få ham løslatt.


Dalvatn kraftverk.
Dalvatn kraftverk er et vannkraftverk ved Dalvatnet i Sauda kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 190 meter mellom Holmavatnet og Dalvatnet. Holmavannet er oppdemmet og reguleres mellom 743 og 719 moh.
Kraftverket ble opprinnelig bygget i 1922 under navnet Sauda II og hadde da en installert effekt på 15 MW. i 1978 ble den gamle stasjonsbygningen revet og en ny reist. Installert effekt økte da til 24 MW.
I 2006 startet produksjonen i en ny kraftsatsjon ved siden av den gamle. Det ble installert en francisturbin på 10 MW og vannveien er nå en tunnel i fjell.
Kraftverket driftes av Elkem og Sunnhordland kraftlag og deler av fallrettighetene leies av Statkraft ettersom staten har benyttet hjemfallsretten.


Jens Salumäe.
Jens Salumäe (født 15. mars 1981 i Tallinn) er en estisk tidligere skihopper og kombinertløper. Han tok ingen internasjonale troféer, men er likevel en av Estlands mest meritterte skihoppere.
Han begynte som kombinertløper, og debuterte internasjonalt i OL i Nagano i 1998, der han ble nummer 39 i den individuelle konkurransen (normalbakke/15 km) og nummer 11 (sist) med Estland i lagkonkurransen (normalbakke/4 x 5 km). Han deltok i VM i 1999 og 2001, med 17. plass på sprinten (stor bakke/7,5 km) i Lahtis i 2001 som beste resultat. I verdenscupen var hans beste plassering 15. plass på normaldistanse (stor bakke/15 km) i Liberec 19. januar 2002. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer i sesongen 2000/01. I B-verdenscupen ble han nummer 3 i sesongen 2001/02.
I OL i Salt Lake City i 2002 deltok han både i kombinert og speselt hopp. Han ble nummer 37 og 40 på sprint (stor bakke/7,5 km) og normaldistanse (normalbakke/15 km) og nummer 49 i storbakke spesialhopp.
Fra og med senvinteren 2002 gikk han over til spesielt hopp. I verdenscupen i spesielt hopp debuterte han med 29. plass i Kuusamo 30. november 2002. Sin beste individuelle plassering i verdenscupen fikk han samme sted med 21. plass 29. november 2003. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 59 i sesongen 2005/06. Han ble nummer 30 i FIS-cupen i 2007/08.
Jens Salumäe deltok i hopp i VM i 2005 og 2007, med 37. plass i normalbakken i Oberstdorf i 2005 som beste resultat. I OL i Torino (Pragelato) i 2006 ble han nummer 23 i storbakken og nummer 32 i normalbakken. Han var med i VM i skiflyging i 2004 og 2006, med 25. plass i Planica i 2004 som beste plassering.


NS Kamporganisasjon.
a>et. Solkorset båret av en flyvende ørn ble brukt som et alternativt statssymbol av NS-staten, brukt bl.a. av NS Kamporganisasjon.
Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (NSKO), var en særorganisasjon for de ivrigste partimedlemmene i det norske nazistpartiet Nasjonal Samling, opprettet i 1936.
NSKO besto av NS-medlemmer som hadde avlagt skriftlig troskapsed til partilederen Vidkun Quisling, og var mer en medlemsliste over dedikerte NS-medlemmer enn en organisasjon. Man kunne ikke søke om medlemskap, man ble spurt om å bli med. I 1940 hadde NSKO 675 medlemmer, og 8. mai 1945 var det nærmere 6000 medlemmer.
Fra oktober 1940 til juli 1941 ble organisasjonskontoret ledet av Harald Franklin Knudsen (1905–1976), Quislings privatsekretær fra aprildagene 1940. Han sluttet i NSKO da han vervet seg i Waffen-SS, og fikk i 1942 permisjon derfra da han ble generalsekretær i Norges Rederforbund.


Jo Strømgren.
Jo Strømgren (født 21. juli 1970) en en norsk danser, koreograf og regissør.
Strømgren debuterte som koreograf i 1994 med "Rechts-Links" etter endt utdannelse ved Statens Balletthøgskole og innledet fra 1996 et treårig engasjement som danser og koreograf med Carte Blanche Dansekompani i Bergen.
Startet eget dansekompani, "Jo Strømgren Kompani", i 1998. Strømgren vakte oppsikt med balletten "A Dance Tribute to the Art of Football" i 1998, som har vært oppført i en rekke land. Som frilans koreograf har han skapt forestillinger for en lang rekke kompanier, deriblant Den Norske Nasjonalballett, Ballet de l’Opera National du Rhin, Wiener Statsopernballett, Conservatoire National Superieur de Paris, Cloud Gate Ensemble, og Repertory Dance Theatre Utah. De siste årene har han også hatt mange engasjement som teaterregissør bl.a. ved Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Torshovteatret, Nationaltheatret, Statens Teaterhøgskole og Teaterhögskolan i Stockholm. Som manusforfatter har han fått satt opp flere teaterstykker.
Strømgrens aktivitet som frilans koreograf og regissør inkluderer blant annet stykker som "Lille Eyolf", "Jorden rundt på 80 minutter", "Et Dukkehjem" "A Remixed Tribute to the Art of Football" og "Polaroid". Han har også både manus og regi i spillefilmen "Mot Moskva" fra 2003.
Fikk Heddaprisen for forestillingen "There" i 2002.


Svartkulp kraftverk.
Svartkulp kraftverk er et vannkraftverk ved Svartkulp i Sauda kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter fallet mellom Svartavatnet og Svartkulp. Svartavatnet reguleres mellom 827 og 789 moh.
Produksjonen startet i 2001 og midlertidig årsproduksjon er 21 GWh. Installert effekt er 5 MW.
Kraftverket driftes av Elkem og Sunnhordland kraftlag og deler av fallrettighetene leies av Statkraft ettersom staten har benyttet hjemmfallsretten.


Dmitrij Vasiljev (skihopper).
Dmitrij Viktorovitsj Vasiljev (russisk Дмитрий Викторович Васильев, født 26. desember 1979 i Ufa) er en russisk skihopper.
Vasiljev ledet normalbakkerennet under vinter-OL 2006 i Torino etter første omgang, men endte på 10. plass. Hans beste plassering i verdenscupen er 2. plass, dette resultatet har han prestert to ganger (Garmisch-Partenkirchen i hoppuka 2001 og Lillehammer/Lysgårdsbakken i mars 2009. I tillegg til disse to andreplassene har Vasiljev seks tredjeplasser i fra verdenscupen. Dermed har han vært på pallen 8 ganger totalt.
Vasiljevs beste sluttplassering i verdenscupen var i 09-sesongen da han kom på en 5. plass totalt med 845 poeng.
Hans to beste plasseringer i Ski-VM var i Sapporo hvor han endte på 7. plass i stor bakke. Den samme plasseringen fikk han i Liberec, dette var også i stor bakke.
Vasiljev ble tatt for doping vinteren 2001 etter at han ble nummer to i hoppukerennet i Garmisch-Partenkirchen; han testet positivt på furosemid. Han ble utestengt i to år fram til 4. januar 2003. Som følge av utestengelsen gikk Vasiljev glipp av Vinter-OL i Salt Lake City i 2002.
I 2010 ble Vasilijev skadet i kneet under trening før et verdenscuprenn i Kulm, dermed gikk han glipp av nok et OL, denne gang Vancouver.


Hans I. Kleven.
Hans Ingemann Kleven (født 1926) er jurist og tidligere formann for Norges Kommunistiske Parti. Han ble medlem av partiet i 1945, men ble ekskludert i 1950, i kjølvannet av oppgjøret partiet gjorde med Peder Furubotn.
I 1954 ble han tatt til nåde igjen. Han ble sentralstyremedlem i 1961, men gikk ut av sentralstyret som medlem av mindretallet rundt Frihetens redaktør Jørgen Vogt i mars 1967. Kleven og hans meningsfeller gjorde dette i protest mot Reidar T. Larsens fløy. Sammen med andre sentralstyremedlemmer forlot Kleven sentralstyremøtet. Disse la i tillegg ned vervene sine. Ingen av dem ble ekskludert men det ekstraordinære landsmøtet i 1968 ble det vedtatt en «kameratslig korreks» mot Kleven og de som hadde støttet ham.
I forbindelse med dannelsen av Sosialistisk Venstreparti støttet Kleven flertallet rundt Martin Gunnar Knutsen, og i 1976 ble han nestformann, og i 1982 ble han formann for partiet. I 1987 takket han av, men ble sittende i ledelsen frem til 1990. I kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd trakk Kleven seg ut av aktiv politikk, men har siden vært aktiv i studiegruppen Marxistisk Forum. Kleven anses som en sentral marxistisk teoretiker i Norden og deltar i 2010 som foreleser og skribent i forbindelse med Marxistisk Forums «Skole i marxisme».


Anders Järryd.
Anders Järryd (født 13. juli 1961 i Lidköping i Västergötland) er en tidligere profesjonell svensk tennisspiller.
Järryd ble profesjonell tennisspiller i 1980 og han vant åtte single- og 59 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere. Han vant aldri noen Grand Slam-tittel i single, men i double vant han åtte. Han var som best nummer fem (22. juli 1985) på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere og (12. august 1985) toppet han listen som verdens beste doublespiller.
Han vant sin første double-turnering i 1985 i French Open da han sammen med sin landsmann Hans Simonsson beseiret paret Mark Edmondson/Sherwood Stewart med 7-6, 6-4, 6-2. Järryd vant også samme turnering i 1987 og 1991 da sammen med John Fitzgerald fra Australia.
I 1987 vant han doubleturneringene i både Australian Open og US Open begge gangene sammen med Stefan Edberg. Han vant også doubletittelen i Wimbledon i 1989 og 1991 da i par med John Fitzgerald. Han vant en bronsemedalje sammen med Stefan Edberg i doubleturneringen under Sommer-OL 1988 i Seoul.
Järryd beste plassering i en "grand slam"-turnering i single kom i 1985 da han nådde semifinalen i Wimbledon.
Järryd var med på det svenske Davis Cup-laget i årene 1981–93 og han spilte totalt 53 Davis Cup-kamper hvorav han vant 36.


Fylkesvei 201 (Akershus).
Fylkesvei 201 i Akershus går mellom Holmen og Sjøengen i Asker. Veiens lengde er 3,3 km.
Eksterne lenker.
201


Trubadur.
a> gjentas det romantiske myten om den omstreifende trubadur.
En trubadur er en sanger som framfører sine egenkomponerte viser. Ordet trubadur brukes i dag stort sett synonymt med "visesanger", men ordet trubadur har historiske assosiasjoner som dertil signaliserer et omflakkende liv og en bohemsk, ikke-borgerlig livsstil.
Historikk.
I egentlig forstand er trubadurene sangere som levde og virket i Oksitania, Katalonia og Italia mellom år 1200 og 1500. Trubadurene var ofte adelsmenn av herkomst som ofret seg for sangen og diktningen. Mange av dem vandret over store avstander, og de førte med seg nyheter og kulturell fornyelse. I alt kjenner vi navnet på cirka 400 trubadurer, og det er bevart om lag 3000 dikt etter dem. Som den første trubaduren regnes gjerne Vilhelm av Akvitania (Guillaume d'Aquitaine) (1071 – 1127), og det sørlige Frankrike som trubadurdiktningas utspring og kjerneområde.
Trubadurenes tekster handler for en stor del om ridderlig kjærlighet, og trubadurdiktninga hører avgjort med til høymiddelalderens høviske diktning. Tekstene kan virke stereotype i dag, men med melodi og framført med intensitet sto de for noe nytt som i samtida ble sterkt etterspurt.
Opphavet til ordet er omdiskutert. Noen vil føre opphavet tilbake til det arabiske "tarrab", «å synge». Andre mener at det kommer fra det provençalske verbet "trobar", som betyr «komponere», «finne (opp)». Dette ordet går igjen tilbake til vulgærlatin "tropare", som er verbet til substantivet "tropus" – «trope». Følgelig skulle det franske "trouver" opprinnelig bety «å finne opp en trope». «Trope» var i middelalderen – foruten det retoriske eller litterære begrepet trope – også betegnelsen på en hymne skapt på grunnlag av liturgiske tekster.
Mens den høviske kjærligheten som er trubadurdiktningens emne hadde vært på moten i aristokratiske kretser i Frankrike gjennom hele 1100-tallet, går trubadurdiktningens versformer tilbake på kirkelig hymnediktning. På 1100-tallet skjedde det en fornyelse av den religiøse hymnediktninga i Akvitania, både tekstlig og melodisk. Også stilistisk viser hymnediktinga og trubadurdiktene mange felles trekk.


Laura Esquivel.
Laura Esquivel (født 30. september 1950 i Mexico by) er en meksikansk forfatter. Hun har tidligere skrevet for barneteater og manuskript for kinofilmer. Hun er mest kjent for "Como agua para chocolate", som også er filmet.


Hurra Torpedo.
Hurra Torpedo er et norsk rockeband som spiller på hvitevarer.
Hvitevarerock er blitt et begrep for rock der hvitevarer er en del av instrumenteringen. I Norge er Hurra Torpedo den største (og muligens eneste) eksponenten for denne spesielle genren. Hurra Torpedo består av kjente norske rockere og komikere; flere av dem er også er kjent fra andre norske rocke-/hardrockband der humor brukes som en del av det musikalske uttrykket.
__NOTOC__
Diskografi.
I tillegg deltok Hegerberg og Guttormsgaard under navnet Hurra Torpedo som studiomusikere på Hanne Hukkelbergs plate "Blood from a Stone" fra 2009


Reiårsfossen.
Reiårsfossen er en over 200 m høy foss ved Riksvei 9 like sør for Ose i Setesdal. Reiårsfossen fikk sitt navn fordi en av bygdas husmannsgutter, Reiår (gammel skrivemåte for Reidar) som hadde forelsket seg i en gårdsjente på Ose. For å få henne satte bonden som betingelse at han skulle ride over den øverste delen av fossen tre ganger. Dette gjorde han, men sagnet forteller at han ville ta en tur til over fossen til ære for sin kommende brud, noe som fikk de fatale følger at både hesten og Reiår falt ned og mistet livet.
Fossen er blitt en turistattraksjon og det er etablert en campingplass, Reiårsfossen Camp ved Åraksfjorden like nedenfor fossen, hvor det årlig arrangeres flere festivaler og stevner, bla. Ose Countryfestival og den legendariske fiskefestivalen.
Det går en helårs bomvei til toppen av fossen og videre innover til det vakre Reiårsvann.
I 2009 satte Knut William Bygland, eieren av Reiårsfossen Camp, flombelysning på fossen og kalte den Norges svar på Niagara Falls.


Pat Cash.
Pat Cash (egentlig Patrick Cash født 27. mai 1965 i Melbourne i Australia) er en tidligere profesjonell tennisspiller
Cash ble profesjonell tennisspiller i 1982 og i løpet av sin tenniskarriere i årene 1982–90 vant han sju single- og tolv doubleturneringer. Han var som best nummer fire (1988) på rankinglisten over verdens beste mannlige singlespillere.
Allerede i sitt første proffår vant han sin første tittel da han vant turneringen i Melbourne og i 1984 nådde han semifinalen i Grand Slam-turneringen Wimbledon men han tapte til John McEnroe i tre strake sett. Senere samme år var han i semifinalen i US Open der han også tapte knepent mot Ivan Lendl etter fem sett.
I 1987 var Pat Cash i to Grand Slam-finaler på gras, først Australian Open der han tapte for svenske Stefan Edberg som vant etter fem sett. I den andre finalen, Wimbledon, kom han til final etter å ha slått ut Mats Wilander i kvartfinalen og Jimmy Connors i semifinalen. I finalen møtte han verdeneneren Ivan Lendl som han beseiret med 3-0 i sett (7-6, 6-2, 7-5). Cash vant dermed sin første og eneste Grand Slam-tittel i en singleturnering.
Cash møtte i 1988 Mats Wilander i finalen i Australian Open men han tapte den meget jevne kampen med 3-6, 7-6, 6-3, 1-6, 6-8.
Pat Cash er den yngste spilleren som deltatt i en verdensfinale i Davis Cup som 17-åring (1983). Cash spilte den avgjørende kampen i finalen mellom Australia og Sverige, Cash lå under med 0-2 i sett mot Joakim Nyström, men klarte å snu kampen til seier. Australia vant dermed cupen. Cash gjentok bedriften i 1986 da han vant den avgjørende kampen mot Mikael Pernfors og Australia vant cupen på nytt.


Combs-Hehl Bridge.
The Combs-Hehl Bridge er en dobbel motorveibro for Interstate 275 over elven Ohio, og forbinder Cincinnati i Ohio med Campbell County i Kentucky. Broen spenner 219 meter, og den totale lengden på hver bro er 460 meter. Broen er oppkalt etter Bert T. Combs og Lambert Hehl. Broen ble åpnet i desember 1979.


Bratsberg gård.
Bratsberg gård ved Skien i Telemark var i sagatiden eid av bl.a. lendermennene Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson. Dag fikk antakelig bygd den nærliggende kirken på Kapitelberget som nå eksisterer som ruin, og som hørte til gården. Sammen med Bratsberg gård hørte også omfattende jordeiendommer.
I 1156 ble Gregorius Dagsson overfalt på gården av Øystein Haraldsson, som også brente gården. Bratsberg gård lå fra 1398 under Gimsøy kloster, men eiendommen var kommet under kronen iallfall fra 1400-tallet. Etter brannen på Gimsøy kloster i 1546 ble gården brukt som residens for lensherrer i Bratsberg amt (som stort sett tilsvarer dagens Telemark), blant annet Iver Jensen «Jernskjegg» før han kjøpte Fresje ved Larvik, samt de opprinnelig danske adelsmennene "Peder Bildt" og Ove Gjedde (død 1660). Fra Ove Gjedde og ektefellen Dorthe Urne finnes i Gjerpen kirke to messing lysestaker med deres slektsvåpen (disses våpen finnes også i Tjølling kirke).
a>efot for Dorthe Knutsdatter Urne fra Tjølling kirke.
I lenstiden hadde bøndene i Gjerpen arbeidsplikt på eiendommen for lensherren.
Gården har hatt en bebyggelse som storgård fra middelalderen, med flere hus bygd av tømmer og rundt et gårdstun. I lange tidsrom var bebyggelsen dårlig vedlikeholdt og mindre egnet som bolig for lensherrene. I stedet bodde lensherren i kronens gård på Eidet i Skien, mens Bratsberg tjente som "ladegård" eller "avlsgård". I 1640 måtte Ove Gjedde la utføre store utbedringer og moderniseringer av bebyggelsen på Bratsberg. Allerede hans forgjenger "Eiler Urne" hadde funnet bebyggelsen så dårlig at han mente den var ubeboelig. På 1800-tallet eksisterte det en to etasjes hovedbygning i treverk. Den ble revet og i 1880 ble det oppført en ny hovedbygning i sveitserstil, etter tegninger av ingeniør Johan Christie som eide «Lagmannsgården» ved Skien. Den nye, store hovedbygningen brant ned i 1911 og ble ikke gjenoppbygd.
Kongen solgte i 1662 Bratsberg sammen med Gjemsø kloster til lensherren, general Jørgen Bjelke. Denne solgte snart eiendommene til "Christoffer Gabel", som i 1666 solgte dem til admiral Cort Adeler. Eiendommene ble holdt sammen og solgt av Adelers etterkommere til Eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (død 1828), Skien. Ved arveoppgjøret etter Cappelen, ble Bratsberg og Gjemsø skilt fra hverandre. Bratsberg ble arvet av hans datter "Marie Elisabeth" (død 1834), gift med "Christopher H. Blom" (død 1879). Deres sønn "Didrik Cappelen Blom" (1834–94), eide og bodde på gården, samt fikk oppført den nye hovedbygningen i 1880. Han var far til "Dorothea Blom", gift med godseier Harald Løvenskiold (1868–1934), Vækerø.
Didrik C. Bloms sønn, cand.jur. "Christopher Blom", delte opp eiendommen og solgte den som bruk, parseller og tomter. Han solgte hovedbygningen til amtmann Viggo Ullmann. Bratsberg amt overtok hovedbygningen etter Ullmanns død, men den sto tom da den brant i 1911. Idag eksisterer ikke lenger eiendommen som gårdsbruk og herregård.


Marie de France.
Marie de France, fra et illustrert manuskript
Marie de France var en franskfødt dikter som levde i England i siste del av 1100-tallet. Lite er kjent om hennes liv, og mange teorier har versert som prøver å knytte henne til kjente historiske skikkelser. Hun skrev på et kontinentalt gammelfransk, men mange av de avskriftene som eksisterer av verkene hennes er gjort av anglo-normanniske skrivere, og bærer derfor anglonormanniske trekk.
Hennes mest kjente verk er de tolv versnovellene som hun skrev i åra 1155-1170 under sjangerbetegnelsen «lais», en sjanger som hun sjøl har skapt. Fortellingene er tilegna kong Henrik II. I prologen forteller hun at hun egentlig hadde tenkt å overføre historier fra latin til romansk, altså å skrive antikke romaner. Men fordi slike fortellinger nå var blitt så vanlige, velger hun heller å lage rimede fortellinger av keltiske sanger og melodier, som hun kaller «lais».
De fleste av de 12 fortellingene hennes har handlinga lagt til Bretagne. Alle handler om kjærlighet, og komposisjonene følger et fast grunnskjema. Etter en innledende lykke blir de to elskende utsatt for prøvelser og ulykker, og det ender enten godt ved at trofast kjærlighet får sin belønning eller at mangel på utholdenhet ender i ulykke.
Omkring 1180 skrev Marie en samling på 102 fabler, "Ysopet". Denne er bygd på en eldre angelsaksisk fabelsamling, men de tilføyde moralene er Maries egne. Hun er også regna som forfatter av legenden "St. Patriks lidelser" ("St. Patrick's Purgatory") og helgenvitaen "St. Audreys liv" ("La Vie seinte Audree").


William Shatner.
William «Bill» Alan Shatner (født 22. mars 1931 i Montréal i provinsen Québec i Canada) er en Emmy og Golden Globe-vinnende kanadisk skuespiller, forfatter og musiker, mest kjent for rollen sin som kaptein «James T. Kirk» på "USS Enterprise" i tv-serien "Star Trek" fra 1966 til 1969 og i de sju påfølgenede filmene. Han spilte også tittelrollen som vetaranpolitimannen "T.J. Hooker" fra 1982 til 1986, som gikk på ABC og CBS. For tiden spiller han rollen som «Denny Crane» i tv-serien "Boston Legal".
Shatner har gitt ut to musikkalbum, "The Transformed Man" fra 1968 og "Has Been" fra 2004. Han har også skrevet en del bøker, både selvbiografiske og fiksjonsromaner.
Tidlig liv.
Shatner ble født i Montreal, Quebec, Canada, av Hoseph Shatner og Anna Garmaise. Alle fire av Shatners besteforeldre var jødiske immigranter fra Øst-Eruropa; hans farfar, Wolf Schattner, forkortet familienavnet til "Shatner". Han gikk på Willingdon Elementary School, på Notre-Dame-de-Grâce i Montreal, Quebec, og fikk i 1952 en Bachelor's degree i økonomi fra Montreals McGill University, der en bygning fikk navnet The Shatner Building i 1993 etter en avstemning blant studentene. Selv om det er brukt av studentene, er ikke navnet offisielt anerkjent av universitetet som bruker navnet «University Centre».
Personlig liv.
Shatner har vært gift fire ganger: til Gloria Rand fra 1956 til 1969, med Marcy Lafferty fra 1973 til 1994, Nerine Kidd fra 1997 til 1999, og sin nåværende kone Elizabeth Martin som han giftet seg med i 2001. Shatner har tre døtre: Leslie Carol (født 1958), Lisabeth Mary (født 1960), og Melanie (født 1964), fra sitt ekteskap med Rand.
Han er svigerfar til Joel Gretsch, som er gift med Melanie, og som har barnebarna Kaya og Willow.
9. august 1999 fant Shatner kroppen av sin kone Nerine på bunnen av svømmebassenget deres. Spor av alkohol og valium ble funnet ved obduksjonen, og dødsfallet ble erklært som en ulykke. Da Shatner snakket med media like etter dødsfallet, sa et tydelig oppskaket og følelsesfull Shatner at «hun mente alt» for han og kalte henne for sin «nydelige sjelsvenn». Shatner oppfordret alle om å støtte Friendly House, en non-profit organisasjon som arbeider for å re-etablere kvinner i samfunnet etter alkohol- og narkotika-misbruk. Han fortalte senere i et Larry King-intervju at «...min kone, som jeg elsket dypt og som elsket meg, hadde en sykdom som vi ikke liker å snakke om, alkoholisme. Og hun fikk en tragisk endelikt som følge av det.»
Shatner er også i slekt med Mordechai Shatner, som var en av de som signerte på den israelske erklæringen av uavhengighet i 1948.
Tidlig karriere.
Shatner var opprinnelig en klassisk skuespiller som spilte Shakespeare-stykker. Han opptrådte på the Shakespearean Stratford Festival of Canada i Stratford. Han spilte en rekke av roller fra Shakespeare-stykkene, inklusive "Henry V" og "Tamburlaine the Great". Shatner fikk også sin debut Broadway i det stykket. I 1954 fikk han rollen som "Ranger Bill" i den canadiske versjonen av "Howdy Doody Show".
Star Trek.
Shatners karriere startet for alvor da han fikk rollen som "Captain James T. Kirk " i science fiction-serien "Star Trek". Han hadde rollen fra 1966 til 1969.
I 1973, returnerte Shatner til rollen som Captain Kirk, men bare med stemmen sin, i den animerte "Star Trek" serien. Han skulle også være i oppfølgingsserien ', men "Star Trek: Phase II" ble kansellert og utvidet til filmen '.
Shatner er bemerket for å ha deltatt i det første kysset i en amerikansk fjernsynsserie mellom to personer fra forskjellige raser, med Nichelle Nichols i rollen som "Uhura". Scenen medførte kontrovers og var sett på som et fjennombrudd i fjernsyns-historien, selv om det skjedde etter kysset mellom Sammy Davis, Jr. og Nancy Sinatra på showet '[Movin' With Nancy" i desember 1967. En prøvde å ta to ulike opptak av scenen, slik at en "kysse-fri" episode kunne sendes i de sørlige statene av USA, men tilslutt ble kysset uansett brukt da Shatner skal ha ødelagt det andre opptaket med vilje.
Shatner ble i mange år anklaget for å være vanskelig å arbeide med av sine medspillere i "Star Trek", bl.a av James Doohan og George Takei, som sa at han mislikte Shatner for å være en arrogant og egosentrisk person som prøve å trykke sin medspillere i bakgrunnen. I 2004 "Star Trek" DVD settet, så det ut til at Shatner hadde begravd stridsøksen med Takei, men sprekken mellom Shatner og Doohan var verre. På 1990-tallet gjorde Shatner flere forsøk på å gjøre opp med Doohan, men uten suksess i lang tid; men en artikkel i Associated Press publisert da Doohan gjorde sin siste opptreden på en "Star Trek"-konvensjon sent i august 2004, sa at Doohan hadde tilgitt Shatner og de hadde fikset forholdet sitt. Det er mulig at deres fornyet vennskap var resultatet av at Shatner bekymring over Doohan, som hadde blitt syk og døde av Alzheimers 20. juli 2005.
Shatner fortsatte med å spille "Kirk" i seks påfølgende filmer, ', ', ',', ', ', '.
Sommeren 2004, dukket det opp rykter om at produsentene av serien ' ville bringe William Shatner tilbake til "Trek". Meldinger i media sa at ideen ble seriøst vurdert av seriens produsent Manny Coto, men like etterpå ble serien kansellert og avsluttet dermed ethvert håp om å se Shatner i en "Star Trek"-serie.
Mens Shatner har indikert at han ikke vil spille i den nye "Star Trek"-filmen som skal ha premiere i 2009, sa filmens regissør Abrams i juli 2007 at produksjonen «"desperat prøvde å finne en måte å få han med på"» men å «"trykke han med...ville være en katastrofe"».
I 2008 ble han med på "Star Trek: The Tour" i Long Beach, California – som var en utstilling planlagt til å turnere 40 byer i USA og Canada. I et intervju snakket han om å akseptere dominansen av "Star Trek" i den offentlige hukommelsen av hans karriere, og å takles med beundringen fra fansen.
Etter Star Trek.
Shatner hadde en lang periode uten arbeide i tiåret mellom den opprinnelige "Star Trek" og den første "Trek" filmen, noe som han selv tror var på grunn av at han ble sterkt koblet til rollen som "Captain Kirk", noe som gjorde det vanskelig å finne annet arbeide. I samme periode forlot hans kone Gloria Rand han. Med veldig lite penger og få skuespiller-oppdrag, levde han i en campingbil i San Fernando Valley frem til flere gjesteroller førte til bedre betalte roller. Shatner referer til denne delen av sitt liv som «den perioden», en periode der han tok på seg hva som helst, inklusive opptredener på små fester, for å sørge for sin familie. Kanskje ble punktet der det snudde for Shatner, hans rolle i filmen "Big Bad Mama", der han fikk mye ros for sin naken-scene med Angie Dickinson.
Shatner har hatt suksess med en serie av science fiction-bøker publisert i hans navn, selv om de fleste var skrevet av ukrediterte medforfattere som Ron Goulart. Den første, publisert i 1990, var "TekWar". Denne populære bok-serien førte til en Marvel-tegneserie, flere fjernsyns-filmer, der Shatner spilte en av rollene, og til en kortlevd fjernsynsserie der Shatner hadde flere opptredener; han regisserte også noen episoder. I 1995, ble et dataspill med navnet "William Shatner's TekWar" sluppet.
Senere suksess.
I 2004 fikk Shatner rollen som den eksentriske men svært kapable advokaten "Denny Crane" i den siste sesongen av advokat-dramaet "The Practice", som han fikk en Emmy-pris for, og han fortsatte i spinoff-serien "Boston Legal", som han fikk en Golden Globe-pris for rollen sin, en Emmy i 2005 og en nominasjon igjen i 2006. Med Emmy-prisen i 2005, ble Shatner en av de få skuespillerene, sammen med medspiller James Spader som "Alan Shore", som har vunnet en Emmy-pris for å spille samme rolle i to ulike serier.
Priser og nominasjoner.
"Listene under er ikke komplett, se "
Hollywood Walk of Fame.
Shatner har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6901 Hollywood Blvd. Han har også en stjerne på den canadiske Walk of Fame.
Utvalgt filmografi.
"Listene under er ikke komplett, se "
Humanitært arbeide.
I 2006 solgte Shatner sin nyrestein for US$75,000 til GoldenPalace.com. I en opptreden på "The View" 16. mai 2006, sa Shatner at $75 000, sammen med ytterligere $20 000 som han fikk fra medspillere og crew i serien "Boston Legal", betalte for byggingen av et hus av organisasjonen Habitat for Humanity.
Trivia.
I 2004 ble Shatner en "Celebrity Photographer" for Playboys Cyber Club.


Nils Gilje.
Nils Gilje (født 16. mai 1947) er en norsk professor i filosofi og kulturvitenskap.
Gilje er Dr. philos. og ansatt som professor i vitenskapsteori ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen. Utover sitt forfatterskap og sin forskning har han blant annet ledet arbeidet med å kvalitetssikre forskerutdanningen ved Universitetet.
Han utgav i 2003 boka "Heksen og humanisten", ei bok om Anne Pedersdotter, Norges mest kjente heksesak. Utover dette er han kjent for en rekke fagbøker og lærebøker innen samfunn og filosofi, bl.a. "Samfunnsvitenskapenes forutsetninger" (sammen med Harald Grimen) (1993) og "Filosofihistorie 1 og 2", sammen med Gunnar Skirbekk.


Bokserprotokollen.
1901-traktaten, kjent som Xinchou-traktaten (kinesisk: 辛丑条约) i Kina, og mer alminnelig kjent som Bokserprotokollen eller Fredsavtalen mellom Stormaktene og Kina, var en fredsavtale undertegnet den 7. september 1901 mellom Qing-dynastiet i Kina og åttenasjonsalliansen: Storbritannia, USA, Japan, Russland, Frankrike, Tyskland, Italia, Østerrike-Ungarn, Belgia, Spania og Nederland etter at Kina tapte Bokseropprøret for åtteralliansens ekspedisjonsstyrker.
Kina skulle snart betrakte denne protokollen som én av mange "ulikeverdige avtaler" som landet var blitt tvunget til å undertegne siden første opiumskrig.
Klausulene.
Det beseirede Qing-dynastiet ble pålagt å betale krigserstatninger på 450 millioner tael av fint sølv (på den tiden verdt ca 67,5 millioner pund eller 333 millioner US-dollar) med en rente på 4% per år i 39 år, og måtte til slutt betale hele 982 238 150 tael (ca 34 683 tonn sølv) for de tap som ble påført Åttenasjonsalliansen, der USAs andel var 7,32%, den russiske 28,97%, den tyske 20,02%, den franske 15,75%, den britiske 11,25%, den japanske 7,73%, den italienske 7,32%, den belgiske 1,89%, den østerriksk-ungarske 0,89%, den nederlandske 0,17%, og den spanske, portugisiske, svenske og norske 0,025% hver.
Qing-regjeringen måtte også gå med på at fremmede lands styrker ble stasjonert i Beijing. I tillegg hadde de alliere satt enkekeiserinne Cixi på sin liste over krigsforbrytere. Men etter at provinsialoffiserer som Li Hongzhang og Yuan Shikai hadde forsvart henne med at hun ikke hadde noen kontroll overhodet over hendelsene, ble navnet hennes fjernet. Hun ble imidlertid pålagt å tre tilbake og slutte med å legge seg opp i statsanliggender.
Andre klausuler ila et forbud mot våpenimport til 1903 og handlet om henrettelser av embedsbærere i regjeringsverket som hadde vært innblandet i opprøret.
Politiske følger.
Protokollen styrket den allerede pågående desentralisering av makt i Kina, fra sentralregjeringen til provinsene. Dette skyldtes at både Li Hongzhang og Yuan Shikai hadde forsinket og til slutt latt være å følge ordre fra Qing-regjeringen om å slutte seg til bokserne under opprøret. Begge kontrollerte svært slagkraftige armeer, nemlig Beiyanghæren og Den nye hær, som senere ble sammenslått under Yuan Shikai etter Li Hongzhangs død.
Protokollen var også med på å utløse reformene under det sene Qing-dynasti, som for det meste fulgte opp de hundre dagers reform fra 1898, og ledet frem til 1911-revolusjonen.
Økonomiske følger.
Den enorme skadeserstatningen på 450 millioner sølvtaeler var en tung byrde på de vanlige kineser, fordi skattebyrden måtte skjerpes. Statskassens anstrengte økonomi virket dessuten hemmende på reformene man ville gjennomføre.
Sosiale følger.
Bokserprotokollen var et ytterligere slag mot den lille integritet som Qing-dynastiet fremdeles måtte ha tilbake. Folk i Kina var allerede svært utilfredse med det korrupte og lite effektive Qing-styret. mange ble overbeviste om at Qing-regimet var helt styringsudyktig, og ble overbevist om at løsningen måtte ligge i et revolusjonerende systemskifte.


Gabriela Sabatini.
Gabriela Sabatini (født 16. mai 1970 i Buenos Aires) er en tidligere profesjonell argentinsk tennisspiller
Sabatini var en av verdens ti beste kvinnelige tennisspillere i årene 1986–95. Hun var som best nummer tre (1995) på rankinglisten over kvnnelige singlespillere. I løpet av sin tenniskarriere vant hun 27 single- og 14 doubleturneringer.
Hennes største seier var da hun vant singlefinalen i Grand Slam-turneringen US Open i 1990 over sin doublepartner Steffi Graf
I 1998 vant hun doubleturneringen i Wimbledon sammen med Steffi Graf. Sabatini vant blant annet også fire singletitler i Italian Open (1988, 1989, 1991 og 1992). Hun vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1988 i Seoul.
Gabriela Sabatini ble i 2006 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Amorf.
Et amorft stoff (fra gresk "amorphos",som betyr «uformelig» eller «formløs», altså strukturløs) er et fast stoff der det ikke er noen definert finstruktur på molekylnivå. Disse stoffene savner krystallenes ordnede indre struktur, og viser derfor heller ikke noen regelbundet ytre form.
Amorfe stoffer har ikke et fast smeltepunkt, de blir normalt mykere innenfor et smelteintervall og når øvre grense passeres er materialet flytende. Som fast stoff har amorfe materialer to distinkt forskjellige tilstander; en "glassfase" og en "myknet" fase. Under glasstemperaturen er stoffet i glassfase mens over er materialet mykt og formbart. Vanlig glass er et slikt amorft materiale,
De fleste faste stoffer forekommer i forskjellige allotroper, både krystallinske og amorfe. Dersom amorfe varianter ikke oppstår naturlig kan de ofte fremstilles ved rask nedkjøling av smeltet materiale (Vitrifikasjon eller forglassing). Dette reduserer molekylenes mobilitet og forhindrer at de rekker å innta energimessig gunstige positsjoner i en krystallstruktur. I metaller må slik nedkjøling foregå svært raskt, og praktisk er dette ofte ikke mulig. Amorfe allotroper kan også ofte fremstilles ved tilsetning av små mengder andre stoffer som forhindrer krystallisering. Dette utnyttes i vindusglass der silisiumdioksyd (SiO2) tilsettes Natriumkarbonat (Na2CO3, "soda"). Uten slik tilsetning og sakte nedkjøling danner silisiumdioksyd kvartskrystall.
Amorfe plaster har en uregelmessig kjede som er snodd inn i seg selv og andre kjeder. Materialet er ofte stabilt under glasstemperaturen, over blir det formbart og vil normalt krype, dvs. trekke seg sammen. Amorfe plaster påvirkes oftest lettere av forskjellige kjemikalier enn andre plasttyper.
Voks, stearin, elfenben, opal, PVC og akryl er eksempler på andre amorfe stoffer


Tvangslidelse.
Tvangslidelse, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), er en angstlidelse som kjennetegnes ved påtrengende tanker som fremprovoserer uro, engstelse, frykt, eller bekymring, og repeterte handlinger som utføres for å redusere angst, eller ved en kombinasjon av slike tanker (tvangstanker) og handlinger (tvangshandlinger). Eksempler på symptomer kan være gjentatt håndvask, omfattende hamstring, overdreven opptatthet av seksuelle eller aggressive impulser eller spesielle religiøse oppfatninger, aversjon mot enkelte tall eller engstelige uvaner som å åpne og lukke en dør et bestemt antall ganger før man går inn i eller forlater et rom. Disse symptomene kan være fremmedgjørende og tidkrevende, og ofte forårsaker de alvorlig følelsesmessige og økonomiske vansker. Handlingene til de som har tvangslidelse kan fremstå som paranoide og psykotiske for andre mennesker. Til tross for dette er det slik at mennesker som lider av OCD generelt innser at tankene og de påfølgende handlinger er irrasjonelle, og denne innsikten kan bidra til ytterligere frustrasjon.
OCD er den fjerde mest vanlige psykiske lidelsen, og er diagnostisert nesten like ofte som astma og diabetes mellitus. I USA har en av 50 voksne tvangslidelse. Uttrykket "obsessiv-kompulsiv" har blitt en del av det engelske leksikon, og brukes ofte på en uformell eller karikert måte for å beskrive noen som er grundig, perfeksjonistisk, oppslukt i en sak, eller på annen måte fiksert på noe eller noen. Selv om disse tegnene kan være til stede ved tvangslidelse, trenger ikke en person som viser disse nødvendigvis å ha OCD. Personen kan i stedet ha tvangspreget "personlighetsforstyrrelse", en autismelidelse eller ingen klinisk tilstand. En rekke psykologiske og biologiske faktorer kan være involvert eller forårsake tvangslidelser.
Tvangstanker.
En typisk person med tvangslidelse utfører tvangshandlinger for å oppnå reduksjon i angst som har oppstått i forbindelse med tvangstanker. Det varierer hvor ekte eller livaktige de ulike påtrengende tankene eller tvangstankene oppleves noe som også kan variere mellom ulike personer som er rammet av tvangslidelser. En relativt vag tvangstanke kan innebære en generell opplevelse av forvirring eller spenning, ledsaget av en ide om at man ikke kan leve normalt så lenge denne ubalansen er der. En mer gjennomgripende tvangstanke kan være at man er opphengt i bilder eller tanker om at noen man er glad i kan komme til å dø. Andre tvangstanker kan handle om muligheten for at noen eller noe annet enn seg selv, slik som gud djevelen, eller sykdom vil skade enten personen med OCD eller mennesker eller ting som denne personen bryr seg om.
Noen mennesker med tvangslidelse opplever seksuelle tvangstanker som kan innebære påtrengende tanker eller bilder om å kysse, berøre, beføle eller utføre ulike seksuelle handlinger med fremmede, bekjente, foreldre, barn, familiemedlemmer, venner, kollegaer, dyr eller religiøse figurer og dette kan ha et heteroseksuelt eller homoseksuelt innhold og omfatte personer i alle aldre. Som med andre påtrengende ubehagelige tanker eller bilder vil de fleste mennesker til tider ha noen foruroligende seksuelle tanker, men mennesker med tvangslidelse tolker disse tankene som betydningsfulle og tillegger dem stor betydning. Tvangspreget frykt knyttet til seksuell legning kan for en personen med tvangslidelse, og de rundt dem, fremstå som en krise som faktisk handler om seksuell identitet. Ved OCD innebærer ofte tvil en usikkerhet knyttet til hvorvidt man faktisk kan komme til å utføre det man får ubehagelige tanker om, og slik tvil resulterer ofte i selvkritikk eller selvforakt.
Personen med OCD forstår at tvangstankene ikke er sanne, men føler likevel at de må handle som om disse var riktige. Eksempelvis kan en person som lider av samlemani oppleve trang til å behandle ubetydelige eller døde gjenstander som om de har stor betydning og samme rett til å eksistere som levende organismer, selv om de på et mer intellektuelt nivå innser at dette er irrasjonelt. Ved alvorlig OCD kan motstanden mot tankene og innsikten i at disse er meningsløse forsvinne og tankene utgjør da vrangforestillinger. (Insel og Akiskal (1986))
Tvangshandlinger.
Enkelte personer med OCD utfører tvangshandlinger fordi føler at de må dette, uten å kunne oppgi noen forklaring på hvorfor. Andre utfører handlingene for å dempe angsten som kommer i forbindelse med bestemte tvangstanker. Personen med OCD kan føle at disse handlingene på en eller annen måte kan forhindre at en fryktet hendelse inntreffer, eller vil skyve tvangstankene ut av hodet. Uansett hvorfor tvangshandlingene utføres vil resonnementet til den som lider av OCD, resultere i betydelig ubehag for dem selv eller for de som er rundt dem. Overdreven plukking eller avriving av hud (dermatillomani) eller hårplukking (trichotillomani) og neglebiting (onychopagia) er alle beslektet med OCD og inngår i det som beskrives som et OCD-lidelsesspekter. Personer med OCD er klar over at deres tanker og atferd ikke er rasjonell, men de føler seg bundet til å følge dem for å avverge følelser av panikk eller angst.
Noen vanlige tvangshandlinger inkluderer å telle bestemte ting (for eksempel fotspor) eller på bestemte måter (for eksempel ved intervaller på to) og utføre andre handlinger mange ganger, ofte med unormalt høy opptatthet og følsomhet for tall eller mønstre. Folk kan vaske hender gjentatte ganger, kremte, forsikre seg om at gjenstander står på linje, kontrollere gjentatte ganger at den parkerte bilen deres er låst før de kan forlate den, konstant organisere ting på bestemte måter, slå lyset av og på, holde dørene lukket til enhver tid, berøre objekter et bestemt antall ganger før de går ut av eller inn i et rom, ha spesielle regler når en går slik som bare å tråkke på fliser som har en bestemt farge, eller ha en spesiell rutine for bruk av trapper (for eksempel starte og slutte på samme fot).
Folk benytter tvangshandlinger som en flukt fra sine tvangstanker, men de er også klar over at dette bare er midlertidig, at de påtrengende tankene snart vil komme tilbake. Noen mennesker bruker tvangshandlinger for å unngå situasjoner som kan utløse tvangstanker. Selv om noen gjør visse ting om og om igjen, trenger ikke dette å være tvangshandlinger. For eksempel er ikke leggetidrutiner, det å lære en ny ferdighet eller religiøs praksis eksempler på tvangshandlinger. Hvorvidt atferd er tvangshandlinger eller bare vane, avhenger av konteksten atferden utføres i. For eksempel vil det å organisere og bestille DVDer eller videoer i åtte timer om dagen forventes av en som jobber i en videobutikk, men vil være unormalt for andre. Sagt på en annen måte, dersom aktiviteten bidrar til at personen blir mer effektiv og får det bedre, så er det sannsynligvis en (sunn) vane, hvis det forstyrrer effektivitet og livskvalitet er det sannsynligvis en tvangshandling.
I tillegg til angst og frykt som vanligvis følger med OCD, kan noen personer bruke mange timer på å utføre slike oppgaver (dvs. tvangshandlinger) hver dag. I slike situasjoner kan det være vanskelig for personen å være i arbeid og fungere i forhold til familie eller i sosiale sammenhenger. I noen tilfeller kan slik atferd også forårsake uheldige fysiske symptomer. For eksempel kan en tvangshandling som å vaske hendene med antibakteriell såpe og varmt vann føre til hudskade.
I spesifikke situasjoner rasjonaliserer personer med tvangslidelse ofte atferden sin, selv om de generelt innrømmer at atferden er rasjonell. For eksempel kan en person som tvangsmessig sjekker inngangsdøren hevde at tiden og stresset forårsaket av å sjekke inngangsdøren er mye mindre enn tiden og stresset forbundet med å bli ranet, og dermed er det å sjekke det beste alternativet. I praksis er personen fortsatt ikke sikker etter å ha sjekket døra, og mener det fortsatt er bedre å gjøre enda en sjekk, og dette resonnementet kan fortsette svært lenge.
OCD uten fysiske tvangshandlinger.
OCD manifesterer seg noen ganger uten synlige eller fysiske tvangshandlinger. Dette betegnes ofte som "Pure-O" tvangslidelse og i følge en studie kan dette ramme så mange som 50 til 60 prosent av tvangslidelsestilfellene. Snarere enn å engasjere seg i observerbare tvangshandlinger kan en person med en slik tilstand utføre mer skjulte, mentale ritualer, eller kanskje føle seg drevet til å unngå situasjoner der tvangstanker ser ut til å trenge seg på. Som et resultat av denne unngåelsen kan mennesker slite med å oppfylle både offentlige og private roller, selv om de legger stor vekt på disse rollene og tidligere har mestret disse. En persons unngåelse kan for andre misforståes av personer som ikke vet hvorfor vedkommende unngår situasjonen. Et eksempel på dette er en mann som opplevde at konen ikke forstod hvorfor han unngikk å holde deres spedbarn.
Etiologi.
Fagpersoner er stort sett enige om at både psykologiske og biologiske faktorer bidrar til å forårsake lidelsen, selv om det varierer i hvilken grad de vektlegger disse faktorenes betydning.
Psykologiske faktorer.
Tvangslidelse (OCD) er en psykiatrisk angstlidelse som inkluderer belastende, påtrengende tanker og relaterte tvangshandlinger (oppgaver eller "ritualer") for å nøytralisere tvangstanker. Tvangstanker er vanligvis opprørende og tvangshandlinger fører til midlertidig opplevelse av lettelse. For å bli diagnostisert med tvangslidelse må man enten ha tvangstanker eller tvangshandlinger alene, eller tvangstanker og tvangshandlinger sammen, men de fleste med tvangslidelse har begge deler.
På et tidspunkt i løpet av lidelsen må personen innse at hans / hennes tvangstanker eller tvangshandlinger er urimelige eller overdrevne, og det er derfor at folk med tvangslidelse ikke anses å ha en realitetsbrist eller å være psykotiske. Tvangstanker eller tvangshandlinger må være tidkrevende, mer enn én time per dag, føre til ubehag eller forårsake problemer i sosial-, arbeids- eller skolefungering. Å ha OCD er belastende og kan føre til opplevelse av håpløshet og depresjon.
Biologiske faktorer.
OCD har blitt knyttet til avvik forbundet med nevrotransmitteren (signalstoffet) serotonin, men det er uklart om disse unomralitetene er en årsak til eller en effekt av tvangslidelse. Serotonin er antatt å ha en rolle i å regulere angst. For å sende kjemiske signaler fra et nevron til et annet trenger serotonin å bindre seg til reseptorer på omkringliggende nerveceller. Det er en hypotese at serotoninreseptorene kan være relativt understimulert ved tvangslidelse. Denne antakelsen er i tråd med observasjonen at mange OCD-pasienter har nytte av bruk av selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), en klasse av antidepressive medikamenter som forårsaker at mer serotonin blir tilgjengelig for andre nerveceller.
En mulig genetisk mutasjon kan bidra til OCD. En mutasjon er funnet i det menneskelige serotonintransporter genet hSERT, i urelaterte familier med tvangslidelse. Videre støtter data fra identiske tvillinger eksistensen av en "arvelig faktor for nevrotisk angst". Videre har personer med OCD høyere sannsynlighet for å ha førsteledds familiemedlemmer som har de samme lidelsene enn matchede kontrollpersoner har. I tilfeller der OCD utvikler seg i løpet av barndommen er det en mye sterkere familiær kobling til lidelsen enn hos personer som utvikler lidelsen i voksen alder. Generelt forklarer genetiske faktorer for 45-65 % av OCD-symptomer hos barn diagnostisert med lidelsen. Miljømessige faktorer spiller også en rolle for hvordan disse angstsymptomene kommer til uttrykk; ulike studier på dette området blir nå gjennomført og eventuelle genetiske sammenhenger er på dette området enda ikke etablerte.
Det har blitt vist at personer med OCD har økt grå substansvolum bilateralt i lenticular nuclei til caudate nuclei, og redusert grå substansvolum bilateralt i dorsal medial frontal/anterior cingulate gyri. Disse funnene står i kontrast til funn hos personer med andre angstlidelser som har fått påvist redusert (i motsetning til økt) grå substansvolum bilateralt i lenticular/caudate nuclei i kombinasjon med redusert grå substans volum bilateralt i dorsal medial frontal/anterior cingulate gyri. OFC overaktivitet dempes hos pasienter som har respondert positivt på SSRI medikasjon, et resultat som antas å skyldes økt stimulering av serotonin reseptor 5-HT2A og 5-HT2C. Det har også blitt vist at striatum, som er knyttet til planlegging og initiering av passende handlinger, er involvert. Mus som genetisk har en defekt som gir konsekvenser for striatum, viser atferd lik den mange OCD-pasienter viser, for eksempel tre ganger så hyppig rengjøring og stell av seg selv som det andre mus utfører. Nyere forskning støtter muligheten for at det kan finnes en arvelig predisposisjon knyttet til nevrologisk utvikling som kan øke sannsynligheten for utvikling av tvangslidelse.
Plutselig utvikling av OCD hos barn kan være forårsaket av gruppe A streptokokkinfeksjon og denne tilstanden har blitt kjent under forkortelsen PANDAS.
Betydningen av nevrotransmittere.
Forskere har ennå ikke kunnet fastslå den eksakte årsaken til tvangslidelser (OCD), men det forskes på forhold knyttet til hjerneforskjeller, genetisk påvirkning, og miljømessige faktorer. Det har blitt vist at hjernene til personer med tvangslidelse har ulikt mønster i hjerneaktivitet sammenliknet med personer uten tvangslidelse og at ulik funksjon knyttet til baner i en bestemt del av hjernen, striatum, kan forårsake lidelsen. Forskjeller i andre deler av hjernen og en ubalanse i hjernekjemikalier, særlig serotonin og dopamin, kan også bidra til utvikling av tvangslidelse. Uavhengige studier har konsekvent funnet uvanlig dopamin- og serotonin-aktivitet i ulike regioner av hjernen hos personer med OCD. Disse kan defineres som dopaminerg hyperfunksjon i prefrontal cortex og serotonerg hypofunksjon i basalgangliene.
Diagnostikk.
Formell diagnose kan settes av en psykolog eller psykiater. For å bli diagnostisert med OCD må personen ha tvangstanker, tvangshandlinger, eller begge deler, i henhold til Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Hurtigreferansen til 2000-utgaven av DSM tyder på at flere trekk kjennetegner klinisk signifikante tvangstanker og tvangshandlinger. Slike tvangstanker definerer DSM som tilbakevendende og vedvarende tanker, impulser, eller bilder som oppleves som påtrengende og som forårsaker markert angst eller ubehag. Disse tankene, impulsene eller bildene er av en alvorlighetsgrad eller art som skiller seg fra normal bekymringer knyttet til hverdagslige problemer. En person kan forsøke å ignorere eller undertrykke slike tvangstanker, eller å nøytralisere dem med andre tanker eller handlinger, og vil tendere til å gjenkjenne tvangstanker som idiosynkratiske eller irrasjonelle.
Tvangshandlinger blir av klinisk betydning når en person føler seg drevet til å utføre dem som svar på en tvangstanke, eller etter rigide regler som må følges og når personen dermed føler betydelig ubehag. Disse atferdene eller mentale handlingene er rettet mot å forebygge eller redusere ubehag eller hindre en fryktet hendelse eller situasjon, men disse handlingene er enten ikke logiske eller praktisk nyttige eller de er overdrevne. I tillegg må den enkelte på et tidspunkt i løpet av lidelsen innse at deres tvangstanker eller tvangshandlinger er urimelige eller overdrevne. Videre vil tvangstanker eller tvangshandlinger være tidkrevende (tar opp mer enn én time per dag) eller forårsake svekkelse i sosial, yrkesmessig eller faglig funksjon. Det er nyttig å måle alvorlighetsgraden av symptomene og funksjonstap før og under behandling for OCD. I tillegg til pasientens eget estimat av tiden som brukes hver dag til å gjennomføre eller skjule tvangspregede tanker eller atferd, argumenterer Fenske og Schwenk i sin artikkel "Obsessive-Compulsive Disorder: Diagnosis and Management," for at mer konkrete verktøy bør brukes for å måle pasientens tilstand (2009). Dette kan gjøres med ulike instrumenter og det mest brukte er Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS). Med målinger som dette, kan behandlingstimer evalueres mer nøyaktig, dette som resultat av økt standardisering.
Differensialdiagnoser.
OCD blir ofte forvekslet med tvangspreget personlighetsforstyrrelse. OCD er "ego dyston", noe som betyr at lidelsen bryter med verdiene til eller det personen egentlig står for. Fordi lidelsen er ego dyston medfører den som regel betydelig lidelse. Ved tvangspreget personlighetsforstyrrelse (OCPD) derimot, er tankene og ritualene utpreget "ego syntone", de bryter ikke med personens overbevisning, verdier eller selvbilde.
Personer med tvangslidelse er ofte klar over at deres oppførsel ikke er rasjonell, og er misfornøyde med sine tvangstanker, men føler likevel at de ikke har noe valg. Personer med tvangspreget personlighetsforstyrrelse synes i mindre grad at det er noe galt ved det de gjør. De vil komme med forklaringer på hvorfor deres handlinger er rasjonelle og det er vanligvis umulig å overbevise dem om noe annet.
Personer med OCD er plaget med angst, i motsetning til personer med tvangspreget personlighetsforstyrrelse som har en tendens til å oppleve glede gjennom sine tanker eller ritualer.
Noen med OCD fremviser det som kalles "overvurderte ideer". I slike tilfeller vil personen med tvangslidelse i større grad være usikker på om frykten som får dem til å utføre sine tvangshandlinger er irrasjonelle eller ikke. Etter litt diskusjon er det mulig å overbevise enkelte om at det de frykter kan være ubegrunnet. Det kan være vanskeligere å gjennomføre ERP-terapi (eksponerings og responsprevensjonsterapi) med disse pasientene fordi de kan være uvillige til å samarbeide, i hvert fall i første omgang. Av denne grunn har OCD ofte blitt beskrevet som en sykdom knyttet til patologisk tvil, der den lidende vanligvis ikke har vrangforestillinger, men selv ofte ikke er i stand til fullt ut å forstå hvilke fryktede hendelser som er realistiske og hvilke som ikke er det. Det finnes alvorlige tilfeller der den lidende har en urokkelig tro på tankene og der det er vanskelig å skille lidelsen fra psykose.
OCD er forskjellig fra tvangspreget adferd, slik som spilleavhengighet og overspising. Mennesker med disse lidelsene opplever vanligvis noe glede av sin aktivitet, de som lider av OCD har ikke noe egentlig ønske om å utføre handlingene og opplever ingen glede eller nytelse ved disse.
OCD kan som mange former for kronisk stress føre til depresjon over tid. Det stadige stresset ved tilstanden kan føre til at rammede utvikler en lammende frustrasjon eller følelse av håpløshet. Til daglig er det spesielt mengden tid lidelsen opptar som utgjør et stort problem for pasienter med OCD. Dette går ofte utover jobb, økonomi og nære relasjoner. Det finnes ingen kjent kur for OCD, men en rekke vellykkede behandlingsalternativer er tilgjengelige.
Behandling.
Ifølge et team av psykiatere ved Duke University er atferdsterapi (BT), kognitiv atferdsterapi (CBT), og medikamenter førstevalgsbehandling for OCD. Psykodynamisk psykoterapi kan hjelpe å håndtere noen aspekter av lidelsen. The American Psychiatric Association har bemerket at det ikke finneskontrollerte studier som viser at psykoanalyse eller dynamisk psykoterapi er effektiv "i håndtering av kjernesymptomer ved tvangslidelse."
Atferdsterapi.
Den spesifikke teknikken som brukes i BT (atferdsterapi) / CBT (kognitiv atferdsterapi) kalles eksponering og responsprevensjon (ERP), dette innebærer gradvis å eksponeres for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres. Eksempelvis kan en person med smittetvang trene ved først å ta på noe de vurderer som "litt skittent" (som et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent). Dette er "eksponeringen". "Reponsprevensjonen" består i at man etterpå ikke skal vaske seg. Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Personen habituerer ganske raskt den angst-produserende situasjon, og oppdager at deres angstnivå har sunket betraktelig; de kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.
Det finnes betydelig dokumentasjon som viser at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode. Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for OCD.
Det har tidligere blitt hevdet at psykoterapi i kombinasjon med medisiner er mer effektivt enn de ulike alternativene hver for seg. Nyere studier viser imidlertid ikke noen forskjell i utfall for de som ble behandlet med en kombinasjon av medisin og CBT versus CBT alene.
Nyere atferdsterapeutisk arbeid har fokusert på "assosiativ splitting". Det er en ny teknikk for å redusere tvangstanker. Metoden trekker på "vifte-effekten" av assosiatv priming: en sterk dannelse av ny assosiasjoner reduserer styrken på eksisterende. OCD pasienter viser markerte skjevheter eller begrensninger i OCD-relaterte semantiske nettverk (for eksempel, er kreft bare assosiert med "sykdom" eller "død", brann er bare forbundet med "fare" eller "ødeleggelse»), oppfordres de å forestille seg nøytrale eller positive assosiasjoner til OCD-relaterte tanker (kreft = et dyr, brann = ildfluer, fyrverkeri eller middag med levende lys). De første studiene har gitt en foreløpig støtte for at denne tilnærmingen kan gi effekt hos enkelte OCD undergrupper.
Medisinering.
Medikamenter som behandling inkluderer selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) som paroksetin, sertralin, fluoksetin, escitalopram og fluvoksamin og trisykliske antidepressiva (spesielt klomipramin). SSRI hindrer at overflødig serotonin blir pumpet tilbake til den opprinnelige nervecellen som utskilte det. I stedet kan serotonin binde seg til reseptor på nærliggende nevroner og sende meldinger eller kjemiske signaler som kan bidra til å regulere overdreven angst og tvangstanker. I noen behandlingsresistente tilfeller, har kombinasjonen av klomipramin og SSRI vist seg å være effektiv selv når ingen av legemidlene har vært effektive hver for seg.
Behandling av OCD er et område som trenger betydelig forbedring i forskrivningsregimer. Benzodiazepiner har noen ganger blitt benyttet, selv om de generelt er antatt å være ineffektive i behandling av OCD (men effektivitet ble funnet i en liten studie). Ved OCD-behandling brukes vanligvis Serotonerge antidepressiva lengre tid før ønsket effekt oppnås sammenliknet med de fleste andre lidelser der de benyttes. Det er vanlig at det tar 2-3 måneder før noen konkrete forbedringer kan merkes. I tillegg til dette krever behandling vanligvis høye doser. Fluoksetin for eksempel, er vanligvis foreskrevet i doser på 20 mg per dag for klinisk depresjon, mens ved OCD vil doseringen ofte variere fra 20 mg til 80 mg, eller høyere om nødvendig. I de fleste tilfeller gir antidepressiv behandling bare en delvis reduksjon i symptomer, selv i tilfeller som ikke anses som behandlingsresistente. Mye nåværende forskning er viet til det terapeutiske potensialet i agenter som påvirker utslipp av nevrotransmitteren glutamat, eller bindingen til dens reseptorer. Disse inkluderer riluzol, memantin, gabapentin, N-acetylcystein og lamotrigin. MDMA, som er et kraftig og ulovlig serotonergt rusmiddel, har også vært anekdotisk rapportert å gi en midlertidig lindrende effekt ved tvangslidelse.
Atypiske antipsykotika som olanzapin, quetiapin og risperidon har også vist seg å være nyttig som tilleggsbehandling til et SSRI-preparat ved behandlingsresistent tvangslidelse. Disse legemidlene er imidlertid ofte dårlig tolerert, og har betydelige metabolske bivirkninger, noe som begrenser bruken av disse. Ingen atypiske antipsykotika har blitt vist å ha effekt når disse gis som eneste behandling.
Eksperimentelle medikamentelle behandlinger.
Det naturlig forekommende sukkeret inositol har blitt foreslått som behandling for OCD fordi det ser ut til å modulere serotonin og reversere desensitivisering av nevrotransmitterreseptorer.
Ernæringsmangler kan også bidra til OCD og andre psykiske lidelser. Vitamin og mineraltilskudd kan hjelpe ved slike lidelser og gi næringsstoffer som er nødvendige for riktig mental fungering.
μ-opioid, som tramadol kan raskt redusere tvangssymptomer. Tramadol er et atypisk opioid som ser ut til å gi anti-OCD effekter og hemmer reopptak av serotonin (i tillegg til noradrenalin). Oral morfin administrert én gang per uke, har vist seg å redusere OCD symptomer hos noen behandlingresistente pasienter. Mekanismene bak den terapeutiske effekten er ukjent. Administrasjon av opiater kan være kontraindisert hos pasienter som samtidig behandles med CYP2D6-hemmere som fluoksetin og paroksetin.
Psykedeliske stoffer som LSD, peyote og tryptamin alkaloid psilocybin har vært foreslått som behandling på grunn av deres observerte effekter på tvangssymptomer. En mulig hypotese er at hallusinogener stimulerer 5-HT2A reseptorer, og mindre vesentlig 5-HT2C reseptorer, og forårsaker en hemmende effekt på orbitofrontal cortex, et område av hjernen som er sterkt assosiert med hyperaktivitet og tvangslidelse.
Regelmessig nikotinbehandling kan forbedre symptomer på OCD, selv om den farmakologiske mekanismen ennå ikke er kjent og mer detaljerte studier er nødvendig for fullt ut å bekrefte denne hypotesen.
Fordi de anti-dopaminerge effektene av choline ofte kan forverre OCD symptomer, blir anticholinerge medikamenter noen ganger brukt som en supplerende behandling for OCD-symptomer.
Johannes urt ble tidligere antatt å være til nytte på grunn av sin (ikke-selektive) serotonin reopptakshemmende egenskaper, men en dobbel-blind studie med fleksibel dose (600-1800 mg / dag) fant ingen forskjell mellom johannes urt og placebo.
Elektrokonvulsiv terapi (ECT).
Elektrokonvulsiv terapi (ECT) har blitt rapportert å ha effekt i enkelte alvorlige og behandlingsresistente tilfeller.
Psykokirurgi.
Enkelte pasienter har ikke effekt av hverken medisiner, støttegrupper eller psykologiske behandlingsmetoder for deres tvangssymptomer. Disse pasientene kan velge å gjennomgå kirurgi som en siste utvei. I denne prosedyren blir en kirurgisk lesjon laget i et område av hjernen som heter cingulate cortex. I en studie oppnådde 30% av deltakerne symptomreduksjon gjennom denne prosedyren. Dyp hjernestimulering og vagusnerve stimulering er mulige kirurgiske alternativer som ikke innebærer ødeleggelse av hjernevev. Amerikanske helsemyndigheter har godkjent dyp hjernestimulering for behandling av OCD under dispensasjon. Blant annet kreves det at prosedyren kun utføres på et sykehus som er spesielt kvalifisert til å gjøre dette.
I USA er kriurgi for OCD en siste behandlingsutvei og blir ikke utført før pasienten har hatt flere mislykkede forsøk på medisinering (på full dose) med tilleggsmedisinering, og mange måneder med intensiv kognitiv-atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon. Likeledes kan ikke kirurgi utføres i Storbritannia med mindre behandling fra en kvalifisert CBT-terapeut har blitt gjennomført.
Behandling hos barn og ungdom.
Behandling kan være effektivt i å redusere rituell atferd av OCD for barn og unge. Familieengasjement, i form av atferdsmessige observasjoner og rapporter, er en nøkkelkomponent til suksess for slike behandlinger. Foreldreintervensjon gir også positiv forsterkning for et barn som utfører ønsket atferd og ikke tvangshandlinger. Etter ett eller to år med terapi hvor et barn lærer om hans eller hennes tvangstanker og tilegner seg strategier for mestring, kan barn få flere venner, vise mindre sosial angst, og blir mindre selvkritiske.
Selv om årsakene til OCD i yngre aldersgrupper varierer fra hjerne-misdannelser til psykiske forhold, kan livs-stress som mobbing og traumatiske familiære dødsfall også bidra til tilfeller av tvangslidelse hos barn. Å anerkjenne disse stressorene kan spille en rolle i behandling av lidelsen.
Den mentale teknikken med "tankestopp" kan bidra til å redusere eller eliminere tvangstanker. I denne prosedyren blir et individ som har en tvangstanke oppfordret til å si "STOPP" så fort tanken dukker opp for å avbryte denne. I en variant av prosessen unngår man å gjøre ordet "STOPP" til et stimulus til tvangstanker: i nærvær av en tvangstanke teller barn høyt baklengs fra ti og fremkaller så en hyggelig scene i fantasien.
Epidemiologi.
File:Obsessive-compulsive disorder world map - DALY - WHO2002.svg|thumb|Uførejustert-leveår for tvangslidelse per 100.000 innbyggere i 2002. [126] [127] [128] [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] 138]
OCD rammer menn og kvinner like ofte. Det kan begynne så tidlig som fylte to år, men oftest begynner det i slutten av tenårene for menn og de tidlige tyveårene for kvinner. Studier har vist at forekomsten ligger mellom en og tre prosent. Forekomsten av klinisk anerkjent OCD er betydelig lavere, noe som tyder på at mange personer med lidelsen ikke har fått diagnosen. Det faktum at mange mennesker ikke søker behandling kan delvis skyldes stigma forbundet med tvangslidelse.
I en studie gjennomført i 1980, og som inkluderte voksne personer fra flere amerikanske byer, var livstidsprevalensen for OCD på 2,5 prosent for begge kjønn. Utdanningsnivå ser også ut til å ha betydning. Livstidsprevalensen for OCD er lavere for de som har gjennomført videregående skole enn for de som ikke har det (1,9 prosent mot 3,4 prosent). Men når det gjelder collegeutdanning er livstidsprevalens høyere for de som gjennomførte høyere utdanning (3,1 prosent) enn for de som ikke har fullført slike studier (2,4 prosent). I forhold til debutalder så varierer dette og vanligvis utvikler personer OCD fra sent i tenårene til midt i 20-årene. Det er en tendens at menn utvikler lidelsen noe tidligere enn kvinner.
En studie antyder at OCD symptomer hos japanske pasienter er lik dem som finnes i vestlige land, noe som tyder på at denne lidelsen i mindre grad er betinget av kultur og geografi. Studiens hovedforfatter Hisato Matsunga har påpekt at studien som er publisert i 2008 ser ut til å bryte med tidligere teorier. Etter å ha antatt at "symptomstrukturen kan bli vesentlig påvirket av sosiokulturelle forskjeller", sa Hisato at han ble overrasket over resultatene.
Det har vært hevdet at de som lider av tvangslidelse generelt er over gjennomsnittlig intelligente, siden selve innholdet i lidelsen krever kompliserte tankemønstre.
Komorbiditet.
Personer med tvangslidelse kan bli diagnostisert med andre tilstander som depresjon, generalisert angstlidelse, anorexia nervosa, sosial angstlidelse, bulimia nervosa, Tourettes syndrom, aspergers syndrom, trikotilomani og tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Noe forskning viser også en kobling mellom narkotikamisbruk og tvangslidelse. Mange som lider av OCD lider også av panikkanfall. Det er en høyere risiko for narkotikamisbruk blant de med en angstlidelse, men narkotikamisbruk blant OCD-pasienter kan være som en type tvangsmessig atferd og ikke bare som en mestringsmekanisme som man kan se ved andre angstlidelser. Depresjon er også svært utbredt blant de som lider av OCD. I forhold til komorbiditet og tvangslidelse har Fenske og Schwenk rapportert at studier har vist at depresjon blant de med OCD er spesielt urovekkende fordi risikoen for selvmord er høy; mer enn 50 prosent av pasientene opplever suicidale tendenser, og 15 prosent har forsøkt selvmord. Personer med tvangslidelse har også blitt rapportert å være rammet av forsinket søvnfasesyndrom betydelig oftere enn befolkningen generelt.
Kognitiv ytelse.
OCD er assosiert med høyere IQ.
I en studie fra 2009 ble det utført «et batteri av nevropsykologiske oppgaver for å vurdere ni kognitive domener med spesiell fokus på eksekutive funksjoner." Det ble konkludert med at det er "få nevropsykologiske forskjeller mellom OCD-pasienter og friske deltakere når det ble kontrollert for andre faktorer".
Historikk.
Fra det 14. til det 16. århundre i Europa ble det antatt at mennesker som opplevde blasfemiske, seksuelle, eller andre tvangstanker var besatt av djevelen. Basert på dette resonnementet involverte behandling å jage det "onde" fra den "besatte" personen gjennom eksorsisme.
På begynnelsen av 1910-tallet tilskrev Sigmund Freud obsessiv-kompulsiv atferd ubevisste konflikter som manifesterte seg som symptomer. Freud beskriver den kliniske historien til et typisk tilfelle av "berøringsfobi" som starter i tidlig barndom når personen har et sterkt ønske om å ta på et objekt. Som en respons utvikler personen et "eksternt forbud" mot denne typen berøring. Men dette forbudet fjerner ikke ønsket om å ta på objektet og alt det kan gjøre er å undertrykke ønsket og "tvinge det inn i det ubevisste".


Fylkesvei 18 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 18 i Møre og Romsdal (Fv18) går mellom Straumane og Runde i Herøy kommune. Veiens lengde er 15,6 km.
Eksterne lenker.
018


Fylkesvei 618 (Akershus).
Fylkesvei 618 i Akershus går mellom Birkheim og Sandviksbukta i Sandvika i Bærum. Veiens lengde er 1,2 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 174.
Eksterne lenker.
618


Leif Edward Ottesen Kennair.
Leif Edward Ottesen Kennair (født 19. mars 1970) er en norsk psykolog og forsker. Han er førsteamanuensis i psykologi og leder for Psykologisk institutt ved NTNU.
Kennair ble cand.psychol. i 1999 ved det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, ph.d. ved NTNU i 2008. Han er videre godkjent som kognitiv terapeut og veileder i kognitiv terapi og er spesialist i klinisk voksenpsykologi.
Hans forskningsinteresser er generell evolusjonspsykologi og menneskets natur, evolusjon av psykopatologi, universell menneskelig natur versus adaptive individuelle forskjeller, seksualitet og partnervalg, tvangslidelse og generell angstlidelse samt metakognisjon. Kennair har flere ganger deltatt i diverse debatter på TV relatert til sitt fag, bl.a. talkshowet "Først & sist".
Han gav i 2004 ut bøkene "Tvangstanker" og "Evolusjonspsykologi" (begge ble oversatt til dansk i 2005), og har en rekke andre publikasjoner som medforfatter eller bidragsyter.
Eksterne lenker.
Kennair, Leif Edward Ottesen
Kennair, Leif Edward Ottesen
Kennair, Leif Edward Ottesen


Assosiasjon.
Assosiasjon skjer når to forhold eller stimuli blir knyttet sammen ved at erfaringen av det ene leder til det andre. Dette skyldes gjentatt kobling. Noen ganger kalles det for «Pavlovsk assosiasjon» etter Ivan Pavlovs klassiske eksperiment for betinging.
Det er vanlig å bruke assosiasjon som hjelpemiddel for hukommelsen. Ved å knytte noe (en gjenstand, en lukt eller noe annet en person ønsker å huske) til noe som er lett å huske, kan man få hjelp til å tenke på begge.
Assosiasjon som identifisering.
Assosiasjon er følelsen av identifisering. Det bygger på kulturell og personlig forhåndskunnskap (preprogrammert mental bagasje). Denne forhåndskunnskapen kan variere sterkt fra person til person, men allikevel har de fleste av oss en rekke felles referanserammer. Disse rammene er ofte knyttet til språk, nasjonalitet, oppvekstmiljø, aldergrupper, kjønn, etc. Men også kulturelle referanserammer. For eksempel i NRKs monopole glansdager. Lite utvalg, lite valgmuligheter. Da var sjansen for at man hadde de samme kulturelle grunnreferansene mye høyere enn nå.
Disse referansene er ikke alltid like lette å omsette i et internasjonalt eller globalt perspektiv. For eksempel ved oversettelse fra et språk til et annet er det ofte både språklige og kulturelle bilder og referanser som må justeres. Felles forståelseshorisont, forutsetninger for forståelse.


Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi).
Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi) ("NKP (MLM)") – engelsk "Communist Party of Nepal (Marxist-Leninist-Maoist)", på norsk "Nepals Kommunistiske Parti (marxist-leninist-maoistisk)", var et lite kommunistparti i Nepal fra 1981 til 2005.
Partiet oppsto ved en splittelse i NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1981.
Det ble opprinnelig kalt "NKP (Krishna Das)" etter "Krishna Das Shresta", som var partileder i hele partiets levetid. Senere brukte det navnet NKP (MLM), og ble også kalt NKP (Malema).
En gruppe som splittet seg ut av NKP(MLM) på 1980-tallet, dannet partiet Nepal Samyabadi Party (Marksbadi-Leninbadi-Maobadi) – "NSP (MLM)". (Navnet kan virke forvirrende, fordi engelsk og norsk oversettelse av partinavnet er identisk med navnet til morpartiet. Ordet som brukes for kommunisme i partinavnet – "samyabadi" – er mer typisk for partipolitisk navneskikk i India enn i Nepal.)
Under demokratiopprøret Jana Andolan 1990 var partiet med i den revolusjonære fronten Samyukta Rashtriya Janaandolan, der de dominerende partnerne var NKP (Mashal) og NKP (Masal).
Ved valget i 1991 deltok partiet i valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal, der det dominerende partiet var NKP (Ekda Kendra). NKP (MLM) gikk ut av valgfronten ikke lenge etter valget.
At det alt fantes et parti som kalte seg NKP (Marksbadi Leninbadi Maobadi) var trolig en grunn til at Prachandas og Baburam Bhattarais flertallsfløy av NKP (Ekda Kendra) i mars 1995 valgte å omdøpe partiet sitt til bare NKP (Maobadi). (Å bruke (maoistisk) i et partinavn var den gangen nokså uvanlig, både i Nepal og ellers i verden, og å bruke bare maoistisk uten å sette (marxist-leninistisk) foran hadde få eller ingen partier gjort før. Den ekstreme mengden kommunistpartier i Nepal som hadde nokså like navn, og spesielt eksistensen av NKP (MLM), fikk kanskje Prachandas parti til å velge den uvanlige navneformen med bare (maoistisk) i parentes.) I så fall kan dette være det kraftigste sporet NKP (MLM) har satt etter seg i nepalsk politikk.
I valget i 1999 stilte partiet 3 kandidater og fikk ingen valgt.
Under periodene med våpenhvile først på 2000-tallet hadde NKP (MLM) møter med NKP (Maobadi).
I 2002 ble NKP (MLM) med i fronten Samyukta Bammorcha, som opprinnelig besto av 5 kommunistiske småpartier.
I 2005 ble Samyukta Bammorcha med i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal som den minste av de sju partnerne, og den eneste som aldri hadde fått valgt noen representant til parlamentet.
15. november samme år slo NKP (MLM) og NSP (MLM) seg sammen til et nytt parti: NKP (Sanyukta Marksbadi Leninbadi Maobadi) – på norsk NKP (forent marxist-leninist-maoistisk).
Fra mai 2006 ble dette partiet regjeringsparti gjennom at Samyukta Bammorcha (som da besto av 3 mindre partier) fikk 1 minister i Sjupartialliansens nye regjering.
Se også.
Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi)


Ladetrykk.
Ladetrykk er det trykket en turbo, eller en kompressor lager som presser luft inn til forbrenningsmotoren.Måles ofte måles i psi eller bar. Jo større ladetrykk jo større motoreffekt.
Normalt for en bensin motor er rundt 0,5 – 0,8 bar ladetrykk. Men i enkelte tilfeller kan de lade over 2 bar.
En kompressor lader maks 1,3bar. Mens en turbo kan lade mye mer.


Husdråpa.
"Husdråpa" dikter blant annet om da Tor sammen med Hyme dro på fisketur og fanget Midgardsormen.Husdråpa (norrønt "Húsdrápa") er ei dråpa, et skaldekvad fra ca 985 som er bevart i Den yngre Edda, der det er sitert noen usammenhengende vers.
"Husdråpa" er ofte sammenlignet med "Haustlong" og "Ragnarsdråpa" som også beskriver kunstverk med mytologiske scener.


Margarin.
Margarin er et spisefett beregnet til bruk på smørbrød og til matlaging, steking og baking. Margarin består først og fremst av naturlige oljer og fett fra planteriket.
Fettinnholdet varierer mellom 40 og 80 prosent avhengig av bruksområde. Fettet og vannet i margarinen danner en emulsjon der vannet er finfordelt i oljen. De vegetabilske oljene bidrar til en høy andel umettet fett.
Margarin ble utviklet som en erstatning for smør i Frankrike på 1800-tallet. I Norge er det blitt produsert og solgt margarin helt siden 1876 under mange ulike varemerker. Margarin har således en lang tradisjon som en del av norsk kosthold og matlaging. Helsedirektoratet anbefaler i sine kostholdsråd (2011) å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor fast margarin og smør.
Historikk.
Margarin ble oppfunnet i 1869 av den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès. Dette skjedde etter at den franske keiseren Napoleon III tre år tidligere utlyste en konkurranse med en større pengepremie til den som kunne finne opp et alternativ til smør til den voksende og underernærte befolkningen i byene. Fra begynnelsen ble margarin laget av talg, oleomargarin, fra storfe som ble blandet med melk og deretter tilsatt smak for å ligne smør. Navnet “margarin” er avledet fra det greske ordet for perle: “Margaron”.
Den første margarinfabrikken i Norge ble grunnlagt i 1876 av brødrene Eilert, Lauritz og Oluf Sundt og franskmannen Auguste Pellerin. Fra midten av 1880-tallet da patentet for margarinproduksjon ble frigitt, ble det raskt etablert mange flere margarinfabrikker rundt om i landet.
Innhold og egenskaper.
Til forskjell fra meierismør som alltid har tilnærmet samme fettprosent og fettsammensetning, kan margarin skreddersys etter hva den skal brukes til.
Til matlaging, steking og baking finnes det både fast margarin og flytende margarin. De flytende margarinene inneholder hovedsakelig rapsolje og solsikkeolje, men soyaolje er også vanlig. De faste margarinene inneholder i tillegg til flytende oljer også en andel med naturlig fast fett, slik som palmeolje eller kokosolje.
Smørbrødmargariner er myke margariner som er lette å smøre på brødskiven. Disse margarinene inneholder vegetabilske oljer med mye umettet fett.
Det finnes også lettmargariner med redusert fettinnhold (40 % fett mot 70-80 % i vanlig margarin) for de som ønsker et produkt med færre kalorier. Lettmargariner passer bra på brødskiven, men kan ikke benyttes til steking siden vanninnholdet er for høyt.
Oljene som benyttes til produksjon av margarin har samme opprinnelse og fremstillingsmåte som de oljene som kan kjøpes i vanlige dagligvarebutikker. Det er en myte at de skiller seg andre vegetabilske oljer.
Utenom vegetabilske oljer og fett inneholder også mange margariner melk. Melken er med på å gi margarinen smak i tillegg til at den gjør at margarinen skifter farge, fra lys gul til mørk brun, når den varmes opp i stekepannen. Man kan dermed si at margarinen fungerer som et “temperatursignal” i stekepannen slik at det er lettere å steke med riktig varme.
Saltet i margarinen bidrar til smak, reduserer sprut under steking og fungerer også som et konserveringsmiddel.
All margarin blir beriket med A- og D-vitamin i henhold til norsk lovgivning. En del av A-vitaminet er i form av betakaroten, et rødaktig stoff som finnes naturlig i bla. gulrøtter, som gir margarinen den gule fargen.
Lecitin er et naturlig stoff, fra bla. rapsfrø og soyabønner, som fungerer som en emulgator. Lecitinet gjør at fettet og vannet/melken kan blande seg. I tillegg gjør lecitinet at det spruter mindre når man steker.
Fett og helse.
Ved diskusjoner om margarin og ernæring, er det først og fremst to aspekter som tas opp: Den totale mengden fett samt fettsammensetningen, dvs. andelen mettet-, enumettet- og flerumettet fett.
Ofte sammenlignes margarin med meierismør. Tradisjonelt inneholder margarin like mye fett som meierismør (ca. 80 % fett), men margariner med lavere fettinnhold er også vanlig. Ettersom margarin er basert på vegetabilske oljer, har den en større andel med umettet fett ifht. meierismør som har mest mettet fett.
Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd (2011) å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor fast margarin og smør.
Mange tror at margarin inneholder transfett. Dette er ikke tilfelle. Helt siden midten av 1990-tallet har norsk margarin blitt produsert uten innhold av transfett. Transfett dannes imidlertid naturlig i vommen til drøvtyggere (f. eks. kuer). Derfor finnes det transfett i kjøttvarer og fete meieriprodukter (f. eks. meierismør).


Miloslav Mečíř.
Miloslav Mečíř (født 19. mai 1964 i Bojnice i Slovakia, daværende Tsjekkoslovakia) var en profesjonell tennisspiller
Mečíř var som best nummer fire (1988) på listen over verdens beste tennisspillere både som single- og doublespiller. I løpet av sin tenniskarriere vant han elleve singel og ni doubleturneringer. Han klarte aldri å vinne noen Grand Slam-turnering men var i to finaler som han begge gangene tapte for sin landsmann Ivan Lendl. I 1986 tapte han US Open-finalen med 4-6, 2-6, 0-6 og i 1989 tapte han Australian Open-finalen med 2-6, 2-6, 2-6.
I 1988 ble Mečíř olympisk gullmedaljør da han i finalen under Sommer-OL 1988 i Seoul beseiret Tim Mayotte fra USA. Han vant også en bronsemedalje sammen med Milan Šrejber i den olympiske doubleturneringen.
Miloslav Mečíř spilte også på det tsjekkoslovakiske Davis Cup-laget, han spilte totalt 32 Davis Cup-kamper hvorav han vant 23. Mečíř er for nærværende (2006) kaptein for Slovakias Davis Cup-lag, men han bor i Praha i Tsjekkia.


Kilsund.
Kilsund er et tettsted i Arendal kommune i Aust-Agder, tidligere kommunesenter i Flosta kommune, fordelt på Tverrdalsøya og Flostaøya, på begge sider av Kilsundfjorden. Tettstedet har innbyggere per 1. januar.
Kilsund har mye gammel boligbebyggelse som skriver seg fra seilskutetida.
Bedriften Kitron har fra 1966 til 2005 vært forbundet med stedet Kilsund. Bedriften har vært ledende i Skandinavia på kontraktsproduksjon av elektronisk utstyr av mange ulike typer, bl.a. hotellåser og militært kommunikasjonsutstyr.
Redcord, en produsent av treningsutstyr holder også til i Kilsund. Her produseres mye forskjellig treningsutstyr.
Sjømannskona er en skulptur som er reist i Kilsund av Tverrdalsøya sjømannsforenig.
Kilsund Dampsag ble anlagt i 1860 og var i drift i 100 år.
I Kilsundskogen, som er Kilsunds eget byggefelt, finner man blant annet nye Flosta skole som ble bygget i 2007/08. Også FMF huset ligger på nordsiden av dette byggfeltet, ned mot vannet.
Hvert år arrangeres den historiske Flostaregattaen, som går av stabelen første helgen i juli.
Flostareggataen ble nå arrangert for 64. gang i år, 2012.


Kate Pendry.
Kate Pendry (født 19. oktober 1965 i London, Storbritannia) er en britiskfødt skuespiller, performancekunstner og dramatiker, bosatt i Norge siden 1995.
Pendry har bodd i Oslo siden 1995 og arbeider innenfor ulike medier. Hun har markert seg med konfronterende arbeider, med et personlig og politisk innhold. Hun er en erfaren skuespiller som visualiserer historiene hun forteller ved bruk av sarkasme og svart humor – noe hun blant annet demonstrerte i forestillingen "Sex in the Warzone". Alene på scenen med en mikrofon fortalte hun i dette stykket om sin reise til Balkan i 2002, sju år etter krigens slutt: fra London til Sarajevo, Dubrovnik, Montenegro og endelig til Kosovo. Medvirket også i Teater Ibsens "Tilfellet Torgersen".
Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger. I oppsetningen "Tales From A Wicked Child" brukte hun bilder av døde barn i forestillingen, og på "The Wall of Fame and Shame" hang det bilder av blant annet et av Baneheia-drapsmennene, sammen med George W. Bush og Anne Frank. På grunn av trusler har hun til tider måttet bruke beskyttelse for å kunne gjennomføre forestillingene.
Kate Pendry er dessuten programleder i radioprogrammet "Sister Ruby Tuesday" på radiOrakel.


Fylkesvei 608 (Akershus).
Fylkesvei 608 i Akershus går mellom Øverland og Høvik stasjon i Bærum. Veiens lengde er 4,1 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 164.
Eksterne lenker.
608


Frank McCourt.
Francis «Frank» McCourt (født 19. august 1930, død 19. juli 2009) var en irsk-amerikansk lærer og forfatter. Han ble født i New York og vokste opp i Limerick, Irland. Han mottok Pulitzerprisen i 1997 og National Book Critics Circle-prisen i 1996 for sin erindringsbok "Engelen på det sjuende trinn" (originaltittel "Angela's Ashes").


Bremsstrahlung.
Bremsstrahlung kommer av tysk "bremsen" og "strahlung" dvs. «bremsestråling», og er elektromagnetisk stråling som oppstår ved rask akselerasjon av en ladet partikkel. Dette skjer f.eks når et elektron passerer gjennom feltet fra en atomkjerne. Fenomenet ble oppdaget av Nikola Tesla under høyfrekvensforskning mellom 1888 og 1897.
Bremsstahlung tverrsnitt for utstråling av et foton med energi 30 keV når et elektron kolliderer med et proton S(0) - TverrsnittEe - Elektronets energiBlå - Ikke-relativistisk Rød - Ultra-Relativistisk
Bremsstrahlung kategoriseres også som fri-fri stråling fordi strålingen kommer fra ladede partikler som er frie både før og etter interaksjonen som forårsaker strålingen og altså ikke er låst f.eks i orbitaler. Strålingen har et kontinuerlig elektromagnetisk spektrum, dvs. at den ikke er kvantifisert. Dette skyldes at det ikke er noen diskrete nivåer for bremsingen, en partikkel kan bremses helt ned eller ikke bremses i det hele tatt, og gir et spektrum med en klar avskjæring for maksimalt energinivå. Fordi tverrsnittet er et uttrykk for sannsynligheten for interaksjon viser figuren sannsynligheten for å få et foton med energi 30 keV ved forskjellig energi for et varmt elektrone med en skarp avskjæring ved 30 keV.
Bremsstrahlung kan sees som en fellesbetegnelse på all stråling som skyldes akselerasjon av ladete partikler, men brukes oftest spesifikt om elektroner som raskt endrer hastighet i et materiale. Stråling som skyldes ladede partikler som beveger seg i et magnetisk felt kalles synkrotron stråling.
Årsaker og virkning.
Bremsstrahlung må forklares ved kvanteelektrodynamikk. Når en ladet partikkel kommer nær en annen ladet partikkel vil de påvirkes av gjensidig elektromagnetisk kraft. Dette resulterer i en akselereasjon (avbøyning, nedbremsing eller øking av hastighet). Dette kan sees som en dipol mellom de to partiklene som endrer lengde og orientering over tid, og resulterer i utsendelse av energi i form av et eller flere fotoner. Frekvensen til de utsendte fotonene er avhengig av relativ hastighet, ladninger, masser og konsentrasjonen av flere ladninger. Effekten kommer uavhengig av hvilke partikler som beveger seg; Varme ioner (atomkjerner med høy midlere kinetisk energi) som beveger seg gjennom et område med kalde elektroner vil akselerere elektronene og ha samme effekt som varme elektroner med samme relative hastighet som beveger seg gjennom et område med kalde atomkjerner.
Energien som avgis er proporsjonal med 1/m² og der m er hvilemassen til partikkelen. Bremsstrahling er derfor spesielt viktig for lette ladede partikler som elektroner og positroner. Opptil energinivåer på 100 GeV bidrar bremsstrahlung i vesentlig grad bare til energitap i forbindelse med slike lette partikler. Bremsstrahlung vil normalt ha en flat fordeling for alle energinivåer opp mot maksimal partikkelenergi og deretter et raskt eksponentiellt fall mot en klar avskjæringsverdi.
Ytre bremsstrahlung.
«Ytre bremsstrahlung» refererer til forholdene når energitapet ved stråling langt overskrider tapene ved ionisering. Tap ved ionisering opptrer når interaksjonene medfører at elektronene eksiteres fra orbitalene rundt atomkjernen (krever f.eks 13.6 eV ved ionisering av et hydrogenatom i grunntilstand). Ytre Bremsstrahlung dominerer ved energinivåer over 50 keV.
Indre bremsstrahlung.
«Indre bremsstrahlung» er mindre vanlig og refererer til stråling som opptrer ved svak vekselvirkning. Dette skjer f.eks ved betanedbrytning når nøytroner nedbrytes og sender ut et elektron og en nøytrino eller når et foton absorberes av et proton og resulterer i et nøytron, et positron og en antinøytrino. Dette gir en endring i energitilstanden som normalt tilføres reaksjonsproduktene i form av kinetisk energi. Men fordi det skjer en rask endring av det elektriske feltet kan deler av energien avgis som et foton med energi opp til spranget i energitilstand. Økende energi for elektronet gir tilsvarende lavere verdier for fotonenes energispekter. Ved elektroninnfanging kommer fotonenergien derimot til fradrag i nøytinoens energi og har bredest spektrum ved omtrent en tredjedel av normal nøytrinoenergi. Spekteret når null bredde ved null energi når nøytrinoet har normal energi.
Sekundærstråling.
Bremsstrahlung er «sekundærstråling» i den betydning at de produseres som resultat av interaksjoner med primær betastråling (elektroner). Denne effekten brukes ofte for å skjerme for farlig betastråling. Men i noen tilfelle (f.eks for fosfor isotopen 32P) vil bruk av tunge metaller som bly i skjemingen i seg selv forårsake et farlig energispektrum på sekundær bremsstrahlung. Da vil lettere materialer som plast, tre eller vann gi en mykere retardasjon og lavere energi, derfor lengre bølgelengde på betastrålingen.
See also.
Elektromagnetisk stråling


Endorfin.
Endorfiner er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur.
Biologi.
Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus hos virveldyr. De er opioide og ligner opiatene i det at de kan gi analgesi (smertedemping) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin».
Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling.
Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.


HMS «Beagle».
HMS «Beagle» i senter av bildet, maleri av Owen Stanley i 1841 under skipets tredje ekspedisjon til Australia
HMS «Beagle» var et britisk seilkrigsskip. Det ble sjøsatt den 11. mai 1820 og ble utstyrt med ti kanoner. Etter noen år i reserve ble HMS «Beagle» utrustet som ekspedisjonsskip og utførte så tre store ekspedisjoner.
På den andre ekspedisjonen fra 27. desember 1831 til 2. oktober 1836 var Charles Darwin med, og han samlet inn materiale og gjorde artsbeskrivelser og undersøkelser under ekspedisjonen som dannet grunnlag for hans senere teori om artenes opprinnelse (1859). Under reisen skrev Darwin notater og brev som senere ble utgitt som reiseskildringen "The Voyage of the Beagle".
Beagle, HMS


Familiær middelhavsfeber.
Familiær middelhavsfeber (FMF) er en arvelig autosomal recessiv betennelsessykdom som manifesterer seg i periodiske betennelsesanfall ved ujevne mellomrom. Miljøfaktorer som ser ut til å spille en rolle er stress, utmattelse og infeksjoner.
FMF er vanligst i pasientgrupper med opphav rundt Middelhavet — derav navnet. FMF er særlig vanlig blant armenere (opp til én av syv har FMF), sefardiske jøder (én av seks blant jøder av maghrebisk opprinnelse), tyrkere, druzere og libanesere og en del arabiske grupper, men finnes også bl.a. blant askenasiske jøder.
Anfall.
Det finnes syv anfallstyper. 90 % av alle pasienter har det første anfallet før de er 20 år. Alle anfall utvikler seg over 2–4 timer og varer mellom seks timer og fire dager. De fleste anfallene inkluderer feber.
Komplikasjoner.
AA-amyloidose med nyresvikt er en relativt vanlig komplikasjon og kan utvikle seg uten åpne kriser. AA (amyloidprotein) blir produsert i svært store mengder under anfallene og i mindre mengder mellom dem og hoper seg opp særlig i nyrene, men også i hjertet, milten, fordøyelseskanalen og skjoldbruskkjertelen.
Det ser også ut til å være økt risiko for utvikling av visse vasculitt-relaterte sykdommer (f.eks. Henoch-Schoenlein purpura), spondylartropati, langvarig gikt i spesifikke ledd og langvarig myalgi (muskelsmerter).
Diagnose.
Diagnosen blir stort sett stilt på grunnlag av anfallshistorie — særlig hos pasienter fra de folkegruppene som har særlig stor risiko for FMF. En akuttfaserespons er til stede under anfallene, med økt C-reaktivt protein-nivå, høyt nivå av hvite blodceller og andre tegn på betennelse. Blant pasienter med lang sykdomshistorie er det viktig å overvåke nyrefunksjonen for å vurdere risikoen for kronisk nyresvikt.
Patofysiologi.
Så å si alle tilfeller henger sammen med en mutasjon i "MEFV"-genet, som koder for proteinet "pyrin" eller "marenostenin". Dette ble oppdaget i 1997 av to uavhengige forskergrupper. Ulike mutasjoner av dette genet fører til FMF — noen av disse fører til en alvorligere form av FMF enn andre. De relevante mutasjonene finner sted i ekson 2, 3, 5 og 10.
Funksjonen til pyrin er ennå ikke fullgodt beskrevet, men det ser ut til å undertrykke aktiveringen av caspase 1, enzymet som stimulerer produksjonen av interleukin 1β, et cytokin som er sentralt i betennelsesprosesser. Vi vet ikke sikkert akkurat hva som utløser anfallene eller hvorfor overproduksjon av IL-1 skulle føre til spesifikke symptomer i spesifikke organer (som f.eks. ledd eller bukhule).
Genetikk.
"MEFV"-genet finnes på det 16. kromosomet (16p13). Sykdommen er normalt autosomalt recessivt arvelig. Om to asymptomatiske bærere får barn sammen, så er det dermed 25 % sannsynlighet for at dette barnet vil få FMF. Om den ene av foreldrene har FMF og den andre er asymptomatisk bærer er det 50 % fare for at barnet får FMF, og om to FMF-pasienter får barn sammen, vil barnet definitivt få FMF. Det er også verdt å merke seg at det finnes tilfeller som tyder på at det også finnes en autosomal dominant utgave av FMF.
Behandling.
Anfallene går over av seg selv og kan lindres med smertestillende medikamenter og ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (som f.eks. diclofenac).
Siden 1970-årene har kolkisin, et legemiddel utvunnet av "Colchicum autumnale" og ellers brukt i behandling av urinsyregikt, vist seg å redusere anfallsfrekvensen blant FMF-pasienter. Nøyaktig hvordan kolkisin undertrykker anfallene er ikke fastslått ennå. Selv om dette medikamentet ikke er uten bivirkninger (inkludert buksmerter og muskelsmerter), kan det føre til en markant bedring av livskvaliteten for mange pasienter. En typisk dosering er 1–2 mg kolkisin per dag. Utviklingen av amyloidose blir noe hemmet av kolkisinbehandling.
Det blir også forsket på interferon som et mulig terapeutisk virkemiddel.
Historie.
En allergispesialist fra New York, dr. Sheppard Siegal, var den første som beskrev peritonitt-anfallene i 1945. Han kalte dette «benign paroxysmal peritonitis», ettersom sykdomsbanen i hovedsak var godartet. Dr. Hobart Reimann, som arbeidet på the American University in Beirut, gav en mer fullstendig fremstilling av det han kalte «periodic disease».


Albert Salomon.
Albert Salomon (født 8. desember 1891 i Berlin, død 18. desember 1966 i New York) var en tysk sosiolog. Han var nevø av kvinnesakskvinnen Alice Salomon.
Studier.
Han studerte først kunsthistorie, religionshistorie og filosofi ved Universitetet i Berlin fra 1910. Siden fortsatte han å studere filosofi i Freiburg og Heidelberg, hvor han kom i kontakt med Max Weber og Georg Lukács blant andre. I første verdenskrig gjorde han tjeneste som sykepleier, og i 1921 fikk han sin doktorgrad på en avhandling om vennskapskulturen i Tyskland i det 18. århundre.
I 1926 ble han dosent på Deutshe Hochschule für Politik i Berlin. Samme år skrev han en artikkel om Max Weber i «Die Gesellschaft. Internationale Revue für Sozialismus und Politik», et tidsskrift han senere ble redaktør for. Her introduserte han unge skribenter som Hannah Arendt, Walter Benjamin og Herbert Marcuse. I 1931 fikk han polio, og da han i 1933 hadde mistet jobben på grunn av sin jødiske bakgrunn, emigrerte han med sin familie til USA i 1935. Her ble han til sin død i 1966 som forsker og pedagog på The New School for Social Research.
Litteratur.
Salomon, Albert
Salomon, Albert
Salomon, Albert


Mr. T.
Mr. T på et veiskilt
Mr. T (født Laurence Tureaud 21. mai 1952) er en amerikansk skuespiller og tidligere fribryter. Innenfor skuespillerkarrieren sin er han best kjent for sin opptreden i "The A-Team" og som bokseren «Clubber Lang» i "Rocky III". Som fribryter var best kjent for sine opptredener på "WrestleMania I" som Hulk Hogans tag team partner og "WrestleMania 2" hvor han bokset mot «Rowdy» Roddy Piper.


The Wicker Man (2006).
"The Wicker Man" er en amerikansk skrekkfilm fra 2006. Filmen er en nyinnspilling av den britiske "The Wicker Man" fra 1973, og manusforfatter og regissør er Neil LaBute, mens Nicolas Cage og Ellen Burstyn har hovedrollene. Filmen regnes for å være en «feministisk» versjon av den opprinnelige filmen.
Handling.
Politimannen Edward Malus (Nicolas Cage) mottar et brev fra sin tidligere forlovede, Willow Woodward (Kate Beahan), der hun ber ham komme til en liten øy i det nordvestlige Stillehavet, der han må etterforske forsvinningen av Willows datter Rowan. Da Malus ankommer øyen, oppdater han at samfunnet der blir styrt av Sister Summerisle.
Alle kvinnene på øyen er fiendtlige, og de få mennene som bebor den, er alle stille og har tydeligvis fått tungene sine fjernet. Malus spør ut alle innbyggerne på øyen om det forsvunne barnet, men får bare vite at hun ble brent til døde i en ulykke. Willow forteller Malus at Rowan er hans egen datter, og at hun er sikker på at Rowan blir hold fanget et sted. Malus frykter at datteren hans er ofret, eller skal ofres.
Malus blir lurt inn i høstningsfestivalen da han får et glimt av Rowan bundet til en stake. Han redder henne og stikker av, men hun leder ham tilbake til gruppen av kvinner. Kvinnene fanger ham, knekker føttene hans og plasserer ham i et bur. Rowan holder en flammende fakkel inntil en statue av en «Wicker Man», og Malus går opp i flammer mens Willow ser samtykkende på. Piken var aldri i fare, og øybeboernes egentlig plan var å ofre Malus. Det viser seg at hele hans forhold til Willow var en del av en komplisert plan for å lure ham til øya. Øybeboerne behøvde en fremmed som var knyttet til en av dem med blodsbånd. Selv om Malus kjemper imot, blir han til slutt brent levende på en «Wicker Man».
Da Malus blir ført tilbake til gruppen av kvinner, nevner Sister Summerisle at alle folkene på øya er hennes barn. I en koloni av honningbier er alle i svermen – med unntak av dronningen – brødre eller søstre, og derfor har alle den samme moren. Da Malus blir ofret synger kvinnene at «dronen må dø», som er en referanse til den mannlige honningbien, kjent som en drone. Da dronen parrer seg med dronningen, dør den kort tid etterpå, da den ofrer seg til koloniens beste. Folkene på øya representerer et samfunn i en bikoloni.
Avvik fra den opprinnelige filmen.
Mens den opprinnelige filmen hadde handling fra Skottland, har gjenskapelsen handling i USA, på en liten øy utenfor kysten av Washington (selv om innspillingen fant sted i Canada). I stedet for en skotsk politimann, spiller Cage en amerikansk politioffiser som arbeider i California Highway Patrol. I tillegg er ikke Cages rollefigur jomfru, slik som i den opprinnelige filmen, siden man mente at en voksen jomfru i USA ble for usannsynlig. Isteden er Cages rollefigur allergisk mot bier, og han må takle et angrep fra dem. Ellen Burstyn tar også over Christopher Lees rolle som sjefsskurken. Manusforfatter og regissør LaBute skrev om rollen til Burstyn som leder for øysamfunnet for å gi filmen en «feministisk sleng».
Kritikk.
Den opprinnelige filmens regissør, Robin Hardy, har uttrykt skepsis ovenfor Hollywood-produksjonen av filmen. Hardy måtte kontakte adokatene sine for å få navnet sitt fjernet fra gjeninnspillingens reklamemateriale. Ifølge Hardy ble han gitt anerkjennelse for å ha vært med å skrive manus til filmen, selv om han ikke ble gitt det for den opprinnelige filmen. Christopher Lee, som hadde rollen som fyrst Summerisle i den originale filmen, sa om gjeninnspillingen: «What do I think of it being played by a woman, when it was played by a man in 1972, as part of a Scottish pagan community, and now it's played by a woman with the same name? What do I think of it? Nothing. There's nothing to say.»
Gjenskapelsen har mottatt en rekke negative omtaler. En omtale kalte filmen et sammensurium av ingenting som ikke ga noen mening første gang du så den, og mindre mening jo mer du tenkte over det.


Effektiv rente.
Effektiv rente har flere betydninger ut fra hvilken synsvinkel begrepet brukes.


Li Hongzhang.
Li Hongzhang (kinesisk: 李鴻章, pinyin: "Lǐ Hóngzhāng", Wade-Giles: "Li Hung-chang", født 15. februar 1823 i landsbyen Qunzhi nær Hefei i Anhui i Kina, død 7. november 1901 i Beijing) var en kinesisk general som fikk stanset flere større opprør og som ble en ledende statsmann under Qing-dynastiet.
Han er også kjent i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen (1896). I den forbindelse mottok han en stor bestikkelse fra den russiske finansminister Witte – tre millioner gullrubler – mot at man kunne legge toglinjen gjennom Mandsjuria (at avsnitt som ble hetende "den kinesiske østbane"). Dette var en vesentlig del av prosjektet innen man fikk bygget Amurstrekningen (Amur-banen).
Han var også kinesisk undertegner av Shimonosekitraktaten, som avsluttet den første kinesisk-japanske krig.
Fra 1899 til 1900 var han generalguvernør av Liangguang, sør i Kina.
Dessuten undertegnet han Bokserprotokollen kort tid før han døde.
Ettermæle.
Li har av og til på grunn av sin diplomatiske dyktighet og sin energiske statskunst blitt kalt «Kinas Bismarck». En kjempestautue i bronse (støpt hos Lenz i München) av Li ble i 1906 oppstilt i et minnetempel bygd for ham nær Shanghai.
Han var i en viss grad reformvennlig og kjente bedre ennn den eldre generasjon i øvrig av sina landsmenn den europeiske sivilisasjonen, og hadde fått respekt for dens materielle sider. Personlig kunne Li være ganske hensynsløs.


Den gresk-ortodokse patriark av Antiokia.
Patriarken av Antiokia er overhodet for den ortodokse kirke i Antiokia og har jurisdiksjon over de ortodokse kirkene i Syria, Libanon, Hatayprovinsen i Tyrkia og Irak. Kirken ble etter tradisjonen grunnlagt av apostelen Peter, som var Antiokias første biskop og kirken har en kontinuerlig tradisjon fra apostolisk tid. Det er den største kirken i Syria og den nest største i Libanon. Patriarken har nå sitt hovedkvarter i Damaskus, men hans formelle sete er i Antakya (Antiokia) i Tyrkia, hvor det fremdeles finnes noen ortodokse menigheter. Den nåværende patriark er Ignatios IV. De fleste ortodokse troende i patriarkatet i Antiokia er arabisktalende og er konsentrert i Nordlibanon og Syria. Patriarkatet i Antiokia har et eget erkebispedømme i Amerika, som mange tidligere protestanter har sluttet seg til og det finnes også antiokiske kirker i Vesteuropa.
Gresk-ortodokse patriark av Jerusalem


Amur.
Amur (fra evensk "Tamur" for «store elv», russisk: "Амур", kinesisk:: 黑龍江, pinyin: "Hēilóng jiāng" for «Den sorte dragens flod») er en 4.444 km lang elv i det sydøstligste Sibir og i Kina.
Amur er den åttende lengste elv i verden. Den dannes der elven Sjilka fra Jablonovyjfjellene flyter sammen med Argun fra Hingganfjellene. Amur danner over en lang strekning grensen mellom det kinesiske Mandsjuria og Russland før den løper mot nordøst ved Khabarovsk der den forener seg med sideelven Ussuri og forlater Sikhote-Alin-fjellene, får russisk land på begge sider, og munner ut i Tartarstredet.
Hele elven, det vil si hele strekningen som bærer navnet "Amur", er seilbar for skip.
I villmarksområdene rundt elven lever den ekstremt utrydningstruede amurleoparden.
Den første permanente bro over Amur, Khabarovskbroen, ble ferdig i 1916, og muliggjorde togene på den transsibirske jernbane krydde året rundt fergefritt eller uten å legge skinner på iusen. I 1941 ble det dessuten åpnet en jernbanetunnell.
Senere ble det bygget enda en jernbanebro, ved Komsomolsk-na-Amure (1975) og en veibro ved Khabarovsk (1999).


Л.
Л (minuskel: л) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet som representerer lyden L.


Heilongjiang.
Heilongjiang (forenklet kinesisk: 黑龙江; tradisjonell kinesisk: 黑龍江; pinyin: "Hēilóngjiāng"; Wade-Giles: "Hēi-lúng-chiāng") er en provins helt nord i Folkerepublikken Kina. Den hadde i 2004 38.170.000 innbyggere. Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 黑 for "Hei".
Provinsen grenser i nord og øst til Russland, ved grenseelvene Amur og Ussuri.
Administrative enheter.
Heilongjiang er delt inn i 13 enheter på prefekturnivå (Én subprovinsiell by, 11 byprefekturer og ett prefektur).
Disse 13 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 130 enheter på fylkesnivå (65 distrikter, 19 byfylker, 45 fylker og ett autonomt fylke). Disse er igjen inndelt i 1284 enheter på kommunenivå (473 bykommuner (towns), 400 kommuner (townships), 58 etniske kommuner (ethnic townships) og 353 subdistrikter).
Historie.
Det er i forhold til sørligere deler av Kina relativt lite man vet om dette området i de eldste tider; det lå langt fra noen sivilisasjon med utviklet skriftspråk, og de arkeologiske funn har ikke vært rike. Fra kinesiske kilder lærer man at dagens Heilongjiang i de tidligste tider ble bebodd av folk som xianbei-, malgal- og khitanfolkene. De østlige deler av Heilongjiang var understilt kongedømmet Balhae fra 600-tallet til 900-tallet. Jursjenerne (Jin-dynastiet), som etterhvert skulle reggjere over meget av det nordlige Kina, hadde sine føtter innen Heilongjiangområdet.
Under mandsjuenes Qing-dynasti falt den vestre delen av Heilongjiang under tilsynsområdet for generalen av Heilongjiang, hvis maktområde ifølge Nertsjinsktraktaten strakte seg helt nord til Stanovojfjellene; det østlige Heilongjiang lå under generalen av Jilin, hvis myndighet strakk seg øst helt ut til Japanhavet. Disse områdene dypt inne i Mandsjuria var lukket for tilvandring av han-kinesere.
I 1858 og 1860 ble Qing-Kina tvunget til å avstå alle sine områder hinsides elvene Amur og Ussuri til Russland, noe som avskar Kina fra tilgangen til Japanhavet og gav Heilongjiang sin nåværende nordgrense. Samtidig åpnet regjeringen for hankinesiske migranter, noe som raskt skulle endre områdets demografi og kultur. For tidlig på 1900-tallet var hankineserne den helt dominerende folkegruppen der.
I 1932 ble hele området del av den japanske marionettstaten Manchukuo.
Etter japanernes nederlag i 1945 rukket sovjetiske styrker inn i Mandsjuria og overlot de kinesiske kommunister kontrollen over landsdelen. Harbin ble den første storbyen som de kinesiske kommunister kontrollerte. Herfra klarte kommunistene å trenge Kuomintang tilbake på hele det kinesiske fastland og vinne den kinesiske borgerkrig.
Fra sent 1945 og fremover provinsen Heilongjiang offisielt kun den vestlige delen av delen nåværende provinsen, og hovedstaden var Qiqihar. De østligere områdene utgjorde provinsen Hejiang, med hovedsete i Jiamusi, og provinsen Songjiang, med hovedsete i Harbin. I 1954 ble de tre provinsene slått sammen.
Under Kulturrevolusjonen ble Heilongjiang utvidet til å omfatte også Hulunbuir og noen andre områder som inntil da tilhørte den autonome region Indre Mongolia. Dette ble senere for det meste reversert.


Den gresk-ortodokse patriark av Jerusalem.
Patriarken av Jerusalem og hele Palestina har jurisdiksjon over de ortodokse kirkene i Israel, Palestina, Jordan, den arabiske halvøy og formelt også Sinaihalvøyen. Patriarken har i de siste århundrene alltid vært greker, mens de troende stort sett er arabisktalende (og de senere år også russisktalende i Israel), noe som har gitt grunn til konflikter. Patriarken og biskopene rekrutteres fra Den allhellige Gravs broderskap som er et munkefellesskap som har til oppgave å vokte over de hellige stedene og som stort sett rekrutteres fra Hellas og som teller noe over hundre personer. Patriarken styrer kirken sammen med Den hellige synoden som består av biskoper og et par arkimandritter. Den nåværende patriark er Theophilos III, som leder kirken siden 2005, da hans forgjenger, Ireneos I ble avsatt av en panortodoks synode ledet av patriarken av Konstantinopel. Valget av en ny patriark må i henhold til ottomansk lovgivning godgjennes av myndighetene, og Israels regjering godkjenner ikke valget av Theophilos III, noe som blokkerer patriarkatets virksomhet. Patriarkatet er den største private landeieieren i Israel og Palestina, noe som gir patriarken en politisk følsom rolle. Det eier blant annet store deler av Vest-Jerusalem med områdene hvor Knesset er bygget og kontorene til Israels president og regjering. Ireneos I ble avsatt fordi han ble mistenkt for å ha godkjent en meget langsiktig bygslingskontrakt, som i realiteten innebar salg av noen eiendommer i den kristne del av gamlebyen i Jerusalem til jødiske investorer.
Patriarkatet i Jerusalem er det eneste av de oldkirkelige patriarkatene som fremdeles bruker den julianske kalenderen.
Gresk-ortodokse patriark av Jerusalem


Pelle Sandstrak.
Pelle Sandstrak (født 1966 i Overhalla i Norge) er en svensk-norsk komiker, skuespiller og regissør som er mest kjent for stykket "Mr. Tourette Och Jag", som omhandler den lidelsen han selv har blitt diagnostisert med, Tourettes syndrom. I stykket forteller han om hvordan han lever med denne tilstanden som kommer til uttrykk i tics, det vil si ufrivillige bevegelser og lyder. Den selvbiografiske boken med samme tittel kom ut på svensk i 2008.
Biografi.
Sandstrak vokste opp i Overhalla. Han hadde vansker på skolen på grunn av utagerende oppførsel, og utviklet tidlig tvangslidelser i tillegg til Tourette. Foreldrene identifiserte tidlig sykdommen som Tourettes syndrom, men fikk ikke stilt diagnosen og fikk dermed ikke nødvendig hjelp. Sandstrak flyttet til Oslo, der tvangslidelsene utviklet seg videre og isolerte ham fra andre. På et tidspunkt ble han tilbudt amfetamin, og begynte med selvmedisinering. På vei inn i en kriminell løpebane ble han arrestert, og mens han satt i varetekt klarte han å komme i kontakt med en svensk ekspert på Tourettes syndrom. Dermed begynte en seks år lang behandling for tvangslidelser. Gjennom kognitiv atferdsterapi fikk han bukt med disse, og han lærte seg å leve med Tourette.
Sandstrak begynte å regissere sine egne stykker på 90-tallet. Han er også kunstnerisk leder for teater- og filmkonstellationen "Barton Fink-gruppen" og har de siste åra turnert med foredrags-forestillingen "Mr. Tourette och jag" både i Skandinavia og Nord-Amerika.


Rødvinger.
Rødvinger (Lycidae) er en familie av biller der de fleste av artene lever i tropene, fem arter er funnet i Norge. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.
Utseende.
Middelsstore (5 – 22 mm, enkelte larviforme hunner opptil 80 mm), vanligvis avlange biller med mer eller mindre røde dekkvinger, ofte med svart spiss. Undersiden er som oftest svart. Dekkvingene er som oftest røde, gjerne med svart spiss, enten parallellsidige eller brede og utvidet bakover. Noen arter har sterkt reduserte dekkvinger. Dekkvingene er temmelig myke og læraktige, men hos andre kan de være kraftig kitiniserte (harde). De kan ha et nettmønstret overflate eller lengderibber. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet, med spissvinklede bakhjørner, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Oversiden er delt opp i flere celler skilt med opphøyde ribber. Beina er korte og kraftige. Alle føtter har fem ledd.
Hodet er lite, mer eller mindre nedoverrettet, men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Hos noen grupper er det smalt og trukket ut til en lang snute. Antennene er 9-11 leddete, lange, sagtakkede, kamformede eller med lange, bladformede utvekster, gjerne noe flate. De er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene.
Larvene er avlange og flate, som oftest harde (kraftige sklerotiserte). Hos én gruppe er hunnene larvelignende (larviforme hunner) hele livet, disse har korte, to-leddete antenner.
Levevis.
De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.
Mimikrykomplekser.
Rødvingene inneholder en rekke usmakelige og giftige stoffer og blir derfor unngått av rovdyr. De sterke fargene, med røde dekkvinger som gjerne har en svart spiss, er signaler om dette (aposematisme). En rekke andre insekter ligner på rødvingenes farger, i noen tilfeller er likheten så stor at de er vanskelige å skille fra ekte rødvinger. Dette kalles et mimikry-kompleks.
Komplekset av arter som etterligner rødvinger i varme strøk er meget omfattende, det blir antatt å være det nest mest omfattende av slike komplekser etter komplekset av arter som etterligner gule og svarte stikkveps. I Norge er rødvingene sjeldne og vi har derfor få eller ingen arter som etterligner dem, men kardinalbille-arten "Schizotus pectinicornis" kan være et eksempel. I tropene kjenner man rødvinge-etterligninger i billefamiliene praktbiller (Buprestidae), smellere (Elateridae), trebukker (Cerambycidae), maurbiller (Cleridae), plasterbiller (Meloidae), bløtbukker (Oedemeridae), kardinalbiller (Pyrochroidae), bløtvinger (Cantharidae), bladbiller (Chrysomelidae) og snutebille-familien Belidae. I andre insektordener finner man rødvinge-etterlignere som er tovinger (Diptera), årevinger (Hymenoptera) og sommerfugler (Lepidoptera, særlig familien bjørnespinnere (Arctiidae)).
Noen av etterligningene er selv usmakelige eller giftige (blant annet bløtvinger, plasterbiller og bjørnespinnere). Dette kalles Müllersk mimikry, i dette tilfellet forsterker etterligningene beskyttelsesverdien av fargen, fordi et rovdyr som angrep en etterligning også ville lære at fargen henger sammen med usmakelighet. I andre tilfelle er etterlignerne ikke giftige, men "snylter" på rødvingenes vernefarger. Dette kalles Batesisk mimikry.
Trilobitt-larver.
I underfamilien Dulticolinae, som lever i regnskoger i Sørøst-Asia (de er blant annet vanlige i Kinabalu nasjonalpark på Borneo), beholder hunnene sitt larve-utseende hele livet, såkalte larviforme hunner. Disse vokser seg betydelig større enn "normale" rødvinger og kan bli opptil 8 cm lange. Både larvene og de voksne hunnene har en svak likhet med de utdødde trilobittene, og navnet "trilobittlarver" brukes derfor både om larver og voksne hunner i denne gruppen. De er langstrakte og noe flate. Det lille hodet er fullstendig skjult under den fremste ryggplaten (pronotum). De tre brystsegmentene (thorax) bærer store, brede, mer eller mindre trekantede ryggplater. Bakkroppsleddene (abdomen) er korte og brede, harde, og hvert ledd bærer en pigg på siden. Disse interessante insektene nevnes som en turistattraksjon ved økoturisme til Borneos regnskoger.


Grethemor Skagseth Haugan.
Grethemor Skagseth Haugan (født 23. april 1954) er en norsk psykiatrisk sykepleier ved Brøset Psykiatriske sykehus, hvor hun er prosjektleder for «Sinnemestringsprosjektet». Hun er også veileder for psykiatriske sykepleiere samme sted. Hun var gjest i programmet Først og sist 18. februar 2005, hvor hun fortalte om prosjektet.


Pete Knutsen.
Pete Knutsen (født 9. desember 1950) er en norsk musiker (piano, gitar, bass), arrangør, plateprodusent og komponist.
Han spilte tangent og gitar i orkestrene Arman Sumpe D.E. (1972), Popol Vuh (1970–1976) og Popol Ace (1976–); disse samarbeidene ga flere utgivelser. Senere har han bidratt (på gitar) i Frode Thingnæs Quintet, medvirket som musiker og arrangør for ulike bidrag i Melodi Grand Prix (også dirigent, 1989/1990/1991/1994), på utgivelser med Wenche Myhre ("Dagen er din", 1990), Vamp ("Siste stikk" (2005) og "med KORK", 2006), og Scandinavia ("Alle mann til pumpene", 2006). Tidligere har han hatt liknende samarbeid med
Tobben og Ero,
Pjokken Eide,
Kåre Virud,
Per Elvis Granberg,
Kristoffer Bøhrs,
New Jordal Swingers,
Terje Formoe,
Rune Sundby,
Birgitte Grimstad,
Svein Finjarn,
Inger Lise Rypdal,
Jahn Teigen,
Ellen Nikolaysen,
Dollie De Luxe,
Hanne Krogh,
Tor Endresen,
Trond-Viggo Torgersen,
Randi Hansen,
Hilde Heltberg.
Knutsen var filmkomponist til filmene "Operasjon Cobra" (1978) og "Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene" (1982), begge fra Norsk Film. Han har også hatt flere engasjement i NOPA.
Under Spellemannprisen 1979 fikk han diplom som spesialpris.


Folk og Land.
Folk og Land var en norsk, politisk avis som inneholdt kommentarer og artikler om Norge under andre verdenskrig og rettsoppgjøret etter krigen med forsvar for det tidligere partiet Nasjonal Samling (NS). Folk og Land begynte så smått etter initiativ fra den pensjonerte læreren Nils Vikdal i Kristiansand i 1947 under navnet Skolenytt, men ble omdøpt til "8. Mai" året etter. I 1952 skiftet bladet navn til Folk og Land og fikk redaksjon i Oslo. Bladet ble gitt ut av det NS-vennlige Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie. Siste utgave kom ut i februar 2004.
Redaksjonen i Folk og land støttet åpent NS og tysk side under okkupasjonen av Norge og mente den seirende siden etter krigen forvrengte og forfalsket historien. For eksempel står det i et typisk følelsesladet innlegg fra 1970 følgende: "«Men en ting bør vi i hvertfall være enige om. Nemlig at med Adolf Hitler gikk historiens største personlighet nest etter Kristus bort.»" Avisa var også preget av sterk anti-kommunisme og hyllet Francos fascistiske diktatur i Spania, peronistene i Argentina og tilsvarende bevegelser. Flere av artiklene hadde, som NS, «et kristent grunnsyn og en sterk, norsk nasjonal forankring».
Tidlig på 1950-tallet lå opplaget ifølge Norsk krigsleksikon på mellom 6000 og 7000. Ved opphør var dette falt til vel 3000, hvorav halvparten ble delt ut gratis.
Redaktører.
Redaktører i Folk og Land og dets forgjengere.


Einar Øverenget.
Einar Øverenget (født 29. januar 1964 i Elverum) er en norsk filosof, forfatter og anerkjent foredragsholder. Han arbeider med spørsmål knyttet til etikk, verdier, kulturutvikling og anti-korrupsjon i en rekke norske og internasjonale selskaper.
Øverenget har doktorgrad i filosofi fra Boston College og er rektor ved ACTIVA Humanistisk Akademi, som han forøvrig var med på å danne i 2000. Øverenget er også opptatt av å gjøre filosofien tilgjengelig og har i en årrekke vært Nitimens husfilosof. Han har også utgitt flere bøker, blant annet "Hannah Arendt" (2001), "Eksistens" (2003), "Å bli sin egen venn" (2004), "Lykkens filosof"i (2006), "Livets Øyeblikk" (2007) og "Hemmeligheter" (2009).
Øverenget var en av de sakkyndige vitnene i Rettssaken mot Anders Behring Breivik.


Zahra Kazemi.
Zahra «Ziba» Kazemi-Ahmadabadi (زهرا کاظمی احمدآبادی på persisk)‎ (født i Shiraz i Iran i 1949, død 11. juli 2003 i Iran) var en iransk freelance-fotograf som bodde i Montreal, Canada, og som ble arrestert i Iran for å ha tatt bilder av Evin-fengselet. Hun døde men hun var i varetekt.
Det iranske regimet hevdet først at dødsfallet skyldtes et hjerneslag. Etter sterkt internasjonalt press utnevnte president Mohammad Khatami en etterforskningsgruppe som i august 2003 konkluderte med at dødsfallet skyldtes en hjerneblødning som følge av slag mot hodet. En forhørsleder fra etterretningsvesenet ble pågrepet for drapet, men ble i 2004 frikjent.
Shahram Azam, en tidligere militærlege som forlot Iran og søkte asyl i Canada i 2004, har sagt at han undersøkte Kazemis kropp etter dødsfallet og kunne se tegn på voldtekt og tortur. Han så blant annet brudd på hjerneskallen, brudd på nesen, en knust tå, brekte fingre og blåmerker på kroppen. Canada anser Kazemis dødsfall som et mord.


Pija Lindenbaum.
Pija Lindenbaum, registrert som "Pia Margareta Lindenbaum", (født 27. april 1955 i Sundsvall i Sverige) er en svensk barnebokforfatter og illustratør.
Lindenbaum har skrevet og illustrert egne bildebøker for barn og tegnet i blant andre Moni Nilsson-Brännströms populære barnebøker om Tsatsiki. Flere av bøkene er oversatt til norsk. Lindenbaum er medlem av Svenska barnboksakademien.


Faktisitet.
Faktisitet er et begrep som brukes blant annet innenfor fotokunsten. Når man tar et bilde, har man fanget et sekund av virkeligheten. Det som bildet viser har skjedd en eller annen gang og det gir en ekstra dimensjon til fotoet, en faktisistisk dimensjon.
Eksistensialistisk.
Begrepet brukes også innen eksistensialistisk filosofi. Da forteller det om de virkelige vilkårene for livet til et menneske. Det er særlig Martin Heidegger og Jean Paul Sartre som bruker begrepet. For eksempel sies det at man kan ikke være en ekte samurai i det 20. århundre. Samuraien levde under forhold som ikke er mulig å gjenskape i vår tid.


Filmåret 1994.
Filmåret 1994 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde skuespillere i 1994.


Eufori.
Eufori (fra gresk "εὐφορία") er et medisinsk uttrykk som betyr opprømthet, løftet sinnsstemning på grunn av rusmidler eller visse sykdommer. Ordet kommer fra gresk via latin og er brukt i psykiatrien som beskrivelse av en tilstand av lykke hos mentalt syke pasienter. Det brukes også i overført betydning om nyforelskede og om andre som opplever lykkerus ved store opplevelser.
Eufori er listet som moteord i 2001 på Vestads vevstad og forklares der som «velvære forårsaket av stimuli».


Katja Nyberg.
Katja Johanna Alice Nyberg (født 24. august 1979, Stockholm, Sverige, vokst opp i Finland) er en norsk håndballspiller. Hun spiller for den norske klubben Larvik HK og på det norske landslaget. Nyberg er datter av Robert Nyberg, den første finske utenlandsproffen i håndball.
__NOTOC__
Karriere.
Nyberg startet sin karriere i Sparta IF i Finland, som ble trent av hennes far. I 1997 flyttet hun til Sverige og spilte en sesong for Stockholmspolisen IF før hun flyttet til Norge. Hun spilte syv sesonger for Larvik HK og vant fem seriemesterskap, fire cupmesterskap og en europacuptittel. Hun ble kåret til "Årets kvinnelige spiller" i norsk eliteserie i 2001 og 2005. I 2005 flyttet hun til Slovenia der hun spilte en sesong for Krim Ljubljana. Siden 2006 til sommeren 2010 spilte hun for danske Ikast-Bording som nå heter FC Midtjylland. Fra sommeren 2010 spiller hun i Larvik HK. Hun var med og vant NM 2011, og tok dermed del i sin femte Kongepokal. Hun ble også seriemester med Larvik i 2011/12.
I januar 2001 ble Nyberg norsk statsborger, og hun debuterte på det norske landslaget 23. mars 2001 mot Frankrike. Pr 23.08.08 har hun spilt 99 landskamper og scoret 321 mål. Hun ble europamester med Norge i 2004 og 2006 og tok sølv i VM i 2007, hvor hun også ble kåret til mesterskapets mest verdifulle spiller. Hun tok gull under OL i 2008 sammen med resten av det norske landslaget. Etter OL-seieren ble Nyberg utnevnt til æresmedlem av det finske håndballforbundet.
Nyberg og ekskjæresten Gro Hammerseng er medspillere både på Larvik og på landslaget.
I mange år var det friidrett som var hovedidretten. Hun drev en del med høydehopp, hvor den personlige rekorden er 1,67 meter, men framfor alt satset hun på finske nasjonalsporten spyd, hvor den personlige rekorden er 52,50 meter.


Steinfaget.
Steinfaget har lange tradisjoner. Stein som minnesmerker eller byggematerialer har eldgamle tradisjoner.
Historie.
Tidligere var steinhoggeren ofte en vandrende og høyt aktet håndverker. Dyktige steinhoggere var etterspurt og ble gjerne hentet langveis fra til kostbare og prestisjetunge byggeprosjekter i stein. Steinhoggerfagene ble underlagt lærlingloven i 1957, og var den gang inndelt i de fire grenene finsteinhugger, kantsteinhugger, gatesteinhugger og steinsliper.
Dagens situasjon.
I dag er opplæringen inndelt i bruddvirksomhet, skiferindustri, bearbeidingsindustri og montering, med fordypning i ett av områdene.
Steinbransjen er i dag høyt mekanisert og konkurrerer på et internasjonalt marked. Den søker å oppfylle de behov og krav som samfunnet stiller til forskjellige steinprodukter. Blant annet er behovet for å tilføre produktene et håndverksmessig preg stadig økende.
Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som er spredt utover landet. Steinfagarbeidere deltar i hele produksjonsprosessen. De tar ut råblokker i steinbruddene, deltar i de forskjellige bearbeidingsprosessene som produktutformingen krever og monterer til slutt det ferdige produktet.
Det å ha oversikt og innsikt i en så vidt omfattende produksjonsprosess stiller store krav til fagarbeideren. Steinindustrien har tradisjon for høye kvalitetskrav. Ny teknologi og skjerpede krav til kvalitetssikring øker behovet for etterutdanning og oppdatering av fagarbeiderene, da de stadig blir stilt overfor nye utfordringer.
Steinindustrien og naturen.
Steinindustrien foretar store inngrep i naturen. Steinfagarbeideren må derfor forstå hvilke konsekvenser steinproduksjonen har for miljø- og naturressurser og kunne utføre arbeidet slik at skadevirkningene blir minst mulige.
Opplæring og videreutdanning.
Steinfagarbeidere kan ta videre utdanning på teknisk fagskole eller høyskole for å bli ingeniør, arkitekt eller sivilingeniør. Det vil også være mulig å supplere fagutdanningen i utlandet, spesielt i Italia, Tyskland og Frankrike som har lange tradisjoner i faget.
Opplæringen i særløp for steinfaget skal gjøre lærlingen i stand til å utføre ulike typer arbeidsoperasjoner fra utvinning, bearbeiding og montering av ulike steintyper. Steinfaget er et gammelt håndverksfag med lange tradisjoner, men som hele tiden er under utvikling med bruk av ny teknologi og avanserte maskiner. Steinfaget har en økende internasjonal konkurranse hvor krav til effektivitet og kvalitet er økende.
Utfordringer.
Byggeprosjekter både i forbindelse med veier, broer og offentlige områder setter stadige strengere krav til estetikk og riktig bruk av steinmaterialer. De strenge toleransekravene som forlanges i dag, gjør at fagarbeideren stadig blir stilt overfor nye utfordringer som igjen gjør at yrket blir spennende og utviklende.
Steinfagarbeideren må jobbe sammen med andre yrkesgrupper ute på byggeplasser for å sikre gode løsninger på de ferdige produktene, dette gjør at tverrfaglig samarbeid må settes i fokus gjennom hele opplæringen. Opplæringen skal gi grunnleggende praktisk opplæring i alle deler av faget. Det stilles strenge krav til nøyaktighet, og arbeidsoppgavene krever evne til å arbeide selvstendig etter prosedyrer, tegninger og beskrivelser. Fagarbeideren skal være bevisst i forhold til kritisk og faglig vurdering av steinmaterialer slik at de kan utnyttes på en best mulig måte miljømessig og økonomisk.
Opplæringen skal legges opp slik at man gjennom praktiske ferdigheter får en bedre forståelsen av nødvendig teori i forbindelse med utførsel av praktiske oppgaver.


Telegeusidae.
Telegeusidae er en liten familie av biller som bare finnes i et begrenset område mellom det sørvestlige USA og Ecuador. De blir av og til regnet som en undergruppe av familien Phengodidae. Disse sjeldne og lite kjente billene kan kjennes på at palpene (labialpalpene og/eller maksillepalpene) er sterkt forlenget og pølseformede. Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
Utseende.
Små til middelsstore (2,5 – 5,5 mm), slanke biller, ligner overfladisk ganske mye på underfamilien småbløtvinger (Cantharidae, Malthininae). Hodet er nokså stort, fremoverrettet og noe flatt, med små, men utstående, runde fasettøyne. Enten labialpalpene, eller maksillepalpene, eller begge deler, er sterkt forlenget og henger ned under hodet som to eller fire pølseformede vedheng. Brystskjoldet (pronotum) er lite og kort, firkantet, bredere enn langt. Dekkvingene er myke, forkortede og dekker hverken flygevingene eller bakkroppen. De er avrundet i spissen som hos småbløtvingene. Bakkroppen er lang, slank og myk. Beina er korte og noe krumme. Larvene er ukjente.


John Legend.
John Legend (født John Stephens, 28. desember 1978 i Ohio) er en amerikansk musiker og soul-artist.
Oppvekst.
Legend ble født i Springfield, Ohio, men vokste opp i Philadelphia. Han begynte å ta piano-timer allerede som 5-åring og viste tidlig talent ved å være pianist for koret i den lokale kirken som 8-åring. Gospel var en viktig del av hans oppvekst. Ved siden av pianotimene og kirkespillingen, lærte han gospel-låter av bestemoren. På ungdomsskolen laget han gospel-CDer og opptrådte live med gospel-låter. Han var også interessert i R&B og rap og blant hans tidlige favoritter var Boyz II Men og MC Hammer. De største inspirasjonskildene var allikevel 70-tallets soul-stjerner Stevie Wonder, Aretha Franklin, Curtis Mayfield, Al Green og gospel-artistene Edwin Hawkins, Shirley Caesar og James Cleveland. Etternavnet Legend fikk han av en venn i Chicago.
Som voksen.
John Legends første store opptreden på plate kom da han spilte piano på Lauryn Hills ”Everything Is Everything” fra 1998. I soul-miljøet i Philadelphia jobbet Legend seg sikkert framover. Han tok engelsk på universitetet, men brukte mer tid på å lage musikk, både i A Cappella-gruppen han var medlem i, som dirigent for et kirkekor og som solo-artist på klubber og talentshow. I 2000 hadde han utvidet området for sine faste sceneopptreder fra Philadelphia til byer som New York, Boston, Atlanta og Washington DC.
Hans debut-album kom i 2000 og het "John Stephens". Året etter lanserte han "Live At Jimmy’s Uptown". På samme tid ble han kjent med produsenten Kanye West. West hadde gjort seg kjent gjennom å produsere blant andre Jay-Z og Scarface (artist), og hadde også en solo-karriere i emning. Paret samarbeidet stadig oftere og i 2003 bidro de som produsent, vokalist og pianist både for Alicia Keys og Jay-Z. Dørene begynte å åpne seg for Legend som var i studio med storheter som blant andre Black Eyed Peas, Janet Jackson, Mary J. Blige, Eve og Britney Spears. Han spilte inn ytterligere to live-CDer; "Solo Sessions, Vol. 1: Live at The Knitting Factory" og "Live at SOB’s".
Mot slutten av 2003 signerte John Legend kontrakt med Kanye West sitt produksjonsselskap, KonMan Entertainment, og fikk deretter platekontrakt med Columbia. Albumet "Get Lifted" ble utgitt på tampen av 2004 i USA og fikk kjempekritikker verden over. Han var sist aktuell med albumet "Once Again" i 2006.
Annet.
Han har vunnet Grammy-prisen tre ganger
NRK P3 A-listet ”Used To Love You”, mens NRK P1 A-listet ”Stay With You”. ”Get Lifted” debuterte på 1. plass på VG Lista Topp 40, noe soul-plater svært sjelden gjør.
Eksterne lenker.
Legend, John
Legend, John
Legend, John
Legend, John
Legend, John


Yamaguchi (Yamaguchi).
Yamaguchis beliggenhet i sitt prefektur
Yamaguchi (山口市 "Yamaguchishi") er hovedstad i prefekturet Yamaguchi i Japan. Med kun drøyt 190 000 innbyggere er den den minste prefekturhovedstad i Japan.
Byen har et berømt, buddhistisk tempel, "Rurikōji", med en fem etasjer høy pagode, og en katolsk kirke som minner om jesuittmisjonæren Frans Xaviers opphold i byen i 1550.


Ståle Sørensen.
Ståle Sørensen (født 15. september 1972) er en norsk billedkunstner bosatt i Drammen. Han har vært formann i Norsk Billedhoggerforening fra 2006 til 2011.
Og styremedlem i Norske Billedkunstnere fra 2009 til 2011. Fra 2007 til 2009 var han første varamedlem til samme forening.
Sørensen hadde fra 2007 atelier i det gamle Lavetthuset på Hovedøya sammen med fire andre kunstnere og Tore Vigerust som her drev et privat klosterbibliotek. Fra høsten 2008 flyttet han til Fjellsbyen i Drammen hvor han bygget sitt eget atelier i Finnerudveien 11.
Sørensen har hatt en rekke separatutstillinger og blant annet vært representert ved Høstutstillingen og Norsk Skulpturbiennale. Han har også drevet et mobilt galleri i en gammel campingvogn som i en rekke år turnerte Norge, Sverige og Danmark med samtidskunst.
Sørensen er aktiv i Venstre og er tidligere leder av kulturutvalget i Oslo Venstre, tidligere leder i Gamle Oslo Venstre og medlem av byutviklingskomiteen i bydel Gamle Oslo. Fra kommunevalget 2007 var han første vara til kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre. I 2009 ble han leder i Drammen Venstre. Fra 2011 første varamedlem til Drammen bystyre og medlem av kontrollutvalget i Buskerud fylkeskommune.


Daniel Kvåle.
Daniel Kvåle (født 7. juli 1980) er en norsk fotballspiller som spiller for Fjøra FK. Etter to sesonger som keeper for Adeccoligalaget Sogndal valgte han høsten 2008 å legge hanskene på hylla. Vinteren 2009 bestemte han seg for å gjøre comeback som utespiller for 3.divisjonslaget Fjøra FK, en klubb han tidligere har 150 kamper for som keeper. Kvåle er på banen kjent for sin harde innsats og sine susende taklinger. Utenfor banen er han en ivrig supporter av Tottenham_FC og Norges_kvinnelandslag_i_håndball.


Paul Kruger.
Stephanus Johannes Paulus Kruger, mest kjent som Paul Kruger (født 10. oktober 1825, død 14. juli 1904) var en fremtredende leder for boerne og president for republikken Transvaal i Sør-Afrika.
Kruger, Paul
Kruger, Paul
Kruger, Paul


Alicia de Larrocha.
Alicia de Larrocha y de la Calle (født 23. mai 1923 i Barcelona i Spania, død 25. september 2009, samme sted) ble ansett for å være en av de største pianistene i sin generasjon.
Hun ble født i Barcelona i Spania, der hun studerte piano sammen med Frank Marshall allerede fra hun var tre år gammel. Da hun var seks hadde hun sin første konsert; og sin første orkesterdebut i en alder av elleve. I 1947 begynte hun en internasjonal turne, med en rekke pianosolistpartier på repertoaret. Hun er mest kjent for sin innspillinger av Enrique Granados og Isaac Albéniz' verker.
I 1995 var hun en fortsatt aktiv pianist, men hun måtte gjøre visse tilpasninger etter hvert som hun ble eldre. Hun var liten av vekst, under 150 cm høy, og hendene hennes var små til pianist å være. Dette gjorde at hun blant annet måtte slutte å spille Rakhmaninov.
Hun vant en Grammy Award i 1975 og en i 1992; da var hun nesten 70 år gammel. I 1994 mottok hun "Fyrsten av Asturias' pris for kunst".
Alicia de Larrocha døde 25. september 2009 på Hospital Quirón i Barcelona i en alder av 86. Helsetilstanden hadde forverret seg gradvis etter at hun brakk låret to år tidligere.


Fylkesvei 604 (Akershus).
Fylkesvei 604 i Akershus går mellom Høvik og Lysaker i Bærum. Veiens lengde er 4,1 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 156.
Eksterne lenker.
604


Helen Gurley Brown.
Helen Gurley Brown (født 18. februar 1922 i Arkansas, død 13. august 2012 i New York) var en amerikansk forretningskvinne, forfatter og redaktør. Hun var mangeårig redaktør for det omtalte magasinet "Cosmopolitan", et av verdens ledende dameblad.
Bladet hun ledet ble grunnlagt av Hearst Magazines allerede i 1886. Den gang hadde "Cosmopolitan" sine kjernelesere i de såkalte «førsteklasses familier», og var mer fylt med strikkeoppskrifter enn artikler om det som mer generelt opptar unge kvinner. Først da Brown overtok redaktøransvaret på 70-tallet fikk bladet den formen vi kjenner i dag. Hennes målsetning var å skrive for dem som var opptatt av mer enn det å skaffe seg mann og barn. Resultatet ble et verdensomspennende magasin og en internasjonal merkevare.
Hun var også med på prosessene rundt norske "Cosmopolitan", som ble etablert i 2005. Hun var sjefredaktør i USA helt fram til 1997. Hun levde et aktiv singelliv helt fram til hun var 37 år. Da giftet hun seg med reklame- og filmmannen David Brown. De var gift helt til hans død i 2010.
Annet.
Hun var på norgesbesøk i forbindelse med lansering av den norske utgaven i 2005. Og besøkte i den anledning Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist".
Brown er også kjent for boka "Sex and the Single Girl" (1962), og regnes for å være en viktig bidragsyter til den seksuelle revolusjon på 1960- og 70-tallet.


David Brown.
Det er flere personer som heter David Brown


Phengodidae.
Phengodidae er en familie av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne.
Utseende.
Små til store (2 - 60 mm) biller, de larvelignende hunnene størst. Hannene er slanke biller med kam- eller buskformede antenner og korte, myke dekkvinger. Hodet er stort, noe flatt, med små, men utstående, runde fasettøyne. Antennene et 12-leddete (ganske uvanlig, det normale hos biller er 11), hvert ledd har to lange utvekster slik at antennen blir fjær- eller buskformet. Overkjevene (mandibel|mandiblene) er lange og tynne, sigdformede. Brystskjoldet (pronotum) er lite og omtrent firkantet. Dekkvingene er myke, forkortede, og dekker ikke de velutviklede flygevingene eller bakkroppen. Bakkroppen er sylindrisk og myk, beina forholdsvis korte. Larvene og de voksne hunnene er sylindriske, lange og slanke, med korte bein. De er tydelig ledd-delte med innsnevringer mellom hvert ledd. På siden av hvert ledd sitter det et lysorgan som sender ut gult eller grønt lys, i tillegg har noen et organ som sender ut rødt lys på hodet. Hos noen undergrupper har også hannene lysorganer.
Levevis.
Larvene og de voksne hunnene kryper rundt på bakken, mellom løvstrø og under bark, og fanger ulike slags leddyr. De synes ha en spesiell forkjærlighet for tusenbein. Hannene tar sannsynligvis ikke næring til seg som voksne. Hunnene sender ut feromoner, som de flyvende hannene med sine store antenner lett fanger opp. Det er etter alt å dømme feromonene, og ikke lyset hunnene sender ut, som leder hannene til dem. Man antar at lysets funksjon er som en advarsel overfor rovdyr om at disse dyrene er uspiselige. Phengodidene inneholder forskjellige slags giftstoffer. Dette er et eksempel på aposematisme, der et påfallende utseende (i dette tilfellet lys) advarer om gift.
Systematisk inndeling.
Det er sannsynlig at familien Telegeusidae også bør regnes til Phengodidae. Familien Ragophthalmidae ble nylig skilt ut fra Phengodidae.


Kjell Erik Killi Olsen.
Kjell Erik Killi Olsen (født 23. juli 1952 i Trondheim) er en norsk maler, tegner, grafiker og billedhogger. Han bor og arbeider på Heggholmen i Oslos skjærgård og i Frankrike.
Han er særlig kjent for enkle, men særpregede skulpturer og fargesterke malerier, ofte av menneskeliknende, groteske og humoristiske fantasiskikkelser inspirert av samtidsdesign og eksotisk kunst.
Killi Olsen er utdannet ved Statens Kunstakademi og ved et kunstakademi i Polen. Killi Olsen har hatt utstillinger over hele verden i tillegg til i Norge, blant annet i New York og São Paulo.
Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Mannen fra havet» i Bø i Vesterålen.


Kjell Nupen.
Kjell Nupen (født 5. september 1955 i Kristiansand) er en norsk maler og skulpturmaler. Han har utsmykket en rekke offentlige arealer, blant annet en større skulpturpark og fonteneanlegg og Søm kirke i Kristiansand, samt malerisamlinger i Hotell Caledonien.
Nupen er utdannet ved Statens kunstakademi og Kunstakademie Düsseldorf og kom da i kontakt med politiske kunstnermiljø. En av Nupens kjennetegn er den spesielle blåfargen kalt «"Nupen-blått"». Han maler non-figurativt.


Accidents Never Happen.
Accidents Never Happen er et art rock-band fra Oslo. Det består av vokalist Magne Mostue, gitarist Martin Natvig, trommeslager Christian Løvhaug, samt gitarist Jesper Jørgensen. Bandet flyttet til Liverpool 2006-2007 etter å ha sluppet debutalbumet "Oslo Beat", og har siden den gang opptrådt med band som Die!Die!Die!, The Wombats, Asobi seksu, Caribou, Wavemachines, William, Yeasyer, Johnny Foreigner og The Mae shi, samt spilt for festivaler som The Great Escape Festival, Liverpool Music Week og Liverpool Sound City i 2008.


Hans Bauge.
Hans Kristian Bauge (født 1. mai 1947) er en norsk privatetterforsker, drosjesjåfør og samfunnsdebattant som ble kjent for allmennheten da han i flere år på 1990-tallet var fast deltager i de omtalte debattprogrammene "Klart svar" og "Lønning og Staff" (TVNorge og TV 2), samt i siste episode av oppfølgeren "Lønning direkte" i 1997. Han var også gjest hos Espen Thoresen og radioprogrammet XL på slutten av 90-tallet. Han var tidligere medlem av Fremskrittspartiet. Nå er han aktiv i Demokratene i Akershus som politisk nestleder.
Han markerte seg blant annet som en sterk motstander av TV-lisensen, bilavgifter og uttrykte også sterk motvilje overfor selfangstinspektør og representant for hvalfangstyrket Odd F. Lindberg. Han skulle representere «mannen i gata» i de overnevnte debattprogrammene og ble lagt merke til på grunn av sin spesielle fremtoning med knyttede never og raseripregede argumentasjon. Slik sett ble hans voldsomme «utbrudd» til en viss grad oppfattet som underholdning. Bakgrunnen for Bauges deltakelse var en konflikt han hadde med Oslo Taxisentral og deretter Oslo kommune fordi de, ifølge Bauge, urettmessig fratok ham drosjeløyvet. Han sendte saken sin til TVNorge. Bauge sendt dem flere fakser og etterhvert fikk han forespørsel om å være med i "Klart svar".
Han var nominert på andreplass for Demokratene i Akershus ved Stortingsvalget i 2009.
Annet.
Bauge lå i årelang strid med Oslo Taxi om retten til å kjøre drosje i egendesignet uniform – og om retten til å nekte å ta kredittkort.


Hermetikkindustriens Laboratorium.
Hermetikkindustriens Laboratorium, også kalt Hermetikklaboratoriet, er et næringsmiddelinstitutt på Eiganes i Stavanger. Det ble offisielt innviet den 26. juni 1931, som det da eneste i sitt slag i Europa. Ved åpningen deltok representanter fra hele landets hermetikkindustri, forskningsinstitusjoner, departement og politiske organer. Laboratoriets første leder var Gulbrand Lunde.
Den eldste bygningen, Hermetikklaboratoriet i Niels Juels gate 50, ble tatt i bruk i 1931.
Stavanger var Norges ledende by innen hermetikkindustrien. I 1925 var det 198 hermetikkfabrikker i Norge, 59 av disse lå i Stavanger.
Laboratoriets oppgaver.
Hermetikkindustriens Laboratoriums oppgaver var forskning og produktutvikling,
forbedring og forenkling av arbeidsmetodene, råstoff- og driftskontroll, samt kontroll av det ferdige produktet.
Blant laboratoriets første oppgaver er å dokumentere at hermetikk ikke er "død mat" som enkelte hevder, men at steriliseringsprosessen bare reduserer vitamininnholdet i ubetydelig grad. Det er også viktig å fastlegge optimale steriliseringsbetingelser for de forskjellige produktene og for øvrig gi hermetikkindustrien råd i alle faglige spørsmål.
Fagskole.
I tilknytning til Hermetikklaboratoriet opprettes Hermetikk- og Konservesindustriens Fagskole, også kalt Hermetikkfagskolen i 1952 fordi bransjen så behov for kompetanseoppbygging av sine arbeidstakere. Skolen ble senere Næringsmiddel-teknisk skole.
Norconserv.
Hermetikkindustriens Laboratorium og Norges Hermetikkfagskole ble slått sammen til en stiftelse med navnet Stiftelsen Norconserv. Dette ble offisielt i 1985, selv om det mer eller mindre fungerte slik fra 1982.
I 2003 ble det opprettet et Norconserv AS. Stiftelsen Norconserv og andre aktører var aksjeinnehavere.
28. juni 1982 åpnet Norsk Hermetikkmuseum, i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i Gamle Stavanger.


Ian Holm.
Sir Ian Holm (født 12. september 1931) er en engelsk skuespiller, kjent for sitt arbeid for både film og teaterscene, ikke minst for rollen som Bilbo Lommelun.


Valpolicella.
Valpolicella er en italiensk vin fra Veneto i Nord-Italia. Vin fra Veneto ble på 1990-tallet sett på som billig bordvin, mens den mot 2005 har fått en høyere status. Årsaken er gunstig pris og fleksibilitet. Området har et stort mangfold av viner, som valpolicella, ripassovin, amarone og recioto. Valpolicella har følgende blanding av druer: Corvina Veronese (40-70%), Rondinella (20-40%) og Molinara (5-20%).Produsenten kan også bruke inntil 15% andre druer som Rossignola, Negrara, Trentina, Barbera og Sangiovese. Vinen er ofte mindre taninrik enn viner fra f.eks. Toscana og Piemonte.
Valpolicella Classico.
Bordvin". Fermentert og lagret på ståltank og tappet på flaske om våren.
Valpolicella Classico Superiore.
Lagret på trefat minst et år.
Reicioto Della Valpolicella.
Laget på tørkede druer og lagret på cask eller barriques.
Reicioto Amarone.
Laget etter samme prinsipp som Reicioto Della Valpolicella.


Ingrid Kristine Hasund.
Ingrid Kristine Hasund (født 24. november 1969) er en norsk språkforsker som særlig har forsket på ungdomsspråk.
Hasund tok cand. philol. graden i 1996 ved Engelsk Institutt, Universitetet i Bergen. Hun tok videre doktorgraden på bruk av ordet "lissom" i 2001. Arbeidet med doktorgraden var finansiert av Norges Forskningsråds Program for Kulturstudier. Hasund har under doktorgraden vært tilknyttet Engelsk institutt, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Agder. Hun er nå ansatt som stipendiat ved Universitetet i Agder.


AA Gent.
K.A.A. Gent (også kalt AA Gent) er en fotballklubb fra Gent, Belgia.
Eksterne lenker.
Gent
Gent


Bygdefolket.
Bygdefolket var et politisk parti i Norge på 1930-tallet. Det stilte til valg i 1933 sammen med Nasjonal Samling (NS). Partiet var en del av organisasjonen Bygdefolkets Krisehjelp (BK).
Bygdefolkets Krisehjelp (BK) ble stiftet høsten 1931 som en organisasjon av bygdefolk for å bekjempe virkningene av den økonomiske krisen som også rammet jordbruket hardt.
Mange tolket BKs program som reaksjonært og fascistisk.
Organisasjonen var i all hovedsak utbredt på Østlandet. Antall medlemmer var anslagsvis 8 til 12000.
Valgsamarbeid med NS.
I 1933 ble det inngått avtaler om valgsamarbeid mellom Nasjonal Samling (NS) og Bygdefolket, Bygdefolkets Krisehjelps navn på seg selv som politisk parti. NS og Bygdefolket stilte ved stortingsvalget i 1933 valgliste sammen i fem fylker: Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder.
Oppslutningen ble størst i Telemark, der listen fikk 9% av stemmene i landdistriktene (herredskommunene). En av lederne i BK, overrettssakfører Olav Lien fra Kviteseid stod øverst på valglisten. Han var noen tusen stemmer fra å bli innvalgt til Stortinget.
BK døde hen i 1935-36 etter en periode med oppløsning og kamp mellom ulike fraksjoner, og ble oppløst i 1936.


Fylkesvei 610 (Akershus).
Fylkesvei 610 i Akershus går mellom Grini og Lysaker i Bærum.
Traséer: Grini – Lysaker stasjon (4,8 km), Lysaker torg – bygrensen (0,8 km).
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 166.
Kommuner og knutepunkter.
----Følger sidetraséer av europavei 18
Eksterne lenker.
610


Fylkesvei 28 (Akershus).
Fylkesvei 28 i Akershus går mellom Asper bru og Skoro i Ski.
Traséer: Asper bru – Eng (3,4 km), Eikeli – Skoro (1,4 km).
Eksterne lenker.
028


Roggbif.
"«Roggbif»" er en mnemoteknisk forkortelse for alle fargene i regnbuen, og i vårt synsspekter.


Fylkesvei 27 (Akershus).
Fylkesvei 27 (Fv27) i Akershus går mellom Monsrud i Ås og Skotbu stasjon i Ski. Veien er 9,6 km lang.
Eksterne lenker.
027


3B / Bærums Verk.
3B / Bærums Verk IF (3B/BVIF) er en basketballklubb som ble dannet i 2002 av BLNO-treneren Pål Berg for å gi de beste spillerne i distriktet muligheten til å utvikle seg i fellesskap. 3B er en sammensetning av EB-85, Bærums Verk IF og Sandvika BBK. Navnet 3B betyr «tre basketballklubber». I 2006 hadde 3B kun to lag, et 90/91 lag og et BLNO-lag.
Bærums Verk Jets var konkurs på slutten av 2005-sesongen, og 3B søkte om å overta BLNO-lisensen deres, men fikk nei av Norges Basketballforbund. Laget fikk derfor ikke sjansen til å spille i BLNO-ligaen før 2006-2007-sesongen.


18. serierunde i Premier League 2006/07.
18. serierunde i Premier League 2006/07 begynte i London og oppgjøret mellom Charlton og Liverpool. Denne kampen gikk lørdag 16. desember klokka 13:45. Denne runden avsluttes på Craven Cottage og kampen mellom Fulham og Middlesbrough mandag 18. desember klokka 21:00.


Fylkesvei 209 (Østfold).
Fylkesvei 209 i Østfold går mellom Bilitt og Lilleby i Hobøl. Veiens lengde er 8,7 km.
Eksterne lenker.
209


Fylkesvei 207 (Østfold).
Fylkesvei 207 i Østfold går mellom Linnestad og Brøholt i Hobøl.
Eksterne lenker.
207


Ramperim og ville vers.
"Ramperim og ville vers" ("Revolting Rhymes") er en barnebok av Roald Dahl, utgitt på engelsk i 1982, og utgitt på norsk i Jo Tenfjords gjendiktning i 1990.
Boken inneholder seks rim-fortellinger som gjenforteller klassiske eventyr med en absurd, komisk eller makaber vri. De seks eventyrene er Askepott, Jack og bønnestengelen, Snøhvit, Gullhår, Rødhette og De tre små grisene.
Boken er illustrert av Dahls faste illustratør Quentin Blake.


Darjeeling.
Darjeeling (nepali, bengali) er hovedstaden i Darjeeling distrikt i delstaten Vest-Bengal i India. Navnet er satt sammen av de tibetanske orda for lyn "dorje" og sted "ling" – lynets land.
Byen ligger 2 134 moh. i åsene opp mot Himalaya. I Europa blei Darjeeling kjent på 1800-tallet som en av de engelske kolonistenes mest populære «hill stations» – feriesteder i åsene opp mot Himalaya, der de trakk seg tilbake for å unngå den varmeste tida om sommeren og de drepende sjukdommene som fulgte med.
På siste del av 1800-tallet grunnla engelskmennene også store teplantasjer her, og distriktet er fortsatt berømt for sin "Darjeeling te". Dette førte til stor innvandring fra Nepal (som den gangen fortsatt offisielt het Gorkha). Også arbeidere som i Nepal hørte til andre språkgrupper gikk over til å bruke nepali som fellesspårk. Den nepali-talende befolkninga i området kaller seg fortsatt "gorkhaer", nå også for å ikke bli forveksla med innbyggere i Nepal. Darjeeling blei et viktig sentrum for språk, litteratur og kultur på nepali.
Byen Darjeeling har forbindelse til omverdenen via Darjeeling Himalayan Railway, en 80 km lang, smalsporet (610mm) jernbane (med kjælenavn «the Toy Train») til byen Siliguri.


Margrethe Gilboe Kirkestuen.
Margrethe Gilboe Kirkestuen (født 3. januar 1970) er en norsk stylist.
Gilboe har jobbet som stylist i siden begynnelsen på 90-tallet og er bl.a. faste stylist og make up-artist til vokalisten i Briskeby, Lise Karlsnes. I 2004 stylet hun opp deltagerne i musikk-konkurransen Idol på TV 2. Gilboe er også kjent som «motepoliti» på TVNorge.


Wimbledon-turneringen 1989.
Wimbledon-turneringen 1989 ble spilt i juni i London og er en Grand Slam-turnering i tennis på gress. Det ble tyske seire i begge singlefinalene. Boris Becker vant over Stefan Edberg og tok sin tredje singeltittel i Wimbledon. I singleturneringen for damer vant Steffi Graf sin andre singletittel gjennom å vinne finalen i år som i fjor over Martina Navratilova. Jana Novotna vant både double damer og mixed double i par med henholdsvis Helena Sukova og Jim Pugh. I double herrer vant paret John Fitzgerald & Anders Järryd fra Australia og Sverige.


Narrestrek.
a> er en kjent fantestrek blant ungdom.
a>. Bildet viser et vannanlegg i Tyskland.
Narrestrek, skøyerstrek, fantestrek eller rampestrek (avledet av "narr", "skøyer", "fant" og "ramp"), også kalt "gapestrek", "pek", "knep", "spillopperi", "spilloppmakeri", "sprell", "lureri", "guttestreker" og annet, eller på engelsk "practical joke" («praktisk vits eller morsomhet»), er en spøkefull handling eller fleip, et påfunn eller en uskyldig rampestrek som på en konkret måte tuller med, lurer eller går ut over et offer, men som har som formål å skape en morsom situasjon for de involverte eller tilskuerne. Narrestreker kan være mer eller mindre grove, pinlige eller sårende, og kan føre til negative reaksjoner hos ofrene hvis de føler at deres ære og selvfølelse blir krenket eller de blir gjort narr av og ledd ut i full offentlighet.
Et klassisk eksempel på en harmløs narrestrek er å binde en tynn snor i en lommebok, legge den på veien og trekke lommeboka vekk idet en uvitende forbipasserende bøyer seg ned for å ta den opp.
Narrestreker, det vil si praktiske lurerier og arrangert tull, forekommer særlig i forbindelse med aprilsnarr, halloween (der huseierne må velge mellom «knask eller knep»), russefeiring og utdrikningslag. Også aviser og andre medier kan bli utsatt for fantestreker, og enkelte uskyldige spøker kan ende opp som vandrehistorier og avisender. Partical jokes kan også skape historier og anekdoter som blir viktige i det sosiale fellesskapet og vennegjengen etterpå. Flere underholdningsprogram og -innslag i fjernsyn og radio benytter narrestreker og fleiper i form av skjult kamera og tulletelefoner, for eksempel til kjendiser.
Kjente norske narrestreker.
Torodd Fuglesteg lurte VG i 2008 til å tro at en bøtte rakfisk i leiligheten hans hadde utløst dødsalarm i Strathclyde politidistrikt i Skottland. Journalistene som fulgte opp saken kom fra flere av Skottlands mest seriøse aviser. Avisen har tidligere skrevet om nordmannens liv i Skottland, og kunne i 1998 utførlig berette om hvordan han ble angrepet av en mannevond sau og havnet i en hekk under en sykkeltur.
Pål Brekke Indregard ble kjent i 2005 da han lurte Dagbladet til å tro at han hadde funnet rosinen i pølsa. Indregard arbeidet for Aftenposten da han fabrikkerte dette stuntet. Han kontaktet Dagbladet, som tilsynelatende gikk god for bløffen og lagde en artikkel om saken. Rosinpølsen fikk stor publisitet fordi spøkefuglen ble straffet med oppsigelse av sin arbeidsgiver. Indregard ble også invitert til Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist" for å fortelle om stuntet. Hans arbeidsgiver likte dårlig spøken og han ble bedt om å slutte.
En mannlig programleder fra Mess TV kledde seg ut som Britney Spears i 2004 og «lurte» seg inn på utestedet "Ett Glass" i Oslo. Tidligere samme kveld hadde Spears hatt konsert i Oslo. Ganske raskt gikk ryktet og de fikk et haleheng av papparazzifotografer etter seg.
Vålerengas Árni Gautur Arason og Lillestrøm Gylfi Einarsson lærte bort islandske gloser til Dagbladet i 2004, og en av glosene de lærte bort var «Klar for lókur» – "klar for kamp". Dagbladet sjekket ikke riktigheten av de islandske glosene og tok'n helt ut i oppslaget. «Lókur» er slang for mannlige genitalia.
I 2003 går Dagbladet på en spøk hvor Kaja Knoph Østlie blir sminket opp på Westerdahls reklameskole. Hun stiller til intervju med «brukket nese». Venninnene hadde veddet om 23-åringen torde å sette utfor Holmenkollbakken, hvoretter hun hadde satt utfor med lånte ski. Knoph Østlie ble senere kjent for sin veikro Oldemors Karjol på Jevnaker da hun i 2008 stilte opp i TV3-programmet Hellstrøm rydder opp.
Bandet Black Debbath ble tildelt Spellemannprisen i 2000 for sitt album "Tung, tung politisk rock", men prisen ble raskt tatt fra dem, da det viste seg at det i virkeligheten var bandet The Kovenant som skulle ha prisen. Prisutdeleren, Kristopher Schau, var en venn av bandmedlemmene og leste med vilje opp galt navn.
Mens EU-kampen var på det mest intense ble det sendt ut en pressemelding om en demonstrasjon utenfor Stortinget. Pressemeldingen resulterte i et oppslag på NRK Dagsrevyen og for sent oppdaget de at «Homser mot EU» var et utdrikningslag, da var innslaget allerede sendt.


Egwene al'Vere.
Egwene al'Vere er en fiktiv person og en av hovedpersonene i Robert Jordans fantasy-serie Tidshjulet. Hun kommer fra landsbyen Emondsmark i Tvillingelvene, slik som mange av de andre hovedpersonene i serien gjør.
I begynnelsen av tidshjulets første bok Verdensøyet blir Egwene med når Aes Sedaien Moraine Damodred tar med seg Rand al'Thor, Matt Cauthon og Perrin Aybara bort fra landsbyen. Det er Moiraine som finner ut at Egwene kan lede Saidar, og dette fører senere til at Egwene drar til Det Hvite Tårnet for å studere. Dette vil senere avgjøre mye for henne, blant annet blir hun sendt ut av Amyrlins Trone for å jakte på den Svarte Ajah. Egwene er en Drømmer, noe som gir henne evnen til å forutsi fremtiden ved hjelp av drømmene sine. Hun er også en drømmevandrer og kan derfor gå inn og ut av drømmeverdenen Tel'Aran'Rhiod. For å utvikle denne evnen tilbrakte hun tid hos De Vise og aielene. Etter hvert viser det seg at Egwene er en av de sterkeste Aes Sedaiene som har eksistert på minst tusen år. Senere i serien blir hun valgt til Amyrlin av utbrytergruppen fra Det Hvite Tårnet.


Wimbledon-turneringen 1990.
Wimbledon-turneringen 1990 ble spilt i juni i London og er en Grand Slam-turnering i tennis på gress. Det var de samme to finalistene i singlefinalen for herrer som i de to foregående årene. Boris Becker i sin femte Wimbledon-finale møtte Stefan Edberg som var i sin tredje. Edberg vant over Becker denne gangen og tok sin andre singletittel i Wimbledon. Martina Navratilova spilte sin ellevte singlefinale i Wimbledon og vant sin niende singletittel i turneringen. Hun beseiret Zina Garrison i singlefinalen for damer. Garrison tok sammen med Rick Leach hjem seieren i mixed double. Rich Leach vant også doubleturneringer for herrer sammen med Jim Pugh. Damedoublen ble vunnet av det tsjekkiske paret Jana Novotna og Helena Sukova.


Tel'Aran'Rhiod.
Tel'Aran'Rhiod er et begrep fra Robert Jordans fantasyserie Tidshjulet.
Tel'Aran'Rhiod er også kjent som drømmeverdenen.
Mennesker som er opplært til, eller er født med evnen til å stige inn og ut av Tel'Aran'Rhiod kalles drømmevandrere.
Det er også mulig å dra inn i drømmeverdenen gjennom en port, men da må du også dra tilbake samme vei, fordi hele deg er da i Tel'Aran'Rhiod. Denne måten å komme inn i drømmeverdenen på blir imidlertid sett på som ond av Aielenes Vise, som sitter på de største kunnskapene om drømmeverdenen.
Drømmeverdenen er felles for alle verdener som eksisterer, og det som skjer med deg mens du er i Tel'Aran'Rhiod, vil ikke forandre seg etter at du våkner. Hvis du dør i drømmeverdenen, vil du, i samme øyeblikk, dø i den virkelige verdenen også.
I Tel'Aran'Rhiod er det mulig å forandre omgivelsene med tankene, og dette gjør det farlig å ikke ha kontroll over tankene sine.


Fylkesvei 738 (Østfold).
Fylkesvei 738 i Østfold går mellom Sekkelsten og Solbergfoss i Askim.
Eksterne lenker.
738


Maybe I'm Amazed.
«Maybe I'm Amazed» er en sang av Paul McCartney, utgitt på hans første soloalbum "McCartney" fra 1970. Sangen er en av McCartneys mest kjente og elskede sanger og går for å være en av hans beste, uansett Beatles, Wings eller solo.
Studioversjonen av sangen ble aldri gitt ut på singel. På tross av dette var det en stor radiohit da albumet kom ut.
En liveversjon av «Maybe I'm Amazed» ble utgitt av Wings i 1976, fra deres "Wings Over America"-turne. Sangens høyeste plassering på Billboard Hot 100 var en 10. plass.


Fylkesvei 691 (Østfold).
Fylkesvei 691 i Østfold går mellom Mansrud i Trøgstad og Haugskrysset i Eidsberg. Veiens lengde er 10,7 km.
Eksterne lenker.
691


Live and Let Die (sang).
«Live and Let Die» er en sang av Paul McCartney og hans band Wings. Sangen var ikke inkludert på noe album fra Wings, men ble utgitt som en enkeltstående singel.
Sangen er en av McCartneys mest kjente verk og er en gjenganger på alle hans konsertopptredner.
«Live and Let Die» er tittel-låta fra James Bond-filmen "Å leve og la dø" (orig. "Live and Let Die") fra 1973, den første filmen med Roger Moore i rollen som den hemmelige agenten. Sangen regnes av mange som en av tidenes beste filmmusikksanger, og den ble en stor hit over store deler av verden. I USA endte den på en 2. plass på Billboard Hot 100.
Denne låta er kreditert både Paul og hans kone Linda McCartney. I følge Paul var det Linda som skrev reggaepartiet midtveis i låta. Innspillingen førte til en gjenforening med den berømte Beatles-produsenten George Martin som sto for produksjonen.
Sangen har også blitt gjort av andre artister, deriblant det populære 1990-talls bandet Guns N' Roses.


Kollektivtransportproduksjon.
Kollektivtransportproduksjon AS (KTPAS) er et norsk aksjeselskap eid av Oslo kommune som produserer kollektivtrafikk. Selskapet ble etablert 1. juli 2006 og viderefører den operative delen av Oslo Sporveier som drift av buss, trikk og T-bane gjennom datterselskapene Oslo T-banedrift AS, Oslotrikken AS og Unibuss AS, samt servicefunksjoner i tilkytning til dette. Kjørekontrakter inngås mellom disse datterselskapene og Ruter As. For Unibuss blir kontraktene tildelt etter anbudskonkurranser. I tillegg eier, forvalter, bygger ut og vedlikeholder selskapet infrastrukturen for de skinnegående transportformene i Oslo og Akerhus samt forvalter en større eiendomsmasse. Dette innebærer drift, vedlikehold, reinvesteringer og nyinvesteringer. KTP er også byggherre for flere større infrastrukturprosjekter, hvorav det største f.eks. i 2011 var ombygningen av Kolsåsbanen. Videre har KTP ansvaret for vedlikehold av T-banevognene og trikkene som eies av Oslo Vognselskap AS.
Konsernet KTP hadde i 2011 en omsetning på 3,3 mrd kr, og oppnådde et resultat før skatt på 50,1 mill. kr (329 mill. kr i 2010). Til sammen ble det med trafikk utført av Oslotrikken, Oslo T-banedrift og Unibuss i 2011 utført 224 mill. enkeltreiser, mot 198 mill. reiser i 2010.
Samtidig som KTP ble etablert ble det opprettet et nytt selskap som overtok navnet Oslo Sporveier med ansvar for å kjøpe inn og organisere kollektivtransporttjenester på vegne av Oslo kommune. Dette selskapet byttet i 2008 navn, etter sammenslåing med Stor-Oslo Lokaltrafikk, til Ruter.
Byrådet i Oslo foreslo i 2007 å selge Unibuss. Bystyret vedtok 12. desember samme år å utrede saken. I 2009 vedtok styret i KTP å droppe et videre salg. Byrådet gjentok forslaget i budsjettet for 2011. Etter press fra opposisjonen ble vedtaket at det skulle legges frem en eierskapsmelding for selskapet.
Selskapsstruktur.
I tillegg var Oslo Vognselskap AS tidligere et datterselskap av KTPAS, men ble et eget selskap i 2007.


Zina Garrison.
Zina Lynna Garrison (født 16. november 1963 i Houston, Texas, USA) er en tidligere profesjonell tennisspiller
I løpet av sin tenniskarriere vant hun 14 single- og 20 doubleturneringer, hvorav tre Grand Slam-mixeddouble. Hun nådde en fjerdeplass som høyest på rankinglisten over verdens beste kvinnelige tennisspillere i slutten av 1989.
Garrison ble profesjonell tennisspillere i 1982 og hennes første turnering som proffs var French Open samme år, der hun kom til kvartfinale. Året etter nådde hun semifinalen i Australian Open og i 1984 gikk hun helt til topps i Zürich. Hun vant sin første doubleturnering i 1986 da hun i par med Gabriela Sabatini vant Canada Open. I Australian Open i 1987 vant hun mixeddouble-titlen sammen med Sherwood Stewart og året etter vant de motsvarende turnering i Wimbledon. Garrisons eneste Grand Slam-finale var i Wimbledon i 1990, hun hadde på vei til finalen beseiret Monica Seles i kvartfinalen og Steffi Graf i semifinalen. I finalen tapte hun med 4-6, 1-6 mot Martina Navratilova. Men i samme turnering vant hun sin tredje Grand Slam-tittel da hun sammen med Lori McNeil vant mixeddouble. Hun spilte sin siste Grand Slam-finale i 1992; doublefinalen i Australian Open sammen med Mary Joe Fernandez.
Under Sommer-OL 1988 l Seoul vant hun to medaljer; gull i damedouble sammen med Pam Shriver og i singleturneringen fikk hun en bronsemedalje.
Zina Garrison deltok også på det amerikanske Fed Cup-laget, hun spilte 27 Fed Cup-kamper mellom 1984–94 hvorav hun vant 22.


Band on the Run (sang).
«Band on the Run» er åpningssporet fra Wings-albumet "Band on the Run", utgitt i 1973. Sangen er en av de mest kjente og elskede sangene fra Paul McCartneys karriere etter The Beatles, og er et fast innslag på hans konserter.
Selve sangen er singelslipp nummer tre fra Band on the Run-perioden (etter «Helen Wheels» og «Jet»), og ble en massiv hit over hele verden, med topplasseringer i blant annet USA.
Bakgrunn.
Sangen er en tredelt sang, med en rolig start, før den tar seg inn i ett litt mer rocket parti og eksploderer inn i hovedpartiet. Sangen beskriver en rømning fra et fengsel, noe som kan gjenspeile hans og de tidligere medlemmene i The Beatles' følelse, under deres brudd noen år tidligere.
Faktisk fikk McCartney inspirasjonen til sangen fra George Harrison. På et forhandlingsmøte ved bruddet av The Beatles, kom han med utsagnet «If we ever get out of here». Et sitat som McCartney bruker i selve sangen.
Sangen passer også godt for hans gruppe Wings. Med navnet «Band on the Run» fikk sangen og albumet en dobbel betydning. Ikke bare ønsket McCartney å rømme bort fra alt styr og kaos som hadde med The Beatles å gjøre, men også det at Wings var et turnerende band, gjorde at tittelen passet godt. Wings var et «band on the run».


Rupi.
Rupi (eller "rupee") er navnet på en valutaenhet som brukes i India, Pakistan, Nepal, Sri Lanka, Mauritius og på Seychellene. I Indonesia brukes betegnelsen "rupiah", og på Maldivene brukes betegnelsen "rufiyaa".
India: 1 indisk rupee = 100 paisa, - og den internasjonale valutakoden er INR.
Pakistan: 1 pakistansk rupee = 100 paisa, - og den internasjonale valutakoden er PKR.
Nepal: 1 nepalsk rupee = 100 paisa, - og den internasjonale valutakoden er NPR.
Sri Lanka: 1 Sri Lanka rupee = 100 cents, - og den internasjonale valutakoden er LKR.
Mauritius: 1 mauritisk rupee = 100 cents, - og den internasjonale valutakoden er MUR.
Seychellene: 1 seychellisk rupee = 100 cents, - og den internasjonale valutakoden er SCR.
Indonesia: 1 rupiah = 100 cents (som forlengst er eliminert som følge av inflasjon), - og den internasjonale valutakoden er IDR.
Maldivene: 1 rufiyaa = 100 laari, - og den internasjonale valutakoden er MVR.


Silly Love Songs.
«Silly Love Songs» er en sang av Paul McCartney og hans band Wings. Sangen ble først hørt på albumet "Wings at the Speed of Sound" fra 1976.
«Silly Love Songs» er på mange måter et svar fra McCartney til kritikerne. Han ble ofte hudflettet for å skrive for mange tankeløse sanger, ja rett og slett bare «silly love songs». Sangen var derfor hatet av kritikerne, men av publikum var den elsket.
Sangen toppet Billboard Hot 100 i flere uker, og ble også en av 1970-tallets største singlesuksesser. Sangen er også representert på flere samleplater fra tiåret.


Fylkesvei 708 (Østfold).
Fylkesvei 708 i Østfold går mellom Mørkved i Askim og Østereng i Eidsberg.
Eksterne lenker.
708


Pipes of Peace.
«Pipes of Peace» er tittelsporet fra Paul McCartneys album "Pipes of Peace" fra 1983. Sangen var den andre singelen som ble utgitt fra platen (etter Michael Jackson-duetten «Say Say Say»), og toppet listene i Storbritannia før jul. Sangen er med det en av McCartneys største singelsuksser i hjemlandet.


Ebony and Ivory.
«Ebony And Ivory» er en sang skrevet av Paul McCartney. Sangen er i dag en av hans mest kjente solosanger etter hans dager med The Beatles. Den ble en verdenshit og en nummer 1-hit både i England og USA.
Sangen er hentet fra McCartneys suksessfulle 1982-album "Tug of War" og er en duett med Stevie Wonder. Tidligere Beatles-produsent George Martin produserte selve albumet, i tillegg til selve sangen.


Stefan Klein.
Stefan Klein (født 1965 i München, Tyskland) er en tysk biofysiker, journalist, forfatter og filosof.
Klein tok doktorgraden i biofysikk ved universitetet i München. Han har var redaktør for forskningsstoffet i det tyske magasinet "Der Spiegel" fra 1996–99 og er prisbelønnet for sin vitenskapsjournalistikk. I 1998 mottok han Georg von Holzbrinck-prisen for sin vitenskapelige journalistikk, og er i dag ansett som en av de fremste sakprosaforfatterne innen naturvitenskap i Europa.
Han er i Norge best kjent for boka "Lykkeformelen", som kom på norsk i 2005. Boka ble en bestselger i flere land, og er oversatt til 25 språk.


Kronprinsen (film).
"Kronprinsen" er en norsk spillefilm fra 1979 som ble regissert av Pål Bang-Hansen. Hovedrollen som Roar ble spilt av Bjørn Sundquist som her gjør sin filmdebut.
Kronprinsen handler om unge Roar, som flytter til Oslo for å studere. Han klatrer raskt i en politisk ungdomsorganisasjon, som han blir formann for. Roar oppdager imidlertid at hans organisasjon har mottatt økonomisk støtte fra et amerikansk fond, som arbeider for «demokratisk frihet», og som Roar forstår er en dekkorganisasjon for CIA. Et brev som avslører disse forhold stjeles fra Roars kontor, og saken lekkes til pressen. Roar slites mellom sin egen ærlighet og lojaliteten til partiet.
Filmens Roar er basert på den begavede politikeren Ola Teigen, som var på vei opp mot toppen i Arbeiderpartiet og var AUF-leder 1965-99, og begikk selvmord som følge av avsløringer fra både tidligere lederperioder og hans lederperiode.


Goran Ivanišević.
Goran Simun Ivanišević (født 13. september 1971 i Split i daværende Jugoslavia) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Ivanišević ble profesjonell tennisspiller i 1988 og tilhørte verdenseliten under hele 1990-tallet. Han var som best nummer to (1994) på rankinglisten over verdens beste mannlige singlespillere. Han var aktiv frem til 2004 og han vant 22 single- og ni doubleturneringer i løpet av tenniskarrieren. Han spilte fire singlefinaler i Wimbledon og vant èn i 2001, hans eneste Grand Slam-titel.
Ivanišević vant to olympiske bronsemedaljer, i single og double, under Sommer-OL 1992 i Barcelona.


Joachim Rønning.
Hans Joachim Rønning (født 30. mai 1972 i Sandefjord) er en norsk filmregissør og reklameprodusent som sammen med sin makker, Espen Sandberg, i 2006 lagde westernfilmen "Bandidas" i USA.
I Norge er Rønning og Sandberg kanskje best kjent for å ha regissert storfilmen "Max Manus" fra 2008 med Aksel Hennie i hovedrollen. Duoen har også regissert Solo-reklamen «Skihoppern» og Superbowl-reklamen for Budweiser fra 2000. Regissørduoen er barndomsvenner og gikk sammen på filmskolen i Stockholm fra 1992 til 1994. I 1993 etablerte de selskapet Roenberg. Samtidig begynte Rønning å interessere seg for økologisk mat og drikke, og starter derfor selskapet Rått Ass AS sammen med noen venner fra Sandefjord.
Espen Sandberg og Joachim Rønning er aktuelle med en ny stor kinofilm om Thor Heyerdahl og Kon-Tiki ekspedisjonen som hadde premiere høsten 2012. På Kon-Tiki Museet i en egen utstilling vises utviklingen av denne nye filmen.


Fylkesvei 818 (Østfold).
Fylkesvei 818 i Østfold går mellom Melleby i Eidsberg og Ørje i Marker. Veiens lengde er 16,7 km. Veien var del av fram til ny tofelts vei ble åpnet i 1998 (Melleby – Trollbergtjern) og 2003 (Trollbergtjern – Ørje). Veien går blant annet forbi den populære badeplassen ved Lundebyvannet. Ved Kallak går nordover til Skislett, forbi middelalderkirken på Rødenes.
Eksterne lenker.
818


Bernart de Ventadour.
Bernard de Ventadour i et fransk håndskrift fra 1200-tallet om trubadurmusikk
Bernart de Ventadour (født ca. 1140, død ca. 1200) – også kalt Bernart de Ventadorn – var en fransk trubadur. Hans mer enn 40 kjærlighetsdikt er blitt stående som noe av det mest typiske innen trubadurlyrikken, og de ble beundra både av de franske trouvèrene og de tyske minnesangerne.
Det finnes få sikre kilder om Bernarts liv – det meste av det vi vet om han stammer fra hans egne tekster. Han lærte trubadurkunsten av sin herre, Eble III av Ventadorn, og sine første sanger dikta han til dennes hustru Marguerite de Turenne. Etter å ha forelska seg i Marguerite ble han tvunget til å ta ut på vandring. Han fulgte med Eleonora av Akvitania til England, og hadde tilhold ved Plantagenet-hoffet. Seinere vendte han tilbake til Frankrike, der han en stund var i tjeneste hos grev Raymond V av Toulouse. På sine eldre dager gikk han i kloster i Dordogne, og døde der.
Bernart er unik blant 1100-tallets verdslige komponister ved at hele 45 av diktene og 18 av melodiene hans er bevart. Sangene hans daterer seg trolig til tidsrommet 1147-1180. Han er den viktigste inspirasjonskilden til trouvèretradisjonen som var under utvikling i Nord-Frankrike, der de tidlige trouvèrene ser ut til å ha kjent til og imitert sangene hans.


Darjeeling (distrikt).
Darjeeling (bengali: দার্জিলিং জেলা, nepali: दार्जीलिङ जिल्ला) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Darjeeling.
Distriktet grenser i vest mot Nepal, i nord mot den indiske delstaten Sikkim, i øst mot Bhutan, i sør mot Bangladesh og den indiske delstaten Bihar, og mot to andre distrikter i Vest-Bengal: "Uttar Dinajpur" og "Jalpaiguri".
Største by er Siliguri. Andre større byer er Kalimpong og Kurseong. Mirik ved Sumendusjøen er et populært turistmål.
Åsene opp mot Himalaya har i årtusener vært et møtested mellom tibetanske folkeslag fra nord og indiske folk fra sør. Området har i de siste århundrene vært både under Nepal, Bhutan, Sikkim, Storbritannia og sist under den selvstendige staten India.
Raskt voksende te-plantasjer førte på 1800-tallet til arbeidsinnvandring fra Nepal. I dag er en stor del av befolkninga etniske nepalesere (som i Darjeeling kaller seg "ghorkaer", blant annet for å markere at de ikke er nepalske statsborgere). I lavlandet, deriblant i storbyen Siliguri, er det mange "bengalere".
Darjeelingdistriktet har dannet utgangspunkt for kravet om et en egen delstat for nepali-talende i India, under navnet Gorkhaland.
Demografi.
Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011 mot 962 i 2001.


Espen Sandberg.
Espen Sandberg (født 16. juni 1971 i Sandefjord) er en norsk filmregissør og reklameprodusent som sammen med sin makker, Joachim Rønning, i 2006 lagde den franskproduserte westernkomedien "Bandidas" i Mexico.
I Norge er Rønning og Sandberg kanskje best kjent for å ha regissert storfilmen "Max Manus" fra 2008 med Aksel Hennie i hovedrollen. Duoen har også regissert Solo-reklamen "Skihoppern" og Superbowl-reklamen for Budweiser fra 2000. Regissørduoen er barndomsvenner og gikk sammen på filmskolen i Stockholm fra 1992 til 1994. I 1993 etablerte de selskapet Roenberg.
Espen Sandberg og Joachim Rønning er aktuelle med en ny stor kinofilm om Thor Heyerdahl og Kon-Tiki ekspedisjonen som forventes å komme på kino våren 2012. Utviklingen av denne nye filmen vises i en egen utstilling på Kon-Tiki Museet i Oslo..


Kapital.
Kapital er et økonomisk begrep som kan ha flere betydninger. I økonomisk sammenheng brukes begrepet kapital om noe som investeres i produksjon av varer eller tjenester.
I klassisk økonomi.
Denne oppfatning har også gjort seg gjeldende blant nyliberalistiske tenkere.
Marxistisk oppfattelse av kapital.
Karl Marx mener kapital er en direkte følge av den private eiendomsrett. Teorien knyttes tett opp mot forståelsen av merverdien. Kapital er ifølge Marx enhver verdi som gir sin eier anledning til å tilegne seg en del av merverdien produsert i den samfunnsmessige produksjon.
Konstant og variabel kapital.
Marx skiller mellom to former for kapital. På en side investeres det i maskiner, ressurser og liknende – som i seg selv ikke produserer verdi. Dette kalte Marx "konstant kapital". På en annen side investeres det i arbeidskraft – og arbeidskraften er, ifølge Marx, det verdiskapende element i produksjonen. Denne verdi utvikler seg, denne delen av kapitalen forandrer form og utvikler seg og derfor kalles den for "variabel kapital". Dette har sammenheng med Marx' arbeidsverditeori.


Tholos.
Tholos er en gresk betegnelse på bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i Middelhavsland. De ble bygget i antikken og huset hovedsakelig et tempel eller en grav.
Tid og sted.
De første tholosene i Hellas ble til rundt 1500 f.Kr., i den greske bronsealderen, og trengte gradvis vekk de eldre sjaktgravene. De største og best kjente byggene er fra Mykene. En finn også restene av en kjent tholos i Athene-tempelet i Delfi og Asklepios-helligdommen i Epidavros.
Bygging.
Tholosene ble bygget av steinblokker som møttest i en avrundet, men noe spiss hvelving på toppen. Døråpningen ble markert med monolitter på hver side eller en rett søyle laget av flere steiner. En kunne så dekke bygget med jord slik at det fekk en liten haug rundt seg, med en lang gang ned fra overflaten. Ofte bygget en tholosene i bakker eller åssider.
Bruk.
I hver av gravbyggene gravla en flere døde på ulike steder, enten rett på gulvet i gravkammeret eller i uthogde rom i gulvet. En regner med at større graver, med en diameter på 10 til 15 meter, ble brukt til å gravlegge kongelige, men fordi hver mykenske bosetning hadde mer enn en slik grav ble troleg også andre, laverestående samfunnsmedlemmer gravlagt her. Mange av tholosgravene er blitt plyndret for lenge siden, og vi vet ikke hvilket gravgods de inneholdt.
Lignende bygg, med pyntede innervegger, ble også laget av etruskere.


Kjell Haug.
Kjell Haug (født 4. mars 1933) er en norsk forfatter.
Hans siste bidrag i forfatterskapet er et kapittel om "Gaupesteinmarka" i en bok om Sørmarka.


Hong Xiuquan.
Hong Xiuquan (kinesisk: 洪秀全, født Hong Renkun 洪仁坤, født 1. januar 1814 i Fuyuanshui i fylket Hua i provinsen Guangdong i Kina, død 1. juni 1864 i Nanking) var anfører for Taipingopprøret.
Han kom fra en hakkabonde-familie og strøk gjentatte ganger til den keiserlige embedsmannseksamen. I 1851 innledet han i Guangxi en meget blodig oppstand. Hans raskt voksende styrker oppflammet et enormt bondeopprør, og rykket nordover og erobret mange byer, blant annet Nanjing, som ble deres hovedstad. Derfra forsøkte de å erobre resten av det kinesiske kjerneområde, og klarte nesten å erobre Beijing før krigslykken snudde. Under denne konflikten mistet muligens så mange som 30 millioner mennesket livet. Oppstanden har sitt navn etter "Taiping Tianguo" ("Den fullkomne freds himmelske kongerike", 太平天國), grunnlagt av opprørerne.
Konflikten var en konfrontasjon mellom det keiserlige Kina under Qing-dynastiet og en sekt rundt Hong Xiuquan, en mystiker som var gått over til kristendommen, etter på egen hånd å ha studert noen kristne traktater og hatt noen måneders undervisning av en amerikansk, protestantisk misjonær og forkynner, Issachar Jacox Roberts. Han ble aldri døpt, men prekte en lære han hadde utviklet av sosialutopiske tanker, egne mystiske åpenbaringer og elementer han hadde fått med seg fra undervisning i Det gamle testamente.
Hong Xiuquan vant seg sine tilhengere i en svært urolig periode i kinesisk historie. Landet hadde vært gjennom en rekke naturkatastrofer, og hadde lidd bitre nederlag og lidd meget også økonomisk under sine sammenstøt med vestmaktene.
I mars 1853 falt Nanjing i Taiping-opprørernes hender, og Hong Xiuquan gjorde byen til sin kinesiske hovedstad. Qing-dynastiet klarte ikke å gjenerobre byen før den 19. juli 1864. 100 000 taipingere begikk selvmord.


Straszny dwór.
Murzynowski-herregården i Kalinowo – prototypen til operaens tittelgård
Straszny dwór ("Den hjemsøkte herregård") er en opera i 4 akter komponert av Stanisław Moniuszko, med libretto av Jan Chęciński.
Operaen ble uroppført den 28. september 1853 i Teatr Wielki i Warszawa, til stor suksess blant publikum og kritikere, og er i dag en av de mest populære polske operaer. "Straszny dwór" er Moniuszkos modneste verk, og stiller seg i spissen av 1800-tallets polske operavirksomhet.
Den er en typisk gammelpolsk musikkomedie, med sin egen karakter, sentimentalhet, poesi, humor og polske stemning. Dens hovedvalører er partiturens melodiske og harmoniske invensjon, den subtile men samtidig fargerike ornamenteringen – og ikke minst – Moniuszkos individuelle operadramaturgistil. Dens uroppførelse ble en stor patriotisk manifest etter januaroppstandens fall i det delte Polen, til tross for sin klart humoristiske handling.
Handling.
Handlingen utspiller seg på andre halvdel av 1700-tallet. I andre, tredje og fjerde akt er handlingen satt til Mieczniks herregård, mens første akts første og andre scene er satt henholdsvis til en soldatleir og Zbigniews og Stefans herregård.
Første akt.
En gruppe soldater har kommet tilbake fra krigen og slått leir ved et vertshus. De har det alle travelt med å komme seg hjem, og de to brødrene Zbigniew og Stefan sier farvel til sine kamerater. De gir hverandre et høytydelig løfte om å forbli kavalerer, for verken kone eller barn må forhindre dem i å ta fatt i sverdet i krigens tid. I herregården til de to brødrene er alt klargjort for deres tilbakekomst, og de kommer omsider tilbake med sin trofaste tjener Maciej. Denne sorgløse stemningen blir imidlertid avbrutt når deres tante Cześnikowa kommer på besøk, med ønsket om å gifte dem raskest mulig bort – etter eget valg og ønske vel å merke. Hun har nemlig lovet sin venninne, en mor til to voksne døtre, å gjøre Zbigniew og Stefan til hennes svigersønner. De to brødrene har imidlertid andre planer, og har ikke tenkt seg noe annet sted enn til Mieczniks herregård, hvor faren deres hadde deponert en viss sum penger. Cześnikowa blir urolig, vel vitende om at Miecznik har to voksne, vakre døtre. For å ta reiselysten fra de to brødrene, forteller hun dem at herregården er hjemsøkt. Dette gjør imidlertid ikke større inntrykk på de to, som beslutter å dra til gården.
Andre akt.
Nyttår nærmer seg, og Mieczniks herregård venter besøk av mange gjester som skal ankomme samme kveld. Mieczniks to døtre, omringet av husets tjenestepiker, broderer, synger og underholder seg med voksspådommer – om hvem de skal gifte seg med til neste år. Når voksen endelig er smeltet, tømmes den ut over vann, og det viser seg at de to pikene skal få seg riddere og landeiere til menn. Alt dette skjer til stor bedrøvelse for Damazy, som drømmer om en av pikenes hånd og… medgift. De to søstrene er stolte av spådommene, og Miecznik forteller om hvordan han ser sine fremtidige svigersønner. Snart kommer Cześnikowa til herregården, og for å forhindre et eventuelt ekteskap mellom Mieczniks døtre og sine svigersønner, fremstiller hun dem som noen pysete reddharer. Etter å ha fått vite dette beslutter de to søstrene å spille brødrene et puss.
Tredje akt.
Maciej og de to brødrene skal overnatte på herregården til Miecznik i hvert sitt rom. Nøkkelholderen Skołuba fører så Maciej inn i et stort, forlatt og dystert værelse. Sammensvergelsen er organisert av Damazy, som ønsker å gjøre narr av de angivelige reddharene og latterliggjøre dem i Miecznik-døtrenes øyne. Skołuba advarer derfor den allerede skremte tjeneren om vegguret som spiller av seg selv, og om de opphengte maleriene som går sine egne nattrunder… Når Skołuba går ut av rommet, begynner klokken virkelig å spille av seg selv, og maleriene av husets oldemødre synes å bli levende. Men det er bare Jadwiga og Hanna som har skjult seg bak portrettene. Den lamslåtte Maciej forsøker å flykte, men i døren møter han Stefan og Zbigniew, som ikke lar seg overbevise av Maciejs forklaringer. Zbigniew og Maciej forlater så rommet, og Stefan blir igjen alene. Han minnes sin barndom og sin avdøde mor, men av en eller annen grunn klarer verken han eller Stefan å sovne. Da de to møtes i mørket, er alt klart – de er begge forelsket – Zbigniew i Jadwiga og Stefan i Hanna. Da merkelige ting begynner å skje med vegguret og maleriene, løper de ut av rommet – ikke av frykt – men for å finne ut av hvem som står bak disse pussene. Etter at de har gått stikker Damazy så hodet bak fra uret. Altså har både han og Mieczniks to døtre uavhengig av hverandre besluttet å spille Stefan og Zbigniew et puss. Men Damazy blir grepet av Maciej, som er blitt igjen i rommet. Når de to brødrene kommer tilbake, prøver han å lure seg unna hele mystifikasjonen, og insinuerer samtidig at det hviler en forbannelse over gården – at den er blitt oppført for penger fra skamfulle handlinger. Disse ondsinnede ordene opprører de to unge ridderne, som så beslutter å forlate herregården.
Fjerde akt.
Stefan og Zbigniew sier farvel til Hanna og Jadwiga, uten å oppgi grunnen til sin plutselige avreise. Det er først Miecznik, takket være Maciej, som får sannhetene ut av de to. Miecznik kan imidlertid ikke bekrefte Damazys insinuasjoner, slik det kommer frem av Maciejs forklaring, og de to brødrene blir igjen, nå som gjestene allikevel har ankommet gården. Blant gjestene er også Damazy, som etter Mieczniks krav forklarer intrigene sine. Miecznik, vel vitende om brødrenes løfte om å forbli ugift, er slettes ikke overbevist over at de skulle være Damazys rivaler i kampen om sine døtrers hånd. Men idet Damazy prøver å fri til en av pikene, blir han stanset av Stefan og Zbigniew, som hver frir til sin utvalgte. Først nå forteller Miecznik historien bak ”den hjemsøkte herregård”. Det viser seg at hans oldefar hadde ni døtre, den ene vakrere enn den andre, som i riktig alder hver fant seg en mann. Dette gjorde at misunnelige mødre og tanter fra de omkringliggende gårdene kalte gården for ”hjemsøkt”. Etter å ha fullendt fortellingen velsigner han de to parene, og kavalerløftet er det nok ikke blitt noe ut av…


Gunvald Tomstad.
Gunvald Tomstad (født 2. august 1918, død 12. mai 1970 i Flekkefjord) var en norsk krigsveteran fra andre verdenskrig.
Han arbeidet som dobbeltagent og var offisielt fører for det lokale NS-laget, mens han i skjul var sentral i Milorg og virket som etterretningsagent for de allierte. Han ble kalt «nazisten på Helle» under krigen, da den sivile delen av befolkningen kun kjente til hans aktiviteter i NS. De fleste innbyggerne i Flekkefjord fikk hakeslepp da han kom hjem i engelsk uniform etter frigjøringen.
Bak ryggen på tyskerne koordinerte han med Milorg og med England. Hans radiosender hadde en nedlagt strømlinje på ca. 2 km i nord-sørgående luftlinje som antenne. Denne var det nesten umulig for peileutstyr å lokalisere. Hovedoppgaven var å rapportere om skipstrafikken langs kysten og annen tysk aktivitet som kunne medføre militære aksjoner.
Da han skulle arresteres, fikk han telefon fra Gestapo som utga seg for å være i Kristiansand og ville ha med Tomstad på et raid. Det Tomstad ikke visste, var at Gestapo befant seg i Lyngdal, og han hadde dermed bare en snau times forvarsel, og ikke tre. Etter å ha blitt avslørt kom Tomstad seg over til England via Sverige etter å ha ligget i skjul i flere måneder.
Hans liv under krigen ble i 1967 skildret i den norske filmen "Det største spillet", laget etter boka av samme navn.
Det ble i 1977 reist en minnestøtte (med relieff av Per Palle Storm) av ham ved Flekkefjord kyrkje.
Personlige forhold.
Han var sønn av bonden Aksel Emil Jonassen Tomstad (1887–1918) og Berthe Tonette Gunleivsdatter Helle (1891–1983). Han ble i 1945 gift med motstandskvinnen Tordis Sofie («Fie») Rørvik (f. 1920 – d. 2002).
Litteratur.
Per Hanssons bok "Det største spillet" (Gyldendal, 1965) gir en detaljert beretning om ham og hans virksomhet. Boken er også filmatisert under samme tittel (regi: Knut Bohwim), og med en del av aktørene fra den tid i flere småroller. Også filmen har blitt digitalisert med dagens teknikk og utgitt på DVD under "Norske klassikere – Det største spillet" så sent som 27. juli 2009.
Gunvald Tomstad omtales også flere steder i en annen bok ved navn "Mannnen som stjal Galtesund". Boken er skrevet av Eiliv Odde Hauge, trykket av Reistad & Sønn i Oslo og utgitt på J.W. Cappelens Forlag året 1955. Denne boken handler i hovedsak om løytnant Odd Starheim fra Farsund som blant annet stjal båten «Galtesund» for å komme over til England på trening, for deretter å vende tilbake til Norge og sloss mot tyskerne. Gunvald Tomstad omtales allerede i forordet som en av de viktigste kildene til boken.
I nyere tid har nok en bok blitt utgitt og det som sent som i 2008. Den har fått tittelen "In the shadow of Gestapo" og er på 280 sider, skrevet av den norsk-amerikanske forfatteren Astrid Karlsen Scott og utgitt på forlaget Nordic Adventures. Karlsen-Scott har også skrevet et par lignende bøker, blant annet "Defiant Courage", en bok skrevet sammen med medforfatter Thor Haug om krigshelten Jan Baalsrud fra filmen "Ni liv" (2001), deretter "Silent Patriot", en bok om en av Norges mest dekorerte krigshelter, Hugo Munthe-Kaas (2004).


Xenobiologi.
Xenobiologi av gresk "xenos" (fremmed) er biologisk kunnskap anvendt på ikke- jordiske organismer. Tilfanget av slike er for tiden begrenset til organismer og spor av slike som enten har fulgt med meteorer eller har latt seg fange opp på romferder. Teoriene er flere, men materialet er for lite til at en kan trekke slutninger om for eksempel livet på jorden som resultat av liv andre steder. Xenobiologi er med andre ord en fremtidig, mer enn en nåtidig, vitenskap.
Mange sciencefictionforfattere har latt denne vitenskapsgrenen utvikle seg langt videre. Det mest ytterliggående eksempelet finnes hos forfatteren James White som i sin serie noveller fra romhospitalet "Sector General" lar alle universets kjente vesener samarbeide om å bygge, bemanne og drive institusjonen, ledet av en menneskelig direktør med psykologibakgrunn.
Whites bidrag til denne vitenskapen er et klassifiseringssystem som gjør det mulig å plassere også ukjente vesener i nødvendige kategorier, som atmosfærebehov, ernæring, skjelett eller skall og så videre med bruk av bare fire bokstaver.


Gorkhaland.
Gorkhaland er det navnet "gorkhaer" (etniske nepalere) i India har satt på den indiske delstaten de krever opprettet på områder som nå tilhører delstaten Vest-Bengal.
De vil at denne delstaten skal dannes på grunnlag av Darjeeling distrikt i det nordøstre Vest-Bengal og mindre tilstøtende områder.
På 1900-tallet utviklet det seg en politisk bevegelse som krevde nasjonale rettigheter for det nepali-talende flertallet i distriktet.
Organisasjoner for nepali-talende indere ble stiftet der alt før den andre verdenskrig, da all politisk organisering var strengt forbudt i Nepal. Disse organisasjonene brukte som regel beteknelsen "gorkha" og ikke nepali om seg sjelv, både fordi dette var navnet på nasjonaliteten på den tiden da bevegelsen i India startet, og senere for å markere at de ikke ønsket tilslutning til den nepalske staten, men ville bli innenfor India.
Kravet om både et eget område innenfor Vest-Bengal, og etterhvert det mer radikale kravet om en egen delstat, Gorkhaland, med utgangspunkt i Darjeeling og distrikter rundt, vokste fram på denne tiden.
Etter at India ble selvstendig, fikk nepali formelt en rolle som offisielt språk i Darjeeling og områder i nærheten, ved vedtak i 1961 og 1977. Men nasjonalistiske aktivister hevdet at disse vedtaka ikke ble satt ut i praksis.
I 1986 ble dette kravet reist igjen av "Gorkhaland National Liberation Front" (GNLF – "Gorkhalands Nasjonale Frigjøringsfront"). Brutal undertrykkelse av en GNLF-ledet demonstrasjon utløste to års lokal krig, der minst 200 ble drept.
I 1988 ble krigen avslutta etter forhandlinger. Den indiske staten dannet et autonomt distrikt innenfor Vest-Bengal, "Darjiling Gorkha Hill Council", senere omdøpt til "Darjiling Gorkha Autonomous Hill Council" (en bokstavelig, men ikke helt språklig god norsk oversettelse er "Darjeelings Autonome Gorkha-Åsråd"), som fikk beslutningsrett over utviklingsprogrammer, undervisning og kultur. GNLF ga opp kravet om en egen stat.
Seinere har kravet om at distriktet skal bli en egen nepali-talende stat innafor India blitt reist flere ganger, men til nå uten samme styrke som på 1980-tallet.


Espen Gaarder Haug.
Espen Gaarder Haug er en norsk forfatter, trader, doktor innen kvantitativ finans samt professor i finans ved Handelshøyskolen UMB. Han har skrevet flere bøker om matematisk finans, en av dem oversatt til kinesisk. Hans interesser er verdipapirhandel, filosofi, historie, naturliv, kunst, oppfinnelser og kvantitativ finans. Han er også en flittig bidragsyter, for andre forfattere innen fagområdet, og gjerne ispedd en lun og god humor. Han er også en idrettsmann, og et utpreget konkurransemenneske.
Tegneserien som bla. blir utgitt i USA, The Collector gir Haug en kultstatus innen fagområdet kvantitiv finans. Espen Gaarder haug er også praktiserende trader, med lang og meget resultatorientert historie. Bla Chemical Bank, JP Morgan Chase, Sessman. Han har jobbet som forvalter ved flere investeringsfond. Med bøkene han har utgitt, har Dr. Haug vist at han inspirerer både unge og gamle, som nødvendigvis ikke er mattegenier, men som blir inspirert til å lese mer.


Fylkesvei 279 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 279 i Møre og Romsdal går mellom Høgset i Gjemnes og Rabben i Eide. Veiens lengde er 21,7 km.
Eksterne lenker.
279


Bast.
Bast var en egyptisk gudinne for sola og fruktbarhet. Hun vernet over svangre kvinner og hadde makt over solformørkelser. Bast var også gudinnen for katter, og disse hellige dyrene ble mumifisert til ære for henne. Navnet ble også stavet "Bastet, Ubasti", og "Pasht".
Bast som løvinneBast ble framstilt som en kvinne med kattehode. Kattehodet symboliserte en fornøyd gudinne, mens Bast med løvehode kunne være farlig. Bastkulten hadde sitt hovedsenter i Bubastis. Gudinnen er blitt dyrket siden det andre egyptiske dynastiet (rundt 2890–-2686 f.Kr.), og kanskje også tidligere. I den ene hånden holder hun en sistrum, et slags raslende musikkinstrument som ofte assosieres med gudinnen Hathor, eller en aegis. I den andre holder hun en kurv.
Hun blir ofte forvekslet, kanskje bevisst, med Sekhmet, og ble derfor regnet for å være hustru av Ptah. Hennes popularitet varte gjennom hele den egyptiske periode. Hun hadde en sønn, Mihos, med løvehodet, det «barbariske ansiktet», løvenes gud.
Katter var høyt elsket av egypterne, bilder viser dem sittende under stoler, ventende på goder fra festbordet, og i jaktscener hvor de assisterer deres husbond. Det gamle ordet for katt var «miw», et lydord som reflekterer lyden av en katt. Katter kunne sees på jakt etter slanger, som hadde en spesiell relevans for egypterne, de var ikke bare farlige, men også et symbol på Apep, den demoniske fienden til solguden Ra.
Kattefigurer ble ofret til Bast av hennes tilbedere for å vinne hennes gunst, og tusenvis av katter ble mumifisert og begavet i spesielle gravplasser.
Hun var sett på som datteren til Isis og Osiris, med sterke bånd til Hathor. Bast var kona til Ptah, og sammen hadde de barna Nefertum og Mihos.
Bast kan bli sett på som et aspekt av Sekhmet. Etter lang tids påvirkning fra gresk kultur gikk hun over til å bli en månegudinne som svarte til grekernes Artemis.
Som en solgudinne var Bast gudinne over overflod og glede. Feiringene av hennes ekstatiske eller orgiske festivaler var velkjent for å være de mest ødslede av alle gudene i Egypt. Under disse festivalene var det forbudt å jakte på løver, da en kunne pådra seg hennes vrede. For hennes tilhengere, var Bastet en jomfrugudinne (til tross for aktivitetene under feiringene av henne og hennes våking av kvinner og barn).
I andre myter blir Bast assosiert med månen, snarere enn solen, og blir sett på som månens øye, Horus’ tvilling eller solens øyes tvilling.


Michael Stich.
Michael Stich (født 18. oktober 1968 i Pinneberg i Schleswig-Holstein i daværende Vest-Tyskland) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Stich ble profesjonell tennisspiller i 1988 og han tilhørte verdenseliten under første halvdelen av 1990-tallet. Som best var han nummer to (1993) på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere og nummer ni som doublespiller. I løpet av sin tenniskarriere vant han 18 single- og 10 doubleturneringer.
Stich vant sin første turnering i 1990 (Memphis) og i 1991 vant han sin eneste Grand Slam-tittel. Etter å ha beseiret svenske Stefan Edberg på vei til Wimbledon-finalen møtte han sin landsmann Boris Becker i den heltyske finalen. Stich vant over Becker, som har vunnet turneringer tre ganger før, i tre strake sett; 6-4, 7-6, 6-4 og tok dermed sin første og eneste Grand Slam-tittel. Året etter, i 1992 vant han doubleturnering i Wimbledon sammen med John McEnroe. Forøvrig McEnroes siste Grand Slam-tittel.
Stich ble olympisk mester da han sammen med Boris Becker vant gullmedaljene i doubleturneringen under Sommer-OL 1992 i Barcelona.
Han deltok også på det tyske Davis Cup-laget 1990–96, han spilte 46 Davis Cup-kamper hvorav han vant 35.


Eduardo Frei Ruiz-Tagle.
Eduardo Frei Ruiz-Tagle (født 24. juni 1942 i Santiago, Chile) er en chilensk sivilingeniør og politiker. Han tilhører Partido Demócrata Cristiano, det chilenske kristendemokratiske partiet. Frei var Chiles president fra 1994 til 2000. Han er nå medlem av Senatet, der han fra 2006 til 2008 var senatspresident.
Frei stilte i 2009 igjen til presidentvalg, som kandidat for sentrum-venstrekoalisjonen Concertación de Partidos por la Democracia (Samling av partier for demokratiet). I første valgomgang fikk Frei nest flest stemmer og gikk videre til andre valgomgang, som ble avholdet 17. januar 2010. Han møtte da sentrum-høyrekandidaten Sebastián Piñera. Resultater offentliggjort av Chiles valgkommisjon etter andre valgomgang ga Piñera 51,61 % av stemmene, med 48,38 % til Frei (99 % av stemmene opptalt). Allerede på bakgrunn av de foreløpige resultatene, basert på opptelling av 60 % av stemmene, innrømmet Frei nederlaget og gratulerte Piñera med valgseieren. Det er første gang siden overgangen til demokrati i 1990 at høyresiden vinner et presidentvalg i Chile.
Han er sønn av Eduardo Frei Montalva, president i Chile fra 1964 til 1970.


Toril Opsahl.
Toril Opsahl (født 16. april 1976) er en norsk språkforsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo (UiO). Opsahl arbeider ved prosjektet Norsk Ordbok 2014 og som førsteamanuensis II ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda.
Opsahl ble cand.philol. ved UiO i 2002 med en hovedfagsoppgave om de kommunikative funksjonene til diskurspartikkelen 'bare'.
Februar 2010 disputerte hun for graden ph.d. på en avhandling om morfologiske og syntaktiske trekk ved norsk i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo. Opsahls studie inngår i det nasjonale språkforskningsprosjektet Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø (UPUS).
Opsahl har sittet i skriftstyret til Landslaget for norskundervisning.
Eksterne lenker.
Opsahl, Toril
Opsahl, Toril


Ising.
Ising oppstår når vanndråper i luften fryser på legemer de kommer i kontakt med. Dette er svært farlig for flytrafikk, siden isen endrer de aerodynamiske forholdene på overflaten av flyet, og på den måten hindrer oppdrift.
Ikke alt vann fryser ved 0°C, og dette kalles underkjølt vann. Disse underkjølte dråpene kan føre til ising på fly, men er vanligvis ikke et problem i skyer med temperatur under −20°C. Dette kommer av at skyer med så lave temperaturer inneholder ispartikler og sjelden underkjølte dråper.
Ising oppstår også på høye tårn, vindmøller, båter, oljeplattformer, trær og andre legemer som er utsatt for lave temperaturer og vanndråper.
Ising i rigg og overbygg har ført til at ishavsskuter har kapseiset og gått ned. Av-ising av fartøyer er derfor viktig. På flyplasser brukes store mengder glykol og andre avisningsmidler. Infratek (infrarød varme) er en annen måte å gripe problemet an på. Det har ikke fungert i Norge ennå.


Fylkesvei 400 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 400 i Møre og Romsdal går mellom Grandfjæra og Reknes i Molde via Strandgata, Storgata og Julsundvegen. Veiens lengde er 1,7 km.
Eksterne lenker.
400


Allen Ginsberg.
Irwin Allen Ginsberg (født 3. juni 1926, død 5. april 1997) var en amerikansk beat-poet. Han er mest kjent for diktet "Howl" om beat-generasjonen. Sønn av Naomi Ginsberg og dikteren Louis Ginsberg. I løpet av sitt første år ved Columbia-universitetet i New York møtte han flere fremtidige beat-forfattere, blant andre Jack Kerouac og William S. Burroughs.


Vidunderlige nye verden.
"Vidunderlige nye verden" (engelsk: "Brave New World") er en dystopisk roman skrevet av Aldous Huxley (1894–1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og «søvn-læring», som sammen bidrar til å forandre et samfunn.
Boken beskriver en verden som også kan kalles en ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk – her spesielt bruken av «soma», en kraftig stimulant som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser.
Boken, som var inspirert av H.G. Wells utopiske roman "Men Like Gods", var Aldous Huxleys første forsøk på en dystopi.


Fjellhvitkurle.
Fjellhvitkurle ("Pseudorchis straminea") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Fjellhvitkurle er ikke av de mest spektakulære orkidéene vi har. Den har relativt små og gulhvite blomster øverst på en 10–20 cm lang stengel omkranset av grønne, avlange blader. Det mest karakteristiske ved planta er lukta, den har nemlig sterk vaniljelukt på blomstene. Den nære slektningen lavlandshvitkurle er svært lik denne planta.
Finner en et blomstrende skudd av fjellhvitkurle kan en være ganske sikker på å finne flere. Planta setter ikke rotskudd, men den pleier likevel å opptre i bestand.
Forekomster i Norge.
Dette er en fjellplante som først og fremst er tilknyttet de kalkrike fjellstrøkene. Fjellhvitkurle er en karakterart for vegetasjonstypen reinrosehei
De sørligste lokalitetene til fjellhvitkurle er helt nede i Åmli og Bygland, og planta går helt nord til Nordkapp. I de fleste fjellområder med kalk i grunnen er planta relativt vanlig, og i Nord-Norge går den også ned til kysten.


French Open 1978.
French Open 1978 ble spilt i perioden 29. mai til 11. juni på Roland Garros-stadion i Paris og er en tennis-turnering på grus. Björn Borg vant singleturneringen for herrer for tredje gang og Virginia Ruzici vant både single- og double for damer. I doublen sammen med Mima Jaušovec som hun møtte å beseiret i singlefinalen.


Selskapsmøtet.
Selskapsmøtet er det høyeste organet i ansvarlig selskap og kommandittselskap, og tilsvarer således generalforsamlingen i aksjeselskaper.
Sammensetning og stemmerettigheter.
Alle deltakerne i et ansvarlig selskap vil ha rett til å være medlem av selskapsmøtet; i tillegg har selskapets ansatte rett til representasjon der selskapet de tre siste regnskapsår har hatt mer enn 30 ansatte i gjennomsnitt. Antallet representanter de ansatte har krav på vil øke der dette tallet er henholdsvis over 50 og over 200. Der de ansatte har representasjonsrett, og det er under et visst antall deltakere i selskapet, vil dessuten deltakerne ha rett til å oppnevne andre personer som medlemmer, slik at de til sammen med deltakerne utgjør «ikke mindre enn to tredeler av selskapsmøtets medlemmer», se nærmere i selskapsloven § 2-9. Dette for å hindre at de ansattes representanter kommer i flertall. Dersom selskapet har styre og/eller daglig leder har disse normalt rett og plikt til å være til stede på selskapsmøtet (§ 2-8).
Det er imidlertid bare selskapsdeltakerne som har stemmerett i selskapsmøtet (§2-12), og dette har sammenheng med det ubegrensede personlige ansvar deltakerne har for selskapets forpliktelser. Av samme årsak må beslutninger være enstemmige for å anses vedtatt. Begge disse utgangspunktene kan imidlertid fravikes i selskapsavtalen. Det kan således bestemmes at flertallets standpunkt skal være avgjørende, eventuelt et kvalifisert flertall. Det kan også bestemmes at ansatterepresentanter eller andre skal ha stemmerett.
Gjennomføring av møtebehandling.
Selskapsmøtet skal «innkalles på hensiktsmessig måte og med nødvendig varsel», selskapsloven § 2-11. Det skal i innkallingen opplyses om hvilke saker som skal behandles på møtet, slik at man kan forberede seg på en hensiktsmessig måte. Andre saker enn de det er opplyst om kan ikke behandles, med mindre alle deltakerne samtykker til dette. Den enkelte selskapsdeltaker, styremedlem og forretningsfører, dersom selskapet har dette, har myndighet til å innkalle selskapsmøtet. Det samme gjelder de ansattes representanter i fellesskap. Andre kan gis slik rett i selskapsavtalen.
Er noen med møterett forhindret fra å møte, kan han oppnevne en fullmektig til å møte og avgi stemme for seg.
Avgjørelser skal normalt fattes ved ordinær møtebehandling, der alle er til stede sammen. I saker som haster så mye at dette ikke er mulig å gjennomføre med en rimelig frist, kan dette imidlertid fravikes; i slike tilfeller kan det for eksempel være praktisk med telefonmøte. Det samme kan bestemmes også i andre tilfeller dersom samtlige medlemmer samtykker, forutsatt at de ansatte ikke har representasjonsrett. Det skal som hovedregel føres protokoll over forhandlingene i selskapsmøtet, der det skal redegjøres for sakene som har vært under behandling (§ 2-12 andre ledd). De som har vært uenige i de beslutningene som har blitt fattet har rett til å få dette innført i protokollen.
Selskapsmøtets myndighet.
Selskapsmøtets myndighet er i utgangspunktet negativt bestemt, det vil si at det har bestemmende myndighet i saker som ikke er lagt til andre organer. I selskaper som ikke har styre eller daglig leder vil således selskapsmøtet ha myndighet i en lang rekke saker, herunder bestemme den daglige driften av selskapet. Disse oppgavene vil imidlertid i hovedsak måtte overlates til styre og daglig leder, dersom disse organene opprettes. Selskapsmøtet vil imidlertid kunne bli tillagt myndighet i spesielle saker gjennom selskapsavtalen, og vil i alle tilfeller kunne instruere de øvrige organene, samt omgjøre de vedtakene disse har gjort så lenge ikke en ervervet rett for tredjemann er til hinder for dette.
Selskapsmøtet er dessuten gjennom bestemmelser i selskapsloven gitt eksklusiv myndighet til å fatte visse beslutninger av stor viktighet for selskapet. Det hører således under selskapsmøtet å velge styre (§ 2-13), ansette daglig leder (§ 2-18), gi nærmere bestemmelser om hvem som skal ha selskapets firmategningsrett (§ 2-21), fastsette årsregnskap og årsberetning som grunnlag for utdeling av overskudd til deltakerne (§ 2-26), utelukke deltakere (§2-36), samt oppløse og avvikle selskapet (§§ 2-37 og 2-38). I tillegg har selskapsmøtet rett til å bli holdt underrettet av styre og daglig leder om selskapets økonomiske stilling, og har herunder rett til å iverksette kontrollundersøkelser (§ 2-27). Dette er preseptoriske regler, og myndigheten som følger av disse bestemmelsene kan således ikke fratas selskapsmøtet i selskapsavtalen.


Mona Grudt.
Mona Grudt Bittrick (født 6. april 1971 i Stjørdal) er en norsk redaktør og tidligere fotomodell, mest kjent for at hun ble kåret til Miss Universe i 1990. Hun er hittil den eneste (per 2011) norske statsborger som har vunnet denne kåringen.
Grudt er i dag redaktør av bladet Ditt bryllup (siden 1996), som kommer ut en gang i året. Hun er også journalist i det nye kvinnebladet Kamille. Hun har utover det ledet Frøken Norge-konkurransene på TVNorge siden 2000. Arbeider også med events, jobber som konferansier, fotomodell og mannekeng. Har spilt og gjestet i TV-serier både i USA og Danmark, bl.a. Late Night with David Letterman, samt en episode av den kjente serien Star Trek i 1991 (fra perioden hun bodde i USA 1990–97). I 1992 var hun en av programlederne i talkshowet "Fullt hus".
Høsten 2007 deltok hun i den tv-sendte danse-konkurransen "Skal vi danse" på TV 2, der danset hun sammen med Glenn Jørgen Sandaker. De kom på andreplass, etter Tshawe Baqwa. I 2008 fikk hun imidlertid delta i superfinalen i programmet, og vant.
Ifølge Mona Grudt selv (fra et nettmøte i VG) ble hun presentert som «beauty queen from Hell» av David Letterman. Det henspeiler at hun ble født i Hell i Stjørdal,Nord-Trøndelag. 24. april 1990 var datoen hun var på besøk hos Late Night with David Letterman.
Personlige forhold.
Grudt var gift med motefotograf Lasse Berre fra 1995–99 og fikk ett barn sammen med ham. Hun ble gift på nytt i mai 2005 med amerikaneren Brody Bittrick, som hun fikk en datter sammen med 29. desember 2006.
2. november 2009 fødte hun igjen en datter. I 2012 hun skilt fra Bittrick, etter 7 års ekteskap.
Grudt bor i dag i Trondheim.


Fylkesvei 111 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 111 i Møre og Romsdal går mellom Brusdal i Skodje og Spjelkavik i Ålesund. Veiens lengde er 9,3 km.
Eksterne lenker.
111


Vika (Senja).
Vika er ei bygd på Senja i Troms. Stedet Ligger ved Gisundet, like nord for Silsand i Lenvik kommune, og er hjemstedet til forfatteren Arvid Hanssen.
Fylkesvei 861 går gjennom bygda, med gatenavnet Vikaveien.
Olsborg grunnkrets.
Vika utgjør Olsborg grunnkrets, som tilhører Silsandområdet. Olsborg er navnet på en gård som ligger nedenfor boligfeltet Silsand nord. Selve Olsborg tilhører Silsand grunnkrets, men man kan snakke om Olsborg som et større område. Olsborg grunnkrets ligger like nord for dette området og består av Vika, Finnjord og Skoghus. Areal: 5,57 km².


Preseptorisk.
Preseptorisk betyr det samme som ufravikelig. At en lovregel er preseptorisk innebærer at den ikke kan fravikes i avtale mellom to eller flere parter. Begrepet brukes først og fremst i kontraktsrettslige lover, hvor det ofte vil være noen regler som er preseptoriske, mens andre er deklaratoriske (fravikelige). De fleste slike lover inneholder en paragraf innledningsvis som regulerer lovens fravikelighet, gjerne slik at loven som utgangspunkt er preseptorisk, mens det er særskilt angitt dersom en regel skal være fravikelig. Det motsatte utgangspunkt er også mulig. Der loven ikke har slike uttrykkelige regler må fravikeligheten avgjøres ved tolking av den enkelte bestemmelse.
Bestemmelser som regulerer forbrukerforhold vil ofte være preseptoriske i retning av forbrukeren for å beskytte denne mot utnyttelse fra den profesjonelle parts side. Derimot er reglene normalt fravikelige på den måten at forbrukeren kan gis en bedre stilling enn den som følger av loven. Et eksempel på en lov med en slik regulering er forbrukerkjøpsloven fra 2002.


Lavlandshvitkurle.
Lavlandshvitkurle ("Pseudorchis albida") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Lavlandshvitkurle er en av de mer uanselige orkideene. Den har små, ganske anonymt hvite blomster og en mørkere grønnfarge enn den nære slektningen fjellhvitkurle. Den har lite lukt på blomstene.
Forekomster i Norge.
På den nyeste rødlista har lavlandshvitkurle blitt satt med statusen sårbar. Dette er en plante som i stor grad er knyttet til kulturmark, særlig beite- og slåttemark drevet på gammel måte. I nyere tid har den gått sterkt tilbake.
Selv om lavlandshvitkurlen er i tilbakegang, har den fortsatt relativt store forekomster i Norge. Den finnes i alle fylker bortsett fra Finnmark, helt fra Kristiansand i sør til Karlsøy i nord. Planta har en viss hovedtyngde i utbredelsen i dalstrøkene på Østlandet.


Virginia Ruzici.
Virginia Ruzici (født 31. januar 1955 i Câmpia Turzii i Romania) er en tidligere profesjonell kvinnelig tennisspiller
Ruzici ble profesjonell i 1975 og i løpet av sin tenniskarriere vant hun 15 singleturneringer. Sin største fremgang nådde hun i 1978 da hun vant to Grand Slam-titler. Hun beseiret Mima Jaušovec med 6-2, 6-2 i French Open-finalen. Sammen med Mima Jaušovec vant hun også damedoubleturneringen, de beseiret Lesley Turner Bowrey / Gail Sherriff Chanfreau med 6-4, 6-3.


Deklaratorisk.
Deklaratorisk betyr det samme som fravikelig. Der en lovregel er deklaratorisk innebærer dette at den kan fravikes gjennom avtale mellom partene, eller gjennom sedvane, kutyme eller annen handelsbruk. I hvilken grad en lov er deklaratorisk vil normalt være regulert innledningsvis i loven. Kontraktsrettslige lover utenfor forukerforhold vil normalt være deklaratoriske, ettersom det forutsettes at partene her kan ta vare på sine egne interesser, og fordi lovens regler ikke passer like godt i alle sammenhenger. I visse forhold der interessene til tredjemenn kommer inn vil dette imidlertid kunne stille seg annerledes; et eksempel på dette er innen selskapsretten der reglene i stor grad er preseptoriske (ufravikelige).


Frithjof Nordnes.
Frithjof Nordnes (født 1948 i Mosjøen) er en norsk revyskuespiller og artist. Spiller blant annet «Joffen» i duoen «Joffen og Laffen» sammen med Leif Fjelldal.
Nordnes er vokst opp i Mosjøen og bor nå i Lødingen. Han har også bodd flere år på Mortenhals i Balsfjord kommune.


Pro rata-ansvar.
Pro rata-ansvar (av latin, "pro" = «for» og "rata" = «bestemt ved beregning») betyr rett oversatt forholdsmessig ansvar eller delt ansvar (omtales også som "proratarisk ansvar"). Dette foreligger der to eller flere parter er ansvarlige (debitorer) for samme krav, men der kreditor må kreve en forholdsmessig del av hver av dem. Der to debitorer hefter proratarisk for et beløp på 100 000 kroner, vil den ene
kunne bli fri for forpliktelsen ved å innbetale 50 000, mens kreditor må innkreve det resterende hos debitor nummer 2 (forutsatt at debitorene hefter for 50 % hver, noe som vil være hovedregelen). Pro rata-ansvar er således motsatsen til solidaransvar, der kreditor kan kreve hele sitt tilgodehavende hos en av skyldnerne, mens disse så må ordne opp seg i mellom i ettertid.
I norsk rett er utgangspunktet ved samskyld at det foreligger solidaransvar. Pro rata-heftelse forutsetter således særlig lovhjemmel eller avtale med kreditor. Et praktisk eksempel er i ansvarlig selskap med delt ansvar (DA).


Jone Salomonsen.
Jone Gro Salomonsen (født 23. juli 1956 i Sandefjord) er en norsk teolog, forfatter, feminist og forsker. Hun har særlig forsket på religion ut i fra et feministisk perspektiv og innehar stilling som professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun var leder for Norsk studentunion 1981-82.
Bakgrunn og arbeid.
Salomonsen ble cand.theol. i 1986 ved UiO og dr.theol. samme sted med avhandlingen "I Am A Witch -A Healer And A Bender. An Expression Of Women's Religiousity in Contemporary USA" i 1997. Hun har vært forsker både ved Det teologiske fakultet og Sosialantropologisk institutt, samt gjesteforsker ved Wesleyan University i USA. Hun har også hatt stilling som programsekretær i NRK, i NRK radio 1986-1987 og NRK fjernsynet 1987-1988.


Helganes kraftverk.
Helganes kraftverk er et vannkraftverk ved Helgeland i Suldal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter deler av fallet i Helgelandsåna som renner ut i Suldalsvatnet. Det er installert to peltonturbiner på totalt 3,5 MW. Produksjonen startet i 2003 og midlere årsproduksjon er 12 GWh. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.


Tveiteåno kraftverk.
Tveiteåno kraftverk er et vannkraftverk ved Kolbeinstveit i Suldal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter 331 meter av fallet i Tveiteåno som renner ut i Suldalsvatnet. Det er installert en peltonturbin på 1,3 MW. Produksjonen startet i 2005 og midlere årsproduksjon er 4,5 GWh. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.


Mima Jaušovec.
Mima Jaušovec (født 20. juli 1956 i Maribor i daværende Jugoslavia) er en tidligere profesjonell spiller
Jaušovec er mest kjent for sin seier i Grand Slam-turneringen French Open i 1977. Hun nådde også finalen der i 1978 men tapte da mot Virginia Ruzici fra Romania. I doublefinalen samme år vant hun sin andre Grand Slam-tittel, da sammen med sin finalemotstander i singleturneringen Virginia Ruzici. De beseiret Lesley Turner Bowrey og Gail Sherriff Lovera med 5-7, 6-4, 8-6 i finalen. Paret nådde også doublefinalen i Wimbledon samme året, med de tapte for Kerry Melville Reid og Wendy Turnbull med 4-6, 9-8, 6-3. I sin tredje singlefinale i en Grand Slam-turnering, også den i French Open, i 1983 spilte hun mot Chris Evert og tapte.
Blant Jaušovecs øvrige seire kan nevnes; Italian Open i 1976 og German Open i 1978. Hennes tenniskarriere som aktiv varte i femten år fra 1973 til 1988. I dag er hun trener for det slovenske kvinnelaget i tennis.


Trouvère.
Trouvèrer var skalder ved nordfranske fyrstehoff i middelalderen. «Trouvère» er den nordfranske forma av det oksitanske «troubadour», og trouvèrenes sanger har mye til felles med troubadourenes.
Mens den sørfranske troubadourtradisjonen hadde sin blomstringstid fra midten av det 12. århundre, ble det ikke dikta sanger på (nord)fransk språk før mot slutten av hundreåret. Mange regner den kjente romanforfatteren Chrétien de Troyes som den første trouvèren; i alle fall er det bevart et par kjærlighetsdikt på fransk fra siste halvdel av 1100-tallet som er tilskrevet han. Han virka ved hoffet til Maria av Champagne, som ble et sentrum for trouvèrediktninga.
Som den viktigste av trouvèrene regnes en annen skald ved Maries hoff – Gace Brulé. Det er framfor alt han som brakte motivene fra den provencalske trubadurtradisjonen til Nord-Frankrike. I alt er det bevart nesten hundre dikt etter han.
Trouvèrediktninga holdt seg levende gjennom hele 1200-tallet.


Gryteunderlag.
a> med svimerke fra en varm gryte.
a>er med kokeplater, ble jernrister brukt både som stativ for kjøkkengrytene over ilden og, avkjølt, som gryteunderlag på bordet.
Et gryteunderlag, et kjeleunderlag, en grytepåsetter, en grytebrikke, en bordskåner, en hambus, en bordring, en kjelering, en pannering eller en varmebrikke, er en plate, ring eller rist som settes på sårbare overflater, for eksempel spisebord eller kjøkkenbenker av treverk, for å beskytte disse mot varmen fra gryter, kjeler, panner og liknende.
Utforming og bruk.
Gryteunderlaget kan være lagd av tre, kork, tovet ull, keramikk og andre materialer som leder varmen dårlig. Også en stor gryteklut, en keramikkflis, en tallerken snudd opp-ned eller en skjærefjøl kan gjøre samme nytten. Ved flere turiststeder selges keramikkfliser dekorert med populære motiver som nyttige souvenirer. Disse kan enten være med filt under, eller i egen ramme.
Gryteunderlaget kan også være utformet som en rist av metall, for eksempel smijern, og med lave bein eller føtter. En slik grytefot eller stativ ble opprinnelig også brukt til å ha grytene på når en varmet maten over ilden.
Ved finere dekking av bord serveres gjerne varm mat og drikke i egne gryter og boller, på fat og i kanner, for eksempel av glass eller keramikk, som ikke skader bordet. Dermed blir gryteunderlaget overflødig. Det finnes for øvrig egne varmeplater og små bordovner, på engelsk ofte kalt "hot plates", for å holde den serverte maten varm. Slike brukes særlig på restauranter og ved større buffeter.
Hambus.
Programlederne i radioprogrammet Mammarazzi på NRK P3 utlyste på 1990-tallet en konkurranse der de ba lytterne foreslå nye navn for gryteunderlag eller bordskåner. Grunnen var at mange ikke hadde et eget begrep for denne gjenstanden, selv om de kanskje brukte den hver dag. Vinnerordet ble "hambus". Det skulle være passe nøytralt og passe særpreget og ikke bety noe fra før. I tillegg skulle det være et kort ord som kan sies raskt når man raskt trenger en "hambus". Mange forsøkte å spre bruken av ordet, uten at det fikk særlig utbredelse.
Gryteunderlag på andre språk.
Gryteunderlag heter "grytunderlägg" på svensk, "onderzetter" på nederlandsk, "Topfuntersetzer" på tysk, "sous-plat" på fransk og "trivet" eller "pot stand" på engelsk. Brikke til å ha under glass og liknende heter på engelsk "coaster" eller "beermat".


Tredagersfeber.
Tredagersfeber er en ufarlig barnesykdom med utslett som forårsakes av to herpesvirus (humant herpesvirus-6 (HHV 6) og humant herpesvirus-7 (HHV 7), også kalt Roseolovirus). At sykdommen skyldes disse virusene ble først kjent i 1988, men det kliniske sykdomsbildet hadde da vært kjent lenge.
Navnsetting.
Det medisinske navnet på sykdommen er Exanthema Subitum, men sykdommen har fått mange andre navn, fordi den lenge var ukjent og fordi den har et relativt uspesifikt symptombilde. Dette har ført til forvekslinger, og forskjellige navn har innarbeidet seg. Årsaken til at viruset også kalles roseolovirus er det karakteristiske sykdomsbildet med utslett. Et utslett med små runde blekrøde flekker rundt navlen/buken sees ofte ved tyfoidfeber. De blekrøde flekkene kalles roseoler.
Noen forveksler også 'feber' og 'utslett' og sier
Tilstanden.
Tredjedagsutslett smitter sannsynligvis via dråper, og det antas at barnet er smittsomt så lenge utslettet varer.
Tegn.
5-10 dager etter at barnet er smittet får det høy feber i 2-3 dager. I disse dagene har barnet bare feber og få andre symptomer. Deretter faller temperaturen samtidig som utslettet kommer. Hudforandringene består av et makulopapuløst utslett, særlig på overkroppen og armer og bein.
Undersøkelser.
Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Endelig diagnose stilles ved påvisning av spesifikt antistoff (IgM) mot herpesvirus-6, men dette er i praksis sjelden nødvendig.
Tiltak.
Vanlig omsorg og råd ved feber bør følges: Barnet bør få mest mulig ro og trygghet, og allmenntilstanden bør vurderes fortløpende. De fleste foreldre har gode forutsetninger for å vurdere dette. Paracetamol kan ha en plass i behandlingen for å dempe feber og smerter. Ut over dette er andre tiltak som regel ikke nødvendig.
I noen få tilfeller kan den høye feberen som denne sykdommen gir føre til feberkramper. Dette vil som regel kreve ytterligere tiltak, ofte innleggelse i sykehus.


Tysseland kraftverk.
Tysseland kraftverk er et vannkraftverk i Tyssedalselva Suldal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter 225 meter av fallet i Tyssedalselven som renner ut i Sandsfjorden. Det er installert en peltonturbin på 5 MW. Produksjonen startet i 2003 og midlere årsproduksjon er 24,5 GWh. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin.
Kraftverket er lokat eid sammen med Haugaland kraft.


French Open 1977.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open i 1977 ble arrangert i perioden 23. mai til 5. juni. Guillermo Vilas vant finalen over Brian Gottfried og i damefinalen vant Mima Jaušovec fra Jugoslavia over Florenta Mihai fra Romania.


Femte barnesykdom.
Den femte barnesykdom (latin Erythema infectiosum) er en vanlig barnesykdom med utslett som ofte inntreffer før 6-7 års alder. Men den forekommer også av og til i alle aldre. Sykdommen kalles gjerne femte barnesykdom fordi den er den femte av en gruppe barnesykdommer som noe tilbake i tiden var vanlig og der utslettene lignet hverandre. De andre fire barnesykdommene er meslinger, røde hunder, skarlagensfeber og vannkopper.
Tilstanden.
Sykdommen sees også hos voksne, og disse får ofte litt flere symptomer enn hudforandringene. Dessuten kan utslettet komme tilbake inntil flere måneder etter at infeksjonssykdommen er gjennomgått. Det kommer oftere tilbake ved
Sykdommen er en parvovirus-infeksjon som forårsakes av et såkalt parvo-virus, 20% av alle som blir smittet får ingen merkbar sykdom i det hele tatt.
Tegn.
5-20 dager etter smitte får barnet utslett i kinnene. Det er aldri utslett i panne, rundt munnen eller på nesen. Det er sjelden feber eller nedsatt allmentilstand. Utslettet kan spre seg til kroppen, bein og armer. Hudforandringene består av sterkt erythem og fortykket hud i større områder, det ligner en del på utslettet ved røde hunder. Det kan klø og huden vil føles ubehagelig og varm. Utslettet forsvinner etter en uke. Utslettet svekkes først i sentrale områder og har også en tendens til å komme tilbake hvis huden utsettes for sol og vann.
Barn med denne sykdommen føler seg som regel ganske friske, noen får symptomer som ved en mild influensa med lett feber.
Voksne kan få symptomer fra andre steder på kroppen som en følge av virusinfeksjonen. Det vanligste er
De fleste med parvovirus-infeksjoner får leddplager, som regel er det store ledd som rammes og ikke sjelden er det hevelse i leddet. Leddplagene varer fra 1 uke til tre måneder.
Undersøkelser.
Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Men en endelig diagnose stilles ved at såkalte antistoffblodprøver.
Tiltak.
Det er ingen behandling for sykdommen, og behandling er også helt unødvendig.
Egenomsorg.
Pass på at huden tilheler uten rester av hudforandringer. Hvis det klør så bruk vanlige kløestillende midler. Hvis kløen fører til forurensing eller åpne sår bør rengjøre med såpe og vann eller bruke antiseptiske midler for å forhindre hudinfeksjon.
Tiden etterpå.
Immunsystemet kan forveksle overflaten til viruset med leddvev i kroppen som ligner. Det er derfor ikke helt uvanlig med en forbigående postinfeksiøs leddbetennelse. Gravide som smittes kan få skader på fosteret som medfører spontan abort eller fosterskader.


Hånd-, fot- og munnsykdom.
Typisk utslett rundt munnen til en 11 måneder gammel gutt
Hånd-, fot- og munnsykdom (også "hånd-, fot- og munnsyke") er en menneskelig infeksjonssykdom som kjennetegnes av lette allmensymptomer og utslett på hender og føtter og små blemmer og sår i munnslimhinnen. Sykdommen forårsakes av Coxsackievirus. 90 % av smittede forblir asymptomatiske.
Sykdommen rammer oftest barn fra spebarnsalder og frem mot ti års alder. Smitte skjer via hudkontakt, dråpesmitte og gjennom avføring. Smitteoverføring er typisk i et tett barnemiljø som finnes i en barnehage, ofte i sommer- og høstmånedene. Inkubasjonstid fra smitte til symptomer er 3–7 dager. Ytterst sjelden smittes voksne av sykdommen.
Ved utbrudd er vanlige symptomer vondt i halsen, lett feber, og sår i slimhinnen i munnen som kan ligne på aftøse sår.


Florența Mihai.
Florența Mihai (IPA:[floˈre̯nt͡sa Miˈhaj]; født 2. september 1955) er en tidligere tennisspiller fra Romania.
Hun var i to Grand Slam-finaler, begge i 1977 i French Open. Hun tapte singlefinalen mot Mima Jaušovec fra Jugoslavia. I mixeddoublefinalen tapte hun sammen med Ivan Molina til John McEnroe og Mary Carillo med 7-6, 6-3.


Geoffrey V, greve av Anjou.
Geoffrey av Anjou.Geoffrey V, også kjent som Geoffrey Plantagenet (født 24. august 1113, død 7. september 1151) var greve av Anjou og Maine. Som far til Henrik II av England ble han stamfar for Plantagenet-dynastiet.
Han var eldste sønn av Fulko, som var greve av Anjou og konge-konsort av Jerusalem. Moren var Erembourg av La Flèche, som var arving til grevedømmet Maine. Geoffrey fikk sitt kallenavn Plantagenet fra en plante, en "planta genista", som han bar i hatten som et personlig kjennetegn.
Kong Henrik I av England hadde hørt godord om hans talenter, og sendte bud til Anjou for å forhandle om ekteskap mellom Geoffrey og datteren Maud (også kjent som Matilda). Begge parter var enige, og den femten år gamle Geoffrey ble slått til ridder i Rouen av Henrik I som en forberedelse til ekteskapet. Kirken protesterte ikke mot ekteskapet, selv om Geoffreys søster var enke etter Mauds bror, Henrik Is eneste sønn. Nettopp dette slektsbåndet hadde blitt brukt for å annullere en av Geoffreys søstres ekteskap med den normanniske tronkreveren William Clito.
I pinsen 1127 giftet paret seg. Maud var elleve år eldre enn Geoffrey, og hadde vært gift tidligere; hun var enke etter Henrik V av det tysk-romerske rike, og brukte gjerne tittelen "keiserinne" fremfor å bruke Geoffreys grevetittel. Ekteskapet var stormfullt, og de var atskilt i lengre perioder. De fikk tre sønner.
Året etter bryllupet reiste Geoffreys far til Jerusalem, hvor han ble konge. Geoffrey tok dermed over som greve av Anjou. John av Marmoutier beskriver ham som kjekk, rødhåret, jovial og en god kriger. Ralph av Diceto var noe mindre rosende; han hevder at sjarmen dekket over en kald og egoistisk karakter.
Da Henrik I døde i 1135 var Maud ikke hos ham. Hun reiste straks til Normandie for å kreve sin arv, herunder den engelske tronen. Men Stephen av Blois ble kronet til konge, angivelig etter at Henrik I hadde ombestemt seg på dødsleiet. Både England og Normandie støttet ham. Maud startet dermed en langvarig kamp om tronen. Hennes mann gav året etter Ambrieres, Gorron og Chatilon-sur-Colmont til Juhel de Mayenne mot å få hjelp til å ta den engelske tronen. I 1139 steg Maud i land i England med 140 riddere. Stefan beleiret henne i Arundel Castle, og perioden kjent som det engelske kaos under Stefan startet. Stefan ble tatt til fange i Lincoln i februar 1141. En kirkelig råd erklærte ham i april for å være avsatt, og Maud fikk tittelen "Lady of the English". Allerede på høsten samme år ble måtte hun sette Stefan fri, og han fikk tilbake tronen.
I løpet av 1142 og 1143 sikret Geoffrey hele Normandie vest og sør for Seinen, og den 14. januar 1144 krysset han Seinen og gikk inn i Rouen. Han tok tittelen hertug av Normandie sommeren 1144. Samme år grunnla han et augustinerkloster i Chateau-l'Ermitage i Anjou. Han beholdt kontrollen over hertugdømmet inntil 1149, da han overlot det til sin sønn Henry. Dette ble formelt ratifisert av Ludvig VII av Frankrike året etter.
I løpet av hans tid som greve i Anjou slo Geoffrey ned tre opprør som baronene stod bak, i 1129, 1135 og 1145–1151. Han var ofte i strid med sin yngre bror Elias, som han holdt fengslet til 1151. Trusselen om opprør hjemme førte til at fremgangen i Normandie ble sakket ned, og til at han ikke kunne avse styrker til å intervenere i England. I 1153 ble problemet i England løst gjennom Wallingford-traktaten, som fastlo at Stefan skulle være konge inntil sin død, og at Mauds og Geoffreys sønn Henry skulle etterfølge ham som Henrik II.
Geoffrey døde plutsetlig den 7. september 1151. Ifølge John av Marmoutier var han på vei hjem fra et kongelig råd da han fikk feber. Han ankom Château-du-Loir, hvor han kollapset. Etter å ha delt ut en del gaver døde han. Han ble gravlagt i St. Juliens katedral i Le Mans.


Herpangina.
Herpangina er en infeksjon med et virus som heter coxsackie A. Det rammer ofte små barn og er derfor en av mange barneinfeksjoner. Det forårsaker akutt feber, allmenne infeksjonstegn og svelgvansker. Slimhinnen i svelget blir rød, og etter ett døgn får man mange små blemmer i den bløte gane og mot mandlene. Når det går hull på blemmene får man små gråhvite sår. Feberen går over etter 3-4 dager, men utslettene i munnen forsvinner etter en uke. Det kan ligne litt på vanlige aftøse sår uten kjent årsak, men vanligvis medfører dette færre men mer spredte utslett i slimhinnen. Det kan også ligne på hånd-, fot- og munnsyken, men da får barnet også utslett ved randen av håndflaten og fotbladet.


Alan Hollinghurst.
Alan Hollinghurst (født 26. mai 1954 i Gloucestershire, England) er en britisk forfatter kjent for «skeive» klassikere som "The Swimming Pool Library" og "The Folding Star".
I Norge er han mest kjent for boka " Den skjønne linje " (2005), en bok han ble belønnet med Bookerprisen for. Boka ble også til en tredelt miniserie som ble sendt på NRK høsten 2006.


Kutaisi.
Kitaisi (georgisk ') er den nest største byen i Georgia og hovedstad i regionen Imereti. Kutaisi ligger 221 km vest for Tbilisi og har 185 965 innbyggere (2002). Et av de lokale landemerkene er Bagratikatedralen som er på UNESCOs verdensarvliste.
Kutaisi er også kjent som fødebyen til Katie Melua.


Johannes Ockeghem.
Johannes Ockeghem (Okeghem, Ogkegum, Ockhem, andre stavelser forekommer) (født omkring 1410 i Saint-Ghislain, Belgia – død 6. februar 1497 i Tours, Frankrike) var den ledende komponisten fra den andre generasjonen av den franco-flamske skolen. Ockeghem er ofte betegnet som den viktigste komponisten mellom Dufay og Josquin des Prez, og var en av de mest berømte komponistene i Europa i den senere delen av 1400-tallet.
Liv.
Stavelsen av Ockeghems navn kommer av en påstått autograf som skal ha bestått til så sent som i 1885, og som rapportert av E. Giraudet, en historiker i Tours; dokumentet har siden vært savnet.
Ny forskning har vist at Ockeghem var født i byen Saint-Ghislain; mange eldre biografier hevder at han enten var født i byen som bærer hans navn eller i nabobyen Dendermonde øst i Flandern (nå en del av det moderne Belgia), en del av Burgund. Detaljer om hans tidlige liv er få, til og med hans fødselsår er ukjent, men blir antydet av poeten Crétin, som da Ockeghem døde uttalte at «det er en stor skam at en komponist med hans talent skulle dø før fylte 100 år».
Akkurat som mange komponister i denne perioden startet han sin musikalske karriere som korist, og den første dokumentasjonen på hans musikalske aktivitet kommer fra katedralen i Notre Dame i Antwerpen, hvor han ble ansatt i 1443 og 1444. Mellom 1446 og 1448 tjente han Charles, Greven av Bourbon, i Moulins i Frankrike. Omkring 1452 flyttet han til Paris hvor han tjente som "maestro di cappella" for det franske hoffet. Han var meget yndet av folk, og synes å ha vært en særs flott person. Å ha levd gjennom den tids politisk og religiøs uro uten å miste livet vitner om tilpasselighet, nøkternhet, og innsikt.
Musikk.
Ockeghems musikk er særpreget av streng men uhorvelig oppfinsom polyfoni. Han var sikkert den mest avanserte med dette i hans dag, og det ble ikke noen lignende til Palestrina, og J.S. Bach. Ikke bare var han teknisk oppfinnsom og dyktig, men melodiene hans er særs skjønne, og skal ha hatt en flott bassostemme med stor rekkevidde. Hans mest berømt stykke er "Missa: Prolationum", som er en serie av mensurasjonskanoner i økende intervaller. Han også skrev "Missa cuisivis toni", som skal kan synges i hvilken som helst modal toneart. Slik den engelske Thomas Tallis' 50-stemmige Spem in Alium Habui, skrev han en diger kanon, "Deo Gratias", for stort antall stemmer. Ikke før det 20. århundre ble Ockeghems musikk gjenoppdaget, fordi den hadde blitt nedsatt i verdi av musikk-kritikeren Glareanus, som vektla teknikken hans i stedet for musikalske verdier.


Bagratikatedralen.
Bagratikatedralen er en katedral fra 1000-tallet i den georgiske byen Kutaisi. Katedralen, som nå ligger i ruiner, er kjent som hovedverket i georgisk middelalderarkitektur.
Katedralen er et godt synlig landemerke i Kutaisi på toppen av Uk’imerioniåsen. Den ble bygget tidlig på 1000-tallet under Bagrat III styre, det er også han som har gitt navnet til katedralen. I 1692 ble katedralen ødelagt av ottomanske tropper under deres invasjon av Georgia. Ødeleggelsene medførte at kuppelen og deler av taket raste sammen.
Konservering og restaureringsarbeider, samt arkeologiske utgravninger, som begynte i 1952, pågår fremdeles. I 1994 ble katedralen, sammen med Gelatiklosteret ført opp på UNESCOs verdensarvliste.


Corinne Maier.
Corinne Maier (født 7. desember 1963 i Genève, Sveits) er en fransk-sveitsisk økonom, psykoanalytiker og forfatter som i Norge og store deler av Europa er kjent for boka "God dag latskap – om kunsten og nødvendigheten av å gjøre minst mulig på jobben" (2005). Hun var i forbindelse med bokas lansering i Norge, gjest hos Fredrik Skavlans "Først & sist" i april 2005.


Jack Black.
Jack Black (født Thomas Jacob Black jr. 28. august 1969 i Santa Monica i California) er en amerikansk musiker og skuespiller. Han gikk på University of California, Los Angeles. Mens han gikk på universitetet var han medlem av en skuespillergruppe. Han er også sangeren i bandet Tenacious D. Han har uttalt at yndlingsbandet hans er The Who og han er selv et medlem av The Frat Pack
Black slo i gjennom i rollen som den frekke musikknerden som arbeider i John Cusacks platebutikk i "High Fidelity i 2000.
Black har også spilt roller i over 40 andre filmer, samt i en del TV-serier som for eksempel Tenacious D, en serie om bandet som han er med i virkeligheten. Black spiller som regel i komedier, og har mottatt mange priser for sitt skuespillertalent. I 2008 bidro Black med stemmen til pandabjørnen Po i "Kung Fu Panda".


Mailliste.
En mailiste er en måte å samordne e-post mellom mange mennesker med en felles interesse. De fleste maillister omhandler et spesielt tema. For å kunne lese meldinger fra en en mailliste må man i alminnelighet abonnere på listen. Alle listedeltagere sender sine meldinger til en angitt adresse og når dermed alle som abonnerer på listen.


Siri Meyer.
Siri Meyer (født 5. juni 1952) er en norsk professor i kunsthistorie med blant annet kunstteori og visuell kultur som spesialområder. Meyer arbeider ved Universitetet i Bergen.
I 1983 ble hun magister i kunsthistorie med den vitenskapshistoriske avhandlingen "Kunsthistoriens forhistorie i Norge", og hun tok sin doktorgrad (dr.art.) i 1993 med avhandlingen "Mennesket eller maske? Refleksjoner over kunst, vitenskap og individ".
I 1985 ble hun amanuensis i kunsthistorie, Universitetet i Bergen, og i 1998 professor samme sted.
Hun har vært forskningsleder for Senter for europeiske kulturstudier (SEK) blant annet for prosjektet "Det Nye" (1993 — 2004) og medlem av makt- og demokratiutredningens forskergruppe i årene 1998 og 2003.
I 1991 var hun leder av Surrealismefestivalen i Bergen som omfattet kunst, litteratur, film og teater fra vår egen samtid.
I perioden 2005-2006 var hun leder av «Ibsen 2006 Bergen» som var et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Bergen kommune.
Hun har hatt mange oppgaver og verv innenfor kunst- og kulturinstitusjonene og er en aktiv foredragsholder. Hun har tatt del i og ledet flere paneldebatter og er også en bidragsyter i det offentlige ordskiftet. Hun har bl.a. vært spaltist i Morgenbladet (1998) og i Dagbladets Magasinet (1999).
Hennes forskningsinteresser er kunsthistoriens vitenskapsteori og vitenskapshistorie, visuell kommunikasjon, estetikk og kunstteori, individualiseringsprosesser i kultur og samfunn, kulturmakt, makt og demokrati.


Tales.
"Tales" er en serie konsollrollespill utgitt av Namco. Da serien alltid har vært mest populær i Japan, har bare noen av spillene blitt utgitte i Nord-Amerika eller Europa. Det første spillet i serien, "Tales of Phantasia", ble laget av utviklerstudioet Wolf Team i 1994, og gitt ut i Japan ett år senere. Etter at spillet ble lansert, forlot de fleste av utviklerne Wolf Team, for å danne tri-Ace, som i dag er mest kjent for "Star Ocean"-serien. Telenet Japan, som var Wolf Teams moderselskap, fortsatte å utvikle Tales-spill, også denne gangen med Namco som utgiver. I 2003 fikk utviklerstudioet navnet Namco Tales Studio. På dette tidspunktet var bare tre av de opprinnelige Wolf Team-medlemmene igjen i selskapet: regissør Eiji Kikuchi, og musikkomponistene Shinji Tamura og Motoi Sakuraba. I 2006 solgte Telenet Japan hele sin eierandel til Namco Bandai.
Seriens særpreg.
Helt siden begynnelsen, har serien vært kjent for et kampsystem som foregår i sanntid, i motsetning til de turbaserte systemene som blir brukt i de fleste andre japanske rollespill. Kampsystemet har fått navnet Linear Motion Battle System, ofte forkortet til LMBS'". Spilleren kan utføre forskjellige angrep ved hjelp av ulike tastekombinasjoner. I flere av de nyere spillene i serien, kan opp til fire menneskelige deltakere slåss på lag i samme kamp.
Når bare én menneskelig spiller deltar, får spilleren kontrollen over én av figurene (ofte spillets hovedperson), mens de andre på laget blir styrt av maskinen. Man kan forflytte den spillbare figuren dit man vil, og velge hvilken motstander man vil angripe. Ofte kan både våpen, gjenstander og magi brukes til å vinne over fienden.
Flere av de nyere Tales-spillene ("Tales of the Abyss", "Tales of Symphonia") benytter seg av et tredimensjonalt kampsystem, mens andre holder seg til det tradisjonelle todimensjonale systemet ("Tales of Rebirth"), som ble brukt i de første spillene i serien.


Sagaen om Hønse-Tore.
Sagaen om Hønse-Tore ("Hœnsa-Þóris saga"), en av de mindre islendingesagaene. Handlingen foregår rundt 960, og sagaen er nedskrevet på 1200-tallet.
Handelsmannen Hønse-Tore er en usympatisk oppkomling, som arbeider seg fram til stor velstand, men som ikke ser at respekt og velvilje ikke kan kjøpes for penger. Hønse-Tore nekter å selge høy til bonden Blund-Ketil, og forårsaker at Blund-Ketil blir brent inne. Senere blir Hønse-Tore halshugget av Blund-Ketils sønn Hersten. Hendelsene er også gjengitt, med noen ulikheter, i Íslendingabók, og skal angivelig har ført til endringer i det datidige rettsvesenet på Island. Innebrenningen av Blund-Ketil skal ifølge annalene ha skjedd i 962.
Sagaen ble først oversatt til norsk av P.A. Munch i 1845; den er senere oversatt til nynorsk av T. Braasten i 1909, og til bokmål i 1954 av Kari Shetelig.


Wolf Team.
Wolf Team var et japansk utviklerstudio, mest kjent for å ha stått bak Tales-serien. Selskapet ble opprettet som en del av Telenet Japan i 1986, men ble selvstendige i 1987. Tre år senere, i 1990, slo Wolf Team seg sammen med Telenet Japan igjen.
Wolf Teams første store prosjekt, rollespillet "Tale Phantasia", ble plukket opp av Namco, som sa seg villige til å utgi spillet, etter å gjort endringer i spillets handling, og endret navnet til "Tales of Phantasia". Navnendringen var upopulær hos utviklerne som stod bak spillet, og gjorde at mange av dem forlot Telenet Japan og dannet tri-Ace tidlig i 1995, allerede før "Tales of Phantasia" ble utgitt.
Navnet Wolf Team ble fortsatt brukt av Telenet Japan, som i ettertid har utviklet de fleste av spillene i Tales-serien. Flere av de opprinnelige Wolf Team-medlemmene har vært involvert i utviklingen av flere Tales-spill, selv etter at tri-Ace ble dannet. I 2003 ble utviklerstudioets navn gjort om til Namco Tales Studio. 3 år senere, i 2006, solgte Telenet Japan sine aksjer til Namco, som nå endte opp med en eierandel på 94%. De gjenværende aksjene eies av Tales-seriens regissør, Eiji Kikuchi.


Senjahopen.
Senjahopen, eller Senjehopen, er et tettsted i Berg i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Plasseringen inne i Hopsvatnet, ei bukt i Mefjorden, gjør stedet skjermet mot vær og vind. Dette, i tillegg til nærheten til fiskefeltene utenfor, gjør Senjahopen til et av de viktigste fiskeværene på Senja.
Navnebakgrunn.
Opprinnelig "Hopen" (hop = havbukt, ofte med trang inngang), etter hvert tillagt "i Senjen" for å skille mellom andre steder med samme navn. Navnet "Senjehopen" ble innført av postverket i 1918, og endret til "Senjahopen", som nå er den vanligste skrivemåten, i 1979. Tradisjonell uttale av navnet er "Senjehopen", men etter 1979 har utviklingen gradvis gått mot uttalen "Sænjahopen" blant majoriteten av lokalbefolkningen.
Stedet.
Sammen med nabobygda Mefjordvær fikk Senjahopen veiforbindelse med kommunesenteret Skaland da Geitskartunnelen åpnet i august 2004, noe som kortet ned reisestrekningen med hele 95 kilometer.
Senjahopen ligger ved fylkesvei 862 som fra øst kommer fra Botnhamn. Veien fortsetter sørover gjennom Geitskartunnelen mot den søndre del av kommunen. Gjennom sentrum av bygda går imidlertid fylkesvei 252 vestover mot Mefjordvær.
I Senjahopen er det blant annet barnehage, barne- og ungdomsskole, ICA-butikk, Mix-kiosk, bankfilial og lokalkontor for Troms Folkeblad. I desember 2006 fikk bygda egen fotballhall, Senjahallen og i 2010 ble det bygd et flerbrukshus like bak Senjahallen. (skriv mer om dette)
Grunnkrets.
Senjahopen grunnkrets(*) er den folkerikeste i kommunen. Grunnkretsen omfatter hele nordsiden og den indre delen av sørsiden av Mefjorden. Nordsiden av fjorden er ikke bebodd. De fleste innbyggerne bor i selve Senjahopen, inkludert Grashopen, mens noen få bor i Mefjordbotn. Areal: 48,45 km².
Grunnkretsen grenser i vest til Mefjordvær, i sørvest til Ersfjord, i sør til Bergsbotn, i sørøst til Svartfjell og i nordøst til Stønnesbotn, Husøy, Fjordgård og Norskehavet.
Befolkningsutvikling.
(*) SSB opererer med grunnkrets- og tettstednavnet "Senjehopen".


Dag Dolmen.
Dag Dolmen (født 7. februar 1947 i Trondheim) er en norsk zoolog og herpetolog.
Dolmen har den akademiske graden dr.philos. og er ansatt som førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han regnes som den fremste amfibieforskeren i Norge.


Petersen-grafen.
Petersen-grafen er en kubisk graf med ti hjørner, oppkalt etter den danske matematikeren Julius Petersen, som først publiserte denne grafen i 1898. Petersen-grafen er et mye brukt eksempel og moteksempel i matematikk, siden den har mange interessante egenskaper.


Vilhelm IV av Storbritannia.
Vilhelm IV (født 21. august 1765, død 20. juni 1837) var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 26. juni 1830 til sin død.
Han var tredje sønn av Georg III og Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, og yngre bror av Georg IV. Vilhelm var den siste konge og den nest siste monarken fra huset Hannover. I ungdommen gjorde han tjeneste i Royal Navy, og han ble derfor senere kalt "The Sailor King" (norsk: Seilerkongen).
Hans regjeringstid var preget av en rekke store reformer: Fornyelse av fattiglovene, restriksjoner på barnearbeid, avskaffelse av slaveri i det britiske imperiet, reform av lokalstyret og ikke minst valgordningsreformen "Reform Act 1832", som la veien åpen for mange andre reformer. Vilhelm var mindre involvert i politikk enn sin far og sin bror, men han ble den siste britiske monark som utnevnte en premierminister i strid med Parlamentets ønske, i 1834.
Tidlig liv.
Prins William Henry ble født i Buckingham House i London. Han ble døpt i Det store rådskammer i St James's Palace den 18. september 1765. Hans faddere var prins William Henry, hertug av Gloucester og Edinburgh, prins Henry Frederick, hertug av Cumberland og Strathearn og prinsesse Augusta Charlotte av Wales. Han hadde to eldre brødre, George som var prins av Wales og Frederick, hertug av York og Albany, og det var derfor liten grunn til å tro at han ville bli konge.
Tretten år gammel gikk han inn i Royal Navy som "midshipman". Han var med under slaget ved Cape St. Vincent i 1780, og gjorde tjeneste i New York under den amerikanske uavhengighetskrigen. Mens han var der godkjente George Washington planer om å kidnappe ham. Han skrev i sin godkjennelse: «Tiltaksånden som er så synlig i deres plan om å overraske dem i deres kvarter og ta med dere prins William Henry og admiral Digby fordrer applaus, og dere har min autoritet til å forsøke på enhver måte, og på det tidspunkt, som deres dømmekraft dirigerer dere til. Jeg er fullt ut overbevist om at det ikke er nødvendig å advare dere mot å fornærme eller ydmyke prinsens person...». Planen ble ikke satt ut i livet, da britene hørte om den og doblet vaktstyrken rundt prinsen.
I 1785 ble han løytnant og året etter kaptein. I 1786 var han stasjonert i Vest-India, og Horatio Nelson skrev om ham: «I sitt profesjonelle arbeid er han overlegen to tredjedeler, skulle jeg mene, av [marinens] liste; og i sin oppmerksomhet overfor ordrer, og respekten mot høyere offiserer, kjenner jeg knapt hans like.»
Prinsen forsøkte å få en hertugtittel i likhet med sine eldre brødre, og å få den samme apanasje, men faren holdt igjen. For å legge press på ham truet William med å stille til valg til House of Commons for valgkretsen Totnes i Devon. Kongen valgte da å gi ham titlene hertug av Clarence of St. Andrews og jarl av Munster den 16. mai 1789.
Hertug av Clarence.
Prinsen avsluttet i 1790 sin tjeneste i marinen. Han ble ved sin avgang forfremmet til kontreadmiral. Da Storbritannia erklærte krig mot Frankrike i 1793 ville han gjerne gjøre tjeneste, men fikk ikke kommando over et skip. Han brukte i stedet tiden i House of Lords, hvor han forsvarte brorens enorme pengebruk; prinsen av Wales hadde søkt Parlamentet om ekstra tilskudd for å betale gjeld. Han talte også for slaveriet, for selv om det nesten var fullstendig borte i Storbritannia fantes det fortsatt i koloniene. Han brukte sine erfaringer fra Vest-India til å forsvare sin stilling i dette spørsmålet.
Etter å ha forlatt marinen hadde prinsen et lengre forhold til den irske skuespillerinnen Dorothea Bland, også kjent under artistnavnet Mrs. Jordan. Fra 1791 fikk de hele ti uektefødte barn, som alle fikk etternavnet "FitzClarence". Forholdet ble ikke avsluttet før etter tyve år, i 1811. Det året ble prinsen utnevnt til "Admiral of the Fleet.
Da Charlotte Augusta av Wales, datter av prinsen av Wales, døde i barselseng i 1817 stod kongen igjen med tolv barn, men ingen ektefødte barnebarn. Dette la press på hertugene, som måtte gifte seg og skaffe en arving. Den 13. juli 1818 giftet William Henry seg med Adelaide av Sachsen-Meiningen, datter av hertugen av Sachsen-Meiningen, som var halvparten så gammel som ham. De fikk bare to barn: Charlotte av Clarence, som døde 21. eller 27. mars 1819, samme dag som hun ble født, og Elizabeth av Clarence, født 20. desember 1820 og død 4. mars 1821. Den 23. april 1822 endte Adelaides graviditet med to tvillinggutter i dødfødsel.
William Henrys eldste bror, prinsen av Wales, hadde vært prinsregent siden 1811 på grunn av farens mentale sykdom. I 1820 døde Georg III, og regenten ble konge under navnet Georg IV. Ettersom den nye kongen var separert fra sin kone, og ikke hadde overlevende ektefødte barn, var Frederick av York og William av Clarence de neste i arverekken. Da Frederick døde i 1827 ble William, som var over seksti år gammel, tronarving. Senere i samme år utnevnte kongen ham til Lord High Admiral, et embete som hadde vært lagt til en kommisjon helt siden 1709. Clarence forsøkte å skaffe seg uavhengig kontroll over marinen, men lovene presset ham til i de fleste tilfeller å ta imot råd fra minst to medlemmer av marinerådet. Kongen bad i 1828, gjennom premierministeren, om hans avgang, og Clarence aksepterte dette.
Til tross for vanskene han opplevde som Lord High Admiral fikk han gjennomført en del endringer, som i ettertid har blitt regnet som gode. Han avskaffet piskestraff for det meste bortsett fra mytteri, krevde regelmessige tilstandsrapporter om alle skip, samt bestilte det første dampdrevne krigsskipet og kjempet for å få flere. Biografiforfatteren Philip Zeigler har påpekt at i dette embetet kunne han gjøre feil og lære av dem, noe som hadde vært langt mer problematisk dersom han hadde forsøkt å kaste seg rett ut i det som konge.
Tiltredelse og reformkrisen.
Georg IV døde i 1830 uten overlevende, ektefødte arvinger. Hertugen av Clarence ble dermed kronet som Vilhelm IV. Han var 64 år gammel, den eldste som har blitt kronet i landet. I motsetning til sin ekstravagante bror var Vilhelm enkel i sin smak og ville ha minst mulig pomp og seremoni. Georg IV hadde tilbrakt mesteparten av tiden på Windsor Castle, men Vilhelm kunne, spesielt tidlig i sin regjeringstid, finne på å gå alene rundt i gatene i London eller Brighton. Han var til å begynne med svært populær blant folket, inntil reformkrisen ødela mye for ham.
Da han tiltrådte som konge var Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington premierminister. Etter datidens valgordning måtte det utskrives nyvalg ved monarkens død, og i valget i 1830 tapte Wellingtons "Tories" for "Whig Party". Charles Grey, 1. jarl Grey ble ny premierminister. Han annonserte straks at han ville forsøke å reformere valgsystemet, som stort sett hadde vært uendret siden det 15. århundre. Systemet hadde en rekke svakheter, for eksempel hadde store byer som Manchester og Birmingham ingen egne representanter, bare de som ble valgt for hele grevskapet, mens et lite sted som Old Sarum (med syv velgere) valgte inn to representanter. Disse små valgkretsene, kjent som råtne valgkretser, ble ofte kontrollert av aristokrater, som fremmet sine kandidater og fikk dem valgt av sine leietagere.
Som monark spilte Vilhelm IV en viktig rolle i reformkrisen. Da House of Commons (Underhuset) avviste "First Reform Bill" i 1831 oppfordret Lord Greys regjering til en umiddelbar oppløsning av Parlamentet og utskrivning av nyvalg. Vilhelm nølte med å gjøre dette, ettersom det hadde vært valg bare et år tidligere. Men han var irritert over opposisjonens handlemåte, da de formelt ba om at det ble vedtatt en "Address", en resolusjon, mot oppløsning i House of Lords (Overhuset). Kongen så dette som et angrep på hans autoritet, og gikk personlig til House of Lords og påla en pause (såkalt "prorogering"). Hadde han sendt andre i sitt sted, slik man pleide og fortsatt pleier å gjøre, måtte de ha ventet til debatten var avsluttet, men så snart monarken selv ankom måtte debatten avsluttes umiddelbart. Dette var forsåvidt ikke en oppløsning, bare en tvungen pause mellom sesjoner, men det utløste utskrivning av nyvalg. Valget ble en stor seier for de reformvillige, men House of Lords var sterkt imot nyordning. Etter at "Second Reform Bill" var blitt avvist av Overhuset, også det i 1831, begynte folk å agitere for reform over hele landet. Det brøt ut opptøyer flere steder, og landet var stilt overfor den største politiske krisen siden den ærerike revolusjonen i 1688.
Med støtte i et opphisset folk nektet Greys annen regjering å akseptere nederlaget i House of Lords, og la frem lovforslaget igjen uten å endre det. Det gikk raskt gjennom i Underhuset, men i Overhuset var det igjen problemer. Lordene hadde lagt merke til presset fra befolkningen, og avviste det ikke umiddelbart, men de ønsket å endre dets karakter gjennom tillegg. Grey var frustrert over dette, og foreslo av kongen skulle ta kontroll over House of Lords ved å utnevne en rekke reformvillige personer.
Kongen nektet å gjøre dette, med den begrunnelse at det ville skape problemer med en permanent økning av antallet høyadelige. Lord Grey og hans regjering valgte å gå av. Vilhelm forsøkte å få Wellington til å danne en ny regjering, men fikk så høre at House of Commons hadde vedtatt en resolusjon der de bad Grey om å vende tilbake til premierministerembetet. Etter råd fra Wellington valgte kongen å gjenutnevnte Greys regjering. Han gikk også med på å utnevne flere adelige dersom House of Lords fortsatt skapte problemer. Dette fikk lordene som var motstandere av loven, til å avholde seg fra å stemme, av frykt for «utvanning» av aristokratiet og Overhuset. Lovforslaget ble dermed vedtatt og ble "Reform Act 1832". Parlamentet fulgte opp med andre reformer, som avskaffelsen av slaveriet og restriksjoner på barnearbeid, men kongen var i svært liten grad involvert i dette.
Senere liv.
I resten av sin regjeringstid var det bare ett tilfelle hvor Vilhelm aktivt gikk inn i et politisk spørsmål. Dette var i 1834, da han ble den siste monark som utnevnte en premierminister mot Parlamentets vilje. To år etter at reformloven var blitt vedtatt hadde regjeringen blitt upopulær, og på grunn av dens støtte til reform av Den irske kirke hadde den også mistet kongens sympati. Lord Grey gikk av igjen, og William Lamb, 2. viscount Melbourne, som hadde vært i kabinettet under Grey, erstattet ham. Administrasjonen omfattet stort sett de samme personer som under Greys tid, ettersom Whigs hadde en overveldende majoritet i House of Commons. Noen av medlemmene av regjeringen var sterkt mislikt av kongen.
I oktober 1834 arvet regjeringsmedlemmet John Charles Spencer, viscount Althorp, som var "Leader of the House of Commons" og "Chancellor of the Exchequer", en adelstittel. Dermed måtte han flytte over fra House of Commons til House of Lords. Han måtte da også si fra seg begge embeter. Det var enighet om at en delvis restrukturering av regjeringen var nødvendig, men Vilhelm erklærte at regjeringen var så svekket at den ikke kunne reddes. Han brukte således Lord Althorps overgang fra Commons til Lords som påskudd til å avsette hele regjeringen.
Han utnevnte så sir Robert Peel, en Tory, til ny premierminister. Ettersom han var i Italia ble Wellington provisorisk utnevnt som hans stedfortreder. Da Peel så kom tilbake og tok over roret så han at det var umulig for regjeringen å styre med en enorm Whig-majoritet i Underhuset. Kongen oppløste derfor Parlamentet og utskrev nyvalg. Tories vant flere seter enn ved forrige valg, men var fortsatt i mindretall. Peel satt i noen få måneder, men etter en rekke nederlag i Parlamentet gikk han av. Lord Melbourne ble igjen premierminister og satt i resten av Vilhelms levetid.
Vilhelm var også konge av Hannover, men besøkte aldri staten. Hans bror, hertugen av Cambridge, virket som regent der gjennom hele hans regjeringstid. I 1833 fikk Hannover en konstitusjon som gav politisk makt til middelklassen og begrenset makt til de lavere klasser. Konstitusjonen gav også Hannovers parlament mer makt. Den neste kongen, Vilhelms bror Ernst August, trakk tilbake konstitusjonen med den begrunnelse at det skulle vært innhentet samtykke fra ham som tronarving.
Vilhelm IV døde av hjertesvikt den 20. juni 1837 på Windsor Castle og ble stedt til hvile i kapellet der. Han hadde ikke noen levende, ektefødt arving, og kronen gikk til hans da atten år gamle niese, Victoria av Kent. Under salisk lov kunne ikke en kvinne arve tronen i Hannover, og kongens yngre bror tok over der. Dermed endte personalunionen mellom Det forente kongerike og Hannover, som hadde vart siden 1714. Vilhelm har en rekke etterkommere gjennom sitt forhold til «Mrs. Jordan», blant annet David Cameron, Adam Hart-Davis og Oliver Reed.
Litteratur.
Vilhelm 04
Vilhelm 04


Mia Berner.
Mia Berner (født 13. juni 1923 i Stavanger, død 9. desember 2009) var en norsk-svensk sosiolog, filosof, forfatter, journalist og samfunnsviter som bodde i Sverige fra 1943 til 2003.
Berner arbeidet som akademisk lærer og skrev flere lærebøker og vitenskapelige artikler innen filosofi, psykologi og sosiologi. Fra 1985 hadde hun en betydelig litterær produksjon. Mia Berner var jevnlig bidragsyter i flere tidsskrifter, blant annet Vinduet, gjennom flere tiår.
På grunn av sitt arbeide i motstandsbevegelsen flyktet Berner til Sverige under andre verdenskrig. Hun var med i den såkalte Næss-gruppa på Universitetet i Oslo under krigen. Motstandsgruppa var ledet av den unge filosofiprofessoren Arne Næss og jusstudenten Vilhelm Aubert, den senere så kjente sosiologen.
I åtte år var hun gift med den finske poeten Pentti Saarikoski, inntil hans død i 1983.
I 2003 flyttet Mia Berner fra et økologisk vestsvensk småbruk og til Oslo. Hun døde 9. desember 2009 etter lengre tids sykeleie. Diktsamlingen "Et leskur for vinden" og erindringsromanen "Tretten" ble gitt ut posthumt i 2010.


Thermaltake.
Thermaltake er et taiwansk selskap som ble grunnlagt i 1999. Thermaltake produserer kjøleprodukter for stasjonære pcer, kabinetter og strømforsyninger. De er veldig populære blant gamere og data-entusiaster generelt.


Enicocephalomorpha.
Enicocephalomorpha er en gruppe blant tegene (Heteroptera). De tilhører nebbmunnene, der de blir plassert som noen av de mest primitive tegene.
Enicocephalomorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Utseende.
Små til middelsstore (1 – 17 mm), stort sett avlange og slanke, gjerne brunlige teger. Hodet er betydelige lengre enn bredt, gjerne med én eller flere innsnevringer. Fasettøynene er vanligvis forholdsvis små, antennene består av fire ledd. Vingene er, dersom de er velutviklede, ikke tydelig oppdelte i ulike avsnitt, men former med reduserte eller helt uten vinger forekommer også hyppig. Frambeina er vanligvis omdannet til gripeorganer som de trolig bruker til å fange bytte.
Levevis.
Lite er kjent om biologien til disse tegene, men der er etter alt å dømme rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr. De finnes hyppigst på bakken, under steiner eller lignende. De artene som har velutviklede vinger flyr godt og kan danne store svermer.


Dipsocoromorpha.
Dipsocoromorpha er en gruppe blant tegene (Heteroptera). De tilhører nebbmunnene. De er en artsfattig gruppe av små (3 mm eller mindre), lite oppsiktsvekkende teger, bare to arter av Dipsocoridae og én art av Ceratocombidae forekommer i Norge. Alle er trolig rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr.
Dipsocoromorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Instrumental rock.
Instrumental rock er en sjanger innen musikken som utgjør Rock and Roll spilt bare med instrumenter, og som inneholder lite eller ingen synging.
For å bli godtatt som et band eller en artist under denne sjangeren, må de aller fleste sangene være nettopp instrumental rock.
De aller fleste enkeltartister som spesialiserer seg innenfor sjangeren er gitarister, og det stilles høye krav til ferdighetene innen sitt eget instrument og innen komposisjon siden sangene bare skal bestå av instrumenter og ikke sang.
Mens en vanlig Rock and Roll-låt som regel består av en intro, flere vers og refrenger i tillegg til eventuelle soloer og avslutninger, har ikke instrumentalene en spesiell oppbygging. Det er opp til hver enkelt artist eller band som spiller låter innenfor instrumental rocken å skape sin egen oppbyggning og utvikling i sangene.
Kjente band/artister som går under sjangeren er for eksempel: Joe Satriani, Yngwie Malmsteen, Steve Vai, John Petrucci, The Ventures og Eric Johnson.


Gerromorpha.
Gerromorpha er en gruppe blant tegene (Heteroptera). De tilhører nebbmunnene.
Gerromorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Ett av heftene (se kilde) tar for seg de norske artene av Gerromorpha. Man deler Gerromorpha i fire overfamilier.


Instrumental.
En instrumental er en musikalsk komposisjon, eller et musikkstykke med veldig lite eller uten noen form for vokal. Et band eller orkester som er instrumentalt benytter seg ikke av vokal.
Et musikkstykke kan likevel regnes som en instrumental hvis man bruker stemmen som instrument, for eksempel ved å jodle, plystre, beatbox eller lignende (uten bruk av ord).


Nepomorpha.
Vannteger (Nepomorpha'") er en gruppe blant tegene (Heteroptera). De tilhører nebbmunnene.
Nepomorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling.
Slektskapet mellom de ulike delgruppene av Nepomorpha er uavklart. Se for diskusjon og inndelinger. Inndelingen under følger.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. To av heftene; tar for seg de norske artene av Nepomorpha.


Bowser.
Bowser (クッパ, "Kuppa"), tidligere kjent som Koopa, er hovedskurken i Mario-spillene fra Nintendo. Han ble skapt av Shigeru Miyamoto og opptrådte først i NES-spillet "Super Mario Bros." som ble utgitt i 1985 i Japan og USA.
Utseende.
Bowsers utseende tar utgangspunkt i en gigantisk skilpadde som står på sine to bakben. Han er kledd med nagleringer rundt armene, og skjellet på ryggen er dekket av pigger. En annen karakteristikk er det røde håret og markerte øyenbrynene, og ikke minst hornene plassert på hver side av Bowsers hode. Og Bowser kan sprute ut flammer ut av munnen hvis han blir sint.
Bowser er med i nesten alle Mario-spillene. Bowser pleier å bruke hjelperen hans Bowser.jr.


Leptopodomorpha.
Leptopodomorpha er en gruppe blant tegene (Heteroptera). De tilhører nebbmunnene.
Leptopodomorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Utseende.
Små til middelsstore (opptil 8 mm), spinkle teger. Fasettøynene er store og utstående (unntatt hos Aepophilidae). Sugesnablen nokså kort, antennene består av fire ledd og er forholdsvis lange og tynne. Kroppen er vanligvis nokså flat og bredt oval sett ovenfra. Beina er slanke. På farge er de mørke eller mer eller mindre brunlige.
Levevis.
Leptopodomorpha er rovdyr eller åtseletere som for det meste lever ved vann (både ferskvann og saltvann), selv om noen kan finnes på nokså tørre steder. De er raske løpere og kan ofte også hoppe langt. Flere grupper lever i fjæra, og "Aepophilus bonnairei" (eneste art i Aepophilidae) er trolig et av ganske få insekter som lever mesteparten av livet under saltvann.


Not of This Earth.
"Not of This Earth" er det første albumet fra soloartisten Joe Satriani. Albumet er i sjangeren instrumental rock, og flere av sangene på albumet spilles fortsatt av Satriani på konserter.
Albumet mottok noe lunkne kritikker av media, og det var først året etter da hans andre album "Surfing with the Alien" kom ut at han ble virkelig berømt.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Joe Satriani, "Memories" skrev han sammen med John Cuniberti.


Pentatomomorpha.
Pentatomomorpha er en gruppe blant tegene (Heteroptera) som tilhører nebbmunnene. De lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut kroppsveske fra andre mindre dyr.
Utseende.
Pentatomomorpha har alle fem følehornsledd i antennen.
Levevis.
Pentatomomorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske breiteger.


Firkant.
En firkant er et polygon med fire (rette) kanter (linjestykker). Firkanten er en todimensjonal struktur i et plan (Planet kan være bøyd). Hvis ingen av kantene krysser hverandre vil summen av de innvendige vinklene være 360°.
Hvis en av vinklene er 180° så får vi en trekant. En trekant kan dermed oppfattes som et spesialtilfelle av en firkant. På samme måte er en firkant et spesialtilfelle av en femkant (som igjen er et spesialtilfelle av en sekskant o.s.v.)
Trapes.
En viktig regelmessig form på en firkant er trapeset. I et trapes er to av sidene parallelle. (Vi forutsetter også at de to andre sidene ikke krysser hverandre.) Arealet av et trapes er gjennomsnittet av de parallelle kantene (d.v.s. summen av begge delt på to) multiplisert med "høyden" mellom de parallelle linjene. (Høyden måles "normalt" (d.v.s. 90°) på de parallelle kantene. Hvis de parallelle kantene ikke er overlappende måler man i forhold til linjene i forlengelsen av disse.)
Parallellogram.
Alle disse egenskapene henger sammen og det er nok å påvise en av disse.
Rombe, rektangel og kvadrat.
Under parallellogrammet igjen har vi to viktige undergrupper: Romben og rektangelet.
En rombe er et parallellogram hvor alle sider er like lange mens et rektangel er et parallellogram hvor alle vinkler er 90°.
Et kvadrat er kombinasjonen av romben og rektangelet, d.v.s. strukturen hvor alle sidene er like lange og vinklene er 90°. (Et kvadrat er altså også en rombe,
et rektangel, et parallellogram og et trapes).
Hvor "a" og "b" er to sider stående vinkelrett på hverandre.
Uregelmessige firkanter.
For å beregne arealet til en uregelmessig firkant så er den vanligste metoden å dele den opp i to trekanter etter en av diagonalene for så å regnet ut arealet for hver av disse trekantene hver for seg.
Undergrupper og dagligtale.
Når man i dagligtale bruker en betegnelse på en gruppe høyere opp i hiearkiet vil det ofte være underforstått at man mener en figur som ikke også tilhører en undergruppe. Det vil si at selv om et parallellogram også er et trapes så vil man med "trapes" oftest tenke på trapeser som ikke er parallogrammer. Tilsvarende er det slik at selv om kvadratet er et rektangel vil man med "rektangel" ofte mene rektangler hvor alle sider ikke er like lange (d.v.s de som ikke er kvadrater).


Cimicomorpha.
Cimicomorpha er en gruppe blant tegene (Heteroptera) som tilhører nebbmunnene.
Veggedyret som suger blod av mennesker, hører til i delgruppen Cimicidae.
Levevis.
Flere av tegene i gruppen Cimicomorpha suger kroppsveske eller blod fra andre dyr.
Bladtegene (Miridae) lever av plantesaft.
Cimicomorpha-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Plastoceridae.
Plastoceridae er en liten familie av biller som ligner smellere (Elateridae), men det er tvilsomt om de er i nær slekt med disse. I dag blir bare slekten "Plastocerus" regnet til denne familien, noen andre slekter som før ble plassert her blir i dag regnet til underfamilien Aplastinae i familien smellere (Elateridae). Ingenting er kjent om biologien til disse billene, som bare finnes i Asia.
Utseende.
Middelsstore (11 – 18 mm), slanke biller, ligner slanke smellere. Oversiden er fint hårete, hodet er kort og bredt, fasettøynene små og uststående, antennene lange, 11-leddete og kamformede. Brystskjoldet er sterkt punktert, med tilbaketrukne bakhjørner. Dekkvingene er lange og smale, spissen er trukket ut til en pigg. Beina er slanke, føttene enkle og fem-leddet. Larvene er ukjente.


Sonin.
Sonin, også kjent som Soni eller Suoni, kinesisk: 索尼) (død 1667) var seniorregent og keiserverge de første årene Kangxi-keiseren var mindreårig hersker av Qing-dynastiets Kina. Etter fåår brøt det ut en maktkamp blant de fire regentene, og Sonin var for gammel og svekket til å hevde sitt lederskap. Hans sønn, Songgutu, hjalp senere den unge keiser til å kvitte seg med Oboi, den regenten som vant maktkmpen og regjerte med nær diktatorisk makt.


Rhagophthalmidae.
Rhagophthalmidae er en liten familie av selvlysende biller som bare finnes i Asia. De ble tidligere regnet til samme familie som de amerikanske artene i familien Phengodidae, men er nå skilt ut som en egen gruppe. Arten "Rhagophthalmus ohbai", som lever i Japan, har blitt en del studert på grunn av sine lysutsendende organer. Denne arten sender ut både rødt og grønt lys, noe som er ganske uvanlig. Hannene ser ut som normale biller, mens hunnene er mer eller mindre larve-aktige (larviforme hunner). Hos de fleste slektene har hunnene utviklet "voksne" fasettøyne, antenner og bein, men hos noen er også disse larvelignende.
Utseende.
Middelsstore (5 – 35 mm) biller, de larvelignende hunnene størst. Hannene er avlange, med et stort hode som gjerne er bredere enn brystskjoldet (pronotum), med store fasettøyne. Antennene er korte (kortere enn hodebredden), tråd- eller kamformede, med enten 3 eller 12 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent firkantet. Dekkvingene er myke, de dekker flygevingene men ofte ikke de bakerste bakkroppsleddene. Bakkroppen er lang og kjegleformet. Beina er ganske lange og tynne. Hunnene er larvelignende, avlangt spoleformet, bredest på midten, hodet er ganske lite, antennene korte og sylindriske.
Levevis.
Larver og hunner lever på bakken, gjerne mellom løvstrø. De er sannsynligvis rovdyr. Hannene flyr godt og blir gjerne tiltrukket til lys. I likhet med mange beslektede familier sender disse billene ut lys. Noen arter utmerker seg ved at de kan sende ut lys i flere farger.
Eksterne lenker - Bilder.
"Ochotrya semiusta", hann:. "Rhagophthalmus ohbai", hunn:. "Diplocalon hasselti", hann:.


Oboi.
Oboi (kinesisk 鰲拜, pinyin: "Áobài", død 1669, var en mektig, mandsjuisk stridsmann som senere ble en av fire regenter og keiserverger i Kangxi-keiserens første regjeringsår.
Obois betrodde stilling skyldes ikke minst at han en gang hadde reddet Shunzhi-keiserens liv i kamp. Oboi utmerket seg under mandsjuenes kamper mot Ming-dynastiets styrker, og ble gitt tittelen «batoru» (helt). Shunzhi-keiseren utnevnte ham til minister.
Etter Shunzhis død ble han sammen med Sonin, Ebilun og Suksaha utnevnt til seniorministre for Qing-dynastiet med den oppgave å assistere i det daglige styre av Kina inntil den unge keiseren, Hiowan Yei (Kangxi-keiseren) fylte 16 år. De fire regentene og vergene ble imidlertid snart uenige og begynte å kjempe om makten. Da seniorregenten Sonin døde i 1667, var Oboi blitt så mektig at han klarte å få den unge keiseren til å la Suksaha og hans familie henrette. Oboi hadde full kontroll over Ebilin og klarte til slutt å etablere seg som diktator.
Kangxi-keiseren grep selv makten tidligere enn forventet, da han ennå bare var 14 år. Keiseren arresterte brått Oboi og fant ham skyldig i 30 forbrytelser. Han ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel på grunn av hans tidligere stordåder. Han døde i fengsel i 1669.
Oboi ble posthumt rehabilitert, Kangxi-keiseren tilgav ham hans forbrytelser i 1713. Yongzheng-keiseren gav ham tittelen førsterangs hertug og den posthume tittel "Chaowu" (超武 «overordentlig stridsmann»), men Qianlong-keiseren degraderte ham til førsterangs baron etter å ha revurdert hans handlinger.


Suksaha.
Suksaha (kinesisk: 苏克萨哈, død 1667) var regent under Kangxi-keiserens første år på Qing-tronen i Kina. Han ble henrettet etter manipulasjon fra en annen av regentene, Oboi.


Veggedyr.
Veggedyr, (veggelus'") ("Cimex lectularius") tilhører gruppen Cimicidae og er en blodsugende tege. Det lever som parasitt og suger blod fra mennesker og har vært et kjent og plagsomt dyr for mennesker i alle tider.
Veggedyret var tidligere utbredt og en stor plage i mange områder av Norge. Det levde i sengehalm, på soverom i veggsprekker og lignende steder. Det meldes om øking av veggedyr i Norge og ting som reisevirksomheten til utlandet har bidratt til at veggedyret av og til blir med som blindpassasjerer.
Utseende.
Veggedyr er ovalt og noe flattrykt. Det voksne veggedyret er omtrent 4-5 millimeter lang og 3 millimeter bred. Fargen er rødbrun, men når veggedyret nylig har sugd blod blir kroppen mørk på farge.
Veggedyr kan ikke fly, da det mangler vinger. Små vingeanlegg kan sees som to små «skjell».
Nymfene ligner de voksne dyrene, men er mindre.
Levevis.
Veggedyr er nattaktive og lever skjult om dagen. De gjemmer seg på baksiden av skap og bilder, i sprekker i panel og bak lister ved gulv, tak, dører og vinduer.
Veggedyret suger blod fra mennesker. Det finnes i varme strøk over hele jorden, i Norge og andre steder med en kald vinter er det avhengig av å leve innendørs. De voksne dyrene kan greie seg i flere måneder uten blod.
Omtrent slik som myggen, stikker veggedyret et tynt sugerør eller sugesnabel inn i menneskehuden for å suge blod. Oftest på steder som er udekket av klær, som på armer, bein og hals. Et voksent veggedyr bruker mellom 3-5 minutter på å suge et blodmåltid. Bakkroppen svulmer opp og blir mørk på farge, på grunn av blodet.
Hunnen er avhengig av et blodmåltid for å kunne legge egg. En hunn kan legge mellom 200-500 egg. Eggene festes til underlaget i dyrets gjemmested.
Veggedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom fem hudskift (nymfestadier). Utviklingstiden fra egg til voksent insekt tar 2 til 12 måneder, avhengig av temperatur og tilgangen på blod. Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Parasitt.
Veggedyr er uvanlig i Norge idag, men det finnes noen steder. Økt reisevirksomhet bidrar til at veggedyret kan bli med som blindpassasjer til Norge.
Veggedyret er en utvendig parasitt (ektoparasitt) på mennesket. Det er vanligvis i løpet av natten veggedyret oppsøker mennesket som sover. Noen får kraftig kløe og en rødlig flekk etter et bitt. Andre merker knapt bittet i det hele tatt. Bittene kan ofte sees som flere små bitt i en rett linje på huden. Det er ikke bevist at veggedyret har noen betydning som sykdomsoverfører hos mennesker og dyr.
Forebygging.
Har du vært et sted der det er, eller er mistanke om veggedyr, så ikke ta med bagasje inn der du bor. Vask alle klær, også de du har på deg, på 60 °C og legg resterende effekter i fryseboksen i minst et par dager til de er gjennomfrosne. Gjennomfør dette umiddelbart når du kommer hjem. Hvis dette ikke er mulig, unngå å ta ut klær før de skal til vask eller frys for å unngå spredning.
Bekjempelse.
I motsetning til hva folk flest tror, har husrengjøring og hygiene lite eller ingen effekt på veggedyr da de utelukkende lever av å suge blod, og ellers lever svært beskyttet og bortgjemt. Men de er selvsagt lettere å finne om det er rent, da man lettere ser ting som ekskrementer og skall.
Veggedyr er nattaktive og lever skjult om dagen. Dersom det er veggedyr i soveværelset er det viktig å sjekke mulige gjemmesteder. Å lete etter veggedyr kan være tidkrevende. Ved å bruke insektgift på sprayboks (pyrethrum), kan veggedyret bli så plaget at det kommer ut fra sitt gjemmested. Insektmidlet kan også ta livet av veggedyret.
Veggedyrets aktivitet stopper etter hvert opp under 13-15 °C og under 10 °C legges ingen egg. Utsettes de for -18 °C i en time vil alle stadier dø. Veggedyret tåler heller ikke høye temperaturer, og alt ved 36-37 °C i fuktig luft vil mange dø. Den øvre temperaturgrensen de kan tåle er 44-45 °C. Alle stadier drepes ved å utsettes for 50 °C i et par timer.
Sterk oppvarming eller sterk nedkjøling av rom kan derfor brukes til bekjempelse av veggedyr. Merk at det gjerne må pågå over minst noen dager til en ukes tid for at temperaturen skal bli jevn. Gjøres det kun i ett rom, vil det også være fare for at veggedyrene sprer seg til nye rom og du dermed øker problemet. Motstående rom bør derfor også behandles, selv om de ikke er infisert.
Pyretrum, permetrin og andre pyretroider kan også brukes til å utrydde veggedyrene. Behandling med pyretrum må ofte gjentas med en ukes mellomrom. 2-4 timer etter sprøyting kan rommene luftes ut og døde og forgiftede veggedyr kan støvsuges sammen. Reduser innånding av midlene ved bruk av munnbind (tørt). Kulde (fryserom, fryseboks) og varme (badstu) kan brukes til å drepe veggedyr i møbler og tøy. Vanlig isspray som kjøpes hos sportsbutikker kan også brukes til å fryse ned og drepe veggedyrene lokalt, når de finnes i mindre omfang. Husk å ventilere godt. Lokal bruk av dampdyser kan også brukes, men pass på at panel eller møbler tåler varmen.
Ved et omfattende og større angrep bør et skadedyrfirma kontaktes.


Joseph Barbera.
Joseph Roland «Joe» Barbera (født 24. mars 1911 i New York, død 18. desember 2006 i Los Angeles) var en innflytelsesrik amerikansk animatør og tegneserieartist. Sammen med sin makker, William Hanna, skapte han kjente tegnefilmserier som "Tom og Jerry", "Flintstones", "Scooby-Doo" og grunnla Hanna-Barbera Studios. Duoen produserte hundrevis av tegneserier og vant en rekke priser, og ble etterhvert et av Hollywoods mest populære tegneseriestudioer.
Barbera møtte Hannah i 1937 ved Metro-Goldwyn-Mayer film studio, der de jobbet med tegneserien "Puss Gets the Boot", som resulterte i at de to evige fiendene, katten Tom og musa Jerry, ble født. De lagde også den animerte TV-serie-versjonen av Smurfene samt animerte langfilmer som "Charlottes tryllevev" (1973) og "Heidi's Song" (1982). Duoen hadde sin storhetstid på 1950-, 1960- og 1970-tallet og ble etterhvert ansett som den eneste seriøse rivalen til Walt Disney.
Han har vunnet flere priser, inkludert to Emmy, to Daytime Emmy og en Golden Award fra Motion Picture Screen Cartoonists Award. Han har i tillegg blitt nominert til Oscar to ganger. Han fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1976.
Personlige forhold.
Joseph Barbera var sønn av Vincent Barbera og Francesca Calvacca, som var italienske immigranter fra Sicilia. Han var gift med Dorothy Earl fra 1935 til 1963 og med Sheila Holden fra 1963 og frem til sin død. Han hadde tre barn med sin første kone.
Barbera døde av naturlige årsaker i sitt hjem i Studio City, 95 år gammel.


Filmåret 1995.
Filmåret 1995 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1995.


Ebilun.
Ebilun (kinesisk: 遏必隆, død 1667) var en av de fire verger og assisterende regenter som den kinesiske Shunzhi-keiseren utpekte for sin mindreårige sønn og etterfølger, Kangxi-keiseren tidlig under Qing-dynastiet (1644–1911). Ebilun samarbeidet med Oboi for å sjalte ut Suksaha.


Björn Ferry.
Björn Ferry (født 1. august 1978 i Stensele) er en svensk skiskytter.
Karriere.
Björn Ferry debuterte i verdenscupen i 2001 i Hochfilzen. Han kom på poengplass (blant de 30 beste) allerede i sitt tredje renn. Ferry har fire verdenscupseire (per 12. desember 2010). De to første er fra jaktstarter i Antholz, henholdsvis i sesongen 2008 og 2009.
Under OL 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino startet han i alle øvelser. Den beste individuelle plasseringen var 14. plass på sprinten i 2006. I de samme lekene kom det svenske stafettlaget på fjerde plass. Han gikk tredje etappe på Sveriges lag som vant gull på mixed stafetten i VM i 2007 i Antholz, de andre på laget var Helena Jonsson, Anna Carin Olofsson og Carl Johan Bergman.
Under OL 2010 i Whistler gikk han inn til en åttendeplass på 10 km sprint, og han gikk helt til topps på jaktstarten. Dermed klarte en svensk mannlig skiskytter for første gang å vinne OL-gull siden Klas Lestander vant det første olympiske gull som ble delt ut i skiskyting, i OL 1960 i Squaw Valley.
Ferry er gift med håndbak-utøveren Heidi Andersson.
Ferry ble i 2010 tildelt Kongens medalje «för idrottsbragd som skidåkare och OS-guld i skidskytte».


Mikael Löfgren.
Erik Mikael Löfgren (født 2. september 1969 i Torsby, Värmland) er en svensk tidligere skiskytter. Han ble juniorverdensmester i 1986, bare 17 år gammel, og fulgte opp suksessen som senior. Han gikk til topps i verdenscupen sammenlagt i sesongen 1992/93. Under OL 1992 i Albertville tok han to bronsemedaljer, på sprinten og stafetten.
Etter sin aktive karrière var han trener for det svenske juniorlandslaget og deretter for USAs skiskytterlandslag. Fra 2008 til 2012 var han trener for det norske skiskytterlandslaget.


Emma.
Emma er en opprinnelig tysk kortform av kvinnenavn som begynner på "Erm-" eller "Irm-", og er utledet av det tyske ordet "ermen" som betyr «hel» eller «universell». "Ema" er en slovensk variant av navnet.
Popularitet.
Navnet er på begynnelsen av 2000-årene også svært populært på jentebarn i Skottland, New Zealand New South Wales i Australia, Canada og England og Wales.
Emma var blant de mest populære døpenavnene i Norge på 1880-tallet, og igjen fra ca 1995. Emma var det mest populære døpenavnet på jenter i Norge i alle år fra 2003 til 2005.


Myntsamling.
Myntsamling er en samlerhobby som går ut på å få tak i, organisere og finne ut mer om ulike mynter, pengesedler og medaljer. Det vitenskapelige studiet av mynter kalles numismatikk.
Myntsamling foregår i stor grad på samme måte som frimerkesamling ved at samlerne ofte konsentrerer seg om ett felt, for eksempel et land eller tidsrom. Det finnes også de som prøver å få tak i en mynt fra hvert land som har gitt ut mynter, eller samler på «litt av alt».
Til forskjell fra frimerkesamling er valøren viktigere når det gjelder mynter. Tilstanden til myntene, fra «dårlig» til «som nyslått», har mye å si for verdien.
Samlingen, som kan bli svært kostbar, er blitt omtalt som en «hobby for konger», men det er vanskelig å si om myntsamlinger som tilhørte for eksempel romerske keisere var systematiske samlinger eller bare skatter. Den første kjente myntsamleren var den italienske dikteren og lærde Petrarca, som levde på 1300-tallet.


Patna.
Patna (hindi) er hovedstaden i den indiske delstaten Bihar.
Det bor ca 1,2 millioner mennesker i byen. Med forsteder har Patna omtrent 1,8 millioner innbyggere. Byen ligger ved elven Ganges og er en viktig handelsby. Patna har en del tekstil- og metallindustri, men også en del bomullsindustri. Patna hette før Pataliputra. Denne byen er også et hellig sted for sikher.
Pataliputra var i tidsrommet 400-600 e.kr hovedstaden i det første storriket i India, Magadha. Byen ble forlatt på 600-tallet e.kr, men grunnlagt på ny i 1541. I nyere tid er Patna kjent for blodbadet i 1763 da 60 briter ble myrdet.


Ritestriden i India.
Ritestriden i India var en tvist innen den katolske kirke om grensene for akkomodasjonsprinsippet (tilpasningen av det kristne uttrykk til lokale kulturer) innen misjonen i India. Sentralt i denne striden stod uenighet om jesuitten pater Roberto de Nobilis tilpasning til indiske skikker under sitt virke i Madurai i det som nå er Tamil Nadu.
Striden er også blitt kalt "striden om de malabarske riter", men dette er for det meste misvisende idet det da siktes til et spørsmål som bare i liten grad var trukket inn i forbindelse med pater de Nobili.
Pater de Nobili mente at det for å kunne gjøre katolisismen gangbar i de mer toneangivende kretser, måtte man også komme høykastene i møte. Han la merke til at de hinduistiske munker, "sadhu"ene, var høyt respektert i samfunnet, og begynte å kle seg som dem. Da han oppdaget at han ikke fullt ut kunne omgås dem han ville, begynte han å fremstå som en kshatriya, om kom til slutt til at det var som brahminsk tiggermunk han ville nå best frem. Han begynte da å kle seg i saffranfarget kappe og bære en "kamadalu" (en vannkrukke) slik som brahminmunkene. Han oppførte seg i stor utstrekning som en brahminer. Det innebar blant annet at han holdt minst mulig kontakt med lavkasteindere, han verken døpte dem eller berørte dem i andre forbindelser. Hans tålmodige arbeid blant braminerne førte til en rekke konversjoner i Sør-India. Han tillot imidlertid alle kristne å delta under de samme gudstjenester, om enn på atskilte plasser. Dette var å gå lenge enn det de katolske malabarer i Kerala tillot.
Hans egne medbrødre i jesuittordenen i India var for det meste kritiske til metoden. De fleste katolikker i det sørøstlige India var fiskere og perledykkere fra de laveste kaster.
Pave Gregor XV tillot imidlertid Nobilis metode den 31. januar 1623 med bullen "Romanae sedis antistetes". Men med kapusinerordenens ankomst til India ble konflikten skjerpet. Den pavelige legat Maillard de Tournon førbød ritene, og pave Klemens XII bekreftet forbudet i 1734 og 1739. Den endelige fordømmelsen kom med pave Benedikt XIV i bullen "Omnium sollicitudinum" i 1744.
Først i 1940 ble forbudet modifisert av Roma.


César Vallejo.
César Vallejo (født 16. mars 1892, død 15. april 1938) er en av Perus mest kjente diktere. I løpet av livet publiserte han bare tre diktsamlinger, men han er likevel kjent som en av de store litterære innovatørene fra det forrige århundre.
Latinamerikas største poet er nå kommet på norsk. Inger Elisabeth Hansen har oversatt ”Menneskelige dikt” (Aschehoug 2007). Dette er dikt som kan sies å uttrykke nødens direkte tale. Å lese Vallejo, er å lese stor poesi. Vallejos poesi er radikal, både i språklig og politisk forstand. Særlig gjelder dette avantgardesamlinga ”Trilce”, fra ”modernismeåret” 1922. Noe mer åpen er ”Menneskelige dikt”, fra den posthume delen av forfatterskapet. Ikke uventet er det poeten Inger Elisabeth Hansen som har stått for det krevende gjendiktingsarbeidet, for i ”Dobbel dame mot løvenes ørken”, 1986, skrev Hansen seg inn i Vallejos poesi på en overskridende måte med den sterke teksten ”INNGANGER TIL EN MASKE”. Noe av det fine med denne gjendiktingen er at Vallejos dikt står side om side på spansk og norsk.
Ett av de vakreste og beste diktene til Vallejo er det kjente elegiske prosadiktet ”Nå skal jeg snakke om håpet”, som er et dikt om lidelse og smerte: ”Jeg lider ikke denne smerten som César Vallejo”, åpner diktet – og nettopp den grunnfestete motsetningen mellom jeg’et og kollektivet, dominerer diktsamlingen. Vallejo gir stemme til alle som lider, sulter, er undertrykte – ”de elendige”, om det er indianerbefolkningen han selv kommer fra, eller de fattige massene generelt: ”Det finnes folk som er så elendige at de ikke engang/har en kropp...”. Selv framhever Hansen diktet ”Den sultendes hjul”, som sin inngang til Vallejos poesi, et skakende dikt om sultens og fattigdommens fornedringer: ”jeg har jo ingenting lenger, dette er forferdelig.” Språket i Vallejos poesi kiler seg inn mellom lidelse og håp, men viktigste er den grunnleggende solidariteten med mennesket. Derfor er ”Menneskelige dikt” en tittel som treffer kjernen i denne politiske lyrikken. Eksilert og fattig i Paris, skriver Vallejo så vakkert: ”Det var søndag på de lyse ørene til mitt esel,/til mitt peruanske esel i Peru. (Unnskyld nostalgien)”. Utgangspunktet til Vallejo er en sterk stedfølelse, knyttet til barndommen i Peru, men tematikken er mest av alt menneskelig: smerte, tid, død, sult. Vallejo er absolutt en peruansk og en latinamerikansk dikter, men først og fremst er han en stor dikter – en stor politisk dikter.
Han døde lutfattig i Paris.


Aslak Nore.
Aslak Fløgstad Nore (født 12. mai 1978) er en norsk forfatter, journalist og forlagsredaktør.
Bakgrunn.
Aslak Nore vokste opp i Oslo, som sønn av forfatteren Kjartan Fløgstad og overlege Anne Kathrine Nore. Han avtjente verneplikten i Telemark bataljon og har tjenestegjort i NATO-styrken i Bosnia som geværsoldat. Han har vært journalist i den norske styrken i Afghanistan og amerikanske styrker i Irak, i tillegg til en lang rekke reiser i Midtøsten og Sentral-Asia. Nore er utdannet ved Universitetet i Oslo og har hatt Fulbright-stipend på New School for Social Research i New York. Han har dessuten bodd og arbeidet i Guatemala.
Arbeid.
Nore har arbeidet som journalist i Klassekampen og vært tilknyttet Samtiden, Prosa, Elle, Ny Tid og Aftenposten som frilansskribent, ofte til stor kontrovers. Han er for tiden fast spaltist i VG. Nore er også dokumentarredaktør i Gyldendal. Han har hatt ansvaret for Arena-serien og vært redaktør for flere av forlagets mest profilerte dokumentarutgivelser de siste årene, blant annet "Et mord i Kongo" av Morten A. Strøksnes.
Forfatterskap.
Høsten 2007 debuterte Nore med boka "Gud er norsk", en fortelling om norske soldater som kombinerte journalistikk, norsk utenrikspolitisk historie og personlig reiseskildring. Boka høstet meget gode kritikker, og ble omtalt som «et generasjonsdefinerende verk» (Dagens Næringsliv), «en imponerende god bok» (Aftenposten) og et «elegant og sobert svennestykke fra en skribent med unorske ambisjoner» (Dagbladet, «tre favoritter fra bokhøsten»). Morgenbladet var imidlertid kritiske, og mente Nore blandet rollen som soldat og journalist i en fortelling «på tomgang». Nore var også bidragsyter i debatten rundt det norske engasjementet i krigen i Afghanistan, med angrep på krigsmotstandere og påstander om «Det nypasifistiske Norge».
I september 2009 kom boka "Ekstremistan" ut, hvor Nore mente at «Norge blir mer ekstremt på godt og vondt» på grunn av innvandringen. Boka var gjenstand for stor debatt i Norge høsten 2009. I forbindelse med lanseringen av boka omtalte Nore seg som sosialdemokrat.
I et intervju med Dagbladet bekreftet Nore at han kommer med ny bok høsten 2012, spenningsromanen "En norsk spion" med etterretningsagenten Peter Wessel i hovedrollen. Boken utspiller seg blant annet i Dubai, Afghanistan og Libanon. Nore driver også krimbloggen OP-5 sammen med Asbjørn Slettemark.
Medieoppmerksomhet.
Under et intervju om boken på Litteraturhuset i oktober 2009, arrangert av Morgenbladet, ble Nore svært provosert av spørsmålene fra intervjueren Simen Sætre. Etter at seansen var over, veltet han ifølge vitner et mikrofonstativ og gikk fysisk til angrep på Sætre. Nore bekreftet senere at han slo Sætre med flat hånd i ansiktet. «Jeg ga ham et klaps. Jeg beklager det. Det skjedde i kampens hete, det var feil, og jeg legger meg flat», sa Nore til dagbladet.no 16. oktober 2009. Til vg.no 24. oktober 2009 sa Nore: «Jeg har alltid vært en hissigpropp! Det er derfor jeg ikke ble nestlagfører i Telemarksbataljonen – jeg ble geværsoldat.» De skværet opp i etterkant.


Mississippi John Hurt.
«Mississippi» John Smith Hurt (født 8. mars 1892, død 2. november 1966) var en amerikansk bluesgitarist og -sanger og en av pionerene innenfor bluesen. Han spilte inn noen av bluesens tidløse slagere, eksempelvis «Frankie & Johnny», «Stagger Lee» og «Avalon Blues» så tidlig som i 1928. I 1988 ble Hurt posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.
Oppvekst og tidlig karriere.
John Hurt vokste opp i den vesle landsbyen Avalon nær Grenada, Mississippi. Han begynte å spille gitar i 1903, og oppnådde snart en ferdighet som tillot han å opptre på lokale fester. Repertoaret den første tida var ragtimemelodier snarere enn blues. Som gardsarbeider i et typisk ruralt utkantstrøk hadde han lite kontakt med et større musikalsk miljø, og det var først da han tok seg jobb ved jernbanen i 1916 at han kom i kontakt med andre musikalske impulser. Tidlig på 1920-tallet slo han seg sammen med felespilleren Willie Narmour, og de spilte sammen på tilstelninger der det ble dansa square dance.
Hurt ble oppdaga av en talentspeider for Okeh Records på gjennomreise i Avalon i 1927, og fikk straks platekontrakt. Av de åtte sangene han spilte inn i Memphis i februar 1928, ble bare to utgitt. Han ble likevel tilbudt nye innspillinger i New York seinere på året. Her spilte han inn 4 nye sanger fredag 21. desember, og deretter ytterligere 8 sanger den påfølgende fredagen. Av disse var det bare 2 som ikke ble utgitt.
Jordnær musiker.
Til forskjell fra andre tidlige bluesmenn som Blind Blake – som var typiske opptredende artister – var John Hurts spillestil for artikulert og stemmen for naturlig og liketil for store sceneopptredender. Motsatt av andre bluessangere kom han best til sin rett på plate. Han så heller aldri på seg sjøl som bluessanger, han lot stemmen tale for seg og avsto fra enhver form for gimmicks eller glansnummer som han kunne gjenkjennes av publikum ved. Like fullt står han ansvarlig for en rekke sanger som er gått inn i blueshistoria som klassikere: "Frankie," "Louis Collins," "Avalon Blues," "Candy Man Blues," "Big Leg Blues," og ikke minst "Stack O' Lee Blues".
Omstendigheten gjorde aldri John Hurt til noen holden mann takket være musikken; han var også fornøyd med livet som jordbruksarbeider i Avalon med musikken som hobby. Han kunne godt ha levd og dødd uten å bli lagt merke til av et større publikum – hadde det ikke vært for bluesrenessansen på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 60-tallet. En ny generasjon lyttere og forskere fikk brått en sterk interesse for amerikas musikalske røtter, og ikke bare for å lytte til musikken, men også å finne mennene bak musikken. Bluesforskeren Tom Hoskins fant ut at Mississippi John Hurt – som ikke hadde vært hørt på 35 år – stadig var i live. Han oppsøkte Hurt i Avalon, og fant en mann i 70-åra, sliten av et langt liv i hardt arbeid for småpenger, men med sine musikalske evner intakt. Han stilte villig opp for alle som ville høre han spille.
Konserter og plateinnspillinger.
En serie med konserter ble arrangert, inkludert opptreden på Newport Folk Festival, der han ble hilst av et ungdommelig publikum som en levende legende. En ny verden åpna seg for Hurt, takknemlig og frydefull over de tusenvis av unge som ikke engang var født da han gjorde sine siste innspillinger. Deretter fulgte en turne til flere amerikanske universiteter og en rekke innspillinger. Det ble gjort nyinnspillinger av klassikerne fra 1920-tallet, såvel som av materiale som han aldri før hadde offentliggjort – alt i en stil som neppe hadde endra seg på 50 år.
Plateselskapet Vanguard sikra seg kontrakten med den aldrende bluesmannen, og rakk å gi ut fire store album – de to siste posthumt. Først kom "Today!" i 1966, deretter opptak som ble gjort under en konsert ved Oberlin College i april 1965 – "The Best of Mississippi John Hurt". Seinere kom "The Immortal Mississippi John Hurt" og "Last Sessions". Disse siste opptakene, som ble gjort bare måneder før han døde, viser at Hurts stemme og gitarspill var fullt på høyden like til det siste.


Lierse SK.
Koninklijke Lierse Sportkring, forkortet til Lierse S.K. er en belgisk fotballklubb som kommer fra byen Lier. Lierse S.K. var i den øverste belgiske divisjonen (Jupilerligaen) fra 1988–89, men rykket ned til 2. divisjonen etter 2006-sesongen. Kjetil Rekdal, tidligere spiller for Lierse, var trener for klubben fra høsten 2006 og ut sesongen.


Medbragt.
Medbragt er et begrep som stammer fra jussen.
Mange steder i landet har man hatt møtesteder uten skjenkeløyve (klubblokaler, selskapslokaler, samfunnshus osv. Bedehus og kristne forsamlingshus har stort sett gått klar.) Bruken av medbragt har der oftest vært utafor eller, i dårlig vær, i garderobe- og toalettområdet. Praksisen har vært på kanten av det lovlige, men ingen høyt prioritert oppgave for ordensmakten.


Katja Beer.
Katja Beer (født 10. oktober 1976 i Dohna ved Dresden) er en tysk skiskytter.
Hun ble kjent med skiskyting gjennom faren Manfred Beer, tidligere verdensmester i skiskyting. Hennes fremste mesterskapsplassering er en sjetteplass fra VM 2003.
Pr. desember 2006 har hun vunnet ett enkeltrenn i verdenscupen, i Östersund i sesongen 2002/2003.
Beer, Katja
Beer, Katja


Manfred Beer.
Manfred Beer (født 2. desember 1953) er en tidligere tysk skiskytter.
Han var med på ta bronse på stafetten for DDRs lag under OL 1976 i Innsbruck. I tillegg vant han to VM-gull på stafetten, i 1978 i Hochfilzen og 1979 i Ruhpolding.
Manfred Beer er far til skiskytteren Katja Beer.


Namco Tales Studio.
Namco Tales Studio er et japansk utviklerstudio, grunnlagt under samarbeid mellom Namco og Telenet Japan i 2003. Som navnet indikerer, er studioet ansvarlig for utviklingen av spillene i Tales-serien. Før Namco Tales Studio ble grunnlagt, gikk utviklerstudioet under navnet Wolf Team.
Da studioet ble opprettet, ble eierandelene delt imellom Namco, Telenet Japan og Eiji Kikuchi, som er Tales-seriens regissør. Kikuchi forlot Telenet Japan på denne tiden, for å lede det nyopprettede studioet. I 2006 solgte Telenet Japan sin eierandel til Namco Bandai. Namco Bandai eier I dag 94 % av Namco Tales Studio, imens Kikuchi eier de gjenværende 6 prosentene.
Namco Tales Studio har siden det ble opprettet, stått bak alle spillene I Tales-serien, med unntak for "Tales of Legendia", som ble utviklet av Team Melfes, et utviklerstudio som også eies av Namco Bandai.
Spill.
Hvis ikke annet er nevnt, har spillet kun blitt utgitt i Japan.


Sibirnattfiol.
Sibirnattfiol ("Lysiella oligantha") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Sammen med småtveblad og fjellkurle er sibirnattfiol en av de minste orkidéene vi har her i landet. Planta blir rundt 10 centimeter høy, med få grønnhvite blomster i et grissent aks. Ved basis sitter som regel et lite, avlangt blad.
Sibirnattfiol er svært uanselig, og dermed lett å overse i terrenget. Den skiller seg ellers ut fra de fleste andre orkidéer ved at den har røtter og ikke knoller.
Forekomster i Norge.
Sibirnattfiol er en av de sjeldneste orkidéene i Norge, og den finnes bare i de sju kommunene Målselv, Kåfjord, Storfjord, Nordreisa, Kvænangen, Alta og Porsanger i fylkene Troms og Finnmark. Der planta finnes er den som regel fåtallig, og på verdensbasis fins den ellers bare i Nord-Sverige og Sibir.
Dette er en kalkkrevende plante, og den skal helst ha det litt fuktig i tillegg. Sibirnattfiol er oppført i rødlista 2010 med statusen sterkt trua (EN). Arten har fått endra status fra Rødlista 2006 (CR) på grunn av ny kunnskap.


Grov nattfiol.
Grov nattfiol ("Platanthera chlorantha") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Nærbilde av enkeltblomst av grov nattfiol som viser de skråstilte polliniene
Grov nattfiol blir 20-60 cm høy og har en klase med hvite eller svakt gulhvite blomster. Den har som regel to store eggformede blad som er festet til stengelen ved rota. Grov nattfiol er svært lik nattfiol, men er noe grovere i de fleste trekk og det ene av de to bladene er ofte større end det andre. Grov nattfiol er også tilpasset pollinering ved hjelp av nattsvermere og har like lang nektarspore som sin slektning.
De to artene vokser også gjerne på samme type habitat og kan ofte finnes på samme lokalitet. Den beste skillekarakteren er at polliniene i blomstene er skråstilte hos grov nattfiol og parallelle hos vanlig nattfiol. Begge artene er kjent for å ha god blomsterlukt, men dette varierer fra plante til plante.
Forekomster i Norge.
Utbredelsesmessig er grov nattfiol mer kystbundet enn nattfiol. Den går så vidt inn til Mjøsa, men ellers holder den seg til kyst- og fjordstrøkene nord til Nord-Trøndelag.
Grov nattfiol vil gjerne ha litt mer næringsrik skog enn nattfiol, og i tillegg går den nesten ikke så langt opp i høyden. Den norske høydegrensen for grov nattfiol er 530 meter over havet.
Systematisk navn.
Siste utgave av "Lids flora" velger å bruke navnet "P. montana" (F.W.Schmidt) Rchb.f. istedenfor det vanligere "P. chlorantha" (Custer) Rchb. Dette angivelig på grunn av prioritet. Både Kew og Missouri anser imidlertid dette for å være et synonym for det tidligere "P. chlorantha".


Pierre de Fermat.
Pierre de Fermat (født 17. august 1601, død 12. januar 1665) var en fransk advokat og matematiker. Selv om Fermat ikke var matematiker av yrke, ga han viktige bidrag til matematikken, og han regnes blant annet som en av grunnleggerne av den moderne matematiske analysen. Han leverte viktige bidrag til utviklingen av tallteori, analytisk geometri og sannsynlighetsregning. Han er også kjent for Fermats siste setning. Denne ble stående i 350 år som et av de uløste problemene i matematikken, før det endelig ble løst av Andrew Wiles i 1995.
Oppvekst, skolegang og studier.
Fermat ble født i Beaumont-de-Lomagne i Frankrike, hvor faren var en velstående kjøpmann. Han hadde en bror og to søstre. Det er lite som er kjent vedrørende Fermats skolegang, men det hersker stor enighet om at han må ha gått på skole ved et lokalt fransiskaner-kloster.
Han begynte senere å studere ved universitetet i Toulouse, før han flyttet til Bordeaux mot slutten av 1620-årene. Det var forøvrig i Bordeaux Fermat gjorde sine første seriøse matematiske arbeider. Senere flyttet han til Orléans, hvor han studerte jus. Da han var ferdig utdannet advokat, fikk han jobb i Toulouse, og her bodde han resten av livet.
Bidrag til matematikken.
Selv om Fermat var en hobbymatematiker leverte han viktige bidrag til matematikken på flere områder. Med sine mange teoremer om tall regnes Fermat som en av grunnleggerne av den moderne tallteorien. Innenfor tallteorien er Fermats faktoriseringsmetode og Fermat-tallene eksempler på teorier som har hans navn. I tillegg har vi Fermats lille teorem, og det som har fått navnet Fermats siste teorem.
Én av Fermats inspirasjonskilder var den greske matematikeren Diofant. Fermat gjorde inngående studier av diofantiske ligninger, og her gjorde han også viktige framskritt. Mens Diofant var mest interessert i å finne én løsning på slike ligninger, forsøkte Fermat å finne metoder for å finne alle mulige løsninger. Han viste også at noen av disse ligningene ikke hadde noen løsning, og det var en oppdagelse som vakte stor oppsikt blant Fermats samtidige.
Sammen med René Descartes var Fermat en av sin tids mest betydningsfulle matematikere. I motsetning til Descartes ønsket ikke Fermat å publisere noen av sine teorier i egne verk, og mange av teoriene hans finner vi i brev og skriblerier i margen på bøker han leste.
Fermats siste setning.
Den setningen som har fått navnet Fermats siste setning er ett av de mest kjente teoremene i matematikken. Strengt tatt var det slett ikke noe teorem, fordi det ikke hadde noe bevis før Andrew Wiles presenterte historiens første gyldige bevis på problemet. Det hele startet med at Fermat skrev ned noen ord i margen på en bok han leste. Her skrev han denne setningen, samt en kommentar om at han hadde funnet et nydelig bevis, men at det dessverre ikke var plass til hele beviset der.
Etter dette har matematikere helt fram til vår tid forsøkt å løse problemet, eller finne et bevis for denne setningen uten å lykkes. Det endelige beviset ble funnet først i 1995 av Andrew Wiles. Det er så godt som umulig at Fermat skulle ha hatt et bevis kun basert på den matematikken han kjente til. Isåfall ville det blitt gjenoppdaget av en av de store matematikere som senere jobbet med problemet.
Denne setningen er enkel å forstå, selv for folk som ikke er matematikere. Derimot er beviset både langt og komplisert, og så krevende at kun noen få matematikere er i stand til å forstå det fullt ut.
Eksterne lenker.
Fermat, Pierre de
Fermat, Pierre de
Fermat, Pierre de


José Carlos Mariátegui.
José Carlos Mariátegui (født 14. juni 1894, død 16. april 1930) var en framstående peruansk journalist, politisk tenker og filosof.
Hans bok "7 essays om den peruanske virkeligheten" er fortsatt velkjent og mye lest i hele Sør-Amerika.
Mariategui regnes som en av sosialismens grunnleggere i Sør-Amerika.
Han slet med dårlig helse nesten hele livet og døde bare 35 år gammel.


San Bartolo.
San Bartolo er en liten peruansk kystby cirka 50 kilometer sør for hovedstaden Lima. Byen har omtrent 10 000 innbyggere og fremste næringsveier er turisme og fiske. Sao Bartolo er en av få kystbyer i Peru som ennå ikke har eget vann- og kloakksystem.


Fylkesvei 110 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 110 i Møre og Romsdal går mellom Digernes i Skodje og Spjelkavik i Ålesund. Veiens lengde er 15,9 km.
Eksterne lenker.
110


Honningblomst.
Honningblomst ("Herminium monorchis") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Denne gulgrønne orkidéen er det få forunt å se, fordi den er svært sjelden. Den har små blomster i et langt aks, og en rundt 20 centimeter lang stengel. Ved basis har planten to brede og spisse blader.
Honningblomst setter rotskudd fra knollene sine, men likevel er den ikke særlig effektiv i å spre seg. Det skyldes trolig at den er svært konkurransesvak, og har frø som har vanskelig for å spire.
Forekomster i Norge.
Honningblomst er trolig Norges sjeldneste orkidé i dag (med unntak av den uklare arten stormarihand). Den er i den nyeste rødlista oppgitt å finnes på to lokaliteter, og begge er på Hvaler i Østfold. Arten har hatt en enorm tilbakegang, for hundre år siden hadde den kanskje 40–50 lokaliteter i landet. Da fantes den over hele Østlandet.
Honningblomst er knyttet til kalkrike beite- og slåttemarker, myrer og strandenger. Den er svært kulturbetinget, noe som trolig er mye av grunnen til den sterke tilbakegangen. Honningblomst er i dag totalfreda, og den står altså på rødlista med statusen kritisk trua.


Fylkesvei 398 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 398 i Møre og Romsdal går mellom Ytterholen og Lerstad i Ålesund. Veiens lengde er 3,7 km.
Eksterne lenker.
398


Fjellkurle.
Fjellkurle ("Chamorchis alpina") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
På en fjelltur er neppe dette den første planta en legger merke til. Gulgrønn, uanselig og sjelden over 10 centimeter høy, er det vanskelig å få øye på fjellkurle uten trening. Men ser en nærmere på planta ser en at den er ganske pen likevel.
Blomsten til fjellkurle har en hjelmformet overleppe og en gulgrønn underleppe som bøyer seg nedover og innover. Inne i overleppa sitter noen røde støvknapper. Ved basis har planta flere lange, nåleforma blader, noe som skiller den fra andre orkidéer. Små grønnkurler kan ligne spesielt på fjellkurle, men de har runde blader oppover hele stengelen.
Forekomster i Norge.
I tillegg til at en må lete godt for å i det hele tatt få øye på planta, er den ikke spesielt vanlig. Fjellkurle er en bisentrisk fjellart, det vil si at det har et utbredelsesområde i sør og et utbredelsesområde i nord. Uansett må fjellkurle ha kalk i grunnen for å trives.
Det sørlige utbredelsesområdet til arten går fra de nordlige delene av Jotunheimen, Trollheimen og Dovrefjell nord til Snåsa. I nord finnes planta fra Hattfjelldal og helt til Vardø. Fjellkurle er vanligere i nordlige fjellstrøk enn i sørlige.


Haddy N'jie.
Mona Haddy Jatou N'jie (etternavnet skrives også "Njie") (født 25. juni 1979 i Oslo) er en norsk sanger, låtskriver, forfatter og journalist.
Bakgrunn.
Hun vokste opp på Kolbotn sørøst for Oslo, og var elev ved Oslo Private Gymnasium fra 1995-1998. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Oslo. Haddy N'jies far er fra Gambia, moren fra Norge, og hennes søster er illustratøren og barnebokforfatteren Lisa Aisato N'jie Solberg.
I boken "Hvem er Hvem?" (15. utgave, fra 2008) ble hun nevnt som en av landets ti mest innflytelsesrike mennesker med minoritetsbakgrunn.
Musikkarriere.
Som soloartist har N'jie utgitt platene "White Lies" (Via Music 2005), "Welcome Home" (Trust Me Records 2007) og "World of The Free" (Universal Music Group 2010). Hun har også turnert på ungdomsskoler med Rikskonsertene.
Journalist og skribent.
Hun har skrevet som frilanser for en mengde norske magasiner, deriblant KK og helsemagasinet Puls. Siden sommeren 2007 har hun vært fast lørdagsspaltist i Dagbladet og alternerer der med Cathrine Sandnes, Knut Nærum og Kjetil Rolness. Dessuten har hun satt opp to helaftens show med gruppa Queendom. I 2008 skrev hun teaterstykket "Jeg vet hvorfor" for Den Unge Scenen. Stykket skal settes opp på flere regionsteatre over hele Norge. Høsten 2008 debuterte hun med lettlestboken "Dans, dans!" og Queendom-boken "Oppdrag Norge", begge på Cappelen Damm.
Programleder i NRK.
N'jie var programleder i ungdomsprogrammet "Midt i smørøyet" i 1990. Hun har siden også jobbet i NRKs nyhetsprogram Dagsrevyen som reporter. Hun hadde mulighet til å bli nyhetsanker, men etter opplæringen sa hun nei.
Sammen med Dan Børge Akerø har hun ledet TV-aksjonen i 2009 og 2010, og i 2011 sammen med Erik Thorstvedt. For TV-aksjonen 2010 ble hun kåret til beste kvinnelige programleder under Gullruten 2011. I mai 2010 ledet hun den internasjonale sangkonkurransen Eurovision Song Contest 2010 i Telenor Arena sammen med Erik Solbakken og Nadia Hasnaoui. Våren 2011 var hun frontfigur og debattleder i programserien "Mysteriet Norge". Hun ledet Idrettsgallaen 2011 sammen med Erik Solbakken og Idrettsgallaen 2012 sammen med Anne Rimmen.
N'jies stod som programleder for NRKs TV-produksjon "Minnemarkeringen i Oslo 21. august 2011". Sendingen ble vist direkte den 22. august 2011 på TV-kanalene NRK1, NRK2, TV 2, TVNorge, TV3, TV 2 Nyhetskanalen, SVT 2, TV 4, DR1, TV 2 (Danmark) og YLE TV1.


Zamość.
Zamość (også kalt «Renessansens perle», «Arkadenes by» og «Nordens Padova», ukr. Замостя) er en by i det sørøstlige Polen med 66 778 innbyggere (2005). Den ligger i Lublin voivodskap. Gamlebyen i Zamość er skrevet inn på UNESCOS liste over
Under andre verdenskrig var Zamosc det eneste stedet der SS førte ut i livet sine planer om å skape nye hjem for "Volksdeutsche" («folketyskere», folk av tysk avstamning). Mer enn ti tusen polakker ble tvunget vekk fra sine hjem for å gi plass for tyske kolonister. Halvparten slo seg sammen med partisanene, og fra sine gjemmesteder i skogene foretok de angrep på gårder og landsbyer. Resten ble testet for «raserenhet» og deportert. 25.000 tyskere ble bosatt i området, der det fremdeles bodde 26.000 ukrainere og 170.000 polakker. Allerede tidlig i 1944 forsøkte de lokale myndighetene å overtale Himmler til å evakuere tyskerne vestover. Overfall på gårdene var en regulær hendelse, og mennene måtte sove ute i markene om natten for ikke å bli drept av motstandsbevegelsen.


Fylkesvei 396 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 396 i Møre og Romsdal går mellom Nedregården og Åsestranda i Ålesund. Veiens lengde er 3,1 km.
Eksterne lenker.
396


Fronter.
Fronter, tidligere ClassFronter, er en norskutviklet læringsplattform "(Learning Management System, LMS)".
Fronter ble startet av Roger Larsen og Bjarne Hadland i 1998. I desember 2008 ble selskapet kjøpt opp av konsernet Pearson.
Fronter bygger på en skolebygningsmetafor. En går inn i den virtuelle skolen, og der velger en å gå inn i de klasserommene en har tilgang/tilhørighet til. Dette digitale klasserommet gir lærere og elever mulighet til å kommunisere utover den vanlige, fastsatte skolehverdagen. Hver bruker har sitt eget passord, noe som gir hver elev sitt private rom å arbeide i som kun lærer, og ikke medelever, har tilgang til.


Grønnkurle.
Grønnkurle ("Coeloglossum viride") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien).
Utseende.
Grønnkurle er som navnet sier grønn. Den kan bli relativt høy, opp i mot 30–40 centimeter, og den har ovale blader oppover stengelen. Blomstene har en hjelmformet overleppe og lang, gulgrønn underleppe.
Grønnkurlen kan variere veldig i utseende, og har kanskje flere raser i Norge. Blomstene i lavlandet har som regel gulgrønn overleppe, mens den er brun hos planter i fjellet. Fjellutgaven av grønnkurle pleier i tillegg å være mye mindre og ha færre blomster, og den ligner ofte på den nærtstående fjellkurlen.
Forekomster i Norge.
Grønnkurle er en orkidé som er lite kravstor. Som regel trenger den litt næring i bakken, men den er ikke strengt avhengig av verken næring eller kalk. I tillegg kan grønnkurle vokse i svært mange forskjellige habitater, fra tett skog til værhard fjellhei.
Grønnkurle er en av Norges vanligste orkidéer. Hvis du går inn for jobben kan du støte på den stort sett der du vil, selv om den tenderer til å være vanligere i fjellstrøk. Den finnes helt sør til Sirdal i Vest-Agder, og den går ned til kysten nordover fra Nordfjord i tillegg til at den finnes på Jæren.


Fylkesvei 71 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 71 i Møre og Romsdal går mellom Vik og Gjevenes i Sykkylven, med arm og ferge til Festøya i Ørsta. Veien er 18,3 km lang mellom Vik og Gjevenes.
Eksterne lenker.
071


Bente Engesland.
Bente Egjar Engesland (født 5. april 1962) er kommunikasjonsdirektør i Statkraft. Hun har tidligere jobbet som journalist i NRK, Aftenposten, NTB, Burson-Marsteller, sjefredaktør i kvinnemagasinet KK og kommunikasjonsdirektør i Utlendingsdirektoratet.
Engesland startet som reporter i NTB midt på 80-tallet og var senere i Aftenposten i 12 år, der hun jobbet som journalist innen feature, innenriks, utenriks, politisk og for Aftenpostens A-magasinet. Hun var i flere år leder av Aftenpostens politiske avdeling (1994–1997) og kommentator. I 1997 gikk hun til NRK som reporter i "Dagsrevyen". Hun ble senere programsjef for fjernsyn og radio (1998–2000), med ansvar for å bygge opp flermedielle redaksjoner og fornye redaksjonelle konsepter. Fra 2000 til 2004 var hun politisk redaktør og NRKs hovedkommentator innen norsk politikk og samfunnsliv. Etter NRK var hun i en kortere periode kommunikasjonsrådgiver hos Burson-Marsteller før hun i 2005 startet i jobben som sjefredaktør i KK. Hun sa opp jobben som sjefredaktør i KK grunnet en lengre intern konflikt med ledelsen. Striden skal ha dreid som om den redaksjonelle profilen til magasinet, som har opplevd en opplagsnedgang på over 11 prosent i forkant av den vedtatte fusjonen mellom forlaget Allers Familie Journal og Se og Hør Forlaget. Det skal ifølge DN ha kommet signaler fra konsernlederhold at fusjonen ville føre KK nærmere Se og Hørs underholdnings- og kjendisjournalistikk, noe Engesland skal ha tatt sterk avstand fra.
Engesland er utdannet cand.polit. fra Universitetet i Oslo med spesialisering i internasjonal politikk.
Hun er født i Tønsberg, bor i Oslo, og har to barn.
Fra 1984 til 1987 var hun vararepresentant til Oslo bystyre, for Høyre.


Skogmarihand.
Skogmarihand ("Dactylorhiza fuchsii") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Skogmarihand er blant de fargerike orkidéene i Norge. Den har lyst rosa blomster med mørkerosa tegninger og trefliket underleppe der midtfliken er lenger en sideflikene (viktig skille fra flekkmarihand). Blomstene er ordnet i lange aks. Skogmarihand kan bli opp mot 60 centimeter høy, og den har mørkegrønne blader med massevis av svarte prikker på.
Skogmarihand tilhører orkidéslekta "Dactylorhiza", som er en av de mest rotete planteslektene i norsk flora. Systematikken i slekta er problematisk, og de fleste artene krysser seg med hverandre og lager vanskelige mellomformer. Skogmarihand har en dobbeltgjenger som heter flekkmarihand, men denne har færre og lysere blomster og vokser stort sett på annerledes habitat.
Forekomster i Norge.
Dette er nok en av de orkidéene det er vanligst å se i Norge. Ikke bare fordi den er alminnelig og lett å få øye på, men også fordi den har det med å opptre i vegkanter. Det er et kjennetegn for denne orkidéen som få andre orkidéer tar etter. I tillegg finnes den i næringsrik skog og på myrer og kulturmark.
Skogmarihand finnes helt nord til Øst-Finnmark. Den vokser både i lavlandet og fjellet, men den er sjelden i sørlige og vestlige kyststrøk.


Fylkesvei 47 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 47 (Fv47) i Møre og Romsdal går mellom Ekset i Volda og Rystene i Ørsta. Veien er 21,7 km lang.
Eksterne lenker.
047


Lukksund bru.
Lukksund bru er ei fritt frambygg-bro i betong som går over Lukksundet mellom fastlandet og Tysnesøy i Hordaland. Brua er 316 meter lang og har lengste spenn på 175 meter. Brua er en del av riksvei 49, og den ble åpnet 4. oktober 1986.


Tobias.
Tobias er en opprinnelig gresk variant av det hebraiske navnet "Tobija" som betyr «Jahve er god».
"Thobias" er en mindre vanlig variant av navnet. Hunkjønnsformen er "Tobine". I engelskspråklige land forekommer formen "Toby".
Bibelen.
Flere personer i Bibelen bærer navnet Tobia (Tobias), men navnet er særlig kjent for mange fra den apokryfe "Tobias' bok".
Utbredelse.
Navnet Tobias er kjent i Norge fra 1700-tallet, og ble antagelig introdusert på grunn av "Tobits bok", som ofte ble benyttet i bryllupsseremonien. I nyere tid har navnet vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca 1995.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Tobias i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Leversundbrua.
Leversundbrua er ei bru som går over Leversundet i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Brua som ble åpnet i 1964 er 152 meter lang og en del av riksvei 57. Sammen med Undaltunnelen og Lundtunnelen førte det til sammenhengende riksvei fra Fensfjorden til ferjeleiet på Rutledal ved Sognefjorden. Strekningen Leversund-Austgulen-Takle ble også åpnet samtidig og gav veisamband til Brekke
Under broen på den nordsiden av Leversundet finnes det flere jettegryter.


Fylkesvei 696 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 696 i Sogn og Fjordane går mellom Vassenden og Storebru i Gloppen kommune. Veien er 5,6 km lang, og går i store deler langs Gloppeelva.
Eksterne lenker.
696


Renaldo Nehemiah.
Renaldo «Skeets» Nehemiah (født 24. mars 1959 i Newark i New Jersey er en amerikansk friidrettsutøver som dominerte øvelsen 110 meter hekk fra 1978 til 1981. Han satte verdensrekord på distansen tre ganger, og var den første løperen som løp distansen på under 13 sekunder. Han var rangert som verdens fremste hekkeløper fire år på rad.


Reidar Mehl.
Reidar Arne Mehl (født 8. juli 1937) er en norsk biolog, zoolog og entomolog.
Mehl er cand.real. i zoologi og arbeider ved avdelingen for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet, UiB. Han er spesialist på insekter og skadedyr, og regnes som en av de fremste i Norge på sitt felt.
Mehl er blant annet kjent for har latt en lusekoloni bo på armen sin i to måneder i 2005.


Fylkesvei 694 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 694 i Sogn og Fjordane går mellom bygdesenteret Reed i Breim og bygda Årdal i Gloppen kommune. Veien er 7,9 km lang.
Eksterne lenker.
694


Fylkesvei 695 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 695 i Sogn og Fjordane går mellom Teita og Seime bru i Breim i Gloppen kommune. Veien er 6,0 km lang.
Eksterne lenker.
695


Fylkesvei 484 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 484 i Sogn og Fjordane går mellom Krohnborg og Vie i Førde. Veiens lengde er 1,6 km.
Eksterne lenker.
484


Fredrik Paasche.
Johan Fredrik Paasche (født 3. februar 1886 i Bindal, død 1. september 1943 i Uppsala) var en norsk litteraturhistoriker, og professor i europeisk litteratur i 1920 og middelalderlitteratur i 1938.
Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Olaf Kristian Amundsen og bror av juristen og politikeren Olaf Amundsen. Fredrik Paasche tok i 1905 morens etternavn "Paasche". Han var gift to ganger, begge ganger med svenske kvinner.
Fagmann.
Han skrev om Luther, Goethe, Kong Sverre, Olav den Hellige, Snorre, oversatte Njåls saga og skrev første og tredje bind av "Norsk litteraturhistorie" (Bull-Paasche-Winsnes-Houm) (1926 og 1932). Han var også en aktiv foredragsholder og bidro til første utgave av Norsk biografisk leksikon.
Hans største faglige interesse som litteraturhistoriker var middelalderen. Hans "Kristendom og kvads, en studie i norrøn middelalder" (1914) lanserte nye, kontroversielle teorier om at skaldediktningen på Island på 1100- og 1200-tallet var preget av kristendommens verdensbilde. Hans første fagområde ved universitetet var tysk litteratur, hvor han var dosent fra 1917 og professor fra 1920. Han ble professor i middelalderlitteratur i 1938, og i eksil i Sverige under annen verdenskrig ble han æresdoktor i teologi ved universitetet i Uppsala. "Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder" utkom posthumt i 1948.


Saltgruven Wieliczka.
St. Kingas kapell, i sin helhet hogd ut i salt
Saltgruven Wieliczka (polsk "Kopalnia soli Wieliczka") er en av verdens eldste og mest kjente saltgruver. Den befinner seg i byen Wieliczka ved Kraków i Polen, og ble skrevet inn som en av de 12 aller første objekter på UNESCOS liste over verdens kulturarv i 1978. Den benevnes ofte som et av verdens uskrevne underverker.
Saltgruvens historie strekker seg tilbake til middelalderen, og Wieliczka er i dag verdens eneste gruveobjekt som har vært i kontinuerlig virksomhet siden da. Den er derfor av stor historisk betydning, da den gir muligheten til å følge utviklingen innen gruveteknikken i de forskjellige historiske epokene.
Saltgruven teller 9 nivåer, som strekker seg helt til 327 meter under jorden. Kubaturen til dette underjordiske landskapet er på omtrent 7,5 millioner kubikkmeter. Den samlede lengden av ganger utgjør over 300 kilometer, hvor 2 kilometer er åpnet for turister. Igjennom syv hundre år har bergmenn hogd ut 2040 underjordiske kamre her.
Nede i saltgruvens sjakter finnes en underjordisk by av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer – alt uthogd i salt. Gruvens hovedattraksjon er kanskje den rikt utsmykkede saltkatedralen «St. Kingas kapell» ("Kaplica Świętej Kingi"). Den er i sin helhet hogd ut i salt, og er verdens største underjordiske helligdom, med plass til 500 troende. I gruven finnes også en rekke innsjøer, og verdens dypest plasserte kurbad.
Gruven kjennetegnes av et unikt mikroklima, som består – ved siden av den store fuktigheten og innholdet natriumklorid – av en fast temperatur (14°C), trykk, ionisering og lysstråling, samt en stor konsentrasjon av mangan, magnesium og kalsium i luften. Den blir derfor også brukt til rehabilitering av personer med luftsveisykdommer.
Wieliczka er for øvrig kjent for sine lange turisttradisjoner – det vakre underjordiske saltlandskapet er blitt besøkt gjennom århundrene av mange store personligheter – blant annet Nikolaus Kopernikus, Frédéric Chopin, Conrad Celtes, Johann Wolfgang von Goethe, Alexander von Humboldt, Dmitrij Mendelejev, Alexander I, Frans Josef I, Bolesław Prus, Ignacy Paderewski, Robert Baden-Powell, Ferdinand Foch, Jacob Bronowski, Henryk Sienkiewicz, Jan Matejko, Czesław Miłosz, Józef Piłsudski, Karol Wojtyła (den senere Pave Johannes Paul II), Bill Clinton, flere kongelige og presidenter, og mange andre betydelige personligheter innen kultur og politikk. Over 1 million turister besøker saltgruven årlig.
Denne respektinngytende, labyrintiske oldtidssaltgruven var en viktig inspirasjonskilde for labyrintscenene i Bolesław Prus’ historiske roman "Faraon" (1895).
Lenker.
Wieliczka


Fylkesvei 93 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 93 i Sogn og Fjordane går mellom Lia i Høyanger og Nautsundet i Fjaler. Veiens lengde er 36,5 km.
Eksterne lenker.
093


Surfing with the Alien.
"Surfing With the Alien" er Joe Satrianis andre studioalbum.
Albumet ble utgitt i 1987. I motsetning til hans første album (Not of This Earth) ble dette en stor suksess. "«Surfing with the Alien»" og "«Satch Boogie»" ble straks hit-er. Albumet, som er i sjangeren instrumental rock, mottok glimrende kritikker fra nesten alle musikkanmeldere og ble et sort steg på karrierestigen for Satriani.
Mye av oppmerksomheten rundt albumet, burde Satriani nok takke sin tidligere gitar-student; Steve Vai for. Vai hadde nemlig noen år tidligere blitt berømt for sine ferdigheter, og benyttet blant annet berømtheten til å skryte uhemmet av sin tidligere lærer.


Fylkesvei 8 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 8 i Sogn og Fjordane går mellom Ytre Oppedal i Gulen og Hest i Høyanger. Veiens lengde er 30,3 km.
Eksterne lenker.
008


Kristian Kildal.
Kristian Kildal (født i Trondheim 1. desember 1906, død 11. desember 1988 i Asker) var en norsk maler, grafiker og kulturvernarbeider.
Kildal var utdannet ved SHKS 1927-31 og ved kunstakademiet i Wien 1931-32. Han debuterte på Høstutstillingen i 1932. Han var lærer ved Statens lærerskole i forming, Blaker 1953-66. Han arbeidet med maling, tresnitt, akvarell og gouache. Viktige arbeider omfatter utsmykning av "Bondeheimen", Notodden; "Rauland høyfjellshotell" og kirkene i Rauland, Veum i Fyresdal, Skafså i Lardal og Blaker kirke.
Like viktig som hans skapende innsats var arbeidet med å samle og utgi motiver fra norske interiører fra 1000 til 1850. Kildal ble utnevnt til statsstipendiat i 1957.
Han var gift med Valborg (f. 1913, d. 2003) og hadde tre barn.


Horze.
Horze er opprinnelig et finsk selskap som selger utstyr relatert til hestesport.
Historie.
Den første Horze Shop åpnet i Lahtis i Finland, og senere har Horze-butikker blitt åpnet i St. Petersburg, København, Stockholm, Hannover og Oslo. I løpet av 2006 åpnet fire nye franchise-butikker i Norge; i Trondheim, Grimstad, Bergen og Stavanger. Totalt har Horze nå 20 butikker.
Den første nettbutikken ble åpnet 1. oktober 2003, og var tilgjengelig for Norge. Senere har Finland, Danmark, Sverige og Tyskland fått tilgang, mens nettbutikken nå i prinsippet er tilgjengelig i EU-området.
Selskapets hovedkontor og sentrallager ligger i Hollola, like utenfor Lahtis i Finland.
Horze har ett rytterlag Team Horze.
6. juni 2008 kjøpte Horze Fossum Salmakeri, og i midten av august åpner de Norges største hesteutstyrsbutikk på Vinterbro utenfor Oslo.


Fylkesvei 1 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 1 i Sogn og Fjordane går mellom Instefjord og Rutledal i Gulen. Veiens lengde er 25,6 km.
Eksterne lenker.
001


Anthony Horowitz.
Anthony Horowitz (født 5. april 1956 i Stanmore, England) er en engelsk ungdomsbokforfatter, kjent for serien om Alex Rider og De fem utvalgte-serien.
Horowitz skriver hovedsakelig barnebøker, som Alex Rider- og Diamond Brothers-seriene. Han har også skrevet mye for fjernsyn, og tilpasset mange av Agatha Christies Hercule Poirot-romaner for ITV. Han skriver "Foyle’s War" for ITV.
Horowitz dro til University of York. Horowitz bor pr. 2007 i Nord-London med sin kone, Jill Green, som han giftet seg med i Hongkong i 1988. Fordi deres bryllupssermoni var på kinesisk, forsto ikke Horowitz noen ting. Green produserer "Foyle’s War", serien Horowitz skriver for ITV. De har to sønner sammen, Nicholas (født i 1989) og Cassian (født i 1991). Han gir noe av æren for sin produksjon til familien, fordi de hjelper han med bakgrunnsmateriale.


James White.
James White (født 1928, død 1999) fra Nord-Irland var forfatter av sciencefiction- noveller og romaner. Ikke kjent oversatt til norsk.
Kanskje best kjent for Sector General serien som han startet med i 1962. Det som begynte som løst sammenknyttede noveller fortsatte som romaner, hvorav den siste kom ut posthumt i 1999. I en meget fjern framtid går mennesker og «aliens» sammen om å bygge universets største og mest kompliserte sykehus. Nye og ukjente skapninger dukker stadig opp og må diagnostiseres og kureres.
Ett xenobiologisk hjelpemiddel er klassifiseringssystemet, hvor man ved hjelp av 4 bokstaver kunne klassifisere alle skapninger etter størrelse, antall lemmer eller om pseudopodier, stoffskiftetype (luft, vann eller klor),empati/telepati osv.
Sjefs-Xenopatologen er på størrelse med en bobil og heter "Thornnastor".
Sector General.
Der også en bok: "Star Surgeon", av "Alan Nourse".


Shenglifeltet.
Shenglifeltet (forenklet kinesisk: 胜利油田; tradisjonell kinesisk: 勝利油田; pinyin: "Shènglì Yóutián") er det nest største oljefeltet i Folkerepublikken Kina, med daglig produksjon på rundt 650 000 fat.
Det ligger i Den gule flods delta, nord i provinsen Shandong tett ved Gulehavet. Hovedområdet dekker 28 fylker og byfylker i åtte prefekturer, med tyngdepunktet på begge sider av elvemunningen. De prefekturer som er berørt, er Dongying, Binzhou, Dezhou, Jinan, Weifang, Zibo, Liaocheng og Yantai.
Shenglifeltet ble oppdaget i 1961, og utviklingen av det tok til i 1964. Det har (2006) sikre oljereserver på 4,63 milliarder tonn.


Levitasjon.
Levitasjon (fra latin "levitas", «letthet») er en måte å få gjenstander til å sveve stabilt uten å være i noen form for fysisk kontakt med noe annet objekt, samtidig som det er utsatt for gravitasjonskrefter. I parapsykologi er levitasjon en form for psykokinese (telekinese), det vil si bevegelse av gjenstander ved overnaturlig, sjelelig påvirkning uten fysisk kontakt, av personer. Det er da gjerne spiritistiske medier som leviterer (svever) som del av en oppvisning.
Paranormal levitasjon.
Den «ekte» levitasjonen innebærer en tilsynelatende oppheving av tyngdekraften uten bruk av fysisk energi. Fenomenet er beskrevet i religioner, parapsykologi, spiritisme og magi.
De fleste religioner omtaler levitasjon som en vanlig evne hos hellige kvinner og menn. Dette omfatter for eksempel fakirer og personer i transendental meditasjon.
Også innen spiritismen forekom angivelig levitasjon. Den mest kjente utøveren innen denne bransjen var antagelig skotten Daniel Dunglas Home (1833–1886). Han ble aldri avslørt for fusk, men opptrådte vanligvis som hedersgjest i fornemme selskaper. Illusjonisten Milbourne Christopher har påvist hvordan Home kan ha utført levitasjonen. «Ekte» levitasjon er aldri vitenskapelig bevist. De troende har heller ikke fremlagt noen vitenskapelig akseptert teori for hvordan det er mulig å oppheve tyngdekraften.
Levitasjon er ellers et vanlig triks blant tryllekunstnere og illusjonister, der objekter eller mennesker tilsynelatende svever i luften.
Levitasjon i fysikk.
Innen teknologi brukes begrepet om teknikker som får objekter til å sveve uten mekanisk kontakt med andre objekter. Eksempler er magnetisk levitasjon (forkortet maglev og også kalt diamagnetisme) og akustisk levitasjon, der magnetfelt eller lydbølger får objekter, for eksempel svevetog, til å sveve ved å utøve en motsatt kraft som tilsvarer tyngdekraften.


Daqingfeltet.
Daqingkomplekset er det største oljefeltet i Folkerepublikken Kina, og ligger mellom elvene Songhua og Nunjiang i provinsen Heilongjiang.
Det ble oppdaget i 1959, og fat (pr 2004) produsert over ti milliarder fat (1,6 km³) olje siden 1960. Daqing inneholdt opprinnelig 16 milliarder fat (2,5 km³) eller 2,2 mia tonn; de gjenværende produserbare reserver utgjør ca 3,6 mia fat (572.000,000 m³) eller 500 mill tonn. Nåværende produksjon er på ca én mill fat (160.000 m³) daglig, noe som gjør det til det fjerde mest produktive oljefelt i verden.
Daqing Oilfield Company Limited, med hovedkvarter i Daqing, er operatør på feltet.


19. serierunde i Premier League 2006/07.
19. serierunde i Premier League 2006/07 spilles lille julaften (23. desember). Denne runden begynner med Fulham mot West Ham United klokka 13:45. Avsluttes med Wigan mot Chelsea klokka 18:15.


Trompetdyr.
Trompetdyrene "(Stentor)" er en gruppe protister som minner om mikroskopiske trompeter.
De lever i tjern, innsjøer og stille elver, hvor de fester seg til et hardt underlag.
Fra tid til annen åler de seg løs og forflytter seg til et annet sted.


Lufengfeltet.
Lufengfeltet er et oljefelt utenfor kysten av provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i Sørkinahavet, om lag 250 kilometer sørøst for Hongkong, utenfor byfylket Lufeng. Statoil er hovedoperatør i blokk 22/1, som tas ut av produksjon i 2009.
Vanndypet på feltet er 333 meter, og fem horisontale brønner er koblet sammen i én undervanns brønnramme. Oljen prosesseres ombord i flerbruksskipet MST «Navion Munin» og sendes til land med bøyelasteskip.
Lufeng var Statoils første oversjøiske undervannsprosjekt, som i 1996 kjøpte seg inn i feltet ved å overta andelen til Ampolex.


Den tyske ordens slott i Malbork.
Den tyske Ordens slott i Malbork
Den tyske ordens slott i Malbork (polsk: "Zamek krzyżacki w Malborku", tysk "Ordensburg Marienburg") er verdens største mursteinsslott og et av verdens største gotiske arkitekturkomplekser. Slottet befinner seg i byen Malbork i Polen. Det er sammen med sitt museum skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv (1997).
Slottet ble bygd av Den tyske orden i begynnelsen av 1280-årene, og ble da kalt for "Marienburg" (Marias borg). Byen som vokste opp rundt slottet ble også kjent som Marienburg, i dag kalt Malbork. Slottet var fra 1309 til 1457 sete for ordenens stormestrer, og byen Marienburg var hovedstaden i ordenens rike.
Slottet ble solgt i 1457 til den polske kongen Kasimir Jagelloneren som hadde beleiret det, og var fra den tid av og frem til 1772 en av den polske kongens residenser. Under den første polsk-svenske krig ble slottet med byen inntatt av den svenske kong Gustav Adolf i 1626, men gjeninnlemmet i Polen igjen i 1635.
Slottet ble sterkt skadet og systematisk dekonstruert og deformert fra 1772 av prøyssiske tropper under Polens tre delinger. Det ble fredet først i 1804. Gjenoppbygningen begynte i 1817. Fra 1881 ledet Conrad Steinbrecht arbeidet frem til sin død i 1923.
Gjenoppbyggingsarbeidet ble kontinuert frem til 1945, da 60 % av slottet ble ødelagt av Den røde armé under kampene om byen. Etter krigen kom byen og slottet igjen under Polen, og gjenoppbygningen har fortsatt frem til i dag. Fra 1961 huser slottet et museum. Den tyske ordens slott i Malbork besøkes av en halv million turister årlig.
Eksterne lenker.
Malbork, Den tyske Ordens slott i


Stentor.
Stentor (gresk: Στέντωρ) var en herold eller utroper i den greske hæren under Trojakrigen. Selv om han er nevnt kun kortvarig i Homers "Iliaden" hvor Hera tar Stentors skikkelse for å oppmuntre grekerne til å slåss, har avledninger av hans navn gitt betegnelsene "stentorrøst" og "stentorisk". Homer sier at hans «stemme var like mektig som femti andre menn». Et annet sted sier han at han døde etter å ha blitt beseiret av Hermes i en tevling over hvem som kunne rope høyest.
Stentor er også navnet på en visebok utgitt av Studentsamfunnet i Ås. Første utgave kom i 1937.


Fylkesvei 393 (Hordaland).
Fylkesvei 393 i Hordaland går mellom Eidetræ og Eikanger i Lindås. Veiens lengde er 7,9 km.
Eksterne lenker.
393


Kjell A. Nordström.
Kjell Anders Nordström (født 26. februar 1958) er en finsk-svensk professor, økonom, forfatter og foredragholder.
Nordström rangeres blant de ti beste ”Management thinkers” i hele verden, og skriver bøker som har gått inn på topp-listen over tidenes viktigste, og som er oversatt til 25 språk. Han har en doktorgrad og jobber som professor ved Institutt for internasjonal virksomhet på Handelshøyskolen i Stockholm, hvor han forsker på områder innenfor bedriftsstrategi, multinasjonale organisasjoner og globalisering.
Sammen med økonomen Jonas Ridderstråle har han utgitt de kjente bøkene "Funky Business" (1999) og "Karaokekapitalismen" (2004).


Fylkesvei 397 (Hordaland).
Fylkesvei 397 i Hordaland går mellom Eikanger og Sævråsvåg i Lindås. Veiens lengde er 18,0 km.
Eksterne lenker.
397


Jakob I av Skottland.
Jakob I (født 10. desember 1394, død 21. februar 1437) var konge av Skottland fra 4. april 1406 til sin død. I perioden fra 1406 til 1424 var han bare nominell konge.
Han ble født på Edinburgh Castle, og var sønn av Robert III av Skottland og Annabella Drummond. I 1402 sultet hans eldre bror David ihjel i fengsel i Falkland. Før farens død i 1406 ble han sendt til Frankrike av hensyn til sin sikkerhet.
Under reisen til Frankrike ble prinsen tatt til fange av engelskmennene, og overlevert til Henrik IV. Den engelske kongen krevde en løsesum for ham. Robert III skal etter sigende ha dødd av sorg over at sønnen ble tatt. Da Robert døde ble hans bror Robert Stewart, 1. hertug av Albany regent. Han skyndte seg overhodet ikke med å betale løsepengene for sin nevø. Han var dog rask med å sikre løslatelsen av sin sønn Murdoch, som hadde blitt tatt til fange under slaget ved Homildon Hill. Jakob ble sittende i fangenskap i England de neste atten årene. Henrik IV lot ham få rimelig gode forhold, blant annet på Windsor Castle og forskjellige herregårder utenfor London. Gutten fikk også en utdannelse mens han satt i fangenskap. Forskere mener at han i den perioden skrev verket "The Kingis Quair", en allegorisk romanse som regnes som et av de tidligste store verker i skotsk litteratur.
Da onkelen døde i 1420 ble løsesummen på 40 000 pund endelig betalt, og i 1424 kunne Jakob endelig vende hjem til Skottland, et land i kaos. Han hadde med seg en dronning: Under fangenskapet hadde han falt for Joan Beaufort, en kusinne av Henrik VI, og 2. februar 1423 giftet han seg med henne i London. Paret fikk i løpet av de neste årene åtte barn, inkludert Jakob II og Margaret Stewart, som giftet seg med dauphine Ludvig.
Den 2. eller 21. mai 1424 ble Jakob formelt kronet til konge av Skottland i Scone Abbey. Han tok straks skritt for å gjenopprette den kongelige autoritet og kontroll. Blant hans tiltak var henrettelsen av flere medlemmer av Albany-familien. Murdoch, som hade arvet hertugtittelen samt to av hans sønner ble henrettet på Castle Hill i Stirling den 24. mai 1425.
Jakob styrte landet med fast hånd, og gjennomførte flere økonomiske og juridiske reformer. Blant annet sørget han for at skotsk valuta bare kunne veksles med annen valuta innenfor landets grenser, av hensyn til utenrikshandelen. Han forsøkte også å reformere Skottlands parlament etter modell av det engelske. Utenrikspolitisk var et av hans største grep å avskaffe "Auld Alliance", den skotsk-franske alliansen med brodd mot England. Dette skjedde i 1428.
Selv om hans metoder var effektive skapte de også fiender. Mot slutten av hans regjeringstid førte dette til at det oppstod tvil om hans krav på tronen. Hans bestefar, Robert II, hadde vært gift to ganger. Det første ekteskapet, med Jakobs bestemor Elizabeth Mure, var vanskelig, og det var tvil om hvorvidt det var gyldig. Det oppstod en konflikt mellom etterkommere av første ekteskap som kanskje var uektefødt, og de fra annet ekteskap som garantert var ektefødt. 21. februar 1437 nådde striden nye høyder da en gruppe skotter ledet av sir Robert Graham myrdet Jakob i Prekebrødrenes kloster i Perth. Kongen forsøkte å rømme gjennom kloakken, men glemte at han tre dager før hadde fått den gjenmurt i den andre enden fordi baller fra tennisbanen utenfor stadig forsvant.
I mars 1437 fulgte en rekke henrettelser av personer som hadde deltatt i komplottet. Blant de henrettede var Jakobs onkel Walter Stewart, 1. jarl av Atholl og hans barnebarn Robert Stewart, Master of Atholl, begge etterkommere av Robert IIs annet ekteskap.
Jakob 01
Jakob 01
Jakob 01


Vagantviser.
Vagantviser er dikt og sanger som ble dikta av middelalderens omstreifende vaganter, det vil si studenter som vandra mellom de ulike europeiske universitetene. Det var særlig på tyskspråklig område at vagantvisene hadde sin blomstringstid på 1100- og 1200-tallet. I stil og stemning spenner de fra det høystemt poetiske til burleske og folkelige tekster. Piker, vin og terningspill er gjennomgangsmotiver i vagantdiktninga.
De fleste bevarte tekstene er på latin, men det er også bevart mange tekster på folkespråket. De fleste tekstene har ukjent forfatter. Det store navnet i vagantdiktninga er Arkipoeta («erkepoeten»), som en kjenner ti dikt av. Bak pseudonymet skjuler det seg en person som har studert i blant annet Pavia og Salerno, og som i en periode har oppholdt seg i nærheten av Fredrik Barbarossas hoff.
Den største enkeltsamlinga av vagantviser er "Carmina Burana", som er blitt vidt kjent etter at Carl Orff satte musikk til noen av tekstene.
Vagantviser nådde også norsk område i middelalderen. Under utgravningene på Bryggen i Bergen ble det funnet en runepinne med bruddstykker av to latinske vagantstrofer. Den ene lyder slik i Sigmund Skards gjendiktning: «Ei har fanga hjarta mitt / der i draum eg vankar / leikar i mi lengting blidt / fyller mine tankar / Sola stig i veldet sitt / heitt mitt hjarta bankar.»


Penestaiene.
Penestaiene (gresk: oι Πενέσται, hoi penestai) var en klasse av ufrie arbeidere, som var knytt til jorden, i Thessalia i antikkens Hellas. De kan sammenlignes med helotene i Sparta.


Focke-Wulf Fw 200.
Focke-Wulf Fw 200 «Condor» (Kondor), var et tyskprodusert fire-motors fly fra Focke-Wulf som fløy for første gang 27. juli 1937. Flyet ble opprinnelig bygget som et langdistanse passasjerfly, og ved utbruddet av andre verdenskrig ble det benyttet som transportfly for forskjellige høytstående militære, deriblant Adolf Hitler og Heinrich Himmler. De fleste av flyene ble under krigen ombygd til langdistanse overvåknings- og bombefly, og utgjorde en stor trussel mot allierte konvoier.
Sivil bruk.
Fw 200 var det første flyet som fløy non-stop mellom Berlin (Staaken) og New York. Flygningen som ble gjennomført av Lufthansa som en prøveflyvning med tanke på en ruteflyvning, ble gjennomført i tidsrommet 10.–14. august 1938. Sterk motvind førte til at turen til New York tok 24 timer og 36 minutter, mens returen under gunstige vindforhold ble gjennomført på 19 timer og 55 minutter. Condorflyet D-ACON med firemanns besetning var gjenstand for stor oppmerksomhet på begge sider av Atlanterhavet.
Militær bruk.
Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde Japan bestilt en Fw 200 for militært bruk. Denne varianten, som ble designet av Kurt Tank, ble imidlertid holdt tilbake i Europa på grunn av krigen og dannet grunnlaget for videre produksjon av den militære varianten.
Varianter.
Focke-Wulf Fw 200 C Condor, foto tatt 1941
Fw 200 ble produsert i tre versjoner – A, B og C. Model A var et rent sivilt passasjerfly og ble benyttet av Lufthansa, DDL i Danmark og Syndicato Condor i Brasil. Model B og C ble brukt som langdistanse bombefly, rekognoseringsfly, troppe- og VIP-transportfly. Adolf Hitler benyttet en modifisert prototype, en Fw 200 V1 som sitt personlige transportfly. Hans sete i kabinen var utstyrt med pansring og en automatisk fallskjerm. Flyet fikk navnet «Immelmann III», og hadde registreringsnummer «D-2600», som etterhvert ble forandret til «WL+2600» og til slutt «26+00».
Bevarte eksemplarer.
Det eksisterer kun ett bevart eksemplar av denne flytypen. Dette eksemplaret ble hevet fra Trondheimsfjorden på slutten av 1990-tallet, og transportert til Tyskland for restaurering ved Deutsches Technikmuseum i Berlin. En forespørsel om å få hente ned vingene fra en Fw 200 på Kvitanosi nær Voss for å komplementere denne restaureringen ble akseptert av Forsvarsmuseet i 2003. Planene ble imidlertid omgjort etter sterkt press fra lokalbefolkningen som ønsket at flyvraket skulle bli liggende som et turmål og krigsminne.


Pylos.
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere Navarino, er navnet på en havn og en by på vestkysten av Peloponnes, i distriktet Messenia i sør-Hellas.


Fylkesvei 184 (Hordaland).
Fylkesvei 184 i Hordaland går mellom Elvenes og Midtun i Bergen. Veiens lengde er 2,7 km.
Eksterne lenker.
184


Kalwaria Zebrzydowska.
Kalwaria Zebrzydowska (Zebrzydowski-kalvariet) er en by i sørlige Polen med 4 524 innbyggere (2005). Den ligger i det lillepolske voivodskap.
Byen ble grunnlagt på begynnelsen av det 17. århundre av Mikołaj Zebrzydowski. De naturlige terrengforholdene ble utnyttet til byggingen av et kapell- og kirkekompleks, som danner et kalvarium, og siden 1700-tallet er Kalwaria Zebrzydowska et valfartssted for katolikker. Det besøkes årlig av 1 million troende, og er blitt besøkt av blant annet Pave Johannes Paul II og Pave Benedikt XVI.
Av spesielt stor verdi er Matka Boska Anielska-kirken, fransiskanerklosteret, og 42 kapeller og småkirker som ligger på fjellet Żar. Dette manneristiske arkitektur- og landskapskomplekset og pilegrimsparken i Kalwaria Zebrzydowska er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.


Fylkesvei 167 (Hordaland).
Fylkesvei 167 i Hordaland går mellom Sandven og Fana kirke i Bergen. Veiens lengde er 4,6 km.
Eksterne lenker.
167


Limnos.
Stranden ved Myrina] på Lemnos
Limnos (gresk: Λήμνος, "Limnos") er en øy i den nordlige delen av Egeerhavet. Administrativt utgjør øya en egen kommune innenfor periferenheten Limnos som igjen er en del av de nordlige egeiske øyer etter at den tidligere tilhørte periferenheten Lesbos. Limnos er den åttende største øya i Hellas med sine 477 km². Hovedstaden, kommunesetet og bispesete er i Mirina (gresk: Μύρινα). I overkant av 17 000 mennesker bor på øya (2001).
Øya geografi kjennetegnes av lave, runde vulkanske høydedrag hvorav de vestlige og sørlige delen er tørr og uframkommelig uten trær og med steile klippekyster. Øyas sentrale del er derimot grønn og flate, frodige daler. Den viktigste sysselsetting er landbruk med oliven, hvete og druer til vin og ouzo. Fiske og turisme er vekstområder. Grunnet øyas gunstige beliggenhet ved innseilingen til Dardanellene har de i århundrenes løp vært flere festningsanlegg på øya, og den dag i dag er det flere militære forlegninger og en flybase.
Geografi.
Limnos er stort sett flat (og har således mer 30 sandstrender), men i vest og særlig i den nordvestlige delen er grovt terreng og fjellrikt. Det høyeste punktet er fjellet Vigla, 470 moh. Den viktigste byen er Mirina på vestkysten og Moudros på østkysten med en stor bukt midt på øya Mirina (også kalt «Kastro» i betydningen «festning») har også en god havn som er blitt oppgradert med en vestlig sjømur.
Byen er setet for handel til og fra det greske fastlandet. I innlandet er det beiteområder for tradisjonell sauedrift og øya er kjent for dens "Kalathaki Limnou" en ost gjort fra melk fra geiter og sauer.
Frukt og grønnsaker som vokser på øya er blant annet mandel, fiken, meloner, vannmeloner, tomater, gresskar, og oliven. Den viktigste matavlingen er hvete, bygg, og sesam; faktisk kornmagasin for Konstantinopel i Bysants. Limnos produserer også honning, men det er også tilfelle med de fleste steder i Hellas, og totalen som produseres er kun litt mer enn hva som omsettes lokalt. Muskat, vindruer, vokser overalt og benyttes for å produsere en særegen bordvin som er tørr, men har en sterk smak av muskat. Siden 1985 har det kommet en rekke kvalitetsviner fra Limnos.
Øya har en utmerket flyplass med en lang rullebane.
Mytologiske Lemnos.
a>", maleri ved Peter Paul Rubens, 1636
For antikkens grekere var øya hellig for Hefaistos, guden for metallarbeid, som — slik han forteller det selv i "Iliaden" — ramlet ned på Limnos da Zevs kastet ham hodestups ut av gudenes bolig på Olympen. Der ble han tatt vare på av sintierne (trakiske pirater) i henhold til "Iliaden", eller av havnymfen Thetis i følge Pseudo-Apollodorus og der med en trakisk nymfe ved navn Kabiro (en datter av Protevs) ble han far til en stamme kalt kabirere. Hellige innvielsesritualer dedikert til dem ble framført på øya.
Hefaistos' smeltverk, som var lokalisert på Limnos, foruten også navnet Aethaleia, pekter til stedets vulkanske vesen. Det er sagt at ild tidvis sprutet fra Mosychlos, et av øyas fjell. Den antikke geografen Pausanias referer til en liten øya kalt Khryse som lå utenfor kysten av Limnos som ble svelget av havet. All vulkansk aktivitet er i dag død.
De tidligste innbyggerne av øya skal etter sigende ha vært en trakisk stamme som grekerne kalte for sintiere, fra grask Σίντιες "Sinteis" («ødeleggende»), i betydningen «plyndere», «pirater», Navnet "Lemnos" er sagt av Hekataios til ha blitt benyttet i en form for tittel for gudinnen Kybele av trakerne. Dyrkelsen av Kybele var karakteristisk for trakerne hvor den hadde spredt seg fra Anatolia fra svært langt tilbake i tid. Hypsipyle og Mirina (navnene på en av deres fremst byer) er knyttet til amasonene som igjen er knyttet til asiatisk dyrkelse av Kybele.
I henhold til sammendrag fra "Bibliotheke" ("Epitome" I:9), da Dionysos fant Ariadne forlatt på øya Naxos, brakte henne over til Limnos hvor han gjorde henne gravid med Thoas, Staphylos, Oenopion, og Peparethos. Romeren Plinius den eldre skrev i sitt verk "Naturalis Historia" (xxxvi. 13) om en bemerkelsesverdig labyrint på Limnos, som dog ikke har blitt identifisert siden eller av andre.
I henhold til en hellenistisk legende ble alle kvinnene forlatt av sine ektemenn til fordel for trakiske kvinner, og som hevn drepte de hver eneste mann på øya. Fra denne hendelsen, som antagelig forskrekket alle andre greske menn, ble uttrykket «lemnianske gjerninger» et fast uttrykk hos grekerne. I henhold til Apollonios Rhodios' "Argonautika" gikk argonautene i land på øya hvor de bare fant kvinner der, styrt av Hypsipyle, datter av den gamle konge Thoas. Fra argonautene og kvinnene på øya nedstammer et folk kalt minyere og deres konge Euneos, sønn av Jason og Hypsipyle, sendte vin og forskninger til akajere (det navn Homer benyttet på grekerne) ved Troja. I henhold til senere greske historikere ble minyere forvist av pelasgere, et folk som skal ha kommet fra Attika i Hellas.
I annen legende ble Filoktetes, sønn av Poias av Meliboea i Thessalia ble etterlatt på Lemnos av grekerne da de var på veg mot Troja og der ble han lidende pine fra sin sårete fot i ti år inntil Odyssevs og Neoptolemos overtalte ham til å følge dem til Troja. I henhold til dramatikeren Sofokles levde han ved siden av fjellet Hermaeos som dramatikeren Aiskhylos gjorde til et sted hvor nyheten om Trojas fall ble signaliserte hjem til Argos.
De historiske element som ligger under disse tradisjonene er antagelig at den opprinnelige trakiske befolkningen på øya kom gradvis i tale med grekerne etter hvert som gresk sjøfart og navigasjon begynte å forene de spredte øyene i Egeerhavet. De trakiske innbyggerne var teknologisk underlegen de greske sjøfolkene.
Forhistorie.
Levninger av bygninger langs åsen ved Poliochni, datert til tidlig bronsealder.
Levninger av den eldste menneskelige bosetning på de egeiske øyer som er avdekket så langt er blitt gjort av en arkeologisk gruppe på Limnos bestående av greske, italienske og amerikanske arkeologer. Fra juni 2009 begynte undersøkelsene av funnstedet Ouriakos ved Louri-kysten ved Fyssini i kommunen Moudros. Hittil er det avdekket steinredskaper av høy kvalitet fra epipaleolitisk tid som indikerer en bosetning av steinalderfolk bestående av fiskere og jegere og samlere på 1100-tallet f.Kr.
En årsak for bosetningen er tilgangen på obsidian, eller vulkansk glass, og dette ble eksportert, noe tilstedeværelsen av obsidian på det greske fastlandet indikerer. Det betydde at øyboerne reiste til og fra blant annet Attika, en distanse på mellom 10 og 15 km. Andre funnstedet i Egeerhavet viser at det var et veletablert system av utvinning av obsidian og distribusjon.
På stedet Poliochni ved en naturlig havn oppsto det en bosetning i den siste fase av den neolittiske tid, 3000-tallet f.Kr. på en lav skråning på østkysten av Limnos. I tidlig bronsealder utviklet det seg til et blomstrende handelssenter med kontakter med de andre øyene i nordøstlige egeeriske øyene, kysten av Antolia og det greske fastlandet. Her utviklet det seg et av de første tidlige, urbane sentrene og således en av de aller første byene i Europa med en grunnleggende sosial og sivil struktur. Lokaliseringen førte til utviklingen av en jordbruksøkonomi og sikring av et overskudd som dekket ernæringen av flere hundre innbyggere på 2000-tallet f.Kr. Syv byggefaser er avdekket i de arkeologiske lagene i Poliochni som bekrefter en bosetning fra slutten av neolittisk tid og fram til slutten av bronsealderen, da stedet ble oppgitt uten bevis på ødeleggelse ved slutten av hva som kalles tidlig egeisk II periode.
Bosetningen i tidlig bronsealder ble gradvis økt til et område på opptil 15 000 km2 som besto utelukkende av steinbygninger med rektangulære rom og plasser. En sentral veg gikk parallelt med kystlinjen og med bygninger på begge sider, krysset vertikalt av mindre veger. Dette er det første dokumenterte eksempel på såkalt lineær byggesystem i Egeerhavet og Balkan som senere dukket opp på Lesbos og Troja. Dette tidlig eksempelet på byplanlegging ga ly for rundt 1500 beboere. Poliochni fikk også en befestningsmur med tårn og steinmuren ble jevnlig utvidet.
Organisering antyder også en sosial organisering, som med forsvarsmuren. En større rektangulær bygning med doble rekker av sitteplasser på begge langsidene var antagelig benyttet som et "buleuterion" (gresk bygning eller sal som rommet en "boule", rådsforsamling).
I august og september 1926 gjorde italienske arkeologer fra Athen prøveundersøkelser på øya. Hensikten var å sette søkelys på den «etruskisk-pelasgiske» sivilisasjon. Utgravningene ble gjort i funnstedet Hephaistia (oppkalt etter Hefaistos) på nordkysten av øya ettersom i henhold til Herodot overga pelasgerne stedet til Miltiades fra Athen. I en nekropolis der fra rundt 800-700-tallet f.Kr. ble det avdekket bronseobjekter, keramikk, og over 130 ossuarier («knokkelhus»). Disse innehold særskilte mannlige og kvinnelige gravornamenter. De mannlige inneholdt kniver og økser mens kvinne inneholdt øreringer, bronsespenner, halsringer, og lignende.
Antikken.
a> (etruskisk) inskripsjoner avdekket i gravkrypt.
Homer snakker som om det var en by på øya kalt Limnos. I klassisk tid var det to byer, Mirina (også kalt for Kastro) og Hephaistia, som var hovedbyen. Det er funnet et betydelig antall mynter fra Hephaistia, og blant de ulike typene finnes gudinnen Athene med hennes symbol uglen, stedegne religiøse symboler, dioskurenes luer, Apollon og andre. Noen få mynter fra Mirina er kjente. De tilhører perioden med attisk okkupasjon av øya og er av typisk athensk type. Noen få mynter har også navnet for hele øya framfor en bestemt by.
Et spor etter lemnisk språk er funnet i en inskripsjon fra 500-tallet f.Kr. på en gravstein, Lemnos-stelen. Det er påvist likheter mellom lemnisk og de to språkene etruskisk og raetisk i henhold til vokabular og grammatikk. Den tyske lingvisten Helmut Rix foreslo i 1998 eksistensen av en antatt språkfamilie kalt tyrsenske språk. Øya tilpasset seg senere til den attiske greske dialekten til Athen.
Limnos ble erobret av den persiske generalen Otanes på vegne av den asiatiske herskeren Dareios. Kort tid senere, i år 510 f.Kr. ble øya gjenerobret av Miltiades den yngre, tyrannen av trakiske Kherson. Miltiades dro deretter tilbake til Athen og øya forble under athensk besittelse fram til det ble svelget av det makedonske rike.
1 197 f.Kr. erklærte romerne og Romerriket Limnos for frigjort, men i 166 f.Kr. ble den gitt over til Athen som beholdt nominell besittelse av den inntil hele Hellas ble gjort om til en romersk provins i 146 f.Kr. Etter delingen av Romerriket i 395 e.Kr. ble Limnos fordelt til det bysantinske riket.
Middelalderen og osmansk tid.
Som en provins under det bysantinske rike, tilhørte Limnos bysantinske "thema" (provins) av Egeerhavet, og ble et mål for saraseneres (muslimske) angrep. Som en følge av oppløsningen og fordelingen av det bysantinske rike etter fjerde korstog ble Limnos avgitt til det latinske riket og gitt som et len til den venetiansk Navigajoso-familien under "megadux" Filocalo Navigajoso. Filocalo døde i 1214 og ble etterfulgt av sin sønn Leonardo og dennes søstre som fordelte øya inn i tre len mellom seg. Leonardo beholdt tittelen som "megadux" av det latinske riket og halv øya med hovedstaden Mirina mens hans søstre og deres ektefeller mottok en kvart hver med festningene Moudros og Kotsinos. Leonardo døde i 1260 og ble etterfulgt av sin sønn Paolo Navigajoso, som motsto angrep fra Bysants på gjenerobring inntil han døde under en beleiring av øya under den bysantinske admiralen Licario i 1277. Motstanden ble fortsatt av hans hustru, men i 1278 ble Navigajosi-familien tvunget til å kapitulere og avgi øya tilbake til Bysants.
I løpet av de neste århundrene underlagt Bysants spilte Limnos en framtredende rolle: som en følge av tapet av Lilleasia ble øya en viktig matkilde og hadde stor betydning i de tilbakevendende borgerkrigene på 1300-tallet. Som en følge Konstantinopels fall til osmanerne (muslimene) i 1453, ble øya fortelt til provinsen Gattilusi av Lesbos, men etter at despotatet Morea falt i 1460 ga sultan Muhammad II bort som eiendom til den siste despot, Demetrios Palaiologos.
Øya havnet under kontrollen til republikken Venezias kontroll på nytt. I 1476 greide venetianerne og øyboerne med hell å forsvare Kotsinos mot tyrkisk beleiring, men ble avgitt til osmanerne ved 1479 i avtalen i Konstantinopel som avsluttet den den første osmanske-venetianske krig. I løpet av femte osmanske-venetianske krig, fulgt av betydelig seier over den osmanske flåten, erobret venetianerne øya igjen den 20. august 1656, men osmanerne klarte å underlegge den på nytt senere, den 31. august 1657 eller beleiring på 36 dager. I 1770 ble Kastro beleiret av grev Orlov i løpet av den russisk-tyrkiske krig (1768–1774). Den berømte sufipoet Niyazi Misri ble sendt i landflyktighet hit for flere år på slutten av 1600-tallet.
Moderne tid.
Sjøslaget ved Athos (Limnos) i 1807 som framstil av den russiske maleren Alexei Bogolubov
I løpet av den russisk-tyrkiske krig (1806–1812), vant admiral Senjawin sjøslaget slaget ved Lemnos utenfor kysten av øya. Den 8. oktober 1912 under den første balkankrigen, ble Lemnos en del frigjort som en del av Hellas. Den greske marinen under kontreadmiral Pavlos Kountouriotis overtok øya under noe tap fra den okkuperende tyrkisk osmanske garnisonen, som ble overlevert til Anatolia. Bukten i Moudros ble en fremste ankerplass for den greske flåten og denne lokalisering var egnet for å overvåke Dardanellene og forhindre et overraskende angrep fra den osmanske marinen inn i Egeerhavet. To ganger forsøkte osmanerne på dette, men ble slått tilbake i sjøslagene ved Elli og Lemnos. Således ble osmanerne forhindret fra å gi forsyninger og støtte til sine landsstyrker i greske Makdedonia sjøvegen, noe som var en avgjørende faktor i suksessen for Balkanligaen i krigen.
I løpet av den første verdenskrig, benyttet ententemaktene tidlig i 1915 øya for å erobre stredet ved Dardanellene, rundt 50 km unna. Dette ble gjort hovedsakelig av britene og hovedsakelig grunnet Winston Churchills entusiasme. Havnen ved Moudros ble satt under kontroll av den britiske admiral Rosslyn Wemyss, som ble beordret til å forberede den gang hovedsakelig ubrukte havnen for operasjoner mot Dardanellene.
a> ved et tidligere besøk til Moudros i løpet av kampanjen mot Dardanellene i 1915
Havnen var bred nok for britiske og franske krigsskip, men den manglet veltilpassede militære anlegg, noe som ble anerkjent fra tidlig av. Tropper tiltenkt for Gallipoli måtte forberede seg og trene i Egypt; og havnen fant det vanskelig å overkomme skadene fra den katastrofale slaget om Gallipoli. Angrepet ble avlyst ved dens åpenbare fiasko ved slutten av 1915. Moudros' betydning ble mindre, men den forble ententemaktenes fremste base for å blokkere Dardanellene gjennom hele krigen.
Mot slutten av oktober 1918 ble våpenstillstanden mellom det osmanske rike og ententemaktene signert ved Moudros.
Etter at den røde armé seiret i den russiske borgerkrigen, var det mange kosakker fra region Kuban i sørlige Russland som flyktet fra landet for å unngå sult og forfølgelse fra bolsjevikene. En kjent sted for evakuering var på den greske øya Limnos hvor hele 18 000 kosakker gikk i land, skjønt mange døde senere av sult og sykdom. De fleste forlot øya etter et år.
Kirken Agios Sozon i Fisini på Limnos
I dag har øya Limnos rundt 30 landsbyer og bosetninger. Provinsen omfatter også øya Agios Efstratios i sørvest som har en del særdeles flotte strender og har en av de få og små ørkener i Europa.
Klima.
Klima på Limnos er hovedsakelig middelhavs. Vintrene er generelt milde, men det vil tidvis være noe snøfall. Sterke vinder er et trekk ved øya, særlig i august og om vinteren, derav dens tilnavn Ανεμόεσσα, «den vindbesatte». Temperaturen er typisk 2 til 5 grader celsius mindre enn i Athen, særlig i sommertiden.
Sosio-økonomisk data.
I 2001 hadde Limnos 12 116 regulære boliger hvor 65 prosent var bygd i stein og 90,2 prosent hadde tak med heller med røde fliser.
Øyas økonomiske aktive befolkning i 2001 var 6 602. Av dem var 12 prosent ansatte, 20,5 prosent var selvstendig næringsdrivende, 55,3 prosent lønnsmottakere, 7,1 prosent ulønnet familiemedlemmer, og 5,1 prosent hadde ikke bestemt beskjeftigelse. Av den økonomisk aktive andel av befolkningen arbeidet 17,9 prosent i landbruket, 5,3 prosent i lysfabrikasjon, 11 prosent i konstruksjon, 6,7 prosent i hotell og restaurantbransjen, og resten i annen næringsaktivitet.


Arkhilokhos.
a> koloniseringen av Thasos rundt to århundre før mynten ble preget. Hans fargerike poesi hadde emne fra hans liv som soldat, sjøfarer og elsker.
Archilochos (gresk: Ἀρχίλοχος) (ca. 680 f.Kr. – ca. 645 f.Kr.) var en gresk poet fra øya Paros i den greske arkaiske periode som var feiret for sin mangesidige og nyskapende bruk av poetisk versemål og som den tidligste kjente greske forfatter som komponerte bortimot utelukkende på tema som besto av hans egne følelser og erfaringer. De greske lærde i Alexandria inkluderte ham i deres kanonske liste over jambiske poeter, sammen med Semonides fra Amorgos og Hipponax fra Efesos som den mulige oppfinneren av elegien. Dog har en del moderne litteraturforskere karakterisert ham som utelukkende en lyrisk poet.
Archilochos ble imitert langt opp i selv romersk tid, og tre andre anerkjente poeter hevdet senere at de også hadde kastet unna sine skjold — Alcaeus, Anakreon og Horatius.


Insentiv spirometri.
Insentiv spirometri er en metode for å motivere pasienter til å puste dypt og rolig, og på den måten etterligne naturlig sukking og gjesping. Dette oppnås ved å utstyre pasienter med et apparat som gir visuell eller annen positiv tilbakemelding når de inhalerer i riktig hastighet eller volum, og holder pusten i 3 sekunder ved hvert innpust.
Insentiv spirometri øker overtrykket i lungene ved innpust (transpulmonært trykk) og inspirasjonsvolum, styrker musklene som brukes ved innpust, og opprettholder eller reetablerer normalt pustemønster. Når øvelsen gjentas med jevne mellomrom kan den bidra til å opprettholde frie luftveier og forebygge eller redusere atelektase og lungebetennelse.


Theognis fra Megara.
Theognis fra Megara (gresk: Θέογνις ὁ Μεγαρεύς; 6. århundre f.Kr.) var en gresk poet. Mer enn halvparten av de elegiske diktene fra Hellas før den aleksandrianske perioden er inkludert i de 1400 linjene tilegnet Theognis.


Drakon.
Drakon (7. århundre f.Kr.) var den første lovskriveren i Athen i antikkens Hellas. Lovene, som ble nedskrevet i 621 f.Kr. var spesielt strenge, og dødsstraffen var dommen til og med for små overtredelser. For eksempel, hvis en person skyldte penger til en som var av høyere status, og var uten mulighet til å nedbetale sin gjeld, ble han tvunget inn i slaveri.


Kø (datastruktur).
En kø er en abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som skal tas ut én etter én for å bli prosessert. Den vanligste formen for kø kalles først-inn-først-ut eller First-In-First-Out (FIFO), og ordet "kø" brukes gjerne om denne formen alene. En slik kø innebærer at elementene i køen tas ut igjen i den samme rekkefølgen som de kom inn. Andre vanlige datastrukturer som også faller inn under begrepet "kø" er prioritetskø og sist-inn-først-ut.


Theopompos.
Theopompos (gresk: Θεόπομπος) var en gresk historiker og retoriker, var født i Khios rundt 380 f.Kr.
I tidlig ungdom ser det ut til at han tilbrakte en tid i Athen sammen med sin far som ble sendt i eksil på grunn av hans sympatier med Lakonia. Her ble han elev av Isokrates og gjorde store fremskritt i retorikk.
Til å begynne med ser det ut til at han baserte seg på samtidige taler som han ble så dyktig i at han i 352-351 fikk taleprisen gitt av Artemisia II av Karia til ære for hennes ektemann, selv om Isokrates selv var blant konkurrentene. Det skal ha vært rådet til hans lærer som til slutt bestemte hans karriere som historiker, en karriere som han var særlig kvalifisert for på grunn av hans rikelige arv og hans brede kunnskap om menn og steder. Gjennom innflytelsen til Aleksander den store fikk han returnere til Khios rundt 333 og fungerte en tid som en av lederne til aristokratene i byen. Etter at Aleksander døde ble han igjen sendt i eksil og fant tilflukt hos Ptolemaios i Egypt hvor det ser ut til at han ble kjølig mottatt. Tidspunktet for hans død er ukjent.


Stormarihand.
Stormarihand er en art i marihandfamilien (orkidéfamilien). Den er utbredt i Nordvest-Europa, men botanikerne er uenige om den også forekommer i Norge.
Denne arten ligner mye på purpurmarihand, men er som navnet tilsier større, med en opptil 75 cm lang stengel. Bladene er lange og stort sett uflekka. I de tilfellene bladene er flekka er flekkene som regel store og ringforma. Blomstene er også store og rosa med mørke flekker midt på leppa.
Stormarihand er på samme måte som purpurmarihand utbredt i områder med maritimt klima i Nordvest-Europa, men stormarihand har en mer sørlig utbredelse. Den er funnet i Sør-England, Wales, Nord-Frankrike, Danmark, Nederland, Belgia, Luxembourg og nordlige og vestlige deler av Tyskland.
Arten vokser på fuktig eng, rikmyr og i dynesenkinger på basisk eller kalkrik jord. I likhet med noen andre orkidearter kan den også dukke opp på hauger med sterkt forurenset industriavfall der få andre planter kan overleve.
Systematikken til slekten "Dactylorhiza" er meget komplisert med stor variasjon innenfor de enkelte artene, utbredt polyploidi og mange naturlige hybrider. Stormarihand er tetraploid med 2n = 80 kromosomer, og arten har sannsynligvis oppstått som en hybrid mellom de diploide artene skogmarihand ("D. fuchsii") og engmarihand ("D. incarnata").
Forekomst i Norge.
Rolf Nordhagen fant en orkidé, som han mente var stormarihand, i Ervik på Stadlandet i Selje kommune i Sogn og Fjordane, og publiserte dette funnet i 1972. Andre botanikere var kritiske til Nordhagens artsbestemmelse, og etter at Ervikvatnet ble tappet ned mente man at forekomsten var tapt.
Reguleringen av vassdraget skapte derimot et nytt levested for slike orkideer ikke langt unna Nordhagens funnsted. Steinar Skrede fant på slutten av 1990-tallet flere planter her som kan være stormarihand. Det er også gjort et mulig funn av arten på Jæren.
Elleve norske orkidearter ble midlertidig fredet i et hastevedtak sommeren 1989. Stormarihand ble for sikkerhets skyld tatt med, men er ikke fredet nå. I Norsk rødliste 2006 er den oppført som «kritisk truet», men arten er ikke nevnt i Norsk rødliste 2010. Stormarihand er oppført på Bern-konvensjonens liste over strengt beskyttede plantearter.


Fylkesvei 160 (Hordaland).
Fylkesvei 160 i Hordaland går mellom Ulven og Strøno i Os. Veiens lengde er 10,3 km.
Eksterne lenker.
160


Fylkesvei 158 (Hordaland).
Fylkesvei 158 i Hordaland går mellom Lekven og Røttingen i Os. Veiens lengde er 7,0 km.
Eksterne lenker.
158


Dead Man's Shoes.
"Dead Man's Shoes" er en thriller fra 2004. Den er regissert av Shane Meadows, som også skrev filmen sammen med hovedrolleinnhaver Paddy Considine.
Handling.
Filmen handler om Richard (Paddy Considine), en fallskjermjeger som vender tilbake til hjembyen sin for å hevne mobbingen av sin mentalt tilbakestående bror, Anthony. Richard og Anthony camper på utsiden av byen mens Richard jobber seg gjennom gjengen som utførte mobbingen. Underveis i filmen får publikum gradevis vite hva som har skjedd med Anthony, og hvordan barndommen til brødrene var.
Musikk.
Filmmusikken til filmen ble komponert av Aphex Twin. Flere andre artister bidro med sanger til soundtracket til filmen.
Soundtrack.
Soundtracket ble utgitt av Warp Record i oktober 2004.
Sanger som ble brukt i filmen, men som ikke var på soundtracket inkluderer «Monkey Hair Hide» av The Leisure Society, «A King at Night» av Bonnie «Prince» Billy, «De Profundis» av Arvo Pärt, «Let My Prayer Arise» av det estoniske filharmoniske kammer kor, og «Chinese Water Python» av Robyn Hitchcock.
Mottagelse.
Filme kom på 180. plass i Empire Magazines kåring av deres «201 beste filmer gjennom tidene» i deres mars 2006 utgave. Samme blad kåret den også til den 462. beste filmen gjennom tidene i 2008..
Paddy Considine vant «Beste britiske skuespiller» under Empire Awards i 2005. Filmen ble også nominert til flere priser, blant annet en BAFTA for beste film i 2005.


Purpurmarihand.
Purpurmarihand ("Dactylorhiza purpurella") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien).
Utseende.
For flere er dette den peneste marihandarten. Den blomstrer rikt med mange purpurfarga blomster i aks. Selve planta blir ikke så høy, rundt 30 centimeter, med den er grov og har store, tjukke blader med ingen eller noen få flekker. Stengelen er hul.
Purpurmarihand har et ganske karakteristisk utseende, og skiller seg greit ut fra de andre norske "Dactylorhiza"-artene. I Sør-Sverige og Danmark vokser en ganske lik art som heter kongsmarihand.
Forekomster i Norge.
Purpurmarihand er en svært kystbunden orkidé. Den vokser på kalkrik sand ved sjøen i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Ørland kommune i Sør-Trøndelag.
Purpurmarihand er sjelden langs hele Norskekysten, og den er totalfreda. Likevel er arten trua av både opphør av beite og nedbygging av lokaliteter, og purpurmarihand er derfor rødlista med statusen trua.


Christel.
Christel er en opprinnelig tysk kjæleform av kvinnenavnet "Christina", som betyr «kristen».
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Christel i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Immobilitet.
Immobilitet er innenfor sykepleie en manglende evne til å fritt bevege og utfolde seg, og er som regel en følge av sykdom eller innleggelse ved sykehus eller sykehjem. Immoblitet har negativ innvirkning på menneskets fysiske, psykiske og sosiale helse, og graden av innvirkning er varierende med varigheten. Forebygging av immobilitet og effektene av immobilitet er en sentral del av klinisk sykepleie.
Sengeleiets komplikasjoner.
Sengeleiets komplikasjoner er en fellesbetegnelse på effektene av immobilitet, og omfatter
Sengeleiets komplikasjoner kan ramme alle, men en del tilstander gjør en mer utsatt. Disse omfatter


Pastourelle.
Pastourelle er diktsjanger fra middelalderen. Gjennomgangsmotivet i pastourellene er en scene der ei gjeterjente blir oppvarta av en forfører – som oftest av høyere byrd. Scenen ender med et avslag, eventuelt en voldtekt, eller den får en lykkelig utgang.


Fylkesvei 61 (Hordaland).
Fylkesvei 61 i Hordaland går mellom Førland og Orninggård i Stord. Veiens lengde er 6,8 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 57.
Eksterne lenker.
061


Travis.
Travis er en indie rock gruppe fra Glasgow, Skottland, som består av Fran Healy, Dougie Payne, Andy Dunlop og Neil Primrose. Med utgivelsen av gruppens fire utgivelser, fra "Good Feeling" i 1997, har Travis oppnådd suksess både hos publikum som hos kritikerne, og har et godt rykte som et konsertband. Deres stil er preget av en lett å like og jordnær musikk. Et lenge ventet femte studioutgivelse, deres første siden "12 Memories" i 2003, produsert av Nigel Godrich ble lansert i mai 2007.
Travis utga i 2008 EP-platen «J. Smith» på egen label, Red Telephone Box. Albumet «Ode to J. Smith» ble utgitt på samme label i september 2008.


Jenny Hval.
Jenny Hval (født 11. juli 1980 i Oslo) er en norsk vokalist, komponist, tekstforfatter og skribent.
Hun har gitt ut to musikkalbum under navnet Rockettothesky. Hennes tredje album, "Viscera" (2011) ble utgitt under hennes eget navn.
Bakgrunn.
Hval studerte skrivekunst og performance i Australia på University of Melbourne. Samtidig spilte hun i bandene iPanic og Folding For Air og laget sin egen musikk, som hun fortsatte med da hun flyttet tilbake til Norge i 2004. Etter debutalbumet i 2006 ble hun nominert til Spellemannprisen som beste nykommer. Hun har også utgitt romanen "Perlebryggeriet" (2009), publisert tekster i tidsskrifter og antologier, studert litteraturvitenskap og arbeider som frilansspaltist og skribent for bl.a. Klassekampen.
Album.
Som Nude on Sand (med Håvard Volden)


Fylkesvei 9 (Hordaland).
Fylkesvei 9 i Hordaland går mellom Dalshovda og Tittelsnes i Sveio. Veien er 6,3 km lang.
Eksterne lenker.
009


Tom Huddlestone.
Tom Huddlestone (født 28. desember 1986 i Nottingham, Nottinghamshire, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for tre engelske klubber. Han er midtbanespiller og spiller nå for Tottenham Hotspur i Premier League.
Huddlestone har spilt 33 U-21 kamper for. Han har en landskamp for A-lag
Biografi.
Tom Huddlestone, som har vært en del av Derby County sitt fotballakademi, debuterte den 9. august 2003 for Derby i en alder av 16 år. Denne kampen var den første ligakampen i 2003/04-sesongen, og motstanderen var Stoke City. Han etablerte seg raskt i startoppstillingen til "the Rams" og fikk totalt med seg 43 ligakamper før sesongen var over. Også i 2004/05-sesongen spilte Huddlestone regelmessig for Derby, og som et resultat av dette skrev han under på en kontrakt med Tottenham Hotspur i januar 2005. Totalverdien for denne overgangen er antydet til å være rundt £2 500 000 der overgangen til Tottenham først skulle skje etter 2004/05-sesongen var over. Etter å ha fått med seg 45 ligakamper og 2 playoff-kamper i 2004/05-sesongen for klubben fra Derbyshire ble Huddlestone Tottehamspiller i juli 2005.
En kneskade i august 2005 gjorde at han mistet første del av 2005/06-sesongen for "Spurs", og i oktober 2005 skrev han under en låneavtale med Wolverhampton Wanderers for å få matchtrening. Han debuterte for "Wolves" den 29. oktober 2005 i en ligakamp mot Watford, og han scoret sitt første mål for Wolverhampton 18. november 2005. Det skjedde mot sin gamle klubb Derby County i en ligakamp som Wolverhampton vant 3-0. I januar 2006 returnerte han tilbake til Tottenham, og han fikk sin debut for klubben fra London den 31. januar 2006 i en ligakamp mot Fulham. Totalt fikk han med seg 4 ligakamper for Tottenham på slutten av 2005/06-sesongen.
I 2006/07-sesongen scoret Tom Huddlestone sitt første klubbmål for Tottenham. Det skjedde 8. november 2006 i en kamp i den engelske ligacupen. Motstander i denne kampen var Port Vale og kampen endte med 3-1 seier til Tottenham. Huddlestone scoret først utlikningsmålet til "Spurs" før han i ekstraomgangene ga laget ledelsen 2-1. Den 17. desember 2006 noterte han seg for sitt første ligamål for Tottenham da klubben hans slo Manchester City 2-1. Etter å ha spilt 12 av de 20 første ligakampene for "Spurs" i den første delen av 2006/07-sesongen takket Huddlestone ja til å forlenge kontrakten sin med klubben, og hans nye kontrakt binder han til Tottenham fram til sommeren 2011.


Abid Raja.
Abid Qayyum Raja (født 5. november 1975 på Ullevål, Oslo) er en norsk advokat, samfunnsdebattant og politiker for Venstre med røtter fra Pakistan. Han var på andreplass på Akershus Venstres liste for stortingsvalget i 2009, og ble etter valget vararepresentant på Stortinget. I 2010 fikk han tildelt Fritt Ords høyeste pris for sitt arbeid.
Utdanning og karriere.
Raja gikk på Foss videregående skole. Han tok mellomfag i kriminologi i 2001 og studier i "Human Rights og Behavioural Sciences in Law" ved University of Southampton samme år. I 2002 tok han juridisk embetseksamen og ble i 2004 "Master in Research Methods in Psychology" i Oxford.
Raja jobbet i studietiden som studieveileder og studieteknikksunderviser ved Universitetet i Oslo, og begynte juristkarrieren med praktikantopphold hos advokatfirmaene Schjødt, Kvale & co og Wikborg Rein mellom 2000 og 2002. Ble så advokatfullmektig hos advokatfirmaet Almestad 2002–05, og har etter det vært ansatt som advokatfullmektig og advokat hos Hestenes og Dramer. Hans arbeidsområder har vært strafferett, prosess, fast eiendom og kontraktsrett.
I oktober 2008 sluttet Raja som forsvarsadvokat og begynte i ny jobb som nemndleder (embetsmann) i Utlendingsnemnda.
Fra oktober 2011 har Raja permisjon fra UNE til å vikariere som politiadvokat ved Politiets utlendingsenhet.
Han gav i april 2008 ut sin selvbiografi med tittelen "Talsmann", der han tar opp kulturelle og religiøse dilemmaer som religiøs fundamentalisme, rasisme, arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner, barneoppdragelse, norskopplæring og utfordringene som knytter seg til å være muslim i Vesten. Boken har vært kritikerrost, og gir innsikt i tokulturell hverdag. I 2010 ga han ut boka Dialog (om vold, undertrykkelse og ekstremisme). Boka Dialog ble omtalt som "en bragd" av Dagsavisen i sin anmeldelse og fikk terningkast 5 i VG.
Politikk og samfunnsengasjement.
Dialogmøte om hat på Litteraturhuset i Oslo (2009)
Raja er ellers kjent som en ivrig samfunnsdebattant og har deltatt i flere debattprogrammer både på TV, radio og presse siden slutten av 90-tallet. Han har særlig vært aktiv i debatter relatert til innvandring, integrering, krim, justis og utdannelse, oftest som talsmann for det norsk-pakistanske miljøet. Han debuterte som «offentlig» samfunnsdebattant mai 1999 i Per Ståle Lønnings debattprogram "Sentrum" på TV 2. Tema var rasisme og innvandringspolitikk og motdebattant var Frps leder Carl I. Hagen. Raja gikk til frontalangrep på Hagen og anklagde ham åpent for å skape rasisme
og fremmedhat i det norske folk. Han anklagde videre Hagen for å «la framstående partifeller framsette de utroligste påstander om innvandring og innvandrere, mens han selv blir stående med reine hender og kunne ta avstand fra de verste beskyldningene».
I 2000 markerte han seg i debatten om bønnerop i Oslo, da som representant for World Islamic Mission. Han ble i første halvdel av 2000-tallet kjent for standpunkter som at norske muslimer bør sverge ved Koranen i rettssalen. At arrangert giftermål og tvangsekteskap slett ikke er det samme. Og at Norge bør bygge skole i Pakistan.
I selvbiografien "Talsmann", fra 2008, forteller han om seg selv at han var relativt konservativ i samfunnsspørsmål de første årene som samfunnsdebattant, men at han har fått en mer liberal holdning de senere år. Hans dreining i liberal retning har fra enkelte i det norsk-pakistanske miljøet medført kritikk om at han har blitt «for norsk».
18. november 2008 vant han en kampvotering mot Inge Solli om andreplassen på Akershus Venstres liste for stortingsvalget. Andreplassen på listen ble regnet av Venstre som en kampplass med reell mulighet til å komme inn på Stortinget, men dette ble ikke tilfellet og Raja ble vararepresentant. Raja fikk imidlertid møtetid på stortinget og har vært med på sette storting både 2009 og 2010.
Verv.
Han var medlem av Senter mot etnisk diskriminering 1997–98, og av Kontaktutvalget mellom Innvandrere og Norske Myndigheter i 1998–02, samt Utlendingsnemnda i 2002–03. Han har siden 2002 vært medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd. Han er også medlem av Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen. Høsten 2009 ble han valgt inn i Europabevegelsens sentralstyre. Han er også medlem av Likestillingsnemnda. Raja satset på få en fast plass på Stortinget for Akershus Venstre i Stortingsvalget 2009. Han ble imidlertid ikke valgt inn. Abid Raja ble tildelt, sammen med Bushra Ishaq, Fritt Ords pris i 2010 for sitt bidrag til å åpne for dialog mellom ungdommer, da spesielt fra minoritetsungdom.
Manipulert video.
På Abid Rajas facebook profil ble det postet en YouTube video opplastet av Islamsk Veiledning. I videoen kom det frem at Abid Raja kalte muslimenes Profets utsagn for "forkastelig og et oppgulp". Den manipulerte videoen startet en debatt om hvor vidt en muslim kan kritisere Islams Profet ved å kalle en person som står for Profetens utsagn for "forkastelig og et oppgulp", og samtidig være muslim. I dette tilfellet var det Moheyldeen Mohammad som hadde kommet med utsagnet til Profeten som Raja kritiserte.


Darkover.
Darkover er den fiktive verdenen til "Darkover- serien" av fantasy og science fiction romaner og noveller skrevet av Marion Zimmer Bradley og medforfattere siden 1962. I følge historien er Darkover den eneste planeten av de syv rundt den røde giganten Cottman som er beboelig for mennesker. Som den fjerde ut fra solen kalles den Cottman IV. Ikke kjent utgitt på norsk.
I "Darkover – Landfall" blir vi fortalt om et emigrantromskip som kommer ut av kurs og må foreta en kontrollert nødlanding på en til da ukjent planet. Det havner i en dal i utkanten av en stor fjellkjede (Heller-fjellene) som går ca 9000 meter opp. Det er vår, men bitende kaldt – og det viser seg at sommeren ikke gir særlig høyere temperatur. Bare de sterkeste overlever den første vinteren. De overlevende er så få at de må innføre seriesamboerskap for å oppnå størst mulig genetisk spredning. Dette viser seg å bli lettere gjort enn sagt for de som blir påvirket av pollen fra "kirseth"- planten. Dette støvet forsterker sex- driften til en ikke vet hvem en gjør hva med.
Der er andre vesener på planeten, slik som "Chieri","trailmen", "kattemenn", "Kyrri" og "Ya-menn" foruten "Banshee". De holder seg mest for seg selv i utilgjengelige fjell, og klarer ofte å holde seg unna ved hjelp av «"Laran"».
Planeten Darkover.
Den beskrives som en isplanet, der bare et smalt belte rundt ekvator er beboelig. I nord er Hellerfjellkjeden grensen mellom polarstrøk og beboelig område. Der er et hav, men det spiller liten rolle i historiene.Planeten har fire måner som påvirker både tidevann og årstider.
Omløp rundt solen er 15 jordmåneder. Planeten er fattig på metaller og har lavere tyngdekraft enn jorden.
Laran.
«Laran» er et sentralt begrep i alle de videre bøkene. Chieri har vist seg å kunne befrukte mennesker, noe som skjer sjelden, men da under innflytelse av Kirseth. Barna arver PSI- evner i høy grad. De kan lese tanker, helbrede, kontrollere været – og drepe. Laran er ujevnt fordelt i befolkningen og evnene blir etterhvert tynnet ut i nye generasjoner. Mange med laran har rødlig hårfarge.
I de neste tusenårene oppdages et sjeldent krystall som kan forsterke laran. Grupper av «Laranzu» slår seg sammen i «tårn» som har et nettverk av krystaller og folk som arbeider i grupper. I mange slekter drives regulære avlsforsøk for å maksimalisere evnene.
Etter en del ødeleggende kriger, blir der enighet om et visst moralsk minstemål som alle må holde seg til. Det er fortsatt lov å drepe, men bare når en kan se motstanderen i øynene. Laran skal tjene folket. Samfunnet utvikler seg til et laugssamfunn med alle «Laranzu» samlet i «Comyn», som er øverste myndighet. Enkelte sterke kvinner bryter lenker og danner et søsterskap. Noen blir vakter og leiesoldater som er i stand til å forsvare de andre.
Mange av bøkene er i «Sword and Sorcery»- stil.
Etter lang tid finner man Cottman 4 igjen, og det blir etablert en mellomstasjom for romtrafikk der. Resten av verden ønsker at man blir med i den store unionen av planeter. Comyn vil ikke – menneskene andre steder er ikke modne for laran.
Darkover har fått en aktiv tilhengerskare i «Friends of Darkover». De har blant annet utarbeidet kronologien til fortellingene.
Oversikt over bøkene med utgivelsesår finnes i artikkel om forfatterinnen.
Oversikt over Darkovers historie og utvikling som bebodd planet.
"Forfatteren anbefalte å lese bøkene i den rekkefølge de kom ut, ikke etter den historiske oversikt som er blitt utarbeidet av «Friends of Darkover»." Historiene i hver bok er selvstendige verk. De er ikke avhengige av hverandre, men noen har likevel sammenheng. Forsøkene på å lage tidsregning har ikke vært enkel, men dette er det beste «historikerne» har klart til nå.
Chieri som har en kollektiv hukommelse er sikre på at de er i slekt med menneskene, men ikke en gang de kan antyde når og hvordan. Emigrantskipet hadde stort sett mennesker av keltisk og spansk opphav, og denne blandingen reflekteres i de kulturene som utvikler seg. Laran går i arv, utvikles i miljøet og under påvirkning av plantelivet (Kirseth).
Kaostiden.
1 000 år etter "Landfall" har befolkningen spredt seg og dannet feudalsamfunn. Terra- teknologien er glemt, men Laran fører til sterke konsentrasjoner av makt gjennom matrise- teknologi som anvendes som fryktelige våpen. Genetiske eksperimenter er i gang for å frembringe enda sterkere laran. Skrivekunsten er ikke prioritert, kunnskapsoverføring er enten ved å gjøre som foreldrene(landbruk og laug) eller ved tankeoverføring i «Tårnene».
De hundre kongeriker.
Det kriges fortsatt. Der er nær kontinuerlig grensestrid og ufred inntil Varzil den gode makter å skape en slags grunnlov: «The Compact». Avstandsvåpen blir forbudt og bruk av slike resulterer i utslettelse. Det blir en æressak å møte fiendene ansikt til ansikt.
Ny kontakt med øvrige sivilisasjon.
Planeten blir (gjen-)oppdaget. Cottman ligger i et knutepunkt for trafikk i området og får en terminal nær Thendara, som fungerer som hovedstad for Comyn.
På Darkover er der gått lang tid i forhold til Tiden føderasjonen har gjennomgått. Det kan være at motorene på det opprinnelige emigrantskipet har kastet seg og passasjerene tilbake i tid. Den nedskrevne historien for Darkover dekker i hvertfall flere år.
Bradley ga også ut "Oath of The Renunciatates", kombinasjon av "The Shattered Chain" og "Thendara House".
Comyn og Terra, fase 2.
Etter Bradleys død var et antall arbeider under arbeide. Noen er gitt ut, andre kommer, inklusive: "Thunderlord!", "The Fall of Neskaya", "Zandru's Forge", "A Flame in Hali", og "Reluctant King".
I tillegg er der antologier skrevet av "Friends of Darkover" som er redigert av forfatteren og basert på "Darkover" universet. Engelsk Wikipedia har flere artikler, blant andre også omtale av et betydelig antall av bøkene.


Fylkesvei 1 (Hordaland).
Fylkesvei 1 i Hordaland går mellom Førde og Våge i Sveio.
Traséer: Førde – Fjon (17,8 km), Raudkleiv – Gliråsen (4,1 km), Kvernavatnet – Våge (0,8 km).
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av europavei 39
----Forbindelse via fylkesvei 934 i Rogaland
Eksterne lenker.
001


Tales of the Abyss.
"Tales of the Abyss" er et rollespill utviklet av Namco Tales Studio, og utgitt av Namco Bandai. I Japan ble det utgitt den 15. desember 2005, nøyaktig ti år etter at det første spillet i Tales-serien, Tales of Phantasia, ble lansert. Den Nord-Amerikanske versjonen ble utgitt den 11. oktober 2006. Figurene i spillet er designet av manga-artisten Kosuke Fujishima. Mellomsekvensene i Tales of the Abyss er laget av Production I.G.
Handling.
Handlingen finner sted på Auldrant, som er en planet oppbygd av fonons. I denne sammenhengen, er fonons en slags energi som finnes i alle levende skapninger og enheter. For mange år siden oppdaget menneskene på Auldrant en ny type fonon, som gjorde det mulig å lese fremtiden. Yulia Jue, som nå oppfattes som en viktig profet, skrev ned fremtiden hun så på utallige steinplater, og spredte disse platene rundt omkring på planeten. Denne profetien blir kalt ”The Score”. Konflikter imellom de to kongedømmene Malkuth og Kimlasca-Lanvaldear har pågått i flere hundre år, da begge nasjonene konkurrerer om å finne de mange steinplatene som ble spredt for over tusen år siden.
Spilleren blir satt i rollen til 17 år gamle Luke fon Fabre, som er sønnen av en greve i Kimlasca-Lanvaldear. I The Score er det spådd at Luke vil komme til å bringe velferd til Kimlasca. Luke ble kidnappet for 10 år siden, og husker ikke noe fra tiden før han ble bortført. Siden da har Luke vært holdt i husarrest på herregården til moren og faren sin. Alt dette endres når en mystisk kvinne bryter seg inn på herregården og angriper Van, som er Lukes trener innen sverdkunst.
Viktige figurer.
De mest betydelige motstanderne i "Tales of the Abyss" er en gruppe av generaler, som går under navnet ”The Six God-Generals”, og lederen deres.
Kampsystem.
"Tales of the Abyss" viderefører kampsystemet Tales-serien er kjent for, og lar spilleren bevege seg akkurat dit han eller hun vil under kamp, ved hjelp av tredimensjonale slagmarker. Man beveger seg fritt ved å holde L2-knappen på håndkontrolleren inne, mens man bare kan løpe i to retninger når denne funksjonen, som kalles ”Free Run”, ikke er aktivert.
Alle de spillbare figurene kan lære såkalte ”AD Skills”, som er en betegnelse på spesialangrepene i spillet. Figurene kan lære flere av disse angrepene ved hjelp av ”Capacity Cores”, som er gjenstander som gjør figurene sterkere, og lar dem lære nye AD Skills etter hvert som de tjener erfaringspoenger (ofte forkortet til exp.) ved å slåss. Dersom det ønskes, kan flere spillere delta på samme lag i kampene. Hvis bare en deltaker spiller, er det mulig å velge hvilken figur man vil ta kontrollen over.


Fylkesvei 6 (Hordaland).
Fylkesvei 6 i Hordaland går mellom Rød og Krossleitet i Sveio. Veien er 22,5 km lang.
Eksterne lenker.
006


Jacques Isorni.
Jacques Isorni (født 3. juli 1911 i Paris, død 8. mai 1995), var en fransk advokat, forfatter og deputert. Han er særlig kjent som forsvarer av høyreekstemister som Robert Brasillach, marskalk Philippe Petain og oberst Jean-Marie Bastien-Thiry, personer som regnes som martyrer av det ytre høyre i Frankrike. Selv om han personlig hadde en utpreget høyreorientert verdensanskuelse, var han først og fremst kjent som en uavhengig person, og forsvarte alle han mente ble forfulgt av de rådende myndigheter.
Liv.
Isornis far var en konservativ innvandret italiener, mens moren var en radikal kvinne fra en borgerlig fransk familie. Som ung var hun blant annet en ivrig forsvarer av Alfred Dreyfus, og brøt forholdet med sin forlovede da hun oppdaget at han hadde skrevet under på et opprop mot Dreyfus. Jacques gikk på den prestisjefylte Ecole Alsacienne, og studerte senere litteratur og jus i Paris. I 1931 ble han den yngste praktiserende advokateten i Frankrike. Han var tidlig blitt svært konservativ, og sluttet seg til Action Française. Til tross for dette ble han selv angrepet av det ytre høyre, for å være halvt italiensk og for å være for imøtekommende mot jøder.
Da Frankrike ble okkupert av Tyskland i 1940 stilte han seg positivt til Vichy-regimet ledet av marskalk Petain. Likevel forsvarte han under hele okkupasjonen personer som ble rettsforfulgt av regimet, og hans dyktighet reddet mange liv. Etter frigjøringen gikk han over til å forsvare medlemmer av Vichy-regimet og kollaboratører, hans anliggende var alltid å forsvare dem han mente var den svake part. Erfaringene fra disse siste sakene gjorde at han etterhvert beveget seg i reaksjonær retning, og han hevdet at rettsoppgjøret etter krigen var langt verre enn de misgjerningene tyskerne og deres franske allierte hadde begått under okkupasjonen.
I 1951 ble han valgt inn i nasjonalforsamling på en høyreekstrem liste, samme år ga han ut boken "Je suis avocat" ("Jeg er advokat"), og i 1984 ga han ut første bind av memoarene sine.
Da Petain døde ble han gravlagt på Ile d'Yeu der han hadde sittet fengslet, hele resten av sitt liv kjempet Isorni for at levningene skulle flyttes til slagmarken ved Verdun, der Petain hadde blitt en nasjonalhelt under første verdenskrig. I 1973 ble liket av Petain stjålet, og senere gjenfunnet i en garasje eiet av Isorni.


Fredskirkene i Jawor og Świdnica.
Fredskirkene i Jawor og Świdnica (polsk: "Kościoły pokoju w Jaworze i Świdnicy") er de største trekirkene i Polen og Europa. De ligger i det nederschlesiske voivodskap, og er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv.
Kirken i Jawor er tilegnet Den Hellige Ånd, kirken i Świdnica er derimot tilegnet Den Hellige Treenighet.
De ble bygd i Schlesien i andre halvdel av det 17. århundre som følge av Freden i Westfalen (derav navnet fredskirker) etter trettiårskrigen (1618–1648). Det var da den katolske keiser Ferdinand III under press fra det protestantiske Sverige gav de schlesiske lutheranerne lov til å bygge tre helligdommer på områdene underlagt sitt styre.
Byggingen skulle imidlertid skje under visse betingelser – blant annet måtte tre benyttes, uten spikrer, og kirkene måtte dessuten plasseres utenfor bymurene. Alle tre kirkene ble bygd, men den ene kirken – i Głogów – brant ned etter et lynnedslag i 1758.
Begrenset av fysiske og politiske omstendigheter, ble fredskirkene et vitnesbyrd for jakten på religiøs frihet, og er i dag et sjeldent uttrykk for den lutherske ideologi i et idiom som vanligvis assosieres med den keiserlige habsburgske romersk-katolske kirke.


Hanne Andrea Kraugerud.
Hanne Andrea Kraugerud (født 15. januar 1980) er en norsk filosof og forfatter som har Cand.philol. i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Kraugerud er oppvokst på Jar i Bærum og gikk fra første til niende klasse på Steinerskolen der.
Hun skapte debatt blant feminister da hun i 2003 utropte Celina Midelfart til et.


Kvant.
I fysikken er en kvant (fra latin "quantus") den minste enheten av energi som finnes. En kvant blir sett på som en "udelelig enhet". For eksempel er et foton (partikkel i elektromagnetisk stråling) en "lyskvant", da det er den minste enheten av lysenergi (og andre deler av elektromagnetisk stråling) som finnes.


Ghawarfeltet.
Saudi-Arabias oljeproduksjon og Ghawarfeltets andel av totalen (øverst).
Ghawarfeltet er verdens påvist største konvensjonelle oljefelt. Det ble oppdaget i 1948 og ligger nordvest i Saudi-Arabia, vest for Qatar. De påviste maksimalt utnyttbare reservene er mellom 66 og 100 milliarder fat. Feltets utstrekningen er 280 ganger 30 km. Utstrekningen og reserven er enda større når i tillegg regner med oljesand eller særlig tung olje.
Produksjon.
Feltet nådde en daglig produksjon kortvarig på over 6,5 millioner fat omkring 1990, og har siden holdt et stabilt nivå på 4 millioner fat daglig. Dette utgjør 6,25% av verdensproduksjonen (i 2004). Fortsatt nedgang i produksjonen er forventet. Ghawarfeltet produserte i perioden 1948-2000 60-65% av Saudi-Arabias totale oljeproduksjon. Til sammenligning var Norges dagsproduksjonen av olje omk. 2,5 millioner fat i januar 2006. Den kumulative produksjonen utgjør så langt omk. 60 milliarder fat.
Ghawarfeltet produserer i tillegg omk. to milliarder m³ naturgass daglig.
Reserver.
Ifølge offisielle estimater fra myndighetene i Saudi-Arabia er de resterende påviste reservene i feltet omk. 71 milliarder fat. Noen kritikere, som Matthew Simmons, mener at feltet har nådd eller vil snart nå topproduksjon. Det alternative overslaget fremkommer bl.a. i hans bok "Twilight in the Desert" (2005, ikke oversatt). Kritikken er tilbakevist av blant andre lederen av Saudi Aramcos reservoaravdeling, Nansen Saleri. Lite er med sikkerhet kjent om de resterende reservene og eventuell nedgang i produksjonen da det meste av informasjonen om dette feltet kommer fra tredjehånds kilder.


Burganfeltet.
Burgan er et oljefelt i ørkenen sørøst i Kuwait. Feltet er regnet som et av de oljefeltene i verden med mest oljeressurser. I tillegg er det lett å utvinne olje der, i og med at oljen nærmest flyter opp av seg selv. Burganfeltet har gjort at Kuwait er et av de land i verden som eksporterer mest olje.


Monty Hall-problemet.
I jakten på en ny bil, velger spilleren dør 1. Programlederen åpner deretter dør 3, som avslører en geit, og tilbyr spilleren å velge dør 2 i stedet for dør 1. Bør spilleren ombestemme seg?Monty Hall-problemet er et matematisk problem som bygger på sannsynligheter. Det er basert på et amerikansk TV-show, «Let's make a deal», som ledes av Monty Hall. Det ble berømt etter at Marilyn vos Savant skrev om det i sin spalte i Parade Magazine i 1990.
Problemet.
Under et TV-show får en deltager valget mellom tre dører. Bak en av dørene er det en bil, mens det bak de to andre er en geit. Deltageren velger først en dør. Programlederen, som vet bak hvilken dør bilen befinner seg, åpner så en av de andre dørene, som han vet det står en geit bak. Deltageren får så valget om han ønsker å bytte dør eller beholde den han allerede har valgt. Spørsmålet er om det lønner seg å bytte.
Løsningen.
Sannsynligheten for at deltageren valgte riktig dør til å begynne med er 1/3, og i det tilfellet vil han tape hvis han bytter dør. Sannsynligheten for at han ikke valgte riktig dør i første omgang er 2/3, og i det tilfellet vil han vinne hvis han bytter dør. Det lønner seg derfor for deltageren å bytte, siden han da har 2/3 sjanse for å vinne bilen.
Bakgrunn.
Etter at Marilyn vos Savant skrev om problemet i 1990, og presenterte den riktige løsningen, fikk hun tusenvis av brev fra lesere, deriblant flere hundre matematikkprofessorer, som mente at løsningen hennes var gal, og at det riktige svaret er at deltageren vinner bilen med sannsynlighet ½ uansett om han bytter eller lar være. Noe av grunnen til kontroversen var at problemet, som det var presentert i vos Savants spalte, kunne forstås på den måten at programlederen "ikke" vet hvor bilen befinner seg, og at han derfor velger å åpne en dør tilfeldig. I dette tilfellet øker ikke deltagerens sannsynlighet for å vinne dersom han velger å bytte dør.


Sainte-Laguës metode.
Sainte-Laguës metode er en metode for å fordele mandater ved ulike former for valg som baserer seg på proporsjonal representasjon. Den er oppkalt etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë.
Eksempel.
Metoden er, i likhet med D'Hondts metode, en divisormetode, men favoriserer i mindre grad enn sistnevnte store partier. De to metodene har ulike divisorer. Etter at alle stemmene er blitt telt opp, blir suksessive kvotienter regnet ut for hver liste. Formelen for kvotienten er formula_1, der "V" er det totale antall stemmer partiet har fått, og "s" er antallet seter partiet har fått så langt. Det partiet som nå har den høyeste kvotienten får neste sete, og dette partiets kvotient blir kalkulert på nytt, siden de nå har et nytt antall seter så langt. Delingstallene blir derfor først 1, så 3, 5, 7, 9 og så videre. Prosessen fortsetter til alle seter er blitt delt ut.
Under ser vi et eksempel på hvordan dette kan foregå i praksis. Samme eksempel er brukt i artikkelen om D'Hondts metode, så man kan se hvordan samme stemmefordeling kan gi ulikt resultat avhengig av valgordning.
St. Laguës modifiserte metode.
I Norge og Sverige brukes en modifisert utgave av metoden, der det første delingstallet er 1,4. Dette gjør kvotienten mindre, som gir en noe større fordel til større partier, ettersom det vil gjøre det vanskeligere for små partier å få inn sitt første mandat.
Se også.
Valgordning i Norge


Ernst Pedersen.
Ernst Pedersen (født 8. desember 1954) var direktør for fotballklubben Glimt. Han er en tidligere fotballspiller, og vant sammen med Vålerengen IF cupfinalen i 1980 og seriemesterskapet i 1981. Han har også spilt toppfotball for Glimt.
Pedersen er far til Morten Gamst Pedersen, og har tidligere jobbet blant annet som daglig leder for Norges håndballforbunds Region Nord-Norge.
Desember 2008 ble styret i Bodø/Glimt enige med Ernst Pedersen om at han skulle slutte som direktør for klubben. Bakgrunnen for dette er stor inntektssvikt og at det mot slutten av året ble klart at det går mot et stort underskudd i 2008.


Focke-Wulf Fw 61.
Focke-Wulf Fw 61 var verdens første kontrollerbare helikopter. Det ble designet og bygget på begynnelsen av 1930-tallet av Heinrich Focke og Gerd Achgelis ved Focke Achgelis fabrikken i Tyskland, og fløy første gang i 1936 under navnet "Fa 61".
Skroget var basert på treningsflyet Focke-Wulf Fw 44 Stieglitz. Til dette var montert to utriggere med kontraroterende rotorer som ble drevet av en enkelt 110 hk motor.
Kun en prototype ble bygget ved Focke-Wulffabrikken. Denne ble vist frem av testpilot Hanna Reitsch under en innendørs oppvisning i Deutchlandhalle i Berlin i februar 1938. Senere satte Fw 61 flere rekorder, blant annet i høyde (3427 m) og distanse (230 km).


Nibelungenstrofe.
I 1900-tallets norske lyrikk er nibelungenstrofa brukt av bl.a. Olav Aukrust, Nordahl Grieg, Tore Ørjasæter og Aslaug Vaa.


Namco Bandai.
Namco Bandai Holdings er det japanske holdingselskapet for Namco og Bandai. Selskapet ble opprettet den 29. september 2005, etter at det ble offentliggjort at Bandai hadde kjøpt Namco. Til tross for at Bandai er eieren av holdingselskapet, fortsetter begge å operere hver for seg, som tidligere. Bandai er for øyeblikket verdens tredje største leketøyprodusent, og eier også animasjonsstudioet Sunrise, som blant annet står bak Gundam. Namco er av de største spillutviklerne i Japan.
Namco Bandai Holdings står som eier av både Namco Tales Studio og Banpresto.


Ole Bendik Eilertsen.
Ole Bendik Eilertsen (født 20. januar 1961) er en norsk gitarist, komponist og pedagog, utdannet ved Østlandets musikkonservatorium (1982–87). Har bl.a spilt i bandene Jazz Police (gitarist, vokalist og bassist), Lobster Copter og Petit Bel. Har deltatt på en rekke innspillinger som gitarist, vokalist, bassist, komponist, arrangør og lydtekniker/produsent, bl.a. med Øivind Hånes, Karl-Henrik Gunderssen, Lobster Copter og The Jazz Police.


Trekirker i sørlige Lille-Polen.
Trekirkene i sørlige Lille-Polen er en gruppe historisk og arkitektonisk viktige trekirker i det subkarpatiske og lillepolske voivodskap, de fleste oppført i lafteverk. De eldste kirkene ble bygd i det 14. århundre, den eldste av disse er trekirken i Haczów fra 1388. De er bevart i god stand og utgjør den eldste gruppen trekirkebygg i Europa etter de norske stavkirkene.
Form og historie.
Trekirkestilen i Lille-Polen oppstod i senmiddelalderen og slutten av det 16. århundre. Den var til å begynne med preget av gotiske ornamenter og polykrome detaljer, men på grunn av kirkenes trekonstruksjon var strukturen og den generelle formen deres helt forskjellig fra den polske gotikken som rådet på den tiden, og som hovedsakelig omfattet steinarkitektur. Kirkene ble bygd ved bruk av horisontal tømmerteknikk, vanlig i Sentral- og Nord-Europa siden middelalderen. Kirkene som ble bygd senere er derimot påvirket av rokokko- og barokkstilen. Flere av kirkene er også påvirket av den gresk-katolske og ortodokse stil i områdene. Enkelte kirker har greske kors og løkkupler, og flere blander disse elementene med romerske former som avlange midtskip og spir. Byggingen av kirkene ble støttet av velstående familier, og kirkene ble raskt et statussymbol. De regnes i dag for å være et enestående vitnesbyrd for de middelalderske byggetradisjoner i det romersk-katolske kulturområde.


Jonathan Foreman.
Jonathan Foreman (født 1965) er en britisk journalist, filmkritikker og jurist som har jobbet for flere kjente aviser, blant dem "New York Post, The New Yorker, City Journal, International Herald Tribune, Vanity Fair, London Daily Telegraph, the Weekly Standard og Mens's Journal". Jobber i dag for "Daily Mail". Han var forretningsadvokat før han begynte på sin karriere som journalist.
Foreman ble kjent i Norge da han i 2005 lagde en meget kritisk artikkel om Norge. Han beskrev blant annet Norge som et dyrt og kjedelig land, og videre at man finner mer glede i en lutfattig landsby i Afrika enn i Oslo. Han kritserte også matvanene og uttalte at det virket som nasjonalretten var fastfood. Publisiteten førte bl.a. til at han ble intervjuet av Fredrik Skavlan på "Først & sist" samme høst.


Jakob II av Skottland.
Jakob II (født 16. oktober 1430, død 3. august 1460) var konge av Skottland fra 21. februar 1437 til sin død.
Han var sønn av Jakob I og Joan Beaufort. Jakob hadde en tvillingbror, Alexander som ble født før ham og dermed var tronarving. Alexander ble adlet som hertug av Rothesay, men døde som spedbarn. Jakob II var selv far til Jakob III, som etterfulgte ham på tronen. Han hadde kallenavnet «Fiery face» på grunn av et svært synlig, rødt fødselsmerke i ansiktet. Hans seks søstre ble inngiftet i forskjellige europeiske fyrstehus.
Barnekonge.
Da han ble kronet var Jakob bare syv år gammel, og i det meste av hans regjeringstid var det andre som styrte. Faren ble myrdet på grunn av en konflikt om arveretten mellom etterkommere fra Robert IIs første og annet ekteskap. Walter Stewart, 1. jarl av Atholl forsøkte å ta makten, men selv om han lyktes i å drepe kongen ble han raskt stoppet. Jakobs voktere fikk ham henrettet sammen med andre deltagere i komplottet.
Fra 1437 til 1439 styrte Archibald Douglas, 5. jarl av Douglas Skottland, i egenskap av å være riksstattholder. Etter hans død var det en mangel på høytstående jarler i landet på grunn av dødsfall og tittelinnehavere som var for unge. Makten ble derfor delt mellom Willam, 1. lord Chrichton, som var rikskansler og Alexander Livingston av Callendar, samt i perioder James the Gross, jarl av Avondale. Livingston hadde som vokter på Stirling Castle fysisk kontroll over kongen.
I 1440 ble den såkalte "Black Dinner" holdt på Edinburgh Castle. Den unge William Gouglas, 6. jarl av Douglas og hans bror ble henrettet etter en summarisk domfellelse. Chrichton, Livingston og Avondale regnes av de fleste som de ansvarlige for dette. Avondale tjente spesielt mye på det, da han ble 7. jarl av Douglas og dermed fikk store eiendommer og mye makt.
Det er mange uklarheter omkring hvem som faktisk styrte mellom 1439 og 1445. Men i sistnevnte år samarbeidet Livingston-slekten med William Douglas, 8. jarl av Douglas om å presse ut Crichton. Douglas tok en ledende rolle inntil 1449, og satte også sine brødre og andre familiemedlemmer i viktige posisjoner. Men Crichton klarte å få tilbake sin innflytelse, og samarbeidet snart med Douglas-slekten igjen.
Striden med Douglas-slekten.
I 1449 ble Jakob II erklært myndig. Dette medførte ikke så store forandringer i måten landet ble styrt på. Douglas-slekten brukte det som et påskudd for å kaste ut Livingstone-slekten fra det delte styret, noen kongen var med på fordi han ønsket å hevne arrestasjonen av hans mor i 1439, som Livingston hadde stått bak for å fjerne henne fra den politiske arena. Douglas og Chrichton dominerte fortsatt, og kongen hadde begrenset mulighet og evne til å styre uten dem.
Jakob fant seg ikke i denne situasjonen uten å si fra, og mellom 1451 og 1455 kjempet han for å fri seg fra Douglas-slektens makt. I 1451 var jarlen av Douglas utenlands, og kongen benyttet anledningen til å forsøke å begrense slektens innflytelse. Striden kulminerte med mordet på den 8. jarlen på Stirling Castle den 22. februar 1452.
Hovedkilden til kunnskap om mordet på Douglas er "Auchinleck-krøniken", en nesten samtidig med bare fragmentarisk bevart krønike. Ifølge denne anklaget kongen jarlen for å danne bånd til John Macdonald, 11. jarl av Ross og med Alexander Lindsay, 4. jarl av Crawford. Det er ikke usannsynlig at anklagen var korrekt. Et slikt bånd dannet en farlig maktfaktor som kunne bli en rival til kongemakten. De Douglas nektet å bryte med Ross ble Jakob rasende, og stakk ham ned. Hans embetsmenn ved hoffet sluttet seg til ham, og en av dem skal ha slått ut jarlens hjerne med en øks. Mange av embetsmennene fikk senere stor innflytelse, og flere av dem fikk tildelt deler av jarlens eiendommer.
Mordet betydde ikke slutten på Douglas-slektens makt. Fra 1452 til 1455 var det tilnærmet borgerkrigstilstand, med trefninger nå og da. Jakob forsøkte å ta kontroll over slektens eiendommer, men i flere tilfeller tapte kongen maktkampen, og han måtte etterhvert gi det meste av eiendommene til James Douglas, 9. jarl av Douglas. De militære stridene avklarte ikke situasjonen, og kongens stilling var lenge usikker. Men mai 1455 seiret Jakob i det avgjørende slaget ved Arkinholm, og Douglas-slekten ble sterkt svekket etter dette.
Etter seieren ved Arkinholm erklærte Parlamentet at Douglas-slekten skulle miste sine eiendommer, som ble lagt under kronen. Også andre adelsmenn mistet sine eiendommer og slott. Jarlen av Douglas flyktet til England, hvor han levde i eksil i mange år. Jakob stod dermed endelig fri til å styre landet selv. Det skotske monarkiet opplevde ikke senere noen like stor utfordring mot sin myndighet, og i likhet med Jakob Is seier over Albany brakte kongens seier kongemakten til en sterkere status.
En effektiv konge.
I de siste fem årene av sin regjeringstid var Jakob II en aktiv konge. Han hadde ambisiøse planer om å ta Orknøyene, Shetlandsøyene og Man, noe som ikke lyktes. Han reiste mye rundt i landet. En del av de mer upopulære handlingene til Jakob III skal ha hatt sitt opphav i denne delen av Jakob IIs regjeringstid. I 1458 vedtok Parlamentet en lov som påla kongen å dempe sin aktivitet noe. Det er ikke mulig å si hvilken langsiktig effekt dette kunne fått, da han ikke levde mer enn to år til.
Militært var han en entusiastisk forkjemper for moderne artilleri, noe han hadde brukt med stort hell mot Douglas-slekten. Hans ambisjoner om å styrke Skottland førte til at han i 1460 beleiret Roxburgh Castle, som var et av de siste slottene som engelskmennene fortsatt kontrollerte etter den skotske uavhengighetskrig. Den 3. august eksploderte en av hans kanonener, og kongen ble drept. Skottene fortsatte beleiringen, og erobret slottet.
Lindsay av Pitscottie skrev i sin "Historie" om den fatale ulykken: Kongen stod nær en kanon da den ble avfyrt, og «hans lårben ble kappet i to av et stykke av en feilstøpt kanon som sprakk under skytinigen, ved hvilket han ble slått til marken og døde hastig». Pitscottie skrev et århundre etter hendelsen, og et er usikkert hvor gode kilder han hadde.
Familie.
Jakob 02
Jakob 02


Vanessa Rudjord.
Vanessa Rudjord (født 8. mars 1976) er en norsk journalist og sjefredaktør for motemagasinet "Costume". Hun var inntil 2006 moteredaktør for bladet "Elle".
Rudjord var gift med stand-up komikeren Thomas Giertsen fra 2001 til 2006.
Eksterne lenker.
Rudjord, Vanessa
Rudjord, Vanessa
Rudjord, Vanessa


Gunnar Hamnøy.
Gunnar Hamnøy (født på Valderøy i Giske kommune 1948) er forkynner og prosjektmedarbeider i Norsk Luthersk Misjonssamband. Misjonssambandet er en misjonsorganisasjon som arbeider i mange land. Organisasjonen har også et stort arbeid i Norge. Gunnar Hamnøy har arbeidet i NLM siden 1967.
Gunnar Hamnøy reiser som forkynner i Norge og besøker ulike misjonshus, bedehus, organisasjonens mange skoler i Norge og kirker. Han har også vært med på å bygge nettverk mellom givere og ulike prosjekter i land NLM arbeider, spesielt mellom næringslivet og prosjekter i land i Sør.
Han har laget flere reportasjer til aviser, blader,radioer og bøker fra slike reiser om møte med mennesker og andre kulturer.
Utgivelser.
Gunnar Hamnøy har skrevet flere bøker på Lunde forlag.
Politisk engasjement.
Gunnar Hamnøy har vært aktiv som lokalpolitiker i Skodje kommune for KrF. 3 perioder i kommunestyret, den siste perioden (frem til okt 2007) fast medlem i formannskapet og planutvalget. Var også leder i råd for funksjonshemma i Skodje frem til okt 2007. Var leder i verdirådet i Skodje kommune og Nord Sør rådet (et kommunalt samarbeid mellom Skodje og Voi kommune i Kenya frem til sommeren 2006. Medlem i dette rådet frem til okt 2007.
Vennskapsarbeidet mellom Voi i Kenya og Skodje kommune har vært og er en viktig sak for Gunnar Hamnøy


Telonemia.
Telonemia er en gruppe encellede organismer.
Den første arten, "Telonema subtile", ble beskrevet i 1913.
"Telonema antarctica" ble beskrevet i 1992.
De blir 4-16 mikrometer store.
De spiser andre levende encellede organismer og planktonalger. De blir selv spist av dyreplankton.


Moelv i Gullesfjorden.
Moelv er den sentrale bygda på østsiden av indre Gullesfjorden i Kvæfjord kommune i Troms. I bygda finnes det en skole – Moelv skole – som ble nedlagt tidlig på 90-tallet. I dag eies bygningen og eiendommen av Bygdelaget Gullhornet som overtok eiendommen fra Kvæfjord kommune i 2005. Skolen er bygdas naturlige forsamlingshus.


Jakob IV av Skottland.
Jakob IV (født 17. mars 1473, død 9. september 1513) var konge av Skottland fra 1488 til sin død.
Han var sønn av Jakob III og Margrete av Danmark, og skal ha blitt født på Stirling Castle. Hans far falt i slaget ved Sauchieburn, eller han ble myrdet noen timer etter slaget, den 11. juni 1488. Den femten år gamle prinsen ble kronet den 24. juni i Scone Abbey. Opprørerne som hadde kjempet mot faren ved Sauchieburn skal ha hatt den nye kongen som sin kandidat til tronen, og da Jakob IV fikk vite at han således hadde hatt en indirekte rolle i farens død bestemte han seg for å gjøre bot. Resten av sitt liv bar han i fastetiden en tung cilice, en lenke med skarpe pigger, rundt livet.
Jakob IV viste seg å være en effektiv hersker. Han slo ned et nytt opprør i 1489, tok direkte kontroll over rettsvesenet og sikret skotsk kontroll over Lord of the Isles i 1493.
Han var godt utdannet, og det ble hevdet at han snakket en rekke språk flytende: lavlandsskotsk, skotsk gælisk, latin, fransk, tysk, italiensk, flamsk, spansk og dansk. Han var den siste skotske monarken som man med sikkerhet vet talte skotsk gælisk. Jakob var en sann renessanseprins, som var interessert i vitenskap og praktiske affærer. Han gav Edinburgh College of Surgeons et kongelig charter i 1506, opprettet et av Storbritannias fremste våpenstøperier i Edinburgh Castle og godkjente etableringen av Skottlands første trykkpresse i 1505.
Kongen var også glad i skip, og mente at Skottland burde ha en stor marine. Han skaffet 38 skip til Royal Scottish Navy, og grunnla to nye verft. Hans beste skip var karakken «Michael», som ble sjøsatt i 1511. Det var da Europas største skip, med dødvekt på tusen tonn og 240 fots lengde.
En tid støttet han den engelske tronkreveren Perkin Warbeck, og invaderte England for å støtte ham. Men han innså at fred mellom England og Skottland var det mest tjenlige for begge land, og i 1502 inngikk monarkene en avtale om «evig fred». Avtalen ble bekreftet gjennom ekteskap mellom Jakob og Margaret Tudor den 8. august 1503 i Holyrood Abbey i Edinburgh. Parets tre første barn døde som spedbarn. Sønnen James overlevde og etterfulgte ham som Jakob V; en siste sønn, Alexander, ble født etter kongens død og døde selv som spedbarn.
Som en følge av de italienske kriger brøt det ut krig mellom England og Frankrike. Jakob hadde et problem, ettersom forpliktelsene til Frankrike under Auld-alliansen var i stid med traktaten med England av 1502. Henrik VIII forsøkte å invadere Frankrike i 1513, og Jakob reagerte med å erklære krig mot England. I håp om å unytte Henrik VIIIs fravær ledet han en hær sørover, men falt selv sammen med mange av sine adelsmenn og soldater i det for Skottland så katastrofale slaget ved Flodden Field den 9. september. Et legeme man antok var hans ble tatt med fra slagmarken og brakt til London for begravelse. Ettersom han var ekskommunisert lå det balsamerte legemet lenge ubegravet i et kloster i Sheen i Surrey, og etter reformasjonen gikk det tapt. På grunn av forvirring omkring hans legeme gikk det rykter om at han hadde overlevd og gått i eksil, men det finnes ikke beviser som kan støtte dette.
Jakob IVs invasjon av England og hans brå død førte til en land periode med ustabile forhold i Skottland.
Jakob 04
Jakob 04
Jakob 04
Jakob 04


Calocoris roseomaculatus.
"Calocoris roseomaculatus" (DeGeer, 1773), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den lever på varme solfylte blomsterenger.
"Calocoris roseomaculatus" finnes i det sørlige Norge, særlig langs kysten, til og med Rogaland. Den mangler på vestlandet men er funnet i ytre Møre og Romsdal. Den er vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Calocoris roseomaculatus" er ca. 6-8 millimeter lang og på oversiden av kroppen har den fine svarte hår. Grunnfargen fargen på kroppen er grønngrå, med markerte røde og svarte flekker. Hodet kan ha svarte tegninger, likeså scutellets midtlinje og bakhjørnene på pronotum. Antennene er grågrønn eller litt gulbrune.
Dekkvingens "clavus" er rød, men gulgrønn bakerst. Bak på "corium" er det to avgrensede røde flekker. "Membran" og "cuneus", omslutter bakkroppspissen. Dekkvingens ytterste åre, på membranen, danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Det er flere fargevarianter som har fått sine egne navn.
Levevis.
"Calocoris roseomaculatus" lever på soleksponerte urterike enger, steder med mye blomster. Tegen er dagaktiv og besøker ofte prestekrager og ryllik, hvor den suger plantesaft fra knopp eller stilk. De voksne (imago) finnes fra juni til august.
Hunnen legger egg på knopper, i barksprekker eller lignende steder. Overvintringen er som egg. De voksne finnes derfor fra juli og utover høsten.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Dag Undlien.
Dag Erik Undlien (født 12. juni 1964) er en norsk biolog, lege og professor i medisinsk genetikk ved Ullevål Universitetssykehus, Universitetet i Oslo. Han forsker på arvelige årsaker til diabetes og andre folkesykdommer, og regnes som en av landets fremste eksperter på fagområdet.
Undlien har graden dr.med. (2002).
Han gav i 2005 ut boka "Din unike arv. Genetikk og helse.", på Aschehoug.


Furosemid.
Lasix, Diural, Impugan, Furix og Furosemid.
Virkning.
Stoffet kalles et «loop diuretikum». Det virker i nyrene der ca. 180 liter filtrat per døgn fra blodet blir filtrert i «glomerulus» og pumpet tilbake i blodet i Henles sløyfe som er kanaler som går innover i nyren og tilslutt tømmes i nyrebekkenet. Furosemid hindrer gjenoppsugingen av filtrat.
Furosemid brukes vanligvis for ødemer, som er væskeansamlinger i bena, i kroppen ellers og i lungene. Det brukes også ved nyresvikt og ved hypertensjon, høyt blodtrykk.
Bivirkninger.
En vanlig bivirkning av furosemid er at mer kalium enn normalt forsvinner ut med urinen. For enkelte pasienter som bruker mye furosemid er det nødvendig å bruke tilskudd av Kalium, vanligvis i tablettform.
Andre forhold.
Furosemid står på dopinglisten til WADA på grunn av mulighet for å tape vekt fort ved å redusere væskemengden i kroppen. Dette kan være ønskelig i idretter med vektklasser. Furosemid kan også brukes til å maskere annen bruk av dopingmidler.


Lekhnath Neupane.
Lekhnath Nepane er en kommunistleder i Nepal.
Han er president i "Aakhil Nepal National Free Student Union-Revolutionary" (ANNFSU(R) – den All-nepalske frie nasjonale studentunionen (revolusjonær), som er studentforbundet til maoistpartiet NKP (Maobadi).
Under borgerkrigen i Nepal (1996–2006) var ANNFSU(R) blant NKP(M)s mest effektive organisasjoner. Sjelv om studentforbundet var forbudt fra vinteren 2001/2002, gjennomførte det blant annet store skolestreiker som stengte tusener av skoler.
Med Nepane i ledelsen skapte det en populær skolepolitikk som blant annet drev kampanje mot skolepenger ved privatskolene, som var blitt en stadig større byrde for nepalere som klarte å sende barna sine til videregående undervisning.
I denne perioden ble Nepane NKP(M)s mest kjente yngre leder, en generasjon yngre enn de sentrale maoistlederne som Prachanda.
Han var ettersøkt av politiet etter at den andre våpenhvilen i borgerkrigen brøt sammen høsten 2003.
I siste fase av krigen rekrutterte maoistenes hær (Peoples Liberation Army, PLA) kraftig. Studenter og skolelever spilte også en stor rolle i massedemonstrasjoner mot regjeringen. Nepane ble i forbindelse med det anklaget av sine motstandere for å rekruttere barn som soldater og aktivister for maoistene.
Under demokratiopprøret Jana Andolan 2006 var Nepane en av de første lederne av NKP(M) som ble sendt inn i Kathmandu tidlig i april, like etter at demonstrasjonene begynte, for å ta ledelsen i partiets arbeid innenfor opprøret. Sist i april var han blant de aller første maoistlederne som sto fram offentlig og talte i Kathmandu, mens partiet ennå formelt var forbudt.
På ANNFSU(R)s 17. nasjonale konferanse, i september 2006, ble han gjenvalgt. Han hevdet da at organisasjonen hadde 1,2 millioner medlemmer, og stilte parolen om å rekruttere 1 million til.
Om Lekhnath Nepanes bakgrunn og familie er ikke noe kjent.


Rasmus Woxholt.
Rasmus Dannevig Woxholt (født 1. mai 1963) er direktør ved Næringslivets Sikkerhetsråd. Han har tidligere jobbet som politiinspektør i Oslo politidistrikt.
Woxholt har blant annet tatt til orde for å fjerne tusenlappen for å ramme kriminaliteten i en kronikk i Aftenposten 24. august 2005. Fjerning av de største sedlene vil gi store begrensninger for blant annet organisert kriminalitet, svindel og gambling, hallikkvirksomhet og menneskehandel, skatteunndragelser, terrorisme, kidnapping, tyveri og heleri, utpressing, korrupsjon, narkotika og ran, sier han i et intervju.
Datatilsynets Georg Apenes har uttalt følgende i en kronikk i Dagbladet om Woxholts tusenlappforslag: «Hvorfor ropes det på den totale overvåkning i en liberal rettsstat som Norge? […] Forresten: Hvorfor kan vi ikke rett og slett oppheve retten til å betale noe som helst med anonyme betalingsmidler? I en kronikk i Aftenposten den 24.august 2005 foreslo direktøren i Næringslivets Sikkerhetsråd, Rasmus Woxholt, at det burde gjennomføres. Med alle transaksjoner kanalisert gjennom en gigantisk database kunne man holde øye med både borger og samfunn, med hvitvasking og svart arbeide, med prissamarbeide, snusk og korrupsjon.»
Han har vært gjest i tv-programmet Først & sist i forbindelse med hans forslag om å fjerne tusenlappen.


Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn.
Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn (kinesisk: 西安咸阳国际机场, pinyin: "Xī'ān Xiányáng Guójì Jīchǎng") betjener Xi'an i Shaanxi i Kina. Flyplassområdet dekker 5 km², og er således den største flyplassen i den nordvestre delen av landet. Byen har flyforbindelser til 79 andre byer innen- og utenlands.


Martin Bull Gudmundsen.
Martin Bull Gudmundsen (født 23. februar 1979) er en norsk psykologistudent og selverklært nerd som ble kjent for det norske folk som en av de meste profilerte fotballspillerne i underholdningserien "Heia Tufte!" som gikk på TVNorge høsten 2005. Serien om det dårlige fotballaget ble en stor suksess, noe som gjorde flere av deltagerne til kjendiser over natta. Han deltok også i sesongen som gikk høsten 2006.
I 2008 utgav Martin rollespillet Itras By sammen med Ole Peder Giæver på Kolofon forlag.
I 2006 ble Martin tildelt Johannes H. Bergs minnepris.


Lars Olav Karlsen.
Lars Olav Nordbø Karlsen (født 31. mars 1976 i Stavanger) er en norsk tv-personlighet som ble kjent for det norske folk som en av de mest profilerte i TVNorge-serien "Heia Tufte!" som gikk høsten 2005. Serien ble en stor suksess, noe som gjorde flere av deltagerne til kjendiser over natta. Han deltok også i andre sesong av serien.
Til daglig jobber Lars Olav Karlsen som guide på fotballmuseet på Ullevaal Stadion. Han er også en ivrig autografsamler. Han har vært gjest på Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist" to ganger og vært publikummer over 150 ganger.
Eksterne lenker.
Karlsen, Lars Olav
Karlsen, Lars Olav


Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk.
Michael de la Pole (født ca. 1330, død 1389) var jarl av Suffolk og rikskansler i Storbritannia fra 1383 til 1386. Han var eldste sønn av William de la Pole og Catherine Norwich, datter av sir Walter Norwich.
Faren var en ullhandler fra Hull, som under Edvard III ble en sentral person; etter at Bardi- og Peruzzi-familiene kollapset ble han kongens fremste finansmann. Michael ble enda mer populær ved hoffet enn faren, og ble en av Rikard IIs mest betrodde og nære venner. I 1383 ble han utnevnt til rikskansler, og i 1385 ble han jarl av Suffolk. Han var den første i slekten som hadde hatt en høyadelig tittel.
Mot slutten av 1380-årene snudde livet seg for ham, i takt med endringene kongen gikk gjennom. Under "Wonderful Parliament" i 1386 ble han tiltalt for underslag og uaktsomhet. Det er tvilsomt om anklagene var berettigede; han var heller et offer for spenningene mellom konge og parlament.
Etter sitt fall var han fortsatt i kongens nåde, men han fikk snart problemer med "Lords Appellant". I november 1387 ble han anklaget av lordene for høyforræderi sammen med andre av Rikards menn. Lordene seiret i slaget ved Radcot Bridge i desember 1387, og før "Merciless Parliament" ble samlet i februar 1388 flyktet de la Pole til Paris og unngikk den skjebne som ble andre, som Nicholas Brembre og Robert Trefilian, til del. Han forble i Frankrike resten av sitt liv. I England falt dommen mot ham i hans fravær, og han mistet tittelen.
Jean Froissart nevner i sine krøniker (II.173) de la Pole, og fremstiller ham som en slu men ineffektiv rådgiver, som overtalte Rikard fra å fortsette mot en sikker seiere mot franske og skotske styrker i Cumberland, og som rettet uberettigede mistanker mot John av Gaunt.
Referanser.
Suffolk 2-01


Dreaming No. 11.
"Dreaming #11" er en EP med Joe Satriani fra 1988.
Albumet består av tre konsert-spor fra «Surfing With the Alien»-turneen året før, + ett nytt spor. Konsertopptakene er fra en konsert i "The California Theater", San Diego.


Tiazid.
Tiazid'"er er en gruppe diuretika, vanndrivende legemidler. De er sentrale i behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon), men brukes også ved en rekke andre tilstander. Tiazidene har vært svært lenge på markedet, og regnes som velutprøvde, effektive og svært billige blodtrykksmedisiner sammenlignet med mer moderne preparater.
De mest brukte tiazidene i Norge er hydroklorthiazid ("Esidrex") og Bendroflumetiazid ("Centyl"). Hydroklortiazid er mye brukt i kombinasjonspreparater med andre mer moderne og kostbare blodtrykksmedikamenter for å gi ytterligere effekt. Disse preparatene får da gjerne tilleggsbetegnelser som "plus" eller "comp".
Virkningsmekanisme.
Tiazider øker utskillelsen / hemmer reabsorpsjon av vann, Natrium og klor i nyrenes distale tubuli. Kalium og magnesium skilles også ut i større grad, mens utskillelsen av kalsium og urinsyre fra nyrene avtar. En trodde tidligere at det bare var den vanndrivende effekten som gav blodtrykkssenkning, men de senere årene har tiazidene blitt brukt i så lave doser med god blodtrykkssenkende effekt at dette ikke kan være hele forklaringen. Trolig har tiazidene en betydelig hemmende effekt på glatt muskulatur i arteriolene, og er dermed også effektive vasodilatorer.
Bivirkninger.
De fleste bivirkningene er avhengige av dosestørrelse. Tidligere ble langt høyere doser brukt, og de omtalte bivirkningene er sjeldne ved de dosene som benyttes i dag.
Elektrolyttforstyrrelser er en naturlig konsekvens av virkningsmekanismen, og lavt kalium (hypokalemi) er særlig fryktet. Dette er bakgrunnen for preparatet "Centyl mite" som innekolder kalium i tillegg til bendroflumetiazid og "Moduretic mite" som består av hydroklortiazid + det kaliumsparende diuretikumet amilorid.
Tiazider fører til redusert utskillelse av urinsyre (urat) og bidrar til dermed høye uratnivåer i blodet, noe som i verste fall kan føre til til urinsyregikt. Pasienter med denne tilstanden bør unngå tiazider.
Tiazidene bidrar til dårligere blodsukkerregulering og nedsatt glukosetoleranse. I enkelte tilfeller kan latent diabetes mellitus utløses. Diabetikere bør unngå tiazider.
Det er observert økte kolesterol- og triglyseridnivåer ved bruk av tiazider.
Tiazidvedtaket.
Tiazidene er helt sentrale i gjeldende anbefalinger for behandling av høyt blodtrykk, og er førstevalg for de fleste med ukomplisert hypertensjon. Tiazider har vist seg å både ha god blodtrykkssenkende effekt, og å redusere dødeligheten på grunn av hjerte/karsykdom på nivå med nyere og langt dyrere blodtrykksbehandling.
Dette er bakgrunnen for at Stortinget i 2004 vedtok innstraminger i refusjonsvilkårene for blodtrykksbehandling slik at tiazider skal benyttes som førstevalg ved ukomplisert hypertensjon. Dersom legen velger å forskrive noe annet enn tiazider, skal dette gjøres rede for i pasientens journal. Dette vedtaket vakte sterke reaksjoner. Legemiddelprodusentene fryktet svikt i salget av nye og lønnsomme preparater, mens enkelte leger mente omfattende bruk av tiazider er uforsvarlig på grunn av utilstrekkelig effekt og ugunstige bivirkninger. Det hele toppet seg i februar 2004, da kardiologen Sverre E. Kjeldsen på Dagbladets førsteside uttalte at et slikt vedtak var å ta pasientenes liv med rottegift. Kjeldsen fikke senere kritikk for disse uttalelsene fra Rådet for legeetikk. Rottegift (warfarin) er forøvrig et viktig blodfortynnende medikament innen hjertemedisin.
Andre bruksområder.
Tiazider hemmer utskillelsen av kalsium, og bidrar til å redusere osteoporose. Det er dokummentert at tiazider reduserer hyppigheten av lårhalsbrudd.
Den hemmende effekten på kalsiumutskillelse utnyttes også til å forebygge nyrestein.
Moderate ødemer kan effektivt behandles med de fleste vannndrivende medikamenter, også tiazider.
Ménières sykdom er en tilstand med hørselstap, balanseproblemer og øresus som skyldes trykkøkning (væske,endolymfe) i det indre øret. Tiazider bidrar til reduksjon av endolymfemengden, og dermed reduserte symptomer.


Hanne Nøkleby.
Hanne Magdalene Nøkleby (født 24. juni 1948) er en norsk lege og direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Hanne Nøkleby tok eksamen artium på Stabekk Gymnas i 1967 og ble cand.med. fra Universitetet i Oslo i 1973. Hun ble spesialist i barnesykdommer i 1982. Hun har jobbet som barnelege på Vestfold sentralsykehus, Aker sykehus, Voksentoppen og Rikshospitalet. I 1987 ble hun ansatt på «Folkehelsa», hvor hun fra 2004 har vært divisjons-direktør ved divisjon for smittevern. Hun er gift med professor Ulrich Abildgaard, som underviste i indremedisin da hun studerte.


Bestyrer.
Bestyrer er en tittel på en person som leder et foretak eller en enhet. Tittelen brukes f.eks. i sammensetninger som instituttbestyrer, skolebestyrer (tidligere brukt ved flere private skoler i Norge), museumsbestyrer, barnehavebestyrer etc.


Kengir-oppstanden.
Kengir-oppstanden var en fangeoppstand i den sovjetiske konsentrasjonsleiren Kengir i Kasakhstan mellom 16. mai og 25. juni 1954. Gjennom sin lengde og intensitet skilte den seg fra andre oppstander i leirer i Gulag-systemet i samme periode. 500-700 fanger ble drept.
Etter at noen fanger hadde blitt myrdet av vaktene startet de andre fangene et opprør og tok kontroll over hele leiren, mens vaktene flyktet. Fangene satte opp intrikate forsvarssystemer for å forsvare seg mot den sovjetiske overmakten. Under perioden med frihet, som varte lenger enn under noen annen fangeoppstand, blomstret livet i leiren og det ble dannet en provisorisk regjering. Det ble inngått ekteskap og gjennomført religiøse seremonier, og fangene var aktive innen kunst og kultur.
Etter 40 dagers frihet ble oppstanden brutalt knust med sovjetiske stridsvogner og våpen om morgenen 25. juni. Tidligere fanger fortalte at mellom 500 og 700 ble drept, men Sovjetunionen hevdet bare noen få dusin mistet livet.
Historien om opprøret ble kjent gjennom boken "Gulag-arkipelet" av Aleksander Solsjenitsyn.


Shane Warne.
Shane Keith Warne (født 13. september 1969 i Melbourne) er en australsk profesjonell cricketspiller som er kaptein for Rajasthan Royals. Han er en av de beste leg spin-bowlerne innenfor crickethistorien noensinne. Siden oktober 2004 har han holdt rekorden i å ta flest wicketer som er over 700. Etter den femte testkampen mot England i 2006–2007 Ashes-serien sluttet Shane Warne på det australske landslaget. Han spilte en sesong til for Hampshire, før han i mars 2008 skrev under for det indiske laget Rajasthan Royals. I 2008 ledet han laget frem til finaleseier i Indian Premier League som både kaptein og trener.


Omethidae.
Omethidae er en artsfattig familie av biller som finnes i Nord-Amerika og Asia. Den består av tre underfamilier som tidligere har blitt regnet til tre forskjellige familier: Driloniinae til familien sneglerovbiller (Drilidae), Matheteinae til familien lysbiller (Lampyridae) og Omethinae til familien bløtvinger (Cantharidae). Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
Utseende.
Små til middelsstore (2,5 – 11,5 mm), avlange biller med myke dekkvinger. Hodet er bredt med små, mer eller mindre utstående fasettøyne. Antennene er lange, enten tråd- eller kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, ganske kort i underfamilien Matheteinae, noe lengre hos Driloniinae og Omethinae. Dekkvingene er jevnbrede, nokså lange og myke. De dekker hele bakkroppen. Beina er slanke, hos noen er det fjerde fotleddet tolappet. Larvene er ukjente.


Filmåret 1996.
Filmåret 1996 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1996.


Thorleif Lintrup Paus.
Thorleif Lintrup Paus (født 6. januar 1912 på Rjukan, død 28. november 2006) var en norsk jurist og diplomat.
Han tok juridisk embedseksamen i 1937 og var dommerfullmektig og konstituert sorenskriver før han ble ansatt i Sosialdepartementet i 1942. Etter krigen begynte han i utenrikstjenesten, og var blant annet byråsjef i Utenriksdepartementet, ambassadesekretær ved ambassaden i Washington D.C. og legasjonen i Bern, handelsråd ved ambassaden i London, ambassaderåd ved ambassaden i Roma og fra 1962 generalkonsul i Singapore. I 1965 ble han utnevnt til Norges ambassadør til Iran og i 1969 i Brasil. Endelig var han ambassadør til Mexico frem til han gikk av med pensjon i 1980. I 1972 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embedsfortjeneste. Han var oldebarn av Henrik Johan Paus og tippoldebarn av Ole Paus, og tilhørte dermed den grenen av Pausfamilien som var nært knyttet til Henrik Ibsen. Ambassadør Paus hadde en betydelig personlig formue og figurerte i 1996 på en liste over Norges 500 rikeste i VG som nr. 340 med en formue på nærmere 27 millioner.


Leptopterna dolabrata.
"Leptopterna dolabrata" (Linnaeus, 1758), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den blir av og til kalt for "gresstege", men det er et navn som brukes på en stor gruppe teger (flere arter), som hovedsakelig lever på gress.
"Leptopterna dolabrata" finnes i hele Norge, unntatt lengs nord i Troms og Finnmark. Den er vanlig sør over i Europa.
Utseende.
"Leptopterna dolabrata" er ca. 8-10 millimeter lang har fint hår på kroppen, fargen er gulgrønn hos hunnen og mer brunlig hos hannen. Unge dyr er ikke så skarpt farget, mens eldre dyr har markerte tegninger og skarpere farger.
Pronotum er svart med brungul midt og sidestriper, som fortsetter som midtlinje over scutellum. Bakre del av scutellum er gult.
Hodet er mørkt og har to lysere, gule flekker bak på hver side. Antennene er grågrønn ved roten hos hunnen, men blir mer rødbrun og mørker svart ut mot spissen. Hannen har mørke antenner.
Hunnen mangler vinger og kan ikke fly, hun har bare noen korte anlegg til vinger, som dekker halve bakkroppen. Hannens dekkvinger er mørkebrunt og lysere gulbrunt farget. Hannens dekkvinger kan av og til få en sterk gul orange farge. "«<membranen" hos hannen er mørk røkfarget.
Levevis.
"Leptopterna dolabrata" lever tørre enger med gress og korn.
Hunnen kan ikke fly og kryper rundt på gressengen. Ofte sitter tegen i toppen av gresset og suger på frøakset. Hun legger, eller riktigere, stikker eggene inn i gressstråene ved roten.
Overvintringen er som egg. Eggene klekkes om våren. De voksne stadiene finnes fra juli og utover høsten.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Skadedyr.
"Leptopterna dolabrata" regnes som skadedyr da den lever av å suge ut saft fra korn. Den angriper blad og aks. Bladenes får mørke flekker mens aksene blir tynne og kornavlingen redusert.


Det keiserlige astronomibyrå.
Det keiserlige astronomibyrå ("Qintianjian", 欽天監), var en avdeling under det svært viktige Ritestyret i det keiserlige styringsapparat under de senere dynastier.
Observatoriet ble opprettet av Yuan-dynastiet på 1200-tallet, og ble til å begynne med drevet av arabiske muslimer. Frem til 1600-tallet var det hele tiden ledet av en muslimsk anstronom. Observatoriet bestod av noen få astronomiske instrumenter som var montert på en opphøyet plattform innenfor palassmurene i Beijing. Svært mange var tilknyttet observatoriet, mens dets betydning hadde gått sakte men sikkert tilbake gjennom Ming-dynastiet, først og fremst fordi det ikke var særlig treffsikkert i dine observasjoner.
Forfallet snudde da jesuittiske astronomer kom fra Europa, og ble engasjert til å lede observatoriet ført av de senere Ming-keisere, og så av det nye Qing-dynastiets keisere.
Da jesuittene overtok på 1600-tallet var observatoriets eneste virkelige oppgave beregningen av og den årlige publikasjonen av den kinesiske kalender. Dette var en oppgave som lå inn under det keiserlige hoff og kalenderen var av meget stor betydning. Også politisk i forholdt til tributtstatene var den viktig: At de tilliggende naboland benyttet den kinesiske kalender var et uttrykk for den kinesiske keiserrikes opphøyethet. Meget prestisje var knyttet til at kalenderens beregninger av for eksempel sol- og måneformørkelser var korrekt.
a>, til bruk ved det keiserlige astronomibyrå i Beijing
Da de katolske misjonærene kom til Beijing hadde kvaliteten på beregningene forfalt kraftig. Det var fordi keiserne innså at de vestlige astronomiske metoder var overlegne at de ble gikk i oppgave å renovere kalenderberegningen fra bunnen av. Dette førte til konflikter, og misfornøyde kinesiske nasjonalistiske embedsmenn klarte for en kortere periode i 1660-tallet å få i stand en alminnelig misjonærforfølgelse, og fikk kastet observatoriets leder pater Adam Schall i fengsel og og dømt til døden. (Dødsdommen ble omgjort, pater Schall ble løsatt, men døde før han var blitt fullt rehabilitert.)
Etter dette mellomspillet ble jesuittene fullt ut rehabilitert, og utførte sitt kalenderarbeide til keiserens fulle tilfredshet så lenge de var virksomme ved observatoriet. I 1774 ble jesuittordenen oppløst, og etter noen år overtok lasaristenes kongregasjon arbeidet. Etterhvert forfalt arbeidet, likesom så meget annet under det sene Qing-dynasti. Til slutt ble astronomibyrået lagt inn under ministeriet for offentlig instruksjon i 1912, da Qing-dynastiet var brutt sammen.
Astronomenes observasjonsplattform er bevart i det moderne Beijing, og er blitt en av byens turistattraksjoner. (Se Det gamle observatorium i Beijing.)
Litteratur.
Astronomibyrå
Astronomibyrå


Muskauparken.
Muskauparken (polsk "Park Mużakowski", tysk "Fürst-Pückler-Park") er den største og mest berømte landskapsparken i engelsk stil i Polen og Tyskland. Parken har et flateinnhold på 5,45 km², fordelt på begge sider av elven Lausitzer Neisse, som utgjør den polsktyske grensen. Den er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv, grunnet sin betydning for «utviklingen av landskapsarkitektur som egen disiplin».
Ved siden av parken er området også kjent for Muskauslottene (Det gamle slott og Det nye slott), et oransjeri og flere bygninger i klassisistisk stil.
Historie.
Parken ble grunnlagt av prins Hermann von Pückler-Muskau (1785–1871) fra Bad Muskau, som var eier av parkområdene. Etter omfattende studier i England, la han ut grensene for og bestilte en egen landskapspark i 1815. Arbeidet innebar blant annet ombygningen av Det gamle slott samt oppføringen av et gotisk kapell, et engelsk hus, en rekke broer og et oransjeri.
Arbeidet pågikk frem til 1845, da Pückler ble nødt til å selge farsarven sin på grunn av pengemangel. Områdene ble snart kjøpt av en nederlandsk prins, som ansatte den kjente landskapsarkitekten Eduard Petzold, som var Pücklers elev, for å gjøre ferdig arbeidet.
De fleste parkbygningene ble ødelagt i 1945 på grunn av krigshandlingene. Etter krigen ble parken delt mellom Polen og Tyskland, som følge av de nyoppståtte grensene, med to tredjedeler av parken på den polske siden. Gjenoppbygningen av det Det nye slott og broene på den tyske siden pågår fremdeles. Begge land samarbeider i dag om parkens vedlikehold og rekonstruksjon.


Svele.
Ei svele er ei om lag ½ cm tjukk og 18 cm vid pannekake. Natron og hjortetakksalt blir brukt som hevemiddel, noe som gir svelene en karakterisk smak. Svelerøren består ellers av egg, mel, smør, sukker og surmelk eller kefir, og blir stekt på takke. Sveler er mye brukt som kaffemat.
I 1971 begynte MRF å servere sveler ombord i ferjene som knytter sammen samfunnene i Møre og Romsdal. Senere har denne skikken bredt seg utover resten av vestlandet, hvor sveler er sterkt assosiert med ferjereiser.
Sveler er også normalt i Nord-Norge.


Pankreatitt.
Pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen (latin "pancreas"). Betennelsen finnes i to former: akutt pankreatitt og kronisk pankreatitt.
Årsaker.
Gallesten og overkonsum av alkohol forårsaker 80% av tilfellene med pankreatitt.
Mindre vanlige årsaker er hypertriglyseridemi, hyperkalsemi, virale infeksjoner (f.eks. kusma), traumer (mot buken eller andre steder på kroppen) inklusive etter ERCP (Endoscopisk retrograde Cholangio-Pancreatografi), vaskulitt (betennelsesforandringer i de små blodårene i bukspyttkjertelen), og autoimmun pankreatitt. Idiopatisk pankreatitt er en betegnelse brukt for å beskrive tilfeller uten kjent årsak, som utgjør ca. 25-30% av sykdomstilfellene.
Symptomer og tegn.
Sterke smerter i øvre del av magen er vanlig ved akutt pankreatitt. Ved kronisk pankreatitt er det ofte magesmerter som kommer i anfall, men sykdommen kan også forekomme uten smerter. En kronisk pankreatitt som har stått på i lang tid vil kunne ha symptomer som steatoré (fettrik avføring) eller sukkersyke.
Diagnostikk.
Pankreatitt påvises ved å måle forhøyete nivåer av enzymer fra pankreas i blodprøver. CT abdomen er en annen aktuell undersøkelse. For undersøkelse av gallegangsystemene brukes MRCP eller ERCP.
Komplikasjoner.
Ved akutt pankreatitt kan det skje vevsdød i store deler av kjertelen. Sepsis er en fryktet komplikasjon.
Kronisk pankreatitt kan blant annet gi manglende fettabsorbsjon og diabetes mellitus.
Behandling.
Akutt pankreatitt kan være livstruende og skal behandles i sykehus. I noen tilfeller trengs kirurgi for å fjerne dødt vev.
Ved kronisk pankreatitt brukes ofte enzymsubstitusjon, det vil si at pasienten erstatter de enzymer bukspyttkjertelen vanligvis produserer med enzymer i medikamentform. Dersom pankreatitten har påvirket bukspyttkjertelens endokrine funksjon vil pasienten også behandles for diabetes mellitus.


Palomena prasina.
"Palomena prasina", på norsk også kalt grønn stinktege, er en tege tilhørende breitegene (Pentatomidae).
Den finnes i det sørlige Norge, til og med Aust-Agder. Den mangler på Vestlandet, men er funnet i ytre Møre og Romsdal. Den er vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Palomena prasina" er en bred og kraftig bygd grønn tege, ca. 11-14 millimeter lang, uten noen markerte flekker eller farger på oversiden. Den membrane delen av forvingene er mørkt brunsvart. På hele oversiden har tegen tydelige punkt-struktur i rødbrunt. Den har fem følehornsledd og antennen blir mørkere ut mot spissen. Beina er lyst, blekt gulgrønne.
Nymfene er vingeløse og mindre enn den voksne tegen.
Nymfene er vingeløse og kan ha mørke flekker.
Utpå seinsommeren og høsten får tegen en mørkere brunlig farge.
Levevis.
"Palomena prasina" tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. "Palomena prasina"lever på jordoverflaten på planter og trær av plantesaft. Ofte finnes den på bringebærplanten, hvor den kan suge saft fra bærene som får en ekkel smak og en vond lukt.
Breiteger har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. De sitter ofte på eller ved bær. Når bærene plukkes kan tegene lett bli med og blir da skremt og utsondrer den vonde lukten. Derfor har de fått navnet "bærfis".
"Palomena prasina" har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Systematisk Inndeling.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske breiteger.
Stinkteger som parer seg (Larvik)


Pearl index.
Pearl index er et mål på hvor effektiv en prevensjonsmetode er. Pearl index oppgis i prosent, og noe forenklet kan Pearl index fremstilles slik: Dersom 100 kvinner bruker samme prevensjonsmetode i et år, tilsvarer Pearl index antallet kvinner som blir gravide, til tross for bruk av prevensjonsmetoden.
Kritikk.
Pearl index beregnes som regel ut fra bruk i kontrollerte studier med veldefinerte populasjoner. Den er derfor ikke direkte overførbar til den virkelige verden, hvor brukerne har langt større variasjon i demografiske og kulturelle forhold som kan påvirke bruken av en prevensjonsmetode.
Pearl index forutsetter at feilraten til prevensjonsmetoden er konstant, men i virkeligheten vil den være høyest i starten fordi de mest fertile vil feile tidligst. Kliniske utprøvninger av lang varighet vil dermed resultere i lavere Pearl index enn korte studier.
Et annet moment er at at Pearl index bare sier noe om frekvensen tilfeldig uønsket graviditet, mens andre relevante faktorer ikke inngår i bregningen. Eksempler er misfornøydhet med metoden, forsøk på å bli gravid, bivirkninger og frafall i studiene.
Det er en vanlig misforståelse at den teoretisk høyeste Pearl index er 100%. Dersom alle kvinnene i en studie ble gravide i løpet av den første måneden, vil Pearl index bli 1200 eller 1300. Pearl index er bare nøyaktig som statistisk estimat av årlig risiko for å bli gravid dersom svangerskapsraten i studien er lav.


Norsk senter for elektronisk pasientjournal.
Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) er et tverrfaglig forskningsmiljø ved NTNU. Senteret er engasjert i ulike forskningsprosjekter vedrørende utvikling, bruk og nytte av elektronisk pasientjournal.


Voksen.
En voksen er en person som blir regnet som fullt utvokst og klar til å delta i samfunnet, for eksempel gjennom arbeidsliv, ekteskap, økonomisk ansvar og politisk deltagelse. I moderne tid vil dette gjerne si etter at man når myndighetsalderen (juridisk), i mer tradisjonelle samfunn gjerne fra man når puberteten (biologisk).


Ormåsen.
Ormåsen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Ormåsen er et ganske ungt boligfelt, utbyggingen startet i 1986. Ormåsen ligger midt mellom Hokksund og Vestfossen, og sorterer administrativt som en del av Vestfossen.


Victoriano Huerta.
José Victoriano Huerta Márquez (født 23. desember 1850, død 13. januar 1916) var en offiser og president i Mexico fra den 18. februar 1913 til den 15. juli 1914. Han var født i Colotlán i den meksikanske delstaten Jalisco.


Picromerus bidens.
"Picromerus bidens" er en tege tilhørende breitegene (Pentatomidae).
Den finnes i det sørlige Norge, langs kysten, til og med Sogn og fjordane. Den er vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Picromerus bidens" er en bred og kraftig bygd brun tege, ca. 9-12 millimeter lang, uten noen markerte flekker eller farger på oversiden. Den membrane delen av forvingene er mørkere brunsvart. På hele oversiden har tegen tydelige punkt-struktur. Scutellum er tydelig gult i spissen. Den har fem følehornsledd i antennen. Beina er lys brune.
Nymfene er vingeløse og mindre enn den voksne tegen. De har en lysere brun farge med mørke flekker.
Utpå seinsommeren og høsten får tegen en mørkere brunlig farge.
Levevis.
"Picromerus bidens" tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Den lever på jordoverflaten på planter og trær. Nymfene lever av plantesaft. De voksne (imago) er rovdyr og suger ut kroppsveske fra andre dyr, som larver av sommerfugler.
"Picromerus bidens" har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Systematisk Inndeling.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske breiteger.


Lindsey Graham.
Lindsey Olin Graham (født 9. juli 1955) er en amerikansk politiker fra South Carolina og medlem av det republikanske partiet, han er senator fra Sør-Carolina. Han regnes som en av de moderate republikanerne i Senatet, og støttet blant annet Sonia Sotomayors kandidatur til USAs høyesterett. Han har også jobbet med ny energilovgivning sammen med demokratiske senatorer, og støtter en reform av lovgivningen rundt illegale innvandrere. Han er upopulær blant de mer konservative i partiet sitt, og har gjengjeldt det med blant annet kraftig kritikk av Tea Party-bevegelsen.
Han var en av John McCains viktigste støttespillere under McCains presidentvalgkamp i 2008.


Marit Tøndel Bodsberg.
Marit Tøndel Bodsberg (født 26. januar 1981) er en norsk dirigent og utøver på fløyte.
Marit Tøndel Bodsberg har sin utdannelse fra musikkonservatoriet i Kristiansand hvor hun våren 2005 fullførte sin bachelorgrad i utøvende fløyte. Hun har også studert komposisjon og sang. Våren 2005 ble hun, som eneste student, tatt opp til masterstudiet i dirigering ved Norges musikkhøgskole, hvor hun studerte under Grete Pedersen og Ole Kristian Ruud. Samtidig gjennomførte hun masterstudiet i fløyte ved musikkonservatoriet i Kristiansand. Sin første eksamenskonsert i direksjon for mastergrad la hun til Ringsaker kirke i september 2007 hvor hun ledet Mozarts Rekviem med solistkvartett, Vestoppland kammerkor og et sammensatt orkester bygd opp omkring Gjøvik Sinfonietta, den avlsuttende eksamen gjorde hun med Det Norske Solistkor.
Fra 2005-2008 var hun Grete Pedersens assistent i Det Norske Solistkor.
Hun har jobbet med flere av Norges fremste kor og ensembler, blant annet Det Norske Solistkor, Vocal Art, Oslo Kammerkor og Musikkhøgskolens Kammerkor.
Tøndel Bodsberg er i dag kunstnerisk leder og dirigent for Kvindelige Studenters Sangforening, kormester i RingsakerOperaen, og kunstnerisk leder og dirigent for Vestoppland Kammerkor.
Marit har medvirket på en rekke plateinnspillinger både som sanger, dirigent og fløytist, og hun har vunnet flere nasjonale og internasjonale korkonkurranser med sine kor.


Dolycoris baccarum.
"Dolycoris baccarum" er en tege tilhørende breitegene (Pentatomidae). Denne tegen blir ofte kalt bærtege eller bærfis.
Den finnes i det sørlige Norge, langs kysten, til og med Nord-Trøndelag. Den er vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Dolycoris baccarum" er en bred og kraftig bygd tege, ca. 9-12 millimeter lang. Den membrane delen av forvingene er røykfarget brun. På hele oversiden har tegen tydelige punkt-struktur. Den læraktige delen av forvingen og fremre del av brystskjoldet (pronotum) er rødlig. Bakerste del av brystskjoldet og scutellum er tydelig gulgrønt. Den har fem følehornsledd i antennen som har lyse og mørke bånd. Beina er lys brune.
Nymfene er vingeløse og mindre enn den voksne tegen.
Utpå seinsommeren og høsten får tegen kraftigere farger.
Levevis.
"Dolycoris baccarum" tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Den lever på jordoverflaten på planter og trær. De lever av plantesaft. Ofte finnes den på bærplanter, hvor den kan suge saft fra bærene som får en ekkel smak og en vond lukt. Når bærene plukkes kan tegene lett bli med og blir da skremt og utsondrer en vonde lukten fra noen stinkkjertler på kroppssiden. Derfor kalles de ofte "bærfis".
Hunnen legger sine egg i grupper på bladoverflaten.
"Dolycoris baccarum" har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.
Systematisk Inndeling.
Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea".
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske breiteger.


Spiral (prevensjonsmiddel).
Spiral er et populært navn på forskjellige typer livmorinnlegg som brukes som prevensjonsmiddel, det vil si for å forhindre graviditet. Spiralen plasseres av en lege inne i kvinnens livmor og hindrer at et befruktet egg fester seg i livmorhulen. Spiralen kan sitte inne 3-5 år.
Det er rundt 300 typer spiraler. Vanligst er kobberspiral og hormonspiral.
Kobberspiral.
En kobberspiral påvirker slimet i livmoren slik at bevegeligheten til egg- og spermier hemmes. Dersom en befruktning likevel inntreffer, vil det endrede miljøet i livmoren hindre et befruktet egg i å feste seg. Kobberspiral er et ganske sikkert prevensjonsmiddel med under 1% risiko for å bli gravid i løpet av et år.
En kobberspiral regnes som sikker i 5 år. Det er vanligvis uproblematisk å la den stå lenger om redusert prevensjonseffekt er akseptabel.
Utforming.
Spiralen kan være formet som en T i plast. Rundt hovedstammen på spiralen er det tvunnet en kobbertråd. Kjernen i kobbertråden er ofte av sølv for å hindre at mye av kobberet faller av når det har korrodert endel.
Det er festet en fiskesnørelik plasttråd nederst på stammen av spiralen. Når spiralen er satt på plass, klippes tråden slik at det er 1,5 til 2 cm lang tråd utenfor livmormunnen (portio). Kontroll av om spiralen er på plass kan være å se eller kjenne etter at tråden er på plass med rimelig lengde.
Når spiralen skal fjernes kan tråden benyttes til å trekke den ut. Dersom tråden er forsvunnet bør det gjøres en ultralydundersøkelse for å fastslå om spiralen er falt ut eller om den ligger i livmoren.
To vanlige modeller er «CopperT» og «Multiload». De er like i utforming når det gjelder tråd og stamme med kobbertråd. Toppen av T-en på CopperT er en enkel rett plaststang. På Multiload er den buet nedover på begge sider av stammen og har haker som peker utover. Multiload har antagelig litt mindre tendens til å falle ut enn CopperT.
De første tre menstruasjonene etter innsetting gir ofte noe mer blødning og ubehag, men det er sjelden at disse plagene blir langvarige.
Dersom kvinnen ønsker like stor prevensjonssikkerhet med spiral som for p-piller, kan kondom benyttes ved samleie 2-3 dager omkring hver eggløsning.
Hormonspiral.
Hormonspiral er et et intrauterint innlegg av plast som utskiller et progestin som virker lokalt på livmorslimhinnnen og hindrer befruktning. Den eneste tilgjengelige hormonspiralen i Norge er "Mirena" (tidligere "Levonova") som inneholder levonorgestrel.
Virkningsmekanisme.
Hormonspiralen kan ligge i livmoren i inntil 5 år og skiller ut progestin med konstant hastighet. Den høye lokale progestinkonsentrasjonen i livmorslimhinnen hemmer dannelse av reseptorer for østrogen og progesteron, og gjør at livmorslimhinnen blir mindre mottakelig for befruktet egg. I tillegg blir slimhinnen i livmorhalsen tykkere og mindre gjennomtrengelig for sædceller. Det er også trolig en viss fremmedlegemeeffekt som ved kobberspiral, og det lokale miljøet i livmoren og egglederne endres slik at funksjonen og bevegeligheten til spermiene reduseres. Det er en viss systemisk absorpsjon og effekt. Hos enkelte kvinner (eggløsningen fullstendig. "Mirena" har en Pearl index på 0,16, og er dermed et av de aller sikreste prevensjonsmidlene.
Hormonspiral fører til betydelig redusert menstruasjonsblødning, og hos mange forsvinner menstruasjonen helt. Hos kvinner med blødningsforstyrrelser og prevensjonsbehov, kan hormonspiral være et godt alternativ.
Hormonspiral påvirker ikke amming, og kan med fordel settes inn like etter fødsel.
Mest fryktet er komplikasjoner til innsetting av spiralen, som perforasjon av livmoren eller infeksjoner. Av hormonelle effekter er ødem og akne relativet vanlig ved bruk av "Mirena", men ofte er dette forbigående.


The Lost Vikings.
"The Lost Vikings" er et strategispill fra 1992 til Nintendo-maskinen Super Nintendo Entertaining System, eller SNES. Spillet ble utviklet av Blizzard Entertainment, som også nylig har gjort spillet tilgjengelig for Gameboy Advance og også lagt ut en på sine nettsider.
Spillet har også vært utgitt for Amiga, Amiga CD32, MS-DOS og Sega Mega Drive.
De tre vikingene Eric «the swift», Baleog «the fierce» og Olaf «the stout», skal styres gjennom forskjellige nivåer med økende vanskelighetsgrad, dette for å slå romvesenet «Tomator».
Eric «the swift», Baleog «the fierce» og Olaf «the stout» gjør også en opptreden i World of Warcraft, et annet spill fra Blizzard entertainment. De kan her bli truffet i Uldaman, hvor de har barrikert seg under konstante angrep. De er knyttet opp mot flere oppdrag, og har samme våpen som i det originale spillet.
I oppfølgeren «Lost Vikings II» møter vi i tillegg til viking-trekløveret varulven «Fang» og dragen «Scorn».


Nordkaper.
Nordkaper ("Balaena glacialis", "[Eubalaena glacialis]") eller nordatlantisk retthval er en av to bardehvaler i retthvalslekten, som hører til i den biologiske familien av retthvaler. Den er en relativt stor hval, der hunnene kan nå 18 meters lengde og veie opp mot 100 tonn. Hannene er gjerne noe mindre. Kroppen er bred og huden er gråsvart med distinkte hvite utvekster op hodet. Hovedføden er små krepsdyr.
Som de andre retthvalartene vil nordkaperen flyte hvis den drepes, og denne egenskapen gjorde den til et yndet mål for hvalfangst. Bestanden ble sterkt desimert på begynnelsen av 1900-tallet. I dag er denne arten en av de mest populære artene for hvalsafari.
Utbredelse.
Nordkaper holdt tradisjonelt til i tempererte havområder langs kystene av Europa, fra Biscayabukta til Nordland, unntatt i Nordsjøen og Østersjøen, men den nordøstatlantiske bestanden er trolig utryddet. I 1999 ble det observert en nordkaper i Kvænangen i Troms (fastslått med fotoidentifikasjon), men dette var trolig et dyr på vandring fra den nordvestlige bestanden langs kysten Nord-Amerika.
I vest strekker utbredelsen seg langs Nord-Amerikas østkyst, fra Florida til Newfoundland. Bestanden teller trolig omkring 300 dyr totalt.


Bestia Risk Consulting.
Bestia Risk Consulting AS er et norsk konsulentselskap med fundament fra forsvarets spesialstyrker som driver rådgiving innen security for internasjonalt næringsliv, statlige organer og NGOer over hele verden.
Selskapet har utviklet et securitysystem som består av kompetanseoppbygging i form av kurs, trening og gjennomføring av øvelser og tester, situasjonsanalyser, trusselvurderinger og reiseråd, tilpassede securitytiltak og planverk, samt rådgiving innen beredskap.
Bestia ble etablert i 2004 og har sitt hovedkontor i Oslo. I 2007 hadde selskapet 8 ansatte og en omsetning på NOK 5,3 mill. Aksjene i selskapet eies med like andeler personlig eller gjennom selskaper som kontrolleres av de tidligere elitesoldatene Andreas Brunvoll, Øyvind Fries, Aslak Sverdrup og Øyvind Bårdsen Skreien.


Marion Zimmer Bradley.
Marion Eleanor Zimmer Bradley (født 3. juni 1930, død 25. september 1999) var amerikansk forfatter av hovedsakelig fantasyhistorier med feministiske overtoner. Hun er mest kjent for "Darkover-bøkene" og "The Mists of Avalon". Hun var en ivrig forkjemper for litterær likestilling og kvalitetskrav til forfatterskap.
Biografisk.
Hun ble født på en gård i Albany i New York, under den store depresjonsperioden. Begynte å skrive som 19- åring og solgte sin første historie til bladet "Vortex" i 1952. Gift med Robert Alden Bradley 1949 til skilsmisse i 1964. I 1950-årene ble hun kjent med den lesbiske gruppen som kalte seg "Daughters of Bilitis."
Giftet seg raskt etter skilsmissen, med Walter Breen, mest kjent som numismatiker. De ble separert i 1979, men tok ikke ut skilsmisse før i 1990. Året etter ble han arrestert for å ha hatt forhold til mindreårige gutter, noe hun medga å ha kjent til.
Studier ved Hardin-Simmons University i Abilene Texas og University of California, Berkeley mellom 1964 og 1967. To sønner, "David Bradley" og "Paul Edwin Zimmer" er begge forfattere. Datteren "Moira Stern" er profesjonell musiker.
Døde 25. september 1999 etter et kraftig hjerteattakk. To måneder senere ble asken etter eget ønske spredd ved Glastonbury Tor, Somerset, England,
Første utgitte romanlengde arbeide var "Falcons of Narabedla"
Litterær karriere.
Bradley var redaktør for den langvarige serien med "Sword and Sorceress"- antologier inneholdende fantasy med utradisjonelle kvinnelige helter skrevet hovedsakelig av forfattere i etableringsfasen – av begge kjønn, men mest kvinner. Hun hadde også en storfamilie av forfattere rundt seg i Berkeley. Hun redigerte manuskripter nesten til sin dødsdag.
Darkover var hennes personlige fiktive univers i lang tid. Hun skrev etterhvert sammen med andre forfattere og oppmuntret vordende forfattere til å skrive egne bidrag. Det tok slutt etter at hun og en annen hadde skrevet veldig like storyer – og hvem var først? Etter det var det slutt med bidrag hun ikke hadde kontroll over. Darkoverhistoriene kan sees på som fantasy med science fiction- overtoner eller omvendt. Darkover er navnet på en klode befolket av etterkommere av mennesker fra et havarert romskip. Gjennom samkvem med ikke-menneskelige innfødte vesener med uvanlig sterke psi blir disse kreftene avlet inn i menneskene.
Kanskje hennes mest kjente enkeltverk er "The Mists of Avalon" som er en gjenfortelling av legenden om "Camelot" fra "Morgan Le Fay" og "Gwenhwyfar" sin synsvinkel. Boken vokste til en serie.
I sin tidlige karriere brukte hun flere psevdonymer som Morgan Ives, Miriam Gardner, John Dexter, og Lee Chapman. Hun ga ut flere verker som ikke tilhørte hennes senere fagkrets, inklusive bøker med homofilt og lesbisk innhold. "I Am a Lesbian" kom ut i 1962 og ble vurdert som porno. Det tok lang tid før hun fortalte hvilke navn hun hadde brukt.
Hun har skrevet så mye om det å være lesbisk, at hun er blitt tillagt dette selv. Samtidig var mange innen slike bevegelser dypt skuffet over andre bøker. Dette kan forståes som at forfatteren maktet å beskrive forskjellige personligheter på en god måte. Svært få av hennes personer har bare gode eller onde trekk.
Da foreningen Society for Creative Anachronism ble stiftet 1966, ble hun tillagt æren for å ha kommet på navnet. Tildelt World Fantasy Award i år 2000 for livskarrieren.


Dagny Tande Lid.
Dagny Tande Lid (født 25. mai 1903 i Nissedal i Telemark, død 1998 i Oslo) var en norsk maler, illustratør og lyriker.
Hun oppnådde internasjonalt ry for sine tegninger av planter, og er kjent for sine egenillustrerte diktsamlinger, for sine botaniske illustrasjoner på norske frimerker og i ektemannens, botanikeren Johannes Lid standardverk "Norsk flora". Hun har også illustrert andre bøker om blomster, blant annet Olav Gjærevolls "Fjellflora", som siden 1952 har hatt et samlet opplag på 325 000 eksemplarer.
I anledning Universitetet i Oslos 200-års jubileum ble bygningen som huser Botanisk museum offisielt døpt om til Lids hus 2. september 2011, etter ekteparet Lid.


Liste over varianter av navnet Hanna.
Referanser.
Varianter av navnet Hanna


Årdal i Breim.
Årdal er ei bygd i Breim i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Bygda har rundt 60 innbyggere. Hovednæringen i dalen er landbruk med melkeproduksjon fra kyr og geiter, men også noen griserøktere. Mest geiter og kuer men også griser.
Bygda ligger mot sør i Breim, på østsiden av Breimsvatnet, med kommunegrensen mot Jølster i sør. Bygdas støyl er Årdalsstøylen, som er et godt utgangspunkt for turer til Blåfjellet eller Svenskenipa
Bygda trafikkeres av den nesten 8 kilometer lange Fylkesvei 694 fra Reed.


Knuppekaffe.
Knuppekaffe er en erstatningsdrikk man lagde i gamle dager i perioder da vanlig kaffe ikke var tilgjengelig.
Knuppekaffen ble laget ved at man skar opp byggmelsdeig i små terninger og brente dem i ovnen til de ble helt brune. Disse «bønnene» ble det så kokt en slags kaffe på. Smaken på knuppekaffen blir i boka "Anders fra Underdalen" beskrevet av Anders Underdal som «minst like god[] som kaffen bestefar hadde kjøpt nede på bua».


Mari Midtstigen.
Mari Blindheim Midtstigen (født 5. januar 1981 i Oslo) er en norsk journalist, modell og programleder.
Midtstigen jobber til daglig som redaksjonssjef i motemagasinet "Elle" i Oslo. Hun har tidligere jobbet som fotomodell. Vinteren 2006 ble hun programleder i underholdningsprogrammet "Shopaholic" på den norske TV-kanalen TV3. Midtstigen er utdannet journalist fra Journalisthøgskolen i Oslo.
Mari Midtstigen gav i 2005 ut reiseboka "Paradis". Hun er datter av skøyteløperen og folkemusikeren Per Midtstigen.


Roberto de Nobili.
Roberto de Nobili (født i september 1577 i Montepulciano i Italia, død 16. januar 1656 i Mylapore ved Madras i India) var jesuitt, Indiamisjonær og lingvist.
Liv og virke.
Han inntrådte i jesuittordenen i 1597 og ble sendt som misjonær til India i 1604. Han ankom Goa den 20. mai 1605, og etter et kort opphold i Cochin virket fra desember 1606 i Madurai. Den katolske misjon i India var den gang et portugisisk ansvar på grunn av padroadosystemet, og ikke alle misjonærer hadde like stor forståelse for indiske kultur.
Pater de Nobili ønsket å gjøre kristendommen gangbar i samfunnet generelt (ikke bare de fattige lavkastefolkene som man hadde konsentrert seg om til da), og begynte å leve og kle seg som en kristelig sannyasin, unngikk den direkte omgang med lavkastene og pariaene, og studerte sanskrit, tamilsk og telugu. Han er sannsynligvis den første europeer som behersket disse språkene.
Hands prosjekt var å finne måter å uttrykke den kristne tro ved hjelp av begreper inderne var kjent med fra hinduistisk filosofi.
Særlig fordi han også i det ytre så sterkt tilpasset seg høykasteindernes levemåte og omgangsformer ble han anklaget at andre misjonærer for å gå for langt. I 1619 måtte han forsvare seg overfor erkebiskopen av Goa. Han måtte avbryte sitt arbeid i noen år, men da pave Gregor XV tillot hans metode den 31. januar 1623 med bullen "Romanae sedis antistetes", tok han opp arbeidet igjen.
Fra Nobilis verker blir det bekreftet at han ikke søkte noen vidtgående syntese mellom kristendom og den religiøse hinduisme.
Nobili hadde også et meget stort gjennomslag blant lavere kaster, og grunnla en pariamenighet. Men for ikke å sette sitt arbeid blant brahminerne i fare, foreslo gan i 1640 at det skulle sendes særskilte prester for de lavere kaster. For ham selv ville det være vanskelig om han døpte enn si berørte personer fra de laveste kaster.
De siste årene av sitt liv var pater de Nobili nesten helt blind. I 1648 ble han forflyttet til Jaffna på Ceylon, og senere kom han til Mylapore, der han døde.
Følger.
Blant brahminerne vant Nobili i virkeligheten ikke så mange konvertitter. Derimot ble mange andre både høykaste- og lavkasteindere katolikker, slik at det på Madurai-feltet var så meget som 40 000 kristne i 1666.
Hans anstrengelser for å erstatte latin på presteseminarerene i India med sanskrit førte ikke fram.
Rundt 50 år etter utbrøt det en strid om akkomodasjonsmetoden (om graden av kulturell tilpasning) mellom jesuitter og kapusinerne. Denne indiske ritestriden om de malabarske riter og Nobilis tolerante praksis endte med at pave Benedikt XIV forbød jesuittenes tilpasningsmetoder i bullen "Omnium sollicitudinum" av 12. september 1744.
Verker.
Pater de Nobili forfattet over 20 religiøse verker på sanskrit, tamil og telugu, men flere av dem ble ikke trykket. Det fleste av de manuskripter han hadde forberedt før 1639 gikk tapt da han satt fengslet i Madurai 1639-41.


FLEIP.
"FLEIP" er en tegneserieantologiserie, vanligvis på 52 sider, utgitt av Laksevåg forlag. Antologien inneholder bare humortegneserier. Utvalget av serier spenner ellers vidt, både når det gjelder tegnestil og tematikk, og "FLEIP" har inneholdt både tegneserier og enruteserier. Antologien ble utgitt første gang i desember 2006.
"FLEIP" inneholder både kjente serier som har stått på trykk i tegneseriehefter som for eksempel "Pondus" og "Larsons Gale Verden" sammen med nye serier som ikke har vært publisert i større utgivelser tidligere. Blant seriene som er trykt i FLEIP kan man nevne "Hakkum", "Hinsidige Bar og Grill", "Sagaen om Dadaph Serraph", "Holger og Hagbart", "Arild", "Mira", "Blargh", "Helt Nils", "Mille" og "Mannakorn".
Etablerte serieskapere som har vært publiserte i "FLEIP" inkluderer Torbjørn Lien, Øyvind Sveen, Ivan Emberland, Knut A.G. Hauge, Arne Bye, Tomte og Nils Petter Smeby. Mads Frantzens tegneserie "Blargh!", som går som biserie i "Ernie" fra januar 2008, debuterte på trykk i "FLEIP", og Helt Nils som senere ble fast biserie i tegneserieheftet Pondus startet opp i "FLEIP". Eirik Andreas Viks tegneserie "Arild" og "Sagaen om Dadaph Serraph" av Bård Lilleøien ble også publisert i "FLEIP" før seriene begynte å komme ut i egne album.
Det er utgitt en spesialutgave av "FLEIP 4" i forbindelse med Oslo Comics Expo 2007, og en spesialutgave av "FLEIP 6" i forbindelse med Raptus tegneseriefestival 2007.


Timing Is Everything.
"Timing Is Everything" er det fjortende studioalbumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet ble utgitt i 2002.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


The Road to Freedom.
"The Road to Freedom" er det femtende albumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Albumet ble utgitt i 2004.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


The Storyman.
"The Storyman" er det sekstende albumet til den irske sangeren og låtskriveren Chris de Burgh. Sangen «The Storyman» er en oppsummering av de Burghs karriere, og inneholder mange referanser til tidligere utgitte sanger og enkelte albumtitler. Albumet ble utgitt i 2006.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Noreena Hertz.
Noreena Hertz (født 22. september 1967 i London) er en britisk økonom, journalist, forsker og forfatter. Hun er også fast spaltist i det norske nyhetsmagasinet Ny Tid, der hun har skrevet eksklusivt siden januar 2005.
Hertz regnes blant verdens ledende økonomer og har særlig befattet seg med globalisering og den tredje verdens gjeldsproblemer. Hun er «Distinguished Fellow at the University of Cambridge», hvor hun også tok sin doktorgrad i økonomi. Hennes kommentarartikler er blitt publisert i kjente aviser som "Washington Post, New Statesman, The Observer" og "The Guardian", og hun er hyppig brukt kommentator på TV og i radio.
Henne første bok, "Den tause revolusjonen", utkom på engelsk i 2001 og på norsk i 2004. I 2005 var hun aktuell med boka "Gjeldens historie".


Gitte Jørgensen.
Gitte Jørgensen (født 1963 i Danmark) er en dansk forfatter, journalist og foredragsholder som er mest kjent som talsmann for livsstilen «Simple living».
Simple living er en anti-materialisme- og anti-forbruks «bevegelse». Hun forklarer videre at simple living handler om å ta bevisste valg. Å forstå at man kan ikke få alt, og at alt ikke nødvendigvis vil gjøre deg lykkelig. Simple living oppfordrer oss til å stille spørsmål som: Hva vil jeg gjøre i dag for å skape et lykkelig liv for meg selv og min familie? Hvilke verdier er viktigst for meg?.
Høsten 2003 ga Jørgensen, i samarbeid med fire andre skribenter, ut boken "simple-living.dk". I 2005 kom en ny bok i serien.
Eksterne lenker.
Jørgensen, Gitte
Jørgensen, Gitte
Jørgensen, Gitte


Robin Hood (1973).
"Robin Hood" er en amerikansk tegnefilm fra 1973, og var den 21. animerte spillefilmen som Walt Disney Studios produserte. Den var også den første filmen som selskapet produserte etter at Walt Disney døde. Den ble regissert av Wolfgang Reitherman.
Handling.
Filmen tar for seg den klassiske historien om Robin Hood, som stjal fra de rike og ga til de fattige, men alle hovedpersonene er dyr.
Legenden Robin Hood, en av de mest populære historiene gjennom tidene, får magisk liv i denne klassikeren fra Walt Disney. Følg med vår helt Robin og hans trofaste venn Lille John, når de kaster seg inn i det ene vågestykket etter det andre. Møt Jomfru Mariann, Broder Tuck, Sir Hiss, Sheriffen av Nottingham og alle de andre uforglemmelige figurene.


Hope and Glory.
"Hope and Glory" er en britisk film fra 1987. Den er løst basert på regissør John Boormans barndom under krigsåra i London.


Frode Eggen.
Frode Eggen (født 7. januar 1977 i Melhus i Sør-Trøndelag) er en norsk skuespiller og performanceartist.
Etter eksamen artium ved Melhus VGS i 1996 tok han en bachelor-grad med fordypning i drama og teater ved NTNU (1997-2003).
Eggen startet sin skuespillerkarriere allerede på 1990-tallet og har hundrevis av improvisasjonsteaterforestillinger bak seg. Han var i flere år medlem av Improkompaniet RAMP (2001-10), som utelukkende arbeidet med improvisert teater. Han har også medvirket i et par kortfilmer, bl.a. "Future Wars" (2004). Eggen har også bakgrunn fra radio og var en av programlederne "Hundepatruljen" og "Cruisern", som gikk på P3 fra 2007 til 2010.
I 2012 hadde han rollen som «Kiddi Casio» i komiserien "Nattskiftet" på TV 2.
Det kan ellers nevnes at han i 2006 var en av initiativtakerne bak «Æ e mot»-kampanjen, som var en kampanje imot å arrangere Vinter-OL i Trondheim.


Kickers Offenbach.
Offenbacher Fußball Club Kickers er et tysk fotballag fra byen Offenbach. Klubben ble stiftet 27. mai 1901. 15.Februar 2011 startet arbeidet med byggingen av ny stadion der den gamle stod.
Eksterne lenker.
Offenbach


Allsvenskan 2006.
Fotbollsallsvenskan 2006 er den 19 i rekken. IF Elfsborg vant og BK Häcken, Östers IF og Örgryte IS rykket ned.


Liste over gater i Lenvik.
Liste over veier og gater i Lenvik, sortert etter geografisk beliggenhet. Dette er kun de veiene som har gatenavn og husnummer.
Gibostad.
Lenvik


Korketrekkeren i Langangen.
a>, Korketrekkeren ligger helt til venstre i bildet.
Korketrekkeren er et veianlegg i Langangen i Porsgrunn kommune i Telemark. Veien går i ei sløyfe med bru over seg selv vestfra ned Kokkersvoldbakkene mot tettstedet Langangen. Dette veipartiet var tidligere en flaskehals på europavei 18, men i 1979 ble E18 ledet utenom tettstedet på to store bruer. (Se Langangen bru.) I dag er Korketrekkeren en del av fylkesvei 30.
Den opprinnelige Korketrekkeren (også kalt "Svingbrua") ble bygget av stein i 1859. Under andre verdenskrig kjørte tyskerne seg fast i Korketrekkeren med militærkjøretøyene sine. De rev ned Korketrekkeren og bygde ny vei av betong på samme sted.
I flere år har det blitt holdt bakkeløp i Korketrekkeren.
Korketrekkeren er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.


Kommunion.
Kommunion (latin "communio" = «fellesskap») kan bety


Merete Thomassen.
Merete Thomassen (født 15. mars 1966 i Nøtterøy) er en norsk feminist, teolog, forsker og prest.
Hun tok graden cand.theol. ved Det praktisk-teologiske seminar, UiO i 1993. Jobbet etter det som sykehjemsprest før hun ble universitetslektor og fakultetsprest ved UiO. Hun holder nå på med doktorgradsprosjekt innen feltet konstruksjon av kjønn i liturgisk språk.
Hun er medlem av Norsk kvinnelig teologforening.
Ekstern lenke.
Thomassen, Merete
Thomassen, Merete
Thomassen, Merete
Thomassen, Merete
Thomassen, Merete


Białowieżaskogen.
Białowieżaskogen (polsk "Puszcza Białowieska", hviterussisk "Белавежская пушча", "Belaveskaja pusjtsja") er en gammel urskog som strekker seg over et vidstrakt område på begge sider av grensen mellom Polen og Hviterussland. Den er Europas eneste gjenværende lavlandsurskog, og er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kultur- og natursarvsteder. På den polske grensen er den fredet som Nasjonalparken Białowieża (polsk "Białowieski Park Narodowy"). Urskogens flateinnhold overstiger 150 tusen ha.
Flora.
I Białowieżaskogen er den siste urskogen på det europeiske lavlandet bevart. Den domineres av løvskoger med overvekt av agnbøk (40 – 47 %) samt blandingsskoger (33 %). Trebestanden utgjøres i størst grad av gran (26 %), furu (24 %), svartor (17 %), sommereik (12 %) samt hengebjørk og vanlig bjørk (11 %). Her finnes også ask, lind, spisslønn og agnbøk. Løvtrærne i urskogen opptrer sjeldent som ensartede trebestander, og danner som regel blandingsskog.
Białowieżaskogen er rik på unike arter som har dødd ut på andre steder. Her finnes også mange alminnelige trearter som har tatt helt nye, unike former. For eksempel minner linden her i sin form om eik og pil, og vokser opp til 22 meter. Den såkalte "Tsareiken" er derimot 42 meter høy, med en diameter på 224 cm.
I skogen finnes over 3000 sopparter og 400 arter lav. I tillegg huser skogens døde trær utallige mengder sopp, bakterier og små virvelløse dyr, og mange av disse er bundet til det unike mikroklimaet og finnes ikke andre steder i verden.
Fauna.
I Białowieżaskogen er det funnet over 12 000 dyrearter, skjønt det estimeres at faunaen er utforsket kun i 50 %. Her finnes 58 arter pattedyr, 250 arter fugl, 7 arter øgler (blant annet europeisk sumpskilpadde og slettsnok), 13 arter krypdyr, 32 arter fisk, over 9 000 arter insekter, 331 arter edderkopper, 20 arter igler. De virvelløse dyrene utgjør over 95 % av alle dyrearter i Białowieżaskogen. Denne villmarken er dessuten det ytterste grenselandet for de såkalte boreale arter – arter som er knyttet til de nordlige barskoger (taigaen). Blant de mest verdifulle fuglearter finnes flere arter ugler (blant disse lappugle) og hele 9 arter hakkespetter (blant annet tretåspett).
Pattedyrene er den best identifiserte dyrefamilien i skogens fauna. Urskogens «varemerke» er visenten, hvis naturlige bestand overstiger 450 stykker, og er den eneste i sitt slag. I skogen finnes også pattedyr som ulv, gaupe, oter, grevling, flaggermus og gnagere. Spesiell oppmerksomhet fortjener blant flaggermusene leislerflaggermusen, som bor i reirhull i gamle trebestander, og blant gnagerne bjørkemusen og lappspissmusen, som representerer et borealt element i faunaen.
Historie.
I tidlig middelalder og frem til det 13. århundre dannet ikke Białowieżaskogen et begrenset skogkompleks, men var forbundet med urskogene ved Polesie og Hrodna. Den nåtidige Białowieżaskogen ble delt mellom herregårdene i Bielsk, Kamieniec og Wołkowysk, og slik oppstod navnene "Puszcza Bielska", "Puszcza Kamieniecka" og "Puszcza Wołkowyska". Den nordlige delen av Puszcza Kamieniecka ble etter hvert kalt for "Puszcza Białowieska" (etter herregården i Białowieża). Utviklingen og bosetningen i området utryddet Puszcza Bielska (den eneste gjenværende delen er den lille "Puszcza Ladzka"), og Puszcza Wołkowyska ble delt opp i mindre enheter, (blant annet) "Puszcza Świsłocka", "Puszcza Mścigobowska" og "Puszcza Jałowska". Puszcza Jałowska forsvant som følge av bosetningen, mens den privateide Puszcza Świsłocka ble i 1832 innlemmet i Puszcza Białowieska. Slik består dagens Puszcza Białowieska av de bevarte delene av de tidligere urskogene Puszcza Białowieska, Puszcza Ladzka og Puszcza Świsłocka.
Under den polske krone.
Til å begynne med tilhørte Białowieżaskogen Troki-voivodskapet. I 1513 ble den del av det nyoppståtte Podlasie-voivodskapet, som i 1569 ble innlemmet i Polen-Litauen. Bosetning og jakt i urskogen var forbudt for den lokale befolkningen, og skogens naturlige goder (som for eksempel trær eller høy) kunne brukes kun etter lov (den såkalte "wchod"). Fra det 15. århundre fantes spesielle skogvoktere kalt "osoka", som passet på skogene og kontrollerte "wchodene".
De polske kongene fra og med Vladislav II Jagello drev gjerne med jakt i Białowieżaskogen. Under Sigismund I den gamle ble en ny jaktherregård bygd. I 1538 fastsatte han en lov som forbød all form for (med unntak av kongelig) jakt i urskogen. Det var blant annet forbudt å tre inn i skogen med hund eller våpen, og drapet på visenter kunne straffes med døden.
I 1639 sendte Władysław IV Vasa ut et dekret som utvidet "osokaen", og delte skogen inn i 12 administrative vokterdeler ("straże"), med sentrum i Białowieża. Frem til Jan II Kasimirs tid var skogen for det meste ubefolket, men under hans styre sent i det 17. århundre ble en rekke små landsbyer opprettet med småfabrikker (de såkalte "rudnie") for utnyttelse av lokale jernressurser og "budy" for produksjonen av tjære. Landsbyene ble befolket med bosettere fra Masovia og Podlasie, og mange av dem eksisterer fremdeles.
Tradisjonene for de store kongelige jakter ble gjeninnført i Saksertiden. August II av Polen pleide å jakte på bjørn på egen hånd, og overlevde så vidt i 1705 en slik «spasertur» i skogen. August III av Polen reiste ofte på jakt med sitt store følge og sine utenlandske gjester. Han utvidet jaktherregården og dyrereservatet, det sistnevnte opprettet av Stefan Báthory.
Under tsarene.
Etter Polens delinger begynte tsarinaen Katarina den store og hennes etterfølger Pavel I å fordele skogen mellom russiske aristokrater og generaler, og i resultatet ble alle jaktforbud samt "osokaen" innført av de polske kongene opphevet. Skogens nye eiere utnyttet skogen på en røveraktig måte, men "osokaen" ble gjenopprettet 1802 etter at de neste tsarene innså omfagnet av skadene utført under den russiske styringen. I 1820 ble det igjen innført forbud mot jakt på visent samt forbud mot trefelling. I 1811 ble en stor del av skogen ødelagt av en brann som varte i 4 måneder, og katastrofen ble fullendt av Napoleons armeer, som under sin gjennommarsj plyndret herregårdene til de polske kongene.
I 1888 kom Białowieżaskogen i sin helhet under eie av de russiske tsarene, og ble igjen et jaktreservat. Tsarene begynte å sende visenter som gaver til ulike europeiske hovedsteder, samtidig som de fikk tilsendt store mengder vilt til skogen: elger, hjorter og dådyr. Dette fikk negative følger for og forandringer i skogens stand. Den siste tsarjakten fant sted i 1912.
I det 20. århundre.
Under første verdenskrig led Białowieżaskogen store tap. Under tre og et halvt år med tysk okkupasjon gikk den gjennom en tid med omfattende eksploateringsplyndring (av 32 millioner km³ trær ble 5 km³ felt) og dyrejakting (200 visenter ble drept). I samme tid ble over 300 kilometer skogjernbaner bygd av tyskerne. Mot slutten av okkupasjonstiden, den 25. september 1918, ble det innført forbud mot jakt. Imidlertid fortsatte tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske maroderer slaktjaktingen uten måtehold frem til februar 1919, da områdene ble gjenerobret og anarkiet stanset av den polske hær. Men den siste visenten hadde allerede falt én måned før, og elgbestanden var likeledes utryddet (før krigen fantes 700 visenter i skogen). Skogen kom for godt under polsk administrasjon i 1920 etter den polsk-sovjetiske krig, og ble omdannet til et naturreservat.
I 1923 ble det oppdaget at kun 54 visenter hadde overlevd krigen i en rekke dyrehager rundt om i verden – ingen av dem i Polen. Visentrestitueringen begynte i 1929, da den polske stat kjøpte 4 visenter fra dyrehager i Tyskland, Sverige og Pszczyna. For å beskytte dem ble mesteparten av skogen gjort om til et nasjonalreservat i 1932 ("Białowieski Park Narodowy" – Nasjonalparken Białowieża). Restitusjonen viste seg å virke, og i 1939 fantes 16 visenter i nasjonalparken. To av disse hadde kommet fra dyrehagen i Pszczyna og var direkte etterkommere etter visentene fra Białowieżaskogen, gitt som gave til Hertugen av Pszczyna av tsar Aleksander II i 1865.
Visentene overlevde andre verdenskrig, men krigen førte med seg lignende skader i skogen som den første verdenskrigen. I 1939 ble etniske polakker i området deportert til fjerntliggende deler av Sovjetunionen, og erstattet med sovjetiske skogarbeidere. I 1941 ble skogen imidlertid okkupert av tyskerne, og de sovjetiske innbyggerne ble også fordrevet. Hermann Göring planla å skape verdens største jaktreservat her. Fra juli 1941 ble skogen et gjemmested for polske og sovjetiske partisaner. De tyske myndighetene organiserte massemord på folk som ble mistenkt for samarbeid med motstandsbevegelsen. I juli 1944 ble området befridd av den røde armé, men tyskerne rakk å sprenge den historiske Białowieża-herregården i luften.
Etter krigen ble om lag to tredjedeler av skogen innlemmet i Sovjetunionen etter Stalins ordre. Den nå noe mindre polske nasjonalparken ble gjenåpnet i 1947. Det finnes i dag 350 visenter i den polske delen av skogen, og om lag 3000 over hele verden – alle disse stammer nettopp fra Nasjonalparken Białowieża.


Edy Poppy.
Ragnhild Moe, mest kjent under psevdonymet Edy Poppy ((født 27. april 1975 i Bø i Telemark) er en norsk forfatter og modell.
Som syttenåring flyttet hun til Montpellier og deretter til London. Hun har en mangfoldig bakgrunn innen teater, film og kunst og har publisert noveller, dikt og essays i norske, engelske og amerikanske tidsskrifter. I tillegg har hun en fortid som modell, og har hatt oppdrag for blant andre Kerrang og ID. I Kerrang lå hun henslengt i det skinndekkede fanget til Marilyn Manson.
Ragnhild Moe var lenge en lovende langrennsløper, før hun valgte å satse på litteraturstudier.
Hun gav i 2005 ut den erotisk-filosofiske boka "Anatomi. Monotoni", som vant Gyldendals konkurranse om beste norske kjærlighetsroman.
I 2009 deltok hun i Det blinde teater, et sensorisk teaterstykke oppført på Nationaltheatret under Samtidsfestivalen.


Great Society.
Great Society («Stort samfunn») var et omfattende velferdspolitisk reformprogram, initiert av president Lyndon B. Johnson.
Great Society besto av en rekke tiltak og lovendringer. De to hovedmålene for programmet var å redusere fattigdomen og rasemessig diskriminering. Særlige tiltak ble satt inn i undervisning, helsevesen, by- problemer og offentlig transport. Great Society-programmet fulgte opp New Deal og John F. Kennedys New Frontier. Johnsons overtalelsesevner og dyktighet i å forhandle med Kongressen, kombinert med demokratenes valgskred i 1964 gjorde at programmet ble vedtatt.
Vietnamkrigen ble trappet opp på samme tid, og dette førte til at oppmerksomheten ble trukket bort fra Great Society, men Richard Nixon videreførte mange av de kostbare elementene, mens Ronald Reagan avsluttet mange av dem senere.
Programmet hadde også den effekten at det ble bygd opp en forskningstradisjon knyttet til evaluering av sosiale og pedagogiske reformtiltak.
Kritikk.
Great Society har også vært gjenstand for en del kritikk, blant annet fra den amerikanske anarko-kapitalisten Murray N. Rothbard som hevdet at Great Society, New Freedom og New Deal og lignende sto for et skifte fra relativt laissez-faire og minimal stat til et samfunn hvor staten er den ubestridte konge.


Peder Griis.
Peder Griis også benevnt Peder Gris (født ?, død ?) var en dansk adelsmann som kong Hans utnevnte til høvedsmann på Akershus slott og festning i 1499. Peder Griis var inngiftet i den norske adelen gjennom ekteskapet med fru Kirsten Gautesdotter, datter av riksråd Gaute Nikulasson Kane på Kanestraum og enke etter herr Svein Galle.
Etter at svogeren, lensherre Arild Kane var blitt drept av bøndene på Borgund på Sunnmøre etter at han for så hardt fram, overtok Peder Griis herresetet Kanestraum på Tingvoll i dagens Møre og Romsdal. Det kan tenkes at Knut Alvsson hadde en finger med i drapet på Arild Kane siden han og Peder Griis støttet Henrik Krummedike i striden med Knut Alvsson, blant annet på grunn av en slektsfeide som hadde vært mellom familiene siden midten av 1450-årene. Som følge av stridighetene med Knut Alvsson ble Griis avsatt som høvedmann i 1502.


AOpen.
AOpen er et taiwansk selskap som produserer datamaskiner og datakomponenter, selskapet ble etablert i 1996.


Ingjald Ørbeck Sørheim.
Ingjald Ørbeck Sørheim (født 28. juli 1937 på Lena i Østre Toten, død 18. september 2010 i Oslo) var en norsk advokat.
Han ble cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1965. Han gjennomførte også Forsvarets russiskkurs. Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1963. Han var dekorert med storkors i studentordenen Den Gyldne Gris' Orden, og var skatmester i denne ordenen inntil sin død.
Ørbeck Sørheim var tidligere ekspedisjonssjef i Handelsdepartementet (1976–79) og ressursavdelingen i Miljøverndepartementet (1979–82). Han var statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK) under Gro Harlem Brundtlands første regjering i 1981.
1982–83 var han administrerende direktør for Studentsamskipnaden i Oslo, i 1983 var han spesialrådgiver i havbruk i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Fra 1984 var han privatpraktiserende forretningsadvokat.
Han var sekretær for Ottosenkomiteen som la grunnlaget for et moderne masseutdanningssystem og opprettelsen av distriktshøgskolene.
Ørbeck Sørheim var venn av Arne Treholt, og var en viktig støttespiller i årene etter at Treholt ble dømt for spionasje.
Han var var i ferd med å utgi en essaysamling ved sin død. Den ble utgitt to måneder etter hans død under tittelen "Du må ikke tåle".


Jagex.
Jagex Game Studio/Jagex Ltd (eller Jagex Software) er en britisk produsent av online dataspill laget i Java. I følge utvikleren Paul Gower er Jagex en forkortelse for Java gaming experts. Det aller mest kjente spillet Jagex har produsert er rollespillet Runescape.
Historie.
Jagex Software ble grunnlagt i november 1999 av Andrew Gower, Paul Gower og Constant Tedder.
(2009) Jagex har 3 kontor i Cambridge og 1 i London – de har over 350 ansatte.


Personlighet.
Personlighet kan blant annet forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper.
I psykologien har de ledende forskerne på personlighet Randy J. Larsen og David M. Buss foreslått følgende definisjon som skal forsøke å oppsummere hva personlighet handler om: "«Personlighet er samlingen av psykologiske trekk og mekanismer i et individ som er organiserte og relativt varige tendenser i personen og som påvirker dennes samhandling og tilpasning til omgivelsene»". I denne definisjonen er det viktig å påpeke at det er de psykologiske, og ikke biologiske, egenskapene som skiller mennesker fra hverandre (trekk) og hvordan disse egenskapene prosesseres eller behandles i det enkelte individ (mekanismer) som til sammen utgjør en persons personlighet når personligheten er strukturelt tilstede hos personen over tid i ulike situasjoner. En enklere definisjon kan være at personlighet er hvordan et individ oppfatter, handler i forhold til og tenker på omgivelsene og seg selv, som viser seg i et bredt spekter av sosiale og personlige sammenhenger over tid. Samspillet mellom miljøet og den genetiske arven bestemmer til sammen personligheten. Det er mulig å til en viss grad endre atferd, men grunnpersonligheten er ofte stabil hele livet og det må betydelig innsats over mange år til i form av nye livserfaringer for at personligheten skal kunne endres. I denne forbindelse er det viktig å skille mellom personlighetstrekk, personlighetstype og personlighet. I noen sammenhenger er det fullt mulig å endre enkelttrekk, men mer komplisert å endre ens grunnleggende samling av ulike trekk som henger sammen og til sammen utgjør en personlighetstype eller karakter. Karakteren eller personlighetstypen lar seg svært vanskelig endre ettersom man da må endre en rekke trekk som er relatert til hverandre. Et individs personlighet framstår i lys av personlighettype som summen av alle trekkene et individ har og ikke bare trekkene som er typiske ved at de henger sammen og er nært knyttet til hverandre. Personligheten er dermed et mer nyansert bilde av alle trekkene til et individ enn personlighetstype.
Personlighet.
Alt etter hvilke av disse stoffene som dominerte i kroppsvæsken, ville personligheten være preget av et visst temperament.
I moderne tid er personlighet betraktet på mange måter, som i et psykodynamisk perspektiv (f.eks. Sigmund Freud), adferdsanalytisk (f.eks. B. F. Skinner), humanistisk (f.eks. Carl Rogers) eller empirisk perspektiv, som trekkteorier med den rådende Femfaktormodellen (Big Five).
Sigmund Freud og den psykodynamiske teori vektlegger tre nivåer av bevissthet: Bevisst, førbevisst og ubevisst. Ideen om at også ting vi ikke er bevisst kan påvirke adferd har funnet en viss støtte i forskning (Westen, Weinberger, Bradley, 2007). Freud beskrev også adskilte stadier i barns utvikling (oral, anal, fallisk), der fiksering på et stadium påvirker den voksne personligheten. For eksempel foreslo Freud at problemer med å lære å gå på do kan føre til en ”anal” personlighet, en rigid og gjerrig personlighet som har problemer med å gi slipp (eller blant de mer kuriøse ideer fra Freud; at fiksering i den falliske fase har kastrasjonsangst eller penismisunnelse som konsekvens). Freud beskrev også strukturer (Id, ego, og super-ego), med ulike krefter knyttet til Id (instinkter, umiddelbar tilfredsstillelse av behov) og Superego (internaliserte krav og idealer; samvittigheten) som trekker i motstridende retninger, og Ego som en slags forhandler i midten. Det er funnet lite empirisk støtte for disse aspektene ved Freuds teorier.
Carl Rogers og den humanistiske tilnærmingen har som utgangspunkt at individer har iboende sunne krefter som søker å aktualisere, opprettholde og styrke det erfarende individet. Erfaringsfokuset kalles fenomenologisk, og innebærer at alle lever som sentrum i sine verdener, der de individuelle erfaringene den enkelte gjør er reelle for det individet. For Rogers er det viktig for utvikling av personlighet å oppleve ubetinget positiv støtte og forståelse, som fundament for individets selv-aktualisering; altså at det er gunstig at barn opplever nærhet, kjærlighet og støtte uavhengig av hva barnet gjør.
Person-situasjon debatten.
At egenskaper ved situasjonen kan påvirke adferd er veldokumentert innen eksperimentalpsykologien, som demonstrert i forsøk der vanlige folk (trodde at de) alvorlig skadet andre (Milgram, 1974), opptråde som brutale fangevoktere (Haney, Banks og Zimbardo, 1973; Zimbardo, 2004), eller oppga åpenbart feil svar på enkle oppgaver fordi andre før dem svarte slik (Ash, 1951).
Slike forsøk, sammen med svake funn for individuell stabilitet av adferd mellom situasjoner (Hartshorne & May, 1928), førte til at personlighet ble avvist som et unyttig begrep, nærmest som en naiv illusjon (Jones og Harris, 1967; Mischel, 1968). Dette utløste en opphetet debatt om person eller situasjon er viktigst for å forklare adferd (Bem og Allen, 1974; Mischel, 1969; Ross, 1977), en debatt som pågikk i flere tiår (e.g. Bem, 1992; Ross og Nisbett, 1991).
Essensen i debatten var om folk opptrer stabile fordi situasjonene de lever i er så stabile og begrensende, og at ”personlighet” er en sideeffekt av dette, eller om den observerte lave sammenhengen mellom en persons adferd over situasjoner kommer av forskerens perspektiv (e.g. hva som betraktes som ”likt”; Bem, 1992), og ikke minst at man ikke hadde observert adferd i nok situasjoner (Epstein,1977, 1979). Slik aggregering (å legge sammen observasjon av adferd ”samplet” fra mange situasjoner) brakte reliabiliteten for personlighetsvurderingene basert på adferdsobservasjon opp på akseptable nivåer (med median på r=,72).
Hvor foranderlig er personligheten?
For voksne betraktes personlighetstrekk som ”oppsiktsvekkende robuste” (Costa og McCrae, 1997, s. 285) og enkelte rapporterer at stabiliteten av personlighet øker med alder (Bloom, 1964). Det er altså størst sjanse for endring som ung (Lee og Hotopf, 2004), men selv for ungdom (18 – 19 åringer) rapporteres kun små til middels små endringer etter fire år (Robins, Fraley, Roberst og Trzesniewski, 2001). Man finner nokså svake sammenhenger mellom personligheten fra barndom til voksen alder, men McCrae et al. (2000) viser hvordan den konseptuelle sammenhengen er dyptgripende – spesifikt at ulike personligheter gir forutsigbart ulike utviklingsløp.
I et livsløpsperspektiv kan man altså forvente noe endring i personlighet, særlig i ung alder, mens hovedtrenden er at personlighet betraktes som relativt stabilt, og at det har konsekvenser for viktige livshendelser og jobbytelse. Dette gjelder i største grad de studier som er basert på Femfaktormodellen, Big Five (Barrick, Mount, 1991; Barrick, Mount og Judge, 2001; Digman, 1989; Ozer og Benet-Martinez, 2006; Roberst et al., 2007).
De fem store: Femfaktormodellen og den leksikalske hypotese.
Den grunnleggende tanke for den leksikalske hypotese er at viktige individuelle forskjeller vil bli kodet i språket (John, Angleitner, & Osendorf, 1988). Med dette som hypotese har en rekke forskere siden 1930-tallet studert personbeskrivende ord og utsagn (for eksempel Allport fra 30’tallet, Cattell og Fiske fra 40’tallet, Tupes og Cristal fra 60’tallet; og senere Goldberg, Borgatta, Smith, Digman, McCrae og John; se e.g. John, Naumann, Soto, 2008). Spesielt den faktoranalytiske metode gjorde det mulig å redusere antall hovedområder for personlighet ned til fem store.
Per i dag er de fem store nærmest enerådende inne personlighetsforskning, og ethvert seriøst personlighetsinventorium (personlighetstest) vil i det minste forsøke å referere eller knytte egne resultater til dem. Denne strukturen er funnet på tvers av kulturer, for ulike grupper og over tid. Det betyr ikke at kun fem faktorer får frem alle nyansene i beskrivelsen av folk, og de fleste personlighetsmodeller nyanserer de fem med underliggende fasetter. Men de fem store ser ut til å få frem den variasjonen mellom folk som det er stor enighet om og tilbyr således en felles referanseramme for all praksis og forskning relatert til personlighet.
Referanser.
Larsen, R. J. & Buss, D. M. (2012): "Personality psychology. Domains of knowledge about human nature". New York: McGraw-Hill


Canzone.
Canzone (også "canzona" og diminutiv "canzonetta", italiensk for «(liten) sang») har flere betydninger.
Lyrikk.
Canzone er en italiensk strofisk diktform som ble framført som sang. Formen er kjent fra 1200-tallet, og er en av de tidligste lyriske diktformene på italiensk, skapt etter forbilder fra den provençalske og franske trubadurtradisjonen. Et tidlig sentrum for canzonen var Fredrik IIs hoff på Sicilia tidlig i det 13. århundre. Både Dante og Petrarca benytta seinere canzonen.
Canzonens versemål består av strofer på sju til tjue sju- og ellevestavige vers. Det vanligste er tretten vers med rimstillingen ABCABCCDEEDFF, der rad tre, seks, elleve og tretten har elleve stavelser og resten sju. Formen regnes som en viktig forløper for den seinere vidt utbredte sonetten. Et særtrekk ved canzonen er at den avsluttes med en henvendelse til tilhøreren.
I Skandinavia.
Oehlenschläger skrev canzonas som «Petrarcas Canzone ved Vauclause-kilden» og «Canzone til Fædrelandet». Andre canzonediktere er Atterbom og Stagnelius, mens Kristen Gundelach oversatte italienske canzonas til norsk.
I Italia.
I italiensk musikk betegnet canzone og diminutivformen "canzonetta" fra tidlig 1500-tall enkle, polyfone sanger med verdslig tekst. Etter at madrigalen gjorde sitt inntog i Italia utover på 1500-tallet ble canzone/canzonetta en betegnelse for flerstemmige sanger med tekst og musikk i en lettere tone enn madrigaler.
I sin tidlige form var canzonetta nært beslektet med den populære napolitanske villanellaen. Tekstene var alltid verdslige og besto ofte av pastorale, uærbødige eller erotiske temaer. Rytme og versefot kunne variere, men sangen ble alltid avsluttet med en "punch line". Den tidlige canzonettaen var oftest for tre sangstemmer a capella, gikk i hurtig tempo og unngikk kontrapunktisk kompleksitet. Selv om de ofte kunne inneholde en del polyrytmikk var de lette og morsomme å synge, og formen ble raskt populær i hele Italia. De første bøkene med canzonetti ble publisert av Giovanni Ferretti i 1567 og Girolamo Conversi i 1572.
Rundt 1580 skrev noen av Italias mest betydelige komponister av verdslig musikk canzonetter, blant annet Luca Marenzio og Claudio Monteverdi, som publiserte sin første samling i 1584. Mot slutten av århundret var de fleste canzonetti for fire til seks stemmer, og formen var blitt mer lik madrigaler enn opprinnelig.
Utenfor Italia.
Enkelte komponister som studerte i Italia tok canzonettaen med seg tilbake til hjemlanden. Eksempelvis brakte Hans Leo Hassler formen med seg til Tyskland.
Da madrigalen kom til England sent på 1550-tallet, ble navnet anglifisert til "canzonet". Mange komponister komponister innen den engelske madrigalskolen brukte denne betegnelsen, og selv om Thomas Morley beskrev dem som lettere enn madrigaler, er engelske canzonets nesten ikke mulig å skille fra madrigaler: de er lengre enn italienske canzonetti, mer komplekse og mer kontrapunktiske.
Senere utvikling.
På 1600-tallet fortsatte komponister å skrive canzonetti, men formen gled gradvis over fra en madrigallignende "a cappella"-genre til noe mer lik monodi, eller til og med en kantate. Tilslutt ble canzonetta en sangform med en akkompagnert solostemme. Et sent eksempel av denne formen finner man i Joseph Haydns to sett av seks for sangstemme og piano med engelsk tekst (1794-5).
Instrumentalmusikk.
Begrepet canzone ble på 1500- og 1600-tallet også brukt om musikk for klaviaturinstrumenter og for ensemblemusikk. Utviklingen startet med franske chansons og formen er lett og munter med veksling mellom polyfone og homofone partier. Klaviaturformen er vanligvis tematisk homogen og peker frem mot fugen; så tidlig på 1600-tallet brukte man i Tyskland canzone og fuge synonymt. Girolamo Frescobaldi var en av komponistene innen denne genren. Orkesterformen er mer variert tematisk. Giovanni Gabrieli og Frescobaldis canzoni for instrumentalensemble inneholder trekk som peker framover mot barokkens triosonate. Fra omtrent 1650 ble antall satser redusert til fire og satsene ble lengre. Canzoneformen ble heretter ofte kalt triosonate, mens navnet canzone etterhvert ble brukt om sonatesatser i fugert stil.
Senere utvikling.
På 1700- og 1800-tallet ble begrepet canzone nå og da brukt om enklere, lyriske stykker, både innen vokal- og instrumentalmusikk.
Noen komponister bruker begrepet canzonetta om sangbare instrumentalstykker. Et kjent eksempel er den langsomme satsen i Tsjajkovskijs fiolinkonsert.
Arne Nordheims kalte sitt første orkesterverk "Canzona per Orchestra" (1960), og i stykket brukte han den venetianske skoles idé med å sette sammen forskjellige kontraster og beslektede klangblokker.


Norvegia (lydskrift).
Norvegia er et lydskriftsystem som ble utviklet av fonetikeren Johan Storm (1836–1920). Norvegia brukes fremdeles i undervisningen i nordistikk ved norske universiteter.


Colin Clive.
Colin Clive (født 20. januar 1900, død 25. juni 1937) var en engelsk skuespiller. Mest kjent er han for sin rolle som Dr. Frankenstein i James Whale sine to Frankenstein filmer, som heter "Frankenstein (1931)" og "Bride of Frankenstein".
Clive ble født i Frankrike som sønn til en britisk oberst, og var i militæret før han ble skuespiller. Han jobbet først med Savoy Theatre sin produksjon av "Journey's End" og senere flyttet han til det Britiske samfunnet i Hollywood på 1930-tallet.
Han gjennomgikk kronisk alkoholisme og døde av lungebetennelse i 1937.


Christiania Theater.
Christiania Theater var et teater i Oslo som ble åpnet på Bankplassen ved Akershus festning i 1837. Det var opprinnelig et dansk etablissement, men fungerte etter hvert som et slags nasjonalteater fram til Nationaltheateret ble innviet i 1899. Teateret uroppførte Peer Gynt i 1876, ni år etter at det ble utgitt. Fra 1852 til 1862 hadde Oslo i tillegg Kristiania norske Theater som hadde et norskere repertoar og språk.
I 2006 gjenoppsto Christiania Teater som et show- og underholdningsteater i Stortingsgata 16, i de tidligere lokalene til Det Norske Teateret (1945–1985) og Filmteateret (1985–2006).
Nytt bygg på Bankplassen.
Christiania Theater hadde sin spede begynnelse i etablert av Johan Peter Strömberg. Det ble reetablert etter en brann i med eget bygg på Bankplassen ved Akershus festning og åpningsforestillingen var 4. oktober 1837 med Andreas Munchs skuespill "Kong Sverres Ungdom". var alle skuespillerne var danske, men innholdet var nasjonalromantisk. Teaterspråket i Norge hadde allerede lenge vært et stridsstema og var omfattet av den mer overgripende kulturpolitiske Konflikten mellom Wergeland og Welhaven, der Wergeland arbeidet for norske skuespillere og norsk språk på norske scener.
Ettersom teateret ble mer etablert, kom det stadig flere norske skuespillere inn i staben, og «blandet ut» det danske innslaget, blant disse var Johannes Brun og Laura Gundersen.
Campbellerslaget i 1838.
I januar 1838 satte teateret Wergelands skuespill, "Campbellerne eller den hjemkomne Søn". Premieren gikk pyntelig for seg, men ved neste framsyning fikk Norge sitt første virkelige teaterslag.
Det begynte med pipekonsert, og endte med slagsmål i og utenfor teateret. Pipekonserten var iscenesatt av redaksjonen i den konservative avisen "Den Constitutionelle", som ble redigert av personer som sto Welhaven nær. Men Welhaven selv hadde visstnok ikke noe med dette initiativet å gjøre, og var heller ikke til stede. Wergelands person og hans dikterkunst ble angrepet. Wergelandflokken seiret. Men teaterslaget, eller Campbellerslaget fikk et etterspill i "Den Constitutionelle". Se også Dæmringsfeiden.
Teaterslaget i 1856.
Det neste store teaterslaget fant sted i 1856, og da var Bjørnstjerne Bjørnson den sentrale skikkelsen. Og nå gjaldt spørmålet kampen for norske skuespillere. Teaterledelsen hadde gitt løfte om ikke å ikke engasjere flere danske skuespillere, men da løftet ikke ble holdt, ble det pipekonsert. Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie støttet de opprørske tilskuerne. Uro ble det også i 1873 da svensken Ludvig Josephson ble leder, utlendinger var ikke ønsket. Også her skulle Bjørnson ha vært blant iscenesetterne for pipekonsert og demonstrasjoner.
Peer Gynt på scenen.
Men det var Josephson som i 1876 satte opp Peer Gynt og det var han som gjorde dette stykket til en stor suksess, etter at det hadde ligget lenge da andre mente det ikke egnet seg for scenen.
Forløper for Nationaltheatret.
Mens teateret fortsatt spilte Peer Gynt brøt det ut brann 15. januar 1877, og denne ødela dekorasjonene til stykket. Skadene etter brannen raskt ble utbedret og Christiania Theater fungerte som et slags nasjonalteater til dagens Nationaltheatret ble bygget og etablert 1. september 1899. Bygningen ble deretter revet for å gi plass til Norges Banks bygning, hvor Museet for samtidskunst nå holder til.
Teatret i Stortingsgata.
I 2006 gjenoppsto Christiania Teater som et show- og underholdningsteater i Stortingsgata 16, i de tidligere lokalene til Det Norske Teateret (1945–1985) og Filmteateret (1985–2006). Urpremieren i de nyoppussede lokalene hadde POS Theatre Company med stykket "TanGhost". Da var teatersalen blitt restaurert, salen bygget om til å bli en meget fleksibel sal, nye stoler og teaterteknikk som scenetrekk, lyd og lysutstyr.


Flu Hartberg.
Flu Hartberg (født Ole Fridtjov H 28. oktober 1979) er en norsk tegneserieskaper og illustratør fra Oslo.
Flu Hartberg er utdannet ved Elvebakken videregående skole (tegning, form og farge 1995–1998), Høgskolen i Telemark (tegning, bilde, 1998–1999), Strykejernet kunstskole (2000–2001) og University of Central England (illustration, 2001–2002).
Hartberg er medlem av tegneseriefellesskapet Dongery, og er i hovedsak kjent for undergrunnsserier. Jippi forlag har gitt ut to hefter som utelukkende består av Hartberg-serier, "Hygiene" og "Hygiene 2". I tillegg har Dongery gitt ut "English conversation", som var nominert til Sproingprisen for beste norske tegneserie i 2005. Hartberg har også laget tegneserier for blant andre tegneseriebladene "Ernie", "Gorilla", "Bizarro" og SV-avisen "Venstre Om", og har periodevis laget stripeserien "Fagprat" for "Dagbladet". I 2008 kom billedromanen "Muren" av Hartberg og Markus Midré utgitt på Cappelen Damm. I 2009 har han kommet med tegneseriebøkene "Odd" og "Horgan" på forlagene Egmont og No Comprendo Press
Flu Hartberg lager illustrasjoner for skolebøker og barnebøker, og har dessuten vært kursleder for tegneseriekurset «Talenter i tusj» ved Serieteket i Oslo.
Flu Hartberg er bror til Aslak Hartberg.


Strambotto.
Strambotto er en italiensk diktform fra 1200-tallet. Strambottoen ble utvikla enten på Sicilia eller i Toscana, og er en av de eldste formene for diktning på italiensk.
Strambottoen er bygd opp av seks eller åtte ellevestavelses verslinjer – såkalte endecasillabi. Rimmønsteret kunne variere; på Sicilia var skjemaet vanligvis ABABABAB, i Toscana ABABCCDD.
En variant av strambottoen er den sicilianske og den napolitanske oktaven ("ottava siciliana, ottava napoletana"). Strambottoen regnes som en viktig forløper for sonetten.


Lappmarihand.
Lappmarihand ("Dactylorhiza lapponica") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Lappmarihand er en enkel orkidé å få øye på. Til tross for at den ikke blir særlig høy, rundt 20–30 centimeter, har den kraftig rosa blomster. Bladene er mørkegrønne, avlange, spisse og som regel flekkete.
Som de fleste andre "Dactylorhiza"-artene er lappmarihand en ullen art å identifisere. Den ligner spesielt på artene engmarihand og smalmarihand, men skiller seg altså ut ved å være mindre, grannere og vokse mer tilknytta til fjellstrøk.
Forekomster i Norge.
Lappmarihand trenger kalkrik myr å vokse i, men den er ikke fullstendig knyttet til fjellet. Arten kan påtreffes i lavlandet både i Østerdalen, Vest-Oppland og andre steder. Artens sørgrense går på Ringerike, og den vokser helt nord til Alta. Lappmarihand er ikke fredet eller rødlista.


Smalmarihand.
Smalmarihand ("Dactylorhiza traunsteineri") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Smalmarihand hører til gruppen av "Dactylorhiza"-arter som har mørkerosa blomster, men den kan imidlertid variere ganske mye. I enkelte oppslagsverk deles den i to arter, nemlig smalmarihand "Dactylorhiza traunsteineri" og sumpmarihand "Dactylorhiza sphagnicola".
Grunnen til artsnavnet er at denne arten har ganske mye smalere blader enn andre "Dactylorhiza"-arter. De blir til gjengjeld lengre, og mangler flekker. Dette er likevel usikre kjennetegn, for smalmarihand kan fort hybridisere og danne uklare mellomformer.
Forekomster i Norge.
Siden smalmarihand er en dårlig kjent art, er utbredelsen også uklar. Den synes i første rekke å vokse på Østlandet og Sørlandet. Smalmarihand vokser både i næringsrik og næringsfattig myr, men det antas at den delen av arten som kalles sumpmarihand vokser mer næringsfattig enn den delen av arten som kalles smalmarihand. Smalmarihand under ett er rødlista som sårbar fordi arten er ganske sjelden.


Jørgen Christopher von Klenow.
Jørgen Christopher von Klenow (født ? i Mecklenburg i Tyskland, død 1723 i København, Danmark) var en dansk/norsk offiser som var kommandant på Akershus festning i perioden 1712–1719.
I denne perioden, 8. mars 1716, ble festningen beleiret av den svenske kongen Karl XII med 10 000 mann, men von Klenow klarte å samle 3 000 forsvarere og holdt ut en langvarig beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake.
Etter kommandoen over Akerhus, ble han kommandant over Kastellet i København som var byens viktigste befestning. Han holdt denne kommandoen fram til sin død i 1723.


Stabat mater.
"Stabat mater dolorosa" ("«Stod der moren, fylt av smerte»") er en katolsk hymne fra 1200-tallet, skrevet på latin i Italia. Teksten, som skildrer Marias lidelser under korsfestelsen av sønnen Jesus Kristus, ble tidligere tilskrevet Jacopone da Todi, men i dag regnes Bonaventura som den mest sannsynlige forfatteren.
Stabat mater er blitt tonesatt av en lang rekke komponister, blant dem Joseph Haydn, Antonín Dvořák, Antonio Vivaldi, Gioacchino Rossini, Giovanni Battista Pergolesi, Giuseppe Verdi, Charles Gounod, Krzysztof Penderecki, Francis Poulenc, Karol Szymanowski, Alessandro Scarlatti og Arvo Pärt.
Hymnen er blitt et fast innslag i den katolske liturgien. Stabat mater framføres ofte 15. september, som i den katolske kirken er en minnedag for Jomfru Marias smerte ("Beata Maria Virgo Perdolens"), samt på fredag før palmesøndag.
I den mindre kjente Stabat mater speciosa uttrykkes Jomfru Marias glede ved Jesu' fødsel.


Langangsbruene.
a> med Langangsbruene. Til venstre Vestre Langangen bru, i midten Østre Langangen bru.
Langangsbruene er to fritt frambygg-bruer i betong som går over tettstedet Langangen i Porsgrunn kommune i Telemark. Østre Langangen bru går over den indre delen av Langangsfjorden. Brua er 376 meter lang, og hovedspennet er 112 meter. Brua har 7 spenn. Vestre Langangen bru er 298 meter lang, og hovedspennet er 130 meter. Brua har 4 spenn. Største høyde fra kjørebanen til bakken er 70 meter. Bruene er en del av europavei 18, og de ble åpnet 25. oktober 1979. Langangen bru ledet trafikken utenom tettstedet Langangen, og også utenom flaskehalsen Korketrekkeren.
I den pågående prosessen (2012) med ombygging av veistrekningen er kurvaturen på broen vurdert til å være for skarp for en hastighet på 100 km/t. Det vurderes derfor om det må bygges ny bro.


Stephan Tschudi-Madsen.
Stephan Tschudi-Madsen (født 25. august 1923 i Bergen, død 11. oktober 2007) var en norsk kunsthistoriker. Han var riksantikvar i perioden 1978–1991.
Han tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1950 på en avhandling om romantikkens arkitektur. Han ble dr.philos. i 1956 på avhandlingen «Sources of Art Nouveau».
Tschudi-Madsen var førsteantikvar hos Riksantikvaren fra 1959 og inntil han inntok riksantikvarembetet i 1978. Han var sentral i å bygge ut denne fagetaten og i å inkorporere nye typer kulturminner i vernearbeidet. Han var aktiv i den norske satsingen på trehusbebyggelsen under det europeiske Arkitekturvernåret 1975. Han var en de første som var med å gjenoppdage kvalitetene i den kompakte jugendstilbyen Ålesund. Han var sterkt engasjert i internasjonalt kulturvernarbeid gjennom organisasjonen Icomos, der han hadde sentrale verv, og gjennom Unescos arbeid med verdensarven. Under hans ledelse fikk Norge på et tidlig tidspunkt ført inn Urnes stavkirke og Bryggen i Bergen på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Tschudi-Madsen var en periode visepresident i den internasjonale verdensarvkomiteen.
Han hadde en omfattende faglig produksjon, og han var kjent for sin gode evne til formidling av faget til et stort publikum. Han var rådgiver ved restaureringen av blant annet Slottet, Høyesterett og Den Nationale Scene. Han var i en lang periode formann i Akershus Slotts Venner. Han var en sterk støttespiller for å få opprettet et nasjonalt jugendstilsenter i Ålesund.
Tschudi-Madsen var medlem av Det norske Videnskaps-Akademi og æresmedlem i Fortidsminneforeningen. Han var kommandør av St. Olavs Orden og av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen og var ridder av den belgiske Leopoldsordenen.
Utvalgt bibliografi.
Tschudi-Madsen har skrevet et stort antall artikler om kulturhistoriske emner i tidsskrifter og årbøker, og har i tillegg vært medredaktør av store verk som "Norges kunsthistorie", "Norsk kunstnerleksikon" og "Norges kulturhistorie".


Ingeniørkunst.
Ingeniørkunst er design, analyse og/eller konstruksjon av praktiske arbeider. En som spesialiserer seg i ingeniørkunst er ingeniør, en tittel som i Norge ikke er beskyttet.
Ingeniører bruker fantasi, vurderingsevne og fornuft i prosessen med å anvende vitenskap, teknologi, matematikk og praktisk erfaring for å løse et problem. Resultatet er en nyttig innretning eller prosess. Ingeniørkunsten innbefatter en hel rekke underdisipliner som spesialiserer seg på en bestemt type produkt eller teknologi.
I Norge er ingeniører organisert i fagorganisasjonene NITO eller Tekna. Et utall av organisasjoner beskjeftiger seg med ingeniørkunst på forskjellige måter.


Newcastle-under-Lyme (distrikt).
Newcastle-under-Lyme er et administrativt distrikt i Staffordshire i England. Det har navn etter administrasjonssenteret Newcastle-under-Lyme.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Newcastle-under-Lyme, Kidsgrove og Newcastle-under-Lyme landdistrikt.
Newcastle-under-Lyme is a local government district with borough status in Staffordshire, England.


Bella Rosenfeld.
Bella Rosenfeld Chagall var gift med den kjente franske kunstneren Marc Chagall. Hun døde i 1944.
Chagall, Bella Rosenfeld


North Shropshire.
North Shropshire er et administrativt distrikt i Shropshire i England. Administrasjonssenteret er Wem. Distriktet grenser mot Wales, Cheshire og Staffordshire, samt mot Shropshire-distriktene Oswestry, Shrewsbury and Atcham og Telford and Wrekin.
Distriktet ble opprettet 1. april 1974 ved sammenslåing av Market Drayton landdistrikt og North Shropshire landdistrikt.


Carlo Curley.
Carlo Curley (født 24. august 1952 i North Carolina, USA, død 11. august 2012) var en amerikansk konsertorganist som har turnert over hele verden. Han studerte blant annet med den svært populære amerikanske organisten Virgil Fox, og hans spillestil var svært påvirket av Fox. Målet hans var å gjøre klassisk orgelmusikk populært for et større publikum, og han arrangerer ofte kjente stykker fra andre instrumenter for orgel.
Curley bodde en periode i Danmark og senere i England. Han hadde ingen kirkelig stilling eller undervisningsstilling, han levde av å holde konserter. Han spilte i alle amerikanske delstater, i Westminster Abbey og i de fleste engelske katedraler, og han er den eneste som har holdt konsert i Det hvite hus. Det skjedde da Jimmy Carter var president. Mange organister sier nei til å spille på digitalt orgel, men Curley spilte for presidenten på et Allen Touring-orgel, ettersom det ikke er noe orgel i Det hvite hus.
Vinteren 2007 har han sin første turne i Norge med konserter i Valderøy kirke, Herøy kirke og Lillehammer kirke. Curley kalles «orgelets Pavarotti», og konsertene hans hadde en underholdende karakter.


Norsk Tegneserieforum.
Norsk Tegneserieforum, forkortet NTF, er en norsk interesseorganisasjon for tegneserieinteresserte som har som mål å fremme interessen og forståelsen for mediet. Organisasjonen ble stiftet i 1980. Blant annet tilbyr organisasjonen undervisning og annen formidling om og med tegneserier.
NTF holder til i Tegneseriemuseet i Norge i Brandbu.


Felix Klein.
Felix Christian Klein (født 25. april 1849 i Düsseldorf, Tyskland og død 22. juni 1925 i Göttingen) var en tysk matematiker. Klein var mest kjent for sine arbeider i gruppeteori, funksjonslære, ikke-euklidsk geometri og sammenhengene mellom geometri og gruppeteori. Hans såkalte Erlangen-program fra 1872 klassifiserte geometriene ved deres underliggende grupper, og dette programmet har hatt stor innflytelse på dagens matematikk. Han var også en av pionerene innenfor matematikkdidaktikken, og da den internasjonale kommisjonen for matematikkundervisning (ICMI) ble dannet i 1908, ble Klein valgt til dens første president.
Kleins liv.
Foreldrene til Klein var fra Prøyssen, og han gikk på gymnaset i Düsseldorf. Senere studerte han matematikk og fysikk ved Universitetet i Bonn fra 1865 til 1866, og meningen var da at han skulle bli fysiker. I 1868 tok Klein doktorgraden under veiledning av Julius Plücker, som var professor i matematikk og eksperimentell fysikk. Plückers store interesse på den tiden var geometri, og da han døde i 1868 uten å ha fullført den andre delen av sin bok "Neue Geometrie des Raumes", var Klein den naturlige arvtakeren.
I 1872 ble Klein professor i Erlangen i delstaten Bayern. Det var ikke så mange studenter i Erlangen på denne tiden, så det var med stor glede Klein tok i mot et professorat ved den tekniske høyskolen i München i 1875. Det samme året giftet han seg med Anne Hegel, barnebarn av den kjente filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel.
Etter fem år i München ble Klein professor i geometri ved Universitetet i Leipzig. I 1882 opplevde han en fysisk kollaps, og i et par år etter dette var han sterkt plaget av depresjoner. I 1886 tok han imot et professorat ved Universitetet i Göttingen. Her underviste han helt fram til han gikk av med pensjon i 1913.
I Göttingen etablerte Klein et forskningssenter, og i 1894 ble det opprettet et professorat i didaktikk for de matematiske vitenskaper. Etter hvert ble dette forskningssenteret et svært toneangivende senter som fungerte som modell for mange av de beste forskningssentrene rundt om i verden. Klein introduserte ukentlige diskusjonsmøter, og han opprettet en matematisk lesesal og et bibliotek. I 1895 sørget Klein for at den kjente matematikeren David Hilbert ble knyttet til forskningssenteret i Göttingen.
Under Kleins ledelse ble tidsskriftet "Matematische Annalen" ett av de aller beste matematiske tidsskriftene i verden. Tidsskriftet ble grunnlagt av Clebsch, men det var først da Klein tok over at det ble virkelig utvikling. Han organiserte en liten gruppe av redaktører som møttes regelmessig og tok demokratiske avgjørelser. Spesialområdene til tidsskriftet var blant annet kompleks analyse og algebraisk geometri, men det ble også viktig for utviklingen av reell analyse og den nye gruppeteorien.
Omkring år 1900 begynte Klein å interessere seg særlig for matematikkundervisning i skolene, og i 1908 ble han valgt til president i det nystartede "International Commission on Mathematical Instruction" (ICMI). Under Kleins ledelse publiserte den tyske grenen av ICMI en stor mengde bøker om undervisning i matematikk på alle nivåer.
I 1893 fikk Klein De Morgan medaljen av "London Mathematical Society". I 1885 ble han utnevnt til medlem av "Royal Society", og i 1912 fikk han Copley medaljen ved Royal Society. Året etter trakk han seg tilbake på grunn av dårlig helse, men han fortsatte å undervise i matematikk fra hjemmet sitt i enda noen år.
Kleins arbeider.
Kleins første viktige matematiske oppdagelser ble gjort i 1870. I samarbeid med den norske matematikeren Sophus Lie oppdaget han de grunnleggende egenskapene til asymptotiske linjer i såkalte "Kummer-flater". De fortsatte å undersøke "W-kurver", som er en type kurver som er som er invariante under en gruppe av projektive transformasjoner. Det var Lie som introduserte Klein for gruppebegrepet, som skulle spille en viktig rolle i hans videre liv som matematiker.
Klein laget også den såkalte "Klein-flasken", som er en lukket flate med bare én side. Dette er en figur som ikke kan konstrueres innenfor det euklidske rombegrepet, og det kan best beskrives som en sylinder som går i "loop" tilbake gjennom seg selv, for så å kobles sammen med sin egen ende. En Klein-flaske er bare mulig å konstruere i et ikke-euklidsk rom, og det vil da være en figur helt uten kanter. Hvis en maur begynner å gå langs overflaten på en slik flaske vil den aldri falle utfor noen kant, og den vil alltid komme tilbake til samme sted på en eller annen måte.
I 1890-årene vendte Klein tilbake til den matematiske fysikken, et emne som han aldri helt hadde forlatt, og sammen med Arnold Sommerfeld skrev han om gyroskopet. På denne tiden var han også med og redigerte de fire bindene om mekanikk i "Encyklopedie der Mathematischen Wissenschaften".
Erlangen-programmet.
I 1871, mens han var i Göttingen, gjorde Klein noen viktige oppdagelser i geometri. Han publiserte to artikler som viste at både euklidske og ikke-euklidske geometrier kunne oppfattes som spesialtilfeller av en projektiv flate med et spesifikt tilhørende kjeglesnitt. En viktig setning som ble utledet ut fra dette arbeidet var at ikke-euklidsk geometri var konsistent hvis og bare hvis euklidsk geometri var det.
Kleins syntese av geometri som studiet av egenskaper ved et rom som er uforandret under en gitt transformasjonsgruppe ble kjent som Erlangen-programmet, og dette hadde stor betydning for den videre utviklingen av matematikken. Dette programmet foreslo en tilnærming til geometrien som stadig er det aksepterte synet blant matematikere.
Funksjonsteori.
Klein arbeidet blant annet med likninger av høyere enn 4. grad, og han var spesielt interessert i bruken av transcendentale metoder for å løse en generell femtegradslikning. Som en videreutvikling av metodene til Hermite og Kronecker produserte han lignende resultater som de Brioschi hadde kommet til, og han fortsatte med å gi en fullstendig løsning av problemet ved hjelp av en såkalt icosaeder-gruppe. Ut fra dette arbeidet skrev han en rekke artikler om elliptiske modulære funksjoner.
I sin bok om icosaederet fra 1884 framstilte Klein en teori om automorfe funksjoner, som knyttet sammen algebra og geometri. Siden Henri Poincaré publiserte et utdrag av sin teori om automorfe funksjoner allerede i 1881, ble det en vennskapelig rivalisering mellom de to om disse teoriene. Begge forsøkte å formulere og bevise en hovedsetning for disse nye teoriene, men underveis i dette arbeidet opplevde altså Klein at helsen sviktet, og han ble tvunget til å oppgi sin karrière som matematisk forsker.


Folkehallen i Wrocław.
Den modernistiske Hundreårshallen eller Folkehallen (polsk "Hala Stulecia", "Hala Ludowa", tysk "Jahrhunderthalle") er et av Wrocławs mest kjente landemerker. Den er et av det 20. århundres viktigere arkitektoniske verker, og ble skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv i 2006.
Hallen ble bygd i det daværende Breslau, hovedstaden i Schlesien, 1911–1913 etter tegninger av arkitekten Max Berg, til minne om de tyske befrielseskrigene mot Napoleon. Det opprinnelige navnet "Jahrhunderthalle" (Hundreårshallen) ble forandret til "Hala Ludowa" (Folkehallen) etter andre verdenskrig, da byen var blitt erobret av Stalin og som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen. Folkehallen er siden blitt modernisert og oppusset.
Hallens høyde er på 42 meter, og dens kuppel har en indre diameter på 69 meter – den var i sin tid verdens største bygning i sitt slag. Den maksimale diameteren er på 95 meter, og hallens areal er 14 000 m², med et volum på 180 000 m³. Den har plass til ca. 10 000 mennesker.
I 1948 ble det foran hallen bygd et gigantisk spisstårn som strekker seg 100 meter mot himmelen ("Iglica"). Sammen med Den japanske hage ("Ogród Japoński") og Den zoologiske hage ("Ogród Zoologiczny") hører folkehallen til et av Wrocławs mest populære sports- og rekreasjonssteder.


Kristin Spitznogle.
Kristin Engen Spitznogle (født 23. mars 1972 i Skjervøy) er en norsk psykolog, sexolog, sangerinne og sakprosaforfatter.
Psykolog.
Spitznogle er utdannet psykolog ved Universitetet i Tromsø, og er ansatt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hun er spaltist i Woman, avisen Nordlys og har en spalte i VG, hvor hun mottar leserbrev og besvarer spørsmål. Utover dette er hun kjent for å ha ledet samlivs-programmet "Sexskolen" på TV3 i 2006.
I likhet med en tredel av alle psykologistudenter har hun tatt en frivillig kurs i sexologi på 35 timer i løpet av studiet.
Spitznogle er en av flere samlivsrådgivere som har blitt kritisert av samlivsrådgiver Bente Træen for uprofesjonelle råd.
Musikkarrière.
Spitznogle har musikalsk utdanning og har vært freelance-musiker i Nord-Norge. Han har blant annet koret for Trine Rein og Lars Lillo-Stenberg på TV. I 2003 fremførte hun på en scene i Tromsø en konsert med bare egne låter. Konserten hadde tittelen «Farewell Song».
Høsten 2007 presenterte hun sitt eget kabaretshow på Smuget som skulle være en hyllest til favorittartisten hennes, Janis Joplin. Oppsetning «LOVE Janis» hadde première 8. november og inneholdt tretten av Joplins mest kjente låter samt historier fra artistens liv.


Stakk (datastruktur).
En stakk (engelsk: stack) eller stabel er en abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som tas ut én etter én basert på sist-inn-først-ut-prinsippet. Stakker brukes i stor grad på alle nivåer i moderne datasystemer. For eksempel er dataprogrammer avhengige av en stakk for å håndtere funksjonskall.


Kondensasjonsreaksjon.
En kondensasjonsreaksjon er en kjemisk reaksjon hvor to stoffer reagerer med hverandre og danner en kovalent binding og et lite molekyl. Dette er ofte vann, metanol eller et hydrogenhalid som f.eks. HCl.
Etere dannes under slike kondensasjonsreaksjoner, da reagerer to alkoholer med hverandre og vann spaltes av.
Mange polymerer fremstilles ved en kondensasjonsreaksjon. Dette gjelder blant annet nylon.
I biokjemien foregår viktige kondensasjonsreaksjoner katalysert
av spesifikke enzymer. Eksempler er dannelsen av ATP fra ADP, av triglyserider ut fra glyserol og fettsyrer, dannelsen av di- og polysakkarider og av polypeptider og nukleinsyrer.


Virgil Fox.
Virgil Fox (født 3. mai 1912 i Princetown, Illinois, død 25. oktober 1980 i Palm Beach, Florida) var en amerikansk organist. Han var et vidunderbarn, og var bare 14 år da han i 1926 spilte for et publikum på 2500 i sin debutkonsert på Withrow High School i Cincinnati. Samme år ble han elev av den tyske organisten og komponisten Wilhelm Middelschulte i Chicago. Av andre av hans lærere kan nevnes Hugh Price, Louis Robert og Marcel Dupré. Etter fire år i Chicago begynte han på Peabody Institute of Music i Baltimore. Her fullførte han diplomeksamen på ett år.
Fox var den første ikke-tysker til å få spille i Thomaskirken i Leipzig, Johann Sebastian Bachs kirke. Under 2. verdenskrig ble han innrullert i hæren og spilte over 600 konserter der. Siden fikk han en stilling som organist i Riverside Church i New York City. Her begynte han også å gjøre plateopptak.
Virgil Fox gikk nye veier i sin konsertering. Han laget lysshow rundt konsertene, som han kalte «Heavy Organ». Ettersom han hadde 250 konsertverk som han kunne spille uten noter, valgte han ofte å gi dem en personlig vri, og hans konserter var alltid utsolgt. Det var ikke tale om en tradisjonell tolkning, men om en personlig virtuos presentasjon av materialet. En av de som fører arven videre, er Carlo Curley, som også studerte med Fox.


Tor Levin Hofgaard.
Tor Levin Hofgaard (født 26. mars 1968) er psykologspesialist og president i Norsk Psykologforening. Han ble første gang valgt til dette vervet i 2007, og ble gjenvalgt for tre nye år i november 2010.
I tillegg til sitt fulltidsverv som president i Norsk Psykologforeing er Hofgaard også Visepresident i Verdensunionen for psykologisk vitenskap (), han sitter i styret i Den Europeiske Psykologføderasjonen (), er styreleder i Rådet for psykisk helse (fra 2011), og er styremedlem i hovedorganisasjonen Akademikerne (fra 2010).
Hofgaard er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo (2001). Psykologspesialist i 2007, i klinisk voksen psykologi. Hofgaard har hatt en rekke ulike verv i Psykologforeningen før han ble valgt til president. Han har bl.a vært leder av Oslo lokalavdeling, og han satt tre år i Sentralstyret før han ble president i 2007. Han ble gjenvalgt som president i 2010.
Hofgaard har jobbet ved Regionalt kompetansesenter for tidligintervensjon ved psykose (TIPS Sør Øst), DPS Vinderen, akuttavdelingen ved Lovisenberg sykehus, BUP Søndre Nordstrand, samt ved Ullvin rusbehandlingsinstitusjon. Før han ble psykolog jobbet han i et konsulentselskap med seleksjon, lederutvikling og testing. Han hadde før dette også en offisersutdanning, og har jobbet i forsvaret.


Øresundsforbindelsen.
Øresundsforbindelsen er en 15,9 km lang strekning med jernbane og motorvei over og under Øresund som forbinder København (Amager) med Malmö (Lernacken).
Jernbanen er dobbeltsporet, og kalles for Øresundsbanen. Motorveien er en del av Europavei 20.
Forbindelsen består av en 430  m. lang kunstig halvøy ved København, en 3 510 m. lang senketunnel (Øresundstunnelen), en 4 055 m. lang kunstig øy (Peberholm) som ligger rett syd for Saltholm og en 7 845 m. lang bro (Øresundsbroen) med en skråstagsbro på 1 092 m.
De samlede kostnader med Øresundsforbindelsen var om lag 30,1 milliarder DKK (2000-kr).
Hele tunnel-bro-anlegget ble åpnet den 1. juli 2000 av kong Carl XVI Gustaf av Sverige og dronning Margrethe II av Danmark.
Årsdøgnstrafikken (ÅDT) over broen var i 2007 på 18 500 biler, en økning på 17 % fra året før.
Øresundsbroen.
Broens offisielle navn er «Øresundsbron». Dette er en kombinasjon av danske «Øresundsbroen» og svenske «Öresundsbron» og symboliserer at det er en forbindelse mellom Danmark og Sverige.
Broens overbygning er konstruert i to etasjer og bygget i stål og betong. Et gitterverk i stål bærer det øvre betongdekket til motorveien og det nedre dekket til jernbanen.
Broen er den lengste i Norden, 7 850 meter lang. Broen går fra Peberholm til Lernacken, like syd for Malmö. 5 350 meter av broen ligger på svensk side. Over seilingsleden er det bygget en skråstagsbro, og skråstagsbroens 204 meter høye pilarer er Sveriges høyeste byggverk.
Skråstagsbroens totale lengde er 1 092 meter og bæres av fire pilarer (204 moh.), som står parvis på samme fundament. Det frie spennet mellom pilarene er 490 meter. Broflatens høyde over havet er 57 meter. Brobanen henger i 80 kabelstag, som er fastgjort parvis i pilarene med tolv meters avstand.
Den vestre tilslutningsbroen går fra Peberholm og er 3 014 meter lang og består av atten brofag som er 140 meter lange og fire brofag som er 120 meter lange.
Den østlige tilslutningsbroen er 3 739 meter lang og inndelt i 27 brofag. 24 av brofagene er 140 meter lange og tre er 120 meter lange.
Øresundstunnelen.
Øresundstunnelen eller "Drogdentunnelen" er totalt 4 050 meter lang og består av en 3 510 meter lang senketunnel under Drogden, samt to portalbygninger på hver 270 meter. Den starter ved en kunstig halvøy ved Amager (nær Kastrup) og ender på Peberholm.
Tunnelen er bygget av 20 prefabrikkerte elementer som hver er 176 m lange, 38,8 m brede og 8,6 m høye og veier 55 000 tonn. Dette gjør dem til de største prefabrikkerte tunnelelementer i verden. Elementene er lagt i et utgravet renne på havbunnen og dekket av et beskyttende lag med stein. Seilingsdybden på en 600 meter lang strekning er 10 meter.
a> med tunnelen i forgrunnen "(kan anes)" og broen i bakgrunnen
De fire kjørebanene på motorveien er 3,5 meter brede, og i tillegg er det satt av 1 meters nødfortau på hver side av tunnelløpene. For hver 88 meter er det en nødpassasje til et eget nødløp som går i hele tunnelens lengde. Det er langsgående lysbånd i taket på begge sider av hvert tunnelløp. Tunnelen har en omfattende brannsikring. I hvert motorveisløp er det 80 ventilatorer (vifter), anbragt i fire grupper.
Veitunnelen har et avansert trafikkstyringssystem, med kameraer for hver 60 meter. Systemet styres fra Lernacken. Fartsgrensen i tunnelen er normalt 90 km/t.
Jernbaneløpene er også omfattende brannsikret, og det er nødforbindelser mellom de to løpene for hver 88 meter. Det er nødfortau på hver side av løpene.
Eierforhold og drift.
Øresundsforbindelsen eies og drives av «Øresundsbro Konsortiet», som igjen eies med 50 % av «A/S Øresund» og 50 % av «Svensk-danska Broförbindelsen» (SVEDAB) AB. «A/S Øresund» eies 100 % av «Sund og Bælt Holding A/S», som igjen eies av den danske stat (Trafikministeriet). SVEDAB eies 100 % av den svenske stat, ved Næringsdepartementet, fordelt med 50 % på «Vägverket» og 50 % på «Banverket».
«Øresundsbro Konsortiet»s hovedoppgave er å eie og drive broforbindelsen, og å nedbetale de lånene som har finansiert byggingen. Inntektene sikres ved bropenger (ca. 60 %), samt inntekter fra jernbanen (ca. 40 %).
De samlede kostnader med Øresundsforbindelsen var ca. 30.1 mrd. DKK. Nedbetaligstiden er estimert til ca. 35 år.
Betalingsanlegget.
Betalingsanlegget ligger på den svenske siden av broen og har 11 kjørebaner i hver retning. Avgiftens størrelse beregnes etter et automatisk registreringssystem som registrerer kjøretøyets lengde.
Kjørebanene er skiltet for tre ulike registrerings- og betalingsmåter.
Priser (bropenger).
Det finnes ytterligere tilbud. f.ex. 10-turskort (173 DKK/tur).


Sannidal kirke.
Sannidal kirke i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark er en tømret korskirke bygd i 1771. Sannidal var egen kommune fram til 1960, og den gamle hovedveien fra Oslo til Kristiansand ligger rett ved siden av kirken. Kommunesenteret Kil var et senter for området og store deler av opplandet.
På kirkegården er det to bautaer til minne om de som mistet livet i kriger. Den som er lengst syd er etter Napoleonskrigene 1807–1814 da Norge var under Danmark i krig mot den britiske flåten. Bautaen utenfor kirkedøren er etter de som gav sitt liv i den siste verdenskrigen. Disse minnes med bekransning 17. mai og frigjøringsdagen 8. mai.
1. september 1772 ble nåværende Sannidal kirke tatt i bruk. I 1766 ble Jakob Matssøn Lund utnevnt til sogneprest i Kragerø og Sannidal, og han har fått æren for at kirken ble bygget. Sannidal hadde verken egen prest eller klokker på denne tida, ettersom bygda var anneks til Kragerø 1732–1868, og før det anneks til Bamble fram til 1732.
Jakob M. Lund blir betegnet som en ildsjel. Han var trønder, og i tillegg til teologi hadde han studert medisin og anatomi. Han var den første som utførte vaksinasjon mot kopper i Norge. Lund var også en av initiativtakerne til at det første skolemøtet i Sannidal ble holdt, 21. januar 1777. Etter dette fikk bygda en skoleordning.
Stavkirken.
Det har vært kirke i Sannidal tilbake til 1200-tallet. På en liten haug syd for den nåværende kirken lå det en stavkirke. Denne var viet til St.Laurentius, en romersk diakon som led martyrdøden på bålet under kristendomsforfølgelsene under keiser Valerian i år 258 e. Kr.
Forskjellige ting fra den gamle stavkirken finnes i dagens kirke, blant annet er mange av de gamle plankene brukt i gulv og tak. Det finnes også verdifulle gjenstander på Norsk folkemuseum i Oslo, hvor også prekestolen og altertavlen er utstilt i kirkesamlingene.
Biskop Eysteins røde bok.
Første gang kirken er omtalt i bevarte kilder, er i biskop Eysteins jordebok, «Den røde bok», fra 1398. Da er den omtalt som «Moo kirkia j Sandhauka dale». Eystein Aslaksson var biskop i Oslo fra 1385, og han satte seg bl.a. fore å bringe orden i bispestolen og kirkens forfalne økonomi. Under sine årlige visitasreiser samlet han materiale til en fullstendig fortegnelse over alt jordegods som kirken eide i Oslo bispedømme. Denne jordeboka fikk på 1500-tallet et rødt bind, derav navnet «Den røde bok». Stavkirken lå på gården Mos grunn. Slike gårder med usammensatte navn som beskriver naturforholdene, er gjerne de eldste i ei bygd. De lå ofte på sandholdig, grusrik og selvdrenerende morenejord.
Våpenhuset.
Våpenhuset ble restaurert i jubileumsåret 1972 etter forslag fra Riksantikvaren. Her finnes utstilt ei gravplate støpt ved Mørland jernverk i Kjølebrønd, det eneste synlige som er igjen derfra. Dette jernverket var i drift fra 1641 til 1665. Gravplata er fra 1643, og det står «Anna Krefting» på den. Det var antagelig kona til Herman Krefting, som drev jernverket de første årene. Inngangsdøren til stavkirken henger på sydveggen, og de gamle inngangsportalene er på siden av inngangsdøra til kirkerommet.
Et lite sverd som ble brukt til å forsvare seg med på kirkeveien er også hengt opp på sydveggen. Det skal minne om den rette bruken av våpenhuset i de tider da det var behov for våpen til å beskytte seg på kirkeveien. Våpen skulle ikke bringes inn i Guds hus.
På sydveggen henger også bilder av stedets siste prester. Torkell A. Tande, soknepresten som virket lengst i Sannidal, var også stortingsmann i flere år.
Kirkerommet.
Prekestolen er gitt av Knut Knutsen Dobbe i 1840. Den er laget først på 1800-tallet i en forsinket louis-seize-stil med antikke forbilder. Den har rosetter og perlerader og er skåret ut av Peder Olsen, som var «formskjærer» først ved Bolvig verk i Bamble, deretter på Froland verk og så ved Egelands jernverk.
Døpefonten, som ennå er i bruk, ble overflyttet fra stavkirken. Den er i slipt kleberstein, og har antagelig kommet fra Gotland en gang på 1200-tallet. Ved siden av prekestolen og kirketjenerens stol er det to toarmede lysestaker i bronse fra 1400-tallet, i gotisk stil. Det finnes også to mindre lysestaker i bronse, fra tidlig på 1600-tallet.
Seilskutetrafikken var viktig for Sannidal i lang tid, spesielt da man eksporterte tømmer og senere is til Holland og England. Skipet som henger i kirken skal minne om dette. Det er verdt å merke seg at dette er et krigsskip med kanonen klar til kamp for Kristus.
Alteret.
Altersølvet fra stavkirken er nedlåst til daglig, og noe av det har sin egen historie. En vakker, oval brødeske av sølv ble gitt som gave til stavkirken som takk for en mirakuløs redning av skipet «Patriarchen Jacob» av Kragerø utenfor Hollandskysten i 1703. Denne historien samt navnene til skipperen, Jacob Jensen, og rederne er inngravert.
Ei vinkanne i sølv ble i 1708 gitt «til Guds aere og Sannichedals Kirches Prydelse paa Alteret» av skipper Olle Nielsøn og begge sønner Niels og Jon Olesøn samt sju andre personer. Det er et elegant barokkarbeid med tut og hank laget av gullsmed Ole Olsen i Kragerø i første halvpart av 1700-tallet. Alterbildet på altertavla i ble overført fra den gamle Christi kirke i Kragerø da denne ble revet i 1870. Det er fra 1600-tallet og forestiller frelseren på korset. På alterbordet ligger Frederik IIs bibel, trykt i København i 1589, med bind og messingbeslag. Den ble i sin tid gitt av Nils Jensen Farsjø. Øyet over alteret har malte kjeruber og stråleglans, og er muligens også kommet fra Christi kirke i Kragerø.
Andre bygninger i tilknytning til kirken.
Huset vest for kirken er «Kirkestua», en rødmalt gammel bygning som blant annet har blitt brukt til skole. I dag er det kontor for presten og sekretæren. Det brukes også som samlingsrom for forskjellige kirkelige møter, inkludert konfirmasjonsklasser. På den andre siden av veien ligger Mo bedehus som blir brukt til kristne møter. Det blir også leiet ut til samlinger etter dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.


ICMI.
ICMI (The International Commission on Mathematical Instruction) er en internasjonal organisasjon med fokus på matematikkundervisning. Organisasjonen ble grunnlagt på den internasjonale konferansen for matematikere (ICM) i Roma i 1908.
Historie.
ICMI ble grunnlagt på den internasjonale konferansen for matematikere, og det var matematikeren Felix Klein som ble valgt som organisasjonens første president. Det internasjonale tidsskriftet "L'Enseignement Mathématique" ble startet i 1899 av Henri Fehr og Charles Laisant, og dette tidsskriftet ble tidlig gjort til organisasjonens offisielle organ. ICMI publiserer også en ICMI-bulletin to ganger årlig, og fra og med desember 1995 har denne vært tilgjengelig på internett.
I tiden mellom 1. og 2. verdenskrig var det et avbrudd i organisasjonens aktiviteter, men i 1952 ble ICMI rekonstituert. På denne tiden ble også organisasjonen omorganisert som en underorganisasjon av "The International Mathematical Union" (IMU), og en stor del av midlene til ICMI kommer nå fra IMU. Som vitenskapelig organisasjon er IMU medlem av "International Council of Scientific Union" (ICSU). Selv om ICMI følger en del av de generelle retningslinjene for IMU og ICSU, har organisasjonen en stor grad av selvstyre.
Struktur.
Alle land som er medlem av IMU er også automatisk medlem av ICMI. I tillegg kan ICMI også ta opp medlemsland som ikke er medlem av IMU. For tiden er det 72 medlemsland i ICMI, og hvert av disse skal utnevne en nasjonal representant.
Den utøvende komitéen (EC) blir utnevnt av generalforsamlingen i IMU for fire år av gangen. Sammen utgjør disse to organene generalforsamlingen i ICMI, og denne samles hvert fjerde år i forbindelse med den internasjonale kongressen for matematikkdidaktikk (ICME)


Kø.
Ordet "kø" er lånt fra fransk der det opprinnelig betyr «hale».


Else Olsen Storesund.
Else Olsen Storesund (født 25. januar 1978) er en norsk pianist og komponist. Også kjent som Else Olsen S.
Olsen S. har spesialisert seg på preparert piano, og har blant annet jobbet sammen med Christian Wolff i dette arbeidet. Hun jobber mye med verk med åpen form, f.eks. grafiske komposisjoner. Hun jobber også med norske komponister og nye norske verk for preparert piano. Profesjonelt spiller hun utelukkende samtidsmusikk. Hennes spesialitet er verk i såkalt åpen form, hvor grensene mellom utøver, komponist og publikum er nokså utydelige.
Hun har et såkalt utøvende hovedfag med fordypning fra Norges Musikkhøgskole. Det betyr at hun i tillegg til utøvingen har skrevet en mindre hovedoppgave. De to delene, utøvingen og teorien, er integrert i utdanningen og også i hennes musikalske praksis.


Sauber.
Sauber Motorsport AG, kjører under navnet Sauber F1 Team i 2010, er et sveitsisk Formel 1 som ble grunnlagt av Peter Sauber i. Laget kjører med motorer levert av Ferrari.
Laget ble i solgt til BMW og deltok under navnet BMW Sauber fra til. Etter 2009-sesongen trakk BMW seg fra Formel 1 og lagets skjebne var lenge usikker, før det ble solgt tilbake til Peter Sauber og gitt starttillatelse for. Til tross for at BMW ikke lenger er en del av laget, har de valgt å beholde "BMW" i navnet for 2010. FIA har derimot gått med på å endre navnet til "Sauber F1 Team" før 2011-sesongen.
Spanske Pedro de la Rosa, tidligere testfører for McLaren, og japanske Kamui Kobayashi, tidligere testfører for Toyota, kjører for laget i 2010. Pedro ble byttet ut til fordel for Nick Heidfeld før Singapores Grand Prix 2010. Heidfeld har tidligere kjørt for teamet i syv år (- og -).
I 2011 skal Kamui Kobayashi og Sergio Pérez, runner-up i GP2 i 2010, kjøre for teamet. Esteban Gutiérrez, verdensmester i GP3 i 2010, blir den nye testføreren. Telmex, et meksikansk teleselskap og privat sponsor av både Perez og Gutiérrez, skal også sponse teamet i 2011.
Historie.
Laget debuterte i Sør-Afrikas Grand Prix 1993 og fikk en bra start når en av bilene fullførte på femte plass. Gjennom sin periode i Formel 1 var imidlertid laget som oftes å finne i den bakre delen av feltet. Den mest suksessrike sesongen var hvor laget endte på fjerdeplass i konstruktørmesterskapet. Laget fikk tilsammen seks pallplasseringer, samtlige tredjeplasser.
Fra midten av 1990-tallet innledet Sauber et tett samarbeid med Ferrari og fra til brukte laget motorer fra Ferrari omdøpt til Petronas. Navnet Petronas ble tatt fra det malaysiske oljeselskapet med samme navn som var lagets hovedsponsor. Samarbeidet var så tett at det ble spekulert i om lagene, i strid med regelverket, samarbeidet om design av bilene. Men det kom aldri noen reaksjon fra offisielt hold.
I satset laget på den meget urutinerte finnen Kimi Räikkönen til tross for protester fra førere og andre om at han kunne være en fare for andre førere. Resultatene han viste denne sesongen og senere viste at frykten ikke var begrunnet. Han ble senere verdensmester i 2007 for Ferrari.
I investerte Sauber i en avansert vindtunnel for at man skulle kunne forbedre bilenes aerodynamikk. Denne sammen med en avansert superdatamaskin gjorde at laget hadde noe av de beste fasilitetene i feltet, men på grunn av begrensete midler kunne dette ikke nyttes fullt ut. Fasilitetene var likevel en sterk medvirkende årsak til at BMW kjøpte opp laget i da de skulle starte et eget Formel 1 team. Dette laget fikk navnet BMW Sauber. I 2008 tok Robert Kubica lagets første poleposition og seier i respektivt Bahrain og Canada. Da BMW ville trekke seg fra Formel 1, kjøpte Peter Sauber BMWs andel.


Tavish Scott.
Tavish Scott (født 6. mai 1966 i Inverness, Skottland) er en skotsk politiker tilhørende Liberaldemokratene. Representerer Shetland i det skotske parlamentet i perioden 2003 – 2007 og er skotske transportminister.


Mösiehuali̲.
Mösiehuali̲ (Tetelcingo-nahuatl) er en variant av nahuatl som snakkes blant nahuaene. Mösiehuali̲ er benyttet i den meksikanske delstaten Morelos rundt Tetelcingo samt i områdene Cuauhtémoc og Lázaro Cárdenas. Mösiehuali̲ kan både referere til språket og til personene som snakker det. Mösiehuali̲ er spesielt i nahuatlfamilien med sitt unike vokalsystem.


Thomas Lagerlöf.
Thomas Lagerlöf (født 15. november 1971) er en svensk fotballspiller som spiller for Brommapojkarna. Han har tidligere spilt på AIK (1985–2001) og Lyn (2002–2004).


AIK-Tifo.
AIK-Tifo ("AT") ble stiftet høsten 1998. Det første tifoet de hadde var under AIKs premierkamp 1999 mot Örebro SK på Råsunda.
"AT" har hatt besøk av mange forskjellige tifo-grupper rundt om i Europa, blant annet fra AC Milan. "AT" er altså godt kjent rundt om i Europa, ikke bare i Norden.


French Open 1975.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open i 1975 ble arrangert i perioden 2. til 15. juni. Björn Borg vant finalen over Guillermo Vilas og i damefinalen vant Chris Evert fra USA over tsjekkiske Martina Navrátilová.


Øgreyfoss kraftverk.
Øgreyfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Egersund i Eigersund kommune i Rogaland. Navnet skrives også som Øgreifoss.
Kraftverket utnytter et fall på 62 meter fra Øgreyvatnet til Slettebøvatnet. Øgreyvatnet reguleres mellom 82 og 81 moh. Vannet ledes i en 1.7 km lang tunnel og en rørgate på 120 meter fra inntaket til kraftstasjonen. Kraftverket startet produksjonen i 1969 og erstattet da ett eldre verk fra 1905.
Installert effekt er på 12 MW og midlere årsproduksjon er på 56,9 GWh.
Kraftverket eies av Dalane Energi


ICME.
ICME (The International Congress on Mathematical Education'") er det viktigste samlingspunktet for matematikkdidaktikere og andre som er interesserte i matematikkundervisning. ICME arrangeres hvert 4. år, og det er den internasjonale kommisjonen for matematikkundervisning (ICMI) som har et overoppsyn av disse kongressene.
Organisering.
Det er den utøvende komitéen (EC) i ICMI som avgjør hvor hver enkelt kongress skal finne sted. Videre er det en internasjonal programkomité som planlegger det vitenskapelige programmet for hver kongress. Denne programkomitéen blir utnevnt av ICMIs utøvende komité, men den arbeider uavhengig av denne. For å sikre at kongressene følger de generelle prinsippene for ICMI, har programkomitéen som oftest noen representanter fra ICMIs utøvende komité. Det praktiske og økonomiske ansvaret for organiseringen av hver enkelt kongress ligger på den lokale eller nasjonale organisasjonskomitéen, som igjen må forholde seg til de generelle prinsippene for ICMI.
Publikasjoner.
I forbindelse med hver enkelt kongress blir det utgitt en offisiell publikasjon ("Proceedings"). I tillegg er det flere undergrupper og temagrupper som gir ut ulike typer publikasjoner i forbindelse med en ICME. I forkant av hver kongress holdes det normalt også konferanser for flere av undergruppene (såkalte "Affiliated Study Groups") til ICMI. Disse konferansene utgir også ulike typer publikasjoner.


Tetelcingo.
Tetelcingo er en landsby noen få kilometer nord for Cuautla nær vulkanen Popocatépetl i den meksikanske delstaten Morelos. Landsbyen er blant annet kjent for bruken av nahuatlvarianten Mösiehuali̲.


Eddie Dibbs.
Eddie Dibbs (født 23. februar 1951 i Brooklyn i New York) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Dibbs vant 21 single- og en doubleturnering i løpet av sin tenniskarriere. Han vant aldri noen Grand Slam-turnering.


Iddefjordsflotiljen.
Iddefjordsflotiljen er betegnelsen på den norske flotiljen av armerte fartøyer og større fartøyer i Iddefjorden i 1717 og 1718, under sjøkrigen mellom Sverige og Danmark-Norge i den store nordiske krig. I denne perioden var den norsk-svenske grensefjorden mellom Østfold og Båhuslen avstengt ettersom svenskene hadde sperret av stredet gjennom Svinesund fra sommeren 1716.
Bakgrunnen.
a> var lettest å forsyne sjøveien, men en svensk blokade forhindret dette.
Under første Norgesfelttog etter angrepet i Svinesund sommeren 1716 forsøkte svenskekongen Karl XII å erobre Norge i den store nordiske krig. I løpet av de to angrepene på den svenske flytebroen over Svinesund, oppdaget angriperne at svenskene hadde reist en rekke befestninger som beskyttet flytebroen, og dessuten sperret av sundet mellom Iddefjorden og Skagerrak med Oslofjorden. Dermed ble Halden og den strategisk viktige Fredriksten festning avskåret fra havet. Disse befestningene, kjent som Sundsborg skanser, som ble reist i løpet av sommermånedene og høsten 1716 gjorde dermed Iddefjorden til en innsjø. Ettersom den dansk-norske orlogsflåten beholdt herredømmet over det åpne havet kunne ikke svenskene sende sine krigsfartøyer sjøveien.
Denne spesielle omstendigheten provoserte fram en av de mer uvanlige krigshandlinger, den såkalte sjøkrigen i Iddefjorden.
Begynnelsen.
I løpet av midten av mai 1716 var flytebroen ferdigbygd og lagt på vannet. Flere fartøyer ble sperret inne i Halden havn. Disse skipene skulle senere utgjøre kjernen i den norske "Iddefjordsflotiljen" foruten mindre robåter.
Den som først kom i kamp var den usedvanlige «Prammen» som deltok under angrepet på Svinesund med flytebroen der den 2. juni 1716. Stykkprammen gjorde også en hederlig innsats under slaget om Halden en måned senere, da svenskene angrep Halden den 4. juli. Offiser Steen Blix hadde overtatt ledelsen av forsvaret av Borgerskansen og han besluttet å rykke ut med en styrke til Kongens Brygge. Han fikk således reddet fartøyene og de ble ført ut på sjøen og til Petersborg.
Mange av byens borgere benyttet anledningen til å forlate byen ved å søke tilflukt på Huitfeldtsholm og Sauøya. «Prammen» lå forankret i havnen og kunne rette skytset mot torget i byen. Skytset gjorde store ødeleggelser på de svenske troppene, som ikke hadde noe å svare med og måtte evakuere.
Etter slaget om Halden og ødeleggelsen av flytebroen i august 1716 var den første prøvelsen over, men svenskene sto fortsatt igjen på den andre siden av sjøen. Med Sundsborgskansene ble trafikken på Svinesund hindret med både sperrebommer og kanonbatterier. Den 12. juli rekognoserte to galeier, brigantinerne «Bergen» og «Christianssand», utenfor Knarrås.
1717.
De to brigantinene var ombygget til å være åredrevet uten mye bruk av seil. Dette var hensiktsmessig på en trang og langstrekkende fjord der manøvreringsevne hadde stor betydning. De ble dermed en respektabel styrke. Frykt for svensk overfall på båter fra den svenske siden førte til opprettelse av konvoistjeneste mellom Halden og Knivsøya våren 1717. Brigantinene fikk besetning på 35 mann under løytnant Hans Jonsen Wiig, hentet fra Fredriksten festnings garnison. Frakt av forsterkninger, avløsning og forsyninger på sjøsiden mellom Halden, som lå på den andre siden av Tista, og resten av Østfold var omfattende og viktig. Iddefjordsflotiljens første oppdrag var derfor å sikret denne kommunikasjonen på vannveiene. Dette ble spesielt viktig fordi den gamle broen var så skadet at tyngre frakt ikke kom seg over. Flytebroen fra 1709 måtte brukes på nytt over Tista i flere omganger fram til 1719.
Grensesammenstøtene i årene 1716 og 1717 mellom de fremskutte utposter og stillinger, samt kortvarige streiftog i etterretningsformål eller plyndringshensikt, hadde også en maritim motpart. Mang en gang ble norske og svenske militære oppsnappet som fanger og senere utvekslet. Dette skjedde flere ganger på Båhuslenskysten, hvor en norsk flotilje på 13 fartøyer, hvorav 6 galeier, holdt til på vinteren. Trusselen fra denne aktive skjærgårdsflotiljen som hadde overfalt en svensk utpost i februar under Tordenskjolds ledelse fikk svenskene til å senke et stort handelsfartøy erobret sommeren 1716, som var holdt tilbake på den svenske siden av Svinesund. Vraket lå utenfor Svinesund fergehus. Dette forsøket på å forhindre et utfall inn i Svinesund lyktes ikke helt, men forvarslet en opprustning på begge sider omkring Svinesund, som på høsten var avsperret av sterke befestninger.
26. oktober 1717 ble en stor dobbelte sjalupp sjøsatt på Isebakkestranden ved Knivsøya. Denne var den første av to mindre krigsfartøyer som ble trukket over land fra Røsneskilen til Iddefjorden som del av en bestemmelse under krigsrådet mellom general Wedel og schoutbynacht Rosenpalm om å styrket herredømmet på Iddefjorden. Tordenskjold som var blitt avløst fra sin stilling som eskadresjef etter angrepet på Strömstad, var med på denne operasjonen, men overlot den neste til kommandør Johan Anton Paulsen.
Dette var en reaksjon på Karl XIIs streiftog inn i Enningedalen med en bataljon i september. De første rapportene om en ny havn med verft i Krokstrand ved Hälle langt ned i Iddefjorden dukket opp kort etterpå. Der skal båtbyggeri ha blitt startet og flere prammer ble bygget under beskyttelse av Clausenborg skanse.
Kommandant Brun ville angripe den svenske havnen i Krokstrand som var under bygging, men fikk ikke støtte av oberst Huitfeldt. Som kommandant av Fredriksten festning ble han engasjert i serie av raid og motraid i Enningedalen i oktober og november, noe som tok hans oppmerksomhet vekk fra Bruns forslag. Da isen la seg var muligheten gått tapt, og Brun måtte gi opp.
1718.
Intensiteten i grensekrigen økte gjennom vinteren, og båtbyggeriet på den svenske siden ansporet haldenserne til å startet sin egen opprustning. Den svenske flotiljen som tok Galärvägen mellom Strömstad og stedet Pilegården mot Iddefjorden kom i juli som en ubehagelig overraskelse. I august 1718 hadde 12 større og mindre krigsskip blitt overført dit. Allerede natten mellom den 18. og 19. juli gikk Iddefjordsflotiljen, bestående av fire fartøyer med 300 mann, til angrep på havneområdet på vestsiden av Iddefjorden mot Skriverøya. Der oppdaget nordmennene til deres forskrekkelse at svenskene hadde en sterkere sjømakt enn man trodde. Balansen man hadde hatt siden sommeren 1716 var forskjøvet.
Rosenpalm tok ledelsen og beordret flotiljen, som var sterkt skadet, tilbake til Sauøysundet ved Halden der de skulle forsterkes av flere mindre krigsfartøyer som ble slept over fra Røsneskilen til Knivsøya på kort varsel. 20. juli kom to dobbelte sjalupper, dagen etterpå halvgaleien «Achilles» som var tatt av Tordenskjold under slaget i Dynekilen.
I Halden lå to større handelsfartøyer som var der i to år hvorav en spaniafarer. Denne spaniafareren, «Norske Bjørn», ble bestykket med ti til tolv tolvpunds kanoner og årer ble satt på, mens mastene ble avtaklet uten steng eller seil. Hans Colbjørnsens «Norske Bjørn» ble den norske Iddefjordsflotiljens største krigsskip.
23. juli bestod Iddefjordsflotiljen av en spaniafarer, to brigantiner, 4 dobbelte sjalupper og 1 halvgalei med minst 330 mann fra garnisonen i Fredriksten festning og like mange fra det lokale forsvaret som satte inn kompanier av smaalenske og bergenhusiske regimenter. Et ukjent antall robåter av forskjellige størrelse ble også tatt i bruk av nordmennene.
Den gamle «Prammen», som var avsett til forsvar i havnen av Halden, ble ombygget til å kunne ha to bombekasterskyts. Men dette arbeidet ble omgjort av ledelsen, som i august demonstrerte en ganske påfallende tafatthet og mangel på viljestyrke, samt sterk uenighet. Det var tildels store samarbeidsproblemer omkring ledelsen av sjøkrigen. Dette mer enn noe annet kunne tillatt svenskene å utfordre og møte den norske Iddefjordsflotiljen med deres egne flotilje, som var fullstendig oppsatt med den store galeien «Luren».
I september 1718 hadde svenskene nå 12 krigsfartøyer og tre tømmerflåter ved siden av galeien «Luren». Iddefjordsflotiljen ble utvidet med to nye dobbelte sjalupper overført fra Røsneskilen og to skuter ment for handelsvirksomhet ble armert som «Saltsækken» som ble ombygget til en pram og Jochum Mathiesens skip «Haabet» samt fire store båter var tatt inn.
I oktober 1718 var nå den norske Iddefjordsflotiljen utvidet til sytten krigsfartøyer og armerte båter med en ekstra stykkpram. Dermed hadde man to større skip, «Norske Bjørn», «Haabet» (også kalt pram), tre stykkprammer, «Prammen», «Saltsækken» og det ukjente fra oktober 1718, to brigantiner, «Bergen» og «Christanssand», 6 dobbelte sjalupper, halvgaleien «Achilles» og trolig 4 store båter. Det var også mange mindre robåter tilgjengelig. Over 340 av festningsgarnisonen på 688 mann knyttet til Iddefjordsflotiljen.
Iddefjordsflotiljens ende.
Karl XII startet det andre Norgesfelttoget i november 1718, først i forsøk på å engasjere og nedkjempe det norske grenseforsvaret langs Haldenvassdraget fra Ørje i nord til Halden i sør. Deretter forsøkte han å innta og besitte den viktige Fredriksten festning gjennom beleiring av festningen.
Iddefjordsflotiljen var blitt altfor ressurskrevende i behov for ammunisjon, proviant og mannskap, så kommandanten i Fredriksten festning var nødt til å hente tilbake sine soldater med kanoner og ammunisjon som var utlånt til krigsskipene. I forveien hadde sjøkrigen i Iddefjorden nådd sitt høydepunkt ved trefningen den 14. november 1718. Iddefjordsflotiljen vant da den siste strid på sjøen, med den svenske krigerkongen som tilskuer fra Nåkedalen vest for Id kirke.
Den 16. november 1718, da generalløynant Sponneck som kommandant for det andre korpset i grenseforsvaret så seg nødt til å trekke seg tilbake til Glommalinjen, tok han med seg de utvalgte kontingenter for Iddefjordsflotiljen. Retrettordren fulgte til at flotiljen ble ført til farvannet mellom Sauøya og Rødsbryggen om ettermiddag mellom kl. 17 og kl. 18. Fartøyene ble der de boret i senk sammen med handelsfartøyene, og havnet på Iddefjordens bunn. Ammunisjon og flere kanoner ble tatt av og ført til festningen. Med det tok svenskene uten sverdslag herredømmet over Iddefjorden, selv om de hadde tapt det siste sjøslaget.
Etter Karl XIIs død den 11. desember 1718 besluttet Fredrik av Hessen, som senere skulle ble Fredrik I av Sverige, å gå til retrett fra Norge. Ordren om umiddelbar tilbaketrekning førte til en del uorden på svensk side. Der opplevde den svenske flotiljen sitt eneste permanente tap av fartøyer. En halvgalei ved Furuvarp ble overlastet og sank. De svenske krigsfartøyene var i desember, før isen la seg, sterkt opptatt med å frakte ammunisjon, skyts og tren over til svensk territorium så fort som mulig. Skjødeløshet forårsaket stor skade under dette arbeidet.
Den 14. juli 1719 var Svinesund endelig åpen etter tre års blokade. To dansk-norske krigsskip kom til Halden, og to dager senere kom et engelsk handelsfartøy til stor glede for haldenserne. Slutten kom i august 1719 da verfet i Krokstrand ble ødelagt av en nylig overført styrke.


Powązki-kirkegården.
Powązki-kirkegården ("Cmentarz Powązkowski"), også kalt De gamle Powązki ("Stare Powązki") er Warszawas eldste og mest kjente kirkegård, plassert i byens vestlige områder. Den ble grunnlagt i 1790, og har et areal på 43 ha.
Blant de 2,5 millioner mennesker som er gravlagt på kirkegården finnes mange berømte og store personligheter innen polsk historie og kultur, både store forfattere, diktere, lærde, tenkere, artister, leger, jurister, biskoper, prester, munker og nonner – en liten del av disse er gravlagt ved den berømte Aleja Zasłużonych (De fortjenstfulles allé).
Kirkegården har dessuten en stor militærseksjon med gravene til dem som kjempet og døde for sitt land i løpet av de siste 200 år, under de mange nasjonaloppstander (fra Kościuszko-oppstanden i 1794 til og med Warszawaoppstanden av 1944), Slaget ved Warszawa samt Felttoget i Polen. Her finnes også et betraktelig antall graver til Warszawas innbyggere som ble myrdet av de tyske nazistene under andre verdenskrig.
Powązki-kirkegården er av stor kunsthistorisk betydning, og er et skattekammer innen skulptur og småarkitektur. Slik tilfellet er for mange andre gamle europeiske kirkegårder, ble gravsteinene også her utformet av epokens mest renoverte skulptører, både polske og utenlandske. Mange av gravsteinene er enestående eksempler på forskjellige stiler innen arkitektur og kunst.


Odd Aksel Bergstad.
Odd Aksel Bergstad (født 21. mars 1956) er en norsk biolog, marinbiolog og forskningsleder ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
Han har blitt omtalt i pressen for bl.a. MAR-ECO-prosjektet, som er en forskningsreise langs den midtatlantiske rygg. Prosjektet begynte i 2001 og vil vare ut 2008.
Bergstad fikk i 2004 "Forskningsrådets formidlingspris" for sin sentrale rolle i den mangfoldige og originale formidlingen fra et forskningsprosjekt om dyphavets hemmeligheter.


Kieron Dyer.
Kieron Courtney Dyer (født 29. desember 1978 i Ipswich) er en engelsk fotballspiller som spiller for Queens Park Rangers. Han ble kjøpt dit fra Newcastle United i 2007 for £6 millioner. Han har også spilt for Ipswich Town. Dyer kan spille både som offensiv midtbane og som ving.
Klubbkarriere.
Dyer startet karrieren sin i Ipswich Town, og spilte der fra 1996 til 1999, men da Ipswich ikke klarte å rykke opp til Premier League i 1999, ba han om en overgang for å fremme sin internasjonale karriere. Samme sommer ble han hentet til Newcastle United av den daværende sjefen Ruud Gullit for £6 millioner, og Dyer var den eneste engelske spilleren Gullit hentet til Newcastle.
Karrieren på St. James' Park startet bra og ble blant annet tatt ut på årets lag i Premier League 2002-03, men etter hvert ble Dyer oftere og oftere satt ut av spill på grunn av skader. Dette var også tilfelle rett før 2005-06-sesongen startet, og da manager Graeme Souness hentet inn flere midtbanespillere, deriblant Emre Belözoğlu og Scott Parker så veien til førstelaget lang ut for Dyer. Skaden hans satte ham ut av spill til utpå nyåret, og var klar for spill igjen omtrent samtidig som at Souness fikk sparken. Han returnerte til førstelaget i den første kampen etter at Souness hadde mistet jobben, mot Portsmouth 4. februar 2006.
Sesongen etter var Dyer endelig skadefri store deler av sesongen, og etter å ha blitt den første Newcastle-spilleren noensinne som scoret på Emirates Stadium, viste han gamle takter og scoret en rekke mål resten av sesongen.
Den påfølgende sommeren aksepterte Newcastle et bud fra West Ham United, men West Ham rapporterte senere at Newcastle trakk seg fra avtalen. Likevel ble Dyer kort tid etter presentert som West Ham-spiller for de neste fire årene i en avtale som var verdt £6 millioner.
Dyers tid i West Ham har vært sterkt skadeplaget, og det gikk bare ti dager fra han debuterte for klubben mot Birmingham City 18. august 2007 til han pådro seg en alvorlig skade da han ble taklet i en ligacupkamp mot Bristol Rovers. Skaden gjorde at Dyer gikk glipp av hele 2007-08-sesongen. Sommeren 2008 slo Dyer opp skaden sin, og var ute i enda et halvt år og det gikk rykter om at Dyers karriere var over.
Den 3. januar 2009 gjorde Dyer comeback for West Ham, da han kom inn i andre omgang i en FA-cupkamp mot Barnsley. Allerede i mai samme år ble Dyer skadet igjen, men klarte å bli frisk til starten av 2009-10-sesongen. Han klarte å spille sesongens første kamp, men skadene hadde fortsatt ikke gitt slipp på Dyer, og han klarte bare å spille én kamp til før han måtte på skadestua igjen. Heldigvis var skaden kortvarig denne gangen, og Dyer var snart tilbake på banen igjen, men etter to kamper måtte Dyer nok en gang ut med skade før han returnerte til spill på reservelaget i november.
Da West Ham ble kjøpt opp i januar 2010 offentliggjorde klubbens nye eier, David Sullivan, hvor mye klubben hadde i gjeld, på omtrent £110 millioner. Ikke lenge etter foreslo han at Dyer burde gjøre som sin tidligere lagkamerat, Dean Ashton, og dermed legge opp som fotballspiller. Dyer hevet på dette tidspunktet en lønn på rundt £60 000 i uka. Det verserte rykter om at Ipswich ønsket å hente Dyer tilbake til klubben, men da Dyer krevde £1 million i kompensasjon fra West Ham for å dekke tapte lønnsutgifter for å gå til Ipswich stoppet overgangen. Det var heller ikke sikkert om Dyer hadde passert den medisinske testen uansett.
Den 11. mars 2011 ble Dyer Ipswich-spiller igjen, da han signerte en låneavtale som strakk seg over en måned, og han fikk med seg fire kamper for klubben. Ipswich ønsket å forlenge lånet ut sesongen, men West Hams manager, Avram Grant, sa nei og Dyer avsluttet sesongen i West Ham, som til slutt rykket ned fra Premier League.
I løpet av fire år på Upton Park har Dyer bare fått med seg 30 seriekamper.
Landslagskarriere.
Etter å ha representert på U-21 og B-nivå, fikk Dyer sin a-landslagsdebut 4. september 1999 da England slo 6-0. Dyer ble brukt som høyreback og måtte erstattes av Gary Neville i pausen, fordi Dyer hadde pådratt seg en skade da han assisterte Alan Shearer ved Englands tredje mål. Skaden var ikke alvorlig, og han representerte landet sitt igjen allerede fire dager senere da han erstattet Steve McManaman i 0-0-kampen mot.
England kvalifiserte seg for EM i fotball 2000, men Dyer ble ikke tatt ut i troppen selv om han var skadefri og deltatt i de siste vennskapskampene før mesterskapet.
Allerede i den første kvalifiseringskampen til VM i fotball 2002, mot, var Dyer tilbake i den engelske troppen. Kampen var den siste noensinne på Wembley, og Tyskland vant 1-0. Kevin Keegan trakk seg som landslagssjef rett etter kampen.
Til tross for at han bare hadde spilt 45 minutter i kvalifiseringen og 45 minutter under den nye landslagssjefen, Sven-Göran Eriksson, ble Dyer tatt ut i troppen som deltok i fotball-VM 2002. Rett etter uttaket, pådro Dyer en skade, men den var ikke alvorlig nok til at han ble erstattet og han var frisk akkurat i tide til mesterskapet. Totalt fikk Dyer tre kamper i VM, alle som innbytter, før England ble slått ut i kvartfinalen mot, som til slutt gikk helt til topps.
I kvalifiseringen til EM i fotball 2004 spilte Dyer en aktiv rolle, og ble også tatt ut i troppen til mesterskapet. Her fikk han bare syv minutter, som innbytter i gruppespillkampen mot.
Frem mot VM i fotball 2006 var Dyer på banen i noen av kvalifiseringskampene, men en skade satte ham ut av spill og han ble ikke med resten av troppen til Tyskland, hvor mesterskapet ble avholdt.
Det tok nesten to år før Dyer var tilbake på banen for England, og det var hans imponerende form i Newcastle-drakten som gjorde at Englands nye sjef, Steve McClaren, valte å ta ham med og lot ham starte i vennskapskampen mot i februar 2007. Dyers siste landskamp kom i 2-1-tapet mot Tyskland i en vennskapskamp i august 2007.
Totalt fikk Dyer 33 landskamper for England.


Adriano Panatta.
Adriano Panatta (født 9. juli 1950 i Roma) er en tidligere profesjonell italiensk tennisspiller.
Panatta vant én Grand Slam-turnering i løpet av sin tenniskarriere, French Open i 1976. Han var som best nummer 4 (1976) på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere. Blant hans øvrige meriter kan nevnes at han er den eneste som har vunnet over Björn Borg i French Open og han har gjort det to ganger i 1973 og i 1976.
Han var også med på det italienske Davis Cup-laget og spilte fire Davis-Cup finaler. Han var med på vinne trofeen i 1976 da de beseiret Chile i finalen. De andre finalene; 1977, 1979 og 1980 tapte det italienske laget.
Panatta har etter at han sluttet som aktiv blant annet vært forbundskaptein for det italienske Davis Cup-laget.


Triangel (heraldikk).
Triangel er en flatefigur i heraldikken, og den er der en likesidet trekant.
Triangelfiguren er brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i de fleste land med europeisk heraldikk. Et triangel med figurer på inngår bl.a. i El Salvadors riksvåpen, Filippinenes presidentflagg samt i Nicaraguas flagg og Nicaraguas riksvåpen. De norske kommunene Andebu og Grong har tre triangler i sine kommunevåpen, mens Oppegård har sytten. Det finnes mange offentlige våpen (statlige og kommunale) i både Skandinavia og andre land med triangel. I norske slektsvåpen er et triangel mer sjelden. I Sverige hadde Engelbrekt Engelbrektsson (død 1436) i skjoldet et triangel som fra hver side har en utvoksende lilje. Denne figuren kan også oppfattes som tre halve liljer stilt som et triangel.
En figur i våpenskjold og flagg som er trekantet og dannet av en streng, kan se ut som et triangel som det er lagt et mindre triangel på. Denne figuren er også blitt kalt for triangel.
Triangelet er forskjellig fra den heraldiske figuren som kalles en "spiss", fordi en spiss kommer ut fra skjoldkanten eller fra en annen våpenfigur. Triangelet er ikke inntil skjoldkanten, men står «svevende» i skjold eller felt.
I bumerker brukes ett eller flere triangler formet ved hjelp av en sammenhengende strek eller linje. Trianglene kan henge sammen som to triangler formet som et timeglass, tre triangler som trikvetra eller fire som en valknute.


Kassandros.
Kassandros (gresk Κάσσανδρος, "Kassandros Antipatros"; latin "Kassander", ca. 350 f.Kr. – 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon, hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra farens fiender. Han huskes som den som henrettet Aleksanders familie etter at kongen var død, og han ble også mistenkt for å ha forgiftet Aleksander slik at han døde.
Tidlig historie.
Kassandros er først nedtegnet ved Aleksanders hoff i Babylon i 323 f.Kr. hvor han hadde blitt sendt av sin far Antipatros, antagelig for å hjelpe til å opprettholde Antipatros' regentskap i Makedonia, skjønt en noe senere samtidig kommentar som var fiendtlig innstilt til Antipatros hevdet at Kassandros var sendt på den lange reisen for å forgifte Aleksander.
Hva som enn er sant eller ikke i denne beskyldningen viste Kassandros seg å være blant diadochiene som var særdeles fiendtlig innstilt Aleksanders ettermæle og minne. Alekander IV, Aleksanders hustru Roxana, og Alekanders påståtte illegitime sønn Herakles ble alle henrettet på hans ordre, og en garanti gitt til Olympias, Aleksanders mor, om å spare hennes liv ble ikke holdt. Kassandros restaurerte Thebes i Boiotia som hadde blitt ødelagt under Aleksander. Denne gestusen ble mottatt i sin tid som en irettesettelse av den avdøde kongen. Det har faktisk også blitt sagt han kunne gå forbi en statue av Aleksander uten å følge seg svimmel. Kassandros har blitt oppfattet som ambisiøs og skruppelløs, og selv medlemmer av hans egen familie var kjølige mot ham. Han ble opplært av filosofen Aristoteles ved Lykeion.
Senere historie.
Da Antipatros gikk nærmere døden av sykdom i 319 f.Kr. overførte han regentskapet av Makedonia ikke til sin sønn Kassandros, men til den aldrende Polyperchon. Hvorfor han tok denne overraskende valget er ikke klart. Muligens var det for ikke å alarmere de andre diadochiene om skjulte dynastiske ambisjoner, eller at det var på grunn av Kassandros’ egne ambisjoner. Kassandros avviste uansett sin fars beslutning og dro øyeblikkelig til hoffet som allierte av Antigonos I Monofthalmos, Ptolemaios I av Egypt, og Lysimakhos. Han gikk til krig mot Polyperchon og ødela dennes flåte. Athen ble satt under kontroll av Demetrios Falereus, og han erklærte seg selv som regent i 317 f.Kr. Etter Olympias’ suksessfull utfall mot Filip III av Makedonia (halvbror av Aleksander) beleiret Kassandros henne ved byen Pydna. Da byen falt to år senere ble Olympias drept, og Kassandros lot Aleksander IV og Roxana bli holdt fagne ved Amfipolis, lengre nord i Hellas.
Kassandros assosierte seg med Argeadedynastiet ved å gifte seg med Aleksanders halvsøster Thessalonike av Makedonia, og han fikk deretter Aleksander IV og Roxana henrettet, enten i år 310 f.Kr. eller året etter. I 309 begynte Polyperchon å fremmet kravet at Herakles var den sanne arving til Makedonia. Kassandros bestakk ham for å få gutten myrdet.Etter dette var hans posisjon i Makedonia og Hellas rimelig trygg, og proklamerte seg selv som konge i år 305 f.Kr. Etter slaget ved Ipsos i 301 f.Kr., hvor Antigonos I Monofthalmos ble drept var det ingen som kunne utfordre hans makt i Makedonia, men han fikk liten tid til nyte makten da han døde av vatersott i 297 f.Kr.
Kassandros’ eget dynasti levde ikke lenge etter hans egen død. Hans sønn Filip IV av Makedonia døde av naturlige årsaker, og hans andre sønner, Aleksander og Antipatros ble involvert i ødeleggende dynastiske strider sammen med deres mor. Da Aleksander ble fordrevet som felleskonge av sin bror, tok Demetrios I opp Aleksanders appell for støtte og fikk fordrevet Antipatros, drepte deretter Aleksander og etablerte Antigoniddynastiet. De gjenværende av Kassandros’ eget dynasti, som Antipatros Etesias, sønn av Kassandros’ bror Filip, var ikke i stand til fremme kravet på tronen.
En av de mer varige betydningene av Kassandros’ nygrunnleggelse av Therma ved at han fikk den døpt om til Thessaloniki av Kassandros. Byen ble oppkalt etter hans hustru. Han grunnla også byen Cassandreia (Kassandra) på ruinene av Potidaea.


Lysimakhos.
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, ca. 360 f.Kr. – 281 f.Kr.) var en makedonsk offiser og arvtaker av Aleksander den store, senere konge (306 f.Kr.) i Thrakia og Lilleasia.


Shahzad Rana.
Shahzad Asghar Rana (født 16. desember 1967 i Pakistan) er en norsk-pakistansk IT-gründer og samfunnsdebattant.
Han kom til Norge i 1976, og vokste opp i Sandnes i Rogaland. Rana er den eldste av i alt fem søsken. Han har informatikk- og filologiutdannelse med mellomfag i urdu og persisk. Han startet i databransjen i første halvdel av 1990-årene. I 1994 laget han sammen med DnB den første PC-baserte nettbanken i Norge, som forøvrig var en av de første i Europa. Han har etter det arbeidet med systemer for handel over internett.
I 1990-årene grunnla han programvare- og konsulentselskapet WinHLP, men trakk seg fra ledergruppen da selskapet ble kjøpt av Mogul Norge i 2000. Våren 2000 startet han selskapet Saganox, hvor han planla å være eneste ansatt (I november endret han navnet til subClearing). Han dannet selskapet sammen med Lars Grønseth (tidligere Leo Burnett Interaktiv og Grape). I 2002 ble selskapet kjøpt av eSolutions, som også drev med digitale transaksjoner. I mai 2003 kunngjorde han opprettelsen av WinSharp, sammen med Lasse Ruud og Torstein Thorsen. I 1998 satte han igang en vervekampanje med 20 000 kroner i premiepotten til den av bedriftens ansatte som klarte å verve en dyktig og kvalifisert innvandrer til bedriften. I fortsettelsen av WinSharp etablerte han QuestPoint AS, hvor han i dag er daglig leder.
Fra januar 2007 var han en av dommerene i TV-serien "Skaperen" på TV 2. Han har også vært programleder for programserien "Teenage Boss" på NRK.
Rana har vært aktiv i samfunnsdebatten rundt innvandring og islamisme. Han har markert en kritisk holdning til islam og deler av den norsk-pakistanske kulturen. I 2006 uttalte han at det var en tabbe av utenriksminister Jonas Gahr Støre å beklage de omstridte Muhammed-karikaturene. Fra 2011 er Rana varamedlem av Oslo bystyre og medlem av bydelsutvalget i Bydel Ullern for Høyre. I 2012 ble han utnevnt som ny leder for Det kriminalitetsforebyggende råd, og tar over etter Odd Einar Dørum. Han er også medlem av Teknologirådet.


Årsdøgntrafikk.
Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde.
ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året. Tellepunkt med automatiske telleapparater beregner nøyaktig ÅDT. Tellinger kan også foretas på basis av antall passeringer av bomstasjoner.
ÅDT-T betyr årsdøgnstrafikk, tunge kjøretøy (registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn).
ÅDT danner grunnlaget for klassifisering av ny veg i vegnormalsystemet til Statens vegvesen (dvs. hvilken standard (bredde, utforming, sikkerhetskrav m.v.) vegen skal ha). ÅDT brukes også som et grunnlag for å kalkulere drift- og vedlikeholdsutgiftene på vegstrekninger, og behovet for omlegginger, utvidelser og standardendringer. Etter Vegdirektoratets forslag til nye norske veinormaler er det for eksempel satt en ÅDT-grense som utløser krav om 4-felts motorvei. Den er pr. 1. januar 2012 på ÅDT = 12 000.


Jennifer Capriati.
Jennifer Capriati (født 29. mars 1976 på Manhattan i New York) er en profesjonell amerikansk tennisspiller.
Capriati ble profesjonell tennisspillere 1990 straks før hun ble fjorten. Hun har i løpet av sin tenniskarriere vunnet 14 single- og én doubleturnering, hvorav tre Grand Slam-titler. Hun var nummer 1 på rankingen over verdens beste kvinnelige singlespillere (oktober 2001).
Hun er også olympisk mester, hun vant gull under Sommer-OL 1992 i Barcelona da hun beseiret tyske Steffi Graf med 3-6, 6-3, 6-4 i finalen.


Markus Lindholm.
Markus Lindholm (født 20. januar 1956) er en norsk biolog, skribent og forsker.
Lindholm arbeidet i mange år som lærer, særlig ved steinerskolen, der han underviste i naturfag på videregående trinn.
Lindholm er utdannet biolog, og tok sin doktorgrad i biologi ved CEES, Universitetet i Oslo (2006). Han forsvarte avhandlingen «Zooplankton diversity and successions in the Okavango delta, Botswana – diversity and ecosystem interactions in land/water ecotone». Han er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Lindholm arbeider også som skribent og foreleser, og har holdt en lang rekke foredrag og kurs om naturfag og pedagogikk. Han er forfatter av boka "Jordens ansikt" (1996) samt en lang rekke artikler, særlig om biologi, økologi og evolusjonsbiologi. Hans interesseområder er særlig filosofi, evolusjonsbiologi og menneskesyn.
Han er sønn av steinerskolepionéren Dan Lindholm og pianistinnen Amalie Christie.


«Prammen».
«Prammen» er et av de snodigste krigsskip som finnes i Norges historie og dessuten et av de mest fascinerende lokalhistoriske emner fra Halden. Dette krigsskipet deltok i stridighetene på Iddefjorden og ble deretter en del av Iddefjordsflotiljen fra 1716 til 1718.
Beskrivelse.
Beskrivelsen av krigsskipet uten navn, som kalles "artilleripram", "defensionspram" eller bare "pram", har blitt bevart til våre dager.
Brødrene Hans og Bjørn Colbjørnsen, sammen med flere borgere, kom på ideen om å gjøre bruk av eksisterende seksjoner fra en flytebro bygget i 1709. De ble tatt i bruk i 1711 under Løvendalfeiden etter at kommandant Brun på Fredriksten festning anmodet om en bestykket "arbeidspram".
Etter å ha fått tillatelse, gjorde de i stand «Prammen» med to hule broseksjoner som ble fylt med stein. Deretter ble bjelker lagt over begge, så man kunne koble dem sammen og reise en overbygning.
På tre sider ble det oppført tykke bjelker som vegg kledt med bord eller planker der det var stoppet inn mose og hestehår eller høy. Hver av de tre veggene fikk to kanonporter eller skytehull, og var om lag en alen tykke. Deretter ble det lagt et halvtak av dobbelte planker med skytehull for håndskytevåpen der veggene og halvtaket møttes.
«Prammen» fikk et noe originalt utseende. Den fungerte som et slags flytende blokkhus som ikke hadde seil, og måtte bukseres av robåter.
Bestykningen kom man fram til etter prøveskytning, fordi man ville finne ut hvilke kanoner «Prammen» kunne tåle best. 2 18-punds, 2 12-punds og 2 8-punds kanoner ble valgt.
«Prammen» var like bred som den var lang, 16 alen på hver side.
I tjeneste.
Etter at «Prammen» var ferdigbygget i mai 1716, ble Peder Colbjørnsen skipsjef. Han hentet mannskapet fra det frivillige kompaniet og Stadskompaniet, samt to konstabler fra garnisonen ved Fredriksten festning.
Under angrepet i Svinesund den 2. juni 1716 var flere borgere fra Halden ombord, skipsjef Peder Colbjørnsen, stadsløytnant Samuel Olsen Lembach, skipper Peder Hagen, konstablene Ole Nielsen Loubt og Jens Mathiesen, Hans Colbjørnsen og Niels Christensen Stub. I tillegg til disse var det en besetning på ukjent antall mann.
«Prammen» var varpet fram av småbåtene som hadde 120 manns besetning, men stoppet angrepet etter en kort stund og ble trukket tilbake til Halden. Der kom nordmennene under beskytning med skudd fra to 2-punds feltstykker som var kommet til Lundestadlandet mot Knivsøya. Til tross for overraskelsen kom «Prammen» videre uten skade.
Under Slaget om Halden var «Prammen» ankret opp på havnen utenfor Halden by, under Huitfeldtsholmen natten til den 4. juli 1716. Stadsløytnant Thomas Andersen hadde kommandoen og tok i mot flere borgere som var kommet med sine robåter. Med deres hjelp kunne Andersen rette sterk ild mot torget som svenskene hadde erobret. «Prammen» forårsaket så stor skade at svenskene, som ikke hadde tatt med seg tyngre skyts, måtte trekke seg ut. Senere kom to feltstykker fram fra broen til torget der svenskene skjøt på «Prammen», men lykkes ikke å forvolde skade. Svenskene ble selv feiet bort av kanonkuler fra batteriet på Huitfeldtsholmen under skipper Ole Truelsen. «Prammen» var med på å forårsake et nederlag for svenskekongen Karl XII.
Etterpå var «Prammen» integrert i forsvaret av Halden by fram til juli 1718 da kappløpet om å ha flest mulig skip på Iddefjorden under Sjøkrigen i Iddefjorden startet. Siden «Prammen» bare kunne bukseres og manøvreres med mindre robåter, kunne ikke den delta under sjøslagene.
I august 1718 ble to bombekastere montert. Hensikten var å rette et angrep fra Skriverøya mot Pilegården hvor den svenske Idefjordsavdelingen hadde sin base. Den 18. august, da ombyggingen var ferdig, ombestemte ledelsen i Halden, og tok bort morterskytsene. Fra en befestning ved Svinesund ble noen 12-punds kanoner overført til «Prammen».
Den 16. november ble «Prammen» boret i senk sammen med resten av Iddefjordsflotiljen og forsvant ut av historien.
Flytebroen som var oppført i 1709, fortsatte å være av stor verdi. Det var tilsammen tolv seksjoner eller hule flåter som i 1717 ble tatt fra lageret ved byens brygger, for å bygge en ny, midlertidig bro over Tista. I 1719 ble en ny flytebro bygget i Svinesund. Deler av den var tatt fra den gamle flytebroen som var oppført ti år tidligere.


Korund.
Korund er et svært hardt mineral, og har verdien 9 på mohs hardhetsskala.
Edelsteinene rubin og safir består av korund. Korund med spor av krom vil være rød eller lilla, og kalles gjerne rubin. Korund med de fleste andre farger kalles safir (blå, gul, grønn, rosa etc.) Ordet korund er avledet av hindi "kurand".


Astrid Gunnestad.
Astrid Synnøve Gunnestad (født 19. august 1938) er en norsk journalist og redaktør.
Astrid Gunnestad var tidligere redaktør i Norsk Ukeblad. Hun siden blant annet hatt rollen som samlivsekspert i P4 hvor hun fra våren 2007 har vært fast «sjefsmegge» i lørdagsprogrammet «Oss megger i mellom» sammen med programleder Lise Askvik. I september 2008 vant de Prix Radios pris for «Årets humorprogram» med en sending der TV3-programleder Chister Falck var gjest. Hun er også en av programlederne i Studio 5.
Annet.
Gunnestad har gjort det til en kunst å kritisere ærlig og med elegant sjarme (hun kaller det selv "megging"), og innkalles dermed ofte til debatter i både tv, radio og presse for å uttale seg hovedsakelig i saker som angår politikk, kongehus, media, samliv og kjendiser.
Gunnestad kritiserte Jostein Gaarder for hans kritiske artikkel overfor Israel sommeren 2006.
Høsten 2006 var hun en av kritikerne av kronprinsparets omtalte vennekrets og deltok bl.a. i Holmgang..


Barcelonas metro.
Plaça Catalunya stasjon (L1, L3, L6 og L7)
Barcelonas metro er en del av det offentlige transportsystemet i Barcelona. Metroen er et nettverk av elektrisk jernbane som går under det sentrale Barcelona og over bakken i utkantene av byen.
Den ble grunnlagt i 1924, da "Gran Metro" mellom Lesseps og Plaça de Catalunya ble bygd. I dag består Barcelonas metro av ni linjer som er drevet av to forskjellige selskaper: Transports Metropolitans de Barcelona (TMB), som driver de seks linjene som hovedsakelig går under bakken; og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC), som driver de tre regionale linjene som går ut til områdene utenfor selve byen.
Siden 2007 har metroen 151 stasjoner og en total lengde på 115 kilometer. 14 av stasjonene har overgangsmulighet til andre metrolinjer, 9 til RENFE og 1 til Funicular de Montjuïc. Den gjennomsnittlige avstanden mellom hver stasjon er 650 meter. Metroen er i drift fra klokka 05:00 til klokka 24:00. På lørdager, kvelder før helligdager, nyttårsaften og sankthansaften går den fram til klokka 02:00.
Historie.
De to første tunnelbanelinjene i Barcelona ble bygd av to forskjellige selskaper til to forskjellige formål. Først ut var "Gran Metropolitano de Barcelona", som 1924, etter mange forsinkelser (linja ble påbegynt allerede i 1908), åpna en 2,5 km lang linje mellan Plaça Catalunya og Lesseps. Strekningen er i dag en del av linje 3. Linja ble bygd med den hensikt å avlaste sporvognene som ikke hadde god nok kapasitet. To år seinere åpna "Ferrocarril Metropolitano Transversal de Barcelona" en linje mellom Plaça Catalunya og Bordeta, en nå nedlagd stasjon. Denne strekninga er i dag en del av linje 1. Den var ment for å lenke sammen de sørlige og de nordlige jernbanelinjene med Plaça Espanya, hvor man valgte å legge utstillingssområdet for Verdensutstillinga i 1929. Den har derfor samme sporbredde (1672 mm) som det nasjonale jernbanenettet. Til og med vognene er breiere enn på de andre linjene. Linja ble imidlertid gjort om til kun å brukes til tunnelbanetrafikk.
I 1959 ble linje 2 åpna, og den ble forlenga i 1967. Den var ment for å forene bydelen Horta med sentrum, men ble endra til å bli en del av linje 5 i 1969. Linje 2 ble gjenoppliva 20 år seinere før Sommer-OL 1992, men ble ferdigstilt først i 1995. Linje 4 var fra starten en grein av linje 3, og trafikkerer den strekninga hvor de opprinnelige tunnelutgravningene ble gjort i 1908. Linje 6 og linje 8 har begge sitt opphav som jernbanelinjer, og har seinere fått status som metrolinjer ettersom Barcelonas storbyområde har vokst.
Linjene.
L1, L2, L3, L4, L5 og L11 er linjene som drives av TMB. Avgangene har en frekvens på ett og et halvt til to minutter på den travleste tida av døgnet.
L6, L7 og L8 er linjene som drives av FGC. Disse linjene har ikke like hyppige avganger, det går mellom 15 og 25 minutter mellom hver avgang.
Funicular de Montjuïc drives også av TMB. Den regnes som en del av metrosystemet, og har direkte overgang til de vanlige metrolinjene på stasjonen Paral·lel.
Togene.
Linje 1: På denne linja kjøres tog fra 4000-serien. Det spesielle med dem er at de bruker den gamle iberiske sporbredden (1.678 mm). De andre linjene bruker den internasjonale standarden. Disse togene restattes i løpet av 2007 med tog fra den nye 6000-serien.
Linje 2: Her brukes tog fra 2100-serien. Det har blitt satt inn tog fra 5000-serien for å forbedre frekvensen på avgangene. Fra oktober 2006 begynte man å sette inn tog fra 9000-serien med det mål å bytte ut alle togene fra 2100-serien og sette disse inn på linje 4 for å renovere 1100-togene som for tida brukes på linje 4.
Linje 3: På linje 3 kjøres det tog fra 3000-serien og enkelte fra 2000-serien.
Linje 4: Det kjøres tog fra 1100-serien.
Linje 5: På linje 5 kjøres det tog fra 1000-serien og enkelte fra 1100-serien.
Linje 6: Her kjøres det tog fra 111-serien.
Linje 7: På denne linja kjøres det også tog fra 111-serien.
Linje 8: Det kjøres vanligvis tog fra 213-serien, og av og til noen fra 211-serien.
Linje 11: Her kjøres det tog fra 500-serien, som regnes som "lett metro".
Billetter.
Billettene til metroen gjelder for både metroen, lokaltog, offentlig buss og trikk. Hvis man kjøper en billett til metroen gjelder den i halvannen time, og man kan også i løpet av dette tidsrommet bytte til enten tog eller buss med den samme billetten. En enkeltbillett koster 1,25 euro. Det fins også dagsbillett, billett for ti reiser, månedskort, tremånederskort, familiekort og ungdomskort, samt turistbilletter. Gebyret for å ikke ha gyldig billett er på 50 euro.
Forlengelse av linjer.
Linje 1 skal forlenges i begge retninger. Fra Fondo skal den forlenges til Badalona Centre (hvor den vil møte linje 2), og i den andre enden er det foreslått at den skal forlenges med to nye stasjoner: El Prat de Llobregat og Sant Boi de Llobregat.
Linje 2 skal bli 5,2 km lengre og få sju nye stasjoner. Fra Paral·lel skal linja fortsette med stasjonene Poble Sec, Fira 1-MNAC, INEFC, Foc Cisell og Fira 2. I den andre enden holder man på å bygge to nye stasjoner til for å komme fram til Badalona Centre. I 2010 vil linja få ytterligere tre stasjoner i denne enden: Cassagemes, Can Canyadó og Morera.
Linje 3 er under utbygging fra dagens endestasjon Canyelles fram til Trinitat Vella, hvor den vil møte linje 1. På veien vil den stoppe på Trinitat Nova. La Generalitat har også blitt enig med ordørerne i Baix Llobregat om en forlengelse av denne linja helt fram til Sant Feliu de Llobregat, en forlengelse på 5,8 km og med seks nye stasjoner: Finestrelles-Sant Joan de Déu, Esplugues Centre, Sant Just Centre, Hospital Comarcal, Sant Joan Despí Centre og Torreblanca.
Linje 4 vil sannsynligvis bygges ut fra La Pau fram til Sagrera. Dem vil stoppe på en ny stasjon Santander og en ny sentralstasjon for høyhastighetstog, Sagrera TAV, hvor den vil få overgang til den kommende linje 9.
Linje 5 skal forlenges fra Horta til Vall d'Hebron, og man skal på denne strekningen bygge to nye stasjoner, Carmel og Teixonera|Coll. Det er også en ny stasjon under utbygging mellom Pubilla Cases og Collblanc. Denne skal hete Cardenal Reig.
Linje 11, som i dag kun har fem stasjoner, skal forlenges fra Can Cuiàs med to nye stasjoner, Cerdanyola del Vallès og Ripollet.
Linje 9 og 10.
Linje 9 og 10 er to nye linjer som er under konstruksjon. Bygginga av disse ble vedtatt 25. april 2002, og arbeidet blir ikke ferdig før i 2012, kanskje så seint som i 2013. Linjene vil starte i Badalona og Santa Coloma de Gramenet, krysse Barcelona og ende opp i Zona Franca og Aeroport del Prat. De to linjene kommer til å kjøre samme rute gjennom sentrum. De vil samles rett før stasjonen Bon Pastor og passere blant annet Sagrera, Guinardó, Lesseps og Can Tries. Heretter skiller linjene lag, og linje 9 vil fortsette til flyplassen, mens linje 10 vil fortsette til Zona Franca. Sett under ett vil dette bli den lengste metrolinja i Europa, med sine 42,6 km og 51 stasjoner. Man regner med at linje 9 og 10 kommer til å ha 90 millioner passasjerer i året.
Det mest karakteristiske ved konstruksjonen er den store dybden som linjene bygges på. På det dypeste kommer de til å gå hele 90 meter under bakkenivå. Dette gjøres for å unngå blant annet de øvrige linjene og kloakksystemet. Det gjør bygningsarbeidet lettere, men gjør samtidig at det kommer til å ta lengre tid for passasjerene å komme seg ned til stasjonene fra gatenivå. Det er planlagt å bygge store heiser for å forenkle tilgangen for passasjerene. Maskinene som brukes under konstruksjonen er henta inn fra Tyskland, og har en diameter på hele 12 meter. Hele tunnelen bygges ekstra brei, på grunn av vanskelighetene med å bygge så dypt under bakken. Det gjør også at kostnadene blir høyere enn ellers. Man regner med at hele prosjektet vil koste 2 248 millioner euro.
Andre nye linjer.
Det har blitt foreslått ytterligere to nye linjer til metroen, L12 og L13. En versjon av prosjektet for L12 har fått navnet R3. Den vil knytte sammen noen av forstedene i Baix Llobregat, slik som Esplugues de Llobregat, Sant Joan Despí eller Sant Just Desvern, mer effektivt enn den originale ideen, og samtidig bringe dem nærmere byen ved å optimalisere buss-, trikke- og togsystemene. Et slikt prosjekt vil kunne bli ferdig i 2015 med et budsjett på nærmere 870 millioner euro.
L13 ville bli den andre linja med undergrunns bybane-tog, sammen med linje 11. På samme måte som med linje 11 er hensikten med denne linja å gi tilgang til et bratt område av byområdet: den vil bli en forlengelse av linje 2 fra Morera til sykehuset Can Ruti i Badalona. Den opprinnelige ideen inkluderer bare tre stasjoner (Morera, Canyet og Can Ruti), men det betyr ikke at det ikke vil bli flere.
Nedlagte og uåpna stasjoner.
Barcelona Metro har hatt flere stasjoner som ikke lenger er i bruk, eller som aldri har blitt tatt i bruk.


Fangenes Testamente.
Fangenes Testamente er en norsk pris som gis til «den eller de som i skrift, tale eller handling medvirker til opplysning som fremmer forståelsen av Det Onde slik at vi bedre skal bli i stand til å bygge barrierer mot det i vårt eget sinn. Prisen går i særdeleshet til forskere som har brukt av sin tid, kunnskap og innsikt for å bygge opp en reell beredskap mot ondskap – og til fremme for fred.» ("Fra statuttene for prisen.")
Prisen består av et håndmalt diplom og 50 000 kroner, og deles ut i samarbeid med Norsk Fredsforskningsinstitutt (PRIO). Navnet «Fangenes testamente» var Tollef Larssons idé. Helt siden han selv satt i konsentrasjonsleirer under den annen verdenskrig ønsket han at samfunnet skulle sette sterkere fokus på det som var lært om Det ondes problem. Larsson og Aktive Fredsreiser har samme mål, nemlig å gi kommende generasjoner kunnskap.
Prisen dekkes av overskuddet fra Aktive Fredsreisers ungdomsturer til konsentrasjonsleirene. Prisen deles ut i samarbeid med Institutt for fredsforskning PRIO.


Transports Metropolitans de Barcelona.
Transports Metropolitans de Barcelona (TMB) er et transportselskap fra Barcelona, Catalonia, Spania. Det driver kollektivtransport i Barcelona og områdene rundt.


Håkon Galen.
Håkon Galen (norrønt "Hákon galinn"), født sent på 1170-tallet, død 1214, var sønn av svenske Folkvid lagmann og kong Sigurd Munns utenomekteskapelige datter Cecilia Sigurdsdatter (1155–1186). Håkon Galen, hans tilnavn refererte sannsynligvis til hans villskap i kamp, var en norsk jarl og en birkebeinerhøvding under borgerkrigene i Norge på slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet.
Bakgrunn.
Etter at kong Sigurd Munn ble beseiret og drept i 1155 giftet hennes fars fiender, i første rekke den mektige jarlen Erling Skakke, Cecilia til Folkvid i 1177 i Värmland i Sverige. Omtrent på samme tid kom Sigurd Munns såkalte sønn Sverre Sigurdsson til Norge og overtok lederskapet over birkebeinerne og vant til slutt over både Erling Skakke og siden dennes sønn kong Magnus Erlingsson. Etter at kong Sverre Sigurdsson seiret reiste Cecilia fra sin svenske ektemann under begrunnelsen at hun aldri hadde elsket ham og tok sannsynligvis unge Håkon med seg.
Kong Sverre ønsket å gifte sin «søster» med lendmannen Bård Guttormsson på Rein og fikk erklært Cecilias ekteskap med Folkvid ugyldig. I 1184 ble Bård og Cecilia gift, noe kirken satte seg heftig imot – først og fremst av politiske grunner ut ifra kirkens strid og motstand med kong Sverre. Året etter fødte Cecilia en sønn, den senere kongen Inge Bårdsson, men dør selv etter fødselen. Kirken kjempet likevel videre og etter hele tyve år klarte den å få ekteskapet med Bård erklært ugyldig og ekteskapet med Folkvid gyldig.
Leder av hæren.
Hovedkildene til Håkon Galen er baglersagaene, men han blir også nevnt i "Sverres saga" og i "Håkon Håkonssons saga". Første gang han blir nevnt er i 1193 som en av de mest betydningsfulle mennene hos birkebeinerne og som slåss for kong Sverre imot opprøret til øyskjeggene fra Orknøyene. Øyskjeggene seilte til Norge i 1194 og Håkon Galen var med på å beseire øyskjeggene i det harde slaget ved Florvåg utenfor Bjørgvin (Bergen) hvor rundt 2500 menn ble drept.
I 1202 dør kong Sverre, men i januar 1204 dør også Sverres sønn Håkon Sverresson i ung alder. Birkebeinerne får gjort Håkon Galen til leder for hæren og kongedømmet ved at barnekongen Guttorm er umyndig. Han får også tittelen jarl. Når også Guttorm dør brått i august samme år, kun fire år gammel, må lendmennene og birkebeinernes ledere se seg om etter en ny favoritt til tronen. De gjør da Håkon Galen selv til kandidat for å bli den neste kongen av Norge. Når det samles til ting i Nidaros blir derimot Håkon bestridd av erkebiskopen og trønderne, og i henhold til baglersagaene ble Håkons svenske bakgrunn benyttet som argument imot ham. Isteden ble Håkons halvbror Inge Bårdsson valgt til konge, men Håkon forble jarl og leder av hæren. Han fikk også halvparten av de kongelige inntektene, nærmest som erstatning.
Gift med Kristina.
I 1205 giftet Håkon seg med den svenske adelskvinnen Kristina Nilsdatter ("Nikolasdatter") som var datterdatter av ingen mindre enn svenskekongen Erik den hellige. De fikk en sønn, Knut Håkonsson (ca 1208–1261) som således var av kongsslekt både på farssiden som morssiden.
Fra 1204 og til 1208 kjempet kong Inge og Håkon mot bagleropprørerne, et uforsonlig opprør mot kongedømmet ledet av kirken ved Erling Steinvegg og Philippus Simonsson som endte i forlik ved Kvitsøy. Enigheten innebar at kong Inge og Håkon måtte akseptere at baglerne styrte den østlige delen av Norge hvor Philippus ble jarl under kong Inges overherredømme. Birkebeinerne beholdt kontrollen over resten av landet. Jarl Håkon styrte over den vestlige delen med sitt maktsenter i Bjørgvin (Bergen).
Da det ble åpenbart Philippus fortsatte å kalle seg konge, var enigheten i avtalen brutt. Samtidig synes det som om forholdet mellom kong Inge og Håkon Galen til tider var svært anstrengt. Håkon gjorde et forsøk på å kreve kongsnavn, men det satte kong Inge seg rimelig nok imot. Isteden ble det trukket opp en avtale mellom brødrene som har overlevd: den av brødrene som levde lengst skulle arve den andres landområder, og en legitim sønn fra en av dem skulle arve dem begge. Det ga gode muligheter for Håkons sønn Knut ettersom kong Inge hadde kun en sønn utenfor ekteskap.
Håkon dør.
I 1214 blir Håkon Galen mistenkt for å ha vært delaktig i et opprør mot kong Inge fra bøndene i Trøndelag, men en åpen konflikt mellom halvbrødrene kom aldri til overflaten. I tillegg dør Håkon av naturlige årsaker i Bjørgvin rett etter julen 1214 og kong Inge tok kontrollen over Vestlandet.
Håkons hustru Kristina tok med seg sønnen Knut og dro tilbake til Sverige. Senere giftet hun seg med lovmannen Eskil Magnusson, den eldre broren til den mektigste mannen i Sverige, Birger jarl.
Håkon Galen ble gravlagt i den gamle katedralen i Bjørgvin, som senere ble revet 1531. En minneplate markerer stedet i dag på dets opprinnelig sted, dagens Bergenhus festning.


Bent Åserud.
Bent Åserud (født 5. april 1950) er en norsk musiker og komponist.
I 1966 startet Geir Bøhren, Øyvind Vilbo, Bent Åserud og Bjørn Sønstevold det som ble forløperen til Junipher Greene. Gruppen var blant landets fremste eksponenter for eksperimentell, progressiv rock.
I 1977 tok han eksamen fra Norges musikkhøgskole er de siste 20 årenes mest brukte og best kjente filmkomponister i Norge og Skandinavia. I 1981 begynte Bent Åserud sammen med Geir Bøhren å komponere filmmusikk. De fikk sitt store gjennombrudd som filmkomponister i filmen Orions Belte (1985).
For denne musikken fikk de både Amanda-prisen for «beste filmmusikk», og Filmkritikerprisen for 1985.
I 1992 mottok de Aamot-statuetten for sin innsats for norsk film og i 2001 mottok de Edvard-prisen i klassen musikk til annen kunstart for "4 høytider". Bent Åserud og Geir Bøhren har tilsammen skrevet musikk for 29 norske spillefilmer og flere TV-serier. Bøhren og Åserud skrev også Tv-fanfaren under Vinter-OL 1994 på Lillehammer.


Wiesław Ochman.
Wiesław Ochman (født 6. februar 1937 i Warszawa) var kanskje den første (tenor) av en rekke polske operasangere som siden Jan Kiepuras tid oppnådde verdensberømmelse.
I 1960 fikk Ochman ingeniørdiplom ved Akademiet for gruvedrift og støping i Kraków. Under studiene begynte han imidlertid å ta sangtimer hos Gustaw Serafin i Kraków og Maria Szłapak i Bytom, og konsentrerte seg etter studiene kun om sangkarrieren.
I 1960 debuterte han ved Opera Śląska i Bytom, hvor han sang i tre sesonger. I årene 1963–1964 sang han ved Operaen i Kraków, og fra 1964 til 1970 ved den gjenoppbygde Teatr Wielki i Warszawa, hvor hans debut som Jontek i Moniuszkos "Halka" ble vendepunktet i karrieren. Hans suksessrike kreasjon ble møtt av stor entusiasme blant publikum og den største anerkjennelse blant kritikere – også utenlandske.
Ochmans virksomhet ved Operaen i Warszawa ble starten på hans internasjonale karriere – han ble snart engasjert ved Operaen i Berlin i 1967 (som Turiddu i Mascagnis "Cavalleria rusticana"), og senere i München (i Verdis "La traviata") og Hamburg (i Puccinis "Tosca"). Han sang også til stor suksess under festivalene i Glyndebourne og Salzburg.
I 1972 debuterte han ved Operaen i Paris, og senere i Chicago og San Francisco. I 1975 debuterte han med stor suksess som Arrigo i Verdis "I vespri siciliani" ved Metropolitan i New York.
Han sang med de største operastjerner ved verdens mest kjente operahus, blant annet i Milano (La Scala), Barcelona, Buenos Aires, Madrid, Moskva, Roma, Sevilla og Wien, uten samtidig å glemme operascenene i hjemlandet sitt. Han deltok også i de mest prestisjefulle musikkfestivaler, med de mest kjente ensembler som for eksempel Wiener Philharmoniker og Berliner Philharmoniker under ledning av Herbert von Karajan og Karl Böhm.
Etter 1999 ble han også virksom som regissør, og satte opp i Opera Śląska i Bytom Mozarts Don Giovanni, Verdis La traviata samt Lehárs Tsarevitsj. For øvrig utgjør oratorisk musikk en egen gren i Ochmans artistiske virksomhet, og han er også virksom som maler. Maleriene hans er blitt vist på mange utstillinger.
Ochman har en svært omfattende diskografi – den største blant polske operasangere. Han har spilt inn mange plater for de betydeligste platekompanier, som EMI, Polydor, Deutsche Grammophon, Decca eller Supraphon.


Helge Simonnes.
Helge Atle Simonnes (født 21. desember 1955 på Vanylven) er en norsk journalist. Han er sjefredaktør og administrerende direktør for avisen Vårt Land, samt styreleder for Dagsavisen. Simonnes er utdannet siviløkonom. Han er også styreleder i Norsk Presseforbund.
Helge Simonnes har ledet Vårt Land i omorganiseringen fra å være en avis til å bli et mediehus som eier en rekke mediebedrifter. Dagsavisen og flere andre publikasjoner er alle eid av mediehuset.
Simonnes har flere års erfaring som journalist i Sunnmørsposten. Sin utdanning som siviløkonom tok han på BI. Der brukte han en forelesning av rektor Jørgen Randers om Tofte Cellulose (nåværende Södra Cell Tofte) som grunnlag for en artikkel i Dagens Næringsliv, ble han engasjert som personlig sekretær for Randers og fikk være med på noe av omleggingen som da skjedde på BI.


Sverre Braastad.
Sverre Braastad (født 10. juli 1879 på garden Bråstad i Vardal, død 16. mai 1979) var en norsk konjakkprodusent, opphavsmann til konjakkmerket Braastad. Han emigrerte i 1899 til Frankrike. I 1913 giftet han seg med Edith Rousseau Tiffon. Sammen arvet de hennes fars konjakkhus, Tiffon.


Kollektivtrafikk.
Kollektivtrafikk (også kalt kollektivtransport, offentlig transport eller offentlig kommunikasjon) er en fellesbetegnelse på transportsystemer hvor de reisende ikke benytter egne transportmidler.
Transportmidlene finnes i flere varianter og størrelser til både lokalreiser og fjernreiser. I dagligtalen omfatter begrepet først og fremst buss og bane i lokal rutetrafikk. Mye av kollektivtrafikken er delfinansiert av offentlige tilskudd i tillegg til brukerbetalingen – dvs. billettinntektene. Tilbudet av kollektivtrafikk (kollektivtilbudet) reguleres normalt av myndighetene, og tradisjonelt har også mange av trafikkselskapene vært statlige, fylkeskommunale eller kommunale foretak. Nå er det imidlertid mer og mer vanlig at private aktører opererer på lisens fra myndighetene, ofte som resultat av konkurranseutsetting.
Kollektivtransporten har alltid stått sentralt på den politiske dagsorden når transportpolitikken i de norske byområdene diskuteres. Det er stor enighet om at kollektivtransporten må styrkes hvis målene for klimautslipp, framkommelighet og et levende bysentrum skal nås. I transportetatene Statens vegvesen, Kystverket, Avinor og Jernbaneverket sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 står det at «[Innenfor veg og vegtransport er de største utfordringene:] Den sterke trafikkveksten i byene. Trafikkveksten må tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Infrastruktur for kollektivtrafikk må derfor bygges ut samtidig med en sterk satsing på gang- og sykkelveger.»


Espen Dietrichs.
Espen Dietrichs (født 26. april 1956) er en norsk lege, hjerneforsker, spesialist i nevrologi og faglitterær forfatter.
Dietrichs er professor ved Universitetet i Oslo og sjef for Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (på Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus). Han har bakgrunn som eksperimentell hjerneforsker, men har siden slutten av 80-tallet arbeidet med behandling av pasienter med forskjellige hjernesykdommer.
Dietrichs har medisinsk doktorgrad, dr. med.
Han har skrevet flere fagbøker og fikk i 1995 Brageprisen sammen med Leif Gjerstad for "Vår fantastiske hjerne". Han er utover det medlem av "Den nevrolitterære klubb", en liten gruppe hjernespesialister med interesse også i kunstnerisk og historisk retning. Gruppens medlemmer har gjennom årene holdt en rekke foredrag og publisert tallrike artikler og bøker i grenselandet mellom kunst, historie og nevrologi. Han var redaktør og medforfatter på bøkene "Hjernen og kunsten", som ble lansert i 2005, "Hjernen og kulturen" og "The Brain and the Arts", utgitt av medlemmer av klubben.
Han var, i forbindelse med «hjerneuken», gjest hos Fredrik Skavlans talkshow-program "Først & sist", den 19. mars 2004. «Hjerneuken» er en årlig markering.


Fredrik Härén.
Fredrik Härén (født 1968 i Sverige) er en svensk forfatter og foredragsholder.
Härén, som i Norge ofte regnes som det svenske motstykket til Ingebrigt Steen Jensen, har hatt stor suksess i Sverige med flere idébøker om hvordan bli mer kreativ. Han er lansert i flere land, og i Japan var boken "Idébok" den femte mest solgte næringslivsboken i 2005.
Hans hovedbudskap i bøkene og foredragene er at kunnskap og kompetanse er ikke lenger vårt beste salgsargument, men at den viktigste egenskapen et menneske kan ha i dag er evnen til å skape nye ideer.
Han lanserte i 2005 boka "Idébok–kokebok for hjernen", og året etter "Idébok for foreldre".


Lena Endre.
Lena Endre (født 8. juli 1955 i Sverige) er en svensk skuespillerinne.
Lena Endre er uteksaminert fra Teaterhögskolan i Stockholm i 1986. Hun slo i gjennom i TV-seriene "Varuhuset" og "Lorry" på 1980-tallet. Hun har utover det bl.a. medvirket i filmer som "Besökarna, Den goda viljan, Jerusalem (film)" og "Trolösa (1988–2000).


Mah-Rukh Ali.
Mah-Rukh Ali (født 1. januar 1982 i Oslo) er en norsk journalist som er nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen. Den 15. januar 2007 ledet hun og Terje Svabø den aller første ordinære sendingen på TV 2 Nyhetskanalen. Fra høsten 2010 utgjorde hun, sammen med Arill Riise, den nye ankerduoen for TV 2 Nyhetenes hovedsendinger kl. 18.30 og 21.
Ali begynte i NRK Dagsnytt i 2003, og kom til Dagsrevyen som reporter i høsten 2005 og ble blant annet sendt til det jordskjelvrammede området i Pakistan. Tidligere har hun jobbet i blant annet "Aftenposten", "Dagbladet" og "Klassekampen", og er utdannet journalist gjennom Høgskulen i Volda. Hun er også bachelor fra Lahore i Pakistan.
Mah-Rukh Ali er født og oppvokst i Oslo, med foreldre fra Pakistan og tre brødre, men har også i perioder bodd i foreldrenes hjemland. Hun snakker tre språk flytende – norsk, urdu og punjabi.
Som 14-åring skrev hun "Den sure virkeligheten". Boken handler om å vokse opp i Oslo som muslim og jente, om å føle seg norsk, men bli behandlet annerledes.


Marianne Vinje Tantillo.
Den 27. november 2005 var hun var med på å skape norsk r...
Marianne K. Vinje Tantillo (født 7. februar 1971) er en prosjektleder og seksjonssjef ved Norsk Romsenter.
Den 27. november 2005 var hun var med på å skape norsk romhistorie da den første norske satellitten, NCUBE-2, ble skutt opp fra Plesetsk i Russland, inni en felleseuropeisk studentsatellitt kalt SSETI Express. Like ble den norske satelliten skilt fra SSETI Express.
Eksterne lenker.
Tantillo, Marianne Vinje


Micro-Star International.
Micro-Star International er et taiwansk selskap, som ble etablert i 1986 og produserer datamaskiner og datakomponenter.


Déjà Vu (film).
"Déjà Vu" er en science fiction-film fra 2006, regissert av Tony Scott og produsert av Jerry Bruckheimer.
Handling.
Doug Carlin (Denzel Washington) er en agent fra ATF som blir utkalt for å finne bevis i etterforskningen av en fergebombing i New Orleans. Etter at han har funnet beviser som viser at bomben var terrorisme, finner han også liket til Claire Kuchever (Paula Patton), som er lagt slik at det ser ut som om hun også døde i bomben. Da han etterforsker den mulige ledetråden reiser Doug til huset hennes. Mens han er der oppdager han blodige gauzebind og håndklær, en melding på kjøleskapet som sier «U CAN SAVE HER» («Du kan redde henne»), og at hun av en eller annen grunn ringte til kontoret hans kort tid før bombingen. I tillegg får han høre av kollegene sine at selv om han hadde hansker på seg har han vært uforsiktig og etterlatt seg en rekke fingeravtrykk i huset hennes. Forvirret hjelper han FBI med etterforskningen rundt fergen, og finner etterhvert ut at også partneren hans ble drept i bomben. FBI-agenten Pryzwarra (Val Kilmer) rekrutterer ham til å delta i en spesialstyrke, og avslører i prosessen at gruppen har utstyr som gjør dem i stand til å observere hva som helst som har skjedd i løpet av de siste fire dagene og seks timene. I følge etterforskerne kan ikke utstyret (som angivelig er satt sammen av satellittbilder og annen overvåkning) spole, hverken framover eller bakover, på grunn av de enorme mengdene data som skal vises. Med andre ord har gruppen kun èn enkelt sjanse til å tilbake i fortiden før dataen forsvinner. Pryzwarra spør Doug om han kan vise dem hvor de skal se for å fange personen som er ansvarlig for bomben. Mens de venter på at de fire dagene og seks timene skal gå, slik at de kan se fergebombingen, får Doug dem til å se på Claire, og oppdager hvordan hun ble involvert; bombemannen ville kjøpe bilen hennes og bruke den i bombingen.
Doug blir etterhvert mistenkelig da han ser hvordan Claire begynner å bli paranoid, og oppdager at hun føler det som om «noen følger med henne». Han mistenker at utstyret FBI bruker er mer enn overvåkning, og lyser med en laserpenn på skjermen. Claire oppdager strålen like før maskinen kræsjer og må rebootes. Doug forteller FBI-laget hva han har oppdaget, og krever en forklaring på utstyret som han mener han har oppdaget er mer enn overvåkning. FBI innrømmer at maskinen faktisk er i stand til å bøye tiden. De leder tiden tilbake på seg selv, og er dermed i stand til å se hendelser igjennom et ormehull. Doug setter umiddelbart spørsmålstegn ved om det nå er mulig å reise tilbake i tiden, eller om man i alle fall kan sende beskjeder. FBI er i begynnelsen skeptiske, men det blir etterhvert klart at det ikke er noen konkret teori rundt hva som faktisk vil skje hvis noen ønsker å reise igjennom ormehullet. Doug overbeviser dem om å sende en lapp igjennom maskinen til fortidens versjon av ham selv, og håper således at det «anonyme tipset» vil gjøre hans tidligere selv i stand til å forhindre bomben. Uheldigvis kommer lappen fram til partneren hans i fortiden (han som døde i bomben). FBI fortsetter å se på at partneren til Doug forsøker å ta den mistenkte til fange, men isteden blir drept i prosessen. En krangel oppstår rundt hvorvidt det er bra å tukle med fortiden, og at de nettopp har drept en agent i ATF.
De ser morderen på skjermen som viser fortiden (bestandig 4 dager og seks timer i fortiden), men han kjører i en retning som gjør det klart at han snart vil være utenfor rekkevidde. Doug tar med seg kamerasystemet og begynner jakten på morderens bil der den kjører i fortiden. Han finner etterhvert huset til morderen, som er ødelagt, samt en ødelagt ambulanse som står utenfor. Politiet kan dermed identifisere bombemannen og ta ham til fange. Doug spør ut bomberen for å få en tilståelse på lydbånd, og har etterhvert en dyp samtale med ham der han får innblikk i mannens tankegang.
Etter å ha tatt bombemannen til fange er Doug sint for at Claire fortsatt måtte dø, selv om hun hadde muligheter til å bli reddet. FBI ønsker å stenge ned maskinen, men før de gjør det bruker Doug den til å sende seg selv tilbake i tiden for å redde livene til Claire og de andre ombord i den dømte fergen. Han kan ikke ta med seg en pistol i tidsmaskinen, men etter overførselen til fortiden stjeler han en. Han stjeler også en ambulanse som han bruker til å ødelegge huset til morderen. Han greier også å redde Claire før hun dør, men blir skadet i prosessen, og drar til hennes hjem for å behandle skadene. Mens han er hjemme hos Claire oppdager han at det er han selv som er ansvarlig for at tingene ble slik de ble; han er ansvarlig for lappen på kjøleskapet og de blodige bandasjene. Han bestemmer seg imidlertid for å allikevel reise til fergen for å hindre bomben i å gå av. Claire venter utenfor mens Doug går inn for å uskadeliggjøre bomben, men hun oppdager at bombemannen er på vei tilbake til fergen på grunn av at han oppdaget kjøretøyet deres parkert like ved. Hun skyndter seg også inn i fergen, men blir fanget av bombemannen og bundet fast i den riggede SUV-en. Bombemannen og Doug havner i en skuddveksling, og Claire starter i mellomtiden SUV-en.
Skuddvekslingen er på vei mot et klimaks da Doug plutselig begynner å sitere dialogen han hadde med bombemannen i fremtiden. Doug viser fram hendene sine og kommer fram fra skjulestedet sitt, og konfronterer bombemannen med hans egne overbevisninger, dialoger og retoriske spørsmål. Den mistenkte ser ut til å ha Déjà vu, selv om denne tidligere versjonen av ham selv aldri ble avhørt av Doug. Bombemannen gjør seg klar til å skyte Doug, men i det samme øyeblikket gir Claire gass og fanger ham mellom SUV-en og en annen bil. Doug bruker muligheten til å skyte bombemannen. Doug og Claire kjører SUV-en ut i vannet, og Claire kommer seg ut mens Doug er fanget inne i bilen i det bomben går av. Da Claire venter på å bli spurt ut om hva som hendte, kommer imidlertid en tredje versjon av Doug, hverken versjonen som ble kalt ut etter den suksessfulle bombingen av fergen, eller den versjonen som døde nylig. Doug spør henne ut, og de to kjører av sted. Claire forteller ham noe han sa etter å ha reddet henne fra bombemannen, og Doug tror han husker det, før han rister av seg følelsen og tror han har opplevd Déjà vu.


Grunnleggende ferdigheter.
Grunnleggende ferdigheter er ett av de områdene som blir sterkt fokusert i Kunnskapsløftet. Dette er ment å være noen hovedområder som går igjen i alle fag, og som skal være integrert i kompetansemålene for alle fag i skolen. De grunnleggende ferdighetene skal være med på å utvikle fagkompetansen i de ulike fagene, og samtidig er de grunnleggende ferdighetene en del av fagkompetansen. Hva elevene skal lære for når de tilegner seg de grunnleggende ferdighetene er definert gjennom kompetansemål.
Å kunne uttrykke seg muntlig.
Det å kunne uttrykke seg muntlig dreier seg særlig om å kunne lytte og tale, men det går også på å kunne vurdere de ulike momentene i en talesituasjon. Samtidig som dette er en forutsetning for alle fag, har det også spesielt fokus i språkfagene.
Å kunne lese.
Gjennom lesing kan vi få innsikt i andres erfaringer, kunnskap og opplevelser. Det å kunne lese er viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Leseferdighet dreier seg blant annet om å forstå og kunne gjøre nytte av skriftlige symboler som bokstaver, ord og tegn. Samtidig dreier det seg om å kunne få mening av ulike typer tekster, sjangre og formater. En viktig del av leseferdigheten dreier seg også om å kunne forstå, tolke og finne fram i informasjon og opplysninger som en tekst gir, samtidig som en også skal kunne vurdere og reflektere over tekstens form og innhold.
Å kunne regne.
Ferdigheter i regning inngår i dagliglivet vårt på flere områder. Det dreier seg blant annet om å kunne gjøre betraktninger knyttet til antall, for eksempel gjennom måling, mønstre og former, og praktiske situasjoner hvor tall blir brukt for å representere størrelser. En bruker også regneferdigheter i situasjoner hvor en skal beskrive endring, utvikling og usikkerhet (som for eksempel i statistikk).
Grunnleggende ferdigheter i regning dreier seg også om å kunne kommunisere, argumentere, representere, modellere og løse problemer av ulike slag. Selv om regning naturlig nok er hovedfokus i matematikkfaget, er dette også en ferdighet som inngår i alle fag. I enkelte emner vil regneferdigheter være selve forutsetningen for å tilnærme seg emnet.
Å kunne bruke digitale verktøy.
I vår stadig mer digitaliserte hverdag er det viktig å kunne bruke digitale verktøy dersom en skal kunne ta del i arbeids- og samfunnslivet. Digitale ferdigheter er også en forutsetning for et livslangt læringsperspektiv. I det pedagogiske arbeidet i skolen er det også viktig med bevisstgjøring omkring bruk av digitale verktøy. Det å kunne bruke digitale verktøy dreier seg både om å kunne velge, vurdere og bruke informasjon, og dette skal være en naturlig del av læringsarbeidet i alle fag.


Santa Ana.
Santa Ana er den største byen og administrasjonssted for Orange County i California. Byen har 351 322 innbyggere (2006) og med en utstrekning på 71 km². En stor majoritet, 76%, av byen befolkning er av latinamerikansk bakgrunn.
Santa Ana ble grunnlagt i 1869 og by i 1886, med et innbyggertall på 2 000 personer. I 1889 ble byen administrasjonssted for det da nyetablerte Orange County.
En av Santa Anas mest kjente bedrifter er instrumentmakeren Rickenbacker som produserer elektriske gitarer og bassgitarer. Santa Ana huser også bedrifter som First American Corporation og Ingram Micro, samt den opprinnelige Glenn L. Martin Company som senere fusjonerte med Lockheed Corporation for å ble verdens største flyfabrikk og våpenprodusert Lockheed Martin.


Miris striatus.
"Miris striatus" (Linnaeus, 1758), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den lever på varme solfylte blomsterenger.
"Miris striatus" finnes i det sørlige Norge, nord til Troms. Den er vanlig sørover i Europa.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
Utseende.
"Miris striatus" er ca. 10-12 millimeter lang og er en stor og lett gjenkjennelig art.
På oversiden av kroppen har den korte, fine svarte hår. Grunnfargen fargen på kroppen er svart, med markerte gule og brunsvarte felt. Scutellets er svart med noen lysere flekker bakerst. Brystskjoldet (pronotum) er også svart men har en difus gul stor flekk.
Hodet er svart med to gule flekker ved øynene. Antennene er svarte med litt rødbrunt førsteledd, de siste leddene har gule partier..
Dekkvingene er svarte, men har markerte gule linjer og felt. Årene på "clavus" og "corium" er opphøyde og markerte i gult. "Membranen" er mørkt røykfarget svartbrun og har tydelige årer i gult eller litt rødt. Årene danner to lukkede celler på membranen, som hos de fleste bladtegene (Miridae). "Cuneus" er gult eller rødorange men gjerne svart bakerst.
Det er minst fem eller flere fargevarianter av arten som har fått sine egne navn.
Levevis.
"Miris striatus" er dagaktiv og ganske livlig. Den lever på blomstrende busker tidlig om sommeren. Den suger plantesaft fra knopper eller stilk. Men finnes også ofte på eik, alm eller hassel. Den besøker ofte kvann og andre skjermplanter.
Hunnen legger egg på planter og busker. Overvintringen er som egg. De voksne (imago) finnes fra juni til august.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Egmont.
Egmont (inntil 1992 kalt "Gutenberghus") er et dansk mediekonsern og en av Skandinavias store mediegrupper. Det er per 6. august 2008 større i Norge enn i Danmark. Virksomheten ble startet i 1878 av Egmont Harald Petersen, og har hovedkvarter i København.
Egmont produserer og publiserer blant annet ukeblader, magasiner, tegneserier, bøker, film, TV-programmer, lærebøker, spill, elektronisk underholdning og mobiltjenester. Egmont utgir medier i over 30 land, har 6500 medarbeidere og en omsetning på DKK 10,6 milliarder., og i tråd med Egmont Harald Petersens testamente blir deler av overskuddet gitt til formål som skal øke barn og unges livskvalitet.
Egmontkonsernet har eierskap i mer enn femti norske selskaper. Det eier hundre prosent av aksjene i Hjemmet Mortensen. Egmont er videre eneeier av Norsk Film og har delt eierskap i Mediehuset Nettavisen via TV 2-Gruppen.
Konsernet omfatter dessuten Nordisk Film, Cappelen Damm AS, Egmont Serieforlaget, i tillegg til at det er heleier av norsk TV 2, etter at det 9. januar 2012 kjøpte A-pressens andel på 50 %. Egmont-konsernet kjøpte opp Damm forlag i 1984. Forlaget var i 2006 Norges tredje største målt i omsetning, etter Gyldendal og Aschehoug.
Produksjon av tegneserier.
I 1948 fikk Egmont tillatelse til å gi ut Disney-tegneserier i Skandinavia. Som et resultat av dette startet utgivelsen av norsk "Donald Duck & Co" samme år. Siden 1961 har Egmont også produsert sine egne Disney-tegneserier, og i dag er danske Egmont Creative en av verdens største produsenter av Disney-tegneserier.
Egmont Serieforlaget er Norges største utgiver av tegneserier, og i tillegg til flaggskipet "Donald Duck & Co" og andre Disney-relaterte blader og bøker, gir forlaget blant annet ut "Fantomet", "Pondus", "Billy", "Nemi", "Lucky Luke", "Sprint", "Tex Willer", tegneserieantologien "Tusj", klassiske julehefter som "Nr. 91 Stomperud" og "Knoll og Tott", og samlebøker med klassiske serier som 'Asterix".


Marekatter.
Marekatter er en slekt av primater i smalneseapefamilien. Slekten omfatter 26 arter.
De har et lite, rundt hode og fin kroppsbygning, slanke lemmer, korte hender med lang tommel, og en lang, korthåret hale som er lengre enn kroppen.
De er naturlig hjemmehørende i Afrika, men de har etablert seg i Karibien som følge av at dyr ble innført av europeere som kom dit.
Ordet marekatt stammer sannsynligvis fra et ord på sanskrit, "markaţa" (मर्कट), som betyr ape. Det ble tatt opp i språket til nederlandsktalende folk i det sørlige Afrika. Noe som er litt forvirrende, er at ordet "meerkat" senere ble tatt opp i engelsk, men der brukes om et helt annet dyr, nemlig surikaten.


Keiser Gaozu av Tang.
Li Yuan, grunnleggeren av Tang-dynastiet
Keiser Gaozu av Tang (født 566 i fylket Pei i dagens Jiangsu i Kina, død 25. juni 635), født Li Yuan'", var grunnlegger av Tang-dynastiet i Kina, og dette dynastiets første keiser fra 618 til 626. Under det kortlivede Sui-dynastiet hadde Li Yuan vært guvernør i et område i det som i dag er provinsen Shanxi, og holdt til i Taiyuan.
Opprettelsen av Tang-dynastiet.
I 615 ble Li Yuan sendt for å befeste Lunghsi. Han fikk store militær innsikt ved den måten han fikk pasifisert göktürkene i nord. Li Yuan fikk derved også en stor tilhengerskare, og da Sui-dynastiet gikk i oppløsning i juni 617, gjorde Li Yuan opprør – oppegget av sin sønn Li Shimin (den senere Taizong-keiser). Med tittelen «storkansler» (大丞相) innsatte Li Yuan en barnekeiser som marionett, keiser Gong, men skjøv han senere til side og etablerte Tang-dynastiet i 618.
Regjeringstid som keiser.
Keiser Gaozus styre fokuserte på å forene riket. Med hjelp av sin sønn Li Shimin nedkjempet han alle andre pretendenter, som Li Gui, Dou Jiande, Wang Shichong, Xue Ju og Liu Wuzhou. I 628 hadde Tang-dynastiet klart å samle hele Kina.
Keiseren bygde videre på de goder som Sui-dynastiet hadde vunnet frem til, og etterlignet meget av deres politikk. Han tok skritt for å få til en jevnere fordeling av jord mellom bøndene, og senket skattene. Han avskaffet imidlertid Sui-dynastiets strenge rettsjustis og reformerte rettssystemet. Dette banet veien for at keiser Taizong skulle klare å før Tang-Kina opp til høyden av sitt velde.
Keiser Gaozu abdiserte i 626 til fordel for sin sønn, keiser Taizong, etter episoden ved Xuan Wu-porten (玄武门之变) da Taizong måtte drepe sine to umoralske brødre som forsøkte å tilrive seg keisertronen. Gaozu levde videre med tittelen «den store keiser» ("Taishang Huang") til sin død i 635.
Gaozu av Tang
Gaozu av Tang
Gaozu av Tang


Mandrill.
Mandrill er en art i smalneseapefamilien.
Den har en kraftig bygd kropp, med blå til purpurrøde seteputer hos voksne hanner, noe mattere farget hos hunner. Hanner av arten mandrill har en kroppslengde på 65 til 95 cm. Hunner er omkring en tredjedel mindre og når en kroppslengde på 50 til 65 cm. For vekten er forskjellen større. Mens hanner veier mellom 20 og 28 kilo blir hunner bare 11 kilo tunge.
Lemmene er omtrent like lange og er tilpasset måten dyret beveger seg på marken. Føttene egner seg ikke til å gripe med. Til forskjell fra bavianer har de bare en meget kort hale.


Keiser Bing av Song.
Keiser Bing (kinesisk: 宋帝昺, født 1271 i Hangzhou i Kina, død 19. mars 1279) var Det sørlige Song-dynastiets siste keiser. Han var en av Kinas barnekeisere og døde ung. Han ble født som Zhào Bǐng 趙昺, og var sønn av keiser Duzong og lillebror til sin forgjenger Duanzong. Han ble kong Xin 信王 i 1274. To år etter fikk han titlene prins Guang 廣王 og prins Wei 衛王. Han ble innsatt som keiser i Kanton den 10. mai 1278. Hans epokenavn var "Xiángxīng" 祥興.
Et år etter, mot slutten av slaget ved Yamen, forstod embedsmannen Lu Xiufu at alt var tapt, og bar med seg keiseren og kastet seg med ham i armene ut for en klippe.
Bing
Bing
Bing
Bing


Drill (ape).
Drill er en art i smalneseapefamilien.
Den er beslektet med bavianer, og enda nærere beslektet med mandrill.
Den ligner på mandrillen, men ansiktet er mindre fargerikt.
Arten er en av Afrikas mest truede primater.
Det finnes to underarter av drill.


Orangutang.
Orangutang er en art av menneskeaper som lever på øyene Borneo og Sumatra i sørøstasia. Den er den nest største menneskeapen etter gorillaen. Orangutanger har mange og tydelige likhetstrekk med mennesket, men noen av de aller tydeligste er at de har stor hjerne, noe som bidrar til at orangutangen lærer raskt, husker lenge og er veldig tilpasningsdyktige. De har store, sorte øyne som anatomisk sett er plassert på samme sted som hos mennesket, og hender å gripe med. Disse likhetene kan forklares med at orangutangen har 96,4% av samme DNA som mennesket.
Navnet har sitt opphav i "Orang-Hutan" som direkte oversatt betyr «Mennesket fra Skogen» på indonesisk. Mange forskere klassifiserer orangutangene som to arter: de på Borneo kalles "Pongo pygmaeus" mens de på Sumatra har blitt skilt ut som "Pongo abelii".
En orangutang lever gjennomsnittlig i opptil 45 år eller mere, men den eldste registrerte hann-orangutangen "Guas" fylte sine 58 år i fangenskap i Philadelphia Zoo.
Orangutangen er utrydningstruet i både Indonesia og Malaysia, og trusselen blir stadig større grunnet den store avskogningen. Utryddningstrusselen ble skapt av palmeoljeindustrien, som produserer 85-90 % av verdens palmeolje. I tillegg er orangutangen også veldig utsatt for krypskyttere, og både kjøtt, pels og levende orangutanger blir solgt på svartemarkedet, bl.a. av palmeoljearbeidere. Det antas å være omtrent 50 000 orangutanger igjen i naturen, og omlag 5 000 blir drept årlig.
Orangutangene har langt, rødlig hår på kroppen og meget lange armer: armspennet kan nå omlag 2,5 meter. Tommelen er kortere enn de andre fingrene, og både de som sitter på føttene og de som sitter på hendene brukes til å gripe, holde og plukke med.
Orangutangene er den største av "treboerapene", og tilbringer mesteparten av sitt liv oppe i trærne. De kan gripe greiner med både hender og føtter, og har veltilpassede og svært mobile skulder- og hofteledd. De sover og oppholder seg i nye reder hver natt, som de lager av greiner og blader høyt oppe i trærne. I motsetning til gorillaen, sjimpansen og bonoboapen lever ikke orangutangen i store stammer eller familier. De er eneboere; hannene lever stort sett i ensomhet for å ha tilgang til nok mat, mens hunnene lever med ett eller to av sine siste avkom. Hunnene får ett barn om gangen omtrent hvert 6.-7. år, og barna er totalavhengig av mødrene disse årene og må derfor være i hennes umiddelbare nærhet for å overleve og få essensiell lærdom.
De bruker nesten to tredjedeler av dagen til å lete etter mat. De er hovedsakelig fruktetere, og 90% av deres daglige kosthold består av frukt. Deres favorittfrukt er durianen, som er velkjent for sin mindre tiltalende lukt. I tillegg til frukt, spiser de også gjerne nektar, honning, sopp, spirer, insekter, bark og blader.
Orangutangen kan bruke noen verktøy; store blader blir brukt som beskyttelse mot regn, og små kvister bruker de til å fiske etter termitter og maur i råtnende trekubber og stammer.
Voksne hanner kan være svært aggressive, men er adskillig fredeligere av natur enn sjimpansen, og i motsetning til sjimpanser dreper de svært sjelden andre av egen art.
Det er store synlige forskjeller mellom hunnene og hannene; mens hunnene blir gjennomsnittlig 100 cm høye og veier omtrent 45 kg, kan hannene bli opptil 150 cm og veie så mye som 120 kg. I tillegg utvikler de voksne hannene store poser i kinnene og strupen, som de bruker for å tiltrekke hunnene og kalle til seg andre orangutanger; de fyller posen i strupen med luft for så å slippe den ut og fremkalle en kraftig lyd som høres ut som et brøl eller et rop.
Orangutangene kan ikke flyte eller svømme, og vil derfor drukne svært lett om de skulle falle i vannet.


Gniewino.
Gniewino med det 41 meter høye observasjonstårnet «Kaszubskie øye» i bakgrunnen
Gniewino er en liten landsby nord i Polen, som ligger en god times kjøretur (57 km i nordvestlig retning) fra Gdansk. Den er administrasjonssenter for kommunen Gmina Gniewino, som har 6828 innbyggere og et flateinnhold på 176,21 kvadratkilometer. I Gniewino bor det om lag 1710 mennesker. Like utenfor byen ligger regionens største vindkraftverk. Tidligere var det planer om å bygge et atomkraftverk ved innsjøen Żarnowieckie i kommunen, men dette ble ikke realisert, da opinionen etter ulykken i Tsjernobyl gjorde det umulig. For å skaffe kraft til atomkraftverket bygget man i 1982 et pumpekraftverk, og dette er fremdeles i drift.
King Oscar, eiet av Rieber & Søn ASA, har en fabrikk for produksjon av hermetisert sjømat ved utkanten av landsbyen.


Calocoris striatellus.
"Calocoris striatellus" (Fabricius, 1794), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den lever på varme solfylte blomsterenger.
"Calocoris striatellus" er ikke så vanlig i Norge men er funnet lengst sør, fra Østfold til Hordaland. Den er vanlig sørover i Europa.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
Utseende.
"Calocoris striatellus" er ca. 7-9 millimeter lang. Grunnfargen fargen på kroppen er svart og grønngrå, med markerte flekker og årer i vingene.
Hodet er grågrønt med svarte tegninger. Antennene er gulbrune, men har mørkere parti i spissen.
Brystskjoldet (pronotum) er gulgrønt men brunsvart foran og bak. Det er noen brunsvarte punktflekker litt langt fram. Det er en markert gulgrønn opphøyning (halsring) mot hodet. Bakkanten er gul. Scutellet er gulgrønt men mørkere brunsvart foran.
Dekkvingene er svarte med gulgrønne linjer og felt. Årene er opphøyde og markerte. "Cuneus" er gult med brunsvart bakerst. "Membranen" er blekt brun eller hvitbrun og har tydelige årer i gult. Årene danner to lukkede celler på membranen, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Det et par fargevarianter som har fått sine egne navn. …"f. fornicata" har gule årer med litt røde sømmer. Som bildet.…"f. obscurata" er nesten helt svart.
Levevis.
"Calocoris striatellus" finnes helst eik, men lever på soleksponerte urterike enger, steder med mye blomster. Tegen er dagaktiv og besøker mange slags planter, hvor den suger plantesaft fra knopp eller stilk. De voksne (imago) finnes fra juni til juli.
Hunnen legger egg på eikens hunblomstrer i juni.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Generalinspektøren for Luftforsvaret.
Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) er en militær tjenestemann som har ansvaret for å styre det norske Luftforsvaret.
Andre inspektorat som ikke var våpengrensjef.
I 1948 ble det opprettet et inspektorat, fra 1948 til 1953 kalt Sjefinspektøren for Flyvåpenet, fra 1953 til 1962 Generalinspektøren for Flyvåpenet, deretter frem til 1970 Generalinspektøren for Lufttjenesten. Dette var "ikke" våpengrensjefer, men inspektører underlagt Sjefen for Luftforsvaret. Fra 1970 ble stillingen integrert i Luftforsvarsstaben. Lederen for inspektoratet hadde obersts grad. Også før sammenslåingen av de to norske flyvåpen under andre verdenskrig hadde Hærens Flyvåpen en Generalinspektør med obersts grad.


Generalinspektøren for Sjøforsvaret.
Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) er en militær tjenestemann som har ansvaret for å styre det norske sjøforsvaret. Stillingen ble opprettet som en del av Forsvarets overkommando i 1970, og erstattet stillingen som sjef for sjøforsvaret.
Sjef for Marinen.
Sjef for marinen endret navn til sjef for sjøforsvaret 1. januar 1961.


Hafslundsøy.
Hafslundsøy (eller Rødsøy) er et tettsted i Sarpsborg kommune i Østfold. Tettstedet har ca. 2000 innbyggere (2005) og ligger 2 kilometer nordøst for kommunesentret Sarpsborg.
På folkemunne i Sarpsborg kalles Hafslundsøya som regel bare for «Øya».
Øya ligger sør i elva Glomma, rett nord for Sarpefossen. Før kommunesammenslåingen i 1992 hørte Hafslundsøy til Tune, hvor de tre andre kommunene Sarpsborg, Skjeberg og Varteig lå rundt øya på fastlandet. Øya lå adskilt fra resten av Tune kommune på andre siden av tidligere Sarpsborg kommune, ungdomsskoleelvene måtte dermed gjennom gamle Skjeberg og Sarpsborg for å komme seg til skolen på Valaskjold. I dag blir ungdomsskoleelever sendt til Varteig skole, til tross for at Hafslund ungdomsskole ligger nærmere.
Hafslundsøy har navnet sitt fra Hafslund hovedgård, ettersom hovedgården eide gårdene på øya. Mange av jordene på Øya er blitt delt opp i mindre tomter, og Hafslund holder på med å selge dem bort. Rødsøya er fortsatt et av to offisielle navn på øya, men er lite brukt.
Mellom broene går Nordbyveien (fylkesvei 581), som er hovedveien på øya. Foreløpig planlegges det ei gangbru som fra Bruveien og over til Opsund
På Hafslundsøy er det blant annet dagligvarehandel (Coop Mega), bensinstasjon (YX), barneskole, park med scene, kirke, golfbane, fotballbane og kunstgressbane. Hafslundsøy kirke er under Den Norske Kirke og ble innviet 3. desember 1995. Den er bygget med innsamlede midler og ved dugnadsinnsats av menighetens medlemmer.
Fest i parken er en attraksjon startet av en vennegjeng på Hafslundsøy. Plassen de bruker kalles Tjernsparken, som er et lite område på Hafslundsøy. De har live-musikk hvor lokale og kjente artister har spilt. Dette arrangementet blir holdt på sensommeren.


Standart.
Standart er en militær fane eller et banner brukt som felttegn i krig. Begrepet standart anvendes særlig om kvadratiske rytterfaner båret av kavaleriet.
I antikken og middelalderen var standart et banner som ble heist som et felttegn foran feltherren. Standart var også den opprinnelige benevnelsen på den tyske keiserens riksbanner. I Hitler-Tyskland var dekorative standarter sammen med uniformer og flagg viktige deler av den visuelle, militære propagandaen. Da ble for øvrig ordet "Standarte" ofte brukt synonymt med regiment.
Etymologi.
Ordet standart kommer via fransk "étendard" og tysk "Standarte" fra det latinske "extendere", det vil si «bre ut». Ordet har i overført betydning fått formen standard, det vil si «det som fører an og viser veien», altså en veiledende norm eller definisjon, for eksempel for varer eller mål.


Gordon R. Dickson.
Gordon Rupert Dickson (født 1. november 1923 i Edmonton, Alberta i Canada, død 31. januar 2001 i Richfield, Minnesota i USA) var en canadisk science fiction-forfatter. Mest kjent for bøkene om "Dorsai" og "The Final Encyklopedia" ("«Childe Cycle»"). Selv om han var født i Canada, bodde han det meste av livet i Minneapolis, Minnesota. Tildelt i alt tre «Hugo Awards».
Dickson var 1969–1971 president i Science Fiction and Fantasy Writers of America.
"Childe Cycle".
Menneskene har et begrenset antall planeter å slå seg ned på. Mennesker som har fellestrekk i livsholdning og -filosofi slår seg samme på planeter der de lenge får utvikle sine særtrekk. Teknokratene har sitt sted, psykokrater med zen- ballast får sine planeter. Dorsai er den planeten hvor de naturlige ressursene er tynnest. Fraktkostnadene er tunge, kunnskap blir viktig ressurs. Den som har kunnskapen leies ut på kontrakt, hvor planeten som «eier» ham/henne får kreditert betalingen. Dorsaiene har kunnskap om krigskunst. Det samme har de religiøse planetene som kalles «The Friendlies». «De andre» er en gruppering som vil samle universet under en ledelse, mens "Hal Mayne" finner løsningen feil. Hvis de andre vinner, vil der først bli stagnasjon, så nye kriger og deretter barbari i uoverskuelig framtid. Mere om dette er skrevet på siden om Dorsai.


Stenodema laevigatum.
"Stenodema laevigatum" (Linnaeus, 1758), er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Denne arten kalles ofte «gresstege», et navn den deler med mange nært beslektede arter som ligner av utseende og som også lever på gress.
Denne arten er vanlig i det sørligste Norge og finnes nord til Nordland.
Utseende.
"Stenodema laevigatum" er 5,5-7 millimeter, avlang i formen, gjerne i brune og grønne farger. To uskarpe litt mørkere lengestrek finnes fra hodet, bakover kroppen, over brystpartiet til "scutellum". Den er en langstakt tege med smal bakkropp. Hos den fullt utvokste (imago) tegen finnes det flygevinger under de smale dekkvingene. Hunnen kan ha reduserte vinger.
Den er svakt gul-brun eller grønn på farge, Noen ganger kan den være rett brun og noe rødlig på farge. Ved visse tidspunkt i livssyklusen skifter de farge på kroppen. Den grønne fargen dominerer på forsommeren, og det er helst hunnene som er grønne. Hannene er generelt noe mer blast gulbrun av farge. Den rødbrune fargen er vanlig om høsten, noe som gir dyrene god kamuflasje.
Hodet er noe spist framover og de har en lengdefure på pannen (issen). Første antenneledd er litt kortere enn hodets bredde og tykkere enn resten av antennen.
Levevis.
"Stenodema laevigatum" finnes helst i skog, der det er gress. Den foretrekker litt skyggefulle og noe fuktige steder. Men den kan også påtreffes andre steder.
De sitter ofte på høye gresstrå, der de suger plantesaft fra frøene. Selv om det skulle blåse ganske mye, sitter de ganske godt. De er gode flygere.
De overvintrer som voksne (imago) på bartrær. Derfor ser vi disse tegene helst tidlig om våren og utpå høsten. På våren når de etter overvintringen er ute for å parre seg og legge egg. Og utpå sensommer og høsten før overvintringen.
Systematisk inndeling.
I norden er det flere arter i gruppen Stenodemini, som kjennetegnes på at de er lange og smale teger, som lever der det er gress. Ofte kalles de «gressteger».


La Leyenda de los Volcanes.
La Leyenda de los Volcanes «Sagnet om vulkanene» er et populært sagn fra precolumbiansk tid i Mexico. Jesús Enrique Helguera ble i 1940 kjent for et maleri som formidler dette sagnet. Kopier av dette maleriet kan man finne overalt i Mexico.
I aztekisk mytologi var Popocatépetl en kriger som elsket Iztaccíhuatl. Faren til Iztaccíhuatl sendte ham til krig i Oaxaca og lovet Popocatépetl at han kunne gifte seg med hans datter om han returnerte (Noe som Iztaccíhuatl sin far antok at han ikke ville gjøre.) Når Iztaccíhuatl mottok nyhetene om at hennes elskede var død i kamp, da døde hun av sorg. Da Popocatépetl returnerte og han fikk vite om det tragiske dødsfallet til sin kjære, så døde også han av sorg på grunn av sin elskedes bortgang. Gudene ble rystet over dem og dekket dem med sne for å gjøre de om til fjell. Fjellet Iztaccíhuatl ble kalt for «Den hvite kvinne» fordi man kan ganske tydelig se formen av en liggende kvinne i dette fjellet. Popocatépetl ble forvandlet til en vulkan, som slynger ut ild mot jorden med et blindt raseri over tapet av sin elskede.


En dag i Ivan Denisovitsj' liv.
"En dag i Ivan Denisovitsj' liv" ble skrevet i 1959 og publisert første gang i 1962 i det russiske litterære tidsskriftet Novy Mir. Romanen skildrer en dag i livet til en vanlig fange i Gulagsystemet, innenfor en såkalt spesialleir, en arbeisleir for politiske fanger. Boken er skrevet av den russiske vinner av Nobelprisen i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn, og ble utgitt på norsk for første gang i 1963. I Sovjetunionen var utgivelsen av denne boken svært kontroversiell. Aldri var Stalins undertrykkelse blitt beskrevet i det offentlige rom, og både forfatteren, forleggeren, og flere mennesker i deres omgangskrets løp stor risiko. Solzjenitsyns forfatterskap skulle senere sende ham i eksil.
Boken ble i 1970 filmatisert gjennom et norsk-britisk samarbeid, og bærer tittelen; One Day in the Life of Ivan Denisovich (1970) på Røros.


Deraeocoris ruber.
"Deraeocoris ruber" (Linnaeus, 1758) er en tege tilhørende bladtegene (Miridae). Den lever på blomsterenger gjerne i løvskog.
"Deraeocoris ruber" finnes bare lengt sør-øst i Norge. Den er vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Deraeocoris ruber" er ca. 6,5-7,5 millimeter lang og fargen varierer mellom svart, oval og rød orange. Den er farge- og mønstervariabel og det er minst sju eller flere fargevarianter som har fått sine egne navn.
"Deraeocoris-artene" er ganske brede og kraftige teger med lite hode og runde, fremstående øyne. På siden av kroppen er noen stinkkjertler, de er ofte mørke hos de nord-europeiske artene. Oversiden er glinsende og uten hårbekledning.
Levevis.
"Deraeocoris ruber" lever på urterike enger og på løvtrær. Tegen er dagaktiv og besøker ofte brennesle, hvor den suger plantesaft fra knopp eller stilk. De voksne (imago) finnes fra juni til september.
Hunnen legger egg på knopper, i barksprekker eller lignende steder. Overvintringen er som egg. De voksne finnes derfor fra juli og utover høsten.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte.


Ludmila Engquist.
Ludmila Engquist (født Ljudmila Nikolajevna Leonova – Людмила Николаевна Леонова, 21. april 1964 i Tambov oblast, Russland) er en tidligere svensk friidrettsutøver som vant to gullmedaljer på 100 meter hekk under VM 1991 i Tokyo (for Sovjetunionen under navnet Ljudmila Narozjilenko) og VM 1997 i Athen. I tillegg tok hun gull på distansen under OL 1996 i Atlanta.
I 1996 og 1999 fikk hun Radiosportens Jerringpris og i 1997 ble hun tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje for årets fremste svenske idrettsbragd.
Etter en suksessrik karriere satset hun på å bli den første kvinnen som vant gull i både sommer- og vinter-OL, ved å satse på bobsleigh til Vinter-OL 2002. Hun ble imidlertid nektet å starte etter at hun ble tatt for doping for andre gang i karrieren.
Hun bor i dag i Spania sammen med sin mann, Johan Engquist.


Seaton (Devon).
Seaton er en by i Devon på sørkysten av England. Byen ligger ved Seaton Bay, vest for utløpet til elven Axe.
Byen har ca. 1,5 km strandlinje og en havn, men er kanskje best kjent for trikkelinjen som går ca. 5 km innover i landet til den lille byen Colyton.


Dorsai.
Dorsai er navnet på en planet i et fiktivt fremtidsunivers skapt av den kanadiske sciencefictionforfatteren Gordon R. Dickson. Folkene som bor på den kaller seg også "dorsai". Planeten er ressursfattig og har mere vann enn landmasser. Beboerne er hardføre og lever av fisk og sauekjøtt med næringstilskudd som må importeres fra det øvrige univers til høye priser.
Dorsaiene er gjennomgangsfigurer i en romansyklus «The Childe Cycle» der forfatteren planla å føre utviklingen fra det 14 århundre til det 24. Childe refererer seg til et dikt av Robert Browning: "Childe Roland to the Dark Tower Came". Ved hans død 2001 var verket ikke sluttført. Bøkene kan leses enkeltvis. Syklusen er en allegori like mye som sciencefiction. Den handler om sosial utvikling av menneskelige egenskaper som "Mot", "Tro", "Åndelighet" og "Filosofi". Bøkene finnes i dag ikke på norsk.
Bøker.
Avslutningsboken skulle hatt tittelen "Childe" og var ikke fullført da forfatteren døde.
I tillegg finnes fire noveller og to bøker fra samme univers, men ikke i kjernedelen av syklusen.
I de to siste romanene forstår vi oppveksten og bakgrunnen til Bleys Arendt, som er motparten til Hal Mayne og "The Final Encyclopedia" og "The Chantry Guild". Disse var ment å bygge opp til den store konflikten som "Childe" skulle løse.
Kronologi.
Hovedbøkene plasserer seg i fire perioder med ca. 100 år mellom.
Mange foretrekker å lese bøkene i utgivelsesrekkefølgen. "Dorsai!" bør leses før "Necromancer".
Delte kulturer.
Konflikter og utvikling har ført til rendyrking av kulturelle aspekter i en grad som gjør det tilen lettelse når den overfylte jordens befolkning kan søke seg utover i verdensrommet. Tendensen til at like søker like, gjør at mange planeter får kulturell likeretting. Dette skjer ikke uten konflikter, eksempelvis mellom trosgrupper. Der dannes syv forskjellige kulturer som hver seg er deler av jordens samlede potensial. Dette skyldes like mye vårt felles ubevisste, som trenger å finne hvilken kultur har fremtiden i seg. Jordens innbyggere forblir «fullspekter-mennesker» som en kontrollgruppe.
Interplanetarisk økonomi er basert på utveksling av spesialisttjenester. Jorden får et handicap som ikke-spesialister.
Tre kulturer skiller seg ut.
De andre delkulturene er vitenskapskulturen fra "Newton" og Venus, gruvesamfunnet "Coby", fiskerne på "Dunnin's World", teknikerne fra "Cassida", de katolske bøndene fra "St. Marie" og handelsmennene fra "Ceta".
Seriens interne logikk legger opp til at svaret på utviklingsdillemmaet blir utviklingen av det "ansvarsbevisste menneske". Disse er individer som reintegrerer egenskapene fra de delte verdenene, med erkjennelser som encyklopedisten, "Hal Mayne"har oppnådd. Hovedmotstanderen "Bleys Arendt" og "de andre" ser mye av det samme, men de vil selv være ledere og ikke etterfølgere og går glipp av hovedpoenget.
Leseren føres via situasjoner og hendelser fra verdenssentra til utkant, der hovedpersonene er på leting etter svar. «Vår» side er ikke sterkest i ressurser, men har flere gode allierte.
Teknologi.
Forfatterens hovedsak er hele tiden personer og samfunn. Teknologien blir bare belyst i den grad som ansees nødvendig for fremdriften.
Hyperdrive (eller FTL- framdrift).
FTL (hastigheter over lysets) var det som muliggjorde koloniseringen. Forfatteren bygger på en anvendelse av Heissenbergs usikkerhetsprinsipp. I et «jump» blir romskipets posisjon potensielt usikkert, og opptar i teorien ingen og alle punkter i universet simultant før det kondenserer i et forhåndsvalgt punkt. Jump er i nulltid, men beregningene tar tid. Jumpet blir aldri presist, slik at et skip nærmer seg målet med kortere og kortere jump. En viss prosent lykkes ikke og disse skipene er totalt vekk. Mengden jump øker risikoen for at det neste er et slikt. I 24 hundreåret er teknikken raffinert slik at jump kan tas fra en planetatmosfære, men bare dristige og flinke piloter (Dorsai) våger det.
Til å begynne med var jumpene slik at bare ikke- sjeler kunne klare stresset. Etterhvert ble spesialmedikasjon svaret. I 23 hundreåret var slik medikasjon bare ved kontinuerlig jumping.
Teknologien forøvrig ligger i bakgrunnen, slik som utviklingen av Encyklopediet i verdensrommet, hvor mange brukere kunne gå direkte inn på sitt felt ved bare å tenke på det, men ikke beskrevet i særlig detalj.
Våpen.
Seriens fokus på Dorsaiene gjør valg av våpen viktige. Mens teknologene bruker store summer på avanserte våpen, satser Dorsaiene på enkle og driftssikre saker. En sivil sportsjeger hadde «bedre» utrustning, som soldatene betraktet med forakt. Mange av de avanserte var levert med løp og sikter til alle slag anledninger, fra grovere kaliber til maskinmessig utskytning. Disse ble fort faset ut.
Hovedvåpenet for en infanterist var kon- rifla, med selvdrevne porsjektiler. Disse kunne oppbevares og brukes i rørformede magasiner oppbevart i skjeftet. Geværet selv besto av sikte og løp, med tennmekanisme som fungerte hver gang. Konene er mere dødelige på lang avstand og eksploderer ved anslag.
Også i bruk er rifler som skyter ut grammofonstiftstore kuler som kan gå opp mot en kilometer. Magasinet holder 5 000 skudd. Kulene er spunnet av tråder av ikke- metall og går i oppløsning ved anslag. Såret som oppstår nødvendiggjør mye legebehandling for å fjerne trådene.
Artilleri og kanoner var der, men spilte liten rolle for historiene.
En undervannsbulldozer brukt som uortodokst våpen spiller en stor rolle i en av historiene.
The Final Encyclopedia.
Allerede i regnesentralenes barndom ble komputere tatt i bruk, slik som "Brain" i "E. E. Smiths" "Skylark" – serie. Bruken av "Cyberspace" som medium for kunnskapsoppsamling startet omtrent i den tiden disse ble skrevet. Andre forfattere har benyttet samme ide, og etterhvert gjort biblioteket svært kompakt.
Dorsai- universets «Final Encyklopedia» blir flyttet fra jordoverflaten til en satellitt som plasseres i et av jordens Lagrange-punkter: Det vokser raskt i fysisk volum og innhold. Teknologien utvikles til at en bruker som er identifisert, kan utføre mange oppgaver uten å bevege seg fra arbeidsrommet. Det er en vegg av «Hyperrom» mellom satellitten og resten av verden, slik at forsøk på å trenge inn sprer sabotøren bokstavelig talt over det hele.
Childe Cycle- planetene.
Dickson har innrømmet at han selv ikke alltid hadde oversikten. Det rette antall er 16, gamle Tellus medregnet. De sirkler rundt 9 stjerner. (Oriente er ubebodd.)


Leif Roar Falkum.
Leif Roar Falkum (født 23. juni 1949 i Sunndal) er en norsk tidligere høydehopper. Han representerte klubben IK Tjalve.
Han kom på sjette plass i EM 1974 i Roma og på fjortende plass i OL 1976 i Montreal. Han ble norsk mester fem ganger, i årene 1971–1974 og i 1976.Han mottok tre kongepokaler, i årene 1973, 1974 og 1976. Falkums personlige rekord er 2,20, et resultat han oppnådde i august 1976 i Molde.


Gulag-arkipelet.
"Gulag-arkipelet" er en bok som blir kalt «kunst-historisk forskning» av Aleksandr Solzjenitsyn. Boka ble skrevet i USSR i hemmelighet (den ble ferdig 22. desember 1967). Første bindet ble utgitt i Paris i desember 1973. I hjemlandet ble "Gulag-arkipelet" utgitt i 1990.


Obafemi Martins.
Obafemi Akinwunmi Martins (født 28. oktober 1984 i Lagos i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for den engelske klubben Birmingham City på utlån fra russiske Rubin Kazan. I sin profesjonelle karriere har han spilt for tyske VfL Wolfsburg, italienske Internazionale og Newcastle.
Han spilte sin første kamp for Inters A-lag i desember 2002 mot Parma FC. I 2005 signerte ham en kontrakt med Inter som gikk til 2010. Men etter at Hernan Crespo og Zlatan Ibrahimovic kom til klubben, så ble det trangt om plassene, og 24. august 2006 signerte han en kontrakt på fem år med Newcastle. Overgangssummen var på £10 millioner.
På St.James Park har han blitt en publikumsfavoritt, kjent for sine spektakulære scoringer og ikke minst hans akrobatiske feiringer.
29. Juli 2009 ble Martins solgt til Wolfsburg fra Newcastle for £9 millioner. Her hadde han mindre suksess etter å ha blitt kontinuerlig benket for superduoen Grafite og Edin Džeko, og etter bare ett år på Volkswagen Arena ble han solgt til Rubin Kazan. Han sa til pressen at å komme til Rubin ville bli "en ny begynnelse", men at han kom til å savne det gode samholdet i Wolfsburg, og spesielt det gode vennskapet han hadde fått med spillerne Réver, Sascha Riether og Marcel Schäfer.


Den nyapostoliske kirke.
Den nyapostoliske kirke er et religionssamfunn med hovedsete i Sveits, og med omkring ti millioner medlemmer i over 170 land verden over.
Bakgrunn.
Opprinnelsen til kirken finner man i Den katolsk-apostoliske kirke, som var grunnlagt basert på Edward Irvings tanker. Dette kirkesamfunnet utnevnte en gruppe apostler og hevdet at Jesus skulle komme tilbake innen alle av disse var døde. Da dette ikke gikk i oppfyllelse, døde samfunnet etterhvert så å si ut. En gruppe brøt imidlertid med kirken i 1860-årene og utnevnte nye apostler. Dette ble til Den nyapostoliske kirke, som siden fikk fotfeste i en rekke land.
Organisasjon.
Kirken er organisert med en stamapostel som holder til i Sveits. Flere apostler utnevnes og tjener på en spesiell måte i kirken. De kan for eksempel tilgi synder. Andre verv i kirken omfatter biskoper, evangelister, eldste, diakoner og subdiakoner. Apostlene tjener vanligvis frem til de er i sekstiårene.
Den Nyapostoliske Kirke støtter humanitære prosjekter via organisasjonen NAK-Karitativ.
Lære.
Kirken lærer om Gud, hans sønn Jesus Kristus, Den Hellige Ånd og utsendingen av apostlene. De tror at Jesus skal komme tilbake og ta de troende med seg og så komme ned til jorden igjen og opprette et rike.
Kirken anerkjenner tre hellige handlinger, nemlig dåpen, nattverden og beseglingen. De praktiserer barnedåp. Beseglingen er en spesiell handling som skal gjøre medlemmer skikket til å være en del av Guds menighet. Både barn og voksne kan besegles.


Nigel Reo-Coker.
Nigel Shola Andre Reo-Coker (født 14. mai 1984 i Croydon) er en engelsk fotballspiller som spiller midtbane og som spiller for Ipswich Town. Han har tidligere spilt for Wimbledon FC,West Ham United FC og Aston Villa FC. Han var også kaptein for West Ham og det engelske U-21 landslaget. I juli 2007 gikk Reo-Coker til Aston Villa for £ 8,5 millioner.
Reo-Coker valgte å bruke en nedrykksklausul i kontrakten med Bolton i midten av mai 2012 og forlot dermed klubben sammen med blant andre Grétar Steinsson, Paul Robinson, Sean Davis, Robbie Blake, Ricardo Gardner, Ivan Klasnić, Mark Connolly, Tope Obadeyi, Rhys Bennett, Dino Fazlic, Tom Eckersley, Tuncay Sanli, Dedryck Boyata og Ryo Miyaichi.


Tallteori.
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener. Opp gjennom historien har mennesker latt seg fascinere av tallene og de ulike egenskapene og sammenhengene mellom tallene. Mange av de egenskapene ved tallene som man studerer i moderne tallteori går helt tilbake til de greske matematikerne i antikkens Hellas.
Tallteoriens historie.
Grekerne gjorde store oppdagelser innenfor geometrien, men de leverte også viktige bidrag til tallteorien. Euklids "Elementer" omhandler i første rekke geometri, men bok 7, 8 og 9 (av totalt 13) handler om tallteori. Her finner vi blant annet Euklids algoritme, som brukes for å finne den største felles faktoren til to tall. Dette regnes som en av de viktigste grunnleggende teoremene i tallteori. Her finner vi også et bevis for at det fins uendelig mange primtall, og Euklid presenterer også en variant av aritmetikkens fundamentalteorem.
Den store tallteoretikeren i det gamle Hellas var utvilsomt Diofant. Vi vet veldig lite om hans liv, men han levde antageligvis i Alexandria omkring år 250 e.Kr. Hovedverket hans var "Arithmetika", som er nesten fullstendig bevart (10 av 13 bøker er kjent).
I India finner vi en av Middelalderens store tallteoretikere, Bhaskara II (1114–1185). Slik tradisjonen var i India, ble alle hans bøker utgitt i poetisk form, og en av hans viktigste bøker var dedikert til datteren Lilavati i form av et matematisk problem.
Kinesisk matematikk var også på høyden i Middelalderen, og her finner vi viktige tallteoretiske resultater. Kinesiske matematikere sto blant annet for klassifiseringen av alle pythagoreiske tripler. Kongruensproblemer var også viktige i den kinesiske matematikken. Pascals trekant brukes innenfor ulike områder av matematikken, og kineserne var blant de aller første som oppdaget denne. Kineserne brukte blant annet trekanten i sine ligningsteorier. Også araberne var tidlig ute med studier av Pascals trekant, og de var også blant de første som brukte induksjon. Ellers var ikke arabiske matematikere så opptatt av tallteori.
På 1600-tallet møter vi Pierre de Fermat, og hans arbeider markerer starten på den moderne tallteorien. Han var jurist av yrke, men likevel blir han regnet som en av tidenes største matematikere. Han leverte viktige bidrag til flere grener av matematikken, og han regnes blant annet som en av opphavsmennene til analytisk geometri og sannsynlighetsregning. Likevel var det først og fremst innenfor tallteorien han leverte sine viktigste bidrag. Dagens tallteoretikere arbeider stadig med de ideene og problemene han etterlot seg. For eksempel ble det såkalte Fermats siste teorem først endelig bevist av matematikeren Andrew Wiles i 1994.
Faktorisering.
Alle naturlige tall som ikke er primtall kan faktoriseres i to eller flere faktorer. For eksempel så er 12 = 2 x 6 = 3 x 4 = 2 x 2 x 3. Dersom et tall formula_1 kan skrives som et produkt av to tall formula_2 og formula_3 slik: formula_4, så sier vi at formula_2 og formula_3 er "faktorer" i tallet formula_1.
Vi kan også skrive dette helt kort, formula_8
Primtall.
Når et tall ikke har andre faktorer enn 1 og seg selv, sier vi at tallet er et primtall. Disse tallene har fascinert matematikere i århundrer. De ti første primtallene er 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29. Det kan være krevende å finne ut om et stort tall er primtall eller ikke, og dette er noe av årsaken til at primtall i vår tid har blitt viktig innenfor kryptering.
Primtallene følger ikke etter hverandre i noe forutsigbart mønster slik som partall og oddetall gjør. Et av matematikkens uløste problemer er nettopp å finne noe mønster for når primtallene dukker opp i tallrekken. Det er en stadig pågående konkurranse i å finne det største primtallet, og dette er en aktivitet som aldri vil ta slutt. En av setningene i tallteorien sier nemlig at det er uendelig mange primtall.
Andre egenskaper ved tallene.
Det er mange egenskaper ved tallene som tallteoretikere studerer, og mange av disse dreier seg om faktorene til et tall. Dersom vi summerer faktorene til et tall (for eksempel formula_9, der formula_10, formula_11 og formula_12 er faktorer i tallet formula_13), og denne summen blir mindre enn tallet selv, så sier vi at dette er et "fattig tall". Dersom summen av faktorene blir større enn tallet selv, så sier vi at tallet er et "rikt tall". Et tall hvor summen av faktorene er lik tallet selv – slik som for tallet formula_13 – kalles for et "perfekt tall".
Analytisk tallteori.
Analytisk tallteori tar i bruk metoder fra analysen for å behandle problemer vedrørende tall. Primtallsteoremet og den relaterte Riemann hypotesen er eksempler på dette. Warings problem (representere et gitt tall som en sum av potenser), hypotesen om tvilling-primtall (finne uendelig mange par av primtall med differanse 2) og Goldbachs hypotese (skrive partall som sum av to primtall) er eksempler på problemer innenfor tallteorien hvor en også har brukt analytiske metoder for å komme nærmere en løsning.
Algebraisk tallteori.
I algebraisk tallteori blir tallbegrepet utvidet til algebraiske tall (tall som er røtter av polynomer med rasjonale koeffisienter). I en slik setting er ikke nødvendigvis de kjente egenskapene til tallene lenger gyldige. En bruker her metoder fra algebraen (Galois teori, teorier om grupperepresentasjoner og L-funksjoner osv.) for å komme nærmere en løsning
Mange problemer fra tallteorien blir forsøkt løst ved å studere dem modulo formula_15 for alle primtall formula_15. Dette kalles for lokalisering eller lokal analyse, og er et felt som går ut fra den algebraiske tallteorien.


Over hekken.
"Over hekken" (engelsk: "Over the Hedge") er en amerikansk dataanimert film fra 2006. Den ble produsert av DreamWorks Animation og distribuert av Paramount Pictures.
Filmen er basert på tegneserien "Over the Hedge" (norsk: "Inni granskauen") av Michael Fry og T. Lewis.


Kakuei Tanaka.
Kakuei Tanaka (田中 角栄 Tanaka Kakuei, født 4. mai 1918, død 16. desember 1993) var en japansk politiker og statsminister i perioden juli 1972 til november 1974.
Tanaka var leder av det liberaldemokratiske partiet og var blant annet postminister, handelsminister og i perioden mellom 1962 og 1965 var han også finansminister. Han bidro med sitt politiske standpunkt til å få en bedre tilnærming mot Kina og opprettholdelse av gode relasjoner til USA.
I 1976 ble han arrestert og beskyldt for å ha utnyttet sin politiske stilling for egen vinning i det som senere ble kalt Lockheedskandalen. Han ble i 1983 funnet skyldig og ble dømt til fire års fengselstraff.


Asjkhabad.
Asjkhabad (turkmensk: Aşgabat) er hovedstad og den største byen i Turkmenistan.
I 2005 hadde byen ca. 798 000 innbyggere. Asjkhabad ligger i provinsen Ahal i landets sørlige del, ved foten av fjellkjeden Kopet-Dag i sør og i utkanten av Karakumørkenen i nord. Majoriteten av befolkningen er sunnimuslimer. I Asjkhabad produseres det tekstiler, glass, næringsmidler og metaller, og byen har en betydelig filmindustri. Byen rommer også et universitet og flere høyskoler.
Ashgabat er en relativt ung by og vokste ut av en landsby med samme navn som ble etablert av Russland i 1881. Byen blomstret inntil den ble ødelagt av mongolene i det 13. århundre etter vår tidsregning. Etter mongolenes herjinger rommet området bare en liten landsby før russerne tok over i det 19. århundre. I 1869 bygde russiske soldater en festning på en høyde i nærheten av landsbyen, og denne ekstra sikkerheten tiltrakk seg snart kjøpmenn og håndverkere til området. Ashgabat forble en del av Persia frem til 1881, da området ble avstått til Tsar-Russland.
Russland valgte å utvikle området som et regionalt senter på grunn av dens nærhet til det britisk-influerte Persia. I juli 1918, kom en koalisjon av mensjevikene, sosialrevolusjonære og tidligere russiske offiserer fra keiserlige russiske hæren, og gjorde opprør mot bolsjevikene. Ashgabat ble ansett som en trivelig by med bygninger, butikker og hoteller i europeisk stil. Byen opplevde en kraftig vekst og industrialisering, men dette ble alvorlig skadet med et stort jordskjelv i dette området den 6. oktober 1948. Jordskjelvet ble målt til cirka 7,3 på Richters skala og over 100 000 mennesker, cirka 60% av befolkningen i byen døde som følge av dette jordskjelvet. Selv om det offisielle tallet annonsert av sovjetiske myndigheter bare var 40 000 døde.


Engmarihand.
Engmarihand ("Dactylorhiza incarnata") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Denne karakteristiske orkidéen kommer i flere fargevarianter. Vanligst er underarten engmarihand, med latinsk navn "Dactylorhiza incarnata" ssp. "incarnata". Denne underarten blir opp mot 40 centimeter høy, og har blomster som spenner i farge fra nesten hvite via lakserosa til mørkerosa og purpur. Bladene er lysegrønne, brede, glinsende og uflekka.
Av og til kan en støte på underarten blodmarihand "D. incarnata" ssp. "cruenta". Den har blitt regnet som egen art med navnet "D. cruenta", men i dag tas den med i engmarihand-komplekset. Blodmarihand blir ikke fullt så stor som engmarihand, og den har alltid mørke, purpurfarga blomster. Bladene har flekker som flyter sammen både på over- og undersiden, sånn at de ser nærmest brune ut. Dette er det beste kjennetegnet på blodmarihand.
Forekomster i Norge.
Engmarihand er en relativt vanlig orkidé på kalkrike myrer, strandenger og sanddyner i Sør-Norge, og den går helt nord til Balsfjord i Troms. Den har et tyngdepunkt i utbredelsen på Østlandet. Blodmarihand er mer fjellbunden, og finnes i fjell- og åsstrøk fra Hadeland og nord til Nord-Troms. Den vokser i fjellskog og på rikmyrer. Engmarihand er klart vanligere å støte på enn blodmarihand, og den er også mindre kalkkrevende enn sistnevnte.
Komplekset engmarihand har gått tilbake som følge av utgravning og ødelegging av myrer og andre habitat. I tillegg er det et vanskelig kompleks med flere relativt ukjente former som er mer trua enn hovedarten. Derfor er engmarihand satt på den nasjonale rødlista, i kategorien nær trua. Engmarihand er ikke freda.


Aleksandr Bezymenskij.
Aleksandr Iljitsj Bezymenskij (Александр Ильич Безыменский) (født i 1898, død 1973) var en russisk-sovjetisk velpublisert proletarpoet.
Eksterne lenker.
Bezymenskij, Aleksander
Bezymenskij, Aleksander
Bezymenskij, Aleksander


Thomas Ravelli.
Thomas Ravelli (født 13. august 1959 i Växjö i Kronobergs län i Småland) er en tidligere svensk fotballkeeper som til daglig er styremedlem og foredragsholder for den svenske klubben IFK Göteborg.
Historie.
Ravelli begynte sin karriere i Öster før han fortsatte i IFK Göteborg. Han avsluttet karrieren i Tampa Bay Mutiny i USA. Tvillingbroren Andreas ble også en vellykket fotballspiller.
Landslaget.
Ravelli har totalt 143 landskamper og er dermed den spilleren med flest kamper for. I kvartfinalen mot i VM 94 måtte Romania score i ekstraomgangene for å vinne, Ravelli reddet et farlig skudd og reddet to skudd i straffesparkkonkurransen og dette gjorde at Sverige gikk til semifinalen der de tapte 1-0 mot.
Classic XI.
Ravelli var med i 2006 FIFA World Cup. På FIFA 07, FIFA 08, FIFA 09, FIFA 10, FIFA 11 og FIFA 12 er han med på Classic XI-laget sammen med blant annet Zico og Franz Beckenbauer. I FIFA Street 2 er han en av legendene på spillet.


Søstermarihand.
Søstermarihand ("Dactylorhiza sambucina") er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien)
Utseende.
Søstermarihand er en helt spesiell plante, både blant orkidéer og blant andre karplanter. Den opptrer nemlig i to farger, en gul versjon og en rød versjon. Disse to fargeutgavene opptrer blanda og i skjønn forening, bortsett fra i Norge. Her til lands opptrer bare den gule formen, noe som er nesten like rart. Forskere vet ennå ikke sikkert hvorfor arten har disse to fargeutgavene
Ellers blir søstermarihand rundt 20–30 centimeter høy, og den opptrer i store bestand på gjerne flere tusen planter. De lysegule blomstene har røde prikker på underleppa, og planta får 4–5 grønne og brede blader ved basis.
Forekomster i Norge.
Også utbredelsesmønsteret til søstermarihand er ganske rart her til lands. Planta finnes i et geografisk lite område vest på Østlandet, som strekker seg fra Arendal i sør til Sigdal i nord og fra Tinn i vest til Øvre Eiker og Lardal i Øst. Planta finnes altså i fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold, og den er fylkesblomst i Telemark. Nærmeste voksesteder er Sør-Sverige og Jylland.
Søstermarihand er trolig den "Dactylorhiza"-arten som er mest knytta til gammeldags drevet kulturmark. Den er avhengig av ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Med dagens jordbruk er disse landskapstypene i rask tilbaketrekning, og søstermarihand er derfor både rødlista som sårbar og totalfreda i Norge.


Semjon Kirsanov.
Semjon Isaakovitsj Kirsanov ("Семён Исаакович Кирсанов") (født i 1906 i Odessa, død i 1972 i Moskva) var en russisk poet og krigskorrespondent.


Sylling kirke.
Sylling kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1852 på Sylling i Lier kommune, Buskerud fylke. Kirken har kirkegård og ved siden av ligger den gamle prestegården.
Kirken ble bygget i 1852, og hadde 150-årsjubileum i 2002. Av den grunn var det store oppussingsarbeider et par år. Det har vært kirke på det samme stedet siden middelalderen, og da arbeidet med kirken pågikk i 2001, ble det funnet forskjellige interessante gjenstander under kirkegulvet. Det ble funnet noen gamle gravstener med inskripsjoner, noen knokler etter tidligere Sylling-folk, og enkelte andre gjenstander. Riksantikvaren måtte inn i bildet, og restaureringen av kirken tok derfor lenger tid enn man hadde håpet på. Kirken ble åpnet for normal bruk igjen i desember 2001.
Byggverket er i stein og tegl og har 370 plasser.
Adkomst til stedet er via Rv284 og Fv20.
Bak kirken ligger St. Olavs kilde.


Henry Wood.
Sir Henry Wood (født 3. mars 1866, død 19. august 1944) var en britisk (engelsk) dirigent. Wood formet i 1895 den berømte "Promenade Concert" som spredte og populariserte kunstmusikken og spesielt den britiske. Etter hans død begynte konsertene å bli kalt "Henry Wood Promenade Concerts", fra "BBC Proms". Henry Wood ble adlet i 1911 for sin kulturelle gjerning.


Arturo Toscanini.
Arturo Toscanini (født 25. mars 1867 i Parma i Italia, død 16. januar 1957 i New York City var en legendarisk dirigent som ble alment ansett som den største dirigenten i sin tid. Han ble berømt for sitt perfeksjonistiske repetisjonsarbeide, fotografiske minne når det gjaldt musikalske detaljer, temperament og høy musikalsk klasse i sine oppførelser.
Det har blitt bygget opp en hel mytologi omkring Toscanini, blant annet om hans diktatoriske lederstil og hans elskerinner. Han har blant annet ved La Scala fremtvunget forbud mot spontane applausavbrudd i operaforestillinger. Fra kolleger, blant annet en annen samtidig stordirigent Wilhelm Furtwängler, har det blitt påpekt at han savnet nyanser, forte og tutti. Tredve år etter hans døde, da New York Public Library skaffet Toscaninis partiturer og forskere kunne analysere "the Toscanini sound" og hans oppførelsesmetode, er enkelte instrumentgrupper ved visse passasjer forsterket, han benyttet seg til og med av omskrivninger.
Toscanini var uttalt antifascist og har hatt sine oppdrag i Nazi-Tyskland, Italia og Østerrike i mellomkrigsårene da nazismen og fascismen ble dominerende.


Per-Arne Ludvigsen.
Per-Arne Ludvigsen (født 10. november 1939) er en norsk veterinær ansatt ved Mattilsynet. Han har tidligere vært faglig rådgiver for Dyrevernsnemnda.


Grefsen videregående skole.
Grefsen videregående skole (etablert i 1921 under navnet "Aker Kommunale Middelskole") var en videregående skole på Grefsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Skolen ble nedlagt i 2011, og skolens tilbud ble relokalisert til Nydalen videregående skole. Skolebygningene skal bygges om til en 8–10 skole (ungdomsskole) med planlagt oppstart i 2013.
Historie.
Skolen ble etablert i 1921 under navnet Aker Kommunale Middelskole, og har gjennom årene skiftet navn flere ganger: Grefsen Middelskole, Grefsen høiere skole, Grefsen realskole og gymnas, Grefsen gymnas og sist Grefsen videregående skole.
Ved oppstart i 1921 begynte det én klasse med 36 elever. Klassetallet økte imidlertid til 160 elever etter kort tid. Undervisningen foregikk i skolens hovedbygning, som utvendig har det samme utseende i dag som da skolen ble bygd. Etter hvert som boligbyggingen i området tok seg opp etter krigen økt også barnetallet i bydelen. Presset på skolen ble større, og i 1958 fikk skolen to paviljonger med til sammen fire klasserom. I 1959 ble det bygget en egen bygning for naturfagundervisning. Skolens nye gymnastikksal ble innviet i 1989.
Skolen har hatt fokus på allmennfaglige studietilbud innen realfag, engelsk og latin. Fra 2006 hadde skolen tilbud innen studiespesialisering, og de siste årene hadde skolen ca. 400 elever fordelt på 15 klasser med fem klasser på hvert trinn.
Den ærverdige bygningen på Grefsen skal rehabiliteres og vil bli grunnskole med ungdomstrinnene 8–10. Halve skoleanlegget er planlagt tatt i bruk fra skolestart 2012, mens hele skoleanlegget skal ferdigstilles med kapasitet for over 400 ungdomsskoleelever til skolestart i 2013.
Internasjonalisering.
Internasjonalisering var et av satsingsområdene ved Grefsen videregående skole, der språk, kultur og historie stod i sentrum. En rekke ekskursjoner ble arrangert i forbindelse med språkfagene elevene har valgt, og reisemålene har vært blant annet Goslar (tysk), Nice (fransk), Barcelona (spansk), Granada (spansk) og Irland (engelsk). Skolen hadde også årlig tverrfaglig studietur til Berlin, og årlig elevutveksling med "Christian-von-Dohm Gymnasium Goslar" siden 1991. Videre hadde skolen undervisning i «Nord-Sør kunnskap» med elevutveksling med vennskapsskoler i Zambia og Palestina.
Revy.
Grefsenrevyen har tradisjoner helt tilbake til 1930-tallet, og siden 1950 har revyen vært en årlig begivenhet ved skolen. En rekke skuespillere og komikere har begynt sin karriere i Grefsenrevyen.


Heinrich Clam-Martinic.
Heinrich Karl greve Clam-Martinic (født 1. januar 1863 i Wien, død 7. mars 1932 i Klam) var en østerriksk politiker.
Grevens far overtok etter sin brors død den førende posisjonen i det aristokratiske partiet i Bøhmen. Begge var bøhmiske nasjonalister. Heinrich hadde derimot ingenting til felles med sin far og onkel hva gjaldt patriotisk sinnelag. Han var tilhenger av det østerrikske monarkiet, og en venn og fortrolig av tronfølgeren Frans Ferdinand.
Fra 1894 var han medlem av det bøhmiske parlamentet og fra 1902 av riksrådets stenderforsamling.
Clam-Martinic ble i oktober 1916 utnevnt til landbruksminister. Etter keiser Frans Josef Is død utnevnte den nye keiseren Karl I ham i desember 1916 til østerriksk statsminister. Han var statsminister frem til juni 1917. Fra 10. juli 1917 frem til krigsslutt var han så militærguvernør i Montenegro, som etterfølger etter Viktor Weber Edler von Webenau.
Han arbeidet spesielt for å fremme det tyske språket i Bøhmen og Litauen. Gjennom å avstå Galizien ville han endre stemmeforholdene i riksrådet til fordel for den tyske befolkningen. Den russiske februarrevolusjonen ble likevel en strek i regningen for ham.


Mazarine Pingeot.
Mazarine Marie Pingeot (født 18. desember 1974) er en fransk journalist og forfatter. Mest kjent er hun imidlertid for å være François Mitterrand hemmelige datter, som han fikk med sin elskerinne Anne Pingeot.
Hun utgav sin første roman i 1998, kalt "Premier Roman". I 2000 lanserte hun boka "Zeyn or the Reconquest", og i 2004 kom hun ut med boka "Not a Word" som omhandlet hennes liv og hvordan det er å vokse opp med en far som ingen må vite at hun har. Denne boka ble utgitt i Norge i 2005 under tittelen "Kors på halsen". I forbindelse med bokas lansering i Norge var hun gjest hos Fredrik Skavlan og hans program "Først & sist" høsten 2005.
Hun har også arbeidet som journalist i det franske magasinet "ELLE".
Pingeot, Mazarine
Pingeot, Mazarine
Pingeot, Mazarine


Thomas Due.
Thomas Due (født 14. mars 1971) er en norsk curlingspiller.
Sportslig karriere.
Thomas Due er landslagsspiller i curling. Han har deltatt i en rekke internasjonale mesterskap for Norge, både som junior og seniorspiller.
Tilsammen har han vunnet 6 NM gull for senior. Det siste kom i 2007, etter at laget vant alle sine kamper under NM i Skien. I NM i 2009 tok han sølv sammen med et lag bestående av Tormod Andreassen, Kjell Berg og Hans Roger Tømmervold. I sesongen etter (2009/2010) har Thomas Due et nytt lag bestående av Øystein Sørum, Halvard Sørum, Magnus Nedregotten, Sander Røvåg og Magnus Utgård.
Totalt har han spilt 3 junior-verdensmesterskap, 5 europamesterskap og 2 verdensmesterskap for Norge.
Tidligere lagkamerater (til 2007).
Due, Thomas
Due, Thomas


Sykepleiediagnose.
En sykepleiediagnose er en sammenfatning av innsamlede data om en pasients tilstand som angir retning for sykepleietiltak, på samme måte som en medisinsk diagnose. En pasient kan ha flere ulike sykepleiediagnoser.
Sykepleiediagnoser bygger på spesifikke tegn som er dokumentert gjennom forskning eller erfaringsbasert praksis. Data som leder fram til en sykepleiediagnose skal dokumenteres sammen med diagnosen, slik at en annen sykepleier kan komme fram til den samme diagnosen.
Kriterier.
Sykepleiediagnoser kan være en del av en pleieplan. De kan utformes i fritekst, eller utvikles ved hjelp av eller hentes fra et klassifikasjonssystem for sykepleie, for eksempel ICNP eller NANDA.
Sykepleiediagnosen skal helst formuleres slik at både symptom, problem og årsak kommer frem, for eksempel «"Søvnproblemer i forbindelse med kreftdiagnose fører til trøtthet."».
Bruk.
Begrepet "sykepleiediagnose" er forholdsvis nylig tatt i bruk i Norge. Begrepet har fått en del kritikk, blant annet på at det kan lede tanken bort fra sykepleie og over på medisinsk språkbruk, og at det kan virke statisk og reduksjonistisk. Tross dette har begrepet fått fotfeste både i Norge og internasjonalt.


IKT-Norge.
IKT-Norge er en interesseorganisasjon for norske IKT-bedrifter, og som jobber for økt IT-anvendelse i Norge. IKT-Norge jobber for å få gjennomslag for medlemmenes interesser slik at de kan få de best mulige forutsetninger. Medlemmene er i stor grad større nasjonale og internasjonale IKT-bedrifter.
Lobbyvirksomhet.
IKT-Norge arbeider for sine mål gjennom lobbyvirksomhet, debattinnlegg, mediapåvirkning og liknende virkemidler. IKT-Norges generalsekretær, Per Morten Hoff, brukes ofte som kilde av media og har vært sitert hundrevis av ganger de siste årene. Styreleder er Eilert Hanoa.
IKT-Norge har blitt kåret til en av IT-bransjens beste lobbyorganisasjoner av Computerworld i juli 2004, og igjen av MMI i februar 2006.
IKT-Norge har markert seg som motstandere mot DAB-radio, og fikk i 2006 publisert mer enn 100 leserinnlegg mot DAB i norske aviser. Radionæringen og Elektronikkbransjen har beskyldt IKT-Norge og Per Morten Hoff for å villede konsumentene.
Foreningen har også engasjert seg sterkt for personvern i digitale medier og i elektronisk kommunikasjon. IKT-Norge har blant annet ledet an i arbeidet mot implementering av datalagringsdirektivet i Norge.
Nettverk, råd og fora under IKT-Norge-paraplyen.
Norsk Ethernet Forum (NEF) ble etablert i regi av IKT-Norge i mai 2010 på initiativ fra Broadnet Norge. Målet med NEF er å spre kunnskap om Ethernet og eventuelle fordeler dette kan gi for norske bedrifter og operatører.
IKT Trainee er et traineeprogram organisert som et samarbeid mellom IKT-Norge og medlemsbedrifter. Kandidatene følger et opplæringsprogram i bedriften de er ansatt i, i tillegg til å delta i fellessamlinger i regi av IKT-Norge.
Nortib (Norsk Tele- og informasjonsbrukerforening) er en brukerstyrt interesseorganisasjon med det formål å arbeide for utvikling av kostnadseffektive og brukervennlige produkter og tjenester på IKT-sektoren. Organisasjonen ble fusjonert inn i IKT-Norge i 2007.
Od@-nettverket er et eget kvinnenettverk som har til hensikt å motivere kvinner til å bli værende i IKT-bransjen. Nettverket har som mål å øke andelen kvinner som søker seg til IKT-relaterte fag, øke andelen kvinner i IKT-bransjen og tilrettelegge for erfaringsutveksling, kompetanseheving og personlig utvikling.
Forum for fri programvare har som formål å fremme kompetansen om fri programvare i norske bedrifter og organisasjoner. Forumets primærfokus er å ivareta forretningsinteressene til de av IKT-Norges medlemmer som leverer produkter eller tjenester som helt eller delvis bygger på fri programvare.


Romance.
Romance er en diktform som oppstod i Spania i seinmiddelalderen, og er blitt holdt levende helt opp til vår tid.
Den tidligste omtalen av romance finnes i et skrift fra 1449, der Santillana snakker nedsettende om «disse romacene og sangene som folk av lav stand morer seg med». Romancen var altså opprinnelig ei folkevise av ukjent forfatter som har levd i muntlig tradisjon; først på 1500- og 1600-tallet ble romancer skrevet ned og samla i såkalte "romanceros". En kjenner til ca. 2000 romancer på spansk.
Ordet romance er avleda av "romanice", «på romansk». Ordet kan vise til at det dreier seg om diktning på folkespråket, til forskjell fra "latine" («på latin»). Ettersom diktning på spansk ikke lenger var noen nyhet på 1400-tallet, kan ordet like gjerne vise til innholdet. Stoff til romansene henta en ofte fra eldre (vers)romaner og heltedikt, som også gikk under betegnelsen romancer. Mange romancer handler om Spanias store heltediktskikkelse Cid, andre bygger på heltedikt som er gått tapt eller på gamle krøniker. Også fra franske heltedikt og romaner kunne romancedikterne hente stoffet sitt; særlig har "Rolandskvadet" vært populært. Romanene om Tristan, Lancelot og Alexander den store har vært produktive; noen romancer henter stoff fra bibelske fortellinger. Mange romanser kretser omkring sin tids store historiske begivenhet, erobringen av Granada i 1492.
Som de norske middelalderballadene er romancene episke tekster med lyriske innslag, sterkt formelprega og med vandrestrofer som kan gjenfinnes i ulike tekster, og med hyppig bruk av dialog. Til forskjell fra den nordiske balladen mangler romancen omkved. Strofene har vers med åtte stavelser og helrim eller assonans på annenhver linje. Et linjepar (med og uten rim) kan dermed minne om heltediktningas 16-stavelses vers.
Fra 1500-tallet og framover er romanceformen blitt gjenopptatt og brukt av kjente spanske diktere, f.eks. Lope de Vega og (i nyere tid) Federico García Lorca.


GMC (bil).
GMC CCKW er en 6x6 2,1/2 tonn lastevogn som ble produsert i USA under 2. verdenskrig.
CCKW kom til Norge gjennom A-pakt avtalen som ble undertegnet 1949 – som ble bebudet i 1947. Historisk sett er disse kjøretøyene i Norge en del av Marshallhjelpen. Men leveringene er også motivert av andre forhold utfra situasjonen i 1945.
GMC CCKW var i bruk kontinuerlig på alle fronter gjennom annen verdenskrig. Den fikk det engelskspråklige kjælenavnet «Workhorse», "arbeidshesten". Den er også kjent under navnet «Deuce and a half» samt med klengenavnet som GM fremdeles bruker i dag: «Jimmy».
Standard kjøretøy.
Inntil Koreakrigen var denne bilen i tjeneste, ikke bare i USA, men også i Sovjetunionen, Kina, Taiwan og på Filippinene. Helt opp til 1990-tallet var bilen fremdeles i drift i Taiwan og Norge. Tusenvis er fremdeles i daglig bruk på Filippinene, der den brukes mest til å transportere sukkerroer (sugar cane) fra åkerne.
Den typiske rolle for GMC var transport av utstyr, forsyninger og personell. Den fungerte dessuten som artilleritrekkvogn, massetransport (tipp) og ble også laget i verksted- og lagerversjoner. Den ble også kalt "arbeidshesten". Modellen ankom Norge første gang i 1945 med de allierte styrkene. De ble offisielt overlevert gjennom både Marshall-hjelpen, og A. pakt-avtalen (NATO). I følge sistnevnte avtale skulle disse leveres tilbake til USA.
Bilene ble produsert ved; General Motors Corporation, (GM) Detroit, Michigan, USA. Alt i alt ble 800.000 slike lastebiler produsert i 58 forskjellige versjoner. Ca 145.000 enheter ble produsert av Studebaker. Disse hadde samme design. GMC CCKW ble produsert mellom 1941 og 1945 av Yellow Truck & Coach Manufacturing. Fra 1943 av GMC Truck & Coach og Chevrolet-divisjonen av General Motor. Bilen ble utviklet fra en sivil versjon.
Det amerikanske forsvaret trykket den til sitt bryst pga. dens robusthet og gode egenskaper i terreng. Den fungerte som en god traktor i terrenget og hadde 10 gir fordelt på høy- og lav utveksling. Trekk på forhjulene kunne kobles inn og ut. Dette gjorde at modellen var godt egnet til mange forskjellige, militære formål. Det amerikanske forsvaret bestilte varianter både med og uten vinsj. Vinsj var kun en militær opsjon. Majoriteten var av de produserte enhetene var rene lastevogner, men det ble også produsert kompressorbiler samt vann- og drivstofftankbiler.
Bilen ble produsert med lukket kupé inntil 1943, i likhet med hva som gjaldt den sivile varianten. Deretter kom den med åpen kupé som var det mest vanlige for de bilene som etter hvert kom til Norge. Den norske soldat så på versjonen med lukket førerhus som en mer luksuriøs variant. Bilene som kom til Norge ble satt inn for å dekke Forsvarets behov for biler til nyttetransport. Modellen ble brukt opptil 1990-tallet. Drivstofftanken har et volum på 100 liter. Den har et forbruk på 2,64 l/mil. Med dette forbruket er rekkevidden 480 km.
Forsvaret hadde flere tusen av slike lastevogner i tjeneste og før de kom til Norge var disse var brukt i annen verdenskrig, og bruken fortsatte helt opp til 1990-tallet. Normalt var disse rekondisjonert før overlevering til forskjellige europeiske land. GMC-en kom til Norge sammen med andre klassikere som Dodge ¾ tonn, Jeep, Ford GPW og Canada Ford.
Motoren er en 4,5 liter (270 cid) rekkesekser som leverer 103 hestekrefter ved 3 200 o/min. Motorkraften går gjennom en 5 trinns girkasse. Det 5. gir er et overgir. Motorkraften kan fordeles til alle tre aksler (6x6) gjennom en transmisjonskasse. Transmisjonen har lav og høy serier, og frontakselen kan kobles inn og ut. Bakre to aksler henger sammen i transmisjonen.
Topphastigheten er på 72 km/t. Dekkdimensjonen er 7,50x20 (hærdesign).


St. Lawrence-elva.
St. Lawrence-elva, på fransk kalt "Fleuve Saint-Laurent", (en. "Saint Lawrence River") er ikke blant de lengeste elvene i Nord-Amerika, men absolutt blant de vannrikeste. Den kommer fra Ontariosjøen, renner omtrent 1 197 km mot nordøst og munner ut i St. Lawrence-bukta ved Québec. Elvemunningen er verdens største, og vannet er brakt helt ut til Anticosti-øya ute i St. Lawrence-bukta. Nedbørsområdet er toalt på 1 030 000 km², og hele lengden fra utspringene ved Øvresjøen er 3 058 km.
Langs elva ligger det flere betydningsfulle byer, Kingston i Ontario og storbyene i Québec, nemlig Montréal, Trois-Rivières og hovedstaden Québec. Elva er også en viktig vannvei, og ved hjelp av sluser kommer skipene helt opp til de store sjøene og den kanadiske storbyen Toronto og videre til Detroit og Chicago. Herfra kan man nå Mississippi ved hjelp av kanaler. Med andre ord kan man seile helt fra Atlanteren til Mexicogolfen, noe som har stor betydning for handel og skipsfart.
Elva ble oppdaget av franske Jacques Cartier i 1534. Han seilte oppover elva på jakt etter sjøveien til Asia. Han kom ikke lenger enn fossene overfor Montréal, som ennå i dag kalles Lachine (fransk for Kina). Permanent europeisk bosetting kom med den franske grunnleggelsen av Quebec i 1608.


Bodin videregående skole og maritime fagskole.
Bodin videregående skole og maritime fagskole ligger på Mørkved i Bodø kommune. Rektor er Leif Magne Eggestad og skolen hadde i 2005 10% av alle videregående elever i Nordland (988 elever).
Historie.
Skolen ble bygget i 1984 for 600-700 elever, og utvidet i 1999, en ny utbygging og ombygging skal gi skolen en kapasitet på over 1050 skoleplasser fra høsten 2007.
Maritim fagskole.
Skolen gir to tilbud innen Teknisk Maritim Fagskole; Skipsoffiserutdanning nautisk og skipsteknisk drift.
Elever som tar utdannelse etter innføringen av kunnskapsløftet i 2006, kan for den nautiske linjen, teoretisk løse D4-sertifikatet etter første året. Etter andreåret vil man inneha teorikunnskapen for å kunne løse D1-sertifikatet.
Utdannelsen på Teknisk Maritim Fagskole skjer etter retningslinjer fra STCW (Standards of Training, Certification and Watchkeeping). Dette betyr at det er en internasjonalt anerkjent utdannelse, som følger internasjonale kvalitetskrav.
I 2006 gikk skolen til innkjøp av en ny simulator fra Kongsberg Marine som gir elevene anledning til å prøve ut sine teoretiske kunnskaper i praksis, uten de helt store økonomiske/miljømessige konsekvensene.


Ren matematikk.
Ren matematikk er den delen av matematikken som ikke fokuserer på anvendelser. Ofte deler en matematikken inn i ren og anvendt matematikk, med statistikk og matematikkdidaktikk som tredje og fjerde kategori. Fra 1700-tallet og fremover var dette en anerkjent kategori av matematisk aktivitet. Ren matematikk står i rak motsetning til de delene av matematikken som søker å tilfredsstille behovene fra navigasjon, astronomi, fysikk, ingeniørkunst osv.
1800-tallet.
På midten av 1800-tallet ble det opprettet et professorat i ren matematikk ved Universitetet i Cambridge. Det kan ha vært på denne tiden at ideen om ren matematikk som en egen disiplin ble til. Gauss' generasjon hadde ikke noe skarpt skille mellom ren og anvendt matematikk. I de påfølgende årene ble det en spesialisering og profesjonalisering av matematikken (særlig i forbindelse med Weierstrass' tilnærmelse til matematisk analyse) som gjorde skillet stadig mer tydelig.
1900-tallet.
I starten av 1900-tallet førte David Hilberts eksempel til at matematikere tok opp den aksiomatiske metode. Den logiske formuleringen av ren matematikk som Bertrand Russel foreslo, ble mer og mer troverdig etter hvert som stadig større deler av matematikken ble aksiomatisert. Dermed kunne også en stadig større del av matematikken bevises ved hjelp av en streng bevisførsel.
I tradisjonen som utviklet seg frem til og rundt Bourbaki-gruppen, ble ren matematikk sett på som den matematikken som kunne bevises. Gjennom en slik utvikling ble synet på ren matematikk endret, og det å jobbe med ren matematikk begynte å bli anerkjent.
Generalitet og abstrahering.
Geometri har utviklet seg slik at det nå også består av topologi. Algebra har utviklet seg og består nå også av abstrakt algebra, mens analysen nå består av både matematisk analyse og funksjonsanalyse, og dessuten har vi også fått reell analyse og kompleks analyse. Hver av disse grenene av den mer abstrakte matematikken har mange undergrener, og det er faktisk koblinger mellom ren matematikk og anvendt matematikk på flere områder. Likevel har vi sett en klar abstrahering av matematikken.
I praksis har denne utviklingen ført til et skarpt skille mellom matematikk og fysikk, særlig fra 1950 til 1980. Noen har kritisert denne utviklingen og sagt at det har blitt for mye Hilbert og ikke nok Poincaré.
Renhet.
Matematikere har alltid hatt ulike meninger om skillet mellom ren og anvendt matematikk. Et av de tydeligste eksemplene i moderne tid er den debatten som vi finner i G.H. Hardys "A Mathematician's Apology". Her angriper forfatteren (som er tallteoretiker) den anvendte matematikken og kaller den «stygg» og «kjedelig». Samtidig sammenligner han ren matematikk med malerkunst og poesi. Hardys kjærlighet til tallteoriens klare unyttighet har senere vist seg å være uberettiget, etter som blant annet bruken av kryptografiske metoder støtter seg sterkt på dette feltet.


Islands valgkretser.
Islands valgkretser er de regioner som sammen velger alltingsrepresentanter. Etter vedtak i Alltinget i 1999 ble antall kretser redusert fra åtte til seks. Tre ligger i og rundt Reykjavík ("Höfuðborgarsvæðið") og tre deler det øvrige landet i omtrent tre like store deler. Reykjavík deles opp i to kretser, og kommunene rundt tar en krets. Valgkretsene blir ofte brukt når det er snakk og kommuners beliggenhet.


Simone Perrotta.
Simone Perotta (født 17. september 1977 i Ashton-under-Lyne i Greater Manchester i England) er en italiensk fotballspiller som spiller på det italienske Serie A-laget Roma.
Historie.
Perrotta bodde i England til han var 6 år, da flyttet han, faren Francesco og moren Anna Maria tilbake til Italia.
Perrotta debuterte i Serie B i 1995 for Reggina etter å ha gått gradene i klubben.
Etter stor fremgang ble han hentet til Juventus, i håp om at han skulle bli en ny, stor italiensk spiller, men spillere som Didier Deschamps og Zinedine Zidane gjorde at han bare fikk fem offisielle kamper for Juventus før han i 1998 ble lånt ut til Bari der han spilte i to sesonger.
I 2001/2002-sesongen ble han hentet av Chievo hvor han spilte fast på midtbanen.
I 2004 ble han hentet av Roma der han var en av de beste spillerne og ble kalt opp til VM 2006-troppen til der han startet alle de syv kampene i turneringen.
Perrotta er en av få spillere som har prestert å fått rødt kort FØR han skulle bli byttet inn i en kamp. (Inter-Roma (Super Coppa) 19.08.2007)


Carol.
En carol er en folkelig engelsk sang med røtter i middelalderen. I dag er carol nesten synonymt med julesang ("Christmas carol").
Ordet kommer fra "caroller", som var navnet på en fransk ringdans som var populær mellom 1150 og 1350. Carols var i seinmiddelalderen en type ballader med bibelske motiver – sammenliknbare med våre legendeviser – som ble sunget til dans. De hadde omkved og ble framført i vekselsang mellom en forsanger og de dansende som kor. Det fantes også carols som var uten bibelsk innhold.
Etter hvert kom carols i bruk som sanger under prosesjoner og mysteriespill, som den kjente «Coventry Carol» fra 1591. Etter reformasjonen kom carols i miskreditt i offentlige sammenhenger fordi de ble forbundet med katolsk kristendom, mens de levde videre som tradisjonsstoff i folkedypet. Likevel kom nyskrevne carols til; f.eks. komponerte William Byrd motett-liknende verk som han kalte carols.
Fra 1800-tallet av fikk carols en renessanse, da mange ikke-religiøse carols ble nedskrevet fra folketradisjonen. Noen av dem ble omskrevet for kirkelig bruk, eller det ble skrevet nye i en tilstrebet middelalderlig stil, som George Ratcliffe Woodwards «Ding Dong Merrily on High» og William Morris' «Masters in this Hall».


Verdensutstillingen i Paris (1889).
a> under verdensutstillingen i 1889 av Charles-Louis Ferdinand Dutert. Den ble revet i 1909. Det nye Eiffeltårnet sees i bakgrunnen.
Verdensutstillingen i Paris 1889 var en verdensutstilling som ble arrangert i Paris, fra 6. mai til 31. oktober, 1889.
Den ble arrrangert i forbindelse med 100-års markeringen av stormen på Bastillen, en hendelse som tradisjonelt er betraktet som starten på Den franske revolusjon.
Utstillingens største byggverk og symbol var Eiffeltårnet som ble bygget ferdig i 1889, og hvis bue utgjorde selve porten til utstillingen.
En av utstillingens store attraksjoner var en afrikansk landsby med 400 innfødte hentet til Frankrike fra koloniene.
Utstillingen dekket et område på 0,96 km².


Lindsay Davenport.
Lindsay Davenport (født 8. juni 1976 i Palos Verdes i California) er en profesjonell kvinnelig amerikansk tennisspiller.
Davenport ble profesjonell tennisspiller i februar 1993. Hun har siden 1994 vært blant verdens ti beste kvinnelige singlespillere, hun har toppet rankinglisten ved flere anledninger i 1998, 2001, 2004 og 2005. Hun lå også øverst på rankingen i double i oktober 1997. I løpet av sin tenniskarriere har hun hittil vunnet 51 single- og 35 doubleturneringer, hvorav seks, tre single- og tre doubletitler i Grand Slam-turneringer.
Davenport vant sin første singletittel i 1993, før hun var fylt sytten år. I 1996 ble hun olympisk mester da hun vant gull i single under sommer-OL i Atlanta. Samme år vant hun sin første doubleturnering, sammen med May Joe Fernadez vant hun mixeddouble i French Open og året derpå sin første damedouble i par med Jana Novotna.
Hun vant sin første singleturnering i 1998 da hun i Us Open-finalen beseiret Martina Hingis fra Sveits.


Best Moves.
"Best Moves" er et samlealbum av Chris de Burgh, gitt ut i 1981. Plata inneholder de mest populære sangene fra de Burghs fem første album, i tillegg til to helt nye sanger: «Every Drop of Rain» og «Waiting for the Hurricane».
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Ellesméra.
Ellesméra er en fiktiv landsby fra bøkene om Eragon. I bøkene er Ellesméra alvenes hovedstad.
Når Eragon kommer dit, viser det seg at Arya er prinsese av Ellesméra. Eragon finner også ut at han ikke er den eneste drageridderen, han møter nemlig Oromis og dragen hans Gleidr. Oromis har holdt seg skjult for Galbatorix i flere år, og han har ventet på at en ny drageridder skal komme, slik at han og Gleidr kan trene dem.
I Ellesméra får Eragon og Safira tildelt en «leilighet» inne i et tre. Alle bygninger i Ellesméra blir sunget ut av treet ved hjelp av magi.
Eragon og Safira får opplæring i fekting, magi, og andre viktige ting som en drageridder må kunne.


The Love Songs.
"The Love Songs" er et samlealbum av Chris de Burgh hvor låtutvalget er sanger om kjærlighet. Den ble gitt ut i 1997. Plata inneholder tre helt nye sanger: «So Beautiful», «It's Me (And I'm Ready To Go)» og «Forevermore».
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Ondt blod i Vesten.
"Ondt blod i Vesten" (italiensk tittel: "C'era una volta il West", engelsk tittel: "Once Upon a Time in the West") er en italiensk-amerikansk spaghetti-western fra 1968. Filmen ble regissert av Sergio Leone.
Filmen ble en fiasko under premieren i USA – trolig fordi den ble skamklippet av den amerikanske distribitøren. I ettertid har den blitt tilgjengelig i sin fulle, originale versjon, og den er blitt mer populær.
Sammenlignet med Leones "Dollar-trilogi" er "Ondt blod i Vesten" ofte omtalt som en tung film.
Selv om filmproduksjonen var italiensk og innspillingen foregikk i Spania, var talemålet i filmen engelsk.
Handling.
På en øde bondegård bor enkemannen Brett McBain (Frank Wolff) og barna hans. Brett skal gifte seg med den vakre Jill (Claudia Cardinale), som kommer fra New Orleans. Hun ankommer gården på bryllupsdagen, men blir sjokkert da hun finner Brett og barna myrdet.
Det viser seg at skurken Frank (Henry Fonda) og hans menn står bak. De er i utgangspunktet blitt leid inn av jernbanesjefen Morton (Gabriele Ferzetti) for å skremme McBain-familien, men som sagt ble ikke Frank fornøyd før hele familien var meid ned.
En mystisk mann med munnspill (Charles Bronson) og desperadoen Cheyenne (Jason Robards) tar loven i egne hender, og forsøker å oppspore Frank og Morton. Samtidig sitter enken Jill tilbake på den folketomme gården.


Notes from Planet Earth.
"Notes from Planet Earth" er et samlealbum av Chris de Burgh. Den ble gitt ut i 2001. Plata inneholder en helt ny sang: «Two Sides to Every Story». «Missing You 2001» og «Patricia the Stripper 2000» er nye versjoner av de to gamle sangene.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh.


Beautiful Dreams.
"Beautiful Dreams" er et studioalbum/konsertalbum av Chris de Burgh. Den ble gitt ut i 1995. Plata er spilt inn live i musikkstudio med orkester, og inneholder gamle sanger av de Burgh og andre artister. «In Love Forever», «I'm Not Crying Over You» og «One More Mile To Go» er helt nye sanger.
Albumet ble spilt inn i løpet av åtte dager. Alle sangene er spilt inn på «gamle-måten»; samtlige instrumenter, vokal inkludert, ble spilt inn under én fremføring i studio på ett opptak, uten bruk av overdubbing.
Plata solgte til gull i Norge i 1996.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Chris de Burgh unntatt hvor annet er notert.


Kim Clijsters.
Kim Clijsters (født 8. juni 1983 i Bilzen i Belgia) er en profesjonell tennisspiller.
Clijsters ble profesjonell tennisspiller i 1999 og har i løpet av sin tenniskarriere hittil vunnet 30 single- og 11 doubleturneringer. Hun har vunnet tre Grand Slam-titler, en single og to i double. Hun har siden 2001 vært blant verdens fem beste kvinnelige singlespillene på rankingen og ved to anledninger har hun toppet listen (august 2003 og januar 2006). Hun var også ranket som verdens beste kvinnelige doublespiller i januar 2003.
I år 2000 vant hun to single- og en doubleturnering og året etter vant hun tre singletitler og nådde sin første Grand Slam-finale. Hun møtte Jennifer Capriati i damesinglefinalen i French Open og tapte knepent med 6-1, 4-6, 10-12.
I 2003 var Clijsters i minst semifinale i 20 av 21 turneringer og hun spilte hele femten finaler hvorav hun vant ni. Hun var i to Grand Slam-finaler, French Open og US Open, men tapte begge mot Justine Henin-Hardenne. I 2005 vant hun sin første Grand Slam-tittel da hun i finalen 10. september vant over Mary Pierce med 6-3, 6-1.
Kim Clijsters har også deltatt på det belgiske Fed Cup-laget. I perioden 2000–2005 har hun spilt 20 kamper hvorav hun har vunnet 18. I 2001 vant det belgiske laget cupen da de i verdensfinalen beseiret Russland.


Sykepleietiltak.
Sykepleietiltak (sykepleieintervensjon) er innen sykepleie et tiltak med det mål å løse et helseproblem. Dette omfatter selvstendige tiltak iverksatt av sykepleieren som resultat av en sykepleiediagnose, tiltak i samarbeid med annet helsepersonell, og delegerte tiltak der sykepleieren utfører tiltak forordnet av lege eller andre samarbeidspartnere. Hjelp med aktiviteter i dagliglivet som pasienten ikke kan utføre selv regnes også som sykepleietiltak.
Det er flere prosjekter for å klassifisere sykepleietiltak, blant dem ICNP og NIC.


Arlington Road.
"Arlington Road" er en amerikansk film fra 1999. Den har kun fått midddelmådige kritiker.
Handling.
Historieprofessoren Michael Faraday (Jeff Bridges) er enkemann, og bor sammen sin 10 år gamle sønn (Spencer Treat Clark). Michael oppdager at den nylig innflyttede naboen Oliver Lang (Tim Robbins) samarbeider med terrorister.


Sorteringsalgoritme.
Algoritmen Heap sort ordner et datasett.
I informatikken og matematikk er en sorteringsalgoritme en algoritme som ordner elementer i en bestemt rekkefølge. De vanligste rekkefølgene er numerisk rekkefølge og alfabetisk rekkefølge. Effektiv sortering er viktig for mange andre algoritmer, som f.eks. søke- og flettealgoritmer, som krever sorterte data for å fungere riktig. Ofte er det også nyttig for å lage menneskelig lesbar utskrift.
Formelt sett må resultatet av en sortering tilfredsstille to betingelser; elementene må stå i en økende rekkefølge, dvs. alle elementer må være like stort eller større enn det foregående ut ifra en gitt sammenligningsfunksjon, og resultatet må være en permutasjon av inn-dataene.
Det har vært forsket på sorteringsproblemet siden datamaskinens barndom, kanskje fordi det er et grunnleggende og trivielt problem, samtidig som det er utfordrende å løse effektivt. Selv om mange betrakter problemet som løst, blir nye og anvendelige sorteringsalgoritmer publisert i dag. Viktige faktorer i vurderingen av effektiviteten til en algoritme er beste, verste og gjennomsnittlige tidsbruk og minnebruk.
Tidsbruk.
Som mål for en algoritmes effektivitet brukes ofte stor O-notasjon. Ut fra denne notasjonen kan man i grove trekk se hvordan algoritmens tidsbruk endres med økende datamengde.
De enkleste sorteringsalgoritmene har ofte en tidsbruk som i grove trekk øker eksponensielt med stigende datamengde – O("n"2). Dette gjelder boblesortering og innstikksortering. Shellsortering fungerer på en tilsvarende måte, men er tilpasset slik at man vanligvis oppnår noe bedre ytelse. Den teoretiske grensen for tidsbruk for en sammenligningsbasert sortering ligger på O("n" log "n"), og dette kan oppnås blant annet av mergesort, quicksort og heapsort. I enkelte tilfeller kan man oppnå høyere ytelse en dette, det gjelder først og fremst i datasett med begrenset omfang, for eksempel hvis man skal sortere en million siffer som alle er mellom 0 og 1000. Man kan da komme ned i lineær tidsbruk O("n") ved hjelp av blant annet bøttesortering og radix-sortering.
Boblesortering.
Boblesortering (Bubble sort) er en svært enkel sorteringsalgoritme som først og fremst brukes i pedagogisk sammenheng. Algoritmen begynner først i datasettet og sammenligner de to første elementene, og dersom det første er større enn det andre, bytter de plass. Dette gjøres med alle par av etterfølgende elementer gjennom hele datasettet. Deretter begynner algoritmen ved starten igjen, og repeterer inntil ingen elementer må byttes på siste gjennomgang. Boblesortering er svært lite effektivt og tidsbruken øker vanligvis eksponensielt med økende datamengde.
Innstikksortering.
Innstikksortering (Insertion sort) er også en enkel sorteringsalgoritme. Den går gjennom datasettet fra begynnelsen og når den finner et tall som ikke står i rekkefølge tas det ut, de sorterte elementene som skal stå etter forskyves ett trinn til høyre og tallet settes inn på riktig plass. Så kan algoritmen fortsette med nye tall. Dette er en intuitiv metoden som mennesker ofte bruker, f.eks. når man sorterer kort. Også innstikksortering har eksponensiell tidsbruk, men metoden er likevel effektiv på små datamengder. Derfor brukes ofte varianter av innstikksortering i kombinasjon med mer avanserte sorteringsmetoder.
Shell-sortering.
Shell-sortering er en forbedret variant av innstikksortering. Isteden for at algoritmen går fra ene siden sorterer den i "gap". Den kan for eksempel begynne med gap som er like store som halve datasettet, dette gir to operasjoner i første runde. Algoritmen sorterer det første tallet, tallet i midten og det siste tallet slik at de står riktig i forhold til hverandre. I neste runde kan den bruke gap på en fjerdedel av datasettet (fire operasjoner). Slik fortsetter den mens gapene blir mindre og mindre. Til slutt tar algoritmen alle tallene, men da er datasettet stort sett sortert. Med denne metoden flytter feilplasserte tall seg raskere gjennom datasettet enn ved tradisjonell innstikksortering. Algoritmen kan i verste fall bruke eksponensiell tid hvis tallene i data settet allerede er organisert slik at annen hvert tall er stort og annen hvert er lite. Dette kan imidlertid forhindres hvis man deler inn i gap ut fra andre systemer, f.eks. Fibonacci-tallene, formula_1 eller andre tallsekvenser. Algoritmen ble beskrevet av Donald Shell i 1959.
Flettesortering.
I ren flettesortering (Merge sort) deles datasettet først opp helt til det bare er ett tall i hver del. Algoritmen tar to og to deler, sammenligner de laveste ubrukte tallene og henter det tallet som er lavest. Tallene lastes over i nye delsett, og disse flettes også helt til man bare har ett datasett. Flettesortering er en effektiv algoritme med gjennomsnittlig kjøretid på O("n" log "n"). Ofte brukes flettesortering i kombinasjon med andre sorteringsalgoritmer. Man lar da disse andre algoritmene sortere delmengder av datasettet for så å flette dem sammen. Tidligere var flettesortering mer interessant fordi man lettere kunne sortere direkte til harddisk med lavt minneforbruk. Med dagens datakapasitet er dette bare aktuelt i helt spesielle tilfeller.
Heap sort.
Heap sort bruker datastrukturen heap til å organisere elementene i datasettet som skal sorteres. Algoritmen setter elementene inn i et komplett binært tre. Første fase av algoritmen ordner treet slik at alle nodene er større enn eller lik nodene under (eventuelt mindre). Deretter hentes største element ut og slettes og treet rettes opp. Heapsort er en effektiv algoritme i samme klasse som quicksort og mergesort. Det viktigste fortrinnet til heapsort er at den har en konstant kjøretid på O("n" log "n"), også i dårlige tilfeller. Dette gjør at den er godt egnet i datasystemer der man ikke kan risikere forsinkelser. Det er også en fordel med tanke på sikkerhet fordi andre mye brukte algoritmer kan sakkes ned og kanskje bryte sammen ved at man legger inn store mengder data som gir dårlig ytelse. En ulempe med heapsort er at det er vanskelig å kjøre flere prosesser parallelt, man får med andre ord ikke fordel av å bruke mange prosessorer.
Algoritmen Quick sort sorterer en tallrekke. De horisontale linjene er pivotverdier.
Quick sort.
Quick sort er et eksempel på en såkalt splitt-og-hersk-algoritme. Quicksort begynner med å velge en pivot, et tilfeldig tall x, i datasettet, og så sortere settet i tre deler, en del for de tallene som er mindre enn x, en del for de som er like store, og en del for dem som er større. Deretter gjentas operasjonen på de tallene som var større og de tallene som var mindre helt til alt er sortert og de kan settes opp i rekkefølge. Quicksort er basert på rekursjon. Gjennomsnittlig tidsbruk for quicksort er O("n" log "n"), men i verste fall kan den bruke O("n"2). Dette skjer for eksempel hvis man alltid bruker siste tall i settet som pivot og man prøver å sortere et datasett som allerede er sortert. Dette problemet kan utbedres ved å velge medianen av det første, det midterste og det siste tallet i datasettet. Quick sort er ikke spesielt effektivt på svært små datasett, derfor gjør man det ofte i praksis slik at når datasettene er delt ned til rundt ti elementer sorteres de ved innstikksortering. Quick sort er en svært mye brukt algoritme og fungerer godt i de fleste situasjoner.
Bøttesortering.
Bøttesortering (Bucket sort) er egnet på datasett der et begrenset antall verdier går igjen. Algoritmen begynner med å opprette "bøtter" for hver verdi, den går så gjennom datasettet og fordeler verdiene den finner i de ulike "bøttene". Den kan så eventuelt gå over alle bøttene og sortere innenfor hver enkelt bøtte. Til slutt setter den sammen datasettet igjen ved å gå systematisk gjennom bøttene. En variant av bøttesortering er å ta ut i bøttene, sette tilbake og så bruke innstikksortering til å få datasettet helt ordnet. I beste fall kan bøttesortering gi lineær tidsbruk – O("n"), noe som er bedre enn den teoretiske grensen for alle sammenligningsbaserte sorteringsalgoritmer. I verste fall kan imidlertid tidsbruken være kvadratisk, O("n"2).
Radix-sortering.
Radix-sortering (Radix sort) er i likhet med bøttesortering egnet i datasett der et begrenset antall verdier går igjen og brukes til å sortere heltall. En vanlig brukt implementasjon av radix-sortering er å begynne med den minst viktige verdien, det vil si sifferet lengst til høyre i et tall, og fordele dataene i "hauger" ut fra dette. Deretter slås datasettet sammen og man sorterer på det nest viktigste sifferet. Radix-sortering er i mange tilfelle den mest effektive kjente sorteringsalgoritmen.


Marian Saastad Ottesen.
Marian Saastad Ottesen (født 1976 i Florø) er en norsk skuespiller som har medvirket både i film, TV og teater.
Hun gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1999. Har etter det arbeidet i flere teater. Ved Oslo Nye Teater og Centralteatret har hun blant annet hatt roller i "Ville engler", "Den gjerrige..", "Rock horror show" og "Vest for Eden". Hun har også selv skrevet og spilt forestillingen "Happy happy", som ble spilt på Caféscenen på Oslo Nye Teater. Ved Nationaltheatret har hun blant annet spilt Madame Bonacieux i "De tre musketerer" og Kamomilla i "Folk og røvere i Kardemomme by". Var sist (2006) aktuell i "Når vi døde" – Gjenbruk av Henrik Ibsens "Når vi døde vågner".
På filmfronten har hun medvirket i filmer som "Detektor" (2000) og "Elsk meg i morgen" (2005) og "Tatt av kvinnen", som hadde premiere høsten 2007. På TV er hun kjent fra seriene "Nissene på låven" (2001), "Lekestue" (2002) og "Nissene over skog og hei" (2011)
Hun spilte også rollen som Sigrid Haugli i TV-serien "Lilyhammer".
TV-opptredener.
Ottesen, Marian Såstad
Ottesen, Marian Såstad


Flubergbrua.
Flubergbrua er ei hengebru som krysser nordre del av innsjøen Randsfjorden i Oppland. Brua krysser sjøen mellom Rødnes og Haga i Søndre Land kommune og er 359 meter lang. Den er en del av fylkesvei 139.


Anbudsselskap.
Et anbudsselskap er et selskap som etableres med det formål å kunne konkurrere om anbud på tjenesteyting i anbudskonkurranser. Vanligvis er det offentlige selskaper som etablerer anbudsselskap, for på den måten å kunne konkurrere om anbud på lik linje med private selskaper. Anbudsselskap kan også etableres av to eller flere private selskaper som ønsker å jobbe sammen om spesifikke anbudskontrakter. Anbudsselskapet har eget styre og fører eget regnskap. Etablering av anbudsselskap er spesielt vanlig i samferdselssektoren.


Bård Breivik.
Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget
Torgallmenningen I Bergen. Bård Breiviks har utformet søyler og glasstak langs husene fra 1920-tallet
Bård Breivik (født 23. november 1948 i Bergen) er en norsk billedhugger og skulptør. Han regnes som en foregangsmann innen "konkrete objekter" som skulptur.
Han er utdannet fra Bergens Kunsthåndverksskole (1967–1970), og Central Saint Martins College of Art and Design i London (1970–1971).
Breivik er en av Norges internasjonale og mest markante billedkunstnere. Han er opptatt av håndverkstradisjoner og har gjennom årene og etter flere reiser verden rundt, studert og brukt forskjellige håndverksteknikker i sine arbeider. Han har ca. 70 utstillinger over hele verden bak seg. Han er innkjøpt av museer og samlinger i Norden, Vest-Europa og Nord-Amerika. Han har utført en rekke offentlige og private utsmykkinger.
Et større arbeid i det offentlige rom er søylene på Torgallmenningen i Bergen.
Han har også utformet Tusenårsstaden Gulatinget som er et monument over tingstedet. Det består av «Tingveggen», «Tinghella» og «Eldsirkelen» og ble høytidelig åpnet den siste helgen i august 2005.
Han har vært professor i skulptur ved Kunstakademiet i Stockholm 1982-85. Han bor og arbeider i Oslo, Sibbhult i Sverige, Beijing og Xiamen i Kina. Han mottok Ingeborg og Per Palle Storms ærespris i 2009 og Anders Jahres kulturpris i 2011.


Internasjonal privatrett.
Internasjonal privatrett (også kjent som interlegal rett) er betegnelsen på de reglene som avgjør hvilke lands rett som skal komme til anvendelse der en tvist har tilknytning til flere stater. Disse reglene omtales også gjerne som lovvalgsregler. Et spørsmål som også faller innenfor den internasjonale privatrett, er hvilken stat som har domsmyndighet (jurisdiksjon) i saken. Svaret på dette vil ofte falle sammen med hvilket lands rett som skal anvendes, men dette vil ikke nødvendigvis være tilfelle. Uansett om domstolen må anvende et annet lands rett en hjemlandets, gjelder dette bare de materielle rettsreglene. Prosessuelt vil man alltid følge reglene som gjelder i domstolens hjemland.
Skillet mellom internasjonal privatrett og folkerett.
Internasjonal privatrett må ikke forveksles med folkerett. Mens folkeretten omhandler tvister mellom stater, går internasjonal privatrett ut på å finne hvilken stats regler som skal gjelde i en tvist mellom private parter. En stat kan imidlertid også i prinsippet være involvert i en slik tvist, men vil da opptre som privat rettssubjekt på lik linje med for eksempel et selskap, og ikke som folkerettslig rettssubjekt.
En annen forskjell mellom folkerett og internasjonal privatrett er at mens folkeretten er universalt gjeldende for alle verdens stater, vil reglene om internasjonal privatrett i utgangspunktet komme an på rettsreglene i det land tvisten kommer opp, og vil således kunne variere fra land til land. En sak som kommer opp for en norsk domstol vil kunne komme til at saken hører under norsk rett, men dette er ikke til hinder for at en engelsk domstol ville ha kommet til at engelsk rett skulle anvendes dersom saken hadde kommet opp der. I praksis vil imidlertid de forskjellige lands internasjonale privatrettsregler ha et nok så likt innhold, som følge av internasjonale konvensjoner og sedvanerett. Det vil imidlertid også være forskjeller; for eksempel følger man i Norge (og i blant annet Danmark og USA) prinsippet om at bostedets (hjemlandets) rett i noen type saker skal følges (domisilprinsippet), mens andre land (blant annet Tyskland, Frankrike og Italia) følger prinsippet om at statsborgerskapet avgjør hvilket lands rett som skal anvendes.
Rettskildene.
Når en dommer skal ta stilling til hvilket lands rett som skal anvendes må han altså ta utgangspunkt i de nasjonale rettskildene. Finnes det bestemmelser i loven vil dette være avgjørende, og ofte vil denne stå i forbindelse med en internasjonal konvensjon. For Norges vedkommende foreligger det en slik konvensjon som angår løsørekjøp. Utover dette finnes det bare mer spredte bestemmelser i lovgivningen, særlig gjelder dette regler som er blitt til i samarbeid med de andre nordiske land. Også sedvane innen et spesielt felt vil kunne være avgjørende.
Der man ikke har noen lov eller sedvane å støtte seg på, vil man måtte falle tilbake på en hovedregel. Denne går innen norsk internasjonal privatrett ut på at man for å finne en løsning på forholdet skal anvende retten i det landet «hvortil det har sin sterkeste tilknytning, eller hvor det nærmest hører hjemme» (Rt. 1923 II s. 58). Denne dommen avsagt av Høyesterett, dreide seg om to norske skip, «Irma» og «Mignon», som støtte sammen i engelsk farvann, og spørsmålet var om norsk eller engelsk rett skulle anvendes. Som en følge av dette er regelen blitt kalt «Irma-Mignon-formelen», og denne gir anvisning på en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle, som ikke vil være bundet av forhåndsdefinerte momenter. Den samme metoden er også brukt i en rekke andre stater, og kalles ofte mer generelt for den «individualiserende metode».
I internasjonale kontraktsforhold, har det blitt mer og mer vanlig å ta inn bestemmelse i avtalen om hvilket lands rett som skal anvendes i tvister mellom partene. I stor utstrekning vil det være adgang til dette, slik at domstolene vil legge kontrakten til grunn. En viss begrensning ser man i forbrukerforhold, der retten vil kunne skjære i gjennom forsøk fra den profesjonelle part på å unngå regler til vern for forbrukerne.
«Ordre public».
Anvendelsen av lovvalgsregler må skje med den reservasjon at dersom en eventuell utenlandsk rettsregel fører til et resultat som blir for støtende i forhold til den nasjonale rettstradisjon, vil den ikke kunne gjøres gjeldende. Dette prinsippet er kjent som «ordre public» (opprinnelig fransk, "l'ordre public", «samfunnsordenen»). Et eksempel kan være at man i Norge ikke vil godkjenne tvangsekteskap eller ekteskap som medfører flerkoneri, selv om dette er anerkjent i det land der slike ekteskap er blitt inngått. Utover slike klare tilfeller må imidlertid prinsippet normalt brukes med varsomhet. Motstrid med preseptoriske lovregler er ikke nok, det må kreves at resultatet vil være i sterk motstrid med våre etiske og moralske grunnoppfatninger.


Dag Seierstad.
Dag Seierstad (født 5. august 1936 i Oslo) er en sentral SV-politiker og samfunnsdebatant. Han er far til journalist og forfatter Åsne Seierstad.
Seierstad er utdannet fysiker og arbeidet en rekke år som amanuensis i samfunnspolitikk ved Høgskolen i Lillehammer.
I 1958 ble han med i Sosialistisk Studentlag. Han var medlem i SF fra starten i 1961 og sentralstyremedlem i perioden 1969-1973.
Seierstad var sentralstyremedlem i SV fra 1995-2005, og partiets førstekandidat i Oppland ved stortingsvalgene i 1993 og 1997.
Motstand mot EF og EU har vært Seierstads kampsaker og han skriver ukentlige artikler om EU i Klassekampen.
I november 2006 utga Pax forlag "Festskrift for Dag Seierstad", som hadde samlet en rekke av hans artikler utgitt i perioden 1949 til i dag. I 2006 fikk han Neshornet, Klassekampens kulturpris.


Knut Engedal.
Knut Arne Engedal (født 29. mars 1946 i Bergen) er en norsk lege, psykiater og professor i alderspsykiatri.
Engedal er spesialist i psykiatri og har bred klinisk erfaring i geriatri og allmennmedisin. Han er cand.med. fra Universitetet i Heidelberg (1971) og dr.med. fra Universitetet i Oslo (1990).
Engedal ledet et statlig utviklingsprogram om alderspsykiatri i tidsrommet 1992–96, og har siden 1997 vært faglig koordinator ved "Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens". Siden 1994 har han vært professor i psykogeriatri ved Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Hukommelsesklinikken, Ullevål universitetssykehus.
Han har utgitt flere lærebøker om demens og alderspsykiatri og er medforfatter i flere verk om geriatri og psykiatri, blant annet boka "Makt og avmakt" (2002).
Han er en ofte benyttet foredragsholder ved kurs for helsepersonell om senil demens.


Frode Gjerstad.
Frode Gjerstad (født 24. mars 1948 i Stavanger) er en norsk jazzmusiker med altsaksofon som hovedinstrument. Han spiller også andre typer saksofon, ulike klarinetter og fløyte. Han har samarbeidet med en rekke norske og internasjonale musikere og har siden 1979 bidratt og vært sentral på over 50 innspillinger, hovedsakelig innen frijazz og improvisert musikk. I 1996 fikk han prisen Årets Jazzmusiker av Foreningen norske jazzmusikere, i 2009 Buddyprisen for 2008 og i 2010 Stavanger kommunes kulturpris.
Sammen med den britiske trommeslageren John Stevens spilte han i perioden 1981 – 1994 i trioen Detail som ga ut totalt 14 innspillinger. Øvrige medlemmer var pianist Eivin One Pedersen (1981 – 1982) og bassistene Johnny Dyani (1981–1986) og Kent Carter (1987–1994).
I 1985 startet han Circulasione Totale Orchestra, et band med skiftende besetning hvor unge musikere, hovedsakelig fra Stavanger, får prøve seg. Til Moldejazz 1989 laget han bestillingsverket "Dancemble" som ble framført av en 13 manns utgave av bandet. Bandet var aktivt fram til 1995 og ga i den perioden ut 3 innspillinger. I 1998 gjenoppstod bandet og kom da ut med albumet "Borealis".
Han har i tillegg samarbeidet med en rekke musikere i ulike smågrupper, noe som har resultert i flere albumer og turneer og festivalspillinger i Norge, USA og Europa. Blant musikerne han har samarbeidet med er Peter Brötzmann, Evan Parker, Derek Bailey, Bjørn Kjellemyr, Terje Isungset og William Parker. Det mest langvarige samarbeidet de senere år er dagens utgave av Frode Gjerstad Trio hvor han spiller med trommeslager Paal Nilssen-Love og bassist Øyvind Storesund. Denne besetningen debuterte på Nattjazzen i Bergen i 1999 og har gitt ut 5 album.


Voksen (andre betydninger).
Hovedartikkelen voksen refererer til betegnelsen på eldre personer.


Nikias.
Nikias (470 – 413 f.Kr.) var en strategos og statsmann i antikkens Hellas. Nikias var medlem av den athenske overklassen. Han arvet en stor formue av sin far, Nikeratos, som han investerte i sølvgruvene i Lavrion.
På grunn av hans velstand, ble Nikias integrert i det aristokratiske partiet hvor han drev sin politikk. Etter at Perikles døde i 429 f.Kr., ble han partiets leder og rivaliserte med folkepartiets Kleon.
Nikias fremforhandlet på egenhånd Nikiasfreden i 421 f.Kr., en fredsavtale med Sparta som ble inngått etter ti år med Peloponneskrigen. I en begrenset tid trodde alle athenerne at Nikias hadde vært deres frelser, men den kontroversielle aristokraten Alkibiades bestemte seg så for å gjenoppta krigen ved å sette i verk sin egen plan.
Formue.
Nikias arvet en betydelig formue fra sin far Nikeratos som han hovedsakelig investerte i sølvgruvene i Lavrion. I disse gruvene hadde Nikias 1000 slaver som ble leid ut. Nikias' store formue skyldtes disse gruvene.
Men Nikias var lett å skremme, derfor ble Nikias tvunget til å gi mye penger til forskjellige folk. Noen av disse var trengende, mens andre var aggressive og fikk penger gjennom ondskapsfulle trusler mot den redde Nikias. Mange poeter fra epoken reflekterte denne feige holdningen.
Politikk.
Selv om Nikias ikke var adelsmann av opphav, trakk han mot det aristokratiske partiet. Nikias begynte å bli offentlig kjent mens Perikles var i styret av Athen. Rett etter at Perikles døde i 429 f.Kr., ble Nikias den fremste athenske politikeren som det aristokratiske partiets leder. Nikias konfronterte gjennom dette embetet Kleons folkelige parti. De lavere athenske klassene begynte å støtte Nikias siden Kleon som en gang hadde vært fattigfolks store forsvarer, både var for grådig og for arrogant. Athenerne respekterte Nikias' kompliserte personlighet siden de jevnt over ble behandlet med respekt. Andre fordelaktige poeng var at de korrupte demagogene vanligvis snakket mot Nikias.
Hans mest minneverdige arrangement var Delos–festivalen. Nikias bygget en båtbro mellom øyene Delos og Rinia. Skipene var utsmykket med girlander, forgylning og detaljerte motiver. Nikias gav eiendommer til en verdi av 10 000 drakmer til delierne slik at de skulle fortsette feiringen og alltid be på hans vegne. Instruksjoner om dette ble gravert inn på en søyle.
Militær karriere.
Nikias var strategos både i 427 og 425 f.Kr. På denne tiden hadde mange av Athens største militære ledere blitt fordømt, og Nikias unngikk derfor å sette i gang viktige militære foretak som kommandant. Nikias hadde lykken med seg i flere år og klarte å unngå store athenske ulykker, enten de var militære eller politiske.
Nikias oppnådde mange militære seire. Men slike triumfer skjulte hans kompliserte natur, og de athenske soldatene foretrakk andre ledere. Et eksempel var den populære Alkibiades under den sicilianske ekspedisjon. Nikias unngikk også å forklare enhver seier med sine egne handlinger. Han skyldte istedet på lykke, slik at den vanskelige athenske opinionen ikke skulle vende seg mot hans berømmelse. I felten var Nikias en ekstremt forsiktig leder, og Plutark hevder at «Nikias unngikk alle problemer og langvarige foretak. Dersom han tok kommandoen, var han for å gjøre det som var trygt.» Men Plutark skrev videre at Nikias var anerkjent for å være en brukbar kriger i felten, han kjempet like modig som enhver soldat.
I 426 invaderte Nikias øya Minoa som var rett foran havnen Nisaia. Han hadde til hensikt å legge Megara under blokade, siden byen var alliert med Sparta. Nikias ødela fiendens garnison fra sjøen, og han satte så i verk et amfibieangrep. Han brukte noen dager på å bygge en mur på det nære fastlandet og satte en garnison i Minoa.
60 skip ble i 425 satt under Nikias' kommado. Han forsøkte til å begynne med å undelegge seg øya Melos. Denne var helt uavhengig av det athenske sjøforbundet. Nikias beseiret de lokale styrkene, men Melos nektet fremdeles å slutte seg til Athen. Etterpå gikk Nikias i land i Oropos i det nordlige Attika. Hæren hans sluttet seg til mange andre athenske styrker som ankom etterpå. Nikias seilte så mot Lokris hvor han herjet langs kysten.
Gjennom strategosen Demosthenes' handlinger kunne Athen sette en garnison i Pylos, men 400 spartanske soldater forble på øya Sfakteria. De fleste athenerne ønsket å erobre dem. Men ved Sfakteria var blokadestyrkene til athenerne under svært vanskelige geografiske forhold slik at de ikke kunne avgjøre slaget. Kleon skrøt uhemmet i 424 i folkeforsamlingen om hvordan han som general ville være i stand til å ta alle de spartanske styrkene med letthet, selv om hans militære evner ble sett ned på av hans likemenn. Forsamlingen begynte å murre, og Nikias tilbød seg ertende å overføre hans egen grad som general til Kleon slik at han kunne ta med seg de nødvendige styrkene til Sfakteria. Kleon ble regnet som en middelmådig leder og var tvunget til å akseptere den tilsynelatende vanskelige utfordringen. Men Kleon lyktes i å ta den spartanske garnisonen og gav et alvorlig slag mot Nikias' posisjon.
Senere i 424 seilte Nikias med 80 krigsskip med 1200 soldater mot Korint. Felttoget gikk i land i Solygeia. Korinterne var klar over dette og ventet på ham med nesten hele sin hær, men Nikias beseiret forsvarerne. Fienden var i ferd med å bli ytterligere forsterket, derfor la Nikias ut til sjøs i flukt. Men Nikias oppdaget at to athenske lik hadde blitt gjenglemt bak seg og krevde disse av Korint gjennom en herald. Nikias satte her gresk tradisjon til side som sa at siden Athen hadde tapt slaget, eide seierherren alt som lå igjen på slagmarken. Nikias gikk i land ved Krommyon i det nordlige Korint. I løpet av natten slo han til i regionen. Så seilte han sørover til halvøya til Methana. Der reiste han en mur på landtungen, og han satte fra seg en garnison på halvøya som ble en athensk festning.
Sammen med to andre kommandanter, ledet Nikias i 423 felttoget for å erobre Kythira. Denne øya var hovedforsvaret for alle Lakonias sjøruter. Den athenske ekspedisjonen bestod av 60 krigsskip og 2000 soldater. Athenerne tok byen Kythira på grunn av at Nikias fremforhandlet en avtale som sa at ingen borgere skulle utvises. Øya ble tatt og en garnison ble plassert av Athen. Den neste uken la de athenske styrkene kysten ved Lakoniabukta øde.
Nikias ledet i 422 sammen med en annen kommandant angrepet på både Mende og Skione ved Khalkidiki. Felttoget bestod av 50 skip og 1700 soldater. Nikias gikk i land ved Poteidaia. Fienden fikk hjelp av peloponnesiske styrker. Etter noen bitre konfrontasjoner hvor Nikias selv ble såret, overgav begge byene seg. Regionen ble ytterligere plyndret og mange innbyggere ble massakrert som hevn. Den makedonske kong Perdikkas II underskrev så en fredsavtale med Athen, og Nikias krevde bevis på denne. Som svar på dette, reagerte Perdikkas II mot de peloponnesiske styrkene som var i Thessalia.
Nikiasfreden.
Etter et tiår med kamper i Peloponneskrigen, var både Athen og Sparta utmattet. Etter at de to athenske generalene som var i mot en fredsavtale, Kleon og Brasidas, ble drept i kamphandlinger, bestemte Nikias seg for å få med seg athenerne i søken etter fred. Han snakket også med spartanerne, og de lyttet etter at han utleverte fanger som ble tatt ved Pylos. Disse fangene hadde viktige familier som var medlemmer av det spartanske aristokratiet.
Nikias fikk en våpenhvile som skulle vare i et år, og etter dette ble det inngått en permanent fredsavtale i 421. Nikiasfreden stipulerte at begge sider skulle gi tilbake territorier og byer til deres opprinnelige eiere. Gjennom bestikkelser fikk Nikias Sparta til å gjennomføre disse tilbakeleveringene først.
Athen feiret. Folket sa at krigen hadde vært Perikles' avskyelige feil som sendte Athen inn i lidelse. Nikias var istedet frelseren som hadde overtalt alle til å slutte fred. Både Korint og Boeotia var misfornøyde og ønsket å starte krigen på nytt. Nikias overbeviste derfor Sparta til å danne en allianse mot enhver potensiell fiende.
Alkibiades.
Samtidig var Alkibiades en fremadstormende athensk politiker som var imot fred. Alkibiades var særlig sjalu fordi han ble ignorert mens hele fredsaffæren styrket Nikias' politiske ståsted. Da noen athenere begynte å mistro Sparta, satte Alkibiades igang en åpen kampanje for krig. Hans første trekk var å overbevise Argos om å inngå en allianse. Men siden Alkibiades ikke kunne gjøre nok politisk, bestemte han seg for å lure Nikias. Tilfeldigvis hadde både Sparta og Argos utsendinger i Athen på samme dag som skulle tale for athenske råd. Alkibiades overbeviste de spartanske utsendingene som hadde ankommet med de beste intensjoner, om at han ville forsvare deres saker personlig dersom de løy for den athenske folkeforsamlingen om deres diplomatiske makt. Under denne sesjonen gjorde utsendingene dette, og Alkibiades hevdet så at en ikke burde høre på slike utenlandske misledere. Nikias kunne ikke gjøre noen ting for å unnslippe denne flaue episoden mens den rasende forsamlingen begynte å rope på de argiviske utsendingene slik at nasjonene kunne alliere seg og fornye krigen. Men sesjonen ble avbrutt av et lite jordskjelv.
Under denne pausen fikk Nikias tilbake noe politisk styrke, og i den neste sesjonen klarte han å overbevise forsamlingen og freden ble opprettholdt. Nikias sa så at han ville reise til Sparta på et diplomatisk oppdrag for å løse opp i noen saker. I Sparta ble Nikias behandlet som venn på grunn av hans velkjente avgjørrelser. Men spartanske politikere hadde allerede forhandlet frem en allianse med Boeotia, derfor ble ikke Nikias' forslag fulgt opp videre. Den politisk knuste Nikias returnerte til Athen, men saken fikk ikke konsekvenser for ham. Istedet ble Alkibiades umiddelbart utnevnt til strategos og han bandt Athen, Argos, Elis og Mantinei sammen i en allianse mot Sparta. I tillegg ble marinestyrker sendt til Pylos for å plyndre fiendens kyster. Ved disse handlingene var krigen i gang igjen.
Duellen mellom Nikias og Alkibiades var nå så bitter at folket bestemte seg for at en måtte ostrakiseres. Siden begge var politikere av stort kaliber, fulgte alle athenere prosessen med spenning. Ved siden av krigsspørsmålet var Nikias mer mislikt, for han ble sett på som aristokrat viss politikk var upopulær. Men samtidig var det klart at den kontroversielle Hyperbolos ville okkupere det politiske vakuumet som ville oppstå bak den ostrakiserte politikeren. Før dette kunne skje, bestemte Nikias og Alkibiades seg for å sette uoverensstemmelsene til sides og samkjørte sine styrker og ostrakiserte Hyperbolos i 417. Athenerne var så rasende over denne skjulte manøveren at ostrakisme aldri ble brukt igjen.
Sicilianske ekspedisjon.
Noen sicilianske byer ba om militær støtte fra Athen mot Siracusa. Nikias avslo idéen. Men dette vekket Alkibiades' ønske om å erobre hele øya. Han drømte om at Sicilia kunne bli en gigantisk athensk garnison hvorfra Athen kunne erobre hele Middelhavet. Snart støttet opinionen denne idéen entusiastisk i den grad at i Athen var Nikias den eneste som var i mot. Etter at Nikias ble utnevnt til strategos sammen med Alkibiades og Lamakos i 416 for å lede ekspedisjonen, henvendte Nikias seg kritisk til den athenske folkeforsamlingen. Han hevdet at felttoget ville bare tjene Alkibiades' prestisje. Demostratos svarte med at han ville gjøre slutt på et slikt utbrudd, og han foreslo at alle ekspedisjonens generaler kunne ha ubegrenset makt på Sicilia. Forsamlingen godkjente dette.
Nikias og Lamakos hadde blitt utnevnt for å kompensere Alkibiades' kommando. Folk fryktet Alkibiades' ofte uansvarlige oppførsel som inkluderte blasfemiske fester, selv om soldatene var fanatiske i sin støtte til ham. Men Nikias var mektigere enn Lamakos som manglet ry på grunn av sin ekstreme fattigdom.
Ekspedisjonen satte avgårde i 415. De tre kommandantene hadde forskjellige planer da de ankom Catana på Sicilia. Nikias hadde sunket hen i melankoli, og han påførte den optimistiske ekspedisjonen triste følelser. Alkibiades ble snart arrestert på påstander om ekstrem blasfemi, og han ble ført tilbake til Athen. Den uinteresserte Nikias frøs hele ekspedisjonen ved å ikke sette igang handlinger, noe som gjorde soldatene nedtrykte. Siracuserne fikk gjennom dette tilbake sin optimisme. Nikias reagerte ikke før noen siracusiske ryttere ankom den athenske leiren og hånet styrkene. Da satte han i gang et amfibieangrep, invaderte Siracusa midlertidig, men han forlot byen og beveget seg nordover igjen.
Nikias bestemte seg for å ta Siracusa og holde den. Han begynte å bygge en stor mur rundt byen, og Lamakos ble drept i forsvaret av den. De fleste sicilianske byene forble lojale mot Nikias, så de optimistiske styrkene hadde rikelig med forsyninger. Siracuserne foreslo til og med å slutte fred, men Nikias avslo tilbudet. Men gjennom Alikibiades' hevngjerrige forslag sendte Sparta militære forsterkninger som var ledet av Gylippos. Nikias gjorde feilen med å overse denne hendelsen, og etter at Gylippos hadde ankret i Messina, gikk han inn i Siracusa uten motstand. Den for selvsikre Nikias løslot 300 siracusiske fanger som skyndte seg inn i byen sin.
Gylippos beseiret Mikias og erobret store mengder byggematerialer som ble brukt til å bygge en motmur som avskar den athenske muren. Athenerne ble omringet, til lands og til sjøs, mens Gylippos reiste rundt i Sicilia og fikk vendt alle byene mot Athen. Den fortvilede Nikias ba om hjelp fra Athen, og krevde en erstatter for seg selv siden han led av en nyresykdom. Demosthenes var i ferd med å ankomme for hjelpe Nikias da Gylippos begynte å beleire fortet Plemmyrium hvor Nikias fikk alle sine forsyninger fra.
De tre kommandantene som var på Sicilia, Nikias, Demosthenes og Eurymedon, var utnevnt til strategoi i 413. Demosthenes ankom med 5000 soldater. Nikias foreslo å beleire Siracusa til fienden kanskje gav opp. Demosthenes avslo idéen og han stormet mot byen. I en forvirrende natt, kom Gylippos over angrepet og snudde omstendighetene. 2000 athenere ble drept, mens få kunne returnere til leiren. Nikias la skylden for nederlaget på Demosthenes som innrømmet sin feil. Nikias nektet også å flykte tilbake til Athen. Han forklarte at han foretrakk å bli drept av fienden fremfor å bli drept av athenerne som ville fordømme ham ved nederlag.
Men malaria rammet den athenske leiren mens flere spartanske forsterkninger ankom. Nikias gav da ordre om å seile hjem. Den athenske flåten var klar til å dra da Nikias ble skrekkslagen av en måneformørkelse den 27. august 413 f.Kr., derfor gav han ordre om å vente en hel måned. Nikias drev sine religiøse ritualer da Gylippos slo til og erobret havnen. Nikias satte i gang et håpløst motangrep med 110 triremer for å ta tilbake de 200 skipene som lå ved anker og som var fulle av athenske soldater. Men han ble alvorlig beseiret. Eurymedon ble drept i dette slaget.
Død.
Sletter, pass, elver og broer ble raskt blokkert av Gylippos. For å flykte til fots, delte athenerne seg i to grupper som henholdsvis ble ledet av Nikias og Demosthenes. Nikias var alvorlig syk og strevde med å opprettholde sin autoritet med optimistiske taler.
Gylippos tenkte at han med stor ære kunne føre så viktige fanger til Sparta, derfor drepte han ikke Nikias. Han gav også ordre om at ingen fanget soldat skulle henrettes. Men ved Siracusa organiserte spartanerne en forsamling, og det ble bestemt at Nikias skulle henrettes. Etter at dette skjedde ble liket av Nikias vist offentlig frem i gatene i Siracusa.
Personlighet.
Nikias' personlighet ble reflektert i mange samtidige komedier. Nikias oppførte seg offentlig som om han var redd for andre mennesker. Nikias led av depresjon. Følgen av dette var at Nikias oppførte seg svært forsiktig. Denne forsiktige holdninger gav ham en fordel i politikken blant folket selv om han var en aristokratisk politiker som vanligvis var upopulære.
Nikias fryktet alle rivalers informanter som fortalte folk om hans liv, derfor kjøpte han dem vanligvis. Nikias beskyttet sitt privatliv og spiste hverken ute eller snakket mye, selv med venner. I den athenske folkeforsamlingen var Nikias den første som ankom og den siste som dro. Han arbeidet i sitt krigskontor til sent på natt som general.
I fritiden holdt Nikias seg hjemme. Venner tok seg av besøkende, og de ble fortalt at Nikias hadde det travelt med viktige saker og at han ikke ville ta imot noen som helst.
Nikias var ganske overtroisk ovenfor de athenske gudene. Han utførte religiøse offer daglig, og han hadde en spåmann på sin lønningsliste. Nikias rådførte seg med ham om politiske saker og hans sølvgruver.


Lavrion.
Lavrio (nygresk: Λαύριο; gammelgresk: Λαύριον, "Lavrion"; offisielt Δήμος Λαυρεωτικής, "Dimos Lavreotikis") er en gresk by i de sørøstlige deler av Attika. Byen er sete for kommunen Lavreotiki.
Byen ligger rundt 60 km sørøst for Athen, mellom de antikke stedene Thorikos og Soúnion ved kysten av Egeerhavet. Den ligger ved en bukt med utsyn over øya Makronisos (i antikken kalt Helena) i øst. Havnen ligger i midten og vegen GR-89 går gjennom Lavrio og ender sør i Sounio. Lavrions havn i antikken var av mindre betydning enn den så lå i nabolaget Pireás. Byens betydning var i antikken basert på sølvgruvene her som var en viktig del av rikdommen som byen Athen baserte seg på. Sølvmetallet var hovedsakelig benyttet for å prege mynter.
Lavrios befolkning økte raskt på slutten av 1800-tallet med industrialiseringen i regionen, først og fremst gruvedrift, opprettelse av kraftverk og andre industrianlegg som tiltrakk seg arbeidskraft fra hele Hellas. På begynnelsen av 1900-tallet kom forfall og fraflytting, og først på slutten av århundret har byen begynt å samle seg igjen, blant annet grunnet den generelle reiselivsutvikling i Attika. Befolkningen i 2001 var på 9 891 mennesker, noe som ikke er langt unna befolkningsantallet helt på begynnelsen av 1900-tallet.
Historie.
I antikken ble det fjellrike landet i sørøstlige Attika kalt Laurion, men en "deme" (kommune) med dette navnet har aldri eksistert. Arkeologien har funnet gravfunn fra paleolittisk tid i området. De tidlig grekere oppdaget antagelig at fjellets berg inneholdt bortsett fra hvit marmor også et skinnende metall når det ble oppvarmet. Det kan ha vært tilfeldig, som fra skogbrann eller ved å benytte steinen under matlaging. De lærte deretter at gjenoppvarming av metallet i nærværet av annen assosiert stein, som sinkblende, gjorde det mulig å utvinne et meget skinnende metall, som sølv. Gruvedrift kom i gang på 2000-tallet f.Kr. i tidlig mykensk periode og sølv herfra havnet på Kreta, Santorini (en del av øygruppen Kykladene) og i oldtidens Egypt. På 500-tallet f.Kr. begynte det under den athenske statsmannen Peisistratos en systematisk utnyttelse av mineralressursene. På 400- og 300-tallet f.Kr. var det private entreprenører som var leietakere av staten, og hadde opp til 20 000 slaver i arbeid, hovedsakelig ikkegrekere.
a> fra 100-tallet f.Kr. (sølv fra Lavrion).
Etter slaget ved Marathon overtalte statsmannen Themistokles athenerne til å vie den forventete inntekten fra en betydelig sølvåre som ble funnet en gang rundt 483 f.Kr. til å utvide den athenske flåten til 200 triremer (krigsskip) og la således grunnlaget for Athens marinemakt. Gruvene, som var statens eiendom, ble vanligvis utnyttet for en fast sum og en prosentandel av inntektene. En av de mest kjente forretningsmenn var den athenske strategos og statsmannen Nikias på 400-tallet f.Kr. hvor hans trakiske slave Sosia hadde oppsyn med slavearbeiderne. Mot slutten av 400-tallet falt produksjonen, delvis grunnet Spartas okkupasjon av byen Dekeleia. En gang rundt 104-100 f.Kr. var det opprør blant slavene, også det nærliggende Soúnion ble okkupert. Men gruvene var fortsatt i virksomhet, skjønt historikeren Strabon (død ca 24 e.Kr.) nedtegner at på hans tid var de igjenmurt, og geografen Pausanias skriver på 100-tallet e.Kr. om gruvene som noe i fortiden.
Antikkens gruvedrift besto av sjakter og gallerier for utgravning av sølvmalm, og vaskebrett for konsentrering av malmen, noe som fortsatt kan bli sett flere steder. Det var tanker og beholdere for oppsamling av regnvann for vasking av malmen ettersom det var knapphet på tilgang på vann fra nærliggende elver.
Gruvedriften ble gjenopptatt i 1864 av et fransk selskap, og tidlig på 1900-tallet drevet av både franske og greske selskaper, men hovedsakelig for bly, mangan og kadmium. Befolkningen av den moderne byen Lavrio var i 1907 var 10 007 mennesker. Etter franskmennene trakk seg ut, trakk andre selskaper seg også ut og det ble generell fattigdom i regionen.
Det var ikke før i 1994 at det ble gjort forsøk på å snu forholdene med nye tiltak, særlig med tanke på reiseliv og turistvirksomhet. I forbindelse med Sommer-OL 2004 i Athen ble det gjort anstrengelser for å tilpasse Lavrio med de relativt velstående nabokommunene. Fortsatt arbeides det med å utvide havnen, vegforbindelser og avløp. På grunn av nærheten til flyplassen i Athen ligger Lavrio gunstig i forhold til utflukt til de greske øyene. Byens havn er derfor attraktiv for fergeforbindelser som avløsning for havnen i Pireus, og som base for yachter og lystbåter.
Fasiliteter.
Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn ligger kun 35 km unna Lavrio, tilsvarende rundt 30 minutters kjøretur. Lavrio er tilknyttet Athen med bil ved motorvegen Lavrio/Sounio Leoforos og deretter morotvegen Attiki Odos. Denne reisen tar rundt en time. Mange velger å parkere bilen i Lavrio, parkere og ta toget til Athens togstasjon Koropi og derfra ta metroen som går til sentrum av Athen.


Demetrios fra Faleron.
Demetrios fra Faleron (døde 280 f.Kr.) var en athensk orator, en student av Aristoteles, og var en av de første peripatetikerne. Demetrios skrev omfattende verk innen historie, retorikk og litterær kritikk.


Hypereides.
Hypereides (c. 390 – 322 f.Kr.) var en rettsskriver i antikkens Hellas. Han var en av de ti attiske oratorerne.


Plutos (komedie).
"Plutos" (gresk: Πλοῦτος, «Rikdom») er en komedie fra antikkens Hellas av Aristofanes, første gang produsert c. 380 f.Kr.. Skuespillet er en politisk satire for datidens Athen, og bestod av den personifiserte guden av rikdom, Plutos. Som de fleste skuespillene til Aristofanes, bestod karaktersettet av typer, som den dumme herren og den ulydige slaven, for å angripe samtidens moral.


Montjuïc.
Montjuïc er en høyde sørøst i Barcelona i Catalonia i Spania. Herfra ble havna og den gamle delen av byen styrt. Navnet betyr «Jødeåsen» på middelalderens katalansk. I moderne tid er Montjuïc mest kjent for å ha huset Verdensutstillinga i 1929 og flere av øvelsene under de olympiske leker 1992.
Historie.
Montjuïc har alltid vært et strategisk sted for forsvar av byen. Derfor har det i mange år vært festninger på høydedraget. I 1751 ble slottet som er der den dag i dag konstruert. Under Spanias frigjøringskrig ble slottet okkupert av franskmennene. Slottet ble også brukt som fengsel for politiske fanger under Francos diktatur.
I 1928 ble stedet valgt som hovedområde for verdensutstillinga. Det ble derfor bygga flere paviljonger langs fjellsida og langs begge sider av veien som fører til Plaça d'Espanya, som ga en strålende utsikt over byen.
I dag.
I dag er Montjuïc mest assosiert med idrett, på grunn av de mange idrettsanleggene som er konstruert der. Her finnes anleggene hvor mange av øvelsene under De olympiske leker 1992 ble avholdt: Olympiastadion (i dag hjemmebane for fotballaget Espanyol), Palau Sant Jordi, bassenger for stuping og svømming og det gamle sportspalasset, som nå er gjort om til Barcelona Teatre Musical, hvor det holdes teaterforestillinger og musikaler.
På Montjuïc finner man også flere andre turistattraksjoner, blant annet Poble Espanyol, som er en etterligning av gamle spanske landsbyer, og som har både restauranter, barer og steder for forestillinger. En annen attraksjon er teletårnet, tegna av Santiago Calatrava.
Høyden er også stedet for viktige kulturinstitusjoner. I tillegg til det nevnte Barcelona Teatre Musical, finner man også Teatre Lliure, Mercat de les flors (Blomstermarkedet), el Teatre Grec (det Greske Teateret), Joan Miró-museet, CaixaFòrum-museet og Museu Nacional d'Art de Catalunya (det Katalanske Nasjonale Kunstmuseet) på Montjuïc. I tillegg finner man her den historiske botaniske hagen, som har en unik samling med kaktus, og den nye Jardí Botànic de Barcelona (Barcelonas botaniske hage), som har spesialisert seg på Middelhavsfloraen.
Ved foten av Montjuïc er Plaça Espanya, som kan ses fra det vakre nasjonale kunstmuseet. I sommerhalvåret holdes det lys- og lydshow med fontenene på plassen flere kvelder i uka, noe som tiltrekker seg mange turister. Dette showet kalles Font Màgica.
Utsikt til Montjuïc fra Park Güell.


Lysias.
Statue av Lysias av Jean Dedieu i Versaillesparken i Paris
Lysias (gresk: Λυσίας; født ca. 445 f.Kr., død ca. 380 f.Kr.) var en advokat og logograf (taleskriver) i antikkens Hellas, og bidro til retorikkens utvikling. Han var en av ti attiske oratorer som ble inkludert i "Den aleksandrinske kanon", satt sammen av Aristofanes fra Bysans og Aristarchos fra Samothrake på 200-tallet f.Kr.
Liv og virke.
I henhold til Dionysios fra Halikarnassos og forfatteren av et verk tilskrevet Plutark, var Lysias født i 459 f.Kr. i Siracusa på Sicilia, noe som er på linje med tradisjonen at Lysias nådde, eller passerte, 80 år. Denne datoen var åpenbart oppnådd ved å beregne bakover fra grunnleggelsen av den greske kolonien Thurioi (444 f.Kr.), ettersom det var en tradisjon at Lysias hadde gått der i en alder av femten år. Moderne historikere har generelt plassert hans fødsel senere til ca 445 f.Kr. og plassert reisen til Thurioi til rundt 430 f.Kr.
Hans far Kephalos var en innfødt av greske Siracusa, og på invitasjon fra Perikles hadde bosatt seg i Athen. Åpningsscenen til Platons "Staten" er satt i huset til hans eldste sønn filosofen Polemarkhos i Pireus. Tonen i bildet stadfester inntrykket av at den sicilianske familien var velkjent for Platon, og at deres hus må ha vært de mest gjestmilde for en slik samling. I tillegg åpner Platons dialog "Faidros" med at Faidros kommer fra en samtale med Lysias i huset til Epikrates av Athen: han møter Sokrates som han vil lese og diskutere den talen til Lysias som han har hørt.
Ved den nye kolonien Thurioi ved Tarantobukta i Italia "kan" gutten ha sett Herodot, da en mann midt i livet, og et vennskap kan ha oppstått mellom dem til tross for aldersforskjellen. Det er sagt det var her Lysias begynte sine studier i retorikk — uten tvil under en mester fra muligens den sicilianske skole, og i følge tradisjonen under Tisias, en elev av Korax fra Siracusa, hvis navn er knyttet til de første forsøkene å formulere retorikk som en kunstart eller fag. I tiden 415- til 413 f.Kr. gikk den athensk ekspedisjon til Sicilia under Peloponneskrigen. Etter en umiddelbar suksess, ble ekspedisjonen til å bli en absolutt katastrofe for de athenske styrkene. Athens harde nederlag fikk også konsekvenser for de som var allierte eller sympatisk innstilt til bystaten, og i Thurioi ble Lysias og hans eldre bror Polemarkhos, med tre hundre andre, ble anklaget og fordrevet fra byen. De bosatte seg i Athen i 412 f.Kr.
Lysias var som Polemarkhos var rike etter å ha arvet eiendom fra deres far. Det faktum at de eide hus og eiendom viser at de ble klassifisert som "isoteleis" (ἰσοτελεῖς), det vil si at de ikke var borgere av Athen, men betalte samme skatt som borgere, og var unntatt fra den særlige skatt (μετοίκιον) som utenlandske bosatte betalte. Polemarkhos hadde et hus i selve Athen mens Lysias tok et i Piraeus som var nær deres skjoldfabrikk som sysselsatte 120 håndverkere (slaver).
I 404 f.Kr. ble de 30 tyranner etablert i Athen under beskyttelse av en garnison fra Sparta. Et av deres tidligste grep var angrep på rike bosatte utlendinger, "métoikos", metoikere, som ble oppfattet som misfornøyde med det nye styre. Lysias og Polemarkhos var på en liste over ti stykker som var utpekt som de første ofrene. Polemarkhos ble arrestert og tvunget til å drikke gift fra selsnepe. Lysias lyktes så vidt å rømme ved hjelp av en stor bestikkelse. Han slapp ut bakdøren i det hus han ble holdt fanget og tok en båt til Megara. Det synes som ham ga store tjenester til andre flyktninger under diktaturet i Athen, og i 403 f.Kr. foreslo Thrasybulos, athensk strategos, at disse tjeneste skulle bli anerkjent som overdragelse av borgerskap. Bulen (βουλή, "bulḗ"), borgerrådet, var imidlertid ennå ikke opprettet, og forslaget kunne således ikke bli introdusert til ekklesia, den demokratiske folkeforsamlingen.
De politiske fraksjoner som sto mot hverandre i Athen kan beskrives som «oligarkiske» (tilhengere av fåmannsvelde) og «demokratiske» (tilhengere av folkestyre), og politikk beskrevet av Lysias mente at «intet menneskelige vesen er ved sin natur oligarkisk eller demokratisk, men hvilken enn konstitusjon som gir fordeler til enkeltindivid er det som han vil like å se etablert». Dette avsnittet antyder at uansett hvilken ideologi en person velger å støtte er den ikke basert på hans indre overbevisning eller prinsipper. To av hovedbegrepene i athensk politikk var folkelig deltagelse og kollektivt styre. Hver mannlig athensk borger, uansett fødsel, yrke, og med noen få unntak, økonomisk status, hadde rett til utøve makt som myndighetsperson eller rådsmedlem, og aktivt delta i beslutningsprosessene i rådet om han hadde eller ikke hadde noen offisiell posisjon. Valg var basert på likhetsprinsippet — «en mann, en stemme» — og ettersom athenerne var et direktedemokrati, var resultatet av valg uforutsigbart.
I løpet av hans senere år synes Lysias, antagelig relativt fattig grunnet tyrannenes griskhet og egen sjenerøsitet, å ha arbeidet hardt i en ny profesjon som logograf (taleskriver) som ble benyttet i rettssaker. Da han ikke var athensk medborger kunne han ikke selv delta i domstolen. Man antar at hans interesse for retorikk begynte via sofistene som besøkte hans fars hjem da han var tenåring. Gjennom hans studier av retorikk på Sicilia ble han selv en mester taleskriving, i henhold til Tisias. I Athen kunne hans oppdragsgivere variere, men først og fremst skrev han juridiske taler som senere ble framført for en domstol. 34 av hans taler er bevarte, men er likevel kun en liten andel. Tre av dem har blitt videreført av Dionysios fra Halikarnassos. Fra 403 og til 380 f.Kr. må han arbeidet ustoppelig. Hva som er kjent om hans personlig liv i disse årene er magert. I 403 f.Kr. kom han fram som anklager av Eratosthenes, den ene av de tretti tyrannene. Det var hans eneste direkte kontakt med politikken i Athen. Fortellingen at han skrev et forsvar for Sokrates som denne avslo å benytte, er antagelig oppstått fra en forveksling. Flere år etter Sokrates' død skrev sofisten Polykrates (ca 440-370 f.Kr.) et anklageskrift mot Sokrates som Lysias svarte på.
En mer autentisk tradisjon representerer Lysias for å ha talt i hans egen "olympiakos" ved de olympiske leker i 388 f.Kr. som tyrannen Dionysios I av Syrakus hadde sent et storslått opplegg med telt dekorert med gull og tyrannens rikdom fargerikt vist fram ved antallet stridsvogner han stilte opp. Lysias løftet sin stemme for å fordømme Dionysios som, nest etter persiske Artaxerxes, som den verste fiende av Hellas. Det seneste arbeidet til Lysias som kan dateres, et fragment av talen "For Ferenikos", tilhører 381 eller 380 f.Kr. Han døde antagelig i eller kort etter 380 f.Kr.
Litterær stil og retorikk.
Lysias viser litterær takt, humor, og en smidighet i å innordne seg andres personlighet, og han er berømt for å benytte sin dyktighet i å skjule sin ferdighet. Det er opplagt ønskelig at en tale skrevet for en kunde skal være egnet dennes alder, posisjon og omstendigheter. Lysias var dyktig til å gjøre denne tilpasningen særlig kunstferdig. I kontrast til hans forgjenger Antifons bestrebelse på majestetisk ettertrykk, er Lysias' språk skrevet for å flyte med letthet og uten patos. I henhold til sin elev (og nære tilhenger i mange aspekter), Isaios, var dennes stil mer bevisst framvisning av kunstnerisk dyktighet og mer stengt logisk oppbygd argumentasjon. Han skilte seg også fra den kraftfulle veltalenheten til Demosthenes.
Hans disposisjon over sine emner er alltid enkle. Talen har vanligvis fire deler: innledning (προοίμιον), fortelling om fakta (διήγησις), bevis (πίστεις), som kan enten være eksterne, som ved vitner, eller interne, avledet fra argumenter basert på fakta, og til sist konklusjonen (ἐπίλογος). Det var i innledningen og faktafortellingen hvor Lysias er sett på som sitt beste. I hans største bevarte tale, "Mot Eratosthenes", og dessuten i den fragmentariske "Olympiakos", har han patos og ild, men disse var ikke karakteristiske kvaliteter i hans verker. I Ciceros bedømmelsem var Demosthenes særlig fremragende ved sin kraft ("vis"); Aiskhines ved sin resonans ("sonitus"); Hypereides ved skarpsindighet ("acumen"); Isokrates ved ynde eller mildhet ("suavitas"); og det særpreg han tilskrev til Lysias var nøyaktighet ("subtilitas"), en attisk spissfindighet, og som han sier andre steder, er ofte knyttet til en beundringsverdig styrke ("lacerti").
Foruten å være en dyktig juridisk taleskriver, var han den som lå bak det som kalles for "Lysias' prinsipp". Dette skal ha oppstått da han skrev en forsvarstale til en mann, som etter at han hadde mottatt den og lest igjennom den flere ganger, beklaget han seg over at den virket beundringsverdig nok, men ved følgende gjennomlesninger virket flat og manglet troverdighet. Lysias skal da ha lent seg tilbake i stolen og svart den andre beroligende: «Ganske riktig, men har du tenkt å framføre den flere ganger for dommerne?» Lysias' prinsipp innebar at en tale bør være argumenterende og overbevisende ved første framføring, og ikke være en tale som legges fram i skrift eller for analyse. Det er talens hermeneutikk, og det hermeneutiske grunnsyn er forenklet sagt at man skal alltid forstå og fortolke en tale i lyset av den konkrete situasjon den er skrevet i og til. Samtidig understrekes det at fortolkeren selv er begrenset av sin egen forståelse- og begrepsverden.
For den greske talekunsten kom Lysias med to særskilte bidrag, som senere ble overført til den klassiske retorikkteorien. Lysias' tale skal skrives med en klarhet hvor troverdigheten og karakterens innflytelse øker til tross for usmykket språk. Lysias skal ha anvendt en enkelhet, eleganse og gjennomtenkt ordvalg i hvert objekt. Han skal ha tilpasset sine taler etter taleren og skal ha hatt en egen evne å oppnå det.
Hans andre bidrag var hans evne til formidle "pathos"-argumentasjon da hans taler framkalte medmenneskelig følelser hos lytteren, skapte forståelse og påvirket omgivelsene. Lysias framførte menneskelige karakterer tydelig hvor framhevet ulike personlighetstyper og deres svakheter. Ved hjelp av dette ble lytteren påvirket og han kunne argumentere videre om hvor viktig dyder var og opprettholde deres generelle verdi hos menneskene. Det hadde stor betydning i en rettssal hvor det var meget viktig formidle sin uskyld.
Lysias påvirket ikke bare gresk retorikk og veltalenhet, men også all senere gresk prosa ved å vise hvor perfekt eleganse kunne bli forbundet med eleganse. Her, i hans kunstneriske bruk av kjent talemåte, kan rimeligvis bli kalt for en Euripides av attisk gresk prosa. Hans stil har også interesse for dagens lesere, utover over av være en del av retorikkens historie, ved den også benytter seg av levende scener fra hverdagslivets Athen i antikken.


Groove metal.
Groove metal er en undersjanger av heavy metal. Sjangeren utviklet seg ut i fra thrash metalen samt 80-talls tradisjonell heavy metal og hardcore punk. Sjangeren kjennetegnes ved at den ofte varierer mellom raske thrash-rytmer og tregere og mer melodiøse deler for å få en mer fengende og «groovy» stil. Groove metal ligger nær metalcore og thrash metal i lydbilde, men legger mer vekt på rytmen og drivet i en sang enn andre.
Groove metal-band benytter ofte dypere gitarstemming enn standard, gjerne drop D eller drop C, med utstrakt bruk av power chords. Å bruke gitarer stemt lavere enn vanlig gir et mørkere lydbilde, og passer godt i groove metal siden det er lett å lage tunge og fengende riff; et kjennetegn på groove metal. Bruk av dobbel basstromme er vanlig, som i andre metalgenrer, og det legges ofte mer vekt på en rullende og kontinuerlig rytme enn i andre genrer.
Exhorder regnes som grunnleggerne av denne stilen, men det var Pantera som gjorde sjangeren stor. Kjente og viktige band som er aktive nå er blant andre Machine Head, Lamb of God, Sepultura og Chimaira.


Mogens Gyldenstjerne.
Mogens Henrikssen Gyldenstjerne til Restrup og Iversnæs (født 1485 (eller 1481), død 9. oktober 1569 i København) var en dansk adelsmann og riksråd som i Norge er mest kjent for å være høvedsmann på Akershus festning og ledet forsvaret av Norge da den avsatte danske kongen Christian II prøvde å innta borgen og beleiret denne i 1531-1532.
Gyldenstjerne støttet reformasjonen og var kong Frederik Is mann i Norge. Om kvelden søndag21. januar 1532 angrep Gyldenstjerne med sine soldater Hovedøya kloster, tok abbeden til fange og plyndret klosteret før de satte fyr på bygningene. Klosterets leilendingsbønder ble leilendinger under lensherren på Akershus slott.
Senere satt Gyldenstjerne som lensherre på Malmøhus og i årene 1558-1566 var han stattholder i København.


Palau Sant Jordi.
Palau Sant Jordi og Torre Calatrava.
Palau Sant Jordi er en hall med flere bruksmuligheter som befinner seg på Montjuïc i Barcelona, Catalonia, Spania. Den ble bygget til de Olympiske Leker 1992. Den er det mest brukte av OL-anleggene i Barcelona. Det holdes forskjellige sportsarrangementer, konserter, teaterforestillinger og sosiale sammenkomster i hallen. Den har en kapasitet på 17 000 tilskuere hvis alle sitter, og nærmere 20 000 hvis tilskuerne står.
Justin Bieber skal holde konserten sin her under sin My World Tour. Den skal foregå onsdag 6. april.
Hallen er tegnet av den japanske arkitekten Arata Isozaki, og ble åpnet 21. september 1990, to år før de Olympiske Leker.


Kai Arild Lund.
Kai Arild Lund (født i 1955) er en tidligere norsk fotballspiller fra Oslo. Han innledet karrièren i den lokale Osloklubben Sørli IF, før han tok steget videre til Skeid. Etter noen sesonger der meldte han overgang til Strømsgodset, hvor han gjorde seg svært bemerket for sine ferdigheter foran motstanderens mål.
Som spillertype kan Lund sammenlignes med tyske Gerd Müller. Han var liten av vekst, noe kraftig og scoret ofte.
Totalt spilte han 109 kamper for Strømsgodset, i perioden fra 1979-83, og scoret 84 mål. Han innehar fremdeles (i 2006) rekorden for flest scoringer i samme sesong, etter at han scoret 31 mål i 1981-sesongen.


Poble Espanyol.
Poble Espanyol ("den Spanske Landsbyen") er et utendørsmuseum på Montjuïc i Barcelona, Catalonia, Spania. Den ble bygget i 1929 med tanke på verdensutstillinga som skulle holdes i byen dette året. Ideen til Poble Espanyol hadde den katalanske arkitekten Josep Puig i Cadafalch. Den er en landsby sammensatt av alle hovedtrekkene til landsbyene på den iberiske halvøy.


Santiago Calatrava.
Santiago Calatrava (født 28. juli 1951) er en spansk arkitekt og ingeniør. Han ble født i bydelen Benimamet i Valencia.
Han har designet mange kjente bygninger, blant annet Teletårnet på Montjuïc i Barcelona, BCE-bygningen i Toronto, Turning Torso i Malmö og l'Hemisfèric i Valencia.


Jardí Botànic de Barcelona.
Bilde fra den botaniske hagen i Barcelona
Jardí Botànic de Barcelona ("Barcelonas botaniske hage") er en botanisk hage på 14 hektar, som ligger på Montjuïc i Barcelona, Catalonia, Spania. Den ble åpnet 18. april 1999.
Parken fokuserer på planter fra de sørlige områdene av jordkloden. Fem slike regioner er representert.


NSB Gjøvikbanen.
NSB Gjøvikbanen AS er et anbudsselskap heleid av NSB. Administrasjonen holder til på Gjøvik. Selskapet vant i 2005 anbudet på persontrafikk på Gjøvikbanen, med virkning fra året etter, i konkurranse med danske DSB og franske Connex. NSB Gjøvikbanen overtok driften av strekningen den 11. juni 2006, og anbudskontrakten løper i 10 år fra denne dato. Selskapet skiftet navn fra NSB Anbud AS i 2008. Til trafikken fikk man fra starten av disponere ni trevogners lokaltogsett NSB type 69D, bygget på 1980-tallet, overført fra NSB. Disse gjennomgikk først en oppussing, utført av DSBs verkested i Randers i Danmark. Ny litrabetegnelse er 69G. Halve togsettet, dvs. halvannen vogn, fikk dessuten ny innredning med mer komfortable seter. Det ble også montert nye klappseter i inngangspartiene. Togsettene fikk også nye vakuumtoaletter, rullestolheis og serveringsautomater. Man innførte stillevogn, en del av en vogn med dempet belysning. Det viste seg etter noen år at ni togsett var i minste laget til å dekke alle avganger i perioder med mye feil på materiellet, spesielt vinterstid, og i 2009 fikk man overført ytterligere ett 69D-togsett fra NSB. Dette tiende settet ble satt inn som reservemateriell, uten noen ombygging. Ved anbudsstart og overtakelse av trafikken på Gjøvikbanen i juni 2006 ble det laget et nytt ruteopplegg for strekningen, med flere avganger og raskere kjøretider. For å oppnå dette ble en del av de minst trafikkerte holdeplassene nedlagt. Ominnredningen av materiellet medførte at det ble liten plass til sykler. Gjøvikbanen hadde tidligere vært et meget populært transporttilbud for syklister som vil sykle fra Stryken til Oslo på fine sommersøndager, men pga. innføringen av materiell med begrenset plass til sykler ble det fra innført antallsbegrensninger på og plassreserveringsordning for sykler i togsettene. Ved overtakelsen av trafikken i 2006 fikk NSBs personale tilbud om overføring til det nye selskapet, i henhold til EUs regler om virksomhetsoverdragelse. På grunn av tilbudsøkningen var ikke dette tilstrekkelig, og man har også måttet rekruttere nye. Den første tiden måtte man dessuten periodevis leie inn lokførere fra morselskapet NSB. Arbeisavtale og -betingelser i NSB Gjøvikbanen er identiske med hva som gjelder i morselskapet.


Bryocorinae.
Bryocorinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Bryocorinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Cylapinae.
Cylapinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Cylapinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Tibidabo.
Tibidabo er med sine 512 meter over havet den høyeste toppen på fjellet Serra de Collserola. Tibidabo befinner seg i Barcelona, Catalonia, Spania. Den er et populært turistmål på grunn av sin utsikt over Barcelona og sine vakre naturområder.
På Tibidabo er det flere bygninger, blant annet dem som utgjør kirken Sagrat Cor. Denne kirken, både på grunn av utseendet, plasseringen og fremfor alt navnet, minner om Sacré-Coeur i Paris. Tibidabo har også en liten fornøyelsespark, som begynner å dra på årene, og det kjente teletårnet Torre de Collserola.
Boligområdene nedenfor fjelltoppen regnes som fasjonable, og flere kjente personer har adresse i dette strøket. En av gatene i dette området heter Avenida del Tibidabo. Her kjører den berømte Tramvia Blau, «Den blå trikken».


Deraeocorinae.
Deraeocorinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Deraeocorinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Isometopinae.
Isometopinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Isometopinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Talent (vekt).
Talent er en oldtidsenhet for masse. Det svarer generelt til massen av vann i en amfora, som svarer til en kubikk-fot. Ordet kommer fra det oldtidske, greske ordet for «å bære», for det var like mye som en soldat hadde lov å bære med seg.


Mirinae.
Mirinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Mirinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Hydroklortiazid.
Hydroklortiazid (ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å holde tilbake vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet "Esidrex", men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter.
"For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider.


Orthotylinae.
Orthotylinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Orthotylinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Phylinae.
Phylinae er en delgruppe (underfamilie) av bladteger, en familiegruppe av tegene.
Phylinae tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen få bladteger er rovdyr i perioder eller visse stadier i livet og suger ut kroppsveske fra andre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling / slekter.
Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages fortsatt, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold.


Unibuss.
Jernbanetorget holdeplass før ombyggingen i 2007.
Jernbanetorget holdeplass etter ombyggingen i 2009.
Unibuss AS (tidligere AS Sporveisbussene og Nexus Trafikk AS) er et busskonsern som driver rutebusstrafikk i Østlandsområdet, og turbusskjøring, ekspressbuss samt flybuss på Østlandet og i Trøndelag. Konsernet omsatte i 2009 for vel 1 049 millioner kroner og har vel 1 700 ansatte (2012). Unibuss fikk i 2011 et underskudd på 23,5 mill. kr etter skatt. Konsernet er det største av Kollektivtransportproduksjon AS sine datterselskap.
Historie.
AS Sporveisbussene ble etablert 23. april 1997 da bussdivisjonen i AS Oslo Sporveier ble omorganisert til å bli et heleid datterselskap. Hovedvirksomheten til selskapet var og er persontrafikk med rutebuss i Oslo. Denne virksomheten ble i 2007 flyttet til Unibuss, som ble opprettet som Nexus Trafikk AS 10. april 2003. Nexus Trafikk ble opprettet som en følge av Oslo kommunes beslutning om å konkurranseutsette all busstrafikk i Oslo innen utgangen av 2006. Det er dette selskapet som har konkurrert på vegne av konsernet om nye bussanbud i Oslo.
Sporveisbussenes turbiler (senere Unibuss Tur) ble etablert som eget selskap i 2006 og driver turbilvirksomhet. Selskapet er et resultat av organisk vekst siden starten som en virksomhet i Sporveisbussene i 1994, samt oppkjøp av andre turbussoperatører, blant annet Arctic Express, Tønsberg Bussreiser og Lundstad Buss.
Arctic Express representerer ekspressbussatsingen til blant annet det oppkjøpte Arctic Express og inkluderer flybussene til flyplassene Sandefjord lufthavn, Torp og Moss lufthavn, Rygge, samt, siden 2010, Trondheim lufthavn, Værnes foruten Lavprisekspressen.
Korrupsjonssaken.
I september 2011 ble det tatt ut siktelse for korrupsjon mot to sentrale personer i ledelsen til Unibuss. Utgangspunktet for korrupsjonssaken var en rettsprosess mot den tyske bussprodusenten MAN, som hadde betalt ut bestikkelser, blant annet til ansatte i Unibuss, i den hensikt å tilegne seg kontrakter på leveranse av bussmateriell. Etter at politiet startet sin etterforskning økte «Unibuss-saken» stadig i omfang. I alt var per januar 2012 tilsammen 13 personer blitt siktet, deriblant administrerende direktør i Unibuss som ble avskjediget.
På samme tid foregikk det en abudskonkurranse om busstjenester i Oslo vest. I alt seks tilbydere var prekvalifisert til konkurransen. Unibuss ble i kjølvannet av korrupsjonsavsløringene avvist med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 20-12. Denne bestemmelsen gir oppdragsgiver adgang til å avvise et tilbud fra en leverandør som «i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje». Ruter vurderte det slik at Unibuss hadde «begått alvorlige forsømmelser mot faglige og bransjeetiske krav av en karakter som er relevant for anskaffelsen av busstjenester Oslo vest». Ruter påpekte også at selskapet er underlagt regelverk om offentlige anskaffelser, og derfor konsekvent må følge regelverket for å sikre likebehandling av tilbyderne. I samråd med ekstern advokat ble det ansett riktig å avvise Unibuss. Avvisningen ble også behandlet av styret i Ruter og tiltrådt 14. november 2011.
Anbudet ble til slutt tildelt Nobina 9. januar 2012 dagen før sakens foreløpig siktelse kommer, en av Ruters egne ansatte som jobber direkte med anbudsprosessen. Tildelingen av anbudet ble påklaget av flere av søkerne, men alle er avvist.
Organisering.
Sporveisbussene ble innfusjonert i Unibuss 1. januar 2009 som ble det nye morselskapet i busskonsernet.
Virksomhet.
Unibuss driver rutebusskjøring i Oslo og Akershus med utgangspunkt i anbudskontrakter fra Ruter As (tidl. Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk), samt i Vestfold. Selskapet konkurrerer om nye bussanbud også i Østfold. Unibuss' datterselskap Unibuss Tur AS og Unibuss Ekspress AS driver henholdsvis turbusskjøring og flybuss (Rygge-Ekspressen, Torp-Ekspressen og Værnes-Ekspressen) og ekspressbuss (Lavprisekspressen.
Unibuss' rutebusskjøring i Oslo og Akershus utgjør den største delen av virksomheten i konsernet og har fra 30. mars 2008, da all busstransport i Oslo ble anbudsutsatt, hatt kontrakter som tilsvarer 70 prosent av all busstrafikk i Oslo.
Konsernets hovedkontor ligger i Strømsveien på Alnabru. I tillegg kommer avdelinger på Klemetsrud, Ryen og Ulven i Oslo, samt Slemmestad i Buskerud, Nannestad, Fjellhamar i Lørenskog, og i Tønsberg i Vestfold.
Unibuss disponerer tilsammen 616 busser, fordelt på vanlige singelbusser, 15-metre og leddbusser. 567 av abussene benyttes til rutekjøring og 152 av disse var nye i 2009. Ved utgangen av 2009 var gjennomsnittsalderen på bussene i konsernet 3,5 år.
Unibuss omsatte i 2009 for 1 049 millioner kroner, hvorav rutebusskjøring i Oslo og Akershus stod for 972 millioner kroner. I 2009 hadde konsernet 1577 ansatte. Siden 2003 har selskapet kjørt med overskudd og uten offentlig tilskudd.
Rutebusskjøring i Oslo.
Per januar 2012 kjører selskapet disse byrutene i Oslo;
Kritikk av omorganisering.
Overføringen av virksomhet fra AS Sporveisbussene til Unibuss AS (tidl. Nexus Trafikk AS) har blitt kritisert av Erling Folkvord i bystyret blant annet fordi de ansatte i det nye selskapet har dårligere pensjonsavtale enn i morselskapet.


Povl Dissing.
Povl Dissing (født 27. januar 1938) er en av Danmarks største visesangere. I Norge er han mest kjent for sin innspilling av "Svantes lykkelige dag" (Om lidt er kaffen klar).
Kulturkanonen.
Dissing er med i Danmarks kulturkanon med "Svantes viser" fra hans samarbeide med Benny Andersen.


Integrated Drive Electronics.
Integrated Drive Electronics (IDE), også kjent som AT Attachment (ATA) er en grensesnitt-standard for å koble lagringsenheter som harddisker og CD-ROM-enheter til personlige datamaskiner.
Mange synonymer og relaterte begreper eksisterer, inkludert forkortelser som ATAPI og UDMA.
Da Serial ATA kom på markedet i 2003, ble den opprinnelige ATA-standarden omdøpt til Parallel ATA (PATA). Denne artikkelen dekker kun Parallel ATA.
PATA-standarden tillater bare kabler opp til 46 cm lengde. Det er likevel enkelt å finne kabler på opp til 91 cm på markedet. På grunn av den begrensede lengden, brukes denne teknologien vanligvis internt i kabinettet.
Kablene hadde 40 ledere fram til UDMA4 (Ultra DMA/66)-standarden kom med 80 ledere i kabelen. Denne standarden brukte de samme 40-pinners soklene, men kabelen hadde 40 nye jordledere for å redusere elektromagnetisk støy.


Dongery.
Dongery er et norsk tegneseriekollektiv med base i Oslo som ble opprettet i 1997. Dongery drives av vennegjengen Bendik von Kaltenborn, Flu Hartberg, Kristoffer Kjølberg, Sindre W. Goksøyr, Anders DaMonso og Marius Horn Molaug.
I 2005 ble forlaget Dongery DA "(også kalt Dongery Forlag)" opprettet for å gi ut Flu Hartbergs "English Conversation". Året etter ble Bendik von Kaltenborns "Seks sultne menn" gitt ut. Dongery la ned firmaet Dongery DA i 2009 og overlot samtidig videre forlagsdrift og eksisterende restopplag til No Comprendo Press, som nå tar seg av salget av de to titlene Dongery Forlag ga ut, og har senere gitt ut to titler som egentlig skulle gis ut av Dongery Forlag: Flu Hartbergs "Horgan" og Bendik Kaltenborns "Serier som vil deg vel".
Dongery eksisterer fortsatt som tegneseriekollektiv som gir ut fanziner, deltar på utstillinger og festivaler, og engasjerer seg i diverse tegneserierelaterte prosjekter.


Olav Smidsrød.
Olav Åsmund Smidsrød (født 1936 i Tønsberg) er en norsk kjemiker utdannet ved NTH (NTNU). Smidsrød er siv. ing fra 1961, dr. techn fra 1971 og professor fra 1977. Smidsrød er kjent for sitt arbeid med biopolymerer og alginater og er en av tolv norske forskere som har oppnådd internasjonal anerkjennelse gjennom omfattende sitering i vitenskapelige arbeider.
Smidsrød er mest kjent for sine bidrag til forståelsen av biopolymerene alginat og kitosan. Hen er dessuten en av få forskere som har klart å bringe resultater fra grunnforskning videre til vellykket anvendt forskning og industriell virksomhet.
I 1992 mottok han NAVFs pris for fremragende forskning. Han har fått Norsk Kjemisk Selskaps Guldberg og Waage-medalje og er tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 2000. Han mottok Norske sivilingeniørers forenings forskningspris i 2003. Samme år ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin forskning innen biopolymerer. I 2008 ble han tildelt Gunnerusmedaljen.


Sedandagen.
Sedandagen var en minnedag som ble feiret årlig den 2. september i det tyske keiserrike (1871–1918) til minne om den avgjørende seieren over Napoleon III i slaget ved Sedan under den fransk-prøyssiske krig, der den franske keiseren kom i prøyssisk fangenskap.
Ønsket om en tysk nasjonaldag.
Etter den tyske riksgrunnleggelsen i Versailles i 1871 var det mange som ønsket en felles nasjonaldag i riket, og det var nærliggende å velge datoen for riksgrunnleggelsen i Versailles, 18. januar.
Allerede våren 1871 rettet en rekke prominente personer fra protestantisk-kirkelige og liberale kretser en henvendelse til keiseren, men en bønn om at han skulle bestemme en dag som kunne feires til minne om riksgrunnleggelsen. Keiseren avviste imidlertid å fastsette 18. januar som tysk nasjonaldag, fordi 18. januar også var datoen for den første prøyssiske kongekroningen i 1701 i Königsberg, og dette skulle ikke komme i skyggen av en tysk nasjonaldag.
Mange håpet at minnet om begivenhetene i 1871 ville holdes levende gjennom spontan feiring i befolkningen, slik det var tilfelle med feiringen av folkeslaget ved Leipzig.
I juni 1872 gjorde den westfalske presten Friedrich Wilhelm Bodelschwingh et nytt forsøk på å få innført en nasjonaldag, og foreslo 2. september, dagen for Napoleon IIIs nederlag, som var så nært forbundet med grunnleggelsen av keiserriket.
Frem mot 1873 ble det uoffisielt feiret både 18. januar til minne om riksgrunnleggelsen, 10. mai til minne om freden i Frankfurt og 2. september til minne om seieren i Sedan. Fra 1873 bestemte det prøyssiske kulturministeriet at Sedandagen skulle markeres på prøyssiske skoler og universiteter, og dagen fikk etterhvert karakter av offisiell minnedag for samlingskrigen.


Overhoffretten.
Overhoffretten var den høyeste domstol i Norge i årene 1667–1797. Den ble opprettet ved kongelig forordning av 14. mars 1666 og erstattet den tidligere norske herredagen. Øverste rettsinstans i det samlede Danmark-Norge var imidlertid fram til 1814 Højesterett i København som kom i 1661, men det var bare i helt spesielle tilfeller at saker kunne ankes videre til Høyesterett.
Overhoffretten besto av ni medlemmer. Foruten riksstattholderen, visestattholderen eller stiftamtmannen i Christiania og justitiarius (som var formann) besto retten av tre høyere embetsmenn og oppnevnte lagmenn. Retten var beslutningsdyktig med fem til stede.
Fra de lavere rettsinstansene lagtingene og rådstuerettene kunne både sivile og kriminelle saker innankes for Overhoffretten, men straffesakene ble prioritert. Overhoffretten møttes én gang om året i Christiania i egne lokaler på Akershus festning.
Som en forenkling ble både Overhoffretten, lagtingene og rådstuerettene avskaffet ved kongelig forordning av 11. august 1797 og landet fikk i stedet en stiftsoverrett i hver av de fire stiftsbyene. En eventuell anke fra disse måtte til Højesterett i København. Slik mistet Norge det å ha en egen øverste nasjonal domstol.


Baldassare Castiglione.
Baldassare Castiglione (født 6. desember 1478 i Casatico ved Mantua, død 7. februar 1529 i Toledo, Spania) var en italiensk diplomat og forfatter.
Castiglione var av adelig byrd, og fikk en omfattende utdanning under humanister som Giorgio Merula og Demetrius Chalcondyles, og ved Ludovico Sforzas hoff i Milano. Seinere kom han i tjeneste hos betydelige herskere som Francesco Gonzaga og Guidobaldo da Montefeltro, hertug av Urbino. I 1513 ble han utnevnt til Urbinos sendemann til det pavelige hoffet i Roma. I 1525 ble han så sendt til Spania som pavens nuntius, og døde der fire år seinere.
Som forfatter er han mest kjent for sin bok om den fullkomne hoffmann, "Il libro del cortegiano", som sammen med Ariosts "Orlando furioso" og Niccolò Machiavellis "Fyrsten" regnes som et av de mest betydelige verkene fra den italienske renessansen.
Castiglione var venn av Rafael, og sammen gav de ut et skrift om den romerske antikken. Rafaels berømte portrett av Castiglione henger i dag i Louvre.


Gary Speed.
Gary Andrew Speed (født 8. september 1969 i Mancot i Wales, død 27. november 2011) var en walisisk fotballspiller og -manager. Han avsluttet sin spillerkarriere som spillende trener for Sheffield United i engelske Football League Championship for å bli landslagstrener for.
Speed begynte sin profesjonelle karriere i Leeds United i 1988. Her vant han seriegull i 1992. I 1996 forlot han Leeds til fordel for Everton. Der ble han til 1998, da han dro til Newcastle United. Han gjorde suksess i Newcastle, men forlot i 2004 klubben til fordel for Bolton Wanderers.
Gary Speed ble den første i Premier Leagues historie (siden 1992) som spilte 500 kamper i ligaen. Speed hadde rekorden for antall Premier League-kamper fram til 14. februar 2009, da David James overtok den.
Speed ble i dronningens fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til medlem av Order of the British Empire for fortjenester av fotball.
Han tok sitt eget liv og ble funnet død i sitt hjem i Cheshire om morgenen 27. november 2011.


Tor Ærlig.
Tor Erling Naas (født 29. april 1965) (bedre kjent som Tor Ærlig), er en norsk musiker og tegneserieskaper som bor i Porsgrunn.
Utdannelse og tidlig karriere.
Tidlig på 1980-tallet fikk Naas utgitt sine første tegneserier i bladet KOnK under pseudonymet Viktor Nord. I 1985 vant han også en tegneseriekonkurranse i "Det Nye". Deretter tok han en pause inntil begynnelsen av 1990-tallet, da han ble fast tegner av serien «EKG» for "Ikkevold", i tillegg til at han laget serier for "Norsk MAD" og "F.eks.", og vitsetegninger for "Humorparaden". I denne perioden hadde han begynt å bruke aliaset Tor Ærlig.
I 1992–1993 tok Naas tegneserieutdanning ved Morten Myklebusts tegneserieskole Heksegryta. Myklebust foreslo at Naas skulle søke jobb i Semic forlag, noe han gjorde, og her fikk jobbet han med "Iskalde grøss", "Tarzan", "James Bond" og "Fantometklubben".
Musikkarriere.
Naas var vokalist, gitarist, komponist, tekstforfatter og primus motor i det norske rockebandet Kaptein Tordenbrak, som startet på midten av 1990-tallet og ble oppløst høsten 1999. Bandet gav ut albumet "UT" og singelen «Generasjon f.eks.».
Naas var også med på en samle-CD utgitt av visegruppa Nye Skalder med sangen «Johannessens Åpenbaring», og er også i en duett med Doddo i Unge Frustrerte Menn på plata «Sosialantropologi». Under navnet Tor Ærlig jobber han sammen med sitt nye band Sofagruppen.
Forresten og Evig ung.
Da Jippi forlag begynte å vokse opp på slutten av 1990-tallet, bestemte Naas seg for å delta i dette prosjektet. Her fikk Naas plass i antologien "Forresten", og i 1998 gav Jippi ut det første Tor Ærlig-albumet, "Evig ung", en serie det senere har blitt utgitt en rekke album av.
Hovedpersonen i "Evig ung" er Preben Mathias, som bor godt beskyttet hjemme hos sine foreldre langt opp i voksen alder. Heftene inneholder også biserier som «Elektrisk Ludoland» og «Romkameraten».
Foregått bare av Jasons "Mjau Mjau" var "Evig ung" i 1999 den andre Jippi-serien som forlot vignetten «Forresten presenterer» og ble gitt ut som egen hefteserie.
Hjertemosaikk.
I 2003 begynte Jippi å gi ut Tor Ærligs nye hefteserie, "Hjertemosaikk", som er mer eksperimentell enn det Naas har laget tidligere. Serien handler om tegneserieskaperen Tor Ærlig, som har flere likhetstrekk med sin skaper enn bare navnet. Så langt er det gitt ut tre hefter med "Hjertemosaikk".
Naas sier om den eksperimentelle stilen i "Hjertemosaikk" at «Når jeg lager de «tegneserienovellene» som jeg holder på med nå for tiden, så synes jeg det er hensiktsmessig å la historien velge sin form [...]. At denne stilblandingen ble et tema i Hjertemosaikk nr.1 er vel heller et resultat av dette enn et utgangspunkt. Men når jeg tenker over det, så er det vel et poeng for meg å hele tiden prøve noe nytt. Blir vel antagelig aldri fornøyd, er jeg redd.»
Ser du meg nå?
I 2006 gav Jippi ut "Ser du meg nå?", som i tegneseriemiljøet gjerne er omtalt som Norges første virkelige tegneserieroman. Romanen har 232 sider, noe som så langt er helt unikt for norske tegneserier.
"Ser du meg nå?" er en oppvekstskildring som først og fremst handler om de tre vennene Tom, Filip og Dyret og deres båttur fra Norge til Afrika i småbåt sommeren 1986. Blandet inn i historien finner vi en rekke tilbakeblikk til kameratenes russetid, og Toms forelskelse for Vilde spiller en viktig rolle i historien. Mye av historien er basert på Naas' egen båttur fra Norge til Afrika i 1986.
Andre utgivelser.
Blant Tor Ærligs andre kjente serier finner vi stripeserien «Nr. 14», som har gått i "Dagbladet" og "Larsons gale verden". Han har også hatt serier på trykk i "Smult", "SPX 2002", "Den sista stenen", "Det Nye" og "Tusj".
Tor Ærlig har dessuten laget bestillingsserier for blant andre Telenor, Cox Kommunikasjon, Air Britannia, Aschehoug og Aller Gruppen, vært med på to utgivelser fra Soldataksjonen og laget nettserien «Agent 21» for Blekkulf sammen med Tore Strand Olsen.
I Bergens Tidendes tegneseriekonkurranse vinteren 2003/2004 kom Tor Ærligs stripeserie "Bøss" på tredjeplass.


Vårt land.
"Vårt land" (finsk "Maamme") er Finlands uoffisielle nasjonalsang. Sangen ble skrevet av Johan Ludvig Runeberg som del av Fänrik Ståls sägner og tonesatt av Fredrik Pacius, og den ble fremført for første gang 13. mai 1848 i Helsingfors. Også Estlands nasjonalsong (Mu isamaa, mu õnn ja rõõm bruker samme melodi, men uten repetisjonen for de siste fire linjene. Teksten ble oversatt til finsk av Paavo Cajander i 1889. Vårt land har 11 vers, men vanligvis er det bare første og siste verset som blir sunget.


Torquato Tasso.
Torquato Tasso, født 11. mars 1544 i Sorrento, Italia, død 25. april 1595 i Roma, var en italiensk forfatter. Han regnes som motreformasjonens store dikter.
Liv.
Torquato Tassos far var aktiv i politikken, og på grunn av politiske omstendigheter ble familien tvunget til å forlate Sorrento. Torquato vokste opp i Napoli, der han ble innskrevet i jesuittenes skole. Han begynte å studere jus ved universitetet i Bologna, men avbrøt studiene for å ofre seg for skrivingen. I 1565 ble han hoffpoet og kronikør for huset Este i Ferrara.
Gjennom store deler av livet var Tasso plaget av psykisk sykdom, som blant annet ga seg utslag i forfølgelsesvanvidd. Han ble innkalt til Kurien for å forklare seg etter et særdeles kraftig følelsesutbrudd, men hans beskytter, hertugen av Ferrara, forstod at det dreide seg om mental sykdom. Kurien viste derfor Tasso forståelse, og betalte for hans hospitalisering. De siste årene førte han et omflakkende liv, og i hele sju år var han innlagt på hospital på grunn av voldsom atferd. Kurien løslot ham fra sin varetekt etter inntrengende bønn fra hans nærmeste venner, men bedre var han ikke blitt. I 1595 ble han kalt til Roma for å motta en pris av pave Clemens VIII for sin diktekunst, men døde 25.april 1595, fattig og nedbrutt, dagen før han fikk motta laurbærkransen.
Tassos gravmonument står i kirken "Sant'Onofrio" på Janiculum i Roma. I det tilstøtende klosteret ligger rommet der han døde. Dette er nå omgjort til museum. På Gianicolo-høyden ligger fremdeles yndlingsmålet for hans spaserturer: I en veisving, i restene etter et romersk amfiteater, der munkene ofte mediterte under et gammelt eiketre, finner man ennå en gammel trestamme som kalles "Tassos eik". Helgenen Filippo Neri skal også ha søkt sjelefred her.
Verk.
Tassos første viktige verk var hyrdedramaet "Amita", som han skrev til en fest ved hoffet i 1580.
Hans mest berømte verk er imidlertid eposet "La Gerusalemme liberata" ("Det befridde Jerusalem") fra 1581, som han skrev etter omfattende studier av eldre krøniker. Selv om "Det befridde Jerusalem" har et visst historisk preg, må handlingen oppfattes som ren fiksjon. Som en gest til oppdragsgiveren har han latt stamfaren til huset Este, Rinaldo d’Este, være eposets helt, og det kryr av overnaturlige og fantastiske tildragelser.
I 1587 skrev Tasso tragedien "Torrismondo" om prinsesse Alvida av Norge, som tvangsgiftes med goterkongen Torrismondo når hun heller ville giftet seg med barndomsvennen kong Germondo av Sverige!


Calgary Flames.
Calgary Flames er et av Canadas seks NHL-lag i ishockey. Laget holder til i den tidligere OL-byen Calgary i provinsen Alberta og spiller sine hjemmekamper i Scotiabank Saddledome. Hovedrivalen til Flames er Edmonton Oilers og oppgjør dem imellom refereres gjerne til som "the Battle of Alberta".
Laget vant Stanley Cup i 1989, og kom til finalen i 1986 og i 2004. Tidligere holdt laget til i Atlanta og het Atlanta Flames, før hele klubben ble flyttet i 1980.
Organisasjonen eier også juniorlaget Calgary Hitmen som spiller i WHL, og som også holder hus i Pengrowth Saddledome.
Før 2009/10 sesongen flyttet Flames sitt farmerlag i AHL fra Quad City til Abbotsford i British Columbia.
Maskot.
a> den første maskoten i NHL
Maskoten til Calgary Flames heter "Harvey the Hound" og var den første maskoten i NHL da han begynte å opptre på kamper i 1983. Harvey, som vanligvis spilles av en person i et hundekostyme, går rundt i Saddledome og forsøker å oppildne publikum til å støtte laget. Maskoten er kjent for blant annet å skyte ut Flames t-skjorter med en slags luftpistol, balansere på pleksi-glasset som omgir banen samt å dirigere publikum i sang ved hjelp av skilt. Harvey er allikevel kanskje mest kjent for en episode i 2003 da treneren til Edmonton Oilers, Craig MacTavish, tok tak i Harveys tøy-tunge og rev den av etter at maskoten hadde plaget spillerene som satt på benken til Edmonton. Episoden forårsaket mange morsomme artikler i aviser i hele Nord-Amerika og førte til at mange andre maskoter dukket opp på All-Star kampen i 2003 med tungene sine hengende ut.


Anvendt matematikk.
Anvendt matematikk er en gren av matematikken hvor en bruker matematikk og metoder fra matematikken for å studere problemer fra andre fagfelt. Dette er problemstillinger som hele tiden har bragt matematikken fremover, f.eks. var det utfordringer innen mekanikk og astronomi som gjorde at Newton og Leibnitz skapte integral- og differensialteorien. Anvendt matematikk fikk en voldsom vekst da datamaskinen kom, problemstillinger som før ikke kunne løses direkte med tradisjonell matematikk kan nå approksimeres med rå regnekraft.
Ulike typer anvendt matematikk.
Mange statistikere mener at statistikk er en egen disiplin som ikke hører inn under matematikken, men i praksis blir ofte begge emnene undervist ved samme institutt. Matematikk for ingeniørfagene og matematisk fysikk beskriver fysiske prosesser, og slik sett er dette nærmest umulig å skille fra teoretisk fysikk. Ved amerikanske universiteter har ofte klassisk mekanikk blitt undervist ved institutt for anvendt matematikk, og ikke sammen med fysikk.
I dag brukes begrepet "anvendt matematikk" i mye videre forstand. Mange matematikere skiller mellom anvendt matematikk (som et område innenfor matematikken) med de faktiske anvendelsene av matematikken på problemer fra virkeligheten, men vitenskapsmenn som bruker matematikk i arbeidet skiller vanligvis ikke mellom dette.
Forsknings- og anvendelsesområder.
Innenfor flere av områdene er bruk av numeriske metoder i fokus.


Keiser Wen av Sui.
Keiser Wen av Sui, eller Wendi, eller "Sui" Wendi (隋文帝; personlig navn "Yang Jian" 楊堅, pinyin: "Yáng Jiān"; født 541 i kommanderiet Hongnong 弘農 – omtrent dagens Sanmenxia i Henan i Kina; død 604), var grunnlegger og første keiser av Kinas Sui-dynasti, som etter over 350 års nasjonal splittelse skulle lykkes i å samle Kina igjen.
Han var en hardtarbeidende administrator og ofte gikk langt inn i detaljene. Som buddhist oppmuntret han til buddhismens spredning i landet, skjønt hans regjering offisielt støttet konfucianismen.
Levned og styre.
Yang Jian begynte som embedsmann i Det nordlige Zhouriket. Han ble positivt lagt merke til under regjeringstidene til keiser Wu og keiser Xuan av det nordlige Zhou. Da keiser Xuan døde i 580, grep Yang, som var hans svigerfar, maklren som regent. Etter å ha seiret mot general Yuchi Jiong, som stod ham i mot, etablerte han sitt eget dynasti: Sui-dynastiet, som keiser Wen. Dette dynastiet dominerte det nordlige Kina.
Det fulgte fem år med konsolidering og territorielle utvidelser. Deretter innledet han en omfattende administrativ reform, i stor grad etter modell fra det gamle Han-dynastiet. Han sørget også for at regjeringsverket ble dominert av hankinesere. Det ferske forbudet i Det nordlige Zhou mot buddhisme og daoisme ble reversert. Rikets buddhister ble så å si overflommet av keiserens gunst, noe som ikke minst hjalp den religiøse leder Zhiyis arbeide med å utvikle en mer stedegen kinesisk form for buddhisme.
Hovedstaden Chang'an ble så å si demontert og bygget opp på nytt men i en enestående ny stor skala. Jordbruket tok seg opp, skatteinngangen økte og arbeidsstokken økte. Samtidig ble de militære styrker bygget kraftig opp.
I 589 klarte keiseren å beseire Chen, det siste av de ti dynastier, og med det erobre hele det sørlige Kina. Det siste angrepet fant sted langs flere akser: En halv million mann angrep fra Sichuan i øst til det nedre Yangtze i vest, med elvebåter og infanteri. Chenrikets skipsstyrker bet godt fra seg rundt de tre kløfter oppstrøms for Yichang, men styrkeoppbygningen der var skjedd på bekostning av sjøforsvaret av Yangtzi ved Chen-hovedstaden, Jiankang (nå: Nanjing). Slik kunne to Sui-styrker uhindret krysse elven, og kunne innta hovedstaden etter vare ett slag av betydning. Få falt, og byen ble ikke plyndret. Selv om mannefallet skulle ble større under de påfølgende fremrykningene sørover, var gjenforeningen gjennomført og landet i fred i 590.
Keiser Wen var blitt oppdradd som buddhist. Vel ved makten gjorde han det ene krafttak etter det andre for å spre denne lære. Nesten 4 000 templer, pagoder, nonneklostre og munkeklostre ble grunnlagt under Wens styre, mange av dem i Chang'an. Én av pagodene der skal ha hatt en bakkeomkrets på 131 meter og en høyde på 100 meter. Antallet nye buddhastatuer som ble oppstilt var på over 100 000, i tillegg til de 1,5 millioner statuene som ble restaurert etter det nordlige Zhous ikonoklasme.
Mot slutten av sitt styre organiserte keiseren en seremoniell distribusjon av buddharelikvier til tredve spesialbygde relikviehelligdommer rundt om i riket. Relikviefordelingen var inspirert fra tilsvarende i det gamle India under keiser Ashoka (304–232 f.Kr.).
Keiser Wen rakk å repetere relikviedistribusjonsprosesjonene to ganger, slik at relikviehelligdommenes antall kom opp i 114. Dette ble viktige pilegrimsmål.
Keiser Wens personlige buddhisme handlet også om å sone for sine synder og forbedre sin karma; den milde fredsælhet som gjerne forbindes med buddhismen var ikke så fremtredende i hans embedsførsel. Mange var dem som keiseren sendte til retterstedet, likeså innvilget han svært mange «selvmordets privilegium». Han var en brutal keiser. Men på det personlige område førte han et nøysomt og eksemplarisk liv.
Hans kone var ikke kineser, og etter felles avtale tok han seg ikke flere hustruer, og etter at hun hadde født ham syv barn, var de tilfredse. I keiserpalasset ble ekteparet omtalt som «de to vise».
Det er uklart hvordan han døde. Den senere historieskrivning var kritisk til hans sønn og etterfølger, og det blir der mer enn antydet at sønnen, Yang Guang, drepte sin far fordi han fryktet hans straff. Men det kan også være at den 63 år gamle keiseren døde av sykdom.
Litteratur.
Wen Sui
Wen Sui
Wen


Keiser Yang av Sui.
Keiser Yang av Sui, eller Yangdi, eller "Sui" Yangdi (隋煬帝; pinyin: "Suí Yángdì", født 569, drept 11. mars 618 i Jiangdu), personlig navn "Yang Guang" (楊廣; "Yáng Guǎng") var den nest eldste sønn og arvingen til keiser Wen av Sui, og så den annen keiser under Sui-dynastiet i Kina.
Under hans regjeringsperiode gjennomførte man store kanalprosjekter (fra 604 til 610 ble Keiserkanalen bygd) og økonomien gjorde store framskritt. Han kommer fra det svært dårlig i kinesisk tradisjonell historieskrivning; til det må det imidlertid sier at han var reelt sett siste keiser av et dynasti, og historieskrivningen i slike tilfeller gjerne tilrettela for at ettertiden bedre skulle forstå hvorfor «himmelens mandat» forlot dynastiet og et annet dynasti kom til makt.
Han oppholdt seg i mange år i den sørligere del av Kina. Ifølge tradisjonell historieskrivning drepte han både sin far og en av sine brødre, og slik banet han veien for sin egen tronbestigelse i 604. Da han så var blitt keiser, videreførte han egentlig på de fleste områder sin far keiser Wendis politikk. Han flyttet hoffet fra Chang'an til den mer østlig beliggende by Luoyang, og dermed svekket han det nordvestlige Kinas aristokrati (som tildels var av tyrkisk herkomst) og lot tradisjonell konfucianisme (både denne filosofiens lærde og diktere) komme tilbake til heder og verdighet etter farens intense buddhifiseringspolitikk, men han beholdt samtidig sin støtte til buddhismereformatoren Zhiyi. Han begynte også på en storstilt utbygging av Jiangdu (i sør) med det for øye at denne byen senere skulle bli rikets hovedstad. Dette gav ham mange fiender blant den sinifiserte tyrkiske adel.
Under Yangdi kom det til tre dårlig ledede felttog mot det nordkoreansk-mandsjuiske Goguryeo (612-614) og i 615 til et tap for de østlige gökturkene, og dette rystet og svekket dynastiet ytterligere. Samtidig var riket rammet av oversvømmelser og derav utløst hungersnød, noe som i 610 hadde utløst et bondeopprør.
Yangdi skjønte godt at han var kommet i en trengt situasjon, og etter en fornøyelsesreise i det sørlige Kina vendte han ikke tilbake til de nordlige landsdeler. Ikke lenge etter begynte det å rakne. I juli 617 gjorde en hans inntil da trofaste generaler, Li Yuan, opprør. Gewneralen allierte seg med østtyrkerkhanen Shibi (regj. 609-21) og erobret den 9. november 617 den formelle hovedstad Chang'an. Der innsatte han et mindreårig barnebarn av Yangdi, ved navn Yang Yu, til marionettkeiser. Li Yuan var ikke den eneste som gjorde opprør: I Luoyang for eksempel hadde en annen fra nordvestaristokratiet, Li Mi, etablert seg, Det fantes videre to eller tre andre opprørsledere på hver sine steder.
Keiser Yangdi sendte sommeren 617 sin general Wang Shichong til Luoyang, for å gå imot Li Yuan. Men imens avgjorde hans egne rådgivere saken: Med begrunnelsen «Himmelen har forkastet Sui; la oss sørge for oss selv!» ble keiser Yangdi kvalt i hjel våren 618 i Jiangdu av rådgiverne under ledelse av en viss Yuwen Huaji.
Litteratur.
Yang av Sui
Yang av Sui
Yang av Sui


Carl Johan Bergman.
Carl Johan Bergman (født 14. mars 1978 i Ekshärad) er en svensk skiskytter.
Han debuterte i verdenscupen i sesongen 2000/2001. Den første seieren i et enkeltrenn kom på sprinten i finske Kontiolahti 16. mars 2006, der han gikk til topps foran Tomasz Sikora og Sven Fischer.
Under OL 2006 i Torino gikk han sisteetappen for det svenske stafettlaget. Han var innblandet i en sluttspurt om tredjeplassen med franske Vincent Defrasne, men måtte gi tapt på de aller siste metrene.
Han gikk siste etappe på Sveriges lag som vant gull på mixed stafetten i VM i 2007 i Antholz, de andre på laget var Helena Jonsson, Anna Carin Olofsson og Björn Ferry.
7. august 2010 giftet han seg med den norske skiskytteren Liv-Kjersti Eikeland.


Keiser Gong av Sui.
Keiser Gong av Sui, Gongdi eller "Sui" Gongdi 恭帝侑 (født Yang You 楊侑 i 605, myrdet 619) var det kinesiske Sui-dynastiets siste keiser. Etter at hans bestefar Yangdi ble avsatt (og senere kvalt), ble han kronet til keiser i Chang'an. Han var imidlertid bare en marionett i regenten Li Yuans hender. Ett år etter vendte Li Yuan seg imot Gongdi, erobret Luoyang og grunnla Tang-dynastiet. Gongdi fikk leve litt lenger, men ble til slutt myrdet på den nye keisers ordre i 619.
Gong av Sui
Gong av Sui


Ekshärad.
Ekshärad er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län, i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 1 122 innbyggere.


Polens riksvåpen.
Polens riksvåpen består av en hvit ørn på en rødfarget bunn. Ørnen bærer en krone, og har et gyllent nebb og gylne klør. I Polen kalles riksvåpenet vanligvis for "Den hvite ørn" (polsk "Orzeł Biały").
Dagens utgave av riksvåpenet stammer fra 1927. Den hvite ørnen forekommer på mynter fra kong Bolesławs tid, og var i begynnelsen piastenes familievåpen. Den hvite ørnen ble gjort til nasjonalsymbol av Przemysł II i 1295.
Polakkene har en velkjent legende om riksvåpenets opprinnelse: ifølge historien gikk de tre høvdingbrødrene Lech, Czech og Rus hver sin vei og opprettet hvert sitt rike. Czech ble far til tsjekkerne og Rus til rutenerne. Da Lech kom til en plass i det nåværende Polen der han søkte ly for natten, så han en hvit ørn fly opp fra sitt reir mot den røde solnedgangen, hvilket forklarer den røde bakgrunnen på våpenet. Begeistret bestemte han seg for å slå seg ned der, og plasserte ørnen i sitt våpen. Her grunnla Lech ifølge legenden Polens første hovedstad, som han kalte Gniezdno (i dag Gniezno), fra ordet "gniazdo" (reir).
Historisk utvikling.
Riksvåpen


Fylkesvei 780 (Rogaland).
Fylkesvei 780 i Rogaland går mellom Krabbatveit og Kårstø i Tysvær. Veiens lengde er 16,8 km.
Eksterne lenker.
780


Tord Wiksten.
Tord Wiksten (født 30. juni 1971 i Byske) er en tidligere svensk skiskytter. Han konkurrerte internasjonalt fra 1992 til 2003.
Wikstens største meritt er bronsemedaljen i stafett fra OL 1992 i Albertville. I løpet av karrieren oppnådde han også en gang å komme på seierspallen etter et verdenscuprenn – på sprinten i Oberhof sesongen 2000/2001.


Byske.
Byske er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län, i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 731 innbyggere. Det ligger ved E4, Byskeälven og Bottenviken, cirka tretti kilometer nord for Skellefteå. Byske havsbad noen kilometer øst for stedets sentrum er en populær badestrand. Den tilhørende campingplassen er en av få i Sverige med fem stjerner. Byske er et turiststed som blant annet tiltrekker seg mange nordmenn om sommeren.


Reseptregisteret.
Reseptregisteret er et reseptbasert legemiddelregister som har vært drevet i Norge av Nasjonalt folkehelseinstitutt siden 1. januar 2004. Alle resepter blir registrert i Reseptregisteret, et sentralt helseregister som er opprettet med hjemmel i Helseregisterloven. På oppdrag fra Helsedepartementet har Folkehelseinstituttet fått ansvaret for etableringen av det reseptbaserte legemiddelregisteret. Via websiden er det mulig å hente overordnede, aggregerte tall fra databasen.
Grunnlaget for registrering.
Legemidler er den vanligste behandlingsform i helsevesenet, og riktig bruk er viktig for befolkningens trivsel, helse og livskvalitet. For å fremme riktig legemiddelbruk, er det nødvendig å vite hvordan legemidlene brukes.
En ønsker å vite hvor mye legemidler som brukes av kvinner og menn i forskjellige aldersgrupper, hvor lenge de enkelte legemidlene brukes av hver pasient, hvor mye som brukes i og utenfor sykehus osv.
Forskere.
Forskere skal bruke statistikker og informasjon fra Reseptregisteret for å belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk. Sammen med data fra andre helseregistre vil verdifull kunnskap kunne hentes ut.
Legemiddelmyndigheter.
Myndighetene skal bruke statistikker fra Reseptregisteret til overordnet tilsyn, styring og planlegging. Medisinbruken må følges opp på en systematisk måte av hensyn til pasientsikkerhet og folkehelse.
Allmennheten.
Allmennheten skal få tilgang til statistikker fra Reseptregisteret på en offentlig nettside. Alle interesserte skal kunne finne opplysninger om bruken av legemidler i den norske befolkningen.
Personvern.
Pasientens fødselsnummer er en av opplysningene som samles inn fra reseptene, men nummeret registreres ikke i Reseptregisteret. Fødselsnummeret omdannes i stedet til et løpenummer, et såkalt pseudonym. Hver person får kun ett pseudonym.
Personopplysninger skal ikke kunne utleveres fra Reseptregisteret. Derfor er pseudonymet laget for å kunne følge legemiddelbruken til den enkelte uten å kjenne identiteten. Lagrede reseptopplysninger tilbakeføres ikke til legemiddelbruker.
Reseptregisteret er det første pseudonyme helseregister som etableres i Norge. Tildelingen av pseudonymer utføres av en tiltrodd tredjepart, Statistisk sentralbyrå, før opplysningene registreres. Statistisk sentralbyrå har ikke tilgang til øvrige reseptopplysninger.
Lovhjemmel.
Reseptregisteret er regulert i forskrift av 17. oktober 2003 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister. I henhold til forskriften er det ikke anledning til å reservere seg mot registrering i Reseptregisteret.


Mattias Nilsson.
Mattias Nilsson jr. (født 19. februar 1982) er en svensk skiskytter.
Under OL 2006 i Torino kom han på en overraskende åttende plass på sprinten. Han gikk også på det svenske stafettlaget som endte på fjerdeplass etter at de tapte en spennende spurt om bronsemedaljene mot Frankrike.
Nilssons beste plassering i verdenscupen er en tredjeplass på sprinten i Holmenkollen sesongen 2005/2006.


Gehenna (band).
Gehenna er et black metal-band fra Stavanger.
1993.
Bandet ble startet i 1993 av Morten «Sanrabb» Furuly, Steffen «Dolgar» Simestad og «Sir Vereda», uten navn. Men navnet Gehenna kom raskt på plass og bandet gav ut sin første utgivelse, demoen "Black Seared Heart", i 1993.
Like etter bandets andre utgivelse "Ancestor of the Darkly Sky" sluttet trommeslager «Sir Verada» i bandet. Han ble erstattet av Per «Dirge Rep» Husebø, og Svartalv ble medlem som bassist.
1994.
I februar 1994 hadde bandet for første gang en konsert, samme året ble også «Sarcana» medlem som Keyboardist. I mars 1994 gav bandet ut debutalbumet "First Spell" som gjorde bandet kjent i black metal-miljøet. Bandet signerte også allerede to nye studioalbum med deres plateselskap Cacophonous Records.
1995.
I 1995 kom bandets andre studioalbum "Seen Through the Veils of Darkness", med Kristoffer «Gram» Rygg som gjestevokalist. Albumet blir sett på som gjennombruddet til bandet.
1996/1997.
Like før bandets tredje utgivelse sluttet Kenneth Svartalv i bandet. «Noctifer» tok over Svartalvs rolle i bandet men spilte i bandet i bare seks måneder før han så seg nødt til å slutte. E.N. Death tok over og spilte inn resten av det tredje studioalbumet "Malice" som gjesteartist. Etter en turné startet han i bandet på fulltid.
«Sarcana» og Per «Dirge Rep» Husebø sluttet i bandet etter en turné til ære for bandets tredje studioalbum. Sarcana sin erstatter ble «Damien» på keyboard og Jan Egil «Blod» Fosse begynte å spille trommer i duett.
Med de to nye medlemmene fikk Gehenna en liten forandring i musikkstil, spesielt med Blood sin death metal-bakgrunn.
2000-årene.
Bandet ble signert med Moonfog Productions (i 1998) og gav ut albumet "Murder" i 2000. Bandet var inaktiv i fem år, før de kom tilbake igjen med utgivelsen "WW" i 2005.
I 2005 signerte de med plateselskapet ANP Records, men dette ble senere kansellert og bandet signerte med Indie Recordings i desember 2007. Per «Dirge Rep» Husebø ble også dette året fulltidsmedlem i bandet.
Bandet spilte på festivalene Inferno 2001 og Inferno 2005.


Noé Pamarot.
Noé Pamarot (født 14. april 1979 i Fontenay-sous-Bois) er en fransk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med den spanske klubben Granada CF. Han har spilt i to franske klubber i tillegg til Tottenham Hotspur FC og Portsmouth FC i Premier League. I 2008 vant han FA-cupen med Portsmouth.


Psykedelisk krise.
En psykedelisk krise (i dagligtalen ofte omtalt som en bad trip) er en akutt psykose som er utløst av psykoaktive medikamenter. Som oftest kan en psykedelisk krise knyttes til bruk av hallusinogene stoffer i rushensikt, hvor de psykedeliske stoffene LSD, Salvinorin A, DXM, meskalin, psilocybin (spiss fleinsopp) og DMT kan være utløsende. Noen ganger kan også andre rusmidler som for eksempel alkohol og MDMA utløse en psykedelisk krise. Symptomene kan variere fra følelser av vag angst og fremmedgjøring til dypt urovekkende tilstander av forsvarsløshet, følelse av total ufrihet eller følelsen av å utslettes som person. Andre ganger kan psykosen medføre gode opplevelser, en såkalt good trip. Ofte vil psykosen innebære at man feiltolker virkeligheten, og ikke klarer å ta vare på seg selv. Man antar at opplevelsene under en psykedelisk krise kommer av uløste psykologiske spenninger hos brukeren som kommer til uttrykk i løpet av episoden.
Når en psykedelisk krise først har oppstått kan psykosesymptomene bli forverret av uansvarlighet overfor pasienten, oftest sterke føleleseutbrudd, eller mangel på adekvate omgivelser rundt brukeren, som for eksempel et forsvarlig rom å være på der brukeren ikke kan skade seg selv eller andre. Brukeren bør ha en trygg og komfortabel plass og ha kontinuerlig tilsyn til alle effektene av stoffet har gitt seg helt.
Symptomer.
Et mangfold av reaksjoner kan oppstå under en psykedelisk krise. Noen brukere kan oppleve en generell følelse av frykt eller en angst for å bli angrepet. Noen brukere kan slynges inn i panikkanfall, en hemmende reaksjon der man overveldes av ekstrem frykt. En bruker kan dessuten bli overveldet av en frakopling fra denne verden, som en psykotisk reaksjon vil innebære, og brukeren kan frykte for å bli gal eller aldri kunne vende tilbake til virkeligheten. Dette kan føre til at sterk depressiv stemning. Andre reaksjoner inkluderer sterke anfall av angst.
Brukere kan handle slik at det skader dem selv eller andre rundt dem. Det kan gi seg utslag i selvmordstanker og tilmed ende i selvmordsforsøk. Brukere kan tro at deres død er nært forestående eller at selve universet vil kollapse. Raskt akselerert aldring av andre mennesker kan oppleves, noe som yttterligere styrker frykten for å dø.
Noen brukere kan oppleve forvirring. Den normale forståelsen av tid, rom og person kan bli vesentlig endret og forårsake frykt. Noen kan forverre tilstanden sin ved å prøve å bekjempe den psykedeliske opplevelsen under krisen. Opplevelsen kan for eksempel være illusjoner av insekter kravlende over eller inn i en selv, eller for å være i skitne steder som i kloakken.
I sjeldne tilfeller kan et tilsynelatende fullstendig tap av kontroll finne sted, og atferden en person viser reflekterer en mangel på normal forståelse av hvordan man navigerer i et fysisk miljø. Dette kan føre til utilsiktet skade på en selv og andre.
Opplevelsens uforutsigbarhet.
Virkningene av psykedeliske stoffer varierer mye fra ett individ til det neste, og fra en erfaring til en annen. Noen ganger kan man under påvirkning av slike medikamenter mangle forståelse av at man har tatt et medikament og tro at man aldri vil vende tilbake til sine ordinære og nøkterne oppfatninger. I tilfeller der den enkelte ikke kan ivaretas trygt utenfor sykehus, kan sykehusinnleggelse være nyttig. Hos personer som allerede har en psykose vil denne bli forsterket under en psykedelisk krise.
Behandling.
Behandlingen av en psykedelisk krise innebærer først og fremst om å forhindre eventuelle skader av psykosen og sørge for at brukeren blir tatt hånd om i trygge omgivelser til opplevelsene har gitt seg.
Psykologisk.
Erfarne individer som fungerer som «trip–sitter» kan bistå personen som tar trippen med å bryte seg ut av sin tilstand hvis denne er innelåst i en uutholdelig mental tilstand. Trip–sittere med mindre erfaring kan, hvis de har tripperens tillit, forsøk å «snakke ned» en person som har en vanskelig trip. Man må danne seg en opplevelse av hvor forvrengt eller frakoblet personen er, og deretter prøve å minne vedkommende om at de tok et stoff og at de følelsene de opplever er et resultat av stoffet, og at de etter hvert vil forsvinne. Det er også svært viktig å snakke rolig til individet og ikke bli stresset av personens atferd, da dette bare vil forsterke de mest negative sidene av hva det enn er dennes sinn bearbeider i løpet av trippen.
Medisinsk.
Medisinsk behandling består av støttende terapi og begrensning av eksterne stimuli. I noen tilfeller benyttes sedering når det er behov for å kontrollere selvskadende atferd, eller når hypertermi forekommer. Valium er det vanligst benyttede beroligende midlet for slik behandling, men andre benzodiazepiner slik som lorazepam er også effektive. Det skal bemerkes at slike beroligende midler kun vil redusere frykt og angst, men vil ikke dempe hallusinasjonene. I alvorlige tilfeller kan antipsykotiske midler slik som haloperidol redusere eller stoppe hallusinasjonene, men denne behandlingen er kun virkningsfull mot de såkalte «klassiske» hallusinogene (LSD, psilocybin og meskalin, blant andre). Antipsykotika er "ikke" effektive overfor dissosiativer slik som PCP og ketamin og skal ikke benyttes hvis disse stoffene er involvert. I følge Timothy Leary er en enkel midlertidig hjelp mot en bad trip sukker (i form av sukkertøy, appelsiner et cetera), ettersom kriser ofte skyldes at folk glemmer å spise og opplever hyperbevissthet av lavt blodsukker.
Potensielle årsaker.
I følge Timothy Leary kan en krise resultere fra feil omgivelser og setting, og han rådet brukere av psykedeliske stoffer til å forsikre seg om at de var komfortable før de inntok stoffene. Leary hevdet at hyppigheten av besværlige tripper var sterkt overdrevet av anekdoter grunnet usanne fabrikasjoner i populærpressen, og det faktiske forholdet var 1 av 1000.
Psykologen R.D. Laing mente at psykedeliske kriser og andre slike ekstreme opplevelser, det være seg stoffindusert eller ei, ikke nødvendigvis var kunstige skrekkopplevelser som skulle undertrykkes, men heller tegn på indre konflikt og anledninger til selv-helbredelse. Dess større smerte og patos i en opplevelse, jo mer om å gjøre er det å utforske og forløse den, heller enn å forsøke å dekke den til eller avvise den.
Likeledes foreslo Stanislav Grof at lidelsesfulle og vanskelige opplevelser under en trip var resultat av at sinnet gjenopplever erfaringer knyttet sammen med fødsel, og at opplevelser av innesperring, eskatologisk terror og lidelse langt utover noe man kan forestille seg i en normal tilstand ofte løser seg opp i følelsesmessige, intellektuelle og åndelige gjennombrudd, dersom de forløper uavbrutt til fullendelse. Utfra dette perspektivet vil det å avbryte en "bad trip" – selv om dette i begynnelsen fortoner seg nyttig – kunne fange tripperen i uforløste psykologiske tilstander.
Virkning av cannabis.
Selv om cannabis i enkelte tilfeller kan føre til panikktilstander, forårsaker det ikke «bad trips» på egenhånd. Disse er bare angstanfall som leder den uerfarne brukeren til en forvirret tilstand. Ganske enkelt å snakke ned personen og muligens få dem til å spise vil være tilstrekkelig ved disse angstanfallene. Imidlertid vil cannabis fordi det ved å indusere angstanfall kunne utløse en virkelig krise, og det bør derfor ikke anvendes når man er under påvirkning av et hallusinogen. Dette gjelder særlig under vanskelige øyeblikk der det istedenfor å roe ned mer trolig vil forverre forvirring, panikk og paranoia. Tidligere mentalsykdom kan være en katalysator for angst ved bruk av cannabis.
Den variant av cannabis som er kjent for å føre til høyt angstnivå og panikkanfall er Cannabis Sativa, som gir brukeren en oppløftende, energiladet rus. Cannabis Indica er kjent for å redusere angst og virke beroligende, ta ned «høy»-opplevelsen. Se også avsnittet potensielle årsaker for mer informasjon.


Fylkesvei 798 (Rogaland).
Fylkesvei 798 i Rogaland går mellom Eikje og Kårstø i Tysvær kommune. Veiens lengde er 3,6 km.
Eksterne lenker.
798


Patroklos.
a> bandasjerer Patroklos' arm, maleri på kopp av Sosias-maleren.
Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers "Iliaden" sønn av Menoitios, sønnesønn av Aktor, konge av Opus, og i gresk mytologi den nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles. Sammen med sistnevnte deltok Patroklos i Trojakrigen.
Patroklos’ slekt.
Menoitios var medlem av argonautene i sin ungdom. Han var gift flere ganger, og i ulike versjoner av fortellingen er fire forskjellige kvinner navngitt som mor til Patroklos. "Bibliotheca" navngir tre av hans hustruer som mulige mødre av Patroklos: Periopis, datter av Feres, grunnlegger av Ferai; Polymele, datter av Pelevs, konge av Phthia og eldre halvsøster av Akilles; og Stenele, datter av Akastos og Astydameia. Gaius Julius Hyginus navngir Philomela som Patroklos' morr; skjønt Hyginus oppgir ingen opprinnelse for Philomela, hun kan være beslektet med hennes navnsøster datter av Pandion I av Athen, konge av Athen og Zeuxippe.
Menoitios var sønn av Aktor, konge av Opus i Lokris, og Aigina. Sistnevnte var en datter av Asopos og nymfen Merope, og mor til Aiakos sammen med Zevs. Aiakos var far til Peleus, Telamon og Fokos. Aktor var sønn av Deioneos, konge av Fokis, og Diomede. Hans besteforeldre på farsiden var Aiolos av Thessalia og Enarete. Hans besteforeldre på morsiden var Xuthos og Kreousa, datter av Erechtheus og Praxithea.
Livet før Trojakrigen.
I sin ungdom kom Patroklos til å drepe sin venn Klysonymos under en krangel mens de spilte terninger. Sammen med sin far flyktet de til utlandet for å unngå hevn, og fant beskyttelse ved hoffet til deres slektning Pelevs, konge av Phthia. Etter sigende var der Patroklos kom til å møte Pelevs’ sønn Akilles. Pelevs sendte guttene ut i villmarken for å bli oppfostret av den kloke Keiron, kentaurernes høvding.
Patroklos var en del eldre enn Akilles.
En versjon etter Homer er Patroklos listet blant de ikke heldige frierne til den vakre Helena av Sparta, hvor alle frierne tok eden at de skulle forsvare den valgte ektemannen mot uansett hvem som inngikk strid med ham. Omtrent på denne tiden skal Patroklos ha drept Las, grunnlegger av byen Lakonia, i henhold til geografen Pausanias. I henhold til Pausanias kunne drapet alternativt tilskrives Akilles.


Bertha Hjortland.
Bertha Hjortland (født 1880 på gården Itland ved Hidra, død 1958 i Mandal) var en norsk forfatter.
Hun var bosatt i Lyngdal og senere på Sjølingstad i Lindesnes. Hun giftet seg med Ansgar Hjorteland fra Hjorteland i Halse. De var i lengre perioder ansatt på AS Sjølingstad Uldvarefabrik i Lindesnes kommune.


Fylkesvei 890 (Rogaland).
Fylkesvei 890 i Rogaland går mellom Knarholmkrysset og Føresvik i Bokn. Veiens lengde er 3,0 km.
Eksterne lenker.
890


David Cronenberg.
David Cronenberg i Cannes i 2002
David Cronenberg (født 15. mars 1943) er en kanadisk filmregissør. Han er mest kjent for sine grøsserfilmer, men har i det siste beveget seg over til andre genrer.
Cronenberg bor i Toronto. Hans syv års ekteskap til Margaret Hindson endte i 1979 og han giftet seg med Caroline Zeifman, produksjonsassistent på Rabid. De har to barn sammen, Caitlin og Brandon. I 1992 boken Cronenberg on Cronenberg, avslørte han at Brood ble inspirert av hendelser som oppstod under oppløsningen av hans første ekteskap, som forårsaket både Cronenberg og hans datter Cassandra mye uro. Karakteren Nola Carveth, mor til avkom, er basert på Cassandras mor. Cronenberg sa at han fant innspillingen av den klimatiske scene, der Nola ble kvalt av mannen sin, for å være "svært tilfredsstillende".
Cronenberg omtaler seg selv en «ikke-troende" som ser døden som "slutten på all bevissthet." Han ble født jødisk.


Fylkesvei 573 (Rogaland).
Fylkesvei 573 i Rogaland går mellom Vikevåg og Låder i Rennesøy. Veiens lengde er 9,7 km.
Eksterne lenker.
573


Fylkesvei 574 (Rogaland).
Fylkesvei 574 i Rogaland går mellom Bergekrossen og Østhusvik i Rennesøy.
Eksterne lenker.
574


Makassarolje.
Makassarolje var en hårolje som ble brukt av menn på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Man kan si at det var forløperen til 1900-tallets Brylcreem.
Makassarolje ble laget av kokosolje eller palmeolje, tilsatt en ekstrakt fra blomstene til treet Ylang-ylang (latin: "Cananga odorata")
. I tillegg inngikk andre aromatiske oljer og parfyme.
Navnet kommer av at de vesentlige ingrediensene opprinnelig ble innkjøpt i Makassar i Indonesia.
For å hindre at møblene ble ødelagt av makassarolje som ble overført fra håret, ble det brukt en liten beskyttende tøyduk på møbelryggen, en såkalt antimakkasar.


Alex Stepney.
Alexander Cyril Stepney (født 18. september 1942 i Mitcham, Surrey) er en tidligere engelsk fotballkeeper.
Historie.
Stepney hadde et mislykket prøvespill i Fulham, så hans første klubb ble
Tooting and Mitcham som spilte utenfor det engelske ligasystemet. I 1963 ble han hentet av Millwall som amatør, men det tok ikke lang tid før de oppdaget hans potensial og han ble proffspiller bare to måneder etter at han signere som amatør.
I 1966 ble han kjøpt av Chelsea, men han ble solgt til Manchester United etter tre måneder for rekordsummen £55,000 der han debuterte den 17. september 1966 i 1-1-kampen mot Manchester City.
I ligaen og i Europa.
Manchester United vant den engelske ligaen 1967 med Stepney i mål som gjorde at de kom til europacupen for serievinnere. I finalen på Wembley reddet Stepney et farlig skudd fra Benfica-spilleren Eusebio på stillingen 1-1 i kampen Manchester United senere vant 4-1.


Fylkesvei 561 (Rogaland).
Fylkesvei 561 i Rogaland går mellom Askje og Utstein kloster i Rennesøy. Veiens lengde er 6,9 km.
Eksterne lenker.
561


Fylkesvei 441 (Rogaland).
Fylkesvei 441 i Rogaland går mellom Sokn i Rennesøy og Austre Åmøy i Stavanger. Veien er 7,1 km lang.
Eksterne lenker.
441


Hellas under Roma.
Hellas under Roma er perioden i den greske historien fra den romerske seieren i slaget ved Korint i 146 f.Kr. til gjenetableringen av byen Bysantium, og omdøpingen til Konstantinopel, etter keiser Konstantin den store i 330.
Den greske halvøya ble en romersk klientstat i 146 f.Kr.; Egeerøyene ble lagt til dette territoriet i 133 f.Kr.. Athen og andre greske bystater gjorde opprør i 88 f.Kr., som førte til at den greske halvøya ble knust av den romerske generalen Sulla. De romerkse borgerkrigene ødela områdene ytterligere, frem til Augustus organiserte halvøya som provinsen Akhaia i 27 f.Kr.
Hellas var nøkkelprovinsen i øst, for romerne, da den romerske kulturen lenge hadde vært påvirket av den greske. Det greske språket fungerte som "lingua franca"
i øst og i de sørlige deler av Italia, og mange greske intellektuelle, som for eksempel Galen, ville utføre mesteparten av sitt virke i Roma.
Under keiserdømmet.
Flere romerske keisere bidro til nye byggeprosjekter i de greske byene, spesielt Agoraen i Athen, der Agrippeia (etter Marcus Agrippa), Biblioteket av Pantainus og Vindens Tårn, blant annet ble bygd. Livet i Hellas vedvarte, stort sett, på samme måte som det hadde vært før romernes erobring, selv om mange adelsmenn i Roma så på grekerne som bakvendte og mindreverdige.
Under det andre og tredje århundre ble Hellas delt i flere provinser, Akhaia, Makedonia og Moesia. Under regjeringsperioden til Diokletian, mot slutten av det tredje århundre, ble Moesia organisert som en diokese, og ble hersket til Galerius. Under Konstantin den store ble Hellas under prefekturene Makedonia og Trakia. Theodosius I delte deretter prefekturet Makedonia inn i provinsene Kreta, Akhaia, Thessalia, Epirus Vetus, Epirus Nova og Makedonia. Egeerøyene var ble også en egen provins.
Hellas måtte kjempte mot invasjoner fra herulere, vestgotere, gotere og vandalere under regjeringsperioden til Theodosius. Stilicho, som fungerte som en regent for Arkadius, evakuerte Thessalia da vestgoterne invaderte halvøya mot slutten av det 4. århundre. Arkadius' kammerherre ga Alarik tillatelse til å entre Hellas, der han plyndret både Athen, Korint og Peloponnes. Stilicho klarte til slutt å presse Alaric ut fra Hellas, rundt 397, og Alaric ble gjort til "magister militum" i Illyricum. Til slutt migrerte Alaric og hans menn til Italia, der de inntok Roma i 410, og dannet det vestgotske riket i Iberia og sør-Frankrike; et rike hvis vedvarte til 711, det året araberne inntok Iberia.
Selv om Hellas forble en del av den relativt forente østlige delen av Romerriket, kom landet aldri seg helt etter den romerske okkupasjonen, 500 år tidligere. Området forble fattig og underbefolket, og hovedsetet i den greske østen hadde flyttet østover, til Konstantinopel og Anatolia under Konstantins regjeringsperiode. Athen, Sparta og andre byer ble ignorert, og mye av deres statuer og kunst ble flyttet til Konstantinopel. Dette til tross, området forble et av det største sentra for Kristendommen mot slutten av keisertiden i Roma og begynnelsen av den bysantinske perioden.


Odds.
I sannsynlighetsteori og statistikk er odds for en begivenhet lik sannsynligheten for at begivenheten inntreffer dividert på sannsynligheten for at begivenheten ikke inntreffer. Matematisk er odds lik "p" / (1 − "p"), der "p" er sannsynligheten for at begivenheten skal inntreffe. For eksempel, hvis man velger en tilfeldig ukedag, så er oddsen for at man velger søndag lik 1/6 (ikke 1/7). Logaritmen til oddsen kalles logit.
Odds har i lang tid vært den normale måten å representere sannsynligheter på blant bookmakere, selv om måten oddsen presenteres på varierer.
Oddsselskaper i Norge kontrolleres av Lotteritilsynet


Fylkesvei 410 (Rogaland).
Fylkesvei 410 i Rogaland går mellom Grødeim i Randaberg og Finnestad i Stavanger. Veien er 1,8 km lang.
Eksterne lenker.
410


HaloNorge.
HaloNorge, grunnlagt 29. mars 2003, er Norges største Halo-community. En stor del av aktiviteten er fokusert rundt nettstedet. Nettstedet er et samlingssted for alle Halo-spillere, både på PC og Xbox, og har daglig oppdaterte nyheter på norsk om alt som skjer i Haloverdenen.
Historien.
HaloNorge ble opprettet som et såkalt Chapter på Seventh Column, community-portalen til Bungie, 29. mars 2003 av Stian Øby Johansen. Hovedgrunnen til at siden ble opprettet var at en annen Norsk Halo-side med samme navn hadde lagt ned et par måneder tidligere. Øby bestemte seg derfor for å prøve å fylle dette hullet. I begynnelsen var siden ikke veldig kjent blant norske Halo-spillere, men bruk av diverse former for gjennom Bungie.net og programmet MessTV på TVNorge. Datoen var 22. april 2003 da HaloNorge fikk sitt første medlem utenfor den lokale kretsen i Fredrikstad. Siden het da HaloNorge.tk og da brukte de Bungie.net sitt innebygde forum og en filserver Stian Øby Johansen kjørte hjemme hos med på en linje med 10kbps uthastighet.
Når HaloNorge begynte å bli kjent blant de mer hardcore Halo-spillerne steg også medlemstallet raskt. En gang ble også HaloNorge nevnt på Sone2 av spillanmelder og Halo-fantast Frode Haugen. Den dagen alene fikk HaloNorge flere medlemmer enn noengang siden. På grunn av slike mediaoppslag og annonseringen av Halo 2 vokste HaloNorge raskt ut av de gratis tjenestene de brukte på Bungie.net.
På høsten 2003, rett etter Halo NM 2003, ble domenet kjøpt. Kort tid etter, i januar 2004, ble lansert på et webhotell sponset av domenekongen. Den 24. mai 2004 flyttet også resten av nettstedet over på samme webhotell. Fri fra Bungies portalsystem, som brått sluttet å støtte æøå, kunne HaloNorge.com utvikles videre med flere funksjoner. Mot slutten av 2004 fikk domenekongen store problemer med sine servere, og det ble besluttet at skulle flytte til et annet webhotell. I desember 2004 kjøpte Øby et nytt webhotell hos, og ble flyttet over til den serveren.
Lanseringen av Halo 2 den 11. november 2004 førte til enda mer mediadekning for HaloNorge, og ikke minst en massiv mengde nye medlemmer. Populariteten førte til mye mer aktivitet, og takket være Xbox Live ble spillerne i Norge knyttet mer sammen over nett.
Den 27. april 2005 videreførte HaloNorge sin satsing på åpen kildekode ved å bytte publiseringsverktøy til Joomla!. Dette skiftet førte til at kunne utvide med blant annet egen nettbutikk og et integrert system for å arrangere online turneringer.
I løpet av 2005 fikk HaloNorge også omstrukturert en stor del av ledelsen og vokste i rekordfart takket være populariteten til Halo 2 og Xbox Live.
12. mai 2007 inngikk HaloNorge et samarbeid med MultiGamer, som en del av deres Community Nanny-prosjekt.
HaloNorge.com.
HaloNorges nettsted som gir brukerne til stort sett daglig oppdaterte Halo-nyheter (på Norsk), en egen podcast, brukerstyrte bildegallerier og et forum. Nettsiden er også med på å koordinere diverse arrangementer, slik som LAN og turneringer.


Mykensk kultur.
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi. Den mykenske perioden henter sitt navn fra det arkeologiske stedet Mykene i det nordøstlige Argolis, i Peloponnes i det sørlige Hellas. Athen, Pylos, Theben og Tiryns er også viktige mykenske steder.
Mykensk sivilisasjon.
Den mykenske perioden blomstret mellom 1600 f.Kr. og kollapsen til deres sivilisasjon rundt 1100 f.Kr. Kollapsen tillegges vanligvis en dorisk invasjon, selv om mange arkeologer og historikere nå tviler på at en slik invasjon fant sted. De største mykenske bystedene var Mykene og Tiryns i Argolis, Pylos i Messenia, Athen i Attika, Theben og Orchomenos i Boeotia og Iolkos i Thessalia. På Kreta okkuperte mykenerne ruinene til Knossos. I tillegg var der noen viktige steder for kulten som Lerna som vanligvis var husaltre. Mykenske bosetninger dukket også opp på øyene i Egeerhavet, på kysten av Lille-Asia og til slutt på Kypros.
Mykensk sivilisasjon ble dominert av et aristokrati av krigere. Rundt 1400 f.Kr. utvidet mykenerne sin kontroll til Kreta, senteret for minoisk kultur, og adopterte en form for minoisk skrift kalt Linear A som de brukte til å skrive i sin tidligste form for gresk. Den mykenske skriften kalles Linear B.
Ikke bare beseiret mykenerne minoerne, men ifølge legenden, beseiret de Troja, en mektig bystat som rivaler av mykenerne. På grunn av at det eneste beviset er Homers "Iliaden" og andre tekster som tar for seg mytologi, er Trojas og Trojanerkrigens eksistens usikker. Den tyske arkeologen Heinrich Schliemann avdekket i 1876 ruiner i Lille-Asia (dagens Tyrkia) som han hevdet var Troja, men disse ruinene stemmer ikke godt med Homers beretning om Troja.
Mykenerne gravla sine adelsmenn i tholos, store sirkulære gravkamre med et høyt kuppeltak og rett inngangsparti dekket med stein. De gravla ofte dolker eller andre former for militært utstyr med den avdøde. Adelen ble jevnlig begravd med gullmasker, tiaraer, brystning og våpner pyntet med edelstener. Mykenerne ble gravlagt sittende, og noen av adelen ble mumifiserte. Homers Akilles og Patroklos ble ikke gravlagt, men kremerte og æret med gullurner istedet for gullmasker.
Ingen presteklasse har ennå blitt identifisert. Tilbedere og tilbedte er identifiserte i segl, ringer og figurer gjennom deres gester. Tilbedere folder sine armer, hever den høyre armen til hilsen eller plasserer en hånd på pannen. Guddommer løfter begge armer i deres «guddommelige gest» eller bøyer seg fremover for å gi eller motta. Panteonet til mykenske guddommer har blitt satt sammen igjen fra inskripsjoner i Linear B funnet ved Pylos og ved det postpalatiske mykenske Knossos på Kreta. Noen av guddommene er kjente, eller i det minste er deres navn gjenkjennelige fra det olympiske panteonet i nedskrevne myter. Andre er det ikke. Ares er representert kun som «Enyalios» som ble gjenkjent som et epitet. Apollon kan gjenkjennes ved Knossos som PA-JA-WO, («Paian»). Langt mer fremtredende er A-TA-NA PO-TI-NI-JA («Athena Potnia», «Athene, elskerinnen», E-RE-U-TI-JA (Eileithya, senere kun tilkalt under fødsler), Dionysos, Poseidon som allerede var «jordskjelver», enten med sitt følge, Poseida som ikke ble beholdt i overgangen til klassisk gresk, eller ved Pylos med de «to gudinnene», antagelig Demeter og Persefone. Erinyer eller Furier var allerede tilstede, i tillegg til vindene.
«Fruen av Mykene» tar imot en gave, et halsbånd.
Mykenske freskomalerier har blitt oppdaget i palassammenheng, særlig ved Pylos, Mykene, Orchomenos, Theben og Tiryns, og ved noen få steder uten palass, kanskje privateide kontekster. De tidligste freskodekorasjonene er fra LH IIA-perioden (rundt 1500 f.Kr.) Motivene holder seg til minoiske tradisjoner, enten direkte nedstammet eller gjennom kykladiske overbringelser, og har i noen tilfeller blitt redusert til dekorative formler som viser temaer som passer til der de hørte til. Løver og vingeløse griffer i audienskamrene, prosesjonsfigurer i korridorer og lignende. En forandring fra minoernes dyreliv er at det mykenske forholdet til naturen er reflektert i avbildning av dyr som enten vises kun sammen med en mann eller som offer for jakt. Oksehoppende freskopaneler finnes ved Mykene og Tiryns.
Rundt 1100 f.Kr. kollapset den mykenske sivilisasjonen. Tallrike byer ble plyndret og regionen gikk inn i det som historikere ser på som en mørk tidsalder. I løpet av denne perioden opplevde Hellas nedgang i befolkningen og de mistet sin kunnskap om skrift. Historikerne har tradisjonelt lagt skylden på en invasjon av en ny bølge greske folk, dorerne, mens noen mykenere flyktet til Kypros, noen andre greske øyer og deler av Anatolia.
Historisk overblikk.
Fra et kronologisk perspektiv, er sen helladisk tid perioden da det mykenske Hellas blomstret under ny innflytelse fra det minoiske Kreta og kykladene. De som laget LH-keramikk graverte noen ganger inn en skrift som gjenkjennes som en form for gresk. LH er delt inn i I, II og III, hvor I og II overlapper sen minoiske keramikk, mens III overtar den. LH III er videre inndelt i IIIA, IIIB og IIIC.
LH-keramikk lagret vanligvis varer som olivenolje og vin. LHI nådde Santorini rett før utbruddet til Thera. LHIIB begynte under LMIB og har blitt funnet i Egypt under styrene til Tuthmosis III. LHIIB dekket LMIB/LMII-ødeleggelsen på Kreta som assosieres med den greske overtakelsen av øya.


Fylkesvei 413 (Rogaland).
Fylkesvei 413 i Rogaland går mellom Finnestad i Randaberg og Tasta i Stavanger. Veien er 2,6 km lang.
Eksterne lenker.
413


Surround-lyd.
Surround-lyd betegner teknologier som er utviklet for å utvide lydgjengivelse ved avspilling av forskjellige lydmedia fra en dimensjon (mono/venstre-høyre) til to eller flere dimensjoner.
Dette gjøres ofte for å oppnå et mer realistisk lydbilde i blant annet i kinolydsystemer, hjemmekino, video- og dataspill.
Mange surround-formater er utviklet gjennom årene. Det finnes for eksempel 5.1 surround-lyd på DVD-Audio (DVD-A) eller SACD (Super Audio CD), kvadrofoni, Dolby 5.1 Surround, DTS, DVD-Video (DVD-V) og MP3 Surround.
Surround-lyd kan bli laget på ulike måter. Den enkleste bruker flere høyttalere plassert rundt lytteren for å gjengi lyden i ulike vinkler. En annen måte er å prosessere lyden ved å bruke psykoakustiske plasseringsmetoder for å simulere et 3D lyd-område ved hjelp av hodetelefoner.
Surround på norsk.
Det norske ordet for surroundlyd, "kringlyd", ble først gang brukt i en kinesiskprodusert DVD-spiller i 2005. Fra 2007 har bl.a. det norske datamagasinet PC World brukt begrepet i en rekke artikler. Kringlyd er også foreslått som norsk avløserord av Språkrådet.
Surround-lyd spesifikasjoner.
For de følgende seksjonene er det satt et punktum mellom antall adskilte kanaler i lyden og antall kanaler som er reprodusert under avspilling; Disse blir lagt til ved hjelp av matrixdekoding. Det er også satt punktum mellom antall kanaler som er reprodusert under avspilling og hvor mange høyttalere disse gjengis over. Bildene til høyre representerer antall kanaler og ikke antall høyttalere.
5.1 kanals Surround (Dolby Digital, DTS).
Musikk-høyttalere skal plasseres i en ring rundt lytteren. Midten står på 0º, venstre og høyre er ± 30º og de to bak er på ± 110º. All må være like langt unna lytteren, og alle forsinkelser på surrounddekoderen må være slått av (0ms).
For film-surround skal fronthøyttalerne være plassert ved sidene på skjermen i ansiktshøyde. Høyttaleren i midten skal stå over eller under skjermen, så nær ørehøyde som mulig. Høyttalerne bak skal stå høyt på sideveggene litt bak lytterne.


20. serierunde i Premier League 2006/07.
20. serierunde i Premier League 2006/07 begynner med tre kamper kl. 14:00 den 26. desember. Runden avsluttes med Charlton Athletic hjemme mot Fulham FC kl. 21:00.


BMX.
BMX er en gren innen sykkelsporten. Navnet er en forkortelse av det engelske Bicycle Moto Cross, da den klassiske konkurranseformen ligner på det man finner i motocross.
Historikk.
BMX oppsto på 1970-tallet da barn i California begynte å konkurrere på syklene sine i jord-løyper, slik som voksne gjorde med sine motorsykler. Over tid har det utviklet seg tilbake til crosskjøringen.
Utstyr.
BMX forbindes med små sykler med 20" hjul, og har blitt en fellesbetegnelse for sykkelgrener hvor lignende sykler brukes. Forøvrig finnes forskjellige typer BMX-sykler tilpasset de enkelte grenene.


Den store klassefesten.
"Den store klassefesten" er et norsk underholdningsprogram som gikk på NRK1 i 2000, 2001, 2005 og igjen fra 2008. Programmet ble sendt som en del av NRKs lørdagsunderholdning og programleder var Dan Børge Akerø. Med seg på laget hadde Akerø komikerne Øystein Bache og Rune Gokstad som sto for en del underholdningsinnslag i serien. Serien blir regnet som en av NRKs største suksesser på 2000-tallet og ble belønnet med prisen beste underholdningsprogram under Gullruten 2002. I tillegg vant Akerø prisen som beste programleder for sin innsats i programmet under Gullruten 2001.
Serien hadde premiere på NRK den 12. februar 2000 og ble sendt på lørdagskveldene. Serien har gått i 3 sesonger og holder på med den 4 som startet den 19. januar 2008.
Programmet er produsert av NRK i samarbeid med Wegelius TV.
Om programmet.
Programmets konsept besto i at to kjente gjester konkurrerte sammen med sin gamle klasse om en fantastisk klassefest. De to gjestene (og klassene deres) konkurrerte i diverse leker, sporter og gøyale aktiviter – og avslutter med en Quiz i slutten av programmet for endelig å kåre en vinner. Gjensynet og konkurransene som de gamle kameratene utsatt for, avslørte historier fra den glade skoletid og viste hva som hadde skjedd siden klokken ringte ut for siste gang. Det kunne være alt fra hvem som har flest plomber, skilsmisser eller hunder, og til hvem som var best i forming eller håndarbeid.


Sarpedon.
Sarpedon var i henhold til gresk mytologi en sønn av Zevs og Europa. Han var bror av Minos og Rhadamantys.


Anne Grosvold.
Anne Merete Grosvold (født 7. september 1950) er en norsk journalist og programleder, ansatt i NRK. Hun er utdannet journalist fra Journalist-høgskolen i Oslo.
Med unntak av perioden 1987–1991 da hun var informasjonssjef i Justisdepartementet, har hun siden begynnelse av 70-tallet jobbet i NRK. På 80-tallet var hun blant annet programsekretær ved NRK Nordland. Etter returen til NRK i 1991, har hun vært profilert programleder i nyhetsprogram som "Dagsnytt 18, Dagsrevyen, Utenriksmagasinet" og "Redaksjon 21". I perioden 1993–1996 var hun NRKs korrespondent i Asia med kontor i Beijing. De senere år har hun også jobbet med underholdningsprogram som "Vesentlig prat" (1999), "Kulturuke" (2000), "Bokbadet, Grosvold" (2000), "Sommeråpent, Det Svakeste Ledd" (2004) og "Frokost-TV (2003)". Hun har også ledet en rekke evenements-programmer. Blant disse kan nevnes TV-aksjonen i 1998 og Brageprisen i 1999.
Fra september 2007 ble Grosvold programleder for talkshowet "Grosvold" på NRK1. Programmet overtok sendetiden til "Først og sist" på fredagskvelden etter at Skavlans program ble lagt ned våren 2007. Programmet "Grosvold" gikk i fire sesonger og hadde sin siste sending mai 2009. I 2009 startet hun i samarbeid med Ronny Kristoffersen arbeidet på en ny TV-serie som skal ha premiere på NRK i 2010.
Hun er kjent for sin myndige programlederstil, og fikk Den Store Journalistprisen i 1998 mens hun var programleder for "Redaksjon 21". Hun har dessuten vunnet priser som Årets TV-navn i 1996 og Årets navn 1996 og 1997. I 2007 fikk hun Seerprisen.
Personalia.
Grosvold har tre søstre som er mye eldre enn hun er, siden hennes mor fikk henne da hun var 48 år. Hun har en datter, Johanne, som jobber for Reuters i London.


Fylkesvei 480 (Rogaland).
Fylkesvei 480 i Rogaland går mellom Høye i Stavanger og Tungevika i Randaberg. Veiens lengde er 7,0 km.
Eksterne lenker.
480


Fylkesvei 409 (Rogaland).
Fylkesvei 409 i Rogaland går mellom Tastatorget og Sundekrossen i Stavanger. Veien er 5,7 km lang.
Eksterne lenker.
409


Paven og patriarken av Alexandria og hele Afrika.
Paven og patriarken av Alexandria og hele Afrika er overhode for den ortodokse kirke i Alexandria. Etter tradisjonen er han etterfølger etter evangelisten Markus på Alexandrias bispestol. Biskopen av Alexandria har minst siden 300-tallet brukt tittelen pave, og denne bruken går lenger tilbake enn den tilsvarende bruken av pavetittelen i Roma. Den nåværende pave og patriark i Alexandria er Theodoros III, som etterfulgte Petros VII i 2004. Patriarken av Alexandria bruker som eneste ortodokse biskop tiara, og han bærer også to omoforier som tegn på sin verdighet.


Montserrat Caballé.
María de Montserrat Viviana Concepción Caballé i Folc, bedre kjent som Montserrat Caballé (født 12. april 1933) er en katalansk operasopran kjent for sin bel canto-teknikk og for rollene som Rossini, Bellini og Donizetti.
Hun er også kjent for å ha spilt inn sangen og albumet Barcelona med Freddie Mercury. Dette albumet er anerkjent som det første kommersielle møtet mellom opera og popmusikk.
Monterrat har senere gitt ut en plate som heter "Friends For Life" hvor platen er dedisert til Freddie Mercury for hans bidrag til sjangeren.


Fylkesvei 446 (Rogaland).
Fylkesvei 446 i Rogaland går mellom Stavanger Sykehus og Nedre Tasta i Stavanger. Veien er 3,3 km lang og går igjennom Løkkeveien, Tanke Svilands gate, (deler av) Solandsbakken og Randabergveien.
Eksterne lenker.
446


Besòs.
Besòs er en elv i Catalonia, Spania. Den heter Besòs fra stedet hvor Mogent og Congost flyter sammen. Den løper ut i Middelhavet. Elva går gjennom disse byene: Aiguafreda, La Garriga, Les Franqueses, Canovelles, Granollers, Montmeló, Mollet del Vallès, Montcada i Reixac, Santa Coloma de Gramenet, Barcelona og Sant Adrià de Besòs.
Historie.
Siden Besòs renner gjennom et kraftig industrialisert område, hadde den den tvilsomme æren av å være Europas mest forurensa elv på 1970- og 1980-tallet. Siden midten av 1900-tallet har den blitt grundig rensa. Forum for kultur, som ble avholdt i Barcelona i 2004, gjorde at det ble oppretta et rekreasjonsområde, "Parc Fluvial del Besòs", rundt elva, mellom byene Barcelona, Santa Coloma de Gramenet og Sant Adrià del Besòs.


Llobregat.
Llobregat er den nest største elva i Catalonia, Spania. Den starter i Castellar de n'Hug i en høyde av 1 259 meter over havet i Serra del Cadí, og løper ut i Middelhavet, i kommunen El Prat de Llobregat, like ved Barcelona. Elvas totale lengde er over 170 kilometer. Llobregat er den nest største elva i Catalonia, etter Ebro.


Antoni Tàpies.
Antoni Tàpies, marki av Tàpies
Antoni Tàpies, marki av Tàpies (født 13. desember 1923, død 6. februar 2012) var en katalansk ekspresjonistisk maler og skulptør. Han regnes som en av de beste kunstnerne i det 20. århundre. Han var født og oppvokst i Barcelona.
Tàpies ble 8. april 2010 adlet av kong Juan I Carlos. Han fikk tittelen marki av Tàpies ("Marqués de Tàpies").
Han ble tildelt Wolfprisen i 1981.


El Prat de Llobregat.
El Prat de Llobregat er en kommune i comarca Baix Llobregat i Catalonia, Spania. Den befinner seg i deltaet til elva Llobregat. Mer enn en fjerdedel av arealet til kommunen huser Barcelona internasjonale flyplass. El Prat har også en togstasjon på kystbanen mellom Barcelona og Valencia.


Alan Stubbs.
Alan Stubbs (født 6. oktober 1971 i Kirkby, Merseyside, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for fire engelske og en skotsk klubb. Han er forsvarsspiller og han spiller nå for Derby County i Football League Championship.
Stubbs har spilt 1 landskamp for England B.
Biografi.
Alan Stubbs startet sin profesjonelle fotballkarriere i Bolton Wanderers i juli 1990. I hans første sesong for Bolton spilte han 23 ligakamper, mens han i 1991/92-sesongen fikk bokført 32 ligakamper og ett ligamål. Deretter ble det 2 mål på 42 ligakamper i 1992/93-sesongen, ett mål på 41 ligakamper i 1993/94-sesongen og ett mål på 39 ligakamper i 1994/95-sesongen. I hans sjette og siste sesong for "the Trotters" scoret han 4 ligamål på 25 kamper.
Den 1. august 1996 kjøpte Celtic Alan Stubbs for £3 500 000. Han debuterte for Celtic den 10. august 1996 da de spilte 2-2 borte mot Aberdeen i en ligakamp, og totalt spilte Stubbs 20 ligakamper for "Bhoys" i 1996/97-sesongen. Hans første mål for Celtic kom 19. november 1997 i et Old Firm oppgjør som endte 1-1. Rangers tok først ledelsen i denne kampen, men Stubbs utligning i det 90. spilleminutt sørget for poengdeling. Dette ble hans eneste ligamål på 29 kamper i 1997/98-sesongen, og i 1998/99-sesongen scoret han også ett mål, men i denne sesongen spilte han bare 23 ligakamper. I de neste sesongene ble det 0 mål på 23 ligakamper og ett mål på 11 ligakamper. Hovedårsaken til at det ble relativt få kamper på slutten av hans tid i Celtic var at han to ganger var under behandlig for testikkelkreft.
Den 5. juli 2001 gikk han gratis til Everton, og han debuterte for "the Toffees" 18. august 2001 i en ligakamp mot Charlton Athletic. Hans første mål kom 3. november 2001 da Everton spilte 2-2 mot hans gamle klubb Bolton Wanderers, og da 2001/02-sesongen var over hadde han fått bokført 2 mål på 31 ligakamper. I de to neste sesongene spilte han henholdsvis 35 og 27 ligakamper, men verken i 2002/03-sesongen eller i 2003/04-sesongen noterte han seg for noen ligamål. I hans fjerde sesong i Everton ble det ett mål på 31 ligakamper før han den 8. august 2005 gikk gratis til Sunderland
Alan Stubbs spilte sin første kamp for "the Black Cats" den 20. august 2005 da de tapte 1-0 for Liverpool i en ligakamp. Den 5. november laget han sitt først mål for Sunderland i en ligakamp mot Arsenal, men oppholdet i klubben fra Tyne and Wear ble ikke noen suksess. Etter bare et halvt år, og 10 ligakamper, returnerte han til Everton den 20. januar 2006. I siste del av 2005/06-sesongen fikk han med seg 14 ligakamper for klubben fra Merseyside, mens han i 2006/07-sesongen scoret 2 mål på 23 ligakamper.
Etter å ha laget ett ligamål på 8 kamper i første del av 2007/08-sesongen valgte Alan Stubbs, for å få mer spilletid, å gå gratis til Derby County den 31. januar 2008. Han debuterte for Derby den 2. februar 2008 i en ligakamp mot Birmingham City.


Mazurek Dąbrowskiego.
Henryk Dąbrowski leder De polske legioner
Mazurek Dąbrowskiego (Dąbrowskis masurka) har vært Polens nasjonalsang siden 26. februar 1927.
Sangen ble skrevet av Józef Wybicki til melodien av en masurka i den italienske byen Reggio Emilia i 1797, da general Henryk Dąbrowski ledet De polske legioner i Napoleons armé som var stasjonert i Italia. Sangen ble populær blant de polske soldatene, og ble kjent som "Pieśń Legionów Polskich we Włoszech" (De polske legioners sang i Italia). Den ble med tiden også enormt populær i det delte hjemlandet Polen. Sangen ble sunget under de polske oppstandene av 1830 (Oktoberoppstanden) og 1863 (Januaroppstanden), blant polske emigranter, under revolusjonen i 1905, og under første og andre verdenskrig. Wybickis tekst, med åpningsordene "Jeszcze Polska nie zgninęła", var et nasjonalt kall til våpen for å redde den polske staten som hadde kommet under utenlandsk okkupasjon.
Masurkaens tekst ble oversatt av diktere som solidariserte seg med det kjempende Polen og var kjent på 17 språk, blant annet tysk, fransk, engelsk, russisk, ungarsk, kroatisk, makedonsk, serbisk, slovakisk og litauisk. Under revolusjonene av 1848 ble sangen sunget av revolusjonære i hele Europa, først og fremst i Wien, Berlin, Paris og Praha (med oversatt tekst).
Dąbrowskis masurka var utgangspunktet for sangen skrevet av den slovakiske poeten Samuel Tomašik (med så å si identisk melodi), som ble senere akseptert som den panslaviske nasjonalsang av den slaviske kongressen i Praha 1848. Den ble senere (1940) Jugoslavias nasjonalsang, og etter denne statens sammenfall nasjonalsangen til Serbia og Montenegro.


Per Wahlöö.
Per Fredrik Wahlöö (født. 5. august 1926, død 22. juni 1975 i Malmö) var en svensk forfatter, journalist og oversetter.
Han er mest kjent for romanserien "Roman om ett brott" som ble gitt ut mellom 1965 og 1975 og som han skrev sammen med sin kone Maj Sjöwall. Se Sjöwall & Wahlöö. De ti bøkene i serien omhandler politietterforskeren Martin Beck.


Jimmy Floyd Hasselbaink.
Jerrel Floyd Hasselbaink (født 27. mars 1972 i Paramaribo, Surinam) er en tidligere nederlandsk fotballspiller.
Karriere.
Han begynte sin karriere i Nederland i klubben Stormvogel Telstar. I 1990 gikk han til AZ Alkmaar, og her ble ham til 1993. Han signerte i august 1995 for den portugisiske klubben Campomaiorense, men etter bare en sesong, så gikk turen til Boavista FC. Han spilte her i en sesong, og scoret 20 mål på 29 kamper, og han hjalp dem til å vinne den portugisiske cupen.
I 1997 signerte han for Leeds United, hvor han ble i to sesonger. I 1999 gikk turen til Spania og Atletico Madrid. Her ble det en sesong med 34 kamper og 24 mål.
Etter dette var det tilbake til England igjen, denne gangen Chelsea. Her spilte han fram til 2004. Så gikk turen til Middlesbrough. Det ble to sesonger i denne klubben. Han spilte for Charlton i 2006. Han signerte for Cardiff 16. august 2007. Han avsluttet også sin karriere i Cardiff i 2008.


Fylkesvei 415 (Rogaland).
Fylkesvei 415 i Rogaland går mellom Løkkeveien og Stokka i Stavanger. Veien er 2,0 km lang og heter Stokkaveien og Nedre Stokkavei.
Eksterne lenker.
415


Fylkesvei 402 (Rogaland).
Fylkesvei 402 i Rogaland går mellom Mosvang og Madlakrossen i Stavanger. Veien er 3,8 km lang.
Eksterne lenker.
402


Fritiof Andersson.
Fritiof Andersson er en gjennomgangsfigur i mange av Evert Taubes viser. Figuren betraktes ofte som ett av Evert Taubes alter ego, fordi Fritiof Andersson, som Taube, er eller har vært sjømann, og også gaucho på den søramerikanska pampaen. Taube selv benektet imidlertid enhver likhet med figuren.


US Open 1988 (tennis).
US Open 1988. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1988 ble arrangert i perioden 29. august til 11. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Mats Wilander beseiret Ivan Lendl i herrefinalen i single og Steffi Graf vant damefinalen over Gabriela Sabatini.


Konkordat.
Konkordat (av latin "concordare", «komme overens») er en betegnelse på tosidige avtaler mellom stater og paven. Det blir også brukt om avtaler sluttet mellom enkeltstater og paven. Konkordater har til formål å regulere forholdet mellom kirke og stat innenfor en stats territorium. Vanligvis er konkordatene avtaler mellom parter som anerkjenner hverandre som likeverdige. Et kjent eksempel på et konkordat er Wormskonkordatet i 1122 mellom den tysk-romerske keiser Henrik V og pave Callistus II. Her fikk keiseren retten til å være til stede ved valg av biskoper og abbeder. I tilfeller der valgkollegiet ikke greide å finne en kandidat, kunne keiseren bestemme hvem som skulle bli innsatt. Fra Norge er Sættargjerden i Tønsberg et eksempel på et konkordat.
Det mest kjente konkordatet fra nyere tid er Lateranoverenskomsten.


Fylkesvei 395 (Rogaland).
Fylkesvei 395 i Rogaland går mellom Hinna i Stavanger og Grannesbukta i Sola. Veien er 1,4 km lang.
Eksterne lenker.
395


Topdalsfjorden.
Topdalsfjorden er en sidearm av Kristiansandsfjorden som strekker seg nord-sør fra Topdalselvas munning til Gleodden/Marvika. Fra elveoset ved Kjevik og Hamresanden og videre innover brukes navnet Ålefjærfjorden. Fra Ålefjær til Gleodden er det 5 nautiske mil.
Fjorden med sin elveos hadde tidlig betydning for handel og skipsfart. I dokumenter fra 1600-tallet og utover er lasteplasser i Gjusvik (Justvik), Tveit (Grovika), Lyngesund (Fuglevik) og Vige nevnt. Laksefisket i Topdalselva var betydelig.
I 1897 ble Marvika orlogsstasjon og Gleodden bestykket med kanoner og mineleggingsutstyr.
Den første broa over fjorden ble åpnet i 1956, Varoddbroa, som ved åpningen var Nord-Europas lengste hengebro. Frem til broåpningen gikk det ferje fra Varodden til Torsvig på Søm, mens det var ferjefri forbindelse mot øst via Ålefjær og over Birkeland til Lillesand.
Varoddbroa ble supplert med ytterligere en bro i 1994 slik at man kunne føre E18 i fire felt over fjorden.
I området mellom Hesteheia og Ringknuten i Topdalsfjorden ble det drevet søppeldeponering og -brenning i en årrekke fra 1950-tallet til 1973. Deponiet består av 250 000m³ masse. I dette området bygges for tiden (2006) et nytt havneanlegg for Kristiansand.


You Can't Stop Rock 'N' Roll.
"You Can't Stop Rock 'n' Roll" er et musikkalbum av Hard rock/Heavy metal bandet Twisted Sister som ble gitt ut 27. juni 1983.


Mikael Pernfors.
Mikael Pernfors (født 16. juli 1963 i Malmö) er en tidligere profesjonell svensk tennisspiller.
Pernfors ble profesjonell tennisspiller i 1985 og han vant tre single- og én doubleturnering i løpet av sin tenniskarriere. Han var som best nummer 10 (september 1986) på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere og nummer 33 juli 1986) i double).
Pernfors vant aldri noen Grand Slam-tittel men han var i finale i French Open i 1986, der han tapte for topprankede Ivan Lendl med 6-3, 6-2, 6-4.
Han deltok også på det svenske Davis Cup-laget i årene 1986, 1987 og 1989, han spilte seks Davis Cup-kamper hvorav han vant tre.


Spaniafarer.
Spaniafarer er en betegnelse på store handelsfartøy som gikk i skytteltrafikk mellom de skandiaviske havnene og det iberiske halvøya i seilskutetiden. Siden senmiddelalderen fraktet disse handelsfartøyene, som var lettere bestykket for selvforsvar, den verdifulle importvaren salt og den ettertraktede luksusvaren vin nordover til Danmark-Norge og Østersjøsområdet med havnene i Sverige. Fra nord var fraktlasten til Spania tømmer i "trelast" og fødevare som fisk i "kommerse". For bergenserne var Spaniafarten livsviktig ettersom man trengte store mengder salt til fiskerinæringen.
Spaniafarten.
Handelen mellom Skandinavia og den iberiske halvøya med Spania og Portugal var meget lønnsom. Markedet for salt som konserveringsmiddel for fødevarer for både eksport og omsetning innenlands var meget omfattende. Men transporten det var forbundet med fare, ettersom flere krigførende nasjoner med kaperreder, blant dem den beryktede Dunkerque, lå mot handelsruten. Den gikk gjennom Nordsjøen, den engelske kanalen og ut mot Atlanterhavet. I årene 1621 til 1648 var Nederlandene og Spania i krig med hverandre, noe som gjorde handelen meget risikabel utover 1620-årene.
Om det ikke var nok med kapere med sans for salt og nordafrikanske korsarer som overfalt enhver under kristent flagg, var korrupsjon og uregelmessige sikkerhetsgarantier fra myndighetene et stort problem. Det var ikke uvanlig på 1600-tallet at skip med last ble beslaglagt av nasjoner i pengeknipe. Et eksempel var «Justitia» fra Fredrikstad som ble tatt i arrest i Sanlucar de Barrameda utenfor Sevilla i 1634. Skipet ble aldri frigitt, tross kongelige intervensjon.
Kristian IVs inngrep.
Christian IV av Danmark-Norge var en forkjemper for den nye økonomiske politikken, merkantilismen og la til rette for etablering av såkalte vin- og saltkompanier i 1621, som deretter ble en vital del av "defensjonsskipsordningen". Armerte skip med tilstrekkelig bestykning til å kunne gjennomføre krigsoppdrag, utrustes mot privilegier som tollettelser. Dermed ble «spaniafareren» kjernen for det sjømilitære defensjonsskipmellom 1630 og 1704. Den første forordningen om opprettelse av vin- og saltkompanier kom i desember 1621, deretter ble privilegier gitt til slike kompanier ved flere kjøpsteder i januar 1623. I begynnelsen var den typiske spaniafareren på 100 lester (over 200 tonn) i deplasement.
Spaniafarten var så usikker at Kristian IV inngikk en handelstraktat med den spanske regjeringen i oktober 1630. Det skulle utstedes pass for danske og norske skip som ville seile til Spania og spanske besittelser. Men som tidligere ble dette ikke respektert av myndigheter i spanske havner, til tross for handelstraktaten og passene fra Glückstadt. Kongen innledet derfor nye forhandlinger med spanjolene gjennom sin ambassadør Hannibal Sehested som kom til Madrid i august 1640. Det ble utformet en ny traktat fra 10. mars 1641 og en særavtale om tollfri utførsel av salt for 100 000 riksdaler av Filip IV. Redere som hadde fått sine skip beslaglagt, fikk ikke noen erstatning i salt, og måtte kjøpe saltet av kongen mot privilegier som frihet for trelasttoll. Denne betingelsen betyr at bare skip med mer enn åtte kanoner og en størrelse på over 100 lester kunne få lov til å frakte kongens salt i 1643. Men avtalen om salthandelen var kommet sent ettersom hollenderne hadde fått grovere og bedre salt fra Portugal på markedet.
Etter Tredveårskrigens slutt i 1648 hadde Nederlandene inngått fordelaktige traktater med Portugal, slik at hollandske rederne kunne selge portugisisk salt rimeligere enn de dansk-norske rederne som kun hadde spansk salt. Dessuten kunne nederlenderne frakte trelasten fra Norge like billig som nordmennene, dog hurtigere, til Spania. Frederik III forsøkte å etablere monopol i 1655 med et saltkompani i København, som i det neste året ble delt i to; ett i København og ett i Bergen, med monopol på all salthandel i riket. Men det var i strid med Christianopeltraktaten mellom Nederlandene og Danmark-Norge fra 1645, og protestene ble så sterk at kongen valgt å oppløse kompaniene i 1661. I 1662 ble salthandelen frigitt.
Spaniafareren som krigsskip.
I likhet med de bedre kjente ostindiafarerne var Spaniafarerne ansett som en slags lettvektede versjon av krigsskipene med tung bestykning, stor lastevne og liten besetning. I krigstid regnes ostindiafarerne som sin samtids største handelsfartøy, ansett for å være et vanskelig skip for erobring av kaperskip og selv regulære krigsskip. Spaniafarerne var ikke mindre respektverdig. Dette ble demonstrert ved et sjøslag den 22. april 1672. «Gyldenløwes Waaben» på 18 kanoner og «St. Franciscus» på 14 kanoner, som skulle hente salt fra Lisboa, kom da ut for et algeriske sjørøverskip, «Løven» på 36 kanoner. Sjørøverne ble slått på flukt av nordmennene.
En spaniafarer som utrustes som defensjonsskip i sommeren 1657, «Samson» fra Bergen, var armert med førti kanoner og en besetning på 42 mann, som ble fordoblet til 92 mann i krigstjeneste. Dette skipet deltok i Slaget ved Falsterbo den 13. september 1657. «Samson» spilte en viktig rolle i Norgeshistorien som eskorteskip sammen med koffardiskipet «Adam og Eva» under gjenerobringen av Trøndelag, Nordmøre og Romsdal i 1658. Uten eskorte kunne ikke nordmennene seile inn i Trondheimsfjorden og innlede offensiven som drev bort svenskene.
Ved Rügen da den såkalte Rügen-affæren fant sted i 1712 etter svenske krigsflåten var utmanøvrerte uten alvorlig strid, var Peter Wessel på hans berømte fregatt «Løvendals Galei» i skarp strid med en av de fire svenske spaniafarerne med lite hell i begynnelsen.
En typisk spaniafarer i 1700-tallet varierte mer i størrelse enn ostindiafarerne, men de var blant de største handelsfartøyer i skandinaviske farvann. Selv om de kunne bestå av ulike skipstyper. Den vanligste skipstypen var "pinasser", hurtigseilende tremastet fartøy med langt, smalt skrog og akterspeil. Andre kalles «fregatter» selv om det var en generell betegnelse på fullriggete skip i løpet av 1600-tallet. Ettersom spaniafarerne utgjorde en meget viktig del av den dansk-norske defensjonsskipsflåten, kunne en spaniafarer som krigsskip rangeres i to «sorter»; «Første sort» med 34-36 kanoner og «Andre sort» med 24-26 kanoner, fra 1670.


Arve Frøisland.
Arve Frøisland, født i Nordre Land 11. desember 1885, død 11. april 1983, var ordfører i Torpa herred i Oppland 1934–1937.
Han representerte partiet Nasjonal Samling (NS), og ble partiets eneste demokratisk valgte ordfører.
NS fikk 3 av 16 representanter i kommunestyret ved valget i 1934. Det norske Arbeiderparti fikk 6, Bondepartiet 4 og Radikale Folkeparti 3.
I valget fikk Nasjonal Samling en oppslutning på 17,3 % i Torpa i 1934. I landkommunene var det høyest i landet. 173 av totalt 1003 godkjente stemmer gikk til NS.
Ordførervalget 1934.
I første valgrunde i ordførervalget, som foregikk samtidig med konstitueringen av det nye kommunestyret den 11. desember 1934 fikk Arbeiderpartiets ordførerkandidat og Arve Frøisland begge 6 stemmer, mens Bondepartiets kandidat kun fikk 1 stemme og kandidaten fra Radikale Folkeparti 3 stemmer.
I andre valgrunde stemte alle 4 representantene fra Bondepartiet på Frøisland, i tillegg til de tre innvalgte fra Nasjonal Samling. Representantene fra Radikale Folkeparti opprettholdt stemmegivning til egen ordførerkandidat. Arbeiderpartiets kandidat, Ole Eng ble stående med stemmene fra partiets 6 representanter.
Til ordfører valgtes dermed Arve Frøisland fra Nasjonal Samling.


US Open 1987 (tennis).
US Open 1987. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1987 ble arrangert i perioden 1. til 14. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Ivan Lendl beseiret Mats Wilander i herrefinalen i single og Martina Navratilova vant damefinalen over Steffi Graf. Navratilova vant også både damedouble- og mixdoublefinalen sammen med henholdsvis Pam Shriver og Emilio Sánchez Vicario.


Top of the Pops.
Top of the Pops er et britisk fjernsynsprogram som sender musikk fra musikklisten «UK Singles Chart». Noen ganger blir programmet benevnt som "TOTP" eller "The Pops". Dette er det musikkprogrammet på TV som har vært på luften lengre enn noe annet tilsvarende program. Programmet vises hver uke på BBC, men er nå også lisensiert til andre nasjonale versjoner rundt omkring i verden. Hvert program inneholder en halv time med fremføringer av noen av den siste ukens bestselgende populærmusikk. Det avsluttende programmet ble vist 30. juli 2006, men BBC har bekreftet at det vil bli en "julespesial" også i 2006. Spin-off serien Top of the Pops 2 er fortsatt på luften.


Sjøbu.
Sjøbu er en mindre bygning, som oftest med plankegulv (i motsetning til naust). Som oftest har sjøbua bare én dør, helst i en av gavlene, og ofte ikke vinduer. Sjøbuer er vanligst i Agder, hvor det ikke fantes naust, og sjøhusene var få. På Agder kalles de også «skibbu». Fra Nordmøre og nordover kalles sjøbuene for brygger.
Sjøbuer var for små til å ha båter inni; derimot ble de brukt til å oppbevare forskjellige slags redskap, av og til en liten arbeidsbenk, og til enkel overnatting.
En sjøbu kunne ligge med en av sidene helt ut til sjøen, men slik var det ikke alltid; noen sjøbuer sto litt inne på land.
En spesiell form for sjøbu, var små "egnebuer", der man satte agn på fiskelinene. Slike egnebuer hadde ofte en sval; "gavl"en mot sjøen gikk lengre ut enn til veggen, og ga plass for benker å sitte å egne på.
Enda en spesiell form for sjøbu, var "notbua", som kunne ligne på ei egnebu i størrelse, men som bare inneholdt ei not.


Professor Frink.
Professor John I. Q. Frink, Jr. er en fiktiv figur i "Simpsons"-serien. Han er en smart professor og vitenskapsmann med høy IQ. Hank Azaria har stemmen til professoren i serien. Professor Frink er kalt opp etter John Frink, en av manusforfatterne og produsentene i TV-serien.
Han har oppfunnet en del ting, men ikke alt som han har gjort har gått etter planen, han har blant annet bommet med en rakett på en meteor som ødela den eneste broa ut av Springfield.
Prosseor Frinks far John I. Q. Frink Senior var en Indiana Jones lignende professor som døde av at en hai bet han. I en Simpsons Halloween spesial viser det seg Professor Frink fryste ham ned og prøvde å gjenopplive ham så han kunne se han ta imot Nobelprisen i fysikk i Stockholm, dessverre rømte faren og stjal deler fra andre innbyggere i Springfield.


Pam Shriver.
Pam Shriver (født 4. juli 1962 i Baltimore i Maryland) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller
Shriver var under hele 1980-tallet blant de ti beste kvinnelige tennisspillerne i verden. Hun var som best nummer tre (1984) på rankingen som singlespiller og som verdensener (1985) som doublespiller. Hun vant aldri noen Grand Slam-turnering i single men i double vant hun hele 22 Grand Slam-titler, 21 double kvinner og én mixeddouble. I løpet av sin tenniskarriere vant hun 21 single- og 112 doubleturneringer.
Sammen med Martina Navratilova vant hun 20 av sine Grand Slam-titler og i perioden 1983–85 var paret ubeseiret i 109 doublekamper og de ble valgt til årets doublepar ni år på rad (1981–1989). I 1984 vant de en ekte «Tennisens Grand Slam» i double, det vil si seier i alle fire Grand Slam-turneringene i løpet av et år. De er ved siden av Louise Brough og Margaret duPont tennishistoriens mest fremgangsrike par. Hun vant også en Grand Slam-tittel sammen med Natasha Zvereva fra Hviterussland og en mixeddoubletittel i par med Emilio Sanchez.
Hun er også olympisk mester, hun vant gull under sommer-OL i Seoul i 1988 da i par med Zina Garrison.
Hun er gift med filmskuespilleren George Lazenby som blant annet har spilt hovedrollen i en James Bond-film. Pam Shriver ble i 2002 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


George Lazenby.
George Robert Lazenby (født 5. september 1939 i Queanbeyan i Australia) er en australsk skuespiller. Hans mest kjente rolle er som James Bond i filmen "James Bond i hemmelig tjeneste" (On Her Majesty's Secret Service) fra 1969.


Jeff Bridges.
Bridges på filmfestivalen i Toronto i 2009
Jeffery Leon «Jeff» Bridges (født 4. desember 1949 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og musiker, kjent fra filmer som "Siste forestilling", "Tordensky og Rappfot", "Tron", "Starman", "The Fabulous Baker Boys", "The Fisher King", "Fearless", "Den store Lebowski", "Kandidaten", "Iron Man" og "Crazy Heart".
Privatliv.
Jeff Bridges er sønn av skuespiller og forfatter Dorothy Bridges og skuespiller Lloyd Bridges. Han har en eldre bror, skuespilleren Beau, og en yngre søster, Lucinda. En andre bror, Garrett, døde i krybbedød i 1948. Jeff hadde et nært forhold til sin bror Beau da han vokste opp, og Beau opptrådte som surrogat-far mens deres far var borte på jobb.
Bridges og hans søsken vokste opp i Holmby Hills i Los Angeles. Han tjenestegjorde i den amerikanske kystvakten på 60-tallet, og var i reservestyrkene på 70-tallet.
Bridges giftet seg med Susan Geston i 1977. Paret møttes under innspillingen av "Rancho Deluxe", som ble filmet på en ranch der Geston jobbet som tjenestejente. De har tre døtre: Isabella (født i 1981), Jessica Lily (født 1983), og Haley Roselouise (født i 1985). Bridges er en kjent cannabisbruker. I et intervju avslørte han at han sluttet med marihuana under innspillingen av "Den store Lebowski", men ikke har «sluttet permanent».
Filmkarriere.
Som tenåring opptrådte Jeff sammen med sin bror Beau på dere fars serie "The Lloyd Bridges Show" på CBS.
Hans første store rolle var i filmen "Siste forestilling" (1971), en rolle han ble Oscarnominert for beste birolle for. Han ble nominert i samme kategori i Clint Eastwood-filmen "Tordensky og Rappfot".
En av hans mer kjente roller, er fra sci-fi klasikeren "Tron" (1982), der han spilte videspillprogrammereren Kevin Flynn. Han ble Oscarnominert for beste hovedrolle i 1984 for sin rolle som en alien i filmen "Starman". Han rolle i filmen "Fearless" (1993), blir av mange kritikere regnet som hans beste. En kritiker døpte det et mesterstykke. Pauline Kael skrev at han "er kanskje den mest naturlige filmskuespilleren som noensinne har levd". Han spilte også rollen som The Dude i Coen-klassikeren "Den store Lebowski".
I 2000 ble han igjen Oscarnominert, for sin rolle i "Kandidaten". I 2005 jobbet han igjen med regissør Terry Gilliam på filmen "Tideland" (første gang var på "The Fisher King" i 1991). I 2008 spilte han Obadiah Stane i Marvel-filmen "Iron Man". I juli 2008 og juli 2009 var han å se i en teasertrailer for "Tron Legacy", oppfølgeren til "Tron", under San Diego Comic-con.
I 2010 ble han under Den 67. Golden Globe-utdelingen tildelt prisen for sin rolle som Bad Blake i "Crazy Heart". Han vant også Oscar for beste mannlige hovedrolle, og ble i tillegg tildelt en Screen Actors Guild Award.
I 2011 ble Bridges nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som «Rooster» Cogburn i "True Grit - et ekte mannfolk".
Annet arbeid.
Bridges begynte med foto under innspillingen av "Starman", etter et forslag fra medskuespiller Karen Allen. Mange av disse har bilt stilt ut på Internett og i boken «Pictures: Photographs by Jeff Bridges».
Bridges er også tegner. Enkelte av tegningene hans kan sees i filmene "K-PAX" og "The Door in the Floor".
Bridges var fortellerstemme i dokumentaren "Lost in La Mancha" (2002), som omhandlet Terry Gilliams mislykkede forsøk på å spille inn "The Man Who Killed Don Quixote". Han ga også stemme til IMAX-dokumentaren "Lewis & Clark: Great Journey West" (2002), TV-dokumentarene "Raising the Mammoth" (2000) og "The Heroes of Rock and Roll" (1979). Han ga og stemmen til Big Z i animasjonsfilmen "Surf's Up".
I filmen "Kandidaten", som han spilte i, synger han Johnny Cash-sangen «Ring of Fire» sammen med Kim Carnes over åpningsrulleteksten.
I februar 2010 var han en av kjendisene som spilte inn «We Are the World» til støtte for jordskjelvet i Haiti.


Moai.
Moai er betegnelsen på de store steinstatuene på Påskeøya. De fleste statuene er hugget ut i ett stykke, men noen av dem har løse steinpukauer på hodet.
Steinstatuene.
Det finnes mer enn 600 kjente moaier, fordelt over hele øya. Ved Rano Raraku, der de fleste moai ble hugget ut av klippen, finnes det nesten 400 mer eller mindre ferdige statuer. Det kan virke som arbeidet i steinbruddet stoppet brått, ettersom det finnes flere halvferdige statuer igjen i klippen. Alle de oppstilte moaiene har blitt veltet av de innfødte øyboerne.
Statuene har ofte blitt omtalt bare som «hodene», men mange av moaiene har skuldre, armer og kropper. Flere av dem står nedsunket i jorden slik at bare hodene stikker opp.
Statuenes funksjon er ikke fullstendig kjent og det er mange teorier om hvorfor de ble laget.
En statue som skiller seg betraktelig fra de øvrige er den som kalles Tukuturi, som befinner seg ved Rano Raraku. Den er hugd ut i rød stein og forestiller en knelende skikkelse med tydelig skjegg. Den kan ha hatt sammenheng med den seremonielle fugleegg-konkurransen.
Moais historie.
Den vanligste teorien er at statuene ble hugget ut av en polynesisk befolkning på øyene, for 1000 år siden eller enda tidligere. De blir sagt å representere døde forfedre eller viktige personer, som merke på gravene deres. Kanskje de i stedet avbilder personer som var viktige når statuen ble reist, eller statuer over personer i familien til den som reiste statuen. Uansett måtte de ha vært vanskelige å fremstille; ikke bare er arbeidet med å hugge ut hver statue noe som tok flere år, men statuene måtte dessuten slepes tvers over øya fra stedet den ble laget til stedet den skulle stå på. Hvordan statuene ble flyttet er ikke kjent, men sannsynligvis ble sleder av tre eller kanskje også ruller brukt.
Sagn om moai.
Gamle øylegender forteller om en klanhøvding på jakt etter et nytt hjem. Plassen han ble boende på ble Påskeøya. Da han døde ble øya delt mellom sønnene hans. Når en høvding for en av disse klanene døde ble en moai plassert på høvdingens grav. Øyboerne trodde at statuen skulle holde igjen høvdingens «mana» (overnaturlige krefter). Gjennom at manaen ble holdt igjen på øya trodde øyboerne at gode tider kom, regn skulle komme og grødene skulle vokse.


Barnas datamaskin.
Barnas datamaskin, også kjent som $100 Laptop, skal være en rimelig bærbar datamaskin ment for å distribueres til barn over hele verden, spesielt til dem i fattige land, for å skaffe dem tilgang til kunnskap og moderne former for undervisning. Datamaskinen blir utviklet av organisasjonen One Laptop per Child (OLPC). OLPC er fra USA og er en ideell organisasjon stiftet av medlemmer av MIT Media Lab. MIT Media Lab designer, produserer og distribuerer datamaskinene.
Den enkle og lite energikrevende datamaskinen vil ikke inneholde en harddisk og vil bruke Linux som operativsystem. Den har trådløst nett, og kan også fungere som aksesspunkt. Dette lar maskiner som er innen hverandres rekkevidde danne kjeder og nettverk for lett overføring av informasjon mellom dem.
Datamaskinene vil bli solgt til landets regjering og videre utlevert til barn via skolen med et utgangspunkt på en datamaskin per barn. Prisen i dag er på omtrent $135-140 amerikanske dollar, og målet er å nå $100 merket innen 2008. Ett tusen fungerende prototyper ble presentert i 2006 og det endelige produktet ventes å være i full produksjon i midten av 2007.
Prissetting.
Prosjektet siktet etter en pris på 100 amerikanske dollar. I mai 2006 kunngjorde Negroponte under Red Hats årlige samling følgende: «Det er en flytende pris. Vi er en idell organisasjon. Vi har et mål på $100 innen 2008, men mest sannsynlig vil det være $135, kanskje $140. Det er en startpris, det vi må gjøre er å selge datamaskinen billigere og billigere for hver utgivelse – vi lover at prisen vil synke.»
Teknologi.
Datamaskinen vil være Linux-basert og ha fargeskjerm. Den vil bruke en flat LCD-skjem, men senere generasjoner vil kanskje benyttes seg av elektronisk papir som for eksempel e-ink. Datamaskinen vil være enkel, bruke minimalt med strøm, være Wi-Fi- og VoIP- avbruddssikker, og ha et touch-pad.


Lloyd Bridges.
Lloyd Vernet Bridges, Jr. (født 15. januar 1913 i San Leandro i California, døde 10. mars 1998 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller. Bridges hadde også suksess i TV-serier, og han var med i over 150 filmer. Han er far til skuespillerene Jeff og Beau Bridges. Han er farfar til skuespilleren Jordan Bridges.


Beau Bridges.
Beau Bridges (født Lloyd Vernet Bridges III den 9. desember 1941 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han er sønn av skuespilleren Lloyd Bridges og Dorothy Dean Simpson. Han fikk klengenavnet «Beau» av hans mor og far etter Ashley Wilkes sin sønn i "Tatt av vinden" som var boken de leste på den tiden. Bridges er storebror til Cindy og Jeff Bridges.
Bridges giftet seg med Julie Landfield i 1964. Skilt 1984. De har to sønner, Casey Bridges født 1969 (adoptert) og skuespilleren Jordan Bridges født 1973. Like etter skilsmissen giftet han seg med sin nåværende kone Wendy Treece Bridges. Med henne har han barnene Dylan født 1985, Emily "Beau" født 1987 og Ezekiel (Zeke) Jeffry født 1993.


Marit Victoria Wulff Andreassen.
Marit Victoria Wulff Andreassen (født 22. januar 1971) er en norsk billedkunstner, opprinnelig fra Kasfjord ved Harstad.
Hun er utdannet med Diplom fra Kunstakademiet, Kunst- og designhøgskolen i Bergen (2003). Hun arbeider med tegning på papir, store veggtegninger og maleri. Seksualitet, kropp, kjønn og identitet er sentrale temaer i hennes arbeide. Andreassen bor og arbeider i Stavanger, er styremedlem i Tou Scene og har atelier samme sted.
Hun har deltatt i en rekke internasjonale utstillinger i USA, England og Italia, og i 2010 ble hun nominert til Carnegie Art Award. I Norge har hun hatt separatutstillinger i blant annet Tegnerforbundet. Den norske kunstkritikeren Tommy Olsson anmeldte utstillingen Looking For My Mothers Tounge i Tegnerforbundet for Morgenbladet. Videre har Andreassen stilt ut i Prosjektrommet ved Galleri F15, på Tou Scene og på Hå Gamle Prestegard. Hun har også deltatt i utstillinger ved Haugar Vestfold Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Høstutstillingen, Tegnebiennalen, Vestlandsutstillingen, Nordnorsken, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø Kunstforening, Galleri Svalbard, Galleri Gathe og Telemark Kunstnersenter.
Andreassens kunst er presentert i boka Meningen med sex, skrevet av Wenche Mühleisen og Christel Sverre (Pax forlag). Hun er også omtalt i Gunnar Danbolts reviderte utgave av Norsk Kunsthistorie (Samlaget). Videre har Andreassen mottatt en rekke stipender som Statens treårige arbeidsstipend for yngre kunstnere, Sparebanken Vest Kunstnerstipend og tilskudd fra Stavanger Kulturbyfond.
I løpet av de tre siste årene har hun gjort utsmykninger for KORO, Gassco (Karmøy), og restaurant De 4 Roser (Tromsø). Andreassen er representert ved Nasjonalmuseet, De Samiske Samlinger, Stavanger kunstmuseum og Stavanger Internasjonale Samling (SIC).
Eksterne lenker.
Andreassen, Marit
Andreassen, Marit


Kokosnøtt.
Herdet kokosolje - 100% kokosfett.
Kokosnøtt ("Cocos nucifera") er en stenfrukt fra kokospalmen. Den kan veie opp til tre kg. Skallet på frukten, som er meget hardt, er omgitt av et løsere fiberlag. Fruktkjøttet er hvitt, og innerst er en nærmest farveløs væske, som kan drikkes. Tørket fruktkjøttt kalles kopra og er en viktig vare i framstillingen av margarin og såpe. Tørket og revet fruktkjøtt kalles for "kokosmasse".
Åpning av moden kokosnøtt.
For å tappe ut væsken fra en moden nøtt, er det enklest å bruke en skrutrekker "(eller en stor spiker)" og en hammer. På nøtten er det tre «øyne», som er svake punkter på skallet. Slå hull i to av disse øynene med skrutrekkeren eller spikeren (det ene hullet for å la væsken renne ut, det andre hullet for å slippe luft inn). For å få tak i fruktkjøttet, kan enten skallet knuses med en hammer eller skjæres med en baufil eller en god sag.


Jordan Bridges.
Jordan Bridges (født 13. november 1973 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han er sønn av skuespilleren Beau Bridges og dennes første kone Julie Landifield. Han er nevø til skuespilleren Jeff Bridges og sønnesønn til Lloyd Bridges. Jordan har en adopter bror og tre halvsøsken fra hans fars andre ekteskap.
Bridges, Jordan


Knossos.
Knossos (gresk Κνωσός) er det største arkeologiske stedet på Kreta, antagelig det seremonielle og politiske senteret til minoisk kultur. Det er et populært turistmål i dag, siden det ligger i nærheten av byen Heraklion og har blitt betydelig «gjenoppbygget», noe som gjør det tilgjengelig for tilfeldige besøkende på en måte som et arkeologisk felt av umerkede ruiner ikke er. Denne måten å rekonstruere ruiner på har man i arkeologien gått bort fra. Grunnen til det er at de nødvendigvis er basert på en teori om hvordan det en gang har sett ut.
Etymologi.
Knossos dukker opp på tavler i Linear B-skriften som "ko-no-so" med greske varianter som ko-no-so-de («til Knossos») og adjektivene ko-no-si-yo og ko-no-si-ya. Endingene i adjektivene er indoeuropeiske, men navnet er kanskje ikke det. Sos-endingen markerer et mulig førgresk navn.
Navnet ku-nu-sha dukket opp på sokkelen til en statue av Amenhotep III ved Kom el Hetan i Egypt. Ku-nu-sha var en egeisk handelspartner av Egypt som er antatt å ha vært Knossos. Amenhotep hersket 1406-1369 f.Kr., et tidspunkt som er samtidig med den relative dateringen LMIIIA i den postpalatiske perioden som er regnet å være etter at grekerne tok makten i Knossos.
Oppdagelse og utgravning.
Ruinene ved Knossos ble oppdaget i 1878 av Minos Kalokairinos, en kretisk handelsmann og antikvar. Han utførte de første utgravningene som avdekket deler av lagrene i vestvingen og en seksjon av den vestlige fasaden. Etter Kalokairinos forsøkte flere personer å fortsette utgravningene, men det var ikke før 16. mars 1900 at arkeologen Arthur Evans, en uavhengig engelskmann, klarte å kjøpe hele stedet og foreta massive utgravninger
Utgravningene og restaureringen av Knossos, og oppdagelsen av kulturen han kalte "minoisk", er knyttet til individet Evans. I dag er arkeologi et felt av akademisk lagarbeid og vitenskapelig nøye arbeid, men for et århundre siden kunne et prosjekt drives av en rik og selvlært person. Assistert av Duncan Mackenzie som allerede hadde utmerket seg med sine utgravninger på øya Melos og Fyfe, arkitekt fra British School at Athens, ansatte Evans en stor stab av lokale arbeidere som utgravere.
Innen få måneder hadde han avdekket en betydelig del av det han kalte Minospalasset. Begrepet "palass" kan være misledende. Vanligvis henviser det til en elegant bygning som ble brukt som hus for en statsleder eller lignende. Knossos var en kompleks samling av over 1000 sammenføyde rom der noen tjente som kunstverksteder og matproduserende sentre (f.eks. vinpresser). Det tjente som et sentralt lager og som et religiøst og administrativt senter.
Stedet har hatt en svært lang historie av menneskelig beboelse som startet med grunnleggelsen av den første neolittiske bosetningen rundt 7000 f.Kr. I løpet av tiden og flere forskjellige faser som hadde sin egen sosiale dynamikk, hadde ikke bosetningen bare et monumentalt administrativt og religiøst senter (palasset), men også en omkringliggende befolkning på 5000-8000 mennesker.
Legende.
Palasset er rundt 130 meter på en side og siden den romerske perioden har blitt foreslått som kilde for myten om labyrinten, en struktur som ble bygget for kong Minos av Kreta og designet av den legendariske Daedalus for å holde Minotauros, en skapning som var halvt mann og halvt okse og som til slutt ble drept av den athenske helten Theseus.
Labyrint kommer fra ordet labrys som henviser til en dobbel, eller tobladet, øks. Den hadde en religiøs og antagelig magisk betydning. Den ble brukt i den mykenske verden som en beskyttelse mot onde makter. Den var et symbol på en gjenstand som ville hindre denne kulturen i å bli «drept». Øksemotiver ble risset inn på mange av steinene i palasset. Den dukket opp i dekorasjoner av keramikk og er temaet i de doble øksers helligdom i palasset i likhet med mange andre helligdommer i Kreta og i den egeiske verden. Etymologien i navnet er ukjent, det er antagelig ikke gresk. Formen "labyr-inthos" bruker en endelse som vanligvis regnes som førgresk. Tilsvarende ord er blomsternavnet "hyas-inthos" og stedsnavnet "Kor-inthos" (byen Korint). Fra samme språk stammer trolig også ordet "thalassa" (= hav), Vi ikke har noen spor etter de indoeuropeiske grekernes eget ord for hav etter at de kom og etablerte seg i disse områdene.
Lokaliseringen av labyrinten i legenden har lenge vært et spørsmål i minoiske studier. Det kan ha vært navnet til palasset eller av en del av palasset. Gjennom nesten hele det 20. århundret har den skremmende menneskeofring i myten vært en gåte for forskere i bronsealderen, siden det aldri hadde blitt funnet bevis for menneskeofring på Kreta og derfor ble det konsekvent benektet. Praksisen ble endelig bekreftet arkeologisk (se under minoisk kultur). Det er mulig at palasset var et stort offersenter og kunne ha blitt kalt Labyrinten. Dets konstruksjon er i hvert fall labyrintisk, på den måten at den er intrikat og forvirrende.
Mange andre muligheter har blitt foreslått. Den moderne betydningen av "labyrint" er basert på myten.
Beskrivelse av palasset.
a>. Avlukkene i gulvet var for korn, frukt og grønnsaker.
Det store palasset ble gradvis bygget mellom 1700 og 1400 f.Kr. med periodiske gjenoppbygninger etter ødeleggelse. Tidligere strukturer fantes på høyden Kephala. Trekkene som for tiden er mest synlige dateres hovedsakelig til den siste perioden med beboelse som Evans kalte sen minoisk (LM). Palasset har en interessant layout, den opprinnelige versjonen kan ikke lenger sees på grunn av etterfølgende modifikasjoner. Der er ikke flere hovedhaller. I stedet er 1300 rom forbundet med korridorer av varierende størrelse og retning. Palassets 2,4 hektar inkluderer et teater, en hovedinngang på hver av de fire sidene og betydelige lagre (også kalt magasiner). Lagrene inneholdt pithos, store leirvaser som inneholdt olje, korn, tørket fisk, bønner og oliven. Mange av disse varene ble laget i selve palasset som hadde kornmøller, olje- og vinpresser. Under pithosene ble steinhull brukt til å lagre mer verdifulle objekter som gull. Palasset brukte arkitekturteknikker, deler av det ble bygget fem etasjer høyt.
Vann og kloakk.
Palasset hadde minst tre separate system for behandling av væsker, en til forsyning, en til overflatevann og en for avfallsvann.
Akvedukter førte friskt vann til Kephala-høyden fra kilder ved Arkanes rundt 10 km borte. Kildene der er kilden for Kairatos-elven i dalen der Kephala ligger. Akvedukten delte seg til palasset og byen. Vann ble distribuert ved palasset ved hjelp av tyngdekraften gjennom keramikkrør til fontener og kraner. Rørene skrumpet inn mot slutten for å skape trykk, og tau ble brukt til å forsegle. Vannforsyningen ville ha vært svært enkel å angripe. Ingen skjulte kilder har blitt oppdaget som ved Mykene.
Avløpet var gjennom et lukket system som førte til en kloakk vekk fra høyden. Dronningens Megaron inneholdt et eksempel på vannklosett ved siden av badet. Dette toalettet var et sete over avløpet som ble spylt med rennende vann. Badekaret som lå i badet ved siden av ble på lignende vis fylt av noen som varmet opp, bar og tømte vannet i det, og må ha blitt tømt ved å vende det inn i et avløp i gulvet eller med en propp. Dette toalettet og baderommet var eksepsjonelle strukturer i det 1300 rom store komplekset.
Siden høyden med jevne mellomrom ble rammet av kraftig regn, var det nødvendig med et system for overflatevann. Det begynte med kanaler på overflaten som gikk i sikk-sakk og inneholdt bassenger for å kontrollere farten på vannet. Antagelig var de øvre systemene åpne. Hull gav mennene adgang til det som var dekket.
Ventilasjon.
Siden palasset lå på en høyde fikk det bris fra sjøen i løpet av sommeren. Det hadde portikoer og luftkanaler.
Lys og varme.
Palasset var designet for å dra nytte av naturlig lyssetting i de lange dagene om sommeren. Suitene ble plassert rundt gårdsrom for å gi flere vindusåpninger, flere dører gav større åpningsareal, trapper gikk i utkanten av lyskilder, og korridorene var åpne portikoer der det var mulig. Men en kan ikke forstille seg at palasset ble stengt om kvelden på grunn av manglende lys. Det minoiske Kreta hadde en lang tradisjon for keramikklamper som bestod av et reservoar av olivenolje omgitt av små åpninger for en eller flere veiker. De bedre lampene med små åpninger og veiker gav mer lys.
Vinteren må ha gitt Minospalasset minst like store varmeproblemer som arkitekturen løste lysproblemene. Vindene ville ha feid gjennom det åpne palasset dersom da ikke åpningene var blokkert. Døråpningene må ha hatt dører av tre eller bronse slik som i senere klassisk tid. Bymosaikken, en avbildning av hus på fajanse funnet ved Knossos viser vinduer med kryss og fire vindusruter. Dette antyder at en gjennomsiktig substans ble brukt for å blokkere åpningene. Der er ikke tegn til glassvinduer.
Ingen sentralvarme har blitt funnet. Rommene må ha blitt oppvarmet individuelt. Faste ildsted ble brukt i en viss grad, men der var også en lang tradisjon for bærbare keramiske ildsteder. Minoerne gikk aldri over far bærbare ildsteder til lukkede metallovner som burde vært innenfor deres teknologiske rekkevidde og er mye mer effektive ovner.
Bruk av ild i palasset var for det meste av kull, antagelig tent med olivenolje, i ildsteder eller griller. De høye trekkfulle rommene som antagelig hadde røykåpninger øverst (takene er i dag borte) og laget for å holde røyken borte fra menneskene og fjerne den så raskt som mulig. Palasset stinket nok uten tvil av røyk innendørs. Luktproblemene ville så langt som mulig ha blitt løst med røkelse og parfymerte salver i små etuier.
Minoiske søyler.
Palasset hadde også minoiske søyler, en struktur som var fundamentalt forskjellig fra andre greske søyler. De minoiske søylene var laget av tre og malt røde, i motsetning til de greske søylene av stein. De var også «motsatte», de fleste greske søylene er mindre i toppen og videre ved fundamentet for å skape illusjonen av større høyde, men de minoiske søylene er mindre ved fundamentet og bredere i toppen. Søylene i Minospalasset var montert på steinfundament og hadde runde, putelignende kapitéler.
Freskomalerier.
Freskomalerier dekorerte veggene. Siden restene bare var fragmenter, er ikke rekonstruksjonen og plasseringen til kunstneren Oiet de Jong uten kontrovers. Disse sofistikerte og fargerike maleriene viser et samfunn som til sammenligning med den samtidige kunsten i mellom og nye kongedømmet Egypt, var enten bemerkelsesverdig ikke-militaristisk eller ikke valgte å portrettere militære temaer noe sted i deres kunst.
Et bemerkelsesverdig trekk i deres kunst er fargekoden til kjønnene. Mennene er avbildet med rødlig hud, mens kvinnene er hvite. Nesten alle bildene deres er av unge eller aldersløse voksne med få barn eller eldre avbildet. I tillegg til scenene av menn og kvinner som var forbundet med aktiviteter som fiske og blomstersanking, viser de også atletiske fester.
Det mest kjente av disse er oksehopping hvor en atlet tar tak i oksens horn og hopper over dyrets bakdel. Det er uvisst om denne aktiviteten var et religiøst ritual, muligens en ofringsaktivitet, eller en idrett, kanskje en form for tyrefekting. Mange har stilt spørsmål ved om dette i det hele tatt er mulig. Freskomaleriene kan representere en mytologisk dans med den Store Oksen. Det mest berømte eksemplet er "Toreador Fresco", malt rundt 1550-1450 f.Kr., hvor en ung mann med to kvinner på hver side, tydeligvis hopper opp på oksens bakpart. Den er nå i det arkeologiske muséet i Heraklion på Kreta.
Tronerommet.
Sentrummet i det «mykenske» palasset var det såkalte tronerommet eller lille tronerom, datert til LMII. Dette kammeret har et alabastsete identifisert av Evans som en «trone» bygget inn i den nordlige veggen. På tre sider av rommet er det gipsbenker. Et slags badeområde ligger i motsatt ende for tronen, bak benkene. Evans og hans team så på dette stedet som et sted for seremoniell renselse.
Inngangen til rommet var gjennom et forrom gjennom to doble dører. Forrommet var forbundet med det sentrale gårdsrommet gjennom fire brede trapper opp gjennom fire dører. Forrommet hadde også gipsbenker med karboniserte rester mellom to av dem som er antatt å ha vært en mulig tretrone. Begge rommene ligger i det seremonielle komplekset vest for det sentrale gårdsrommet.
Tronen er flankert av freskomalerier med to griffer som ligger med ansiktet mot tronen, en på hver side. Griffene var viktige mytologiske vesener som også ble brukt på seglringer som ble brukt til å merke identiteten til bæreren i myke materialer som leire eller voks.
Renselsesbadet ble opprinnelig tenkt å ha vært kun til renselsesbad, men fraværet av avløp har nyligere ført til at noen forskere har begynt å tvile på denne teorien.
Samfunn.
En langvarig diskusjon mellom arkeologer handler om hovedfunksjonene til palasset, om det primært fungerte som et administrativt senter, et religiøst senter eller begge deler. Andre viktige diskusjoner tar for seg Knossos' rolle i administrasjonen av bronsealderens Kreta, og om Knossos var det primære senteret eller på like fot med andre samtidige palasser som har blitt oppdaget på Kreta. Mange av disse palassene ble ødelagt og forlatt i første del av 15. århundre f.Kr., muligens av mykenerne, selv om Knossos forble i bruk til det ble ødelagt av brann rundt hundre år senere. Det er verdt å merke seg at Knossos ikke viser tegn til å være et militært sted. Ingen befestninger eller våpenlagre er blitt funnet. Minoisk kultur var et bemerkelsesverdig ikkemilitaristisk samfunn. På samme måte var posisjonen til minoiske kvinner uvanlig sammenlignet med andre samtidige samfunn.


Balduin II av Holland.
Balduin II av Holland (død 30. april 1196 i Mainz) var biskop i Utrecht fra 1178 frem til sin død i 1196.
Balduin var sønn av Dirk VI av Holland og Sophia av Rheineck akkurat som Dirk. Etter at han gjennom lang tid hadde virket som prost ved kapittelet i Oldenzaal og for en tid også ved Mariakirken i Utrecht, etterfulgte han biskopen av Utrecht. Sammen med sine to brødre, grevene Otto av Bentheim og Floris III av Holland, ble grevskapet Hollands grep på Utrecht forsterket.
Hans samtidige beskrev ham som en meget imøtekommende og vennlig mann og priste hans kyskhet. Han måtte likevel under sitt styre stadigvekk føre krig. I løpet av hans regjering kjempet han med hertug Otto I av Gelre om områdene Veluwe og Salland og med borggrevene av Groningen og Coevorden. Krigene i Oversticht, der plyndring av biskopens eiendommer var dagligdags, var en stor belastning for bispedømmets finanser. I 1188 forsonte han seg med motstanderen Otto på riksdagen i Mainz, trolig gjennom keiser Fredrik Barbarossas megling. Etter at Otto vendte tilbake fra det hellige land blusset striden dog opp igjen. Balduin begav seg til Mainz for å be om keiser Henrik VIs hjelp, men døde få dager etter ankomsten. Han ble begravet i Martinskirken i Utrecht.
Av Balduins geistlige virksomhet er lite kjent.


Foggy Bottom.
Foggy Bottom er et av de eldste nabolagene i Washington, DC, USAs rikshovedstad. Navnet, som betyr noe slikt som «"Tåkedypet"», kommer av at området ligger lavt og at tåke (som det var mye av i sumpene i det tidlige Washington) hadde en tendens til å samle seg der. Navnet brukes idag gjerne som metonym for Utenriksdepartementet, som har hovedkontor i området. Andre viktige bygninger i nabolaget inkluderer det berømte Watergate Hotel, Kennedy Center for the Performing Arts samt hovedcampusen til George Washington University.


Nøyaktighet.
Nøyaktig er et relativt begrep som brukes når noe er beskrevet slik man kan se bort fra feilkilder. Nøyaktighet er relativ i forhold til størrelse og krav til presisjon. Man kan foreksempel aldri kunne fastslå den eksakt nøyaktige posisjonen til et enkelt elektron i på grunn av Heisenbergs uskarphetsrelasjon fra kvantefysikken, men vil likevel kalle en GPSs slingringsmonn på 1 meter, nøyaktig. Imidlertid er ikke behovet for nøyaktighet i hverdagen så stort.


Tekstil.
thumb
Tekstil, ofte i flertall tekstiler, er en fellesbetegnelse på tøy og produkter som fremstilles ved å bruke tekstilfibre, det vil si tråd eller garn. Tekstiler lages ved hjelp av veving, spinning, strikking, hekling, knipling, brodering, toving eller på andre måter. Ordet "tekstil" kan også være adjektiv og betyr da «vevet», «strikket» eller at det gjelder tekstilvarer. Ordet kommer opprinnelig fra latin der "texere" betyr «veve» eller «flette».
Typer av tekstilfibre.
Det finns tre hovedgrupper av tekstilfibre: plantefiber, animalske fibre og kunstfiber.
Bruk.
Tekstiler og tekstilprodukter kan ordnes i grupper etter bruksområder.
Bolig- og dekorasjonstekstiler.
Tekstiler i boliger og som dekorasjon omfatter gardiner, tepper, duker, håndklær, sengetøy, møbeltrekk, tekstiltapeter og annet.
Bekledningstekstiler.
Bekledningstekstiler er tøy og stoffer til klær, hodeplagg, fottøy og liknende.
Tekniske tekstiler.
Tekniske tekstiler omfatter alt fra sekker og vesker, presenninger, nett og fiskegarn, seil og fallskjermer til transportbånd, glassfiberduker, tekstilkjerner i bildekk (kordlag), bokbind og filter.


Kjerknesvågen.
Fra båttreffet ved Kjerknesvågen i juni 2007
Kjerknesvågen er en liten bygd på Inderøy som ligger ved Beitstadfjorden. Bygden er en del av Nordøy krets, som utgjør nord-vestsiden av Inderøy. Næringslivet frontes av Farbu & Gausen AS som er maskinentreprenør. Det er flotte muligheter for å drive rekreasjon i bygda, f.eks. fotturer eller fiske i både ferskvann eller i fjorden.
Kaien på Kjerknesvågen har blant annet blitt kåret til Norges nest beste småbåthavn, og hvert år arrangeres det et stort båttreff som har aktiviteter for de unge såvel som den eldre garde. Ellers samles gjerne de eldre på den lokale butikken på hverdager, der de tar og gir bygdesladder over en kopp kafe og gjerne «nåkkå attåt».


Kylling bru.
Kylling bru sett fra utkikksplassen
Kylling bru er den største bruen på Raumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Bruen ligger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen. Bruen krysser Rauma elv og er blant de mest kjente norske jernbanebruer.
Bruen er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles "Gruogranitt". Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter. Hovedspennet er 42 meter, sidespennene ti og åtte meter. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen.
Byggeperioden.
Byggeperioden var nesten ni år, fra 1913 til 1923. Det var ingen alvorlige ulykker under byggingen.
Det ble bygget et stort stillas av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut fra Kylling tunnel, vendetunnelen som ligger like ved bruen. Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanen. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.
Under andre verdenskrig ble bruen minert av okkupasjonsmakten. Den var klar til å sprenges om nødvendig, men den ble spart.


Volleyfreaks.
Volleyfreaks er juniorlaget til Inderøy i volleyball på herresiden. Laget spiller på aldersbestemt nivå, og har blant annet vunnet NM-15 i Ålesund 2005. Laget spiller daglig i 2. divisjon Trøndelag, men har et langsiktig mål om å rykke opp. Et annet mål er å vinne NM U-19 2008.
Planene fremover.
Volleyfreaks var et lag bestående av 89'ere og en 88'er. Laget endte på en 3.plass sammenlagt i
06/07 sesongen i 2.divisjon. Halve laget hadde base på ToppVolley Norge, som ga de mulighet til å trene med landslagstrenere -og spillere.
Laget.
Eskil Haugum(Kaptein),Kenneth Søreng, Hans Williksen, Bivar Baker, Marius Meldal, Audun Hembre, Jann Fredrik Rønning,
Erik Oxaal og Fabian Levine. Laget trenes av Frank Møllegaard som til daglig jobber på Manpower.


Kiefer Sutherland.
Kiefer William Frederick Dempsey George Rufus Sutherland (født 21. desember 1966 i London, England) er en canadisk film- og TV-skuespiller. Sutherland er sønn av skuespillerne Donald Sutherland og Shirley Douglas. Er tvilling med 17 minutter yngre Rachel Sutherland. Sutherland har vært gift med Camelia Kath som han fikk datteren Sarah Jude med. Han har senere søkt om skilsmisse fra Kelly Winn.
Skuespillerkarriere.
Kiefer Sutherland er for mange mest kjent som den døgnville Jack Bauer i TV-serien 24, som de siste årene har gått på TV 2 i Norge og på Fox i USA. Han har også hatt sentrale roller i spillefilmer som «The Bay Boy» (1984), Stand by me (1986), Et spørsmål om ære (1992), Phone Booth (2002), Taking Lives (2004) og The Sentinel (2006).
Sutherland har, i likhet med sin far, vært gjesteskuespiller i TV-serien The Simpsons. Han har vært i to episoder, en som Jack Bauer i episoden "24 Minutes" og som oberst i episoden "G.I. D'oh."
Sutherland har også spilt inn stemmen til Sgt. Roebuck i 1.personsskytespillet som kom ut høsten 2008


Schlesiere.
Schlesiere er betegnelsen på de folkene som lever i eller kommer fra Schlesien. Schlesien var alltid et blandet område med tyskere, polakker og en mindre andel tsjekkere, og preget av både tysk og polsk kultur. I nyere tid har enkelte definert schlesierne som et eget folk, som hverken er tyskere, polakker eller tsjekkere, men påvirket av alle disse kulturene. I folketellingen i 2011 erklærte 817 000 mennesker i Schlesien at deres nasjonalitet var «schlesisk».
Det er likevel alminnelig å skille mellom tyske schlesiere, som før annen verdenskrig utgjorde tre fjerdedeler av befolkningen i Schlesien og var i flertall i Nedre Schlesien og deler av Øvre Schlesien, og polske schlesiere som før annen verdenskrig var i flertall i deler av Øvre Schlesien. Etter krigen ble størstedelen av den tyskspråklige befolkningen på 4,5 millioner fordrevet, slik at det lever mange mennesker av schlesisk herkomst i Vest-Tyskland og det tidligere DDR. Mange av disse er organisert i "Landsmannschaft Schlesien", som bl.a. arbeider for å ta vare på schlesisk kultur og identitet. Over 600 000 omkom eller ble savnet i fordrivelsesprosessen. Til gjengjeld ble Schlesien befolket av polakker fra andre deler av Europa, bl.a. dagens Ukraina.
De tsjekkiske schlesierne er betegnelsen på tsjekkere i det området som var kjent som Østerriksk Schlesien, som var den lille delen av provinsen Østerrike beholdt da resten av Schlesien ble avstått til Preussen.


Bill Goldberg.
William «Bill» Scott Goldberg (født 27. desember 1966 i Tulsa i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller og tidligere fribryter og amerikansk fotballspiller.
Som fribryter er Goldberg best kjent for sin periode i World Championship Wrestling fra 1996–2001 og i World Wrestling Entertainment fra 2003–2004.


Verdens ytterpunkter.
Dette er en liste over verdens ytterpunkter, punkter som er lengre oppe, nede, nord, sør, øst eller vest enn noen andre punkter i verden.
Sentrum.
Jordens sentrum ligger tusenvis av kilometer under jordens overflate. Men tar vi utgangspunkt i lengde- og breddegrader kan vi kanskje si at krysningspunktet mellom nullmeridianen og ekvator er jordens midtpunkt. Dette punktet ligger i Atlanterhavet, omtrent 614 km sør for Ghana i Afrika.


Kaffeklubbøya.
Kaffeklubbøya (dansk: Kaffeklubben Ø) er en liten øy nordøst for Grønland. Øya regnes som det nordligste landfaste punkt i verden. På grønlandsk kalles øya "Inuit Qeqertaat", på engelsk "Kaffeklubben island".
Øya ble oppdaget av Robert Peary i 1900, og er omtrent en kilometer lang. Den befinner seg på 83°40′N 29°50′V, 37 km øst for Kapp Morris Jesup på Grønland. Den første som gikk i land på øya var den danske oppdageren Lauge Koch i 1921 da han var med på "Den danske Jubilæumsekspeditionen". Han oppkalte øya etter kaffeklubben i Københavns geologiske museum. I 1969 regnet et kanadisk arbeidsutvalg ut at det nordligste punktet på øya ligger 750 meter nord for Kapp Morris Jesup, og dermed kunne kalles verdens nordligste landfaste punkt.
Siden den gang er flere sandbanker funnet lengre nord, men siden disse sandbankene ikke er permanente regnes de som regel ikke med når verdens ytterpunkter listes opp.


Karl Max von Lichnowsky.
Karl Max fyrste av Lichnowsky, også Carl Max (født 1860 i Kreuzenort, Schlesien, død 1928 i Kuchelna) var en tysk diplomat og fra 1912 til 1914 ambassadør til Det forente kongerike Storbritannia og Irland.
Som ambassadør forsøkte han å oppnå en forståelse mellom Det tyske rike og Storbritannia, og oppfordret sin regjering til tilbakeholdenhet i støtten til Østerrike-Ungarn. Hans synspunkter fikk imidlertid lite gehør hos keiser Vilhelm II og rikskansler Bethmann-Hollweg.
Ved utbruddet av første verdenskrig reiste fyrst Lichnowsky tilbake til Tyskland. For å forsvare sine holdninger forfattet han et privat memorandum. Da dette skriftet ble offentliggjort av en gruppe krigsmotstandere mot hans vilje og sogar oversatt til engelsk, mistet han sitt sete i Overhuset og trakk seg tilbake fra politikken.
Lichnowsky var gift med forfatterinnen Mechtilde fyrstinne Lichnowsky.
Eksterne lenker.
Lichnowsky, Karl Max
Lichnowsky, Karl Max
Lichnowsky, Karl Max


Bernardo Corradi.
Bernardo Corradi (født 30. mars 1976 i Siena) er en italiensk fotballspiller som spiller for Udinese.


Henrik V av Det tysk-romerske rike.
Henrik V av Sachsen (født 11. august 1081, død 23. mai 1125) var konge av Tyskland i årene 1106–1111 og tysk-romersk keiser i årene 1111–1125. Han var sønn av Henrik IV av Sachsen og Bertha av Torino og dermed Salier-dynastiet. Han var gift med Mathilda av England.
Henrik Vs periode som keiser kom samtidig med avslutningen av Investiturstriden, noe som endte med at Henrik V gikk med på pavens krav i Wormskonkordatet i 1122, noe som ga kirken større frihet i forhold til kongemakten, men som ga den tyske kongemakten vetorett i bispeutnevnelser. Dette, og det at nyutnevnte biskoper skulle få ring og bispestav fra kongen hånd, gjorde at Henrik V for ettertiden står fram som en vinner. Dette skyldes nok den enorme makt som lå hos den tysk-romerske keiser på denne tiden.
Henrik V av Sachsen
Henrik V av Sachsen


21. serierunde i Premier League 2006/07.
21. serierunde i Premier League 2006/07 er den siste runden i 2006. Denne runden spilles 30. desember og begynner med kampen mellom Charlton Athletic og Aston Villa kl. 13:45. Avsluttes senere på kvelden, kl. 18:15, med Sheffield United mot Arsenal. Kampen mellom Watford FC og Wigan Athletic ble avlyst og spilles 21. februar.


Wormskonkordatet.
Wormskonkordatet, også kalt Pactum Calixtinum av historikere, var et konkordat mellom pave Callistus II og den tysk-romerske keiser Henrik V den 23. september 1122 ved byen Worms. Konkordatet avsluttet den første perioden med strid mellom kongemakt og paven.
Konkordatet ble et kompromiss som paven i det lange løp kom til å tape mest på. I andre land skulle biskoper velges på vanlig vis, men i Tyskland fikk keiseren vetorett. Dette kom særlig fram gjennom den såkalte "investituren" (konflikten ble kalt investiturstriden) der biskopen fikk bisperingen og bispestaven av kongen og ikke av den som forrettet messen, normalt en annen biskop.
Wormskonkordatet ble bekreftet av Callistus II under det første Laterankonsil i 1123.
Bakgrunnen for at paven gikk med på dette konkordatet kan skyldes keiserens veldige makt på denne tiden, for innholdet i konkordatet både politisk og kirkerettslig var egentlig ganske ugunstig for kirken henholdsvis rettslig tvilsomt. Om en verdslig leder i dag hadde krevet tilsvarende (som i Kina prøver overfor den kinesiske katolske kirke) ville dette ha utløst en kirkelig ekskommunikasjon av alle involverte.


Investiturstriden.
En middelalderkonge innsetter en biskop med hans symboler bispedømmet
Investiturstriden (av "investitur", den symbolske høytidelige innsettingen av en person i et kirkelig embete) pågikk i årene 1075 og fram til Wormskonkordatet i 1122, og var en strid om hvem som skulle utnevne biskoper – paven eller keiseren. I Wormskonkordatet fikk keiseren beholdt en grad av kontroll over valget, mens paven i siste instans innsatte personen som biskop.
Første Laterankonsil bekreftet avtalen året etter.
Historisk bakgrunn.
Mot slutten av 1000-tallet og på begynnelsen av 1100-tallet ble den vestlige kristenhet stadig mer samlet under pavedømmet.
Samtidig ble samfunnsstrukturen i Europa stadig mer fragmentert og desentralisert. Dermed oppstod behovet for en mer enhetlig kirke, som i større grad var avsondret fra samfunnet. Dette behovet kom til uttrykk blant annet gjennom en reformbevegelse med utgangspunkt i klosteret Cluny i Burgund.
I 1046 satte keiser Henrik III inn en pave som utgikk fra den tyske reformbevegelsen. Dermed oppstod en reformbevegelse med utgangspunkt i Roma, som tok sikte på å effektivisere og sentralisere kirken, og å skille den mer ut fra det verdslige samfunnet. Paven som skulle få størst betydning her, var Gregor VII. Han krevde noe svært radikalt: At kun geistlige myndigheter kunne utnevne folk til geistlige posisjoner. Denne praksisen kolliderte blant annet med det ottonske system i Tyskland. Her hadde keiseren full kontroll med innsettelsen av biskoper, ved at de også var hans vasaller. De hadde store len, fungerte som lokale ombudsmenn – og spilte en rolle i sentraladministrasjonen. De hadde også en viktig funksjon ved at de utgjorde en stor del av keiserens hær! Det var viktig for keiseren å beholde kontrollen på utnevnelsen av disse. De verdslige vasallene hadde han nemlig langt mindre kontroll på – etter som deres makt gikk i arv.
Derfor ble det dramatisk da paven krevde å ha en finger med i spillet. På grunn av de katastrofale følgene, erklærte keiser Henrik IV, pave Gregor VII som avsatt. Paven svarte med å ekskommunisere keiseren (bannlyse ham), noe som fikk store konsekvenser. For å få tilgivelse måtte keiseren til slutt ydmyke seg for paven, ved å gå sin velkjente Canossagang.
Wormskonkordatet.
Striden kulminerte i Wormskonkordatet Det ble bestemt at de geistlige skulle ha det siste ordet i utnevnelsen. Likevel skulle keiseren få en viktig rolle i prosessen. Han var til stede (som folkets fremste representant), og skulle avgjøre valget dersom valgkollegiet ikke ble enige. Keiseren skulle ta seg av den verdslige delen av seremonien, som gjorde biskopene til vasaller, mens kirken skulle overrekke bisperingen og bispestaven.


Stanley Park Stadium.
Stanley Park er navnet på fotballstadionet som det aldri ble noe av, men som var ment å bygges i Stanley Park i Liverpool, England. Stadionet ble første gang gitt godkjenning til bygging i februar 2003, med en planlagt kapasitet på rundt 60 000. Senere utvikling betydde at stadiondesignet skulle kunne endres for å takle utvidelser til 78 000 tilskuere eller flere.
De første planene.
Planene ble tatt initiativ til av Liverpool FC for å skifte ut deres nåværende stadion Anfield, og ble først presentert i mai 2002. På den tiden var den foreslåtte kapasiteten 55 000, men det ble senere endret til 61 000. Klubben hadde først annonsert sin intensjon om å bygge et nytt stadion 18 måneder tidligere. Den originale ideen var et stadion med plass til 70 000, som ville koste rundt £200 millioner og være ferdig til 2004/05-sesongen.
Det var noen spede forsøk av de lokale myndighetene på å få til en banedeling med byrivalen Everton, men dette ble avvist. En banedeling ville ikke være populært hos noen av lagenes tilhengere. Navnet «Stanley Park Stadium» ble foreslått for å oppnå en banedeling, men navnet er (i 2007) ennå ikke 100% bestemt.
Planene, opprinnelig godkjent i februar 2005, måtte til byrådet i Liverpool for en andre runde, 12 måneder senere, for å sørge for at det foreslåtte stadionet holdt seg innenfor de nye reguleringsplanene. Det ble kunngjort den 11. april 2006 at planen passerte uten kommentarer. Den 8. september 2006 fikk Liverpool FC grønt lys fra byrådet til å utvikle et stadion med 61 000 seter, og det ble gitt en 999 år lang leiekontrakt for området.
Endringer som følge av nye eiere i Liverpool FC.
Etter at George N. Gillett Jr. og Tom Hicks overtok Liverpool FC 6. februar 2007 kom beskjeden om at byggingen av det nye stadionet skulle begynne "svært snart" med en estimert kostnad på £215 millioner for den første fasen. Da Gillett ble spurt om han vurderte å selge navnerettighetene til stadion, svart han:"If the naming rights are worth one great player a year in transfer spending, we will certainly look at that as a serious option"."
Design og utvikling av stadionet ble gjennomført våren 2007, og byggingen er tenkt å begynne i juli 2007. Stadionet er tenkt ferdig til slutten av 2010.
Den 14. mars 2007 ble mulighetene for en økt kapasitet til 80 000 kunngjort, og det var noe som i tilfelle ville ha gjort dette planlagte stadionet større enn Old Trafford. De største anslagene på det planlagte stadionets kapasitet ble benektet av Rick Parry, men han hintet om at flere sitteplasser ville bli vurdert i revisjonen av stadionplanene, bare ikke i den skala som media rapporterte. Den 25. juli 2007 ble det nye stadiondesignet avslørt på Liverpools egen hjemmeside.
Ny design.
De nye planene for stadionet ble offentliggjort samtidig med en søknad til byrådet i Liverpool. Stadionet er tenkt åpnet i 2010. Det er designet med tanke på fremtidige utvidelser fra 60 000. Fremtidige økninger vil også avhenge av økninger i lokal transportinfrastruktur.
Viktigheten av The Kop har også blitt verdsatt med en kraftig økt kapasitet av denne delen til 18 000 seter. Det nye stadionet vil også inneholde lokaler for «Anfield Sport and Community Centre» og «Liverpool Hope University», samt utvendig anlegg for tennis and multi-bruk.
Den unike asymmetriske designet, med en 18 000-seters Kop i hjertet, har blitt utviklet som del av den overordnete regnerasjonen av Stanley Park-området. Vestsiden er konkav i form, omfavner effektivt parken og sørger for fasiliteter for lokale unge amatør-spillere og deres foreldre som bruker dagens eksisterende baner.
Den nordre og østlige fasaden vil ha en konveks form mot henholdsvis Priory Road og Utting Avenue, over hager som vil bli utviklet i tradisjonen til Stanley Park. Sør-fasaden på stadionet vil være helt forskjellig, med en mer formell utseende, passende for dens offentlige funksjoner på det som vil bli det nye Anfield Plaza, som vil erstatte dagens Anfield-stadion.
Stadionet vil ha et fundament basert på stein, med glass-fasader ovenfor. Sør-fasaden vil ha mye metall og se utover Plaza. Et viktig element i stadionet vil være de sydøstlige og sydvestlige hjørnene som vil være visuelt åpne, og sørge for utsikt fra parken dypt inn i hjertet av stadionet.


Walther Sommerlath.
Carl August Walther Sommerlath (født 22. januar 1901 i Heidelberg, død 21. oktober 1990 i Heidelberg) var en tysk forretningsmann, i 1925 gift med Alice de Toledo og far til Silvia Sommerlath, Sveriges dronning. Han er morfar til kronprinsesse Victoria, prinsesse Madeleine og prins Carl Philip.
Sommerlath flyttet til São Paulo i Brasil i 1920-årene. Der ble han medlem av NSDAPs utenlandsavdeling AO i 1934 mens han bodde i Brasil. I 1938 flyttet han hjem til Heidelberg, men i perioden 1939–1943 ledet han en bedrift i Berlin som produserte krigsmateriell. Da bedriften ble bombet av de allierte i 1943, flyttet familien tilbake til Heidelberg.
Sommerlath forlot ikke NSDAP før partiet ble oppløst og forbudt etter andre verdenskrig. I 1947 vendte familien tilbake til Brasil hvor han gjenopptok sitt virke som forretningsmann som leder for den brasilianske delen av den svenske stålbedriften. I 1957 flyttet de tilbake til Heidelberg.


Love Is for Suckers.
"Love Is for Suckers" er det femte studioalbumet av heavy metal-gruppa Twisted Sister, utgitt i 1987. Egentlig var materialet for albumet ment som soloalbumet til Dee Snider, men plateselskapet fikk gruppa til å gjøre albumet sammen.


22. serierunde i Premier League 2006/07.
22. serierunde i Premier League 2006/07 er den aller første runden i 2007 og spilles på de to første dagene, 1. januar og 2. januar. Runden begynte med Liverpool mot Bolton Wanderers klokka 13:45. Runden ble avsluttet med Aston Villa hjemme mot Chelsea 2. januar kloka 21:00.


Jemtland under den nordiske syvårskrig.
Den tidligere forskningen på det svenske okkupasjonsstyret fremstår som mangelfull. I stedet for å gå inn i dybden, har lokalhistorikere og forfattere av oversiktsverker om Jemtland, gått i bredden. De har sett på hele den lange perioden med svenske okkupasjoner av dette landskapet under ett. Det kan hevdes at forfatterne har overført karakteristika ved de senere okkupasjoner tilbake til den svenske okkupasjonen under den nordiske syvårskrig. Dermed har man også kunnet benytte denne okkupasjonen som legitimering av et politisk mål; nemlig å vise at svenskenes overtakelse av Jemtland i 1645 var et mål; også i 1563. Lokalhistorikerne må også kritiseres for mangel på bruk av kilder i sin behandling av okkupasjonen.
Jemtland ble under syvårskrigen et militarisert område. I landskapet fantes ikke annet enn noen få gamle kastaler, altså forsvarsverk tilknyttet kirker. Disse lå i Storsjöområdet. Det bør også poengteres at man kjenner lite til jemtenes militære plikter i middelalderen. Det skulle avholdes våpenting i landskapet i tråd med Landsloven, men jemtene kunne også hatt sin egen praksis for hvordan dette fungerte i praksis. I 1345 gav kong Magnus Eriksson bøndene i Hammerdal tinglag rett til å holde våpentinget på vinteren mens bøndene andre steder i landskapet avholdt dette tinget til andre tider.
Målet med den svenske okkupasjonen av Jemtland kan tolkes på to måter: offensivt og defensivt. Svenskene kunne nok frykte at den danske kongen kunne finne på å skyve grensen frem til den svenske kysten. Da kunne han dele Sverige i to. Fra svensk side hevdet historikerne på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet at dette var målet med den svenske krigspolitikken i 1560-årene. Tolker man okkupasjonen offensivt, kan man se på at man gjennom besittelsen av Jemtland kunne man komme videre til norskekysten, få adgang til isfrie havner og kontroll over den stadig viktigere leia om Nordkapp og videre mot Kvitsjøen. Jemtland kan således sees på som en buffer og brohode.
Det svenske okkupasjonsstyret.
Her skal vi se på hvordan svenskene legitimerte sin tilstedeværelse i Jemtland. Vi skal for det første se på hvordan de svenske embetsmennene i Jemtland utøvet sin makt i Jemtland og hvordan jemtene reagerte på de tiltakene svenskene satte i verk. De to tydeligste tegnene for at Jemtland nå var en del av Sverige, var at en svensk fogd nå tok hånd om skatteinntektene mens en svensk lagmann dømte mellom jemtene.
”Först ähr wettandes at huffud skattenn utgiörs årligenn effter gammell stadga som aff ålder haffuer warit böndernne palagt gård fråå gård och lenngden ther om widere förmälär.”
Alle de skattene som jemtene betaler under okkupasjonen hadde en eksistens før okkupasjonen. Vi kan med andre ord ikke hevde at svenskene innførte noen nye skatter for jemtene. Hvis vår antagelse om at jemtene betalte skatten i penger under okkupasjonen, kan det ha sammenheng med at krigsfolket forlangte sin lønn i klingende mynt. Hvordan var skatteutviklingen i Jemtland under okkupasjonen?
Sandvik (2004) har sett på skatteutviklingen under okkupasjonen. Skattene i landskapet holdt seg stabile i disse årene. Dette hadde sammenheng med to forhold. Svenskene ville for det første ikke risikere et opprør i landet. Et slikt opprør kunne ha medført en svekkelse av både oppslutningen og legitimeringen av det svenske styret. Den andre årsaken har å gjøre med at, som vi tidligere har vært inne på, Jemtland var et lavskatteområde. Historikeren Helge Salvesen peker dessuten på at landskapet også var et ”… jordbruksmessig marignalt område…” Jemtene hadde en annen mulighet i magre år; nemlig handel med hermelinskinn. Salvesen peker på at hermelin var på 1500-tallet så høyt skattet at salget av slike skinn var ”…mer lønnsom i forhold til slitet og de naturgitte resursser…” jemtene var velsignet med. Svenskene innså altså at det var lite å hente av jemtene, rent skattemessig. Skulle svenskene likevel tjene på okkupasjonen fantes en annen mulighet. Nettopp gjennom handel med jemtene.
Handelen med skinn var lav i de første årene av okkupasjonen. I 1567 fikk den et kraftig oppsving. Da kjøpte fogden inn klovare for til sammen 481 ½ merker. Kong Erik var ifølge Birgit Ericsson veldig fornøyd med skinnleveransene dette året! Allerede året etter sank antallet oppkjøpte skinn, noe som kan settes i sammenheng med hungeren som rådde i landet. I 1568 kjøpte dessuten kong Erik personlig opp 33 skinn. Ericsson mener at det var en klar, sentralt definert politikk at kongemakten skulle ha kontroll over skinnhandelen med Jemtland, nettopp på grunn av de inntektene skinnene innbrakte. Salget av skinnene ga overskudd dersom det ble solgt videre. Inntektene fra Jemtland strømmet, om ikke i rikt monn, til den svenske statskassen uten at jemtene ble tyngre beskattet enn det de var vant med.
Militariseringen av Jemtland.
Selv om krigen ikke var intens i Jemtland, var det allikevel krigsfolk i landskapet under hele besettelsen. I den lokalhistoriske litteraturen er det utskrivingen av jemter som har stått i sentrum. Forfatterne har ment at det foregikk en intensiv utskriving av krigsdugelige mannfolk fra landskapet. Disse ble sendt ut av landskapet og til Baltikum, hevdes det. Disse bondesønnene ”…återvände nog aldrig till sin hembygd igen.” Jemtene måtte gjøre krigstjeneste, og de måtte gjøre den utenfor landskapet i enkelte tilfeller. Vi vet at det ble satt opp en jemtsk avdeling som skulle dra til Stockholm, men våre kilder forteller ikke om hvor denne ble sendt videre. Muligens kan den ha blitt brukt i Baltikum eller ved andre krigsteatre. Men regnskapene forteller ikke om hvor de tok veien.
Svenskene ser ut til å ha hatt problemer med å få jemtene til å gjøre landevern. I 1566 ga kanselliet i Stockholm beskjed om at jemtene skulle få hjelp til å forsvare landskapet av folk fra de nærmeste områdene i Sverige. Begrunnelsen for dette lå i jemtenes fattigdom. Likevel ser vi at jemtene er tilstede og holder vakt i landskapet. Til dette formålet har hvert tinglag sendt en hest.
I sakefallslistene finner vi noen eksempler på jemter som har forsømt vakttjenesten sin eller nekter å føre frem skyss. I 1567 fikk for eksempel Svein i Marsätt i Brunflo en bot på 10 ører og 16 penninger fordi han hadde ”… försumade legergång.” I 1568 hadde fire menn fra Offerdal forsømt vakttjenesten. For dette ble de idømt en bot på til sammen to merker, fem øre og åtte penninger.
Uansett er sakene i sakefallslitene som angår forsømmelse av vakttjeneste forholdsvis beskjedent i forhold til saker fra andre kanter av landet. Margit Løyland fant for eksempel at det i Agder i årene 1601-15 var en skyssnektprosent på hele 21,4 prosent. Jemtene hadde også ved krigsutbruddet i 1563 gjort det klart at de ikke ønsket noen krig mellom den dansk-norske og den svenske kongen. Høsten 1563 hadde jemtene nemlig bedt lensherren på Steinvikholm, Evert Bildt, å megle mellom de to kongene. Flere tinglag gikk sammen om å uttrykke dette ønsket. Jemtene hadde parallelt med dette nektet den danske kongen å gjøre krigstjeneste. Dette har tydeligvis irritert kong Frederik II. Den 7. september skrev han krasst til jemtene og minte dem på deres plikt til å gjøre krigstjeneste dersom fienden står ved døren. Fogden som skulle lese opp dette, fikk imidlertid beskjed å bruke lempe ”…efter ahn kan tenke k. Maj. og riget magtpaaligger.”
Det at det skulle være militære styrker i landskapet, var noe som var ukjent for jemtene. Her hadde det ikke vært et militært nærvær siden 1308, da svenske styrker gjorde innfall i landet. Det var således ukjent å ha militære styrker. Steinar Imsen hevder at den norske kongemakten i middelalderen satte beskjedne krav til både økonomiske og militære prestasjoner i landskapet. Han viser til at det var viktigere for den norske kronen å sikre sitt herredømme der enn å bygge opp et bolverk mot Sverige. Imsen mener at Jemtland var et perifert markområdet for den norske statsmakten enn en bastion mot Sverige. Endelig mener han at jemtenes nøt godt av den politiske stabiliteten i området i middelalderen. Denne stabiliteten sikret dem en ”… stor grad av råderett over egne forhold.” Muligens kan andre kilder enn regnskapsmaterialet inneholde opplysninger om større aksjoner fra jemtenes side. Men de kildene som vi har igjen, og som ble forfattet i Jemtland og av svenske embetsmenn, gir oss et bilde av en befolkning som lydde svenskenes ordre og utførte de pliktene det ble forventet av dem å.gjøre
Lov og rett under den svenske okkupasjonen.
Her skal vi se på hvordan lov og rett ble forvaltet under den svenske okkupasjonen. Vi skal her spesielt se på lensmennene og om hvilken rolle de spilte under svenskenes besettelse av Jemtland.
Lensmennene.
Under besettelsen får vi et klarere innblikk i lensmannsvesenet i landskapet. I Jemtland kjenner man ikke til lensmenn før i 1538. Gradvis utover 1500-tallet blir ”…lensman…” og ”…kwnghans lenssmannom…” benyttet. I 1575 kan Erasmus Ludvigsson fortelle at det var tolv tinglag i landskapet og hvert av disse hadde en lensmann. Vi får i 1565 vite navnet på samtlige lensmenn i landskapet, bortsett fra den 14. Han er hjemmehørende i Ragunda, men okkupanten har ikke hatt noen kontakt med ham fordi ”…han ligger långt aff wäghen…” Gjennom regnskapsmaterialet får vi større kjennskap til hvilke oppgaver lensmennene hadde. Lensmennene fikk avkortninger på skatten på grunn av deres ”…omack och gesting som the haffua aff Kongl. Maj:ts krigzfålck…” Dette kan bety at lensmennene hadde ansvar for innkvartering av soldater på sine gårder og at de kan ha hatt oppgaver i forbindelse med forsvaret av landskapet. Hva slags oppgaver hadde lensmennene?
Vi skal først forsøke å kartlegge noen av de oppgavene vi kan med sikkerhet si at de hadde. I et brev av 1568 ser vi at en lensmann har oppgaver i forbindelse med et arveoppgjør. Det er lensmannen Karl i Valla med på et slikt oppgjør etter Hans Skotte. Hans ble drept under det svenske innfallet på Hedmarken i 1567. Karl blir omtalt som Hans’ ”… ombodesman…” Vi ser også at lensmennene ivaretok en slags politimyndighet. Lensmennene hadde videre en oppgave i skatteoppkrevingen, ved grenseganger og ved grenseforretninger. Da det var skatteransaking i Jemtland i 1567, møter vi imidlertid ingen av lensmennene i nemndene. Men i manntallsregistret fra 1570 møter vi igjen lensmenne. De er her heller ikke medlemmer av nemnden men henger sitt sigill etter de tolv nemndemennene. I tillegg er det i manntallslistene fra 1570 verdt å merke seg at også prestene henger sine segl ved siden av lensmennenes. Dette er et tydelig tegn på at begge de viktigste av lokaloffentligheten måtte være med på å bevitne at manntallslistene var korrekt. Gjennom å få en slik bevitnelse fra disse øvrighetene kunne sentralmyndighetene videre sikre at begge øvrighetspersonene var lojale mot den svenske kronen
Lagmannen.
Under den svenske okkupasjonen ble det tilsatt en svensk lagmann i landskapet. Han hadde også ansvaret for rettspleien i Herjedalen og Medelpad. Imidlertid ble den daglige håndertingen av lov og rett i Jemtland ivaretatt av en underlagmann. Henimot slutten av krigen dukker imidlertid jemtenes egen valgte lagmann opp. Den jemtske lagmannen ser ut til å ha hatt de samme funksjonene under okkupasjonen som han hadde før den.
I tillegg til å være lagmann innehadde også Johan Siggesson kommandoen over en svensk militær styrke. Den svenske historikeren Mats Hallenberg påpeker at det var svært vanlig i Vasa-tiden at embetsmenn innehadde flere verv. Den svenske lagmannen måtte sverge en ed på at alle han dømte skulle få en rettferdig dom, men samtidig være til kong Erik ”…och wåre rikiess gangnn och bäste ombtroandhes wardhe…” Lagmannen ble altså nå utnevnt direkte fra kongen, samtidig som han skulle utføre sitt verv etter tradisjonen. Johan lagmann gjorde et forsøk på å gå imot tradisjonen da han i 1565 forsøkte å kreve mer lagmannsskatt enn det jemtene var vant med. Kong Erik grep direkte inn i denne konflikten. Jemtene skulle betale like mye lagmannsskatt som før og Johan skulle for ”…lagmansdömet…få erstatning på annat håll.”
Skatter.
Först ähr wettandes at huffud skattenn utgiörs årligenn effter gammell stadga som aff ålder haffuer warit böndernne palagt gård fråå gård och lenngden ther om widere förmälar.
Sandvik har gått forholdsvis nøye gjennom skatteprestasjonene fra Jemtland under okkupasjonen. Her kom jeg frem til at skattene virkelig ble uforandret, men med med en mikroskopisk økning i 1567 og i 1570. Det var naturligvis den årlige skatten som var den viktigste posten for den svenske okkupanten. Den stod for ca. 41 prosent av alle inntektene, ser man okkupasjonen under ett. Den nest viktige inntektskategorien var skøvlingen, som tilsvarte ca. 25 prosent av alle inntektene. Skøvlingen ser ut til å ha vært en slags restkategori som den svenske okkupanten benyttet seg av når folk hadde flyktet til Norge. Svenskene krevde inn skatter av disse gårdene uansett. Den ser også ut til å ha vært en kollektiv avgift. Når enkeltpersoner flyktet til Norge, var det lokalsamfunnet som måtte betale. Skøvlingen kan likevel ikke sees på som en kollektiv straff, men altså en avgift som den svenske okkupasjonsmakten krevde inn uansett. Den tredje viktigste inntektsposten var sakefallet. Den stod for ca. 17,5 prosent av alle inntekter. Det var imidlertid ikke bare kongemakten som nøt godt av sakefallet. Lagmannen hadde rett på en tredjedel av denne inntekten. Hva har det å si at sakefallet var en så viktig kategori for svenskene? For å besvare det spørsmålet er en nødt til å se på hva slags saker det ble dømt i.
Vi har sakefallslister for alle okkupasjonsårene, bortsett fra 1570. I 1564 er det flest poster registrert i sakefallslistene. Deretter synker antallet poster frem til 1568. Da får man en ny topp. Det er et gjennomsnitt på 15,6 poster i sakefallslistene for hele perioden. Mellom 1564 og 1568 er gjennomsnittet på 58,5 poster. I den siste tiden av okkupasjonen ligger gjennomsnittet på 44,66. I sakefallslistene møter vi enkelte jemter som for eksempel Olav Olsson i Offerdal, som i 1564 fikk en bot på 50 merker fordi han ”…reeff och sleet sin fader…” og for det andre at han hadde kalt sin granne tyv, men hadde ikke grunnlag for sin påstand. Mikkel i Månstad i Sunne tinglag fikk i 1567 en bot på fem øre fordi han hadde slått sin bror med en staur. Nils Jeppesson i Hallen tinglag fikk i 1571 en bot på 18 merker fordi han ”…lop i annars mans gårdh, och wille giöra bondhenn skadha, ändogh hann ingenn skadha giorde…” I 1566 fikk Nils i Målgåsen en bot på 50 merker for hor.
Sandvik har sammenlignet sakefallslistene for Jemtland med de som finnes fra Medelpad fra samme tid. Her kom jeg frem til at det var en forskjell mellom de to landskapene. I Medelpad ble soningsinstituttet langt hyppigere brukt. Men siden vi ikke har noen vitner om at soning ble brukt i Jemtland, kan vi ikke utelukke at samme praksis ble fulgt her. Bøtenes størrelse er likevel omtrent like store, når man ser på samme kriminelle handlinger. Det er heller ingen nye typer kriminelle handlinger som blir innført. Sakene vi møter i sakefallslistene er av tradisjonell karakter og bør betegnes for det meste som normbrudd.
Vi bør også legge merke til at ved fredsforhandlingene i Stettin i 1570 ble det slått fast at Jemtland var et lavskatteområde. Det ble bl.a. fra dansk side argumentert at svenskene ikke kunne holde fast på sitt krav om å beholde Jemtland i håp om å få store skatter derfra. De danske forhandlerne hevdet at den svenske kirkelige jurisdiksjon innbrakte den svenske kongen høyst 20 rdl. i året.
Under okkupasjonen kjøpte den svenske fogden inn store mengder skinn. Spesielt i 1567 ble det kjøpt opp store mengder hermelinskinn. Fogden kunne i 1567 kjøpe inn skinn til en verdi av 481 merker. Til sammenligning fikk han inn 619 merker i årlig skatt samme år. Dette sier noe om lønnsomheten for den svenske okkupasjonsmakten å drive med handel på skinn. Kongen kjøpte også personlig opp skinn ved enkelte anledninger, for eksempel i 1568. Samme år fikk jemtene på grunn av hungersnøden i landet i ”… 8 dagar till görenndez at schuta älgzdiur och haffua ther intet mhera behollit änn kroppenn och Kongl. Maj:t hudernna.”
Likeså viktig som å kreve inn skatter, var å drive med handel med skinn. Skinnene kunne gi et betydelig overskudd om de ble solgt videre, for eksempel fra Stockholm. Inntektene fra Jemtland kunne således økes uten at jemtene fikk sine skatter hevet.
Jemtenes reaksjoner på den svenske okkupasjonen.
Jemtene var nok ulydige mot øvrigheten under den svenske okkupasjonen. I 1568 står ulydighetssakene for 41 av alle sakene i sakefallslistene. Dette året er det forsømmelsen av våpentinget som er de viktigste ulydighetssakene. Går vi inn og ser hvordan disse tilfellene fordeler seg geografisk, får vi et slående bilde. Fire av mennene som ikke møter til tings kommer fra Lit. Lit hører til de sentrale Storsjöbygdene. Dette tinglaget stod for 7,22 prosent av alle skatteinntektene i landskapet under besettelsen. Ni av de som forsømte sitt ting hørte hjemme i Revsund. Dette området ligger mot sør, mot Medelpad. Dette tinglaget betalte rundt fem prosent av all skatten. Fem av bøndene kom fra Lockne. Denne bygda ligger opp mot Storsjöen, fra sør. I denne bygda lå elleve av de 133 gårdene som betalte over en mark i årlig skatt.
Bygda stod også for elleve prosent av all Jemtlands skatt. Ellers kom det tre menn fra Alsen og en fra Offerdal. Det var med andre ord en midt-jemtsk motstand dette. I 1568 var det også fire tilfeller av forsømmelse av vakttjeneste. Alle disse mennene kom fra Lockne. I Lockne hørte også Jon bonde i Tannen hjemme. Han fikk i 1565 en bot på hele seks merker fordi ”… han hade förtalatt siigh opå the swenske.”
De tilfellene av forsømmelser av tinget er spredte, men de finnes. Men er man nødt til å kalle dette for motstand? Den svenske historikeren Eva Österberg mener at de svenske bøndene kunne sette i verk andre tiltak for å markere sin motstand for å få endringer. Det skjedde gjennom lovlige kanaler. Slike ”løsninger” kunne for eksempel være: ”… refusal to work, dodging onerous obligations, criminality as a sort of unconscious, vaguely formulated rebellion, silence, apathy, passivization.” Nettopp på grunn av at bøndene hadde så mange andre måter å markere sin utilfredshet på, bør vi være forsiktige med å lete etter opprørsfaner. Det kan ha vært andre årsaker som gjorde at bøndene unnlot å vise seg på tinget, enn bare politiske. Jeg tenker her på rent praktiske årsaker. Det kan også skyldes misforståelser. I Jemtland under besettelsen ser vi ikke tegn til at det er motstand mot det svenske regimet der. I stedet ser vi at enkeltpersoner lar være å møte til tings, føre frem skyss eller ikke gå vakttjeneste. Å snakke om at jemtene som et kollektiv gjorde motstand mot det svenske styret, mener jeg er feil. Jemtene var nok fornøyde med at svenskene forandret lite på tingenes tilstand. Dessuten var jemtene vante med at det var lite øvrighetsnærvær i deres land. Jemtene så lite til fogden. Han reiste rundt om sammen med lagmannen og holdt ting. I tillegg kommer det faktum at det var en tradisjon i Jemtland for at det var blant storslektene at det var størst motstand mot kongemakt/fogdestyre. Vi kan på den bakgrunn forstå markeringen mot de forskjellige pliktene. Det var bønder som var forholdsvis velhavende som nektet å utføre dem. Men om årsakene kan vi ikke vite.
Likevel var det en klar kollektiv aksjon den høsten krigen brøt ut. Bromé hevder at jemtene hadde kjennskap om at det ville bryte ut krig mellom Sverige og Danmark-Norge i 1563. Den norske fogden forsøkte da også høsten 1563 å mobilisere jemtene. Men jemtene var ikke villige til å gjøre krigstjeneste. Ludvig Daae peker på at jemtene gjennom 1500-tallet graviterte mot Sverige, og at det bare var svenske penger i landskapet. Daaes samtidige, Yngvar Nielsen, er inne på noe av det samme. Han hevder at jemtene var forledet av de svenske prestene som preket for dem. Nielsen går såpass langt at han nærmest hevder at jemtene på forrædersk vis tillot svenskene å besette landskapet høsten 1563. Og jemtene bidro selv til at landskapet ble okkupert på nytt vinteren 1564.
Bromé har nok rett når han sier at jemtene hadde kjennskap til forholdet mellom kong Frederik og kong Erik. Vi kan se for oss at fogden og prestene informerer allmuen der de møtes. Jemtene fikk dermed servert to versjoner av den samme sak. De fikk høre at forholdet mellom den danske og den svenske kongen var svært dårlig. En kvittering fra 1565 viser endog at jemtene hadde forsøkt å få lensherren på Steinvikholm til å megle mellom de to ”… Kongl. Mai:t i Swerige och Konungen i Danmarck…” slik at ikke ”… offred…” skulle oppstå. Det var nok ikke bare frykten for at krigen skulle ramme landskapet deres, men også sine standsfeller i Norge og Sverige, som opptok dem. Kong Frederik tok jemtenes vegring mot krigen ille til mote. Den 7. september 1563 skrev han til dem som sine tro undersåtter. Det hadde kommet kongen for øre, gjennom fogden i landskapet, Olav Tørrisen, at jemtene vegret seg for å gjøre krigstjeneste. Kongen minner dem nå på at de er nødt til å gå mann av huse for å verge landet, dersom fienden står for døren. De blir truet om på liv og gods dersom de ikke oppfyller hans bud.
…och som hörer Jöns til som är i Nörrige – flukt.
"”Thesse effterschirffne penningar äre opborne (udi lege) för någre jordeparter som här fins i landet, huilke höre någre jempter til, som wåre dragne hedhan aff landet för än feijden begyntes, teslikest och the som haffua warit (antigen them) heller the norske skyllige.”"
Listen sier altså noe om flytting fra Jemtland før okkupasjonen begynte og ingenting om flukt. Den norske historikeren Helge Salvesen peker på at jemtene var handelsfolk, men handelen kunne ikke fø så mange mennesker som det i landskapet i senmiddelalderen. Derfor flyttet jemtene ut av landskapet.
Samtidig vet vi at enkelte jemter virkelig flyktet under okkupasjonen. For eksempel forteller kildene at Jon Gunnarsson fra Alsen sogn kom fanget til leiren på Sunne den 14. oktober 1565 og var der frem til den 15. april 1566. 1566 var i hele tatt året da man finner den største konsentrasjonen av jemtske menn som flykter. Det året ble det satt opp en jemtefennikke som skulle ut av landskapet for å kjempe i krigen på et annet feltavsnitt. Det året flyktet til sammen 18 menn til Norge. De fleste av disse kom fra tinglagene Offerdal, Brunflo, Revsund, Rödön, Näs og Sunne. Mennene som flyktet kom fra forholdsvis store gårder. De 18 mennene utgjorde bare 4 til seks prosent av en fennikke på 500 menn. Likevel kan man si at det var en gruppe av bedrestilte bønder som valgte å flykte til Norge. Steinar Imsen peker på at det på 1500-tallet fantes en slags elite blant jemtlandsbøndene som hadde røtter til 1300-tallets lokale aristokrati. Det er derfor mulig å spørre om de som flyktet kanskje kjente en større lojalitet til den norske kongen, og benyttet denne sjansen til å flykte fra landskapet?


Hubert Humphrey.
Hubert Horatio Humphrey II, (født 27. mai 1911, død 13. januar 1978) var borgermester i Minneapolis, Minnesota, senator for delstaten Minnesota og den 38. visepresidenten i USA.
Humphrey var av norsk ætt, sønn av amerikanske Hubert Humphrey, Sr. og Ragnild Kristine Sannes fra Norge.
Han studerte først farmasi og hadde i årene 1933 til 1937 sitt eget apotek i byen Huron, South Dakota. Deretter studerte han statsvitenskap og tok eksamen ved universitetene i Minnesota og Louisiana. Under andre verdenskrig hadde han ulike administrative stillinger, før han i 1943 ble professor i statsvitenskap ved Macalester College i St. Paul.
Etter krigen ble han valgt til borgermester i Minneapolis og i 1948 senator i delstaten Minnesota. I årene 1948–1964 var han den første senator for Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party, som han var med på å stifte i 1944. Partiet er tilknyttet demokratene
Ved nominasjonene til presidentvalget i 1960 stilte han som kandidat, men ble slått i nominasjonen av John F. Kennedy. Under Lyndon B. Johnson var han i årene 1964 til 1969 visepresident
Etter drapet på Robert Kennedy ble han på det kaotiske partilandsmøtet i Chicago i august 1968 nominert som demokratenes presidentkandidat, men ved valgene 6. november 1968 tapte han mot republikanernes Richard Nixon i et helt jevnt valg.
I 1969 ble han igjen professor ved Macalester College i St. Paul og ved Universitetet i Minnesota. Videre satt han i redaksjonen til "Encylopaedia Britannica Inc.". Men i 1970 ble han igjen valgt til senator, en post han hadde til sin død. Hans kone ble utnevnt til å sitte i senatet ut perioden.
I 1972 prøvde han igjen å bli demokratenes presidentkandidat, men tapte for Vietnamkrigsmotstanderen George McGovern. I 1976 vurderte han å stille igjen, og til tross for at Jimmy Carter hadde fått nok delegater til landsmøtet, ble han lansert som en alternativ kandidat, men han avslo disse forsøkene.


Murderdolls.
Murderdolls er et horror glam punk metal band fra Hollywood, California, USA etablert i 2002.
Dagens bandmedlemmer er Wednesday 13(vokal), Joey Jordison(gitar), Acey Slade(gitar), Eric Griffin(bass) og Ben Graves(trommer).
Gruppen har utgitt to albumer, med tittelen "Beyond the Valley of Murderdolls" og "summer time suicide". Gruppen har hatt begrenset suksess i hjemlandet USA, men de er blitt svært populære i andre land, spesielt i Storbritannia og Japan.
Foreløpig har de pause for å holde på med andre prosjekter. Wednesday 13 og Joey har begge konstatert at de ikke er splittet for godt, og at de gjerne vil lage et nutt album i framtiden.
Joey spiller trommer i Slipknot, og Wednesday er vokalist i Wednesday 13.


Bestikk.
Bestikk er redskap som man bruker til å håndtere maten under et måltid eller når man spiser. Spisebestikk, også kalt spiseredskap eller spisestell, består vanligvis av kniv, skje og gaffel. Serveringsbestikk, for eksempel salatbestikk og steikebestikk, er ofte grovere og større enn spisebestikket.
Bestikket inngår som en del av dekketøyet på et spisebord.
Historie.
a> der maten blir servert i boller.
Oppdekning av et spisebord i Danmark på 1600-tallet
a> fra særlig slutten av 1800-tallet
a> er det vanligste spisereddskapet i Øst-Asia. Det ble tatt i bruk i Kina for over tre tusen år siden og brukes som en klype til å gripe og holde maten. Bildet viser ei jente som spiser riskake ("mochi") i Japan.
Vanligvis har menneskene bare brukt fingrene som bestikk når de har spist mat, men etter hvert ble også kniver tatt i bruk. Skjeer av sølv, horn og tre er kjent fra antikken, mens spisegafler er kjent fra midtøsten på 900-tallet. Gafler ble imidlertid ansett som unødvendig jåleri da skikken spredte seg via Venzia til Italia og resten av Europa. Gafler ble derfor ikke vanlige i den europeiske overklassen før på 1700-tallet. Ellers var det fram til inn på 1800-tallet vanlig at alle brakte med seg sin egen kniv og skje når en skulle spise. Spisekniv med buet tupp stammer fra adelen i Frankrike og skulle blant annet forhindre at noen brukte den som våpen.
Etymologi.
Ordet "bestikk" kommer fra det tyske "Besteck" eller "Bestech", avledet av verbet "bestecken", som betyr «stikke inn i». Bestikk betegnet derfor opprinnelig «noe en stikker noe inn i» og kunne brukes om etuier eller skrin til forskjellige slags instrumenter og redskaper, deriblant futteral, det vil si stive hylstre, med plass til skje, kniv og gaffel, utstyr som tidligere oftest var personlig. Betegnelsen "bestikk" kan også brukes om "legebestikk", det vil si kirurgiske instrumenter, og "tegnebestikk" eller "sirkelbestikk", tegneredskap som passer og rissefjær, både om redskapene og selve etuiet.
"Bestikk" kan også bety «opptegnelser og beregning av posisjonen til et skip». Se bestikk (andre betydninger).
Typer.
Det er mange typer bestikk som er tilpasset forskjellig bruk. Det kan for eksempel være spinkle teskjeer og praktiske barneskjeer, lange middagsgafler og brede kakegafler, avrundede smørkniver, fiskebestikk med spadeformede fiskekniver og kjøttkniver med skarpe sagtenner. Det finnes også spesialbestikk som hummertenger og maisspyd.
Formvarianter.
Bestikk finnes også i et utall formvarianter. Metallhåndverkere, gull- og sølvsmeder har i alle tider forsøkt å forene praktiske bruksegenskaper med estetiske kvaliteter i større eller mindre grad. Anvendelig bestikk kan derfor være utstyrt med for rikt dekorerte skaft eller være tilpasset hele bordserviser med tallerkner, fat, kopper og drikkeglass som sett i samme stil.
Også mange nyere designere har utformet serier av bestikk, gjerne i samtidas moteriktige formspråk. Av formgivere som har arbeidet med bestikk, kan nevnes arkitekten Arne Korsmo som sammen med Grete Prytz Kittelsen ble internasjonalt premiert for deres Korsmo-plett fra tidlig på 1950-tallet. Også gullsmeden Guttorm Gangnes, som i flere tiår arbeidet for David-Andersen i Oslo, tegnet et populært bestikk som ble kalt "Rådhus med vifte". Industridesigneren Tias Eckhoff lagde bestikkene "Maya" og "Una" i henholdvsis 1961 og 1973. Den danske formgiveren Arne Jacobsen utformet det modernistiske bestikket "AJ-bestik" i 1958, mens den finske designeren Stefan Lindfors har utformet bestikk for det tidligere design- og industrikonsernet Hackman, blant annet under varemerket Arabia.
Materialer.
Bestikk lages vanligvis av metall, enten hardt stål, kostbart sølv eller billigere legeringer. Også plett, det vil si messing og andre uedle metallegeringer påført et tynt overtrekk av sølv, har vært mye brukt til bestikk. Det samme gjelder kobberlegeringen nysølv. Både simpelt engangsbestikk og moderne serveringsbestikk kan være støpt av plast i forskjellige farger. Skjeer kan også lages av tre og porselen. Tidligere var det dessuten vanlig å bruke horn, tinn og tre som materialer.
Spisebestikk ved formell bordekking.
Bestikket blir lagt rundt tallerkenen utenfra og innover i den rekkefølgen det skal brukes. Kniven blir lagt med knivbladet innover på den høyre sida av tallerkenen, mens gaffelen blir lagt på den venstre. Dersom gjesten bare skal bruke gaffel eller skje, skal gaffelen eller skjea legges ved den høyre handa. Bestikket til desserten skal legges over tallerkenen med skjeskaftet til høyre og gaffelskaftet til venstre. En kan også legge bestikket på den tallerkenen som det skal brukes til, eller bytte det ut når det kommer nye retter under måltidet.
Kuvert er oppdekning med tallerkener og porselen, bestikk og glass for én person.
Serveringsbestikk.
Hver person ved et matbord har sitt eget spisebestikk som en bare bruker mellom egen tallerken og munn. En bruker annet bestikk eller serveringsredskap når en tar eller får maten fra fat og boller og forsyner seg. Det kan være større skjeer, sleiver, øser, kakespader og annet bestikk som er beregnet for det. Steikebestikk er bestikk til å servere steik med og består av en grov, totinnet gaffel og en stor, skarp forskjærkniv. Salatbestikk er et sett med en lang skje og en bred gaffel som brukes til å forsyne seg fra salatbollen med.
Andre spiseredskaper.
I Øst-Asia er det vanlig å bruke spisepinner som redskap når en spiser. Spisepinner er to tynne pinner som vanligvis er laget av tre eller plast. Pinnene håndteres med den ene handa og brukes som en klype for å gripe maten. Skikken med spisepinner kommer opprinnelig fra Kina for over tre tusen år siden.


USAs visepresident.
USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen. Visepresidenten blir valgt sammen med USAs president og tar over stillingen dersom presidenten skulle dø, gå av eller bli avsatt innenfor presidentperioden. Visepresidenten er president og ordstyrer i Senatet og har stemmerett ved stemmelikhet, slik at hans eller hennes stemme i slike tilfeller blir utslagsgivende. Embetet er således det eneste som har funksjoner både i den utøvende gren og den lovgivende gren av statsmakten (som et brudd på maktfordelingsprinsippet).
Det er de samme formelle krav til visepresidenten som til presidenten: For å kunne bli valgt, må man være født som amerikansk statsborger, være minimum 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år. En kan heller ikke ha vært president i to mandatperioder tidligere.
I de tilfeller der den sittende visepresidenten skulle trekke seg, dø, eller på andre måter bli ute av stand til å utføre embedet, skal en ny visepresident nomineres av presidenten og godkjennes av flertallet i begge kamre av Kongressen. Den eneste gangen dette har skjedd var i 1973, da Gerald Ford ble valgt til å erstatte Spiro T. Agnew, som trakk seg på grunn av økonomiske misligheter. Ford ble senere president, da Richard Nixon trakk seg i 1974, etter Watergate-skandalen. Ford er den eneste visepresident og president i amerikansk historie som har tiltrådt uten først å ha vært kandidat til embetet.


Bøkene om Oz.
Bøkene om Oz er en bokserie som forteller om landet Oz og hendelsene der. De første bøkene ble skrevet av Lyman Frank Baum.
Den første og mest kjente av bøkene er "Trollmannen fra Oz" (på engelsk opprinnelig kalt "The Wonderful Wizard of Oz", senere vanligvis bare "The Wizard of Oz") som kom ut i 1900. Den ble en stor suksess og ble filmatisert i 1939 i filmen Trollmannen fra Oz. Forfatteren skrev i løpet av sitt liv tretten andre bøker. Senere ble nitten bøker skrevet av Ruth Plumly Thompson, og deretter ytterligere syv av forfatterne John R. Neill, Jack Snow, Rachel Cosgrove og Lauren Lynn McGraw. Disse i alt 40 bøkene, hvorav den siste kom ut i 1966, regnes offisielt som serien om Oz.
Disse forfatterne skrev også noen tilleggsbøker som ikke hører til serien. Flere av disse er referanseverk.
Siden har det kommet en rekke andre bøker som også handler om Oz og som er skrevet at forskjellige andre forfattere. Disse regnes ikke med til serien. Disse bøkene, som vanligvis ikke er allment akseptert som en del av historien om Oz, teller over hundre. Noen av dem har ikke desto mindre oppnådd en viss salgssuksess.
Bøkene tar ofte for seg folk fra vår vanlige verden som kommer til eventyrlandet Oz. Flere av fortellingene har vært teaterstykker og noen er også filmatisert.


Fylkesvei 107.
Fylkesvei 107 (Fv107) går mellom Kongsten og Torsnes i Fredrikstad. Veiens lengde er 7,7 km.
Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.


Eight Seasons.
"Eight Seasons (Gavcci Jahkejuogu)" er en CD av den samiske artisten Mari Boine som ble utgitt 14. oktober 2002.


Bergsøya (Herøy).
Bergsøya er ei øy i Herøy kommune i Møre og Romsdal med de to senterene Eggesbønes og Fosnavåg. Hele øya er en del av Fosnavåg by. Den ligger på Søre Sunnmøre ca 20 nautiske mil sør for Ålesund og ca 34 nautiske mil fra Silda/ Selje om man går ytre led. Øya knyttes med bruer til naboøyene Leinøya, Gurskøya, Remøya, Runde og Nerlandsøya.
Innbyggertallet pr 1. januar 2012 var 3 511. Øya er dermed den mest folkerike i kommunen, foran Herøys del av Gurskøya med 2 481 innbyggere.
Det lokale idrettslaget heter Bergsøy Idrettslag.


Giardini Naxos.
Giardini Naxos ligger på østsiden av øya Sicilia i Italia. Giardini Naxos er forholdsvis en liten by med knapt 10 000 innbyggere, men den har strender og butikker langs gatene. Naxos ligger under Taormina og den store vulkanen Etna.


Pygmésjøhest.
Pygmésjøhesten ("Hippocampus bargibanti") er en sjøhest i nålefiskfamilien. Den finnes i de sentrale delene av det vestlige Stillehavet. Det er en liten sjøhest, ikke mer enn 2,4 cm, og den er funnet i to fargevarianter, grå med røde tuberkler og gul med oransje tuberkler.
Arten er bare funnet ved gorgoniekoraller av typen "Muricella", og har utviklet seg til å ligne på verten sin. Tuberklene og snuten har samme farge som polyppene på gorgoniene mens kroppen har samme farge som stammen. Kamuflasjen er så effektiv at de første eksemplarene av pygmésjøhesten ikke ble oppdaget før vertsgorgonien hadde blitt høstet og plassert i et akvarium.
Godt kamuflert pygmésjøhest på en gorgonie av typen "Muricella plectana".


Ilan Ramon.
Ilan Ramon (hebraisk: אילן רמון, født 20. juni 1954, død 1. februar 2003) var en israelsk astronaut. Han omkom i ulykken med den amerikanske romfergen Columbia. På hjemferden til Jorden tok ferja fyr og tilslutt eksploderte i atmosfæren, og tok syv astronauter med seg i døden. Ramon var også kjent for å være en av de israelske pilotene som deltok i Osirak-angrepet på Irak i 1981.
Ilan Ramon var den første israelske astronauten. Med seg på ferden, som et symbol på Holocaust, hadde han en kopi av tegningen "Månens ansikt", tegnet av den 16 år gamle gutten Petr Ginz. Den unge gutten tegnet tegningen på innsiden av den tsjekkiske konsentrasjonsleiren Terezín under den andre verdenskrig.
Hedersbevisninger etter sin død.
Den 2. februar 2004 ble astronautene på Columbia sin siste ferd minnet, da NASA ga navnene på et sett med syv topper til øst for landingsstedet til Mars-roveren "Spirit" i Columbia Hills: med betegnelsene Anderson, Brown, Chawla, Clark, Husband, McCool og Ramon. (NASA har sendt inn navneforslagene på disse geografiske stedene til IAU for godkjenning.)


Sopranklarinett.
thumb
Notert toneomfang på en sopranklarinett
Sopranklarinetten er som regel stemt i A eller B. I den norske korpsbevegelsen brukes utelukkende klarinetten i B, mens i kammermusikk, solorepertoar og orkestermusikk er klarinetten stemt i A også. Det er som regel tonearten som avgjør hvilken av sopranklarinettene som brukes, A-klarinett til krysstonearter og B-klarinett til B-tonearter.


Livssynshumanisme.
Livssynshumanisme er en norsk betegnelse på et sekulært livssyn, og brukes i stor grad sammenfallende med begrepet human-etikk, men kan også forstås som en noe videre betegnelse. Livssynet blir også kalt "sekulær humanisme". Det er dermed en av mange bevegelser eller tankesett som knytter an til humanismebegrepet og ser seg selv i en bredere humanistisk tradisjon. Det vokste frem som et definert livssyn med egne organisasjoner i ulike land i det 20. århundre, særlig i andre halvdel av århundret.
Livssynshumanismen er en strømning som plasserer mennesket i sentrum for enhver forståelse av universet. De ser mennesket som utstyrt med fornuft, bevissthet og evnen til handling. Derfor bygger livssynshumanismen på rasjonell og kritisk tenkning, menneskelig erfaring og en vitenskapelig tilnærming til virkeligheten, og derfor avvises eksistensen av noe «overnaturlig», herunder også enhver religiøs tro. Livssynshumanismen kan sies å innebære at både Gud og religion «detroniseres» fra sin tradisjonelle og før-moderne plass i universets sentrum.
Avgjørende for livssynshumanister er såleds forestillingen om at man kan være et anstendig menneske uten religiøs tro, dvs. at det finnes en ikke-religiøs etikk.
Det opprør mot religionen som ligger i denne forståelse av humanismen, betyr ikke at humanismen som livssyn bare er blitt oppfattet som en antireligiøs bevegelse. Da UNESCO i 1965 utgav en bok om verdens ledende religioner og livssyn, kom humanismen med som det eneste livssyn i tillegg til verdensreligionene.
Humanistiske livssynssamfunn i Norge.
I Norge eksisterer det (februar 2007) to offentlig registrerte livssynssamfunn som enten i sitt navn eller i sine vedtekter beskriver seg som humanistiske. Det eldste er Human-Etisk Forbund. Men i tillegg er det det vesentlig mindre livssynssamfunnet Sosialhumanistene (tidligere: "Sekulært fellesskap").
Begrepsbruk.
Uttrykket «livssynshumanisme» er norsk og det finnes ikke noe tilsvarende uttrykk på andre språk. Innenfor Human-Etisk Forbund, som favner det meste av organisert norsk livssynshumanisme, er det derfor mange som mener at det er unødvendig å kvalifisere navnet på deres livssyn ved å tilføye enten «livssyns-» eller «sekulær» foran humanisme, mens det for eksempel i USA er vanligere å bruke uttrykket «secular humanism». Bakgrunnen for dette er at de ser på uttrykket «sekulær humanisme» som en pleonasme fordi selve begrepet 'humanisme' ifølge dem henviser til noe som er sekulært, dvs. dennesidig, ikke-religiøst, nemlig mennesket og det menneskelige. Sekulær humanisme eller livssynshumanisme er således ifølge Human-Etisk Forbund synonymt med det «humanistiske livssyn».
Tidligere var det vanlig å omtale det humanistiske livssyn som "profanhumanisme" i offentlige sammenhenger som for eksempel i læreplaner for den norske skolen. Dette uttrykket kommer av "profan", uinnvidd, ikke hellig, og "humanisme". Uttrykket oppfattes av sekulære humanister som en kritisk-nedsettende betegnelse på det sekulære humanistiske livssyn, og står i motsetning til hvordan sekulære humanister og humanetikere betegner seg selv. Denne oppfatningen ble tatt til følge da de nye læreplanene for Kunnskapsløftet ble utarbeidet, og ordet er ikke lenger i bruk av det offentlige.
Livssynshumanismen internasjonalt.
Da verdens første livssynshumanistiske organisasjon ble stiftet i New York i 1929, First Humanist Society, var det et positivt livssyn som ble proklamert, støttet av John Dewey, Helen Keller, Will Durant og andre fra tidens anerkjente åndselite. I 1933 kom «Humanist Manifesto» fra den samme krets. Senere er det kommet en rekke tilsvarende manifester og erklæringer om humanismens verdier og prioriteringer. Disse er signert av et meget stort antall av verdens mest kjente filosofer, forfattere, vitenskapspersoner. Selv om det er livssynshumanismens positive verdier som fremheves i disse dokumentene, gjøres det helt klart at livssynet avviser gudstroen og overnaturlige begrunnelser for verdiene.
Etter hvert er det blitt etablert organiserte grupper som praktiserer dette livssynet i mange land, og det er arrangert 15 humanistiske verdenskongresser – to av dem i Norge (1962 og 1986) – i regi av International Humanist and Ethical Union (IHEU). IHEU ble stiftet i Amsterdam i 1952 og er den internasjonale paraplyorganisasjonen for sekulære humanister, ateister, rasjonalister, sekularister, skeptikere, fritenkere og lignende. Dr. Julian Huxley (UNESCOs første generaldirektør) var dirigent på stiftelsesmøtet.
IHEU har over tre millioner medlemmer organisert i over 100 nasjonale organisasjoner i 40 land. Størsteparten av disse medlemmene holder til i den tredje verden. Human-Etisk Forbund er IHEUs eneste norske medlemsorganisasjon.
IHEUs visjon handler om en humanistisk verden, en verden hvor minoritetenes menneskerettigheter respekteres og alle er i stand til å leve verdige liv. Formålet er å bygge og representere den globale humanistbevegelsen, som ifølge organisasjonen skal forsvare menneskerettigheter og fremme livssynshumanistiske verdier over hele verden. IHEU arrangerer hvert tredje år en større humanistisk verdenskongress og gir ut magasinet International Humanist News hvert kvartal.
IHEUs minimumserklæring.
I 2002 vedtok IHEUs Generalforsamling enstemmig Amsterdamdeklerasjonen av 2002 (se eksterne lenker under) som gir uttrykk for hva det humansistiske livssyn omfatter.
Livssynshumanismen i Skandinavia.
Lamont posisjon er en naturalistisk humanisme, som «innebærer et verdenssyn der naturen er alt, der det ikke finnes noe overnaturlig, og der mennesket er en integrert del av naturen». «Naturen og naturlovene er alt som eksisterer». En gud eller guder har ingen plass i dette kosmos. Boka tilbakeviser således enhver «tro på en personlig Gud og en personlig udødelighet.» «Biologien har bevist at mennesket og alle andre livsformer er et resultat av en uendelig lang utviklingsprosess som strekker seg over minst tre milliarder år, og ikke av en overnaturlig, guddommelig skaperakt».
Fordi mennesket er en del av en natur som ikke har noe mål, står det fritt til å velge sin egen vei. Mennesket er sin egen målestokk. «Humanistens siste appelldomstol er hans egen samvittighet og tankeevne, slik den er utviklet i lys av humanistisk etikk». Boka avsluttes slik: «Det humanistiske livssyn tildeler mennesket intet mindre enn den oppgave å være sin egen redningsmann og frelser.»
Derfor setter Human-Etisk Forbund det selvstendige og ansvarlige menneske i sentrum. Forbundet baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, men også følelser og medmenneskelighet. I dette humanistiske livssyn inngår ofte en forpliktelse til menneskerettighetene som uttrykk for sentrale og felles menneskelige verdier og idealer. Menneskerettighetene anses også å være et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold. Selv om livssynshumanister ikke har monopol på menneskerettighetene, passer disse etiske prinsippene i et humanistisk livssyn fordi de ikke inneholder noen begrunnelseshenvisning til det guddommelige. Slik sett mener de at menneskerettighetene er sekulære.
Det er ellers karakteristisk for mange livssynshumanister, også i Norge, at man ikke ønsker noen endelig autoritativ fremstilling av det humanistiske livssyn fordi dette ville innebære etablering av en ny autoritet. De sekulære humanistiske prinsipper forutsetter at individene gjør selvstendige vurderinger av de moralske utfordringer de står overfor. Dessuten vil de etiske posisjoner man bør innta, utvikles i lys av vår viten som stadig utvides og fornyes. Dette har ikke forhindret Human-Etisk Forbund fra å drøfte og å fastsette et «Norsk humanistmanifest 2006».
Norsk humanistmanifest 2006.
Manifestet gir en kortfattet «tolkning» av det humanistiske livssyn slik det forstås av Human-Etisk Forbund i dag. Dateringen i manifestets tittel indikerer kanskje at man tenker seg innholdsmessige endringer i framtiden.
Det foreligger ikke lignende manifester fra de andre nordiske landene, selv om humanistorganisasjonene der har sine prinsipperklæringer og/eller programmer.


Petr Ginz.
Petr Ginz (født 1. februar 1928, død 1944 i Auschwitz) var en tsjekkisk gutt av jødisk opphav, sønn av de kjente esperantistene Ota Ginz og Marie Ginzová. Hans tegning av Jorden betraktet av Månen var et verdenskjent symbol på Holocaust.
Petr var en talentfull gutt, som drømte om reiser på hav og i rommet. Han elsket verkene av Jules Verne, som inspirerte ham i tegninger og i brev.
Petr selv var en morsmålsbruker av esperanto. I ghettoen Terezín startet han å skrive en esperanto-tsjekkisk ordbok.
En utgave av tegningen han tegnet på innsiden av konsentrasjonsleiren han ble deportert til, ble tatt med opp i rommet av den israelske astronauten Ilan Ramon som et symbol på holocaust. Tegningen gikk tapt i Columbia-tragedien, men originalen er utstilt i holocaust-museet Yad Vashem i Jerusalem.
I begynnelsen av 2005 ga det tsjekkiske postvesenet ut frimerker med den berømte tegningen, og navnet «Petr Ginz» ble satt på en av asteroidene på tegningen.


Tettsteder i Møre og Romsdal.
Dette er en liste over tettsteder i Møre og Romsdal slik begrepet er definert av Statistisk sentralbyrå. Per 1. januar 2012 var det 87 tettsteder i fylket, inkludert eventuelle tettsteder som krysser fylkesgrensen.
Kilde.
Møre og Romsdal


Barcelona internasjonale lufthavn.
Barcelona internasjonale flyplass (IATA: BCN, ICAO: LEBL), kjent som EL Prat er hovedflyplassen til Barcelona, Catalonia, Spania. Den befinner seg 10 km fra byen El Prat de Llobregat.
El Prat er Spanias nest største flyplass etter Barajas i Madrid. Den er base for flyselskapet Spanair og Vueling Airlines, og er også en viktig flyplass for Air Europa, Air Madrid og Iberia Airlines.
For tida gjennomgår El Prat en stor utvidelse, med bygging av en ny terminal i sør, som er forventet å komme i drift i løpet av 2009. Rundt 30 millioner reisende bruker El Prat hvert år.
Strekningen mellom Barcelona og Madrid, som kalles "Puente Aereo" ("Luftbro"), er verdens travleste innen luftfarten. I 2007 var det 971 ukentlige avganger på strekningen. Fra februar 2008 ble frekvensen noe redusert da høyhastighetsforbindelsen med tog som bruker 2,5 timer mellom byene åpnet, og ble svært populær (gjennomsnittshastighet 250 km/t).
charterselskaper.
Selskaper som fløy på El Prat sommeren 2007


Symfoni nr. 3 (Mendelssohn).
Symfoni nr. 3 i a-moll, op. 56, kalt den «skotske» symfonien, er komponert av Felix Mendelssohn. Symfonien ble påbegynt så tidlig som i 1829 under Mendelssohns reise til Skottland, og deretter revidert med avbrudd. Symfonien ble ikke ferdiggjort før i 1842, da som et arrangement for piano-duett. Det fullstendige manuskriptet ble utgitt det følgende året, som et orkesterstykke. Symfonien var dedisert dronning Victoria av Storbritannia. Den ble fremført første gang 3. mars 1842 i Leipzig. Stykket fremkaller landets atmosfære i romantikkens ethos, men inneholder ikke faktiske skotske folkemelodier.
Den livlige andre satsen er utledet fra skotsk folkemusikk.


Per Wendelbo.
Per Wendelbo (født 1927, død 1981) var botaniker og fra 1965 prefekt og professor ved Göteborgs botaniska trädgård og professor ved Göteborgs universitet. Han skrev flere artikler og avhandlinger om florestikk og systematikk. Særlig kjent er hans dekning av utbredelse av høye planter fra Himalaya. Den botaniske hagen i Göteborg har en løkhage til minne om ham. Han var sønn av Sigrun Berg og dattersønn av Paal Berg.


Axel Wenner-Gren.
Axel Lennart Wenner-Gren eg. Wennergren (født 5. juli 1881 i Uddevalla, død 25. november 1961 i Stockholm) var en svensk industrileder.
Etter studier i Tyskland og USA, så han tidlig potensialet i den nyutviklede støvsugeren og grunnla Electrolux-konsernet i 1919 ved å slå sammen de to selskapene "Elektromekaniska AB" fra 1910 og "AB Lux" fra 1901. Slik fikk han økt kapasiteten til å produsere støvsugere i stor skala. Under hans ledelse utviklet selskapet seg til å bli en av de ledende støvsugerprodusentene. I 1956 solgte han sin andel av selskapet til Wallenbergkonsernet.
Han gav mye penger til vitenskap og kultur. I 1937 opprettet han Wenner-Grenska Samfundet til fremme for vitenskapelig forskning og i 1955 grunnla han forskingssenteret Wenner-Gren Center i Stockholm.
Wenner-Gren er i senere tid blitt kritisert for sin handel med Det tredje riket under andre verdenskrig og var dessuten stråmann for Alfried Krupp von Bohlen und Halbach etter krigen da han reetablerte Kruppkonsernet.


Bogen.
__NOTOC__


PABA.
PABA, 4-Aminobenzosyre, er en forkortelse for "para"-aminobenzoic acid som er en karboksylsyre med molekylformel C7H7NO2. PABA er et hvitt krystallint stoff som bare delvis løser seg i vann. Det består av en benzenring substitutert med en amino gruppe og en karboksylsyre.
PABA brukes som UV-filter i solkrem og til fremstilling av midler til lokalbedøvelse.


Lehnesfjorden.
Lehnesfjorden er en 12 kilometer lang fjord i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Fjorden møter Grønsfjorden ved Jåsund.
Det er en utbredt misforståelse at Lehnesfjorden heter Grønsfjorden, og dette skyldes trolig algene som tidvis farger fjorden helt grønn sommerstid. På sitt dypeste, omtrent midt mellom Jåsund og Lindland, er Lehnesfjorden 179 meter dyp.
22. juni 2007 ble Spangereidkanalen mellom Lehnesfjorden og Båly ved Spangereid åpnet. Kanalen gjør det lettere å ta seg fra øst til vest med båt, da man slipper å runde det værharde området rundt Lindesnes fyr.


Washington National Cathedral.
The Cathedral Church of Saint Peter and Saint Paul the City and Diocese of Washington, til daglig kjent som Washington National Cathedral er en katedral i Washington D.C., hovedstaden i USA. Den er listet i "National Register of Historic Places" (Nasjonalt register over historiske steder).
Katedralen er sete for både Presiding Bishop of the Episcopal Church i USA og Episcopal Diocese of Washington. Den er moderkirke for episkopale kirken i District of Columbia og i Maryland-fylkene Charles, Montgomery, Prince George's og St. Mary's.
Katedralen ligger i Washingtons nordvestlige kvadrant, ved krysset mellom Massachusetts Avenue og Wisconsin Avenue. Den er verdens sjette største katedral, og USAs nest største.
Byggingen begynte i 1907 da president Theodore Roosevelt la ned grunnsteinen. Det tok 83 år å ferdigstille katedralen; den siste korsblomst ble innføyet i 1990 i nærvær av president George H. W. Bush.
Orgelet kirken inneholder kalles The Great Organ, det Store Orgel, installert av Ernest M. Skinner Organ Company i 1938.


Sør-Trøndelag Venstre.
Sør-Trøndelag Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Sør-Trøndelag. Fylkeslaget ble stiftet i 1884, og ledes fra 2012 av Trond Åm.
Organisasjon.
Fylkeslagets høyeste organ er årsmøtet, som avholdes innen utgangen av februar hvert år. Årsmøtet består av valgte delegater fra alle lokallagene i Sør-Trøndelag, styret i fylkeslaget, representanter fra stortingsgruppa, fylkestingsgruppa og Sør-Trøndelag Unge Venstre.
Fylkesstyret består av fire medlemmer, pluss en representant fra Sør-Trøndelag Unge Venstre. I tillegg tiltrer leder av fylkestingsgruppa med tale- og forslagsrett. Hvert år er halvparten av medlemmene i fylkesstyret på valg. De velges for to år om gangen.


I Morgentåkedalen.
"I Morgentåkedalen" er en barnebok skrevet av Jan Deberitz og illustrert av Ronald Jakobsen. Boka ble utgitt av Fabritius forlag i 1981, i Bokklubben i 1983 og på Damm forlag i 2007.
Boka handler om "Mosetussene" og en av disse, "Morkel Mosetuss", er hovedpersonen. Han setter ut på en reise for å finne den sagnomsuste kjempesoppen. På ferden møter han mange nye venner, blant annet gamle Kong Trerot, en stor, tunghørt snegle, "lyngraslerne" og en skogsfe. Han møter også en som ikke er så vennlig, "Grumleren", monsteret alle små skapninger må passe seg for. Morkel finner kjempesoppen, men blir nødt til å ta et vanskelig valg når Grumleren kommer trampende. Skal han velge kjempesoppen, eller skal han ta lyngraslerne med seg til Morgentåkedalen hvor de alle er trygge? Her lærer Morkel en viktig lekse. Det finnes viktigere ting i livet enn materielle goder, nemlig venner. Han tar med seg lyngraslerne og fører dem i trygghet. Illustrasjonene viser stemningsfulle og eventyraktige tåkelandskap hvor skikkelsene går i ett med omgivelsene.


Konglomeratstat.
En konglomeratstat er en stat som består av flere territorier som kan være forbundet ved at det samme kongehuset hersker over alle disse territoriene. Territoriene kunne være langt fra hverandre, som f.eks. Vesterhavsøyene, eller ligge inntil hverandre slik som f.eks. Jemtland og Båhuslen i Norges tilfelle. Hver del av disse territoriene hadde sin egen form å styre seg selv på. I Jemtland hadde man f.eks. ordningen med egen lagmann og «de 24».
Det er den svenske historikeren Harald Gustafsson som har innført begrepet. Han mener at alle de tidligmoderne statene, og for den del, statene i middelalderen var konglomeratstater.


Lewis og Clarks ekspedisjon.
Meriwether Lewis og William ClarkLouisianaterritoriet (grønt) slik det ble definert i 1803.Lewis og Clarks ekspedisjon var en berømt nordamerikansk oppdagelsesferd som foregikk fra 14. mai 1804 til 23. september 1806. Ekspedisjonen gikk til Stillehavet og tilbake, ledet av Meriwether Lewis og William Clark.
Ekspedisjons mål var dels å undersøke om det eksisterte en elv fra Missourielven og til Stillehavet, og dels for å kartlegge det da stort sett ukjente området vest for Mississippielven. De opplysninger som USA hadde om området før ekspedisjonen, var stort sett utilfredsstillende annenhåndsinformasjon fra britiske og spesielt fransk-kanandiske pelsjegere og handelsmenn som i noen generasjoner hadde besøkt området og ganske ofte giftet seg inn i ulike indianerstammer.
Bakgrunn.
Ideen til ekspedisjonen kom allerede i 1783 fra Thomas Jefferson, og da han i 1801 ble USAs president beordret han sin privatsekretær Meriwether Lewis (1774–1809) å utrede forutsetningene for en slik ekspedisjon. Kongressens godkjennelse for en første plan ble stemt igjennom den 18. januar 1803. Som et ledd i den store planen gjennomførte USA den 30. april samme år kjøpet av Louisiana fra Frankrike, og noen uker etter denne handelen skaffet Jefferson en sum på 2 500 dollar fra kongressen for å utruste en ekspedisjon mot Stillehavet. Da kongressen bevilget pengene ble Lewis utsett til ekspedisjonens leder, og han skaffet for sikkerhets skyld ytterligere en leder, barndomsvennen William Clark (1770–1838). De rekrutterte sammen ekspedisjonens deltagere. De fleste var som Clark yrkesmilitære.
Sensommeren-høsten 1804 og vinteren 1804-1805.
"Lewis og Clark på Øvre Columbia" ved C.M. Russell, maleri.Det berømte kartet fra ekspedisjonen som ga den første nøyaktige beskrivelsen av kildene til Columbiaelven og Missourielven, og Rocky Mountains.Ekspedisjonen på rundt 40 mann nådde med et antall båter Platte den 22. juli 1804 hvor de slo leir og noterte at flere bosetninger med indianerstammene oto og pawnee var i området. Ekspedisjonen fulgte Missourielven gjennom de nåværende delstatene Missouri og Nebraska. Den 13. august støtte man på en utbrent by som lå hvor den nåværende byen Dakota City i Nebraska ligger. Byen tilhørte indianerstammen omaha og omfattet rundt 300 hytter. Byen var blitt brent av omahaene selv ettersom rundt 400 av dem hadde dødd av kopper og de betraktet stedet som ondt. Den 20. august ble ekspedisjonen rammet av sitt eneste dødsfall da sersjant Charles Floyd døde i nærheten av nåværende Sioux City i Iowa, sannsynligvis av en bukhinnebetennelse som ble utløst av sprukket blindtarm.
På sensommeren hadde man kommet inn i et område dominert av siouxstammer, og da ekspedisjonen nådde munningen av elven James River traff de på tre indianere som informerte dem om at en leir med yanktonsiouxer var i nærheten. Ekspedisjonen besøkte leiren den 30. august og beregnet antallet av medlemmer til omkring 200, men noterte også at svært mange av dem var over i sine beste år. Man fikk opplysningen om at kun fire voksne krigere for øyeblikket var i leiren da ikke mindre enn 22 stykker hadde dødd ganske nylig i et sammenstøt med «Kites», sannsynligvis kråkeindianere, i Black Hills.
Ekspedisjonen nådde Ponca Creek den 5. september, men fant ikke de poncaindianere som man på forhånd var blitt fortalt burde ha vært der. Disse var dratt av sted for å jage bison. Knappe tre uker senere, den 24. september, kom ekspedisjonene fram til Red River hvor man for første gang på reisen møtte representanter for lakotastammen, den mest betydningsfulle av de tre kjente siouxgrupperingene. Møtet medførte en viss risiko da det dreide seg om et krigstokt, nærmere bestemt en større gruppe oglalakrigere som var på veg hjem med et femtitalls fanger bestående av kvinner og barn etter at de hadde beseiret omahaere i kamp og etter sigende drept rundt 70 av deres krigere. Ekspedisjonen ble tvunget til å forhandle i flere dager etter at oglalahøvdingen mente at de burde betale en form for tributt for å kunne fortsette ferden. Situasjonen ble løst uten at man trengte å gi indianerne den båten som de krevde og det kom ikke til stridigheter.
Den 1. oktober nådde ekspedisjonen Cheyenneelvens bredder og traff på den fransk-kanadiske handelsmannen Jean Valle. En uke senere var de framme ved den sørligste av arikaraernes tre byer som lå på Ashley Island og ytterligere noen dager senere gikk de over Oak Creek for å besøke de to andre arikarabyene. De utvekslet informasjon med fransk-kanadierne Gravelines og Tabeau som bodde hos arikaraene i den første byen før de dro videre. Den 13. oktober nådde de fram til Spring Creek i nåværende South Dakota. Ved Burnt Creek møtte de på nytt siouxer på veg hjem fra krigstokt, denne gangen mot mandanstammen.
Da de 24. oktober nådde fram til den første mandanbyen bestemte ekspedisjonen seg for å overvintre der. Beslutningen ble blant tatt fordi en britisk handelsmann ved navn McCracken allerede bodde i byen og raskt kunne redegjøre for andre alternativer i området. McCracken fortalte også at det fantes flere britiske handelsstasjoner langs Assiniboine River og at disse i løpet av vinteren ofte ble besøkt av medlemmer av assiniboin- og cree-stammene som kom dit for å selge skinn. Hos mandanene traff de også fransk-kanadoieren Toussaint Charbonneau (1767–1843). Charbonneaus hustru Sacagawea, den ene av flere, ble ansatt som ekspedisjonens vegviser og tolk for resten av ferden.
Sluttmål og tilbakeferd 1805-1806.
Kart over ekspedisjonen.Da snøen begynte å smelte forlot hoveddelen av ekspedisjonen den 7. april 1805 leiren som de hadde døpt Fort Mandan og fortsatte ferden oppover Missourielven. Den andre delen av ekspedisjonen dro nedover Missourielven på den største og tyngste båten som på grunn av sin størrelse ikke var praktisk å manøvrere oppover strømmen. Ekspedisjonen fortsatte i mindre båter og ble den 14. mai utsatt for en ulykke da en av båtene gikk rundt i en plutselig storm. Den snartenkte Sacagawea lyktes å redde det meste av utrustningen og opptegnelsene som hadde gått over bord.
Den 13. juni fikk en fortropp på fem personer øye på Great Falls, noen store fossefall i Missourielven, og da befant de seg langt inne i det som senere skulle bli delstaten Montana. Etter Great Falls nådde de fram til Missourielvens egentlige kilde, elvene Jefferson River, Madison River og Gallatin River som flyter sammen og danner Missourielven i nærheten av det som kalles for «Continental Divide», kontinentalskillet og Nord-Amerikas store vannskille. Tidlig i august sto det klart for ekspedisjonen at det ikke eksisterte noen brukbar vannveg til Stillehavet, og den 13. august begynte de å forhandle med shoshonehøvdingen Cameahwait, bror til Sacagawea, for å skaffe hester til ferden over fjellene.
Etter en besværlig kryssing over Continental Divide langs elvene Clearwater River, Snake River og Columbia River nådde ekspedisjonen til slutt fram til Stillehavet den 7. november og reiste sin andre vinterleir på Columbias sydlige elvebredd den 24. november 1805. Denne leiren døpte de Fort Clatsop.
Etter en svært besværlig vinter med mye regn og lite mat begynte de på reisen tilbake den 23. mars 1806 ved hjelp av fire kanoer som de hadde skaffet seg fra stedets indianere. Dessuten stjal de ytterligere en kano, men de forlot alle fem allerede etter et par uker da de nådde fram til en besværlig foss.
Da ekspedisjonen nærmet seg fjellene fant de flere forlatte indianerleire som de antok hadde tilhørt atsinastammen. Den 3. juli, etter å ha krysset Continental Divide, delte de seg slik at Lewis kunne undersøke Marias River. Lewis’ gruppe møtte den 26. juli noen svartefotindianere som om kvelden forsøkte å stjele våpnene deres. I løpet av den korte kampen ble to av indianerne drept, de eneste som ble drept i løpet av ferden. Gruppen på fire — Lewis, Drouillard og Field-brødrene — flyktet over 160 km på en dag før de slo leir igjen.
Clark hadde i mellomtiden dratt inn i området til crow-stammen. Disse hadde rykte på seg som hestetyver. Om natten ble halvparten av Clarks hester stjålet uten at en eneste crowindianer ble sett. Lewis’ og Clarks grupper dro østover hver for seg inntil de den 11. august nådde stedet der Yellowstoneelven møter Missourielven. Clarks gruppe hadde fløtet nedover elvene i skinnbåter. Sammenkomsten ble uventet dramatisk da en av Clarks jegere, Pierre Cruzatte, blind på det ene øyet og nærsynt på det andre, greide å ta feil av Lewis og en elg. Han slengte av gårde et skudd og såret Lewis i låret.
Den 20. august passerte de siouxområdets nordlige grense ved Beaver Creek, og dagen etter traff de tre handelsmenn som fortalte at da de var på veg oppover Missourielven hadde sett rundt 700 siouxer som var på krigsstien etter andre indianerstammer. Ekspedisjonen møtte dog ingen siouxgruppe som var så tallrik, men derimot en indianerleir med cheyenner som oppførte seg svært fredelig. Men etter å ha krysset Cheyenne River den 25. august møtte ekspedisjonen fem dager senere siouxene, og det viste seg å være den samme oglala-gruppen under høvdingen Tatanka Sapa (Svarte Bøffel) de hadde møtt tidligere og som hadde forsinket ferden noen dager ved Red River i slutten av september 1804.
De møtte ytterligere noen siouxer, en gruppe yanktoner, ved munningen av Niobrara River. Den 7. september møtte de handelsmannen August Choteau fra St. Louis som var på veg til en yanktonleir ved James River for gjøre forretninger. Samtlige møter skjedde uten hendelser og ekspedisjonen nådde fram til St. Louis den 23. september 1806 etter å ha tilbakelagt rundt 13 000 km.
Positivt og negativt resultat.
Et av hovedmålene for ekspedisjonen var å undersøke om det eksisterte en anvendbar vannveg fra Missourielven til Stillehavet. Svaret ble til manges skuffelse negativt. Man hadde også håpet at Marias River nådde betydelig lengre inn i landet enn hva som var tilfellet, ikke minst for at dette ville gitt grunnlag for ytterligere territoriale krav for USA. Da Lewis oppdaget hvordan dette forholdet seg døpte han den siste leiren ved elvebredden for «Camp Disappointment» (‘Skuffelsens leir’).
Desto viktigere ble resultatet fra den andre hovedoppgaven, å kartlegge Lousianaterritoriet og Missouri- og Columbiaelvenes dalganger med alle bielvene. Resultatet redegjorde blant annet i form av detaljerte topografiske kart over området. Ekspedisjonen beskrev også 178 ulike vekster og 122 dyrearter.
I USA er ekspedisjonen ofte blitt sett på som betydningsfull for den unge nasjonens vekst og framgang fordi den åpnet vegen vestover, forsterket USAs krav på Oregonterritoriet og i alminnelighet rettet oppmerksomheten vestover.
Storpolitiske hensyn.
Det faktum at ekspedisjonen reiste så mye som de kunne på Missourielven ble også gjort av politiske hensyn. Det var viktig å holde seg utenfor spansk territorium. Jefferson hadde bedt Lewis om ikke å gå inn i spanske områder. Ved å holde seg mest mulig nord unngikk ekspedisjonen dette.
Spania hadde overgitt Louisiana til Frankrike med den betingelsen at Frankrike ikke skulle gi det videre til en tredjepart. Napoléon Bonaparte hadde satt sin bror Joseph Bonaparte til å styre Spania. Napoleons bror ga Frankrike Louisiana som motytelse for kongedømmet Etruria i det nordlige Italia. Slaveopprøret på Haiti ledet av Toussaint L'Ouverture, Jean-Jacques Dessalines og Henri Christophe i 1802–1803 førte til uavhengighet for Haiti i 1804. Haiti var en så verdifull koloni for Frankrike at uten den var hele det koloniriket som Napoleon hadde forsøkt å etablere, ikke profitabelt nok for å rettferdiggjøre kostnadene som Frankrike hadde hatt.
Spania forsøkte å gjøre Louisiana til en buffersone mellom USA og de mange mineralgruvene i det nordlige Mexico. Etter at den amerikanske ekspedisjonen hadde startet, sendte Spania minst fire ulike ekspedisjoner for å forsøke å stoppe Lewis og Clark. I løpet av ekspedisjonens opphold i shoeshone-leiren ble de fortalt at de var ti dager unna spanske bosetninger. Denne advarselen hjalp Lewis og Clark til å unngå spanjolene, men de fikk ikke vite at Spania hadde sent ut ekspedisjoner for å stoppe dem før de var kommet tilbake.
Spania sendte disse ekspedisjonene på grunn av etterretninger som de fikk fra en amerikaner som var spansk spion. General James Wilkinson var den øverste offiser i den amerikanske hæren (1800–1812), men var også ansatt av den spanske regjering. I mars 1804 sendte han et brev til Madrid som fortalte om ekspedisjonens hensikt og mål.


Parlør.
Parlør (av fransk "parleur", "parler", «tale») er en type ordbok for reisende, det vil si liten håndbok eller lærebok i et fremmedspråk som inneholder vanlige og viktige ord, uttrykk og fraser til hjelp under utenlandsopphold. Parlørene er ofte bygd opp med kapitler etter situasjoner eller samtaler man ofte kan komme opp i.


Fylkesvei 443 (Rogaland).
Fylkesvei 443 i Rogaland (Forusbeen) går mellom Forus i Stavanger og Stangeland i Sola. Veien er 7,7 km lang.
Eksterne lenker.
443


Panslavisme.
Panslavisme er en politisk og kulturell idé som oppstod på 1800-tallet og som søker å samle alle nasjoner eller folk som hører til den slaviske stammen. Panslavismen stod særlig sterkt på Balkan. For Sovjetunionen spilte panslavismen også en ideologisk rolle.
Panslavismen oppstod på samme måte som pangermanismen, utfra en følelse av fellesskap og nasjonalisme opplevd under Napoleonskrigene.
Panslavismen spilte også en stor rolle for 1.Verdenskrig


Chandra Prakash Gajurel.
Chandra Prakash Gajurel, også kjent under partinavnet kamerat Gaurav, (født 29. april 1948) er en kommunistleder i Nepal. Han er medlem i "politbyrået" (toppledelsen) i NKP(Maobadi), ofte kalt "maoistpartiet".
Gajurel er en partiveteran som har vært medlem av partiledelsen i NKP(M) fra starten, og i forgjengerpartiene til NKP(M) fra og med NKP (Chautho Mahadhiveshan) på 1970-tallet.
I hvert fall fra begynnelsen av 2000-tallet har han vært ansvarlig for NKP(M)s internasjonale arbeid. I 2001 underskrev han som "kamerat Gaurav" på vegne av NKP(M) ei felleserklæring med "Communist Party of India (M-L) [People’s War]", et naxalittisk parti som førte geriljakrig i India. (Dette partiet gikk seinere opp i "Communist Party of India (Maoist)".)
Gajurel/Gaurav er spesielt kjent på grunn av ei stor internasjonal solidaritetskampanje for å få ham løslatt fra fengsel i India.
20. august 2003 blei han arrestert i Chennai, India. Han var på vei til et møte i London og reiste med falske papirer.
Interpol ettersøkte ham bl.a. som terrorist, men India anklaga ham aldri for noe annet enn for å ha brukt falske papirer.
Nepalske venstregrupper i India, kommunistpartier i mange land og menneskerettighetsorganisasjoner starta ei kampanje for å få ham frigitt.
En annen sentral leder av NKP(M), Mohan Pokharel Vaidya, blei arrestert i Silliguri, India, i mars 2004. Kampanja kom fra da av til å konsentrere seg om Vadiya og Gajurel.
Etter at den indiske regjeringa fra 2005 forhandla med NKP(M)s nestleder Baburam Bhattarai, og særlig etter våpenhvilen i Nepal i mai 2006, begynte det å komme meldinger om at de to kom ville bli frigitt snart. Nepals statsminister G. P. Koirala ba nå også Indias regjering om å sørge for at de to blei sluppet fri.
I oktober 2006 blei han løslatt i Chennai, men umiddelbart arrestert igjen og frakta videre til Vest-Bengal, der han blei fengsla på nytt.
Den indiske regjeringa blei nå anklaga for å holde de to som fanger for å legge press på maoistene i Nepal så de skulle undertekne fredsavtalen med Kathmandu-regjeringa så snart som mulig.
Den endelige løslatelsen kom først 30. november 2006, etter at NKP(M) og regjeringa i Nepal formelt hadde undertekna en fredsavtale i tidligere samme måned.
10. januar 2007 presenterte han NKP(M)s utenrikspolitikk på en pressekonferanse i Kathmandu, på et tidspunkt da partiet gjorde seg klart til å gå inn i regjering.


Kinsarvik kirke.
Kinsarvik kirke er den eldste steinkirken i Hardanger og var i sin tid hovedkirken i hele Indre Hardanger. Den første kirken i Kinsarvik har vært en stolpekirke. Denne kirken var bygd med jordgravne trestolper i hjørnene, med steinmurer mellom. Det er bare funnet spor av noen få slike kirker i Norge.
Steinkirken ble bygd utenpå den gamle stolpekirken. Byggemåten av steinkirken var uvanlig på den tid. Skipet er 19 m langt og 14,5 m bredt. Murene i skipet er 1,7 m tjukke og kormuren er 1,25 m tjukk. I kirkemuren er det flere hulrom og nisjer som ble brukt til gjemmested for kirkelige verdier. En finner slike i alle middelalderkirker, men i Kinsarvik-kirken er det uvanlig mange.
Kirken har opprinnelig vært kalkpusset både ut- og innvendig. Når en skrapte vekk den nyeste kalkpussen kom malerstykke fra middelalderen fram i dagen. Maleriet på sørveggen viser en bisp, malt fra golv til tak. Nordveggen viser erkeengelen Mikael med «sjelevekten» sin. Under står stygge smådjevler som prøver å vippe vekta over på sin side med en båtshake. Mikael og sjelvekten var et vanlig motiv i dansk kalkmaleri i middelalderen. Motivet i Kinsarvik er imidlertid det eneste norske.
Inventar.
Antemensalet (dekorert framside av alter) i Kinsarvik kirke er et av de mest verdifulle malerstykkene i nordeuropeisk middelalderkunst. Den er laget av 4 furubord 1,96m x 1,03m. Antemensalet viser frelseren på korset og korsfestingen. Over korset står det: «Iesus Nazarenus Rex Iuderu» (Jesus av Nasaret, Jødekongen).
Rundt kanten står det: «NEC-DS-NEC-HONO-PRESES-QVM-CARNIS-YNACO-SET-DS-EST-HONO-PRESES-QVAN-SING-NAT-YMAGO» («Verken av Gud eller menneske er dette bildet, som du ser. Men det er et bilde både av Gud og menneske»). Maleren har vært dårlig i latin og gjort flere feil.
Originalen står nå på Bergen Museum, men en kopi er ennå i Kinsarvik kirke.
Døpefonten fra middelalderen er av kleberstein. Den har en firkantet fot med kort, tjukt skaft og ei rund skål. Under døpefonten er det et hull som vannet etter dåpen rant ut gjennom.
Kirkemodellen i Kinsarvik kirke er en korskirke med et høyt midttårn og flere småtårn. Et sagn forteller at det var skotter som bygde kirken og at de hadde med seg kirkemodellen. Dette var en modell av en kirke i Skottland. Kirken ble ikke bygd fordi den var for dyr å bygge og at tårna ville bli ødelagt av vær og vind.
Modellen ble sannsynligvis brukt som gjemmested for en eller flere relikvier. Originalen står nå på Bergen Museum, men en kopi står fremdeles i kirken.
Spådom.
Det er en gammel spådom som forteller at kirken skal rase sammen under ei gudstjeneste. Under gudstjenesta søndag 7. mai 1865 så det ut til at spådommen skulle bli oppfylt. Rett etter at prost Irgens var ferdig med prekenen, begynte kirken å riste, sprekker i veggen utvidet seg og kalken dryste ned fra veggene. Folk fikk panikk og prøvde å komme seg ut. Mange ble skadd, men ingen alvorlig. Prost Irgens stod rolig hele tiden, og når alt hadde roet seg, holdt han en tale om at ingen kan slippe bort fra Guds vilje.
Under en stor flom i desember 1743 ble en stor del av kirkegården vasket vekk av vannet og kistene fløt ut på fjorden. Et sagn sier at kisten til Engel Simonson Ringøy som døde i 1739 fløt i land i båtstøa hans på Ringøy. Kistene ble hentet inn igjen og lagt under gulvet i kirken.
Under gulvet i koret er det og en krypt der sogneprest Løgit, kona og barna hans ligger. Det ligger også to navnløse kister der.


Paul Dickov.
Paul Dickov (født 1. november 1972 i Glasgow, Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller som for øyeblikket er trener i Oldham. Han kom dit i begynnelsen av februar 2010 etter å ha blitt frigitt av Leicester City.
Karrieren hans startet i 1992 med Arsenal, og i sesongen 1993/94 ble han lånt ut både til Brighton and Hove Albion og Luton Town. Han dro til Manchester City i 1996, og der var han regelmessig i startoppstillingen i seks sesonger. Han spilte med City i tre forskjellige divisjoner.
I sin debut for Leicester City i 2002 tapte laget mot Derby County, men i neste kamp vant Leicester 2-1 over Blackburn Rovers, og det var Dickov som scoret begge målene.
26. mai 2006 signerte Dickov for Manchester City igjen, da han kom fra Blackburn. Denne kontrakten var på to år. Han var også på lån hos Crystal Palace og Blackpool i denne perioden. I 2008 gikk han til Leicester.


Arnold I av Isenburg.
Arnold av Isenburg (døde i april eller juni 1197) var biskop i Utrecht fra 1196 frem til sin død i 1197.
Arnold kom fra den tyske adelsslekten Isenburg og hadde fra 1176 vært kapellan i Deventer. Etter at biskop Balduin døde i 1196, foreslo Gelre Arnold til posisjonen som biskop i Sticht Utrecht. Hans kandidatur ble støttet av Kölns erkebiskop og paven, mens Holland introduserte Dirk I av Holland grev Dirk VII av Hollands onkel som motkandidat. Hollands valg ble støttet av keiser Henrik VI av det tysk-romerske rike.
Løsningen på dette problemet var at Arnold av Isenburg ble innsatt som biskop av Oversticht, mens Dirk ble biskop av Nedersticht.
Begge kandidatene reiste til Roma, der pave Innocent III kreerte Arnold til biskop av Utrecht i 1196. Ikke lenge etter dette døde Arnold, og da ble Dirk I kreert til biskop.


Luktesalt.
Luktesalt er en samlebetegnelse på sterkt luktende salter, spesielt ammoniumskarbonat. Er oftest i vår tid brukt av vektløftere. Tidligere ble dette brukt for å få folk i live som har besvimt eller hatt illebefinnende anfall.


Il libro del cortegiano.
"Il libro del cortegiano" ("Hoffmannens bok") er et verk av den italienske renessanseforfatteren Baldassare Castiglione. Boka kom ut i 1528, og tegner et idealbilde av sin tids hoffmann og diplomat. Castiglione hadde da han skrev boka en karriere bak seg som betrodd hoffmann og sendemann, både for hertugen av Urbino og som pavelig nuntius.
Boka er skrevet i samtaleform, og foregir å gjengi samtaler som føres ved hoffet i Urbino. Samtalene strekker seg over fire kvelder. De to første handler om de egenskapene som en hoffmann bør ha. Han må være av edel byrd og i tillegg ha erhverva seg dannelse i filosofi, litteratur, kunst og musikk. Like viktig er det å ha kunnskap om våpen og militære spørsmål. Han skal for øvrig være så godt inne i disse spørsmåla at han kan føre en uanstrengt samtale om dem, som om det var en ren fornøyelse å diskutere dem.
Den tredje kvelden dreier samtalen over på ønskverdige egenskaper hos en hoffdame. Den fjerde og siste kvelden handler om forholdet mellom hoffmannen og fyrsten. Her avsluttes boka med en filosofisk utredning om kjærlighetens vesen og menneskets forhold til det skjønne.


Ekvivalent luftdybde.
Ekvivalent luftdybde (ELD) er en formel nitroxdykkere bruker for å finne ut hvilken luft-tabell gasssammensetningen tilsvarer. Et dykk med en nitroxblandingen som inneholder 32 % oksygen til 30 m vil gi dykkeren en like stor nitrogenbelastning som et luftdykk til 24,4 m
En enkel arbeidsformel: FO2 er oksygen prosenten i desimaltall og D er dybden i meter.


Vardøger.
Et vardøger, også kalt "vardøge", "vardøgge", "vardyger", "vardygr", "vardøgle", "vardøiel", "vardevil", "vardyvle", "føreferd" og annet, beslektet med "*vord",er i norsk folketro en varslende følgeånd som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer.
Et vardøger oppfattes tradisjonelt som et fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner "et vardøger" (eller "en vardøg") ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser.
Etymologi.
"Vardøger" kan på gammelnorsk ha hett "varðifli", et ord der første ledd er i slekt med "vǫrðr" som betyr «vokter» eller «vaktmann».En annen etymologisk forklaring foreslår at ordet kan være en fornorsking av det engelske "harbinger", opprinnelig "herbergeour", det vil si «"en som reiser foran" et følge eller en hær for å skaffe herberge eller losji».
Historier om vardøger.
Det er en mengde historier, også fra moderne tid, om folk som har opplevd å høre eller se noen ankomme rett før de virkelig har gjort det. Det er gjerne små, hverdagslige episoder uten dramatikk og gjelder ofte nære familiemedlemmer. Det kan for eksempel dreie seg om lyden av stemmer, en nøkkel som vris om i låsen, skritt i gangen eller en bildør som slamrer uten at det er noen der når man ser etter. Det heter seg da at personen som kommer, «har vardøger».
Fenomenet med vardøger har av noen blitt beskrevet som en forutanelse eller «omvendt deja vu», altså at man opplever eller aner noe før det faktisk skjer.
Vardøger i norsk litteratur.
I Jonas Lies roman "Den Fremsynte, eller Billeder fra Nordland" fra 1870 skriver han følgende om den gamle, overtroiske samekvinnen «Anne Kvæn»: «Hun saa hver Mands Vardøger eller Fylgje. For dets Skyld maatte Døren ikke lukkes for hastigt efter den, som gik ud, og hun kunde altid høre det varsle forud, naar Fader kom hjem fra Rejse.»
Bjørnstjerne Bjørnson nevner kort vardøger i fortellingen om "Arne Bjørnejægeren" i "Brude-Slaatten" fra 1872: «,Ja, det er ikke frit, sagde han, og han talte påfaldende sagte; Kvas og jeg var just på spor efter en bjørn; men nu har vi tabt det, — og er det noget vardøger, som følger mig, så er det bestemt en bjørn. Han smålo.»
Haakon Løken skriver i "Urolige tider, billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875-1881" fra 1923: «En annen hyggelig bostonkamerat hadde de i Kristian Hummel, stud. med. Nyårsaften ventet de ham hos Elias, hørte raske skritt i trappen og banking på døren. Men ingen var derute! Da han endelig kom, sa de: «Har du vardøger, Kristian?» Han likte ikke dette riktig, men bostonen begynte uforstyrret.»
Ordet "vardøger" har også blitt brukt i overført betydning om et forsvarsel om det som skal komme. Camilla Collett skriver i "Amtmandens Døttre" fra 1855: «I Smaastæderne hører man Alt, hvad der hænder inde i Krestiania. Ja det er forunderlig nok, men det er sandt, Hvad jeg siger, at Rygterne gaar ordentlig som et Vardøger forud for Hændelsen, især naar det er noget, som ikke er godt.»
Sakprosa om vardøger.
Fenomenet med vardøger har blitt behandlet i flere bøker og skrifter. Dette gjelder særlig litteratur om overnaturlige vesener i norsk folketro, for eksempel i Åse Moes "Hekser og troll:vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser" fra 1993. Georg Hygen, professor og sekretær i Norsk parapsykologisk selskaps forskningsgruppe, utgav boka "Vardøger – vårt paranormale nasjonalfenomen" på Cappelen forlag i 1987 (ISBN 82-02-11190-0). Der gjengir og kommenterer han 82 vardøgeropplevelser innsendt i brev fra hele Norge. I heftet "Vardøger, tankeoverføring og synske folk: om oversanselige opplevelser" fra 1991 inneholder svarene i en spørreundersøkelse fra Norsk etnologisk gransking.
Liknende overnaturlige vesner.
Andre overnaturlige fenomen som varsler om hendelser som skal komme, er omen og jærtegn.


Edgar Alén Rasmussen.
Edgar Alén Rasmussen (født 8. september 1920, død 2006) var en norsk dikter født i Austrheim. Han var utdannet adjunkt. Rasmussen bodde blant annet i Øystese før han flyttet til Stavanger, der han bodde mesteparten av sitt liv.
Han var lærer i Austrheim, Bergen, Askøy og Hetland kommune før han i 1966 ble rektor ved Ullandhaug skole til han gikk av med pensjon i 1984.
Noen av diktene hans har gjennom årene blitt publisert i dagspressen i Bergen, Stavanger og Oslo.
Bibliografi.
I 1999 ga han også ut sin første og eneste diktsamling "Håndslag".


Dirk I av Holland (biskop).
Dirk I av Holland (død 28. august 1197 i Pavia) var biskop i Utrecht i 1197.
Dirk var sønn av grev Dirk VI av Holland og Sophia av Rheineck, akkurat som biskop Balduin som han sammen med Arnold av Isenburg etterfulgte.
Etter at biskop Balduin døde i 1196, foreslo Holland Dirk til posisjonen som biskop i Sticht Utrecht, sammen med sine to andre brødre, grevene Otto av Bentheim og Floris III av Holland, ville da grevskapet Hollands grep på Utrecht forsterkes. Hans kandidatur ble støttet av keiser Henrik VI av det tysk-romerske rike, mens Gelre foreslo Arnold. Arnold ble støttet av Kölns erkebiskop og pave Innocent III.
Løsningen på dette problemet var at Dirk ble biskop av Nedersticht, mens Arnold av Isenburg ble innsatt som biskop av Oversticht.
Begge kandidatene reiste til Roma, der paven kreerte Arnold til biskop av Utrecht i 1196. Ikke lenge etter dette døde Arnold, og Dirk I ble kreert til biskop av Innocent III. Dirk døde i Pavia, på vei tilbake til Utrecht.


Donald Cotton.
Donald Cotton (født 26. april 1928, død 28. desember 1999) var en forfatter for radio og TV i svart-hvittperioden. Han skrev også flere musikalrevyer for teateret. Verkene hadde ofte en komisk vri.
I april 1965 tok Donald Tosh over som manuskriptredigerer for science fiction-serien "Doctor Who" etter Dennis Spooner. Han kontaktet deretter Cotton for å få ham til å skrive for serien. Tosh og produsenten John Wiles ville flytte grensene i serien og de følte at Cotton ville gjøre serien mer komisk. Cottons første manuskript var "The Myth Makers". Episodetitlene for denne historien ble forandret av BBC fordi de ikke likte ordspillene Cotton brukte. Den eneste tittelen som er hans er "Small Prophet, Quick Return", som ble brukt på den andre episoden. William Hartnell, som spilte Doktoren, var visstnok lite imponert over historien og kom i uoverensstemmelse med flere av dem som jobbet på serien da historien ble tatt opp. Dessverre finnes ingen av episodene i BBCs arkiv.
Tosh og Wiles var så fornøyde med historien at de bestilte en til fra Cotton 30. november 1965. Denne historien ble hetende "The Gunfighters". Denne skulle, i likhet med den forrige historien, være en humoristisk historie satt til en periode i jordens fortid. Den ville vesten ble valgt (en periode som Hartnell senere påstod at han foreslo) og spesielt revolverkampen ved OK Corral 26. oktober 1881. Cotton brukte ikke historisk forskning, men fremstilte Wyatt Earp og Doc Holliday som henholdsvis en håndhever av loven og en anti-helt, slik de ble fremstilt i annen fiksjon.
Til Cottons ergrelse forlot både Wiles og Tosh sine stillinger på slutten av desember i 1965. Innes Lloyd tok over som produsent og Gerry Davis som manuskriptredigerer. Lloyd og Davis mislikte historier som foregikk i jordens fortid og de mente at seerne foretrakk science fiction-historier. De likte heller ikke de komiske elementene i "The Gunfighters". I en periode overveide de om de skulle kansellere produksjonen av historien og bytte den ut med Ian Stuart Blacks "The Savages". "The Savages" ble senere produsert og vist etter "The Gunfighters". Da "The Gunfighters" ble vist på TV fikk de siste tre episodene lavere poengsummer i seervurderingene enn noen episoder av serien hadde fått før. Episoden "The O.K. Corral" fikk bare 30% og er fremdeles den episoden av "Doctor Who" med lavest poengsum. Disse resultatene gjorde at Lloyd bestemte seg for å kvitte seg med historier som foregår i jordens fortid. Episoden "The O.K. Corral" har ikke regissøren Rex Tucker kreditert i rulleteksten fordi han hadde en krangel med Lloyd om hvordan episoden skulle klippes.
"The Gunfighters" ble Donald Cottons siste bidrag til "Doctor Who". Han sendte inn en historie til kalt "The Herdsmen of Aquarius" (eller "The Herdsmen of Venus") i juni 1966, men den ble ikke akseptert av Gerry Davis.
Etter at han hjalp til med å lage "Adam Adamant Lives!", valgte Cotton å fokusere på å skrive og fremføre skuespill i teater. Han skrev også bøker og spalter for aviser. I 1980-årene skrev Cotton bøkene basert på sine "Doctor Who"-historier, så vel som boken basert på historien "The Romans", for Target Books. Alle tre er de mest komiske og kanskje også de mest uvanlige bøkene blant "Doctor Who"-bøkene fra Target. De foregår i førsteperson og fra et humoristisk ståsted. Han skrev også en roman kalt "Bodkin Papers" i 1986.


Brian Hayles.
Brian Hayles (født 7. mars 1930 i Portsmouth i Hampshire i England, død 30. oktober 1978) var en manusforfatter og er mest kjent for sine bidrag til BBCs science fiction-serie "Doctor Who". Han bidro til serien i perioden 1962–78. Hayles skrev i denne perioden seks historier for serien. Han introduserte den himmelske leketøyskaperen i 1966 og iskrigerne i 1967. Sistnevnte dukket opp i serien flere ganger.
Han skrev også for hørespillet "The Archers" for radio. I 1975 skrev han romanen basert på såpen "Spring at Brookfield" som foregår mellom de to verdenskrigene. I 1978 ble dramaserien "The Moon Stallion" vist på BBC. Han skrev både serien og boken basert på den.
Hayler skrev også for TV-seriene "The Regiment", "Barlow at Large", "Deathday", "Doomwatch", "Out of the Unknown", "United!", "Legend of Death", "Public Eye", "Z Cars" og "Suspense". Han skrev også manuset for filmen "Arabian Adventure".
Hayles døde mens "Arabian Adventure" ble produsert og boken basert på filmen bærer dedikasjonen «In memory of Brian Hayles». Den ble skrevet av Keith Miles og publisert av Mirror Books Ltd. i 1979.


The Moon Stallion.
"The Moon Stallion" er en britisk TV-serie laget av BBC i 1978. Den ble skrevet av Brian Hayles som senere også skrev boken basert på serien.
I serien spiller Sarah Sutton Diana Purwell, en ung og blind jente som blir innviklet i intrigene på landet i Wiltshire.


Dollar-trilogien.
Dollar-trilogien er en tredelt spaghetti-western-serie av Sergio Leone. Den amerikanske skuespilleren Clint Eastwood har hovedrollene i alle de tre filmene, mens italieneren Ennio Morricone står for musikken.
Det er ingen handlingsmessig rekkefølge i filmene.


Tambak.
Tambak er en legering av 90 % kobber og 10 % sink som har vært brukt til å lage billige smykker. Mange medaljer er også laget i dette materialet.
Siden legeringen også har vært brukt til å lage lommeur, har ordet tambak blitt et synonym for store lommeur.


Ljå (band).
Ljå er et black metal band fra Stavanger.
Bandet så dagens lys først i 2002 da Ciekals sammen med noen medlemmer av Knøfflihei startet det undergrunnsbandet vi i dag kjenner som Ljå.


Gerry Davis.
Gerry Davis (født 23. februar 1930, død 31. august 1991 i Venice i Los Angeles i California i USA) var en britisk forfatter for TV, som er mest kjent for sine bidrag innen science fiction. Han skrev også for såpeoperaene "Coronation Street" og "United!".
I perioden 1966–67 var Davis manuskriptredigerer for BBCs science fiction-serie "Doctor Who". Han skapte cybermennene for serien, som opptrådte i den ved flere anledninger siden. Medskaperen var seriens uoffisielle vitenskapsrådgier, Kit Pedler, og i 1970 skapte de science fiction-serien "Doomwatch". "Doomwatch" varte tre sesonger på BBC One frem til 1972 og de skrev også en roman basert på serien. Det ble også laget en film og i 1999 en TV-film for Channel 5.
Davis skrev etter "Doomwatch" manuset for historien "Revenge of the Cybermen" for "Doctor Who" i 1975. Den versjonen som ble vist på TV var sterkt omskrevet av daværende manuskriptredigerer, Robert Holmes. Davis skrev også flere bøker basert på sine "Doctor Who"-manus for Target Books. Sammen med Kit Pedler skrev han science fiction-romanene "Mutant 59: The Plastic Eaters" (1971), "Brainrack" (1974 og "The Dynostar Menace" (1975).
I 1980-årene jobbet Davis på amerikanske TV-serier og filmer, slik som "USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet" (1980). På slutten av 1989 prøvde han sammen med Terry Nation å ta over produksjonen av "Doctor Who" og omforme serien for et amerikansk marked.


Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.
a>Akeleyelunden - her har det antakelig stått et lysthus. Vi skimter gården Roligheten mellom trærne.
Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig (* 12. mai 1723, København, Danmark, † 10. april 1783, gården "Roligheten" i Hedrum, Larvik, Norge) var greve av Laurvigen fra 1762 til 1783.
Han ble født i København i 1723, under unionstiden mellom Danmark og Norge, og tilhørte miljøet omkring de danske kongene Fredrik 5. og Christian 7.
I 1764 bortførte han en ung skuespillerinne fra hennes hjem i København. Dette førte til at han ble forvist fra den danske hovedstaden, og han bodde deretter i Larvik frem til 1766. I 1766 vendte han tilbake til København, men allerede i 1771 kom han igjen til Larvik. Der oppholdt han seg frem til sin bortgang i 1783. Det meste av tiden bodde han på gården "Roligheten" i Hedrum, sammen med Ingeborg Ackeleye, som tidligere hadde vært gift med Herman Løvenskiold til Fossum.
I løpet av 1700-tallet fikk funksjonærenes sønner ledende stillinger i administrasjonen. De giftet seg ofte med døtre av greven eller med menn fra byens ledende kjøpmannsfamilier. Etter grevens død, var det funksjonærene og ikke greven selv som valgte ut etterfølgere til stillingen som greve. Økonomisk utroskap var vanlig blant funksjonærene, med bestikkelser og såkalte «lån» fra grevens kasse.
Greve Christian Conrad prøvde å komme utroskapen til livs ved å øke funksjonærenes lønninger. Likevel fortsatte funksjonærenes underslag i resten av hans tid som greve.
Da hans gjeld steg til uanede høyder, ble grevskapet satt under administrasjon. En offentlig administrasjonskommisjon sørget for at overskuddet skulle betale renter og avdrag. Fritzøe Jernverk og sagbruket ble forpaktet bort til kjøpmann Abraham Bøckmann i Larvik fra 1776 til 1784. Bøckmann var svoger av oberinspektør Fabricius jr.
Alt dette ble grev Christian Conrad gjort personlig ansvarlig for, noe som ga ham tilnavnet «den onde greve». Christian Conrad var likevel av natur en vennlig og forståelsesfull mann med omtanke for sine undersåtter.
Den første frimurerlosjen i Norge, «St. Olai», ble grunnlagt av grev Christian Conrad i Christiania i 1749.


Ted Koppel.
Edward James "Ted" Koppel (født 8. februar 1940) er en amerikansk TV-journalist, mest kjent som nyhetsanker for det amerikanske nyhetsprogrammet "Nightline" fra programmets start i 1980 til Koppel sluttet i 2005. Etter at han forlot Nightline, arbeidet Koppel som redaktør for Discovery Channel før han sluttet i 2008. I dag arbeider Koppel som senior nyhetsanalytiker for National Public Radio og British Broadcasting Corporation.


Jon Aaraas.
Jon Aaraas i WC Zakopane
Jon Aaraas (født 10. mars 1986 i Oslo) er en norsk skihopper som tilhører Ready/Kollenhopp.
Aaraas debuterte i verdenscupen 2007 og hadde en 26. plass som beste plassering i debutsesongen. I den påfølgende sesongen har han en 18. plass i Zakopane 27. januar 2008 som beste plassering.


Nightline.
"Nightline" er et amerikansk TV-nyhetsprogram. Programmet går hverdager på TV-kanalen ABC. Nightline varer i 30 minutter.
Programmet har vært på lufta siden 8. november 1979. De startet opp bare 4 dager etter at gisselkrisen i Iran startet, og satset stort på å konkurrere mot "The Tonight Show" (med Johnny Carson) på NBC ved å oppdatere USA med utviklingen i denne konflikten. Da gisselsaken var over i januar 1981 var programmet godt etablert på ABCs sendeskjema, med en miks av undersøkende journalistikk og dybdeintervjuer med aktuelle personer.
Ted Koppel var ankermann fra mars 1980 til han ga seg i 2005.


Til avsky for livet.
"Til avsky for livet" er debutalbumet til Ljå. Albumet ble spilt inn og produsert av Ljå, og utgitt i 2006 av det norske plateselskapet Aftermath Music.


Benq-Siemens EF81.
EF81
EF81
Benq-Siemens EF81 er en mobiltelefon utviklet av Benq-Siemens. Benq kjøpte i 2005 opp Siemens' mobildivisjon, og selskapet het Benq-Siemens fram til 2007 da selskapet gikk konkurs. Mobilen er en såkalt «klapptelefon» som kan åpnes og lukkes etter brukerens egne behov.


Faros del Panamá.
Faros del Panamá er en 95 etasjers bygning med en planlagt høyde på 346 meter som er under konstruksjon i Panama by, Panama. Bygget er tegnet av arkitekt Chapman Taylor, og var opprinnelig planlagt å stå ferdig i 2010.


Elwyn Jones.
Elwyn Jones (født 19. desember 1923, død 19. mai 1982) var en britisk forfatter og produsent innen TV. Han er kanskje mest kjent for å ha vært med på å skape den berømte politiserien "Z-Cars" for BBC i 1962. Han var en produktiv manusforfatter fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. I perioden 1963–66 var han sjefen for dramaserier hos BBC. Han var den første som fikk denne jobben etter at sjefen for drama, Sydney Newman, delte opp drama-avdelingen i flere underavdelinger.
I 1966 skrev han historien "The Highlanders" for science fiction-serien "Doctor Who" sammen med Gerry Davis.


Kurt Ard.
Kurt Ard (født 1925 i København) er en dansk illustratør, maler og grafiker. Han ble internasjonalt kjent for en stor mengde poengterte omslagsmalerier til forskjellige ukeblader på 1950-, 1960- og 1970-tallet, i Norge blant annet gjengitt i Allers.
Kurt Ard arbeidet i den samme realistiske, fotobaserte malertradisjonen som sitt åpenbare forbilde, den amerikanske illustratøren og folkelivsskildreren Norman Rockwell (1894–1978). Kurt Ard var autodidakt og hadde en noe mer lettvint stil, men også han vant stor anerkjennelse hos publikum for sine håndverksferdigheter og folkelige, ofte humoristiske forsidebilder. Både Rockwell og Ards forføreriske hverdagsmotiver er imidlertid blitt anklaget for å være kitsch med sentimental idyll, konservative holdninger og endimensjonale, overtydelige poenger. De representerer samtidig noe av det beste i 1900-tallets illustrasjonskunst og populærkultur.
Kurt Ard leverte bidrag blant annet til de amerikanske magasinene Saturday Evening Post, Reader's Digest, McCall's og Modern Maturity, det populære tyske programbladet Hörzu og franske Marie Claire. I Skandinavia huskes hans arbeider særlig fra Allers familiejournal.
Kurt Ard er også medlem av "Danske populærautorer", danskenes NOPA, blant annet med en låt til dansk Melodi Grand Prix i 1966.


Geoffrey Orme.
Geoffrey Orme (født 10. juni 1904 i Ilford i Essex i England, død 21. januar 1978) var en manusforfatter for film og TV.
Ormes jobbet som manusforfatter fra 1930-årene til 1960-årene og han skrev på flere av de populære "Old Mother Riley"-filmene som Arthur Lucan spilte i.
Han skrev historien "The Underwater Menace" for BBCs science fiction-serie "Doctor Who". Den var bestilt av produsenten Innes Lloyd og ble vist på TV i 1967. Den handlet om at Atlantis var begravd under sjøen og kontrollert av den gale professoren Zaroff.


Missouri (elv).
Missouri (engelsk: "Missouri River") er ei elv i USA. Den er om lag 4 130 km lang, og er dermed USAs lengste elv.
Elva renner gjennom omtrent en sjettedel av det nordamerikanske kontinentet. Missouri munner ut i elva Mississippi og sammen er dette jordens fjerde lengste elveføre. Den starter i fjellkjeden Rocky Mountains i sydvestlige Montana nær det kontinentale vannskillet hvor også elva Yellowstone yter sitt bidrag. Deretter renner den gjennom Nord-Dakota og dreier mot sydøst til Sør-Dakota, og deretter gjennom delstatene Nebraska, Iowa, Missouri og Kansas, hvor den munner ut i Mississippi i byen St. Louis.
Missouri spilte en stor rolle i forbindelse med utforskningen av det midterste og vestlige USA i begynnelsen av 1800-tallet med blant annet kjøpet av Louisiana og den toårige ekspedisjonen til utforskerne Lewis og Clark.


Perioikene.
Perioikene(Gresk:περί / "perí", «rundt» og οἶκος / "oikos", «boligen».) var av den uavhengige gruppen av frie, men ikke-borgerlige befolkningen av Sparta. De befant seg stort sett ved kysten og høylandet av Lakonia. Perioikene var de eneste som hadde lov å reise til andre byer; til og med spartanerne, de eneste som var virkelige borgere, hadde ikke lov å reise til en annen by uten tillatelse.


Norman Rockwell.
Norman Rockwell (født 3. februar 1894 i New York City i USA, død 8. november 1978) var en amerikansk maler og illustratør. Han ble særlig kjent for en stor mengde poengterte omslagsillustrasjoner til det populære ukebladet "The Saturday Evening Post" mellom 1916 og 1963.
Norman Rockwell arbeidet i en realistisk, fotobasert malertradisjon med detaljerte, ofte humoristiske hverdagsmotiver fra amerikansk folkeliv. Han ble enormt populær hos publikum, og høstet stor anerkjennelse også av kunstkjennere, for sine håndverksferdigheter og som samtidsskildrer. Rockwells forføreriske bilder er samtidig blitt anklaget for å være overtydelig, kitschaktig fortellerkunst med sentimental idyll, konservative holdninger og endimensjonale poenger. De representerer likevel noe av det beste innen 1900-tallets illustrasjonskunst og populærkultur, og har hatt stor betydning for amerikaneres syn på seg selv og landets nyere historie.
Norman Rockwell påvirket også flere illustratører, blant annet den svenske ukebladtegneren Gerd Miller (1925–1988) og den danske, internasjonalt kjente Kurt Ard som leverte Rockwell-inspirerte forsideillustrasjoner til Allers Familiejournal og andre magasiner på 1960- og 1970-tallet.
Illustrasjonseksempler.
Flere av Norman Rockwells magasinillustrasjoner har fått nærmest ikonisk status i amerikansk populærkultur. Det gjelder blant annet fire frihetsmotiver opprinnelig malt for "The Saturday Evening Post" i 1943 og trykt som propagandaplakater for sivil krigsinnsats i USA under andre verdenskrig.


Australian Open 1968.
Australian Open 1968, Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis.


Pascual Ortiz Rubio.
Pascual Ortiz Rubio (født 10. mars 1877, død 4. november 1963) var en meksikansk politiker. Han var president i Mexico fra den 5. februar 1930 til den 4. september 1932


Emilio Portes Gil.
Emilio Portes Gil (født 3. oktober 1890, død 10. desember 1978) var en meksikansk politiker. Han var president i Mexico fra den 1. desember 1928 til den 4. februar 1930


Australian Open 1970.
Australian Open 1970 er en Grand Slam-turnering i tennis som ble spilt 19. – 27. januar på gress i Sydney.


Oscar Temaru.
Oscar Manutahi Temaru (født 1. november, 1944, i den fattige forstaden Faa'a utafor hovedstaden Papeete på øya Tahiti), var fra 2004 til 2006 president i Fransk Polynesia. Temaru, som er for sjølstendighet for landet sitt, kaller det "Tahiti nui".
Temaru var fransk kolonisoldat i Algerie i 1961. Han var tolltjenestemann i Tahiti i om lag 20 år etter at han kom hjem. Siden 1970-tallet har han vært en ihuga aktivist i kampen mot franske atomprøver på atollene Moruroa and Fangataufa i hjemlandet.
Han har vært ordfører i Faa'a fra 1977. Partiet hans, "Tavini Huiraatira" ("Partiet for folkets tjenere") har fått stadig større oppslutning på grunnlag av et program som legger hovedvekta på sosiale krav og går inn for sjølstendighet på lengre sikt.
I 2004 fikk han flertall i nasjonalforsamlinga i allianse med flere andre partier. Han blei valgt til president, mot den pro-franske "Gaston Flosse", for første gang fra den 15. juli 2004.
Temaru fikk et mistillitsvotum mot seg 8. oktober 2004, og måtte gå av,
men blei gjenvalgt i parlamentet med en stemmes overvekt 22. oktober. Gjenvalget i parlamentet var omstridt, og førte til suppleringsvalg på deler av nasjonalforsamlinga 13. februar 2005. Temarus parti vant igjen, og Temaru blei valgt til president i parlamentet for 3. gang 5. mars.
Etter kraftige demonstrasjoner høsten 2006 mista han igjen flertallet i parlamentet. Den 14. desember stemte nasjonalforsamlinga mot hans regjering med 29 mot 0 stemmer – Temarus fløy boikotta avstemninga. Nytt presidentvalg skulle holdes 21. desember. Denne dagen møtte bare 3 representanter, så valget blei utsatt til 26. desember. Første valgomgang ga ikke noe avgjørende resultat, med 26 stemmer stemmer for Temaru og 27 for hans motstander. I 2. valgomgang vant den pro-franske borgermesteren i turistbyen Bora Bora, "Gaston Tong Sang", med 31 stemmer mot 26 for Temaru.
Temarus kommentar var at dette var bare et slag, krigen var ikke tapt. Han sa valget var en parodi på demokrati, og kalte Tong Sangs seier «legalisert tjueri av vårt territorium». Han sa også at han vil konsenterere seg om vårens presidentvalg i Frankrike, der han støtter sosialistpartiets kandidat Ségolène Royal.
Temaru karakteriserer landet sitt som "Polynesia, okkupert av Frankrike", og han har fordømt at fransk er påbudt i nasjonalforsamlinga, mens det er forbudt å bruke landets eget språk.
Han har møtt hard motstand fra pro-franske partier, som han hevder får støtte fra Paris i kampen for å destabilisere regjeringa hans og styrte ham.


Plutarco Elías Calles.
Plutarco Elías Calles (født 25. september 1877, død 19. oktober 1945) var en meksikansk politiker. Han var president i Mexico fra den 1. desember 1924 til den 30. november 1928


Gisselsituasjonen på Torp.
Gisselsituasjonen på Torp flyplass 28.-29. september 1994 står som en av de mest dramatiske gisselsituasjoner i norsk historie.
To svenske ranere tok under flukten fra politiet en kvinnelig politibetjent og to pensjonister som gisler. Etterhvert ble også politiets forhandler tatt som gissel. Situasjonen endte med at politiets beredskapstropp aksjonerte og en gisseltaker døde. Det var den første gangen i norsk historie at en politimester har beordret skudd for å drepe en person.
Ranet.
De svenske statsborgerne Resid Koca og Zvonimir Majdek tok seg natt til 28. september inn i lokalene til Østre Halsen postkontor i Larvik gjennom et toalettvindu. Da en kvinnelig postansatt kom på jobb på morgenen 28. september ble hun overfalt, fastbundet og truet med våpen. Noe senere kommer en kvinnelig sjåfør med dages post; hun også blir tatt og truet med det samme hun kommer inn av døren. Med pistol mot hodet ble de truet til å låse opp postkontorets safe. Skattepenger hadde ankommet postkontoret noen dager tidligere og de to ranerne kom seg ut med 1,5 millioner kroner. De to ansatte ble forlatt fastbundet.
Videre kom de seg ut av Larvik ved å true en snekker til å kjøre dem. Snekkeren satte ranerne av et stykke utenfor byen, der de tok seg inn i skogen. De lot snekkeren gå.
Ranet på postkontoret ble etter hvert oppdaget, og en større politiaksjon ble satt i gang for å jakte på gjerningspersonene. Opplysningene fra snekkeren om retningen til ranerne bidro til at veisperringer ble satt ut i området.
Ranerne kom over politibetjentene Svanhild Teigen og Terje Carm på veien ved Farrisvannet. De brukte våpen for å ta Teigen til gissel, men hun klarte uoppdaget å holde inne sendeknappen på sambandet sitt. På denne måten ble de øvrige politistyrkene umiddelbart varslet om hva som var i ferd med å skje.
Da øvrige politistyrker kom til stedet løsnet ranerne skudd. De tok Teigen med seg til et hus like i nærheten.
Gisselsituasjonen.
Huset var bebodd av ekteparet Uno Fyhr og Sigrid Nilsson, som ble ranernes nye gisler. Via politisambandet til Teigen kom ranerne med krav om store pengesummer samt et fly til å frakte dem trygt ut av landet.
Politiets gisselforhandler, Frode Anmarkrud, halte ut tiden ved å love både penger og fly, og ga slik beredskapstroppen fra Oslo tid til å komme. Dette fikk imidlertid ranerne etterhvert høre gjennom nyhetssendingen på radio. De forlangte da mer penger, mens politiet bløffet med at penger og fly nå sto klart på Torp lufthavn.
Ranerne tok da Fyhn og Nilssons bil og satte kursen i retning av Torp. De tok med seg alle tre gislene, og Fyhn kjørte. Med flere politibiler etter seg kjørte de rett forbi bensinstasjonen der pressefolk som dekket saken hadde samlet seg.
Torp.
På Torp hadde politiet ryddet unna all aktivitet før bilen ankom.
Det var gått ett døgn siden situasjonen begynte, og på morgenen den 29. september gikk batteriet på politisambandet til ranerne tom for strøm. Politiforhandler Anmarkrud gikk frem for å gi dem et nytt, men ble da truet inn i bilen.
Ranerne stilte et ultimatum om at de ville begynne å skyte gislene én etter én på et gitt klokkeslett dersom ikke penger og fly ble gjort klart. Nedtellingen til dette ble gjort på politisamband av Anmarkrud, og ble hørt av både politifolkene på stedet og pressefolk som lyttet til sambandet.
Utfallet.
Politiets beredskapstropp var på stedet og hadde planlagt en aksjon. Daværende politimester Ivar Schrøen godkjente planen, og ble første norske politimester som har gitt ordre om å skyte og drepe en person.
Da det var bare to minutter igjen av ranernes deadline ble planen satt i verk. Resid Koca ble skutt i hodet og drept av en skarpskytter. En politibil, som det satt mange væpnede tjenestemenn i, rammet bilen forfra samtidig som væpnede tjenestemenn løp frem fra et hus på flyplassen. Gislene ble trukket ut og Zvonimir Majdek pågrepet.
Ingen av gislene ble fysisk skadd under aksjonen.
Majdek ble dømt til 15 års fengsel for grovt ran, frihetsberøvelse og forsøk på drap. Han sonet 2/3 av denne dommen i Sverige før han ble løslatt.
For å ha reddet livene til gislene og løst situasjonen ble politimester Schøen kåret til Årets Vestfolding 1994.
I media.
På grunn av det samtidige forliset til fergen Estonia fikk ikke saken stor oppmerksomhet.
Det har vært spekulasjoner på om det var beredskapstroppens skarpskytter som avfyrte det dødelige skuddet, eller om en av forsvarets spesialavdelinger, man tenker da på Forsvarets Spesialkommando, også var på stedet. I intervju med Politforum (nr. 1 2007)har Svanhild Teigen fortalt at hun uken etter hendelsen reiste til Oslo sammen med familien sin og møtte beredskapstroppen. Hun hilset da på skarpskytterne, hvorpå en av dem repliserte «den øredobben har jeg sett før». Dette kan synes å avkrefte ryktet om at andre enn beredskapstroppens skarpskyttere var på Torp.
Hendelsene dannet grunnlaget for en NRK-produsert film i 2005, Deadline Torp, i regi av Nils Gaup.


Álvaro Obregón.
Álvaro Obregón (født 19. februar 1880, død 17. juli 1928) var en meksikansk offiser og politiker. Han var president i Mexico fra den 1. desember 1920 til den 30. november 1924.
Byen Ciudad Obregón er oppkalt etter ham.


Bakkehaugen kirke.
Bakkehaugen kirke ligger i Carl Grøndahls vei 27 på Tåsen i Oslo og er menighetskirken for Bakkehaugen menighet. Menigheten hører til Vestre Aker prestegjeld.
Kirken stod ferdig i 1959. Marken som kirken ligger på ble testamentert bort til den i 1936 og to år senere ble det utlyst en konkurranse om å tegne en kirke. Konkurransen ble avsluttet i 1940 og den funksjonalistiske arkitekten Ove Bang vant.
Andre verdenskrig gjorde at byggingen gikk tregt og det viste seg etter Bangs død i 1942 at den ble for dyr å bygge. I 1958 begynte byggingen av kirken etter Erling Viksjøs modifiseringer av Bangs tegninger. Kirken, som ble bygd i naturbetong, ble innviet 20. desember 1959. Utsmykningen ble gjort av Kai Fjell og Carl Nesjar.
Bakkehaugen kirke v/arkitekt Erling Viksjø ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for.
Kulturminne.
Bakkehaugen kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Adolfo de la Huerta.
Adolfo de la Huerta (født mai 1881, død 9. juli 1955) var en meksikansk politiker. Han var president i Mexico fra den 1. juni til den 30. november 1920.


Venustiano Carranza.
Venustiano Carranza (født 29. desember 1859, død 21. mai 1920) var en av lederne under den den meksikanske revolusjonen. Han var president i Mexico fra den 20. august 1917 til den 21. mai 1920


Onny Parun.
Onny Parun (født 15. april 1947 i Wellington New Zealand) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Parun var blant verdens tjue beste mannlige tennisspillere på 1970-tallet, som best var han nummer 19 (mai 1975) på rankingen som singlespiller og nummer 577 (januar 1983) i double. I løpet av sin tenniskarriere vant han 5 single- og to doubleturneringer. Han vant ingen Grand Slam-tittel i single men én i double, i French Open i 1974 da han sammen med Dick Crealy fra Australia vant finalen over Stan Smith/Robert Lutz.
Han var også med på det New Zealandske Davis Cup-laget i årene 1967–82, han spilte 62 Davis Cup-kamper hvorav han vant 30.


Gerulf av Holland.
Gerulf av Holland (født ca 850 – død ca 896) var fra ca 885 til sin død rundt 896 greve av Holland. Han er også kjent som «Gerolf», og av og til er tittelen «av Kennemerland» føyd til. Tilføyelsene «av Holland» og «av Kennemerland» er av senere dato. Rundt hans herkomst er ikke mye kjent, men man har funnet hentydninger til at han var en etterkommer av den frisiske kong Radboud. Det antydes at han var sønn eller sønnesønn av den frisiske greven Gerolf som levde under Ludvig I av det tysk-romerske rike regjering.
Gerulf regnes som huset Hollands stamfar selv om grevskapets innbyggere ble kalt frisere frem til 1100. Med hensyn til grevskapets grenser og posisjon ansees det som mest trolig at dets område tilsvarer dagens Kennemerland. Den første greven som offisielt ble kalt «greve av Holland» var Floris II i 1101.
Grevskapet Holland blir til.
Selv om Gerulf bodde i et område som hørte til Francia Orientalis (Ostfrankenreich) ble dette også etter inngåelsen av traktaten i Verdun i 843 i realiteten styrt av vikingene. Da sjøkongen Godtfred ble myrdet ved Spijk (tidligere kalt "Herespich") i 885 endte deres styre.
Grev Gerulf deltok aktivt i mordet på Godtfred og befrielsen fra vikingene, og 4. august 889 overdro østfrankernes kong Arnulf et gods i Teisterbant med flere hus blant annet i Tiel, Aalburg og Asch og et annet innen grevskapet Holland til ham som belønning for hans innsats. Det siste godset lå i området mellom Harmelen – Leiden og Bennebroek i dagens provins Zuid-Holland.
Tvil i forhold til Gerulf som stamfar.
Det er ikke før på slutten av det 19. århundre at man anser Gerulf for å være huset Hollands stamfar. Dette er basert på et dikt fra rundt år 1120 som nevner grevene av Holland. Diktets første linje er: «De eerste Dirk, broer van Waldger, was een roemrijk man...» (Den første Dirk, Waldgers bror, var en berømt mann...) I et verk om Waldger er det følgende skrevet «Waldgarius Freso, Gerilfi filius», dette kan oversettes til «Friseren Waldger, Gerulfs sønn». Dette gjør at Gerulf sees som Dirk Is far og dermed som Huset Hollands stamfar.
Etter at Gerulf dør finner noe merkelig sted, den eldste av sønnene, Waldger, arver godset i Teisterbant mens den yngre broren Dirk får grevskapet. At Waldger kaller sin sønn Radboud er også uvanlig, etter tidens skikker burde den eldste sønnen ha blitt oppkalt etter sin bestefar. Dette har åpnet for en annen mulighet, at Gerulf var Dirk og Waldgers fosterfar. I det tilfellet kan «filius» ha betydd «fostersønn». Det er da ikke ulogisk at den mest trolige farskandidaten er Radboud, Herren til Nederfrisland. Han døde mens han kjempet mot vikingene i 874. Dermed kan Gerulf ha vært deres verge, og i den sammenheng ha bestyrt området Waldger arvet mens Dirk arvet Gerolfs eget grevskap.


Christopher Barry.
Han har også regissert episoder for seriene "Z Cars" (1962), "Out of the Unknown" (1965), "Paul Temple" (1969), "Poldark" (1975), "All Creatures Great and Small" (1978), "Juliet Bravo" (1980) og "The Tripods" (1984).


Hat.
Hat er en intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre. Hat er ikke fornuftsstyrt, men kan være en blanding av andre følelser som mislikelse og forakt, svik og skuffelse.
Ordet kommer fra det norrøne "hatr".
Hat kan være personlig eller kollektivt og er drivkraft for en rekke handlinger og konflikter, blant annet vold, rasisme og terror. Hat er også et viktig element i propaganda, for eksempel når politiske krefter skal bygge opp fiendebilder og motivere til krig. Den jødiske nazist-jegeren Simon Wiesenthal (1908–2005) skal ha sagt at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet.


Steve Coppell.
Stephen James Coppell (født 9. juli 1955 i Norris Green, Liverpool) er en tidligere engelsk fotballspiller og manager. Han ble ansatt som ny manager i Bristol City 22. april 2010, men 12. august samme år gikk han av på grunn av manglende lidenskap og glød for jobben. Som spiller spilte Coppell ving, han gjorde det veldig bra, men en skade i kneet og flere operasjoner der gjorde at han måtte legge opp som spiller i 1983, bare 28 år gammel.
Han spilte i to klubber i sin karriere: Tranmere Rovers og Manchester United. I United ble det 322 kamper og 53 mål.
Han begynte som manager i en alder av 29 år i Crystal Palace. Her var han i to perioder. Han var også manager for Manchester City i seks kamper i 1996. I 2001 ble han manager i Brentford FC, og han tok dem til play-off-finale i 2002.
9. oktober 2003 overtok Coppell managerstolen i Reading etter Alan Pardew. I sesongen 06 var Reading overlegne i The Championship og de rykket opp til Premier League. Reading rykka ned i 2008. Coppell trakk seg etter at Reading tapte semifinalen i Playoffspillet til 10.
12. august 2010 sa han opp jobben i Bristol City, etter bare 112 dager i sjefsstolen. Coppell opplyste samtidig at han slutter som fotballtrener, men sa også at han føler at han kan ha noe å bidra med en gang i framtida.


Auggedalen.
Auggedalen er en liten bygd i Vestre Gausdal, og strekker seg fra tettstedet Forset til Lillehammer grense - en strekning på 10 km. Elva Augga renner gjennom dalen og er en av få elver i området som renner nordover.
Forfatteren Hans Aanrud (1863–1953) ble født her, og gården han vokste opp på finnes fortsatt. Store deler av hans forfatteskap omhandler dagliglivet i Auggedalen i siste halvdel av 1800-tallet. Nær Ånrud ligger gården Ulsrud, som etter en testamentarisk gave ble overtatt av Gausdal historielag i 2001. Gården er nå et bydgdemuseum.
Auggedal har omtrent 300 innbyggere. Det var en skole der før, men den ble nedlagt rundt 1960. Alle barn i Auggedal går på Forset Barneskole.
Vestre Gausdal ligger i Gausdal Kommune.


Joseph Aspdin.
Joseph Aspdin (1788 – 20. mars 1855) var en britisk murer og oppfinner som patenterte en prosess for å lage Portlandsement 21. oktober 1824.
Se også.
Liste over oppfinnere


Séraphin Olivier-Razali.
Séraphin Olivier-Razali (født 1538 i Lyon i Frankrike, død 10. februar 1609 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han arbeidet i mange år i den romerske kurie, og ble i 1600 tilbudt å bli erkebiskop av Rennes (han avslo). Istedet ble han utnevnt til titularerkebiskop av Alexandria, og bispeviet i 1602.
Han ble kreert til kardinal i 1604 av pave Klemens VIII.
Han deltok ved de to konklavene i 1605 som valgte pave Leo XI og Paul V.


Domenico Ginnasi.
thumbDomenico Ginnasi (født 1551 i Castel Bolognese nær Imola i Italia, død 12. mars 1639 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han arbeidet i mange år i den romerske kurie, og ble i 1586 erkebiskop av Manfredonia.
Han ble kreert til kardinal i 1604 av pave Klemens VIII, og innehadde senere en rekke ledelsesverv i kurien, blant annet som dekan for kardinalkollegiet.
Ginnasi, Domenico
Ginnasi, Domenico
Ginnasi, Domenico
Ginnasi, Domenico


Nettverksklasse.
En nettverksklasse er en gammel form for inndeling av IPv4 nettverk. Denne formen for inndeling har blitt erstattet med CIDR.
Det finnes fem forskjellige adresseformater i IPv4. Disse benyttes for 5 klasser av nettverk, klasse A, B, C, D og E.
IP-adressen er bygget opp av en del som angir nettverksnummeret og en del som angir nodenummeret. Hvilken del som er nettverksnummer og hvilken som er nodenummer avgjøres av nettverksmasken.
Nettverksmasken viser at enheten med adressen 10.1.5.48 tilhører nettverket 10.1.5.0 og har nummer 48. Hvis masken endres til 255.255.0.0, vil enheten med adressen 10.1.5.48 tilhøre nettverket 10.1.0.0 og ha nummer 5.48.
Dette er et forenklet eksempel med desimale tall. I dataverdenen brukes to-tall-systemet og man angir adressene med binære tall.
I nettmasken angir 0-ene hva som er nodenummeret og 1-erne hva som er nettverksnumemret i IP-adressen.
IP-adresser kan tildeles av en DHCP-server (dynamisk tildeling). DHCP-serveren sørger for at alle maskiner i nettverket får unike adresser.
IP-adresse kan også settes manuelt av en administrator (statisk tildeling). Det er vanlig å sette IP-adressen manuelt på servere og andre enheter hvor det ikke er ønskelig at adressen endrer seg.
Prefiks er antall bit som er satt til enere i subnet masken.
Prefiksen forteller oss hvordan nettverksmasken er.
Prefiksen 8 blir da 255.0.0.0 (11111111.00000000.00000000.00000000)
Mens prefiksen 12 blir 255.255.0.0 (11111111.11111111.00000000.00000000)
Klasse A.
Mellom (og inkludert) 0 og 127.
Det første og siste A nettet er reserverte adresser til lokalt bruk.
A-nett har 255.0.0.0 som standard nettverksmaske.
Klasse B.
Klasse B-nett er nett hvor første oktett er mellom (og inkludert) 128 og 191.
Innen B-nettet er det også reserverte IPer.
Klasse B har 255.255.0.0 som standard nettverksmaske.
Klasse C.
Et klasse C-nett er ett nett hvor første oktetten er mellom (og inkludert) 192 og 223.
Innenfor C-nettet har vi RFC-1918 supernettet 192.168.0.0/16
Supernettet er satt sammen av 256 C-nett.
Et C-nett inneholder 254 IPer og har standard netmaske er 255.255.255.0
Klasse D.
Et klasse D-nett har 224 tilogmed 239 som første oktett.
Hele kasse D-nett er definert som 224.0.0.0/240.0.0.0 (224.0.0.0/4).
Adresser i klasse D-nett skal normalt ikke forekomme på internett.
Klasse E.
Et klasse E-nett er fra 240 tilogmed 255 som første oktett. E-nettet er definert som 240.0.0.0/4.
E-nettet brukes normalt til global «broadcasting».


Spartas historie.
Denne artikkelen tar for seg Spartas historie fra byen ble grunnlagt til dagens by, men konsentrerer seg hovedsakelig om den spartanske staten på høyden av sin makt fra det 6. til det 4. århundre f.Kr.
Forhistorisk tid.
Tradisjonen forteller at Sparta ble grunnlagt av Lakedaimon, sønnen til Zeus og Taygete, som oppkalte byen etter sin kone, datter til Eurotas. Men Amykles, en minoisk bosetning noen få kilometer sør for Sparta, og Therapnae, antagelig den akaiske hovedstaden i Lakonia og setet til Menelaus, Agamemnons yngre bror, ser ut til å ha vært viktigere enn Sparta i tidlige tider. Åtti år etter Trojanerkrigen ifølge tradisjonell kronologi, fant den doriske migrasjonen sted. En gruppe dorere forent med en gruppe aitolere krysset Korintbukta for å invadere Peloponnes fra nordvest.
Aitolierne slo seg ned i Elis, og dorerne rykket frem til Alfeios hvor de splittet seg i to styrker, en under Kresfontes invaderte og underla seg Messenia, mens den andre, ledet av Aristodemos eller, ifølge en annen versjon, av hans to tvillingsønner Eurysthenes og Prokles, dro ned langs Eurotasdalen og nådde Sparta som ble den doriske hovedstaden i Lakonia.
I realiteten bestod antagelig denne immigrasjonen av en rekke innflytninger og bosetninger fremfor et stort felttog slik legenden forteller, og imigrasjonen ble antagelig assistert av pelasgerelementer i befolkningen på grunn av deres avsmak for akaerne.
Den nylig grunnlagt staten ble ikke mektig umiddelbart. Den ble svekket av interne uenigheter og manglet stabiliteten til et samlet og godt organisert samfunn. Vendepunktet markeres av lovgiviningen til Lykurg som forente staten og innsatte treningen som var den kjennetegn og kilden til storhet.
Ingen andre steder i den greske verdenen var individets gleder så gjennomført underordnet statens interesser. Hele utdanningen til spartaneren var satt sammen for å gjøre ham til en effektiv soldat. Lydighet, utholdenhet, militær suksess, dette var målene som kontinuerlig ble gjentatt og alt var underordnet dette.
Det er sjeldent i verdenshistorien at en stat har så klart definerte idealer for seg selv eller strever så kontinuerlig for å oppnå dem. Men det var bare i denne utholdenheten og stødigheten at storheten til Sparta lå. Noen hevder at hennes ideal var trang og uverdig, og målet ble forfulgt med kalkulerende egoisme og total mangel for respekt for andres rettigheter og som ranet henne for moralen som hun ellers kunne ha fått. Men det er ikke sannsynlig at spartanerne ville ha lyktes i å skaffe seg herredømmet i Lakonia, for ikke å snakke om Peloponnes, uten treningen innført av Lykurg, for de var en liten immigrantgruppe som stod ansikt til ansikt med en stor og mektig akaisk og innfødt befolkning.
Ifølge den apokryfiske Første Makkabeerbok er spartanerne etterkommere av Abraham.
Spartas ekspansjon.
Vi kan ikke spore hvordan Sparta underla seg hele Lakonia, men det virker som det første steget som ble tatt i styrene til Arkelaus og Karillus, var å sikre den øvre Eurotasdalen ved å erobre grenseområdet til Aegys. Arkelaus' sønn Teleklos skal ha tatt Amyklae, Faris og Geronthrae. Han kontrollerte dermed den sentrale lakoniske sletten og det østlige platået som ligger mellom Eurotas og fjellet Parnon. Hans sønn Alkamenes førte den nedre delen av Eurotassletten under spartansk styre ved å underlegge seg Helos.
Det var antagelig på denne tiden at argoiene, hvis territorium inkluderte hele østkysten av Peloponnes og øya Kythira (Herodot 1,82), ble drevet tilbake, og hele Lakonia var dermed del av den spartanske staten. Det gikk ikke lenge før en ytterligere utvidelse fant sted. Under Alkamenes og Theopompos brøt en krig ut mellom spartanerne og messenianerne, deres naboer i vest, som etter en kamp som varte i tjue år, endte med at messenianerne ble underlagt Sparta. Messenianerne ble tvunget til å betale halvparten av frukten og grønnsakene som de dyrket som skatt til deres spartanske herrer.
Et forsøk på å kaste av seg åket resulterte i en ny krig, gjennomført av den messenianske helten Aristomenes. Men spartanernes standhaftighet brøt ned motstanden til opprørerne og Messenia ble omgjort til spartansk territorium slik som Lakonia før dem. Deres innbyggere fikk status som heloter med unntak av dem som bodde i landsbyene langs kysten og noen få bosetninger inne i landet som fikk status som periokier.
Denne utvidelsen av Spartas territorium ble ikke godt mottatt av hennes naboer i Peloppones. Arkadia og Argos hadde intenst hjulpet messenianerne i sine to stridigheter, og hjelp ble også sendt av Sikyon, pisatanere og trifyhanere. Bare Korint ser ut til å ha støttet spartanerne. Uten tvil på bakgrunn av deres sjalusi for sine mektige naboer, argoiene. Da den andre messenianske krigen ble avsluttet (ikke senere enn 631 f.Kr.), kunne ingen makt lenger håpe å stå seg imot Sparta med unntak av Arkadia og Argos.
6. århundre f.Kr..
Tidlig i det 6. århundre f.Kr. gjorde de spartanske kongene Leon og Agasikles et energisk angrep på Tegea, den mektigste av de arkadiske byene, men det var ikke før styret til Anaxandridas og Ariston rundt midten av århundret at angrepet lyktes og Tegea ble tvunget til å anerkjenne spartansk overherredømme, men de beholdt sin uavhengighet. Den siste kampen for herredømme i Peloponnese var med Argos som på et tidlig tidspunkt hadde vært den mektigste staten på halvøya, og selv om deres territorium hadde skrumpet noe inn, var de en seriøs rival av Sparta.
Men Argos var ikke lenger på høyden av sin makt. Dets forbund hadde begynt å bryte opp tidlig i århundret, og den kunne ikke lenger regne med støtte fra sine gamle allierte, Arkadia og Messenia, i den kommende kampen siden Messenia ikke lenger var uavhengig og Arkadia anerkjente spartansk overherredømme. Lydia fall for Kyros den store gjennom en seier i 546 f.Kr. gjorde spartanerne til herrer over Kynuria, grenselandet mellom Lakonia og Argolis, et område som hadde blitt kjempet om i lang tid.
Det var til slutt kong Kleomenes I som temmet Argos' makt og etterlot Sparta uten rivaler i Peloponnes. Innen midten av det 6. århundre og i økende grad frem mot Perserkrigene ble Sparta anerkjent som den ledende staten i Hellas og hellenismens forsvarer. Krøsus av Lydia hadde dannet en allianse med henne. Skytiske utsendinger søkte hennes hjelp for å demme opp invasjonen til Dareios. Det var til henne at grekerne i Lille-Asia appellerte for å motstå den persiske fremrykningen og å støtte det joniske opprøret. Platea ba om hennes beskyttelse. Megara anerkjente hennes overherredømme. På tiden for den persiske invasjonen under Xerxes stilte ingen stat spørsmål ved hennes rett til å lede de greske styrkene til lands og til sjøs.
Til en slik posisjon viste Sparta seg fullstendig uverdig. Som alliert var hun ineffektiv, hun kunne heller ikke kvitte seg med sitt trange peloponnesiske syn slik at hun helhjertet kunne kaste seg inn i sakene til det større Hellas som lå bortenfor landbroen og over sjøen. Hun var ikke en koloniserende stat, selv om innbyggerne i Tarentum (gresk "Taras") og Lyttus på Kreta hevdet at Sparta var deres moderby. Hun deltok ikke i ekspansjonen til gresk handel og gresk kultur. Selv om hun hadde rykte for å hate tyranner og slå dem ned hvor det var mulig, er der liten tvil om at dette ble gjort i oligarkiets interesser og ikke i frhetens. Hennes militære storhet og storheten til statene under hennes hegemoni utgjorde hennes eneste krav til å lede den greske rase. At hun virkelig skulle representere dem, var umulig.
5. århundre f.Kr..
På begynnelsen av det 5. århundre var Sparta på høyden av sin makt, selv om hennes prestisje må ha lidt under de resultatløse forsøkene på å påføre Athen et oligarkisk regime etter fallet til peisistratidenes tyranni i 510 f.Kr. Men etter Perserkrigene kunne ikke det spartanske overherredømmet lenger forbli ubestridt. Sparta hadde sendt en hær i 490 f.Kr. under kommandoen til Datis og Artafernes for å hjelpe Athen i å slå tilbake styrkene som ble sendt mot dem av Dareios. Men de ankom etter slaget ved Marathon hadde blitt utkjempet og konflikten var avgjort.
I det andre felttoget som ble utført ti år senere av Xerxes personlig, tok Sparta mer aktivt del i konflikten og tok kommandoen over en sammensatt gresk styrke til sjøs og til lands. Men til tross for det heroiske forsvaret i Termopylene til den spartanske kong Leonidas I, falt æren i stor grad i den avgjørende seieren i slaget ved Salamis til athenerne, og deres patriotisme, offer og energi var i stor grad i kontrast til spartanernes nøling og den egoistiske politikken de fremmet for å kun forsvare Peloponnes.
Innen slaget ved Plataiai (479 f.Kr.) som ble vunnet av den spartanske generalen Pausanias og hovedsakelig avgjort av standhaftigheten til spartanske styrker, fikk staten delvis tilbake prestisjen, men bare med tanke på operasjoner på land. Seieren i slaget ved Mykale som ble vunnet samme år, ble sikret av den forente greske marinen, og erobringen av Sestos som fulgte, skyldtes athenerne, peloponneserne hadde returnert hjem før beleiringen var begynt.
Sparta følte at det var nødvendig å gjøre et forsøk på å ta tilbake sin posisjon, og Pausanias, seierherren fra Plataea, ble sendt ut som admiral for den greske flåten. Men selv om han hadde suksess, fremmedgjorde hans overbærende og despotiske oppførsel og mistanken om at han la intriger med den persiske kongen, sympatiene til de som var under hans kommando. Han ble kalt tilbake av eforene, og hans etterfølger Dorcis var en svak mann som tillot overføringen av hegemoniet fra Sparta til Athen uten å gjøre motstand. Ved å trekke Sparta og hennes peloponnesiske allierte fra flåten, ble byttene og æren i Perserkrigene overlatt til Athen som selv om hun såvidt var den ledende staten i en konføderasjon av frie allierte, snart begynte å gjøre seg til herskerinne i et imperium.
Sparta gjorde ingenting for å forhindre dette. Hennes interesser og Athens interesser krasjet ikke direkte, for Athen inkluderte bare øyene i Egeerhavet og byene på nord og østkystene i sitt imperium. Disse lå utenfor Spartas politiske horisont, Athen blandet seg ikke i Peloponnes. Videre var Spartas oppmerksomhet på dette tidspunktet med problemer nærmere hjemmet. Pausanias sine komplott involverte ikke bare den persiske kongen, men de lakoniske helotene. Opprøret til Tegea (rundt 473-471 f.Kr.) som ble enda mer alvorlig av deltagelsen til Argos, jordskjelvet som i 464 rystet Sparta og opprøret til de messenianske helotene som fulgte umiddelbart var alle alvorlige problemer. Men der var en voksende fremmedgjøring fra Athen som i lengden endte med et åpent brudd. Den fornærmende avvisningen av en stor styrke med athenske tropper som hadde kommet under Kimon for å hjelpe spartanerne i beleiringen av den messenianske festningen Ithmos, konsumeringen av det attiske demokratiet under Efialtes og Perikles og alliansen mellom Athen og Argos som på denne tiden også ble demokratisk som sammen med andre årsaker førte til splittelse mellom athenerne og det peloponnesiske forbund.
I den første peloponneserkrigen gjorde Sparta lite annet enn å hjelpe til med å påføre athenerne et nederlag i slaget ved Tanagra i 457 f.Kr. Etter dette slaget inngikk de en våpenstillstand som gav athenerne en mulighet til å ta hevn over boeotierne i slaget ved Oenofyta, annektere Boeotia, Fokis og Lokris og underkue Egina. Krigen sluttet i 449 f.Kr. med en fem år lang våpenstillstand, men etter at Athen mistet sitt imperium på fastlandet gjennom slaget ved Koronea og opprøret til Megara ble en tretti år lang fredstid inngått, antagelig i løpet av vinteren 446-445 f.Kr. Gjennom denne fredsavtalen måtte Athen oppgi Troizina, Achaia og de to megariske havnene Nisaea og Pegae, men ellers ble status quo opprettholdt.
En ny konflikt, den store peloponneserkrigen, brøt ut i 431 f.Kr. Denne kan i en viss grad bli regnet som en konflikt mellom jonere og dorere. Kan kan med større sannhet kalles en kamp mellom de demokratiske og oligarkiske styreprinsippene, men i bunnen av dens årsak lå hverken rase eller forfatning, men økonomi.
Det maritime overherredømmet til Athen ble brukt til økonomiske formål, og viktige medlemmer i det peloponnesiske forbundet viss rikdom stort sett skyldtes handel, hovedsakelig Korint, Megara, Sikyon og Epidauros ble sakte men sikkert knust. Det materielle Sparta må ha vært nesten upåvirket, men hun ble tvunget til å handle av presset fra hennes allierte og av nødvendighetene som ble pålagt henne som leder av forbundet. Men hun utførte ikke krigen særlig energisk. Hennes operasjoner var begrenset til en årlig utflukt til Attika, og da en styrke med spartanere ble tatt i 425 f.Kr. av athenerne ved Pylos, var hun klar, til og med ivrig etter, å avslutte krigen under fornuftige betingelser. Nikiasfreden som i 421 f.Kr avsluttet første fase av krigen hadde betingelser som var mer til fordel for Sparta enn Athen og skyldtes nesten alene energien og innsikten til et spartansk individ, Brasidas, og det katastrofale forsøket til Athen på å ta tilbake sitt tapte landimperium.
Den endelige suksessen til Sparta og erobringen av Athen i 405 f.Kr. skyldtes av Alkibiades sitt forræderi. Han fikk staten til å sende Gyllipos for å gjennomføre forsvaret av Siracusa, befeste Dekelea i det nordlige Attika og å adoptere en energisk politikk med å støtte athenske allierte i opprør. Manglende midler ville ha blitt fatale for den spartanske marine krigføringen, men Persia intervenerte og stilte store midler til rådighet. Spartanernes lykke kulminerte i at de hadde en admiral som var grenseløst energisk og som hadde en betydelig militær evne, Lysander, som mye av Spartas suksess tillegges.
4. århundre f.Kr..
Athens fall gjorde at Sparta igjen hadde overherredømmet i den greske verden og viste klart dets dårlige evne til å styre. Overalt ble demokrati erstattet av et lakonisk oligarki som vanligvis bestod av ti menn under en "harmost" eller guvernør som hadde avlagt ed til spartanske interesser, og selv i Lakonia førte det trange og egoistiske spartanske styret til en alvorlig konspirasjon. Under det energiske styret til Agesilaus, så det i en kort tid ut til at Sparta skulle følge en hellensk politikk og fortsette krigen mot Persia. Men problemer brøt snart ut i Hellas, Agesilaos II ble kalt tilbake fra Lille-Asia og hans handlinger og suksesser ble uten resultat.
Marineaktiviteten som Sparta viste under de avsluttende årene av den peloponnesiske krigen avtok da de persiske subsidiene ble trukket tilbake, og de ambisiøse prosjektene til Lysander førte til at han falt i unåde, noe som ble fulgt av hans død ved Haliartos i 395 f.Kr. Året etter ble den spartanske marinen under Peisander, Agesilaus' svigerbror, beseiret utenfor Knidos av den persiske flåten under Konon og Farnabasos. I fremtiden sluttet Sparta å være en maritim makt.
I mellomtiden vokste opposisjonen til Sparta i Hellas seg mektig. Selv om Agesilaus lå litt bedre ann ved Koronea enn boeotianerne og spartanerne beholdt sin posisjon ved Korint, følte de at det likevel var nødvendig å kvitte seg med den persiske fiendtligheten og om mulig bruke den persiske makten til å styrke sin egen posisjon hjemme. Derfor inngikk de den ydmykende Antalkidasfreden med Artaxerxes II (387 f.Kr.) der de overgav de greske byene langs kysten av Lille-Asia og Kypros til "kongenes konge", og stipulerte uavhengigheten til alle andre greske byer. Denne siste klausulen førte til en lang krig med Theben som nektet å anerkjenne uavhengigheten til de boeotiske byene som var under deres hegemoni. Kadmeia, festningen i Theben, ble forrådt og tatt av Foebidas i 382 f.Kr. og holdt av spartanerne frem til 379 f.Kr.
Enda viktigere var spartanernes knusing av det olynthiske forbundet som kunne ha klart å holde veksten til den makedonske makten i sjakk. I 371 f.Kr. ble det sammenkalt til en ny fredskonferanse i Sparta for å ratifisere Kalliasfreden. Igjen nektet thebanerne å avstå sitt boeotiske hegemoni, og de spartanske forsøket på løsning endte i nederlaget til den spartanske hæren i slaget ved Leuktra og dødsfallet til dets leder, kong Kleombrotos. Resultatet av slaget var at overherredømmet ble overført fra Sparta til Theben.
I løpet av tre felttog til Peloponnes utført av Epaminondas, den største soldaten og statsmannen Theben noen gang hadde, ble Sparta svekket gjennom tapet av Messenia som fikk sin uavhengige posisjon tilbake med den nylig bygde Messeneas som sin hovedstad og ved grunnleggelsen av Megapolis som hovedstad i Arkadia. Den invaderende hæren kom seg til og med inn i Lakonia og la den sørlige delen øde. Men motet og roen til Agesilaus reddet selve Sparta fra angrep. I Epaminondas sitt fjerde felttog var Sparta igjen nær å bli erobret, men igjen ble faren avverget i siste liten. Thebanerne, sammen med arkaderne, messenianerne og argeioiene, seiret ved Mantinea (362 f.Kr.) mot de samlede mantineiske, athenske og spartanske styrkene, men Epaminondas' død i slaget mer enn motbalanserte den thebanske seieren og førte til deres raske sammenbrudd i sitt herredømme.
Men Sparta hadde hverken mennene eller pengene til å gjenopprette sin posisjon, og den fortsatte eksistensen på hennes grenser til det uavhengige Messenia og Arkadia holdt henne i konstant frykt for egen sikkerhet. Hun sluttet seg i 353 f.Kr. til Athen og Akaea for å forhindre Filip II av Makedonia i å passere Thermopylene og gå inn i Fokis, men utenom dette deltok ikke Sparta i kampen om Hellas med den nye makten som hadde angrepet hennes nordlige grenser. Ingen spartanere kjempet på slettene ved Chaeronea.
Men etter slaget nektet Sparta å underlegge seg Filip frivillig og ble tvunget til dette ved ødeleggelsen av Lakonia og overføringen av visse grensedistrikter til nabostatene Argos, Arkadia og Messenia. Under fraværet til Aleksander den store i øst gjorde Agis III opprør, men det ble knust av Antipatros. Et lignende forsøk på å kaste av seg det makedonske åk ble utført av Arkidamus IV i den problemfylte perioden som fulgte Aleksanders død, men dette ble forhindret av Demetrios Poliorketes i 294 f.Kr.
3. århundre f.Kr..
22 år senere ble byen angrepet av en enorm styrke under Pyrrhos, men spartansk mot var ikke utdødd og den store fienden ble slått tilbake, selv kvinnene tok del i forsvaret av byen. Rundt 244 f.Kr. overkjørte en aetolisk hær Lakonia, gjorde ubotelig skade og tok med seg, ble det sagt, 50 000 fanger.
Men det sosiale forfallet innenfor staten var hardere å kjempe mot en fiender utenfra. Griskhet, luksus og den voldsomme ulikheten i distribueringen av rikdom truet med å føre staten mot et raskt fall dersom det ikke ble funnet en kur. Agis IV og Kleomenes III gjorde et heroisk forsøk uten å ta hensyn til sin egen fordel på slutten av det 3. århundre for å forbedre forholdene ved redistribuering av land, en utvidelse av borgerstanden og restaurering av den gamle intense treningen og det enkle livet. Men forfallet var for dyptgående til å bli reparert gjennom disse grepene. Agis ble myrdet, og reformene til Kleomenes ser ikke ut til å ha hatt permanent effekt.
Styret til Kleomenes ble også preget av et bestemt forsøk på å ta seg av den økende makten til det akhaiske forbund og å ta tilbake Spartas lenge tapte herredømme i Peloponnes, og til og med i Hellas. Slaget ved Sellasia (222 f.Kr.) hvor Kleomenes ble beseiret av akaeerne og Antigonus III Doson av Makedonia og kongens død som skjedde kort tid etterpå i Egypt, satte en stopper for dette håpet. Det samme styret innførte også en viktig endring i forfatningen. Et styre av patroner erstattet eforene viss makt hadde blitt nesten despotisk og funksjonene til Gerousia ble begrenset. Men disse tiltakene ble omgjort av Antigonus. det var ikke lenge etterpå at den dobbelte kongemakten opphørte og Sparta fikk en rekke grusomme og griske tyranner, Lykurg, Makanidas som ble drept av Filopoemen og Nabis som var lite bedre enn en røverhøvding dersom vi skal stole på beretningene til Polybios og Livius. Nabis holdt Sparta ved hjelp av ekstrem ondskap og undertrykkelse og brukte leiesoldater i stor grad i sine kriger.
Romas intervensjon.
En energisk kamp ble opprettholdt med det arkaiske forbundet og med Makedonia frem til romerne, etter avslutningen av deres krig med Filip V, sendte en hær inn i Lakonia under Titus Quinctius Flamininus. Nabis ble tvunget til å kapitulere, evakuerte alle sine områder utenfor Lakonia, overgav de lakoniske havnene og sin marine og betalte en skadeerstatning på 500 talenter (Livius xxxiv. 33–43). Da romerne dro, lyktes han i å ta tilbake Gytium, til tross for et forsøk på å komme den til unnsetning fra arkaere under Filopoemen, men i en trefning led han et knusende nederlag for generalen som i tretti dager plyndret Lakonia uten motstand.
Nabis ble myrdet i 192 f.Kr., og Sparta ble tvunget av Filopoemien til å innrullere seg som medlem av det achaiske forbund. Dette førte til kronisk uorden og krangler som førte til en bevæpnet intervensjon av arkaerne som tvang spartanerne til å underlegge seg fjerningen av deres bymurer, oppløsningen av sine leietroppe, tilbakekalle alle eksilerte, oppgivelsen av den gamle lykurgiske forfatningen og adopteringen av de achaiske lovene og institusjonene (188 f.Kr.) Igjen og igjen var forholdet mellom spartanerne og det achaiske forbundet temaet for diskusjoner i det romerske senatet eller for utsendelse av romerske utsendinger til Hellas, men ingen avgjørende intervensjon fant sted før en ny krangel om Spartas posisjon i forbundet førte til en beslutning av romerne om at Sparta, Korint, Argos, arkadiske Orkomenos og Heraklea på Kreta skulle fjernes fra den. Dette resulterte i et åpent brudd mellom forbundet og Roma, og etter at Korint ble erobret i 146 f.Kr. ble forbundet oppløst og Hellas annektert til den romerske provinsen Makedonia.
For Sparta hadde den lange epoken med krig og interne stridigheter tatt slutt, og en periode med fred og fornyet fremgangstid tok dens sted som det ble bevitnet på tallrike omfattende inskripsjoner som tilhørte denne perioden. Som en alliert by var den unntatt fra direkte skattlegging, men påkrevd å delta ved anledninger med «frivillige» gaver til romerske generaler. Politisk ambisjon ble begrenset til byområdet noe som kulminerte i embetene nomofylax, efor og patronomus. Augustus viste byen gunst, Hadrian besøkte den to ganger under sine reiser i øst og aksepterte tittelen eponymos patronomus.
Den gamle krigerske ånden fant et kort utløp i de energiske, men fredelige, konkurransene i gymnasiumet, ballstedet og arenaen foran tempelet til Artemis Orthia. Noen ganger fant den utløp i faktiske felttog som da spartanerne ble innrullert for tjeneste mot partherne med keiserne Lucius Verus, Septimius Severus og Caracalla.
Byen var en slags «turistfelle» for den romerske eliten til å observere det «uvanlige» spartanske folket. Etter katastrofen som den romerske imperielle hæren led i slaget ved Adrianople (378), skal spartanske ha møtt og beseiret en styrke av plyndrende vestgotere i kamp. Dette skal ha vært den siste nevneverdige spartanske seieren, men det finnes ingen håndfaste bevis for at dette virkelig skjedde.
Lakonia ble etterpå overkjørt av goterne og hunere.
Middelalderens Sparta.
Alarik I ødela byen i 396, og i en senere periode ble Lakonia invadert og bosatt av slavere, særlig melingere og ezeritter som senere måtte gi plass for fremrykningen til bysantinsk makt. De klarte likevel å ta vare på en delvis uavhengighet i de fjellrike regionene. Teorier har blitt fremsatt om at de som bruker språket tsakonisk som har dorisk opphav, er etterkommere av spartanske flyktninger fra de barbariske invasjonene.
Frankere fant en befestet by kalt Lakedaemonia da de ankom i Morea som okkuperte deler av stedet til antikkens Sparta, og denne fortsatte å eksistere, selv om den ble kraftig avfolket, selv etter William II Villehardouin i 1249 grunnla festningen og byen Mistra på en topp av Taygetus rundt 5 km nordvest for Sparta.
Dette kom kort tid etterpå i hendene til bysantinerne som beholdt det til tyrkere under Mehmet II erobret den i 1460. Den kom i veneziernes eie i 1687, men tyrkerne tok den tilbake i 1715. I nesten seks århundrer var det dermed Mistra og ikke Sparta som var senteret og fokuset i lakonisk historie. Regionen Manihalvøya beholdt en slags autonomi under den ottomanske perioden og spilte en betydelig rolle i den greske uavhengighetskrigen.
Dagens Sparta.
Etter at uavhengighetskrigen resulterte i frigjøringen til Hellas i 1834, ble den moderne byen Sparta bygget på deler av det antikke stedet etter design av baron Jochmus, og Mistra forfalt til det som nå er ruiner og nesten forlatt. Sparta er hovedstaden i prefekturet ("nomos") Lakedaemon.


Miley Cyrus.
Miley Ray Cyrus (født Destiny Hope Cyrus 23. november 1992 i Franklin i Tennessee) er en amerikansk skuespillerinne, sanger og låtskriver. Cyrus er bedre kjent for sin rolle som Miley Stewart/Hannah Montana i tvserien Hannah Montana på Disney Channel.
Miley Cyrus ble en sensasjon etter Hannah Montana som debuterte i mars, 2006. Som følge av suksessen med fjernsynsserien. I oktober 2006, ble en CD utgitt hvor hun sang åtte sanger fra serien. Mileys solo sangerkarrière startet da hun slapp debutalbumet, "Meet Miley Cyrus" den 23 juni 2007. Denne CD-en inkluderte hennes første topp-10 singel, «See You Again». I 2008 kom den andre platen til Miley – "Breakout". Dette var den første CD-en Miley slapp som ikke hadde noe med Hannah Montana serien å gjøre. Både Meet Miley Cyrus og Breakout debuterte på #1 på Billboard 200 listen. Den 28 august 2009 slapp Miley Cyrus sin første EP. Den het "The Time of our Lives", og var den tredje CD-en hennes. Hovedsingelen fra dette albumet het «Party in the USA», og den ble Miley høyeste rangerte og Hollywood Records raskest selgende singel. Den havnet på en andreplass på Billboard 200 listen, og topp 10 i mange andre land. I 2008 var hun med i filmen '. Miley Cyrus var på en turne i Europa i 2009, og da spilte hun blant annet i: London, Dublin, Birmingham, Manchester og flere steder.
Cyrus har også vært med i filmen "Bolt", der hun hadde stemmen til Penny. Miley spilte også inn «I Thought I Lost You», sammen med John Travolta for soundtracket til filmen, der hun ble nominert for en Golden Globe for. 1.mai 2009 hadde ' premiere i Norge, og den 2. september kom publikumsfavoritten ut på DVD i norske butikker. Sommeren 2009 kom også kleskolleksjonen hennes i samarbeid med Max Azria ut i alle Wall-Mart butikker. I 2008 ble hun listet opp på Times magazines 100 mest innflytelsesrike personene i verden. Forbes ranket henne som #35 på Celebrity 100 av de som tjente over $25 millioner i 2008. I 2009 hadde hun klatret opp til plass nummer 29. Hun er også en stor fan av Michael Jackson og laget musikkvideoen «Fly On The Wall» som var inspirert av Jacksons klassiker "Thriller"
Første år og bakgrunn.
Cyrus ble født i Franklin i Tennessee, som datter av Leticia «Tish» (født Finley) og countrysangeren Billy Ray Cyrus. Hun vokste opp på sine foreldres gård utenfor Nashville og gikk på Heritage Middle School, men har nå en privat lærer. Mileys gudmor er sangerinnen Dolly Parton.
Mileys bestefar på farsiden er den avdøde Ron Cyrus, politiker for demokratene i Kentucky. Hun har to eldre halvbrødre, Christopher Cody og Trace, sistnevnte er sanger og gitarist i et elektronisk rockeband i California kalt Metro Station. Hun har også en eldre halvsøster Brandi, en yngre bror Braison og en yngre søster Noah Cyrus.
Miley ble døpt Destiny Hope (norsk: skjebne og håpet) da hennes foreldre mente at hun ville oppnå noe stort. Cyrus fikk sitt kjælenavn «Miley» ettersom hun smilte stadig vekk (jfr. «Smiley») da hun var yngre.
Da Miley skulle gå til audition for rollen var hun egentlig for ung, men fikk lov likevel. De neste årene ville produsentene at hun skulle bli kvitt sin dialekt, men de endret mening i siste øyeblikk. Da Hannah Montana kom på skjermer over hele verden ble hun øyeblikkelig kjent. Fjerde sesong er ferdig innspilt og går på norsk TV for øyeblikket. Det vil bli den siste sesongen.
Karriere.
Miley Cyrus var med i Disney Channel Games 2006 og 2007. Hun har gitt ut en CD-plate under navnet Hannah Montana. Den inneholder alle de kjente sangene fra tv-serien Hannah Montana, pluss en ny sang som er en duett hun synger med sin far, kalt "I Learned From You." I forbindelse med det andre studioalbumet til karakteren Hannah Montana, var også debutalbumet til Cyrus med. CDèn het "Meet Miley Cyrus". 22. juli 2008 ga hun også ut en CD, som het "Breakout". I 2009, gav hun ut sitt andre studioalbum "The Time of Our Lives". Hitene «When I Look At You» og «The Climb» var blant sangene på albumet.
2010: Can`t Be Tamed.
Miley Cyrus avslørte i 2009, at hun kom til å gi ut sitt tredje studioalbum. Deretter kommer hun til å legge musikken på hyllen og jobbe mer med filmkarrieren. Den første singelen fra det tredje albumet "Can't Be Tamed", ble utgitt 18.mai. Musikkvideoen til singelen, som heter det samme som tittelen på albumet "Can't Be Tamed", ble vist på nettsiden til E! Online 4.mai. I musikkvideoen ser man en mer villere og sexy side av Miley. Albumet "Can't Be Tamed" blir utgitt 22.juni og det kommer til å være en enkel CD og CD+DVD, der de viser usette bilder fra Cyrus turnè: Wonder World Tour. Miley Cyrus har selv sagt dette om albumet; «Det kommer til å være en fin eksplosjon i bilen din» og «Det kommer til å være mer rock og techno-vibe i albumet».


78-plate.
En 78-plate er en grammofonplate for avspilling ved 78 omdreininger i minuttet.
Noen av de eldste 78-platene hadde bare lydopptak på én side, men de fleste hadde lydopptak på begge sider – ett spor pr side.De med lydspor på begge sidene kom tidlig på markedet, men en-sidere ble produsert (paralellt med to-sidere) til begynnelsen av 20-årene. Da tok to-siderne totalt over. 78-platene ble populære først på 1900-tallet og var hovedmedietypen for lydopptak fra da av og langt inn i 1940-årene. I Norge ble det gitt ut 78-plater frem til innpå 1950-årene. Da tok etter hvert vinylplatene med 45 eller 33 omdreininger pr minutt over som medietype for lydopptak.
78-platene ble som regel produsert med 10" diameter, men 12"-plater fantes også – særlig for klassisk musikk. Men i den tidligste perioden fandtes også 7" diameter.
Produksjon.
Grammofonplantene ble som regel framstilt skjellakk.


Robin Hahnel.
Robin Hahnel (født 25. mars 1946) er en amerikansk professor i økonom ved American University. Han er best kjent for sitt arbeid med "deltagende økonomi". Hahnel er en radikal økonom, politisk aktivist og er medlem av Green Party.


Francesco Guicciardini.
Francesco Guicciardini (født 6. mars 1483 i Firenze, død 22. mai 1540) var en italiensk historiker og statsmann. Han var venn av Niccolò Machiavelli, og regnes ved siden av han som en av de ledende politiske tenkerne under den italienske renessansen. Guiccardini kan høres omtalt som den moderne historieskrivingas far, med sin "Storia l'Italia" (Italias historie).
Guicciardini var florentiner, utdanna seg til jurist, og hadde viktige embeter i kirkestaten under Medici-pavene. Etter omveltninga i 1527, da keiseren tok makta i landet, trakk han seg tilbake til landeiendommen sin i Toscana, der han brukte de siste åra av sitt liv på å skrive om politiske og statsrettslige emner. Hans mest personlige verk er "Ricordi politici" ("Politiske erindringer"), men også her fokuserer han mer på sak enn på sin egen person. "Storia l'Italia" er en samtidshistorie som beskriver og analyserer landets historie mellom 1494 og 1532.


Francisco Lagos Cházaro.
Francisco Lagos Cházaro (født september 1878, død 13. november 1932) var en meksikansk politiker. Han var president i Mexico for en kort periode fra den 10. juni til den 10. oktober 1915.


Folkvid lagmann.
Folkvid lagmann var en svensk lovmann fra Värmland på siste halvdel av 1100-tallet. Han er kun kjent fra de såkalte baglersagaene hvor han kun nevnes i forbindelse ved hans ekteskap med Cecilia Sigurdsdatter, ei datter utenfor ekteskap til kong Sigurd Munn.
Ekteskapet ble arrangert av Erling Skakke i 1177. Straks kong Sverre Sigurdsson kom til makten i Norge forlot Cecilia sin mann Folkvid i 1184 i Värmland og reist tilbake til Norge – fordi hun «elsket ham lite». Cecilias halvbror, kong Sverre Sigurdsson, krevde at ekteskapet med Folkvid skulle annulleres. Da erkebiskop Øystein Erlendsson i Nidaros gjorde innvendinger, hevdet hun at hun aldri hadde vært virkelig gift med Folkvid, men bare vært hans frille. Cecilia ble da samme år giftet bort til lendmannen Bård Guttormsson på Rein.
Med seg fra Sverige hadde Cecilia med seg Håkon Folkvidsson, senere kjent som Håkon Galen, som ble birkebeiner under kong Sverre og senere jarl og med kongskrav til Norges trone.
De fleste svenske historikere, som tradisjonelt har gitt sagalitteraturen liten historisk kildeverdi, har hatt vanskeligheter med å akseptere eksistensen av Folkvid lagmann, noe som sannsynligvis er grunnet i mangelen av bekreftelse i det sparsommelige svenske kildematerialet fra denne tiden. Fra norsk side er det ingen grunn til å mistro at Håkon Galens far var svensk ettersom det ble benyttet mot ham senere.


Britten-Norman Islander.
Britten-Norman Islander (også kjent som BN-2) er et mindre to-motors passasjerfly produsert av Britten-Norman, Storbritannia. Islander er, ifølge selskapets egen hjemmeside) et av de mest solgte av denne type passasjerfly med en kapasistet for opp til 10 passasjerer.
Historie og varianter.
Arbeidet på tegnebrettet startet i 1963 og den første prototypen BN-2 fløy for første gang den 13. juni 1965, og den andre prototypen var klar til testflyvning 20. august året etter. Begge prototyper hadde svakere motorer enn de som ble levert med produksjonsmodellene. Den første serieproduserte Islander fløy første gang den 24. april 1967.
Flyet ble konstruert med tanke på bli en erstatter for Dragon Rapide som var i utstrakt bruk mellom England og Shetlandsøyene, Hebridene og Kanaløyene. Derav navnet
En forbedret versjon BN-2A Islander, kom to år senere, i 1969. Forbedringene omfattet bedre aerodynamikk og cockpitutrustning, såvel som endringer i flyets nese for å gi plass til et større bagasjerom,
En militær variant Defender, kom nok et år senere og fløy for første gang 20. mai 1970.
En annen militære variant Maritime Defender er spesielt bygget med henblikk redningstjeneste, kystpatruljering og firkerioppsyn, mm.
Britten-Norman Islander ved Krems Airport, 2002.
En tredje sivil variant kom i 1978 og var en ytterligere forbedret utgave som fikk betegnelsen BN-2B Islander II. Denne hadde en rekke forbedringer i forhold til de tidligere variantene som bl. omfattet kapasitetsøkning og modifiserte propellere som gav mindre støy Denne typen kunne tilbys med lengre nese som en opsjon til selskaper med behov for større bagasjeplass, ekstra bensintanker og Allison 250-B17C turboprop
motorer. Med denne type motorer fikk varianten betegnelsen BN-2T.
I et forsøk på å utvide Islander ytterligere tok som utgangspunkt den andre prototypen og forlenge skroget. Den ble, utstyrt med kraftigere understell og en tredje motor ble installert. Denne fikk en ukonvensjonell plassering i halen. Det ferdige produktet fikk betegnelsen BN-2A Mk III Trislander.
Flyet har blitt lisensbygget i Romania og Belgia. Det har også sammensatt på Filippinene med alle komponenter importert.


Nupedia.
Nupedia var en engelskspråklig nettbasert encyklopedi med artikler skrevet av eksperter og lisensiert som fritt innhold. Det ble grunnlagt av Jimmy Wales og med Larry Sanger som sjefredaktør. Nupedia var tilgjengelig fra mars 2000 til september 2003. Nupedia er mest kjent fordi den var en forløper til Wikipedia.
I motsetningen til Wikipedia var Nupedia ikke en wiki, men karakterisert av omfattende fagfellevurdering, formet for å gjøre dets artikler kvalitativt sammenlignbare med profesjonelle leksikon. Nupedia ønsket at forskere og akademikere skulle frivillig produsere innhold. Før Nupedia opphørte etter tre år hadde det klart å produsere 24 artikler som hadde kommet seg gjennom fagfellevurderingen. Tre artikler eksisterte i to versjoner av ulik lengde.
Den redaksjonelle prosessen gikk gjennom syv stadier før en artikkel ble erklært ferdig. Forfatterne var forventet å være eksperter og ha en akademisk grad på sine felt.
I januar 2001 begynte Nupedia ved Jimmy Wales et sideprosjekt kalt Wikipedia som gjorde det mulig for bidragsytere å skrive artikler før de gikk inn i en fagfellevurdering. Det trakk til seg oppmerksomhet fra begge sider ettersom de ga en mindre byråkratisk struktur. Etter hvert som Wikipedia vokste og tiltrakk seg stadig flere bidragsytere fikk det raskt en egen utvikling og begynte å fungere uavhengig av Nupedia, til tross for at Sanger i begynnelsen ledet aktivitetene på Wikipedia ved sin posisjon som Nupedias sjefredaktør.
Wikipedias suksess førte til den gradvise bortgangen til Nupedia. Grunnet sammenbruddet i internettøkonomien på denne tiden besluttet Jimmy Wales å ikke fortsette med en betalt sjefredaktør i desember 2001. Etter at Sanger gått av fortsatte Nupedia i økende grad som en ettertanke til Wikipedia. Av de artikler som ble fullført og gjennomgått fagfellevurderingen, var det kun 2 stykker etter 2001. Etter som Nupedia gikk inn stillstand og dets nettsted ved "nupedia.com" ble til sist lagt ned den 26. september 2003, skjønt noen få sider er fortsatt tilgjengelig via en speilserver.
Nupedias begrensede innhold ble siden assimilert inn i Wikipedia.


Grønsfjorden.
Grønsfjorden er en fjord som ligger på grensen mellom Lindesnes og Lyngdal kommune i Vest-Agder.
Grønsfjorden begynner ved Selhovden på Sælør, og strekker seg 12 kilometer innover før den ender i et langt, smalt sund som fører inn til Lehnesfjorden ved Jåsund. På sitt dypeste, utenfor Hundingsland, er den 172 meter dyp, mens den er grunnest inne ved Jåsund hvor den bare er 3,5 meter dyp.
Fjorden blir grønn av blågrønnbakterier.


Microsoft Digital Image.
Microsoft Digital Image er et fotoredigeringsprogram utviklet av Microsoft. Det var tidligere kjent som Microsoft Picture It!.


Godtfred av Rhenen.
Godtfred II av Rhenen (død 27. mai 1178) var biskop i Utrecht fra 1156 frem til sin død i 1178.
Godfried var en av det keiservennlige Hohenstaufenpartiets støttespillerere. I denne sammenhengen måtte han i 1159 ta seg av et borgeropprør som også hans egen ministerialer deltok i, året etter ble opprøret avsluttet til biskopens fordel. Opprørerne hørte til det pavevennlige Welfpartiet.
Etter dette sørget han for å forsterke sin makt i Oversticht og i Friesland, noe som førte til en konflikt med grev Floris III av Holland i 1165. I denne konflikten opptrådte keiser Fredrik Barbarossa som megler. Biskop Godtfred bygget festninger i Vollenhove og Montfoort.


Eduardo Archetti.
Lavaisse Eduardo Archetti (født 12. april 1943 i Santiago del Estero, Argentina, død 6. juni 2005 i Oslo), var en argentinsk-født norsk professor i sosialantropologi.
Archetti studerte ved Universitetet i Buenos Aires før han reiste til Paris for å fullføre sin doktorgrad sammen med Maurice Godelier. Arbeidet fokuserte på endringer i landbruket i Argentina og var sterkt influert av samtidens strømninger i marxistisk antropologi.
Han kom til Norge i 1976. Archetti arbeidet helt fram til sin bortgang ved Universitetet i Oslo. Han var ansatt som førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt fra 1980 til 1986, og deretter som professor ved samme sted. Archetti var en av grunnleggerne av EASA (European Association of Social Anthropologists).
Archetti hadde brede interesser: Etter å ha forsket og skrevet om bønder i Argentina med utgangspunkt i økonomisk avhengighetsteori på 1970-tallet gjorde han nye feltarbeid i Argentina, Ecuador og Zambia. Han hadde et sterkt fokus på sosiale og kulturelle endringsprosesser og modernitet, blant annet økonomi, symboler og kulturell identitet. Senere skrev han blant annet om fotball, tango og polo i argentinsk nasjonal identitet samt sport generelt.


Herman av Horne.
Herman av Horne (død 31. januar 1156) var biskop i Utrecht fra 1150 frem til sin død i 1156.
I juli 1150 ble Herman innviet til biskop. Hans utnevnelse ble støttet av hertugene av Gelre og Kleve og greven av Holland, mens borgerne i byen Utrecht (by) var imot. Byens motstand ble til slutt brutt av keiser Fredrik Barbarossa.


Siemens SXG75.
Siemens SXG 75 er en mobiltelefon utviklet av elektronikk-selskapet Siemens. Dette var den aller siste mobilen Siemens Mobile produserte før sammenslåingen med taiwanske Benq i 2005. SXG 75 ble allerede før den kom ut Siemens sitt nye flaggskip på mobilfronten. Man kan få den i svart/metallic farge, eller en ren hvit farge.


Hartbert.
Hartbert (død 12. november 1150) var biskop i Utrecht fra 1139 frem til sin død i 1150.
24. juli 1139 ble Hartbert innviet som biskop. Under hans tid som biskop slo han ned et opprør i Groningen, og etter dette avtalte han med byens borgere at byen ikke skulle ha bymurer. Denne avtalen ble ikke holdt av Groningens innbyggere.
Biskop Hartbert innsatte sin eldre bror Ludolf som prefekt i byen Utrecht, mens han ga sin yngre bror Leffart slottet Coevorden i Overijssel, sørøst i Drenthe i len. Dermed fikk Leffart også kontrollen over den eneste veien gjennom Bourtangermyren som forbandt Drenthe med Tyskland. Dette var ikke framsynt av Hartbert, dette var det første skrittet på veien til at bispedømmet Utrecht ville miste kontrollen over Drenthe.


Congo.
Congo er en kommune i delstaten Paraíba i nordøstregionen av Brasil.


Fylkesvei 334 (Rogaland).
Fylkesvei 334 i Rogaland går mellom Brattebø og Sentrum i Sandnes. Veien er 3,9 km lang og består av Håbafjellveien, (nordre del av) Gamle Ålgårdsveien, Austråttbakken og øylandsgata.
Eksterne lenker.
334


Fylkesvei 220 (Rogaland).
Fylkesvei 220 i Rogaland går mellom Håbakken i Klepp og Figgjo i Sandnes. Veiens lengde er 7,5 km.
Eksterne lenker.
220


Tor Inge Romøren.
Tor Inge Romøren (født 12. juli 1947) er en norsk lege og sosiolog med aldersforskning som spesialområde.
Utdanning: cand.med. (1974), mag.art. (1984) og dr.philos. (2001)
Romøren er til daglig professor ved Høgskolen i Gjøvik og forsker ved Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Oslo. Han har særlig arbeidet med helsetjenesteforskning og aldersforskning, og var forskningsleder i programmet "Velferd og samfunn" i Norges forskningsråd i perioden 1994–1999 og faglig ansvarlig for delprogrammet Forskning for funksjonshemmede.
Han har utgitt flere publikasjoner og bøker om sitt forskningsfelt, blant annet boka "Den fjerde alder: Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år" (2001).


Haldor Midthus.
Haldor Midthus (født 6. oktober 1840, død 31. mars 1906) var en norsk Volapükist, som seinere blei en pioner i den norske esperantobevegelsen. Han arbeidet som lærer i Lysekloster ved Bergen.
I 1886 besøkte han Uppsala og kom i kontakt med Volapük. I 1900, etter at Volapük-bevegelsen for det meste hadde falt sammen, lærte han Esperanto og resten av livet agiterte han for dette språket, spesielt blant andre lærere. Han påbegynte en lærebok, som aldri ble utgitt.


Fylkesvei 290 (Rogaland).
Fylkesvei 290 i Rogaland går mellom Ålgård nord og Ålgård syd i Gjesdal.
Eksterne lenker.
290


Stor-Serbia.
Stor-Serbia (serbisk: Велика Србија/Velika Srbija) er en betegnelse brukt av serbiske nasjonalister på et utvidet Serbia, som omfatter deler av nabolandene, også områder hvor serberne bare utgjør en minoritet. Under Slobodan Milošević, som senere ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, forsøkte serbiske myndigheter å skape et Stor-Serbia gjennom kriger mot nabolandene.


Fylkesvei 286 (Rogaland).
Fylkesvei 286 i Rogaland går mellom Vaula bru og Madland i Gjesdal. Veien er 14,0 km lang.
Eksterne lenker.
286


Jan Aasmann Størksen.
Jan Aasmann Størksen (født 18. mars 1961) er en norsk markedsfører, forfatter og tidligere markedssjef i Frelsesarmeen. Han er bl.a. kjent for å ha utviklet Frelsearmeen som merkevare, og var tilrettelegger for etableringen av Sally Ann. Størksen har i sine prosjekter jobbet sammen med en rekke fremtredende kunstnere med ulike uttrykksformer. Dette sees både i nevnte Sally Ann, men også i en rekke CD-utgivelser og under mottoet: "Suppe, Såpe, Frelse" var han ansvarlig for bøkene "Kraft – Frelsesarmeens suppebok" (2001), "Såpe – Kledd med Frelsesarmeen" (2002) og "Frelse" (2003).
Han har selv forfattet bøkene "Du er mer enn du tror – 10 søndagsskoletimer for voksne" (2005), "Soneforsvar med barn i hus" (2007), "Drikk mer – 103 gode grunner" (red.) (2008) og "Suppe, såpe & frelse fra fire verdenshjørner" (2009).


Göran Rosenberg.
Göran Jakob Rosenberg (født 11. oktober 1948 i Södertälje) er en svensk forfatter, programleder og journalist. Han er far til skuespillerinnen Vanna Rosenberg.
Rosenberg er kolumnist i Dagens Nyheter, og var på 1990-tallet redaktør for tidsskriftet "Moderna Tider". Han har også vært utenrikskorrespondent og programleder i Sveriges Radio/SVT samt leder for programserien "Rosenberg" i svensk TV4.
Rosenberg har jødisk bakgrunn og tilbrakte deler av sin barndom i Israel. Dette oppholdet har vært med på å prege hans gjerning som forfatter og journalist. Han har ofte kritisert israelske politikere og arbeidet for det palestinske folks rettigheter. Hans forfatterskap dreier seg ofte om spørsmål knyttet opp til demokrati, moral og rettferdighet. I flere av hans tekster fins det også et idehistorisk perspektiv. Rosenberg har tidligere vært marxist-leninist.


Tobias Hysén.
Tobias Hysén (født 9. mars 1982) er en svensk fotballspiller som spiller for IFK Göteborg og er sønn av tidligere toppspiller Glenn Hysén.
Han startet sin karriere i Lundby IF, før han senere gikk til BK Häcken og Djurgården i 2004. Han vant Allsvenskan med Djurgården i 2005 og 23. august 2006 signerte han for Sunderland for £1.7 millioner, men returnerte til Sverige og IFK Göteborg i 2007.


Europa i Fokus.
Europa i Fokus er en norsk, kristen frikirkelig (frittstående) stiftelse som ble stiftet i 1991 av Frantz Johansen. Hovedmålet er å hjelpe mennesker i nød, både åndelig og sosialt.
Stiftelsen "Europa i Fokus" bygger på idealisme. Inntektene til drift av arbeidet kommer fra frivillige organisasjoner, støttepartnere, bedrifter, skoler og menigheter fra forskjellige kirkesamfunn. Stiftelsen driver et senter, med skole, yrkesskole, legetilsyn og sosialarbeidere for gatebarn. Nødhjelpsenter sørger for daglig utdeling av mat, klær og medisinsk bistand på gaten. Utdelingen skjer fra restaurantbusser som kjører rundt i byen.
Europa i Fokus ser på mennesket som en helhet. Ved forkynnelsen av Evangeliets forvandlende kraft, ser vi hvordan mennesker får et nytt håp som på en positiv måte virker inn sosialt. Fedrene slutter å drikke og stjele og begynner heller å engasjere seg for familien sin. På den måten blir det bedre samhold, og familien blir samlet.
Kloakkbarna.
Frantz Johansen kalles "kloakkbarnas far". Gjennom stiftelsen Europa i Fokus står Frantz Johansen sentralt i arbeidet med å redde barn og fattige familier i Romania. En viktig del av arbeidet er å redde barn fra det fryktelige livet nede i kloakksystemet i Romanias storbyer.
Det var høsten 1994 at Frantz Johansen fikk sitt livs kall, da han underviste på et bibelseminar i Bucharest. Han møtte en liten sigøynerjente som spurte om penger til seg og sin ett år yngre, lamme bror. Gjennom samtalen med henne fikk han høre at hjemmet deres var blant rotter, mus og kakelakker nede kloakksystemet under gatene i București. Etter å ha fulgt henne ned i undergrunnen fikk han sitt livs sjokk. Der nede, i en fryktelig stank, kloakkvann, ekskrementer og i stummende mørke bodde tusener av barn og ungdom som hadde tatt tilflukt bort fra politi og mennesker som ville dem vondt.
Dette gav Frantz Johansen et livskall. Uten midler begynte han sitt vanskelige arbeid med å redde disse barna opp fra den umenneskelige måten de levde under. Gjennom aviser, TV og radio ble hans arbeide kjent. I flere sterke TV-reportasjer om "barna i kloakksystemet" har han vært med å sette igang mange hjelpeaksjoner som har hjulpet tusener av barn inn i et normalt liv.
Liv & Lys.
Organisasjonen "Liv & Lys" er bygget opp takket være norske og svenske bidragsytere og er den største private hjelpeorganisasonen i Bucharest. Organisasonen har bygget opp mottakssenter, barnesenter, tenåringssenter, skoler, yrkesskole og et hybelhus for ungdom over 18 år. Leger, sykepleiere, sosialarbeidere og psykiatere gir barna den oppfølging som er nødvendig. Organisasjonen samarbeider tett med rumenske myndigheter.
I februar 1997 ble en ny yrkesskole innviet, et bygg på 500 m². Det undervises i data, tresløyd, søm, keramikk og bilelektronikk. Skolen fremstår som Romanias mest moderne og er gjenstand for stor oppmerksomhet fra hele landet.
Romanias fattige.
Den største grunnen til gatebarnsproblematikken er den enorme fattigdommen ute på landsbygda i Romania. Tusenvis av familier bor i jordhus, bygd opp av kumøkk og halmstrå. En sekkefille foran åpne hull i veggen erstatter dører og vinduer. Med vintertemperaturer som i Norge, fryser mange i hjel. På grunn av den enorme fattigdommen blir barn og ungdom sent til storbyene for å klare seg selv. Mange ender opp med et liv som kloakkbarn.
"Europa i Fokus" sender hjelpetransporter (hjelpesendinger) med mat, klær og utstyr som blir samlet inn i Norge. Dette blir delt ut til fattige sigøynere, og rumenere som bor ute på landsbygda. Ved å dele ut mat og varme klær til fattige på landet, kan de fleste klare å ta hånd om sine egne barn. Dette har reddet hundrevis av fattige mennesker fra å dø av sult og kulde.
Romania ble medlem av EU i 2007 og var pålagt å gjennomføre omfattende reformer i det statlige helsevesen. De store statlige barnehjemmene, der barn levede under uverdige forhold, tett «sammenstuet», måtte nedbygges. Rumenske myndigheter samarbeidet med "Europa i Fokus" for å bedre levevilkårene til hundrevis av barn i landets barnehjem. EU bidrog med en milliard norske kroner til reformen og "Europa i Fokus" var med å gjennomførte den. Det ble bygget seks institusjoner for barn, på ulike steder i Romania. "Europa i fokus" bistår i driften.
Evangelisk engasjement.
Europa i Fokus ønsker også å dekke det åndelige behovet, og hjelpe "hele" mennesket, gjennom kristen misjon. De arrangerer bibelseminar, gir underhold (lønn) til pastorer, bygger kirker.
Organisasjon.
Styret i "Europa i Fokus" består av frivillige, som ulønnet ønsker å gjøre en innsats for sine medmennsker.


Jørgen Kirksæther.
Jørgen Orvall Kirksæther (født 18. september 1967) er en norsk forsker og journalist som har spesialiser seg på dataspill.
Kirksæther er doktorgradskandidat i videospillhistorie, -politikk og -estetikk. Forskningsområdet hans er videospillhistorie, med vekt på estetikk og fortellerteknikk, satt opp mot tradisjonelle audiovisuelle medier. Han er internasjonal foredragsholder.
Kirksæther anmelder også videospill for NRK Østlandssendingen, NRK Kulturnytt og NRK Frokost-TV.


Tales of Destiny.
er et rollespill utviklet av Wolf Team og utgitt av Namco. I Japan ble spillet lansert for PlayStation i 1997, mens den nordamerikanske utgaven ble utgitt året etter. "Tales of Destiny" er det andre spillet i "Tales-serien", og bærer store likheter med "Tales of Phantasia". I 2006 ble en oppdatert utgave av spillet sluppet for PlayStation 2 i Japan. Begge utgaver inneholder mellomsekvenser produsert av Production I.G.
Handling.
Den eventyrlystne ungdommen Stahn Aileron er hovedpersonen i "Tales of Destiny". I starten av spillet har Stahn sneket seg om bord på det flygende fartøyet Draconis. Når mannskapet merker at de har med en blindpassasjer, setter de Stahn til å vaske dekket. Etterhvert blir det flygende skipet angrepet av fiendtlige monstre, som lett overmanner mannskapet om bord på Draconis. Stahn løper inn i lasterommet, hvor han finner et snakkende sverd ved navn Dymlos. Dymlos forteller at han er ett av flere hellige sverd som går under fellesbetegnelsen "”Swordians”". Som eneste overlevende, rømmer Stahn og Dymlos fra det flygende skipet ved hjelp av en redningspod. Etter å ha krasjlandet i en innsjø, møter Stahn flere personer som eier sine egne snakkende sverd, og blir etter hvert koblet opp mot en eldgammel konflikt mellom to menneskegrupper.
Kampsystem.
I likhet med forrige spill i serien, benytter Tales of Destiny seg av Linear Motion Battle System, som er kampsystemet Wolf Team utviklet for bruk i "Tales of Phantasia". Kampene foregår i sanntid, og er oftest tilfeldige. Med andre ord er det sjelden at den som spiller har valget imellom å gå i kamp eller la være. Spilleren har hele tiden kontrollen over én figur, og kan bevege seg i to retninger; fremover og bakover. Figurene kan beskytte seg, og angripe motstanderne med våpen eller magi.
Hver gang man vinner en kamp blir figurene belønnet med erfaringspoeng, som igjen fører til at de når høyere styrkenivåer. Dette gjelder ikke for figurer som er bevisstløse når kampen er over. Helse og magi blir målt i Hit Points (HP) og Tech Points (TP), mens erfaring blir målt i Experience (exp). I likhet med rene slåssespill, kan man i Tales of Destiny benytte seg av mange forskjellige angrepskombinasjoner.
PlayStation 2-utgaven.
En oppdatert utgave av Tales of Destiny ble utgitt 30. november 2006 i Japan. Denne er eksklusiv for PlayStation 2, og inneholder den hittil raskeste utgaven av Tales-seriens kampsystem, som nå er mer avansert enn i den første utgaven av Tales of Destiny. I tillegg inneholder PlayStation 2-utgaven tredimensjonal, cel-shadet grafikk.


Spellemannprisen 2004.
Spellemannprisen 2004 ble delt ut i Oslo Spektrum lørdag 26. februar 2005. Odd Nordstoga ble kåret til Årets spellemann og fikk også prisen mannlig artist for albumet "Luring". Utdelingen ble ledet av Harald Rønneberg og Thomas Numme og ble direkteoverført på TV 2.


Fredrik Strage.
Per Fredrik Strage (født 22. desember 1972 i Sverige) er en svensk forfatter og musikk-journalist.
Strage har bl.a. skrevet for Dagens Nyheter, Månadsjournalen, Nöjesguiden, Ultra, Sound Affects og det amerikanske Billboard.
Han gav i 2005 ut boka "Fans" (), og i 2010 utga han artikkelantologien "Strage Text".


Anita Borch.
Anita Borch (født 24. februar 1968) er en norsk forsker og sosiolog.
Hun er ansatt ved Statens institutt for forbruksforskning i Oslo, og har blant annet har forsket på folks julegavevaner.. Hun har også undersøkt barns forhold til internett.


Jan-Paul Brekke.
Jan-Paul Brekke (født 19. mars 1966) er en norsk sosiolog og forsker.
Brekke ble cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1994, og dr.polit. ved samme universitet i 2001. Han har forsket mest på temaer knyttet til flukt og migrasjon. -Hvordan utvikles politikken på dette området? Og hvordan opplever asylsøkere og flyktninger disse ankomstbetingelsene? Disse spørsmålene har han belyst i flere studier. Han har også studert spørsmål knyttet til sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner. Det siste bidraget innenfor dette området tar for seg utfordringene som snowboardkulturen utgjør for den mer tradisjonelt organiserte idretten. Han er også opptatt av etnometodologi og hvordan mennesker håndterer møter ansikt til ansikt. Samfunnsvitenskapelig metode er også en del av hans interessefelt og her har han blant annet publisert om bruken av fotografier som en del av feltarbeid og utfordringer ved bruk av tolk under kvalitative intervjuer.
Han har siden 2003 vært fast paneldeltaker i humor-programmet "Løvebakken" på NRK-TV, samt hatt mindre roller i TV-program som bl.a. "Lillelørdag". Han er også norgesmester i teatersport med Teatersport Oslo i 1994.


Plesiosaurus.
Plesiosaurus (gresk: "plesios", nær + "sauros", øgle) var en stor (rundt 3-5 meter lang) vannlevende reptil (svaneøgle) som levde i den tidlige delen av juraperioden. Den er kjent fra nesten komplette skjelettfunn i England og Tyskland. Kjennetegnene dens var et lite hode, en lang og slank hals, en bred skilpaddelignende kropp, en kort hale, og to par lange luffer. Den låner bort navnet sitt til en større gruppe reptiler, som plesiosauros er et tidlig, men typisk medlem av.
Den levde bare i havet og spiste belemnitter, fisker og andre småkryp i havet. Den svømte ved hjelp av loffene, halen var for kort til å brukes til noe særlig.
Den første kjente plesiosaurus ble funnet i 1812 i Lyme Regis av Mary Anning, som også fant den første ichtyosaurus vi kjenner, under en av sine vandringer langs de farlige kystklippene ved hjembyen. Hun brukte ti år på å få løs plesiosauren, med primitivt verktøy og under vanskelige forhold. I dag er den utstilt på National History Museum i London.


Siri Wålberg.
Siri Wålberg (født 17. oktober 1980 på Oppegård) er en norsk artist som opptrer under navnet Sissy Wish. Hun vant Urørt-konkurranse på i 2003 for singelen «The Six Feet Tall». Året etter ga hun ut debutalbumet "You May Breathe" som ga henne Spellemannprisen 2004 i klassen kvinnelig artist. I 2005 ga hun ut albumet "Tuning In" og i 2007 "Beauties Never Die".


Lyngseidet.
Lyngseidet (nordsamisk: "Ivgumuotki", kvensk: "Yykeänmuotka") er et tettsted og administrasjonssenteret i Lyngen kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av fjorden Lyngen. Lyngseidet er også et eid mellom fjorden Lyngen og fjordarmen Kjosen i Ullsfjorden. Eidet er tre kilometer bredt.
Stedet.
I tillegg til kommunale kontorer og dagligvarebutikker har Lyngseidet blant annet barne- og ungdomsskole, barnehage, aldershjem, bibliotek og helsesenter.
På Lyngseidet ligger Lyngen kirke fra 1770-tallet. En kilometer sør for Lyngseidet ligger Solhov folkehøgskole. Bygningen ble oppført i 1924 og er Nord-Norges største trebygning. Folkehøgskolen ble nedlagt i 1987. Mens Eidebakken barne- og ungdomsskolen på Lyngseidet renoveres, brukes Solhov nå som barne- og ungdomsskole.
Fra Lyngseidet går riksvei 91 nordvestover mot Svensby ved Ullsfjorden. Riksvei 868 går sørover til Oteren i Storfjord. Det går også fylkesvei nordover til Årøybukt og Koppangen. Over fjorden Lyngen går ferge (del av riksvei 91) til Olderdalen i Kåfjord. Like ved ferjeleiet står skulpturen Gollis, en 9,4 meter høy julenisse i plast.
3. september 2010 gikk det et kvikkleireskred ved Lyngseidet. En person ble reddet ut av et hus som fløt på sjøen.


Lars Horntveth.
Lars Horntveth (født 10. mars 1980 i Tønsberg) er en norsk saksofonist, gitarist og komponist. Han er mest kjent som et sentralt medlem og komponist i bandene Jaga Jazzist og The National Bank, begge sammen med broren Martin Horntveth.
Sommeren 2003 skrev han sammen med broren Martin et bestillingsverk til Vestfold Festspillene i Tønsberg. Verket ble framført av besetningen som etterpå ble til bandet The National Bank. For sangen «Tolerate» fra bandets debutalbumet "The National Bank" fikk han Edvard-prisen 2005 klasse popmusikk fikk sammen med Martin og tekstforfatter Martin Hagfors. I 2004 ga han ut soloalbumet "Pooka" på plateselskapet Smalltown Supersound. For dette fikk han Spellemannprisen 2004 i klassen elektronika/samtidsmusikk og Alarmprisen 2005 i klassen jazz. 11. august 2008 ga han ut sitt andre soloalbum med navnet "Kaleidoscopic". Albumet består av et 38 minutter langt verk, og er spilt inn med Latvia National Symphony Orchestra. Albumet hadde release under Øyafestivalen, da med KORK som orkester.
Han er også en mye benyttet blåse- og strykearrangør, blant annet for forsåvidt ulike artister som Turboneger, Ingrid Olava og Marit Larsen og som bakmann for artister som Susanne Sundfør.


Tove Fjeld.
Tove Fjeld (født 3. juni 1958) er en norsk biolog som særlig har forsket på planters virkning på mennesker.
Fjeld er professor og instituttleder ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (tidligere Norges landbrukshøgskole) og har gjennomført større forskningsprosjekter blant ansatte i Statoil og Nordea, på Radiumhospitalet, i skoleklasser og i andre arbeidsmiljøer. Hun har forsket på sammenhengen mellom planter og menneskers trivsel. Formålet med prosjektet var å avdekke mulige miljøpsykologiske effekter av planter i kontorlokaler. Fjeld regnes som en av verdens fremste forskere på dette feltet.


Ethnologue.
"Ethnologue: Languages of the World" er en katalog over språk som gis ut i papirform og på Internett av SIL International.
Ethnologue inneholder i sin 15. utgave (2005) statistikk for 6912 språk, en økning fra 6809 i 14. utgave (2000). Blant informasjonen man finner er antall mennesker som snakker språket, hvor det snakkes, dialekter, forhold til andre språk, om "Bibelen" finnes på språket og annet. Sammen med Linguasphere Register regnes den som den mest omfattende oversikten over språk som finnes.
I 1984 tok Ethnologue i bruk SIL-koder, trebokstavskoder for alle språk. Kodesettet omfattet langt flere språk enn andre standarder, som ISO 639-1 og RFC 3066. I den 14. utgaven var det hele 7148 SIL-koder som ikke stemte overens med ISO 639-2-kodene. Dette avviket ble sett som negativt, og i 2002 ble Ethnologue invitert til å jobbe sammen med ISO for å lage en ny, felles standard. Denne standarden, ISO 639-3, ble tatt i bruk fra 15. utgave, og omfatter 7299 koder.
Ehtnologue blir både rost og kritisert. Utover hvor omfattende verket er, har det særlig blitt rost for å ta med en rekke alternative navn på språk, som språkets eget navn, dets offisielle navn og hva andre kaller det. Kritikken går blant annet på forholdet til semittiske språk, hvor enkelte hevder at SIL Internationals kristne grunnholdning har ført til gale klassifiseringer av religiøse eller ideologiske årsaker.
Det er også funnet mange feil i Ethnologue; blant annet ble flere språk som var med i 14. utgave fjernet i den 15., ettersom de ikke eksisterte. Det foregår et kontinuerlig arbeid med korrigering og oppdatering med tanke på neste utgave. En del av informasjonen, spesielt i forhold til små språk, er også utdatert; dette må i mange tilfeller tilskrives at det er umulig å få informasjon fordi det ikke avholdes folketellinger hyppig nok i områdene hvor språkene snakkes.


Ellingsøytunnelen.
Ellingsøytunnelen er en undersjøisk veitunnel som går fra Ålesund (Nørvøya) under Ellingsøyfjorden til Hovset på Ellingsøya med riksvei 658 i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er 3520 meter lang, den når 144 meter under havet, og største stigning er 8,5 %. Ellingsøytunnelen ble åpnet i 1987. Sammen med Valderøytunnelen ga den fergefri forbindelse mellom Ålesund og Valderøya og Vigra.
Det er ikke tillatt for fotgjengere å ferdes i Ellingsøytunnelen.


Richard Hawley.
Richard Hawley (født Richard Willis Hawley, 17. januar 1967 i Sheffield, England) er en engelsk sanger, gitarist og låtskriver.
Hawley var tidligere gitarist i gruppa Pulp og har etter det utgitt ni soloplater. Albumet "Coles Corner" kom høsten 2005 og solgte til gull i Norge. En kritikerrost album som fikk svært gode anmeldelser i en samlet norsk presse.
Sommeren 2006 gjestet han både Norwegian Wood og Quartfestivalen.
Eksterne lenker.
Hawley, Richard
Hawley, Richard
Hawley, Richard
Hawley, Richard


Spellemannprisen 2003.
Spellemannprisen 2003 ble delt ut i Chateau Neuf lørdag 28. februar 2004. Silje Nergaard ble kåret til Årets spellemann mens Wenche Myhre ble tildelt hedersprisen for sin innsats gjennom 50 år i underholdningsbransjen i Norge og utlandet. Utdelingen ble ledet av Harald Rønneberg og Thomas Numme og ble direkteoverført på TV 2.


1001 filmer du må se før du dør.
"1001 filmer du må se før du dør" (originaltittel: "1001 Movies You Must See Before You Die") er en amerikansk bok, utgitt i 2003 av Quintet Publishing Limited. Boka inneholder, som tittelen hentyder til, 1001 filmtitler som har hatt stor betydning opp igjennom filmhistorien, som i dette utvalget utgjøres av de første 100 årene, 1902 til 2002.
Boka er skrevet av mange forskjellige filmkritikere fra over hele verden. Hovedredaktøren er Steven Jay Schneider.
Noen filmer i utvalg.
De to eldste filmene i lista er Georges Méliès' film fra, Reisen til månen (Le Voyage dans la Lune) basert på romaner av Jules Verne og H.G. Wells, og Edwin S. Porters Det store togrøveriet (The Great Train Robbery) fra.
Lista preges av stor spennvidde, tidsmessig, sjangermessig og geografisk. Alle kontinenter er representert. Kun en norsk film er med i det amerikanske utvalget, men flere svenske, blant dem Körkarlen, en svensk film fra, i regi av Victor Sjöström, og Smultronstället, Ingmar Bergmans film fra. Enkelte filmer er innspilt flere ganger, historien om Operafantomet forekommer i flere versjoner, fra horror-versjonen Ye ban ge sheng fra den kinesiske regissøren Weibang Ma-Xu fra, og til Marx Brothers' elleville komedie A Night at the Opera som henter poenger og replikker fra samme historie. Flere av Walt Disneys tegnefilmer finnes i lista, i likhet med A Hard Day's Night, den britiske Beatles-filmen fra 1964, regissert av Richard Lester.
Omtrent 130 filmer på lista er fra perioden før den annen verdenskrig. Derfra og framover i tid finnes rimelig nok hovedvekten av filmer, frem til utvalget avsluttes i 2002.
Norske filmer.
Det finnes altså kun én norsk film i boka. Det er "Kjærlighetens kjøtere" (1995) av Hans Petter Moland. I boka er den listet under sin britiske visningstittel «Zero Kelvin».
Omtalene av disse filmene er skrevet av leder for Cinemateket, Norsk filminstitutt, Jan Langlo.


Kingstown.
Kingstown er hovedstaden på Saint Vincent og Grenadinene, den har 15 900 innbyggere (anslag juli 1999) og er både største by og hovedhavn for Saint Vincent og Grenadinene. Kingstown ligger i prestegjeldet Saint George Parish.


Konstruksjon (geometri).
Konstruksjon av en regulær sekskant
Konstruksjon av en regulær femkant
Umulige konstruksjoner.
Ikke alle vinkler er mulige å konstruere. Spesielt tre problemer som man i oldtiden prøvde å løse ble vist uløselige på 1800-tallet.
Sirkelens kvadratur.
Gitt en sirkel, konstruer et kvadrat med samme areal. Dette er umulig siden det krever at man konstruerer et transcendentalt forhold, nemlig π-1/2, mens bare algebraiske forhold kan konstrueres.
Kubens fordoblinlg.
Gitt en kube, konstruer en annen kube med det dobbelte volumet. Hvis den opprinnelige kuben har sidelengde 1, så vil en kube med det dobbelte volumet ha sidelengde formula_1. Siden dette ikke er et konstruerbart tall, er dette umulig.
Vinkelens tredeling.
Gitt en vilkårlig vinkel, konstruer en vinkel som er en tredjedel av den opprinnelige vinkelen. Hvis det hadde vært mulig, ville man ha kunnet konstruere en vinkel med 60°, tredele denne så man får en vinkel på 20°, og deretter konstruere et linjestykke med lengde cos(20°). Dette er heller ikke et konstruerbart tall, så det følger at det ikke er mulig å tredele en vinkel.
Tredeling av et linjestykke.
Man kan dele et linjestykke i tre ved å bruke en hjelpelinje(se bildet). Trekk en stråle fra punktet A med valgfri vinkel og lengde. Del så denne strålen i tre like store linjestykker. De tre linjestykkene, AE, ED og DC utgjør da linjestykket AC. Trekk en linje mellom punktene C og B. Konstruer parallellen til CB fra punktet D, og trekk denne gjennom AB. Kall skjæringspunktet F. BF er en tredjedel av AB. Bruk lengden BF til å markere det siste punktet.


Andslimoen.
Andslimoen er et tettsted i Målselv kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og inngår i Bardufossområdet. E6 går tvers gjennom Andslimoen. I liene på vestsiden av E6 ligger boligfeltene og på østsiden et stort industriområde, samt kjøpesenteret Målselvsenteret.
Sameskolen i Troms holder også til på Andslimoen.


Kvaternioner.
Kvaternioner er en ikke-kommutativ utvidelse av de komplekse tallene. Mengden av kvaternioner skrives H eller formula_1 etter deres oppdager Sir William Rowan Hamilton. Kvaternionene er en firedimensjonal normert divisjonsalgebra over de reelle tallene.
De komplekse tallene kan betraktes som en utvidelse av de reelle tallene, hvor man har tilføyet elementet "i" som oppfyller ligningen "i"2 = -1. På samme måte kan kvaternionene betraktes som en utvidelse av de reelle tallene hvor man i stedet har tilføyet elementene "i", "j" og "k" som oppfyller ligningene
Siden multiplikasjonen kan vises å være assosiativ, får man av disse relasjonene at
hvorav man kan se at multiplikasjonen ikke er kommutativ. Kvaternionene er dermed ikke en kropp slik som de komplekse tallene. Derimot utgjør de en divisjonsring, siden man både kan addere, subtrahere, multiplisere og dividere som man kan i kropper, men med hensyn til at multiplikasjonen ikke er kommutativ.
For eksempel er "x" ⋅ "y" -1 ikke nødvendigvis det samme som "y" -1 ⋅ "x", så skrivemåten "x"/"y" kan ha to betydninger.
Historie.
Kvaternionene ble innført av Hamilton i 1843. Han lette etter en måte å utvide de komplekse tallene til en høyeredimensjonal kropp på, slik som de komplekse tallene kan ansees å være en todimensjonal utvidelse av de reelle tallene. Det er senere blitt bevist at dette er umulig. Ifølge sin egen beretning gikk han den 16. oktober tur langs The Royal Canal i Dublin med sin kone. Akkurat da de gikk forbi Brougham Bridge kom løsningen til ham i form av ligningen
Han tegnet straks ligningen inn i en av steinene på broen. I dag henger en plakett på den samme broen med inskripsjonen


Barbara Bush.
Barbara Pierce Bush (født 8. juni 1925, i Rye, New York) er gift med USAs tidligere president George H.W. Bush. Hun er mor til tidligere president i USA, George W. Bush og den tidligere guvernøren i Florida, Jeb Bush. I tillegg har hun fire andre barn, Pauline, som døde av leukemi i 1953, Neil, Marvin og Dorothy.
Bush, Barbara


Andselv.
Andselv er et tettsted og handelssentrum i Målselv kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og er sentrum i området Bardufoss. På slutten av 1990-tallet ble den tungt trafikkerte strekningen av gjennom Andselv lagt utenfor sentrum, hvor det i stedet ble laget gågate.


Fjordgård.
Fjordgård (Fjordgard) er et tettbebygd sted og fiskevær på Senja og i Lenvik kommune, Troms. Stedet ligger ved vestsiden av Ørnfjordens innløp fra Øyfjorden. Fjordgård hadde 206 innbyggere (2007), men fra 2008 har stedet hatt færre enn 200 innbyggere, og blir i henhold til SSBs definisjon dermed ikke lenger regnet som tettsted. Grunnkretsens innbyggertall for 2010 var 194. Fjordgård 2008
Stedet har veiforbindelse gjennom den 2284 meter lange Fjordgårdtunnelen, langs Fylkesvei 275, som går fra Mefjordbotneidet til Fjordgård.
Fjordgård er et eget poststed (9388 Fjordgard), med posttjenester i butikken. Bygda har også egen barne- og ungdomsskole, barnehage og et nylig oppusset grendehus. I bygda ligger også Fjordgard kapell.
Fjordgård er kjent som åstedet for to romaner av Karl Ove Knausgård: "Ute av verden" og "Min kamp 4". Bygda omtales ikke med sitt virkelige navn i romanene, men navngis senere i "Min kamp 6".
Grunnkrets.
Fjordgård grunnkrets ligger lengst nordvest i kommunen og tilhører Øyfjordområdet. Grunnkretsen omfatter hele Ørnfjorden, samt hele vestsiden av Øyfjorden. Alle innbyggerne bor i selve fiskeværet Fjordgård, som ligger ved Ørnfjorden, den innerste delen av Øyfjorden. Lenger ut i Øyfjorden ligger de fraflyttede stedene Toften, Øyfjordvær og Breivika, alle uten veiforbindelse. Areal: 31,12 km².
Fjordgård grunnkrets grenser i øst til Husøy og i sør og vest til Senjahopen i Berg. I nord ligger Norskehavet.


Kristent Arbeid Blant Arabere.
Kristent Arbeid Blant Arabere, forkortet K.A.B.A., er en norsk frittstående kristen misjons organisasjon. med et tverrkirkelig styre, men kan betegnes som et fellestiltak innen den norske pinsebevegelsen.
Formålet er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus gjennom evangelisering (kristen misjon), radio- og tv-arbeid og litteratur til arabere. K.A.B.A. ønsker å hjelpe muslimer som har konvertert til den kristne tro.
Historie.
Paul B. Johansen hadde fra han var nyomvendt kristen et kall til å nå muslimer med evangeliet. Han ble fra 1989 med på nærradiosendinger på arabisk i Drøbak og Oslo. Disse norskproduserte radioprogrammene ble sendt fra en spansk sender til nord-Afrika. Fra 1990 var Paul B. Johansen med på å produsere lokal TV, som ble sendt i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. På bokkaféen Blå Kors Kontaktsenter i Oslo, møttes mennesker med arabisk bakgrunn, til samtaler. Dette var forløperne til K.A.B.A.
K.A.B.A. ble etablert i 1992, av Paul B. Johansen. Utgivelse av kristen arabisk litteratur var det første satsningsområdet.
I 1996 ble Paul B. Johansen ansatt som medpastor i Bydelskirken i Oslo, hvor hans arbeidsfelt var blant mennesker fra andre land, særlig arabere. K.A.B.A.s arbeidsfelt ble utvidet til seminarer og undervisning av nyfrelste i arabiske land, samt opplæring av medarbeidere.
Medarbeider i og fra midtøsten blir lønnet av K.A.B.A. De følger opp brev og henvendelser fra muslimer. Brevskolen tar opp sentrale kristne emner og består av 10 bøker. Den finnes på språkene arabisk og farsi. Den er et samarbeid med I.C.I. University, som er en gren av Global University.
Våren 2007 etablerer K.A.B.A. seg i USA, med en kontaktperson som skal formidle informasjon om arbeidet. Samtidig startet sendinger for arabere i Nord-Amerika og Latin-Amerika, over satellitt.
Misjon.
Kristen misjon blant arabere er K.A.B.A.s viktigste mål og det startet med kristen litteratur på arabisk, senere er arbeidet utvidet til radio, TV og internett.
Litteratur.
Utgivelse av kristen arabisk litteratur i papirformat, var det første satsningsområdet til K.A.B.A.. Etterhvert er mye litteratur trykket, ialt finnes bibler, bibeldeler og bøker på mer enn 46 språk. De senere år er internett mer benyttet og blant annet er Det nye testamentet og veiledningstekster på arabisk lagt ut på K.A.B.A.s hjemmeside.
TV-programmer.
I 1996 ble Paul B. Johansen engasjert av Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons dal, under oppstarten av satellittkanalen Miracle Channel. Hans oppgave var oversetting, dubbing og opplæring av medarbeider til de arabisktalende programmene. K.A.B.A. begynte å sende et eget program over "Miracle Channel". Etterhvert ble det naturlig at K.A.B.A. investerte i eget innspillings- og produksjonsstudio for TV. Over 300 arabisktalende programmer i serien "Veien" er blitt produsert. TV-programmene på arabisk sendes over flere satellitter til Midtøsten, Nord-Afrika og hele Europa (også Skandinavia).
Våren 2007 etablerer K.A.B.A. seg i USA, med sendinger over en talende satellittkanal (TV-sendinger) som dekker hele Nord-Amerika og Latin-Amerika.
Internett.
K.A.B.A. driver et nettsted på arabisk der en kan lese artikler, stille spørsmål (e-post), delta i chat-rom eller se web-TV.
30 dagers bønn.
K.A.B.A. har fra det ble etablert lagt vekt på forbønn og bønneinformasjon om den muslimske verden. Heftet "30 dagers bønn for muslim-verden", er et bønnehefte med ett bønneemne for hver dag under muslimenes fastemåned Ramadan. Heftet utgis på flere språk, blant annet fransk, swahili og engelsk, med et samlet opplag på over 100 000. I 2006 hadde nettstedet "www.30-days.net" over en million besøk i løpet av måneden ramadan.
Tilfluktsteder.
En av hjertesakene til K.A.B.A. er å gi muslimer som konverterer til den kristne tro, et tilfluktssted. Å konvertere til en annen religion er ofte forbundet med livsfare i den muslimske verden.
Økonomi.
K.A.B.A. startet med et budsjett på kr 30 000,- i 1992. I år 2011 forvaltes det innsamlede midler på tre millioner norske kroner.
Dette dekker lønn for medarbeidere I Norge og flere medarbeidere i Midtøsten, litteratur- og media-arbeid, personlig oppfølging gjennom brev, husbesøk og telefonkontakt. K.A.B.A. mottar ingen offentlig støtte.


Filadelfia Arendal.
thumb
Filadelfia Arendal er en pinsemenighet og et konferansesenter i Arendal. Menigheten ble grunnlagt i 1928.
Historie.
Filadelfia Arendal ble dannet av en gruppe kristne, som gikk ut fra menigheten Betania Arendal, etter at T. B. Barratt besøkte Arendal i 1920-årene og forkynte om «åndsdåpen» som han hadde opplevd i Amerika. Menigheten ble offisielt stiftet den 27. juli 1928.
Møtene ble i begynnelsen holdt i lokalene til "Losje Startkad", på Tyholmen. Den første som talte var predikant Conrad Johnsen.
Den første pastoren var Hjalmar Karlsen, han ble innsatt i tjenesten i oktober 1928.
De første årene vokste Filadelfia Arendal raskt, allerede i 1933 talte menigheten 300 medlemmer. Dette året kjøpte de også den gamle turnhallen på Hylleveien. Her hadde de sin virksomhet frem til våren 2000, da de flyttet inn i nybygg på Harebakken. Nybygget er både menighetslokale og et konferansesenter.


Rolandskvadet.
Rolandskvadet ("La Chanson de Roland") er et gammelfransk heltedikt fra 1100-tallet, det eldste manuskriptet er datert til mellom 1140 og 1180. Diktet handler om Karl den store (Carolus Magnus) og de tolv kjempene (jevningene) hans, blant andre Roland og Holger Danske. Sentralt i diktet står slaget ved Roncevaux der både Roland og Holger faller i drabelig kamp mot muslimske saracener.
Diktet er det eldste storverk i fransk litteratur og det viktigste eksempel på chanson de geste (kjempekvad), en diktform i pentameter og med vokalsamklang i linjens siste stavelse. Dette var en diktform som var svært populær mellom det ellevte og femtende hundreåret. Diktet er overlevert i flere versjoner og manuskripter. De lengste er på ca. 4000 verselinjer. Rolandskvadet ble oversatt til norsk av Johs. A. Dale i 1934.
Historisk bakgrunn.
Dette er eneste gang Roland er nevnt i en historisk kilde. I originalen står det "Hruolandus Brittannici limitis praefectus", oftest oversatt med "Roland markgreve av Bretagne".
Oversettelse og gjendiktning.
Et illuminert manuskript til "Chanson de Roland", fra 1300-tallet.
Den store forskjellen mellom den nøkterne historiske kilden og Rolandskvadet viser oss at bakgrunnen for kvadet må være en muntlig sagndiktning som har grodd frodig i hundreårene etter 778. Rolandskvadet ble straks svært populært. Det vitner de mange manuskriptene om. Kvadet ble gjennom ulike oversettelser fra velsk eller anglo-normannisk gjort kjent og populært ved de europeiske fyrstehusene. Etter å ha blitt spredd som del av senmiddelalderens europeiske adels- og hoffpoesi.
Rolandskvadet ble også grunnlaget for en del av den norrøne Karlamagnús saga som ble skrevet mens Håkon Håkonson var konge i Norge. En prosaversjon av kvadet ble også populær lesning i mange land. I Danmark ble "Keiser Karl Magnus's Krønike" trykt så tidlig som 1534, men den finnes også i et håndskrevet manuskript fra så tidlig som 1480.
Karlamagnussagaen ble i sin tur grunnlaget for en nordisk ballade om Roland og Magnus kongen. Denne balladen finnes i en lang færøysk og i en kort norsk versjon. Stedsnavnet Roncevaux blir i denne sammenhengen til "Ronsarvollen".


Trond Holter.
Trond Holter (født 6. september 1965) er en norsk musiker, mest kjent som gitaristen i glam metal-bandet Wig Wam hvor han går under artistnavnet «Teeny». Han skriver de fleste av bandets sanger og regnes av mange som bandets kreative hjerne.
Han har tidligere spilt i band som Jack Daniels, Firefox, Bancock Suxx, DagFinn og Ole I'Dole. Han har i tillegg lang erfaring som produsent, både for Wig Wam og for andre artister. I dag er han gitarist i Wig Wam, Jorn, Dream Police og Baby Snakes.
Trond startet Dream Police i 1989 sammen med Odd René Andersen (vokal), Ole Petter Hansen (trommer) og Rino Johannessen (bass). Sjangeren var bluesbasert hard rock. De ga ut to album i henholdsvis 1990 og 1991 før de ble oppløst i 1992. Disse utgivelsene er i dag vanskelige å få tak i og blir regnet som verdifulle samleobjekter hos fansen. Sangene fra begge albumene er tilgjengelige på iTunes. Bandets første utgivelse "Dream Police" ble remastret og gjenutgitt i Norge høsten 2008. For å feire bandets 20-årsjubileum spilte bandet på 30. mai 2009 en gjenforeningskonsert i Fredrikstad. De har også spilt et par konserter i Norge i 2011, og i følge bandet selv på deres Facebook-side skal de muligens spille et par konserter til i løpet av året.
Lørdag den 22. desember 2007 var det klart at Trond hadde startet Trond Holter Band, sammen med blant andre vokalisten Eirikur Hauksson.
I 2009 ble det kjent at Holter hadde startet et nytt prosjekt ved navn Swing Of Death, der hans kollega fra Wig Wam Bernt «Flash» Jansen er med som bassist. De andre medlemmene er Jeanette Heidenstrøm fra Tuesday Girls, Lasse Finbråten fra Circus Maximus og Stig Buckholm fra Crash!. Dette prosjektet har musikk som forteller en historie om vampyrer, og har undertittelen "A Taste of Transilvania". Showet beskrives som et rock 'n' roll horror show fordi det i tillegg til det musikalske fokuset blir brukt andre virkemidler for å formidle historien.
Sommeren 2011 ble han også med som gitarist i Jorn, bandet med Jørn Lande som vokalist.


Øystein Andersen.
Øystein Andersen (født 20. desember 1965) er en norsk musiker, mest kjent som trommeslageren i glam-rock gruppa Wig Wam hvor han går under artistnavnet «Sporty».


Maritastiftelsen.
Maritastiftelsen er en norsk selvstendig kristen diakonal stiftelse som arbeider med rusforebyggende arbeid og å hjelpe unge rusmisbrukere til et liv uten rus. Maritastiftelsen ble etablert i 1984, som en fortsettelse av Leiv O. Holstads arbeid blant rusmisbrukere.
Maritastiftelsen har litt over 30 ansatte og omtrent 100 frivillige (ulønnede) medarbeidere i Oslo. Maritastiftelsen driver arbeid for rusmisbrukere i Norge, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Island og Danmark.
Maritafilmen.
Maritastiftelsen er særlig kjent for sitt forebyggende arbeid i norske skoler mot narkotika. Tidligere narkotikamisbrukere, som har gjennomgått rehabilitering og er rusfri, forteller om sitt liv og viser Maritafilmen.
Den første filmen "Marita" var ferdig i 1983 med støtte fra staten. Filmen har autentiske scener, og det ble diskusjoner i starten fordi filmen viste sprøytescener…. Filmen var en del av skoleopplegget fra 1984 og frem til 1996, da en ny film ble produsert. Den første Marita-filmen ble sett av nærmere 500 000 skoleelever i Norge. I 1996 kom en ny film, "Marita 2". Den er også laget av tidligere rusmisbrukere.
Rock mot Rus.
Hans Inge Fagervik har i en årrekke besøkt norske skoler med "Rock mot Rus", som består av musikk og samtale. Fagervik benytter rockens form, og formålet er å skape bevissthet om og holdninger til avhold fra bruk av rus, hos skoleelevene. Opplegget er utarbeidet i samarbeid med fagpersoner fra skolen og politiet.
Oppsøkende arbeid.
Maritastiftelsen driver oppsøkende arbeid gjennom Maritakafeen, ungdomsarbeid og besøk i fengsel.
Rehabilitering.
Maritastiftelsen en del av paraplyorganisasjonen Stiftelsen KRAFT (fra 1992). Bokstavene i navnet KRAFT, er fra Kristent RehabiliteringsArbeid og Forebyggende Tiltak. KRAFT samler kristne virksomheter som før drev hver for seg til nå sammen å skape et helhetlig tilbud innen rusmiddelomsorgen. KRAFT består av Bergen Kontakt Senter, Sørum Gård, P22, Shalam, Karmsund ABR-Senter.
Ettervern.
Maritastiftelsen driver en brukt- og antikkbutikk og salg av brukttøy.


Aktivt forsvar.
Aktivt forsvar er en betegnelse som høyesterettsadvokat Alf Nordhus introduserte på slutten av 1960-tallet.
Alf Nordhus mente at man i straffesaker ikke skulle overlate all etterforskning til påtalemyndigheten. For å unngå justismord i alvorlige saker, burde også forsvarerne foreta selvstendig etterforskning, og også om nødvendig bidra med egne sakkyndige.
I samtlige av de erkjente justismord i Norge har det vist seg at uten et aktivt forsvar hadde justismordene aldri blitt oppdaget.


Midt-Troms.
Midt-Troms er betegnelsen på regionen som omfatter områdene rundt Senja, Finnsnes og Indre Sør-Troms. Det er ikke fastsatt offisielle grenser for dette området, men normalt omfatter Midt-Troms kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lavangen, Lenvik, Målselv, Salangen, Sørreisa, Torsken og Tranøy, med et samlet folketall på 32 933 (1. januar 2008) og et areal på 9391 km². Kommunene Salangen og Lavangen har imidlertid også sterke bånd til Harstadområdet, noe som blant annet gjør seg gjeldende i regionrådssamarbeid.
Kommuneinndelingshistorikk.
I 1838 ble området inndelt i Lenvik, Tranøy og Berg kommuner, unntatt Bardu som inngikk i Ibestad kommune i Sør-Troms frem til 1854. Av Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Av Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og av Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. I 1964 ble det gjennomført mange grensejusteringer, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner.


Moen i Målselv.
Moen er et tettsted og administrasjonssenteret i Målselv kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger langs nedre del av Målselva og er delt i to deler, Moen og Olsborg. Kommuneadministrasjonen holder til på Moen, mens skoler og det meste av forretninger ligger på Olsborg.
Her finnes Høgtun videregående skole, med studieretninger for estetiske fag. Hovedkontoret for avisa Nye Troms ligger også på Moen., som går mellom Målsnes og Rundhaug, strekker seg gjennom hele tettstedet, og blir krysset av midt mellom Moen og Olsborg.


James Brown.
James Joseph Brown jr. (født 3. mai 1933, død 25. desember 2006) var en afroamerikansk artist som er anerkjent som en av de mest innflytelsesrike innen musikken i det 20. århundre. Brown var kjent som både sanger, låtskriver, bandleder og musikkprodusent, og han var en markant figur i utviklingen av gospel- og blues til soul, rhythm and blues og funk. Han la også igjen spor innen andre musikksjangre, som f.eks. rock, jazz, reggae, disco, dance, elektronisk musikk, og hip-hop.
Brown begynte sin musikalske karriere i 1953, og ble verdensberømt mot slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet på grunn av sine imponerende konsertopptredener og en rekke slagere. Til tross for en rekke personlige problemer og tilbakeslag, fortsatte han å produsere slagere hvert tiår til og med 1980-tallet. Brown var også aktiv innen den amerikanske politikken på 1960- og 1970-tallet, med et spesielt engasjement for afroamerikanere og fattige, samt støtte til Richard Nixon.
Brown ble innvotert i Rockens æresgalleri i 1986.
Han døde 25. desember 2006 på sykehuset Emory Crawford Long Memorial Hospital i Atlanta i Georgia av hjertesvikt grunnet komplikasjoner i forbindelse med en lungebetennelse.


Messenia.
Messenia (gresk: "Μεσσηνία", på moderne gresk Messinia) er et prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Messenia er avgrenset i øst av Taygetosfjellene, i nord av elven Neda og de arkadiske fjellene og i sør og vest av havet. Hovedstaden og den største byen i Messenia er Kalamata.
Oldtiden og antikken.
En del av festningsmuren ved fjellet Ithome.
Messenia er i nevnt i det eldste verk i europeisk litteratur, "Iliaden", og navnet går uten tvil tilbake til minst bronsealderen, men dens opprinnelse er gått tapt i mytologiens verden.
Den tidligste befolkningen i Messenia mente antikkens grekere var pelasgere, en form for urbefolkning i Hellas. Deretter mente de at aioliske grekere bosatte seg i området. Homer antyder at under den mykenske tiden var østlige Messenia underlagt Sparta mens den vestlige kysten var under Pylos. Arkeologi ved Pylos og Nichoria synes å vise at Messenia i bronsealderen, rundt 1300-tallet f.Kr., var et byråkratisk jordbrukskongedømme styrt fra Pylos og at folket i Messenia snakket mykensk gresk.
Under den arkaiske perioden tiltrakk Messenias rikdom i dens fruktbare jord til seg Spartas oppmerksomhet og det brøt ut flere kriger. I den klassiske perioden gjorde folket i Messenia igjen opprør i 464 f.Kr. etter at et stort jordskjelv hadde gjorde store skader i Sparta. Opprørerne forsvarte seg selv i en del år en fjellfestning ved Ithome som de hadde gjort i den første messenianske krigen. Spartanerne klarte ikke å overvinne dem, og gikk med på en fred som ble foreslått av Athen hvor messenianerne gikk med på å forlate Peloponnes og lot athenerne bosette seg på nytt i Nafpaktos ved Korintbukta.
Etter at Epaminondas fra Theben beseiret spartanerne i slaget ved Leuktra i 371 f.Kr. ble Messenia frigjort fra Spartas styre. Epaminondas inviterte landsforviste messenianerne spredt i Italia, Sicilia, Afrika og andre steder til å komme tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Byen Messene ble grunnlagt i 369 f.Kr. og ble hovedstaden i landet, og som Megalopolis i Arkadia ble mektige utfordrere til Sparta. Andre byer ble også grunnlagt eller ombygd på denne tiden, men en stor del av landet fortsatte å være sparsommelig befolket. Det ble derfor aldri stort nok til å bli en selvstendig utfordrer, og støttet seg som en alliert av Filip II av Makedonia og ble også medlem av det akhaiske forbund.
I den romerske perioden, i år 146 f.Kr., kjempet messenianerne sammen med andre greske stater mot Romerriket, men ble overvunnet. Det gamle stridsemnet mellom Messenia og Sparta om eierskapet av Ager Dentheliales på den vestlige siden av fjellet Taygetos ble endelig avgjort av keiser Tiberius og det romerske senatet i år 25 e.Kr. i favør av Messenia.
Middelalderen.
I middelalderen delte Messenia skjebne med resten av Peloponnes. Påfallende minner om disse konfliktene er ruinene av middelalderske festninger ved Kalamata, Asine (nå kalt Korone), Methone og Pylos. Messenia ble en del av det bysantinske rike ved Romerrikets oppløsning på 400-tallet.
Den osmanske og venetianske periode.
Det meste av Messenia ble tatt av muslimske osmanere, men deler av området forble styrt av Republikken Venezia. I 1534 bosatte en gruppe av familier, kjent som «Coroni», i byen Piana degli Albanesi på Sicilia. De var albanske arvanitere og grekere fra Koroni i Messenia.
I løpet av 1680-tallet ble hele Messenia tatt av Venezia i Moreakrigen (også kalt for den sjette osmansk-venetianske krigen). På 1730-tallet ble området igjen underlagt av osmanerne. Halvøya Mani, en del av dagens Messenia, ble selvstyrt fra tyrkisk styre grunnet at den ikke hadde noen havner.
Moderne tid.
Messenia ble en del av det uavhengige Hellas som et resultat av Den greske selvstendighetskrigen (1821-1832). Det berømte sjøslaget ved Navarino som skjedde i nærheten av Pylos i 1827, var en avgjørende seier for Hellas mot tyrkerne. Befolkningen i området Kalamata og Messene økte fra rundt 30 000 før den andre verdenskrig til rundt 80 000 i dag. Messenia led store skader under de store greske skogbrannene i 2007.


Taygetos.
Taygetos (gresk: Ταΰγετος) er en fjellrekke i Peloponnes i det sørlige Hellas som strekker seg rundt 100 km nordover fra den sørlige enden av Kapp Matapan på Manihalvøya. Den har sitt høyeste punkt på Agios Ilias som er 2410 moh. Fjellrekken er oppkalt etter Taygete. På bysantinsk tid og opp til det 19. århundre var fjellene kjent som Pentedaktylos (gresk for fem fingre). Fjellrekken inkluderer prefekturene Arkadia, Lakonia og Messenia.


Gerousia.
Gerousia («de eldres råd») var det spartanske senatet som bestod av 28 medlemmer samt de to kongene. Medlemmer måtte være over 60 år og var valgt på livstid. Teoretisk sett kunne enhver spartansk borger bli valgt til medlem, men i praksis ble medlemmene utvalgt fra de viktigste aristokratiske familiene.
Gerousia forberedte forslag eller "rhetrai" som den bredere folkeforsamlingen, Apella, skulle stemme over. Gerousiaen kunne også vedta forslag som ble sendt over fra Apellaen og ble konsultert av eforene i tolkninger av loven. I tillegg fylte gerousiaen rollen som domstol for mord og hadde makten til å fordømme, gi bøter eller bannlyse.


Efor.
En efor (klassisk gresk: "Ἔφορος", fra "epi", «på» eller «over», og "horaō", «å se», altså en som ser over eller oppsynsmann) var en embetsmann i antikkens Sparta. Der var fem eforer som ble valgt årlig som sverget å opprettholde styret til de to kongene mens kongene sverget å opprettholde loven.
Herodot hevder at institusjonen ble opprettet av Lykurg, men den kan ha blitt opprettet fra behovet for guvernører mens kongene ledet hærene i slag. Eforene ble valgt av folkeforsamlingen, Apella, og alle borgere kunne velges. De kunne ikke gjenvelges. De gav balanse for de to kongene som sjelden samarbeidet med hverandre. Platon kalte dem tyranner som drev Sparta despotisk, mens kongen var ikke mer enn generaler.
Eforene ledet møtene i Gerousia, det oligarkiske rådet av eldre. De hadde ansvaret for sivile søksmål, skattlegging, kalenderen, utenrikspolitikk og unge menns militærtrening. Året ble oppkalt etter en av dem på samme måte som eponyme arkoner i Athen. To eforer fulgte hæren i felten, og de kunne arrestere og fengsle konger for dårlig oppførsel under krigen. Eforene ble også regnet å være personlig i krig med helotene slik at de kunne fengsle eller henrette dem for enhver grunn når som helst uten å måtte føre dem for domstolen eller bryte religiøse ritualer.
Kleomenes III avskaffet eforene i 227 f.Kr., men de ble gjeninnsatt av den makedonske kong Antigonus III Doson etter slaget ved Sellasia. Stillingen eksisterte til det 2. århundre da den antagelig ble avskaffet av den romerske keiseren Hadrian.


Spellemannprisen 2002.
Spellemannprisen 2002 ble delt ut i Oseberg kulturhus i Tønsberg lørdag 22. februar 2003. Röyksopp ble kåret til Årets spellemann og fikk også prisen årets musikkvideo for videoen til sangen «Remind Me».
For første gang var det TV 2 som arrangerte og overførte utdelingen. Nytt av året var også at arrangementet var uten noen fast programleder. I stedet byttet en rekke av artistene på å selv introdusere artister og prisutdelere.


Apella.
Apella var den offisielle tittelen på folkeforsamlingen i den antikke greske bystaten Sparta som korresponderte til ekklesia i de fleste andre greske stater. Alle spartanske mannlige borgere som hadde fullført sitt trettiende år kunne delta på møtene som ifølge Lykurgs forordning måtte holdes ved hver fullmåne innenfor Spartas grenser.
De fant sannsynligvis opprinnelig sted på agoraen, men ble senere forflyttet til nabobygningen kjent som Skias (Pausanias iii.12.10). De ledende embetsmennene var til å begynne med kongene, men i historisk tid var det eforene som ledet møtene og stemmegivningen foregikk ved roping. Dersom lederen var i tvil om majoriteten i stemmene, ble forsamlingen delt og stemmene talt. Lykurg innsatte at apellaen måtte bare akseptere eller forkaste forslagene som ble lagt frem for den, og selv om denne ordningen ble oversett, ble den praktisk talt innført igjen gjennom lovene til Theopompos og Polydoros som gav kongene og de eldste (Gerousia) makt til å sette «gale» avgjørelser fra folket til side (Plutark "Lykurg" 6). Også i senere tider var den faktiske debatten nesten, om ikke helt, begrenset til kongene, eforene og kanskje de andre magistratene.
Apellaen stemte på krig og fred, avtaler og generell utenrikspolitikk. Den bestemte hvilken av kongene som skulle utføre et felttog og fastsatte bestridte tronsfølgere. Den valgte eldste, eforer og andre magistrater, frisatte heloter og stemte muligens på lovforslag. Der er en referanse (Xenofon "Hell." iii.3.8) til en «liten forsamling» (ἡ μικρα καλουμενη εκκλησια) i Sparta, men ingenting vites om dens sammensetning eller kompetanse.
Apellaen hadde ansvaret for å velge menn til gerousiaen på livstid. Kandidater ble utvalgt fra aristokratiet og presentert for apellaen. Kandidatene som fikk den høyeste applausen ble medlemmer av gerousiaen.
Apellaen valgte også fem eforer årlig. Eforene ledet møtene i gerousiaen og apellaen. De kunne ikke stille til gjenvalg.


Tore Eugen Kvalheim.
Tore Eugen Kvalheim (født 4. mars 1959) er leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
Kvalhem ble valgt til leder av YS 11. oktober 2006 etter å ha vært 1. nestleder siden høsten 2003. Han har sin organisasjonsbakgrunn fra Befalets fellesorganisasjon (BFO).
Kvalheim, Tore Eugen
Kvalheim, Tore Eugen


Agoge.
Agoge var en streng utdannelse og treningsregime som alle spartanske borgere måtte gjennomgå, med unntak av fremtidige konger. Den involverte separering fra familien, kultivering av lojalitet til sin gruppe, kjærlig veiledning, militær trening, jakt, dans og sosial forberedelse.
Begrepet agoge (ἀγωγή) betyr bokstavlig talt «oppfostring». Den skal ha blitt introdusert av den halvmytiske spartanske lovgiveren Lykurg, men det er antatt at den hadde sin begynnelse mellom det 7. og 8. århundre f.Kr. Den trente gutter fra de var syv til de var atten år gamle.
Målet for dette systemet var å produsere fysisk og moralsk stålsatte menn som skulle tjene i den spartanske hær, menn som skulle være «Spartas murer», den eneste byen uten defensive murer. Byens murer ble tatt ned på ordre fra Lykurg. Disiplinen var streng og guttene ble oppmuntret til å kjempe seg i mellom for å bestemme hvem som var sterkest i gruppen.
Struktur.
Når en gutt fullførte sitt syvende år (på sin syvende fødselsdag) ble han plassert under autoriteten til "paidonomós (παιδνομός)," oppsynsmannen for utdannelse.
Gutter ble sendt fra familiehjemmet og levde fra da av i grupper (agelae, "flokker") under en eldre gutteleder. De ble oppmuntret til å gi sin lojalitet til deres fellesmessehall fremfor sin familie, selv da de hadde giftet seg spiste de ikke kveldsmåltidet med sine koner før de var minst 25 år. Guttene fikk derimot ikke nok mat, det var forventet at de skulle stjele sin mat. Dersom de ble tatt i å stjele, ble de alvorlig straffet. Alle spartanske menn med unntak av den eldste sønnen i hver spartanske kongehusholdning (agiadene og eurypontidene) måtte gjennomgå denne prosessen. De fikk ikke delta siden en trodde at de var halvt guder.
En form for institusjonalisert pederasti som ble hevdet av noen antikke historikere å være av ren art, var praktisert hvor eldre krigere oppsøkte en ungdom i et langtvarende kjærlighetsforhold med et pedagogisk formål. Gutten var forventet å be om forholdet som ble regnet som viktig i overføringen av kunnskap og i å opprettholde lojalitet på slagmarken. Da spartanerne ofret til en gud før et slag, ofret de til kjærlighetsguden Eros.
Da guttene ble 18 år, ble de mest lovende unge spartanerne tatt inn i krypteia, dette var en organisasjon som testet deres dyktighet og fremtvang lydigheten til den helotiske slavebefolkningen ved å oppmuntre spartanerne til å lete etter og myrde messenianske slaver som var ute ved nattestid.
Enhver mann som ikke klarte å komme seg gjennom agogen ble nektet spartansk borgerskap. Etterhvert ble utvelgelsesprosessen skadelig for det spartanske samfunnet og befolkningen gikk nedover til bare noen få hundre voksne menn i år 4.
Jenters utdannelse.
Jenter hadde også en form for statsutdannelse som involverte dans, gymnastikk og annen idrett sammen med andre emner. Målet her lignet de som var for agogen i at den hadde som mål å gjøre spartanske kvinner de mest fysisk attraktive i hele Hellas og å gjøre dem i stand til å bære sunne og energiske barn. Feminine trekk som ynde og kultur ble sett ned på til fordel for fysisk og moralsk styrke. Akkurat som guttene inkluderte jentenes utdannelse en kjærlig veiledning med eldre kvinner.
Spartanske kvinner bar gammeldagse peplos (πέπλος) som var åpne på siden, noe som førte til småerting fra andre grekere som kalte dem "fainomerides," «lårvisere». Ved religiøse seremonier, på festdager og under fysisk trening var jentene og kvinnen nakne, selv sammen med gutter og menn.
Moderne innflytelse.
Agogen var inspirasjonen bak den nazistiske Hitlerjugends helotbevegelse som var svært populær i 1930-årenes Tyskland og lærte lignenede verdier av ære, styrke på slagmarken og plikt ovenfor staten og ikke individet, samt hjemnasjonens overlegenhet på samme måte som agogen.


Norsk Tollerforbund.
Norsk Tollerforbund er et fagforbund for tilsatte i Tollvesenet og ble etablert 1. januar 1980 etter en sammenslutning av to tidligere forbund. Forbundet har ca. 1600 medlemmer og organiserer de fleste av etatens tjenestemenn over hele landet. Norsk Tollerforbund er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og YS-Stat.
Norsk Tollerforbund er bygget opp med et sentralstyre på 7 medlemmer som velges på forbundets landsmøte, som avholdes hvert 3. år. Forbundet består for tiden av 7 lokalforeninger, som er bindeleddet mellom medlemmene og forbundets sentrale ledelse. Lokalforeningslederne og 1-2 representanter fra hver av lokalforeningene, samt sentralstyret utgjør landsstyret, og samles 1 – 2 ganger i året.
Per i dag har NT sentralt tre tillitsvalgte på heltid som alle arbeider ved forbundskontoret. Disse er forbundsleder, 1. nestleder og politisk rådgiver. I tillegg er kasserer, fondsformann og redaktør/nettredaktør knyttet til forbundskontoret på deltid.
Forbundets leder per 2011 er Fredrik Støtvig.
Forbundet utgir medlemsbladet Norsk Tollblad, som utgis normalt seks ganger pr år med et opplag på 2 250 eksemplarer. Bladet publiseres også på forbundets nettsider, NT Nett.


Sosialtjenestemennenes landsforbund.
Sosialtjenestemennenes Landsforbund (STL) er et partipolitisk uavhengig fagforbund. De organiserer ansatte innenfor helsevirksomhet og kriminalomsorg i sektor stat, Spekter og kommune. STL arbeider for å sikre medlemmene trygge arbeidsplasser, god lønn og hjelp ved arbeidskonflikter. STL er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.
I STL inngår flere organisasjoner, Helseansattes Yrkesforbund (HY), Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY), Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF) og Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (NNH).
Leder er Knut Are Svenkerud.


Høytid.
Høytid er et fellesnavn på religiøse festdager – for eksempel for de kristne: "Jul", "påske" og "pinse"; de jødiske: "Pesah", "sjabu‘ót" og "rosj hasjaná"; og de muslimske: "id al-fitr" og "id al-adha".


Hippolyte Delaroche.
a> blir avhørt av kardinalen av Winchester i fengsel, 1824.
Hippolyte Delaroche, vanligvis kjent som Paul Delaroche (født 17. juli 1797 i Paris, Frankrike, død 4. november 1856 samme sted) var en fransk maler født i Paris.
Delaroche ble født inn i en velstående familie og ble utdannet av Gros, som da malte legemsstore historiemalerier og hadde mange studenter.
Det første Delaroche-maleri som ble utstilt var det store «Josabeth redder Joas» (1822). Denne utstillingen ledet til hans bekjentskap med Géricault og Delacroix, med hvem han ble venner. De tre var den sentrale gruppen av en stor gruppe historiemalere.
Han besøkte Italia i 1838 og 1843, da hans svigerfar, Horace Vernet, var leder for det franske akademiet i Roma.
Hans arbeidsverksted i Paris var i "rue Mazarine". Hans motiver ble malt med en fast, solid, myk overflate. Teksturen var dagens manér og ble også funnet i verkene til Vernet, Scheffer, Louis-Leopold Robert og Ingres.
Delaroches arbeider var ikke alltid historisk korrekte. «Cromwell løfter kistelokket og beskuer Charles kropp» er en hendelse ifølge en usannsynlig tradisjon, og «Kongen i vaktrommet, med puritanske soldater som blåser tobakkrøk i pasientens ansikt», er heller ikke korrekt. «Dronning Elizabeth dør på bakken» er oppsiktsvekkende; mens «Lady Jane Greys henrettelse» finner sted i et fangehull, noe som er svært unøyaktig.


H.R.F. Keating.
Henry Reymond Fitzwalter Keating (født 31. oktober 1926 i St. Leonards-on-Sea i Hastings, England, død 27. mars 2011), var en britisk krimforfatter og kritiker. Han brukte forfatternavnet H.R.F. Keating.
Keating arbeidet fra 1956 som journalist i Daily Telegraph. Gjennom 15 år var han The Times faste krimanmelder. I perioden 1970–71 var han formann i Crime Writers' Association, 1983–84 formann for The Society of Authors og president for The Detection Club i 1985–2000. Keating er fellow av The Royal Society of Literature. Ved siden av Julian Symons er Keatings trolig den mest kjente britiske britiske skribent om kriminallitteratur, med en stor produksjon av artikler og essays. Han regnes av kritikere blant de største mannlige engelske krimforfatterne fra siste halvdel av 1900-tallet. I tillegg til bøker forfattet under eget navn benytter Keating også pseudonymene Evelyn Hervey og Emma Craggs.
Keatings faste detektiv er Inspector Ganesh Ghote ved Mumbai Police. (Forfatteren besøkte forøvrig ikke India før etter å ha skrevet den ellevte boken i serien). Under pseudonymet Evelyn Harvey har han skrevet en serie på tre kriminalromaner der detektiven er Harriet Unwin, en guvernante under viktoriatiden. Den steinharde Detective Chief Inspector (senere Detective Superintendent) Harriet Martens ved Greater Birchester Police i et nåtidig England er hovedpersonen i hans seneste serie kriminalromaer, med 7 bind utgitt i 2007. Utover sitt krimforfatterskap har Keating skrevet to romaner, "The Underside" (1974) om skjult seksualitet i viktoriatiden og den post-apokalyptiske "A Long Walk to Wimbledon" (1978) fra et atombombet England.
Han mottok flere priser for sitt forfatterskap, og ble i 1996 belønnet med The Cartier Diamond Dagger, Crime Writers' Associations høyeste utmerkelse for et livslangt forfatterskap av særlig høy kvalitet.
Ingen av Keatings romaner er oversatt til norsk.


Leonidas I.
Statue av Leonidas I av Sparta.
Leonidas (gresk: "Λεωνίδας", «sønn av Leon», «sønn av løve», «løvelik») var en konge i Sparta, den 17. i agiadelinjen. Han var en av sønnene til kong Anaxandridas II av Sparta, påstått etterkommer av Herakles. Han etterfulgte sin halvbror Kleomenes I, antagelig i 489 eller 488 f.Kr. Leonidas giftet seg med Kleomenes' datter, Gorgo.
Eforene sendte i 480 f.Kr. Leonidas og 300 menn med en enhet av soldater som alle hadde sønner som kunne videreføre deres slekt, og 6.700 allierte soldater for å holde passet Thermopylene (= «de varme portene») mot hæren til Xerxes I av Persia (se slaget ved Thermopylene). Ifølge en samtidig fortelling tok Leonidas kun en liten styrke med seg, fordi han visste at han gikk til sin undergang. Et orakel hadde forutsagt at Sparta bare kunne reddes dersom en av hennes konger døde. Imidlertid virker det mer sannsynlig at eforene støttet planene hans halvhjertet på grunn av festen Karneia, og sin politikk med å konsentrere de greske styrkene ved landtangen ved Korint.
Flere anekdoter demonstrerer på en selvfølgelig måte det lakoniske motet som Leonidas og spartanerne var kjente for i den antikke verden. På beleiringens første dag, da Xerxes krevde at grekerne skulle levere fra seg våpnene sine, skal Leonidas ha svart "Μολών Λαβέ" («Molon labe» – «kom og hent dem»). På den tredje dagen skal kongen ha oppfordret sine menn sterkt til å spise en solid frokost, siden de kom til å spise i Hades samme kveld.
Leonidas' menn slo tilbake frontalangrepet til perserne de to første dagene, men da maliske Efialtes av Trakis ledet den persiske generalen Hydarnes bak grekernes stilling via en fjellsti, delte Leonidas sin hær. Han forble i passet med 300 spartanere, 700 thespiere og 400 thebanere. Hans mening var å forsinke perserne og ofre seg selv og sine menn. Men historiske nedtegnelser fra perioden er unøyaktige, og det reelle antallet døde vil aldri bli kjent.
Den lille greske hæren ble angrepet fra begge sider og hugget ned til siste mann, med unntak av thebanerne som overgav seg, og to spartanere. En annen teori er at Leonidas sendte resten av hæren hjem i et forsøk på å skåne styrkene til hovedslagene i krigen. Soldatene som ble igjen, skulle dekke deres flukt slik at det persiske kavaleriet ikke skulle overkjøre siste del av de flyktende styrkene.
Leonidas falt i de hardeste kampene. Spartanerne forsøkte å få tak i liket av ham, men måtte gi opp overfor en slik overmakt, og kongens lik ble tatt av perserne. Herodot sier at Leonidas' hode ble skåret av på ordre fra Xerxes, og hans kropp korsfestet. Dette ble regnet som et helligbrøde mot Leonidas, og det var en uvanlig handling fra Xerxes' side. Det er sagt at den persiske kongen var rasende over at Leonidas og hans tre hundre hadde drept så mange av Xerxes' soldater, inkludert to av hans slektninger. Umiddelbart etter beordret han Leonidas' kropp vanæret, men han skal ha angret, og førti år senere ble liket av Leonidas returnert til spartanerne.
Slaget ved Thermopylene har blitt stående i historien som en legendarisk demonstrasjon av heltemot, hvor en sterkt underlegen styrke i flere dager holdt tilbake en overlegen persisk hær som ifølge Herodot besto av 2,6 millioner krigere (i tillegg til et like stort antall støttepersonell). I virkeligheten var slaget et militært nederlag; topografien ved det smale passet, og forberedelsene grekerne hadde gjort, tilsa at det egentlig var forsvarerne som hadde overtaket. At perserne brøt igjennom gjorde at grekerne måtte oppgi sin strategi om å holde perserne tilbake både ved Thermopylene og Artemisium-stredet. Etter slaget ved Thermopylene erobret perserne det meste av Hellas, inkludert Athen (som ble evakuert), og det var først et år senere at grekerne vant det endelige slaget (ved Plataiai) som tvang fienden ut av landet.


Spellemannprisen 2001.
Spellemannprisen 2001 ble delt ut i Oslo Spektrum fredag 1. mars 2002. Morten Abel ble kveldens store vinner med prisen for Årets spellemann og som vinner av klassene popsolist og årets låt. Röyksopp gjorde det også bra og vant prisen i den nye klassen elektronika samt årets musikkvideo. I tillegg til elektronika ble det for første gang delt ut priser i klassene metal og blues.
I anledning Spellemannprisens 30-årsjubileum ble det også delt ut en spesialpris kalt Tidenes norske hit hvor Spellemannkomitéen nominerte 14 låter fra prisens 30 årige historie. Vinneren ble avgjort av publikum som på forhånd kunne avgi sin stemme via telefon og internett. «Noen ganger er det all right» med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre gikk av med seieren foran «Take On Me» med a-ha og «Lys og varme» med Åge Aleksandersen.
Det var også 30. og foreløpig siste gang NRK arrangerte utdelingen. Utdelingen ble ledet av Bård Tufte Johansen og overført direkte på NRK1.


Climax (sprengning).
Climax var en prøvesprengning av en atombombe under Operation Upshot-Knothole. Detonasjonen ble utført på Nevada Test Site (NTS), Area 7 i USA 4. juni 1953. Bomben var på 61 kilotonn (255 terajoule) og bar et stridshode av typen Mk-7. Climax var den største prøvesprengning av en atombombe på fastlands Amerika fram til denne.


Kleomenes I.
Kleomenes (gresk "Κλεομένης", død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr.. Han var sønn av Anaxandridas II av det agidiske kongehuset og hans andre kone. Dorieus var sønnen til Anaxandridas' første kone og hadde derfor et bedre krav til tronen ifølge tradisjonen, men Kleomenes etterfulgte sin far rundt 520 f.Kr.
Alkmaeonidae-familien som hadde blitt sendt i eksil fra Athen ba i 510 f.Kr. Sparta om hjelp til å kaste Hippias, sønnen til Peisistratos og tyrann i Athen. Alkmaeonidaene, ledet av Kleisthenes, bestakk orakelet i Delfi til å fortelle spartanerne om å hjelpe dem, og Kleomenes kom til deres hjelp. Det første angrepet på Athen var mislykket, men Kleomenes ledet personlig det andre angrepet og beleiret Hippias og hans tilhengere på Akropolis. Han klarte ikke å tvinge Hippias til å overgi seg, men spartanerne tok noen av Hippias sine slektninger til gisler til han gikk med på å overgi byen.
Kleisthenes og Isagoras kjempet så om kontrollen i Athen. Kleomenes kom med en bevæpnet styrke for å støtte Isagoras, og de tvang Kleisthenes og Alkmaeonide-familien til å gå i eksil for annen gang. Kleomenes oppgav også Boule, et råd som var satt sammen av Kleisthenes, og okkuperte Akropolis. Borgerne i Athen protesterte mot dette og tvang ham ut av byen. Året etter samlet Kleomenes sammen en hær med tanke på å innsette Isagoras som tyrann og invaderte Attika. Korinterne nektet å angripe Athen da de hørte om planen til Kleomenes, og invasjonen slo feil. Kleomenes innså at et demokratisk Athen truet Spartas herredømme i Hellas og forsøkte å samle sammen en hær for å gjeninnsette Hippias som tyrann, men Spartas allierte mislikte tyranniet og nektet å hjelpe.
Kleomenes var fremdeles konge da Aristagoras, tyrannen i Milet, kom til Sparta for å be om hjelp til det joniske opprøret i 499 f.Kr. Aristagoras klarte nesten å overbevise Kleomenes om å hjelpe ved å love en enkel erobring av Persia og dets rikdommer, men Kleomenes sendte ham bort da han fikk vite hvor langt unna Persia var.
Da perserne invaderte Hellas etter å ha slått ned opprøret i 494 f.Kr., underla mange bystater seg dem raskt. Blant disse statene var Aegina, derfor forsøkte Kleomenes å arrestere de viktigste kollaboratørene der. Aeginerne ville ikke samarbeide med ham, og den andre spartanske kongen, Demaratos, forsøkte også å undergrave hans forsøk. Kleomenes fjernet Demaratos etter at han først bestakk orakelet i Delfi til å kunngjøre at dette var den guddommelige viljen, og erstattet ham med Leotykidas II. De to kongene lyktes i å ta til fange de persiske kollaboratørene i Aegina.
Kleomenes invaderte også Argos i 494, ved å lure den argiske hæren drepte han rundt 6000 innbyggere. Argos forble en bitter fiende av Sparta i flere tiår etter dette angrepet.
Rundt 490 f.Kr. ble Kleomenes tvunget til å flykte fra Sparta da hans komplott mot Demaratos ble oppdaget, men spartanerne lot ham returnere da han begynte å samle en hær i de omkringliggende territoriene. Men ifølge Herodot ble han på denne tiden sinnssyk, og spartanerne satte ham i fengsel. Etter ordre fra hans halvbrødre Leonidas I og Kleombrotos, ble Kleomenes innelåst i lagre.
Mens han var i disse lagrene ble en blodig kniv funnet nær ham. Det ble også funnet biter av kjøtt som var skåret av føttene, hoftene og maven hans. Til tross for dette ble hans død regnet som selvmord. Han ble etterfulgt av Leonidas som giftet seg med hans datter Gorgo.


George Michael.
George Michael i Antwerpen i 2008
Georgios Kyriacos Panayiotou (Gresk: Γιώργος-Κυριάκος Παναγιώτου), bedre kjent som George Michael (født 25. juni 1963) er britisk artist (med gresk far) som hovedsakelig synger og spiller pop og funk. Han ble først kjent gjennom bandet WHAM!, som han startet sammen med Andrew Ridgeley. Senere har han gjort stor suksess som soloartist. Han har stått fram som homofil, og er samboer med en tidligere cheerleading-trener.
Han hadde per 2008 solgt over 100 millioner plater. Han har hatt tolv singler og syv album på første plass i Storbritannia, ti singler og et album på førsteplass i USA. Hans debut i 1987 som soloartist, albumet "Faith", har solgt over 20 millioner eksemplarer over hele verden.
Alle fire av hans studioalbum har ligget som nummer en på hitlistene i Storbritannia og har blitt store internasjonale suksesser.
Tidlig liv.
Michael ble født Georgios Kyriacos Panayiotou i East Finchley, Nord-London. Hans far var Kyriacos Panayiotou, en gresk-kypriotisk restaurantør som flyttet til England på 1950-tallet og skiftet navn til Jack Panos. Michaels mor, Lesley Angold Harrison, var en engelsk danser som døde av kreft i 1997. Michael tilbragte mesteparten av sin barndom i Nord-London som på 1980-tallet huset mange gresk-kyprioter. Han levde i hjemmet hans foreldre hadde kjøpt rett etter hans fødsel. Da han var tenåring flyttet familien til Radlett og Michael gikk der på Bushey Meads School der han traff på Andrew Ridgeley. De to hadde samme karriereambisjon: de ville bli musikere.
Referanser.
Michael, George
Michael, George
Michael, George


Manfred Nowak.
Manfred Nowak (født 26. juni 1950 i Bad Aussee, Østerrike) er en østerriksk jurist og fra 1992 vitenskapelig leder for Ludwig Boltzmann Institut für Menschenrechte ved Universität Wien. Fra 2004 har han vært FNs spesialrapportør for tortur. Han har tidligere vært dommer ved en internasjonal domstol i Sarajevo.
Nowak var student av den kjente folkerettsjuristen Felix Ermacora.


Immolation.
Immolation er et amerikansk death metal band fra New York.
Bandet startet i 1986 som Rigor Mortis, men skiftet navn etter et år til nåværende navn. "Dawn of Possession" var deres debutalbum og ble utgitt i 1991.


Demaratos.
Demaratos'", konge av Sparta fra 515 til 491 f.Kr. av eurypontidelinjen, etterfulgte sin far Ariston. Som konge var han hovedsakelig kjent for sin motstand til den andre spartanske kongen, Kleomenes I.
Da Kleomenes forsøkte å gjøre Isagoras til tyrann i Athen, forsøkte Demaratos uten å lykkes å ødelegge hans planer. I 501 f.Kr. var Aegina en av statene som gav symbolene på underkasting ("jord og vann") til Persia. Athen appellerte umiddelbart til Sparta om å straffe denne handlingen, og Kleomenes krysset over til øya for å arrestere de som var ansvarlig for den. Hans første forsøk mislyktes på grunn av innblanding fra Demaratos som gjorde sitt beste for å bringe Kleomenes i vanry hjemme.
Som hevn ba Kleomenes Leotykidas II, en slektning og personlig fiende av Demaratos, om å kreve tronen på grunnlag av at Demaratos egentlig ikke var Aristons sønn, men av Agetos, hans mors første ektemann. Kleomenes bestakk orakelet i Delfi til å dømme til Leotykidas fordel, og han ble konge i 491 f.Kr.
Etter avsettelsen av Demaratos besøkte Kleomenes øya Aegina på nytt fulgt av sin nye kollega Leotykidas, tok ti av de ledende borgerne og leverte dem til Athen som gisler.
Da han abdiserte, ble Demaratos tvunget til å flykte. Han reiste til hoffet til den persiske kong Dareios som gav ham byene Pergamon, Teuthrania og Halisarna hvor hans etterkommere fremdeles styrte på begynnelsen av det 4. århundre.


NorStella.
NorStella er en privat, ikke-kommersiell stiftelse med formål å være pådriver for utvikling og bruk av åpne, internasjonale standarder for elektronisk samhandling. Eksempler på slike standarder er EDIFACT, ebXML, Core Components, UBL, og andre.
Stiftelsen er en medlemsdrevet organisasjon med rundt 200 bedriftsmedlemmer. Gjennom et tilskudd fra Fornyingsdepartemenet er NorStella gitt oppgaven å være et nasjonalt kompetansesenter på sitt område, og norsk delegasjonsleder til UN/CEFACT som har stått for utviklingen av de fremste internasjonale standardene for elektronisk samhandling.
NorStella leder også det nordiske samarbeidet på dette området gjennom NordiPro, og er norsk representant i EFTAs ekspertgruppe på internasjonal handel.
Konkrete leveranser de senere årene har vært transportXML (standard for transportbransjen) ShortSeaXML (for internasjonal transport), Åpen Infrastruktur (konsept for elektronisk handel), og arbeidet med utviklingen av internasjonale handelsmeldinger basert på UBL.


Arild Haraldsen.
Arild Haraldsen (født 23. september 1945) er en norsk lærebokforfatter.
Han var strategidirektør i Cell Network og styrmedlem i blant annet King Communication og Destinct. Han er administrerende direktør i den private stiftelsen NorStella (2002–), samt
Haraldsen har skrevet en rekke lærebøker i strategisk bruk av IT, og også to bøker om norsk og internasjonal IT-historie. Han har undervist ved NITH og BI.


Mykensk språk.
Mykensk er det eldste dokumenterte av alle greske språk, og ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta fra det 16.- til 11. århundre f.Kr., før den doriske invasjonen. Språket er bevart i inskripsjonene Linear B, et skriftsystem oppfunnet på Kreta før det 14. århundre f.Kr. De fleste tilfeller av disse inskripsjonene er fra leirekrukker, funnet ved Knossos og Pylos. Navnet kommer fra Mykene, det første av palassene som ble utgravd.
Tavlene forble lenge ukodet, og alle kjente språk ble hentydet til dem, frem til Michael Ventris tydet dem i 1952 og beviste at språket var en tidlig form for gresk.
Tekstene på tavlene er for det meste lister og innholdsfortegnelser. Ingen form for narrative tekster er bevart. Til tross for at det er så lite som er bevart, kan man få et lite glimt av folket som produserte tavlene, og om den mykenske perioden, i demringen av de mørke århundrene i den greske historien.


Radio Luna.
Radio Luna er en radiostasjon i Montenegro. Hovedkvarteret ligger i byen Plav. Stasjonen er en del av RTV Luna.


Tromsøysundtunnelen.
Fil:Tromsøysundtunnelen - Inside P1.jpg|thumb|Inne i løpet mot breivika (T2). Her kan man se krasj faren som ikke er tatt hensyn til i havari lommene (
Tromsøysundtunnelen er en undersjøisk veitunnel på europavei 8 i Tromsø kommune i Troms. Tunnelen går under Tromsøysundet mellom Tomasjorda på fastlandet og Breivika på Tromsøya. Tunnelen har to løp hvor T2 er 3500 og T1 er 3386 meter. Den når 102 meter under havet, og største stigning er 8,2 %. Tromsøysundtunnelen ble åpnet i 1994. Den ga bedre trafikkapasitet over (under) Tromsøysundet etter at kapasiteten over Tromsøbrua ble for liten.
Tromsøysundtunnelen var Norges eneste undersjøiske tunnel med to løp i 16 år før Knappetunnelen og Bjørvikatunnelen ble åpnet i 2010. Tunnelen har 15 tverrslag mellom løpene. Det er ikke tillatt for fotgjengere å ferdes i Tromsøysundtunnelen.
I 2010 fikk tunnelen nye veiskilt med lys i som viser fartsgrensene, dette ble gjort for å gjøre det lettere og se de selv gjennom alt sotet som legger seg på skiltene.
I 2012 fikk tunnelen automatisk trafikkontroll (fotobokser) med gjennomsnittsmåling.


Julian Smith.
Julian Smith (11. september, 1885 – 5. november, 1975) var en general i de forente staters marinekorps under andre verdenskrig. Han var født i Maryland og utdannet ved University of Delaware.


Antikvar.
Antikvar er et ord som har hatt forskkellige betydninger i historien. Romerne brukte i antikken betegnelsen antiquarius om dem som brukte foreldete uttrykk (arkaismer), i middelalderen ble det brukt om dem som kopierte gamle manuskripter, mens det fra renessansen ble brukt om en lærd, som beskjeftiget seg med antikviteter eller fornminner, spesielt gamle kunstverk. På dette tidspunkt var det heller ikke noe skille mellom historikere og arkeologer, så det fungerte også som en betegnelse for en bestemt slags historikere.
Idag anvendes "antikvar" om en person som studerer eldre tiders materielle kultur. Stillingsbetegnelsen brukes i våre dager i forbindelser som byantikvar og riksantikvar. Antikvar eller bygningsantikvar kalles også vitenskapelig ansatte hos fylkeskonservatoren eller byantikvaren. Disse er rådgivere i spørsmål som gjelder bevaring av antikvarisk verdifulle bygninger, anlegg og bygningsmiljøer. Byantikvar finnes i dag i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Sandnes og Stavanger.
Innehaver av et antikvariat kan også omtales som antikvar. Et annet ord i visse sammenhenger kan være oldtidsforsker.


Lunningprisen.
Lunningprisen var en nordisk formgivningspris, oppkalt etter den danskfødte forretningsmannen Frederik Lunning, eieren av Georg Jensen Inc., New York.
Prisen ble opprettet ved Fredrik Lunnings 70-årsdag i 1952 av Kaj Dessau. Den ble utdelt årlig frem til 1970.
Hvert år valgte en gruppe sakkyndige fra Danmark, Finland, Norge og Sverige ut to talentfulle og fremstående formgivere eller kunsthåndtverkere fra de samme landene.
På 1950-tallet ble "Scandinavian Design" et honnørord og et velkjent uttrykk i markedsføringen av nye produkt. Lunningprisen og prisvinnerene ble en del av profilen utenlands for moderne skandinavisk formgivning.


Lykurg.
Lykurg (Gresk: Λυκοῦργος, "Lykoûrgos"; dateres vanligvis til 7. århundre f.Kr.) var en legendarisk lovgiver i oldtidens Sparta, som etablerte den militær-orienterte reformeringen av det spartanske samfunnet, og rådførte seg med Apollons orakel ved Delfi. Han blir omtalt av antikke historikere som Herodot, Xenofon og Plutark. Det er usikkert om han var en virkelig historisk person. Bertrand Russell hevder han er en mytisk person av arkadisk opprinnelse; hans navn betyr «Han som får ulvens virke frem som et vesen». Likevel mener mange historikere at Lykurg var ansvarlig for de kommunalistiske og militaristiske reformene som forvandlet det spartanske samfunnet.


Keiserkanalen.
Keiserkanalen, også kalt Den store kanal (kinesisk: 京杭大运河, pinyin: "Jīng Háng Dà Yùnhé"), er den lengste vannvei som er konstruert av mennesker. Den har en lengde på mer enn 1800 km og en bredde på inntil 40 m. Den sammenknyttet Beijing nord i Kina med det fruktbare området rundt floden Chang Jiangs munning, og med storbyen og til tider hovedstaden Hangzhou. Høydeforskjellen under kanalstrekningen er på 42 meter. Kanalen var 3 til 9 m dyp.
Kanalens historie langs de tidlige kanaltraseer.
Enkelte deler av kanalen oppstod allerede mot slutten av Vår- og høstannalenes tid i staten Wu. Den eldste kunstige vannvei i Kina skal ha vært Hong-Gou-kanalen, som stammer fra 6.-4. årh. f.Kr. Under Qin- og Han-tiden tok man fatt på en rekke kanalprosjekter, både av transportmessige grunner og for å bringe vann ut til åkermarkene.
Mellom 584 og 610 lot Sui-keiserne (særlig Yangdi) bygge et mer omfattende kanalnettverk. Det knyttet sammen de viktigste byene ved Guleelven og Weielven med Yangtses lavere løp, og videre med Hangzhou i sør, og med områdene rundt det nåværende Beijing i nord. Keiser Yangdi selv reiste i 605 med en 65 mil lang flåte fra Luoyang ned til Jiangdu (Yangzhou), noe som drev i været matvareprisene langsetter hans ferd.
Kanalens kurs i moderne tid
Kanalavsnittet "Guangtongqu" knyttet i 584 hovedstaden Chang'an 584 til Weielven og dermed til Guleelven, mens "Tongjiqu"kanalen (også kalt "Bianhe") knyttet i 605 området rundt Luoyang til elven Huai Hes nedre løp. Derfra knyttet "Shanyangdu"kanalen i 606 dagens Huai'an til Yangtse ved Yangzhou, mens "Jiangnanhe" i 610 løp derfra sørover til Hangzhou. I nord fikk man i 09 "Yongjiqu" som skapte kanalforbindelsen til området rundt Beijing. Under Tang-dynastiet tilkom endel nye strekk, som for eksempel "Guangjiqu" ved Huai'an (742).
Det ble bygget veier parallelt med kanalene, og det ble også anlagt reléstasjoner med regelmessige avstander, ettersom man ikke kunne se bort fra behovet om å omlaste varene. I nærheten av de daværende hovedsteder Luoyang og Chang'an var det store lagre for varestrømmen. En stor del av varene som ble fraktet nordover var silke, korn og senere ris.
Kanalene var ikke bare viktige for varetransport og handel. De fikk også vesentlig strategisk betydning idet militære styrker kunne fraktes på dem. For eksempel i Xuzhou ble det anlagt en stor garnison, og derfra kunne man raskt sende tropper til mange steder i området rundt. Garnisonskommandantene ble etterhvert meget viktige for rikets enhet.
Etter at skipsslusen ble oppfunnet av Qiao Weiyue i 984 ble kanalene gradvis oppgradert med sluseanlegg. Tidligere måtte man løse de problemer som høydeforskjellene utgjorde (Keiserkanalens høyeste punkt var 42 moh) med rutsjebaner eller ramper, noe som slet sterkt på skipene og som bragte med seg tyveri fra lasten. I tørkeperiodene måtte man dessuten innskrenke bruken av rutsjebaner sterkt.
Den moderne kanal - mer direkte fra Yangtzeområdet til Beijingområdet.
Da Yuan-dynastiet på 1200-tallet gjorde "Dadu" (ved dagens Beijing) til sin hovedstad, ble Keiserkanalen forlenget dit, og den fikk også en tildels ny trasé ("Tonghui"kanalen og "Huitong"kanalen i 1289). Den gamle ruten var blitt for lang for tidens behov, og den var heller ikke tilstrekkelig seilbar lenger. Parallelt til kanalen begynte man særlig fra 1280-årene å transportere varer sjøveien.
Kanalen gjorde et mektig inntrykk på besøkende til keiserdømmet. Marco Polo nevner kanalens broer, og det fremgår at den var en viktig betingelse for handelen på hans tid, 1200-tallet. Den katolske misjonær Matteo Ricci reiste på kanalen under sin ferd fra Nanjing til Beijing på slutten av 1500-tallet. Under den tidlige Qing-tiden reiste Kangxi-keiseren og Qianlong-keiseren ofte på lange inspeksjonsreiser sørover i triket, og det var Keiserkanalen som gjorde denne virksomheten mulig. De fulgte den ofte helt ned til endepunktet i den vakre storbyen Hangzhou.
I mer enn 600 år var kanalen den viktigste transportåre for Beijings forsyninger av korn, særlig ris, ris og andre varer. Storparten av det trevirke som ble benyttet ved byggingen av Den forbudte by ble fraktet på kanalen. Det samme gjaldt teglstenen som ble produsert i Linqing.
Etter at Guleelven rundt 1855 forandret sitt løp og nå rant nordover, var ikke lenger kanalen farbar langs enkelte strekninger. Dermed avtok dens betydning kraftig. Samtidig var den havgående skipstransport og etterhvert også de begynnende jernbanelinjene (Tianjin-Pukou-jernbanen og Beijing-Hankou-jernbanen) blitt mektige konkurrenter.
Den arbeidsløshet som disse alternative transportmåter utløste blant båtsmenn og andre som betjente kanalen bla faktisk en del av det kruttet som ble antent og flammet opp som opprør i den senere del av Qingdynastiets år.
Etter at skattesystemet med skattlegging i naturalier bortfalt i 1901 avtok transportvolumet vesentlig, og kanalen tapte ytterligere betydning.
Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 satte man Keiserkanalen delvis i stand igjen. Den har deretter gjenvunnet endel av sin betydning, særlig som regional transportåre. Kanalens økonomiske betydning vil ventelig tilta ettersom provinsregjeringene for Shandong, Jiangsu og Zhejiang har besluttet å drenere og tildels utvide kanalen slik at skipskapasiteten kan økes med 40 prosent frem til 2012.
Prefekturer og større byer langs Keiserkanalens moderne løp.
Keiserkanalen har ikke bare hatt en stor betydning for Kinas generelle økonomiske historie. Den har hatt, og har tildels fortsatt, sto betydning for sine nærområder. Men ettersom Nordkina har årstidsavhengig mindre nedbør er ikke lenger de nordligere avsnittene stabilt farbare. Dermed har ikke kanalen gjenvunnet sin overregionale betydning.
Foruten å være en viktig transportåre er kanalen også av betydning for irrigasjonsanleggene i områdene rundt.


Reidar Djupedal.
Reidar Djupedal (født 1921, død 1989) var professor i nordiske språk og litteratur ved NTNU. Djupedal er spesielt kjent for arbeidet sitt med Ivar Aasen, bl.a. gav han ut Aasens brev og dagbøker ut i tre bind, og sammen med Johannes Gjerdåker gav han også ut Aasens "Norske ordsprog", og skrev et langt etterord til verket. Djupedals Aasen-samling er oppbevart på Aasentunet. Djupedal skrev også mye om færøysk, Aasmund Olavsson Vinje, Dølen samt norske folkeeventyr og lyrikk. Han var også opptatt av å gi Olea Crøger den oppmerksomheten han mente hun fortjente i innsamlingsarbeidet med norske folkeeventyr.
Djupedal var filolog snarere enn lingvist, og så studiet av språk, litteratur og historie som en helhet.
Reidar Djupedal er far til Øystein Djupedal.


Hopseidet.
thumb
Hopseidet (nordsamisk: "Nuorri") er et eid i Lebesby og Gamvik kommuner i Finnmark. Eidet er lavt og ca 1 km bredt, og knytter Nordkinnhalvøya til resten av fastlandet. I vest fører Eidsfjorden til Laksefjorden, og i øst fører Hopsfjorden til Tanafjorden.
Veiforbindelsen til Nordkinnhalvøya, riksvei 888, passerer Hopseidet. Det er også vei fra Hopseidet til Skjånes på nordsiden av Hopsfjorden.
På slutten av den andre verdenskrig ble stedet kjent for drapene på Hopseidet etter at tyske spesialsoldater gikk til angrep på en observasjonspost og deretter henrettet 6 ubevæpnede fiskere.


Hong-Gou-kanalen.
Hong-Gou-kanalen i Kina var den eldste kunstige vannvei konstruert i menneskehetens historie. Den ble antagelig bygd på 500-tallet f.Kr., to hundre år før de første deler av Keiserkanalen ble bygd.
Kanalen skapte en forbindelse mellom Den gule flod og elven Huai He. Den ble benyttet frem til Yuan-dynastiets tid (1279–1368).


John Stow.
John Stow (født ca. 1525 i London, død 6. april 1605 i London) var en engelsk historiker og antikvar, særlig kjent for sine beskrivelser av 1500-tallets London.
Stow var av håndverkerfamilie; faren og farfaren var lysestøpere. Sjøl gikk han i skredderlære, og drev også i perioder som skredder. Hans store lidenskap var imidlertid å studere fortidas London, både i arkivene og gjennom sporene av eldre bygningsrester og anlegg. Han kom etter hvert i kontakt med ledende antikvarer i samtida, bl.a. William Camden.
I 1561 publiserte han sitt første arbeid, "The woorkes of Geffrey Chaucer".
I 1565 fulgte "Summarie of Englyshe Chronicles", som ble trykt i flere opplag i Stows levetid. Som en følge av hans interesse for eldre bøker og manuskripter ble han av myndighetene mistenkt for papisme, og måtte bevise sitt protestantiske sinnelag. Også hans "Annales, or a Generale Chronicle of England from Brute until the present yeare of Christ 1580" fra 1580 ble gjenutgitt i flere opplag. Seinere skrev han en større oversikt over Englands historie, men manuskriptet til denne er gått tapt.
Det verket som Stow er best kjent for, er "Survey of London" fra 1598. Denne gir en detaljert beskrivelse av London på Elisabeth I s tid.
Foruten egne verker sto han også bak gjenutgivelsen av flere eldre krøniker og historieverk. Stows manuskripter finnes oppbevart i Harleian collection ved British Museum. Han ligger gravlagt på St Andrew Undershafts kirkegård i London
Verker.
Stow, John
Stow, John


Micah Richards.
Micah Lincoln Richards (født 24. juni 1988 i Birmingham i England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Manchester City.
Han ble født i Birmingham men vokste opp i Leeds og gikk spilte skolegutt fotball der før han ble hentet til Manchester City i 2001. Han kan spille både høyreback og midtstopper og han gjorde sin debut for a-laget som reserve mot Arsenal i oktober 2005. 15. november 2006 fikk han sin debut for Englands herrelandslag i fotball mot Nederlands herrelandslag i fotball i en vennskapskamp.


Arkadia.
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes. Det utgjør et av Hellas' 51 prefekturer og ligger i periferien Peloponnes.
I gammel tid snakket befolkningen en dialekt som var oppblandet med minoisk språk. Området kom i høy grad under innflytelse av Sparta. Senere dannet arkaderne en motstandsbevegelse og kom under innflytelse av Roma.
Befolkningen levde et landlig liv og drev kvegdrift. Diktere omtale området som et idyllisk sted.


Rottekenguruer.
Rottekenguruer (Potoroidae) er en familie av pungdyr som omfatter ti arter i fem slekter. De minner om små kenguruer, og noen ganger regnes de med til kengurufamilien. De har litt andre tenner enn de egentlige kenguruene og er tilpasset en allsidig kost.


Rundtom.
Rundtom er et område i bydelen Danvik i Drammen. Det ligger på sørsiden av Drammenselva mellom Strømsø, Tangen og Danvik. Navnet har sin bakgrunn i at området i sin tid var en øy, og at man måtte seile "rundt om" denne øya for å komme til Tangen. Det eneste som minner om dette i dag er et gammelt brorekkverk som er satt igjen.
Rundtom er et trafikknutepunkt der veien fra Svelvik møter gamle E18, som går sørover ut Kobbervikdalen. En av byens klassiske barneskoler, Brandengen skole, ligger her, samt bensinstasjoner og andre utsalg som betjener biltrafikken.


Fylkesvei 111 (Rogaland).
Fylkesvei 111 i Rogaland går mellom Søyland i Gjesdal og Byrkjeland i Bjerkreim. Veien er 6,1 km lang.
Eksterne lenker.
111


Spellemannprisen 2000.
Spellemannprisen 2000 ble delt ut i Oslo Spektrum fredag 2. mars 2001. Briskeby ble kveldens store vinner med hele fire prisen for deres debutalbum "Jeans For Onassis" og singelen «Propaganda». Herborg Kråkevik ble Årets spellemann mens a-ha ble tidelt juryens hederspris for andre gang (første gang var i 1986).
For første gang siden 1985 ble bransjeprisen delt ut. Den gikk til Kjell Hillveg for hans mangårige innsats innen formidling av klassisk musikk, blant annet i NRK og Aftenposten.
NRK arrangerte utdelingen og sendte et redigert opptak av den dagen etterpå. Programledere var Jon Almaas og Bård Tufte Johansen.


Fylkesvei 102 (Rogaland).
Fylkesvei 102 i Rogaland går mellom Vikeså og Bjerkreim i Bjerkreim kommune. Veiens lengde er 11,9 km.
Eksterne lenker.
102


Fylkesvei 51 (Rogaland).
Fylkesvei 51 i Rogaland går mellom Tengs i Eigersund og Røysland i Bjerkreim. Veien er 12,2 km lang.
Eksterne lenker.
051


Fylkesvei 32 (Rogaland).
Fylkesvei 32 i Rogaland går mellom Helleland i Eigersund og Eia i Sokndal. Veien er 15,4 km lang.
Eksterne lenker.
032


Stine Lise Hattestad.
Stine Lise Hattestad, senere Bratsberg, (født 30. april 1966 i Oslo)
er en norsk tidligere fristilalpinist i kulekjøring. Hun vant gull i OL på Lillehammer 1994, og bronse i Albertville-OL. Hattestad vant også verdenscupen sammenlagt i 1988 og 1993.
I 1994 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.


Flekkerøytunnelen.
Flekkerøytunnelen er en undersjøisk veitunnel på riksvei 457 i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Tunnelen går under Vestergapet mellom Kroodden på fastlandet og Flekkerøya. Tunnelen er 2327 meter lang, den når 101 meter under havet, og største stigning er 10 %. Anleggsstart for Flekkerøytunnelen var 1. august 1988, gjennomslag i tunnelen var 6. mars 1989, og tunnelen ble åpnet 15. august 1989. Den ga fergefri forbindelse til Flekkerøya.
Det er fotoboks (Automatisk trafikkontroll) i begge retninger i tunnelen, og 1. halvår 2009 tok de inn over tre millioner kroner, noe som tilsvarer 16.000 kroner hver dag i gjennomsnitt til tross for at de ikke er aktivisert hele tiden. I tillegg kom 22 anmeldelser og 30 beslaglagte førerkort.


Ukhta.
Ukhta (russisk: Ухта) er en industriby i Republikken Komi nordvest i Russland. Den ligger ved elva Ukhta, rundt 260 km nordøst for Syktyvkar. Innbyggertall: 103 340 (folketelling 2002), 110 548 (folketelling 1989).
Historie.
Oljekilder langs elva Ukhta var kjent allerede på 1600-tallet. På midten av 1800-tallet begynte industrialisten M. K. Sidorov å bore etter olje i området. Det var en av de første oljebrønnene i Russland. Småskala oljefelt var i drift i Ukhta i 1920–1921. Landsbyen "Tsjibju" ble grunnlagt ved elva Ukhta i 1929, og i 1939 ble navnet endret til det nåværende Ukhta. Bosetningen fikk bystatus i 1943, da den ble tilknyttet Petsjorabanen.
Byen ekspanderte på 1940- og 1950-tallet, mye på grunn av tvangsarbeidere, som for det meste var politiske fanger som ble sendt dit under Stalintiden i Sovjetunionen.
Økonomi og næringsliv.
Ukhta ligger i Petsjorabekkenet, en viktig olje og gass-produserende region. Oljefeltene ligger like sør for byen. Noe av Ukhtas olje blir raffinert lokalt, men mesteparten blir sendt gjennom rørledninger til oljeraffinerier mellom St. Petersburg og Moskva.
Ukhta lufthavn ligger 5 km øst for byen.


Fylkesvei 3 (Rogaland).
Fylkesvei 3 i Rogaland går mellom Råse bru og Furbekktjørna i Lund. Veiens lengde er 20,6 km.
Eksterne lenker.
003


Fylkesvei 1 (Rogaland).
Fylkesvei 1 i Rogaland går mellom Haukland i Lund og Åmodt i Sokndal. Veien er 28,6 km lang.
Eksterne lenker.
001


Roque González Garza.
a>.Roque González Garza (født 23. mars 1885, død 12. november 1962) var president i Mexico for en kort periode fra den 16. januar til den 9. juni 1915.


Aldersgate.
Aldersgate (opprinnelig "Ealdred's Gate") er et område i City of London, nord for St. Paul's Cathedral. Området domineres av det store sykehuset St. Bartholomew's Hospital og kjøttmarkedet Smithfield (Central Markets). I romertida var Aldersgate en port i bymuren (London Wall) mot nord. Den sto omtrent der Aldersgate Street krysser Long Lane. Til porten hørte også et porthus som fungerte som bolig. På grunn av økende trafikk ble porten revet i 1761.
Aldersgate Street strekker seg nord-sør mellom undergrunnsstasjonene St. Paul's og Barbican.
Det var i et forsamlingshus i Aldersgate Street at John Wesley, som seinere grunnla metodistkirken, under en preken fikk en religiøs åpenbaring 24. mai 1738. På hjørnet av Aldersgate Street og Little Britain ligger 1200-tallskirka St Botolph.


Francisco Carvajal.
Francisco Sebastián Carvajal y Gual (født 9. desember 1870, død 20. september 1932) var president i Mexico for en kort periode fra den 14. juli til den 13. august 1914.


Fylkesvei 953 (Vest-Agder).
Fylkesvei 953 i Vest-Agder går mellom Trolldalen og Eide i Flekkefjord kommune. Veien er 9,7 km lang.
Den var opprinnelig en del av den sørlandske hovedveien mellom Oslo og Stavanger inntil veiomleggingen til E39.
Eksterne lenker.
953


Aristodemos.
Aristodemos var i gresk mytologi en sønn av Aristomakos og bror til Kresfontes og Temenus. Han var tippoldebarn til Herakles og hjalp til med å lede det femte og siste angrepet på Mykene i Peloponnes.
I følge Pausanias ble Kresfontes konge i Messenia, mens Aristodemos ble konge i Lakonia. Ettersom hans sønner var tvillinger, dukket det opp to kongehus. Tradisjonen sier at Aristodemos døde ved Delfi før dorerne returnerte til Peloponnes, mens andre hevder at han ble skutt av Apollon for ikke å gå til orakelet etter at han fikk vite av Herakles som møtte ham før han ankom at dorerne ville returnere til Peloponnes. I følge Pausanias var den mer korrekte beretningen at Aristodemos ble myrdet av sønnene til Pylades og Elektra.
Aristodemos sine sønner var Prokles og Eurystenes, og selv om de var tvillinger, var de bitre fiender.


ShowView.
ShowView er et system for å programmere videoopptakere. Systemet er utviklet av selskapet Gemstar og fungerer ved at en kode på to til sju siffer tastes inn på videospilleren. Koden inneholder informasjon om når et program starter og slutter.
Historie.
ShowView ble opprinnelig utviklet før det var vanlig at videospillere hadde mulighet for å stille inn opptakstider ved hjelp av tv-skjermen. Innstillingene ble da gjort ved hjelp av en liten LCD-skjerm, og var på denne måten noe komplisert. ShowView fungerer ved at det oppgis en kode til hvert program i programoversikter. Ved å taste inn denne koden, kan videospilleren selv stille inn tid, dato og kanal. ShowView-koder ble tidligere oppgitt i flere norske aviser, men har med moderne VHS- og DVD-opptakere blitt noe overflødig, da disse har enkelt oppsett ved hjelp av en oversikt på tv-skjermen.
Andre opptakskodesystemer.
Kodesystemer som ShowView, finnes i forskjellige varianter i andre deler av verden, for eksempel VCR Plus+ i USA og Canada, G-Code i Japan, Kina og Australia og VideoPlus+ på de britiske øyer. ShowView-navnet brukes først og fremst i Europa med unntak av de britiske øyer.


Manuel González.
Manuel González (født 18. juni 1833, død 10. april 1893) var en meksikansk offiser og politiker. Han var president i Mexico fra den 1. desember 1880 til den 30. november 1884.
González, Manuel
González, Manuel
González, Manuel
González, Manuel


Tegea.
Tegea var en bosetning i antikkens Hellas, og var også navnet på en kommune i Arkadia i Hellas fram til 1, januar 2011, da det ble en del av Tripoli kommune. Kommunesenteret lå i landsbyen Stadio.
Antikkens Tegea var et viktig religiøst senter i antikkens Hellas. Votivgaver av bronse fra de geometriske og araiske periodene har form av hester og hjorter. Der er også funnet seglsteiner og fibulaer. Tempelet brant i 391 f.Kr. og ble gjenoppbygd etter design av Skopas av Paros med relieffer av kalydonisk villsvinjakt i fronten. Det er foretatt flere arkeologiske utgravninger, blant annet av franske arkeologer tidlig i det 20. århundre og et nordisk-amerikansk team ledet av Det norske institutt i Athen i 1990-årene. Siden 2009 har det blitt gravd etter byens agora i nærheten av den moderne landsbyen Paleia Episkopi i regi av et gresk-norsk samarbeidsprosjekt.
I den arkaiske perioden bandt de ni landsbyene som lå under Tegea seg sammen og dannet en by. Tegea var oppramset i Homers liste over skip som en av byene som bidro med skip og menn til Trojanerkrigen.
Tegea slet mot det spartanske hegemoniet i Arkadia og ble til slutt erobret rundt 560 f.Kr. I det 4. århundre f.Kr. sluttet Tegea seg til det achaiske forbund og slet seg fri fra Sparta. Byen beholdt samfunnsfunksjonene under Romerriket. Den ble plyndret i 395 av gotere.


Ingerid Vardund.
Ingerid Vardund (født 24. april 1927 i Oslo, død 25. desember 2006 i Oslo) var en norsk skuespiller.
Vardund hadde sin scenedebut i 1947 på Chat Noir i revyen "Det vil helst gå bra", og filmdebuterte fem år senere med filmen "Andrine og Kjell". I 1984 fikk hun Per Aabels ærespris.
Hun ble ansatt ved Centralteateret i 1949, og jobbet der til 1958. I 1958 begynte hun å jobbe ved Nationalthearet. I 1971 var hun på turne i Japan med Nationalteatret som Nora i "Et Dukkehjem". Hun har spilt i en rekke filmer, og var ansatt ved Nationalteatret fra 1958 til 1993.
Hun var i perioden 1950–1959 gift med Carsten Byhring. I sin selvbiografi omtaler hun åpent sitt forhold til konsertpianisten Kjell Bækkelund.
Hun var for det norske folk mest kjent fra filmen "Jentespranget" fra 1973 og komi-serien "Hjemme hos oss" fra 1980. Hun utgav selvbiografien "Alltid forelsket" i 1989.
Hun medvirket også i en rekke radiohørespill, kanskje mest kjent som Edith Ranums amatørdetektiv Julia Tinnberg.


Det akhaiske forbund.
Det akhaiske forbund var en konføderasjon av greske bystater i Akhaia, et territorium på den nordlige kysten av Peloponnes. En tidlig konføderasjon eksisterte i det 5. og gjennom det 4. århundre f.Kr.
Det akhaiske forbund ble reformert tidlig i det 3. århundre f.Kr. og ekspanderte snart utenfor sitt hjemland i Akhaia. Byen Skyon sluttet seg først til det, noe som gav det den første store lederen, Aratos av Sikyon. Forbundet ekspanderte snart til å kontrollere store deler av Peloponnes og svekket i betydelig grad det makedonske grepet på området, men det fikk snart vansker med det fornyede Sparta til Kleomenes III. Aratos ble tvunget til å be om hjelp fra den makedonske kong Antigonus Doson for å beseire Kleomenes, og Antiginus reetablerte den makedonske kontrollen over store deler av regionen.
Men etter at Aratos var død, klarte forbundet å trekke de fleste av fordelene med Makedonias nederlag for Roma i 197 f.Kr. Under lederskapet til Filopoemen klarte forbundet endelig å beseire Sparta og ta kontroll over hele Peloponnes.
Forbundets dominans skulle derimot ikke vare lenge. Under den tredje makedonerkrig (171-168 f.Kr.) flørtet forbundet med idéen om en allianse med Perseus, og romerne straffet den ved å ta flere gisler for å sikre seg god oppførsel, inkludert historikeren Polybios. Forbundet gjorde åpent opprør i 146 f.Kr. mot det romerske herredømmet. Romere under Lucius Mummius beseiret akajerne, raserte Korint og oppløste forbundet. Lucius Mummius fikk tilnavnet "Akhaikus" («erobrer av Akhaia») for sin rolle.


Casa Batlló.
Casa Batlló er en bygning i Barcelona, Catalonia, Spania. Den er tegnet av arkitekten Antoni Gaudí, en viktig representant for den katalanske modernismen. Casa Batlló befinner seg i Passeig de Gràcia nr. 43. Bygningen ble oppført mellom 1905 og 1907.
Som alle de andre bygningene til Gaudí skiller Casa Batlló seg totalt fra tradisjonelle bygninger, og er blikkfangende med sine originale former og tallrike detaljer.


Verdens nordligste.
Dette er en liste over de nordligste ting av forskjellig slag i verden.


Fylkesvei 551 (Vest-Agder).
Fylkesvei 551 i Vest-Agder går mellom Dragedal i Lyngdal og Faret bru i Kvinesdal.
Strekninger: Dragedal – Varen 15,7 km, Opofte – Faret bru 11,7 km.
Historikk.
Den største delen av strekningen mellom Opofte og Faret bru var tidligere del av riksvei 465; veien ble nedgradert i 2006 da den nye traséen på europavei 39 ble tatt i bruk.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 465 ca. 550 m
Eksterne lenker.
551


Duobuss.
En duobuss er en trolleybuss som i tillegg til elektromotor også har en forbrenningsmotor til bruk på traseer hvor det ikke finnes kontaktledning.


Krypteia.
Krypteia (gresk: κρυπτεία / "krupteía", fra κρυπτός / "kruptós", «skjult, hemmelige ting») var en tradisjon som involverte unge spartanere, del av agoge, den spartanske utdannelsen. Dets mål og art er fremdeles diskusjonstema mellom historikere.
Unge spartanske menn som hadde fullført treningen sin ved agogen med slik suksess at de ble lagt merke til som potensielle fremtidige ledere, ble gitt muligheten til å teste sine evner og bevise seg verdige til den spartanske militære tradisjonen gjennom deltakelse i "krypteia".
Hver høst, ifølge Plutark ("Life of Lycurgus", 28, 3–7), erklærte de spartanske eforene en pro forma-krig mot helot-befolkningen slik at enhver spartansk borger kunne drepe en helot uten frykt for anger. Bevæpnet bare med dolker ble krypteia sendt ut på landet med instruksjoner om å drepe enhver helot de traff på om natten og å ta maten de trengte. Dette kunne bli brukt for å fjerne enhver helot som ble regnet som problematisk og gi de unge mennene en manndomstest og erfare sin første dreping. Slik brutal undertrykking av helotene gjorde det mulig for spartanerne å kontrollere jordbruksbefolkningen og knytte seg til militær praksis. Den kan også ha bidratt til spartanernes rykte om å kunne snike seg frem.
Noen forskere regner krypteia som en slags hemmelig politistyrke organisert av herskerklassene i Sparta og som rettet seg mot helotbefolkningen som økonomisk støttet den. Dette stemmer ikke med det faktum at en gutt som ble tatt faktisk ble hardt pisket, noe som antyder en mulig forbindelse med gymnopaedia, en årlig fest med militære aktiviteter og leker for de voksne.
Andre, som Koechly og Wachsmuth, tror det var en militær trening som lignet athenernes "efebia". Jeanmaire poengterer at dette livet i villmarken ikke hadde noen fellestrekk med det disiplinerte og velordnede bylivet til de spartanske hoplittene. Men siden det bare var en liten del i en lang og grundig trening, kunne dette stemme presist med at bare noen få brukbare ble separert fra ens enhet. Han trekker sammenligninger med afrikanske hemmelige samfunns (ulvemenn og leopardmenn) innvielsesritualer. Det virker som en typisk overgangsrite som muligens stammet fra tiden før den klassiske militære organiseringen og kan ha blitt tatt vare på gjennom Spartas legendariske religiøse konservatisme.


Billett.
Billett er en kvittering for en kjøpt plass.
Underholdning.
Billetter brukes innen underholdning og kalles etter denne for eksempel teaterbillett, kinobillett, konsertbillett, museumsbillett, fornøyelsesparkbillett. Man bruker også billetter innen sport, og mange populære arrangementer blir tidlig utsolgt. I cupfinalen i fotball tildeles billetter til supportere fra de ulike lagene, noe som ofte fører til misnøye, fordi man anser at man ikke har fått nok billetter.
Ved populære arrangementer hvor det er stor etterspørsel etter billetter, vil det ofte være noen som prøver å kjøpe flere billetter enn de trenger for å så selge disse igjen med fortjeneste på svartebørs. Fra 1. juli 2007 ble det forbudt å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for.
Transport.
Man bruker også billetter innen transport. Flybilletter, togbilletter, bussbilletter og båtbilletter brukes av alle som driver offentlig transport mot betaling. I slike situasjoner vil noen ønske å selge billetter på forhånd og la billettene fungere som adgangsdokument. I busstransport selges de fleste billetter ved påstigning, der fungerer billetten først og fremst som kvittering for at man har betalt. Det presiseres derfor på billettens trykte tekst at den må oppbevares til reisen er ferdig. Om man ikke har billett og det blir kontroll, må man betale ekstragebyr og ny billett.
Elektronisk billett.
Etter hvert som elektroniske hjelpemidler øker i omfang, har man også utviklet systemer for e-billett. Dette er en kvittering kunden skriver ut hjemme hos seg selv etter å ha betalt billett over nettbank. Det kan også være en brikke man kjøper for å bruke som identifikasjon i en bomstasjon, hvor systemet da kan trekke penger fra en på forhånd oppgitt bankkonto, eller det kan være en konto hos den aktuelle driver av bomstasjonen, hvor det skjer en avregning hver gang man bruker kortet eller brikken.


On the Road (roman).
"On the Road" er en roman av Jack Kerouac, utgitt i 1957. Romanen er en av de aller fremste beatromanene. Persongalleriet baserer seg angivelig på virkelige personer som Allen Ginsberg, Neal Cassady, Gary Snyder og Kerouac selv.
Boken er sterkt preget av av den litterære teknikken «bevissthetsstrøm» og ble i følge Kerouac skrevet i løpet av tre ukers intenst arbeid på én eneste, lang rull telegrafpapir – så han ikke skulle måtte bryte tankerekken ved slutten av hvert ark – samtidig hadde han faktisk arbeidet med boken i flere år før han skrev den ut. Boken har utkommet på norsk under tittelen "På kjøret".
Film.
Boken blir for tiden filmatisert, og skal etter planen komme på kino i 2012. Filmen er regissert av Walter Salles.


Benediktveien.
Benediktveien ("Benediktweg") er en pilegrimsvei i det sydøstlige Bayern åpnet 17. august 2005. Den forbinder steder fra pave Benedikt XVIs barndom og ungdom. Veien begynner og ender i Altötting.


Warszawaoppstanden.
Warszawaoppstanden (polsk "Powstanie Warszawskie") var en væpnet kamp under andre verdenskrig, ledet av den polske Hjemmearmeen ("Armia Krajowa"), for å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonen og det nasjonalsosialistiske styret. Det var det største opprøret i det okkuperte Europa under krigen.
Opprøret begynte 1. august 1944, som del av en landsomfattende oppstand, Operasjon Burza. De polske troppene motstod de tyske styrkene frem til 2. oktober (63 dager til sammen). Tapene på polsk side utgjorde 18 000 drepte og 25 000 sårede soldater, og over 250 000 drepte sivile, for det meste i massehenrettelser utført av fremrykkende tyske tropper. Tapene på tysk side utgjorde over 17 000 drepte og 9000 sårede soldater. Etter den urbane krigføringen – og etter opprørets fall, da tyske styrker etter Hitlers ordre satte byen systematisk i brann, kvartal for kvartal – var 85 % av byen jevnet med jorden. Etter opprøret ble hele den gjenværende sivilbefolkningen fordrevet, og sendt til tyske konsentrasjonsleirer eller arbeidsleirer i Tyskland.
Oppstanden begynte i et avgjørende øyeblikk under krigen, da den røde armé nærmet seg Warszawa. Den 16. september 1944 nådde armeen et punkt innen fem hundre meters avstand fra byen, på den andre siden av elven Wisła, men rykket ikke videre frem, og opprørerne ventet forgjeves på hjelp.
Oppstanden.
I de første ukene av oppstanden prøvde Warszawas befolkning på de polskkontrollerte områdene å gjenopprette det normale livet i sitt frie land. Kulturlivet pulserte, med teatre, postkontorer, aviser og lignende aktiviteter. Barn fra De polske speidere arbeidet som budbringere for en undergrunnsposttjeneste, og risikerte livet daglig mens de brakte all informasjon som kunne være til hjelp for sitt folk. Nær enden av oppstanden, gjorde mangelen på mat, medisin, samt overbefolkning og tyske luft- og artilleriangrep situasjonen for sivile mer og mer desperat.
Som følge av mangel på ytre støtte (blant annet fra den røde armé), og noen andre faktorer, mislyktes Warszawa-oppstanden og Operasjon Burza i sitt hovedmål: å frigjøre deler av de polske territoriene, slik at man kunne opprette en regjering lojal mot den polske eksilregjeringen i London, istedenfor en sovjetisk marionettstat. Det er også verdt å nevne at sovjeterne stanset all offensiv i Polen for å la tyskerne knuse oppstanden.
Mange av dem som mistet livet var personer som ville ha spilt en viktig rolle i landets gjenopprettelse, skjønt en stor del av den polske intelligentsiaen var allerede blitt drept under den sovjetiske og tyske invasjonen i 1939.
Byens ødeleggelse.
Etter at Warszawas befolkning som hadde overlevd oppstanden var blitt fordrevet, begynte tyskerne å ødelegge det som var igjen av byen. Ifølge tyske planer skulle byen gjøres om til en innsjø. Spesielle grupper av ingeniørsoldater ble sendt gjennom hele byen for å brenne og rive ned det som var igjen, bygning for bygning. Det ble lagt spesiell vekt på historiske monumenter, polske nasjonalarkiver og severdigheter – ingenting skulle være igjen av det som en gang var en by. Frem til januar 1945 var 85 % av bygningene ødelagt: 25 % som følge av selve oppstanden, 35 % som følge av systematiske tyske aksjoner etter oppstanden, og resten som følge av den tidligere gettooppstanden i 1943 (15 %) og Felttoget i Polen i 1939 (10 %).
Materielle ødeleggelser omfattet 10 455 bygninger, 923 historiske bygninger (94 %), 25 kirker (deriblant Allehelgenskirken), 14 bibliotek (blant annet Nasjonalbiblioteket), 81 grunnskoler, 64 høyskoler, Universitetet i Warszawa og Det tekniske universitet i Warszawa, samt mesteparten av de historiske monumentene, så vel som arkiver og utallige kunstverk. Nesten én million mennesker mistet alle eiendommene sine.
Med ødeleggelsen av Warszawa – da en av Europas aller vakreste og mest sofistikerte byer (kjent som "Østens Paris") – skjedde et ugjenopprettlig tap av en flerhundreårig kulturell og materiell eiendom.
Det nøyaktige omfanget av ødeleggelsene av privat og offentlig eiendom så vel som kunst samt kultur- og vitenskapsmonumenter er ukjent, men utvilsomt enorm. En egen historisk kommisjon har anslått ødeleggelsene til 54,6 milliarder amerikanske dollar (2004-kurs), skjønt dette tallet tar kun hensyn til skadene på offentlig, og ikke privat eiendom. Ødeleggelsene var så omfattende at man for gjenoppbyggingen av den historiske delen av Warszawa måtte blant annet ta i bruk malerier av byen fra 1700-tallet, av de to italienske kunstnerne Marcello Bacciarelli og Canaletto den yngre.


Sigbrit Willoms.
a> treffer Sigbrit Willoms og Dyveke på Bergens torv i 1507. Maleri av Eilif Peterssen, 1876.
Sigbrit Willums (også skrevet som "Willoms" eller "Villessoon", "Mor Sigbrit") var ei kvinne trolig fra Amsterdam som hadde bosatt seg i Bergen på slutten av 1400-tallet.
Hun drev et gjestgiveri som solgte øl og vin på torget, men var også mor til Dyveke, som skulle bli frilla til kong Christian II. Det ble sagt at mor Sigbrit hadde en finger med i spillet når det gjaldt å kople sammen de to; i alle fall satte hun seg ikke imot samlivet, men ble med da prins Christian tok med seg Dyveke til Oslo.
Da Christian ble konge og flyttet til København ble både Sigbrit og Dyveke med dit. Sigbrit Willums, den tidligere gjestegiverieieren i Bergen, fikk økt innflytelse og ble etter hvert rådgiver for kongen. I 1517 fikk hun ansvaret for toll-, finans- og myntvesenet i Danmark. Hun fikk dermed stor økonomisk makt, og sørget for interessene til middelklassen, noe adelen sette liten pris på.
Dyveke døde brått i 1517, men Sigbrit mistet likevel ikke sin sterke stilling. I steden ble hun paradoksalt nok en morsfigur for den ektevidde dronningen til Christian II, Isabella av Burgund.
Da den harde kong Christian II ble drevet fra landet måtte også Sigbrit flykte. Hun skal ha blitt båret i ei kiste slik at folk ikke skulle få øye på og mishandle henne. Sigbrit Willums dro tilbake til Nederland, og bodde i mai 1531 i Gent. Siden har det vært hevdet at hun ble brent som heks. Fragment av liksten med portrett og bomærke finnes i Nationalmuseet.
Eksterne lenker.
Willoms, Sigbrit


Fylkesvei 402 (Vest-Agder).
Fylkesvei 402 i Vest-Agder går mellom Vigeland og Tryland i Lindesnes. Veien er 21,8 km lang.
Eksterne lenker.
402


Beat-generasjonen.
Beat-generasjonen betegner både en gruppe amerikanske forfattere som gjorde seg bemerket på 1950- og 1960-tallet, og dem som tilhørte kulturen de beskrev og inspirerte, ofte noe nedsettende kalt "beatniks", et ord som ga assosiasjoner til russisk. De viktigste beat-verkene er Jack Kerouacs roman "On the Road" (1957), Allen Ginsbergs dikt «Howl» (1956) og William S. Burroughs' roman "Naked Lunch" (1959). Både «Howl» og "On the Road" ble anklaget for å være obskøne og forfatterne ble stilt for retten, med en mer liberal holdning til hva som kunne trykkes i USA som resultat. De som utgjorde den løst definerte kulturen ble kjent som bohemer og hedonister som dyrket det ikke-konforme og spontan kreativitet. Adjektivet "beat" (engelsk) har både betydningen "slått", "utslitt", men i denne sammenheng la man også vekt på forbindelsen til "upbeat" og "beatific" og ordets musikalske betydning. Beatforfatterne og -poetene viste både en intens, utagerende tilstedeværelse i sine umiddelbare omgivelser og en søken etter dypere åndelig forståelse (som i stor grad fikk utløp i interesse for buddhismen). Spor av beat-kulturen er å se i mange senere subkulturer.
Opphav.
Kerouac introduserte begrepet en gang rundt 1948 i et brev til forfatteren John Clellon Holmes, der han refererte til de anti-konformistiske ungdommene som samlet seg i New York på den tiden. Ordet generasjon ble brukt fordi man mente de var representative for hele sin generasjon, og dessuten en analogi til den tidligere «Lost Generation». Holmes skrev en av de aller første bøkene som forbindes med beat-kulturen, "Go" (1952). Med "Go" og med artikkelen, eller manifestet, "This Is the Beat Generation" trykket i New York Times Magazine, var Holmes med å definere "beat" som bevegelse.
"Beat-generasjonen" ble oftest brukt av pressen om en liten gruppe forfattere knyttet til Ginsberg, Kerouac og Burroughs. Angivelig skal de selv, spøken tillegges både Gregory Corso og Gary Snyder, ha hatt en vits som gikk ut på at «tre venner er ikke en generasjon». I strengeste forstand er beat-generasjonen bare dem som gjentatte ganger definerte seg selv som beat-forfattere. Allen Ginsberg, Gregory Corso, Gary Snyder, Peter Orlovsky, Jack Kerouac og William S. Burroughs er isåfall sentrale navn, selv om de fleste tidvis avviste at de var en del av noen bevegelse. I en videre definisjon blir denne gruppen ofte kalt «The New York Beats».
Begrepet kan også sies å favne nettopp en hel generasjon forfattere som virket på 1950- og 1960-tallet.
Historie.
Beat-generasjonen kan sies å ha begynt med Ginsbergs første opplesning av "Hyl", i Six Gallery i 1955, til utgivelsen av "Naked Lunch" i USA i 1959.


Isabelle Huppert.
Isabelle Anne Huppert (født 16. mars 1953 i Paris) er en fransk skuespillerinne.
Etter en suksessfull periode på scenen gikk Huppert i 1972 over til film og ble raskt oppfattet som en tenåringsstjerne. Siden den gang har hun spilt i filmer som "Bare en kvinne" (1975), "Kniplersken" (1977), "Heaven's Gate" (1980), "Rent bord" (1981), "Vitnet i vinduet" (1987), "Den som ler best" (1997), "Pianolærerinnen" (2001), "Ulvetid (film)" (2003) og "Amour" (2012)
Priser.
Rollen som Violette Nozière innbrakte henne prisen som beste skuespillerinne ved Filmfestivalen i Cannes i 1978.
I 2001 fikk hun igjen prisen for beste kvinnelige skuespiller i Cannes, da for rollen som pianolærerinnen i Michael Hanekes rystende filmatisering av Nobelprisvinner Elfriede Jelineks roman, "Pianolærerinnen (La pianiste)". ().


Secret Garden.
Secret Garden er en norsk-irsk duo som spiller new age-musikk, også kalt neo-klassisk musikk.
Eurovision Song Contest.
Duoen består av den irske fiolinisten Fionnuala Sherry og den norske komponisten/pianisten Rolf Løvland. Secret Garden har solgt mer enn tre millioner album og vant Eurovision Song Contest for Norge i 1995, med låta "Nocturne". Det var første og hittil siste gang at et overveiende instrumentelt stykke har vunnet Eurovision Song Contest, skjønt en kort norsk tekst på 24 ord ble innbakt i låta for å forsikre seg om at sangkonkurransens regler ble etterfulgt. Den norske sangerinnen Gunnhild Tvinnereim, kjent fra Oslo Gospel Choir, fremførte sangstrofene under Eurosong-finalen, dette året holdt i Dublin. Til tross for dette er Gunnhild likevel ikke et permanent medlem i gruppa. Rolf Løvland komponerte også den andre norske vinnersangen, "La det swinge", som i 1985 sikret Norge sin første seier i EuroSong-sammenheng.
Songs from a Secret Garden.
Suksessen med "Nocturne" bidro sterkt til at duoens debut-album "Songs from a Secret Garden" solgte store kvantum i en rekke land rundt omkring i verden. På verdensbasis solgte plata over en million eksemplarer, hvilket innebar platina-status i Norge og Sør-Korea, gull-status i Irland, Hongkong og New Zealand, foruten å ligge imponerende to år på USAs prestisjefylte "Billboard new age-lista" i 1996 og 1997.
Barbra Streisand omgjorde låta "Heartstrings" fra dette albumet til sangen "I've Dreamed Of You" inkludert på hennes "A Love Like Ours"-album. "Heartstrings" ble også fremført under hennes private bryllup med James Brolin.
White Stones.
Albumet "White Stones" fulgte i 1997, og klarte som sin forløper å sikre seg en plass i topp ti på Billboard new age-lista. "Dawn of a New Century", som kom i 1999, "Dreamcatcher" fra 2001 samt "Once In a Red Moon" (2002) hadde også stor suksess i mange av verdens land, inkludert å være topp ti materiale på Billboard.
Mest berømte sang.
Secret Gardens mest berømte sang, "You Raise Me Up", fremført i sin originalversjon av den irske sangeren Brian Kennedy, også han kjent fra Eurovision Song Contest, har blitt spilt inn på plate av mer enn hundre ulike artister verden over, blant dem verdenskjente navn som Josh Groban, Westlife og Il Divo.
Dreamcatcher:Best of Secret Garden.
Duoen gav ut albumet "Dreamcatcher: Best of Secret Garden" i forbindelse med sin turné gjennom Australia og New Zealand i 2004. Den gikk helt til topps på to lokale hitlister; den australske new age-lista, samt ARIA Top 50.


Vertu.
Vertu Ltd er en produsent av luksus-mobiltelefoner etablert i 1998. Selskapets adm.dir. er Alberto Torres, og sjefsdesigner er Frank Nuovo, som også har samme stilling hos Nokia. Selskapet er et selvstendig styrt selskap, men er et datterselskap av Nokia.
Vertu var det første selskapet som spesialiserte seg på håndlagde mobiltelefoner. Dets hovedkvarter ligger i Storbritannia, men det har også kontorer i Paris, New York, Beverly Hills, Singapore og Hongkong. Pr. 2006 har selskapet over 250 ansatte verden over.
Alle produktene til Vertu er håndlagde i Storbritannia.
__NOTOC__
Signature.
"Signature Collection" var den første produktserien. Designet var inspirert av de eksklusive "Grand Complication" klokkene.
Ascent.
Ascent er en serie som er inspirert av klassiske sportsbiler.
Constellation.
Constellation er deres nyeste serie, inspirert av klassiske fly.
Aerius.
Aerius er en serie blåtann headset, designet av Jacob Jensen, og basert på Jabra JX10 headsett.
Diamond.
Diamond-telefonene er basert på deres "Signature" serie, men har enda mer eksklusivt design. Disse leveres i rustfritt stål, hvitt gull eller gult gull.
Python og Cobra.
Lansert i India. Kun 26 eksemplarer skal selges av Python, og 8 av Cobra.
Concierge Service.
Vertu Concierge er en tjeneste spesielt for Vertu-eieres. Tjenesten er tilgjengelig med en egen "Concierge key" på siden av enhver Vertu mobiltelefon, og tjesten består av et team med spesialister som skal bistå kunden; 24 timer pr dag, 7 dager i uken.
Distribusjon.
Vertu er tilgjengelig i over 35 land i Asia, Europa og USA, med over 300 butikker. I mange av de store byene har de egne, autoriserte utsalgssteder. Vertus flaggskipbutikk åpnet i Paris i 2002, og like etterpå i Singapore.


Espen Klouman Høiner.
Espen Klouman Høiner (født 31. august 1981, fra Nesodden i Akershus) er en norsk skribent og skuespiller, utdannet ved Teaterhøgskolen. Han har medvirket i spillefilmene "Bare Bea" (2004), "Reprise" (2006) og "Switch" (2007).
New York Times' filmkritiker Manohla Dargis foreslo Espen Klouman Høiner og medspiller Anders Danielsen Lie som kandidater til Oscarprisen for beste mannlige hovedroller for sine innsatser i filmen "Reprise".
Klouman Høiner debuterte som novelle-forfatter i antologien "11 i 11" på Aschehoug Forlag høsten 2011.


Fylkesvei 202 (Vest-Agder).
Fylkesvei 202 i Vest-Agder går mellom Fridtjof Nansens Vei og Reibakken i Mandal. Veien er 9,4 km lang.
Eksterne lenker.
202


Argos.
Argos (gresk: Άργος, "Árgos") er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Antikken.
Regionen til Argos kalles "Argolis". Navnet kommer av, via latin, fra den flertallsformen av sitt greske navn. Innbyggerne i Argos ble kalt Αργεῖοι, "Argīvī" på latin.
Navnet stammer fra tiden før grekerne, i likhet med navnet på dens akropolis, Larissa. Etiologisk stammer det fra en mytologisk grunnlegger Argos, sønn av Zeus og Niobe.
En neolitisk bosetning lå nær den sentrale helligdommen i Argolis. Helligdommen var dedikert «argiviske Hera». Hovedfestivalen i tempelet var Hekatombaia, en av de viktigstene markeringene i selve Argos. Walter Burkert ("Homo necans", s. 185) forbandt festivalen med myter til Hermes sitt drap av Argos Panoptes. Der har vært spekulasjoner om at Hermes sitt epitet "argeifontes" som ble forstått som «argusdreperen» veldig tidlig, faktisk er forbundet med adjektivet "argós", «skimrende» eller «rask», fra en rot "arg-" (urindoeuropeisk språk: "*arǵ-", dermed også "argyros", «sølv») med en betydning «skinnende klart» eller lignende, og bare sekundært forbundet med stedsnavnet eller den mytologiske Argus.
Argos var en betydelig festning i mykensk tid, og ble sammen med nabobyene Mykene og Tiryns veldig tidlige bosetninger på grunn av deres posisjoner i midten av den fruktbare sletten til Argolis.
På Homers tid tilhørte den en av tilhengerne til Agamemnon og gav sitt navn til de omkringliggende distriktene, "argolidiske", som romerne kjente som "Argeia". Historien til Argos var knyttet helt til Spartas etter det 6. århundre f.Kr.
På grunn av at byen nektet å delta i Perserkrigene, ble Argos skydd av nesten alle de andre bystatene. Argos forble nøytral eller den ineffektive allierte til Athen i det 5. århundrets kamp mellom Sparta og Athen.
Middelalderen.
I det 12. århundre ble en borg bygget på høyden Larissa, stedet for den antikke akropolisen, kalt "Kastro Larissa". Argos falt til korsfarere, så til venezianere og ble tatt av ottomanerne i 1463. Morosini erobret den for Venezia i 1686, men den ble gjenerobret av ottomanerne i 1716. Den ble del av kongedømmet Hellas etter den greske uavhengighetskrigen.
Dagens Argos.
Byen Argos er senteret for provinsen med samme navn, ett av de tre underområdene av prefekturet Argolis. Ifølge den greske folketellingen fra 2001 har byen en befolkning på 27 550. Den er den største byen i prefekturet, ett av de få prefekturen i Hellas hvor den største byen har større befolkningn enn prefekturhovedstaden.
Betydelige deler av byen har overlevt og er populære turistattraksjoner. Men det er landbruk som er den primære økonomiske aktiviteten i området, der sitrusfrukt er den viktigste avlingen. Oliven er også populære her.


Skatestraumtunnelen.
Skatestraumtunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går under Skatestraumen mellom Hamna på Rugsundøya og Klubben på Bremangerlandet. Tunnelen er 1902 meter lang, den når 91 meter under havet, og største stigning er 10 %. Skatestraumtunnelen er en del av Bremangersambandet, som knytter Bremangerlandet og Frøya til fastlandet. Anleggsstart for veianlegget var 13. januar 1998, og Skatestraumtunnelen og resten av veien ble åpnet 12. juli 2002.
Tunnelen var midlertidig stengt i april 2007 etter et mindre steinsprang inne i tunnelen.


Fylkesvei 205 (Vest-Agder).
Fylkesvei 205 i Vest-Agder går mellom Malmøy (Malmø) og Hald i Mandal. Veien er 1,9 km lang. Den danner en ringvei i Mandal med fylkesvei 201, og møter derfor denne veien to separate steder.
Denne veien var en del av daværende E18, nå kalt E39, frem til Kirkeheitunnelen med Skarvøybroene ble åpnet i 1992. Mange hus lå da rett inntil veien uten støyskjermer, men trafikken har sunket vesentlig siden da.
Eksterne lenker.
205


Jarle Andhøy.
Jarle Andhøy (født 23. oktober 1977) er en seiler og deltager i TV-programmer. Andhøy kommer fra Larvik. Allerede som 19-åring reiste han ut i verden med en 27 fots Albin Vega. Senere har det blitt flere ekspedisjoner både til havs og til lands og flere bøker og tv-serier om disse. 22. februar 2011 ble Andhøy og resten av mannskapet erklært savnet etter at det ble fanget opp nødsignaler fra seilbåten «Berserk». Det ble gjort flere mislykkede forsøk på å få telefon- og radiokontakt med båten, før Jarle Andhøy og 18 år gamle Samuel Massie kom seg i sikkerhet ved Scott-basen i Antarktis. De tre resterende mannskapene på Berserk, Leonard J. Banks, Tom Gisle Bellika og Robert Skaanes, er aldri blitt funnet og antatt omkommet.
Alene rundt Kapp Horn.
Dette var Jarle Andhøys første ekspedisjon. Målet var å seile rundt Kapp Horn uten hjelp fra noen andre. Amerikaneren David Mercy mønstret på Berserk ved verdens ende, i Sør-Amerika og seilte til Antarktis. Deler av seilasen har også blitt filmatisert.
Berserk i Kongo.
Jarle Andhøy og David Mercy dro til Kongos villmark.
Berserk mot Nordpolen.
Besetningen på Berserk dro fra Oslo, innom Shetland og nordover mot Svalbard og Nordpolen.
Berserk i Valhall.
Berserk dro i vikingen Ottars fotspor rundt Kolahalvøya og gjennom de russiske elvene og kanalene mot Østersjøen.
Berserk gjennom Nordvestpassasjen.
Berserk seilte i Nordvestpassasjen i de norske polarheltenes fotspor. Før denne turen var Albin Vega skiftet ut med en noe større seilbåt i stål kjøpt i de vestindiske øyer.
Sjøsprøyt.
Jarle Andhøy tar med seg 10 ungdommer ut på havet. De skal lære seg å mestre båten alene under hans kommando.
Berserk på sydpolen.
Jarle Andhøy sammen med fire andre menn dro i februar 2011 på en ekspedisjon mot Sydpolen. Planen var at Andhøy og den atten år gamle Samuel Massie skulle ta seg til polpunktet alene mens resten av mannskapet skulle holde seg til skuta. Den 22 februar 2011 sendte skipet ut nødsignal med nødpeilesender og det ble satt i gang en leteaksjon. Kaptein Andhøy og Samuel Massie var allerede på isen da dette skjedde og ante ingen ting før et par dager senere. Skuta «Berserk» sammen med deler av mannskapet er fortsatt savnet. De savnede personene er Robert Skaanes, Tom Gisle Bellika og sørafrikaneren Leonard Banks.
David Mercy.
David Mercy er en filmskaper fra USA. Han mønstret på under den første ekspedisjonen og er den eneste som har vært med på alle ekspedisjonene. Mercy deltok ikke i den fatale seilasen til sydpolen hvor båt og 3 besetningsmedlemmer er meldt savnet.
Alex Rosén.
Alex Rosén er en tidligere seiler i Albin Express-klassen og moromann på NRK. Tjenestegjorde som kokk på Berserk II.
Espen Tarberg.
Espen Tarberg tjenestegjorde på Berserk II.
Rune Olsgaard.
Rune Olsgaard er maskinist, motorsykkelentusiast og medlem i Hells Angels i Oslo. Han er en erfaren motorsyklist. Olsgaard ble arrestert i Canada under ekspedisjonen i Nordvestpassasjen)
Fredrik Juell.
Fredrik Juell er kokk. Han er etterkommer av Adolf Juell som seilte med Fridtjof Nansen over Polhavet. Juell mønstret på med et ønske om å videreføre familietradisjonen som polarkokk for ekspedisjonen i Nordvestpassasjen.
Knut Rasmussen.
Knut Rasmussen kommer fra Nordreisa. Han ble igjen i Havanna, Cuba under ekspedisjonen i Nordvestpassasjen.
Gisle Bellika Olavsson.
Tom Gisle Bellika Olavsson kommer fra Alta, og mønstret på seilasen mot Canada for å hedre fiskerstanden i hjembygda.
Jeffrey Kane.
Jeffrey Kane kommer fra Florida. Han traff Berserk som amerikansk flyktning på Cuba. Han mønstret på på Grønland.
Berserk.
En 27 fots Albin Vega. Svensk glassfiber motorseiler/ liten havseiler produsert på 60- og 70-tallet.
Berserk II.
En annen Albin Vega, erstatning for den første «Berserk»en, som sank.
Berserk.
En 47 fots russiskbygget stålbåt som mannskapet på ekspedisjonen mot Nordvestpassasjen reddet fra en skipskirkegård i Puerto Rico. Båten med tre av mannskapet på fem, er per 26. februar 2011 savnet i Sørishavet, nærmere bestemt Rosshavet.
Eksterne lenker.
Februar, 2011


Frank Nuovo.
Frank Nuovo (født 1961) er en italiensk-født amerikansk designer av mobiltelefoner. Han er viseadministrerende direktør i Nokia, og er sjefsdesigner både i Nokia og Vertu.
Han begynte i Nokia i 1995 som konsulent i 1989, mens han jobbet for DesignWorksUSA i California. I 1995 ble han ansatt i Nokia.


Fylkesvei 201 (Vest-Agder).
Fylkesvei 201 i Vest-Agder går mellom Halse i Mandal og Øyslebø i Marnardal. Veien er 21,4 km lang. Den går igjennom Mandal sentrum, og danner en ringvei med fylkesvei 205, og møter derfor denne veien to separate steder.
Eksterne lenker.
201


Elin Ørjasæter.
Elin Ørjasæter (født 25. februar 1962 i Bærum) er en norsk forfatter, skribent og kommunikasjonsrådgiver. Hun har tidligere arbeidet som «hodejeger» med eget rekrutteringsfirma.
Ørjasæter er datter av litteraturkritikerne Tordis Ørjasæter og Jo Ørjasæter, studerte til cand. philol. fra 1982 til 1989, med hovedfag i økonomisk geografi på en avhandling om innovasjon blant verkstedene i Småland, samt skrev artikler for NTB i 1986. Fra 1989 til 1994 jobbet hun for PRIFO.
Hun debuterte som forfatter i 1992 med barneboka «Larry» som fikk Debutantprisen. Hennes andre barnebok var "Ikke ta Maika" og utkom i 1994, det året hun startet som informasjonssjef i Sparebanken NOR. Hun ble der frem til 1998 og var så frem til 2001 tilknyttet Mercuri Urval som drev med rekruttering, såvel som Hartmark Consulting. Samtidig hadde hun i 2000 etablert sitt enkvinnes-foretak "Ørjasæter A/S" som vesentlig jobbet for medie- og teknologibransjen.
I 2004 var hun styremedlem i Norges Bokseforbund og ble kjent for utsagnet om at kvinner ikke blir valgt som toppledere, fordi de ikke er villige til å ofre alt for jobben, og at de mangler «killer-instinktet» som en toppsjef må ha. Høsten 2004 solgte hun imidlertid sitt firma til det nystartede "Vsindi", etablert av tre utbrytere fra Mercuri Urval der Ørjasæter tidligere hadde virket. Hun var personaldirektør i Damm forlag 2005-07. Ørjaseters ektemann, den skjønnlitterære forfatteren, Nils Gullak Horvei (født 1956), hadde jobbet i hennes rekrutteringsselskap, men fortsatte hos "Vsindi".
Etter en kort periode som konsulent for PR-byrået "Hartman Consulting" i 2007, jobbet hun fra 2007 til 2012 som spaltist i økonominettavisen E24. I februar 2012 ble hun kommunikasjonsrådgiver for Burson-Marsteller. Fra sommeren 2012 driver hun det egne firmaet Troll tekst. Ørjasæter var også med i tv-programmet "Luksusfellen" på TV3 som rådgiver, og utga i 2011 boka "Det glade vanvidd".


Waldbröl.
Waldbröl er en by i sør i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Byen ligger omtrent 50 kilometer øst for storbyen Köln.
Religion.
I Waldbröl består 47% av befolkningen av protestanter og 25% av katolikker. I tillegg er det en stor andel muslimer i byen (grunnet stor innvandring).


Sælør.
Sælør (også kalt Sæløer eller Sæløyene) ligger rett sør for Korshamn i innseilingen til Grønsfjorden i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Sælør består av øyene Sælør vestre og Sælør østre, som i 1966 ble forbundet av en molo og tilsammen er på omtrent 580 dekar.
Sælør er kanskje mest kjent for kongebesøkene sine. Olav den hellige overvintret her i 1028, og Magnus den gode skal ha besøkt øya i 1047. Det er funnet rester av en noe man mener kan være en kirke bygget av Olav den Hellige under overvintringen.
Det er også funnet flere gamle vrak rundt Sælør, noen datert så langt tilbake som til 1300-tallet, noe som har ført til dykkeforbud rundt øyene.


Fylkesvei 203 (Vest-Agder).
Fylkesvei 203 i Vest-Agder (Tregdeveien) går mellom E39 på Ime og fylkesvei 204 i Harkmark i Mandal. Veien er 12,9 km lang.
Veien er en anbefalt sykkelvei og går i et idyllisk landskap fra Ime og Jåbekk industriområde, hvor sykkelstien langs veien slutter. Etter vel to kilometer passerer veien Brennevinsmyra Miljøpark (innkjørsel fra Skjernøyveien). Når veien etter vel fire kilometer kommer til sjøen, finner man Skagerrak Feriesenter Tregde like før man kommer til selve Tregde. Deretter fortsetter veien like i sjøkanten forbi Skogsøy til Eigebrekk og videre til Harkmark kirke.
Til Tregdeveien ligger det svært mange hytter, noe som gjør at trafikken om sommeren er svært stor. Da veien er smal, er den kommet på Mandal kommunes prioriterte liste over veier som trenger sykkelsti.
Eksterne lenker.
203


Fylkesvei 204 (Vest-Agder).
Fylkesvei 204 i Vest-Agder går mellom Lindland i Mandal og Lunde i Søgne.
Strekninger: Lindland – Valand 4,2 km, Monen – Lunde 21,1 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av europavei 39 ca. 400 m
Eksterne lenker.
204


Bremangersambandet.
Bremangersambandet er et veianlegg på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Veianlegget går fra Kolset på fastlandet, via Rugsundøya til Bremangerlandet, og knytter Rugsundøya, Bremangerlandet og Frøya til fastlandet. Planleggingen av anlegget begynte i 1989, anleggsstart var 13. januar 1998, og veianlegget ble åpnet 12. juli 2002. Bremangersambandet kostet 325 millioner kroner.
Det er også planlagt et byggetrinn 2, med ny vei fra Kolset via Bortnen til Langesi (Langesjø), (Vingetunnelen ca.). Anleggsstart for den delen er planlagt i 2009, og anlegget skal koste 265 millioner kroner. Etter at den veien er åpnet, er planen at fergestrekningen Smørhamn - Kjelkenes skal legges ned.


Hybridbuss.
En hybridbuss er en buss med to motorer, én dieselmotor og én elektrisk motor. Bussen kan drives enten av én av motorene eller begge motorene samtidig. Den elektriske motoren går på batteri som lades ved vanlig kjøring med dieselmotoren samt ved overføring av bremseenergi. Teknologien tilsvarer den som finnes i hybridbiler. Nettbuss hevder å være først ute med hybridbusser i Norden. Selskapet har bestilt ti Volvo 7700-hybridbusser for Trondheim, og to for Arendal – alle lovet levert i juli 2010.
Det har også vært gjort forsøk med hybridbusser hvor dieselmotoren er erstattet med en gassdrevet eller bensindrevet motor, eller en hydrogenmotor. På den måten unngås mye av forurensningene fra dieselmotorer. En hydrogen-/hybridbuss ble brukt under Vancouver-OL 2010.


Bruno Kreiskys menneskerettspris.
Bruno Kreiskys menneskerettspris ble stiftet på Bruno Kreiskys 65-årsdag i oktober 1976 av en stiftelse opprettet for formålet. Hvert annet år deler stiftelsen "Bruno Kreisky Menschenrechtsstiftung" ut priser på mellom 3 500 og 10 000 Euro til personer som har gjort en fortjenstfull innsats for menneskeretter. Et internasjonalt panel peker ut vinnerne.


Viktigere enn fotball.
"Viktigere enn fotball" (2005) er en fotballdokumentar om Ham-Kam laget for TV 2 av Clutch Media, regissert av Pål Huuse og Claus Morten Pedersen.
Dokumentaren tar for seg Ham-Kams første sesong i Tippeligaen i 2004 siden nedrykket i 1995. Dokumentaren ble vist på TV 2 mandag 14. februar 2005 og tok særlig for seg hovedtrener Ståle Solbakken og hans overgang fra spiller til trener, samt kaptein Peter Sørensen. Skuespiller Anders Baasmo Christiansen og supporteren Øystein Blystad dukker gjentatte ganger opp som ivrige tilhengere gjennom dokumentaren.
Dokumentaren er utgitt på DVD.


Ferstad.
Ferstad er et område i søndre del av bydelen Byåsen i Trondheim. Ferstad er en holdeplass for bybanen Gråkallbanen. Den mest kjente bygningen på Ferstad er Ferstad gård oppført av general Carsten Gerhard Bang i 1790.
Ferstad er også et gårdsområde på halvøya Stad, i Selje Kommune. I Os/Hordaland er det også en gård med navnet Ferstad. Dette er en tidligere embetsgård fra ca.1700. Statsminister Christian Michelsen eide garden fra 1902 – 1904.


Rugsundbrua.
Rugsundbrua er ei fritt frambygg-bru på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Brua går over Rugsundet mellom Kolset på fastlandet og Krakevika på Rugsundøya. Brua er 302 meter lang, med hovedspenn 190 meter. Seilingshøyden er 15 meter, og brua har til sammen 3 spenn. Rugsundbrua ble åpnet i 2002. Den er en del av Bremangersambandet, som knytter Rugsundøya, Bremangerlandet og Frøya til fastlandet.


Tormod Ringnes.
Tormod Ringnes (født: 27. november 1970 i Oslo) er en norsk lyddesigner og lydklipper (Sound designer/Supervising sound editor). Han har jobbet som lyddesigner/lydsjef med etterarbeid på en rekke spillefilmer.
Ringnes har vært lyddesigner på en lang rekke norske og skandinaviske filmer, og vunnet Amandaprisen tre ganger for beste lyddesign (i 2009 for "Max Manus", i 2010 for "Pelle Politibil går i vannet" og i 2012 for "Babycall"). Han har også vunnet Dolbyprisen for kortfilmen «Kosmonaut» og Kanonprisen for beste lyddesign på «Max Manus», og blitt nominert til Kanonprisen to ganger ("Vegas", "Kongen av Bastøy")


Ugla.
Ugla er et boligområde i den vestre delen av bydelen Byåsen i Trondheim. Holdeplass for bybanen Gråkallbanen. Boligområdet avgrenses av Kyvannet i øst og grenser mot Lianvannet og Bymarka mot nord. Ugla har egen ungdomsskole, Ugla ungdomsskole, som mottar elever fra Stavset, Dalgård og Byåsen barneskoler.


Fiinbeck og Fia.
"Fiinbeck og Fia" (engelsk "Bringing up Father") er en tegneserie av George McManus. I USA gikk serien fra 12. januar 1913 til 28. mai 2000.
Handling.
Serien handler om Christian Fiinbeck (engelsk "Jiggs"), en ire bosatt i USA som brått har blitt rik, men som ønsker å holde kontakten med sine gamle venner og holde på mange av sine gamle vaner, som å spise oksebryst med spisskål (en fri oversettelse av corned beef med kål) og slappe av på Olsens bar, til ergrelse for hans kone Fia (engelsk "Maggie"), som ønsker å klatre på den sosiale stigen. Fiinbeck og Fias vakre unge datter heter Eulalia (engelsk "Nora"). McManus' sans for design og rene linjer fikk stripen til å skille seg ut på tegneseriesidene, og påvirket mange senere tegnere.
Historikk.
Serien var inspirert av "The Rising Generation", en musikalkomedie av William Gill som han så da han var liten i Grand Opera House i St. Louis på slutten av 1800-tallet. Da McManus døde i 1954, fortsatte serien under en rekke andre tegnere, medregnet Bill Kavanaugh og Frank Fletcher. Det var forventet at McManus' mangeårige assistent Zeke Zekley skulle ta over serien, men King Features Syndicate valgte å heller erstatte McManus med Vernon Greene. Da Greene døde i 1965 tok Hal Campagna over serien, og Frank Johnson erstattet Campagna i 1980. Med de senere tegnerne mistet imidlertid serien mye av sitt stilistiske preg, og den sank gradvis i popularitet. Da syndikatet la ned serien i 2000 hadde den holdt på sammenlagt i 87 år, og regnes å være det tjuende århundrets nest mest langtlevende tegneserie.
I Norge.
Fiinbeck og Fia var lenge blant de mest populære tegneseriene i Norge. Serien ble fast innslag i ukebladet Hjemmet i 1921, i selskap med Knoll og Tott, hvor den fremdeles publiseres. Serien kom ut som julehefte for første gang i 1930; dette har kommet ut hver jul siden, med unntak av krigsåret 1944 (grunnet papirrasjonering).


Reus.
Reus er hovedstaden i comarca Baix Camp i Catalonia, Spania. Den ligger på en høyde på mellom 114 og 142 meter over havet. Byen har rundt 100 000 innbyggere og et areal på 52,78 km². Reus ligger 14 kilometer fra Tarragona og 90 km fra Barcelona.
Byen er fødeby for den kjente arkitekten og kunstneren Antoni Gaudí, og de mindre kjente Juan Prim (general) og Marià Fortuny (maler).
Reus har en internasjonal flyplass som benyttes av blant annet lavprisselskapet Ryanair.


Thin-Film Transistor.
Thin-Film Transistor (TFT) er en teknologi utviklet for LCD-skjermer. Det som er spesielt med denne teknologien, er at det ikke blir noe vanskeligere for oss å se skjermen ved et eventuelt direkte treff av sollys. TFT teknologien brukes i alt fra TV til mobiltelefoner og er derfor en av de mest utbredte skjerm-teknologiene som finnes.


Bygdeallmenning.
En bygdeallmenning, eller bygdealmenning, er et område hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i almenningen. Retten kan ikke omsettes.
Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Bruksretten omfatter rett til trevirke, beite for eiendommens husdyr, fiske og jakt. Bruksretten kan også innebære rett til å ha seter i området.
Drift av bygdeallmenninger, rettigheter og plikter fremgår av "LOV 1992-06-19 nr 59: Lov om bygdeallmenninger".


Call on Me.
"«Call on Me»" er en musikksingel av Eric Prydz. Den ble en hit i 2004, da den toppet listene i Storbritannia, Tyskland,Irland og Tyrkia, den nådde også andreplass i Australia.
Musikkvideoen ble også svært populær. Den forestiller en aerobicklasse hvor kvinner danser med seksuelle antydninger. Klassen er ledet av den australske danseren og koreografen Deanne Berry, og dansen er til stor glede for den eneste mannen i gruppa, spilt av Juan Pablo di Pace. Storbritannias statsminister Tony Blair sa i et intervju at da han så den, holdt han på å falle av romaskinen.
Mange politikere og familiegrupper har prøvd å få stoppet videoen, men det er en variant for visning på dagtid og en mer dristig variant for visning om natta. Dette har også ført til en rekke parodier. Den ble også en av de mest nedlastede videoene i Australia, med over 35 000 nedlastinger.


Ikjefjordbrua.
Ikjefjordbrua under bygging i 1975
Ikjefjordbrua er ei betongbjelkebru på fylkesvei 8 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Ikjefjorden mellom Fureneset og Storeholmen. Brua er 340 meter lang og har hovedspenn 52,5 meter. Seilingshøyden er 18 meter, og brua har i alt 11 spenn. Byggingen av Ikjefjordbrua begynte i oktober 1974, og brua ble åpnet i 1977.


Fylkesvei 114 (Vest-Agder).
Fylkesvei 114 i Vest-Agder går mellom Brennåsen i Songdalen og Knibe i Søgne.
Strekninger: Brennåsen – Tangvall 5,5 km, Tangvall – Knibe 6,5 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 456 ca. 200 m
Eksterne lenker.
114


Sporbuss.
En sporbuss er en buss som kjører i ruter hvor hele eller deler av traseen er skinnelagt eller på annen måte belagt med oppstående kanter langs hver side av kjørebanen. Sporbussen ruller på gummihjul som ordinære busser, men har i tillegg små horisontale fjærende ledehjul langs sidene som den bruker til å styre etter kantene med. Ettersom den har gummihjul kan den også kjøre på ordinær veg, bussen styres da på vanlig måte.
Ledesystemet kan også være fjernstyrt, f.eks. via radiosignaler eller optiske signaler.
Sporbussen kombinerer bussens fleksibilitet med trikkens mindre krav til bredde i kjørebanen. Ledeskinnene fungerer også som et kollektivfelt ved at de utelukker annen trafikk fra å benytte sporbussens trasé.
Sporbuss finnes i dag blant annet i følgende europeiske byer: Bradford, Crawley, Edinburgh, Essen, Ipswich, Leeds, Mannheim, samt verdens lengste sporbusslinje som åpnet i Cambridge 7. august 2011, og er 26 km lang
Tidligere var den 12 km lange O-Bahn Busway i Adelaide i Sør-Australia verdens lengste.


Justin Hawkins.
Justin Hawkins (født 17. mars 1975 i England) er en engelsk musiker og sanger, mest kjent som den tidligere vokalisten i den britiske glam/hard rock-gruppa "The Darkness".
Hawkins var med på å danne gruppa på slutten av 90-tallet og de oppnådde stor suksess i 2003 med hiten «I Believe In A Thing Called Love». Årene etter fulgte de opp med hiten «One Way Ticket To Hell And Back» (2005) og «Is It Just Me?» (2006). Samme år lanserte han soloprosjektet og singelen «This Town Ain't Big Enough For Both of Us».
Sommeren 2006 la Hawkins seg inn på en avrusningsklinikk etter flere års misbruk av alkohol og kokain. Han fortalte at han i løpet av tre år brukte nesten tre millioner kroner på kokain og at dette gikk utover bandet. Høsten samme år ble det kjent at han sluttet i gruppa
Eksterne lenker.
Hawkins, Justin
Hawkins, Justin
Hawkins, Justin


Gjøvik videregående skole.
Gjøvik videregående skole er den største skolen i Oppland. Den er et resultat av sammenslåingen av Tranberg videregående skole, Bondelia videregående skole og Gjøvik videregående skole. Skolen hadde ved studiestart høsten 2008 1100 elever i tillegg til drøyt 200 ansatte.
Fram til sommeren 2007 var Gjøvik videregående skole under omfattende utbygging og ombygging. Byggearbeidet er nå ferdigstilt, men skolen er allerede i minste laget for elevmassen som søker seg dit.
27. april 2009 ble skolen evakuert ved 10.30-tiden og stengt for resten av dagen etter at det kom inn en bombetrussel på E-post. E-posten ble både sendt til lokalavisen Oppland Arbeiderblad og til administrasjonen ved skolen. Trusselen var falsk, og skolen åpnet opp igjen for elevene dagen etter.
Studieretninger etter gammel struktur.
med International Baccalaureate


Drageløperen.
"Drageløperen" er debutromanen til den afghansk-amerikanske forfatteren og legen Khaled Hosseini. Historien handler om den unge gutten Amir, om hans ønske om et nærere forhold til sin far og om vonde barndomsminner, spesielt i forhold til sin venn og tjener Hassan. Handlingen foregår i Afghanistan, fra monarkiets fall til Taliban har overtatt. Deler av historien er også lagt til Fremont, like sørøst for San Francisco.
Handling.
Gutten "Amir" vokser opp i en velstående pashtuner-familie i Kabul, Afghanistan. Moren døde i forbindelse med hans fødsel. Familien har en hazara-familie som tjenere, bestående av "Ali" og "Hassan", mens moren tidlig stikker av. Hassan og Amir er lekekamerater, men Amir behandler ikke Hassan pent bestandig. Faren "Baba" er stort sett kritisk til Amir, mens han tilsynelatende favoriserer Hassan. Amir ønsker så sårt å få farens respekt.
Amir har interesse for å skrive og Hassan liker å høre Amir lese fra egne og andres historier. Familievennen "Rahim Khan" oppmuntrer Amir, mens faren er tilsynelatende uinteressert. En gang de er på tur til et friområde, møter de bråkmakeren "Assef" og vennene hans som truer med å ta Amir og Hassan. Hassan overrasker med å rette en sprettert mot venstreøyet til Assef, som trekker seg, men truer med senere hevn.
Om vinteren har de skolefri i flere måneder, og dette er den fineste tiden av året. Vinterens høydepunkt er dragekampturneringen. De preparerer dragesnorene med pålimt glasstøv slik at de skal klare å kutte de andres snorer. En vinter klarer Amir å gå helt til topps blant rundt femti dragekjempere, og faren Baba er meget stolt, noe Amir virkelig trenger å oppleve. Hassan, som er snelleholder for Amir, er også drageløper. Disse konkurrerer om å få tak i de dragene som er kuttet, for de er fritt vilt og kan beholdes av finneren. Hassan løper for å finne den siste dragen som Amir kuttet, som en trofé. Han løper inn i fattigkvarteret hvor han igjen møter Assef og kameratene hans. Amir, som etter ei stund ikke forstår hvor det blir av Hassan, løper etter, og finner ham til slutt. Hassan blir voldtatt av Assef, mens Amir ser på i skjul, uten å tørre å gripe inn. Hassan får en psykisk knekk av dette overgrepet, mens Amir aldri tør å innrømme at han overvar det hele. Skyldfølelsen tynger voldsomt.
Amir spør Baba om de ikke snart skal skifte ut tjenerstaben, de hadde jo vært der så lenge. Baba reagerer voldsomt på dette forslaget, og forholdet mellom dem surner. På 13-årsdagen får Amir en rekke flotte gaver, blant annet en klokke av faren. Amir legger klokken og noen penger under Hassans madrass. Dette blir oppdaget, og Hassan ofrer seg enda en gang for Amir og påtar seg skylden. Selv om Baba tilgir Hassan, er skammen for stor for Ali, og de sier opp og drar.
Amir sliter med samvittigheten både for at han ikke grep inn under voldtekten av Hassan, men også for at han fikk Ali og Hassan til å dra.
Etter at Sovjetunionen har invadert Afghanistan, blir det utrygt i Kabul, og Baba og Amir flykter hjemmefra og over til Pakistan. De kommer seg snart videre til USA, og bosetter seg i Fremont, California. Amir hjelper faren med salg av brukte ting på et loppemarked. På loppemarkedet møter han "Soraya", datteren til en innvandret afghaner som er i samme bransje. Amir blir stupforelsked, og de gifter seg etter afghansk skikk. De sliter med å få barn, og dette er en stor belastning.
Baba er blitt alvorlig syk av lungekreft og dør etter en tid. Etter at dette blir kjent for Rahim Khan, ringer til Amir, og ber han innstendig om å komme til Pakistan. Amir drar dit, finner Rahim Khan, og blir fortalt den store hemmeligheten om at Hassan egentlig er Babas sønn, dvs. halvbror til Amir. Dette ble oppdaget fordi Ali viste seg å være steril.
Rahim Khan flyttet inn for å ta vare på Babas hus, etter avtale med Baba. Etter en tid klarte han ikke holde med huset, og overtalte Hassan, som da hadde giftet seg og stiftet bo i en naboby, å flytte inn, og bo der sammen med han. Han flyttet inn i bakgården, der han tidligere bodde som Babas tjener, torde ikke å bo i selve huset, av respekt for Baba. Han bodde der sammen med kona "Farzana" og sønnen "Sohrab". Det ble stadig verre i Kabul. Etter at Rahim Khan hadde dratt til Pakistan for legehjelp, oppdaget Taliban at det bodde en hazarafamilie alene i huset, og ville overta det. De drepte Hassan da han nektet å gi fra seg huset, og deretter kona da hun i fortvilelse løp ut til Hassan. Sohrab ble plassert på et barnehjem.
Amir bestemmer seg etter noen overveielser for å ta seg inn i Afghanistan. Det endelige motivet er at han kan gjøre godt igjen uretten mot Hassan og kanskje reparere sin mangeårige dårlige samvittighet. Han finner en sjåfør som tar han med bil over grensen og helt til Kabul. Han lokaliserer barnehjemmet, men det viser seg at de "låner ut" barn til pedofile "taliber". Han får vite at Sohrab er hos en av lederne i Kabul. Han tar sjansen på å avtale et møte med denne lederen, som viser seg å være hans gamle fiende Assef. Assef vet hvem som kommer, og har planlagt det endelig oppgjøret. Han ber alle om å gå ut av rommet, bortsett fra Amir og Sohrab. Det blir en ulike kamp, og Amir er i ferd med å bli ødelagt, da Sohrab griper inn. Han tar frem spretterten, finner en metallring fra et bord, og sender denne inn i Assefs venstre øye, det samme faren hans hadde truet med å ødelegge. De klarer å rømme fra huset, hopper inn i bilen som har ventet på dem, og kommer seg ut av landet.
Amir blir lagt på sykehuset i Peshawar med store skader, men de drar videre til Islamabad av sikkerhetsmessige grunner så fort Amir klarer å gå. Det viser seg at det ekteparet som Rahim Khan har sagt kan adoptere Sohrab, er fiktivt. Amir får da ideen om selv om adoptere sin halvnevø. Dette viser seg først vanskelig ettersom det ikke kan dokumenteres at foreldrene hans er døde. Det antydes at det kan være taktisk å plassere Sohrab på et barnehjem en periode. Sohrab, som etterhvert kan begynt å bli trygg på situasjonen, blir knekt når han hører at han må tilbake på et barnehjem. Han forsøker å ta sitt liv, men legene klarer å berge ham. Hjemmefra har Soraya funnet ut at de kan ordne med adopsjon "etter" at Sohrab har kommet seg til USA på turistvisum.
De drar til USA, men Sohrab har utviklet mutisme etter alt som har skjedd. De sliter med å få ham ut av depresjonen. Etter at han er til stede ved en dragekamp, hvor Amir etter mange år på nytt klarer å vinne kampen, ser Amir endelig et smil hos ham. Amir løper avgårde som drageløper.


Mjømnesundbrua.
Mjømnesundbrua er ei bru på fylkesvei 4 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Mjømnesundet mellom Tyløya og Byrknesøya. Den er 381 meter lang. Sammen med Nappsundbrua knytter Mjømnesundbrua sammen Byrknesøy og Mjømna. De to bruene ble åpnet 13. september 1997 av fylkesordfører Knut O. Aarethun.


Nappsundbrua.
Nappsundbrua er ei bru på fylkesvei 4 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Nappsundet mellom Mjømna og Tyløya. Den er 141 meter lang. Sammen med Mjømnesundbrua forbinder Nappsundbrua øyene Byrknesøya og Mjømna. De to bruene ble åpnet 13. september 1997.


Carl Honoré.
Carl Honoré (født i 1967 i Skottland og oppvokst i Canada) er en kanadisk journalist og forfatter mest kjent for boka "Slow – Lev livet langsomt", som kom på norsk i 2005. Boka er en internasjonal bestselger og er oversatt til 20 språk.
Han har utover dette skrevet for aviser som "The Economist, The Observer, National Post og the Houston Chronicle". Han har vært journalist både i Canada, Sør-Amerika og Europa og lever nå i London sammen med kona Miranda og to barn.
Hans bokprosjekt tar til orde for leve det moderne liv i et mer balansert tempo. Honeré utforsker hvordan vi siden industrialismen har havnet i dette tidsracet og hvordan vi kan sette ned tempoet for å få rikere og mer produktive liv. Boka kan settes inn i "Slow-bevegelsen", en bevegelse som har en stadig voksende tilhengerskare verden over. Også i Norge har vi begynt å se Slow-fenomenet, gjennom Slow Cities og Slow Food.


Mariangela Cacace.
Forfatteren Mariangela Cacace Di FioreMariangela Cacace Di Fiore (født Mariangela Johansen Cacace, 15. november 1981) er en forfatter fra Napoli og Oslo. Hun har gitt ut bøker både under sin fars etternavn Cacace, og sin farmors etternavn Di Fiore. Hun har universitetsutdannelse i litteratur, og har studert screenwriting ved UCLA. 17 år gammel debuterte hun med novellen «Blått lys» i novellesamlingen "Pust ut – Pust inn" (Gyldendal Norsk Forlag, 1999). I april 2005 ble debutromanen "Hør Napolis sang" utgitt.
I 2010 ga hun ut den personlige dokumentarboka "Camorraland" (Cappelen Damm, 2010), om den napolitanske mafiaorganisasjonen Camorra. Boken bygger på forfatterens mangeårige research på gateplan i Napoli. Forfatteren turnerte i 2010 og 2011 i regi av Den kulturelle skolesekken med boka "Camorraland" og en tilhørende dokumentarfilm.
I 2010 vant hun Østfoldungdommens Kritikerpris for Camorraland.
Hun har jobbet mye med musikk og med teaterformen Commedia Dell Arte. I 2012 spilte hun en av hovedrollene i kortfilmen 4-5-6 Feet Below.


Scooter.
Scooter er en motorsykkel som kjennetegnes av små hjul, innkapslet motor med seter eller sal oppå og skjermbrett foran og under førerens ben. I Norge ble scooteren populær fra 1960 og utover da italienske Vespa- og Lambrettascootere kom til landet. På denne tiden hadde scootere motorer på 125 cm³ eller mer og føreren måtte ha førerkort for lett eller tung motorsykkel (A, A1).
I dag brukes betegnelsen scooter både om mopedscootere (50cm³ motor) og feilaktig som kortform for snøscooter.


Slow-bevegelsen.
"Slow-bevegelsen" eller "Slow Movement" er en moderne bevegelse som er mest markant i den rike vestlige verden og som startet som en protest mot åpningen av en McDonalds-restaurant i Roma.
Filosofien til bevegelsen er å leve det moderne liv i et mer balansert tempo og ikke la seg rive med i det moderne tidsracet som har sitt utspring i den moderne industrialismen. Filosofien bak ønsker å finne ut hvordan vi kan sette ned tempoet for å få rikere og mer produktive liv.
Slow-bevegelsen har en stadig voksende tilhengerskare verden over og har fostret sub-kategorier som "Cittaslow" (Slow cities) og "Slow Food". Også i Norge har vi begynt å se Slow-fenomenet, gjennom slow cities og slow food. Byer som Levanger og Sokndal tar steget inn i Citta Slow – en bevegelse langsomme byer som lar slow-filosofien påvirke alle arenaer fra matproduksjon til byplanlegging. Norsk slow food- lammekjøtt fra Oppdal beskrives som verdens beste av utenlandske gourmetkokker. Den tidligere stjernekokken Morten Schakenda startet slow-bakeri i Lom.
Bevegelsen fikk grundig omtale i boka og best-selleren "Slow – Lev livet langsomt" (2004), som er skrevet av den canadiske journalisten Carl Honoré.


Lambretta (scooter).
Lambretta er et italiensk scooter-merke som opprinnelig ble produsert i Milano, Italia av firmaet Innocenti fra 1947 til 1971, men Lambretta ble også produsert under lisens av Société Industrielle de Troyes (S.I.T.) i Frankrike, NSU i Tyskland, Serveta i Spania, API i India, Pasco i Brasil, Auteca i Colombia, og Siambretta i Argentina. I 1972 kjøpte den indiske staten fabrikken og retten til Lambretta-navnet. Fabrikken ble kallt Scooters India Limited (SIL). I dag eier Fiat-konsernet merkenavnet "Innocenti", mens SIL eier retten til navnene "Lambretta" og "Lambro". Lambretta-navnet er lisensiert til flere firmaer som ønsker å bli assosisert med det ikoniske navnet: Taiwanske scootere, indiske småbiler, britiske moteklær, og kinesiske klokker.


Finnsnes Idrettslag.
Finnsnes Idrettslag (stiftet 29. januar 1922) er et fotballag fra Finnsnes i Troms, som spiller i 2. divisjon. Laget spiller sine hjemmekamper på Finnsnes Stadion, som kan ta rundt 2-300 tilskuere.
I tillegg til A-laget i 3.divisjon, har FIL både junior-/rekruttlag for herrer og damer. Dessuten finnes det flust av yngre lag, innen yngres avdeling, som strekker seg fra minigutter og -jenter (6-10 år) til gutter og jenter (15-16 år).
Før sesongen 2010 ble Thomas Hagerupsen ansatt som trener. Gryllefjordværingen hentet unge og eldre spillere med en del rutine. Flere av dem har spilt på tippeligalag! Han prøver å bygge opp ett "nytt" lag, noe han er på vei til å klare. Sesongens FIL kaptein er Julian Haug. Det overtok han etter Yngve Waller Nilsen. Julian er en ekte FIL gutt som har gått gradene i klubbens barne- og ungdoms-lag.
Etter sesongen 2010 ga Thomas Hagerupsen seg som trener for Finnsnes. Da han slutta, satte han FIL-styret på sporet av Bjørn Johansen. Noen uker gikk, og FIL-styret jobba i kulissene for å ansette Bjørn Johansen. Sentral i jobben for å få Johansen som trener, var FIL-legendene Yngvar Bendiksen og Yngve Waller Nilsen. 19. november ble Bjørn Johansen presentert som trener for Finnsnes fra og med 1. januar 2011. Han signerte en toårskontrakt. Det førte også til at forhenværende trener Thomas Hagerupsen gjorde helomvending, og går inn som assistenttrener i Finnsnes fra 2011.
Sesongen 1996 var FILs beste noen sinne. Laget vant 2. divisjon avd. 6 og spilte kvalifisering om opprykk til 1. divisjon. Motstanderen, Sarpsborg vant sammenlagt 3-2 og rykket opp. Kampen i Sarpsborg tapte Finnsnes 2-0, men returoppgjøret i snødrivene hjemme på Finnsnes stadion ble vunnet med 2-1.
Tidlig høsten 2006 ble det klart at Morten Kampevold ikke ønsket å fortsette sin jobb som hovedtrener for FIL i 2007, og dermed startet søkingen etter ny hovedtrener. Finnsnes IL hadde straks fem klare favoritter til å overta laget, men valget falt på Ørjan Sandal. Dette ble bekreftet av FILs egne klokken ni på morgenen, den 30. november 2006. Han signerte da en kontrakt som strekker seg ut 2008-sesongen. Finnsnes slet i bunnen av 3. divisjon første del av 2007-sesongen, noe som førte til at Sandal til slutt måtte gå i august. Frank Berntzen overtok, og lagets første kamp med Berntzen som hovedtrener endte med seier 3-2 hjemme mot topplaget Skjervøy. Utover høsten fortsatte FIL å vinne kamper, og takket være dette berget laget plassen i divisjonen.


Ørjan Sandal.
Ørjan Sandal er Finnsnes ILs fotball hovedtrener fra og med 2007-sesongen til og med minst 2008-sesongen. Er idag engasjer som sportslig leder i Lysekloster idrettslag


Geitbåt.
Fil:Todalsgeita 550.jpg|thumb|right|400px|Trirøingen (seksæringen) «Todalsgeita» fortøyd i en Smøla-holme. "(Foto: Annar Thinn, En geitbåt er en tradisjonell åpen og oftest spissgattet ro- og seilbåt fra Nordmøre og Romsdal. Geitbåten hører typologisk sett med til de rundstevnede vestlandsbåtene heller enn til de i nyere tid mye mer rettstevnede åfjordsbåtene og nordlandsbåtene. Geitbåten skiller seg ut fra de andre tradisjonelle åpne båttypene fra Vestlandet og nordover ved den korte og relativt dype kjølen, den halvplanende skrogformen og den svært langstrakte overgangen fra kjøl til stevn — egenskaper som, i kombinasjon med den karakteristiske riggen, gjør denne båten til en god havseiler og bidevindsseiler.
Den nyere båttypen lysterfæring (se lysterbåt), som er en mye enklere båttype å bygge og som ble svært populær i distriktet fra tiden rundt 1900, vil ikke bli behandlet her.
Denne artikkelen vil i hovedsak ta for seg søfjordingen, men med anmerkninger i fall der aurgjeldsgeita skiller seg ut.
Skrog.
Geitbåtskroget er klinkbygd av svært tynne og brede bord av fet nordmørsfuru. "Banda" (spantene) er også av furu og er svært smekre. Selve kjølbordet er kort og relativt dypt, og denne dybden blir forsterket av den bratt tilhugde "ørhua" i overgangen mellom kjølen og det første bunnbordet. Mellom kjølen og stevnene er det en lang overgang med gradvis kuving. "Framhalsene" (de nederste bordene ved "framstamnen") er tilhugd med sterk kuving slik at framenden av skroget er smekker under vannlinjen og mye videre over. Denne effekten er forsterket gjennom at bordgangene er svært vide ved "framstamnen" og smalner tilsvarende av mot "atterstamnen". På de fleste geitbåtene er denne effekten forsterket gjennom at det fram mot framstamnen er innfelt en ekstra bordgang. Mellom bunnbordene og sidene i geitbåten er det en relativt skarp knekk, slik at bunnen av båten er relativt flat på hver side av kjølen, men sidene er svært bratte. Den dype, men korte kjølen, de skarpe "framhalsene", den vide "framstamnen", den flate og jevne bunnen, de bratte sidene og den smekre "atterstamnen" er alle med på å gjøre geitbåten til en halvplanande og lettstyrt ro- og seilbåt som egner seg spesielt godt for det urene farvannet langs kysten av Nordmøre og Romsdal og for fiskebankene som ligger utenfor kysten av Midt-Norge.
Rigg.
Alle geitbåter med mast som ennå finnes har én mast med ett seil. Søfjordingen er oftest rigget med et trapesformet asymmetrisk råseil – på lignende vis som sunnmørsbåtene, nordfjordsbåtene og sunnfjordsbåtene. Hovedforskjellen mellom geitbåtseilene og sunnmørsseilene er at geitbåtseilene har mindre utpreget trapesform og videre rå. Aurgjeldgeita er oftest rigget med et trapesforma, symmetrisk råseil.
Størrelser.
Vanlige geitbåter finnes i ulike størrelser, fra små "tribandsfæringer" til de store "toskgansbåtene" med seks årepar. I tillegg kommer de tverrskottede kirkebåtene, ofte uten mast og rigg, men med opp til sju årepar. Båttyper vi kjenner til fra skrift, men ikke fra bevarte fartøy, inkluderer sambøringer og tendringer på over 50 fot.
Færing.
Færingen med sine fire årer finnes i to hovedutgaver på Nordmøre. Den minste av dem blir kalt "tribandsfæring". Den noe større "melfæringen" får navnet sitt fra det ekstra halvrommet mellom de to årerommene.
Seksring.
Seksringen har tre par årer. Dette ble regnet som den minste allværsbåten for fjordbruk.
Fyring.
Fyringen har fire par årer. Fyringene, som de større femringene, ble ofte brukt til linefiske.
Femring.
Femringen med sine fem par årer ble, som fyringen, særlig brukt til linefiske.
Toskgansbåt.
Toskgansbåtene med sine seks par årer ble, som navnet viser, brukt hovedsakelig til garnfiske etter torsk – særlig ute på havbankene.


Skruf Snus.
Skruf Snus AB er en svensk snusprodusent. Selskapet ble stiftet i 2002 og lanserte sine første produkter i 2003. I 2004 ble produktene lansert også i Norge og Danmark.
I september 2005 kjøpte verdens fjerde største tobakksselskap, Imperial Tobacco Group 43,5% av aksjene i Skruf Snus AB.
Skruf er litt sterkere enn andre snustyper(General, Thunder og Odens er sterkere), da den inneholder 10 % mer (8 mG) nikotin. Boksene har et enkelt design med hvit som hovedfarge. Fargene ellers varierer ut etter hvilken smak og type det er (løs eller porsjon).


Antagonist.
Antagonisten (fra gresk "ανταγωνιστής" – "antagonistes", «motstander», «konkurrent», «rival») motarbeider hovedpersonen, protagonisten, i å nå sitt mål, og skaper derfor dramatisk spenning. Dette er essensielt i ethvert drama. Antagonisten må ikke være en person, men kan være et samfunn, en fobi, en institusjon eller lignende. Men man vil likevel ofte personifisere antagonisten igjennom personer.
Det er følgende dramaturgiske krav til antagonisten
Det er ofte et problem at antagonistens motiv ikke belyses. Det er svekkende for troverdigheten, da alle har et mål ved det de gjør. Antagonisten behøver ikke være ond. Det kan for eksempel være en sønn som forhindrer faren i å nå sine mål fordi han trenger en kjærlig far. Det ligger dermed i sønnens natur å motarbeide faren, uten at sønnen er ond av den grunn.


Jærstol.
a> ligner mye på en jærstol.
Jærstol er en sørvestlandsk stoltype med treramme, rett rygg og sete flettet av siv eller strå. Møbelet kan lages med eller uten armlene, og en kan laga mindre utgaver for barn eller legge til meier slik at det blir en gyngestol.
Jærstolen er særlig knyttet til Hjelmeland. Her har en laget stolene i over hundre år, og bedrifter som Slåke Møbelfabrikk og Aksel Hanssons jærstolfabrikk holder fortsatt tradisjonen i hevd. Ved den sistnevnte fabrikken kan en få med seg en utstilling om jærstolen. En forstørret jærstol – «verdas største» – blei satt opp på Sande i Hjelmeland i 1999. Stolen finnes flere steder i verden. I Norge har stolen trolig fått navnet rundt 1900, da hentet man sivet til setet fra tjernene på Jæren. I nyere tid er sivet byttet ut med kinesisk sjøgress.


Nils Wærstad.
Nils og Ronny, Nils til venstre.
Nils Henrik Wærstad (født 14. mars 1964 i Hønefoss) er en norsk programleder, produsent, fotograf og humorist som er mest kjent som Nils i dokumentarseriene "Nils & Ronnys TV-cocktail" og "Walkabout" (også sammen med Ronny) på NRK.
__TOC__
Wærstad har bakgrunn som fotograf i NRK og første gang han markerte seg var da han mottok (sammen med sin makker Ronny Kristoffersen) nominasjon til Gullruten i 1998 for produksjonen "Amanda" i kategorien Beste presentasjonsfilm.
Sammen produserte de også serien "Walkabout", som var en reisedokumentarskildring fra ulike deler av verden. Serien ble sendt på NRK1 Våren 1999 og sommeren 2000 og ble nominert til "Gullruten" sommeren 99. Etter det produserte de vinteren 2000 serien "Maraton", som var en serie portrettprogrammer om kjente personer innen kultur, media og politikk - med Guri Heftye som intervjuer.. (Tv-serien "Maraton" ble i 2000 nominert til ”Gullrute” i kategorien Åpen klasse). Sammen med samme makker har han også produsert serien "Nils & Ronnys TV-cocktail" for NRK1, som var en genreblanding av roadmovie, reiseskildring, humor og fiction. Serien gikk på TV vinteren 2001, og ble nominert til Gullruten i kategorien Beste humorprogram. I 2003 produserte de 10 nye ”Walkabout”- programmer for NRK, med visning vinter/vår 2004. Walkabout II ble nominert til Gulleruten i 2004 i kategorien Beste underholdningsprogram. I 2006 viste NRK Walkabout III, som samme år ble nominert til Gullruten i kategorien Beste underholdningsprogram.
Utover dette har de også lagd dokumentarfilmen "Rusmillionæren" for TV 2 i 2000. I 2004 ble deres dokumentarfilm "Dont fuck with the Lewises" nominert til hovedkonkurransene under dokumentarfilmfestivalene IDFA i Amsterdam og HotDocs i Toronto. Sommeren 2000 stod han og makkeren også for de humoristiske pauseinnslagene under NRKs sending av Fotball-EM i Nederland og Belgia. Høsten 2006 laget de to dokumentarfilmer fra Etiopia og Somaliland, hvor de fulgte Leger Uten Grensers arbeide i området.
Annet.
Wærstad bodde som barn 6 mnd i Jerusalem og 6 mnd i Tiberias(Israel) i forbindelse med hans fars arbeide i FN. Han er utdannet kjemiker, og var kommunestyrerepresentant for Høyre i Hole kommune (2004–2006). Han innehar internasjonal rally-lisens, og har kjørt flere internasjonale løp. Han har også produsert en rekke bilrelaterte featureartikler i magasinet Autofil. Han har også vunnet Breisladd-konkurransen på Gatebil Rudskogen. Han har vært bosatt i Calgary, Canada i to år og bor nå på Ringerike.


Ronny Kristoffersen.
Nils og Ronny, Ronny til høyre.
Ronny Kristoffersen (født i Hønefoss) er en norsk regissør og fotograf. Han er kanskje mest kjent som Ronny i duoen «Nils & Ronny» fra dokumentarserien "Walkabout" og underholdningsserien "Nils & Ronnys TV-cocktail" på NRK.
Kristoffersen startet sin karriere i Asia der han bodde i perioden 1990-94. Han etablerte eget produksjonsselskap i Hongkong og ved siden av å produsere kommersielle filmer for næringslivet, hadde han også ansvar for eventer i stor skala for internasjonale kunder som blant annet Walt Disney Asia Ltd. Han var i tiden 1993-96 engasjert som NRKs faste produsent og fotograf i Asia-regionen, der han arbeidet med korrespondentene Siv Nordrum og Anne Grosvold. I samarbeid med disse produserte han aktualitetsprogrammer fra Kina, Hongkong, Macao, Japan, Vietnam, Filippinene, Sør-Korea, Australia og Bangladesh. Under sin tid i Asia regisserte og produserte han dessuten dokumentarprogrammer fra regionen for Flyktningerådet, UNHCR og Dansk fjernsyn (DR).
Film og TV-produksjoner.
Han hadde i 1996 regi og fotoansvar på fjernsynsdokumentarer "Med Norge som venterom" (om bosniske flyktninger i Norge og deres retur til hjemlandet) (Sendt på NRK1). Filmen ble produsert i samarbeid med Flyktningerådet og UDI. Filmen ble nominert til Gullruten i kategorien «Beste Dokumentarfilm».
Han hadde i 1997 co-regi og foto på dokumentarfilmen "Jeg elsker hvem jeg vil". Filmen ble nominert til Amanda-prisen og Gullruten.
I 1998 mottok han sammen med sin makker Nils Wærstad nominasjon til Gullruten for produksjonen "Amanda" i kategorien «Beste presentasjonsfilm».
I perioden 1998-99 produserte de sammen serien "Walkabout", en reisedokumentarskildring fra ulike deler av verden. Serien ble sendt på NRK1 Våren 1999 og sommeren 2000 og ble nominert til Gullruten sommeren 1999.
Etter det produserte de vinteren 2000 serien "Maraton", en serie portrettprogrammer om kjente personer innen kultur, media og politikk - med Guri Heftye som intervjuer.. (Tv-serien ble i 2000 nominert til Gullruten i kategorien Åpen klasse).
Sammen har også produsert og regissert serien "Nils & Ronnys TV-cocktail", en genreblanding av roadmovie, reiseskildring, humor og fiction for NRK1. Serien gikk på TV vinteren 2001, og ble nominert til Gullruten i kategorien Beste humorprogram.
I 2003 regisserte Kristoffersen 10 nye "Walkabout"- programmer for NRK, med visning vinter/vår 2004. "Walkabout" II ble nominert til Gullruten i 2004 i kategorien Beste underholdningsprogram.
I 2006 viste NRK "Walkabout" III, som samme år ble nominert til Gullruten i kategorien Beste underholdningsprogram.
Utover dette har Kristoffersen også laget dokumentarfilmen "Rusmillionæren" for TV 2 i 2000. Filmen ble nominert til Gullruten i kategorien "Beste Dokumentarfilm". Sommeren 2000 sto han og makkeren Nils også for innslag under NRKs sending av Fotball-EM i Belgia.
I 2004 ble dokumentarfilmen "Dont fuck with the Lewises" nominert til hovedkonkurranse under dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam. I 2005 Ble filmen nominert til hovedkonkurranse under Nord Amerikas største dokumentarfestival HotDocs i Toronto.
I 2006 regisserte Kristoffersen to dokumentarfilmer fra Etiopia og Somaliland, hvor han og makkeren Nils Wærstad fulgte Leger Uten Grensers arbeide i området. Filmen "Møte med en massemorder" ble våren 2007 nominert og utvalgt til å representere NRK på den internasjonale tv-festivalen INPUT i Luagano, Sveits.
I 2007 regisserte han 2 dokumentarfilmer om Unicefs arbeid i Ukraina, med tematikken «Gatebarn og HIV», og på Jamaica, med tematikken «En HIV-epidemi ute av kontroll – Hva gjør det med et samfunn?».
I 2008 regisserte han 2 dokumentarfilmer om Blåkors sitt arbeid med rusmisbrukere, barn av rusmisbrukere og mennesker som på andre måter faller utenfor velstandssamfunnets rammer.
Høst 2008 og vinter 2009 hadde Kristoffersen co-regi og foto på prosjektet «Kamp på liv og død». Opptakene ble gjort i Argentina, Tyrkia, Iran og gir innsyn i ulike kulturer gjennom å portrettere noen av verdens største hatoppgjør i fotball. Programleder var Bård Tufte Johansen.
Vinter 2009 satte Nils & Ronny opp forestillingen «Walkabout on Stage».
Sammen holder de ellers en rekke foredrag for media og næringsliv.
Ronny er nå i gang (regissør og co-programleder) med en portrettserie på 8 programmer sammen med programleder Anne Grosvold.


Hilde Sandvik (1959).
Hilde Sandvik (født 22. august 1959) er en norsk historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO).
Sandvik ble cand. philol. ved UiO og tok graden dr. philos. ved samme universitet i 2002 med avhandlingen "Kvinners rettslige handleevne på 1600- og 1700-tallet, med linjer fram til gifte kvinners myndighet i 1888".
Hun har siden 1997 vært ansatt som førsteamanuensis ved det nåværende Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), UiO. Hennes kompetanseområder er kvinnehistorie og kjønnshistorie, perioden 1500-1850 i norsk og europeisk historie, lokalsamfunn og sentralmakt, samt husholdsøkonomiens utvikling. Hun har vært aktiv innen Tingbokprosjektet og er nå leder for NFR-prosjektet "Demokratisk teori – historisk praksis, forutsetninger for folkestyre 1750-1850" ved IAKH.


Simon Sebag Montefiore.
Simon Jonathan Sebag Montefiore (født 27. juni 1965 i London) er en britisk forfatter og historiker med jødisk bakgrunn som er mest kjent for sine historiske verk om Russland.
Montefiore er spesialist på russisk historie og utgav i 2004 ei bok om en av det 20 århundrets mektigste diktatorer kalt "Stalin: den røde tsarens hoff". I 2007 kom boka "Den unge Stalin". Han er også kjent for den omfattende historisk boka, "Prince of Princes: the Life of Potemkin" (2000). Han tibrakte mye av 90-tallet til reise rundt om i det tidligere Sovjetunionen hvor han bl.a. samlet informasjon til både artikler og sine historiske verker. Han har poengtert at boka om Stalin i stor grad bygger på kilder i form av personlig brev og ikke så mye offentlige dokumenter fra statsarkivet.
For verket om Stalin mottok han British Book Awards-prisen: "History Book of the Year" for 2004.
Han er utover sitt forfatterskap også fast kronikør i "The Sunday Times, The Spectator og New York Times".


Menneskeverd (organisasjon).
Menneskeverd er en norsk organisasjon som arbeider for å verne om livet fra befruktningen til en naturlig død.
Menneskeverd ble stiftet i 13. april 2002 som en sammenslåing (fusjon) av organisasjonene "Norsk Pro Vita" og "For Livsrett og Menneskeverd". Menneskeverd har cirka 9 500 medlemmer (mars 2010). Generalsekretær er Liv Kjersti Skjeggestad.
Virksomhet.
Organisasjonen vektlegger en profesjonell og saklig tilnærming til de ulike temaene den arbeider med og har et "Faglig-etisk utvalg".
Menneskeverd ønsker å være en sentral aktør i samfunnsdebatten. Organisasjonen har kontakt med myndighetene, holder foredrag og underviser. Menneskeverd har tro på holdningsskapende arbeid for å styrke menneskers positivitet til menneskeverdet.
Menneskeverd har lokale lag og kontaktpersoner over hele landet. Medlemsbladet Vern om Livet har et opplag på 10 000 (2010). Det kommer ut fire ganger i året.
Formål og verdisyn.
Menneskeverd arbeider med spørsmål knyttet til abort, aktiv dødshjelp og bioteknologisk forskning og har som sin visjon "Et liv – uendelig verdi". Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Lejeune-erklæringen ble utarbeidet av blant andre den franske legen Jerome Lejeune som fant årsaken til Down syndrom.
Livsvernprisen.
Livsvernprisen deles ut hvert år til personer, institusjoner eller organisasjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til begynnelsen eller slutten av livet.
Økonomi.
Menneskeverd mottar ingen statsstøtte. Inntektene består av medlemskontingenter og gaver.


Solveig Vennesland.
Solveig E. Vennesland (født 20. april 1944) er en norsk sosionom, samlivsrådgiver og familieterapeut som er best kjent som samlivseksperten i TV-programmet "God Morgen Norge" på TV 2 og på nettstedet
Vennesland er utdannet som klinisk sosionom fra Norges Sosialhøyskole med videreutdannelse i familieterapi. Hun har egen familierådgivningspraksis i Oslo og Sandefjord, dessuten jobber hun som samlivsrådgiver og familieterapaut og holder også kurs og foredrag. Hun er også spaltist i ukebladene "Allers" og "Vi Menn", samt forfatter av boken "Tenn gnisten i samlivet" (2002).
Hun er også en av dem som står bak relasjonstesten "Q500" ().


Livsvernprisen.
Livsvernprisen deles ut årlig av organisasjonen Menneskeverd til personer eller institusjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til livets begynnelse eller slutt. Prisen tildeles personer, institusjoner eller organisasjoner som arbeider for menneskeverdet til funksjonshemmede.
Prisen har vært delt ut årlig siden 1997, med unntak av årene 1999 og 2003. Prisvinnere blir normalt offentliggjort like over nyttår.
Menneskeverd arbeider for å verne om livet fra befruktningen til en naturlig død.


Trond Jahr.
Trond Jahr (født 25. februar 1941) er en norsk filosof, musiker og universitetslektor emeritus.
Jahr var tidligere universitetslektor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.
Av utdanning har han grunnfag 1961 (etikk), mellomfag 1966 (logikk), magistergrad 1981 (Spinoza), med støttefagene kunsthistorie (Egypt, Det gamle rike), samfunnsvitenskap (kunnskapssosiologi) og religionshistorie grunnfag (jødedom, spesielt relevant for studiet av Spinoza). Jahr regnes for øvrig som en spesialist på Mozart.
Utover dette har Jahr medvirket i Oslo Kammerorkester i 40 år, hvor han har spilt 1. fiolin, 2. fiolin og i de siste 32 år, bratsj. Han har vært med orkesteret i konserter i de fleste kirker i Oslo, samt i Aulaen, KH, Den gamle losjen, Store Studio (NRK), Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Nordsetehjemmet og Misjonssalen på Majorstuen. I norske byer og tettsteder ellers: Bergen, Trondheim, Drammen, Harstad, Larvik, Tønsberg, Sandefjord, Sarpsborg, Valevåg, Jar (kirken) og Utstein kloster. I utlandet: Danmark, Sverige, Island, Sveits og Ungarn.
Han har også deltatt i musikkprogrammet "Kontrapunkt" i 1967, 1968, 1971 og 1988 (vinnerlaget), samt gått til topps i "Kvitt eller dobbelt" i emnet Mozart i 1986.


Holborn Viaduct.
Holborn Viaduct er ei bru i det sentrale London. Det er samtidig navnet på gata som brua utgjør en del av. Holborn Viaduct forbinder Newgate Street i City of London med Holborn i vest, og er dermed en del av hovedvegen A40. Herfra går i nordlig retning Giltspur Street.
Brua ble tegna av byplanleggeren William Heywood og bygd mellom 1863 og 1869 over den nå underjordiske elva Fleet til Holborn Hill. Hensikten var å lette forbindelsen mellom City og West End. Den ble åpna av dronning Victoria samtidig med Blackfriars Bridge. Fire statuer på bruhodene representerer handelen, landbruket, vitenskapene og kunsten.
Langs Holborn Viaduct ligger det berømte diamanthuset De Beers og kirkene Holy Sepulchre, City Temple og St.Andrew.
Holborn Viaduct Station var fra 1867 stasjon på London, Chatham and Dover Railway. Denne stasjonen stengte i 1990, da en ny tunnel under Snow Hill ble bygd, og stasjonen City Thameslink ble bygd litt lengre sør.


Marie Aakre.
Marie Aakre (født 6. juni 1947) er en sykepleier ved kreftavdelingen ved Regionssykehuset i Trondheim, idag St. Olavs Hospital.
Marie Aakre var en av ildsjelene som plukket opp hospice-tanken fra England på 1970- og 1980-tallet. I 1993 var hun med på å etablere Seksjon for lindrende behandling ved Regionssykehuset i Trondheim, som var landets første kompetansesenter for lindrende behandling for mennesker i sluttfasen av livet.
Utmerkelser.
Hun fikk Livsvernprisen i 2004, som deles ut av organisasjonen Menneskeverd. Fra juryens vurdering het det," …for sitt utrettelige arbeid gjennom flere tiår for å øke forståelsen for omsorg ved livets slutt."
Den 5. november 2007 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen pasient- og kreftomsorgen.


Jørgen Lindegaard.
Jørgen Lindegaard (født 7. oktober 1948) er en dansk forretningsmann, som har hatt flere betydelige lederstillinger og styreverv i danske og utenlandske virksomheter.
Han har i mange år hatt stillingen som administrerende direktør i flyselskapet SAS.
Den 16. mai 2006 meddelte han at han fratrer sin post i SAS innen utgangen av året. Høsten 2006 tiltrådte han som sjef for danske rengjøringsselskapet ISS, et selskap han tidligere har sittet i styret til.
Annet.
Lindegaard er utdannet sivilingeniør fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i 1975. Han er gift og har to barn.


Gerd von der Lippe.
Gerd von der Lippe (født 16. november 1942) er en norsk idrettssosiolog, professor, journalist, forfatter, feminist og samfunnsdebattant. Hun er også tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på sprintløp.
von der Lippe er ansatt som professor på Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark. Hun har doktorgrad i idrettssosiologi og idrettshistorie, og professorkompetanse i idrettssosiologi. Hun har den akademiske graden dr. scient. Hennes kompetanseområder er idrettsosiologi, idrettshistorie, feministisk perspektiv samt idrett og medier.
Hennes forskningsperspektiver er rettet mot kjønn og makt i en idrettsosiologisk og historisk vinkling, og hun var den første i Norge som begynte med forskning om idrett og kjønn. Hun var videre sentral i etableringen av Institutt for idretts- og friluftslivsfag, og var instituttets første seksjonsleder. Hun kjenner idrettsfeltet som tidligere toppidrettsutøver og som frilans sportsjournalist i perioden 1972-75.
Som samfunnsdebatant er hun bl.a. kjent for sin kritikk overfor kropps- og sexfikseringen som råder innen toppidretten..
Hun har utgitt flere bøker innen sitt fagfelt, blant annet "Idrett som kulturelle drama: møteplasser i idrettssosiologi og idrettshistorie" (2001), "Norske tårer og russisk svette: idrettskvinnenes kamper på 60- og 70-tallet" (1998) og "Kvinner og idrett: fra myte til realitet" (1982).
Idrettskarriere.
Som friidrettsutøver vant von der Lippe tre nasjonale titler, en på hver av de tre sprintdistansene. Hun trappet ned etter sesongen 1966, men gjorde comeback til NM på hjemmebane i 1970, og tok der sin 14. NM-medalje med sølv på 400 meter. 57.4 på 400 meter fra NM på Nadderud 1966 er hennes personbeste. Hun ble nummer fire på det løpet. Hun representerte klubbene Kristiansands IF og IL Tyrving


Absalom.
Absalom blir hengende igjen etter håret, illustrasjon avAlbert Weisgerber.
Absalom eller Avshalom ("hebraisk" אַבְשָלוֹם, "Avšalom", som har en betydning i retningen av «Far/Leder av/er fred» eller «Salem er min Far») var den tredje sønnen til kong David av Israel med hans hustru Ma’aka, datter av Talmai, kongen i Gesjur. Absaloms søster var Tamar, og hans halvbror var Amnon. Absalom hadde også en datter ved navn Tamar. Da Absalom først drepte halvbroren og siden gjorde opprør mot sin far ble han drept av farens soldater.
"Andre Samuelsbok" beskriver ham som
Mordet på Amnon.
Davids eldste sønn Amnon begjærte sin halvsøster Tamar og voldtok henne. Etterpå ble hun kastet ut av huset hans. «Tamar strødde støv på hodet, rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og med hånden på hodet gikk hun skrikende bort». Hun ble siden værende hos sin bror Absalom, «sittende ensom og sorgfull hjemme». Absalom ventet i to år før sjansen bød seg for å få hevn. Under påskudd av at han trengte hjelp til saueklippingen ved Ba’al-Hasor, som ligger ved Efraimskogen.Han fikk overtalt kongen til at alle brødrene hans, kongsbarna, skulle hjelpe til. På en fest hvor han hadde inviterte alle kongens sønner, sendte han inn sine tjenere for å drepe Amnon: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da vil jeg si til dere: Hogg Amnon ned! Så skal dere drepe ham. Vær ikke redde, det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær modige og vis dere som djerve menn!»
Etter denne udåden hvor han fikk kong Davids raseri over seg flyktet han til kong Talmai i Gesjur, hans morfar. Det var ikke før tre år senere at han fikk helt og holdent tilbake sin gunst hos sin far og kunne endelig reise tilbake til Jerusalem.
Opprør i Hebron.
Mens han var i Jerusalem bygde Absalom populistisk støtte for seg selv blant folk ved å love rettferdighet for alle om «Bare de ville sette meg til dommer i landet!»
Etter fire år erklærte han seg selv som konge og startet et opprør i sin fødeby Hebron, den tidligere hovedstaden. Etter sigende skal mange i Israel og Judea ha flokket om hans side, og viktig nok hadde han fått Akitofel fra Gilo, Davids rådgiver, på sin side. David fant det mest hendig å flykte framfor å lide et mulig nederlag overfor Absaloms folk. Kun ti medhustruer lot han være igjen for å passe huset. Hæren fraktet de Israels helligdom, Guds paktkiste, men David ba prestene Sadok og Abjatar om å føre pakten tilbake til Jerusalem igjen og bli der med den. «Så skal jeg vente ved vadestedene i ødemarken til det kommer melding fra dere».
Bibelens tekst gjør flere poeng av at flere folk som var blitt erobret støttet David og viste sin lojaliteten til ham, og ikke til Absalom. David søkte tilflukt på den andre siden av elven Jordan.
Da Absalom kom til hovedstaden sammen med sin rådgiver Akitofel og satte råd i byen. Akitofel rådet ham «Gå inn og ligg med din fars medhustruer, som han lot være igjen for å passe huset.» Teksten sier at han lå med dem alle ti, «så hele Israel kunne se det», men antagelig var det mer symbolverdien at Absalom tok den rett som tidligere hadde vært forbeholdt David, og således også fylte Davids posisjon som konge.
David hadde tatt det vernetiltak om å instruere en tjener, Husjai, om å infiltrere Absaloms hoff. Da Akitofel ba om å få sette etter kongen med en stor hær var det Husjai som overtalte Absalom om la det være og isteden forbedrede sine soldater på et motangrep. Det ga David tid til å samle sine egne soldater.
Slaget i Efraimskogen.
Det avgjørende slaget ble utkjempet Efraimskogen. Navnet antyder en lokalitet vest for Jordan. "Bibelens" tekst slår fast at David selv ikke var tilstede.
Minne etter Absalom.
Da Absalom var død lot Joab det blåse i hornet og kampen var slutt. Absalom gravde de ned i et dypt hull i skogen og la en steinrøys over ham.
Da David fikk vite om utfallet gledet han seg ikke over at Gud igjen hadde vist ham gunst og latt ham være konge, men sørget over Absaloms død med ordene: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»
I følge "Andre Samuelsbok" lot Absalom selv mens han levde reise en stein for seg. Denne steinen ble reist ikke langt fra Jerusalem på det sted som ble kalt for Kongedalen og ble siden kalt for «Absaloms minne»
Det minnestedet som står utenfor Jerusalem i dag kalles for «Absaloms grav» eller på hebraisk יד אבשלום, Yad Avshalom, som bokstavelig betyr «Absaloms helligdom» er av en langt senere tilblivelse, i henhold til arkitektur er den datert til det første århundret e.Kr., og som uhistorisk har blitt tilskrevet Absalom.
I århundrer var det en skikk blant de som passerte dette monumentet (enten det bibelske eller den senere tilskrivelsen), enten de var jøder, kristne eller muslimer, å kaste steiner på det. De som bodde i Jerusalem skal etter sigende ha ført sine vanskelige barn ut ditt for å lære dem om hva som skjedde med opprørske sønner. Monumentet eksisterte da Josefus’ levde ettersom han referert til det i sin bok "Ioudaike archaiologia" ("Jødisk forhistorie").


Emilia Fox.
Emilia Rose Elizabeth Fox (født 31. juli 1974 i London, England) er en britisk skuespiller. Hun er datter av Edward Fox og Joanna David. Mest kjent for sin rolle som Jeannie Hurst, i TV-serien Randall and Hopkirk (Deceased). Hun snakker tysk og fransk, og spiller cello og piano.


Stefan Einhorn.
Stefan Einhorn (født 1955 i Stockholm) er en svensk professor, forfatter og lege.
Einhorn er professor i molekylær onkologi og leder av etikkrådet ved Karolinska Institutet i Stockholm samt overlege ved Radiumhospitalet.
Han er en ettertraktet foredragsholder og har skrevet flere bestselgere, bl.a. boka "Kunsten å være snill" (2006) som også har blitt en suksess i Norge. Han har skrevet både sakprosa og filosofisk litteratur.
De siste som har utkommet på norsk er "Veier til visdom" (2010) og "Medmennesker" (2011).


Jesabel.
Jesabel og Akab møter Elisja i Nabots vingård.
Jesabel (hebraisk: אִיזֶבֶל / אִיזָבֶל, "Izável / Izável") (800-tallet f.Kr.) var en prinsesse, identifisert i "Kongebøkene" i "Det gamle testamente" som datter av Etbaal, konge av sidonerne (fønikere) og hustru av Akab, konge av nordlige Israel. I henhold til genealogien som er blitt fremstilt av den senere jødiske historikeren Josefus og andre antikke kilder, var hun en grandtante av Dido, dronning av Kartago.
Bibelens hebraiske tekst portretterer Jesabel som makten bak tronen. Akab og Jesabel tillot templer for guden Baal å bli operert i Israel, og at denne religionen fikk støtte fra kongedømmet. Etter Akabs død overtok Akasja og Joram tronen, begge sønner av Jesabel. Profeten Elisja lot en av sine tjenere salve Jehu som konge i den hensikt å velte Akabs hus og slekt. Jehu drepte Joram da han forsøkte å flykte i sin stridsvogn.
Jehu konfronterte Jesabel i byen Jisre’el i Jisreeldalen hvor han får hennes tjenere til å drepe dronningen ved defenestrasjon, det vil si å kaste henne ut gjennom vinduet. På bakken nedenfor ble liket av henne trampet på av hester og spist av hunder.
Hennes navn ble i jødisk-kristen tradisjon assosiert med falske profeter og tvilsomme kvinner. I en del fortolkninger, hvor hun kledde seg i sin vakreste klær og la på sminke før hun ble henrettet, har det vært en tradisjon å sammenligne kvinners bruk av kosmetikk og den negative framstillingen av Jesabel, hvilket innebar at såkalte «malte kvinner» var promiskuøse kvinner eller prostituerte.
Navnets betydning.
Det er uklart hva navnet betyr. Jesabel er vestlig oversettelse av hebraisk אִיזָבֶל ('Izebel/'Izabel). Hebraiske 'Izebel kan ha sitt rotord i det hebraiske ordet for «adlig» eller «ektefelle» ("bul/ba'al") kombinert med ordet for «intet» ('iy), da i nedsettende betydning, antyder mangel av karakter, eller moral. Det kan også bli funnet i det hebraiske ord for «gjødsel» kombinert med samme «intet» ('iy), «intet gjødsel», men disse sammensetningene er spekulative. En annen kilde kan være i Jesabels fønikiske bakgrunn og kan ha rotord "ba'al" (herre), en referanse til den fønikiske gud, og kan da like gjerne være en kongelig tittel.
Den bibelske fortellingen.
Jesabels fortelling er fortalt "Første Kongebok" kapittel 16 til "Andre Kongebok" kapittel 9. Fortellingens kjerne omhandler en religiøs-politisk strid — den mest detaljerte redegjørelse i historien til kongedømmet Israel. Grunnet den svært hatske framstillingen av Jesabel tyder på at den ble skrevet fra synsvinkelen til opprørerne, og det finnes ingen dokumentasjon som forteller historien fra den andre synsvinkelen. Fortellingen portretterer den religiøse siden av hendelsene, mens den politiske, økonomiske og sosiale bakgrunn mangler.
Jesabel er introdusert som en fønikisk prinsesse, datter av kong Etbaal i Sidon. Hun ble gift med kong Akab i det nordlige israelittiske kongedømmet (Israel under den tid da oldtidens Israel var delt mellom Israel i nord og Judea i sør). Hun ønsket åpenbart å fortsette sin religiøse praksis fra hjemlandet og fikk sin ektefelle til å åpne templer for den fønikiske gud Baal. Av den grunn var hun en trussel for ortodokse troende, samtidig som det hevdes at hun fikk mange jødiske profeter drept. Profet i denne sammenhengen kan være så mangt, kanskje ikke utelukkende religiøse. Den som i særlig grad står fram mot det som oppfattes som fremmed avgudsdyrkelse er profeten Elia. "Første Kongebok 18" redegjør for hvordan han utfordret hele 450 profeter (eller kanskje prester) av Baal til en konkurranse der han framstilte Baal som maktesløs. Det skulle bygges to alter, ett for jødenes gud og ett for avguden Baal. Den guden som lot ild antenne offeret på alteret, var Gud. Etter lang tid ga Baalsprofetene opp, deres offer ble ikke antent. Elia lagde en vanngrav rundt sitt alter og dynket alt i vann. Da han bad, ble offeret antent, og slik fikk jødefolket bevis på hvem som var Gud. Deretter fikk ham Ba'alsprestene drept: «Grip Ba’al-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Ba’als profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der. Således ble Jesabel etablert som fiende av Elia.
Det er mulig å tolke Akabs ekteskap med Jesabel som en dynastisk allianse med Fønikia. Den gikk tilbake til kong Salomos tid da kongedømmet Israel, som lå innlandet, fikk tilgang til Middelhavet og internasjonal handel. Monarkiet, og muligens en urban elite tilknyttet monarken, nøt rikdommen som kom fra denne handelen, noe som ga dem en sterkere posisjon framfor de rurale jordeierne, og styrket monarkiets sentralmakt.
Nabot fra Jisre’el, nevnt i, som eide et stykke land Akab ønsket seg, ble drept på ordre av Jesabel. Med sin utenlandske religion og kosmopolitiske kultur representerte Jesabel en trussel mot de lokale jordeierne. Til sist fikk Elias fremmet et nytt kongsemne, Jehu av Israel, som satte i gang et blodig statskupp.
Jesabel død er særskilt hatsk framstilt: Da Jehu kom til Jisre’el forberedte Jesabel seg ved å sminke øynene og pynte seg på hodet. Deretter skottet hun ut av vinduet og spurte Jehu om han kom i fredelig ærend. Han ropte til tjenerne hennes om at de skulle kaste henne ut av vinduet: «Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned. Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt! Hun var jo kongedatter.» Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene.»
Tolkninger og symbolisme.
Navnet Jesabel ble assosiert med falske profeter og ytterligere assosiert tidlig på 1900-tallet som en tvilsom eller seksuelt promiskuøs kvinne. I kristen tradisjon ble det gjort sammenligning med Jesabel for å antyde at en person var en hedning eller apostat (frafallen) maskert som en Guds tjener. Ved manipulering og/eller forførelse forledet hun Guds helgener til, synden å dyrke idoler (avgudsdyrkelse) og seksuell utuktighet, slikt som ble fordømt i "Johannes' åpenbaring" 2:20-23: «Men dette har jeg imot deg: Du tåler denne kvinnen Jesabel, hun som kaller seg profet, men som med det hun lærer, lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer. Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeliv. Se, nå kaster jeg henne på sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, kaster jeg ut i stor nød dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger. Og barna hennes vil jeg drepe med pest.»
I særdeleshet har Jesabel blitt assosiert med promiskuitet. I moderne bruk har navnet Jesabel tidvis blitt benyttet som et synonym for kvinnelig seksualitet og kvinnelig promiskuitet. I Isaac Asimovs tobindsverk "Guide to the Bible" (1967 og 1969) beskrev forfatteren Jesabels siste handling, at hun pyntet seg og sminket seg, som en bevisst symbolsk handling, at det indikerte hennes verdighet, hennes kongelige status og bestemthet på å forlate livet som en dronning. I moderne tid har blant annet feministisk lesning framstilt Jesabel som en sterk og selvsikker kvinne som ble angrepet og til sist brutalt myrdet av fanatiske representanter for en mannsdominert religion «ettersom hun var en sterk og uavhengig kvinne som ikke lot menn dominere seg, og som fortsatte å trosse aggressive menn til hennes siste pust.»


Antony Hegarty.
Antony Hegarty (født 1971 i England) er en engelsk musiker, vokalist og frontfigur i bandet "Antony and The Johnsons".
Hegarty flyttet til California i 1977. Som tenåring lyttet han mye til britisk synthpop og var stor fan av artister som Marc Almond og Boy George. Han flyttet til New York i 1990 hvor han omsider ble med å danne gruppa Antony and The Johnsons. Gruppa utgav sitt første album i 1998.
I 2005 lanserte de suksessalbumet "I Am A Bird Now" som også solgte bra i Norge. Albumet fikk "Mercury-prisen" for beste britiske album, og ble kåret til årets album av norske musikkjournalister. I 2006 gjestet han og bandet Oslo i forbindelse med en konsert.
Hegarty har stått åpent frem som homofil, og det er også gjennomgangstema i flere av hans tekster.
Hegarty har også medvirket i et par filmer: i Steve Buscemis film "Animal Factory" som en androgyn fange som synger for de innsatte i fengselet, og i Sebastien Lifshitzs film "Wild Side", der han fremfører "I Fell in Love with a Dead Boy" for en gruppe parisiske personer med transkjønnethet.


John Toshack.
John Benjamin Toshack (født 22. mars 1949 i Cardiff i South Glamorgan i Wales) er walisisk fotballtrener og tidligere spiller som blant annet har vært trener for Wales' herrelandslag i fotball.
Spillerkarriere.
Han startet sin fotballkarriere hos Cardiff City som 16-åring. Etter fire år i Cardiff ble han hentet til Liverpool FC av Bill Shankly den 11. november 1970, Shankly betalte £110,000 for ham. Han gjorde sin debut tre dager senere mot Coventry City på Anfield. Han lagde sitt første mål for Liverpool i et Merseyside derby den 21. november da de tok igjen en 2-0 ledelse og vant 3-2. I 1971 kom Kevin Keegan til klubben og "Tosh" og han gjorde var et perfekt spisspar sammen med "Tosh" som tok alle ballene i luften og Keegan som tok alle langs bakken. De var et drømmepar og en kjent kommentar fra en kjent kommentator ved navn David Coleman lød slik "Toshack, Keegan, one nil!". Da Keegan dro til Tyskland for og spille for Hamburger SV hadde han lahgd nøyaktig 100 mål flesteparten av dem var servert av "Tosh".
I sin tid i Liverpool fikk han 246 kamper og lagde 96 mål. For Wales herrelandslag i fotball lagde han 13 mål på 40 kamper. Han begynte etter hvert og få mange skader og i 1978 tok han over som spillende manager hos Swansea City.
Trenerkarriere.
Han gjorde suksess på Vetch Field og tok dem fra 4. divisjon til 1. divisjon og det var på den tiden han mottok Order of the British Empire for sin suksess i britisk fotball.
I 1984 var han trener i en sesong for den portugisiske klubben Sporting Lisboa. Han har hatt mest suksess som trener i Spania hvor han har trent Real Madrid to ganger, Real Sociedad tre ganger, Deportivo de La Coruña og Real Murcia. Han har også trent den tyrkiske klubben Besiktas JK og den franske klubben AS Saint-Étienne. Han ble trener for Wales herrelandslag i fotball i 1994 men sa opp etter 41 dager etter et 3-1 tap for. Han ble trener for s for andre gang i november i 2004.


Hanekleivtunnelen.
Hanekleivtunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Sande og Holmestrand kommuner i Vestfold. Tunnelen er meter lang, og ble sammen med ny motorvei på strekningen Gutu – Helland åpnet av statsminister Kjell Magne Bondevik 30. oktober 2001. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp.
Ras.
25. desember 2006 ble sørgående løp fylt av 200 kubikkmeter stein da ca. 25 meter av tunneltaket raste ned. Ingen ble skadet i ulykken, men deler av E18 gjennom Vestfold ble stengt i over et halvt år. Først 22. august 2007 ble sørgående løp igjen åpnet for trafikk etter omfattende sikringsarbeider. Begge løp åpnet for normal trafikk natt til 30. august 2007.


Elia.
Elia (Elias) var en av profetene og er blant de mest fremtredende personene i Bibelen. Han var profet i en urolig tid i Israel, og hadde konflikter både med kong Akab og hans dronning Jesabel.
Navnet betyr "min Gud er Jahve"
Livshistorien.
Elias var fra Tisbe. Kong Akab og hans dronning Jesabel, hadde innført avgudsdyrkelse av Baal, i Israel. Elias var profet etter jødenes religion og kjempet mot avgudsdyrkelsen.
Hans første konfrontasjonen med kongehuset endte med at Elias profeterte tørketid i Israel. Han sa at det ikke ville komme hverken dugg eller regn uten ved hans ord. Elias trekker seg bort fra offentligheten, til bekken Krit. Her søker han tilflukt og blir matet av ravner.
Da også denne bekken tørket inn gikk han til enken i Serepta i Sidon. Hun skulle sørge for ham, men da han kom dit stod det dårlig til. Det var lite vann og mat. Men et under skjedde da profeten flyttet inn, melkrukken ble ikke tom og oljekrukken manglet ikke olje. Sønnen til enken døde, men da Elias bad for han, våknet han opp til livet igjen.
Da tørken hadde vart i tre år, var situasjonen i Israel kritisk. Selv kongen hadde vansker med å finne gress til sine beitedyr. Da fikk Elias et budskap om å oppsøke kong Akab. Han bruke Obadja som mellommann, som ga kongen beskjed om at det var kongehusets velvilje og dyrking av Baal, som var grunnen til tørken i landet. Elias utfordret 450 baalsprofetene til duell om hvem som var gud. Elia sammenkalte «...hele Israel..., de fire hundre og femti Ba’al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.» ("Første Kongebok" 18:19). Det skulle bygges to alter på Karmelfjellet, ett for jødenes gud og ett for avguden Baal. Den guden som lot ild antenne offeret på alteret, han var Gud. Etter lang tid gav baalsprofetene opp, offerte ble ikke antent. Elias lagde vanngrav rundt sitt alter og dynket alt i vann. Da han bad ble offeret antent og fortært, og slik fikk jødefolket bevis på hvem som var Gud. Straffen for Baal-profetene var henrettelse. «Elia sa til dem: «Grip Ba’al-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Ba’als profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.» ("Første Kongebok" 18:40). Det er verd å merke seg at Asjera-profetene ikke deltok i kappestriden og at Elias straff ikke rammet dem.


Skjevik barne- og ungdomsskole.
Skjevik skole ligger i Molde kommune ca. 2 mil øst for Molde sentrum. Skolen har elever fra Hjelset, Skjevik, Kleive og Ødegård.
Historie.
Skjevik ungdomsskole ble bygd i 1970.
Sammenslåing.
Fra 1. august 2005 ble Skjevik ungdomsskole slått sammen med Vikamyra barneskole. Den 5. oktober 2005 fikk skolen navnet Skjevik barne- og ungdomsskole. Fra 1. august 2006 er også Hjelset barneskole blitt en del av skolen.


Michel Houellebecq.
Michel Houellebecq (født Michel Thomas 26. februar 1958 på Réunion) er en fransk forfatter.
Siden debuten med "Utvidelse av kampsonen" i 1994 har han vært en av Frankrikes mest omdiskuterte forfattere, og romanene hans har utløst debatter over hele Europa. I de siste årene har han blitt omtalt som del av et «nytt høyre» i Frankrike, hvor motstanden mot islam har vært særlig framtredende.
Houellebecq ble i 2010 tildelt Goncourt-prisen for sin roman "La carte et le territoire".


Frode Thuen.
Frode Thuen (født 15. oktober 1961) er en norsk psykolog, forsker og forfatter.
Thuen er ansatt som professor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han har den akademiske graden dr. psychol. og arbeider primært med familiepsykologi, både forskningsmessig og klinisk. Han er også engasjert i populærvitenskapelig formidling i betydelig grad, blant annet gjennom faglig ansvar for TV-seriene "Vårt indre liv" (vist i NRK i 1999), "Barndommens rike" (vist i NRK i 2002) og "Vendepunkt" (vist i NRK i 2006).
Han har også utgitt flere bøker om de emner han forsker på, bl.a. "Utro:om kjærlighetens bakgater" (2006), "Livet som deltidsforeldre" (2004), "Vårt indre liv:En reise i menneskesinnet" (1999) og "Kunsten å være voksen" (2011).


Carsten Gerhard Bang.
Carsten Gerhard Bang (født 1756 i Trondheim, død 1826) var en norsk offiser. Han var sønn av biskop Marcus Frederik Bang og hans tredje kone, Mette Margrethe Vollquarts. 16 år gammel begynte han på Trondheim katedralskole i 1772, seks år senere ble han juridisk kandidat ved Københavns Universitet, og etter seks nye år ble han justisråd i 1784.
Under krigen mot Sverige i 1788 avbrøt han sin embetskarriere og fikk opprettet et korps av frivillige, Røraasiske Militære Indretning, som han ledet. Senere ledet han Bergjegerkompaniet. Under krigen i 1808 ledet han også avdelinger som var i kamp i Sverige. Han ble oberst i 1803. I 1810 ble han generalmajor. I 1814 tok han over stillingen etter general Georg Frederik von Krogh som øverstkommanderende for militæret i Trondheim og han fortsatte som sjef også etter at unionen mellom Sverige og Norge var kommet i stand.
Carsten Bang bygget Ferstad gård på Ferstad i Trondheim. I 1882 giftet han seg med Sara Marie Lysholm, som var datter av grosserer Broder Brodersen Lysholm og Catharina (Meincke) Lysholm. De fikk fire barn. General Bangs veg i Trondheim er oppkalt etter ham.


Märta Tikkanen.
Märta Tikkanen (født 3. april 1935 i Helsingfors, Finland) er en svensk-finsk forfatter, journalist, feminist og filosof som debuterte som forfatter i 1970.
Tikkanen har en magistergrad i filosofi. Hun arbeidet som journalist ved "Hufvudstadsbladet" og som rektor for "Helsingfors svenska arbetarinstitut" fra 1972-79.
Hun regnes som en av Nordens viktigste forfatterstemmer, og bøkene "Menn kan ikke voldtas" (1975) og "Århundrets kjærlighetssaga" (1978) trykkes stadig i nye opplag. I 2006 var hun aktuell med boka "To:scener fra et kunstnerekteskap", som omhandler hennes turbulente kjærlighetsforhold og samliv med Henrik Tikkanen, en av Finlands mest anerkjente forfattere og avistegnere.
Märta Tikkanen har fått flere priser for sitt forfatterskap, og ble i 1979 tildelt «Nordiske kvinners litteraturpris» for diktsamlingen "Århundrets kjærlighetssaga".
Hun er datter av professor Gösta Edvin Cavonius


Ottosenkomiteen.
«Ottosenkomiteen» (St.prp. nr. 136 1968-69) var en utredning på slutten av 1960-tallet som la grunnlaget for et moderne masseutdanningssystem og opprettelsen av distriktshøgskolene. Sentral i utredningen var Kristian Ottosen.


Harry Redknapp.
Henry James «Happy Harry» Redknapp (født 2. mars 1947 i London, England) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han var manager i Tottenham til han ble løst fra kontrakten i juni 2012.
Redknapp begynte sin spillerkarriere i West Ham i 1965. Han spilte 149 kamper i klubben. I 1972 forlot ham West Ham og gikk til AFC Bournemouth. Her spilte han 101 kamper fram til 1976. Så spilte han en kamp for Brentford FC før han gikk til Seattle Sounders i 1976. Han spilte 24 kamper.
Han begynte som manager i 1984 for Bournemouth. Der var han fram til 1992. I 1994 gikk turen til sin tidligere klubb West Ham og her var han til 2001. Så ble han manager i Portsmouth i 2002 til 2004. Da ble han manager for Portsmouths erkerivaler Southampton i perioden 2004–2005. 7. desember 2005 ble han manager igjen for Portsmouth. 17. mai 2008 vant han FA-cupen med Portsmouth når de slo Cardiff 1-0 i finalen.
Redknapps sønn, Jamie Redknapp, spilte under sin far i Bournemouth.
Harry Redknapp er onkel til Chelseas Frank Lampard.


Skjelsvik.
Skjelsvik ved Eidangerfjorden i Porsgrunn kommune.
Skjelsvik er en tettbebyggelse ved Eidangerfjorden i Porsgrunn kommune i Telemark. Beliggenhet ved riksvei 354 og E 18. Navnet kommer fra gården Skjelsvik.
Stedet var ikke særlig bygget ut før Eidanger Salpeterfabrikker (Hydro/Yara idag) hadde behov for boliger til sine ansatte. På 50-tallet ble det bygget ut mange boliger, spesielt på Kloppejordet ned mot vannet sør-øst for Østvedt-gården. På Østvedtgården ble det bygget et gartneri hvor det stort sett ble odlet nelliker.
Ved Skjelsvik jernbanestasjon ble det etablert en kassefabrikk; Tingstad Kassefabrikk. Grunnlaget for denne var det økende behovet for emballasje på Herøya (Eidanger Salpeterfabrikker). Etter en tid ble det mest behov for paller, så bedriften ble lagt om til stort sett å produsere paller.
På 50- og 60-tallet var det livlig trafikk på Brevikbanen, og Skjelsvik jernbanestasjon var i flittig bruk. Det var flere ansatte, både til å påse behandlingen av billetter og behandling av gods. Stasjonen hadde også et kryssingsspor. Etter noen år gikk trafikken ned, ingen bilettsalg og det var en periode postkontor i bygningen. Jernbanestasjonen ved Skjelsvik er idag revet, og Breviksbanen blir idag stort sett benyttet til kalktransport for Norcem.
Ved gamle riksvei 40 (riksvei 354 idag) lå det en bensinstasjon og over gaten en dagligvareforretning. Disse ble drevet av hhv Asbjørn Øygarden og..Moen. Bensinstasjonen ble opprinnelig drevet som en Shellstasjon, men ble på 80-tallet endret til Statoil. Øygardenfamilien driver idag tre bensinstasjoner, en av dem ligger i Porsgrunn sentrum og den andre på Eidanger (Moheim).
Dagligvareforretningen ble etter en tid overtatt av Åge Andresen og fikk navnet «VI-TO». Denne ble etter en tid for liten og det ble bygget voldsomt ut et lite stykke unna. Forretningen blir idag drevet som Meny-butikk.
Boligbyggingen på Skjelsvik tok av i slutten av 80-/begynnelsen av 90-tallet. Da ble hele jordet opp mot den østlige Østvedt-gården bebygd, og veiene ut fra Skjelsvikdalen ble lagt om.


Evelyn Hervey.
Evelyn Hervey er et pseudonym brukt av den britiske forfatteren H.R.F. Keating for tre kriminalromaner med handling fra England på 1870-tallet. Keatings detektiv i disse bøkene er guvernanten Harriet Unwin.


Bjørn Bjorvatn.
Bjørn Bjorvatn (født 13. mars 1963 i Arendal) er en norsk lege og søvnforsker.
Bjorvatn er professor i medisin ved Universitetet i Bergen og lege ved Bergen søvnsenter. Han tok sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1990. Etter endt turnustjeneste i 1992 arbeidet han som stipendiat ved Fysiologisk institutt, UiB. I 1995 forsvarte han den medisinske doktorgrad (dr. med.) på en avhandling om serotonins betydning for søvnsyklusen.


Emma Craggs.
Emma Craggs er et pseudonym benyttet av den britiske forfatteren H.R.F. Keating for en novellsamling, "Mrs Craggs: Crimes Cleaned Up" (1985). Keatings alter ego og detektiv i disse historiene er vaskekonen Emma Craggs.


Kjellrun Thora Englund.
Kjellrun Thora Englund (født 31. oktober 1966) er en norsk psykolog og forsker.
Englund er ansatt som førsteamanuensis i psykologi ved NTNU. Hun ble i 1995 cand.polit. med hovedfag i psykologi ved NTNU. I 2006 tok hun doktorgraden på «babyspråk» med avhandlingen "Karakteristika ved og preferanse for barnerettet tale" ved NTNU, og ble tildelt den akademiske graden ph.d..


Harald Rønneberg.
Det er flere personer som heter Harald Rønneberg


Chimborazo.
Chimborazo er en stratovulkan i Ecuador som ikke lenger er aktiv. Det antas at vulkanens siste utbrudd inntraff i det første årtusenet e.kr. Toppen av vulkanen er Ecuadors høyeste punkt med sine 6 267 moh, og dette punktet er også regnet for å være det punktet på jordkloden som er lengst vekk fra jordens sentrum (6 384,4 km).
Geografi.
Chimborazos skygge sett fra toppen ved soloppgang
Chimborazo ligger i Cordillera Occidental i Andesfjellene i Ecuador, 150 km sør-sørvest for hovedstaden Quito. Den majestetiske toppen rager 2 500 meter over det omkringliggende høylandet, og vulkanen har en ca 20 km bred base. Chimborazo er omditt av "Reserva de Produccion Faunistica Chimborazo", et naturreservat som danner et beskyttet økosystem for å ta vare på kameldyrene vikunja, lama og alpakka.
Isbre.
Toppen av Chimborazo er dekket av isbreer, noen med armer som strekker seg så langt ned som 4 600 moh. Disse isbreene gir vann til befolkningen i Bolivarprovinsen og Chimborazoprovinsen i Ecuador. Isbreene på Chimborazo har trukket seg tilbake det siste tiåret på grunn av den globale oppvarmingen, aske fra vulkansk aktivitet (Tungurahuavulkanen) og El Niño.
Etymologi.
Det finnes flere teorier rundt opprinnelsen til navnet Chimborazo. I følge en teori er det en kombinasjon av Cayapaspråkets ord for "kvinne", "schingbu", og Coloradospråkets ord for "is/snø", "razo", slik at fjellets navn skulle bety «snøkvinnen». En annen teori hevder at "chimbo" er Jivarospråkets ord for "Guds trone", slik at Chimborazo var «Guds trone av is».
Første bestigning.
Alexander von Humboldt og Aimé Bonpland ved foten av Chimborazo
Fram til begynnelsen av det 19. århundre trodde man at Chimborazo var verdens høyeste fjell og et slikt rykte førte med seg mange forsøk på å bestige toppen i det 17. og 18. århundre. I 1802, på sin ekspedisjon til Sør-Amerika, forsøkte baron Alexander von Humboldt sammen med Aimé Bonpland og ecuadorianeren Carlos Montúfar å nå toppen. Fra hans beskrivelse av fjellet kan det se ut som de nådde et punkt ved ca 5 875 meter før de måtte snu på grunn av høydesyke. På det punktet hadde de allerede nådd det høyeste punktet noen europeer hadde nådd noen gang.
Toppen på Chimborazo ble først nådd i 1880, da av engelskmannen Edward Whymper og de italienske brødrene Louis og Jean-Antoine Carrel. Mange kritikere tvilte på at Whymper hadde nådd toppen, så han valgte å bestige den en gang til samme år via en annen rute og med andre partnere.
Klatring.
Siden Chimborazo er Ecuadors høyeste fjell er det svært populært blant fjellklatrere. Fjellet kan bestiges året rundt, men de beste tidspunktene er desember-januar og juli-august.En god høydeaklimatisering er sterkt å anbefale for en slik klatretur.


Alcides Ghiggia.
Alcides Edgardo Ghiggia (født 22. desember 1926) er en tidligere fotballspiller fra Uruguay. Han spilte for hovedstadslaget Club Atlético Peñarol.
Det han er mest kjent for er at han scoret s vinnermål i VM-finalen i 1950, i kampen mot forhåndsfavoritt og vertsnasjonen. Hjemmelaget tok ledelsen 1-0 etter ca 47 minutters spill ved Friaça, før Juan Alberto Schiaffino utlignet om lag 20 minutter senere. 10 minutter før slutt sendte Ghiggia Uruguay i ledelsen 1-2, et resultat som sto seg helt til den engelske dommeren George Reader blåste av kampen.
Denne fadesen har i ettertid fått kallenavnet Maracanaço av brasilianerne.
Ghiggia scoret et mål i hvert lagets fire kamper i VM, dette ble hans eneste internasjonale mål. Han spilte kun tolv landskamper for Uruguay mellom 1950 og 1952.
Med Peñarol vant Alcides Ghiggia den Uruguayanske serien i 1950, 1951 og 1953. Etter det siste seriemesterskapet i 1953 flyttet han til Europa, nærmere bestemt Italia. Der spilte han for klubbene AC Milan og AS Roma og dessuten fem kamper for det italienske landslaget før han returnerte til hjemlandet, der han avsluttet fotballkarrièren.
Ghiggia var den eldste VM-spilleren som deltok i åpningsseremonien i VM i fotball 2006 i München, Tyskland 9. juni 2006.


Harald Rønneberg (1973).
Harald Johnstein Rønneberg (født 11. august 1973 i Halden) er en norsk programleder som er mest kjent fra TV-serien "Senkveld med Thomas og Harald" på TV 2. Rønneberg var å se på TV første gang som stuntreporter i "Trigger", der Thomas Numme og Solveig Kloppen var programledere. Senere så vi ham i januar 2003 da han sammen med Thomas Numme ledet første sesong av talentkonkurransen "Idol". Allerede høsten samme år fikk han, sammen med sin makker Numme, oppgaven med å lede TV 2s nye fredagsprogram "Senkveld med Thomas og Harald". Han har vunnet Gullruten to ganger: publikumsprisen under Gullruten 2004 og klassen beste mannlige programleder under Gullruten 2006. Sammen med Thomas Numme ble han kåret til Årets TV-navn i 2006 og 2007. I 2010 vant "Senkveld med Thomas og Harald" Gullruten for beste norske underholdningsprogram. "Senkveld med Thomas og Harald" har flere ganger hatt over en million seere og etter snart åtte år på lufta er Senkveld TV 2s største underholdningssuksess gjennom tidene. Sammen med Thomas Numme ledet han Spellemannprisen seks år på rad i perioden 2004 til 2009.
Harald Rønneberg er gründer av og styreleder i artistbyrået/managementselskapet Plan b as og eier dette sammen med blant andre Truls Svendsen og Thomas Numme.


Smithfield (London).
Smithfield er et område i det sentrale London, på grensa mellom City of London og bydelen Islington. Smithfield er mest kjent for det store kjøttmarkedet sitt.
Smithfield het opprinnelig Smooth Field, og var et myrområde rett utafor bygrensa der romerne grov ned avfall, og som i tillegg ble brukt som gravplass. Under Maria Is harde styre ble omkring 50 protestanter henretta på Smithfield. I 1665, under pestepidemien som herja byen, ble Smithfield brukt til å anlegge massegraver.
Markedet som Smithfield er mest kjent for, har stått her sia 1174, og var opprinnelig et marked for levende dyr, ettersom slakting og tilhørende garving ikke ble tolerert i City. Fram til 1855 vokste virksomheten i takt med byen, og på mandag før jul kunne så mye som 30 000 dyr bli pressa inn på området for slakting, og bakken «"dekt nesten til anklene av møkk og griseri; en tjukk skodde uopphørlig stigende fra de dampende dyra"», som Charles Dickens skriver i " Oliver Twist ".
I 1855 ble livdyrmarkedet flytta til Caledonian Road, mens Smithfield fortsatte som et reint kjøttmarked. Nye bygninger ble reist i italiensk stil, tegna av Horace Jones.
Mot slutten av andre verdenskrig ble Smithfield truffet av en bombe, 115 mennesker ble drept – mange av dem var londonere som sto i kø for å få utlevert kjøttrasjonen sin.
I 1963 ble Smithfield utvida med et fjørfemarked, og i 1990 førte nye hygienekrav til en større ombygging, slik at leveranser går direkte inn på kjølelager, der et automatisert transportsystem sørger for videre fordeling. I tillegg til kjøtt og fjørfe omsetter Smithfield også ost og delikatesser av ulike slag, og Central Markets – som det heter i dag – er nå et av Europas mest moderne matmarkeder.
Rundkjøringa og parkeringsplassen i gata West Smithfield på forsida av markedet var i middelalderen en åpen plass som ble brukt til idrettstevlinger og henrettelser. Det var her den skotske nasjonalisten William Wallace i 1305 ble henretta og lemlesta på det grusomste. Her ble også det årlige klesmarkedet Bartholomew Fair avvikla over tre dager omkring Bartolomeusdagen fra 1133 og helt fram til 1855 – udødeliggjort i Ben Jonsons skuespill "Bartholomew Fair". I seinere år er Bartholomew Fair forsøkt vekt til live igjen som en gatefestival.


Martin Cruz Smith.
Martin Cruz Smith (født 1942 i Reading i Pennsylvania, USA) er en amerikansk forfatter. Hans døpenavn er Martin William Smith, men Smith valgte å endre mellomnavnet til Cruz etter sin bestemors etternavn.
Cruz far var jazz-musiker, moren jazz-sanger og aktivist for indianernes rettigheter. Han er utdannet ved University of Pennsylvania, hvor han ble Bachelor of Arts i 1964. Fra 1965 til 1969 arbeidet han som journalist. I 1970 debuterte han med den kontrafaktiske romanen "The Indians Won", lagt til et Amerika der indianerkrigene fikk et annet resultat. Fra begynnelsen på 1970-tallet livnærte han seg som forfatter, men inntil gjennombruddet med den bestselgende thrilleren "Gory Park" i 1981 var han avhengig av å spe på inntektene med serieproduksjon av kiosklitteratur under et stort antall pseudonymer. Det mest kjente av disse er Simon Quinn.
Thrilleren "Gorky Park" med den sovjetiske militsmannen Arkady Renko i hovedrollen ble en stor bestselger, belønnet med blant annet Crime Writers' Associations Gold Dagger for årets beste krimroman. Time Magazine utropte boken til «thriller of the '80s». I 2005 ble den som en av syv nominert til The Dagger of Daggers, CWAs jubileumspris for beste kriminalroman utgitt de siste 50 år. Boken ble i 1983 filmatisert med William Hurt i hovedrollen.
Bibliografi.
Engelsk wikipedia lister dessuten et antall bøker publisert under fellespseudonymer som Nick Carter og Jake Logan med videre. Disse er ikke tatt med her siden identifikasjonen av forfatteren er usikker.


EMedicine.
eMedicine er en nettbasert, klinisk database, som ble etablert i 1996. Den er tilgjengelig på internett og består av kliniske oversikter over sykdommer, skrevet av eksperter innenfor hvert enkelt område. I USA kan leger benytte seg av eMedicine i spesialistutdanningen for allmennmedisin (Continuing medical education), bl.a. får man kurspoeng ved å fylle ut spørsmålsskjemaer knyttet til de enkelte artikler. Ca. 10 000 leger fra hele verden har bidratt til innholdet. Grunnleggeren av nettstedet var Scott Plantz og Richard Lavely. eMedicine ble solgt til WebMD i januar 2006.


Juan N. Méndez.
Juan Nepomuceno Méndez (født 2. juli 1820, død 29. november 1894) var en meksikansk politiker og general. Han var president i Mexico i en kortere periode mellom den 6. desember 1876 og den 17. februar 1877.
Méndez, Juan N.
Méndez, Juan N.
Méndez, Juan N.
Méndez, Juan N.


Kallias II.
Kallias var overhode for en velstående athensk familie, og var med på slaget ved Marathon (490 f.Kr.) i prestlig bekledning. Hans sønn, Hipponikos, var også en militærkommandant. Kallias er mest kjent som Kallias II for å kunne skille ham fra hans bestefar Kallias I og hans barnebarn, Kallias III.
En stund etter Kimons død, trolig rundt 445 f.Kr., ble Kallias sendt til Susa for å trekke en slutning med Artaxerxes I, konge av Persia, en fredsavtale som senere er blitt feilaktig benevnt som Kimonsfreden. Kimon hadde i realiteten ingenting å gjøre med denne avtalen, og han var i tillegg motstander av ideen om en fredsavtale med Persia.


Moss Verft.
Moss verft var et verft i Moss dannet i 1870 som drev skipsbygging fram til 1987 og var historisk sett en av de største arbeidsplassene i kommunen.


José María Iglesias.
José María Iglesias (født 5. januar 1823, død 17. november 1891) var en meksikansk politiker og journalist. Han var president i Mexico i en kortere periode fra den 31. oktober 1876 til den 15. mars 1877.
I 1852 ble Iglesias valgt inn i den meksikanske Kongressen, hvor han ble kjent for sin veltalenhet og sin kunnskap om konstitusjonell lov og rett. Iglesias var ansvarlig for å utarbeide en lov som hindret kirken fra å eie noen fast eiendom. Fra mai til september 1857 var han sekretær for statskassen. Den 16. september 1857 ble Iglesias valgt til høyesterettsdommer. I mai 1863 ble president Benito Juárez tvunget til å forlate Mexico by, og Iglesias fulgte med ham. Etter å ha returnert til Mexico by, ble Iglesias igjen valgt inn i Kongressen. I 1867 ble Iglesias innsatt som president i deputikammeret.
I 1871 trakk Iglesias seg fra politikken på grunn av skrantende helse. Han returnerte til offentlig tjeneste året etter, og i juli 1873 ble Iglesias igjen innsatt i Høyesterett, denne gangen som president. Den 26. september 1873 ble det avholdt presidentvalg, men Iglesias erklærte valget ulovlig på grunn av svindel. I fravær av en konstitusjonell president sier grunnloven at den utøvende makt i landet skal utøves av presidenten i Høyesterett, og som sådan ble Iglesias utnevnt til president i Mexico. Han døde i Mexico by den 17. november 1891, i en alder av 68 år.


Miguel Miramón.
Miguel Gregorio de la Luz Atenógenes Miramón y Tarelo (17. november 1831 – 19. juni 1867) var den yngste som har vært president i hele Mexicos historie. Han var president i Mexico i 2 perioder fra den 2. februar 1959 til den 12. august 1860 og fra den 15. august til den 24. desember 1860.
Miramón, Miguel
Miramón, Miguel
Miramón, Miguel
Miramón, Miguel


Teigblanding.
Teigblanding eller teigdeling er en betegnelse på en fordeling av områder innen landbruket. Fra tidligere tider og fram til ca. 1850 var gårdene blitt endret etter at arveskifter og medgifte førte til at store landområder ble stadig mer oppdelt i teiger. Dette var urasjonelt og førte til behov for rasjonalisering. I 1823 ble så "«Lov om utskifting»" vedtatt. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «Jordskifteloven» som ble innført i 1859 ("«Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857»") ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av loven ble også en viktig milepel i kartfesting av eiendomsgrenser. Særlig i perioden 1860 – 1890 ble det laget mange store og kunstferdige utskiftningskart av høy kvalitet. Fremdeles foretar jordskifteverket årlig mange større utskiftningsforretninger etter ønske fra gårdbrukerne.
Teigblanding i Norge.
I tiden etter Svartedøden i 1300-årene utviklet det seg en særegen gårdsstruktur i Norge, med personlig frie og til dels selveiende bønder, i motsetning til i det meste av resten av Europa. Den skilte seg ut på andre måter også; i sentral-Europa bodde folk i særegne landsbyer, mens i Norge samlet bosetningen seg i forskjellige typer tun. Siden folketalet vokste relativt sterkt utover 1700-tallet ble det flere og flere gårddelinger mellom f.eks. brødre ved arveskifte.
Østlandet.
På Østlandet ble utviklingen kjennetegnet av at en fikk en sterk ekspansjon i husmannsstellet til det kulminerte omkring 1850. Etableringen av en husmannsplass skjedde gjerne ved at den av brødrene som var odelsgutt til hjemmegården skilte ut fra gården en husmannsplass til de andre brødrene. På den måten skulle det være mulig for dem også å stifte familie. I dette jordbruksamfunnet var gården og jorden kilden til velstand og godt liv. De som ikke hadde gård de kunne overta risikerte å måtte friste livet som legdeslem eller være tjenestefolk på livstid. Denne ordningen utgjorde en sterk, sosial spaltingsprosess.
Vestlandet og Sørlandet.
På Vestlandet gjorde de det derimot ofte slik at selve hjemmegården ble delt i flere gårdparter. I mange tilfeller var det flere små åkrer av ulik kvalitet spredd vidt omkring, og det samme kunne gjelde engstykkene. For at hver av lotteierne skulle få sin part av både den beste og den dårligste jorden, benyttet en gjerne den metoden at hver åker ble delt opp i flere deler (eller teiger). Disse teigene ble så fordelt etter størrelse proporsjonalt med hvor mye landskyld lotteieren eide i den jorda som skulle deles. For å få maksimal rettferdighet i fordelingen kunne man også gjøre det slik at de ulike teigene gikk på omgang, såkalt årsskifte. Slik fikk systemet en egen iboende dynamikk. Der man først hadde begynt med teigblanding måtte man fortsette på nydyrket område. Regelen på Vestlandet og Sørlandet var dermed at innmarksarealet til ulike bruk ble utgjort av en mengde teiger, som lå spredd mellom tilsvarende teiger til de andre brukene på gården. I utmarken var det større eller mindre grad av sameie, og om høsten og våren ble innmarksarealet ofte nyttet til fellesbeiting. Som rimelig kan være med et slikt komplisert fellesskapssystem ble det ofte tvister og uenighet om mange større eller mindre ting vedrørende gårdsdriften og jorddelingen.
Jordskiftereform.
Veksten i folketallet fremtvang en stadig sterkere oppdeling av jorden. De enkelte husene og teigene til de ulike bruk på gården kom etter hvert til å ligge mer eller mindre planløst omkring hverandre. De topografiske forholdene på Vestlandet og Sørlandet bidro ytterligere til å komplisere driften på det enkelte bruk. Helt fra så langt tilbake som til Gulatingsloven har det eksistert lovverk om jordskifte, noe som avspeiler vanskene med teigblanding.
Det ble igangsatt en jordskiftereform med vår første utskiftingslov fra 1821. Formålet var å samle teigene til mer sammenhengende, større jordstykker, til enkeltbruk og flytte hovedhus og driftsbygninger som tilhørte det enkelte bruk dit jorden ble drevet. På denne måten ville man legge forholdene til rette for mest mulig rasjonelle driftsformer. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «Jordskifteloven» som ble innført i 1859 («Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857») ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av denne loven ble også en viktig milepæl i kartfesting av eiendomsgrenser.


Matstellet i antikkens Hellas.
Maten i antikkens Hellas var karakterisert av sparsommelighet, noe som reflekterte de dårlige levevilkårene på landsbygden. Kostholdet var basert på de tre grunnleggende råvarene ved Middelhavet: hvete, olivenolje og vin.
Daglig kost.
Et tilleggsmåltid (ἑσπέρισμα / "hespérisma") ble noen ganger inntatt i løpet av ettermiddagen.
Grekerne spiste i sittende stilling, for bruken av lavere benker var reservert for banketter. Bordene var høye for vanlige måltider og lave for banketter, og var ofte av rektangulær form. I det fjerde århundre f.Kr. ble bordene runde, og bordbeina var ofte formet som dyreføtter, for eksempel løvepoter. Det var vanlig for grekerne å plassere terrakottaminiatyrer av deres møbler i barnas graver, noe som har gitt ettertiden et innsyn i den greske innredningsstilen fra denne perioden.
Flatbrød kunne bli brukt som tallerken, men terrakotta og metallboller var mer vanlig. Asjettene ble mer forfinet over tid, og i romertiden var tallerkene ofte laget av edle metaller eller glass. Bruk av gaffel var ukjent, folk spiste med fingrene. Kniver ble brukt til å skjære kjøtt, og skjeer lik de vi har i dag ble brukt til supper.
Brød.
Kornproduktene (σῖτος / "sĩtos") stod for fiberen i kostholdet. De to hovedkorntypene var hvete og bygg. Kornet ble myknet ved bløtleggelse, deretter ble det enten redusert til velling eller knust til mel (ἀλείατα / "aleíata") og bakt til brød (ἄρτος / "ártos"). Brødproduktene ble spist sammen med ost eller honning. Hevemiddel som gjær var kjent, men steinovnene kom ikke i bruk før den romerske perioden. I følge Solon skulle hevede brød være reservert til helligdager. Under den klassiske perioden ble imidlertid hevede brød solgt i bakeri, dog til en ganske høy pris.
Bygg var enklere å produsere, men mer vanskelig å lage brød av. Korntypen ga god næring, men svært tunge brød. Av den grunn ble bygget ofte grillet før det ble malt, noe som førte til at det ble til et mel (ἄλφιτα / álphita) som kunne brukes til å lage μᾶζα / mãza, den vanligste matretten i antikkens Hellas. I "Fred" bruker Aristofanes uttrykket ἔσθειν κριθὰς μόνας, som ordrett betyr «å spise kun bygg», som er likebetydende med uttrykket «å leve på vann og brød». Mange oppskrifter for maza er kjent; det kunne bli servert kokt eller rått, som en suppe, eller laget som en bolle eller flatbrød. Som hvetebrød, kunne også maza bli servert med ost eller honning.
Frukt og grønnsaker.
Kornproduktene ble ofte servert sammen med det som ble referert som ὄψον / "Òpson". Ordet betydde, til å begynne med, alt som ble laget på flammer, og alt som var tilbehør til brød. I "Iliaden" viser uttrykket kun til kjøtt; i "Odysseen" dekker det også fisk. I den klassiske perioden kom uttrykket til å bety grønnsaker (kål, løk, linser og bønner) i suppe, spesielt γάρον ("etnos", «bønnesuppe»), krydret med olivenolje, eddik, γάρον / "garon" – en fiskesaus som ligner vietnamesisk fiskesaus ("nước mắm") – og urter. I følge Aristofanes var bønnesuppe en av favorittrettene til Herakles, som alltid var fremstilt som en fråtser i de greske komediene. Rå eller syltede oliven var vanlig tilbehør.
I byene var friske grønnsaker dyre og veldig sjelden brukt. De fattige byboerne måtte nøye seg med tørkede grønnsaker. Løk var assosiert med militærlivet. I "Fred" beskriver Aristofanes lukten av løk som lukten av soldater; i versene fra 1127 til 1129 feier man slutten på krigen og synger «Hurra hurra, ingen flere hjelmer, og ikke mer ost og løk».
Frukt, frisk eller tørket, og nøtter ble spist som dessert. Viktige frukter var fiken, rosiner og granatepler. Tørkede fiken ble også brukt som en appetittvekker eller som tilbehør til vin. I det sistnevnte tilfellet ble de spist sammen med grillede kastanjer, kikerter og bøkenøtter.
Kjøtt og fisk.
Inntaket av fisk og kjøtt varierte i takt med velstanden og lokaliseringen til husholdet. På landsbygden førte jakt (primært feller, lagt av ungdommer) til at også fugler og kaniner ble en del av kostholdet. Bøndene hadde også gårdsplasser der de kunne ha kyllinger og gjess. De litt rikere landeierne kunne i tillegg ha litt ekstra geiter, griser eller sauer. I byen, derimot, var kjøtt dyrt, bortsett fra svinekjøtt. På Aristofanes tid kostet en liten gris tre drakmer, som tilsvarte tre dagers arbeidslønn for en offentlig tjenestemann.
Fra midten av den antikke perioden ble det mindre vanlig med husdyr, og kjøtt i kostholdet ble en sjeldenhet. Å spise ferskt kjøtt ble knytt til religiøse ritualer der gudenes del, fettet og beinene, ble brent, mens menneskenes del, kjøttet, ble grillet og spist av deltakerne. Det var imidlertid en utbredt handel av tilberedt og saltet kjøtt som ikke krevde noen form for ritualer.
Spartanerne spiste stort sett svinestuing, den berømte svarte vellingen (μέλας ζωμός / "mélas zômós"). Dikaiarkhos, sitert av Athenaios, gir oss oppskriften: svinekjøtt, salt, eddik og blod. Retten ble servert med fiken og ost. Skriveren Aelian, fra det 2. og 3. århundre, hevder at de spartanske kokkene ble forbudt å tilberede alt bortsett fra kjøtt.("Miscellany" (XIV, 7))
På de greske øyene og ved kysten var fisk og annen sjømat (akkar, blekksprut og skalldyr) vanlig. De ble spist lokalt, men noe sjømat ble også fraktet innlands. Sardiner og ansjos var vanlig kost for borgerne av Athen. Dette ble noen ganger solgt ferskt, men stort sett ble sjømaten saltet.
Drikkevarer.
Den mest vanlige drikken var naturlig nok vann. Å hente vann var kvinnenes daglige oppgave. Selv om brønner var utbredt, var kildevann mest foretrukket. Kildevann ble sett på som nærende, det fikk planter og trær til å vokse.
Atheneius hevder at flere filosofer kun drakk vann, en vane som ble kombinert med vegetar-diett. Melk, vanligvis geitemelk, ble også drukket.
Det vanligste drikkebegeret var en skyfos, laget av tre, terrakotta, eller metall. I finere selskaper og banketter, brukte grekerne drikkebegerne kylix og "kantharos", eller "rhyton", et drikkehorn som ofte var formet som et menneske-, eller dyrehode.
Vin.
Grekerne lagde rødvin så vel som rosé- og hvitvin. Som i dag varierte produksjonskvaliteten på vinen fra vanlig bordvin til årgangsvin. Den beste vinen, kom etter sigende fra Thassos, Lesbos og Khios. Vin fra Kreta ble mer fremtredende senere. En tilleggsvin, laget av vann og presserester (det som var igjen etter at druene hadde blitt presset), blandet med berme, ble laget av folket på landsbygden for eget bruk. Grekerne søtet noen ganger vinen med honning, og laget medisinvin ved å legge til timian, poleimynte og andre urter. Innen det første århundre e.Kr. var grekerne kjent med vin som var tilsatt retsina, harpiks. Claudius Aelianus nevner en vin som var blandet med parfyme (Various History, XII, 31).
Vinen ble generelt tynnet ut med vann. Å drikke "akraton", ublandet vin, som bare ble gjort av barbarerne i nord, kunne (trodde grekerne) føre til galskap og død. Vinen ble blandet i et kratér der slavene ville hente vinen med en oinokhoe (mugger) og fylle de i gjestenes kylikser. Det nygreske ordet for vin, i ublandet form, er beslektet med denne praksisen: Krasi (κρασί) ble etterhvert ordet for vin fordi man alltid skulle ha den blandet.
Vin ble brukt i flere medisinske sammenhenhenger. Aelianus hevdet at vinen fra Heraia og Arkadia fikk menn til å bli dumme, mens kvinner ble fruktbare. Vinen fra Akhaia, derimot, kunne medføre abort (XIII, 6).
Det greske samfunnet godtok ikke at kvinner drakk vin. De skulle heller holde seg kun til vann. Det var bare i Sparta at kvinner drakk vin.
Vin reservert for lokal bruk ble oppbevart i skinn. Vinen som skulle selges ble helt i píthoi (πίθοι) (store terrakottamugger). Fra disse ble helt i amforaer, forseglet med bek for detaljsalg. Bruken av bek som tetningsmiddel sies å være opphavet til den greske vintypen retsina, som er smaksatt med kvae. Årgangsvinen hadde stempel fra produsenten og/eller magistraten som garanterte dets opphav.
Kykeon.
Grekerne drakk også kykeon (κυκεών, fra κυκάω / "kykáô", «å riste, eller mikse»), som fungerte som en krysning av en drikke og et måltid. Det var en byggvelling blandet med vann og urter. I "Iliaden" er også geitost blandet i drikken, mens Kirke i "Odysseen" blander i honning og en magisk dose.
Middagsselskap.
Grekerne hadde vanlige middagsselskaper, der venner og familie var invitert, men i tillegg hadde de to andre former for sammenkomster, som var svært sentrale i antikkens Hellas: Symposium og Syssitia'".
Symposion.
Symposion, tradisjonelt oversatt som «bankett», var et av de mest populære tidsfordrivet til grekerne. Det bestod av to sett: i første omgang skulle det spises og drikkes, sammen med litt tilbehør ("tragếmata"), som kastanje, bønner, ristet hvete eller honningkaker; alt for å absorbere alkoholen og forøke drikkeopplevelsen.
Andre omgang ble innviet med et drikkoffer oftest i ære til Dionysus, etterfulgt av en debatt eller bordspill, som for eksempel kottabos. Gjestene ville ligge på stoler med lave bord med mat eller spill ved siden av. Dansere, akrobater og musikere underholdt ofte selskapsgjestene. En «bankettkonge» ble valgt ved loddtrekning, og fikk jobben med å bestemme styrken på vinen som slavene skulle blande.
Med unntak av dansere og kurtisanere, var banketten strengt reservert for menn, og fungerte som et essensielt element i det greske, sosiale livet. De store selskapene var stort sett for de rike, for i de fleste hjem i Hellas, var religiøse fester og familiesammenkomster av en mer moderat art.
Syssitia.
Syssitia (τὰ συσσίτια / ta sussitia) var, i antikkens Hellas, et vanlig måltid for menn og ungdommer i sosiale eller religiøse grupper, spesielt på Kreta og Sparta. Det var et obligatorisk måltid, kalt "hetairia", "pheiditia" eller "andreia" (det siste betyr «hører til menn»), og var en sentral del av livet i mange byer, og fylte en rolle som en aristokratisk klubb så vel som en militær messe. På lik linje med symposium, var syssitia kun for menn.
Fråtseri, gourmet og kokker.
Frem til det 3. århundre f.Kr., var begrensingene, påført av de fysiske og klimatiske forholdene på landet, sett på som hellig. Grekerne satte pris på gledene ved maten, men verdsatte enkelthet.
Kulinariske og gastronomiske undersøkelser ble sett på som en form for orientalsk holdningsløshet; perserne ble sett på som dekadente på grunn av sin luksuriøse smak, som manifesterte seg gjennom deres matstell.
Grekerne fremhevet heller enkeltheten i sitt kosthold. Plutark, i "Lykurgs liv" (XII, 13), forteller om hvordan kongen av Pontus, ivrig etter å smake den berømte spartanske svarte velling, kjøpte en lakonsk kokk, «men han hadde ikke før smakt den før han fant den ekstremt dårlig», til hva den observante kokken sa «herre, du skulle ha badet i elven Evrotas først, slik at suppen hadde smakt bedre.»
I følge Polyinus ("Stratagems", IV, 3, 32), hånet Aleksander den store perserne, etter han hadde sett middagsrommet i persernes kongepalass, og hevdet at det var deres eksentriske smak som forårsaket deres nederlag.
Som en konsekvens av denne sparsommeligheten, og den påfølgende forminskede aktelsen for matstellet det forårsaket, var kjøkkenet lenge en arena kun for kvinner, fri eller slave. I den klassiske perioden begynte, imidlertid, kulinariske spesialister å komme frem. Både Claudius Aelianus og Atheneius nevner de tusen kokkene som var med Smindryine av Sybaris på hans reise til Athen, på tiden til Kleisthenes. Platon nevner, i dialogen med Gorgias, «kokken Tharian, Mithikos, forfatteren av en avhandling om siciliansk matlaging, og Sarambos, vinforhandleren; tre eminente kjennere av kake, kjøkken og vin.» Noen kokker skrev også avhandlinger om matstellet.
Gjennom tiden, begynte flere og flere grekere å presentere seg som gourmeer. Fra den hellenistiske perioden til den romerske, var ikke lenger grekerne, i allefall de rike, mer simple enn andre. De kultiverte gjestene i selskapet til Atheneius, i det andre- og tredje århundre, er svært opptatt av vin og gastronomi. De diskuterer de ulike verdiene på forskjellige viner, grønnsaker og kjøtt, og nevner velkjente matretter og kjente kokker, som Soterides, kokken til kong Nikomedes I.
Litteratur.
Antikkens Hellas


Peer Gynt-stemnet.
Peer Gynt-stemnet er en 10 dager lang kulturfestival som foregår i starten av august hvert år. Stemnet foregår for det meste ute i naturen, med de tre store utendørsscene ved Gålåvatnet, i Fryajuvet og på Kvamsfjellet. Det første stemnet ble arrangert i 1928. Høydepunktet under festivalen er en årlig utendørsforestilling av Henrik Ibsens drama "Peer Gynt". Skuespillet fremføres på friluftsscenen ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen, og har vært arrangert i august måned siden 1989, fra 1993 med Edvard Griegs musikk. Forestillingen blir sett av over 17 000 tilskuere hvert år.
I tillegg til Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet inngår en danseforestilling i Fryajuvet i stemnet. På Høgfjellsscena på Kvamsfjellet foregår årlig konserten «Ved Rondane».
Hvert år får Årets Peer Gynt utdelt Peer Gynt Prisen under stemnet. Prisvinneren blir valgt av stortingsrepresentantene.
Stemnet arrangeres av Peer Gynt AS på Vinstra. Festivalen har status som knutepunktfestival og i tillegg til de tre store forestillingene nevnt over, arrangeres det større og mindre kultur- og naturarrangement gjennom stemnet.
Forestillingen.
Oppsetningen er regissert av Svein Sturla Hungnes, som også spilte hovedrollen som Peer Gynt fra 1995 til 2007. Fra 1989 til 1994 hadde Per Tofte hovedrollen. Fra 2008 vil Dennis Storhøi ta over som Peer. Edvard Griegs musikk blir fremført av "Peer Gynt kammerkor" og "Peer Gynt kammerorkester", som frem til 2006 ble dirigert av Eldar Nilsen. Forestillingen ble i oktober 2006 satt opp i en konsertversjon i Central Park i New York.
Litteraturseminar.
I tillegg til festivalprogrammet arrangeres det også et litteraturseminar, hvor det i blant inviteres mindre teaterensembler fra utlandet for å vise utdrag av sine Peer Gyntforestillinger, og hvor det har vært foredrag om Peer Gynt i billedkunsten, Per Gynt i folkediktningen, Ibsen og Gudbrandsdalen, osv.. Det har også vært plenumsdebatter. Seminarene har i de senere år funnet sted på Per Gyntgården Hågå i Vinstra. Rasmus Stauri har gjennom en årrekke vært ansvarlig for disse sidearrangementene og for programheftet med innleggene fra litteraturseminaret.


Kortvoksthet.
En dverg er et spesielt |kortvokst menneske. Maksimal høyde for en dverg er ca 148 centimeter.
Dvergvekst hos mennesker skyldes oftest genetiske disposisjoner, og de fleste innbefatter enkle genvariasjoner som påvirker strukturen eller utviklingen av ben-, brusk- eller bindevev.
Denne typen av avvik kalles skeletal dysplasi. Også kondrodystropi, kondrodysplasi og osteokondrodystropi anvendes i medisinsk litteratur med omtrent samme betydning.
I mange av disse tilfellene er i hovedsak bein og knokler de påvirkede kroppsdelene, og personen er frisk ellers. I andre tilfeller påvirker de genetiske forandringene også andre deler av kroppen.
Akondroplasi er en av de vanligste og kanskje mest lettgjenkjennelige skeletale dysplasier. Dette rammer ca. 1 av 40 000 barn, og begge kjønn i samme utstrekning.
Personer med disse tilstandene foretrekker å bli omtalt som kortvokste snarere enn dverger.


Diogenes fra Sinope.
Diogenes fra Sinope (ca. 400-ca. 325 f.Kr) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse. Han regnes med til kynikerne.
Han mente at man bør gjøre alt for å tilfredsstille sine behov på billigste og enkleste måte. Han bodde i en tønne og eide bare noen ytterst få ting.
Det fortelles at Aleksander den store en gang traff ham i Korint. Aleksander lot ham ønske seg noe. Diogenes ønsket bare at kongen skulle flytte seg så solen kunne skinne på ham.


Entebbe.
Entebbe er en by i Uganda med omkring 90 500 innbyggere. Den ligger nær hovedstanden Kampala, ved bredden av Victoriasjøen.
«Entebbe» betyr «sete» på det lokale språket Luganda, og stedet fikk trolig navnet sitt fordi det var tingstedet for Baganda-høvdinger. Byen ble sete for den britiske koloni-administrasjon og et kommersielt sentrum i 1893 da Sir Gerald Portal, en kolonikommisær, la sitt hovedkvarter dit.
Ugandas store nasjonale botaniske hage, planlagt i 1898, ligger også i Entebbe.
Entebbe er kanskje best kjent som hjembyen til Entebbe internasjonale lufthavn, hovedflyplassen i Uganda, som ble opprettet i 1947.


John Fante.
John Fante (født 8. april 1909, død 8. mai 1983) var en amerikansk forfatter av italiensk herkomst. Hans mest kjente verker er de delvis selvbiografiske bøkene om Arturo Bandini, en gutt med italiensk bakgrunn som vokser opp i Colorado. Bandini-kvartetten består av "Wait Until Spring, Bandini" (1938), "The Road to Los Angeles" (utgitt 1985), "Ask the Dust" (1939) og "Dreams From Bunker Hill" (1982). Den siste dikterte han til sin kone fordi han selv var blitt blind som følge av diabetes. Fante har også skrevet en rekke filmer: "Walk On the Wild Side" (1962), "Full of Life" og "My Man and I". Temaer i Fantes bøker er fattigdom, katolsk oppvekst, flerkulturell identitet (fortrinnsvis italiensk/amerikansk) og forfatterlivet. Fantes bok, "Ask the dust" (2006), er filmatisert.
I forordet til en ny utgivelse av Bandini-bøkene skriver Charles Bukowski at «Fante var min Gud.»
Tittelen "Ask the dust" (norsk tittel: "Spør støvet") er hentet fra Hamsuns "Pan"
Bibliografi.
I rekkefølge etter amerikansk utgivelse, og med angivelse av år for oversettelse


Verdens sørligste.
Dette er en liste over de sørligste ting av forskjellig slag i verden.


Osstrupen bru.
Osstrupen bru er ei fritt frambygg-bru på fylkesvei 542 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser den ytre delen av fjordarmen Osstrupen. Brua er 258 meter lang og hovedspennet er 198 meter. Den ble åpnet 15. februar 1976.


En udødelig mann.
"En udødelig mann" er en miniserie i tre deler om Henrik Ibsens barndom og ungdom produsert av NRK i 2006, i forbindelse med markeringen av Ibsens 100 års dødsdag. Regissør var Berit Nesheim og manus var skrevet av Siri Senje. Serien som bestod av 3 timelange episoder ble vist på NRK1 tirsdag den 26., onsdag den 27. og torsdag den 28. desember 2006 med sendetid ifra 21.15 til 22.15.


Zant.
Zant (ザント "Zanto") er en fiktiv skurk i Nintendo-spillet '. I spillet blir han også omtalt som Twilight King (skumringskongen) og Usurper King (tronraneren).
Historie.
Zant er et medlem av rasen Twili, en ny folkegruppe som man blir introdusert for i spillet. Twiliene er etterkommere av en gruppe med overløpere som ved hjelp av en mørk kraft, de såkalte «Fused Shadows» (sammensmeltede skygger) forsøkte å ta kontroll over Sacred Realm (det hellige riket) hvor Triforce (Trekraften) hvilte. De ble stanset av Hyrules fire lysånder, som sammen med de tre gudinnene forviste dem til en parallelldimensjon til Hyrule: Twilight Realm (Skumringsriket) og splittet Fused Shadows i tre deler, som de skjulte forskjellige steder i Hyrule. Twiliene utviklet seg over tid fra sin originale form, til en ny, unik og fredelig rase.
Zant avskydde kongefamilien i Twilight Realm og klandret dem for ikke å gjøre noe for å lette på deres elendige eksistens. I spillet hevder han at deres tilværelse i Twilight Realm tok fra dem all lidenskap og selv det svakeste tegn til begjær og attrå. Vi får også vite at han selv i lang tid hadde arbeidet for kongefamilien, i den tro at han var neste i rekken til å bli konge over riket. Men han ble forbigått, fordi folket kunne se grådigheten som lyste i øynene hans, og de visste at det var grådighet som hadde skylden for at forfedrene deres var blitt forvist. Istedet ble Midna utnevnt til hersker i riket. Zant ble rasende og fortvilet, og det var da han støtte på Ganondorf, som også var blitt forvist til Twilight Realm. Ganondorf ga ham en del av kreftene sine. Til gjengjeld skulle Zant hjelpe ham med å bryte seg løs fra forvisningen.
Ved hjelp av sine nye krefter, styrter Zant Midna fra tronen og tar kontrollen over riket. Han forvandler innbyggerne til hjernevaskede vrengebilder av sine tidligere jeg som adlyder hans befalinger. Deretter inntar han Hyrule og tvinger Prinsesse Zelda til å overgi seg. Med sine nye forvrengte undersåtter stjeler han lysene som hver av Hyrules fire lysånder besitter, noe som fører til at tussmørket fra Twilight Realm vokser og til slutt dekker store deler av Hyrule. Alle som befinner seg innenfor dette tussmørket blir forvandlet til gjenferd, uten å være klar over hva de er blitt og hva som har skjedd.
Handlingen i spillet.
Link innblandes i dette eventyret når han blir dratt inn i tussmørket som dekker Hyrule, men takket være trekraftmerket han bærer på den ene hånden blir han ikke til et gjenferd, men en blåøyd ulv. Her møter han Midna, som Zant har forbannet slik at hun nå har skikkelse som en smådjevel. Hun hjelper ham med å gjenopplive de fire lysåndene slik at tussmørket forsvinner fra Hyrule, samtidig som han hjelper henne med å samle sammen fragmentene av Fused Shadows som hun planlegger å bruke for å gjenvinne tronen og befri Twilight Realm fra Zant. Hun bryr seg imidlertid intet om Hyrules skjebne.
Men når de endelig har funnet det siste fragmentet dukker Zant opp. Han tar fra dem the Fused Shadows og Midna blir dødelig såret av en av de fire lysåndene.Link skynder seg til Zelda som er den eneste som kan redde Midna. Zelda ofrer imidlertid seg selv ved å overføre livskraften sin til Midna. Etter dette klarer Link og Midna og finne det legendariske «Blade of Evil's Bane» (Ondskapens Banesverd), Mestersverdet.
Deretter får vi vite at de Tre Gudinnene, etter å ha forvist Twiliene, konstruerte et speil som er i stand til å åpne en portal til Twilight Realm. Men når Link og Midna finner speilets oppbevaringssted, har Zant allerede splittet det i fire deler. Link og Midna får av vismennene som vokter stedet vite hvor delene er og drar på leting etter dem. Når det er gjort, åpner de portalen og drar til Twilight Realm, hvor Zant hersker i Twilight Palace (Skumringspalasset). Med Mestersverdet konfronterer Link ham og Zant avslører sin sanne natur. Link slår ham og Midna tar tilbake Fused Shadows. Med kraften fra den tillientgjører hun Zants kropp, men ikke før han rekker å avsløre at Ganondorf har blitt løslatt fra Twilight Realm og nå befinner seg i Hyrule. Link drar etter dette tilbake til Hyrule.
Når han kommer til Hyrule har Ganondorf satt opp en energibarriere rundt slottet, men ved hjelp av Fused Shadows klarer Midna å knuse den. Link begir seg inn i Hyrule Castle til han kommer til tronrommet, hvor han finner Ganondorf sittende på tronen med Zeldas livløse kropp hengt opp over seg. Ganondorf besetter deretter Zelda og kjemper mot Link i hennes kropp, men blir beseiret og Midna bruker The Fused Shadows til tvinge ham ut av kroppen hennes og gir henne livskraften hennes tilbake. Til slutt kjemper Ganondorf mot Link i en mann-mot-sverdduell, som ender med at Link beseirer ham ved spidde ham med Mestersverdet gjennom magen. Ganondorf brøler av smerte, før han reiser seg, kun reddet fra døden på grunn av trekraftmerket han bærer på hånden. Vi ser at merket hans plutselig slutter å gløde og deretter et syn av Zant som brått brekker nakken. Det spekuleres i at dette symboliserer Ganondorfs død, siden man ser at Ganondorf stivner til, gisper av smerte og blir hvit i øynene idet Zant brekker nakken.
I spillet fikk vi dessuten vite at Zant og Ganondorf ble bundet sammen med et magisk bånd da han ga Zant noen av kreftene sine.


Thomisme.
Thomas Aquinas fra Demidoff – altertavle av Carlo Crivelli
Thomisme er den formen for teologisk og filosofisk tenkning som utgår fra Thomas Aquinas. Thomisme har vært særlig utbredt innen dominikanerordenen, og har hatt sterk innflytelse innen den romersk-katolske kirken, ikke minst på 1800-tallet.
Thomismen forener gresk filosofi og kristen filosofi.


Timon fra Fleios.
Timon fra Fleios (født ca 320 f.Kr., død 230 f.Kr.) var en filosof som tilhørte de såkalte "skeptikerne".
Han skal ha skrevet mye, og det sies at han var forfatter av både dikt og drama. I sin stil var han ofte meget satirisk. Bare fragmenter av dette er bevart i dag.
Han kritiserte andre filosofer sterkt, og han mente at det er fånyttes å komme med hypoteser.


Stangehallen.
Stangehallen er Norges beste innendørshall for friidrett, på grunn av 200 meter med doserte svinger. Stangehallen er en flerbrukshall og ligger ved Stange videregående skole i Stange kommune i Hedmark. Ungdoms Mesterskapet (UM) arrangeres annenhvert år her, og Hallmesterskapet (NM) arrangeres hvert år. Til tross for Stangehallen, har ikke Norge en eneste ren friidrettshall, men bare flerbrukshaller. Til sammenlikning har Sverige ca. 30 rene friidrettshaller og 300 haller med mulighet for å trene friidrett.


Stange videregående skole.
300px
Stange videregående skole er en videregående skole i Stange kommune i Hedmark.


Ramzan Kadyrov.
Ramzan Akhmadovitsj Kadyrov (russisk: Рамзан Ахмадович Кадыров) (født 5. oktober 1976 i Tsenteroj, Tsjetsjenia) er president og fungerende statsminister i den russiske delrepublikken Tsjetsjenia. Han er sønn av den tidligere presidenten Akhmad Kadyrov, som ble myrdet i et attentat 9. mai 2004.
Kadyrov ble fungerende president 15. februar 2007 etter Alu Alkhanov, som da ble utnevnt til visejustisminister i Russland av president Vladimir Putin. 2. mars 2007 ble han erklært president av Tsjetsjenias nasjonalforsamling.
Han er trener for et fotballag i Russland. Det heter Terek FC.


Pyrrho.
Pyrrho fra Elis (cirka 360-272 f.Kr.), også skrevet "Pyrrhon", var en gresk filosof som var en foregangsmann innen "skeptikerne".
Han skal ha vært med på en reise i India og lagt merke til fakirene og hvordan de tenkte.
Han vektla at alt som noen ser på som et argument eller en mening vil kunne bli møtt med at noen mener det motsatte. Derfor vil alle argumenter være usikre. Man må isteden leve i samsvar med virkeligheten slik den åpenbarer seg.


Lydmiksing.
Lydmiksing benyttes til lydinnspilling, lydredigering og lydsystemer for å balansere volumene og frekvensene fra en eller flere lydkilder. Dette kan være musikkinstrumenter og vokalister i et band, orkesterseksjoner, programannonsører og journalister, publikumsstøy osv.
Noen ganger gjøres lydmiksing live av en lydtekniker, for eksempel på en rockekonsert eller andre musikkfremføringer hvor PA-system benyttes. En typisk konsert benytter to miksere, en plassert blant publikum for å mikse lyden som går gjennom hovedhøyttalerne, og en annen plassert på siden av scenen for miksing av monitorhøyttalere plassert rett foran utøverne så de kan høre hverandre.
Et annet eksempel på livemiksing er når en DJ mikser to LP-er sammen. Breakbeats lages ved å mikse sammen identiske "breaks". Ofte blir slutten av en forhåndsinnspilt sang mikset sammen med starten på en annen slik at overgangen blir sømløs, hvilket gjøres gjennom beat-matching eller beat-miksing, og gjerne også pitchkontroll.
I andre tilfeller gjøres lydmiksing i studio som en del av en flersporsinnspilling. Dette for å kunne produsere digitale eller analoge lydinnspillinger som en del av et album, en film eller et tv-program. Se: remix.
En lydmikser, eller miksepult, har mange rotérbare knotter (potensiometere) og volumslidere (hvilke også er potensiometere) som brukes for å forandre volumet, volumet på effekter som romklang og lignende, og (tonekontrollering) av de ulike frekvensene tilhørende lydsignalene. På de fleste miksere er alle kontrollere som gjelder for en enkelt lydkanal samlet i en vertikal kolonne. Større og mer komplekse miksere, sånn som de som benyttes i film og tv, kan ha hundrevis av kanaler. Idag har mange miksere, uavhengig av kostnad, automatiseringsfunksjoner som gjør at bevegelsene til kontrollerne utføres automatisk, ikke ulikt et pianola.
Lydmiksing på datamaskin blir også mer og mer populært. Flere og flere uavhengige artister benytter deres egne datamaskiner for digital innspilling og miksing. Lydredigering er ofte også foretatt på datamaskin..
En annen trend er å benytte 5.1, hvilket er "surround"-lyd. Dette krever seks lydkanaler: venstre, senter, høyre, venstre bak, høyre bak, og en egen kanal for lave frekvenser (subwoofer). På det kommersielle marked er det bare DVD som har en standard for surroundlyd. Etterspørselen etter 5.1 innen lyd- og musikkproduksjon var en gang lite, men har i det siste økt dramatisk samtidig med introduksjonen av 7.1- og 9.1-surround.


Seppuku.
Seppuku (japansk 切腹, direkte oversatt «buk-skjæring» eller «mage-snitt») var en form for rituelt selvmord, utført av de japanske samuraiene. Et annet ord som betyr tilnærmet det samme er "harakiri", som er ordet som er mest brukt i vesten. I Japan er seppuku den formelle betegnelsen, mens harakiri brukes i mer vulgære, muntlige former. Årsaken til seppuku var vanligvis enten at samuraien vil unngå fiendtlig fangenskap, eller som botsmål for et alvorlig feilgrep, for eksempel for å ha sviktet sin herre. Dette skal allikevel ikke forveksles med botsmål, da seppuku ble sett som samuraiens mulighet til å forlate denne verden med æren i behold. Seppuku var en viktig del av samuraienes æreskodeks, den såkalte bushido, og det var bare samuraiene som hadde anledning til å gjennomføre dette ritualet. Seppuku ble vanlig på slutten av 1100-tallet, og fortsatte frem til slutten av samuraienes tidsperiode, mot slutten av 1870-årene.
Lenge var det også "normalt" for en samurai å begå seppuku når hans herre ble drept eller døde naturlig, dette ble av forståelige grunner forbudt. Eksempler på personer som ble nektet å begå seppuku er Yamamoto Tsunetomo, etter at hans herre døde ville han selv følge etter i døden men ble nektet. I ettertid ble hans tanker og filosofier skrevet ned i boken "Hagakure" ("Gjemt bak løvet").
Seppuku ble gjennomført ved at samuraien satt i seisa på en pute som lå på et hvitt klede, ikledd hvit kimono. Samuraien tok deretter enten sin Tantō eller Wakizashi og stakk den inn i magen på venstre side og skar over mot høyre. Deretter ville en oppasser normalt avslutte de forferdelige smertene dette førte med seg, ved å halshugge samuraien. De som var ekstra modige kunne imidlertid gjennomføre et tilleggskutt, ved å vri kniven rundt i såret, og føre den tilbake og opp gjennom mellomgulvet. Dette ble ansett som ekstra ærerikt, men de fleste valgte å avslutte livet etter det første kuttet. Da seppuku ble sett som en ærefull avslutning på livet var det meningen at oppasseren (det blir ennå diskutert om det faktisk var en samurai eller en offisielt, oppsatt bøddel) skulle hugge av hodet og dermed også hjelpe den dømte med å opprettholde sin ære frem til døden. Det ble ansett som svært nedverdigende å vise sine smerter.
En litt mer uoffisiell forklaring på seppuku er at den sittende stillingen og skjæringen i buken ville føre til at i dødsøyeblikket, da hodet ble hugget av, ville hodet falle ned i hendene på den dømte og en ville oppnå at samuraien så ut som han var midt i en bønn. Dette er uoffisielt, men blir gitt som en forklaring i mange kobudokretser.
Det finnes en rekke japanske filmer der seppukuritualet står i fokus, hvorav den mest kjente nok er klassikeren "Seppuku" fra 1962 (mest kjent i vesten som "Harakiri"). Andre eksempler er "Sword of Vengeance" (1972), "Shogun Assasin" (1980) og "Gohatto" (1999).


Dick Francis.
Dick Francis (født 31. oktober 1920 i Lawrenny, Wales, Storbritannia, død 14. februar 2010 Grand Cayman, Caymanøyene, Karibien), døpenavn Richard Stanley Francis, var en britisk forfatter og tidligere jockey.
Francis er sønn av en jockey. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Royal Air Force som pilot av både bombe- og jagerfly.
Etter at han forlot RAF i 1946, ble Francis en celebritet innen britisk sprangridning. Fra 1953 til 1957 var han jockey for Elizabeth Bowes-Lyon, mor til dronning Elisabeth II av Storbritannia. Han vant over 350 seiere, og ble i sesongen 1953–54 champion jockey. Karrieren ble avbrutt etter et stygt fall i 1957.
Francis debuterte som forfatter i 1957 med selvbiografien "The Sport of Queens". Deretter var han London Sunday Express' faste veddeløpsmedarbeider i 16 år. I 1962 fikk han utgitt sin første thriller, "Ded Cert". Etter dette har han utgitt en lang serie kriminalromaner fra hesteløpes-miljø. Bøkene er oversatt til mer enn 30 språk.
Francis har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og er den hittil eneste (2006) forfatter som har vunnet Mystery Writers of Americas Edgar Award for årets beste roman tre ganger. I 1989 fikk han britiske Crime Writers' Associations utmerkelse for livslangt arbeide av særlig høy kvalitet innen krimsjangeren, The Cartier Diamond Dagger. I 1996 ble han også tildelt Mystery Writers of Americas høyeste utmerkelse, the Grand Master Award.
I 1984 mottok han Order of the British Empire. I 2000 ble han Commander av samme orden.


Be Cool.
Be Cool er en amerikansk krimkomedie fra 2005 som var basert på en bok av Elmore Leonard med samme navn fra 1999. Boka var oppfølger til Get Shorty, som ble gjort til film i 1995.


Tullverket.
Tullverket er en statlig myndighet som har til oppgave å kontrollere inn- og utførsel av varer over Sveriges grenser. Tullverket samler inn toll, merverdiavgift og andre skatter for de varene som føres inn fra land utenfor EU samt opplysninger som ligger til grunn for utenrikshandelsstatistikken. Tullverket behandler også informasjon om hvilke regler som gjelder ved handel med land utenfor EU og har til oppgave å se til at disse reglene etterleves.
Strategisk plassert utmed Sveriges grense overvåker Tullverket grensene slik at ikke varer som narkotika, våpen, alkohol m.m. ulovlig føres inn eller ut av Sverige. Bekjempelse av narkotikasmugling, alkohol- og tobakkssmugling samt økonomisk kriminalitet er områder som prioriteres høyt.
Tollvesenet er tilsvarende norsk myndighet.


Gibboner.
Gibboner er en gruppe aper som fins i Sørøst-Asia. De står menneskeapene nær.
Gibbonene er nært tilknyttet skogen. De beveger seg lett fra tre til tre ved å ta seg frem med de lange armene. På bakken beveger de seg oppreist. Gibbonene har ikke hale.
Gibbonene omfatter omkring seks arter som varierer i farge. Også individer innen en art kan være forskjellige på det området. De har en stemme som de kan lage mange slags lyder med, og man har forsket mye på hvordan de kommuniserer med en slags "sang".
De holder sammen i flokker. Et særskilt trekk er at hanner og hunner danner par.


Emile Berliner.
Emile Berliner (født 20. mai 1851, død 3. august 1929) var en tysk-amerikansk oppfinner. Han er mest kjent for å ha funnet opp grammofonen i 1887.
Berliner ble født i Hannover i Tyskland, men emigerte til USA da han var nitten. Han jobbet blant annet i Bell Telephone Company med å utvikle telefoner.
Ved siden av grammofonen oppfant han en ny vev for masseproduksjon av tøy og eksperimenterte mye med helikoptre. Han skal ha klart å lage et helikopter så tidlig som 1909. Den 16. juli 1922 demonsterte han og sønnen et fungerende helikopter for den amerikanske hæren.
Se også.
Liste over oppfinnere


FREDET.
FREDET er en forening stiftet 13. mai 2006 som en forening for eiere av fredet eiendom. Foreningen skal jobbe med følgende punkter et bedre kulturminnevern for private eiere av fredet eiendom. Målet er å redusere konfliktnivået i kulturminnevernet og gjøre kulturminnemyndighetene til en naturlig samarbeidspartner for private eiere av fredet eiendom.
Påvirke myndighetene.
Foreningen skal også arbeide for å skape økt forståelse både hos myndighetene og allmennheten for eiernes situasjon når det gjelder fredet eiendom. I dette ligger det også å bedre situasjonen når det gjelder erstatninger og å arbeide for at myndighetene bekoster sine arkeologiske utgravinger selv.
Folkevalgt råd for Riksantikvaren.
Riksantikvaren er en medspiller for FREDET, som også arbeider for at riksantikvaren får et folkevalgt råd som kan vurdere foreslåtte vedtak ut fra en praktisk, økonomisk og samfunnsmessig synsvinkel.
Høringsinstans.
FREDET ønsker også å være høringsinstans ved nye lover og forskrifter, og påvirke Stortinget, Regjeringen og andre myndigheter.
Støtte for medlemmene.
Foreningen vil samarbeide tett med et stort advokatfirma for å sikre den beste juridiske kompetanse og assistanse innen fagfelt som kulturminneloven, forvaltningsloven og personvern og i enkeltsaker. Slik vil de heve medlemmenes juridiske kompetanse. Dette vil de også gjøre ved å holde seminarer og fagmøter for å gi medlemmene ajourført orientering om bevaringstekniske forhold, rettsregler, politisk håndtering og økonomiske forhold innenfor fagområdet


Gilhusodden.
Gilhusodden er en odde i Lier som går ut i Drammensfjorden, rett overfor tømmerterminalen på Lierstranda. Om sommeren er Gilhusodden et populært badested, dessuten er det et populært fiskested. Gilhusodden ligger rett ved der Lierelva renner ut i Drammensfjorden, derfor finnes det masse slags fisk der. Sjøørret, ørret, laks (mest i elva), torsk, sei, hvitting og flyndre er arter som er ganske vanlige der.
St. Hallvard-spillet, "Hallvards valg" spilles her.
Ulykker.
Gilhusodden har også hatt noen tragiske badeulykker.


Nordgard Hågå.
Nordre Hågå gård eller Nordgard Hågå Gnr/brnr (278/1) også kjent som Per Gynt-Gården ligger i Sødorp to km fra Vinstra i Gudbrandsdalen. De første skriftlige henvisninger til gården Hågå (betydning: Hage), stammer fra 1318. Gården er således en av de eldste i sitt distrikt.
I tiden fram mot reformasjonen var Hågå underlagt erkebiskopen i Nidaros, deretter ble den kongelig krongods før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet.
Gårdens tilnavn, Per Gynt-Gården er knyttet til Ibsens Peer Gynt etter at Ibsen besøkte Sødorp i 1864. Gården skal ha vært eid av en familie ved navn Günth eller Günther på 1500-tallet, og flere lokale sagn plasserer en eller to virkelige forbilder for den legendariske Per Gynt-skikkelsen på denne gården.
Bygninger og arkitektur.
Anlegget består i dag av totalt 17 bygninger hvorav 9 er vedtaksfredet, og resten er verneverdige.
Gården er oppdelt i et inntun og et uttun, slik tradisjonen har vært i Gudbrandsdalen.
Den første bygningen ble fredet allerede i 1923, Gyntestugu. Per Gyntloftet ble flyttet til Maihaugen fra gården i 1905.
Den største fredningen kom i desember 1963, da de øvrige bygninger på inntunet ble fredet.
Nordgard Hågå i nyere tid..
Hågå ble kjøpt av Cecilie Talén (født Schou) og operasanger Bjørn Talén i 1936. Talén eide og drev gården frem til 1973. I 1973 tok Cecilies eldste sønn Mikkel Dobloug Jr over driften av gården. Gården ble forpaktet bort frem til 1994. Hågå hadde ingen eiere i perioden 1994-2001 da det foregikk en arvetvist mellom Mikkel Doblougs to døtre; Anette Talbot og Cecilie Dobloug. Våren 2001 tok Cecilie over gården på odel. Cecilie døde kort tid etter overtakelsen, og hennes sønn Christian Mikkel Dobloug overtok gården på odel. Han driver i dag gården som hotell, restaurant og konferansesenter.
Gården har vært et kulturelt knutepunkt for den årlige utdelingen av årets Peer Gynt helt siden Einar Gerhardsen mottok denne utmerkelsen som den første i 1971. Det arrangeres også konserter, foredrag og andre kulturaktivteter under det årlige Per Gynt-stemnet.
Bok.
I august 2008 ble boken "Per Gynt-gården" (Press forlag) utgitt. Den er redigert av Erik Fosnes Hansen.
Jordbruk.
Nordgard Hågå ligger vestvendt og har rikelig med sol hele dagen, dette ga før i tiden rike avlinger med hovedvekt på korn. I dag er rundt 300 mål inngjerdet til oppdrett av hjort. Om lag 75 mordyr gresser på innmark og dyrketmarken som tilhører gården, og nabogården Hage søndre. Gården er en av mange oppdrettsgårder med hjortevilt, og foredler og produserer varer for det kommersielle markedet. Det er lite driveverdig skog til eiendommen, da det meste av skog ligger høyt, og per i dag er innenfor vernesonen til Rondane nasjonalpark.
De fleste av bygningene på Hågå ble totalrenovert i perioden 2001-2004. Dagens eier ønsket å åpne gården for besøkende og begynne med bygdeturisme. I dag er gården nok mest kjent som gjestegård.


Vjatsjeslav Jekimov.
Vjatsjeslav Vladimirovitsj Jekimov (Вячеслав Владимирович Екимов) (født 4. februar 1966 i Vyborg) er en russisk tidligere syklist. Han begynte som profesjonell i 1990. Mesteparten av karrieren syklet han for US Postal/Discovery Channel Pro Cycling Team. Han deltok i og fullførte Tour de France 15 ganger, første gang i 1990, siste gang i 2006.
Han er nå sportsdirektør i Astana.


Kolonnekjøring.
Kolonnekjøring forekommer blant annet når en vei kun er åpen for kjøring etter en ledebil (ofte brøytebil). Når det stenges for kolonnekjøring, venter man til det har samlet seg nok kjøretøy (et antall som ledebilsjåføren bestemmer).
Kolonnekjøring brukes ofte på fjelloverganger om vinteren når været er for dårlig til at veien kan holdes åpen permanent. Det kan også brukes under veiarbeid, for eksempel i tunneler, for å lede trafikken sikkert forbi et veiarbeidssted uten fare for veiarbeiderne.
Kolonnekjøring om vinteren kan være farlig. Biler som brøytebilsjåføren mener ikke er tilstrekkelig skodd for kolonnekjøring, blir nektet å bli med i kolonnen.


Dalsfjordbrua.
Dalsfjordbrua er ei planlagt veibru som skal gå over Dalsfjorden i Sogn og Fjordane.
Bruplanene stammer fra et ønske om å lage veiforbindelse mellom Askvoll og Førde og Dale med vei på nordsiden av Dalsfjorden. Blant annet ble det samlet inn 1200 underskrifter til støtte for dette prosjektet i 1962. Senere ble det bestemt at det skulle bygges bru over Dalsfjorden. I 1975 startet byggingen av veien fra fergeleiet på Eikenes og innover fjorden mot Otterstein, der Dalsfjordbrua skulle bygges over til Nishammar på sørsiden. Etter at fire kilometer vei og en tunnel var blitt bygd, ble veiarbeidet stoppet i 1979. Bevilgningene til prosjektet ble i 1981 overført til andre prosjekter, og veiprosjektet som til da hadde kostet 13 millioner kroner, endte i fjellveggen. Slik står den uferdige veien ennå.
Midt på 1990-tallet ble bruplanene tatt opp igjen, og i 2005 gikk Sogn og Fjordane fylkesting inn for å prioritere Dalsfjordbrua igjen.
Ifølge trafikkanalyser så er årstrafikken per døgn over ferjeleiet Dale-Eikenes 45 biler per døgn (årsdøgntrafikk) i 2007, og man forventer at når broen står ferdig i 2013 så vil årsdøgntrafikken være 750.
Hengebrua får et spenn på 523 meter og brutårnene blir 101 meter høye. Hele prosjektet koster omkring 1,1 miliarder kroner hvorav halvparten til selve brua.


Carlos Sastre.
Carlos Sastre Candil (født 22. april 1975 i Leganés) er en spansk tidligere profesjonell syklist. Sastre ble regnet som en sterk og stabil klatrespesialist. Han vant Tour de France i 2008, og kom på fjerdeplass i 2006, og på andreplass i Vuelta a España 2007.
Han fullførte alle tre Grand Tourene i 2006 og i 2010. I 2010 ble han første rytter på 19 år som endte blant de 20 beste i alle tre rittene.


Yngvar Numme.
Yngvar Numme (født 1. oktober 1944 i Skien) er en norsk musiker, revyforfatter, regissør og entertainer som først og fremst er kjent som medlem og vokalist i showgruppa Dizzie Tunes.
Numme ble med på å danne gruppa i 1959 sammen med Øyvind Klingberg, Tor Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein Helge Høgberg.
Som tekstforfatter har Numme levert betydelige bidrag både til Dizzie Tunes og andre norske artister. Han platedebuterte gjennom gruppa i 1963 med singlen «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» (Viking Music VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» (Triola). Utover dette har han hatt stor suksess som regissør og medforfatter en rekke revyer og musikalske show, hovedsakelig på Chat Noir, bl.a. "Vi spillopper" fra 1977, "Memories of Music" fra 1980 og "The show must go on" fra 1984. I 1987 hadde han regien på Bosse Parneviks "Party i Stockholm".
Numme er også kjent fra flere TV-programmer, og har vært med på å vinne Bronserosen for Norge ved festivalen i Montreux. I 1990 ble han tildelt Leonardstatuetten, som er norsk revys høyeste utmerkelse. Han har også mottatt Leif Justers ærespris. På 90-tallet iscenesatte han Grethe Kauslands «tour de force»-forestilling "A Star Is Torn" på Rogaland Teater og Victoria Teater. I 2005 var han, sammen med Tor Erik Gunstrøm og Vigdis Wisur aktuell med forestillingen "Swingende Gla'skap!". I 2005 og 2006 skrev og regisserte han revyene "Sex og siddisliv" og "Justerte fruer" på revyscenen Stavangeren i Stavanger. I 2006 hadde han regi og stod også på scenen sammen med Katrine Moholt og Tommy Steine i juleshowet ved Lillestrøm Kultursenter. I 2007 var han igjen både i kulissene og på scenen ved juleshow ved Lillestrøm Kultursenter, denne gang sammen med sine mangeårige kollega Tor Erik Gunstrøm og vokalgruppa Bjelleklang. Sommeren 2010 var han medforfatter, regissør og iscenescetter av sommershowt "Paradise Go'Kvell", med revygruppa Ivo DaCapo. Det samme gjorde han sommeren 2011 med showet "Scenekveld med Ivo DaCapo".
Produksjoner.
Yngvar har også vært involvert i utalleige radio- og TV-produksjoner, både som skribent, instruktør, skuespiller og programleder helt frem til dags dato.
Private forhold.
Gift med danseren Ingrid Numme og er nå bosatt i Sandefjord. Han er faren til Thomas Numme, som sammen med Harald Rønneberg er programleder for Senkveld med Thomas og Harald på TV 2.


Mieszko II Lambert av Polen.
Mieszko II Lambert (født 990, død 10. eller 11. mai 1034) var konge av Polen fra 1025 til 1031, og senere hertug av Polen fra 1032 til 1034. Han tilhørte det piastiske dynasti, og var andre sønn av Bolesław I den modige.
Noe urettferdig fikk han tilnavnet "Gnuśny" (som kan oversettes blant annet med "den late"), som var kanskje ment å skulle reflektere den uheldige måten styret hans endte på. I begynnelsen av sin regjeringstid var han imidlertid en dyktig og talentfull hersker, som videreførte sin forgjengers vellykkede politikk.
Mieszko tok over makten (og kronet seg selv til konge) etter sin fars død, og forviste sannsynligvis sine to brødre (Bezprym og Otto) fra landet. Han organiserte to vellykkede invasjoner av Sachsen i 1028 og 1030, og kom slik den nye tyske keiseren Konrad II i forveien, da den sistnevnte var i ferd med å gå til krig mot Polen. Senere førte Mieszko defensive kriger mot tyskerne, tsjekkerne og hertugene av Kievriket.
Polen kom snart til å befinne seg i en vanskelig situasjon, da rikets nabostater søkte å gjenvinne områdene erobret av Mieszko I og Bolesław I, samtidig som Mieszko IIs to brødre – i sin kamp om makten – søkte støtte fra en tyskrussisk koalisjon. Mieszko holdte ikke ut det samtidige angrepet på riket i 1031 av Konrad II (med Otto) i vest og Jaroslav I (med Bezprym) i øst, og flyktet til Tsjekkia, hvor han ble tatt til fange av den tsjekkiske hertugen Oldřich.
I mellomtiden tok Bezprym over makten i Polen. Hans brutale styre førte imidlertid til at han ble drept noen måneder senere. Etter Bezpryms død i 1032 ble Mieszko løslatt, og etter sin tilbakekomst til Polen prøvde han å gjenvinne makten.
For å sikre støtte hos den tyske keiseren måtte han imidlertid frasi seg kongetittelen, og dele det polske territoriet i tre deler – mellom seg selv, sin bror Otto og sin slektning Dytryk. Slik kom han tilbake til makten som hertug av den største av de tre landdelene, men denne tredelingen ble imidlertid ikke langvarig, for etter Ottos død tok han over hans landdel, forviste Dytryk og klarte slik – kort tid før sin død – å forene piastenes rike.
Situasjonen i landet ble imidlertid ikke stabilisert – under Bezpryms styre hadde det kommet til opprør blant jordeiere og bønder mot stormennene og kirken (den paganske reaksjon), og etter Mieszkos død ble landet ytterligere svekket av indre anarki. Hans kone og sønn ble forvist fra landet, og kaoset ble forsterket med tsjekkernes plyndretokt i riket (blant annet ble Gniezno lagt i grus).
Under Mieszko IIs tid mistet Polen territoriene Bolesław I hadde erobret: Morava, Łużyce, Milsko og Rødrutenia (Øst-Galicia). Etter Mieszko I og Bolesław Is vellykkede styrer havnet den unge polske staten under Mieszko II – som følge av mange forskjellige faktorer vel å merke – i en svekket og uklar posisjon.


Eikenes.
Eikenes er et ferjeleie på nordsiden av Dalsfjorden i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Fra Eikenes går det ferge til Dale i Fjaler. Ferjestrekningen er en del av riksvei 609.
Mellom 1975 og 1979 ble det bygd vei innover Dalsfjorden fra Eikenes. Veibyggingen ble stoppet etter at en tunnel og fire km vei var blitt bygd, og bevilgningene til veiprosjektet ble i 1981 overført til andre veiprosjekter. Hvis Dalsfjordbrua blir bygd, vil veien fra Eikenes bli gjort ferdig og være en del av det veiprosjektet.


Matthieu Sprick.
Matthieu Sprick (født 29. september 1981) er en fransk proffsyklist. Han startet sin proffkarriere i Bouygues Télécom i 2004, men sykler fra 2011-sesongen for Skil-Shimano.


Oldersundbrua.
Oldersundbrua er ei fritt frambygg-bru på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Oldersundet mellom Sundsøya og Frøya. Sammen med Hamrøybrua binder den sammen øyene Frøya og Bremangerlandet. De to bruene ble åpnet i 1976. Oldersundbrua er 336 meter lang og har lengste spenn 120 meter. Seilingshøyden er 18 meter, og brua har i alt 7 spenn.


Hamrøybrua.
Hamrøybrua er ei bru på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Hamrøysundet mellom Smørhamnsøya og Hamrøya. Sammen med Oldersundbrua binder den sammen øyene Bremangerlandet og Frøya. Hamrøybrua er 169 meter lang. De to bruene ble åpnet i 1976.


Oberbergischer Kreis.
Oberbergischer Kreis ligger helt sør i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.
Den er sammensatt av 13 kommuner.


Brekke bru.
Brekke bru er ei bjelkebro på europavei 16 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Brua krysser Flåmselva like sør for Flåm. Brua er 255 meter lang og har 9 spenn.


Vangsvik.
Vangsvik er ei bygd som ligger nord i Tranøy kommune i Troms på sørlige del av Senja, med utsikt over Solbergfjorden mot fastlandet. Vangsvik er offisielt administrasjonssenter for Tranøy kommune.
Befolkning og geografi.
Vangsvik har ca 350 innbyggere. Det er bebyggelse stort sett hele den 5 km lange veien bygda strekker seg, fra Hamna i vest til Rubbestad i øst. Folketallet går i bølger, og en senere trend viser tendenser til tilflytting av nye innbyggere. Bygda er godt plassert i forhold til Senjas rike friluftsliv. Tradisjonelt har man levd av kombinert fiske og jordbruk, men per i dag er fiskerbonden utdødt. Siste rest av jordbruksvirksomhet i dag er noe gressproduksjon. Vangsvik ligger sydvendt, og har et karakteristisk og lunt klima.
Næring.
Vangsvik er eget poststed med postnummer 9304. Bygda har eget legekontor med åpningstider 2 ganger i uka, og i tillegg kan man finne tilbud om alternativ behandling. Også tannlege og base for hjemmesykepleien ligger her.
Senja Rutebil har sitt hovedkontor og buss-stasjon i Vangsvik. Annen næringsvirksomhet i bygda som kan nevnes er bilverksted (Senja Rutebil), bensinstasjon, kolonialbutikk, gartneri og møbeltapetserer. På Rubbestad, ca. 3 km øst for sentrum av Vangsvik, ligger et av Norges største landbaserte oppdrettsanlegg.
Skole, kirke, kultur og fritid.
I Vangsvik ligger Vikstranda barne- og ungdomsskole. Skolen har gymsal og svømmebasseng. Bassenget er ideelt sett i drift 6 mnd hvert kalenderår. Bygda har også barnehage.
Vangsvik kirke er fra 1975. I tillegg har bygda samfunnshus, sanitetsbygg, eldreboliger og småbåthavn for lystbåter. I tillegg er det mange aktive lag og foreninger i bygden, blant annet for båtinteresserte, musikk og kultur, og innen idrett for ridning, ski, fotball og orientering.
Kommunikasjon.
Vangsvik har forbindelse med fylkesvei 860 via den 2,5 km lange Fv 225. I tillegg strekker Fv 227 seg fra sentrum av bygda og østover til Rubbestad. Fra Vangsvik er det 18 km (15-20 min. med bil) til nærmeste by, Finnsnes, som er kommunikasjonshavn for Hurtigruten og hurtigbåt til Tromsø og Harstad. Senja Rutebil har flere daglige bussavganger mellom Vangsvik og Finnsnes. Til nærmeste flyplass, Bardufoss lufthavn, er det 62 km (ca 1 time med bil).
Vikstranda grunnkrets.
Vangsvik utgjør sammen med Rubbestad Vikstranda grunnkrets. Grunnkretsen tilhører Delområde Tranøy og er den folkerikeste i kommunen, men en av de minste regnet i areal. Vikstranda grenser i vest til Tranøybotn og Øverbotn, i nord til Solli og i øst til Russevåg i Lenvik. I sør ligger Solbergfjorden. Areal: 10,43 km².


Én Verden.
Én Verden er den norske avdelingen av World Federalist Movement (WFM). WFM er en internasjonal, tverrpolitisk og uavhengig organisasjon med 23 medlemsorganisasjoner i 21 land. WFM har konsultativ status i FN. Én Verden har som formål å bygge og styrke FN med mål om å skape én verdensføderasjon. Slagordet til foreningen er «Fred gjennom verdenslov».
Program.
Én Verden arbeider for fred og for en verden som bygger på internasjonal lov og rett. Organisasjonen arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å støtte FNs arbeid for fred og sikkerhet, for respekt for menneskerettighetene, for beskyttelse av jordas felles miljø og for det globale rettssamfunn.
Én Verdens aktivitet er rettet inn mot studier av ulike regionale konflikter, møter og seminarer om verdensføderalisme, FN og menneskerettigheter, oppbygging av demokratiske rettsstater, samt deltagelse i samarbeidende organisasjoners aktiviteter.
Eksterne lenker.
En Verden
En Verden
En Verden


Erik Kristen-Johanssen.
Erik Kristen-Johanssen (født 13. mars 1901 i Oslo, død 1976) var jurist og økonomidirektør ved Nationaltheatret i Oslo fra 1948, senere teatersjef (1962–1967). Han fikk i sin tid innredet og åpnet Amfiscenen.
Han brakte forfattere som Samuel Beckett og Eugen Ionescu til norske scener.
Erik Kristen-Johanssen var gift med skuespillerinne Else Ulrikke (Mojo) Grieg Muller fra Bergen.


Emissær.
Emissær (av latin "emittere" via fransk "émissaire" betyr "utsending") er en yrkestittel som i Norge brukes om legmanns-predikanter innenfor misjonsorganisasjonene innenfor Den norske kirke. Som regel hadde en emissær ingen annen teologisk utdannelse enn hel- eller halvårskurs på bibelskole.
Nesten uten unntak ble emissærene rekruttert fra "folket", det vil si fra et sosialt sjikt av gårdbrukere, fiskerbønder, jordarbeidere og håndverkere. I det gamle bondesamfunnet, fra ca 1860-1960 var det vanlig at en emissær arbeidet som predikant i vinterhalvåret, og utførte sitt andre arbeid om sommeren. Emissæren reiste fra sted til sted og holdt møteuker, som oftest på bedehus på små steder. På den måten kom han i nær kontakt med folk som var engasjert i misjon. Om det var god respons på møtene, kunne han bli stående i vekkelse i mange uker. I samtale med enkeltpersoner øvet emissæren sjelesorg og på møtene talte han til omvendelse.
Emissærer som reiste for indremisjonsorganisasjoner var i sitt arbeid opptatt av vekkelse og av å styrke bedehusforsamlingene. Om de reiste for ytremisjonsorganisasjoner var de i tillegg opptatt av å samle inn midler til å drive ytremisjonsarbeidet.
I løpet av etterkrigstiden, mellom 1950 og 1980 skjedde et hamskifte i de lavkirkelige organisasjonene i Norge. Målgruppen i bedehusene ble mindre styrt av årsrytmen i gårdsarbeidet, og personalpolitikken tilsa i større grad fulle stillinger. Organisasjonene styrket kretsadministrasjonen, og etablerte dedikerte stillinger for deler av virksomheten, som "barne- og ungdomsarbeidet". I noen tilfeller ble tjenesten som emissær integrert med administrativt arbeid. I den samme perioden endret reiselivet seg i Norge, og det var ikke lenger naturlig og nødvendig å "reise" i flere uker av gangen.
En skildring av emissærlivet er gitt i Edvard Hoems dokumentarroman "Mors og fars historie" (2005).


Loftesnesbrua.
Loftesnesbrua er ei stålfagverksbru på riksvei 5 i Sogndal i Sogn og Fjordane. Brua krysser Loftesnessundet mellom Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden. Brua er 210,5 meter lang, med lengste spenn er 72 meter. Seilingshøyden er 15 meter, og brua har i alt 6 spenn. Loftesnesbrua ble åpnet 25. november 1958. Den var det første bompengeprosjektet i Sogn og Fjordane. Brua var nedbetalt etter 6 år med bompenger.


Philippe Leclerc de Hauteclocque.
Philippe Leclerc de Hauteclocque (født 22. november 1902, død 28. november 1947) var en fransk general under andre verdenskrig. Den franske stridsvognen Leclerc er oppkalt etter ham.
Han ble døpt Philippe François Marie, comte de Hauteclocque, men forandret navnet sitt i 1945 til hans alias i den franske motstandsbevegelsen. I Frankrike er han kjent som Maréchal Leclerc.
Biografi.
Leclerc ble født i Belloy-Saint-Léonard i Somme og var sønn av Adrien, greve av Hauteclocque (1864–1945) og Marie-Thérèse van der Cruisse de Waziers (1870–1956). Han studerte ved École spéciale militaire de Saint-Cyr og ble uteksaminert i 1924. I 1937 ble han utnevnt til kaptein, brigader i 1941 og generalmajor i 1943.
Under andre verdenskrig sluttet han seg til de frie franske styrkene etter Frankrikes fall. Han ble utnevnt til major og beordret til Fransk Ekvatorial-Afrika som guvernør av Fransk Kamerun fra 29. august 1940 til 12. november 1940. Han kjempet mot Vichy-franske styrker i Tsjad og deltok i felttoget i Nord-Afrika.
Da D-dagen kom ledet han den 2. frie franske panserdivisjon, som befridde Paris. Han tok imot Dietrich von Choltitzs overgivelse av byen. 2. frie franske panserdivisjon befridde deretter Strasbourg og da krigen i Europa sluttet sto de i Berchtesgaden, også kjent som Hitlers Ørnerede. Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende over de franske styrkene i Stillehavsområdet og var Frankrikes representant under den japanske kapitulasjonen. I mai 1945 ble han tildelt Æreslegionen. Han ble også utnevnt til "Frigjøringsordenen".
Som fransk øverstkommanderende i Indokina ledet han de franske styrkene i Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen under begynnelsen av første indokinesiske krig og mente man skulle forhandle med Viet Minh, da forhandlingene mislyktes ble han erstattet med Jean-Etienne Valluy.
Han døde i et flykrasj ved Colomb-Béchar i Algerie.


Haxthausens gate (Oslo).
Haxthausens gate (1-15, 2-10) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Frognerveien til Gyldenløves gate. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter general Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750–1825) som bodde på og eide Lille Frogner.


Malcolm Anderson.
Malcolm «Mal» Anderson (født 3. mars 1935 i Theodore i Queensland) er en tidligere profesjonell australsk tennisspiller.
Anderson tilhørte verdenseliten blant amatørspillerne under senere halvdelen av 1950-tallet, som best var han 1957–58 da han var nummer 2 på rankingen. Han vant fire Grand Slam-turneringer, én i single og to i double og én i mixeddouble i løpet av sin tenniskarriere.
I 1957 vant han, som første useedede spillere, US Open gjennom å beseire sin landsmann Ashley Cooper med (10-8, 7-5, 6-4) i finalen. Tidligere under samme sesong hadde han vunnet French Open i double. Han var også i singlefinalen i Australian Open både 1957 og 1958 men tapte begge gangene til Ashley Cooper og også i finalen i US Open i 1959 måtte han se seg beseiret av samme Cooper.
Han ble profesjonell i 1959 og var dermed utestengt fra Grand Slam-turneringene. I 1968 signerte han proffs-kontrakt med World Championship Tennis (WCT) og han vant som WCT-proffs 7 singletitler under 1970-tallet.
Som profesjonell spillere vant han i 1973, ved en alder av 37 år, doubletitlen i Australian Open sammen med John Newcombe.
Anderson var også med på det australske Davis Cup-laget i årene 1954, 1957–58 og 1973, han spilte 19 Davis Cup-kamper hvorav han vant 13.
Malcolm Anderson ble i år 2000 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Borre Golfbane.
Borre Golfbane ble åpnet med ni hull i 1990 og 18 hull påfølgende år. I 2005 ble ytterligere ni nye hull åpnet, og disse ble flettet inn sammen med de ni første hullene langs Borrevannet.
Borre Golfbane har arrangert to Challenge Tour turneringer: den første profesjonelle golfturneringen på norsk jord, Karsten Ping Norwegian Challenge i 1994 (sponset av Karsten Solheim), og Netcom Norwegian Open i 1998.
Banen.
Borre Golfbane består av to parkbaner med hhv. 18 og 9 hull. 18-hulls banen, "Nye Borre" er par 72 og 6365 meter lang fra backtee (hvit). Nihullsbanen, "Gamle Back-nine" er par 36 og 2927 meter lang fra backtee.
Begge baner har fire teesteder: damer og herrer, klubb- og backtee.


Christopher Ruddy.
Christopher Ruddy er en amerikansk journalist. Han er for tiden redaktør av NewsMax.com, en konservativ nyhetstjeneste på Internett. Ruddy er fra Long Island, New York og har arbeidet i blant annet New York Post før han i 1998 startet NewsMax Media, selskapet som driver NewsMax.com og som gir ut månedsmagasinet "NewsMax Magazine". Han har en konservativ holdning og er flittig lest av republikanerne i USA. I 1999 kåret "Newsweek" ham til en av USAs 20 mest innflytelsesrike personer.
Ruddy, Christopher


Marta Norheim.
Marta Norheim (født 7. desember 1955) er en norsk journalist og litteraturkritiker, mest kjent som kulturjournalist i NRKs P2
Norheim er utdannet cand. philol., og har jobbet som litteraturkritiker i NRK P2 siden 1990. I P2 er hun bl.a. samfunnskommentar i "P2-kommentaren", programleder i "P2-lytternes romanpris" og var også programleder for TV-programmet "Kulturoperatørene" som gikk på NRK på slutten av 90-tallet. Hun har også medvirket i program som "Askeladden, Kritikertorget" og "Boktilsynet".
Hun fikk i 2002 Kritikerprisen i kategorien "Årets kritiker"


Harry Fetts vei (Oslo).
Harry Fetts vei (3-7, 2-12) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østensjøveien og sørover tilbake til Østensjøveien. Veien fikk sitt navn i 1965 og er oppkalt etter kunsthistorikeren, riksantikvaren og fabrikkeieren Harry Fett (1875–1962) som hadde sin fabrikk og bolig i denne veien. Veien het tidligere Ringveien og Gamle Østensjøvei.


Rijkswaterstaat.
Rijkswaterstaat er siden 1. januar 2006 et selvstendig, utførende direktorat innen det nederlandske departementet for offentlige arbeider og vannforvaltning ("Ministerie van Verkeer en Waterstaat"). Direktoratet ble opprettet i 1798 under navnet "Bureau voor den Waterstaat".
Formål.
Rijkswaterstaat er ansvarlig for den praktiske siden av nybygging og vedlikehold av Nederlands (vann)veinett. Direktoratet deltar også i sluttfasen av større jernbaneprosjekter som Betuweruten og HSL-Sør. Innen direktoratet deles staben uformelt i de som arbeider for "vått" (vannsektoren) eller "tørt" (veibygging og vedlikehold). Organisasjonens oppgave oppsummeres som «Rijkswaterstaat er den nasjonale tjenestesektoren som arbeider for tørre ben, rent og nok vann, òg for trygg trafikk med god gjennomstrømning». Rijkswaterstaat er inndelt i ti regiontjenester, seks tjenester for spesialistarbeid og en annen tjeneste.


Bergsliens gate (Oslo).
Bergsliens gate (1-13, 2-14) er en gate på Homansbyen i Oslo. Den går fra Sporveisgata til Underhaugsveien i et dobbelt løp slik at den danner en firkant. Gaten fikk sitt navn i 1901 og er oppkalt etter billedhuggeren Brynjulf Bergslien (1830–1898). Gaten het i perioden 1891–1901 "Firkanten".


Engøybrua.
Engøybrua er ei bru på fylkesvei 435 i Stavanger i Rogaland. Brua krysser Engøysundet mellom Sølyst og Engøy, og er 388 meter lang. Lengste spenn er 120 meter. Engøybrua er en del av veiforbindelsen til øya Hundvåg.


Biskop Jens Nilssøns gate (Oslo).
Biskop Jens Nilssøns gate (5-21, 10-28) er en gate på Etterstad i Oslo. Den går fra Riksvei 190/Strømsveien og sørover mot Hovedbanen. Etterstadsletta starter fra denne gata og går i en bue før den ender i en andre enden av Biskop Jens Nilssøns gate. Gaten fikk sitt navn i 1951 og er oppkalt etter skolemann og biskop Jens Nilssøn Frendesonius (1538–1600). Nilssøn brukte Vålerenga hovedgård som sommerbolig.


MultiMediaCard.
MultiMediaCard (MMC) er en minnekorttype lansert i 1997 av Siemens og SanDisk.
Kortet har dimensjonene 24 x 32 x 1.4 mm, og ble levert med kapasitet opp til 32 GB.


Kristine Moody.
Kristine Moody (født 27. mars 1972) er en norsk redaktør og journalist. Hun var redaktør av bladet "Memo" i 2006.
Av utdanning har hun en mastergrad i historie fra Edinburgh University, spesialfelt krigshistorie fra 1300- til 1500-tallet. Før sin ansettelse i Memo var hun trainee i Financial Times i London, aksjekommentator for TV-kanalen CNBC, og journalist og assisterende redaksjonssjef i "Kapital".
Hun er datter av investoren Svein Haga, og styremedlem i hans investeringsselskap Turramurra.
Redaktør i Memo.
Moody ble i mars 2006 tilsatt som redaktør i det nystiftede bladet "Memo", men trakk seg som redaktør allerede i september samme år. Memo ble nedlagt av dets eier, Dagbladet, like etter.
Moody ble blant sine eiere, ansatte og mange lesere oppfattet som kontroversiell etter å ha uttrykt støtte til USAs invasjon av Irak. I et intervju i forbindelse med Irak-krigen uttalte hun bl.a. hun mener det er verre at folk forfølges på grunn av sin samvittighet eller politiske overbevisning, enn at de rammes av en bombe fordi de var på feil sted til feil tid. Det vakte også oppsikt og debatt da hun støttet trykkingen av de omtalte Muhammed-karikaturene samt da hun i sin aller første leder i Memo skrev at «Noen ganger er vestlige verdier best».
Moody ble felt av PFU etter at hun på forsida i første nummer kalte en tilfeldig deltaker fra en demonstrasjon mot publisering av Muhammed-karikaturene for en «sosial bombe» Den forulempede truet med søksmål overfor bladet og Moody.
Hun ble på nytt truet med søksmål da hun forsvarte en artikkel i bladet som hevdet at Ellen Katrine Lie, vinneren av TV 2s "Skaperen", ikke var oppfinneren av produktet hun vant reality-serien med, men bare er importør av et koreansk produkt. Advokat John Christian Elden og PR-byrået JKL Oslo, som jobbet for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mente Memos sak om juks var en plantet «drittpakke», noe redaktøren nektet for


Risøybrua.
Risøybroen er en bro i Haugesund i Rogaland. Broen krysser Smedasundet og knytter tettbygde Risøy til fastlandet. Risøybroen er 361 meter lang, og seilingshøyden er 22 meter. Broen ble åpnet i mai 1939 og rehabilitert i 1991 og 2008. Veien over broen er en arm av riksvei 47 (tidligere Fv935).


Giltspur Street.
Giltspur Street er ei gate i City of London. Den går i nordlig retning fra Newgate Street /Holborn Viaduct (A40). I Giltspur Street ligger det store sykehuset St Bartholomew's Hospital og kirka St Bartholomew-the-Less.
Det var i Giltspur Street at Richard II møtte Wat Tyler og de andre lederne av bondeopprøret 15. juni 1381. Under forhandlingene ble Tyler lurt i et bakhold og drept, og de andre lederne ble slept ut av St Bartholomew-the-Less og halshogd.
På hjørnet av Giltspur Street og Cock Lane (Pye Corner) henger The Golden Boy of Pye Corner, en kjerub som symboliserer dødssynden grådighet. Denne ble satt opp til minne om bybrannen i 1666, som stoppet her. Brannen ble ansett for å være Guds straffedom over borgernes grådighet.


Imperativ.
Imperativ er i grammatikken en av verbets modi. Modus beskriver verbets forhold til de faktiske forhold og til noens ønske og vilje. Imperativ uttrykker en befaling eller et direkte forbud, som for eksempel «Gå!» eller «Spis!» Imperativ er en finitt verbform og kan således danne fullverdige setninger på egen hånd, som i eksempelet «Gå!». På norsk finnes imperativ kun i presens, mens andre språk, som for eksempel latin, også har futurum imperativ. I mange språk bøyes imperativ også i grammatisk tall.
Imperativ på norsk.
På bokmål får verb hvis infinitivform ender på -ere, f.eks. "notere" og "prestere" ingen akutt aksent over siste «e» i imperativformen, slik at ordet "prester" kan være både flertall av "prest" og imperativform av "prestere".
På riksmål vil det derimot hete "prestér."


Hadelandsdrapene.
Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept ved en bro i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var Johnny Olsen og John Charles Hoff, mens Espen Lund var medvirkende. Lund og hans kamerater var medlemmer av «Norges Germanske Armé». Hoff hadde vært HV-ungdom, mens Lund hadde gått befalskole og blitt sersjant i hæren. De fem mennene hadde tidligere stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende Heimevernet. Da to av mennene ville ha betaling for tyveriet av våpnene, falt de i unåde hos Lund, som også fryktet at de ville gå til politiet. Lund ga derfor ordre om at de to mennene skulle drepes.
Lund og hans sammensvorne visste imidlertid ikke at den ene av de to drepte allerede hadde sprukket under avhør med politiet, og at politiet var til stede i området de befant seg i og forberedte pågripelse av dem. Ved broen hvor drapene skjedde hadde Olsen og John Charles Hoff gått ut sammen med ofrene, før Olsen skjøt dem i nakken med en pistol. Etter dette skjøt Hoff ofrene med en maskinpistol av typen "MP40". Til sammen ble de to skutt med 29 skudd. På vei bort fra åstedet møtte Olsen og Hoff den første politisperringen. Denne klarte de to å komme seg forbi, og flere skuddsalver ble avfyrt mot politiet. Etter en biljakt endte flukten, da bilen kjørte av veien og ble stående fast i snøen. Olsen og Lund ble dømt til 18 års fengsel. Etter 12 år bak murene ble de løslatt på prøve i 1993. Hoff ble dømt til 12 år for dobbeltdrapet og sonet 7 år.
Populærkultur.
Både boka og TV-filmen "Blindgjenger" (1985) var inspirert av drapene.


Pål Hougen.
Pål Hougen (født 28. september 1930 i Oslo, død 16. november 2007) var en norsk kunsthistoriker, Oslo-guide og statsstipendiat.
Haugen tok magistergrad i kunsthistorie i 1958 med Gustav Vigeland som tema. Allerede i studietiden arbeidet han ved Oslo kommunes kunstsamlinger, og fra 1950 deltok han i arbeidet med «Kjenn din by»-omvisningene som ble arrangert i regi av den samme etaten. 1960-65 var Hougen daglig leder i Selskapet for Oslo Byes Vel og demonterte i 1963 Militærhospitalet (gjenreist 1983). Fra 1965 til 1972 var han konservator ved Munchmuseet, og 1972-76 var han direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger.
I perioden 1976-86 var han spesialkonsulent i Oslo kommune, med ansvar for «Kjenn din by»-omvisningene. Fra 1987 ble han utnevnt til statsstipendiat for sin innsats med dette.
Han var en regelmessig skribent, deltok i opprettelsen av Galleri F 15, og var i 1980-årene engasjert i Afghanistankomiteen. Hans portrett er malt av Bjørn Ransve og Ole Sjølie, begge verk er i privat eie.


FC Augsburg.
FC Augsburg er en tysk fotballag fra byen Augsburg som i 2011 rykket opp til Bundesligaen for første gang.
eksterne lenker.
Augsburg


Erfjord bru.
Erfjord bru er ei hengebru på riksvei 13 i Suldal kommune i Rogaland. Brua krysser Tyssefjorden, den indre delen av Erfjorden. Erfjord bru er 294 meter lang og hovedspennet er 228 meter. Brua ble åpnet i november 1963.


Oslo kommunes kunstsamlinger.
Oslo kommunes kunstsamlinger var tidligere en etat i Oslo kommune, og er nå en del av "Kultur- og idrettsetaten".
Etaten er ansvarlig for Munchmuseet, Stenersenmuseet, Vigelandsparken og Vigeland-museet, for skulpturer og annen billedkunst i kommunens eie, og for andre utsmykninger i byrommet.


Betuweruten.
Betuweruten ved Meteren i Gelderland
Betuweruten (Betuweroute) er en 160 kilometer lang jernbanelinje for godstransport som strekker seg tvers gjennom Nederland, fra havne- og industriområdet Maasvlakte vest for Rotterdam i Zuid-Holland til Zevenaar i provinsen Gelderland ved grensen med Tyskland. Denne jernbanelinjen er et av de såkalte store infrastrukturprosjektene.
Lørdag 16. juni 2007, 15:03 ble jernbanelinjen offisielt åpnet av dronning Beatrix og minister Camiel Eurlings fra det nederlandske departementet for offentlige arbeider og vannforvaltning (ned.: Ministerie van Verkeer en Waterstaat). Ved siden av disse var også Europakommisjonens vise-president Jacques Barrot og Eurlings tyske kollega, Jörg Hennerkes, tilstede. 
Sammenlignet med dagens Betuwe"linje" (se avsnittet "Navn" for mer informasjon) mellom Dordrecht og Elst er de største forskjellene at Betuwe"ruten"
Fra sørsiden av Elst er linjen trukket direkte til Zevenaar.
Navn.
Jernbanelinjen fikk sitt navn etter området den er lagt gjennom, "de Betuwe", og den ble kalt "ruten" istedenfor "linjen" for å unngå forveksling med de allerede eksisterende østlige og vestlige Betuwelinjene. Disse er dels enkelsporet, og strekker seg fra Elst via Geldermalsen til Dordrecht. Opprinnelig var Betuwelinjen en del av den nye godslinjen. I dagligtale kalles Betuweruten stort sett «Betuwelinjen».
Rute.
Jernbanelinjen er lagt gjennom industriområdet Maasvlakte via den allerede eksisterende, men forbedrede, Havnebanen frem til rangeringsområdet Kijfhoek, og da hovedsakelig langs riksvei 15. Havnebanen er dobbeltspors og elektrifisert. Under elven Oude Maas ble en tunnel boret for å løse problemet med den gamle, enkelsporede Botlekbroen. Fra Kijfhoek er linjen trukket videre østover til blant annet Geldermalsen, Tiel og Elst. Mer enn tre fjerdedeler av denne nye jernbanelinjen ble bygget tett ved riksvei A15, som også har blitt oppgradert. En slik byggemåte kalles bunting. Før linjen når Zevenaar, der den kobles til det eksisterende jernbanesporet mellom Arnhem og Emmerich ved grensen til Tyskland, passerer den gjennom en ny tunnel som ble lagt under Pannerdensch Kanaal.
Utførelse.
Betuweruten har dobbeltspor i hele sin lengde, og er elektrifisert med 25 kV vekselstrøm med en frekvens på 50 hertz. Dette er den samme spenningen som brukes ved HSL-Sør, og den er avvikende i forhold til hva som brukes på Nederlands øvrige elektrifiserte jernbanestrekninger. Dermed er den også fremtidsrettet i forhold til en europeisk harmonisering. Dette betyr at ingen av de elektriske lokomotivene som i dag trafikkerer nederlandske jernbanelinjer kan brukes på Betuweruten. Bortsett fra dette har man også innført et annet sikringssystem på denne ruten, ALSTOM installerer ETCS level 2 for å sikre trafikken. Diesellokomotivene som normalt sørger for godstransporten, kan trafikkere linjen om de får det nye sikringssystemet installert.
Tunneler.
Totalt har jernbanestrekningen fem tunneler med en samlet lengde på 18 kilometer. Bortsett fra de to tidligere nevnte er en lang tunnel konstruert ved Zevenaar. Siden disse ikke senere kan bli bygget om mht. høyde eller bredde, er de allerede beregnet for togvogner der containere er stablet to lag i høyden, double stack.
Viltpassasjer.
Betuweruten har totalt 190 viltpassasjer, og ved Barendrecht har man bygget et 1,5 kilometer langt tak som dekker HSL-Zuid, godslinjen Kijfhoek – IJsselmonde og jernbanelinjen mellom Rotterdam og Dordrecht.
Vedtak om bygging.
En sentral pådriver for byggingen av Betuweruten var Gerrit Wormmeester, tidligere president-direktør for containerterminalen ECT i Rotterdam. Sammen med ham var blant annet også Neelie Smit-Kroes, en VVD-politiker som da var minister. De eksisterende jernbanelinjene via Arnhem og Venlo ble brukt både for person- og godstrafikk. I følge Betuwerutens forkjempere var disse linjene overbelastet selv om godstrafikken avtok. Den eksisterende, enkelsporede Betuwelinjen hadde kapasitet til overs, og var egentlig ulønnsom når den ble driftet kun for persontransport. Dermed virket det som en god (og billig) ide at denne linjen skulle oppgraderes til dobbeltspor slik at den kunne ta en større andel av godstrafikken.
Videre ville Rotterdam gjerne gjøre havnen større, blant annet ved å anlegge et nytt område i sjøen utenfor Maasvlakte (Tweede Maasvlakte). Enkelte transportører truet med å flytte sin virksomhet til Antwerpens havn, og organisasjoner (som EVO) som drev med omlasting fra sjøtransport til andre transporteringsformer av last, var også meget positive til en ny og dermed bedre jernbaneforbindelse for godstrafikk. De fleste protestene mot linjen kom fra vitenskapskretser, blant annet meldte en transportøkonom fra SER, prof. dr. Polak, at argumentasjonen for linjen ikke var overbevisende. Etterhvert protesterte også miljøorganisasjonene stadig mer. Mens protestene fra linjens naboer tiltok, økte utviklerne sine prognoser for togenes frekvens til et tog i hver retning hvert syvende minutt.
Man mente at byggingen av en ny jernbanelinje ville skåne boligområder langs linjen. Dessuten ville støyplagene reduseres i forhold til situasjonen om den eksisterende linjen skulle brukes til godstransport. Men man ikke tok med i beregningen ekspropiering av eiendommer og at mennesker ble tvunget til å flytte. Videre mente man at man kunne unngå problemer med ekstern sikring. Godstogene på denne linjen ville ikke være nødt til å vike for persontogene og dermed ville godstransporten være mer effektiv.
Det var meningen at Betuweruten skulle avlaste Brabantruten (Kijfhoek – Venlo – tyskegrensen) og da spesielt de meget travle strekningene mellom Dordrecht og Lage Zwaluwe og mellom Breda og Tilburg. Departementet lovte dessuten at en stor del av konstruksjonskostnadene ville bli betalt av private investorer. Disse ble forøvrig aldri funnet.
Byggestart fant sted i 1998.
Tilknytning til jernbanenettet i Tyskland.
På slutten av 1992 inngikk Nederland og Tyskland en avtale i Warnemünde om å koordinere utbyggingen av landenes jernbanenettverk. Tyskland skulle blant annet bygge ut forbindelsen Emmerich – Oberhausen, mens Nederland skulle anlegge og forbedre forbindelsene mellom Betuweruten og grenseovergangene ved Oldenzaal og Venlo (Nord- og Sydgrenene). Byggingen av de to grenene er nå utsatt på ubestemt tid, Sydgrenen ville ha kostet rundt 5 milliarder Euro. Landene gjorde også avtaler i forbindelse med persontrafikken.
I november 2005 gjorde den tyske bundesdagen og delstaten Nordrhein-Westfalen en avtale med Deutsche Bahn om hvordan godslinjen fra grensen med Nederland og havnebyen Duisburg skulle settes opp. Tyskernes oppgave var å bygge et tredje jernbanespor mellom Emmerich og Oberhausen, dermed kunne høyhastighetstogene som driver med persontransport (fortrinnsvis ICE) bruke den linjen, mens godstogene og lokaltrafikken kunne gå via de andre to sporene. I denne forbindelsen måtte man også gi garantier om hvordan støyproblemer skulle løses. Støyproblemet var også en viktig faktor for planleggingen av Betuweruten i Nederland. I motsetning til det som ble avtalt i Warnemünde, er det nå tydelig at linjen mellom Emmerich og Duisburg ikke kan nå det ønskede nivået før i 2012.
Valburg.
Ved Valburg hadde man planlagt et Multimodalt Transportsentrum (MTS), men dette ble skrinlagt i 2004. MTS var ment å være en kobling mellom transport over riksvei A15, kanalnettverket og det tyske jernbanenettet. Et slikt sentrum vil være nødvendig for omlasting mellom de ulike transportmulighetene når to kontainerne transporteres stablet på hverandre over Betuwelinjen ("double stacking"). Togvogner som er lastet på denne måten kan ikke trafikkere de eksisterende nederlandske og tyske jernbanenettene (eller andre europeiske nettverk), de må omlastes der Betuweruten slutter. Et annet moment i denne sammenhengen er at koblingen mellom det nederlandske og tyske jernbanenettet er utsatt minst til 2015. Provinsen Gelderland undersøker nå i samarbeid med den nederlandske stat om det er mulig å få til et mindre omlastingssenter, noe de lokale kommunene motarbeider. Dette vises blant annet gjennom ulike kommunestyrevedtak fra 2005.
Prosjektet presses.
Betuweruten har vært presset siden forstudiene begynte. Mange mennesker, blant dem kjente, uavhengige eksperter, tviler på linjens lønnsomhet. Blant annet sies det at transport via kanaler og elver vil være billigere og at det vil være enklere å øke kapasiteten der. Likevel har Tweede Kamer, Nederlands storting, gjentatte ganger gitt klarsignal for å fortsette prosjektet, selv om kritikken fra vitenskaps- og samfunnskretser ikke stopper.
Opprinnelig skulle Betuweruten ha kostet totalt 1 milliard Euro, dette har i mellomtiden økt til 4,7 milliarder. Havnebanen kostet 1,7 milliard, og delen som ble lagt langs riksvei A15 kom på 2,8 milliarder euro. Mens de politiske diskusjonene ble ført, økte kostnadene blant annet fordi det opprinnelige budsjettet var satt for lavt og fordi man måtte innpasse jernbanelinjen best mulig i omgivelsene.
I forbindelse med Betuweruten har det blitt ført mange rettssaker ved Statsråd (Raad van State), som i en del (miljørelaterte) saker er Nederlands høyeste instans.
I august 2004 begynte «den Midlertidige kommisjonen for Infrastruktur», også kjent som Commissie-Duijvesteijn (Duijvesteinkommisjonen) sitt arbeid under Adri Duivesteijns ledelse. Kommisjonens første undersøkelse handlet om budsjettoverskridelsenes årsak og størrelse, og om hvordan slike overskridelser kan unngås i fremtiden. 4. desember 2004 lekket konklusjonene fra en undersøkelse foretatt av CPB (Centraal Planbureau, «Netherlands Bureau for Economic Policy Analysis») til media. Undersøkelsen var gjort på oppdrag av Duijvesteinkommisjonen. CPB konkluderte at Betuweruten er overflødig, byggekostnadene vil aldri bli tjent inn, men driftsmessig vil den dekke kostnadene.
Algemene Rekenkamer dømmer Betuweruten.
Takket være at det ble gjort feil i lengre tid mankerte det mye i kostnadskontrollen av prosjektet. Disse feilene hadde faktisk blitt gjort under flere ministre fra det nederlandske departementet for offentlige arbeider og vannforvaltning, var konklusjonen «Algemene Rekenkamer» trakk i en undersøkelse fra 2001. I 1992 skulle kostnadene ifølge Algemene Rekenkamer ha vært noe mer enn 5 milliarder gylden, mens de på slutten av 2000 hadde vokst til rundt 10,3 millioner gylden etter minister Netelenbos' informasjoner. Staten budsjetterte med ƒ 9,7 milliarder. Etter det Algemene Rekenkamers mening var det for alt for lite oppmerksomhet for kostnadsstyring i årene før 1998 under daværende minister Jorritsma. Nødvendige instrumenter og prosedyrer for prosjektstyring manglet da byggingen begynte, og metoden som ble brukt for budsjettering var udugelig. Man tok ikke risikoer og usikkerhet som kunne føre til forsinkelser med i beregningen, den største delen av de forventede forsinkelsene har også inntruffet.
Videre nektet ministeriet, ifølge Algemene Rekenkamer, systematisk å undersøke mulighetene for å øke kapasiteten for transport over kanaler og elver.
Denne kapasitetsutvidelsen har i mellomtiden blitt påbegynt, blant annet ved at såkalte 'Jowis' har blitt satt inn i tjeneste. Dette er ekstra store elvebåter, «rijnaken». Staten har ikke investert noe i dette, siden man ikke har trengt å gjøre endringer i infrastrukturen. Andre påstår at en strukturell overkapasitet alltid vil være tilstede i elvetransporten siden skipperne gjerne vil ha større elvebåter enn de trenger; noe som gjør Betuweruten enda mer overflødig. Ulike organisasjoner for elveskippere har stadig protestert mot Betuweruten, først og fremst fordi de frykter at andre transportformer vil måtte tåle ekstra avgifter for å betale for toglinjen.
Misbruk av makt.
Flere har kritisert måten som staten tok avgjørelsen om byggingen av Betuweruten på. En av hovedkritikerne var prof. Polak fra SER, som både i forklaringen han avga for Duijvesteinkommisjonen, og tidligere også, i forklaringen som ble avgitt av en gruppe på syv professorer. Etter hans mening kunne staten i dette tilfellet anklages for maktsmisbruk og ustrukturert opptreden. Han ble i dette blant annet støttet av prof. Arnold Heertje, SP og Stiftelsen for Miljøvennlig Mobilitet («Stichting Duurzame Mobiliteit»). Konklusjonene fra «Algemene Rekenkamer» støtter hans mening.
Arkeologiske funn.
Før Betuweruten ble bygget grep arkeologer muligheten til å undersøke området der jernbanesporene ville bli anlagt. Ved Hardinxveld-Giessendam fant de det eldste skjelettet som noengang er funnet i Nederland og også en kano hugget ut av en trestamme.
Verd å vite?
Som del av rutens åpning, vil en film bli vist i en rullende kino på enkelte stasjoner langs linjen. I filmen, «De Betuweroute roadmovie», spiller flere skuespillere som er kjent fra serier som sendes på nederlandsk fjernsyn. Av disse spilte Joep Sertons (kjent fra seriene "Spijkerhoek" og "Westenwind") og Nienke Brinkhuis ("Rozengeur & Wodkalime" og "Swingers") hovedrollene. Stephan Brenninkmeijer regisserte.


Legende nr. 1 (Liszt).
Legende nr. 1: Frans av Assis preken til småfuglene er et stykke for solo piano skrevet av den ungarske komponisten og pianisten Franz Liszt i tidsperioden 1863-1865. Stykket er en av to legender Liszt skrev for piano. Den første skildrer Frans av Assisis preken til småfuglene, og den andre skildrer Frans av Paola som går på vannet. Begge stykkene regnes for å være to prakteksempler på Liszts programmusikk.
I den første legenden skildres først fuglene som samler seg rundt Frans, tiltrukket av stemmen hans. I en nærmest sammenhengende serie med triller og tremoloer i det øvrige registeret på pianoet, med melodier vevet inn i mellom, skildres fuglene som kvitrer. Denne første delen utgjør i underkant av en tredjedel av hele stykket. Deretter introduseres en noe langsom melodi som symboliserer Frans som taler til fuglene.


Jan-Erik Larsen.
Jan-Erik Larsen (født 27. mai 1963) er en norsk pressemann og Ap-politiker. Larsen er fra 1.februar 2008 administrerende direktør i Tidens Krav og leder for Mediehuset Nordmøre. Han var inntil denne tiden også sjefredaktør i avisen Tidens Krav i Kristiansund.
Larsen er tidligere journalist i lokalavisa Indre Nordmør, Nordmørsposten (Romsdalsposten), Arbeider-Avisa. Journalist og redaksjonssjef i Dagbladet (1987–90). Sjefredaktør og disponent i Tidens Krav første gang 1990–93. Sjefredaktør og adm. direktør Telemarksavisa (TA) 1993–98. Konsernredaktør i A-pressen 1998–2000 og 2003–04.
Jan-Erik Larsen var statssekretær ved Statsministerens kontor (Ap) 2000–01. Spesialrådgiver i Arbeiderpartiets Stortingsgruppe 2001–03. Han var kommunikasjonsrådgiver med egen virksomhet 2004–05 og sentral i Arbeiderpartiets valgkamp i 2005 og deltok under Soria Moria-forhandlingene.
I statsråd 12. september 2008 ble Larsen igjen utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK), med permisjon fra stillingen i Tidens Krav.
Han gikk av som statssekretær 16. oktober 2009. Siden november 2009 har Larsen vært seniorrådgiver i PR- og kommunikasjonsbyrået First House. Der leder han selskapets avdeling for samfunn og politikk.
Bibliografi.
Larsen, Jan Erik (KOM Forlag), 2007.


Bruno Ortner.
Bruno Ortner, født i Østerrike i 1889, var generalløytnant i den tyske hæren under andre verdenskrig.
Han ble sjef for 69. infanteridivisjon og stasjonert i Bergen fra 29. september 1941. Da størsteparten av divisjonen (minus et regiment) ble sendt til Leningradområdet i november 1942 ble generalløytnant Ortner med, og han sto som sjef for divisjonen frem til januar 1944, da han fikk kommandoen over den nye 91. infanteridivisjon. Der ble han stående bare frem til 25. april 1944. Denne divisjonen ble satt inn i Normandie i juni 1944, og utslettet i august samme år.
1. mai 1944 fikk Ortner kommandoen over 44. reichsgrenadierdivisjon som var stasjonert i Nord-Italia. Denne divisjonen ble utsatt for harde angrep og måtte i mai 1944 trekke seg tilbake nordover. Generalløytnant Ortner sto som sjef for denne divisjonen til 25. juni 1944. Han sto som sjef for 281. infanteridivisjon fra 27. juli 1944 til 8. mai 1945.


Phleng Chat.
«Phleng Chat» (เพลงชาติ, bokstavelig «Nasjonalsang», også เพลงชาติไทย (Phleng chat Thai) «Thailands nasjonalsang») er nasjonalsangen til Thailand, tatt i bruk den 10. desember 1939. Teksten er skrevet av Luang Saranupraphan mens Phra Chen-Duriyang (Peter Feit, sønn av en tysk innvandrer) skrev melodien.
Sangen ble til få dager etter statskuppet i 1932, og ble kringkastet for første gang i juli det samme året. Khun Wichitmatra skrev de opphavlige ordene. I 1939 ble navnet på landet endret fra Siam til Thailand, og det ble utlyst en tevling om å skape nye ord til teksten. Luang Saranuprapan sitt bidrag vant. Statsminister Phibunsongkhram gav ordre om at sangen skulle spilles hver dag klokken 8.00 og 18.00, da alle måtte stå for å markere respekt. Denne loven gjelder fortsatt, og thailendere står, om ikke to ganger til dagen, men som regel når nasjonalsangen blir spilt.


Jigme Khesar Namgyel Wangchuck.
Kong Jigme Khesar Namgyel WangchuckJigme Khesar Namgyal Wangchuck (født 21. februar 1980) er den femte Druk Gyalpo ("Dragekongen") i Bhutan, etter at den nåværende statsskikken ble innført av hans tippoldefar i 1907. Han overtok tronen etter sin far 15. desember 2006, to år tidligere enn opprinnelig varslet. En stor kroningsseremoni fant sted 6. november 2008.
Kongen har studert ved Cushing Academy og ved Wheaton College i Massachusetts før han avla sin eksamen ved Magdalen College ved Universitetet i Oxford. Han studerte ved "the Foreign Service Program" og har en mastergrad i statsvitenskap. Som kronprins reiste han mye i utlandet, og representerte sitt land, og han deltok i arbeidet i flere kulturelle, sosiale og økonomiske organisasjoner.
Den forrige kongen, Jigme Singye Wangchuck kunngjorde opprinnelig i desember 2005 at han ville abdisere i 2008, og overlate tronen til sin sønn, kronprinsen. Han sa samtidig at arbeidet med å overføre ansvar og oppgaver ville bli en løpende prosess. Ett år senere kunngjorde kongen sin umiddelbare abdikasjon.
Familie.
Namgyal er eldste sønn av ekskongen Jigme Singye Wangchuck og hans tredje kone, Ashi Tshering Yangdön. Han har to yngre helsøsken, og fire halvsøstre og tre halvbrødre som er barn av farens tre andre koner. Alle de fire dronningene er søstre. Namgyal er ugift.
I en tale til landets nasjonalforsamling 20. mai 2011 kunngjorde kongen at han i oktober 2011 skal gifte seg med Jetsun Pema. Bryllupet vil bli arrangert i tråd med landets religiøse tradisjoner, uten store offentlige festligheter.
«Prince Charming».
Som kronprins deltok Namgyal under 60-årsjubileet for Thailands kong Bhumibol i juni 2006. Jubileet samlet kongelige fra 25 land, og «Prince Jigme», som han ble kalt i mediene, var med sine 26 år den yngste av gjestene. Thailandske medier både fanget opp og dyrket fram en bølge av kvinnelige fans. Avisene omtalte ham snart som «Prince Charming», og bragte daglige saker om prinsen, om landet Bhutan og om turisme i landet i flere uker etter besøket. Da han i november 2006 vendte tilbake til Thailand i forbindelse med en botanisk utstilling mottok han en æresdoktorgrad fra Rangsituniversitetet i Bangkok.


Annik Saxegaard.
Anna Constance Saxegaard, kjent som Annik Saxegaard, (født 21. mai 1905 i Stavanger, død 16. august 1990 i Kiel) var en norsk forfatter. Hun skrev i første rekke bøker for barn og unge jenter. Bøkene hennes er kjent også utenfor Norge, særlig i Tyskland, Hun brukte flere pseudonymer, for eksempel Berte Bratt, Nina Nord eller Ulla Scherenhof.
Biografi.
Hun tok artium i Oslo før hun etter en kort tid prøvde seg som skuespiller. Hun var blant annet med i stumfilmen "Brudeferden i Hardanger" i 1926. Men hun vendte scenen og filmen ryggen og begynte å arbeide som journalist, tekstforfatter og programmedarbeider i Bergen kringkaster, og etter hvert begynte hun å skrive skjønnlitteratur.
Hennes første utgivelse kom i 1933 og var en samling dramatikk for amatørteater; "Fem sketcher for unge piker". Året etter kom "Katten Busters opplevelserden", den første av en rekke bøker med dyrefortelinger for barn.
I 1935 kom voksenromanen "To værelser og kjøkken". Selv om Saxegaard hadde skrevet boken for voksne ble den oppfattet som en ungjentebok og den liberale holdningen til kjærlighet og seksualitet samtiden mente å finne i boken gikk ikke like godt hjem hos alle. Boken fikk oppmerksomhet og alt samme året kom den ut i svensk utgave, og året etter kom den óg ut på dansk.
I tiårene som kom fikk hun utgitt en, eller helst flere, nyskrevne bøker hvert år, og mange ble omsatt og utgitt i andre land. I 1958 flyttet hun til Kiel i Tyskland, og etter hvert gikk hun over til å skrive bøkene sine på tysk. En del av disse har aldri blitt utgitt på norsk.


Aerogram.
Aerogram var inntil 1. mars 1993 et frankert brevpapir på størrelse med en konvolutt som kunne sendes over alt i verden for samme porto via lufttransport. Fra 1. mars 1993 av forsvant denne tjenesten.


Aerofagi.
Aerofagi, medisinsk betegnelse på "luftsluking". En som lider av aerofagi sluker større mengder luft, ofte på grunn av nervøsitet eller spenning. Dette kan gi økt tendens til raping.


Ruplal Bishvakarma.
Ruplal Bishvakarma (रूपलाल विश्वकर्मा) (transkriberes også Rup Lal) var en kommunistleder i Nepal.
Han var født inn i en middelbondefamilie i "Chitwan" distrikt. Ulikt de fleste andre kommunistledere av sin generasjon var han "shudra" (altså dalit, det vil si at han tilhørte den laveste delen av det tradisjonelle hindukastesystemet.
Ruplal var leser av "Kisan Samiti" (Bondeforbundet), som organiserte småbønder til kamp mot føydale godseire. I 1971, da han var medlem av NKP (Pushpa Lal), skal han ha vervet den unge " Puspha Kamal Dahal", seinere bedre kjent som Prachanda, for kommunismen.
I 1976 blei Ruplals gruppe med i danninga av "Nepal Workers Peasants Organisation" (Nepals arbeider og bondeorganisasjon, som seinere skifta navn til Nepal Mazdoor Kizan Party (Nepals Arbeider og Bondeparti). Da NWPO sprakk i 1983, fulgte Ruplal den fløyen som var leda av "Hareram Sharma". Men han brøyt snart med denne gruppa. Sammen med "Proletarian Communist League" stifta han "Proletarian Workers Organisation", som han leda.
Under demokratiopprøret Jana Andolan 1990 gikk PWO inn i den radikale fronten av revolusjonære kommunistpartier Samyukta Rashtriya Janaandolan, der Prachandas og Baburam Bhattarais partier også deltok.
Etter seieren i demokratiopprøret fulgte Ruplal og PWO i november 1990 flere andre partier med inn i det nye partiet NKP (Ekda Kendra), som var leda av Prachanda.
Da NKP(EK) sprakk i to i 1994 og flertallsfløya leda av Prachanda og B. Bhattarai danna NKP(Maobadi), fulgte Ruplal mindretallet som var leda av Nirmal Lama.
Ruplal og Lama kritiserte flertallsfløya for å starte forberedelser til en væpnet bonderevolusjon. De mente at tida var ennå ikke moden. Denne fløya fortsatte å bruke det gamle partinavnet, NKP(EK).
Ruplal brøyt snart etter med Lamas NKP(EK). I 1999 stilte han til parlamentsvalget med sitt eget parti, "Nepal Dalit Shramik Morcha" (Nepals dalit arbeiderfront), som sloss for frigjøring for lavkaster. Partiet fikk ikke fikk valgt noen representant. Det fins fortsatt.
Se også.
Bishvakarma, Ruplal


Love bombing.
«Love bombing» («kjærlighetsbombing») er et engelsk begrep som brukes om en psykologisk teknikk som går ut på å overøse en person med omsorg og forståelse for å oppnå et bestemt resultat.
Innen religion og karismatiske samfunn.
I Norge er dette en terminologi som brukes mest i forbindelse med religion og da særlig i forbindelse med karismatiske menigheter og sekter som sorterer under Trosbevegelsen. Teknikken går ut på at en eller flere av medlemmene overøser nye medlemmer eller nyfrelste med omsorg, kjærlighet, forståelse og oppmerksomhet i den hensikt å binde dem til den sekt eller kirkesamfunn de representerer. Teknikken er i dette tilfellet en uekte omsorg som springer ut av en bevisst strategi og ikke genuin interesse og omsorg for individet. Denne oppmerksomheten kan ikke beskrives som omsorg, slik for eksempel Frelsesarmeen gir når uteliggere først får suppe, så en varm seng og deretter et Guds ord. I sektene bygges det opp en slags mental gjeld og straks vi føler en slik gjeld, finner vi det vanskelig å komme med kritiske innspill overfor menighetens lære. Man blir også mer manipulerbare.
Mennesker med en historie av omsorgssvikt og psykiske problemer av forskjellig art er særlig sårbar overfor love-bombing da de opplever at de får dekket et behov for omsorg og nærhet som de ikke har fått før.


Aarau.
Aarau er «hovedstaden» i den sveitsiske kantonen Aargau og i distriktet (Bezirk) Aarau. Den ble grunnlagt rundt 1240 av grevskapet i Kyburg, og ligger ved elva Aare, sør for foten av Jurafjellene og vest for Zürich. Aarau hadde i 2005 15 649 innbyggere.
Byen er kjent som en industri- og handelsby som produserer bjeller, matematiske instrumenter, elektroniske apparater, bomullstekstil, kjemikalier, sko med mer.
En rekke eldre bygninger er å finne her, blant annet den gamle reformerte kirken (1471), rådhuset (1200-tallet) og diverse beboelseshus fra 1600- og 1700-tallet.


Tom Angelripper.
Thomas Such (født 19. februar 1963), bedre kjent som Tom Angelripper er en tysk musiker. Han er bassist og vokalist i det tyske thrash metal-bandet Sodom. Tom Angelripper har også startet et sideprosjekt ved siden av Sodom, et thrash metal-band kalt Onkel Tom Angelripper.


Malcolm Hulke.
Malcolm Hulke (født 21. november 1924, død 6. juli 1979) var en britisk manusforfatter og forfatteren av boka "Writing for Television in the 70's". Han er hovedsakelig husket for sine bidrag til science fiction-serien "Doctor Who", selv om han også skrev for mange andre populære serier.
Hans første store verk for TV var science fiction-seriene "Target Luna", "Pathfinders in Space", "Pathfinders to Mars" og "Pathfinders to Venus". De var for barn og han skrev de sammen med Eric Paice for britiske ABC. Produsenten av seriene var Sydney Newman som senere skapte "Doctor Who" hos BBC.
I tillegg til "Pathfinders"-seriene og "Doctor Who" skrev Hulke også manus for "The Avengers", "The Protectors", "Danger Man", "Crossroads", "United!" og "Gideon's Way".
Hulkes manus for "Doctor Who" var kjent for å unngå svart-hvitt-karakteriseringer og enkle historier. Personer fra militæret blir ofte fremstilt på en ufordelaktig måte. "Invasion of the Dinosaurs" og "The Ambassadors of Death" har begge en general som skurk. Hans kanskje mest kjente historie for "Doctor Who" er "Doctor Who and the Silurians", som handler om et møte mellom en gruppe mennesker og restene av en rase krypdyr som hersket over jorden i oldtiden. Historien unngår å fremstille noen av sidene som gode eller onde. Hulkes silurere var den første rasen i "Doctor Who" som bestod av enkeltindivider med forskjellige personligheter siden Hulkes "The Faceless Ones" fra over tre år tidligere. Hvis man ser bort fra Hulkes historier er de de første siden menoptraene i "The Web Planet" fra 1965.
Hulke skrev også for Target Books' serie med "Doctor Who"-bøker. Han skrev bøker basert på alle sine historier bortsett fra en før han døde, så vel som "The Green Death" fra 1973. Ulikt mange andre "Doctor Who"-bøker basert på historier fra serien, hadde Hulkes bøker mye mer bakgrunnsinformasjon og detaljer enn det som var serien.
Hulke var Terrance Dicks' venn og veileder og de skrev episoden "The Mauritis Penny" sammen for "The Avengers", som var Dicks' første manus for TV. De skrev også "The War Games", som var Dicks' første "Doctor Who"-manus, og boken "The Making of Doctor Who".
Han var på et tidspunkt medlem av de britiske kommunistpartiet.


David Ellis.
David Ellis (født 22. juni 1918, død 30. juni 1978) var en manusforfatter som sammen med Malcolm Hulke skrev "Doctor Who"-historien "The Faceless Ones" fra 1967. Historien ble skrevet av duoen etter at deres andre manus hadde blitt forkastet. Ellis hadde også fått manusene kalt "The Clock", "The People Who Couldn't Remember" og "The Ocean Liner" forkastet. Deres andre manus, "The Big Store", ble heller ikke produsert, selv om den gikk gjennom flere omskrivinger. Fra denne historien ble delen om at folk ble byttet ut med kopier brukt i "The Faceless Ones".
Ellis skrev også for "Dixon of Dock Green" og "Z Cars".


Nazneen Khan-Østrem.
Nazneen Khan-Østrem (født Nazneen Khan, 17. august 1968 i Nairobi, Kenya) er en britisk forfatter, statsviter, journalist og samfunnsdebattant bosatt i Oslo.
Khan-Østrem er oppvokst i Storbritannia og Norge. Tok masterstudier i internasjonal politikk ved London School of Economics and Political Science. Hun er tidligere kultur- og musikkjournalist i blant annet Absolute Musique, Rock Furore, Aftenposten og Klassekampen, programleder i NRK2s musikkprogram "M" og utenriksjournalist i Dagens Næringsliv og NTB. Hun er også medlem av Kulturrådet. Hun er spesielt interessert i populærkultur og internasjonal politikk.
I dag jobber Khan-Østrem som høyskolelektor ved Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo.
Hun er gift med Klassekampen-journalist Olav Østrem, og har to barn.
Hun utgav i 2005 boka, "Min hellige krig". Boka omtales som en personlig pilegrimsferd etter 11. september 2001 der hun leter etter Islams mange ansikter. Hun reiser imidlertid ikke til Mekka, men til New York, London, Paris og Berlin. Overalt stiller hun spørsmålet: Hva er islamsk identitet, og hvordan spiller den seg ut i møte med såkalte vestlige urbane verdier? Er motsetningsforholdet så sterkt som mange tror? Eller er det bare en myte at Islam er uforenlig med Vestens levesett?
Annet.
Khan-Østrem har flere ganger deltatt i debatter rundt innvandring, islam og integrering. Hun var også en av dem som i 2006 kritiserte tidligere "Memo"-redaktør Kristine Moody for hennes utsagn og oppslag i ukesmagasinet. Khan-Østrem er også svært opptatt av hiphop og har skrevet en rekke artikler om kvinnesynet i hiphop. I tillegg har Khan-Østrem stilt til valg for Oslo Byaksjon ved flere anledninger.


Svein Kristian Gåseidnes Øverland.
Svein Øverland (født 22. januar 1969) er en norsk psykolog som er spesialist innen barne- og ungdomspsykologi.
Øverland arbeider til daglig med barn og unge som har psykiske problemer og har erfaring med Dialectical Behavioural Therapy (DBT) over flere år. Han har en deltids privatpraksis ved Risvollan medisinske senter i Trondheim. Utover det arbeider med sikkerhetspsykiatri samt at han er fengselspsykolog.
Han gav i 2006 ut boka "Selvskading: en praktisk tilnærming", har skrevet kapitler i flere andre bøker og har også skrevet flere populærpsykologiske essays i ulike tidsskrift.


Samferdsel (tidsskrift).
Tidsskriftet "Samferdsel" er et fagblad som utgis av Transportøkonomisk institutt. Fagområdet dekker hele samferdselssektoren: transport, infrastruktur og planlegging. Tidsskriftet utgis 10 ganger per år. Ansvarlig redaktør er Are Wormnes.


Alex Kapranos.
Alexander Paul Kapranos Huntley (født 20. mars 1972 i Almondsbury, England) er en gresk-britisk musiker som er mest kjent som vokalist, gitarist og frontfigur i den britiske rocke-gruppa "Franz Ferdinand".
Før "Franz Ferdinand" var han med i grupper som "The Amphetameanies", "The Yummy Fur" og "The Karelia", hvor de to sistnevnte slapp ut musikkalbum, og nøt suksess i det skotske indie-miljøet.
I 2001 dannet han "Franz Ferdinand" sammen med noen kamerater, og i 2004 kom deres selvtitulerte debutalbum. I 2005 lanserte de sitt andre album "You Could Have It So Much Better". Deres første album havnet på 3-plass på UK Albums Chart.
I 2005 opptrådte han og bandet på Øyafestivalen i Norge.
I 2006 utga Kopranos boka "Sound Bites", som omhandlet sider ved turnelivet.
Alex Kapranos under en konsert med Franz Ferdinand


Nicholas McCarthy.
Nicholas Augustine McCarthy (født 13. desember 1974), bedre kjent som Nick McCarthy er en engelsk musiker kjent som gitarist i det skotske bandet "Franz Ferdinand".
McCarthy er oppvokst både i England og Tyskland. Etter tiden i Tyskland flyttet han etterhvert til Glasgow der han omsider møtte Alex Kapranos, og sammen med han og to andre dannet de i 2001 gruppa. Før "Franz Ferdinand" var han med i ukjente grupper som "Kamerakino, Embryo" og "Scatter".
McCarthy, Nicholas
McCarthy, Nicholas


Clea Koff.
Clea Koff (født 1972 i London) er en amerikansk rettsantropolog og forfatter som er mest kjent for å identifisere menneskelevninger etter folkemord i konfliktområder som Rwanda og det tidligere Jugoslavia.
Koff har mor fra Tanzania og amerikansk-jødisk far. Hun vokste opp i England, Kenya, Tanzania, Somalia og USA. Da hun var 23 år dro hun til Rwanda på oppdrag fra FNs krigsforbryterdomstol og var den yngste av et team på 16 som kom først til Kiguye, Rwanda i 1996. Tilsammen har hun deltatt på syv FN-oppdrag i Rwanda og det tidligere Jugoslavia.
Hun har studert fagene osteologi og antropologi. Etter det tok hun mastergraden i rettsantropologi ved University of Arizona i 1999.
I 2004 utgav hun boka "Knokkelkvinnen" ("The Bone Woman"). Boka ble utgitt på norsk i 2006, og i forbindelse med bokas lansering i Norge, var hun i mars 2006 gjest hos Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist".
Inspirasjon.
For Koff startet det hele med boka "Vitner fra graven". Her beskrives hvordan ofrene for det brutale diktaturet i Argentina på 70- og 80-tallet etter sin død ble hovedpersoner i en historisk rettssak. Koff ble fullstendig bergtatt av rettsantropologenes rekonstruksjoner og deres uomtvistelige bevis som fikk flere av de tiltalte dømt etter overgrepene i Argentina.


Calocoris norvegicus.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Calocoris norwegicus" (Gmelin, 1788) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Calocoris norwegicus" finnes på egnede steder i hele sørlige Norge, nord til Trondheimsfjorden.Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Calocoris norwegicus" er omtrent 7,5-8 millimeter som voksen. Den er en ensfarget grønn bladtege, noen kan ha et litt rødt fargeskjer over dekkvingene. Årene i "membranen" på dekkvingene, danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Brystskjoldet (pronotum) har ofte to svarte prikker, men særlig hunner kan mangle disse.
Antennene er brunlige, men første ledd er grønnlig og tett håret. Låret (femora) er brungult med rekker av punkter i overflaten. Føttene (tibia) har korte svarte torner.
Det et par fargevarianter som har fått sine egne navn. …"f. atava" Reut. – brunrøde sterk på dekkvingens "corium" og "clavus".…"f. immaculata" Sti. – helt ensfarget og brystskjold uten de to svarte prikkene.
Levevis.
"Calocoris norwegicus" lever på litt åpne steder med urter. Den kan leve på flere slags næringsplanter.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juli og august.


Closterotomus fulvomaculatus.
"Closterotomus fulvomaculatus" (DeGeer, 1773) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Closterotomus fulvomaculatus" er den vanligste av de norske bladtegene i slekten "Closterotomus". Den var tidligere plassert i slekten "Calocoris". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge.Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Closterotomus fulvomaculatus" er omtrent 6-7 millimeter som voksen. Den er en svartbrun eller litt rødbrun bladtege, som har fin kort hårbekledning. Hodet har en lysere flekk ved hvert øye. Antennene er brunlige. Brystskjoldet (pronotum) har ofte to sore men utydelige flekker som møtes i bakkanten. Føttene (tibia) har korte svarte torner i mørkere flekker.
Det er flere fargevarianter, som har fått sine egne navn. …"f. versicolor" Sti.…"f. biplagata" Sti.…"f. fulva" Sti.…"f. deliquata" Sti.…"f. isabellina" Wh.
Levevis.
"Closterotomus fulvomaculatus" lever på løvtrær og busker med blomster. Den kan leve på flere slags næringsplanter.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juli og august.


Lygocoris contaminatus.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Lygocoris contaminatus" (Fallén, 1807) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Lygocoris contaminatus" er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Lygocoris contaminatus" er forholdsvis stor og er 5,5-7 millimeter som voksen. Den er en grønn bladtege med fin lys hårbekledning.
Dekkvingens "corium" og "clavus" er brunlige innerst. "Membranen" er brunlig med lysere gulgrønne årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Beina er grønnlige, ofte med to brunere ringer på lårene (femora). Føttene (tibia) har korte brune torner på små mørke flekker.
Det er en fargevariant som har fått sitt egnt navn.…"f. innotata" Reut. – ensfarget grønn.
Levevis.
"Lygocoris contaminatus" lever på på flere slags næringsplanter.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juli og august.


Petter Bøckman.
Petter Bøckman (født 13. desember 1967 i Oslo) er en norsk zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO). Bøckman jobber særlig med populærvitenskapelig kunnskapsformidling. Han er født, oppvokst og bor i Oslo.
Bøckman har hovedfagseksamen i biologi (zoologi) fra UiO 2002 og har blitt kjent gjennom flere opptredener på radio og TV der han har presentert kunnskap om dyr. Han var også en av hovedmennene bak utstillingen «Mot naturens orden?» som handlet om homoseksualitet blant dyr og ble vist på Naturhistorisk museum i 2006 og 2007. Utstillingen fikk forholdsvis stor medieoppmerksomhet og vakte debatt etter motstand fra enkelte kristne miljøer, blant annet slo en pastor fast at «denne Bøckmann vil brenne i helvete». Bøckman mottok Homofrydprisen 2007 sammen med Geir Søli for utstillingen.
Petter Bøckman var fast gjest på det populærvitenskapelige radioprogrammet Superstreng på Kanal 24, fra episode 50 til 58, der han fortalte om dyrenes sexliv og var ukentlig på Frokost-TV 2007-2008.
Bøckman var en av de tydeligste personene innenfor laivmiljøet i Norge på 1990-tallet, og har vært medarrangør på en rekke levende rollespill. Han har også skrevet en del laivteori, bl.a. en adapsjon av "The Three Way Model" for Nordisk laiv og var redaktør for artikkelsamlingen til laivkonferansen Knutepunkt 2005 samme med Ragnhild Hutchison.


Lygocoris pabulinus.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Lygocoris pabulinus" (Linnaeus, 1761) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Lygocoris pabulinus" er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Lygocoris pabulinus" er litt langstarakt, 5-6 millimeter som voksen. Den er en ensfarget grønn bladtege, med fin lys hårbekledning. Kroppen er fint punktert (punktstruktur). Antennene er grønlige eller litt brune.
"Membranen" er fargeløs eller litt brunlig mot spissen, med lysere grønne årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Beina er ensfarget grønnlige. Føttene (tibia) har gulgrønne torner.
Det er en fargevariant som har fått sitt eget navn.
…"f. chloris" Fieb. føttene (tibiene) har brunlig spiss.
Levevis.
"Lygocoris pabulinus" lever på urter og løvtrær. Den kan leve på flere slags næringsplanter. Den finnes helst der det er litt fuktig og ikke for tørt.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juli og august.
"Lygocoris pabulinus" har to generasjoner hver sommer, i alle fall lengst sør i Norge. Lengre nord er det nok bare en generasjon.
Hunnen fra første generasjon legger egg iseptember på unge greiner på vinter-vertsplanten som er løvtrær, blant annet frukttrær og hagtorn. Eggene overvintrer og klekkes neste år i april.
Etter noen uker på vertstreet flytter nymfene over på urter og andre planter i nærheten, som kan være potetplanter.
Her vokser andre generasjonen opp og blir voksne i juni og begynnelsen av juli. Her legger de egg, på urter og andre planter. Denne generasjonen blir voksne sent på høsten, i slutten av august og i september.
Skadedyr.
"Lygocoris pabulinus" bruker flere ulike vertsplanter, noen av disse er vanlige som pryd og nyttevekster i hagen. Derfor er tegen regnet for å være et skadedyr. Men arten regnes ikke som alvorlig skadedyr i normal år, og motangrep er normalt ikke nødvendige.
Den lever på frukttrær som eple og kirsebær ("Malus sp., Prunus sp.") og hagtorn ("Crataegus sp."). Senere ut på sommeren finnes nymfer på urter som blant annet potetplanten (Solanum sp.") eller andre planter og urter.


Lygocoris rugicollis.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Lygocoris rugicollis" (Fallén, 1807) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Lygocoris rugicollis" er den vanligste av de norske bladtegene i slekten "Lygocoris". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Lygocoris rugicollis" er 5,5-7 millimeter lang. Den er grønn, nesten uten hårbekledning og får derfor et litt glinsende utseende. Foran på brystskjoldet (pronotum) og på sidene av dekkvingene er den ofte litt mer gulfarget. Membranen er fargeløs med grønne årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Antennene er grønne. Beina er lyse grønne, føttene (tibia) er noe mørkere farget.
Det er en fargevariant som har fått sitt eget navn.
…"f. picea" Reut. – oversiden er mer brunlig farget og føttene (tibiene) har brunlig spiss.
Levevis.
"Lygocoris rugicollis" lever på vierarter ("Salix sp.") også på frukttrær, særlig på eple ("Malus").
Hunnen legger egg om høsten. Eggene overvintrer og klekkes om våren. Nymfene suger plantesaft fra vertstreet.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juni og juli.
Skadedyr.
"Lygocoris rugicollis" kan ha masseangrep på eple. Men arten regnes ikke som alvorlig skadedyr i normale år, og motangrep er normalt ikke nødvendige.


Vivi Haug.
Vivi Haug (Eva Margrethe Haug) (født 13. oktober 1936 i Fredrikstad) er en norsk skuespiller.
Hun spilte den svært så pratsomme dama i en reklamefilm for VG vinteren 2006. Hun har etter reklamen blitt omtalt som «Norges mest populære skravlekjærring» og «VG-dama». Haug har utover reklamejobber på TV for det meste spilt i revyer.
I 2006 medvirket hun i filmen "Lange flate ballær" som er hennes første spillefilm. I 2008 medvirket hun i oppfølgeren "Lange flate ballær 2"


Lygus ruglipennis.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Lygus ruglipennis" Poppius, 1911 er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Lygus ruglipennis" er den vanligste av de norske bladtegene i slekten "Lygus". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge.Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Lygus ruglipennis" er ca. 5 millimeter lange. Den er grå, men enten et grønnlig eller brunlig fargeskjer. Den kan ha rødlige svake tegninger. Generelt en svært fargevariabel bladtege. Midten av brystskjoldet (pronotum) og halsringen er nesten alltid gul. Scutellum har vanligvis en W-formet tegning.
Dekkvingens "cuneus" er som oftes lys, men er gjerne mørker foran og bak. "Membranen" er svakt brunlig med utydelige lyse flekker. Årene danner to lukkede celler på membranen, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Antennene er mørkere enn kroppen, og har noen lyse ringer. Beina er lyse gulbrune, lårene (femora) har to mørkere ringer mot spissen.
Det er to fargevarianter som har fått sine egne navn. …"f. immaculata" Wagn. – oversiden lys, kun scutellum har mørkere flekker foran.…"f. obscura" Wagn. – oversiden svart med noen lysere parti.
Levevis.
"Lygus ruglipennis" er en av de vanligste bladtegene og finnes på mange steder, på urter, skjermplanter og i trær.
Den overvintrer som voksen (imago). De voksne stadiene finnes tidlig om våren, etter overvintringen og om sensommeren, utover høsten.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Chlamydatus pulicarius.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Chlamydatus pulicarius" (Fallén, 1807) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Chlamydatus pulicarius" er den vanligste av de norske bladtegene i slekten "Chlamydatus". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Chlamydatus pulicarius" er en liten tege med bare 2-3 millimeter lengde. Den er en liten svart, av og til litt brunlig bladtege. Oversiden har korte mørkebrune hår. Hodet er litt lysere i bakkant. Brystskjoldet (pronotum) bakre hjørner er ganske rettvinklet.
Arten er av og til vingeløs eller har reduserte vinger som voksen. Men vingede eksemplar finnes. Dekkvingenes "membran" har bare en celle, noe som er uvanlig, de fleste andre bladteger har to celler.
Lårene (femora) er lysere gule med noen mørkere flekker, særlig ut mot spissen. Føttene (tibia) har kraftige svarte torner på små mørke flekker. Føttene (tibia) er brunlige. Sugesnabelen er brunlig, litt lang og når bakover, under tegen, til midthoftene.
Det er en fargevariant som har fått sitt eget navn.…"f. pseudopulla" Sti. – lårene er brune eller brunsvarte, men gule ut mot spissen.
Levevis.
"Chlamydatus pulicarius" lever på litt tørre solrike lokaliteter uten så mye gress, men med lavvokste urter som malurt ("Artemisia sp.")
Den har trolig to generasjoner hvert år lengst sør i Norge. Lengre nord er det nok bare en generasjon.
Hunnen legger egg om høsten på vertsplanten. Eggene overvintrer og klekkes neste år, om våren.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juni til september.


Newgate.
Newgate var en av portene i Londons bymur. Newgate ble åpna i 1135 som byens hovedport mot vest. I 1760-åra ble denne og andre porter revet på grunn av økende trafikk.
I dag ligger Newgate Street der Newgate en gang lå, rett nord for St. Paul's Cathedral. Hovedvegen A40 mellom London og Wales begynner i Newgate Street ved Holborn Viaduct, herfra går Giltspur Street i nordlig retning.
Mest kjent er Newgate for fengselet sitt (Newgate Prison), som var byens hovedfengsel og berykta rettersted mellom 1423 og 1902, da fengselet ble revet og Central Criminal Court (Old Bailey) ble oppført på tomta. Før 1423 ble fanger holdt i selve porthuset.
I Newgate Street lå en gang institusjonen Christ's Hospital, som ble grunnlagt av Edward VI som skole for foreldreløse og fattige gutter. Her lå også fransiskanerklosteret Greyfriars Monastery. Av kirka Christ Church Newgate Street står fortsatt tårnet og ytterveggene. Ellers domineres Newgate Street i dag av finanshuset Merrill Lynch. Londonbørsen ligger mellom Newgate Street og St. Paul's.


Psallus ambiguus.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Psallus ambiguus" (Fallén, 1807) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Psallus ambiguus" er den vanligste av de norske bladtegene i slekten "Psallus". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
Ingen av artene i slekten "Psallus" er over 6 millimeter, ellers er slekten tallrik og har arter med ganske forskjellig utseende.
"Psallus ambiguus" er 4-5 millimeter lang. Den er litt langoval og svart eller litt svartbrun. Ofte er hannen litt mer rødlig brun enn hunnen. Issen kan være litt gul.
Dekkvingens "cuneus" er gjerne litt rødlig farget. "Membranen" har en gul flekk ved "cuneus". Årene danner to lukkede celler på membranen, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Beina er generelt litt lysere enn kroppen.
Levevis.
"Psallus ambiguus" lever på ulike arter av løvtrær, særlig på or ("Alnus sp. ").
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juni til august.


Jan Blichfeldt.
Jan Blichfeldt (født 7. april 1955) er en norsk økonom, forretningsmann, reklamemann og forfatter.
Blichfeldt er siviløkonom med spesialisering i internasjonal ledelse. Han har jobbet innenfor reklame siden midten av 80-tallet, og i Bates siden 1993. Som reklamerådgiver har han vært hovedansvarlig for så ulike bedrifter, organisasjoner og produkter som Freias sjokolader, Gjensidige, Coca-Cola i Norge, Eksportutvalget for fisk, NHO, NAF, Audi m.m.
Høsten 2006 ble han ansatt som som faglig deltidsansatt ved Oslo Markedshøyskole.
Blichfeldt har vunnet ANFOs Ugle for beste markedsføringsforedrag, og vært med på å vinne i samtlige tre STELLA-konkurranser, prisen for effektiv reklame.
Samtidig med sin jobb har han undervist og skrevet bøker, artikler og kompendier om markedsføring, samt undervist på NMH og Handelshøyskolen BI. Han gav i 2003 ut boka "Merkevarebygging for administrerende direktører".


Plagiognathus arbustorum.
Den ganske vanlige mørke formen er brunlig svart.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Plagiognathus arbustorum" (Fabricius, 1794) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Plagiognathus arbustorum" er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge, nord til Troms. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Plagiognathus arbustorum" er 3,5-5 millimeter lang. Den er variabel i fargen, fra olivenfarget til sortbrun. Oversiden har tett tilliggende hårbekledning.
Dekkvingenes "membran" er mørk og røykfarget brun, med svarte årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Antennene er svarte med noen lysere litt gylne partier. Lårene (femora) er mørkflekket med en svært karakteristisk svart lengdelinje.
Det er flere fargevarianter som har fått sine egne navn. …"f. pallidipennis" Reut.…"f. hortensis" Mey.-Dür.…"f. nigrofusca" Sti.…"f. reteri" Westh.…"f. brunnipennis" Mey.-Dür.
Levevis.
"Plagiognathus arbustorum" er svært vanlig omtrent på alle slags lolaliteter. Den foretrekker steder med litt skygge. Den lever helst på brennesle ("Urtica donéca") men også flere andre urter.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Orthylus marginalis.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Orthylus marginalis" Reuter, 1883 er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Orthylus marginalis" er den vanligste av de norske bladtegene i slekten "Orthylus". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge, nord til grensen av Troms. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Orthylus marginalis" er ca. 6-7 millimeter lang. Den er vanligvis helt grønn med ganske lang lys hårbekledning.
Hodet er hos noen individer noe gulfarget, samt dekkvingenes "corium" og "claveus", scutellet og undersiden av baklåret (femora). Beina er gønne og det er små lyse torner på føttene (tibia). "Membranen" er lyst grå med grønne årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Antennene er gulgrønne. Sugesnabelen når bakover, under tegen, bare til de miderste hoftene.
Levevis.
"Orthylus marginalis" lever på løvtrær og kan finnes på flere ulike arter, blant annet på morelle.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Lygus wagneri.
"Lygus wagneri" Remane, 1955 er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Lygus wagneri" er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i sørlige Norge, nord til grensen av Trøndelag. Finnes bare i fjellområdene i det sydlige Europa.
Utseende.
"Lygus wagneri" er 5,4-6,5 millimeter lang. Den er blek gyllengrå til olivenbrun. Ikke sjelden er den litt rødfarget, eller har rødlige flekker. Disse flekken er aldri orangerød som hos den svært nært beslektede "Lygus punctatus".
Hodet har ofte mørkere lengdelinjer mellom øynene og antennenes festepunkt. Antennene er gråbrune. Brystskjoldet (pronotum) er som regel ensfarget. Scutellet har vanligvis en W-formet mørk tegning.
Levevis.
"Lygus wagneri" lever på flere ulike urter. Den foretrekker åpne, udyrkede lokaliteter.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Lygus punctatus.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Lygus punctatus" (Zetterstedt, 1838) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Lygus punctatus"er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i sørlige Norge, nord til Trondheim. Finnes bare i fjellområdene i det sydlige Europa.
Utseende.
"Lygus punctatus" er 5,5-6,5 millimeter lang. Grunnfargen er vanligvis gulbrun av og til orangerød. Fargen kan variere mot nesten svart til rød. Brystskjoldet (pronotum) er fint punktert og som regel ensfarget, men kan ha mørkere tegninger foran. Scutellet er rødlig farget og har ofte en W-formet mørk tegning. Antennene er grålig gule.
Dekkvingene uregelmessig svart punktur (porer eller punktstruktur) som er tettest inn mot midten. Årene på hele vingen er gjerne svartfarget. "Cuneus" er vanligvis rød. "Membranen" er røykfarget brun med gule eller røde årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Det er en fargevariantsom har fått sitt eget navn. …"f. franzi" Wagn. – oversiden er nesten helt svart farget.
Levevis.
"Lygus punctatus" lever på flere ulike urter. Den foretrekker skyggefulle, udyrkede lokaliteter.
Den overvintrer som voksen (imago). De voksne stadiene finnes tidlig om våren, etter overvintringen og om sensommeren, utover høsten.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Camptozygum aequale.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.
"Camptozygum aequale" (Villers, 1789) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
"Camptozygum aequale" er den eneste norske bladtegen i slekten "Camptozygum". Den er vanligst lengst sør i Norge, til og med Hordaland. Den finnes på egnede steder særlig langs kysten (ytre strøk), men det er gjort funn i både Hedmark og sørlige Oppland. Vanlig sørover i Europa.
Utseende.
"Camptozygum aequale" 4-5 millimeter lang. Den er vanligvis svart, men kan være lysere brun. Oversiden har fin lys hårbekledning. Hodet er gulbrunt med mørke tegninger. Brystskjoldet (pronotum) og scutellet er glinsende, og spredt, og har tydelig punktstruktur. Halsringen fremst på halsskjoldet er alltid gul.
Dekkvingens "membran" er rødlig, brun med brune årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Antennene er lysere, nesten gule, med noen mørkere parti. Beina er gulbrune med brune flekker ut mot spissen av lårene. Føttene (tibia) har brunrøde ringer.
Det er tre fargevarianter som har fått sine egne navn. Alle fargevarianter kan finnes samtidig på samme sted.…"f. maculicolis" Muls et Rey. – brystskjoldet med to røde flekker. (røde "calli")…"f. fieberi" Sti. – brystskjoldet gulbrunt bak og svartbrunt foran. …"f. pinastri" Fall. – brystskjoldet svart, generelt svartbrun overside på kroppen, men med lysere "corium".
Levevis.
"Camptozygum aequale" lever på furu ("Pinus sp.").
Hunnen legger egg om høsten på vertsplanten. Eggene overvintrer og klekkes neste år, om våren.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
De voksne (imago) finnes i juli til september.


Nabis flavomarginatus.
"Nabis flavomarginatus" Scholtz, 1847 er en tege som tilhører familiegruppen Nabidae.
"Nabis flavomarginatus" er en av de vanligste norske tegene i slekten "Nabis". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.
Dens nære slektning "Nabis limbatus" er nok vel så vanlig og har en lignende utbredelse.
Utseende.
"Nabis flavomarginatus" er en middels stor tege. Beina er generelt lange og kroppen er slank og noe avlang. Den er vingeløs eller har reduserte vinger, og er ca. 5 millimeter lang, lys gråbrun. Sugesnabelen har 4 ledd og ikke bare 3 ledd som hos arter den av ytre utseende kan forveksles med.
Levevis.
"Nabis flavomarginatus" er rovdyr som suger ut kroppsveske fra andre mindre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Einar Thomassen.
Einar Thomassen (født 25. april 1951 i Bergen) er en norsk religionhistoriker og filolog med kompetanse innen koptologi.
Thomassen ble Mag. art. ved Universitetet i Bergen, og fikk sin Ph.D. ved University of St Andrews. Han er ansatt som professor i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi. historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB.
Hans forskingsområde er gnostisisme, Nag Hammadi-skriftene, senhellenistisk filosofi, sufisme, heresi og ortodoksi, ritualteori, filologi og hermeneutikk. Thomassen har vært medforfatter på flere fagbøker samt oversatt flere til norsk. Han har redigert bøkene "Gnostiske skrifter" og "Manikeiske skrifter" i serien Verdens hellige skrifter.


Nabis limbatus.
"Nabis limbatus" Dahlbom, 1851 er en tege som tilhører familiegruppen Nabidae.
"Nabis limbatus" er en av de vanligste norske tegene i slekten "Nabis". Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge, nord til Nordland. Vanlig sørover i Europa.
Dens nære slektning "Nabis flavomarginatus" er nok vel så vanlig og har en lignende utbredelse.
Utseende.
"Nabis limbatus" er en middels stor tege. Beina er generelt lange og kroppen er slank og noe avlang. Den er vingeløs eller har reduserte vinger, og er ca. 5 millimeter lang, lys gråbrun. Sugesnabelen har 4 ledd og ikke bare 3 ledd som hos arter den av ytre utseende kan forveksles med.
Levevis.
"Nabis limbatus" er rovdyr som suger ut kroppsveske fra andre mindre dyr.
Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.


Redusert allmenntilstand.
Sykdom og skader vil i varierende grad føre til redusert allmenntilstand. F.eks. kan et barn ha høy feber, men samtidig virke kvikt og opplagt. Allmenntilstanden er altså ikke redusert.
Legens inntrykk av allmenntilstanden vil ofte ha like mye å bety for avgjørelsen om innleggelse på sykehus eller ikke, som beskrivelsen av symptomer og tegn på tilstanden.


Østerås kjøpesenter.
Østerås Kjøpesenter ligger på Østerås i Bærum.
Østerås kjøpesenter ble åpnet i 1968. Østerås kjøpesenter har 23 butikker under samme tak, samt post, vinmonopol, legesenter og treningssenter.
Butikkarealet er i dag på 6 200 m². Betydelige investeringer er foretatt de senere årene. Senteret er både utvidet og bygd om i tre etapper. Det siste nye var introduksjonen selvbetjent vinmonopol. I 2003 ble det installert en heis fra første etasje til underetasjen.
Senteret var tidligere eid av Ragde Eiendom, en eiendomsutvikler som forvalter over 95 000 m² næringslokaler. ShopIn overtok Østerås Kjøpesenter den 1. september 2007. ShopIn gikk konkurs i januar 2011 med en gjeld på 290 millioner kroner. En av dem som tapte penger i forbindelse med konkursen var John Carew.


TV 2 Nyhetskanalen.
TV 2 Nyhetskanalen er norsk nyhetskanal eid og drevet av TV 2. Kanalen sender nyheter hele døgnet, og ble Norges første riksdekkende nyhetskanal. Terje Svabø og Mah-Rukh Ali ledet kanalens første ordinære sending 15. januar 2007 klokken 12. De første syv månedene ble samtlige sendinger avviklet fra hovedkontoret i Bergen. Fra 12. august 2007 overtok Oslo-kontoret avvikling av sendingene på dagtid.
Kanalen hadde en markedsandel på 2 % i perioden januar–april 2012, en nedgang på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med samme periode året før.
Hverdager (utenom «sommermodus»).
Kanalen har sending med programleder(e) i studio i tidsrommet kl. 06.30-23.30, men er bemannet hele døgnet. Derfor kan kanalen raskt gå på lufta med siste nytt – også når større nyhetshendelser skjer om natten. Gjennom natten sendes dagens nyhetssaker non-stop i Nyhetshjulet. Samtidig ruller det gjennom hele døgnet nyhetsoverskrifter nederst på skjermen som løpende oppdateres av NTB, TV 2 Nyhetene, TV 2 Sporten og NA24.no. Sendingene avvikles fra TV 2s lokaler i Karl Johans gate i Oslo fra kl. 06.30 til 17.00. Bergen avvikler sportssendingene gjennom hele dagen, og overtar samtlige nyhetssendinger fra «17-Nyhetene» kl. 17.00.
Helger.
TV 2 Nyhetskanalen utvidet sitt tilbud i helgene fra 4. januar 2009. Kanalen sender nyheter, vær, sport og aktuelle gjester i programmet "Nyhetsfrokost" fra kl. 08.00 til kl. 11.32 både lørdag og søndag. Utover dagen frem til kl. 13.30 veksler kanalen mellom nyhetssendinger og magasinene "Korrespondenten" (utenriksmagasin) og "Økonomimagasinet" samt et sportsmagasin lørdager og Lørdagsmagasinet søndager. Siste direktesending fra TV 2 Nyhetskanalen i helgene er mellom klokken 13.00-13.00. Med Gaza-krigen og lanseringen av "Nyhetsfrokost" fikk TV 2 Nyhetskanalen ny seerrekord, med 433 000 seere søndag 4. januar 2009.
Oslo og Bergen veksler mellom å avvikle helgesendingene annenhver uke. 18.30 og 21 Nyhetene produseres alltid i Bergen – også i helgene.
Sommermodus.
Sommeren 2010 sendte kanalen direkte alle hverdager 08.00-14.00 (09.00-15.00 i helg), 17.00-17.30 og 22.00-22.30. I tillegg samsendes 18.30 og 21 Nyhetene. Utover disse tidene sendes nyheter i loop som oppdateres regelmessig.
Ekstern lenke.
Nyhetskanalen


Paul Jewell.
Paul Steven Jewell (født 28. september 1964 i Liverpool, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som nå er fotballmanager for Ipswich Town. Jewell spilte for fire engelske fotballklubber i årene 1982 til 1998, og han har siden 1998 vært manager for fire engelske fotballklubber.
Biografi.
Paul Jewell begynte karrieren i Liverpool i 1982, men han spilte ingen obligatoriske kamper for klubben. I 1984 gikk han til Wigan og i 1988 til Bradford.
Han har vært manager i Bradford, Sheffield Wednesday, Wigan Athletic og nå Derby County. Jewell tok Bradford fra første divisjon og til Premier League i 1999. I Premier League slo de Liverpool i siste serierunde og laget beholdt plassen, men Jewell valgte likevel å gå til Sheffield Wednesday. Etter en sesong i Wednesday, gikk turen til Wigan. Den gang lå laget i Football League Two. I sin andre sesong i klubben rykket de opp til Football League One. I sesongen 2004/05 rykket Wigan for aller første gang opp i den øverste divisjonen. I deres første kamp i Premier League tapte dem 0–1 hjemme mot Chelsea. Da ble målet scoret på overtid av Hernan Crespo.
Jewell førte laget til Ligacupfinalen i 2005 mot Manchester United der det ble stortap (0–4), men til tross for det, så hadde Wigan gjort en strålende debut på øverste nivå.
Jewell trakk seg som manager i Wigan 14. mai 2007, dagen etter at laget hadde reddet plassen i ligaen.
Jewell var linket til jobben som trener for da Sven-Göran Eriksson ga seg. Han fikk ikke jobben, det var det Steve McClaren som gjorde.
Etter at Derby County tapte 0–1 for Ipswich 28. desember 2008 trakk Paul Jewell seg som manager for klubben. Det var kamp nummer 50 for Jewell som manager for Derby. I en pressemelding fra klubben sto det: «"Paul har tatt beslutningen om å forlate klubben fordi han mener det tjener til klubbens beste. Det er med stor motvillighet at vi har godtatt avgjørelsen. Derby vil benytte anledningen til å takke Paul Jewell for innsatsen."»
Jewell fikk ved nyttår 2011 jobb som trener for Ipswich Town.


NRK1 Tegnspråk.
NRK1 Tegnspråk er en norsk TV-kanal for hørselshemmede drevet av NRK siden 2001.
Om NRK1 Tegnspråk.
Kanalen ble opprettet og lansert i 2001, og sender noen av NRK1s programmer tolket på tegnspråk, deriblant "Dagsrevyen" og "Barne-TV". Enkelte programmer på NRK2, NRK3 eller Nett-TV blir også tolket. NRK1 Tegnspråk er en digital kanal og de fleste av deres sendinger ligger også tilgjengelig i NRKs Nett-TV.
I starten sendte kanalen tolken i eget TV-bilde stående i midten med blå bakgrunn sammen med lyden av programmet som ble tolket. Man måtte ha to TV-apparater eller dele skjermen i to for å se både tolken og det aktuelle programmet som ble tolket. Men fra 2011 sendes tolk og det tolkede programmet i en og samme TV-skjerm. Tolken står nå til høyre i TV-bildet.
Mellom 2001 og frem til 2010 var det primært bare "Dagsrevyen", "Sportsrevyen" og "Barne-TV" som ble tolket på NRK1 Tegnspråk. Men fra 2010 har kanalen begynt å tolke et bredere og større utvalg av ulike programmer.
Siri Antonsen er leder for kanalen, og kanalen har nå 22 tolker. Det er som regel 3-4 tolker tilstede under hver sending og tolken tolker i 10-15 minutter før de bytter. I helgene kan det være 2 tolker tilstede under sending.


Christophe Le Mével.
Christophe Le Mével (født 11. september 1980 i Lannion) er en fransk proffsyklist og kjører for Garmin-Barracuda. Han debuterte som proffsyklist i 2002 og syklet til og med 2008-sesongen for ProTour laget Crédit Agricole. Da laget ble lagt ned, gikk han over til Française des Jeux.
I 2005 vant han en etappe i Giro d'Italia, der han til slutt endte på 26. plass. I 2009 endte han på en 10.plass i Tour de France. Med det ble han den beste franskmannen i rittet foran sin lagkamerat i Française des Jeux Sandy Casar.


Ivar Brynildsen.
Ivar Brynildsen (født 26. juli 1959) er ansvarlig redaktør og daglig leder i avisa Valdres. Ivar Brynildsen har de siste 30 årene hatt forskjellige funksjoner i Østlandets Blad, Fredriksstad Blad, Nordstrands Blad og i Lokalavisene Oslo. Han var også ansvarlig redaktør og daglig leder i Lokalavisen Romerike som Orkla Media startet i 2005 og la ned i 2006.


Sisal.
Sisal er et fiber fra en tropisk agaveplante ("Agave sisalana") som fått navn etter en havneby i Yucatan, Mexico. Den er nest etter manila den sterkeste naturfiber og benyttes bl.a. til tau og tynnere tauverk som bindegarn til. f.eks. kornband ved bruk av selvbinder.
Sisal benyttes til veving, fortrinnsvis til dørmatter og lignende produkter som er utsatt for sterk slitasje. Sisal er betydelig grovere enn jute og er tungt å arbeide med i vevstoler. Andre bruksområder for sisal er til produksjon av klesbørster og andre typer børster.
Sisal dyrkes i tropiske land, bl.a. i Brasil og Tanzania.
Sisal ble benyttet av Mexicos urfolk før Columbus kom til Amerika (1492).


La Châtaigneraie.
La Châtaigneraie er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike.
Sport.
Byen har vært startby i Tour de France, sist i 2005.


Liste over Bob Dylans opptredener i Norge.
Liste over Bob Dylans opptredener i Norge er en liste over konserter på musikkfestivaler i Norge med Bob Dylan.


Anne Briand.
Anne Briand (født 2. juni 1968 i Mulhouse) er en tidligere fransk skiskytter.
Under OL 1992 i Albertville, da skiskyting stod på kvinnenens øvelsesprogram for første gang, var hun med på å ta gull med det franske stafettlaget.
I 1995 ble hun verdensmester på sprintdistansen. Samme sesong gikk hun til topps i verdenscupen sammenlagt.


Bodil Cecilie Paus.
Bodil Cecilie Paus (født 30. april 1979) er en norsk figurativ maler. Kunstuttrykket til Paus er i grenseland mellom figurativ kunst og pop art, som viser tradisjonelle motiver, ofte forenklet og med store rene flater, med lys og tekstur og stor romlighet. Bildene formidler harmoni, bryter noe med tradisjonell komposisjon, er stemningsfulle og personorienterte. Hun har en bevisst enkel fargebruk hvor enkeltelementer brytes ut og brukes som ansats for sterkere farger. En del av hennes bilder har store ensfargede flater som kan sammenlignes med bilder av Alex Katz. Andre bilder har likhetstrekk med David Hockney.
Paus har utdanning fra Oslo Kunstfagskole (1997–2000), Det statlige kunstakademi, avd billedkunst i Sankt Petersburg (2001) og Statens Kunstakademi i Oslo (2005–).
Tidligere har Paus jobbet med akryl på lerret, men har gjort stadig mer arbeider med olje på lerret.
Bodil Paus er datter av maleren Arne Paus.


Patrice Bailly-Salins.
Patrice Bailly-Salins (født 21. juni 1964 i Morez) er en tidligere fransk skiskytter. Under OL 1994 på Lillehammer tok han bronse med det franske stafettlaget.
I 1995 ble han verdensmester i sprintøvelsen, og kom på andreplass med det franske stafettlaget.
Han vant verdenscupen sammenlagt i 1994, og vant totalt seks verdenscuprenn i løpet av karrieren.


Spellemannprisen 1999.
Spellemannprisen 1999 ble delt ut i Oslo Spektrum fredag 25. februar 2000. Lene Marlin ble kveldens store vinner med hele fire prisen for sitt debutalbum "Playing My Game" og singelen «Sitting Down Here». Ole Ivars ble Årets spellemann og vant dessuten klassen danseorkester for tredje gang mens folkemusikeren Sven Nyhus ble tidelt juryens hederspris. Det ble for første gang delt ut pris i den nye klassen videoprisen (senere årets musikkvideo). Prisen ble riktignok også delt ut i 1986, men ble nå innført som fast klasse.
Prisutdelingen var delt i to deler hvor andre del fokuserte på klassene innen populærmusikk. NRK produserte og overførte utdelingen. Programledere var Annbjørg Lien og Bård Tufte Johansen.


Sylvie Becaert.
Sylvie Becaert (født 6. september 1975 i Lille) er en fransk skiskytter.
Becaerts hittil beste år var i 2003, da hun kom på tredje plass sammenlagt i verdenscupen, og vant gull på sprinten i VM i Khanty-Mansijsk
Under OL 2006 i Torino var hun med på det franske stafettlaget som gikk inn til bronse bak Russland og Tyskland.
Under VM 2007 i Antholz var Sylvie Becaert med på å vinne nye stafettmedaljer til Frankrike, denne gangen sølv. Under VM i skiskyting 2009 var hun med på det franske laget som vant mixed stafett.


Fylkesvei 831 (Rogaland).
Fylkesvei 831 i Rogaland går mellom Storasund i Haugesund og Søravåge i Karmøy. Veien er 17,0 km lang.
Eksterne lenker.
831


Fylkesvei 938 (Rogaland).
Fylkesvei 938 i Rogaland går mellom Ørpetveit og Flotmyr i Haugesund. Veien er 5,1 km lang.
Eksterne lenker.
938


Harris Birkeland.
Harris Birkeland (født 1904, død 1961) var en norsk teolog og semittolog. Han ble utnevnt til professor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo i 1948. Birkeland innførte den strukturelle metode i studiet av semittiske språk og har publisert flere språkvitenskapelige og religionshistoriske arbeider.
Birkeland var sammen med Sverre Aalen og Ivar P. Seierstad de eneste som fikk godkjent doktorgrad i Det gamle testamente av Sigmund Mowinckel, som var Birkelands lærer ved universitetet. Birkeland regnes også som den eneste egentlige arvtaker av Mowinckel.
I 1983 skrev Rune Birkeland en hovedoppgave der han undersøkte hans forskning: "Kongen og hans fiendar – ei framstilling og vurdering av Harris Birkelands salmeforskning."


Stonglandseidet.
Stonglandseidet er ei bygd og et poststed (postnummer 9392) i Tranøy kommune på Senja i Troms. Bygda er sentrum for den sørlige delen av kommunen, og har bl.a dagligvareforretning, sparebank, sykehjem og barne- og ungdomsskole. Tidsskriftet Nordnorsk Magasin kommer ut på Stonglandseidet. Stedet har om lag 200 innbyggere.
På Stonglandseidet ligger også avdelingskontoret under Midt-Troms Museum, Senjamuseet som har museer rundt på Senja. De holder til i Bankbygget, som også er eier av bygningen.
Bygda ligger ved eidet innenfor halvøya Stonglandet, lengst sør på Senja og er også veiknutepunkt for området. Nordfra kommer fylkesvei 860 (43 km) fra Islandsbotn ved Silsand, som ender på Stonglandseidet. Sørover går Fv 223 langs østsiden av Stonglandet mot Stangnes og Lekangsund og kommunal vei langs vestsiden til Hofsøya. Vestover går Fv 221 mot Skrolsvik (20 km), hvor det er hurtigbåtforbindelse med Harstad.
Eidet grunnkrets.
Eidet grunnkrets omfatter et større område, men de aller fleste innbyggerne bor på selve Stonglandseidet. Langs Tranøyfjorden, nord for eidet, er de viktigste bebodde stedene Jøvik og Vassvik. Grunnkretsen omfatter dessuten grendene på den nordlige delen av Stonglandshalvøya. Areal: 52,72 km².
Eidet, som tilhører Stonglandet delområde, grenser i sør til grunnkretsen med samme navn, i vest til Å og Rødsand og i nord til Tranøybotn. Over fjorden i øst ligger Dyrøy kommune.


Islandsbotn.
Islandsbotn er et område, idrettsanlegg og veikryss like vest for tettstedet Silsand i Lenvik, Troms. Islandsbotn ligger innerst i Laksfjorden på Senja midt mellom boligområdene Laukhella og Vasshaug.
Islandsbotn er også et idrettsanlegg tilhørende fotballklubben FK Senja. Islandsbotn har to kunstgressbaner i full størrelse, i tillegg til klubbhus og tribune med ca. 250 sitteplasser. Den nyeste kunstgressbanen, som sto klar i 2007, er FK Senjas hjemmebane, og fikk foran sesongen 2008 navnet Senja stadion. Islandsbotn er hvert år arena for "Midnattsol Cup", en stor fotballturnering for aldersbestemte lag, med FK Senja som arrangør.
mot Stonglandseidet tar av fra mellom Målselv og Torsken.


Fylkesvei 117 (Rogaland).
Fylkesvei 117 (Fv117) går mellom Malmeim og Ørsdalen i Bjerkreim kommune i Rogaland. Veien er 20,5 km lang.
Eksterne lenker.
117


Vladimir Dratsjov.
Vladimir Petrovitsj Dratsjov (russisk Владимир Петрович Драчёв, født 7. mars 1966 i Petrozavodsk) er en hviterussisk tidligere skiskytter.
Han hadde tidligere russisk statsborgerskap og startet for Russland frem til 2002. Dratsjov vant fire VM-gull i løpet av karrieren (to individuelt og to for lag). Han har også to olympiske stafettmedaljer for Russland (sølv i 1994 og bronse i 1998).
Meritter.
Dratsjov vant totalt 15 enkeltrenn i verdenscupen.


Varroa destructor.
Varroamidden ("Varroa destructor") er en midd som angriper honningbier.
De er omrkring 2 mm store og har en oval form.
Parede hunnmidd er utvendige parasitter som suger hemolymfe. De parasitterer både voksne bier og yngel.
De kan skape problemer for birøktere. En måte å bekjempe dem på er ved hjelp av maursyre.
Muligens kan noen bier bli resistente mot midden.


Hylstunnelen.
Hylstunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Suldal kommune i Rogaland. Tunnelen går gjennom Rindanuten mellom Suldalsvatnet og Hylsdalen. Tunnelen er 2320 meter lang, og ble åpnet i 1980.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Hylstunnelen plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.,


Dronninggelé.
Dronninggelé er en spesielt næringsrik fortype som bier gir til yngelen til hjelp for utviklingen. Dronninggelé gis til alle larver tidlig i utviklingen. De larvene som skal bli dronninger får geléen gjennom hele sin utviklingsperiode. Den næringsrike geléen gjør at individet utvikler kjønnsorganer og blir fertilt.
Geléen er også et produkt som mennesker bruker. Noen tar den som et kosttilskudd, fordi det antas at den inneholder B-vitaminer og mineraler. Også i fremstillingen av skjønnhetsprodukter brukes geléen.


Gunnar Cramer (psykiater).
Gunnar Per Cramer (født 14. mai 1947) er en norsk lege og psykiater
Cramer ble autorisert lege ved Universitetet i Oslo i 1975 og godkjent spesialist i psykiatri 1981. Han har også fem års utdanning som gruppanalytiker i Oslo 1989 under ledelse av "The Institute of Group Analysis London" og er utdannet innen felter som gestaltterapi, primalterapi og psykoanalytisk psykoterapi. Han har drevet gruppeterapi og seminarvirksomhet siden 1977.
Sammen med kollega Dag Furuholmen etablerte han i 1988 "Bedriftspsykologisk Rådgivningstjeneste" for å profilere forebyggende arbeid for bedrifter og institusjoner.. Han arbeider i dag ved instituttet som individualterapeut, gruppeterapeut, familieterapeut og ekteskapsterapeut, og har siden 1988 drevet psykologiske treningsseminarer (PFT) årlig sammen med Furuholmen. Cramer holder også seminarer og kurs for bedrifter hvor konfliktløsning og teambuilding er viktige elementer, samt forebyggende kurs for leger for å klargjøre og utvikle legerollen med tanke på å forebygge slitasje i rollen.
Han har, sammen med sin kollega utgitt boka "Våg mer!: en bedre hverdag med psykologisk trening"


Sussex Police.
Sussex Police er en regional britisk politistyrke med ansvar for East Sussex og West Sussex, inkludert den enhetlige myndigheten Brighton and Hove.
Det var opprinnelig egne politistyrker i de to grevskapene. Disse ble midlertidig slått sammen under andre verdenskrig, en ordning som varte fra 1943 til 1947. I 1967 ble de permanent sammenslått, med virkning fra 1. januar 1968.
Politidistriktet er delt inn i seks divisjoner, som igjen er delt inn i distrikter.
Kontrollmyndigheten for styrken er Sussex Police Authority, som har sytten medlemmer. Ni er folkevalgte rådsmedlemmer fra grevskapene og den enhetlige myndigheten, tre er fredsdommere og fem er uavhengige medlemmer.
I et forslag til ny struktur for det britiske politiet ble det 20. mars 2006 anbefalt å slå sammen Sussex Police med Surrey Police. Planene ble oppgitt i juli 2006.
Sussex Police Museum.
Sussex Police Museum ligger i Brighton, og er i motsetning til mange andre politimuseer åpent for allmennheten. Det ble åpnet 4. mai 2005, og har en stor samling memorabilia knyttet til politiet i området. Museet ligger i den gamle politistasjonen i Brighton, under rådhuset.


Spellemannprisen 1998.
Spellemannprisen 1998 ble delt ut i Oslo Spektrum fredag 19. februar 1999. Leif Ove Andsnes ble Årets spellemann mens Ole Paus ble tidelt juryens hederspris.
NRK produserte og overførte utdelingen som ble ledet av Claus Wiese.


Wikia.
Wikia er et aksjeselskap grunnlagt av Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales i 2004. Selskapet het da Wikicities, men endret navn etter at det ikke ville bli sett på som en wiki som omhandlet byer. Wikia er en samling av ulike spesialiserte wikier, eksempelvis Wikipedia-parodien Uncyclopedia, Star Trek-wikien Memory Alpha og så videre. De har også sin egen søkemotor Wikia Search, som er en mer åpen søkemotor enn alternativene fra Google, Yahoo og Microsoft der brukerne skal redigere programvaren. I forbindelse med sitt fireårsjubileum som selskap i september 2008 ble Wikia Green lansert.


Nahums bok.
Nahums bok, tidligere Profeten Nahum, er en bok i Det gamle testamente og tilhører Tolvprofetboken. Den beskriver profeten Nahum og hans uttalelser. Boken kan muligens dateres til 600-tallet f.Kr. eller senere.
Den inneholder blant annet et langt domsord mot Ninive, hovedstaden i Assyria.


Klaus Siebert.
Klaus Siebert (født 29. april 1955) er en tidligere tysk skiskytter.
Under VM 1979 i Ruhpolding vant Siebert verdensmesterskapet på 20 km. Han ble verdensmester i stafett med DDRs lag i 1978, og tok han olympisk sølvmedalje i stafetten i OL 1980 i Lake Placid.
I 1979 vant han verdenscupen sammenlagt. Han har også andre- og tredjeplass sammenlagt.
Etter at han la opp som aktiv skiskytter, har Siebert arbeidet som trener. Han trente i mange år Ricco Gross, før han i 2004 ble skytetrener for det østerrikske landslaget. I juli 2006 signerte han en toårig kontrakt som hovedtrener for det kinesiske landslaget.


David Moyes.
David William Moyes (født 25. april 1963 i Glasgow, Skottland) er en skotsk fotballtrener og tidligere spiller. Han er manager i Everton hvor han ble ansatt 15. mars 2002. Før dette hadde han vært manager i Preston.
Moyes begynte sin karriere som fotballspiller i skotske Celtic FC i 1980. Etter syv år i England i klubbene Cambridge United, Bristol City og Shrewsbury Town, så gikk turen tilbake til Skottland og Dunfermline Athletic.
Avslutta karrieren i Preston i 1996.


Trisomi.
Trisomi er en genetisk mutasjon som gir ett ekstra kromosom til det normale kromosomparet. Dette ekstra arvematerialet er opphav til varierende grad av fysisk og psykisk funksjonshemming. Hvis ett ekstra kromosom er knyttet til kromosompar 21, gir dette altså tre versjoner av dette kromosomet, derav navnet Trisomi 21, også kjent som Down syndrom.
Trisomi hos mennesker.
Trisomi 16 er den mest vanlige trisomi hos mennesker, og oppstår i mer en 1 % av graviditeter. Denne tilstanden fører derimot vanligvis til spontanabort i første trimester.


ALDI.
Qualität ganz oben – Preis ganz unten ("Oversatt: Høy kvalitet-lave priser")
ALDI er en dagligvarekjede opprinnelig fra Tyskland. Den er egentlig to separate selskaper, Aldi Nord og Aldi Sør, men er vanligvis beskrevet som én. Selskapets navn står for Albrecht-Discount, hvor den første delen er grunnleggerenes etternavn. Historisk sett blir ALDI omtalt som Tysklands første «ekte» lavpriskjede. I 2008 besto kjeden av over 7 500 butikker med et begrenset utvalg til lave priser i 16 land med global inntekt på 29,3 milliarder euro (234,4 milliarder NOK). Navnet ALDI blir ikke brukt på alle kjedens butikker; i Østerrike og Slovenia er kjeden kjent som Hofer.
Historie.
Selskapet ble grunnlagt i 1948 av brødrene Karl og Theo Albrecht i Essen, Tyskland. Opprinnelig omfattet kjeden kun én, liten matbutikk.


James Francis Edward Stuart.
James Francis Edward Stuart eller Stewart (født 10. juni 1688, død 1. januar 1766) var den jakobittiske tronpretendenten til den skotske og engelske tronen fra 16. september 1701 til sin død. Stewart ble ofte kalt "The Old Pretender". Jakobittene refererte til ham som Jakob III av England og Jakob VIII av Skottland.


Wikiasari.
Wikisari var et program fra Wikia som ikke kom lengre enn til beta-stadiet.
Et nytt "Wikisari"-prosjekt ble annonsert av Jimbo Wales i desember 2006, men da med et nytt navn Search Wikia.
Eksterne lenker.
http://search.wikia.com/wiki/Search_Wikia


Innerst.
En innerst var en person som leide et rom eller et hus hos andre og hadde egen husholdning. Som regel hadde vedkommende et yrke som f.eks. skomaker, snekker, skinnfellmaker etc. Begrepet «innerst» ble brukt i det norske bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet. En innerst kunne være velstående og tilhøre de øvre sosiale lag, men stort sett tilhørte han underklassen på landsbygda. Innersten var vanligvis enda mer underprivilegert enn husmannen.
Tittelen har vært brukt i mer eller mindre negative bemerkninger helt frem til i dag, for eksempel i diverse bygdebøker.


Spellemannprisen 1997.
Spellemannprisen 1997 ble delt ut i Chateau Neuf fredag 3. april 1998. Espen Lind vant hele tre priser for sitt album "Red" og singelen «When Susannah Cries». Bjørn Eidsvåg ble Årets spellemann mens Lene Nystrøm ble tildelt juryens spesialpris. Ny klasse av året var hardrock som ble vunnet av Motorpsycho.
For første gang var prisutdelingen todelt. Første del ble viet pop, rock og beslektede klasser mens andre del omfattet kategorier som folkemusikk, gammeldans, jazz og viser. NRK produserte og overførte utdelingen og Claus Wiese og Herborg Kråkevik ledet hver sin del.


Helena Suková.
Helena Suková (født 23. februar 1965 i Praha i daværende Tsjekkoslovakia) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Suková ble profesjonell tennisspiller i januar 1983 og var aktiv til 1998. Hun vant i løpet av sin tenniskarriere 10 single- og 73 doubleturneringer hvorav 14 Grand Slam-titler. Hun vant ingen Grand Slam-turnering i single men hun var i fire finaler. Hun var som best nummer 4 på rankingen som singlespiller og hun som nummer 1 i double.
Hun har også vunnet to olympiske sølvmedaljer; i double sammen med Jana Novotna i 1988 og 1996.


Baron von Bulldog.
Baron von Bulldog er en designvirksomhet i Oslo, Norge som ble startet 1996 av den svenske designeren og stylisten Kjell A. Nordström (stylist).
Baron von Bulldog (Kjell Nordström) fikk utmerkelsen Årets Designer under Fashion Awards, Norge 2005.
Tina Haagensen arbeidet i 2007 som designer for Baron von Bulldog Women Collection.
Kjell Nordström viste kolleksjonen "The Alpha Male" Mai 2008.
August 2008 ble Baron von Bulldog avsluttet som designkonsept.
Kjell Nordström startet ett nytt designkonsept Februar 2009 under navnet DOBBERMANN und DOBBERMANN.


Fylkesvei 691 (Rogaland).
Fylkesvei 691 (Fv691) går mellom Nesflaten og Bråtveit i Suldal kommune i Rogaland. Veien er 14,9 km lang.
Eksterne lenker.
691


Majorian.
Majorian (født ca 420? – 7. august461) var vestromersk keiser fra 1. april457 til 3. august461. Han startet sin karriere i hæren og gikk seirende ut av maktkampen etter keiser Valentinian IIIs død i 455. Som keiser forsøkte han å gjenopprette romersk kontroll i provinsene. Dette lyktes bare delvis og forsøk på å skikk på rikets indre styre skaffet han mange mektige fiender. Majorian ble tilslutt styrtet i et militærkupp.
Tidlig karriere.
Majorian begynte sin karriere i militæret og tjenestegjorde under Aetius i Gallia. Han tok del i forsvaret av Tours og kjempet også i et slag mot frankerne ved Vicus Helena ca 448. På et ukjent tidspunkt etter dette forlot Majorian hæren, men da Aetius ble drept i 454 ble han tilbakekalt av keiser Valentinian III for å berolige Aetius’ soldater. Majorian ble snart utpekt til "comes domesticus" – kommandant for husholdsgarden.
Maktkamp.
Valentinian ble selv drept i 455 og da han ikke hadde noen sønner var det ingen åpenbar kandidat til tronen. Majorians kandidatur ble støttet av keiserinne Eudoxia, men valget falt isteden på den mektige senatoren Petronius Maximus. Maximus ble imidlertid drept i mai samme år da vandalene plyndret Roma. I Gallia utropte Avitus seg til keiser med støtte fra visigoterne. Majorian sammen med den andre viktige hærføreren i Italia, Ricimer, valgte også å støtte Avitus’ regime.
Avitus’ popularitet forsvant fort og høsten 456 gjorde Majorian og Ricimer opprør. Avitus ble beseiret i et avgjørende slag 17. eller 18. oktober utenfor Piacenza, avsatt og gjort til biskop.
Ingen av opprørerne ble utropt til keiser med det første. Antagelig ønsket de å sikre seg støtte fra den østromerske keiseren, Markian, først. Markian døde 27. januar 457 uten å ha foretatt seg noe, og hans etterfølger, Leo I, hadde heller ingen bråhast med å utpeke en ny vestromersk keiser. Isteden ble 28. februar Ricimer utnevnt til patrisier og "magister militum" og Majorian til "magister militum".
Som "magister militum" stoppet Majorian en alamannisk invasjon fra Raetia. Muligens som en følge av dette ble Majorian 1. april hyllet som keiser av sine soldater i nærheten av Ravenna. Forhandlingene med Konstantinopel trakk ut og Majorian ble ikke formelt innsatt før 28. desember.
Keiserstyre.
Majorians autoritet strakte i begynnelsen seg ikke utenfor Italia. Han ble ikke anerkjent i Gallia som var Avitus’ gamle maktbase. Spania var i praksis også utenfor rekkevidde.
Sent i 458 marsjerte Majorian inn i Gallia med en hær bestående hovedsakelig av allierte barbarer. Han beseiret visigoterne og inngikk en fredsavtale med deres konge Teoderik II. Aegidius, en kollega fra tiden under Aetius, ble utpekt til "magister militum" for Gallia. Med gotisk støtte ble burgunderne fordrevet fra Rhône-dalen og Lyon inntatt. Etter disse styrkebevisningene ble Majorian mer forsonende og det lyktes med diplomatiske virkemidler å gjenopprette sentralstyremaktas autoritet. I januar 459 framførte Avitus’ svoger Sidonius Apollinaris en panegyrikk for Majorian. Denne er en viktig kilde for Majorians tidlige bedrifter.
I mai krysset Majorian over til Spania. Her hadde visigoterne nærmest fått ekspandere fritt siden 455. I tillegg til å gjenopprette romersk autoritet ønsket han også å bruke Spania som et springbrett for et framtidig felttog mot vandalene som hadde satt seg fast i Tunisia. Majorian begynte å samle sammen en invasjonsflåte for å frakte hæren over til Mauretania, samtidig som han konsoliderte sin autoritet i Spania. Imidlertid klarte vandalene å ødelegge flåten mens Majorian var opptatt på annet hold. Majorian ble tvunget til å inngå fred med Geiserik, vandalenes konge, på dårlige vilkår og marsjere tilbake til Arles i Gallia.
Gjennom sin regjeringstid forsøkte Majorian å opprette et godt forhold til aristokratiet både Italia og provinsene. Blant annet ble rikets øverste embeter gitt til menn med bakgrunn også utenfor Italia. Majorian forsøkte også å utbedre rikets finanser. Tidligere års skatteunndragelser hadde ført til at enkelte hadde skyldte så store beløp at de aldri ville prøve å betale tilbake. Denne gjelden ble nå slettet med håp om at framtidig skatteinkreving ville gå lettere. Flere lover ble utstedt som slo ned på uautorisert skatteinnkreving, illegal beslaglegging av privat eiendom og annen korrupsjon, men det er usikkert hvor effektive disse var.
Fall.
I juli 461 vendte Majorian tilbake til Italia etter å ha sendt fra seg sine allierte soldater. Dette viste seg å være en skjebnesvanger feil. Mange rike og mektige senatorer hadde slått seg opp på nettopp den typen korrupsjon Majorian ville til livs. Disse slo seg sammen med Ricimer i en konspirasjon mot keiseren. Ricimer hadde hjulpet Majorian til makta og senere hatt en svært framtredende maktposisjon. Ricimer slo nå til før Majorian kunne gjenetablere seg i Italia. Majorian ble arrestert og avsatt ved Tortona 3. august og senere henrettet. Som ny keiser innsatte Ricimer Libius Severus, en lagt mer medgjørlig marionett.
Vestromerske keisere.
Honorius | Konstantin III | Jovinus | Valentinian III | Petronius Maximus | Avitus | Majorian | Libius Severus | Anthemius | Olybrius | Glycerius | Julius Nepos | Romulus Augustus
Østromerske keisere.
Arcadius | Theodosius II | Pulcheria | Markian | Leo I | Leo II | Zenon | Basiliskos | Zenon


Verdensborger av gemytt.
"Verdenborger av gemytt" er en forestilling basert på Ibsens Peer Gynt som ble satt opp i Ibsenåret 2006 med Dennis Storhøi i hovedrollen. Den hadde premiere på Hurtigruten, men ble også spilt flere steder i Norge i løpet av året. I oktober ble det satt opp en konsertverjon i Central Park, New York som var en blanding av denne forestillingen og Peer Gynt-stemnet ved Gålåvatnet. Forestillingen skal ut på turne i Norge i 2008.


Big Hits and Nasty Cuts.
"Big Hits and Nasty Cuts, The Best of Twisted Sister" er et samlealbum av Twisted Sister som ble gitt ut i 1992.


Nesbøtunnelen.
Nesbøtunnelen er en tunnel på riksvei 50 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 2510 meter lang og går mellom Berdalen (Berdalstunnelen) i vest og Nesbøvatnet i øst. Nesbøtunnelen er i likhet med Berdalstunnelen helt rett, med unntak av åpningene som er gitt en krumning på grunn av lysforholdene. Når en kommer ut av tunnelen på Nesbøsida, kan en få et glimt av Nesbøgaldene.


O-fag (radioprogram).
O-fag var et program som gikk på NRK P3 sommerene 2006 og 2008. Programledere var Bård og Vegard, bedre kjent som Ylvis eller Ylvis-brødrene. Den tynne tråden i programmet var O-fag eller orienteringsfag, et barneskolefag som ble fjernet i skolereformen Reform 97, der man ble undervist i alt fra naturfag og geografi til samfunnsvitenskap og historie.
Programmet hadde faste spalter som for eksempel, oppgave med straff, morsekurs og SSP (stein, saks eller papir).
Ny sesong ble startet mandag 16. juni 2008 etter to års pause.
Sesong 2 har faste innslag som samekurs, Ibux, Nederlandske telefoner, spørretime og det paranormale hjørnet.


Tele-snaps.
Tele-snaps er fotografier av BBC-sendinger tatt av John Cura før man fikk videospillere. For mange eldre TV-produksjoner er tele-snaps de eneste bildene som i dag finnes av disse produksjonene. Fra 1947 til 1968 eide Cura et firma som solgte over 250 000 tele-snaps som han hadde tatt. Fotografiene ble tatt på halvparten av området som normalt ble brukt av bilde på en 35 mm-film med en eksponeringstid på 0,04 sekunder. De ble for det meste kjøpt av skuespillere og regissører, slik at de fikk en kopi av arbeidet sitt før man kunne kjøpe videospillere til hjemmebruk. Fra 1990-tallet og frem til i dag har mange tele-snaps blitt brukt til å lage uoffisielle rekonstruksjoner av "Doctor Who"-episoder som ikke lenger finnes. Disse blir brukt sammen med lyden fra episodene som kommer fra opptak tatt opp av seere da de først ble vist på TV.


Brusand.
Brusand er en bygd og et tettsted i Hå kommune sør på Jæren i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger langs Fylkesvei 44, mellom Vigrestad og Ogna. Brusand ligger på en smal sandstripe mellom Bjårvatnet og havet. Her finner man en sandstrand som er tre kilometer lang. Mellom stranda og bygda finnes Norges eneste naturlige lagune.
Jærbanen.
Brusand stasjon ligger 54,17 kilometer fra Stavanger på Sørlandsbanens kilometer 544,77. Den ligger 2,8 meter over havet. Det har vært stasjon på Brusand siden 1879, ett år etter Jærbanens åpning.


Xerofytt.
Xerofytter er et navn på planter av et hvilket som helst slag som er spesielt tilpasset tørre forhold.
Xerofytter har gjerne et omfattende rotsystem som forsyner dem med vann eller andre særtrekk som gjør dem i stand til å leve i ørkenen eller på stepper.


Provent.
Provent var middelalderkirkens svar på bondesamfunnets kår-ordning. Å kjøpe seg «provent» ville si å kjøpe seg en plass i et kloster ved å betale med fast eiendom. Man overdro en fast eiendom til klosteret, og fikk et livslangt underhold i klosteret tilbake. Enkelte kjøpte seg provent fordi de så på det som en slags form for alderstrygd. Ytelsene man kunne kreve av klosteret når man hadde kjøpt seg provent sto i forhold til betalingen man hadde gitt. Overdragelse av stor eiendom til klosteret kunne medføre at man fikk disponere egen residens med tjenerstab, mens overdragelse av mindre eiendom kunne gi fellesrom og arbeidsplikt i klosteret.


Jana Novotná.
Jana Novotná (født 2. oktober 1968 i Brno i daværende Tsjekkoslovakia) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
Novotná vant 24 single- og 76 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere og som best var hun nummer 2 (1997) på rankingen over verdens beste kvinnelige singlespillere. Hun vant 17 Grand Slam-titler, én i single, 12 double og 4 i mixed double.
Hun spilte sin første Grand Slam-finale i 1991 da hun møtte Monica Seles i Australian Open og tapte. I 1993 spilte hun sin andre Grand Slam-finale, i Wimbledon. Hun hadde på veien til finalen beseiret både Gabriela Sabatini og Martina Navratilova. I finalen møtte Steffi Graf og etter 1-1 i sett ledet Novotná med 4-1 i det siste og avgjørende settet og var på vei mot sin første Grand Slam-tittel. Men Graf snudde kampen og vant siste sett med 6-4 etter at spillet til Novotná gikk fullstendig i vranglås. En gråtende Novotná ble trøstet av Hertuginnen av Kent.
Hun tapte også Wimbledon-finalen i 1997, da til Martina Hingis. Året etter, i Wimbledon, møtte hun Martina Hingins i semifinalen og fikk sin revansj og i finalen beseiret hun Nathalie Tauziat fra Frankrike og tok sin første og eneste Grand Slam-tittel i single. Tauziat var forøvrig den første franske kvinnelige finalisten i Wimbledon siden 1925 og Novotná ble med sine 29 år og 9 måneder, den eldste spilleren som vunnet singletittelen i Wimbledon under «Open Era» (etter 1968).
Novotná deltok også i Federation Cup 1987–93 og 1995–98. Hun spilte 45 kamper hvorav hun vant 33 og i 1988 var hun med å vinne cupen med det tsjekkiske laget.
Jana Novotna ble i 2005 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Vanilla Coke.
Vanilla Coke er varianten av cola lansert av Coca-cola med ekstra vanilje. Drikken var tilgjengelig i norske butikker fra 2002 av, men forsvant raskt igjen. Per i dag er drikken tilgjengelig i Sverige. I USA derimot har drikken i praksis vært tilgjengelig fra 50-tallet i restauranter og kafeteriaer hvor man selv hadde mulighet til å legge til ekstra smak. Masseproduksjon startet 15. mai 2002 som en del av en større plan mot rivalen Pepsi og andre brusprodusenter. I 2004 var drikken tilgjengelig i 30 land.
Per 2009 har Vanilla Coke en begrenset tilstedeværelse i Norge, enkelte dagligvarebutikker selger importerte amerikanske bokser.
Historie.
Vanlig Coca-cola inneholder fra før små mengder med vanilje. Coca-Cola Company testet en coladrikk med ekstra vanilje første gang under Verdensutstillingen 1982 i Knoxwille, Tennessee. Etter introduksjonen av Cherry Coke og den mislykkede New Coke så selskapet seg nødt til å komme med en radikalt ny variant cola. Ikke før i april 2002 begynte ryktet å gå om at Coca-Cola Company planla en ny brus. Senere den samme måneden annonserte selskapet at Vanilla Coke ville bli lansert allerede mai 2002.
Selskapet startet masseproduksjon 15. mai det året og neste år, 2003, var Vanilla Coke lansert på det amerikanske og europeiske markedet pluss Australia og New Zealand. Anno 2004 var drikken lansert i over 30 land.


Barry Letts.
Barry Letts (født 26. mars 1925 i Leicester i England, død 9. oktober 2009) var en skuespiller, regissør og produsent som er mest kjent for sitt arbeid på BBCs science fiction-serie "Doctor Who". Han er en av få som jobbet på serien i både 1960-, 1970- og 1980-årene.
Tidlig karriere.
Letts begynte å jobbe som teaterskuespiller. Han spilte senere en av hovedrollene "To the Public Danger", som ble regissert av Terence Fisher. Han hadde også en birolle i den høyt ansette filmen "Scott of the Antarctic" fra 1948.
Fra og med 1950 spilte Letts i flere TV-produksjoner, inkludert et drama med Patrick Troughton, som senere spilte Doktoren i "Doctor Who".
Mange av produksjonene var for BBC og Letts sluttet å jobbe som skuespiller etter at han gjennomførte et regissørkurs i 1967. Blant hans første regissørjobber finner man episoder av dramaserien "Z Cars" og såpen "The Newcomers".
Much of this television work was for the BBC and Letts abandoned acting after completing their director's course in 1967. His early directorial work included episodes of the long-running police drama Z-Cars and a soap opera, The Newcomers.
"Doctor Who".
Letts regisserte "Doctor Who"-historien "The Enemy of the World" fra 1968. Det var en kompleks historie fordi Patrick Troughton spilte to roller.
Han ble seriens produsent i 1970 etter at Derrick Sherwin sluttet. Jon Pertwee hadde tatt over rollen som Doktoren etter Troughton. Letts jobbet som produsent for flesteparten av Pertwees historier og ble en farsfigur for «familien» som hadde oppstått blant de som jobbet på serien på denne tiden. Historiene ble kringkastet i farger for første gang og i 1973 produserte han historien "The Three Doctors" for tiårsjubileet.
Letts fikk et spesielt forhold til manuskriptredigereren, Terrance Dicks, og Robert Sloman som han skrev fire historier med. Letts er en buddist, noe som har påvirket hans bidrag til serien. Han skrev også nekrologen for Sloman i desember 2005.
Han var fremdeles produsent da Tom Baker fikk rollen som den fjerde Doktoren, som han bidro med å ansette. Etter en historie med Baker, "Robot", slutten han som produsent i 1975. Han var da den som hadde jobbet lengst som produsent på serien.
Letts regisserte også flere historier da han var produsent: "Terror of the Autons", "Carnival of Monsters", "Planet of the Spiders" og en del av "Inferno" etter at Douglas Camfield ble syk. Han regisserte også historien "The Android Invasion" i 1976.
I perioden 1980–81 returnerte han som produksjonsleder da John Nathan-Turner tok over som produsent. Dette var fordi Nathan-Turner ikke hadde jobbet som produsent før og på grunn av en restrukturering innad i BBCs drama-avdeling kunne ikke sjefen for serier, Graeme MacDonald, tilby sin støtte, slik han hadde gjort tidligere til andre produsenter. JNT, som han ble kjent som, jobbet i ni år som produsent, altså enda lengre enn Letts. Da "Doctor Who" returnerte i 2005 var Letts med på en hektisk runde med intervjuer for å reklamere for serien.
Letts skrev også to hørespill basert på serien i 1990-årene: "The Paradise of Death" og "The Ghosts of N-Space". Han skrev også flere bøker basert på serien, inkludert "Deadly Reunion" med Terrance Dicks. Den siste boken, "Island of Death", har Jon Pertwees Doktor som hovedperson og den kom ut i juli 2005.
Annet arbeid.
Letts var med på å lage og produserte "Moonbase 3" med Terrance Dicks.
Han produsetre også "Nicholas Nickleby" (1977), "A Tale of Two Cities" (1980), "The Hound of the Baskervilles" (1982) og "The Invisible Man" (1984). Alle var en del av BBCs søndagsklassikerserie.
Han var senere regissør på såpeoperaen "EastEnders" fra 1990 til 1992.


Mittweida.
Mittweida er en stor kretsby i Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen i Tyskland. Byen ligger ved elven Zschopau, 18 kilometer nord for Chemnitz, og 54 kilometer vest for Dresden. Byen er sete for forvaltningsfellesskapet Mittweida og har 15 726 innbyggere (31. desember 2009).
Großhartmannsdorf var en kommune i Kreis Hainichen fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Mittweida, og fra 1. august 1994 i Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble byen en del av Landkreis Mittelsachsen.


Kreuzlingen.
Kreuzlingen er en by i Sveits med 17 000 innbyggere. Den ligger ved Bodensjøen ved grensen til byen Konstanz i Tyskland.


Joachim Rafaelsen.
Joachim Daniel Rafaelsen (født 31. januar 1975) er en norsk skuespiller.
Rafaelsen gikk ut fra Teaterhøgskolen i 2000.
Det norske Teatret.
De første rollene han spilte var ved Det Norske Teatret, der han var med i Romeo og Julie og Ronja Røverdatter.
Film.
Joachim har dessuten jobbet en del med film, for første gang som 15-åring da han spilte Ole i Håkon Håkonsen. Han var dessuten med i filmene "Glasskår" som "Remi", "Jeg er Dina, Hawaii-Oslo, Sønner" og "Elling" (som Haakon Willum) og i tv-seriene "Lekestue" som "Glør" og "Sejer" på NRK. I 2006 spilte han «Christopher Due» i "En udødelig mann" og i 2010 den mannlige birollen i "Sykt lykkelig".
For øyeblikket (2006) jobber Joachim på Hålogaland Teater, hvor han har jobbet siden høsten 2003.
Rafaelsen, Joachim Daniel
Rafaelsen, Joachim Daniel


Bayern rundt.
Fra starten på Bayern rundt 2004.
Bayern rundt er et tysk sykkelritt. Rittet holdes som regel i mai og er ca 800 kilometer (varierer fra år til år) fordelt på fem etapper.


Inkarnasjon.
Inkarnasjon (fra latin "carne", «kjøtt») er det samme som legemliggjørelse og menneskevordelse. Det er sjelens manifestasjon som en trefoldig personlighet – mental, emosjonell og fysisk. I religiøs forstand betyr inkarnasjon at guder tar form som menneske eller dyr. I den kristne tro snakker man om inkarnasjon i forbindelse med at Gud tok menneskeform da han kom ned til jorden som Jesus.


Didier Konan Ya.
Didier Ya Konan (født 25. februar 1984) er en ivoriansk fotballspiller som spiller angrep for den tyske Bundesliga-klubben Hannover 96. Tidligere har han spilt for Rosenborg, etter å ha blitt kjøpt fra den ivorianske klubben ASEC Abidjan. Ya Konan var blant tre nominerte til «Årets spiller» i Afrika i 2006.
11. august 2009 ble en 3-årskontrakt med tyske Hannover 96 underskrevet.


Tyskland rundt.
Tyskland rundt (Deutschland Tour) er det største sykkelrittet i Tyskland. Før ble rittet holdt i mai/juni, men i 2005 ble rittet flyttet til august av UCI ProTour.
Rittet ble første gang arrangert i 1911, men har hatt ulike navn gjennom historien og det har vært kortere og lengre perioder der rittet ikke har blitt arrangert.
Tyskland rundt har ikke vært arrangert etter 2008.


Per Fokstad.
Per Fokstad (født i Tana 3. september 1890, død 10. desember 1973) var lærer, Ap-politiker, samepolitiker, "samisk intellektuell", statsstipendiat og en pioner i kampen for bruk av samisk språk i grunnskolen.
Hans foreldre var gårdbrukere i Bonakas i Tana. Dagligspråket i hjemmet var samisk, og Per, som var yngst av fem søsken, kunne ikke norsk da han begynte på skolen. Han begynte som 19-åring på Tromsø off. lærerskole og tok eksamen der i 1912. Samme høst begynte han som lærer på "Norskholmen skole" i hjemkommunen Tana. I de følgende ti årene skulle han fire ganger ta permisjon for videre studier, tre av gangene i utlandet.
Skoleåret 1915-16 studerte han ved Askov folkehøjskole i Danmark, et studium som var en etterutdanning for lærere fra hele Norden. Mens han var i Danmark kom han i kontakt med grønlandske miljø i hovedstaden. Høsten 1917 studerte han fiolin m.m. på "Statens 4-maanedlige sangkursus" i Oslo. Skoleåret 1919-20 studerte han ved Woodbrooke College i Birmingham, England. Året etter (1920–21) studerte han ved "Institut du pantheon de France" i Paris, hvor han blant annet ble kjent med Henri Bergsons filosofi.
Allerede fra sin første publiserte artikkel i 1917 agiterte han for samisk mormålsopplæring i grunnskolen. Ved en konferanse i 1919 var han arkitekt bak en resolusjon som krevde a) at samisk skulle være undervisningsspråk de tre første skoleårene, b) at all religionsundervisning skulle foregå på samisk og c) innføring av norsk som fremmedspråk. Han fulgte opp ideene med en artikkel i 1923, og med en detaljert betenkning til "Den parlamentariske skolekommisjon" (1923–26). I 1937 foreslår han, sammen med rektor M. Bremer et «kulturinstitutt for samene». I 1948 deltok han i et underutvalg som leverte en "Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål" til "Samordningsnemnda for skoleverket".
Ved siden av virket som lærer på "Norskholmen" og senere som rektor ved "Bonakas skole", engasjerte han seg i politikken; og satt som ordfører i Tana 1937-44 og 1945-48. Fra 1946/47 var han leder av fylkesskolestyret i Finnmark, og fra 1953 var han leder av det fylkestingsoppnevnte "Samisk råd for Finnmark". Han ledet rådet i ti år, til det ble avløst av Norsk Sameråd. Han satt også i den regjeringsoppnevnte "Samekomiteen" ("Komiteen til å utrede samespørsmål") 1956-59. I flere av disse vervene videreførte han engasjementet for samisk mormålsopplæring. John Gustavsen (2003) spekulerer i hvorvidt Samekommisjonen i 1956 ble opprettet dels som følge av brev fra Fokstad til Gerhardsen i juni 1953.
Fokstad deltok under stiftelsen av Norske Samers Riksforbund i Kautokeino i 1969.
Han tok navnet Fokstad under studietida i Tromsø; foreldrene het "Pavelsen". Han giftet seg i 1931 med "Aslaug Schøn" (1912–1998) fra Kiby, 21 år yngre enn ham. Paret fikk fem barn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1960, da han var 70 år gammel. I 1961 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.
Av ham.
Samt upubliserte manus, notater og betenkninger.


Live at Hammersmith (Twisted Sister).
"Live at Hammersmith" er et konsertalbum fra Twisted Sister, utgitt i 1994.


Niedersachsen rundt.
Niedersachsen rundt er et tysk sykkelritt over fem etapper som ble arrangert hver april fra 1977 til 2007.
I 2006 satte Alessandro Petacchi fra Team Milram rekord ved å være førstemann til å vinne alle etapper.


Legemsfornærmelse.
Legemsfornærmelse er en forbrytelse som etter den norske straffeloven går ut på å utøve vold mot en person, eller på annen måte fornærme ham på legemet, se nærmere.
Gjerningsbeskrivelsen.
Hva som er «vold» vil være gjenstand for en konkret skjønnsmessig vurdering. Det er ikke noe vilkår at fornærmede er påført skade eller smerte, men det må kreves at det er foretatt en kraftanstrengelse av en viss styrke, som oppleves som ubehagelig. Slag og spark er de mest typiske eksemplene, men også kloring, biting, lugging o.l. vil rammes. Omstendighetene rundt handlingen vil kunne ha betydning; et vennskapelig klask på ryggen vil bli sett annerledes på enn et slag mot en person man har en uoverensstemmelse med.
Det andre alternativet, å fornærme noen på legemet, har sjelden selvstendig betydning, men vil kunne komme inn ved ubehagelige handlinger som ikke naturlig kan karakteriseres som vold. Eksempler kan være øredøvende lyd, motbydelig stank, blendende lys, blåse røyk i ansiktet på noen osv. Spytting kan også rammes, forutsatt at det er legemet som rammes, og ikke bare fornærmedes klær.
Skyldkrav.
Det alminnelige skyldkravet er forsett, i samsvar med straffeloven § 40. Uaktsom legemsfornærmelse rammes altså ikke av loven. Medvirkning er straffbart. Der visse uforsettlige følger øker strafferammen (se nedenfor) er det et vilkår at gjerningsmannen "kunne" ha innsett at denne følgen ville inntreffe, såkalt "culpa levissima".
Strafferamme og straffutmåling.
Den alminnelige strafferammen for legemsfornærmelse er bøter eller fengsel inntil 1 år. Der legemsfornærmelsen har medført en skade er strafferammen 4 år, og 6 år dersom døden eller betydelig skade har inntruffet. De alminnelige strafferammene blir i henhold til § 61 fordoblet dersom gjerningsmannen tidligere innen bestemte tidsrom (6 eller 2 år basert på om det er snakk om en forbrytelse eller forseelse) har vært dømt for forhold av samme art.
Straffutmålingen i den enkelte sak vil komme an på mange forhold, som for eksempel gjerningsmannens subjektive forhold, tidligere straffehistorie osv. Generelt kan det imidlertid sies at straffen for en legemsfornærmelse som ikke har ført til noen skade vanligvis vil bli utmålt til en bot. Unntak kan tenkes der gjerningsmannen også tidligere har blitt dømt for voldsforbrytelser. Fengselsstraff er mest praktisk der det har inntruffet en skade av noe mer alvorlig art, eller der hvor gjerningsmannen har en voldelig forhistorie. Ellers er også samfunnsstraff mye brukt i forbindelse med § 228.
Andre vilkår for straff.
Påtalen er i henhold til fjerde ledd som utgangspunkt ikke ubetinget offentlig. Offentlig påtale vil bare skje dersom visse vilkår er oppfylt, enten at handlingen har hatt døden til følge, den er utøvd mot nær familie eller det foreligger såkalte «allmenne hensyn» som tilsier at handlingen påtales. Er ikke noen av disse vilkårene oppfylt er det et vilkår for straffeforfølgning at fornærmede påtaler forholdet, i praksis innleverer en anmeldelse til politiet. Dette må gjøres innen 6 måneder etter at forbrytelsen skjedde, forutsatt at fornærmede kjenner identiteten til gjerningsmannen, jf. straffeloven § 80.
Selv om vilkårene for å dømme noen for legemsfornærmelse ellers er oppfylt, kan gjerningspersonen i visse tilfeller fritas for straff der det foreligger provokasjon eller retorsjon, se tredje ledd. Dette innebærer enten at handlingen skjedde etter en forutgående legemskrenkelse eller ærekrenkelse (provokasjon) eller at den ble gjengjeldt av fornærmede med tilsvarende (retorsjon). Er dette tilfelle er det opp til rettens frie skjønn å avgjøre om straff skal anvendes, noe som vil komme an på de konkrete forholdene i saken. Rimelighetshensyn vil normalt være avgjørende.


Luigi Galvani.
Luigi Galvani (født 9. september 1737 – 4. desember 1798) var foreleser i anatomi og professor ved Universitetet i Bologna i Italia. Hans oppdagelser ledet til oppfinnelsen av det vi i dag kjenner som batteriet.
Galvani forsket på elektrisitet i dyr. Han hadde fattet interesse for emnet da han la merke til hvordan musklene til en frosk av og til rykket til. Dette skjedde når frosken lå klar til dissekering på et bord, der man også hadde eksperimentert med statisk elektrisitet. Galvani viste hvordan slike rykninger kunne framkalles ved å koble musklene til en død frosk direkte til en slik maskin. Men den viktigste observasjonen kom da froskenes ben ble hengt opp på en messingkrok, som kom i kontakt med et gjerde av jern og de samme rykningene viste seg. Etter å ha forsøkt dette noen ganger konkluderte han med at rykninger som var lagret eller produsert i froskens muskler.
Alessandro Volta (1745–1827) var helt uenig i denne konklusjonen. Han mente at rykningene skyldtes elektrisitet, men at den kom fra en utvendig kilde. I Galvanis tilfelle var det gnidningen mellom messingkroken og gjerdet av jern. Gjennom mye eksperimentering klarte han ikke bare å vise at han hadde rett, men han oppfant også voltasøylen. Denne oppfinnelsen kalte han et Galvanisk element til ære for sin motstander. I dag kjenner vi fenomenet som et elektrisk batteri.
Galvani, Luigi
Galvani, Luigi
Galvani, Luigi


Torstein Dale.
Torstein Dale (født 1907, død 1975) var en norsk lege og sanitetsoffiser. Han var generalmajor og sjef for Forsvarets sanitet og president i Norges Røde Kors fra 1966 til 1975. Norges Røde Kors utdeler Torstein Dales minnepris.


Det joniske opprøret.
Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Milet på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr.. Det utgjorde den første betydelige konflikten mellom Hellas og Persia. De fleste greske byer som var okkupert av perserne i Lille-Asia og Kypros gjorde opprør mot sine persiske herskere. Krigen varte fra 499 til 494 f.Kr. Jonerne lyktes i å plyndre Sardis, men det persiske motangrepet var for sterkt og jonerne ble alvorlig beseiret ved Lade utenfor kysten av Milet i 494.
Opprøret til Naxos.
Folket på Naxos, en øy i Egeerhavet som var kontrollert av det persiske riket, gjorde opprør i 502 f.Kr. De tidligere herskerne på Naxos appellerte til Aristagoras om hjelp. Aristagoras gikk med på dette i håp om å annektere Naxos for seg selv når konflikten var løst.
For å gjennomføre felttoget søkte Aristagoras hjelp hos Artafernes, satrapen i Lydia og bror av Dareios I av Persia. Artafernes gikk med på å utruste Aristagoras med en flåte under kommandoen til den høyt ansette persiske admiralen Megabates. Men for å sikre denne alliansen, tilbød ikke bare Aristagoras seg å dele byttene i annekteringen av Naxos, men lovet også å kue Kykladene og kanskje selveste Euboia. Dette var et løfte Aristagoras ikke kunne holde uten at felttoget lyktes.
Men mens Aristagoras forberedte seg for felttoget, klarte han å fornærme Megabates, og admiralen informerte innbyggerne på Naxos i det skjulte om den kommende invasjonen. Resultatet var at da flåten ankom, ble den møtt av uventede forberedelser og motstand. Det mislykkede felttoget ble tvunget til å trekke seg tilbake i 499 f.Kr. etter fire måneder.
Det joniske opprøret.
Med sitt mislykkede forsøk befant Aristagoras seg i en vanskelig situasjon. Han var ute av stand til å tilbakebetale Artafernes, han hadde fremmedgjort den persiske styresmakten og plassert seg i umiddelbar fare. I et desperat forsøk på å redde seg selv, valgte han å få sine egne undersåtter, de joniske grekerne, til å gjøre opprør mot sine persiske herrer. Han fikk også hjelp av sin svigerfar, Histiaeos, den tidligere tyrannen i Milet som nå var en av Dareios' rådgivere.
Aristagoras sammenkalte et råd av ledende borgere i Milet og la frem planene for et opprør i 499 f.Kr. De støttet til slutt alle sammen idéen om opprør, med unntak av historikeren Hekataios. Aristagoras som allerede hadde sendt soldater for å arrestere lederne i Mylasa, Termera og Mytilene, la ned sitt persiske guvernørskap, og byen adopterte en demokratisk styreform.
Opprøret spredte seg raskt gjennom hele Jonia, og grekerne hadde snart universell frihet fra de persiske guvernørene/tyrannene. De innså derimot at Persia snart ville sende en militær ekspedisjon for å kreve sine byer tilbake. Resultatet var at Aristagoras reiste til Hellas i et forsøk på å samle støtte. Der gjentok han sin tidligere taktikk med å tilby penger han ikke hadde, fremmedgjorde Sparta, men fikk støtte fra Athen og Eretria.
Plyndringen av Sardis.
En athensk og eretriansk flåte seilte med athenske styrker til Efesos. Der sluttet de seg til en styrke av jonere og marsjerte mot Artfernes' hovedstad, Sardis. Artafernes hadde sendt sine styrker for å beleire Milet og ble tatt på sengen. Til tross for dette klarte Artafernes å trekke seg tilbake til festningen og holde den. Grekerne klarte ikke å ta festningen, men de var i stand til å plyndre byen. Under plyndringen spredte påsatte branner seg gjennom byen, ute av kontroll, og Sardis brant ned til grunnen.
Dareios, blir det sagt, skal ha sverget hevn over athenerne da han hørte at Sardis var brent til grunnen av dem. Han skal ha bedt en tjener om å minne ham om hans ed tre dager om dagen. I samme beretning er Dareios fullstendig uvitende om athenernes eksistens før angrepet, så stort var det persiske riket, og så små var de greske folkene.
Grekerne ble etter plyndringen tvunget til å trekke styrkene sine tilbake til Efesos siden persiske forsterkninger nærmet seg. På vei tilbake ble de angrepet i et bakholdsangrep fra den persiske hæren og katastrofalt beseiret. De athenske styrkene trakk seg raskt tilbake til sine fartøyer og returnerte til Hellas.
Opprøret sprer seg.
Med brenningen av Sardis spredte det joniske opprøret seg til de greske byene på Kypros i tillegg til de som lå rundt Hellespont og Propontis.
Slutten på opprøret.
En stund så det ut som om de greske bystatene hadde skaffet seg sin uavhengighet, men i realiteten hadde de ingen mulighet til å stå imot makten til Persia, og nå snudde det seg i mot dem. Kypros var den første som ble knust, og etterpå ble de fleste andre byene langs kysten lagt under beleiring. På dette tidspunktet oppgav Aristagoras opprøret og flyktet til Thrakia.
På slutten av det sjette året i opprøret (494 f.Kr. hadde Artafernes lyktes i å erobre flere av opprørsbystatene og beleiret nå Milet. Det avgjørende slaget ved Lade ble utkjempet på øya Lade nær Milets havn. Den greske flåten så ut til å vinne slaget, selv om de var undertallige, før skipene fra Samos og Lesbos trakk seg tilbake. Den plutselige deserteringen vendte slagets gang, og den resterende greske flåten ble fullstendig knust. Milet overgav seg kort tid etterpå, og det joniske opprøret var over.
Et år etter erobringen av Miletus ble "Erobringen av Milet", et skuespill av poeten Frynikhos, satt opp i Athen, intet øye var tørt. Det joniske opprøret var et ømtålig tema for både Persia og Hellas, selv om det primært var en fiasko for de joniske grekerne. På grunn av dette markerte det begynnelsen på Perserkrigen.


Fylkesvei 772 (Rogaland).
Fylkesvei 772 i Rogaland går mellom Førre og Stakkestad i Tysvær. Veiens lengde er 3,7 km.
Eksterne lenker.
772


Ottavio Farnese.
Ottavio Farnese (9. oktober 1521 – 18. september 1586) var hertug av Parma og Piacenza fra 1556 til 1586.
Biografi.
Ottavio var nest eldste sønn til Pier Luigi Farnese, som var hertug av Parma og Piacenza. Han var sønnesønn til Pave Paul III, og bror til Kardinal Ranuccio Farnese. Ottavio giftet seg med Margaret av Østerrike, Karl Vs uekte datter. Ottavio var da 15 år gammel, mens Margaret var 16, og var nylig blitt enke etter Alessandro de' Medici. I starten likte hun ikke at brudgommen var så ung, men da han skadd returnerte fra Alger i 1541 ble hennes aversjon snudd til kjærlighet.
Ottavio hadde blitt "lord" i Camerino i 1540, men han ga opp sitt len der da hans far ble hertug i Parma i 1545. Etter at den parmesanske adelsstanden snikmyrdet Ottavios far, Pierluigi Farnese, i 1547, inntok og okkuperte keiserens guvernør i Milan Piacenza. Pave Paul III forsøkte å få Piacenza tilbake, bl.a. ved å sette til side Ottavios krav om å overta hertugdømmet Parma der han hadde fått et pavelig legat, og gi ham Camerino i gjengjeld. Paven krevde så Piacenza tilbake fra keiseren – ikke for adelsfamilien Farnese, men for Kirken.
Men Ottavio fant seg ikke i å bli satt til sides. Han førsøkte å innta Parma med makt, med mislyktes, og gikk i forhandlinger med opprøreren Ferrante Gonzaga. Etter pavens død, 10. november 1549, brukte Ottavio denne paveløse perioden til å innynde seg for guvernøren i Parma, for å få ham til å overgi byen til ham. Dette lyktes fortsatt ikke. Imidlertid ble hertugdømmet overført til ham like etterpå, i 1551, da Giovan Maria Giocchi ble valgt til pave Julius III
Dette endte ikke Ottavios krangel med keiser Karl V. Gonzaga nektet å gi tilbake Piacenza, og truet med å okkupere Parma slik at Ottavia skulle bli drevet inn i franskmennenes armer. Julius III, som var opptatt av å etablere et godt forhold til Karl V på grunn av det sittende Konsilet i Trient, beordret Farnese til å overgi Parma til pavemakten nok en gang. Farnese nektet, noe som førte til sterk kritikk fra Paven, og Farnese ble fratatt sine romerske lensgods. Karlv V gjorde samtidig tilsvarende mot hertugene i Lombardia. En fransk armé kom for å beskytte Parma, krig brøt ut, og Gonsaga beleiret byen igjen. Men hertugen inngikk en avtale med sin svigerfar, Karl V, slik at han fikk tilbake Piacenza og sine andre lensgods. Han tilbragte resten av sitt liv rolig, hjemme, der hans ved sin visdom og styremåte gjorde at han var godt likt av folket.
Da han døde i 1586 ble han etterfulgt av sin sønn, Alessandro Farnese, som var general under kong Filip II av Spania.


The New School for Social Research.
The New School for Social Research var et universitet i New York, grunnlagt i 1919 av en gruppe intellektuelle pasifister. Noen av disse hadde undervist ved Columbia University, men fikk ikke fortsette på grunn av sin pasifisme.
Det er (2006) ialt 1 628 studenter ved "New School", opp til doktorgradsnivå. Skolepengene var samme år US$ 19 810, som er relativt lavt i amerikansk sammenheng for et universitet med så høyt faglig nivå.
Rektor siden 2000 er den tidligere demokratiske senatoren Robert Kerrey.
Blant grunnleggerne var Charles Beard, Thorstein Veblen, James Harvey Robinson, Wesley Clair Mitchell, John Dewey og Alvin Johnson. Senere kom flere andre til som lærere, blant andre Albert Salomon, Alfred Schütz, Karl Löwith, Marie Jahoda, Hannah Arendt, Hans Jonas, antropologen Claude Lévi-Strauss, språkforskeren Roman Jakobson og Henri Bonnet.
Fordi det kom mange intellektuelle til USA i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig, gikk skolen også under navnet "eksiluniversitetet", og den ble særlig kjent for sitt fakultet for politikk og sosialvitenskap.
New School for Social Research


Fylkesvei 771 (Rogaland).
Fylkesvei 771 i Rogaland går mellom Førrestjørna og Høye i Tysvær. Veiens lengde er 8,9 km.
Eksterne lenker.
771


Edwards syndrom.
Trisomi 18, også kalt Edwards syndrom (navngitt etter John H. Edwards som først beskrev syndromet i 1960) er en genetisk feil hvor et tredje kromosom 18 eksisterer. Edwards syndrom er den nest mest vanlige trisomi etter Downs syndrom.
Årsak.
Trisomi 18 kommer av tilstedeværelsen av tre – istedet for to – kromosom 18 i cellene til et foster eller spedbarn.
Det ekstra kromosomet oppstår som regel før unnfangelsen. Ett friskt egg eller spermie inneholder 23 individuelle kromosomer, en til hver av de 23 kromosomparene som trengs for å lage en frisk celle med 46 kromosomer. Ett ekstra kromosom kan oppstå i en av disse cellene (egg eller spermie) og skaper konflikt når kromosomparene skal bindes i dattercellen (fosteret). Dette kalles non-disjunction. Befruktning av et egg eller en spermie som inneholder et ekstra kromosom 18 resulterer i trisomi 18.
Presentasjon.
Det er denne ekstra biten med arvemateriale som skaper alle misdannelsene som er spesifikke for individer med Edwards syndrom. Siden cellene inneholder ekstra informasjon gjør dette at fosteret ikke vil utvikle seg normalt. Dette resulterer i misdannelser som lav fødselsvekt, liten og unormal hodeform, liten kjeve og munn, ørene satt lavt på hodet og knyttede never med overlappende fingre. Spedbarn med Edwards syndrom har som regel hjertefeil og feil ved funksjonene til andre organer, slik at kroppens viktigste systemer er påvirket.
Fostere med Edwards syndrom utvikler seg også sakte. Av denne grunn har spedbarn med Edwards syndrom som har klart seg gjennom hele svangerskapet de samme problemer som premature barn. Dette kan være puste- og spiseproblemer som de kan få behandling for. Selv med denne hjelpen dør de fleste barn med Edwards syndrom innen kort tid.
Prognose.
Veldig få barn med Edwards syndrom overlever, og omtrent halvparten dør in utero. Av de som overlever svangerskapet, vil bare 50% leve til 2 måneder, mens 5 – 10% overlever det første året. De hyppigste dødsårsakene er pusteproblemer og hjertesvikt. Det er umulig å gi en eksakt prognose for barn med Edwards syndrom under svangerskapet eller som nyfødt. Siden store kirurgiske inngrep som regel ikke blir utført på barn med Edwards syndrom, er det vanskelig å angi en prognose for hva overlevelsesraten ville vært hvis de ble behandlet som genetisk friske barn. Grunnen til denne tilbakeholdenheten med behandling er at barn med Edwards syndrom er så sterkt funksjonshemmet og lite utviklet at de ikke vil overleve behandlingen.
Hyppighet.
Hyppigheten til Edwards syndrom er ~ 1:3000 unnfangelser og 1:6000 fødsler, siden ca 50% ikke overlever svangerskapet. Selv om kvinner i 20- og 30-årene kan unnfange barn med Edwards syndrom, er det en økt risiko å få et barn med Edwards syndrom ettersom kvinnens alder øker.
Variasjoner.
I noen få tilfeller har bare noen av cellene i kroppen til barnet ett ekstra kromosom 18, som gir en blanding av friske celler og celler med Edwards syndrom. Dette kalles mosaic Edwards syndrom. Enda mer sjelden er det når en del av kromosom 18 bli knyttet til et annet kromosom (translocated). Individer med dette har ett kromosompar 18 pluss noe arvemateriale fra kromosom 18 knyttet til et annet kromosom, for eksempel kromosom 16. Med slike varianter av Edwards syndrom har de en mildere trisomi, som igjen resulterer i noe mildere misdannelser.


Fylkesvei 734 (Rogaland).
Fylkesvei 734 i Rogaland går mellom Isvik og Utbjoa i Vindafjord. Veien er 22,2 km lang.
Eksterne lenker.
734


Open Water Diver.
Etter å ha fullført og bestått "PADI Open Water Diver" kurset er man kvalifisert til å dykke selvstendig ved å bruke kunnskapene og ferdighetene man lærte på kurset, innenfor de begrensningene utdanningen og erfaringen gir. Fylle luft, kjøpe dykkerutstyr, planlegge, utføre og loggføre dykk med direkteoppstigning (uten dekompresjonsstopp) med passende utstyr og sammen med en sertifisert dykkekamerat, under forhold som man er utdannet for og/eller har erfaring med. Dybdebegrensning for nybegynnere er 18 m. For å dykke dypere kreves videregående utdannelse ("Advanced Open Water Diver").


Nicholas Meyer.
Nicholas Meyer (født 24. desember 1945 i New York City, USA) er en amerikansk forfatter, manusforfatter for film, filmprodusent og regissør.
Meyer studerte ved University of Iowa, hvor han ble uteksaminert i 1964. Han startet sitt arbeide innen filmbransjen med å tilrettelegge bøker for film for Paramount Pictures.
I 1974 debuterte han med Sherlock Holmes-pastisjen "The Seven-Per-Cent Solution" (filmatisert i 1976), hvor Holmes går i terapi hos Sigmund Freud. Boken ble belønnet med The Gold Dagger. Meyer var regissør og medforfatter av en annen pastisj, filmen "Time After Time" (1979), en humoristisk revisjon av H.G. Wells "The Time Machine". Her må Wells forfølge Jack the Ripper til San Francisco i 1979, etter at sistnevnte har stjålet tidsmaskinen.
I 1983 regisserte Meyer tv-filmen "The Day After", som vakte stor oppmerksomhet ved å forsøke å skildre effektene av en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen sett fra perspektivet til vanlige familier i USA. Han er regissør og ukreditert manusforfatter av filmen ', medforfatter av manus til ' samt medforfatter og regissør av '.
Meyer ble nominert som «best director» til Emmy for sitt arbeide med "The Day After", og i 1977 til Oscar for «best adapted screenplay» for tilretteleggelsen av sin egen roman "The Seven-Per-Cent Solution" for film.


Fylkesvei 34 (Hordaland).
Fylkesvei 34 i Hordaland går mellom Etne og Skånevik i Etne. Veiens lengde er 27,0 km.
Eksterne lenker.
034


OLPC.
Foreningen One Laptop per Child har hovedkontor i Delaware og er en ideell organisasjon stiftet for å overvåke prosjektet Barnas datamaskin (The Children's Machine på engelsk) og konstruksjonen av 2B1. Både prosjektet og organisasjonen ble offentliggjort under World Economic Forum i Davos, Sveits i januar 2005.
Grunnleggerorganisasjoner.
OLPC ble grunnlagt av et antall sponsororganisasjoner. Disse inkluderer
Hver organisasjon donerte to millioner dollar til prosjektet.
Organisasjonen er ledet av Nicholas Negroponte og Mary Lou Jepsen. Andre vesentlige personer inkluderer tidligere MIT Media Lab sjef Walter Bender, som er president for OLPC Software og innhold, og Jim Gettys, Visepresident for Software teknikk.


Truger.
Truger er et fottøy som spennes på føttene og er et nyttig utstyr som brukes til å ferdes på dyp snø. Truger lages med en stor bæreflate og festes under føttene slik at brukeren kan gå oppe på snøflaten i stedet for å bryte gjennom for hvert skritt.
Tidligere ble det også laget truger for hester, både i tre og metall.
Historie/utvikling.
Truger eller trugelignende utstyr har blitt brukt like lenge som ski for å kunne bevege seg i snø. Til å begynne med var trugene kun en flat plate, gjerne med den klassiske tennisracketformen som man kan se i Donald Duck-historier. Materialene var da gjerne tau spent i kryss og tvers på i treramme. Festemekanismene besto gjerne av lær-remmer. Etter hvert har de utviklet seg til det mer moderne har det kommet inn et ledd slik at foten kan bevege seg i en mer naturlig bevegelse. Materialene er idag gjerne en aluminiumsramme med forskjellige syntetiske matrialer i. Det er idag stor variasjon på festemekanismene, men de består i hovedsak av forskjellige remmer og gummistrikker.
Bruk/pris.
Truger er blitt mer vanlig de siste årene, mye på grunn av snowboardets popularitet. De benyttes gjerne på toppturer, der man går på truger opp, og står på snøbrettet ned.
Et par truger kan koste alt fra 500 kroner og opp til flere tusen.


Fylkesvei 92 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 92 (Fv92) i Sogn og Fjordane går mellom Vikøyri og Nese i Vik, og mellom Ortnevik i Høyanger og fylkesgrensa mot Hordaland ved Stordalsvatnet.
Traséer: Vikøyri – Nese (25,4 km), Ortnevik – Stordalsvatnet (44,2 km)
Mellom Arnafjord og Ortnevik er veien ikke bygd.
Eksterne lenker.
092


Alex D. Linz.
Alexander David Linz (født 3. januar 1989 i Santa Barbara i California) er en amerikansk skuespiller.
Alex er sønn av Dr. Daniel Linz, en professor på University of California. Han og moren Deborah Baltaxe er nå skilt og Alex bor hos sin far. Linz har en lillesøster som heter Lily Alice.
Alex slo gjennom med filmen "Hjemme alene 3", men hadde før den tid spilt i filmer som "Vanished", "Cable Guy" og "One fine day".


Schwarz Stein.
Schwarz Stein (シュヴァルツ・シュタイン; "shuvarutsu shutain") var en japansk Visual Kei-gruppe, som bestod av Kaya (vokal), og Hora (keyboard). Gruppa var aktiv fra 2001 til 2004. Frem til de kom under Manas plateselskap i 2002, var de kjent som "Rudolf Steiner".


Kvassheim fyr.
Kvassheim fyr ble bygd i 1912, og var det siste leddet i utbyggingen av fyrene på Jæren. Stasjonen må derfor sees i en sammenheng med både Obrestad fyr og Feistein fyr, som begge ble bygd for å lede trafikken trygt forbi jærkysten. Til tross for at det var to andre fyr på Jæren, var det stadig forlis, og i 1906 ble det bygd et knall-tåkesignal like sør for der Kvassheimfyret står i dag. Dette tåkesignalet ble nedlagt da fyret ble bygd i 1912. Fyret ble ustyrt med tåkehorn som igjen ble erstattet med tyfon i 1956. I 1990 ble fyret automatisert og avfolket. I 2002 ble fyret overrakt Jæren Friluftsråd, og arbeidet med å pusse opp, restaurere og bygge om det gamle fyret er i full gang. Målet er å åpne lokalene for allmennheten og presentere kysthistorie blandet med rå natur og jærsk gjestfrihet.


Kaya (japansk musiker).
Kaya (迦夜; født 17. juli) er en japansk artist, og tidligere vokalist i Visual Kei-gruppa Schwarz Stein. Hans første oneman ble holdt den 23. juni, 2006. I 2007 deltok han blant annet i rockemusikalen "Node of Scherzo" sammen med Versailles og Juka, før han i november samme år la ut på turné sammen med dem.
Med sin femte solo-singel, som ble utgitt den 23. april, markerte Kaya også sin overgang til Universal Music.


Hans Falladas litteraturpris.
Hans Falladas litteraturpris ble opprettet av den tyske byen Neumünster i 1981. Prisen deles til vanlig ut hvert annet år til unge tyskspråklige forfattere. Prisen er til minne om Hans Fallada og går til forfattere som "Probleme der Gegenwart mit politisch-sozialem Hintergrund behandeln". Prisen er på 10000 euro. Om den blir tildelt to mottakere, blir den halvert.


Bredbåndsfabrikken.
Bredbåndsfabrikken var en internettleverandør i Norge eiet av svenske Bredbandsbolaget. Selskapet bygde eget fiberoptisk telenett i Oslo og tilbød 10 Mbit/s Internettaksess til beboere i borettslag.
Selskapet ble kjøpt av Hafslund Telekom i desember 2005, etter at Telenor solgte grunnet pålegg fra Konkurransetilsynet. Det ble så solgt videre og eies nå av Pronea.


Fylkesvei 182 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 182 (Fv182) går mellom Feios og Fresvik i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 17,5 km lang.
Eksterne lenker.
182


Snømannen Kalle.
«Snømannen Kalle» (amerikansk originaltittel "Frosty the Snowman") er en kjent amerikansk sang skrevet av Walter "Jack" Rollins og Steve Nelson. I likhet med «Bjelleklang» og en rekke andre sanger om vinter, regnes «Snømannen Kalle» for å være en julesang til tross for at julen ikke nevnes i det hele tatt. Sangen ble spilt inn for første gang av Gene Autry and the Cass Conty Boys i 1950 og var skrevet for at Autry skulle gjenta suksessen han hadde hatt da han spilte inn «Rudolf er rød på nesen» og solgte to millioner eksemplarer.
Blant de mange artistene som i årenes løp har gjort coverinnspillinger av «Frosty the Snowman» kan en nevne Nat King Cole, Jimmy Durante, Ella Fitzgerald, Burt Reynolds og The Ronettes.
Norsk versjon.
«Snømannen Kalle» fikk sin best kjente oversettelse til norsk av Arne Bendiksen. Det var også Bendiksen selv med Egil Monn-Iversens orkester som spilte inn sangen på singlen Triola TN-123 og EP-platen "Vintereventyr" (Triola TNEP-1005).
"Frosty the Snowman" har også blitt dramatisert som tegnefilm. Den handler om en snømann som blir levende.


Arantxa Sánchez Vicario.
Arantxa Sánchez Vicario (født 18. desember 1971 i Barcelona) er en tidligere profesjonell kvinnelig spansk tennisspiller
Arantxa Sánchez Vicario ble profesjonell tennisspiller i juni 1985 og var aktiv frem til og med sesongen 2002. I løpet av sin tenniskarriere vant hun 29 single- og 67 doubleturneringer, hvorav 14 Grand Slam-titler, fire i single, seks i double og fire i mixeddouble. Hun var nummer 1 på rankingen både som double- og singlespiller i 1995, som første kvinne etter Martina Navrátilová som i 1987 var verdensener i både double og single.
Sánchez Vicario overrasket tennisverden i 1989 da hun som 17-åring ble historiens yngste vinnere av singletittelen for kvinner i French Open, hun beseiret verdenseneren Steffi Graf i finalen. Året etter ble hennes rekord slått av Monica Seles som bare var 16 da hun vant.
Ellers var 1994 hennes beste år som singlespiller, hun vant åtte turneringer, blant annet både French Open og US Open.
Hun har også vunnet fire olympiske medaljer, to sølv og to bronse. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant hun sølv i single- og bronse doubleturneringen og i Barcelona i 1992 vant hun sølv i double- og bronse i single.
Hun deltok også på det spanske Fed Cup-laget i årene 1986–98 og 2000–02, hun spilte 100 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 72.
Hun er søster til Emilio Sánchez og Javier Sánchez som også har vært profesjonelle tennisspillere.


Kasimir I av Polen.
Kasimir I Fornyeren (polsk "Kazimierz I Odnowiciel"; født 25. juli 1016, død 28. november 1058) var en hertug fra det piastiske dynasti. Han var Polens hersker i årene 1039–1058. Han er kjent som "Fornyeren" fordi han klarte å forene Polen etter en periode med forvirring og kaos, og gjeninnlemmet dessuten Masovia, Schlesien og Pommern i riket. Skjønt han "de facto" var Polens monark, klarte han ikke å krone seg selv til konge, både på grunn av indre og ytre vanskeligheter (stormennene ønsket ikke kroning og Keiserriket protesterte).
Etter at Bezprym i 1031 hadde tatt makten fra Mieszko II, forlot Rycheza og Kasimir Polen og reiste til Sachsen. I 1034, etter sin far Mieszko IIs død forsøkte Kazimierz å overta makten, men et opprør blant magnatene førte til at han ble forvist fra landet, og oppholdte seg så i Ungarn, før han dro til Tyskland.
Etter Mieszko IIs død ble situasjonen i Polen spent. Det kom til et folkeopprør mot magnatene og kirken, og en gjenopplivelse av hedenskapet. Masovia erklærte seg uavhengig under landeherren Miecław (eller Masław), og Pommern ble overtatt av et lokalt dynasti.
Situasjonen i det kongeløse riket ble utnyttet av tsjekkerne, og den tsjekkiske hertug Břetislav I invaderte det polske territoriet i 1038 eller 1039, og etterlot landet – hovedsakelig Stor-Polen – i ruiner, hvor blant annet Gniezno ble lagt i grus, og St. Adalberts relikvier plyndret. Samtidig erobret tsjekkerne Schlesien og Lille-Polen.
Kasimir kom tilbake til Polen i 1039, med støtte fra den tyske keiseren (som var bekymret over Břetislavs økte makt og situasjonen på de polske områdene) og den russiske hertug Jaroslav I. Kasimir inntok Stor-Polen og Lille-Polen med Kraków, som han gjorde til rikets nye hovedstad (Gniezno og Poznań var altfor ødelagt). Han fant støtte hos magnatene, som var utslitte etter folkeoppstanden og den tsjekkiske invasjonen.
Etter at Kazimierz klarte å styrke makten sin og gjenoppbygge kirkeorganisasjonen, gikk han inn for å gjenvinne territoriene Polen hadde tapt. I 1040 eller 1041 allierte han seg med Jaroslav I, og denne alliansen ble styrket etter at Kasimir giftet seg med Jaroslavs søster Maria Dobroniega. I 1047 klarte han så med Jaroslavs hjelp å seire over Miecław og slik gjenvinne og gjeninnlemme Masovia (og Pommern) i det polske riket. I og med at han ikke kom til enighet med Břetislav om gjeninnlemmelsen av Schlesien, erobret han området i 1050 – denne gang på egen hånd. Imidlertid stod den tyske keiseren på Tsjekkias side, og i 1054 i Quedlinburg avgjorde han striden ved å la Kazimierz beholde Schlesien, men samtidig måtte Polen betale en årlig tributt.
Kasimir I klarte å gjenoppbygge riket som hadde blitt svekket etter Mieszko IIs død. Til tross for at han ikke gjenvant kronen og måtte betale tributt, klarte han å styrke landet innvendig – han gjenoppbygde kirkeadministrasjonen, reformerte monetærpolitikken og gjenbefolket de herjede områdene. Han etterlot et rike som var styrket og betraktelig forstørret siden Mieszko IIs død i 1034, skjønt det hadde ennå ikke gjenvunnet den samme maktposisjonen som det hadde hatt under Bolesław I.


Little Britain (London).
Little Britain er ei gate i Smithfield i City of London. Gata går fra Aldersgate Street til kjøttmarkedet Central Markets. Den er oppkalt etter hertugene av Bretagne, som var grunneiere i området da gata ble anlagt. (Little Britain er en eldre betegnelse for Bretagne.)
På 1500-tallet ble Little Britain et sentrum for tidlig engelsk forlags- og trykkerivirksomhet. Det var også her Storbritannias første ordinære avis Daily Courant begynte å komme ut i 1702.
Little Britain domineres av det store sjukehuset St Bartholomew's Hospital. På hver side av gata ligger kirkene St Bartholomew-the-Less og St Bartholomew-the-Great – den siste med et staselig porthus fra 1500-tallet ut mot gata.


Conchita Martínez.
Conchita Martínez og Luke Jensen
Conchita Martinez (født 16. april 1972 i Monzón i Huesca) er en tidligere profesjonell kvinnelig spansk tennisspiller
Martinez var en av verdens ti beste kvinnelige tennisspillere i single under 1990-tallet, som best var hun nummer 2 (1995) på rankingen. I løpet av sin tenniskarriere (1988–2006) vant hun 33 single- og 13 doubleturneringer. Hun har vunnet én Grand Slam-tittel, og deltatt i ytterligere fire Grand Slam-finaler.
I 1992 som tjueåring spilte hun sin første Grand Slam-finale, double i French Open. Hennes største seier kom i Wimbledon i 1994 da hun møtte den nifoldige Wimbledonmesteren Martina Navratilova i finalen. Martinez vant med 6-4, 3-6, 6-3 over den 37-årige Navratilova og tok sin første og eneste Grand Slam-tittel. Året etter var hun i semifinale i samtlige fire Grand Slam-turneringene, men hun tapte alle.
Martinez har også vunnet tre olympiske medaljer, to sølv og en bronse, alle i double i tre ulike OL. Under Sommer-OL 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta sammen med Arantxa Sánchez Vicario og 2004 i Athen sammen med Virginia Ruano Pascual.
Martinez deltok også på det spanske Fed Cup-laget 1988–96, 1998, 2000–04 og spilte 91 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 68.


Helen Gourlay Cawley.
Helen Gourlay Cawley (født 23. desember 1946) er en tidligere profesjonell kvinnelig australsk tennisspiller.
Cawley spilte to Grand Slam-finaler i single i løpet av sin tenniskarrierte, French Open i 1971 og Australian Open i 1977; hun tapte begge til sin landsmann Evonne Goolagong Cawley.
Cawley nådde sine største fremganger i double; hun vant Australian Open fire ganger (1972, 1976, 1977 (januar), 1977 (desember)) og Wimbledon i 1977.


Tomas Lappalainen.
Tomas Lappalainen (født 1958 i Sverige) er en svensk forfatter og redaktør.
Lappalainen arbeider til daglig som kulturredaktør i "LO-Tidningen" samt regelmessig opptredener i "Aftonbladet".
I 2005 var han i Norge aktuell med boka "Mafia".. Han har også skrevet en bok kalt "Italia".


Magne Sturød.
Magne Sturød (født 10. oktober 1979 i Ulefoss) er en norsk fotballspiller som spilte for Kongsvinger IL.
Sturød startet karrieren i Ulefoss Sportsforening på hjemstedet. Han er den Ulefoss-spilleren som har hatt størst suksess. I 1998 gikk han videre til Skarphedin, før han i 2001 ble kjøpt av Sandefjord Fotball. Der var han blant annet med på tape to opprykskamper to år på rad da laget var ledet av Tom Nordlie. I hans siste sesong i Sandefjord, rykket klubben opp til Tippeligaen for første gang.
I januar 2006 gikk Sturød til den danske klubben Odense Boldklub. Etter å ha slitt med å etablere seg i klubbens førsteellever, skiftet han klubb igjen i januar 2007, denne gang til AC Horsens. Han debuterte for klubben 11. mars 2007, i SAS liga-kampen mot Silkeborg. I desember 2008 gikk Sturød til Kongsvinger IL, hvor han fikk Tom Nordlie som trener. Sommeren 2011 gjorde Magne Sturød comeback for moderklubben Ulefoss SF.


Focke-Wulf Ta 152.
En Ta 152 med britisk merking
Focke-Wulf Ta 152 var et tysk jagerfly produsert av Focke-Wulf i den siste delen av andre verdenskrig. Flyet var basert på jagerflyet Focke-Wulf Fw 190, men var primært tenkt som et avskjæringsfly som skulle operere i store høyder. Det ble produsert i to versjoner; en H-versjon («Höhenjäger») for oppdrag i store høyder samt en C-versjon for oppdrag i lavere høyder. De første flyene ble tatt i bruk av Luftwaffe i oktober 1944, men kun 67 fly ble levert og de hadde derfor ingen reell påvirkning på krigens gang.
Betegnelsen "Ta" i stedet for "Fw", som var vanlig på fly fra Focke-Wulf, er til ære for flykonstruktøren Kurt Tank som ledet design-teamet bak dette flyet.


Flamsk (språk).
Flamsk er en nederlandsk dialekt som brukes sør i Nederland, i Flandern i Belgia og Frankrike av i alle fall 1,3 millioner mennesker. Flamsk var tidligere regnet som et eget språk, men er ikke lenger et offisielt språk, kun et begrep («samlenavn») for flere meget ulike dialekter.
Historie.
Språket stammer fra det tidligere grevskapet Flandern, det vil si provinsene som i dag heter vest- og øst-Flandern, området Zeeuws-Vlaanderen som er en del av den nederlandske provinsen Zeeland og dessuten Fransk-Flandern.
Det flamske skriftspråket, som var basert på den levende flamske dialekten av det nederlandske språket, beholdt helt frem til starten av 1900-tallet den eldre nederlandske rettskrivningen. Eksempler på dette var «ae» for «lang a», «y» for diftongen «ij» som opprinnelig var «lang i». Dette skriftspråket ble i løpet av 1900-tallet helt vasket bort og erstattet med et standardnederlandsk skriftspråk.
En flamsk lingvist, poet og historiker ved navn Willems kjempet lenge for en felles rettskrivning mellom flamsk og nederlandsk. Han hevdet at forskjellen mellom dialektene bare var marginal. Dette resulterte i en sammenslåing av de to skriftspråkene på språkkongressen i Gent i 1841. Frem til 1841 var ordbøkene kalt «Flamsk», men ble etter dette gjort om til nederlandsk. Det nederlandske språket ble gjort offisielt i den nordlige delen av Belgia i 1938. Mange innbyggere i dette området snakket allerede den flamske versjonen av nederlandsk da dette skjedde.
Flamske dialekter.
Selv om flamsk selv er en form for dialekt, deles også flamsk inn i dialekter. Grovt sett deles det inn i vestflamsk (west Vlams) og østflamsk (Oast Vlams). Vestflamsk snakkes i Flandern og nærområder i den nordvestlige delen av Frankrike, mens de østflamske dialektene snakkes i øst-Flandern og tilstøtende områder i Nederland. Det flamske skriftspråket bruker en semi-standardisert form av vestflamsk.
En særegenhet ved vestflamsk er at uttalen av den «myke g-en» (en tysk «ach») er nesten identisk med «h»-lyden (en stemt glottal frikativ).
Begrepet flamsk er sterkt innarbeidet i dagligspråket, men er ut fra et lingvistisk synspunkt ikke et eget språk. Man kan sammenligne måten flamsk forholder seg til nederlandsk på, med hvordan amerikansk og kanadisk-engelsk forholder seg til engelsk språk.


Martina Haag.
Martina Haag (født Helen Martina Uusma, 9. juni 1964 på Lidingö, Sverige) er en svensk skuespiller, forfatter og spaltist.
Haag arbeider som frilans-skuespiller ved siden av sitt forfatterskap. Hun er også skribent for avisene/bladene "ELLE, Aftonbladet" og "Mama".
I 2006 var hun i Norge aktuell med boka "Fantastisk og elsket av alle". Boka er blitt beskrevet som den svenske versjonen av "Bridget Jones' dagbok", og har blitt omtalt i så forskjellige norske medier som "Nitimen", "KK", "Dagsavisen", "Aftenposten" og "Først & sist".
Annet.
Haag er halvt svensk, halvt estisk. Hun er gift, har ektemannens navn «Erik» tatovert på overarmen og sammen har de fire barn.
Hun ble kåret til "Årets Krönikör" i 2003.


Sámi Jienat.
Sámi Jienat under Samiske kirkedager 2004 i Jokkmokk.
Sámi Jienat er et samisk prosjektkor som ble stiftet i 2002. Koret har medlemmer fra Sverige, Norge og Finland. Koret synger og joiker på samisk. Med samisk, så menes alle samiske dialekter, og det er korets ønske å ha mest mulig bredde på repertoaret i forhold til de samiske dialektene. Koret møtes i gjennomsnitt 2 ganger hvert halvår for øvinger.
Korgenren er ny i samisk musikk og det er få samiske musikkverk som er tilegnet for kor. Derfor har Sámi Jienat en stor oppgave med å få komponert samisk kormusikk. I forbindelse med et salmeprosjekt fra 2003–2005 ble det arrangert 20 forskjellige samiske salmer til kor. Sámi Jienat har et samarbeid med den samiske komponisten og musikeren Frode Fjellheim, som skal komponere et korverk, som bygger på joik.


Flogging Molly.
Flogging Molly.Flogging Molly er et irsk-amerikansk punkband ("keltisk punk") som kom sammen i Los Angeles, USA. De er for øyeblikket signert av platekompaniet SideOneDummy Records.
Bakgrunn.
I et intervju med magasinet Kerrang! avslørte vokalist Dave King at bandets navn stammer fra den irske puben Molly Malone's i Los Angeles. -"Vi pleide å spille der hver mandag kveld, og det føltes som om vi "pisket en død hest" ("flogging a dead horse"), og kalte bandet for Flogging Molly". Bandet begynte med bare Dave King og Bridget Regan som tok strøjobber på irske utesteder. De rekrutterte flere medlemmer frem til besetningen besto av et ensemble på syv personer, slik situasjonen er i dag. De ble signert hos SideOneDummy Records etter en konsertjobb hvor platekompaniets eiere hadde blitt forbløffet over bandets intensitet på scenen.
Musikken deres er tungt påvirket av band som The Pogues, Johnny Cash og The Dubliners og har mange referanser til religion, kjærlighet og festing. De varierer fra punkrock, som "piratlåtene", "Salty Dog", "Drunken Lullabies", og "Seven Deadly sins", eller de utfordrende "What's Left of the Flag", og "Rebels of the Sacred Heart" til de mer melankolske som "Far Away Boys", "The Son Never Shines (On Closed Doors)", eller "Death Valley Queen". De drivende kreftene bak musikken tenderer til å være Kings særegne stemme og Regans maniske fiolinspill. Før Flogging Molly ble til, var King vokalist for bandet Fastway, et åtti-/nittitallsband i heavy metal-genren, som også besto av Motörhead-gitarist Eddie Clarke.
Bandets medlemmer er George Schwindt, Bridget Regan, Matt Hensley, Bob Schmidt, Dennis Casey, Nathen Maxwell og Dave King. Flogging Molly har sluppet fem albumer, "Float", "Swagger", "Drunken Lullabies", "Within a Mile of Home", og "Whiskey on a Sunday". I tillegg har de et live-album kalt "Alive Behind the Green Door". De har turnert på Warped Tour og Larry Kirwans American Fléadh Festival. De har også bidratt på Rock Against Bush-prosjektet. I tillegg har de turnert mye med New York-bandet Gogol Bordello, som er kjent for sin sigøyneraktige punk.


Elisabeth Botterli.
Elisabeth A. Botterli (født 21. februar 1971) er en norsk forfatter og tekstredaktør i NRK.
Hun har utover sitt forfatterskap vært tekstredaktør i NRKs satiriske fjernsynsprogram "Nytt på nytt". Hun har også skrevet for programmene "Hallo i uken", "Egentlig", "Borettslaget", "Hege og Kjersti" og "Hurra for Andersen".
Botterli har, sammen med forfatter og programleder Knut Nærum og Peder Udnæs, utgitt bøkene "Madonna-gåten" (2005) og "Løsningen på Madonna-gåten" (2006). Begge bøkene er skrevet som en humoristisk parodi på den verdenskjente boka "Da Vinci-koden".


Vøyenbrua.
Vøyenbrua er ei bru over Akerselva på Sagene i Oslo. Brua ble oppført i 1950 og er således ei av de nyeste bruene over Akerselva. Den knytter sammen Marcus Thranes gate og Griffenfeldts gate som begge er en del av Ring 2 i Oslo.
Før Vøyenbrua ble bygget var det ei lita gangbru noen meter lenger ned. Den har navnet etter gården Vøyen som lå på vestsiden av elva her. Navnet "Vøyen" kommer fra norrønt "vað - vín", som betyr «gressletta ved vadestedet», noe som har sin bakgrunn i at dette er et grunt område av Akerselva, hvor det før i tiden var lett for folk å komme seg over.
Vøyenbrua er også holdeplass for Flybussekspressen.


Derek Newark.
Derek Newark (født 8. juni 1933 i Great Yarmouth i Norfolk i England, død 11. august 1998 i England) var en skuespiller.
Han hadde mange roller i filmer og TV-produksjoner, inkludert "The Baron" (1967), "Doctor Who" (1963 og 1970), "The Avengers" (tre episoder i 1960-årene), "Z Cars" (seks episoder mellom 1969 og 1972), "Barlow Large" som detektiv Tucker (1974–1975) og mange andre, mindre roller. Newark spilte også Spooner, et tidligere medlem av Red Devil (Storbritannias elitefallskjermsoldater), i serien "Rising Damp".


Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark.
Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark i perioden 2007 - 2011.


Alethea Charlton.
Alethea Charlton (født 9. august 1931 i Yorkshire i England, død 6. mai 1976) var en skuespillerinne.
Charlton spilte i den aller første "Doctor Who"-historien, "An Unearthly Child" i 1963. Hun spilte senere i historien "The Time Meddler" fra 1965.
Hun spilte også i TV-seriene "Z Cars", "The Gold Robbers", "The Borderers", "Doomwatch", "Out of the Unknown" og "Upstairs, Downstairs".


Eileen Way.
Eileen Way (født 2. september 1911 i Surrey i England, død 16. juni 1994 i Canterbury i Kent i England) var en skuespillerinne som spilte i mange filmer og TV-produksjoner fra 1930-tallet.
Hun spilte i "Doctor Who"-historiene "An Unearthly Child" og "The Creature from the Pit" så vel som i filmen "Daleks - Invasion Earth 2150 AD" fra 1966. Hun spilte også i Poldark II, Russell T. Davies' barneserie "Century Falls" og episoder av "Inspektør Morse", "Bergerac" og "Ripping Yarns".


Peder Udnæs.
Peder Udnæs (født 1971) er en norsk forfatter og tekstredaktør i NRK.
Udnæs har utover sitt forfatterskap vært tekstredaktør i NRKs satiriske fjernsynsprogram "Nytt på nytt". Han har også skrevet for programmene "Hallo i uken", "Egentlig", "Borettslaget", "Hege og Kjersti", "Soria Moria", "Offshore" og "Hurra for Andersen".
Han har, sammen med Elisabeth Botterli og Knut Nærum, utgitt bøkene "Madonna-gåten" (2005) og "Løsningen på Madonna-gåten" (2006). Begge bøkene er skrevet som en humoristisk parodi på den verdenskjente boka "Da Vinci-koden".
Utover det var han tidligere tyggegummi-importør og reisesekretær i Folkeaksjonen mot Hasj.
Eksterne lenker.
Udnæs, Peder
Udnæs, Peder


Jeremy Young.
Jeremy Young (født i 1934) er en australsk skuespiller.
Han har spilt i mange TV-produksjoner, inkludert "Doctor Who", "No Hiding Place", "Adam Adamant Lives!", "The Avengers", "The Saint", "Department S", "Randall and Hopkirk (Deceased)", "Dixon of Dock Green", "Z Cars", "Softly, Softly", "Up Pompeii!", "Doomwatch", "The Sweeney", "Space: 1999", "The New Avengers", "The Onedin Line", "Minder", "The Tripods", "Rockliffe's Babies", "Taggart", "Cadfael" og "The Bill".
Young jobber nå for BBC Radio og er lærer hos Court Theatre Training Company.


Howard Lang.
Howard Lang (født 20. mars 1911, død 12. desember 1989) var en britisk skuespiller. Han var også i Royal Navy under andre verdenskrig.
Han er mest kjent som kaptein Baines i TV-serien "The Onedin Line" (1971–1980). Han spilte også i "The Six Wives of Henry VIII" (1970), "Z Cars", "Softly, Softly", "The Vise" og som huleboeren Horg i "An Unearthly Child", som var den aller første "Doctor Who"-historien.
Lang spilte også Bert Hudd i den aller første produksjonen av Harold Pinters "The Room".


Sandetunnelen.
Sandetunnelen er en tunnel på fylkesvei 572 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 632 meter lang, og går i en 90 graders sving mellom Svelgen i sør og Sande i vest. På nedsiden av tunnelen ligger smelteverket Elkem Bremanger.


Kamkake.
Kamkake (eller kamkaka) er et bakverk som i hovedsak blir bakt i Korgen og Bleikvasslia. Det har lange tradisjoner i distriktet, men ingen vet nøyaktig hvor det har sitt opphav, eller når den første kamkaken ble produsert. Til tross for gode kritikker fra de som har smakt denne lokale retten så er utbredelsen av kamkake i stor grad begrenset til Hemnes kommune, og nærliggende områder.
Oppskrift.
Den består i hovedsak av mel, melk, gjær, og margarin. Hvilke ingredienser som brukes varierer, men her er et forslag til en oppskrift som vil gi ca 100 kamkaker.
Du kan velge å enten ha sammalt hvete eller rugmel i deigen.
Her er en annen oppskrift som mange bruker når de steker kamkaker.
Tilbredelse.
Bland melet sammen. Ha i melken. Smelt margarinen og tøm dette i blandingen. Blandinga skal være lunken. Rør ut gjæra. Ha i mel til passe fast deig. Hev deigen til dobbelt størrelse. Deigen kjevles så flat til man oppnår en passe tykkelse (ca 3 mm). Deretter lager man små runde emner som blir påført et rutemønster med et spesielt kjevle. Disse emnene etterheves nå med en kopphåndduk eller lignende over. Man steker så kamkakene i en stenovn (ei grue). I grua som brukes er det viktig at man får både over- og undervarme, og at veden er tørr (som oftest brukes tørr ved av or, eller older som det også kalles på lokalspråket). Under stekingen får kamkakene de karakteristiske boblene.


Neil Strauss.
Neil Strauss (født i 1969 i USA) er en amerikansk musikkjournalist og forfatter som skriver for aviser som "The New York Times" og "Rolling Stone"
Strauss er mest kjent som mannen bak en av tidenes mest omtalte rockbiografier, «"The Dirt"» om Mötley Crüe, og han har også gjort seg bemerket med en biografi om pornostjernen Jenna Jameson, «"How to Make Love Like a Porn Star"»
Han var i 2006 norgesaktuell med boka «"Spillet"», som er en guide til sjekkingens verden. Han var i forbindelse med bokas lansering i Norge, gjest på Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist".
Bakgrunn.
Strauss vokste opp i Chicago, og boka "Spillet" er bygget på egne opplevelser. I boka forteller han om hvordan han lærte seg teknikker for å forføre vakre kvinner og ble en guru innen sjekkeartistenes fellesskap. Han forvandlet seg fra tynn skribent med høyt hårfeste, til en for kvinner uimotståelig smørpratende Style. Han forteller videre at fra å være et "Middels frustrert kjøtthue", ble han en legendarisk PUA (Pick Up Artist). I boka beskriver han ikke bare sine forførelsesteknikker, men også uforglemmelige møter med alle fra Tom Cruise til Courtney Love, fra Paris Hilton til Britney Spears.
Annet.
Han har også regissert kortfilmen "Shoot", hvorpå han også medvirker.
Hans innflytelse på nordmenn har vært markant. Neil Strauss har blant annet vært gjest i Først og Sist med Fredrik Skavlan, og hans bok "The Game" har vært inspirasjonen til kreatørene bak det største norske sjekkeforumet, www.pickupartist.no


Terry Walsh (skuespiller).
Terry Walsh (født 5. mai 1939, død 21. april 2002 i London i England) var en britisk skuespiller og stuntmann, som bidro mye til britisk TV og film, spesielt i 1970-årene. Han jobbet som stand-in for blant andre Michael Caine, Jon Pertwee og David Warner.
Walsh er kanskje mest kjent for sine bidrag til science fiction-serien "Doctor Who". Han hadde i alt 22 krediterte og ukrediterte opptredener i serien, fra 1966 til 1979.
Han var også stunt-koordinator på TV-serien "Robin of Sherwood", hvor han fant opp tre sverdbevegelser som deretter ble standard innen både TV og film. De ble kjent som Robin Hood 1, 2 og 3.
Walsh var også med i "The Sandbaggers", "Tales of the Unexpected", "Z-Cars", "Space: 1999", "Dixon of Dock Green" og "Softly, Softly".


Bare meg.
"Bare meg" er debututgivelsen til Klovner i kamp og kom i 1999.


Quinton «Q» Dodson.
Quinton «Q» Dodson (også kjent som Q, født i USA) er en amerikansk programleder som medvirker i den populære serien "Pimp My Ride" på MTV.


Fjellbjørkemåler.
Fjellbjørkemåler ("Epirrita autumnata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Fjellbjørkemåleren er registrert i hele Norge. Den er vanligst i fjellbjørkeskogen.
Utseende.
Fjellbjørkemåler er gråbrun til brun, med nyanser i et litt varierende mønster. Forvingene har flere grå bølgete tverrlinjer mens bakvingene er mer ensfarget hvitaktige. Vingespennet er 25-40 millimeter. Den ligner sterkt på de andre artene i slekten "Epirrita" og kan ikke med sikkerhet skilles fra disse bare på ytre utseende, man må gjerne undersøke kjønnsorganene for sikker bestemming. Men fjellbjørkemåleren er den eneste av artene som finnes i fjellbjørkeskogen.
Hos frostmålere har hunnen ofte reduserte eller mangler vinger. Men hos fjellbjørkemåleren har begge kjønn vinger.
Larven er grønn med en gulaktig eller lys grønn linje på hver side. Den har også to tynne, lysegrønne linjer ovenfor disse, tilsammen tre langsgående linjer. Hodet er grønt. Den blir 20-25 millimeter lang.
Levevis.
Fjellbjørkmåler flyr i september og oktober, vanligvis om natten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.
Fjellbjørkmåler har en ett-årig livssyklus. Hver hunn kan legge 200-300 egg i løpet av høsten. Hunnen legger sine egg enkeltvis eller i små grupper i sprekker i bark, på greiner og kvister av bjørk.
Eggene overvintrer og tåler svært lav temperatur i vinterperioden. Men det er en nedre grense. Ved masseangrep har det hendt at det ikke har vært angrep langs elver eller dalbunner, hvor det normalt er kaldere enn ellers.
Om våren klekker eggene samtidig som bjørkeløvet spirer. Larvestadiene er i juni og første delen av juli. Den er aktiv om dagen, i motsetning til den lille høstmålerens larve, som skjuler seg om dagen i blad som er spunnet sammen. Utvokste larver søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes i september.
Skadedyr.
Fjellbjørkmåler er en art som kan formere seg sterkt og utvikle masseangrep. Derfor er den et alvorligste skadedyr i fjellskogen på bjørk i Sør-Norge, særlig i de nordlige boreale områdene. Den finnes over hele Norge. Den kan snauspise store skogområder, og er svært vanlig på Nordkalotten og i fjellområdene i sør Norge. Arten er utbredt i Nord-Amerika og i den nordlige delen av Asia.
Masseangrep finner vanligvis sted med jevne mellomrom, normalt mellom åtte til ti år. Omtrent sju år, tar et masseangrep, som bygger seg opp for så å dø ut senere.
Om bjørketreet snauspises flere år på rad, vil trærne dø, med store skadevirkninger.


Idrettslaget Norna-Salhus.
Idrettslaget Norna-Salhus (stiftet 14. oktober 1935) er en norsk friidrettsklubb fra Salhus i Åsane like utenfor Bergen.
Historie.
Norna-Salhus ble stiftet i 1935. Norna-Salhus har sitt hovedsete i Salhus med klubblokaler i garderobebygget ved Salhus Idrettsplass. Klubben ble delt i 1987 der friidrettsklubben og fotballklubben skilte lag, da Bergen Nord ble opprettet.


Stor frostmåler.
Stor frostmåler ("Erannis defoliaria" (Clerck, 1759)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Den er utbredt i lavlandet over det meste av det sørlige Norge. Men den er mest vanlig ved kysten og finnes nord til grensen av Nordland, i Norge. Den kan være meget vanlig og kan opptre i masser. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.
Utseende.
Hos frostmålere har hunnen ofte reduserte eller mangler vinger. Hunnen til stor frostmåler kan ikke fly, vingene mangler helt. Hannens forvinger kan variere mye fra mørkt rustbrunt til lysere gult. De har alltid et typisk brunt bølgete tverrbånd og flere mindre rustbrune flekker. langs framkanten av forvingen, mellom de to tverrbåndene båndene, er det en brun flekk. Vingespennet er 30-40 millimeter og den er dermed noe større og kraftigere enn den norske artene i slekten "Agriopis," som den ellers ligner.
Larven har rødbrunt hode, men kan variere i fargene på kroppen mellom brungrått eller brungult. Den har en bred, rødbrun midtlinje omgitt av svarte kanter.
Levevis.
Sommerfuglen flyr sent på høsten og særlig om natten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.
Den vingeløse hunnen kryper opp langs stammen og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greiner i tretoppene. Hun legger opptil 300-400 egg. Eggene overvintrer.
Eggene klekkes om våren, når knoppene spretter på treet. Larvene spiser på bladene, men uten å spinne bladene sammen. På seinsommeren er larvene utvokste. De søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.
Skadedyr.
Stor frostmåler har hatt flere masseutbrudd i de siste årene, og regnes blant skadedyrene. Særlig på eik i skogområdene langs sørlandet er blitt snauspist over store skogsområder.
Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør, derfor har arten mindre betydning som skadedyr. Bekjempelse er derfor uaktuelt i skogen.


Vanlig frostmåler.
Gul frostmåler ("Agriopis aurantiaria" (Hübner, 1799)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Den er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge. Men den er mest vanlig ved kysten og finnes nord til Troms. Den kan være vanlig og kan opptre i masser. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.
Utseende.
Hunnen kan ikke fly, vingene er bare små utvekster på 2-3 millimeter lengde. Hannens forvinger er gyllen gule men med et svakt okerskjær. De har tre mørkere, tverrbånd, ett på midten og to innerst ved kroppen. Bakvingene er lysere og mer jevnt farget. Vingespennet er 34-44 millimeter.
Vanlig frostmåler ligner på store frostmåleren og vårfrostmåler. Den kan skilles fra de to fordi den har lysere vinger og mangler den brune flekken mellom tverrbåndene på forvingen. Vårfrostmåler har noen små mørke prikker langs kanten, ytterst på forvingene og flyr dessuten om våren og ikke om høsten.
Levevis.
Vanlig frostmåler flyr sent på høsten og særlig om natten. Den lever helst på eik, men også på andre løvtrær som ask. Den bruker også blåbær som vertsplante.
Den vingeløse hunnen kryper opp en trestamme og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greinen, hvor hun legger sine egg. Eggene overvintrer.
Eggene klekkes om våren, når knoppene spretter på treet. Larvene spiser på bladene. På sein sommeren er larvene utvokste. De søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.
Skadedyr.
Arten regnes som skadedyr og har hatt masseforekomster på eik i skogene langs sørlandet i Norge, hvor den har totalt snauspist store skogområder. I årene 1966–1968 var det et større angrep i Skiftenes utenfor Grimstad.


Vårfrostmåler.
Vårfrostmåler ("Agriopis marginaria" (Fabricius, 1776)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Den er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge. Men den er mest vanlig ved kysten og finnes nord til grensen av Sør-Trøndelag. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.
Utseende.
Hunnen kan ikke fly, vingene er noen mindre utvekster på 4-6 millimeters lengde. Hannens forvinger er gyllen gule men pudret med et svakt okerbrunt skjær og er mørkere enn hos vanlig frostmåler. De har to mørkere, tverrbånd, ett på midten og ett lengre inn ved kroppen. Mellom de to tverrbåndene er en svak brun flekk og den har noen små mørke prikker langs kanten, ytterst på forvingene. Bakvingene er lysere og mer jevnt farget. Vingespennet er 30-40 millimeter.
Vårfrostmåler ligner svært mye på vanlig frostmåler, men er noe mindre. Den flyr om våren, mens "vanlig frostmåler" flyr om høsten. Vanlig frostmåler mangler dessuten den brune flekken mellom tverrbåndene på forvingen og de små prikkene langs vingekanten.
Levevis.
Vårfrostmåler flyr om våren, i mars og april. Larven er allsidig i kosten og lever på flere arter løvtrær. Den bruker også blåbær som vertsplante.
Den vingeløse hunnen kryper opp en trestamme og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greinen, hvor hun legger sine egg.
Eggene klekkes samme vår. Larvene spiser på de friske bladene. Utpå sommeren er larvene utvokste. De søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. De overvintrer i puppestadiet.
Skadedyr.
Vårfrostmåler påvirker vekst hos trærne og regnes som skadedyr, men det fører sjelden til at trærne dør. Derfor har arten mindre betydning som skadedyr og bekjempelse er derfor uaktuelt i skogen.


Sven Rygh.
Sven Rygh (født 2. mai 1949) er en norsk mentalist og entertainer
Sven Rygh opptrer primært for næringslivet i forbindelse med konferanser og lignende, både i inn- og utland. Gjennom sine show gir han inntrykk av å kunne lese publikums tanker og gjør også andre, spennende eksperimenter som virker paranormale.
Han regnes som en av de fremste og mest benyttete på området i Skandinavia.
Han har opptrådt en rekke ganger på TV, blant annet i Fredrik Skavlans talkshow Først og sist på NRK1, God Morgen Norge på TV 2, Den Andre Siden på TV Norge og på en rekke lokalstasjoner
Sven Rygh var den som gjenopptok og bragte ny fokus i Norge på fenomenet spoon bending, dvs det å bøye skjeer og annet metall ved hjelp av tankens kraft.
Dette appelerte kraftig til media, og vises/omtales i en rekke TV program og aviser/tidsskrifter.


Liten høstmåler.
Liten høstmåler eller liten frostmåler ("Operophtera brumata" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Utseende.
Hos frostmålere har hunnen ofte reduserte eller mangler vinger. Hunnen til liten frostmåler kan ikke fly, vingene er bare små utvekster på 2-3 millimeters lengde. Hannens forvinger er lys-brune med et mørkt, bredt band på midten og ellers med en svakt rødaktig fargenyanse. Bakvingene er lysere og mer jevnt brunhvitt farget. Vingespennet er 26-32 millimeter.
Liten høstmåler ligner bjørkefrostmåler, men har generelt et litt mer utydelig mønster på forvingene. Bakvingene er mørkere brun-hvite.
Larven er mørk grønn, vanligvis nesten grønnsvart. Den har tre skarpt avgrensede lyse linjer langs begge sidene av kroppen. Den skjuler seg ofte om dagen i blad som er spunnet sammen, i motsetning til fjellbjørkemålerens larve.
Hann og hunn under parring.
Levevis.
Liten høstmåler har en ett-årig livssyklus, med flygetid i september og oktober. De første er normalt på vingene etter den første frostnatten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.
Den vingeløse hunnen kryper opp langs stammen på bjørk og søker ut mot greiner og kvister. Om natten sender hun ut et feromon (luktstoff) som tiltrekker seg hannene. Parringen og eggleggingen finner sted på greiner i tretoppene. Eggene overvintrer.
Om våren klekker eggene samtidig som bjørkeløvet spirer. Larvestadiene er i juni og første delen av juli. Utvokste larver søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes i september.
Utbredelse.
Arten finnes over hele Norge. Den er meget vanlig og kan opptre i flokker både i nord og sør i landet. Masseangrep kan forekomme på bjørk i lavlandet på Østlandet. Arten er også utbredt i store deler av Mellom-Europa.
Skadedyr.
Liten høstmåler kan leve på flere vertsplanter (polyfag), i motsetning til fjellbjørkmåleren. Derfor kan den opptre som skadedyr på trær i frukthager, og forårsake alvorlige skader.
Liten høstmåler forekommer ofte sammen med fjellbjørkmåler og kan være mer eller mindre medansvarlig for snauspising av bjørk i fjellskogen.


Bjørkefrostmåler.
Bjørkefrostmåler ("Operophtera fagata" (Scharfenberg, 1805)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Utseende.
Hunnen kan ikke fly, vingene er bare små utvekster. Hannens forvinger er lys-brune og har ofte en svakt rødaktig fargenyanse. Den har et mørkt, bredt band på midten og noen smale svakt brunlige bånd på hver side. Bakvingene er lysere og mer jevnt hvitt farget. Vingespennet er 28-32 millimeter.
Bjørke frostmåler ligner liten høstmåler, men har generelt et litt mer tydelig mønster på forvingene. Bakvingene er lysere nesten hvite.
Levevis.
Sommerfuglen har en ett-årig livssyklus, med flygetid i oktober og november. De første er normalt på vingene etter den første frostnatten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes ved utelamper.
Den vingeløse hunnen kryper opp langs stammen på løvtrær som bjørk, pil og bøk. Den søker ut mot greiner og kvister. Om natten sender hun ut et feromon (luktstoff) som tiltrekker seg hannene. Parringen og eggleggingen finner sted på greiner i tretoppene. Eggene overvintrer.
Om våren klekker eggene samtidig som løvet spirer. Larvestadiene er i juni og første delen av juli. Larven skjuler seg ofte om dagen i blad som er spunnet sammen. Utvokste larver søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes om høsten.
Utbredelse.
Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.
Skadedyr.
Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar.


Furumåler.
Furumåler ("Bupalus piniaria" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Furumåler er vanlig i skog i hele det sørlige Norge nord til grensen av Nordland. Den er utbredt i Europa og Asia.
Utseende.
Hannen og hunnen er litt ulike i utseende, hunnen har lysere vinger enn hannen. Hunnens vinger er okergule, vanligvis med et noen mørkere tverrlinjer, samt en bred, svart spiss i framvingen. Hannens vinger er mer svartbrune med et større gulaktig eller hvitt felt i midten. Vingespennet er ca. 25-35 millimeter.
Hannens følehorn er "kam-formet", mens hunnen har "tråd-formet".
De unge larvene er helt blågrønne. Hodet og føttene er grønne. I eldre stadier framtrer det lyse lengdelinjer langs kroppen. Larven ligner en barnål, noe som gir den god kamuflasje.
Levevis.
Furumåleren flyr i slutten av juni og i begynnelsen av juli. Hunnen legger vanligvis sine egg på eldre furunåler, og helst i toppen av trærne, og et angrep begynner gjerne der. Flere egg legges i en enkel rad på den konkave siden av barnålene. Den unge nyklekte larven spiser på den ene siden av nålen. Når larven har blitt større begynner den ofte i spissen på nålen og spiser. Det blir bare stående igjen en midtstreng. Fordi midtstrengen står igjen tåler treet bedre et kraftig angrep.
Før forpuppingen er larvene 25-30 millimeter lang. Utvokste larver søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Puppestadiet er nede i skogbunnen. Furumåleren overvintrer som puppe.
Skadedyr.
Furumåler har opptrådt som skadedyr, med masseutbrudd. Det er ikke kjent noen masseutbrudd av furumåler i Norge. Men det har flere ganger vært alvorlig masseutbrudd flere steder i Europa.


Front Line Assembly.
Front Line Assembly er et band fra Canada som spiller i genren industrial. Bandet ble startet i 1986 av Bill Leeb og Michael Balch etter at Leeb forlot Skinny Puppy.
Medlemmer.
Det er mer naturlig å lage et skille mellom medlemmer på turneer og medlemmer i studio enn medlemmer før og nå.
EP.
De to vinyl-EP-ene ble senere samlet og gitt ut om igjen i 1995 som "Corroded Disorder".


Stikkelsbærpraktmåler.
Stikkelsbærpraktmåler eller stikkelsbærmåler ("Abraxas grossulariata" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Stikkelsbærpraktmåler finnes langs kysten av det sørlige Norge nord til grensen av Møre og Romsdal. Den er utbredt i Europa.
Utseende.
En ganske stor (vingespenn 40 – 48 mm), slank måler, brokete farget i hvitt, svart og gult. Brystet er gult på sidene, svart i midten, bakkroppen gul med svarte flekker. Forvingene har vanligvis hvit grunnfarge, med en rekke store, runde svarte flekker langs ytterkanten, et gult tverrbånd i den ytre delen som er kantet med en reklke svarte flekker på hver side, noen svarte flekker litt innenfor midten og noen ved roten. Vingeroten er gul. Bakvingen er hvit med svarte flekker som vanligvis er noe mindre enn de på forvingen. Det er kjent en rekke til dels ganske sterkt avvikende fargevarianter av denne arten. Disse er gjerne svært sjeldne i naturen, men man kan avle dem fram i fangenskap, noe som tidligere var svært populært blant samlere.
Larven er farget omtrent som den voksne sommerfuglen, hvit med svarte og gule flekker. Den har en rødlig sidestripe og spredte, korte, mørke børster.
Levevis.
Målere tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.
Stikkelsbærpraktmåleren lever i hager og parker. Larvene kan finnes på rips, stikkelsbær, solbær, hagtorn, hassel og andre busker. De voksne målerne flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys.
Skadedyr.
Stikkelsbærpraktmåler legger egg og har utviklingen av larver på stikkelsbær, rips og solbær, og er regnes derfor som skadedyr. Det er imidlertid sjelden at den forekommer så tallrikt i Norge at skadene blir betydelige.


Almepraktmåler.
Almepraktmåler ("Abraxas sylvata" (Scopoli, 1763)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Almepraktmåler finnes langs kysten av det sørlige Norge nord til grensen av Møre og Romsdal. Den er utbredt i Europa.
Men arten er sjelden og har rødlistestaus Sårbar (VU) i Norge.
Utseende.
En middelsstor (vingespenn 35 – 44 mm), slank, hvit måler. Kroppen er gul med svarte flekker. Vingene er tynt skjellkledte og delvis gjennomsiktige, med hvit grunnfarge. Forvingen er gulbrun ved roten og har en stor, gul og svart flekk ved bakkanten, ellers spredte, lysgrå flekker, noen av dem danner et tverrbånd i vingens ytre del. Bakvingen har en gul og svart flekk ytterst ved innerkanten, ellers spredte, lysgrå flekker. Larven har svarte og gule lengdestriper.
Levevis.
Målere tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Almepraktmålerens larver lever på alm ("Ulmus" spp.), av og til også på bøk ("Fagus sylvatica"). De voksne målerne flyr om natten i mai – juli.


Havbølger.
Havbølger er overflatebevegelser som opptrer i det øverste laget i havet. De skyldes vanligvis fjerne vinder eller geologiske hendelser og kan reise mange tusen kilometer før de slår mot land. De kan variere i størrelse fra små krusninger til enorme tsunamier. Det er lite bevegelser av individuelle vannpartikler til tross for den store energimengden og kraften den dytter forover med. I stedet beveger de seg i hovedsak i elipser.
Hvordan bølger formes og måles.
Disse faktorene jobber sammen for å avgjøre størrelsene og formene på bølgene. Jo større en av de tre første variablene er, jo større blir bølgen.
For sjøtilstander er det vanlig å beskrive bølgene ved hjelp av statistikk og ved hjelp av bølgespektra. Statistikk brukes også til å beregne hundreårsbølger.
Bølger dannes aldri i en enkelt høyde, men har varierende høyde. For værmeldinger og for vitenskapelige analyser av bølger blir gjerne begrepet "signifikant bølgehøyde" brukt. Målet uttrykker gjennomsnittet av høyden for den høyeste tredjedelen av bølgene, enten målt i et gitt tidsintervall (vanligvis tre til 12 timer) eller i et bestemt bølge- eller stormsystem. Signifikant bølgehøyde defineres også ofte ut momentene til bølgespekteret.
Siden variasjonene på bølgehøyde er så store kan vi oppleve enkeltbølger i en sjøtilstand som er dobbelt så store som den signifikante bølgehøyden.


Strekmåler.
Strekmåler ("Angerona prunaria" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).
Strekmåler finnes i det sørlige-østlige Norge vest til grensen av Rogaland. Den er utbredt i Europa.
Utseende.
En middelsstor (vingespenn 35 – 45 mm), slank, ensfarget brunoransje måler, lett kjennelig på fargen. Vingene har spredte, korte, brune tverrstreker. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen.
Det finnes flere fargevarianter. grunnfargen kan være lyst grålig brun, eller mørkere brun med et mer eller mindre fullstendig, oransje eller gult tverrbånd.
Levevis.
Målere tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres. Strekmåleren finnes i løvskog og på heier, og larvene kan leve på ulike løvtrær og busker.
"Angerona prunaria f. corylaria" (brun fargevariant)
Utbredelse.
Strekmåleren er en europeisk art. I Norge forekommer den langs kysten av Østlandet og Sørlandet vest til Vest-Agder.


Fagermåler.
Fagermåler ("Apeira syringaria" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne karakteristiske arten finnes i det sørlige-østlige Norge vest til Vest-Agder. Den er utbredt i Europa. Men arten er sjelden og hadde rødlistestaus R på den forrige norske rødlisten.
Fagermåler har ikke lenger rødlistestatus etter den nye Rødlisten 2006
Utseende.
En middelsstor (vingespenn 38- 42 mm), kraftig, rødbrun eller gulbrun måler. Den kjennes lett på at den i hvile holder forvingen delvis opprullet slik at forkanten blir konkav. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingens spiss er litt utrrukket til en spiss vinkel, ytterkanten svakt flikete. Forvingen har to hvite og ett brunt tverrbånd, alle ganske smale. Nær vingespissen har den er hvitkantet, brun flekk. Bakvingen har ett hvitt og ett brunt tverrbånd, det hvite med noen små, svarte prikker. Larven er meget karakteristisk. Den er gulbrun og fint hårete (de aller fleste andre målerlarver er nakne). Den holder som oftest kroppen i en stilling som en Ω (omega). På det femte og sjette kroppsleddet er det kjegleformede utvekster på ryggen, på det sjuende leddet er disse utvekstene lange og fingeraktige.
Levevis.
Målere tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres. Fagermålerens larver lever på leddved ("Lonicera xylosteum"), liguster ("Ligustrum"), syrin ("Syringa") og andre busker. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.


Aglapsvik.
Aglapsvik er ei lita bygd ved Malangen lengst nord på Lenvikhalvøya i Troms. Stedet ligger i Lenvik kommune, 35 km nord for Finnsnes, og har fått navnet sitt etter fjellet Aglapen. Bygda ligger ved Fylkesvei 263 og har mindre enn 50 bosatte. Aglapsvik har postadresse 9300 Finnsnes og ligger i Kårvik skolekrets. Aglapsvik har daglige bussavganger til Finnsnes. Tennskjær, som ligger 4 km lenger nordøst har dessuten hurtigbåtforbindelse med Tromsø 5 dager i uka.
Det er et relativt nybygget grendehus og dessuten et populært friluftsområde i tilknytning til den flotte sandstranda i Sørvika, like ved.


Barbican.
En del av Barbican, med leiligheter og kafeer
Shakespeare Tower, en av høyblokkene
Barbican (fra middelalderlatin "barbecana", «portfestning») er et boligområde i City of London. Området har fått navn etter en festning som stod her i middelalderen, og som ble revet i 1267.
På 1500- og 1600-tallet var Barbican blitt et fasjonabelt boligområde; både William Shakespeare og John Milton skal ha bodd her. I løpet av 1800-tallet forfalt området, folk flytta ut og Barbican forandra karakter til et sted for fillehandlere og annen småindustri.
Under andre verdenskrig ble Barbican totalt ødelagt av bomber, og området lå nesten ubrukt til slutten av 1950-tallet. Da vedtok myndighetene at området skulle bebygges med boliger, og et storstilt byggearbeid ble satt i gang som varte til ut på 1970-tallet.
Arkitektene Chamberlin Powell and Bon tegna et anlegg i tidas brutalistiske stil, med geometriske former, bygningselementer i ubehandla betong og dypt profilerte fasadeoverflater. Noen av blokkene hører til de høyeste boligblokkene i Europa. Området er bilfritt, og mangler helt tradisjonelle gater og kvartalsstruktur. I alt har Barbican over 2000 leiligheter. Barbican ble møtt med avskyreaksjoner fra londonere flest. Likevel har ikke Barbican forfalt til moderne slum, slik mange liknende prosjekter i europeiske og amerikanske storbyer har; det bebos av relativt velstående mennesker, og har i åras løp blitt mer akseptert. Én grunn til Barbicans ry er nok at det er forsynt med et par velansette kulturinstitusjoner – Barbican Arts Centre og Londons bymuseum Museum of London.


Bjørn Moe.
Bjørn Moe (født 19. mars 1945) er en norsk musikkpedagog og kordirigent, mest kjent som dirigent for Nidarosdomens Guttekor fra 1973.
Moe arbeider som førsteamanuensis i kirkemusikk og musikkteori ved institutt for musikk ved NTNU, ved siden av arbeidet i koret.
Hans engasjement for guttekoret er livslangt; han begynte selv i koret som aspirant da han var åtte år. Han sang i koret 1953-1973, og var tidligere dirigent Ludvig Nielsens assistent 1965-73. Fra 1973 har han selv dirigert koret.
Moe mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2002. Sammen med koret mottok han også Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 2002.


Cripplegate.
Cripplegate var en av åtte porter i Londons bymur, og lå der det store boligkomplekset Barbican ligger i dag.
Navnet kommer enten fra det angelsaksiske ordet for tunnel ("crepel") eller fra krøplingene som tagg i området. I middelalderen fantes også et hospital for vanføre i nærheten av porten.
Cripplegate ble revet i 1760 for å gi rom for den økende trafikken inn og ut av byen. I dag lever navnet videre i kirka St Giles Cripplegate og som navn på en av valgkretsene til Corporation of London.


Carl Schultz.
Carl Schultz kom fra Tyskland og hadde fra han var 18 år virket som kirurg ved de prøyssiske feltlasarettene under Napoleonskrigene. Etter krigene slo han seg ned i Norge, og ble 23. mai 1817 den første som tok medisinsk embedseksamen i Norge.


Cheapside.
Cheapside sett mot Londons finansdistrikt og historiske sentrum.
Cheapside er ei gate i det sentrale London. Den strekker seg østover fra St. Paul's undergrunnsstasjon mot City of Londons finansdistrikt. I middelalderen var Cheapside byens hovedmarked – navnet kommer fra det gammelengelske "ceap", som har samme rot som det norske "kjøp". Sidegatene Bread Street og Milk Street minner om den historiske aktiviteten i området.
Den engelske erkebiskopen og seinere helgen Thomas Becket ble født i et hus som lå på hjørnet av Cheapside og Ironmonger Lane. I 1290 reiste Edward I Cheapside Cross til minne om dronning Eleonora – et annet var Charing Cross lengre vest. Korset var pryda med statuer av paven, Maria og barnet og apostlene. Minnesmerket ble ramponert av protestantiske puritanere på 1600-tallet. Ved Cheapside Cross sto også kirka St Peter Westcheap, som ble ødelagt i bybrannen i 1666.


Patau syndrom.
Trisomi 13, også kjent som Patau syndrom'", er en kromosomfeil hvor det finnes et tredje kromosom 13. Syndromet ble først beskrevet av Erasmus Bartholin i 1657, men den undreliggende genetiske mutasjonen ble først stadfestet av Dr.Klaus Patau i 1960. I likhet med andre trisomier, (Downs syndrom, Edwards syndrom), øker risikoen for at fosteret får en trisomi ettersom kvinnens alder øker. Patau syndrom oppstår i ~1:5000 levende fødsler.
Årsak.
I de fleste tilfeller av Patau syndrom er årsaken trisomi 13, hvor det finnes tre versjoner av kromosom 13, mot normalt kun ett kromosompar. I noen få tilfeller av Patau syndrom har kun noen av individets celler trisomi 13. Dette resulterer i en blanding av friske celler og celler med ekstra arvemateriale, slike tilfeller kalles mosaic Patau.
Patau syndrom kan også oppstå når en del av kromosom 13 blir knyttet til et annet kromosom, før eller ved unnfangelse. Dette kalles translocation og betyr at individet har ett normalt kromosompar 13, pluss ekstra arvemateriale fra kromosom 13 knyttet til ett annet kromosompar. I disse tilfellene er dette ekstra materialet som regel knyttet til kromosom 15. Dette gir en delvis trisomi for kromosom 15, og syndromet utatrer seg litt anderledes enn vanlig Patau syndrom.
Patau syndrom er som regel ikke arvet fra foreldrene, men oppsår tilfeldig under dannelsen av egg- og sædceller. Egg og sædceller har normalt 23 individuelle kromosomer hver, når unnfangelsen skjer settes disse kromosomene sammen og danner 23 kromosompar med totalt 46 kromosomer. Når en egg- eller sædcelle får en ekstra versjon av kromosom 13, skaper dette konflikt ved unnfangelsen (non-disjunction) og resultatet er en trisomi.
Mosaic Patau er heller ikke arvet, men oppstår under celledeling mens fosteret er ungt. Dette gir en blanding av friske celler og celler med trisomi.
Patau syndrom grunnet translocation kan være arvet fra en av foreldrene. En upåvirket person kan ha noe arvemateriale fra sitt kromosom 13 flyttet over til et annet kromosom. En slik translocation er balansert og ikke skadelig for personen siden det ikke finnes noe ekstra arvemateriale fra kromosom 13. Dette gir derimot en større fare for at personen får et barn med syndromet.
Felles for alle disse versjonene av Patau syndrom er at det finnes mer informasjon fra kromosom 13 enn det som er normalt. Det er altså dette ekstra arvematerialet som skaper misdannelsene.
Presentasjon.
Individer med Patau syndrom er som regel alvorlig fysiksk og psykisk utviklingshemmet. Trisomien gjør også at fosteret utvikler seg meget sakte. Underviklete ansiktstrekk og muskelmasse, hjertefeil og manglende organfunksjoner er typiske trekk ved Patau syndrom.
Prognose.
I 95% av tilfellene resulterer Patau syndrom i spontanabort i de første ukene av svangerskapet. Av de som overlever svangerskapet dør 82-85% innen en måned, og 85-90% dør innen ett år. De spedbarn som lever lenger enn ett år har som regel mindre misdannelser, men de er fremdeles så alvorlige at fremtidsprognosen er meget dårlig. Problemer med fordøyelsesystemet og luftveiene i kombinasjon med alvorlige nevrologiske misdannelser, skaper komplikasjoner for barnet som gjør det vanskelig å overleve behandling. Det er 5 kjente tilfeller i medisinsk literatur om pasienter med Patau syndrom som har levd i mer enn 10 år.
Historie.
Patau syndrom ble først kjent som en kromosomfeil i 1960. Det ble oppdaget tilfeller blant stammebefolkningen på øyer i Stillehavet. Det ble først antatt at dette var resultatet av stråling fra atomprøvesprengninger i området. Stammene ble da flyttet et stykke unna prøveområdene og tilbake igjen. Alt dette skjedde på en tid da man ikke visste hvor lenge radioaktiv stråling var på et dødelig og sterkt skadelig nivå etter en atomprøvesprengning.


Liste over FN-dager.
De Forente nasjoners internasjonale dager (eller FN-dager) er markeringsdager der FN ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot forskjellige temaer og problemområder i verden. De fleste dagene, men ikke alle, markerer den datoen da en organisasjons forfatning eller en internasjonal konvensjon trådte i kraft.


Spellemannprisen 1996.
Spellemannprisen 1996 ble delt ut våren 1997. D.D.E. ble Årets spellemann etter suksessen med albumet "Det går likar no", mens Odd Børretzen ble tildelt juryens hederspris og vant i tillegg klassen årets låt sammen med Lars Martin Myhre. Det ble for første gang delt ut pris i klassene dance/techno og danseorkester. (Dance/techno har siden utviklet seg via dance og dance/hip-hop til dagens hip-hop/RnB.)


Ann-Kristin Sømme.
Ann-Kristin Sømme (født 1994) er norsk barne- og ungdomsskuespiller fra Gulskogen. Hun er kjent fra filmen "Trigger", hvor hun hadde hovedrollen som hestejenta Alise. Hun har vært programleder i Fabrikken og hadde en birolle som barnebarn i filmen "5 løgner". Hun har også hatt en stor rolle i ORPS og "ORPS – The Movie".


Muldyr.
Et Muldyr er et hybrid etter en eselhingst og en hestehoppe. Et hybrid etter en eselhoppe og hestehingst kalles et mulesel. Muldyr brukes som trekk-, laste- og ridedyr verden over. De er sterkere og hurtigere enn esler, og er samtidig tålmodigere og kraftigere enn hester. De kan vanligvis bære ca 20% av sin egen kroppsvekt uten problemer. De finnes i alle størrelser, fra 50 og opp til 500 kg. Esler har 62 kromosomer og hester har 64. Muldyr har 63 kromosomer og er normalt ikke forplantningsdyktige. Det er lettere å produsere et muldyr enn et mulesel. Det finnes ingen dokumenterte tilfeller av at muldhingster har forplantet seg; dog skjer det en sjelden gang at en hoppe vil kunne forplante seg med en hest eller et esel. Siden 1527 har det forekommet over 60 tilfeller av muldhopper som har forplantet seg. Muldyr er blitt skiftet ut i landbruk av moderne maskineri i den vestlige verden, men brukes fortsatt i stor grad i utviklingsland, der de anvendes som plogdyr, pakkdyr og ridedyr. Samtidig er de også populære pakkdyr i fjellregioner i USA, og deres popularitet innen ridning vokser stadig.


Renáta Tomanová.
Renáta Tomanová (født 9. desember 1954) er en tidligere, tsjekkisk kvinnelig tennisspiller.
I 1976 spilte hun to Grand Slam-finaler i single, French Open og Australian Open. Hun tapte begge, til Sue Barker med 6-2, 0-6, 6-2 i French Open og til Evonne Goolagong Cawley med 6-2, 6-2 i Australian Open. Tomanová spilte også i doublefinalen for kvinner i Australian Open sammen med Lesley Turner Bowrey men de tapte til Goolagong og Helen Gourlay Cawley.
I 1978 vant hun sin eneste Grand Slam-turnering, i par med Betsy Nagelsen vant hun doubleturneringen i Australian Open. De beseiret Naoko Sato og Pam Whytcross med 7-5, 6-2 i finalen.


Petter Jordan.
Petter Jordan (født 27. januar 1973) er en norsk zoolog, hans arbeidsfelt er særlig edderkopper. Han har spesialisert seg på mellom-amerikanske edderkopparter og samarbeid med spesialister i Costa Rica og Brasil.
Jordan er cand.scient. i zoologi og ansatt ved De naturhistoriske samlinger (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet) ved Bergen Museum, Universitetet i Bergen hvor han underviser i faunestikk.
Formidling.
Han har tidligere vært ansvarlig for to utstillinger om edderkopper. Han hadde hovedansvaret for den første utstillingen, den gikk over to år. Den andre var utstillingen «Opplev edderkoppene» med levende edderkopper og skorpioner. Den var et samarbeidsprosjekt mellom Akvariet i Bergen og Bergen Museum. Den ble vist i Bergen, Ålesund, Harstad, Tromsø, Namskogan familepark, Agder naturmuseum i Kristiansand og på Jæren. Han har ved flere anledninger vært intervjuet i media om edderkopper.


Umberto Boccioni.
Umberto Boccioni (født 19. oktober 1882 i Reggio Calabria, død 16. august 1916 i Verona) var en italiensk maler og skulptør.
Liv og verk.
Boccioni begynte å studere kunst ved akademiet "di Belle Arti" i Roma i 1901, var lærling hos Giacomo Balla sammen med vennen Gino Severini i 1906 og studerte impresjonisme og post-impresjonisme i Paris på slutten av 1906 og starten av 1907. I tillegg til dette tok han også et kort kurs i tegning ved "die Belle Arti" i Venezia. Da han flyttet til Milano i 1907 ble han kjent med andre futurister, også stilens grunnlegger Filippo Tommaso Marinetti. Senere ble han hovedteoretikeren bak den Futuristiske kunstbevegelsen. Under 1. verdenskrig ble han vervet i hæren, og under en øvelse den 16. august 1916 ble han slengt av hesten ved et uhell og trampet på. Han døde samme dag, 33 år gammel.
Boccioni var en av de mest fremtredende stiftere og undertegnere av "Futuristiske Maleres Manifest" i 1910 og utgav dessuten "Futuristisk Manifest for Skulptur" i 1912. Etter en futuristisk maleriutstilling i Paris i 1911 begynte han å lage skulpturer og viste disse på utstillingen i Paris i 1913.
"«Forme uniche della continuità nello spazio»".
"«Forme uniche della continuità nello spazio»", bronse, 1913, "Museum of Modern Art", New York City.
Skulpturen "«Forme uniche della continuità nello spazio»" («Unike former av kontinuitet i rom») viser hvordan Boccioni med dynamiske former fikk skulpturen til å uttrykke bevegelse. Formene og flatene i skulpturen antyder bevegelse, uro og fart. På lik linje med andre futurister var også Boccioni sterkt påvirket av kubismen, men i malerier og skulpturene hadde han en futuristisk måte å uttrykke dynamikken og bevegelsen til mennesker og dyreskikkelser.
Denne skulpturen er gjengitt på den italienske 20-cent-euroen; motivet ble, som for de fleste myntene, valgt ut ved at forskjellige design ble presentert i et TV-program, hvorpå seerne kunne stemme på sine favoritter via telefon.


Aglo videregående skole.
Daværende Solhaugen pensjonat i 1950-årene
Aglo videregående skole er en privatskole på Skatval i Stjørdal kommune. Skolen drives av Blå Kors, tidligere kjent som Kristenfolkets Edruskapsråd (KE). Skolen tok navnet etter det gamle navnet på Skatval, Aglo. Virksomheten har i dag 170 elever og 120 ansatte.
__NOTOC__
Fagtilbud.
Ifølge sin egen visjon vil skolen, på grunnlag av kristne verdier, «hjelpe mennesker til nye muligheter for personlig vekst, trivsel, skolegang og arbeid».
Aglo videregående skole har programområdene design og håndverk, helse- og sosialfag, byggfag, teknikk og industriell produksjon og påbygging til generell studiekompetanse.
Historie.
Byggene var opprinnelig gården Øvre Hammer, som den tyske okkupasjonsmakten beslagla i 1942 for å ombygge til soldathjem. I 1945 fikk gårdbrukeren tilbake gården, men fant ingen mening i å ombygge gården nok en gang, og solgte den og 10 mål jord til Trøndelag krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1947.
Norges Kristelige Ungdomsforbund drev bibelmisjonsskole på stedet 1947–1949, og Solhaugen pensjonat var i drift 1949–1956. Pensjonatet fikk besøk fra inn- og utland, og blant gjestene var ekskonge Mikael I av Romania om sommeren 1949. I 1956 ble Solhaugen kjøpt av Kristenfolkets Edruskapsråd, som omgjorde stedet til et kurhjem for alkoholmisbrukere, og drev som rehabiliteringssenter frem til høsten 1989. I 1965 startet rehabiliteringssenteret et yrkeskurs i sveising, og denne ordningen la grunnlaget for senere skoledrift på stedet.
I 1984 ble Aglo videregående skole godkjent som egen videregående skole av myndighetene, og første rektor fra 1. august 1985 var Bjørn Hesselberg. Skolen og rehabiliteringssenteret drev så parallelt frem til 1989. Hesselberg satt i stillingen som rektor og daglig leder inntil 1. august 2010. Hesselberg ble da etterfulgt av Odd Anders With som daglig leder, og tidligere assisterende rektor Thomas Mo ble rektor.


Scod.
SCOD er en forkortelse for Service Center Oriented Development som er en arbeidsmåte for utvikling av programvare.
Viktige begreper.
Viktige begreper: call, incident, change og release.
En sentral del av SCOD er Walk&Talk. Dette kan sammenlignes med SCRUM sin Daily SCRUM.
Sentrale tema: Hvilke problemer har vi? Må de fikses? Bli enig om tiltak.
Early lunch er et annet konsept i SCOD. Tidlig lunsj skal sikre konsentrerte prosjektdeltagere. Kombinert med Walk&Talk gir det effektive medarbeidere.


Spellemannprisen 1995.
Spellemannprisen 1995 ble delt ut våren 1996. Morten Harket ble Årets spellemann og vant totalt fire priser for albumet "Wild Seed". Arne Bendiksen ble tildelt juryens hederspris og fikk dermed sin første Spellemannpris. Som ved utdelingen av 1994-prisen ble det heller ikke dette året delt ut noen pris innen noen vise-klasser.


US Open 1968 (tennis).
US Open 1968 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 29. august og 8. september.


US Open 1969 (tennis).
US Open 1969 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 28. august og 7. september.


US Open 1970 (tennis).
US Open 1970 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 2. og 13. september.


Guildhall (London).
Guildhall er en bygning i City of London, like ved Bank og Monument undergrunnsstasjoner. I over 800 år har Guildhall tjent som sete for City of Londons bystyre, Corporation of London. Navnet kommer fra det gammelengelske "geld" («penger»), fordi Guildhall var stedet som krevde inn skatter og oppbevarte skattepenger.
Dagens bygning er bygd over hvelvene av en tidligere guildhall fra middelalderen, som igjen var bygd på tuftene av et romersk amfiteater – Britannias største. Den eldste delen av dagens Guildhall er steinbygningen fra 1411, som var det eneste som overlevde bybrannen i 1666. En omfattende restaurering og ombygning ble foretatt i 1866 ved arkitekten Horace Jones. Guildhall fikk store skader under den tyske bombinga av London i desember 1940. I 1954 var bygningen slik den framstår i dag ferdig restaurert, ved arkitekten Giles Gilbert Scott.
I tidligere tider ble Guildhall også brukt til rettssaker, og mange berømte engelskmenn fikk sin dom her – blant annet dikteren Henry Howard, Gunpowder-konspiratøren Henry Garnet, samt Lady Jane Grey og ektemannen Lord Guildford Dudley.
På slutten av 1800-tallet hadde den nye, folkevalgte forsamlinga for Stor-London, London County Council, møtene sine i Guildhall. Dette flytta i 1922 til County Hall. Guildhall brukes i dag mest i seremonielle sammenhenger, etter at Corporation of London flytta kontorene sine til moderne bygninger like ved. Den britiske litteraturprisen Booker-prisen deles ut i Guildhall. I 1990-åra åpna Guildhall Art Gallery, og bygningen huser også Clockmakers' Museum og et offentlig bibliotek som har spesialisert seg på litteratur og medier om London.


Ermland.
Ermland (sjeldnere "Ermeland", polsk og gammelprøyssisk "Warmia") er en historisk region mellom Pommern og Masuria i nordøstlige del av Polen. Sammen med Masuria utgjør området i dag det ermlandskmasuriske voivodskap.
Ermland har vært under dominans av forskjellige stater og folkegrupper opp gjennom historien – hovedsakelig gammelprøysserne, Den tyske orden, Polen og Kongedømmet Preussen.


US Open 1971 (tennis).
US Open 1971 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 1. og 12. september.


Dale i Sunnfjord.
Dale er et tettsted og administrasjonssenteret i Fjaler kommune i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Dalsfjorden.
Kultur og industri.
I tillegg til poesi har bygden i årevis eksportert tønner og sko. I Dale finner man Klokkargarden, fødestedet til dikteren Jakob Sande, Nordisk Kunstnarsenter på Dalsåsen, Jarl Skofabrikk, programvareselskapet Elis as og det nyåpnede Ralston & Bau designstudioet og tønnefabrikken (nedlagd).
Utdanning.
Dale har vært utdanningssentrum for området i mange år, og i dag finner man Dingemoen barneskole, Fjaler ungdomsskole og Dale videregående skole i bygda.
Transport.
Fra Dale ferjekai kan man inn til videre ta båten til Eikenes i Askvoll kommune. Fra rutebilstasjonen i Dale sentrum er det flere bussavganger til for eksempel Førde og Bergen.


Tommy Sandlin.
Tommy Sandlin (født 31. mars 1944, død 27. desember 2006 i Hemlingby utenfor Gävle) var en av de mest fremgangsrike svenske ishockeytrenerne gjennom tidene med sine sju gull i den svenske Elitserien; seks med Brynäs IF, og ett med MODO Hockey. Respekten han hadde blant øvrige i svensk ishockey, samt hans store prestasjoner og enorme kunnskap om sporten, ga ham i mange sammenhenger kallenavnet «hockeyprofessoren».
Han var også landslagstrener for det svenske herrelandslaget i to perioder, og var bl.a. med da laget vant VM-gull i 1987 i Wien i Østerrike. Han trente Trondheim Black Panthers i 2004/05-sesongen .


US Open 1972 (tennis).
US Open 1972 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 28. august og 10. september.


Trysilfjellet.
Trysilfjellet (1132 moh.) er et fjell vest for Innbygda i Trysil kommune i Hedmark.
På Trysilfjellet er Norges største skianlegg med 31 skiheiser og 65 nedfarter på til sammen 70 km. På 1100 moh. ligger skianleggets høyeste løypedel. På 1125 moh ligger anleggets øverste heis, Toppekspressen, hvor også lokalradioen i Trysil og Engerdal, TrysilRadioen har sin hovedsender på FM 103.7 MHz. Anleggets største fallhøyde er på 685 meter.
Trysilfjellet er oppdelt i 2 områder, Trysil Turistsenter og Trysil Høyfjellssenter. Trysil Turistsenter ligger kun 2 km fra Trysil sentrum, og herfra tar to 6-seters stolheiser deg hurtig opp til skianlegget. Trysil Høyfjellssenter på Fagertoppen, ligger i skiområdet Fageråsen oppe på høyfjellet, 10 km fra Trysil sentrum. Fagertoppen, som er litt mindre, er perfekt for småbarnsfamilier.
Trysilfjellet ligger 210 km eller om lag 2,5 timers bilkjøring fra Oslo.
Den bratteste bakken er Eksperten i Høgegga med opp til 45 grader helling.


UIQ.
UIQ er et grensesnitt av Symbian. Det brukes i mobiltelefoner og PDAer. Mobiltelefoner med UIQ har en berøringsskjerm, slik at man kan trykke direkte på skjermen uten å bruke taster.
UIQ het tidligere Quartz, men byttet i 2002, da selskapet byttet navn til UIQ Technology AB. Høsten 2006 ble UIQ Technology solgt til Sony Ericsson.


Petter Johnsen Ertzgaard.
Petter Johnsen Ertzgaard (født 13. august 1784 i Stjørdal, død 7. februar 1848 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker, offiser og politiker.
Han var eidsvollmann i 1814, valgt til Riksforsamlingen som 2. representant fra Throndhjemske Dragoncorps. Han tilhørte det unionistiske mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene.
Ertzgaard tjenestegjorde som underoffiser i Det Strindenske Kompani 1807–1817, og deltok som furer under felttoget i Jämtland i 1809. Han hadde grad av kvartermester da han møtte på Eidsvoll i 1814. Fra 1816 var han gårdbruker på Ersgaard, et underbruk av Værnes hovedgård, og virket også som godsbestyrer. Han var gift og hadde flere barn, deriblant sønnen Johan Peter Ertzgaard, som var to ganger ordfører i Nedre Stjørdal.
Ertzgaard var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i 1830–1835, i 1830 etter et valg som ble karakterisert som en «bondeseier». "Statsborgeren" skrev om Ertzgaard og hans likesinnede at «deres Stemmegivning røbede, at de var velsindede og at Grundsætninger vare liberale.» Som stortingsrepresentant stemte Ertzgaard blant annet, som en av få bønder, imot byfogd Halvor Christensens forslag om fast avisporto. Ertzgaard var medlem av Stortingets militærkomité i begge sine perioder på Stortinget. I 1833 skrev "Statsborgeren" at Ertzgaard hadde blitt «en gammel sløv Mand.» I Stjørdal ser man ut til å ha hatt en annen oppfatning, og Ertzgaard ble valgt til medlem av herredsstyret i Stjørdal fra 1837. Han var lenge også hjelper i Værnes kirke, medlem av bygdekommisjonen, valgmann 1814–1845, forlikskommisær fra 1830 og varaordfører 1838–1839.
Han var venn av John Neergaard, og bidro med det som var skrevet på selbudialekt i hans bok "En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning" («Olaboka»).
Det er reist en bauta over Ertzgaard på Værnes kirkegård.


Liste over kirker i Norge etter kommune.
Liste over norske kirker fordelt på kommuner (sortert stigende etter kommunenummer). Lista viser godkjende kirker i Den norske kirke. I tillegg kommer kirker for andre trossamfunn, bedehus o.l. som tilhører ulike kristne organisasjoner og diverse kirker, kapeller og menighetshus som ikke er godkjente som kirker etter kirkeloven.
Se også Liste over kirker i Norge (sortert etter bispedømme og sokn)
Norge etter kommune


Kvinnelig omskjæring.
Kvinnelig omskjæring er en samlebetegnelse på ulike former for omskjæring, som er kirurgiske inngrep på de kvinnelige kjønnsorganene som føre til varierende grad av ødeleggelse avhengig av typen prosedyre som brukes. Praksisen er kulturelt betinget, og foregår tradisjonelt i 30 land, først og fremst i Afrika. I Somalia blir 98 % av jentene omskåret. I følge noen sosiokulturelle teorier er årsaken til inngrepet kvinneundertrykking og at man særlig vil kontrollere jentenes seksualitet. Skikken har spredt seg til vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder der kvinnelig omskjæring er vanlig.
Kvinnelig omskjæring blir i vestlige land også kalt (kvinnelig) kjønnslemlestelse, et begrep som ble vanligere fra 1990-tallet. På engelsk kalles kvinnelig omskjæring gjerne "female genital cutting" eller "female genital mutilation", ofte forkortet til FGC eller FGM. De siste årene har inngrepet blitt forbudt i flere land.
De landene som praktiserer kvinnelig omskjæring har den høyeste barnedødeligheten i verden.
Typer av kjønnslemmlestelse.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fire typer av kjønnslemlestelse.
1. Klitoridektomi.
Klitoridektomi er fjerning av hele eller den synlige delen av klitoris. I sjeldne tilfeller fjernes bare forhuden på klitoris.
2. (Excision).
Excision kalles det ofte ved fjerning av hele eller deler av klitoris samt fjerning av hele eller deler av de indre og/eller ytre kjønnslepper.
3. Infibulasjon (sammensying).
Infibulasjon er langt alvorligere enn type 1 og 2 og omfatter fjerning av klitoris og sammensying av vulva med unntak av et hull på størrelse med en blyant, hvor menstruasjonsblod og urin kan passere. Denne typen omskjæring må gjøres om flere ganger i løpet av livet. Når kvinnen gifter seg så må hullet gjøres større, slik at samleie kan utføres, når barn skal fødes så må hele prosedyren omgjøres slik at barnet kan passere.
Det er som regel kvinner som utfører operasjonen, ofte på nyfødte, men også på jenter opp mot tiårsalderen.
4. Andre typer.
Type 4-omskjæring er en kollektiv omtale av de resterende typene for omskjæring. Disse omfatter å stikke klitoris med en nål, brenning eller arring av genitalene, så vel som riving av vagina. Disse typer ritualer er ofte funnet blant isolerte etniske grupper så vel som i kombinasjon med de andre typene.
Utbredelse.
a>, i land markert med rødt på kartet.
Type 1 og 2 står for 90 prosent av all kjønnlemlestelse og type 3 for 10 prosent. Type 3 er mest vanlig på Afrikas horn og i det sørlige Egypt. Infibulasjon er vanlig i Somalia, Sudan, Eritrea. Det er mindre vanlig i Vest-Afrika, men i den grad det forekommer, er det her ofte de indre kjonnsleppene som gror sammen, snarere enn at de ytre blir sydd eller festet pa en eller annen mate slik det er vanlig pa Afrikas Horn. I første halvdel av 1900-tallet ble kjønnslemlestelse av type 1 også praktisert i enkelte vestlige land. Det er ingen klare tall på Type IV, men det er svært utbredt, både i Afrika og i verden ellers.
Religion.
Kvinnelig omskjæring følges flere steder i Afrika, og det har også ofte vært en tradisjonell praksis i lokale religioner. På noen av de stedene det er utbredt, har det vært fulgt både innen jødedommen, kristendommen og islam.
Helsemessige følger.
Kvinnelig kjønnslemlestelse er et inngrep som kan være meget smertefullt og som kan resultere i blodtap, sjokk og skader, og siden gi varige mén og smerter. Selve inngrepet kan gi kraftige blødninger som i verste fall kan være dødelig, og det kan medføre infeksjoner og stivkrampe. Noen følger av det å være omskåret kan være smerter i skrittet på grunn av mye arrvev, infeksjoner i urinveien, kroniske infeksjoner som kan gjøre kvinnen ufruktbar, og underlivssmerter generelt. Det kan føre til vanskeligheter med urinering og menstruasjon.
Kjønnslemlestelse kan dessuten resultere i at kvinnen får komplikasjoner ved svangerskap og fødsel.
Lovverk.
Det første vestlige landet som innførte et spesifikt lovverk for kjønnslemlestelse, var Sverige i 1982. I Norge er omskjæring av kvinner forbudt i henhold til loven om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1995. Strafferammen for dette er åtte års fengsel. Medvirkning straffes på samme måte. Loven rammer også inngrep som utføres i utlandet av personer bosatt i Norge, se straffeloven § 12 nr 3 bokstav h. På tross av lovforbud i europeiske land, prøves saker om kjønnslemlestelse sjelden eller aldri for retten. Det eneste europeiske landet som i større grad straffeforfølger kjønnslemlestelse er Frankrike.


US Open 1973 (tennis).
US Open 1973 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 27. august og 9. september.


Bone Machine.
"Bone Machine" er et studioalbum av Tom Waits, utgitt i 1992. Albumet vant Grammy for «beste album innen alternativ musikk».
Sangliste.
All sanger er skrevet av Tom Waits, med mindre noe annet er angitt.


Forsvarsminister.
Forsvarsministeren er ministeren som er ansvarlig for landets militær og forsvar. Rollen som forsvarsminister blir av den grunn ofte sett på som en viktig statsrådpost. Forsvarsministeren leder vanligvis et Forsvarsdepartementet. Norges forsvarsminister er siden 21. september 2012 Anne-Grete Strøm-Erichsen som overtok etter Espen Barth Eide som satt fra 11. November 2011.
I mange nasjoner er det en meget sterk konvensjonen at forsvarsministeren er en sivil person. Dette fremmer på mange måter den sivile kontrollen av militæret. I enkelte mindre demokratiske land, er forsvarsministeren ofte en offiser i uniform, og det er ikke uvanlig at personen innehar rollen som øverstbefalende over de væpnede styrker.


David Eberhard.
David Eberhard (født i 1966) er en svensk lege og psykiater.
Eberhard er overlege i psykiatri ved Stockholms läns psykiatriska akutmottagning, sektionschef akutsektionen Norra Stockholms psykiatri.
Han utgav i 2006 boka "I trygghetsnarkomanernas land – Sverige og det nationella paniksyndromet" om den svenske statens snillisme. Boka vakte oppsikt både i Sverige og Norge.


Livery Company.
Livery Companies er betegnelsen på en rekke (i alt over 100) gamle engelske yrkesorganisasjoner. Organisasjonene sprang ut av middelalderens laug, og tjente til å beskytte de ulike profesjonene ved å regulere adgangen til yrket, organisere fagopplæringa, fastsette lønninger osv.
Utviklinga av nye selskapsformer som aksjeselskap o.l. reduserte etter hvert disse organisasjonenes økonomiske makt og betydning, og i dag tjener de først og fremst seremonielle og veldedige formål. Medlemmene – "liverymen" – velger Lord Mayor of London og City of Londons to sheriffer.
Mange Livery Companies har egne forsamlingshus i City, f.eks. Apothecaries' Hall i Blackfriars Lane og Drapers' Hall i Throgmorton Street.


Spøkelsesaper.
Spøkelsesapene, kun funnet i skogene i det sørøstlige Asia, inntar på mange måter en mellomstilling mellom halvapene og de ekte apene, skjønt nyere forskning tyder på at de er nærmere beslektet med de sistnevnte enn med de førstnevnte, og kan uansett ikke betraktes som noe manglende mellomledd ettersom de har fulgt sin egen utviklingslinje fra de ble skilt ut fra grenen som fører til ekte aper. Enkelte bygningsmessige trekk ved kraniet og fravær av den fuktige snuten som er karakteristisk for de såkalt laverstående primater kalt halvaper er detaljer som stiller spøkelsesapene relativt nær Anthropoidea.
De ulike artene er godt tilpasset sin tilværelse som trelevende nattdyr. Siden de har oppstått fra forfedre som var dagaktive, mangler øynene deres det reflekterende laget som hjelper andre nattaktive dyr til å unytte det sparsomme lyset bedre. Som en kompensering for dette har spøkelsesapene utviklet større øyne for å fange inn mest mulig lys. Denne tilpasningen, kombinert med at synet er deres primærsans og at de er relativt små og kvikke dyr, har gitt dem de største øynene av alle pattedyr sett i forhold til kroppstørrelsen, og er kun atskilt av en tynn beinplate. Faktisk tar de opp så stor plass i kraniet at de er nesten ubevegelige. Som en følge av dette har dyrene utviklet en usedvanlig myk og smidig nakke som gjør at de kan vri hodet i alle retninger, inkludert 180 grader rundt. Den samme løsningen som uglene har benyttet seg av siden også deres øyne er uforholdsmessig store.
Etter synet er hørselen deres viktigste sans, og deres tynne og flaggermusaktige ører fanger opp den minste lyd, og gjør dem i stand til å hoppe opp og fange insekter og selv små flaggermus i luften som de deretter spiser.
Baklemmene er forlenget og gjør dyrene til utmerkede hoppere, den lange og tynne halen fungerer som balanseorgan og de putelignende tuppene på fingre og tær gjør tjeneste som sugekopper og gjør dem i stand til å sitte på loddrette trestammer og ta seg frem så å si overalt. Hendene har negler, men på føttene er det klør på andre og tredje tå som benyttes til å stelle pelsen.


Faro Journalen.
Faro Journalen er et norsk bransjetidsskrift for musikk-, video og multimediabransjen. Bladet utgis ukentlig i abonnement og har også en nettversjon. For å få tilgang på det meste av informasjonen på nett må man imidlertid være abonnent. Bladet utgis av Faro Publishing as og ble lansert i 1995.
Innholdsmessig fokuserer bladet på bransjeinformasjon fra de tre bransjene og prøver å holde sine lesere oppdatert om nyheter og trender. I tillegg offentliggjør tidsskriftet en rekke hitlister og playlister både for musikk, video og data- og videospill.
Ansvarlig redaktør er Silje Larsen Borgan.


Trisyklisk antidepressivum.
Trisykliske antidepressiva (TCA'") er en gruppe antidepressive medikamenter som har vært i bruk siden 1960-tallet. Navnet henspiller på medikamentenes kjemiske struktur som inneholder tre karbonringer.
Virkningsmekanisme.
Den eksakte virkningsmekanismen er ikke fullstendig klarlagt, men det er antatt at den antidepressive effekten skyldes hemming av reopptaket av nevrotransmitterne noradrenalin, dopamin og serotonin i nevroner i hjernen. I tillegg virker TCA på en rekke reseptorer i sentralnervesystemet, blant annet histaminreseptorer og muskarinreseptorer. Dette gir en relativt uspesifikk effekt, og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har blitt utviklet som alternativ til TCA for å redusere bivirkningsproblematikk. Når det gjelder den antidepressive effekten er SSRI neppe bedre.
Som for SSRI kommer den antidepressive effekten først etter 2-4 ukers bruk.
Trisykliske antidepressiva brukes også mot en rekke andre tilstander. De er sentrale i smertebehandling, særlig ved nevropatisk smerte, hvor effekten inntrer raskt og ved lavere doser enn for depresjon.
TCA brukes blant annet til følgende tilstander med varierende grad av dokumentert effekt: ADHD, kronisk hodepine, bulimia nevrosa, interstitiell cystitt, irritabel tarm, røykeslutt, vedvarende hikke, som tilleggsbehandling ved schizofreni og ved ulike psykiatriske tilstander som angst og tvangslidelse.
Bivirkninger.
Den vanligste bivirkningen er trøtthet, særlig brukt sammen med andre medikamenter som gir trøtthet. Hos enkelte pasienter med søvnvansker kan denne effekten være en fordel. På grunn av effekter i det sympatiske nervesystemet kan den motsatte effekten inntreffe, søvnløshet og skjelving (tremor). Den blokkerende effekten på muskarinreseptorer kan gi synsforstyrrelser, vanskeligheter med å tømme urinblæren og forvirring. Enkelte psykiatriske tilstander som psykose kan bli forverret. I tillegg ses relativt hyppig hormonelle effekter som vektøkning og forstyrrelser i seksualfunksjonen.
Toksisitet.
Trisykliske antidepressiva er ekstremt farlige i høye doser, og deprimerte pasienter er mer utsatt enn andre for selvmordsforsøk. Resepter bør derfor være av begrenset størrelse (maksimalt 50 doseekvivalenter), uten mulighet for fornying av resept. Ved stor selvmordsfare bør en annen person enn pasienten selv stå for medisineringen. Det er vesentlig at TCA oppbevares utilgjengelig for barn.
TCA-overdose er en akutt alvorlig medisinsk tilstand som krever rask innleggelse i sykehus. De nyere selektive serotoninreopptakshemmerne er langt tryggere.


The Black Rider.
"The Black Rider" er et studioalbum av Tom Waits, utgitt i 1993 av Island Records.


Alan Curbishley.
Llewellyn Charles Curbishley (født 8. november 1957 i London), mest kjent som Alan Curbishley, er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er uten jobb.
Han begynte sin priofesjonelle spillerkarriere i West Ham i 1975. I 1979 valgte ham Birmingham City, var der til 1983 da han valgte byrival Aston Villa. I 1984 begynte hans første hans første periode i Charlton Athletic, og i 1987 valgte ham Brighton and Hove Albion.
I 1990 valgte han Charlton igjen som spiller/trener under Lennie Lawrence. Da Lawrence ga seg i 1991, tok Curbishley over sammen med Steve Gritt.
Gritt og Curbishley jobbet sammen til 1995, og siden da jobbet Curbishley alene helt til 2006. Han ledet Charlton i hele 720 kamper til 06 siste runde borte mot Manchester United (kampen tapte Charlton 0–4).
13. desember 2006 ble han manager for West Ham. Her begynte ham slik som han slutta, mot Manchester United, men denne gangen hjemme. Det ble en pangstart med 1–0 seier.
Han ble sparket etter mange dårlige resultater, og dermed tok Gianfranco Zola over.


Moorgate.
Moorgate er ei gate i City of London. Den strekker seg nordover fra Bank of England til grensa til Islington, og utgjør første del av hovedvegen A501 ut av London. Gata ble anlagt ved midten av 1800-tallet.
Moorgate var opprinnelig en av portene i londons bymur, og fikk sitt navn etter Moorfields, som var et av de siste ubebygde områdene i City. Moorgate var en av London Walls mindre porter, trolig ikke mer enn en poterne, og ble revet i 1762. I dag er Moorgate en del av Londons finanssentrum, og flere store banker og finanshus ligger her.
Moorgate har også gitt navn til Moorgate undergrunnsstasjon.


Fylkesvei 36 (Hordaland).
Fylkesvei 36 i Hordaland går mellom Håfoss og Litledalen i Etne. Veiens lengde er 7,0 km.
Eksterne lenker.
036


Vijay Amritraj.
Vijay Amritraj (hindi: विजय अम्रित्रज, urdu: وِجے اَمرِترج født 14. desember 1953 i Chennai) er en tidligere profesjonell indisk tennisspiller.
I løpet av sin tenniskarriere vant han 16 single- og 13 doubleturneringer. Han vant aldri noen Grand Slam-titler. Som best var han nummer 16 på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere (juli 1980).
Amritraj var også lagkaptein på Indias Davis Cup-lag og var med på å ta laget til to finaler, i 1974 og 1987.


Sven Jerring.
Sven Jerring, egentlig Sven Jonsson, (født 8. desember 1895 i Malung i Dalarna, død 27. april 1979) var en svensk journalist, programleder og produsent i radio.
Da Sveriges Radio (daværende Radiotjänst) ble grunnlagt i 1923, ble Jerring selskapets første programleder og hallomann. Han ble med tiden radioens mest populære personlighet og "Farbror Sven" med hele det svenske folket. Han var en dyktig reporter og en sakkyndig idrettsreferent, blant annet fra Vasaloppet.
Programmet "Barnens brevlåda" som ble sendt første gang i 1925, er et av de lengst sendte programmene i svensk radio. Da Jerring la ned programmet i 1972, var det blitt sendt 1785 ganger.
Sven Jerring betydde mye for radioens utvikling i Sverige og for etterfølgere som Bertil Perrolf og Lennart Hyland.
Sven Jerring har gitt navn til Jerringprisen.
Eksterne lenker.
Jerring, Sven
Jerring, Sven
Jerring, Sven


Birgit Klein.
Birgit Klein (født 14. april 1945) er et dansk medium og forfatter av en rekke kanaliserte bøker omhandlende spirituelle emner. Hun har mastergrad i psykologi fra Københavns Universitet. Bøkene hennes har solgt over 100 000 eksemplarer, hovedsakelig i Danmark og Norge.
Hun beskriver selv sin oppvekst som svært politisk, og hun var hele tiden opptatt av livet og det som lå bakenfor og hva meningen var med det hele. Hun opplevde sitt åndelige gjennombrudd først etter at hun begynte å meditere i 1979. Da hadde hun allerede universitetsstudier bak seg i filosofi og psykologi. Hun opplevde en rask utvikling etter det, og hun begynte å fordype seg i astrologi. I 1982 begynte hun å utvikle den paranormale evnen til å høre beskjeder fra åndelige vesener, såkalt clearaudience. Dette ga støtet til hennes bokproduksjon som i sin helhet er budskap til menneskeheten fra åndeverdenen, enten inspirerte eller dikterte.
Birgit Klein mener at bøkene hun skriver er av en slik karakter at leseren kommer i direkte kontakt med det åndevesenet som har inspirert eller diktert boka. Hun hevder også at det har en direkte helbredende effekt på leseren å komme i kontakt med det hun omtaler som «høyt utviklede ånder»


Yggdrasil (TV-serie).
Yggdrasil er en norsk dramaserie som ble sendt på NRK påsken 2002. Den gikk hovedsakelig som en ungdomskrim, og omhandler fem ungdommer som jakter på sannheten i et digitalt samfunn, der voksne ikke alltid er til å stole på.


Truman Capote.
Truman García Capote (30. september 1924 – 25. august 1984) var en amerikansk forfatter av sakprosa, fortellinger, noveller, romaner og skuespill som senere er blitt regnet som amerikanske litterære klassikere. Hans mest kjente verker er den dokumentariske romanen "Med kaldt blod" fra 1965, som han selv kalte for «ikkefiksjonell fiksjon», og novellesamlingen "Frokost hos Tiffanys" fra 1958. Minst et tyvetalls filmer og TV-dramaer er produsert på bakgrunn av Capotes litterære verker.
Capote vokste opp plaget av foreldrenes skilsmisse, langt fravær fra sin mor og tallrike flyttinger. Han oppdaget sitt kall i en alder av 11 år, og i resten av tenårene arbeidet han med sin skriving. Hans profesjonelle karriere begynte med noveller. Han fikk kritikersuksess med en fortelling, «Miriam» (1945), som igjen ga ham oppmerksomhet hos utgiveren Bennett Cerf ved forlaget Random House. Han fikk en forlagskontrakt, noe som resulterte i "Andre stemmer, andre rom" i 1948. Capote er mest kjent for "Med kaldt blod" fra 1966, et journalistisk arbeid om mordet på en bondefamilie i deres hjem i Kansas, en bok Capote brukte fire år på å skrive og med mye hjelp fra Harper Lee, som selv var kjent for "Drep ikke en sangfugl" (1960). Boken ble en milepæl i amerikansk litteratur og den ble også høydepunktet i Capotes karriere, selv om det ikke var hans siste bok. På 1970-tallet opprettholdt han sin kjendisstatus ved å opptre i en mengde snakkeshow.
Litterært sett tilhører Capote etterkrigstidens amerikanske sørstatslitteratur. Sørstatene var et sted hvor fortiden hang igjen i nåtiden, preget av tradisjon, skyldfølelser, tapte idealer og nederlagsstemning. Sørstatsprosa vrimler av groteske, rent abnorme mennesker, fysisk og psykisk, preget av vold og hat, og hvor kun den stramme prosaen hindrer litteraturen til å ende i smakløs sensasjonsmakeri. Betegnelsene «new fiction» og «sørstatsgotikk» knyttes til sørstatslitteraturen. Det nye i «new» betegnet heller det de ikke vil vite av, forfattere som Jean Stafford, Paul Bowles, Carson McCullers, og Capote. De følte ingen forpliktelser overfor politiske retninger, men at litteraturen skulle være et utslag av forfatterens kunstneriske fantasi. Gotikk, med assosiasjon til 1700-tallets skrekkroman, hentydet til effektene som ble benyttet, den brede penselen som malte fram vold og perversjon.
Første år.
Truman Capote ble født under navnet Truman Streckfus Persons i New Orleans i Louisiana. Hans foreldre var kjøpmannen Archulus «Arch» Persons og den da 16-årige Lillie Mae Faulk. Da Truman var 4 år, skilte foreldrene seg, og han ble sendt til morens søster i Monroeville i Alabama som oppdro ham. Han var ensom, og lærte seg selv å lese før han begynte på skolen. Som 8-åring begynte han å skrive, og i følge ham selv skrev han sin første bok i en alder av 9. Da han var 11 år gammel skrev han regelmessig, som regel i perioder på 3 timer hver dag. Ved et tidspunkt leverte han fra seg novellen «Old Mrs. Busybody» til skrivekonkurranse for barn som var sponset av Mobile Press Register, og Capote fikk anerkjennelse for hans tidlige litterære arbeid fra Scholastic Art & Writing Awards i 1936. I Monroeville var han nabo til og fikk et livslangt vennskap med Harper Lee, forfatteren av romanen "Drep ikke en sangfugl" (1960). Figuren «Dill» i romanen er basert på Capote.
I 1933 flyttet han sammen med sin mor og hennes nye mann til New York hvor de bosatte seg. Morens nye mann, kubanskfødte tekstilhandleren Joseph Capote, adopterte Truman i 1935 som sin stesønn, og ga ham navnet Truman García Capote. Imidlertid ble Joseph dømt for underslag og kort tid etter gikk hans inntektsgrunnlag nedenom og familien ble tvunget til flytte fra Park Avenue.
Om sine tidlige år har Capote kommentert: «Jeg begynte å skrive noenlunde seriøst da jeg var omtrent 11 år. Jeg sier seriøst i den forstand at som andre barn som gikk hjemme og øvde på fiolin eller piano eller hva nå det måtte være, pleide jeg å gå hjem fra skolen hver dag og jeg kunne skrive i rundt tre timer. Jeg var besatt av det.» I 1935 begynte han på privatskolen Trinity i New York, deretter på St. Joseph Military Academy.
I New York gikk han på privatskolen Trinity. Der gjennomførte han etter sigende en IQ-test hvor han fikk 215 poeng, det høyeste i skolens historie. Han avsluttet sitt skoleløp som 17-åring, etter å ha gått på Dwight School og Greenwich High School. Deretter fikk han arbeid i magasinet "The New Yorker", hvor han arbeidet i to år. I 1939 flyttet familien Capote til Greenwich (Connecticut)|Greenwich i Connecticut, og Truman begynte på Greenwich High School hvor han skrev både for skolens litterære magasin "The Green Witch" og skoleavisen. Da de flyttet tilbake til New York i 1942 begynte han på Franklin School, en privatskole på Upper West Side, og tok sin eksamen der i 1943 Det var alt han noen gang fikk av formell utdannelse.
Mens han fortsatt var på Franklin i 1943 begynte Capote å arbeide som kopist i kunstavdelingen i avisen "The New Yorker", en jobb han beholdt i to år før han fikk sparken for å irritert poeten Robert Frost. Flere år senere husket han tilbake, «Ikke en svært god jobb, alt det involverte var å sortere tegninger og klipp fra aviser. Dog, jeg var heldig som hadde den, særlig siden jeg var bestemt til aldri å sette en fot i et klasserom igjen. Jeg følte at enten var man eller så var man ikke en forfatter, og ingen kombinasjon av professorer kunne påvirke utgangen av det. Jeg tror fortsatt at jeg hadde rett, i det minste i mitt tilfelle.» Han forlot jobben for å leve sammen med sine slektninger i Alabama, og begynte da å skrive på sin første roman, "Summer Crossing".
Vennskapet med Harper Lee.
Capote og hans nabo fra Monroeville, Harper Lee, opprettholdt et livslangt vennskap. Han baserte sin figur «Idabel» i "Andre stemmer, andre rom" på henne, og ble selv inspirasjon for figuren «Dill Harris» i hennes roman "Drep ikke en sangfugl" fra 1960. Capote anerkjente henne en gang i et intervju ved å si «Herr og fru Lee, Harper Lees mor og far, levde ganske nært. Harper Lee var min beste venn. Har du noen gang lest hennes bok Drep ikke en sangfugl? Jeg er en figur i den boken som har handling fra den samme lille byen i Alabama hvor vi levde. Hennes far var en sakfører, og hun og jeg pleide å gå på alle rettssakene hele tiden mens vi var barn. Vi gikk heller på en rettssak enn på en film.» Som Capote er figuren «Dill» kreativ, dristig og kom fra en vanskeligstilt familie. Senere var Lee hans partner i avgjørende undersøkelsen som resulterte "Med kaldt blod".
Forfatterkarriere.
Random House, utgiveren av hans roman, "Andre stemmer, andre rom" (se nedenfor), gikk videre for å dra nytte av denne romanens suksess ved å utgi novellesamlingen "A Tree of Night and Other Stories" i 1949. I tillegg til «Miriam», denne samlingen hadde også «Shut a Final Door». Først utgitt i "The Atlantic Monthly" i august 1947, «Shut a Final Door» vant en O. Henry-pris (førsteplass) i 1948. Etter at "A Tree of Night" ble utgitt fikk Capote en depresjon mens han reiste rundt i Europa, blant annet opphold på Sicilia. Det første til at en samling med hans reiseessay fra Europa, "Local Color" (1950), noe som ga ham en økende interesse for å skrive sakprosa.
Første roman, "Andre stemmer, andre rom".
Fortellingen fokuserer på den 13 år gamle Joel Knox i tiden etter at han har mistet sin mor. Joel blir sendt fra New Orleans i Louisiana for å leve med sin far som hadde forlatt da han ble født. Ved ankomsten til Skully's Landing, et meget stort, forfallent herskapsbolig på landsbygda i Alabama, møter Joel sin triste stemor Amy, den utsvevende transvestitten Randolph, og den trassige Idabel, en pike som blir hans venn. Han ser også en spøkelsesaktig «skeiv dame» med «feite, dryppende krøller» som glor på ham fra et vindu i øverste etasje. Til tross for Joels spørsmål er svarene om hvor hans far befinner seg et mysterium. Da han til sist får lov til å møte sin far er Joel forskrekket over å finne ut at han er en rammet av tetraplegi, en lammelse i rygg og lemmer, etter å ha ramlet ned trappene etter å ha blitt uoppmerksomt skutt av Randolph. Joel stikker av med Idabel, men blir rammet av lungebetennelse og kommer til sist tilbake til Landing hvor han blir pleiet frisk av Randolph. Underforstått i siste avsnitt er at den «skeive damen» fra vinduet er Randolph i hans gamle Mardi Gras-kostyme.
Gerald Clarke har i biografien "Capote: A Biography" (1988) beskrevet konklusjonen: «Til sist, når han går får å møte den skeive damen i vinduet har Joel akseptert sin skjebne som er å være homofil, til alltid å høre andre stemmer og leve i andre rom. Dog, erkjennelsen er ikke en overgivelse, det er en frigjøring. «Jeg er meg,» han huier. «Jeg er Joel, vi er alltid det samme folket.» I en mening har Truman frydet seg over at han hadde inngått fred med sin egen identitet.»
Det kontroversielle fotografi.
Image:Truman Capote 1924 1.jpg|thumb|En annen utgave av en poserende Capote, fotografert av Carl Van Vechten, 1948. Bildet til Harold Halma fra året før,
"Andre stemmer, andre rom" havnet på New York Times' bestselgerliste og forble der i ni uker, og solgte mer 26 000 kopier. Promoteringen og kontroversen rundt hans roman førte til at Capote ble berømt. Et fotografi fra 1947, fotografert av Harold Halma, ble benyttet i markedsføringen av boken: en dekadent ungdom, livstrett henslengt på en sofa, og med et uttrykk som om han kjente alle laster. Både bokens stil og livssyn svarte til forfatterportrettet.
Capote påstod at bildet var et resultat av et uoppmerksomt øyeblikk, men ifølge Gerald Clarkes biografi om forfatteren hadde han selv posert foran kameraet og var selv ansvarlig for den voldsomme oppmerksomheten det gav. Dessuten var bildet med på å gi Capote den offentlige personligheten han ønsket. Det viste Capote som liggende på sofa og stirret bistert inn i kamera. Gerald Clarke skrev i sin biografi fra 1988 at «Det berømte fotografiet: Harold Halmas foto på omslaget av "Andre stemmer, andre rom" førte til like mye oppstyr og kontrovers som teksten innenfor omslaget. Truman hevdet at bildet var blitt tatt i et oppmerksomt øyeblikk, men det faktiske forhold var at han posert selv og var ansvarlig både for bildet og utgivelsen av det.» Mye av den tidlige oppmerksomheten som Capote fikk var sentrert rundt de ulike fortolkningene av dette bildet, blant annet at det var antydende. I henhold til Clarke skapte bildet et «spetakkel» og ga Capote «ikke bare et litterært, men også den offentlige oppmerksomheten han alltid hadde ønsket.» Fotoet gjorde et stort inntrykk på den da tyve år gamle Andy Warhol og som stadig snakket om bildet og skrev fanbrev til Capote. Da Warhol flyttet til New York i 1949 gjorde han tallrike forsøk på å møte Capote, og Warhols fascinasjon med forfatteren førte til hans første enmanns show i New York, "Fifteen Drawings Based on the Writings of Truman Capote", som ble stilt ut på Hugo Gallery i tiden 16. juni-3. juli 1952.
Da bildet ble trykket opp på nytt sammen med anmeldelser og omtaler i magasiner og aviser var det noen lesere som fant det komisk, mens andre ble opprørte da de oppfattet forfatterens positur utfordrende og med seksuelle undertoner. "Los Angeles Times" rapporterte at Capote så ut «som om han var drømmende overveide å gjøre noe skandaløst mot konvensjonell moral.» Forfatteren Merle Miller ble så opprørt at han sendte inn en klage på bildet i et utgiverforum, og fotoet av «Truman Remote», et ordspill på etternavnet og begrepet fjern, ble drevet satire med i vittighetesmagasinet MAD. Humoristen Max Shulman stilte opp for en identisk posering for et bokomslag for boken "Max Shulman's Large Economy Size" (1948). En revy på Broadway, "New Faces" (og den påfølgende filmen) hadde en sketsj hvor Ronny Graham parodierte Capote og bevisst kopierte hans posering i Halmas foto. Random House brukte fotografiet i sin reklamekampanje med teksten «Dette er Truman Capote», og store plakater av dette ble stilt ut vinduene i bokhandlerne. I ettertid kan det være vanskelig å se hvorfor akkurat dette ikoniske bildet skulle bli oppfattet så demonisk, men det fortelles at en kvinne hadde sagt: «Jeg sier deg, han er bare så ung,» og da skal en annen kvinne ha svart, «Og jeg sier deg, om han ikke er ung, er han farlig!» Capote selv hadde stor glede i gjenfortelle denne anekdoten.
På teaterscenen og i filmen.
Tidlig på 1950-tallet vendte Capote oppmerksomheten til Broadway og Hollywood. Han tilpasset sin novelle fra 1951, «The Grass Harp», til et skuespill i 1952, og den ble senere omformet til en musikal i 1972 og ble filmatisert i 1995. Den ble fulgt av musikalen "House of Flowers" (1954) og som gjorde sangen «A Sleepin' Bee» populær. Capote skrev sammen med John Huston filmmanuset for Hustons film "Beat the Devil" (1953). Han reiste sammen med teaterproduksjon av "Porgy og Bess" på turne gjennom Sovjetunionen og skrev en rekke artikler for "The New Yorker" som ble hans første bok med sakprosa, "The Muses Are Heard" (1956).
Frokost hos Tiffanys.
"Frokost hos Tiffanys" (fullstendige originaltittel "Breakfast at Tiffany's: A Short Novel and Three Stories") i 1958 besto av tittelnovellen ytterligere tre kortere noveller: «House of Flowers», «A Diamond Guitar» og «A Christmas Memory». Heltinnen i tittelnovellen, «Holly Golightly», ble en av Capotes mest kjente kreasjoner, og bokens prosa fikk Norman Mailer til å utrope Capote til intet mindre enn «den mest perfekte forfatter i min generasjon».
Med kaldt blod.
Familien Cutters hjem i Kansas.
"Med kaldt blod" ble utgitt i 1966 av Random House etter å ha gått som føljetong i "The New Yorker". Det var «nonfiction novel» i følge Capote selv. Boken brakte ham litterær anerkjennelse og den ble en internasjonal bestselger. Capote hadde tilbrakt lang tid med å følge saken, etterforskerne, folket i den lille byen Holcomb, og etter at de to morderne, Hickock og Smith, ble tatt og tilstått, tilbrakte Capote hundrevis av timer med dem i fengselet. Han skrev ned deres fortelling om mordene, flukten, og hvordan de ble tatt, deres barndom og oppvekst, om rettssaken og han var tilstede da de ble henrettet. Clutterfamilien var vel ansette, arbeidsomme, gudfryktige og gode mennesker. De var det ideelle USA, og som på brutalt vis møtte "det andre" USA da de to morderne uten egentlig motiv brøt seg inn og etter hvert drepte dem. Både Smith og Hickock hadde hatt en forkvaklet barndom med søsken som hadde begått selvmord, foreldre med fyll; Smith var full av komplekser for å være fysisk svak, og Hickock var en følelseskald kynikere med to havarerte ekteskap, begge var tungt tatoverte.
Etter Capotes egen påstand er ingenting i boken fiksjon, kun «ikkefiktiv fiksjon». Alt kunne dokumenteres, hver samtale og hver hendelse. Det er kun utvalget og valget av ord som er den kunstneriske innsats.
Påliteligheten i "Med kald blod" og annen ikkefiskjon.
Den aldrende Tuman Capote, fotografert av Jack Mitchell, 1980.
Etter at boken kom ut oppsto det en heftig diskusjon som hadde prinsipiell betydning for kunstnerens ansvar. I hvilken grad hadde Capote med sitt nærvær og inngripen, ved sine samtaler med morderne og politiet, påvirket saken? Var han medbestemmende for dens utfall? Det er innlysende at boken ville ha mistet mye av sin kraft om morderne ble erklært utilregnelige. Boken og Capote hadde behov for at de ble henrettet. Det ble hevdet at tittelen, "Med kaldt blod", like mye var karakteriserende for forfatteren selv.
"Med kaldt blod" skaffet Capote mange lovord fra det litterære samfunnet, men det var også de som stilte spørsmålstegn ved visse hendelser slik som de ble rapportert i boken. Phillip K. Tompkins skrev i "Esquire" i 1966 at han hadde merket seg flere avvik i fakta etter han selv hadde reist til Kansas og snakket med flere av de samme folkene som Capote hadde intervjuet. I et telefonintervju med Tompkins benektet fru Meier at hun hadde hørt Perry gråte og at hun holdt hans hånd slik Capote hadde beskrevet. Boken antyder at Meier og Perry var blitt svært fortrolige, dog fortalte hun Tompkins at hun tilbrakte liten tid og snakket lite med ham. Tompkins konkluderte at «Capote hadde, i korthet, skrevet et litterært verk. Han har fortalt en overmåtelig godt fortalt fortelling om forferdelig redsel på sitt eget vis. Men, til tross for det briljante i hans selvpåståtte anstrengelser, han har gjort både taktiske og moralske feil som vil skade ham i det korte perspektiv. Ved å insistere på at hvert ord i boken er sant, har han gjort seg selv sårbar til de lesere som er forberedt på undersøke seriøst slike omfattende krav.»
Jack Olsen, journalist og forfatter med kriminalitet som spesiale, har også kommentert påstandene om fabrikasjoner fra Capotes side: «Jeg anerkjenner det som et stykke kunst, men jeg gjenkjenner bedrageri når jeg ser det. Capote har fullstendig fabrikkert sitater og hele scener… Boken har gjort noe slik som 6 millioner 1960-dollar, og ingen ønsket å diskutere noe som var galt med slike penger i forlagsbransjen». Olsen kritikk ble sitert i "Esquire", noe som Capote avfeide med at «Jack Olsen er bare sjalu».
Alvin Dewey Jr., etterforskeren som ble portrettert i "Med kaldt blod", har siden sagt at den siste scenen hvor han besøkte Clutters grav var noe som Capote hadde funnet på, mens andre beboere i Kansas som Capote hadde intervjuet har hevdet at de eller deres slektninger har blitt feilsitert eller framstilt på feil vis. En del av denne kritikken ble ofte smålig, sett fra et perspektiv av de med subjektiv eller selektiv hukommelse og et ønske om å se bedre ut for ettertiden.
Det kom også fram kritikk overfor hva Capote hevdet var «ikkefiksjon» i realiteten var fiksjon. Et stykke i "London Sunday Times" i 1992 beskrev hvordan journalistene Peter og Leni Gillman hadde undersøkt kilden for «Handcarved Coffins», en fortelling i Capotes bok "Music for Chameleons" (1980) og som Capote ga undertittelen «en ikkefiktiv redegjørelse om en amerikansk forbrytelse». De fant ingen rapporterte hendelser av amerikanske mord i den samme byen som omfattet alle de detaljer som Capote hadde beskrevet; sendingen av små likkister, en klapperslangemorder, en halshugging og så videre. Isteden fant de at noen få detaljer nært speilet en uløst sak som etterforskeren Al Dewey hadde arbeidet med. Deres konklusjon var at Capote hadde diktet opp resten av fortellingen, inkludert hans møte med den antatte morderen Quinn.
Kjendisstatus.
Truman Capote var kun 160 cm høy og åpent homofil. En av hans første seriøse forhold var med litteraturprofessor Newton Arvin ved Smith College som vant National Book Award for hans biografi over Herman Melville i 1951. Det var til Arvin som Capote dedikerte "Andre stemmer, andre rom".
Capote var godt kjent for hans særegne, skarpe og tynne stemme og hans merkelige vokale affektasjoner, hans utradisjonelle klesvalg og hans fabrikasjoner. Han hevdet ofte å kjenne intimt mennesker som han faktisk aldri hadde møtt, eksempelvis Greta Garbo. Han erklærte påståelig at han hadde hatt tallrike seksuelle forhold til menn som ellers ble oppfattet som heterofile, eksempelvis Errol Flynn. Han omgikk en utvalgt sosial sirkel av forfattere, kritikere, forretningsfolk, filantroper, kjendiser fra Hollywood og Broadway, kongelige og medlemmer av de øverste klasser, både i USA og i utlandet.
En del av hans offentlige personlighet besto av en langvarig rivalisering og fiendskap med forfatteren Gore Vidal. Deres rivalisering fikk Tennessee Williams til å klage: «Du skulle tro at de halser side-om-side etter en form for fantastisk gullmedalje.» Bortsett fra hans favorittforfattere, Willa Cather, Isak Dinesen, Marcel Proust, hadde Capote lite å si om andre forfattere. En som imidlertid fikk hans positive og fordelaktige omfavnelse var journalisten Lacey Fosburgh, forfatteren av "Closing Time: The True Story of the Goodbar Murder" (1977).
Årene etter "Med kaldt blod".
Gore Vidal, også fotografert av Van Vechten, 1948.
Nå mer ettertraktet enn noensinne skrev Capote tidvis korte artikler for magasiner, og engasjerte seg selv enda mer i festlivet med jetsetet og kjendiser. Gore Vidal observerte en gang at «Truman Capote har forsøkt, med en del suksess, å komme seg inn i en verden som jeg har forsøkt, med en del suksess, å komme meg ut av.»
På slutten av 1960-tallet ble Capote venn med Lee Radziwill, søster av Jacqueline Kennedy Onassis. Radziwill var da en fremadstrebende skuespiller og hadde blitt trekkplasteret for sin framføring i en produksjon av "The Philadelphia Story" i Chicago, Capote hadde blitt engasjert for å skrive manuset for en fjernsynsforestilling av den klassiske Otto Preminger-filmen "Laura" med Radziwill i hovedrollen, Fjernsynsproduksjon og Radziwills framføring i særdeleshet mottok blandet kritikk og fikk svake seertall. Dette var Capotes første betydelige tilbakeslag. Radziwill forble hans faste kvinnelige følge i offentligheten i den bedre delen av 1970-tallet.
Den 28. november 1966, i ære for utgiveren av "The Washington Post", Katharine Graham, var Capote vert for et i dag legendarisk maskeradeball som ble kalt for «Det sorte og hvite ball» i Grand Ballroom i New Yorks Plaza Hotel. Det ble betraktet som det sosiale hendelse ikke bare for sesongen, men for mange år framover. "New York Times" og andre utgivelser ga festlighetene betydelig dekning og Deborah Davis skrev en hel bok om hendelsen, "Party of the Century" (2006). Ulike fortellinger om kvelden ble samlet av George Plimpton i hans bok "Truman Capote". Capote lot de ettertraktede invitasjonene dingle i månedsvis, og irriterte tidligere tilhengere som sin medforfatter fra sørstatene, Carson McCullers, i det han mente var en «hvem som er inne og hvem som er ute».
Til tross for tidligere påstander om at «tapt IQ-poeng» for hvert år tilbrakt på den amerikanske vestkysten, skaffet Capote seg et hjem ved Palm Springs og engasjerte seg ytterligere i målløs livsstil og tung drikking. Det resulterte i en bitter krangel med hans livspartner Jack Dunphy, selv forfatter av noveller og skuespill, som Capote hadde hatt et ikke eksklusivt forhold til siden 1950-tallet. Deres partnerskap endret form og fortsatte platonisk, og de var adskilt store deler av 1970-tallet. Dunphy var irritert over Capotes festliv og gikk så langt som å anklage ham for å ha gått til sengs med Radziwill, mens andre mente at Dunphy var misfornøyd med sin egen berømmelse og lite tilfreds med de penger og gaver som Capote lot tilfalle ham, inkludert en bolig i Sveits som Capote gjorde lite bruk av.
Mangelen på nye tekster og andre feilslag, inkludert et avvist manus for filmselskapet Paramounts tilpasning av "Den store Gatsby", som var motarbeidet av Capotes stadige opptredener i ulike snakkshow på ulike TV-kanaler. Der ble hans stadige åpenhjertige betroelser noe av en klisje. I 1972, stadig sammen med Lee Radziwill, fulgte Capote rockegruppa Rolling Stones på deres amerikanske turne som en korrespondent for magasinet "Rolling Stone". Mens han tok omfattende notater for prosjektet og besøkte gamle venner fra "Med kaldt blod" i Kansas City, havnet han i en krangel med Mick Jagger og nektet til sist å skrive artikkelen. Magasinet koblet likevel sine interesser ved å utgi i april 1973 et intervju med Capote som ble gjort ved Andy Warhol. En samling med tidligere utgitt essayer og reportasjer, "The Dogs Bark: Public People and Private Places", kom ut senere det samme året.
I juli 1973 møtte Capote den middelaldrende visepresidenten av Marine Midland Bank, John O'Shea, på Long Island mens han besøkte et badstue. Den gifte familiefar av tre barn identifiserte seg ikke som homofil eller biseksuell, og beskrev det hele som «en form for masturbasjon». Imidlertid nærte O'Shea aspirasjoner om å bli forfatter. Etter å hatt et forhold i Palm Springs ble de to involvert i en sjalusikrig resten av tiåret. Gamle venner ble bestyret da O'Shea, som offisielt var ansatt som Capotes manager, forsøkte å ta kontroll over Capotes litterære og forretningsmessige interesser.
"Besvarte bønner".
Ved sitt sosiale liv i høyere sirkler hadde Capote i hemmelighet drevet undersøkelser for en roman som var ment å fortelle alt som var. Tittelen var "Answered Prayers", til sist utgitt som "Answered Prayers: The Unfinished Novel". Boken, som hadde vært planlagt siden 1958, var ment å være en amerikansk ekvivalent til Marcel Prousts "På sporet av den tapte tid" og en kulminasjon av formatet den «ikkefiktive fiksjon». Den var tiltenkt utgivelse i 1968, men ved Capotes vilje ble den utsatt til 1972. På grunn av forsinkelsen ble han nødt til å betale tilbake penger som var mottatt for filmrettighetene fra 20th Century Fox. Capote snakket stadig om romanen i intervjuer, fortsatte å forsinke utgivelsesdatoen.
Ved 1975 hadde det offentlighetens etterspørsel etter romanen nådd sitt toppunkt da mange begynte å spekulere om Capote ikke en gang hadde skrevet et ord av den. Han tillot Esquire å publisere fire kapitler fra den uferdige romanen i 1975 og 1976. Det første var «Mojave», som ble trykket som en selvstendig novelle og ble godt mottatt, men den andre, «La Côte Basque 1965», var delvis basert på det dysfunksjonelle personlige livene til William S. Paley og Babe Paley, antagelig blant hans beste venner, førte til strid. Selv om den utgaven av "Esquire" som hadde teksten ble solgt ut øyeblikkelig, kom det betydelig diskusjon om at Capote hadde forrådt de betroleser som var kommet hans veg og som førte til at han ble støtt ut i kulden av mange av sine venner som fryktet at deres tilsynelatende glamorøse liv ville bli avslørt for offentligheten. To andre kapitler, «Unspoiled Monsters» og «Kate McCloud», kom siden, tenkt å utgjøre en lang åpningssekvens i romanen, men viste et markant skifte i fortellerstemmen, og introduserte en mer utarbeidet handlingsstruktur, og sammen dannet en form for novellemosaikk av litterær bearbeidelser av minner og sladder. «Unspoiled Monsters», som i seg selv var like lang som "Frokost hos Tiffanys", inneholdt en tynt fordekt satire over Tennessee Williams, hvis vennskap med Capote allerede hadde blitt tynnslitt.
De siste årene.
Mot slutten av 1970-tallet var Capote inn og ut av behandlingshjem og nyheter om hans ulike sammenbrudd nådde jevnlig offentligheten. I 1978 gjorde snakkevert Stanley Siegal et direktesendt intervju med Capote, som da var åpenbart kraftig beruset, og hvor han betrodde at han overveide selvmord. Et år senere da han følte seg forrådt av Lee Radziwill i en strid med sin vedvarende nemesis Gore Vidal, arrangerte Capote et nytt besøk på Stanley Siegals TV-show, denne gangen for å avlevere en bisarr og komisk opptreden som avslørte vellystige detaljer om Radziwill og hennes søster Jacqueline Kennedy Onassis.
Andy Warhol, som hadde sett opp til forfatteren som en mentor i sine tidlige år i New York og som siden ofte festet sammen med ham i Studio 54, gikk med på å male Capotes portrett som «en personlig gave» i bytte for at Capote bidro med korte tekststykker til Warholes magasin "Interview" hver måned i et år i form av en fast spalte. Den ble kalt for «Samtaler med Capote». Innledningsvis besto tekstene av innholdet fra samtaler tatt opp på lydbånd, men snart oppga Capote båndopptakeren for en delvis fiktive «samtaleportretter». Disse stykkene utgjorde grunnlaget for hans bestselgende bok "Music for Chameleons", utgitt i 1980. Capote gjennomgikk en ansiktsløfting, slanket seg og eksperimenterte med hårtransplantasjoner. Til tross for denne kortvarige mellomspillet havnet han igjen på sin avhengighet til sprit og piller, og fant New York skikkelig kjedelig på begynnelsen av 1980-tallet.
Etter at hans førerkort var blitt tatt fra ham, etter å ha kjørt for fort på Long Island, og et hallusinatorisk anfall som krevde sykehusopphold i 1980, ble Capote ganske avsondret. Disse hallusinasjonene fortsatte uforminsket og medisinske undersøkelser avslørte til sist at hans hjernemasse hadde minsket. Ved en av de sjeldne hendelser hvor han var klar, fortsatte han å reklamere for "Answered Prayers" og hevdet at den var bortimot fullført og at han ønsket å gjenta sitt maskeradeball, enten i Los Angeles eller et eksotisk sted i Sør-Amerika. I 1982 kom en ny novelle, «One Christmas», og ble trykket i desemberutgaven av "Ladies' Home Journal" og det påfølgende året kom, som dets forløpere, «A Christmas Memory» og «The Thanksgiving Visitor», en gavebok. I 1983 kom «Remembering Tennessee», et essay som minnet Tennessee Williams som hadde gått bort i februar det sammen året, og det ble trykket i "Playboy".
Capote døde i Los Angeles den 25. august 1984, 59 år gammel, fra kreft i leveren. I henhold til likskuemannens rapport var dødsårsaken at «leversykdom komplisert av årebetennelse og tallrike forgiftninger ved narkotika». Han døde i hjemmet til sin gamle venn Joanne Carson, tidligere hustru av TV-personligheten Johnny Carson som ofte hadde hatt Capote som gjest. Han ble gravlagt i Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles og etterlot seg sin livslange partner, forfatteren Jack Dunphy. Dunphy døde i 1992 og i 1994 ble både hans og Capotes aske spredt ved Crooked Pond, mellom Bridgehampton, New York og Sag Harbor, New York på Long Island, ikke langt unna hvor de to hadde hatt en eiendom med adskilte hus i mange år. Capote hadde også en eiendom i Palm Springs, en leilighet i Sveits som hovedsakelig var benyttet av Dunphy, og en leilighet i FNs Plaza i New York. Capotes testamente sørget for at etter Dunphys død ble det etablert et litterært fond med inntekter fra Capotes verker som skulle utgi ulike litterære priser og stipend, inkludert "Truman Capotes pris for litterær kritikk til minne om Newton Arvin", som ikke bare minnet ham selv, men også den tragiske skjebnen til hans venn Newton Arvin som ble fratatt sin stilling da hans homofili ble avslørt.
Etter hans død beskrev Gore Vidal sin forfatterkollegas Capotes testamentere gave som «et godt karrierevalg».
Fast utstilling i hjembyen.
Capotes barndom er emne for en fast utstilling i hans hjemby i Monroeville i Alabamas Old Courthouse Museum som dekker hans liv i byen med hans slektninger og hvordan de første årene ble reflektert i hans forfatterskap. Utstillingen har fotografier, brev og annet som minnes Capotes tidlige liv. Slektningen Jennings Faulk Carter donerte en samling i 2005 bestående av 12 håndskrevne brev fra Cpote til sin tante Mary Ida Carter (Jennings mor).
Filmatiseringer.
a> hadde hovedrollen i filmatiseringen "Frokost hos Tiffanys".
Capotes barndomsopplevelser er filmatisert i den selvbiografiske filmen fra 1956, «A Christmas Memory», som han siden tilpasset for fjernsyn og hadde fortellerstemmen. Regissert av Frank Perry ble den sendt den 21. desember 1966 på ABC og hadde Geraldine Page i en Emmy-vinnende rolle. Visningen ble senere opptatt i Perrys filmtriologi fra 1969 som også besto av filmatiseringer av forfatterens noveller «Miriam» og «Among the Paths to Eden». TV-filmen "Truman Capote's A Christmas Memory" med Patty Duke og Piper Laurie var en nyinnspilling i 1997, regissert av Glenn Jordan.
I 1961 ble Capotes novelle "Frokost hos Tiffanys" filmet. Det var om en festglad jente fra New York kalt «Holly Golightly». Filmen ble regissert av Blake Edwards og hadde Audrey Hepburn i en rolle som en del betraktet som hennes definerende rolle, skjønt Capote selv aldri ga sin godkjennelse til mange endringene i fortellingen for å la den appellere til det store publikumet.
Capote var fortellerstemmen til hans "The Thanksgiving Visitor" (1967), en oppfølger til "A Christmas Memory", filmatisert av Frank Perry i Pike Road i Alabama. Geraldine Page vant igjen en Emmy for hennes framføring i den timelange forestillingen.
"Med kaldt blod" ble filmatisert to ganger. Da Richard Brooks regissert "Med kaldt blod" i 1967 med Robert Blake og Scott Wilson i hovedrollene, filmet han det faktiske Cutterhuset og andre steder i Holcomb i Kansas. Anthony Edwards og Eric Roberts hadde hovedrollene i en miniserie av "Med kaldt blod" i 1996, regissert av Jonathan Kaplan.
Neil Simons muntre mordmysterium fra 1976, "Mord med døden til følge", hadde Capote selv i en hovedrolle hvor han framstilte den tilbaketrukne millionæren «Lionel Twain» som inviterte verdens ledende detektiver til å komme til et middagsselskap for at de skal løse et mysterium om et mord. Framføringen skaffet Capote en Golden Globe-nominasjon for beste skuespillerdebut i en spillefilm. Tidlig i filmen ble det påstått at Twain har ti fingerer, men ingen lillefingre. Sannheten var at Capotes lillefingre var uvanlig store. I filmen er Capotes figur meget kritisk mot detektivromanene av typen Agatha Christie og Dashiell Hammett.
I Woody Allens film "Annie Hall" (1977) er det en scene hvor Alvy (Allen) og Annie (Diane Keaton) tittet på forbipasserende i en park. Alvy kommenterte: «Åh, der er vinneren av konkurransen om hvem som ligner mest på Truman Capote.» Den som da gikk forbi var Truman Capote, men han er ikke kreditert i filmen.
Også i 1995 ble Capotes novelle fra 1951, «The Grass Harp», og som han i 1954 omgjorde til et skuespill, filmatisert etter manus av Stirling Silliphant og regissert av Charles Matthau, sønn av Walter Matthau. Denne fortellingen er delvis selvbiografisk for Capotes barndomsliv i Alabama.
Capotes novelle «Children on Their Birthdays», et annet tilbakeblikk til barndommens Alabama i en liten by, ble filmatisert av Mark Medoff i 2002.
Dokumentarer.
Med "Love from Truman" (1966), en 29-minutter dokumentar av David og Albert Maysles og Charlotte Zwerin, viste en journalist fra Newsweek som intervjuet Capote i hans strandhus på Long Island. Capote snakket om "Med kaldt blod", hans forhold til morderne og hans dekning av rettssaken. Han er også sett da han guidet Alvin Dewey og hans hustru rundt i New York for første gang. Filmen var bestilt av National Educational Television og vist på NET.
"Truman Capote: The Tiny Terror" er en dokumentar som vist den 6. april 2004 som en del av A&Es biografiserie, og ble fulgt av en utgivelse på DVD i 2005.
Capote portrettert på film.
I 1990 mottok Robert Morse både en Tony og en Drama Desk-pris for hans portrett av Capote i enmannsshowet "Tru". I 1992 gjenskapte han sin framføring for PBS' serie "American Playhouse" og vant en Emmy for framføringen. I 1994 skapte forfatter og skuespiller Bob Kingdom sitt enmannsteater "The Truman Capote Talk Show" hvor han framstilte forfatteren som tittet tilbake på sitt liv. Opprinnelig framført i Lyric Studio Theatre i Hammersmith i London, og har siden turnert i Storbritannia og internasjonalt.
Louis Negin spilte Capote i "54" (1998). En referanse er gjort til Capote som da akkurat hadde fått en ansiktsløfting, og sangen «Knock on Wood» er dedikert ham. Sam Street er sett kortvarig som Capote i filmen "Isn't She Great?" (2000), en biografisk komisk dram om Jacqueline Susann.
Regissør Bennett Miller gjorde hans dramatiske filmdebut med filmen "Capote" (2005), og hvor forfatteren ble framstilt av Philip Seymour Hoffman. Filmen dekker de årene hvor Truman Capote tilbrakte undersøkelsen og skrivingen av "Med kald blod". Filmen viser Capotes konflikt mellom hans medfølelse for sine subjekter og hans selvopptatte besettelse med å ferdiggjøre boken. Filmen fikk stor kritisk anerkjennelse da den ble vist første gang 30. september 2005 i USA og 24. februar 2006 i Storbritannia. Dan Futtermans manus var basert på boken "Capote: A Biography" av Gerald Clarke (1988). "Capote" mottok fem Oscarsnomineringer: beste film, beste regissør, beste manus, meste skuespiller og beste skuespillerinne i birolle. Hoffmans framføring skaffet ham flere prise, blant annet en Golden Globe.
"Infamous" (2006), regissert av Douglas McGrath, som hadde Toby Jones som Capote og Sandra Bullock som Harper Lee, er en filmatisering av George Plimptons bok "Capote: In Which Various Friends, Enemies, Acquaintances and Detractors Recall His Turbulent Career" (1997). På DVDs kommentarspor innrømmet regissøren McGrath at enkelte scener ble utelatt og at sannheten hadde blitt blandet med hans egen fantasi for fortellingens forløp.
Michael J. Burg framstilte Capote tre ganger: i "The Audrey Hepburn Story"; "The Hoax", i scener som ble klippet vekk; og ABC-TVs kortvarige "Life on Mars" (2009). Burg opptrådte også som «Williams» (= Tennessee Williams) i filmen "Capote".


Jeroan Drive.
Jeroan Drive er en gruppe fra Bergen som spiller hardcorepunk. De har medlemmer fra Blood Command og Social Suicide
Biografi.
Jeroan Drive ble startet i 2001 under navnet "Distortion Deadline" og gav ut en 7" med låten «Letter Home». I 2005 fikk bandet platekontrakt med britiske, skiftet navn til Jeroan Drive og gav ut EP-en "Deathrow Industry". I 2007 kom albumet "The Stones Remain in Silence" på nederlandske Yesterdays Gone Records. JD har turnert Europa flere ganger og fornyet post-hardcore-sjangeren. I 2011 gjør bandet klar sin andre fullengder. To singler er allerede sluppet derifra; "«Honour the Code»" og "«Satanic Piss! (The Bells of Blood)»".
Medlemmer.
Jeroan Drive har hatt et utall medlemmer med i bandet siden de startet som etterhvert har blitt skiftet ut. Eneste igjen fra original besettningen er: Yngve Andersen (gitar) og Stein Erik Fæø (vokal).


Fylkesvei 801 (Telemark).
Fylkesvei 801 i Telemark går mellom Ofte i Tokke og Nystad i Vinje. Veien er 27,4 km lang.
Eksterne lenker.
801


Hengqin.
Héngqín (kinesisk: 横琴岛, 橫琴島; pinyin: "Héngqín Dǎo") er en øy i Zhuhai, som er et subdistrikt i byprefekturet Zhuhai i Guangdongprovinsen i Folkerepublikken Kina. Den ligger rett overfor Ilha da Taipa og Ilha de Coloane i Macao, og har forbindelse med Cotai via Lotusbroen. Befolkningen er på ca. 3 000.
Héngqín er den største av de 146 øyene i Zhuhai. Den er rundt tre ganger så stor som Macao. Den har vide bukter, sandstrender, merkelig utformede klipper, vakker natur, frisk luft og naturlig vegetasjon.
Tidligere var Hengqin to øyer: Da Hengqin (portugisisk "D. João") og Xiao Hengqin (portugisisk "Montanha"), men området mellom dem er nå tørt land etter landreklamasjon. I sin nåværende form (2006) er øya på 96 km² ().
Portugal mente seg å ha krav på både D. João og Montanha, og på den større tidligere øya Wanzai (port.: "Lapa", nå en halvøy nordenfor), fordi "portugisiske skoler var anlagt der". De ble okkupert av portugiserne for noen få år før annen verdenskrig.
Det er nå (2007) en sterk opinion i Macao for at Héngqín burde leases av Macao.
En bro, kalt Lotusbroen, er blitt bygget mellom Cotai på Macaosiden og Hengqin, og denne grensebroen tar av meget særlig for godstransporten. Veibanene er sinnrikt lagt i en snurr på Hengqinsiden av broen slik at kjøretøyene uten bryderi kommer i rett kjørebane: Fastlandskina har høyrekjøring og Macao har venstrekjøring. Den 1. september 2005 ble det kjent at Guangdongs provinsregjering planla skattefritak og en mer fleksibel grensekontroll mellom Macao og Héngqín.
Siden utgangen av 2005 har det også pågått drøftelser mellom kasinoselskapet "Las Vegas Sands" og kinesiske myndigheter om å utvikle deler av Héngqín med konvensjonsfasiliteter, hoteller, forretninger, feriehus, og golf-, tennis- og yachingfasiliteter. De lokale myndigheter har gitt grønt lys men det ventes nå på godkjenning fra sentralregjeringen i Beijing.
Hengqin i forhold til Macao


Threadneedle Street.
Threadneedle Street («Synålgata») er ei gate i City of London. Den går fra den store plassen ved Bank of England til Bishopsgate. Gata er oppkalt etter nålemakerlauget, som hadde sin hall her og førte tre synåler i våpenskjoldet sitt.
Mest kjent er Threadneedle Street for å huse Englands sentralbank Bank of England – «The Old Lady of Threadneedle Street», som den er blitt kalt. Fram til 2004 holdt også Londonbørsen til i Threadneedle Street. Finanshuset Baltic Exchange ble grunnlagt i kaffehuset "Virginia and Baltick Coffee House" i Threadneedle Street i 1744.


Darth Maul.
Darth Maul er en fiktiv figur i Star Wars-universet. Han ble introdusert i hvor han ble spilt av Ray Park. Stemmens hans var ved Peter Serafinowicz. Han dukker ikke opp i noen av de andre filmene, men dukker tidvis opp i bøker, tegneserier og spill satt i Star Wars-universet.
I den første filmen er han lærlingen til sithlorden Darth Sidious. Han blir sendt av Sideous til planeten Tatooine for å finne dronning Amidala av Naboo og ta livet av jediridderne som vokter henne. Han feiler i dette oppdraget. Når Amidala og hennes eskorte akkurat unnslipper fra Tatooine, kjemper Darth Maul for en kort stund med Qui-Gon Jinn, en jedimester, i en lyssabelduell.
Når Qui-Gon Jinn beretter om dette møtet til Jedirådet på Coruscant kommer det fram at Darth Maul, ettersom Darth Sideous og de andre sithene før ham har holdt seg skjult, er den første sithen som er sett på over tusen år. Jedirådet trodde egentlig at hele sithorganisasjonen var utslettet.
Qui-Gon Jinn og hans padawan, Obi-Wan Kenobi, havner i nok en duell med Darth Maul når de to jediridderne og dronning Amidala returnerer til Naboo for å frigjøre planeten fra okkupasjon. Denne duellen blir både lengre og skjebnesvanger, og etter en intens kamp tar Darth Maul livet av Qui-Gonn Jinn. Obi-Wan Kenobi blir hengende våpenløs fra kanten på en avløpssjakt. Likevel undervurderer Maul Obi-Wan som bruker Kraften til å kaste seg ut av sjakten og over Darth Maul og hugge sithen i to ved hjelp av lyssabelen til Qui-Gon Jinn. Darth Maul faller uten et ord, livløs nedover i den samme sjakten som Obi-Wan like før hadde hengt over.
Maul har også vært med i en rekke fanfilmen, deriblant kortfilmen Contract of Evil, hvor han dreper de to Sith-ridderne Darth Anarchis og Darth Wroth.
Darth Maul kjempet i filmene med en tobladet (eller stavformet) lyssabel noe som skiller han ganske mye fra alle andre sither og jedier i filmene. Han gjør også bruk av mye mer akrobatiske bevegelser og mindre bruk av kraft enn andre jedier og sither. Han er også godt gjenkjent av den tatoveringene i ansiktet, de gule øynene og horn i pannen og skallen. Utseendet, den stavformede lyssabelen og de akrobatiske bevegelsene har gjort Darth Maul til en av de mest populære figurene i Star Wars blant fans.


Cotai.
Cotai (路氹城) er et område på 5,2 kvkm mellom de tidligere frittliggende øyene Taipa og Coloane i Macao. Cotai er blitt til ved landreklamasjon i 1990-årene, og har forent de to øyene til en. Området tar sitt navn fra disse to øyene.
Blant byggverkene som finnes eller er i ferd med å bygges på Cotai er "Galaxy Entertainments" Grand Waldo Casino, som åpnet i mai 2006. Her bygges også et nytt kjempemessig kasinoanlegg, The Venetian Macao, som åpner i 2007. Blant de øvrige prosjektene er casinoselskapet "Las Vegas Sands" ' Cotaistripen, der det også kommer et kasino i 2007.


Fylkesvei 156 (Telemark).
Fylkesvei 156 i Telemark går mellom Sanda i Bø og Flatland i Seljord. Veien er 21,0 km lang.
Eksterne lenker.
156


Idrettsgallaen.
Idrettsgallaen er en seremoni for å hedre de største idrettsnavnene og beste prestasjonene samt andre som har gjort en stor innsats for norsk idrett i forhenværende idrettsår. Idrettsgallaen er et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping, NRK og Norges Fotballforbund. Gallaen ble første gang arrangert i Hamar OL-Amfi i 2002 og har foreholdt den første helgen i januar hvert år siden. Idrettsgallaen har siden starten blitt overført direkte via NRK med Dan Børge Akerø som programleder hvor de nominerte blir presentert og prisene blir delt ut. I 2009 ble Akerø erstattet med Bård Tufte Johansen som også ledet showet i 2010. Det er en rekke kulturinnslag mellom utdelingene.
Den samiske idrettsgallaen blir arrangert av Samisk Idrettsforbund. Oppstarten var i 2007 hvor Anja Pärson fikk prisen "Årets samiske forbilde". 9. februar 2008 gikk den samme prisen til verdensmesteren i freestyle motocross Ailo Mikkelsen Gaup.
Priser.
Det har gjennom årene blitt utdelt ulike priser under idrettsgallaen. For 2007 ble følgende priser utdelt: "Årets navn", "Årets trener", "Årets kvinnelige utøver", "Årets mannlige utøver", "Årets ildsjel", "Årets forbilde", "Årets funksjonshemmede utøver", "Årets lagspiller", "Årets gjennombrudd", "Åpen klasse", "Utøvernes pris", "Lagspill" og "Idrettsgallaens hederspris".
Tidligere har også "Kniksens hederspris", "Kniksenprisen", "Den olympiske orden" og "IOKs Frivillighetspris" vært utdelt på Idrettsgallaen. Kniksenprisene deles nå ut i forbindelse med de andre fotballprisene helga før cupfinalene.
Ulike kategorier har også vært prøvd ut, endret eller forkastet. Disse har vært brukt: "Konsentrasjon", "Styrke, hurtighet og spenst", "Styrke og kraft", "Spenst og estetikk", "Lagkonkurranser", "Kondisjon/utholdenhet", "Utholdenhet", "Mellomdistanse", "Nykommer", "Årets Idrettskommune", "Årets Idrettsøyeblikk" og "Årets Idrettsblinkskudd". I 2009 ble "Juryens tilleggspris" tildelt Magnus Carlsen for hans innsats i sjakk.
Kandidatene under kategorien "Årets ildsjel" blir plukket ut av de ulike idrettsforbund under Norges Idrettsforbund. For resten av kategoriene er det en jury bestående av fremtredende sportspersonligheter som velger de nominerte. Prisene blir stemt frem gjennom interaktive- og telefonavstemninger. "Utøvernes pris" blir tildelt den som får flest stemmer fra de øvrige aktive idrettsutøverne.


Idrettsgallaen 2006.
Idrettsgallaen 2006 var en seremoni for å hedre de største idrettsnavnene og beste prestasjonene samt andre som har gjort en stor innsats for norsk idrett i 2005. Idrettsgallaen ble arrangert i Hamar OL-Amfi den 7. januar 2006 og hadde en hovedjury bestående av Jarle Aambø (juryleder), Karen-Marie Ellefsen, Jan Erik Aalbu, Heidi Tjugum og Ådne Søndrål. Årets navn 2006, samt gallaens mestvinnende dette året, ble Marit Bjørgen. De kulturelle innslagene var for øvrig av Heine Totland, Silje Nergaard, Marion Ravn og Lars Lillo-Stenberg.
Årets navn.
a> fikk hele tre priser, blant annet for Årets navn 2006.
a> fikk prisen for Åpen klasse 2006
a> kom på tredjeplass under klassen "Årets navn" og var nominert under kategorien "Utholdenhet".


Fylkesvei 503 (Telemark).
Fylkesvei 503 i Telemark går mellom Nutheim i Seljord og Straume i Vinje. Veien er 29,8 km lang.
Eksterne lenker.
503


Idé.
Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger. I filosofien og andre fag betegner idé et begrep eller meningsinnhold, ofte av grunnleggende og allmenn karakter. Idé kan også bety en plan, påfunn, innfall eller poeng, for eksempel i en vits. Ordet kan også brukes om tankespinn og fantasier.
Ordet kommer via fransk fra gresk der "ideos" betyr «synlig form» eller utseende».
Ideer i filosofien.
I filosofien betyr idé vanligvis grunnbegrep. Den greske oldtidsfilosofen Platon utviklet i flere verk en idélære der allmennbegrepene er ideer eller idealer med en egen, reell eksistens i en oversanselig verden.


Fylkesvei 651 (Telemark).
Fylkesvei 651 i Telemark går mellom Åmot i Hjartdal og Dal i Tinn. Veien er 47,2 km lang.
Eksterne lenker.
651


Terror på Elm Street.
"A Nightmare on Elm Street" er en skrekkfilm som ble sluppet av New Line Cinema i november 1984. Filmen ble regissert av Wes Craven, mens rollene bestod av Robert Englund som Fred Krueger (bedre kjent som Freddy Krueger), Heather Langenkamp som Nancy Thompson, Ronee Blakley som Marge Thompson, John Saxon som Donald Thompson, Amanda Wyss som Tina Grey, Nick Corri som Rod Lane, og Johnny Depp som Glen Lantz. Dette var for øvrig Depps første film.
Filmen tar utgangspunkt i den oppdiktede byen Springwood i Ohio, USA, og stiller spørsmålstegn ved hvor skillet mellom fantasi (drømmer) og realitet går. Den onde hovedpersonen, Freddy Krueger, eksisterer bare i drømmeverdenen, men er i stand til å drepe i den ekte verdenen. Oppfølgere til filmen fortsatte å viske ut overgangen mellom drøm og virkelighet, helt til den siste filmen hvor Heather Langenkamp spiller seg selv og blir jaget av Freddy Krueger fra filmene hun spilte i.
Hovedlåten til denne filmen, «Bring Your Daughter... to The Slaughter» ble skrevet og sunget av den britiske musikeren Bruce Dickinson fra Iron Maiden.
Serie.
Pr. 2011 var det spilt inn ni filmer i serien om Freddy Krueger. Filmen har i tillegg avstedkommet en fjernsynsserie, bok- og tegneserieutgivelser.


Fylkesvei 152 (Telemark).
Fylkesvei 152 i Telemark går mellom Bø og Tuven i Notodden. Veien er 27,3 km lang.
Eksterne lenker.
152


Vestlandshallen.
Vestlandshallen er en hall i Myrdal i Åsane, utenfor Bergen. Hallen er på 8 924 m², har en tilskuerkapasitet på 4 800 personer, og består av en kunstgressflate som tilfredsstiller internasjonale (UEFA) krav. Det er i tillegg fire løpebaner à 100 meter med hoppegrop for lengdehopp.
Grunnet forsinkelser ved oppgraderingen av Varden Amfi, var Vestlandshallen hjemmebane for Løv-Ham Fotball de første hjemmekampene i 2008.


Hora.
Hora (洞, født 10. mai) er en japansk musiker, tidligere kjent fra Visual Kei-gruppa Schwarz Stein. Hora arbeider i dag med sitt eget soloprosjekt.


Fylkesvei 331 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 331 (Fv331) går mellom Skjolden og Urnes i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 30,6 km lang.
Eksterne lenker.
331


Varroa.
"Varroa" er en gruppe midder.


Niigata (Niigata).
Niigata (新潟市, "Niigata-shi") er hovevdstaden i Niigata-prefekturen i Japan. Byen ble grunnlagt i 1889.
Niigata City og Shinano-elven sett fra utsiktsplattformen på Niigata Prefecture Building.
Klima.
På grunn av den nordøstlige vinden som kommer inn over Japanhavet, skapes høy luftfuktighet, og Niigatas vintere er derfr preget av kraftige snøfall.
Om sommeren derimot, gjør den sørlige vinden det relativt varmt.


Chipotle.
Chipotle er tørket, røkt chili, ofte av typen jalapeño, som er mye brukt i mexikansk matlaging. Smaksstyrke er gitt i Scovillegrader


Bondeungdomslaget i Oslo.
Bondeungdomslaget i Oslo (BUL i Oslo) er et lokallag av Noregs Ungdomslag (NU) og Noregs Mållag, stiftet i 1899. Laget har til formål å «samla norsklyndt bondeungdom til samvære og samarbeid på heimleg grunn og gjeva landsungdom i hovudstaden vern og hjelp. Laget vil auka vyrdnaden for bonden og bondeyrket og arbeida for atterreising av det norske folkemålet, for edruskap og for nasjonalt sjølvstende i alle leider».
Laget ble etablert i en tid da svært mange ungdommer fra bygdene (bondeungdom) flyttet inn til hovedstaden for å skaffe seg arbeid. Bare fra 1890 til 1900 flyttet det 75 000 mennesker til Kristiania-området. Den sterke industrialiseringen på denne tida førte til en stor sosial omveltning. Det var vanskelige levekår, både sosialt og kulturelt. Mange følte seg bortkomne, hjemløse og møtte manglende respekt både for måten de snakket på og tradisjoner de tok med seg. Samtidig var landet midt oppe i den politiske striden om unionen med Sverige. Det var klassekamp mellom bondestanden og radikale byborgere på den ene siden og embetsmannsklassen på den andre. Det var også en sterk vekst i organisasjonslivet, og både mållag og ungdomslag vokste fram over hele landet.
Bondeungdomslaget i Oslo ble altså stiftet som en del av en politisk bevegelse, men òg for å skape en sosial og trygg samlingsplass for innflyttere.
Laget eier selskapet Bøndenes Hus AS, som eier bygården Rosenkrantz' gate 8 og forretningene Heimen Husflid, Den Norske Husfliden, Hotell Bondeheimen og Kaffistova (kafé). Forretningsdriften gir mye av det økonomiske grunnlaget for laget.
BUL i Oslo er største aksjonær i Det Norske Teatret
I dag har laget fem særlag: Idrottslaget, Leikarringen, Songlaget, Teaterlaget (tidl. Spellaget) og Barnelaget. Særlagene har egne årsmøter, men er underlagt årsmøtet i BUL i Oslo. I tillegg velger årsmøtet medlemmer til bunadnemnda, målnemnda, styre for Røkleivhytta i Nordmarka og Bondehytta i Nittedal, og bladstyre for BUL-stikka.


Live at Hammersmith (Whitesnake).
"Live at Hammersmith" er et konsertalbum av Whitesnake som ble utgitt i 1978.


Fylkesvei 337 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 337 (Fv337) går mellom Kjos og Høgebru i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 34,0 km lang.
Veien går langs Hafslovatnet og Veitastrondsvatnet, og videre inn dalen til Høgebru.
Eksterne lenker.
337


Les Herbiers.
Les Herbiers er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike.


US Open 1974 (tennis).
US Open 1974 i tennis ble spilt på gress i Forest Hills i New York mellom 28. august og 8. september.


Nygård (Lenvik).
Nordre Nygård sett fra Gisundbrua
Kjøpesentret Refa Brygge på Nygård, med Gisundbrua i bakgrunnen
Nygård er en del av byen Finnsnes i Troms. Bydelen ligger ved foten av Gisundbrua på fastlandssiden og huser om lag 350 personer. På Nygård har det vært tettbebyggelse siden 1950-tallet. Bydelen er kjent for sitt maritime miljø. Her ligger hovedkontoret til (tidl. Fiskernes Redskapsfabrikk), samt kjøpesenteret Refa Brygge. Det er også småbåthavn med gjestebrygge på Nygård. Ved småbåthavna ligger det nybygde boligkomplekset Sjøbu, med 18 leiligheter like ved vannkanten.
Nygård tilhører Finnsnes skolekrets. I Nygårdsveien, ovenfor Refakaia ligger Berglia barnehage, som er bydelens eneste.
Fylkesvei 86 følger Strandveien gjennom søndre Nygård og fortsetter over Gisundbrua. I brukrysset svinger Strandveien av fra fylkesvei 86 og følger fylkesvei 263 (Troms) gjennom nordre Nygård. Sistnevnte fortsetter videre nordover langs Gisundet mot Trollvik, Bjorelvnes og Tennskjær.


Fylkesvei 91 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 91 i Sogn og Fjordane (Fv91) går mellom Bruland og Strandosen i Øvrelavikdalen i Høyanger kommune. Veien er 5,4 km lang.
Eksterne lenker.
091


US Open 1975 (tennis).
US Open 1975. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1975 ble arrangert i perioden 27. august til 7. september i Forest Hills i New York. Manuel Orantes beseiret Jimmy Connors i herrefinalen i single og Chris Evert vant damefinalen over Evonne Goolagong.


Fylkesvei 89 (Buskerud).
Fylkesvei 89 i Buskerud går mellom Geitetomta og Nybrufoss/Tislegård i Kongsberg. Veien er 1,8 km lang.
Eksterne lenker.
089


Tussi.
Tussi er en fiktiv figur i A.A. Milnes barnebøker om Ole Brumm, og senere i flere tegnefilmer av Disney.
Tussi er et esel. Hans «fødselsdag» er 25. desember 1921, som er dagen da Christopher Robin Milne, A.A. Milnes sønn, fikk et esel-kosedyr i julegave.


Bogosortering.
I informatikk er Bogosortering (en. "bogosort") en særdeles ineffektiv sorteringsalgoritme. Dersom den brukes for å sortere en kortstokk vil den bestå i å kaste kortstokken i luften, plukke opp kortene tilfeldig, og etterpå sjekke om de ble liggende i rekkefølge. Prosedyren må gjentas inntil rekkefølgen viser seg å være riktig. Algoritmen er også kjent under navn som "stupid sort", "apesortering" (en. "monkey sort") og "fyllesortering" (en. "drunk man sort").
BlitzMax kode.
If(Not sortert) 'bytt plass på to tilfeldige tall
Tidsforbruk og terminering.
Denne sorteringsalgoritmen er tilfeldig i natur. Hvis alle elementene som skal sorteres er forskjellige er antall forventede sammenlikninger ekvivalent til (e-1)* n!, og antall forventede vekslinger (swaps) er i gjennomstitt lik "(e-1)"× "n!". Forventet antall vekslinger øker fortere enn forventet antall sammenlikninger. Dersom elementene ikke er i rekkefølge kan dette oppdages etter bare noen få sammenlikninger uavhengig hvor mange elementer som finnes. Dog er arbeidet som må til for å blande elementene proporsjonal til samlingens størrelse. I verste fall er antall sammenlikninger og vekslinger begge ubegrensede, akkurat som en mynt kan lande på samme side uendelig mange ganger.
Det beste tilfellet er når listen allerede er sortert. Da er antall forventede sammenlikninger "n-1", og innen vekslinger gjøres. Ved sortering av lister med to elementer er Bogosort blant de beste sorteringsmetodene. En sammenlikning og algoritmen avslutter eller gjør en veksling og en til sammenlikning.
Den eksakte kjøretiden avhenger av hvormange forskjellige elementer forekommer og hvor ofte hver av dem oppstår. En kan forvente at for ikke trivielle tilfeller er kjøretiden super-eksponentiell i "n" da "n!" overgår "an" for hver konstant "a". Algoritmen termineres av samme grunn som «setningen om uendelig mange aper» holder; det er en viss sannsynlighet for å få riktig permutasjon. Så gitt ubegrenset antall forsøk må listen til slutt bli sortert. For at dette skal gå må veksleprosessen aldri gjenta samme mønster, noe som vil skje om det brukes en algoritme for tilfeldighet som ikke er perfekt. Alle psudo-tilfeldige algoritmer er utilstrekkelige.


Fylkesvei 87 (Buskerud).
Fylkesvei 87 i Buskerud går mellom Myntbrua og Brønndalen i Kongsberg. Veien er 5,5 km lang.
Eksterne lenker.
087


Fylkesvei 364 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 364 (Fv364) går mellom Gjervik og Herland på Atløy i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Veiens lengde er 12,4 km.
Eksterne lenker.
364


Ketil Lund.
Ketil Lund (født 14. oktober 1939 i Oslo) er en norsk jurist og tidligere høyesterettsdommer. Lund tiltrådte stillingen som høyesterettsdommer 10. september 1990 og fratrådte stillingen 1. november 2009.
Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1965. Han har tidligere jobbet blant annet som dommerfullmektig, advokat hos Regjeringsadvokaten og som privatpraktiserende advokat før han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1990. Lund var formann i Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester (den såkalte "Lundkommisjonen") fra 1994 til 1996.
Han er tippoldebarn av Frederik Stang og tremenning av høyesterettsdommer Eilert Stang Lund, alle av slekten Stang.


Bishopsgate.
a>, den høyeste bygningen i City.
Bishopsgate er ei gate i sentrale London. I romertida og middelalderen var Bishopsgate en av portene i Londons bymur. Den lå i krysset mellom dagens Bishopsgate og Camomile Street, og ledet ut mot den romerske vegen Ermine Street til Cambridge og York. Bishopsgate er den dag i dag begynnelsen på hovedvegen A10 mellom London og Yorkshire. På 600-tallet ble porten ombygd på initiativ av Londonbiskopen Eorconweald, og lenge hadde bispesetet rett til å skattlegge varetransporten gjennom Bishopsgate. Porten ble revet i 1760.
Mens bymuren ennå var noenlunde intakt, ble den delen av Bishopsgate som lå innafor murene kalt for Bishopsgate Within – til forskjell fra Bishopsgate Without på utsida. Mellom Bishopsgate og Aldgate går gata Bevis Marks.
I eller inntil Bishopsgate finner en Liverpool Street station, den kjente puben Dirty Dick's, Bishopsgate Institute og kirkene St Ethelburga's church og St Botolph without Bishopsgate. Først og fremst er likevel Bishopsgate et finansstrøk, der flere kjente finansinstitusjoner har sitt Londonkontor, bl.a. Royal Bank of Scotland, ABN AMRO og European Bank for Reconstruction and Development.
Her lå også handelshuset South Tea Company og det tradisjonsrike vertshuset London Tavern. Den gamle forretningsbanken Baring Brothers hadde sitt hovedkontor i Bishopsgate, inntil den gikk over ende på slutten av 1980-tallet etter en utro tjeners uhemma aksjespekulasjoner.
Det foreligger planer for en skyskraper – Bishopsgate Tower – i nordenden av gata.


Terry Wapram.
Terry Wapram var gitarist i det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden for en kort periode i 1977, da han tok over for Dave Murray etter at den nåværende vokalisten Dennis Wilcock overtalte bandets grunnlegger Steve Harris til å erstatte alle bandets medlemmer. Murray kom imidlertid tilbake til bandet etter et par måneder, og da Wapram ikke ville dele scenen til enda en gitarist, valgte han å forlate Iron Maiden.


US Open 1976 (tennis).
US Open 1976. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1976 ble arrangert i perioden 1. til 12. september i Forest Hills i New York. Jimmy Connors beseiret Björn Borg i herrefinalen i single og Chris Evert vant damefinalen over Evonne Goolagong.


Fylkesvei 88 (Buskerud).
Veien mellom Kongsberg og Svene - kong Oscar II
Fylkesvei 88 i Buskerud går mellom Kongsberg stasjon i Kongsberg og Svene i Flesberg.
Traséer: Kongsberg stasjon – E134 (0,3 km), Kongsberg – Svene (15,7 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av europavei 134
Eksterne lenker.
088


US Open 1977 (tennis).
US Open 1977. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1977 ble arrangert i perioden 31. august til 11. september i Forest Hills i New York. Jimmy Connors beseiret Corrado Barazzutti i herrefinalen i single og Chris Evert vant damefinalen over Wendy Turnbull.


Fylkesvei 72 (Buskerud).
Fylkesvei 72 i Buskerud går mellom Setra i Kongsberg og Darbu i Øvre Eiker. Veien er 10,0 km lang.
Eksterne lenker.
072


Fenchurch.
Fenchurch er et område i City of London, dominert av kontorer, banker og finansinstitusjoner, og samtidig et av Londons minst bebodde områder. Fenchurch ligger umiddelbart nord og nordøst for Tower of London, mellom Londons gamle bymur og Bishopsgate.
Fenchurch er anlagt på våtmarkene omkring den for lengst overbygde elva Langbourne – derav navnet. Mot øst førte porten Aldgate ut mot vegen til Essex, omtrent der Aldgate undergrunnsstasjon ligger i dag. Fenchurch betjenes ellers av undergrunnsstasjonen Tower Hill og jernbanestasjonen Fenchurch Street.


Jarle Synnevåg.
Jarle Synnevåg (født 29. oktober 1949) er en tidligere forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, hvor han jobbet med elektronisk krigføring. Synnevåg arbeidet i Sjøforsvaret og hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 25 år. Han startet hos FFI i 1978 og har vært prosjektleder og ledet en rekke anskaffelsesprosjekter i Forsvaret på 80- og 90-tallet. Blant annet ledet han gruppen som definerte kraveve til elektronisk krigføring for de norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Han har også representert Norge i flere arbeidsgrupper i NATO.
Synnevåg er utdannet som offiser i Luftforsvaret, han er sivilingeniør og har dr.ing. grad med avhandlingen "Angle-deception of active and passive track-while-scan radars by means of AM-jamming". Han ble kjent i mediene i 2001 for en rekke kontroversielle uttalelser om muslimer.
Synnevåg jobbet den siste tiden ved FFI innenfor feltet nettverksbasert krigføring. Innenfor dette feltet har han sett på muligheten for at krigføring i informasjonsalderen kan skje mot selve informasjonsstrukturen. I følge Synnevågs oppfatning kan hackere, cyberterrorister og nettverksgeriljaer anonymt eller via falske identiteter sprer frykt og forvirring hos firmaer og regjeringer på nasjonalt og multinasjonalt plan, for derved å oppnå fordeler av psykologisk eller materiell art. Samtidig som dette i følge Synnevåg er i ferd med å bli en reell mulighet for små grupperinger forskes det på motmidler og våpensystemer (radiofrekvens/elektromagnetiske våpen) som kan brukes for å slå ut fiendens systemer slik at en selv får et overtak. Svært mye av datamaskiner og moderne elektronikk er følsomt for angrep i det elektromagnetiske spektrum og er derfor sårbart. Han var også med som medforfatter av "Anti-Overvåkningstiltak". Innenfor fagfeltet spekuleres det også omkring slike våpen for psykologisk tankekontroll og om det er mulig å manipulere menneskers følelsesliv.
I 2001 ble det kjent via medieoppslag at Synnevåg hadde skrevet sterkt islamkritiske poster på Internett. Aftenposten skrev i den forbindelse at «[e]n av Forsvarets fremste eksperter på elektronisk krigføring, driver samtidig sin egen private hetskampanje mot muslimer». Kort tid etter gikk Synnevåg fra jobben som forsker ved FFI. «Jeg har sagt opp jobben på eget initiativ fordi jeg setter ytringsfriheten høyere enn en jobb», uttalte han til NTB.
Synnevåg ble politianmeldt av Ressurssenteret for pakistanske barn og fikk
i 2002 et forelegg på 10 000 kroner for å ha skrevet islamfiendtlige innlegg i åpne nyhetsgrupper på Internett. I løpet av tre måneder skulle han ha skrevet 2 016 innlegg med angrep på islam, og politiet mente flere av dem rammes av straffeloven § 135a.
Synnevåg er initiativtaker til den anti-islamske organisasjonen Forum mot islamisering.


US Open 1978 (tennis).
US Open 1978. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1978 ble arrangert i perioden 28. august til 10. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Jimmy Connors beseiret Björn Borg i herrefinalen i single og Chris Evert vant damefinalen over sin landsmann Pam Shriver.


Ingse Stabel.
Ingse Stabel, egentlig Inger-Else Stabel, (født 14. desember 1946 i Oslo) er en norsk jurist og høyesterettsdommer, kjent fra kvinnekampen og for sitt arbeide med likestillingsjus.
Hun tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1971. Hun har tidligere jobbet blant annet som dommerfullmektig, lagdommer, advokat hos Regjeringsadvokaten og som underdirektør i Justisdepartementet. Stabel var likestillingsombud fra 1988 til 1994 og leder av Trygderetten fra 1997 til 2001, da hun ble utnevnt til høyesterettsdommer. Stabel var medlem i Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester fra 1994 til 1996.
Hun er av slekten Stabel og datter til høyerettsdommer Carl Ludovico Stabel (1912-88).
Hun var gift med informatikeren Jo Piene 1970-85 og svigerdatter til matematikeren Kay Waldemar Kielland Piene.
Siden 1996 er hun samboende med Knut Brofoss, som er leder for Trygderetten.


US Open 1979 (tennis).
US Open 1979. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1979 ble arrangert i perioden 28. august til 9. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. John McEnroe beseiret sin landsmann Vitas Gerulaitis i herrefinalen i single og Tracy Austin vant damefinalen over Chris Evert Lloyd.


Torgny Segerstedt.
Torgny Karl Segerstedt, (født 1. november 1876, død 31. mars 1945) var en svensk religionshistoriker og redaktør, markert motstander av nazismen, som i Norge ble mest kjent som norgesvenn og forkjemper for deres sak under den andre verdenskrig.
Segerstedt studerte til cand. theol. i 1901, men fikk underkjent avhandlinga si «Til frågan om polyteismens uppkomst» ved Uppsala Universitet i 1903, fordi det ikke stemte med statens lære. Derimot godtok man ved Lunds Universitet i 1912 hans doktorgrads-avhandling «Det religiösa sanningsproblemet». Han underviste endel år i religionshistorie, først ved Lunds universitet og så ved Stockholms högskola, brakt dit av en rik godseier etter at biskop Einar Billing hadde nektet å ha Segerstedt ansatt i en utlyst stilling ved Lunds.
Ifølge Sverre Riisøen mente Segerstedt at kirke og stat var ortogonale og at han hadde en spaltet personlighet.
Fra 1914-17 redaktør for ukestidsskriftet "Forum". Fra 1917-45 var Torny Segerstedt sjefredaktør for "Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning". Gjennom spalten «I dag» ble han fra 1926 til 1945 særlig kjent som en markert motstander av Hitler og nazismen.
1933-45.
Det startet den 3. februar 1933, da han avsluttet artikkelen «Skrekkveldet innledet i Tyskland!» med at «... Herr Hitler är en förolämpning». En forarget Göring hadde vært gift svensk og svarte: «Som uppriktig vän til Sveriges folk ser jag i dylika smutsiga utlåtanden en allvarlig fara för ett vänskapligt och hjärtligt förhållande de både folken imellan». Torgny kommenterte at man «åpenbart trodde at Sverige er et anneks til Tyskland». Allerede i 1933 rapporterte Segerstedt om konsentrasjonsleirer.
I forbindelse med Sommer-OL 1936 skrev han den 13. august: «Och när man sett bilderna av en leende svensk prins vid sidan av de styrande, har man icke kunnat undgå att tänka på alla dem, som dessa herrar mördat, på alla dem som de drivit till självmord, på alla dem de jagat i landsflykt, på alla dem de låta tortera, på branden i riksdagshuset och rättegången i Leipzig, på förföljelserna mot alla som verkat för fred och folkförsoning, på det råa översitteriet och förtrycket, på de 500.000 judarna som utrotas genom umbäranden, på all denna nöd, denna förtvivlan, detta snusk og denna förvildning som den nuvarande regeringen står för. Och man ser ånyo på den svenske prinsens glada uppsyn, där han sitter i de mäns sällskap, som bära ansvaret för detta.»
Segerstedt ble en isolert journalist i Sverige, etterhvert mest verdsatt i nabolandet Norge. Da Jan Erik Vold i 2006 utga boken om sin far, Segerstedts samtidige utenrikskommentator Ragnar Vold i Dagbladet, ble det sagt at Ragnar Vold var den eneste sammenlignbare journalist her til lands, selv om Vold kalte Torgny en «fanatisk humanist». Visstnok nådde også artiklene Churchill.
Han ga seg ikke tross at næringslivet boikottet annonser, blant annet grosserer Gulin, etterhvert del av det norske Adelsten.
I 1940 ba Gustav V av Sverige ham slutte: «Jeg advarer deg enda en gang om følgene. Husk at hvis det blir krig, er det din skyld!». og avisen ble beslaglagt åtte ganger.
Om den norske kong Haakon skrev han den 1. august 1942: «Konung Haakon svek icke när det gällde. Hans börda var tung. Han blev stor genom att bära den. Han blev en kraftkälla för det folk, som genom sin oböjliga livsvilja kom inkränktarnas anslag på skam. Norges folk och konung höra oskiljaktigt samman. De har gemensamt rest sig det stoltaste minnesmärke, som Nordens historia känner».
I følge Thorsell var kampen mot Segerstedt såpass krass, at justisminister Karl Gustaf Westman skrev «Hans jødiske elskerinne har fortrengt hans sjel og erstattet den med en jødesjel», og den svenske marineattacheen i Berlin mente «problemet kunne løses ved hjelp av noen kuler».
I august 1940 skrev Segerstedt: «Quisling er ikke lenger et individ. Han er blitt et begrep.» Segerstedts norske tegner Ragnvald Blix (psevdonumet "Stig Höök") hadde en i 1944 om da Vidkun Quisling presenterte seg for Adolf Hitlers dørvakt som «Jag är Quisling» og dørvakten spør: «Och namnet?».
Siste artikkel utkom 15. mars 1945.
Segerstedt og Norge.
Han ble i 1899 forlovet med de norske Augusta Wilhelmina Synnestvedt, de giftet seg ved unionsoppløsningen den 7. juni 1905.
50 år senere ble Sigrid Fridman's statue av Segerstedt avduket i Universitetshaven den 7. mai 1955; tilstede var kongefamilien og Segerstedts familie, mens Jacob S. Worm-Müller holdt avdukings-tale. Datteren hadde utgitt biografi. Bekransning skulle skje hver 7. mai av Det Norske Studentersamfund, men det sluttet tidlig. Andre bekransninger var Tor Erling Staff i 1961 og Vegard Sletten i 1965, Asker & Bærum Forsvarsforening gjorde det i 1990 og 1995. Ved statuen i Universitetshaven talte datteren Ingrid Segerstedt-Wiberg (1911-2010) i september 1993 mens Kong Harald la ned en krans, man feiret de 13 700 norske soldater opplært i det nøytrale Sverige ("Polititroppene Sverige-Norge i 1943-45") og NRK sendte dokumentar med Erik Bye.
Det var Erik Bye som smuglet datteren Ingrid Segerstedt-Wiberg til Norge under krigen.
__NOTOC__
Hans sønn (1908-1999) var rektor ved Uppsala Universitet og åpnet i 1976 en utstilling på Høvikodden sammen med vår statsminister Odvar Nordli. Da man skulle være for eller mot EU i 1994 ble det nevnt at Segerstedt sa: «Enhver må velge sin plass; for eller imot. Ingen kan være 'åndelig nøytral'», og at norgesvennen Willy Brandt sa at han var «en som kunne få mennesker til å holde ut». Til 50-årsjubileet for hans død i 1995, fikk den svenske pressombudsmannen (PO) Pär-Arne Jigenius
fikk fremdeles ikke innsyn i Säpo sine arkiver, der det angivelig ligger notater fra avlytting av Segerstedt.
Segerstedt-prisen.
I Oslo har man Voksenåsen, den norske takkegave til Sverige som ble åpnet i 1960. Her åpnet man i 1996 Einar Gerhardsen-salen. I den forbindelse ble den første Segerstedt-prisen utdelt. Mottakere har vært
Unionsoppløsningen.
I 2005 var det 100 år siden unionsoppløsningen og på et seminar i mai 2005 uttalte Per Edgar Kokkvold at Segerstedt var «det 20. hundreårets største redaktør». I juni, på nevnte Voksenåsen, avduket Carl XVI Gustav av Sverige en byste av Segerstedt, utferdiget av Solveig W. Schafferer. Den var en gave av Den illegale presses Forening og Norsk Redaktørforening etter initiativ fra Stig Vanberg. Tilstede var altså de norske og svenske kongelige, bortsett fra Mette-Marit som var på Mandela-feiring med Kaizers Orchestra i Tromsø.
I 2010 ga Norsk filminstitutt 1,55 millioner kroner til den svenske Hamsun-regissøren Jan Troells film "«Dom över död man»" (dec 2012) om Torgny Segerstedt.
I Norge har Oslo, Fyllingsdalen i Bergen (1964), Stavanger, Bodø, Namsos, Moss, Hamar og Halden hedret Torgny Segerstedt ved å oppkalle en gate etter han.


Fylkesvei 53 (Buskerud).
Fylkesvei 53 i Buskerud går mellom Langebru i Øvre Eiker og Fjerdingen i Nedre Eiker. Veiens lengde er 7,9 km.
Før regionsreformen trådte i kraft 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 51.
Eksterne lenker.
053


Pusher Street.
Pusher Street er hovedgata i det selvstyrte, alternative området Christiania i København, Danmark.


US Open 1980 (tennis).
US Open 1980. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1980 ble arrangert i perioden 28. august til 9. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. John McEnroe beseiret Björn Borg i herrefinalen i single og Chris Evert Lloyd vant damefinalen over Hana Mandlíková.


Walbrook.
Walbrook var navnet på en av de små bekkene som tidligere rant ut i Themsen ved London, og som i dag er forsvunnet eller fullstendig overbygd. Walbrook fikk sannsynsligvis navnet sitt fordi den rant under eller gjennom bymuren London Wall. Den kom oppe fra Finsbury og rant ut i Themsen omtrent der Cannon Street Railway Bridge ligger i dag, og delte dermed romernes Londinium i to.
For den romerske bosettinga tjente Walbrook sannsynligvis både som drikkevannskilde og kloakk. På den østre bredden bygde romerne et Mithra-tempel, som ble funnet og undersøkt under byggearbeider etter andre verdenskrig. På østbredden lå også den romerske guvernørens palass.
Det eneste minnet om bekken i dagens London er den vesle gata Walbrook mellom Cannon Street stasjon og undergrunnsstasjonen Bank. Gata følger det løpet som Walbrook hadde på dette stedet.


Vestli Idrettslag.
Vestli Idrettslag (stiftet 19. oktober 1972) er et idrettslag som holder til i Bydel Stovner i Groruddalen i Oslo.
Vestli har tre store idrettsgrupper: Håndball, fotball og tennis.
Håndball.
Vestlis håndballag spilte mange år i eliteserien på herresiden, men ble i 2008 degradert til 3. divisjon grunnet dårlig økonomi. Vestli rykket enkelt opp og spiller nå i 2. divisjon.
Klubben har fostret profiler som Bjarte Myrhol og Kristian Kjelling.
Fotball.
A-laget i Fotball spiller i 2012 i 3. divisjon, avdeling 3.
Tennis.
Tennisgruppa i Vestli ble stiftet høsten 1978. Dette som følge av «Bjørn Borg-boomen» som gjorde at tennissporten hadde stor vekst dette tiåret. Det første året hadde gruppa ca 200 medlemmer. Under ledelse av Kjell Ødegård ble Vestli tennis under 80-tallet ledende i Groruddalen og hadde ca 100 medlemmer. På 90-tallet slet man derimot med få medlemmer og nedslitt annegg. Paradoksalt var det derimot i dette tiåret man hadde størst suksess i NM for lag da man rykket opp fra 6.divisjon i 1990 til 2.divisjon i 2000. For noen år siden fikk klubben nye fine kunstgressbaner, noe som gjør at det bør være mulighet for ny vekst i tennisen på Vestli.


Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning.
Göteborgs Handels- och Sjöfartstidnings gamle lokaler i Nordstaden, Göteborg
"Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning", vanligvis forkortet til GHT var en avis som ble utgitt i Göteborg fra 1832 til 1985. Avisen ble grunnlagt av Magnus Prytz som en fagavis for skipsfartsnæringen. Under sjefredaktør S. A. Hedlund fikk avisen en liberal plattform. Avisen er mest kjent for sjefredaktør Torgny Segerstedt som tiltrådte i 1917 og ledet avisen til han døde i 1945.
Torgny Segerstedt og GHT ble internasjonalt kjent for sin kritikk av Hitler og nazismen, en kritisk linje avisen sto ved fra 1933. Etter utbruddet av andre verdenskrig og besettelsen av Norge ble avisens kritikk tidvis sensurert av svenske myndigheter, av frykt for tyske represalier.
GHT dominerte avismarkedet i Göteborg til 1930-tallet, men mistet så etter hvert posisjonen til fordel for konkurrenten "Göteborgs-Posten". Etter mange års synkende opplag ble avisen lagt ned som dagsavis den 8. september 1973, og utkom frem til 1985 som ukeavis.


Cupfinale.
Cupfinale er den siste og avgjørende kampen i en turnering bestående av en rekke innledende runder. Det ligger til navnet, cup, at vinnerlaget mottar en pokal (engelsk "cup").
Liste over cupfinaler.
Internasjonale mesterskap i lagidretter omtales oftest på engelsk som World cup. Det vil si at finaler i eksempelvis verdensmesterskap og europamesterskap for lagidretter per definisjon også er cupfinaler. Innen individuelle idrettes omtales turneringer eller serier av konkurranser også som cup'er, se verdenscup.
Finalen i UEFA Champions League fremstår som den mest prestisjetunge cupfinalen innen klubbfotball.


Anthony Price.
Anthony Price (født 16. august 1928 i Hertfordshire, England) er en britisk forfatter av thrillere.
Price tok Master of Arts ved University of Oxford i 1952. Han arbeidet som journalist for Westminster Press fra 1952 til 1988, og var redaktør for Oxford Times fra 1972 til 1988.
Han er mest kjent for sine kriminalromaner, beskrevet som en egen miks av thrillere, spionfortellinger og klassiske detektivmysterier. To av bøkene er prisbelønnet av Crime Writers Association. Romanen "Other Paths to Glory" vant The Gold Dagger for årets beste kriminalroman i 1974. I 2005 ble samme bok som en av syv nominert til The Dagger of Daggers, CWAs jubileumspris for beste kriminalroman utgitt de siste 50 år.
Ingen av bøkene er oversatt til norsk.


Fylkesvei 28 (Buskerud).
Fylkesvei 28 i Buskerud går mellom Mjøndalen i Nedre Eiker og Øvre Sund bru i Drammen.
Veien var tidligere del av Fylkesvei 35 i Buskerud, sammen med Fylkesvei 27 i Buskerud.
Eksterne lenker.
028


Cornhill.
Cornhill er en av det historiske Londons tre høyder – de andre er Tower Hill og Ludgate Hill. Cornhill er City of Londons høyeste punkt. Cornhill er også navnet på en av Citys tradisjonelle administrative bydeler (Cornhill Ward)
Høydedraget Cornhill ved bekken Walbrook ble bebygd av romerne kort etter invasjonen i år 43, og det var her Lundinium ble gjenoppbygd etter Boadiceas plyndring i år 60. I middelalderen ble byens gapestokk reist på Cornhill, og det var her Daniel Defoe ble satt i 1703 etter å ha skrevet en satirisk pamflett om øvrigheten. I 1652 åpna Londons første kaffehus i St Michael's Alley ved Cornhill.
I dag er Cornhill navnet på gata som går mellom Bank undergrunnsstasjon og Bishopsgate. Her ligger det luksuriøse kjøpesenteret Royal Exchange og de to imponerende kirkene St Peter upon Cornhill og St Michael, begge gjenoppbygd etter bybrannen i 1666 og tegna av Christopher Wren. Den siste ligger på ruinene av romernes forum. Ellers er Cornhill kjent for sine spesialforretninger for optikk.


Smart Guy.
Smart Guy er en amerikansk situasjonskomedie som gikk i 3 sesonger fra 1997 til 1999.
Serien handler om 10 år gamle TJ Henderson og hans familie og venner. TJ skulle egentlig begynner i fjerde klasse, men er så smart at han får begynne på high school.
Tahj Mowry som spilte TJ er i dag 24 år gammel. Han er fortsatt skuespiller, men har mindre roller i filmer.


FDJ-BigMat.
FDJ-BigMat (tidl. Française des Jeux) er et profesjonelt, fransk sykkellag. Laget ble stiftet i 1997, og har hele tiden vært sponset av det franske nasjonallotteriet. Laglederen heter Marc Madiot, en tidligere proffsyklist og vinner av Paris-Roubaix. Laget er dominert av franske ryttere.


Dettifoss.
Dettifoss er en foss i Jökulsá á Fjöllum på nord-Island. Fossen er 44 meter høy, rundt 100 meter bred og har en vannføring på 200-500 kubikkmeter pr. sekund. To andre fosser er, i samme elv, i nærheten; Selfoss og Hafragilsfoss.


Trystorp.
Trystorp er en herregård i Lekeberg i landskapet Närke i Sverige. Trystorp fikk sitt nåværende utseende på 1800-tallet da hovedbygningen ble utvidet. Sør for slottet er det et naturreservat som er åpent for offentligheten. Reservatet er svært artsrikt og har mange bevarte eiketrær.
Historie.
Gårdens historie går tilbake til 1495, da biskop Kort Rogge i Strängsnäs kjøpte tre torp (Try Torp) ved Logsjön i Tångeråsa sogn og la dem under Riseberga kloster. Den livlandske adelsmannen Henrik von Falkenberg fikk Trystorp i forlening. Gården var i slekten Falkenbergs eie fra 1603 til 1816. Slekten ble opphøyet i friherrelig stand med navnet "Falkenberg af Trystorp". Godset ble senere solgt til boktrykker N. M. Lindh i Örebro. Hans arvinger solgte i 1868 godset til grosserer Julius Lindström fra Göteborg. Etter en vellykket forretning anla Lindstrøm bl.a. en kunstig dam. Mens Julius' sønn Albert Lindström eide godset, var det kjent for avl av hester. Lindström-familien eide godset frem til 1903. Fra 1914 eide nordmannen Christopher Tostrup Paus, som i 1923 ble utnevnt til greve, godset. Paus hadde Nordens største samling av gresk og romersk kunst, og lot hovedbygningen restaurere innvending, visstnok mest for at kunsten skulle komme til sin rett. Han solgte godset i 1918, og i 1937 ble det kjøpt av Astrid Ziebach de Jonquiéres. Hennes etterkommere eier i dag godset.


Fjordservice.
Fjordservice AS var en operatør av hurtigbåter i Stavanger-området og innover Ryfylke. Selskapet var et heleid datterselskap av Stavangerske og opererte alle Stavangerske sine passasjerbåter med under 100 passasjerer i kapasitet. Fjordservice ble opprettet i 1990 og innfusjonert i Tide Sjø i 2007.
Fjordservice sine fartøyer bar i 2007 Stavangerske sitt fargesjema og logoer mot tidligere egne farger. Fjordservice drev hurtigbåtene mellom Stavanger, Byøyene og Usken/Hommersåk og hadde skyssbåter til utleie. De hadde også en ombygd bilferje som er restaurantskip.
Historie.
Fjordservice ble opprettet i 1990 og hadde fra starten noen skyssbåter. Senere ble det kjøpt opp av Rogaland Trafikkselskap og L. Rødne og Sønner. Rogaland Trafikkselskap kjøpte så opp resten av selskapet før de byttet navn til Stavangerske (som på sin side er eid av Det Stavangerske Dampskibsselskab).
Flåteoversikt.
Her er en flåteoversikt over fartøy som tilhørte Fjordservice før fusjonen.


Kirsti Saxi.
Kirsti Saxi (født 1. desember 1953) er en norsk politiker (SV). Hun var fylkesvaraordfører i Finnmark fra 2003, og tok over som fylkesordfører da Helga Pedersen (Ap) ble fiskeri- og kystminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Saxi ble etterfulgt av Runar Sjåstad (Ap) etter fylkestingsvalget i 2007. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Finnmark 1997–2009.


Fylkesvei 483 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 483 (Fv483) går mellom Flåten og Grøning i Haukedalen i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Veiens lengde er 13,9 km.
Veien går langs Haukedalsvatnet til Gjerland, og videre innover Haukedalen til Grøning.
Eksterne lenker.
483


Merseyside-derby.
Merseyside-derby er fotballkamper mellom Liverpool FC og Everton.
Merseyside-derby er betegnelsen på en kamp mellom Liverpool FC og Everton de to mest vellykkede klubbene fra Liverpool i Merseyside i England. Begge klubbene spiller i Premier League, øverste divisjon i England.
Merseyside-derbyet blir ofte kalt for det «vennlige derbyet» ("«Friendly Derby»") siden familiene på Merseyside ofte består av supportere for begge klubbene. Og fordi lagene ikke er forbundet med bestemte bydeler eller religiøse retninger.
Historie og Resultater.
Sammenlagt har Liverpool vunnet flere derby enn Everton i dag står resultatene slik på 206 kamper: 79 Liverpool- seire, 65 Everton-seire og 63 uavgjort (per 2. august 2009).
Spillere som har byttet side.
Det er ikke mange spillere som har spilt for begge klubbene i løpet av sin karriere på grunn av rivaliseringen.
Spillere har vært supporterte av den klubben de ikke spiller på.
Evertonians som har spilt/spiller for Liverpool
Liverpudlians som har spilt/spiller for Everton


Indrier.
Indrier er en familie av primater som er hjemmehørende på Madagaskar.
Familien omfatter blant annet indri ("Indri indri"), ullmaki ("Avahi laniger"), verreauxsifaka ("Propithecus verreauxi") og diademsifaka ("Propithecus diadema").


Lemurer.
Lemurer "(Lemuriformes)" er en klade som består av cirka 50 arter med primater i gruppen halvaper. Lemurene er endemiske for Madagaskar og noen av øyene rundt. De fleste nålevende artene er knyttet til regnskog, men siden avskoging er et stort problem på Madagaskar er nå cirka 27 av artene oppført på IUCNs rødliste som truet av utryddelse.
Lemurene bor i trærne og er ofte nattdyr med godt syn.
Navnet kommer fra et latinsk ord for «nattånder» eller «gjenferd».
Såkalte «flygende lemurer» er ikke lemurer, men et annet navn på skjermflygere.


Martin O'Neill.
Martin Hugh Michael O'Neill (født 1. mars 1952 i Kilrea, Nord-Irland) er en nord-irsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. O'Neill har spilt 64 kamper for og han var også kaptein. For øyeblikket er han manager for Premier League-klubben Sunderland. Han begynte i jobben 3. desember 2011, etter å ha tatt over for sparkede Steve Bruce.
Han var kaptein på Nord-Irlands lag i fotball-VM i 1982. Han spilte for Nottingham Forest, Norwich, Manchester City og Notts County.
O'Neill har vært manager for blant annet Leicester City og Celtic FC.
Den 5. august 2006 ble han ansatt som manager i Aston Villa. Han sa opp jobben den 9. august 2010, bare fem dager før ligastart.


Galagoer.
Galagoer er en familie av små nattaktive primater som omfatter omkring 25 arter.
De er flokkdyr som lever i Afrika. De har et vidstrakt utbredelsesområde på det afrikanske kontinentet i området sør for Sahara. På Madagaskar fins de ikke.
Galagoene lever høyt oppe i trekronene i skoger og er aktive om natten. Om dagen sover de sammenrullet på et gjemt sted. Noen spiser hovedsakelig insekter og virvelløse dyr, andre spiser mest planter.
Musklene i hendene og føttene er bygd på en måte som gjør at de har et godt grep.


Lorier (primater).
"Lorier er også navnet på noen papegøyer, se lorier (papegøyer)"
Lorier er en familie av primater som omfatter fem slekter med til sammen ti arter som er hjemmehørende i Afrika og Asia.
De har store fremadrettede øyne og velutviklede gripehender. De har kort hale. De har ikke så stor lengdeforskjell på armer og ben som galagoer.
De lever av smådyr, frukt og kvae.


Nyingma.
Samyeling - Tibets eldste kloster
Nyingma-tradisjonen (rNyin-ma) er den eldste tradisjonen innenfor tibetansk buddhisme. Tilhengere av denne tradisjonen kalles "Nyingmapa". Opprinnelsen til Nyingma-tradisjonen ligger i 8./9. århundre. I året 814 ble Tibets første kloster "Samyeling" bygget og inviet av den tibetanske kongen Trisong Detsen, den indiske munken Shantarakshita og den tantriske mesteren Padmasambhava. De første syv tibetere ble viet som munker i Samyeling. Klosteret var sentrum for
en omfattende oversettelesarbeid av alle slags buddhistiske skrifter som sutra og tantra som var kjent i India på denne tiden. Prosessen førte til grunnlaget av det som i dag er kjent som tibetansk buddhisme. Det utviklet seg en rekke tradisjoner som tilhører til Nyingma og er kjent som selvstendige Nyingma-tradisjoner idag, blant annet Kathog, Dzogchenklosteret, Byangter, Dodrubchen, Palyul, Mindroling som oppstod i Tibet og Pema Lingpa-tradisjonen i Bhutan.
I senere tid utviklet det seg forskjellige andre store buddhistiske tradisjoner i Tibet også. Disse er kjent som "de nye tradisjonene" (Sarma), på grunnlag av egne oversettelser av enkelte tantra-tekster. Av disse tradisjonene eksisterer i dag Kagyu, Sakya og Gelug. Med denne utviklingen har Nyingma-tradisjonen fått sitt navn. "Nyingma" betyr gammelt, dermed er Nyingma-tradisjonen i dag også kjent som "den gamle tradisjonen".
Terma og Tertön.
Padmasambhava, også kalt "Guru Rinpoche"
"Terma", eller "skjulte skatter" er en slags spesialitet i tibetansk buddhisme. Padmasambhava og hans nærmeste disipler, deriblant prinsess Yeshe Tsogyal, næreste dissipelen hans, skjulte tusenvis av tekster, ritualgjenstander og relikvier overalt i Tibet og omkringliggende land, for å bevare buddhismen i fremtiden. Padmasambhava forutså at den fremtidige tibetanske kongen "Langdarma" (regjeringstid 836-842) ville forsøke å utrydde buddhismen i Tibet fullstendig.
Ved å skjule religiøse "skatter" forhindret Padmasambhava utryddelsen av buddhismen i Tibet, og på denne måten oppstodd blant annet to forskjellige slags tantriske overdragelser, hovedsakelig i Nyingma-tradisjonen. Den såkalte "lange" muntlige overdragelse fra mester til elev og den "korte" overdragelsen gjennom "Terma". Terma ble i senere århundrer oppdaget av mestrene (Tertön) som hadde spesielle evner for å gjøre dette. Disse mestrene var ofte inkarnarnasjoner av Padmasambhavas 25 viktigste elever. Dermed oppstod over århundrene et variert system av overdragelseslinjer og læren i Nyingma-tradisjonen ble bestandig supplerert med aktuelle terma-overdragelser, som passet for sin tid.
Lærde personer.
I Nyingma-tradisjonen fantes mange store lærde personer. Den viktigste blant dem var Longchen Rabjam (1308–1363). Han var en stor forfatter og organiserte alle oppdagede terma i samlingen kalt "De hundre tusen Nyingma-tantra" (tib. Nyingma Gyud Bum). De viktigste verkene hans er "De syv skatter" (tib.Dzö dun), "Tre sykler om avslapning" (Ngalso Korsum),"Tre sykler om naturlige frelse" (Rangdröl Korsum) og "Tre indre essenser" (Yangtig Namsum). Longchenpa systematiserte
Dzogchen-overdragelsen, som opprinnelig stammet fra Garab Dorje, og etter Longchenpa er den kjent som "Hjerteessensen av den vide dimensjonen" (Longchen Nyingthik).
Nyingmas overhode.
Historisk sett har det aldri eksistert noe overhode for Nyingma-tradisjonen. Nyingma-tradisjonen har vært altfor heterogen til at man har kunnet kåre et felles administrativt organ. Denne omstendigheten førte til at Nyingma nesten ikke var innblandet i politiske strider i Tibet. Innføringen av overhoder i de forskjellige store tradisjonene fikk betydning under etablering av den tibetanske regjeringen i eksil etter at Kina okkuperte Tibet. Hver store buddhistiske tradisjon Tibets er representert i denne regjeringen. Nyingma-overhodet er dermed ikke den slags høyeste lama som bærer alle viktige overdragelser i tradisjonen, men en politisk embete i eksilregjeringen. Dudjom Rinpoche, en svært viktig Nyingma-Mester tok over embetet fordi Dalai Lama ønsket at han skulle være det første overhodet. Etterfulgeren etter Dudjom Rinpoches død var Dilgo Khyentse Rinpoche. Dilgo Khyentse døde i 1992 og Penor Rinpoche, linjeholderen av Palyul-tradisjonen, har blitt valgt av alle linjeholdere i Nyingma til a bli den neste i rekken. Etter forslag fra Penor Rinpoche ble Mindroling Rinpoche for noen år siden valgt som overhode. Taklung Tsetrul Rinpoche, linjeholderen av Byangter-tradisjonen ble valgt i mars 2012 til det nåværende overhode i nyingma-tradisjonen.
Rime-bevegelsen.
I det 19.århundre ble Rime-bevegelsen stiftet. Det er en økumenisk bevegelse grunnlagt av Sakya-lamaen Jamyang Khyentse Wangpo, Kagyu-mesteren Jamgön Kongtrul Lodrö Thaye og Nyingma-mesteren Orgyen Chokyur Lingpa. Rime bevegelsen skulle samle alle sjeldne overdragelser fra Tibet og forhindre sektereriske splittelser. Bevegelsen samlet blant annet alle Terma-overdragelsene i samlingen kalt "Rinchen Terdzö", fordi alle tre lamaer selv var Tertöner.
Utbredelse.
Nyingma-tradisjoner spredte seg historisk i Tibet, Bhutan, Nepal og Sikkim i India. Disse landene har svært stor betydning i tradisjonen på grunn av terma-funnsteder. I dag finnes det Nyingma-menigheter over hele verden.


Champagne.
Bonnaire Grand Cru Blanc de Blancs 2004
Champagne (eller sjampanje) er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Ekte champagne lages etter bestemmelser i Appellation d'origine contrôlée (AOC) systemet.
I land verden over er champagne betraktet som en festdrikk og luksusvare. Musserende vin fra andre distrikt og land omtales iblant feilaktig som champagne.
Champagneprodusentenes interesser ivaretas verden over av organisasjonene "Comité Interprofessionel du Vin de Champagne" (CIVC) og støttet også av "Institut National de l’Origine et de la Qualité" (INAO). Disse har blant annet reist innvendinger mot at en norsk bar som også har cava på menyen bruker navnet «Champagneria», men i dette tilfellet var norsk lov gjeldende og champagneinteressene vant ikke frem.
Kvaliteter.
Vanligvis er champagne lys grønn eller gul av farge, men også rosa champagne forekommer. Det rosa skjæret kommer som oftest av at champagnen tilsettes rødvin når den er nesten ferdig. Dette til forskjell fra rosévin hvor fargen skyldes at mosten også inneholder skall fra blå druer.
Fremstilling.
Champagne lages innledningsvis på samme måte som vanlig vin med en første gjæring på ståltanker. Deretter lar man vinen gjære for andre gang på flaske. I denne prosessen dannes kullsyre, altså de boblene som for mange er det fremste kjennetegnet på champagne – og annen musserende vin ("Méthode traditionnelle" eller "Méthode champenoise"). Flasken lagres skrått opp ned og må rokkes litt av og til slik at gjæren samler seg ved korken. Når vinen er ferdig fryses flaskehalsen med gjæren og korken fjernes. Gjæren vil da sprette ut med isen, flasken fylles opp og lukkes igjen med en ny kork ("Dégorgement": avslamming).
Champagne ble tradisjonelt laget av de store champagnehus som kjøper druene fra lokale vinbønder og blander «sin» vin også fra flere årganger som smaker omtrent den samme fra år til år ("assemblage"). Årgangschampagne som har et årstall på etiketten er som regel av bedre kvalitet og lages ikke hvert år. I de senere år har flere vinbønder begynt å lage champagne selv istedenfor å selge druene til champagnehusene. Dette gir ofte mer karakteristiske og svært gode viner.
Sødme/sukkerinnhold.
Andre musserende viner har kopiert betegnelsene som brukes for champagne.
Flaskestørrelser.
Normalflaske fra Veuve Clicquot Ponsardin på nest nederste trinn, magnum på nederste. Balthazar, Salmanazar, Methusalem, Jéroboam (på gulvet)
Champagne leveres på flasker på fra 0,2–30 liter. De minste flaskene kalles gjerne piccolo (liten). Piccolo er også er eget varemerke for musserende vin fra den tyske produsenten Henkell. Normalflaskene er på 0,75 liter. En magnumflaske inneholder 1,5 liter. Flasker med enda større volum har navn etter bibelske konger: 3 liter kalles Jeroboam, 4,5 liter kalles Rehoboam, 6 liter Methusalem, 9 liter Salmanazar, 12 liter Balthazar, 15 liter Nebukadnezar, 18 liter Melchior eller Goliath og 30 liter Melchisedech.
Champagne på magnumflasker eller større regnes vanligvis som kvalitativt bedre enn på ordinære (0,75 l) flasker.
Champagnekork.
Champagnekorker, Krugkorken til høyre i nederste rekke er eldst
Korken i Champagneflaskene er karakteristisk med sin kuleformede topp og koniske kropp. Den ble tidligere laget helt i naturkork. Ettersom tilgangen på kvalitetskork på verdensmarkedet er blitt svært dårlig de siste årene, brukes i dag presset kork i den øvre delen, mens kun den nedre delen, som kommer i kontakt med champagnen, består av 2–3 skiver av høykvalitets naturkork.
Hvem drikker?
Det er først og fremst franskmenn som drikker champagne. 60 % av produksjonen selges innenlands. 25 % konsumeres i de øvrige EU-landene og 15 % i verden forøvrig.
I Storbritannia konsumeres 34 millioner flasker årlig, i USA 20 millioner og i Tyskland 11 millioner. Russland, Japan og Kina er voksende markeder som får stadig større betydning.
I rekordåret 1999 ble det på grunn av overgangen til et nytt millennium solgt flasker champagne. I 2005 ble det solgt rundt 300 millioner flasker.
Kjente produsenter og deres prestisjemerker.
Tilsammen finnes det fortsatt ca 50 champagnehus i Frankrike.


Galago.
"Galago" er en gruppe halvaper som tilhører galagoene. De er trolig de mest tallrike primatene i Afrika og finnes i alle større skoger på kontinentet. De markerer territoriet ved å urinere på hendene og etterlate seg spor på trærne de klatrer gjennom, og de følger disse veiene gjennom trærne natt etter natt. De er beslektet med lorier og har lignende adferd og anatomi. De er imidlertid mye kjappere og bruker sin hastighet istedenfor å snike når de jakter.


Fylkesvei 542 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 542 (Fv542) går mellom Eikefjord og Stavang i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Veiens lengde er 21,8 km.
Eksterne lenker.
542


Konkurranseloven.
Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) ble vedtatt 5. mars 2004 og trådte i kraft 1. mai 2004. Loven ble sist endret 17. desember 2004, med virkning fra 1. januar 2005.
Loven har som formål å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven. Loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling.


Fylkesvei 541 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 541 (Fv541) går mellom Sunnarvik og Osen i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Veiens lengde er 11,5 km.
Eksterne lenker.
541


Fylkesvei 399 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 399 i Møre og Romsdal går mellom Nørvevika og Åse i Ålesund. Veiens lengde er 6,3 km.
Eksterne lenker.
399


F. Beyer bokhandel.
F. Beyer bokhandel var en norsk bokhandel, trykkeri og forlag i Bergen etablert i 1771. Ark Beyer bokhandel, som er bokhandelens navn i dag, er med det den eldste bokhandelen i Norge
Bokhandelen ble etablert av Holger Enevoldsen d.e., og ble overtatt av Frands Dekke Beyer i 1819. Beyer-familien ledet etter dette virksomheten frem til årsskiftet 1940/41. Samtidig som Beyer-familien trådte ut ble forlagsvirksomheten tatt ut av firmaet.
Virksomheten har gjennom tidene holdt til på flere ulike steder i byen, men etter bybrannen i 1916 har butikken hatt lokaler i Strandgaten, først i nummer 2 og senere i nummer 4.
Mot slutten av 1980-tallet ble den grafiske og engros-virksomheten solgt ut av konsernet. I løpet av samme periode ble det opprettet avdelinger i Åsane og Loddefjord, samt at en bokhandel på Nesttun ble overtatt. I 1991 ble bokhandelen kjøpt opp av seks ulike Interbok-eiere, og ble samtidig medlem av Interbok-kjeden. Samarbeidet med Interbok ble avsluttet i 1996 og Beyer ble medlem i Libris.
I forbindelse med bokhandelens 225 års-jubileum ble det gitt ut en jubileumsbok som tar for seg firmaets historie. Boken inneholder også en spesialskrevet Varg Veum-novelle av Gunnar Staalesen, «Dødens signatur», som utspiller seg i butikkens lokaler.
Bokhandelen ble kjøpt av Gyldendal i forbindelse med forlagets oppkjøp av en rekke bokhandlere i Norge. Samtidig som Gyldendal meldte sine butikker ut av Libris i 2001 for å opprette Ark, byttet butikken navn til Ark Beyer.


Gracechurch Street.
Inngangen til Leadenhall Market fra Gracechurch Street.
Gracechurch Street er ei gate i det sentrale London, rett nord for London Bridge. Den begynner ved Christopher Wrens monument over bybrannen i 1666 (ved Monument undergrunnsstasjon) og ender i Bishopsgate ved Cornhill. Gracechurch Street er en del av hovedvegen A10 ut av London mot nord. Gata har navn etter kirka St Benet Grass, som stod ved krysset med Fenchurch Street/Lombard Street. Kirka ble revet i 1868.
Under utgravninger på 1950-tallet fant en restene etter en romersk basilika og et stort forum under Gracechurch Street. Forumet lå ved Leadenhall Market, som fra 1300-tallet var marked for fjørfe, ost og smør. Markedet ble ødelagt i bybrannen i 1666, ble gjenoppbygd og utvida, men da som et marked for lær, ull og kjøtt. I dag er Leadenhall Market omgjort til kjøpesenter, med et stort antall butikker, barer og restauranter.


Fylkesvei 662 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 662 (Fv662) går mellom Nordfjordeid og Torheim i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Veiens lengde er 20,2 km.
Eksterne lenker.
662


Manuel Orantes.
Manuel Orantes (født 6. februar 1949 i Granada) er en tidligere profesjonell spansk tennisspiller.
Orantes var en av verdens beste tennisspillere på 1970-tallet, som best var han nummer to på rankingen (1973) over verdens beste mannlige singlespillere. I løpet av sin tenniskarriere vant han 33 single- og 22 doubleturneringer av sine totalt 78 single- og 42 doublefinaler. Han vant kun en Grand Slam-tittel.
Sin første internasjonale singletittel vant Orantes som junior i 1966 (Orange Bowl) og året etter, i 1967 vant han juniorsingleturneringen i Wimbledon.
I 1974 spilte han sin første Grand Slam-finale, han møtte Björn Borg på Roland Garros i French Open som også var sin første Grand Slam-finale. Orantes var klart best i de to første settene og ledde med 2-0 og så ut til å vinne finalen. Men Borg snudde kampen og vant de tre påfølgende settene og vant sin første Grand Slam-finale med 2–6, 6–7, 6–0, 6–1, 6–1. I 1975 var Orantes på nytt i en Grand Slam-finale, denne gangen i US Open. Finalemotstander var amerikaneren og verdenseneren Jimmy Connors. Orantes beseiret Connors i tre strake sett, 6-4, 6-3, 6-3 og vant sin første og eneste Grand Slam-tittel.
Orantes spilte også på Spanias Davis Cup-lag, han spilte 87 Davis Cup-kamper hvorav han vant 60.


Fylkesvei 698 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 698 i Sogn og Fjordane (Fv698) går mellom Lote i Eid og Blakset i Stryn kommune. Veiens lengde er 31,6 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av fylkesvei 613
Eksterne lenker.
698


Klunkeflaske.
Klunkeflaske eller "klukkeflaske" er en flaske som er snevret inn slik at den ligner på et timeglass. Over- og underdelen er forbundet med 5 tynne rør. Klunkeflaska ble gjerne brukt til servering av brennevin. Når en skjenket måtte luften i flasken passere innsnevringen, og da oppsto en klukkende lyd (klunking). Når flaska så ble snudd tilbake, klukket den igjen. Skjenkingen kunne derfor føre til mere moro enn med vanlig karaffel. Klunkeflaska ble fort populær og ble brukt både i borgerlig og folkelig drikkekultur. Den er produsert både i klart, røkfarget og grønt glass.
Klunkeflasken ble et populært produkt da glassindustrien startet opp i Norge på 1700-tallet. Da var den allerede vel kjent i de tyske glassverkene, og fasongen har røtter tilbake til senmiddelalderen da det var populært med forskjellige typer skjemteflasker.
På Gjøvik Glassverk ble klunkeflaskene produsert i klart glass med standard størrelser 1/4, 1/2, 3/4 og 1 pott. Klunkeflasker var svært populære som romantiske kuriositeter på midten av 1800-tallet. Det blir fortsatt laget klunkeflasker, bl.a. på Hadeland Glassverk, men det er ingen stor produksjon. I dag brukes klunkeflasker gjerne til akevitt.
Testing har vist at ikke alle flasker som etter bygningen burde klukke, gjør det.


Fylkesvei 720 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 720 (Fv720) går mellom Grovøyane og Erdal i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 3,9 km lang.
Eksterne lenker.
720


Lombard Street (London).
Lombard Street er ei gate i City of London. Den går fra Bank undergrunnsstasjon til Gracechurch Street.
Fram til 1980-tallet hadde et stort antall britiske banker – blant dem Barclays Bank – sitt hovedkontor i Lombard Street, som helt siden middelalderen har vært et sted for pengeutlånere. Gata har navn etter lombarderne som sammen med venetianere overtok utlånsvirksomheten i London etter at jødene var blitt fordrevet fra England i 1290. Selv om mange banker har flytta ut, er Lombard Street fortsatt en av de mer prestisjefylte for finansiell virksomhet i London.
Lloyd's kaffehus, som seinere ble Lloyd's of London, flytta til Lombard Street fra Tower Street i 1691. Her begynte de å utgi "Lloyd's News", forløperen for "Lloyd's List". Lloyd's flytta i 1984 til den nye Lloyd's building i Lime Street.
I Lombard Street ligger også de to kirkene St Mary Woolnoth og St Edmund the King.


The Freewheelin' Bob Dylan.
"The Freewheelin' Bob Dylan" er sangeren og låtskriveren Bob Dylans andre studioalbum, utgitt i mai 1963 av Columbia Records.
Til forskjell fra Dylans debutalbum, "Bob Dylan", som hadde bare to selvskrevne sanger, hadde "Freewheelin' " bare to coverlåter, den tradisjonelle «Corrina, Corrina», og «Honey, Just Allow Me One More Chance» — som var gjendiktet av Dylan. "Freewheelin-albumet viste dermed Dylans låtskrivertalent for første gang. Albumet startet med «Blowin' in the Wind», som skulle bli en av Dylans mest kjente sanger. I juli 1963, ble sangen en hit for folk-trioen Peter, Paul & Mary.
"The Freewheelin' Bob Dylan" nådde nummer 22 i USA (og solgte etterhvert til platina), og gikk senere inn på 1. plass i Storbritannia i 1965. I 2002 ble albumet utvalgt av Library of Congress til National Recording Registry som ett av 50 innspillinger, og i 2003 ble albumet kåret til nummer 97 på "Rolling Stone" Magazines liste over tidenes 500 beste album.
Sporliste.
Alle sangene er skrevet av Bob Dylan, unntatt hvor annet er notert.
Innspilling.
Både kritikere og publikum la lite merke til Dylans debutalbum, "Bob Dylan", som kun solgte 5 000 eksemplarer det første året. Innenfor Columbia Records refererte de sangeren som 'Hammond's Folly' og foreslo at kontrakten hans skulle droppes. Hammond forsvarte Dylan kraftig, også Johnny Cash forsvarte Dylan. Det relativt lille selskapet Prestige Records hadde uttrykt interesse for Dylan, de hadde sett Dylans potensial som låtskrivertalent. Hammond var bundet til å gjøre Dylans andre album til en suksess.
Reise til England.
Tolv dager senere besøkte Dylan England for første gang for å opptre i et BBC-drama, "The Madhouse on Castle Street", hvor han spilte «Blowin' in the Wind» og to andre sanger. Mens han var i London utforsket Dylan den lokale folkemusikken, han fikk kontakt med trubadurorganisatoren Anthea Joseph og folkesangerne Martin Carthy og Bob Davenport. «I ran into some people in England who really knew those [traditional English] songs», minnes Dylan i 1984. «Martin Carthy, another guy named [Bob] Davenport. Martin Carthy's incredible. I learned a lot of stuff from Martin».
Carthy introduserte Dylan for to engelske sanger som skulle ha stor betydning for "Freewheelin"-albumet. Carthy lærte Dylan hans arrangement på «Scarborough Fair» som Dylan kom til å bruke som basis på «Girl from the North Country». Og en ballade fra det 19-århundre som handlet om døden til Sir John Franklin i 1847, «Lady Franklin's Lament» ga Dylan melodien for «Bob Dylan's Dream».
Fra England reiste Dylan til Italia hvor han ble med Albert Grossman som var på turne med sin klient Odetta. Dylan håpet også på å komme i kontakt med kjæresten, Suze Rotolo, uvitende om at hun allerede hadde dratt tilbake til Amerika. Mens han var i Italia, gjorde Dylan seg ferdig med «Girl from the North Country» og et utkast til «Boots of Spanish Leather». Dylan returnerte så til England hvor Carthy fikk en overraskelse: «When he came back from Italy, he'd written «Girl From the North Country»; he came down to the Troubadour and said, 'Hey, here's «Scarborough Fair»' and he started playing this thing»."
Tilbake til New York.
Da Dylan kom tilbake til New York i midten av januar, spilte han inn sin nye sang, «Masters of War» for "Broadside" magazine. I denne perioden ble han sammen med Suze Rotolo igjen, og han overtalte henne til å flytte tilbake til leiligheten de hadde delt i West 4th Street.
Innspillingen sammenfalt i tid med Albert Grossmans beslutning om å få John H. Hammond byttet ut som Dylans produser på CBS. Ifølge Dylans biograf Howard Sounes, «The two men could not have been more different. Hammond was a White Anglo-Saxon Protestant, so relaxed during recording sessions that he sat with feet up, reading The New Yorker. Grossman was a Jewish businessman with a shady past, hustling to become a millionaire». De to mennene hadde allerede kommet i konflikt på grunn av Hammonds overtaling av Dylan for å fornye sin CBS-kontrakt. Grossman var bestemt på å kontrollere hvert eneste element av Dylans karriere, men hadde også en dyp tro til Dylan. Filmskaper D. A. Pennebaker kommenterte, «I think Albert was one of the few people that saw Dylan's worth very early on, and played it absolutely without equivocation or any kind of compromise».
Som resultat skaffet Columbia Dylan en ny produser, en ung, afroamerikaner kalt Tom Wilson. På den tiden hadde Wilson mer erfaring med jazzinnspillinger, og var egentlig motvillig til å jobbe med Dylan.
Wilson husket: «I didn't even particularly like folk music. I'd been recording Sun Ra and Coltrane...I thought folk music was for the dumb guys. [Dylan] played like the dumb guys, but then these words came out. I was flabbergasted».
Den 24. april spilte Dylan inn fem av sine nyeste komposisjoner: «Girl from the North Country», «Masters of War», «Talkin' World War III Blues», «Bob Dylan's Dream», og «Walls of Red Wing». «Walls of Red Wing» var avslått med en gang (den var senere utgitt på "The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991"), men de fire andre sangene ble brukt på det endelige albumet.
Det siste dramaet under innspillingen av "Freewheelin dukket opp da Dylan dukket opp på "The Ed Sullivan Show" 12. mai 1963. Dylan hadde valgt å spille «Talkin' John Birch Society Blues», men var informert av 'head of program practices' på CBS Television at denne sangen var potensielt ærekrenkende mot John Birch Society. I stedet for å følge TV-sensuren nektet Dylan å opptre. I følge biograf Clinton Heylin. «There remains a common belief that [Dylan] was forced by Columbia to pull «Talkin' John Birch Society Blues» from the album "after" he walked out on "The Ed Sullivan Show"» Den reviderte versjonen av "The Freewheelin' Bob Dylan" ble gitt ut 27. mai 1963; dette hadde gitt Columbia Records bare to uker å endre albumet, skrive nye omslag, og trykke og pakke inn mange nok eksemplarer av den nye versjonen til å oppfylle bestillingene. Heylin argumenterer at CBS antageligvis tvang Dylan til å ta tilbake «John Birch» fra albumet noen uker tidligere. Dylan svarte på dette ved å spille inn nytt materiale 24. april, og erstatte fire sanger («John Birch», «Let Me Die in My Footsteps», «Ramblin' Gamblin' Willie» og «Rocks and Gravel»).
Sangene.
«Blowin' in the Wind» er en av Dylans mest kjente låter. I bookleten for "The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991" skriver John Bauldie at det var Pete Seeger som først kjente igjen melodien til «Blowin' in the Wind» som en versjon av den gamle Negro spiritualen «No More Auction Block». I følge Alan Lomax's "The Folk Songs of North America" stammer sangen fra Canada der den ble sunget av tidligere slaver som hadde flyktet dit etter at Storbritannia avskaffet slaveriet i 1833. I 1978 innrømte Dylan kilden da han fortalte journalist Marc Rowland: '«Blowin' In The Wind» has always been a spiritual. I took it off a song called «No More Auction Block» — that's a spiritual and «Blowin' In The Wind» follows the same feeling.' «No More Auction Block» fremført av Dylan ble spilt inn live på Gaslight Cafe i oktober 1962 og ble utgitt på "The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991".
Dylan skrev «Blowin' in the Wind» 9. april 1962. Den ble publisert første gang i mai 1962, i den sjette utgaven av Broadside, et magasin grunnlagt av Pete Seeger som engasjerte seg i sanger med viktige emner.
«Blowin' in the Wind» hadde stor innflytelse på borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet, og sangen har blitt beskrevet som bevegelsens «nasjonalsang». I Martin Scorseses dokumentar om Dylan, "No Direction Home", utrykker Mavis Staples at hun ble forbauset da hun hørte sangen første gang, hun kunne ikke forstå hvordan en ung hvit mann kunne skrive noe som fanget så godt frustrasjonen og lengselen etter noe bedre hos den svarte befolkningen.
Sam Cooke var også dypt imponert over sangen og begynte å spille den live. En versjon ble tatt opp på Cookes album "Live At the Copacabana" fra 1964. Hans dypere respons var å skrive den tankefulle og ærverdige «A Change Is Gonna Come» som han spilte inn 24. januar 1964.
«Blowin' In the Wind» ble verdenskjent da den ble spilt inn av Peter, Paul and Mary som Albert Grossman også var manager for. Singelen solgte fenomenale tre hundre tusen eksemplarer den første uken. 13. juli 1963, nådde den nummer to på "Billboard"-listen med salg på over en million eksemplarer. Peter Yarrow sa at da han fortalte Dylan at han kom til å tjene mer enn $5000 fra publiseringsrettighetene, ble Dylan målløs.
Kritikeren Andy Gill skrev: '«Blowin' In The Wind» marked a huge jump in Dylan's songwriting. Prior to this, efforts like «The Ballad of Donald White» and «The Death of Emmett Till» had been fairly simplistic bouts of reportage songwriting. «Blowin' In The Wind» was different: for the first time, Dylan discovered the effectiveness of moving from the particular to the general. Whereas «The Ballad of Donald White» would become competely redundant as soon as the eponymous criminal was executed, a song as vague as «Blowin' In The Wind» could be applied to just about any freedom issue. It remains the song with which Dylan's name is most inextricably linked, and safeguarded his reputation as a civil libertarian through any number of changes in style and attitude."
NPRs Tim Riley beskriver «Girl from the North Country» som «an absence-makes-the-heart-grow-confused song, but it's suffused with a rueful itch, as though Dylan is singing about someone he may never see again». Seks år senere spilte Dylan inn sangen på nytt på albumet "Nashville Skyline" fra 1969, denne gangen sammen med countrylegenden Johnny Cash.
Den bitende antikrigssangen «Masters of War» er basert på Jean Ritchies arrangement av «Nottamun Town». Sangen er skrevet sent i 1962 mens Dylan var i England. Noen, blant andre Martin Carthy og Anthea Joseph, husker Dylan spille sangen i folkklubber på den tiden. Ritchie skal senere ha krevet rettighetene til sangens arrangement; i følge en Dylanbiografi ble saken avsluttet med at Ritchie fikk $5000 fra Dylans advokater.
Dylan var bare 21 år gammel da han skrev en av sine mest sammensatte sanger, «A Hard Rain's A-Gonna Fall», ofte bare kalt «Hard Rain». Det har vært sagt at Dylan spilte «Hard Rain» først på Gaslight Cafe, hvor Village-artisten Peter Blankfield var tilstede: «He put out these pieces of loose-leaf paper ripped out of a spiral notebook. And he starts singing ['Hard Rain']...He finished singing it, and no one could say anything. The length of it, the episodic sense of it. Every line kept building and bursting».
Dylan spilte «Hard Rain» noen dager senere på Carnegie Hall 22. september 1962, som en del av en konsert som Pete Seeger hadde organisert. Seeger var så imponert av «Hard Rain» at han gjorde en coverversjon av låten.
Mange kritikere tolket teksten til «Hard Rain» som en referanse til atombombingen, men Dylan bestred denne spesifikke tolkningen. I et radiointervju med Studs Terkel i 1963 sa Dylan, No, it's not atomic rain, it's just a hard rain. It isn't the fallout rain. I mean some sort of end that's just gotta happen... In the last verse, when I say, 'the pellets of poison are flooding the waters', that means all the lies that people get told on their radios and in their newspapers.
Dylan introduserte «Don't Think Twice, It's All Right» som «a statement that maybe you can say to make yourself feel better...as if you were talking to yourself». Den er skrevet rundt samme periode Suze Rotolo utsatte sitt opphold i Italia. «Don't Think Twice, It's All Right» er basert på en melodi Dylan lærte av folksangeren Paul Clayton. Riley beskrev sangen som «the last word in a long, embittered argument, a paper-thin consolation sung with spite».
«Bob Dylan's Dream» er basert på melodien fra den tradisjonelle «Lady Franklin's Lament» som igjen er basert på den irske tradisjonelle «Cailín Óg a Stór». I «Lady Franklin's Lament» drømmer hovedpersonen i teksten om å finne sin mann, arktisutforskeren Sir John Franklin, i live. (Sir John Franklin hadde forsvunnet på en Arktis-ekspedisjon i 1845; en stein funnet på King William Island som beskrev hans dødsfall ble funnet på en annen ekspedisjon i 1859.)
«Oxford Town» er Dylans ironiske oppramsing av hendelser på University of Mississippi i september 1962. U.S. Air Force veteranen James Meredith var den første svarte studenten som startet på University of Mississippi, lokalisert en mile unna Oxford, Mississippi og 75 miles (120 km) sør for Memphis, Tennessee. Da Meredith prøvde å delta i klassene på skolen prøvde et antall mississippiere, deriblant Mississippis guvernør Ross Barnett, å holde universitetet isolert. Til slutt måtte University of Mississippi få hjelp fra føderale tropper. Dylan svarte kjapt på hendelsen: hans sang ble publisert i november 1962-utgaven av "Broadside".
«Talkin' World War III Blues» var en spontan komposisjon laget i studio i løpet av Dylans siste innspilling for "The Freewheelin' Bob Dylan".
«Corrina, Corrina» var spilt inn av The Mississippi Sheiks og deres leder Bo Carter i 1928. Sangen har vært covret av diverse artister som Bob Willis, Big Joe Turner, og Doc Watson. Det er den eneste sangen på "Freewheelin Dylan spilte inn sammen med andre musikere. Dylan låner fraser fra flere Robert Johnson-sanger: «Stones In My Passway», «32-20 Blues», og «Hellhound On My Trail».
«Honey Just Allow Me One More Chance» er basert på «Honey, Won't You Allow Me One More Chance?», en sang som stammer fra 1890-tallet og som ble populærisert av Henry Thomas på hans innspilling fra 1928. «However, Thomas's original provided no more than a song title and a notion», skriver Heylin, «which Dylan turned into a personal plea to an absent lover to allow him 'one more chance to get along with you.' It is a vocal tour de force and...showed a Dylan prepared to make light of his own blues by using the form itself».
«I Shall Be Free» er en gjendiktning av Leadbelly's «We Shall Be Free», som ble fremført av Leadbelly, Sonny Terry, Cisco Houston, og Woody Guthrie. I følge musikkologisten Todd Harvey har Dylans versjon melodien fra Guthrie-innspillingen med unntak av signaturrefrenget («We'll soon be free/When the Lord will call us home»). Det meste av Dylans versjon beskriver sangerens urolige forhold til kvinner, og noen slående referanser fra den moderne kulturen: en telefonsamtale fra JFK, en satire om TV-reklame, og noe om vidunderlig drikking. Plassert på slutten av "Freewheelin, sørger denne sangen for en lett avslutning på en LP med ellers følelsesladede tekster.
Outtakes.
Manus til «Talkin' John Birch Society Blues» dukket først opp i debututgaven av "Broadside Magazine" sent i februar 1962. Magasinet var grunnlagt av Pete Seeger og Sis Cunningham og var dedikert til å publisere moderne folkesanger. Dylan ble introdusert for Cunningham gjennom Seeger, og i løpet av hans første møte med Cunningham spilte Dylan sangen for henne. En ironisk, men morsom satire, det ville bli den første av mange bidrag til "Broadside" magazine.
«The best of Dylan's early protest songs», i følge Clinton Heylin, «'Let Me Die in My Footsteps' placed a topical preoccupation – the threat of nuclear war – inside a universal theme – 'learning to live, 'stead of learning to die».
«I was going through some town...and they were making this bomb shelter right outside of town, one of these sort of Coliseum-type things and there were construction workers and everything», minnes Dylan til Nat Hentoff i 1963. «I was there for about an hour, just looking at them build, and I just wrote the song in my head back then, but I carried it with me for two years until I finally wrote it down. As I watched them building, it struck me sort of funny that they would concentrate so much on digging a hole underground when there were so many other things they should do in life. If nothing else, they could look at the sky, and walk around and live a little bit, instead of doing this immoral thing».
Det er uklart om «Mixed Up Confusion» noen gang var en seriøs kandidat for "The Freewheelin' Bob Dylan", men den var gitt ut av Columbia som kun single i løpet av julehandelen. Dylan hadde vært en fan av rock & roll helt siden barndommen og «Mixed Up Confusion» var den første låten som kunne minne om rockabilly-innspillingene han hørte som ungdom. Det var også den første innspillingen Columbia satte han sammen med ett studioband.
Selv om den ikke var spilt inn for albumet ble «Tomorrow Is a Long Time» skrevet og laget demo av under innspillingen av albumet. Hvis den ikke var inspirert av personlige opplevelser som skjedde på den tiden, var det i hvert fall en refleksjon av dem, den er sunget fra en fortellers syn som nekter å legge seg i sin seng enda en gang inntil hans egen sanne kjærlighet er tilbake. Ofte er den vurdert som en av Dylans beste kjærlighetssanger. Dylan ga ut «Tomorrow Is a Long Time» i 1971 på "Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II" fra en liveopptreden i Town Hall-konserten 12. april 1963. (Heylin beskriver Town Hall-opptredenen som «an achingly lovely rendition of his most tender song».
Tidligere i 1971, ga Rod Stewart ut en coverversjon av «Tomorrow Is a Long Time» på albumet "Every Picture Tells a Story", en av hans mest populære album. Ironisk spilte Dylan sangen inn i 1970 i løpet av "New Morning"-innspillingen, med backingband og sangere, og et uvanlig uptempo bluesarrangement. Denne versjonen har dukket opp på bootlegs.
Den lange perioden innspillingen foregikk over gjorde at et stort antall sanger ikke fikk plass på albumet. Flere egenkomponerte sanger og coverlåter ble spilt inn. Noen kom han til å spille inn på nytt senere, og andre ble gitt ut offisielt på "The Bootleg Series". En stor del av sangene er fortsatt uutgitt, men de sirkulerer som bootlegger. En live versjon av «Talkin' John Birch Society Blues» omdøpt til «Talkin' John Birch 'Paranoid' Blues» ble gitt ut på "The Bootleg Series", men studioversjonen er fortsatt uutgitt.
Promotering av utgivelsen.
Dylan promoterte albumet ved å delta i radioprogrammer og holde konserter. Dylan opptrådte på Monterey Folk Festival, hvor Joan Baez ble med og sang duett på Dylans «With God on Our Side» (som ikke ble spilt inn før hans neste album). Baez var på denne tiden på toppen av sin berømmelse; hun hadde vært på forsiden i Time i november året før. Opptredenen bidro til å sette fart i Dylans karriere, det var også begynnelsen på et romantisk forhold mellom de to.
I juli opptrådte Dylan på den andre Newport Folk Festival. Der opptrådte også Peter, Paul and Mary som den helgen nådde nummer to på "Billboards" popliste med deres versjon av «Blowin' in the Wind». Baez var også på Newport, og hun spilte med Dylan to ganger, en gang på hennes sett, og en på hans.
"The Freewheelin' Bob Dylan" hadde vært tilgjengelig siden sent i mai, men til tross for kontroversen omkring Dylans avbrutte opptreden på "Ed Sullivan show", tiltrakk ikke albumet seg mange anmeldelser fra mainstream-pressen. Det solgte moderat etter utgivelsen, men med Dylans opptreden på Newport, Baez's påtegnelse, og populære coverversjoner av hans låter fra både Baez, Odetta og Peter, Paul and Mary, begynte salget å stige og flere fikk vite om albumet. Dylan's venn Bob Fass husker at etter Newport fortalte Dylan ham at «suddenly I just can't walk around without a disguise. I used to walk around and go wherever I wanted. But now it's gotten very weird. People follow me into the men's room just so they can say that they saw me pee».
I september kom endelig albumet inn på "Billboards albumliste. Den høyeste plasseringen den fikk var nummer 22. "The Freewheelin' Bob Dylan" vil bli husket som det albumet som introduserte Dylans talent for det store publikummet.
I mars 2000 fortalte Van Morrison det irske rockemagasinet Hot Press om innflytelsen "Freewheelin hadde på han: «I think I heard it in a record shop in Smith Street. And I just thought it was incredible that this guy's not singing about 'moon in June' and he's getting away with it. That's what I thought at the time. The subject matter wasn't pop songs, ya know, and I thought this kind of opens the whole thing up...Dylan put it into the mainstream that this could be done».
The Beatles var også imponert. George Harrison husket, «We just played it, just wore it out. The content of the song lyrics and just the attitude — it was incredibly original and wonderful».
Coveromslag.
Coveret er et fotografi av Dylan og hans kjæreste på den tiden, Suze Rotolo. Bildet var tatt av Columbia Records fotograf Don Hunstein på hjørnet av Jones Street og West 4th Street i Greenwich Village, New York City – bare et par meter unna der hvor paret bodde på den tiden. Forholdene bak bildet er beskrevet av Rotolo i "A Freewheelin' Time: A Memoir of Greenwich Village in the Sixties".


Robert Peary.
Robert Edwin Peary (født 6. mai 1856, død 20. februar 1920) var en amerikansk oppdager som hevdet han var den første til å nå den geografiske Nordpolen, den 6. april 1909. Hvorvidt Peary nådde polpunktet er omstridt på samme måte som det er omstridt om Frederick Cook nådde polpunktet i 1908.


Graffiti i Norge.
Fenomenet graffiti fikk for alvor sitt inntog i Norge etter at filmen "Beat Street" ble vist på norske kinoer i 1984. Filmen omhandlet den amerikanske hiphopkulturen, med fokus på rap, breakdance og graffiti. Hiphop var en kortvarig trend i Norge; allerede i 1986 hadde ungdom flest mistet interessen for fenomenet.
Writere i Oslo.
En kjerne i Oslo-området var fortsatt aktiv, og norsk hiphop gikk over fra breaking til graffiti. Tidlig på 80-tallet regjerte graffitigrupper som DD II, The Crew, City Painters, United Painters og DC Artists i Oslo. Disse gruppene fokuserte først og fremst på å male piecer, mens mange unge writere startet sin graffitikarriere med å tagge. Mange av de såkalte taggerne (ca. 25-30 writere) organiserte seg i 1985 i nettverket United Taggers, som ble organisert av Raide.
I 1985 dominerte signaturer fra writere som Raide, Pay 2, Shane, Reach, Lazy, BigBen, Whiz, Quint, Kazy, Ease, Trade, Fenze, Zane 2, Ralph, Basic, Dean 2, Ice 2 og Create på t-banen i Oslo. United Taggers ble etter hvert til den mindre og tettere organiserte gruppen Crime Empire.
Writere i Bergen.
I Bergen har det vært en del prosjekter hvor graffitikunstnere har fått lov å utfolde seg på lovlig vis. Holdningen har vært at en dialog med graffiti-miljøet vil ha stor betydning for Bergen, og at det må skapes rom for både permanente og temporære graffitivegger, samtidig som klare tiltak må iverksettes mot den ulovlige graffitien.
Writere i Norge.
«Art in your face!» på Sentralbadet i Bergen


Fred Thompson.
thumb
Fred Dalton Thompson (født 19. august 1942) er en amerikansk jurist, skuespiller og tidligere republikansk føderal senator for delstaten Tennessee i perioden 1994–2003. Men Thompson er aller best kjent fra film og TV-skjermen, og han har til og med hatt en rolle som den amerikanske presidenten.
Fred Thompson erklærte den 5. september 2007 at han var kandidat til presidentvervet i USA, men han trakk seg som kandidat 22. januar 2008.
Thompson stiller også til valg som president i 2012.
Thompson sine politiske syn er bl.a å være konservativ innenfor områder som abort og våpenkontroll. Han har også fremstått som en stor tilhenger av Irak-krigen.
Politisk karriere.
Fred Thompson (t.v.) under arbeidet med Watergateaffæren
Fra 1973 til 1974 var Thompson ledende rettsrådgiver ("chief counsel") for de republikanske medlemmene av Ervin-komiteen innen det amerikanske senatet, som skulle granske Watergateaffæren. Han vant stor respekt for at han på den ene side ikke skydde tilbake for å rette et kritisk søkelys mot den republikanske president Richard Nixon, men også for at han gjorde sitt for å prøve å finne ut om Demokratene hadde fått forvarsel om Watergate-innbruddet. Thompson forfattet en bok som ble utgitt i 1975, ved navn "At that point in time", der han sammenfattet sine erfaringer fra Watergateetterforskningen.
I 1994 ble han valgt til republikansk senator for Tennessee, og ble gjenvalgt i 1996. Han stilte ikke til gjenvalg i 2002.
Etterpå virket han som rådgiver for republikanerne, og ble politisk kommentator i offentligheten. I 2005 gav president Bush ham det uformelle oppdrag å hjelpe den høyesterettsnominerte dommer John Roberts ved sine forberedelser til senatshøringene. Thompson er også tilknyttet American Enterprise Institute, en "think-tank" i Washington DC som beskjeftiger seg med sikkerhets- og utenriksspørsmål.


Fylkesvei 722 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 722 (Fv722) går mellom Storesunde og Flo i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 10,3 km lang.
Eksterne lenker.
722


Anna av Jerusalem.
Anna var ifølge tradisjonen Jomfru Marias mor. I kristen tradisjon har hun dermed en spesiell rolle, som oppdrager for Maria og som mormor til Jesus Kristus. Dette er spesielt fremtredende i de kirker som praktiserer helgenkult. Verken hun eller mannen Joakim er nevnt i Det nye testamente. Det eldste skriftet som nevner dem er "Jakobs protoevangelium" fra det 2. århundre; det er ingen grunn til å feste lit til det som en historisk korrekt fremstilling. Men i mangel på kunnskap om dem kalles de Anna og Joakim.
Hun er ofte kjent under tilnavnet "Anna selvtredje", som sikter til den vanligste fremstillingen av henne i kunsten: Sittende med Jomfru Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget.
I Den katolske kirke er hun formelt omtalt som «Guds allerhelligste mors hellige mor».
Hun feires i vestkirken sammen med sin mann Joakim den 26. juli. Det er også en tilleggsfest den 9. desember, dagen etter festen for Marias uplettede unnfangelse. I østkirken feirest paret sammen den 9. september.
Anna var før reformasjonen en viktig helgen i Norge. Dette skyldes dels hennes patronat for en rekke grupper, men også at flere ordenssamfunn fremmet kulten for Anna og Joakim, ikke minst fordi de var et forbilde for ektepar. Anna ble også sett som bildet på den perfekte mormor.
Relikvier.
Relikviene hennes skal ha blitt brakt til Konstantinopel i 710. I 1333 var de fortsatt i Hagia Sofia. De ble så delt mellom Jerusalem og Roma; i Roma har man avbildninger av henne fra det 8. århundre i Santa Maria Antiqua, så hennes kult er svært gammel der.
Senere har en rekke steder hevdet at de har relikvier fra Anna: Düren i Rhinland (hodet), Wien (en arm), Apt-en-Provençe, Canterbury, Reading og Durham. Ifølge tradisjonen i Apt ble hennes legeme bragt dit av Lasarus, gjemt av Auspicius i det 4. århundre og så gjenfunnet under Karl den store. I 1664 ble de lagt i et vakkert kapell. Hodet ble ifølge en annen tradisjon oppbevart i Mainz inntil 1510, da det ble stjålet og bragt til Düren.
Det er ikke samsvar mellom de forskjellige tradisjoner, og det er derfor ingen sikker viten om hvorvidt noen av de angivelige relikvier er ekte.


United States Copyright Office.
U.S. Copyright Office er en avdeling i det amerikanske Kongressbiblioteket som forvalter fortegnelsene over registrering av opphavsrett til åndsverk ("copyright") i USA. Avdelingen ble opprettet i 1870, med Thorvald Solberg som den første direktøren.


Fylkesvei 724 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 724 (Fv724) går mellom Olden og Briksdalsbre Fjellstove i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 22,1 km lang.
Eksterne lenker.
724


Immaterialrett.
Immaterialrett eller åndsrett, er det rettsområdet som befatter seg med rettigheter av ikke-materiell art. Innenfor immaterialretten faller rettigheter av svært ulik grad, alt fra opphavsrett og patenter til foretaksnavn, varemerker og design. Disse rettighetene kan nok komme til uttrykk ved fysiske eksemplarer, men det er ikke disse immaterialretten verner. Det som vernes er ideen, kunnskapen, formen eller lignende som ligger bak. Immaterialretten er således et fellesbegrep på ulike regler som gir vern mot at andre etterligner ens prestasjoner eller urettmessig utnytter ens gode navn og rykte (goodwill). Dette vil først og fremst ha økonomisk verdi for rettighetshaveren, men også ideelle interesser kan være gjenstand for vern.
Rettigheter som faller inn under immaterialretten vil vanligvis ha sitt grunnlag i lov. For å harmonisere nasjonal lovgivning finnes det dessuten flere internasjonale konvensjoner innen immaterialretten. Viktige eksempler på dette er Paris-konvensjonen fra 1883, som omhandler patent, varemerker og industrielt design, og Bern-konvensjonen fra 1886, som dreier seg om opphavsrett. Det finnes også flere EU-direktiver som dreier seg om immaterialrett, og disse er bindende også for Norge gjennom EØS-avtalen.
Vanligvis vil det immaterielle vernet være tidsbegrenset. Patenter har for eksempel (i Norge) gyldighet i 20 år, mens vernetiden for åndsverk er 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. De såkalte kjennetegnsrettighetene (foretaksnavn og varemerker) er derimot ikke underlagt tidsbegrensning. En rettighet kan være vernet under flere immaterielle kategorier, noe som kan være av verdi der vernetiden er ulik, eller vernet er av ulik art og/eller omfang. Det finnes blant annet eksempler på at patenterte oppfinnelser er blitt vernet under opphavsrett etter at patentet har utløpt. Også design og varemerker kan nok i mange tilfeller også være vernet av opphavsrett.


Corrado Barazzutti.
Corrado Barazzutti (født 19. februar 1953 i Udine) er en tidligere italiensk tennisspiller.
Barazzutti var italiensk mester 1976–81 og han vant en internasjonal turnering i løpet av sin tenniskarriere (Kairo 1980). Hans beste resultat i Grand Slam-turneringene var to semi-finaler, US Open i 1977 og French Open i 1978. Han tapte for henholdsvis Jimmy Connors og Björn Borg.
Han spilte også 44 kamper på Italias Davis Cup-lag og er nå ikke-spillende kaptein på laget.


Spellemannprisen 1994.
Spellemannprisen 1994 ble delt ut våren 1995. Øystein Sunde ble Årets spellemann og ble dermed den eneste som har fått denne utmerkelsen to ganger. Første gang var under 1989-utdelingen. I tillegg ble han kåret til Årets spellemann som medlem av Gitarkameratene under 1990-utdelingen. Anne Grete Preus ble årets store vinner og vant tre priser for albumet "Millimeter".
Det var ellers store endringer i hvilke klasser det ble delt ut pris i dette året og det ble kun delt ut 11 priser mot 13 året før. Nye klasser var årets låt og årets album. Sistnevnte ble kun utdelt i to ganger til etter dette før den forsvant igjen. Klassene kvinnelige artist og mannlige artist var tilbake etter 16 år og klassen pop var blitt erstattet med klassen gruppe. Det ble dette året ikke delt ut priser innen rock, vise, kammermusikk, orkestermusikk eller åpen klasse. Borte for godt var klassene roots & country og underholdning.


Fylkesvei 572 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 572 (Fv572) går mellom Svelgen og Dyrstad i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Veiens lengde er 8,1 km.
Eksterne lenker.
572


Slush.
Slush betegner en blanding av sukkervann og fruktsirup med konsistens som issørpe og som selges i kiosker og utslagsteder. Brain Cooler og Mr Slush er to kjente slushmerker i Norge. Slush tappes fra spesielle slushmaskiner.


Writer (graffiti).
Det er vanlig for "writers" å komme med sterke politiske markeringer i sin kunst
Writer er en betegnelse for en utøver av kunstformen graffiti som lager pieces, tags eller throw ups. Uttrykket kommer fra hiphopkulturen. En writer er en som bomber, hvis man ikke bomber, så er man ikke en writer ifølge de mest anerkjente writerne.
Mens tradisjonelle kunstmalere svært ofte bruker pensler og farger basert på olje og akryl, bruker en writer gjerne maling på spraybokser.
En writer er ikke det samme som en sjablong/stencil kunstner. Mens Sjablongkunstnere kan tilhøre flere forskjellige kulturer er som oftest writeren en hip-hopper som følger hip hop kodeksen.
Writeren kan være politisk motivert men ikke nødvendigvis.
Innen graffiti i Norge er nok grupper av writere "crews" som for eksempel: ALL, FOS, og OGS mest kjent. Dog det er mange andre kjente.


Piece.
Det er ofte sterke virkemidler i en "piece"
Piece (silvers, characters) er et uttrykk som brukes i hiphopmiljøet om graffitimalerier utført av en writer, som oftest om tekstbaserte arbeider. Ordet er en forkortelse av det engelske ordet masterpiece. Begrepet tilsvarer et kunstmaleri innen mer tradisjonell malerkunst. En spesiell form for piece som består av tynne tekstfragmenter med "outline" omtales noen ganger som «silvers». Pieces som viser figurer blir omtalt som «characters»
Pieces blir ofte spraymalt på en vegg, og det brukes teknikker som stenciling (utklipte sjablonger) for raskt å bygge opp et bilde. Den vanligste spraymalingen er Montana.
Fenomenet er kjent langt tilbake i tid, og Pireusløven med runer fra 800-tallet er velkjent. Også i norske stavkirker finnes det innrissede symboler og runer som viser at fenomenet strekker seg langt tilbake i tid. Uttrykket slik det brukes i dag, er av nyere opprinnelse.
Enklere pieces blir ofte tegnet på med tusj og omtalt som tags. Disse har lav status, og taggerne oppfattes ikke i samme grad som kunstnere i hiphopmiljøene. Enkelte gjenger er kjent for å «bombe» sine tags og oppfattes som vandalister av mer kunstnerisk orienterte miljøer.
Den mest kjente piecen i Norge er nok veggmaleriet som sees på takterrassen til Xhibition utenfor restauranten Era i Bergen. Dette veggmaleriet er utført av kunstneren Coderock.
Konflikter.
I Oslo har Entra eiendom kjøpt Blitzhuset og i den forbindelse er direktør Vibeke Mohr ved Oslo Museum bekymret for at piecen "Skrik" og andre på bygningens fasade skal forsvinne når Blitz-kvartalet pusses opp. Hun mener at kunstverkene må tas vare på. Entra eiendom på sin side har ikke til hensikt å ta vare på disse. Oslo Museum har derfor satt i gang et dokumentasjonsprosjekt for å bevare graffitien på husene for ettertiden.


Johan Kriek.
Johan Kriek (født 5. april 1958 Pongola i Sør-Afrika) er en tidligere Sørafrikansk/Amerikansk profesjonell tennisspiller.
Kriek flyttet til Naples i Florida da han ble profesjonell tennisspiller i 1978. Han ble amerikansk statsborger i august 1982. I løpet av sin tenniskarriere vant han 14 single- og 8 doubleturneringer. Han vant to Grand Slam-titler i single, begge i Australian Open, i 1981 og 1982, og ved begge tilfellene møtte han Steve Denton i finalen.


Mikheil Saakasjvili.
Mikheil Saakasjvili (georgisk მიხეილ სააკაშვილი), født 21. desember 1967 i Tbilisi, er en georgisk politiker, og president i Georgia siden 25. januar 2004. Fornavnet hans blir ofte skrevet "Mikhail", som er en russisk form. Etternavnet blir likeledes ofte skrevet "Saakashvili", som er en engelsk form.
Bakgrunn.
Saakasjvili har studert i Frankrike og Ukraina og jus ved Columbia University i USA. Han ble senere ansatt i et advokatfirma i New York City.
Justisminister.
I 2000 ble Saakasjvili utnevnt til justisminister, men sluttet etter å ha kommet med krasse uttalelser mot daværende President Edvard Shevardnadze i 2001.
Roserevolusjonen.
Saakasjvili kom til makten etter roserevolusjonen i november 2003. Store demonstrasjoner mot valgfusk ved parlamentsvalget 2. november 2003 førte til at daværende president Eduard Sjevardnadse gikk av. Saakasjvili var en av de sentrale lederne i disse demonstrasjonene.
Valget i 2004.
Ved presidentvalget 4. januar 2004 vant så Mikheil Saakasjvili en stor seier med over 96 % av stemmene og ble innsatt som den nye presidenten i Georgia 25. januar. Han ble dermed den yngste presidenten i Europa, 36 år gammel. 28. mars samme år ble det avholdt nyvalg på nasjonalforsamlingen, og det Saakasjvili-støttende partiet "Nasjonalbevegelse" vant valget.
Krisen i 2007.
Senere i 2007 nådde Georgia sin verste krise siden roserevolusjonen. En serie med demonstrasjoner mot regjeringen i oktober, med anklager om mord, korrupsjon. Irakli Okruasjvili var den fremste talsmannen for anklagene. Protestene fikk sitt klimaks tidlig i november 2007, og involverte flere opposisjonsgrupper og media-mogulen Badri Patarkatsisjvili. Selv om demonstrasjonene døde ut raskt, bestemte regjeringen seg for å bruke politi mot de gjenværende demonstrantene. Dette resulterte i gateslag i Tbilisi 7. november. Presidenten innførte unntakstilstand i perioden 7. til 16. november og restriksjonene pålagt noe media, førte til hard kritikk av Saakasjvili-regjeringen fra både inn- og utland.
8. november 2007 kom president Saakasjvili med et kompromiss, der han foreslo å avholde presidentvalget i Georgia tidlig i 2008. an foreslo også å avholde en folkeavstemningen om tidspunktet for valg på ny nasjonalforsamling og en folkeavstemning om NATO-medlemskap samtidig. Flere endringer i valgoppsettet ble gjort for opposisjonen.
Valget i 2008.
23. november 2007 nominerte det styrende partiet Den forente nasjonalbevegelse offisielt Saakasjvili som sin presidentkandidat. I samsvar med grunnloven i Georgia, gikk deretter Saakasjvili av som president 25. november, for å arbeide med sin valgkamp.
Krigen i Sør-Ossetia.
I august 2008 startet nye voldeligheter, før den 7. august brøt ut regulære krigshandlinger mellom styrker fra Sør-Ossetia og Georgia. Dagen etter ble også russiske styrker involvert, både med soldater, fly og pansrede styrker. Russerne begynte da å angripe mål inne i selve Georgia.


Hermafrodittisme.
Hermafrodittisme vil si at et levende individ er tvekjønnet. Et slikt individ kalles "hermafroditt".
Ordet er hentet fra navnet på det mytiske vesenet Hermafroditos, som var avkommet til Hermes og Afrodite.
Hos noen organismer er hermafrodittisme det normale. Hos andre er det ikke det normale, så hos dem vil det at det forekommer hermafroditter ses på som en misdannelse.


Grønnestad.
Grønnestad er et navn som stammer bl.a. fra Bokn, fra gårdene nordre og søndre Grønnestad. Benyttet som familienavn fra 1930-tallet. Endre Grønnestad grunnla en av Stavanger viktigste brislingfrabrikk.


Fylkesvei 164 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 164 i Møre og Romsdal går mellom Kyrkjesylte og Øvstedalen i Vestnes. Veiens lengde er 5,5 km.
Eksterne lenker.
164


Mr Slush.
Mr Slush er et av Norges mest kjente slushmerker. Merket blir produsert av Slush Distribusjon AS i Stavanger og solgt over hele landet. Mr Slush blir produsert med en rekke forskjellige smaker, blant annet cola, jordbær og blå bringebær.


Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse.
Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse (polsk "Międzynarodowy Konkurs Pianistyczny im. Fryderyka Chopina") er en av verdens eldste og mest prestisjefulle musikkonkurranser, holdt hvert femte år i Warszawa siden 1927. Den er verdens eldste monografiske pianokonkurranse, og har prisbelønnet noen av de fremste tolkere av Chopins musikk og pianomusikken i det hele tatt.
Konkurransen ble grunnlagt av pianisten, komponisten og professoren Jerzy Żurawlew, til minne om Polens største romantiske komponist – Frédéric Chopin. Seleksjonen er delt i flere etapper (fra 1970 i fire), og varer vanligvis opp til en måned, på grunn av det store antallet kandidater. Under hver av etappene fremføres stykker av Chopin valgt fra en tidligere spesifisert samling av hans verker, som er forskjellig fra etappe til etappe. Dette repertoaret kan variere noe fra edisjon til edisjon, men er alltid lagt opp slik at kandidaten må vise sine ferdigheter innen de fleste av Chopins forskjellige musikkgenrer. I de tre første etappene fremfører pianistene blant annet nokturner, etyder, ballader, scherzoer, poloneser, valser, masurkaer og sonater, mens finalen utgjøres av en orkesterkomposisjon og en valgfri konsert (en av Chopins to pianokonserter).
Vurderingen gjøres av en jury bestående av fremragende utøvere og pedagoger, både polske og utenlandske. Det gies hovedpriser (1. – 6. pris) samt en rekke spesialpriser – for den beste fremførelse av masurka (sponset av Den polske radio), beste tolking av polonese (sponset av Frédéric Chopin-selskapet i Warszawa) og beste fremføring av konsert (sponset av Nasjonalfilharmonien i Warszawa). Ved siden av reglementsprisene som tilkjennes av juryen, finnes også en tradisjon for å gi priser utenom reglementet, sponset av privatpersoner eller polske og utenlandske institusjoner.
Konkurransen er en av få monografiske pianokonkurranser i verden, og har uten unntak vært tilegnet musikken til én komponist. Den ble inaugurert i 1927 i salen til Filharmonien i Warszawa, og ble holdt hvert femte år (1932 og 1937) frem til utbruddet av andre verdenskrig, som umuliggjorde organiseringen av konkurransen i 1942. Den fjerde konkurransen ble holdt i 1949, skjønt i en annen bygning, da filharmonien hadde blitt bombet til ruiner under krigen. Den neste konkurransen ble så holdt etter seks år i 1955. Grunnen til at man brøt med tradisjonen for de femårige edisjonene skyldtes gjenoppbygningen av filharmonibygningen, som snart kom til å bli opphøyd til nasjonalfilharmoni. Fra 1955 er konkurransen blitt holdt uavbrutt hvert femte år i den gjenoppbygde Nasjonalfilharmonien i Warszawa.


Steve Denton.
Steve Denton (født 5. september 1956 i Kingsville, Texas) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Denton var som best i 1983 han var da nummer 12 på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere og som nummer 5 i double. Han var en hardtslående mann og hans serve ble målt til 222 t (138 mph) i 1984, en rekord som sto seg i tretten år og ble slått av Mark Philippoussis i 1997.
Ha spilte seks singlefinaler hvorav to Grand Slam, i 1981 og 1982 i Australian Open, han tapte begge GS-finalene til Johan Kriek. I løpet av sin tenniskarriere vant han 18 doubleturneringer og hans eneste Grand Slam-tittel kom i US Open i 1982 i double i par med Kevin Curren.


Odd Reitan.
Odd Reitan (født 11. september 1951 i Trondheim) er en norsk forretningsmann og gründer som er mest kjent for å ha startet butikkkjeden Rema 1000.
Odd Reitan kaller seg «colonialmajor». Det innebærer at han er adm.dir. og styreleder for morselskapet Reitangruppen AS, og styreformann for alle forretningsområdene. Odd Reitan har vært kjøpmann hele livet. Han har utdannelse fra Norsk Kjøpmannsinstitutt (nå Norges Varehandelshøyskole), og etter eksamen åpnet han sin første forretning i 1972.
Odd Reitan er far til Magnus Reitan og Ole Robert Reitan
Karriere.
Den første dagligvarebutikken i Reitangruppen, O. Reitan Kolonial, ble etablert i Trondheim i 1948 av Margit og Ole Reitan.
Deres sønn, Odd Reitan, begynte allerede i ung alder å arbeide i denne butikken og utviklet derigjennom en ambisjon om å bygge opp en større dagligvarekjede basert på et lavpriskonsept. Den første ekspansjonen fant sted i 1972 da Odd Reitan åpnet AS Sjokkpris i Trondheim, noe som senere ble etterfulgt av ervervet av ytterligere fem butikker i Trondheimsområdet i perioden 1973-79.
Ideen om å skape noe mer enn en lokal dagligvarekjede ble unnfanget under en europeisk studietur som Ole og Odd Reitan foretok, hvor de for første gang ble presentert for større og mer velutviklede lavpriskjeder. Tilbake i Norge ble erfaringen lagt til grunn for et franchisebasert lavpriskonsept skreddersydde for det norske markedet. Basert på dette nye konseptet ble den første REMA 1000-butikken åpnet i Trondheim i 1979.
I 2001 det ble gjennomført en fusjon mellom Narvesen ASA og REMA 1000 International AS. Både Narvesen og REMA 1000 International hadde gjennom målrettet og langsiktig satsing opparbeidet seg betydelig markedsposisjoner innen sine respektive segmenter i Norge. Med et solid fotfeste i hjemmemarkedet har nordisk og internasjonal vekst vært ansett som et sentralt satsningsområde for begge selskapene. Fusjonen bidro i stor grad til fellesambisjonen om å danne et norskbasert selskap som kan spille en aktiv rolle i restruktureringen av den nordiske og internasjonale handelsnæringen.
Reitangruppens eiendomsvirksomhet ble etablert i 1977. Siden 1995 har Reitan Eiendom AS vært et rendyrket eiendomsselskap.
Rema har siden 1990-tallet vært styrt fra Lade gaard, som Odd Reitan kjøpte fra Trondheim kommune for 12 millioner kroner i 1992.
Reitan har siden tidlig på 90-tallet vært en av de mest mediaprofilerte forretningmenn i Norge.
Annet.
Reitan er skilt og har to sønner, Magnus Reitan og Ole Robert Reitan.
Han er kjent som en stor tilhenger av Paul McCartney og Eric Clapton, og spilte også selv blant annet i
dansebandet Four Jets på 60-tallet.


NRK Trøndelag.
NRK Trøndelag er NRKs distriktskontor i fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Det ble etablert gjennom sammenslåing av NRK Nord-Trøndelag og NRK Sør-Trøndelag.
Hovedkontoret ligger på hos NRK Tyholt i bydelen Tyholt i Trondheim, samt at de har et større kontor på Lø i Steinkjer. NRK Trøndelag produserer ved siden av den regionale sendeflaten i radioens P1 og TV-kanalen NRK 1 (Midtnytt) også som «Program riks Trondheim» for riksdekkende radio og fjernsyn, blant annet den populære TV-serien «Newton».
Fjernsyn.
Bidrar også, som alle de andre distrikskontorene til NRK, med innhold til programmene Norge i dag og Norge Rundt.
Eksterne lenker.
Trøndelag


Mina Gerhardsen.
Mina Gerhardsen (født 14. september 1975) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Fra oktober 2009 var Gerhardsen statssekretær ved Statsministerens kontor, og fra februar 2012 er hun statssekretær i Kulturdepartementet. Hun var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg i perioden 2005-09.
Gerhardsen var rådgiver for generalsekretær Jonas Gahr Støre i Røde Kors fra 2004-2005, og har tidligere jobbet som journalist i Dagbladet og Mandag Morgen. Hun har hatt en rekke politiske verv, bl.a. har hun vært nestleder i AUF i Oslo og leder for Sagene Arbeiderparti.
Hun er datter av tidligere statsråd Tove Strand og tidligere byrådsleder Rune Gerhardsen.


Fylkesvei 303 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 303 i Sogn og Fjordane (Fv303) går mellom Årdalstangen og Dalåkre i Seimsdalen, i Årdal kommune. Veiens lengde er 6,5 km
Veien går i tunnel fra Årdalstangen til Seimsdalen, og videre opp dalen til Dalåkre. Mellom Årdalstangen og Seimsdalen ble veien åpnet i 1969. Opp dalen til Dalåkre ble veien bygd alt i 1957.
Eksterne lenker.
303


Arne Nævra.
Arne Nævra (født 7. desember 1953) er en norsk naturfotograf ansatt i NRK.
Nævra er en av de mest kjente naturfotografene og naturfilmskaperne i Norden, og har lagd flere innslag i NRKs natur-serie "Ut i naturen". Han er også mannen bak villmark-serien "Villdyr og villmark", som gikk på NRK i 2003 og 2004.


Denny Landzaat.
Denny Landzaat (født 6. mai 1976 i Amsterdam) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Twente.
Klubbkarriere.
Landzaat startet proffkarrieren Ajax Amsterdam, og har senere spilt for de nederlandske klubbene MVV Maastricht, Willem II og AZ Alkmaar.
Sommeren 2006 ble Landzaat solgt til den engelske Premier League-klubben Wigan Athletic, hvor han ble i to sesoner før turen gikk videre til Feyenoord. Rett før overgangsvinduet stengte den 31. august 2010 ble Lanzatt klar for Twente etter å ha vært kontraktsløs en kortere periode.
Internasjonal karriere.
Landzaat spilte for, og deltok blant annet i VM 2006, der han kom innpå i tre av lagets fire kamper. I perioden fra 2001 og frem til 2008 fikk han tilsammen 38 landskamper og ett mål.


Spellemannprisen 1993.
Spellemannprisen 1993 ble delt ut våren 1994. The September When ble Årets spellemann mens Trine Rein ble årets nykommer.


Quantel.
Quantel er en britisk bedrift med hovedkvarter i Berkshire som designer digitalt produksjonsverktøy for fjernsyns- og filmindustrien. De produserer fortrinnsvis redigerings- og effektverktøy for etterarbeidet av film og videoproduksjon. Det er ulike versjoner av Quantels redigeringsplatform, blant annet Qedit, som er en meget avansert redigeringsplattform, og Qcut som er en enklere og langt billigere utgave. Utstyret brukes også i Norge, blant annet i NRK og TV 2.
Selskapet ble grunnlagt i 1973. Navnet Quantel er en forkortelse for "Quantised Television".


Fylkesvei 886 (Østfold).
Fylkesvei 886 i Østfold går mellom Prestebakke og Idd kirke i Halden. Veiens lengde er 13,1 km.
Eksterne lenker.
886


Ofredalstunnelen.
Ofredalstunnelen er en veitunnel i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 2200 meter lang, og går gjennom Seimsåsen mellom Seimsdalen og Åsete i Indre Ofredal. Tunnelen blir regnet som verdens bratteste tunnel. Ofredalstunnelen og den kommunale veien til Indre Ofredal ble åpnet i 1992. Veien opp dalen fra stedet Indre Ofredal ble bygd som sysselsettingsprosjekt mellom 1935 og 1939.
På grunn av dårlige kartdata ble tunnelen sprengt halvveis med feil stigning; dette førte til at siste halvdelen måtte lages svært bratt, hele 15,5 % stigning, for å komme ut på riktig plass i Indre Ofredal.


Polens kultur.
Polens kultur er nært knyttet til landets innviklede historie, som i over 1 000 år har utformet den polske livsstilen. Den polske nasjonalkulturen har utviklet seg på en møteplass mellom den latinske og bysantinske verden, kjennetegnet av en kontinuerlig dialog mellom de mange ulike etniske grupper i Polen gjennom tidene. Polens befolkning har alltid tatt godt vare på utenlandske kunstnere og artister, og har vært ivrig til å følge opp moter og trender fra andre land. På 1800- og 1900-tallet vektla man i Polen ofte kulturell avansement fremfor politisk eller økonomisk aktivitet. Det er blant annet disse forhold som har bidratt til den polske kunsts mangfoldige karakter med all dens komplekse nyanser.
Kulturdialog og -forståelse har vært et av hovedtrekkene ved de polske tradisjoner over århundrene. Skikker, manérer eller klesdrakter har gjenspeilet påvirkning fra øst og vest, og reflektert landets beliggenhet. Det er særlig representasjonskunsten som har blitt gjenstand for innflytelse fra vestlige land, i første rekke Italia, Tyskland og Frankrike, mens folkekunsten viser østlig innflytelse, og har utviklet et noe mer nasjonalt særpreg.
Arkitektur.
Opp gjennom historien har polske byer reflektert hele spekteret av europeiske stiler, der Polens østlige grenser markerte enden av vestlig arkitekturpåvirkning på kontinentet.
Historien har ikke vært særlig godhjertet mot Polens arkitektoniske monumenter. Allikevel har mange gamle byggverk bestått: slott, kirker, herregårder, ofte unik i regional eller europeisk sammenheng. Noen av dem har blitt omhyggelig restaurert (for eksempel Wawel i Kraków), eller blitt fullstendig rekonstruert etter å ha blitt ødelagt under annen verdenskrig (blant annet gamlebyene i Warszawa, Gdańsk og Wrocław). Kazimierz Dolny og Toruń er eksempler på godt bevarte middelalderbyer. Zamość regnes som Europas best bevarte renessanseby, mens Kraków gjenkjennes som en av de best bevarte urbankompleksene i gotikk- og renessansestil i Europa.
Under middelalderen og renessansen var Kraków et viktig kultursentrum. Stanisław August-perioden – overgangen mellom rokokko og nyklassisisme – var også en viktig periode i Polens kunsthistorie. Den kunstelskende kongen Stanisław August Poniatowski grunnla et kunstakademi og flere palassbygninger i Warszawa, blant annet arkitekturkomplekset Łazienki. Det ble også grunnlagt et eget utdanningsdepartement, det første av denne typen i Europa, som av flere polske og vestlige historikere også ansees for å være verdens første.
I Vilnius (polsk "Wilno") finnes flere barokk- og renessansekirker. Lviv (polsk "Lwów") er et enestående eksempel på et urbankompleks i barokk-, gotikk- og renessansestil, med tydelig påvirkning fra den ortodokse og armenske kirke. Polsk kirkearkitektur fortjener også spesiell oppmerksomhet.
Noen interessante bygninger har blitt reist under kommunistregimet i sosialistisk realistisk stil. Nylig har også noen bemerkelsesverdige eksempler på moderne arkitektur blitt bygd.
Kunst.
Polsk kunst har alltid gjenspeilet verdensmoter, men samtidig har den aldri mistet sin unike karakter. På 1800-tallet, da Polen ikke lenger var en selvstendig stat, rettet kunsten seg mot sterke nasjonale motiv, omkring kunstskolene i Warszawa, Kraków og Vilnius. Det ble utviklet et patriotisk historiemaleri, med Jan Matejko som den fremste representant. Hans malerier fremstiller betydningsfulle hendelser i Polens historie, og han ble selv landets nasjonalmaler. Stanisław Witkiewicz var en ivrig tilhenger av realismen, med dens hovedrepresentant Józef Chełmoński.
Bevegelsen "Młoda Polska" (Det unge Polen) var vitne til oppstandelsen av moderne polsk kunst, med navn som Jacek Malczewski, Stanisław Wyspiański, Józef Mehoffer, og en gruppe polske impresjonister. På 1900-tallet representerte avantgardekunstnerene flere forskjellige skoler og trender, og flere polske kunstnere nådde internasjonal anerkjennelse, samtidig som de satte sitt preg på det vestlige kunstliv. Disse omfattet blant annet Tadeusz Makowski, som var påvirket av kubismen, Władysław Strzemiński og Henryk Stażewski, som var eksponenter for konstruktivismen, eller malerne Moïse Kisling og Louis Marcoussis, som begge virket i utlandet.
Fremstående moderne polske kunstnere omfatter Roman Opałka, Leon Tarasewicz, Jerzy Nowosielski, Wojciech Siudmak, og Mirosław Balka. De mest anerkjente polske skulptørene er Xawery Dunikowski, Katarzyna Kobro, Alina Szapocznikow og Magdalena Abakanowicz. Etter mellomkrigstiden har polsk kunst- og dokumentarfotografi nytt verdensvid anerkjennelse. På 60-tallet ble den polske plakatskole grunnlagt, med Henryk Tomaszewski og Waldemar Świerzy i spissen.
Polske museer viser frem bemerkelsesverdige kunstsamlinger – mesterverkt som omfatter Leonardo da Vincis "Damen med hermelinen" ("Pike med røyskatt") i Czartoryski-museet i Kraków, Veit Stoß’ høyalter i Mariakirken i Kraków, eller "Den ytterste dom" av Hans Memling i nasjonalmuseet i Gdańsk for å nevne kun noen få.
Vitenskap.
I Polen ble et av Europas eldste universiteter grunnlagt – Akademia Krakowska. Under Stanisław August Poniatowski fikk landet også verdens første utdanningsdepartement i 1773 ("Komisja Edukacji Narodowej").
Listen over berømte polske vitenskapsmenn begynner med Nikolaus Kopernikus, den kjente astronomen, matematikeren og økonomisten.
I det 19. og det 20. århundre virket mange store polske vitenskapsmenn i utlandet. Den største var Marie Skłodowska-Curie, fysiker og kjemiker. En annen interessant personlighet var Ignacy Domeyko, geolog og mineralog.
Den første halvdelen av det 20. århundre så oppblomstringen av matematikere i Polen. De var del av den kjente Lvivskolen (med Stefan Banach, Hugo Steinhaus, Stanisław Marcin Ulam) og Warszawaskolen (med Alfred Tarski, Kazimierz Kuratowski, Wacław Sierpiński). Som følge av andre verdenskrig havnet mange av dem i eksil. Dette skjedde blant annet med Benoît Mandelbrot, hvis familie flyktet fra Polen mens han ennå var et barn, på grunn av naziregimet i Tyskland og dets aggressive politikk mot Polen. Matematikkskolen i Warszawa utdannet også Antoni Zygmund, en av dem som skapte det 20. århundres matematiske analyse.
Middelalder til opplysningstid.
Polsk middelalderlitteratur (helt opp til renessansen) var først og fremst av religiøs karakter, gjennomgående preget av katolske former og ideer. Latin var det dominerende litterære språk, men man finner også verker skrevet på folkemålet, blant annet "Bogurodzica", som gjennom mange år var Polens uoffisielle nasjonalsang. Et viktig verk i den polske middelalderlitteraturen er Jan Długosz’ store "Historia polonica" (Polsk historie), skrevet på 1400-tallet.
1500-tallet åpnet for polskspråklig litteratur med Mikołaj Rej, som grunnla de polske prosatradisjonene. Den første store polske lyriker var Jan Kochanowski, som med sin poesi gjorde seg gjeldende som ledende representant for den europeiske renessanselitteraturen, med stor innflytelse på den lyriske tradisjon i Polen. Jesuitten Maciej Sarbiewski, en av de største barokkpoetene, skrev i første halvdel av 1600-tallet verker på latin inspirert av motreformasjonen. Opplysningstiden som kunstepoke begynte relativt sent i Polen. Den viktigste forfatteren her var kanskje Ignacy Krasicki, som sies å ha skrevet den første polske roman, "Mikołaja Doświadczyńskiego przypadki". Under opplysningstiden oppstod den polske journalistikken, med blant annet Hugo Kołłątaj i spissen. Et enestående verk fra denne epoken er romanen "Podróż do Ciemnogrodu" av greve Stanisław Potocki.
Romantikken og 1800-tallet.
På 1800-tallet, da Polen hadde mistet sin selvstendighet, fikk kunsten og kulturen en helt spesiell betydning. Siden Polen hadde mistet sine nasjonale institusjoner, ble litteraturen, språket og musikken elementer som knyttet polakkene sammen. Blant annet oppstod en rik, romantisk og mer nasjonal litteratur. Det store gjennombrudd kom med den viktigste polske nasjonalepos "Pan Tadeusz" (1834) av Adam Mickiewicz. Poetene Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki og Zygmunt Krasiński («De tre bardene»), ble spirituelle ledere for den undertrykte nasjonen, og profeterte dens gjenoppstandelse. Dramatikeren Juliusz Słowacki regnes av mange litteraturhistorikere som den fremste forfatter i teaterets historie. I annen halvdel av 1800-tallet utviklet litteraturen seg i mer realistisk retning (positivismen). Store navn her er nobelprisvinneren Henryk Sienkiewicz (Nobelprisen 1905) med blant annet "Quo vadis" (1896), Bolesław Prus, Stefan Żeromski og Władysław Reymont (Nobelprisen 1924).
Det 20. århundre.
Mot århundreskiftet oppstod "Młoda Polska" ("Det unge Polen" – den polske modernismen), et selvbestemt navn på en gruppe symbolistiske diktere i perioden 1890–1918, med blant annet Stanisław Przybyszewski i spissen. Slagordet «sztuka dla sztuki» («Kunst for kunstens skyld») viser til at kunsten er et mål i seg selv, mens trykket legges på individualismen og den enhetlige opplevelse. Samtidig kontinuerer noen forfattere frigjøringsproblematikken. Stanisław Wyspiański skrev historiske, symbolske skuespill. Mellomkrigslitteraturen holdte på den modernistiske lyrikken, med blant annet Julian Przybos, Adam Ważyk og Czesław Miłosz (Nobelprisen 1980), andre dyrket romansjangeren, blant annet Witold Gombrowicz og Leon Kruczkowski.
Tidlig på 1900-tallet dukket det opp mange enestående litterære verker som følge av kulturdialog i Polens østlige områder (Kresy) med Wilno og Lwów (Vilnius og Lviv) som hovedsentre for kunsten. Kresy var den kulturelle møteplassen for mange etniske og nasjonale grupper, og verker av Bruno Schulz, Bolesław Leśmian og Józef Czechowicz ble skrevet her. Sør i Polen ble Zakopane vitne til Stanisław Ignacy Witkiewicz’ (Witkacy) avantgardeverker.
Annen verdenskrig ble utgangspunktet til en betydelig undergrunnslitteratur, og både under og etter krigen skrev mange forfattere om krigshendelsene, okkupasjonstiden og polakkenes og jødenes lidelser. Som følge av andre verdenskrig fant mange polske forfattere seg i eksil i utlandet, og flere samlet seg rundt eksiltidsskriften "Kultura" i Paris drevet av Jerzy Giedroyć. Gruppen eksilforfattere omfattet blant annet Witold Gombrowicz, Gustaw Herling-Grudziński, Sławomir Mrożek eller Zbigniew Herbert. Andre viktige forfattere fra denne tiden er Tadeusz Różewicz, Czesław Miłosz (Nobelprisen 1980) og Wisława Szymborska (Nobelprisen 1996). De hører alle med blant 1900-tallets mest enestående polske poeter, romanforfattere og dramatikere.
60- og 70-tallet førte med seg en fornyelse av den historiske roman, og Stanisław Lem ble internasjonalt kjent for sine science fiction-romaner. I sine verker forutså han et stort antall vitenskapelige oppdagelser, som blant annet utviklingen av bioteknologien, nettverk, eller virtuell virkelighet.
Klassisk musikk.
Historien til den polske musikken omfatter alle epoker fra middelalderen og helt frem til moderne tider. Polske komponister har spilt en viktig rolle både i den europeiske kultur og vært gjeldende i verdenssammenheng. I Polen er det særlig den folkemusikalske tradisjonen som har stått sterk. Musikken har i tillegg vært preget av Polens sterke nasjonalfølelse og særegne historie. Dette kommer til uttrykk blant annet hos den mest kjente polske komponist Frédéric Chopin ("Fryderyk Chopin"), som allment regnes som en av musikkhistoriens fremste klaverkomponister. Chopin tok i bruk nasjonale former som masurka og polonese, og hentet flere motiver fra den polske folkemusikken. Siden 1927 har Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse holdt hvert femte år i Warszawa. Den er verdens eldste monografiske pianokonkurranse og en av verdens mest prestisjefulle.
Av andre verdenskjente polske komponister kan nevnes den romantiske fiolinvirtuos Henryk Wieniawski (verdens eldste fiolinkonkurranse holdes til ære for ham), pianisten og politikeren Ignacy Jan Paderewski, eller den allsidige Karol Szymanowski som komponerte både scenisk musikk og konsertmusikk. Grunnleggeren til Polens nasjonalopera er Stanisław Moniuszko. Store navn blant 1900-tallets komponister er Grażyna Bacewicz, Witold Lutosławski, Krzysztof Penderecki, Henryk Mikołaj Górecki, samt Wojciech Kilar, den sistnevnte hovedsakelig kjent for sin filmmusikk.
Polske utøvere har også gitt et vesentlig bidrag til den klassiske musikk. Verdenskjente navn her er blant annet Artur Rubinstein, Henryk Szeryng, Grzegorz Fitelberg, Bronisław Huberman, Aleksander Reichman, Jerzy Maksymiuk, Wanda Wiłkomirska, Władysław Szpilman, Krystian Zimerman, Ida Haendel, Grażyna Bacewicz eller Roman Totenberg for å nevne noen få.
Etter den annen verdenskrig har staten overtatt alle musikkinstitusjoner. Landet har 9 operascener, 12 operettescener, 21 musikkteatre, 22 filharmonier, 10 musikkhøyskoler i tillegg til over 120 musikkskoler og en rekke folkemusikk- og folkedansgrupper (de mest kjente er "Mazowsze" og "Śląsk").
Jazzmusikk.
Polske musikere har hatt betydelige suksesser innen jazzmusikken, og har skapt en særegen stil som ofte benevnes "den polske jazzskole". Den polske jazzmusikken oppnådde spesielt stor anerkjennelse i Polen og i utlandet på 60- og 70-tallet. Til de verdenskjente polske jazzartister hører blant annet Krzysztof Komeda, Adam Makowicz, Tomasz Stańko, Urszula Dudziak eller Michał Urbaniak.
Populærmusikk.
Den polske populærmusikken skiller seg ikke i stor grad fra populærmusikken i andre land, foruten bruk av det polske språket og i enkelte tilfeller bruken av karakteristiske melodiske og rytmiske idiomer fra den polske folkemusikken. Med unntak av noen få tilfeller er dens rekkevidde først og fremst relatert mot det polske marked.
Film.
De første polske filmskaperne på overgangen mellom 1800- og 1900-tallet var Kazimierz Prószyński (oppfinneren og konstruktøren av en av verdens første kameraer – pleografen – bygd før brødrene Lumière patenterte sin oppfinnelse) som filmet korte scener fra dagliglivet i Warszawa ("Ślizgawka w Łazienkach"), samt Bolesław Matuszewski, som laget korte dokumentarfilmer (blant annet fra keiser Wilhelm IIs visitt i Sankt Petersburg i 1897) som operatør i brødrene Lumières firma.
I 1910 laget Władysław Starewicz verdens første dukkefilm ved bruk av stop-motion, "Piękna Lukanida", som hadde première i Moskva i 1912. Den første lengre polske film ble laget i 1908 ("Antoś po raz pierwszy w Warszawie"). Polske Pola Negri ble i 1922 den første europeiske skuespillerinnen som gjorde suksess i Hollywood, og ble siden en internasjonalt anerkjent filmstjerne. Det første faste kino i Polen ble startet i 1899 i Łódź på Piotrkowska-gaten, kalt "Teatr Żywych Fotografii". Den første polske lydfilmen, "Moralność Pani Dulskiej", kom i 1930.
I 1948 ble den kjente filmskolen i Łódź opprettet, og resultatet ble en oppblomstring av den polske filmindustrien i de følgende årene. Flere anerkjente regissører har fått sin utdannelse her og vært med på å gjøre polsk film internasjonalt kjent, blant dem Roman Polański ("Kniven i vannet" og "Rosemary's Baby", begge nominert til Oscar, "Frantic", "Pianisten"), Andrzej Wajda ("De 63 dager", "Aske og diamanter"), Andrzej Munk ("Eroica"), Jerzy Kawalerowicz ("Nonnen og djevelen") og Krzysztof Zanussi. Andrzej Wajdas filmer tilbyr en innsiktsfull analyse av hva som er universelt i den polske erfaring – kampen for å bevare sin menneskelige verdighet under forhold som vanskelig tillater det. I 2000 fikk Wajda heders-Oscar for sitt bidrag til filmkunsten. Roman Polański mottok også en Oscar i 2002 for "Pianisten".
På 90-tallet ble Krzysztof Kieślowskis filmer populære også utenfor Polen, blant annet "De ti bud", "Veronikas to liv" og "Tre farger-trilogien". Flere polske filmregissører har jobbet i Hollywood, som Agnieszka Holland og Jerzy Kamiński. Polske animasjonsfilmer – representert i første rekke av Jan Lenica og Zbigniew Rybczyński, som vant Oscar i 1983 – har en lang tradisjon, og henter inspirasjon fra Polens grafiske kunster.
Teater.
I likhet med de fleste andre europeiske land oppstod teateret i Polen i middelalderen i form av religiøst teater. Denne teatertradisjonen holdt seg lenge, og på 1600-tallet ble en folkekomedietradisjon etablert. I Stanisław August-perioden tok kongen initiativ til etableringen av det første faste offentlige teater i Warszawa i 1765, som med tiden ble kalt "Teatr Narodowy" (Nasjonalteateret). På 1800-tallet, da Polen hadde mistet sin selvstendighet, kom det i likhet med mange andre kunstformer en klar forbindelse mellom teateret og det nasjonale. Sentrale dramatikere var Adam Mickiewicz og Juliusz Słowacki. Mot slutten av 1800-tallet vokste en ny generasjon dramatikere frem, med Stanisław Wyspiański i spissen, og det ble opprettet en rekke teaterselskaper.
På begynnelsen av 1900-tallet oppstod nye reformatoriske strømninger innenfor iscenesettelse, skuespill, repertoar og teateret allmenne rekkevidde, kjennetegnet i stor grad ved en sterkt ekspressiv stil. Disse strømningene kom særlig til uttrykk hos Juliusz Osterwa, Stefan Jaracz og Leon Schiller, der den sistnevnte regnes som det moderne polske teaters grunnlegger. Det polske avantgardeteateret er verdenskjent, med Jerzy Grotowski som den mest innovative og kreative representant. En av 1900-tallets mest originale polske teaterpersonligheter var Tadeusz Kantor, maler og teaterinstruktør, som skapte happeningbegrepet.
Det polske dramateateret styrkes også av dets utøvere. Tradisjonene fra de store 1900-tallskuespillerne, med Helena Modrzejewska ("Stjernen av de to kontinenter") i spissen, har blitt videreført av etterfølgende generasjoner av enestående artister. På andre halvdel av 1900-tallet var den største skuespilleren kanskje Tadeusz Łomnicki. Siden det i Polen ikke finnes en distinkt grense mellom teater- og filmskuespillere, er mange sceneartister kjent verden over, blant annet i filmene av Andrzej Wajda eller Krzysztof Kieślowski. Den mest kjente polske teaterskuespiller i Europa i dag er Andrzej Seweryn.
Ved siden av de mange typer og varianter av det dramatiske teater med sine røtter i litteraturen, finnes det i Polen mange teaterformer hvor den viktigste uttrykksmåten ikke består i ord, for eksempel pantomime eller musikkteater. Andre populære teaterformer tar i bruk dukker (dukketeater), figurer, skygger eller til og med tegning, ild og papir.


Kausjon.
Kausjon er et rettslig begrep, som innebærer at noen er medansvarlig for andres gjeld. Kausjon stilles ofte som sikkerhet for lån, for eksempel er det ikke uvanlig at private huslån sikres på denne måten. I profesjonelle forhold vil kreditor ofte kreve at aksjonærene i et aksjeselskap stiller kausjon for selskapets forpliktelser, dersom selskapet har begrenset soliditet; dette på bakgrunn av deltakernes (i utgangspunktet) begrensede ansvar. Kreditor vil dessuten ofte kreve at kausjonisten stiller sikkerhet for sin forpliktelse, for eksempel ved en panterett.
Hovedskyldneren (vedkommende som står som egentlig ansvarlig for forpliktelsen) og kausjonisten(e) vil være solidarisk ansvarlige overfor kreditor, det vil si at kreditor kan kreve hele beløpet hos en av skyldnerne. Ettersom det er hovedskyldneren som egentlig skal betale gjelden må kreditor prøve å få betaling av ham først, men det vil variere hvor store anstrengelser han må gjøre før han kan gå på kausjonisten(e). Det skilles her mellom to former for kausjon: selvskyldnerkausjon og simpel kausjon. Der det foreligger en selvskyldnerkausjon vil kreditor kunne gå på kausjonisten(e) med en gang et forsøk på å få betaling hos hovedskyldneren ikke fører frem, uavhengig av om vedkommende rent faktisk kan betale. Det kan således sies at kausjonisten garanterer både for debitors betalingsevne og betalingsvilje. Ved simpel kausjon er det derimot bare betalingsevnen det garanteres for. Her må kreditor før han kan gå på kausjonisten(e) gjennomføre visse tiltak for å få hoveddebitor til å betale, slik at det er på det rene at han ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Om det foreligger en selvskyldnerkausjon eller simpel kausjon vil måtte avgjøres ved en tolking av avtalen mellom partene (kausjonisten(e) og kreditor). Om ikke annet er avtalt, foreligger det presumsjon for simpel kausjon.
Dersom en kausjonist har måttet gjøre opp hele eller deler av forpliktelsen, vil han ha regress, primært til hoveddebitor, og sekundært (dersom hoveddebitor ikke kan betale) til eventuelle andre kausjonister.
Kausjon brukes også som begrep på det beløp som må betales for at en varetektsfange skal kunne løslates. Dette er hjemlet i den norske straffeprosessloven (§§ 188 – 190), men anvendes svært sjelden i praksis. Det er derimot vanlig i en del andre land, først og fremst USA.


Ufa (by).
Ufa (russisk: Уфа́, basjkirsk: Өфө – "Öfö", tatarisk: Уфа – "Ufa", tsjuvasjisk: Ӗпхӳ – "Ephü") er hovedstad i Republikken Basjkortostan i Russland. Innbyggertall: 1 036 026 (est. 2005), 1 042 437 (folketelling 2002).
Geografi.
Ufa er et av industrisentrene i det vestlige Ural. Byen ligger ved samløpet av elvene Belaja og Ufa, omtrent 1200 km øst for Moskva. Blant de viktigste industriene i Ufa-området er produksjon av elektrisk utstyr og bergverksutstyr, syntetisk gummi, næringsmiddelindustri, oljeraffinerier og petrokjemisk industri.
Historie.
Byen ble bygd som en festning etter ordre fra Ivan IV i 1574. Den var til å begynne med oppkalt etter høyden den lå på; "Tura-Tau". Lokale innbyggere begynte imidlertid å kalle byen "Ufa", som betyr «liten» på tyrkiske språk, og navnet ble hengende ved byen. I 1802 ble Ufa hovedbyen i Basjkiria.
I 1918 var Ufa sete for den provisoriske all-russiske regjeringen.
Utdanning.
Utdanningsinstitusjonene i Ufa omfatter blant annet "Basjkir Statlige Universitet", "Basjkir Statlige Lærerhøyskole", "Ufa Statlige Flyhøyskole", "Ufas oljeuniversitet", "Ufa arkitekturuniversitet" og Ufas landbruksuniversitet.
Transport.
Ufa lufthavn har ruter til flere større byer i Russland, og også til Armenia, Aserbajdsjan, Tyskland, Tyrkia og Usbekistan. Nordøst for byen ligger den mindre Ufa Maksimovka lufthavn


Tore Sagvolden.
Tore Sagvolden (født i 1959 i Oslo) er en tidligere norsk orienteringsløper som vant fire VM-gull i stafett (1981, 1983, 1985 og 1987), samt tre VM-sølv individuelt (1981, 1985 og 1987). Han vant nordisk mesterskap både individuelt og i stafett i 1984, og fikk sølv i 1987. Han har i tillegg vunnet fire NM-gull.
I 1978-79 bodde han på o-kjøkkenet O-holt i Moholt studentby i Trondheim.


Charles Berlitz.
Charles Frambach Berlitz (født 20. november 1914, død 18. desember 2003) var en amerikansk forfatter og språklærer, kjent for sine bøker om uforklarlige fenomener, i tillegg til sine språkkurs. Han er oppført i "People's Almanac" som en av de femten mest språkkyndige i verden, og fikk prisen "Dag Hammarskjöld International Prize for Non-fiction" i 1976 for boken "The Bermuda Triangle" (norsk utgave:"Dødens triangel") (1974), som solgte over 20 million eksemplarer. og handlet om det geografiske havområdet kalt Bermudatriangelet. Berlitz snakket 32 språk.


Helena Bergström.
Helena Bergström (født 5. februar 1964 i Sverige) er en svensk skuespiller.
Biografi.
Bergström er oppvokst i en teaterfamilie. Da hun var 15 år flyttet hun som utvekslingsstudent til Mississippi i USA hvor hun bodde i ett år. Bergström gikk ut av Teaterhögskolan i Stockholm i 1988.
Bergström slo igjennom som skuespiller i 1992 i den kjente filmen "Änglagård", som ble kjent i hele Norden. Utover denne filmen er hun i Norge kjent fra filmer som "Änglagård – sommeren etter" (1994), "Jegerne" (1996), "Sprengeren" (2001) og "Heartbreak Hotel (film)" (2006)
Bergström ble i 2010 tildelt medaljen Litteris et Artibus «för framstående konstnärliga insatser som skådespelerska och regissör».
Hun er gift med en britiske regissøren Colin Nutley, som forøvrig har regissert flere av de filmene hun har medvirket i.


Bey.
Bey er et tyrkisk ord som betyr «høvding» eller «leder». Det har vært brukt som tittel i forskjellige sammenhenger. Varianter er "Beg" og "Beigh".
I dag brukes det i utstrakt grad som en høflig tiltaleform.


Kausjonist.
En kausjonist er en person som har stilt kausjon for tredjemanns gjeld. Det kan være en eller flere kausjonister for samme krav. Hoveddebitor (den som i det underliggende forhold er ansvarlig for gjelden) og kausjonisten(e) vil være solidarisk ansvarlige i forhold til kreditor. Dersom kausjonisten må oppfylle kreditors fordring vil han ha krav på tilbakebetaling (regress) fra hoveddebitor.


Pernille Dysthe.
Pernille Dysthe (født 2. mars 1961) er en norsk forfatter og journalist som jobber fast i kvinnebladet "HENNE".
I 2006 gav pernille Dysthe ut boken "Hyper: en beretning om uro", som handler om et liv styrt av ADHD. Dysthe ville fortelle om sårbarheten og hvordan hun, som i en alder av 44 år fikk diagnosen ADHD, hadde kjempet en indre kamp for å holde den konstante uroen og rastløsheten under kontroll.


Alsophilinae.
Alsophilinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae).
Utseende.
Gruppen har vingeløse hunner, hannene er slanke med avlange vinger.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.


Alsophila.
Alsophila eller Alsophilaslekten er en slekt av store tre-bregner; én av fire slekter innen den tropiske eller subtropiske familien Cyatheaceae innen ordenen "Cyatheales". Det er om lag 270 kjente arter og en håndfull hybrider i denne slekten.
Disse bregnene vokser opprett og bare unntaksvis krypende. De oppstod i jura og er således svært gamle planter, men mange av dagens arter er atskillig yngre, fra tertiær.
Tre-bregnene er verdens største bregner. Bladene kan bli ettpar meter lange og har skjellaktig dekke i stedet for plantehår.


Archiearinae.
Archiearinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae).
Utseende.
Middelsstore, noe tettbygde målere. Kroppen er kledt med lange, utstående hår som gir dem et "bustete" utseende. Forvingene er brun- eller gråspraglete, vanligvis i alle afll med antydning til lyse tverrbånd. Bakvingene er enten oransje (slektene "Archiearis" og "Boudinotiana") eller hvite (slekten "Leucobrephos") med mørk ytterkant og en mørk flekk ved innerkanten.
Levevis.
Disse artene flyr om dagen i solskinn, gjerne tidlig på våren. Larvene lever på ulike busker og løvtrær.


Desmobathrinae.
Desmobathrinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae). Det er beskrevet omtrent 25 slketer i denne gruppen av jamtover små, spinkle målere, men bare fire arter finnes i Europa og bare én, ospemåler ("Epirranthis diversata"), forekommer i Norge.
Utseende.
For det meste små og spinkle målere, på farge gjerne enten bleke eller brunlige. Vingene er store sammenlignet med den tynne kroppen.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.


Orthostixinae.
Orthostixinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae). Det forekommer bare to arter i Europa, ingen av dem i Norge.
Utseende.
Den vanligste europeiske arten, "Orthostixis cribraria", er en hvit måler der både for- og bakvingene har tre tverr-arder av runde, brune flekker, den ytterste av dem går langs ytterkanten.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.


Aune Sand.
Aune Sand (født 11. mars 1966 i Bærum) er en norsk kunstner og filmregissør. Han er bosatt i New York i USA.
Film.
Sand er mest kjent for å ha regissert og spilt hovedrollen i den utskjelte filmen "Dis" fra 1995. Filmen har blitt slaktet i de fleste medier og er karakterisert som en av de femti dårligste filmene på filmdatabasen IMDb. Harald Kolstad i Dagsavisen nektet å gi filmen terningkast, og skrev: «Å gi Dis en 1’er ville være å innrømme produktet rett til kalle det en film; dét er jeg ikke villig til».
Sand viste i 2009 klipp fra en ny film kalt "Dådyr" som han har arbeidet med i mer enn ti år. Hans stesønn og Aylar Lie har roller i filmen. Det vakte oppsikt da han i et intervju sa at "«hun (Lie) er det største talentet Norge har sett siden Liv Ullmann»". Om filmen har Sand sagt: «Jeg skal en gang for alle tilintetgjøre norsk film, og vise alle hvem som er den store keiseren av Film-Norge» og beskrev filmen som: «en orgasme av det vakreste og mest yndige på jordkloden».
Kunst.
Aune Sand og tvillingbroren Vebjørn Sand, som også er en kjent kunstmaler, eide og drev tidligere familiebedriften Galleri Sand, men solgte galleriet i 2008. I 2009 åpnet han et nytt galleri i New York sammen med Vebjørn.
Privatliv.
Aune Sand er er sønnen til billedkunstneren Øivind Sand. I 1996 giftet han seg med den ukrainske modellen Tatjana Lissovskaja, men de ble skilt etter bare to år. Hennes sønn var syv år gammel da de ble gift, men har fortsatt et nært forhold til Aune.


Ennominae.
Ennominae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae).
Utseende.
Artene i Ennominae er ofte gule eller gulbrune på farge, eller gråspraglete. Kroppen er vanligvis forholdsvis kraftig, og hannene har fjærformede antenner. Vingene er ofte noe flikete eller tannete, med markerte forhjørner. De fleste Ennominae er relativt store målere men det finnes også noen ganske små arter.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.


Sterrhinae.
a>", hannen, med sine fjærformede antenner.
Sterrhinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae).
Utseende.
Små til middelsstore, slanke, ofte grå eller gulbrune målere uten slående fargetegninger. Antennene er smalt fjærformede hos hannen, mens hunnen har trådformede antenner.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.
Artene i Sterrhinae er vanligvis ikke knyttet til en eller noen få plantearter, larvene kan utnytte flere forskjellige planter til føde (de er polyfage). Noen arter har larver som lever mest på visne plantedeler. De voksne målerne flyr vanligvis om natten.
Systematisk inndeling/ norske arter.
Slekten "Lythria" var tidligere i Larentiinae, men nyere undersøkelser viser at den er en del av Sterrhinae.


Larentiinae.
Larentiinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae). På verdensbasis er det 5 800 arter, de aller fleste lever i tempererte deler av verden. I Europa er det registrert 694 arter, de fleste lever i sør. I Norge utgjør Larentiinae den største underfamilien (delgruppen) av målere, med over halvparten av de registrerte norske målerartene. Særlig artsrik er slekten dvergmålere ("Eupithecia"), med rundt 50 norske arter.
Utseende.
a> ("Operophtera brumata") hann og hunn under parring. Hunnen har sterkt reduserte vinger og kan ikke fly.
Små til middelsstore, slanke målere. Antennene er gjerne smalt fjærformede hos hannene, og tynne, trådformede hos hunnene. Vingene er ikke flikete, men har en jevn fin bakkant. Forvingene er som oftest kamuflasjefargede, mange arter i bleke gråbrune farger, men noen arter er hvite, grønne, rustrøde og brunorange på farge. Bakvingene er ofte gråhvite, gjerne med et noe mørkere felt langs bakkanten. Men hos noen arter er bakvingene også kamuflasjefargede, gjerne i et noe lignende mønster som framvingene. I denne gruppen har vanligvis begge kjønn velutviklede vinger, men unntak finnes, spesielt slekten "Operophtera", der hunnene har sterkt reduserte vinger.
Larentiinae skiller seg fra de andre målerne ved at frambeinas føtter (tarsi), samt bakfotenes legger (tibia) er lengre. De har også noen hår eller tannformede utvekster på oversiden av "transtilla". Larvene skiller seg ofte fra andre målerlarvene ved å ha redusert antall bukføtter.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.
De fleste Larentiinae flyr om natten, men det finnes også noen dagflygende arter, for eksempel sotmåleren ("Odezia atrata"). I denne gruppen lever de fleste larvene på urter, sjeldnere på busker og trær. Mange er oligofage, det vil si at larvene lever på bare én eller noen få plantearter.
Systematisk inndeling / med noen vanlige norske arter.
Denne oversikten har med de vanligste artene i Norge, samt slekter som forekommer nord i Europa. Den er ikke systematisk ordnet, men alfabetisk etter latinske slektsnavn.
Slekten "Lythria" var tidligere i Larentiinae, men nyere undersøkelser viser at den er en del av Sterrhinae.
a> ("Plemyria rubiginata") er en vakker liten måler.
a>en kan være ganske tallrik enkelte år. "Eulithis populata")
a> ("Acasis viretata") er en av de vanlige, mer gråhvite og uanseelige artene.
a> ("Carsia sororiata") er ikke uvanlig på myrer og fuktige heier.
a> ("Mesotype didymata") er en svært vanlig art mange steder i Norge
a> ("Odezia atrata") er nesten helt svartbrun og flyr om dagen.
a> ("Camptogramma bilineata") er vanlig midt på sommeren, på urterike enger, veikanter eller ved krattskog.
a> ("Chloroclysta truncata") er en av de vanligste artene blant Larentiinae. Den er svært fargevariabel.


Geometrinae.
Geometrinae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae). Disse artene er nesten alle nesten ensfarget grønne, og kan kjennes på fargen.
Utseende.
Bladmålerne er middelsstore til ganske store, slanke, blekgrønne til klart grønne målere. De kjennes lett på fargen. For- og bakvingene er samme farge, forvingene vanligvis med to mer eller mindre tydelige, lyse tverrlinjer.
Levevis.
Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres. Bladmålernes larver lever på ulike slags busker, trær og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten.


Juan Melendez.
Juan Roberto Melendez (født 24. mai 1951 i Brooklyn, New York, men oppvokst på Puerto Rico) er en amerikansk statsborger som i 1984 ble dømt til døden for en forbrytelse han ikke hadde begått. Han ble frikjent nesten 18 år etter.
Melendez var 33 år da han ble arrestert i 1984 og dømt til døden samme år. Han satt nesten 18 år på dødscelle «death row» før han ble frikjent og løslatt i 2002, da politiet tok den rette personen. Melendez jobbet iherdig for å bevise sin uskyld i den perioden han satt på dødscella, men det var først i 2001 at arbeidet hans førte frem. En advokat som jobbet med saken hans fant en eske som inneholdt en kassett med tilståelsen til den ekte drapsmannen, og de klarte å finne 20 vitner som underbygget tilståelsen. Ved nærmere undersøkelser ble det funnet tekniske bevis mot denne personen, som det viste seg var en politityster.
Melendes har etter sin frigivelse reist rundt, både i USA og Europa og fortalt om sine opplevelser som uskyldig dømt. Han er også en talsmann mot bruk av dødsstraff og har stiftet organisasjonen "Juan Melendez Voices United for Justice Project".
I forbindelse med en kampanjetur til Europa besøkte han høsten 2006 Norge og Fredrik Skavlans talkshow "Først & sist", der han fortalte sin historie.


Chlidanotinae.
Chlidanotinae er en delgruppe av viklere (Tortricidae).
Levevis.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.


Olethreutinae.
Olethreutinae er en delgruppe av viklere (Tortricidae). Den er den artsrikeste underfamilien av viklere i Norge, med godt over 200 registrerte arter.
Utseende.
Små (vingespenn gjerne 10 – 20 mm), tettbygde sommerfugler. Forvingene er trekantet og vanligvis mer eller mindre grå- eller brunspraglete. Bakvingene er lysgrå. En del arter ligner på fugleskitt når de hviler og får beskyttelse fra dette.
Levevis.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.
Viklernes larver utvikler seg på knopper eller blader av en lang rekke ulike løvtrær, busker og urter. Familiens norske navn kommer av at larvene til mange arter lever inne i hylstre av blader holdt sammen med silke.


Tortricinae.
Tortricinae er en delgruppe av viklere (Tortricidae).
Utseende.
Små til middelsstore (vingespenn vanligvis under 20 mm) sommerfugler med nokså brede vinger. Antennene er trådformede. Vingene er vanligvis mer eller mindre brunlige, men kan også være mer fargerike. Når sommerfuglene hviler, har de mer eller mindre klokkeform sett ovenfra.
Levevis.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.


Grønn eikevikler.
Grønn eikevikler ("Tortrix viridana" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
Grønn eikevikler er vanlig rundt Oslofjorden og på sørlandet. Den finnes langs kysten til vestlandet, til og med Sogn og Fjordane. Utbredt i Europa, sydvestlige Asia og Nord-Afrika, i skog med eik.
Utseende.
Hodet, forkroppen og framvingene er grønne, bakvingene lyst gråaktige. Vingespennet er 18-24 millimeter, den er dermed en av de største, norske viklerne.
Larven har en skitten gul-grønn farge. Den har små, svarte flekker på kroppen og et svart hode.
Levevis.
Grønn eikevikler har en ett-årig livssyklus og flyr fra siste halvdel av juni og utover i juli, om kvelden og natten. Hunnen legger omtrent 50 egg enkeltvis eller i par på eikekvister, men aldri på siste års-skudd. Eggene er dekket av et klebrig sekret hvor alger, vingeskjell og forskjellige småpartikler lett fester seg. Dette skjuler egget. Eggene overvintrer.
Eggene klekkes neste vår, i mai – juni, når eikas knopper så vidt har åpnet seg. De små nyklekte larvene kryper inn gjennom sprekker i knoppskjellene. Og spiser de små bladanleggene. Det er viktig for eikevikleren at det er samsvar mellom tiden da knoppene spretter og klekking av eggene. Dersom larvene klekker for tidlig klarer de ikke å trenge inn i knoppene og dør. En for sein klekking kan skape vansker fordi bladene da blir mindre fordøylige.
Larvene lever den første tiden under knoppskjellene. Etter hvert som skuddet utvikles, vil de spinne et spinn omkring bladene, og leve skjult under bladdekket. Larvene er vanligvis ferdig utvokst og kommet til sitt siste larvestadium i slutten av juni.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Forpuppingen finner vanligvis sted i sammenviklede blad. Om det er masseangrep og trærne er snauespiste for blad, kan de svarte puppene ligge i sprekker på stammen eller på planter under treet, i bunnvegetasjonen.
Skadedyr.
Grønn eikevikler lever bare på eik (monofag) og er eiketreets alvorligste skadedyr i Europa. Den har hatt flere omfattende masseangrep i eikeskog langs kysten av sørlandet. Under masseangrep finnes også flere andre arter av andre småsommerfugler sammen med eikevikleren. Under et omfattende angrep i Agder i 1953-1956, klekket Spraglet bjellevikler ("Archips xylosteana" (Linnaeus, 1758)) fra omtrent en-tredjedel av ca. 250 pupper som ble samlet inn fra Landvik, ved Grimstad.
Snauspising av treet gir tre alvorlige skadevirkninger.
Den økonomiske betydning av skadene i Norge uklare, men eikevikleren har noe av skylden for at en del av den norske eikeskogen er av dårlig kvalitet.
Sprøyting fra luften med insektmidler like før løvet spretter er teknisk mulig, men uaktuelt i Norge. Bekjempimg av eikevikler i Norge er ikke lønnsomt, den har for liten betydning for norsk skogbruk og skogindustri.
Tyske har forskere funnet at maur i eikeskog lever blant annet av eikeviklerlarver og bidrar til å holde bestanden nede.


Rakel Ludviksen.
Rakel Helene Ludviksen (født 12. oktober 1967) er en norsk sykepleier og nødhjelpskoordinator i organisasjonen Leger Uten Grenser. Hun er fra Kårvikhamn i Lenvik, men jobber i Oslo når hun ikke er i felten for Leger Uten Grenser.
Ludviksen har vært feltarbeider i samme organisasjon tidligere, og fra 1998 til 2006 har hun vært åtte ganger i Sudan og ellers i Liberia, Angola, Etiopia og Øst-Timor. Oppdragene har vart fra to uker til seks måneder.
Den 16. oktober 2006 sendte NRK dokumentaren "Oppdrag på liv og død" som var et nært innblikk i hennes hverdag i felten, og hvordan menneskene i "Leger uten grenser" lever og jobber under ekstreme forhold, omgitt av sykdom, død og trusler. Hun var også med på årets tv-aksjon på NRK samme høst.


Aerosol.
Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass. Størrelsen på partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler kan være en form for støv eller fordampede partikler.
I dagligtale er ordet først og fremst forbundet med spraybokser og begrepene er i denne sammenhengen brukt som synonymer.
Leddet -sol, har sammenheng med latinsk/engelsk "solution", løsning/oppløsning, til forskjell fra "suspention", blanding/suspensjon.
Fysisk egenskap.
For så små dråper/partikler er luftmotstanden stor i forhold til vekten slik at de holder seg svevende med en minimal fallhastighet. De kan gå inn i atmosfæren direkte som partikler og kalles da primære aerosoler, eller de kan oppstå ved kjemiske reaksjoner som kalles sekundære aerosoler.
Kildene til primære aerosoler.
Aerosoler kan komme fra naturlige eller antropogene kilder.
Marine kilder (aerosoler fra havet).
Sjøsaltaerosoler dannes av sjøsprøyten fra bølger ved høy vindstyrke (de største partiklene, vanligvis med høyt innhold av sjøsalt), og når luftboblene i skumtoppene sprekker. Utslippene av aerosoler som kommer fra havet, er på rundt 1,3 milliarder tonn per år.
Mineralstøv.
Vinden kan blåse opp partikler fra jordoverflaten, spesielt når jorda er tørr og uten plantedekke, og ta med seg disse over store avstander. Partiklene består av materialer som kommer fra jordas skorpe, og er derfor rike på oksider av jern, kalsium og aluminium. Halvparten av de totale utslippene av mineralpartikler på jorda stammer fra Saharaørkenen.
Vulkansk opphav.
Vulkanutbrudd slipper ut enorme mengder gasser og aerosoler i atmosfæren. I motsetning til de andre aerosolkildene er røyksøylene med aske så høye at partiklene og gassene kan nå helt opp til stratosfæren: Pinatubovulkanens røyksøyle har nådd 40 km opp i lufta.
Partikler som går inn i den øvre atmosfæren blir ikke så lett vasket ut, og det vulkanske materialet forblir i lang tid på samme nivå som når det slippes ut (noen ganger i flere år). Gassene som slippes ut av vulkanene produserer også aerosoler. Alle disse stratosfæriske partiklene har en sterk påvirkning på klimaet og ozonlaget i stratosfæren.
Biogent opphav.
Partikler som produseres av levende organismers aktiviteter, kalles biogene partikler. Primære aerosoler kan være pollen, sopp, bakterier og virus. En annen kilde er skogbranner, som slipper ut småpartikler i atmosfæren. For eksempel førte røyken fra skogbranner i Malaysia i 1997 til et 15 ganger så høyt nivå av partikkelforurensing som normalt. Nivået holdt seg i flere uker.
Kosmisk opphav.
Noe materie fra solsystemet går inn i jordas atmosfære. Mesteparten brenner opp i den øverste delen av atmosfæren (det er dette som forårsaker «stjerneskuddene» vi ser), men noen partikler når ned til jordas overflate. Disse partiklene, som er mindre enn 0.5 mm, kalles mikrometeoritter. Forskere anslår at minst flere tusen tonn av denne kosmiske materien når bakken hvert år.
Antropogene opphav.
Partikler som stammer fra menneskelig aktivitet, kalles antropogene aerosoler. Antropogene kilder danner både grove og fine partikler. Støv fra veier og byggeplasser (som sementfabrikker), produserer for det meste grove partikler. Mindre partikler, som karbonholdige aerosoler, dannes ved forbrenning av fossilt brensel i kraftgenerering, kjøretøyer og ved oppvarming av hus. Aerosoler finnes også innendørs, og selv om de ikke påvirker klimaet, kan for eksempel støvmidd, fiber, insektsprayer og asbest være svært farlig for mennesker.
Sekundære aerosoler.
Aerosoler kan produseres direkte av mange kilder (marine, minerale, vulkanske, biogene, og antropogene). I disse tilfellene er det et fast stoff i starten av prosessen som gir opphav til partiklene. Men partikler kan også være et resultat av at gasser går over til partikler ved kjemiske reaksjoner. Det betyr at nye partikler dannes ved at gassmolekyler samler seg. Hver for seg er disse molekylene for små til å regnes som partikler. Gasser kan også kondensere på eksisterende partikler og danne større aerosoler. Partikler som dannes ved gassreaksjoner er svært små (mindre enn 1 µm), sammenlignet med grove partikler (for eksempel har mineralstøv, pollen eller sjøsprøyt diameter på 10 µm eller mer).
Trær og annen vegetasjon slipper ut gasser, som kalles flyktige organiske gasser (VOC – Volatile Organic Compounds). Når du lukter på blomster, oppdager nesen noen av disse gassene. Disse biogene gassene kan danne nye partikler (sekundære aerosoler).
De fleste av de sekundære naturlige aerosolene kommer fra reaksjoner med svovelgass. I det marine miljøet kommer mesteparten av svovelutslippene i form av DMS fra planteplankton. Når DMS reagerer med atmosfæriske forbindelser, dannes svoveldioksid (SO2). På land produserer råtnende vegetasjon og dyr naturlig H2S (som lukter som råtne egg), mens vulkaner slipper ut SO2 direkte. Denne gassen kan reagere med andre stoffer og danne sulfataerosolpartikler.
Den menneskeskapte utslippsmengden av SO2 har økt fra 10 millioner tonn per år i 1860, til 150 millioner tonn per år i 80-årene. Antropogene utslipp overgår naturlige utslipp av svovelholdige gasser; selv om det atmosfæriske SO2-nivået nå synker, på grunn av internasjonal lovgivning.
Mennesker produserer stadig mer av nitrogenforbindelser som fører til nitrataerosoler. Noen av de antropogene forbindelsene som stammer fra oljeforbrenning og biomasseforbrenning, fører til karbonholdige aerosoler, som er helseskadelige.
Bruksområder.
Aerosolbokser/spraybokser er små beholdere som inneholder en væske som inneholder substansen som skal ut i dråpeform, og en drivgass som skaper et betydelig overtrykk i boksen. I ventilen i sprayboksen gis mulighet for å slippe ut en væske/gassblanding. Om væske/gassstrålen treffer en gjenstand i ventilen kan dette gi dannelse av små dråper.
Kjemiske aerosoler.
Ved små lekkasjer i hydrauliske systemer som benytter høye arbeidstrykk kan en tynn stråle med olje danne mikroskopiske dråper som kan holde seg lenge i lufta. Slike oljedråper kan legge seg på overflaten i luftveiene og skape store helseproblem. Slike problemer forekommer særlig innen mekanisk industri.
Biologiske aerosoler.
Aerosoler er en smittemåte for infeksjonssykdommer, enten ved direkte aerosolisering (hoste, nysing) eller ved aerosolisering av støv som er forurenset med smittestoffer.


Liten granbarvikler.
Liten grankveldvikler (før kalt liten granbarvikler, "Epinotia nanana" (Treitschke, 1835)) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
En nærstående art er stor granbarvikler, den er en litt vanligere art og finnes i hele Norge, der det vokser gran.
Utseende.
Liten granbarvikler har mørkebrune forvinger. Tre brede, litt lysere tverrbånd er sammensatt av flere mindre tverrlinjer. Den er lik mange andre småsommerfugler som flyr i skogen og det er vanskelig å artsbestemme den. Vingespennet er 9-11 millimeter.
Larven har en blekt grågrønn farge.
Levevis.
Liten granbarvikler har en ett-årig livssyklus og flyr i juni og juli, om ettermiddagen og kvelden. Larvene lever på gran ("Picea abies") og sitkagran ("Picea sitchensis"). Hunnen legger eggene enkeltvis ved feste til grannålene. Hunnen velger skudd fra året før. En hunn lever normalt, bare en uke, og kan i den tiden klare å legge 10-30 egg.
Eggene klekker etter 2-3 uker og larvene borer seg inn i grannålen. De små larvene minerer (lager ganger) i grannålene. I løpet av høsten huler den ut en nål hvor den overvintrer.
Neste vår spiser den mer av nålen og nåler ved siden av. Etter noen hudskift har larven vokst og spinner flere nåler sammen til et lite «reir» som kan bestå av 10-15 nåler. I slutten av juni er larven utvokst og spinner seg en kokong på greinen, enten ved de brune nålene eller ute blant årets nåler.
Utbredelse.
Arten er utbredt over det meste av Europa bortsett fra Island, Portugal og det sørlige Balkan, også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Liten grankveldvikler er utbredt i granskogen over hele Norge nordover til Troms. Det er bare spredte funn fra Vestlandet, trolig på grunnen av at grana forholdsvis nylig er innført og plantet her.
Skogskader i Norge.
Masseutbrudd av liten granbarvikler er bare registrert fra Nord-Trøndelag i årene
Reduksjonen av treets barnåler (nålemasse) påvirker veksten til treet.
Angrep fra liten granbarvikler har så liten økonomiske betydning at mottiltak er uaktuelt i Norge.


Zoomforhold.
Zoomforhold definerer forskjellen mellom største vidvinkel og lengste tele i et zoomobjektiv. Hvis en zoom i et digitalt kamera for eksempel har 5 mm som korteste brennvidde og 40 mm som lengste, blir zoomforholdet 1:8 (40: 5 = 8). I dagligtale sier vi at kameraet har 8x zoom.


Bernoulli-prinsippet.
a>et, som vist ved forskjell i høyden på to kolonner med vann.
Bernoullis prinsipp slår fast at når gjennomstrømningen av et medium øker, vil trykket minke, altså at når en luft- eller væskemasse rører seg, vil trykket bli mindre enn om mediet står i ro. Dette er en forenkling av "Bernoullis ligning", som slår fast at summen av energi i en gitt masse vil være konstant. Prinsippet er oppkalt etter den sveitsiske vitenskapsmannen Daniel Bernoulli.
Prinsippet er, noe feilaktig, mest kjent som det prinsipp som gjør at fly kan fly. Dette er imidlertid ikke det eneste prinsipp som gjør at et fly kan lette: om lag 20 % av oppdriften til et fly kan komme av Bernoulli-effekten, mens resten er et resultat av prinsippet beskrevet i Newtons tredje lov. Bernoulli-effekten som virker på en vinge kommer av formen på vingene. En flyvinge er ofte formet som en meget avlang dråpe, hvor luften har lengre vei å gå på oversiden enn på undersiden. Dette fører til høyere fart på luften oppå vingen i forhold til luften under. Da blir trykket mindre over vingen, og flyet får med det en viss oppdrift.
Prinsippet blir også brukt i måling av gjennomstrømning. Røret blir strupt (slik at gjennomstrømningen blir lavere foran strupingen enn bak) ved hjelp av en måleblende, som er en innsnevring i røret. Da oppstår det et trykkfall, som kan måles ved å sammenligne trykket før og etter måleblenden. Ut fra dette kan en regne ut hvor stor gjennomstrømningen er. Et lignende måleprinsipp er måling med venturi-rør.
Bruk innenfor kardiologi.
Omvendt kan en benytte en fartsmåling over en forsnevring til å regne seg fram til trykkgradienten over forsnevringen. Dette er vanlig for eksempel innen kardiologi hvor en med ekkokardiografi kan måle farten på blodstrømmen og regne seg frem til trykksforskjeller.
der formula_2 er trykkforskjellen over forsnevringen (forskjellen i trykk før og etter), formula_3 er tettheten på blod (1,06 x 103 kg/m³), V2 farten etter forsnevringen, V1 farten før forsnevringen, integral-leddet gir den lokale akselerasjonen, og R er en konstant for motstanden gitt denne væsken og denne åpningen.
For praktisk bruk blir ligningen forenklet. Den siste delen kan fjernes fordi den viskøse motstanden i hjertet er liten. Integral-leddet med akselerasjonen er bare viktig for å se på tidsforsinkelsen mellom økning i fart og fall i trykk. Er en ute etter "hvor stort" trykkfallet er og ikke når i hjertesyklusen det skjer kan dette leddet fjernes. Er farten før hullet, V1, mindre enn eller lik én blir også V12 liten. For eksempel er kvadratet av 0,8 lik 0,64. En kan derfor ta vekk V1, samtidig endrer vi da benevnelsen for V2 til V. Ettersom formula_3 for blod er omtrent 8 kan vi forenkle ligningen til
Dersom man for eksempel måler en fart på 4,3 m/s gjennom aortaklaffen ut av venstre hjertekammer, kan man regne ut at trykket i venstre hjertekammer i systolen er 4x4,32 = 74 mmHg høyere enn i armen.
Denne bruken av Bernoullis prinsipp ble først demonstrert av nordmennene Jarle Holen, Liv Hatle og Bjørn Angelsen på 1970-tallet.


Stor granbarvikler.
Stor granbarvikler (også kalt stripet grankveldvikler, "Epinotia tedella" (Clerck, 1759)) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
Utseende.
En ganske liten (vingespenn 10-13 millimeter) vikler. Hodet og thorax er kledt med lyse hår, og palpene er hvite. Forvingens grunnfarge er mørkbrun til rødbrun. Vingen har tre hvite tverrbånd med brune midtstriper, det ytterste av disse er vinklet og avbrutt i midten. I vingens ytterste del er det en trekantet, hvit flekk ved forkanten og en smal, hvit flekk på ytterkanten (disse kan ses som et fjerde tverrbånd). Bakvingen er brun.
Levevis.
Larven lever på granbar, hvor de minerer, lager ganger inne i grannålene. Larven utvikles i løpet av sommeren og overvintrer i skogbunnen. De voksne viklerne flyr i mai og juni, på solfylte ettermiddager men også på kvelden og utover natta.
Utbredelse.
Arten er utbredt i hele Europa unntatt den aller sørligste delen, og også i det nordlige Asia. Stor granbarvikler er vanlig i hele Norge der det er granskog. Den finnes nordover til og med Nordland, men er ikke så vanlig på Vestlandet, trolig fordi grana forholdsvis nylig er innført og plantet her. En nærstående art er liten granbarvikler, har omtrent samme utbredelse.
Skadedyr.
Bekjempelse av angrep av stor granbarvikler har så liten økonomiske betydning at mottiltak er uaktuelt i Norge.


Hyperfokalavstand.
Hyperfokalavstanden er det nærmeste planet sett fra et kamera som blir ("akseptabelt") skarpt ved en bestemt blenderåpning når objektivet er innstilt på uendelig.
Eksempel.
Bruk f.eks. et objektiv med 85 mm brennvidde. Still avstanden på uendelig og blenderen på 16. Dette gir et ("akseptabelt") skarpt bilde fra 20 m til uendelig – og "forbi uendelig". Da er 20 m hyper­fokal­avstanden for 85 mm brennvidde ved blender 16.
Flytt så fokus til 20 m (hyper­fokal­avstanden), og uendelig vil ligge akkurat på grensen for dybdeskarpheten, samtidig som det ("akseptabelt") nærmeste skarpe planet vil flyttes til 10 m (halve hyper­fokal­avstanden). Nå er dybde­skarpheten på sitt største: fra halve hyper­fokal­avstanden til uendelig. (Strengt tatt: For at dette skal være helt riktig, skal alle avstander regnes fra fremre knuteplan.)
I eksempelet over vil det si at hvis man blender ned fra 16 til 32, vil hyper­fokal­avstanden minske fra 20 m til 10 m.
I eksempelet over vil det si at hvis man åpner blenderen fra 16 til 8, vil hyper­fokal­avstanden øke fra 20 m til 40 m.
Svært enkle kameraer med lys­svake objektiver (liten største blender­åpning), kan være fast inn­stilt på hyper­fokal­avstanden (såkalte "fix-focus"-kameraer). (Slike kameraer kan følgelig ikke brukes til nær­foto­grafering.)


Herman Lindqvist.
Herman Lindqvist (født 1. april 1943 i Stockholm) er en svensk forfatter, journalist og populærhistoriker.
Lindquist har gitt ut en rekke bøker om historiske emner og personer. Han var i 2006 aktuell i Norge med boka "Columbus" og har tidligere skrevet bøker om blant annet det svenske monarkiet og om Napoleon.
Lindqvist har fått stor oppmerksomhet i Sverige gjennom sine populærhistoriske bøker og tv-program. Han er særlig kjent for sine tv-serier om Sveriges historie, hvor han besøker steder hvor historiske begivenheter har funnet sted mens han med sterk innlevelse forteller om dramatiske hendelser i særlig kongefamiliens og adelens liv. Han er uttalt royalist, og i hans tekster står kongelige og deres nærmeste i sentrum, mens sosiale og økonomiske sammfunnsendringer vies mindre plass. Akademisk skolerte historikere oppfatter hans historiesyn som svært gammeldags og har kritisert hans fremstillinger for å reintrodusere myter som faghistorikere for lengst av avslørt som forfalskninger samt inneholde faktafeil og anakronismer.


Kvaevikler.
Kvaevikler ("Retinia resinella" (Linnaeus, 1758)) [="Petrova resinella"] er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
Utseende.
Kvaevikleren har brunsvarte forvinger med glinsende blågråe flekker og tverrbånd. Bakvingene er ensfarget brunlige. Vingespennet er 16-22 millimeter.
Vanligvis er det skaden som larven forårsaker en ser, en oppsvulmet knopp på årsskudd hos furu. Knoppen er lys gul brun og kan ligne en galle, men er forårsaket av kvae som siver ut.
Larven har svart hode, og er gulaktig med et rødbrunt skjær. I sine siste hudstadier er den 12 millimeter lang.
Levevis.
Kvaevikler svermer om kvelden i mai og juni, ved og i furuskog. Hver generasjon lever to år. Hunnen legger egg på nye årsskudd av unge furutrær. Etter klekking borer larven seg inn under barken på skuddet og spiser av skuddet. Larven lever inne i galler på furuskuddene.
Larvene til kvaevikleren lager en lett gjenkjennelig harpiks-galle ytterst på skuddene av unge furuer. Den utskiller et stoff slik at treet etter hvert danner en liten galle som består av harpiks blandet med larvens ekskrementer. Gallen er ikke større enn en ert om høsten, det første året. Larven overvintrer inne i gallen og fortsetter å vokse året etter.
Til våren utvikler larven seg videre, gallen blir større, som en hasselnøtt. Larven overvintrer enda en vinter i gallen.
Den andre våren lager den et hull i overflaten på gallen, før den forpupper seg. Dette gjør det lettere for den å komme seg ut etter at den klekkes som sommerfugl.
En annen viklerart, kvaeglansvikler ("Cydia cosmophorana"), har larver som gjerne utvikler seg i gamle galler og kvaeutfloder etter kvaeviklerens angrep.
Skadedyr.
Furuskuddet kvaevikler lager galle på, kan tørke, visne og dø, men selve treet overlever vanligvis et moderat angrep. Kvaeviklerens angrep er sjelden dødelig for treet. Angrepene av kvaevikler er vanligst der vekstbetingelsene for trærne er dårlige. Mottiltak mot angrep er vanligvis uaktuelle.
Kvaeviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.
En lignende skade forårsakes av rød furuskuddvikler ("Rhyacionia buoliana").
Utbredelse.
Arten er utbredt over hele Europa, unntatt i den sørøstligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er kvaevikler registret fra indre deler av sør-øst Norge og sporadiske funn langs hele kysten til Sør-Trøndelag.


George McGovern.
George Stanley McGovern (født 19. juli 1922 i Avon i South Dakota, død 21. oktober 2012) var en amerikansk politiker og senator. Han var demokratenes presidentkandidat i 1972, medlem av Representantenes hus i perioden 1956–1960 og senator for South Dakota fra 1962 til 1980.
McGovern studerte ved Dakota Wesleyan University, og var under andre verdenskrig bombeflyver på et B-24 Liberator-bombefly. Etter krigen fortsatte han ved Northwestern University og ble professor i historie ved Dakota Wesleyan University.
I 1956 ble McGovern valgt inn i Representantenes hus. I 1960 arbeidet han for president John F. Kennedys kampanje, og i 1962 ble han innvalgt i Senatet. Der markerte han seg etter hvert som motstander av det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.
Presidentkandidat i 1972.
McGovern arbeidet aktivt innen Det demokratiske parti, og ble i 1972 nominert som partiets presidentkandidat. McGovern valgte Sargent Shriver, en annen profilert krigsmotstander, som sin visepresidentkandidat etter at hans førstevalg, Thomas Eagleton, måtte trekke seg da det ble kjent at han på 1960-tallet hadde fått psykiatrisk behandling mot depresjoner.
I valgkampen fokuserte han mer på å få avsluttet Vietnamkrigen enn på det liberale reformprogrammet som egentlig skulle være deres hovedsak, noe som støtte bort konservative demokrater og fikk dem til offentlig å støtte den republikanske presidenten Richard Nixon i hans gjenvalg, gjennom aksjonen «Democrats for Nixon».
McGovern gikk på det største valgnederaget i amerikansk historie da han fikk under 40 prosent av stemmene og bare vant delstaten Massachusetts og District of Columbia, mens motstanderen hans, sittende president Richard M. Nixon og dennes visepresidentkandidat Spiro Agnew, ellers gjorde rent bord.
Valget ble riktignok skjemmet av Watergateskandalen og andre påståtte skitne triks fra presidentens side.
Etter 1972-valget.
I 1974 ble McGovern gjenvalgt til Senatet, men han tapte plassen i 1980.
I 1984 stilte han igjen som presidentkandidat, men trakk seg etter primærvalget i Massachusetts hvor han bare fikk en tredjeplass av kandidatene.
Den 9. august 2000 tildelte president Bill Clinton ham Presidentens frihetsmedalje, USAs høyest rangerte sivile utmerkelse.
Sammen med republikaneren Bob Dole mottok McGovern "World Food Prize" i 2008.


Thor Jørgen Holm.
Thor Jørgen Holm (født 3. juli 1983) er en norsk låtskriver og gitarist. Han er bror til Øyvind Holm, Dipsomaniacs.


Furuknoppvikler.
Gul furuknoppvikler ("Pseudococcyx turionella" (Linnaeus, 1758) [="Blastesthia turionella"]) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
Utseende.
En middelsstor (vingespenn 17-21 millimeter) vikler med avrundede vinger. Hodet og labialpalpene er kledt med oransje hår. Forvingen har vekselvis grå og teglrøde tverrbånd. Bakvingen er ganske blek, nesten snøhvit.
Levevis.
Furuknoppvikler er vanligst å finne på yngre furutrær. Furuknoppvikler flyr i mai og juni.
Hunnen legger egg på de unge anleggene til årets knopper. Den lever som larve i knoppene på yngre furutrær. Larven spiser flere av knoppene i knoppkransen. Larven overvintrer i knoppene og forpupper seg om våren, året etter.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.
Skadedyr.
Furuknoppviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.
Angrep av furuknoppvikler i Norge har neppe så store økonomiske konsekvenser at mottiltak er nødvendig. Bekjempelse av angrep med bruk av insektmidler er normalt uaktuelt.
Utbredelse.
Arten er utbredt i så godt som hele Europa (bortsett fra Island) og i den nordlige delen av Asia. I Norge er gul furuknoppvikler registrert fra indre deler av sør-øst Norge og Sør-Trøndelag.


Grå furuskuddvikler.
Grå furuskuddvikler ("Rhyacionia duplana" (Hübner, 1813)) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
I Norge er funnet bare i sør-øst Norge.
Levevis.
Grå furuskuddvikler flyr i april og mai.
Hunnen legger egg i furuknoppene. Larvene lever inne i skuddet og huler ut dette, slik at den øvre halvdel av skuddet dør. Når den er utvokst mot slutten av sommeren, forpupper den seg mellom furuskuddene eller nede i strølaget på skogbunnen.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Den overvintrer som puppe og klekker utpå våren.
Skadedyr.
På 1920-tallet hadde "Grå furuskuddvikler" masseangrep over store deler av sør Norge. I nyere tid er det bare registrert sporadiske småangrep i sør-øst Norge.
Den grå furuskuddviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.
Utbredelse.
Arten er utbredt i Europa, unntatt i sørøst og lengst i nord, i den nordlige delen av Asia og i Nord-Amerika. I Norge er arten bare funnet på den sørlige delen av Østlandet og i Aust-Agder.


Nilsbyen.
Nilsbyen er sted på Byåsen, Trondheim. Stedet har et skianlegg og skiskytterstadion, der det bl.a. er blitt arrangert verdenscuprenn.


Kråkmo.
Kråkmo er et lite tettsted ved Storvatnet i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag fylke.
Bygda har egen lysløype og tilgang til store friluftsområder.


Furunålvikler.
Furunålvikler eller Grå lerkevikler ("Zeiraphera griseana" (Hübner, 1799) [= "Zeiraphrea diniana" (Guenee, 1845)] er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). I fjellområdene i Mellom-Europa kalles den "grå lerkevikler".
Furunålvikleren er utbredt over store deler av det sørlige Norge, og er funnet helt nord til Troms.
Utseende.
Furunålvikleren har lyse-grå forvinger med svartbrune tverrbånd. Bakvingene er ensfarget grå. Vingespennet er 18-20 millimeter.
Larven er gulgrå med svart hode.
Levevis.
Furunålvikleren kan leve både på furu og lerk. Den svermer om kvelden og natten, i august og september.
Hunnen legger sine egg nær furuknoppene på de unge årsskuddene. Eggene overvintrer. Underkjølingspunkt er helt nede i -51 C°, og furunålvikleren overlever derfor vintertemperaturene i hele Norge.
Eggene klekkes om våren og forsommeren, i mai-juni når årets furuskudd begynner å strekke seg. Larvene kryper ut langs skuddet og eter av de små furunålene, men også på den nye greinen skuddene vokser på. Dette medfører at nålmassen på skuddet blir redusert eller helt borte. Skuddet kan bli deformert.
Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven forpupper seg i juli, enten på skuddet eller den slipper seg ned på skogbunnen, i en tynn tråd (spinn) og forpupper seg i det luftige strøet under treet. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. I august klekker puppen og de voksne begynner å sverme.
Skadedyr.
Furunålvikleren opptrer med masseangrep omtrent hvert tiende år. Den er et betydelig skadedyr hvor masseangrepene finner sted. I Norge er masseangrep registrert i fjellskog over 500 meter, i Hedmark og Oppland. Siste store masseangrep i Norge var i 1968-1969 rundt Dovrefjell.
Angrep dreper ikke treet og etter et angrep tar trærne seg vanligvis opp igjen, etter noen få år. Bekjempelse av angrep med bruk av insektmidler er normalt uaktuelt.
Furunålviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.


Egon Holstad.
Egon Holthe Holstad (født 27. oktober 1971) er en norsk musikkjournalist, forfatter, konsertarrangør og platebutikkeier.
Fra 2005 ble han musikksjef i avisa "Nordlys". Han er ellers kjent for å ha drevet den kjente platebaren "Feedback" i Tromsø som ble nedlagt i 2004.
I 2006 var han medforfatter på boka "VM: bobilmemoarer: Tyskland 2006".
I perioden september 2011 til januar 2012 var han medprogramleder i radioprogrammet "Verdensherredømme" på NRK P3 sammen med Siri Kristiansen og Kristopher Schau.


Violent Femmes.
Violent Femmes var et amerikansk rockeband, mest kjent for hits som «Blister in the Sun», «Kiss Off» og «Add It Up». Bandet spilte på Kalvøyafestivalen i 1992.


Seid (band).
Seid er et norsk band som har gitt ut tre album. Medlemmene kommer fra Arendal og Trondheim.


Unionen av europeiske føderalister.
Unionen av europeiske føderalister (fransk "Union des Fédéralistes Européens", tysk "Union der Europäischen Föderalisten", engelsk "Union of European Federalists") er en tverrpolitisk organisasjon som arbeider for et føderalt Europa. Den samarbeider tett med Unge europeiske føderalister, Europabevegelsen, Verdens føderalistbevegelse og andre proeuropeiske organisasjoner.


Bomber.
Bomber er et tungrockband fra Trondheim. Låtskriver og hovedaktør er Erlend Havdal. Bandet hadde sitt utspring fra punkbandet Hobbits. Medlemmene i bandet kommer fra Nord Trøndelag, og inspirasjon kommer blant annet fra Turboneger, Iron Maiden, Soundgarden, Judas Priest og Kyuss.
"The more I listen to this record, the more gems appear."
"a good start, I’m looking forward to hearing the continuation."
"especially on "Cry For The Dying Men" and "Surprise Antichrist", Bomber has managed to make stylish and
melodic rock, not without folk elements...they have extraordinary talents"


Hobbits.
Hobbits er et punkband fra Trondheim. Kjent for svenske tekster. Vokalist og gitarist er Ronny Støbakk, tidligere fotballspiller for Rosenborg. Vegard B. Havdal spiller gitar.
Bandets første trommis var TUR-sjef Anders Lund.


Sølvplett.
Sølvplett er nysølv belagt med sølv. Dette er en billig måte å etterligne sølvgjenstander på, siden nysølv ikke inneholder sølv, og brukes på bl.a. bestikk og pyntegjenstander.


Fjallabyggð.
Fjallabyggd er en kommune (sveitarfélag) i regionen Norðurland eystra på Island. Kommunen ble opprettet i juni 2006, ved at de tidligere kommunene Siglufjarðarkaupstaður og Ólafsfjarðarbær ble slått sammen.
I 2009 har kommunen 2 082 innbyggere, og dekker et areal på 364 km². De største tettstedene i kommunen er Siglufjörður og Ólafsfjörður.


Nysølv.
Nysølv (også kalt alpakka) er en kobberlegering som består av 45-80% kobber, 10-35% sink og 5-45% nikkel. Legeringen kan også være tilsatt aluminium. Nysølv inneholder ikke sølv, men har fått navnet sitt fordi det ligner på sølv.
Nysølv brukes som et rimelig alternativ til sølv i bl.a. bestikk, pyntegjenstander og musikkinstrumenter, og er svært motstandsdyktig mot korrosjon.
Dersom nysølv belegges med sølv får man sølvplett.


Rex J. Walheim.
Rex J. Walheim (født 10. oktober 1962 i California) er en amerikansk astronaut med norske aner.
Walheim er spesialist på spaserturer i rommet. I april 2002 monterte han utstyr på den internasjonale romstasjonen ISS. Han brukte den mekaniske robotarmen på romferja Atlantis som arbeidsplattform.
Han er utdannet sivilingeniør ved University of Houston i 1989. Walheim ble utvalgt av NASA som astronaut i 1996 og er per 2008 fortsatt aktiv. Han har vært offiser i United States Air Force siden 1984.


Radiosportens Jerringpris.
Radiosportens Jerringpris er en pris innstiftet av radiosporten i Sveriges Radio. Prisen er oppkalt etter den svenske radiomannen Sven Jerring. Prisen deles ut til den idrettsutøver eller det idrettslag som svenske radiolyttere gjennom avstemning kommer fram til har gjort «årets beste idrettsprestasjon».


Soledad Miria.
Soledad Miria er en liten øy tilhørende Panama. Øya er ca 700 meter lang og tett befolket. I 2006 ble øya rammet av en storbrann og halvparten av husene på øya brant ned. Brannen ble utløst av en gasseksplosjon i en komfyr.


Finn Aamodt.
Finn Roger Aamodt (født 7. januar 1952 i Oslo) er tidligere landslagstrener i alpint og norsk sportskommentator. Han er nå hovedcoach i Olympiatoppen for teknisk / taktiske idretter.
Aamodt var også sportssjef i Norges Skøyteforbund i perioden 2004 til 2006. Han var fra 1995 til 2004 tilknyttet Olympiatoppen og ble igjen, fra 2006 ansatt der, som OCCP coach med oppfølgingsansvar for Alpint, Freestyle, Telemark og Snowboard, Aking og fra 2011 inngår han i teamet til spydesset Andreas Thorkildsen fram til London 2012.
Han er også far til den kjente alpinisten Kjetil André Aamodt og får mye av æren for at sønnen ble en verdensstjerne.


Gunnbjørn Ulvsson.
Gunnbjørn Ulvsson, sønn av Ulv Kråke, var en norrøn oppdager på første halvdel av 900-tallet som var den første fra Europa som fikk se Nord-Amerika.
Gunnbjørn kom kraftig ut av kurs da han seilte fra Norge og til Island. Han og mannskapet fikk se noen øyer eller skjær som han siden kalte opp etter seg selv, "Gunnbjørnskjær". Han gikk ikke i land, men fikk korrigert kursen og seilte til Island hvor han fortalte om hendelsen. Senere ble det klart at det var det store, islagte landet, som Eirik Raude senere ga navnet Grønland, han hadde sett.
Grønland er fysisk og kulturelt en del av Nord-Amerika, kun delt fra den kanadiske øya Ellesmere Island ved et smalt strede, og det var delvis bosatt av nordamerikanske folk, inntil historisk tid da norrøne folk fra Norge og Island slo seg ned og hadde en bosetning som varte i flere århundrer.
Den nøyaktige datoen for denne hendelsen er ikke opptegnet i sagaene, men ulike kilder har hentydninger som strekker seg fra 876 og til 932, noe som kun må betraktes som hentydninger. Hvor Gunnbjørnskjær lå er åpent for spekulasjon, og kanskje var det et sted i nærheten av dagens Tasiilaq (Ammassalik) på østlige Grønland.
Det første ferd til Gunnbjørnskjær som ble gjort med hensikt var ved den norrøne oppdageren Snøbjørn Galte Holmsteinsson en gang rundt 978. Snøbjørn gikk i land, men forsøket endte i katastrofe. Siden dro Eirik Raude til Grønland og undersøkte landet i tre år før han bosatte seg med andre norrøne folk. Verken Snøbjørn eller Eirik seilte i blinde. De hadde Gunnbjørns fortellinger om stedet som retningslinjer.


Getting Things Done.
"Getting Things Done (GTD)" er en metodikk for personlig produktivitet utviklet av David Allen og kom ut som bok med samme tittel i 2001. Boken ble første gang oversatt og utgitt på norsk i 2006 under tittelen "Få ting gjort".
Metodikkens utgangspunkt ligger i å ikke oppbevare forpliktelser og idéer i hodet, men å flytte de til et system du stoler på. For deretter å se på systemet ofte nok til å fortsatt stole på det.
Beskrivelse av metodikk.
Getting Things Done (GTD) beskriver et sett med gode vaner som kan læres. Disse vanene henger sammen og utgjør en systematisk tilnærming til oppgavehåndtering som skal, i følge forfatteren og bokens undertittel, lede til en mer stressfri produktivitet.
Forutsettinger for metodikken.
Ved å plassere idéer og forpliktelser utenfor hodet frigjøres det David Allen kaller psykisk RAM som man kan bruke til å faktisk å få ting gjort og til å være kreativ.
Allen baserer denne tenkningen på bl.a. på George A. Miller sin studie fra 1956: The Magical Number Seven, Plus or Minus Two som beskriver at hjernens "arbeidsminne" kan holde syv ting samtidig, pluss/minus to. Kommer det flere ting inn faller noe annet ut av arbeidsminnet.
Allens tese er at om hodet er for fullt av tanker om idéer og forpliktelser vil det ikke fungere optimalt og negativt stress som følge av ikke utførte eller feilhåndterte oppgaver vil oppstå.
Ved å plassere idéer og forpliktelser utenfor hodet i et system du stoler på vil stressnivået senkes og produktiviteten økes.
Software.
Det er utviklet 100-vis av programmer som kaller seg GTD applikasjoner. Svært få av disse dessverre oppfyller kravene i metodikken til fulle ved å ikke oppfylle kriterier for Neste handlinger.
GTD i Norge.
Høsten 2009 ble. Samlingen ble kalt Oslo GTD Gathering og samlet ca. 80 GTD entusiaster i Royal Hotel Christiania. Siden har vokst til over 300 medlemmer som møtes jevnlig til å diskutere metodikken og verktøy.


Roland Huntford.
Roland Huntford (født 1927 i Cape Town) er en britisk forfatter og journalist som særlig har skrevet om polarfarere.
Huntford har blant annet vært korrespondent for "The Observer" i Helsingfors og Stockholm. Som ivrig fjellklatrer og skiløper besøkte han ofte den norske fjellheimen, og det var også denne entusiasmen som førte til interessen for norske polarhelter. Hans kritikerroste biografier om Fridtjof Nansen, Robert Falcon Scott, Roald Amundsen og Ernest Shackleton vakte betydelig oppmerksomhet både i England og i Norge.
Boka "Scott & Amundsen" ble i 1985 til mini-serien "The Last Place on Earth".


Rensfjellrennet.
Rensfjellrennet er et turrenn som går mellom Selbu og Støren i Sør-Trøndelag. Løypa er 56 kilometer lang, og rennet foregår i klassisk stil. Støren sportsklubb og Vikvarvet idrettslag samarbeider om å arrangere rennet, og rennet ledes av en hovedkomité med mandat fra arrangørklubbene.
Det første Rensfjellrennet gikk av stabelen den 25. mars 1934. Det var start på Støren og innkomst i Selbu, og etter dette har de to bygdene med visse unntak hatt start og mål annethvert år. I 2012 vedtok hovedkomitéen en prøveordning med fast start på Støren de tre påfølgende årene. Dette førte til at nær 200 frivillige på «Støren-sida» signerte et opprop mot prøveordningen som de fryktet «ville svekke rennets lokale tilhørighet».
Under andre del av NM på ski 2008 var Rensfjellrennet langdistanseøvelse i stedet for femmila for menn og tremila for kvinner. Rennet ble da vunnet av Anders Aukland og Therese Johaug.


Jumper's knee.
Jumper's knee er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere. Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp.
Jumper's knee «hopperkne» eller tendinitt i ligamentum patella er en betennelse av kneskjellsenen. Skaden kan være akutt med partiell ruptur (delvis avrivning) av pattelarsenefibre. Skaden merkes ofte ikke i akuttfasen, men hvis utøveren gjenopptar treningen før skaden er legt kan det oppstå vevsendringer i skadeområdet. Skaden kan også være en belastningsskade der gjentatte drag i senen kan gi smertter. Hvis skaden blir kronisk (> 6 uker) er det trolig ingen inflammasjon, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose istedet. Skaden ligger i senens dypere del i senefibrenes feste til kneskjellet.
Utøvere som har hatt denne skaden inkluderer blant annet fotballspilleren Steffen Iversen, Eirik Bakke, Tonje Larsen, Ole Gunnar Solskjær, Kari Traa, Kristian Kjelling, Nora Mørk og alpinisten Lasse Kjus.
Skaden behandles enten via avlastning, eksentrisk trening, trykkbølgebehandling,akupunktur eller ESWT. I gjenstridige tilfeller kan det bli aktuelt med operasjon, men det anbefales å prøve tradisjonell behandling med avlastning og opptrening i minst 6 måneder før man vurderer operasjon.
Jumper's knee er ikke det samme som Runner's knee.


Spellemannprisen 1992.
Spellemannprisen 1992 ble delt ut våren 1993. DumDum Boys ble Årets spellemann mens Vidar Sandbeck fikk juryens hederspris og vant i tillegg klassen visesang. Som ved utdelingen av 1991-prisen ble det heller ikke dette året delt ut noen pris innen årets nykommer.


Panamabukten.
Panamabukten avmerket som "Gulf of Panama".
Panamabukten er en bukt i Stillehavet som utgjør en del av Panamas sørkyst. Bukten er på det bredeste 250 km bred og dypeste punkt er 220 meter.
Panamakanalen forbinder Panamabukten med Det karibiske hav og Atlanterhavet.
I bukten er det flere øyer og øygrupper, med blant annet Perleøyene. Viktige havnebyer i bukten er Panama by, La Palma og Chitrè.


Craig Glenday.
Craig Glenday (født 31. mai 1973 i Dundee, Skottland) er en britisk redaktør og forfatter, mest kjent som redaktør av Guinness rekordbok.
Han er også forfatter av bøkene: "The UFO Investigator's Handbook" (2003) og "The Vampire Watcher's Notebook: A Guide for Slayers" (1999).


Fylkesvei 458 (Akershus).
Fylkesvei 458 i Akershus går mellom Borgen og Dal i Ullensaker.
Traséer: Borgen – Nordkisa (12,1 km), Nordkisa – Dal (7,9 km).
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 179
Eksterne lenker.
458


Fylkesvei 453 (Akershus).
Fylkesvei 453 i Akershus går mellom Ingjersmyr og Ormstad i Ullensaker. Veiens lengde er 3,1 km.
Eksterne lenker.
453


Fylkesvei 477 (Akershus).
Fylkesvei 477 i Akershus går mellom Henniskogen og Korsmo i Nes.
Traséer: Henniskogen – Flagstad (3,5 km), Hvamsmo – Rød sør (3,8 km), Delerud – Korsmo (4,1 km).
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 173
----Erstattet av riksvei 2
Eksterne lenker.
477


Ekomloven.
Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) ble vedtatt 4. juli 2003 og trådte i kraft 25. juli 2003. Loven ble sist endret 25. juni 2004, med virkning fra 1. januar 2006.
Loven har som formål å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.
Ekomloven avløste lov om telekommunikasjon (teleloven) fra 1995.
Post- og teletilsynet forvalter loven.


Postloven.
Lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) ble vedtatt 29. november 1996 og trådte i kraft 1. juli 1997. Loven ble sist endret 20. juni 2003, med virkning fra 1. juli 2003.
Lovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.
Post- og teletilsynet forvalter loven.


Flodsvin.
Flodsvinet (vitenskapelig navn på latin "Hydrochoerus hydrochaeris"), også kalt Kapivar eller Kapybara, er verdens største gnager.
Flodsvinet er mellom 1 meter og 1,3 meter, og veier 35-66 kg. Det har delvis svømmehud mellom tærne. Neseborene, øynene og ørene sitter høyt oppå hodet slik at flodsvinet kan lukte, se og høre mens det svømmer. Det er en fremragende svømmer og dykker i elver, innsjøer og sumper. Flodsvin hviler om morgenen, er i vannet ved middagsheten, beiter vannplanter, knopper og myk trebark om kvelden, hviler igjen rundt midnatt og begynner å beite igjen mot daggry. De vandrer videre til nye beitemarker etter behov, og kan raide dyrket mark og opptre som skadedyr enkelte steder.
Flodsvin lever i ulike grupperinger: par, familier med unger, og større, blandede flokker som er dominert av én hann som parrer seg med alle hunnene i flokken. Flodsvinet streifer rundt på territoriet, som det duftmarkerer, og jager bort inntrengere. Etter en drektighetstid på 150 dager føder hunnen 1-8 pelskledde unger (vanligvis 5) som kan løpe, svømme og dykke bare få timer etter fødselen. Et av flodsvinets største fiender er mennesket, som dreper det for kjøttet og skinnets skyld.


Kaia Huuse.
Karianne Risting Huuse (født 14. mai 1974 i Hedmark) er en norsk musiker, sanger, komponist og tekstforfatter.
Før karrieren.
Huuse ga ut den egenfinansierte kassetten "Lille Klovn" i 1992, hvor hun tolket kjente norske viser og popballader. Sommeren 1993 var hun korist i konsertversjonen av "Which Witch", og senere samme år begynte hun på "Toneheim Folkehøgskole". Det var her hun begynte å skrive egne låter.
Karrieren.
Etter folkehøgskolen flyttet Huuse til Oslo hvor hun begynte å opptre på diverse viseklubber. Omsider ble det ble platekontrakt, og høsten 1997 gikk Huuse i studio med Jan Eggum som produsent. Hun albumdebuterte med "De som kan noe annet" i 1998, og det ble gjort et stort nummer i pressen av at produsenten også var hennes samboer. Platen ble fulgt opp allerede året etter med "Egentlig kunstner", hvor en av sangene – «Journalisten» – var en kommentar til alt mediaoppstyret rundt debutplaten. Like etter utgivelsen av "Egentlig kunstner" startet Huuse et samarbeid med Veslemøy Solberg og Anne Marie Giørtz under fellesnavnet "Jenter fra Jante". Samarbeidet endte med et album med dikt av Aksel Sandemose, som ble utgitt i 1999, hundre år etter Sandemoses fødsel.
På det egenproduserte albumet "Mellom oss rettet" (2001), retter hun et satirisk skråblikk mot samfunnet. Blant visene på albumet var «For han», som toppet Norsktoppen i flere uker. I 2003 opptrådte hun sammen med Eggum i forestillingen "Mann av Huuse". For albumet "Trist og fint" fikk hun Spellemannprisen 2004 i klassen viser.
Huuse har vært samboer med den 22 år eldre visekunstneren Jan Eggum siden slutten av 1990-tallet. De har to barn sammen.
Nett-TV.
Huuse, Kaia
Huuse, Kaia
Huuse, Kaia
Huuse, Kaia


Idrettsgallaen 2007.
Idrettsgallaen 2007 er en seremoni for å hedre de største idrettsnavnene og beste prestasjonene samt andre som har gjort en stor innsats for norsk idrett i 2006. Idrettsgallaen ble arrangert i Hamar OL-Amfi den 6. januar 2007 og hadde en hovedjury bestående av Jarle Aambø (juryleder), Karen-Marie Ellefsen, Jan Erik Aalbu, Knut Holmann og Arnfinn Vik. De kulturelle innslagene er for øvrig av Christel Alsos, Hellbillies og Timbuktu med flere. Årets navn 2007, samt gallaens mestvinnende med hele fire priser ble Kjetil André Aamodt, som offentliggjorde sin beslutning om å gi seg som toppalpinist på direkten.
Årets navn.
a> var nominert under kategoriene "Årets navn" og "Årets mannlige utøver".
a> var nominert under kategorien "Åpen klasse".


Teleloven.
Lov om telekommunikasjon (teleloven) ble opphevet ved og avløst av lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) ved ikrafttredelse 25. juli 2003.
Teleloven ble opprinnelig vedtatt 23. juni 1995.


Fylkesvei 480 (Akershus).
Fylkesvei 480 i Akershus går mellom Vormsund bru og Breen i Nes. Veiens lengde er 15,2 km.
Eksterne lenker.
480


Alan Pardew.
Alan Scott Pardew (født 18. juli 1961 i Wimbledon, London) er en engelsk fotballtrener og tidligere spiller. Pardew er manager i Newcastle United.
Høydepunktet som spiller kom i 1990 da han spilte for Crystal Palace. Pardew scoret vinnermålet i semifinalen mot Liverpool som Palace vant 4–3. I den finalen ble det 3–3 mot Manchester United, men Palace tapte omkampen 0–1.
Reading.
I 1999 ble Pardew manager i Reading. Han snudde laget fra å være et nedrykkslag til opprykkslag. I 2000/01 kom Reading til play-off-finale i Football League Two, men det ble tap for Walsall FC. Neste sesong rykket laget direkte opp i Football League One. I denne ligaen ble de nummer fire, og de tapte i play-off igjen, denne gangen mot Wolverhampton Wanderers.
West Ham.
I 2003 ble han manager i West Ham. Han gjorde det bra i West Ham og førte dem blant annet til finale i FA-cupen i 2006. De tapte for Liverpool på straffesparkkonkurranse. West Ham ledet to ganger, men Liverpool kom tilbake helt på slutten og utlignet ved et fantastisk langskudd av Steven Gerrard. Men det hadde allikevel vært en meget bra sesong for West Ham. I 2006 hentet han Carlos Tevez og Javier Mascherano, noe som i ettertid er regnet som en genistrek.
I desember 2006 fikk Pardew sparken i West Ham.
Charlton.
På julaften 2006 fikk han jobben som manager i Charlton. I hans første kamp i Charlton ble det 2–2 hjemme mot Fulham. Charlton ledet 2–1 til det 93. minutt, men Fulham scoret da og det ble 2–2. Han var manager i Charlton til 2008, da han fikk sparken.
Southampton.
17. juli 2009 ble han oppnevnt som ny manager i League One-klubben Southampton. Pardew førte Southamton til playoff-finalen på Wembley, hvor de slo Carlisle United 4–1. Fem måneder senere mistet Pardew jobben.
Newcastle United.
Den 9. desember 2010 ble det klart at Pardew skulle ta over jobben som manager i Premier League-klubben Newcastle United. Han tok over etter Chris Hughton som svært overraskende hadde fått sparken noen dager tidligere. I sin debutkamp førte han Newcastle til 3–1-seier over Liverpool på St. James' Park.
I sin første hele sesong som manager, gjorde Pardew det så bra at han ble tildelt prisen for årets manager i Premier League.


Liberaleren.
"Liberaleren" er en norsk nettavis med en liberalistisk profil. Avisen eies av FRIdemokratene, og Per Aage Pleym Christensen er ansvarlig redaktør.
Historie.
Avisen ble startet den 4. juni 1999, da med Bent Johan Mosfjell som redaktør. Avisens første nyhetssak hadde tittelen «La butikkene holde åpent så lenge de vil». Nettstedet hevder selv at grunnen til at det ble en internettside og ikke en papiravis eller tidskrift, var at «norske liberalister etter deres oppfatning stort sett besto av engasjerte, men fattige studenter, og at et avisprosjekt derav ville bli for kostbart.
I 2000 overtok Bjørn Magne Solvik det praktiske ansvaret for "Liberaleren", selv om Mosfjell fortsatt hadde det formelle redaktøransvaret. Senere overtok Solvik også redaktørvervet. Per Aage Pleym Christensen overtok som redaktør 2. juli 2005.
I 2001 flyttet avisen fra domenet liberaleren.net til dagens liberaleren.no
Redaksjonell linje.
Redaktøren i "Liberaleren" utnevnes av sentralstyret i FRIdemokratene. Redaktøren har imidlertid full redaksjonell frihet innenfor de rammene FRIdemokratene setter.
FRIdemokratene og "Liberaleren" ønsker å vise mangfoldet i liberalismen, og har derfor en generell liberal profil. Typiske temaer for stoffet er klassiske liberale kampsaker som skille av kirke og stat, frihandel og motstand mot verneplikt.
"Liberaleren" startet 13.januar 2008 en epostkampanje for å hindre at datalagringsdirektivet blir en del av norsk lovgivning.
"Liberaleren" er en av få norske aviser som ikke følger Vær varsom-plakaten. Dette begrunnes med at journalister ikke skal «ofre sin egen dømmekraft til fordel for et flertallstyranni».


Fylkesvei 481 (Akershus).
Fylkesvei 481 i Akershus går mellom Arnestad og Vangen i Nes. Veiens lengde er 14,4 km.
Eksterne lenker.
481


Hilma Nikolaisen.
Hilma Nikolaisen (født 1. juli 1982 på Moi, bosatt i Oslo) er en norsk musiker.
Hun er søster av Emil, Ivar og Elvira Nikolaisen. Hun er mest kjent som bassist i det popharmoniske støyrockbandet Serena Maneesh, hvor broren Emil er frontfigur. Hun er dessuten vokalist og bassist i jentetrioen Umbrella og har tidligere vært medlem av retropoporkesteret Loch Ness Mouse.
Nikolaisen er kjent for sin høye skikkelse og sin engasjerte tilstedeværelse på scenen.
I 2006 ble Hilma Nikolaisen kåret til Norges best kledde kjente kvinne av magasinet Elle.
I 2003 fikk Hilma en sønn med tidligere Mayhem-vokalist, Sven Erik Kristiansen (Maniac).


Leroy Lita.
Leroy Lita (født 28. desember 1984 i Kinshasa, Den demokratiske republikken Kongo) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for Birmingham City, på lån fra Swansea City.
Lita kom til Reading fra Bristol City 13. juli 2005. Han spilte i Reading fram til sesongslutt 2009, da han var en av flere som ikke ville få ny kontrakt. Han var også på lån i Charlton Athletic og Norwich City i 2008.


MF «Tau» (1982).
MF «Tau», nå MF «Goalsevarre», er en ferge som ble bygd for Det Stavangerske Dampskibsselskab ASA (DSD) i 1982. Ble i 1990 ble den overført til Rogaland Trafikkselskap. Solgt til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap,HSD i 2003 og omdøpt MF «Odda». Den gikk inntil 2011 i sambandet Skjersholmane–Ranavik. Solgt til Bjørklids Ferjerederi a/s, Lyngseidet, og omdøpt MF «Goalsevarre» skal settes inn i sambandet Olderdalen–Lyngseidet på fylkesvei 91.


Ivar Nikolaisen.
Ivar Nikolaisen (født 27. august 1978 på Moi, bosatt i Oslo) er vokalist i punkebandet Silver og er også medlem av bandet Happy Dagger.
Han vokste opp i en musikalsk familie og er bror av Emil Nikolaisen, Hilma Nikolaisen og Elvira Nikolaisen. Han er også vokalist i thrashbandet Absurd2.
Nikolaisen, Ivar
Nikolaisen, Ivar


Spellemannprisen 1991.
Spellemannprisen 1991 ble delt ut våren 1992. Dance with a Stranger ble Årets spellemann og fikk dermed sin tredje statuett. Både Leif Ove Andsnes og Truls Mørk vant sin første pris dette året. De er senere blitt to av de mestvinnende innen Spellemannprisen med henholdsvis åtte og fem priser. Mørk vant i klassen kammermusikk som ble delt ut for første gang. Det ble ikke delt ut pris for årets nykommer. Denne utdelingen er kanskje mest kjent for at Joachim Nielsen mottok sin pris i tydelig beruset tilstand.


Osimotraktaten.
Osimotraktaten (italiensk: Trattato di Osimo, kroatisk: Osimski sporazum, slovensk: Osimski sporazumi'") er en traktat som ble undertegnet 10. november 1975 av Jugoslavia og Italia i Osimo i Ancona. Denne slo fast den endelige delingen av Territorio libero di Trieste, «"Trieste frie område"». Traktaten er skrevet på fransk og ble iverksatt 11. oktober 1977.
Traktaten bygger på en gjensidig forståelse som ble undertegnet i London i 1954, som ga en midlertidig sivil administrasjon over sone A og sone B, henholdsvis til Italia og Jugoslavia. Osimotraktaten er en formalisering av denne midlertidige avtalen. Sone A, som inkluderer byen Trieste, ble til den italienske provinsen Trieste, men Jugoslavia ble garantert fri adgang til havnen i Trieste.
Kritikk i Italia.
Den italienske regjeringen mottok sterk kritikk for å ha undertegnet traktaten. Italienske nasjonalister avviste ideen om å gi opp områdene på Istria-halvøya som lenge hadde hatt en stor italiensk befolkning og vært en del av Italia i 25 år, i tiden fra første verdenskrig og til slutten av andre verdenskrig. Videre ble det hevdet at traktaten ikke ga noen beskyttelse av den italienske minoriteten på jugoslavisk side, som den heller ikke gjorde for den slovenske minoriteten i den italienske sonen. Spørsmålet om minoritetenes situasjon ble utsatt til senere behandling.
Slovensk og kroatisk uavhengighet.
Den tidligere sone B er i dag delt mellom Slovenia og Kroatia. Slovenia erklærte seg uavhengig av Jugoslavia i 1991 og ble internasjonal anerkjent året etter. Slovenia erklærte at landet oppfattet seg som bundet av Osimotraktaten og anerkjente denne. Dette var også en forutsetning for av Slovenia kunne ble medlem av Den europeiske union.
Kroatia har ikke utstedt en tilsvarende erklæring som Slovenia, men dette blir ikke oppfattet som problematisk på italiensk side. De kroatiske myndigheter har heller ikke tatt opp Osimotraktaten som problematisk.
Osimo


Fylkesvei 482 (Akershus).
Fylkesvei 482 i Akershus går mellom Funnefoss og Bjerkerud i Nes.
Traséer: Funnefoss – Herbergåsen (2,5 km), Herbergåsen – Bjerkerud (13,6 km).
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 2
Eksterne lenker.
482


Sollerud holdeplass.
Sollerud er en holdeplass på Lilleakerbanen i på Sollerud i Bydel Ullern i Oslo. Den ble åpnet i 1919 da Lilleakerbanen ble tatt i bruk.


Uglarennet.
Uglarennet er et skirenn på Byåsen utenfor Trondheim. Avholdes for 75. gang vinteren 2007.
Rennet ble startet i 1926 og har vært arrangert alle år siden, kun avbrutt av 5 krigsår 1941-1945 og 2 avlyste renn pga. snømangel (1947 og 1961).
Rennet arrangeres for tiden i Nilsbyen/Haukvatnet friluftsanlegg.
Det ble i desember 2006 utgitt et hefte om Uglarennets historie.


Nicky Shorey.
Nicholas «Nicky» Shorey (født 19. februar 1981 i Romford) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Reading
I november 2009 signerte han en 28 dagers låneavtale med Championship-laget Nottingham Forest FC. Der gikk han rett inn på venstreback og har holdt plassen ut året. To flotte målgivende og en MOM har han fått med seg på de 7 kampene han har spilt i november og desember.
I 2007 spilte han to landskamper for.


Landsdel.
Landsdel er en del av et land som gjerne er like stor som eller større enn den største innenlandske administrasjonsinndelingen.
Landsdeler i Norge.
Norges fem landsdeler er Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i Sør-Norge. Øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen, som også er deler av Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene tradisjonelt sett kun knyttes til fastlandet. Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren Vilhelm Krag i 1902. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen Vestlandet. Det nye bregrepet Midt-Norge har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag. og i enkelte tilfelle også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet.
230px
Landsdeler i Sverige.
Sveriges tre landsdeler er Götaland (den søndre delen), Svealand (i midten) og Norrland (den nordlige delen).


Lars Bergendahl.
Lars Sverre Bergendahl (født 30. januar 1909 i Sørkedalen i Oslo, død 22. juni 1997) var en norsk langrennsløper. Han hadde sine beste sesonger på slutten av 1930-årene, og ble senere æresmedlem av Sørkedalens IF.
I 1951 utga han boken "Løypa ut av Sørkedalen". Lars Bergendahl var nevø av skikongen Lauritz Bergendahl.
Meritter.
I 1937 vant han NM-gull på 30 km. Samme år gikk han ankeretappen på det norske stafettlaget under Ski-VM, og slo Finlands Kalle Jalkanen. Det ble sett på som en god revansje etter at Jalkanen på samme måten hadde slått Norges ankermann, Bjarne Iversen på stafetten i OL året før.
I 1939 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Samme år mottok han også Morgenbladets Gullmedalje for årets største idrettsprestasjon: VM-gullet på femmila under Ski-VM.


Ekholt Ballklubb.
Ekholt Ballklubb (stiftet i 1974) er en fotballklubb fra Ekholt i Rygge kommune. Klubbens herrelag spiller i 7. divisjon, avdeling 3. Lagets hovedtrener er Mads Kristoffer Michalsen.


Idrettsgallaen 2004.
Idrettsgallaen 2004 var en seremoni for å hedre de største idrettsnavnene og beste prestasjonene samt andre som har gjort en stor innsats for norsk idrett i 2004. Idrettsgallaen ble arrangert i Hamar OL-Amfi den 8. januar 2005 og hadde en hovedjury bestående av Jarle Aambø (juryleder), Karen-Marie Ellefsen, Jan Erik Aalbu, Heidi Tjugum og Ådne Søndrål. Årets navn 2004, samt gallaens mestvinnende dette året, ble terrengsyklisten Gunn-Rita Dahle. Idrettsgallaen 2004 var preget av Jordskjelvet i Indiahavet og det ble derfor opprettet en idrettsaksjon samtidig med gallaen. Ved programslutt var den totale innsamlingen kommet på over 30 millioner kroner.
Prisvinnere.
a> var en av orienteringsløperne fra VM-laget i orienteringsstafett som ble nominert under klassen "Lagkonkurranse"


Kagyu.
Kagyu (tibetisk transliterasjon: bKa' brgyud) eller Kagyüpa er en av fire store tradisjoner innenfor tibetansk buddhisme. Kagyu er en kortform for "Ka Bab Shi Gyupa" – "fire strømmer av muntlig overlevering". Denne tradisjonen stammer fra oversetteren Marpa (1012–1097). Marpa er en av de store oversetterne, som grunnla tradisjonen av nye oversettelsene (Sarma) i Tibet. Sakya og Gelug-tradisjonene er også en del av denne nye oversettelsestradisjonen, i motsetning til Nyingma, den "gamle tradisjonen". Marpa reiste tre ganger til India og samlet forskjellige buddhistiske tekster og overdragelser. Han overtok blant annet "mahamudra"-overdragelsen fra de indiske mestrene Tilopa (988-1069) og Naropa (1016–1100). Sistnevnte Naropa var læreren til Marpa. Marpa studerte også hos mestrene Atisha, Maitripa og Kukuripa. Marpas viktigste elev var Milarepa. Han er berømt for sin savnrike tid hos Marpa. Milarepas viktigste disipler var Rechungpa og munken Gampopa. Gampopa slo sammen yogi-tradisjonen fra de indiske mestrene med den klassiske buddhistiske munke-tradisjonen. Et mangfold av kagyu-tradisjoner stammer fra Gampopa og hans elever, spesielt fra Phagmodrupa.
Forskjellige Kagyu-tradisjoner.
Tradisjonelt kan man skille mellom fire "store" og åtte såkalt "små" kagyu-tradisjoner. Men det finnes også noen grener av Kagyu som utviklet selvstendige tradisjoner.
Gampopa hadde fire hovedelever i Tibet. Disse grunla fire store kagyu-tradisjoner.
"Phagmodrupa" og hans elever grunla åtte "små tradisjoner" også.
Idag finnes ikke alle av disse tradisjonene som egenstendige tradisjoner.
Læren.
Svært berømt er den såkalte "Seks yogaer fra Naropa", som ble satt sammen i en systematisk avhandling av Naropa. "De Seks yogaer" er kjent i nesten alle buddhistiske tradisjoner i Tibet. Gelug-lamaen Tsongkhapa har skrevet den mest berømte kommentaren til disse yogaene.
Viktige tantriske praksiser i Kagyu-tradisjonene er blant annet Yidampraksisen over Chakrasamvara og Vajravarahi.
Utbredelse.
Kagyu-tradisjonen fantes opprinnelig kun i områdene Tibet og Mongolia, men er i dag spredt over hele verden.


Spellemannprisen 1990.
Spellemannprisen 1990 ble delt ut våren 1991. Gitarkameratene ble Årets spellemann og vant også prisen i klassen visesang. Marie Foss og Torstein Grythe ble tildelt juryens hederspris for sin mangeårige innsats som dirigent for henholdsvis NRKs jentekor og Sølvguttene. DumDum Boys vant rock-klassen for tredje år på rad mens Bjørn Eidsvåg vant sin første pris etter å ha vært nominert seks ganger. Det ble ikke delt ut pris i åpen klasse.


Seimsdalstunnelen.
Seimsdalstunnelen er en tunnel på fylkesvei 303 i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Årdalstangen og Seimsdalen. Den er 1515 meter lang, og ble åpnet i 1969.


Gertrud Gabl.
Gertrud Gabl (født 26. august 1948 i St. Anton am Arlberg, død 18. januar 1976) var en østerriksk alpinist.
Hun hadde sin beste sesong i 1969/70, da hun vant verdenscupen sammenlagt, i tillegg til slalåmcupen.
Totalt vant hun sju verdenscuprenn (fem i slalåm og to i storslalåm). Hun vant ingen medaljer i store mesterskap, under VM 1970 kom hun på fjerde plass i slalåm og femte i storslalåm.
Hun omkom i en snøskredulykke i St. Anton am Arlberg i 1976.


Sarma.
Sarma var opprinnelig betegnelsen for den gamle Kadampa-tradisjonen grunnlagt av munken Atisha Dipamkara. Senere ble "Sarma" en samlebetegnelse for de tre nye tradisjonene Kagyu, Sakya og Gelug i tibetansk buddhisme. Disse utviklet seg mellom det 10. og 14. århundre, i motsetning til den gamle Nyingma-tradisjonen fra 8./9. århundre.
Forskjellen mellom den nye og den gamle tradisjonen i tibetansk buddhisme er vektleggingen av spesielle trantriske skrifter, og hvorvidt man kan påvise grunntekster (såkalte "rot-tantraer") på sanskrit. I den gamle tradisjonen kan det ikke påvises sanskrit-originaler for alle de tantriske skriftene, og disse er ikke blitt overtatt av de nye tradisjonene.


Seimsdalen.
Seimsdalen er et tettsted i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Seimsdalen ligger på nordsiden av Årdalsfjorden, og ligger omtrent fire kilometer vest for kommunesenteret Årdalstangen.


Spellemannprisen 1989.
Spellemannprisen 1989 ble delt ut våren 1990. Øystein Sunde ble Årets spellemann og vant også prisen i den nye klassen underholdning som ble delt ut totalt fem ganger. For første gang ble det også delt ut pris i klassen årets nykommer, og Matchstick Sun ble vinner av den første prisen.


Dr. No (film).
"Dr. No" er den første offisielle James Bond-filmen produsert av EON Productions. Filmen ble laget i 1962 og er basert på Ian Flemings sjette roman om James Bond. Til tross for å være den aller første filmen etablerer den ikke James Bond som en agent, men refererer heller til tidligere hendelser som forteller at han har jobbet i MI6 en stund.
"Dr. No" hadde Norgespremiere på Eldorado kino den 1. april 1963.
En søken etter James Bond.
Ian Flemings romaner om James Bond hadde mottatt gode kritikker, men James Bond var likevel ikke et kjent navn på begynnelsen av 60-tallet. Regissøren av "Dr. No", Terence Young, vurderte kjente stjerner som Richard Johnson og Cary Grant. En av produsentene, Harry Saltzman, fortalte at deres førstevalg var Roger Moore (som senere kom til å spille Bond i sju filmer), men at han var opptatt med TV-serien "The Saint" på den tiden. Andre store navn som ble vurdert var Patrick McGoohan, James Mason og David Niven (som senere spilte i en uoffisiell versjon av "Casino Royale" fra 1967. Til slutt bestemte produsentene seg for å bruke Sean Connery, en relativt ukjent skuespiller på den tiden.
Handlingsreferat.
James Bond blir sendt til Jamaica for å undersøke samle informasjon i forbindelse med at den britiske agenten kommandør Strangways og hans sekretær har forsvunnet på mystisk vis.
Ved flyplassen i Kingston blir Bond møtt av en av dr. Nos lakeier, som utgir seg for å være sjåfør for guvernøren. Når han blir avslørt, begår han selvmord umiddelbart.
I guvernørboligen finner Bond ut at Strangways nylig hadde fått en interesse for fisking, og at han hadde ansatt en øyboer ved navn Quarrel som guide. Bond oppsøker Quarrel som ikke er samarbeidsvillig fordi han er usikker på om Bond er alliert eller fiende. Felix Leiter fra CIA går imidlertid god for ham.
Mens Bond undersøker Strangways' hjem, finner han en kvittering fra en lokal geolog, prof. Dent, som hjalp Strangways å analysere steinprøver fra en øy i nærheten kalt Crab Key. Dent påstår at steinene er vanlig pyritt, men Bond finner ut at de er radioaktive. Det viser seg at Dent er en av dr. Nos allierte. Etter et feilslått angrep med en tarantell, bruker Dent guvernørens sekretær, frk. Taro, til å lure ham til sengs. Når Dent kommer for å myrde Bond, er Bond klar og dreper Dent etter en kort utspørring, som gir Bond svar på hvorfor Strangways ble myrdet.
Bond og Quarrel seiler til Crab Key hvor de møter Honey Ryder, en skjellsamler. Snart blir de oppdaget og tvunget til å søke ly lengre inn i øya. Quarrel blir drept av dr. Nos sagnomsuste «drage», en motorisert gjenstand som spyr flammer. Bond og Ryder blir tatt til fange av dr. No. Dr. No forteller at han er medlem av SPECTRE og at han på Crab Key jobber med å destruere amerikanske rakettutskytninger fra Cape Canaveral fordi hans tjenester ikke ble kjøpt verken av Vest og Øst.
Bond er tatt til fange og blir plassert i en celle som han klarer å rømme fra. Han overlaster dr. Nos atomreaktor som skulle sabotere en amerikansk rakettutskytning. Etter en nevekamp mot dr. No, hvor sistnevnte ender i kokende, radioaktive vann, rømmer Bond fra dr. Nos tilfluktssted sammen med Ryder, før anlegget går i lufta.


Edvard Os.
Edvard Os (født 20. april 1885 i Eid i Nordfjord, død 9. januar 1970) var en norsk offiser (oberstløytnant). Han var sjef for Varanger bataljon 1933–1940 og forsvarssjef i Øst-Finnmark 1939–1940. Os moderniserte dessuten driften av organisasjonenen Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag som daglig leder for begge organisasjoner i årene 1913–1927. Han var driftsstyrer i Noregs Boklag 1927–1932. I 1908 ble han varaformann i Kristiania Unge Venstre, det første lokallaget av Unge Venstre som ble stiftet, og i 1909 ble han styremedlem i det første styret i Noregs Unge Venstre.
Os, Edvard
Os, Edvard
Os, Edvard


Moster kirke.
Moster kirke er en langkirke fra 1874 i Bømlo kommune, Hordaland fylke. Tegnet av arkitekt Peter Blix.
Byggverket er i tre og har 365 plasser.


Gustav Indrebø.
Gustav Indrebø (født 17. november 1889 i Samnanger, død 3. august 1942) var en norsk filolog.
Han var målmann og leder for Noregs Mållag 1930–32. Blant annet gransket han stedsnavn, og sammen med professorene Magnus Olsen og Edvard Bull grunnla han i 1921 Norsk Stadnamnarkiv.
Gustav Indrebø var bror til biskop Ragnvald Indrebø. Sammen var de hovedmennene bak Bibelselskapets oversettelse av Bibelen til nynorsk som kom ut i 1938, den såkalte «Indrebøbibelen».


Per Sundnes.
Per André Sundnes (født 16. juni 1966 i Bodø) er en norsk programleder tilknyttet NRK. Han bekrives ofte som en trend- og popkulturekspert med særlig interesse for musikk og moter.
Han har en bachelorgrad i film og TV fra London Institute (det nåværende University of the Arts London).
Før sin tid som programleder i NRK jobbet Sundnes som lærer. Han var fast musikk- og trendkommentator i NRK-programmet "Store studio" fra 2002 til 2007. Ved Eurovision Song Contest 2007 hadde Sundnes jobben som TV-kommentator etter Jostein Pedersen, og har siden den gang vært tett tilknyttet Melodi Grand Prix. Han omtales derfor ofte som «Grand Prix-general». I 2011 deltok han i "Kjendisbarnevakten" på NRK1.
I 2005 utga Sundnes og Lillian Vatnøy boken "Chic og bruk".
Sundnes er samboer med Tore Lengren.


Maria Høgetveit Berg.
Maria Høgetveit Berg (født 2. november 1941 i Vinje i Telemark) er en norsk lærerinne og den første kvinnelige leder i Noregs Mållag (1981–1984). Hun har vært kultursjef i Ål kommune i Hallingdal siden 1989. Forøvrig var hun med i Landssamanslutninga av nynorskkommunars interimstyre og har vært aktiv i Norsk Folkemusikk- og Danselag. Hun er gift med Hallgrim Berg.


Landssamanslutninga av nynorskkommunar.
Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) er en sammenslutning av kommuner, fylkeskommuner og interkommunale tiltak. Organisasjonens formål er fremmelse av nynorsk språk og kultur innenfor offentlig virksomhet.
LNK ble grunnlagt på et møte i Bryne 16.–18. juni 1993, med 86 kommuner som medlemmer.
Per 1. februar 2005 hadde LNK 102 medlemmer: 92 kommuner, 3 fylkeskommuner og 7 interkommunale selskaper. LNK mener det er minst 25 kommuner og 3 fylkeskommuner som også burde være med i organisasjonen.
Daglig leder Vidar Høviskeland er den eneste fast ansatte. LNK gir ut «LNK-avisa» seks ganger i året (første gang i mars 2002).


Hege Myklebust.
Hege Myklebust (født 20. februar 1970) var leder i Noregs Mållag (fra april 2006 til april 2009) og høyskolelektor ved Haugesund. Hun har også vært daglig leder i Norsk målungdom, var styremedlem i Noregs Mållag 1998–2000, og generalsekretær i Nei til EU 1998–2001.
Eksterne lenker.
Myklebust, Hege


Ottar Grepstad.
Ottar Grepstad (født 1. oktober 1953) er en norsk forfatter og direktør for Nynorsk kultursentrum. Han har gitt ut en lang rekke bøker om ulike emner. I 1998 vikarierte han i en periode som daglig leder for Noregs Mållag. Han var leder for Unge Venstre 1975–1976, og 1984–1988 var han redaktør for Syn og Segn. Grepstad var rådsmedlem i Norsk kulturråd 2005–2009. Han var styremedlem i Språkrådet 2006–2010, og 25. november 2010 ble han utnevnt til leder for Språkrådet.


Nynorsk salmebok.
"Nynorsk salmebok for kyrkja og heim og møte" er en nynorsk salmebok, redigert av Bernt Støylen, Peter Hognestad og Anders Hovden og utgitt 1925. Ved kongelig resolusjon av 18. desember samme år ble den godkjent for bruk i gudstjenesten i de sogn som gjorde vedtak om det. Salmeboken hadde opprinnelig 711 salmer, men ved kgl. resolusjon av 1. oktober 1926 ble det vedtatt at den skulle ha et bokmålstillegg med 200 salmer fra den gamle og den nye Landstads reviderte salmebok.
Av de nynorske salmene er det 111 originale og 75 oversatte av Elias Blix, 128 originale og 81 oversatte av Anders Hovden og 62 originale og 139 oversatte av Bernt Støylen.
Anders Hovden skal ha sagt om hvordan tremannskomiteen fungerte: "Støylen var klok og varm, Hognestad var klok og kald. Sjølv var eg berre varm."


Sturla Eik-Nes.
Sturla Hall Eik-Nes (født 15. november 1945) er en norsk lege og fostermedisiner.
Han har den graden dr.med. (MD PhD), og er utdannet i Tyskland, Sverige, USA og Norge. Eik-Nes er ansatt som seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin, Universitetssykehuset i Trondheim – St. Olavs Hospital.
Eik-Nes var fra 1984 til 1990 leder av Norsk forening for Ultralyddiagnostikk (NFUD), leder for European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB) fra 1993 til 1996 og leder av International Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology (ISUOG) fra 1998 til 2000. Han har sittet i redaksjonen for flere fagtidsskrifter, blant andre "Ultrasound in Medicine and Biology", "Ultrasound in Obstetric and Gynecology" and the "Journal of Maternal-Fetal Investigations". Han er også "Honorary Fellow" ved "American Institute of Ultrasound in Medicine" og mottok "Ian Donald Gold Medal" fra ISUOG i 1998.
Han ble 3. februar 2006 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og fikk ordenen tildelt under en høytidelig overrekkelse i Trondheim.


Territorio libero di Trieste.
Fra en grensestasjon mellom Italia og Trieste
Territorio libero di Trieste (italiensk for «"Det frie området Trieste"») var mellom 1947 og 1954 en bystat mellom Italia og Jugoslavia innerst i Adriaterhavet. Området besto av havnebyen Trieste med en en smal kyststripe mot nordvest (sone A) og en del av Istria-halvøya (sone B).
Bystaten ble etablert etter andre verdenskrig i 1947 for å styre en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning i en usikker tid og for å roe ned strid om grensedragninger i et område som var viktig for handel i regionen. Dette ble stadig viktigere etter hvert som den kalde krigen utviklet seg. Området viste seg imidlertid vanskelig å styre og ble delt mellom nabolandene Italia og Jugoslavia i 1954, formalisert gjennom Osimotraktaten i 1975 og iverksatt i 1977.
Geografi.
"Territorio libero di Trieste" besto av et område på 738 km² rundt Triestebukten og hadde 330 000 innbyggere. Det grenset til Italia i nord og Jugoslavia i sør og øst. Elver i området er Risano/Rižana, Dragogna/Dragonja, Timavo/Reka, Rosandra/Glinščica og Quieto/Mirna. Høyeste punkt var Monte Castellaro/Veliko Gradišče (724moh). Ytterpunkter var nær Medeazza/Medjevas på 45° 48’ i nord, ved Porto Quieto/Tarski på 45° 18’ i sør, Punta Salvore/Rt Savudrija på 13° 29’ i vest og Grozzana di Pese/Gročana på 13° 55’ i øst.
Historie.
I 1921 (etter første verdenskrig) annekterte Italia formelt Trieste og deler av Istria-halvøya. I 1924 annekterte Italia også den såkalte "Fristaten Fiume", som hadde eksistert siden forløperen Reggenza Italiana del Carnaro ble okkupert i 1920 og inkluderte dagens Rijeka i Kroatia.
Landområdene utenom byen var vesentlig befolket av slovenere i nord og kroater i sørøst, mens italienere utgjorde flertallet i byene Trieste, Rijeka og de øvrige byene på Istria. I 1920-årene og 1930-årene ble den slaviske befolkningen utsatt for "italienisering" og diskriminering under det italienske fascistiske regimet. Det forekom også voldshandlinger, som da Den slovenske nasjonale klubb ("Narodni dom") i Trieste ble satt fyr på 13. juli 1920 som en reaksjon på drapet på to italienske sjømenn av jugoslavisk gendarmeri i Split under noen uroligheter.
Mange slovenere og kroater emigrerte i denne perioden til Jugoslavia, mens andre deltok i en motstandskamp som medførte mer enn 100 terroranslag i Trieste og omegn i mellomkrigstiden.
Området fungerte aldri i realiteten som en selvstendig stat, men dets formelle status ble likevel respektert og det ble blant annet utstedt egne frimerker og egen valuta.
Ifølge anslag fra de allierte administratorene var det i 1949 en befolkning på rundt 310 000 i sone A, hvorav 239 200 var italienere og 63 000 var slovenere. Samtidige italienske kilder oppgir et langt lavere estimat for slovenere (32 000-40 000).
Ifølge den jugoslaviske folketellingen i 1945 (ikke anerkjent av de vestlige allierte) var det i de deler av Istria som ble sone B 67 461 innbyggere, hvorav 30 789 slavere, 29 672 italienere og 7 000 med uidentifisert nasjonalitet. Ifølge samtidige italienske kilder var det i sone B 36 000-55 000 italienere og 12 000-17 000 slavere.
En midlertidig avtale som ble undertegnet i London i 1954 bestemte at administrasjonen av sone A ble overført til Italia og sone B til Jugoslavia. I 1975 ble dette formalisert i Osimotraktaten og området ble da endelig delt mellom Italia og Jugoslavia.
Sone A er dagens italienske provinsen Trieste og sone B er delt mellom den slovenske Littoralprovinsen og det kroatiske Istria fylke.
Demografi.
Mot slutten av 1940-årene og i årene etter delingen av området flyttet rundt 40 000 mennesker, i hovedsak italienere, fra den jugoslaviske sone B og til sone A eller til Italia. Noen ble truet til å flytte, andre ønsket ikke å bo i Jugoslavia. I Jugoslavia ble de som flyttet omtalt som "optanti" mens de selv omtalte seg som "esuli" (i eksil). Rundt 14 000 italienere valgte å forbli i den jugoslaviske sonen som er dagens Slovenia og Kroatia.
Eksterne lenker.
Trieste, Territorio libero di


Apollon Records.
Apollon Records var et plateselskap som ble startet av Frode Svanevik i platebutikken Apollon i Bergen i 1982. Selskapet ga ut totalt 6 plater.


Mercedes-Benz CLS-Klasse.
Mercedes-Benz CLS er en serie bilmodeller laget av DaimlerChrysler i Sindelfingen, Tyskland. Klassen ble lansert i Europa høsten 2004. Modellen er bygget på Mercedes-Benz E-klasse-plattformen, men er 15,2 cm lengre enn E-klasse. Modellen posisjoneres over E-klasse, men under S-klasse for å konkurrere med BMW 6-serie, Cadillac STS og Lexus GS.


Jussi Hautamäki.
Jussi Heikki Hautamäki (født 20. april 1979 i Uleåborg) er en finsk skihopper. Hans er bror til skihopperen Matti Hautamäki.
Jussi Hautamäki har deltatt i verdenscupen siden 1995. Han feiret sin hittil største triumf i 2003, da han vant sitt hittil eneste internasjonale hopprenn, et renn i kontinentalcupen (i Bischofshofen). Den beste plasseringen i et verdenscuprenn er hittil en tredjeplass fra 2003 i Sapporo. I sesongen 2000/01 kom han på 15. plass i sammendraget.
Eksterne lenker.
Hautamäki, Jussi
Hautamäki, Jussi


Kari Ylianttila.
Kari Sakari Ylianttila (født 28. august 1953) er en tidligere finsk skihopper, i dag hopptrener.
Han debuterte internasjonalt i hoppuka i 1971, men han oppnådde ingen store resultater de første årene. Karrierens høydepunkt var seieren i den 26. hoppuka vinteren 1977/78. Han vant rennet i Bischofshofen, kom på andre plass i Innsbruck og Garmisch-Partenkirchen, og kom på tredje i Oberstdorf. Etter seieren i hoppuka var han favoritt til å vinne VM-gull under VM på hjemmebane i 1978. Men Ylianttila skadet ankelen på trening og fikk ikke deltatt i VM.
Etter hoppuketriumfen oppnådde han ikke flere seire. Han deltok i OL i Lake Placid 1980, med en 13. plass i den store bakken som beste resultat. Han la opp i 1982.
Fra 1987 til 1994 var han trener for det finske hopplandslaget, som vant tallrike internasjonale medaljer i løpet av denne perioden. I perioden 1994–2004 trente han USAs landslag, og flyttet til Park City i Utah. Han skulle utvikle amerikanske talenter frem mot OL 2002 i Salt Lake City, men hadde bare betinget suksess.
Vinteren 2004/2005 overtok han treneransvaret for Sveriges hopplandslag, før han i juli 2005 tok trenerjobben for Japans landslag, med kontrakt frem til 2010.


Erling Lauhn.
Erling Lauhn (født 7. september 1896 i Stavanger) var en norsk pressemann. Fra 1938 var han redaktør i Bergens Aftenblad og, etter at denne i 1945 ble oppkjøpt, redaktør i Morgenavisen.


Bergens Aftenblad.
Bergens Aftenblad ble etablert i 1880 og var en dagsavis som ble utgitt i Bergen. Den hadde politisk tilhørighet til partiet Høyre.
I 1889 ble avisen slått sammen med De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger. Avisen ble nazifisert i januar 1942 og utgivelsen opphørte 21. april 1942.
Etter krigens slutt ble forlagsrettene kjøpt av Morgenavisen. Mangeårig redaktør av Bergens Aftenblad, Erling Lauhn, ble redaktør av den «nye» Morgenavisen, som også var en Høyre-avis.


Oddvar Bull Tuhus.
Oddvar Bull Tuhus (født 14. desember 1940 i Oslo) er en norsk regissør og filmskaper som har vært med på å lage spillefilmer og tv-serier siden hans spillefilmdebut "Rødblått paradis" i 1971. I sin første film bar stilen hans preg av å være inspirert av fransk ny bølgefilm og de modernistiske filmene på 1960- og 1970-tallet. Med hans neste film, "Maria Marusjka" fra 1973 heller Tuhus mer mot den realistiske filmen og vant også Filmkritikerprisen for sitt arbeid. På 80-tallet gikk Tuhus igjen nye veier og laget tre ungdomsfilmer og en spenningsfilm, hans siste filmer var mer i retning populærfilmen og spesielt hans siste film, "Blücher" fra 1988 bar preg av de store blockbuster- og actionfilmene fra 80-tallet.
Han er også grunnlegger og styreformann i de private produksjonsselskapene Vampyrfilm (grunnlagt 1970) og Marcusfilm (grunnlagt 1974).
Kilder.
Bedre enn sitt rykte – En liten norsk filmhistorie. 2.utgave, Norsk Filminstitutt Oslo, 2004. Gunnar Iversen, Øivind Hanche, Nils Klevjer Aas


Wolfsberg.
Wolfsberg er en by i Østerrike med 25,000 innbyggere.


Salhus.
Salhus er et sted i Åsane bydel i Bergen, nord for Bergen sentrum. Salhus grunnkrets i Bergen kommune hadde 824 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,81 km². Salhus er en del av tettstedet Bergen. I sør ligger Mjølkeråen, i nord Salhusfjorden, og i øst Hordvik.
På Salhus ligger Salhus kirke og kirkegård, Salhus skule og Norsk Trikotasjemuseum. Her var det tidligere fergeforbindelse til Holsnøy. Salhusvinskvetten, Salhus Musikklag, Salhuskoret og Idrettslaget Norna-Salhus har tilhold på stedet.
Navnet kommer fra det gammelnorske 'Sálúhúsn' som betyr stedet med gjestgiveri. Det kan ha tilknytning til de mange 'Sálúhús' som kong Øystein Magnusson lot oppføre for de veifarende. For å komme til Salhus kan man enten kjøre RV564 eller FV243.Utenfor Salhus ligger Salhusfjorden, som var et betydelig trafikknutepunkt.Alle «fjordabåtene» var innom Salhus på vei nordover til bygdene i Nordhordland.Salhus hadde og store trikotasjefabrikker.Det var Salhus Tricotagefabrik, Salhus Væverier og Birkelund. Selv om det gikk nedover med tekstilfabrikkene og bygden mistet sin status som trafikknutepunkt, først da fjordabåtene ble nedlagt og senere fergeforbindelsen til Holsenøy ble flyttet, beholdt Salhus sin status som kulturelt sentrum i Åsane.I gammel tid hadde bygden overnattingssteder med skjenkerett for «brændevin». Det var mange striler som drakk opp pengene fra fiskesalget på torget i Bergen på vei hjem.I Salhushallen ble det avholdt dansetilsteninger, basarer, kino og revyer.
Salhus hadde inntil 1981 den ene av to kirker i Åsane. Salhus kirke ble bygget i 1924.


Kristiansund krematorium og gravlund.
Kristiansund krematorium og gravlund ligger på Kirkelandet, i Kristiansund.
Kapellet på gravlunden har ikke vært brukt som krematorium helt fra det var nytt. Det var bygget som gravkapell. Ved kongelig resolusjon (kgl.res.) av 27. august 1937 ble det gitt tillatelse til å innrette et krematorium i gravkapellet på Kristiansund kirkegård.
Modernisering.
Miljøverndepartementet fastsatte i 2002 en ny forskrift om utslipp fra krematorier. Derfor er krematoriet under modernisering etter tegninger fra arkitektene as. Eksisterende ovn ved kapellet i underetasjen skal utskiftes og det skal installeres renseanlegg og styringssystemer. Det nye krematoriet kan stå ferdig i 2008 eller 2009.


Miguel Ángel Nadal.
Miguel Angel Nadal (født 28. juli 1966 i Mallorca, Spania) er regnet som en av Spanias bedre forsvarsspillere i nyere tid. Han var en del av FC Barcelona og Johan Cruyffs Dream team (1990–94). Til tross for han ikke er av de mest kjente spillerne fra dette laget.
Nadal var med i s VM-tropp i 1994, 1998 og 2002. Han spilte også 62 kamper med flagget på brystet.
For spesielt interesserte så er Nadal meget tennisinteressert han har blant annet vunnet Baleranes tennismesterskap for juniorer. Han er også onkel til Rafael Nadal, nummer én på verdensrankingen i tennis.


Lommelerke.
Lommelerke eller "lommeflaske" er en flat beholder av glass eller metall med kork til oppbevaring av væsker. Lommelerker av glass har et tilnærmet sirkeformet, vertikalt tverrsnitt, mens tilsvarende flasker i mer langstrakt for gjerne kalles jaktflasker. I dag er lommelerken utstyrt med skrukork, mens de gamle vanligvis hadde kork. Noen mener at navnet kommer av at de var lett å få inn og ut av ei vanlig jakkeinnerlomme. Andre mener at navnet har sitt opphav fra Fredrik Georg Lerche, drukkenbolt og svirebror av Henrik Wergeland.
Fasongen er ofte flatklemt flaskeaktig, men andre fasonger er kjent, avhengig av hvilken design en foretrekker. En del fås med en større kapsel skrudd over korken og formet som et glass. Denne kapselen gjør det unødvendig å transportere drikkeglass.
Volum varierer mellom 1/2 flaske og 0,2 liter. Innholdet bestemte eieren selv, men det ble oftest ikke tatt med drikke som krevde spesielle glass slik som cognac. Brennevin som Whisky og akevitt var vanlig, foruten «himkok». Dette synliggjøres på Vinmonopolet når en ser hvilke fasonger halv- og kvartflaskene til de forskjellige sortene brennevin har.
Lerka var med på tur til alle årstider og kom fram når situasjonen lå til rette for det. Vanlig fremdeles er totsupen på elg- eller reinsdyrjakt og en klunk til peisbålet.


Regress.
Regress (av latin "regressus", «tilbakegang») innebærer at man har krav på å få dekket et pengebeløp man har betalt på vegne av en annen.
Regress kan foreligge i mange ulike situasjoner. Mest praktisk er kanskje situasjonen der det foreligger solidaransvar (herunder kausjon). Her vil kreditor kunne kreve hele beløpet dekket av en av debitorene, og den som gjør opp vil da kunne gjøre regress gjeldende mot de andre skyldnerne i etterhånd, basert på ansvarsforholdet mellom disse. Et tilfelle som faller inn under solidaransvar er også der en deltaker i et ansvarlig selskap dekker selskapets forpliktelse, noe som medfører at han har regressrett i forhold til selskapet. Det vil også kunne foreligge regressrett ved intervensjonsbetaling, og der erstatningsbeløp betales av andre enn den umiddelbart ansvarlige (f.eks. ved arbeidsgiveransvar). Også innen forsikring kan regress komme på tale. For det første gjelder dette innen ansvarsforsikring; her kan forsikringsselskapet kreve regress av skadevolder for erstatning utbetalt til skadelidte dersom skaden er voldt ved forsett, og i noen tilfeller også dersom den er voldt ved grov uaktsomhet. Innen bilforsikring vil det også foreligge regressrett der skaden er voldt som følge av selvforskyldt rus. Ellers vil det kunne foreligge regressrett der det foreligger medforsikring, slik at selskapet må betale ut forsikringssummen til en medforsikret selv om en annen forsikret har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet. Regress kan her gjøres gjeldende mot den ansvarlige. Ved vanlig skadeforsikring (tingsforsikring) følger det for norsk retts vedkommende at selskapet har regressrett overfor forsikringstaker dersom skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, eller for øvrig i yrkes- eller ervervsvirksomhet, se nærmere.


Marcus Hahnemann.
Marcus Hahnemann (født 15. juni 1972 Seattle, USA) er en amerikansk fotballspiller som sist spilte for Everton.
Han kom til engelsk fotball i 1999 da han kom til Fulham. I 2002 kom han til Reading, og der har han spilt 276 kamper for i 2009 dro han til Wolverhampton Wanderers. Han var tredjekeeper under fotball-VM i 2006.
Hahnemann ble frigitt av Everton i midten av mai 2012 sammen med blant andre Denis Stracqualursi, Royston Drenthe og James McFadden.


Sepp Bradl.
Josef Bradl, ofte kalt Sepp eller Bubi / Buwi Bradl, (født 8. januar 1918 i Wasserburg am Inn i Bayern, død 3. mars 1982 i Innsbruck) var en østerriksk skihopper, kombinertløper, alpinist og skihopptrener. Han er mest kjent som spesialhopper – han ble verdensmester i 1939, og var den første som hoppet stående over 100 meter på ski. Han vant også den første tysk-østerrikske hoppuka i 1953. Sepp Bradl representerte SC Bischofshofen.
Biografi.
Bradl var født i Bayern i Tyskland, men familien flyttet til Østerrike da han var to år, og han vokste opp i Mühlbach am Hochkönig i delstaten Salzburg. Som 15-åring i 1933 hoppet han første gang over 50 meter, og samme år ble han for første gang tatt ut til å hoppe utenlands, i Davos i Sveits. I februar 1936 deltok han for første gang i OL. Under trening i Garmisch-Partenkirchen foran mesterskapet falt han og pådro seg hjernerystelse, og fikk startforbud av sykehuslegen, men han deltok likevel og ble nummer 19 i spesialhopprennet.
Tre uker etter OL deltok han i skiflygingsuka i kjempebakken i Planica. I rennet der de norske hopperne var tilstede men ble nektet å konkurrere av Norges Skiforbund, brøt Sepp Bradl 100-metersgrensa med et hopp på 101 meter 15. mars 1936. To år senere forbedret han verdensrekorden samme sted til 107 meter. Bradl deltok i VM i Chamonix i 1937 og Lahtis i 1938, og ble nummer 5 og 4. Han ble verdensmester i Zakopane i 1939. I VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, som etter krigen ble annullert, ble han nummer 5. I de to siste mesterskapene konkurrerte han for Tyskland, etter at Østerrike var blitt annektert av Tyskland 12. mars 1938. (Se Anschluss.)
Han var tatt ut til OL i Oslo i 1952, men falt igjen på trening og kunne ikke delta. Han vant den første tysk-østerrikske hoppuka, som ble arrangert i januar 1953. I de neste tre Hoppukene ble han henholdsvis nummer 3, 4 og 2. Han vant to renn i Hoppuka, i Innsbruck 6. januar 1953 og i Bischofshofen 6. januar 1954. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 10, i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 12.
Sepp Bradl ble østerriksk mester i spesielt hopp i 1938, 1941, 1947, 1948, 1951, 1952, 1953, 1954 og 1956, og i kombinert i 1955. Han ble tysk mester i spesielt hopp i 1939 og 1941. Han ble også østerriksk juniormester i trippelkombinasjon (skihopping, langrenn og utfor) i 1936 og 1938, og vant flere regionale mesterskap i trippelkombinasjon, kombinert og spesielt hopp. Han la opp i 1956, og ble året etter trener for det østerrikske hopplandslaget. Den stillingen hadde han fram til 1972, bare avbrutt av en kort periode som sveitsisk landslagstrener.
Sammen med kona Paula var Sepp Bradl forpakter av gjestehuset Mandlwandhaus i Mühlbach am Hochkönig fra 1946 til 1952. Deretter og fram til hans død eide og drev de gjestehuset Rupertihaus samme sted. Han døde på sykehus i Innsbruck av strupehodekreft 3. mars 1982.
Hoppanlegget Sepp-Bradl-Stadion i Bischofshofen er oppkalt etter ham. Anlegget omfatter storbakken Paul Ausserleitner-bakken ("Paul-Ausserleitner-Schanze"), som brukes i Hoppuka, Laidereggbakken ("Laidereggschanze") og Barnebakken ("Kinderschanze"). Utenfor skistadionet står et minnesmerke over ham.


Spellemannprisen 1988.
Spellemannprisen 1988 ble delt ut våren 1989. Det Norske Kammerorkester ble Årets spellemann og vant også prisen i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk. Den 90-årige komponisten Harald Sæverud ble tildelt juryens hederspris mens DumDum Boys vant sin første pris av tre på rad innen rock. Torhild Sivertsen fra Tomboy ledet utdelingen.


Nordkapp-klassen.
Nordkapp har vært navnet på to fartøyklasser, begge innenfor den norske kystvakten.


Selvforskyldt rus.
Selvforskyldt rus er et begrep innen rettsvitenskapen som kan ha rettslig betydning i flere forskjellige situasjoner. At rus er selvforskyldt vil så godt som alltid være tilfelle, og vil bli lagt til grunn så sant ikke det motsatte godtgjøres. Eksempler på at rus ikke er selvforskyldt kan være at noen har puttet noe oppi en persons drikk uten vedkommendes kunnskap, eller i situasjoner der produkter har inneholdt rusmidler (mest praktisk alkohol) uten at den som har fått det i seg hadde noen rimelig forventning om dette (et eksempel i praksis har vært tannkrem). Det gjelder imidlertid en streng aktsomhetsplikt på dette punkt, slik at det er svært vanskelig å bli hørt med at en rus ikke er selvforskyldt.
Strafferetten.
Selvforskyldt rus har først og fremst betydning innen strafferetten. For det første vil man ved vurderingen av om det foreligger forsett se bort fra at gjerningsmannen har opptrådt i selvforskyldt rus, se straffeloven § 40 første ledd andre punktum. I slike tilfeller skal retten se bort fra beruselsen, og sette seg inn i hvordan gjerningsmannen hadde tenkt dersom han var edru. En alvorlig voldshandling begått i beruset tilstand vil således bli vurdert ut ifra hva gjerningsmannen ville forstått om konsekvensene dersom han var edru, og dette vil kunne føre til en langt mer alvorlig bedømming av forholdet. Det sies i slike tilfeller gjerne at forsettet "fingeres". Overlegg og hensikt kan derimot ikke fingeres, sistnevnte kan få betydning blant annet ved tyveri, som krever «vinnings hensikt» for at straff kan komme til anvendelse.
For det andre vil man ikke bli ansett som utilregnelig (og dermed slippe unna straff) selv om man er bevisstløs i gjerningsøyeblikket, dersom bevisstløsheten skyldes selvforskyldt rus, se straffeloven § 45. Begge disse grunnprinsippene skyldes moralske betraktninger: det ville være støtende overfor allmennheten dersom forbrytere unnslapp straff ved å vise til at de var berusede. Også mer brede alkoholpolitiske betraktninger har nok spilt inn.
Erstatningsretten.
Også innen erstatningsretten vil selvforskyldt rus komme inn ved skyldvurderingen. Selv om det her ikke foreligger faste lovfestede prinsipper, vil man vanskelig kunne høres med at tilstrekkelig skyld ikke er utvist dersom man har handlet i beruset tilstand. Rusen vil således komme inn som et moment i uaktsomhetsvurderingen, som taler til skadevolderens ugunst.
Innen et spesielt område er selvforskyldt rus tillagt uttrykkelig rettsvirkning, nemlig innen bilforsikring. Dersom det må legges til grunn at en kollisjon skyldes at føreren var beruset vil forsikringsselskapet uavhengig av skyld for øvrig kunne kreve regress fra føreren for den erstatningen de har måttet betale ut til andre. Førerens egen rett til erstatning vil dessuten falle bort, se nærmere bilansvarsloven §§ 12 og 7. Unntak fra dette prinsippet kan bare gjøres der særlige forhold taler for det.


Odd Vollan.
Odd Vollan (født 21. november 1913 i Ålesund) er en norsk skolemann og historiker.
Vollan ble i 1941 cand.philol. med hovedfag i historie med hovedoppgaven "Omlegginga av fisket i Ålesund og på Sunnmøre". Deretter arbeidet Vollan som lektor, først ved gymnasene i Førde og Molde, deretter i Ålesund fra 1945 til 1980.
Ved siden av lektorgjerningen har Vollan virket som historieforsker. Nærmere 30 arbeider har kommet fra hans historikerhånd. Han har særlig arbeidet med emner knyttet til fiske, fangst og annet næringsliv, samt bedrifts- og foreningshistorie, gjerne med lokalhistorisk tilsnitt. Vollan bidro imidlertid også med artikler om fiske og fangst til det store nordiske verket "Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder".
For sitt omfattende arbeid mottok Vollan Hans Strøm-medaljen og i 1989 ble han hedret med Ålesund kommunes hederspris.


Pola Negri.
Pola Negri (født Barbara Apolonia Chałupiec 31. desember 1894 i Lipno i Kongress-Polen, død 1. august 1987 i San Antonio i Texas i USA) var en polsk skuespillerinne og internasjonal filmstjerne i datidens stumfilmer, og deretter klarte overgangen til lydfilmen.
Biografi.
I 1902 reiste familien hennes til Warszawa, hvor Negri fullførte ballettskolen og begynte å opptrådte ved ulike teatre. Hun debuterte på filmlerretet i 1914 i filmen "Niewolnica zmysłów" (Sansenes slave). Hun spilte også i en rekke filmer laget av filmindustrien i Warszawa, som "Żona" (Kone), "Studenci" (Studenter), "Kochanka apasza" og i filmserien "Tajemnice Warszawy" (Warszawas mysterier). Under sin korte karriere i Warszawa vant hun mye popularitet og spilte med mange av datidens mest renoverte polske skuespillerne.
I 1917 reiste Negri til Berlin, der hun spilte i en rekke suksessrike filmer av Max Reinhardt og Ernst Lubitsch (blant annet "Die Augen der Mumie Ma", "Carmen", "Madame Dubarry", "Samurun", "Sappho"), og ble tilbudt en lukrativ kontrakt med Paramount Pictures i 1922, og spilte i sin første film i Hollywood året etter. Slik ble hun den første europeiske filmstjerne som oppnådde suksess i USA.
På 1920-tallet ble Negri en av Hollywoods største stjerner, takket være sin eksotiske glamourstil, store filmroller ("Bella Donna", "Shadows of Paris", "East of Suez", "A Woman of the World", "Hotel Imperial" og andre) og sine romanser med Charlie Chaplin og Rudolf Valentino. Hun var i sin tid også filmindustriens rikeste kvinne.
Pola Negri var gift to ganger, med greve Eugeniusz Dąbski (1919–1921) og prins Sergej Mdivani (1927–1931).
På 1930-tallet oppholdte hun seg i Europa, og spilte i en rekke filmer i Storbritannia, Tyskland og Frankrike ("Mazurka", "Tango Notturno" og andre). Før utbruddet av andre verdenskrig reiste hun tilbake til Hollywood, der hun medvirket i en rekke filmer og avsluttet sin amerikanske karriere med komedien "Hi Diddle Diddle" i 1943.
I 1951 ble Negri amerikansk statsborger. Hennes siste filmrolle var i Walt Disney-filmen "The Moon-Spinners" i 1964. I 1970 gav hun ut autobiografien "Memoirs of a Star".


ONO Estadi.
ONO Estadi er fotballstadionet til den spanske Primera Division-fotballklubben RCD Mallorca. Det ligger på øya Mallorca i byen Palma de Mallorca, og er det største stadionet på de baleariske øyene. Stadionet het tidligere Son Moix, men navnet ble skiftet til det nåværende navnet ONO Estadi.


«Nordkapp» (oppsynsskip) (1937).
"«Nordkapp» har vært navnet på flere fartøyer i den norske marinen, for en oversikt, se Nordkapp (skip)."
«Nordkapp», sjøsatt den 18. august 1937, var navngivende fartøy til den første Nordkapp-klassen (1937). Hennes søsterskip var «Senja».
«Nordkapp».
«Nordkapp» ble satt inn i tjeneste like etter sjøsettingen i 1937, og var ved krigsutbruddet den 9. april 1940 stasjonert i Nord-Norge, under 3. sjøforsvarsdistrikt. Fartøyet var her en del av Norges forsvar, inntil evakueringsordre ble gitt 7. juni samme år. «Nordkapp» lå da ved Svolvær, og ble liggende der til klokken 0300 natten 8. juni, for å vente på flyktninger og frivillige som ville ta seg over til Storbritannia. 12. juni kom «Nordkapp» frem til Thorshavn på Færøyene. Fartøyet ble siden oppgradert i Storbritannia, blant annet med flere og kraftigere våpen enn kun den éne kanonen hun i utgangspunktet hadde, og ble fra den 21. september 1940 stasjonert på Island.
Her var «Nordkapp» vaktfartøy, og det fortsatte hun å være frem til den 19. september 1943, da hun i stedet ble underlagt sjefen for Shetlandsgjengen.
«Nordkapp» deltok fra 20. juni til 11. september 1944 i Operasjon Neptune (Overlord), ved å eskortere konvoier langs kysten av og til invasjonsområdet, i tillegg til patruljetjeneste på vakt mot fiendtlige fartøyer. Fra 15. desember 1944, etter hovedettersyn i Aberdeen, ble «Nordkapp» stasjonert som vaktfartøy i Scapa Flow. Ved krigens slutt seilte «Nordkapp» den 18. mai mot Norge, hvor hun ankom Stavanger 20. mai 1945. Hun fortsatte å gjøre tjeneste frem til 1954, hvorpå hun ble solgt for å bygges om til fiskefartøy.
Til tross for intensiv tjeneste under hele 2. verdenskrig kom «Nordkapp» aldri i direkte kamp med fiendtlige enheter.


Generalbudsjettlikningen.
Generalbudsjettlikningen er en identitet som beskriver tilgangen på og anvendelsen av varer og tjenester, eller goder, i et land over en viss tidsperiode.
Bruttonasjonalprodukt + Import = Konsum + Investeringer + Eksport
Tilgangen på goder er beskrevet på venstre side. Et land kan skaffe goder ved å produsere dem selv, eller ved å importere dem fra utlandet.
Bruken eller anvendelsen er beskrevet på høyre side. Godene kan enten konsumeres, investeres eller eksporteres. Denne enkle formen av generalbudsjettlikningen skiller ikke mellom offentlig og privat sektor.
I mer avanserte utgaver skilles det mellom ulike vare- og tjenestetyper i både produksjon, import, konsum, investeringer og eksport og offentlig og privat sektor skilles.
Generalbudsjettlikningen danner grunnlaget for noen av de viktigste makroøkonomiske modellene som brukes, blant annet Modag.


Spellemannprisen 1987.
Spellemannprisen 1987 ble delt ut våren 1988. Jørn Hoel ble Årets spellemann etter suksessen med albumet "Varme ut av is" mens Dissimilis fikk juryens hederspris.


Legemsbeskadigelse.
Legemsbeskadigelse er en forbrytelse som etter den norske straffeloven går ut på å skade en person på legeme eller helbred, eller hensette vedkommende i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, se nærmere.
Gjerningsbeskrivelsen.
Det mest praktiske alternativet i gjerningsbeskrivelsen er skade på legeme. Hva som er skade må vurderes konkret, og det må trekkes en grense mot påkjenninger av mer bagatellmessig natur. Det må ha skjedd en fysisk forstyrrelse av kroppen, som må være av en viss art og ha et visst omfang, eventuelt en viss varighet. Ting som ikke leges vil fort bli å anse som en skade, eksempelvis en tann som er slått ut, skjemmende arr og lignende. Det skal i slike tilfeller ikke så mye til for at vilkåret anses oppfylt. Der forstyrrelsen leges etter hvert vil det normalt kreves mer. Knivstikk, brudd og lignende vil bli normalt bli ansett som skade, men derimot ikke blåmerker, små rift i huden eller moderate hevelser. Grensen må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Skade på helbred vil kunne foreligge uten noen fysisk skade, dersom skadelidte er påført psykiske problemer av en viss alvorlighetsgrad. Forbigående ubehag, som f.eks. kvalme eller svimmelhet, er derimot ikke nok.
Det andre alternativet om å hensette noen i bevisstløshet eller lignende tilstand, kan for eksempel være å bedøve noen ved å tilsette stoffer i vedkommendes mat eller drikke, eller på annen måte alvorlig svekke vedkommendes mulighet til å ta vare på seg selv. Dette alternativet er lite brukt i praksis.
Skyldkrav.
Det alminnelige skyldkravet er forsett, i samsvar med straffeloven § 40. Det som skiller legemsbeskadigelsen fra legemsfornærmelsen der det foreligger en skade, er at selve skaden må være omfattet av gjerningspersonens forsett. Han må således ha hatt til hensikt å skade, eller sett det som overveiende sannsynlig at en skade ville inntreffe som følge av hans handling. Ofte vil dette i grensetilfeller være vanskelig å bevise, slik at påtalemyndigheten nøyer seg med tiltale for legemsfornærmelse med skadefølge. Medvirkning er straffbart. Uaktsom legemsbeskadigelse rammes av straffeloven §§ 237-238, men disse anvendes lite i praksis.
Der visse uforsettlige følger øker strafferammen (se nedenfor) er det et vilkår at gjerningsmannen "kunne" ha innsett at denne følgen ville inntreffe, såkalt "culpa levissima".
Strafferamme og straffutmåling.
Den alminnelige strafferammen for legemsbeskadigelse er fengsel inntil 4 år, men denne økes til 6 år der handlingen har medført sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker eller «en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt». Medfører handlingen døden er strafferammen fengsel inntil 10 år. De alminnelige strafferammene blir i henhold til § 61 fordoblet dersom gjerningsmannen tidligere innen bestemte tidsrom (6 eller 2 år basert på om det er snakk om en forbrytelse eller forseelse) har vært dømt for forhold av samme art.
Straffutmålingen i den enkelte sak vil komme an på mange forhold, som for eksempel gjerningsmannens subjektive forhold, tidligere straffehistorie osv. Generelt kan det imidlertid sies at straffen for en legemsbeskadigelse vanligvis vil gå ut på ubetinget fengselsstraff av en viss lengde. En rent betinget fengselsstraff eller samfunnsstraff vil normalt bare komme på tale der gjerningsmannen er tidligere ustraffet, eller andre særlige forhold gjør seg gjeldende.


Bob Stinson.
Bob Stinson (født Robert Neil Stinson 17. desember 1959, død 18. februar 1995) var grunnleggeren og sologitaristen i det legendariske post-punkbandet The Replacements.
Stinson dannet bandet i Minneapolis, Minnesota i 1979 sammen med trommeslager Chris Mars og sin yngre halvbror Tommy. Bob Stinson var da bare tolv år gammel. Ett år senere tok Stinson inn Paul Westerberg på andregitar og vokal.
Stinsons gitarstil var sterkt påvirket av 70-tallets klassiske rock og punk. Blant Stinsons helter var gitaristen Steve Howe fra Yes. I følge historien spilte The Replacements i sine tidlige år «Roundabout» i halsbrekkende hastigheter i kjelleren hvor de øvde.
Både på scenen og i studio hadde Stinson en tendens til å få innfall som like ofte var idiotiske som geniale. På grunn av dette, ble Stinson snart den komiske motparten til Westerbergs stadig mer oppriktige følelse for pop. De kreative spenningene mellom de to var en av grunnene til at The Replacements' første fire fulle albumene – spesielt det tredje og fjerde – av mange regnes som deres beste arbeider.
I 1985, mens de spilte inn "Tim", nådde maktkampen et metningspunkt, og Westerberg presset Stinson ut av bandet sent i 1986. Da Stinson forsvant ble "Tim" og alle senere opptak, mer pop-orientert enn tidligere. Stinsons siste bidrag i bandet var på demoene til albumet "Pleased to Meet Me".
Stinsons første band etter The Replacements var en kortlivet affære kalt Model Prisoner, som brøt opp i 1988.
Senere samme år dannet han Static Taxi. De spilte inn to album, "Stinson Boulevard" (sluppet i 2000) og "Closer 2 Normal" (sluppet i 2003), før de ga seg sommeren 1991.
Stinsons siste band var The Bleeding Heards, som han dannet sammen med Mike Leonard. En av deres høyst profilerte opptredener var på åpningen til broren Tommys band Bash & Pop i 1993. Hans siste offetlige opptreden var med Trailer Trash sent i 1994.
Stinson døde i 1995 etter lengre misbruk av alkohol og narkotika. I følge Hennepin Country Medical Examiner's Report døde han ikke av en overdose (som ofte blir hevdet), men kroppen hans var rett og slett utslitt etter år med misbruk. Han ble funnet død i sin leilighet med en ubrukt insulinsprøyte ved siden av seg.
«We all knew that it was coming, but that didn't soften the blow one bit.» – Paul Westerberg


Sakya.
7 store sakyamestrene med Virupa, Buddha Vajradhara og Hevajra-Yidam på topp og dharmabeskytter Mahakala nederst i midten
Ut av Sakya-tradisjonen utviklet det seg i tillegg tre selvstendige undertradisjoner, kalt "Bulug"-, "Jonangpa"- og "Bodong"-tradisjonen.
Khön-familiens linje.
I flere århundrer har nesten alle lamaer i Sakya-tradisjonen inkarnert bevisst i to grener av Khön-familien. Denne familien kan påvise stamtavlen sin til den første oversettelsesperioden i Tibet i 8./9. århundre. En forfader har vært disippel av den store tantriske mesteren Padmasambhava og var blant de første syv tibetere som ble viet til munker i klosteret Samyeling.
Lære.
Den viktigste delen av tantrisk lærdom i Sakya-tradisjonen ble oversatt fra sanskrit av Bari Lotsawa (1040–1112). Født i den tibetanske provinsen øst-Kham reiste han til India, og traff den tantriske mesteren "Virupa". Han oversatte forskjellige tantriske tekster og tok dem med til Tibet. De fem store mestrene baserte lærdommen sin på disse oversettelsene, som opprinnelig stammer fra Virupa. De overtok "mahamudra"-læren hans og lærte av mange andre mestrene også. "Sachen Kunga Nyingpo" ble ansett som en emanasjon av Avalokitesvara, medfølelses-bodhisattvaen og av visdoms-bodhisattvaen Manjushri. Han er berømt for sine skrifter om "Hevajra"-tantraen og utarbeidet den spesielle Sakya-læren kalt "Lamdre" (vei og frukt). Sakya-Pandita Kunga Gyaltsen, den sjette tronholder av Sakya, var i sin tid vidt kjent for sin lærdom og visdom om Sutra og Tantra generelt. Hans verk om logikk har vært et standardverk om temaet i tibetansk buddhisme helt frem til vår tid. Sakya overtok læren av Kadampa-tradisjonen også. Læren om den tantriske meditationsguddomen Vajrakila ble overdratt fra Padmasambhava til forfaderen av Khön-familien allerede i det 9. århundre. Praksisen med Vajrayogini ble gitt fra den indiske mester Naropa til en av familieforfedrene også.
Lensherrer over Tibet.
I året 1264 fått Dromtön Chögyal Phagspa lensherrskap over Tibet i nesten 100 år fra den mongolske Yuan-Keiseren Kubilai Khan. Ved overgangen til Ming-dynastiet i Kina (1368–1644) mistet Sakya-tradisjonen maktposisjonen sin igjen. Senere gikk herrskapet over til Gelug-skolen med Dalai Lamaen som verdenslig hersker i Tibet frem til 1959.
Linjeholdere.
Den nåværende tronholderen og linjeholderen i Sakya-tradisjonen er Sakya-Trizin. Han er ansett som inkarnasjon av Avalokitesvara og Manjushri også. Tronholderoppgaven skifter regelmessig mellom grenene i Khön-familien, og derfor har ikke inkarnasjons-arverekken så sentral betydning som den har i de fleste andre store tradisjoner, Nyingma, Kagyu og Gelug. Både Sakya Trizin og hans søster "Jetsun Kushog Chimey Luding" (linjeholder i Sakya-tradisjonen) underviser av og til i Europa og Amerika. Jetsun Kushog Chimey Luding anses som en emanasjon av Tara, Prajnaparamita og Vajrayogini samtidig.
Rime-bevegelsen.
I det 19. århundre grunnla Sakya-mesteren Jamyang Khyentse Wangpo (1820–1892) sammen med andre mestere den såkalte "Rime-bevegelsen". Målet var å samle og beskytte sjeldne overdragelseslinjer og forhindre sektereriske splittelser i forskjellige tradisjoner.


Hefaisteion.
Utsikt over den antikke agoraen, Hefaisteion ligger til venstre i bilde
Hefaisteion (Ἡφαιστεῖον) eller Theseion (Θησεῖον) er regnet som verdens best bevarte greske tempel. Det er et dorisk tempel som ligger ca. 500 m nordvest for Akropolis. Tempelet ble oppført ca. 449 f.Kr. og arkitekten bak Hefaisteion er Iktinos, som også var en av arkitektene bak Parthenon.
Tempelet ble bygget på en høydedrag med flott utsikt over Athens hovedtorg (Athens agora), i et område som på den tiden utgjorde den vestlige delen av Athen. Her befant det seg mange støperier og smier, noe som sikkert var medvirkende til at tempelet var viet til smedguden Hefaistos.
Hefaisteion tatt i bruk som kristen kirke på 7-hundretallet e.Kr., og ble etterhvert den viktigste gresk-ortodokse kirken i Athen. Derigjennom ble tempelet bevart for ettertiden
I dag er tempelet blitt ført tilbake til sin opprinnelige utseende, og har status som arkeologisk minnesmerke.


Teig.
a>er som var eiere av disse teigene. Spadetakene fra torvtakingen er fremdeles synlige (2007).
En teig er en del av en eiendom som ligger adskilt fra resten av eiendommen.
Historie.
Fra tidligere tider og fram til ca. 1850 var gårdene blitt endret etter at arveskifter og medgifte førte til at store landområder ble stadig mer oppdelt i teiger (teigblanding). Dette var urasjonelt og førte til behov for rasjonalisering. I 1823 ble så "«Lov om utskifting»" vedtatt. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «Jordskifteloven» som ble innført i 1859 ("«Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857»") ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av loven ble også en viktig milepel i kartfesting av eiendomsgrenser. Særlig i perioden 1860 – 1890 ble det laget mange store og kunstferdige utskiftningskart av høy kvalitet. Fremdeles foretar jordskifteverket årlig mange større utskiftningsforretninger etter ønske fra gårdbrukerne, der teigblandingen oppheves eller reduseres.


Iktinos.
Iktinos var en gresk arkitekt som levde i Athen på 400-tallet f.Kr. Han er kjent for to av verdens vakreste doriske templer.
Det mest kjente verket er Parthenon på Akropolis, som han tegnet sammen med Kallikrates. Byggingen av dette tempelet ble påbegynt 447 f.Kr.
Ikke langt unna står Hefaisteion, som ble oppført ca 449 f.Kr. Det regnes i dag som verdens best bevarte doriske tempel.
Iktinos er også regnet som arkitekten bak Apollon Epikourios-templet i Bassae, og Telesterion, en stor forsamlingshall som ble benyttet under den religiøse festivalen De eleusinske mysteriene i byen Eleusis.


Spellemannprisen 1986.
Spellemannprisen 1986 ble delt ut våren 1987. Sissel Kyrkjebø ble Årets spellemann mens a-ha vant hele tre priser, blant annet juryens hederspris og den nyopprettede prisen for årets musikkvideo. Sistnevnte ble riktignok ikke delt ut igjen før 1999-utdelingen. Musiker, plateprodusent og komponist Svein Gundersen ble tildelt bransjeprisen. Det ble ikke delt ut noen pris i klassen roots & country.


Axel Thue.
Axel Thue (født 19. februar 1863 i Tønsberg, død 7. mars 1922 i Kristiania) var en norsk matematiker, kjent for sine arbeider om diofantinsk approksimasjon og kombinatorikk.
Thue ble Cand.real. i 1889 og var professor for anvendt matematikk ved Universitetet i Kristiania 1903–1922. Thues arbeider er utpreget originale, og særlig betydningsfulle er hans resultater om rasjonale tilnærmelser til algebraiske tall; en anvendelse er den såkalte Thueske sats, som sier at visse ubestemte ligninger i to variable kan ha bare et endelig antall heltallsløsninger. Andre av hans arbeider har senere fått betydning i forbindelse med den matematiske logikk. I 1914 fremsatte han det såkalte Thue-problemet.


Xanth.
Xanth er en fantasiverden skapt av Piers Anthony for en serie romaner i kategorien fantastisk litteratur. Bøkene er utgitt på engelsk, og ingen av disse er omsatt til norsk.
Romanene er fulle av ordspill (engelsk: «puns») og er skrevet i en humoristisk stil som passer for alle alderstrinn. Populariteten til serien skyldes også at forfatteren bruker leserbidrag – og skriver om det i neste forord. For norske lesere ligger der en underholdende mulighet til å utvide ordforrådet ved å lære dobbeltbetydninger.
Navnet «Xanth» er i seg selv et ordspill. Ordet bygger på prefikset «Xanto-», som betyr "gul", samtidig som ordlydene tilsvarer forfatternavnet: «Pier-XANTH-ony». Det siste fant forfatteren ikke ut før til tredje bok. Serien var ment som en trilogi, som ble til ni, som ble til tre i tredje og litt mere.
Hvert menneske i Xanth blir født med et større eller mindre magisk «talent». Evnene blir ikke gjentatt for noen person i historiene (skjønt enkelte undres over talentene til «The Curse Fiends»(Forbannauvennene) som virker svært ensporet.) I boken er hovedpersonene sine talenter av magikerkaliber, noe som gjør dem til kongekandidater.
I tillegg til mennesker er Xanth befolket med kentaurer, demoner, drager, gargoyler, gnomer, golemer, harpier, havfolk, naga, nymfer, ogrer, zombier, curse fiender og alskens andre mere nyoppfunne vesener. Disse startet ut i serien som hindringer for menneskene, men har blitt både partnere og hovedpersoner i de senere historiene.
Geografisk faller Xanth sammen med Florida. Hovedunntaket er «Gapet», som er en dyp kløft på tvers, ca. på samme sted der der går en gammel lekterkanal ingen lengre husker. Gapet voktes av en drage ved navn Stanley Steamer, og der går bare noen høyst usikre broer over. Mange av Xanth-navnene er ordspill på eksisterende geografiske navn, som Lake Ogre-chobee og Kiss-Mee River. Florida Keys er nøkler, ikke øyer.
Andre ordpill omfatter Isle of Wiew («I love you») og «kentaur aisle» (midtgang f.eks. i kirken) skapt av en kentaur fra «Kentaur Isle» (kentaurøya). Månen er nær nok til at flygende skapninger kan besøke den. En side er søt og honningpreget, mens den andre er ostete fordi den så det som skjedde på Jorden og Xanth. Planter kan ha allslags rare frukter – paitrær og sko-trær er vanlige – de kan være giftige eller kjøttspisende. Å reise er risikosport.
Nordpå har Xanth en tilknytning til verden forøvrig, som kalles for «Mundania». Åpningen er blitt brukt av bølger av nomader og invasjonstropper. Serien kopler bølgene til jordiske hendinger, hvor punerkrigene er mest notable.
The Adult Conspiracy (Voksensammensvergelsen).
Voksensammensvergelsen er et hovedtrekk i de fleste bøkene, spesielt der hovedpersonen starter som barn. Virkningen av sammensvergelsen er å spare barn for opplevelser og inntrykk som kan være skadelige. Alderen for selv å bli voksen er ikke definert, men de fleste synes å passere grensen ved å bli gift. Hovedsaken som får barna med på å bli med i sammensvergelsen er at de da får lære hvordan de sender bud på storken. Det skal forståes bokstavelig. Man lærer å utløse en ellipse (..) som flyr til storken. Ellipsen er den parentesen som står rundt voksensakene i samtaler og referater i Xanth – som i «The US of A» når der er barn tilstede. De fleste synes å lære det «tilfeldig» ved å gifte seg, eller ved å «fall in love» i en kjærlighetskilde, hvor to som drikker vannet blir dypt og forstyrret forelsket, uavhengig av hva og hvem den andre er.
Det har skjedd at barn har fått ufrivillig adgang til voksensammensvergelsen. I ett tilfelle med Jenny Alv, Che Kentaur og Gwenny Goblin måtte de gis adgang på grunn av at Gwenny så så dårlig at hun fikk et par «Kontakt»- linser som ga tilgang også til drømmene folk hadde, inklusive Bliiiip- stoff. Et annet barn fikk den magiske egenskap at hun var immun for magisk sensur, noe familien ikke likte. Medisinen for henne var å drikke lethe- vann som fjernet minnene.
Liste over Xanth-bøker.
Bøkene kan leses enkeltvis. Det er ingen ulempe å begynne på midten, men kan være en fordel å starte med en av de 4 – 5 første. Hver bok har egen artikkel i engelsk Wikipedia.


Kallikrates.
Kallikrates var en gresk arkitekt som levde i Athen på 400-tallet f.Kr.
Han er kjent som en av de to hovedarkitektene bak gjenoppbyggingen av Akropolis, etter at perserne hadde ødelagt Athen i 480 f.Kr.
Her står hans mest kjente verk – det vakre doriske tempelet Parthenon, som han tegnet sammen med arkitekten Iktinos. Byggingen av dette tempelet ble påbegynt 447 f.Kr.
Utover dette er Kallikrates kjent for Athena Nike-tempelet helt vest på Akropolis, hvor det er funnet en inskripsjon som angir ham som arkitekt. Dette er det første tempelet på Akropolis med joniske søyler.


Hjalmar Borgstrøm.
Hjalmar Borgström, født "Hjalmar Jensen" (født 23. mars 1864 i Kristiania, død 5. juli 1925 sammesteds) var en norsk komponist og musikkjournalist. Borgström var som komponist påvirket og inspirert av europeiske strømninger i en tid da de fleste andre norske komponister var nasjonalt orienterte. Hans forbilder var Ludwig van Beethoven, Richard Wagner og Richard Strauss. Størst betydningen i samtiden fikk han med sin instrumentalmusikk som beskrev utenommusikalske ideer, tanker og følelser (programmusikk) i form av fem symfoniske dikt for orkester. Det symfoniske dikt "Hamlet" skrevet for orkester og klaver anføres ofte å være et av hans to hovedverk. Det andre er "Tanken" som er et helaftens orkesterverk.
Om navneskiftet og stavemåten.
Borgström tok i voksen alder sin svenske mors navn Borgström. Han skrev alltid sitt navn med den svenske ö.
Biografi.
Borgström var klaverelev av M. Ursin. Derefter studerte han i 1881-1883 fiolin, teori og komposisjon hos Johan Svendsen og senere, 1883-87, komposisjon hos Ludvig Mathias Lindeman. Samtidig ble han undervist i instrumentasjon av Ole Olsen. I årene 1887-89 studerte Borgström ved konservatoriet i Leipzig. Edvard Grieg skal i 1890 ha omtalt Borgström i rosende vendinger efter å ha hørt hans første symfoni.
Hans kantate "Hvem er du med de tusene navne" (tekst av Bjørnstjerne Bjørnson) ble uroppført i Kristiania i 1899 med påfølgende anerkjennelse. Han mottok A.C. Houens legat i 1900, noe som muliggjorde videre utenlandsopphold. Han oppholdt seg frem til 1903 mest i Berlin, men reiste også i studieøyemed til Leipzig, London og Paris. I perioden 1903-1906 arbeidet han delvis som musikkommentator for ulike aviser før han ble fast ansatt som musikkritiker for avisen Verdens Gang i 1907 (frem til 1913). Fra 1913 var han musikkritiker i Aftenposten frem til sin død 61 år gammel i 1925.
Verker.
Han komponerte to operaer og to symfonier, flere symfoniske dikt (bl. a. "Hamlet" og "Tanken"), en piano- og en fiolinkonsert, strykekvartetter og en klaverkvintett, fiolinsonater, pianostykker og sanger. "Hamlet" ble urfremført i Kristiania i 1903. Amalie Müller (som ikke må forveksles med Amalie Skram som i sitt første ekteskap het Amalie Müller) var solist under urfremførelsen av "Hamlet" og ble i 1904 Borgströms hustru.
Operaer.
Borgströms operaer var inspirert av Richard Wagner og som Wagner skrev Borgström selv både musikk og libretto til sine operaer. Operaen "Thora paa Rimol" henter sin handling fra Snorres kongesagaer og historien om forholdet mellom Håkon Jarl og husfruen Thora på Rimol, og kampen mellom den hedenske jarlen og den kristne Olav Tryggvason som kullminerte med trellen Karks drap på Håkon Jarl i 995. Operaen "Fiskeren" henter sin handling fra norsk kystmiljø.
Operaen "Thora paa Rimol" ble komponert allerede i 1894, men ble ikke fremført før i 2002 i Melhus i Sør-Trøndelag fylke i anledning kommunens tusenårsjubileum. (Gården Rimol, som handlingen i operaen utspiller seg på, ligger i Melhus og var valgt som Tusenårsted for feiringen). Initiativtager var en musikkinteressert pensjonert lærer, Sivert Fløttum. En semi-scenisk fremførelse av operaen ble vist på hovedscenen til Den norske Opera og Ballett 22. november 2008. En CD-innspilling med Trondheim symfoniorkester ble spilt inn i 2001. – Operaen "Fiskeren" ble skrevet i 1900, men heller ikke den ble uroppført før i 2000 (konsertant versjon dirigert av Terje Boye Hansen).


Snøbjørn Galte.
Den fraktale kystlinja på østlige Grønland med dens mange fjorder. Nederst ses Scoresby Sund, verdens lengste fjord.
Snøbjørn Galte Holmsteinsson (født ca. 910, død 978) er den første norrøne mann og europeer som gikk i land på Grønland og dermed også Nord-Amerika. I motsetning til Eirik Raude som fire år senere utforsket det store landet og ga det navnet Grønland ble Snøbjørn Galtes ekspedisjon en katastrofe og han ble drept i indre stridigheter. De overlevendes beretning om ferden var dog en motivasjon for Eirik Raude. Hva tilnavnet «Galte» henspeilte på er uvisst, men kan være en ikke-nedsettende betegnelse på en bonde, tilsvarende Sigurd Syr.
Snøbjørns ætt.
Det har en gang eksistert en "Snøbjørn Galtes saga", men den har dessverre gått tapt. Derimot er et kortere hendelsesforløp gjengitt i "Landnåmaboka". Her fortelles det om Snøbjørns ætt. Snøbjørn var sønn av Holmstein Snøbjørnsson som igjen var sønn av Snøbjørn Øyvindsson, som var sønn av Øyvind austmann som hadde emigrert fra Norge og slått seg ned ved Mjøvafjorden og Laugadalfloden og bodde ved Vatnsfjord. Bestefarens bror ble kalt for Helge den magre. Snøbjørns mor var Kjalvor, kusine av Tungu-Odd. Snøbjørn selv ble oppfostret hos Torodd på Tingsnes.
Den gjenstridige hustru.
Det som utløser en kjede med voldelige hendelser er at en Hallbjørn Oddsson på Kidjaberg var gift med Hallgerd, en slektning av Snøbjørn. Hun var datter av Tungu-Odd, og den første vinteren ble ekteparet hos Tungu-Odd. Det var ikke et varmt forhold mellom Hallgerd og Hallbjørn, forteller Landnåmabok. Da ekteparet skulle flytte ut satt Hallgerd på rommet sitt og greide håret. Hun hadde det vakreste håret på hele Island og det nådde helt ned til gulvet. Da Hallbjørn kom for å hente henne ville hun ikke svare, og da han tvinnet håret om hånden og ville dra henne med, lot hun seg ikke flytte. Han trakk da sverdet og kappet hodet hennes av. Deretter red han med to mann og uten henne fra gården.
Da Tungu-Odd fikk høre om drapet på datteren sendte han bud på Snøbjørn Galte og ba ham forfølge de skyldige. Snøbjørn og hans menn omringet Hallbjørn ved en haug som siden ble kalt for Hallbjørgshaug. Tre av Snøbjørns menn ble drept og begge følgesvennene til Hallbjørn. Snøbjørn fikk kjørt sverdet gjennom Hallbjørns bein ved ankelen og da denne falt baklengs ble han drept. De døde ble hauglagt på stedet og Snøbjørn dro hjem.
Mot Grønland.
For å unngå lovløshet for drapene flyktet Snøbjørn Galte fra Island. Han eide et skip og fikk Rolv på Raudasand til å kjøpe en halvpart i det. De tok begge med seg 11 mann. Snøbjørn tok med seg blant annet fosterfaren Torodd og dennes hustru. Rolv tok med seg en som het Styrbjørn som det er gjengitt et drømmekvad med følgende illevarslende strofe: «Jeg ser deres død, begge to. Nordvest i bølgene. Det råder frost og kulde. Det er der som jeg ser.»
I hvilken grad Rolv hadde grunn til å følge Snøbjørn er ukjent, men beslutningen var tatt om å dra mot det ukjente vest hvor det eneste man da visste var at Gunnbjørn Ulvsson flere tiår tidligere hadde sett noen skjær som han kalte opp etter seg selv.
Antagelig ble ekspedisjonen slått i land av dårlig vær og det oppgis at skipet trengte reparasjoner. Antagelig hadde de gått i land på den isbelagt Blåserkfjorden i nærheten av dagens Tasiilaq på det østlige Grønland rett før vinteren slo inn. Her bygde de en enkel torvhytte for å overvintre. Ikke desto mindre ble de forfulgt av stridighetene som de hadde forsøkt å unnslippe på Island.
Blodig arkeologi.
Detaljene er noe sparsommelige i "Landnåmabok", men Styrbjørn var ute og gravde i bakken og fant noen verdisaker. Den hendelsen har fått det amerikanske tidsskriftet "American Antiquity" til å foreslå at dette var det aller første dokumenterte arkeologiske utgravningen i den nye verden som Nord-Amerika representerte.
Hva de gravde ut var antagelig etterlevninger fra Dorsetkulturen, noe som er en arkeologisk betegnelse på en ikke-inuittisk folkegruppe fra Grønland som trolig titulerte seg selv som "sallirmiut", "sadlermiut" eller i henhold til inuittisk folklore for "turit". Folkegruppen døde ut omkring 1902.
Om det var dette funnet som fikk motsetningene til å bli utløst er uklart, men resultatet ble at flere ble drept i løpet av vinteren, og de overlevende søkte tilbake til Island om våren. I henhold til "Landnåmabok" skal Styrbjørn ha drept fosterfaren Torodd og deretter ha gått sammen med Styrbjørn og slått i hjel Snøbjørn, som reparerte skipet. De øvrige sverget troskapsed for å berge livet. Deretter forlot de Grønland og seilte helt til Hålogaland i Norge og derfra tilbake til Island.
På Island kom drapene igjen etter dem og en Sveinung hevnet Snøbjørn ved å drepe både Styrbjørn og Rolv. Sveinung ble deretter drept av Torbjørn sterke.
Ettermæle.
Av samme årsak som Snøbjørn måtte flykte fra Island på grunn av og oppsøke nytt land en gang rundt 977, måtte en slektning av Snøbjørn gjøre det samme noen år senere. I 982 dro Eirik Raude fra Island, men han var heldigere med været, hadde bedre kontroll over mannskapet sitt og hadde sannsynligvis planlagt ferden sin bedre. Eirik utforsket det store kalde landet i tre år og fant levelige vilkår på vestkysten. Da han kom tilbake til Island gjorde han det som Snøbjørn ikke rakk å gjøre, å gi landet et navn som overlevde dem begge: Grønland.


Alfred Eriksen.
Alfred Eriksen (født 30. august 1864 i Christiania, død 4. mai 1934 i Oslo) var en norsk politiker, prest og avisredaktør. Han grunnla avisen Nordlys, og var også kjent som riksmålsmann.
Han var gift med Sigrid Marie Wexelsen; de fikk ni barn sammen. Deres yngste datter Solvejg Eriksen utga sin fars dagboksnotater fra 1905 i bokform, og hun skrev også boken "Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn" (1976) om sine foreldre.
I sin barndom fattet Alfred Eriksen interesse for språk gjennom overlærer og språkreformator Knud Knudsen. Eriksen var sogneprest i Karlsøy fra 1891 til 1910. I 1896 tok han doktorgraden med en avhandlingen «Vilje: en psykologisk Afhandling». I 1902 grunnla han avisen Nordlys, etter å ha røket uklar med Venstre-avisen i Tromsø, og redigerte denne frem til 1911. Eriksen var ordfører i Karlsøy fra 1899 til 1903. Under tiden som ordfører var han i langvarig strid med væreier og tidligere ordfører Adolf M. Helberg, og til dels også med handelsmann og ordfører Christian Figenschou i nabokommunen Helgøy. Han ble gjenvalgt til kommunestyret i 1904 og 1907, selv om han da bodde fast i Kristiania, men fikk da ikke nok stemmer til å bli ordfører.
Eriksen støttet i tidligere år partiet Venstre, og var kandidat ved stortingsvalget i 1900, men kom ikke inn på Stortinget. I 1902 skiftet han til Arbeiderpartiet, og ved valgene i 1903 var han en av fire Arbeiderparti-politikere som ble valgt inn på Stortinget fra Nord-Norge. På Stortinget ble han gruppefører for Arbeiderpartiet og partiets samlingsfigur i den første perioden. Han ble gjenvalgt i 1906 og 1909. I 1912 ble han imidlertid ekskludert fra partiet, fordi han hadde skrevet under på en appell som bad velgerne unngå å stemme på kandidater som ikke støttet riksmålssaken. Fra 1911 til 1916 var han formann i Riksmålsforbundet. I 1911 ble han utnevnt til sogneprest i Vålerengen.
Eriksen ble tildelt Medaljen for borgerdåd og 7. juni-medaljen.


Magnus Dagestad.
Magnus Dagestad (født 1865 på Voss, død 1957) var en norsk kunsthåndverker og grunnlegger av Norsk kunsthåndverksskole, som han selv grunnla i 1920.
Som ung var Dagestad elev hos den kjente treskjæreren Lars Kinsarvik. Denne hentet inspirasjon fra den gamle norrøne ornamentikken, som også Dagestad ble opptatt av. På en utstilling i Paris i 1889 fikk han bronsemedalje for møbler og treskurd. Han stilte også ut arbeidene sine ved verdensutstillingen i Chicago.
Dagestad og hans hustru, brukskunstnersken Helena Dagestad, bygget eget verksted på Voss. I 1920 grunnla han Norsk kunsthåndverksskole, og var leder for skolen inntil 1935. I 1950 åpnet han selv et lite museum over arbeidet sitt. Museet er senere utvidet med nybygg og utstillingsrom.
Magnus Dagestad tegnet også mange ungdomshus, trolig 15-16 stk. i tidsrommet 1914 – 1920. Alle ligger på Vestlandet med unntak av Ungdomshuset i Vats i Ål kommune. Huset her ble tegnet av Dagestad med inspirasjon fra den nasjonalromantiske dragestilen og stod ferdig i 1927. I dag er det sterkt forfallent.
Bibliografi.
Ole Didrik Lærum: "Magnus Dagestad – Treskjærer, spelemann og livskunstnar".
Eksterne lenker.
Dagestad, Magnus
Dagestad, Magnus
Dagestad, Magnus


Apollon Epikourios-templet.
Apollon Epikourios-templet i Bassae er et arkeologisk minnesmerke som er en del av verdens kulturarv.
Tradisjonen sier at det er tegnet av arkitekten Iktinos.


Leon Osman.
Leon Osman (født 17. mai 1981 i Wigan, Stor-Manchester, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for tre engelske klubber. Han er midtbanespiller og spiller nå for Everton i Premier League.
Biografi.
Leon Osman, som har vært en del av Everton sitt fotballakademi, var med på å vinne FA Youth-cup for Everton i 1998. I oktober 2002 ble han lånt ut til Carlisle United, og han debuterte for denne klubben den 5. oktober 2002 i en ligakamp mot Torquay United. To uker senere laget han sitt første mål for "the Cumbrians" da de spilte 2-2 mot Macclesfield Town. I januar 2003 returnerte han til Everton, og 12. januar 2003 debuterte han for "the Toffees" da han ble byttet inn i det 89. minutt i en ligakamp mot Tottenham Hotspur. I april 2003 fikk han sin andre ligakamp for Everton, men også denne gang ble det et kort innhopp rett før slutt i en kamp mot Aston Villa.
I første del av 2003/04 sesongen fikk han med seg 1 ligakamp og 1 cupkamp for Everton før han i januar 2004 ble lånt ut til Derby County. Hans første kamp for "the Rams" var den 28. januar 2004 mot Sheffield United, mens hans første mål kom 7. februar 2004 da Derby spilte 2-2 mot Cardiff City. Etter 17 kamper og 3 mål for klubben fra Derbyshire vendte Osman tilbake til Everton i april 2004, og 1. mai 2004 fikk han sin første kamp fra start for klubben fra Liverpool. Det var i en ligakamp den 1. mai 2004 mot Wolverhampton Wanderers, og i det 3. minuttet av denne kampen scoret Osman sitt første mål for Everton.
Den neste sesongen etablerte Leon Osman seg i Evertondrakten, og da 2004/05-sesongen var over hadde han spilt 29 ligakamper og scoret 7 mål. I 2005/06-sesongen ble det 35 ligakamper og 4 mål før han i første del av 2006/07-sesongen spilte 16 av de 19 første ligakamper for "the Toffees".


William Nygaard d.e..
William Martin Nygaard (født 1865 i Kristiansand, død 1952) var en norsk forlegger og politiker. Han var farfar til forlegger William Nygaard d.y..
Forlegger.
Nygaard ble ansatt i H. Aschehoug & Co.s bokhandel i 1887. Sammen med Thorstein Lambrechts kjøpte han i 1888 både bokhandelen og forlaget, og i 1900 ble han eneeier for forlaget, som skiftet navn til H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Han var direktør for forlaget helt til 1940, da sønnen Mads Wiel Nygaard overtok.
I 1895 tok Nygaard initiativ til opprettelsen av Den norske Forleggerforening, hvor han også var formann i to perioder – begge ganger avløst av Torger Baardseth.
Politiker.
Nygaard var medlem i Oslo bystyre 1908–1919, og i 1910 var han med ved dannelsen av Frisinnede Venstre. Han var stortingsrepresentant for Frisinnede 1922–1924.


Bopel.
En bopel er tilholdsstedet, eller boligadressen til en person. Bopelen vil normalt være personens postadresse og besøksadresse, og være registrert i folkeregisteret.


Funhouse.
Funhouse var en norsk rocketrio med gitarist og vokalist Marius Müller som frontfigur. Bandet ble startet av Müller og trommeslageren Totto Hansen på slutten av 80-tallet og ga ut fire studioalbum og et livealbum fra 1990 og frem til bandet ble oppløst i 1997. Kjetil Saunes var med som bassist i starten men ble erstattet av Pål Reinertsen som var med på alle albumene. Per Hillestad var en periode med som trommeslager i stedet for Hansen og spilte på albumet "Maximum" i 1991.
Bandet blir betegnet som en powertrio som i tillegg til sanger av Marius Müller spilte en rekke coverlåter av artister som Jimi Hendrix. Bandet var kjent som en forykende liveband hvor Müller var den ubestridte frontfigur og fikk vist fram sine egenskaper som gitarist. Bandet går på enkelte av albumene under navnet Marius Müller's Funhouse.


Olaf Broch.
Olaf Broch (født 4. august 1867 i Horten, død 28. januar 1961 i Oslo) var en norsk språkforsker og slavist, og professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.
Broch er i ettertid fremfor alt kjent for sitt arbeid med russenorsk språk. Dette arbeidet ble utgitt i "Norsk tidsskrift for sprogvidenskap" i 1927. I samtiden var han imidlertid mest kjent som forfatteren av det som lenge var standardverket innenfor slavisk fonetikk, fra 1911. Broch skrev også om norsk, bl.a. om norsk intonasjon.
Olaf Broch er grandonkel til Ingvild Broch, som sammen med Ernst Håkon Jahr tok opp sin slektnings arbeid med russenorsk.


Nusfjord.
Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær, beliggende på Flakstadøya i Flakstad kommune, Lofoten, Nordland. I Nusfjord har det vært drevet fiske siden midten av 1800-tallet. Det har lenge versert «rykter» om at trehusbebyggelsen i Nusfjord står på UNESCOs verdensarvliste, men dette er ikke riktig. Det som er tilfelle er at Nusfjord i UNESCOs arkitekturvernår (1975) ble utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.
Siste soloppgang før mørketida er 8.desember og første soloppgang etter mørketida er 4.januar.


Bruksrett.
En bruksrett er en særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom. Bruksrett tilknyttet en eiendom kalles også for en servitutt. Bruksretten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. Den trenger ikke være knyttet til en navngitt person, men kan for eksempel være eieren av et gårdsnummer. Man må vurdere bruksretten konkret for å vurdere om den kan overdras, gå i arv osv.


Bernt Lie.
Bernt Bessesen Lie (født 13. juli 1868 i Mandal, død 14. juli 1916) var en norsk forfatter, idag mest husket for guttebøkene "Sorte Ørn", "Svend Bidevind", "Peter Napoleon" og "Guttedage".
Lie var brorsønn av Jonas Lie og fetter av Erik Lie. Han var sønn av byfogden i Mandal, og tok selv juridisk embetseksamen i 1891. Året etter debuterte han med folkelivsskildringen "Matje Kajsa", en realistisk novelle om en gammel kvenkone og hennes skuffede kjærlighet, hat og hevnlyst. Samme år kom "I Eventyrland. Fortælling fra det nordligste Norge", tilegnet onkelen, om en kunstmaler drevet av lengten etter et landskap som kunne gi svar på det kan «kjendte sig inderst inde at være og vilde».
Bernt Lie diktet på den samme spenning mellom natur og kultur som er så typisk for Lie-slekten. Synsvinkelen ligger hos borgerlige miljø. Handlingen er like gjerne lagt til Italia, der Lie bodde i en årrekke, som i Nordland, ofte med en grunntone av motsetning mellom nord og sør. I de berømte guttebøkene hans ligger imidlertid handlingen i nord.
Billedhuggeren Emil Lie var sønn av Bernt Lie.


Erik Lie (forfatter).
Erik Røring Møinichen Lie (født 23. november 1868, død 1943) var en norsk forfatter, kulturhistoriker og pressemann. Erik Lie var den yngste sønnen til forfatteren Jonas Lie og far til NS-politikeren og politiministeren Jonas Lie d.y. Gift 1897 med Kathrine Elisabeth Dons (1876–1947, som var lærerinne ved Ragna Nielsens skole i Kristiania/Oslo.
I dag er Erik Lie først og fremst kjent for to ting: Han stiftet Den norske Forfatterforening i 1893, og han var blant Tysklands fremste forsvarere under første verdenskrig. Hovedverket i så måte er "Indenfor fæstningens mure, skildringer fra det beleirede Tyskland" utgitt i 1918.
I 1890-årene var Lie bibliotekar ved Ste.-Geneviève-biblioteket i Paris, hvor han fikk opprettet en skandinavisk avdeling, Bibliothèque Nordique. Han utga de litteraturhistoriske verkene "Honoré de Balzac" (1893) og "Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder" (1896), samt forfatterportrettene "Jonas Lies oplevelser" (1908), "Arne Garborg: En livsskildring" (1914) og "Erindringer fra et dikterhjem" (1928).
En av Lies andre hovedinteresser var hans egen slekt. Sammen med Faste Svendsen reiste han et monument over deres stamfar Mons Lie d.e. og skrev boken "Nådigherren" om den samme.


Fylkesvei 287 (Hedmark).
Fylkesvei 287 i Hedmark går mellom Ullern og Spikset i Ullern i Sør-Odal. Veien heter Ullernvegen mellom Ullern og Vestre Spikset og Spiksetsvingen igjennom Spikset. Veiens lengde er 4,0 km. Den fikk status som fylkesvei 30. desember 1982.
Eksterne lenker.
287


Fylkesvei 286 (Hedmark).
Fylkesvei 286 i Hedmark går mellom Sandnes og Steinerud i Ullern i Sør-Odal. Veien er del av Togstadvegen og er 5,2 km lang. Den fikk status som fylkesveg 30. desember 1982.
Eksterne lenker.
286


Birger Stuevold-Hansen.
Birger Stuevold-Hansen (født 1870, død 1933) var en norsk jurist og politiker (V).
Stuevold-Hansen var sønn av prost Ole Stuevold Hansen, og ble etterhvert høyesterettsadvokat. Han var ordfører i Molde 1903 – 1904 og stortingsrepresentant fra Møre for Venstre 1913 – 1915. I Gunnar Knudsens andre regjering var han statsråd for provianteringsdepartementet 1917 – 1919 og handelsdepartementet 1919 – 1920. Han var dessuten formann i Spitsbergenkullkomiteen i 1920, og i flere andre offentlige utvalg. Han var direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat fra 1921 til 1925.
Han døde på toget fra Bergen til Oslo, og ble gravlagt i sistnevnte by.


Spellemannprisen 1985.
Spellemannprisen 1985 ble delt ut våren 1986. a-ha ble Årets spellemann og fikk prisen i pop-klassen for debutalbumet "Hunting High and Low". Bransjeprisen ble delt ut til plateprodusent Hallvard Kvåle og det ble delt ut to juryens hederspriser: en til Bobbysocks og Rolf Løvland for seieren i Eurovision Song Contest og en til Forente Artister for «Sammen for livet» som ble spilt inn til inntekt for sultrammede i Afrika.
Utdelingen huskes ellers for da prisutdelerne Brødrene Dal ved en feiltakelse ropte opp feil navn i klassen barneplater. Gruppen Mabben Max med blant andre Maj Britt Andersen ble først utropt som vinner, men måtte returnere til sine plasser da det viste seg at det var «Harry Halvsjuk & the Håpløse» fra ungdomsprogrammet Halvsju som fikk prisen.


King Tubby.
King Tubby (født Osbourne Ruddock 28. januar 1941, død 6. februar 1989) var en jamaicansk plateprodusent, mest kjent for sin innflytelse på utviklingen av dub på 60- og 70-tallet. Tubbys innovative studioarbeide, hvor han løftet rollen som plateprodusent til et kreativt nivå som tidligere hadde vært forbeholdt komponister og musikere, viste seg å bli svært innflytelsesrikt på tvers av mange sjangre av populærmusikk. King Tubby blir ofte omtalt som oppfinneren av remiksen. Man kan dermed også anse mye produksjon av dance og elektronisk musikk som nedstammet fra ham.


Fylkesvei 285 (Hedmark).
Fylkesvei 285 i Hedmark går mellom Vetterud og Mangå i Sør-Odal.
Traséer: Vetterud – Auli (1,4 km), Skulstad – Slåstad (7,8 km), Nordset – Mangå (12,2 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 209
Eksterne lenker.
285


Vidar Lønn-Arnesen.
Vidar Lønn-Arnesen (født 22. juni 1940 på Solhaug, Skjerven i Lardal kommune, oppvokst i Horten) er en norsk sanger, underholder og programleder kjent fra en rekke radio- og tv-programmer med populærmusikk i NRK, blant annet Norsktoppen, Ti i skuddet, Da Capo samt "Puslespill" i Barne-TV. Han var programleder for de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1972, 1973, 1974 og 1977. Lønn-Arnesen ble hedret med Årets Hederspris, Prix Radio 2006. Den 22. juni 2010 mottok Lønn-Arnesen Kongens fortjenstmedalje for sin rolle som en markant person i norsk kulturliv.
Vidar Lønn-Arnesen har utgitt flere plater der han framfører musikk fra sine tv-programmer, blant annet "Á La Da Capo!" fra 1999. Han har også skrevet sangtekster. Lønn-Arnesen startet sin karriere i Horten på slutten av 1950-tallet som medlem av Top Trio, senere i duoen Wenche og Vidar (sammen med Wenche Gyhring). På 1960-tallet var han medlem av gruppa Tre tainers.
Lønn-Arnesen er leder for ressursgruppen for informasjon og samfunnskontakt i Seniorsaken, som er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle over femti år. Vidar Lønn-Arnesen er medlem av Den norske Frimurerorden.


Fylkesvei 381 (Hedmark).
Fylkesvei 381 i Hedmark går mellom Vangen og Storgata i Kongsvinger. Veiens lengde er 1,9 km.
Eksterne lenker.
381


Fylkesvei 92 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 92 (Fv92) går mellom Sylte og Tafjord i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Veiens lengde er 14,1 km. Veistrekningen fra Fjøra kai til Tafjord ble åpnet i 1982.
Veien følger Tafjorden mellom Sylte og stedet Tafjord. Heggurtunnelen er den lengste tunnelen på en fylkesvei i Norge.
Eksterne lenker.
092


Metal Gear.
Metal Gear Solid er en spillserie laget av Konami.
Spillene følger historien fra "Metal Gear"-spillene som ble sluppet ut på 80-tallet.
Serien er blitt karakterisert som det beste spillverden har å by på når det gjelder historie, teknologi og bruk av kraft når det gjelder konsoller. Det startet i 1987 da Konami ga ut "Metal Gear" på Nintendo Entertainment System (NES 8-bit), noen år etter kom oppfølgeren "Metal Gear 2 Solid Snake". Etter dette tok det lang tid før neste spill ble gitt ut, serien fikk nå også "solid" lagt til tittelen. "Metal Gear Solid" ble gitt ut i 1998, og fikk en fantastisk mottagelse av både media og "gamere", året etter kom "Metal Gear Solid Special Missions" og "Metal Gear Solid VR Missions" som er et tillegg til "MGS". I 2001 kom "Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty", året etter kom "Metal Gear Solid 2: Substance2 som er samme spillet som "MGS2:SoL" med med en prolog ombord en supertanker i tillegg. (Denne episoden blir det referert til i SoL som "the tanker incident") "MGS2: Substance" er forøvrig det eneste av spillene som hittil er gitt ut på XBOX. I 2004 kom "Metal Gear Solid: The Twin Snakes" til Nintendo GameCube, dette spillet er egentlig en "re-make" av MGS fra 1998 med bedre grafikk. I 2004 kom også "Metal Gear Solid 3: Snake Eater", og i 2006 kom "Metal Gear Solid 3: Subsistence". Denne inneholder, som "MGS2 Substance", også en prolog. 12. juni 2008 kom det siste spillet i MGS serien; "Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots. I tillegg til disse MGS spillene er det også gitt ut "Metal Gear Acid" 1 og 2 til PSP, og "Metal Gear Solid: Portable Ops" og "MGS: Portable Ops+" til PSP. Disse er produsert av Hideo Kojima, men han har ikke regissert. 29. januar 2010 kommer "Metal Gear Rising" til PC/PS3/XBOX360 og senere i 2010 kommer "MGS PeaceWalker" til PSP.
Metal Gear Solid.
Regnet som banebrytende innenfor gameplay og grafikk. Spillet som ble gitt ut i 1998 på PSone solgte over 6 millioner på verdensbasis og gjorde dataindustrien mer lønnsom enn noensinne.
Etter 20 år i pensjon i Alaska blir han hentet inn av spesialstyrker og plassert på en ubåt.
Der får han i oppgave å redde verden igjen.
En øy utenfor den Alaskakysten som ble brukt som lagringssted for atomvåpen er blitt tatt over av terrorister.
I ledelsen for overtakingen står en gruppe soldater med spesielle evner, med navn FOX-HOUND.
På basen er det også en eksperimentell stridsvogn med navn Metal Gear Rex, som har muligheter til å skyte atomvåpen.
Metal Gear Solid 2 Sons of Liberty/Substance.
Tar plass tre år etter eneren og er delt opp i to scenario.
I det første styrer du Snake i det han utforsker en båt som ryktes å transportere en militær Metal Gear, ikke ulikt den fra eneren.
Idet han border skipet blir det kapret av russiske terrorister som setter kursen mot lasterommet og Metal Gear.
Det ender med at skipet Synker og Metal Gear blir kapret.
I scenario to styrer du en ung agent ved navn Raiden en stund senere, i en direkte konsekvens av scenario 1, har myndighetene bygget opp en plattform som kalles "The Big Shell".
Samme dag som presidenten besøker plattformen blir den kapret av en terroristgruppe som kaller seg Dead Cell. Først er oppdraget å redde presidenten, men etter hvert som historien går frem viser det seg at plattformen var et skalkeskjul, og ligger over en gigantisk kjernefysisk robot kalt Arsenal Gear, – en ny måte å drive kjernefysisk krigføring.
Raiden må stoppe den før terroristene ved ledelse av Solidus Snake får kontroll.
Metal Gear Solid 3: Snake Eater / Subsistence.
Treeren går tilbake til 60-tallet der du styrer Big Boss, som også er mye omtalt i de 2 første MGS spillene fordi han blir utvalg til å bli klonet, og blir den genetiske faren av etterligningene Solid Snake og hans etterligningsbrødre, Liquid Snake og Solidus Snake. Men dette skjer først i 70-tallet og blir kalt ”Les Enfants Terribles project”.
På slutten av spillet får han utdelt tittelen "Big Boss", som er navet han er kjent under i de to andre spillene. Det vil si at han ikke har dette navnet før på slutten av MGS3. Du får ikke vite hans opprinnelige navn, det eneste du får høre er at han blir kalt Jack et par ganger i løpet av spillet.
Naked Snake som er kodenavnet til Big Boss under det første oppdraget, blir sendt til de sovjetiske skoger. Den første oppgaven han får i oppdrag om her er å redde en sovjetisk vitenskapsmann kalt Sokolov, som hemmelig utvikler en avansert atom – utstyrt tank kalte «Shagohod» som er utviklet til å kunne avfyre atomvåpen og treffe hvor som helst på kloden. Misjonen går problemfritt helt til The Boss(Big Boss's tidligere mentor) dukker opp sammen med hennes nye velgjører Oberst Volgin, som har med seg to Davy Crockett missiler. Sokolov blir pågrepet av The Cobra Unit(en legendarisk gruppe av soldatene ledet av The Boss) og Snake blir hardt såret i en kamp mot The Boss. Volgin og hans tilhengere unnslipper med Sokolov og Shagohod. Volgin avfyrer en av missilene for å dekke over tyveriet. Skylden for bombesprengningen og ødeleggelsene som fulgte blir deretter lagt på The Boss.
Etter at Sovjetunionen oppdaget det amerikanske luftfartøyet, som utplasserte Snake i det Sovjetiske luftterritoriumet under det første oppdraget, erklærte Sovjetunionen De forente Stater som ansvarlig for atomangrepet og brakte begge nasjonene på kanten av en atomkrig. Under en hemmelig konferanse mellom den amerikanske president Lyndon Johnson og den sovjetiske statsministeren Nikita Khrushchev, ble en avtale satt sammen for å bevise USAs uskyld og gjenopprette fred. De forente Stater ble enig om å stanse Volgin, The Cobra Unit, ødelegge den stjålne Shagohod og eliminere den amerikanske avhopper, The Boss.
En uke etter at Snake ble reddet fra regionen, blir han sendt tilbake til den sovjetiske jungelen på et nytt oppdrag for å oppfylle de forente Staters løfter. Han har bare 48 timer på seg, for det er tiden USA har fått av Sovjetunionen til å bevise at de ikke stod bak atombombingen. Denne misjonen blir kalt Operation Snake Eater.
Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots.
Siste spill i serien. Snake har nå blitt tydelig aldret. Det viser seg at Liquid Ocelot har en PMC hær med navn Outer heaven, Og spillet handler om at snake snake sendes ut på fem forskjellige plasser og må kjempe seg fram til målet på vert mission.
Mission 1. Snake må slåss igjennom midøsten mot PMC soldater. På denne banen har man allierte som kalles Midwest Milita.
Mission 2. Snake må redde Dr. Naomi Hunter fra PMC soldatene i et Peru inspirert landskap. På denne banen har man Allierte som er Opprøre.
Mission 3. Snake må følle etter en Resistance man igjennom soe som ligneren by i Russland-Ukraina. For så å komme til Big Mama (EVA) sin base.
Mission 4. Snake drar til bake til Shadow Moses for å finne Metal gear Rex. Man på veien må han slåss mot Vamp.
Mission 5. Snakes siste oppdrag han skal få tak i data fra fienden Liquid Ocelot på en båt i stille havet.
Solid Snake er hovedpersonen i serien. Hans stemme tilhører David Hayter.
Første oppdrag for Solid Snake var i 1995, da han skulle rykke inn i Outer Heaven, en festning bevoktet av leiesoldater, og redde Grey Fox, den mest kjente agenten i verden.
Det andre var å ødelegge Metal Gear, en prototype av en gående stridsvogn som hadde muligheter til å skyte atomvåpen hvor som helst fra verden.
Etter å rykket inn, reddet Gray Fox og ødelagt basen, samtidig som han drepte sin sjef Big Boss som var lederen forsvant han i nattemørket.
Fire år senere blir han kalt inn igjen for et nytt oppdrag. Det viser seg at Zazibar Land, et lite land i midtøsten, har kidnappet en tsjekkisk doktor som hadde nøkkelen til å redde verden fra en oljekrise.
Snake rykker inn igjen, og oppdager at Big Boss igjen står bak det som skjer i Zanzibar. Enda en gang klarer han å redde verden.
Solid Snake er resultatet når USAs militære prøvde å klone Big Boss, verdens mest legendarisk soldat.
Sammen med to andre (Soldius og Liquid) arvet han egenskapene som Big Boss benyttet.
Snake er ekspert i CQC, Kamuflasjetrening, og kan håndtere diverse våpen.
Han er rolig og rasjonell under hvilken som helst situasjon.
Er han lik hans far kan han også leve i naturen over en lang periode.
Han derimot viser følelser og dette kan påvirke han. Noe som hans bror Liquid spilte på under deres kamp på toppen av Metal Gear.


Erling Fløtten.
Erling Fløtten (født i Kirkenes 20. november 1937, død 28. oktober 2010 i Arco i Italia) var en kjent politiker for Arbeiderpartiet. Fløtten satt som fylkesordfører i Finnmark i en periode på åtte år. De siste ti årene var han regiondirektør i NHO. Han hadde også mange tillitsverv, som blant annet styremedlem og senere styreleder i Finnmarkseiendommen (Fefo) og medlem av styret for Høgskolen i Finnmark. Han var også president i Norges Sjakkforbund 1997–1998.


Fylkesvei 396 (Hedmark).
Fylkesvei 396 i Hedmark (Glommengata) går mellom Holt og Kurusand i Kongsvinger. Veiens lengde er 1,3 km.
Eksterne lenker.
396


Spellemannprisen 1984.
Spellemannprisen 1984 ble delt ut Ibsenhuset i Skien våren 1985. Åge Aleksandersen ble Årets spellemann etter suksessen med albumet "Levva livet!". Juryens hederspris ble tildelt platedirektør Totto Johannessen mens Jon Eberson og Sidsel Endresen fikk bransjeprisen som opphavsmenn for albumet "City Vision". For første gang deles det ut pris i klassen roots & country og første pris går til Cato Sanden.
For første gang fikk ikke artistene på forhånd vite hvem som hadde vunnet de forskjellige klassene, slik praksisen hadde vært de foregående årene. Fra og med denne utdelingen måtte de i likhet med publikum vente til prisutdelerne avslørte vinnerne.


Tom Ketil Krogstad.
Tom Ketil Krogstad (født 25. november 1965 på Hitra) er en norsk forretningsmann innen erotikk. Krogstad var sentral i Club 4 i Trondheim, og driver butikken "Club 4 Shop".
Krogstad er dømt for hallik-virksomhet, ulovlig skjenking og fremvisning av pornofilmer, og har utgitt en bok om sitt liv som «erotisk martyr».


Fylkesvei 345 (Hedmark).
Fylkesvei 345 i Hedmark går mellom Lier og Maurbakken i Kongsvinger. Veiens lengde er 34,6 km.
Eksterne lenker.
345


Geir Uthaug.
Geir Uthaug (født 23. august 1950) er norsk forfatter, lyriker, gjendikter og oversetter. Han virket også i mange år som kritiker. Anmelder i Morgenbladet 1984-1988, anmelder i Aftenposten 1990-1997, anmelder i Kritikertorget, NRK p2 1997. Som Han dekket radio-og fjernsynsteatret for NRKs Programblad fra 1984-1990. Han har oversatt ca. 50 bøker med hovedvekt på skjønnlitteratur fra engelsk.
Geir Uthaugs hovedverk er biografiene "Den kosmiske smie" (2000) om William Blake, (500 sider) og "Et verdensdyp av frihet" (2008) om Henrik Wergeland (640 sider).
Uthaugs hovedområde som gjendikter er den engelske romantikken. Han har gjendiktet de fleste av de store engelske romantikere fra Blake til Byron. Han har også gjendiktet Alfred Lord Tennysons dikt "Den lette brigades angrep" fra Krimkrigen.
Han er sønn av Jørleif Uthaug og bror av Gro Ann Uthaug.


STMBK.
STMBK er forkortelse for Sør-Trøndelag Mosjons- og bedriftsidrettskrets.


Gro Ann Uthaug.
Gro Ann Uthaug (født 20. mai 1953) er en norsk skuespiller.
Uthaug er utdannet ved Mountview Theatre School i London årene 1976–1979. Hun var ansatt ved Riksteatret i tidsrommet 1980–1982, deretter ved Rogaland Teater i årene 1982–1984, og så Sogn og Fjordane Teater 1984–1993. Hun har siden vært frilansskuespiller og drevet frigruppen Tema Teater. Siden høsten 2002 har hun vært ansatt som fordypningslærer på musikallinjen ved Viken Folkehøgskole. Uthaug har spilt i den norske filmen "Villhesten" (1994)
Nora i et Dukkehjem av H. Ibsen,
Susan i Almisse for fallen engel av Alan Bennett,
Magrethe i Kinnaspelet (alle år fra 1985 – 2007)
Gro Ann Uthaug er datter av billedhugger Jørleif Uthaug.


Cheez Doodles.
Cheez Doodles er en type snacks som produseres av OLW og distribueres av KiMs Norge. Begge selskapene er eid av det finske selskapet Scandinavian Snack Company (SSC), som igjen er eid av Orkla. Produktet kalles på norsk folkemunne for "ostepop".
Ingredienser.
Maismel, vegetabilsk olje, ostepulver (ost, gjærekstrakt*,fargestoff E160a/E160c) melkepulver, salt, stivelse, og druesukker.


Tore O. Sandvik.
Tore Onshuus Sandvik (født 31. august 1969 i Trondheim) er en norsk politiker (Ap).
Han er fylkesordfører i Sør-Trøndelag siden 2003, og ble ved lokalvalget i 2007 gjenvalgt etter at Arbeiderpartiet gikk fram med 10,5 prosentpoeng til 41,3 prosent i fylkestingsvalget i Sør-Trøndelag. Gjenvalgt på nytt i 2011.
Som fylkesordfører har Sandvik særlig vært opptatt av regional næringspolitikk, og har blant annet vært med-initiativtaker til næringspolitisk regionalsamarbeid med Kina, og det bedriftsrettede programmet «Innflagging Trøndelag». Han har også styrket samarbeidet mellom myndigheter og NTNU, SINTEF og næringsliv i trøndelagsregionen.
Sandvik var i en periode fra 2001 statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, og senere prosjektdirektør i IT-selskapet Extend AS. Før dette var han ungdomssekretær i LO i Sør-Trøndelag og visepresident i europeisk LO sin ungdomsorganisasjon, ETUC Youth.
Sandvik ga i 2004 ut boken "Et nytt nei" sammen med partifellene Wegard Harsvik, Jo Stein Moen og Anne Marit Bjørnflaten.


Marianne Andersen.
Marianne Andersen under WC på Hovden 2007.
Marianne Andersen (født 27. mars 1980 i Drammen) er en norsk orienteringsløper. Hun representerer for øyeblikket Konnerud Idrettslag, men har tidligere vært medlem av både Nydalens Skiklub og NTNUI.
Andersen blir regnet som en av Norges beste kvinnelige orienteringsløpere og har en rekke toppresultater i NM og i internasjonal sammenheng. I 2009 løp hun på det norske laget som vant VM-gull i stafett.
I 2006 ble hun tildelt idrettsstipend fra Buskerud fylkeskommune samtidig som hun ble nominert under kategorien "Åpen klasse" til Idrettsgallaen 2007.


Spellemannprisen 1983.
Spellemannprisen 1983 ble delt ut våren 1984. For første gang ble prisen og vandretrofeet Årets spellemann delt ut. Prisen ble opprettet som en utmerkelse til artister som hadde preget musikkåret på tvers av og i tillegg til de sjangerbestemte klassene. The Monroes ble de første som kunne kalle seg Årets spellemann og fikk i tillegg prisen i pop-klassen for debutalbumet "Sunday People". De ble dermed også første artist som vant mer enn en pris under samme utdeling. Jahn Teigen fikk juryens hederspris mens plateprodusent Eirik Wangberg fikk bransjeprisen.


Jørleif Uthaug.
Jørleif Uthaug (født 3. august 1911 i Ørland, død 25. august 1990 i Oslo) var en norsk billedhugger, maler og tegner. Han er særlig kjent for sine relieffer og materialbilder fra 1950- og 1960-tallet, sveisede jernskulpturer fra 1960-tallet og for sine store nonfigurative stålskulpturer fra 1970-tallet.
Jørleif Uthaugs kunstneriske produksjon kom til å utvikle seg gjennom flere ulike faser, som hver for seg bygget videre på foregående erfaringer. Relieffene og materialbildene som ble hans gjennombrudd på 1960-tallet bygget på summen av erfaringer fra kunstutdannelsen, malerkunsten og arbeidet med montasjer i reklamebransjen. Senere utviklet han relieffene til rundskulpturer på fasader, og til frittstående abstrakte og figurative skulpturer.
Blant hans hovedverk kan regnes den store relieffmontasjen "Tromsøveggen" (1960/1961), som nå henger i Troms' fylkestingssal, og stålskulpturene "Ekspansjon" (1977) og "Amfitrite, bølgen og havfuglene" (1985).
Livsløp.
Jørleif Uthaug var født på Brekstad i Ørland som sønn av Daniel Meyer Uthaug (1886–1977) og Anne Johanne Grande (1890–1962). Faren drev bakeri på Brekstad. Familien flyttet i 1915 til Trondheim, hvor Jørleif vokste opp som den andre av fire søsken. I Trondheim arbeidet faren først i et firma som solgte melkemaskiner. Familien bodde i i sentrum fra 1915 til 1925 og i 35 på Tempe fra 1925; her etablerte faren egen forretning.
Oppveksten var preget av hans interesse for tegning, uvilje mot teoretiske skolefag, interesse for styrkeløft og annen idrett og viserguttjobb i familiens butikk. Et lite forsøk som førstereisgutt på båt foregikk i innenlandstrafikk. Han var elev i Tegneklassen på 1927–29. I perioden 1932–35 var han elev på professor Harald Krohg Stabells private tegneskole i Mathesongården i Trondheim, hvor han studerte akt; og han fortsatte deretter ett år på reklameskole. Hans første bestillingsverk som kunstner var en scene malt på kjellermuren i Fønix hotell, Munkegata: en kroscene fra middelalderen, med riddere, væpnere og damer.
I 1936 flyttet han til Oslo og fikk arbeid i reklamebyrå: først hos Krognæs, siden i Paul Lorck Eidems byrå. Han studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ved «det illegale kunstakademi» under Per Krohg og Axel Revold 1941–43. Under krigen rømte han, sammen med andre tegnere og kunstnere til Lom, hvor han arbeidet som dreng på gården Garmo, og i fritiden hadde omgang med unge kunstnere som Kjell Aukrust og. Etter krigen studerte han i malerklassen ved Statens kunstakademi under Jean Heiberg 1945–47. Mens han arbeidet i reklamebyrå hadde han særlig oppdrag med tablåer, vindusutstillinger og montasjer i stort format til bruk under varemesser. Han fikk også oppgaver som illustratør av bokomslag.
a>. Da kjempebildet ble tatt ned, skar han det opp i flere små og store lerreter. «Deretter tok han fatt på hvert enkelt av dem og malte dem om, inspirert av nordlyset, men også av mose og sten, av bark og jord, av ild og vann, av de rene naturformer, og årstidene selv.»
Jørleif Uthaug var forlovet i om lag seks år med en kvinne fra hjembyen Trondheim, men brøt dette forholdet i 1944. Han var gift fra ca 1947 til 1950 med Ingeborg Aaberg. Han giftet seg i 1950 med den norsk-engelske journalisten Guri Eve Christopherson (1923–2010), som han hadde møtt via vennen og innledet et forhold til i 1949. Hun var datter av en norsk sjøkaptein som døde tidlig og en engelsk kvinne, og var født i Newcastle. Etter farens død vokste hun opp hos fasteren Nanna Sæknan i Trondheim. Eve og og Jørleif Uthaug etablerte seg i 1952/53 i Meltzers gate 9 i Homansbyen. Her bodde de siden, sammen med hennes fostermor og barna Geir (født 1950) og Gro (født 1953).
Sine kunstneriske inntrykk mottok han særlig fra England, mens mange av reisene gikk til Middelhavet, noen ganger i samarbeid med norske fraktrederi som ga ham gratis reise mot betaling i kunstverk. Han hadde studiereiser til Tyskland 1937, Danmark 1939 og 1946, Sverige 1946 og 1947, Skottland og England 1949, Middelhavet, Suezkanalen og Persiabukten 1949, London, Paris, Spania og Marokko 1953, Middelhavet og Midtøsten 1955, USA 1968 og 1972 og Roma 1980. Fra flere av reisene laget han reisebrev i avisene, enten alene eller sammen med Eve.
Han deltok på Høstutstillingen fra 1945 til 1948, og hadde sin debututstilling med malerier i Trondhjems Kunstforening i 1949, hvor han stilte ut sammen med, og senere samme år en separatutstilling i Galleri Per i Oslo med de samme arbeidene. Responsen fra kritikerne var blandet, og førte til at han i noen år holdt seg unna maleri, og ikke stilte ut på ny før i 1955. Hans første utsmykningsarbeider var et relieff i Redernes Hus 1950, en mosaikk i glass og metall på Stefanhotellet i Oslo 1952 og et veggmaleri «Ungdom og fugler» på Ris skole 1953. Gjennom 1950-tallet vekslet han mellom kunstneriske utsmykninger og lignende store montasjer og illustrasjoner som hadde bakgrunn i reklamefaget. Til de siste kan regnes kartet på veggen i Kon-Tiki Museet 1957. Han laget også illustrasjoner med motiv fra historiske bygninger til et servise for Bøndenes salgslag, trolig på 1960-tallet.
Hans første atelier på Grønland 26 ble tatt i bruk mens han arbeidet med "Tromsøveggen" fra 1959 til 1961. Etterhvert som han fra 1963 tok i bruk sveising i økende grad trengte han også et mer flammesikkert arbeidsrom, og fant et kjellerlokale på Frogner; hvoretter han alternerte mellom de to verkstedene. Etter at han på slutten av 1970-tallet vant flere utsmykningskonkurranser for kommunale prosjekter, ble han etter søknad tildelt atelier i Oslo Rådhus' vestre tårn. Hans siste atelier var i Maridalsveien.
Av samtidige kunstnere samarbeidet Uthaug særlig med Rolf Nesch (1893–1975), som var en foregangsmann innen materialbilder i Norge, og han assisterte Nesch med noen arbeider på 1950-tallet. Sammenlignet med Nesch' «fabulerende bisarre figurer» var Uthaug selv på dette tidspunktet klassisk figurativ. Forholdet til den noe yngre Arnold Haukeland (1920–83), som var en foregangsmann innen stålskulptur og sveising, var imidlertid preget av rivalisering og skepsis.
Etterhvert som han utviklet sitt arbeid med metallskulpturer tok han i 1961–62 og 1974 videreutdanning i sveising, henholdsvis ved Statens teknologiske institutt og ved Norges sveiseskole.
Han fikk et finsk stipend i 1945, stipend fra Tegnerforbundet i 1953, A.C. Houens legat i 1968, Statens reisestipend i 1974 og Statens treårige arbeidsstipend i perioden 1978-80. Han mottok reklamebransjens utmerkelse Gullblyanten i 1963 for sitt arbeid med en kalender for Esso. Hans skulptur "Ad astra" ble i tre år brukt som prisgave for Farmandprisen.
Etter en trafikkulykke i januar 1981, et halvt år før 70-årsdagen, var han delvis lammet i noen måneder. 70-årsdagen ble markert med Øistein Parmanns biografi og med en retrospektiv utstilling på Galleri F 15 i Moss. Jørleif Uthaug døde av kreft på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo 25. august 1990. Hans tolv år yngre kone Eve overlevde ham med 20 år.
Kunst.
Jørleif Uthaugs kunstneriske produksjon kom til å utvikle seg gjennom flere ulike faser, som hver for seg bygget videre på foregående erfaringer. Relieffene som ble hans gjennombrudd på 1960-tallet bygget på summen av erfaringer fra kunstutdannelsen, malerkunsten og arbeidet med montasjer i reklamebransjen. Senere utviklet han relieffene til rundskulpturer på fasader, og til frittstående abstrakte og figurative skulpturer.
Tegning, maleri og grafikk.
Jørleif Uthaug i 1988 med maleriet «Budbringeren»
Da Uthaug debuterte som maler i 1949 hadde han lagt bak seg tidligere hjemlige forbilder som Harald Kihle, Aage Storstein, Arne Ekeland og Alf Rolfsen, og «kastet seg over det europeiske maleri, kubismen, Braque, Picasso» med bilder som beskrives som «splintrede bilder, halvt figurative, halvt surrealistiske». Kritikerne var imidlertid reserverte, og mente at bildene viste for tett påvirkning fra forbildene; Adresseavisens kritiker Hilmar Bakken så «Picasso og Storstein spøkende i bakgrunnen». Aftenpostens kritiker Stenstadvold berømmet bildene for deres fargerikdom og effektfullhet, men mente at det manglet et personlig uttrykk. Anmeldelsene hadde en sammensatt vurdering, dels preget av at man, som Parmann skriver, «en gang for alle skulle ta Picasso-epigonene», men også med anerkjennelse av Uthaugs billedskapende evner og talent.
Det skulle ta 6 år før han i 1955 igjen stilte ut malerier; også denne gang i Trondhjems Kunstforening og deretter i kunstforeningen Fredrikstad og i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Bildene er denne gang «eksotiske og fremmedeartede motiver i varierende grader av abstraksjoner», og det var ved denne anledning at Arbeiderbladets kritiker Arve Moen karakteriserte kunstneren som «robust, praktglad, primitiv og raffinert».
Uthaugs grafiske arbeider utgjør en beskjeden del av hans verk. I verkkatalogen er det registert 16 arbeider, fra 1947 til 1972, hvorav de fleste er litografier fra 1950-årene. Disse arbeidene ble nyoppdaget av Frances Carey fra British Museums grafikkavdeling i 1993, da hun samlet inn arbeider til en utstilling av skandinavisk grafikk. Museet kjøpte inn 5 av arbeidene, hvorav kan nevnes det det Picassoinspirerte halvfigur kvinneportrettet "Eve" (1951) og "Fiskeflåten" (1951), som ser ut til å være inspirert av at Uthaug det samme året laget en 25 m lang frise til fiskeridelen av den norske paviljongen på en internasjonal varemesse i Milano.
Geir Uthaug skriver at han etter skulptur- og maleriutstillingen i 1968 regnet seg som «ferdig med maleriet», og siden ikke arbeidet mer med akrylmaleri. Fra 1975 av arbeidet han stadig oftere med akvareller, som regel med en mer upretensiøst uttrykk og som «rekreasjon, hvilen fra det tunge arbeidet med jern». Flere av akvarellene er laget på utenlandsreiser; i Frankrike, England, Spania og Marokko. Etter 1978 hadde han flere akvarellutstillinger, den første i Bamble kunstforening.
En siste utstilling med akrylmalerier ble vist på i Oslo i 1988. Disse bildene var av to ulike typer: «et slag er enkle, nesten demonstrativt figurative, som store fargelagte illustrasjoner. Det andre er kompliserte komposisjoner av koloristisk karakter».
Utsmykninger og relieffer.
Uthaug utførte flere relieffdekorasjoner for skoler og andre offentlige bygg på Østlandet i løpet av femtiårene: Stefanhotellet 1952, Ris skole 1953, Krøderen skole 1958, Noresund skole 1959, Setskog 1962 og Ugla skole i Trondheim 1967. I økende grad begynte han i 1950-årene å «interessere seg for andre materialer i tillegg til maleriet, og det var denne befatning med materialene – glass, sten, tre, og ikke minst materialer som kobber og messing – som etter hvert skulle lede ham til det frie formspill og arbeidet med tredimensjonal form. Fra begynnelsen av femtiårene til begynnelsen av sekstiårene skapte han en rekke figurative arbeider for offentlige bygg utført ved hjelp av loddebolt, syrer og glasskjæring. Slike tidlige arbeider innbefatter et relieff av en ung gutt med en tiur for Krøderen skole og samfunnshus.» Da han første gang viste relieffer på en utstilling i Galleri Paletten i 1956 skrev kunstnerkollegaen Olav Strømme at «"her har han funnet et materiale som ligger godt til rette for ham. Det er flere før ham som har gått den vanskelige vei. En sammensetning av forskjellige arter materialer som metall, sten, glass og tre er fra gammel tid benyttet i den primitive kunst. Nå og da er den dukket opp i moderne kunst. Jørleif Uthaug har her tatt skrittet fullt ut og kastet seg over dette gjenstridige, men fascinerende materiale.»
I årene 1950-60 utførte Uthaug en rekke oppdrag for Norges Varemesse, både i Norge og utlandet. Slike monumentalfriser med motiv fra industri, skipsfart og landbruk ble laget til varemesser i Buenos Aires, Chigaco, Milano og New York. For SAS fikk han i 1955 i oppdrag å lage et stort oljemaleri, basert på en ny kartprojeksjon, som viste SAS' rutenett, og glimt av menneskers liv verden over. Bildet ble distribuert i store opplag som reklameplakat for SAS. Til denne kategorien arbeider kan også regnes kartet på veggen i Kon-Tiki Museet 1957, som viser Kon-Tikis ferd.
Et av hans hovedverk er relieffet "Mennesker på en strand", eller «"Tromsøveggen"» et 30 kvadratmeter stort relieff til Troms fylkesbygg. Arbeidet måler 10 x 3 meter, og består av 52 figurer montert på en bakgrunn av kobber. Figurene er skåret ut i tre, rammet inn av metallbånd og belagt med farvet glass, kork, stein, drivved og netting.
Rundt 1970 fikk Jørleif Uthaug også flere oppdrag av norske rederier, som ønsket seg norsk kunst på sine cruisebåter. Kontakten med rederinæringen startet allerede da han i 1950 gjorde utsmykning på Redernes Hus, og i 1960 utsmykket han Wilh. Wilhelmsens kontorer med sandblåste glassfriser. Han hadde i 1961 laget et figurativt relieff av «Europa og Oksen» for Europafergen, Høegh Line. Hans seks store messingrelieffer kalt "Six seamen's knots", som finnes på MS «Royal Viking Sky» fra 1974 er et karakteristisk verk fra Uthaugs hånd. Han hadde også oppdrag på Den norske Amerikalinjes MS «Vistafjord» 1974. I 1982 laget han et 20 m stort monumentalmaleri til cruiseskipet «Song of America», og i 1987 laget han figurative metallrelieffer fra norrøn mytologi til «Sovereign of the Seas». Like før han døde i 1990 fullførte han et veggfelt på ca 5 x 2 m i tre, messing, kobber og glass, kalt "Crowning of a viking prince" til MS «Nordic Express».
Uthaugs siste oppdrag ble altertavlen "Kristi himmelfart og Jerusalem". Altertavlen var opprinnelig bestilt til Holsen kirke i Førde, hvor man siden kansellerte bestillingen; tavlen ble fullført av assistenter etter hans død og ble i 2001 satt inn i Vassenden kyrkje, Jølster da denne ble innviet i 2001. Kristus er vist oppadstigende, med ansiktet vendt ned mot menneskene.
"Ekspansjon", 1977. Mandal rådhus.«Materialet er rustfritt stål, og hovedformen er en veldig ring, og på skrå inn i denne ringen skyter sterke, sprengende stråler. Som en forklaring på ideen uttalte Uthaug at hvis man ville se et symbol i det, kunne ringen leses som byen, det lukkede samfunn, mens formene som sprenger seg vei innenfor symboliserer de ekspansive kreftene. Det lukkede vernede, lokale i samspill med det utadvendte, søkende, oppadstrebende.» Samspillet mellom «den sluttede form» og «de virile krefter» kan også tolkes som «de skulpturale ur-symboler», representanter for det passivt kvinnelige og det mannlige.
Skulptur.
Han laget sin første skulptur, en 32 cm stor hest i bronse, i 1958. Hans neste skulpturelle arbeid kom i 1963; den 6 meter høye skulpturen på Drammen tinghus' fasade er utført i hamrede kobberplater og har et visst preg av å være tenkt som et relieff, men er frigjort fra veggen bak, og er i realiteten en rundskulptur. Skulpturen har navnet "Justitia" etter Justitia, rettferdigheten gudinne, og er klassisk fremstilt med vekt og sverd. Sønnen Geir Uthaug skriver i sin bok om faren at Justitia kan være inspirert av den samtidige britiske kunstneren Jacob Epsteins skulptur av Mikael på.
I utlandet var kunstnerne begynt å ekseperimentere med jernskulptur, satt sammen av såkalte "objet trouvé", tilfeldige metallstykker, og dette fascinerte Uthaug. Han lærte seg å sveise på Akers mek og viste sine jernskulpturer for første gang på galleri KB (Kaare Berntsen) i Oslo i 1963. Hans første jernskulpturer var «abstrakte, røffe og ofte agressive i utrykket», men uttrykket endret seg i løpet av 1970-årene til det «roligere og mer harmoniske».
I 1964 ble han invitert til England der han holdt en stor utstilling av nonfigurative malerier og jernskulpturer på The Laying Art Gallery. I 1968 holdt Uthaug en stor utstilling i Trondheim med jern- og stålskulpturer og nonfigurative malerier, og samme år ble Uthaug inivitert til å holde utstilling i the Vincent Price Gallery i Chicago i USA. Her viste han flere jernskulpturer og nonfiguratuive metallrelieffer. Utstillingen ble en suksess for kunstneren, som fikk i oppdrag å lage en stor metallskulptur til styrerommet i Kresgee Company i deres administrasjonsbygg i Detroit; bygget er senere overtatt av Kmart. Dette arbeidet, som fikk tittelen "Vital Movement", sto ferdig i 1971. Skulpturen måler 2,7 x 1,5 x 0,9 meter, og står i et åttekantet styrerom. Biografen Parmann skriver om "Vital Movement" at «"Det var utvilsomt Uthaugs hittil mest spennende og virkningsfulle skulptur. Sokkelen er en del av hele formen. Skulpturen reiser seg fra sokkelen og slår ut sine former i store, enkle, favnende plan som et stort levende hjerte. Øyet følger uanstrengt formene som åpner og lukker seg, spenner imot og gir etter i en - ja, vital rytmikk".» og «"Det vitale, pågående og ungdommelige i Uthaugs kunst fant for første gang sitt toppladede balansepunkt […] Her var han kommet i nærheten av seg selv, og alle de internasjonale forbilder han har søkt inspirasjon og hjelp hos fra Picasso, Julio Gonzales, Pevsner, Gabo, Brancusi, Giacometti, Henry Moore, Chadwick, Reg Butler, Calder, Pasmore og til dansken Robert Jacobsen ikke å forglemme, til alle disse modernismens pionerer har Uthaug kunnet si takk for hjelpen og takk for følget."»
Hans skulturer på 1960-tallet hadde vært mindre, abstrakte arbeider i sveiset jern, ofte kantete og basert på skrapjernsbiter. Han videreførte dette på 1970-tallet, men tiåret medførte også flere større arbeider i stål og tambak, mer gjennomarbeidet utformet til avrundede elementer. "Skulptural front" fra 1970 ved Godlia skole Oslo, er et overgangsverk, med røffe kanter men med rundede former. Karakteristiske arbeider fra 1970-årene er "Ekspansjon" fra 1977 i Mandal, fasaderelieffet hos Bergen Bank 1976 og "Hellebard" 1980 ved Sogn videregående skole. Til denne gruppen arbeider hører også "Guard", 1979, som er i privat eie. De fleste av disse ble utført i stål, men han brukte også materialer som corteenstål, som har en rustrød farge uten å ruste, og kobberlegeringen tambak, som i Bergen.
I 1977 vant han en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune med verket "Amfitrite, bølgen og havfuglene". På grunn av sykdomsperioden i 1981 og flere andre forhold tok det tid før verket ble fullført, og senere kunne avdukes i Porsgrunn 11. mai 1985 av daværende kulturminister Lars Roar Langslet. Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen Amfitrite og to fugler i flukt, foran kvinnen. Uthaug hadde ikke laget mange tilsvarende skulpturer med figurative elementer tidligere, men hadde laget flere arbeider med tilknytning til sjø og sjøfart, blant annet som dekorasjoner på cruiseskip. «"Bølgen er unik i Jørleifs produksjon. Den er en sammensmeltning av to stilarter – den abstrakte figurasjon og den frie form. Her møtes Jørleif som billedskaper og Jørleif som konstruktør. […] Det ser ut som om kvinnen svever fritt, bare på ett punkt er hun sveiset fast til den bærende hovedformen der hun synes å utfordre selve loven om tyngdekraften"».
Ettermæle.
En utstilling av Uthaugs tegninger og grafikk ble vist på galleri Holst Halvorsen i Oslo i 1991, og en stor retrospektiv utstilling i alle hans stilarter, fra maleri, grafikk til skulptur ble holdt på Galleri Steen, Oslo i 1997.
Uthaug måtte til sin skuffelse vente lenge på å bli innkjøpt av offentlige samlinger. Ved utstillingen i 1975 kjøpte Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk Kulturråd skulpturer av ham. I 1979 kjøpte Nasjonalgalleriet et av verkene fra 1960-tallet. Han er også innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamlinger, Trondhjems Kunstforening og flere private samlinger. Fem av Uthaugs grafiske arbeider ble i 1993 innkjøpt av The British Museum.
I forbindelse med 100-årsjubileet i 2011 utkom den andre biografien om ham, skrevet av sønnen Geir Uthaug. Den første utkom til 70-årsdagen i 1981. Jan Christian Mollestad har laget dokumentarfilmen «Jørleif Uthaug, en moderne klassiker». I anledning 100-årsdagen ble det også åpnet tre utstillinger med Uthaugs verker: utstillingen «Kunstneren bak Tromsøveggen» ved Nordnorsk Kunstmuseum; utstillingen «Jørleif Uthaug, en klassisk modernist» i Ørland kultursenter, samt en utstilling med skulptur, maleri, tegning og grafikk ved Galleri KB i Tønsberg.
Utvalgte arbeider.
Datering og titulering av Uthaugs arbeider kan variere mellom kildene. Dateringen kan variere fordi skulpturene har blitt til over tid, dertil kan montering og avduking ha foregått senere enn ferdigstillelse, for eksempel står "Amfitrite og bølgen" (sic!) datert til 1981 i verkkatalogen i Parmanns biografi, og til 1978 i Norsk kunstnerleksikon, mens avdukingen ikke skjedde før i 1985. Han kunne også variere titlene på arbeider fra utstilling til utstilling: Han var «"så opptatt av helheten hver gang han skulle holde en utstilling og lage utstillingskatalog, at han ofte forandret tittelen på de samme skulpturene for at de skulle passe til de andre nye skulpturene han hadde laget og deres titler, eller fordi han likte en annen tittel bedre, eller hadde glemt at han hadde gitt den en tittel overhode".»


Kjell Olaf Jensen.
Kjell Olaf Jensen (født 26. august 1946 i Oslo) er magister i litteraturvitenskap, litteraturkritiker, oversetter av skjønn- og faglitteratur fra fransk, tysk, engelsk og skandinavisk, essayist og fra 1997 leder av Norsk PEN. Fra 1985 til 1990 var han formann i Norsk Litteraturkritikerlag, fra 1989 til 1993 var han visepresident i Association Internationale des Critiques Littéraires, og fra 1984 til 1986 og 1988 til 1992 var han styremedlem i Amnesty International Norge.
Det kongelige hoff kunngjorde 22. april 2010 at kongen har utnevnt Jensen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans bidrag for det frie ord.» Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling var «lagt vesentlig vekt på Jensens mangeårige arbeid og engasjement for ytringsfriheten.» Jensen mottok Riksmålsprisen for oversettelser i 1984 og ble årets kritiker i 2001.


Rama Lama das Pönkabteilüng.
Rama Lama das Pönkabteilüng er et punkband fra Nord-Trøndelag. De er kjent for obskøne tekster og skildringer fra trøndersk festliv. Bandet består av: UFFAkiller – vokalist, Lieberposhteig – gitar, Iskariot – bass,
Paulzen – trommer. De spilte sommeren 2004 på Storåsfestivalen.


Bleed the Dream.
"Bleed the Dream" er et amerikansk rockeband fra det sydlige California. Genren plasseres vanligvis fra konvensjonell rock og punk til hardcore-rock
Biografi.
På nyåret i 2003 var Bleed the Dream, slik navnet deres antyder ("å blø en drøm"). Dette er en ordvending som antyder et konsepts drømmefase, før selve starten på dets tilblivelse. Keith Thompson hadde forlatt Baltimore året tidligere for å forfølge sine musikalske drømmer. I februar 2004 forlot også vennen Brandon Thomas Baltimore for å se hva Thompson hadde vært så oppglødd over i LA. Der møtte de to nemlig de to andre medlemmene i bandet, og Bleed the Dream var en realitet våren 2003. Fire musikere hadde kommet sammen i deres kjærlighet til ytringen gjennom musikkens poesi.
Ut fra hva de hadde lært fra tidligere, som medlemmer av "store band på små scener", var spranget til LA sjansen for de to østkystguttene til å bli hørt. Hvis du vil klare deg i musikkbransjen, må du turnére, du trenger fans, var tanken. Det neste året finpusset bandet sound'en sin og fikk stablet seg inn i en van, og de jobbet seg i vei fra by til by. Denne innsatsen betalte seg fort, da de fikk en plass på Warped Tour gjennom god, gammeldags nettoppbygging og uten et album å skilte med. De ble bedt tilbake til Warped Tour offisielt igjen i 2004 og 2005.
I 2004 startet Bleed the Dreams egen Dave Aguilera sitt eget plateselskap, Maphia Records, og slapp deretter to EP-er: den rockede "Awake" på Noize Pollution, og den akustiske "Asleep". De slapp også senere en DVD, "No Apologies" til minne om de gamle CKY-filmene. DVD-en ble redigert av Scott Gottlieb fra deler av bildemateriale fra turnéen og fra fans som filmet konsertene deres.
Suksessen og den raskt voksende fanmengden noterte seg hos Warped Tour-skaperen Kevin Lyman. Idét Lyman innså at Bleed the Dream var inne på noe rent musikalsk, skapte han sitt eget plateselskap (Warcon Enterprises), hyret bandet og slapp deres første album i full lengde, "Built by Blood" i mai 2005.
Våren 2005 gav dem en plass på Taste of Chaos-turnéen, som inneholdt flere store navn som The Used, Story of the Year og My Chemical Romance. Scott Gottlieb var ingen tilhenger av det harde turnélivet, så bandet spilte og dedikerte hvert show til hans helbred. Dessverre, idét bandet virkelig var på vei oppover, ble Gottlieb syk. Et år tidligere, våren 2004, falt Gottlieb ned fra scenen, og bandet avbrøt konserten for å få ham til sykehuset. Han ble der diagnostisert med blodkreft. Han tapte sin korte kamp mot kreften den 10. april 2005, bare to uker før utgivelsen av "Built by Blood". Releasepartyet på "Ottobar" i Baltimore, Maryland ble en tårefylt triumf.
Bleed the Dream fortsatte ut Taste of Chaos-turnéen 2005, og tok pause i desember for å skrive nytt materiale og for å finne en ny, permanent trommeslager. Dette skulle vise seg å bli Tom Breyfogle. Senere forlot også vokalist Brandon Thomas bandet.
I april 2006 fungerte de som supportband for Story of the Year og Stretch Arm Strong i deres Storbritannia-turné. Etterpå dro de til Japan med bandene Never Heard of It, Army of Freshmen og Crowned King.
I august 2006 presenterte bandet to nye demoer på MySpace-siden deres. Intenasjonen var å "vise frem" sin nye sanger, og å la fansen få en sniktitt på deres nye materiale. Sangene var tilgjengelige for en kort periode.
Utskiftninger i bandet.
I januar 2006 kom Tom Breyfogle fra Ohio inn i bandet som permanent trommeslager. Hans første to turnéer var i utvalgte byer i USA og Canada med Hawthorne Heights på den første delen og Funeral for a Friend på den andre. Etter dette dro de til Canada for å føre sin egen headlining-turné.
Den 24. mai 2006 kom den offisielle erklæringen på at Brandon Thomas hadde forlatt bandet grunnet uenigheter og forskjeller angående bandets utvikling. Siden da har Mark Holmes fungert som Thomas' arvtager. I september 2006 bekreftet Brandon hans nye prosjekt, Phantom Communique i Baltimore.
Viktige opptredener.
Bandet har spilt som turnéer som Taste of Chaos og Van's Warped Tour. De er også med på en Warped Tour-musikkdokumentarfilm. I tillegg har de fått spilt musikken sin for et landsdekkende publikum under en Baltimore Ravens-fotballkamp den 19. november 2006. Den 1. februar starter det japanske rockebandet Dir en Grey sin turné i Ft. Lauderdale, Florida. Der skal også Bleed the Dream infinne seg.
Albumer.
"Built By Blood" CD / LP (Warcon 2005)
EP-er.
"Awake" CD / EP (Noize Pollution 2003)
"Asleep" CD / EP (Maphia 2004)
Annet.
De skal være supportband for (sammen med Fair to Midland) Dir en Grey for deres turné Inward Scream 2007.


The Lionheart Brothers.
The Lionheart Brothers er et band opprinnelig fra Klæbu utenfor Trondheim. De flyttet basen til Oslo i 2006 og holder fortsatt til der. For albumet "Dizzy Kiss" ble de nominert til Alarmprisen 2007 og Spellemannprisen 2007, begge i klassen rock. Låten «50 Souls And A Discobowl» fra "Dizzy Kiss" var den 3. mest spilte låten på NRK P3 i 2007.
Bandmedlemmene assosieres ofte med bandene 120 Days og Serena-Maneesh.


Sigrid Boo.
Sigrid Maren Boo (født 23. august 1898, død 12. september 1953) var en norsk forfatter av populærbøker. Hun ble født og døde i Oslo, men vokste opp i Larvik 1899–1909.
I verkene beskriver hun blant annet kjærlighet, tuberkulose og å ha tjeneste hos andre, som blant annet i suksessboka "Vi som går kjøkkenveien" (1930), som ble filmatisert i 1933, som en parallell norsk og svensk produksjon. Den svenske filmen fikk tittelen "Vi som går köksvägen". Også bøkene hennes ble svært populære i Sverige.


Gunnar Jess.
Gunnar Jess (født på Moi i Rogaland 20. april 1951, død 22. januar 2006) var en norsk musiker og komponist. Han var utdannet som kantor ved Norges Musikkhøgskole, og var aktiv som pianist, arrangør og produsent i visemiljøet på 70- og 80-tallet.
Jess deltok på en rekke plateinnspillinger og jobbet med blant andre Hege Tunaal, Lars Klevstrand og Åse Klevland. Han var i en periode (1979–1984) repetitør og musikalsk veileder ved Statens teaterhøgskole, og var teatermusiker ved Sogn og Fjordane teater og for flere ad hoc-prosjekt tidlig på 80-tallet.
På 90-tallet var Jess kantor i Førde Kirke, Holsen Kirke, Haukedalen Kirke og senere Hoff Kirke på Østre Toten (1992–2001). Fra 2001 og frem til sin død var han forbundssekretær for MFO (Musikernes fellesorganisasjon) og la ned et stort arbeid for å bedre arbeidsforholdene til norske organister og kantorer. Gunnar Jess var også redaktør for «Norsk Kirkemusikk».


Allmenning.
Allmenning, eller almenning, kommer fra gammelnorsk "almenningr" av "almennr" som betyr "alle menn" eller "hele befolkningen".
Allmenning har på engelsk betegnelsen «commons» som oftest svarer til den førstnevnte betydningen, et felles areal som som alle, eller en nærmere bestemt gruppe har adgang til å kan utnytte ressursene på. Typiske eksempler er rett til å sende dyr på beite, rett til å høste tømmer, rett til fiske. Allmenninger kom i fokus på 1960 tallet da Hardin skapte uttrykket «The tragedy of the commons», eller "allmenningens tragedie". Tragedien fremkommer når én eller flere av de som bruker det felles området høster mer enn sin del av tilveksten i en fornybar ressurs. De klassiske eksempler er overfiske; én eller flere fisker mer enn sin del; eller én eller flere setter flere dyr ut på beite en det et felles beiteområde kan tåle. Ved overfiske ødelegges ressursen på sikt, og alle, også de som overfisket, er verre stilt enn de var da overfisket startet. De mekanismer som fører til «fellesskapets tragedie» er også kjent som «fangens dilemma». Den som overfisker er på engelsk kjent som "the bad apple" («det dårlige eplet»").


Allosaurus.
Allosaurus var en kjøttetende dinosaurus i familien Theropoda/Allosauridae. Den kunne bli opp til 12 meter lang, og kunne gjenkjennes på sitt store hode på en kort nakke og på sin lange hale. Det mest påfallende kjennetegnet var likevel to «horn» rett over øynene. For 155 til 145 millioner år siden, i senjuraperioden, var dette den vanligste store jegeren i dagens Nord-Amerika. Den delte da områder med flere av de mest kjente sauropodene, blant annet Stegosaurus og Diplodocus. Begge disse var potensielle byttedyr.
Funn.
Allosaurus er en av de vanligste dinosaurene i sørvestlige USA. Fossiler har blitt funnet i Montana, Wyoming, South Dakota, Colorado, Oklahoma, New Mexico og Utah i USA. Det har også blitt gjort funn i Portugal.
I Cleveland Lloyd Dinosaur Quarry i Utah finnes et spesielt fossilområde. I området kan man finne over 10 000 ben, mest fra Allosaurus, men også blandet sammen med levningene fra flere andre dinosaurer, for eksempel Stegosaurus. Hvordan så mange forskjellige arter kan ha fått levningene sine på samme sted er fortsatt et mysterium. Funn fra flere forskjellige dyr over hverandre er ekstremt sjeldne.


Dorsetkulturen.
Dorsetkulturen er en arkeologisk betegnelse på en ikke-inuittisk folkegruppe fra Grønland som trolig titulerte seg selv som "Sallirmiut", "Sadlermiut" eller i henhold til inuittisk folklore for Turit. Folkegruppen døde ut omkring 1902.
Et folk før inuittene.
Dorsetkulturen var en kultur som var før inuittkulturen i det arktiske Nord-Amerika. Iniuittlegender nevner "Tunitt" (entall "Tuniq") eller "Sivullirmiut" («De første innbyggerne»), og som ble fordrevet av inuittene. I henhold til mytene var de «giganter», et folk som var høyere og sterkere enn inuittene, men som lett ble skremt av gårde og trakk seg unna de inntrengende inuittene. Dette folkeslaget var sannsynligvis de som de norrøne innbyggerne på Grønland kalte for skrælinger da de kom langt nok nord til at de møttes.
Dorsetkulturen omtales som et folk som hadde en perfekt forståelse av sitt lokale miljø, et miljø som de delte med de nykommende inuittene, men de hadde en dårligere teknologi. De manglet hundesleder, sofistikerte skinnbåter som kajakken og harpun med mothaker. Det er derfor sannsynlig at Doreset-kulturen hadde dårligere forutsetninger til å møte det dårligere klimaet på slutten av 1400-tallet som kalles for den lille istid da havpattedyrene søkte nye oppholdssteder. Det var de samme klimaendringer som sannsynligvis fikk den norrøne befolkningen på Grønland til å dø ut.
Det synes ikke å ha vært en genetisk forbindelse mellom dorsetkulturen og Thule-kulturen (forløperen til dagens inuitter), noe som indikerer at førstnevnte ble fullstendig erstattet og til slutt utslettet. Dorset-kulturen var likevel en fjern slektning til de moderne inuitter, en folkegruppe som hadde kommet til det arktiske Nord-Amerika tidligere enn Thule-kulturen, men fra en felles opphav langt tilbake i tid.
Dorsetkulturen gjenoppdages.
Historiske kulturer i arktiske Nord-Amerika.Antropologen Diamond Jenness mottok i 1925 noen merkelige kulturgjenstander fra Cape Dorset i Nunavut som synes å ha kommer fra en oldtidskultur helt ulik den som inuittene representerte. Jenness navnga kulturen etter stedet hvor fortidslevningene ble funnet, derav navnet dorsetkulturen. Hans funn viste et konsekvent og bestemt kulturelt mønster som inkluderte en sofistikert kunst som skilte seg klart fra hva inuittene hadde, og viste blant annet en unik lang hårfrisyre hos kvinnene og hetteløse parkaser med enorme krager hos begge kjønnene.
En ledende ekspert innfor studier av tunitt-/dorsetstudier er Robert McGhee og som har skrevet utallige bøker om denne kulturen og overgangen til Thule-inuitt-kulturen.
Snøbjørn Galte (død 978) er den første norrøne mann og europeer som gikk i land på Grønland og dermed også Nord-Amerika. Hendelsen er beskrevet i den islandske slektsopptegnelsen "Landnåmabok", og til tross for beskrivelsens sparsommelige detaljer over at Snøbjørns ekspedisjon skal ha gravd opp en rikdom har det fått det amerikanske tidsskriftet "American Antiquity" i artikkelen «1,000 Years of New World Archaeology» til å anta at dette må ha vært rester av dorsetkulturen som de norrøne mennene fant. Faktisk, mener tidsskriftet, bedrev Snøbjørns ekspedisjon den aller første dokumenterte arkeologiske undersøkelsen i Nord-Amerika som vi kjenner til.
Man mener å ha funnet indikasjoner for at dorsetfolket faktisk bebodde Grønland i to perioder. Dorset I, varte fra 500 f.Kr. til 200 e.Kr. og Dorset II, som bodde i nordvestlige Grønland, varte i årene 700-1200 e.Kr., skjønt uten å forsvinne helt – den ble bare fortrengt, se nedenfor.
Dorsetkulturen brukte stort sett de samme redskaper som de tidligere kulturer, men harpunen og spekklampen var blitt større, og nye redskaper som snøkniv, slede og den karakteristiske kvinnekniv ble også funnet i arkeologiske undersøkelser. Husene er større og firkantede og forsynet med en tykk mur av torv som kunne holde kulden ute. Dorsetkulturen synes å ha vært de første som bygde igloo på isen.
Da Eirik Raude noen år etter Snøbjørn slo seg ned på vestkysten av Grønland ble det rapportert at de fant rester av andre mennesker, men ingen levende. Også det må ha vært spor etter dorsetkulturen.
Den kanadiske poeten Al Purdy skrev et dikt med tittelen «Lament for the Dorsets» («Klagesang for dorsetkulturen») som sørger over tapet av deres kultur og beskriver dem og deres forsvinning.
De siste gjenlevende.
I 1824 ankret det britiske skipet HMS Griper, under kaptein George Francis Lyon, opp utenfor Cape Pembroke på Coats Island i Hudsonbukta. Hvalfangerne oppdaget en gruppe eskimoer som snakket en «rar dialekt» og ble kalt for "Sadlermiut" som er en moderne Inuktitut-uttale for "Salliq".
Sadlermiutene, som levde i nær isolasjon rundt Southampton Island, opprettet en kultur som atskilte seg fra inuittene. De fortsatte å kontakt med hvalfangerne og ble smittet av vestlige sykdommer. I løpet av 1896 var det kun 70 gjenlevende. I løpet av våren 1902 besøkte noen av dem hvalskipet Active som hadde ankret opp utenfor Southampton Island. Også disse menneskene ble smittet av en sykdom fra en syk sjømann, muligens tyfoidfeber eller tyfus. Innen noen få uker døde hele det lille samfunnet ut.
I 1954 og 1955 studerte Henry B. Collins fra Smithsonian Institution eskimoruiner fra bosteder i det kanadiske Arktis. Han fastslo at disse ruinene hadde karakteristikkene til Sadlermiut-kulturen som en gang hadde vært svært omfattende. Han fant også bevis for at sadlermiutene var de siste overlevende fra dorsetkulturen. Nyere genetisk forskning har støttet antagelsen om en kontinuitet mellom sadlermiut- og dorsetkulturen.


Risto Laakkonen.
Risto Laakkonen (født 6. mai 1967 i Kuopio) er en tidligere finsk skihopper.
Han debuterte i verdenscupen i 1986 i Harrachov med en åttende plass. De neste årene tilhørte han verdenstoppen, og i 1988 og 1989 vant han verdenscuprenn i Thunder Bay i Canada.
Vinteren 1988/89 gikk han til topps sammenlagt i den prestisjetunge hoppuka. Denne sesongen oppnådde han også sin beste sammenlagtplassering i verdenscupen – han ble nummer sju.
Under VM 1989 i Lahtis ble han verdensmester i laghopping, og kom på andre plass under VM 1991 i Val di Fiemme. Under OL 1992 tok han også gull i laghoppingen. Etter OL-sesongen la han opp sin aktive karriere.


Anna av Danmark.
Anna av Danmark (også kalt Anne, Anne of Denmark og Queen Anne, født 14. oktober 1574, død 4. mars 1619) var dronninggemalinne i Skottland fra 1589 og i England fra 1603. Hun var gift med Jakob I av England (Jakob VI av Skottland).
Hun var datter av Frederik II av Danmark-Norge og Sophie av Mecklenburg-Gustrow. Anna ble født på Skanderborg slott. I august 1589 ble hun gift via stedfortreder med Jakob VI av Skottland, men ekteskapet ble bekreftet da de to møttes i Oslo (i borgermester Mules hus bygget over Oslo bispeborg) 23. november samme år. Anna ble med til Skottland, hvor hun ble kronet den 17. mai 1590 i Holyrood Abbey.
De to kom godt overens til å begynne med, men gled etter hvert fra hverandre. I midten av 1590-årene konverterte hun til katolisismen, den tro hennes mann hadde, noe som gjorde henne upopulær i det presbyterianske Skottland; det skulle senere få samme effekt i det anglikanske England.
I 1603 arvet hennes mann den engelske tronen og ble dermed Jakob I av England. Hun ble kronet sammen med han den 25. juli samme år i Westminster Abbey. Hun hadde på det tidspunkt tre levende barn: Henry, Elizabeth og Charles. Fire andre hadde dødd som spedbarn, og hun hadde hatt flere spontanaborter og dødfødsler.
Deres andre sønn, Charles, etterfulgte faren som Karl I. Datteren Elizabeth ble bestemor til Georg I.
Anna døde 44 år gammel på Hampton Court Palace, og ble gravlagt i Westminster Abbey.


Dunfermline Palace.
Dunfermline Palace var et kongelig slott i Dunfermline i Skottland.
Palasset stod ved siden av Dunfermline Abbey, rett ved en ravine. Det ble gjenoppbygget av Jakob IV i 1500, og var en av favorittresidensene til de skotske monarkene. Jakob IV, Jakob V, Maria I og Jakob VI tilbrakte mye av sin tid der. Anna av Danmark bodde der før hennes mann Jakob VI også ble konge av England, og hun fødte tre barn der: Elizabeth, Robert og Charles. David I og Jakob I ble også født på Dunfermline.
Etter Karl Is skotske kroning i 1633 var han på et kort besøk på sitt fødested. Den siste monarken som var der var Karl II, som bodde der rett før slaget ved Pitreavie i 1650. Slottet ble forlatt kort tid etter, og innen 1708 hadde var taket borte.
Det eneste som er bevart av slottet er sørveggen og kjøkkenet.


Brian Greene.
Brian Greene (født 9. februar 1963) er en fysiker og en av de best kjente superstrengteoretikerne. Siden 1996 har han vært professor ved Columbia University.
Han ble født i New York City, og viste tidlig store evner innen matematikk. Da han var tolv år gammel fikk han privatundervisning av en professor ved Columbia University fordi han var forbi high school-nivået.
Hans bok "The Elegant Universe: Superstrings, Hidden Dimensions, and the Quest for the Ultimate Theory" (1999) er en popularisering av superstrengteori og M-teori. Den var finalist for Pulitzer-prisen i sjangeren non-fiction, og vinner av The Aventis Prizes for Science Books i 2000.
The Elegant Universe ble senere gjort til en PBS spesialserie med Greene som forteller.
Hans andre bok, "The Fabric of the Cosmos" (2004) handler om rom, tid og universets natur.


Manfred Deckert.
Manfred Deckert (født 31. mars 1961 i Halle) er en tidligere østtysk skihopper.
I sesongen 1981/1982 vant han den tysk-østerrikske hoppuka sammenlagt. I 1980 tok han sølvmedaljen i normalbakken under OL i Lake Placid.


Jochen Danneberg.
Jochen Danneberg (født 9. april 1953) er en tidligere tysk skihopper. Han konkurrerte internasjonalt fra 1973 til 1980 og representerte DDR. Dannebergs største enkeltprestasjon er OL-sølvet i normalbakken fra OL 1976 i Innsbruck, der han bare ble slått av landsmannen Hans-Georg Aschenbach.
Danneberg vant den tysk-østerrikske hoppuka to ganger, i 1976 og 1977.


Banner.
Banner er en type fane, det vil si et flaggliknende kjennetegn og samlingsmerke med symboler, farger («tinkturer») og figurer fra våpenskjold og lignende. Bannere er særlig brukt som militært felttegn eller stridsmerke i krig. Heraldiske våpenbannere er opphengt i ordenskapeller for visse britiske ridderordener (se avbildningen av bannere for riddere av Tistelordenen i Edinburgh).
Et banner kan på norsk også bety en overskrift, et tekstbånd eller tekstfelt som går tvers over en avisside eller en webside, ofte som en webannonse. Banner kan dessuten brukes om reklamebannere og demonstrasjonsplakater, særlig i form av store, avlange bånd og plakater med tekst og budskap.
Ordet banner har kommet til norsk via fransk "bannière" fra det middelalderlatinske "bannum", en omskriving av et opprinnelig germansk ord som betyr «felttegn».


Terry Rance.
Terry Rance var en av de opprinnelige gitaristene i det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden. Han forlot bandet i 1976, bare ett år etter at bandet ble grunnlagt. Han ble erstattet av Bob Sawyer.
I 2006 ble de to opprinnelige gitaristene i Iron Maiden – Rance og Dave Sullivan – ansvarlige for driften av den Maiden-inspirerte bargrillen Eddie's Bar i Algarve, Portugal.


Winchester College.
Winchester College er en prestisjetung og anerkjent engelsk privat internatskole for gutter som danner modell for den offentlige skolen. Den ligger i Winchester, Hampshire, England. Skolen er også kjent under navene Collegium Sanctae Mariae prope Wintoniam (eller Collegium Beatae Mariae Wintoniensis prope Winton), eller St Mary's College near Winchester, noe som gjerne blir forkortet til «Win: Coll:» eller bare «Winchester». Winchester ble grunnlagt av William av Wykeham i 1382 og er den skolen med den lengste ubrudte historien i England. Skolen har rundt 670 elever i aldergruppen 13-18 år og en stab på rundt 100.
Skoleavgiften er på rundt 25 000 GBP årlig, det dyreste i England.


Spellemannprisen 1982.
Spellemannprisen 1982 ble delt ut i januar 1983. Jazzgitaristen Jan Erik Kongshaug fikk diplom som spesialpris fra juyen mens Åge Aleksandersen fikk juryens hederspris og plateprodusent Erik Hillestad fikk bransjeprisen, forøvrig den første bransjeprisen som var blitt delt ut på fem år. Etter to år med todelt rocke-pris, ble det denne gang bare delt ut en pris i klassen. Vinner av den var Stavangerensemblet.


Jørgen Reitan.
Jørgen Jonsen Reitan (født 1871 i Ålen i Sør-Trøndelag, død 1944) var en norsk skolemann, nynorskforkjemper og dialektgransker.
Han var utdannet filolog og skrev mange mindre avhandlinger om dialektene i den sydøstre del av Trøndelag og i Herjedalen, om dialekten i hjembygden Ålen, på Tynset og på Røros. Han skrev dessuten om dialekten i Bardu og Målselv, som innflytterne fra området omkring Røros hadde tatt med seg.
Han ble utnevnt til statsstipendiat fra 1917. I 1922 tok han doktorgraden på avhandlingen «Nytrøndsk ordforkortning», der han fremsatte en teori om at den trøndske ordforkortningen var den samme prosess som hadde formet moderne engelsk. Utgangspunktet hans var at bispestolen i Nidaros hadde store interesser i England, og at sambandet over Nordsjøen var godt.
Jørgen Reitan var sønn av lærer, ordfører og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan, bror av lokalhistorikeren Anders Reitan og brorsønn av dikter og stortingsmann Anders Jørgensen Reitan.


Anders Reitan.
Anders Jonsen Reitan (født 1860 i Ålen i Sør-Trøndelag, død 1941) var en norsk lærer og lokalhistoriker.
Han var sønn av stortingsmann Jon Jørgensen Reitan, bror av dialektgranskeren Jørgen Reitan og brorsønn av dikter og stortingsmann Anders Jørgensen Reitan. Vinteren 1878–1879 gikk han på folkehøgskolen Vonheim i Gausdal, deretter på Klæbu seminar. De første årene som lærer i hjembygden vikarierte han for sin far, som da satt på Stortinget og i Riksretten 1883–1884. Han fikk siden lærerposten etter faren, og virket her til han gikk av i 1929. Resten av sin levetid arbeidet han med bygdeboken "Ålen". Boken kom ut første gang i 1936, og har senere blitt verdsatt som hovedkilden for kunnskap om Røros-området i eldre tid. Johan Falkberget var en av dem som satte pris på boken.


Antonio Prats.
Antonio Prats Cervera (født 9. september 1971) er en spansk fotballkeeper som til daglig spiller i RCD Mallorca. Han har tidligere spilt for Primera Division-klubbene Celta Vigo og Real Betis før han kom tilbake til Mallorca. Grunnen til han returnerte til Mallorca, var at i Real Betis hadde han mistet plassen i første-elleveren til Toni Dobblas og Pablo Contreras. Altså etter syv strålende sesonger i Sevilla med Betis, var det nok rett og slett.
Prats, Antonio
Prats, Antonio
Prats, Antonio
Prats, Antonio


Håkon Haugli.
Håkon Haugli (født 21. mai 1969 i Oslo) er en norsk jurist og politiker (Ap). Han møter fast på Stortinget for Oslo Arbeiderparti som vararepresentant for Jens Stoltenberg etter stortingsvalget 2009. Haugli er medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen og av Norges delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. Han er Arbeiderpartiets boligpolitiske talsmann.
I perioden 2007-11 var Haugli medlem av Oslo bystyre og byutviklingskomiteen. Fra 2011 er han varamedlem. I perioden 1995–97 var han også varamedlem til Oslo bystyre og helse- og sosialkomiteen.
Haugli er født på Aker sykehus og vokste opp på Ammerud i Oslo og i Lørenskog. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Haugli har all sin arbeidserfaring fra privat næringsliv. Han var leder av avdeling Oppgjør og Kundebetjening Person i forsikringsselskapet Gjensidige da han ble valgt inn på Stortinget.
Haugli har hatt en rekke tillitsverv i Arbeiderpartiet, AUF og Sosialdemokratisk Studentforbund (SSF). Han har vært styremedlem og nestleder i St. Hanshaugen Arbeiderpartilag, leder av Grønland-Tøyen-Gamlebyen Arbeiderpartilag og styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn. Siden 2005 har Haugli ledet Arbeiderpartiets homonettverk, som han var med på å etablere i 2004.
I august 2007 ble han oppnevnt som medlem i Mannspanelet som ble satt ned av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem i forbindelse med stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling.
I januar 2011 kåret nettstedet Gaysir Haugli til Norges mektigste homofile mann. I juryens begrunnelse het det: «Som mangeårig leder av Arbeiderpartiets homonettverk, bystyrerepresentant i Oslo og fra sin plass på Stortinget, har Håkon Haugli markert seg sterkt som forkjemper for homofiles rettigheter.» I 2008, 2009 og 2010 fikk han henholdsvis andre-, femte- og fjerdeplass i samme kåring.
I mars 2012 ble Haugli enstemmig valgt som første rapportør for LHBT-saker i Europarådets parlamentarikerforsamling. Det er første gang et internasjonalt organ har en folkevalgt representant med et særlig ansvar for menneskerettighetssituasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).


Istria (fylke).
Istria fylke (kroatisk: "Istarska županija"; italiensk: "Regione istriana") er den vestligste fylket i Kroatia og inkluderer den største delen av Istria-halvøya (2820 av 3160 km²).
Området er kalt Istra på kroatisk og slovensk og Istria på italiensk. På grunn av de store etniske minoritetene, særlig italienere, er fylket offisielt tospråklig og har adminstrasjonsenteret i Pazin/Pisino.


Vonheim.
Vonheim var en folkehøgskole i Gausdal i Gudbrandsdalen. Skolen var en av de første i sitt slag i Norge, og ble grunnlagt av Christopher Bruun, som holdt folkehøgskole i Sel i Gudbrandsdalen fra 1867. Derfra ble skolen flyttet til Gausdal, hvor det ble bygget lokaler på Vonheim i 1875. Skolen var en av grunnene til at Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Gausdal; Aulestad er like ved. Bjørnson holdt ofte foredrag ved skolen.


Anders Jørgensen Reitan.
Anders Jørgensen Reitan (født 1826 i Ålen i Sør-Trøndelag, død 1872) var en norsk dikter, målmann, lærer og stortingsmann.
Han var bror til ordfører og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan og farbror til lokalhistorikeren Anders Reitan og dialektgranskeren Jørgen Reitan. I 1846 kom han inn ved Klæbu seminar, der presten Frederik Wexelsen vant ham for grundtvigianisme og folkeopplysning. Fra 1853 var han lærer og kirkesanger i Kvikne i Østerdalen. Året før han døde ble han valgt til stortingsmann for Hedemarkens amt. I 1866 hadde han utgitt diktsamlingen "Fjeldljom".


Matti Aikio.
Matti Aikio (født "Mathis Isachsen" i Karasjok 18. juni 1872, døde 25. juli 1929 i Oslo) var en samisk forfatter som skrev på norsk i en tid da samenes stilling i Norge var truet.
Foreldre var klokker og ordfører Mathis Isachsen (1827–1904) og Ragna Heimo (1835–1912).
Hans skildringer av samisk folkeliv ble av mange oppfattet som karikaturer av samefolket. Imidlertid reflekterer hans forfatterskap Aikios voksende samiske selvbevissthet. I hans første bok «Kong Akab» er helten halvt samisk. Hans suksess i det norske storsamfunn skyldes at dette forholdet holdes hemmelig. I hans første utgivelse i Norge, «I Dyreskind», er samegutten Jussa helten. Han studerer teologi for å kvalifisere seg for norske Elna, men det lykkes ikke. Han blir derfor prest i Finland. I sin neste bok «Ginunga-Gap» forsøkte han å skrive en samisk versjon av Don Quijote, hvor en veldig nordmann er den mislykkede ridder, og hans Sancho Panza fremstilles av sjøsamen Lásse. Ingen kritiker øynet denne parallellen, og boka fikk en fryktelig medfart. Derfor gikk det fire år før hans neste utgivelse, «Hebræerens Søn» (Kra. 1911). Denne boka er navet i Aikios forfatterskap: Her tar han opp etnisitet og kunstner-problematikk til bred behandling. Helten David Hesmon er jøde vokst opp i Sameland, i tillegg ønsker han å bli skulptør. Fremdeles er det slik at «Racen sætter græmser», (fra «I Dyreskind»). I artikkelsamlingen «Polarlandsbreve og andre» (Kra. 1912) fremfører Aikio blant annet en forklaring på opprøret i Kautokeino i 1852. Dette er den første norske artikkelen om denne hendelsen. I «Hyrdernes Kapel» (Kra. 1918) drøftet Aikio de vansker den hjemvendte møter når han forsøker å introdusere storsamfunnet i den egne kultur. I «Bygden på elvenesset» (Oslo 1929), som kom ut etter hans død, og som forfatteren selv kalte «Borgere og nomader», forteller Aikio om et samisk samfunn, hvor alle posisjoner fylles av samer. Boka er en hyllest til samisk språk og kultur, som er fullstendig overlegen levesettet til de norske inntrengere i Sameland.
Aikio ønsket også å bli anerkjent som dramatiker. Han ble refusert flere ganger, men fikk til sist satt opp farsen «Under Blinkfyret» på Centraltheateret i Oslo i 1926.
Aikio ble møtt av protester fra andre samer i sin samtid. Delvis fordi han brukte lang tid til å erkjenne at alle samer i hele Norge måtte regnes som samer – ikke bare de fra hjembygda Karasjok. Men også fordi han slo til lyd for en samhandling med storsamfunnet som mange samtidige sameforkjempere oppfattet som støtende.
Aikios grav ble flyttet til Vestre Gravlunds minnelund i 1991.


Istria.
Istria (kroatisk og slovensk "Istra", italiensk "Istria", latin "Histria") er en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka. Halvøya er på 3 476 km² og tilhører hovedsakelig Kroatia, men en mindre del gir Slovenia adgang til havet. Naturmessig er Istra relativt nytt kalkfjell med middelhavsvegetasjon og rikt sjøliv. Det er et av Kroatias mest besøkte områder og turisme er en svært viktig næringsvei ved siden av landbruket. De største byene er Pula, Rovinj, Pazin, og de slovenske byen Piran og Koper.
Navnet "Istria" kommer fra "Histri" som var navnet på en Illyrer-stamme som bodde her i antikken. I Romerriket var området rekreasjonsområde for flere keisere, med anlegg i Polenta og andre byer, samt på øygruppen Brioni. Deretter har Istra ligget under Bysants, Venezia og Aquileia, og fra 1500-tallet delvis under Det tysk-romerske rike og siden Østerrike-Ungarn. Byene var ofte føydale og lå under ulike føydalherrer. Fra 1918 kom hele Istria under Italia, og fra 1943 under Nazi-Tysklands okkupasjon inntil det i 1945 gikk inn i Jugoslavia (som det ikke tilhørte i mellomkrigstiden). Mange av innbyggerne snakker italiensk.
Natur og klima.
Istria er en halvøy med høyereliggende karstlandskap og kalkfjell i nord («Hvite Istria»), en massiv fjellkjede Ucka langs hele østkysten («Grå Istria»), og flatere sletteland med rød dyrkningsjord og vestgående elver i vest («Røde Istria»). Elvene er uregulerte med unntak av Butoniga, som er oppdemmet med en av Kroatias større innsjøer (Butonigasjøen). I vest er det en ekte fjord, kalt Limski kanal eller «Limfjorden», som er 6 km lang og inntil 500 meter bred. Langs vestkysten er det også en tjuetalls øyer, med Brioni-gruppen utenfor Pula som den viktigste.
Havet har et rikt og variert dyreliv, med stor rikhet på fisk og skalldyr. Mens kysten av det nordøstre Italia er svært forurenset, har Istria svært rene havområder. Det er verneområder i Ucka-fjellene.
Istria har middelhavsklima med varme somrer og milde vintrer.
Næringsliv.
Tradisjonelt er Istria helt dominert av landbruk og fiske, men fra 1800-tallet ble det etablert turisme i Opatija og Rijeka helt i nordøst, for eliten i Østerrike-Ungarn. I samme århundre ble det også anlagt marineverft i Pula helt i sør, og gradvis bygget opp en marinebase her som avløste Trieste. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet kull og Kroatias viktigste kulldistrikt lå rundt Labin i sørøst, inntil siste gruve ble stengt i 1989. Det er endel industri i Pula, Labin, Buzet og Pazin. I Slovenia er Istria eneste utløp mot havet, og her ligger havnebyen Koper med oljehavn og et lite raffineri.
Turismen var viktig allerede under Jugoslavia, men tok seg særlig opp fra omkring 2005 etter Balkankrigene.


Olav Heggstad.
Olav Heggstad (født 5. mars 1877 i Namsos, død 2. mai 1954) var en norsk bygningsingeniør og professor.
Han var sønn av professor Marius Hægstad og Pernille f. Midgard. Etter å ha utdannet seg ved ingeniørlinken ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og tatt eksamen i 1896, studerte han 1899–1900 ved den tekniske høyskolen i Dresden. Han var ansatt som ingeniør i Kanalvesenet 1897–1902, og var deretter ingeniør ved Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania. Han arbeidet som konsulent ved forskjellige kraftutbyggingstiltak, bl. a. fra 1903 som leder for reguleringen av Møsvatn i forbindelse med utbyggingen på Rjukan.
Fra 1912 var han professor i vassbygging ved Norges Tekniske Høgskole (NTH), og dessuten rektor sammesteds 1929–1932 og 1942–1945.


MF «Bokn».
MF «Bokn» nå MS «Psathi» er en bilferje som ble bygd for Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i 1976.
Eksterne lenker.
Bokn


Mika Väyrynen.
Mika Väyrynen (født 28. desember 1981) er en finsk fotballspiller som spiller for den finske klubben HJK Helsinki.


Spellemannprisen 1981.
Spellemannprisen 1981 ble delt ut våren 1982. Dette var tiende gang utdelingen ble arrangert, og i forbindelse med jubileumet ble det delt ut hele fire spesialpriser. Den gjeveste, som gikk under navnet sølvharpen/10 års jubileumspris, gikk til Terje Rypdal. Han kunne tidligere år ikke kunne motta noen ordinær pris siden han hadde tysk plateselskap. Henning Sommerro fikk juryens hederspris, mens Svein Dag Hauge mottok diplom. Akkurat som ved forrige utdeling, ble det delt ut to priser i klassen rock.


Nils Lavik.
Nils Andresson Lavik (født 8. januar 1884 i Hosanger, død 14. juli 1966) var en norsk politiker, predikant og bonde. Han var rektor («styrar») ved Det Vestlandske Indremisjonsforbunds bibelskole da han ble valgt inn på Stortinget. Han var Kristelig Folkepartis første representant på Stortinget og parlamentarisk leder 1945–1953.
Fra 1931 til 1933 var Lavik vararepresenant til Stortinget for Venstre. Foran stortingsvalget 1933 ble han forbigått ved nominasjonen til Hordaland Venstre. Dette var en av de utløsende årsakene til at det nye partiet Kristelig Folkeparti ble dannet samme år. Lavik ble innvalgt for Hordaland Kristelig Folkeparti, og satt på Stortinget til 1953. Han var formann i KrF 1938–1951.
I "Norsk Salmebok" er Lavik representert med en egenskrevet tekst og tre tekster han har oversatt.


Boško Janković.
Boško Janković (født 3. januar 1984 i Beograd i det tidligere Jugoslavia, nå Serbia) er en serbisk fotballspiller som spiller for Serie A klubben Palermo, der han signerte en femårskontrakt Fredag 29.Juni. Han er regnet som en av Serbias mest lovende spillere.
Klubb og Internasjonal Karriere.
Etter hele 6 år med strålende spill fra Bosko Jankovic i Serbia for Røde Stjerne valgte han og signere en 4 årskontrakt med den spanske La Liga klubben RCD Mallorca for en sum på € 3 mill. I Mallorca spilte han bare en strålende sesong som var nok for å få interesse fra storklubber som Valencia og FC Barcelona. Grunnen til dette var at han ble den mestescorende midtbanespilleren i La Liga med hele 9 mål. Hans gode spill førte også til debut på det serbiske landslaget, hvor han også har storspilt og scort hele 2 mål på 4 kamper. Til tross for stor interesse fra storklubbene dementerte Jankovic ryktene om at han var på vei vekk fra Mallorca. Men etter ett strålende U-21 mesterskap for Serbia der Jankovic førte Serbia til finalen hvor de til slutt tapte. Men som et tegn på et godt mesterskap for Jankovic så kom han på turneringes All-star laget, og han tiltrakk seg også interesse fra Chelsea FC sine speidere. Men tilslutt var det den Uefa cup aktuelle klubben Palermo som signerte Jankovic.


Desperado (band).
Desperado er et hardcoreband (2002–) fra Trondheim.
Aktivitet.
Bandet spilte i tidsrommet august 2003 – november 2006 over 150 konserter spredt over hele Europa. I samme tidsrom slapp bandet 2 hele album og to EP på sitt eget plateselskap Dead letter Records, til god mottagelse blant presse og publikum.
Bandet spilte på i 2006 og 2007, og var å finne på større scener på festivaler som Øyafestivalen og Storåsfestivalen i årene 2005 og 2006. Bandet fikk i 2006 også internasjonal oppmerksomhet utenom pønkmiljøene gjennom en reutgivelse i Storbritannia som høstet lovord i større musikkmagasin som Kerrang! og Rock Sound.
Desperado har spilt inn, produsert, designet og gitt ut alle sine utgivelser selv, og booket og organisert alle sine turneer på egenhånd.
I januar 2006 gjorde Lydverket en reportasje om hardcoremiljøet i Trondheim hvor Desperado ble satt i en sentral rolle.
Høsten 2007 ble bandets andre album Thugs lansert i Storbritannia. Desperado kansellerte i kjølvannet av dette flere utenlandsturneer, men det tok nesten ytterligere ett år før bandet meldte offentlig at de var blitt oppløst.
I januar 2008 spilte Desperado avskjedskonserter på Garage i Oslo og Blæst i Trondheim, og la ut en nyinnspilling av låta «Damn! we are dead!» fra 2005 tilgjengelig for nedlastning på internett. 20. august 2011 spilte Desperado enda en avskjedkonsert på Blæst med alle de opprinnelige medlemmene.
Diskografi.
Slippdato: 18. september 2006 (2. september 2007 i Storbritannia)


Antisyklonsk tornado.
En antisyklonsk tornado er en tornado som roterer med klokka på den nordlige halvkule og mot klokka på den sørlige halvkule. De fleste tornadoer (omtrent 95 %) har syklonsk rotasjon (altså mot klokka på den nordlige halvkule), som de fleste lavtrykkssystemer har. Mange, men ikke alle, antisyklonske tornadoer er mindre og svakere enn de klassiske tornadoene.
De fleste kraftige tornadoer blir dannet i innstrømningen og oppdriftsområdet til roterende oppdriftssystemer kalt mesosykloner, som oppstår i superceller. Disse rotasjonssystemene går som regel fra overflaten til midten og øvre deler av supercellen, og har nesten alltid syklonsk rotasjon, som blir skapt av corioliskraften. Enkelte tordenvær er derimot for små til å bli påverket av corioliseffekten. Rotasjonen i supercellene blir ikke skapt av jordrotasjonen, men av vertikale vindskjær, og disse kan av og til skape antisyklonsk rotasjon.
Forskjellige prosesser kan skape antisyklonske tornadoer. Som oftest er de såkalte satellittornadoer rundt en større tornado, og denne er som regel syklonsk. Sjeldnere kan antisyklonske tornadoer oppstå i forbindelse med mesoantisykloner som har oppstått i en supercelle, og de kan til og med oppstå under vanlige mesosyklonar. Flere antisyklonske tornadoer oppstår også i forbindelse med tropiske sykloner


MF «Strand» (1966).
MF «Strand», senere «Eidssund» var en bilferge som gikk i ulike fergesamband i Ryfylke for Det Stavangerske Dampskibsselskab i perioden 1966-1991.


Funchal.
Funchal er hovedstaden i den portugisiske autonome regionen Madeira. Det er også den største byen på øygruppa. Byen har nærmere 120 000 innbyggere (2011)
, og den preges av turisme, som er stedets viktigste inntektskilde.
I tillegg dyrkes det sukker, og området har en stor vin- og spritproduksjon, samt møbelindustri. Havna har lenge vært viktig for skipstrafikken.
Historie.
Det første godt dokumenterte besøket på Madeira var i 1420, og Funchal regnes som grunnlagt kort tid etter. Da øyene i 1425 formelt blei en provins under Portugal, blei hovedøya delt i to soner under ledelse av hver sin "kaptein": João Gonçalves (med tilnavnet Zarco, «den enøyde») hadde sin base i Funchal, mens Tristão Vaz Teixeira holdt til i Machico noe lenger øst. I 1440 blei Machico erklært som hovedstad for provinsen.
I 1497 blei sonene slått sammen, og Funchal blei da hovedstad for heile øygruppa. Handelen blomstra, i første omgang med sukker. På begynnelsen av 1500-tallet var folketallet om lag 5000. En god del av disse var slavearbeidere fra Portugals kolonier i Afrika. I 1516 blei katedralen ("Sé") i Funchal innvia.
Rikdommen førte også til at områdene rundt Madeira blei attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med å bygge fort og vakttårn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundreåret var øya utsatt for ei rekke alvorlige angrep. I 1566 blei mer enn 300 innbyggere drept da over tusen pirater gjennomført et raid over flere uker. I 1620 tok den britiske sjørøveren John Ward 1200 fanger, som så blei solgt som slaver i Tunisia.
På begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene på Madeira sterk konkurranse fra Brasil og Vestindia. Flere og flere gikk derfor over til vindyrking. Det tok imidlertid ei tid før dette blei en suksess. Britiske handelsmenn kom inn fra tidlig på 1800-tallet, dels med forretningsforetak og dels som ferierende «klimaflyktninger».
Funchal ligger i ei bukt og har sånn sett ei naturlig havn. Rundt 1895 blei denne ytterligere forbedra ved bygging av en molo mellom fastlandet og festningsklippa Loo Rock. Samtidig økte skipstrafikken over Atlanterhavet, og Funchal var et naturlig stoppested. Etter hvert utvikla det seg også en livlig turistindustri. I begynnelsen bodde de besøkende gjerne i britisk-eide herregårder ("quintas"). I 1891 blei imidlertid det første luksushotellet, Reid's, åpna, og seinere har det gått slag i slag. Masseturisme kan vi likevel ikke snakke om før Madeira fikk flyplass i 1964.
Bybeskrivelse.
Funchal sentrum ligger vakkert til i ei bukt, og byen brer seg oppover åssidene som et naturlig amfiteater. Den har en lang havnepromenade som delvis beskyttes av to moloer. I kvartalene innafor denne ligger bysentrum. Øst for dette finner vi "Zona Velha", gamlebyen. Vest for sentrum ligger kilometervis med hoteller ("Zona Hoteleira").
Administrativ inndeling.
Til kommunen hører også de ubebodde Selvagensøyene, som ligger 160 km sør for Funchal.
Navnet.
Navnet Funchal kommer fra fennikel-planten, som det var overflod av i området da de første bosetterne kom. Planten heter "funcho" på portugisisk.
Taubaner.
Det er i de seinere år etablert to taubaner i Funchal, Disse frakter turister og andre til start på brusteins-sledetur (Monte) og mellom Monte og den botaniske hagen, som også inneholder fugler og dyr.
Sleder.
Et spesielt transportmiddel i Funchal er sledene på Monte, opprinnelig et transportmiddel for å komme raskt ned til sentrum, nå mest en turistattraksjon. Sleder kjører på glatt brustein nedover de bratte bakkene, mens 1-2 sjåfører står bak og styrer og bremser.
Cristiano Ronaldo kommer fra Funchal.


Huacachina.
Huacachina er en oase om lag ti kilometer vest for byen Ica i Peru med en befolkning på om lag 200 personer. Den er et av landets mest ettertraktede turistmål. Folk kommer hit for å renne på brett i de høye sanddynene som omgir oasen, noen av dem er over 100 meter høye.
Oasen ligger i tilknytning til en liten innsjø midt i ørkenen. Folk fra Ica har brukt stedet for rekreasjon i lang tid, men det er etter hvert oppdaget også av turistene, som kaller stedet «Amerikas oase». Noen grunneiere har prøvd å bore etter grunnvann i området, noe som førte til at vannet i innsjøen sank. For å opprettholde nivået har man derfor begynt å pumpe vann inn i oasen fra byen.
Helt fra tidlig på 1900-tallet har stedet vært brukt til rekreasjon. Det ble bygget hoteller her. To av disse, Salvatierro og Mooon, som var favorittstedet til president Augusto Leguía, har overlevd.
På baksiden av 50 Sol-seddelen er motivet fra Huacachina.


MF «Frafjord».
M/F «Frafjord» er en bilferje som ble bygd for A/S Hvaler Båt- og Fergeselskap i 1979 som M/F «Hvalerfergen III». Er i dag reserverferge for Norled på Sunnmøre.


Tara (buddhisme).
Tara eller Ārya Tara, også kjent som Jetsun Dolma i tibetansk, er en kvinnelig Buddha som blir assosiert med praktisering av tantra i tibetansk buddhisme. Hun er «frigjøringens mor», og representerer handlekraft og suksess i arbeid. Tara er en tantrisk guddom som inngår i praksisen til Vajrayana for å utvikle visse spesielle indre kvaliteter og forstå ytre, indre og hemmelige læresetninger om medfølelse, nåde og tomhet.
"Tara" er et generisk navn på flere Buddhaer med lignende aspekter. Disse bør forstås som flere aspekter ved samme kvalitet, siden boddhisatvaer ofte regnes som metaforer for buddhistiske dyder.
I noen buddhistiske tradisjoner anerkjenner man 21 Taraer. En praksis som kalles «"Til ære for de 21 Taraer"» blir resitert om morgenen i alle de fire store sektene innenfor tibetansk buddhisme.
Hovedmantraet for Tara er "Om Tare Tuttare Ture Svaha" (som uttales «Om Tare Tu Tare Ture Såha»).
Opprinnelsen til Tara som en buddhistisk goddom.
Innenfor tibetansk buddhisme regnes Tara som en Buddha for medfølelse og handlekraft. Hun er det kvinnelige aspektet av Avalokitesvara og i noen originalhistorier kommer hun fra hans tårer. Tara er også kjent som en frelserinne, siden den himmelske guddommen hører klagerop fra vesener som opplever elendighet i samsara. Tara-figuren kom opprinnelig fra Hinduismen, hvor hun var en av flere Moder-gudinner sammen med Sarasvati, Lakshmi, Parvati og Shakti. I det 6.århundre, under Pala dynastiet, ble Tara adoptert og tatt inn i det buddhismen som en viktig bodhisattva-figur. Det var kanskje ikke tilfeldig at dette bare var et par århundrer etter at Prajnaparimita Sutra hadde blitt introdusert i det som skulle bli Mahayana-buddhismen i India. Det ser ut til at Tara først opptrer som «Moder av Perfeksjonert Visdom» i buddhismen, og så blir Tara senere regnet som et uttrykk for Medfølelsen av Perfeksjonert Visdom. Men Tara er også kjent som «Alle buddhaers moder», som vanligvis refererer til den opplyste visdommen til buddhaene, så i spørsmål om buddhistiske guddommer er det fornuftig å ikke sette for skarpe grenser mellom hva en goddom dekker, i forhold til en annen guddom.
Alle buddhistiske goddommer kan ses på som et spill av energier av manifestert form som kommer ut av den store tomheten. Uansett ble Tara assosiert med de moderlige kvalitetene medfølelse og nåde. Utvilsomt var dette en lettere tilgjengelig goddom for vanlige folk i India på denne tiden. Det er en ting å stirre inn i øynene på en goddom som representerer visdom som tomhet. Det er kan hende enklere å forholde seg til en gudinne med øyne som ser på en med uendelig medfølelse og som har et søtt smil.
I det 7. århundre var Tara blitt et populært objekt tantrisk tilbedelse. Da den indiske buddhismen ble overført til Tibet ble Tara-praksisen tatt inn i tibetansk buddhisme. Uansett om man regner henne som en goddom, en buddha eller en bodhisattva, så forblir Tara svært populær i Tibet og Mongolia den dag i dag. Og som frøken Getty sier, en annen grunn til hennes popularitet var at Tara ble kjent som en buddhistisk guddom som kunne tilbes av lekfolk uten at man trengte innvielse fra en lama. På denne måten ble Tara tatt inn i rekken av buddhistiske bodhisattvaer. Hun ble svært populær blant vanlige folk som en man kunne påkalle i dagliglivet, og for monker og nonner som så henne som en inngangsport til forståelsen av medfølelse og nåde, som en del av deres personlige utvikling innenfor buddhismen. (Se også Kuan Yin, det kvinnelige aspektet av Avalokitesvara i den kinesiske buddhismen.
Taras opprinnelse som buddhistisk bodhisattva.
Det fortelles mange historier som forklarer Taras opphav som en bodhisattva. Det er særlig en historie som resonnerer godt for kvinner som er interessert i buddhisme og sannsynligvis de som er opptatt av feminisme i det 21. århundret.
I denne historien er det en ung prinsesse som bor i et annet verdenssystem for millioner av år siden. Hennes navn er Yeshe Dawa, som betyr «Månen for Total Oppmerksomhet». I ganske mange millioner år ofrer hun til en buddha i dette verdenssystemet som heter «Tonyo Drupa». Hun mottar instruksjoner fra ham om bodhicitta, eller hvordan man utvikler sitt hjerte og sinn slik at man kan bli en bodhisattva. Så blir hun kontaktet av noen munker som mener at hun har utviklet seg så langt at de foreslår at hun bør be om å bli gjenfødt som en mann, slik at hun kan utvikle seg videre. Da gir hun disse munkene klar beskjed om at det bare er folk med svak forståelse som ser kjønn som et hinder for å oppnå oppvåkning. Hun noterer seg imidlertid at det har vært svært få som har vært villige til å arbeide for å hjelpe vesener i kvinnelige skikkelser. Derfor bestemmer hun seg for at hun alltid vil fortsette å bli gjenfødt i kvinnelig skikkelse, helt til samsara opphører. Deretter mediterer hun i palasset sitt i ti millioner år, og kraften fra denne øvelsen frigjør flere titalls millioner vesener fra lidelse. Som resultat av dette forteller Tonyo Drupa henne at hun fra av vil manifeste seg som den opplyste gudinnen Tara i mange fremtidige verdenssystemer.
Tara ivaretar en del idealer som gjør henne attraktiv for kvinner som praktiserer buddhisme, og hennes fremspring som en bodhisattva kan ses på som en del utviklingen der Mahayana-buddhismen strakk ut en hånd til kvinner og ble mer inkluderende, også i India i det 6. århundre.
Tara som frelserinne.
Tara omfatter mange typiske kvinnelige kvaliteter. Hun er kjent som Moder for Nåde og Medfølelse. Hun er kilden, det feminine aspektet av universet, som gir varme, medfølelse og frigjøring fra dårlig karma som oppleves av vanlige vesener i samsara. Hun føder og gir næring, smiler til skapekraften og har sympati for alle vesener på samme måte som en mor føler det for sine barn. Som grønn Tara gir hun hjelp og beskyttelse mot uheldige omstendigheter som man kan møte i samsara. Som hvit Tara uttrykker hun moderlig medfølelse og gir helbredelse til de som er syke eller skadet, enten fysisk eller psykisk. Som rød Tara underviser hun i evnen til å skjelne, i skarpsindig oppmerksomhet om skapte fenomener, og sverger å forvandle rått begjær til medfølelse og kjærlighet. Som blå Tara (Ekajati) er hun sammen med "Rahula" og "Damchen Dorje Legpa" hovedbeskytter i Dzogchen-linjen av Nyingma-tradisjonen. Hun beskytter læren ikke bare mot ytre fiender, men også spesielt mot indre fiender, som forfalsker eller feilfortolker læren. Hun uttrykker en fryktelig og aggressiv feminin energi som knuser alle hindre, gir hell og lykke og rask oppvåkning når den påkalles.
I alt har Tara 21 former i tibetansk buddhisme, og hver form er knyttet til en spesiell farge eller energi. Og hvert aspekt tilbyr en feminin kvalitet som er til gode for den åndelig søkende som ber om hennes hjelp.
En annen feminin kvalitet som hun deler med dakiniene er lekenhet. Som John Blofeld forklarer i "Bodhisattva of Compassion", blir Tara ofte fremstilt som en sekten år gammel jenteaktig kvinne. Hun manifesterer seg ofte i livene til dharma-praktiserende når de tar seg selv for alvorlig. Det finnes tibetanske fortellinger der hun ler av selvrettferdighet, eller spiller puss med de som mangler respekt for det feminine. I ', betegner Thinley Norbu dette som «Lekent sinn». Når man bruker dette begrepet om Tara kan man si at hennes lekne sinn kan være til hjelp for vanlige sinn som blir for rigide, alvorlige eller som holder for hardt på dualistiske distinksjoner. Hun gleder seg over et åpent og mottakelig sinn, og på denne måten er hun til nytte for praktiserende buddhisters åndelig utvikling.
Disse feminine kvalitetene fant sitt uttrykk i indisk Mahayana-buddhisme og Vajrayana i Tibet som Tara, som dakinier, som prajnaparamita, og som mange andre lokale og spesialiserte guddommer. Etterhvert som tilbedelsen av Tara utviklet seg ble diverse bønner, hymner og mantraer assosiert med henne. Disse oppsto fra et behov for å underkaste seg, og fra inspirasjonen fra henne som fikk åndelige mestere til å utvikle sandhanaer, eller trantriske meditasjonsøvelser. To tilnærmingsmåter til Tara oppsto: På den ene siden kunne vanlige lekfolk påkalle henne for å lette hverdagens byrder. På den andre siden ble hun en tantrisk guddom som munker eller tantriske yogaer kunne bruke slik at de kunne utvikle hennes kvaliteter i seg selv, noe som skulle føre dem til kilden for hennes kvaliteter, som er opplysthet: Opplyst medfølelse og et opplyst sinn.
Tara som en tantrisk guddom.
Tara som objekt for tantrisk yoga kan spores tilbake til samme tidsperiode som Padmasambhava. Det finnes en Rød Tara-øvelse som Padmasambhava ga til Yeshe Tsogyal. Han ba henne om å gjemme den som en skatt (terma) for senere tid. Det var ikke før i det 20. århundre at en stor Nyingma lama, Apong Terton, gjenoppdaget den. Denne lamaen ble gjenfødt som Hans Hellighet Sakya Trizin, den nåværende leder for Sakyapa-tradisjonen. En munk som hadde kjent Apong Terton klarte å gi den videre til Hans Hellighet Sakya Trizin, og den samme munken ga den til Nyingma-lama Chagdud Tulku Rinpoche, som i sin tur ga den videre til sine vestlige studenter.
I boken "In praise of Tara" oppsporer Martin Wilson flere forskjellige linjer av Tara Tantraer, det vil si Tara-skrifter som brukes i tantriske sadhanaer. For eksempel finnes det en Tara-sadhana som ble gitt til Tilopa, (år 988-1069), faren til Kagyu-tradisjonene. Atisa, den store oversetteren og grunnleggeren av Kadampa-skolen innenfor tibetansk buddhisme, var en Tara-tilbeder. Han forfattet en lovprisning til henne og tre Tara-sadhanaer. Martin Wilsons verk inneholder også diagrammer som viser opphavet til Tara-tantraene i de forskjellige linjene, men uansett er Tara en viktig tantrisk praksis som spredte seg raskt fra det 7. århundre og fremover, og som har forblitt en viktig del av Vajrayana-buddhismen helt frem til våre dager.
Tara-Sadhanaer.
Tara i den store Dehra Dun-stupaen i India
Sadhanaer hvor Tara er yidam (goddommen man mediterer på) kan være lange eller ganske korte. De fleste av dem inneholder noen introduserende lovprisninger for å påkalle henne og bønner om å søke tilflukt. Deretter blir hennes mantra resitert, fulgt av en visualisering av henne, og kanskje flere mantraer. Deretter blir visualiseringen borte, fulgt av en dedikering av merittene man har fått fra å utføre øvelsen. I tillegg kan det være ekstra bønner om ønsker og om at lamaen som videreførte øvelsen skal leve lenge. Mange av Tara-sadhanaene ses på som nybegynnerøvelser i Vajrayana-buddhismen, selv om det som skjer under visualiseringen av goddommen faktisk er et av høyeste læresetningene i den tibetanske buddhismen.
Når Tara frembringes som yidam, blir hun sett på som å være like virkelig som andre fenomener som går igjennom sinnet. Ved å resitere hennes mantra og ved å visualisere hennes form foran seg eller på hodet til den praktiserende, åpner man seg for hennes energi av medfølelse og visdom. Etter en viss tid deler den praktiserende noen av hennes kvalitetes, blir en del av henne og alt hun representerer. Samtidig ser man at dette kommer ut av ingenting, og at dette har en delvis gjennomsiktig kvalitet som en regnbue. Så følger i mange tilfeller en visualisering av seg selv som Tara. Man blir ett med alle Taras gode kvaliteter samtidig som man innser tomheten i visualiseringen i seg selv som yidam og også tomheten ved sitt eget jeg.
Dette skjer i den avsluttende delen av øvelsen. Man oppløser goddommen man har skapt samtidig med at man innser hvor mye av det man oppfatter som «jeg», bare er noe man har funnet på, og at «jeg» ikke har noen langsiktig iboende eksistens. Denne delen av øvelsen forbereder den praktiserende til å møte oppløsningen av seg selv når man dør, og så etterhvert gjennom forskjellige trinn av meditasjon over tomhet, innsikten om den ultimate sannheten som tomhet. Mens man resiterer mantraene påkaller man Taras energi, og dette renser og aktiverer visse psykiske sentere i kroppen (chacraer). Denne løser også opp knuter av psykisk energi som har hindret den praktiserende fra å utvikle en Vajra-kropp, noe som er nødvendig for å gå videre til mer avanserte øvelser og høyere trinn av innsikt.
Så selv i de enkleste Tara-sadhanaene er det mange ytre, indre og hemmelige ting som skjer, og det finnes bøker som "Deity Yoga" av Dalai Lama, som utforsker hva som skjer når man arbeider med en yidam i tantrisk praksis.
Sluttresultatene etter å ha gjort slike Tara-øvelser er mange. Det reduserer negativ karma, sykdom, vrangforestillinger og andre hindre. Mantraene er til hjelp for å utvikle bodhicitta hos den praktiserende og renser de psykiske kanalene (nadis) i kroppen slik at man gir rom for at generøsitet og medfølelse kan stømme fritt fra hjertet. Ved å oppleve Taras perfekte form anerkjenner man sin egen perfekte form, det vil si sin egen Buddha-natur, som vanligvis er skjult fordi man klamrer seg til dualistiske fenomener og tror på at de har permanent og selvstendig eksistens.
Øvelsen gjør at man får en mindre grovkornet virkelighetsforståelse slik at en man komme i kontakt med sine indre kvaliteter som ligner de en bodhisattva har, og slik at man kan forberede seg til å motta finere åndelige energier, noe som kan føre til en mer subtil og dypere innsikt i Tomheten i alle fenomener og en selv.
Terma-leksjoner forbundet med Tara.
Jamyang Khyentse Wangpo oppdaget Phagme Nyingthig (Tib: 'chi med 'phags ma'i snying thig), Den Innerste Essens Leksjonene fra den udødelige bodhisattva [Arya Tara]).
Tidligere i det 19.århundre, mottok ifølge en biografi  Nyala Pema Dündul en Skjult Skatt Tara læresetning og Nyingthig (Tig. nying thig) fra sin onkel Kunsang Dudjom (Tib. kun bzang bdud 'joms). Det er ikke klart ut i fra kilden om terma-læresetningen og nyingthig-leksjonen refererer til samme tekst, eller om det dreier seg om to forskjellige tekster.


MS «Storesund».
MS «Storesund» nå MS «Fergün Express» var en norsk hurtigbåt av westamaran-typen.
Teknisk informasjon.
Byggeverft: Westermoen Hydrofoil, Mandal
Motor: 2 MTU på 1100 hk hver.


Grise Fiord (Nunavut).
Grise Fiord (norsk: Grisefjorden) er en inuittbosetning på Ellesmere Island og den nordligste sivile bosetningen i Canada og Nord-Amerika. I 2001 bodde det 163 mennesker i Grise Fiord. Det inuittiske navnet er "Aujuittuq", som betyr «stedet som aldri smelter».
Grise Fiord ble anlagt av kanadiske myndigheter i 1950-årene for å hevde suverenitet i nord-områdene. Inuitt-familier fra Quebec ble sendt nordover etter å ha blitt lovet nye hjem og mye vilt. Navnet Grise Fiord er gitt av nordmannen Otto Sverdrup under en ekspedisjon omkring år 1900. Han syntes hvalrossene på stedet låt som griser.
Se også.
Verdens nordligste bosetninger


Rune Johansen.
Rune Johansen (født 4. februar 1957) er en norsk bildekunstner, fotograf og forfatter.
Rune Johansen er oppvokst i Bodø. Han har fotografert siden 1976, men hadde frem til 2003 sitt daglige virke som planlegger i Telenor. Johansen debuterte som fotograf på Høstutstillingen i 1990, og har senere vært representert ved en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Hans bilder har vært trykket i flere utgaver av det ledende trendmagasinet Wallpaper, foruten i det norske magasinet Fjords. I 2004 ble Rune Johansen tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere. Samme år debuterte han som forfatter med boken "Hiv Mannskjiten", han har senere gitt ut flere andre bøker.
Rune Johansen ble tildelt Fotografiprisen, Norges Fotografforbunds hederspris, i 2011. Prisen var på kr 100.000.


Kristian Thomassen.
Kristian Thomassen (født 8. august 1982 i Oslo) er en norsk modell og en lovende sanger.
Han er oppvokst i Kristiansand og bodde sammen med sin mor Jorunn og bror Henrik frem til han flyttet for seg selv da han fylte 18. Thomassen har jobbet som karaoke-DJ i flere år før han begynte som fotomodell og artist.
Han har stilt opp i en rekke magasiner, både nasjonalt og internasjonalt. Dette har han jobbet siden han sluttet skolen i 2001. Han har etablert seg som et godt navn, særlig i utlandet, da det er her han har gjort det meste av arbeidet.
Thomassen, Kristian
Thomassen, Kristian


Karoline Bjørnson.
Karoline Johanne Elisabeth Bjørnson (født Reimers den 1. desember 1835 i Bergen, død 27. juni 1934 på Aulestad i Gausdal) var gift med dikteren, teaterpersonligheten og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnson fra 1858 og til hans død i 1910. Hun var en klok og kyndig støttespiller for sin mann og bisto ham på flere måter, bl.a. med å renskrive – opptil flere ganger – hans dikterverker og artikler. Hennes innsats på dette felt kan vanskelig overvurderes.
Belest dame.
Karoline var født i Bergen og vokste delvis opp i Haugesund. Bjørnstjerne Bjørnson traff henne i Bergen mens han var kunstnerisk leder for Ole Bulls teater fra 1857-59. Hun var da skuespiller. Hun ble tidlig glad i å lese, og hennes jevnaldrende har fortalt at når hun som ung pike passet konditoriet til sin onkel Jahn (som Jahnebakken ved Nygårdsparken i Bergen er oppkalt etter), satt hun ofte fordypet i en roman, og når noen kom inn for å kjøpe en kake, sa hun: «Ta den du skal ha, og legg pengene på bordet. Jeg leser!»
Hun var venninne med Suzannah Thoresen (senere gift med Henrik Ibsen). De to drømte om at hvis den ene kom til å få en sønn og den andre en datter en gang i fremtiden, så kunne de inngå ekteskap. Slik gikk det også. I 1892 holdt Suzannahs og Henrik Ibsens eneste sønn, Sigurd, bryllup på Aulestad med en av Karolines og Bjørnstjerne Bjørnsons døtre, Bergljot.
Karoline, Anthonette og Augusta.
Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson hos Jacob Hegel på Skovgaard, Danmark, ca 1902.
Bjørnson hadde et lett antennelig hjerte. Men ekteskapet med Karoline besto, og det har tydeligvis blitt bedre og bedre med årene. Da Francis Bull skrev en biografi om Bjørnson til "Norsk biografisk leksikon", omtalte han Bjørnsons barneforlovelse fra 1849 med guvernanten hjemme på Nesset prestegård i Romsdalen, den dannede og kunnskapsrike Anthonette Seemann. Denne tidlige forlovelsen var ikke ukjent for Karoline, og dessuten omtalt i Collins biografi. Men det var først da den ble nevnt i "Norsk biografisk leksikon" at hun fikk vite at forlovelsen hadde vart i flere år. Det var for øvrig Anthonette som løste den unge mann fra forlovelsen sommeren 1853. Hun giftet seg med en annen.
Bjørnson måtte imidlertid forklare seg nærmere for Karoline, og spurte om hun ikke syntes det var rett at de brøt, da de innså at forlovelsen var et feilgrep. Karoline skal imidlertid ha moret seg, skjønt hun også ergret seg noe over at han ikke tidligere hadde fortalt henne hvor lenge denne forlovelsen hadde vart. Gerd Brantenberg, som er oldebarn av Augusta Mjøen, utga i 1997 en dokumentarroman med tittelen "Augusta og Bjørnstjerne". En hovedkilde er Augusta Mjøens erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson. De to var i slekt og venner fra barndommen av. De forelsket seg i hverandre i ungdomsårene da de møttes i Kristiania og forlovet seg hemmelig sommeren 1853, etter at Bjørnson var løst fra Anthonette. Men det ble ikke mer ut av det fordi hennes foreldre var imot forbindelsen, ja, de sørget enda for å konfiskere og brenne brevene mellom de to elskende. Bare to brev fra Bjørnson er bevart, og de er trykt i Augusta Mjøens erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson som ble utgitt med forord av Francis Bull i 1951.
Augusta ble av sin far overtalt til å gifte seg med Niels Bache-Mølle Hansen, hvilket skjedde i 1857. Ekteparet bodde på Gjøvik gård. I et brev til Karoline fra 1871 forteller Bjørnson at han har besøkt Augusta og henne familie på Gjøvik. Det framgår tydelig at Karoline må ha kjent til historien med Augusta. Bjørnson var blitt godt mottatt av alle, også av Augustas mor som han hadde grunn til å bære agg til. Han skriver bl.a. dette til Karoline: «Augusta var så sød, alle ungene var vakre. Hansen en hyggelig mand.» Etter at Bjørnson var død oppsøkte Karoline Augusta Mjøen, og de hadde en lengre fortrolig samtale. Augusta Mjøen skrev ned sine erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson i en alder av 76 år.
Det «herligste» reisefølge gjennom livet.
Karoline skal også ha inspirert til andre dikt, og dessuten ha gitt trekk til noen av de mest kjente kvinneskikkelser i hans forfatterskap, som Klara Sang, Tora Parsberg, fru Dag.
Karoline Bjørnson ligger gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.


Grel Zak.
Grel Zak er en oppdiktet planet i et annet solsystem i tegneserien Ernie av Bud Grace fra USA. En av seriens bifigurer, menig Zerblat kommer fra denne planeten.
Første gang i Ernieserien.
Planeten Grel Zak ble først nevnt i Ernie i en veldig lang serie i fjerde årgang. Det hele startet med at seriens hovedperson, Ernie Floyd var på vei hjem klokken 3 om natten fra sin kjæreste Doris Husselmeyer. Han ble angrepet av planetens svar på mennesker, såkalte "grelzakianere", tatt med opp i et slags romskip og spent fast til et operasjonsbord. Kommandøren sa at de skulle ta ham med til Grel Zak for å gjøre ham til avlsokse. Men etter mange eksperimenter som viste seg å ikke være så groteske som de så ut som, bestemte grelzakianernes kommandør seg for å slippe ham ned på jorden igjen sammen med andre fanger, etter en hjernevask utført ved hjelp av en hammer, eller "herbik mormonsens mesmatron" som grelzakianerne kalte den i den norske utgaven.
Det var her karakteren Zerblat ble introdusert. Han ble tvunget til å "melde seg frivillig" til å følge Ernie ned på jorden igjen. Hjernevasken de påførte Ernie fikk ham til å tro at Zerblat var fra California, noe han også sa til alle som spurte. Med en gang de kom ned på jorden tok Ernie Zerblat med til sin stambar, hvor Zerblat øyeblikkelig drakk seg full, ettersom det sterkeste drinkene på Grelzak inneholdt var sviskejuice.
Ernies onkel, Sid Fernwilter, som var medlem av pirayaklubben (en klubb for svindlere og kapitalister) tok med Zerblat til sin beste venn, og medmedlem av pirayaklubben, dr. Enos Pork, som i serien er fremstilt som like god doktor som et blåskjell. Etter hvert fant de ut at han var et romvesen, og Sid tok han med seg hjem i håp om å tjene penger på ham. Da dette ikke funket bestemte Sid seg for å skrive en kontaktannonse for ham, noe som skaffet ham en date med sin fremtidige kone Buffy (han ble skilt fra Buffy senere i serien, etter at de hadde fått flere tusen froskelignende unger).
Blerfnikgildet.
Menig Zerblat forble på jorden senere i serien på tross av en leteaksjon fra grelzakianerne (denne aksjonen førte til at letemannskapet også strandet på jorden). I en historie som kom ut i Norge i 2005 forklarte Zerblat Ernie om det tradisjonelle "blerfnikgildet" på hans hjemplanet. Blerfnikgildet tilsvarer omtrent den amerikanske thanksgiving eller høsttakkefesten. Zerblat inviterte Ernie med seg hjem til familien på Grel Zak, et tilbud Ernnie svarte ja til. Zerblat hadde forklart Ernie om et "menneskelignende dyr med stor nese" som de fetet opp, slaktet og spiste hvert blerfnikgilde. Zerblat hadde som baktanke med invitasjonen å slakte og spise Ernie (i serien har Ernie svært stor nese).
Så snart de ankom på Grel Zak ble Ernie satt i et oppfetningsbur og foret med mat. Ernie fattet ikke mistanke før han møtte Jimmy Hoffa som også satt i oppfetningsburet og gumlet mat. Da Ernie spurte hvorfor de ikke hadde spist ham ennå svarte han med at han "slapp opp for deodorant i 76". Historien ble avsluttet med at Ernie hadde en affære med en kvinnelig grelzakianer som egentlig hadde som oppgave å mate ham (denne grelzakianeren viste seg i den norske versjonen å være Wenche Foss) Ernie selv hadde ikke denne affæren helt frivillig. Ernie reagerte i sinne og havnet i slåsskamp med seriens tegner Bud Grace. Etterhvert bestemte Grace seg for å tegne Ernie ned på jorden igjen.


Randolph Lycett.
Randolph Lycett (født 27. august 1886 i Birmingham England død 9. februar 1935) var en britisk tennisspiller.
I løpet av sin tenniskarriere vant han åtte Grand Slam-turneringer, fem i double og tre i mixed double. Sin første Grand Slam-tittel vant han i 1905 da han sammen med Tom Tatchell vant double-turneringien i Australske mesterskapet.
I årene 1919–23 vant han seks GS-titler i Wimbledon, tre i double og tre i mixed double sammen med amerikanske Elizabeth Ryan.
Lycett var også i singlefinalen i Wimbledon-turnering i 1922 men han tapte til Gerald Patterson fra Australia med 3-6, 4-6, 2-6.
Lycett deltok også på det britiske Davis Cup-laget i 1921 og 1923, han spilte ni Davis Cup-kamper hvorav han vant seks.


MF «Tungenes».
MF «Tungenes», nå MF «Maharlika Siete» var en norsk bilferje bygd i 1975.


Rastriya Prajatantra Party (Nepal).
Rastriya Prajatantra Party (Nepal) (forkortelse "RPP(Nepal)" eller "RPP (N)") er et lite, ekstremistisk rojalistisk parti i Nepal. Det var tidligere kjent som "RPP (Khamal Thapa)".
Khamal Thapas parti.
Partiet blei danna av RPP-parlamentarikeren (innvalgt i 1999) Khamal Thapa.
I motsetning til de fleste andre RPP-parlamentarikere støtta Thapa kong Gyanendras statskupp 1. februar 2005. Han gikk inn i Gyanendras diktatoriske regjering som innenriksminister, og blei kjent for sitt truende språk mot den demokratiske opposisjonen. Thapa blir også etterforska for å stå bak brutalitet mot demonstranter under det store demokratiopprøret Jana Andolan 2006.
Da Gyanendra erklærte at han ville lage et nytt politisk system, bygd på lojale monarkistiske partier, fikk han støtte av Khamal Thapa. Kongen utlyste lokalvalg i februar 2006 og et parlamentsvalg seinere.
Alle demokratiske partier samla i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal erklærte at de ville boikotte disse valga. De to viktigste monarkistiske partiene, RPP og RJS, sa også at de ikke ville delta.
Khamal Thapa erklærte 10. januar 2006 at han nå var lederen av RPP. I praksis fikk hans parti bare støtte av en parlamentariker som var valgt i 1999: Khamal Thapa sjøl. Partiet blei fra da av omtalt i pressa som
Viktig parti under diktaturet.
I lokalvalget som blei holdt under det kongelige diktaturet 8. februar 2006, deltok bare små og nystifta rojalistiske partier. Valget blei holdt bare i de større byene der den kongelige hæren hadde kontroll, med tilsammen om lag 10% av befolkninga. En effektiv valgboikott gjorde at kanskje 20% stemte, i følge de høyeste anslaga. (Lavere anslag var rundt 5%.) Mange steder blei valget heller ikke holdt fordi det mangla kandidater. USA, India og Japan var blant maktene som kritiserte valget.
Khamal Thapas RPP blei «vinner» av valget – dvs. gjorde det best av de som deltok. Partiet kan neppe ha fått mer enn 1% av stemmene til de stemmeberettigete i Nepal, men dette ga dem bl.a. mange ordførerposter.
Foran parlamentsvalget som kong Gyanendra planla, lå derfor RPP (Khamal Thapa) svært godt an – det blei også spekulert på om det kunne bli regjeringsparti.
Dette valget blei aldri holdt, fordi Gyanendras diktatur blei styrta av demokratiopprøret i april 2006.
Partiet etter at demokratiet blei gjenninført.
Dermed var det også slutt med de lokale ordførerpostene osv. for RPP (Khamal Thapa). Det kom fram informasjon som viste at Gyanendra bak kulissene hadde vært med på å finansiere partiet. Partiets representanter blei også anklaga for å ha berika seg på bekosting av kommunekassa der de hadde sittet i posisjon våren 2006.
Khamal Thapa sjøl blei satt under etterforskning for forbrytelser mot menneskerettighetene da han var innenriksminister under diktaturet.
Seint i april 2006 blei parlamentet fra 1999 gjenninkalt (det var offisielt oppløst i 2002). Etter et halvt års forhandlinger mellom regjeringa og opprørerne i NKP(Maobadi), blei det enighet om at 1999-parlamentet skulle erstattes av et nytt overgangsparlament, satt sammen av de fleste fra 1999-parlamentet, representanter for maoistene og andre. Utelukka blei de 1999-representantene som hadde samarbeida med Gyanendras diktatur. Dermed mista Khamal Thapa sin plass i parlamentet, og hans parti minsta sin eneste representant.
Sommeren 2006 ga høyesterett hovedfløya av RPP (nå også kjent som RPP(Rana)) enerett til partinavnet og partisymbolet.
Rabindra Nath Sharma tar over som partileder.
26. oktober 2006 gikk Khamal Thapa av som leder i RPP(Khamal Thapa), og blei erstatta av "Rabindra Nath Sharma".
Partiet blei fra da av kjent som "RPP(Nepal)" (eller RPP (N).
Ettersom de eldre og større monarkistpartiene RPP og RJP i prinsippet sa at de kunne støtte innføring av republikk, var RPP(Nepal) nå det største og viktigste partiet som åpent støtta kongedømmet og den tidligere diktatoren, kong Gyanendra.
RPP(Nepal) organiserte i desember 2006 en serie møter i forskjellige byer. I Kathmandu gjennomførte partiet bl.a. et møte for representanter valgt i lokalvalga i februar, under diktaturet. Dette blei oppfatta som sterkt provoserende av mange som hadde støtta demokratiopprøret mot Gyanendra, og førte til voldsomme motdemonstrasjoner fra Sjupartialliansens og maoistenes studentorganisasjoner.
Partiets ene representant blei nekta å delta i Nepals overgangsparlament, som blei konstituert 15. januar 2007.


Skagadalshytta.
Skagadalshytta ligger på ca. 1350 moh. i Skagadalen i Hurrungane i Jotunheimen. Hytta ble oppført av Norsk Tindeklub i 1938 og er fortsatt i klubbens eie.


Bevis Marks.
Bevis Marks er ei gate i City of London, mellom Bishopsgate og Aldgate. Navnet stammer sannsynligvis fra "Buries Marks", og viser til at gata utgjorde grensa for eiendommene til klosteret Bury St Edmunds. Da klostergodset ble inndratt av kronen etter reformasjonen, tilfalt grunnen Thomas Heneage, en venn av Henrik VIII. Heneage har gitt navn til den vesle sidegata Heneage Lane.
I Heneage Lane ligger den spanske og portugisiske synagogen, som er Englands eldste. Den ble bygd i 1702, etter at Oliver Cromwell i 1655 igjen hadde tillatt jøder adgang til riket. Synagogen ble imidlertid ikke bygd mot hovedgata fordi myndighetene var redd for reaksjoner fra den stedlige befolkninga, og derfor henvist til Heneage Lane.


Trykkgradient.
__NOTOC__
Trykkgradient er en fysisk størrelse som beskriver romlig variasjon i trykket i en væske. Gradienten er en vektorstørrelse som peker i den retningen der trykket endrer seg mest. Dimensjonen til trykkgradienten er trykk per lengde og er i SI-systemet lik pascal per meter (Pa/m).
Trykkgradienter er viktige i studiet av væskebevegelser, for eksempel i hydrodynamikk, oseanografi og meteorologi.
Matematisk beskrivelse.
Dersom trykket varier i rom, men ikke i tid, kan en representere trykket "p" ved et skalarfelt
der "x", "y" og "z" er koordinater i rommet. Gradienten til trykket er da en vektor definert som
Fysisk tolkning.
Strengt tatt er trykkgradienten en "lokal" egenskap til luft eller en væske. I atmosfæren er trykkgradienten en vektor som i hovedsak peker nedover, fordi trykket endrer seg raskt med høyden og er størst ved bakken. En typisk størrelse på den vertikale trykkgradienten i troposfæren er omtrent 9 Pa/m (eller 90 hPa/km).
Trykkgradienten har ofte en liten, men svært viktig horisontal komponent. Denne er i hovedsak årsaken til at vind oppstår. Nær jordoverflaten vil den horisontale trykkgradienten typisk peke mot høyere trykk (antisykloner), og retningen og styrken på gradienten er avhengig av værsituasjonen. På midlere bredder er den typiske horisontale trykkgradienten på omtrent 10-2 Pa/m (eller 10 Pa/km), men kan ha større verdier i forbindelse med fronter
Trykkgradientkraft.
Trykkgradientkraften er kraften som vanligvis fører til at luften strømmer fra høytrykk mot lavtrykk i atmosfæren og skaper vind. Trykkgradientkraften referer vanligvis til den horisontale luftbevegelsen.
Trykkgradientkraften virker rettvinklet på isobarer i retning fra høyt mot lavt trykk. Større trykkforskjeller over en gitt strekning fører til større trykkgradientkraft og dermed kraftigere vind.
Trykkgradientkraften er derimot ikke den enaste kraften som får en luftpakke til å flytte seg. Hadde den vært det, ville lav- og høytrykksområdene etter hvert ha forsvunnet. Andre krefter som virker på en luftpakke i bevegelse er friksjon fra overflaten, corioliskraften og sentrifugalkraften. I storskala atmosfærisk strøm bruker corioliskraften og trykkgradientkraften å være i balanse, og dette fører til vind som blåser parallelt med isobarene. Denne balansen kalles geostrofisk balanse. Friksjon nær overflaten fører derimot til at denne balansen sjelden er helt oppfylt, noe som gjør at vindretningen får en liten komponent inn mot lavtrykksenteret.
Merk at trykkgradientkraften peker fra høyt mot lavt trykk, men at selve trykkgradienten peker motsett vei.
Daglig påvirkning og helse.
Lydbølger og sjokkbølger er dynamiske fenomener som kan skape svært store trykkgradienter, men disse er som regel kortvarige. Øret vårt kan fange opp og tolke lydbølger, og er på den måten et svært nøyaktig og sensitivt organ som kan måle trykkgradienter. Store trykkgradienter kan skade hørselen. Trykket i seg selv er som regel ufarlig. Dykkere kan for eksempel gå dypt under vann (og på den måten føle svært store trykk) uten å bli skadet.


Isobar.
Isobar er en termodynamisk tilstandsendring som foregår ved konstant trykk. Innenfor meteorologi er isobarene linjer med likt lufttrykk, og fordelingen av isobarene er tett knyttet opp til vindfeltet. Tette isobarer indikerer kraftig vind. Når isobarene er tegnet inn på et meteorologisk plott er det relativt enkelt å se lavtrykk og høytrykk.
Innen kjernefysikk blir to nuklider med samme massetall kalt isobarer. For eksempel er bor-12 og karbon-12 isobarer. To varianter av samme grunnstoff med forskjellig atommasse blir derimot kalt isotoper, mens nuklider med samme mengde nøytroner kalles isotoner.
Gasslov.
Ved konstant trykk er det normalt å skrive om tilstandsligningen PV=nRT til
V1 = Volum ved T1, V2 = Volum ved T2 og P(trykk), n(molar) og R(gasskonstant) er konstanter som går mot hverandre i denne sammenhengen og forkortes.


Isobar prosess.
En isobar prosesss er en termodynamisk prosess der trykket er konstant,
Det gule området er arbeidet som er gjort
men siden trykket er konstant betyr dette at
Ved å bruke den ideelle gassloven får vi
hvis vi tenker oss at mengden av gass er konstant (for eksempel ingen faseendringer). Siden det generelt er slik at
og dersom gassen ligningen gjelder for er enatomisk er formula_10 og formula_11.
Entalpi.
En isokor prosess er skildret som formula_12. En kan få en lignende ligning for isobare prosesser. Om en setter inn den andre ligningen i den første får vi
Størrelsen "U + P V" er en tilstandsfunksjon kalt entalpi, og blir uttrykt som "H".
Derfor kan en beskrive en isobar prosess som


Duke's Place.
Duke's Place er en plass i City of London, nær Aldgate. Plassen er oppkalt etter Thomas Howard, hertug av Norfolk.
Plassen er anlagt på stedet der augustinerklosteret Holy Priory sto i middelalderen. Fra slutten av 1600-tallet hadde den øverste rabbineren for Londons jøder tilhold på Duke's Place. Great Synagogue of London lå også her. På 1800-tallet var Duke's Place dominert av jøder av nordeuropeisk avstamning (Ashkenazim).
Duke's Place ble totalt ødelagt av tyske bomber under andre verdenskrig. I dag er alle spor etter tidligere jødisk bosetting borte.
Ella Fitzgerald og Duke Ellingtons album "Ella at Duke's Place" har ingenting med Duke's Place å gjøre.


Mark Philippoussis.
Mark Anthony Philippoussis (født 7. november 1976 i Melbourne i Australia) er en profesjonell tennisspiller.
Philippoussis ble profesjonell tennisspiller i 1994 og har hittil vunnet 11 single- og 3 doubleturneringer. Som best var han nummer 8 (1999) på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere og nummer 18 (1997) i double.
Han har ikke vunnet noen Grand Slam-tittel, men har spilt i to finaler. I 1998 tapte han US Open-finalen til landsmannen Patrick Rafter med 3-6, 6-3, 2-6, 0-6). I 2003 spilte han sin andre GS-finale da han møtte Roger Federer i Wimbledon, Federer vant med 7-6, 6-2, 7-6.
Philippoussis deltok også på Australias Davis Cup-lag, 1995–97, 1999–2000 og 2003–04, han har spilt 22 Davis Cup-kamper hvorav han har vunnet 13.
Han er 195 cm høy og hans serve har blitt målt til 229 t


Dir en grey.
Dir en grey er et japansk death metal-band. Bandet ble stiftet i 1997 og har skiftet stil flere ganger de siste årene, men medlemmene har vært de samme hele tiden. Dir en grey kan derfor relateres til flere sjangre, men alle innenfor rock og metal.
Dir en greys tekster skrives av vokalisten Kyo og er hovedsakelig på japansk, men inneholder også både engelsk, tysk, russisk og franske fraser. Til tross for de japanske tekstene har Dir en greys musikk blitt kjent langt utenfor Japan, blant annet i USA, Tyskland, Belgia og Frankrike.


Klaus Sulzenbacher.
Klaus Sulzenbacher (født 3. februar 1965) er en tidligere østerriksk kombinertløper.
Han var den første østerrikske kombinertløperen med internasjonal suksess. I perioden fra 1983 til 1991 vant han 14 enkeltrenn i verdenscupen, og gikk to ganger til topps sammenlagt.
Med fire OL-medaljer er han, sammen med Felix Gottwald og Stephan Eberharter, blant Østerrikes mestvinnende OL-utøvere.


MF «Jøsenfjord-Ferjen».
MF «Jøsenfjord-Ferjen» nå MS «Cehili» var en tidligere norsk 20 personbilenheter (PBE) ferje fra 60-tallet. Den er nå et forskningsfartøy.


Houndsditch.
Houndsditch («Hundediket») er ei gate i City of London. Den går mellom Liverpool Street station og Aldgate.
Allerede i romertida ble det anlagt et dike på utsida av bymuren. Dette var for lengst gjenfylt da et nytt dike ble anlagt av de danske vikingkongene som en del av forsvaret av byen. På 1200-tallet skal diket hatt en bredde på 25 m. Myndighetene hadde problemer med at lokalbefolkninga brukte det til å kvitte seg med avfall og døde dyr – betegnelsen «Houndsditch» stammer fra det 13. århundre – og omkring 1600 ble diket gjenfylt for godt. Gata er anlagt der diket en gang gikk.
På 1800-tallet var området blant Londons fattigste, dominert av sweatshops der arbeidere framstilte klær og tekstiler under elendige forhold. Det var i Houndsditch at den irske filantropen Thomas Barnardo i 1866 fant elleve smågutter sovende sammen som en bylt i rennesteinen. Opplevelsen ble foranledningen til Barnardos arbeid for å bygge hjem og skoler for fattige gutter (Dr. Barnardo's homes). Elendigheten i Londons East End er portrettert av Gustav Doré i hans "London: A Pilgrimage" fra 1872.
I dag er Houndsditch dominert av relativt anonyme og uinteressante kontorbygg.


Sven Davidson.
Sven Viktor Davidson (født 13. juli 1928 i Borås, død 28. mai 2008 i California, USA) var en svensk tennisspiller.
Davidson var på 1950-tallet blant verdens ti beste amatørspillere og som best var han nummer tre (1957) på rankingen. Han var den første svenske vinneren av en Grand Slam-tittel i single. I finalen i French Open i 1957 beseiret han amerikaneren Herbert Flam med 6–3, 6–4, 6–4.
Han har også vunnet en Grand Slam-turnering i double. Sammen med landsmannen Ulf Schmidt vant han Wimbledon-finalen i 1958, de møtte Ashley Cooper og Neale Fraser fra Australia og vant med 6–4, 6–4, 8–6.
I løpet av tenniskarrieren vant han 26 svenske mesterskap og han spilte 86 Davis Cup-kamper for Sverige hvorav han vant 62.


Digg.
Digg er et nettsamfunn der brukere kan poste lenker til innhold på Internett. Andre brukere kan da stemme lenkene "opp" eller "ned". Avstemning avgjør lenkenes fremtredende på Digg, der de mest vellykkede lenkene vises på forsiden. I tillegg kan brukerne kommentere på lenkene.
Digg ble startet i november 2004 av amerikanerne Kevin Rose, Owen Byrne, Ron Gorodetzky og Jay Adelson.
Kevin Roses venn David Prager (The Screen Savers, This Week in Tech) ville først kalle siden «Diggnation», men Kevin ønsket et enklere navn. Han valge navnet «Digg», fordi brukerne «dig'er» lenkene så de kommer på forsiden. Siden heter «Digg» isteden for «Dig» fordi domenenavnet dig.com er registrert av the Walt Disney Company.
"Diggnation" ble etterhvert tittelen på Kevin Rose og Alex Albrechts ukelige podcast.


Böle (Helsingfors).
Böle med messeområdet i forgrunnen
Böle (finsk: "Pasila") er en bydel i den finske hovedstaden Helsingfors. Den ligger sentralt nord for bykjernen og grenser mot bydelen Vallgård i øst, Berghäll (Kallio) i sør og Centralparken (Keskuspuisto) i vest. Bydelen er delt inn i en østlig og en vestlig del. Fordi den ligger sentralt (bare fem minutter med tog fra sentrum) og har lavere husleie enn sentrumsboligene, er den en populær bydel å bo i. Den har om lag 8 000 innbyggere, fordelt på 3 500 i den østlige delen og 4 500 i den vestlige delen, som først og fremst er boligområde. Den østlige delen av Böle er et aktivt forretningsområde som blant annet har sin egen jernbanestasjon, et Holiday Inn-hotell og Helsingfors Varemesse.


Keiser Taizong av Tang.
a>, utsnitt av maleriet "Keiser Taizong mottar sendeferden fra Tibet", fra 641.
Keiser Taizong av Tang (kinesisk: 唐太宗, "Táng Tàizōng", født 599 i Taiyuan i Kina, død 10. juli 649) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 627 til 649. Han valgte "Zhenguan" som sin regjeringstids æranavn.
Taizong var sønn av Lǐ Yuān og hans personlige navn var Lǐ Shìmín (李世民). Han stod bak flere av farens fremganger og var kommandant for farens tropper allerede ved erobringen av Chang'an i 617, en erobring som førte til Sui-dynastiets fall.
Det kom snart til bitter strid mellom ham og den egentlige kronprinsen, Li Jiancheng, uten at faren gav ham tilstrekkelig vern. Da han forstod at hans liv stod i fare, drepte han personlig kronprinsen under et håndgemeng ved "Xuanwumen"porten, samtidig som hans adjutant tok livet av en yngre av hans brødre (juli 626). Begge prinsenes familier ble sjaltet ut, folket ble begeistret over generalamnesti og forbigående skatteletter, og faren ble tvunget til avgang.
Samme år rykket göktürkene under Khan Xieli (regj. 619–630) frem for å avkreve kineserne tributt. Taizong – i mellomtiden keiser – forkastet et forslag om å forskanse seg med sine få tropper i hovedstaden, og rykket i stedet frem mot khanen, ved Bianbroen over Weifloden. Med en bløff lyktes det ham å få Xieli til å trekke seg tilbake – og i 629/630 ble han til slutt avsatt og tatt til fange av kinesiske styrker.
Taizong gikk for å være vidsynt og rettvis. Han tøylet sine ærgjerrige adelige hærførere ved å holde dem travelt opptatt og sende dem ut på militære øvelser. Han foretrakk å utnevne militære fra de lavere sosiale sjikt og overdro dem også tidsmessig avgrensede kommandoer f.eks. ved rikets nordgrenser.
Hans far, keiser Gaozu, hadde latt forvaltningen vokse seg stor, blant annet for å kunne tilfredsstille mange tidligere opprørsledere ved å gi dem stillinger i styret av riket. Dette var etter hans mening nødvendig under regimeskiftet. Men da Tangstyret satt trygt, kunne Taizong reorganisere og stramme inn på forvaltningsapparatet. I dette øyemed fikk han den keiserlige embedsmannseksamen inn i en form som tilsa at kun ti prosent av kandidatene bestod prøvene.
Selv om han ikke stod buddhismen nær på noen måte, mottok Taizong den bereiste munken Xuanzhang ved hoffet.
Under hans siste regjeringsår kom han på avstand fra sine rådgivere på grunn av misbilligelsen de hadde overfor hans stadige kriger. Han mottok i 635 også den persiske (syro-orientalske) geistlige Alopen og tillot ham å organisere den syro-orientalske kirke i Kina, blant annet ved å bygge kristne klostre.
På Taizongs tid seilte de kinesiske djunker så langt som til Afrika.


Keiser Gaozong av Tang.
Keiser Gaozong av Tang (født 628, død desember 683, også romanisert "Kao Tsung") var den tredje av keiserne under Tang-dynastiet i Kina, fra 649 til 683. Hans personlige navn var Li Zhi (李治).
Xi'anstelen belegger at han var velvillig innstilt til kristendommen ved å tillate at en rekke syro-orientalske klostre ble grunnlagt i alle provinser.
Gaozongble født som sønn av keiser Tang Taizong og het da Li Zhi. Han gikk for å være en rolig og føyelig mann uten særlig egeninitiativ. Disse karaktrertrekk skal ha vært viktige grunner til at Li Zhi i 643 ble gjort til kronprins, selv om han bare var keiserens niende sønn. Tidligere var kronprins Li Chengqian blitt umulig som fremtidig keiser på fgrunn av sin livsførsel. Etter alle intrigene blant prinsene favoriserte de fleste ministrene Li Zhi som tronarving.
I 649ble Li Zhi etter farens død keiser under tempelnavnet Gaozong. De første av hans regjeringsår ble regjeringen ført av innflytelsesrike ministre, idet Gaozong ikke var særlig initivvillig.
Tang-dynastiets enspansjonspolitikk belastet statsfinansene. Under Gaozong var imidlertid statsreservene fremdeles store nok, grunnet forgjengerdyunastiet Suis ekstreme skattenivå, slik at underskuddene lot seg dekke uten problemer.
I vest hadde det under Gaozongs forgjenger vært en rekke sammenstøt med araberne. Keiserhoffet forsøkte derfor tidlig i 660-årene å slutte en allianse med det bysantinske rike. Det kom riktignok til forhandlinger om dette, men noen direkte avtale nevnes ikke i noen kilder. En grunn kan ha vært at den voldsomme islamske ekspansjonen tok pause i 660-årene.
Gaozongs innenrikspolitikk ble etterhvert mer og mer influert av den innflytelsesrike konkubine og senere keiserinne Wu Zetian. Wu Zetian lot størsteparten av ministrene avsette eller drepe. Changsun Wuji, en av keiserens nærmeste medarbeidere, ble sendt til Guizhou. Hun klarte også å knytte til seg allierte blant de ferske tilskudd til embedsstranden. Flyttingen av hovedstaden til Luoyang bekrtraktes også som et trekk fra hennhes side til å styrke sin maktposisjon.
Mot slutten av Gaozongs herrevelde kom det til uår. Nå begynte Wu Zetian å legge til rette for å sikre keisertronen for en av sine sønner. I 675 skal hun ha latt kronprins Li Hong myrde. I 679 ble den nye kronpins Li Xian anklaget for et komplott mot keiseren og tvunget til selvmord. Andre sønner av Gaozong ble tvunget i indre eksil. Slik kunne Wu Zetians sønn overta keisertronen i desember 683 som keiser Zhongzong.
Gaozong
Gaozong
Gaozong


Henry Frederick, prins av Wales.
Henry Frederick, prins av Wales
Henry Frederick Stuart (født 19. februar 1594, død 6. november 1612) var eldste sønn av Jakob I av England og VI av Skottland og Anna av Danmark.
Han ble født på Stirling Castle, og ble umiddelbart etter fødselen utnevnt til hertug av Rothesay, jarl av Carrick og Lord of the Isles. Etter farens tiltredelse på den engelske tronen i 1603 ble han også hertug av Cornwall, og i 1610 ble han prins av Wales og jarl av Chester. Han var således den første som hadde alle de titler som tradisjonelt tilfeller mannlige tronarvinger i Storbritannia.
Henry var en lovende tronarving, og da han døde av tyfus bare atten år gammel ble det sett som en tragedie for nasjonen. Hans yngre bror Charles, som var svakelig og hadde levd i skyggen av Henry, arvet titlene. Henry ble gravlagt i Westminster Abbey.
Henrico County og Cape Henry i Virginia er oppkalt etter ham. Det er også Prince Henry's Grammar School i Otley i West Yorkshire og Prince Henry's High School i Evesham i Worcestershire.


Keiser Zhongzong av Tang.
Keiser Zhongzong av Tang (født 26. november 656, død 3. juli 710) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, først i 54 dager i 684, som en marionett uten makt, og senere fra 705 til 710.
Zhongzong
Zhongzong
Zhongzong


Ulf Schmidt.
Ulf «Uffe» Schmidt (født 12. juli 1934 i Nacka i Stockholms län) er en tidligere svensk tennisspiller.
Schmidt var på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet blant verdens beste amatørspillere i tennis. Hans største fremgang kom i 1958 da han sammen med landsmannen Sven Davidson vant Wimbledon-finalen, de møtte Ashley Cooper/Neale Fraser fra Australia og vant med 6-4, 6-4, 8-6.
Han ble dermed den tredje svensken til å vinne en Grand Slam-tittel (Sven Davidson hadde året før vunnet singleturnering i Paris og i 1948 vant Lennart Bergelin i par med Jaroslav Drobny doublefinalen i French Open).
Schmidt deltok også på det svenske Davis Cup-laget, i årene 1955–64 spilte han hele 102 Davis Cup-kamper, flere enn noen annen svenske, hvorav han vant 66. I løpet av sin tenniskarriere vant han blant annet 14 svenske mesterskapstitler.


Stavem tunnel.
Stavem tunnel er en jernbanetunnel på Raumabanen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen ligger nord for Verma i Romsdalen, og er en såkalt vendetunnel. Jernbanen er lagt i dobbeltslyng for å overvinne en kraftig høydeforskjell. Stavem tunnel er 1395 meter lang. Arbeidet med tunnelen begynte i 1916, og gjennomslaget kom 28. januar 1922. Raumabanen mellom Bjorli og Åndalsnes var ferdig 30. november 1924.


Cliffs of Moher.
Utsikt nordover mot O'Brien's Tårn
Cliffs of Moher eller Moher-klippene (irsk"Aillte an Mhothair", "Ruinens klippe") ligger i prestegjeldet Liscannor nær Doolin i Clare i Irland.
Klippene reiser seg 120 m, og høyere, over sjøen ut mot Atlanterhavet på Irlands vestkyst. På en strekning på 8 km øker høyden på klippene til 214 m ved et gammelt tårn, "O'Brien's Tower".
Disse klippene er av de største irske turistattraksjoner og antagelig den mest imponerende utsikten i Irland. På klare dager kan man se til Aranøyene i Galway bukten lenger nord, og man kan se berg og daler i Connemara enda lenger nord.
O'Brien's tårn er et rundt steintårn nær midten av kanten av klippene. Det ble bygget i 1835 som utsiktstårn for de hundrevis av turister som allerede på den tiden ville oppleve utsikten. Det ble bygget av Sir Cornellius O'Brien som var etterkommer av den irske kongen Brian Boru.
Geologi og dyreliv.
Klippene består for det meste av skifer og sandstein.
300 million år gamle elve- og bekkefar kan sees i de laveste områdene av klippene.
På klippene sees omkring 30 000 fugler av 29 forskjellige arter. Den mest interessant arten er lundefugl som har reder i store kolonier i utilgjengelige områder i klippene, og på den lille "Geitøya".
Det sees også ravn, hauk, måke, lomvi, storskarv og alpekaie.
Opplevelsen.
Siden klippene er en betydelig turistattraksjon, er det bygget parkeringsplass og et turist- og informasjonssenter som drives av «Shannon Heritage» som også driver O'Brien's Tower.
Langs klippene går en sti på kanten av den høye klippekanten over havet, og inntil private beitemarker.
I 2006 var det utbyggingsarbeider som hindret adgangen langs stien. Fra 2007 ble der et nytt og større turistsenter på stedet. En større del av en høyde bak klippene er fjernet for å gi plass til informasjonssenteret, som så er blitt innjordet slik at det meste ikke er synlig utenfra.
I november 2006 omkom en kvinnelig polsk turist som falt utfor klippene på grunn av vindkast. Selv om der er satt opp sikkerhetsgjerder er der stadig noen som går på utsiden av dem.
Diverse.
I filmen "The Princess Bride" fra 1987 ble klippene filmet som «Galskapens klipper».


Leadenhall Street.
East India House i Leadenhall Street, ca. 1828
Leadenhall Street er ei gate i City of London. Den går fra Gracechurch Street/Bishopsgate til Aldgate.
Leadenhall Street har vært adresse for en rekke internasjonalt kjente firmaer innen handel, bank og forsikring, blant annet Det britisk-ostindiske kompani, Lloyd's og den skandaleombruste pakistanske banken BCCI. Under krigen hadde Nortraship sitt hovedkvarter i nr. 144. I nr. 56 ligger London Metal Exchange.
Kirka St Katherine Cree var en av ytterst få kirker som ikke ble totalt ødelagt under bybrannen i 1666, og tårnet fra 1504 er dermed et av de eldste i City.
Det østindiske kompaniet etablerte seg i Leadenhall Street allerede i 1600, og hadde hovedkontoret sitt her fram til selskapet ble oppløst i 1858. Kompaniets storslåtte East India House ble revet i 1862. I 1986 flytta Lloyd's til sitt nye hovedkvarter Lloyd's building i Lime Street.


Hertug av Albany.
Hertug av Albany er en tittel som tidligere i endel tilfeller ble gitt til en yngre sønn av den skotske, og senere den britiske monarken, spesielt i husene Stuart og Hannover.
Hertugdømmet ble først opprettet i 1398 av Robert III av Skottland for broren Robert Stewart. Territoriet var vagt definert, men tilsvarte omtrent pikternes kongedømme, nord for Forth. Den første opprettelsen ble inndratt i 1425 da den andre hertugen begikk høyforræderi.
Tittelen ble nyopprettet i 1458 for Alexander Stewart, men bortfalt igjen da hans sønn John døde uten arvinger. I 1451 ble den igjen opprettet, denne gang for Arthur, andre sønn av Jakob V av Skottland, som døde bare åtte dager etter dåpen. I 1604 ble den opprettet for fjerde gang, for Charles, sønn av Jakob VI. Da han kom på tronen i 1625 ble tittelen innlemmet i kronen.
Den ble neste gang opprettet i 1660 av Karl II for broren James. Da han i 1685 etterfulgte Karl på tronen ble den igjen innlemmet i kronen. Tronpretendenten Charles Edvard Stuart gav tittelen hertuginne av Albany til sin uektefødte datter Charlotte; denne opprettelsen regnes ikke med i den offisielle listen.
Under Hannoverkongene ble tittelen kombinert med hertug av York, slik at prinser fikk tittelen hertug av York og Albany. Tittelen ble brukt alene igjen i 1881, da Victoria gav den til sin fjerde sønn Leopold. Hans sønn Carl Eduard ble i 1919 fratatt tittelen fordi han hadde deltatt i første verdenskrig på tysk side.
I henhold til "Titles Deprivation Act 1917" kan mannlige, rettlinjede arvinger av siste tittelinnehaver søke kronen om å få tittelen restaurert. Pr. 2006 er dette ikke blitt gjort. Arvingen var på samme tidspunkt den andre Carl Eduards oldebarn Hubert av Sachsen-Coburg-Gotha. Han har ikke arverett til Huset Sachsen-Coburg-Gotha fordi hans bestefar inngikk et morganatisk ekteskap, men dette påvirker bare den tyske fyrstelige tittelen og ikke den britiske adelige.
Se også.
Albany


Fylkesvei 191 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 191 i Møre og Romsdal (Fv191) går mellom Eresfjord og Finnset i Eikesdal i Nesset kommune. Veiens lengde er 37,2 km.
Eksterne lenker.
191


Mitre Square.
Mitre Square er en plass i City of London, mellom Aldgate og Duke's Place.
Plassen er anlagt på det stedet der Mathilda av Skottland grunnla klosteret Holy Trinity i 1108.
Mitre Square er ellers kjent som åstedet for Jack the Rippers femte drap. Like før den prostituerte Catherine Eddowes ble funnet drept kl. 14 den 30. september 1888, var hun blitt sett i samtale med en mann i tweedjakke, jaktlue og rødt skjerf. Dette er det eneste kjente signalementet av mannen som kan ha vært Jack the Ripper.


Høgsfjordsambandet.
Ferjekaien i Forsand som ble brukt av trekantsambandet Lauvvik-Oanes-Forsand. (2005)
Høgsfjordsambandet er navnet på et ferjesamband som krysser Høgsfjorden. Sambandet fartes i dag mellom Oanes og Lauvvik av MF «Finnøy» og er en del av riksvei 13. Før åpningen av Lysefjordbrua i desember 1997 var også Forsand en del av ferjesambandet (trekantsambandet Lauvvik-Oanes-Forsand). Ferjen MF «Høgsfjord» gikk ut av drift fra 01.01.2010
Historie.
Sambandet over Høgsfjorden ble startet opp av AS Høgsfjord Rutelag rundt pinsen 1962. Det var bilferjen «Høgsfjord» med plass til 12 biler som trafikkerte sambandet. De første dagene var det opptil 6 timers ventetid på grunn av stor trafikk som følge av at innbyggere i områdene rundt skulle teste ferjen. Fergen var for liten fra første dag.
I 1966 ble kjøpte AS Høgsfjord Rutelag fergen «Kleppestø» fra Rutelaget Askøy-Bergen AS og gav den navnet «Oanes». Denne hadde plass til 22 biler. «Høgsfjord» fortsatte å supplere «Oanes» på dager med særlig høy trafikk.
1. januar 1976 overtok Det Stavangerske Dampskibsselskab AS Høgsfjord Rutelag's båter og båtruter, og dermed også Høgsfjordsambandet med ferger. «Oanes» supplert av «Høgsfjord» fortsatte enda en tid.
I juli 1978 fikk Stavangerske overlevert nybygde MF «Høgsfjord». Denne hadde kapasitet på 40 personbiler og avløste begge de eldre fergene («Oanes» ble nå solgt, mens «Høgsfjord» ble omdøpt «Foldøy» og flyttet til andre samband).
Nye «Høgsfjord» holdt det gående i sambandet frem til 1990. Da overtok MF «Frafjord» før en ny MF «Høgsfjord» ble satt i drift i 1992. Nye MF «Høgsfjord» ble en stor forbedring for effektiviteten i Høgsfjordsambandet. Den var spesiallaget (sammen med tvillingferjen MF «Hjelmeland») for små og korte samband med mange avganger i døgnet. Den hadde også muligheten til å styre sidelengs.
I oktober 2007 fusjonerte Stavangerske og Tide Sjø. Dette førte til at MF «Høgsfjord», som gikk på sambandet, skiftet fargedrakt i løpet av 2008. I 2008 vant også Tide Sjø anbudskonkurransen for sambandet og kunne dermed fortsette driftet i neste anbudsperiode. Anbudet skal gjelde fra 1. januar 2010.
Høgsfjordsambandet er planlagt nedlagt i forbindelse med utbyggingen av Ryfast (og Frafjord-tunnelen). Det har også vært snakk om bru over Høgsfjorden eller tunnel under, men dette er inngår enda ikke i vedtatte planer.
Busskorrespondanse.
a> sin rute 47 fra Lauvik korresponderer med fergen.
Flere bussruter på begge kaiene korresponderer med ferjeavgangene. Østerhus-busser som går fra Forsand til Jørpeland på «gamleveien» innom Idse går også innom kaien på Oanes. På hverdager kjører Østerhus en pendlerrute fra Tau til Forus som går med fergen; denne korresponder også med buss på Oanes som skal til Forsand. På Lauvvik-siden går Kolumbus' bussrute 47 til Sandnes flere ganger daglig.


Alnestunnelen.
Alnestunnelen er navnet på to tunneler på øya Godøy i Giske kommune i Møre og Romsdal. Den nye Alnestunnelen er 1493 meter lang og går gjennom Sloktinden mellom Støbakk og Alnes. Den har gangfelt og ett kjørefelt med møteplasser hver 250 – 300 meter. Total veibredde er 4,0 meter. Planleggingen av tunnelen gikk raskt for seg. Etter flere stein- og jordras og mislykkede forsøk på rassikring av veien på nordsiden av øya i 2004, vedtok Møre og Romsdal fylkesting høsten 2004 at tunnelen skulle bygges. Tunnelarbeidet startet 18. august 2005, gjennomslaget kom 28. april 2006, og tunnelen ble åpnet 14. desember 2006. Tunnelen er en del av Fv127.
Tunnel- og veiprosjektet kostet 97 millioner kroner.
Den gamle Alnestunnelen er 205 meter lang og er en del av den gamle, nå nedlagte fylkesveien på nordsiden av øya, under Valkveegga vest for Valkveet.


Peter Fleming.
Peter Fleming (født 21. januar 1955 i Chatham i New Jersey) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
I løpet av sin tenniskarriere vant han 3 single- og 60 doubleturneringer. Han var en av verdens beste double-spiller på 1980-tallet, og var nummer 1 på rankingen i 1984. Sammen med sin landsmann John McEnroe vant han sju Grand Slam-titler i double, fire i Wimbledon og tre i US Open i årene 1979–84.
Fleming deltok også på det amerikanske Davis Cup-laget 1979–84, han spilte 15 Davis Cup-kamper, alle i double sammen med McEnroe, hvorav de vant 14, hvilket er amerikansk rekord for et doublepar. USA vant Davis Cup 1979–82 og Flemmings eneste tap kom i 1984, da det svenske paret Stefan Edberg/Anders Järryd vant med 7-5, 5-7, 6-2, 7-5 og Sverige vant Davis Cup-finalen med 4-1.


Kromosom 1.
right
Kromosom 1 er det vedtatte navnet til det største kromosomet til mennesket. Mennesker har normalt to versjoner av kromosomet, slik de har av alle autosomer. Kromosom 1 innehar omtrent 245 millioner basepar, som er byggeklossene for informasjonen i DNA-molekylene. Kromosom 1 står for omtrent 8% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som en av de viktigste forskningsområdene. Kromosom 1 inneholder 2968 gen, noe som er langt over hva som tidligere ble antatt. Kromosom 1 ble først antatt kartlagt over 20 år etter starten på The Human Genome Project.
Viktige gen.
Kromosom 1 inneholder blant annet gen som bestemmer utseende, hjernestørrelse og disposisjon for noen sykdommer.
Sykdommer.
Mange sykdommer og misdannelser kan knyttes til forskjellige gen på kromosom 1, flere enn til noe annet kromosom.


Lennart Hyland.
Lennart Hyland, (født 24. september 1919 i Tranås (Småland), død 15. mars 1993 i Stockholm), var en svensk journalist og programleder i Sveriges Radio og Sveriges Television. Hyland ble ansatt i daværende Radiotjänst i 1945 og tok over Sven Jerrings rolle som sportsreporter. Han er mest kjent som programleder for Hylands hörna, Karusellen, Stora Famnen og andre programmer. Hylands Hörna begynte som radioprogram og ble i 1962 flyttet til fjernsyn. Programmet ble sendt i flere omganger fram til 1983.


PBE.
PBE er en forkortelse for personbilenhet, som er måleenheten for hvor mange personbiler en ferje har kapasitet til å transportere. Andre kjøretøy beregnes ut fra en personbils størrelse i antall PBE for å være målbare.


St Mary Axe.
St Mary Axe nr. 30, sett fra Liverpool Street station
St Mary Axe er i gate i City of London. Den går i nordøstlig retning fra Leadenhall Street til Houndsditch. Gata har navn etter kirka St Mary Axe, som ble revet på slutten av 1500-tallet. Kirka var viet den engelske martyren Mary, som etter legenden drog til Tyskland og ble drept sammen med sine 11 000 terner av hunerkongen Attila. Den ene av de tre øksene som skulle være brukt i blodbadet ble seinere oppbevart i kirka.
I dag finner en kirkene St Andrew Undershaft og (i en sidegate) St Helen's i St Mary Axe.
I nr. 14-20 ligger det tidligere hovedkontoret til spedisjonsselskapet Baltic Exchange. Bygningen fra 1903 ble sterkt skadd av en IRA-bombe 10. april 1992.
Den mest kjente bygningen i St Mary Axe er nr. 30, hovedkontoret til forsikringsselskapet Swiss Re, og en av Londons mest spektakulære høyhus. Den er tegna av arkitekten Norman Foster, og sto ferdig i 2003.
Kallenavnet til St Mary Axe er sylteagurken.


Asurbanipal.
Asurbanipal (akkadisk: "Aššur-bāni-apli"; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"‎; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike. Han styrte i tiden 668 f.Kr. – ca. 627 f.Kr. Asurbanipal er berømt for å samle og opprette en bibliotek bestående av en betydelig samling av eldre kileskriftdokumenter i sitt kongelige palass i Nineve. Denne samlingen, kjent som «Asurbanipals bibliotek», er i dag huset i British Museum i London.
I "Bibelen" er han kjent som "Asenappar". Den romerske historikeren Junianus Justinus identifiserte Asurbanipal feilaktig med babylonske Sardanapalus.
Tidlig liv.
Asurbanipals far, Asarhaddon, den yngste sønnen av Sankerib, hadde blitt arving da kronprinsen, Assur-nadin-shumi, ble avsatt av rebeller fra hans posisjon som en vasall for Babylon. Asarhaddon var ikke sønn av Sankeribs dronning, Tashmetum-sharrat, men av vestsemittisk/arameisk «palasskvinne», Zakutu den rene, også kjent ved sitt fødenavn Naqi'a. Den eneste dronning som er kjent for Asarhaddon var Assur-hamat, som døde i 672 f.Kr.
Asurbanipal vokste opp i et lite palass kalt for "bit reduti" («arverekkefølgens hus»), bygd av hans bestefar Sankerib da han var en kronprins i den nordlige kvadrant av Nineve. I 694 f.Kr. hadde Sankerib fullført «Palasset uten rivaler» i det sørvestlige hjørnet av akropolis, slettet det meste av de gamle strukturene. Det førstnevnte palasset ble boligen til Asarhaddon, kronprinsen. I dette huset ble Sankerib myrdet av Asurbanipals onkler identifisert kun fra den bibelske fortellingen som Adrammelek og Sareser. På grunn av denne konspirasjonen ble Asarhaddon konge i 680 f.Kr. Han fortsatte med å ombygge sin bolig "bit masharti" («våpenhuset» eller «arsenalet»). "Bit reduti" («arverekkefølgens hus») ble etterlatt til Asurbanipals mor og de yngre barn, blant annet Asurbanipal.
Navnene på fem brødre og en søster er kjente. Sin-iddin-apli, den forventede kronprinsen, døde før 672 f.Kr. Ettersom det ikke var forventet at Asurbanipal skulle bli konge ble han opplært i lærde emner foruten de vante kunnskapene i ridning, jakt, kjøre hestestridsvogn, våpenopplæring, håndverk og kongelig dekorum (sømmelighet). I en unik selvbiografisk utsagn har Asurbanipal spesifisert sin ungdommelig lærling til også å omfatte spådom i olje, matematikk, og ikke minst å lese og skrive. I henhold til legenden, som kan være riktig, var Asurbanipal den eneste assyriske konge som lærte å lese og skrive.
Etterfølgelse på tronen.
Asurbanipal på jakt til hest.
I 672 f.Kr., da hans dronning døde, reorganiserte Asarhaddon rekken av etterfølgelse til tronen på tilskyndelse fra sin mor. Han benyttet seg av anledningen da medernes høvdinger underkastet seg til å gjøre utkast til «Vasallavtalen». Høvdingene sverget til at om Asarhaddon døde mens hans sønner fortsatt var mindreårige, skulle de og deres barn være garantert å etterfølge med Asurbanipal som konge av Assyria og Shamasj-shum-ukin som konge av Babylon, selv om Asurbanipal var den yngste av de to. Før dette var hans eldre bror Sin-iddin-apli førstevalget til tronen, men han døde det samme året. En monumental stele satt opp to år senere i en nordvestlig provins portretterte Asarhaddon i et relieff og med en sønn på hver side av seg. Disse portrettene, den tidligste datert for Asurbanipal og hans bror, viste begge med skjegg som antydet at de var voksne.
Prinsene forfulgte deres ulike utdannelse deretter. Bevarte brev fra Shamasj-shum-ukin til sin far ga rapport om situasjonen i Babylon; Asurbanipal i sitt hjem fikk brev som kronprins. Situasjonen havnet i en umiddelbar krise i 669 f.Kr. da Asarhaddon på reise sør og vestover for å invadere Egypt på nytt, døde brått. Asurbanipal tok ikke imot kongeverdigheten for Assyria før senere de samme året. Hans bestemor Zakutu krevde at alle støttet hans ubestridte krav på tronen og fra nå av rapportere alle former for forræderi direkte til ham og seg selv. Det viser hvor innflytelsesrik den gamle kvinnen var i begynnelsen av Asurbanipals styre. De offisielle kroningsseremoniene kom den andre måneden av det nye året, og innenfor det samme året, 668 f.Kr., installerte Asurbanipal sin bror som konge av Babylon. Overgangen til det nye kongen skjedde uten åpenbare gnisninger og brødrenes fellesmonarki begynte. Tekster beskriver deres forhold som om de var tvillinger. Det var imidlertid klart at Asurbanipal, som konge av Assyria, som hans forfedre før ham, også ble kalt for «universets konger», hvilket innebar at de mente de hersket over eller hadde rett til å herske over den verden som de kjente til. De som ikke anerkjente denne retten måtte bli nedkjempet.
Militære prestasjoner.
Til tross for å være en populær konge blant sine egne undersåtter, var Asurbanipal også kjent for sine umåtelige grusomme handlinger overfor sine fiender. I Assyria ble det ikke sett på som en motsetning. Tvert imot ble det skryt åpenlyst som en den del av hans propaganda. En del bilder viser ham hvor han setter en hundekjetting gjennom kjeven på en beseiret konge og deretter lar ham leve i en hundegård. Mange av bildene fra perioden synes å framvise åpenbar glede over sin brutalitet.
Asurbanipal arvet fra Asarhaddon ikke bare tronen, men også den pågående krigen mot Egypt og Kusj/Nubia. Asarhaddon hadde sendt en hær mot dem i 667 f.Kr. som beseiret Taharqa, den nubiske farao av Egypt, i nærheten av Memfis mens Asurbanipal hadde vært i hovedstaden i Nineve. På den samme tiden hadde de egyptiske vasallene gjort opprør og ble deretter nedkjempet. Alle de beseirede egyptiske lederne, unntatt en, ble deportert til Nineve. Kun Necho I, den innfødte egyptiske prinsen av Sais, klarte å overbevise assyrerne om sin lojalitet og ble sendt tilbake for å bli en assyrisk klientkonge av Egypt en gang rundt 670 f.Kr. Etter at tidligere farao Taharqa var død i 664 f.Kr., invaderte Tantamani, Taharqas nevø og etterfølger, Øvre Egypt og gjorde Theben til sin hovedstad. I 664 f.Kr. beseiret Tantamani de andre egyptiske fyrster i Memfis, og det er mulig at Necho I døde i dette slaget.
Asurbanipal sendte en ny hær og beseiret på nytt nubierne, og sendte Tantamani tilbake til Nubia hvor han siden ble værende. Assyrerne plyndret Memfis og tok med seg mye krigsbytte tilbake. Hvordan det assyriske dominansen i Egypt ble avsluttet er ikke klart, men Nechos sønn Psammetik I, som assyrerne kalte for "Nabu-šēzibani", klarte å skaffe seg uavhengighet samtidig som han beholdt en form for vennskapelig forhold til Assyria. En interessant assyrisk inskripsjon forteller at den lydiske kong Gyges mottok drømmer fra den assyriske guden Assur som fortalte at om han underkastet seg Asurbanipal ville han overvinne sine fiender. Etter at han sendte sine folk for gi sin underkastelse for den assyriske kongen, klarte han å beseire kimmerierne, men da han støttet opprøret til en av de egyptiske rebellene i sin land ble han selv overvunnet av Kilikia.
Asurbanipal i sin funksjon som yppersteprest
Alt synes nå sikkert. Assyria beholdt kontrollen og hadde underkastet Media, Persia, Aramea, Fønikia, Israel, Judea, Anatolia, nordlige Arabia, nyhettittene og Kypros med få problemer under Asurbanipals styre. Urartu ble beseiret og undertrykket, og nubierne hadde blitt forvist fra Egypt og en vennligsinnet klientkonge på den egyptiske tronen. Samtidig fungerte også fellesmonarkiet i Mesopotamia og det var tilsynelatende ingen problemer mellom Babylon og den assyriske kongen.
Som et tegn på sin gode vilje sendte Asurbanipal en statue av guddommen Marduk til sin bror. Shamsj-shuma-ukins makt var begrenset. Han utførte babylonske ritualer, men de offisielle byggeprosjektene ble fortsatt utført av hans yngre bror. I løpet av hans første år var Elam fortsatt i fred som det var under hans far. Asurbanipal hevdet faktisk at han sendte matforsyninger under en periode med sult. Rundt 664 f.Kr endret imidlertid situasjonen og Urtaku, kongen av Elam, angrep overraskende Babylonia. Assyria halte ut å sende støtte til Babylon, og grunnen kan ha vært todelt: enten beroligende beskjeder fra sendebudene fra Elam, eller at Asurbanipal rett og slett ikke var tilstede på denne tiden. Elamittene trakk seg tilbake før assyriske soldater ankom, og det samme året døde Urtaku. Han ble etterfulgt av Teumman (Tempti-Khumma-In-Shushinak) som ikke var Urtakus lovmessige arving. Av den grunn flyktet mange elamittiske prinser til Asurbanipals hoff, inkludert Urtakus eldste sønn Humban-nikasj. I 658/657 f.Kr. kom det til sammenstøt mellom de to rikene på nytt. Grunnen for dette var den forræderske provinsen Gambulu som i 664 f.Kr. hadde gått imot assyrerne. Asurbanipal besluttet til sist å straffe dem for dette. På den annen side så Teumman sin autoritet truet av de elamittiske prinsene ved det assyriske hoffet og krevde dem utlevert. Da den assyriske hæren invaderte Elam møtte de i ved elven Ulaya, slaget ved Ulai i 652 f.Kr.
Elam ble avgjørende beseiret i slaget hvor Teumman i henhold til assyriske relieffer begikk selvmord. Asurbanipal innsatte Humban-nikasj som konge av Madaktu, og en annen prins, Tammaritu, som konge av byen Hidalu. Elam ble betraktet som en vasallstat av Assyria og tributt ble krevd. Med det elamittiske problemet løst, kunne assyrerne endelig straffe Gumbulu og erobre dets hovedstad. Deretter marsjerte den seierrike hæren hjem med Teummans hode. I Nineve, hvor de elamittiske ambassadørene så hodet, mistet kontrollen; en av dem rev av seg skjegget og en annen begikk selvmord, men det var ikke nok. Som en ytterligere ydmykelse ble hodet til den døde elamittiske kongen satt på stake ved Nineves port. Teummans død og avkappede hode ble avbildet tallrike ganger i relieffene i Asurbanipals palass.
Forholdet til broren i Babylon endret seg og det oppsto friksjoner. I 652 f.Kr. gjorde Babylon opprør. Denne gangen var byen ikke alene, men hadde alliert seg med assyriske kaldeiske stammer, dets sørlige regioner, kongene i «Gutium», Amurru, og Malluha, og selv Elam. I henhold til en senere arameisk fortelling på Papyrus 63 erklærte Shamasj-shum-ukin formelt krig mot Asurbanipal i et brev hvor han hevdet at hans bror var bare guvernør av Nineve og således hans undersått. Igjen tok assyrerne tid med å svare, men denne gangen grunnet at varslene ikke var gode. Det er ikke sikkert hvordan opprøret påvirket de assyriske kjerneområdene, men en del uro i del byer indikerte at det var problemer. Da Babylon til sist angrep, var assyrernes hær langt mektigere. Borgerkrigen forhindret ytterligere militær støtte, og i 648 f.Kr. ble Borsippa og Babylon beleiret. Uten støtte var situasjonen håpløs for Babylon, og etter to år ga Shamasj-shum-ukin opp ved å brenne seg selv inne i palasset rett før byen overga seg. Denne gangen ble Babylon ikke ødelagt, som under Sankerib, men opprørerne ble blodig massakrert i henhold til kongens inskripsjoner. Asurbanipal lot byen beholde en form for uavhengighet, men den ble mer formalisert enn tidligere. Den neste kongen av Babylon, Kandalanu, har ikke fått noen offisiell inskripsjon etter seg. Antagelig var hans funksjon kun rituelt.
Kunst og kultur.
En framstilling av Asurbanipals bibliotek i Nineve
Asurbanipal var åpenbart stolt av sin utdannelse innenfor skrivekunsten. Han forsikret høytidelig i utsagnet at: «Jeg, Asurbanipal, innenfor [palasset], tok vare på [forsto] visdommen til Nebo [lærdommens gud], Hele skrivekunsten... av alle slag, jeg gjorde meg til mester av dem alle... Jeg leste kyndige tavler fra Sumer, og det mørke akkadiske språket som er vanskelig å bruke riktig; jeg tok glede av å lese steintavler med innskrifter fra før oversvømmelsen.» Han hevdet også å ikke bare lese den vanskelige kileskriften, men også skrive den: «Den beste av skriverkunsten, slike verker som ingen av kongene før meg har noen gang lært, botemidler fra toppen av hodet til tåneglene, ikkekanoniske seksjoner, kloke lærdommer, hva enn som tilhører den medisinske mesterskapet til [gudene] Ninurta og Gula, jeg skrev på tavler, sjekket og sammenlignet, og lagret innenfor mitt palass for nøye gjennomgang og lesning.»
Vi vet ikke hvor mange assyriske konger som kunne lese og skrive, men i henhold til Asurbanipal var det ikke mange, ingen andre enn ham selv. Han leste gamle skrifter fra tiden før syndfloden, og løste matematiske problemer. Å lese og skrive kileskrift krevde lang utdannelse for å beherske. Det var en kunnskap for kun de få som tilhørte eliten. I løpet av sitt kongedømme samlet Asurbanipal kileskrifter fra hele Mesopotamia, og særlig Babylonia, til sitt bibliotek i Nineve. Han skrev til alle hjørner av sitt rik med instruksjoner om å samle alle tilgjengelige kileskriftplater og sende dem til ham i Nineve. Det finnes blant annet et av disse skrivene som gikk til guvernøren av Borsippa, ikke langt fra Babylon: «...du skal ta ut alle tavlene som er i husene og de som er lagret i Ezida [hovedtempelet for Borsippas bygud Nabu].» Han var opptatt også å få tatt kopier av hvert eneste viktige tekst innenfor den mesopotamiske kanon. I instruksjonene listet han bønner, besvergelser og andre tekster, identifisert som var vanlig på den tiden, med deres første ord: «Ritualer, bønner, steininskripsjoner og hva enn som er nyttig for kongedømmet, slikt som soningstekster for byer for å avlede det onde øye i tider med panikk, og hva enn annet som det er behov for i palasset, alt som er tilgjengelig, og også sjeldne tavler som det ikke finnes kopier av i Assyria...»
Asurbanipals bibliotek i Nineve er kanskje den mest fremste oppdagelsen fra oldtidens Levant. Det har blitt avdekket over 30 000 leirtavler i hans bibliotek, bestående av rikdommen av mesopotamisk litteratur innenfor religiøse og administrative tekster. Blant funnene er "Enuma Elish", også kjent som eposet om skapelsen (utgitt på norsk, med andre tilsvarende tekster i 2000, "I begynnelsen"), som avbilder det tradisjonelle babylonske oppfatningen av skapelsen hvor guden Marduk dreper Tiamat, personfiseringen av saltvannet, og skaper verden fra hennes legeme. I denne særskilte versjonen er menneskene skapt fra blodet til en opprørsk gud, Kingu, for at de skal kunne arbeide og slave for gudene. Også funnet i Nineve var eposet om "Gilgamesj" som er en uimotståelig fortelling om helten og hans venn Enkidu som drar ut for å drepe demonen Humbaba. Gudene straffet paret for deres arroganse ved å la Enkidu dø av sykdom. Etter Enkidus død oppsøker Gilgamesj en overlevende fra syndfloden, Utnapisjti («han som redder liv») for å finne ut hemmeligheten med udødelighet.
I biblioteket er det også funnet salmer og bønner, medisinske, matematiske, rituelle, og astrologiske tekster sammen med alle former for administrative dokumenter, brev og kontrakter. Oppdagelsen av disse tavlene på midten av 1800-tallet av Hormuzd Raasam viste den moderne verden de første detaljerte glimtene fra språket og litteraturen til oldtidens Mesopotamia.
Asurbanipal hadde en fascinasjon for fortiden, og i løpet av hans 42 år lange styre drev han samlingen og kopierte eldre tekster for sin bibliotek. Årsaken var at akkadisk språk var havnet i mindretall i henhold til arameisk, og kunnskapen i kileskrift var begynt å svinne hen til fordel for alfabetisk skriftspråk. Relieffavbildninger viser to skrivere sittende ved siden av hverandre, den ene risset i leirplater, og den andre skrev på papyrusdokumenter, antagelig viste at assyrerne for lengst var blitt tospråklige. Endringen i språk og skriftspråk betydde en slutt for den fortsettelsen av rike fortidsarven. Det synes som om assyrerne så for seg at kunnskapen om Sumers og Mesopotamias fortid kunne forsvinne helt og holdent. De første tegn på denne frykten om at fortidens begivenheter kunne gå tapt var nettopp etableringen av Asurbanipals bibliotek. Det er så langt som vi vet det eneste eksempelet på et omfattende bibliotek i moderne forstand som ble etablert i Mesopotamia, grunnlagt særskilt for å bevare fortidsarven. Kongens egen opptatthet på å bevare kileskriftarven, slik at den kunne bli lest av framtiden, er beviselig ved kolofon på mange av tavlene som er funnet: «For fortidens dagers skyld».
Bortsett fra de mange andre myter som er funnet i Nineve, en stor samling av tekster bestående av varsler har blitt avdekket og tolket. Marc Van de Mieroop har påpekt at Enuma Anu Enlil var en populær tekst blant assyrerne: «Den inneholdt varsler som angikk månen, dens synbarhet, formørkelser og samsvar med planter og fiksstjerner, solen, dens korona, flekker, og formørkelser, været, da særlig lyn, torden og skyer, og planetene og deres synbarhet, framtoning, og stasjonering.»
Andre sjangre som ble funnet ved utgravninger omfattet standardiserte lister som ble benyttet av skrivere og lærde, ordlister, tospråklige ordlister, lister med tegn og synonymer, lister for medisinske diagnoser, astronomiske og astrologiske tekster. Skrivernes egne lister har også vært nyttige i tolkningen av kileskriften. Alle disse tekstene har gitt lys på en del av de religiøse forestillingene i mesopotamisk og assyrisk tro, men biblioteket kan også bli tolket som en manifestasjon på verdien, som nevnt over, som Asurbanipal ga på å bevare mesopotamisk litteratur og kultur.
British Museum i London har en framragende utstilling av utskjæringer fra nordpalasset til Asurbanipal, også utgravd fra Nineve, som viser kongen på løvejakt. I Assyria var løvejakt en særegen kongelige fritidssyssel, og avbildningene ble sett på som et symbol på kongens styrke og dermed hans mulighet og evne til å beskytte nasjonen. Relieffet som kalles for «Hageselskapet» viser kongen og hans dronning som holder en bankett som feirer den assyriske triumfen over Tuemman i krigen mot Elam. De fine utskjæringene tjener også som et vitnesbyrd på Asurbanipals store anseelse for de visuelle kunstartene, men kommuniserte også en viktig beskjed som var ment å bli gitt videre til etterslekten.
Asurbanipals død og slutten på det assyriske rike.
Asurbanipals moderne statue i San Francisco.
Asurbanipal døde en gang rundt 627 f.Kr. Dokumentasjonen for de siste årene av hans styre er knappe. Den siste vitnemål på hans styre er for hans 38 år, 631 f.Kr., men i henhold til senere kilder styrte han i 42 år, til 627 f.Kr. Det siste tiåret av hans kongedømme var Assyria relativt fredelig, men landet sto åpenbart overfor en alvorlig nedgang.
Hva som enn var grunn brøt det ut en farlig maktkamp etter Asurbanipals død. Utfordrerne omfattet Asuretelillani, dennes bror Sinsharisjkun, hærføreren Sin-sumu-lisur, og til sist den nye kongen av Babylonia, Nabopolassar. Hvem som gikk av med seieren i denne maktkampen er ikke klart; imidlertid førte den indre striden til at å svekke Assyria i en slik grad at det ble ødelagt.
Assyrias fiender raserte byene Assur og Nineve i 612 f.Kr., kun femten år Asurbanipals død. Den endelige ødeleggelsen var så fullstendig at da den greske historikeren Xenofon og hans hær av leiesoldater reiste forbi lokaliseringen av Nineve i 401 f.Kr. var de ikke klar over hva som var der. Lukian, en assyrisk forfatter som skrev på gresk på slutten av 200-tallet f.Kr. kunne fortelle at «Nineve er så fullstendig ødelagt at det ikke lenge er mulig å vite hvor det en gang sto. Det finnes ikke et spor igjen av det.» Men takket være Asurbanipals bibliotek har fortiden likevel gitt sitt vitnesbyrd til framtiden til tross av Assyrias fienders iherdige innsats på å utslette den.
Skulptøren Fred Parhad (1934–) skapte en større enn legemestor statue av Asurbanipal, basert på assyriske relieffer, som ble plassert på gaten ved rådhuset i San Francisco i 1988. Statuen viser Asurbanipal i en kort tunika som holder en løveunge i høyre armhule. Figuren står på en sementsokkel med bronseplakett og rosetter.


Fylkesvei 354 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 354 (Fv354) går mellom Leirvika og Hestnes i Valsøyfjorden i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Veiens lengde er 17,0 km.
Veien går rundt Valsøyfjorden, og var tidligere del av europavei 39. E39 er nå lagt over fjorden på bruer.
Eksterne lenker.
354


Fylkesvei 137 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 137 (Fv137) i Møre og Romsdal går mellom Ålesund lufthavn, Vigra og Roald, på øya Vigra i Giske kommune. Veiens lengde er 3,0 km.
Eksterne lenker.
137


Supercelle.
a>. Skysystemets diameter er ca. 150 km.
En supercelle er et kraftig tordenvær med kraftig roterende og stigende luftbevegelser (en mesosyklon). Superceller er det største og kraftigste av forskjellige typer tordenvær som kan oppstå. I tillegg til superceller finnes det enkeltceller (en enkel tordensky), multiceller og bygelinjer.
Superceller finnes vanligvis isolert fra andre tordenvær, men av og til kan de oppstå i bygelinjer. De kan vare mange timer og er store nok til å ikke følge hovedvindfeltet i området der de oppstår. Superceller produserer vanligvis store mengder hagl, regn og kraftig vind. Omtrent 30 % av alle superceller kan danne tornadoer.
Superceller kan oppstå overalt i verden hvis forholdene ligger til rette for det.
Oppbygging.
Rotasjonen i superceller oppstår ved at vindskjær i cellen skaper en rotasjon i den horisontale vinden, som så blir vippet opp horisontalt av de stigende luftbevegelsene i cellen. Dette får så den stigende luften til å rotere, og det har oppstått en mesosyklon.
For å få kraftig synkende luftbevegelser må en som regel ha en inversjon (temperaturen stiger med høyden, noe som gjør atmosfæren stabil) som virkar som et lokk på den stigende luften. Dette fører til at luften under «lokket» blir varmet opp og/eller blir fuktigere, mens luften over lokket blir avkjølt. Dette skaper et varmere og fuktigere luftlag under et kjøligere lag. Fordi varm luft er lettere enn kald luft fører dette til en instabilitet. Når dette lokket blir svekket eller flytter seg kan det skje en eksplosiv utvikling av cellen.
Forskjellige trekk ved superceller.
Denne delen av cellen kommer av den kraftige oppoverrettede luftbevegelsen, som er så kraftig at den trenger igjennom tropopausen og inn i de lavere områdene av stratosfæren.
Dette området finner en under området med den kraftigste oppoverettede luftbevegelsen, og ved det området ved bakken der luften strømmer inn i cellen. Regn og store hagl kan riktignok bli dannet i denne luftbevegelsen og ført andre steder i skyen.
Det traktformede nedhenget blir dannet i grensen mellom den oppoverrettede og den nedoverrettede luftbevegelsen. Denne grenseflaten er også området mellom nedbørområdet og det nedbørfrie området. Denne skyformasjonen blir dannet ved at luften som er avkjølt av regnet blir dratt inn i den stigende luftstrømmen. Denne våte og kalde luften blir raskt mettet når den blir løftet opp av den stigende luften, og kondenserer til en sky som ser ut til å synke ned fra det nedbørfrie området. Slike nedheng er ganske vanlig og oppstår ikke bare i forbindelse med superceller. Bare et par av dem vil utvikle seg videre til en tornado. Traktformet nedheng som varer mer enn ti minutter, nedheng som ser ut til å svinge raskt opp og ned og skyfragment i kraftig bevegelse nær nedhenget er indikasjoner på at en tornado kan oppstå.
Mammatus er kuleformede skyformasjoner som henger ned fra undersiden av ambolten til tordenskyen. Lommer med varm og fuktig luft i skyen blir ført nedover. Denne omvendte konveksjonen blir forsterket av tyngdekraften og fallende nedbør i skyen. De synkende luftbevegelsene fører til at den varme, fuktige luften kondenserer i det tørrere luftlaget under skyen, og det blir dannet kuleformede utvekster som henger ned fra undersiden. Mammatus er mest synlig hvis de blir belyst fra siden eller nedenfra, og er derfor mest imponerende når solen står lavt på himmelen. Mammatus blir ikke bare dannet i superceller, men også vanlige tordenskyer og cumulonimbusskyer.
Dette er området med kraftigst nedbør. I superceller med kraftig nedbør kan det også oppstå nedbør under den stigende luften.
En linje med mindre cumulonimbusskyer eller cumulus som oppstår i den varme luften som blir dratt inn mot den kraftige oppdriftssonen.
Forskjellige superceller.
Meteorologer deler supercellene inn i tre kategorier. Det kan derimot være vanskelig å plassere en supercelle inn i en spesifikk kategori, og av og til kan en supercelle være innom alle de tre kategoriene i løpet av tiden den varer. Definisjonen som er gitt over refererer til en Klassisk supercelle. Alle typer superceller kan medføre skikkeleg uvær.
LP superceller har et lite område med nedbør (regn og hagl) som ligger separert fra den stigende luftstrømmen. Disse supercellene kan ha et oppdriftsområde som ser ut som en vinopptrekker og cellene er ofte mye tynnere enn klassiske superceller. Dette kommer av at de ofte oppstår i grenseområdet mellom fuktig og tørr luft (såkalt «dry line»), og de har dermed mindre tilgjengelig fukt de kan ta til seg. De løser seg som regel opp ganske raskt i stedet for å utvikle seg til klassiske eller HP superceller. Hvis de likevel flytter seg inn i områder med mer fukt kan de utvikle seg og bli kraftigere. Tornadoer som oppstår fra denne type superceller er som regel av den svake typen, men det har vært tilfeller med kraftigere tornadoer. Cellene kan produsere store hagl, selv om nedbørsområdet er lite og nesten usynlig. På grunn av lite nedbør er det vanskelig å få klare radarsignaler fra dem, og dermed kan utviklingen av tornadoer være vanskelig å oppdage.
HP supercellene har en mye kraftigere nedbørskjerne, som av og til kan omringe hele mesosyklonen. Disse kan være spesielt farlige siden en mesosyklon omringet av regn kan skjule eventuelle tornadoer. Ofte kan det kraftige regnet føre til flom på bakken, men de produserer ikke like ofte skadelig hagl som klassiske og LP superceller. Lynaktiviteten i disse cellene er også ofte større enn i andre superceller.
Signifikant vær.
a> som ga hagl på 5-6 cm i diameter.
De mer alvorlige værfenomenene supercellene danner oppstår ofte i grenseflaten mellom den synkende og den stigende luften.
Tornadoer er nok den mest dramatiske og farlige av disse fenomenene, men alle kan vere farlige. Den synkende luften skaper kraftig vind langs bakken som kan komme opp i hastigheter opp mot 150 km/t (42 m/s). Flom i forbindelse med superceller har også tatt livet av flere mennesker.
Ingen av disse værfenomenene oppstår bare i superceller, men når en supercelle har oppstått vet man at man kan vente seg alle disse fenomenene.
Bombay i India ble 26. juli 2005 rammet av en ekstremt våt supercelle som strakk seg hele 15 km over byen. Denne dagen ble det registrert 944 mm nedbør, der 700 mm kom på bare 4 timer. Til sammenligning regner det i snitt 736 mm nedbør i Oslo på et helt år!


Patrice Halgand.
Patrice Halgand (født 2. mars 1974 i Saint-Nazaire) er en fransk syklist. Han debuterte som sykkelproff i 1995 for laget Festina-Lotus. I 2004 gikk han over til Crédit Agricole fra "Jean Delatour", som han hadde syklet for i 4 år. Etter fem år i Crédit Agricole, ble laget lagt ned, og han gikk til Team TelTeck-H2O.


Ann Haydon-Jones.
Ann Haydon-Jones (født Adrienne Shirley Haydon 7. oktober 1938 i Birmingham) er en tidligere profesjonell britisk tennisspiller.
Haydon-Jones var en av verdens ti beste kvinnelige tennisspillere i årene 1957–70 og som best var hun nummer to på rankingen (i 1967 og 1969). Hun nådde minst semifinale i Wimbledon sju ganger i perioden 1958–68. I 1967 spilte hun sin første finale i Wimbledon, hun tapte for Billie Jean King med 3-6, 4-6. I 1969, etter å ha beseiret Margaret Smith Court i semifinalen, møtte hun på nytt King i finalen. Denne gangen vant hun med
3-6, 6-3, 6-2 til stort jubel av hjemmepublikumet. Hun vant også mixed doubleturneringen sammen med Fred Stolle. Hun ble profesjonell tennisspiller i 1969.
Ann Haydon-Jones fikk i 1969 prisen BBC Sports Personality of the Year og 1985 ble hun opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Markabygda Montessoriskole.
Markabygda Montessoriskole er en privatskole startet høsten 2004. Skolen bygger sin pedagogikk på montessoripedagogikken og har ca. 60 elever. Skolen ligger i Markabygda i Levanger kommune.


Privatskole.
Privatskole er et skoleslag som eksisterer i de fleste land i verden. Begrepet brukes bare om skoler fra barneskolenivå opp til gymnasienivå, og omfatter således ikke høyere utdannelse.
Privatskolene har sitt motstykke i de offentlige skoler. Historisk var all form for skolevirksomhet privat. I nyere tid, spesielt i det 20. århundre, er det i mange land gradvis bygget ut et offentlig skoletilbud. Kvalitetsmessig forskjell på offentlige og private skoler kan i dag være en viktig grunn til at ressurssterke foreldre velger private skoler i store deler av verden. Hvor utpreget forskjellene er mellom offentlige og private skoler varierer fra land til land. Både i utviklingsland og industriland som Storbritannia og USA kan forskjellene være svært betydelige.
Privatskole er et bredt begrep som betyr at skolene drives av andre enn myndighetene. Skolenes organisasjonsform og formål kan variere. En viktig sondring må gjøres mellom skoler som har et økonomisk formål og skoler som ikke har det. Mange privatskoler har vært drevet av kirkelige organisasjoner og øvrige trossamfunn. Det eksisterer også mange skoler som er knyttet til bestemte pedagogiske retninger. Andre skoler har en privat form for å kunne tilby en spesielt god undervisning eller for å opprettholde bestemte tradisjoner. Mange privatskoler drives på et rent almennyttig grunnlag, og kan da ofte være organisert som f.eks. stiftelser.
Privatskoler kan helt eller delvis være finansiert ved skolepenger; i flere land yter staten i moderne tid likevel betydelige tilskudd til driften.
England og Wales.
De engelske privatskolene er svært anerkjent for sitt høye faglige nivå. Skolene omfatter bl.a. Westminster, Rugby School, Winchester, Kings, Eton, Roedean School og Harrow.
Norge.
I Norge har det eksistert privatskoler siden middelalderen, ikke minst kirkelige katedralskoler. Blant overklassen var det før vanlig med huslærere. Inntil ca. 1920 var alle skoler på gymnasienivå private. Landsgymnasene var fra starten private.
I Norge ble «allmueskolen», altså den offentlige grunnskolen, utbygget fra 1700-tallet. Det ble i Norge i løpet av 1800-tallet vanlig at de fleste gikk i offentlig skole på lavere nivå, for deretter å evt. gå videre til private skoler på høyere nivå. Universitetene var derimot alltid offentlige i Danmark og Norge, men få hadde råd til å ta lange utdannelser. Private grunnskoler i særlig omfang er i Norge altså et nyere fenomen enn private gymnasier, og har fra det 20. århundre særlig vært knyttet til alternativ pedagogikk.
Det eksisterer fremdeles en rekke forskjellige slags privatskoler på alle nivåer i Norge. Steinerskolene utgjør likevel et klart flertall blant de norske privatskolene. Den første steinerskolen i Norge, Rudolf Steinerskolen i Oslo, ble etablert i 1926. De enkelte skolene er selvstendige almennyttige stiftelser.
I 2003 ble det innført et viktig skille mellom friskoler og andre privatskoler, men dette skillet ble opphevet i 2007.
Generelt kan en si at privatskoler er svært omdiskutert i ulike politiske leire i Norge. Reguleringene (lover og forskrifter) har en tendens til å bli forandret hver gang regjeringsmakten skifter mellom de to hovedleire, sosialistisk og borgerlig. Det er derfor lite stabilitet og vanskelig å drive privatskole i Norge.


Byward Street.
Byward Street med kirka All Hallows-by-the-Tower
Byward Street er ei gate i City of London, nær Tower of London. Gata har navn etter ordningen med å bruke "byward" – «passord» – for adgang til festningen om natta.
Den mest kjente bygningen i Byward Street er kirka All Hallows-by-the-Tower (All Hallows Barking), som ble grunnlagt i 675 på grunn som tilhørte abbediet Barking.


Saint-Nazaire.
Saint-Nazaire er en by og kommune i departementet Loire-Atlantique i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Saint-Nazaire er en viktig havneby beliggende ved utløpet av elva Loire. På grunn av beliggenheten har byen lange tradisjoner når det gjelder fiske og skipsbygging.
Den tyske ubåtbasen fra annen verdenskrig
Andre verdenskrig.
Under felttoget i Frankrike var Saint-Nazaire åsted for den siste evakueringen av britiske styrker fra kontinentet i midten av juni 1940.
Etter at Frankrike falt ble byen umiddelbart en viktig marinebase for den tyske Kriegsmarine som bygget et omfattende ubåtbunkeranlegg på stedet, denne bunkeren står fremdeles i dag, siden rivning ville krevd for mye penger. 28. mars 1942 ble tørrdokkene i Saint-Nazaire ødelagt av 611 britiske kommandosoldater under Operasjon Chariot. Dette satte de ut for resten av krigen.
Marinebasen medførte også at Saint-Nazaire ble bombemål for de allierte. I 1943 ble hele byen totalødelagt av allierte bombefly, men med små sivile tap, da sivilbefolkningen var blitt advart i forkant med flyveblader. Etter D-dagen og frigjøringen av Frankrike nektet de tyske styrkene i Saint-Nazaire å overgi seg, og siden de ikke ble sett på som noen trussel ble de bare forbigått og beleiret av de allierte. Den tyske marinebasen ga ikke opp før mai 1945.


Mesosyklon.
En mesosyklon er et stort område med en spiralformet vertikal luftstrøm, vanligvis knyttet til de stigende luftbevegelsene til superceller i forbindelse med tordenvær. Uvær som har utviklet mesosykloner har ofte kraftig vind ved bakken og kraftig hagl. I tillegg er de ofte nært knyttet opp mot dannelsen av tornadoer.
Definisjon.
I en mesosyklon roterer den stigende luften på vei oppover (vanligvis, men ikke alltid syklonsk), og er som oftest knyttet til lokale lavtrykksområder innenfor et kraftig tordenvær. Skalaen på fenomenet er vanligvis mindre enn synoptisk skala (hundrevis av kilometer) og større enn liten skala (hundrevis av meter), og blir kalt mesoskala. Vanligvis har rotasjonen en diameter på 5–15 km, og roterer samme retning som et vanlig lavtrykk (mot klokka på den nordlige halvkule).
Identifisering.
Mesosykloner kan en lettest se ved å bruke en Dopplerradar. Ofte finner en mesosyklonene på høyre bakside av superceller og bygelinjer, og området skiller seg ofte ut som et «krokaktig ekko» («hook echo») på radarbilder, fordi tordenskyen former seg som en krok i områder der mesosyklonen oppstår.
Visuelt kan man se en mesosyklon når skybasen har roterende bevegelser. En tornado vil også være et tegn på mesosyklon.
Hvordan de oppstår.
a> (rød) får luften til å rotere (grønn).
Figur 2 – Den stigende luften (blå) «vipper» den roterende luften på høykant.
Figur 3 – Den stigende luften begynner så å rotere.
Mesosykloner oppstår sannsynligvis ved at endringer av vindstyrke og/eller retning med høyden (vindskjær) får lavere deler av atmosfæren til å rotere, som vist på figur 1. Den konvektive stigende luften i tordenskyen vipper så denne rotasjonen vertikalt (fra å være parallell med bakken, til å stå normalt på bakken), som vist på figur 2. Dette får igjen de stigende luftstrømmene til å rotere (figur 3).
Når de stigende luftstrømmene roterer, kan det bli dannet en roterende sky som synker ned fra mesosyklonen. Når denne roterende skyen synker under skybasen til tordenskyen kan det oppstå et «traktformet nedheng». Dette er det første stadiet i utviklingen av tornadoer.
Man mener at mesosykloner er en av de viktigste faktorene for å få dannet kraftige tornadoer. Dopplerradarer er den beste metoden en har for å kunne oppdage mesosykloner.
En annen måte å se utviklingen av mesosykloner og tornadoer på er å tenke seg en stor roterende tordensky. Tornadoer blir vanligvis dannet når tordenværet er på sitt kraftigste og uværet begynner å avta. Dette kommer av at momentum og vakuum, som er bygd opp av de store luftmassene som stiger til toppen av troposfæren, skaper en sugerøreffekt nær bakken. Når de stigende luftstrømmene i skyen er i ferd med å gi seg, vil små lommer av varm luft som er igjen ved bakken stige opp i skyen. Vakuumeffekten, som blir skapt når den varme luften ved bakken er i ferd med å forsvinne, fører til at skybasen av tordenskyen blir sugd ned mot bakken. Når den varme luften er borte, vil toppen av tordenskyen og den roterende skybasen suge til seg luft fra et område med diameter på én kilometer eller mindre, nær bakken, og en tornado oppstår. Hvis tordenværet får tilgang på varm luft framfor uværet, kan den holde tornadoen i gang en god stund, men hvis det blir helt slutt på varmluften vil utviklingen stoppe opp og uværet dø ut.


Fylkesvei 359 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 359 (Fv359) går mellom Kjelklia og Todalen i Aure kommune i Møre og Romsdal. Veiens lengde er 18,7 km.
Veien går langs Aursundet til Ervika, og videre langs Vinjefjorden til Todalen. Veidelen mellom Kjelklia og Aure var del av riksvei 680 fram til veiforbindelsen over Aursundet ble bygd.
Eksterne lenker.
359


Halvaper.
Halvaper er de dyrene innen gruppen primater som i liten grad ligner det man mest forbinder med aper.
Halvapene har i likhet med aper som regel gripehender og gripeføtter og beveger seg mye oppe i trær. De regnes som mer primitive enn de andre nålevende primatene; de representerer et tidlig stadium i primatenes utvikling til aper.


FC Erzgebirge Aue.
FC Erzgebirge Aue er et tysk fotballag fra byen Aue i Sachsen, som spiller i 2. Bundesliga. Fra 1950 til 1954 og fra 1963 til 1993 gikk klubben under navnet "Wismut Aue", i årene i mellom som "Wismut Karl-Marx-Stadt".
Eksterne lenker.
Aue
Erzgebirge Aue


Krukkesletta.
Krukkesletta (laotisk: ທົ່ງໄຫຫິນ, "Thong Hay Hin") er et område i Xieng khouangprovinsen i Laos nedenfor den annamittiske fjellkjeden. Her er det oppdaget et stort antall store krukker uten at man vet hvor de kommer fra og hvorfor de er laget. Krukkene er laget i massiv kalkstein som ikke er fra området. Mange av de mindre krukkene er blitt stjålet av samlere, men det er fortsatt hundrevis igjen.
Krukkene ligger i klynger og veier opp til 13 tonn og er fra 1 til 3 meter høye. Det største feltet ligger i nærheten av byen Phonsavan, og har rundt 250 krukker i varierende størrelse.
Lokale sagn hevder at krigerkongen Khun Jeuam tok med en fra det sørlige Kina og beseiret den onde høvdingen Chao Angka. Det store slaget ble etterfulgt av en stor fest hvor hundrevis av krukker med "lao-lao-risvin" ble inntatt. Khun Jeuam var tydeligvis dårlig til å rydde etter seg, siden han etterlot rundt tre hundre krukker spedt omkring på slettene rundt Phonsavan, deriblant hans egne seks tonn tunge seiersskål.
Den virkelige bakgrunnen for krukkene er vanskeligere å forklare. Det har vært en rekke kriger på slettene der laotiske, siamesiske og vietnamesiske styrker har forsøkt å erobre den fra hverandre. På 1800-tallet plyndret kinesiske banditter sletten så grundig at da den franske arkeologen Madeleine Colani kom til stedet på midten av 1930-tallet var krukkene nesten det eneste som stod igjen som minner fra tidligere sivilisasjoner.
Colani mente å ha oppdaget keramikkkuler, redskaper av jern, bronsegjenstander og andre artefakter som ledet henne til å tro at det var begravningskrukker. Hun anslo alderen til å være 2000 år gamle. Dette er et synspunkt som deles av mange forskere i dag. Colani kunne allikevel ikke forklare hvordan krukkene hadde blitt transportert til sletten, eller hvordan det kunne ha seg at krukkene hadde overlevd alle de krigene som hadde vært i området. Et annet mysterium er alle gjenstandene Colani fant; de har nemlig alle blitt borte.
Rundt krukkene ligger det nå tusenvis av ueksploderte bomber etter bombingen av den kommunistiske geriljabevegelsen Pathet Lao og de nord-vietnamesiske forsyningslinjene under Vietnamkrigen. Dette gjør at bare deler av disse områdene er åpne for publikum og for jordbruk. Internasjonale hjelpeorganisasjoner arbeider for å rydde og slik frigjøre stadig nye områder. Det arbeides lokalt for at området skal bli tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.


Fløyheia.
Fløyheia er en liten fjelltopp nær Arendal sentrum, lett synlig fra byens havn.
Her var det montert en vindfløy under seilskutetida som gjorde det mulig å se hvilken retning vinden hadde. Dette var et viktig hjelpemiddel for navigasjon av skip når en skulle seile til og fra havna.
På Fløyheia ligger Strømsbu videregående skole (tidligere byens maritime skole), sammen med Fylkeshuset i Aust-Agder. Det er også Arendals flotteste utsiktsplass. Det går trapp opp fra Hylleveien, ovenfor Arendal torv.
Arendal brannvesen hadde lenge et utsiktstårn over byen på nedre del av Fløyheia. Branntårnet står der fremdeles, men er ikke i bruk.


Salmer på veien hjem.
"Salmer på veien hjem" er et musikkalbum fra 1991 med Ole Paus, Mari Boine Persen og Kari Bremnes, utgitt av Kirkelig Kulturverksted. Den utmerker seg med utradisjonell og rustikk tolkning av flere salmer. Albumet er produsert av Erik Hillestad som hadde ideen til prosjektet og fikk med seg de tre vokalistene. Innspillingene ble gjort i Helgerud kirke 18. – 22. mars 1991.


Interseksualitet.
Interseksualitet (IS) er en medisinsk tilstand som består i at et individ av en organisme som ikke naturlig er tvekjønnet, blir født med trekk som gjør at det er vanskelig å bestemme individets kjønn.
Tidligere ble disse tilstandene hos mennesker kalt intersex. Nå benyttes betegnelsen «Disorders of sex development» (DSD), eller barn med uklare kjønnskarakteristika.
Mennesker.
Tilstanden er kjent hos mennesket. Hvert år fødes 12-15 barn i Norge med så uklare kjønnskarakteristika at det oppstår tvil om barnets kjønn ved fødsel. Det vil si at man ut ifra de ytre kjønnsorganene ikke kan si om barnet er en gutt eller en jente.
Betegnelse.
Tidligere ble disse tilstandene kalt "intersex". Nå benyttes betegnelsen «"Disorders of sex development"» ("DSD"), eller barn med "uklare kjønnskarakteristika". Intersex tilsier at barnet ikke har et kjønn, eller er et mellomkjønn. De ansvarlige norske leger mener imidlertid at barnet har et kjønn, og at det er deres oppgave å finne kjønnet.
Fysiske kjennetegn.
Kjønnsorganene hos DSD-barn kjennetegnes av lang klitoris/liten penis, et urinrør som ligger bak klitoris/den lille penisen, området mellom endetarm og klitoris er sammenvokst. Det kan være vanskelig å se om dette området er en liten pung eller hovne kjønnslepper.
Behandling.
Undersøkelsene for å fastslå kjønnet, består av granskning av indre og ytre kjønnsorganer samt analyse av kromosomer, gener, hormoner og reseptorer. Etter grundig tverrfaglig overveielse fastslår man hvilket kjønn barnet har.
DSD-barn behandles vanligvis både med hormoner og kirurgi. De behandles enten ved Rikshospitalet i Oslo eller ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.


Ægidius Elling.
Jens William Ægidius Elling (også Aegidus eller Aegidius) (født 26. juli 1861 i Oslo – død 1949) var en norsk oppfinner som er regnet som oppfinneren av den moderne gassturbin. Han fikk innvilget sitt første gassturbinpatent i 1884. I 1903 hadde han ferdig den første turbin som leverte mer kraft enn den forbrukte. Denne turbinen leverte et kraftoverskudd på 11 hestekrefter. Han utviklet konseptet videre, og hadde en forbedret prototype klar i 1912 som hadde turbinen og kompressoren i serie, slik som det nå er vanlig.
Den største utfordringen var nok materialene — på den tiden fantes det få materialer som kunne tåle de høye temperaturene som var nødvendige for å oppnå stor virkningsgrad. Hans turbin fra 1903 tålte temperaturer opp til 400° Celsius. Elling forstod at med bedre materialer ville man kunne bygge gassturbiner som var egnet for fly. Det var Sir Frank Whittle som mange år senere, inspirert av Ellings arbeider, klarte å bygge den første praktiske flymotor basert på gassturbinen, jetmotoren.
Ellings gassturbinprototyper fra 1903 og 1912 er utstilt på Norsk Teknisk Museum i Oslo.
Elling utga på Aschehoug forlag i 1914 boken "Billig opvarmning: veiledning i at behandle magasinovner økonomisk og letvint".


Rosie Casals.
Rosemary «Rosie» Casals (født 16. september 1948 i San Francisco i California) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Casals var en av verdens fem beste kvinnelige tennisspillere i perioden 1964–75. Hun ble profesjonell i 1968 og hun vant 10 singel- og 33 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere. Hun vant ingen Grand Slam-tittel i single men i double vant hun tolv, ni i double damer og tre i mixed double.
Fem av Grand Slam-titlene vant hun i double damer i Wimbledon sammen med Billie Jean King og ytterligere to i GS-titler i Wimbledons mixed double sammen med Ilie Năstase fra Romania.
Rosie Casals deltok i årene 1967–81 på det amerikanske Fed Cup-laget, hun spilte 36 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 34. 28 av kampene var i double og hun spilte i par med Billie Jean King i 12 kamper, Kathy Jordan i 9 og sammen med Chris Evert i 7 kamper. Hun var med på å vinne Fed Cup fem ganger; 1976, 1977, 1979, 1980 og 1981.
Rosie Casals ble i 1996 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.
Magdi under en konsert på Langesund.
Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (født 3. juni 1984 i Oslo) er en norsk rapper (uttales "Megdi").
Han er en del av det norske bandet Karpe Diem, hvor han rapper sammen med Chirag Rashmikant Patel. Sammen har de gitt ut en EP og fire album, det siste albumet ble gitt ut i 2012 og heter "Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden". Med Karpe Diem har han vunnet to Spellemannpriser og en Alarmpris.
Hans far er fra Egypt og hans mor er fra Stryn i Sogn og Fjordane. Han har en bachelor-grad i Asiatiske og Afrikanske studier, studieretning Midtøsten og Nord-Afrika, fra UiO.
Våren 2010 var Ytreeide Abdelmaguid deltaker i innslaget Camp Senkveld i TV 2-programmet "Senkveld med Thomas og Harald".
Han er gift med Oda og sammen har de et barn.


Ploiditet.
Ploiditet vil si antallet kromosomoppsetninger man finner i en cellekjerne.
En celle som har bare én kromosomoppsetning kaller man derfor "haploid", en med to oppsetninger kaller man "diploid" (2n), og en med flere oppsetninger kaller man "polyploid". En slik celle kan for eksempel være "triploid" (3n) eller "tetraploid" (4n). Man bruker ofte Xn som symbol på kromosomtallet, der X byttes ut med et tall. Diploide celler er da 2n, mens haploide er n.
Hos mennesket er det i de fleste celler to kromosomoppsetninger på hver 23 kromosomer, samt en kopi av hver enkelt av disse og til sammen 46 kromosomer. Unntaket er kjønnscellene, eksempelvis sædcellen hos mannen og eggcellen hos kvinnen, som har bare en kromosomoppsetning. Disse har gjennomgått meiose, en spesiell form for celledeling, og har kun én igjen av hvert av de 23 ulik kromosomene. Man sier da at de er haploide. Disse må smelte sammen med en annen kjønnscelle før de kan gjenoppta celledeling. Mennesket er en diploid organisme, siden kroppscellene er diploide og bare sædcellene og eggcellene er haploide.
Flere planter er polyploide, blant annet de hvetesortene vi bruker i dag, som ofte er heksaploide(6n).


Anton L. Alvestad.
Anton L. Alvestad (født 1883 i Sula, død 1956) var en norsk politiker (Ap). Alvestad var faglært baker og hadde egen bakerforretning. Han var videre aktiv avholdsmann og medlem i IOGT.
Anton Ludvig Alvestad kom tidlig med i arbeiderbevegelsen. I 1904 deltok han ved stiftelsen av Ålesund Arbeiderparti. Sin karriere som politiker begynte han som ordfører i Ålesund i årene 1920-1921, byens første Arbeiderparti-ordfører. I 1921 ble han innvalgt på Stortinget som representant for Mørebyene (Ålesund, Molde, Kristiansund). Han ble valgt inn på Stortinget i fem perioder, før han ble rådmann i Ålesund. Da han på grunn av alderen måtte slutte som rådmann, ble han igjen valgt inn i Stortinget, og satt fra 1950 til 1957 (fra 1954 som representant for Møre og Romsdal fylke). Alvestad var medlem av Christopher Hornsruds regjering i januar–februar 1928, da som statsråd i Handelsdepartementet.


Fylkesvei 331 (Hedmark).
Fylkesvei 331 i Hedmark går mellom Matrand og Smedtorpet i Eidskog. Veiens lengde er 6,6 km.
Eksterne lenker.
331


Molandsvassdraget.
Kjærhølstemmen er ett av de eldre kulturminnene i Arendal kommune. Den må ha stemt opp Kjærhølen siden de første vanndrevne oppgangsagene ble bygd på Sagene i Austre Moland.
Molandsvassdraget er et lite vassdrag i Arendal kommune i Aust-Agder. Molandsvannet er det sentrale element i vassdraget. Dette vannet er oppdelt i flere kiler eller fjorder, med smale sund mellom. Molandsvannet er regulert med en stem, "Haustemmen", ved utløpet fra vannet.
Skogsterrenget i heiene vest og nord for Molandsvannet er vassdragets øvre område og flere små elver renner ut i vannet herfra.
Omkring Molandsvannet ligger Austre Moland, lenge var dette egen kommune, men i dag er det ei bygd i Arendal kommune. Austre Moland kirke ligger vakkert til på et nes ved vannet.
Molandsvannet dreneres gjennom Sageneelva, en ganske kort elv, som renner i små stryk ned mot Langangsvannet. Fra Langangsvannet er det små kanaler og vann ut til Neskilen ved Eydehavn.
Vannfallet i Sageneelva ble tidligere godt utnyttet. Her var det opptil syv oppgangssager ved elva, det var bekkekverner, mølle, ålekar og trolig en stampemølle. Sagenelva het tidligere "Fosså". I tilknytning til denne virksomheten var det endel bolighus og små plasser.
Vannet i Sageneelva regulerers med stor stem eller demning som kalles Kjærhølstemmen. Demningen er bygd av steinblokker, og de eldste deler av den må være fra 1600-tallet eller eldre. Bak stemmen ligger et lite vann, Kjærhølen.
Sageneelva er grense mellom gårdene Ottersland og Fløystad i Austre Moland.
Sageierne på Otterland og Fløystad fikk på 1600-tallet kongelige privilegier til å sage bord for eksport. Skurlasten ble trolig transportert til Neskilen som var et velkjent sted for skiping av trelast.
Sagene Mølle er en bygdemølle som ble etablert midt på 1800-tallet. Den er i dag et kulturminne, og er stadig i drift med vannkraft.
Molandsvassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.


Arbeidernes blad.
"Arbeidernes Blad" var en avis som utkom i Ålesund i en kort periode fra januar til april 1898. Avisen var den første avis tilknyttet arbeiderbevegelsen. Redaksjonen ble forestått av en firemann sterk komité.Denne bestod av Bernhard Riise(redaktør),Erik Pettersen, Langseth og Barstad.


The Voice TV.
The Voice TV er et nettverk av musikk-TV-kanaler som er eid av SBS Broadcasting som igjen er eid av det tyske mediekonsernet ProSiebenSat.1 Media. I 2004 startet sendingene i Norge, Sverige (nedlagt i 2008), Danmark og Finland. I 2006 ble kanalen startet i Bulgaria. The Voice TV blir i Norge lagt ned som tradisjonell TV-kanal, men fortsetter via nett-TV fra og med 23. januar 2012.


Aalesunds Avis.
"Aalesunds Avis" var en avis som ble utgitt i Ålesund mellom 1917 og 1947. Avisen soknet til partiet Høyre. Utgivelsen ble stoppet av nazistene i 1942 og kom ikke i gang igjen før i 1947, da med ukentlige utgivelser fram til 1958 da avisen gikk inn.


Sunde.
Sunde er et stedsnavn og et etternavn i Norge.


Sunde (Kvinnherad).
Sunde er et sted i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fram til Halsnøytunnelen ble åpnet i 2008, var Sunde et knutepunkt for kommunikasjon mellom Stord og Kvinnherad, og inngikk i fergesambandet Sunde–Ranavik–Skjersholmane. Etter at tunnelen er åpnet, går ferga bare mellom Ranavik og Skjersholmane. Ferjekaien på Sunde blir nå brukt som hurtigbåtkai og opplag for ferje.
Statistisk sentralbyrå regner Sunde og nabostedet Valen som ett tettsted med tettstedsnavnet Valen.


Aldershot Town FC.
Aldershot Town FC er et engelsk fotballag fra Aldershot, Hampshire. Denne klubben ble grunnlagt våren 1992 straks etter nedleggingen av Aldershot FC. Aldershot spiller sine hjemmekamper på EBB Stadium i Aldershot. Lagets manager er Dean Holdsworth (2011–).
Klubben rykket opp til Football League Two etter mesterskapet i Conference National i 2008.


Aalesunds blad.
"Aalesunds Blad" var en avis som ble utgitt i Ålesund i årene fra 1871 til 1895. Politisk var avisen konservativ. Redaksjonen ble de første årene forestått av kjøpmann F. M. Olsen og trykker Klaus E. Fjelde, med hjelp av advokatene P. A. Devold og H. A. S. Schølberg. Ansvaret ble etter hvert overtatt av telegrafbestyrer Edvard Endresen.
Fra 1896 fortsatte utgivelsen under navnet "Søndmøre Folketidende".


Aalesunds handels- og søfartstidende.
"Aalesunds Handels- og Søfartstidende" var en avis som utkom i Ålesund mellom 1856 og 1904, i årene 1872 til 1876 under navnet "Aalesunds Tidende". Den var den første avisen som ble utgitt i byen. Politisk var "Aalesunds Handels- og Søfartstidende" konservativ.


Aalesunds socialdemokrat.
"Aalesunds Socialdemokrat" var en avis som utkom i Ålesund i årene 1908 til 1910. Avisen var en fortsettelse av en avis med tittelen "Nybrot". Redaksjonen ble forstått av Julius Berge og E. Røsvik.


Fylkesvei 343 (Hedmark).
Fylkesvei 343 i Hedmark går mellom Matrand og Skotterud i Eidskog. Veiens lengde er 5,5 km.
Eksterne lenker.
343


Fenchurch Street.
Plantation Place. I forgrunnen kirka St Margaret Pattens i Rood Lane
Fenchurch Street er ei gate i City of London. Den forbinder de sentrale delene av City ved Lombard Street med Aldgate og East End.
Fenchurch Street domineres av kontorbygg og etter hvert av høyhus. Fountain House på hjørnet ved Cullum Street ble bygd på 1950-tallet, og var det første av Londons kontorbygninger bygd som prefabrikkerte skivehus. På andre sida av gata ligger Plantation Place fra 2004, et gigantisk kontorbygg som opptar et helt kvartal. Tidlig i forrige århundre var Plantation Place et viktig temarked. I nr. 20 er en ny skyskraper under planlegging.
Nr. 71 er Lloyd's Registry, som utgir skipsregisteret "Lloyd's Register". Den gamle Lloyds-bygningen i Fenchurch Street er bygd i 1901 av Thomas Edward Collcutt, mens Richard Rogers' nye Lloyd's Building fra 1999 ligger i parallellgata Fenchurch Avenue like ved.
På hjørnet av Lime Street sto inntil 1878 en av Christopher Wrens mange kirker, St Dionis Backchurch. Allerede på 1100-tallet nevnes en kirke på dette stedet.
Like ved Fenchurch Street ligger jernbanestasjonen med samme navn.


Recusant.
Andel av engelske katolske recusanter i årene 1715–20
Recusant er et begrep som ble brukt for å beskrive de som etter reformasjonen i England ikke lot seg innordne i Den engelske kirke. I begynnelsen ble det brukt kun om katolikker, men etterhvert ble det også tatt i bruk om andre dissentere.
Fra det 16. til det 19. århundre risikerte recusanter å bli utsatt for sanksjoner, både sivilrettslig og strafferettslig. Lovene fantes fra Elizabeth Is til Georg IIIs regjeringstid, men ble ikke alltid håndhevet med samme intensitet.
Den første loven som omhandlet dissentere ble vedtatt i 1593 under Elizabeth I, under tittelen "An Act for restraining Popish Recusants". Definisjonen på recusantene var de som «blir dømt for ikke å gå til en kirke, et kapell eller et vanlig bønnested for å høre gudstjenesten, men lar være å gjøre dette i strid med lover og statutter». Ytterligere lover ble vedtatt under Jakob I og Karl I.
De fleste av lovene ble fjernet av Georg IV, flere av dem allerede mens han var prinsregent. Ikke-katolske dissentere ble unntatt fra lovene noe tidligere. Fra Karl IIs tid sluttet man å kalle dem recusanter, og gikk over til å bruke begrepet "non-conformists" (tilsvarende det norske «dissentere»), Katolikker fikk full toleranse fra 1829, med unntak av at en katolikk ikke kan sitte på tronen eller være gift med den britiske monarken.
Begrepet brukes i dag om et svært lite antall engelske katolikker som nedstammer direkte fra en av de opprinnelige recusantslekter og hvor båndet til Den katolske kirke aldri har vært brutt. Den mest fremtredende recusantslekten er hertugene av Norfolks slekt, Howard (eller Fitzalan-Howard). Acton-slekten (eller Acton-Dalberg) er også svært kjent. Blant andre slekter finner man Ainscough, Throckmorton, Cary-Elwes eller Elwes, Berkeley (fra Spetchley), Weld, Weld-Blundell (eller Weld Blundell), Ward, Holman, Fitzherbert (fra Swynnerton), Fitzherbert-Brockholes, De Trafford (eller de Trafford), Stourton, Vavasour, Clifford (fra Chudleigh), Bedingfeld, Petre (noen grener), Scarisbrick (noen grener), Talbot, Hornyold, Towneley og Stonor, samt noen grener av slekter med mer vanlige etternavn som Pope, Payne, Wilson, Young, Simpson, Blount, Turner med flere. I Wales er det også noen slekter, blant annet Herbert fra Treowen og Vaughan fra Courtfield; kardinal Herbert Vaughan var fra sistnevnte slekt.
Enkelte andre slekter som lenge var recusanter har siden konvertert til anglikanismen. Dette inkluderer jarlene av Shrewsbury og visegrevene Gage, samt Gifford-slekten fra Chillington.
Det er også noen britiske sedevakantister som benytter begrepet om seg selv.


FA Trophy.
The Football Association Challenge Trophy er en engelsk fotballturnering for klubber som spiller i Football Conference, Southern League, Isthmian League og Northern Premier League. Klubber i nivåene under spiller i FA Vase. Turneringen ble startet av FA i 1969 og er for halvprofesjonelle lag.


Erts.
Erts (tysk: Erz, «malm») er en mineralklump eller bergart med en betydelig mengde av et eller flere mineraler, som inneholder et metall med egenvekt 5g/cm³ eller mer.
Ertsmineraler er i Norge brukt som en juridisk-økonomisk definisjon for mineraler som inneholder et metall med egenvekt 5 g/cm³ eller mer. Betegnelsen var i bruk i Norges lover fram til 1974, da det kom ny bergverkslov. Andre land har ikke noe ord for dette norske begrepet.
De vanligste ertsmineralene er sulfidmalmene kobberkis, magnetkis og svovelkis.


Fylkesvei 334 (Hedmark).
Fylkesvei 334 i Hedmark går mellom Leirsjøen og Skotterud i Eidskog kommune. Veiens lengde er 12,4 km.
Eksterne lenker.
334


Wendy Turnbull.
Wendy Turnbull (født 26. november 1952 i Brisbane) er en tidligere profesjonell australsk kvinnelig tennisspiller.
Turnbull ble profesjonell tennisspiller i 1975 og hun vant 13 single- og 60 doubleturneringer i løpet av sin tenniskarriere som varte til 1989. Hun vant ni Grand Slam-titler, fire i double og fem i mixed double. Hun har også vunnet en olympisk medalje, under Sommer-OL 1988 i Seoul fikk hun bronse i doubleturneringen sammen med Elizabeth Smylie.
Turnbull spilte sin første Grand Slam-singlefinale i 1977 i US Open. Hun tapte til verdenseneren Chris Evert fra USA med 6-7, 2-6. I 1979 møtte hun på nytt Evert i en GS-finale, i French Open, og også denne gangen vant Evert, nå med 6-2, 6-0. I sin tredje GS-singelfinale, på hjemmebane i Australian Open, tapte hun til tsjekkiske Hana Mandlíková med 0-6, 5-7.
Sin første doubleturnering vant hun sammen med Kerry Reid i 1978 i Wimbledon. I det påfølgende året vant hun hele 14 doubleturneringer, ni sammen med nederlandske Betty Stöve, deriblant French Open og US Open.
Wendy Turnbull deltok også på det australske Fed Cup-laget i årene 1977–88, hun spilte 62 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 46.


Emblem (Ålesund).
Emblem (også skrevet "Emlem" og "Emleim") er ei bygd i Ålesund. Stedet ligger lengst øst i Ålesund og var før byutvidelsen i 1968 en del av Borgund kommune. Emblem hører i dag til Indre Borgund bydel, som omfatter Humla, Tørla, Vegsund, Blindheim, Myrland, Flisnes og Emblem østover til kommunegrensa. Emblem er egen valgkrets i Ålesund, og valglokalet er i Emblem bedehus.
Røssevoldsvatnet på sydsiden av Emblemsfjellet har vært drikkevannskilde for Ålesund by også før Emblem ble en del av byen. Emblemssanden er en populær badeplass her. Stedet har også et aktivt idrettslag, Emblem IL, og et ungdomskor på over 100 medlemmer, ungdomskoret Respons, tilknyttet Emblem bedehus.
Ove Kvangarsnes bor på Emblem.


Gregor I den store.
Gregor I den store (ca. 540 – 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin død. Han er også kjent som Gregorius Dialogus ("dialogmakeren") i Den ortodokse kirke etter skriftene "Dialoger" som han skrev i form av en samtale mellom to personer. Han er den første paven med klosterbakgrunn, og har status som kirkelærer innen Den katolske kirke. Gregor er sammen med Leo I (og noen ganger Nikolas I) de eneste pavene med tilnavnet "den Store" ("Magno", "Magnus", "il Grande"). Han ble helligkåret umiddelbart etter sin død, og er skytshelgen for bergverk, murere, knappestøpere, de lærde, lærere, elever, studenter, det kirkelige skolevesen, sangere og musikere, kor- og koralsang, samt mot gikt og pest.
Bakgrunn.
Gregor kom fra den gamle romerske adelsfamilien "gens Anicia", og var i familie med de tidligere pavene Felix II og Agapetus. Faren var senator, og en svært rik patrisier med et storslått byhus på Celiohøyden i Roma og store eiendommer på Sicilia. Gregor fikk den beste utdannelsen som var å oppdrive, sannsynligvis inkluderte denne juridiske studier. I årene 572 til 574 fikk han administrativ erfaring som "Praefectus urbis", byprefekt, i Roma, utnevnt av keiser Justinus II. Da faren døde i 573, arvet han de store landområdene på Sicilia.
Men Gregor var som resten av familien en dypt religiøs person i en samtid med undergangstemning og frykt for langobardisk okkupasjon, sult og pest. Roma var preget av forfall og forlatte palasser. Gregor trekk seg i 575 fra alle politiske verv, solgte alt han eide og ga pengene til de fattige. På eiendommene han arvet på Sicilia, anla han nye klostre, og barndomshjemmet på Celiohøyden ble gjort om til et kloster viet til St. Andreas. Her slo han seg til med 12 andre munker, og levde et så asketisk liv at han resten av livet hadde helseproblemer. De siste årene i sitt liv kunne han knapt gå og var sengeliggende i lange perioder. Til tross for det strenge klosterlivet sa han senere at dette var den lykkeligste tiden i hans liv.
Pave Benedict I kalte Gregor til sin tjeneste, og etterfølgeren, pave Pelagius II sendte ham i 579 som ambassadør til keiseren i Konstantinopel. Her kom den fromme Gregor tett inn på maktpolitikk og hoffintriger, mens han selv levde et enkelt klosterliv og viet seg til bønn og teologiske studier.
I 585/586 fikk han vende tilbake til Roma og sitt kloster, men fortsatte i denne perioden å arbeide nært som rådgiver for paven.
Pavevalget.
Som så mange andre i Roma på denne tiden, døde pave Pelagius II av pest. Like etter dødsdagen 7. februar 590 ble 50 år gamle Gregor med en sjelden enstemmighet valgt til ny pave. Han ønsket ikke dette selv, og skrev blant annet til keiser Maurikios og ba om at han ikke ga sitt keiserlige samtykke til valget.
Gregor var mer opptatt av sitt klosterliv og av å kunne hjelpe byen. Elven Tiberen oversvømte i perioden deler av Roma, og dette skapte grunnlag for pest med stadige høye dødstall. Gregor talte om anger og omvendelse blant byens befolkning og ledet botsprosesjoner under bønn og sang.
Som den første munk på pavestolen ble han 3. september 590 konsekrert til den 64. biskop av Roma, mens han selv protesterte mot dette.
Gregor som pave.
Mester Theoderich av Prahas maleri fra 1381 av Gregor den store.
Gregor var i den første tiden ulykkelig ved å ha det tunge ansvaret som pave i stedet for klosterlivets stille kontemplasjon og bønn. Han ønsket ikke tittelen "Universalis papa" som pavene til da hadde blitt omtalt, men omtalte seg selv i stedet som "Servus Servorum Dei" («Guds tjeneres tjener»), en tittel som alle paver etter ham har brukt.
I Gregors pavetid var forestillingen om verdens ende sterkt til stede, og den teologiske tenkingen utviklet seg på denne bakgrunn. Blant annet forestillingen om at sjelens rensing i purgatoriet kunne påbegynnes i dette livet gjennom gode gjerninger og et godt kristent liv. Dette ga de kristne et mer positivt og optimistisk syn på sin egen fremtid. Vi må regne med at Gregor var sentral i denne teologiske utviklingen, særlig på bakgrunn av at han også tillegges å ha innført sjelemessen.
Gregor tilegnes også å ha definert de syv dødssynder begjær, hovmod, vrede, misunnelse, griskhet, latskap og fråtseri.
Men til tross for Gregors beskjedenhet og ydmykhet, eller kanskje på grunn av dette, skulle det vise seg at Gregor ble en sterk og sikker pave som gjennom sitt virke la grunnlaget for den sterke stilling kirken kom til å få utover i middelalderen. Det kan tenkes at tiden som byprefekt og lærdommene fra hoffet i Kontantinopel kom godt med, Gregor utmerket seg som en svært dyktig administrator, økonom, diplomat og teolog. Han fikk ryddet opp i kirkens dårlige finanser blant annet ved å omorganisere de kirkelige eiendommene i Italia den hadde fått forært, men som var blitt vanskjøttet og liggende brakk. Gregor sørget også hele tiden for utviklingen av fattigpleien og en sosial omsorg som snart skulle vise seg å ligge langt forut for sin tid.
Gregors virke som pave medførte at pavestolen fikk stadig større tillit og tiltro, på bekostning av den bystantiske keiseren i Kontantinopel. Utover i Gregors pavetid ble det stadig tydeligere at pavedømmet var Italias reelle hersker og ikke en fjern keiser. Gregors overordnede målsetting var fred med langobardene, og at de konverterte til den katolske tro.
Det var derfor med stor glede han overvar dåpen til den langobardiske tronarvingen Adaloald, og Gregor støttet dronningen Theodelinda. Hun var den katolske datteren til hertugen av Bayern, og medvirkende til at hennes folk ble omvendt til den katolske tro.
Gregor var i motsetning til sine forgjengere aktiv også med hensyn til den verdslige styringen av Italia, og arbeidet gjennom til dels detaljert lovgivning og ved lokale representanter. På det kirkelige området ga han bestemmelser om biskopenes valg og oppførsel, tvang gjennom sølibat for geistligheten, og avsatte kriminelle prelater. Han korresponderte med biskoper og kirkelige representanter, slik at pavestolen fikk en sterkere rolle innen kirken. Han kom i konflikt med keiser Maurice Tiberius fordi de hadde kryssende politiske interesser, men Gregor klarte å oppnå støtte og underkastelse fra flere biskoper.
Men det var overfor angelsakserne og de britiske øyer at Gregor viste seg som en aktiv misjonær. Det blir sagt at Gregor selv ville reise som misjonær før han ble pave, men den romerske befolkningen ville ikke gi slipp på ham, slik at den daværende paven kalte ham tilbake. Som pave samarbeidet Gregor med Æthelbert av Kent som lot seg døpe etter å ha giftet seg med Berthe, den kristne datteren til merovingerkongen Charibert. Gregor sendte Augustin dit i 597, og ble den første erkebiskopen av Canterbury. Gregors instruksjoner til Augustin var å ta hensyn til den nasjonale egenart og fare forsiktig fram, ved eksempelvis å vigsle de hedenske templene om til kirker i stedet for å ødelegge dem.
I 595 gjenopprettet Gregor det pavelige vikariat i Arles.
Gregors aktive utenrikspolitikk var også rettet mot Nord-Afrika, Spania og Frankerne. Særlig mot den maktsyke og brutale frankiske dronning Brynhilda viste Gregor sine diplomatiske evner. Forholdet til den bysantiske keiseren var hele tiden anspent, selv om Gregor måtte anerkjenne keiserens overhøyhet over pavedømmet. Men Gregor klarte å forhindre at paven, som biskop i Roma, ble underlagt patriarken i Konstantinopel, noe som ville ha passet keiseren bedre.
Også som pave fortsatte Gregor å leve som en munk. Han tok hver dag fattige pilegrimmer med til sin enkle middag, og i motsetning til andre herskere på den tiden var han jødenes beskytter og sørget slik for at det fortsatt var en kirkelig oppgave å garantere deres rettigheter.
Liturigske reformer.
Gregor klargjorde liturgien og fastla for ettertiden messens bruk av de bibelske skrifter. Slik regnes han som den største liturgen, da kirken fortsatt i dag bruker deler av den anordningen av messen som han foreskrev, og flere av hans prekener er tatt opp i tidebønnene.
Særlig er han kjent for hvordan han integrerte musikken i liturgien, men han har nok fått æren for for mye, dersom man tillegger ham hele den gregorianske sangen. Men han la grunnlaget for denne, og var selv en stor musikkelsker.


Ullhåret neshorn.
Ullhåret neshorn var en art i neshornfamilien. Disse neshornene bodde i Eurasia i istiden. Et særlig kjennetegn var at kroppen var dekket med tykt hår.


Magerholm.
Magerholm er et sted i bydelen Emblem i Ålesund. Opprinnelig den østligste gården i bygda Emblem. Nå viktig kommunikasjonspunkt. Magerholm ble i 1937 ferjested for sambandet til Sykkylven (Ørsneset).


Elasmotherium.
"Elasmotherium" var en gruppe store neshorn som levde i Asia og Sibir. De ble to meter høye og seks meter lange og hadde et gigantisk horn.


Józef Łuszczek.
Józef Łuszczek (født 20. mai 1955) er en tidligere polsk langrennsløper.
Under VM 1978 i Lahtis ble han verdensmester på 15 km og tok i tillegg bronsemedalje på 30 km. Samme år ble han kåret til årets idrettsutøver i Polen.


Keiser Ruizong av Tang.
Keiser Ruizong av Tang (født 662, død 716), opprinnelig Li Dan, var keiser under Tang-dynastiet i Kina i to perioder, fra 684 til 690, og fra 710 til 711.
Ruizong
Ruizong
Ruizong


Talal av Jordan.
Talal I bin Abdullah, (Arabisk: طلال بن عبد الله), Talal av Jordan (født 26. februar 1909 i Mekka – død 7. juli 1972) var konge av Jordan fra 20. juli 1951 til 11. august 1952 da han måtte abdisere på grunn av helseårsaker (han led av schizofreni). Han tok over tronen etter at hans far, Abdullah I, ble utsatt for snikmord i Jerusalem. I 1934 giftet han seg med Zein al Sharaf Talal.
Talal ble etterfulgt av sin sønn, Hussein 1 ibn Talal, som regjerte som konge over Jordan fram til sin død i 1999. Hussein overtok ikke umiddelbart fordi han var under 18 år.


Keiserinne Wu Zetian.
Keiserinne Wu Zetian av Zhong (forenklet kinesisk: 武则天; tradisjonell kinesisk: 武則天; pinyin: "Wǔ Zétiān", født 625, død 705) var keiserinne under et avbrudd av Tang-dynastiet i Kina, fra 690 til 705. Hun kalte sitt styre for Zhou-dynastiet.
Hun er den eneste kvinne som formelt hat sittet på Kinas keisertrone olg hvis navn finnes på Keiserkinas regentliste.
Wu ble i 637 konkubine til den regjerende keiser. Da keiseren ble avsatt ble hun sendt i kloster. Men hun kom snart tilbake til hoffet, nå som konkubine for neste keiser. I 654 ble hun forfremmet av ham til førstehustru og keiserinne. I 660 ble keiseren rammet av et lammende slag, og da ble hun gjort til regent og hersker over Kina. Som dette regjerte hun i 24 år. Da ektemannen døde og hennes unge sønn ble keiser var gutten mindreårig slik at Wu Zetian forsatte som hans formynderregent.
I 690 abdiserte hennes sønn, og Wu Zetian ble den første kvinne i Kinas historie som åpent satt på keisertronen i sitt eget navn. Hun hadde da allerede regjert i tretti år. Hun hadde imidlertid ikke antatt den tradisjonelle stillingen som «guddom», som keisere normalt innehadde. Dette gjorde hun i 696, og hadde dermed oppnådd en posisjon fullt jevnbyrdig med sine mannlige motstykkers. Hennes stilling var dermed enestående. Hun regjerte som regent i 30 år, som monark i 15 år, som «gud» i 9 år; i 45 år sammenlagt, innen hun i 705 ble tvunget til å undertegne sin abdikasjon på sitt dødsleie.
Kildekritikk.
De kinesiske historiekrønikers skildringer av keiserinne Wu Zetian bør betraktes med en viss skepsis. Det er gjennomgående slik at kvinner på eller nær keisertronen beskrives svært negativt i eldre kinesiske kilder; det finnes ingen eksempler på at slike mektige kvinner er blitt beskrevet positivt.
Wu Zetian
Wu Zetian
Wu Zetian


Keiser Shangzong av Tang.
Keiser Shangzong av Tang var keiser under Tang-dynastiet i Kina, 710.


Keiser Xuanzong av Tang.
Keiser Xuanzong av Tang kinesisk: 玄宗, født som "Li Longji" i 685 i Luoyang i Kina, død 3. mai 762) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 712 til 755.
Qingming ble gjort til fest (Qingmingfesten) under keiser Xuanzong i 732. Det sies at utgangspunktet var at de rike hadde utviklet det som keiseren mente var et alt for høyt antall kostbare og intrikate seremonier knyttet til forfedrekulten, og han anså at det var på en plass med en forenkling. Han forordnet at de formelle andaktsøvelser knyttet til slektens avdøde forfedre ved de avdødes graver kun skulle finne sted ved Qingming.


Keiser Suzong av Tang.
Keiser Suzong av Tang (født 21. februar 711, død 16. mai 762) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 756 til 762.
Han kom til makt da hans far, keiser Xuanzong abdiserte under An Lushans opprør i 756, og flyktet til Sichuan etter at hovedstaden Chang'an (nå Xi'an) var blitt erobret av opprørerne.
Han fikk hjelp fra ryttere fra uigurfolket og kunne gjenerobre Chang'an og Luoyang i oktober 757. Dette ble mulig ikke minst fordi An Lushan var blitt snikmyrdet tidlig i 757, et drap anstiftet av han egen sønn, An Qingxu.
Suzong var under hele sin regjeringstid beskjeftiget med å slå ned dette opprøret, skjønt det var først etter hans død at det ble fullstendig kvalt.
Under Suzong klarte hoffevnukkene sin maktposisjon. Særlig ble evnukken Li Fuguo toneangivende; han kontrollerte militæret og finansene. Hans posisjon var så sterk at han våget å få keiserinne Zhang myrdet. Suzong døde kort tid etter av hjerteproblemer.
Etterfølgeren, keiser Daizong, henrettet Li Fuguo.
Suzong
Suzong
Suzong


Keiser Daizong av Tang.
Keiser Daizong av Tang (født 726, død 779) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 762 til 779.
Daizong
Daizong
Daizong


Keiser Dezong av Tang.
Keiser Suzong av Tang (唐德宗) (født 742, død 25. februar 805) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 780 til 804. Han var eldste sønn til Keiser Daizong av Tang. Hans regjeringstid på 26 år var den tredje lengste i Tang-dynastiet (bare forbigått av Keiser Xuanzong av Tang og Keiser Gaozong av Tang).
Dezong
Dezong
Dezong


Keiser Shunzong av Tang.
Keiser Shunzong av Tang (født 761 i Chang'an i Kina, død 806) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, i 805.
Shunzong
Shunzong
Shunzong
Shunzong
Shunzong


Keiser Xianzong av Tang.
Keiser Xianzong av Tang eller Tang Xianzong (forenklet kinesisk: 唐宪宗; tradisjonell kinesisk: 唐憲宗, født 778 i Det østlige palass i Chang'an i Kina, død 820) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 806 til 820.
Han regnes som den mest betydelige av keiserne under den senere del av Tang-perioden.
Tang Xianzong var sønn av prins Li Song, og hadde fødenavnet prins Li Chun. Li Chuns bestefar, keiser Tang Dezong, hadde under sin regjeringstid forgjeves forsøkt å få kontroll med de "de facto" selvstendige militærguvernørene i de nordøstlige deler av Kina. De hadde fått denne høye graden av uavhengighet som følge av An Lushan-opprøret. Men det sene Tangdynastiets notoriske pengemangel forhindret videre fremgang, slik at disse militærherskerne måtte tolereres i sine stillinger.
Mot slutten av sin regjeringstid vant keiserens yndlinger, særlig mange evnukker, en beherskende innflytelse over statsstellet. Mot dette oppstod det en opposisjon som flokket seg om Li Chuns far Li Song. Denne reformkonfucianske bevegelsen krevde en omfattende forfatningsreform for å få slutt på den endeløse kompetansekrangel mellom keiserens yndlinger og det regulære hoffbyråkratiet.
Etter Dezongs kunne Li Song regjere som keiser Tang Shunzong i åtte måneder, inntil han selv døde av sykdommer. Kronprins Li Chun ble nå ny keiser, med navnet Xianzong. Noe av det første han gjorde, var å forvise lederne av reformpartiet. Blant dem var fremragende lærde embedsmenn som Liu Zongyuan og Li Yuxi.
Den utenrikspolitiskew situasjon ved begynnelsen av Xiangzongs regjeringstid var gunstig. Tibetanerne, som det var kommet til stridigheter i 750-årene, var nå nærmest omringet i og med kineserenes allianser med uigurene og kongeriket Nanchao, slik at de ikke lenger var i stand til å føre noen større felttog mot Keiserkina. Xianzong utnyttet situasjonen til å konsentrere seg om problemet med provinsenes militærguvernører. I 806 nektet han å anerkjenne den nye guvernøren av Vest-Sichuan, Liu Pi, og beseiret han mot slutten av samme år med en hær som for det meste stod under evnukkers kommando. Noen måneder senere begynte krigen mot guvernøren av Zhexi, Li Qi, som hadde vegret seg mot å innfinne seg i hovedstaden. Også her oppnådde keiseren en rask seier. Li Qi ble offer for en intrige blant sine egne tilhengere.
I årene fra 810 til 814 gjennomførte Xianzong en rekke fiskalreformer for å styrke hoffets finanskraft. I 812 underkastet den nye guvbernør av Weibo seg keiseren frivillig. De påfølgende år så kamper i Hebei og Huaixi. Disse stridighetene dro ut, og belastet statskassen i betydelig grad. Først i 818 var alle festninger langs Huaielvens øvre løp erobret. I 819 ble Shandong erobret, og samtidig kom man til en minnelig overenskomst med krigsherren av Hebei.
Den reformkonfucianske høylærde Han Yu beundret keiser Xianzong for han enhetsarbeid, og gav ham tilnavnet "Østens oppadstigende sol".
Allerede under Xianzongs etterfølger Muzong begynte det å knake i rikets sammenføyninger. Denne tendensen skulle bare styrke seg i årtiene fremover.
Xianzong
Xianzong
Xianzong
Xianzong


Keiser Muzong av Tang.
Keiser Muzong av Tang (født 795, død 824) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 821 til 824.
Muzong
Muzong
Muzong


Keiser Jingzong av Tang.
Keiser Jingzong av Tang (født 809, død 826) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, i 825.
Jingzong
Jingzong
Jingzong


Keiser Wenzong av Tang.
Keiser Wenzong av Tang, eller Tang Wenzong (唐文宗李昂; født 809, død 840) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 826 til 840.
Wenzong
Wenzong
Wenzong


Gelug.
Gelug-tradisjonen er den yngste av fire store tibetansk-buddhistiske tradisjoner som ble grunnlagt i Tibet. Tilhengere av Gelug- tradisjonen ble ofte kalt som "gul-hatter" fordi grunnleggerne av tradisjonen var kjent for sine spesielle gule hatter, i motsetning til den vanlige røde hatt i de tre andre tradisjonene. Gelug var i begynnelsen sterk konsentrert om Mahayana-læren, som ble undervist i den gamle Kadampa-skolen, men overtok vajrayana-læren også. Nominelt overhode i Gelug-tradisjonen er Ganden Tripa (Dga'-ldan Khri-pa), men spesielt Dalai Lama og Panchen Lama er mye mer kjent og berømt.
Opprinnelse og lære.
Gelug-tradisjonen blir ofte kalt "den dydige tradisjonen" og baserer seg på læren fra den store tibetanske reformatoren Tsongkhapa (1357–1419). Han konsentrerte seg om kadampa-idealene og la vekt på betydningen av vinayaregler (munkeregler). Derfor er Gelug-tradisjonen den tradisjonen som legger mest vekt på munkedisiplinen og sølibat. Tsongkhapa overtok mahayana-læren fra Atisha, som han fikk av lærere fra Sakya-, Kagyu- og Nyingma-tradisjonen. Den gamle Kadampa-skolen ble i det 14. århundret inkludert i Gelug-skolen, derfor kalles Gelug-tradisjonen også for "den nye Kadampa-tradisjonen".
Tsongkhapas fremstående verk er "Lam-rin chen-mo", eller Lam Rim ("Den store klargjøring av den trinnvise veien") som han overtok etter den indiske mesteren Atisha i det 11.århundre. I dette verket oppsummerte han mahayana-læren fra mahayana-mestrene Nagarjuna, Asanga og Dingnaga. Lamrim er til i dag den grunnleggende læren i Gelug-tradisjonen, sammen med den systematiske kultiveringen av synet på tomhet. Dette blir kombinert med guddoms-yoga med Høyeste Yoga Tantra-guddommer som Kalachakra, Chakrasamvara, Yamantaka og Guhyasamaya hvor man fokuserer på den uadskillelige sammenhengen mellom tomhet og salighet.
Hvert Gelug-kloster bruker sitt eget sett av kommentartekster av forskjellige forfattere, kjent som kloster-manualer (Tib. "yigcha"). Leksjonene fra Tsongkhapa blir sett på som beskyttelse mot misforståelser i Mahayana- og Vajrayana-buddhisme. Det blir sagt at hans tilhengere bruker "Den store klargjøring av den trinnvise veien" som hovedkilde i undervisningen.
Statens tre pilarer.
I året 1409 grunnla Tsongkhapa klosteret Ganden ved Lhasa. Ganden ble hovedklosteret for Gelug-tradisjonen. Tsongkhapas nære elever grunnla i 1416 klosteret Drepung, og klosteret Sera nær Lhasa i 1419, den lavere Tantra-høyskole (Gyumed) i 1440, den øvre Tantra-høyskole (Gyutö) i 1474 og i året 1447 klosteret Tashilhunpo i Shigatse, hovedklosteret for Panchen Lama.
Tsongkhapa hadde aldri politiske ambisjoner, han flyktet, når budbringere fra Keiseren av Kina inviterte ham til en politisk møte i Kina.
Til tross for hans klare motvilje mot politikk og verdslig makt, ble klostrene Ganden, Drepung og Sera senere til "statens tre pilarer", etter at den 5. Dalai Lama "Ngawang Lobsang Gyatso" fikk herredømme over Tibet fra mongol-fyrsten "Gushri Khan". Som symbol for den nye regjeringens politiske styrke og for Dalai Lamas åndelige betydning ble Potala-palasset bygd, som i seg selv skal være en avbildning av det mystiske palasset til bodhisattvaen Avalokitesvara.
Foreningen av stat og kirke i Gelug-tradisjonen og maktpolitiske forskyvninger vil sikkert få en blandet vurdering blant tilhengere av de forskjellige buddhistiske tradisjonene, men det var lite maktpolitisk kamp i Tibet, og det kan ikke sammenlignes med maktpolitiske hendelser i Europa opp gjennom århundrene eller hendelsene under den kinesisk okkupasjonen av Tibet.
Overhodet for Gelug.
Overhodet i Gelug-tradisjonen er Ganden Tripa, han blir valgt i en demokratisk prosess i klostrene. Han regnes som "tronholder av Ganden", den direkte etterfulger av Tsongkhapa. Den nåværende 101. Ganden Tripa, Khensur Lungri Namgyel Rinpoche, ble født 1927 i Kham (øst-Tibet).
Men Dalai Lama er den viktigste lama i Gelug-tradisjonen ut av sin åndelige og politiske betydning. Den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso ble kjent over hele verden, da han fått Nobels fredspris i 1989.
Rime.
I det 19. århundre ble den økumeniske Rime-bevegelsen grunnlagt av mestrene fra forskjellige tradisjoner, blant annet for å unngå sektereriske splittelser mellom tradisjonene. Det var enkelte Gelug-lamaer som støttet bevegelsen også. Den daværende Dalai Lama, selv bærer av overdragelser fra forskjellige tradisjoner, la ofte vekt på å unngå sektererisk tenkning i forholdet mellom de forskjellige tradisjonene.
Utbredelse.
I tillegg til de tradisjonelle Gelug-områdene i Tibet og Mongolia finnes det i dag Gelug-menigheter (sanghaer) over hele verden. I Europa er det spesielt mange Gelug-tilhengere i Sveits, hvor mange tibetiske flyktninger har fått opphold.


French Open 1970.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion. French Open i 1970 ble arrangert i perioden 25. mai til 7. juni. Jan Kodeš vant finalen over Zeljko Franulovic og i damefinalen vant Margaret Smith Court over tyske Helga Niessen.


Keiser Wuzong av Tang.
Keiser Wuzong av Tang, eller Tang Wuzhong (唐武宗, født 814, død 846) var den 15. keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 841 til 846. Ettertiden minnes ham fremfor alt for hans sterke preferanse for daoismen og hans forfølgelse av andre trosretninger.
Ved begynnelsen av hans herskertid var evnukkenes innflytelse så sterk at det i virkeligheten var de som fattet de praktiske politiske beslutninger. Flere av Wuzhongs forgjengere var blitt tatt av dage nettopp av evnukkene. Men med hjelp av sin onkel Xuanzong og av kansleren Li Deyu klarte keiser Wuzong å få overtaket og sette evnukkene på plass.
Wuzong, som selv var fanatisk i sin preferanse for daoismen, utnyttet en militær seier over uigurene vest i keiserriket til å forby deres religion, manikeismen. Etterpå fulgte han på med forfølgelser av de kristne assyrerne, og til sist tok han for seg hovedfienden, den etterhvert svært så utbredte buddhismen. Mange templer ble ødelagt og deres rikdommer ble konfiskert av keiseren, som på den måten kunne bøte på den alvorlige finansielle knipen han var havnet i. Et absolutt forbud mot den buddhistiske kult vek han likevel tilbake for; med vesentlige innskrenkelser fikk den fortsette. Zoroastrismen og manikeismen klarte han imidlertid å knuse, og den assyriske kristendommen fikk en knekk som den aldri skuller komme seg fra.
Keiser Wuzong gjorde samtidig meget for å høyne daoismens statis ved nye religionsregulativer og ved å få bygd et viktig daoistisk tempel i sitt keiserlige hoffområde, "Tempelet for skuet av de udødelige".
Wuzong døde i 846 i en alder av 36 år. Hans onkel Xuanzong overtok som keiser, og noe av det første han gjorde var å innstille buddhistforfølgelsene.
Wuzong
Wuzong
Wuzong


Keiser Xuānzong av Tang.
Keiser Xuānzong av Tang (født 810, død 859) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 847 til 858.
Xuānzong
Xuānzong
Xuānzong
Xuānzong


Keiser Yizong av Tang.
Keiser Yizong av Tang var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 859 til 873.


Keiser Xizong av Tang.
Keiser Xizong av Tang var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 874 til 888.
Xizongs regjeringstid var preget av evnukkenes velde og av at regjeringsanliggender ble ivaretatt av korrupte embedsmenn som Tian Lingmu, mens Xizong selv fullstendig forsømte sine plikter. Vanlkige borgere led under tunge skattebyrder, og samtidig ble riket hjemsøkt av naturkatastrofer og tørkeperioder.
I 874 utbrøt Wang Xianzhi-opprøret, og året etter fulgte Huang Chao-opprøret som skulle plage riket i et tiår. I 880 klarte Huang Chao-opprørerne å erobre hovedstaden Chang'an (nå Xi'an),og Xizong flyktet til Sichuan. Begge opprørene ble senere knust, men de svekket Tang-dynastiet og bidro dermed til dets fall.


Keiser Zhaozong av Tang.
Keiser Zhaozong av Tang var keiser under Tang-dynastiet i Kina, fra 889 til 904.


French Open 1971.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion. French Open i 1971 ble arrangert i perioden 24. mai til 6. juni. Jan Kodeš vant finalen over Ilie Năstase og i damefinalen vant australske Evonne Goolagong over sin landsmann Helen Gourlay.


French Open 1972.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open i 1972 ble arrangert i perioden 24. mai til 6. juni. Andrés Gimeno vant finalen over Patrick Proisy og i damefinalen vant Billie Jean King fra USA over australske Evonne Goolagong.


French Open 1973.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open i 1973 ble arrangert i perioden 21. mai til 3. juni. Ilie Năstase vant finalen over Nikola Pilić og i damefinalen vant australske Margaret Smith Court over Chris Evert fra USA.


Monument to the Great Fire of London.
Monument to the Great Fire of London, eller simpelthen The Monument, er en 61 meter høy søyle i London, rett nord for London Bridge, i krysset mellom Monument Street og Fish Street Hill.
Søylen ble reist i 1677 til minne om bybrannen i 1666, som la nesten hele London i aske. Søylen er tegna av den store byfornyeren Christopher Wren i dorisk stil, og står nøyaktig 61 meter fra det bakeriet i Pudding Lane der brannen begynte. Søylen er bygd i Portland kalkstein og krones av en forgylt vase med flammer.
Sokkelen har en innskrift på latin på tre sider. På den ene sida ble det i 1681 tilføyd en setning som legger skylda for brannen på katolikkene, etter at et rykte hadde oppstått om at franske hugenotter hadde antent brannen. Denne delen av innskriften ble fjerna i 1831.
The Monument er bygd også for vitenskapelige formål. Den har en sentral sjakt som er ment for et zenit-teleskop, og til bruk i gravitasjons- og pendeleksperimenter. Trappetrinna i sjakta er nøyaktig 6 tommer høye, og var tenkt brukt til barometriske målinger av lufttrykk.
I Smithfield i den nordre utkanten av City markerer monumentet "Golden Boy of Pye Corner" det punktet der brannen døde ut.


Sid Fernwilter.
Sid Fernwilter er en bifigur i den amerikanske tegneserien Ernie av Bud Grace. Han er hovedpersonen Ernie Floyds onkel, og er fremstilt som både svindler og kapitalist. Sid er særlig kjennetegnet ved at han er villig til å finne på det meste for å lure til seg penger, og han er notorisk glemsom ved at han aldri leverer tilbake ting han låner. Han er på mange måter Ernies rake motsetning og er medlem av klubben "Pirayaklubben", som i serien er en klubb med svært dårlig rykte.


Pirayaklubben.
Pirayaklubben er en selskapsklubb i tegneserien Ernie av Bud Grace, og er en klubb med svært dårlig rykte. Mange av seriens mer tvilsomme karakterer, blant annet hovedpersonens onkel Sid Fernwilter er medlem i denne klubben, som er en klubb for de som ser på seg selv som både svindler og kapitalist. Bud Grace opprettet den 1. mars 1996 en norsk avdeling av klubben: Pirayaklubben i Norge i Tegneseriemuseet i Norge. Han tegnet på klubbens inngangsdør og innredet lokalet med bilder og tegninger.


Arendal gamle rådhus.
Arendal gamle rådhus med vannspeilet foran
Arendal gamle rådhus er Arendals tidligere rådhus og ligger på sørsiden av Tyholmen i Rådhusgaten med fasaden vendt mot havna.
Historie.
På eiendommen ble det første gang bygget i 1712, og det var byens dengang stasligste bygg; «Riedemanns palé». Skipsreder og kjøpmann Morten Michael Kallevig kjøpte bygget av dødsboet til Joachim Ebbels i 1712, og rev det for å bygge et nytt enda staseligere bygg som han skulle ha som privat bolig. Bygget ble tegnet av den kongelige danske byggeinspektøren og arkitekten Peder Krogh Bonsach Jessen i København, og han tegnet tre utkast før Kallevig ble fornøyd. Bygget ble således det første i Arendal som var designet av en arkitekt. Det var tegnet i empirestil og for å bli bygget i murstein, mens Kallevig oppførte det i tre. Det ble bygget i 1812–1813, og innviet i 1815.
Bygningen sies å være landets høyeste trehus og nest største trebygning, bare Stiftsgården i Trondheim er større. Bygningen er oppført i stående plank som nødsarbeid under Napoleonskrigene. Første etasje ble benyttet til kjøpmannsvirksomhet, annen etasje var privat bolig, og tredje etasje selskapslokaler. Huset ble innredet med møbler i empirestil, og mye ble kjøpt i Frankrike og ført til Arendal på firmaets egne skuter. Et utvalg av disse møblene tilhører i dag Aust-Agder kulturhistoriske senter.
Rådhus.
Kallevig døde i 1827, og hans kone solgte bygget til Arendal kommune i 1844 for 8000 speciedaler, som kan regnes som en «gave». Det tjente som rådhus frem til 2004, og var i denne perioden kjent under navnet "Arendal rådhus".
I 1891 hadde Arendal kommune kong Oscar II som gjest. I den forbindelse ble byens rådhus modernisert og utsmykket. Festsalen ble dekorert med store malerier av Ludvig Skramstad og Christian Rummelhoff. Portrettsamlingen som henger i bygget er Norges største, og har rundt 140 portretter. Samlingen ble påbegynt i forbindelse med kongebesøket. De fleste portrettene er av legatstiftere og andre velgjørere i byen.
Arendal rådhus og kulturhus på Sam Eydes plass overtok som rådhus i 2005.
Bygget idag.
Huset er vernet, og leietakere idag er Arendal kulturskole, Arendal kommunale pensjonskasse og Arendal revisjonsdistrikt. Rådhusets venner, Fortidsminneforeningen, Arendal historielag og Arendals Borgerlige Militære 1805 har kontorer i husets første etasje, og står også for bevaringen av bygget. Salene i tredje brukes fremdeles til ulike arrangementer, og er til utleie.
Vannspeil og gjestehavn.
I 1994 ble det opprettet en midlertidig gjestehavn i vannspeilet foran rådhuset uten avklaring med kulturminnemyndigheten. 1997 ble det lagt frem ny kommunal reguleringsplan for Tyholmen, hvor gjestehavna var oppført som permanent anlegg. Riksantikvaren kom med protester grunnet konflikt med kulturmiljøet i området, og i 1999 ble det etter megling hos fylkesmannen inngått et forlik hvor gjestehavna skulle fjernes når ny var ferdigbygget, og den gamle var nedbetalt i 2004. Kommunen ga etter dette dispensasjon fra vedtaket til seg selv, noe som er lovstridig. Riksantikvaren klaget saken inn til fylkesmannen, som opphevet dispensasjonen i 2006. Pr. 2010 er fremdeles ikke den gamle gjestehavna fjernet, noe som skaper splid da mange mener, som riksantikvaren, at vannspeilet bør vernes. Politikerne derimot nekter å fjerne gjestehavna, da havna gir gode penger i kommunekassa.


Al-Awja.
Al-Awja (arabisk:العوجا; også kjent som Al-Auja eller Al-Ouja) er en irakisk landsby 13 km øst for Tikrit. Landsbyen var fødestedet til den tidligere irakiske presidenten Saddam Hussein og mange av lederne av de irakiske provinsene under hans presidentskap. Saddam Hussein ble begravet her den 31. desember 2006.


Abdullah I av Jordan.
Abdullah I av Jordan (Arabisk: عبد الله الأو) (født 1882, død 20. juli 1951) var konge og grunnlegger av Jordan. Han ble myrdet under et besøk i Al Aqsamoskéen i Jerusalem.


Grønlands historie.
Jakt og hvalfangst på tradisjonelt vis har alltid vært viktige for opprettholde livet på Grønland.
Grønlands historie er historien om livet på verdens største øy under ekstreme arktiske forhold: en isbre dekker omtrent 84 prosent av øya og all menneskelig aktivitet er forbeholdt kysten.
De første menneskene kom antagelig til Grønland en gang rundt 2500 f.Kr. Denne gruppen døde åpenbart ut og ble etterfulgt av flere andre grupper som innvandret fra det nordamerikanske fastlandet. For europeere var Grønland ukjent fram til slutten av 900-tallet e.Kr. da norrøne menn fra Island og Norge bosatte seg på sørvestkysten. Denne delen av Grønland var ikke befolket da nordboerne kom dit. De direkte forfedrene til dagens grønlandske inuitter er beregnet å ha først kommet til øya en gang rundt 1200 e.Kr. fra nordvest. Den norrøne bosetningen langs sørvestkysten forsvant en gang etter 500 år med bosetning. Danmark-Norge gjorde krav på Grønland etter at øya tidligere hadde vært norsk skattland, og etter århundrer uten kontakt med den norrøne befolkningen var det bekymring for at de hadde blitt hedninger igjen. En misjon ble sendt avsted for å gjeninnføre kristendommen i 1721, men ingen nordboere ble funnet. Det ble besluttet å isteden døpe de lokale grønlandske inuittene og etablere handelsstasjoner langs kysten som en del av Danmarks streben etter å skaffe seg kolonier.
Kart over Grønland som viser at 84 % er dekket av is.
I 1931 ble den østlige delen av Grønland okkupert av nordmenn på privat initiativ, og fikk senere støtte fra den norske regjering. Området ble kalt for Eirik Raudes Land. To år senere ble saken brakt inn for Den internasjonale domstolen i Haag, som dømte i favør av Danmark. Norge aksepterte dommen og okkupasjonen ble avsluttet den 5. april 1933. Under den andre verdenskrig ble Grønland løsrevet fra Danmark, sosialt og økonomisk, og ble isteden tettere knyttet til USA og Canada. Etter krigen kom kontrollen igjen tilbake på danske hender, og i 1953 ble Grønlands status som koloni endret til oversjøisk amt (fylke). Selv om Grønland fortsatt er en del av Danmark, har øya hatt selvstyre siden 1979. I 1985 ble øya det eneste området som har forlatt Den europeiske union (EU) etter at øya hadde blitt medlem av som en del av Danmark i 1973
Forhistorisk eskimoiske kulturer.
Grønlands forhistorie handler om gjentatte bølger av paleo-eskimoisk innvandring fra øyene nord for det nordamerikanske fastlandet. Som en av de ytterste utpostene til disse kulturene var livet hele tiden strukket til de ytterste. Flere kulturer kom og deretter døde ut i løpet av århundrene. I perioden før den norrøne innvandringen og utforskningen av Grønland kan arkeologien kun gi tilnærmet datering.
Saqqaqkulturen er den tidligste kulturen som etablerte seg i de sørlige og vestlige delene av Grønland. Dette folket oppsto en gang rundt 2500 f.Kr. og gikk tilbake en gang rundt 800 f.Kr. I det meste av denne tiden sameksisterte Saqqaqkulturen med en annen kultur som har fått navnet Independence I og som kom til de nordligste delene av Grønland fra hva som i dag er Canada. Den tidligste kulturen i de nordligste og nordøstlige delene av Grønland var Independence I og oppsto en gang rundt 2400 f.Kr. og varte til en gang rundt 1300 f.Kr. En gang rundt 800 f.Kr. oppsto en tilsvarende kultur, Independence II, i de samme områdene som Independence I. Denne kulturen har blitt karakterisert som en mellomfase mellom de tidligere kulturene og Dorsetkulturen som kom til Grønland en gang rundt 700 f.Kr.; nyere forskning har antydet at disse kulturene kan ha vært identiske innenfor Grønland. Av den grunn har kulturene blitt karakterisert som «grønlandske dorset». De nyeste dateringene for Independence II-gjenstander er fra 200- eller 100-tallet f.Kr. Den tidlige Dorsetkulturen eksisterte på Grønland fram til rundt 200 e.Kr. og det har blitt funnet gjenstander så langt nord som Inglefield Land på vestkysten og ved området Dove Bugt på østkysten.
Det er generell enighet at etter at den tidlige Dorsetkulturen falt sammen var Grønland ubefolket i flere århundrer. De neste som kom kan ha vært folk som tilhørte den sene Dorsetkulturen, kanskje så tidlig som 800 e.Kr. Den sene Dorsetkulturen var begrenset til de nordvestlige delene av øya, og forsvant en gan rundt 1300 e.Kr. Norrøne folk fra Island og Norge kom en gang rundt 980 e.Kr. og begynte å bosette seg på de sørlige sørvestlige delene av øya.
Antropologer klassifiserte i sin tid inuittene som medlemmer av den mongoloide rase, sammen med ulike sibirske stammer som yakutere, foruten også kinesere, koreanere, og japanere. Deres fysiske framtoning er nærmere til hva som vanligvis assosieres med asiatiske folk enn til indianere, men kategorisering i henhold til rase er ikke lenger betraktet som særlig produktivt blant antropologer, delvis på grunn av omtvistete rasekategorier.
Den norrøne bosetningen.
Kong Magnus Lagabøte gir den norske loven. Grønland la seg frivillig inn under Norgesveldet.Gunnbjørn Ulvsson oppdaget noen øyer utenfor Grønlands østkyst da han kom ut av kurs fra Norge til Island på begynnelsen av 900-tallet. I løpet av siste halvdel 900-tallet, rundt 977, forsøkte Snøbjørn Galte en ekspedisjon til Grønland, men interne stridigheter førte til drap og ekspedisjonen returnerte til Island etter en overvintring. Det var ikke før nordmannen Eirik Raude ca 982 seilte til Grønland og brukte tre år på utforske landet at det store kalde landets muligheter ble oppdaget. Eirik Raude kom tilbake til Island og fortalte om et land han kalte for «Grønland» for folk skulle like å bo der. Inuittene kaller det for "Kalaallit Nunaat", «Vårt land».
I henhold til islandske sagaer dro 25 skip med bosettere til Grønland i 985, men kun 14 kom trygt fram. Datoen har blitt bekreftet av radiokarbondatering fra noe av etterlatenskapene til den første bosetningen ved Brattahlíð, dagens Qassiarsuk, som var stedet der Eirik Raude og hans familie slo seg ned på. I henhold til de samme skriftene var det året 1000 som Eiriks sønn Leiv Eiriksson forlot bosetningen for å utforske nytt land enda lengre vest, og oppdaget Vinland som er allment antatt å ha vært dagens Newfoundland.
Bosetningen på Grønland nådde et antall på mellom 4000-5000 mennesker, opprinnelig på to steder, en større østlig bosetning kalt Austerbygd og en noe mindre vestlig bosetning kalt Vesterbygd, sistnevnte på kanskje 1000 mennesker på det meste. Til sammenligning er Grønlands innbyggertall på kun 57 000 mennesker i dag. De norrøne opprettholdt en handel med hvalrosstann til Europa, foruten å eksportere tau, sau, og sel, i henhold til en opptegnelse fra 1200-tallet. Det er også mulig at de handlet tørrfisk. Bosetningen var selv avhengig av Norge og Island for jern og trevare. Sistnevnte var viktig for skipsbygging, selv om de i begynnelsen var i stand til å importere noe trevare fra kysten av Markland, dagens Labrador. Matvarer som korn for brød og ikke minst sosial og religiøs kontakt måtte komme utenfra. Handelsskip fra Island og Norge kom hvert eneste år og noen ganger overvintret på Grønland.
I 1126 ble det grunnlagt et bispedømme ved Gardar, dagens Igaliku, som ble underlagt erkebispedømmet i Nidaros, dagens Trondheim i 1152. Rundt fem kirker fra denne tiden er kjent fra arkeologiske spor. I 1261 aksepterte befolkningen den norske kongens overherredømme selv om man fortsatte med egne lover. I 1380 ble den svake norske staten underlagt Danmark, noe som var beklagelig for Norge, men katastrofalt for Grønland som var avhengig av skipsfarten til Norge. Etter å ha blomstret i det første århundret av bosetningen gikk bosetningen på Grønland nå på en kraftig nedgang i løpet av utgangen av 1300-tallet. I 1378 var det ikke lenger en biskop ved Gardar. Etter 1408, da det ble opptegnet at et ekteskap ble inngått, finnes det ingen skrevne opptegnelser om bosetningen lengre. Det er sannsynlig at det østlige bosetningen døde ut eller opphørte i løpet av 1400-tallet selv om man ikke har en bestemt dato for den endelige slutten.
Endeliktet for den norrøne bosetningen.
Kirka i HvalseyDet er mange teorier og forskning rundt spørsmålet hvorfor den norrøne bosetningen kollapset på Grønland. Det kan være flere årsaker, kombinert med at klimaet endret seg med den lille istid på 1400-tallet. Mangel på kontakt med Norge, klimaendringer, fiendtlige naboer, angrep fra søreuropeiske sjørøvere og manglende evne til å endre livsstil har blitt nevnt.
Da klimaet ble kjøligere la det seg fast is til langt sør på Grønlands vestkyst og helt over til Baffin Island og dermed mistet beboerne muligheten til å jakte hvalross – den faste fangstplassen lå langt nord for den nye isgrensen. Hvalrosstenner var viktige, særlig for kirkekunsten i Europa og det viktigste økonomiske inntekten for bosetningens grunnlag. Arkeologiske funn tyder på at det var magre tider de siste årene. Alle husdyr ble spist. De yngste lagene av arkeologiske funn viser at innbyggerne til slutt henfalt til hungerskost, småfugl og hare – dyr de vanligvis ikke ville ha jaktet på. Til og med nyfødte kalver og lam ble spist, dyr man vanligvis ville ha spart for å sikre buskapens videre eksistens. I tillegg fant man nedslipte knivene, som viser at de grønlenderne tynte sine ressurser til det ytterste.
En annen grunn var at befolkningen levde som nordmenn og islendere og med den samme kulturelle tankegangen. I Norge var kua det gjeveste husdyret, sauer og geiter hadde lavere status. Hadde grønlenderne satset mer på sau enn på krevende kyr, kunne mangt ha gått bedre. For å skaffe nok beitemark, hogde de raskt ned det meste som fantes av trær. Skogen kom aldri tilbake, og beitepress i kombinasjon med torvsanking førte til jorderosjon, og enda mindre avlinger. Det samme gjorde det uforutsigbare og forverrede klimaet, og da handelsrutene til Norge til slutt tørket inn, fikk befolkningen stadig mindre jern, og mistet sitt militære overtak over inuittene. Nordboerne tviholdt på sin identitet som kristne europeere. De evnet ikke eller ville de ikke ta i bruk inuittiske jaktmetoder, redskaper og skikker som kunne ha hjulpet dem å overleve.
Akkurat når og hvordan den aller siste nordboer på Grønland døde, vil vi imidlertid aldri få vite.
Den sene Dorset-kulturen og Thule-kulturene.
Thule-kulturen var dyktige hvalfangere slik den norske misjonæren Hans Egede viste i en tegning fra 1700-tallet.
Nordboerne var kanskje alene på Grønland da de kom og bosatte seg. En ny innvandring fra vest, den sene Dorset-kulturen, var der allerede, men denne kulturen var begrenset til de ekstreme forholdene helt i nordvestlige Grønland, langt unna den norrøne bosetningen som oppholdt seg på de sørlige kystene. Noen arkeologiske spor tyder på at denne kulturen var før den norrøne kulturen, men forsvant rundt 1300-tallet, omtrent på den samme tiden som den vestlige norrøne kulturen opphørte. I de områdene for denne kulturen er det arkeologiske spor fra bosetninger som tyder på fra fire til rundt tretti familier som levde sammen for en kort tid i løpet av deres epoke.
Rundt 1200-tallet kom en annen arktiske kultur, Thule, fra vest etter å ha blitt dannet rundt 200 år tidligere i Alaska. De bosatte seg sør for den sene Dorset-kulturen og strakte seg over store områder av Grønlands vest- og østkyst. Dette folket, forfedrene til dagens moderne inuitter, var fleksible og jaktet på bortimot alle dyr på land eller i sjøen. Etter hvert som de bosatte seg i stadig større antall hadde de store matreserver å ta av for å unngå sult om vinteren. Den tidlige Thule-kulturen unngikk de nordligste breddegrader som først ble bosatt igjen av ny innvandring fra Canada på 1800-tallet.
I hvilken grad det har vært kontakt og eventuelt gnisninger mellom de tre ulike kulturene, Dorset, Thule og den norrøne, er ikke klart, men det kan ha vært en viss handel mellom kulturene. Muligheten for kontakt er et hyppig debattert tema blant forskerne, også om den norrøne kulturen hadde en kontakt inn i Canada, også ved mulige etterlatenskaper fra norrøne leirer utenfor Grønland, noe funnet av en norrøn mynt fra Olav Kyrres tid, den såkalte Maine-mynten som ble funnet i USA. Derimot er det ikke funnet noen norrøne handelsvarer i Dorset-leirer på Grønland, og det eneste som er blitt funnet har vært såkalte «eksotiske» gjenstander. Utskæringer av dreide tråder og av figurer med skjegg tyder på kontakt med de norrøne. Noen fortellinger vitner om væpnet konflikter og kidnappinger mellom inuitter og norrøne.
Dansk kolonisering.
Hans Egede kom til Grønland i 1721.I 1536 da Norge var offisielt underlagt Danmark ble Grønland likeledes dansk overherredømme enn norsk. Den viktige skipsfarten som Norge hadde opprettholdt ble utelatt under Danmark, men selv uten kontakt hevdet den danske kongen overherredømme over landet. På 1660-tallet ble det markert ved å inkludere en isbjørn på det danske våpenskjold. På 1600-tallet kom engelske, hollandske og tyske hvalskip til Grønland hvor hvalen stundom kom nær kysten, men ingen av disse landene bosatte seg.
I 1721 ble det sent en felles ekspedisjon til Grønland bestående av både handel som misjon ettersom det var kommet en frykt for at de opprinnelige beboerne, som man ikke hadde kunnskap om, var blitt hedninger eller katolikker. Ekspedisjonen var ledet av nordmannen Hans Egede. Ekspedisjonen kan bli betraktet som en del av en dansk kolonisering av Nord-Amerika. Ekspedisjonen fant derimot intet menneskelig liv fra den antatte norrøne befolkningen. Over tid ble Grønland åpnet for danske handelsselskaper og stengt for andre land. Den nye kolonien ble sentrert rundt et sted som danskene optimistisk kalte for Godthåb på sørvestkysten; idag hovedstaden Nuuk. Noen inuitter som bodde nært ved handelsstasjonen ble døpt til kristendommen.
Da Norge ble delt fra Danmark i 1814 etter Napoleonskrigene ble de norske oversjøiske bosetningene unndratt Norge og gjort om til danske kolonier. På 1800-tallet ble det økt interesse for Grønland for polaroppdagere og vitenskapsmenn som William Scoresby og Knud Rasmussen. På samme tid økte kolonielementene for den tidligere handelsorienterte danske samfunnet på Grønland. Misjonsaktiviteten var stort sett suksessfull og i 1861 ble den første grønlandskspråklige avisen grunnlagt. Dansk lov var gjeldende for innbyggerne.
Ved århundreskiftet til 1800-tallet var den nordlige delen av Grønland fortsatt ubebodd og hvor kun spredte hytter satt opp av jaktlag ble funnet. I løpet av århundret kom nye inuittfamilier fra Canada inn i dette området. Den siste gruppen fra Canada kom i 1864. I løpet av den samme tiden ble den østlige delen av Grønland avfolket grunnet at de økonomiske forholdene ble verre.
Demokratiske valg for lokalstyrer på Grønland ble holdt for første gang i 1862–1863, skjønt det ble ikke tillatt selvstyre for Grønland som helhet. I 1911 ble det introdusert to Landsting, ett for det nordlige Grønland og ett for det sørlige Grønland, og som ble slått sammen til ett i 1951. I løpet av denne tiden ble alle beslutninger foretatt i København hvor ingen fra Grønland hadde egen representasjon.
Mot slutten av 1800-tallet ble det danske handelsmonopolet kritisert av handelsfolk. Det ble argumentert at det holdt befolkningen utenfor inntekter og hindret en større fiskeindustri. Mange grønlendere var derimot rimelig fornøyd med status quo ettersom de følte at monopolet sikret framtiden for kommersiell hvalfangst. Danskene begynte uansett å overføre sine investeringer til fiskeindustrien.
Strategisk betydning.
Thule Air Base ble etablert etter Den andre verdenskrig.Etter at Norge oppnådde full uavhengighet i 1905 ble det klart at enkelte nordmenn ikke aksepterte dansk overherredømme over Grønland ettersom landet i århundrer hadde vært en del av Norgesveldet og kun gått tapt nylig i 1814. I 1931 okkuperte den norske hvalfangeren Hallvard Devold det ubebodde østlige Grønland på eget initiativ og kalte det for Eirik Raudes Land. Deretter ga den norske regjering sin støtte til okkupasjonen. To år senere ble saken brakt inn for Den internasjonale domstolen i Haag, som dømte i favør av Danmark. Norge aksepterte dommen og okkupasjonen ble avsluttet den 5. april 1933.
I løpet av Den andre verdenskrig da Tyskland strakte sine krigsoperasjoner til Grønland signerte den danske ambassadøren i USA, Henrik Kauffmann som ikke hadde akseptert den tyske okkupasjonen av Danmark, en overenskomst som tillot USA den 9. april 1941 å ha militære styrker på Grønland. Ettersom de danske myndighetene ikke hadde større kontakt med Grønland i løpet av krigen kom landet til å nyte en uavhengighet og hvor dens forskyvinger ble garantert av USA og Canada.
I løpet av den kalde krigen hadde Grønland en viktig strategisk betydning, og kontrollerte deler av de sovjetiske arktiske havnene og Atlanterhavet som helhet for uten å være en base for å observere eventuelle rakettangrep over arktisk mot det amerikanske fastlandet. I 1951 ble Kauffmann-overenskomsten erstattet av en ny. Flyplassen Thule Air Base ved Thule (nå Qaanaaq) i nordvest ble gjort til en helårsbase. I 1953 tvang Danmark flere inuittfamilier til å flytte fra sine hjem da basen skulle utvides. På grunn av dette har basen vært et konfliktområde mellom de danske myndighetene og inuittene. Denne motsetningen økte ytterligere da det den 21. januar 1968 var en nukleær hendelse: en B-52 Stratofortress som fraktet fire hydrogenbomber krasjet i nærheten av basen og lekket store mengder av plutonium utover isen. Selv om en god del av plutonium ble samlet er det mange innfødt som fortsatt vitner om deformasjoner på dyrelivet.
Selvstyre.
Grønlands kolonistiske status ble fjernet i 1953 da landet ble en del av det danske kongeriket og med representasjon i det danske Folketing. Danmark begynte også et utdannelses- og helseprogram for grønlenderne. På grunn av dette ble grønlenderne stadig mer konsentrert rundt byene. Ettersom de fleste innbyggerne var fiskere og hadde vanskeligheter med å finne arbeid i byene økte arbeidsledigheten og sosiale problemer som alkoholisme plagde Grønland.
Da Danmark søkte medlemskap i EU økte de politiske friksjonene i den tidligere kolonien. Grønlenderne mente at den europeiske tollen ville bli skadelig for deres handelsforhold som for en stor del var rettet mot ikke-europeiske land som USA og Canada. Etter Danmark, inkludert Grønland, ble medlem av EU i 1973 til tross for at Grønland hadde 70,3 % nei-stemmer, følte mange på Grønland at deres representasjon i København ikke var nok og de lokale politiske partiene begynte å planlegge selvstyre. Folketinget ga tillatelse for dette i 1978, og selvstyre ble effektivisert det påfølgende året. Den 23. februar 1982 stemte 53 % av Grønlands befolkning for at landet skulle forlate EU, noe som ble gjennomført i 1985.
Grønland i tiden etter 1978 har blitt framstilt som en inuittnasjon og danske stedsnavn har blitt byttet ut med nye inuittiske. Senteret for det danske samfunnet på øya, Godthåb, har blitt til Nuuk. I 1985 ble et grønlandsk flagg etablert i stil med nordiske flaggene. Bevegelsen for en fullstendig løsrivelse fra Danmark er fortsatt svak.
Utenrikspolitikken som tidligere ble håndtert av Danmark er nå overlatt delvis til selvstyret. Etter at Grønland forlot EU har landet signert avtaler med flere mindre organisasjoner, blant annet med Island og Færøyene og inuittbefolkningene i Canada og Russland. Landet var også en av grunnleggerne for miljøorganisasjonen, Rådet for arktiske spørsmål, Arctic Council (AC) i 1996. Avtalen mellom Danmark og USA fra 1951 ble omarbeidet for å inkludere et selvstyrt Grønland. I 1999–2003 forslo selvstyret at Grønland skulle ha som mål at Thule Air base skulle bli en internasjonal overvåkings- og satellittstasjon underlagt Forente nasjoner (FN).
Moderne teknologi har gjort Grønland mer tilgjengelig, ikke minst grunnet luftfart, men hovedstaden Nuuk (Godthåb) mangler fortsatt en internasjonal flyplass. Fjernsynssendinger begynte i 1982.


Steel City-derby.
Steel City derby er betegnelsen for en fotballkamp mellom Sheffield United og Sheffield Wednesday som begge kommer fra Sheffield i England som blir kalt for «"The steel city"» på grunn av sin stålproduksjon. Det første "Steel City derby" ble spilt 16. oktober 1893 og har siden da blitt spilt 127 ganger.
Resultater.
Mesteparten av kampene har blitt spilt i det øvre divisjonsystemet i England men de har bar en sesong som de delte i på nivå 4 i England. Bare tre av kampene har endt målløse.
Sheffield Wednesday har en dårlig statistikk på Bramall Lane de har ikke vunnet der siden 1967. Sheffield Uniteds største seier over rivalene er 7-3 i 1951. Sheffield Wednesdays største seier er 4-0 i 1979.


Husflid.
Husflid er et mangfoldig begrep. Det brukes i dagligtale oftest om produksjon og produkter utført med de gamle teknikkene som har gått i arv fra bondesamfunnets sjølbergingsøkonomi. Mange vil knytte begrepet til husflidsbevegelsen på 1900-tallet og husflidsutsalgene som de mange husflidsforeningene tok initiativet til. I dag kan vi si at husflid forener tradisjon, håndverksteknikker, materialforståelse, estetikk, kvalitet og skaperglede. Dagens husflid er langt på vei en hjemmeindustri, preget av lekker design.
Begrepet "husflid" er forholdsvis ungt. Det skal være brukt første gang i dansk språk omkring år 1800, og på norsk grunn av Henrik Wergeland ca. 1830. Begrepet har sannsynligvis oppstått som en reaksjon på de første industriproduktene som fortrengte produksjon innenfor husholdets egen ramme. Før dette var husflid selvfølgelige gjøremål innen hjemmet. Husflid og sjølberging var hovedelementer i norsk husholdsøkonomi fra forhistorisk tid fram til 1800-tallet.
Husflidens teknikker hørte med til de ferdigheter folk flest måtte kunne for å klare seg. Husflid var noe både menn og kvinner i bondesamfunnet måtte kunne, men teknikkene var forskjellige. Allsidighet var en selvfølgelighet når sjølberging var motivasjonen for produksjon. Det betyr at produsenten i mange tilfelle fulgte hele produksjonsgangen, fra utvelgelse av råvarer, til det ferdige produktet taes i bruk. En slik produksjon ga innsikt, og i mange tilfelle gode kvalitetsprodukter.
Samfunnsforskeren Eilert Sundt satte husfliden inn i en økonomisk og sosial sammenheng gjennom utgivelsen av boken Husfliden i Norge i 1867.
I våre mest gammeldagse bygder, skriver Sundt, kan man glede seg over en husflid som fyller hver ledige stund mellom hovedarbeidene og sysselsetter hver hånd i familien. Sjølberging var målet. Bonden var sin egen smed, garver og skomaker, bondekona spant, farget, vevde og sydde til hele familien. Torsken på Senja var en slik gammeldags bygd. Alle mannfolk var fiskere, de fleste hadde små gårder, og det fantes ikke håndverkere i bygda. Den opprinnelige husfliden trivdes best på slike steder som Torsken, med spredt bebyggelse og lang vei til nærmeste by.
Eilert Sundt la han fram et program for å etablere husflid som egen næring. I kjølvannet av hans virksomhet fulgte husflidsbevegelsen fra 1880-årene, parallelt med de første friluftsmuseene og borgerskapets oppdagelse av bondekulturen. Husflidsbevegelsen var i sin første tid en ideologisk bevegelse, målet var å formidle husflidsprodukter fra en fattig almue i utkantnorge til en kjøpedyktig kundekrets i byene.


Khalid av Saudi-Arabia.
Khalid bin Abdul Aziz (arabisk: خالد بن عبد العزيز; født 1912, død 13. juni 1982) var konge av Saudi-Arabia fra attentatet mot Kong Faisal i 1975 inntil hans egen død i 1982. Khalid var kronet kronprins i 1965 etter at hans eldre bror (og eneste helbror) Muhammad bin Abdul Aziz sa fra seg en plass i arverekken. Grunnen til at broren frasa seg rollen var manglende interesse for politikk og hvordan landet skulle styres. For i Saudi-Arabia er det absolutt monarki som vil si at kongen bestemmer alt.


James Milner.
James Philip Milner (født 4. januar 1986 i Leeds) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Premier League-klubben Manchester City.
Han har tidligere spilt for Leeds United og Newcastle United, og har vært på utlån hos Swindon Town og Aston Villa. Landslaget han spiller på er England. For England har han spilt siden 2009, og han har også 46 kamper og 9 mål for England U21 som han spilte for fra 2004-2009. 18. august 2010 skrev han under for Manchester City, som en del av avtalen skal Stephen Ireland gå motsatt vei.


Northern Premier League First Division.
Northern Premier League First Division, også kjent som Unibond First Division er en liga som dekker Nord-England. Ligaen er nivå 4 (eller level 7) i National League System, eller nivå 2 i Northern Premier League bak Northern Premier League Premier Division.
Vinnerlaget sammen med vinnerene av playoffen mellom lagene fra andre til femte plass, får rykke opp til nivå 3 som vanligvis er Northern Premier League Premier Division. De to nederste lagene rykker ned til en av de mange avdelingene på nivå 5.
Northern Premier League First Division ble opprettet i 1988.


Shiraz.
Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia).
Den ligger 1486 meter over havet, i Zagros-fjellene, og er hovedstaden i provinsen Fars. Byen har en befolkning på 1 255 955 i 2005.
Shiraz er en antikk by og har gjennom sin historie vært hovedstaden for Iran ved flere anledninger.
Sist gang var den hovedstaden for Persia gjennom Zand dynasti fra 1750 fremtil 1781 og hovedstaden for sør Iran fra 1781 fremtil 1794, også i korte trekk gjennom Saffavid perioden.
Den er kjent som poesi- og roserbyen. Den har et moderat klima og har vært det regionale handelssenter for mer enn tusen år.
Baha'i-troens historie går tilbake til Shiraz i 1844, hvor Báb, grunnleggeren til Babi-bevegelsen traff Mulla Husein under Quránporten "Darvazeh Qurán" Qur’ān Gate (Persisk: دروازه قرآن, Darvāzeh Ghor'ān) til Shiraz.


Feisal av Saudi-Arabia.
Feisal bin Abdelaziz Al Saud (født 1903 eller 1906 i Riyadh, død 25. mars 1975) (arabisk: فيصل بن عبدالعزيز آل سعود) var konge av Saudi-Arabia fra 1964 til 1975. I sin tid som konge har han blitt tilagt æren for å ha reddet landets finanser og gjennomført nødvendige moderniseringsprosjekter, samt flere viktige reformer. Hans utenrikspolitiske temaer var pan-Islamisme, anti-kommunisme, og anti-sionisme.
Bakgrunn.
Født i Riyadh som tredje sønn av Saudi-Arabias grunnlegger og første konge, Ibn Saud. Feisals mor var Tarfa bint Abdullah ibn Abd al-Latif Aal ash-Shaykh, som Ibn Saud hadde giftet seg med i 1902 etter å ha erobret Riyadh. Hun var en fjern slektning av Muhammad ibn Abd Al-Wahhab (Wahhabismens far), og hennes far var en av Ibn Sauds religiøse lærere og rådgivere. Som en av Ibn Sauds eldste sønner, fikk Feisal en rekke politiske verv i Kongens kamp med å konsolidere kontroll over Arabia. I 1925 var han kommandør over en gruppe Saudi-loyalister som vant en avgjørende seier i regionen Hijaz. Som takk ble han det etterfølgende år utnevnt som guvernør over Hijaz. Etter at det nye Saudi-Arabiske kongedømmet ble opprettet i 1932, ble han av sin far utnevnt til utenriksminister, en posisjon han hadde til sin død. Han hadde også kommandoen over en del av den Saudi-Arabiske hær som førte en kortvarig krig mot Jemen i 1934.
Som Kronprins og Statsminister.
Ble utnevnt til kronprins da hans eldre bror, Saud av Saudi-Arabia, tok over som konge i 1953. Saud ble raskt upopulær på grunn av sitt lemfeldige økonomiske forbruk, som blant annet innbefattet bygging av flere kongelige praktbygg. Dette førte til at både eldre medlemmer av familien og det religiøse lederskapet fryktet at han ville drive landet inn i konkurs. De tvang ham derfor i 1958 til å utnevne Feisal til statsminister. Han la om den økonomiske kursen og satte straks en stopper for det høye forbruket i et forsøk på å redde landet fra økonomisk kollaps. En økonomisk politikk som skulle bli en av hans kjennetegn.
En maktkamp mellom de to senere førte til at Feisal trakk seg som statsminister. Feisal klarte imidlertid å samle nok støtte slik at han kunne inntre som statsminister igjen i 1962. Det var på denne tiden at Feisal fikk rykte på seg for å være en reformist og en moderniseringsfigur. Han introduserte blant annet utdanning for kvinner og jenter, dette til tross for motstand fra det konservative presteskapet. I et kompromiss gikk han imidlertid med på at undervisningsmaterialet først skulle gjennomgås av det religiøse lederskapet.
Han avskaffet også formelt slaveriet på denne tid, og etablerte landets første tv-stasjon i 1963 (selv om det ikke ble sendinger før to år senere). Moderniseringsreformen førte til protester fra det konservative presteskapet, men Feisal forsikret dem om at islamske dyder som moderasjon skulle observeres strengt, og at tv-sendingene i betydelig grad skulle ha et religiøst innhold.
Maktkampen med Saud.
Maktkampen med Saud fortsatte imidlertid også i denne perioden. Da Saud i 1963 ble syk, og derfor fraværende, utnyttet Feisal situasjonen til å samle seg strategisk viktig støtte blant de militære. Han byttet Saud-lojale i viktige posisjoner med prinser som var lojale til ham selv, slik som sin bror Abdullah, som ble leder for Nasjonal Garden. Under Sauds tilbakekomst, krevde Feisal å bli gjort til regent og at Saud bare skulle ha en sermonielle rolle som Konge. Han hadde da skaffet seg avgjørende støtte hos de geistlige, inkludert stor-muftien i Saudi-Arabia, som oppfordret Saud til å etterkomme Feisals krav. Saud nektet og prøvde i stedet å ta tilbake makten. Noe som førte til at Feisal gav Nasjonal Garden ordre om å omringe Sauds palass. Saud gav til slutt opp og godtok en kongefunksjon som var tappet for reel makt. Den 4. mars 1964 ble Feisal gjort til regent. Et møte blant de eldste i kongefamilien samt de øverste geistlige ble holdt senere på året. Møte resulterte i et krav om at Saud også måtte abdisere fra tronen, til fordel for Feisal. Saud, som nå var ribbet for makt og støtte, godtok kravet. Feisal ble innsatt som konge den 2. november 1964, like etter dro Saud til Sveits og senere til Hellas hvor han døde i 1969.
Konge i Saudi Arabia.
Selv om Feisal nå var konge betraktet han restureringen av landets finansielle situasjon som en hovedprioritet. I løpet av de neste årene fortsatte han sin konservative linje i den økonomiske politikk for å balansere budsjettet. Omsider ble målene nådd, godt hjulpet av en økende oljeproduksjon. Den bedrede finansielle situasjonen gjorde det mulig for Feisal å sette i gang flere reformer og moderniseringsprosjekter i landet.
Flere universiteter ble etablert og utvidet under hans periode, og han sendte en stor andel studenter til utenlandske universiteter, spesielt til USA. Studenter som senere skulle fylle viktige offentlige poster i landet. Mange av landets ministerium, statlige etater og velferdsprogram ble startet under Feisals styre, og han investerte mye i infrastruktur. Han innførte også subsidier til jordbruk og industri. Videre la han grunnen for dagens administrative regioner, og la grunnlaget for et moderne velferdssystem. Etablerte i 1970 et justisdepartement. Iverksatte også landets første «femårsplan» for økonomisk utvikling.
TV-sendiger ble offisielt startet i 1965. I 1966 gikk en fanatisk nevø av Feisal til angrep på det nyetablerte hovedkvarteret til Saudi-Arabias stats-tv, men han ble skutt og drept av sikkerhetsvakter. Angriperen var bror til Feisals fremtidige drapsmann, og det er antatt at dette var motivet bak drapet på Feisal i 1975. Til tross for protester fra konservative saudiere fortsatte han sitt moderniseringsprosjekt, men sørget alltid for å gjøre det innenfor akseptable islamske termer.
På 1950- og 1960-tallet var det mange kupp i verden. Av disse var det Muammar al-Gadafis kupp i 1969 i Libya han fryktet mest. Dette på grunn av likhetstrekkene mellom de to landene når det kom til geografi og demografi (en beskjeden befolkningsmengde boende på et stort ørkenpreget område). Som et resultat av dette bygde han opp et sofistikert sikkerhetsapparat og slo hardt ned på dissidenter. Som med alt annet, rettferdiggjorde Feisal disse handlingene med islamske termer. Tidlig i sin periode som hersker, når konfrontert med kravene om en skriftlig grunnlov, svarte han at Koranen er vår grunnlov. I 1969 beordret han arrestasjonen av flere hundre militær-offiserer med påskudd om at et kupp var under planlegging. Arrestasjonene ble muligens basert på et tips fra amerikanske etterretning, men det ble aldri slått fast hvor reell kupp-planen var. Feisal slo også ned på protester fra arbeidere ansatt i det internasjonale oljeselskapet Aramco, og forbød fagforeninger i 1965. Som en kompensasjon innførte han større rettigheter for saudiske arbeidere. Han introduserte også pensjonssystem og forsikringsprogrammer for arbeiderne, til tross for protester fra det konservative presteskapet.
Utenrikspolitisk.
Som konge videreførte Feisal de nære relasjonene som hans far opprettet overfor USA, og var avhengig av dem for kjøp av våpen og trening av de militære. Han var også anti-kommunistisk og avviste enhver forbindelse med Sovjet Unionen og andre kommunistiske stater. Han fant ikke islam og kommunisme forenelig med hverandre, og han assosierte også kommunisme med sionisme, som han også skarpt kritiserte.
Feisal støttet også monarkisme og andre konservative bevegelser i den arabiske verden. Ved å promotere pan-Islamisme som et alternativ, forsøkte han å demme opp for sosialisme og arabisk nasjonalisme. Han engasjerte seg også i en propaganda- og medie-krig med Egypts pan-arabiske leder Nasser. Feisal avviste imidlertid ikke pan-arabismen helt og tok til orde for solidaritet mellom arabiske land.
Med Nassers død i 1970 ble Feisal drevet nærmere Egypts nye leder Anwar Sadat, som planla å bryte med Sovjet Unionen og søke nærmere forbindelser med USA. Under Yom Kippur-krigen i 1973 (mellom Egypt og Israel) trakk Feisal saudisk olje vekk fra verdensmarkedet, i protest over den vestlige verdens støtte til Israel. Dette førte til en mangedobling av prisen på olje i verdensmarkedet og var hovedårsaken til den mye omtalte Oljekrisen i 1973. Denne handlingen gav ham stor prestisje i mange arabiske og muslimske land. Handlingen medførte også til at han i 1974 av Time Magazine ble kåret til "The Man og the Year". Den økonomiske krisen i resten av verden medførte derimot en økonomisk boom for Saudi-Arabia. Noe som gjorde det mulig for Feisal å øke støtten og subsidiene til Egypt, Syria og organisasjonen PLO. Det er en relativt utbredt oppfatning den dag i dag i Saudi-Arabia og den arabiske verden at olje-boikotten var den egentlige årsaken til at han ble myrdet og at krefter i Den vestlige verden stod bak.
Som leder for verdens viktigste oljeprodusent hadde kong Feisal en enorm politisk og økonomisk makt.
Feisal knyttet også nære utenrikspolitiske bånd til Pakistan, hvor han fremdeles er populær. Pakistans tredje største by ble i 1979 oppkalt etter ham Faisalabad ("Feisals by"). I tillegg ble en moské i Islamabad (Faisal Mosque), en større motorvei i Karachi (Shahrah-e-Faisal) og et bebygd område ved Karachi Lufthavn (Shah Faisal Colony) oppkalt eter ham.
Attentatet.
Den 25. mars 1975 ble Feisal skutt ned å drept på kloss hold av sin halvbrors sønn, Faisal bin Musad, som nettopp hadde kommet hjem fra USA. Drapet fant sted ved en såkalt "majlis", et stevne hvor kongen åpner sitt hjem for å høre på disputter mellom borgere.
Prins Faisal Bin Musad ble arrestert rett etterpå og offisielt erklært som sinnssyk. Han ble senere funnet skyldig i kongedrap og halshogget offentlig i Riyadh i 1975.
Feisal ble etterfulgt av sin halvbror Khalid.
Familien.
Feisals sønner har hatt og har fremdeles viktige posisjoner innen den Saudi-Arabiske regjeringen. Hans sønn, Prins Khalid var guvernør av Asir-provinsen i over 30 år før han ble guvernør i Makkah-provinsen i 2007. En annen sønn, Saud Al-Faisal, har vært utenriksminister siden 1975. En tredje sønn, Turki bin Faisal Al Saud har tjenestegjort som leder for den saudiske etterretningstjenesten, ambassadør i Storbritannia, og senere ambassadør i USA.
Feisal giftet seg flere ganger, men hans mest prominente kone var Iffat Al-Thuniyyan, født og oppvokst i Tyrkia. En etterkommer av Al Saud klanen som ble ble bortført til Istanbul av Ottomanske styrker i 1818. Hun regnes for å ha vært en påvirkningskraft for mange av reformene til Feisal.
Feisals datter Haifa, er gift med hans nevø Bandar ibn Sultan.
Etter hans død opprettet familien King Faisal Foundation.


Georg Prahl Harbitz.
Georg Prahl Harbitz (født 26. juni 1802 i Haus prestegjeld, Osterøy, død 22. november 1889 på Abbediengen, Vestre Aker) var en norsk geistlig og politiker. Han var stortingsrepresentant 1836–1869 og stortingspresident 1848–1869. Han var den første ordføreren i Askvoll kommune, fra 1837 til 1839.
Biografi.
Hans far, gjestgiver Nils Harbitz, var trolig tysk eller hollandsk og døde i 1808. Enken Elisabet Christine Ibsen som skal ha danske aner, ble sittende i svært trange kår. Sognepresten i Haus, Johan Kiøbke Meyer, tok seg først av ham, siden kom han til familien Prahl i Bergen. De satte ham inn på realskolen for at han skulle bli handelsmann. Vicekonrektor Johan Winding mente han heller burde studere, og leste med ham privat slik at han kom inn på latinskolen. I 1821 ble han student med haud, tok anneneksamen 1824 med laud, 1825 embedseksamen med haud, men laud ved praktiske prøver.
I tiden 1820–1830 var det mangel på prester. Selv med annen karakter hadde Harbitz valg mellom flere kall, og valget falt på Askvoll.
I 1839 døde hans hustru Mariken Hof, og siden forble han enkemann. Etter sin kones død ble han forflyttet til Slidre i Valdres. I 1847 søker han seg til garnisonprestembedet i Kristiania, men valgte snart å dra tilbake til Slidre, da hans stortingsvirksomhet skapte misstemning i denne tildels strengt konservative menighet. Inntektene i den nyopprettede Vestre Slidre menighet var små og uteble ofte. I 1852 ble han utnevnt sogneprest til Nøtterøy, et kall han hadde i 27 år. Han fikk innvilget avskjed i desember 1878, men bestyrte kallet frem til april 1879. Han flyttet så til sin sønn Gotfred Christian Bohr Harbitz på Abbediengen i Veste Aker.
Ved markering av hans 50 års karriere som prest 31. mai 1876, hedret Nøtterøy og Tjøme ham ved å opprette legater som bar hans navn. President Harbitz' gate på Frogner i Oslo er oppkalt etter Georg Prahl Harbitz.
Han var innehaver av "Storkors" av St. Olavs orden og den svenske Nordstjerneordenen.


Saud av Saudi-Arabia.
Saud bin Abdul Aziz (født 15. januar 1902 – død 23. februar 1969) (Arabisk: سعود بن عبد العزيز) var konge av Saudi-Arabia fra 1953 til 2. november 1964. Han var konge sammen med sin halvbror Faisal, helt til halvbroren tok over for fullt.


Ibn Saud av Saudi-Arabia.
`Abd al-`Azīz bin Abd al-Rahmad Āl Sa`ūd (født 20. november 1876 i Riyadh, død 9. november 1953 i Taif) (arabisk: عبدالعزيز آل سعود) var den første monarken av Saudi-Arabia. Han var også kjent for sine mange forskjellige former av navnet. Inkludert Ibn Sa`ūd. Han giftet seg med 22 kvinner og fikk 63 barn, av dem var det 36 gutter og 27 jenter.
Ibn Saud ble født i 1876 i Riyadh, og døde i 1953. Hans etterfølger var hans eldste sønn Saud som overtok makten i 1953.
I 1926 ble Abdulaziz proklamert konge av Hijaz, og deretter av Najd i 1928. Han forente begge regionene og ble utnevnt til monark av Saudi Arabia den 22. september 1932. Siden det har Saudi Arabia blitt kalt opp etter kongefamilien Al Saud.
Familie.
Ibn Sauds mor kom fra klanen Al-Sudairi og het Sarah.
Tallet på hvor mange barn Kong Abdulaziz egentlig fikk er ukjent.


George Villiers, 1. hertug av Buckingham.
George Villiers (født 28. august 1592, død 23. august 1628) var første hertug av Buckingham og en av favorittene til Jakob I av England og VI av Skottland. Han regnes for å være blant de hoffmedlemmer som har mottatt flest æresbevisninger og belønninger noensinne.
Tidlig liv.
Villiers ble født i Brooksby i Leicestershire. Faren var den lavadelige sir George Villiers, og moren var Mary, datter av Anthony Beaumont fra Glenfield i Leicestershire. Hun ble tidlig enke, og sendte sin sønn til Frankrike sammen med sir John Eliot for å få ham utdannet for virke ved hoffet.
Denne utdannelsen passet ham godt. Villiers var en god danser og fekter, og lærte seg en del fransk. I august 1614 ble han introdusert for kongen, i det håp at kongen ville like ham.
Livet ved hoffet.
Kongen skal straks ha fått en dyp kjærlighet til gutten, og kalte Villiers for sitt «søte barn og hustru». Kjærligheten ble gjengjeldt, og Villiers skrev til Jakob I: «Jeg elsker selvsagt din person så høyt, og forguder alle andre sider ved deg, som er mer enn noen enkelt mann noengang har hatt» og «jeg ønsker å leve i denne verden bare for sin skyld». Han fikk støtte fra fiender av den daværende favoritten, Robert Carr, 1. jarl av Somerset. Etter Overburyaffæren falt Somerset i unåde, og Villiers tok raskt hans plass.
Under kongens patronat utviklet han seg sterkt. I 1615 ble Villier slått til ridder som "Gentleman of the Bedchamber", og han gikk raskt gjennom adelstitlene. I 1616 ble han baron Whaddon og vicomte Villiers, i 1617 jarl av Buckingham, i 1618 marki av Buckingham og tilslutt i 1623 jarl av Coventry og hertug av Buckingham. På grunn av uttynningen i adelskalenderen som hadde funnet sted etter Tudortiden ble han dermed den høyest rangerte adelsmann utenfor kongefamilien. Blant andre titler han hadde var Master of the Horse, Lord High Admiral, Lord Warden of the Cinque Ports, samt at han var stattholder i flere grevskap.
Ekteskap.
Den 16. mai 1620 giftet Villiers seg med lady Katherine Manners, datteren til Francis Manner, 6. jarl av Rutland. Hennes far protesterte mot ekteskapet, noe Villiers forsøkte å veie opp for blant annet gjennom å gi innbringende kongelige monopoler til hennes familie. Parlamentet begynte å etterforske misbruk av monopoler i 1621, og Villiers tok raskt Parlamentets side for å forhindre sanksjoner mot ham selv.
Utenriksaffærer.
I 1623 fulgte Buckingham Charles, prins av Wales (senere Karl I av England) til Spania for å finne en hustru til ham. De forsøkte å få ham gift med infanta Maria. Ekteskapsforhandlingene strandet da hennes far, Filip III, krevde at Charles måtte konvertere til katolisismen. Buckingham skal ha vært svært kradss under forhandlingene, og hadde fornærmet sin spanske motpart så kraftig at den spanske ambassaføren bad Parlamentet om å få ham henrettet for sin oppførsel i Madrid. Men Buckingham sikret seg raskt popularitet da han kom hjem, ved å oppfordre til krig mot Spania. I 1624 lyktes han med å forhandle frem en avtale om ekteskap mellom tronarvingen og Henrietta Maria av Frankrike. Dette ble ikke tatt godt imot i England, ettersom hun var katolikk. Året etter sank hans popularitet ytterligere da han fikk skylden for den mislykkende von Mansfeld-ekspedisjonen for å ta tilbake Pfalz. Hans synkende popularitet betydde dog lite på det tidspunkt, ettersom prinsen av Wales tok tronen som Karl I. Buckingham var den eneste av Jakob Is hoffmedlemmer som beholdt sin posisjon under den nye kongen.
Buckingham ble satt til å lede en ekspedisjon for å gjenta sir Francis Drakes bragd: Å ta den spanske marinens hovedhavn i Cádiz og brenne flåten. Planen var taktisk god; man skulle stige i land lenger opp langs kysten, og marsjere inn i byen. Men styrkene var dårlig bevæpnet, dårlig trent og hadde dårlig disiplin. Da de fant et vinlager ble de rett og slett fulle, og angrepet måtte avbrytes. Den engelske hæren holdt en kort periode en liten havn lenger ned langs kysten, men ble så tatt ombord i skipene igjen.
Han ble så sendt vestover for å avskjære den spanske sølvflåten. Spanjolene fikk nyss om planene, og unngikk enkelt bakholdet som var planlagt. Buckinghams flåte gikk tom for mat og rent vann, og med mannskap som var syke og døende av sult og sykdom komk flåten seg såvidt tilbake til England i skam.
Det neste oppdraget var å forhandle med den franske regenten, kardinal Richelieu. Kardinalen skulle få støtte fra engelske skip i sin kamp mot hugenottene, mens England skulle få fransk støtte i kampen mot de spanske styrkene som okkuperte Pfalz. Dette kom ikke til noe, og Parlamentet var svært opprørt over tanken på at engelske protestanter skulle hjelpe kardinalen å kjempe mot franske protestanter. Dette styrket hos mange frykten for krypto-katolisisme ved hoffet.
Parlamentet førsøkte å stille Buckingham for retten på grunn av Cádiz-ekspedisjonen, men kongen oppløste forsamlingen før de kunne gjennomføre dette. Buckingham sørget for å få erklært krig mot Frankrike, noe som førte til at England var i konflikt med både huset Bourbon og huset Habsburg, to av de sterkeste dynastiene i Europa.
Død.
I 1627 ledet Buckingham en ny ekspedisjon til Frankrike, denne gang for å unnsette hugenottene som var beleiret i La Rochelle. Han mistet 4000 av en styrke på 7000 mann. I 1628 var han i ferd med å organisere et nytt forsøk, men den 23. august ble han stukket ned og drept i Portsmouth av John Felton, en marineoffiser. Drapet skjedde på grunn av en personlig konflikt mellom de to. Felton ble hengt for drapet i november.
Hertugen ble stedt til hvile i Westminster Abbey.
Buckingham 2-01


Ali av Hijaz.
Ali bin Hussein (født 1879, død 1935) var konge av Hijaz og Sharif av Mekka fra oktober 1924 til desember 1925. Han var den eldste sønnen til Hussein bin Ali, Sharif av Mekka, den første kongen av Hijaz.


Hussein bin Ali, Sharif av Mekka.
Hussein bin Ali, Sharif av Mekka (Husayn ibn Ali) (født 1852, død 1931) (arabisk: حسین بن علی), var konge av Hijaz. Han var det fra 1918 til 1924 da han ble slått av Ibn Saud, og han ble tvunget til å abdisere tronen til sin eldste sønn: Ali bin Hussein. (Ibn Saud overtok tronen fra Ali bin Hussein i 1925.)


Nedre Glomma.
Nedre Glomma er et interkommunalt samarbeidsområde og distrikt i den sørlige delen av Østfold fylke som omfatter de tre kommunene Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg. Distriktet som helhet har et areal på 783 kvadratkilometer og 129 147 innbyggere (1. juli 2009), og ligger ved utløpet av landets lengste elv, Glomma.
Tettstedet Sarpsborg utgjør landets femte største sammenhengende tettstedsbebyggelse med 101 698 innbyggere (1. januar 2009) som fordeler seg på de to byene.


Astrid Folstad.
Astrid Folstad Risan (født 31. mai 1932, død 21. januar 2009) var en norsk skuespiller.
Hun debuterte på Nationaltheateret i 1955, og spilte 90 roller der fram til 2003. Hun var gift med skuespiller Knut Risan.
Eksterne lenker.
Folstad, Astrid


FNs tusenårsmål.
Tusenårsmålene (Millennium Development Goals) er FNs oppskrift på hvordan man skal bekjempe fattigdom i verden. Tusenårsmålene har åtte felles mål, som FN skal få til innen 2015. Tusenårsmålene er et barn av Tusenårserklæringen som ble vedtatt på det store Tusenårstoppmøtet (Millennium Summit) i 2000. Tusenårsmålene er en oppsummering av mange toppmøter som fant sted i regi av FN på 90-tallet. Alle medlemslandene i FN skrev under på Tusenårserklæringen. Tusenårsmålene representerer noe nytt fordi de er konkrete, tidsbestemte og målbare. Målene er en viktig rettesnor for nasjonale myndigheter, FN og andre organisasjoner som jobber for å redusere fattigdommen i verden.
Tusenårsmålene består av åtte mål med 18 delmål og 48 indikatorer, som gjør målene målbare. Det overordnede målet er mål nummer 1: Halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen.
De åtte Tusenårsmålene.
1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer
8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling


Sarpefossen.
Sarpefossen (også "Sarpsfossen") er blitt et varemerke for Sarpsborg, ikke minst på grunn av dens betydning for byens industrireising. På grunn av den store vannføringen har Sarpefossen også en interessant historie – som kraftkilde, som naturfenomen og også som gammelt rettersted.
Sarpefossen er Europas største foss,
med en normal vannføring på 577 kubikkmeter per sekund.
Både Rhinfallet i Sveits (250 kubikkmeter i snitt) og Dettifoss på Island (200-500 kubikkmeter) markedsfører seg som Europas største foss, men Sarpefossen har altså en større vannføring.
I fossen er det installert tre vannkraftverk med mer enn 142 MW produksjonskapasitet: Sarp kraftverk (80 MW) og Hafslund kraftverk (31 MW) på østsiden og bedriftskraftverket Borregaard kraftverk (31 MW før utvidelsen i 2009) på vestsiden av fossen.
Historie.
Det første stryket ble dannet for ca 4 000 år siden, men var tidlig svært liten, og først etter som fjellterskelen ble løftet høyere i forhold til havet som følge av landhevingen, økte også fossens fall. Rundt Kristi fødsel skal fallet ha vært på rundt 15 meter, det hadde steget til omtrent 20 meter da Olav Haraldsson etablerte sitt sete her, mens det idag er på snaut 23 meter – målt i forhold til havnivået. I Sandesund, et stykke nedenfor fossen, er nivået 1,5 moh.
Sarpefossen, den gang hetende "Sarpr", var direkte årsak til at Norges konge Olav Haraldsson i 1016 grunnla landets nye hovedstad Borg. Han seilte opp Glomma, men kunne ikke passere den mektige fossen med alle langskipene. Det var også fossen som ga byen dens nye navn, den gang Borg ble byttet ut med Sarpsborg.
Et vendepunkt i fossens historie kom i jula 1312. Da ga kong Håkon Magnusson storgodset Borregård til sin svigersønn Havtore Jonsson, og med gaven fulgte eiendomsretten til fossen, og samtidig et pålegg om å anlegge møllebruk. Det hevdes forøvrig av historieskrivere at Olav Haraldsson lot bygge ei kvern i fossen, for teknikken var kjent på hans tid, og han hadde mange munner å mette. Fossen som kraftkilde ble etter hvert stadig mer ettertraktet.
Alt fra 1490 finnes bevis for at det fra Sarpsborg ble utført tømmer til Holland. Andre eksportvarer fra Sarpsborg og området nedenfor fossen, var tømmer, huder, skinn og talg. Inn til Sarpsborg, fra Rostock, Stralsund og Flensburg, kom det øl.
Den verste ulykken i historien skjedde i natt til 6. februar (nøyaktig dato er noe usikker) 1702 da Borregaard raste i fossen med 14 mennesker og 200 dyr. Det var bare godseier Jens Werenskiold, hans hustru, sønnen og hovmesteren som nesten ved et under reddet seg. Det var fordi ei gravid kvinne på godset følte seg uvel og tilkalte jordmor at ulykken ble oppdaget. Da jordmora kom så hun at bakken begynte å sprekke, og fikk varslet hovmesteren.
Kongenes foss.
Fossen ble også kjent på mer fredelige måter. Blant annet gjennom kongebesøkene. Enevoldskonger til tross måtte de for skams skyld en gang i løpet av sin regjeringstid besøke Norge, og da måtte «Sarpen» beskues. Den første som kom skal ha vært Christian I, men offisielt var hans navnebror Christian V den første, i 1685. Til hans ære ble det reist et mastetre på «Kongehøien» ved Hafslund hovedgård. Dette ble tradisjon, for da kong Frederik IV etter å ha «beseet dette store Vandfald og Navnkundige Sarp» i 1704, ble det satt opp nok et mastetre. Den neste som fikk et slikt spesielt minnesmerke var Christian VI, i 1733. Kronprins Frederik fikk oppleve fossen den 24. juni 1788, klokka to om ettermiddagen, nærmere bestemt, og han fikk sin mast reist. Det fikk samtidig også prinsesse Lovise da hun besøkte Hafslund og fossen i 1773.
Mastetrærne fikk føle tidens tann, og da statsråd Rosenkrantz eide godset tok han initiativ til å bygge en paviljong med form av et søyletempel på det samme stedet. Inne i den runde kuppelen ble de mange kongenavnene skrevet. Også navnene til Karl XV, Oscar II og Karl Johans gemalinne, dronning Desideria, som besøkte Hafslund flere ganger. Paviljongen sto på «Kongehøien» fram til 1904 da søylene hadde råtnet og truet med å slippe kuppelen. Men i 1930-åra ble en kopi av den gamle paviljongen reist i hagen, og tradisjonen er gjenopptatt. I dag står det å lese, med malte bokstaver, på den nederste delen av kuppelen: Christiano Qvinto, Friderico Qvarto, Lovisoe, Christiano Sexto, Friderico Qvinto, Friderico Sexto, Marioe Sophioe Fridericoe og Eugenioe. Høyere oppe i kuppelen står det: Carolo XIV, Desideria, Oscaro I, Carolo XV, Oscaro II, Haakon VII og Olav V. Det siste navnet som er malt inn er Harald V.
Malernes foss.
Med kongene fulgte kunstmalerne. Jacob Coning var den første. Han var kongelig hoffmaler hos Christian V, og etter sin store Norgesreise ga han Coning i oppdrag å skildre Sarpefossen. Det var i 1700. Etter ham finnes to malerier av fossen med Hafslund i bakgrunnen. Det ene tilhører Nasjonalgalleriet, det andre finnes i en kopi ved Borgarsyssel Museum. Fossen skildres ikke så voldsomt som andre gjorde etter ham, men like fullt har det førstnevnte bildet en tekst bak som lyder: «disess weit berühmte Wasser SARP besichtiget und nach dem leben lassen abzeignen».


«Eidsvold» (panserskip) (1901–1940).
«Eidsvold» var et panserskip av Eidsvold-klassen. Skipet ble sjøsatt i 1900 og satt i tjeneste i 1901.
«Eidsvold» og søsterskipet «Norge» lå ved havn i Narvik da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Skipet hadde akkurat lettet anker da det ble møtt av tyske krigsskip som angrep Norge i det tyskerne kalte Operasjon Weserübung. En tysk forhandler ba om at skipet ble overlatt til tyskerne da han sa at de var kommet som venner. Etter å ha rådført seg med skipssjefen på «Norge» gjorde kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch skipet klar til kamp. Imidlertid ble forberedelsen til dette observert av tyskerne, og «Eidsvold» ble truffet av tre torpedoer fra det tyske skipet «Wilhelm Heidkamp» før hun selv rakk å åpne ild. «Eidsvold» med 175 mann gikk ned, bare seks av dem overlevde.
Andre kilder sier at åtte overlevde. Dette var innledningen til slaget om Narvik.
Kilder.
Michael Tamelander og Niklas Zetterling: "Niende april: Nazi-Tysklands invasjon av Norge" Svensk militærstudie med forord av Hans Fredrik Dahl. ISBN 82-430-0191-3


Styggedalsbreen.
Styggedalsbreen er en isbre i Hurrungane i Jotunheimen. Breen ligger øst for Skagastølstindane i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke.


Jervvassbreen.
Jervvassbreen er en isbre i Hurrungane i Jotunheimen. Den ligger nord for Store Styggedalstind og Jervvasstind.


Store Austanbotntind.
Store Austanbotntind, 2203 moh. er den høyeste toppen vest i Hurrungane, Jotunheimen. Toppen ligger på en fjellrygg med Søre Austanbotntind i sør og Vestre Austanbotntind i vest.
Bestigning av toppen via normal vei gir lett klatring, men innebærer passering av utsatt snøfelt og krever normalt klatreerfaring.
Toppen ligger på kommunegrensen mellom Luster og Årdal.


Dyvekes vei (Oslo).
Dyvekes vei (2) er en vei i Gamlebyen i bydel Gamle Oslo. Den vest-østgående veistumpen går fra St. Halvards gate over jernbanen via Dyvekes bru og fortsetter som Konows gate fra og med området ved trafikkmaskina i Lodalen. Dyvekes vei er formelt en lokalvei, men har ingen lokale kvaliteter. Den er fullt og helt en gjennomfartsåre uten innkjøring fra lokalveiene omkring. I motsetning til de øvrige veifarene i området, er Dyvekes vei av nyere dato. Motorveistumpen er oppkalt etter Christian IIs elskerinne, Dyveke Sigbrittsdatter, som forøvrig aldri har bodd i området.
Historikk.
Dyveks vei, som ble påbegynt og navnsatt i 1914, var først framført til smeltepunktet med Konows gate mot slutten av 1930-tallet. Veien var fra første dag tenkt og anlagt som del av et lenger motorveistrekk fra det sentrale Oslo og østover. I vestenden av Dyvekes vei kom den første broen over jernbanen i 1939. I samme slengen ble Bispegata, som opprinnelig hadde utløp i Oslo torg sørøst for Oslo bispeborg (fra 1736 Oslo Ladegård), utvidet østover torget og middelalderens domkirkegård. I 1960-årene ble det anlagt en ny bro parallelt med den gamle. Det ble konstruert et betonglokk i samband med ytterligere utviding av motorveianlegget for vern av de fredede ruinene av middelalderdomen, St. Hallvardskatedralen øst for middelaldertorget. (Ruinparken strakte seg opprinnelig lenger sørover.) Over Bispegata/Dyvekes bru ble det lagt seks felt, mens Dyvekes vei ble firefelts. Dette var i nyere tid en sentral gjennomfartsåre fram til Vålerenga- og Ekebergtunellen inkl. Lodalsbruene kom like før siste årtusenskifte.
Nåtid og framtid.
I senere tid har Dyvekes vei vært redusert til tofelts vei. Planen var at veien skulle bli lokalvei med bom for gjennomslipp av lokal busstrafikk. Nye boområder langs veien skulle få utkjøring til Dyvekes vei. Slik ble det i midlertid ikke. Veien er fremdeles kun en gjennomfartsåre, og trafikken inn i Middelalderbyen er økende. I 2006 ble veien utvidet med et kollektivfelt i vestgående retning som framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
I forbindelse med kommunedelplan for åpning av Alnaelva, har Oslo elveforum uttalt følgende vedrørende Dyvekes vei: «... vi mener at mulighetene til å legge Dyvekes vei under jorden, eller omgjøre den til kollektivtrasé/miljøgate, avgjort er ting som bør utredes...»


Fenchurch Street stasjon.
Fenchurch Street er en jernbanestasjon i det sentrale London, nær Tower of London. Stasjonen betjener bydelen Fenchurch. Den er en av Londons minste sentrale stasjoner, og er utgangsstasjon for ei linje som trafikkeres av c2c til Øst-London og sørlige Essex. Stasjonen er den eneste i sentrale London som ikke har en undergrunnsstasjon med samme navn, og som heller ikke har direkte forbindelse med undergrunnen. Nærmeste undergrunnsstasjoner er Tower Hill og Aldgate.
Fenchurch Street ble bygd av London and Blackwall Railway i 1841 som den første i City of London. Stasjonen fikk takoverbygg og sin hovedfasade i 1854, og i 1858 ble den endestasjon også for London Tilbury & Southend Railway.


Dopplerradar.
En dopplerradar er en type radar som bruker dopplereffekten for å måle hastighet og retning på et objekt. Ved å sende ut en radarpuls kan en ved å se på frekvensforskyvningen i det reflekterte signal avgjøre om objektet beveger seg mot eller fra radaren, og med hvilken hastighet det beveger seg.
Dopplerradaren kan måle svært nøyaktige hastigheter dersom den har et begrenset hastighetsområde å måle innenfor. Ved å bruke multispektrale radarer kan en måle over større hastighetsområder. Det er også mulig å måle avstand til posisjoner for deretter å kalibrere et måleområde. Luftforsvarsradarer har for eksempel en lav nøyaktighet (pluss/minus 10 knop) men stort måleomfang, mens værradarer og politiradarer har større nøyaktighet og mindre måleomfang. Målenøyaktigheten må veies opp mot måleomfang og avstanden mellom radaren og objektet som observeres. Dermed kan det være vanskelig å sammenligne en type radar med en annen.
Politiradar som eksempel.
For å måle hastighet rettes en radarstråle mot et bevegelig objekt – for eksempel en bil, ettersom en slik radar ofte brukes av politiet for å dokumentere ulovlige hastigheter – når det beveger seg i radarkildens målområde. Hver bølge beveger seg en litt kortere distanse enn den foregående før den treffer bilen og reflekteres til et punkt nær kilden. Avstanden mellom hver mottatte bølge er derfor litt mindre og bølgelengden minsker. Tilsvarende øker den reflekterte bølgelengden hvis objektet fjerner seg. Dette dopplerskiftet bruker man til å beregne bilens hastighet.


Billingsgate Market.
Båter ankommer Billingsgate med fisk, 1837
Billingsgate Market er Londons største marked for omsetning av fisk, med tradisjoner tilbake til det 11. århundre. I løpet av 1500- og 1600-tallet ble Billingsgate Wharf like ved London Bridge Londons fiskemarked, formelt etablert ved lov i 1699.
I 1849 flytta omsetningen fra bryggene og gata til en egen hall. Denne ble revet i 1873 og erstatta av dagens (Old) Billingsgate Market. Hallen er tegna i nyrenessansestil av Horace Jones, og brukes i dag til konserter og andre kulturarrangementer.
I 1982 ble fiskemarkedet flytta til nye lokaler ved Canary Wharf lenger ned langs Themsen.


Levendefødende tannkarper.
Levendefødende tannkarper er en gruppe tannkarper.
Det er fisk som lever i fersk- og brakkvann.
Guppy, molly, platy og sverddrager tilhører denne gruppen.
Tross navnet inneholder gruppen både ovovivipare og eggleggende arter. Alle de afrikanske artene er eggleggere. Med unntak av "Fluviphylax" er alle de amerikanske artene ovovivipare.


Billingsgate.
Billingsgate er en valgkrets (ward) i City of London, mellom Tower of London og London Bridge. Området omfatter de gamle London-dokkene, særlig Billingsgate Wharf og gatene umiddelbart nord for disse.
Billingsgate er særlig kjent for sitt fiskemarked, som holdt til her helt fra det 11. århundre og fram til 1982, da det flytta til Isle of Dogs i Øst-London.


Jaroslav Drobný.
Jaroslav Drobný (født 12. oktober 1921 i Praha i daværende Tsjekkoslovakia død 13. september 2001) var en tsjekkisk ishockey- og tennisspiller. Drobný var under et antall år etter annen verdenskrig i verdenseliten i både ishockey og tennis. Han pådro seg en alvorlig øyeskade på ishockeybanen og spilte derfor siden tennis med mørke briller.
Han vant VM-gull i ishockey i 1947 da Tsjekkoslovakia før første gangen ble verdensmestere i ishockey. Han vant fem Grand Slam-turneringer i tennis, tre single, én double og én i mixed double.
I 1948 vant han sin første Grand Slam-turnering, sammen med svenske Lennart Bergelin vant de doubletitlen i Franske mesterskapet i Paris. Drobný spilte i fem singlefinaler i Franske mesterskapet (1946, 1948, 1950–52) og han vant to, i 1951 da han beseiret Eric Sturgess med 6-3, 6-3, 6-3 og i 1952 over Frank Sedgman med 6-2, 6-0, 3-6, 6-4.
I Wimbledon i 1954 var han seeded som nummer 11 og han kom til finalen. Finalen ble en meget jevn og lang oppgjørelse over fire sett, han møtte Ken Rosewall fra Australia. Drobný vant med 13-11, 4-6, 6-2, 9-7 etter at han i siste serven la en løs stoppball isteden for en vanlig hard serve, som overrasket Rosewall.
Drobný deltok også på Tsjekkoslovakias Davis Cup-lag, i årene 1946–49 spilte han 43 Davis Cup-kamper hvorav han vant 37.
I 1949 i forbindelse med en turnering i Sveits hoppet han av og fra Tsjekkoslovakia og i 1950 ble han egyptier. I 1959 ble han britisk statsborger.
Jaroslav Drobný ble i 1983 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Hundeparken.
Hundeparken er et online spill som finnes både i Norge (stengt januar 2011), Sverige (stengt 20. januar 2008) og Danmark. Spillet er utviklet av det danske firmaet shockwaved.
Hundeparken vant i 2004 en europeisk pris, Prix Italia, i den 56. internasjonale konkurransen for radio-, tv- og webproduksjoner i den sicilianske byen Catania. "DR Ung" fik prisen for Hundeparken i kategorien «digital kommunikasjon» og ble fremhevet for «sitt gode eksempel, og for hvordan de digitale mediers fulle potentiale udnyttes, når de unge leker, utforsker og eksperimenterer med sosial interaksjon.»
Spillet går ut på å være en pixel hund i en virtuel verden. Hunden kan være i alle slags farger. I parken kan man kjøpe hatter til hunden for kjøttbein (hundeparkens valuta), man kan chatte med andre og stige i rangeringer ved å svare på spørsmål riktig. Først starter man som valp, så blir man sledehund, sporhund, vannhund, romhund, gjøglerhund og til slutt ninjahund. Hver rangering har hver sine egenskaper, som man får med seg hele hundelivet! Det tar litt over et "menneskeår" å nå til topps, om man svarer riktig på hvert eneste spørsmål man svarer på (det skal til over 1000 spørsmål for å bli ninjahund)
Nå er den nye Hundeparken (kalt Hundeparken 2) åpnet. Mye er blitt forandret, men det vil også være mange funksjoner som forblir likt som før. Blant annet, vil det ikke lenger være rangeringer, men isteden vil man kunne lære å gjøre forskjellige egenskaper, som for eksempel å bytte farge på hunden sin, svømme eller lignende. Det skal heller ikke være forskjellige rom man kan gå inn i, men man vil kunne se parken i et større perspektiv, og når hunden går rundt omkring, "flytter parken seg" etter, slik at hunden blir i sentrum av bildet bortsett fra når den når enden av parken.
Moderatorene.
Det finnes moderatorer i parken Disse passer på at reglene blir fulgt. De kan straffe hunder som ikke har fulgt reglene. Dette gjør de ved å "kicke" den (det kommer en mekanisk sko opp fra bakken, som sparker hunden ut fra parken). Da blir den sperret ute en stund. Hvor lenge bestemmer moderatoren som kicker, og etter hvor grovt bruddet er på reglene.
Moderatorene har enkelte kjennetegn for å gjøre dem lette å kjenne igjen. Mesteparken har en såkalt betafarge, som lyser opp skyggen på hunden, slik at de blir enklere å få øye på. De har også egene hatter som kun moderatorer har.
Administratorene.
Administrator (admin) er ansatt av communitiet som eier hundeparken (Norges NRK og Danmarks DR) og får betalt for jobben de gjør. Norges admin (Gunhild Narud, tidligere ansatt som chat-vert i VG-lista topp 20) eier en hund som heter GusPus. Denne er svart. Jobben hennes er å behandle anmeldelser som kommer inn på hunder, endre på rommene i parken, gi informasjon som kommer fra Shockwaved til brukerne og hun står for den daglige driften.
Hun er den som har siste ord i enhver sak.


Vindskjær.
Vindskjær er forskjell i vindstyrke og/eller vindretning mellom to punkter i atmosfæren. Om forskjellen er med høyden kalles det «vertikalt vindskjær», og om det er mellom to horisontale punkt kalles det «horisontalt vindskjær».
Vindskjær kan ha innvirkning på farten til et fly i forhold til luften i forbindelse med letting og landing, og dette kan av og til ha katastrofale følger. Mange flyulykker har hatt sammenheng med vindskjær. Vindskjær kan også påvirke hvor kraftig et tordenvær kan bli, men motvirker utviklingen av tropiske sykloner. Turbulens er en effekt som ofte oppstår i forbindelse med vindskjær.
Værsituasjoner.
En kan få vindskjær i forskjellige værsituasjoner.
Effekt på forplantning av lyd.
Vertikalt vindskjær kan påvirke forplanting av lyd i den lavere atmosfæren ved at lydbølger blir «bøyd» ved refraksjon. Denne effekten er viktig å forstå når en skal bygge lydisolerende vegger som skal verne mot støy fra bil- og flytrafikk.


Agamemnon.
a>. Om den representerer et individ, og hvem, forblir ukjent.
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi. Han er sønn av Atreos av Mykene og dronning Aerope og bror til Menelaos. På grunn av at kildene er eldgamle, er det ikke klart om Agamemnon er en historisk eller en rent mytologisk figur.
Tidlig liv.
Agamemnons far ble myrdet av Aigisthos som overtok tronen i Mykene og hersket sammen med sin far Thyestes. Agamemnon og hans bror søkte tilflukt hos Tyndareos, kongen av Sparta. Der giftet de seg med Tyndareos' døtre, henholdsvis Klytaimnestra og Helena. Agamemnon og Klytaimnestra hadde fem barn, de fire døtrene Ifigeneia, Elektra, datter av Agamemnon, Krysothemis og Ifianissa, og sønnen Orestes.
Menelaos etterfylgte Tyndareos i Sparta, mens Agamemnon drev ut Aigisthos og Thyestes med hjelp fra sin bror og fikk tilbake sin fars kongedømme. Han utvidet sitt rike ved erobringer og ble den mektigste prinsen i Hellas.
Men Agamemnons familiehistorie som gikk tilbake til den legendariske kong Pelops, var preget av pederastisk voldtekt, mord, incest og forræderi. Grekerne trodde at denne voldelige fortiden førte ulykke over hele Atrevs' hus.
Trojanerkrigen.
Agamemnon samlet de greske styrkene for å seile til Troja. Mens Agamemnon forberedte seg til å reise fra Aulis som var en havn i Boeotia, fikk Agamemnons hær vreden til gudinnen Artemis over seg. Der er flere grunner ifølge mytene for denne vreden: I Aiskhylos' skuespill "Agamemnon" er Artemis sint for de unge mennene som vil dø i Troja, mens i Sofokles' "Elektra" har Agamemnon drept et dyr som er hellig for Artemis og skryter etterpå av at han er Artemis' likeverdige i jakt.
Ulykker, inkludert en pest og mangel på vind, hindret hæren fra å seile. Til slutt annonserte profeten Kalkas at gudinnens vrede kunne bare dempes ved ofringen av Agamemnons datter Ifigeneia. Klassiske dramatiseringer varierer i hvor villig far og datter var i forhold til denne skjebnen, noen inkluderer intriger som at hun skulle giftes bort til Akilles, men Agamemnon ofret til slutt Ifigeneia. Hennes død roet Artemis, og den greske hæren satte kursen for Troja. Flere alternativer til menneskeofringen har blitt presentert i gresk mytologi. Andre kilder hevder at Agamemnon var forberedt på å ofre sin datter, men at Artemis aksepterte en hjort i hennes sted og sendte henne til Taurus i Krim. Hesiod sa at hun ble gudinnen Hekate.
Agamemnon var grekernes øverstkommanderende under Trojanerkrigen. Under kampene drepte Agamemnon Antifos. "Iliaden" forteller om krangelen mellom Agamemnon og Akilles i det siste året i krigen. Agamemnon tok en attraktiv slave, Briseis, fra Akilles. Akilles som var den største krigeren på den tiden, trakk seg tilbake fra slaget i hevn, noe som nesten kostet den greske hæren seieren.
Selv om han ikke var Akilles sin likeverdige i mot, var Agamemnon en klar representant for kongelig autoritet. Han samlet prinsene i råd som øverstkommanerende og ledet hæren i kamp. Han deltok selv i felten og utøvde mange heroiske dåder før han ble såret og tvunget til å trekke seg tilbake til sitt telt. Hans største feil var hans hovmod. En overdreven tro på sin egen posisjon førte til at han fornærmet Kryses og Akilles og førte med det stor katastrofe over grekerne.
Etter at Troja ble erobret falt Kassandra, profetinne og datter av Priam, til ham i fordelingen av krigsbytte.
Hjemkomsten til Hellas.
Etter en stormfull reise gikk Agamemnon og Kassandra i land i Argolis eller blr blåst ut av kurs og havnet i Aigisthos' land. Aigisthos som i mellomtiden hadde forført Agamemnons kone Klytaimnestra, inviterte Agamemnon til en bankett hvor han ble forrådt og drept. Ifølge beretningen til Pindar og tragikerne ble Agamemnon drept av hans kone alene mens han badet. Hun hadde kastet et klesplagg eller et nett over ham for at han ikke skulle kunne gjøre motstand. Klytaimnestra drepte også Kassandra. Hennes vrede for ofringen av Ifigenia og hennes sjalusi mot Kassandra skal ha vært hennes motiv for drapene. Aigisthos og Klytaimnestra hersket så over Agamemnons kongedømme en stund, men mordet på Agamemnon ble til slutt hevnet av hans sønn Orestes, muligens med hjelp fra Elektra.


LASK Linz.
Linzer-Athletik-Sport-Klub, forkortet som LASK Linz, er en fotballklubb fra byen Linz i Østerrike. Klubben ble grunnlagt i 1908 og spiller sine hjemmekamper på Linzer Stadion. Klubbens nåværende trener per 2010 er Helmut Kraft.


Hulebakk.
Hulebakk, også skrevet Hulebak, er et sted, en matrikkelgård, på øya Tjøme i Tjøme kommune i Vestfold. Hulebakk ligger mellom småstedene Ormelet i sør og Grimestad i nord og kan regnes som en del av det større tettstedet Tjøme som dekker sentrale deler av øya. Grunnkretsen Hulebakk omfatter også landområdene rundt og har en befolkning på 403 personer.
Det er bygget en økologisk boliggrend på fem hus på Hulebakk. Man har brukt glasopor som isolasjon mot grunn og halm som isolasjon i vegger.
Skribenten Niels Christian Geelmuyden bor på Hulebakk.
Hulebak forekommer som gårds- og stedsnavn flere steder i Norge.


Lower Thames Street.
Lower Thames Street er ei gate i sentrale London, mellom London Bridge og Tower of London.
Like ved brua ligger kirka St Magnus the Martyr, som er viet den norske helgenen Magnus Erlendsson (Magnus Orknøyjarl). Det har stått kirke på dette stedet i over 1000 år. Kirka fikk sitt nåværende utseende etter bybrannen i 1666, tegna av den store byfornyeren Christopher Wren. Før den gamle London Bridge ble revet på 1800-tallet, sto kirka like ved brukaret og ble kalt St Magnus ad pontem (St. Magnus ved brua).
Ved Lower Thames Street ligger også det tidligere fiskemarkedet Old Billingsgate Market, som i dag brukes som konsertlokale. Ved siden av dette ligger det gamle tollhuset (Custom House), tegna av David Laing og bygd i 1817. Londons tollhus har stått på denne tomta siden 1275, og dagens bygning er den fjerde i rekka.
Londons kullbørs (Coal Exchange) var en staselig støpejernsbygning fra 1849. Denne ble revet i 1962, under sterke protester, for å gi plass for den økende biltrafikken i Lower Thames Street.


Barrios Altos.
Barrios Altos er en folkerik bydel i Perus hovedstad Lima. Beliggenheten er sentral og bydelen har hovedstadens høyeste konsentrasjon av spansk arkitektur i kolonialstil, men preges idag av slett vedlikehold og mye fattigdom.


Framheim.
Framheim var navnet på Roald Amundsen sin base i Antarktis som han brukte som utgangspunkt for sin ferd til Sydpolen.
Basen ble opprettet i en naturlig isbukt i Rossbarrieren kjent som Hvalbukta.
Hytten ble bygget og satt opp utenfor Amundsen sitt hjem i Norge og ble siden demontert før den ble fraktet til Antarktis. Mens hytten ble konstruert og stod i Norge fremholdt Amundsen at den skulle brukes til observasjoner, en forklaring som passet fint med at han ønsket at det utad skulle fremstå som om han planla en ekspedisjon til Nordpolen. For en med kjennskap til polekspedisjoner var det likevel innlysende at hytten skulle brukes som bopel, hytten var derfor en av få ting som kunne avsløre at Amundsen egentlig planla å reise til Sydpolen.
I løpet av vinteren før Amundsen startet selve ekspedisjonen mot Sydpolen ble det laget en rekke haller og tunneler, som forbandt disse med hytten, i snøen som ble brukt til å utbedre utstyret til ekspedisjonen. Det var i tillegg fjorten store telt som ble brukt til lager og ly for hundene og en liten meteorologisk stasjon.
Den delen av isbreen som Amundsen satte opp Framheim på brakk løs i 2000 og fløt ut på havet.
Framheim
Framheim


Lennart Bergelin.
Sven Lennart Bergelin (født 10. juni 1925 i Alingsås i Sverige, død 4. november 2008 i Stockholm) var en tennisspiller og tenniscoach.
Han var en av verdens ti beste mannlige amatørtennisspillere i årene 1946–55. Han var den første svensken som vant en Grand Slam-tittel, i 1948 vant han doubleturneringen i franske mesterskapet sammen med tsjekkiske Jaroslav Drobny. I løpet av sin tenniskarriere som aktiv vant han blant annet 20 svenske mesterskap.
Bergelin spilte 89 Davis Cup-kamper for Sverige hvorav han vant 63.
Etter sin aktive tenniskarriere var han lagkaptein for Sveriges Davis Cup-lag (1971–76). Han ledde laget til seier i 1975 da de i finalen slo Tsjekkoslovakia. Han var en av tennisverdens mest suksessfulle trenere, i perioden 1971–83 var han Björn Borgs personlige trenere. Borg ble i år 2000 kåret som århundredets beste svenske idrettsutøver.
I 1950 ble han tildelt Svenska Dagbladets bragdmedalje.


Diffusjon.
Grått og svart spres i hverandre.
a>s egentransport på en overflate av krystall.
Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg. Det brukes om «stoffenes egentransport», at de beveger seg uten ytre hjelp.
Innen fysikk og kjemi brukes diffusjon om spredning av stoff i et annet stoff, fra høy til lav konsentrasjon i væske eller gass, som når en dråpe saft blir tilført vann, når røyk fra en skorstein løser seg opp i luft, når lyd sprer seg, eller når lukt sprer seg i luft. Dette er et resultat av den tilfeldige, termisk bevegelsen til molekyler. Når stoffet er jevnt fordelt sier man at det har «diffundert», noe som går raskere jo mindre molekylene er.
I organismen er den termiske bevegelse høy ved normal kroppstemperatur, og vilkårene for god diffusjon best, idet oksygen, hormoner, næringsstoffer og avfallsstoffer skal diffundere mellom kroppens organer, celler og vev.
Begrepet diffusjon brukes også om spredning mellom mennesker, som hvordan allel-genet sprer seg ved forplantning, eller for å forklare utviklingen av en epidemi. Spredning av ideer omhandler hvordan tankemåter, teknologi, kultur og gjerne rykter blir spredt og tatt i bruk hos mennesket, samfunnsgrupper og kulturer.
Det man vet om diffusjon i fysikk og kjemi blir også forsøkt brukt på nye områder, som for eksempel det å lage algoritmer som sikrer effektiv spredning av meldinger til alle i et nettverk.


French Open 1968.
French Open 1968 ble spilt i mai på Roland Garros-stadion i Paris og er en tennis-turnering på grus. Ken Rosewall fra Australia vant to titler, single- og doubleturneringen og franske Françoise Durr vant også to, double- og mixed double. Damsingleturneringen ble vunnet av amerikanske Nancy Richey.


Englenes andel.
Englenes andel (fransk "La part des anges") er de ca 3% av alkohol som fordamper fra lager- og modningsfatene i bl.a. Cognac og Armagnac. Uttrykket stammer derfra, men er kjent og i bruk også i Whisky- produserende områder.
Alt brunt brennevin er lagret i kortere eller lengre tid på eikefat. Selv om disse tidligere kan ha blitt brukt til lagring av vin, eksempelvis Sherry, er det ikke til å unngå at fuktighet, inklusive alkohol trenger gjennom porene og fordamper. For produsenten er dette rent tap, som tas inn ved at vellagret brennevin blir dyrere.
I større lagerhaller og -kjellere er atmosfæren merkbart preget av dette i en grad som kan få en besøkende til å undres på hvilken promille en kan puste seg til.
Englenes andel er synkende når alkoholinnholdet i det som lagres blir lavere. Vinprodusentene merker derfor mindre til svinnet.


Fylkesvei 347 (Hedmark).
Fylkesvei 347 i Hedmark går mellom Magnormoen og Magnor i Eidskog. Veiens lengde er 2,5 km.
Eksterne lenker.
347


Erik Ruthford Pedersen.
Erik Ruthford Pedersen (født 14. februar 1946) er en tidligere fotballspiller (keeper) og trener. Han er nå keepertrener i.
Pedersen er far til Steinar Pedersen og Kjetil Ruthford Pedersen, som begge har spilt i Start. Han er utdannet Trener-III/D-trener og har over 30 års erfaring som trener.


French Open 1969.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion. French Open i 1969 ble arrangert i perioden 26. mai til 8. juni. Australske Rod Laver vant finalen over sin landsmann Ken Rosewall og i damefinalen vant Margaret Smith Court over britiske Ann Haydon-Jones.


Fetter Lane.
Fetter Lane er ei gate i City of London. Den er en nord-sørgående forbindelse i den vestlige delen av City, mellom Holborn Circus og Fleet Street, og utgjør første del av hovedvegen A4 mellom London og Bristol.
Fetter Lane var i tidligere tider en respektabel boliggate, og har huset berømtheter som John Dryden, Thomas Hobbes, Tom Paine og Lemuel Gulliver.
Mellom sidegatene Rolls Buildings og Bream's Buildings lå fra 1920 den britiske storavisa Daily Mirror, før den i 1961 flytta opp til nye lokaler på Holborn Circus, og i 1990 videre til Isle of Dogs.
På hjørnet av Fetter Lane og New Fetter Lane står statuen av den britiske politiske agitatoren John Wilkes.


Groklaw.
Groklaw er en blogg som ble opprettet av Pamela Jones for at hun kunne lære seg blogging og for se hva dette kunne brukes til. Prosjektet startet etter en samtale med en advokatkollega, der det blant annet ble diskutert om hun skulle skrive i bloggen hans. Hun kunne ingenting om blogging og opprettet derfor selv en blogg. Over tid har den i stadig økende grad fokusert på hennes favorittemne: Jus.
Det første innlegget i bloggen var ", en artikkel om fildelingens virkninger for musikkindustrien. Ganske snart ble hovedfokuset å følge rettssaken mellom IBM og SCO. SCO saksøkte IBM for å ha bidratt med programkoder til Linux som SCO mente å ha rettigheter til som formell eier av Unix. Saken har pågått fra 2003 og er forventet avsluttet i 2008. SCO har ikke klart å vise at de eier Unix, men dette er sentralt i en annen rettssak. De har heller ikke vist at det finnes kildekode i Linux som kommer fra Unix på tross av at dette har vært krevd av retten i 2 år. Saken har generert flere andre rettssaker, blant annet mellom Novell og SCO da Novell mener å eie de formelle Unix-rettighetene. Microsoft har støttet SCO økonomisk i denne saken, trolig med $50 000 000. 10. august 2007 avgjorde retten at det faktisk er Novell, og ikke SCO som eier rettighetene til UNIX og UnixWare, noe som nødvendigvis ødelegger hele saken SCO kjører mot IBM i retten.
Nettstedet er etter hvert blitt meget populært, og brukes stadig mer som nettsted for diskusjon av jus i samband med informasjonshåndtering, open source og "intellectual property".


Shoe Lane.
Shoe Lane er ei gate i City of London. Gata går nord-sør i den vestlige delen av City, fra Fleet Street til grensa mot Camden ved Charterhouse Street.
I nr. 23 lå fra 1900 den britiske storavisa Daily Express, før den i 1933 flytta ned til Fleet Street og i 1989 over på andre sida av Themsen ved Blackfriars Bridge.


Isa ibn Salman al-Khalifa av Bahrain.
Isa ibn Salman al-Khalifa av Bahrain
Isa ibn Salman Al Khalifah (født 3. juni 1933 i Jasra, Bahrain, død 6. mars 1999), (arabisk: عيسى بن سلمان آل خليفة‎) var konge av Bahrain fra 1960 frem til sin død. Han tok over etter sin far, Salman ibn Hamad Al Khalifa, da denne døde. Under Salam Al Khalifahs styre ble Bahrain selvstendig fra Storbritannia.


Fylkesvei 330 (Hedmark).
Fylkesvei 330 i Hedmark går mellom Borrud og Rinden i Eidskog. Veiens lengde er 4,7 km.
Eksterne lenker.
330


Nancy Richey.
Nancy Richey Gunter (født 23. august 1942 i San Angelo i Texas) er en tidligere amerikansk kvinnelig tennisspiller.
Richey var en av verdens ti beste kvinnelige tennisspillere under 1960-tallet og som best var hun nummer 2 på rankingen. Hun ble profesjonell tennisspiller i 1970 og løpet av sin tenniskarriere vant hun 69 singleturneringer hvorav to Grand Slam-titler. Hun vant også fire Grand Slam-turneringer i double.
Richey spilte singlefinaler i alle Grand Slam-turneringene unntatt Wimbledon. I 1966 spilte hun singlefinalene i Australske mesterskapet, Franske mesterskapet og Amerikanske mesterskapet men hun tapte i samtlige. Men tross dette så vant hun tre Grand Slam-titler i 1966, alle i double, sammen med Maria Bueno vant hun Amerikanske mesterskapet og Wimbledon og i par med Carole Caldwell Graebner vant hun Australske mesterskapet.
I 1967 vant hun sin første singletittel i en GS-turnering, hun beseiret Lesley Turner Bowrey i finalen i Australske mesterskapet og året etter vant hun sngleturneringen i French Open da hun finaleslo Ann Haydon-Jones.
Richey deltok også på det amerikanske Fed Cup-laget i årene 1964, 1968–69, hun spilte 16 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 14. I 1969 vant USA Fed Cup.
Nancy Richey ble i 2003 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Damstredet (Oslo).
Damstredet (1-11, 2-22) er en smal og krokete gate i Oslo, bydel St. Hanshaugen.
Bygningene langs Damstredet er alle lave trehus, og stammer fra perioden 1810 til 1860. Det første huset, "Solberg", nåværende adresse Damstredet 1, ble oppført i 1756 av billedhoggeren Ole Meyer. Nevøen hans, billedhoggeren Andreas Hansen Meyer, tok over huset i 1767, mens sønnen hans, Ole, også billedhugger, oppførte en ny bygning i 1838. Vennen hans, forfatter og poet Henrik Wergeland, da nygift, flyttet inn, og tilbrakte to av sine mest produktive år her, før han flyttet til "Grotten" i 1841. "Solberg" ble senere hjemmet til arkitekt Heinrich Ernst Schirmer, og senere generalmajor og forsvarsminister (1868–1872) Nils Christian Irgens.


Gilde Non Plus Ultra.
Gilde Non Plus Ultra (latin «"intet utenom det beste"») er navnet på den mest lagrede akevitten i Vinmonopolets sortiment av norske akevitter. Den produseres av Arcus, og har 12 års fatlagring. Fram til 2000 hadde den 10 års fatlagring.
Navnet "Gilde" var resultatet av en intern navnekonkurranse i Vinmonopolet i 1953, og har ingenting med Gilde Norsk Kjøtt å gjøre. Navnet peker på ordets opprinnelige betydning, som er et godt ete- og drikkelag. Dagens navn fikk den i 1970, der "Non Plus Ultra" ble hentet fra H. Poulsen & Co Destillation Aktieselskab.
Den kalles gjerne «Gilde Brun» for å skille den fra den lysere Gilde Taffel.
Krydringen er hemmelig. Smaken ble utviklet av en av Vinmonopolets tidligere direktører, og den ble markedsført fra i 1950-årene til tross for at der var en regel om minimumsomsetning som den var for dyr til å oppnå. Den er en blanding av gamle destillasjoner fra Løiten Brenderi, Oplandske Spritfabrik og Lysholm.
På slutten av 1960-tallet ble det gjort et eksportfremstøt mot det tyske markedet, med bl. a. utdeling av smaksprøver i større byer. Etterspørselen økte i en grad som ikke lot seg dekke – man ble utsolgt og ble bevisste på at ny forsyning ikke ville kunne komme før det var gått minst åtte år. I praksis tok det tolv, og enkelte kjennere er ikke helt overbevist om at smaken i dag er slik de husker den gamle.
Produksjon og markedsføring er i dag tilpasset ved at den kun eksporteres i begrenset utstrekning.


Klassisistisk arkitektur.
Klassisistisk arkitektur (og senere nyklassisisme) er retninger og perioder av klassisismen innen arkitektur som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon. Vanligvis brukes betegnelsen helst om europeisk arkitektur fra ca. 1750 til ca. 1830.
Sentrale arkitekter er Robert Adam, Giambattista Piranesi og Karl Friedrich Schinkel.
Bakgrunn og uttrykk.
Klassisismen var delvis en forenkling av og reaksjon på barokken og rokokkoen, og var også inspirert av de første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur, som ble publisert av flere tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764, og av utgravingene i Pompeii i 1748.
Klassisismen kom tydeligst til uttrykk i England og Frankrike. Den fransk arkitekturteoretikeren Marc-Antoine Laugiers essay "Essai sur l'architecture" (1753, på engelsk 1755) reformulerte tanken om "den primitive hytten", som allerede Vitruvius hadde formulert. Laugier ble talsmann for "verdig enkelhet", hvor ornamentikk var uønsket, og søyle-imiterende pilastre ble forkastet. Søyler skulle enten ha en bærende funksjon, eller utelates.
En forenklet framstilling av arkitekturen på 1700-tallet kan være at den første halvdelen var dominert av barokken, og utfoldet seg i kirker og palasser, mens den siste halvdelen var preget av klassisimen, som særlig utfoldet seg i offentlige bygg for samfunnets oppgaver: parlament, bibliotek, hospitaler, fengsel, børs og museer.
Klassisime i Norden.
Klassisismen kom tidlig til Norden, med billedhuggeren Jacques-Francois-Joseph Salys og arkitekten Nicolas-Henri Jardins oppdrag i Danmark. Saly laget rytterstatuen av Frederik V, mens Jardin laget de første, senere forandrede, utkastene til Marmorkirken. Jardin utførte imidlertid flere andre arbeider i København, og fikk flere elever. Den betydeligste danske arkitekt i perioden var C. F. Hansen (1756-1845), professor og direktør ved "Kunstakademiet" og elev av Jardin og Caspar Frederik Harsdorff. I sin tidlige karriere i Altona i Holstein tegnet han bl.a. landsteder for "J. C. Godeffroy" og hans bror "P. Godeffroy" (1789-92) og rådhuset i Neustadt, bygninger som ble forbilder for flere verk av den norske arkitekten Christian Heinrich Grosch. I København tegnet han bl.a. Vor Frue kirke (Domkirken) (1817-29), Christansborg Slottskirke (1813-1826) og Domhuset (1805-15).
I Norge ble det undervist i klassisistisk arkitektur ved Krigsskolen, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Norske eksempler på klassisistisk arkitektur er bl.a. den eldste fløyen av Katedralskolen i Trondheim, som ble utført av C.F. Harsdorff, en elev av Jardin, og Stiftsgården i samme by. I Christiania praktiserte omkring 1800 den danskfødte Carl Frederik Stanley, som bl.a. innredet Oslo Katedralskoles aula og bibliotek i Dronningens gate 15, som ble Stortingets første møtelokaler, senere flyttet til Norsk Folkemuseum. En samtidig danskfødt arkitekt som virket i Norge var Jørgen Gerhard Løser, arkitekt for ombyggingen av hovedbygningen på Jarlsberg i 1812 og kirken i Mandal (1817–21). Bergråd Christian Ancher Collett (1771–1833) var utdannet ved Bergseminaret på Kongsberg og var statens bygningssakkyndige rådgiver. Hans virke som arkitekt er lite dokumentert, men han var antagelig involvert i byggingen av hovedbygningen på Ulefos Jernverk i 1800 og har sannsynligvis tegnet sin egen bolig på gården "Søndre Tåsen" i Aker i 1818.
De størst navn i norsk klassisistisk arkitektur er Slottets arkitekt H.D.F Linstow (1787–1851) og hans nevø Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Grosch var ansvarlig for de fleste av Christianias offentlige bygninger i empirestil oppført fra 1828 til han omkring 1840 gikk over til en middelalderinspirert arkitektur med fasader i upusset murverk av teglstein. Han tegnet bl.a. Børsen (1828), Norges Banks Christiania-avdeling på Bankplassen (1830), Observatoriet (1834), Christiania Theater (1836) og Universitetsbygningene ved Karl Johans gate (1838–1854).
Varianter.
a> i Greenwich (1616) var det første palladianske byggverket i England
Boullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisime
Palladianisme.
Fra og med utgivelsen av "Vitruvius Britannicus" av Colen Campbell (1715 og flere senere bind, også etter Campbell) ble en egen, tidlig klassisistisk retning synliggjort og utviklet i England, inspirert av Andrea Palladios arbeider. Palladianismen vokste etterhvert sammen med klassisismen.
Russland.
Både Katarina den store og hennes forgjenger Elisabeth var beskyttere av kunsten, og knyttet til seg arkitekter fra Vest-Europa. Skotten Charles Cameron og italieneren Giacomo Quarenghi arbeidet begge i residensbyen Tsarskoye Selo, Quarenghi også i Peterhof.
Frankrike.
I Frankrike ble klassisismen omtalt som Louis-seize-stil, etter kongen Ludvig XVI. Etter den franske revolusjonen ble det en pause i arkitektonisk utvikling, og en del av den revolusjonære klassisismen en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet utfoldet seg mest på papiret. Ledende navn innenfor retningen er Étienne-Louise Boullée og Claude-Nicolas Ledoux. Ledoux tegnet tollbodene ved innfartsveiene til Paris, "barrières", og anla hele saltbyen Chaux.
Empire.
En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme (fra 1804]. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet "Malmaison" i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.
Det Kongelige Slott og Universitetet i Oslo (de gamle bygningene i Sentrum) er norske eksempler på empire-arkitektur.
Norske empirearkitekter er bl.a. Christian H. Grosch og Hans Ditlev Franciscus von Linstow
Nyklassisisme.
Nyklassisistisk arkitektur betegner en periode med tilbakevending til klassisk formspråk i de første tiårene av 1900-tallet, en retning som kan regnes som den siste utløper av historismen. Den ga seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler. Nyklassismen varte fra ca. 1905 til 1935. I Norden fikk vi en særlig oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt "20-tallsklassisisme". Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av funksjonalismen, den første fasen i modernistisk arkitektur. Typiske for norsk nyklassisisme er blant annet Blindern Studenterhjem, Deichmanske bibliotek og Torggata Bad i Oslo, Studentersamfundet i Trondhjem, Torgallmenningen i Bergen og Rådhuset i Haugesund.
I engelsk faglitteratur brukes termen "neo-classicism" om perioden fra 1750, altså det som på norsk kalles klassisisme.


Andrés Gimeno.
Andrés Gimeno (født 3. august 1937 i Barcelona) er en tidligere spansk tennisspiller.
Gimeno vant en Grand Slam-turnering i løpet av sin tenniskarriere. Han vant French Open i 1972 og ble dermed den eldste spilleren som har vunnet singleturneringen i French Opens historie.


Granlien Evangeliesenter.
Granlien Evangeliesenter er et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.
Granlien Evangeliesenter ligger på Helgøya midt ute i Mjøsa. Senteret har plass til 16 gutter. Bestyrer i flere år har vært Kåre Martinsen.
Stedet ligger nær natur og har gode muligheter til fiske og friluftsliv. Her driver man virksomhet med skogsarbeid og vedsalg.
På snekkerverkstedet får beboerne erfaring og praksis i trearbeid.
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Richard Peyzaret.
Richard Peyzaret eller under kunstnernavnet F’Murr eller F’Murrr (født 31. mars 1946 i Paris) er en fransk tegneserietegner. Han er mest kjent for sin tegneserie "Le Génie des alpages", som betyr noe slikt som "geniene på beite", men den norske tittelen var "Ullkorn" som kom ut i åtte album i Norge på midten av 1980-tallet.
Spinnville sauer.
Peyzaret vokste opp som en beundrer av tegneserieskapere som Hergé og André Franquin, men tok en ordinær kunstutdannelse i seks år i Paris før han tok kontakt med tegneserieindustrien ved Raymond Poïvet. Det førte ham videre til René Goscinny og han begynte å tegne for tegneseriemagasinet "Pilote" i 1971 og debuterte med humorserien "Contes à Rebours", og som senere ga støtet til hans første album, "Au loup!"
Mens han arbeidet for Pilote begynte han sitt mest berømte verk i 1973, "Ullkorn", som var en særdeles sprelsk serie med en løs filosofisk og surrealistisk handling som involverte diskuterende sauer, en sturende gjeter, en oppfinnsom gjeterhund, talende fjell, og den lille prinsen som stadig flyr innom. Formelt handler serien om en gammel og en ung gjeter, deres hund som går på to og snakker, en flokk spinnville sauer pluss flere andre unormale figurer som opptrer uforutsigbart. Når en sau blir tatt av en ørn er den lykkelig og roper: «Jeg kan fly!» Da Pilote gikk inn ble serien utgitt direkte som album uten først å bli publisert i et magasin.
Andre serier.
F'Murrr hadde også lenge en forbindelse med flere andre franske seriemagasiner i denne perioden. Av hans andre serier ble "Naphtaline" trykket i Pilote, "Porfirio et Gabriel" i "Le Canard Sauvage" og "Circus", "Jehanne d'Arc" i "Métal Hurlant", "Robin des Boîtes" i "Fluide Glacial", og "Les Mirrois de Marguerite" og "Ala et Lolli" ble tegnet for "Spirou"-tillegget "Le Trombone Illustré".
I 1985 begynte han på tegneserien "Histoires Déplacées" i seriemagasinet (A SUIVRE) som drev satire med den daværende sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan. Disse historiene med felles tema og personer, ikke helt ulikt "Ullkorn", ble samlet og utgitt i et album i 1987 under tittelen "Le char de l'état dérape sur le sentier de la guerre" ("Statens stridsvogn tryner på krigsstien" på norsk i 1989). Det ble ikke flere album i denne serien, da F’Murrr fikk problemer med å drive satire om en pågående krig.


Ullkorn.
Ullkorn er en fransk tegneserie tegnet av Richard Peyzaret, eller "F'murr" som er navnet han tegner under. På originalspråket heter tegneserien «Le Génie des Alpages».


Alsatia.
Alsatia er et område i London, mellom Fleet Street og Themsen. I seinmiddelalderen fikk området status som fristed for de som var på flukt fra forfølgelse. Det var f.eks. her Daniel Defoe søkte tilflukt etter at han var blitt satt under tiltale for sine satiriske skrifter. Etter at Edvard VI flytta ut av palasset Bridewell, forfalt imidlertid området i lovløshet, og i 1697 ble alle særrettigheter avskaffa.
Alsatia har navn etter en eldre engelsk form av Alsace, som på grunn av sin status som grenseland mellom Tyskland og Frankrike hadde en uklar jurisdiksjon. Navnet dukker første gang opp på trykk i skuespillet " The Squire of Alsatia " fra 1688 av Thomas Shadwell.
Ordet Alsatia levde videre langt inn på 1800-tallet som en generell betegnelse på slum. Fra slutten av 1800-tallet ble Alsatia et Freehold, dvs. at særfordeler ble gitt til virksomheter som ville etablere seg i området. Det var først og fremst aviser og trykkerier som rykka inn i Alsatia – særlig konsentrert om Fleet Street og Bouverie Street. I dag har alle avishusene flytta ut av City, og Alsatias identitet er på nytt i endring.


Epitel.
Epitel (eller overflatevev) er et vev som dekker de fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det danner eksokrine og endokrine kjertler. Det er særegent ved at cellene er tett sammenknyttet ved hjelp av cellekontakter og at mellomcellesubstansen er nesten fraværende.
Biologisk vev er en samling av sammenbundete celler som utfører en lignede funksjon internt i en organisme. Vitenskapen om vev er kjent som histologi, eller som i forbindelse med sykdom, histopatologi.
De klassiske verktøyene for å studere vev er: voksblokk, vevprøve og det optiske mikroskopet, i den senere tid er det elektroniske mikroskopet mer brukt. Tekniske utviklinger har gitt oss muligheten til å finne mer ut om vev, immunofloursence og frysesnitt har vært med på å utvikle kunnskapen om vev i de 2 siste århundrene. Det er 4 hovedtyper av vev i kroppen til alle pattedyr, samt mennesket og mindre multicellulære organismer som foreksempel insekter. Disse hovedtypene av vev utgjør alle organer strukturer og innhold. Vevstypene er epitelvev, muskelvev, støttevev og nervevev.
Funksjoner.
Epitelvev deles inn i to hovedtyper: overflateepitel og kjertelepitel. Overflateepitelets funksjoner er å beskytte kroppens vev og organer. Regulering av stoffer mellom omgivelsene og kroppens indre miljø. Spesialisert epitel vev i huden, øyne, ørene, nesen og tungen inneholder nerveender som registrerer omgivelsene (sanseepitel).
Kjertelepitelets funksjoner er å produsere, og utskille sekreter, hormoner og enzymer som utskilles fra cellene. Kjertlene blir dannet av kjertelepitel som bukter seg inn i underliggende vev.
I luftveiene er det flimmerepitel/ ciliert epitel som på overflaten mot lufta er dekket av små flimmerhår som har en bølgende bevegelse som flytter det tynne slimlaget utover slik at forurensninger blir fraktet ut av luftveiene.
Oppbygging.
Epitelcellene ligger side ved side, og er fast sammenkoblet. Ved kroppens åpninger går hudepitelet direkte over i epitelet, og danner de indre kroppoverflatene, slimhinnene, fordøyelseskanalen, luftveiene, urinveiene og kjønnsveiene. Overflateepitel kler også de indre overflatene av hulrommene omkring lungene, hjertet og bukorganene. De kler også de indre overflatene i blod- og lymfeårene.
Kombinasjoner.
Epitel klassifiseres som nevnt ut fra ulike kriterier. Epitel i kroppen benevnes ut fra kombinasjoner av disse kriteriene. Her følger en liste over disse kombinasjonene, med eksempler på hvor man kan finne de ulike typene.


Filadelfia Hamar.
Filadelfia Hamar er en pinsemenighet på Hamar, med 456 medlemmer ("2006"). Pastor er Kjell Erichsen. Administrerende leder er Geir Frøyshov.
Virksomhet.
Cellegrupper er et nettverk av venner, der en kan få kjenne at en er verdsatt og selv vise omsorg. Det gir grunnlag for vekst i eget liv og i menigheten. Menighetens cellegrupper er åpne for alle som ønsker det.
Misjon.
Gatebarnprosjektet i Mosambik ble startet i 1990, etter flere år med hjelpearbeid på gata i Maputo, hovedstaden i Mosambik, et land som er et av de fattigste i verden. Etter 17 år med borgerkrig er det nå fred i landet. Senteret i Maputo er bygget opp med midler fra Norge, med NORAD som den største bidragsyteren. Mosambiks president var med på åpningen av senteret i 1995.
Lars Blystad fra Hamar har vært hovedansvarlig for prosjektet, men selve senteret er bygget under ledelse av Signy og Harry-Ottar Nilssen fra Ottestad ved Hamar.


Jakovlev Jak-28.
Jakovlev Jak-28 (NATO-kallenavn Brewer, Firebar og Maestro) var et sovjetisk militærfly produsert av Jakovlev. Flyet hadde turbojetmotorer, og var først og fremst påtenkt som et lett bombe- og angrepsfly. Senere ble det imidlertid modifisert til både jager- og rekognoseringsfly. Jak-28 fløy første gang 5. mars 1958 som Jak-129, og flyene ble satt inn i aktiv tjeneste vinteren 1961–62.
Flyet var ved første blikk svært likt Jak-25, men det var et helt nytt design. Den første varianten var en bomber/taktisk angrepsfly, mens den senere varianten Yak-28P var modifisert som en allværs-jager med cockpit for to. Denne varianten ble designet for å operere i lav og medium høyde, og var utstyrt med en Orel radar. Det var i tillegg bevæpnet med luft-til-luft missiler. Flyet ble også oppgradert ved at motorene fikk etterbrennere. NATO kallenavnet på denne varianten var «Firebar».
Produksjonen av Jak-28 stoppet i 1967 etter å ha produsert 437 jagere, og flyet ble faset ut på midten av 1980-tallet.


Stasjonsparken.
Stasjonsparken er Sel kommunes tusenårssted. Parken har vært et møtested på Otta siden jernbanen ble lagt dit, og var tidligere et veldhold og attraktivt rekreasjonsområde. Kommunen har til hensikt med sitt valg å oppgradere parken estetisk og trivselsmessig.
Tusenårstre i Sel er lerk og den er plantet og står i Stasjonsparken.


Françoise Durr.
Françoise Durr (født 25. desember 1942 i Alger i Algerie) er en tidligere profesjonell fransk tennisspiller.
Durr vant i løpet av sin tenniskarriere 26 single- og 42 dubleturneringer. Hun var en av verdens ti beste kvinnelige singlespiller i perioden 1965–76 som best var hun nummer tre (1967) på rankingen. Hun ble profesjonell tennisspillere i 1968 i forbindelse med at «Open Era» innleddes.
I 1967 spilte hun i finalen i Grand Slam-turneringen Franske mesterskapet. Hun møtte Lesley Turner fra Australia, som hadde vunnet turneringen to ganger før, Durr vant med 4-6, 6-3, 6-4 og tok dermed sin første og eneste Grand Slam-tittel i single. Hun vant også damedoublen sammen med Gail Sherriff som den første av i alt fem strake doubletittler i turneringen. En bedrift som senere har blitt tangert av Martina Navratilova og Gigi Fernandez.
Som profesjonell spillere vant Durr 6 double- og 4 mixed doubletitler i Grand Slam-turneringer. Fire i double og tre i mixed double i French Open på Roland Garros, to i double i US Open og en mixed double i Wimbledon. Hun spilte i hele 6 doublefinaler i Wimbledon, siste gang i 1975, uten å lykkes å vinne.
Durr deltok også på det franske Fed Cup-laget i årene 1963–67, 1970, 1972 og 1977–79, hun spilte 48 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 31. I 1996 var hun lagkaptein for det franske Fed Cup-laget.
Francoise Durr ble i 2003 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Per Bolstad.
Monument over Per Bolstad i Ålesund.
Per Bolstad (født 1875, død 1967) var en norsk musiker og komponist. Bolstad var hovedsakelig virksom i Ålesund, men oppholdt seg også i Oslo og var i Stockholm for å studere musikk. Han turnerte med eget danseorkester i Norge, Sverige og Finland.
Bolstad komponerte flere hundre melodier. Han ga ut samlinger som "Lette bygdeslåttar" (1923), "Slåttar frå gamle dage" (1928) og "Slåtter i gammel stil" (1957). Her var også flere komposisjoner av faren Per Mathiasson Bolstad (1833–1910) med. Faren kom fra Stryn i Nordfjord og mange av Per Bolstads mest kjente melodier er knyttet til denne bygda, blant annet "Fagre Stryn".


Bouverie Street.
Bouverie Street er ei gate i City of London, anlagt i 1799. Den er ei tverrgate mellom Fleet Street og Tudor Street, og fortsetter videre ned til Themsen som Temple Avenue. På 1900-tallet var Bouverie Street ei av Londons viktigste avisgater ved siden av Fleet Street, med redaksjoner for "News of the World", "Sun", "Daily News", "Punch", "News Chronicle" og "Daily Mirror". Det første trykkeriet i Bouverie Street ble satt opp av skotten James Moyes allerede i 1824.
I nr. 30-32 lå fra 1892 avisa News of the World og (fra 1969) skandaleavisa Sun, som begge ble kjøpt opp av Rupert Murdoch, og flytta til Wapping i 1986. I samme gård holdt også arbeiderpartiavisa "Daily Herald" til, som gikk inn i 1964. Under bygningen, som i dag er ombygd til andre formål, ligger hvelvene av det for lengst forsvunne karmelitterklosteret Whitefriars monastery.


Piers Anthony.
Piers Anthony Dillingham Jacob (født 6. august, 1934 i Oxford, England) er en Fantasy og Sciencefictionforfatter som bruker Piers Anthony som forfatternavn.
Han har skrevet mange romaner og noveller, men er best kjent for sin omfattende produksjon av bøker om Xanth. Mange av bøkene har kommet inn på «New York Times Best Seller list». Han er en av de mest produktive sjangreforfatterne som finnes per i dag. En merkedag for ham, var da boktitlene begynte på alle bokstavene i det engelske alfabetet fra "Anthonology" til "Zombie Lover".
Familien hans emigrerte til USA fra England da han var liten. Da han var i tyveårene ble han amerikansk borger. Etter to år i det amerikanske militæret og noen år som skolelærer, ble han forfatter på heltid. Bor i dag på en selveid «tre-farm» i Florida med ektefelle. Han er vegetarianer, agnostiker, arbeidsnarkoman og hater å reise noe sted.
Han var en tid på svarteliste blant forleggerne, og har siden sett en misjon i å hjelpe fram skrivende talenter og komme rundt de for veletablerte forleggerne og det han ser som kvelertaket på alt som ikke konsulenteres som potensielt salgbart. Han har også vunnet saker mot forleggere som ville redigere hans bidrag for sterkt. Interesserte i dette henvises til artikkel av samme navn i den engelske utgaven av WP.
Mange av hans mest populære bøker er solgt som filmmanuskripter etterhvert. Xanth er blitt videospill under navnet «Companions of Xanth» for CD-ROM og PC, (det er DOS- basert og utdatert per i dag). Bøkene hans slutter gjerne med et langt notat fra forfatteren, hvor han ofte skriver om innspill fra leserne, og hva de førte med seg.
Ekteskap og tidlig karriere.
Giftet seg med Carol Marble etter fullført College(Bachelor of Arts) mot svigerforeldrenes tanker om at hans finansielle framtid var for usikker. Siden han hadde sett sine egne foreldre gå fra hverandre på grunn av bagateller om kosthold, krevde han like gjerne at fruen ble vegetarianer, så var det temaet utdebattert.
Etter diverse odde jobber lot han seg verve. Det ga stødigere inntekt for ham og hun som var blitt gravid. Da begynte han å interessere seg for skriving, utenom at han begynte å mosjonere (noe han fortsatt gjør). Interessen for skriving skaffet ham jobb som vitsetegner og redaktør for regimentsavisen. Etter dimisjon ble han skolelærer et par år, men ønsket å skrive. Han fikk en avtale med kona om at hun skulle forsørge familien ett år, mens han bare skrev. Hvis han da ikke hadde fått solgt noe, måtte han finne seg et annet levebrød. Helt på slutten av prøveåret solgte han sin første novelle.
Han gir nå kona hele æren for suksessen, og er klar på at vordende forfattere må ha alternativ inntekt før de kaster seg ut i det.
"But What of Earth?"- striden.
I 1976 var han blitt enig med et nystartet forlag om utgivelse av "But What of Earth?". Boken starter med at Jordens regjeringer var i gang med å transportere ting fra sted til sted i verdensrommet uten tidsforsinkelse. Boken følger Scot Krebs som velger å leve på en etterhvert ganske avfolket jord. Tanken bak er å vise at teknologien følger ekspansjonen, mens det som blir igjen blir mere og mere primitivt.
Mens han skrev på "But What of Earth?", fikk forfatteren ideer til oppfølgere. Disse ble vanskeliggjort, da forleggeren trakk inn en medforfatter og lovet ham fifty-fifty-deling av eventuelle fremtidige overskudd av boken. Dette ble for mye for forfatteren, som truet med sak, og oppnådde et forlik, men ikke at utgivelsen av den reviderte utgaven ble stoppet. Forlaget gikk inn kort tid etterpå.
Boken er nå blitt videreført til "Cluster"- og "Tarot"- serien, og hovedmotstanderen fra «Earth», Broder Paul av «Den Hellige Visjons Orden» føres videre i "Tarot", som foregår noen år etterpå.
Serier.
Med Anthony's tillatelse skrev Charles Platt to videreføringer: Plasm (1987) og Soma (1988).
Tarot serien er i kontinuitet med "Cluster serien", som hender mange tiår senere.


Jonas Peson.
Jonas Peson (født 31. januar 1887 i Helsingfors, død 18. desember 1952) var en norsk billedkunstner. Hans fulle og egentlige navn var Johan Alfred Petterson. Peson var født i Finland der han også fikk sin utdannelse som litograf. Han studerte også ved kunstakademiet i Helsingfors, der han var ferdig utdannet i 1910, og foretok studiereiser i utlandet, blant annet til Moskva og St.Petersburg.
Etter å ha bodd i Danmark i årene fra 1913 flyttet Peson i 1916 til Norge. I 1923 fikk han norsk statsborgerskap. Etter å ha bodd en stund i Molde, flyttet han til Ålesund der han drev kunstnerskole. Både byen og sunnmørslandskapet ga Peson kunstnerisk inspirasjon, noe som blant annet resulterte i mange fine akvareller. Peson fikk også mange dekorasjonsoppdrag og har utsmykket kirker, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko.
På 1930-tallet ble Peson med i Oxfordbevegelsen og fikk ny religiøs inspirasjon som ga seg utslag i interesse for kirkekunst. I forbindelse hermed fikk han i oppdrag å utsmykke kirker og bedhus på Sunnmøre. Utmsykningen av Vartdal kirke i 1938 var et av de store oppdragene.
Peson, Jonas
Peson, Jonas
Peson, Jonas
Peson, Jonas


Spellemannprisen 1980.
Spellemannprisen 1980 ble delt ut våren 1981. Skuesepiller Kari Diesen fikk juryens hederspris. I et forsøk på å ta hensyn til stadig nye retninger innen rock, ble det innført en to-deling av rock-klassen. Denne delingen varte kun i to år. Det ble igjen delt ut pris for beste barneplate etter tre års fravær.


Nissene bak låven.
"Nissene bak låven" er en bakomfilm der vi får se bak kulissene i TV Norge sin store realityparodi "Nissene på låven". Serien ble sendt TVNorge i 2002.


Spellemannprisen 1979.
Spellemannprisen 1979 ble delt ut feburar 1980 i Chateau Neuf i Oslo. Den 90-år gamle komponisten og valsekongen Reidar Thommesen ble tidelt juryens hederspris mens musikeren Pete Knutsen fikk diplom som spesialpris. Dette året ble det for første og eneste gang delt ut pris i klassen kor-plate. I tillegg var klassene pop og rock tilbake igjen, og som året før ble det delt ut to priser i åpen klasse. Det ble ikke delt ut noen pris for beste barneplate. Arve Tellefsen var programleder under utdelingen.


Sepp Maier.
Josef «Sepp» Maier (født 28. februar 1944 i Metten i Tyskland er en tysk fotballmålvakt, han blir av mange ansett som å være en av tidenes beste målvakter. På grunn av den smidige spillestilen fikk han kallenavnet «Die Katze von Anzing», som på norsk betyr «Katten fra Anzing».
Sepp Maier fikk kultstatus i Tyskland på 70-tallet, både fordi han var en utrolig god fotballspiller og de noe uvanlige klærne han brukte når han stod i mål. Han pleide vanligvis å ha på seg en utrolig overdimensjonert kortbukse, og gigantiske hansker.
Han innledet karrièren i TSV Haar, men tilbragte mesteparten av tiden som proff i storklubben FC Bayern München.
Med Bayern vant han fire seriemesterskap, fire cupmesterskap, cupvinnercupen i 1967 og serievinnercupen tre ganger på rad i 1974, 1975 og 1976.
På spilte han 95 kamper, og vant VM i 1974 og EM i 1972.


Glenn Roeder.
Glenn Victor Roeder (født 13. desember 1955 i Woodford, England) er en engelsk fotballmanager og tidligere spiller. Han er manager for Championship-klubben Norwich. Før dette hadde han lederansvar for var Newcastle United, der han ble ansatt 16. mai 2006 etter en periode på tre måneder som midlertidig manager. 6. mai 2007 fikk han sparken i Newcastle United. Som spiller representerte han Englands B-landslag ved syv anledninger.
Karriere som spiller.
Glenn Roeder startet karrieren sin som forsvarsspiller i Leyton Orient før han flyttet til Queens Park Rangers, hvor han, som kaptein, førte dem til FA-cupfinalen i 1982, men han gikk glipp av omkampen på grunn av suspensjon. I 1984 ble han solgt til Newcastle United, hvor han fikk nesten 200 kamper på sine fem år i klubben. Roeder avsluttet karrieren sin med to år i Watford, etterfulgt av seks kamper for Gillingham, hvor han var spillende manager.
Tidlig managerkarriere: Gillingham og Watford.
Roeder var bare en sesong i Gillingham. Han ledet laget til 13 seiere på 51 kamper og endte nest-sist på tabellen i daværende 3. divisjon. De reddet plassen i siste serierunde med seier mot bunnlaget Halifax Town. Før starten på 94-sesongen ble Roeder ansatt som manager i sin tidligere klubb Watford. I sin andre sesong som Watford-manager tok han klubben nesten til play-off, men endte en plass bak. I februar 1996 ble han sparket fordi Watford stod i fare for nedrykk fra daværende 1. divisjon. Etterfølgeren hans, Graham Taylor, klarte ikke å unngå nedrykk den sesongen.
West Ham og sykdom.
I de neste fem årene jobbet Roeder som trener for både og West Ham United før han fikk sjansen til å jobbe som manager igjen. Etter at West Ham United mislyktes med å ansette både Alan Curbishley og Steve McClaren som etterfølger for Harry Redknapp, ble Roeder, som var sjef for juniorlaget og fungerende midlertidig manager, ansatt som West Hams nye manager sommeren 2001. Påfølgende sesong førte han West Ham til 7. plass i Premier League.
Sesongen etter, 2002/03, hentet han inn Tomas Repka for cirka £5 millioner, David James fra Aston Villa for cirka £2 millioner og Don Hutchinson fra Sunderland for cirka £5 millioner. David James ble skadet på landslagsoppdrag, og det tok måneder før han kunne spille for West Ham. Tomas Repka hadde disiplinære problemer, mens det viste seg at Don Hutchinson ofte var skadet.
I tillegg slet West Ham med skade på Paolo Di Canio, og med Frédéric Kanoutés personlige problemer, ble Roeder tvunget til å bruke den unge Jermain Defoe alene på topp. Utover i sesongen begynte laget å spille lange og direkte baller opp mot Defoe, som slet i denne posisjonen. Dessuten hadde Roeder en svært tynn tropp, og ved noen anledninger klarte han bare å mønstre en start-ellever.
Ved juletider lå West Ham helt nederst på tabellen og på den tiden var det ingen som hadde unngått nedrykk fra den posisjonen "(West Bromwich klarte det i 2004/05-sesongen)". Til tross for at han hentet Rufus Brevett og Lee Bowyer på korttidsavtaler i januar, rykket laget ned fra Premier League den sesongen.
21. april 2003, mens West Ham fortsatt kjempet for å overleve i Premier League, kollapset Roeder på kontoret sitt med en hjernesvulst. Etter å ha vært borte resten av den sesongen, kom han tilbake for å lede West Ham tilbake til Premier League. Men etter en dårlig start i 1. divisjon ble han sparket 24. august 2003.
Newcastle United.
Etter nærmere to år utenfor fotballen, returnerte han i juni 2005 da han ble ansatt som sjef for akademiet til Newcastle United. Da Graeme Souness ble sparket som manager i februar 2006, tok Roeder over som midlertidig manager, med Alan Shearer som spillende assistent. På spektakulært vis klarte han å snu den dårlige sesongen til Newcastle, og førte dem til 7. plass i Premier League og kvalifiserte samtidig laget for Intertotocupen.
Freddy Shepherd, Newcastle Uniteds styreformann, satte konsekvent opp Roeder som førstevalg til å ta over klubben dersom Newcastle fikk dispensasjon fra Premier League, selv om Roeder ikke hadde UEFA Pro Licence, som er påkrevd for å lede et lag permanent i Premier League. Newcastles beste argument var at Roeder var halvveis ferdig med lisensen da han fikk hjernesvulsten i 2003.
Premier League avviste Newcastles forespørsel 3. mai 2006. Organisasjonen hadde ikke mange valg, i og med at de er bundet til UEFAs regelverk. Freddy Shepherd samlet alle styremennene i Premier League og majoriteten stemte for at Glenn Roeder skulle få ta over Newcastle samtidig som han gjorde ferdig lisensen.
16. mai 2006 ble Glenn Roeder offisielt ansatt som manager, da han signerte en to-årskontrakt. 1. juni 2006 utnevnte Roeder Kevin Bond som assisterende manager. De hadde jobbet sammen i West Ham, hvor Bond hadde vært speider. Roeder trodde at de skulle jobbe godt sammen, men allerede førstkommende høst ble Bond sparket for å ha medvirket i korrupsjon mens han var i Portsmouth. Lee Clark ble, samme dag som Bond, ansatt som trener.
Kevin Bonds erstatter ble klar 22. oktober 2006. Da ble Nigel Pearson ansatt. Pearson har tidligere spilt for blant annet Middlesbrough, og var rett før ansettelsen midlertidig manager for West Bromwich.
Under Glenn Roeders ledelse vant Newcastle United Intertotocupen i 2006/07-sesongen. Roeder fikk sparken som manager for Newcastle United 6. mai 2007.


Gudrød Bjørnsson.
Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.
Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.
Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge "Håkon jarls saga" var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.
Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.
Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.


Burj al Arab.
Burj al Arab (arabisk: برج العرب, «Arabernes Tårn») er et 321 meter høyt hotell i Dubai. Det er verdens nest høyeste hotell – bare Rose Tower i samme by er er høyere med 333 meter. Det ligger 280 meter ut i havet utenfor stranden ved bydelen Jumeirah. Burj al Arab er knyttet til fastlandet via en bro.
Hotellet består utelukkende av suiter. Den minste er 169 m² og den største er 780 m². De billigste suitene koster bortimot 10 000 kroner per natt. For adgang til hotellet må en enten bo der eller ha en bespisningsavtale, noe det er mange dagers ventetid for å få.
Hotellet ble åpnet i desember 1999, og tok nærmere 5 år å bygge; 2 år for å lage øya det står på og ytterligere 3 år for byggingen av selve hotellet. Hotellet ble tegnet av arkitekten Thomas Wills Wright. Det drives av Jumeirah-kjeden.
I reklamemateriell hevder hotellet å være et «sjustjerners hotell», selv om skalaen for hoteller bare går fra en til fem stjerner.


Luxor (selskap).
Luxor AB var en stor svensk produsent av radio, TV, datamaskiner og TV-spill, og til en viss grad også militærelektronikk. Hoveddkontor og produksjon var plassert i Motala. Luxor, som ble grunnlagt i 1923, var i en periode Sveriges eneste produsent av helsvenske TV-mottagere. Selskapet ble kanskje mest kjent for salgssuksessen ABC 80, en datamaskin til hjemmebruk. Man hadde også en betydningsfull produksjon av elektronikk for det svenske forsvaret.
Luxor ble etter en rekke års tap overtatt av den svenske staten i 1979. I 1984 overtok det finske Nokia-konsernet Luxor og satset på datamaskinproduksjon i Motala. Produksjonen av TV-apparater ble nedlagt i 1992. Nokia lyktes imidlertid ikke med å få lønnsomhet i bedriften, som derfor i 1988 ble delt opp i mindre enheter og solgt videre til andre selskaper. Produksjonslokalene i Motala ble kjøpt opp av SCI sammen med deler av elektronikkproduksjonen. Samtidig kjøpte Autoliv AB andre delar av produksjonen og utvilingsvirksomheten. I 2002 la SCI ned den gjenværende virksomheten, og i dag finnes i lokalene selskapet Autoliv Electronics AB.


Lam Rim.
Lam Rim (Tib: "lam" "sti", "rim" "trinn") er en presentasjonen av Buddhas doktrine i tibetansk buddhisme, basert på utvidelser av Atishas rot-tekst "En lampe for stien" ("A lamp for the path").
Historie.
Da Atisha ble invitert til Tibet ba Djang Jup Ö ham om å gi en komplett og lett tilgjengelig oppsummering av doktrinen for å oppklare misforståelser -- spesielt det som virket som selvmotsigelser i sutraene og kommentartekstene som var knyttet til disse. Basert på denne forespørselen underviste Atisha (hans presentasjon ble senere kjent som Kadampa-tradisjonen i Tibet) i det som skulle bli kjent som Lam Rim for tibetanerne. Senere ble han også lovprist for denne innsatsen av de lærde ved Vikramalashila, hans opprinnelige kloster i India.
Kadampa-munken og studenten fra Milarepa, Gampopa, introduserte Lam Rim til sine disipler som en metode for å utvikle sinnet gradvis. Gampopas verk om Lam Rim er kjent som "Frigjøringens juvelutsmykning: De Eldle Leksjoners Juvel som Oppfyller Ønsker" ("The Jewel Ornament of Liberation: The Wish-Fullfilling Gem of the Noble Teachings"), den studeres den dag i dag i de forskjellige Kagyu-skolene innenfor tibetansk buddhisme som ble grunnlagt av hans disipler.
Siden Tsongkhapas Gelug-skole i hovedsak stammer fra og er basert på Kadampa-skolen, er det ikke overraskende at Thongkhapa skrev et av sine mesterverk om Lam Rim: "Den Store Avhandlingen om Trinnene på Stien mot Oppvåkning" (En. "The Great Treatise on the Stages of the Path of Enlightenment" Tib. "Lam Rim Chen Mo"), som er på ca. 1000 sider, og som hovedsakelig er basert på skriftlige kilder. Det finnes også en middels lang Lam Rim tekst av Tsongkhapa (200 sider), og en kort en "Lam Rim Dudon" (Tib.), som ofte blir resitert daglig av Gelug-tilhengere og som er omtrent 10 sider lang.
Filosofi.
Det grunnleggende kriteriet i Lam Rim er en tredeling av de praktiserende, basert på hva slags motivasjon de har for sin religiøse aktivitet. (Merk at denne oppdelingen er forskjellig fra Triyana).
Individer som har motiv som handler om materielle fordeler i dette livet er ekskludert fra tredelingen.
Tre typer personer.
Personer med lave motiver søker med alle midler lykke innenfor samsara; deres motiv er å oppnå en gunstig gjenfødsel, typisk i himmelsen. Buddhister anså at det tradisjonelt var tilhengere av andre religioner hørte til i denne gruppen.
Personer med middels motiv søker sin egen fred og gir avkall på jordiske gleder. Dette inkluderer stiene til PraktyekaBuddhaer og StravakaBuddhaer, det tradisjonelle måler for Theravada-praksis (personlig frelse).
Personer med høye motiver søker (basert på sin innsikt i sin egen lidelse) med alle midler å stoppe lidelsen til alle vesener. Dette er Mahayana-stiene til SamyakSamBuddhaene.
Den trinnvise stien.
Selv om alle Lam Rim-tekstene dekker de samme temaene, blir temaene organisert på forskjellige måter.
Atishas Lam Rim starter med Bodhicitta, det altruistiske sinn, fulgt av Bodhisattva-løftene, mens Gampopas Lam Rim starter med Buddhanatur, fulgt av Det Dyrebare Menneskelivet, og Tsongkapas tekster starter med Tillit til Guruen, fulgt av Det Dyrebare Menneskelivet, og fortsetter med Stiene på lavt, middels og høyere nivå.
Gampopa og Tsongkhapa videreutviklet den korte rot-teksten til Atisha til et omfattende system for å forstå hele den buddhistiske filosofien. På denne måten blir temaer som karma, reinkarnasjon, Buddhistisk kosmologi, meditasjon og andre temaer frem til tantra forklart gradvis i en logisk rekkefølge.
Lam Rim-leksjonene er i essens veldig like Lamdre-leksjonene som Sakya-skolen bruker.
Eksterne lenker.
Lam Rim-leksjonene er i essens veldig like Lamdre-leksjonene som Sakya-skolen bruker.


Spellemannprisen 1978.
Spellemannprisen 1978 ble delt ut 24. februar 1979 i Chateau Neuf i Oslo. Erik Bye ble tidelt juryens hederspris for sitt arbeid med norske folkeviser og Petter Dass-viser. Jan Garbarek, som lenge hadde vært tilknyttet et tysk plateselskap og derfor ikke kunne nomineres i ordinære klasser, fikk en spesielt opprettet spesialpris. I stedet for en felles vokal-pris, og pop/rock-klasser ble det delt ut priser for årets mannlige og kvinnelige vokalist-plate dette året. Det ble i tillegg delt ut priser for instrumental-plate og verbal-plate i stedet for åpen klasse, mens det ikke ble delt ut pris i klassen barneplate.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Arve Tellefsen ledet utdelingen, mens Egil Monn-Iversen som vanlig var orkesterleder.
Rundt 160 plateinnspillinger var påmeldt til utdelingen. Disse ble vurdert av en jury bestående av, Kari Stokke, Brynjar Hoff, Svein Christiansen og Mona Levin og med Yngvar Holm som jurysekretær.


Motala ström.
Motala ström er et vassdrag i Östergötland som renner fra Vättern til Østersjøen.
Vassdraget starter i Motala, som har gitt vassdraget dets navn. Deretter renner det via Borensberg og Ljungsbro ut i innsjøen Roxen. Det fortsetter via Norsholm og Skärblacka videre til innsjøen Glan, deretter gjennom Norrköping, før det munner ut i Østersjøen i Bråviken ved Loddby.
I Norrköping har elven hatt stor betydning, da man siden middelalderen har benyttet seg av dens fosser for møller og industri av forskjellig karakter. Dette vassdraget har hatt stor betydning for flere samfunn. For eksempel ligger Charlottenborg, Kungs Norrby, Ljungs slott, Norsholms herrgård, Ringstaholm, Himmelstalunds herrgård og Johannisborg ved dets bredd. Det er interessant å merke seg at helleristninger i Norrköping, hvorav de fleste finnes ved Motala ström, har motiver som viser hvordan hester drar båter over eller forbi fossene i elven.
Kraftstasjoner.
I Motala ström finnes syv vannkraftverk som eies av Tekniska verken.


Carroll Shelby.
Carroll Hall Shelby (født 11. januar 1923 i Leesburg, Texas, USA, død 10. mai 2012 i Dallas, Texas) var en amerikansk racingfører og bildesigner.
Da Shelby gikk ut fra Woodrow Wilson High School i Dallas vervet han seg til det amerikanske flyvåpenet, og tjenestegjorde som flyinstruktør og testpilot under den 2. verdenskrig. Da krigen var over gikk han over til å drive en kyllingfarm, frem til kyllingene hans døde, og en venn inviterte ham til å kjøre amatør-racing. Det ble raskt klart at Shelby hadde anlegg for racing, og dermed var en karriere som profesjonell racerfører i gang.
Shelby hadde stor suksess som fører, og kjørte blant annet for teamene Cad-Allard, Aston-Martin og Maserati på 1950-tallet. Bak rattet i en spesialbygget Austin-Healey 100S satte han 16 amerikanske og internasjonale fartsrekorder, og med Roy Salvadori som lagkamerat vant han 24-timersløpet i Le Mans i 1959, bak rattet i en Aston-Martin.
I oktober 1959 ble Shelby tvunget til å slutte som racerfører, og begynte i stedet som førerinstruktør samtidig som han startet selskapet Shelby-American. Her designet og bygget han de berømte Cobra-bilene, som ble bygget på et AC-chassis med motor fra Ford. Shelby deltok også i designarbeidet bak noen av de mest kjente bilene fra denne tiden: Ford GT40, de Mustang-baserte Shelby GT350 og Shelby GT500, og selvfølgelig 427 Shelby Cobra. Etterhvert avsluttet Shelby samarbeidet med Ford, og arbeidet i årene som fulgte med alle de tre store, amerikanske bilprodusentene. I senere tid har han blant annet deltatt i utviklingsarbeidet bak Dodge Viper, samt flere andre bilmodeller.
I 2003 inngikk Ford Motor Co. og Carroll Shelby et nytt samarbeid, og Shelby ble teknisk rådgiver på Ford GT-prosjektet. Samme år stiftet han Carroll Shelby International Inc., basert i Nevada, USA.
Han døde 10. mai 2012, 89 år gammel.


Fleet.
Entrance to the Fleet River, Samuel Scott, ca. 1750.
Fleets utløp i Themsen i dag, under Blackfriars Bridge
Fleet er en av Themsens sideelver, i dag skjult under de sentrale delene av London. Fleets kilder finnes på Hampstead Heath, der den ledes inn i to reservoarer, Highgate Ponds og Hampstead Ponds. Herfra går den i kulvert, først i to løp, deretter i ett under Kentish Town, Kings Cross og Farringdon Street, før den renner ut i Themsen ved Blackfriars Bridge.
Angelsaksiske krøniker omtaler Fleet som ei betydelig elv, der utløpet i Themsen var et tidevannsbasseng med en bredde på over 100 m som ble brukt til fortøyning av båter. Et stort antall brønner var anlagt langs elva, og vannet ble sagt å være helsebringende. Navnet kommer fra det gammelengelske "flēot" («munning»). Elva ble også kalt "Holburna" («Hulelva») etter den dype dalformen; et navn som gjenfinnes i bydelen Holborn.
Etter som London vokste, ble Fleet i økende grad en kloakk, og på 1300-tallet var den ansett som uren. Områdene langs elva ble etter hvert bebodd av fattigfolk, med innslag av ulike former for industri. Tre store fengsler ble bygd langs Fleet – Newgate, Fleet og Ludgate.
Etter bybrannen i 1666 foreslo byfornyeren Christopher Wren å utvide løpet, men forslaget vant ikke fram. I stedet ble Fleet omgjort til New Canal, som sto ferdig i 1680. Old Seacoal Lane ved Farringdon Street er et minne om bryggene langs kanalen, som ble fylt igjen i 1737. Strekningen fra Holborn til Fleet Street ble overbygd i 1765, og i forbindelse med anlegget av Regent's Canal ble Fleet i 1812 også lagt i kulvert gjennom Kings Cross og Camden Town. Ved bygginga av Metropolitan Railway i 1860-åra måtte Fleet under jorda også langs Farringdon Road, mens den øverste delen av løpet ble lagt igjen i 1870-åra i forbindelse med utbygginga i Hampstead.


Spellemannprisen 1977.
Spellemannprisen 1977 ble delt ut lørdag 26. februar 1978 i Oslo Konserthus som ble åpnet året før. Trekkspilleren Toralf Tollefsen ble tidelt juryens hederspris «for hans utallige innspillinger som utøver og komponist, for hans innsats for å utvikle trekkspillets repertoar og å bane veien for dette instrument fra danseplass til konsertsal».
Alf Cranner og Thorbjørn Egner som vant klassene årets visesang og årets barneplate, hadde begge mottatt pris ved tideligere utdeling og ble dermed de første til å motta mer enn en Spellemannpris. Nytt av året var prisen for årets opphavsmann og en felles popklasse i stedet for to priser innen pop/rock.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Rolv Wesenlund ledet utdelingen for tredje gang, mens Egil Monn-Iversen var orkesterleder for sjette gang.
Over 200 plateinnspillinger var påmeldt til utdelingen. Disse ble vurdert av en jury bestående av, Finn Jor, Kari Stokke, Terje Mosnes og Brynjar Hoff og med Yngvar Holm som jurysekretær.


Missiologi.
Missiologi, eller misjonsvitenskap, er et felt innen kristen praktisk teologi som beskjeftiger seg med det kristne misjonsoppdrag, og studerer og utdanner i forskjellige misjonsmetoder. Studiet er tverrfaglig ikke bare ved at det trekke inn mange teologiske fag, men også reflekterer over misjonsarbeide i lys av antropologi, historie, geografi, kommunikasjonsvitenskap, komparativ religion, kristen apologetikk, metodologi og mellomkirkelige relasjoner.
Missiologi ble utskilt som en egen disiplin først mot slutten av 1800-tallet. Men selv om fagbegrepet ikke oppstod der, var det betydelig missiologisk refleksjon i forbindelse med den kristne trosforkynnelse i ikke-kristne områder i mange århundrer før da. Misjonærene nøyde seg ikke med å gi dåpsopplæring og døpe, og å bygge kirker og opprette menigheter; det var vanlig at de satte seg relativt grundig inn i de lokale religioner, kulturer og språk. For eksempel var det ikke en vestlig handelsmann, men en misjonær, som først satte seg inn i, oversatte og gjorde Europa kjent med konfucianismen og den store kinesiske kultur (den italienske jesuittpateren Matteo Ricci), og det var ikke en geograf eller oppdagelsesreisende, men den skotske misjonæren David Livingstone som ble den første europeer som krysset Afrika. I deres fotspor fulgte misjonærer som i forbindelse med sin innsats som forkynnere arbeidet som lingvistikere, geografer, etnologer og så videre.
En av de mest krevende oppgaver for missiologien er å foreta en grenseoppgang mellom det som må ansees som essensielt for kristentroen og dets uttrykk og følgelig uavvendelig uansett kulturell sammenheng, og hva som er rent kulturelle uttrykk for kristendom og som dermed kan tilpasses (adaptasjon, inkulturasjon) fra kulturkrets til kulturkrets. Uenighet om disse grensene har hatt alvorlige følger som tildels har satt misjonen sterkt tilbake, jamfør for eksempel ritestriden i Kina og til dels ritestriden i India.


Produksjonskode.
Produksjonskode (en. "production code") er en alfanumerisk betegnelse brukt for å identifisere episoder som hører til en TV-serie. Den blir også brukt i andre sammenhenger hvor en unik kode er ønskelig.
Episoder blir som oftest spilt inn i samme rekkefølge som de blir vist i, men noen ganger er ikke dette tilfellet. Grunnen til dette kan være at TV-stasjonen som viser serien ikke bruker samme rekkefølge. Andre ganger er det de som lager serien som velger å produsere de i en annen rekkefølge, for eksempel når en gjesteskuespiller er tilgjengelig i en begrenset periode.
Serier som ikke har en overhengende historie, som for eksempel "The Simpsons" og "Law & Order", kan ha veldig stor forskjell mellom produksjonsrekkefølge og visningsrekkefølge på grunn av at man ikke får noen store problemer innen kontinuiteten i serien om man bytter om på episodene. Visningsrekkefølgen kan bli forandret av stasjonen på grunn av antall seere, «sweeps», og konkurranse fra andre stasjoner.
Produksjonskoden er ikke relatert til «Production Code», som var et sett med retningslinjer for filmproduksjoner.


Nyttårsforsett.
Nyttårsforsett er en uttrykt mål, plan eller ønske for det nye året. Det kan være å begynne med noe nytt, slutte å gjøre noe, kutte uvaner, etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet eller minske en uønsket, for å gi seg selv en høyere livskvalitet.
Blant populære nyttårsforsett er å spise sunnere eller spise mindre, slanke seg, lese mer, studere hardere, drikke mindre, drikke mer, røyke mindre, slutte å røyke, kutte ut godterier, trene hardere, se mindre TV, være god mot medmennesker, jobbe mer, jobbe mindre, spare mer eller bli en mer bevisst forbruker.
For media er det vanlig å koble stoff om nyttårsforsett til kjendisstoff. Staten kjører gjerne en ekstra runde med Røykeslutt-kampanjen i forkant av nyttår og annonsering for nikotintyggegummi og -plaster intensiveres i denne perioden hvor mange har lett for å sette seg høye mål og fylle hodet med vakre intensjoner.
Nyttårsforsetter er kjent for ikke å vare så lenge man egentlig har hatt til intensjon.


Den spanske flue.
Den spanske flue (originaltitel: "Die spanische Fliege") er en forviklingskomedie av briten Franz Arnold og østerrikeren Ernst Bach. Stykket ble i Norge første gang spilt på Nationaltheatret 6. mai 1915. "Henrik Meisel" ble den gangen spilt av Hauk Aabel. Senere ble stykket oppført samme sted i 1929, 1937 og 1970, siste gang med Per Aabel i rollen som "Ludvig Klinke".
Den mest kjente versjonen ble satt opp av ABC-teatret i 1990, instruert av Runar Borge. Musikken ble komponert av Einar Schanke og arrangert av Egil Monn-Iversen. Librettoen ble skrevet av Alfred Næss og Einar Schanke. En av forestillingene ble tatt opp av NRK med Roald Øyen i bilderegien. Denne ble vist hvert år på NRK på nyttårsaften frem til og med 2008.
Stykkets navn henspiller på spansk flue, et stoff som i sin tid ble ble ansett som et afrodisiakum.
Handling.
Stykket foregår i sennepsfabrikant Klinkes dagligstue i Christiania på starten av 1900-tallet med herr og fru Klinke kledd i høvelig sennepsgule klær. Fru Klinke, som er formann for sedelighetsforeningen, fremtrer som en skikkelig matrone. Hun venter besøk av sønnen til sin venninne fru Meisel, som hun vil prøve å få gift med sin datter Paula. Med god hjelp av Paulas venn Advokat Fritz, som selv er beiler til Paula, blir det plassert en misforståelse rundt hvem personen som dukker opp egentlig er.
Ludvig Klinke og to andre eldre menn i stykket ble for 25 år siden forført av en danserinne med kallenavnet «"Den Spanske Flue"» på restauranten «"Den Røde Mølle"». Hver av disse ble så presset til å betale farskapsbidrag for et guttebarn som de fikk hvert sitt bilde av. Forviklingene i stykket bygges rundt hemmeligholdet av denne historien. Forveksling av Paula og hennes kusine Betty er også viktig for handlingen.
En sentral ingrediens i forestillingen er Henrik Meisels detaljer fra assyriologien samt hans feminine kroppsspråk og komiske dansetrinn. Høydepunktet er Henriks replikk «"Gled deg pappa – her er jeg"», identisk med teksten som står på bildene, noe som skremmer vannet av Ludvig Klinke.


Bridewell Palace.
Besøksrommet ved Bridewell, tegning av Thomas Rowlandson og Augustus Pugin
Bridewell Palace var et slott i City of London, seinere brukt som fattighus og fengsel. Bridewell ble bygd for Henrik VIII ved bredden av elva Fleet, nær en kilde som var viet St. Brigid. Henrik VIII bodde her mellom 1515 og 1523. Sønnen Edvard VI ga i 1553 slottet i gave til byen London, som hjem for hjemløse barn og for avstraffelse av uordentlige kvinner. Byens myndigheter tok over slottet i 1556, og gjorde det til fengsel, hospital og arbeidsstue.
Det meste av bygningen ble ødelagt i bybrannen i 1666, men gjenoppbygd kort tid etter. Fengselet ble stengt i 1855 og revet i 1863-64, så nær som porten fra 1802 mot New Bridge Street. På tomta står i dag Unilevers bygning fra 1931.
Mange engelske byer kalte opp liknende institusjoner etter Bridewell, og «bridewell» ble et fellesnavn for sentralt beliggende fengsler.


Carmelite Street.
Carmelite Street er ei gate i City of London. Den går fra Tudor Street ned til Themsen et par kvartaler ovenfor Blackfriars Bridge. Gata har navn etter karmelitterklosteret Whitefriars, som lå på dette stedet fra 1200-tallet.
Omkring forrige århundreskifte ble Carmelite Street en av de viktige avisgatene omkring Fleet Street, med redaksjoner for de to storavisene "Daily Mail" og "Daily Mirror". "Daily Mail" etablerte seg i Carmelite House på hjørnet av Tallis Street i 1897, og i 1903 begynte Daily "Mirror" sin virksomhet i nr. 2 på hjørnet av Tudor Street. "Daily Mirror" flytta til Whitefriars Street alt i 1905, mens "Daily Mail" flytta til nye lokaler i Tudor Street i 1927.


Gail Sherriff.
Gail Sherriff (født 3. april 1945) er en tidligere profesjonell fransk kvinnelig tennisspiller.
Hun ble profesjonell tennisspiller i 1970 og hun spilte i seks Grand Slam-finaler, alle i double. Hun vant fire doublefinaler på Roland Garros i French Open og tapte to.


Herøyfjorden (Herøy).
Bergsøya med Herøyfjorden til venstre
Herøyfjorden er en fjord i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Den er rundt åtte kilometer lang og to kilometer bred, og går fra vest mot øst mellom Bergsøya og Gurskøya. Fjorden har en største dybde på 175 meter.
Lengst øst i fjorden ligger de små øyene Herøya, som har gitt navn til både kommunen og fjorden, og Nautøya, hvor fjorden krysses av Riksvei 654 via Herøybrua. Midt i Herøyfjorden ligger den fraflyttede øygruppen Flåvær, som er noen små øyer med et fyrtårn og noen feriehus. På sørsiden av Herøyfjorden ligger Moltustranda, og på andre siden ligger Eggesbønes.
Herøyfjorden er et naturlig valg om man kommer sjøveien fra Nordsjøen eller langs kysten sør for Stadt, og skal innom Eggesbønes eller videre mot Ulsteinvik eller Ålesund. Hurtigruta går to ganger daglig forbi Herøyfjorden.


Espen Børufsen.
Espen Fjone Børufsen (født 4. mars 1988) er en norsk fotballspiller fra bydelen Vågsbygd i Kristiansand, som spiller for. Han har tidligere spilt for Våg, og er midtbane- og angrepspiller.
Børufsen ble nøye fulgt av FC Lyn Oslo, men valgte til slutt som sin nye klubb. Han meldte overgang til Start før 2005-sesongen. Da Børufsen begynte å spille for Start 2 (rekruttlaget til Start) spilte laget i 3. divisjon. Han spilte svært bra for rekruttlaget i 2005 og 2006, og ble belønnet for sin gode innsats av Stig Inge Bjørnebye med debut for A-laget 16. oktober 2006. Dette var mot Stabæk, en kamp som endte 2-2.
Like etter 2006-sesongen ble Børufsen offisielt medlem av A-stallen i Start. Dette skjedde 13. desember og var første gang på hele to år at klubben hadde tatt opp spillere fra egen juniorstall. Børufsen har representert Norge på de fleste aldersbestemte nivåer. Da han kom til Start var han fast inventar på G17-landslaget. Han ble ble etter 2006-sesongen tatt opp på G19-landslaget, og ble etter den gode våren i 2007-sesongen rekruttert til U-landslaget.
Espen Børufsen er 1,80 meter høy og spiller på Start som regel i en rolle som venstre kantspiller.


Spellemannprisen 1976.
Spellemannprisen 1976 ble delt ut lørdag 26. februar 1977 i Chateau Neuf i Oslo. Pianisten Robert Levin ble tildelt juryens hederspris for «kvalitetspreget og mangesidig innsats for norsk kunst på plate». Det ble for første gang delt ut pris i klassen dansepop-plate i tillegg til årets pop-rockplate. I tillegg ble det kun delt ut en pris for årets seriøse plate mot to året før.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Norge arrangerte samtidig VM i skiskyting, en begivenhet som også ble kringastet til andre nasjoner. NRK stod for produksjonen av begge begivenhetene men hadde ikke nok utstyr til å sende begge i farger. Overføringen til andre land ble prioritert og Spellemannprisen ble derfor dette året overført i sort/hvitt. Rolv Wesenlund ledet utdelingen, mens Egil Monn-Iversen var orkesterleder.
Rundt 150 plateinnspillinger var påmeldt til utdelingen. Disse ble vurdert av en jury bestående av, Nora Brockstedt, Erling Wicklund, og Øyvind Thorsen og med Yngvar Holm som jurysekretær.


Dvergsnes skole.
Dvergsnes skole er en barneskole i Kristiansand. Skolen ligger i Ytre Randesund og har om lag 360 elever og 38 ansatte. Skolen ble utbygd slik at den har plass til 550 elever fra skolestart 2008. Skolens rektor er Anne Lise Gjul, inspektør er Malvin Håland.


Nettleserbasert onlinespill.
Nettleserbasert onlinespill er et dataspill du kan spille online i nettleseren din. Nettleserbaserte spill skiller seg fra andre dataspill ved det at det ikke er nødvendig å installere noen ekstra programvare for å kunne bruke spillet. Spillet kjæres ved hjelp av JavaScript eller vanlige programvareutvidelser som Java applet eller Adobe Flash Player.
Mer komplekse flerspiller spill kjøres ofte gjennom server-scripting i programmeringsspråk som PHP, ASP, Ruby, Perl eller Python.


FIFA (videospillserie).
"FIFA Soccer", også kjent som "FIFA Football" og "FIFA", er en serie fotballspill utgitt årlig av Electronic Arts under merket EA Sports. Siden debuten i 1993 har "FIFA Soccer" vært en av de mest lønnsomme og velkjente spillseriene. Mens det var ingen konkurrenter da EA utga de første spillene i seriene "Madden NFL" og "NHL", fantes det allerede andre fotballspill som "Sensible Soccer", "Kick Off" og "Matchday Soccer" da det første "FIFA"-spillet kom ut.
Da serien begynte i 1993 var den kjent for å være den første serien offisielt lisensiert fra FIFA, selv om denne versjonen av spillet ikke brukte ekte spillernavn. De nyeste spillene har mange eksklusivt lisensierte ligaer og lag fra hele verden, inkludert de engelske Premier League og The Football League, italienske Serie A, spanske Primera División og amerikanske Major League Soccer. Lisensene tillater EA å også bruke klubbene, spillernavn og spillernes utseende.
Spillene i hovedserien fokuserer på større fotballmesterskap som FIFA World Cup, UEFA European Championship og UEFA Champions League.
FIFA i Norge.
FIFA har helt siden midten av 1990-tallet vært et populært spill blant både ungdom og voksne i Norge. Spillet spilles mest av menn, hovedsakelig innenfor aldersgruppen på 12-40 år. Spillet har i flere år kommet ut med det norske ligasystemet integrert. Norge er kun representert med Tippeligaen.


Matteo Ripa.
Matteo Ripa (født 29. mars 1682 i Eboli i Italia, død 29. mars 1746 i Napoli) var en katolsk prest (sekularprest, ikke jesuitt) som viet sitt liv til Kinamisjonen. Han virket som misjonær i Kina og grunnla deretter "Collegio de' Cinesi" i Napoli.
Levned.
Matteo Ripa forberedte seg på misjonærgjerningen med studier ved Urbaniana i Roma fra 1705. Fra 1711 til 1723 virket han ved Kangxi-keiserens hoff som maler og grafiker. Han introduserte kunnskapen om kopperstikk til Kina, og på keiserlig oppdrag laget han blant annet 36 kopperstikk med motiver fra det keiserlige sommerpalass og dets hager i Jehol i Mandsjuria, nordøst for Beijing. Han utferdiget også som kopperstikk Kangxi-kartet over Kina som jesuittene ved hoffet hadde utarbeidet i samarbeid med kinesiske lærde. Dette kartet, som snart ble kjent i Vesten, fikk meget stor betydning innen vestlig kartografi hva gjaldt kart over Øst-Asia. Også kopperstikkene fra sommerpalasset hadde påvirkning i Europa: Pater Ripa hadde dem med da han den 11. september 1724 kom til London, og det er kjent at de var en mektig inspirasjonskilde blant annet for Jarlen av Burlington, en av skaperne av den såkalte "English Garden". At man ofte finner en «kinesisk paviljong» i disse parkanleggene er et vitnemål om den innflytelse bildene hadde.
Da han kom tilbake til Napoli i november 1724, hadde han med seg fire unge kinesiske katolikker, og i fellesskap begynte de å undervise i kinesisk skrift og språk. De kalte sitt institutt for "Kollegiet av Den hellige Familie". Dette ble begynnelsen på "Collegio de' Cinesi" (Det kinesiske kollegium), som ble approbert av pave Klemens XII den 7. april 1732. Dette var ikke det første kinesiske presteseminaret som ble opprettet: Macao hadde tidligere hatt et, og på 1680-årene var annet blitt opprettet i Siams hovedstad Ayuthia.
"Collegio de' Cinesi" i Napoli forberedte unge kinesere på prestevielsen slik at de kunne sendes tilbake som misjonærer til sitt hjemland, men utdannet også italienere til misjonstjeneste. Det utvidet også sitt virkefelt til tolkutdannelse, og underviste ikke bare i en rekke kinesiske, men også i indiske språk. De første tolkene ble utdannet for å stå til disposisjon for Ostendekompaniet, et keiserlig handelskompani som ble opprettet på 1700-tallet og eksisterte i en kortere periode.
Fader Ripa grunnla også "Kongregasjonen for apostoliske misjoner" for sekularprester, med hovedhus i Napoli.
Helgengranskning.
Erkebispedømmet Napoli igangsatte i 1800 en granskning av fader Ripas liv i håp om en fremtidig salig- eller helligkåring.


Trip Hawkins.
William M. 'Trip' Hawkins III (født 1953) er en amerikaner grunder fra Silicon Valley som har vært med på å grunnlagge selskapene Electronic Arts, The 3DO Company (3GO) og Digital Chocolate.
Hawkins var i 1982 "Director of Strategy and Marketing" i Apple Computer når han forlot selskapet for å danne Electronic Arts (EA), en videospillprodusent. EA hadde mange fine år under hans lederskap.
I 1991 startet han 3GO et videospillkonsol selskap. Han fortsatte dog som styreleder i EA. 3DO ble startet i et partnerskap med flere andre selskaper, deriblant EA.
Hawkins, Trip


Spellemannprisen 1975.
Spellemannprisen 1975 ble delt ut lørdag 28. februar 1976 i Chateau Neuf i Oslo. Artisten Otto Nielsen ble tidelt juryens hederspris.
Det ble dette året delt ut to priser innen seriøs musikk, en for vokal og en for instrumental plate. I stedet for en pris for beste mannlige artist og en for beste kvinnelige, ble det opprettet en ny felles pris for beste vokalist. I tillegg var prisen for årets gruppe erstattet med årets pop-rock-plate.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Rolv Wesenlund ledet utdelingen, mens Egil Monn-Iversen ledet orkesteret.
Over 140 plateinnspillinger var påmeldt til utdelingen. Disse ble vurdert av en jury bestående av, Finn Jor, Rowland Greenberg, Yan Friis, Øivind Bergh og med Yngvar Holm som jurysekretær.


Bully (spill).
Bully, Canis Canem Edit i Europa, er et videospill laget av Rockstar Games. Man spiller som ungdommen Jimmy Hopkin som går på en dårlig skole, og må klare seg der blant bøller, nerder, sportsidioter og mange flere.
Spillet ble først utgitt til PS2 men har senere blitt lagt en ekstra versjon av den. Den er blitt utgitt til Nintendo Wii og Xbox 360 og til PS3.


Fylkesvei 491 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 491 (Fv491) i Nord-Trøndelag går mellom Fjell og Bøle i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag.
Traséer: Fjell – Gråhammeren (25,8 km), Vontfjellet – Bøle (1,5 km)
Mellom Gråhammeren og Vontfjellet går veien et lite stykke i Osen kommune i Sør-Trøndelag, som fylkesvei 7 i Sør-Trøndelag.
Kommuner og knutepunkter.
Videre som i Sør-Trøndelag i Osen kommune
Eksterne lenker.
491


Spellemannprisen 1974.
Spellemannprisen 1974 ble delt ut lørdag 15. mars 1975 i Chateau Neuf i Oslo. Nora Brockstedt ble tidelt juryens hederspris. Det ble delt ut priser i ni sjangerklasser i tillegg til en hederspris. Ny pris av året var årets instrumentalplate som ble delt ut i stedet for årets verbal-plate.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Jon-Anders Helseth ledet utdelingen, mens Egil Monn-Iversen ledet orkesteret.
130 plateinnspillinger var påmeldt til utdelingen. Disse ble vurdert av en jury bestående av, Finn Jor, Kjell Bækkelund, og Eivind Solberg og med Yngvar Holm som jurysekretær.


James Troisi.
James Troisi (født 3. juli 1988 i Adelaide, Australia) er en australsk fotballspiller som spiller for Kayserispor. Tidligere har han spilt for Newcastle United og Gençlerbirliği. Han kan brukes både på midtbanen og i angrep.
Klubbkarriere.
Troisi signerte sin første profesjonelle kontrakt med Newcastle United 10. januar 2007, som holder ham på St. James' Park frem til juni 2008. Han har fortsatt til gode å debutere på a-laget, selv om han ved flere anledninger har sittet på benken både i liga- og UEFA-cupkamper.
Det har gått rykter om at hans tidligere mentor, Glenn Roeder, som trener Norwich City, har ønsket seg Troisi. Likevel er det ventet at Newcastle kun er villig til å slippe Troisi på lån. I januar 2008 var han på prøvespill med tanke på en utlånsavtale hos nederlandske Roda JC.


Andy Carroll.
Andrew Thomas «Andy» Carroll (født 6. januar 1989 i Gateshead i England) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for West Ham United.
Han fikk sin a-lagsdebut i en UEFA-cupkamp mot Palermo 2. november 2006, da han kom på som et sent innbytte. Med det ble han den yngste Newcastlespilleren som spilte i en Europacupkamp. Han var 17 år og 267 dager gammel da dette skjedde.
Den 14. august 2007 undertegnet Carroll en seksmåneders utlånskontrakt med Preston North End, og debuterte for dem i Ligacupen samme dag. Låneoppholdet ble ingen stor suksess, og vendte hjem til Newcastle i januar 2008.
Den 31. januar 2011 signerte Carroll en fem og et halvårs kontrakt med Liverpool, til en verdi av 35 millioner pund.
11. april 2011 åpnet Andy Carroll målkontoen sin for Liverpool da han scoret sine to første mål mot Manchester City på Anfield. Første målet var et distanseskudd. Keeperen til Manchester City; Joe Hart måtte strekke seg fullt ut for å nå ballen, men det holdt ikke, for skuddet var så hardt og plassert at Joe Hart ikke klarte å redde det. Carrolls andre mål (og Liverpools tredje, etter at Dirk Kuyt hadde laget 2-0) kom etter et innlegg fra Raul Meireles, som Andy Carroll satte i mål etter en luftduell mot City's venstreback Aleksandar Kolarov. I et intervju etter kampen sa Carroll: «– Det var en god dag for oss, og det føltes veldig godt å score mine første mål for Liverpool». Lagkameraten Dirk Kuyt, som sto ved siden av sa: «Andy Carroll er veldig god i luften, han er en konstant trussel i boksen og jeg ser veldig fram til å fortsette med å spille med ham!»


Tony Adams.
Tony Adams (født 10. oktober 1966) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for Arsenal i London i tre forskjellige tiår og nåværende trener. Han debuterte 5. november 1983, 17 år gammel, og spilte de aller fleste kamper frem til han ga seg i 2002. Totalt spilte han 673 kamper for klubben og var lenge lagets selvskrevne kaptein. Tony Adams var også kaptein for det i en årrekke. Tony Adams blir husket og respektert av med- og motspillere som en kompromissløs, men fair, midtstopper og lagleder.
Tony Adams er også kjent for å ha innrømmet og latt seg underlegge behandling for alvorlig alkoholisme i løpet av sin aktive karriere.


Henry Stuart, hertug av Gloucester.
Henry Stuart, hertug av Gloucester
Henry Stuart, hertug av Gloucester (født 8. juli 1639, død 18. september 1660) var den tredje sønnen til Karl I av England og Henrietta Maria av Frankrike som levde til voksen alder. Han er også kjent som Henry av Oatland.
Etter farens nederlag i den engelske borgerkrig ble den seks år gamle prinsen tatt til fange og ført til London. Hans eldre brødre Charles, prins av Wales og James rømte til Frankrike sammen med moren. Prinsen ble holdt i den kongelige leiligheten i Tower of London, «beskyttet» av parlamentshæren. Under diskusjoner om veien videre mellom Oliver Cromwell og Henry Ireton ble det vurdert å sette ham på tronen, slik at landet kunne styres som et konstitusjonelt monarki med et sterkt parlament. Noe av deres motivasjon for å vurdere dette var at Henry var så ung at han ikke hadde blitt «korrumpert» av sine foreldres katolske og absolutistiske holdninger, og kunne oppdras av rådgivere med parlamentaristisk innstilling. Men mulighetene for dette forsvant raskt da "Rump Parliament" i stedet bestemte seg for å opprette Samveldet og dermed avskaffe monarkiet. Henry ble flyttet til mer behagelige omgivelser, og levde nokså fritt under bevoktning.
I 1652 gikk Cromwell med på å løslate ham slik at han kunne reise til sin mor og sine brødre i Paris. Henry hadde da blitt en standhaftig protestant, og kranglet bittert med sin familie om religion og politikk. De mislikte hverandre etterhvert så sterkt at Henrietta Maria mer eller mindre fikk ham kastet ut av Paris. Henry sluttet seg da til den spanske hæren som kjempet ved Dunkerque. Han utmerket seg i kamp, og fikk etterhvert ry for å være en av de fremste protestantiske soldater i Europa.
Under felttoget møtte han den franske kommandanten prins Louis Conde, som ledet de spanske styrkene. Conde var agnostiker, men de to møttes i felles mishag mot katolisismen, og det oppstod et sterkt bånd mellom dem. Kort tid før Henrys død ble det foreslått at han skulle gifte seg med Condes niese.
Etter at en fredsavtal mellom Spania og Frankrike ble inngått bodde Henry på en av Condes eiendommer. Da Oliver Cromwell døde begynte mange å oppfordre til gjeninnføring av monarkiet, spesielt da det viste seg at Richard Cromwell ikke hadde samme evne til å styre landet som faren hadde hatt. Henry ble da gjenforent med sin bror Charles. I mai 1660 var han med under brorens triumfferd gjennom London, etter at Charles hadde blitt kalt til England for å ta tronen som Karl II. Henry bosatte seg i Whitehall, og ble utnevnt til hertug av Gloucester.
Kort tid etter døde han av kopper, noe Karl II tok hardt etter at de endelig hadde blitt gjenforent. Flere tiår senere, under eksklusjonskrisen, så mange tilbake på ham som en slags «tapt leder», et legitimt, krigersk og protestantisk alternativ til Jakob II eller hertugen av Monmouth.
Han var ridder av Hosebåndsordenen.
Gloucester 5-01


Karaffel.
Karaffel er en flaskelignende beholder til skjenking av vin, brennevin, vann eller saft. Ordet kommer fra persisk "qarâbah". Karafler er oftest laget av glass, men betegnelsen brukes også om tilsvarende kar av keramikk og plast. Karafler er gjerne dekorert. I Norge har karafler av glass vært laget på glassverkene på Nøstetangen, Hurdal, Gjøvik, Hadeland og Magnor. Vår tids designere lager fortsatt nye former. I dag lages også karafler i plast.
Vinkaraffel.
Skjenkekar for vin og brennevin. Vinkarafler har gjerne rundt tverrsnitt med buket, sylinderformet eller konisk korpus. Men formen kan variere, og tverrsnittet kan også være firkantet eller sekskantet. Vinkarafler har smal hals og oftest en tilpasset propp. Vinkarafler kan romme fra ca. 0,25 til 2,5 liter. Synonyme betegnelser er: likørkaraffel, whiskykaraffel og ziratflaske.
Vannkaraffel.
Vannkarafler brukes til servering av vann eller saft. De skiller seg gjerne fra vinkarafler ved at de har en videre hals, og de er gjerne litt større. Vannkarafler har ikke propp, men ofte hører det med et drikkeglass som kan brukes som lokk. Vannkarafler rommer gjerne ca en liter.
Skjemteflaske.
Skjemteflaske brukes som betegnelse på karafler til vin og brennevin som har en uvanlig eller original form. De vanligste formene er hund (ofte kalt "fyllehund") eller gris (kalt "fyllesvin"). Andre kan være formet som en støvel, nisse, revolver eller penis og variasjonene er mange.


Golden Power.
Golden Power er en norskprodusert, musserende vin bestående av 70% rabarbra-, 20% eple- og 10% druesaft som ble produsert på Vingården på Røed gård på Filtvet (Tofte i Hurum).
Produksjonene startet i 1886 og Vingården hadde lagringskapasitet på 800 000 liter. Produksjontiden var fire år. Salget lå de siste årene på 20-25 000 flasker årlig. Golden Power ble tatt ut av Vinmonopolets sortiment i 2006.


Lunnertunnelen.
Lunnertunnelen er en tunnel på riksvei 35 i Lunner kommune i Oppland. Tunnelen går mellom Bruvoll og Tveitmarka. Den er 3811 meter lang og ble åpnet 11. oktober 2003.


Stordalstunnelen.
Stordalstunnelen er en tunnel på riksvei 650 i Stordal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går under Stamneshornet mellom Dyrkorn og Seljeneset. Den er 3530 meter lang, og ble åpnet 27. juni 1998. Stordalstunnelen erstattet et rasfarlig veiparti med en kortere tunnel.


Bogstunnelen.
Bogstunnelen er en 3482 meter lang tunnel på europavei 39 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom fjellet Fløyen mellom Bogen ved Vadheimsfjorden og Teigen ved Sognefjorden. Arbeidet med tunnelen startet i januar 2002, og den ble åpnet 11. juni 2004. Tunnelen erstattet et rasfarlig veiparti. Den gamle veien hadde tre kortere tunneler. Bogstunnelen er bygget etter vegnormalen T9, dvs. at den har et tverrsnitt på ni meter.
Den gamle Bogstunnelen (636 m) på gamleveien ved Vadheimsfjorden er omdøpt til "Flotenestunnelen".


Kongens nyttårstale.
Kongens nyttårstale er en tale den norske kongen holder nyttårsaften. Talen overføres i radio og fjernsyn, og det er alltid stor forventning til hva Kongen tar opp i talen.
Historikk.
Kongens nyttårstale har en lang tradisjon. Allerede kong Haakon 7. holdt nyttårstale i kringkastingen og hilste sitt folk ved inngangen til et nytt år. Etter hvert som kronprins Olav vokste til, fikk også han denne oppgaven. Han holdt sin første nyttårstale i radio i 1935. Andre verdenskrigs påkjenning var stor på kong Haakon, og fra 1946 vekslet kongen, kronprinsen og kronprinsessen om å holde disse talene. I kong Olavs regjeringstid var det han alene som hadde oppgaven. Han gjorde dem også mer personlige i form og tema med årene. Fra 1960 ble talene også overført i fjernsynet. Ved kong Olavs sykdom måtte kronprins Harald i ilden, og da han som konge ble syk, ble det kronprins Haakon som fikk oppgaven.


Jackie Milburn.
John Edward Thompson «Jackie» Milburn (11. mai 1924 - 9. oktober 1988), også kjent som Wor Jackie "(Wor på Geordiedialekt betyr vår)" eller Jackie Mellbairn, var en engelsk fotballspiller som spilte for Newcastle United og. Wor Jackie scorte 200 mål for Newcastle, og var frem til februar 2006 klubbens mestscorende spiller gjennom tidene. Han var en del av laget som vant FA-cupen i 1951, 1953 og 1955. I 1951 scorte han begge finalemålene mot Blackpool. I finalen mot Manchester City i 1955 scorte han etter 45 sekunder, og satte med det rekorden for det raskeste målet scort i en FA-cupfinale på Wembley. En bronsestatue av Jackie Milburn er plassert på Strawberry Place, rett utenfor St. James' Park og den kjente supporterpuben The Strawberry.


Bjørn Kåre Sevik.
Bjørn Kåre Sevik (født 5. november 1953) er en norsk politiker som representerer Fremskrittspartiet i kommunestyret i Nøtterøy kommune i Vestfold. Han ble valgt til ordfører på Nøtterøy for perioden fra høsten 2003 til høsten 2007. Sevik var varaordfører i Nøtterøy kommune fra 1991 frem til kommunevalget i 2003, og i perioden 2007 til 2011. Han har sittet i kommunestyret siden 1987.


Thulekulturen.
Utbredelse av dagens inuittspråk i Nord-Amerika.
Thulekulturen er et arkeologisk begrep for det arktiske Thule-folket som man kaller forfedrene til alle moderne inuitter (eskimoer) i Canada og på Grønland.
Navnet "Thule" kommer fra stedet Thule i nordvestlige Grønland hvor man fant de første arkeologiske sporene fra dette folket. Forbindelsen mellom Thule-folket og inuittene er biologisk, kulturell og lingvistisk.
Thule-folket kom over Beringstredet til Alaska en gang i tiden 500 e.Kr. og til Nunavut i Canada en gang i tiden 1000 e.Kr. En gruppe bevegde seg østover til Grønland i løpet av 1200-tallet. Thule-folket spredde seg over hele det arktiske Nord-Amerika, og inntil moderne tid har det vært en bemerkelsesverdig ensartethet i deres kultur som tradisjonelt har basert seg på fisk, pattedyr til vann og til land for mat, varme, lys, klær, redskap og ly.
Thule-folket og inuittene ligner fysisk på østasiater, men har noen spesifikke karakteristikker som man mener skiller dem: langstrakte skaller, kraftige kropper og lys hud. Generelt ligner de dog mer på østasiater enn på innfødte amerikanere (indianere). Thule-folket erstattet Dorset-kulturen i løpet av 1400-tallet.
Thule-folkets vinterbo hadde stort sett ett til fire hus med rundt ti mennesker i hvert hus. Noen større bosetninger kan ha hatt flere enn et dusin hus, men det var neppe mer enn rundt femti beboere ved samme tid. Husene ble bygd av hvalbein fra sommerjakten, men bygde også andre typer hus, inkludert telt.
Noen Thule-folk vandret sørover i den såkalte «Andre ekspansjon» eller «Andre fase». I løpet av 1200-tallet eller 1300-tallet hadde Thule-kulturen strukket seg utover et område som tilsvarer det området i det nordamerikanske arktisk som dagens inuitter har.
Det er en del bevis og antagelser som støtter antagelsen at Thulefolket, og i mindre grad også Dorsetkulturen, hadde sporadisk kontakt med den norrøne befolkningen på Grønland. I løpet av 1000-tallet reiste de norrøne grønlenderne til nordlige Grønland for jakt og fiske og stundom også til kysten av Labrador i Canada for trevirke. Større kontakt og kulturutveksling med europeere begynte først på 1700-tallet, og blandet sammen av de allerede ødeleggende effektene av Den lille istid mellom 1650–1850, brøt Thule-samfunnene sammen og folket ble deretter kjent som eskimoer og senere som inuitter.


Katanga (provins).
Katanga er den sørligste provinsen i Den demokratiske republikken Kongo, og het mellom 1971 og 1997 Shaba-provinsen. Provinshovedstaden er Lubumbashi, tidligere kjent som Elizabethville på fransk og Elisabethstad på flamsk. Arealet er omkring 518 000 km², og befolkningstallet var i 1998 på omkring 4,1 millioner.
Den østlige delen av provinsen er rik på naturressurser som kobolt, kobber, tinn, radium, uran og diamanter, og det er omfattende gruvedrift der. Ellers på Katangaplatået er det for det meste jordbruks- og kvegdriftsland.
De innbringende gruvene utløste etter at Kongo ble selvstendig i 1960 et forsøk på å løsrive Katanga. Dette utløste omfattende krigføring, som varte frem til separatistregjeringens fall i 1963. FN satte under konflikten inn fredsbevarende styrker.


Nyttårstalen 2006.
Nyttårstalen 2006 ble holdt av Kong Harald nyttårsaften, 31. desember 2006. I talen sa han at det viktigste for oss alle er å få være seg selv, både med skavanker og det som er vellykket. Han nevnte H. C. Andersens fortelling om "Piken med svovelstikkene" og sa at et sivilisert og humanistisk samfunn står sin prøve i forhold til hvordan man tar seg av de svakeste.
Menneskeverd.
Kongen brukte Nordahl Griegs ord «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd» som innledning til denne delen av talen. Den linjen er hentet fra diktet "Til Ungdommen". Kongen omtalte to sider av menneskeverdet: Hvordan vi tar vare på hverandre og hvordan vi har ansvar for fellesskapet. Dette utdypet han med en fortelling om en invitasjon Kongehuset hadde fått om en barnekunstutstilling hvor overskuddet skulle gå til skolegang, mat og klær til arbeidende barn og unge i Andesfjellene nord i Peru. Selv om ingen fra Kongehuset kunne besøke utstillingen, satte han pris på initiativet og omtanken for barn langt borte som ikke har det så godt som barn i Norge.
Mangfold.
Kongen siterte også lyrikeren Inger Elisabeth Hansen. Hun sier i et dikt: «Det viser seg at noen i praksis ikke finnes. I praksis faller stadig deler av menneskeheten utenfor». Det sitatet er fra diktsamlingen "Fraværsdokumenter" som kom ut i 2000. Kongen sa at det er lett å vende seg bort når vi ser at noen sliter med livet sitt eller holdes utenfor av sykdom, hudfarge, foreldres feilgrep eller minoritetsbakgrunn. Han håpet at dagens mangfold har gitt oss et samfunn som er blitt flinkere til å akseptere mangfoldet.
Marte Svennerud.
Kongen siterte også Marte Svenneruds «Itteno knussel, je tek dem alle sju» fra novellen av Barbra Ring og sa at noe av det som hadde imponert ham mest var å se hvordan hjelpeorganisasjonene makter å engasjere nye generasjoner og at årets TV-aksjon hadde satt ny rekord.
Mohammad Yunus.
I sin omtale av vinneren av Nobels fredspris, Muhammad Yunus, kom kongen inn på begrepet «utvikling nedenfra», som et virkemiddel til å fremme demokrati og menneskeretter og avskaffe fattigdom. Håpet er et virkekraftig element i denne sammenhengen, og kongen mente vi måtte ta vare på muligheten vi har til å avskaffe fattigdom i vår tid.
Minnene.
Gjennom Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på Gimle i Oslo skal man ta vare på minner vi ikke må glemme, sa kong Harald og pekte på det paradoksale i at senteret for de brune krefter er blitt stedet som vitner om de gode krefters seier. Ettersom tidsvitner fra 2. verdenskrig snart ikke lenger er blant oss, er det viktig å ta vare på kunnskapen gjennom bevisst vern slik at ikke bruddet på menneskeretter skjer to ganger, både ved at det gjøres og ved at det glemmes. Ved ikke å glemme hindrer man nye overgrep, sa kongen. Han pekte også på at man trenger å ivareta samvittigheten og at de unge er flinke til det. Kanskje er det de unges glød og iver som bringer vårt samfunn framover, undret kongen i en refleksjon over korrupsjon og uærlighet i samfunnet.
Moralsk bevissthet.
Moderne demokrati bygger på forestillingen om at vi skal bidra og ta imot, sa kongen videre. For å nyte må vi yte, og denne kunnskapen må bringes videre til nye generasjoner. Her nevnte kongen undervisningsopplegget Steg for steg som er tatt i bruk i mange skoler og barnehager. Hovedansvaret for barnas oppdragelse ligger hos foreldrene, slo kongen fast, samtidig som han berømmet arbeidet som legges ned i barnehager og skoler. Det er en karakter som ikke står på noe vitnemål, men som ligger i grensesetting og omtanke for andre. Ettersom vi kan både løfte hverandre og knuse hverandre, har vi mange utfordringer, også i møtet med vår nye, flerkulturelle virkelighet. Å møte en annen med respekt er å lytte til en tanke og ta imot et hjerte – og trå varsomt i ukjent terreng, sa kongen, som manet til å løfte fram verdier som gammeldags folkeskikk, vennlighet og nestekjærlighet.


Fenalår.
Fenalår er betegnelse for et kjøttstykke av lår, fortrinnsvis fra sau, men også fra annet småfe, som er speket. Spekeprosessen tar 3 måneder eller mer.
Fenalår kan kjøpes i skiver, stykker eller som hele lår, med og uten ben. Produktet er saltet og tørket, og serveres vanligvis oppskåret; alene eller som tilbehør til annen mat. Mange forbinder fenalår med julen. Dette kommer av at november tidligere var selve slaktemåneden, og dermed ble mang ett fenalår nytt i løpet av julen.
Fenalår er typisk norsk mat som det er vanskelig å finne sidestykker til i utlandet. I Spania finner man Serranoskinken som er en spekeskinke fra svin.
For å få en god kvalitet på fenalåret ble det gjerne før i tiden hengende både én og to vintre i stabburet. Ordentlig saftige fenalår hadde ofte fem-seks vintre bak seg.


Joana Zimmer.
Jonana Zimmer (født 27. oktober 1979 i Freiburg im Breisgau, Tyskland) er en tysk popsanger som ofte sammenlignes med Celine Dion og Gary Barlow. Zimmer er også blind.
Album.
Zimmer, Joana
Zimmer, Joana


Diolkos.
Diolkos, fra det greske "dia" (over) og "olkos" (transportabel), var et kunstig spor som minnet om en moderne, transportabel jernbane, over landbroen ved Korint. Landbroen er 6,4 km på det smaleste og separerte Korintbukta fra Saroniabukta.
Diolkos gjorde det mulig for skip underveis fra Jonerhavet til Egeerhavet å slippe å seile rundet halvøya Peloponnes hvis skjær og utsatte kystlinje var ekstremt farlig. Mange handelsskip forliste på de tre utstikkerne fra halvøya i sør, særlig Kapp Matapan og Kapp Malea. I kontrast til dette var både Korintbukta og Saroniabukta relativt skjermet farvann. I tillegg tilbød passasjen over land en mye kortere rute til Athen for skip som seilte til og fra den joniske kysten til Hellas.
Diolkos ble først konstruert i det 7. århundre f.Kr. og forble i bruk i mer enn tusen år, inn i den tidlige middelalderen.
Plasseringen til landbroen til Korint
Rester av veien som båtene ble slept langs
Opphalingssted i den vestlige enden av Diolkos
Bygging.
Det er sannsynlig at Diolkos ble bygget av den andre tyrannen (hersker) av Korint, Periander (628-588 f.Kr.)
Periander så opprinnelig for seg en kanal gjennom landbroen, og Diolkos var dermed antagelig Perianders andrevalg. Han ble frarådet, antagelig av noen egyptiske matematikere, fra å forbinde de to sjøene siden en risikerte at hele Peloponnes da ville synke.
Periander erstattet den tidligere metoden med å transportere båter rullende på store trestokker, med en 6,4 km lang sporvei fra Skinous ved Saroniabukta til Poseidonia ved Korintbukta.
Sporveien varierte i bredde mellom 3 og 6 meter og var dekket av blokker med sandstein. Disse ble plassert i et dypt lag med sand og grus. To parallelle spor ble skåret inn i veien med 1,5 meters mellomrom. Langs disse gikk hjulene til "olkos", et kjøretøy som tilsvarerer en flat jernbanevogn som båtene ble plassert på og trukket av slaver eller dyr. Båtenes last ble losset for å redusere vekten og båret separat over landbroen og lastet på nytt på den andre siden.
Antikke kraners begrensede løftekapasitet og kapasiteten til "olkos" må ha medført at "diolkos" bare kunne brukes av mindre båter, noe som antagelig holdt diskusjonen om å skjære ut en kanal i live.
Deler av sporveien er fremdeles synlig, og rundt 500 meter av traséen ble utgravd i perioden 1956-62.
Romersk tid.
"Diolkos" forble i bruk gjennom romernes styre i Hellas (ca 180 f.Kr.-395 e.Kr.) og godt inn i den bysantinske perioden til det 9. århundre.
Men Perianders idé om en kanal fortsatte å fascinere romerske herskere. Historikeren Suetonius forteller at Julius Cæsar planla en kanal gjennom landbroen, blant andre store ingeniørverk. Men han ble myrdet før han kunne sette arbeidet i gang. Keiser Nero startet faktisk utgravningen og brøt personlig bakken med en gylden hakke og fjernet den første kurven med jord, men prosjektet ble oppgitt da han døde kort tid etterpå.
Nesten 2000 år skulle gå før skip kunne seile direkte gjennom landbroen. I 1893 ble Korintkanalen endelig åpnet og forvandlet Peloponnes til en øy.


Hver dag er en sjelden gave.
Hver dag er en sjelden gave er første linje i et dikt av den danske apoteker og forfatter Mads Nielsen (1879–1955). Diktet har tre vers og er blitt en kjær sang i Norge. Den synges til en melodi av Oscar Bandsberg, som var leder for Frelsesarmeens musikkavdeling i Danmark. Både tekst og melodi er fra 1917. Teksten ble skrevet på et ferieopphold som Nielsen hadde i Raageleje. Den er ikke kommet med i Norsk Salmebok, men har i lang tid vært med i «Sangboken», i Norges Kristelige Ungdomsforbunds «Treklang» og i Sjømannskirkens «Det nye syng».
Sangen er oversatt til svensk av Harry Lindstrøm i 1984 og har fått plass i den svenske Psalmboken på nr. 180. Her er tittelen "Var dag är en sällsam gåva".
Sangen er sunget inn på plate av flere, blant andre
Nyttårstalen 2006.
Kong Harald siterte siste vers av sangen i sin nyttårstale 2006. I det verset heter det «Hver aften står hvite stjerne og spør deg om hva du gav». Dette perspektivet på livet brukte kongen til å utfordre lytterne til å yte mer enn å nyte.


G N' R Lies.
"G N' R Lies" er et album utgitt av Guns N' Roses' i 1988. De fire første sangene (side 1 på LPen) er de samme som på EP-en "Live ?!*@ Like a Suicide" fra 1986. De fire andre sangene er akustiske sanger.


Live ?!*@ Like a Suicide.
"Live ?!*@ Like a Suicide" er en EP utgitt av Guns N' Roses i 1986. Den fremstår som en live-EP, men sangene er spilt inn i studio, med publikum lagt på i etterkant. Kun 10 000 eksemplarer ble trykket, og platen er derfor verdiful for samlere.


Torggata (Oslo).
Torggata er en gate i Oslo sentrum i bydel St. Hanshaugen (1-35, 2-36B) og Grünerløkka (37-53), som løper fra Stortorvet i sørvest til Ankerbrua i nordøst, nord for Hammersborggata i strøket Hausmannsområdet. Gaten skjærer tvers over Youngstorget. Gaten passerte også det tidligere Ankertorget som nå er bebygd med blant annet Anker hotell. Langs gaten finnes et stort antall restauranter, barer og kafeer. Vest for Youngstorget er gaten blitt omgjort til gågate. Her ligger Eldorado kino. Gaten fikk navnet Torvegaden i 1852. Gaten ble opparbeidet gradvis som Øvre Torvegade, først fra Stortorvet til Youngstorget 1846, og mellom 1857 og 1876 mellom Youngstorget og Ankerbrua.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.


Brun.
a>, som kan være gul, rød eller brun.
Brun er en mellomting mellom gult og svart, det vil si en oransje-, rød- eller rosa-aktig farge av lav fargeintensitet. De brune fargenyansene kalles gjerne jordfarger og omfatter varme, gule og røde fargetoner.
Brun er en blandingsfarge og finnes ikke i det naturlige fargespekteret. En kan lage brun maling ved for eksempel å blande rødt og grønt eller gult, rødt og oransje med svart. Hvis en tilsetter hvitt til brunt, kalles pastellfargen som da oppstår, gjerne beige.
Etymologi.
Ordet brunt stammer fra det norrøne "brúnn" som er beslektet med både bjørn og brenne og betyr «fargen som oppstår når noe blir brent». Ordet er spredt videre til det tyske "braun" og det engelske "brown" der det eldste skriftlige belegget er fra år 1000. Adjektivet og fargenavnet har siden dannet verbet «å brune», for eksempel om å steike mat til den blir brun.
Brun hud-, hår- og øyefarge.
De fleste menneskene har en hudfarge som er en sjattering av brunt. Likevel har man sjeldent kalt folkegrupper brune, men isteden røde, hvite, gule og svarte, der de tre siste gruppene tradisjonelt har tilhørt henholdsvis den såkalte kaukasoide rase, den mongoloide rase og den negroide rase.
Brun hud er et skjønnhetsideal og tegn på sunnhet i det meste av den vestlige kulturen, og mange soler seg eller bruker bruningskremer. Andre, medregnet mange av dem som er brune naturlig, for eksempel i Kina og Japan, prøver derimot å gjøre seg mindre brune ved å unngå solskinn eller ved hjelp av blekende hudprodukter. Tidligere, for eksempel i Europa på 1600-, 1700- og 1800-tallet, viste dessuten bleik hud at personen var rik nok til å slippe kroppsarbeid ute i sola, og lys hud ble sett på som noe fornemt og fint.
Brun er en vanlig hårfarge, særlig i Middelhavslandene og Latin-Amerika. Fargen henger ofte sammen med brune øyne. En kvinne med brunt hår kan kalles brunette, men det er ingen tilsvarende betegnelse for brunhårede menn.
Brunt som symbol.
Brunt har ikke hatt noen viktig plass i symbolikken og fargepsykologien fordi disse fagområdene først og fremst har vært opptatt av de reine fargene. I politikken har imidlertid brunt i uttrykk som «brune ideologier» og «brunskjorter» blitt et symbol for fascistiske og nazistiske ideologier. Bruken stammer fra de tyske nazistene som før andre verdenskrig kledte seg i karakteristiske brune uniformsskjorter, for eksempel til forskjell fra de italienske, fascistiske svartskjortene, de «røde» kommunistene og de russiske hvitegardistene. Brune bevegelser blir i dag brukt som en nedsettende betegnelse, men nazistene kalte seg selv «de brune bataljoner» («die braunen Bataillonen») i den populære kampsangen Horst Wessel Lied fra omkring 1930. Det tyske nazistpartiet NSDAPs rikshovedkvarter i München ble kalt Det brune hus.
Betegnelser som brun kafé og liknende er folkelige ord på et enkelt og ujålete serveringssted med mørkt interiør og brune retter som kjøttkaker, øl og kaffe. Brunevarer er en eldre samlebetegnelse på elektriske lydanlegg, radio- og fjernsynsapparater til salgs i elektriske forretninger, i motsetning til hvitevarer som kjøleskap, frysebokser, komfyrer og andre kjøkkenapparater.


Værfront.
En værfront er et meteorologisk begrep som omfatter grensen mellom to luftmasser med ulik temperatur, fukt og tetthet. Når en front passerer over et område kan det skje endringer i både temperatur, fukt, vindretning, vindstyrke og lufttrykk. En værfront oppstår som regel i forbindelse med lavtrykk og er assosisert med overskyet vær og nedbør. Normalt flytter frontene seg østover sammen med lavtrykkene, men i noen tilfeller kan frontene stå tilnærmet i ro, noe som kalles en "stasjonær front".
Det finnes flere typer fronter. Varmfront har en når varmere luft kommer inn i et område med kaldere luft. I det motsatte tilfellet, når kaldluft erstatter varmluft, har får vi en kaldfront. I et frontsystem er varmfronten alltid før kaldfronten. I forbindelse med en varmfront blir varmluft hevet, og dette tapper kinetisk energi fra varmfronten. Dermed vil varmfronten flytte seg saktere og saktere, mens kaldfronten flytter seg like fort. Kaldfronten tar igjen varmfronten, og den delen av varmfronten som er innhentet kalles en okkludert front. Jf. polarfronten.
Været ved frontpassasjer.
Varmfronten gir vanligvis tiltykning, jevn nedbør og ofte disig vær, ofte med yr og småregn etter at fronten har passert. Kaldfronten gir som regel urolig vær med vinddreining mot høyre (f.eks. fra sørvest til nordvest på den nordlige halvkule), bygepreget vær, god sikt utenom bygene, og lavere temperatur (særlig i fjellet). Tordenvær og tornadoer er værfenomener som forekommer ved kaldfrontpassasjer.


Barotropi.
Barotropi er et meteorologisk uttrykk som blir brukt om en barotrop atmosfære der tettheten bare er avhengig av trykket, slik at flater med konstant trykk (isobarflater) er parallelle til flater med konstant tetthet (isopyknalflater). Isobarflatene vil være de samme som de isoterme flatene (flater med konstant temperatur), og dermed (fra termalvindligningen) vil den geostrofiske vinden være avhengig av høyden. Bevegelsene i en roterende barotrop væske vil derfor være sterkt hemmet.
Mer generelt kan en si at en barotrop væske er en idealisert væske der trykket bare er en funksjon av tettheten. Et eksempel kan være en isoterm eller isentropisk ideell gass. En barotrop strøm er en generalisering av den barotrope atmosfæren skildret ovenfor. Det er en strøm der trykket bare er avhengig av tettheten. Man kan ha en barotrop strøm i en ikkje-barotrop væske, men en barotrop væske vil alltid ha en barotrop strøm.
Det motsatte av barotropi er baroklinitet. For en barotrop væske eller strøm (slik som en barotrop atmosfære), er den barokline vektoren alltid lik null.


Adveksjon.
der vektoren "v" og skalarene "u" og "v" er de horisontale komponentene av strømmen, "w" er den vertikale komponenten av strømmen. "x" og "y" er den horisontale posisjonen, mens "z" er høyden.


Okkludert front.
En okkludert front eller okklusjon er en værfront som oppstår når en kaldfront tar igjen en varmfront. Varmsektoren mellom varmfronten og kaldfronten blir løftet oppover, fordi den varme luften er lettere enn den kalde. Området der de tre frontene møter hverandre kalles okklusjonspunktet (også kalt et trippelpunkt). I selve punktet kan det være ganske rolige vindforhold, men i nærheten av punktet kan vinden bli ganske kraftig. Fronten fører nesten alltid til skyet vær og gir ofte litt regn. I tillegg er tordenvær også mulig.
Enkel skjematisk fremstilling av en okludert front med syklondannelse.
Okkluderte fronter oppstår nesten alltid i forbindelse med fullt utviklede lavtrykk, og når et lavtrykk er i ferd med å dø ut er det ofte bare den okkluderte fronten som er igjen av frontsystemet.
Okkluderte fronter er avmerket på et værkart med fiolette linjer der en halvsirkel og en trekant annenhver gang markerer retningen fronten flytter seg i.
Fronttyper.
Vi skiller mellom to typer okkluderte fronter, "kald okklusjon" og "varm okklusjon".
En front blir kalt varmfront når varmluft erstatter kaldere luft, og kaldfront når kaldluft erstatter varmere luft. Området mellom en kaldfront og en varmfront blir kalt en varmsektor. Når en kaldfront tar igjen en varmfront, blir varmsektoren løftet til vers, og kaldluften bak kaldfronten kommer i kontakt med luften foran varmfronten. Hvis kaldluften bak kaldfronten er kaldere enn luften foran varmfronten blir det kalt en kald okklusjon. Hvis kaldluften bak kaldfronten derimot er varmere enn kaldluften foran varmfronten snakker vi om en varm okklusjon.
Temperaturforskjellen mellom luften bak kaldfronten og luften foran varmfronten er som regel liten. Likevel er tetthetsvariasjonene vanligvis store nok til at en av luftmassene heves. Hvis temperaturforskjellen derimot blir for liten vil ingen av luftmassene klare å løfte den andre. Dette kan ses på som en tredje form for okklusjon. På midlere breddegrader, som over Europa, oppstår kald okklusjon oftest om sommeren, mens varm okklusjon oftest oppstår om vinteren.
Beskrivelse av figurene.
Figurene til høyre viser en skjematisk oversikt over de to okklusjonene, og hvilke skytyper og vær som er assosiert med dem. Øverst på disse to figurene er det vist et frontsystem. Den rødfargede linjen er varmfronten, den blå linjen er kaldfronten og den fiolette linjen den okkluderte fronten. De oransje linjene er to vertikalsnitt av frontsystemet. Linje A er et tverrsnitt av okklusjonen, mens linje B er et tversnitt før okklusjonen. Denne figuren gjelder bare for den nordlige halvkule.


Fleet fengsel.
Fleet fengsel var et kjent fengsel i det sentrale London. Det lå ved Farringdon Street, mellom Ludgate Hill og Old Fleet Lane. Det første fengselet på dette stedet ble bygd i 1197 på østbredden av den nå overbygde elva Fleet. Fengselet ble antent og ødelagt under bondeopprøret i 1381. Det nye fengselet ble flammenes rov under bybrannen i 1666, men gjenoppbygd kort tid etter. Fleet ble ødelagt på nytt under Gordonopprøret i 1780, og nok en gang gjenoppbygd.
Fleet var særlig kjent som gjeldsfengsel, og hadde plass til om lag 300 innsatte med familier. Det var vanlig at fangene fikk tigge fra cellevinduene om bidrag til å betale gjelda. Fengslene var for øvrig inntektsbringende foretak som ble auksjonert ut til drivere som så igjen gjorde sitt beste for å få fengselet til å gå med overskudd. De innsatte måtte betale for kost og losji, og for ulike lettelser i soningsforholda. Mot en avgift kunne de til og med få bo utafor fengselet, så lenge det var innafor et område som var definert som «Liberty of the Fleet» eller «Rules of the Fleet».
I 1842 ble Fleet, Marshalsea og Queens Bench administrativt sammenslått til Queens Prison. Fleet ble nedlagt og bygningene solgt til kommunen (City of London), som rev dem i 1846.


Fiorella Bonicelli.
Fiorella Bonicelli (født 21. desember 1951) er en tidligere profesjonell kvinnelig tennisspiller fra Uruguay.
Hun ble profesjonell tennisspiller i 1970 og hun vant to Grand Slam turneringer i løpet av sin tenniskarriere som varte til 1986. Begge Grand Slam-titlene vant hun i French Open i Paris. I 1975 vant hun mixed double sammen med Tomaz Koch og året etter vant hun double damer sammen med franske Gail Sheriff Lovera.


Fraser Forster.
Fraser Gerard Forster (født 17. mars 1988 i Hexham) er en engelsk fotballspiller som er målvakt for den skotske klubben Celtic FC.
Fra august 2010 og ut 2012-sesongen var Forster på utlån til Celtic FC. Han debuterte for Celtic den 24. august 2010 i en kamp mot Motherwell, hvor han ikke slapp inn noen mål.
Overgangen til Celtic ble gjort permanent fra og med 2013-sesongen.


Nordlandet.
Nordlandet er den nest største øya i Kristiansund kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Den har et areal på 14 km². Øya er den nordligste av de tre øyene byen befinner seg på, med havna som det sentrale midtpunkt. Nordsundet med Nordsundbrua atskiller øya fra Gomalandet, og Markussundet skiller Nordlandet fra Innlandet.
Nordlandets høyeste punkt er Kvernberget 204 moh., og ved Nordsundet ligger Bjønnahaugen, en markant liten fjelltopp som skal likne en sovende bjørn. På Bjønnahaugen er havnas stormvarsel montert.
Den gamle bebyggelsen på Nordlandet ligger sentralt i forhold til havna og sundene som er innseiling til havna. Herfra er det sundbåtforbindelse med byens sentrum på Kirkelandet. Bydelen Nordlandet har egen kirke, Nordlandet kirke.
Mye av utbyggingen i Kristiansund de siste 30 årene har skjedd på Nordlandet.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget ligger på Nordlandet, med tilhørende helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken. Nær ved ligger oljebasen, Vestbase. Løkkemyra var opprinnelig regulert til industriområde, men er nå også et handelssentrum i Kristiansund, med bl.a. kjøpesenteret Amfi Futura, Biltema og andre store varehus.


Ludgate.
Ludgate var i tidligere tider den vestligste av portene i Londons bymur. Et sagn forteller at porten ble bygd av kong Lud en gang før romerne inntok byen. Mer sannsynlig er det at navnet er avleda av «Floodgate», og at porten ble bygd for å hindre at elva Fleet flomma inn i byen.
Den franske kronikøren William de Jumieges beretter at Ludgate ble åpna for Wilhelm Erobreren av kollaboratører like etter Slaget ved Hastings, og at Wilhelm først kunne innta byen etter harde gatekamper med londonerne.
Ludgate ble ombygd i 1215, mulig med stein fra hus som hadde tilhørt jøder som var blitt fordrevet fra riket, for da porten på nytt ble ombygd på 1600-tallet, kom det til syne stein med hebraiske bokstaver på. Som det var vanlig flere steder i London, tjente porthuset som fengsel. På slutten av 1300-tallet var Ludgate først og fremst et gjeldsfengsel.
Ludgate ble sammen med flere andre byporter revet i 1760 for å gi plass til den økende trafikken inn og ut av byen. Navnet lever videre i gata Ludgate Hill.


Frityr.
Frityr, ofte kalt frityrolje, er fett, smult eller matoljer som blir brukt til fritering eller frityrbehandling, det vil si steking eller koking av mat i oljer med temperatur rundt 180 °C. Frityroljer kan være laget av fett fra mais, raps, soyabønner, palmeoljer, solsikkekjerner, peanøtt og annet.
Frityrolje som biodrivstoff.
Brukt frityrolje kan brukes som drivstoff på dieselmotorer. Dette har blitt testet på det amerikanske fjernsynsprogrammet Mythbusters som sendes på Discovery Channel. Det viste seg at biodiesel av vanlig filtrert frityrolje var nesten like effektivt som vanlig petroleumsdiesel.


Cantharidin.
Cantharidin er et svært giftig kjemisk stoff som kan utvinnes av mange arter av oljebillen, særlig av arten spansk flue, "Lytta vesicatoria". Det er dette stoffet som kalles spansk flue og (feilaktig) tilskrives en seksuelt opphissende virkning hos menn.
Cantharidin ble først isolert av Pierre Robiquet i 1810. Den er luktfri, farveløs og fast ved romtemperatur. Den er et sekret som den mannlige oljebillen utskiller under forplantningen og overgis til den kvinnelige. Etterpå dekker hun sine egg med det som et forsvar. Man vet ikke ennå helt hvordan biosyntesen går for seg.
Dersom menn tar til seg cantharidin, vil det når stoffet behandles av nyrene irritere urinveien og forårsaker sterk oppsvulming, men dette er svært smertefullt og ikke ledsaget av noen seksuell opphisselse.
I utblandet tilstand kan stoffet benyttes for å fjerne vorter og tatoveringer. Det kan også benyttes for små papuler av "Molluscum contagiosum". Stoffet kan være dødelig også i relativt små doser for mennesker hvis det fordøyes. Dette gjør bruk av canthadarin som afrodisium svært farlig.


Spansk flue.
Med spansk flue kan det siktes til


Liese Prokop.
Liese Prokop (født 27. mars 1941 i Wien, død 31. desember 2006 i Sankt Pölten; født Liese Sykora) var en østerriksk politiker (ÖVP), som frem til sin død var innenriksminister i Østerrike. Før hun ble politiker var hun en fremgangsrik mangekampsutøver i friidrett, og vant bl.a. sølv under OL i Mexico i 1968, satte en verdensrekord i 1969 og ble europamester i Athen samme år.
Etter idrettskarrièren ble hun innvalgt i delstatsparlamentet i Niederösterreich for det konservative partiet. Hun ble minister i delstatsregjeringen fra 1981 og hadde ansvaret for sport og familiepolitikk. Fra 1992 var hun viseguvernør.
Etter Ernst Strassers overraskende avgang som innenriksminister ble Liese Prokop 22. desember 2004 utnevnt til hans etterfølger.
Prokop førte en streng «lov og orden»-politikk og ble av noen grupper kritisert for sin holdning til rasisme og menneskerettsbrudd innen hennes ansvarsområde, som f.eks. da fire polititjenestemenn mishandlet gambieren «Bakary J.». Asyl- og innvandringslovgivningen ble skjerpet under hennes tid som innenriksminister
Nyttårsaften 2006 døde Prokop helt uventet på grunn av aorta-disseksjon.
Hun var gift med treneren Gunnar Prokop og hadde to sønner og en datter, håndballspilleren Karin Prokop. Hun var søster av friidrettsutøveren Maria Sykora og tante til den tidligere alpinisten og senere sportsjournalisten Thomas Sykora.


Madeiras flagg.
Madeiras flagg er delt i tre felter i blått, gult og blått. I midten står det røde og hvite korset til Kristusordenen (også kjent som Kristusridderne). Korset er til minne om Henrik Sjøfareren (1394–1460), prins av Portugal og den som støttet de første portugisiske oppdagelsesferdene langs Afrikas vestkyst. Madeira ble oppdaget og kolonisert i 1419, da som en del av de store sjøreisene portugiserne la ut på. Den blå fargen i flagget symboliserer havet som omgir øyene, mens den gule fargen står for Madeira selv.
Flagget ble vedtatt av Madeiras selvstyremyndigheter to år etter at øygruppen fikk status av autonom region innen Republikken Portugal. Flagget ble innført 12. september 1978.


Matolje.
Matoljer er forskjellige organiske oljer som blir brukt til å lage mat, både som tilsetningsstoff og ingrediens og under tilberedningen, for eksempel steking.
"Vegetabilske" matoljer framstilles av fettstoffer fra planteriket, for eksempel fra oliven, peanøtter, soya, solsikker, raps, mais, bomullsfrø og kopra (kokosmasse), mens "animalske" oljer kommer fra dyreriket og kan være fiske- og hvaloljer. De ulike matoljene inneholder forskjellige typer fettsyrer i ulike mengder.
Kaldpressede oljer er oljer som har beholdt det meste av sin opprinnelige kvalitet og næringsstoffer i utvinningsprosessen. Varmpressede oljer (også kalt raffinerte oljer) er oljer som er blitt varmet opp og deretter presset og filtrert. Dette reduserer til en viss grad innholdet av næringsstoffer, plantesteroler og smak. Ekstraherte oljer er i tillegg til raffinering, tilsatt kjemikalier for å utnytte råmaterialet maksimalt, noe som reduserer næringsstoffer og smak ytterligere.
Fettsyrer.
For matolje og matfett kommer ofte sunnhet i fokus. Det viktigste stikkordet er balansen mellom omega-3 og -6 fettsyrene. Det beste forholdet er 2:1. De gode fettsyrene er helsebringende og regulerer blodtrykk og immunforsvaret. Andre sanseorganer blir også positivt påvirket av omega-3 og -6, som f.eks hjernen og synet. Omega-6 er i utgangspunktet ganske helseskadelig, men blir nøytralisert av omega-3. Omega-3 finnes spesielt i fisk, skalldyr og planter.
For sunn matlaging mener noen at man bør unngå mye mettet fett. Enumettet og flerumettet fett bør derimot aktivt brukes i matlaging, for å få en viss tilføring av egenskapene nevnt over. Flerumettet fett er sunt, men man bør ikke få i seg for mye av dette fettet. Den rette sammensetningen av fettsyrene kan oppnås med en kombinasjon av olivenolje, rapsolje og meierismør i matlagingen. Det er viktig at man velger oljer av god kvalitet.
Rapsolje har det laveste innholdet av det mettede fettet (), så kommer solsikkeolje, maisolje, olivenolje og soyaolje (alle verdiene ligger mellom og). Kokosolje har til sammenligning hele mettet fett.
Olivenolje har høyest innhold av det sunnere enumettede fettet (); rapsolje har og maisolje. Solsikkeolje har mest av det sunne flerumettede fettet (); soyaolje har og maisolje. Rapsolje har, og olivenolje har, og begge to kommer ett godt stykke ned på lista.
Matlaging.
En hovedregel er at kaldpresset olje bør brukes til salater og dressinger og bør til en viss grad skånes for høye temperaturer, som steking.
Olivenolje, rapsolje, soyaolje og solsikkeolje er oljer som godt kan benyttes til steking, men det forutsetter at steketemperaturen ikke blir for høy.
Frityrsteking krever høye temperatur. Da bør oljer med mer mettet fett benyttes, som palmeolje. Det er omdiskutert hvorvidt slikt mettet fett er sunt eller usunt.


Ni Liv (band).
Ni Liv er et countryrock-band fra Bø og Midt-Telemark. Musikken beveger seg i og rundt sjangerene americana, countryrock, roots og folkrock. Gruppa spiller originale låter med tekster på Telemarksdialekt. De har siden starten i 2003 spilt over 300 konserter rundt i Norge og gitt ut 6 album. Den siste plata, Langhelg fra 2011, blei nominert til Spellemannprisen i countryklassa.
Historie.
I 2003, 2004 og 2005 spilte bandet mest som trio. Men det hendte Terje Meisingset var med på tangenter og trekkspel. Flest konserter hadde de i Telemark. Bandet varma opp for Hellbillies på Notodden i 2003, og i 2004 reiste det på en ukes turné langs Helgelandskysten. I 2005 spilte det før Åge Aleksandersen på Rootsfestivalen i Brønnøysund, for første gang på Countryfestivalen i Seljord, på den da nystarta Kartfestivalen på Gvarv, og på Handelsstevnet i Skien.
Høsten 2005 skrev bandet under en artistavtale med Warner Music Norway, og i januar 2006 utkom bandets første album, hvor bandet opptrådte som Bygdabilly Band.
Høsten 2006 bytta bandet navn fra Bygdabilly Band til Ni Liv. Det blei arrangert en navnekonkurranse i NRK Telemarksendinga og på bandets hjemmeside.
Plata Telemarkana utkom i 2007 og nådde Norstoppen og VG-lista Topp 40 med en 39. plass i august samme år.
Telemarkana er også navnet på Ni Livs eget plateselskap, Telemarkana Records, som ble oppretta i forkant av utgivelsen av albumet Sjumilsteg i 2008. Bandet bestemte seg for å si opp avtala med Warner.
Etter Sjumilsteg slutta Ken-Børre Langås i bandet, og Knut Olav Sandvik fra Ulefoss blei med på bass.
Høsten 2009 gikk bandet i studio for å spille inn albumet Hallingspark.
I 2010 blei bandet til en fast kvintett, nå med rockegitaristen Jan Birger Akerhaugen, slik at besetningen besto av to el-gitarer, orgel/piano, bass og trommer. På mange låter bytter el-gitarer plass med banjo, fele, barryton-gitar og/eller akustisk gitar.


Vegetabilsk olje.
Vegetabilsk olje er olje som er ekstrahert fra planter ved at lipider er presset ut av planten.
Oljer kan også ekstraheres fra planter ved å løse opp deler av plantene i vann eller annet løsningsmiddel, og destillering av oljen. Oljer ekstrahert på denne måten kalles essensiell olje. Oljer fremstilles også ved å smelte deler av planten i en baseolje – maserasjon.


Ceutas flagg.
Ceutas flagg vitner om at denne spanske eksklaven opprinnelig var en portugisisk by. Flaggduken er delt i svart og hvitt på samme måte som Lisboas flagg og har en variant av Portugals riksvåpen i midten. Ceuta ble erobret av portugiserne på begynnelsen av 1400-tallet, men byen ble beholdt av Spania da Portugal brøt ut av unionen og ble selvstendig i 1640.
Ceutas flagg kan også benyttes uten våpenskjold. Det ble sist fastsatt ved lov av 13. mars 1995.


Melillas flagg.
Melillas flagg er blått og har byens tradisjonelle våpenskjold i midten av duken. Våpenet viser to kurver som det kommer slanger ut av, det hele innenfor en bord som viser Castillas borg og Léons løve. Skjoldet flankeres av et annet spansk rikssymbol, herkulessøylene. Disse er også å finne i Spanias riksvåpen. Flagget ble fastsatt ved lov av 13. mars 1995.


Fred Stolle.
Frederick Sydney Stolle (født 8. oktober 1938 i Hornsbury) er en tidligere profesjonell australsk tennisspiller.
Stolle var under 1960-tallet en av verdens beste tennisspillere og i 1964 og 1966 var han nummer to på rankingen over amatører. Han ble profesjonell tennisspiller i 1967. Han var mest fremgangsrik i double og han vant 15 Grand Slam-titler i double- og mixed-doubleturneringer sammen med Bob Hewitt, Roy Emerson, Ken Rosewall, Margaret Smith Court og Lesley Turner Bowrey.
Stolle var også en flink singlespiller og vant Franske mesterskapet i 1965 da han beseiret sin landsmann Tony Roche med 3-6, 6-0, 6-2, 6-3 i finalen. I 1966 kom han som useeded til finale i Amerikanske mesterskapet og han vant sin andre GS-tittel i single gjennom å vinne over John Newcombe med 4-6, 12-10, 6-3, 6-4.
Stolle lyktes aldri å vinne single-turneringen i Wimbledon til tross for at han var i finalen tre år på rad. I 1963 tapte han til amerikanske Chuck McKinley og i 1964 og 1965 ble det finaletapt mot Roy Emerson. Skjebnen å tape tre singlefinaler på rad i Wimbledon deler han med den tyske baronen Gottfried von Cramm og den britiske tennisspilleren Herbert Lawford.
Stolle deltok også på det australske Davis Cup-laget i 1964–66, han spilte 13 Davis Cup-kamper hvorav han vant 10.
Fred Stolle ble i 1985 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Inger Dag Steen.
Inger Dag Steen (født 22. mars 1933 i Kristiansand; benytter også sitt opprinnelige navn Inger Dag) er en norsk tekstilkunstner og politiker (Sosialistisk Venstreparti), stortingsrepresentant for Vestfold 1989–93.
Dag Steen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (tekstillinja) fra 1951 til 1955.
Hun blei i 1989 innvalgt på Stortinget for SV i Vestfold. Hun satt én periode og var medlem av landbrukskomiteen. Før dette var hun medlem av Sandefjord bystyre i fem perioder fra 1967 til 1989 (ikke 1979–83). Hun var tilbake i bystyret fra 2003 til 2007. I Vestfold fylkesting satt hun fra 1983 til 1989. Hun har hatt en rekke andre kommunale og fylkeskommunale verv.
Dag Steen har også hatt mange tillitsverv i organisasjonslivet, både innen bildekunst og politikk (Nei til EU, Forum for utvikling og miljø, SV). Hun var leder i Vestfold bonde- og småbrukarlag fra 1997 til 2002. Fra 2000 til 2002 satt hun også i styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i denne organisasjonen er hun æresmedlem fra 2006.
Dag Steen fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv i 2007.
Inger Dag Steen er gift med bildehoggeren Knut Steen.


Paternoster Square.
Paternoster Square er en plass i sentrale London, like ved St Paul's Cathedral. Fra plassen fører gågata Paternoster Row til St. Paul's undergrunnsstasjon. Navnet kommer fra kannikene som i middelalderen vandra langs de trange smugene omkring St Paul's og sang sine paternoster.
Paternoster Row var fra 1400-tallet sentrum for Londons bokhandel- og forlagsvirksomhet, og var også kjent for sine mange puber og kaffehus. Området ble totalt ødelagt av tyske bomber under Blitzen i 1940-41.
Mellom 1961 og 1967 ble hele området mellom St Paul's Churchyard og Newgate Street gjenreist i tidas brutalistiske stil, under ledelse av arkitekten William Graham Holford. Den nye Paternoster Square ble umåtelig upopulær, med sine grove betongfasader like ved byens viktigste turistattraksjon.
Utover på 1980-tallet ble det vanskeligere og vanskeligere å få fylt opp lokalene med leietakere, og det ble i de følgende åra lansert mange planer for en ombygging. I 1996 ble omsider en plan utarbeidd av arkitekten William Whitfield satt ut i livet, og i 2003 sto nye Paternoster Square ferdig. Løsningen har fått allmenn tilslutning på grunn av sin harmoniske arkitektur. Tegl og naturstein er brukt i stor grad, og Christopher Wrens kapittelhus for St Paul's er inkorporert i det nye på en heldig måte. Fra den sentrale piazzaen er det lagt gågater gjennom bygningskroppene på en funksjonell og logisk måte, som samtidig tar hensyn til nærheten til katedralen. Den gamle Temple Bar har også funnet sin plass i helheten, etter å ha oppholdt seg mer enn hundre år utafor London. Den mest iøynefallende skulpturen på Paternoster Square er den 23 m høye søylen midt på piazzaen, tegna av arkitektfirmaet Whitfield Partners. Den er bygd i portlandkalkstein i korintisk stil, og toppes av en forgylt bronseurne med flammer.
Kritikere kaller arkitekturen banal, og hevder at mangelen på boliger gjør at gågatene og de mange barene og restaurantene vil ligge som utdødd utenom kontortid og turistenes høysesong.


Saint-Pierre og Miquelons flagg.
Saint-Pierre og Miquelons flagg viser gjennom de ulike feltene øygruppens historie og innbyggernes opprinnelse. Hovedfeltet i flaggets frie ende er blått og viser et skip av spansk 1500-tallstype i gult. Dette skal symbolisere at Saint-Pierre og Miquelon ble erklært som tilhørende den franske krone av Jacques Cartier i 1535. De tre feltene langs stangsiden av flagget viser hvorfra øyenes første kolonister og innbyggere kom fra. Øverst vises Baskerlands flagg, for de baskiske innvandrerne. Deretter står et hermelinsfelt for Bretagne og bretonerne som kom til øyene. Nederst står to gule løver på rødt felt. Dette er Normandies gamle våpen og visert til at også mange fra denne franske regionen reiste over havet til fiskebankene utenfor Canada og bosatte seg på Saint-Pierre og Miquelon.
Flagget er ikke offisielt vedtatt. Ettersom øyene tilhører Frankrike er også Frankrikes flagg offisielt flagg for Saint-Pierre og Miquelon som "Collectivité territoriale".
Flagg


Guadeloupes flagg.
Guadeloupes flagg'". Guadeloupe er et fransk departement og fører dermed den franske trikoloren på lik linje med alle andre departementer. Øyas regionråd ("Conseil Régional") fører for sin del et hvitt flagg med regionrådets logo i midten. Ut over dette benyttes et uoffisielt flagg basert på øyas våpenskjold. Dette har et svart hovedfelt med gul sol og grøn rørsukkerstilk, og et blått øvre felt med tre gule liljer. Dette siste visert til Frankrike da tre gule liljer på blå bunn var Frankrikes merke før revolusjonen.


Rime.
Rime-bevegelsen er en filosofisk retning innenfor tibetansk buddhisme som ble grunnlagt i det østlige Tibet sent i det 19. århundret, hovedsakelig av Jamyang Khyentse Wangpo og Jamgon Kongtrul Lodro Thaye. Jamgon Kongtrul Lodro Thaye regnes gjerne som grunnleggeren av bevegelsen. Rime-bevegelsen søker å forene de forskjellige tradisjonene og deres forskjellige filosofi til en felles filosofi, og har organisert og samlet sammen et stort antall skrifter.
Skolens navn stammer fra to tibetanske ord: "Ris" (sekterisme) og "Med" (fornektelse), som sammen uttrykker ideen om forening istedenfor sekterisme. Rime-bevegelsen blir ofte forstått slik at de ønsker å forene de forskjellige skolene ved å samle det de har felles, men det er ikke tilfelle. Isteden søker Rime-bevegelsen å anerkjenne forskjellene mellom tradisjonene og verdsette disse, samtidig som man etablerer en dialog som kan skape en felles plattform. Det er viktig at variasjonen bevares, og derfor er Rime-lærerne generelt ganske forsiktige med å legge vekt på meningsforskjeller, slik at studentene har mange valg i forhold til hvordan de ønsker å gå videre i sin åndelige utdannelse.
Studenter tilknyttet Rime forlater "ikke" sine gamle tradisjoner, de fortsetter å praktisere i henhold til sine egne vanlige tradisjoner. De to store grunnleggerne av Rime var Jamyang Khyentse Wangpo og Jamgon Kongtrul Lodro Thaye, som kom fra forskjellige skoler. Thaya var fra Nyingma og Kagyu-tradisjonene, mens Wangpo hadde blitt oppdratt i Sakya-ordenen. På den tiden hadde de forskjellige tibetanske skolene blitt svært ilosert, og både Wangpo og Thaya var viktige for å få igang dialogen mellom de forskjellige sektene. Rime representerte til en viss grad gjenoppbyggingen av et prinsipp som alltid hadde vært tilstede i tibetansk buddhisme, men som man etterhvert hadde glemt eller la mindre vekt på: At det var feil å kritisere andre tradisjoner når man ikke visste nok om dem, og at misforståelser på grunn av uvitenhet burde forkastes.
Rime er ikke en åndelig tradisjon på linje med de andre skolene, men heller en filosofisk bevegelse som søker å etablere, bevare og kultivere dialogen mellom forskjellige tradisjoner, samtidig med at man verdsetter forskjeller og legger vekt på behovet for variasjon. Den ble opprinnelig grunnlagt for å motvirke den økende mistenksomheten og spenningen som hadde bygget seg opp mellom de forskjellige tradisjonene, som på den tiden mange steder hadde gått så langt at man forbød hverandre å studere hverandres tekster. Rime ble deretter en integrert del av den tibetanske tradisjonen, og fortsetter å være en viktig filosofisk tankeretning innenfor tibetansk buddhisme.
Jamyang Khyentse Chökyi Lodrö, Khunu Lama Tenzin Gyatso og Dilgo Khyentse Rinpoche er fremstående Rime-mestere fra nyere tid, kjent for sin offentlige innflytelse og som rådgivere og lærere for den 14. Dalai Lama. Andre moderne medlemmer er den avdøde 16. Kamapa og Dudjom Rinpoche, som begge ga omfattende leksjoner fra verkene av Jamgon Kongtrul Lodro, og Akong Rinpoche som sammen med nå avdøde Chogyam Trungpa hjalp til med å etablere tibetansk buddhisme i Storbritannia. Linjerekken fra den avdøde Nyoshul Khenpo Rinpoche, også en stor mester innenfor Rime-tradisjonen, er i dag representert ved læren fra Lama Surya Das.


Réunions flagg.
Den franske trikoloren er også Réunions flagg.
Réunions flagg. Réunion er et fransk departement og fører dermed den franske trikoloren på lik linje med alle andre departementer. Regionrådet benytter et flagg med en logo, som viser en stilisert profil av øyen i blått med en gul sol bak, på hvit flaggduk.
Flere flaggforslag oppgis enkelte ganger som Réunions flagg. Disse er alle uoffisielle og knyttet til ulike grupperinger som kjemper for gjennsomslag for sine respektive forslag til flagg for Réunion.


Martiniques flagg.
Martiniques flagg er den franske trikoloren, ettersom Martinique er et fransk departement og fører dette på lik linje med alle andre departementer. Øyas regionråd ("Conseil Régional") og departementsråd fører hver sine flagg der de respektive logoer er satt på hvit duk.
Martiniques uoffisielle flagg.
Ut over trikoloren benyttes et tradisjonelt, men uoffisielt flagg for Martinique. Dette er basert på Frankrikes gamle handelsflagg: Blå duk med hvitt kors. I tillegg sitter en L-formet hvit slange i hvert av dukens fire felter. Flagget ble til i 1766, da som særlig handelsflagg for de franske koloniene Martinique og Saint Lucia.


Piken med svovelstikkene.
«Piken med svovelstikkene» er en av Hans Christian Andersens mest kjente noveller. Den ble gitt ut i 1848 som en del av Andersens femte bind med "Nye eventyr", med tittelen "«Den Lille Pige med Svovlstikkerne»".
Handling.
Eventyret handler om en fattig pike som begir seg barbent ut på nyttårsaften for å selge svovelstikker. Men ingen ville kjøpe av henne eller gi den lille piken en slant. Hun så hvordan nyttårsfeiringen pågikk i husene mens hun gikk ute og frøs. Hun turde ikke gå hjem ettersom hun ville få juling når hun ikke hadde klart å selge en eneste svovelstikke. Hun krøp derfor sammen mellom to hus. For å varme seg tente hun svovelstikker og så vakre syner i ilden, hun så mat, varme og familieliv. Men bildene forsvant straks ilden sluknet. Hun så sin døde mormor og ba henne om å ta henne med seg og hun tente alle svovelstikkene i sin iver etter at mormor ikke skulle forsvinne. Da tok mormoren pikens hånd og de fløy mot himmelen.
Morgenen etter ble den lille piken funnet død og ihjelfrosset, med røde kinn og et smil på leppene. Alle syntes det var tragisk, men ingen forsto hvilken glede hun hadde hatt rett før hun døde.
Media.
Det er laget en rekke filmer, musikaler og teateroppsetninger basert på eventyret. I Norge er fortellingen blant annet kjent som fjernsynsfortelling med Per Aabel som forteller, sendt på nyttårsaften. David Langs "The Little Match Girl Passion" vant Pulitzer-prisen for musikk i 2008.


Cannon Street.
Cannon Street mot St Paul's Cathedral
Cannon Street er ei gate i City of London. Gata går østover fra St Paul's Cathedral, forbi Mansion House undergrunnsstasjon og Cannon Street stasjon til Monument undergrunnsstasjon. Navnet er en forvanskning av "Candelwrithe Street", og viser til lysestøperne som helt fra 1100-tallet holdt til i denne gata.
Etter at jernbanestasjonen med samme navn ble bygd i 1860-åra, utvikla Cannon Street seg til ei viktig forretningsgate i City, spesialisert på bomullsvarer og andre tekstiler.
I en nisje i veggen på nr. 111 ligger den kjente London Stone, etter tidligere å ha vært innmurt i kirka St Swithun's på samme sted.


Den kuriske bukten.
Satellittbilde over Den kuriske bukta
Den kuriske bukten (eller lagune, litauisk: "Kuršių marios", tysk: "Kurisches Haff", russisk: "Kуршский залив") er skilt fra Østersjøen ved Den kuriske halvøy og er innenfor Litauens og Russlands territorium. Den har navnet fra det gamle landskapsnavnet Kurland som omfattet hele området mellom Rigabukten og det tidligere Königsberg.
Elven Nemunas renner ut i bukten ved havnebyen Klaipėda hvor det er en smal passasje fra bukten og ut i Østersjøen. Den sørlige delen utgjør den russiske enklaven Kaliningrad. Området rundt bukta var det historiske området til Kuronerne og Gammelprøysserne.


Maistang.
Maistang eller midtsommerstang er en høy og lang trestang eller staur, ofte lønn eller bjørk, som kles med løv og blomster, lange fargete bånd i henhold til lokale skikker, som siden reises slik at man kan danse rundt stangen for å feire sommersolverv eller jonsok.
Maistangen er et symbol på fruktbarhet, men den populære koblingen til en fallos (det mannlige kjønnsorgan) skal skyldes nyere tids seksualromantikk. Maistangen er blant annet utbredt i Sverige og svensktalende områder i Finland i forbindelse med feiring av midtsommeraften (St. Hansaften), men det er ikke noe tilsvarende i norsk. Vanlig i Sverige er tradisjonelle ringdanser hvor man vekselvis danser og gjør bevegelser og fakter i henhold til sangene slik at man later som man skrubber tøyvask når man synger om vasking, eller hopper som frosker ved sangen "Små grodorna" ("Småfroskene"). I dag er ringdansene naturlig nok mest populære blant små barn.
Skikken har røtter i germansk førkristen hedendom og knyttet til germansk og norrøn mytologi. Skikken har derfor tradisjonelt opptrådt i germanske land eller land preget av germanske stammer i folkevandringstiden etter Romerrikets fall (som Spania, Frankrike og Italia). Skikken er i dag mest populært i Tyskland, Sverige, Østerrike, England, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, og Finland ved festivaler og ritualer knyttet til våren, maidager, skotske "beltane", og midtsommer.
Symbolikk.
«Karl den store får Irminsul ødelagt» (1882) av Heinrich Leutemann.
Maistangen har røtter i førhistorisk fruktbarhetsreligion eller fruktbarhetskulter, sammenfallende med dyrkingen av Frøy og Frøya. Antagelig er de moderne feiringene rester av tidligere praksis som tilsvarende danser rundt falloser som «de hvite steiner», slik som eksempelvis den hvite stein på Dønna i Nordland, som visuelt er en avbildning av en penis og indirekte er et symbol på en fruktbarhetskult. Også i utlandet er funnet mange tilsvarende gjenstander, særlig i det antikke Hellas og i Roma.
Andre mulige meninger kan omfatte symbolisme knyttet til "Yggdrasil", verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen, og hvor aksen er festet til underverden, de levendes verden, himlene og tallrike andre riker. Tilsvarende finnes det symbolske treet i andre myter innenfor norrøn mytologi, tuntreet (opprinnelig et hellig tre plantet der haugbonden var gravlagt), Adam av Bremens redegjørelser av hellige lunder og den germanske "Irminsul", en høy påle som sto i Sachsen i nærheten av Weser i Tyskland. I hedensk tid ble den oppfattet som en Verdenssøyle inntil den ble bevisst ødelagt av den kristne Karl den store i 772.
Annen avledning av fallisk symbolisme knyttet til maistangen er semiotiske verdier som feiring, fellesskap, ungdom og sommerens begynnelse.


Klaus Johannis.
Klaus Werner Johannis (født 13. juni 1959 i Sibiu (Hermannstadt) i Romania) er en rumensk politiker for den tyske minoritetens parti, "Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien". Fra 2000 har han vært borgermester i den transilvanske byen Sibiu. Som borgermester har han oppnådd at byen ble europeisk kulturhovedstad i 2007. Johannis har vært leder for sitt parti siden 2001. Høsten 2009 ble han lansert som statsministerkandidat i Romania av opposisjonen i landet.
Bakgrunn.
Johannis er utdannet fysiker ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca (Klausenburg) i 1983, og har jobbet som gymnaslærer ved flere skoler. Han var ansatt ved Samuel von Brukenthal-gymnasiet i Sibiu, den eldste tyske skolen i Romania, fra 1989 til 1997. Fra 1997 til 1999 var han stedfortredende generalskoleinspektør i Sibiu fylke, og fra 1999 til 2000 var han generalskoleinspektør, og dermed øverste leder for skolevesenet i fylket, som har ca. en halv million innbyggere.
Johannis er Siebenbürgen-sakser, og tilhører dermed en folkegruppe som har en tusenårig historie i Transilvania, et område som før det ble en del av Romania har ligget under Ungarn, Habsburgerne og en periode vært et eget fyrstedømme under ottomansk overhøyhet. Hans foreldre, Susanne og Gustav Heinz Johannis, emigrerte til Würzburg i Tyskland i 1992 og fikk tysk statsborgerskap gjennom en lov som gir etniske tyskere en slik rett, slik mange andre Siebenbürgen-saksere gjorde på den tiden. Klaus Johannis har vært gift med Carmen Johannis, som jobber som engelsklærer ved en skole i Sibiu, siden 1989.
Han er medlem av den tyskspråklige lutherske kirken i Transilvania, "Evangelische Kirche A.B. in Rumänien". Han har tysk som morsmål, og behersker rumensk og engelsk.
Borgermester i Sibiu.
I 2000 besluttet den tyske minoritetens parti å nominere en egen kandidat til borgermestervervet, og valget falt på Johannis, som hadde vært aktiv i partiet siden grunnleggelsen i 1990.
Selv om den tyske befolkningen i Sibiu idag er svært liten og utgjør en befolkningsandel på mindre enn 2 prosent, ble Johannis valgt med 69,18 % av stemmene og ble dermed den første tyske borgermesteren i en rumensk by siden Alfred Dörr, som var borgermester i Sibiu til 1945. Sibiu var gjennom århundrer det kulturelle senteret for Siebenbürgen-sakserne.
I bystyret samarbeidet Johannis i sin første borgermesterperiode med det sosialdemokratiske partiet. I 2004 ble han gjenvalgt med hele 88,7 % av stemmene. Det tyske partiet fikk også en så betydelig andel av stemmene at det fikk absolutt flertall i bystyret. Johannis har gode kontakter til utenlandske investorer og EU, og en rekke virksomheter har etablert seg i byen i hans borgermesterperiode. Johannis har også satt i gang en omfattende restaurering av gamlebyen og kommunal infrastruktur, og Sibiu har blitt et av Romanias mest populære turistmål de siste årene. I 2004 valgte EU Sibiu som europeisk kulturhovedstad for året 2007. Sibiu delte denne æren med Luxembourg, fordi mange av Siebenbürgen-sakserne utvandret fra Luxembourg-området for rundt tusen år siden.
Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2008 ble Johannis gjenvalgt med 83,2 % av stemmene og hans parti fikk beholde absolutt flertall i bystyret.
Statsministerkandidat i Romania.
I oktober 2009 foreslo fire av de fem partiene som er representert i Romanias parlament Johannis som statsminister for en samlingsregjering, etter at Emil Boc ble felt ved et mistillitsforslag 13. oktober. Johannis ble støttet av det sosialdemokratiske partiet (PSD), det liberale partiet (PNL), det ungarske demokratiske partiet og gruppen av nasjonale minoriteter. Disse partiene hadde til sammen et flertall på nesten 70 % i det rumenske parlamentet. Johannis blir i rumensk politikk oppfattet som en uavhengig politiker som er respektert på tvers av partigrenser, og som en dyktig og ukorrupt administrator. Romania er hardt rammet av finanskrisen, har store problemer med korrupsjon og er et av Europas fattigste land, og dannelsen av en stabil regjering har vært stilt som vilkår for utbetaling av krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet.
Etter den rumenske grunnloven er det imidlertid bare presidenten som kan nominere statsministre, som så må bekreftes av parlamentet for å kunne tiltre. President Traian Băsescu, som ligger i konflikt med alle andre partier enn sitt eget høyreparti PDL (i 2007 fikk de ham suspendert fra presidentembedet), valgte å foreslå to andre kandidater, som ble avvist av parlamentet. 21. oktober vedtok det rumenske parlamentet en erklæring som uttrykte støtte til Johannis og krevde at presidenten skulle nominere ham. Opposisjonen har anklaget Băsescu for å forhindre dannelsen av en ny regjering for å sørge for at regjeringen Boc fortsetter som forretningsministerium, for dermed å påvirke presidentvalget i november-desember samme år. Băsescu uttalte siden at han ikke var mot Johannis, men mot de personene som stod bak ham i forsøket på å etablere en regjering, og at han ikke i prinsippet utelukket Johannis som statsminister.
Etter den første runden av det rumenske presidentvalget 22. november 2009, som innebar at Băsescu og sosialdemokratenes leder Mircea Geoană gikk videre til en andre runde 6. desember, inngikk de partiene som hadde støttet Johannis en politisk avtale, der de sluttet opp om Mircea Geoană som presidentkandidat og Klaus Johannis som ny statsminister dersom Geoană ble valgt til ny president i andre runde. Geoană lå i følge de fleste meningsmålinger og valgdagsmålinger an til å vinne presidentvalget, men 7. desember 2009 ble det annonsert at Băsescu hadde vunnet med 50,33 % av stemmene over Geoană. Opposisjonen har imidlertid nektet å akseptere dette, og har anklaget Băsescu for valgfusk og erklært at de vil be forfatningsdomstolen annullere valget.
Mulig fremtidig presidentkandidatur.
Johannis uttalte høsten 2009 at det er mulig at han i fremtiden vil stille som presidentkandidat, men at det ikke var aktuelt i 2009. Tidligere statsminister Călin Popescu-Tăriceanu uttalte at han gjerne kunne tenke seg Johannis som president eller statsminister.


Lagune.
Lagune (fra italiensk og spansk "laguna", av latin "åpent område, fordypning"), er grunne bukter som er blitt avstengt fra havet geologisk ved smale landtunger, gjerne av koraller som da kalles atoller, eller ved sand, gjerne ved langgrunne kyster eller ved elvedeltaer som for eksempel Nilen-deltaet og Po-deltaet.
Andre eksempler er lagunene ved Venezia, samt Wisłalagunen og Den kuriske bukten, hvor henholdsvis Wisła og Nemunas renner ut. Laguner som er skapt av elvedeltaer vil etter hvert bli fylt av sand og slam fra elven og vil gå over til å bli et lavt og flatt landområde med en rekke elveløp gjennom, slik som ved utløpet av Mississippi ved New Orleans.


London Stone.
thumb
London Stone er en stein som befinner seg i nr. 111 Cannon Street i City of London.
Steinen sies å være det nullpunktet som romerne målte alle avstander i Britannia ut fra, men sagnet forteller også at steinen var en hedensk helligdom. I middelalderen ble steinen et symbol på byens uavhengighet, der folk samla seg for å diskutere viktige saker, eder ble sverget, avtaler sluttet og lover forkynt. Steinen skal også ha vært større enn den er i dag.
Steinen befant seg opprinnelig i gata, før den ble innmurt i St Swithun's kirke. Kirka ble ødelagt av tyske bomber under krigen, men steinen kom ikke til skade. I dag ligger den i en nisje i veggen på en sportsforretning rett overfor Cannon Street stasjon. Det foreligger planer for en ombygging av bygningen, og i den forbindelse diskuteres det om steinen skal flyttes til Museum of London.


Holmen gård.
Holmen gård ligger i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Gården er mest kjent som et nasjonalt kurssenter for Norges Husflidslag og Folkekulturforbundet fra 1973 til 2011, men er også med sine fem vernede bygninger og Aust-Agder sitt siste gjenværende rosemalte rom ansett som et viktig lokalt, regionalt og nasjonalt kulturminne.
Gårdens historie.
Den ble selvstendig bruk omkring 1800 etter at gården Trydal ble delt mellom to brødre, Ola og Nils. Nils flyttet noen hundre meter fra hovedbruket over Lilleelven til Holmen – en holme i et myrlandskap hvor gårdbrukerne på Trydal slapp grisene om sommeren. Den gikk derfor under navnet Svinholmen.
I tida 1806–1807 bygget Nils i følge bygdeboka «en etter den tids målestokk, drustelig stuebygning av tømmer. Bygningen var på to etasjer med bredsval mellom de to vestre og de to østre værelser i første etasje. I andre etasje var der også to værelser i østre enden av bygningen, men i vestre var det bare ett eneste stort værelse som ble kalt "salen". Her var endel senger. Disse var innekledd, så det var rent mørkt når en kom i senga. Bygningen var tømret, men bordkledd, og overstrøket med en slags rødmaling».
Bjorvasstova.
En av gårdens senere eiere – Ingeborg Fearnly – kjøpte under første verdenskrig den gamle Bjorvasstova, bygd i 1721 og med Salve Torjussen Flatens (Salve Målar) fine dekorasjoner malt i 1770-årene, fra Bjorvatn på Vegårshei. Den ble fraktet ned til Gjerstad på vinterføre og gjenreist på Holmen som en forlengelse av hovedhuset i 1920/1921. Slik finner vi også huset i dag, uforandret i plan og form. De innebygde sengene på salen er borte, men huset rommer andre møbler som sannsynligvis stammer fra husets første tid, godt supplert med annet bohave fra Gjerstad og bygdene omkring – samlet av senere eiere som viste stor interesse for huset og inventaret. Hovedbygningen på Holmen Gård står derfor i en særklasse, urørt av vekslende eiere som har brukt eiendommen fra 1806/1807: bønder fra Gjerstad, trelasthandlere fra Risør og Kragerø, skogeiere, interesseselskaper med forstmestre, direktoratet for statens skoger, Norges Husflidslag og Holmen Gårds stiftelse.
Den første eieren – Nils Gislesen Trydal – førte også opp et stolpehus (stabbur) i to etasjer foruten fjøs/stall og låve. Låven ble ytterligere forlenget av senere eiere. I begynnelsen av 1900-tallet bygde dessuten en av eierne en drengestue og en annen eier i 1918 en forpakterbolig i to etasjer.
Holmen gård var i familien Nils Gislesen Trydals eie frem til 1885. Da ble den solgt til konsul J.W.P. Prebensen i Risør. Prebensen hadde i mange år den største forretningen i Risør, og drev ved siden av også trelasthandel og rederi. Da Egelands Jernverk ble solgt i 1884, kjøpte konsul Prebensen flere småbruk med skog i Gjerstad og kjøpte da samtidig Holmen. Holmen ble det store midtpunktet i det store eiendomskomplekset Prebensen hadde i øvre Gjerstad. Og det ble sommeroppholdssted for familien. Prebensen lot den gamle hovedbygningen stå som før og forandret minst mulig innendørs. Han kompletterte innboet med gamle tng fra bygda, og de store stuer var helt i gammel byggestil. Konsul Prebensen gikk i gang med den første store skogplantingen i Gjerstad. Han plantet ca. 90 mål og grøftet dessuten 25 mål myr i nærheten av gården som også ble beplantet. Han viste stor interesse for gårdsdriften på Holmen, bygde nye uthus og kostet mye på gården.
Skogseiendom.
I 1911 kjøpte konsul Axel Heiberg eiendommene og overdro disse litt senere til sin datter, Ingeborg Fearnly og svigersønn, Nils Young Fearnly. Fearnly restaurerte gården og i deres tid ble Bjorvasstova kjøpt. Det ble også oppført forpakterbolig.
I 1932 ble gården solgt til forstmester Henrik Harboe, grosserer Emil Steen og grosserer Nicolay Eger. Eiendommen omfattet da samlet i Gjerstad kommune ca. 80 000 mål og i Treungen kommune ca. 50 000 mål. Samlet omfattet eiendommen 54 000 matrikkelnumre. Til eiendommen ble samtidig innkjøpt Søndeled bruk med tomt for å sikre utskipningssted ved sjøen for tømmeret. For å sikre fløtningen ble det bygd en tømmerrenne i impregnert tre fra Vinterstø og ned til Lundvann, en strekning på ca. 1 800 meter. Rennen ble åpnet med stor festivitas i Gjerstad i mai 1933. Under disse eierne ble det også bygd et stort sagbruk på Vallemoen hvor ca. 30 mann hadde arbeid i sommersesongen i 1930-årene.
Både konsul Prebensen og de andre eierne fram til 1932, ansatte forpaktere på gården og benyttet selv stedet vesentlig som feriested for familie og venner, både i sommertiden og under jakt. Da interesseselskapet Harboe, Steen og Eger overtok, kom førstnevnte av disse til å bo størstedelen av året på Holmen i og med at han var utdannet forstmester. I 1956 ønsket eierne å overdradra det hele til et nytt interesseselskap, men staten gjorde da sin forkjøpsrett gjeldende. Jordveien ble forpaktet bort, hovedbygningen ble stående tom, og gården begynte å forfalle.
Kurssenter.
I 1971 fikk Aust-Agder-Museet beskjed om at museet kunne overta Bjorvasstova. De øvrige bygningene på gården ville etter all sannsynlighet bli revet og jordvegen solgt som tilleggsjord. Dette medførte en hektisk tid for fylkeskonservatoren. Bjorvasstova hadde vært flyttet en gang tidligere og ville neppe tåle en flytting til. Ønsket om å føre Bjorvasstove tilbake til Vegårshei og bygdetunet der, ble derfor ikke tatt til følge.
Bygningene på Holmen bar etter hvert mer og mer preg av dårlig vedlikehold. Bord, planker og sammenrast tømmer var det første man så når man nærmet seg den gamle, engang så mektige Holmen gård. Imidlertid var hovedbygningen og spesielt Bjorvasstova med sitt rosemalte interiør, absolutt bevaringsverdig.
I 1973 fikk Norges Husflidslag tilbud fra Direktoratet for Statens skoger, om å overta Holmen gård på ca. 7,5 dekar, samt en del antikvarisk innbo. Kostnadene ved overdragelsen, kr. 1 600,-, var ikke det som bekymret mest. Men derimot omkostningene og arbeidet med å sette bygningene i brukbar stand. Det skal seig optimisme og sterk vilje til for å gjennomføre en slik overdragelse. Skulle stedet benyttes som kurssenter, måtte man også gå til anskaffelse av utstyr både til rom for elevene, husholdning og til undervisning.
Kur-s, konferanse-, overnattings- og selskapssted.
Fra 2006 til 2012 ble gården leid ut til Vertskapet Holmen Gård AS v/Familien Haldis Landsverk. De hadde fokus på at stedet skulle være et viktig nasjonalt kurssenter for husflids- og håndverksteknikk, og tilbød samtidig overnatting, matservering, utstillinger (Kunst, foto og tollekniver), husflidsbutikk, konferanserom, turmuligheter og selskapslokaler. Denne perioden var veldig positiv for Holmen gård med god og økende omsetning og i juni 2011 ble selskapet tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.
I dag.
Holmen gård står i dag tomt. Stedet eies fortsatt av Holmen Gård Eiendom AS og har siden mai 2012 vært til salgs på det åpne marked.


Sibiu.
Sibiu (tysk Hermannstadt, ungarsk Nagyszeben) er en by i det historiske landskapet Transilvania (Siebenbürgen) i Romania. Dens borgermester er Klaus Johannis, som tilhører det tyske partiet og ble valgt første gang i 2000. Han ble gjenvalgt i 2004 med et stort flertall. I 2007 var Sibiu europeisk kulturhovedstad sammen med Luxembourg. Initiativet til å dele denne æren med Sibiu ble tatt av byen Luxembourg.
Hermannstadt ble grunnlagt av tyske nybyggere på 1100-tallet og var gjennom flere århundrer det kulturelle senteret for Siebenbürgen-sakserne, den tyskspråklige befolkningen i Siebenbürgen. Flere av innvandrerne som kom i middelalderen kom fra regionen rundt dagens Luxembourg.
Byen var fra 1400-tallet også et viktig handelssentrum. Byen var den viktigste av de syv etnisk tyske byene i området. Navnet Siebenbürgen («syv borger») henspiller på disse syv tyske byene. Byen hadde de største befestningene i hele Siebenbürgen, bygget for å forsvare byen mot tyrkerne. Byen overlevde flere tyrkiske beleiringer, noe som gav opphav til betegnelsen «kristenhetens bolverk». Byens omland ble likevel gjennom historien ofte plyndret.
Frem til begynnelsen av 1700-tallet var byens befolkning utelukkende tysk. Etter at Siebenbürgen kom under Østerrike endret dette seg og byen fikk også en rumensk og ungarsk befolkning. Ved slutten av 1700-tallet gikk byen for å være Europas østligste by med postforbindelse.
Etter første verdenskrig kom byen, som fremdeles hovedsakelig var bebodd av tyskere og politisk hadde hørt under Østerrike-Ungarn, under Romania, som følge av Trianon-traktaten i 1920. På slutten av 1930-tallet var Siebenbürgen-sakserne ikke lenger i flertall i byen.
Andre verdenskrig og den sovjetiske okkupasjonen førte til at det tyske innbyggertallet sank som følge av flukt, deportasjon eller utvandring. Likevel levde det fortsatt ca. 20 000 Siebenbürgen-saksere i Sibiu fram til kommunismens fall i 1989. Antallet sank raskt i 1990-årene. Ifølge folketellingen i 2002 hadde byen 154 892 innbyggere, herav 148 269 rumenere (95,7 %), 3135 ungarere (2 %), 2508 tyskere (1,6 %), samt noen hundre sigøynere, jøder og andre.


Roy Emerson.
Roy Stanley Emerson (født 3. november 1936 i Queensland) er tidligere australsk tennisspiller.
Emerson regnes som en av tennishistoriens fremste mannlige amatørspillere. Han var nummer 1 på verdensrankingen for amatører i 1964 og 1965. Han vant hele 12 Grand Slam-turneringer i single, en rekord som sto seg til år 2000 (Pete Sampras har vunnet 14). Emerson har vunnet seks singletitler i Australske mesterskapet, to i Franske mesterskapet, to i Wimbledon og to i Amerikanske mesterskapet.
I tillegg har han vunnet 16 Grand Slam-titler i double og han er den eneste tennisspilleren som har vunnet både single- og doubletitlen for herrer i alle fire Grand Slam turneringene. Men han lyktes aldri å vinne en ekte Grand Slam, det vi si å vinne alle fire singletitlene i et og samme år.
Emerson var med på det meget fremgangsrike australsk Davis Cup-laget på 1960-tallet. Under ledelse av den legendariske treneren Harry Hopman spilte det australske Davis-Cup-laget hele 19 finaler i årene 1950–68 hvorav de vant 15 Davis Cup-trofeer. Emerson var med å vinne åtte titler på rad med det australske DC-laget.
Roy Emerson ble i 1982 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Mansion House (London).
Mansion House er den offisielle residensen til Lord Mayor of London. Mansion House brukes i en del seremonielle sammenhenger, bl.a. den årlige talen av Storbritannias finansminister om rikets økonomiske tilstand.
Bygningen ble bygd mellom 1739 og 1752 etter tegninger av George Dance d.e. Den er i tre etasjer på høy sokkel; en portikus med seks søyler utgjør inngangspartiet. Hele bygningen gir inntrykk av å være noe sammentrengt på en snau tomt.


Brun (navn).
Brun er et uvanlig etternavn, spesielt på norsk og i mindre grad på andre språk. Det norske familienavnet kommer blant annet fra Vågå i Gudbrandsdalen, hvor det er en dialektisk uttalelse av substantivet "bro" i bestemt form entall. Broen – Brun. Navnet stammer fra en av de eldste gardene i Vågå, og ligger nettopp ved et dypt fossefall – og en bro.
Det opprinnelige norske navnet har ingen ting med den engelske, tyske, franske eller for så vidt det vestlandske utgaven av navnet. På engelsk er navnet Brown, på tysk Braun og på fransk Le Brun. Trolig har dette navnet vist til den brune hårfargen på dem som opprinnelig fikk det.
Brun finnes også som fornavn, blant annet i formene Bruno eller Barna, og som ledd i gårds- og stedsnavn.
Brunen, Bruna, Veslebrunen og liknende er tradisjonelle navn på brune hester.
Norske slekter.
I Vågå finner vi en gammel norsk Brun-slekt, fra det opprinnelige norske navnet.
2) "Trondheimsmannen Mathias Bruns etterslekt (biskop Johan Nordahl Bruns slekt)"
Vi kan spore navnet tilbake til Trondheimsmannen Mathias Brun på 1600-tallet. Se Brun (slekt).
3) "Militærslekten Brun"


Queen Victoria Street (London).
Queen Victoria Street på hjørnet av Cannon Street, sett mot Bank of England
Queen Victoria Street er ei gate i City of London. Den går østover fra Blackfriars stasjon forbi Mansion House undergrunnsstasjon til Bank undergrunnsstasjon. Den er oppkalt etter den britiske dronning Victoria.
Gata går gjennom deler av London som har vært bebygd fra lang tid tilbake. Under utgravninger før bygging av Bucklersbury House i nr. 11 midt på 1950-tallet ble ruinene etter et romersk Mithras-tempel avdekka, bygd ved bredden av Walbrook, en for lengst overbygd sidelev til Themsen.
Flere kirker ligger langs Queen Victoria Street, blant andre St Andrew-by-the Wardrobe ved Blackfriars og St Nicholas Cole Abbey.


Anguillas flagg.
Anguillas flagg er en britisk "Blue ensign" med territoriets våpen i flaggets frie ende. Våpenet viser tre røde delfiner i ring mot hvit bakgrunn og under dette en lys blå skjoldfot. De tre delfinene skal symbolisere samhold og styrke, mens skjoldfoten skal representere Det karibiske hav som omgir Anguilla. Flagget ble innført 30. mai 1990. Anguilla fører ikke eget handelsflagg.
Flagget er basert på et tidligere flagg som bare viste motivet i våpenskjoldet. Dette ble innført i 1967 da Anguilla motsatte seg å bli forent med Saint Kitts og Nevis. Bruken av dette flagget har fortsatt siden, men da som uoffisielt flagg.
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernørflagg i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Bøn.
Bøn var den opprinnelige religionen i Tibet, før buddhismen ble innført i det 8. århundre, og religionen har overlevet frem til våre dager i forskjellige former.
Bøn var sterkt preget av sjamanisme og animisme. Ordet Bøn betyr «sannheten», «virkeligheten» eller «sann lære» for tilhengere av Bøn, på samme måte som "Chø" (sanskrit "dharma") betyr det for tilhengere av tibetansk buddhisme. Med spredningen av buddhismen i Tibet oppstod en gjensidig påvirkning mellom bøn og buddhismen. Elementer fra bøn-sjamanisme ble innført i den tibetanske formen for buddhisme, mens buddhismens sterke filosofiske preg ble overtatt av bøn. Bøn-læren ble etterhvert så endret at det i dag bare finnes forskjeller i terminologi og ikonografi, mens den filosofiske bakgrunnen i bøn og tibetansk buddhisme er nesten lik. På denne måten overlevde bøn-religionen i flere århundrer med buddhistisk dominans. Buddhismen var i mange århundrer statsreligionen i Tibet. Den nåværende tibetanske regjeringen i eksil anerkjente i 1977 bøn som den femte store åndelige tradisjonen i Tibet.
Historie.
Frem til det 7. århundre kunne bøn-troen hovedsakelig finnes i "Zhang-Zhung", en kongedømme i området rundt Kailash-fjellet i vest-Tibet. Kongedynastiet fra Zhang-Zhung overlevde ikke erobringsfelttoget fra den sentraltibetanske kongen Trisong Detsen i det 8. århundre, og det endte med døden for kong Ligmincha (Ligmirya). Ved innføringen av buddhismen i Tibet sent i det 8. århundre fikk bøn sterk konkurranse og kom under sterkt press. Buddhismen fikk mer og mer innflytelse i kongehuset av Trisong Detsen. Frem til denne tiden har bøn-lamaer vært ansvarlig for viktige seremonier som begravelsesritualene for kongehusets medlemmer. Den bøn-troende tibetanske kongen Langdarma (regjeringstid 936–942) forsøkte derfor å utrydde buddhismen i Tibet. Han ble drept i 942, bare noen få år etter maktskiftet, og Tibet styrtet inn i en lengre periode med politisk ustabilitet. Langdarma hadde ingen sønner og kongedynastiet endte med hans død. Dette mordet førte til at bøn ble fortrengt til den øst- og vestlige delen av Tibet. Kanskje var det på denne tiden med politisk ustabilitet at den betydningsfulle gjensidige utvekslingen av religiøse elementer mellom den buddhistiske Nyingma-tradisjonen og bøn fant sted. Noen av de tantriske guddommene finnes i begge tradisjoner. Dzogchen (den store fullkommenhet), læren om det høyeste tantra i Nyingma finnes også i bøn, men ifølge religiøse overleveringer i begge tradisjoner stammer disse elementene fra forskjellige kilder.
Siden det 11. århundre begynte deler av bøn å reformere seg. Tilhengerne utviklet et systematisk læresystem og innførte ordinasjon for munker og nonner, som er ganske likt buddhismens klostertradisjon.
«Yungdrung»-bøn, en gren av bøn, påberoper seg at Shenrab Miwoche (født i år 1856 f.kr.) er grunnleggeren av overleveringen. Han skal ha stoppet blodige offerritualer til guder i Tibet og erstattet disse med symbolske ofringer. I året 1405 ble klosteret Menri grunnlagt av lama Nyamed Sherab Gyaltsen. Dette klosteret ble sammen med klosteret Yungdrung Ling det mest betydningsfulle klosteret for bøn. Bøn ble i likhet med alle de andre buddhistiske tradisjonene i Tibet nesten utslettet under den kinesiske kulturrevolusjonen. Ikke et eneste Bøn-kloster sto uskadet igjen på denne tiden. Hovedklosteret menri ble senere flyttet til Dolanji i India.
Nylig har Hans Hellighet Dalai Lama anerkjent Bön som den femte av de spirituelle tradisjonene i Tibet. Det vil si allerede i sin femte inkarnasjon som Dalai Lama, Lozang Gyatso, erklærte Dalai Lama Bön-tradisjonen som en rettmessig skole.
Bøn-tradisjoner.
Bøn finnes i dag i tre forskjellige tradisjoner, som er mer eller mindre organisert.
Gammel bøn.
Gammel bøn overleverer den opprinnelige folketroen i Tibet, fra tiden før buddhismen ble innført. I gammel bøn er det mange sjamanistiske elementer og animistiske praksiser. Å beherske og kontrollere naturfenomer og naturguder gjennom magiske ritualer spiller en viktig rolle. Opprinnelsen går lang tilbake i tiden, til den mytologiske forhistorien. De fleste bøn-tekstene ble sterkt forandret over tid og gjennomgikk en tilpasning til det buddhistiske synet. I dag er det svært vanskelig å rekonstruere den opprinnelige læren av gammel bøn. Bare noen få ritualtekster er relativt uforandret.
Yungdrung-bøn / Evig bøn.
a> "Yungdrung") er et lykkebringende symbol i bøn og ble navnet til Yungdrung–bøn-tradisjonen
Yungdrung-bøn (Svastika-bøn), også kalt "Evig bøn" ble grunnlagt av læremesteren (Tonpa) Shenrab Miwoche. I denne tradisjonen har Shenrab Miwoche samme betydning som Buddha Shakyamuni i buddhismen. Taphiritsa og Drenpa Namkha er andre viktige historiske mestere i Yungdrung-bøn. Den tradisjonelle læren i Yungdrung-bøn omfatter 200 verker, som blant annet omhandler filosofi, helbredelse, metafysikk og kosmologi. Særlig de filosofiske tekstene er svært beslektet med filosofien som er kjent fra buddhismen. Læren om karma og gjenfødsel erstattet troselementer fra gammel bøn. Guddommer ble enten introdusert som meditasjonsguddommer (såkalte yidam-guddommer) eller integrert som beskytterguddommer i Yungdrung-bøn. Læresystemet i Yungdrung-bøn er oppdelt i de såkalte «ni veier», «fire porter og et skattkammer» og i «den ytre, indre og hemmelige læren». Den siste delen er basert på sutra, tantra og dzogchen, nokså likt systemet i nyingma-tradisjonen. Men det finnes tegn på at den høyeste læren, «dzogchen», eksisterte allerede i zhang zhung. Ifølge nyingma-tradisjonen stammer dzogchen fra Oddyana (der Pakistan og Afghanistan ligger i dag) og ble først undervist av Garab Dorje. I bøn-tradisjonens lære finner man også læren kalt "Zhang Zhung Nyan Gyud", den eldste overleveringen av et bøn-meditasjonssystem.
Bøn-religionens åndelige leder er i dag Lungtok Tenpai Nyima, Menri-klosterets 32. abbed, som lever i eksil i Dolanji i Himachal Pradesh i India. De kanskje mest kjente læremestere i yungdrung-bøn er Yongdzin Tenzin Namdak Rinpoche og Tenzin Wangyal Rinpoche, hans viktigste elev. Begge to underviser i vesten også. Den kanskje mest berømte bøn-mesteren i den yngre historien var Shardza Tashi Gyaltsen. Han er også kjent i forbindelse med rime-bevegelsen og hadde mange buddhistiske disipler. Ifølge overleveringen skal han har manifestert den såkalte "regnbuekroppen" ved sin død. Han skal ha oppløst kroppen sin omkring år 1930, over en tidsperiode på en uke, i kroppens energetiske elementer (lys). Dette fenomenet er kjent i bøn og i den tibetanske buddhismen som det høyeste resultatet av Dzogchen-praksis. Det finnes en beskrivelse fra vitner på hvordan det hendte i boken «Heartdrops of Dharmakaya».
Ny bøn.
Ny bøn, også kalt «reformert bøn», kan klassifiseres som en lære et sted mellom Yungdrung-bøn og den buddhistiske Nyingma-tradisjonen. Ny bøn utviklet seg i 14. århundre, ut av en syntese av Yungdrung-elementer og elementer fra Nyingma. I det 8. århundre, på den tiden da buddhismen ble innført i Tibet, ble ikke bare buddhistiske skrifter samlet og oversatt til tibetansk, men også skrifter fra bøn. Disse skriftene ble ikke inkludert i den buddhistiske læresamlingen, men ble skjult av Padmasambhava, den legendariske grunnleggeren av tibetansk buddhisme, for å bevare dem for fremtiden. Disse såkalte «skjulte skattene» av bøn (Terma) ble først oppdaget i det 14. århundre. Innholdet er ikke buddhistisk, men skiller seg samtidig fra skrifter i Yungdrung-bøn. Yungdrung-Lingpa var en berømt mester i Ny bøn, og han er bedre kjent under sitt buddhistiske navn Jamgon Kongtrul Lodrø Thaye.


Saint Kitts og Nevis' flagg.
Saint Kitts og Nevis' flagg er skrådelt i fargene grønt, gult, svart, gult og rødt og har to hvite stjerner i det midtre svarte båndet. Stjernene representerer offisielt håp og frihet, ikke de to øyene Saint Kitts og Nevis som en av og til kan se anført. Flaggets farger er de panafrikanske og viser til befolkningens opphav. Samtidig skal grønt stå for fruktbarhet, gult for solskinn, svart for befolkningens afrikanske herkomst, mens rødt skal minne om kampen for avskaffelse av slaveri og kolonialisme. Flagget ble innført 19. september 1983 og gjør tjeneste både som nasjonalflagg, handelsflagg og statsflagg. Kystvaktskip rapporteres å benytte en "White ensign" etter britisk mønster, dvs nasjonalflagget i kantonene av en hvit duk delt i fire av et rødt kors.


Barnerett.
Barn som arbeider er sterkt begrenset og strengt regulert i Norge, i andre land er dette ikke like strengt regulert, som her hvor en liten gutt i Thailand selger suvernirer
Barnerett er et rettsområde som tar for seg spørsmål som har særlig betydning for barns rettslige stilling. Lovene søker primært å ivareta barns rettigheter, interesser og behov i forhold til foreldre og i forhold til samfunnet forøvrig. Lovene regulerer blant annet hvem som regnes som foreldre, farskap, foreldreansvar og -forpliktelser, samværsrett, barnevern og barns strafferettslige stilling. Sentrale lover innen emnet i norsk rett er barneloven (Lov om barn og foreldre) fra 1981 og barnevernloven fra 1992.
Foreldreansvar.
Der foreldrene er gift, har de foreldreansvaret sammen. Ved separasjon og skilsmisse, kan avtale inngås om at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av foreldrene skal ha det alene. Inntil avtale eller avgjørelse i ovennevnte spørsmål foreligger, har foreldrene foreldreansvaret sammen.
Når foreldrene ikke er gift med hverandre, har mor som utgangspunkt foreldreansvaret alene. Foreldrene kan imidlertid gi melding til folkeregisteret om at de skal ha foreldreansvaret sammen. Dersom det blir tvist om foreldreansvaret, vil domstolen avgjøre spørsmålet dersom en av foreldrene reiser sak.
Det er i forbindelse med tvist om hvem av partene som skal ha daglig omsorg, eller om ustrekningen av samværsretten de fleste konflikter oppstår. Hvem av partene som skal ha daglig omsorg og utstrekningen av samværsretten skal rette seg etter det som er best for barnet. Vurderingen av hva som er til barnets beste er en åpen rettslig standard som er relativ ut fra hvordan saken ligger an, og som i stor grad følger psykologfaglige vurderinger av tilknytning, samhørighet og identitet til foreldrene, der man også tar hensyn til søsken, slektninger, foreldrenes nye partner, skole/barnehage og bosted.
Momenter som spiller inn i vurderingen kan eksempelvis være: barnas forhold til foreldrene, barnas kontakt med søsken, barnas kontakt med annen familie, barnas tilknytning til nærmiljø og venner mv., konfliktnivå og samarbeid mellom foreldrene, barnas alder, foreldrenes kapasitet og omsorgsevne, far eller mors nye familie, geografisk avstand mellom foreldrene, hensynet til best samlet foreldrekontakt, om det er hensiktsmessig å endre på dagens situasjon (status quo-prinsipp) mv. I tillegg vil barnas egen mening vektlegges. Barna skal høres fra fylte 7 år, og fra 12 års alder skal det legges større vekt på hva barnet selv mener. Ved små barn frem til skolealder legges ofte vekt på hvem som har den sterkeste følelsesmessige kontakt med barnet og hvem som har hatt den faktiske omsorgen for barnet.
Samværsrett.
Barnet har rett til samvær med begge foreldre, selv om de lever hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at barnets samværsrett blir oppfylt. Den som ikke bor sammen med barnet har rett til samvær om ikke annet er avtalt eller fastsatt.
Vanlig samværsrett, ifølge barneloven, er rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka, annenhver helg, 3 uker i sommerferien (nytt i 2010), samt jul eller påske. Avtale om samvær kan gjøres uavhengig av ovennevnte. Det er vanlig at sommersamvær avtales med noe lengre varighet enn det som er oppgitt i barneloven. Ovennevnte samvær kan vanskeliggjøres på grunn av arbeidstid, lang reiseavstand for å ha samvær og andre ting. Intensjonen bak en samværsavtale bør være at barnet skal ha mest mulig samvær med begge foreldre.
Dersom den som har daglig omsorg ikke vil bidra til at samværsretten oppfylles, eller at det er uenighet om utstrekningen av samværet, kan tvisten bringes inn til avgjørelse av retten. Det skal normalt mye til for at en av foreldrene ikke får samvær med barnet. Personlige uenigheter mellom foreldrene har svært liten betydning for slik avgjørelse. Dersom barnet ikke skal ha samvær med begge foreldre, må det nærmest foreligge umulighet for slikt samvær. Umulighet vil foreligge dersom det er stor fare for at barnet vil ta skade av samvær med den som ikke har daglig omsorg, eller berettiget frykt for at barnet ikke vil bli tilbakelevert etter samvær. Verdt å merke seg er at berettiget frykt for at barnet ikke skal bli gitt til samvær gir ingen tap av bostedrett for den andre av de to foreldre.
Før sak om samværsrett kan bringes inn for domstolene, må det være foretatt mekling etter barnelovens bestemmelser.


Skrekkulv.
Skrekkulv ("Canis dirus"), kjempeulv, megaulv eller monsterulv er en utdødd art i hundeslekten som fantes i Amerikas megafauna under pleistocen epoken (1 810 000–11 500 år siden). Den døde trolig ut for omkring 10 000–16 000 år siden.
Bakgrunn.
Kunstnerisk gjengivelse av 2 mulige utgaver av skrekkulv, en basert på nordamerikansk og den andre på en mulig søramerikansk opprinnelse.
Skrekkulven var trolig beslektet med amerikansk ulv og rødulv, men den er ikke en direkte forfar til noen av dagens ulvearter. En rekke fossile funn gjør at man vet at den sameksisterte med vanlig ulv i Nord-Amerika for omkring 100 000 år siden. Noen mener den innvandret dit fra Sør-Amerika, der en teori er at den kan ha vært en etterkommer av "Canis ambrusteri" som fantes på det amerikanske kontinentet for omkring 800 000 år siden. Denne arten forsvant imidlertid relativt tidlig fra Nord-Amerika, men overlevde trolig mye lenger i sør. En annen teori er at skrekkulven kan ha vært en etterkommer av andre små søramerikanske ulver. Fossile funn bekrefter at skrekkulven fantes i Nord-Amerika for ca. 400 000 år siden, og at den fortsatt var i live for omkring 16 000 år siden, omtrent samtidig med innvandringen av de første bølgene med amerikanske urbefolkning. Det er ikke funnet yngre bevis for denne ulvens eksistens. Man antar derfor at den døde ut under siste istid, som følge av artens spesialisering på byttedyr som kan ha dødd ut i samtid.
Det første funnet av skrekkulv ble gjort av "Francis Lick", langs bredden av Ohioelven, i nærhheten av Evansville i Indiana, USA, i 1854, men majoriteten av funn (ca. 3 600 individer i alt) stammer fra de legendariske tjærepyttene ved Rancho La Brea i California. Et sted der man også har gjort en rekke andre fossile funn av dyr og planter. Fossile rester etter skrekkulv har blitt rapportert fra 136 lokasjoner, fra Alberta i Canada i nord, til Muaco i Venezuela; Talara i Peru; og Tarija i Bolivia i sør (Taylor & Francis, 1999).
Det høye antallet funn på et og samme sted gjør at forskerne tror denne ulven var et flokkdyr, som kanskje ernærte seg på samme måte som dagens hyener. Med sine korte ben var skrekkulven åpenbart ikke særlig hurtig, men den tannutrustningen var formidabel sammenlignet med dagens ulver. Man kan derfor tenke seg at denne ulven i mye større grad utnyttet kadavere etter andre rovpattedyr i sin ernæring.
Beskrivelse.
Skrekkulven var større enn ulv, men det hersker en viss uenighet om hvor mye større den var. Trolig veide den i snitt mellom 50 og 100 kg, noe som gjør den til den største av alle kjente rovpattedyr i hundeslekten.
Til tross for stor likhet med ulv var det også distinkte forskjeller mellom artene. Skrekkulven var blant annet mer kortbent og hadde et tyngre bygget skjelett. Hodeskallen var bredere og mer massiv, men den hadde en markant mindre hjernekasse enn dagens ulv. Tennene var dessuten betydelig større og grøvre. Paleontologene mener at den i større grad var utrustet for å knuse bein, noe som kan være noe av forklaringen til at arten døde ut. Den kan ha levd på store planteetere som døde ut samtidig.


El Salvadors flagg.
El Salvadors flagg er vannrett delt i blått, hvitt og blått, slik også flaggene for Honduras og Nicaragua er. Denne likheten skyldes at disse landene, sammen med Guatemala og Costa Rica, utgjorde unionen Den mellomamerikanske føderasjon. Unionen førte fra starten nettopp blått, hvitt og blått i sitt flagg. El Salvadors flagg kan dermed føre sin historie tilbake til 1823. I perioden 1865 til 1912 benyttet El Salvador et flagg basert på Amerikas forente staters flagg.
El Salvadors flagg finnes i flere utgaver. De enkle flagget uten tillegg av merke eller påskrift er nasjonalflagg. Orlogsflagget har riksvåpenet i midten. Begge varianter kan føres som og statsflagg på land. Handelsflagget har innskriften "DIOS UNION LIBERTAD" i gult i den hvite stripen.


Honduras' flagg.
Honduras' flagg er vannrett delt i blått, hvitt og blått, slik også flaggene for El Salvador og Nicaragua er. I tillegg har Honduras' flagg fem blå stjerner i midten. Fargene i flagget forklares med at blått står for himmelen og brorskap, mens hvitt står for fred og renhet.
Likheten med andre mellomamerikanske flagg skyldes at landene Honduras, El Salvador og Nicaragua, sammen med Guatemala og Costa Rica, fra 1823 utgjorde unionen Den mellomamerikanske føderasjon. Unionen førte fra starten nettopp blått, hvitt og blått i sitt flagg. Honduras' flagg kan dermed føre sin historie tilbake til 1823, men det ble først formelt vedtatt 9. januar 1866. De fem stjernene i Honduras' flagg representerer de fem landene som en gang utgjorde føderasjonen.
Honduras' flagg benyttes i uforandret form som nasjonalflagg, handelsflagg og statsflagg, mens orlogsflagget har riksvåpenet i midten.


Tony Roche.
Anthony Dalton Roche (født 17. mai 1945 i Wagga Wagga, New South Wales) er en tidligere profesjonell australsk tennisspiller.
Roche ble profesjonell tennisspiller i 1968 og som profesjonell vant han 12 single- og 27 doubleturneringer. Som best var han nummer to (1969) på rankingen over mannlige singlespillere. I løpet av sin tenniskarriere vant han i årene 1965–77 17 Grand Slam-titler én i single- 14 double- og to i mixed double.
Roche kom litt i skyggen av sine landsmenn, Ken Rosewall, Rod Laver, Roy Emerson og John Newcombe og hans eneste Grand Slam-tittel i single vant han i 1966 i Franske Mesterskapet i Paris. Han møtte ungarske Istvan Gulyas i finalen og vant med 6-4, 6-4, 7-5. Han var i ytterligere fem singlefinaler i GS-turnerninger men tapte alle. I double var han mer fremgangsrik og sammen med John Newcombe vant han double-titler i samtlige fire Grand Slam-turneringene; fem i Australia og Wimbledon, tre i Paris og en i det amerikanske mesterskapet. Han vant også to GS-titler i mixed double, i Australia 1966 sammen med Judith Tegart og i Wimbledon i 1976 sammen med franske Françoise Durr.
Roche deltok også på det australske Davis Cup-laget i årene 1964–78, han spilte 19 Davis Cup-kamper hvorav han vant 14. Han var med på vinne finalen og Davis Cup-trofeen fire ganger; 1965 mot Spania, 1966 mot India, 1967 mot Spania og 1977 mot Italia.
Tony Roche ble i 1986 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Perpignan.
Perpignan (katalansk "Perpinyà") er en kommune i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Perpignan er prefektur (administrativ hovedstad) for departementet, og var hovedstaden i den tidligere provinsen og fylket Roussillon (fransk Katalonia eller Nord-Katalonia).


Nicaraguas flagg.
Nicaraguas flagg er vannrett delt i blått, hvitt og blått, slik også flaggene for El Salvador og Honduras er. I tillegg har Nicaraguas flagg landets riksvåpen i midten. Likheten med andre mellomamerikanske flagg skyldes at landene Nicaragua, Honduras og El Salvador, sammen med Guatemala og Costa Rica, fra 1823 utgjorde unionen Den mellomamerikanske føderasjon. Unionen førte fra starten nettopp blått, hvitt og blått i sitt flagg. Nicaraguas flagg kan dermed føre sin historie tilbake til 1823, men landets flagg ble først formelt vedtatt 4. september 1908.
Flagget med riksvåpen gjør tjeneste som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg, men Nicaraguas flagg kan også benyttes uten riksvåpen, da som alternativt nasjonalflagg.


SV Wacker Burghausen.
Sportsklubben Wacker Burghausen har 6 000 medlemmer og er dermed en av Tysklands største sportsklubber. Den ble grunnlagt den 13. november 1930 som bedriftssportklubb til Wacker Chemie i byen Burghausen.
Fotball.
Hjemmebanen ligger i Burghausen i Bayern.
Fotballaget spilte i 2. Bundesliga 2002–2007.
Bryting.
Laget konkurrerer i 1. Bundesliga.
Eksterne lenker.
Burghausen
Wacker Burghausen


Pelagius II.
Pelagius II (født i Roma, død i 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 og til han døde av pest 7. februar 590. Faren "Winigild" var goter, men Pelagius var født i Roma og levde der hele sitt liv.
Pelagius II ble valgt til pave da langobarderene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall. I striden mot de fremmende okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i Bysants og den frankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav om sølibat for prestene og innstifftet en del meget strenge krav på dette området. Noen av så strenge at han etterfølger Gregor I den store måtte lette på dem.
Pelagius II


Bermudas flagg.
Bermudas flagg er en britisk "Red ensign", hvilket betyr at flaggduken er rød og har det britiske unionsflagget (Union Jack) i kantonen, og med koloniens våpen i flaggets frie ende. Koloniens våpen viser en rød løve som holder et våpenskjold hvorpå vises vraket av skipet "Sea Venture". Våpenet ble godkjent i 1910 og i 1915 fulgte det eget flagg med våpenet på, ukjent med hvilken hjemmel. Siden har flagget gjentatte ganger vært gjenstand for offisiell godkjennelse. Flagget fungerer også som Bermudas handelsflagg.
Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


De britiske Jomfruøyenes flagg.
De britiske jomfruøyenes flagg er en britisk "Blue Ensign" med koloniens våpenskjold i den fire enden av flaggduken. Våpen og flagg ble gitt De britiske jomfruøyene 15. november 1960. Våpenskjoldet viser til den hellige Ursula, som legenden forteller var en britisk prinsesse. Ursula holder en lampe og er flankert av elleve flere slike, noe som viser til de 11 000 jomfruer som led martyrdøden sammen med henne.
Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Handelsflagg.
De britiske jomfruøyene har et separat handelsflagg ("Red Ensign").
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


By ved hav.
«By ved hav» er en lokalpatriotisk sang om Kristiansund. Sangen går også under navnene «Bysangen» og «Kristiansund-sangen». Skrevet av Paul Ohrvik og tonesatt av Edvard Bræin.


Caymanøyenes flagg.
Caymanøyenes flagg er en britisk "Blue ensign" med koloniens våpenskjold i den frie enden av flaggduken. Våpenet viser tre gulkantede grønne stjerner, en for hver av de tre hovedøyene i Cayman-gruppen, på bølget hvit og blå bakgrunn. Den gule løven på rød bunn i skjoldhodet skal vise Caymanøyenes lojalitet til Storbritannia. Over skjoldet vises representanter for lokal flora og fauna, en skilpadde og ananas. Våpenet og flagg ble godkjent 14. mai 1958.
Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Handelsflagg.
Caymanøyene fører et handelsflagg med rød duk og våpenet i den frie enden, etter mønster av den britiske "Red ensign".
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Turks- og Caicosøyenes flagg.
Flagg for Turks- og Caicosøyenes guvernør
Turks- og Caicosøyenes flagg er en britisk "Blue ensign", hvilket betyr at flaggduken er blå og har det britiske unionsflagget (Union Jack) i kantonen, og med koloniens våpenskjold i den frie enden av flaggduken. Våpenet består av et gult skjold hvorpå en konkylie, en langust og en kaktus av arten "Turk's head". Flagget ble innført 7. november 1968.
Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Handelsflagg.
Turks- og Caicosøyene har et separat handelsflagg, en såkalt ("Red Ensign") med unionsflagget i kantonen og våpenmerket på rød flaggduk.
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten. Guvernørflagget ble innført i 1999.


Tvangsfullbyrdelse.
Tvangsfullbyrdelse er rettslig inndrivelse av en kreditors penge- eller naturalfordring med myndighetenes bistand. Tvangsfullbyrdelse hører under namsmannen (som en del av politiet og ledes av en namsfogd, politistasjonssjef eller lensmann,) og domstolen i første instans, nemlig tingretten (i denne sammenhengen tidligere omtalt som "namsretten"). Tvangsfullbyrdelse omtales gjerne som "enkeltforfølgning" da det er snakk om å sikre eller inndrive enkeltkrav separat. Motsatsen er "fellesforfølgning", som foreligger der debitor er konkurs. Den sentrale loven som regulerer tvangsfullbyrdelse i norsk rett er tvangsfullbyrdelsesloven (ofte bare benevnt "tvangsloven") fra 1992.
Tvangsfullbyrdelse av pengekrav.
For å kunne gjennomføre tvangsfullbyrdelse av pengekrav kreves det at man har et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig. Dette vil for det første kunne være rettskraftig dom for kravet eller visse lignende grunnlag, herunder voldgiftsdommer, rettsforlik og vedtatte forelegg, såkalt "alminnelig tvangsgrunnlag" (tvangsloven § 4-1). Den vanligste formen for rettskraftig dom er dommer avsagt av forliksrådet
Det andre alternativet er at det foreligger et særlig tvangsgrunnlag som følger av tvangsfullbyrdelsesloven, for eksempel at tvangsgrunnlaget er avtalt på forhånd mellom partene i tilfelle av mislighold. Et praktisk viktig tilfelle er at dersom kreditor har panterett i en eller flere av debitors eiendeler, følger det av loven at denne tjener som særlig tvangsgrunnlag. Er kravet ikke pantesikret, vil første skritt i inndrivelsen med myndighetenes bistand være å få utlegg. Panteretten eller utlegget må dessuten ha rettsvern for å gi rett til å kreve tvangsrealisasjon. Eksempelvis må panterett i fast eiendom være tinglyst før tvangssalg kan skje. Dersom kravet er ubestridt kan det også tvangsinndrives direkte, uten å gå veien via rettsappartet først gjennom bestemmelsen i tvfl § 7-2 bokstav f.
Namsmannen vil varsle partene og sende ut en kopi av kravet til debitor. Videre vil det bli avholdt en utleggsforretning hvor det innhentes opplysninger fra debitor, kreditor, offentlige registre, arbeidsgiver, bankforbindelse, verdipapirregistre etc. Namsammen vil da enten sikre kravet ved å ta utlegg (pant) i eiendeler debitor måtte ha på beslagstidspunktet. Typiske utleggsobjekter er fast eiendom, kjøretøy, båter, skip, penger stående på bankkonto, verdipapirer ol. Kreditor kan da videre kreve disse tvangssolgt for å dekke sitt krav. Dersom debitor er i arbeid eller mottar støtte fra det offentlige kan namsmannen beslutte utleggstrekk i ytelsene. Arbeidsgiver eller NAV plikter da å betale et beløp bestemt skjønnsmessig av namsmannen direkte til kreditor i inntil 2 år fra avholdelsen av utleggsforretningen. Dette kan være til dels betydelige beløp og debitor skal kun sitte igjen med et minimum for å sikre seg og de han eller hun har omsorgsplikt for.
Der tvangskraftig tvangsgrunnlag foreligger kan tingretten bestemme at eiendelen(e) det er snakk om tvangsselges, enten ved medhjelper eller ved offentlig auksjon. I begge tilfeller vil tingretten måtte kontrollere det som har skjedd, og salget blir først endelig ved rettens stadfestelse. Dersom det er flere panthavere vil salgssummen fordeles til disse etter prioritet. For at tvangssalget skal kunne godkjennes er det et vilkår at det blir full dekning for kravene til de som har bedre prioritet enn vedkommende som begjærte tvangssalget (rekvirenten). Dersom det blir noe til overs etter at alle kreditorene har fått sitt, tilfaller dette eieren.
Naturalkrav.
Naturalkrav er krav som består i annet enn penger. Dette kan være mye forskjellig, for eksempel plikt til å overlevere løsøre, plikt til å fravike en fast eiendom, eller plikt til å respektere en unnlatelsesforpliktelse (f.eks. forbud mot å etablere konkurrerende virksomhet). Også her er det et vilkår at det foreligger et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Eksempler på særskilte tvangsgrunnlag kan i slike tilfeller være en husleiekontrakt med "utkastelsesklausul" eller en leiekontrakt til løsøre der det er bestemt at utlevering kan kreves dersom leien ikke blir betalt.
Normalt vil fullbyrdelse skje ved at namsmannen oppsøker saksøkte og bruker makt for å kaste ut vedkommende person(er) fra den faste eiendommen, fratar debitor det løsøret det er snakk om e.l. Namsmyndighetene reiser således ut og leter etter kjøretøy som skal tilbakeleveres eller tvangsselges og vil beslaglegge og ta kjøretøyet fra vedkommende dersom det påtreffes. Namsfullmektigene samarbeider ofte tett med andre avdelinger i politiet i forbindelse med tvangsgjennomføringen. Dersom en gjenstand ikke er å finne eller debitor ellers unndrar seg sin forpliktelse vil en alternativ men meget lite brukt fremgangsmåte være å pålegge ham en tvangsmulkt, noe som innebærer at han blir skyldig et visst pengebeløp for hver dag plikten ikke etterkommes.
Midlertidig sikring.
Under tvangsfullbyrdelse i vid forstand hører også midlertidig sikring ("arrest" eller "midlertidig forføyning"). Midlertidig sikring behandles etter reglene i tvistelovens sjuende del, kap 32 til 34.
Der det er påkrevd å gjøre noe før ordinær tvangsfullbyrdelse kan skje for å hindre at debitor unndrar seg sin forpliktelse, kan man gjennomføre arrest for å sikre et pengekrav selv om dette ikke er forfalt, mens midlertidig forføyning er virkemidlet ved naturalkrav. For å oppnå midlertidig sikring er det ikke nødvendig å ha tvangsgrunnlag, men det må foreligge noe som betegnes "sikringsgrunn". I arresttilfeller foreligger det sikringsgrunn «når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket» (tvisteloven § 33-2). For luftfartøy gjelder det særlige regler som følger av § 33-8.
For midlertidig forføyning er det for det første sikringsgrunn «når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort», og for det andre «når det finnes nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for» (§ 34-1).
Begjæring om midlertidig sikring fremsettes for tingretten, og dersom tingretten finner at vilkårene er oppfylt skal tiltakene settes i verk straks. Arresten eller den midlertidige forføyningen faller bort når den forpliktede gjør opp for seg/oppfyller rettens påbud, eventuelt stiller sikkerhet som retten finner betryggende. Den kan også falle bort dersom nye bevis kommer frem eller det for øvrig foreligger endrede forhold, som tilsier at den opprinnelige avgjørelsen ikke var riktig. Arrest og sikring gjennomføres av namsfogden


White Ensign.
White Ensign i nåværende form
White Ensign er betegnelsen på et orlogsflagg dannet etter britisk mønster. Den egentlige "White Ensign" har hvit flaggduk, rødt kors og det britiske unionsflagget "Union Jack" i øvre felt ved stangen.
Flere tidligere britiske kolonier har videreført bruken av "White ensign" med visse modifikasjoner, enklest der nasjonalflagget for de respektive land erstatter unionsflagget i kantonen. I noen tilfeller er imidlertid korset tatt bort, som eksempelvis i Australias, New Zealands eller Malaysias tilfelle, eller et særlig merke settes i den frie enden av flagget. Sør-Afrika fører som orlogsflagg en "White Ensign" med grønt kors. Litauen, som aldri har vært underlagt Storbritannia, har blått kors i sitt orlogsflagg.


Lyefjell.
Lyefjell er et tettsted i Time kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, med bebyggelsen liggende opp i mot ei fjellside (Njåfjell). Lyefjell ligger omtrent seks kilometer øst for kommunesenteret Bryne.
Stedet.
Feltet ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet. Hensikten var at nybygging rundt Bryne ikke skulle gå ut over verdifullt flatt jordbruksområde. Det er kjent for å ha særdeles god utsikt over Jæren og kyststripa langs jærkysten.
På feltet ligger barneskolen Lye skole, Lye ungdomsskole, tre større barnehager (Lyefjell barnehage, Monsanuten barnehage og Ragnastølsberget barnehaget, sammen med flere mindre familiebarnehager. I tillegg finnes dagligvarehandel, gatekjøkken, bilverksted og idrettsanlegg.
Lyefjell blir ofte omtalt som bare Lye. Lye er også navnet på en del av det området som ligger nedenfor fjellsida.
Time prestegjeld het tidligere Lye prestegjeld og omfattet deler av Gjesdal. Forfatteren Jens Zetlitz var peronsalkapellan i Lye prestegjeld 1790-1804 og diktet mange av sine mest kjente sanger her.


Fylkesvei 1 (Nordland).
Fylkesvei 1 (Fv1) går mellom Terråk og Fuglstad i Åbygda i Bindal kommune i Nordland. Veien er 21,0 km lang.
Eksterne lenker.
001


Fomlesen i kattepine.
Fomlesen i kattepine er en norsk film fra 1999 manus var ved Arthur Johansen og regi Petter A. Fastvold
Handling.
Den velmenende og varmhjertede men akk så klumsete eks-advokat Fritjof Fomlesen (Lars Vik) redder på mirakuløst vis en skipbrudden katt. I pusens halsbånd skjuler det seg et bilde av en nydelig pike og en lapp som roper "Hjelp!". Intetanende snubler Fomlesen inn i Dobberby og legger seg ut med den genigale oppfinneren Rex Dobbermann (Sverre Anker Ousdal), en hund etter rikdom og makt. Fomlesens overraskende ankomst gir Dobbermann, samt hans høyre og venstre hånd Britt Bull (Mia Gundersen) og Sam Bernhard (Jonas Rønning), dobbelt arbeid og hodebry. Mot sin vilje vikles Fomlesen inn i Dobbermanns lumske planer, og til slutt er han den eneste som kan avverge en nær forestående kattastrofe i den idylliske byen...


Amerikansk Samoas flagg.
Amerikansk Samoas flagg er i USAs farger blått, hvitt og rødt. I flaggets frie ende vises en hvithodehavørn ("Haliaeetus leucocephalus") som holder i klørne en fluepisk ("fue") og en seremoniell kniv ("nifo oti"). Ørnen er et amerikansk nasjonalsymbol som i flagget til Amerikansk Samoa skal vise til at øyene står under USAs beskyttelse. Fluepisken er et statussymbol for samoanske tradisjonelle ledere, og henspiller på deres visdom. Koblingen av amerikanske og samoanske elementer skal vise til vennskapet mellom de to folkene. Flagget ble innført 27. april 1960.


Berg studentby.
Berg studentby er studentboliger i bydelen Berg i Trondheim, og drives av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Studentbyen stod ny igjen og var innflytningsklar i 2010 etter at den gamle studentbyen ble revet årsskiftet 2008/2009.
Studentbyen ligger ved siden av Lerkendal studentby, og svært nær NTNUs campus på Gløshaugen. Bussen som går mellom campus Dragvoll og campus Gløshaugen, passerer rett ved studentbyen. I tillegg ligger Bunnpris Lerkendal dagligvareforretning med «Post i Butikk» like ved.
Når det angår den gamle studentbyen som ble revet var de første bygningene innflytningsklare i 1956. Det var arkitekt Herman Krag som utførte oppdraget med å tegne den opprinnelige Berg studentby. Studentbyen var på slutten kjent for å være billig å bo i, på grunn av en gammel bygningsmasse. Fra årsskiftet 2008/2009 ble boligene revet til fordel for 644 nye hybelenheter fordelt på hybelleiligheter, bokollektiv og parleiligheter.


Fransk Polynesias flagg.
Fransk Polynesias flagg er rødt og hvitt, slik også flagget for kongedømmet Tahiti var i første halvdel av 1800-tallet. I 1880 ble et flagg med striper i rødt, hvitt og rødt, og med den franske trikoloren i kantonen, antatt som flagg for protektoratet franskmennene etablerte i Polynesia. Flagget Fransk Polynesia fører i dag ble innført 23. november 1984. Det har i midten et emblem som viser en toskroget polynesisk båt mot en bakgrunn av hav og sol. Ombord i båten vises fem menneskefigurer. Disse representerer de fem øygruppene som utgjør Fransk Polynesia.
Konstitusjonelt er Fransk Polynesia et oversjøisk land innen Den franske republikk. Frankrikes flagg vaier derfor også offisielt i Fransk Polynesia.


Fylkesvei 475 (Nordland).
Fylkesvei 475 (Fv475) går mellom Oterstranda og Valle i Gildeskål kommune i Nordland. Veien er 12,3 km lang.
Strekningen mellom Oterstranda og Kvalneset var en del av riksvei 17 fram til Storvikskartunnelen ble åpnet i 1995.
Eksterne lenker.
475


William Bowrey.
William «Bill» Bowrey (født 25. desember 1943 i Sydney) er en tidligere mannlig australsk tennisspiller.
I løpet av sin tenniskarriere vant han én Grand Slam-turnering, på hjemmebane beseiret han Juan Gisbert i finalen i Australske mesterskapet i 1968. Han var også i to Grand Slam-finaler i double i Australske mesterskapet; 1966 i mixed double sammen med Robyn Ebbern tapte de til Judy Tegart Dalton & Tony Roche og året etter i double herrer sammen Owen Davidson tapte de til John Newcombe & Tony Roche.


Maurikios.
Maurikios (gresk Μαυρίκιος; latin "Imperator Caesar Flavius Mauricius Tiberius Augustus") (ca 539 i Arabissos/Kappadokia – 27. november 602 i Kalkedon) var fra 13. august 582 til 27. november 602 keiser i Østromerriket. Han var en viktig hersker i den tidlige bysantinske perioden, men hans tid som keiser ble hele tiden forstyrret av evigvarende kriger på flere frontavsnitt. I religiøse saker var han åpen og tolerant mot monofysittismen, men sto helt bak vedtakene fra konsilet i Kalkedon.
Maurikios var en framtredende general i sin ungdom og kjempet med hell mot det persiske Sasanideriket. Straks han ble keiser førte han krigen mot perserne til seier og utvidet den østlige fronten dramatisk. Han giftet sin datter med kong Khosrau II av Persia. Maurikios drev også omfattende krigføring på Balkan mot avarere (et tyrkisk eller asiatisk nomadisk folk), og presset dem bakover og over elven Donau ved 599. I vest etablerte Maurikios to store delvis selvstyrte provinser kalt for "exarchater", styrt av "exarcher", visekonger, av keiseren. I Italia etablerte Maurikios eksarkatet i Ravenna i 584, det første virkelige forsøket av imperiet til å bremse langobarderes framferd. Med opprettelsen av eksarkatet i Afrika i 590 sikret han ytterligere Østromerrikets hold på den vestlige delen av Middelhavet.
Maurikios' styre slet med økonomiske vanskeligheter og bortimot konstant krig. I 602 tok den misfornøyd generalen Fokas tronen, og fikk Maurikios og hans seks sønner henrettet mens de tre døtrene og hustruen ble spart og sendt i kloster. Denne hendelsen og kuppet kom til å bli katastrofal for riket. Det sparket i gang en ødeleggende krig med Persia som gjorde begge rikene hjelpeløse i framveksten av de muslimske angrepene. Hans styre er relativt godt dokumenter i senantikken, særlig av historikeren Theophylaktos Simokates. Maurikios selv er forfatter av "Strategikon", en håndbok i krigføring som påvirket europeiske militære i bortimot et millennium. Maurikios framstår som en av de siste keisere hvis rike fortsatt hadde stor likhet med Romerriket i tidligere århundrer.
Maurikios
Maurikios


Juan Gisbert.
Juan Gisbert (født 5. april 1942 i Barcelona) er en tidligere profesjonell spansk tennisspiller.
Han vant i løpet av sin tenniskarriere én single- og 20 doubleturneringer og var som best nummer 32 (1975) på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere. Han spilte en Grand Slam-finale, i Australian Open i 1968 tapte han til William Bowrey fra Australia med 5-7, 6-2, 7-9, 4-6.


Niues flagg.
Niues flagg vitner gjennom det britiske unionsflagget ("Union Jack") i kantonen om sydhavsøyas historiske, om enn kortvarige, tilknytning til Storbritannia: Niue ble 19. oktober 1900 britisk protektorat, en tilstand som varte et års tid før øya kom under New Zealand. Flagget er preget av en rekke særegenheter som gjør at flagget skiller seg ut fra de mange andre flagg etter britisk mønster. Først og fremst er Niues flagg unikt i denne sammenheng gjennom den gule flaggduken. Fargen skal symbolisere øyas lyse solskinn og de varme forbindelsene mellom folket på Niue og folket i New Zealand, landet øya hører inn under. Flaggduken er ellers uten symboler, noe som er uvanlig for land og territorier som benytter flagg etter britisk mønster. Niues flagg er også spesielt ved at symboler er plassert på selve unionsflagget i kantonen. Det er snakk om en stor stjerne i korsmidten og fire mindre stjerner i det røde korsets armer. Den store stjernen skal symbolisere øya Niue, mens de små stjernene skal symbolisere båndene til New Zealand.
Flagget ble innført 15. oktober 1975.


Fylkesvei 513 (Nordland).
Fylkesvei 513 (Fv513) i Nordland går mellom Potthus bru og Storeng i Saltdal kommune i Nordland.
Eksterne lenker.
513


Fylkesvei 514 (Nordland).
Fylkesvei 514 (Fv514) går mellom Kalla bru og Sørdal i Saltdal kommune i Nordland. Veien er 8,5 km lang.
Eksterne lenker.
514


Mackenzie Rosman.
Mackenzie Ryann Rosman (født 28. desember 1989) er en barneskuespiller fra USA. Hun er mest kjent for rollen som Ruthie Camden i Den syvende himmel som vises i repriser på TV2.
Biografi.
Mack ble født i Charleston i Sør-Carolina og har cherokeske aner. I 1996 ble hun valgt til å spille Ruthie Camden. Utenom hennes rolle i Den syvende himmel, har hun medvirket i filmen Gideon sammen med Christopher Lambert, Charlton Heston og Shelley Winters.
Hun har også vært med i flere tv-reklamer siden hun var fire år gammel. Hun spilte også JonBenét Ramsey i. Mackenzies foreldre er skilte, og hun bor sammen med sin mor, stefar, lillebror Chandler (født 1993) og eldre stesøster Katelyn Salmont (født 1986, død 25. desember 2008). Hun støtter aktivt the Cystic Fibrosis Foundation.
Rosmans stesøster, Katelyn, som har cystisk fibriose, gjennomgikk nettopp en vellykket dobbelt lungetransplantasjon. "I den syvende himmel" hadde en episode for noen sesonger siden med temaet cystisk fibriose, der Katelyn Salmont spilte seg selv.
Mackenzies interesserer seg for hester. Hun og familien bor på en ranch utenfor Los Angeles, der de har hester, geiter, høns, hunder og katter. Hun har hesten Evelyn Harmony som ble født i 2002, den står på Laurel Highland.


Slaget ved Leuktra.
Slaget ved Leuktra var et slag som ble utkjempet mellom thebanere og spartanere og deres respektive allierte i konflikten etter korintkrigen. Slaget fant sted i nabolaget til "Leuktra", en landsby i Boeotia i territoriet Thespiae.
Opptakt.
På begynnelsen av det 4. århundre f.Kr. var byene Theben og Sparta involvert i en politisk feide og sporadisk krigføring ettersom spartanerne forsøkte å opprettholde sin posisjon som den dominerende greske bystaten, mens thebanerne kjempet for å ekspandere sin egen innflytelse. En av sakene mellom de to maktene involverte regionen Boeotia som var under den politiske innflytelsen til Theben.
Striden tilspisset seg da en koalisjon med boeotiske bystater appellerte til Sparta om å fri dem fra Thebens politiske kontroll. Spartanerne krevde at thebanerne oppløste sin okkupasjonshær. Thebanerne nektet, derfor marsjerte den spartanske kong Kleombrotos til krig fra Fokis. Han valgte ikke den enkle ruten inn i Boeotia gjennom den vanlige trassen, men marsjerte over høydene via Thisbae og tok festningen Kreosis (sammen med tolv thebanske krigsskip) før thebanerne var klar over deres nærvær. Det var her at en peloponnesisk hær på rundt 10 000–11 000 soldater ble konfrontert av en boeotiansk styrke på rundt 6 000–7 000 soldater under Epaminondas. Til tross for overlegent antall og den tvilsomme lojaliteten til de boeotianske allierte, tilbød Epaminondas slag på sletten nedenfor byen.
Slaget.
Slaget åpnet med at de spartanske innleide peltastene (slyngekastere, spydkastere og/eller trefningsstyrker) angrep og drev tilbake de som fulgte den boetiske leiren og andre som var nølende til å kjempe. Etter dette fulgte en kavaleritrefning hvor thebanerne drev sine fiender ut av slagmarken. Innledningsvis ble det spartanske infanteriet forvirret da deres tilbaketrekkende kavaleri ødela Kleombrotos' forsøk på å utmanøvrere den thebanske falanksen på flankene, og ble selv fanget på flanken av Pelopidas og den hellige banden av Theben. Avgjørelsen ble så utkjempet mellom de thebanske og spartanske fotsoldatene.
Den normale praksisen til spartanerne (og grekerne generelt) var å etablere sitt tungt bevæpnede infanteri i en solid masse, eller falanks, rundt åtte til tolv mann dyp. Dette var regnet for å skape den beste balansen mellom dybde (og presskraften den skapte) og bredde, dvs område falanksen dekket i fronten av slaglinjen. For å forhindre den berømte høyredriften i falanksen, plasserte greske kommandanter tradisjonelt de mest erfarne, høyest respekterte og vanligvis dødeligste styrker på høyre ving. Til sammenligning ble de minst innflytelsesrike styrkene ofte plassert på venstre ving.
I et betydelig brudd med tradisjonen plasserte Epaminondas sitt kavaleri og en femti mann dyp kolonne av thebansk infanteri på sin venstre flanke, og sendte denne styrken fremover mot spartanernes høyre flanke. Hans tynnere og svakere kolonner i sentrum og på høyre flanke ble satt opp slik at de var lenger til høyre og lenger bak den fremrykkende kolonnen i en såkalt echelonformasjon.
Fotsoldatene angrep, og den spartanske tolv mann dype formasjonen på høyre flanke kunne ikke ta imot det tunge innslaget til motstandernes 50 mann dype kolonne. En kort pressekamp fulgte, hvor spartanerne forsøkte å holde igjen for den gigantiske massen av thebanere og den hellige banden til de ble bokstavelig talt overkjørt av den enorme kolonnen. Spartanernes høyre ble kastet bakover med et tap på 1000 menn, av disse var 400 spartanske borgere, inkludert kong Kleombrotos. Innen det thebanske sentrum og den høyre flanken rykket frem til punktet der de møtte fienden, var den høyre flanken knust.
Resten av peloponneserne som var uvillige deltakere, trakk seg tilbake og etterlot slagmarken til fienden da de så at deres høyre flanke var slått. En nyankommen thessalisk hær under Jason av Ferae overbeviste en spartansk forsterkningsstyrke under Arkhidamos til å trekke seg tilbake, mens thebanerne ble overtalt til ikke å fortsette angrepet på de overlevende spartanerne.
Historisk betydning.
Slaget er av stor betydning i gresk historie. Epaminondas brøt ikke bare med tradisjonelle taktiske metoder i sin tid, men markerte en revolusjon i militærtaktikk. Dette er det første kjente tilfellet av en skjev infanterioppstilling og en av de første overlagte konsentrasjonene av angrep på vitale punkter i fiendens linje. Den nye taktikken til falanksen som ble introdusert av Epominondas, brukte for første gang i militærhistorien de moderne prinsippene om lokal overlegen makt.
Bruken av disse taktikkene var kanskje et direkte resultat av bruken av lignende manøvrer utført av Pagondas, hans landsmann, under slaget ved Delion. Videre er det ingen tvil om at Filip II av Makedonia som studerte og bodde i Theben, var sterkt influert av slaget til å utvikle sin egen, svært effektive vinkel på taktikker og utrustning. Hans sønn Aleksander ville fortsette å utvikle sin fars teorier til et helt annet nivå.
Historikerne Victor Davis Hanson og Donald Kagan, blant andre, har hevdet at Epominondas såkalte «skjeve formasjon» ikke var en ment og gjennomtenkt oppfinnelse i infanteritaktikk, men mer en smart respons på omstendighetene. Siden Epominondas hadde samlet sin venstre flanke slik at den var 50 mann dyp, var resten av hans enhet nødvendigvis etterlatt med færre styrker enn normalt. Dette betydde at deres opprettholdelse av åtte til tolv mann dype kolonne måtte skje på bekostning av enten antall kompanier eller deres bredde. Siden Epaminondas allerede var tallmessig underlegen, hadde han ikke annet valg enn å danne færre kompanier og marsjere dem diagonalt mot den langt større spartanske linjen for å angripe så mye som mulig. Hanson og Kagans argument er derfor at taktikken var mer utvidet enn noe annet. Uansett hva som var motivasjonen, forblir faktaet at taktikken representerte en nyvinning og var uten tvil svært effektiv.
Slagets politiske effekter var langtrekkende. Tapene i materiell styrke og prestisje som ble påført spartanerne ved Leuktra og i det påfølgende slaget ved Mantinea var viktige i å ta fra dem deres overherredømme i Hellas. Derfor endret slaget for alltid den greske maktbalansen siden Sparta ble fratatt sin tidligere viktighet og var redusert til en annenrangs makt blant de greske bystatene.
Litteratur.
Leuktra


Nord-Marianenes flagg.
thumb
Nord-Marianenes flagg flagg ble i første variant innført i 1972. Det besto av en blå flaggduk med en grå steinstøtte ("latte") og en hvit stjerne derover. Steinstøtten er av en type som ble benyttet til å holde oppe tradisjonelle hus på øyene. Blåfargen symboliserte Stillehavet og stjernen øyene. Dette flagget ble også antatt 4. juli 1976 i forbindelse med at Nord-Marianene fikk status som amerikansk territorium. I 1989 ble flagget endret slik at det fikk tillegg av en krans bestående av blomster og skjell.


Ny-Caledonias flagg.
Ny-Caledonias flagg er Frankrikes trikolor, dette fordi Ny-Caledonia er et fransk territorium uten selvstyre.


Coldbath fengsel.
Coldbath Fields Prison (seinere kjent som Clerkenwell Gaol) var et fengsel som lå i Clerkenwell i bydelen Islington i London.
Fengselet ble bygd i Jakob Is regjeringstid på et sted langs elva Fleet som var kjent som Cold Bath Fields. Fengselet tok særlig inn fanger som var dømt for ulydighet mot staten.
I 1794 ble fengselet ombygd og omorganisert som Middlesex House of Correction som et lokalfengsel for menn, kvinner og barn som sona kortere dommer. Etter 1850 var alle innsatte menn over 17 år. Fengselet var planlagt av fengselsreformatoren John Howard, og hadde som målsetting å være et mer humanitært fengsel, men var likevel berykta for sitt strenge regime.
Fengslet ble nedlagt i 1885 og eiendommen overført til postverket, som gradvis fornyet bygningsmassen. Den siste fengselsbygningen ble revet i 1929. Området opptas i dag av den store sorteringssentralen Mount Pleasant Mail Centre. I dag minner den vesle sidegata Coldbath Square om tidligere tiders bruk.


Tokelaus flagg.
Tokelaus flagg viser en stilisert polynesisk kano i gult, på blå bakgrunn, og fire hvite femarmede stjerner som symboliserer sydkorset til venstre for denne Flagget ble godkjent i mai 2008, og er basert på et forslag fra 2007.
Tidligere flagg.
Tokelau førte tidligere New Zealands flagg, da øya er underlagt dette landet. Et uoffisielt flagg ble også rapportert enkelte steder som Tokelaus flagg. Dette var blått og hadde i midten tre gule ringer brutt av tre stjerner i hvitt og en palme i grønt.
I løpet av 2005 og 2006 ble det avviklet en konkurranse for å finne fram til et nytt, eget flagg for Tokelau. Vinneren ble kåret i juni 2007. Dette medførte likevel ikke vedtak, siden flagget ble forberedt i tilfelle det skulle bli flertall for selvstendighet i folkeavstemningen om Tokelaus framtidige status. Denne endte med at øygruppa fortsatt skulle ha status som territorium under New Zealand, og innføringa av offisielt flagg ble derfor utsatt.


Wallis og Futunas flagg.
Wallis og Futunas flagg er offisielt den franske trikoloren, dette fordi Wallis og Futuna er et oversjøisk territorium ("Territoire d'Outre-mer") under Frankrike. Ved siden av trikoloren benyttes et uoffisielt flagg som er rødt, med Frankrikes trikolor i kantonen og med et hvitt kors i dukens frie ende. Korset viser den kristne misjonens innflytelse på øyene. Dette flagget er ikke offisielt anerkjent, men har en lang historie, i alle fall tilbake til 1880-tallet.


Fylkesvei 231 (Hedmark).
Fylkesvei 231 i Hedmark går mellom Skogsrud i Stange og Ommangsvolden i Løten. Veiens lengde er 22,0 km.
Eksterne lenker.
231
231
231


Falklandsøyenes flagg.
Falklandsøyenes flagg er en britisk "Blue ensign" med territoriets våpenskjold i flaggets frie ende. Våpenet viser gjennom sauen til den viktigste næringsvegen på øyene. Videre viser det skipet "Desire". Det var dette kaptein John Davis førte da han i 1592 oppdaget øyene. Flagget ble innført 28. september 1948 da det nåværende våpenskjoldet ble inntatt. Tidligere førte øyene våpen og flagg med en okse i våpenmerket.
Fra flagget ble innført og fram til 1999 satt våpenmerket i en hvit skive. Dette var også tilfelle for de fleste andre særmerkede britiske flagg for kolonier. Tradisjonen med å sette våpenet på en hvit skive skal skyldes at den britiske marinens offisielle flaggbok, "Flags of all nations", hadde for vane å vise merkene som satt i flaggene på en rund, hvit bakgrunn. Selv om dette bare var en illustrasjonsteknisk måte å vise merkene, ble det i praksis tolket som at hele skiven skulle være med i flagget. Framstillingen av flaggene ble endret med 1999-utgaven av "Flags of all nations", da merkede britiske flagg nå ble framstilt med våpenet direkte mot flaggduken. For å bedre muligheten for identifikasjon ble også merkets størrelse økt.
Handelsflagg.
Med "The Merchant Shipping (Falkland Islands Colours) Order", som trådte i kraft 25. januar 1999, fikk Falklandsøyene eget skipsregister. Skip registrert i dette fører som handelsflagg en "Red ensign" med Falklandsøyenes våpen i den frie enden av flaggduken. I loven illustreres flagget med våpenet på hvit skive. Dette er endret etter samme mønster som for andre britiske kolonier i og med 1999-utgaven av den offisielle britiske flaggboken "Flags of all nations".
Guvernørens flagg.
Guvernøren, koloniens øverste myndighet og kronens representant, fører eget flagg etter samme modell som øvrige guvernører i britiske besittelser. Det vil si det britiske unionsflagget med koloniens våpenskjold omgitt av en krans i midten.


Hatton Garden.
Hatton Garden er ei gate i bydelen Camden i London. Den går i nordlig retning fra Holborn Circus til Clerkenwell Road. Navnet kommer fra den hagen som dronning Elisabeth I i 1581 forærte sin rådgiver Sir Christopher Hatton.
På 1700-tallet var Hatton Garden et ettertrakta boligstrøk med eneboliger. Den kjøpesterke gruppa av velstående londonere tiltrakk seg juvelérer, gull- og sølvsmeder, og gradvis overtok disse hele gata. Ved forrige århundreskifte var Hatton Garden helt dominert av handel med gull, sølv og diamanter, og er stadig Londons viktigste juvelérgate.


Spellemannprisen 1973.
Spellemannprisen 1973 ble delt ut lørdag 2. mars 1974 i Chateau Neuf i Oslo. Fiolin- og hardingfele-spilleren Sigbjørn Bernhoft Osa ble tidelt juryens hederspris. Dette var andre gang utdelingen ble arrangert, og første gang det ble delt ut pris i de nye klassene gammeldans og folkemusikk, årets jazz-plate og årets verbal-plate.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Rolf Kirkvaag var programleder mens Egil Monn-Iversen ledet orkesteret.
De påmeldte bidragene ble vurdert av en jury bestående av Finn Jor,, Espen Eriksen (journalist), musikerne Rowland Greenberg og Per Asplin, samt med Yngvar Holm som jurysekretær.


Asorenes flagg.
Asorenes flagg ble innført 10. april 1979 av Asorenes selvstyremyndigheter tre år etter at øygruppen fikk status av autonom region innen Republikken Portugal. Flagget er delt i blått og hvitt på samme måte som Portugals flagg under monarkiet i årene fra 1830 til 1910. Dette flagget hadde Portugals riksvåpen over delelinjen mellom de to fargene. Asorenes flagg har i stedet en hønsehauk (portugisisk: "açor") og en bue med ni stjerner, en for hver av øyene. Tilhørigheten til Portugal markeres av riksvåpenet i hjørnet («kantonen»).


Saffron Hill.
Saffron Hill er ei gate i sentrale London, i bydelen Camden. Den går fra Charterhouse Street på grensa mellom City of London og Camden nordover til Clerkenwell Road. Gata har navn etter safranløken, som grodde her på vestbredden av Fleet i middelalderen.
Utover på 1700-tallet ble området langs Fleet Londons første forstad, og utvikla seg etter hvert til et av byens fattigste, mest overbefolka og kriminelt belasta strøk. Etter napoleonskrigene tiltrakk området seg mange immigranter fra Italia, og det ble etter hvert kjent som «Little Italy». Saffron Hill var hovedgata i Little Italy. I "Oliver Twist" har Charles Dickens har lagt den onde Fagins skumle bolig til Saffron Hill.
Etter at den åpne kloakken Fleet var blitt overbygd som Farringdon Road, ble området gradvis bedre. Saffron Hill nøt også godt av nærheten til den mer fasjonable Hatton Garden, og har som sin mer kjente nabo et preg av juvelérvirksomhet.
Saffron Hill utgjorde gjennom deler av 1800-tallet en egen administrativ enhet (liberty) som i 1889 ble en del av grevskapet London. I 1900 ble Safforn Hill en del av Holborn borough, til omorganiseringa i 1965 gjorde Saffron Hill til en del av Camden.


Dick Crealy.
Dick Crealy (født i 1944) er en tidligere australsk tennisspiller.
Crealy vant tre Grand Slam-turneringer i løpet av sin tenniskarriere. I 1968 vant han både double herrer og mixed double i Australian Open. I double sammen med Allan Stone vant de finalen mot Terry Addison / Ray Keldie med 10-8, 6-4, 6-3 og i mixed double sammen med amerikanske Billie Jean King vant de finalen på walk over mot Margaret Smith Court / Allan Stone.
Crealy vant ingen Grand Slam-tittel i single men han var i én finale, i 1970 i Australian Open tapte han til Arthur Ashe med 4-6 7-9 2-6. Sin tredje GS-tittel vant han i French Open i 1974 da han sammen med Onny Parun fra New Zealand vant finalen over det amerikanske paret Robert Lutz / Stan Smith med 6-3, 6-2, 3-6, 5-7, 6-1.


Spellemannprisen 1972.
Spellemannprisen 1972 ble delt ut lørdag 3. mars 1973 i Chateau Neuf i Oslo. Dette var aller første gang Spellemannprisen ble delt ut, og det ble kåret vinnere innen åtte klasser og i tillegg delt ut en spesialpris og en hederspris.
Den første prisen som ble delt ut var en spesialpris til Jens Book-Jenssen som trodde han var til stede for å dele ut priser selv. Komponist og arrangør Egil Monn-Iversen og musikalen Bør Børson Jr. fikk juryens hederspris for musikalen som første gang ble satt opp i 1972 på Det norske teatret. Filharmonisk Selskaps Orkester vant prisen i klassen årets seriøse plate og er senere blitt den artist som har vunnet flest priser.
Rundt 50 plateinnspillinger var påmeldt til utdelingen. Disse ble vurdert av en jury bestående av, Svein Erik Børja, Rowland Greenberg, Finn Jor, og Magni Wentzel og med Yngvar Holm, en av initiativtakerene til prisen, som jurysekretær.
Utdelingen ble overført på både radio og TV av NRK, begge steder i opptak. Rolf Kirkvaag var programleder mens Egil Monn-Iversen ledet et orkester på 22 mann.


Advanced Access Content System.
Advanced Access Content System (AACS) er en standard for innholdsdistribusjon og digital rettighetsadministrasjon, og skal sørge for å kontrollere hvem som får tilgang og for å forhindre kopiering fra neste generasjon optiske disker og DVD-er. Det hevdes likevel at slik kopiering er mulig ved å benytte programmet BackupHDDVD.
AACS Licensing Administrator (AACS LA), som utviklet AACS, er et konsortium bestående av IBM, Intel, Microsoft, Panasonic, Sony, Toshiba, The Walt Disney Company og Warner Brothers.


Sabinian.
Sabinian var pave fra 604 til 606. Han var født i Blera (Bieda) nær Viterbo og ble innsatt som pave 13. september 604.
Pave Gregor I den store sendte ham som apotolisk "nuntius", til Konstantinopel, men han trivdes åpenbart ikke med disse oppgavene og returnerte til Roma i 597.
Han hadde problemer med finansene i sin pavetid, men i følge Liber Pontificalis sto han allikevel for utteling av mat til de fattige under en tørkeperiode i sin korte pavetid. Han er også tilalgt å ha introdusert skikken med å ringe i bjeller under feiringen av den katolske nattverden.
Sabinian


French Open 1974.
French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus som blir spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open i 1974 ble arrangert i perioden 3. til 16. juni. Björn Borg vant finalen over Manuel Orantes og i damefinalen vant Chris Evert fra USA over sovjetiske Olga Morozova.


Adygias flagg.
Adygias flagg består av en grønn duk hvorpå er plassert tolv stjerner og tre piler. Grønnfargen symboliserer islam, men også liv, evighet og naturen i Adygia, der 40 prosent av territoriet er dekket av skog. De tolv stjernene står for de tolv adygerstammene som på 1800-tallet gikk sammen for å kjempe for uavhengighet fra Russland. Pilene viser til samholdet og motet disse viste og til dagens samhold og enhet mellom alle folkegrupper i Adygia. Flagget er i forholdet 1:2.
Flagget ble opprinnelig tegnet i 1830 av den britiske utsendingen David Urquhart. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble flagget på nytt innført for Republikken Adygia. Dette skjedde 24. mars 1992.


Altajs flagg.
Altajs flagg er vannrett delt i fire hvite og lyseblå striper av varierende tykkelse (67:4:4:25). Den hvite fargen symboliserer trofasthet og gjensidig forståelse mellom de ulike folkegruppene i Republikken Altaj. Den blå fargen står for himmelens, fjellenes, elvenes og innsjøenes renhet.
Flagget ble innført 2. juli 1992. Etter først å ha hatt forholdet 1:2, er flagget siden 1994 i størrelsesforholdet 2:3.


Basjkortostans flagg.
Basjkortostans flagg er en vannrett delt trikolor i fargene blått, hvitt og grønt. Den blå fargen står for integritet, hvitt står for fred, åpenhet og samarbeidsvilje, mens grønt står for frihet og evighet. I midten av flaggduken står et gult merke, en stilisert blomst med det lokale navnet "kurai" (av "Apiaceae"-familien). Blomsten har sju blader. Dette viser til de sju stammene som utgjør grunnlaget for Basjkortostan. Blomstermerket skal videre være et symbol på vennskap.
Flagget ble innført 25. februar 1992.


Fylkesvei 241 (Hedmark).
Fylkesvei 241 i Hedmark går mellom Fredsvoll i Stange og Ådalsbruk i Løten. Veiens lengde er 6,5 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 219.
Eksterne lenker.
241
241
241


Reidar Thommessen.
Reidar Thommessen (født 7. juni 1889 i Stavern, vokst opp i Larvik, død i 16. april 1986) var en norsk komponist, pianist og kapellmester. Han stod bak en rekke komposisjoner, størstedelen valser og fikk tilnavnet «Valsekongen». Han komponerte blant annet «Var det en drøm?» med tekst av Magnus Brostrup Landstad. Den er også er kjent under navnene «Måneskinnsvalsen» og «Husker du dengang» og ble en gjennomgangssang i TV-serien Husker du? med Odd Grythe. Karl-Ewert Christenson skrev en svensk tekst («Den farliga månen») og Carl Arctander skrev en dansk tekst («Den slemme maane»).
For sangen «La fille aux fleurs» fikk han NOPA-prisen Årets verk i 1974. Han ble tidelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1979.
Det var tekstforfattere som skrev tekster til Thommessens melodier, med unntak av "Sommernatt". Der skrev Thommessen teksten selv under psevdonymet Th. Radier. Det er hans eneste publiserte bidrag som tekstforfatter. "Sommernatt" ble innspilt på 78-plate i 1940 av Willy Johansens orkester med sang av Magnus Samuelsen (HMV A.L. 2741).
Han ledet i mange år sitt eget orkester på Theatercaféen i Oslo.
Sanger og melodier på andre utgivelser.
På følgende LP-utgivelser står Reidar Thommessen som komponist for alle sporene.


Burjatias flagg.
Burjatias flagg er delt i blått over hvitt over gult, der det blå feltet utgjør halvparten av flaggets bredde (høyde) og de to andre stripene hver sin halvpart av den resterende halvdel. Flagget har forholdet 1:2.
I det øvre feltet, plassert mot stangsiden av flagget, står det et gult buddhistisk symbol bestående av sol, måne og flamme, et såkalt "soyombo"-merke som også er å finne i Mongolias flagg og Agino-Burjatsks flagg. Merket viser at burjatene er et buddhistisk folk. Fargene forklares med at blått står for himmelen og Bajkalsjøen, hvis bredder burjatene holder til ved, hvitt renhet og gult frihet og velstand.
Flagget ble innført 29. oktober 1992.


Nikola Pilić.
Nikola «Niki» Pilić (født 27. august 1939 i Split i daværende Jugoslavia) er en tidligere profesjonell tennisspiller.
I løpet av sin tenniskarriere vant han en Grand Slam-tittel. Sammen med Pierre Barthes vant de finalen i US Open i 1970, over Roy Emerson & Rod Laver med 6-3 7-6 4-6 7-6. Han var i én Grand Slam-singlefinale, i 1973 møtte han Ilie Nastase fra Romania i French Open og tapte med 3-6, 3-6, 0-6.
Pilic var kaptein på det tyske Davis Cup-laget og vant med Boris Becker og Michael Stich på laget i 1988, 1989 og 1993.


Fylkesvei 162 (Hedmark).
Fylkesvei 162 i Hedmark går mellom Vestby og Borg i Løten. Veiens lengde er 4,4 km.
Eksterne lenker.
162
162


Dagestans flagg.
Dagestans flagg er en klassisk vannrett trikolor i fargene grønt over blått over rødt. Flagget er et eksempel på den enkelhet som preger flaggene til de russiske føderale subjekter som har rang av republikker. Flagg for øvrige føderasjonssubjekter er oftere heraldisk baserte og ikke like enkle.
I Dagestans flagg representeres islam ved den grønne fargen, republikkens beliggenhet ved Kaspihavet markeres ved det blå, mens mot og trofasthet symboliseres av den røde fargen. Flagget har forholdet 1:2. Flagget ble innført 26. februar 1994.


Fylkesvei 153 (Hedmark).
Fylkesvei 153 i Hedmark går mellom Hølingstad og Kvernhusløkka i Løten. Veiens lengde er 9,1 km.
Eksterne lenker.
153
153


Kondenserte fasers fysikk.
Kondenserte fasers fysikk (kondenserte mediers fysikk'") er en gren av fysikken som beskriver oppbygningen av stoff (materie) ved moderate og lave energier og temperaturer, typisk mindre enn 100 °C. Stoff er i denne sammenhengen systemer med mange atomer og molekyler, dvs. det meste av den verden i ser rundt oss til daglig. Kondenserte fasers fysikk er en forholdsvis ny gren av fysikken og kom til på starten av 1900-tallet ved at man beskrev hvordan atomer dannet periodiske gitter i metaller og krystaller. Feltet beskriver både mekaniske, elektriske og magnetiske egenskaper til stoff, hvor viktige begreper er halvledere, metaller, isolatorer, magnetisme, supraledning og vekselvirkning mellom stråling og stoff.
Kondenserte fasers fysikk var i starten fokusert på fasen faststoff og ble dermed omtalt som faststoffysikk. Dette har vært viktig for materialteknologi og industrielle anvendelser, hvor spesielt utviklingen av material-, halvleder- og mikroteknologi har vært voldsomt etter 1950.
Faststoffysikken har vært regnet som viktig for anvendelser, men mindre interessant for fundamental teoretiske forståelse av naturen. En holdningsendring er kommet i de senere år ved beskrivelse av mer eksotiske faser og systemer som oppstår ved lave temperaturer. Eksempler på dette er supraledning, Bose-Einstein-kondensat og kvante-Hall-effekten. Disse fenomenene er av fundamental interesse og regnes som noen av de mest spennende oppdagelsene i fysikken i senere tid.
Andre nye felter innen kondenserte fasers fysikk som er kommet til i senere tid og som er i rask utvikling er nanoteknologi, dvs. systemer hvor kvanteeffekter må inkluderes, samt komplekse materialer, dvs. materialer som ikke har noen tradisjonell orden. Eksempler på komplekse materialer er amorfe og polykrystalinske stoff, leire, tre, flytende krystaller, dvs. stort sett det meste faststoff som ikke har en periodisk krystallstruktur. Myke materialer, det vil si materialer hvor strukturen kan endres dramatisk uten sterke ytre påvirkninger, hører også til de komplekse materialene.
Viktige underemner.
Kondenserte fasers fysikk er den største grenen av fysikken, ut fra antall fysikere, og har mange undergrener. Indelingen under er ikke eksklusiv og fagfeltene går inn i hverandre. I tillegg er det overlapp med andre grener av fysikken som kvantemekanikk, statistisk fysikk, termodynamikk, mekanikk, elektromagnetisme og optikk.
Faststoffysikk.
Faststoffysikk er den eldste og største delen av kondenserte fasers fysikk. Den beskriver faststoff med fokus på hvordan krystallstrukturer og oppbygning bestemmer mekaniske, elektriske, magnetiske og optiske egenskaper. Elektriske egenskaper vil si om stoffet er et metall, en isolator eller en halvleder.
Halvlederfysikk.
Halvlederfysikk er voldsomt viktig for industrielle anvendelser og i motsetning til andre grener av fysikken har mye viktig og
fundamental forskning vært utført av industrien, ikke universiteter. Halvledere er basis for mikroelektronikk og anvendelsene er mange: mikroprosessorer, data-minne, dioder, sol-celler, osv.
Komplekse materialer.
Komplekse materialer er materialer som ikke har noen enkel struktur, i motsetning til f.eks. krystaller og metaller. Faktisk
gjelder dette de fleste materialer i dagliglivet, men siden de er vanskelige å studere i forhold til regulære stoffer har de vært mindre studert og utnyttet i fysikken. Eksempler på komplekse materialer er amorfe og polykrystalinske stoffer, myke materialer (soft matter), flytende krystaller og kvasikrystaller. Komplekse materialer er den delen av det videre begrepet komplekse systemer som
faller inn under kondenserte mediers fysikk. Eksempler på komplekse systemer som ikke faller inn under denne type fysikk er for eksempel granulære medier, flerfasestrøm gjennom porøse medier, økonomiske systemer, trafikksystemer, kaosteori.
Nanoteknologi og mesoskopisk fysikk.
Nanoteknologi og mesoskopisk fysikk er fysikk hvor mange atomer er involvert og kvante-effekter spiller en rolle.
Magnetisme.
Innen faststoffysikk studeres hvordan stoff setter opp og vekselvirker med magnetfelt. En viktig anvendelse av dette er magnetisk lagring, i f.eks. magnetbånd og platelager.
Supraledning.
Supraledning er en elektriske og magnetisk fase som oppstår ved lave temperaturer og den karakteriseres ved elektriske ledning uten motstand. Flere teorier beskriver supraledning på ulike nivåer, deriblant London-teori, Ginzburg-Landau-teori og BCS-teori.
Bose-Einstein-kondensasjon.
Bose-Einstein-kondensasjon er en kvantemekanisk fase som karakteriseres ved at et stort antall partikler «kondenserer» til den samme kvantetilstanden.


All Hallows-by-the-Tower.
All Hallows-by-the-Tower er en kirke i London. Den ligger i Byward Street og er en av de eldste kirker i byen, grunnlagt i 675 av abbediet Barkning. Av den grunn kalles den ofte All Hallows Barking.


Frederick G. Brownell.
Frederick G. Brownell er en sørafrikansk heraldiker. Han var fra 1977 ansatt ved det offisielle Kontoret for Heraldikk ("Bureau of Heraldry"), fra 1. mai 1982 som sjef og statsheraldiker. Han har tegnet en rekke våpen og flagg for myndigheter, kommuner, institusjoner og andre, både i Sør-Afrika og i nabolandene. Gjennom sitt heraldiske arbeid har Brownell utviklet en heraldikk tilpasset afrikanske forhold, tradisjoner og historie. Han hentet her inspirasjon fra nordisk heraldikk, ikke minst fra den nyskapende bruksheraldikk som på 1960- og 1970-tallet ble utviklet i Finland. Brownell fikk anledning til å studere denne ved sitt besøk i Finland i 1979.
Brownell er kjent for i Zürich i august 1993 å ha tegnet det som året etter ble vedtatt som Sør-Afrikas nye flagg. Han har videre tegnet Namibias nasjonalflagg og flagget Lesotho benyttet fra 1987 til 2006.
I 2007 ble Brownell utnevnt til «Fellow of the Federation» av Fédération internationale des associations vexillologiques (FIAV), den internasjonale sammenslutningen som arbeider for å fremme flaggkunnskap. Han mottok i 1995 Vexillon-utmerkselsen fra samme organisasjon.


HMCS «Bras d'Or» (FHE 400).
HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet.
Konstruksjon.
«Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada.
Hydrofoiler.
«Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk.
Maskineri.
«Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladede superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).
Brann.
Under bygging på verftet oppstod det 5. november 1966 en brann i skipets hydraulikksystem. En ansatt fra de Havilland var i maskinrommet mens en av maskinene i gang, da hydraulisk væske selvantente på en varm motordel. Teknikeren som var ansvarlig for brannsklukningssystemet reddet personen i maskinrommet, og fikk derfor ikke tid til å aktivere brannslukkingssytemet i tide. Brannen ble slukket etter halvannen time av det lokale brannvesenet. Brannen førte til ekstra utgifter på 5,7 millioner dollar, og forsinket sjøsettingen til den 21. juli 1968.
Tester.
«Bras d'Or» fløy første gang på hydrofoiler den 9. april 1969. Fartøyet viste forbløffende egenskaper i røff sjø, og var til tider mer stabil i 60 knop på hydrofoiler enn vanlige skip var ved 18 knop i samme vær. «Bras d'Or» skal ha kommet opp i 63 knop under utprøving, og mange mener dette gjør det til det raskeste krigsskipet noensinne bygget. «Bras d'Or» var derimot ikke utstyrt for krigføring (verken våpensystemer eller våpen var montert) og det er derfor diskutabelt hva som har vært eller er verdens raskeste krigsskip. Den norske Skjold-klassen skal ha en topphastighet på 60 knop, fullt utrustet, og kan dermed være fartøyklassen som stikker av med «seieren».
Kansellering.
«Bras d'Or»s testprogram ble formelt avsluttet den 2. november 1971 av Canadas forsvarsminister Donald S. Macdonald, med henvisning til endring i trusselbildet. Skipet var konstruert som anti-ubåtjager, primært for å innhente og uskadeliggjøre undervannsbåter fra Sovjet. Forsvarets prioritet var derimot flyttet fra anti-ubåtoperasjoner til suverenitetshevdelse, og det var dermed ikke lenger bruk for satsing på nykonstruksjon av ubåtjagere.
«Bras d'Or»s hydrofoiler hadde i tillegg vist tegn på sprekkdannelse, og en måtte dermed kanskje bruke mye ressurser på å utforme nye hydrofoiler i et enda sterkere materiale, noe som kunne ha blitt svært kostbart. Fartøyet viste derimot svært gode sjøegenskaper, og ble lagt i opplag i fem år – men programmet ble til slutt totalt kansellert, og båten ble etter en tid solgt til et museum, etter at brukbare deler var tatt bort.
Skipet står i dag på Musée Maritime du Québec.


Clausenengen Fotballklubb.
Clausenengen Fotballklubb (stiftet 1. juni 1921) er en norsk fotballklubb fra Kristiansund, men de har også en håndballavdeling. CFKs fotballavdeling spiller sine hjemmekamper på Atlanten stadion. I 2003 inngikk CFK og Kristiansund Fotballklubb en samarbeidsavtale, om at de beste fra hvert lag på A-lagsnivå skal samles i Kristiansund Ballklubb, for å prøve og etablere en eliteklubb i Kristiansund. I 2008 startet klubben opp eget A-lag igjen. Klubbens tilskuerrekord er på 4500, og er fra da CFK møtte Molde i andredivisjon i 1973.
Ligaplasseringer.
Oversikten viser CFKs ligaplasseringer etter at klubben ble stiftet i 1921.
Norgesmesterskaphistorie.
Oversikten viser CFKs prestasjoner i NM i fotball for herrer etter at klubben ble stiftet i 1921.
Pause grunnet Andre verdenskrig


Roadie.
En roadie er en person som assisterer et band under konserter og turneer, ved f.eks. å sette opp utstyr, høyttalere og instrumenter.


Wieden.
a>s "Funkhaus" (radiobygget) ligger i Wieden.
Wieden er det fjerde av Wiens 23 distrikter.
Wieden fikk sitt navn i 1137, og er dermed Wiens eldste "vorstadt". Hovedgaten, Wiedner Hauptstraße, er enda eldre. Under Ferdinand II (1578–1637) fikk bygd sin sommerresidens her, og denne ble utvidet mange ganger, inntil Maria Theresia besluttet at den ikke lenger skulle brukes, og solgte den til jesuittene.
I begynnelsen av 1700-tallet startet utviklingen av Wieden til å bli en by. Mange palasser og andre bygninger ble bygd. To mindre "vorstädte" som lå der dagens fjerde distrikt ligger er Hungelbrunn og Schamburgergrund.
Disse tre områdene (Wieden, Hungelbrunn og Schamburgergrund) ble slått sammen flere andre 6. mars 1850. På grunn av sosiale og økonomiske ulikheter ble imidlertid det femte distriktet Margareten skilt ut i 1861.
Den tids største boligblokk, Freihaus, ble bygd i år 1700 i dette området. Dette ble revet i 1970. Under okkupasjonen (1945–55) var Wieden en del av den sovjetiske delen av Wien.
Distriktet er på 1,8 km² og hadde pr 2001 28.354 innbyggere.


David Edgar.
David Edgar (født 19. mai 1987 i Kitchener, Canada) er en canadisk fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Burnley.
Karrieren i Newcastle United.
Etter å ha imponert på prøvespill i flere klubber, inkludert Celtic, fikk Edgar tilbud om en plass på akademiet til Newcastle United FC. Han gikk med på det, og ble offisielt en del av akademiet da han var 16 år gammel.
Han imponerte det spanske laget Málaga CF i [eptember 2005 da Newcastle og Málaga spilte en vennskapskamp mot hverandre. Málaga og et par engelske klubber erklærte at de ønsket å hente ham. Newcastles styreformann, Freddy Shepherd, var raskt ute og sa at Edgar ikke var til salgs, og at han hadde signert en ny kontrakt med klubben.
Den 26. desember 2006 debuterte David Edgar for Newcastles a-lag i en Premier League-kamp mot Bolton Wanderers. Og den 1. januar 2007 fikk Edgar sin hjemmedebut mot Manchester United, hvor Edgar scoret 2-2-målet på et langskudd.
Landslagskarrieren.
På Edgars 19-årsdag den 19. mai 2006 hjalp han det canadiske U20-laget med å slå det brasilianske U20-laget 2-1 ved å score på en volley.


Fylkesvei 617 (Nordland).
Fylkesvei 617 (Fv617) går mellom Finnvika og Nordfjord i Sørfold kommune i Nordland. Veien er 3,6 km lang.
Veien er den naturlige adkomstveien til Rago nasjonalpark.
Eksterne lenker.
617


Due'le Quartz.
Dué'le Quartz var en japansk visual kei-gruppe som var aktive fra 1999 til 2002.
Bandet bestod av Sakito (vokal, gitar), Miyabi (gitar), Kikasa (bass) og Kazuki (trommer). Tidligere medlem var Ken (gitar).


Fylkesvei 990 (Nordland).
Fylkesvei 990 (Fv990) i Nordland går mellom Valberget og Utakleiv i Vestvågøy kommune. Veien er 7,0 km lang.
Utakleivtunnelen ble åpnet i 1998. Den gamle veien langs sjøen mellom Haukland og Utakleiv og en gammel ridevei over fjellet er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 826.
Eksterne lenker.
990


Heinrich Friedrich Karl vom Stein.
Statue av friherren foran det prøyssiske parlamentet
Heinrich Friedrich Karl riksfriherre vom und zum Stein (født 25. oktober 1757 i Nassau, død 29. juni 1831 i Cappenberg, Westfalen) var en prøyssisk statsmann og reformator. Han er kjent for reformene av forvaltningen, næringslivet og utdannelsessektoren som han og fyrst Hardenberg satte ut i livet i Preussen etter freden i Tilsit.


Dataminne.
Dataminne eller hukommelse betegner i forbindelse med datamaskiner den mekanisme som benyttes for å lagre datamaskinens program og de data som programmet opererer på. I moderne tid (etter rundt 1975) brukes ordet "minne" som regel om halvlederkomponenter som RAM, og ordet "datalager" om masselager av mer permanent art, slik som harddisker, optiske lagringsmedia og andre teknologier som er tregere, men har høyere kapasitet. Dataminne er en vital del av en datamaskin, og sammen med en prosessor utgjør det den grunnleggende Von Neumann-arkitekturen i bruk siden 1940-tallet.
Minnet i en digital datamaskin lagrer ikke informasjonen direkte i et format som forstås av mennesker. Den blir først gjort om til tall, og tallene gjøres om til "totallssystemet" (binært), altså et tallsystem som bare bruker sifferene "0" og "1". Denne minste enheten kalles for "bit", og åtte bits utgjør vanligvis en "byte". Sammen med prefikser som kilo og mega brukes dette til å måle størrelsen på minnet.
Når man velger hva slags minne som skal nyttes til en arbeidsoppgave, så spiller hastighet og kapasitet en rolle i tillegg til prisen. For å holde prisen nede vil minne som brukes ofte, som for eksempel det såkalte cacheminnet i en prosessor, være av en type som er svært rask, men som koster mye per lagringsenhet. Resten av halvlederminnet prosessoren har tilgjengelig vil være av en relativt rask type med mer kapasitet for en gitt pris, da dette ikke brukes så ofte. Den største delen av datalageret vil være tregt minne med stor kapasitet, slik som harddisker og båndspillere, og dette brukes til informasjon som ikke trenger å hentes opp så ofte.


Karl August von Hardenberg.
Karl August friherre (fra 1814 fyrste) von Hardenberg, også skrevet: Carl August von Hardenberg, (født 31. mai 1750 i Essenrode, idag i Lehre, død 26. november 1822 i Genova) var en prøyssisk statsmann og reformator. Han var prøyssisk utenriksminister fra 1804. I 1807 ble han ledende minister og i 1810 ble han prøyssisk statskansler, en stilling han hadde til 1822.
von Hardenberg fikk igjennom en rekke viktige reformer av forvaltning, næringsliv og utdannelse, og tok også initiativet til bondefrigjøringen og likestillingen av jødene som statsborgere i 1812 (to år før Norge vedtok sin antijødiske grunnlov). Han gikk inn for en liberal forfatningsstat og økt medbestemmelse for borgerne. Innføringen av en forfatning fikk han likevel ikke gjennom.
Hardenberg, Karl August von
Hardenberg, Karl August von
Hardenberg, Karl August von


Fylkesvei 976 (Nordland).
Fylkesvei 976 i Nordland (Fv976) går mellom Tofta sør for Andenes og Å i Andøy kommune. Veien er 43,6 km lang.
Veien krysser Andøya gjennom Roksdalen fra Å til Nordmela, og følger øyas vestside videre til Stave. Videre går veien opp Stavedalen og langs Bleiksvatnet til Bleik, og derfra langs sjøen til Tofta.
Nasjonal turistvei.
Sammen med delstrekninger av og har strekningen mellom Tofta og Nordmela fått status som "nasjonal turistvei Andøya". Turistveien er 51 km lang.
Eksterne lenker.
976


Thomas Sykora.
Thomas Sykora (født 18. mai 1968 i Tulln) er en tidligere østerriksk alpinist.
Thomas Sykora vokste opp i en idrettsfamilie. Faren var leder for et skisenter, og tantene Liese Prokop og Maria Sykora var fremgangsrike friidrettsutøvere.
Sykora vant slalåmdelen av verdenscupen to ganger, i 1996/97 og 1997/98. Til sammen vant han ni verdenscuprenn. Under OL 1998 i Nagano tok han bronsemedalje i slalåm. Han ble østerriksk mester i slalåm i 1996 og 1999.
Etter at Sykora ble tvunget til å legge opp på grunn av flere kneskader, ble han sportskommentator for TV-kanalen ORF.


Norsk Tele Service.
Norsk Tele Service AS er et selskap som driver serviceverksted for mobil-telefoner. Det er vestlandets største mobilreparatør og ble stiftet i 1999 og har forretningskontor i Bergen, Åsane. Firmaet har 15 medarbeidere og omsatte for ca 10 mill (2006).
Norsk Tele Service samarbeider med en rekke elektronikkjeder som selger mobiler, bl.ant. Expert, Elprice og Telekiosken.


Klima (tidsskrift).
Cicerone er et magasin som inneholder populærvitenskapelige artikler om nasjonal og internasjonal klimaforskning og klimapolitikk.
Cicerone har fra nummer 3-2007 byttet navn til Klima. Ansvarlig utgiver er CICERO Senter for klimaforskning. Magasinet kommer ut seks ganger i året og abonnement er gratis.


Tyrihansprisen.
Tyrihansprisen «Vil du være med så heng på», ofte bare kalt Tyrihansprisen, er en norsk ærespris som UNIMA Norge, foreningen for figurteater, deler ut annet hvert år til personer, grupper og institusjoner som har gjort en betydelig innsats for den norske figurteaterkunsten. Prisen ble etablert i 1997 av miljøets mangeårige frontfigur Birgit Strøm.


Bootle FC.
Bootle FC er en engelsk fotballklubb fra Bootle i Merseyside i England. De spiller i North West Counties Football League Division Two etter å ha rykket opp fra Liverpool County Combination i 2006. De spiller sine hjemmekamper på Bucks Park, som har en kapasitet på 5000 med 400 av dem som er sitteplasser.
Historie.
Den opprinnelige klubben Bootle FC spilte en sesong i The football league i 1892/93-sesongen, men droppet ut etter en sesong og ble oppløst.
I 1953 ble et nytt Bootle FC etablert. I 1974 ble de med i Lancashire Combination som de vant i 1976 og 1977. Da ble de med i Cheshire County League som senere ble en av ligaene som dannet North West Counties League, som de ble i helt til 2002 da de rykket ned til Liverpool County Combination i 2006 kom de seg tilbake opp i North West Counties League.


Fylkesvei 143 (Nordland).
Fylkesvei 143 (Fv143) går mellom Kleiva og Rishatten i Sandnessjøen i Alstahaug kommune i Nordland. Veien er 5,9 km lang.
Eksterne lenker.
143


Drammen Travbane.
Drammen TravbaneDrammen Travbane ble åpnet første gang 2. pinsedag 1955. Banen ligger på nordsiden av Drammenselven i bydelen Åssiden.
Banen ble fra 1955 til 1988 drevet av Drammen og Opland Travselskap, etter det overtok Buskerud Travforbund.
Fra 1. januar 1997 er det Drammen Travbane AS som er arrangøransvarlig ved Drammen Travbane.
Av Norges to 800-meters totalisatorbaner er dette den ene. Det er faste plasser til mellom 50 og 60 hester og 120 gjesteplasser. Hele banen er på ca. 130 mål. Det er plass til om lag 7-8 000 tilskuere langs banen.
Langs banen er det en stor innendørs tribune, med 700 sitteplasser. I tillegg har Travkroa 150 sitteplasser, med utsikt over banen. Spillehallen har ca. 500 plasser. I samme bygning har også administrasjonen i Drammen Travbane AS kontorlokaler.
Den raskeste tiden som er oppnådd på Drammen Travbane ble notert 17. september 2005. Da vant varmblodstraveren Always Alluring, kusket av Trond Skauen på kilometertiden 1.13,5 over 2100 meter.
Den raskeste kilometertiden som er oppnådd av en kaldblodshest i Drammen er på 1.22,1. Den ble satt av hesten Moe Odin med kusk Asbjørn Mehla 2. desember 2006.
De raskeste tidene oppnådd i travløp ble notert til 1.25,1 av Rapp Best (kaldblodshest) 28. august 2006 og Amber Bros (varmblodshest) på tiden 1.15,7 18. juni 2006.
Det avvikles 41 kjøredager og fem V75-løp i året. I tillegg er mandag en fast kjøredag. Hver vår avholdes det en «Åpen familiedag» med blant annet ponniridning og gratis is til alle barn.
Travbanen brukes flittig til langbanekjøring, tidligere også til billøp.


Athens agora.
Athens agora var det sentrale torget i bystaten Athen i antikkens Hellas. Det er den mest kjente av agoraene.
Agoraen i Athen hadde privathus til den ble reorganisert av Peisistratos i det 6. århundre f.Kr. Selv om han selv kan ha bodd på agoraen, fjernet han de andre husene, stengte brønnene og gjorde den til sentrum til den athenske styresmakten. Han bygget også et dreneringssystem, fontener og et tempel til de olympiske gudene. Kimon forbedret senere agoraen ved å bygge nye bygninger og plante trær. I det 5. århundre f.Kr. ble det bygget templer til Hefaistos, Zevs og Apollon.
Areopagos og forsamlingen av alle borgerne møttes på et annet sted i Athen, men noen offentlige møter som de der en diskuterte ostrakisme, ble holdt i agoraen. Fra perioden til det radikale demokratiet (etter 509), møttes boulaien (byrådet), prytaneis (presidenten i rådet) og arkontene (magistrater) i agoraen. Domstolene var plassert der, og enhver borger som tilfeldigvis var i agoraen når en sak ble ført, kunne bli tvunget til å tjene som jurymedlem. De skythiske bueskytterne, en slags innleid politistyrke, vandret ofte på agoraen og lettet etter jurymedlemmer.
Agoraen i Athen ble igjen et boligområde i romersk og bysantinsk tid. Den ble også møtestedet for slaver og deres herrer. En kunne også leie prostituerte der.


RBD.
RBD var en meksikansk popgruppe som ble startet etter suksessen med TV-serien "Rebelde" i 2004. RBD vokste etter hvert betydelig, og var en av de mest populære popgruppene i Latin-Amerika da medlemmene gikk hvert til sitt i 2009.


Fylkesvei 166 (Hedmark).
Fylkesvei 166 i Hedmark går mellom Løten kirke og Olohusa i Løten. Veiens lengde er 19,3 km.
Eksterne lenker.
166
166


Pegguy Arphexad.
Pegguy Arphexad (født 18. mai 1973 i Abymes i Guadaloupe i Frankrike) er en tidligere fransk målvakt i fotball som spilte for Liverpool FC.
Han ble signert til Liverpool av Gérard Houllier etter å ha imponert mot dem i ligaen for Leicester City, han ble kjøpt inn som en backup for daværende nummer i Sander Westerveld. Han spilte for Lens før han gikk til Leicester City i 1997. Han ble løst fra kontrakten i 2003 uten å ha spilt på a-laget til Liverpool FC. Etter Liverpool FC har han spilt for Coventry City, Notts County, Stockport County og Marseille FC.


Granskollen skianlegg.
Granskollen skianlegg er et av de få hoppbakkeanlegg i Østfold som det fremdeles er høy aktivitet i. Det ligger i Tomter i Hobøl kommune. Selve anlegget ligger side om side med den nye kunstgressbanen, gressbanen og Idrettshuset på Tomter.
Det er Hobøl og Tomter IL som står både som eier og driftsansvarlig for hele anlegget.
Historie.
Granskollen mellomste bakke, K28, sto ferdig i 1970. Den var et resultat av frivillig dugnadsarbeid, som blant annet ble ledet av Kjell Alfred Larsen. Det ble til og med hogd tømmer og utført betongarbeid på denne dugnaden.
Granskollen største bakke, K40, sto ferdig i 1974. Bakkerekorden i denne bakken er 37,5 meter, satt av tidligere VM-medaljør i skiflygning Tom Levorstad.
Etter at denne siste bakken kom ble det satt i gang egen hoppskole og "Hoppiade".
Denne hoppiaden har vært arrangert hvert år siden.
I 1980 fikk også de minste en egen liten hoppbakke, K8.
I 1994 fikk anlegget opplegg for å lage sin egen kunstsnø.
Dagens hoppanlegg.
Hoppanlegget er hovedsakelig basert på frivillig dugnadsarbeid utført av idrettslaget, samt ulike støtteordninger knyttet til idrettsanlegg.
I dag er det totalt åtte bakker her, den siste kom i desember 2009. Her kan barn helt ned i seksårsalderen hoppe.
Hobøl og Tomter IL har lenge samarbeidet med de nærliggende klubbene om trening i bakkene.
De fleste bakkene er tilrettelagt for "sommerhopping", ved at det er lagt ut plast.
Anlegget har også et eget skilekeanlegg for de aller minste. Det er også en K16 som er bygd i samme unnarenn som K28.


Fylkesvei 157 (Hedmark).
Fylkesvei 157 i Hedmark går mellom Segla og Rogstad i Løten. Veiens lengde er 3,9 km.
Eksterne lenker.
157
157


Robbie Threlfall.
Robbie Threlfall (født 28. november 1988 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som spiller for Stockport på utlån fra Liverpool FC.
Liverpool.
Han spiller venstreback og var en del av juniorlaget til Liverpool som vant FA Youth Cup i 2006. Han ble hentet opp fra akademiet rett etterpå. Hans debut for A-laget kom i en treningskamp mot Wrexham AFC sommeren 2006.
Threlfall har sammen med fire andre av spillerne på laget som vant FA Youth Cup våren 2007 fått forlenget sine kontrakter med klubben til sommeren 2010.
Hereford United.
Han tilbrakte masse av 2007-08 sesongen på utlån til Hereford United men fikk bare spille tolv kamper pga en skade. Threlfall ble fortsatt lånt ut til klubben på Edgar Street i et sesonglangt utlån for 2008-09 sesongen.
Threlfall startet sin andre periode for Hereford i et 1-2-tap borte mot Leyton Orient den 9. august.
Stockport County FC.
Tidlig på nyåret 2009, like etter returen fra Hereford, ble Threlfall igjen lånt ut, denne gang til Stockport for en måned. Han debuterte for Stockport 24. januar 2009, da han erstattet den skadde James Tunniclife med bare 12 minutter igjen å spille av lokaloppgjøret mot Oldham som Stockport tapte 3-1.


Evanescence.
Evanescence er et gothic rock-band fra Little Rock, Arkansas, USA.
De startet opp på midten av 90-tallet, men gav ikke ut debutalbumet "Fallen" før i 2003. Før dette lanserte bandet EP-er og en demo-cd ved navn "Origin" i 2000.
I 2006 kom oppfølgeralbumet "The Open Door".
Bandmedlemmer.
Amy Lee. Vokalisten i Evanescence
Kort biografi.
Evanescence ble dannet da Amy Lee møtte Ben Moody på en sommerleir i 1994. Ben hørte et nydelig pianospill, og tok kontakt med jenta som spilte. Slik gikk det til at Evanescence startet opp som duo. Bandet vurderte tidligere navn som «Childish Intentions» og «Stricken». Amy og Ben valgte til sist navnet «Evanescence», som betyr «kortvarig». Da Evanescence fikk platekontrakt hos Wind-Up, ble de oppfordret til å endre bandnavn fordi Evanescence var for vanskelig å bruke i media. Amy og Ben sto på sitt, og fikk til slutt navnet igjennom.
«Solitude» er kreditert som Evanescences første låt. Den ble gitt ut på Evanescence EP'en i 1998, og Will Boyd (på denne tiden gjestemedlem) spiller bass og gitar og synger backup vokaler.
Evanescence slo igjennom med «Bring Me To Life», Evanescences første singel fra albumet Fallen, som ble valgt ut til Daredevil Soundtrack. «Bring Me To Life» nådde høyt på hitlistene og i juni 2003 strakk låta seg til førsteplassen i USA. «Fallen» lå 43 uker på «Billboard top 10», og har solgt mer enn 14 millioner eksemplarer verden rundt.
I oktober 2003, under turneen annonserte Ben Moody at han forlot Evanescence. Under et intervju med MTV uttalte Ben: "If I stayed, I think Amy and I would have destroyed it because we just weren't heading in the same direction; we were pulling it in two different directions. It was bad." Senere har Amy uttalt at Ben ønsket å gjøre Evanescence mer kommersiell enn det hun selv ønsket, og at dette var en av grunnene til at det endte som det gjorde.
Flere mente at pangstarten Evanescence hadde fått, ville få en like rask slutt da Ben forlot bandet, men Evanescence skaffet seg raskt ny gitarist, og gjorde det bedre enn noen sinne.
I 2006 ga Evanescence ut sitt andre offisielle album, "The Open Door". Dette etter en rekke utsettelser og forflytninger, foresaket blant annet Terry Balsamos (gitar) slag.
4. mai 2007 ble det offisielt klart at Amy hadde gitt John LeCompt, gitarist, sparken, og at Rocky Gray (trommis) sluttet på grunn av foreløpig ukjente grunner. Erstatning for trommer og gitar ble Dark New Day medlemmene Will Hunt og Troy McLawhorn. De er begge foreløpig kun gjestemedlemmer. Om de vil klare å kombinere både Evanescence og Dark New Day fremover gjenstår å se.
Den 23. oktober 2007 la Evanescence ut på den siste "The Open Door"-turneen. Det siste showet holdes den 8. desember. Amy har annonsert at etter dette, vil Evanescence ta et par års pause, hvor de alle får tid til å jobbe med andre ting og prioritere familie. Amy vil, dog, fortsette å skrive, og hun sier det vil bli et tredje album, uten å sette noe trolig årstall om når det vil være ferdig.


Farringdon Road.
Farringdon Road er ei gate i sentrale London. Den er en fortsettelse nordover av Farringdon Street i City of London, og fortsetter som King's Cross Road til King's Cross stasjon. Deler av Farringdom Road danner grense mellom London-kommunene Islington og Camden.
Gata følger nedre del av løpet til elva Fleet, og ble anlagt i 1845-46 samtidig med at Fleet ble lagt i kulvert. Før anlegget av gata hadde traktene langs Fleet vært et av Londons verste slumområder. Gata het i begynnelsen Victoria Street, og fikk sitt nåværende navn i 1863. Victoria Street/Farringdon Road ble ganske raskt en hovedforbindelse mellom King's Cross og Blackfriars Bridge.
På slutten av 1800-tallet tiltrakk Farringdon Road seg forleggere, presse og grafisk industri. Selv om det meste av dette er borte i dag, ligger fortsatt storavisene "The Guardian" og "Observer" i nr. 119-141 Farringdon Road.


Emiliano Insúa.
Emiliano Adrian Insúa (født 7. januar 1989) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller venstreback for Sporting Lisboa. Insúa har 24 U20-landskamper for, samt fire kamper for.
Liverpool FC.
Uten noensinne å ha spilt for Boca Juniors' A-lag, fanget Insúa interessen til speidere fra Liverpool. Fra januar 2007 gikk han på et 18 måneder langt låneopphold til den engelske klubben, som inkludert i avtalen hadde en opsjon på å signere spilleren for en avtalt sum på £1 million. Insúa debuterte for Liverpools førstelag mot Portsmouth i Premier League 28. april 2007, og spilte også i bortekampen mot Fulham. I august ble Insúa Liverpool-spiller på permanent basis som en del av en avtale hvor Gabriel Paletta gikk til Boca Juniors.
Det gikk nærmere ett år før Insúa igjen fikk sjansen for Liverpool, med tre kamper helt på slutten av sesongen 2008. Til gjengjeld var han fast på reservelaget som vant både serie og cup den sesongen. Et mindre gjennombrudd kom mot slutten av 2008, da Insúa i desember fikk starte som venstreback i tre seriekamper på rad, mot Arsenal, Bolton og Newcastle. Insúa endte denne sesongen med totalt ti ligakamper for laget som våren 2009 endte på 2.plass i ligaen. I sesongen 2010 etablerte Insúa seg med 31 ligakamper som det ubestridte førstevalget på Liverpools venstreback.
Landslagsspill.
Insúa ble i 2007 plukket ut til å være med i det sør-amerikanske mesterskapet for U20-lag i Paraguay, og en sølvmedalje der sikret at laget var kvalifisert til å delta i det kommende verdensmesterskapet for U20 i Canada. 22. juli 2007 ble han verdensmester med U20-laget da Argentina slo Tsjekkia 2-1 i finalen 22. juli 2007, og med en alder på 18 var han lagets nest yngste spiller.
Emiliano ble også tatt ut i U20-troppen til det sør-amerikanske U20 mesterskapet i Venezuela i perioden 19. januar til 8. februar 2009. I oktober samme år fikk han sin debut for Argentinas A-lag, da han spilte fra start i VM-kvalifiseringskampen mot.


Gjøkesyre.
Gjøkesyre (eller gaukesyre'") ("Oxalis acetosella") er en plante av gjøkesyrefamilien, som danner teppeliknende matter på delvis skyggefull skogbunn – ofte som eneste art eller sammen med hvitveis.
Gaukesyre som blomstrer tidlig i mai. Hurum, Buskerud.
Blomstene er hvite med fem kronblad og gule støvbærere, og tydelig markerte lilla nervetråder i kronbladene. Om natten og i regnvær lukker blomsten seg og henger ned. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt utpå høsten. Om våren produserer den vanlige, åpne (chasmogame) blomster, mens den om sommer og høst produserer blomster som ikke åpner seg (kleistogami).
Planten har sterkt grønne, omvendt hjerteformede «trekløverblad» med syrlig smak og innhold av kalsium. Den syrlige smaken skyldes at planten inneholder oksalsyre. Den tygges ofte av barn og kan brukes i salater, men i store mengder er den giftig.
Gjøkesyre er som maiblom en skyggeplante, som har god evne til å utnytte lavt lysintensitet og sur skogbunn. Den vokser i hele Norge, men er ikke vanlig i Finnmark. Planten er observert i opp til 1 000 moh. høyde i fjellet i Sør-Norge.


Kerry Reid.
Kerry Melville Reid (født 7. august 1947 i Sydney) er en tidligere profesjonell australsk kvinnelig tennisspiller.
Kerry Reid var gjennom store deler av 1970-tallet en av verdes ti beste kvinnelige singlespillere. Sin første Grand Slam-tittel vant hun allerede i 1968 da hun sammen med Karen Krantzcke vant doubleturneringen i Australian Open. I løpet av sin tenniskarriere vant hun 27 singleturneringer hvorav én Grand Slam-tittel. Det var i 1977 da hun vant singleturneringen i Australian Open hvor hun beseiret Dianne Balestrat Fromholz med 7-5, 6-2 i finalen. Hun vant også tittelen i double sammen med Mona Schallau Guerrant, i finalen skulle de møte Evonne Goolagong/Helen Gourlay Cawley, men finalen ble avlyst på grunn av regn og begge finaleparene fikk dele doubletittelen. Hun vant også doubleturneringen i Wimbledon i 1978, da sammen med Wendy Turnbull.
Reid deltok også på det australske Fed Cup-laget i årene 1967–69 og 1976–79 og spilte 47 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 37. Hun var med på det seirede australske laget i 1968 som vant finalen over DC-laget fra Nederland.


Fylkesvei 168 (Hedmark).
Fylkesvei 168 i Hedmark går mellom Ånestad og Oset i Løten. Veiens lengde er 22,9 km.
Eksterne lenker.
168
168


St John's Gate.
St John's Gate mot St John's Square
St John's Gate er et byggverk i London, i bydelen Clerkenwell. Porten danner avslutninga på gata St John's Lane ved Clerkenwell Road.
Bygningen er en av Londons eldste, bygd i 1504 som en port inn til det indre av klosteret St John of Jerusalem. Selve klosteret ble plyndra og ødelagt under reformasjonen. Porthuset ble snart tatt i bruk for kommersielle formål; blant annet huset det et vertshus som tilhørte William Hogarths far, der den berømte tegneren tilbrakte noen barneår. På 1700-tallet holdt månedsmagasinet "Gentleman's Magazine" til her, med Samuel Johnson som en av medarbeiderne.
I 1870-åra ble St John's Gate erhvervet av johanitterordenen som deres hovedkvarter, og huser i dag ordenens museum.
Porten med porthus er bygd i sandstein. Etter perioder med forfall og påfølgende restaurering er det lite original stein igjen i bygningen; det meste er fra 1800-tallet.


Ansettelse.
Ansettelse er en lovregulert form for avtalemessig forhold mellom to parter om utførelse av arbeid. Den ene parten (arbeidstakeren) selger sin egen arbeidskraft mot betaling, og den andre parten (arbeidsgiveren) kjøper denne arbeidskraften.
Ansettelsen gir arbeidskjøperen disposisjonsrett over arbeidsselgerens tid (arbeidstiden), og gir arbeidsselgeren en garanti for en viss kompensasjon (lønn).
I norsk lov er reglene rundt ansettelse angitt i bl.a. Arbeidsmiljøloven.
En ansettelse forutsetter avtalefrihet for begge parter. Dette adskiller det fra andre typer arbeid som bygger på ufrivillighet (tvangsarbeid, livegenskap og slaveri).


Fylkesvei 115 (Hedmark).
Fylkesvei 115 i Hedmark går mellom Ebru i Løten og Skjeset i Hamar. Veiens lengde er 16,9 km.
Eksterne lenker.
115
115
115


Gruppe Zink.
Gruppe Zink var en kollektiv av norske kunstmalere som var aktive fra 1981 til 1986. Gruppen besto av Bjørn Carlsen, Bjørg Holene, Ulf Nilsen og Leonard Rickhard.
Gruppen samarbeidet om utstillinger uten å målbære et felles kunstnerisk program, og uten at det var påtagelig fellestrekk ved arbeidene.
Gruppen hadde blant annet kollektivutstillinger i: "Christianssands Kunstforening" (1981), Festspillene i Bergen / Bergens Kunstforening (1983), Kunstnerforbundet Oslo (1983), Kunstnernes Hus Oslo (1985), Ibsenhuset Skien (1986) og Trondhjems Kunstforening (1986).


Indre Nordmør (avis).
"Indre Nordmør" var ei lokalavis for kommunene Surnadal, Rindal og Halsa i Møre og Romsdal. Stiftet i 1979 av Lars Steinar Ansnes, som også var avisas første redaktør. Hovedkontor på Skei i Surnadal. Opplag ca. 2000. Avisa var delvis eid av "Aura Avis" på Sunndalsøra. Kom ut tre dager per uke til høsten 1982, da den ble ukeavis, for siden å bli nedlagt i 1991. Siste redaktør var Olav Grimsmo. Lars Steinar Ansnes er i dag ansvarlig redaktør i Aura Avis på Sunndalsøra, mens Ole Magne Ansnes var frem til 2008 ansvarlig redaktør i konkurrenten "Driva" med samme utgiversted.


Giovanni da Pian del Carpine.
Giovanni da Pian del Carpines reiserute, vist i mørkeblått (jernbanesportype).
Giovanni da Pian del Carpine eller Joannes de Plano (født ca 1185 i Pian dei Carpini – nå: Magione – ved Perugia i Umbria i Italia, død 1. august 1252 i Antivari i Montenegro) var en katolsk prest tilhørende fransiskanerordenen og ble en av de første europeere som besøkte hoffet for den mongolske storkhanen. Han forfattet det første viktige europeiske verk om Nord- og Sentralasia, Rus og andre områder under tatarsk overherredømme. Han ble mot slutten av sitt liv katolsk erkebiskop av Antivari (Bar) i Montenegro.
Tidlig virke.
Han var en av Frans av Assisis første disipler. Han var tidlig i 1220-årene misjonær og organisator av fransiskanernes virke i Tyskland, og grunnla da flere fransiskanerklostre i Rheinland og Sachsen. Senere dro han som misjonær til Tunis, og virket så i Spania. Han var fransiskanernes nasjonale leder (provinsialminister) i Tyskland (ordensprovinsene "Teutonia" og "Saxonia") fra 1228 og Spania fra 1230.
Han forkynte senere i Bøhmen, Ungarn, Norge og Danmark.
Salimbene de Adam beskriver ham i sin «Chronica» som en "«Familiaris homo et spiritualis et litteratus et magnus prolocutor»."
Reisen til tartarene.
Det var pave Innocent IV som sendte pater Giovanni til storkhanens rike. Med seg i bagasjen hadde han et pavelig skriv der paven blant annet ber mongolene om å være så snill å ikke overfalle de kristne land noe mer. Han så det som sin fremste oppgave å finne mest mulig ut om tartarenes planer og ønsker. Sammen med en pater Benedikt som tolk førte reisen ham gjennom det mongolokkuperte Kiev, gjennom Den gyldne hordes rike rundt nedre Volga, og til mongolenes øverste leder i Karakorum, der han ankom 22. juli 1246.
Selv om storkhanen ikke gav seg inn på noe som kunne kalles forhandlinger, klarte pater Giovanni å utføre sitt oppdrag, slik han selv så det, med stort hell. Det er imidlertid uklart om han overrakte pavens brev – han kan ha vært usikker på atorkhanens reaksjon. Men storkhanen ble i alle fall gjort kjent med over pavens anliggender.
Pater Giovannis senere rapport beskrev utførlig mongolenes levemåte, seder, politiske forhold og militære midler, og munnet ut i en rekke forslag om hvordan trusselen fra øst kunne bemøtes bedre i fremtiden.
Svarbrevet fra storkhan Güyük Khan til paven er bevart for ettertiden. Storkhanen uttrykker i brevet, forfattet på persisk (med innledning på tyrkisk og datering på arabisk), at han ikke kan begripe hvorfor paven vil at han skal la seg døpe, at han ikke er villig til å trekke seg ut fra magyarenes områder, og at han ingen tro på pavens oppriktighet vedrørende fredelige relasjoner, i alle fall ikke før paven selv og de kristne fyrster kommer til hans hoff og yter ham tributt.
Giovanni di Pian del Carmine overleverte brevet til paven da han kom til Roma i slutten av 1247.


Audun Kleive.
Audun Kleive (født 20. oktober 1961 i Skien) er en norsk trommeslager og perkusjonist.
Bakgrunn.
Han er sønn av organisten Kristoffer Kleive og bror av organisten Iver Kleive. Han begynte å spille trommer i korps og med venner på ungdomsklubb. Etter å ha flyttet til Oslo for å studere ved Norges Musikkhøgskole ble han med i jazzrockgruppa «Lotus» 1981-83 og «Oslo 13» 1981-84. Med «Oslo 13» platedebuterte han med albumet "Anti-therapy" (1983).
Musikalsk virke.
I tillegg gjorde han flere turnéer og plater med svenske musikere, spesielt gruppa "Entra Live". Han gjorde også innspillinger med blant andre "Jon Eberson trio" (1986), Jon Eberson/Sidsel Endresen (1987), Per Husby (1990), "Palisanderkvartetten" (1991–92), Jan Gunnar Hoff (1991, 95 og 96), Marilyn Mazur's Future Song (1994), Gunnar Andreas Berg (1996), Bugge Wesseltoft ("New conception of jazz" 1995-96), Bendik Hofseth (1997) og gruppa «Decoy» (1997).
Kleive ble i 1989 kåret til «Årets Jazzmusiker» og hadde fra 1990 et fruktbart triosamarbeid med Jon Balke og Per Jørgensen. Sammen ga de ut platene "On and on" (1991), "Jøkleba!" (1992) og "Jøkleba live" (1994), samt en del av Jon Balkes «Magnetic North»-ensemble (1993)
Fra 1991 har Kleive arbeidet i en kvartett sammen med Nils Petter Molvær, Jens Bugge Wesseltoft og Bjørn Kjellemyr som utgav platen "Åpent Øre" (1991). Sammen med Jon Eberson lagde Kleive albumet "Music for men and machines" (1992).
I 1996 ble Audun Kleive, som eneste norske jazzmusiker, plukket ut som gjestesolist til «Europas kulturby» København. Samme år spilte han inn CD-en "Going with the flow" sammen med Olga Konkova og Carl Morten Iversen.
Kleives siste produksjoner i eget navn bærer tittelen "Bitt" (1996–97), "Generator X" (2000), "Ohmagoddabl" (2004) og "Attack" (2012)
I løpet av 2000-tallet har han samarbeidet med Samuli Mikkonen og Anders Jormin (platen "Kom Live", utgitt 2000), med Sidsel Endresen (platen "Undertow", utgitt 2000), 1300 Oslo (platen "Live in the North", utgitt 2001), Jon Balke & Magnetic North Orchestra, Ab und Zu og Terje Rypdal/Ronni Le Tekrø (alle plater utgitt 2002). Høsten 2002 gjennomførte Kleive en Norsk Jazzforum-turné i en trio med Arve Henriksen og Jan Bang.
I 2003 medvirket Kleive på plater sammen med Jan Gunnar Hoff ("in Town") og Rita Marcotulli ("Koine"), i 2004 Arve Henriksens "Chiaroscuro" og "Daylight Stories" med Marilyn Mazur’s Future Song. Sammen med Jan Bang, Erik Honoré og andre på albumet "Crime Scenes" (2006)
Kleive har på 2000-tallet arbeidet i duo- og trioformat med Nils Petter Molvær, og utgav platen "Hamada" (2009). I 2008 ble det utgitt flere plater med Audun Kleives medvirkning: Mathias Eicks "The Door", Arve Henriksens "Cartography" og Jan Gunnar Hoffs "Magma".
Kleive har også hatt flere konserter sammen med Christian Wallumrød og Bugge Wesseltoft.
Kleive benytter Kjell Kallekleiv som management.
Sammen med Espen Gjelstad Gundersen driver Audun Kleive Audiopol lydstudio i Ibsenhuset i Skien.


Fylkesvei 601 (Hedmark).
Fylkesvei 601 i Hedmark går mellom Rena og Vivelstadsvea i Åmot. Veiens lengde er 8,8 km.
Eksterne lenker.
601
601


Entablement.
a>, og entablament. Engelske termer påført
Entablement (fra fransk, av latin "in" «på», og "tabula" «planke, bord») er i nordisk arkitekturterminologi samlebetegnelsen for alle de horisontale bygningsleddene som hviler på søylene i klassisk gresk arkitektur. I de klassiske søyleordener består entablementet av arkitrav nederst, frise i midten og gesims øverst. På gavlveggene i et tempel hviler den trekantede gavlen eller pedimentet på entablementet.
På engelsk kalles entablementet "entablature", et ord som i nyere tid er på vei inn i norsk fagspråk som lånordet «entablatur».


Jordanelven.
Jordanelven er en elv i Midtøsten. Vassdraget har utspring i Hermonfjella, og renner gjennom den jordanske Riftdalen via Genesaretsjøen i Galilea i Israel. Elven renner sørover til den stopper i Dødehavet, som ingen elver renner ut fra.
Elven utgjør grensen mellom Jordan i øst og Israel og Vestbredden i vest. Vestbredden av Jordanelven ble okkupert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967.
Jordanelven er den viktigste ferskvannskilden i området og det er strid om hvilke land og folkegrupper som får benytte seg av vannet. Statene Israel, Libanon, Syria, Jordan og i tillegg den palestinske selvstyremyndigheten har alle interesse av å benytte vannet i vassdraget.
Geografi.
Jordan er 251 km lang og munner ut i Dødehavet. Den er Midtøstens tredje største permanente elv. Middelvannføringen ved utløpet fra Genersaretsjøen er 16m³/s, men kan variere fra 10 til 30m³/s.
De fire elvene går samman i nordre Israel, nær kibbutzen Sede Nehemya. Elven renner videre til Hulasjøen, omkring 70 meter over havnivå, og fortsetter siden til Genesaretsjøen (Galileasjøen) i Galilea. Etter Galileasjøen saktner elven og begynner meandrere. To elver kommer østfra og anslutter til Jordan, nemlig Yarmouk og Jabbok. Tilslutt når elven Dødehavet, ca 400 meter under havnivå.
Omtale i Bibelen.
Elven blir omtalt spredte steder i Bibelen, blant annet som kilden til «Guds hage», ei stor, fruktbar slette. Den er også omtalt som grenseelven mellom «to stammer og den halve stammen» i øst og «ni stammer og halve Manassestammen» som ledet av Josva bosatte seg på Vestbredden.
Jesus skal ha blitt døpt i elven da han var omtrent 30 år.


Bjarne Herjolvsson.
Bjarne Herjulvsson var en islandsk handelsmann og oppdager på 900-tallet som er den første kjente europeer som oppdaget det amerikanske kontinent da han kom ut av kurs og fikk se det i 986. Bjarne gikk derimot ikke på land, men hans fortelling var en motivasjon for Leiv Eiriksson som rundt ti år senere søkte og fant det landet som Bjarne hadde sett: Vinland.
Vegen til Grønland.
Bjarne var sønn av Herjulf Bårdsson, som var sønn av Bård Herjulvsson og Torgerd på Island. Bjarne selv bodde i Norge, men han besøkte sin far hver sommer på Island. "Grønlendingenes saga" forteller at «det var en flink og kjekk kar. Alt som ung ville han ut til andre land, og han fikk godt både med gods og heder.» Faren flyttet til Grønland og tok land på stedet som han kalte Herjolvsnes.
År 986 kom han fra Norge til Island for å tilbringe vinteren hos sin far, men fikk vite at denne var flyttet over til Eirik Raude på Grønland.
Videre forteller sagaen at Bjarne bestemte seg for å seile til Grønland for å treffe foreldrene, skjønt det var et vågal seilas: «Det er vel en uvettig ferd av oss etter som ingen av oss noen gang har vært i Grønlandshavet.» De stakk likevel til havs og seilte i tre dager til de ikke hadde syn for land, men deretter kom det nordavind og tåke, og i mange dager visste de ikke hvor de var. Da solen endelig kom fram kunne de igjen få peilet inn himmelretningene. Etter ytterligere et døgn fikk de sikt på land og de undret seg over hvilket land det var som ikke hadde fjell, men var skogkledd og med lave åser.
Etter ytterligere to døgn fikk de igjen se land, men Bjarne mente at dette heller ikke var Grønland for det var ikke jøkler, men også flatt og skogkledd. Mannskapet ville gå i land etter ved og vann, men Bjarne mente de ikke manglet noen av delene. De heiste seil og seilte i ytterligere tre døgn før de igjen fikk se land. «Dette landet var høyt og bergfullt, og der var jøkler,» sier "Grønlendingenes saga". Da de seiler videre ser de at det er en øy og Bjarne mente at «dette landet var det lite gagn i.»
De seiler igjen videre i fire døgn og så land for fjerde gang. «Dette likner på det som er fortalt meg om Grønland, og her styrer vi til land.»
Oppdagelsen av Amerika.
Bjarne Herjulvsson er antatt å ha vært den første europeer som så det amerikanske kontinentet. Uten forkunnskaper om hvor Grønland var kom han ut av kurs i en storm, kom lengre sør enn antatt, og fikk øye på ukjent land, men opptatt av å treffe foreldrene igjen, ville han ikke kaste bort tid på undersøke det ukjente landet og er glad når han etter flere dagers seilas endelig finner Grønland.
Det har blitt spekulert mye på hvilke land Bjarne så, men beskrivelsene i "Grønlendingenes saga" er for upresise til at det kan avgjøres med sikkerhet. Eksempelvis har det blitt foreslått at kan ha vært Nova Scotia, Newfoundland og Maine, sannsynligvis ikke lengre syd enn mellom 40-50 breddegrad. Til tross for at noen forskere har argumentert for at han kom så langt syd som til Maine, er kanskje det minst kontroversielle forslaget at de land han så var Newfoundland, Labrador og Baffin Island.
Bjarne blir godt mottatt hos Eirik Raude og blir senere hans hirdmann. Han forteller om sin seilas og grønlenderne er ivrige etter å høre om det ukjente landet han hadde oppdaget, men han har ikke mer å fortelle om dem og dét blir han bebreidet for.
Bjarne blir boende på Grønland fra neste sommer av hos sin far Herjolv så lenge faren levde og overtok gården etter ham. Fortellingene om det nye, ukjente landet han hadde sett levde derimot videre. Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson kjøpte skipet av Bjarne da dennes dager som handelsmann var over. I år 1000, etter at Leiv hadde vært i Norge, seiler han ut for å finne landet Bjarne hadde sett, finner det og døper det nye landet Vinland. Historien husker derfor Leiv Eiriksson som oppdageren av Nord-Amerika.


Støttevev.
Støttevev (eller bindevev) knytter sammen, støtter og beskytter kroppens organer. Selve cellene er omgitt av intercellulær substans, og sterke proteinfibre som begge blir laget av cellene.
Det finnes flere typer binde- og støttevev: beinvev, bruskvev, bindevev og fettvev. Bindevev skiller seg fra epitel ved at de ulike formene for bindevev blir kategorisert på bakgrunn av intercellulærsubstansens sammensetnig, ikke sammensetningen av celler i vevet.
Intercellulær substans.
Intercellulærsubstansen i bindevev består av "grunnsubstans" og "fiber"
Grunnsubstans.
Grunnsubstansen består hovedsakelig av vann, salter og såkalte "Proteoglykaner". Disse er lange polysakkarider (glykosaminoglykaner) som er bundet til proteiner. Proteoglykankompleksene griper delvis inn i hverandre og danner en stabil, gel-lignende struktur. Sure polysakkarider binder positive ioner og vann, og danner en diffusjonsvei for gasser og vannløselige stoffer. Dessuten gir de vevet en viss trykkfasthet, dvs. evne til å motstå deformasjon som følge av trykkrefter.
Fiber.
Bindevev har tre hovedtyper av fiber: "kollagene", "retikulære" og "elastiske"
Kollagenfibre.
Kollagenfibre utgjør mesteparten av bindevevets strukturelle komponent. Det finnes 25 typer, hvorav omtrent 90% av kollagenet i kroppen er type I. Kollagenfibre kjennetegnes ved stor strekkfasthet, dvs. at de i stor grad kan motvirke strekk. Defekter i kollagenproduksjon kan gi utslag som hyperelastitet, som ved Ehlers-Danlos' syndrom
Retikulære fibre.
Retikulære fibre består også av kollagen, men disse er mye tynnere og mindre strekkfaste. De består hovedsakelig av kollagen type III. Retikulære fibre har i hovedoppgave å danne et støttende rammeverk for det cellulære innholdet i ulike vev/organer. Disse fibrene er konstruert slik at vevet blir åpent og fritt for diffusjon.
Elastiske fibre.
De elastiske fibrene består av Elastin, et elastisk protein hvis hovedoppgave er å la vevet returnere til sin opprinnelige form etter mekanisk strekk. Nedbrytning av elastin i lungevevet er hovedårsaken til lungeemfysem som, sammen med kronisk obstruktiv bronkitt, går under samlebetegnelsen KOLS


Alien vs. Predator.
"Alien vs. Predator" (Også kalt "AvP") er en science-fiction film lansert i 2004, om to utenomjordiske skapninger (Alien og Predator).
Handling.
Året er 2004, et mystisk Predator skip flyr faretruende over jorden idet en jordisk satellitt oppdager et merkelig varmeutslag fra Bouvetøya ved Antarktis. Multimilliardæren Charles Bishop Weyland setter sammen et team av forskere som skal utforske denne varmekilden.
Idet Predatorskipet kommer inn i jordas atmosfære skyter den et hull i isen og ned til varmekilden. Når menneskene ankommer øya til en forlatt hvalstasjon finner de hullet. De kommer seg omsider ned i hullet, og 300 meter under isen finner de en gammel pyramide, som de straks begynner å forske på. De finner ut at pyramiden har særtrekk fra flere forskjellige kulturer. Inne i pyramiden finner de noe som viser seg å ha vært et ofringskammer, samtidig som tre Predatorer ankommer overflaten. I bunn av pyramiden våkner en Aliendronning fra en nedfrysningsdvale og begynner å produsere egg. Ut av disse eggene klekkes det «hodehoppere» som fester seg til menneskenes ansikt og planter et lite embryo i magen deres. Dette embryoet utvikler seg til såkalte «chestbursters» (brystbristere) som kommer ut fra brystet til menneskene. Disse «chestbusters» utvikler seg svært raskt til fullvoksne Aliens. En kamp utvikler seg mellom Predators, Aliens og mennesker. Uten at de andre vet det blir en Predator angrepet av en «hodehopper», og får et embryo implantert i magen sin.
Ved hjelp av oversettelse av Hieroglyfer finner menneskene ut at Predatorene har kommet til menneskene i århundrer og at det var de som lærte menneskene å bygge pyramider, Predatorene ble forgudet. Predatorene kom tilbake hvert århundre og forventet menneskelige ofre som frivillig fikk et Alien foster i magen. Fostrene ble «chestburstere» og senere fullvoksne Aliens og var en ypperlig motstander som Predatorene kunne jakte på. Menneskene forstod hvorfor Predatorene var her og at de måtte la dem drepe alle Aliens før de spres til resten av jorda.
I kampens hete dør de fleste utenom én Predator og Alexa Woods(hovedpersonen) som etterlates for å kjempe mot de resterende Aliens som holder på å nå overflaten. Den siste Predatoren og Alexa Woods samarbeider og flykter til overflaten etter at de har etterlatt seg en plasma bombe i pyramiden. Alle Aliens blir drept i eksplosjonen, utenom dronningen som kommer seg til overflaten. Alexa, Predatoren og Alien-dronningen kjemper en intens kamp på overflaten. De greier omsider å drukne dronningen i havet, mens Predatoren dør av et stikk i brystet. Flere Predatorer ankommer for å hente deres avdøde, og de gir Alexa et trofé siden hun vant kampen. Det hele avsluttes med at vi får se den avdøde Predatoren ligge på en seng i Predatorskipet, og en «chestburster», som er en blanding av en Alien og en Predator, kommer ut av den avdødes bryst.


Asbjørn Aavik.
Asbjørn Aavik (født 30. november 1902 i Aavig i gamle Spangereid kommune (nå Lindesnes), død 20. november 1997) var en norsk luthersk Kinamisjonær og forfatter.
Han tok misjonærutdannelsen ved Fjellhaug i Oslo 1921–1926, og ble utsendt til Kina i 1928 der han begynte på Kinamisjonsforbundets misjonsfelt rundt Laohekou i provinsen Hubei. Han og hans kone Ragna født Torgersen (gift 1932) virket etter hvert i Yunyang helt nordvest i misjonsområdet. Situasjonen var turbulent ikke minst på grunn av røverbander og det kommunistiske opprøret i 1930-årene. I 1935 dro ekteparet tilbake til Norge.
Den planlagte returen måtte utsettes fordi misjonærer i Kina advarte mot økt usikkerhet og uro, men i 1938 reiste han alene, uten familie, tilbake til det samme misjonsfeltet i Kina. De norske misjonærene måtte senere midlertidig og så definitivt forlate dette feltet på grunn av annen verdenskrig og deretter den kommunistiske fremmarsj. Aavik reiste hjem for annen gang i 1946.
Aavik havnet etter hvert likevel tilbake i Kina, nå på Taiwan, der han virket med kortere avbrudd fra 1952 til 1970. Hans virke bestod blant annet i undervisning ved en bibelskole i Kaohsiung og ved Taiwan Lutheran Theological Seminary i Taipei og Taichung. Han ble også den første rektor ved China Lutheran Seminary i Hsinchu.
Aavik samarbeidet nært med misjonæren Marie Monsen.
Han var en av Norges største forfattere av misjonsbøker. Sommeren 1999 ble det avduket en minnestein etter misjonæren i Åvik.


Atlanten stadion.
Atlanten stadion er et fotballstadion og friidrettsanlegg i Kristiansund, og ligger ved Folkeparken på Gomalandet. Fotballbanen har en størrelse på 100 x 64 meter, og løpebanen har en lengde på 400 meter. Tilskuerrekorden på stadion er 2300 tilskuere, og er fra 1978 da Clausenengen møtte Vålerenga i cupens fjerde runde.
Atlanten stadion var Kristiansund BKs første hjemmebane frem til klubben begynte å spille på Omsundet kunstgressbane i 2007. Klubben benyttet også Gressbanen fra tid til annen når de hadde Atlanten som hjemmebane, siden Atlanten ikke alltid var optimal for kamper. Årsaken til at klubben gikk bort fra å bruke Atlanten var at det var et dårlig banedekke der, og et nedslitt stadion.


Pato Branco.
Pato Branco ("Hvit And" på norsk) er en kommune i delstaten Paraná i sørregionen av Brasil. Pato Branco begynte som en liten landsby i 1942, og oppnådde bystatus 14. desember 1952. Byen er medisinsk senter for regionen, har to private universiteter (Faculdade Mater Dei og Faculdade de Pato Branco) og et offentlig (Universidade Tecnológica Federal de Paraná). Byen har opplevd en positiv økonomisk utvikling de senere år.
Pato Branco ligger 760 moh. og har et subtropisk klima med varme somre med tildels hyppig regn. Vintrene er milde og man opplever sjelden morgenfrost. Det er ingen klart definert tørketid. Den kaldeste måneden er juli med en gjennomsnittstemperatur på 14.2 °C. Januar er den varmeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på 22.5 °C.
Den sittende ordfører for perioden 2009-2012 er Roberto Viganó fra Partido Democrático Trabalhista (Det Demokratiske Arbeiderparti).


Dekompresjonsstopp.
Dekompresjonsstopp eller dekostopp er et begrep innen dykking som beskriver påkrevde stopp på dekompresjonsdykk. Må ikke forveksles med sikkerhetsstopp som er ikke-påkrevde stopp på 3-5m i 3-5min for å øke sikkerhetsmarginen.
Stoppene kan variere i lengde, som regel med de korteste stoppene dypt og de lengre stoppene grunnere. Behovet for stoppene oppstår på grunn av at vevet i kroppen er mettet med inertgasser som N2 og evt HE. Kroppen må derfor få tid til å diffundere gassene ut av vevet.
Dette kan akselereres ved å bruke en gass som inneholder lavere andel av inertgassene en vanlig. For eksempel er nitrox 50 og ren O2 mye brukt. Fordelen er at dekostoppene blir mer effektive og derfor kan reduseres i tid.


Donald McKinlay.
Donald McKinlay (født 25. juli 1891 i Newton Mearns i Skottland, død 16. september 1959) var en skotsk fotballspiller. Mest kjent er han for tiden som forsvarsspiller i Liverpool FC.
McKinlay spilte i flere småklubber i Skottland og spilte for "Newton Villa" da han ble kjøpt av Liverpool manager Tom Watson 21. januar 1910.
Han spilte tilsammen 434 kamper og scorte 34 mål for klubben. Han er pr. 14. juni 2007 nr. 20 over personer med flest kamper for Liverpool.


Dorvunjarga Evangeliesenter.
Dorvunjàrga Evangeliesenter eller Karasjok Evangeliesenter er et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.
Dorvunjàrga Evangeliesenter ligger i Karasjok kommune, ikke langt fra grensen til Finland og er det nordligste Evangeliesenteret. Senteret har plass til 18 gutter. Bestyrere er (år 2006) Torill og Finn Erik Rølleid.
Stedet var tidligere en militærforlegning. Her er det et rikt tilbud på friluftsliv, fiske og annen type rekreasjon.
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Roa Evangeliesenter.
Bygningene på Roa hvor det første Evangeliesenteret ble etablert.
Roa Evangeliesenter var et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter. I 2008 var Evangeliesenteret i en presset økonomisk situasjon og valgte å legge ned virksomheten.
Roa Evangeliesenter lå på Roa på Lunner på Hadeland. Senteret hadde plass til 14 jenter. Bestyrere er Anita og Steinar Alderssjøen (år 2006).
Roa Evangeliesenter var det aller første Evangeliesenteret og oppstartet i 1983. Stedet var tidligere lensmannsgård og garveri. Det begynte som et hjelpetiltak for menn («guttesenter»), men senere som et rehabeliteringssenter for kvinner («jentesenter»).
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Solbakken Evangeliesenter.
Solbakken Evangeliesenter var et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter. I 2008 var Evangeliesenteret i en presset økonomisk situasjon og valgte å legge ned virksomheten.
Solbakken Evangeliesenter lå i Heddal, ved Notodden. Senteret hadde plass til 20 gutter. Bestyrer var Idar Jensen (år 2006).
Solbakken evangeliesenteret elå på en landeiendom med god utsikt over bygda. De drev litt med husdyrhold som hobbyvirksomhet, noe som var populært blant «guttene».
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Varna Evangeliesenter.
Varna Evangeliesenter er et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.
Varna Evangeliesenter ligger på Sperrebotn vel en mil utenfor Moss. Senteret har plass til 55-60 beboere, pluss personell. Bestyrere er Mai og Knut Labråten (2010).
Senteret består av flere større bygninger, samlet rundt et gårdstun. Blant annet en stor skolebygning hvor Evangeliesenterets Bibelskole holder til. Senteret har et eget snekkerverksted hvor beboerne kan få arbeidstrening. Andre arbeidstreningsoppgaver kan være i bruktbutikken, vedproduksjon, teppepakking for organisasjonen Misjon uten grenser, og annet forefallende arbeid. Stedet har også en fotballbane. Låvebygningen er innredet til bruktbutikk på 1000 kvm.
Obligatoriske kurs i rus og rusbehandling (rusomsorg) for ledere og medarbeidere holdes regelmessig på Varna.
Evangeliesenterets bibelskole.
Evangeliesenterets bibelskole er en bibelskole med plass for inntil 60 elever. Flere av elevene er tidligere rusmisbrukere som har vært til rehabilitering i Evangeliesenteret. Noen av disse har ikke fullført ordinær skolegang, derfor undervises det i norsk, engelsk og matematikk, noe som ikke er vanlig ved bibelskoler.
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Østerbo Evangeliesenter.
Østerbo Evangeliesenter er et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.
Østerbo Evangeliesenter ligger på Østerbo ved Halden. Østerbo er Evangeliesenterets største hjem. Senteret har plass til mer enn 150 beboere til enhver tid, fordelt på flere paviljonger. Det er et stort kjøkken med tilhørende spisesal, administrasjonsbygg, boliganlegg for de ansatte, egen kolonial butikk og svømmehall. Bestyrer er Jan Ingvaldsen (år 2006).
Østerbo Evangeliesenter kan ta seg av personer med rusproblemer og familier. Evangeliesenteret har offentlig godkjent barnehage, sosionom og sykepleier.
Den store Bunessjøen, som omgir store deler av eiendommen, gir rekreasjonsmuligheter som fiske, bading og andre fysiske aktiviteter.
Bondegården er på ca 200 mål, og har dyr i fjøset. Dette er populært og setter preg i miljøet.
Historie.
Eiendommen og bygningene til Østerbo Evangeliesenter ble opprinnelig utviklet gjennom Østerbo sentralhjem.
Stevneplass.
I dag har Østerbo Evangeliesenter en storhall med plass til flere tusen mennesker, som tidligere var en skøytehall i Oslo. Her er det flere ganger i året stevner og større arrangement. Størst er det årlige sommerstevnet.
Evangelisk Bibel-Seminar.
Evangelisk Bibel-Seminar er en bibelskole med plass for inntil 60 elever. Flere av elevene er tidligere rusmisbrukere som har vært til rehabilitering i Evangeliesenteret. Noen av disse har ikke fullført ordinær skolegang, derfor undervises det i norsk, engelsk og matematikk, noe som ikke er vanlig ved bibelskoler.
Botreningstilbud.
Etter en stund på Østerbo kan klienten(e) gå over på det som blir kalt et «botreningstilbud», for gradvis å kunne tilpasse seg et selvstendig liv i samfunnet.
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Brubakken Evangeliesenter.
Brubakken Evangeliesenter er et av senterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.
Brubakken Evangeliesenter ligger i bygda Kroken i Drangedal kommune i Telemark, ved grensen til Kragerø Kommune. Senteret har plass til 9 beboere. Bestyrerpar er Kjell og Marit Husby (2007).
Senteret ble åpnet i 1999 og ligger i naturskjønne omgivelser med fint turterreng, bådesommer og vinter. Det er gode fiskemuligheter i flere ferskvann.
Senteret har snekkerverksted og bilverkstedet som aktivitetstilbudet knyttet til ettervernet.
Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


David Icke.
David Vaughan Icke (født 22. april 1952) er en britisk forfatter og konspiratoriker. Han mener blant annet at verden styres av en «usynlig hånd» bestående av reptiler fra verdensrommet i menneskeham. Disse har under seg bygget et hierarki av maktorganisasjoner som kontrollerer nasjoners styresett, bank og finansnæringen, matvareindustrien, legemiddelindustrien, media og millitære organer, etter en systematisk agenda om totalt verdensherredømme som strekker seg tilbake til oldtiden.
Bakgrunn og ideer.
David Icke er tidligere fotballmålmann og sportsjournalist. Tidlig på 1990-tallet skal han ha hatt sterke overnaturlige opplevelser. Han sluttet da i sin gamle jobb og vakte stor oppsikt da han på TV påsto å være «Guds sønn». Midt på 1990-årene spådde han at det i perioden fra årtusenskiftet og fram til 2012 ville bryte ut kaos i verden. Krig, økonomisk kollaps, terror og naturkatastrofer ville ramme menneskene med full kraft.
Icke har uttalt at det finnes en «arisk» menneskerase som opprinnelig stammer fra planeten Mars, et folk som for flere tusen år siden okkuperte jorden. Han hevder at mange av lederne i verden har blod eller slekt som gjør dem «vibrasjonsmessig kompatible» til å bli «overskygget» (tatt over) av en form for krypdyr (reptiler) eller øgler som lever i en annen dimensjon, «den lavere, fjerde dimensjon». De har blant annet behov for menneskelig blod og negative følelser for å kunne opprettholde sin kontroll over menneskene. Hvis de ikke får dette, kan deres tilstedeværelse i menneskekropp bli mer synlig. De har ikke følelser i vanlig menneskeforstand, men er kalde og kyniske psykopater som er hensynsløst besatt av å nå sine mål.
Mange har sett hvordan mennesker som er besatt av krypdyrlikenende humanoide skapninger, i enkelte situasjoner skifter utseende til krypdyrform, og synske personer vil kunne se krypdyrformen i energifeltet deres. Icke påstår at tidligere president George W. Bush, dronning Elizabeth II og musikeren Kris Kristofferson er blant disse «krypdyra».
Han har videre fortalt at menneskene i virkeligheten styres av en hemmelig organisasjon kalt Illuminati og at denne organisasjonen er koblet opp til boka "Sions vises protokoller", en forfalskning som i sin tid ble brukt for å fremme anti-semittisme i Tsar-Russland og seinere Hitler-Tyskland. Han har også uttalt at han er overbevist om at det var jødiske grupperinger som stod bak første verdenskrig. Denne koblingen og andre uttalelser har ført til anklager om antisemittisme og lefling med høyreekstrem ideologi.
David Icke har blant annet utgitt bøkene "The Biggest Secret – the book that will change the world" (1999) og "Alice in Wonderland and the World Trade Center Disaster" (2002). Han har også en rekke foredrag og filmer presentert på internett. På tross av sine svært kontroversielle teorier, har han tilhengere over hele verden.
Kritikk.
Icke anklages av enkelte for å bruke reptil-betegnelsen som skjult hets mot jødene og diverse andre etniske grupper. Icke selv tar sterk avstand fra denne tolkningen.


Temperaturgradient.
Temperaturgradient er et mål for romlig variasjon i temperaturen. Gradienten er en vektor som peker i den retningen der tempeaturen endrer seg mest. Enheten til temperaturgradienten er grader per lengdeenhet, i SI-systemet gitt ved kelvin per meter.
Temperaturgradienter er mye brukt i fagfelt som meteorologi og oseanografi.
Matematisk beskrivelse.
der "x", "y" og "z" er romlige koordinater. Gradienten til temperaturen er da en vektor definert som
Vær og klima.
Temperaturforskjeller mellom to forskjellige punkter på jorden er svært viktig for vær og klima. Absorpsjon av sollys på jordoverflaten øker temperaturgradienten og kan føre til konveksjon (en prosess som skaper skyer og nedbør). På global og årlig basis vil dynamiske prosesser i atmosfæren og havet forsøke å redusere de store temperaturforskjellene mellom polområdene og ekvator ved å flytte store masser med varm og kald luft og vann.
Værfronter er områder der den horisontale tempraturgradienten er ekstra stor, og er grenseområder mellom kalde og varme luftmasser. Temperaturgradienten kan derimot endre seg en god del på grunn av daglige og årstidsvariasjoner i oppvarming og avkjøling.
Jordvarme.
Temperaturgradienter i mantelen er årsak til konveksjon i jordskorpa, noe som igjen er årsaken til kontinentaldrift.


Derodontidae.
Derodontidae er en familie av biller som også er de eneste medlemmene i overfamilien Derodontoidea. Én art er funnet i Norden men ikke i Norge. Disse billene er skogsinsekter, og spiser enten ulike slags sopp eller disses nedbrytingsprodukter (slektene "Derodontus", "Nothoderodontus", "Peltastica") eller bladlus av familien bartrelus (Adelgidae).
Utseende.
Små, ovale biller, 2 – 6 mm lange, brune eller blankt svarte. De kan særlig kjennes på at de har to punktøyne (eller punktøye-lignende knøler) i pannen. Oversiden er hvelvet, sterkt punktert og med oppstående hår, undersiden er flat. Hodet er kort og bredt med utstående fasettøyne. I pannen sitter det to knøler som ser ut som punktøyne ("ocelli"), men det synes litt uklart om de faktisk er dette. Antennene er 11-leddete, tynne, med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt. Sidene har tydelige tenner bortsett fra hos slekten "Laricobius". Dekkvingene er noe bredere enn pronotum, med tydelige skuldre, bredest bak midten. De har tydelige rekker av punktgroper. Beina er forholdsvis korte, føttene fem-leddete, de tre innerste fotleddene to-lappede.
Levevis.
Forholdsvis lite er kjent om biologien til disse billene. Larver og voksne finnes gjerne sammen, av og til i store mengder. Artene i slektene "Derodontus", "Nothoderodontus" og "Peltastica" lever av sopp eller soppenes nedbrytingsprodukter. "Derodontus"-artene lever på fruktlegemer av "stilksporesopper" (Basidiomycetes). "Peltastica"-artene er knyttet til utflytende, gjærende sevje. Artene i slekten "Laricobius" er rovdyr som har spesialisert seg på bladlus av familien bartrelus (Adelgidae). De er regnet som nyttedyr da de kan redusere bestandene av disse lusene, som kan gjøre stor skade på bartrær. Arten "Laricobius erichsoni" har blitt innført til Canada for å bekjempe bartrelus (biologisk kontroll).


Huset Piast.
Huset Piast eller Det piastiske dynasti (polsk "Piastowie"; "Dynastia Piastów") var et dynasti av konger og hertuger som styrte Polen fra dets begynnelser som selvstendig stat og frem til 1370. Dynastiet var således Polens første historiske dynasti.
Piastene fra dynastiet som styrte polanernes stammehertugdømme forente i løpet av kort tid de polske områdene (under Mieszko I), og opprettet senere et kongedømme (under Bolesław I den modige). Med noen opphold beholdt de den polske tronen frem til 1370. Slutten på dynastiets kongedømme kom de kong Kasimir III døde uten å etterlate seg mannlige etterkommere.
Etlinger av dynastiets sidegrener hersket imidlertid over en rekke hertugdømmer som var blitt utskilt fra det polske kongeriket i oppløsningstiden i det 12. århundre – dette var de allierte hertugdømmer i Masovia (frem til 1526) og Schlesien (frem til 1675).
Dynastiets legendariske grunnlegger var Piast. Hans navn nevnes cirka 1113 av kronikøren Gallus Anonymus. Skjønt de polske hertugene og kongene oppfattet seg selv som etterkommere av Piast, ble selve termen "piastene" ("piastiske dynasti") innført i det 17. århundre av historikere som arbeidet for hertuger fra dynastiets schlesiske sidegren.
Den siste piasten var Georg IV Wilhelms søster Karolina, som døde i 1707.


Khandu Wangchuk.
Lyonpo Khandu Wangchuk (født i 1950) er medlem av regjeringen i Bhutan. Han har vært utenriksminister siden 2003, og var statsminister fra 2001 til 2002 og 2006-07.
Ordet "Lyonpo" er en ærestittel og betyr minister.


Termalvind.
Termalvind er "forskjellen" i vind mellom to trykknivå, og er egentlig ikke en vind i seg selv. Den er bare gjeldende i en atmosfære med horisontale temperaturgradienter, for eksempel en baroklin atmosfære. I en barotrop atmosfære er den geostrofiske vinden uavhengig av høyden. Navnet kommer av at denne vinden blåser rundt områder med lav (og høy) temperatur på lignende måte som den geostrofiske vinden blåser rundt lavtrykk og høytrykk. Man kan også si at termalvinden alltid blåser med varmluften til høyre for fartsretningen.
der formula_2 er geopotensiell høyde med formula_3, formula_4 er coriolisparameteren og formula_5 er en oppoverrettet enhetsvektor i vertikal retning. Termalvindligningen gjelder ikke i tropiske strøk. Siden "f" er svært liten der blir ligningen redusert til formula_6
Eksempel på termalvind.
VA er vinden i lavere nivå, mens VB er vinden i et nivå over. VT er da termalvinden som alltid har samme retning som dreiningen med høyden. I tillegg blåser alltid termalvinden med varm luft til høyre for seg.
Temperaturkontraster mellom ekvator og pol: Økende vestavind med høyden.
"(Dette gjelder også på den sørlige halvkule, og fordi formula_4 er negativ der får en samme resultat)"
Polområdene har lav temperatur mens områdene nær ekvator har høy temperatur. Fordi termalvinden blåser rundt områder med lav temperatur på samme måte som den geostrofiske vinden blåser rundt et lavtrykk (syklon), altså mot klokka på nordlige halvkule, er termalvinden på den nordlige halvkule vestlig på midlere bredder. Ser en på Nordpolen fra høyden vil en se en vestlig luftstrøm som kretser rundt jorden mot klokka.
Dersom termalvinden er vestlig betyr det at den atmosfæriske strømmen blir mer vestlig med høyden, siden termalvinden beskriver vindendringen med høyden. Hvis vindfarten er nær null i et visst nivå vil en derfor ha en kraftig vestlig vind i høyere nivå. Dette beskriver i praksis jetstrømen, som er en kraftig vestlig luftstrøm med størst kraft nær tropopausen, og som i hovedsak oppstår som følge av temperaturkontrastene mellom polområdene og ekvator.
Adveksjon av varm eller kald luft: Dreining av den geostrofiske vinden med høyden.
Dersom den geostrofiske vinden endrer retning med høyden, kan en ut fra termalvinden avgjøre om en har adveksjon (transport) av varm eller kald luft. Hvis den geostrofiske vinden dreier mot høyre (med klokka) med høyden, som på figuren til høyre, har en varmluftsadveksjon, fordi termalvinden alltid blåser med varmluft til høyre. Hvis vinden dreier til venstre (mot klokka) med høyden har en kaldluftsadveksjon.


Geostrofisk vind.
Geostrofisk vind er definert som vinden som kommer av det som kalles "geostrofisk balanse" mellom corioliskraften og trykkgradientkraften som virker på en luftpakke. Dette får vinden til å blåse parallelt med isobarer i jordatmosfæren. Det er riktignok sjelden eksakt geostrofisk balanse i naturen, fordi flere krefter som friksjon fra bakken eller sentrifugalkraften også virker på luftstrømmen. Altså må isobarene være helt rettlinjet for at en skal ha fullstendig geostrofisk strøm. Til tross for dette er det meste av atmosfæren utenfor tropene nær geostrofisk det meste av tiden og er ofte en svært nyttig tilnærming.
Luft flytter seg fra høytrykksområder til lavtrykksområder på grunn av trykkgradientkraften. Men så snart luften begynner å røre seg vil corioliskraften bøye av luftstrømmen på grunn av jordrotasjonen. Denne avbøyningen er til høyre på den nordlige halvkule, og til venstre på den sørlige halvkule. Når luften går fra et høytrykksområde øker farten, og dermed også effekten av corioliskrafta. Avbøyningen øker helt til coriolis- og trykkgradientkraften er i geostrofisk balanse, og da vil ikke luften lenger strømme fra høyt mot lavt trykk, men i stedet langs isboarer. Merk at denne forklaringen starter med en atmosfære i geostrofisk ubalanse og beskriver hvordan balansen oppstår. I praksis er strømmen alltid bare nesten i geostrofisk balanse. Den geostrofiske balansen er med på å forklare hvorfor lavtrykksystemer roterer mot klokka og høytrykksystemer med klokka på den nordlige halvkule (og motsatt på den sørlige halvkule).
Nær overflaten fører effekten av friksjon mellom luften og overflaten til at strømmen ikke oppnår geostrofisk balanse. Friksjon senker farten på strømmen, og corioliskraften blir mindre. Som et resultat av dette vil trykkgradientkraften få en større effekt og luften vil få en komponent fra høyt til lavt trykk. Dette forklarer hvorfor høytrykk har vind som går ut fra senteret av systemet, mens lavtrykk har vind som går inn mot sentetet i en spiralbevegelse.
Ligning.
Friksjonskrefter blir neglisjert, som vanligvis er en god tilnærming for strøm på synoptisk skala midt i troposfæren på midlere bredder. Selv om det ageostrofiske (ikke-geostrofiske) leddet er relativt lite, er det viktig for strømmen over tid.
der "g" er tyngdeaksellerasjon (9.81 m.s-2), "f" er coriolisparameteren (tilnærmet 10-4 s-1, varierer med breddegraden) og "Z" er geopotensiell høyde. Om denne tilnærmingen holder eller ikke avhenger av det lokale rossbytallet. Tilnærmingen gjelder ikke ved ekvator siden "f" er lik null her, og blir derfor heller ikke brukt i tropene.
Det finnes andre varianter av ligningen, for eksempel ved å bruke trykkfeltet i stedet for "Z", men disse er hakket mer komplekse.


Luftpakke.
En luftpakke blir i meteorologien definert som en "klump" med luft i atmosfæren. Størrelsen på luftpakken avhenger av hvilken skala man ser på. Meteorologer studerer bevegelsene til luftpakker og endringer som skjer i dem i forbindelse med værvarsling.
En kan tenke seg en luftpakke som en eske fylt med luft som har tenkte vegger, bunn og lokk. En luftpakke har visse egenskaper, varme og fukt er blant de viktigste. Dersom pakken får tilført varme, blir pakken varmere enn omgivelsene og vil stige. På samme måte vil pakken synke om den blir kaldere enn omgivelsene. Blir ikke pakken påvirket av omgivelsene, skjer det heller ingen endringer med pakken.


Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse.
Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse (polsk "Międzynarodowy Konkurs Skrzypcowy imienia Henryka Wieniawskiego") er verdens eldste fiolinkonkurranse og en av de mest prestisjefulle, holdt til ære for fiolinvirtuosen og komponisten Henryk Wieniawski. Den har prisbelønnet noen av det 20. århundres fremste fiolinister.
Konkurransen ble grunnlagt av Henryks nevø Adam Wieniawski og holdt for første gang i Warszawa i 1935. Den skulle organiseres hvert femte år, men andre verdenskrig satte en stopper for disse planene. Den andre edisjonen ble holdt først i 1952 i Poznań, og er siden blitt holdt uavbrutt hvert femte år i aulaen ved Adam Mickiewicz-universitetet i byen.
Seleksjonen er delt i flere etapper, og i finalen fremfører kandidatene to fiolinkonserter. Det gies 6 hovedpriser og en rekke spesialpriser.
Blant konkurransens mange prominente prisvinnere kan nevnes navn som Ginette Neveu, David Ojstrakh, Ida Haendel, Grażyna Bacewicz og mange andre.


Brunskjorter.
Brunskjorter, oversatt fra tysk "Braunhemden", var kallenavn på Sturmabteilung (SA), de paramilitære «stormtroppavdelingene» til det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i mellomkrigstida. Betegnelsen viste til fargen på uniformsskjortene. Bruken av politiske uniformer liknet den hos de fascistiske «svartskjortene» i Italia, men fargen skyldtes tilfeldigheter; da Versaillesfreden etter første verdenskrig førte til at Tyskland måtte avvikle landets besittelser i andre verdendeler, kom nazistpartiet over et parti brune uniformer som hadde tilhørt de tyske troppene i Afrika.
«Brunskjorter» ble et kjent syn i gatebildet i Tyskland, enten de ideologier i politiske uttrykk som «brune ideologier» og «brune bevegelser», særlig brukt som skjellsord om nynazistsiske tendenser. Tidligere visepresident i USA, Al Gore, brukte «digitale brunskjorter» for å utpeke høyreorienterte bloggere som kritiserte liberale meninger i massemediene.
Brunfargen symboliserer fortsatt nasjonalsosialisme og nynazistiske holdninger, særlig i motstandernes nedsettende omtale. Også betegnelsen «brunskjorter» kan brukes om slike grupper.
I dag.
Fremdeles symboliserer brunt fascistiske og nazistiskegrønnskjortene» (rumensk "Cămăşile verzi") i Romania, fascister i Ungarn, Irland og Brasil
Andre politiske grupper med egne skjortefarger.
Politiske symboler og uniformering var et velkjent fenomen i de politiske massebevegelsene i Europa i mellomkrigstida. I Italia fantes de fascistiske «svartskjortene», mens kommunistene med sine røde faner og halstørkler ble omtalt som «den røde fare», «de røde horder» og liknende. I den russiske borgerkrigen sloss hvitegardistene i Den hvite armé mot Den røde armé i nettopp hvite uniformer. Også falangistene i Francisco Francos fascistiske Spania var karakteristisk uniformert i svart.


Chad Smith.
Chadwick Gaylord Smith (født 25. oktober 1961 i St. Paul, Minnesota, USA) er en amerikansk trommeslager.
Smith spiller slagverk i det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers, Chickenfoot og Chad Smith's Bombastic Meatbats i tillegg til å ha deltatt i flere prosjekter og har vært studiomusiker for flere andre artister.


Kjøring i påvirket tilstand.
Kjøring i påvirket tilstand (ofte omtalt som fyllekjøring eller promillekjøring) foreligger når en person som har inntatt alkohol eller et annet berusende middel (mest praktisk narkotika) setter seg bak rattet i et kjøretøy og kjører det. Begrepet brukes om føring av alle motoriserte kjøretøyer i ruspåvirket tilstand, som biler, skip og luftfartøy med mer. Juridisk anses det som kjøring av bil i påvirket tilstand allerede når man gjør forsøk på å starte bilen.
Det kriteriet som brukes i loven for den tilstanden man ikke kan være i ved føring av motoriserte kjøretøyer er «påvirket». Forskjellige land har hatt forskjellige måter å vurdere dette på. Vanligvis har vurderingene gått på om man har vært synlig beruset. Utprøving har gått på om man kunne følge en rett strek, finne nesetippen og lignende. I tillegg har de fleste land en fast grense for når man uansett skal anses påvirket, som beregnes ut fra alkoholkonsentrasjonen i blodet. Dette måles ved hjelp av en blodprøve: «promilleprøve». Som foreløpig prøve brukes måling av utpustluft – en "promilletest". Disse testene regnes ikke for pålitelige nok til at en slik test alene kan gi fellende dom ved spørsmål om lavpromille. I Norge anses man automatisk påvirket i forbindelse med bilkjøring dersom man har «større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft» (Vegtrafikkloven § 22). Grensen var på 0,5 før en lovendring som trådde i kraft 1. januar 2001. 0,2 er også grensen ved føring av skip som er 15 meter eller lenger, og luftfartøy.
Etter norsk rett kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før seks timer etter endt kjøring, dersom man etter kjøringen måtte forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, jf vegtrafikkloven § 22 andre ledd. Dette vil typisk være dersom man har vært involvert i et trafikkuhell.
Det har vært foretatt undersøkelser om hvor mye alkohol som skal til før man kan måle påvirkningen. Bilsimulatortester viser at reaksjonsevnen blir målbart endret fra ca. 0,15 promille. Omtrent på samme nivå får man problemer med å oppfatte situasjoner og handle deretter. Om lag på 0,5 promille trenger man ikke fine målinger for å registrere svekkelsen, og over det er alle dårligere sjåfører enn de vanligvis ellers er.
Visse yrkesgrupper har lenge vært pålagt avhold fra alkohol og andre rusmidler i tjenesten, og i de siste 8 timene før tjenesten begynner, dersom de i sin stilling fører motorvogn, skip eller luftfartøy.
I 2010 ble en mann fra Ørsta på Sunnmøre i Norge dømt for å ha kjørt en gressklipper i alkoholpåvirket stand. Alkoholinnholdet i blodet etter kjøringen ble målt til 2,3 promille. Mannen fikk 50 000 kr i bot, 21 dager betinget fengsel og mistet førerkortet i 11 måneder.


Klannere.
Klannere (Dermestidae) er en familie av biller som utgjør en overfamilie for seg, klannere (Dermestoidea). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.
Utseende.
Små til middelsstore (1,5 – 15 mm), brunlige til svarte biller. Kroppsformen er mer eller mindre oval, men det finnes også arter som er korte og brede, eller langstrakte. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.
Levevis.
Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. De voksne hos noen arter (særlig i slekten "Anthrenus") finnes ofte på blomster av skjermplanter. Andre, særlig i slekten "Dermestes", tiltrekkes til åtsler.
Skadedyr i hus.
Fleskeklanneren eller fleskebillen ("Dermestes lardarius") forekommer vanlig i hus over det meste av verden. Den spiser særlig tørt kjøtt og fisk, man kan spise de fleste slags lagrede matvarer og også lær, pelsverk og ull. Den kan gjøre betydelig skade og er også et hygienisk problem. Det kan hjelpe å holde det rent og ryddig slik at billene ikke har noen gjemmesteder, men den er vanskelig å bli helt kvitt. Andre arter i slekten "Dermestes" kan også gjøre skade.
Pelsbillen ("Attagenus pellio") gjør særlig skade på pelsverk men kan også angripe lagrede matvarer. Den er langt mindre vanlig enn fleskeklanneren. Den brune pelsbillen ("Attagenus smirnovi") kom til Norge tidlig på 1980-tallet og etablerte seg i Oslo-området. Den er også kjent under tilnavnet "Majorstu-billen", da den lenge kun fantes på Majorstuen og tilstøtende områder.
Teppebillen ("Anthrenus scrophulariae") finnes utendørs der larvene utvikler seg under bark og i gamle fuglereir, men den kan også gjøre skade på tepper og ullstoffer innendørs, og i insektsamlinger.
Skadedyr i museer.
Mange av klannerne er tilpasset til å spise døde insekter og de kan gjøre alvorlig skade på samlinger av biologisk materiale, særlig insektsamlinger, men også utstoppede dyr, skinn og gjenstander laget av skinn eller ull. De mest problematiske artene er museumsbillen ("Anthrenus museorum") og vepsebolklanneren ("Reesa vespulae"). Disse billene kan ødelegge verdifullt vitenskapelig materiale fullstendig på kort tid. Man merker gjerne angrepene først på at det drysser ut boremel (frass), og på de karakteristiske, avkastede larvehudene. Angrepet materiale må fryses (helst ved – 50 ° C) for å drepe larvene. Ved naturhistoriske samlinger har en gjerne i dag rutiner på å sjekke samlingene regelmessig for angrep og fryse alt materiale man mistenker kan være angrepet. Visse kjemiske stoffer, særlig naftalen (møllkuler) og diklorbenzen, kan holde billene borte. Disse er imidlertid helseskadelige og bør ikke brukes i rom der det jevnlig oppholder seg mennesker. På den andre siden bruker noen naturhistoriske samlinger larver av arten tørrfiskbille ("Dermestes maculatus") til å rense knokler for kjøtt- og skinnrester.


Elegant Gothic Aristocrat.
Elegant Gothic Aristocrat (EGA) (noen ganger referert til som Gothic Lolita Aristocrat (GLA)) er en del av den japanske artisten Manas klesmerke,Moi-même-Moitié.
Klesstilen er i stor grad androgyn, og har ofte identiske klær for både menn og kvinner. Klærne er vanligvis i svart, hvit og mørke farger, og er elegante med et enkelt snitt.


Marie Monsen.
Marie Monsen (født 1878 i Sandviken ved Bergen, død 1962) var en luthersk Kinamisjonær som arbeidet i Nord- og Sentral-Kina, på Kinamisjonsforbundets misjonsfelter, fra 1901 til 1932. På misjonsforbundets hovedfelt nordvest i provinsen Hubei i området rundt Laohekou, ble hun etterhvert kjent som "Huskirkenes mor". Der arbeidet hun nært blant annet med Asbjørn Aavik, en annen av forbundets fremtredende misjonærer. Hun er kanskje den norske kvinnelige misjonæren som er aller best kjent i inn- og utland. Hun brant for kvinnefrigjøring, og ville ha de kinesiske kvinnene ut av hjemmet.
Hun ble utdannet lærer i Bergen, og opplevde å bli kalt til å være misjonær i Kina. Hun ankom Kina 1. september 1901, og det innledet 30 år som pionermisjonær i landet. Under sin tredje periode i Kina ble hun fra 1927 til 1932 en viktig lederskikkelse i en stor kristen vekkelse. Det gjorde henne til en internasjonalt kjent karismatisk lederskikkelse.
Hun var svært populær hos misjonsfolket samtidig som hun hadde synspunkter som ble møtt med skepsis. Ikke alle likte Marie Monsens likestillingsarbeid og den sterke posisjonen hun fikk hos misjonsfolket. I Kinamisjonsforbundet var det vanlig at kvinnelige misjonærer fikk tale på misjonsmøtene, men dette ble likevel tungt å bære for enkelte tilknyttet forbundet. Motstanden toppet seg da hun i 1935 tok gjendåp, sannsynligvis i Den frie evangeliske forsamling i Bergen, etter å ha sluttet som misjonær. I spørsmålet om vanndåpen og åndsdåp var hun kommet frem til overbevisninger som avvek fra tradisjonell luthersk lære. Etter det fikk hun ikke mange oppdrag fra arbeidsgiveren Norsk Luthersk Misjonssamband.
Etter at hun forlot Kina, og etter noen år som omreisende vekkelsespredikant, dro Marie Monsen hjem for å stelle sin syke mor og far. Her virket hun som forbeder og forfatter fram til sin død i 1962, og hennes tid som misjonær var over. Marie Monsen bodde i sine eldre år i Nesttun, og skrev flere bøker om opplevelsene sine, blant annet om reisene, bønnesvarene og ukene som fange hos sjørøvere.
I 2001 ble det reist en bauta på Solheim kirkegård i Bergen til minne om Marie Monsen.


Huset Jagello.
Huset Jagello eller Jagiello eller Det jag(i)ellonske dynasti, grunnlagt av Vladislav II Jagello, storhertug av Litauen og konge av Polen, var en gren av dynastiet Gediminaičių. Dynastiet regjerte i Polen (1386–1572), Litauen (1377–1572), Tsjekkia (1471–1526) og Ungarn (1440-1444 og 1490-1526). Jagellonerne var et av Europas mektigste og mest innflytelsesrike dynastier. I sin storhetstid mot slutten av det 15. århundre styrte de et landareal på over 2 000 000 km², som strakte seg fra Østersjøen til Svartehavet og ned mot Adriaterhavet.
Gjennom hele sin regjeringstid rivaliserte dynastiet om innflytelse med huset Habsburg. Huset Vasa kan sees på som en kontinuasjon av Det jagellonske dynasti gjennom Sigismund III Vasa – sønn av Johan III Vasa og Katarina Jagellonerinnen.
Det jagellonske dynasti oppstod som følge av Vladislav II Jagellos giftermål med den polske tronarvingen Hedvig, som ble kronet til Polens konge etter Ludvig I av Ungarn. Giftemålet ble også begynnelsen på jagellonernes styre i Polen, og en lang serie med litauisk-polske unioner. Dynastiets regjeringstid førte med seg stor militær fremgang (Slaget ved Grünwald, Trettenårskrigen) og en oppblomstring av kultur og industri i landet.
Dynastiets mannlige linje døde ut i 1572 med Sigismund II August, den kvinnelige derimot i 1596 med Anna Jagellonerinnen.
Navnet på dynastiet kommer fra Vladislav II Jagello (polsk Władysław II "Jagiełło", litauisk "Jogaila"), dynastiets første konge. På polsk er dynastiet kjent som "Jagiellonowie" (eller "Dynastia Jagiellonów"), på litauisk som "Jogailaičiai", på hviterussisk som "Ягайлавічы" (Jahajlavitsjy), på ungarsk som "Jagellók", på tsjekkisk som "Jagellonci", og på latin som "Jagello".


Termal sirkulasjon.
En termal sirkulasjon er en luftbevegelse som kommer av at varm luft stiger i den ene enden av sirkulasjonen, og kald luft synker i den andre enden, og på den måten skaper en kontinuerlig sirkulasjonsbevegelse. Termale sirkulasjoner oppstår også i væsker.
Termale sirkulasjoner er ikke avhengig av størrelse, og de kan oppstå på skalaer så små som et lite rom eller på global skala. Hadleyceller er et eksempel på en termal sirkulasjon på global skala.


Kepi.
Kepi er en lav eller mellomhøy, sylinderformet, stiv eller halvstiv militær skyggelue. Lua er ofte merket med den militære gradens distinksjoner.
Historikk.
Kepien er en mindre, lavere variant av den eldre sjakoen. Forskjellige typer kepier har blitt brukt blant annet under den første slesvigske krigen og den andre slesvigske krigen av den danske hæren, den amerikanske borgerkrigen, av tyske, nasjonalsosialistiske stormtroppavdelinger, fransk politi og Fremmedlegionen ("képi blanc"). I Norge har kepi vært brukt både som politilue og som militært hodeplagg.
Navn.
Ordet kepi kommer fra fransk "képi" som stammer fra sveitser-tysk "Käppi", det vil si «liten lue». Betegnelsen "Käppi" brukes på tysk og svensk. På engelsk kalles uniformslua "kepi", "bummer´s cap" eller "forage cap".


Shinya Terachi.
Shinya Terachi, bedre kjent som Shinya, (født 24. februar, 1978 i Hirakata) er trommeslager i den japanske gruppa Dir en grey.


Hadleycelle.
Hadleycellen fører varme og fukt fra tropene i retning mot polene.
Hadleycellen er et sirkulasjonsmønster som dominerer den tropiske troposfæren med stigende bevegelser nær ekvator, og en luftstrøm mot polene 10-15 km over bakken. I subtropiske strøk synker luften ned mot bakken igjen før den strømmer tilbake til ekvator nær bakken. Denne sirkulasjonen skaper passatvinden, det tropiske regnbeltet, subtropiske ørkener og jetstrømmer.
Drivkraften bak den atmosfæriske sirkulasjonen er soloppvarming, som i gjennomsnitt er størst nær ekvator og minst ved polene. Den atmosfæriske sikulasjonen transporterer energi mot polene for å redusere temperaturforskjellene mellom ekvator og polområdene. Prosessene som fører energien mot polene er litt forskjellig i tropene og utenfor tropene.
Hadleycellen oppstår mellom 30ºN og 30ºS, en på hver side av ekvator. Energitransporten er en relativt enkel omveltning i atmosfæren, som beskrevet ovenfor. På høyere bredder er det mer kompliserte prosesser som fører energien videre mot polene i form av sykloner og antisykloner. Disse fører relativt varme luftmasser mot polene, og relativt kalde luftmasser mot ekvator.
Mekanismen til en hadleycelle.
Soloppvarmingen er sterkast nær ekvator, så luften nær bakken blir varmere enn den omkringliggende luften, og har dermed mindre tetthet. Luften nær ekvator vil derfor begynne å stige, og stiger helt til den når tropopausen i toppen av troposfæren. Dette området kalles den intertropiske konvergenssonen, og er kjenneteignet av kraftige tordenbyger. Over tropopausen er luften så stabil at den stigende luften blir presset ut horisontalt, og strømmer mot polene. Mens luften strømmer mot polene i høyden blir den bøyd av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige, på grunn av jordrotasjonen og corioliskraften. Dette skaper en subtropisk jetstrøm fra vest mot øst i høyden.
Luften i høyden er mye kaldere enn nede ved bakken, og etter hvert som luften strømmer mot polene blir den avkjølt, og til slutt er luften så kald at den begynner å synke igjen. Dette skjer på breddegrader rundt 30º. Denne synkende luften, kalt subsidens, skaper svært tørre forhold i atmosfæren og danner det subtropiske høytrykket. Landområdene på disse breddegradene er blant de tørreste i verden, og store deler av verdens ørkener finnes her.
Når luften har nådd ned til bakken strømmer den tilbake mot ekvator for å fylle igjen lavtrykket som har dannet seg ved overflaten der på grunn av den stigende luften. Denne luftstrømmen blir også avbøyd av corioliskraften, og skaper en østlig vind på hver side av ekvator. Denne vinden har fått navnet passatvind.
Historikk.
Tidlig på 1700-tallet prøvde den engelske advokaten og amatørmeteorologen George Hadley å finne ut hva som gjorde at passatvinden blåser mot vest i stedet for rett sørover. Edmond Halley, astronomen som har fått kometen oppkalt etter seg, hadde noen år tidligere laget en teori om at det var soloppvarmingen som skapte stigende bevegelser over ekvator, men han kunne ikke forklare hvorfor passatvinden var østlig. Det var Hadley som først forstod at det var den roterende jorden som førte til denne effekten. Arbeidet Gaspard-Gustave Coriolis gjorde hundre år senere førte til at en kunne vise dette matematisk, men det var oppdagelsen til Hadley som førte til at denne tropiske sirkulasjonen har fått navnet hans.
Vertikal fart i høyden 500 hPa, gjennomsnitt for juli. Stigende bevegelse (negative verdier) har en nær solekvator, synkende bevegelser (positive verdier) er mer diffuse.
Området med subsidens i hadleycellen kalles på engelsk «horse latitudes» (hestebreddegradene). Dette kommer av at seilere i gammel tid, som var avhengig av vind for å komme fram, ofte kunne bli liggende i ro i lang tid i dette rolige høytrykksområdet. Dette var vanligvis dårlige nyheter for hester som var ombord, siden de ble kastet overbord for å spare på drikkevannet.


Freden i Tilsit.
Møte mellom de to keiserne på en paviljong på en flåte midt i elven Nemunas, maleri «Traktaten i Tilsit 1807» av Adolphe Roehn (1799-1864)
Freden i Tilsit avsluttet den fjerde koalisjonskrigen under Napoleonskrigene, og betegner to avtaler som ble inngått i Tilsit i Østpreussen 7. og 9. juli 1807 mellom keiser Napoleon Bonaparte, tsar Alexander I av Russland og kong Fredrik Vilhelm III av Preussen etter Frankrikes seier mot russiske styrker i slaget ved Friedland.
7. juli møttes Napoleon og Alexander i en pongtongbåt i midten av Memel, som var demarkasjonslinje mellom den franske og den russiske innflytelsessone. Den russisk-franske fredsslutningen delte Østeuropa i en fransk og en russisk interessesfære. Den prøyssisk-franske avtalen gjenopprettet Preussens status som en europeisk middelmakt.
Den fransk-russiske overenskomst.
Tsaren aksepterte Rhinforbundet og det nye hertugdømmet Warszawa som franske vasaller og sluttet seg til kontinentalsperren, Frankrikes økonomiske blokade av England. Napoleon oppmuntret Alexander til en konfronterende politikk overfor England, som etter det engelske angrepet på København førte til den engelsk-russiske krig (1807–1812). Russland fikk frie hender for en aggressiv ekspansjonspolitikk mot Sverige og Det osmanske rike. Tsaren klarte i den russisk-svenske krig (1808–1809) å tvinge Sverige til å avstå Finland og slutte seg til kontinentalsperren mot England.
Russland trakk seg ut av Valakia og Moldavia, men erobret i Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) store deler av Kaukasus (Georgia) fra Det osmanske rike, og sikret seg i 1812 Bessarabia. De joniske øyene og Cattaro, som var besatt av de russiske admiralene Usjakov og Senjavin, kom til Frankrike. Som motytelse garanterte Napoleon suvereniteten til hertugdømmet Oldenburg og enkelte andre småfyrstendømmer, som ble regjert av tsarens tyske slektninger.
Den fransk-prøyssiske overenskomst.
a> bønnfalt Napoleon om å mildne betingelsene, men Napoleon var ubøyelig
Var den fransk-russiske overenskomst av 7. juli en avtale mellom likemenn, hadde traktaten med Preussen to dager senere karakter av diktatfred. Riktignok forhindret tsarens intervensjon den endelige likvidasjon av Preussen, som Napoleon hadde strebet etter, men Preussens territorium ble gjennom freden i Tilsit redusert til halvparten.
Danzig ble en fri by, og den prøyssiske kretsen Cottbus falt til Sachsen. De vestelbiske landeriene gikk alle tapt og falt til det nye kongeriket Westfalen. Preussen mistet også størstedelen av de østlige territoriene vunnet på 1790-tallet. Av disse territoriene ble hertugdømmet Warszawa opprettet, som ble regjert av kongen av Sachsen i personalunion. De viktigste festningene, deriblant Magdeburg, fikk franske garnisoner. Hæren på 200 000 mann ble redusert til 42 000. Den prøyssiske reststaten med 4,94 millioner innbyggere måtte også betale 120 millioner franc eller mer enn 32 millioner prøyssiske riksdaler til Frankrike, og måtte dessuten slutte seg til Napoleons antiengelske kontinentalsperre.
Dronning Louise bønnfalt Napoleon forgjeves om å mildne betingelsene.
Fra 1810 underminerte Russland avtalen med Napoleon, ved å la nøytrale handelsskip seile til britiske havner. I 1812 inngikk Russland fred med England. Dette førte til Napoleons Russlandsfelttog samme år.


Poul Anderson.
Poul William Anderson (født 25. november 1926 i Bristol i Pennsylvania, USA, død 31. juli 2001) var en amerikansk sciencefictionforfatter fra SciFi- gullalderen.
Anderson studerte fysikk ved University of Minnesota, hvor han ble uteksaminert i 1948. Han giftet seg med nå avdøde Karen Kruse i 1953. Deres datter Astrid er gift med SciFi forfatteren Greg Bear.
En del av hans tidlige arbeider ble utgitt under pseudonymene "A.A.Craig", "Michael Karageorge" og "Winston P. Sanders". Han har også skrevet bøker i fantasysjangren som f. eks. "King of Ys" serien.
Fem av hans bøker er utgitt på norsk av Romanforlaget og Fredhøis forlag (se bibliografi). I tillegg er to langnoveller utgitt i bokform (Epilogue (1962) som "Epilog", STOWA forlag, 1978 og The Man Who Came Early (1956) i "Tiden og stjernene", Bok- og Magasinforlaget, 1981.)
Fra 1972 til 1973 var han den sjette presidenten i Science Fiction and Fantasy Writers of America. Medlem av "Swordsmen and Sorcerers' Guild of America (SAGA)" en løst sammenknyttet gruppe forfattere med «heroisk fantasy» på produksjonsplanen. I tillegg var han med på å stifte "Society for Creative Anachronism"
Emner som tas opp.
Andersom var kanskje best kjent for sine helteskikkelser som enten lykkes stort eller lager brakfiasko. Han skrev også roligere ting, men da helst i mindre formater.
Det meste av hans SciFi har solid basis i naturvitenskap, men som alle andre har han innført hurtigere enn lyset-hastigheter. En spesialitet var å skape troverdige andre planeter. Han skrev ofte om strandede helter som måtte kjempe mot ukjente faktorer for å overleve.
Verdensrom og frihet.
Han hadde mange kommentarer til samfunn og politikk. Selv om han kunne endre syn, sto han fast på at det er en direkte sammenheng mellom menneskelig frihet og det å utvide vår verden. Derfor sto han sterkt på at romforskning ikke er bortkastede penger eller unødig luksus igangsatt av politikere med markeringsbehov.
Sammenhengen mellom romfart og frihet gjøres tydelig i mange av bøkene, og koples til pionertiden i amerikansk historie. Han lar sine helter og planeter være lykkelig fri for brutal krig og utnyttelse av aboriginene. Andersons pionerer skaper liv på golde asteroider ("The Tales of the Flying Mountains") eller «settler» dem på planeter fulle av ikke-intelligent liv som «New Europe» i "Star Fox". De tar også bedre vare på miljøet enn aamerikanere i det nittende hundreåret
Hvordan verden vil se ut uten ekspansjonstrang, uttrykkes i en novelle: "Welcome" som skildrer en overbefolket jord, der makthaverne behandler alle som slaver og har «stekt kulibrystbarn» på menyen. – en praktisk måte å dempe befolkningsveksten på.
Motsatt, i en orwellsk verden lar han Sovjet vinne den tredje verdenskrig. Dissidentene slår seg sammen og etablerer seg i et annet stjernesystem, med tanke på at etterkommerne skal komme tilbake og gjenerobre jorden og friheten.
Verdensregjering.
Selv om han var engstelig for konsekvensene av å få en Sovjet-dominert verden, var han også skeptisk til USA i samme rolle. Flere av bøkene tar opp temaet. I likhet med Heinlein antok han at det nødvendigvis ville resultere i et ødelagt demokrati og til sist et tyranni rettet mot egne borgere. Pussig nok lar han Brasil være arnested for opprør i begge tilfeller.
Tidlig i den kalde krigen satte han sitt håp til at De Forente Nasjoner skulle utvikle seg til en virkelig og fungerende verdensregjering. Dette vises i "Un-man", hvor de gode jobber for generalsekretære mot de onde nasjonalistiske kreftene (ikke minst amerikanske) som ikke skyr noe for å holde på nasjonal suverenitet. Boktittelen har dobbelbetydning: Arbeidsgiveren er UN (FN på norsk) og heltene er trent til å kunne yte "u"- menneskelig både med sansing og kroppslige prestasjoner.
Han kom etterhvert på andre tanker, som når han i "Tau Zero" lar fremtidige nasjoner beslutte at Sverige skulle styre en verdensomspennende nedrustning, bare for å bli vasaller i et svensk imperium.
Libertarianisme.
I stedet for en verdensregjering finner han en løsning i "Shield" mot et stormaktsdominert diktatur. Helten har lært av marsboere å lage en sfære av ren kraft. Dette beskytter ham mot forsøk fra forskjellige grupper på å overta. Han finner til sist løsningen, ved å spre tegningene på datanettet til de som kunne tenkes å forstå nok til å bygge sitt eget skjold mot enhver makt.
Hans forretningsmagnatskikkelse "Nicholas van Rijn" er mest lik eventyrer- handelsmannen fra Nederlandenes gullalder i det syttende hundreåret, opptatt av å konkurrere, men møtes like gjerne på fjerne kloder som i styrerommene i Singapore.
Fra 1970- årene ser en at han bygger på en syklisk teori når det gjelder imperier. Dette gjelder også «Terra-imperiet» som "Dominic Flandry" ferdes i.
Konfliktkommentarer.
Selv om han var for Vietnamkrigen, var han også klar på at noen av de store konfliktene bare kunne munne ut i tragedier, samme hvem som kunne sies å ha rett. Han lar sine «talspersoner» komme med ytringer som at undertrykkelse og maktbruk over tid fører til at begge parter utvikler paranoide trekk som gjør at de ikke lengre er i stand til å tenke på hverandre uten at konflikten farger det. Eller som romskipskaptein "Ben Yehuda" sier det til noen menneskelige overlevende på en planet der de har kommet godt overens med urinnvånerne: «Kan dere snakke for deres barnebarns barn når de er blitt mere tallrike, og trenger mere land? Mine forfedre hadde ikke til hensikt å fordrive palestinerne - det bare skjedde likevel.» Hans bilde: Ingen skurker, gode hensikter og bitter strid.
"Shield of Time" gir også beskrivelse av en tragisk konflikt. Ridderen gjør sitt beste for land og folk etter sitt lys, men hans handlinger kunne lett resultere i en helt annen og verre fremtid i det tyvende hundreåret. Så vår helt setter pris på ridderen (heltinnen firelsker seg), men må drepe ham likevel. "The Pirate" gir en annen helt den vanskelige oppgaven å nekte utarmede mennesker å emigrere til en planet der de vil ødelegge restene av en alien-kultur som er på slutten av sin eksistens. Lignende ting, men sterkere i "Sister Planet" der helten må myrde sin beste venn for å sperre for at Venus skal bli «terraformet» for å gi plass til jordboere.
Tidspatruljen gir mange konflikter, der det å bevare en tidslinje nødvendiggjør ødeleggelse av alternative linjer som ikke nødvendigvis er verre eller bedre -bare anderledes.
Rettferdighet overfor motstandere.
Enten han skrev SciFi eller fantasy, la Anderson stor vekt på å gjøre begge sider i konflikter forståelige. Selv når sympatien klart var på en side, var der ingen skurkaktighet, snarere ærverdighet på andre (feile) premisser. Leserne blir delaktige i deres tanker og følelser. I nederlag får de ofte en tragisk verdighet, som i "The Winter of the World" og "The People of the Wind".
Med nordiske røtter, skrev han ofte om «kloke» handlinger som overflatisk sett er uhederlige,destruktive eller direkte onde. Nicholas van Rijn, in "The Man who Counts", er «The Man» fordi han er villig til å gjøre det nødvendige for at han og kompanjongene skal overleve. «Helten» i "High Treason"(Høyforrederi) nekter å lystre ordre og forråder sine underordnede for å hindre en krigsforbrytelse, som ville ført til store hevnaksjoner. "Dominic Flandry" i "A Knight of Ghosts and Shadows" lobotomiserer sin egen sønn før han bombarderer hjemmeplaneten til Chereionitt- rasen for å utføre sin plikt i forhold til Terra-imperiet, som han vet er på nedtur. Mye av romanene beskriver hva slike handlinger fører til med de som utfører dem. Skyld blir ofte noe en må bære med seg videre i livet.
I "Star Fox" blir der en motstrebende respekt mellom "Cynbe ru Taren" og helten "Gunnar Heim". Der blir en duell på liv og død, hvor Cynbe takker sin «bror» for sjansen til å bli menneskeliggjort på denne måten også.
Undervurdering av primitive - ofte en dyr tabbe.
Hans skandinaviske røtter viste igjen i en del «historiske» romaner, ofte med magiske krefter og norrøne guder og jotner i rollelisten. "Hrolf Kraki's Saga" og "The War of the Gods" er eksempler som gir leseren inntrykk av at om det ikke var bedre før, var det i alle fall mere spennende – og kanskje på en måte riktigere. Samtidig er han mangetydig når det gjelder atavisme (tilbakefall til fortiden) og behandler slike tendenser både satirisk i "Pact", kritisk i "The Queen of Air and Darkness" og "The Night Face" og tragisk i "Goat Song".
De som kommer fra høyteknologiske kulturer lurer ofte seg selv, eller blir lurt av de «primitive», og risikerer å betale dyrt for det. I "The High Crusade" erfarer «aliens» som lander i middelalder-England at sverd og piler kan være like dødelige som laserstråler. Mongolen som møter to tidsreisende «magikere» i "The Only Game in Town", gjennomskuer og fanger dem ved bruk av en magisk ting de selv har gitt ham. En «tidspolitimann» fra framtiden blir overlistet av en middelalderridder og unnslipper med et nødrop i "The Shield of Time".


Tropopause.
Tropopausen er en grense i atmosfæren mellom troposfæren og stratosfæren.
Troposfæren er den laveste av lagene i atmosfæren og er det laget der det meste av været oppstår. Laget strekker seg fra overflaten til en høyde på omtrent 17 km over ekvator og 7 km over polene. Stratosfæren strekker seg fra der troposfæren slutter til en høyde på omtrent 50 km over jordoverflaten. Tropopausen er altså høyere over ekvator enn over Nordpolen og Sydpolen, og derfor er også tropopausen på sitt kaldeste over ekvator.
En alternativ, dynamisk definisjon på tropopausen har en ved å bruke potensiell virvling i stedet for den vertikale temperaturgradienten. Det finnes ingen universelle grenseverdier, men den mest vanlige er at tropopausen ligger i nivået der den potensielle virvlingen er 2 PVU eller 1,5 PVU høyere enn ved overflaten. PVU står for potential vorticity unit (potensiell virvlingsenhet). Denne grenseverdien har positive eller negative verdier (f.eks. 2 og -2 PVU) alt etter om overflaten er på den nordlige eller sørlige halvkule. Ved å definere tropopausen på denne måten, med en positiv og negativ grenseverdi, må de to flatene møtes nær ekvator ved å bruke en annen type flate som f.eks. flaten for konstant potensiell temperatur.
Det er også mulig å definere tropopausen ut fra kjemiske sammensetninger. Den lavere stratosfæren har for eksempel mye høyere konsentrasjon av ozon en den øvre troposfæren, men mye lavere konsentrasjon av vanndamp.
Tropopausen er ikke en "hard" grense. Kraftige tordenskyer, særlig i tropiske strøk, kan trenge inn i den lavere stratosfæren, og skape lavfrekvente vertikale svingninger. Slike svingninger starter lavfrekvente atmosfæreiske bølgetog som kan påvirke både atmosfæren og havstrømmer i området.


Louise av Mecklenburg-Strelitz.
Louise Augusta Wilhelmine Amalie, hertuginne til Mecklenburg-Strelitz (født 10. mars 1776 i Hannover, død 19. juli 1810 på Schloss Hohenzieritz) var som Louise av Preussen dronning av Preussen gjennom sitt ekteskap med kong Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Hun var datter av hertug Karl II av Mecklenburg-Strelitz (1741–1816) og prinsesse Friederike Caroline Luise av Hessen-Darmstadt (1752–1782), og ble født i Hannover, hvor faren, en yngre sønn fra en sidelinje av fyrstehuset i Mecklenburg, var "General en chef" og senere feltmarskalk og guvernør. Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, gift med kong Georg III av Storbritannia, var hennes tante.
I 1793 møtte hun kronprins Fredrik Vilhelm av Preussen i Frankfurt. Han ble så fascinert av hennes skjønnhet og noble karakter at han ba henne bli hans kone. De ble gift 24. desember samme år. Som dronning av Preussen nøt hun stor respekt og var høyt elsket av folket, og få begivenheter i prøyssisk historie er mer beundret enn med hvilken verdighet og mot hun bar lidelsene som ble voldt henne og hennes familie under Napoleonskrigene.
Etter slaget ved Jena reiste hun med mannen til Königsberg, og etter at slagene ved Eylau og Friedland hadde overlatt Preussen til Napoleons nåde bønnfalt hun personlig Napoleon i Tilsit om å vise nåde, men forgjeves. Tidlig i 1808 ledsaget hun kongen fra Memel til Königsberg, og i slutten av året besøkte hun St. Petersburg, før hun kom tilbake til Berlin 23. desember 1809.
Under krigen forsøkte Napoleon å ødelegge dronningens rykte, men dette førte bare til at hun ble enda mer populær og elsket. 19. juli 1810 døde hun i sin manns armer mens hun besøkte sin far i Strelitz. Hun ble begravet i slottshaven i Charlottenburg, hvor et mausoleum med en vakker statue av Rauch ble bygget over hennes grav. I 1840 ble hennes mann begravet ved siden av henne.
Hun var bl.a. tippoldemor til kong Haakon VII av Norge.


PHP-Lisens.
PHP-Lisensen er lisensen som programmeringsspråket PHP distribueres under. PHP-lisensen er ifølge Free Software Foundation en fri programvare-lisens.
Betingelser.
Versjon 3 av PHP benyttet seg av en dobbel lisens – PHP 3s kildekode er tilgjengelig under enten PHP-lisensen eller GPL lisensen. Med PHP 4 ble denne dobbellisensieringen avskaffet. Bakgrunnen for dette var begrensningene GPLs Copyleft satte på gjenbruk.


Alopen.
Alopen (kinesisk: 阿罗本, pinyin: "Āluóběn") eller "Alopen Abraham", "Olopen", "Olopan" eller "Olopuen" (levde på 600-tallet, født i Syria, den gang persisk, død i Kina) var en syrisk biskop og sannsynligvis den første kristne misjonær i Kina. Han virket i Tang-dynastiets Kina og brakte den assyriske kristendom til Øst-Asia. Navnet er kanskje en kinesisk form av det syriske ordet for «munk» ("rabban").
Ifølge Xi'anstelen, som er den eneste kilde som forteller om misjonæren i Kina, kom Alopen til Kinas hovedstad Chang'an, nå Xi'an, i det niende år av keiser Taizong (635 e.Kr.). Stelen angir Alopens herkomst nokså upresist som «Daqin», som var den vanlige betegnelsen på Romerriket, men kunne også betegne et videre område. Herkomstbestemmelsen er derfor forenlig med at Alopen var perser. Han er sannsynligvis identisk med en biskop Abraham som man kjenner fra helt andre kilder; han ble utsendt mot Kina av Ichoyahb II, den assyriske katolikos-patriarken av Selevkia-Ktesifon.
Alopen medbrakte kristne hellige bøker – muligens deriblant Bibelen – og fromme billeder. Han ble velvillig tatt imot, faktisk var hans komme sett frem til i forkant, for keiseren hadde sendt sin statsminister for å eskortere ham fra rikets vestlige utposter og til hovedstaden.
Nesten umiddelbart ble han bedt om å oversette de nestorianske sutraer til kinesisk, og fikk kinesiske lærde til å hjelpe seg. Det er grunn til å anta at de medbragte skrifter ikke var skrevet på syrisk, men på persisk eller sogdisk. I 638 var den første oversettelsen klar: "Sutraen om Jesus Messias", med elementer fra relevante deler av Bibelen. Den gjorde det klart at det var intet i det kristne budskap som kunne true de kinesiske tradisjoner. Keiser Taizong var fornøyd, og gav tillatelse til at den nye lære kunne forkynnes i hele riket. Det er sannsynlig at det allerede var endel utenlandske assyriske handelsmenn i Chang'an, som i tillegg til å være Tang-dynastiets hovedstad var en storby med to millioner innbyggere, og et handelssenter som den første og største byen i den kinesiske østenden av den såkalte silkeveien. Det kan også virke sannsynlig at det var små assyriske grupper i andre større byer, som f.eks. i Kaifeng.
Ved et edikt erklærte keiseren samme år at den kristne lære skulle være en av rikets tolererte religioner, og Alopen fikk forkynnelsestillatelse.
Dette utløste stor assyrisk misjonsaktivitet, og det ble opprettet klostre i landets viktigste byer. Den neste keiser, Gaozong (650-683), gav Alopen tittelen "Den store åndelige herre og beskytter av riket". Innskriften på Xi'anstelen, som ble satt opp over hundre år etter i Chang'an (781), hevder at «troen er utbredt i alle ti provinser... og det er klostre i hundre byer». Kildene viser at assyrerne la vekt på å formulere det kristne budskap i konfucianismens filosofiske språkstil. Ved sine overlegne kunnskaper i medisin og kirurgi ble assyrerne satt høyt i samfunnet, men ettersom deres lederskap var gjennomgående ikke-kinesisk og mange av deres medlemmer utenlandske handelsfolk, ble de kategorisert sammen med buddhismen og zoroastrianismen som en «utenlandsk religion». Senere (ca. 683–744) fulgte det en tid da de kristne ble diskriminert eller undertrykt.
Selv om det er overveiende sannsynlig at Alopen var den første kristne misjonær i Kina, må det nevnes at den assyriske biskop Ebedjesus refererer at erkebiskop Ahha av Selevkia skal ha opprettet et metropolitansete i Kina allerede i 411.


Johan Wanloo.
Johan Wanloo (født 16. juli 1972 i Göteborg) er en serieskaper fra Sverige. Han tegner mest vitsetegninger, og seriene hans har blant annet vært å lese i det norske Erniebladet og i M.
Superheltserien "Rock Manlyfist" publiseres ukentlig på egen nettside.


Kontinentalblokaden.
Kontinentalblokaden eller kontinentalsperren (fransk "blocus continental") var en økonomisk blokade av Storbritannia som Napoleon Bonaparte igangsatte. Blokaden ble kunngjort den 21. november 1806 i det franskokkuperte Berlin.
Målet med blokaden var å stenge hele det europeiske kontinentet for handel med Storbritannia, både gjennom å forhindre britene i å selge varer i Europa og ved å forhindre britene i å få forsyninger fra kontinentet. Slik ville Napoleon tvinge britene i kne, og kontinentalblokaden ble hans fremste utenrikspolitiske mål i perioden frem til 1812.
En rekke land ble tvunget av Napoleon til å slutte seg til kontinentalblokaden. Da Sverige nektet å slutte seg til kontinentalblokaden ble landet angrepet av Frankrikes forbundsfelle Russland i 1808 og den såkalte finskekrigen endte med at Sverige mistet Finland til Russland.


Prostitusjon i antikkens Hellas.
Prostitusjon var en del av dagliglivet i antikkens Hellas. I de større byene, og spesielt i de mange havnebyene, sysselsatte det en stor del av befolkningen og var en av hovednæringene, økonomisk sett. Bordellene eksisterte i all offentlighet, og ble ikke fordømt av bysamfunnet.
I Athen skal lovdanneren Solon ha dannet statlige bordeller med regulerte priser. Prostitusjon inkluderte begge kjønn; kvinner i alle aldre og unge menn var prostituerte, for et overveiende mannlig klientell.
Kvinnelig prostitusjon.
I det fjerde århundre f.Kr. proklamerte Pseudo-Demosthenes foran en folkemengde: «Vi har kurtisaner for nytelse, konkubiner for å bistå våre daglige behov, og våre koner til å gi oss rettmessige barn og til å være trofaste voktere av våre hjem» ("Against Naeara", 122). Det er høyst sannsynlig at denne holdningen gjaldt over store deler av den greske verden, og at grekerne ikke hadde noen moralske motforestillingern mot å gå til prostituerte.
Utenomekteskapelige forhold med en fri kvinne ble imidlertid hardt slått ned på. I utroskapsaker hadde hanreien rett til å drepe synderen hvis de ble tatt i handlingens stund; det samme gjaldt i voldtektsaker. Gjennomsnittsalderen for giftermål var 30 for menn, så unge menn hadde ingen annen mulighet enn å gå til slaver og prostituerte om de ønsket et heteroseksuelt forhold.
"Pornai".
De kvinnelige prostituerte var klassifisert i flere kategorier. "Pornai" befant seg nederst på skalaen. De var, som man ser av ordets etymologi ("pornai" kommer av "pernemi" «å selge»), "pornoboskós", eller hallikens eiendom, som fikk en viss del av deres inntekt. Deres eier kunne være en byborger, for denne aktiviteten ble sett på som en like ærlig fortjeneste som alt annet. Eieren kunne like godt være en kvinnelig eller mannlig metoik.
I den klassiske perioden var jentene slaver av barbarisk opprinnelse; fra den hellenistiske perioden finner man også unge jenter blant de prostituerte "pornaiene", som var blitt forlatt av sin borgerlige far. De ble sett på som slaver til det motsatte var bevist. De jobbet i bordeller som var særlig kjent for en slik form for aktivtitet, som for eksempel i Pirius (Athens havneby). Klientellet var stort sett fattige borgere og sjømenn.
Jentene i de statlige bordellene i Athen hørte til denne kategorien. Det var etter tradisjonen Solon som innførte disse bordellene, for de skulle bistå med seksuell nytelse til alle, uansett inntekt. Det er sannsynlig at athenerne så på prostitusjon som en del av deres demokrati.
Uavhengige prostituerte.
Uavhengige prostituerte, som jobbet på gaten, var hakket høyere på skalaen. Ved siden av å kunne vise sin sjarm til potensielle kunder, hadde de sandaler med markerte såler som etterlot trykket ΑΚΟΛΟΥΘΙ («følg meg») på bakken. De brukte også sminke.
Disse prostituerte hadde varierende opphav: metoikkvinner som ikke kunne finne annet arbeide, fattige enker, og eldre "pornai" som hadde klart å kjøpe seg til frihet. I Athen måtte de være registrert i manntallet og betale skatt. Noen av de prostituerte klarte å opparbeide seg en god formue hvis de fikk rikelig med kunder.
Tariffen de brukte er vanskelig å evaluere, for den varierte stort. I det fjerde århundre f.Kr. indikererte Theopompos at prostituerte av annen rang krevde én stater, og i det første århundre f.Kr. nevner filosofen Filodemus av Gadara et abonnementssystem der man betalte fem drakmer for et dusin besøk. I det andre århundre nevner Lukian av Samosata ("Dialogue of the Hetaera") at fem drakmer per visitt er en gjennomsnittspris. I samme tekst står det at en ung jomfru kan kreve en mina, som er 100 drakmer, og til og med to minar hvis kunden er mindre attraktiv. En ung og mer vakker prostituert kunne kreve en større sum enn sine eldre kolleger. Det fantes trolig egne marked for eldre kvinnelige prostituerte. Prisen kunne også forandres om klienten ønsket eksklutivitet.
Musikere og dansere som jobbet ved mannlige banketter kan også plasseres i denne kategorien, ettersom seksuelle tjenester var en del av kontrakten.
Hetære.
Hetærene befant seg på toppen av hierarkiet. I motsetning til de andre prostituerte, tilbød de ikke seksuelle tjenester, og de utførte ikke akkordarbeid. "Hetairia" betyr bokstavlig «ledsager», grammatisk den feminine formen av "hetairos", som er det samme som det latinske "comes", som betyr adelsmann. Hetærene var høyt utdannet, noe som gjorde det mulig for dem å delta i samtaler med kultiverte menn. De var uavhengige og kunne håndtere sine egne anliggender.
Aspasia, Perikles' elskerinne, var den mest eminente kvinnen i Hellas, i det femte århundre f.Kr. Hun var opprinnelig fra Miletus og ble redusert til metoik i Athen. Aspasia klarte etter hvert å tiltrekke seg oppmerksomheten fra Sofokles, Fidias, Sokrates og hans følgesvenner. Plutark uttalte i sin "Perikles liv" (XXIV, 2): «For en makt og utstråling denne kvinnen hadde, som kunne gjøre hva hun ville med de mest eminente mennene i staten, og fikk filosofene til å diskutere henne i lange diskusjoner».
Noen av hetærene var svært rike. Xenofon beskriver Theodota, en hetære, som svært mektig, omgitt av slaver, pent kledd og boende i et stort hus. Noen utmerket seg ved et ekstravagant forbruk; Rhodopis, fra Trakia, utmerket seg ved å bygge en pyramide. Herodot finner ikke denne historien troverdig, men beskriver en meget kostbar innskrift av henne ved Delfi. Inntekten til disse kurtisanerne varierte, men var langt mer enn det de vanlige prostituerte hadde. I noen kilder hevdes det at prisene varierte fra 20 til 60 minaer (1 mina = 100 drakmer) for et ubestemt antall dager.
Sparta.
Av alle de greske bystatene var det bare Sparta som ikke hadde noen prostituerte. Plutark forklarer i "Life of Lycurgus" (IX, 6) at årsaken til dette var at Sparta manglet edle metaller som penger. Spartanerne brukte nemlig jernmynter, som ikke ble akseptert andre steder. Halliker var dermed ikke interessert i å etablere seg der. Ingen spor etter vanlig prostitusjon er funnet i Sparta, verken fra oldtiden eller den klassiske perioden.
Sparta hadde imidlertid Hetære under den klassiske perioden. Atheneius forteller om en kurtisane som Alkibades tilbragte nettene hos under sitt eksil i Sparta (415–414 f.Kr.).
Sosiale forhold.
De sosiale forholdene til de prostituerte er vanskelig å fremstille, for kvinner var allerede undertrykt i det greske samfunnet. Man vet svært lite om deres liv, og om bordellene der de jobbet. Det er sannsynlig at bordellene i Hellas var lik dem i Roma, slik de er beskrevet av flere forfattere, og bevart i Pompeii, som mørke, trange og illeluktende sted. En av mange kallenavn for de prostituerte var "khamaitypes", som bokstavlig betyr «den som treffer bakken», og som indikerer at akten forekom direkte på bakken.


Ebedjesus.
Ebedjesus (syrisk: Abdisjo bar Berikha) (død november 1318) var en nestoriansk teolog og forfatter. Han ble i 1284 eller 1285 biskop av Shiggar og Bet Arabaje og senest i 1289 metropolitt av Nisibis. Han er kjent som den siste betydningsfulle forfatteren innen den nestorianske kirke.


Leif Vetlesen.
Leif Vetlesen (født 7. august 1921 i Kristiania, død 18. mai 2003 i Oslo) var en norsk sjømann, organisasjonsmann og forfatter.
Faren var ingeniør, moren lærer, etter examen artium ved Oslo katedralskole dro 17 år gamle Vetlesen i 1939 til sjøs. Under andre verdenskrig seilte Vetlesen på en rekke skip som underordnet mannskap (der han avanserte til matros). Han ble politisk og organisatorisk aktiv og ble mot slutten av krigen redaksjonssekretær i Norsk Sjømannsforbund i London. Ved fredsslutt fortsatte han ved forbundets kontor i Oslo og engasjerte seg spesielt i saken om Nortraships hemmelige fond, i opposisjon til forbundsledelsens linje.
Vetlesen mistet stillingen i forbundet, ble ekskludert og hadde i årene en rekke organisatoriske stillinger for NKP. I 1950 ble han ekskludert i kjølvannet av Furubotn-oppgjøret, men han ble tatt til nåde igjen noen år senere. Etter Sovjets invasjon av Ungarn i 1956 brøt han med NKP og meldte seg inn i DNA, fra 1966 var han informasjonssjef i NORAD. Sammen med Thore Horve fikk Vetlesen mot slutten av 1960-tallet reist saken om krigsseilerne og sørget for at de fikk en «ex gratia» utbetaling. I 1982-85 var han generalsekretær i Amnesty International i Norge.
Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997. Han var gift med Vesla Vetlesen.


Megafauna.
Megafauna blir generelt definert som dyr som veier mer enn 500–1000 kg, selv om noen også inkluderer dyr med en vekt ned mot 50 kg. Terminologien blir også benyttet til å beskrive spesielle grupper med eksepsjonelt store dyr, og da spesielt utdødde arter som levde i forhistorisk tid og døde ut omtrent ved slutten av siste istid. Eksempler på slike dyr er mammut og sabeltanntiger. Hyenoide hunder er et eksempel på overdimensjonerte forhistoriske hundedyr som regnes med i Nord-Amerikas megafauna. Mange inkluderer også skrekkulv, selv om denne neppe veide mer enn maksimalt 90-100 kg på sitt største.
Megafauna er generelt dyr med spesielt lang levetid, lav populasjonsvekst, lav dødsrate, og få naturlige fiender som kan drepe voksne individer. Dette gjør megafauna spesielt utsatt for menneskelig rovdrift. Mange arter har forsvunnet i løpet av den siste million år og mange legger skylden på menneskene, selv om dette gjerne bestrides av biologene.
Dagens skandinaviske megafauna kan sies å bestå av dyr som elg, bjørn, hjort og rein, og kanskje også vanlig gråulv. I tillegg kan vi regne med noen arter av hval og hvalross fra havområdene utenfor kysten av Norge.
Bruk av uttrykket.
Uttrykket "megafauna" kan brukes på flere måter. Eksempelvis kan man si «"europeisk megafauna"» og mene «"alle store dyr som lever i Europa i dag"». Likeledes kan man si «"amerikansk megafauna"» og mene «"alle store pattedyr som fantes i Amerika i tiden før siste istid"».
Uttrykket megafauna kan også brukes i sammenheng med andre uttrykk. Et eksempel er uttrykket «"karismatisk megafauna"», med hva man mener å uttrykke dyr med spesielt vidstrakt popularitet og interesse; eksempelvis kjempepanda, tiger, løve eller blåhval.


Sirnes.
Sirnes er et sted i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Det er i området der E39 krysser elva Sira, og der elva munner ut i Lundevatnet.
Sirnes var også et av stoppestedene langs Flekkefjordbanen. Før andre verdenskrig, da jernbanen gikk fra Stavanger til Flekkefjord, hadde Sirnes en stor og flott stasjonsbygning i aktiv bruk, og stedet hadde derfor større betydning da enn det har i dag.


Slaget ved Plataiai.
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i Perserkrigene sør i Hellas. Det fant sted i 479 f.Kr. mellom en allianse av de greske bystatene Sparta, Athen, Korint, Megara og andre mot perserne. Med dette slaget ble perserne kastet ut av Hellas.
Bakgrunn.
Etter slaget ved Salamis returnerte Xerxes I til Persia og overlot de erobrede greske territoriene til Mardonios. Gjennom Aleksander I av Makedonia ba Mardonios Athen om våpenstillstand. Han tilbød selvstyre og persisk hjelp til å gjenoppbygge byen deres. Athen avslo dette og ba Sparta om hjelp, selv om spartanerne var mer interessert i å beskytte Peloponnes. Mardonios gjenerobret så Athen, men athenerne avslo igjen hans fredstilbud.
Athen, Megara og Plataiai sendte utsendinger til Sparta og krevde assistanse. Spartanerne nølte og brukte feiringen av den religiøse festivalen hyakínthia som unnskyldning. Til slutt overbeviste Chileos av Tegea spartanerne om stundens alvor de stod ovenfor dersom Athen inngikk fred.
Sparta sendte 45 000 menn under kommandoen til Pausanias. Av disse var 5000 borgersoldater, 5000 perioiker og 35 000 heloter. Dette var den største spartanske styrken som noen gang deltok i slag. De spartanske styrkene inkluderte som vanlig relativt få faktiske spartanske soldater og bestod hovedsakelig av perioiker, heloter (tjenere av staten) og soldater stilt til rådighet av deres allierte. Da Mardonios hørte om den spartanske styrken, fullførte han ødeleggelsen av Athen, rev ned alt som stod igjen og dekket det med jord. Han trakk seg så tilbake til Theben i håp om å trekke til seg den greske hæren der.
Styrker.
Mardonios befestet Asopos-elven i Boeotia i håp om at grekerne ikke ville klare å forene seg mot ham. Men athenerne sendte 8000 menn og marsjerte med den spartanske styrken til passet over fjellet Kithaeron hvor de lyktes i å forsvare seg mot persiske raid. Mardonios sendte et kavaleri ledet av Masistios for å angripe grekerne, i håp om å trekke dem ned på sletten eller for å sjekke hvor hans kavaleri kunne angripe en falanks i det ulendte terrenget. Masistios møtte motstand fra megarerne og athenerne under kommandoen til Olympiodoros i sentrum av den greske formasjonen. Masistios ble drept og hans kavaleri trakk seg tilbake. Grekerne begynte å bevege seg bort fra passet mot sletten Plataiai hvor Mardonios hadde bygget en befestet leir og hvor de greske hoplittene lettere kunne kjempe. Athenerne utgjorde den venstre flanken av hæren med spartanerne på høyrflanken og tegeanerne i midten.
a> og dekorerte dem slik det passet dem.
Av de lette troppene var 35 000 av de tidligere nevnte helotene, 1800 var thespere og de andre skal ha vært fra andre byer, rundt en per hoplitt. Antallet heloter er omdiskutert fordi det antyder syv heloter for hver spartaner. Noen historikere har akseptert disse tallene og brukt dem som en folketelling i Hellas på denne tiden. Andre har hevdet at antallet ikke stemmer. Slaget nær Mykale er antatt å ha funnet sted samtidig på den asiatiske fronten, der det skal ha vært 25 000 menn som for det meste var athenere, men også noen spartanere. Det betyr at den greske koalisjonen hadde rundt 80 000 menn. Andre historikere har forkastet tanken om at der var lette styrker i det hele tatt, kun hoplitter. Med tanke på at Pausanias forsøkte å bringe politiske reformer til Sparta der helotene skulle få rettigheter, er det mer sannsynlig at han hadde sett dem i strid. Den greske formasjonen, ifølge Herodot, var ordnet i følgende orden fra høyre til venstre: Spartanere, tegeanere, korintere, pontideanere, troizenere, lepreater, mykenere og tirynthere, fleiasienere, hermioniere, eretriere og styriere, khalkidere, ambrakiere, lefkadiere og anaktoriere, palianere fra Kefallonia, aeginiere, megarere og athenere.
Mardonios, på den andre siden, hadde ifølge Herodot 300 000 persere, der 40 000 under Artabazos ikke deltok i slaget fordi deres leder var uenig med Mardoios' taktikk. Ktesias som skrev historien til Persia i det 4. århundre basert på persiske arkiver, hevdet at styrken var på 120 000 persere og 7000 greske soldater, men plasserte slaget før Salamis. Denne uoverenkomsten skyldes antagelig at hans verk ikke overlevde og det som er kjent er fragmenter i Myriobiblos som ble satt sammen av patriarken Photios I i det 9. århundre.
Antallet på 300 000 har blitt betvilt av flere moderne historikere som har kommet med antall så lave som 50 000 med utgangspunkt i antallet hos Ktesias. JAR Munro og Macan bemerker at Herodot nevner seks høyere militærkommandanter og 29 "μυριαρχοι" (muriarkoi), dvs kommandanter av en baivarabam, ved navn. Baivarabamen var den taktiske enheten til det antikke persiske infanteriet som hadde 10 000 menn. Mens det er mulig at da Xerxes tok med seg 60 000 menn da han forlot Hellas etter slaget ved Salamis, etterlot han sine formasjoner underbemannet, ville det ha vært lite lurt å sette igjen en liten styrke siden han visste at de persiske bueskytterne bare kunne beseire hoplitter med stor tallmessig overlegenhet. Mardonios hadde også en styrke av allierte grekere, alle greske stater nord for Athen, men særlig thebanere og allierte fra Thessalia. Antikke kilder sier at de var muligens 50 000, og mens dette virker overdrevent, kunne de nordlige statene med sikkerhet ha kunnet sette 30 000 hoplitter på slagmarken. Den britiske historikeren N.G.L. Hammond aksepterer at det var 300 000 persere ved Plataiai, selv om han hevder at invasjonsstyrken som ble samlet i Doriskos ett år tidligere var mye mindre.
Slaget.
Athenerne og spartanerne byttet posisjoner slik at athenerne ville forsvare seg mot den persiske hovedstyrken mens spartanerne ville kjempe mot de greske undersåttene i den persiske hæren. Da han så dette, byttet også Mardonios om på sin formasjon. Den tolvte kvelden etter at de slo leir for andre gang besluttet grekerne seg for å flytte på seg. Dette ble gjort med forvirring.
Da Mardonios oppdaget at grekerne hadde forlatt sine posisjoner, jaget han etter dem. Han bestemte seg for å angripe da han så at den greske formasjonen var delt i tre uten å innse at han sendte styrken inn i en felle. Det persiske kavaleriet og bueskytterne kom først over spartanerne som fremdeles beveget seg, og infanteriet ankom kort tid etterpå. Spartanerne trakk seg høyere opp i fjellene hvor de var beskyttet fra kavaleriangrep. Kavaleriet og bueskytterne gjorde liten skade og trakk seg tilbake da infanteriet ankom. Spartanerne ba athenerne om hjelp, men de var ikke i stand til å hjelpe siden de ble angrepet av thebanerne.
Det tallrike overlegne persiske infanteriet var fra den tunge (etter persisk standard) sparabara-formasjonen som fremdeles var endel lettere enn den greske falanksen. De persiske defensive våpnene var et stort treskjold, sammenlignet med det tunge bronseskjoldet til falanksen. Perserne dannet en skjoldmur og startet å skyte salver med piler mot spartanerne og tegeanerne. Etter at de led under disse salvene en stund, angrep tegeanerne, noe som tvang spartanerne til å følge deres eksempel. De greske lange spydene gav dem en taktisk fordel over de korte persiske spydene og sverdene, og slaget ble snart en nedslakting. Perserne ble tilintetgjort. Mardonios selv ble drept av en spartaner som het Aeimnestos. Mens spartanerne fremdeles ble utsatt for salvene av piler, beveget athenerne seg for å hjelpe dem, men stod plutselig ansikt til ansikt med persernes greske allierte. Mens de fleste greske gjorde som de var feige, angrep thebanerne og kjempet tappert, men ble slått tilbake etter å ha mistet 300 menn. Herodot hevder at resten av de greske og persiske styrkene ikke kjempet, noe som er svært tvilsomt. Dessverre har ingen antikke kilder med full beskrivelse av slaget overlevd til å si noe annet.
Den persiske Artabazos som ikke lyktes i å overbevise Mardoios om å unngå oppstilte slag, tok så kommandoen og trakk seg umiddelbart tilbake, slik at grekerne kunne erobre leiren deres. Ifølge Herdot overlevde bare 43 000 av de 300 000 perserne slaget, mens grekerne totalt mistet 159 menn. Men Diodorus sier at de persiske tapstallene antagelig ikke var over 100 000. Videre hevder han at bare spartanere, tegeanere og athenere døde, siden de var de eneste som kjempet. Plutark som hadde tilgang til andre kilder, angir tapstallene til grekerne til 1360 grekere, noe som virker mer korrekt, mens Eforos antagelig overdriver når han sier over 10 000 grekere. Det kan riktignok ikke forkastes helt, dette antallet bekreftes nemlig av Diodorus. Men historiske nedtegnelser fra perioden er beryktet for å være partiske eller unøyaktige, derfor vil det reelle antallet aldri bli kjent.
Etterspill.
Slangesøylen til minne om de greske bystatene som deltok i slaget.
Ifølge tradisjonen, skjedde slaget ved Mykale samme dag. Der ødela den greske flåten persernes flåte i Egeerhavet utenfor kysten av Jonia. Den persiske hæren under kommandoen til Artabazos forsøkte å trekke seg tilbake til Lille-Asia. De fleste av de 43 000 overlevende ble angrepet og drept av styrkene til Aleksander av Makedonia i bielven til Strymon-elven. Dette gjorde slutt på den defensive fasen i Perserkrigene, selv om perserne fortsatte å blande seg inn i gresk politikk til de ble erobret i det 4. århundre av Aleksander den store. Men dette var siste gang at perserne forsøkte å invadere det greske fastlandet med mål om fullstendig erobring.
En bronsesøyle i form av sammentvinnede slanger ble laget av de nedsmeltede persiske våpnene som ble tatt i plyndringen av den persiske leiren og ble gitt til orakelet i Delfi som til minne om alle greske bystater som deltok i slaget. Deler av den overlever i hippodromen i dagens Istanbul hvor den ble fraktet til av Konstantin den store under grunnleggelsen av byen. Den lister opp alle bystatene som deltok i slaget og bekrefter Herodots beretning, men ikke hans antall. Grekerne tok også Mardonios' penger som skulle brukes til lønn og andre skatter. Det ble nedtegnet at grekerne var mektig imponert over rikdommene i den persiske leiren. De lurte på hvorfor perserne som var så rike, ønsket å erobre deres relativt fattige halvøy.
Et annet viktig etterspill som varte i lang tid var at det persiske riket etter perserkrigene begynte å rekruttere og stole på greske leiesoldater. Til slutt, særlig etter marsjen til de 10 000, ble deres overlegne kampevne demonstrert på grunn av deres beskyttelse og måten de kjempet. Dette la grunnlaget for Aleksander den stores erobringer.
Eksterne lenker.
Plataiai


Verdenscupen i langrenn 2006/07.
Verdenscupen i langrenn 2006/07 ble innledet 28. oktober 2006 med et sprintrenn for kvinner i Düsseldorf.
Verdenscupen blir arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS), som også arrangerer verdenscuper og mesterskap i skihopping, snøbrett og alpine grener.
Kalender.
Øvelsene avholdes vanligvis på samme sted over en 2- eller 3-dagers periode.
Tour de Ski er en serie med renn som også teller med i verdenscupen.
Verdenscuppoeng.
Tabellene nedenfor viser de 10 beste i sammendraget i verdenscupen 2006/07.
Damer.
Vinneren av et renn får 100 poeng, nummer to får 80, deretter: 60, 50, 45, 40, 36, 32, 29, 26, 24, 22, 20, 18, 16, 15, osv. helt ned til nummer 30, som får 1 poeng.
11 distanserenn og fem sprintrenn er tellende på den endelige resultatlisten.
Nasjonscupen.
Dette er summen av alle individuelle poeng, pluss poeng for stafetter. Stafettene teller dobbelt (200 poeng til vinneren), mens to lag kan få poeng i lagsprintøvelsene.
Eksterne lenker.
07


Karyotype.
Karyotype er en beskrivelse av kromosomene i en celle eller en hel organisme.
På den måten beskrives antallet kromosomer og de forskjellige typene av kromosomer som en organisme har.
Hos et normalt menneske vil karyotypen være 44 autosomer og to kjønnskromosomer.
Bestemmelse av en karyotype settes vanligvis opp ved å dyrke celler, og så stoppe dem mens de er i metafase, en av fasene under celledelingen.
Bestemmelse av karyotyper er særlig viktig ved diagnostisering av enkelte typer kreft. Ofte er det numeriske endringer i kreftceller. Det betyr at enkelte kromosomer finnes i for få eller for mange kopier. Det kan også være strukturelle kromosomavvik i kreftceller. Dette kan være tap eller gevinst av visse deler av kromosomer. Det kan også være translokasjoner mellom kromosomer, som kan føre til dannelse av fusjonsgener. Sistnevnte er særlig vanlig i blodkreft (leukemi), lymfekreft og kreft fra bindevev (sarkomer).


Lindøy.
Lindøy ligger øst i Stavanger kommune
Lindøy ligger i Byfjorden i Stavanger, rett øst for Vassøy. Turmulighetene er gode, og strekker seg på en ca 2,8 km lang turvei fra Sørvik, hvor det også er et stort bryggeanlegg, med stupebrett, badestiger og grillplass. Det er også god plass til å fortøye båten.
Barnevernsinstitusjon.
Lindøy har i mange år blitt brukt som barnevernsinstitusjon, hvor barn og unge har gått på skole. Et lokalt munnhell i Stavanger, som foreldre skal ha sagt til sine viltre barn er «pass deg, ellers sende eg deg te lindøy!»
Bakgrunnen for institusjonen på Lindøy var da presten og politikeren Lars Oftedal kjøpte den 280 dekar store øya i 1887. Året etter åpnet det såkalte «Redningshjem og Oppdragelsesanstalt» som hadde plass til 30 «vanartede og fordervede gutter». Også andre steder ble slike institusjoner åpnet på isolerte øyer rundt om i landet, som Bastøy og Ulvsnesøy. De første årene var virksomheten knyttet til Waisenhuset i Stavanger og ble skolehjem for gutter som var uskikket til å bo der.
I 1896 kom «Lov om behandling av forsømte børn», Vergerådsloven, og denne introduserte begrepet skolehjem. I 1900 ble øya kjøpt av kommunen og fra 1907 fantes det to institusjoner på øya, skolehjemmet «Håpet» på nordsiden i Nordvik og tvangskolen «Tvangen» i Sørvik. «Håpet» var eldst,og skulle vise seg å være lengst i drift. For å bli sendt til «Tvangen» var ofte årsaken utstrakt skulking, mens det var verre tilfeller som ble sendt til «Håpet». Dette skolehjemmet hadde plass til 30 gutter, mens «Tvangen» hadde plass til 12, og disse virksomhetene eksisterte sammen fram til «Tvangen» brant i 1946.
Vergerådene ble avskaffet ved den nye Barnevernloven av 1953 og disse ble erstattet av Barnevernsnemnder. Skolehjemmet ble da kalt for «spesialskole». Fra 1995 ble Lindøy en ren barnevernsinstitusjon.
I dag er Lindøysenteret et behandlingssenter for ungdom med adferdsproblemer. En kan ikke være lenger enn 6 måneder ved senteret, etter denne perioden flytter ungdommen enten hjem eller til et annet høvelig tilbud som måtte passe for ungdommen sin situasjon.
Senteret ble planlagt ned i 2010. Vedtaket ble endret og institusjonen har i dag 5 plasser.


Jacobsoniidae.
Jacobsoniidae (før ofte kalt Sarothriidae) er en liten familie av knøttsmå biller. Veldig lite er kjent om biologien deres, og deres systematiske stilling er også usikker. De finnes ikke på fastlandet i Europa, men Kanariøyene og Madeira har én art hver.
Utseende.
Knøttsmå (0,65 – 0,9 mm), spinkle biller, glatte. Hodet er temmelig stort og bredt med små fasettøyne. Antennene består av 10 ledd, enten med en en-leddet kølle eller sylindriske. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, bredest ved forhjørnene. Det bakre brystsegmentet (metathorax) er forlenget. Dekkvingene er blanke, bredest i midten, med dype lengdefurer. Beina er ganske korte, føttene er tynne og to- eller tre-leddete.


Alice i Eventyrland.
Alice i Eventyrland, illustrasjon av John Tenniel (1865)
"Alice i Eventyrland" (engelsk originaltittel "Alice's Adventures in Wonderland") er en barnebok fra 1865 av Lewis Carroll.
Opphav.
Boken beskriver piken Alices opplevelser i en ulogisk verden.
Carroll fortalte historien til den tiårige Alice Liddell og hennes to søstre under en båttur på Themsen i Oxford den 4. juli 1862. Han skrev senere ned historien til en bok som ble utgitt den 4. juli 1865, nøyaktig tre år etter båtturen.
Mottakelse.
Boken innledet en ny æra i barnelitteraturen ved at den først og fremst var skrevet for underholdningens skyld og uten noen åpenbar oppdragende hensikt.. I 1871 gav Carroll ut oppfølgeren "Through the Looking-glass", på norsk "Alice gjennom speilet".
Film og teater.
Boken er filmet flere ganger, blant annet Walt Disney sin
tegnefilm "Alice i Eventyrland" som var den første med norsk tale fra
Disney. Den Nationale Scene i Bergen produserte en vellykket versjon av "Alice i Eventyrland" i 2005 med Per Olav Sørensen i registolen. I 2010 produserte Disney en ny versjon av "Alice i Eventyrland" med Tim Burton i registolen.
Annet.
Kun 22 eksemplarer eksisterer av førsteopplaget, hvorav 17 eies av bibliotek. I 1998 ble ett eksemplar solgt for 1,5 millioner dollar, noe som er den høyeste pris en barnebok noensinne har fått.
Henvisninger til fortellingen kan finnes i mange ulike kunstneriske verk, fra litteratur, musikk, kunst, film og annet, eksempelvis filmen "Matrix", sangen «White Rabbit» av det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane, og sangen «Until it Stopped to Die» av det amerikanske noiserockebandet Jesus Lizard ("looking down the rubber hose").


Holocen.
Temperatursvingninger i holocen. De siste 2 000 årene i den lille ruta.
Holocen (fra 11 500 år før vår tid) er den sjuende og yngste tidsepoken i kvartærperioden. Sammen med miocen (23–5 millioner år), pliocen (5 330 000–1 810 000 år) og pleistocen (1 810 000–11 500 år siden) utgjør holocen neogen (23 millioner år før vår tid), en periode som sammen med det forutgående paleogen utgjør jordens nytid.
Holocen er samtidig betegnelsen på varmeepoken etter siste istid med jevne, milde temperaturer over store deler av kloden. I holocen oppstod jordbruksrevolusjonen, fremveksten av byer, stater, skriftspråk og andre uttrykk for sivilisasjon. Holocen regnes dermed som perioden hvor varig befolkningsvekst og relativt konstant klima og vegetasjon la grunnlag for en unik utvikling og vekstperiode i menneskehetens historie.
I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skilleleinje i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og Yngre Dryas er den ytre klimatiske. Begreper som "mesolitikum" om overgangsperioden mellom steinalderen "(paleolitikum)" og jordbruksalderen "(neolitikum)", samt annen «fininndeling» av tidsepokene "(PPNA, PPNB)", er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.


Thore Horve.
Thore Horve (født 6. oktober 1899 i Stavanger, død 15. august 1990 i Oslo) var en norsk sjøoffiser og viseadmiral. Horve utdannet seg i marinen og etter fullført sjøkrigsskole i 1920 tjenestegjorde han på mange av marines viktigste fartøy.
Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 lyktes Horve ved bruk av torpedojageren «Draug» å overmanne et tysk transportfartøy og føre det til Storbritannia. Under resten av andre verdenskrig tjenestegjorde Horve i den norske marinen i Storbritannia, dels som skipssjef og dels i stabsstjeneste.
Fra 1946-49 var Horve sjef for Sjøforsvaret, men var kritisk til det han oppfattet som nedbyggingen av våpengrenen og gikk i 1951 over i sivilt arbeid. En periode på 1950-tallet bisto han, sammen med andre norske offiserer, Etiopia med oppbyggingen av landets marine. Etter dette fortsatte han sivilt som direktør i Norsk Philips. Thore Horve engasjerte seg sterkt for handelsflåtens og marinens veteraner og var sammen med Leif Vetlesen en drivende kraft bak den «ex gratia»-utbetaling Stortinget til sist vedtok i 1972 for mannskap i Nortraship.
Utmerkelser.
For bragden med «Draug» og senere innsats ble Horve i desember 1942 tildelt Krigskorset med sverd.
Horve ble videre utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og tildelt Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje.
Britene gjorde Horve til "Commander of the Order of the British Empire" og tildelte ham Distinguished Service Cross og han ble "Mentioned in Despatches". Av videre utenlandsk heder ble Horve tildelt Storkors av Dannebrogordenen, gjort til kommandør av Æreslegionen og tildelt det franske Croix de Guerre.


Elektronikkbransjen.
Stiftelsen Elektronikkbransjen er Norges største interesseorganisasjon for leverandører og forhandlere av alle typer elektronisk utstyr, og utgiver av Fagbladet Elektronikkbransjen. Elektronikkbransjen har alle typer medlemmer - fra store el-kjeder til små enkeltmannsforemanntak, og jobber for at medlemmene skal få best mulige kår i Norge.
Elektronikkbransjen leverer den eneste årlige offisielle salgsstatistikken over solgt elektronikk Norge, og fungerer dermed en som en sentral aktør i kartleggingen av nordmenns teknologiske vaner.
I 2006 har Elektronikkbransjen gjort seg bemerket i media gjennom å kåre Nintendo Wii til årets julegave, kjempe for 2 års reklamasjonsrett på mobiltelefoner, samt at de har fungert som kilde for media i spørsmål og digital-TV, DAB og trender innen teknologi.


Planteetere.
Planteetere (herbivorer) er et begrep som benyttes til å beskrive dyr som i all hovedsak ernærer seg på levende plantemateriale, i motsetning til såkalte altetere og kjøttetere (rovdyr).
Eksempler på planteetere er pattedyr som hest, storfe, elg, hjort, rein, rådyr, geit, sau, hare m.m. Men de fleste artene av planteetere finnes hos de laverestående dyregrupper, som insekter, som plantevepser, sommerfugler, bladlus og en rekke andre. Vanligvis er det larvene som lever som plantespisere, men de voksne kan enten være rovdyr eller suge nektar slik som tilfellet er hos de fleste sommerfugler. Bare blant de norske billene er det omtrent 1 000 arter som er tilknyttet et liv i eller på trær.
Mange av de plantespisende insektene tilhører skadedyrene og enkelte av dem er beryktet som alvorlige skadedyr.


Alteter.
Alteter (Omnivor) er en term som benyttes til å beskrive dyr som ernærer seg på en kombinasjon av kjøtt og plantemateriale, i motsetning til rene planteetere og kjøttetere. Eksempler på altetere er dyr som menneske, brunbjørn, svartbjørn, grevling, svinedyr, ravn, piraya m.m.


Kjøtteter.
Kjøtteter (Carnivor) er en term som benyttes til å beskrive dyr som i all hovedsak ernærer seg på kjøtt, i motsetning til såkalte altetere og planteetere. «Kjøtt» i dette tilfelle betyr først og fremst muskelvev, fortrinnsvis fra landlevende virveldyr slik at delfiner (som spiser fisk) og insektetere ofte ikke regnes. Eksempler på kjøttetere er dyr som ulv, røyskatt, krokodille, hoggorm, gribb og falk.
En kjøtteter vil i de fleste tilfellene fange og drepe det dyret det får kjøtt fra, og vil således også være en predator. Dette er ikke alltid tilfelle. En del dyr livnærer seg nesten utelukkende på åtsler (slik som mange gribbearter). Slike åtseletere vil være kjøttetere, uten å være predatorer. I noen tilfeller vil grensen mellom de to være vanskelig å trekke, slik som med komodovaran. Komodovaranen vil bite og gi et infisert sår som kan ta livet av byttet senere, hvorpå den sporer opp kadaveret og spiser det. En del parasitter vil også kunne betraktes som kjøttetere, i den grad de lever av å spise vevet til landlevende virveldyr, slik som Guinea-orm, loa loa og trikiner, som alle lever i muskelvev hos menneske.


Grays Athletic FC.
Grays Athletic Football Club er en engelsk fotballklubb fra Grays, Thurrock. Laget spiller i Conference National.
Grays ble grunnlagt i 1890. Grays trenes av engelskmannen Julian Dicks og spiller sine hjemmekamper på New Recreation Ground. Den tidligere West Ham og Liverpool-kjempen Julian Dicks ble ansatt som manager den 18. september 2009, og hans første signering var Petar Rnkovic.
Klubben har blant annet vunnet FA Trophy to ganger.


Kål.
Kål er en plante i familien Brassicaceae (eller Cruciferae). Det er en urteaktig, toårig, tofrøbladet blomstrende plante med blad som former et karakteristisk kompakt bladknytte (kluster).


New Recreation Ground.
New Recreation Ground er hjemmebanen til Conference National-laget Grays Athletic FC. Kapasiteten er 4 100 hvorav 1 000 er sitteplasser.


Liste over norske daler.
Østfold.
Daler


Klin kokos.
Herdet kokosolje - 100% kokosfett - "Clean cocos".
Klin kokos er et norsk slanguttrykk for å være noe mellom gal og dumdristig, og brukes for å beskrive en person som tar uvanlig store sjanser og utsetter seg selv for høy risiko. Handlingen vedkommende person utfører er utradisjonell, og vil normalt bli latterliggjort av massemediene.
Opprinnelse.
Uttrykket sies å stamme fra begynnelsen av første verdenskrig da direktøren ved margarinprodusenten O. Mustad & Søn, Wilhelm Mustad, foresto innkjøp av ekstremt store mengder tørket kokosmasse, såkalt kopra, og kokosolje (på engelsk "clean cocos" og "cocos clean oil"). Kokosmassen ble brukt for å utvinne kokosolje til margarinpoduksjonen ("Mustad margarin" – senere "Mills"). Mustad importerete mye mer enn han hadde lagringsplass til på fabrikken på Lysaker utenfor Oslo, og kokosmassen ble lagret på ulike steder i byen, både på havna og på åpne plasser, slik at allmennheten kunne se sjansespillet med egne øyne. Folk syntes at Mustad løp en voldsom risiko som grenset til galskap. Hensikten med hamstringen var å sikre råvaretilgangen fra utlandet under krigen.
Det skulle vise seg at hamstringen var høyst berettiget, og på slutten av krigen måtte margarinfabrikken bruke erstatningsoljer som blant annet hvalolje i produksjonen. Folk som fremdeles husker lagerplassene for kopraen, nevner den spesielle lukten som etterhvert utviklet seg på stedene.
Denne forklaringen er dog høyst sannsynlig uriktig og en såkalt folkeetymologi. For det første ville det engelske ordet brukt i denne sammenheng vært "pure" og ikke "clean". For det andre er ikke "cocos" et engelsk ord for kokosolje eller kopra. Cocos brukes kun om Kokosøyene. Kopra heter "copra" på engelsk og kokosolje "coconut oil". Den engelske termen vil altså være "pure copra" eller "pure coconut oil".
Opprinnelsen til ordet klin er sannsynligvis en forkortelse av "klinisk". Innenfor medisinen sier man for eksempel at noen har en klinisk lungebetennelse dersom alt taler for det, selv om man ikke har endelige beviser. At noen er "klin gær'n" er altså at vedkommende er klinisk gal.
"Koko" er et slanguttrykk som brukes i flere språk for å betegne at noen ikke er ved sine fulle fem. På svensk kan man også si "han är helt koko". Den S som er blitt lagt til i slutten har sin parallell i andre norske uttrykk som f eks "bankers", og forandrer ikke betydningen av ordet.
Annet.
Klin kokos er for øvrig tatt i bruk av Diplom-is som produktnavn på deres kokosboller, og i 1980-årene hadde humortrioen KLM et TV-show med dette navnet.


Partido Democrático Trabalhista.
Partido Democrático Trabalhista (PDT – Det Demokratiske Arbeiderparti) er politisk parti til venstre i brasiliansk politikk. Partiet ble dannet i 1979 av sosialisten Leonel Brizola i et forsøk på å samle venstresiden mot slutten av militærdiktaturet (1964–85). Partiet sluttet seg til Sosialistinternasjonalen i 1986.
Leonel Brizola så partiet som en oppfølger til Partido Trabalhista Brasileiro (PTB – Det Brasilianske Arbeiderparti) som ble forbudt av de militære i 1965 og hadde egentlig tenkt å benytte det opprinnelige partinavnet. En navnestrid med annen gruppering førte immedlertid til det nye navnet PDT.
Leonel Brizolas svigerbror, João Goulart, ledet PTB fra 1952 til 1964 og var den siste demokratisk valgte president i Brasil før militærkuppet i 1964. Getúlio Vargas, som av mange er ansett som den kanskje mest betydningsfulle presidenten i Brasils historie, var blant initiavtivtakerne da PBT ble stiftet i 1945 og vant valget i 1951 som partiets kandidat.


Broadfield Stadium.
Broadfield Stadium et flerbruksstadion i Crawley, England. Stadionet er mest brukt til fotballkamper og det er hjemmebanen til Conference National-laget Crawley Town FC. Stadionet har en kapasitet på 4 996.


Christoph Eigenmann.
Christoph Eigenmann (født 22. mai 1979) er en sveitsisk langrennsløper.
Eigenmanns beste plassering i et verdenscuprenn er andreplassen fra sprinten i Changchun i Kina i mars 2006, der han bare ble slått av svensk Thobias Fredriksson.
Sesongen 2006/2007 vant han åpningsrennet i Tour de Ski, et sprintrenn som ble arrangert nyttårsaften i München.


Broadhall Way.
Broadhall Way er et flerbruksstadion i Stevenage, England. Stadionet brukes mest til fotballkamper. Conference National-laget Stevenage Borough FC spiller sine hjemmekamper her. Det har en kapasitet 7 100.


Clarence Park.
Clarence Park er et flerbruksstadion i St. Albans, England. Stadionet er mest brukt til fotballkamper. Conference National-laget St. Albans City FC spiller sine hjemmekamper her. Kapasiteten er på 4 500.


Simen Østensen.
Simen Østensen (født 4. august 1984) er en norsk langrennsløper.
Han debuterte i verdenscupen 12. mars 2005 på den klassiske femmila i Holmenkollen, men brøt underveis. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd under Tour de Ski 2006/07, og ledet sammenlagt etter de to første rennene, etter å ha kommet på 7. og 12. plass i de to første av i alt seks renn. Han endte til slutt på tredje plass sammenlagt, og dette er hans hittil fremste individuelle prestasjon i verdenscupen.
Han har en verdenscupseier i lagsprint fra tsjekkiske Liberec 17. februar 2008. Han gikk for Norges andrelag sammen med Martin Johnsrud Sundby. Østensen gikk sisteetappen og spurtslo finske Ville Nousiainen med fire tidels sekund.
Han tok sølv på sprinten under norgesmesterskapet i Granåsen i februar 2008 og gull på 50 km klassisk på Tolga i 2010.


Bjørn Egge.
Bjørn Egge (født 19. august 1918 i Kristiansand, død 25. juli 2007) var en norsk krigsveteran, FN-offiser, generalmajor og president i Norges Røde Kors.
Ved den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Egge i kampene i Sør-Norge, fortsatte så med illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige. Egge var med under utbruddet av de såkalte Kvarstad-båtene i mars 1942. Han ble tatt til fange av tyskerne og var fange i tyske konsentrasjonsleirer inntil han i 1945 ble reddet og brakt ut av fangenskap av De hvite bussene under Folke Bernadottes ledelse.
Etter krigen tok Egge videre utdannelse og ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1947. Frem til slutten av 1960-årene arbeidet han med militær etterretning. Han fungerte som adjutant for forsvarsminister Jens Chr. Hauge og var norsk forsvarsattaché i Moskva.
Egge tjenestegjorde som etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 og var den første FN-offiseren som så den omkomne Dag Hammarskjöld etter flystyrten ved Ndola i 1961. Han mente at generalsekretæren overlevde flystyrten og at han hadde et rundt hull i pannen. Selv om det ikke kunne utelukkes, trodde Egge egentlig ikke at såret Hammarskjölds hadde i hodet var et skuddsår. Han var imidlertid overbevist om at Hammarskjölds fly ble utsatt for sabotasje.
Fra 1976 til 1980 var han nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma. Han avsluttet sin militære karrière i 1983 som generalmajor og kommandant for Akershus festning.
Fra 1981 til 1987 var han president i Norges Røde Kors.
Han var ærespresident i Verdens krigsveteranforbund og beskytter for Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz.
Dokumentaren "En kriger for fred" er tilgjengelig på NRK's Nett-TV fram til 24. mai 2012.
Utmerkelser.
For sin krigsinnsats ble Egge hedret med Krigsmedaljen. For sin innsats etter krigen ble Egge i 1980 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han mottok dessuten en rekke utenlandske hedersbevisninger og utmerkelser. Blant mye annet ble han "Commander of the Order of the British Empire", ridder av den svenske Sverdordenen, ridder av Den islandske falkeorden, offiser av den franske Æreslegionen og tildelt den polske Medal Pro Memoria. Han var også innehaver av "Atlantic Star".
I 2005 ble Egge tildelt Henry Dunant-medaljen.
Litteratur.
Bjørn Egge: "De ga oss en dag til å bruke. Et liv for forsvar, frihet og fred." Forum, Oslo 1996, ISBN 82-03-29072-8 (selvbiografi).


Mette Solli.
Mette Solli (født 14. september 1974 i Molde) er en norsk kickbokser.
Solli er medlem av Fighter Kickboxingklubb og har vunnet en rekke titler, blant annet Proffverdensmester-tittel, VM-gull, EM-gull, nordisk gull og NM-gull. I mars 2009 vant hun sin sjette VM-tittel som profesjonell.
I 2011 deltok hun i kjendisversjonen av "71° nord".


Republikken Ingusjetias flagg.
Ingusjetias flagg består av en hvit duk med smale grønne striper langs øvre og nedre kant. I midten står et rødt solsymbol. Den grønne fargen symboliserer islam, den religion ingusjetene tradisjonelt har bekjent seg til. Hvitt skal stå for den guddommelig renhet i nasjonens tanker og anskuelser. Solsymbolet er rødt til minne om ingusjetenes kamp for sin egen eksistens og for hjemlandet. Flagget ble opprinnelig tegnet av Khusen Barakhojev. Det har gjennomgått en del variasjon med hensyn til utformingen av solsymbolet.
Flagget ble innført 15. juli 1994.
Litteratur.
Ingusjetias flagg


Haig Avenue.
Haig Avenue er et fotballstadion i Southport, i Nordvest-England. Dette er hjemmebanen til Blue Square Premier-laget Southport FC. Haig Avenue har vært hjemmebanen til Southport FC siden 1. august 1881. Banens mål er på 105 x 71 meter. Kapasiteten er på 6 008, der 1 844 er sitteplasser. Tilskuerrekorden er på 20 010 tilskuere. Det er ca. 2,5 km fra jernbanestasjonen i Southport til Haig Avenue.


Sjako.
Sjako eller sjakot (Uttalt: sjakå), også tidligere skrevet chacot og tschacot, er en høy, stiv, sylinderformet eller svakt konisk militærlue, ofte av filt, med skygge. Den var særlig vanlig som uniformsplagg under Napoleonskrigene på 1800-tallet og ble båret både i strid og parader.
Sjakoer ble innført i det norske infanteriet fra 1810. Formen og utseende på disse «bøttehattene» kunne variere: noen var høye, andre lave, og de kunne utvide seg mot toppen, være rette eller smale øverst. De var utstyrt med skjerm og hakereim, og gjerne dekorert med luemerker, kokarde og fjær (pompong). Bak kunne det dessuten være en kordon, en hattesnor som sørget for at sjakoen ikke gikk i bakken dersom den falt av hodet.
I løpet av 1800-tallet utviklet sjakoene seg til mer praktiske uniformsluer som de stive kepiene. De ble også erstattet av andre hodeplagg, for eksempel store, myke skyggeluer (leirluer) og høyluer, og etter hvert også av bereter, båtluer og ikke minst ulike typer hjelmer.
I dag brukes sjakoer blant annet av paraderende musikkorps og drillpiker.
Ordet sjako kommer via fransk "shako" fra ungarsk "csákó".


Republikken Kabardino-Balkarias flagg.
Kabardino-Balkarias flagg er en vannrett trikolor delt i blått, hvitt og grønt. I midten av flagget står et rundt merke i de samme fargene, men med den hvite stripen formet som fjelltopper. Dette skal symbolisere republikken Kabardino-Balkarias beliggenhet i Kaukasus og de snøkledde toppene der Elbrus rager høyest. Med hensyn til fargesymbolikk skal den blå fargen stå for himmelen, den hvite for snødekte fjell, og den grønne for markene.
Flagget ble innført 21. juli 1994, opprinnelig i størrelsesforholdet 1:2. Dette er senere endret til
Litteratur.
Kabardino-Balkarias flagg


African Methodist Episcopal Church.
African Methodist Episcopal Church er et kirkesamfunn i USA som oftest blir kalt AME Church. Kirkesamfunnet ble grunnlagt av biskop Richard Allen i Philadelphia, Pennsylvania i år 1816.
Teologi.
Mottoet ovenfor sier mye om kirkens teologi. Kirken opererer etter et episkopalsk kirkesystem hvor biskoper er øverste ledere.
Kirken bekjenner seg til den Apostoliske trosbekjennelse


Republikken Kalmykias flagg.
Kalmykias flagg er gult med en hvit lotusblomst på en blå skive i midten av flaggduken. Lotusblomsten har ni blader. Flagget symboliserer gjennom den gule fargen og lotusblomsten at kalmykerne er det eneste folk i Europa som er buddhister. Lotusblomsten representerer renhet, åndelig gjenfødelse og lykke. Den gule fargen symboliserer solen, folket og troen. Blått står for himmelen, evighet og stødighet.
Flagget er i forholdet 1:2 og er tegnet av B. B. Erdnejeva. Det ble innført 30. juli 1993 og erstattet det flagg som Kalmykia innførte i 1992. Dette var vannrett delt i blått, gult og rødt og hadde i midten et rødt merke med en flamme over bølgelinjer.
Litteratur.
Kalmykias flagg


Kylix.
En kylix (flertall "kylikes") er type en drikkeskål i keramikk som ble brukt i antikkens Hellas.
De ble brukt i finere selskaper, spesielt symposier. Formen gjør den egnet til å drikke av mens man ligger, men krever en viss finesse for å unngå at man søler seg til.
Kylikes var oftest vakkert dekorert, gjerne med scener knyttet til vindrikking, erotikk eller humoristiske scener fra mytologi eller hverdagsliv.
Spillet kottabos, som var vanlig underholdning på symposier, består av at man kaster den siste vinresten fra en kylix mot et mål, gjerne en bronseplate slik at det blir en lyd om man treffer.


Danny Masterson.
Daniel Peter «Danny» Masterson (født 13. mars 1976) er en kjent poker- og skuespiller fra USA. Han er best kjent for rollen som «Steven Hyde» i "That 70's Show" der han totalt spilte inn åtte sesonger. Han hadde også en rolle i filmen "Off" og "Yes Man".


Batman Forever.
"Batman Forever" en en amerikansk action- og eventyrfilm fra 1995 regissert av Joel Schumacher. Batman spilles av Val Kilmer, hans første og eneste opptreden som den maskerte knekten, og det markerte debuten til Robin, spilt av Chris O'Donnell. Jim Carrey og Tommy Lee Jones spilte skurkene, Gåten og Two-Face. Gåten er en gal, tidligere ingeniør som en gang jobbet for Bruce Wayne, Batmans alter ego. Filmen ble senere etterfulgt av "Batman og Robin" fra 1997.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en stor publikumssuksess. Den ble den nest mest innbringende filmen i USA i 1995 (kun slått av "Toy Story"). "Batman Forever" vant ni priser og ble nominert til 16. Prisene den vant inkluderer en Blockbuster Entertainment Award (Nicole Kidman), en Brit Awards (Soundtrack) og en BMI Film & TV Awards (sang). Det må også nevnes at den ble nominert til tre Oscar (foto, lyd og lydeffekter).
Handling.
Superskurkene Two-Face og Riddler slår seg sammen. Two-Face er tidligere statsadvokat Harvey Dent, men en ulykke i rettssalen ga ham en vansiring for livet og en brennende hevnlyst. The Riddler var tidligere Edward Nygma, en oversett medarbeider i Wayne Enterprises inntil han viste fram sine gåtefulle evner, og sitt unike dødelige våpen. Sammen blir de en kraftig allianse som truer hele Gotham City med Ridlers nye våpen som styrer folks hjernebølger. Det er bare Batman som kan stoppe dem og redde Gotham fra en katastrofe. Bedre blir det ikke av at Batman forelsker seg i en dame ved navn Meridian og skurkene forsøker å utnytte Batmans svakheter.
Om filmen.
Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 44% på Rotten Tomatoes (2011) og 51% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner.
Anmelderne i Aftenposten og Dagbladet gav den terningkast tre, mens VG gav den terningkast fem.
Filmen innbrakte hele $336,5 millioner på verdensbasis, hvorav $184 millioner i USA alene. Den ble den sjette mest innbringende filmen på verdensbasis i 1995 og den nest mest innbringende i USA (kun slått av Toy Story). Produksjonskostnadene er estimert til $100 samt $20 millioner til annonsering.
Filmens soundtrack, "Where Are You Now?", ble produsert av Lenny Kravitz.
I følge regissøren oppstod det flere problemer under innspillingen grunnet oppførselen til Val Kilmer og Tommy Lee Jones.


Judy Tegart.
Judy Tegart Dalton (født 12. desember 1937 i Melbourne) er en tidligere profesjonell australsk kvinnelig tennisspiller.
Tegart var en av verdens ti beste kvinnelige singlespillene under senere halvdelen av 1960-tallet, som best var hun nummer 7 (1969) på rankingen. I løpet av sin tenniskarriere vant hun ni Grand Slam-turneringer, åtte i double og én i mixed double. Hun spilte ytterligere 11 Grand Slam-finaler, hvorav én i single. I 1968 var hun i Wimbledon-finalen, der møtte hun Billie Jean King som vant med 9-7, 7-5.
Dalton deltok også på det australske Fed Cup-laget i 1965–67 og 1969–70. Hun spilte 22 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 18, (6 single og 12 double). Hun var med å vinne cupen da Australia vant i 1965 og 1970.


Passatvind.
Passatvind er et vindmønster i tropiske strøk på begge sider av ekvator. Den er en vedvarende vind som blåser fra høytrykk i subtropiske områder til lavtrykksområdet rundt ekvator. Passatvinden blåser hovedsakelig fra nordøst på den nordlige halvkule og fra sørøst på den sørlige.
I området mellom 30°N og 30°S strømmer luft mot ekvator nær bakken og mot polene i høyden. Den intense soloppvarmingen over ekvator fører til stigende luftbevegelser her, som danner et lavtrykksområde med rolig vind nær ekvator kalt stillebeltet (doldrums). Den varme luften stiger til den når tropopausen, og strømmer så horisontalt mot polene. Når denne luften kommer til rundt 30°N eller S er luften blitt såpass avkjølt at den synker ned mot bakken igjen og danner det subtropiske høytrykksområdet. Den synkende luften her er relativt tørr fordi all fukt har regnet ut nær ekvator. Overflateluften strømmer så fra det subtropiske høytrykksområdet mot ekvator, men blir avbøyd vestover på begge halvkuler på grunn av corioliskraften. Denne luftstrømmen blir altså kalt passatvinden. Passatvinden fra den nordlige og den sørlige halvkule møter hverandre i stillebeltet.
En av de mest kjente passatvindene er vinden alizé som er en jevn og mild nordøstlig vind som blåser over det sentrale Afrika og Karibia. Fra november til februar kan denne vinden føre med seg kjølige luftmasser.


Uday Hussein.
Uday Saddam Hussein al-Tikriti (arabisk: عُدي صدّام حُسين, født 18. juni 1964 i Bagdad, død 22. juli 2003 i Mosul) var den eldste sønnen til den irakiske presidenten Saddam Hussein og han første kone, Sajida Talfah, og var i flere år regnet som en naturlig arvtager etter sin far.
Uday produserte avisen Babel, i tillegg til at han drev radiostasjonen Voice of Iraq, som for det meste spilte amerikansk musikk. Han var kjent for å ha et problematisk forhold både til sin far og bror, Qusay, noe som ble gjort til kjenne i media både før og etter at han ble drept av amerikanske styrker i forbindelse med krigen i Irak, bare 39 år gammel.


Skyfos.
Korinthisk skyfos, ca. 740–730 f.Kr.
Attisk skyfos, ca. 490–480 f.Kr., funnet på Sicilia
En skyfos (gresk σκύφος, flertall "skyfoi") er i gresk keramikk en en dyp kopp med to horisontale hanker og avrundet bunn, eventuelt med en base. Det finnes også en type skyfos, kalt "glaux", som har en vertikal og en horisontal hank.
De eldste kjente skyfoi er fra geometrisk tid. Formen ble definert i Korinth, og Athen fulgte etter. Skyfoi er svært tallrike på funnsteder, og det er derfor mulig å datere dem med stor grad av nøyaktighet, i det minste til tiår.


Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessias flagg.
Karatsjajevo-Tsjerkessias flagg er en vannrett delt trikolor i fargene blått, grønt og rødt, som har et hvitt og gult merke i midten av den grønne stripen. Fargene skal symbolisere allmenne verdier: Blått står for fred, gode hensikter og stillhet; rødt står for varme og vennskap mellom nasjonene; grønt står for naturen, fruktbarhet og rikdom, samt visdom og tilbakeholdenhet. Merket i midten av flagget viser et snødekt fjell med en oppadstigende sol bak. Dette symboliserer håp om en lys framtid for folkene i Kaukasus. Flagget er i forholdet 1:2.
Karatsjajevo-Tsjerkessias flagg er i to av fargene, samt fjellmotivet i midten, beslektet med Kabardino-Balkarias flagg. Begge republikkene ligger i Nord-Kaukasus
Flagget ble innført 3. februar 1994.
Litteratur.
Karatsjajevo-Tsjerkessias flagg


John Gorrie.
John Gorrie (født 11. august 1932 i Hastings i East Sussex i England) er en regissør.
Han begynte sin karriere som skuespiller før han fikk jobb som assisterende scenemester hos BBC. Der tok han BBCs regissørkurs i 1963 og hans første jobber som regissør var på såpeoperaen "Compact" og antologiserien "Suspense". Gorrie regisserte deretter "Doctor Who"-historien "The Keys of Marinus" som han i utgangspunktet var motvillig til å gjøre fordi han ville regissere innspillinger av klassikere.
Han har også regissert episoder av "Out of the Unknown", "Edward the King" (som han også var medforfatter på), "Play of the Month", "Play for Today" og "Tales of the Unexpected".


Republikken Karelias flagg.
Den Karelsk-finske sosialistiske sovjetrepublikkens flagg 1953-1956
Republikken Karelias flagg er en enkel, klassisk trikolor i fargene rødt over blått over grønt. Symbolikken er tilsvarende enkel: Blått står for Karelias mange innsjøer, mens grønt står for skogen. Rødt står for varme, enhet og samarbeid mellom folkegruppene i Karelia. Samtidig samsvarer fargene med de som ble ført de siste årene Karelia var sovjetrepublikk. Karelias flagg er tegnet av Aleksander Ivnovitsj Kinner og ble valgt blant flere forslag, inkludert et med nordisk korsform. Flagget er utslag av et kompromiss. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning og diskusjonen om Karelias flagg kom opp, fantes det i hovedsak to oppfatninger om hvordan republikkens flagg burde utformes. En gruppe var tilhengere av å bevare sovjettidens flagg, mens en annen ønsket å vende tilbake til flagget med nordisk korsform som Karelia førte i den korte selvstendighetsperioden tidlig på 1920-tallet.
Flagget ble innført 16. februar 1993 og er nedfelt i artikkel 12 i Republikken Karelias forfatning. Flagget er i størrelsesforholdet 2:3.
Det uavhengige Karelens flagg.
I forbindelse med at tsarveldet brøt sammen og Russland ble kastet ut i revolusjon oppsto det nasjonale strømninger i grenselandet til Finland, der befolkningen hovedsakelig var karelsk. Samme dag som den provisoriske regjeringen utropte Øst-Karelen som selvstendig 22. mars 1920 ble det innført eget riksvåpen og flagg. Disse ble utformet av den finske kunstneren Akseli Gallén-Kallela. Flagget var et såkalt nordisk korsflagg med rødkantet svart kors på grønn duk. Flagget viste i korsformen aspirasjonen om nordisk tilknytning. Etter at Øst-Karelen i 1922 ble nedkjempet av sovjetrussiske styrker, fortsatte eksil-regjeringen bruken av flagget. Flagget fikk på ny anvendelse under Fortsettelseskrigen mellom Finland og Sovjetunionen 1941-1944.
Sovjettidens flagg.
I tiden da Karelia var sovjetrepublikk (1940–1956) ble det ført flagg etter sovjetisk grunnmodell, det vil si et rødt flagg og med kommunismens stjerne, hammer og sigd i kantonen. Ut over dette fantes det påskrift og farger som varierte med den status området hadde. Fra 1936 til 1956 hadde Karelia status som republikk og gikk under navnet den Karelsk-finske sosialistiske sovjetrepublikk. To ulike flagg ble ført i denne tiden. Fra 1940 til 1943 et helt rødt flagg med kommunismens stjerne, hammer og sigd i kantonen sammen med republikkens navn på finsk og russisk. Flagget ble endret i 1953. Flaggduken var fortsatt hovedsakelig rød og stjerne, hammer og sigd ble beholdt. Påskriften ble droppet. I stedet fikk republikken en særskilt fargekombinasjon i nedre del av flaggduken: Blått og grønt. Da den Karelsk-finske sosialistiske sovjetrepublikk i 1956 ble oppløst, innlemmet i den Russiske føderative sovjetrepublikken og omdannet til autonom republikk innen denne, ble også flagget endret slik at den fulgte modellen for autonome republikker: den Russiske føderative sovjetrepublikkens flagg med den autonome republikkens navn påskrevet på russisk og karelsk.
Eksterne lenker.
Karelias flagg


Statens helsepersonellnemnd.
Statens helsepersonellnemnd (HPN) er en norsk statlig klagenemnd som behandler saker etter helsepersonelloven og apotekloven. I saker etter apotekloven settes nemnden som Apotekklagenemnda (AKN).
Nemnden er også klageorgan for avslag på søknad om autorisasjon og lisens fattet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og tilsvarende for spesialistgodkjenning fattet av Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norges optikerforbund på delegert statlig myndighet.
Som AKN er nemnden klageorgan for visse vedtak fattet av Statens legemiddelverk etter apotekloven. Når nemnden settes som AKN må to av nemndsmedlemmene ha farmasøytisk kompetanse på universitetsnivå og erfaring fra apotekvirksomhet.
Nemnden deler kontorer med Trygderetten på Grønland i Oslo.


Republikken Komis flagg.
Komis flagg er vannrett delt i blått over grønt over hvitt og er således en trikolor. Komis plassering langt mot nord skal symboliseres av flaggets farger. Blått står for himmelen, grønt for taigaen, mens snøen representeres av den hvite fargen. Flagget har forholdet 1:2.
Flagget ble innført 27. november 1991.
Litteratur.
Komis flagg


Republikken Maris flagg.
Mari Els flagg er delt i blått over hvitt over rødt i forholdet 3:4:3 og har i midten et mørkerødt solsymbol. Fargene er som i Russlands flagg, men i en annen rekkefølge. Flagget er i forholdet 2:3. Det ble innført 30. november 2006.
Flagget avløste et lignende flagg som ble innført 3. september 1992. Dette hadde de samme fargene, men var i forholdet 1:2 og hadde tynnere striper i blått og rødt. Dette flagget hadde også påskrift med republikken Mari Els navn under solsymbolet. Begge disse elementene var satt inn i den hvite stripen, ved stangsiden av duken.
Endringen av Mari Els flagg ble gjort for å imøtekomme kravene som settes i det offisielle russiske flaggvesen og heraldikk. Etter disse skal tekst ikke forekomme i flagg (og heller ikke på våpenskjold, hvilket forklarer den samtidige endring i Mari Els våpen). Endringen av størrelsesforholdet fra 1:2 til 2:3 representerer en trend i russisk vexillografi. Forholdet 1:2 var vanlig under Sovjetunionen og mange russiske flagg beholdt disse målene i tiden umiddelbart etter Sovjetunionens sammenbrudd, noen en nå altså gradvis går bort fra flere steder.
Lenker.
Mari Els flagg


Dikaiarkhos.
Dikaiarkhos (Greek: Δικαίαρχος, Dikaiarkhos; også skrevet Dicaearchus, Dicearchus, Dicearch, Diceärchus, eller Diceärch) (ca. 350 - 285 f.Kr.) var en gresk filosof, kartograf, geograf, matematiker og forfatter. Han var Aristoteles' student i Lykeum. Svært lite av hans verker er bevart. Han skrev om Hellas' historie og geografi, og hvor hans viktigste verk som man kjenner tittelen på var "Livet i Hellas". Han ga viktige bidrag til kartografien hvor han var blant de første til å benytte geografiske koordinater. Han skrev også flere bøker om filosofi og politikk.
Liv.
Han var sønn av en Pheidias og født i greske Messina på Sicilia, skjønt han bodde den største delen av livet sitt i Hellas, og særlig på Peloponnes. Han var en disippel av Aristoteles, og var en venn av Theofrastos som han dedikerte en del av sine skrifter til. Han døde en gang rundt 285 f.Kr.
Skrifter.
Dikaiarkhos ble meget høyt ansett i antikken som en filosof og som en mann som hadde omfattende informasjon om et mangfold av ting. Hans verker er i dag kjent kun gjennom de mange fragmenter og sitater fra senere skribenter. Hans verker behandlet geografiske, politiske, historiske, filosofiske og matematiske spørsmål, men det er vanskelig å tegne opp en nøyaktig liste ettersom det som er sitert som tapte verker synes å ha vært seksjoner av større. De bevarte fragmentene gir oss heller intet klart bilde av de verker som de en gang tilhørte. De geografiske verkene til Dikaiarkhos var i henhold til Strabo, kritisert i mange respekt av Polybios og av Strabo selv, utilfredsstillende for hans beskrivelse av vestlige og nordlige delen av Europa hvor Dikaiarkhos selv aldri besøkte.


Athenaios.
Athenaios (gammelgresk Ἀθήναιος Nαυκράτιος – Athếnaios Naukratios, latin Athenaeus Naucratita), fra Naukratis i Egypt, var en gresk retoriker og grammatiker som var virksom på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e. Kr. Lite er kjent om ham, bortsett fra det som kan trekkes ut fra hans litterære verker.
Det antikke leksikonet "Suda" forteller kun at han «levde i tiden under Marcus», men med den forakt som Athenaios omtaler Commodus (død 192) viser at han må ha overlevd keiseren.
Athenaios selv uttaler at han var forfatter av en avhandling om "tratta", en fisksort nevnt av Archippus og andre komedieforfattere, og en avhandling om de syriske kongenes historie. Begge verkene har gått tapt for ettertiden.
Et tredje verk, "Deipnosophistæ", er derimot bevart. Tittelens mening er muligens "middagsbordsfilosofier", og består av femten bøker. De første to bøkene, og deler av den tredje, elevte og femtende, er kun bevart i utdrag, men resten er bevart i sin helhet. Det er et stort verk av ulike former av informasjon, hovedsakelig til emner knyttet til bordet, men også bemerkninger om musikk, sanger, danser, leker, og kurtisaner. Verket består av mange sitater fra andre forfatteres verker som har gått tapt (og Athenaios’ verk har således verdi utover seg selv). Rundt 800 forfattere og 2500 enkeltstående skrifter eller verker blir referert av Athenaios og han skryter selv over å ha lest 800 komedieskuespill alene.
Opplegget i "Deipnosophistæ" er umåtelig besværlig og blir dårlig utført. Verket hevder å være en redegjørelse gitt av forfatteren til hans venn Timokrates ved en bankett holdt i huset til en Laurentius (eller Larentius), en lærd og en rik patron av kunsten. Det er således en dialog innenfor dialogen, lik Platons, men en samtale av utilstrekkelig lengde for å oppta flere dager (skjønt representert i å ha skjedd i løpet av en dag) og overbeviser ikke i en stil tilsvarende de korte samtalene tilsvarende Sokrates. Blant de 29 gjestene er Galen og Ulpianus, men de er alle sannsynligvis fiktive personligheter i fortellingen, og de øvrige har liten andel i samtalen. Om Ulpianus er identisk med den berømte juristen kan "Deipnosophistæ" ha blitt skrevet etter dennes død i 228, men juristen ble drept av pretorianergarden i motsetningen til den Ulpianus i "Deipnosophistæ" som dør en naturlig død.
Gjestene i henhold til de litterære tradisjoner, også i grammatikk og kritikk, var forventet å bringe med seg utdrag av poesi som blir lest høyt og diskutert ved bordet. Det hele er et klossete litterært virkemiddel for å framvise den varierte og omfattende lesningen til forfatteren selv. Som selvstendig verk er ikke "Deipnosophistæ" høyverdig, men som kilde til fragmenter av tapt informasjon er det uvurderlig. Uten verkene til Athenaios ville mye verdifull informasjon om antikken var manglende, og mange antikke greske forfattere ville ha vært ukjente. Bok XIII er i tillegg en viktig kilde for studier i seksualiteten i den klassiske og hellenistiske Hellas.
Den mest verdifulle samlingen i de senere år om Athenaios og "Deipnosophistæ" er "Athenaeus and his world" redigert av David Braund og John Wilkins, (2000). Boken er en samling av 41 essayer av litterære spesialister og historikere på ulike aspekter av verket.


Lukáš Bauer.
Lukáš Bauer (født 18. august 1977 i Ostrov nad Ohří, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk langrennsløper som har konkurrert internasjonalt siden 1996.
OL i Torino 2006.
17. februar 2006 tok han sølv på 15 km klassisk under OL i Torino. Han gikk også for det tsjekkiske laget som ble nr 10 på stafetten. Bauer ble nr 18 på femmila.
Sesongen 2007-2008, jubel i Tour De Ski.
I januar 2008 vant Bauer Tour de ski med klar margin, etter å ha vunnet to etappeseire underveis. Han vant også verdenscupen i langrenn i sesongen 2008 med stor margin. I tillegg tok han fire verdenscupseire den sesongen og han har totalt åtte seire i verdenscupen.
Sesongen 2008-2009, VM på hjemmebane.
På 15 km klassisk i VM i Liberec tok Bauer sølv. Dette er Bauer sin eneste medalje i VM. Bauer ble også nr 25 på tremila som ble vunnet av Petter Northug.
Sesongen 2009-2010, tilbake på tronen i Tour De Ski.
Han vant Tour de ski sammenlagt også i 2010 og er dermed den eneste som har vunnet touren to ganger. I løpet av sesongen tok han også en verdenscupseier, men nådde ikke opp i verdenscupen sammenlagt.
Under OL 2010 i Vancouver ble han nummer tre på 15 km fristil, og han gikk han på det tsjekkiske laget som ble nummer tre på 4 x 10 km stafett.


Claudius Aelianus.
Claudius Aelianus, også kalt for "Aelian" (født ca. 175, død 235), født i den italienske byen Palestrina utenfor Roma, var en romersk forfatter og lærer i retorikk som hadde sitt virke under Septimus Severus, og levde trolig også under Elagabalus. Han snakket gresk så perfekt at han ble kalt «honningtunge» ("meliglossos"). Selv om han var romer foretrakk han greske forfattere og skrev selv på et noe arkaisk gresk.


Rosévin.
Gato Rosé, Cabernet Blanco anno 1995
Rosévin (Fra fransk: "rosé," «rosa-aktig») er en alkoholholdig drikk fremstilt av blå og hvite druer. Vinen har som oftest rosa eller lys rød farge. Den er ikke alltid søt, selv om fargen kan antyde det.
Fremstilling av rosévin.
Fargen på rosévin kommer av drueskallet på de blå druene. Med en skånsom og kort kontakt med drueskallet, får vinen den flotte rosa fargen. Vinen fremstilles ofte som hvitvin, med noen unntak. Det er nemlig mulig å lage vinen ved å tilsette most av blå druer straks etter gjæringen har begynt, Men det er ikke lov å tilsette rødvin i hvitvin for å lage rosévin
Filtrering (frigjøre vinen for bunnfall) og klaring kan være en del av prosessen.
Kjente typer rosévin.
Det finnes et utall av forskjellige roséviner, noen av de vanligste kommer fra de franske distriktene Bordeaux, Provence, Jura og Loire
Andre land som produserer roséviner er Portugal, Chile, Spania, Australia, Sør Afrika og Argentina
Vin og mat i kombinasjon.
Rosévin kan drikkes alene, men passer også utmerket til mat. Etter prinsippet om at mat og vin bør balanseres, så ingen av dem overdøver den andre i smak, kan rosévin egne seg spesielt godt til lyst kjøtt, kalvefilet, grillmat eller sushi. Dette avhenger selvsagt av tilbehøret, hvis dette har sterk smak. Stort sett krever lett mat en lett vin og tung mat en vin med litt tyngde. Man bør også tenke på å balansere våre fem smakssanser; retter med mye syre må for eksempel ha en vin med syrlighet, og salte retter trenger litt sødme.
Temperatur.
Vinen skal serveres kjølig, gjerne ved 7–10°C
Vinglasset.
Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve den enkelte vinstilens smak. Et vanlig glass til rosévin bør ha tulipanformet glassklokke, glasset bør være klart og ha stett. Rosévin også kan være litt sprudlende. Da vil man helst beholde boblene og bør bruke et glass med en mindre overflate i kontakt med oksygen. For eksempel et høyt, smalt Flute-glass.
Dekantering/lufting av vin.
Å lufte vinen litt før man serverer er for å frigjøre aromaer og smaker i vinen. Dette kan gjøres på flere måter, enten ved å helle litt i glasset før servering, eller helle vinen over i en vinkaraffel. Unge viner, spesielt, har godt av dette, mens noen eldre viner må dekanteres.
Å dekantere vin gjør man for å fjerne bunnfall, vanligvis på modne viner og årgangsportviner. Rosévin, hvitvin og musserende vin har ikke mye bunnfall, så dekantering er som regel ikke nødvendig.
Lagring.
Rosévin selges konsumklar (helst ikke til lagring).


Douglas Camfield.
Douglas Camfield (født 8. mai 1931, død 27. januar 1984) var en britisk regissør, som jobbet innen TV fra 1960-årene til 1980-årene. Han regisserte episoder for blant annet "Z-Cars", "Paul Temple", "Van der Valk", "The Sweeney", "Shoestring", "The Professionals", "The Nightmare Man" og BBCs dramatisering av "Beau Geste".
Han er mest kjent for sitt arbeid på "Doctor Who" hvor han jobbet som produksjonsassistent på historiene "An Unearthly Child" og "Marco Polo". Camfield regisserte senere flere historier i seriens første 13 sesonger.
Camfield prøvde å få produsent Philip Hinchcliffe til å produsere hans manus for serien, som handlet om utenomjordiske vesener og den franske fremmedlegionen. Doktorens følgesvenn Sarah Jane Smith dør også i denne historien. Den ble dog ikke produsert og Sarah forlot serien i historien "The Hand of Fear".
Camfield var også en offiser i den britiske hæren i sine yngre år.
Han hadde en hjertesykdom og døde av et hjerteatakk. Han var gift med skuespillerinnen Shelia Dunn, som han ga roller i "Doctor Who"-historiene "The Daleks' Master Plan", "The Invasion" og "Inferno".


Kathy Jordan.
Kathy Jordan (født 3. desember 1959 i Bryn Mawr i Pennsylvania) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Jordan ble profesjonell tennisspiller i 1979 og i løpet av sin tenniskariere som varte til 1979 vant hun 3 single- 41 doubleturneringer. Hun vant 7 Grand Slam-turneringer, 5 i double og to mixed double. Hun vant aldri noen Grand Slam-tittel i single men i 1983 var hun i singlefinalen i Australian Open. Hun møtte Martina Navratilova og tapte med 2-6, 6-7.
Kathy Jordan deltok også på det amerikanska Fed Cup-laget i 1980–81 og 1984–85. Hun spilte 27 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 23. Hun var med å vinne cupen i 1980 og 1981.


Arthur Goddard.
Arthur Milton Goddard (1876–1961) var en engelsk fotballspiller. Mest kjent er han fra tiden i Liverpool FC.
Goddard ble født i Heaton Norris i Stockport i 1876. Han spilte for amatørklubbene Heaton Norris Albion og Stockport, før han skrev profesjonell kontrakt med Cardiff. Han ble senere kjøpt av Glossop North End hvor han spilte inntil han ble kjøpt av Liverpool manager Tom Watson for £460 24. februar 1902.
Goddard ble i Anfield klubben frem til 1914. Under denne tiden spilte han 387 ligakamper, noe som pr. 1. januar 2007 plasserer han på 14. plass over personer med flest ligakamper for Liverpool gjennom tidende. Han ble gjenforent med sin gamle klubb Cardiff i 1914.


Kjelkenes.
Kjelkenes er en grend 10 km sørvest for kommunesenteret Svelgen i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane. Kjelkenes var opprinnelig navnet på neset der handelsstedet lå, som siden har gitt navn til hele grenda. Kjelkenes ligger i Midtgulen som også er navnet på stedets kirke. Her ligger én av distriktets to kirkegårder.
Historie.
Kjelkenes var fra gammelt av samferdsels- og handelssentrum for fjordbygdene rundt Gulenfjordene. Dette var før industrialiseringen i Svelgen tok til, mens det som nå er kommunesenteret ennå bare bestod av noen veiløse og avsidesliggende gårder innerst i Nordgulen. Det var i det hele tatt dårlig med veier i distriktet, så de fleste måtte bruke båt for å komme seg til butikken.
Handelsvirksomheten på Kjelkenes begynte da grenda fikk postkontor i 1877. Samtidig åpnet gårdbruker og poståpner Arnt K. Kjelkenes handel ved siden av postvirksomheten. Året etter ble Kjelkenes fast stoppested for Fylkesbaatane. På den tiden var det ingen dypvannskai på Kjelkenes, slik at folk og gods måtte fraktes med bordingsbåt ut til dampbåten på fjorden.
I 1881 døde Arnt, og broren Kristoffer Andreas Knutson Kjelkenes tok over handelen. I 1892 døde også Kristoffer. To år senere giftet Kristoffers enke seg med Henrik M. Frimannslund. Henrik, som hadde vært noen år i Amerika før han kom til Kjelkenes, tok så over handelsvirksomheten. Han utvidet handelsboden og bygde dypvannskai på neset.
Det var også Henrik Frimannslund som åpnet den første butikken i Svelgen da kraftutbyggingen begynte der i 1917. Samme år åpnet også en annen kjelkenesing, Knut K. Kjelkenes, landhandel i Svelgen. I 1919 tok sønnen til den forrige eieren av Kjelkenes, Kristoffer Sibon Kristofferson Kjelkenes, over gardsbruket og butikken på Kjelkenes. Han startet også fiskemottak på Kjelkenes. Kristoffer døde allerede i 1924, og enken Olivia tok over hele virksomheten, bortsett fra fiskemottaket som hun valgte å legge ned. I 1939 gikk firmaet konkurs. Olivia fikk fortsatt drive posten og telefonen, men butikkene ble overlatt til Einar Åsen fra Førde.
I 1942 rømte Einar Åsen til Shetland, og butikkene ble overtatt av Svelgen Handelslag. I 1946 ble butikkene overført til Gulen Samyrkelag.
Butikken på Kjelkenes ble lagt ned i 1986 da veien mellom Svelgen og Dyrstad ble åpnet. Med det var de siste av fjordbygdene rundt Gulenfjordene knyttet til veinettet, og det var ikke lenger behov for butikk på Kjelkenes. Postkontoret på Kjelkenes ble nedlagt i 1993.
Kjelkenes i dag.
Kjelkeneset er i dag styrt og eid av Are Kjelkenes, sønn av Kristoffer Kjelkenes. Det drives ikke lengre aktiv gårdsdrift på stedet. Kjelkenes er en attraksjon for turister som kommer med båt, og mange av båtene velger ofte å legge til ved kaien på Kjelkenes.
Ferjeleie.
Kjelkenes er gjennomfartssted på Bremangers hovedfartsåre, riksvei 614 mellom Grov og Stårheim. Her ligger også Kjelkenes ferjekai med forbindelse over til Smørhamn og riksvei 616. Ruten trafikkeres av Fjord1 Fylkesbaatane.


Derrick Sherwin.
Derrick Sherwin (født 16. april 1936) er en britisk produsent, forfatter og skuespiller. Han er mest kjent som manusredigerer (1968–69) og produsent (1969–1970) av "Doctor Who".
Han var manusredigerer på serien fra historien "The Web of Fear" til "The Mind Robber". På sistnevnte skrev han også den første episoden, som er ansett som en av de mer nyskapende i seriens historie. Han skrev også manuset for historien "The Invasion", som introduserte United Nations Intelligence Taskforce (UNIT). Den var basert på et utkast av Kit Pedler.
I 1968 / 1969 fikk Sherwin en større rolle innen produksjonen av serien og han var uoffisielt assisterende produsent på resten av seriens sjette sesong. Terrance Dicks tok da over rollen som manusredigerer. På historien "The Space Pirates" jobbet Sherwin igjen som manusredigerer fordi Dicks var opptatt med å skrive neste historie, "The War Games". Sherwin tok deretter over som produsent for serien etter Peter Bryant i 1969 og han produserte "The War Games", hyrte Jon Pertwee som den tredje Doktoren etter at Patrick Troughton sluttet og produserte hans første historie, "Spearhead from Space". I sistnevnte historie hadde Sherwin en liten rolle som vakt på en parkeringsplass etter at han sparket skuespilleren som opprinnelig fikk rollen fordi han ikke klarte å spille den.
Etter "Doctor Who" var Sherwin produsent for "Paul Temple", "The Man Outside" (1972), "Ski-Boy" (1973) og "The Persils of Pendragon" (1974).


Anne Smith.
Anne Smith (født 1. juli 1959 i Dallas, Texas) er en tidligere profesjonell amerikansk kvinnelig tennisspiller.
Smith vant i løpet av sin tenniskarriere som profesjonell ni Grand Slam-turneringer, fire i double og fem i mixed double. Sammen med Kathy Jordan vant hun doubleturneringene i French Open og Wimbledon i 1980 og Australian Open og US Open i 1981.
Anne Smith deltok også på det amerikanske Fed Cup-laget i 1984, hun spilte fire Fed Cup-kamper hvorav hun vant tre. Alle i double sammen med Kathy Jordan.


Fylkesvei 606 (Hedmark).
Fylkesvei 606 i Hedmark går mellom Høystad ved Koppang i Stor-Elvdal og Renabakken i Åmot. Veien er 55,9 km lang.
Stai bru og veien mellom Stai og Høystad ved Koppang er er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Eksterne lenker.
606
606
606


Republikken Mordovias flagg.
Republikken Mordovias flagg er vannrett delt i rødt, hvitt og blått, eller med andre ord Russlands farger. Den midtre hvite stripen er bredere enn de to ytre og har et rødt solsymbol i midten (1:2:1). Solsymbolet består av fire elementer, noe som skal representere hver av de fire stammene hos mordvinerne. Flagget er i forholdet 1:2. Det ble innført 30. mars 1995.
Solysmboler forekommer i en rekke flagg for russiske republikker, flere av dem med beslektede befolkninger: Tsjuvasjia, Ingusjetia, Mari El, Khakasia.
Litteratur.
Mordovias flagg


Rubens Barrichello.
Rubens Gonçalves «Rubinho» Barrichello (født 23. mai 1972 i São Paulo) er en tidligere brasiliansk Formel 1-fører. Han har kjørt for Jordan, Stewart, Ferrari, Honda og Brawn GP og Williams.
Barrichello er tidenes mest erfarne Formel 1-fører, en rekord han satte under Tyrkias Grand Prix den 11. mai 2008 med 257 Grand Prix-løp. Han ble også den første føreren til å deltatt i 300 Grand Prix-løp i 2010, en rekord han feiret med de brasilianske fargene og «300» på hjelmen, kjøredressen og motordekselet under Belgias Grand Prix.
Honda (2006-2008).
I august 2005 kunngjorde Barrichello at han skulle gå fra Ferrari til Honda før 2006-sesongen, hvor han skulle kjøre med Jenson Button.
Før sesongen fikk han startnummeret til Button, nummer 11. Han skulle egentlig ha nummer 12, men Button gikk med på å bytte nummer da 11 er lykkenummeret til Barrichello, samt det nummeret Barrichello hadde når han kjørte go-kart.
Barrichello ble til å begynne med frakjørt av Button, noe han mente var på grunn av en annerledes bremsestil på Hondaen i kontrast med Ferrariene han tidligere har kjørt. Etter endringer på bilen var han i stand til å bli mer konkurransedyktig. I Monacos Grand Prix 2006 tok han nesten sin første pallplassering for laget, men da han fikk drive-through straff for fartsovertredelse i pitlane, endte han på fjerde. Selv om han mistet en pallplassering, var det det beste resultatet i Monaco Grand Prix for Honda (som en gruppe) eller en japansk team. Før løpet byttet Barrichello hjelmer med Tony Kanaan, en brasiliansk IRL-sjåfør og en av hans beste venner. Under samme helg, deltok Kanaan i 2006 Indianapolis 500 med Barrichellos hjelm. Han avsluttet sesongen på syvende plass med 30 poeng, 26 bak Button.
Barrichello tok ikke noen poeng i løpet av 2007 sesongen, hovedsakelig på grunn av Honda RA107s manglende tempo. Han brøt kun to løp, men en niende plass under Storbritannias Grand Prix var hans beste resultat for sesongen. Han endte til slutt på en 20. plass i sammendraget.
Honda bekreftet 19. juli 2007, at Barrichello ville fortsette med teamet i Formel 1-sesongen 2008. Dette ga ham muligheten til å kjøre de resterende fem løpene han trengte for å bryte Riccardo Patreses rekord for føreren som har startet de mest Grands Prix, en rekord som hadde stått i 14 år.
Tyrkias Grand Prix 2008 ble Barrichellos 257. Grand Prix, og han brøt dermed Riccardo Patrese sin rekord på 256 Grand Prix og ble den mest erfarne Formel 1-føreren i historien. Den spesielle Grand Prix der han brøt denne posten har vært omstridt, da han teknisk ikke startet noen løp, for eksempel i Spanias Grand Prix 2002, men Barrichello og Honda valgte Tyrkias Grand Prix 2008 til å være stedet for den offisielle feiringen.
I Monaco fikk han sine første poeng for sesongen. Han tok også poeng under Canadas Grand Prix, før han tok en 3. plass, og sin første pallplassering siden USAs Grand Prix 2005, under Storbritannias Grand Prix.
Barrichello endte 2008-sesongen på 14. plass med 11 poeng. En tid senere annonserte så Honda den 5. desember 2008 at de ville trekke seg fra Formel 1 før 2009-sesongen på grunn av vanskelig økonomi som følge av finanskrisen.
Brawn GP (2009).
Barrichello kjører BGP 001 under en test
Før 2009-sesongen ble Honda kjøpt opp at teamsjefen Ross Brawn og omdøpt til Brawn GP, og både Barrichello og Jenson Button ble beholdt for teamets første sesong.
BGP001 (2009 bilen) viste seg å være en av de beste etter et par dagers testing, og under det første løpet i Melbourne i Australia tok lagkamerat Jenson Button pole position foran Barrichello, og endte opp med å vinne i samme rekkefølge. I det neste løpet i Malaysia endte Barrichello på en 5. plass, men løpet ble avbrutt pga sterkt regnvær, mens lagkamerat Button vant sin andre strake seier. I sesongens tredje race i Kina, fortsatte laget fremgangen, og Barrichello sikret seg en 4. plass, bak Jenson på 3. plass. I Spania gjorde Barrichello og Button rent bord igjen, og Barrichello tok nok en 2. plass bak lagkameraten. I Monaco gjentok Barrichello og Button dette, med nok en 2. plass for Barrichello bak lagkameraten. Tyrkia ble en nedtur for Rubens, første med en dårlig start pga girproblemer, så to påkjørsler av konkurrenter der bl.a frontvingen ble skadet, før han måtte gi seg 11 runder før slutt. Han kvalifiserte seg til 2. plass i Storbritannias Grand Prix på Silverstone, bak Vettel, og endte på bronseplass. I Tysklands Grand Prix fulgte en 6.plass.
Rubens var så indirekte involvert i den dramatiske ulykken med Felipe Massa under Ungarns Grand Prix. Under avslutningen av del 2 av kvalifiseringen ble Massa skadet da hjelmen hans ble truffet av en gjenstand og han skled rett frem og av banen. Massa ble sendt til sykehus etter ulykken, og kvalifiseringen ble utsatt. Barrichello meldte at han merket at noe falt av bilen hans like før ulykken, der han kjørte like foran Massa. Senere ble det klart at Massa hadde pådratt seg et kutt i pannen, en bruddskade på hodeskallen og hjernerystelse og derfor måtte opereres og stå over løpet. Barrichello selv endte på 13. plass i kvalifiseringen, den dårligste så langt i sesongen, og avsluttet løpet på en 10. plass. Barrichello slo tilbake under Europas Grand Prix og vant sitt første løp siden Italias Grand Prix 2004. Enda en seier kom igjen under Italias Grand Prix, og Barrichello endte sesongen på en 3. plass med 77 poeng, bak verdensmesteren Jenson Button og Sebastian Vettel på 2. plass.
Williams (2010).
Før 2010-sesongen gikk Barrichello fra Brawn til Williams, laget den avdøde mentoren hans Ayrton Senna kjørte sine siste løp for. Hans nye lagkamerat var den tyske 2009-mesteren i GP2 Nico Hülkenberg.


Supreme Court of British Columbia.
British Columbia Supreme Court er den generelle førsteinstansdomstolen i Britisk Columbia i Canada. Domstolen sitter i åtte rettskretser og hører både sivilrettslige og strafferettslige saker. Kjæremål går til provinsens høyesterett, British Columbia Court of Appeal.


BackupHDDVD.
BackupHDDVD er et dataprogram utviklet av «muslix64», en bruker på forumet Doom9. Ifølge den anonyme brukeren skal hans egenutviklede program BackupHDDVD kunne dekryptere og kopiere filmer beskyttet med AACS (Advanced Access Content System), en krypteringsmetode som brukes på høydefinisjonsmediene Blu-ray og HD DVD, og som ifølge Twentieth Century Fox' teknologisjef Andrew G. Setos er uknekkelig. Programmet er skrevet i Java, og brukergrensesnittet er kommandolinjepreget i samme stil som DOS.
Programmet ble publisert den 27. desember 2006 klokken 01.41 ble det offentliggjort en måte å omgå kopibeskyttelsen på HD DVD. Programmet er en ren inplementasjon av den offisielle dekrypteringsalgoritmen offentliggjort på aacsla.com. Programmet er avhengig av å få fatt i filmens dekrypteringsnøkkel. Dette muliggjør dekryptering av HD DVD-er beskyttet av AACS-kryptering (på samme måte som DeCSS kan låse opp DVD)
«muslix64» har også laget et tilsvarende program for Blu-ray Disc kalt BackupBluRay


Storsandtunnelen.
Storsandtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom Engan og Storsanden, og er 3653 meter lang. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble Storsandtunnelen åpnet 30. juni 2005.


Luftmasse.
En luftmasse er et stort volum av luft med nesten ensartede egenskaper. Dette er egenskaper som temperatur, lufttrykk og innhold av vanndamp. Luftmasser kan dekke hundrevis til tusenvis av kvadratkilometer, og endrer seg sakte i takt med terrenget de er over.
Klassifisering.
Luftmasser blir klassifisert ut fra temperaturen og fuktinnholdet sitt. Temperaturen til en luftfmasse blir definert som enten "Arktisk", "Polar" eller "Tropisk", der den arktiske luften er den kaldeste og den tropiske luften den varmeste. Fuktinnholdet til en luftmasse defineres som enten "Maritim" eller "Kontinental". Disse blir så brukt i kombinasjon med hverandre. For eksempel er en "martitim tropisk" luftmasse varm og fuktig, mens en "kontinental arktisk" luftmasse er kald og tørr.
Bevegelser og fronter.
Luftmassene kan endre egenskapene sine etter hvilket terreng de er over. En kald arktisk luftmasse er mest vanlig i arktiske områder, og en maritim luftmasse oppstår hovedsakelig over vann. Luftmassene kan så flytte på seg, og en maritim luftmasse som flytter seg over land vil etter hvert miste fukten sin og bli kontinental. På samme måte kan en tropisk luftmasse som flytter seg nordover bli avkjølt og bli polar eller arktisk. Grensene mellom to forskjellige luftmasser er myke, men en har ofte et smalt område i overgangen mellom to luftmasser. Dette området kaller vi en værfront eller en frontsone, og ofte kan vi se disse frontene i form av synlige værfenomen. Luftmasser blander seg sjelden sammen, og flytter seg heller rundt og erstatter hverandre. De tilhørende frontene flytter seg også, og fører til endringer i været på overflaten under. Fronter blir også oppkalt etter luftmassen som presser den bort, og vi kaller det en kaldfront når en kaldere luftmasse erstatter en varmere luftmasse.
Luftmasse er derimot ikke det samme som småskalafenomen som mikroutbrudd. Disse småfenomenene involverer også luftmasser, men uttrykket luftmasse blir bare benyttet for værsystemer over store områder.
Andre luftmasser.
I Europa blir en "ekvatorial" luftmasse definert som en luftmasse som har sitt opphav nær ekvator og som skiller seg fra tropiske luftmasser som utvikler seg i subtropiske strøk. Andre definisjoner er "monsun"luftmasser og "overordnede" luftmasser.


Jarno Trulli.
Jarno Trulli (født 13. juli 1974 i Francavilla, Pescara, Italia) er en italiensk tidligere Formel 1-fører. Hans F1-karriere strakte seg fra til. Han kjørte for teamene Minardi, Prost, Jordan, Renault, Toyota og Lotus Racing.
Barndom.
Trulli ble født i Pescara, Italia. Foreldrene hans var interesserte i motorsport og kalte han etter Jarno Saarinen, en finsk verdensmester på motorsykkel i 250cm³-klassen som ble drept på Monza i 1973. Dette finske fornavnet skapte en del forvirring da han først kom til Formel 1 ved at flere ikke forstod at han var italiensk. Som suksessrike racerførere flest startet han med gokart i ung alder.
Formel 3 og tidlig Formel 1 karriere.
Etter å ha vunnet det italienske og det europeiske gokartmesterskapet, vant han det tyske Formel 3-mesterskapet i 1996, og i 1997 fikk han sin debut i Formel 1 med Minardi. Etter syv løp erstattet han en skadet Olivier Panis i Prost og imponerte med en gang. Han fikk en fjerdeplass i Tyskland og ledet faktisk i Østerrike, hvor han lå an til en fjerdeplass da motoren hans gikk i stykker. Han ble i Prost-teamet i to sesonger og fikk tilslutt sin første pallplass under Europas Grand Prix 1999. Men dette var et sjeldent høydepunkt i et løp hvor flere av favorittene brøt, og teamets dårlige resultater fikk ham til å forlate Prost-teamet til fordel for Jordan.


Rhyton.
Rhyton (flertall "rhyta", gresk ῥυτόν) betegner et drikkekar som er vanlig i eldre, gresk keramikk. Grunnformen er et dyrehode, men det blir også kalt for drikkehorn. Halsen er ofte rikt dekorert, gjerne med motiver knyttet til drikkekultur.
Ordet "rhyton" antas å komme fra indoeuropeisk *sreu-, «å helle». Mange rhyta har en bred topp hvor man øste inn vin, og et hull i den andre enden som man holdt for med tommelen. Når man ville drikke åpnet man for hullet, og drakk omtrent på samme måte som man drikker fra et vinskinn, ved å helle vinen ned i munnen. Denne bruksmåten er bekreftet gjennom avbildninger i klassisk kunst. De eldste rhytai hadde antagelig ikke et hull nederst, men dette ble tatt i bruk i mykensk tid.
Rhyton formet som villsvinhode, mykensk, 14.–13. århundre f.Kr.I mykensk gresk brukes ikke ordet rhyton, men "keras", som betyr «horn». På tavle 231 i fra Knossos (K872) er det skrevet "ke-ra-a" kombinert med ideogrammet for okse.


House M.D..
House M.D. eller bare House var en amerikansk dramaserie som gikk på kanalen FOX fra 2004 til 2012. Den var produsert av David Shore i samarbeid med Paul Attanasio. Handlinga var lagt til et sykehusmiljø i en amerikansk storby og handlet i hovedsak om den eksentriske legen Dr. House og hans ukonvensjonelle måte å behandle pasienter på. Hovedrollen som House ble spilt av briten Hugh Laurie.
I Norge har serien vært å se på NRK, som har sendt den siden 2006.
Handling.
TV-seriens hovedperson er Dr. Gregory House, spilt av den britiske skuespilleren Hugh Laurie. House er et usympatisk, selvsentrert medisinsk geni og er sjef for diagnoseavdelingen på det oppdiktede Princeton-Plainsboro Teaching Hospital i New Jersey. De fleste av House' medisinske teorier om hva som feiler pasientene sine er basert på en kombinasjon av magefølelse og unaturlig gode gjetninger. Teoriene er så uvanlige og usannsynlige at de krever livsfarlige behandlingsmetoder. House sine metoder krever som regel sykehusets direktør sin godkjennelse og fører han ofte til direktøren Dr. Lisa Cuddy, spilt av Lisa Edelstein. Cuddy er den eneste personen som våger å si nei til House, selv om han som regel får det som han vil.
House sitt team består av Dr. Allison Cameron (Jennifer Morrison), Dr. Eric Foreman (Omar Epps) og Dr. Robert Chase (Jesse Spencer) i de første årene av hans tilværelse på Princeton-Plainsboro. Mot slutten av den tredje sesongen splittes teamet og House velger ut tre nye leger i tillegg til Dr. Foreman som etter mye om og men slår seg til ro i teamet til House. For å velge ut sine nye team medlemmer bruker House en noe utradisjonell utvelgelsesmetode. Han kaller inn rundt 40 leger som i løpet av den fjerde sesongen må løse vanskelige medisinske gåter for å bevise at det er akkurat de som fortjener en plass på House' sitt team. På slutten av sesong 4 står han igjen med tre leger pluss Dr. Foremann. Det nye temaet til House består nå av Dr. Remi (Thirteen) Hadley (Olivia Wilde), Dr. Lawrence Kutner (Kal Penn) og Dr. Chris Taub (Peter Jacobson) i tillegg til Dr. Eric Foremann. Vi møter fremdeles Dr. Cameron og Dr. Chase i forskjellige roller rundt om på sykehuset. Mot slutten av sesong 5 blir Dr. Kutner skrevet ut av serien og tidlig i sesong 6 forlater Dr. Cameron serien, mens Dr. Chase nok en gang blir en del av House sitt team.
I tillegg til legene på House sitt team og Dr. Cuddy spiller Dr. James Wilson (Robert Sean Leonard) en viktig rolle i serien. Wilson er House sin eneste trofaste venn som følger han opp uansett hvor uprofesjonelt han oppfører seg. Gjennom sesongene er forholdet mellom House og Wilson vel så spennende som selve pasientgåten.
TV-Serien har blitt rosende omtalt av kritikere og har hatt høye seertall helt fra start. Den første episoden ble sett av syv millioner mennesker i USA. Serien var på topp ti-listen over de beste tv-seriene i USA fra sesong 2 til sesong 4. House har også mottatt flere priser der i blant; People's Choice Awards, Peabody Awards, to Golden Globe Awards og tre Primetime Emmy Awards.
Produksjon.
Serien ble startet i 2004 av David Shore, Paul Attanasio og Attanasio's partner Katie Jacobs. De sendte en navnløs versjon av serien til tv-kanalen FOX og beskrev det som et CSI-inspirert medisinsk detektiv-drama. Grunntanken var at serien skulle dreie seg om et sykehus med leger som undersøkte symptomer og underliggende årsaker. Attanasio ble inspirert til å lage et medisinsk prosedyredrama av en spalte i The New York Times kalt "Diagnose", skrevet av Lisa Sanders. FOX kjøpte serien og daværende sjef for FOX sa: "Jeg vil se et medisinsk drama, men jeg vil ikke se hvite frakker vandrende nedover korridoren." Jacobs har senere uttalt at denne formuleringen har vært med på å gi serien dens form.
Etter at FOX kjøpte serien fikk den arbeidsnavnet "Chasing Zebras, Circling the Drain". (Sebra er et medisinsk uttrykk for en uvanlig og sjelden diagnose). Den opprinnelige idéen var en gruppe leger som jobbet sammen for å løse saker som ingen andre leger klarte å løse. Shore mente det var viktig å ha en spennende og interessant hovedperson som analyserte pasientenes personlighet og løste gåtene ved å grave fram pasientenes hemmeligheter og løgner. Etter hvert som arbeidet tok til ble oppgaven med å skape en interessant hovedperson viktigere enn selve arbeidet med seriens form og oppsett. Hovedpersonen fikk navnet House som også ble seriens navn. Shore utviklet de andre karakterene og skrev manuset til pilot-episoden av serien. Mannen som regisserte den første episoden, Bryan Singer, var med på å forme karakterene i serien, ga den første episoden navnet "Everybody lies", og mente at dette var en av grunntankene i serien. Shore har fortalt at hovedlinjene i de første episodene ble basert på arbeidet til Berton Roueché. Roueché jobbet for The New Yorker fra 1944 til 1994 og var spesialist på å skrive om uvanlige og sjeldne medisinske saker.
David Shore brukte sin egne erfaring fra et sykehusopphold på et universitetssykehus til å skape hovedpersonen. Shore husket at han tenkte: "Jeg vet at så fort jeg forlater sykehuset så kommer de til å mobbe meg for min uvitenhet. Det hadde vært gøy å se en karakter som ikke ventet til pasienten hadde gått før mobbingen begynte." En annen viktig grunntanke i serien var at hovedpersonen skulle være handikappet på et vis. I begynnelsen var tanken at House skulle sitte i rullestol, men FOX nektet å godta det. Jacobs har senere takket FOX for at de måtte skape House på en annen måte enn først planlagt. Det endte med et skadet bein som kom fra en gal diagnose. House lever også i konstant smerte og er helt avhengig av narkotiske smertestillende.


Larviksfjorden.
Larviksfjorden er en 7 km lang fjord som strekker seg fra linjen Stavernsodden fyr – Malmøya inn til Larvik med Batteristranda helt innerst. Viksfjord er en 8 km lang sidefjord. Langs fjordens vestre kant går den 5 km lange turstien «Fjordstien».
Geologisk sett er Farrisvannet er fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet ligger 22 moh og er vel 20 km langt. Farriseidet er en del av raet, fra siste istid som har demmet opp vannet.
Lågen som er Norges 4. beste lakseelv har sitt utløp i Larviksfjorden. Den var tidligere en viktig fløtningselv og utskiping og produksjon av trelast har vært en viktig næring i områdene rundt Larviksfjorden, som f.eks Agnes.
Farriselva er 900 meter lang og renner ut i Larviksfjorden. Elva og fjorden var viktige forutsetninger da det første sagbruket ble anlagt i 1539. Larviksfjorden og områdene omkring er et svært godt eksempel på hvordan fjord og elver har sammen skapt forutsetninger for bosetting og utkomme i uminnelige tider.
Både i seilskutetiden og da de første dampbåtene kom var også fjordens ytre deler viktige. Rundt 1750 ble det anlagt flåtestasjon i Stavern. Norges første dampskip anløp Stavern fra 1827. I dag har Larvik daglige rutebåtforbindelser med Hirtshals i Danmark.
Langs fjorden er det en rekke fine badeplasser og sandstrender blant annet Hvittensand, Karistranda, Batteristranda, Rødbergstranda og Lillevikstranda. Det finnes også flere gode fortøyningsplasser for fritidsbåter.


Mikroutbrudd.
Bilder av en krøllformasjon nær bakken etter et mikroutbrudd.
Et mikroutbrot eller mikroutbrudd («microburst») er en lokal luftsøyle med synkende luft som fører til et kraftig vindkast som blåser ut til alle kanter fra et sentralt punkt på bakken. Som regel oppstår fenomenet i forbindelse med cumulus congestus eller cumulonimbusskyer.
Uttrykket ble først definert av Tetsuya Theodore Fujita (kanskje mest kjent for å ha introdusert Fujitaskalaen for gradering av tornadoer), som en type fallvind som skaper kraftig horisontal vind innenfor et område på 4 km i diameter. Dersom vinden dekket et område større enn 4 km i diameter kalte Fujita det for «makroutbrudd».
Man kan skille mellom «våte mikroutbrudd», som oppstår i forbindelse med nedbør, og «tørre mikroutbrudd» som består av virga. Begge typer oppstår hovedsakelig ved at luften blir avkjølt av nedbør, og faller raskt ned mot bakken. I tørre mikroutbrudd vil nedbøren falle ned i et lag med tørr luft under skyen og fordampe. Siden fordampingen fører til avkjøling av luften, blir fallvinden akselerert. Når det er varm luft nær bakken vil denne luften som regel stige, og kan da motvirke fallvinden, men den synkende luften kan likevel nå bakken med en viss kraft. Siden regnet har fordampet vil ofte det eneste synlige tegnet på utbruddet være støv som er virvlet opp av vinden.
Et vått mikroutbrudd oppstår ofte i forbindelse med kraftig regn. Ofte når regnet og fallvinden bakken med en slik kraft at de sprer seg utover og oppover og danner en spesiell krøllformasjon. De kan kanskje også oppstå ved at den kraftige jetstrømen blir bøyd ned mot bakken i tordenvær (se fallvind).
Mikroutbrudd kan skape vind opp mot 75 m/s (270 km/t) og kanskje kraftigere.
Konsekvenser.
At mikroutbrudd oppstår svært brått og på så liten skala gjør at de er til store fare for flytrafikk, særlig når de oppstår nær flyplasser. Det har skjedd flere alvorlige flyulykker med dødelig utfall som følge av slike utbrot.
Flyulykkene inntreffer som regel i det et fly skal lande. Siden et utbrudd kan føre til svært kraftig vind i alle retninger ut fra nedslagsområdet kan de i verste fall snu motvinden flyene baserer seg på når de skal lande. En kraftig økning i motvind kan få en pilot (spesielt uerfarne) til å gi mer gass for å opprettholde farten til flyet. Når flyet har gått igjennom mikroutbruddet mister det mye oppdrift og faller brått mot bakken.
Det er har vært flere tilfeller av mikroutbrudd som har ført til andre ødeleggelser også. Enkelte kraftige utbrudd har ført til at skip har sunket. I 1995 ble Alexandria Bay i New York, USA rammet av et mikroutbrudd med vindkast på opp mot 160 km/t (45 m/s) som førte til skader på mange bygninger og rev opp mange trær. I 2006 skjedde det samme igjen i Hickory Hills, Illinois, der vinden blant annet rev taket av en ungdomsskole og førte til et omfattande strømbrudd fordi trær falt ned på strømlinjer.


Kantharos.
Kantharos fra Boiotia, sengeometrisk tid, ca. 715–700 f.Kr.
Kantharos fra Boiotia, arkaisk tid, ca. 500 f.Kr.
En kantharos (flertall "kantharoi", gresk κάνθαρος) er i gresk keramikk er drikkekar. Det har høye, vertikale hanker, som strekker seg over kanten på karet.


The September When.
The September When er et norsk rockeband fra Stavanger. Bandet ble startet i 1987, ga ut fire album, og tre av dem toppet VG-lista. Bandet ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 1993 før det ble oppløst i 1996. Bandet ble gjenforent i forbindelse med en konsert under ONS-messen i Stavanger 28. august 2008 og ga i desember samme år ut sitt femte studioalbum.
Starten (1987-1989).
The September When ble startet av Morten Abel (vokal), Helge Hummervoll (keyboard) og Tor Øyvind Syvertsen (gitar) i 1987. Disse tre hadde spilt sammen i bandet Mods gjennom første halvdel av 1980-tallet. Navnet The September When ble hentet fra en TV-sketsj der komikeren Lenny Henry (i drag) parodierte Gladys Knight And The Pips'-versjon av låta «Try To Remember» (...that kind of September when...)
Bandet konsertdebuterte på klubben Achaia i Stavanger 9. mars 1988. De første par årene ble stort sett tilbragt i Hummervolls hjemmestudio i Tananger med låtskriving og demoinnspilling. I løpet av denne perioden reiste de tre medlemmene fram og tilbake til London for å levere demotaper og møte plateselskap. Best respons fikk de hos Warner, og trioen ble anbefalt å signere med den relativt nystartede norgesavdelingen, Warner Music, i Oslo (etablert i 1986). De tre fulgte dette rådet og høsten 1988 ble en tre-platers kontrakt underskrevet.
Innspillingen av The September When's første plate ble gjort i London i starten av 1989 med Martyn Webster som produsent. Under innspillingene medvirket også tidligere Mods-medlem Torkild Viig som bassist mens Graham Broad ble leid inn som trommeslager. Til tross for at plata var ferdig allerede i februar, ønsket ikke plateselskapet utgivelsen før september. I ventetiden reiste bandet rundt som akustisk trio, og laget flere nye låter som etter hvert dannet grunnlaget for deres neste plate.
Debutplata, "The September When", ble utgitt i september 1989, fikk midt-på-treet kritikker og solgte ca. 10 000 eksemplarer. Plata ble nominert til Spellemannprisen i klassen for pop.
I forkant av utgivelsen var trommeslager Stene Osmundsen blitt rekruttert som nytt medlem sensommeren 1989. Bandet holdt noen få konserter som kvartett før de i tiden rundt plateutgivelsen ble utvidet til en kvintett, med bassist Gulleiv Wee som det femte medlemmet. Etter utgivelsen av debutalbumet holdt bandet en rekke konserter, før gitarist Syvertsen forlot bandet til fordel for Morten Mølster på vårparten 1990.
Mother I've Been Kissed (1990-1991).
Sommeren 1990 ble brukt til innspilling av plate i West Audio-studio i Stavanger med Knut Bøhn som produsent. Plata ble mikset i PUK Studio i Danmark. Førutgivelses-kopier av plata "Mother I've Been Kissed", distribuert til toneangivende musikkjournalister, (les: Tom Skjeklesæther), skapte en viss "buzz" i bransjen, og bandet ble tildelt februar-coveret på musikkmagasinet Beat, samt en sekser-anmeldelse inne i bladet. Da plata ble utgitt i mars 1991, ble det delt ut seksere i både VG og Dagbladet, samt utallige andre aviser og magasiner. Plata ble liggende i tilsammen 25 uker på VG-lista og nådde førsteplassen 3. april 1991. Samlet salgstall i hele denne perioden var ca. 75 000 eksemplarer. Albumet ble også nominert til Spellemannprisen uten å nå opp.
Singelen «Bullet Me» hadde moderat suksess på VG-lista, men seilte opp som live-favoritt, og oppnådde å bli russe-hit både dette og det påfølgende året. Det ble også laget video til denne låta, med Yngve Sæther og senere Dum Dum Boys-bassist Aslak Dørum som regissører.
I løpet av 1991 spilte bandet godt over 100 konserter fordelt på flere turneer. Ett av mange høydepunkter var, som første band noensinne, å spille på alle de tre største nordiske festivalene (Midtfyn-, Roskilde- og Kalvøyafestivalen) i løpet av en og samme helg, 27. – 29. juni.
1991 ble avsluttet med en tur til New York, hvor tre av bandmedlemmene deltok i New York Marathon, og bandet spilte på legendariske CBGB.
One Eye Open (1992-1993).
Tidlig i 1992 flyttet bandet til London i en tremåneders periode, for å lage låter, øve, jobbe med demoer og spille på klubber. 22. august samme år holdt bandet konsert sammen med Stavanger Symfoniorkester på en flytende scene i Breiavannet i Stavanger, foran et publikum på rundt 10 000.
I løpet av 1992 ble plata "One Eye Open" spilt inn over en tremåneders periode i PUK Studio i Danmark, i utgangspunktet med den legendariske Jimmy Miller som produsent. Miller forsvant imidlertid midtveis i innspillingen, og bandet overtok selv produsentrollen sammen med tekniker Dave Burnham. "One Eye Open" ble utgitt i midten av februar 1993 og nådde toppen av VG-lista i sin andre uke, den 24. februar 1993. Plata fikk kortere tid på lista, men solgte omtrent like mange eksemplarer som forgjengeren, ca. 75 000. Bandet lagde video til låta «Can I Trust You» i samarbeid med Frelsesarmeen og TV Norge, og med Erik Poppe som regissør. Etter å ha gitt ut tre album, mottok The September When sin første Spellemannpris da de ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 1993.
I tillegg til flere lengre turnéer i Norge, opptrådte bandet i 1993 på Midem-festivalen i Cannes i Frankrike (sammen med blant andre Bel Canto og Dance With A Stranger). I tillegg varmet de opp for den kanadiske artisten Alannah Myles på en lengre turné i Tyskland.
I løpet av 1993 spilte Morten Abel i filmen "Hodet over vannet", regissert av Nils Gaup. Tittellåta til filmen, skrevet av Morten Abel og fremført av Prepple Houmb, ble en hit.
HuggerMugger og oppløsning (1994-1996).
Albumet "HuggerMugger" ble spilt inn i Studio 1 i Oslo i 1994, med Steve Lovell som produsent. Plata ble utgitt på høsten, støttet av en (etter datidens standard) større reklamekampanje på TV og nådde førsteplass på VG-lista i sin andre uke. Plata solgte raskt 100 000 eksemplarer, og avfødte kjempehiten «Cries Like a Baby». Etter utgivelsen av "HuggerMugger", forlot Gulleiv Wee bandet, og ble erstattet av Torkild Viig.
I løpet av 1994 gjennomførte bandet to større turnéer i Norge. I mai 1995 reiste bandet igjen på turné i Tyskland, denne gang som oppvarming for Fury in the Slaughterhouse. Turnéen ble en massiv suksess, med 110 000 publikummere fordelt på 23 konserter. Denne turnéen ga imidlertid ingen gevinst i form av økt oppmerksomhet eller platesalg i et nytt og større marked slik bandet hadde håpet på. Bandet spilte etter dette ytterlige noen konserter før det i 1996 ble oppløst.
Gjenforening og nytt album (2008-).
3. oktober 2007 ble det offentliggjort at The September When skulle gjenforenes for én konsert i 2008. Comeback-konserten ble avholdt foran 20 000 tilskuere på torget i Stavanger sentrum torsdag 28. august og var en gratiskonsert sponset av StatoilHydro som avslutningskonsert for oljemessen Offshore Northern Seas. Med Gulleiv Wee tilbake som bassist, bestod bandet av besetningen som hadde deltatt på bandets tre siste plateinnspillinger.
Etter konserten dro bandet på et to ukers studioopphold til Frankrike med håp om å spille inn noen sanger som kunne være starten på et nytt album med mulig utgivelse i løpet av våren 2009. Studiooppholdet resulterte imidlertid i at bandet fullførte innspillingen av et helt album. Albumet fikk navnet "Judas Kiss" og ble sluppet allerede 5. desember samme år. Låten «Don't Call The Cops» ble gitt ut som single fra albumet 21. november.
Vinteren 2009 gjennomførte bandet en turné i Norge, med konserter bl.a. i Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kirkenes, Haugesund, Larvik og Bodø. 7. mars 2009 ble turnéen avsluttet med en konsert i Oslo Spektrum, foran 4 500 publikummere.
Eksterne lenker.
September When, The
September When, The


Benjamin Linus.
Benjamin Linus, også kjent som Ben, er en rollefigur i den amerikanske TV-serien Lost.
Før flykrasjet.
Ben hevder å ha levd på øya i hele sitt liv. Tilsynelatende virker det som han er The Others sin leder selv om Juliet, et annet medlem av The Others, hevder at de gjør beslutningene sammen som et team. Ben har tydeligvis en høy posisjon blant The Others selv om det virker som at det er en annen som er mektigere.
To dager før flykrasjet finner Ben ut at han har en svulst i ryggraden. Idet Oceanic Flight 815 styrter kommanderer han Goodwin til å utforske halepartiet og Ethan til å utforske frontpartiet. Det at Jack Shepard, en ryggradskirurg er en av de overlevende på flyet gir Ben håp om at livet hans kanskje er til å reddes.
Etter flykrasjet.
Vi blir først kjent med Ben etter at Danielle Rousseau finner ham hengende i et nett i episoden One of Them. Danielle forsikrer Sayid om at han er en av The Others, men Ben utgir seg for å være «Henry Gale» og sier at han krasjet på øya i en luftballong. Hans navn blir senere avslørt som «Ben» i episoden A Tale of Two Cities (første episode av sesong 3). Bens opphold i The Swan blir holdt hemmelig selv om han får besøk av blant annet Mr. Eko som ber om tilgivelse for at han hadde drept to av The Others. Sayid som fortsatt tror at Ben er en av The Others avhører og torturer ham. Ben lar seg ikke knekke og hevder han var en rik eier av en mineral gruve og bodde sammen med sin kone Jennifer i Minnesota, og at han og hans kone bodde i huler etter krasjet helt til hun fikk feber og døde. Ben nekter å fortelle verken Jack, Locke eller Sayid hvor han hadde begravd kona men sa det til Ana Lucia i hemmelighet og tegnet et kart til henne. Hun holder kartet hemmelig for Jack og Locke og setter sammen et team som følger kartet for å finne gravstedet. Ben forteller senere til Jack og Locke at Ana Lucia har dratt for å finne ballongen og hans kones gravsted. Ben sier da at «Det er en god ting at jeg ikke er en av dem dere ser på som fiender, for da kunne jeg bare hatt en haug med mine folk klare til å ta leteteamet for så å bytte med meg».
Senere går bunkeren inn i "Lockdown" modus, noe som stenger Locke og Ben inne. Locke slipper Ben ut så han kan hjelpe til med å komme seg ut. Locke blir satt fast under en tung branndør og han forteller Ben om datamaskinen, nedtellingen og tallene. Ben krabber opp i ventilasjonssystemet og kommer seg forbi branndøra så han kan taste inn tallene og reversere nedtellingen. Ben kommer tilbake og forteller at han hadde tastet inn koden riktig. Senere kommer Ana Lucia, Jack, Kate, Charlie og Sayid tilbake og kan fortelle at de hadde funnet ballongen og gravstedet, akkurat som Ben fortalte. Men Sayid hadde fortsatt vært skeptisk så han hadde gravd opp graven, der de hadde funnet en mann. Mannen hadde et ID kort som identifiserte han som Henry Gale. Ben prøver febrilsk å tette sine hull i historien men Sayid presser ham enda hardere til å fortelle hvor og hvem The Others er. Ben reagerer med frykt og forteller at "Han" ville drept ham om han fortalte noe. Dette hinter til at det er noen som er mektigere enn Ben. Ben forteller senere at "Han" er en briljant og hengivende man, men at "Han" ikke er lett tilgivende. Ben forteller Locke at han aldri tastet inn tallene og at nedtellingen gikk tilbake av seg selv. Han forteller også at bunkeren betyr ingenting for The Others og at "knappen" bare er juks. Jack bestemmer seg for å prøve å bytte Walt mot Ben tross i at Ben sa at The Others aldri vil gi fra seg Walt.
Senere angriper Ben Ana Lucia som kommer tilbake med en pistol. Hun greide ikke å drepe ham og gir pistolen til Michael som under innflytelse av The Others skyter både Ana Lucia og en intetanende Libby før han skyter seg selv i armen og slipper Ben fri. Både Ana Lucia og Libby dør. Locke og Jack greier ikke å følge etter Ben som drar rett til The Others og gjenopptar posisjonen som deres leder. Han holder avtalen The Others og Michael hadde gjort og lar Walt og Michael dra fra øya i en båt.
Når Kate, Jack og Sawyer blir tatt til fange blir de overvåket på en overvåkningsstasjon og alle deres handlinger blir filmet. Ben lurer Sawyer til å tro at The Others har plassert en pacemaker i brystet hans som får hjertet hans til å eksplodere om han blir for opphisset. De truer med å plassere en i Kate også dersom Sawyer ikke oppfører seg. Han avslører dette samtidig som han avslører at "The Hydra" stasjonen (der Jack, Kate og Sawyer er nå) er plassert på en mindre øy enn den vennene deres er på, noe som gjør det umulig å flykte uten båt. Ben avslører at The Others har kontakt med omverdenen da han viser Jack en film av Red Sox som vinner verdensmesterskapet og lover at Jack skal få dra hjem som Michael og Walt dersom han samarbeider. Ben får vite at Colleen har blitt skutt mens de hadde prøvd å ta seilbåten til Sayid, Sun og Jin og beordrer Juliet til å operere henne straks. Juliet finner fort ut at hun ikke greier å redde Colleen og trygler Jack om å prøve. Mens Jack er på vei inn til operasjonssalen oppdager han røntgenbildene til Ben. Plutselig blir Bens liv lagt i hendene til Jack. Etter Jack begynner operasjonen kutter han et hull i Bens nyresekk og sier at han har en time igjen å leve før han blør ihjel. Jack nekter å sy igjen Ben før The Others lar Kate og Sawyer gå.


Jacques Villeneuve.
Jacques Villeneuve, født 9. april 1971 i St-Jean-Sur-Richelieu i Quebec i Canada er kanskje best kjent som sønn av Gilles Villeneuve, som omkom under trening til Belgias Grand Prix 1982. På den tiden var ikke Jacques interessert i racing. Han var da bare 11 år gammel, og ble aldri like god som sin far var heller, men han hadde noe som hans far manglet: det lille ekstra til å bli en verdensmester. Jaques har en onkel som driver med motorsport som også heter Jacques Villeneuve. Før Villeneuve startet i Formel 1 kjørte han Indycar der han blant annet vant Indianapolis 500 i 1995.
Jacques Villeneuve ble verdensmester i Formel 1 i for det britiske Formel-1 teamet Williams-Renault.


Filosofisk praksis.
Filosofisk praksis er et samtaletilbud for enkeltindivider eller grupper. Målet er å «filosofere» gjennom samtale.
Det er deltakerne som bestemmer tema gjennom sin «bestilling». Alle tema er i utgangspunktet aktuelle, for alle tema kan være gjenstand for filosofisk refleksjon. Den filosofiske praktikerens viktigste oppgave er å bistå og anspore deltakerne slik at de bringes til å filosofere. Den filosofiske refleksjonen er ment å være åpnende, klargjørende og inspirerende.
Filosofisk praksis er ikke terapi i tradisjonell forstand, men kan ha terapeutisk effekt og således være et alternativ eller supplement til psykoterapi og andre samtaletilbud som ønsker å hjelpe og støtte gjennom samtale.
Filosofisk praksis egner seg særlig godt til å utforske og drøfte allmennmenneskelige og eksistensielle spørsmål, for eksempel knyttet til valg, verdier, identitet, karriere, samliv.
Kort historikk.
Det var den tyske filosofen Gerd Achenbach (født 1947) som i 1981 åpnet den første filosofiske praksis i den lille tyske byen Bergisch Gladbach, like utenfor Köln. Snart spredte ideen seg til andre land, først til Østerrike (1985 Guenther Witzany, Salzburg), Nederland, siden til USA, Canada, England, Frankrike, Israel, Sør-Afrika og en rekke andre land – deriblant Norge.
Den første internasjonale konferansen om filosofisk praksis ble avholdt i 1994 ved University of British Columbia i Canada. Siden er det blitt avholdt en rekke konferanser, blant annet i Oslo i tiden 13. – 16. juni 2003.
Rundt 1990 åpnet Anders Lindseth den første filosofiske praksis i Norge. Han hadde gått i lære hos Achenbach.
I 1997 begynte åtte «filosofer» under ledelse av Henning Herrestad å trene på det å bli «filosofisk praktiker». Treningen pågikk i to år før en del av dem (ikke alle) åpnet egne Filosofiske praksiser. Blant deltakerne i den opprinnelige gruppen på åtte, var også islandske Holmfridur Arnardottir. Hun flyttet siden tilbake til Island og åpnet sin praksis der, kalt "Heimspeki".
I 1998 ble Norsk Selskap for Filosofisk Praksis (NSFP) stiftet av de samme filosofene som hadde startet sin trening i Filosofisk praksis halvannet år før. Dette er en sammenslutning av filosofiske praktikere i Norge. Selskapet arbeider med å utdanne og sertifisere nye filosofiske praktikere, samt arrangere ulike filosofiske arrangementer, som Filosoferingens Dag. Det er over 40 ferdige utdannede filosofiske praktikere i Norge i dag per 2007.
For å bli filosofisk praktiker må man ha filosofi mastergrad eller tilsvarende, fullføre kurset i Dialogisk Praksis ved HiBu, samt gjennomføre en tilleggsmodul i filosofisk praksis. Les mer.
De senere årene har NSFP vært med å etablere filosofisk praksis i Sverige og Danmark.
Litteraturen om filosofisk praksis er stadig voksende. Achenbach selv har skrevet en rekke titler. Den amerikanske filosofiske praktikeren Louis Marinoff har gjort seg spesielt bemerket med den internasjonale bestselgeren "Plato, not Prozac!" fra 1999. Siden har han gitt ut flere titler, også "The Therapy for the Sane" i 2004. Marinoff er leder for den amerikanske organisasjonen for filosofisk praksis, APPA, som gir ut tidsskriftet "Philosophical Practice" og som arbeider aktivt for å få lovfestet lisensiering av filosofiske praktikere i USA.
I 2004 utkom Filosofi for livet skrevet av Helge Svare og Henning Herrestad. Dette er den første boken om filosofisk praksis skrevet av norske filosofer. Den første boken som ble gitt ut i Norge var boken Philosophy in Society.
Filosofisk praksis i grupper.
Filosofisk praksis i grupper foregår på mange måter og på mange arenaer.
I Norge har det siden tidlig på 1990-tall vært arrangert en rekke filosofiske kaféer og det har vært gjennomført en rekke prosjekter med filosofi i skolen. I det nye Kunnskapsløftet er filosofi i skolen holdt frem som et prioritert satsningsområde. Ved Høgskolen i Oslo er det de siste årene utviklet et solid faglig miljø for denne varianten av filosofisk praksis.
Teoretiske forutsetninger.
Den sokratiske tradisjonen: Svært mange filosofiske praktikere betrakter Sokrates som en forbilledlig skikkelse for hva filosofisk praksis er og bør være. Det skyldes at Sokrates betraktet filosofien som en livsform og ingen livsfjern akademisk disiplin. Sokrates var først og fremst opptatt av livsnære etiske og eksistensielle spørsmål og fant disse i dagligspråkets ord og vendinger, ikke i esoterisk fagterminologi.
På sin hvileløse søken etter holdbare svar inntok Sokrates en radikalt undrende og spørrende posisjon. «Jeg vet at jeg ingenting vet» var ett av hans berømte credo. I likhet med Sokrates gir ikke en filosofisk praktiker seg ut for å være ekspert, dikterer ikke entydige råd eller foreleser enkle løsninger, men ser det som sin oppgave å søke stadig bedre svar sammen med sine samtalepartnere.
Kants filosofi: Fra Kant har filosofisk praksis hentet inspirasjon til tanken om menneskets grunnleggende autonomi. Ordet kommer av de greske ordene "auto" og "nomos" som betyr henholdsvis «å sette seg selv i bevegelse» og «lov». I likhet med Kant antar en filosofisk praktiker at enkeltmennesket er et fornuftsvesen som i prinsippet styrer seg selv etter selvpålagte lover.
Eksistensialismen: I likhet med filosofer innenfor eksistensialismen – som Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Sartre – er filosofisk praksis opptatt av eksistensielle spørsmål knyttet til frihet, mening, ensomhet, skyld, angst, eksistens, kjærlighet. Som hos eksistensialistene ses slike spørsmål først og fremst i forhold til den betydning de har for den enkelte og ikke som momenter i en upersonlig systematisk teori.
I likhet med eksistensialistene er mange filosofiske praktikere oppmerksomme på livets grenser og vilkår og betrakter derfor menneskelivet som svangert med utfordringer og problemer. I stedet for å se dette som negativt og problematisk, noe det gjelder å luke vekk, betrakter den filosofiske praktikeren livets små og store vanskeligheter som meningsbærende hendelser som rommer muligheter for erkjennelse og menneskelig vekst.
Hermeneutikken: Fra hermeneutikken har filosofisk praksis hentet innsikter knyttet til tolkning og språkbruk. I hermeneutikken slik vi finner den hos Heidegger og hans elev Hans Georg Gadamer – er det en grunnleggende påstand at vi er forstående vesener. Det betyr at vi alltid allerede gjør tolkninger av den tilværelsen vi er kastet ut i. Siden vi er historiske vesener – altså plassert i tid og rom – vil våre tolkninger alltid skje innenfor en bestemt horisont – og ikke fra et absolutt utsiktspunkt. Vi bærer med andre ord alltid med oss ”fordommer” i møtet med det vi vil forstå. For filosofisk praksis innebærer dette en påminnelse om at alle våre teorier er foreløpige, både filosofens og samtalepartnerens.
Fenomenologien: Fenomenologien er en filosofisk bevegelse som ønsker å være tro mot det umiddelbare, individuelle og særegne. Det gjelder, som Edmund Husserl formulerte det, «å gå tilbake til sakene selv». Sakene er i denne sammenhengen fenomenene, altså tingene slik de umiddelbart viser seg for vår bevissthet.
For den filosofiske praktikeren innebærer fenomenologien en påminnelse om å lytte til det gjesten sier uten å la mistanker eller symptomfokus styre tolkningen. Gjestens uttrykk skal leses her og nå, tas for det det er, ikke som et symptom på noe annet, skjult eller bortgjemt.
Dialogfilosofi og nærhetsetikk: Eksistensialismen fokuserer på den enkelte og dennes frihet og har slik en tendens til å løsrive individet fra dets sosiale sammenheng. Dialogfilosofi og nærhetsetikk er to filosofiske retninger som korrigerer dette bildet ved å forstå mennesket som en skapning som er innvevd i relasjoner. I filosofisk praksis har man særlig vært opptatt av Martin Buber og Knud E. Løgstrup. Disse tenkerne minner oss – på hver sin måte – om hva som står på spill i våre mellommenneskelige relasjoner. I forhold til filosofisk praksis innebærer det særlig en påminnelse om hvor viktig og verdifullt det er å lytte, gi rom, anerkjenne, støtte, vise respekt og yte omsorg.
Narrativ teori: Denne teoritradisjonen (en sentral teoretiker her er Paul Ricoeur) peker på vårt uutryddelige og grunnleggende behov for å skape mening i det vi opplever ved å innskrive enkelthendelser i en større, strukturerende sammenheng. For filosofisk praksis betyr dette for det første at det er viktig å slippe frem de fortellingene som kommer og ikke forsøke å presse dem inn i bestemte fortolkningsrammer, for slik å gi gjesten en mulighet til å gi orden til sitt eget liv, på egne premisser. Dernest er det viktig å gjøre gjesten oppmerksom på hvordan fortellinger alltid er uttrykk for et valg, de kunne vært konstruert annerledes. Og i noen tilfeller vil en annen fortelling kunne vise seg å være mer konstruktiv.
Språkfilosofi: I filosofisk praksis står samtalen i fokus. Vi kan derfor si: Det er i og med språket filosofisk praksis utfolder seg. Refleksjoner omkring språk og språkbruk er derfor svært sentralt for filosofisk praksis. Det sentrale temaet er fremfor alt betydningsdannelse eller hvordan tegn konstituerer mening.


Strut-Harald.
Strut-Harald var en småkonge i Skåne i det daværende Danmark i tidsrommet ca 975-ca 986. Han var etter sigende sønn av kong Gorm den gamle og er mest kjent for å være far til Sigvalde jarl og Torkjell Høge, som begge kjempet mot norske Håkon jarl i slaget ved Hjørungavåg i 986. Han ble etterfulgt av sin bror eller halvbror Toke Gormsson.
Snorre Sturlasson nevner at Strut-Harald var jarl over Jomsborg i Vendland. Det må da ha vært før han ble fikk Skåne i len av danskekongen. Han har blitt kalt for «Skånes siste konge» fordi han forsøkte å hevde Skånes uavhengighet mot det danske kongedømmet og kong Harald Blåtann, et forsøk som mislyktes da hans egne folk eller befolkningen generelt i Skåne ikke fulgte ham og han ble etterfulgt av sin egen motstander, Toke Gormsson. Svein Tjugeskjegg gjorde ham senere til sin jarl, hvilket kan synes som en erstatning.
Strut-Harald fikk sitt underlige tilnavn i følge "Jomsvikingenes saga" fordi han bar en spiss, hjelmlignende kongekrone bestående av ti merker rent gull, tilsvarende ett kilo.
Da Strut-Harald døde i 986 valgte kong Svein Tjugeskjegg å holde et stort gravølgilde etter ham. I henhold til Snorre klarte kong Svein ved list å lure Jomsvikingene til å skryte av seg selv, og således klarte han å få deres ord til å gå til krig mot Norge hvor Håkon jarl rådde for Norges uavhengighet. I fylla skryter Sigvalde jarl at innen tre år var gått skulle han ha erobret Norge og drept Håkon jarl. Bror Torkjell Høge lover å følge Sigvalde og ikke flykte så lenge Sigvalde ennå kjempet. De andre gjorde tilsvarende vågale løfter som de angret på dagen derpå, men et ord var et ord, og dette ledet til slaget ved Hjørungavåg i 986.


Batteristranda.
Batteristranda eller Batteritomta er en sentralt beliggende sandstrand midt inne i Larviksfjorden, på Langestrand i Larvik i Vestfold. Den er en populær badestrand i sommersesongen. Navnet kommer av et gammelt kystbatteri med flere kanoner som ble lagt her tidlig på 1700-tallet. Fritzøe jernverk lå her, og i tider med ufred skulle batteriet forsvare og sikre jernverket, som blant annet produserte både kanoner og kuler.
Det ble funnet to gamle skipsvrak her i forbindelse med grunnarbeidene for det nye hotellet i september 2007.
Hotell.
Da firmaet Fritzøe Eiendom planla å bygge et stort spahotell, Farris Bad, på deler av Batteristranda, skapte det splittelse i lokalsamfunnet. Det ble samlet inn over 5 000 underskrifter mot hotellplanene, og det kom senere også innsigelser fra Fylkesmannen i Vestfold – men bystyret i Larvik opprettholdt likevel byggetillatelsen. Det ble også samlet inn over 10 000 underskrifter for hotellet og levert inn til Miljøverndepartementet. Utbyggingssaken ble sendt til endelig avgjørelse sentralt hos Miljøverndepartementet – som fant å måtte godkjente planene. Spahotellet åpnet våren 2009.


Vegen og Vi.
Vegen og Vi er et tidsskrift som blir utgitt av Statens vegvesen. Avisen skal være en kanal for nyheter og debatt om veg- og trafikkspørsmål. Opplaget er på cirka 15 000 eksemplarer (november 2010). Avisen kommer ut 11 ganger i året. Abonnement på Vegen og vi er gratis og kan bestilles ved henvendelse til vegenogvi@vegvesen.no. Vegen og vi er også tilgjengelig på internett.
Avisen redigeres på uavhengig grunnlag i henhold til prinsippene i Redaktørplakaten, men avisen "skal bidra til å styrke Statens vegvesens omdømme". Redaksjonen består av redaktør Mark S. Berger samt tre reportere.


Kratér.
«Krigervasen», mykensk krater, 1200–1100 f.Kr.
Attisk klokkekrater, ca. 440–400 f.kr.
Apulisk klokkekrater, ca. 330 f.Kr.
Et kratér (gresk Κρατήρας, fra verbet for «å blande») er i gresk keramikk et blandekar for vann og vin. Under et symposion ble et kratér plassert midt i rommet. Karet er gjerne stort, så man øste vin opp i mindre mugger, for eksempel en oinokhoe, og helte så i gjestenes kopper.
Der er gjerne rikt dekorert på utsiden, og glasert på innsiden.


Fylkesvei 633 (Hedmark).
Fylkesvei 633 i Hedmark går mellom Atna i Rendal og Koppang i Stor-Elvdal. Veien er 26,6 km lang uten Sundfloveien.
Eksterne lenker.
633
633
633


Pithos.
Pithos fra Kreta, ca. 675 f.Kr.
En pithos (flertall "pithoi", gresk πίθος) er et stort lagringskar i keramikk. Ordet ble opprinnelig brukt kun om greske kar, men har etterhvert blitt tatt i bruk om lignende kar fra andre kulturer.
Formen er kjent siden mykensk tid, og man har funnet mange pithoi i Knossos og andre tidlige funnsteder. De er ofte enkelt dekorert, gjerne med mønstre i relieff.
De er gjerne svært store, oftest på høyde med en voksen mann eller enda høyere. Pithoi ble særlig brukt til oppbevaring av væsker, som drikkevann, vin eller olje.
På grunn av størrelsen ble pithoi også til tider bruk til begravelser, spesielt i mykensk og geometrisk tid.


Gigi Fernández.
Beatriz Cristina «Gigi» Fernández (født 22. februar 1964 i San Juan på Puerto Rico) er en tidligere profesjonell kvinnelig tennisspiller.
Fernández ble profesjonell tennisspiller i 1983 og ble dermed den første kvinnelige profesjonelle sportsutøveren fra Puerto Rico. I løpet av sin tenniskarriere, som varte til 1997, vant hun 70 turneringer, 2 i single og 68 i double, hvorav 17 Grand Slam-titler. Hun var nummer 1 på rankingen over verdens beste kvinnelige doublespillere ved flere anledninger i årene 1991–95. Hun ble også olympisk mester to ganger i double.
Hun vant doubletitlene flere ganger i alle fire Grand Slam-turneringene; Australian Open 2 ganger, French Open 6 ganger, Wimbledon 4 ganger og US Open 5 ganger. Hun vant 14 av doubletitlene sammen med Natasja Zvereva. De er dermed det tredje mest suksessrike damedoubleparet i tennisens historie etter Louise Brough / Margaret duPont og Martina Navratilova / Pam Shriver som har vunnet 20 Grand Slam-titler hver i double.
Sammen med tsjekkiske Cyril Suk spilte hun i tre Grand Slam-finaler i mixed double men de tapte alle tre. I single var hun i semifinale i Wimbledon i 1994.
Hun vant to olympiske gullmedaljer, i OL 1992 i Barcelona og i OL 1996 i Atlanta vant hun doubleturneringene sammen med Mary Joe Fernández de representerte USA.
Gigi Fernández deltok også på det amerikanske Fed Cup-laget i 1988–97, hun spilte 26 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 23. Hun var med på det seirende laget i 1990 som i finalen vant over Russland, hun spilte og vant doublekampen sammen med Zina Garrison.
I 1999 ble hun valgt til århundredets kvinnelige sportsutøver i Puerto Rico.
Etter sin aktive tid som tennisspiller har hun hatt stor suksess som trener, hun har blant annet vært trener for Rennae Stubbs som vunnet fem Grand Slam-titler i double.


Carl Andreas Fougstad.
Carl Andreas Fougstad (uttales med au-lyd) (født 2. mars 1806 på Lindås, død 3. juli 1871) var en norsk politiker og embetsmann.
Fougstad ble født og vokste opp i Alverstraumen på Lindåshalvøya i Hordaland.
I 1831 tok han juridisk embetseksamen. I 1828 var han et halvt år formann for Det Norske Studentersamfund.
I 1830-årene var Fougstad en sentral person i Intelligenskretsen, med blant andre Anton Martin Schweigaard, Frederik Stang og Johan Sebastian Welhaven. Intelligenskretsen var en gruppe unge akademikere med et nokså elitepreget syn på samfunn og politikk, der mange ble ledende embetsmenn og politiske ledere i ung alder. Fougstad var medredaktør av tidsskriftet Vidar og av avisen Den Constitutionelle (1836–1837). Ved siden av Stang var han den i kretsen som skrev mye om konstitusjonelle spørsmål. Sammen med Frederik Stang utga han i 1835-36 "Repertorium for Oplysninger og Undersøgelser vedkommende viktige Gjenstande for ottende ordentlige Storthings Virksomhed". Her ble kravet om statsrådenes adgang til Stortinget fremsatt.
Han utga skriftene "Det norske Storthing i 1833" og "Det norske Storthing i 1836". Fougstad hadde et positivt syn på bøndenes politiske deltakelse, som ville fremkalle «denne Følelse av Værd og Selvstændighed, som kun tilhøre Borgere i en fri Stat». Det ble derfor en hovedoppgave for de utdannede å oppdra bøndene til å identifisere seg med det politiske systemet. Et rent embetsstyre i den forstand at embetsmenn var dominerende i Stortinget var han motstander av. De folkevalgte burde ikke ha så sterk tilknytning og avhengighet av kongemakten. Fougstad hadde et mindre elitistisk politisk syn enn det som var gjengs i kretsen.
På Stortinget i 1848 var han den eneste av Intelligenskretsen som stemte imot å oppheve forbudet mot jøders adgang til riket, fordi han mente at man måtte ta hensyn til det han oppfattet var en meget sterk folkeopinion som ikke ville tillate jøder å innvandre.
Fra 1831 til 1845 var han i Finansdepartementet, fra 1840 som ekspedisjonssekretær (sjef for en avdeling). Fra 1838 til 1845 var han medredaktør av Departements-Tidende.
Fra 1845 til 1850 arbeidet Fougstad som politimester i Christiania, og fra 1850 til 1868 var han borgermester. Borgermester var statlig embetsmann og medlem av magistraten, kollegiet som ledet byens administrasjon. Han hadde en sentral rolle i opprettelsen av et yrkesbrannkorps i byen fra 1861, med storbrannen i 1858 som bakgrunn.
Fougstad hadde også verv som folkevalgt. Fra 1842 til 1850 var han medlem av formannskapet i Christiania, fra 1843 til 1845 som ordfører. Han ble valgt til stortingsmann fra Christiania og Lillehammer krets i 1847 og møtte på Stortinget i 1848.
Han ble i 1855 utnevnt til ridder av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Embedsførsel». Han var også innehaver av 2. klasse av den russiske Sankta Annas orden og var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.
Fougstads gate på Ila i Oslo er fra 1901 oppkalt etter Carl Andreas Fougstad.


Burson-Marsteller.
Burson-Marsteller er et internasjonalt PR-byrå. Det eies av britiske WPP Group, som er børsnotert i London. Selskapet ble grunnlagt av Harold Burson og Bill Marsteller i 1953. Harold Burson er fortsatt aktiv i den strategiske utviklingen av selskapet. Selskapet er i dag en av verdens største i sitt slag med nærmere 129 kontorer i drøyt 83 land.
I USA er Burson-Marsteller særlig kjent for politisk rådgivning og kriserådgivning. I 2008 måtte selskapets daglige leder i Washington, DC trekke seg som kampanjeleder for den demokratiske primærkandidaten Hillary Clinton fordi det ble kjent at han også hadde rådgivningsoppdrag for tettere handelspolitisk integrering i NAFTA.
Burson-Marsteller i Norge.
Burson-Marsteller startet virksomhet i Norge i 1977 og har i dag (2012) drøyt 40 ansatte med kontorer på Sjølyst i Oslo. Administrerende direktør er Sigurd Grytten og rådgiverne i selskapet har blant annet bakgrunn fra journalistikk, det politiske miljøet, privat næringsliv og offentlig virksomhet.
Selskapet jobber med de fleste, «klassiske» PR-grenene, som samfunnsskontakt, markedskommunikasjon, kampanjer, krisekommunikasjon, internkommunikasjon, mediehåndtering, medietrening, sosiale medier og omdømme.
Burson-Marsteller Norge er medlem av NIR.


BonAqua.
BonAqua Silver er vann tilsatt kullsyre og tappet på flasker. Drikken er klassifisert som mineralvann. Bonaqua betyr "godt vann" på latin.
Varianter.
Den naturelle utgaven (blå etikett) ble lansert i Norge i 2000. I 2002 kom sitronutgaven «lemon» og i 2004 ble den «røde» Cranberry Grapefruit introdusert.
I Norge produseres BonAqua Silver av Telemark Kildevann på lisens fra Coca-Cola.
Distributør.
I Norge distribueres Bonaqua Silver av Coca-Cola Enterprises AS med tillatelse fra the Coca-Cola Company


Tetsuya Theodore Fujita.
right
Tetsuya Theodore "Ted" Fujita (藤田哲也 "Fujita Tetsuya", 23. oktober 1920–19. november 1998) var en av de store stormforskerne i det 20. århundre. Han ble født i Fukuoka-provinsen i Japan og studerte og virket som professor der fram til han i 1953 ble invitert til Universitetet i Chicago. Der revolusjonerte han vår kunnskap om tordenvær, tornadoer, orkaner og tyfoner med sin banebrytende forskning.
Fujita er best kjent for sine oppdagelser av fallvinder og mikroutbrudd. Han utviklet også Fujitaskalaen som diffrensierer tornadointensitet og kobler tornadoødeleggelser med vindhastighet.


Tatra KT4.
Tatra KT4 (cz. Kloubová Tramvaj 4, fireakslers leddtrikk) er en trikk bygget av CKD Tatra.
KT4 ble produsert mellom 1975 og 1997, og totalt ble det bygget 1767 trikker. De tidligere østblokklandene kjøpte KT4-vogner opp til 1990-tallet. KT4s teknikk er hovedsakelig en blanding mellom T4 og T6. To prototyper ble testet i begynnelsen av 70-tallet i Praha og Potsdam. Potsdam-prototypen er fortsatt i trafikk.
KT4D.
KT4D (KT4+D, Deutschland) ble i grunnen levert til Potsdam, Cottbus, Erfurt, Frankfurt (Oder), Gera, Görlitz, Gotha, Brandenburg, Leipzig, Plauen, Zwickau og Berlin. Siden vognene ble optimalisert for en kortere kurveradius og trikkelinjer med stigninger ble det største antallet levert til Berlin. Der var det også en høy etterspørsel etter nye vogner, siden man ikke hadde deltatt i T4D-planen. KT4D kan bli kjørt enkelt-, dobbelt- og trippelvognerstog. Trippeltog kjøres kun i Erfurt (men er blitt testet i Cottbus i løpet av noen få måneder). I Berlin er alle de 99 enhetene utstyrt med Thyristor-styring (KT4Dt), noe som gjør disse ganske like T4D (foruten umuligheten med å koble de to typene samt kraftoverføringen). Modellene Plauen og Zwickau har dessuten en annen kraftoverføring på grunn av de store stigningene som finnes. I tillegg har man kun 55 km/t som høyeste hastighet (som opprinnelig er 65 km/t, men også beregnet for større hastigheter). Modell Leipzig (som for øyeblikket kun består av 8 enheter, trafikken med KT4D ble redusert gradvis på grunn av den høye kraftbruken samt den lave passagerkapasiteten i forhold til lange T4D-tog, som til slutt ble favorisert. Dette ga Leipzig intet annet valg enn å gi
bort de fleste vogner) og Cottbus er nå i full trafikk i alle byer, men i noen form for modernisert KT4D. Etter Tysklands gjenforening ble en massiv plan for å oppdatere KT4D-vognene satt i verk, i hovedsak en forandring fra Thyristor- til Chopper-styring og for noen vogner også en forandring i bremsesystemet. I visse byer ble også en ny midtdel med lavgulv satt inn (se nedenfor) og i tillegg til et nytt og moderne passagerområde også en oppgradering av teknikken (både elektrisk og karosseriet).
KT6NF og KTNF8.
Flere av de KT4D-enheter som ble solgt til Cottbus, Brandenburg og Gera ble i tillegg til moderniseringen også utstyrt med en flunkende ny lavgulvs-midtdel. Disse blir identifisert på basis av akselantallet (cz/de KT+6/8 NiederFlur, seks- og åtteakslers lavgulvsleddtrikk). Fordelene med dette er gjenbruken av eldre vogner, økt attraktivitet for KT4 samt det at en
ny bestilling på lavgulvsvogner ville bli adskillig dyrere.
Modernisering i Gotha.
De KT4D-vogner som er satt inn på Thüringerwaldbahn (fra 1981 og 82) ble tatt inn og gjennomgående modernisert mellom 1997 og
2000, man forandret blant annet nesten hele strømsystemet. Typebetegningen til disse "nye" vogner er "KT4D mod".
KT4SU.
På grunn av suksessen i Tyskland kjøpte Sovjetunionen en KT4-prototyp i 1980. Totalt kjørte man to prototyper i den ukrainske byen Lviv. Selv om det ikke er større forskjeller til KT4D ble man enige om en ny typebetegning (cz KT4+SU, Sovjetunionen). Blant annet gjenfinner man KT4SU i Tallinn. Sammenlagt ble 415 enheter produsert.
KT4YU.
KT4 ble også satt inn i Beograd og Zagreb (da under betegnelsen KT4YU) (KT4+YU, Jugoslavia). I Beograd trafikkerer hele flåten nettet, mens i Zagreb under eldre vogner som T4YU.
KT4K.
I 1991 ble 50 enheter levert til Nord-Korea, nærmere bestemt til Pyongyang, produsert i Kina. Disse "kinavognene" skiller seg stort fra de opprinnelige Tatra-vognene. Om det i tillegg finnes lisenser fra Tatra, er usikkert. Etter flere år med trafikk ble vognene kraftig ombygget, man tok bort hele leddsystemet, det dreier seg derfor om svært lange fireakslere. Betegningen KT4 skaper på grunn av disse forholdene irritasjon. Også de sovjetiske vognene har vesentlige forskjeller med de koreanske.


Kenny Wharton.
Kenny Wharton (født 28. november 1960 i Newcastle upon Tyne, England) er en tidligere profesjonell fotballspiller. Han spilte både som venstreback og midtbanespiller.
Wharton startet karrieren sin i hjembyens klubb, Newcastle United og han spilte der i perioden 1978 til 1989. Han spilte 335 kamper for klubben, før han i 1989 ble solgt til Carlisle United.
Etter at karrieren hans var over, har Wharton jobbet med juniorakademiene til Middlesbrough og Newcastle United. I dag jobber han med Newcastles juniorakademi.


Juhani Suutarinen.
Juhani Suutarinen (født 24. mai 1943 i Uukuniemi) er en tidligere finsk skiskytter.
Suutarinens store mesterskap var VM 1974 i Minsk, der han ble tidenes første verdensmester på sprintøvelsen (10 km), og i tillegg ble verdensmester på 20 km. Under VM 1975 i Antholz var han med på det finske stafettlaget som tok gull.
Under OL 1976 i Innsbruck var han også med på å ta sølv på stafetten.


Natasja Zvereva.
Natalja «Natasja» Maratovna Zvereva Наталья Маратовна Зверева (født 16. april 1971 i Minsk i daværende Sovjetunionen) er en tidligere profesjonell hviterussiske kvinnelig tennisspillere.
Zvereva ble profesjonell tennisspiller i 1988 og i løpet av sin profesjonelle tenniskarriere i årene 1988–2002 vant hun 4 single- og 80 doubleturneringer. Hun vant 20 Grand Slam-titler, 18 i double og 2 i mixed double. Hun var nummer 1 på rankingen over verdens beste kvinnelige doublespillere i 1991 og som best nummer 5 (1989) i single.
Zvereva vant 14 av sine Grand Slam-titler i double sammen med Gigi Fernández fra Puerto Rico. De er dermed det tredje mest suksessrike kvinnelige doubleparet i tennishistorien etter Martina Navratilova / Pam Shriver og Louise Brough / Margaret duPont som har vunnet 20 Grand Slam-turneringer hver i double.
Hun vant sin første Grand Slam-turnering i 1989 i French Open sammen med Larissa Neiland og de vant også double-tittelen i Wimbledon i 1991. Sammen med Fernandez vant hun seks Grand Slam-finaler på rad i 1992–93. Hun er også olympisk medaljør, under OL i Barcelona i 1992 vant hun sammen med Meskhi bronse i doubleturneringen.
I 1988 spilte hun sin eneste Grand Slam-finale i single, hun møtte tyske Steffi Graf som vant med komfortable 6-0, 6-0.
Natasja Zvereva deltok også på det sovjetiske Fed Cup-laget i 1986–91 og på det hviterussiske laget i 1994 og 1998–99 og 2002. Hun spiltet totalt 80 Fed Cup-kamper hvorav hun vant 59.


Årdal Fotballklubb.
Årdal Fotballklubb er en norsk fotballklubb som spiller i 3. divisjon (fra 2007). Klubben ble til gjennom en sammenslåing av seniorlagene fra de to tettstedene Årdalstangen (ÅTIL) og Øvre Årdal (IL Jotun) i 2003.
Møtet som ble holdt 9. oktober det året var slutten på en prosess som for mange var svært følelsesladd.
Det hadde vært uenigheter om alt fra draktfarger til hjemmearena, men for de fleste var det navnet det stod på. Både Tangen og Jotun hadde lange idrettstradisjoner bak seg og navnene var kjente i idrettshistorien. Debattene om hva en eventuell samlet klubb skulle kalles var mange og lange og dukket opp med jevne mellomrom.
Stiftingsmøtet, som ble fastsatt etter påtrykk fra både publikum og sponsorer, fastslo at den nye klubben skulle spille under navnet Jotun Årdalstangen og at laget skulle overta Jotuns plass i seriesystemet. Jotun spilte på denne tiden i 3. divisjon, mens ÅTIL/Lærdal hadde etablert seg i toppen av 4. divisjon.
Det ble også bestemt at Jotun Årdalstangen skulle stille tre seniorlag den følgande sesongen, med et 6. divisjonslag i tillegg til de to andre. Førstelaget skulle ha Jotun stadion som hjemmebane og spille i grønt og rødt, mens 4. divisjonskampene skulle spilles i gult og blått på Cuba på Tangen. I 2010 skiftet førstelaget draktfarge til helrøde drakter med gule tall, noe som symboliserer fargene i kommunevåpenet til Årdal Kommune.
Etter en sesong som Jotun Årdalstangen, med opprykk til 2. divisjon, ble navnet endelig fastsatt til Årdal FK på et ekstraordinært årsmøte i november 2005.
Trener for A-laget er Nils Tore Krosshaug.


Tatra T1.
Tatra T1 er en av de første trikkemodellene som er laget av Tatra. 287 motorvogner ble bygget mellom perioden 1952 og 1958. T1 har ingen tilhørende slep eller leddvogner.
De fleste T1-vognene ble hovedsakelig satt inn i Tsjekkoslovakia, to vogner gikk i Warszawa og 20 i sovjetiske Rostov-na-Don.
Den aller første T1-prototypen gikk som vogn 5001 22. januar 1951 i Praha, og denne Tatra-urfaren finnes i trikkemuseet i Stresovice. Vognene gikk i Praha helt til 1960-tallet, hvor de ble ombygget til Tatra T3. Den aller siste T1 ble avskjedet 4. april 1981 i Plzen.


Troy Bayliss.
Troy Bayliss (født 30. mars 1969 i Taree, New South Wales, Australia) er en australsk roadracingfører. Bayliss ble verdensmester i roadracingklassen Superbike i 2001–2006 og 2008. Han ble også den første fører i historien som har vunnet løp i både MotoGP-klassen og World Superbike-klassen i samme sesong. Dette skjedde i 2006, da han vant den avsluttende VM-runden i MotoGP som wildcard-fører for Ducati etter å ha blitt verdensmester for det samme merket i Superbike-klassen samme år.


Sky News.
Sky News er en nyhetskanal, som eies av News Corporation som igjen kontrolleres av Rupert Murdoch. Kanalen ble startet som en del av britiske Sky Television network 5. februar 1989, og sender fra London. Kanalen er Storbritannias eldste 24-timers nyhetskanal. Kanalens hovedkonkurrent i Storbritannia er BBC News (tidligere "BBC News 24") etter at ITV News Channel sluttet å sende. Ellers i Europa konkurrerer Sky News hovedsakelig med BBC World News, Euronews, Al-Jazeera English og CNN International.
En internasjonal utgave, Sky News International, er tilgjengelig via satellitt i Afrika og deler av Asia.


Roadracing.
Roadracing er en motorsport der førere av motorsykler konkurrerer i hastighetsløp på en asfaltbane. Sporten kjennetegnes av høye hastigheter, krappe svinger og tette dueller mellom førerne.
I Norge finnes tre godkjente roadracingbaner: Vålerbanen på Braskereidfoss i Hedmark, Rudskogen ved Rakkestad i Østfold og Arctic Circle Raceway ved Storforshei i Nordland.
To av de mest kjente internasjonale roadracingførerene i dag er Valentino Rossi og Troy Bayliss.
MotoGP.
Den mest prestisjetunge serien i roadracing er MotoGP. Her brukes prototype motorsykler som det ikke er mulig å få kjøpt i noen butikk.
MotoGP ble arrangert for første gang i 2002 og tok over for 500-klassen som fra 1949 var hovedklassen i over 30 år. I perioden 2002-2006 var klassen åpen for firetakts motorsykler inntil 990 kubikkcentimeter. Fra og med 2007 er klassen for firetakts motorsykler inntil 800 kubikkcentimeter.
Superbike-VM.
Det kjøres med modifiserte motorsykler som er homologiserte og da er basert på en standard motorsykkel som kan kjøpes i butikk. Her er Superbike-hovedklassen. Dette er firesylindret 1000ccm sykler med over 220hk og en minumumsvekt på 162kg. Det er også tillatt med tosylindret sykler på 1200ccm og tresylindret sykler på 900ccm.
I dette mesterskapet kjøres det også 600 Supersport, som er basert på en 600ccm motorsykkel, men som i Superbike er motor og chassis kraftig modifisert. Effekten på disse er nesten 150 hk.
Norsk roadracing.
I Norge finnes tre godkjente roadracingbaner: Vålerbanen på Braskereidfoss i Hedmark, Rudskogen i Rakkestad i Østfold og Arctic Circle Raceway ved Storforshei i Nordland.
Oddgeir Havnen var en av Norges beste førere i mange år med åtte NM titler. Carl Berthelsen, Helge Spjeldnes og Kai Børre Andersen har senere tatt over som ledende førere, og disse har også gjort det bra internasjonalt.
Carl Berthelsen har banerekorden på Våler med 57,66 satt 24. august 2008. Banerekorden på Rudskogen ble satt av Jan Roar Ims 8. juni 2008 med 57,2. Carl Berthelsen har banerekord på ACR 1,28,7 satt 10. august 2008.
Nordisk Mesterskap.
Dette mesterskapet samler de beste roadacingførerne i Norden og kjøres i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Mesterskapet kjøres som en del av de respektive nasjonale mesterskapene.
Det har vært flere nordmenn som har vunnet dette mesterskapet de siste årene. Oddgeir Havnen, Trond Lervik og Carl Berthelsen har stått på toppen av pallen og blitt kronet som nordisk mester i hovedklassen Superbike. Carl Berthelsen var den siste nordmannen som tok denne tittelen i 2007


Polarvirvel.
Polarvirvelen er en vedvarende, storskala syklon som man finner nær polene i den midtre og øvre troposfæren og i stratosfæren. Virvelen er kraftigaste på vinterhalvkula når temperaturgradienten er størst, og blir liten eller kan forsvinne om sommeren. Polarvirvelen over Antarktis er mer tydelig og vedvarende enn den over Arktis. Dette kommer av at fordelingen av landmasser på høye breddegrader på den nordlige halvkule fører til rossbybølger som medvirker til å bryte ned virvelen. På den sørlige halvkule er virvelen mer eller mindre uforstyrret. Virvelen over Arktis er også mer langstrakt og har to senter, et omtrent over Baffin Island i Canada og det andre over det nordøstlige Sibir.
Kjemiske prosesser i den antarktiske polarvirvelen har ført til kraftig nedbryting av ozon. Salpetersyre i perlemorskyer reagerer med KFK-gasser og danner klor, som er en katalysator for fotokjemisk nedbryting av ozon. Klormengden bygger seg opp om vinteren, og ozonnedbrytingen blir dermed størst når sollyset kommer tilbake om våren (september/oktober). Disse skyene kan bare dannes i temperaturer rundt -80 °C, så siden Arktis er varmere er det ikke ozonhull her.
Andre planeter og måner i solsystemet er også kjent for å ha polarvirvler, inkludert Venus, Mars, Jupiter og Saturnmånen Titan.


Verdenscupen i kombinert 2006/07.
Verdenscupen i kombinert 2006/07 ble innledet 25. november 2006 og varer til 18. mars 2007. Verdenscupen arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS), som også arrangerer verdenscup og verdensmesterskap i bl.a. langrenn, skihopping, snøbrett og alpine grener.
Merknader.
07


Jimmy Lawrence.
Jimmy Lawrence (født 16. februar 1885 i Glasgow Skottland, død 1934) var en skotsk fotballspiller som er mest kjent for å ha spilt for Newcastle United i perioden 1904–1921. Han var målvakt.
Lawrence spilte 496 kamper for Newcastle, noe som fortsatt er klubbrekord. Han representerte også s landslag.


Arctic Circle Raceway.
Arctic Circle Raceway er en asfaltert bane for bilsport og roadracing ved Storforshei i Nordland.
Banen er Norges lengste asfaltbane, 3753 m lang. Motoranlegget som kostet 61 millioner kroner å bygge er riksanlegg for motorsykkelsporten (road-racing) i Norge, men er også godt egnet til bilsport, med en banebredde på 11-13 meter, og har flere ganger arrangert runder i det svenske "touringcar"-mesterskapet, STCC. Banen betegnes som den mest moderne i Nord-Europa og omtales internasjonalt som en etterlengtet nyskapning. Spesielt er asfaltkvaliteten blitt kjent, men også baneprofilen har fått mange beundrere. I tillegg er banen bygd etter nåtidens meget strenge krav til sikkerhet. På baneområdet fins det også en trial-bane og en gokartbane.
I tillegg arrangeres det det track days for vanlige biler som arrangeres av lokale klubber og entusiaster.
Sommertreff.
Sommertreff arrangeres årlig av organisasjonen Sommertreff. Organisasjonen ble stiftet 12. august 2004. Sommertreff er en av Norges største bilarrangement av denne typen.
Her møtes bilinteresserte fra hele landet for å dyrke sin interesse og hobby. Hvert år arrangeres to treff.
I 2009 ble det utvidet med musikk arrangement.
Alex Rosèn & The Young Dudes (Oslo)
Banerekorder.
Geir Lilletvedt er styreleder for eierselskapet Arctic Circle Raceway Eiendom AS.


Jeløy kirke.
Jeløy kirke ligger på Jeløya i Moss kommune i Østfold. Kirken ble innviet i 1975.
Kirken tilhører Den norske kirke og hører til Vestre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme.
Altertavlen er et glassmaleri av Victor Sparre som illustrerer Livets Tre og Jesus Lidelsesvei. Det regnes for å være et av Sparres vakreste og viktigste verker, noe som understrekes av at kunstneren selv valgte å bisettes fra Jeløy kirke.
Kulturminne.
Jeløy kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Subsidens.
Subsidens er en nedoverrettet bevegelse av en flate (vanligvis jordoverflaten innen geologi, ingeniørkunst og landmåling) eller atmosfæriske luftmasser (brukt i meteorologi).
Atmosfæren.
Den vanligste årsaken til subsidens i atmosfæren er lave temperaturer. Når luften blir avkjølt får den større tetthet, blir tyngre og synker mot overflaten, på samme måte som oppvarmet luft stiger oppover. Subsidens fører vanligvis til høytrykk når luft synker mot bakken over større områder. I polare høytrykk har en nesten konstant subsidens, og det samme har en over subtropiske områder. Disse områdene med subsidens er noe av opphavet til mange av de framherskende vindsystemene i verden, som passatvindene. Subsidens på mindre skala kan gi værfenomener som tåke. En ekstrem form for subsidens er fallvind som kan gi lignende ødeleggelser som en tornado, mens en mildere form for subsidens kalles nedvind.


Nordreich.
Nordreich tidligere lag eller klan i onlinespillet Cybernations, et kjent Internettspill der lagene utgjør fiktive land. Laget spilte på nasjonalistiske følelser, men hevdet at det kun var i kontekst av spillet. Klanen oppnådde forsideoppslag i VGs nettutgave og andre nettaviser. Disse mente at det var en nazistorganisasjon, som følge av en av klanens propagandafilmer. Blant annet brukte de Ja vi elsker som bakgrunnsmusikk i videoen "Nordreich Anthem: Ja Vi Elsker/Yes we love". Dette er en av flere krigsorienterte rekrutteringsfilmer som er tilgjengelig via YouTube
Ifølge VG har både Utenriksdepartementet og politiets sikkerhetstjeneste reagert på klanens «misbruk av den norske nasjonalsangen og øvrige symboler», i tillegg til Norges ambassade i Berlin. Dette på tross av at klanen selv hevder at de hovedsakelig er lokalisert i USA.
I slike spillkulturer er det vanlig å drive propaganda for klanene. Dette ble også hevdet av medlemmene i Nordreich på deres nettsider. Flere andre av Cybernations' klaner har også tilsvarende rekrutteringsvideoer tilgjengelig på nett.
Nordreich hadde 25. januar rundt 340 medlemmer i sin online spill-klan, en del av disse norske. Ut ifra medlemslistene som er tilgjengelig på nettstedet kan man også lese at antallet medlemmer økte betraktelig i tiden etter all omtalen i media.
Nordreich publiserte et offisielt svar til de norske medier etter artiklene, hvor de avviser å være affiliert med høyreekstremisme.
Aftenposten skriver at den nynazistiske organisasjonen Stormfront regner Nordreich som en rekrutteringsbase for sin virksomhet.


Supermotard.
Supermotard er en relativt ny motorsykkelsport som kombinerer grenene motocross og roadracing.
Opprinnelig ble supermotard utviklet i USA og Frankrike. Den kalles Supermoto i Tyskland og engelskspråklige land. Supermotard kjøres på lukkede baner som består av cirka 60-70 prosent asfalt- og 30-40 prosent grusunderlag. Motorsyklene er motocrossmotorsykler ombygget med kraftigere bremser, stivere støtdemping og mindre hjul enn i motocross, samt spesialdekk for grus og asfalt. Denne grenen kjennetegnes spesielt ved brede sladder, samt hopp på grusdelen.


Robert Lee (fotballspiller).
Robert Martin Lee (født 1. februar 1966 i London, England) er en engelsk tidligere fotballspiller. I løpet av karrieren var han innom Charlton Athletic, Newcastle United, Derby County, West Ham, Oldham Athletic og Wycombe Wanderers. Han fikk også 21 landskamper for, og han var en del av Englands VM-tropp i VM 1998.


Vertikal vind.
Oppvind eller nedvind (også kalt "luftlommer") er vertikale luftbevegelser i atmosfæren. Områder i atmosfæren med kaldere eller varmere luft enn omgivelsene fører til vertikale bevegelser. En lomme med varm luft vil ha mindre tetthet enn omgivelsene, og vil stige helt til den kommer opp i luft som er enten varmere eller har mindre tetthet. Det motsatte skjer for luftmasser som er kaldere enn omgivelsene, og dette fører til en nedoverrettet bevegelse kalt subsidens. Når store, varme og fuktige luftmasser er involvert kan disse danne store skyer, og tordenvær. Inne i slike uværsskyer kan det dannes vertikale vinder med stor hastighet.
Vertikale luftbevegelser kan også oppstå i forbindelse med lavtrykk (oppvind) og høytrykk (subsidens). Luften som strømmer inn mot et lavtrykksenter ved bakken vil konvergere nær senteret, og den eneste retningen luften da kan ta er oppover. Det motsatte skjer i høytrykk der luften strømmer bort fra høytrykket ved bakken, og en får en nedoverrettet luftbevegelse for å erstatte luften som forsvinner.
Konsekvenser.
Oppvind og nedvind er en av hovedårsakene til turbulens for flytrafikk, og er hovedårsaken til at flypilotene prøver å unngå områder med uvær. I ekstreme tilfeller kan fallvind og mikroutbrudd føre til alvorlige flyulykker.
Fallvinder kan lokalt føre til store skader, ikke ulik de en ser etter en tornado. En kan likevel skille skader ved fallvind fra tornadoødeleggelser ved at skadene har et sirkelformet mønster ut fra senteret av fallvindområdet. Tornadoer har kraftig vind innover mot senteret, og vil dra skadene innover.


Bokeh.
Bokeh (av japansk "boke" ぼけ, "uskarp") er en fotografisk betegnelse som refererer til områder som er ute av fokus, i et bilde produsert ved hjelp av et fotokamera. Begrenset dybdeskarphet benyttes som et fotografisk virkemiddel ved at man for eksempel gjør bakgrunnen (og/eller forgrunnen) i et fotografi uskarp for å framheve hovedmotivet. Bokeh karakteriserer hvor visuelt tiltalende de uskarpe partiene er. Hvordan kameraet håndterer de lyssterke punktene i disse områdene av størst betydning. Det er å foretrekke at lyse punkter danner sirkulære bokeh-felter (ikke f.eks. femkantete). Kameraer med høyt antall lameller i blenderåpningen gir gjerne bedre forutsetninger for dette.


Arnt Egil Rånes.
Arnt Egil Rånes (født 20. april 1973 i Osen, Sør-Trøndelag) er en norsk musiker, best kjent som gitarist og mandolinist i namsosbandet D.D.E.. Han ble medlem høsten 1992 etter at bandet hadde skiftet navn fra After Dark og er den eneste av bandmedlemmene som ikke var medlem av forløperbandet.
Rånes har gått ett år ved på konservatoriet i Trondheim, vært rektor i et år ved Åfjord Musikkskole og spilt i flere band. Han driver i dag eget lydstudio hjemme i Namsos, sammen med Eivind Berre og Frode Viken.
Eksterne lenker.
Rånes, Arnt Egil
Rånes, Arnt Egil


Norges kvinnelandslag i håndball.
Karoline Dyhre Breivang,
Marit Malm Frafjord,
Tonje Larsen,
Kari Mette Johansen,
Kristine Lunde-Borgersen,
Katrine Lunde Haraldsen,
Tonje Nøstvold,
Linn-Kristin Riegelhuth Koren,
Gøril Snorroeggen,
Kari Aalvik Grimsbø og
Else-Marthe Sørlie Lybekk
De første årene (1946–1983).
Landslagets første kamp var mot Sverige i 1946 der Sverige tok det lengste strå med seier 5–2. Landslaget deltok i VM 1971, 1973, 1975 og 1982 og tok sjuende- og åttendeplasser.
Sven-Tore Jacobsen som landslagssjef (1984–1993).
Sven-Tore Jacobsen var landslagssjef i ti sesonger fra 1984 til 1993. Landslaget kvalifiserte seg til VM 1986 der laget overraskende tok en bronsemedalje. Laget etablerte seg i verdenstoppen og tok sølvmedaljer i OL både i 1988 og i 1992 og bronsemedaljer i VM 1993. Landslaget fikk stor oppmerksomhet i media og ellers.
Marit Breivik som landslagssjef (1994–2009).
Den tidligere landslagsspilleren Marit Breivik var landslagssjef i femten år, fra 1994 til 2009. Hun ledet laget til seks gullmedaljer i internasjonale mesterskap: VM 1999, fire EM-gull samt OL-gull i 2008. Et kjennetegn på laget var et sterkt 6-0-forsvar og raske kontringer.
Under OL-turneringen i Beijing i 2008 vant landslaget samtlige innledende kamper og kvalifiserte seg til kvartfinalespill som gruppevinnere. Der vant det norske laget med sju mål over Sverige. I semifinalen vant det norske laget med ett mål over Sør-Korea. Gro Hammerseng scoret vinnermålet i siste sekund. I finalen møtte Norge de regjerende verdensmesterne fra VM i 2007, Russland. Norge tok ledelsen fra starten og den var aldri truet. Norge vant 34–27 og det norske laget vant sitt første OL-gull i kvinnehåndball.
Þórir Hergeirsson som landslagssjef (Fra 2009).
Þórir Hergeirsson som hadde vært assistent under Breivik siden 2001, overtok som landslagssjef i 2009. De gode resultatene fortsatte med bronse i VM 2009, gull i EM 2010, gull i VM 2011 i Brasil og gull i OL 2012 i London. Laget er kvalifisert til EM 2012 i Serbia. Med VM-seieren i 2011 og OL-seieren i 2012 er Norge regjerende europamester, verdensmester og olympisk mester.
Kjente spillere.
"Spillere i kursiv spiller fortsatt på landslaget."
Landslagstropper.
VM 1973: 8. plass
VM 1975: 8. plass
Landslagssjef: Frode Kyvåg
VM 1982: 7. plass
Landslagssjef: Karen Fladset
VM 1986: 3. plass
Landslagssjef:Sven-Tore Jacobsen
OL 1988: 2. plass
Landslagssjef:Sven-Tore Jacobsen
VM 1990: 6. plass
Landslagssjef:Sven-Tore Jacobsen
OL 1992 2. plass
Landslagssjef:Sven-Tore Jacobsen
VM 1993 3. plass
Landslagssjef:Sven-Tore Jacobsen
EM 1994: 3. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 1995: 4. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
OL 1996: 4. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 1996 2. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 1997: 2. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 1998: 1. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 1999: 1. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
OL 2000: 3. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 2000: 6. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 2001: 2. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 2002: 2. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 2003: 6. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 2004: 1. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 2005: 9. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 2006: 1. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 2007: 2. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
OL 2008: 1. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
EM 2008: 1. plass
Landslagssjef:Marit Breivik
VM 2009: 3. plass
Landslagssjef: Þórir Hergeirsson
EM 2010: 1. plass
Landslagssjef: Þórir Hergeirsson
VM 2011: 1. plass
Landslagssjef: Þórir Hergeirsson
OL 2012: 1. plass
Landslagssjef: Þórir Hergeirsson
Priser og utmerkelser.
Norges kvinnelandslag i håndball er kåret til «Årets lag» ved Idrettsgallaen 2002, 2004, 2007, 2008, 2009 og 2011.
I 1986 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
I 2012 ble landslaget utnevnt til vinnere av Solprisen som finner sted under Solfesten på Rjukan, som den første idrettsgruppe.


Nicky Hayden.
Nicholas "Nicky" Patrick Hayden (født 30. juli 1981 i Owensboro, Kentucky, USA), også kjent som The Kentucky Kid, er en amerikansk motorsykkelracer som kjører for Ducati Team i MotoGP.
Hayden ble verdensmester for Repsol Honda i MotoGP-klassen i 2006, fem poeng foran Valentino Rossi. Før 2009-sesongen gikk Hayden over til Ducati Team.


Frantz Johansen.
Frantz Johansen kalles «kloakkbarnas far». Gjennom stiftelsen Europa i Fokus står Frantz Johansen sentralt i arbeid med å redde barn og fattige familier i Romania. En viktig del av arbeidet er å redde barn fra det fryktelige livet nede i kloakksystemet i Romanias storbyer, særlig Bucharest.
Kloakkbarna.
Det var høsten 1994 at Frantz Johansen fikk sitt livs kall, da han underviste på et bibelseminar i București. Han møtte en liten sigøynerjente som spurte om penger til seg og sin ett år yngre, lamme bror. Gjennom samtalen med henne fikk han høre at hjemmet deres var blant rotter, mus og kakelakker nede kloakksystemet under gatene i București. Etter å ha fulgt henne ned i undergrunnen fikk han sitt livs sjokk. Der nede, i en fryktelig stank, kloakkvann, ekskrementer og i stummende mørke bodde tusener av barn og ungdom som hadde tatt tilflukt bort fra politi og mennesker som ville dem vondt.
Dette gav Frantz Johansen et livskall. Uten midler begynte han sitt vanskelige arbeid med å redde disse barna opp fra den umenneskelige måten de levde under.
Gjennom aviser, TV og radio ble hans arbeide kjent. I flere sterke TV-reportasjer om "barna i kloakksystemet" har han vært med å sette igang mange hjelpeaksjoner som har hjulpet tusener av barn inn i et normalt liv.
Priser.
I 1996 ble Frantz Johansen tildelt "Barn av Jordens Pris" under en offisiell høytidelighet på Nordkapp. Han fikk prisen for "det beste barnearbeid".
Kilder.
Boken "Frantz Johansen, kloakkbarnas far" ble utgitt på Rex forlag i 1997.


Erdal (Lærdal).
Erdal er en liten grend/bygd i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane, omtrent fem kilometer vest fra Lærdal sentrum. Erdal befinner seg ved Aurlandsveien (bygget i 1967), som er en meget populær turistvei mellom Lærdal og Aurland på grunn av sin dramatiske natur fra fjord, over fjell, til fjord igjen.
Da Lærdalstunnelen ble åpnet for trafikk den 27. november 2000, ble mye av sommertrafikken gjennom Erdal redusert. I Erdal ligger Erdal Mølle, bygt i 1837 og modernisert i 1896. I 1931 ble den totalskadet i brann. Lokalt ungdomshus. Flere typiske vestlandssmåbruk langs dalsidene. Erdalselva er uregulert og renner vilt med store vannmasser, og er derfor et svært vakkert skue i sommerhalvåret. NVE har gått inn for konsesjon for et stort småkraftverk i nedre deler av elva.


French Open 1981.
French Open 1981 ble spilt i mai på Roland Garros-stadion i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Björn Borg vant singleturneringen for herrer for sjette gang og Hana Mandliková vant singleturneringen for damer.


Liste over norske pinsemenigheter.
Liste over Norske Pinsemenigheter, menigheter tilsluttet pinsebevegelsen i Norge.
Kilde.
Pinsemenigheter i Norge


MotoGP.
MotoGP er den mest prestisjefylte VM-klassen i motorsykkelsporten roadracing. MotoGP-sykler er rene prototyper og kan ikke sammenlignes med f.eks. Superbike som er basert på serieproduserte motorsykler. MotoGP er verdens eldste pågående raceserie og har blitt arrangert årlig siden 1949. Siden 2002 var klassen åpen for firetakts motorsykler inntil 990 kubikkcentimeter som tok over for 500cc to-taktere. Fra og med 2007 var klassen for firetakts motorsykler inntil 800 kubikkcentimeter, fra 2011 er det tillatt med firetaktsmotorer inntil 1000 kubikkcentimeter. Av produsenter er det Yamaha, Honda og Ducati som stiller med fabrikklag. I tillegg er det også satelittlag med disse merkene. Suzuki og Kawasaki har i de senere år trukket seg ut av MotoGP pga de store kostnadene (en medvirkende årsak kan være at de ikke var konkurransedyktige) Rettighetshaverne til MotoGP, Dorna Sports avgjorde at fra og med 2012 er det tillatt med såkalte -sykler (Claiming Rule Teams) Dette ble gjort for å kutte kostnadene for privatlagene. I løpet av en sesong arrangeres det 18 løp med totalt over 2 millioner besøkende og disse direktesendes i over 100 land.


New River (England).
New River er en kanal som ble åpna i 1613 for å forsyne London med drikkevann, og stadig utgjør en del av byens drikkevannsforsyning. Den begynner i elva Lee i Hertfordshire og gikk opprinnelig til New River Head i bydelen Islington – men ender i dag i Stoke Newington nord for byen.
Fram til 1600 fikk London sitt drikkevann dels fra Themsen, dels fra småelver som Fleet og fra brønner og kilder. Noe ledningsnett fantes knapt, og vannet ble distribuert i byen av selgere som bar vannet omkring i trebøtter. Og etter som byen vokste, ble vannkildene mer og mer forurensa.
I 1600 kom Edmund Colthurst med ideen å bringe vann fra Hertfordshire og Middlesex til London. Planen fikk kongelig godkjenning i 1604, og Colthurst starta på egen kostnad arbeidet med å grave en kanal fra Chadwell Spring. I 1609 ble ledelsen av arbeidet overlatt Hugh Myddelton, gullsmed og eventyrer, som ansatte matematikeren Edward Wright til nivellerings- og stikningsarbeidene, med Colthurst som inspektør. I 1911 innså Myddelton at det ikke var avsatt penger nok til å fullføre prosjektet. Han fikk da kong James I til å skyte til halvparten av kostnadene, mot at New River ble lagt over hans eiendom Theobalds.
New River ble lagt langs 100-fotkoten gjennom Lee Valley og videre fram til London med et fall på bare 5,8 m over den 62 km lange strekningen. 200 arbeidere var i sving med selve gravearbeidene, og i tillegg trengtes tømrere o.a. håndverkere til tetningsarbeider og bygging av bruer. Inne i byen ble vannet distribuert via rør av uthulte almestokker. Total kostnad for prosjektet var 18 500 £. Dette imponerende stykke ingeniørkunst ble ferdigstilt i 1613, og åpningsseremonien fant sted ved New River Head i Islington.
New River utgjør den dag i dag en vesentlig del av Londons vannforsyning med et daglig bidrag på 220 000 m³ – om lag 8 % av det totale forbruket. I åras løp er det foretatt flere ombygginger og utvidelser av New River for å møte et økende behov. De opprinnelige kildene Chadwell og Amwell Springs ga ikke mer enn 10 000 m³ pr dag, og i 1738 ble det gitt tillatelse til å ta ut 102 000 m³ daglig av elva Lee. Midt på 1800-tallet ble kapasiteten fordobla ved at det ble installert pumper til å ta ut vann fra dype brønner langs kanalen.
Også løpet er blitt endra; mange slynger er blitt retta ut, og noen steder går New River nå i rørledning eller i tunnel. Kanalen ender i dag i Stoke Newington, og total lengde er 38 km. New River har i dag en gjennomsnittlig dybde på 2,5 m og en bredde på 6 m. I løpet av 1990-tallet har en forbedra New Rivers funksjonalitet med dype borehull der en kan føre vann ned i bergartslagene i overskuddsperioder for mellomlagring.
I 1904 ble driften av New River overtatt av Metropolitan Water Board, og i 1973 av Thames Water. I seinere år har Thames Water anlagt en fotrute langs kanalen – New River Path.


Jesus Church.
Jesus Church er en kirsten frikirkelig menighet. Det er flere menigheter som har samme navn.


Alexis Berg.
Alexis Berg (født 1904 i Estland, oppvokst i Finland fra 1905, myrdet 7. januar 1948 i Kina) var finsk-estisk greve og norsk misjonær i Kinamisjonsforbundets tjeneste. Han kunne ha arvet et slott i Estland, men valgte istedet å bli legemisjonær. Han kom til Kinamisjonsforbunds misjonsfelt i det sentrale Kina sammen med sin finske kone Signe i 1939. Han ble skutt av røverbander i Kina i januar 1948, sammen med to misjonærer fra "Swedish and American Covenant Mission": Martha Anderson og Esther Nordlund.


Vesterveitunnelen.
Vesterveitunnelen er en veitunnel på vestgående løp av E39 i Kristiansand. Tunnelen har ett kjørefelt. Tunnelen fører Vesterveien under Dueknipen fra Bellevue til Kolsdalen og er 221 meter lang.


Hanneviktunnelen.
Hanneviktunnelen er en veitunnel på vestgående løp av europavei 39 ut av Kristiansand. Tunnelen fører Vesterveien under Hannevik terrasse fra Kolsdalen til Hannevika og er 299 meter lang. Tunnelen har to kjørefelt. Venstre felt fører trafikken mot fylkesvei 456 til Vågsbygd. Høyre felt er for vestgående trafikk på E39. Ny tunnel er under bygging. Denne blir lengre og vil lede Fv 456 under Slettheia og ha utløp ved Trekanten.


Katabatisk vind.
Katabatisk vind eller fjellbris er vind som blåser ned en skråning som en ås, et fjell eller en isbre. Når slike vinder blåser over store områder blir de av og til kalt "fallvind". Det motsatte er vind som blåser oppover en skråning, og dette kalles anabatisk vind.
Vi skiller mellom vind som kjennes varmere enn omgivelsene (fønvind) og vind som er kjøligere (for eksempel Mistralvinden i Middelhavet eller Boravinden i Adriaterhavet. Katabatisk vind referer til den kjølige typen.
Katabatisk vind oppstår når luften blir avkjølt på toppen av et fjell, isbre eller en ås. Siden tettheten til luft øker når temperaturen minker, vil luften strømme nedover skråningen og bli varmet opp adiabatisk. Den vil likevel holde seg relativt kald.
Kald katabatisk vind har en ofte tidlig på natta når solen har gått ned og bakken begynner å stråle ut varmestråling. Kald luft fra ekstratropiske sykloner kan medvirke til denne effekten.
I Antarktis og på Grønland blåser det kald katabatisk vind store deler av året.


Eiavatntunnelen.
Eiavatntunnelen er en veitunnel på fylkesvei 613 i Sørfold kommune i Nordland. Tunnelen er 433 meter lang og ligger ved Eiavatnet mellom Bonåsjøen og Sildhopen.
I Eiavatntunnelen har det siden 2005 vært forsøk med lys som slås på når biler kjører inn i tunnelen, eller fotgjengere eller syklister kommer inn i tunnelen. Lyset står på i 5 minutter, og er avslått når tunnelen er tom for trafikk.


Kokospalme.
Kokospalme ("Cocos nucifera") er et palmetre i Arecaceae (palmefamilien). Det er den eneste arten i slekten "Cocos". Navnet Cocos kommer fra portugisisk "coco", som er navnet på en ape.
Treet.
Palmen kan bli opptil 30 meter høy. Stammen, som kan bli 25 – 30 cm. i diameter, er uten grener. I toppen er det en samling på opptil 6m. lange fjærformede blader. Røttene er meget kraftige, og kan trenge 5 m. ned i jorden. Både palmen, blomstene og frukten (kokosnøtten) blir anvendt til mange formål. Kokospalmen krever tilførsel av klor og natrium (koksalt) og kan vannes med havvann.
Utbredelse.
Kokospalmen finnes i hele verden i kystnære tropiske og subtropiske strøk.
Blomster og frukter.
De grenede blomsterstandene sitter mellom bladene. På den øvre del sitter flere tusen hannblomster som faller av etter blomstring, og kan dekke bakken under treet, og på den nedre del, vesentlig inntil stammen, sitter 20-40 hunnblomster. Frukten kalles kokosnøtt, og kan veie opptil 3 kilo. Blomstring og modning av fruktene skjer hele året.


Anabatisk vind.
Anabatisk vind eller dalbris er en vind som blåser oppover en skråning eller en fjellside. Denne typen vind oppstår som regel om dagen i rolig og solrikt vær. En ås eller fjelltopp blir varmet opp av solen, og overflaten varmer igjen opp luften like over. Luften som er i samme høyde som fjelltoppen over dalen eller en flate ved siden av blir ikke varmet opp like mye fordi det er lengre ned til overflaten. Denne effekten kan bli enda større om dalbunnen eller flaten ligger i skygge, og på den måten får mindre solvarme. Luften nær fjelltoppen blir dermed varmere enn den omkringliggende luften i samme høyde, og begynner å stige (konveksjon). Dette skaper et lite lavtrykk under den stigende luften, og luft begynner å strømme opp fjellsiden for å fylle lavtrykket. Den oppvarmede luften som stiger opp fra fjelltoppen avkjøles adiabatisk når den stiger, og kommer temperaturen under duggpunktet vil luften kondensere. Det vil da dannes cumulusskyer. Disse kan produsere regn og innimellom tordenvær.
Det motsatte av anabatisk vind er katabatisk vind som strømmer ned en fjellside, ofte om natten på grunn av strålingsavkjøling.


Kottabos.
En ung mann spiller kottabas, attisk rødfigurkylix fra ca. 510 f.Kr.
Kottabos (gresk κότταβος) var et ferdighetsspill som var populært under greske symposier og i badehus i antikken, spesielt i 5. og 4. århundre f.Kr.
Spillet består i hovedsak av at man kaster en liten mengde vin fra en kylix mot et mål. Dette krever betydelig fingerferdighet, og det å være flink i kottabos ble regnet som like gjevt som å være god i en idrett som spydkast. Det var et svært populært spill, og på Sicilia, og muligens også andre steder, reiste man spesielle bygninger der deltagerne kunne sitte i sirkel rundt målet. Som med mange andre spill der både dyktighet og en viss porsjon flaks spiller inn ble den enkeltes resultat i kottabos ofte sett som et tegn på hvordan det ville gå med personen fremover, spesielt i forhold til kjærlighetslivet. Det var ikke uvanlig med en premie eller veddemål i forbindelse med spillet.
Det ser ut til at kottabos først ble spilt på Sicilia, men det spredde seg raskt gjennom Hellas fra Thessalia til Rhodos. I Athen var det svært populært og ikke minst moteriktig i klassisk tid. De fleste store greske forfattere fra denne perioden nevner kottabos i sine skuespill, og man finner også mange avbildninger på vaser. I romersk tid hadde spillet dødd ut, og i den latinske litteraturen nevnes det knapt.
Regler.
Målet er å kaste den siste resten av vin i en kylix på en slik måte at den treffer et mål uten å ha brutt opp underveis. Målet var gjerne et bronsestativ med en liten statuett som holdt en skive, kalt "plastinx". Midt på stativet var det en større skive, kalt "manes". Et perfekt kast slo av plastinx slik at den falt ned på manes og lagde en lyd som en gong. Både vinslumpen og lyden ble kalt latax (λάταξ). Den som kastet skulle ligge slik man normalt lå til bords under et symposion, og bare høyre arm kunne brukes.
Det finnes flere variasjoner av spillet, med andre måltavler. De vanligste var en variant hvor man lot små skåler flyte i et basseng; spillerne skulle så kaste vin i skålene så de sank, og en variant hvor man brukte et mer avansert bronsestativ med flere elementer. Dette kunne brukes på flere forskjellige måter, men bruken er noe uklar da varianten hadde gått av moten på det tidspunkt hvor man begynner å få skriftlige kilder.


Bob Dylan (album).
"Bob Dylan" er debutalbumet til den amerikanske singer-songwriteren Bob Dylan. Det ble utgitt 19. mars 1962 av Columbia Records da Dylan var 20 år. Albumet har to selvkomponerte sanger, de øvrige er gamle standardsanger innen amerikansk folk-musikk. Albumet ble produsert av den legendariske talentspeideren og plateprodusenten John H. Hammond som også fikk Dylan inn i Columbia-selskapet.
Innspilling.
Dylan møtte John Hammond på en øving for Carolyn Hester 14. september 1961. Hester hadde invitert Dylan som munnspill-spiller. Hammond hadde fått anbefalt Dylan som studiomusiker av sin sønn, musikeren John Hammond jr. og Liam Clancy.
Hammond fortalte senere Robert Shelton at han bestemte seg for å signere Dylan «på stedet» og inviterte ham til Columbia-kontoret for en mer formell audition-innspilling. Det finnes ingen slik innspilling i Columbias arkiver, men Hammond, Dylan og Columbias A&R-sjef Mitch Miller har bekreftet at auditionen fant sted. Det sies at produsent Fred Catero, på den tiden lydtekniker for Columbia Records, har disse innspillingene.
26. september 1961 startet Dylan en to ukers økt på Gerde's Folk City der han var nummer to på plakaten etter The Greenbriar Boys. Den 29. september dukket en flott og smakfull kritikk av opptredenen hans opp i New York Times. Samme dag spilte Dylan munnspill for Hesters innspilling i Columbia Manhattan Studios. Etter innspillingen tok Hammond Dylan med seg til kontoret sitt og forela ham Columbias standard fem-års kontrakt for tidligere uinnspilte artister, og Dylan signerte umiddelbart. Samme natt, på Gerdes, fortalte Dylan Shelton om Hammonds tilbud, men bad ham om å tie inntil kontrakten var endelige godkjent av Columbia, noe som skjedde kort tid etter.
Det var bestilt studio sent i november og i ukene fram til innspillingen begynte Dylan å søke etter nytt materiale selv om han var kjent med et stort antall sanger fra før. I følge Dylans venninne Carla Rotolo: «He spent most of his time listening to my records, days and nights. He studied the Folkways Anthology of American Folk Music, the singing of Ewan MacColl and A.L. Lloyd, Rabbit Brown's guitar, Woody Guthrie, of course, and blues...his record was in the planning stages. We were all concerned about what songs Dylan was going to do. I remember clearly talking about it.»
Albumet ble innspilt i løpet av tre korte ettermiddagsøkter 20. og 22. november. Hammond spøkte senere med at Columbia hadde brukt ca. 402 dollar på innspillingen. Selv med de lave kostnadene og den korte tiden som ble brukt, var Dylan veldig vanskelig å ha med å gjøre under innspillingene, ifølge Hammond. «Bobby popped every p, hissed every s, and habitually wandered off mike», minnes Hammond. «Even more frustrating, he refused to learn from his mistakes. It occurred to me at the time that I'd never worked with anyone so undisciplined before.»
Totalt ble det spilt inn sytten sanger og fem av dem ble bare spilt inn én gang («Baby Let Me Follow You Down», «In My Time Of Dyin'», «Gospel Plow», «Highway 51 Blues», og «Freight Train Blues»). Albumets fire outtakes var også spilt inn én gang. Under innspillingen nektet Dylan å spille de samme sangene to ganger, selv om han fikk en del forespørsler. Dylan sa: «I said no. I can't see myself singing the same song twice in a row. That's terrible.»
Sangene.
I perioden da albumet ble innspilt absorberte Dylan et anselig antall folksanger fremført i klubber og kaffehus. Mange av dem som fremførte disse var nære venner med Dylan, og de spilte også sammen med han. Dylan ble ofte invitert med dem hjem, hvor han ble introdusert til enda mer folk-musikk. På den tiden lånte og hørte Dylan på et stort antall folk-, blues- og countryplater, mange var vanskelige tilgjengelige. Dylan avslørte i et intervju i dokumentaren "No Direction Home" at han bare trengte å høre en sang én eller to ganger for å lære den.
På albumet er det kun to selvskrevne sanger av Dylan, de resterende elleve sangene er folksanger og tradisjonelle sanger. Få av disse var en del av repertoaret hans i klubbene og kaffehusene. Bare to av coversangene og begge de selvskrevne var på repertoaret i september 1961. Dylan sa i et intervju i 2000 at han ikke ville avsløre så mye av seg selv til å begynne med.
Av de to selvkomponerte sangene var «Song for Woody» den mest kjente. Ifølge Clinton Heylin har det originale håndskrevne manuset for «Song To Woody» en inskripsjon på bunnen av arket som låter sånn: «Written by Bob Dylan in Mills Bar on Bleeker Street in New York City on the 14th day of February, for Woody Guthrie.» Melodien er basert på en av Guthries egne sanger, «1913 Massacre», men det er mulig at Guthrie baserte melodien på en enda tidligere melodi, som mange folkartister, inkludert Dylan, gjorde. Guthrie tilpasset ofte kjente folk-melodier til sine egne komposisjoner. Guthrie var Dylans største musikalske innflytelse i den tiden da debutalbumet ble utgitt, og på mange av sangene er det åpenbart at Dylan imiterer Guthries vokalstil. «Talkin' New York» refererer til Guthries sang «Pretty Boy Floyd».
Dylan blir kreditert som musikalsk arrangør av mange av de tradisjonelle sangene, men noen få av dem er kreditert til kollegene hans, for eksempel var arrangementet til «House of the Rising Sun» utviklet av Dave Van Ronk, som var en nær venn av Dylan på den tiden. Under innspillingen av «Baby Let Me Follow You Down», nevner Dylan arrangøren, Eric Von Schmidt, som han møtte i Cambridge, Massachusetts. Von Schmidt introduserte arrangementet for Dylan på «Baby Let Me follow You Down» og for «He Was a Friend of Mine», som også var innspilt for Dylans debutalbum, men utelatt.
Dylan hadde forlatt mesteparten av disse sangene da han kom til konsertarenaen i 1963, men han fremførte «Man of Constant Sorrow» under sin første nasjonale TV-opptreden i 1963. (En opptreden inkludert i dokumentaren "No Direction Home" fra 2005). «Baby Let Me Follow You Down» dukket senere opp med et elektrisk arrangement på hans turnéer med The Hawks i 1965 og 1966. En liveinnspilling ble gitt ut på.
Etter 1966 spilte Dylan bare fire sanger fra debutalbumet på konserter, og bare «Song to Woody» og «Pretty Peggy-O» blir spilt relativt regelmessig.
Outtakes.
Fire sanger ble ikke med på albumet, tre av disse ble senere utgitt på The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991. Det er de tradisjonelle sangene «House Carpenter» og «He Was a Friend of Mine», samt «Man on the Street», som Dylan skrev selv. Den fjerde, Woody Guthries «Ramblin' Blues», er ennå ikke er utgitt.
Av disse fire er den mest kjente kanskje «House Carpenter», som var den siste sangen som ble innspilt. Dette er en versjon av den skotske balladen «The Daemon Lover» fra det 16. århundre. Clinton Heylin skrev at det var den mest usedvanlige fremførelsen under hele innspillingen. Selv om sangen var favoritten blant folk-entusiaster, har ikke Dylan spilt den live i noen dokumentert fremføring.
En alternativ og forkortet versjon av «House of the Rising Sun», produsert av Tom Wilson i 1964 og tungt overdubbet med elektriske instrumenter, dukket senere opp på CD-en "Highway 61 Interactive".
Ettertid.
Bob Dylan fikk ikke noe særlig anerkjennelse før noen år senere. «These debut songs are essayed with differing degrees of conviction», skriver NPRs Tim Riley, «[but] even when his reach exceeds his grasp, he never sounds like he knows he's in over his head, or gushily patronizing...Like Elvis Presley, what Dylan can sing, he quickly masters; what he can't, he twists to his own devices. And as with the Presley Sun sessions, the voice that leaps from Dylans first album is its most striking feature, a determined, iconoclastic baying that chews up influences, and spits out the odd mixed signal without half trying.»
Uansett ble ikke albumet lagt noe særlig merke til, og både Hammond og Dylan var misfornøyd med debutalbumet. I følge Shelton, som skrev liner notes til albumet under et pseudonym, fortalte Dylan ham at Sheltons liner notes var bedre enn albumet. Dylan fortsetter å uttrykke misnøye med debutalbumet den dag i dag.
Albumet solgte heller ikke bra, og Dylan var tiden kjent som «Hammond's Folly» (Hammonds dumhet) i plateindustrien. Mitch Miller, Columbias sjef for A&R på den tiden sier at albumet i USA solgte et totalt antall på 2500 eksemplarer. Det ble Dylans eneste utgivelse som ikke kom på albumlistene i USA, selv om det kom som nummer 13 på britiske lister i 1965.
Til tross for albumets dårlige resultat, var det ikke en finansiell ruin. Albumet var jo veldig billig å spille inn og på den tiden solgte ikke folk-album særlig stort.
22. desember, 1961, en måned etter Dylans siste innspilling, var Dylan i Minneapolis, Minnesota, hvor han og hans venn Tony Glover besøkte deres venn Bonnie Beecher. Dylan holdt en uformell opptreden i hennes leilighet, han fremførte 26 sanger som ble tatt opp av Glover på en reel-to-reel båndopptaker. Opptaket ble feilaktig kjent som «the Minneapolis hotel tape», og kopier begynte raskt å sirkulere blant privatpersoner. Dette ga et innsyn i Dylans musikalske potensial bare en måned etter innspillingen av debutalbumet hans. Dette opptaket var et større og mer variert utvalg av sanger, og var alle innspilt i løpet av to og en halv time om kvelden 22. desember.
Blant sangene var «Black Cross», «Big Joe Williams», «Baby Please Don't Go» (hvor Dylan viser sine voksende ferdigheter i å spille bottleneck-gitar), «Wade in the Water», Dylans egen versjon av «Nine Hundred Miles» (retitulert «I Was Young When I Left Home» og ble senere inkludert på, den tradisjonelle «Poor Lazarus», et Memphis Jug Band-arrangement av «Stealin'», en annen omskrevet folk-sang kalt «Hard Times in New York Town» (basert på den tradisjonelle «Hard Times in the Country Working on Ketty's Farm»), og «Dink's Song», oppdaget av John Lomax. (I følge Clinton Heylin hørte Lomax først sangen: «in 1904 when, across the Brazos river from Texas A&M College, he heard a lady called Dink sing her song.» Dylans «hotell»-innspilling ble først utgitt på Folksong USA, og ble senere inkludert på The Bootleg Series Vol. 7: No Direction Home: The Soundtrack.)
Selv om få sanger fra «hotell»-innspillingen i Minneapolis ble offisielt utgitt, har alle 26 sangene blitt utgitt uoffisielt og hyllet av folk som Greil Marcus, en musikkritiker i Rolling Stone Magazine.
Sporliste.
Bob Dylan


Studentradioen i Bergen.
Studentradioen i Bergen (SRIB) er Bergens eldste lokalradio, og har holdt på siden 1982. Tidligere år, fra midten av 1960-tallet, var der sendinger i tilknytning til studenterukene.
SRIB er en del av Studentradioene i Norge (SIN) og har over 100 frivillige medarbeidere. SRIB har også to fulltidsansatte; daglig leder (Torstein Sandaa-Johansen) og ansvarlig redaktør (Andreas Roaldsnes).
SRIB har flere redaksjoner, henholdsvis Kultur, Samfunn, Musikk, Aktualitet, Nyhet, Humor og en egen teknisk avdeling. Hvert program ligger under en redaksjon, hvor man har en redaksjonssjef som leder de ukentlige redaksjonsmøtene. SRIB har sendinger hver dag fra 07.00 – 14.00 og 21.00 – 07.00, og er hovedkonsesjonær på nisjeradiofrekvensen fra 1. januar 2010.


Hå gamle prestegard.
Hå gamle prestegard er som navnet sier en tidligere prestegård som i dag er gjort om til et møtested for mennesker der lokalhistorie møter samtidens kunst. Prestegården på Hå ligger vest for Nærbø i Hå, og er fra 1637. På 1980-tallet ble bygningene restaurert, og den fikk Fritt Ords Honnør pris i 1989 for arbeidet. Gården ligger helt ut mot storhavet og er i dag et moderne kunst- og kultursenter. Her finner du et galleri med vekslende kunst- og kulturhistoriske utstillinger. I kjelleren i jærhuset er det utstilt funn av rester etter 8 200 år gammel bosetting i området. Langs kyststripa er det et stort strandgravfelt fra folkevandringstida. I prestegården er det også kafeteria og salg av kunst.
Prestegården ligger like syd for munningen av Håelva, og bare noen hundre meter nord for Obrestad fyr.


Fylkesvei 15 (Troms).
Fylkesvei 15 (Fv15) går mellom Bjørnrå og Grøtavær på Grytøya i Harstad kommune i Troms. Veien er 15,4 km lang.
Toppentunnelen ble åpnet den 12. juli 1996, og ga bygdene Alvestad og Grøtavær veiforbindelse til Bjørnrå. Da tunnelen åpnet ble fergestrekningen mellom Alvestad på Grytøya og Stornes på Hinnøya nedlagt. Imidlertid gjenstår det et stykke med svært rasfarlig vei mellom Dale og Alvestad, og veien er stengt av ras og rasfare i flere perioder hvert år. Når veien er stengt, går ferga mellom Stornes og Bjørnrå ekstraturer til Alvestad. Arbeid er i gang med en 1774 meter lang tunnel mellom Dale og Alvestad, til erstatning for den rasfarlige veistrekningen. Tunnelen skal stå ferdig i oktober 2010.
Eksterne lenker.
015


Pinsekirken Tabernaklet Bergen.
Pinsekirken Tabernaklet Bergen (forkortet PTB) er en kristen frikirkelig menighet tilsluttet Pinsebevegelsen i Norge. Den ligger i Marken i Bergen. Pinsekirken Tabernaklet har egne samlinger for flere fremmedspråklige grupper, blant annet for tamiler, eritreere og flere afrikanske grupper.
Pinsekirken Tabernaklet ble grunnlagt 17. juni 1920. Det hadde da vært en religiøs vekkelse i Bergen i omlag 70 år. Medlemstallet steg ganske raskt til omlag 300 og holdt seg ganske stabilt der i flere år til 1937. Mens det de neste årene økte til nær 600 medlemmer og ytterligere økte til over 900 medlemmer frem til 1950. Pinsekirken Tabernaklet hadde 950 medlemmer i 2010.
I 1925 startet menigheten med søndagsskole.
I anledning av 90-års markeringen i 2010 skrev tidligere redaktør i Bergens Tidende, Kjartan Rødland en jubileumsbok.
Misjon.
Menigheten er ansvarlig utsendermenighet for flere misjonærer. Særlig fra 1960-tallet og utover var menighetens misjons engasjementet økende. Menigheten støtter misjonsarbeid i Thailand, India, Sør-Afrika, Paraguay, Uganda, Kongo, Tanzania og Somaliland.
Menigheten har ukentlig "Åpen Dør", som er et møtepunkt for rusmisbrukere i Bergen.
Radio Bølgen / Radio Tabernaklet.
PTB var tidlig ut med nærradiosendinger. Radio Tabernaklet var en av Norges eldste nærradioer, og drives av menigheten. Radioen skiftet navn til "Radio Bølgen" i 2009. Det er PTB som har konsesjon til å drive radiovirksomhet. Bjørn Ove Clausen er både daglig leder og ansvarlig redaktør for Radio Bølgen.
Radio Bølgen sender på felles frekvens med andre nærradioer i Bergensområdet. De sender 8 ulike programmer fordelt på 13 sendetimer for uken. De ulike programmene inkluderer Norges eldste forbønnsprogram, et ungdomsprogram og et program på tamil. I tillegg har Radio Bølgen sendetid den første søndagen i hver måned mellom klokken 11:00 og 12:00, der formiddagsgudstjenesten i PTB direktesendes.
Sang og musikk.
Menigheten har flere sang- og musikkgrupper og kor.
Ungdomsmiljøet i menigheten ga ut lovsangsplaten "Radiate", 29. mai 2009, senere kom en tilhørende DVD.
Forstandere (pastor).
PTB har på grunn av sitt høye medlemstall flere forstandere (pastore). I 2010 hadde menigheten hovedforstander, ungdomspastor og barnepastor. Samt en egen innvandrerpastor for de ikke-norsktalende grupperingene.
Utposter.
Pinsekirken Tabernaklet Bergen er modermenighet for flere mindre grupper og menigheter (utposter), det vil si ikke selvstendige menigheter (trossamfunn).


Sócrates.
Sócrates Brasileiro Sampaio de Souza Vieira de Oliveira (født 19. februar 1954, død 4. desember 2011), best kjent som bare Sócrates, var en brasiliansk fotballspiller. Han var kjent for den majestetiske spillestilen på banen, og det politiske engasjementet utenfor fotballarenaen.
Totalt spilte Sócrates 302 kamper for Corinthians, i perioden fra 1978 til 1984, og scoret 116 mål. På banen ble han mest kjent for frekke hælspark, fantastisk spilleforståelse og teknikk. Han var en naturlig lederskikkelse, og var i store deler av den aktive karrièren kaptein for både klubb- og landslag.
Etter å ha spilt mange sesonger hjemme i Brasil for Corinthians, flyttet han utenlands i 1984. Italia, nærmere bestemt Firenze og klubben Fiorentina ble hans neste klubb.
Etter kun en sesong utenlands flyttet han hjem igjen til Brasil, til kameraten Zicos klubb Flamengo. Siste stoppested i karrièren, etter tre sesonger i Flamengo ble Pelés gamle klubb Santos.
Totalt spilte han 60 landskamper, og scoret 22 mål for Brasil. Sócrates døde 4. desember 2011 etter kort tids sykdom.


Ydmykelse.
a>. Tittelen på tegningen viser kunstnerens syn på inkvisisjonens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.
Ydmykelse eller fornedrelse er en vanærende eller ærekrenkende behandling. Ettersom det reduserer selvfølelsen og egoet, er det vanligvis en ubehagelig opplevelse. Begrepet finnes i mange akademiske disipliner, både i antropologi, sosiologi, filosofi, sosialpsykologi, klinisk psykologi og statsvitenskap. Likevel er det ikke arbeidet mye med forståelse av begrepet.
Å ydmyke seg selv.
Når en person selv underkaster seg og ydmyker seg, kan ydmykelse fungere som en bevisstgjøring av eget ståsted og en hjelp til å kaste bort falsk stolthet. Dette trenger ikke nødvendigvis å være negativt. I kristen forkynnelse om dette heter det at man skal ydmyke seg selv. Utgangspunktet for dette hentes ofte i Jakobs brev 4,6. Der heter det: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde».
I noen tilfelle kan visse personer dog finne på å utsette seg selv for en form for pine eller voldsom selvfornedrelse for å ydmyke seg. Slikt finner man eksempler på i visse religiøse miljøer.
Ydmykelse av andre.
Ydmykelse av andre er en vanlig form for undertrykkelse eller misbruk. Selv om det kan skje med samtykke i forbindelse med en avtale med en elsker om seksuell ydmykelse. I slike sammenhenger kommer det nær sadisme. I tillegg ble mange avstraffelser gitt for å oppnå ydmykelse. Det kunne være å dyppes i tjære og rulles i fjær, settes gapestokk, bli brennmerket eller få jødestjerne.
Fysisk misbruk er i tillegg til å være en fyskisk ødeleggelse også en ydmykelse. Noen ganger kan trusler være nok. Voldtekt kan i tillegg til å være en ydmykelse også forårsake fysisk skade, inkludert seksuelt overførbar infeksjon. Det kan også gjøre en uvillig kvinne gravid, som ytterligere fungerer som ydmykelse.
Ydmykelse og krig.
Psykologen Evelin Gerda Lindner har forsket på ydmykelse og mener at det er en vel så viktig årsak til krig som etnisitet. Når den undertrykte får makt, er faren for folkemord størst. Lindner viser til erfaringer fra Somalia, Rwanda, Burundi og Tyskland, hvor folk har opplevd ydmykelse i forbindelse med krig. Hun kalle ydmykelse for følelsenes atombombe.
Ofte vil ydmykelse skje som følge av ekstremisme. Diktatoren Siad Barre i Somalia spilte folkegrupper ut mot hverandre, og førte landet inn i en spiral av vold og ydmykelse. Hitlers eksempel i Tyskland viser noe av det samme. Sist skjedde det i forbindelse med henrettelsen av Saddam Hussein, som ble ydmyket av sine bødler. At dette foregikk under sunnimuslimenes Id ul-Adha, ble opplevd som en ekstra ydmykelse av mange.
Forsoning.
Nelson Mandela har gitt et eksempel til etterfølgelse. Selv om undertrykkelsen var stor i Sør-Afrika under apartheid og han og andre var utsatt for ydmykelse, fant de frem til forsoning og unngikk dermed en voldsspiral i landet da de fikk makt.


Conodonter.
Conodonter er en utdød type små ormeliknende dyr med karakteristiske takkete eller kjegleformede tenner (conodont betyr kjegleformet tann). Disse dyrene var vanlige i de geologiske periodene fra ordovicium til trias. Selve tennene var kjent lenge før man viste hva slags dyr conodonter virkelig var. Funn av fossile bløtdeler har avslørt at de mystiske og svært vanlige små fossilene har vært det av tannaparatet hos primitive virveldyr, muligens beslektet med kjeveløse fisker som slimål og niøye.
Begrepet conodonter brukes også om tennene fra disse dyrene, som vanligvis er de eneste delene som er bevart som fossiler. Tennene består av kalsiumfosfat, og er nyttige for å blant annet aldersbestemme sedimentære lag.


Liste over verdens mestselgende album.
Verdens mestselgende album kan ikke bli listet offisielt, siden det ikke er noen som egentlig teller globale salg. Albumene er ordnet i sorterbar tabell.


Keith Pyott.
Keith Pyott (født 9. mars 1902 i Blackheath i England, død 6. april 1968) var en skuespiller.
Han gikk fra å spille i teater til å spille i mange forskjellige dramaserier i fjernsynets ungdom. Han spilte i blant annet "The Prisoner", "Out of the Unknown", "The Avengers" og "Doctor Who"-historien "The Aztecs".
Han spilte også i over 20 spillefilmer.


Ski-VM 1984.
Ski-VM 1984 i hopp lagkonkurranse og kombinert lagkonkurranse ble arrangert henholdsvis i Engelberg i Sveits og i Rovaniemi i Finland. Det ble arrangert verdensmesterskap i disse øvelsene, fordi de ikke var en del av Vinter-OL 1984 i Sarajevo.
Kombinert 3 x 10 km lag.
17. mars 1984
Laghopping, stor bakke.
26. februar 1984


John Ringham.
John Ringham (født 10. februar 1928 i Cheltenham i Gloucestershire i England, død 20. oktober 2008) var en skuespiller. Han har spilt over 100 forskjellige roller på TV.
Han er kanskje mest husket for å ha spilt Norman Warrender i komiserien "Just Good Friends" i 1980-årene. Han har også hatt flere roller i seriene "Z-Cars", "Softly, Softly" og "Barlow At Large".
Ringham har også spilt i TV-seriene "Flambards", "Poldark", "War and Peace", "Dad's Army", "Birds of a Feather", "The Bill", "Taggart", "Bergerac", "Yes Minister", "The Tripods", "Juliet Bravo", "Minder", "All Creatures Great and Small", "Dixon of Dock Green", "Are You Being Server?", "Catweazle", "Up Pompeii", "The Avengers" og "The Piglet Files".
Blant fans av "Doctor Who" er han godt husket som den bloodtørstige presten Tlotoxl i historien "The Aztecs" (1964), hvor han spilte sammen med Walter Randall, Keith Pyott, Ian Cullen og de faste skuespillerne ledet av William Hartnell som Doktoren. Han ble intervjuet for DVD-utgivelsen av historien i 2002 sammen med Randall og Cullen og de roste regissøren John Crockett for hans arbeid på historien. Ringham spilte senere også i historiene "The Smugglers" (1966) og "Colony in Space" (1971).


Heidi Tjugum.
Heidi Marie Tjugum (født 5. september 1973 i Drammen) tidligere norsk håndballmålvakt som fikk 175 landskamper for Norge.
Biografi.
Hun vokste opp på Skoger, trente fram til 15-årsalderen også turn i tillegg til håndball. Hun spilte i starten høyrekant, men ble senere keeper. Hun startet sin håndballkarriere i Åssiden da hun var ti år gammel, senere spilte hun for Glassverket, ble 17 år gammel hentet til Bækkelagets Sportsklub. Dette ble hennes gjennombrudd, og sammen BSK ble hun seriemester to ganger, cupmester en gang og sluttspillmester to ganger.
Tjugum debuterte med landslaget 18. februar 1992 i Bodø, mot Korea. Samme år hadde hun også sin internasjonale mesterskapsdebut, og vant sølv under Sommer-OL 1992 i Barcelona, etter finaletap mot Sør-Korea. Da Cecilie Leganger la opp i 1996 fikk Tjugum mer spilletid, og fikk mer ansvar. Det ble 4. plass under VM 1995 og sølv under EM 1996 i Danmark. Her ble hun også valgt inn på mesterskapets "all star team" som beste keeper. Senere ble det 4. plass under OL i 1996, og sølv under VM 1997 i Tyskland.
Våren 1997 forlot Tjugum Bækkelaget, i likhet med flere andre, og gikk til danske Viborg. Her spilte også Danmarks landslagskeeper Susanne Munk Lauritsen. Her gjorde hun det godt, og fikk mer spilletid enn Lauritsen, og var samtidig førstevalget på landslaget. 3 uker før EM 1998 gjorde imidlertid Leganger comeback på landslaget, noe som ga Tjugum konkurranse. De to norske keeperne stod annenhver kamp i EM, og Tjugum storspilte i finalen mot Danmark, der Norge vant 24-16. Tjugum reddet 25 av 41 danske skudd i finalen.
I 1999 var det VM i Norge og Danmark, og igjen stilte Tjugum og Leganger i mål. Tjugum fikk ikke spille i finalen mot Frankrike, men stod hele semifinalen mot Østerrike, bortsett fra to straffer som Leganger kom inn og reddet. Arrangørjuryen kåret Tjugum til kampens beste spiller.
Under OL 2000 i Sydney vant Norge alle kampene fram til semifinalen, der de tapte for Ungarn. Det ble likevel bronse etter seier mot Sør-Korea. Tjugum ble i denne turneringen valgt inn på "all star teamet", sammen med Kjersti Grini. Siden EM 2000 i Romania gikk bare to måneder etter OL valgte hun å ikke delta der. Hun deltok heller ikke under VM 2001 i Italia. Hun hadde avtalt med Marit Breivik å stille opp dersom Leganger ble skadet, men dette inntraff ikke. Tjugum spilte derfor ikke i dette VM'et.
Året etter, i 2002, var det EM i Danmark. Tjugum gjorde da comeback i EM-kvalifiseringen, og særlig siden Leganger skadet seg i den første kvalifiseringskampen fikk Tjugum en viktig rolle. De andre keeperne i kvalifiseringen var Mimi Kopperud Slevigen og Katrine Lunde. I semifinalen holdt Tjugum buret rent i 21 minutter mot Frankrike. Norge tapte finalen mot Danmark.
Hun spilte for Viborg i til sammen 6 år, fra 1997 til 2003. Her vant hun til sammen 4 danske mesterskap, og en seier i Europacupen. I 2003 sluttet imidlertid Ulrik Wilbek som trener, og Tjugum vendte tilbake til Norge. Hun skrev en toårskontrakt med Nordstrand.
Hennes siste internasjonale mesterskap ble VM i 2003 i Kroatia. Her ble det imidlertid ingen medalje, men 6. plass etter tap 27-26 mot Spania i kampen om 5. plassen. To år etter, i 2005, la hun opp etter seier i sluttspillet med Nordstrand.
Hun har etter spillerkarrieren vært trener for Vardal i 2005/06.
Heidi Tjugum gjorde comeback for nyopprykkede Storhamar i eliteserien 2007/2008, og laget vant overraskende bronsemedaljer i opprykkssesongen. I november 2008 spilte hun sin siste kamp på toppnivå, Tjugum ga Storhamar beskjed i januar 2009 at hun hadde blitt gravid og ville legge opp. 30. juli 2009 fødte hun datteren Vilde Marie.


Margareten.
Margareten er det femte av Wiens 23 distrikter.
Forstaden Margareten utviklet seg fra en eiendom med samme navn, som senere ble ombygd til et slott. Dette slottet ble ødelagt under de to tyrkiske beleiringene av Wien, men ble gjenoppbygd begge gangene. Like ved lå forstaden Nikolsdorf, som systematisk ble utbygd i perioden 1555–68, og er navngitt etter St. Nikolai. Forstaden Matzleinsdorf oppstod i 1130, og er en av de eldste kjente forstadene i Wien. Dette området var eid av den gamle østerrikske adelsslekten Babenberger.
Navnet på forstaden Laurenzergrund kommer fra et område i Matzleindorf med elvefaret Laurenzer. Etter at nonneklosteret her ble lagt ned av Keiser Joseph II ble forstaden en selvstendig by.
Reinprechtsdorf var en landsby i middelalderen, men var fraflyttet en periode, og fungerte kun som et kartpunkt. I 1730 begynte det igjen å bygges boliger her. I nærheten ble det bygd en jakthytte, og fra denne fikk forstaden Hundstorm sitt navn. Jakthytten ble senere revet og erstattet med et fort, som ble revet i 1885.
Disse seks områdene, sammen med flere andre, ble 5. mars 1850 slått sammen til Wiens fjerde distrikt, Wieden. Etter en lang debatt over de ulike sosiale kår innbyggerne hadde, ble det i 1861 besluttet å skille ut det femte distriktet. I 1873 mistet dette distriktet sin sørligste del til det tiende distriktet, Favoriten. Siden dette har det tidligere landlige området blitt et tett befolket bysamfunn, med mange arbeidere og store boligblokker.
Distriktet hadde pr 2004 51.434 innbyggere fordelt på 2,01 km².


ORF.
a>. Det er hovedsakelig radioprogrammer som sender herfra.
ORF ("Österreichischer Rundfunk") er Østerrikes offentlige radio- og TV-kringkaster.
Østerrike var det siste landet i Europa, etter Albania, som fikk en nasjonal, privateid TV-stasjon. ORF finansieres med en kombinasjon av lisenspenger og reklame.


Finsbury.
Finsbury er et område i London, like nord for City, i kommunen Islington. Navnet kan komme fra det "Vinisbir" («Finns gård») som er nevn i 1231, men det kan også komme av "fen" («våtmark»).
Fram til det 17. århundre var Finsbury et myrete område som tilhørte St Paul's Cathedral. I forbindelse med anlegget av vannforsyningskanalen New River i 1613 – som ble ført fram til New River Head i Finsbury – ble området opparbeidd for boligbygging. Det meste av Finsbury ble bebygd med boliger av en meget enkel standard; bare omkring Pentonville Road kom det opp hus for middelklassen. Finsbury ble et utprega arbeiderstrøk, og har i lange perioder vært et av de mest arbeiderpartidominerte og radikale områdene i London.
Finsbury var egen kommune fra 1900 fram til 1965, da det ble en del av Islington. Finsbury ser ut til å gå stadig mer ut av bruk som bydelsnavn, til fordel for Clerkenwell og St Luke's, men det finnes f.eks. i lokalavisa "Clerkenwell & Finsbury Advertiser".
Det kjente operaselskapet Sadler's Wells ligger i Finsbury.
Det finnes også et Finsbury Park et stykke lengre nord i London. Navnelikheten henger sammen med at begge stedene en gang hørte til samme administrative enhet (division) i grevskapet Middlesex.


Nosodendridae.
Nosodendridae er en liten familie av biller. De ligner mye på pillebiller (Byrrhidae) og ble tidligere regnet som nære slektninger av disse, men dette er trolig ikke korrekt. Én art er funnet i Sverige og Danmark, men ikke i Norge.
Utseende.
Små til middelsstore (2,7 – 5,5 mm), ovale, brede biller. Antenner og bein er korte og kan foldes helt inn i furer på undersiden av dyret. Oversiden er hvelvet.
Hodet er bredt med små, flate fasettøyne. Overleppen er trukket ut til en kort snute. Antennene er korte, 11-leddete, det tredje leddet er noe forlenget. De tre ytterste leddene danner en kraftig kølle, den åttende leddet er ganske kort. Brystskjoldet (pronotum) er ganske kort og bredt, ved roten så bredt som dekkvingene over skuldrene. Dekkvingene er gjerne bredest litt bak skuldrene, med tydelige punktstriper. Den europeiske arten, "Nosodendron fasciculare", er lett å kjenne på at dekkvingene har mange rekkevis ordnede tufser av gullige hår. Beina er korte og kraftige, lår og legger er flate og brede. Føttene er ganske korte og tynne, fem-leddete. Leggene ("tibiae") har fine tenner på utsiden.
Levevis.
Nosodendridene er skogsinsekter. De voksne billene kan finnes, ofte tallrikt, på blomster eller ved utflytende sevje på gamle løvtrær. Larvene lever under barken på døde trær, der de voksne også kan finnes.
Systematisk inndeling.
Slekten "Orphilus" blir av og til regnet til Nosodendridae, men oftere til underfamilien Orphilinae i familien klannere (Dermestidae).


St Luke's.
St Luke's er et område i Islington i London, omtrentlig avgrensa av gatene Goswell Road og City Road, mellom undergrunnsstasjonene Barbican og Old Street.
Navnet kommer fra kirka St Luke i Old Street, som ble bygd i 1733. St Luke hadde i tidligere tider et stort frikirkelig innslag; her bodde f.eks. reformatoren John Wesley. Befolkninga i St Luke har tradisjonelt tilhørt arbeiderklassen.
Mentalsykehuset St Lukes Hospital ble grunnlagt i 1751. Det ble seinere overtatt av Bank of England, som hadde sitt seddeltrykkeri her. Bygningene ble ødelagt under blitzen i 1940.
Administrativt tilhørte Finsbury grevskapet Middlesex fram til 1889, da det ble en del av County of London. Fra 1899 var St Luke's en del av kommunen Finsbury, til denne i 1965 ble slått sammen med Islington.


Hardrock.
Hardrock ("Hard Rock") er en betegnelse for en noe hardere form for Rock 'n' Roll som har sine røtter i tidlig 1960-tallets garage rock. Man kjenner den igjen på den store bruken av vrengt gitar- og basslyd, samt kraftige trommer. Sjangeren hardrock brukes ofte som en paraplybetegnelse for sjangere som punk, grunge og heavy metal. Kjente band i hardrocksjangeren er bl.a Iron Maiden, Guns N' Roses, Aerosmith, DC, Led Zeppelin, Deep Purple, Scorpions og Metallica.
Hardrock er en variant av Rock 'n' Roll som er sterkt inspirert av blues musikk. I forskjell til vanlig Rock 'n' Roll, som bruker noen vanlige elementer fra gammel blues, bruker hardrock elementer fra såkalt britisk-blues, en mer moderne blues-stil som bruker flere instrumenter som elektrisk gitar, bass og trommer.


Wilfried Pallhuber.
Wilfried "«Willi the Kid»" Pallhuber (født 4. august 1967 i Antholz) er en italiensk skiskytter. Under OL 2006 i Torino deltok han i sitt femte OL.


René Cattarinussi.
René Cattarinussi (født 12. april 1972 i Tolmezzo) er en tidligere italiensk skiskytter.
Under VM 1996 i Ruhpolding tok han bronse på sprintdistansen. Året etter, under VM 1997 i Osrblie tok han sølv på sprinten og bronse på stafetten. Han har også en bronse- og en sølvmedalje på sprintdistansen, fra 2000 og 2001.
Han la opp som skiskytter i 2003.


Hettebiller.
Hettebiller (Bostrichidae, før gjerne stavet Bostrychidae) er en familie av biller som borer i ved eller tørre matvarer. Noen arter har blitt spredt over store deler av jorden med treverk, blant annet møbler. De fleste artene lever i tropene. Undergruppen splintvedbiller (Lyctinae) ble tidligere regnet som en egen familie. Noen få arter er problematiske skadedyr.
Utseende.
Små til middelsstore (2 – 20 mm), langstrakte, nokså smale biller. De kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Hos de fleste artene er brystskjoldet (pronotum) høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Hos underfamiliene splintvedbiller (Lyctinae) og Polycaoninae er hodet fremstrakt og godt synlig ovenfra, hos de andre undergruppene er det dekket av det hetteformede brystskjoldet. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker og ofte er fremkanten trukket ut til et par korte horn. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.
Levevis.
De fleste av hettebillene borer i død ved. Særlig underfamilien splintvedbiller kan leve i ganske tørr og hard ved, for eksempel i møbler og parkett. I naturen lever de i døde griener, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).
Skadedyr.
I tillegg til at noen arter kan ødelegge treverk, finnes det enkelte arter i denne familien som kan gjøre betydelig skade på lagrede, tørre matvarer. Det største problemet er den lille arten kornborebille ("Rhyzopertha dominicana"), som borer i tørt korn. Den har blitt spredt over det meste av verden, og kan også gjøre skade på andre tørre matvarer.


Kyo.
Tooru Nishimura, aka Kyo (京; født 16. februar, 1976 i Kyoto), er vokalisten i den japanske gruppa Dir en grey.


Wattmeter.
Wattmeter er et instrument til måling av elektrisk effekt. Tidliger da T3-tariffen («overforbrukstariff») var mer i bruk, var det vanlig å ha et «kjøkkenwattmeter» som viste øyeblikksuttaket av effekt. Dette wattmeteret hadde en viser som kunne stilles slik at en umiddelbart kunne se om en trakk så mye at overforbrukstariffen slo inn. Da var det på tide å skru ned varmvannsberederen til middagen var ferdig.
Wattmeter må ikke forveksles med kWh-telleren i sikringsskapet. Denne telleren summerer den elektriske energien som er levert til anlegget. Med T3-tariff hadde denne to telleverk: ett for totalforbruk og ett for den del av forbruket som hadde vært overforbruk, dvs forbruk når effektuttaket var høyere en avtalt abonementseffekt.
En av medoppfinnerne til måleapparatet var ungareren Ottó Bláthy


Die (musiker).
Die i Dir en grey, live på Rock im Park 2006.
Andou Daisuke, aka Die (født 20. desember 1974 i Mie), er en av gitaristene i den japanske gruppa Dir en grey.


Jake Roberts.
Aurelian Jake Smith jr. (født 30. mai 1955), best kjent som Jake «The Snake» Roberts, er en amerikansk sporadisk fribryter. Han er kjent for sitt artistnavn grunnet sin fysikk, men også på grunn av sin medbragte pytonslange i ringen.
Karriere.
Roberts var en del av World Wrestling Federation (nå World Wrestling Entertainment) på store deler av 80- og 90-tallet der han deltok i deres store show som for eksempel "WrestleMania", "SummerSlam" og "Royal Rumble". Roberts hadde såkalte feider («feuds») med de største navnene i wrestlingen på denne tiden som for eksempel Hulk Hogan, Undertaker, Rick Rude, «Macho Man» Randy Savage og Ultimate Warrior.


Iver Huitfeldt.
Iver Huitfeldt (Iffuer Tønnesen) (født 5. desember 1665 i Halden, død 4. oktober 1710) var en norsk sjøoffiser (kommandørkaptein) i den dansk-norske flåten. Han er en av de norske sjøhelter som bør nevnes på linje med Tordenskjold. I Oslo (Huitfeldts gate) samt i Aarhus og Aalborg (Ivar Huitfeldts Gade) har han fått gater oppkalt etter seg, og Danmarks største sjømilitære monument er reist over ham på Langelinie i København. Det danske søværnets nye store fregattklasse oppkalles også etter han, Iver Huitfeldt-klassen.
Biografi.
Huitfeldt fikk grunnutdanning ved flåtebasen i København. Siden tjenestegjorde han i både den nederlandske og franske flåten. Fra 1692 var han kaptein og skipssjef i den dansk-norske flåten.
Under den store nordiske krig (1700 til 1721) ble Huitfeldt i 1704 utnevnt til kommandørkaptein og skipssjef på linjeskipet «Dannebroge». En av hans oppgaver var å rekruttere mannskap i Norge. Fra 1704 til 1709 var han sjef for orlogsverftet i Kristiansand. Han stod også for skipsbygging og -utrusting i Ertsvika nedenfor hans egen slektsgård Tronstad Gård i Hurum.
Huidtfeldt utmerket seg ved å redde den dansk-norske flåten under et svensk angrep ved å ofre sitt eget skip under slaget i Køge bukt. 4. oktober 1710 var Dannebroge satt i brann. De andre skipene i flotiljen klarte å trekke seg unna etter at Huitfeldt hadde latt ankeret gå. Dermed ble de ikke skadet i eksplosjonen som fulgte. Bare 9 av om lag 550 overlevde. Den danske flåten unngikk med dette et katastrofalt tap for svenskene.
Huitfeldt i litteraturen.
Mange diktere har priset Iver Huitfeldts innsats for sitt land. Knud Lyne Rahbek skrev "Vort fædreland var alltid rikt på raske orlogshelte" og B. S. Ingemann skrev det slik i diktet "Vift stolt på Codans bølge, blodrøde Dannebrog": «Og flyver du mod himlen, i stolte luers favn; da nævn for stjernevrimlen, din høje Hvitfelds navn.»
Monumentet på Langelinie.
Dahlerup og Rings monument over Huitfeldt på Langelinie
Monumentet på Langelinie er skapt i 1886 av arkitekten Vilhelm Dahlerup og billedhuggeren F.E. Ring. Brygger Jacobsen var hovedsponsor på prosjektet. Dahlerup har tegnet det 19 m høye monumentet og Ring modellerte skytsengelen Victoria Genus, medaljongene av Huitfeldt samt de øvrige ornamenter. Materialet til skytsengelen, medaljongene og annen bronseornamentering, er omsmeltede stykker fra Dannebroges kanoner. Kanonene stammer likeledes fra samme skip.


J-rock.
J-rock er en forkortelse for «japansk rock», og er en poulær musikksjanger i Japan (hvor den i mange tilfeller faller sammen med popmusikk under betegnelsen «J-pop»). J-rock har de siste årene hatt en økende popularitet i Europa og USA, blant annet på grunn av at flere og flere band legger sine turnéer til disse kontinentene.


Antoine Sibierski.
Antoine Sibierski (født 5. august 1974 i Lille) er en tidligere fransk fotballspiller som spilte for blant annet Manchester City og Newcastle United.
Han startet karrieren i Lille, hvor han steg i gradene og spilte fire sesonger for førstelaget før han senere spilte for Auxerre og Nantes. Men det var i Lens han opplevde mest suksess. Han kom til klubben i 2000 og vant den franske cupen samme år. I løpet av sine tre år i klubben ble han også kaptein.
Etter å ha blitt linket til Tottenham Hotspur tidlig på sommeren i 2003, flyttet han til Manchester City, hvor han scoret i debuten. Men ankomstene til Steve McManaman og Claudio Reyna økte presset på Sibierski.
Han ble ofte byttet inn i løpet av den sesongen. Faktisk spilte han bare 18 av 33 kamper fra start. Likevel maktet han å score syv mål.
I 06-sesongen kjempet han for en ny kontrakt med klubben. Tidlig i sesongen fikk han spille som en følge av en skade på Andy Cole, men han var raskt tilbake på benken igjen. Likevel fikk Sibierski en ny kontrakt, som skulle vare til sommeren 2007.
Til tross for den nye kontrakten ble han linket tilbake til Lens, for den anerkjente midtbanespilleren Olivier Thomert i en £2 millionsavtale. I stedet kom Newcastle United på banen, og hentet Sibierski 31. august 2006, bare to timer og 20 minutter før overgangsvinduet stengte.
Akkurat som i Manchester City, scoret Sibierski i sin Newcastle-debut. Det var i UEFA-cupen, mot Levadia Tallinn. Hans ligadebut for Newcastle kom mot West Ham den 17. september. Sibierskis første mål for Newcastle United i England, kom mot Watford i Ligacupen 7. november. Det første ligamålet scoret han mot Portsmouth 26. november i en 1-0-seier. Han scoret også i den påfølgende 3-2-seieren mot Reading.
Han har scoret tre mål på seks kamper i UEFA-cupen, og slo raskt tilbake til kritikerne som mente han ikke var god nok for Newcastle. På grunn av det har han blitt en Newcastle-favoritt.
Etter en god førstesesong i Newcastle, sa Sibierski nei til en ny kontrakt med klubben. Newcastle ønsket bare å tilby ham en ettårskontrakt, mens Sibierski ønsket seg en toårskontrakt. Derfor ble han, i likhet med blant andre Titus Bramble, sluppet fra klubben. Begge signerte for Wigan Athletic 4. juni 2007.
Sibierskis opphold i Wigan varte i to år, og i den perioden var han også på lån i Norwich City. Da kontrakten med Wigan løp ut sommeren 2009, ble ikke Sibierski tilbudt ny kontrakt og valgte derfor å legge opp. Etter å ha lagt fotballskoene på hylla, ble Sibierski fotballagent sammen med broren sin.


Hodeplagg.
Hodeplagg eller hodebekledning er en fellesbetegnelse for alle slags hatter, luer, hodetørkler og andre klesplagg som blir båret på hodet. Hodeplagg brukes både for å beskytte hodet, håret og huden mot solskinn, regn og kulde, men også som pynt eller for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon.
Hodeplagg fins i utallige uførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i de fleste kulturer.


Liste over japanske rockeband.
Dette er en liste over japanske rockeband og artister. Se også visual kei.


Trip hop.
Trip Hop (også kjent som Bristol Sound) er en sjanger innen elektronisk musikk som oppsto på midten av 1990-tallet. Selve begrepet Trip hop ble oppfunnet av britisk musikkpresse for å beskrive en ny trend som var på full fart opp og frem. Trip hop har gjerne innslag av breakbeats, og inneholder ofte samples fra filmer eller andre sanger. Trip hop regnes som en undersjanger av downtempo.


Philippe Albert.
Phillippe Albert (født 10. august 1967 i Bouillon) var en belgisk fotballspiller. Han hadde sin plass i forsvar, og spilte for Charleroi, KV Mechelen, Anderlecht, Newcastle United og Fulham i England. Han er mest kjent for tiden i Newcastle.
Tidlig karriere og landslag.
Albert vant den belgiske Gullstøvelen i 1992 («Årets spiller»), samme året som han gikk fra Mechelen til Anderlecht. Ligamester i Belgia: 1992-93, 1993-94. Albert ble etterhvert fast på det landslaget, og var med i både VM 1990 og VM 1994. I VM 1994 spilte han i alle Belgias 4 kamper. Han scoret mot i åpningskampen, samt i åttendedelsfinalen mot, i en kamp Belgia tapte 3-2. Landslagskaptein for Belgia.
Newcastle United.
Fra Anderlecht til Newcastle sommeren 1994 for £2 650 000, da han ble kjøpt av manager Kevin Keegan. Han signerte på 27-årsdagen sin, og ble dermed tildelt trøye nr. 27. Albert ligadebuterte 21. august 1994 for Newcastle United mot Leicester City på bortebane. Han ble etterhvert en kultfigur hos Newcastle United, spesielt etter han scoret på en fantastisk lobb over Peter Schmeichel i en 5-0 seier over Manchester United høsten 1996. Albert var en venstrefotet midtstopper, men hans spill var svært offensivt. Publikum likte å spøke med at han var partner med Andy Cole på topp. Uansett var hans løp oppover banen en plattform for mange angrep for Newcastle United, og dette var mye av grunnen til at han ble så populær. Han tilpasset seg miljøet umiddelbart og alt så ut til å gå helt fint, før han ved nyttår ødela kneet og fikk sin første sesong spolert. Han var i det hele tatt svært plaget av skader under sitt opphold i klubben, og fikk bare med seg 96 kamper på 5 sesonger. Da Newcastle ledet FA Premier League med 12 poeng ved halvgått løp i 1995-96 sesongen ble Albert og andre sentrale spillere skadet, noe som førte til at Manchester United klarte å ta igjen forspranget og vant serien. En knapp måned etter målet mot Schmeichel høsten 1996, scoret han Newcastle Uniteds mål nr 6 000 mot Tottenham Hotspur. Etter veggspill med Robert Lee skrudde Albert ballen fra hjørnet av 16-meteren forbi en utrusende Ian Walker. En måned etterpå forsvant Kevin Keegan, og ble erstattet med en mer defensivt tenkende Kenny Dalglish. Ingenting forandret seg resten av sesongen og klubben endte på andreplass. I 1997-98-sesongen ble klubben nr. 13 i Premier League, mye på grunn av at toppscorer Alan Shearer var skadet store deler av sesongen (laget scorte bare 35 mål uten ham). I Champions League mot Barcelona tapte klubben (3-2). Under FA-cupfinalen i 1997-98 ble det tap mot Arsenal (0-2 på Wembley). Albert ble sittende på benken hele kampen som ubenyttet reserve. Bare dager inn i 1998-99 sesongen ga Dalglish seg, og Ruud Gullit overtok ledelsen. Albert fikk bare 6 kamper under Gullit før han ble lånt bort til Fulham, der Keegan på ny hadde havnet i en managerrolle. Ved slutten av sesongen ble han solgt tilbake til sin første klubb i Belgia, Charleroi, han var da nesten 32 år gammel, men kostet likevel £600 000.


Lasse Weeden.
Lasse Weeden (født 18. oktober 1972) er en norsk bassist. Han har jobbet mye som frilansmusiker innen flere genre i ulike sammenhenger.
Inntil nylig spilte han fast i det norske rockebandet BigBang. De spilte inn albumet Too Much Yang i 2007, med Lasse Weeden som hovedbassist. Han forlot bandet høsten 2007 og ble erstattet av Øyvind Storli Hoel.
Han spiller nå bl.a. med Mira Craig og Terje Nordgarden.
Lasse har sammen med Thomas Lønnheim (Ralph Myerz and the Jack Herren Band) satt sammen et band til Reggae-vokalisten Nico D.
På 90-tallet gjorde han flere jazz-gigs på steder som Kristiania, Rebekka West, Cosmopolite og Smuget. Han fikk spille med erfarne musikere som for eksempel hans far, Paul Weeden, Jacob Young og Christian Reim.
Han var med å starte Bushman sammen med Banjo Mosele, som ble en live–suksess, også hos Rikskonsertene. Navnet spiller på Banjo Mosele som gjenværende medlem av Bushmen Don't Surf. De spilte sørafrikansk funk/highlife/jazz med musikere fra bandet til Hugh Masakela.
Lasse Weeden har spilt i lengre perioder i USA.
Han jobbet bl.a. som session-bassist i studiomiljøet i Los Angeles.
Han har turnèrt og/eller jobbet med artister som ”Little” Earl Wilson, Freddy Dahl, Da Bushmen, Brothers, Paul Weeden, Daryl Barber, Karpe Diem, Nissa Nyberget, Marius Müller, Equicez, Noora Noor, Jacob Young, Ray Phiri, Paolo Vinaccia, Bendik Hofseth, BigBang, Bjørn Vidar Solli, med mange fler"
Lasse satte sammen bandet til R&B artisten Mira Craig og spilte med henne i hele 2006.
Han er også medlem i bandet ALB.
Han er for tiden involvert i flere Rocke-, Fusion- og Funk–prosjekter.


Sjargong.
Sjargong, jargon eller jargong (fra fransk "jargon") er en spesiell uttrykksmåte mellom personer innen et fagfelt eller en egen gruppe, som er vanskelig forståelig for utenforstående. Som regel er språket avledet av faguttrykk innen fagfeltet (f.eks. nerder – nerdespråk) eller særuttrykk innen menneskegrupper som homofile, narkomane, jegere, religiøse sekter eller andre grupper med felles interesser.
Synonym.
«Stammespråk» er en trope for «sjargong», som kan tolkes lett nedsettende.


Mistral.
Mistral er et vindfenomen i Golfe du Lion (Løvebukta) i Middelhavet om vinteren og våren. Den skaper en kald og kraftig nordvestlig vind langs kysten fra Marseille til Toulon i Sør-Frankrike, og på øya Sardinia.
Den er et eksempel på en katabatisk vind, som kommer av at luften blir avkjølt over fjell på grunn av et høytrykk eller varmeutstråling. Luften over Massif Central, det sentrale platået i Frankrike, og Alpene kjøles ned, og blir tyngre enn den omkringliggende luften. Dette fører til at luft strømmer ned Rhônedalen og ut mot kysten.
Marseille merker denne vinden omtrent halvparten av dagene i løpet av et år. Vinden kan også påvirke været i Nord-Afrika, på Sicilia, på Malta og i store områder av det vestlige Middelhavet, særlig når det har vært et lavtrykk over Genovabukten.
Navnet Mistral blir også brukt om en nord til nordvestlig vind i Adriaterhavet, som også har sitt opphav i Alpene, men som også kan komme fra Dinarafjellet i Kroatia.


Pavel Srníček.
Pavel Srníček (født 10. mars 1968 i Ostrava) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller for Premier League-laget Newcastle United. Hans posisjon er målvakt.
Han ble hentet til Newcastle United i 1991, fra Baník Ostrava, og etablerte seg som førstekeeper to år senere. Shaka Hislop gav ham senere konkurranse om keeperplassen, men en skade på Hislop førte til at Srníček beholdt plassen sin.
I 1997 hentet Newcastle Shay Given, og Srníček spilte bare én kamp for klubben den sesongen. Srníček returnerte til sin tidligere klubb, før han kom tilbake til Premier League. Sheffield Wednesday sikret seg hans tjenester. Han hadde noe suksess med laget, men ble sluppet fra klubben i 2000.
Etter det har han vært innom Brescia, Portsmouth, West Ham og Beira-Mar.
Han er den eneste målvakten noensinne som har oppnådd 10/10 på børsen til The Sun, selv om han var på det tapende laget mot Liverpool i 97-sesongen.
Srníček gjorde comeback i Newcastle, grunnet en skade på Shay Given. I utgangspunktet skulle avtalen strekke seg til slutten av desember 2006, men den 23. desember (samme dag som han fikk sin første kamp i Newcastle siden comebacket) ble kontrakten forlenget slik at den går ut etter 07-sesongen.
Srníčeks kontrakt ble ikke fornyet etter at sesongen var ferdigspilt, og han måtte følgelig forlate klubben.


Warrior (fribryter).
Warrior (født Bryan Barry James Hellwig 16. juni 1959), best kjent som Ultimate Warrior, er en tidligere amerikansk fribryter. Han skiftet navn til bare Warrior i 1993.
Tidlig wrestlingkarriere.
Warrior startet sin karriere i «Powerteam USA», en gruppe av fire kroppsbyggere satt sammen av Red Bastien og Rick Bassman. Etter dette fortsatte to av gruppens medlemmer, Warrior og Steve Borden (senere Sting i WCW) som et tag team kalt The Blade Runners.
World Wrestling Federation.
I 1987 fant Warrior veien til World Wrestling Federation (senere WWE) og det var her han gjorde seg kjent som Ultimate Warrior.
Ultimate Warrior gjorde seg i starten bemerket gjennom flere korte, såkalte «squashkamper» der formålet er å bygge opp bryteren mot publikum slik at han oppfattes som uovervinnelig. Det helt motsatte skjer selvfølgelig med motstanderen.
Ultimate Warrior fikk til slutt sjansen mot Honkey Tonk Man og vant Intercontinental Championship tittelen på "SummerSlam" 1988 etter en nok en kort squashkamp.
Ultimate Warrior var på denne tiden enormt populær og ble tiltenkt rollen som hovedatraksjon etter Hulk Hogan som begynte å tenke på å legge opp.
Ultimate Warrior møtte Hulk Hogan i en «Champion vs. Champion» kamp i Toronto under "WrestleMania VI" i 1990. Dette var en spesiell kamp fordi det på den tiden var uhyre sjelden å se to «faces» (good guys) i en main event. Wrestlingen på den tiden foregikk stort sett med face mot «heel» (bad guy). Ultimate Warrior slo Hogan ved å pinne ham midt i ringen og ble WWF Champion og holdt tittelen til "Royal Rumble" året etter der han mistet den til Sgt. Slaughter. Warrior forsvant etter dette fra WWF grunnet krangel med sjefen Vince McMahon.
I 1992 var det tid for comeback, og Ultimate Warrior løp inn og reddet Hulk Hogan fra Sid Justice og Papa Shango under "WrestleMania VIII".
Etter dette hadde Warrior en lang feud med WWF Champion Randy Savage som kulminerte med deres kamp på "SummerSlam" 1992 som ble arrangert på Wembley Stadium i London. 80 000 mennesker så Ultimate Warrior vinne via count-out, men tittelen forble hos Savage. Etter dette formet Warrior og Savage tag teamet Ultimate Maniacs og var booket til å møte Ric Flair og Razor Ramon på "Survivor Series", men Warrior forsvant kort tid før dette fra WWF nok en gang. Igjen var det stridigheter med Vince McMahon som var årsaken.
Ultimate Warriors tredje opphold i WWF startet med en trademark squash seier mot Hunter Hurst Helmsley på "WrestleMania 13". Warrior hadde en del feuds med blant annet Jerry Lawler og Goldust, men uenigheter med Vince McMahon gjorde igjen til at Warrior forlot forbundet.
World Championship Wrestling.
Warrior gjorde nok et comeback, denne gang for WCW i 1998 der han bare deltok i tre kamper før han nok en gang forsvant. Den mest kjente er kampen mot Hulk Hogan fra "Halloween Havoc". Denne kampen er viden kjent for å være en av de svakeste til både Hogan og Warrior.
Privatliv.
Etter wrestlingen har Warrior engasjert seg politisk og er en kontroversiell foredragsholder på tilstelninger og universiteter over hele USA.
WWE hadde i 2005 en avstemning om hvilken eks-wrestler som fortjener å bli tatt inn i den prestisjefyllte Hall of Fame (æresgalleri). Ultimate Warrior vant suverent, men vil ifølge ham selv ikke akseptere invitasjonen. Han har per 2006 fortsatt et meget anstrengt forhold til WWE.


Endecatomidae.
Endecatomidae er en liten familie av biller. De blir av og til regnet som en underfamilie av hettebiller (Bostrichidae). Veldig lite synes å være kjent om disse billene. Én art finnes i Mellom-Europa.
Utseende.
(Basert på "Endecatomus lanatus". Enkelte trekk kan kanskje ikke gjelde for de andre artene). Sylindriske, blanke biller. Hodet er fremstrakt, ganske bredt, med ovale fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som hodet er bredt, 11-leddede, med en tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent halvsirkelformet sett ovenfra, grovt rynkete punktert, med lange, lyse hår som danner et hvirvelmønster. Dekkvingene er parallellsidige, omtrent rektangulære sett ovenfra, overflaten er blank og glatt. De er dekket av små knøler som danner et grovt nettmønster. Knølene bærer lange, lyse, krøllete hår. Beina er korte og slanke, føttene er 5-leddete, det ytterste leddet er omtrent så langt som de fire innerste til sammen.
Levevis.
Ingenting synes å være kjent om biologien til disse billene. Siden mange av de nærtstående gruppene er treborende er det sannsynlig at endecatomidene også er det.


Dinamo.
Dinamo er et norsk kommunikasjonsselskap, som holder til på Lysaker i Bærum. Selskapet ble grunnlagt av Knut Harlem, Ottar Samuelsen, Ingebrigt Steen Jensen, Bjarne Wollmann og Jan Økern i 1996. Selskapet er organisert med Dinamo Norge AS som morselskap, og datterselskapene Dinamo AS og Dinamo Story AS. Dinamo Story er et TV-produksjonsselskap og har produsert programmer som "Eldrebølgen" (2002), "Lyden av lørdag" (2007) og "Landeplage" (2007) for NRK.


Johann Passler.
Johann Passler (født 18. august 1961) er en tidligere italiensk skiskytter.
Høydepunktet i Passlers karriere kom i 1988, da han tok to bronsemedaljer under OL i Calgary, på 20 km individuelt og på stafetten. Samme år endte han på tredje plass sammenlagt i verdenscupen.


Yngve Andersen.
Yngve Andersen (født 1985 i Flekkefjord) er en rockemusiker/låtskriver/produsent fra Bergen.
Informasjon.
Andersen eller populært kalt; Rockemester Andersen er låtskriver, produsent og multimusiker for hardcorebandet Jeroan Drive og punkrock bandet Blood Command.
Andersen er også mannen bak det bergensbaserte punk/indie-selskapet: Loyal Blood Records


Skogfoss.
Skogfoss er et sted ved Pasvikelva i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Skogfoss ligger ca. 60 km sør for Kirkenes. Stedet ligger også svært nær Russland, da det bare er ca. 300 meter over elven til nabolandet. Skogfoss har blant annet en butikk og en gourmetrestaurant som heter Pasvik Taiga, de har også en demning med et tilhørende kraftverk.
Grensestasjon.
Ved Skogfoss ligger også en av grensestasjonene på den norsk-russiske grensen. Stasjonen ligger sentralt i tettstedet og huser en tropp som er underlagt Garnisonen i Sør-Varanger.


Niklas Luhmann.
Niklas Luhmann (født 8. desember 1927 i Lüneburg i Tyskland, død 6. november 1998 i Oerlinghausen nær Bielefeld) var en tysk sosiolog og filosof, og en av grunnleggerne av sosiologisk systemteori. Han var opprinnelig utdannet jurist, men fattet tidlig interesse for sosiologiske problemstillinger. I utviklinga av den sosiologiske systemteorien har Luhmann vært inspirert av teoriene til de chilenske biologene Humberto Matuarana og Francisco Varela. Andre inspirasjonskilder er sosiologen Talcott Parsons, filosofen Edmund Husserl, antropologen Gregory Bateson og logikeren George Spencer-Brown.
Luhmann har i likhet med andre etterkrigssosiologer som Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu og Anthony Giddens, utviklet en samfunnsteori hvor formålet er å overskride det uproduktive skillet mellom kollektivisme og subjektivisme. Der de overnevnte primært forklarer sosial dynamikk ut ifra aktørers handlinger påvirket av samfunnsstrukturene, fokuserer Luhmann på kommunikasjon som system. Ifølge Luhmann er kommunikasjon det fundamentale sosiale fenomenet. Kommunikasjon finner sted utenfor og "mellom" menneskene som bidrar til den. Mennesker inngår ikke i kommunikasjonssystemene, bortsett fra at det kommuniseres om mennesker i dem. I følge Luhmann er det moderne samfunn kjenntegnet ved at samfunnet er splittet opp i en rekke funksjonelt differensierte kommunikasjonssystemer som opererer uavhengig av hverandre og ved siden av hverandre. Blant de viktigste av disse sideordnede systemene er rett, politikk, vitenskap, kunst, religion, utdannelse og moral.
Luhmanns teorier har vært gjenstand for debatt, i og med at hans teorier på enkelte punkter skiller seg drastisk fra tradisjonell sosiologisk teori og mainstream sosialfilosofi. På den andre siden gjør nettopp denne annerledesheten det mulig å forstå sosiale prosesser på en kvalitativt ny måte ut fra Luhmanns systemteori.
Bakgrunn.
Sosiale systemer er, ifølge Luhmann, en av flere typer systemer. Ved siden av de sosiale systemene er bevissthetsystemer og levende systemer særlig viktige for oss. I motsetning til filosofiske retninger og disipliner som tar utgangspunkt i individet, er Luhmanns utgangspunkt ikke individet som udelelig entitet. Luhmanns tese er derimot at individet består av tre systemer. Individet er er for det første et biologisk system, for det andre et psykisk system, og for det tredje et sosialt system. Sosiale system består av kommunikasjon. Et sentralt poeng for Luhmann er at disse systemene ikke uten videre er samstemt eller bygd opp på noen fast bestemt måte, de er operativt lukket. Det gir derfor ingen mening i å bygge opp noen form for samfunnslære som tar utgangspunkt i individet og hvordan mennesket "egentlig" er.
Luhmann beskriver samfunnet som et konglomerat av sosiale systemer. De sosiale systemer består av autopoietisk (gresk:selvskapende) kommunikasjon, dvs. kommmuniksjon som selv skaper og opprettholder sine elementer og relasjonene mellom dem. Samvirke mellom systemene avhenger av "irritasjoner" fra det ene systemet virker over i det andre, men disse irritasjonen kan bare gi opphav til endringer i den grad det påvirkede system selv gir rom for det, og i den grad det fins resonnansbunn innenfor det systemet som eventuelt skal påvirkes. De fleste systemer opererer ut fra sin egen funksjonskode, som for jussens område er lovlig/ulovlig, moralens område rett/galt osv.Systemteorien vil derfor ikke uten videre åpne for at noen systemer "bestemmer" utviklingen i andre system, eksempelvis at det økonomiske system er det som uten videre bestemmer utviklingen innenfor juss, politikk, kunst, moral, religion etc. Luhmann er også kjent for sitt relativt skeptiske syn på moral og dens angivelig integrerende rolle i samfunnet, og står slik noe i motsetning til mange andre samfunnsteoretikere med et mer aktivistisk syn på teoriens og moralens rolle i forhold til samfunnsutviklingen, jf debatten mellom Luhmann og Habermas.
Litteratur.
Ingen av Luhmanns originaltekster er oversatt til norsk enda. Det finnes imidlertid en rekke oversettelser til dansk, her finnes det også mye innførings- og sekundærlitteratur.
Abstrakt forlag skal i 2009 gi ut en annen innføringsbok på norsk: Niklas Luhmann – en innføring (Walter Reese-Schäfer)


MF «Oanes».
MF «Oanes» var en bilferge som trafikkerte Høgsfjordsambandet i Ryfylke fra 1966 til 1978, -først for Høgsfjord Rutelag AS, men etter nyttår 1976 for Det Stavangerske Dampskibsselskab. Før dette hadde fergen siden 1955 trafikkert fergesambandet Askøy-Bergen som «Kleppestø» for Rutelaget Askøy-Bergen AS. Etter 1978 har fergen vært benyttet til tilbringervirksomhet for oljeindustrien og senere som charterbåt i Oslofjorden. Den ble i 1999 omdøpt «Langåra» og i 2009 «Bjørvika».


Franz Justus Rarkowski.
Franz Justus Rarkowski (født 8. juni 1873 i Allenstein i Østpreussen i Tyskland, død 5. februar 1950 i München) var en tysk katolsk feltbiskop.
Han trådte inn hos maristene, en presteorden, i Differt i Belgia og studerte teologi i Innsbruck, Belgia og Sveits, og ble presteviet den 9. januar 1898 i Brixen i Syd-Tirol i Østerrike. Det er uavklart om og i så fall når han forlot maristordenen formelt, men etter få år synes han å reelt sett være sekularprest i det katolske bispedømmet Ermland i Østpreussen. Umiddelbart etter første verdenskrigs utbrudd ble han prest for krigsfanger i Berlin, og garnisons- og lasarettprest samme sted, og under krigen var han også feltprest på forskjellige frontavsnitt.
Etter krigen fortsatte han i militærsjelesorgen, og i 1920-årene orienterte han seg i Königsberg i retning av Alfred Hugenbergs tysk-nasjonale folkeparti. Dette førte til at han ble mer og mer isolert i Ermelands presteskap, som var innrettet mot det katolske partiet Zentrum. Men den tyske hærledelse likte ham desto bedre, og klarte å utvirke at Rarkowski i 1929 fikk lederposisjoner innen den katolske feltsjelesorg på riksnivå. Den 7. januar 1938 ble han utnevnt til militærbiskop for Tyskland av pave Pius XI, til tross for at han ikke var den tyske katolske kirkes kandidat for dette embedet, men heller den tyske stats. Fra kirkelig hold ble han ansett som for svak og uten teologisk tyngde eller dybde, og han ble etterhvert temmelig isolert også innen bispekollegiet. En grunn til at de øvrige biskoper avgrenset seg fra ham, var hans manglende distans til det nasjonalsosialistiske regime og hans uttrykksmåter i sine hyrdebrev. Fra 1940 var hans helse så svekket at han ikke kunne utøve sitt embede med særlig kraft, men han ble ikke pensjonert før den 1. februar 1945.
Biskop Rarkowskis embedsførsel har vært gjenstand for heftig debatt i etterkrigstiden.


Idar Kjølsvik.
Idar Kjølsvik, (født 19. november 1968 i Skogn, Nord-Trøndelag), er en norsk teolog. Han studerte teologi i Tyskland som elev av prof. em. Jürgen Moltmann ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen, Tyskland.
Etter endt studium i Tübingen og Oslo, kom Kjølsvik til Levanger i 1996 som førsteamanuensis i KRL ved Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling for Sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning. Da ble han med i Det teologiske Menighetsfakultets forskerutdanningsprogram og i 2006 forsvarte han sin doktoravhandling i teologi.
På Høgskolen i Nord-Trøndelag utvikles det nå et forskningsprosjekt om "Helse-frelse: Kultur, religion og folkehelse i Nord-Trøndelag" som Kjølsvik er med på, og han er også opptatt av prosjektet "Olavsarv og estetikk" som høgskolen arbeider med å få i gang.
Idar Kjølsvik er gift med Sabine Anja Kjølsvik, f. Schray, sogneprest i Stiklestad. De har tre barn og er bosatt i Levanger.


Hott.
HOTT er et kristent rockeband fra Bærum
Bandet hadde sin oppstart i 2000 med coverlåter. I desember 2005 kom deres første album/EP ut: "Finnes det ei jente som du?" I senere tid har de fokusert mest på egenproduserte låter.
Besetning.
Bandnavnet HOTT kommer av forbokstavene i medlemmenes fornavn: Hjalmar, OleK, Trond og Trygve.
Julerock.
Siden 2000 har HOTT årlig holdt julerockekonsert på Bryn menighetshus, fjerde søndag i advent (med mindre julaften faller på den fjerde søndagen).


Alstadhaug kirke.
Altertavle fra 1649 utført av Johan Bildtsnider.
Alstadhaug kirke på Skogn er hovedkirke i Skogn prestegjeld, Levanger kommune, Sør-Innherrad prosti. Kirken er bygd i Middelalderen, nærmere bestemt 1100-tallet. Kirken er bygd i overgangen mellom romansk og gotisk arkitekturstil. Fra romansk arkitektur har kirken tykke vegger og vinduene er ikke veldig store. Litt fram og til venstre for altertavlen er det en liten døråpning inn til sakrestiet i kirken, hvor en alminelig høy man er nødt til og bøye seg fordi døråpningen er så liten. Dette elementet er også fra romansk arkitektur. Sakristiet er den sikreste delen av kirken. Den er både brann og indrudds sikker og ble mest sansynelig brukt til oppbevaring av kirkebøker eller andre viktige dokumenter. Det store kalkmaleriet som er malt på apsisbuen. Denne buen er av typist gotisk arkitektur, fordi den er spisset opp mot toppen av buen. Kirken er viet til St.Peter og relikvie hans ligger i alteret
Historie.
Alstadhaug kirke er en av flere fylkeskirker. Disse kirkene ble trolig bygd på beskjed fra kongen. Alstadhaug er en av fire fylkeskirker i det gamle Inntrøndelag.
De andre ligger på Verdal, Mære og Sakshaug. Det kalles jo fylkeskirker, men fylkesgrensene var ikke de samme som nå. Så Alstadhaug kirke skulle tjene folk i dat gamle Skeynafylket, altså Skogn, Frol, Mosvik og Ytterøy.
Kirkebygget er byggd av stein mens den har er tømmertak. Årringene i tømmeret kan gi helt spesefikke år for felling, dette gjør at vi kan finne ut ca. nå kirken ble bygd. Undersøkelser av tømmerstokkene i taket på kirken viser at tømmeret ble felt vinteren 1166/67. Altså er det ganske sikkert å si at kirken sto ferdig i 1170. Hvis tømmeret ble felt i 1166/67 vil bygningen av selve kirkebygge ha startet en del år tidligere, trolig allerede i 1130. Koret var den delen av kirken som ble bygd først siden dette er den gamleste delen av kirken. Oktagonet er ikke en del av den originale kirken, men ble bygget på, på østsiden av koret. Alstadhaug står derfor som eneste stenkirke i Trøndelag som fikk utvidet koret. Inspirasjonen til tilbygget kommer trolig fra oktagonet i Domkirken i Trondheim.
Ammestua som er en del av den gamle prestegården er en viktig og gammel del av Alstadhaug. «Ammestua» er et navn bygget har fått i seneretid. Trolig var den tidligere en del av prestegården og ble brukt i den sammenheng. Den ligger på en annen plass i dag en den gjorde når den ble brukt som en del av prestegården. Og en undersøkelse av årringene tilsier at tømmeret til bygger ble hogd vinteren 1747/48.
Mye av det tidlige kirkesystemet i Norge kommer fra England og deres dåpskirker (eller «minster» fra Engelsk) med mange prester i få kirker. Mens utover i 10-11-1200 tallet endrett dette seg til flere sokner. Det ble da og en prest til hver kirke, ikke mange prester på en kirke som det var tidligere.
I dag har vi prestegjelder hvor en prest dekker flere sokn. Dagens prest i Alstadhaug, Anne Græsli Nordvoll, har prestegjeld i både Alstadhaug og Ekne.


Liste over fotballklubber i England.
Her er liste over alle fotballklubbene i England fra Premier League til Conference National.


Gibson Explorer.
Gibson Explorer gjorde sin debut i 1958, da kjent som Futura. Den bø på et nytt radikalt, futuristisk design, mye likt dens tvilling, Flying V. På grunn av dårlig kommersiell suksess sluttet Gibson å produsere den i 1959. Produksjonen ble gjenopptatt i 1975 etter at andre gitar selskaper produserte vellykkete versjoner av den.


Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap.
Kristendoms- religions- og livssynskunnskap, eller bare KRL var et obligatorisk fag i den norske barne- og ungdomsskolen og på førskole- og allmennlærerstudiet. Faget ble innført i 1997 og erstattet da kristendomskunnskap og livssynskunnskap. I 2008 ble faget erstattet av faget "Religion, livssyn og etikk"
I grunnskolen er KRL et muntlig fag. Det gis avsluttende karakter (standpunktkarakter), og elevene kan trekkes ut til å avlegge muntlig eksamen.
Kontrovers.
Det har vært en diskusjon om faget skal være obligatorisk, og elever i grunnskolen kan få fritak for de delene av faget som kan virke forkynnende. Da faget ble innført kom det sterke protester fra blant annet humanister, jøder, muslimer og buddister, som mente at staten forsøkte å tvinge kristendomsundervisning på skolebarna. En evaluering av faget viste at den begrensede fritaksretten fungerte dårlig i praksis, og syv familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i alle norske rettsinstanser, men fire av familiene anket saken videre til FNs menneskerettighetskomité, og tre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. FNs menneskerettighetskomité slo i november 2004 fast at ordningen med delvis fritak fra faget strider mot menneskerettighetene. I juni 2005 vedtok Stortinget endringer i faget for å gjøre det mindre forkynnende, blant annet ble navnet endret fra «Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering» til det nåværende «Kristendoms- religions- og livssynskunnskap», og koblingen til skolens kristne formålsparagraf ble fjernet.
Saken åpnet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 6. desember 2006. Domstolen vurderte om faget virker indoktrinerende, og hvis så om fritaksreglene er tilstrekkelige. Dommen, som falt i slutten av juni 2007, sier at KRL-faget fra Reform 97 strider med menneskerettighetene. Dog har det ikke blitt fattet noe vedtak om faget strider med den nye reformen Kunnskapsløftet. Status var dermed uklar, ettersom siste kull med elever som fulgte læreplanen av 1997 gikk ut av grunnskolen i juni 2007, og dommen dermed beskriver et tilbakelagt stadium. I desember 2007 varslet dog regjeringen at de ville gjøre forandringer i faget. Det vil innebære å likestille alle religioner, og bytte navnet til "Religion-, livssyn- og etikkfag".


Jürgen Moltmann.
Jürgen Moltmann (født 8. april 1926 i Hamburg) er emeritert professor i protestantisk teologi ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen. Han har preget deler av nyere protestantisk teologi, særlig eskatologien (læren om de siste ting og tider), øko-teologien og frigjøringsteologien. Han er gift med den feministiske teologen Elisabeth Moltmann-Wendel.
Sentrale verker.
I 1964 utkom verket "Theologie der Hoffnung", som gav Moltmann en internasjonal anerkjennelse. I 1972 kom "Der gekreuzigte Gott", hans sterkt trinitarisk pregede kristologi, og i 1975 "Kirche in der Kraft des Geistes" som er en ekklesiologi som forklarer Kirken som et samfunn sterkt preget av Jesu ånd.
I 2006 utgav Moltmann sin selvbiografi "Weiter Raum: Eine Lebensgeschichte".


Sabine Anja Kjølsvik.
Sabine Anja Kjølsvik, (født 27. desember 1970 og oppvokst i Winterbach ved Stuttgart i Tyskland) er utdannet medieviter og teolog fra Eberhard-Karls-Universität i Tübingen og universitetet i Durham, England.
Hun er sogneprest i Stiklestad og Vera i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Hun har også hatt prestetjeneste i Nidarosdomen, Vuku, Hoeggen og i Skogn.
Sabine Kjølsvik er gift med førsteamanuensis Idar Kjølsvik ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. De er bosatt i Levanger og har tre barn.
Eksterne lenker.
Kjølsvik, Sabine Anja
Kjølsvik, Sabine Anja


Winterbach.
Winterbach er en kommune med 8000 innbyggere i Rems-Murr-Kreis ved Stuttgart i Baden-Württemberg i Tyskland. Tidligere var kommunen preget av jordbruk og håndverk, nå en del av stor-Stuttgart.


Tony Brown.
James Anthony «Tony» Brown (5. januar 1950 på Isle of Man) er den nåværende statsministeren ("Chief Minister") på Man fra 14. desember 2006. Han etterfulgte Donald Gelling. Han er også medlem av House of Keys for Castletown.
Tony Brown ble utdannet ved Castle Rushen og har siden vært elektriker, og er fortsatt eier av Tony Brown Electrics i Castletown. Han ble valgt som et medlem av Castletown Commissioners i 1976, ble Formann i 1980 før han ble valgt som Castletowns medlem for House of Keys, et av kamrene i Mans parlament, i 1981 ved første forsøk. I 2000 ble han beseiret i et forsøk på å bli Talsmann (Speaker) av House of Keys av David Cannan. Han ble isteden Visetalsmann ("Deputy Speaker"). Etter parlamentsvalget i 2001 ble han valgt til Talsmann og i januar 2002 æren som Visepresident av Tynwald.
Han ble gjenvalgt i november 2006 som medlem av House of Keys og slo da Roy Redmayne med 915 mot 335 stemmer. Det var rykter om at han ville stille som statsminister, men da nominasjonene ble lagt fram sto ikke hans navn på listen. I de påfølgende avstemmingene ble hverken Steve Rodan, John Shimmin eller David Cannan valgt. Nominasjonene ble da gjenåpnet og med Tony Brown som eneste kandidat. Hans nominasjon ble bekreftet av Tynwald torsdag 14. desember 2006 og mottok 26 stemmer. Viseguvernøren utpekte ham som statsminister senere den samme dagen. Han gikk da av som Talsmann for House of Keys slik loven krever.


Axel Heiberg-breen.
Axel Heiberg-breen eller Axel Heiberg Glacier er en 50 km lang isbre i Antarktis. Isbreen strekker seg fra polarplatået ned til Rossbarrieren gjennom en dal i Dronning Mauds Fjell.
Isbreen ble oppdaget i november 1911 av Roald Amundsen og navngitt av ham til heder for finansmannen Axel Heiberg, som hadde vært med å finansiere en rekke polarekspedisjoner. Den fikk først navnet "Folgefonni", på grunn av likheten med Folgefonna i Norge, men Amundsen valgte raskt å bytte navnet. Amundsen brukte isbreen for å komme seg opp til polplatået under ekspedisjonen som var den første til å nå Sydpolen.


Franz Göring.
Franz Göring (født 22. oktober 1984 i Suhl) er en tysk langrennsløper.
Göring ble juniorverdensmester på 10 km fristil i 2004 i Stryn, og tok bronse på 30 km klassisk og på stafetten.
Han var med i Tysklands tropp til OL 2006 i Torino. Der startet han på 15 km klassisk og gikk inn til 44. plass. Hans beste verdenscupresultat (per 1. januar 2007) er en tredje plass på 15 km fristil 18. november 2006 i Gällivare.
3. januar 2007 vant Göring det tredje rennet i den første utgaven av Tour de Ski, 15 km klassisk i Oberstdorf. Göring gikk tredje etappe for Tyskland i VM-stafettene i 2009 og 2011. Disse stafettene endte med henholdigvis sølv og bronse.


Cheers.
"Cheers" er en amerikansk sitcom hvor handlingen foregår i baren Cheers i Boston i USA.
Oversikt.
Serien er på totalt 273 episoder, fordelt på 11 sesonger. I 8 av de 11 sesongen var serien blant USAs 10 mest populære TV-serier. Den ble nominert til Emmy hele 117 ganger og mottok 26 Emmypriser.
Hovedperson.
Seriens hovedperson er bareier Sam Malone, (spilt av Ted Danson) tidligere alkoholisert playboy og baseballspiller, nå tørrlagt playboy, med stor appetitt på kvinner.
Sam eier baren, med unntak av en periode, etter at han selger baren for å dra på jordomseiling, men båten synker og han kommer tilbake for å jobbe om bartender. Etter en tid, «redder» han selskapet som kjøpte baren og han får kjøpt den tilbake for den symbolske sum av en dollar. Mye av handlingen tar utgangspunkt i Sam sine kvinnehistorier, og ikke minst hans forhold til to av sine arbeidskollegaer Diane og Rebecca, to kvinner han aldri finner helt ut av.
Andre roller.
Norm Peterson, (spilt av George Wendt) er en arbeidsløs/kontorrotte som heller bruker dagene og kveldene på Cheers enn å dra hjem til kona Vera. Populær blant de andre gjestene, og hver gang Norm viser seg i døra, skriker ansatte og gjester «Nooorrrmm», med unntak av Diane, som kaller han Norman, og Woody, som konsekvent tiltaler han som Mr. Peterson.
Cliff Clavin, (spilt av John Ratzenberger) postmann, som er stolt av uniformen sin. Han er i slutten av 30-årene men bor fremdeles sammen med moren sin. Irriterer alle med sin interesse for «unødvendige fakta».
Carla Tortelli-LeBec (spilt av Rhea Perlman) er servitrise med et voldsomt temperament. Hun har en hel haug med unger sammen med minst 3 forskjellige menn.
Diane Chambers spilt av (Shelley Long) er en servitrise som havner på Cheers ved en tilfeldigehet, siden det er der forloveden hennes velger å dumpe henne før han går tilbake til kona. Diane er barens intellektuelle alibi, og holder alltid på med et kurs i et eller annet humanistisk fag. Hun er glad i å lese. Innleder et forhold til både Frasier og Sam, men forlater begge ved alteret. Er flere ganger lagt inn på psykiatrisk, og det er der hun treffer Frasier som etter hvert blir fast klientell i baren.
Coach, spilt av (Nicholas Colasanto) er Sams tidligere baseballtrener som blir med på lasset når Sam overtar baren. Coach fikk en ørliten hjerneskade som aktiv spiller, hans spesialitet var nemlig å treffe ballen med hodet, og han har dårlig korttidshukommelse og virker fjern og distre, men Coach er likevel en de kan stole på.
Woody Boyd, spilt av (Woody Harrelson) kommer til baren for å besøke sin pennevenn Coach, men når han kommer dit, er Coach død. Sam trenger en som kan overta etter Coach, og Woody får jobben. Han er samme type som Coach, men er om mulig enda mer naiv.
Rebecca Howe, spilt av (Kirstie Alley). Det er "Becky" som overtar baren når Sam selger for å dra på jordomseiling. Hun regner ikke med å bli i jobben, hun regner det bare som ett skrit på veien mot en lysende karriere, men hun blir værende på Cheers. Istedenfor å stige i gradene, går det nedover. Hun er på bunn når kjæresten hennes bruker henne til å skaffe seg sensitiv informasjon om firmaet hun jobber for, og hun blir oppsagt, men Sam ansetter henne igjen, denne gang som servitrise.
Frasier Crane, spilt av (Kelsey Grammer). Frasier er psykiateren som "reddet" Diane, og han kommer til baren for å hjelpe Sam i en drikkeperiode, men han liker stedet, og blir etterhvert en av stamgjestene. Hans rolle blir viktigere og viktigere, og vi blir også kjent med familien hans: kona Lillith og sønnen Frederick. Han er også hovedpersonen i spin-off-serien Frasier
Kjente fjes.
En rekke amerikanske kjendiser innfor idrett og politikk dukker opp som-seg-selv iløpet av serien. To som også er kjent i Norge er presidentkandidatene Michael Dukakis og John Kerry.
Også en rekke kjente skuespillere dukker opp i biroller bl.a. John Cleese, Michael Richards som spilte Kramer i Seinfeld, Leah Remini som spiller Carrie, kona til Doug i Kongen av Queens, Tom Skerritt, Harry Connick jr., kjent som jazzmusiker og som Leo fra Will & Grace, og Lisa Kudrow, kjent som Phoebe fra Friends. Også John Mahoney som senere blir kjent som Frasiers far i serien Frasier dukker opp i to ulike roller, men ikke som Frasiers far.
På DVD.
De 8 første sesongene er pr. 1/1-07 utgitt på DVD i USA (Sone 1), mens 6 sesonger er utgitt her i Norge.


Aud Richter.
Aud Richter (født 30. mai 1893 som Aud Egede-Nissen, død 6. november 1974) var en norsk film- og teaterskuespiller, filmprodusent og –regissør og teaterinstruktør. Fram til 1931 arbeidet hun hovedsakelig som produsent og skuespiller i tyske stumfilmer. Etter hjemkomsten til Norge etablerte hun seg som teaterskuespiller på 1930-tallet, og etter 2. verdenskrig var hun en produktiv instruktør på Nationaltheatret og andre norske scener.
Kunstnerfamilie.
Aud Egede-Nissens foreldre var postmester og politiker Adam Egede-Nissen og Georga Wilhelma Ellertsen. Aud var eldst av 11 søsken, og seks av søsknene hennes ble også skuespillere – Gerd Grieg, Ada Kramm, Gøril Havrevold, Lill Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen og Oscar Egede-Nissen.
Aud giftet seg i 1915 med den tyske filmskuespilleren Georg Alexander. Sammen fikk de sønnen Georg. I 1924 skilte Aud seg fra Alexander og giftet seg med den østerrikske filmskuespilleren Paul Richter. Georg tok stefarens etternavn og er kjent som skuespilleren Georg Richter. Aud skilte seg fra Paul Richter i 1931. I 1940 giftet hun seg for tredje gang, med byrettsdommer Dag Havrevold. Sammen fikk de sønnen Dag Havrevold (jr.), som ble født 1938.
Karriere i tysk film.
Som 18-åring hadde Aud Egede-Nissen debutert som teaterskuespiller i Norge, men alt i 1913 flyttet hun til Danmark og begynte å arbeide for Dania Biofilm Kompagni i København. I 1914 inviterte teater- og filmmannen Bjørn Bjørnson henne med til Berlin, der det var muligheter i den raskt ekspanderende filmbransjen. Dette var begynnelsen på en bemerkelsesverdig karriere i tysk film. I perioden fram til 1931 spilte Aud i over 80 filmer, og hun regisserte selv ytterligere 18. Til tross for ekteskapene med Alexander og Richter beholdt hun i Tyskland etternavnet Egede-Nissen, og det er dette hun er kjent under i tysk film. I Norge arbeidet hun etter hjemkomsten på begynnelsen av 1930-tallet under etternavnet Richter.
Fra 1917 nøyde ikke Aud Egede-Nissen seg med å være skuespiller i andre selskapers filmer i Berlin. Sammen med Georg Alexander startet hun selskapet Egede Nissen-Film Comp, der hun var kunstnerisk og økonomisk leder (selskapet er også omtalt under navnet Egede-Nissen Filmbyraa). Alexander regisserte de fleste filmene, mens Egede-Nissen og hennes søstre Ada og Gerd spilte de kvinnelige hovedrollene. De aller fleste av selskapets filmer skal være gått tapt, men omtaler av produksjonene antyder at det hovedsakelig dreier seg om enkle melodramaer i føljetongstil eller detektivfilmer. I perioden 1917–19 produserte Egede Nissen-Film Comp minst 29 filmer.
Vanskeligere tider og sentralisering i tysk filmbransje etter 1. verdenskrigs slutt bidro til at Egede Nissen-Film Comp ble nedlagt ved inngangen til 1920-tallet. Aud Egede-Nissen konsentrerte seg nå om sin egen skuespillerkarriere og fikk raskt et gjennombrudd. I 1920 spilte hun i to filmer regissert av Ernst Lubitsch. Listen over filmene hennes i perioden 1920–31 kan leses som en oppramsing av mange av de mest berømte regissørnavnene fra denne gullalderen i tysk film. I tillegg til Lubitsch spilte Egede-Nissen i filmer av blant andre Friedrich Wilhelm Murnau og Fritz Lang. Hun hadde viktige roller i storfilmer som Langs "Dr. Mabuse, der Spieler" og Murnaus "Phantom".
Paul Richter hadde også hatt en rolle i "Dr. Mabuse". I 1924, året Aud giftet seg med ham, tok Richter steget opp til superstjernestatus med hovedrollen i Langs "Die Nibelungen".
Sammen med Paul Richter spilte Aud også i den kuriøse kriminalkomedien "Bergenstoget plyndret i natt", en norsk-tysk produksjon spilt inn i 1928 og basert på Nils Lie og Nordahl Griegs kriminalroman.
Teaterskuespiller og –instruktør i Norge.
Aud Richter flyttet tilbake til Norge i 1931. Til tross for hennes brede filmerfaring skal det norske filmmiljøet ikke ha vært særlig interessert, og hun kan ikke sies å ha preget norsk film avgjørende. Richter medvirket imidlertid som produksjonsleder på filmene "En glad gutt" (1932) og "Syndere i sommersol" (1934). Under 2. verdenskrig hadde hun biroller i filmene "Hansen og Hansen" (1941) og "Trysil-Knut" (1942).
Men det var som teaterskuespiller og –instruktør at Richter gjorde seg særlig bemerket etter hjemkomsten til Norge. I februar 1934 hadde hun sin første rolle ved Nationaltheatret som Hermione i Shakespeares "Et vintereventyr". Hun spilte i ytterligere tre oppsetninger der samme år. I 1935 spilte hun Gertrud i "Hamlet".
I 1939 fikk Richter sin debut som teaterinstruktør med Arne Skouens stykke "Ansikt til ansikt" på Søilen Teater. Hun var en mye brukt instruktør etter 2. verdenskrig, med oppsetninger på blant annet Den Nationale Scene i Bergen, Det nye teater, Nationaltheatret og Rogaland Teater i Stavanger. Aud Richter instruerte ni ulike oppsetninger på Nationaltheatret i perioden 1955–62. Blant stykkene var Oscar Wildes "En ideell ektemann" og "Hvem er Ernest?". Hennes oppsetning av Nils Kjærs "Det lykkelige valg" ble en suksess både på Nationaltheatret og Den Nationale Scene i 1959, ifølge Norsk Biografisk Leksikon.


Puck.
En puck er en hard, oftest svart plate som blir brukt i ishockey. Den er laget av gummi, og sklir på isen. Pucken er én tomme (25,4 mm) tykk, og diameteren er tre tommer (76,2 mm). Den veier ca. 156–170 g.


Tunevannet.
Tunevannet er en innsjø som ligger på Tunøya i Sarpsborg kommune i Østfold. Det har et areal på 2,25 km² og ligger 40 meter over havet. Vannet har utløp via Stenbekken, som renner mot vest til Pinåsevja i Vestvannet.
Økologi.
Vannet i innsjøen er relativt næringsrikt, hovedsakelig på grunn av avrenning fra jordbruket i umiddelbar nærhet. Tiltak for å stoppe den økende eutrofieringen har blitt satt i gang de senere årene; utfisking av stor rovfisk (først og fremst gjedde) og brasme er et av dem. Tendensen synes i 2005-6 å være snudd; sterkt bedret siktdybde og avtakende forekomst av blågrønnalger er kjensgjerninger som bekrefter dette.
Friluftsliv ved Tunevannet.
Tunevannet er et populært badested om sommeren; sandstrender finnes flere steder. Badeanlegg tilrettelagt for funksjonshemmede er lokalisert ved Prestegårdstangen, vis-à-vis fylkesvei 118 og Tune kirke. Flytebrygge med stupetårn finnes også. Både Sarpsborg Roklubb, og Sarpsborg og omegn jeger- og fiskerforening (SOJFF) har sine anlegg ved innsjøen. Lekeapparater for barn, grillanlegg og fotballbane finnes i Landeparken på nordsiden av parkeringsplassen ved Prestegårdstangen.


Kjente sarpinger.
Liste over kjente sarpinger omfatter kjente personer født og/eller oppvokst i Sarpsborg. Listen er ordnet etter fødselsår.
Sarpsborg


Kvadraturen (Kristiansand).
Et utvalg gateskilt fra forskjellige språkepoker
Kvadraturen er bebyggelsen i sentrum av Kristiansand som i hovedtrekk er anlagt etter byplanen som Hans Jacobsen Schiørts utformet på oppdrag av Kristian IV. Grunnleggelsesbrevet ble signert den 5. juli 1641, året etter ble den første reguleringsplan utarbeidet, og ble godkjent av kongen 6. mai 1642.
Området tilhørte gårdene Eg og Grim og var en sandslette dekket med furuskog. Det ble kalt Sanden eller Grimsmoen. Bosettingen var før byen ble grunnlagt konsentrert om laste- og losseplasser på Lund langs Otra eller Torridalselven og langs Topdalsfjorden, ved Odderøya og Flekkerøy havn (Møvik/Kroodden).
Byplanen skisserte et sentrum med 54 rektangulære kvartaler med fem langgater og åtte tverrgater. Alle gatene var like brede, 24 alen, mens kvaralene var 96 alen brede og 192 alen lange. Planen omfattet dermed et område som var 1 272 alen langt og 1 056 alen bredt og den skisserte kvadraturen dekket nesten hele sandflaten vest for Otras utløp.
Det var kvartalene langs Otra og Øster- og Vesterhavna som ble bebygd først og i 1666, da Kristiansand ble garnisonsby, hadde den 230 hus med ca 1 500 beboere. Fremdeles var området midt på sandmoen dekket av furuskog. Den ble hugd i 1685, men på begynnelsen av 1800-tallet var det ennå store, ubebygde løkker midt i Kvadratuen.
I dag er Kvadraturen en del av bydelen Kvadraturen/Eg som har (per 1. januar 2005) 5 510 innbyggere.
Kvadraturens historie er grundig dokumentert av Karl Leewy.


Adam Raga.
FIM Trial World Championship 2007 R1
Adam Raga (født 6. april 1982 i Ulldecona, Tarragona) er en katalansk trialkjører. Raga kjører for GasGas og ble innendørs verdensmester i 2003, 2004, 2005 og 2006 samt utendørs verdensmester i 2005 og 2006.


Maglor.
Maglor: (også kjent som Den mektige Sanger) er en fiktiv fra person fra J.R.R Tolkiens bok "Silmarillion".
Maglor var andre sønn av noldofyrsten Fëanor og hans hustru Nerdanel, og ble født i Valinor under Valinors glanstid. Han var også den eneste gjenlevende av Fëanors sønner i slutten av boken.
Maglor ble med de andre noldoene i landflyktighet i Beleriand, og han slo seg til slutt ned i Maglorgapet rett vest for sin brors hjem på åsen Himring.
Maglor og hans bror Maedhros klarte rett etter Vredens Krig å stjele de to gjenværende silmarillene. Men på grunn av Noldoenes Dom, var de ikke lenger verdige til å holde stenene, istedet ble de påført uutholdelige smerter av dem. Maglor kastet derfor silmarillen i havet, og skal i følge legenden gå langs verdens strender og synge om sitt tap.


David Desrosiers.
David Philippe Desrosiers (født 29. august 1980) er en kanadisk musiker. Han er bassist og bakgrunnssanger i bandet Simple Plan. Han vokste opp i den fransktalende delen av Sept-Îles i Quebec. Det første bandet David var med i, het Reset, der han var bassist og sanger. Pierre Bouvier (vokalist) og Chuck Comeau (trommer) var også medlemmer i Reset. David Desrosiers var den siste som kom inn i Simple Plan.
Tidlig liv.
Da han var 12 år ble foreldrene hans skilt og det påvirket han sterkt. Da David var 16 lærte han og snakke Engelsk. Han ble med i bandet Reset etter Pierre Bouvier og var med i seks måneder før han ble med i Simple Plan i 2000.
Musikk.
Han er kjent for å spille trommer, bass og gitar på Simple Plan-showene. Han har spilt med noen av hans favorittband som The Used, Vendetta Red, Green Day, Good Charlotte og MxPx.
Han var gjest på sesong tre av The Naked Brothers Band episode 6.


Peter Leitch.
Peter Leitch er en newzealandsk forretningsmann med kallenavnet «Den gale slakteren». Han har tjent seg rik på en kjede med slakterier i hjemlandet.
Han er også kjent som en filantrop i hjemlandet, og støtter også et rugbylag som heter «Warriors».
Leitch ble i 2010 utnevnt til ridder følgesvenn av "New Zealands fortjenstorden". Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han har også fått "The Queen's Service Order" for sitt veldedige arbeid.


Paul Leer-Salvesen.
Paul Leer-Salvesen (født 31. oktober 1951 i Bergen) er teolog, professor ved Universitetet i Agder, sakprosaforfatter og barne- og ungdomsbokforfatter, bosatt i Kristiansand.
Han vokste opp som prestesønn, i Bergen og på Sunnmøre, og har bodd i Kristiansand siden han var 15 år gammel. Han er cand.theol. fra Universitetet i Oslo 1976 og dr.philos. fra juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 1991. Han er nå professor i etikk og teologi ved "Institutt for religion, filosofi og historie", Universitetet i Agder, og har tidligere arbeidet bl.a. som fengselsprest og journalist.
Han har mottatt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris i 1993 og Skolebibliotekarforeningens litteraturpris i 1996. Flere av hans bøker er oversatt. Han har vært medlem av Den nasjonale forskningsetiske komite for humaniora og samfunnsfag og Kringkastingsrådet.


Boravind.
Bora er en katabatisk vind fra mellom nord og nordøst i Adriaterhavet, Hellas, Russland og Tyrkia. Navnet kommer av figuren Boreas fra gresk mytologi, som betyr "Nordavinden".
Boravinden oppstår ofte i Kroatia og langs resten av østkysten av Adriaterhavet, og kommer ofte i form av vindkast. Boraen er vanligst om vinteren, og er kraftigst når det er et høytrykk over de snødekte dinariske alpene på grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina og et lavtrykk over Adriaterhavet. Når luften blir kaldere og tyngre om natten øker boravinden. I tillegg deler man vinden inn i to forskjellige typer, «klarværsbora» eller «mørk bora» (når det er overskyet).
Området som oftest får den kraftigste boravinden er Velebitfjellrekken i Kroatia. Denne fjellrekken som går langs kysten fungerer som et værskille mellom et kontinentalt klima i de indre områdene og Adriaterhavskysten som har Middelhavsklima. For uerfarne seilere kan boravinden være farlig i dette området, siden vinden brått kan starte på natten etter en klar og rolig dag. Nær byer som Senj og Karlobag i Kroatia kan vindstyrken komme opp i 60 m/s.
Vinden utgjør også en stor del av klimaet i Krasområdet i Slovenia og i Trieste i Italia. Bygninger i dette området er ofte solide, og byene har ofte smale gater på grunn av vinden. Kraftig boravind finner vi også i Novorossijsk i Russland, der vinden kan komme opp i 60 m/s.


Erdal (Stryn).
Erdal er ei bygd i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ved Strynevatnets sørøstligste ende, ved munningen av Erdalselva. Erdalen er omgitt av stupbratte fjell som går opp til 1800 meters høyde.
Riksvei 15 (Strynefjellsveien) passerer gjennom bygda, og Fylkesvei 720 (Sogn og Fjordane) (gamle strynefjellsvei) går langs Strynevatnet til bygda Hjelle 3 km lenger nord. Det ligger en campingplass i bygda. Det går også en mindre vei oppover Erdalen til Greidung, som er utgangspunkt for fotturer til Vetledalssetra ved grensa til Jostedalsbreen nasjonalpark, og derfra videre over Jostedalsbreen til Slæom i Skjåk og Fåbergstølen i Jostedalen på østsida.
Erdal er ei jordbruksbygd, og det ligger gårder langs Erdalselva opp til Greidung. Det finnes også spor av jordbruk tilbake til bronsealderen i dette området. Blant annet har man funnet fire halsringer av bronse som antageligvis stammer fra 600 år f.Kr.


Tankekart.
Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer og brukes som en måte å brainstorme på. Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket.
Tankekart (eller "mind-maps" på engelsk) er en måte å slippe ut tankene på i en ikke-lineær måte, slik kan man se tankene og ideene som om de er i et landskap. Teknikken ble popularisert og utviklet av Tony Buzan på 70-tallet.
Hvordan bruke tankekart effektivt.
Siden kan man sortere ut informasjonen og sette den i sammenheng. Ofte er det lettere å se hva som trengs når man har kartet foran seg, akkurat som man bruker et kart når man vil et sted for å se hvilke gater man skal gå. En ulempe ved å bruke tankekart, kan imidlertid være at mye av informasjonen blir hengende i luften.
Man kan også sette opp to eller tre stikkord på siden for å assosiere «fritt» til hvert av dem, for å se hvordan der eventuelt dukker opp sammenhenger.
Tankekart på PC.
Det er utviklet mange programmer for tankekart på PC, fordelen med disse er at det er lett å sende til hverandre for å dele ideer.
PC-programmer har ofte den ulempen at det en setter inn, kommer fram som disposisjoner med hierarkisk oppbygning (jfr. Wiki-tankekartet). Tankegangen bak tankekartet var å frigjøre seg fra det lineære og hierarkisk ordnede for å få aktivert begge hjernehalvdelene. Når den skapende delen av prosessen er gjennomgått, vil en iflg. Busoni oftest sitte igjen med starten på en disposisjon, dersom det er meningen å utvikle en tekst.


Undergrunnsbanen.
Nationaltheatret stasjon i åpningsåret 1928
Undergrunnsbanen var tidligere betegnelsen på tunnelstrekningen mellom Majorstuen og Nationaltheatret på det vestlige forstadsbanenettet i Oslo. Strekningen ble bygget for det private selskapet A/S Holmenkolbanen, og byggearbeidene ble utført av entrepenørformaet F. Selmer. Den ble åpnet av Kong Haakon i 1928.
Da de østlige t-banelinjene ble koblet sammen med det vestlige forstadsbanenettet på 1990-tallet, ble betegnelsen «t-bane» valgt som fellesbetegnelse på hele linjenettet under bakken. Det er imidlertid ikke uvanlig at både «undergrunnsbanen» og «trikken» fremdeles blir brukt om t-banelinjene i vest.
Historie.
Arbeidet med tunnelen mellom Majorstuen og Nationaltheatret startet allerede i 1912, men stoppet opp to år senere på grunn av politisk uklarhet rundt hvor Nationaltheateret stasjon skulle plasseres. I tillegg hadde en rekke huseiere i Hegdehaugsveien reist søksmål mot utbyggerne på grunn av alvorlige sprekkdannelser som hadde oppstått i flere bygårder over tunneltraseen. Først 16 år etter oppstarten, den 28. juni 1928, kunne undergrunnsbanen åpnes. I dag er strekningen trafikkert av alle t-banens linjer, og har dermed 24 avganger i timen hver vei.
Strekningen mellom Majorstuen og Nationaltheatret er rundt to kilometer lang, noe som er langt sammenlignet med vanlig stasjonavstand på t-banen i Oslo. Opprinnelig var det planlagt en stasjon ved Homansbyen, men under bygningen av tunnelen raste store steinmasser ut like under Valkyrie plass, omtrent 300 meter fra Majorstuen. Stasjonen ble derfor i stedet plassert her, men den korte avstanden til Majorstuen stasjon gjorde at stasjonen ble nedlagt i 1985. Homansbyen stasjon har flere ganger blitt etterlyst fra forskjellige hold, og inngår nå som en del av Oslopakke 3.


Oslo Lacrosse.
Oslo Lacrosse, (også kalt Legends), ble startet opp i løpet 2006 og var det første lacrosselaget i Norge som ikke var tilknyttet et universitet eller høyskole. Laget har sitt utspring fra lacrosselaget på Handelshøyskolen BI og består i dag av 22 spillere. Oslo Lacrosse er ranket som nr.1 i Norge og er det laget med flest internasjonale kamper bak seg. Legends er medlem av Norges Lacrosse Forbund og European Lacrosse Federation.
EM og VM deltakelse.
I 2008 deltok Norge i det europeiske mesterskapet i lacrosse i Lahtis, Finland. 18 land deltok i mesterskapet og Norge endte tilslutt på en 14.ende plass. Av totalt 18 spillere som var tatt ut for å representere Norge, kom 11 spillere fra Oslo Lacrosse.
Sommeren 2010 deltok Norge i verdensmesterskapet i Lacrosse i Manchester, England. 31 land deltok i turneringen og Norge endte tilskutt på en 24.plass. Oslo Lacrosse var representert på landslaget med 8 spillere.


Fylkesvei 684 (Hedmark).
Fylkesvei 684 i Hedmark går mellom Gjelten og Kveberg bru i Alvdal. Veien er 12,8 km lang.
Eksterne lenker.
684
684


Hauk Aabel.
Hauk Erlendssøn Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var en norsk skuespiller.
Biografi.
Han var sønn av legen og leilighetsdikteren Andreas Aabel (1830—1901) og oppvokst i Valdres og på Toten. Etter examen artium i Hamar 1889 studerte han ved Universitetet i Oslo og
virket som huslærer på Gjøvik. Litt krigsskolen ble det også. Etter å ha lest under Johanne Dybwad debuterte Aabel på Christiania Theater i 1897, men slo først igjennom 1899 på Sekondtheatret med sin storkomiske, lettbente og dumlystige antikvitetshandler Snild i Gustav Wieds "Erotik". 1900—1904 var han knyttet til Nationaltheatret, fra 1904 til Centralteatret, hvor han som den naive bondegutten Ola Lia formet en populær skikkelse. Han medvirket i 162 oppsetninger på Nationaltheatret.
I 1917 spilte han i en stumfilm i Sverige. Han vendte så tilbake til Norge i 1927, hvor han deltok i en rekke filmer frem til den svenske "Valfångare" i 1939.
Hauk Aabel var far til skuespillerne Per Aabel (1902–99) og Andreas Aabel (1911–48).


Andreas Aabel (lege).
Morten "Andreas" Leigh Aabel (født 9. februar 1830 i Sogndal, død 9. mai 1901 på Gjøvik) var en norsk lege som skrev leilighetsdikt. Han er særlig kjent som forfatteren til «Se Norges blomsterdal!»
Aabel virket som distriktslege i Indre Sunnfjord, og bodde 1864–1876 på Falkenstein i Førde. Senere bodde han i Valdres og på Toten. Han var sønn av presten Peder Pavels Aabel (1795–1869), far til skuespilleren Hauk Aabel (1869–1961) og farfar til skuespilleren Per Aabel (1902–99).


Jim Pugh.
Jim Pugh (født 5. februar 1964 i Burbank California) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Pugh vant i løpet av sin tenniskarriere én single- og 27 doubleturneringer, 20 i double herrer og 5 mixeddouble. Han var som best nummer 37 (1987) på rankingen over verdens beste singlespillere og i double var han i 1989 helt på topp av listen ranket som verdens beste mannlige doublespiller.
Han vant 8 Grand Slam-turneringer, tre i double og fem mixed double. Han vant Grand Slam titler i tre av de fire Grand Slam-turneringene; fem i Australian Open, to i Wimbledon og én i US Open.
Pugh deltok også på det amerikanske Davis Cup-laget i 1990, han spilte seks Davis Cup-kamper og vant alle. I finalen mot Australia, som USA vant, vant han doublen sammen med Rick Leach og i tillegg vant han begge singlekampene; over Pat Cash og John Fitzgerald.


Fylkesvei 681 (Hedmark).
Fylkesvei 681 i Hedmark går mellom Storsteia i Alvdal og Tolga. Veien er 43,9 km lang.
Eksterne lenker.
681
681
681
681


By på prefekturnivå.
Med en by på prefekturnivå (地级市, "dìjí shì") siktes det til en administrativ territoriell enhet i Folkerepublikken Kina. Den er en enhet som innordnes mellom "provins" og "fylke", og som dermed er det sekundære administrative nivå. Tilsvarende med dette, det vil si også på sekundært administrativt nivå, har landet også prefekturer, ligaer og autonome prefekturer. Fra og med tidlig i 1980-årene har byer på prefekturnivå for det meste overtatt etter de gamle prefekturer som sekundære administrative enheter.
En by på prefekturnivå er ikke en «by» i strikt forstand men snarere en administrativ enhet som vanligvis består av en bymessig kjerne (dvs en by i strikt forstand) omgitt av mindre urbaniserte og/eller landlige områder som gjerne er langt større enn den bymessige kjernen.
Byer på prefekturnivå er nesten alltid delt opp i tertiære admininistrative enheter som fylker, byer på fylkesnivå eller andre undergrupperinger.
For å skjelne mellom byen på prefekturnivå og selve byen i strikt forstand benyttes uttrykket 市区 shìqū («urbant område») på kinesisk.
Den første by på prefekturnivå ble dannet den 5. november 1983. I løpet av de følgende to tiårene har byer på prefekturnivå erstattet det store flertall av de før så vanlige prefekturene, og prosessen pågår fortsatt (2006).
De fleste provinser består utelukkende eller nesten utelukkende av byer på prefekturnivå. Av Folkerepublikkens 22 provinser og fem autonome områder er det bare tre provinser (Yunnan, Guizhou, Qinghai) og to autonome regioner (Xinjiang, Tibet) som har fler enn tre sekundære administrative enheter som ikke er byer på prefekturnivå.
Et prefektur må oppfylle en rekke kriterier for å kunne komme i betraktning for oppgradering til by på prefekturnivå: Det må blant annet ha et bymessig senter med bymessig befolkning på over 250.000 innbyggere og en industri hvis bruttoprodukt overstiger 200 mill. RMB.
De største byer på prefekturnivå er Baoding (i provinsen Hebei), Zhoukou (Henan), Nanyang (Henan) og Linyi (Shandong), og de har alle flere innbyggere enn Tianjin, som er den minst folkerike byprovins i landet.
Femten store byer på prefekturnivå er blitt gitt status som subprovinsielle byer, noe som gir dem vesentlig større autonomi.
En by på subprefekturnivå er en by på fylkesnivå med myndighet som ligger tett oppunder den som tilkommer en by på prefekturnivå.


Aleksandr Legkov.
Aleksandr Gennadjevitsj Legkov (russisk Александр Геннадьевич Легков, født 7. mai 1983 i Krasnoarmejsk) er en russisk langrennsløper.
Han debuterte i mesterskapssammenheng under VM 2005 i Oberstdorf, men oppnådde skuffende plasseringer (nr. 48 og 50). Året etter deltok han i OL i Torino, og oppnådde som best en 20. plass på femmila, som gikk i fristil.
07 ble Legkovs store gjennombrudd, hvor han endte på 2.plass sammenlagt, kun slått av Tobias Angerer.
Legkovs tok sin første pallplassering i et enkeltrenn i verdenscupen den 16. desember 2008, en andreplass på 30 km fellesstart i La Clusaz, der han ble spurtslått av tyske Tobias Angerer. Han har to verdenscupseire. Den første tok han på 30 km fristil, fellesstart i Rybinsk i 07 og den andre var på 15 km fristil i Lahtis i 09.


Binærsøk.
Binærsøk er en effektiv algoritme for å finne fram til et bestemt element i en sortert liste ved å dele listen i to for hvert steg. Algoritmen tar det midterste elementet i den sorterte listen og sammenligner med det elementet en skal finne fram til for å finne ut om det er større eller mindre. Fordi listen er sortert vet en dermed om elementet kommer før eller etter, og søker deretter i den gjenstående halvdelen på samme måte.
Her er pseudokode for en funksjon som ser på den verdien i den sorterte listen "a" som ligger midt mellom plasseringene "left" og "right". Funksjonen kaller seg selv rekursivt med den ene halvdelen av listen.


Gustav Aagaard.
Carl "Gustav" Oskar Aagaard (født 18. september 1852 i Sandefjord, død 1927) var en var en norsk forfatter og prest. Hans forfatterskap var først av religiøs natur, men han utgav senere fortellinger som tilhører den jevne underholdningslitteratur, men med kraftig understreket moraliserende tendens. Han er også kjent for sine salmer.
Gustav Aagaard var bror av forfatteren Oscar Aagaard (f. 1855).


Line Jahr.
Line Jahr (født 16. januar 1984) er en norsk skihopper som hopper for Vikersund.
Meritter.
Hun har personlig rekord på 155 meter, satt i skiflyvningsbakken i Vikersund i 2004. Dette gjør henne til den kvinnelige norske skihopperen som har hoppet nest lengst i Norge. I sesongen 2006/07 var hun én av tre jenter som utgjorde det norske hopplandslaget for kvinner. Hun var også en av de fire norske jentene som hoppet i det første VM for kvinne i Liberec i 2009, hvor hun endte på 9-plass.
Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på tiendeplass i normalbakke, som beste norske jente. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel.


Oscar Aagaard.
Oscar Aagaard (født 4. juli 1855 i Sandefjord, død 1936) var en norsk forfatter. Han var opprinnelig utdannet som forretningsmann, begynte 36 år gammel å skrive og vakte oppmerksomhet med en av sine første fortellinger, "Underlige fyre" (1894), som er preget av en jevnt naturlig iakttagelsesevne. Senere forsøkte han seg en del i satirisk samfunnsskildring; med sine meget harmløse, humoristiske soldatskildringer ("Kaptein Heire og hans gutter" (1898) og "Martin Ligeglads meriter" (1899)) gjorde han adskillig lykke blant publikum, og i et folkeskuespill om samme emne, som ble oppført på Centralteatret i 1906, forfulgte han denne suksessen. En mer alvorlig roman var "Arboe & søn" (1900).
Oscar Aagaard var bror av presten og forfatteren Gustav Aagaard (1852–1927).


Niels Matthias Aalholm.
Niels Matthias Aalholm (født 20. juni 1811 i Arendal, død 1894) var en norsk skolemann og forfatter. Han var sønn av en skipsfører som senere ble kjøpmann og trelasthandler, og var selv ansatt ved en forretning i Arendal inntil 21-årsalderen. Da reiste han til Frankrike, hvor han oppholdt seg et års tid for å studere språket. Etter hjemkomsten anla han en bokhandel i fødebyen og grunnla på samme tid bladet "Den vestlandske Tidende", inntil han i 1835 bosatte seg i Kristiania som boktrykker. Men alt året etter vendte han tilbake til Arendal, hvor han ble ansatt som språklærer ved den offentlige realskolen. Dette yrket beholdt han inntil han i 1882 tok avskjed.
Aalholm utgav en rekke franske og tyske lærebøker, ordsamlinger, parlører og grammatikker. 1838–1847 skrev han under pseudonymet «Theodor Reginald» 3 bind "Norske noveller", som hørte til samtidens mest populære skjønnlitteratur, men har nå knapt litteraturhistorisk interesse. Under forfatternavnet «Senex» utgav han også to samlinger småfortellinger: "Fra hverdagslivet" og "Fra land og strand", som utkom 1884–1886.


Birmingham-derby.
Birmingham derby er betegnelsen på en kamp mellom de to fotballagene fra Birmingham nemlig Birmingham City og Aston Villa.
Historie.
Klubbene møttes for første gang i 1879 da gikk Birmingham City under navnet "Small Heath", "Small Heath" vant da 1-0.
Birmingham vs Aston Villa blir av mange sett på som en av de mest lidenskapelige derbyene i England.
Aston Villa har vunnet 41 ganger mens Birmingham City har vunnet 36 ganger.


Fylkesvei 715 (Hedmark).
Fylkesvei 715 i Hedmark går mellom Tunndalen og Tynset bru i Tynset. Veiens kengde er 2,9 km.
Eksterne lenker.
715
715


Tyburn (elv).
Tyburn er ei sideelv til Themsen som i dag går i kulvert gjennom de vestlige delene av sentrale London. Den kommer fra høydedragene ved Hampstead, renner gjennom Regents Park og St. James's Park og ut i Themsen i Pimlico nær Vauxhall Bridge.
Mens områdene utafor City of London ennå ikke var bymessig bebygd, rant Tyburn ut i våtmarkene langs Themsen sør for dagens Green Park. Her delte den seg i to løp; et som rant ut nord for dagens Whitehall og et sør for der parlamentet ligger i dag. Mellom disse to løpene hadde det danna seg ei grusør – Thorney – som Westminster Abbey ble anlagt på.
Fra 1200-tallet ble Tyburn tatt i bruk som vannkilde for byens befolkning. Vannet ble ledet gjennom uthulte almestokker fram til vannposter. Etter som byens befolkning vokste og de mer bynære elvene Themsen, Walbrook og Fleet – foruten kilder som Goswell og Clerkenwell – ble mer og mer forurensa, ble vannet fra den mer avsidesliggende Tyburn stadig viktigere. Vann fra Tyburn ble ledet fram til et reservoar omtrent der Bond Street undergrunnsstasjon ligger i dag. Herfra ble det ført i lærrør til Cheapside inne i byen. En annen ledning, bygd av William Lamb forsynte Holborn. Denne lever videre i gatenavnet Lamb's Conduit Street. Londons vannforsyning undergikk en radikal forbedring med bygginga av New River i 1613, og Tyburn kunne oppgis som drikkevannskilde og uten motforstillinger omgjøres til den underjordiske kloakken den er i dag.
Tyburn ble også et navn på området omkring elva, men dette har gått mer ut av bruk til fordel for Marylebone og Mayfair. Oxford Street het tidligere Tyburn Road og Park Lane Tyburn Lane. Tyburn var ellers mest kjent som rettersted for grevskapet Middlesex mellom det 12. og det 18. århundre, og «Tyburn Tree» var den folkelige betegnelsen på galgebakken som opprinnelig lå ved elvebredden, men som på 1500-tallet ble flytta opp til stedet der Marble Arch ligger i dag.


Kadampa.
Kadampa var en skole innenfor tibetansk buddhisme. Dromtönpa var en tibetansk lek-mester og den fremste disippelen til den store indiske buddhist-mesteren Atisha (982-1054). Han grunnla skolen og var opphav til tre overleveringslinjer som han ga til sine disipler. Kadampa-skolen var berømte og respekterte for sin ærlige og oppriktige praktisering av dharma. Den best kjente læren fra denne tradisjonen var leksjonene om bodhicitta (senere ble disse spesielle presentasjonene kjent som Lojong (Blo-ljong)) og Lam Rim (Den trinnvise stien) av Atisha.
Reformatoren Tsongkhapa (Btsong-ka-pa) samlet de tre overleveringslinjene i Kadampa og integrerte dem, sammen med Sakya, Kagyu og andre læresetninger i sin presentasjon av doktrinen. Den gjennomgående innflytelsen fra Tsongkhapa var så sterk at Kadampa-tilhengerne etter hans tid ble kjent som "Nye Kadampa"er (Tib. "Sarma Kadampa") eller mer vanlig, som Gelug-skolen, mens de som hadde vært Kadampa-tilhengere før Tsonkhapas tid ble kjent som "Gample Kadampaer" eller bare "Kadampaer".
Alle de tre andre skolene innenfor tibetansk buddhisme (Nyingma, Sakya, Kagyu) tok opp Lojong-læren i sine overleveringslinjer. Gampopa (Sgam-po-pa) studerte Kadampa-tradisjonen i seks år før han senere ble den fremste disippelen til Milarepa (MI-la ras-pa), og han inkluderte Lojong og Lam Rim i sin overføringslinje, Karma Kagyu (Ka-rma Bka'-brgyud).
I dag bevarer og overleverer Gelug-tradisjonen Kadampa-linjens "De Seks Kanoniske Teksters Skriftlige tradisjoner". Sammen med Dagpo Kagyu-tradisjonen bevarer og overleverer de "De Seksten Essensers Marg-Instruksjoner", og Dagpo Kagyu-tradisjonen bevarer og overleverer "Nøkkelinstruksjoner for de Fire Edle Sannheter".
Kadampa-linjen.
Etter Atishas død (1054) organiserte hans hoveddisippel Lama Dromtonpa (Drom-tön Gyal-we Jungne, 1005 – 1054) overføringene hans i det som er kjent som "De Fire Guddommeligheter og Tre Dharmaer" – en tradisjon hvor den enkelte praktiserende kunne oppfatte alle doktrinene fra sutraene og tantraene som å være uten selvmotsigelser og bruke dem personlig som komplementerende metoder for å oppnå oppvåkning. Etter hvert ble denne linjen kjent som "Atishas Kadam-tradisjon, Syv Guddommelige Dharmaers Storartede Arv."
Lama Dromtonpa overførte de forskjellige linjene fra Athisha ved å dele dem mellom De Tre Edle Brødre. Til en ga han "skriftlige tradisjoner", til den andre ga han "muntlige overleveringer", og til den tredje "marg-instruksjonene". De Tre Edle Brødre var Geshe Putowa (Puto Rinchen Sal), Geshe Chenngawa (Chengawa Tsultrim Bar) og Geshe Phuchungwa (Phuchungwa Shönu Gyaltsen).
De Skriftlige Tradisjoners Linje.
Geshe Putowa (1031–1106) mottok overleveringen og ansvaret for å bevare læren i de "skriftlige tradisjoner", de seks Kadampa-skriftene og skjulte de muntlige sutra- og tantraoverleveringene fra Dromtonpa.
Ifølge tradisjonen leses den femte av disse, "En Krone blant Fødselshistorier", om morgenen under Den Store Bønnefestivalen (Monlam). Det var også en del av Kadampa-tradisjonen å undervise de to tekstene "Jatakamala" og "Udanavarga" samtidig, og når de underviste i Shantidevas "Bodhisattvacharyavatara" så underviste de i "Shikshasamucchaya" også.
De skriftlige tradisjonene kan deles i to hovedtyper: De som tar for seg den ultimate virkeligheten og visdom om tomhet; og de som tar for seg konvensjonell virkelighet og de utallige aktivitetene som hører med til bodhicitta.
De seks Kadampa-skriftene ble hovedsakelig brukt for å kaste lys over naturen til bodhisattvaens mange aktiviteter. Blant de skriftene som tar for seg den ultimate visdommen om tomhet, ble det særlig lagt vekt på Nagarjunas seks skrifter om tomhetsfilosofi, som "En avhandling om middelveien" og så videre, sammen med kommentar fra senere indiske mestere og Athishas egne kommentarer om middelvei-synspunktet og de to sannhetenes natur.
Dette var hovedskriftene som ble studert i den Gamle Kadampa-skolen.
De Muntlige Overleveringers Linje.
Geshe Chenngawa (Chengawa Tsultrim Bar) fikk ansvaret for å bevare den muntlige tradisjonen av instruksjoner (muntlig overlevering). Disse overleveringene handlet i hovedsak om De fire edle sannheter. En av hans studenter, Jayulwa, arvet en spesiell praksis som het Changa Kague og som ble del av Dagpo Kagyu-linjen.
Marg-instruksjonenes linje.
Geshe Phuchungwa (Phuchungwa Shönu Gyaltsen) mottok overleveringen og ansvaret for å bevare læren som heter "Marg-instuksjonene" i Kadampas Seksten Sirkler. Som støtte mottok han også fullmakter, instruksjoner og hemmelig instruksjoner fra "En Lampe på Stien mot Oppvåkning" (En. "Lamp for the Path to Enlightenment Sanskrit: Bodhi Pradipa, Tib: byang chhub lam gi rdon mey)". Marg-instruksjones linje stammer fra de hemmelige muntlige overføringene fra Athisha og er samlet i "En Juvel-Bønnekrans av Dype Instruksjoner i Bodhisattva-metoden". Denne teksten regnes som hovedteksten for Kadampaene, og kalles også "Den Dyrebare Boken". Disse instruksjonene ble bare overlevert til en student i hver generasjon i en enkeltstående overføring frem til hemmeligholdet ble opphevet på Narthang Shönu Lodrö sin tid. Senere ble denne læren tatt inn i Karma Kamptsang Kagyu-linjen av Pal Tsuglak Trengwa og i Gelug-tradisjonen av den første Dalai Lama, Gyalwa Gedun Drup.
Lojong-linjen.
Disse muntlige overleveringene er kjent som "Instruksjonene for å trene sinnet i Mahayana-tradisjonen" (Tib., Theg-chen-blo-sbyong-gi-gdampa-pa). Ifølge Gyalwa Gedun Drup hadde Athisha mottatt tre linjer med Lojong-overleveringer: En fra den indonesiske mesteren Serlingpa (Tib. gSer-gling-pa), også kjent som Suvarnadvipa, en fra den indiske mesteren Maitriyogi, og en tredje fra den indiske mesteren Dharmarakshita. Atisha overleverte dem i hemmelighet til sin hoveddisippel, Lama Dromtonpa.
På De Tre Edle Kadampa-Brødrene sin tid ble mange av disse muntlige overleveringene samlet sammen i teksten "Doktrinens trinn" (Lam Rim; tib.: sTan-rim). Likevel ble linjen fra Atishas indonesiske mester Dharmakirti (Lojong – Læren om hvordan man trener på bodhicitta) fortsatt hemmeligholdt på denne tiden.
Da tiden var inne ble Lojong-Læren offentliggjort. Først publiserte Geshe Kham Lungpa "Åtte sesjoner for å trene sinnet" (Tib., bLo-sbyong-thun-brgyad-ma), og så skrev Geshe Langri Tangpa (1054–1123) "Åtte vers for å trene sinnet" (Tib., bLo-sbyong-tshig-brgyad-ma). Etter dette forfattet Sangye Gompa "En Offentlig Forklaring" (Tib., Tshogs-bshad-ma) og Geshe Chekhawa (1102–1176) skrev "Syv Punkter om å Trene Sinnet" (Tib., bLo sbyong-don-bdun-ma).
Dharmakirti → Atisha → Dromtonpa → Potowa → Sharawa (1070–1141) → Chekhawa (1101–1175). Fra Khamlungpa, Langri Tangpa og Chekhawa og fremover ble de offentlig kjent og senere integrert i alle de fire skolene innenfor tibetansk buddhisme. (Disse Kadampa-Lojong-tekstene ble samlet i antologien "Hundre tekster for å Trene Sinnet" (Tib. bLo-byong-brgya-rtsa)).
Arven etter Athisha.
Je Athisha hadde to hovedstudenter ved siden av den berømte Dromtonpa (Drontön Gyalwe Jungne) som stiftet Radreng-klosteret. De to andre var Khu (Khutön Tsöndru Yungdrang) og Ngok (Ngok Legpe Sherap). Ngok etablerte dharma-senteret i Sangphu Neuthok, og dette instituttet ble senere utviklet videre av hans nevø, oversetteren, Ngok Loden Sherap, og det ble kilden for alle de tibetanske sentrene for avanserte studier (Shedra). Ngatso Lotsawa Tsultrim, en oversetter som bragte Atisha til Tibet, og som tjente under ham i 19 år var en annen viktig student under Athisha. Ngatso Lotsawa Tsultrim mottok undervisning fra Athisha, Jnana Akara og andre, og hans hovedlinje kalles Ngatso Kagyu.
Det blir sagt i den tibetanske buddhist-tradisjonen at den som holder Kadampa-linjen har sine kropper utsmykket med de fire goddommene (Shakyamuni, Avalokiteshvara, Tara and Achala). Deres tale er smykket med de tre Pitakaene (Kurvene): Vinaya pitaka, Surra pitaka og Abidharma pitaka. Deres sinn er smykket med praktiseringen av de tre læresetninger (etisk disiplin, meditasjon og visdom). Det blir sagt at Kadampaene praktiserer Syv Guddommelige Dharmaer: De fire guddommene og de tre pitakaene. Kadampaene la hovedsakelig vekt på Sutra-stien (Unionen av Barmhjertighet og Visdom).
Generelt kan man si at læren etter Kadampaene blir holdt i hevd av alle de fire skolene innenfor tibetansk buddhisme.
"Den Nye Kadampa-tradisjonen" av Geshe Kelsang Gyatso.
I 1991 stiftet Geshe Kelsang Gyatso (Dge-shes Bskal-bzang Rgya-mtsho), en buddhistmunk som ble utdannet ved Gelug-universitetet Sera, en ny vestlig organisasjon som han kalte "Den Nye Kadampa-tradisjonen" (en. "New Kadampa Tradition"). NKT hevder at de representerer den gamle Kadampa-tradisjonen, og Geshe Kelsang kaller sin lære om buddhisme for "Kadampa-Buddhisme", men dette er svært omstridt blant tibetanske buddhister.


Hans Aall.
Hans Jacob Aall (født 20. september 1869 1869 i Arendal, død 6. november 1946 i Oslo) var en norsk bibliotekar og museumsdirektør. Etter å ha tatt det filosofiske kandidatur 1890 gjorde han i noen år tjeneste ved Universitetsbiblioteket. I 1893 var han sekretær for den nordenfjeldske Kunstindustriutstilling i Trondheim og hadde deretter en stor andel i grunnleggelsen av Kunstindustrimuseet her. Han tok i 1894 initiativet til grunnleggelsen av Norsk Folkemuseum, som åpnet i 1896. Han var museets leder til han døde i 1946. Først med tittel som konservator og fra 1904 som direktør.
Hans Aall var sønn av Diderich Maria Aall, og sønnesønns sønn av Niels Aall. Se også slekten Aall.


Prefektur (Kina).
Et prefektur i Folkerepublikken Kina er i generell forstand navn på en gruppe sekundære administrative enheter: byer på prefekturnivå, «rent» prefektur, og autonomt prefektur og – til tross for navnet – liga (som er betegnelsen på et prefektur i Indre Mongolia).
I snever forstand er et prefektur det som ovenfor er kalt et «rent» prefektur, det vil si en enhet som "bare" heter prefektur, og ikke prefektur som er kvalifisert som by eller som autonom.
Prefekturer.
Prefekturer (地区, "dìqū") er regjert av administrative byråer (行政公署, "xíngzhènggōngshǔ"), ledet av en byråsjef (行政首长 "xíngzhèngshǒuzhǎng") utnevnt av provinsen. For ikke lenge siden var de flest sekundære administrative enheter i Kina slike prefekturer, men siden 1982 er de aller fleste blitt erstattet med de enheter som kalles "byer på prefekturnivå". Denne tendensen er fremdeles vedvarende. Det er nå (2006) bare 17 gjenværende rene prefekturer i Folkerepublikken Kina, for det meste i Xinjiang og i Tibet, og tre ligaer, i Indre Mongolia.


Herman Harris Aall.
Herman Johan Regnor Harris Aall (født 22. september 1871 i Nesseby i Finnmark, død 1957) var en norsk jurist og filosof. Han ble cand. jur. 1900, og praktiserte senere som sakfører i Kristiania og som manuduktør i filosofi. 1908 studerte han rettsvitenskap og sosiologi i Brussel og Berlin. Foruten avhandlingen "Mere klarhed i samfundsspørgsmaal" (1908) har offentliggjorde han et omfangsrikt "Filosofisk og sociologisk undersøgelse" om "Interessen som normativ idé" (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som skaffet ham den filosofiske doktorgraden i 1913. Hans hovedstudium var rettsideene fra filosofisk og sociologisk synspunkt.
Aall var NS-medlem fra 1933. Høsten 1940 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap. I 1947 ble han idømt 15 års tvangsarbeid.


Jørgen Aall.
Jørgen Aall (født 1771, død 1833) var en norsk statsmann og godseier. Han var bror av Jacob og Niels Aall. Aall ble i 1814 medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han skrev en dagbok, som siden ble trykt i Yngvar Nielsens "Bidrag til Norges historie i 1814". 1815–1816 representerte han Porsgrunn på Stortinget.


Autonomt prefektur (Kina).
Et autonomt prefektur (自治州 pinyin: zìzhìzhōu) er en sekundær administrativ enhet i Folkerepublikken Kina som enten har en befolkning der 50 prosent eller mer tilhører en eller flere anerkjente etniske minoriteter, eller som historisk har vært hjemstedet for slike minoriteter som betydelig befolkningsandel. Som regel har de autonome prefekturer likevel i dag en hovedsakelig hankinesisk dominans.
Under den kinesiske grunnlov kan ikke et autonomt prefektur avvikles.


Rasmus Aarflot.
Rasmus Sivertsen Aarflot (født 1792, død 1845) var en norsk lensmann, redaktør og stortingsmann.
Rasmus Aarflot var sønn av lensmann og folkeopplyser Sivert Aarflot, og bror av forfatteren Berthe Canutte Aarflot. Han var først poståpner, og fra 1816 lensmann i Volda. Rasmus Aarflot overtok farens boktrykkeri, og utgav forskjellige tiddskrifter til fremme av folkeopplysningen ("Norsk Landboeblad"); han representerte Romsdals amt på Stortingene 1824, 1827–1828, 1833 og 1839, og var valgt 1845, da han døde. Rasmus Aarflot stod Ivar Aasen nær; det var i hans boksamling den unge Aasen først fikk næring for sin leselyst.
Rasmus Aarflot var far til Mauritz Aarflot.


Daniela Iraschko.
Daniela Iraschko (født 20. november 1983) er en østerriksk skihopper og fotballspiller.
Hun har den uoffisielle verdensrekorden for kvinner, ca. 200 meter, gjort under testhopping i Kulm 29. januar 2003.
I 2005 vant Iraschko rennet da skihopping for kvinner for første gang sto på programmet under vinteruniversiaden i Seefeld, Østerrike. Hun gjentok denne bedriften i Pragelato, Italia, to år senere. I VM i 2009, det første VM for kvinner, ble hun nummer 4. Hun vant hopprennet i VM i 2011.
I 2009–10-sesongen var det ingen mesterskap, men Iraschko viste seg som sesongens klart beste hopper med 13 av 18 mulige seire i kontinentalcupen. To av disse tre seirene var i kvinnenes hoppuke, som hun vant sammenlagt. Iraschko doblet dermed sitt antall med rennseire, og gikk opp på andreplass i antall seire i kontinentalcupen gjennom alle tider.
Iraschko har også en framgangsrik fotballkarriere som målvakt for Wacker Innsbrucks kvinnelag, som har spilt flere sesonger i den østerrikske bundesligaen.


Rick Leach.
Rick Leach (født 28. desember 1964 i Arcadia i California i USA) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller.
Leach vant i løpet av sin tenniskarriere 46 turneringer, alle i double. Han var som best nummer 110 på rankingen over verdens beste mannlige singlespillere og i double var han ranket som verdens beste, han toppet listen i mars 1990. Han vant ni Grand Slam-turneringer, fem i double og fire i mixed double. Han vant doubletitler i tre av fire Grand Slam-turneringer, fem i Australian Open, to i Wimbledon og to i US Open. Han spilte også to double-finaler i French Open, i 1991 double herrer og i 1997 mixed double.
Leach deltok også på det amerikanske Davis Cup-laget i 1990 som vant cupen. Leach vant doublen sammen med Jim Pugh i finalen mot Australia.


Mauritz Aarflot.
Mauritz Andreas Aarflot (født 1821, død 1904) var en norsk redaktør og stortingsmann.
Han var sønn av redaktør og lensmann i Volda Rasmus Aarflot (1792—1845), fortsatte dennes trykkeri, og utgav "Postbudet" og "Norsk landbrugstidende". Han representerte Romsdals amt på Stortingene 1854–1888, hvor han alltid sluttet seg til Johan Sverdrup. I 1882 utgav han "Odelsbonden om grundloven i dens hovedbestemmelser", et forsøk på en imøtegåelse av det juridiske fakultets betenkning om kongens sanksjonsrett i grunnlovssaker. Som sin far stod Mauritz Aarflot Ivar Aasen nær.


Jacob Jonathan Aars.
Jacob Jonathan Aars (født 12. juli 1837 i Kristiania, død sammesteds 22. september 1908) var en norsk språk- og skolemann.
Han tok filologisk embetseksamen 1860 og opprettet 1863, sammen med Peter Voss, Aars og Voss' skole i Kristiania, som etterhvert ble en av landets største og mest ansette. Aars' fag var gresk, gammelnorsk og norsk. I 1864 utkom hans "Udvalgte norske oldkvad". Hans virkskomhet som norsklærer ble av epokegjørende betydning, idet hans "Retskrivningsregler til skolebrug", som utkom 1866, og senere ble trykt i mange utgaver, ble autorisert som norm for dansk-norskens skrivemåte i Norge. Vinteren 1886–1887 fungerte han som universitetslærer i gresk. Han var formann for Bymålslaget 1906-1908.
Aars' interesse for gresk åndsliv satte frukt i det populær-filosofiske verket "Sokrates skildret gjennem oversættelser af Platon" (1881). En del vitenskapelige filologiske undersøkelser offentliggjorde han i forskjellige tidsskrifter. Han var medlem av flere komiteer til utredning av pedagogiske spørsmål og reformer.
Jacob Jonathan Aars var far til Kristian Birch-Reichenwald Aars og Harald Aars.


Sven Aarrestad.
Sven Aarrestad (født 8. oktober 1850 på Jæren, død 1942) var en norsk avholdsmann og Venstre-politiker. Han var landbruksminister i Norge 1906–08.
Han utdannet seg som folkeskolelærer og virket 1878–1891 som førstelærer ved Sande høyere almenskole i Vestfold. I 1891 ble han valgt som venstremann til stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larviks amt og slo seg ved samme tid ned som gårdbruker i Sande. Han representerte Jarlsberg og Larviks amt 1892–1894 og (som «Samlingsmann») 1906–1909. 7. november 1906 ble han utnevnt til statsråd og ledet Landbruksdepartementet. Han fratrådte 1908 og ble samme år utnevnt til amtmann i Nedenes amt. 1900–1909 var han medlem av Venstres landsstyre.
Aarrestad gav flere ganger støtet til viktige foranstaltninger innenfor landbruket (bl. a. dannelsen av Norsk Landmandsforbund), men størst betydning hadde han som forkjemper for avholdssaken. I 1883 ble han redaktør for avholdsbladet "Menneskevennen", og han var formann i Det norske totalavholdsselskap 1887–1927; i det hele ble han etterhvert avholdspartiets ledende mann i Norge.
Sven Aarrestad var opphav til den såkalte Aarrestadlinjen i forbudsspørsmålet. Tilhengerne av denne ønsket at alkoholsalget skulle samles i monopoler ved folkeavstemning, og at disse med tiden skulle legges ned – også med folkeavstemning. Aarrestad ønsket ikke i første omgang et nasjonalt forbud, fordi han var bekymret for motreaksjoner fra de langt mindre tørrlagte bykommunene. Hans motstandere innen avholdsbevegelsen mente at en nasjonal folkeavstemning var godt nok mandat, og at helsegevinstene ved et brennevinsforbud ville være tilstrekkelig til å sikre at forbudet vedvarte.
Aarrestad ble av kongen 18. mars 1908 forfremmet til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han var i 1901 blitt utnevnt til ridder av 1. klasse. Aarrestad var også innehaver av storkors av Dannebrogordenen.


Kristian Birch-Reichenwald Aars.
Kristian Birch-Reichenwald Aars (født 25. september 1868 i Kristiania, død 1917) var en norsk filosof. Han ble cand. theol. 1892, tok den filosofiske doktorgrad i 1897 og ble 1900 universitetsstipendiat i filosofi. Han utgav en rekke arbeider av erkjennelsesteoretisk, psykologisk og moralfilosofisk art, og virket for innførelsen av den eksperimentelle psykologi i Norge.
Aars ble statsstipendiat i 1913.
Han var sønn av skolemannen Jacob Jonathan Aars og bror av arkitekten Harald Aars.


Live Frisak.
Live Frisak (født 27. juni 1989) er en norsk skihopper som hopper for Jardar IL.
Eksterne lenker.
Frisak, Live
Frisak, Live


Per Reidarson.
Per Reidarson (født 27. mai 1879 i Grimstad, død 21. januar 1954 i Bergen)
var en norsk komponist og fiolinist, samt musikkjournalist.
Han var elev av Sigurd Lie, Gudbrand Bøhn og Catharinus Elling, og studerte senere i Paris, Berlin, München og andre steder, dels med statsstipend, dels med understøttelse av Houens legat.
Som spillende var han aktiv fiolinist i Oslo og Bergen i tiden 1896-1906, og han
dirigerte Stavanger Byorkester og kapellmester i byens teater 1917-19.
Som komponist debuterte han i 1904 med korverket "Havet" og skrev forøvrig det prisbelønte korverket "Haakon den Godes død",
orkesterverkene "Nordisk ouverture" og "Nordisk rapsodi", kantaten til Bergensutstillingen 1910 som han selv dirigerte, samt sangspillene "Sommereventyr" (Centralteatret 1910) og "Sommerluft" (1933)
I 1905 skrev han den i mange år (også etter krigen) brukte arbeidersangen "Den var vor, denne jord" til tekst av Nils Collett Vogt, men ble medlem av
Nasjonal Samling under den andre verdenskrig,
og var medvirkende til å gi NS kulturpolitisk innhold med
NRK-foredraget "Norsk og unorsk i musikken", ved årsskiftet 1941-42.
Han var åpenbart inspirert av tyske forbilder og raste mot modernismen som ble dyrket på jødisk og marxistisk hold.
Liksom David Monrad Johansen var Reidarson opptatt av å etablere en
norsk linje i musikken. Per Reidarson mottok Statens kunstnerlønn i 1938,
men den bortfalt for alltid i 1945, og han var en tid internert i sin bolig
Hans over 30 år lange karriere som musikkritiker begynte i "Tidens Tegn" i 1913, fortsatte i Arbeiderbladet (1921–40) der han ble viden kjent gjennom en rettssak der han var tiltalt for nedslaging av Dagbladet-journalist Paul Gjesdahl i en krangel om Harald Sæverud som Reidarson sterkt mislikte (1927). Han var musikkritiker i Fritt Folk (1940–45).
Reindarson var formann i programrådet til Kringkastingsselskapet A/S 1925-1930.


Johan Reinert Reiersen.
Johan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.
Han var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og slo seg på oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tiddskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 "Christianssandsposten", som besto inntil 1846.
I 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.
Tilbake i Norge utga Reiersen i 1844 "Veiviser for norske emigranter", med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. "Veiviseren" ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.
Sammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet "Norge og Amerika", et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.
Reiersen døde 6. september 1864 og ble begravet på gården sin i Prairieville.


Tim Blixseth.
Tim Blixseth (født 1950) er en norsk-ættet amerikansk eiendomsinvestor. Hans foreldre hadde familiebakgrunn fra Toten. Han vokste opp i Roseburg, Oregon under fattige kår, men har siden tjent store deler av sin formue innen tømmer-bransjen, og senere innen eiendomsinvesteringer. I 2006 rangerte Forbes han som nummer 322 på listen over USAs rikeste.


Thorney (London).
Thorney Island («Torneøya») var ei grusør ved Themsen, oppstrøms for middelalderens London. Thorney var stedet der Westminster Abbey og Westminster Palace (nå Houses of Parliament) ble bygd.
Øra lå mellom de to løpene som sideleva Tyburn danna ved utløpet i Themsen, nær det laveste stedet der Themsen kunne vades ved lavvann.
Thorney er omtalt i et dokument som er blitt tilskrevet kong Offa av Mercia, og som oppbevares i Westminster Abbey, som «et fryktelig sted». Gjennom de påfølgende hundreåra må det ha foregått en rydding og oppdyrking, for på Edvard Bekjennerens tid omtales Thorney som «et vidunderlig sted, omgitt av fruktbart land og grønne enger».
Alle spor av Thorney er i dag borte, men navnet lever videre i Thorney Street ved hovedkvarteret til MI5.


Mari Backe.
Mari Backe i Zakopane i 2010
Mari Backe (født 11. mars 1987) er en norsk, tidligere skihopper som var medlem av Vikersund IF. Hun la opp etter sesongen 2009/10.


Herman Johan Foss Reimers.
Herman Johan Foss Reimers (født 15. september 1843, død 7. februar 1928) var en norsk jurist og politiker. Han var finansminister i Schweigaards regjering («Aprilministeriet») 1884.
Han ble cand. jur. 1867, byråsjef i Finansdepartementet 1878 og ekspedisjonssekretær 1880. Etter å ha vært finansminister i Schweigaards ministerium 1884 ble han samme år utnevnt til høyesterettsassessor. I perioden 1888–1891 var han stortingsrepresentant fra Risør og satt 1887–1892 som medlem av kommunestyret i Kristiania.
Reimers var strengt konservativ, og var 1872–1878 medlem av "Morgenbladets" redaksjon. 1876–1884 var han sekretær i Selskabet for Norges Vel.
Han var far til diplomaten Herman Foss Reimers (1874–1961).
Reimers ble av kongen 4. november 1893 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld embedsvirksomhed».


Sophie Reimers.
Sophie Reimers (født 1853, død 1932) var en norsk skuespillerinne.
Hun debuterte på Bergens teater 1879, kom til Christiania theater 1881 og gikk senere over til Nationalteatret. Hun begynte som tragisk skuespillerinne, men nådde senere lengst i komiske roller, særlig som Grete i "Kierlighed uden strømper".
Sophie Reimers hadde en rolle i den norske filmen "Glomdalsbruden" (1926)
Eksterne lenker.
Reimers, Sophie
Reimers, Sophie
Reimers, Sophie


Peder Ferdinand Reinhardt.
Peder Ferdinand Reinhardt (født 1836, død 1908) var en norsk forretningsmann og politiker. Han var sønn av konsul O. C. Reinhardt i Kristiansand, og overtok etter ham et større handelshus med skipsverft, rederi, dampskipsekspedisjon, kullimport o. a. Han kom tidlig inn i byens kommunestyre, var i en årrekke byens ordfører og i årene 1877–1882 og 1889–1891 stortingsmann. Han var medlem av mellomrikskommisjonen av 1889. Fra 1863 var han fransk konsul og fra 1872 dessuten britisk visekonsul og fra 1882 amerikansk konsularagent.


Georg Reiss.
Georg Michael Dødelein Reiss (født 12. august 1861, død 25. januar 1914) var en norsk komponist og musikkforsker. Han var faren til Thorleif og Elisabeth Reiss.
Reiss var utdannet jurist, (cand. jur.) fra 1886, og arbeidet som sekretær i Kirkedepartementet fra 1899.
Han var elev av Ludvig Mathias Lindeman, Otto Winther-Hjelm og Christian Cappelen. Senere studerte han også ved høyskolen i Berlin. Han var organist ved Petrus kirke i Kristiania 1893–1914, musikkanmelder i Dagbladet 1893–96, i "Nordisk Musikrevue" 1903–06 og fra 1904 i Verdens Gang.
Selv skrev han en kirkekantate i 1902, og andre komposisjoner for sang og korverker, blant annet et åttestemmig kyrie.
Med understøttelse av Nansenfondet og som statsstipendiat fra 1908 studerte Reiss særlig neumeskrift, paleografi og middelalderlig musikkteori, offentliggjorde håndskrifter fra Riksarkivet, bearbeidet to sekvenser for St. Olav og disputerte til dr. philos.-graden i 1913 på avhandlingen «Musikken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden». Dette var Norges førstedoktorgrad i musikkhistorie.


Kasuarer.
Kasuarer (Casuariiformes) er en gruppe med flygeudyktige strutsefugler. Gruppen består av en familie, kasuarfamilien (Casuariidae), og en slekt ("Casuarius") med tre arter.
De tre artene med kasuarer er: toflikkasuar eller hjelmkasuar ("Casuarius casuarius"), enflikkasuar ("Casuarius unappendiculatus") og dvergkasuar ("Casuarius bennetti").


John Bernhard Rekstad.
John Bernhard Rekstad (født 2. oktober 1852 i Trondenes i Troms, død 1934) var en norsk geolog. Han tok lærereksamen 1887, var lærer ved de høyere skolene på Røros, Namsos og Lillehammer, og 1896–1900 adjunkt ved Bergens katedralskole. Fra 1900 var han første geolog ved Norges geologiske undersøkelse i Kristiania. Han beskjeftiget seg spesielt med brestudier (han beså i 1890 og 1891 hele Svartisen) og med Norges istidsavleiringer. For Norges geologiske undersøkelse utførte han geologisk kartlegging, særlig på Vestlandet, i Jotunheimen og i Nordland. Han utgav en rekke geologiske avhandlinger.
John Berhard Rekstad var også ivrig amatørfotograf. Hans geologiske reiser skulle føre ham rundt om i hele landet og kameraet var alltid med ham på tokt. Motivet for fotograferingen var først og fremst å dokumentere geologiske formasjoner, fjell, breer og steinprøver. Men han fikk også med seg mange vakre stedsmotiver og menneskene rund ham. Hans negativsamling består av 2962 glassplater og planfilmer. Bildene finnes på Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.


Linda Johansson.
Linda Johansson (født 27. juli 1987) er en norsk skihopper som hopper for Kolbukameratene.
Hun har personlig rekord på 93 meter, satt i januar 2006.
Referanser.
Johansson, Linda
Johansson, Linda


Hans Leganger Reusch.
Hans Leganger Reusch (født 22. april 1800, død 13. juli 1854) var en norsk maler. Han var elev av Københavnerakademiet og J. C. Dahl i Dresden, og er sterkt påvirket av den siste. Reusch hadde imidlertid større betydning ved sitt arbeid for norsk kunstliv enn som utøvende kunstner. Han var direktør for Bergens tegneskole.
Han var gift med maleren Anna Sophie Lootz og sammen ble de foreldre til geologen
Hans Henrik Reusch.


Knut Olai Bjørlykke.
Knut Olai Knutsen Bjørlykke (født 11. februar 1860 i Sandøy, død 1946) var en norsk pedagog og professor i geolog.
Bjørlykke tok eksamen ved lærerseminaret i Asker 1878 og var så lærer i Sandøy et par år.
Han tok examen artium 1882 og reallærereksamen i 1889. Derpå var han lærer ved Svend Foyn sin
praktiske borgerskole på Grünerløkka fra 1889 til 1895 og hadde bigeskjeft hos frk. Bauers pigeskole 1889–90 og
ved Hauges minde, en latinskole i tiden 1893–95.
Han hadde også fra 1889 vært deltidsansatt ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), mottok universitetsstipendium i 1891 for
et studieopphold i Sverige, og mottok i 1894 et statsstipendium for å studere geologiske samlinger i Danmark, Tyskland,
Sveits og England. Bjørlykke vant i 1894 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje
for avhandlingen "Geologisk kart over Kristiania by", og ble i 1897 ansatt som fast geolog ved NGU.
I 1898 mottok han nok et statsstipendium, denne gang for å studere undervisningen ved utenlandske læresteder i geologi og zoologi.
Bjørlykke meldte i 1898 overgang til Norges landbrukshøyskole som lærer i zoologi, mineralogi, geologi og jordbunnslære.
Han ble overlærer i 1905 og mottok sin dr.philos. den 28. november 1907, og ble straks utnevnt til professor i geologi.
Andre studiereiser han foretok seg var til Tyskland og Russland i 1902, Danmark og Nordlige Tyskland 1905, England i 1907 og
Budapest i 1909 for å bivåne den agro-geologiske kongress der.
Han utgav flere lærebøker i geologi og mineralogi. Han studerte det sentrale Norges høyfjell og senere jordbunnstyper. Han var en av pionerene i det geologiske foreningsliv i Norge, som sekretær først for "Den geologiske klub" (etablert 1893) og fra 1905 i den nyopprettede Norsk geologisk forening.
Bjørlykke ga navn til Bjørlykkebreen på Svalbard, etter forslag i 1912 av Adolf Hoel som hadde vært der i 1909.
Han var far til geologen Harald Bjørlykke (1901–68) og farfar til geologen Knut Olav Bjørlykke (født 1938) og geologen Arne Bjørlykke (født 1943).


Sociedade Esportiva Palmeiras.
Sociedade Esportiva Palmeiras, oftest omtalt som Palmeiras, er en fotballklubb fra São Paulo i Brasil. Klubben ble stiftet av italienske immigranter 26. august 1914, da under navnet Societá Sportiva Palestra Italia. Sitt nåværende navn fikk klubben 14. september 1942, som en følge av at navn som henviste til fiendtlige nasjoner ble forbudt etter at Brasil kom med i andre verdenskrig. Klubbens stadion bærer imidlertid fortsatt klubbens gamle navn – "Palestra Itália". Palmeiras spiller til vanlig i grønne trøyer, hvit shorts og grønne strømper.
Palmeiras er en av de mest tradisjonsrike og populære klubbene i Brasil, og de spiller for tiden i den øverste divisjonen, Série A – en turnering de har vunnet fire ganger, senest i 1994. De har ellers vunnet Copa Libertadores en gang (1999), Copa Mercosur en gang (1998) og São Paulo delstatsmesterskapet 21 ganger.
Noen berømte ex-spillere er blant annet Rivaldo, Roberto Carlos, Mazinho, Faustino Asprilla, Juninho Paulista og Ademir da Guia.
Eksterne lenker.
Palmeiras


Olai Pedersen Wiig.
Olai Pedersen Wiig (født 10. oktober 1802 i Trøgstad, død 29. september 1887 på Stikla i Trøgstad) var en norsk bonde og stortingsmann.
Han var gårdbruker på Stikla i Båstad sogn i Trøgstad, hvor han også bygget en liten papirmølle, som ble flyttet til Bønsdalen i Eidsvoll like før han døde. 1844–1847 var han ordfører i Trøgstad. Han var representant for Smaalenenes amt til Stortinget en rekke ganger mellom 1845 og 1879.


Carl Sibbern.
Carl Sibbern (født 11. april 1809 på Vernekloster i Rygge, død 17. mai 1880 på Carlberg i Rygge) var en norsk embetsmann og stortingsmann.
Han var sønn av statsråd Valentin C. W. Sibbern i dennes første ekteskap, gikk på Kristiania katedralskole fra 1823, ble student i 1828 og tok juridisk embetseksamen i desember 1832. I 1833 begynte han som kopist i Revisjonsdepartementet, hvor han ble konstituert fullmektig i 1836. Fra 1837 var han fullmektig ved Stasrådsavdelingens kancelli i Stockholm, før han ble fogd i Jarlsberg i 1847.
1846–1847 og i 1851 var han en stund konstituert amtmann i Smaalenene, og i 1855 fikk han utnevnelse til embetet, som han beholdt til sin død. Han representerte Smaalenenes amt på alle Storting 1857–1869.


Stig Claesson.
Stig Claesson, signaturen Slas (født 2. juni 1928 i Stockholm i Sverige, død 4. januar 2008) var en meget produktiv svensk forfatter, illustratør og kunstner. Stig Claesson studerte ved Kungliga Konsthögskolan 1947–1952. Han ble 79 år gammel.
Bøker av Stig Claesson.
Claesson skrev også «Harry H – Fallet Mary», en filmberetning på Tv, i regi av Jan Halldoff. Den ble sendt på svensk TV 2 i 1978.


Riksdagens talman.
a> har vært talsmann i Riksdagen siden 2. oktober 2006.
Riksdagens talsmann er tittelen til presidenten for den svenske Riksdagen. Om hele det svenske kongehuset er utenlands, tar Riksdagens talsmann over som statssjef. I Sverige blir Riksdagens talsmann forventet å være en politisk nøytral person, selv om han er valgt til Riksdagen for et politisk parti.


Liste over ordførere i Kjerringøy.
Ordførere i Kjerringøy er en liste over ordførere i tidligere Kjerringøy kommune som ble adskilt fra Nordfold-Kjerringøy i 1906 før den ble slått sammen med Bodin og Sørfold kommuner i 1964 (Bodin ble i 1968 innlemmet i Bodø kommune).
Kilder.
Kjerringøy


Per Westerberg.
Per Westerberg, (født 2. august 1951 i Nyköping) Moderaterna, er talman, dvs. president i Sveriges Riksdag fra 2006. Han ble gjevalgt i 2010 for en ny fireårsperiode. Han er utdannet siviløkonom og Sveriges rikeste Riksdagsmedlem. Han har vært medlem av Riksdagen siden 1977 som varamedlem, og fast medlem fra 1979. I regjeringen til Carl Bildt fra oktober 1991 til oktober 1994 var han industriminister.


Rot (plantedel).
thumb
Utsivninger fra roten kalles eksudater.


Clairvaux.
Clairvaux er et tidligere primærabbedi for cistercienserordenen. Det ligger i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike, ca 100 km nord for Dijon. Det ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux og tolv munker i 1115. Det var et av de fire piimærabbediene grunnlagt fra klosteret Cîteaux. Clairvaux var i sin tur utgangspunkt for en rekke nye filialklostre.
Klosteret Clairvaux ble opphevet i 1791 som følge av den franske revolusjon, og senere benyttet som fengsel.


Einar Johan Johannessen.
Einar Johan Johannessen (født 9. april 1926 i Halden) er en norsk veterinær og programleder som ble kjent som Norges første formidler av riksdekkende helseopplysning gjennom NRK TV. Johannessen arbeidet med kun korte avbrekk i NRK radio og senere TV fra 50-tallet til han gikk av med pensjon i 1993.
Johannessen er blant annet utdannet lærer og veterinær. I tillegg har han arbeidet med diverse forskning innen medisin og helse. Han har sittet som generalsekretær i WWF Norge en periode og har hatt et vikariat i Apotekernes Fellesinnkjøp på slutten av 80-tallet. Det er arbeidet i NRK som har gjort ham kjent, og han var i mange år meget hyppig å se både på skjermen og i aviser og ukeblader. Stort sett lagde han sine egne programmer hovedsakelig om medisinske temaer, men også om diverse kulturbegivenheter og musikk. Han har også fungert som nyhetsoppleser i Dagsrevyen samt vært programleder for debattprogrammer og enkelte innsamlingsaksjoner. Han mest kjente programserie hadde tittelen "Medisinsk Magasin", hvor temaer var alt fra relativt hverdagslige plager som tatt opp med fagpersonell til reportasjer fra og forklaringer av store inngrep som for eksempel hjertetransplantasjon.
Til tross for sin grunnutdannelse som veterinær har hans spesialisering og forskningsarbeid vært mer rettet mot og utført i samarbeid med leger, og det var her han etterhvert fikk sin faglige tyngde til tross for at han ikke er utdannet lege, men veterinær.
Han har i sine medisinske programmer en særdeles seriøs og formell fremtoning og opptreden på skjermen og var blant de siste som holdt på De-formene og bruk av titler. Dette særpreget førte til at han har blitt parodiert av Trond Kirkvaag i KLM, noe han tok med et smil, en god porsjon humor og syntes det var en ære å bli parodiert.
Johannessen har vært gift to ganger og har i hele sitt voksne liv frem til 1983 vært bosatt i Oslo. Etter han gikk av som pensjonist i 1993 har han levd med sin kone Gudrun (gift 1980) på Løten i Hedmark.


Guanin.
Guanin er en av nitrogenbasene som inngår i de nukleotidene som bygger opp DNA og RNA. I likhet med adenin er det en purinbase og består av to ringer av karbon- og nitrogen-atomer. I DNA og RNA binder guanin seg ved tre hydrogenbindinger til den komplementære basen cytosin.
I RNA forenes guanin med ribose og bygger nukleosidet guanosin. I DNA er guanin på tilsvarende måte forenet med deoxyribose til nukleosiden deoxyguanosin.


Helena Olsson Smeby.
Helena Olsson Smeby (født 2. november 1983) er en svenskfødt skihopper som hopper for Norge.
Hun hoppet tidligere for Sverige, men la opp i 2005 på grunn av manglende pengestøtte fra det svenske skiforbundet. Da skihopp for kvinner endelig kom på det offisielle VM-programmet, til VM i 2009, ble Smeby norsk statsborger, for å kjempe om en plass på det norske VM-laget. Satsingen ble belønnet med VM-plass og en 16. plass under VM i Liberec 2009.
Hun bor i Trondheim og er gift med sin norske trener, Jostein Smeby. Jostein Smeby er bror til en annen kvinnelig skihopper - Henriette Smeby.


Polheim.
Polheim var navnet på Roald Amundsen sin base på Sydpolen. Han ankom 14. desember 1911 sammen med de fire andre medlemmene av ekspedisjonen; Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting.
Beregning av polpunktet.
Det hadde flere ganger vært usikkerhet omkring påståtte bragder i polområdene før Amundsen sin ekspedisjon, dette gjaldt særlig Frederick Cook og Robert Peary som begge hevdet at de hadde vært først til Nordpolen. På grunn av dette var Amundsen særlig nøye med å skaffe bevis på at han faktisk hadde vært på polpunktet.
Når man nærmer seg den geografiske Sydpolen (eller Nordpolen) vil lengdegradene løpe sammen og på selve polpunktet vil alle lengdegradene møtes, slik at det ikke vil være noe poeng i å måle disse. Amundsen valgte derfor å fokusere på breddegrader da han skulle finne polpunktet.
Med de instrumentene Amundsen hadde til rådighet tok han høyde for at han ikke kunne beregne polpunktet med mindre enn 1 nautisk mil (1,85 km) i feilmargin. Han valgte derfor å sirkel inn polpunktet gjennom at tre av medlemmene i ekspedisjonen ble sendt ut på ski i forskjellige retninger. Etter 16 kilometer satte de opp hver sin stake med et svart flagg og en notis til Robert Falcon Scott om hvor basen var lokalisert.
Samtidig foretok Amundsen målinger av solhøyden for beregning av den nøyaktig posisjon til polpunktet. Siden teodolitten hadde blitt skadet tidligere på ekspedisjonen ble målingene gjort med sekstant. Ut i fra disse målingene beregnet Amundsen at de befant seg i underkant av ni kilometer fra polpunktet. Dette punktet hadde blitt sirklet inn av de tre som var sendt ut på ski.
Den 17. desember fortsatte Amundsen mot det punktet han hadde beregnet at polpunktet var og foretok nye målinger der i 24 timer. To av de andre medlemmene passet på mens målingene ble foretatt og signerte på navigasjonsbøkene. Dette ble gjort for å best mulig sikre bevis for at ekspedisjonen faktisk hadde nådd polpunktet.
Ut i fra disse beregningene fant Amundsen at de fremdeles var 2.4 kilometer fra polpunktet og to menn ble sendt ut for å sette opp ytterligere merker. Amundsen satte opp ytterligere merker for å dekke det gjenværende området og på denne måten ble polpunktet sirklet inn til sammen tre ganger.
Den 18. desember forlot ekspedisjonen Polheim. Et reservetelt sto igjen med et brev til Scott og et brev til Kong Haakon VII som Scott skulle levere dersom Amundsen ikke kom trygt tilbake til Framheim. Det lå også noe utstyr som Amundsen ikke lenger hadde bruk for i teltet som Scott kunne bruke dersom det kunne være til nytte. Begge brevene ble senere funnet sammen med liket av Scott og de andre britiske ekspedisjonsdeltakerne.
Da Amundsens beregninger senere ble verifisert fant man at det siste målingspunktet lå ca 760 meter fra selve polpunktet. En bemerkelsesverdig prestasjon sett hen til måleinstrumentene som ble brukt. Videre har det blitt beregnet at Helmer Hanssen kom kun 60 meter fra polpunktet da han satte ut merker.
Scott på Polheim.
Robert Falcon Scott og hans menn ved Polheim
Scott ankom Sydpolen den 17. januar 1912. Selv om Scott tidlig innså at Amundsen nok ville komme først frem, siden han brukte hunder, var skuffelsen i gruppen stor. I dagboken kommenterte Scott at polpunktet var et grusomt sted. Gruppen foretok en måling av posisjonen til polpunktet og mente at Amundsen ikke hadde truffet selve polpunktet, noe i og for seg var riktig. Det ble derfor bygget en egen varde hvor Union Jack ble heist og bilder av ekspedisjonsmedlemmene ble tatt. Dette stedet var imidlertid lengre fra polpunktet enn det Amundsen hadde funnet.


Leopoldo Alas y Ureña.
Leopoldo Enrique García Alas Ureña, pseudonym Clarín, (født 25. april 1852 i Zamora i Spania, død 13. juni 1901 i Oviedo i Asturia i Spania) var en spansk forfatter og journalist. Han var professor for Romerrett ved universitetet i Oviedo.
Hans mest kjente verk var den lange romanen "La Regenta", som ble sammenlignet med Gustave Flauberts "Madame Bovary", og som kan tilordnes en genre av ekteskapsbrudds- og forførelsesromaner. Blant retninger som influerte Clarín og som han ble en eksponent for, var den litterære naturalisme og "kraussismen", en filosofisk strømning som ville fremme en spansk kulturell og etisk gjenfødelse.


Kaosteori.
Kaosteori er en beskrivelse av visse ikke-lineære dynamiske systemer som under visse vilkår oppfører seg som et fenomen kjent som "kaos". Et kaotisk system er blant annet svært sensitivt til startvilkårene (populært kalt sommerfugleffekten). Som et resultat av denne sensitiviteten vil et system med kaotiske trekk tilsynelatende oppføre seg tilfeldig med en eksponesiell spredning av feil, selv om systemet er deterministisk på den måten at systemet er godt definert og ikke inneholder tilfeldige parametere. Eksempel på slike systemer er atmosfæren, solsystemet, platetektonikk, turbulens, økonomi, folkevekst og mange forskjellige dissipative strukturer.
Systemer som er matematisk kaotiske er deterministiske og har dermed en viss orden. Denne tekniske bruken av ordet "kaos" strider mot vanlig språkbruk der ordet kan bety total uorden. I fysikk har man et lignende felt kalt kvantekaosteori som studerer ikke-deterministiske systemer som følger kvantemekanikkens lover.
I tillegg til å ha orden i form av å være deterministisk, har kaotiske systemer vanligvis godt definert statistikk. For eksempel er Lorenzsystemet kaotisk, men har en klart definert struktur, som man kan se på figuren til høyre. Været er kaotisk, mens klimastatistikk ikke er det.
Kaotisk dynamikk.
"Sensitiv til startvilkårene" betyr at en vilkårlig liten endring i den opprinnelige trajektorien fører til en helt annen oppførsel framover i tid. Dette blir populært kalt «sommerfugleffekten», som antyder at når en sommerfugl slår med vingene sine i Tokyo og lager ørsmå endringer i atmosfæren, så kan det over tid føre til dannelsen av en tornado i Texas. Vingeslagene representerer de små endringene i startvilkårene til systemet, som er starten på en handlingsrekke som fører til storskala fenomen. Om ikke sommerfuglen hadde slått med vingene, kunne trajektoriene i systemet vært helt annerledes.
"Topologisk blanding" betyr at systemet vil utvikle seg over tid slik at et gitt område eller et åpent sett i faserommet til systemet etter hvert vil overlappe andre gitte områder. Her er «blanding» faktisk ment som nettopp det, for eksempel er blanding av to væsker med forskjellig farge et eksempel på et kaotisk system.


Henriette Smeby.
Henriette Smeby (f. 13. november 1986) er en tidligere norsk skihopper som hoppet for Raufoss Idrettslag.
Hun sto fram i 2005 og fortalte at hun led av anoreksi. Han la opp samme år i en alder av 19.
Eksterne lenker.
Smeby, Henriette
Smeby, Henriette


Indre øre.
Det indre øret hos pattedyr muliggjør hørsel og bidrar til balansesansen. Det består av labyrinten og sneglehuset.
Sneglehuset.
Når lydbølger treffer trommehinnen, vibrerer denne. Disse vibrasjonene ledes gjennom mellomøret via tre bein, hammeren, ambolten og stigbøylen, til det ovale vinduet i sneglehusets vegg.
I sneglehuset sitter et stort antall nerveceller som er følsomme for vibrasjoner. Disse registrerer lydbølgene og oversetter dem til nervesignaler.
Sneglehuset fungerer som en frekvensanalysator, som en slags biologisk fourieranalyse. Lydbølgen er ofte en kompleks bølgeform, men kan ved hjelp av sneglehusets struktur splittes i flere smalere frekvensbånd. Dette skjer ved at basalmembranen inne i sneglehuset i utstrakt grad er bredere og tynnere i den ene enden, og blir suksessivt stivere, samt smalere i bredden.
Labyrinten.
Labyrinten muliggjør, sammen med synssansen og leddsansen, at vi kan holde balansen og oppfatte endringer i retning.
Labyrinten har tre bueganger, og forholder seg til hverandre som de tre aksene i et tredimensjonalt diagram. I hver bue er det væske og sanseceller som måler væskestrømningene. Dette oversettes så til informasjon om hodets bevegelser.


Eføy.
Eføy, bergflette eller vedbend(e) (vitenskapelig navn "Hedera helix") er en klatrende busk som vokser på trestammer, fjellvegger og murer. Utbredt i Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Asia.
Bergflette selges mye som potteplante. De dyrkede formene har blad med ulike fasonger og fargenyanser. Den trives aller best dersom den får stå kjølig og med høy luftfuktighet, og ikke i direkte sollys. Den kan godt dyrkes utendørs om sommeren, og hele året i områder med milde vintre. Den tåler lett frost. Står den varmt og tørt, vil den bli et lett bytte for skadedyr, særlig spinnmidd. En annen art, den storbladete "Hedera canariensis", er mye mer tolerant overfor høy temperatur, og er derfor mer egnet som stueplante enn den vanlige bergfletten. Overraskende nok selges det ikke like mange av den.
Bergflette vokser vilt på gunstige steder i Sør-Norge, men den kan vokse ganske langt nord for sin naturlige nordgrense. Den vokser ganske sakte, men kan til gjengjeld bli veldig gammel. Den kan bli 20 meter høy, og kan bli flere hundre år gammel. I Frankrike finnes det planter som er over 450 år gamle og i Italia snakkes det om planter som er tusen år gamle.
Bergflette klatrer med sterke sugerøtter. Men da disse avgir visse syrer, fester den seg dårlig på sement og kalk. Den vokser heller vanligvis ikke på høvlede tregjerder uten at man setter opp halm eller rørmatter. Den klatrer best på steinmurer og fjell, og i trær. Den fester seg kun en gang på stenmur, og derfor burde man ikke løsne den, da den ikke vil klatre etter det.
Bergflette er en klatrende, bunndekkende, eviggrønn plante. Den vokser i kyst og fjordstrøk fra Oslo til Namsos. Den blir vanligvis 8 til 10 meter høy, men kan bli høyere. Bergfletten tåler dyp skygge, og liker seg best i le. Jorden bør være dyp, fuktighetsholdene, veldrenert og næringsrik. Formering ved stiklinger i hele vekstperioden, roter seg på 3-4 uker.
Eføy, som på svensk kalles Murgröna, er Gotlands landskapsblomma.
Medisinske forbehold.
Hele planten er giftig, også bærene.


Ekte hjortedyr.
Ekte hjortedyr (Cervinae) er en biologisk gruppe med hjortedyr (Cervidae) som består av 14 arter fordelt på 4 slekter.


Cashel kirkeruin.
På toppen av området står et rundt tårn og katedralen over resten av bebyggelsen
Cashel kirkeruin, Rock of Cashel, også kjent som Cashel of the Kings, er et sted med betydelig historisk interesse, og er en kjent turistattraksjon i Irland. Det ligger på en klippe ved byen Cashel i grevskapet Tipperary i regionen Munster. Navnet Cashel kommer sannsynligvis fra gælisk "Caiseal", som betyr ringfort av stein.
Anlegget på klippen var kongssete for kongene av Munster i mange hundre år før vikingene invaderte Irland. Lite eller ingenting fra den tiden er synlig i dagens ruiner.
Cashel er kjent som kroningssted da St.Patrick ifølge legenden kronet Munsters konger i det 5. århundre. Det hadde en lignende status for Munster som Tara hadde for Irland. Kongen av Tara var "Ard Rí" eller "overkonge" av Irland, og kongen som kontrollerte Cashel var den øverste kongen i Munster. Fram til midten av 900-tallet var Cashel, og dermed Munster, kontrollert av Eoganacht–klanen. Da Mathgamain mac Cennétig fra den rivaliserende klanen Dal Cais erobret Cashel i 964 endte denne dominansen.
Mesteparten av bygninger og ruiner som sees i dag er fra 12. og 13 århundre. Bygningene på toppen av klippen fremstår som en stor bygningsmasse som overgår de fleste historiske steder i vest Europa med kompleks byprofil mot himmelen når det sees på avstand.
Bygningsmassen er preget av en egen lokal stil fra tidlig middelalder og er en av de største samlingene av Keltisk arkitektur og kunst i Europa.
Bygninger på klippen.
Det tidligste og høyeste av de imponerende byggene på klippen er det runde tårnet fra ca. år 1100. Det er 28 meter høyt. Inngangen er 3-4 meter over bakken, som ifølge oppslag på stedet antyder at tårnet var brukt som tilfluktsted.
Kong Cormacs kapell, som ble innviet i 1134, er det bygget som nåtidens besøkende særlig legger merke til. Byggingen startet i 1127 som et avansert og komplekst byggverk. Dette skilte seg ut fra samtidens irske kirker som var bygget i en enkel stil med beskjeden utsmykning og romerske buer.
Abbeden av Regensburg sendte to av sine byggmestre for å delta i byggingen. De to like tårnene på hver side av krysset av korskirken tyder på en betydelig tysk innflydelse i plan og byggeprosess, siden dette er detaljer som ikke finnes andre steder i Irland.
Andre bemerkelsesverdige detaljer er innendørs og utendørs bueganger, runde takhvelvinger, inngraverte stenbjelker over dørene, og den imponerende nord-porten.
Katedralen ble bygget mellom 1235 og 1270. Mot vest fortsetter bygningen i et stort slott som ble benyttet som residens.
Kantorenes hall ble bygget i det 15. århundre. Kantorene var legfolk, noen ganger kanniker av lavere orden, som tok del i sangen i katedralen. Det var opprinnelig åtte kantorer, som hade eget segl. Disse ble etterhvert redusert til fem, som utnevnte sangere som deltok i gudstjenestene i deres sted, en praksis som fortsatte helt til 1836.
I forbindelse med et prosjekt under Det europeiske år for arkitektonisk kulturarv i 1975 ble det utført restaurering av slottet. Slottet er nå turistenes inngang til området.
I 1647, under de irske konføderasjonskrigene, ble Cashel herjet av engelske tropper under jarlen av Inchiquin, Murrough O'Brien. De irske troppene og det katolske presteskapet ble massakrert. Engelskmennene plyndret og ødela mye betydningsfullt religiøst utstyr.
Omgivelsene.
Tradisjonelt irsk kors ved Cashel kirkeruin
Slettene omkring bygningene er benyttet til flere store kirkegårder med graver med tradisjonelle irske kors. Hele sletten på toppen av klippen er omgitt av en kraftig mur.


Porsgrunn stasjon.
Porsgrunn stasjon (5,7 meter over havet) ble åpnet 24. november 1882 i forbindelse med åpningen av Vestfoldbanen (dengang "Jarlsbergbanen"). Siden 1917 har den også vært stasjon på Bratsbergbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen var tegnet av Balthazar Lange, og var inspirert av den daværende stasjonsstilen langs Østfoldbanen. Dagens stasjonsbygning, i rød murstein, er fra 1960. Stasjonen har vært ubetjent siden 2002, og ligger like ved siden av byens bussterminal.
Ved en eventuell sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, Grenlandsbanen, vil den nye strekningen trolig gå mellom Porsgrunn og Skorstøl i Gjerstad kommune. Hvorvidt dette eventuelt vil medføre flytting av stasjonen er usikkert.


Nisterud stasjon.
Nisterud stasjon (98,3 meter over havet) ligger i Skien kommune og er den eneste stasjonen på Bratsbergbanen mellom Skien og Nordagutu som fortsatt betjenes etter 2004. Stasjonen ble åpnet i 1919, to år etter Bratsbergbanen, og er et stoppested med kun ett spor, og dermed ingen muligheter for krysning. Stasjonen har stasjonsbygning, som var betjent til 1973.


Argentinas riksvåpen.
Våpenskjoldet "Asamblea General Constituyente" fra 1813
Argentinas riksvåpen ble etablert i sin nåværende form i 1944, men har sitt opphav i våpenskjoldet til "Asamblea General Constituyente" fra 1813.


Reidar Wennesland.
Reidar Wennesland (født i Kristiansand 1908 – død i San Francisco 13. september 1985) studerte medisin ved Universitetet i Oslo etter examen artium ved Kristiansand katedralskole. Han oppnådde glimrende resultater ved sine eksamener. Han arbeidet en periode ved Universitetet etter at han hadde avlagt embetseksamen. Under krigen måtte han flykte til Sverige. Han arbeidet som lege for polititroppene og deltok også i redningsarbeidet for norske fanger fra tyske tukthus og leirer. I krigens kjølvann gikk ekteskapet hans over styr.
Han kom til USA i 1947 som "stipendiat" og levde mesteparten av sitt liv i San Francisco.
Lege og mesen.
Han var først forsker et par år, men søkte så om lisens som lege og startet privatpraksis samtidig som har var sjømannslege for norske sjøfolk. Han fikk etter hvert kontakt med kunstmiljøet i San Francisco og var både lege og mesen for kunstnerne. Han samlet kunst fra slutten av 1950-tallet og gjennom hele 1960-tallet.
Han både kjøpte kunst og aksepterte kunst som betaling for legetjenestene. Han fattet tidlig interesse for beatkunst og bygget opp en betydelig samling.
Samlingen.
Hovedkunstnerne i Wenneslands samling, som omfatter mer enn 200 verk, er Michael Bowen, Arthur Monroe og Michael McCracken. Samlingen inneholder også verk av Fletcher Benton, Theodore Bielfeldt, Jack Carrig, Jesse Collins, Jay DeFeo, Casey van Duren, Dean Fleming, David Freeman, Dimitri Grachis, George Herms, Solomon Hogerman, Robert C. Jones, Robert La Vigne, James Massey, William Morris, Edvardo Pajac, Arthur Richer, Keith Sanzenbach, Robert Simmons, Joseph St Amand, Leo Valledor, Jean Varda, Carlos Villa, Neil Williams og Donald Wo.
Wenneslands samling er i dag verdens største Beat Art samling utenfor USA. I 1970 gav han deler av samlingen, i første rekke malerier, til Kristiansand Katedralskole. I 1978 ble resten av samlingen, både malerier og skulpturer, gitt til daværende Agder Distriktshøgskole, nå Universitetet i Agder, UiA.
Trivia.
Wennesland hadde dårlig samvittighet fordi han som forsker hadde drevet eksperimenter med dyr. Han holdt derfor i senere år en rekke eksotiske kjæledyr som gikk fritt i hjemmet på Potrero Hill. I en periode skal han ha hatt 18 husdyr: Fire hunder, fem apekatter, syv katter, en honningbjørn og en vaskebjørn. Dette ble for mye for både naboer og myndigheter og i et forsøk på å løse floken dro Wennesland for første og eneste gang siden 1947 tilbake til Norge og prøvde å få plassert dyrene i Dyreparken i Kristiansand, men fikk avslag.


Muntjaker og duskhjorter.
Muntjaker og duskhjorter (Muntiacinae) er en biologisk gruppe med hjortedyr (Cervidae) som består av 12 arter fordelt på 2 slekter.


Simple Minds.
Simple Minds er en poprock-gruppe som ble dannet i Glasgow, Skottland i 1978 og oppnådde internasjonal popularitet på midten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet.
Gruppen var en eksponent for New Romantic-sjangeren, og hadde sin første innspilling 17. januar 1978. Samtlige medlemmer hadde spilt i forskjellige punkrock-grupper tidligere, så repertoaret bestod mest av coverlåter fra disse bandene. Etterhvert begynte de å lage egne låter som de spilte inn på demoer og sendte rundt til plateselskaper. I 1979 kom deres debutalbum "Life in a Day", ut.
I 1980 varmet Simple Minds opp for Peter Gabriel på hans Europaturne. I 1985 kom singelen «Don't you (forget about me)» fra platen "Once upon a time", også kjent fra filmen "The Breakfast Club", på førsteplass på den amerikanske Billboard-listen. I 1989 kom singelen «Belfast Child» på førsteplass i England.


Nordagutu stasjon.
Nordagutu stasjon (112,1 meter over havet) er en jernbanestasjon i Sauherad kommune der Bratsbergbanen og Sørlandsbanen møtes, henholdsvis fra Porsgrunn/Skien og fra Stavanger/Kristiansand, og er i dag eneste overgangsstasjon mellom jernbanestrekningene. Den ble opprettet i 1917 som en del av Bratsbergbanen, og ble en del av Sørlandsbanen da den i 1924 ble forlenget til Bø. Stasjonsområdet er midlertidig fredet siden 2001.
Det er fortsatt togekspeditører stasjonert på stasjonen, men det har ikke vært billettutsalg siden 2004.
Utsmykning.
En skulptur av Myllarguten står oppsatt på stasjonsområdet. Monumentet er utført av billedhuggeren Hans Holmen, og ble ferdigstilt i 1940.


Special Olympics.
Special Olympics er en internasjonal organisasjon og en verdensomspennende idrettsbevegelse for personer med utviklingshemning.
Den internasjonale olympiske komité anerkjenner 3 internasjonale idrettsorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne;
Historie.
Special Olympics er verdens største idrettsbevegelse for mennesker med utviklingshemning, og tilrettelegger trening og konkurranser for 2,3 millioner utøvere i over 160 land. Utøvere på alle ferdighetsnivåer trener og konkurrerer i 30 sommer- og vinteridretter; lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Special Olympics ble stiftet i 1968 av Eunice Kennedy Shriver, søster til John F. Kennedy. Kennedy-familien er fremdeles involvert i den daglige driften av Special Olympics.
Jevnlig fysisk aktivitet er forbundet med flere helsegevinster, ikke minst for mennesker med utviklingshemning. Gjennom deltakelse i idrett og fysisk aktivitet bedres fysisk form og motoriske ferdigheter, samt at en gjennom mestringsopplevelser utvikler bedre selvtillit, tro på seg selv og tro på egne evner. Idrettsarenaen er dessuten en viktig sosial arena, hvor en lærer å spille på lag med andre, stole på andre, forholde seg til regler, finne ressurser i seg selv, fairplay m.m.
Den Internasjonale Olympiske Komité anerkjenner Special Olympics som en av tre internasjonale idrettsorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De andre to organisasjonene er den Internasjonale Paralympiske Komité og den Internasjonale Komiteen for Døveidrett.
Special Olympics formål er å tilby barn, unge og voksne med utviklingshemning, muligheter for trening og konkurranse året rundt. Gjennom dette gis den enkelte mulighet til å utvikle bedre fysisk form, vise innsatsvilje, oppleve glede og inkluderende deltakelse i samspill med familie, venner, andre utøvere og lokalmiljø.
Special Olympics gir utøvere på alle ferdighetsnivåer mulighet til å være aktiv i idrett og fysisk aktivitet hele året, og aktiviteten tilrettelegges ut fra den enkeltes ønsker og forutsetninger. Konkurransene tilrettelegges slik at alle konkurrerer på et rettferdig og utfordrende nivå, hvor alle gis mulighet til å vinne. Ett unikt system for divisjonering brukes i alle konkurranser – divisjonering er et system hvor utøvere/lag deles i grupper hvor de konkurrerer mot utøvere/lag med tilnærmet likt ferdighetsnivå. Special Olympics har også egne familie, skole og helseprogram.
Eunice Kennedy Shriver hadde selv en utviklingshemmet søster, som ofte gis deler av æren for at organisasjonen ble stiftet.
De første Special Olympics-lekene ble arrangert i Chicago (USA) i 1968.
Special Olympics i Norge.
Special Olympics Norge er registrert som en frivillig organisasjon med Paal Aamaas som styreleder og Geir Smeby som direktør.
Special Olympics Norge er etablert for å jobbe spesielt med utbredelse av idrett for mennesker med utviklingshemning, og er sammen med resten av norsk idrett ansvarlig for å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet for mennesker med utviklingshemning. Familie, skole og helseprogrammene innehar stort fokus i Special Olympics Norge.


Notodden kollektivterminal.
Notodden kollektivterminal er kollektivknutepunktet på Notodden, med både buss- og jernbanetrafikk. Den ble tatt i bruk 25. august 2004 da den erstattet Notodden nye stasjon som endestasjon for togene fra Bratsbergbanen. Den ligger omtrent 800 meter nærmere bykjernen enn den gamle stasjonen, er ubetjent og har kun ett spor.


Hoppestad holdeplass.
Hoppestad holdeplass (28,7 meter over havet) er et tidligere stoppested ved Bratsbergbanen i Skien kommune. Stoppestedet ble åpnet i 1920 og var betjent frem til 1954. Siden 2004 har det ikke stoppet tog på Hoppestad. Som stoppested har stasjonen kun ett enkelt spor.


Valebø stasjon.
Valebø stasjon (161,2 meter over havet) er en stasjon på Bratsbergbanen, beliggende utenfor tettstedet Valebø i Skien kommune som ble åpnet ved banestrekningens åpning i 1917, og som betjente den frem til 2004. Stasjonen er den eneste mellom Skien og Nordagutu som har krysningsspor, og var bemannet frem til 1973. Strekningen mellom Skien og Nordagutu kalles iblant for Valebøbanen, etter Valebø stasjon. Stasjonsbygningen i nybarokk stil er i dag i privat eie og benyttes til boligformål, og er klassifisert som verneverdig i NSBs bygningsverneplan.


Sajida Talfah.
Sajida Talfah (arabisk: ساجدة خيرالله طلفاح) er den tidligere Irakiske presidenten Saddam Husseins første kone. Hun er også hans kusine. Hun ble gift med Saddam i 1963 ved et tvangsekteskap.
Sajida er mor til to sønner; Uday og Qusay, samt tre døtre; Raghad, Rana og Hala. Alle disse har Saddam som far.
Se også.
Talfah, Sajida


Selvoppfyllende profeti.
Et selvoppfyllende profeti er en spådom eller en profeti som går i oppfyllelse bare fordi den blir ytret. Profetien trenger ikke ha noen rot i virkeligheten, men med en gang den blir tatt opp jevnt og trutt, ender det opp som profetien spår.
Et eksempel på en selvoppfyllende profeti er når noen setter ut et rykte om at banken kommer til å gå konkurs. Uavhengig av om banken virkelig står i fare for å gå konkurs, blir folk redde for pengene sine, tar dem ut av banken, for så faktisk å slå den konkurs.
Selvoppfyllelsen har ofte med ens egne forventninger å gjøre. Forventer man tap eller fiasko, og gjør lite eller ingenting for å forhindre det eller for å vinne, økes sannsynligheten for at det forventede inntreffer.
Uttrykket «selvoppfyllende profeti» ble først brukt av sosiologen Robert K. Merton.


Qusay Hussein.
Qusay Saddam Hussein al-Tikriti (arabisk: قصي صدام حسين) (eller Qusai) (17. mai 1966 – 22. juli 2003) var den tidligere Irakiske presidenten Saddam Husseins andre sønn. Hans mor er Sajida Talfah, Saddams første kone.
Han ble drept av styrker fra 101. luftbårne divisjon i byen Mosul i et raid i etterkant av krigen i Irak, 37 år gammel.


Dalsvatn holdeplass.
Dalsvatn holdeplass (169,1 meter over havet) er en jernbanestasjon med ett spor i Sauherad kommune som mellom 1920 og 2004 betjente Bratsbergbanen. Stoppestedet var betjent frem til 1958 da det ble nedgradert til holdeplass. Stasjonsbygningen er bygget i nyklassisistisk stil. Stasjonens uthus er klassifisert som verneverdig i NSBs bygningsverneplan.


Curt og Roland.
Curt og Roland eller Curt & Roland er en svensk kristen sangduo. Den besto av Curt Petersén (1947 - 2009) og Roland Lundgren (født 1945). De spilte begge gitar og sang, og ble kalt "Guds glade countryduo". Med sine elektriske gitarer var de et kontroversielt innslag i kristent musikkliv både i Norge og Sverige tidlig på 1960-tallet. De kom begge fra Maran Ata, og hadde Aage Samuelsen som sitt forbilde. De utga sin første innspilling i Oslo i 1965.
De spilte inn en rekke plater sammen, den siste i 2000. Da hadde Curt fått vite at han led av tungekreft, og han måtte slutte å reise og synge. Roland reiser fremdeles og har møter både i Norge og Sverige.
Nashville Country Gospel.
De skriver selv på sin samleboks med 3CDer at de synger "Nashville Country Gospel".


Raghad Hussein.
Raghad Saddam Hussein (arabisk: رغد صدام حسين) (født 1967?) er den tidligere irakiske presidenten Saddam Husseins eldste datter. Hun var gift med Hussein Kamel, en irakisk avhopper, som i tillegg til å være Saddams svigersønnn også var hans tremenning. Sammen fikk de 5 barn.
2. juli 2006 annonserte Iraks regjerings sikkerhetsrådgiver Mowaffak al-Rubaie at Raghad og hennes mor (Sajida Talfah) var ettersøkt på grunn av sin støtte til opprørsgrupper i Irak.
Referanser.
Hussein, Raghad


Fylkesvei 332 (Rogaland).
Fylkesvei 332 i Rogaland går mellom Elveplassen i Sentrum og Vatnekrossen på Øvre Hana i Sandnes. Veiens lengde er 2,7 km.
Eksterne lenker.
332


Fylkesvei 330 (Rogaland).
Fylkesvei 330 i Rogaland (Hoveveien) går mellom Sentrum og Ganddal i Sandnes. Veiens lengde er 3,2 km.
Eksterne lenker.
330


Fylkesvei 323 (Rogaland).
Fylkesvei 323 i Rogaland går mellom Austrått Vest og Iglemyr i Sandnes. Veiens lengde er 1,9 km og den går gjennom (vestre delen av) Austråttveien og (midtre delen av) Kyrkjevegen (der den krysser Rv13).
Eksterne lenker.
323


Fylkesvei 349 (Rogaland).
Fylkesvei 349 i Rogaland (Løwenstrasse) går mellom Stokka og Forussletta i Sandnes. Veiens lengde er 2 km.
Eksterne lenker.
349


Mørk materie.
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg eller reflekterer nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte. I hovedsak refererer betegnelsen mørk materie til den hittil ikke identifiserte materiekomponenten som utgjør mesteparten av massen i universet.
Tilstedeværelsen av materien kan utledes av dens gravitasjonelle effekt på synlig materie og på lys.
Observasjonelt bevis.
Mørk materie ble oppdaget av Jan Oort i 1932 da han studerte omløpshastigheten til stjerner i Melkeveien og fant at den synlige massen i galaksen ikke er tilstrekkelig til at stjernene er gravitasjonelt bundet til galaksen. En uavhengig oppdagelse av mørk materie ble gjort av Fritz Zwicky i 1933 da han observerte galaksene i Comahopen og fant at den synlige massen ikke var tilstrekkelig til å forklare at hopen var gravitasjonelt bundet. Den tredje viktige observasjonen av mørk materie gjorde Vera Rubin på 1960- og 1970-tallet da hun studerte rotasjonshastigheten til galakser utenfor melkeveien, og i likhet med Oort fant at rotasjonshastigheten var for stor til at gravitasjonen til den synlige materien kunne holde galaksene sammen.
Mørk materie er også observert gjennom gravitasjonslinsing som gjør det mulig å observere massefordelingen i universet uavhengig av elektromagnetisk vekselvirkning. Gravitasjonslinsing har vist at galaksehoper inneholder betydelig mer masse enn det som er synlig i form av stjerner og gass. Galaksehopen Bullet Cluster regnes som et av de sterkeste bevisene på at mørk materie er en realitet. Dette er et system som består av to galaksehoper som har kollidert. Gravitasjonslinsing viser at mesteparten av massen i systemet er separert fra mesteparten av den synlige materien.
Egenskaper.
Sammensetningen av mørk materie er ikke kjent, men det finnes mange teorier om dets sammensetning.
Den mørke materiens totale masse i universet er av en betraktelig større andel enn den «synlige» delen. Det er anslått at den synlige delen står for omtrent fire prosent av den totale energitettheten i universet. Omtrent 22% skal være mørk materie, mens de gjenstående 74% blir kalt for «mørk energi», et enda større mysterie innen vitenskapen.
Alternative teorier.
I mangel på direkte observasjon av partiklene som er antatt å utgjøre den mørke materien, er det ikke utelukket at de astrofysiske observasjonene teorien baserer seg på må tolkes anderledes. Alternative tolkninger baserer seg stort sett på endring av hvordan gravitasjon oppfører seg over svært lange avstander. Slike teorier omtales generelt som MOdifisert Newtonsk Dynamikk (MOND). Andre teorier om mørk materie er at det befinner seg i den såkalte «fjerde dimensjonen» og trekker objekter fra den tredje dimensjonen mot seg. det er fundert på om mørk materie kan være hoveddelen av gravitasjon i universet.
Andre innvirkninger.
Mørk materie er i teorien det som bidrar med den gravitasjonskraften som mangler for å holde sammen en galakse og er det som holder dem i balanse. det er også trodd at under en kollisjon mellom to galakser er det gravitasjonen fra mørk materie som samler materien igjen og bestemmer hvilken type (utseende) galakse det blir.
Opphav.
Det er mange forskere som mener at det krever en enorm mengde energi for å komme over i den «fjerde dimensjon», det finnes ikke kjente partikler med så høy mengde energi idag, men forskere regner med at fotoner rett etter big bang] skal ha hatt såpass høy energi at de brøt inn i den «fjerde dimensjon» og ble fanget der. Det er antatt at disse ble mørke (mørk materie) av hittil ukjent grunn og at det er så mange fotoner som er blitt mørke og har fått masse at man tror at de forholdet mellom vanlig materie og dem er 1:4. Det er på grunn av denne høye massen at mørk materie oppnår gravitasjonskraften til å påvirke vanlig materie.


Fylkesvei 314 (Rogaland).
Fylkesvei 314 i Rogaland går mellom Forus i Stavanger og Somaneset i Sandnes. Veiens lengde er 2,8 km.
Kommuner og knutepunkter.
Gamleveien
Eksterne lenker.
314


Jonge Socialisten.
Jonge Socialisten in de PvdA (Unge Sosialister i PvdA) er en nederlandsk partipolitisk ungdomsorganisasjon tilknyttet Partij van de Arbeid. Jonge Socialisten er en sosialdemokratisk ungdomsorganisasjon, i likhet med sin norske søsterorganisasjon Arbeidernes ungdomsfylking.
JS er internasjonalt medlem av og.


Víctor Jara.
Víctor Lidio Jara Martínez (født 28. september 1932 i Chillán Viejo, sør for Santiago de Chile, død 15. september 1973) var en chilensk pedagog, teaterdirektør, poet, folkesanger/tekstforfatter og politisk aktivist. Han var fremtredende i den chilenske «Nueva canción-bevegelsen» (ny sang-bevegelsen) som var markant under den sosialistiske regjeringen til Salvador Allende. Han ble myrdet på tragisk og brutalt vis kort tid etter det chilenske kuppet i 1973, noe som førte til at Jara og hans musikk ble et symbol for kampen mot militær undertrykkelse og urettferdighet i Latin-Amerika.
Jara var sterkt preget av chilensk og annen latinamerikansk folklore, samt artister som Violeta Parra og Atahualpa Yupanqui, og poeten Pablo Neruda. Han lanserte sitt første album i 1966, og i 1970 sluttet han på teateret og satset fullt på musikken. Han støttet Salvador Allendes presidentvalgkamp «Unidad Popular», og hjalp til med frivillig arbeide, samt at han holdt en del gratiskonserter.
Den 12. september 1973 ble Jara tatt til fange av militære styrker sammen med tusenvis av andre. Jara ble ført til en stor stadion i Santiago, der han ble torturert. Turturen innebar blant annet at han fikk brekt fingrene, slik at han ikke kunne spille gitar. Til slutt ble han skutt. Jaras kone har sagt liket ble kastet på gaten, og senere funnet på et likhus sammen med mange andre lik. Regimet i Chile ville ikke at Jara skulle bli en martyr, og beordret at alle mastertapene til innspillingene hans skulle ødelegges.
Viktor Jara var en viktig inspirasjonskilde for en rekke skadinaviske visesangere på syttitallet. I 1977 gav Cornelis Vreeswijk ut en plate med sanger av Victor Jara, omdiktet til svensk. Lillebjørn Nilsen har både skrevet en minnesang som heter "Victor Jara", og bl.a. gjendiktet Jaras sang "Luchin".


Rana Hussein.
Rana Saddam Hussein (arabisk: رنا صدام حسين; født 1969) er den tidligere Irakiske presidenten Saddam Husseins andre datter. Hennes mor er Sajida Talfah. Hun er søster til Saddams to sønner Uday og Qusay Hussein og hans to døtre Raghad og Hala.
Rena flyktet, sammen sin mann Saddam Kamel, til Jordan i 1995. Saddam ba dem komme tilbake til Irak, og lovte at både Kamel og hans bror, Hussein Kamel skulle bli tilgitt. De returnerte til Irak i god tro, men samme måned ble begge brødrene drept av medlemmer av Baathpartiet.
I 1997 ble hun og Raghad satt i husarrest av broren Uday for å ha deltatt i et plott for å drepe ham. 31. juli 2003 flyktet hun tilbake til Jordan, der kong Abdullah II ga hennes familie asyl.


Jara.
Jara AS er et norsk selskap som tilbyr telenett-tjenester og adgang til fastnett for telefoni og internett-aksess. Det er heleid av Telenor, og integrert i selskapet Telenor Telecom Solutions (TTS). Jara er Telenors infrastrukturenhet som tilbyr både Telenor konkurrerende teleselskaper lovpålagte og regulerte tjenester som alle skal ha på like vilkår og til like priser: LLUB, bitstrøm-aksess, operatøraksess og telelosji.
Jara har hovedkvarter på Fornebu utenfor Oslo, og daglig leder er Harald Krohg.


Járnsíða.
Járnsíða var den første lovboken på Island etter at de ble underlagt Norge, og ble utarbeidet og innført av Magnus Lagabøte. Lovboken ble innført i 1272 og erstattet Grágás, men ble forkastet allerede i 1281, da den i sin tur ble erstattet av Jónsbók. Jónsbók var deretter gyldig i hele 500 år med unntak av enkelte tillempinger.


Borebiller.
Borebiller ("Anobiidae") er en artsrik familie av små, ofte vedborende biller. Denne familien omfatter også underfamilien tyvbiller (Ptininae) som før gjerne ble regnet som en egen familie. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som dødningeur, mit og tremark. Det er også en del arter som lever på ulike slags lagrede matvarer og lignende, for eksempel tobakksbillen og gruppen tyvbiller.
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
Utseende.
Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae).
Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, kamformede eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis.
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Andre arter lever av ulike slags dødt plantemateriale. I naturen kan man finne disse billene i gamle fuglereir eller lignende, men noen arter spiser gjerne ulike slags lagrede matvarer. Tobakksbillen ("Lasioderma serricorne") er et eksempel på en slik art, som i tillegg til tobakk kan angripe mange andre slags tørre lagervarer.
Underfamilien tyvbiller (Ptininae) finnes gjerne inne i litt fuktige hus, og kan gjøre noe skade på ulike lagrede varer. Noen av disse artene har blitt spredt over hele verden med handel.
De små artene i slekten "Dorcatoma" lever i tørr gjødsel, særlig haremøkk.
Arter som skader treverk.
"Mit" er et navn på biller av familien borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille ("Anobium punctatum"). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er dødningeur, veggesmeder og tremark.
Stripet borebille ("Anobium punctatum") er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.
Dødningeur ("Xestobium rufovillosum") kan også gjøre betydelig skade, men er trolig mindre vanlig enn den stripete borebillen. Navnet dødningeur er blitt brukt om flere arter.
Naustmott ("Grynobius planus") er en litt større art som er meget var for kalde vintre og derfor bare finnes på de aller vintermildeste områdene, nær havet, i Norge. Den borer vanligvis i død ved av løvtrær, men kan også av og til gjøre betydelig skade på naust og andre bygninger som står ved sjøen. Angrep av naustmott kan skilles på de av stripet borebille på at flyvehullene er noe større.
Systematisk inndeling / norske arter.
Noen arter er svært små
Tyvbiller (Ptininae) ble tidligere regnet som en egen familie.
Kilde.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Dødningeur.
Dødningeur er et vanlig brukt navn på noen biller i familien borebiller (Anobiidae) som borer i hustømmer og møbler. Mer spesifikt blir dødningeur brukt som navn på arten "Xestobium rufovillosum", men det kan også brukes om andre borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever i ganger inne i veden, kommuniserer ved å smelle hodet og forbrystet mot veggene i gangene, noe som gir et hørbart klikk. Ifølge gammel overtro skulle denne klikkingen varsle nært forestående død i huset. Forklaringen på dette er trolig enkel: klikkene er ganske lydsvake og kan bare høres om det er svært stille ellers i huset. I hus der noen ligger alvorlig syke er det gjerne stille, og derfor kunne man høre billenes tikking.
Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes umiddelbart om man hører den. I alvorlige tilfeller kan disse billenes ganger fullstendig ødelegge treverket. Angrep av borebiller i hus er mye sjeldnere i dag enn for noen tiår siden men det kan fortsett forekomme. Andre norske navn er veggesmeder, mit og tremark.


Slovensk tolar.
Slovensk tolar (valutakode: SIT) var myntenheten i Slovenia fra 1991 til den 31. desember 2006. 1 tolar var inndelt i 100 stotinov. Navnet tolar er avledet av det tyske navnet thaler (norsk: daler) og er også beslektet med navnet dollar.
Slovenia innførte euro som myntenhet den 1. januar 2007. Den 15. januar 2007 ble slovensk tolar ugyldig som betalingsmiddel.


Stian Rustad.
Stian Rustad (født 12. juni 1973) er en norsk gründer og bedriftsleder. Han er leder for selskapet 24SevenOffice.
Rustad er utdannet ingeniør og økonom med spesialisering innen jus (1992 til 1995). Han startet det nå børsnoterte selskapet 24SevenOffice i 1996 og er i dag selskapets administrerende direktør.
24SevenOffice var blant verdens første selskaper som utviklet integrerte bank-, regnskaps- og revisjonsløsninger integrert i én webapplikasjon. 24SevenOffice utviklet også en av verdens første AJAX-baserte webapplikasjoner.
Rustad er hovedaksjonær med 75% av aksjene i 24SevenOffice gjennom sitt investeringsselskap ICT Group AS.
Rustad tok også initiativ til å starte IKT Grenland som er en interesseorganisasjon for IT- bedrifter i Grenland med over 40 medlemsbedrifter. Han var styreformann her de to første årene, og nettverket har hatt nært samarbeid med Innovasjon Norges ARENA-program.


Arena Riga.
Arena Riga er en arena i Riga i Latvia. Den brukes hovedsakelig til ishockey, basketball og konserter. Arena Riga ble fullført i 2006, og ble blant annet brukt under Ishockey-VM 2006.
Eksterne lenker.
Hallen skal i april i år være sted for IIHF`s U18 VM i ishockey (2008)


Biketrial.
Trial, trialsykling eller biketrial er en sykkelsport som stammer fra motorsykkeltrial. I en konkurranse gjelder det å sykle gjennom løyper (seksjoner) med hindringer, som f.eks. pallestabler, steiner, trær, kabeltromler og alle mulige andre hindringer, uten å være nær bakken med noe annet enn dekkene. I Norge er det i ferd med å bli organisert offisiell norgescup, og i 2011 var det to konkurranser registrert i NCFs terminlister.
Trialsykling kan utføres i bybildet, (streetsykling, urban), der hindrene kan være alle mulige kanter, benker, fortau og gjerder.
Miljøet i Norge.
I Norge er miljøet lite og spredt, ingen eksakte tall. Det finnes et fåtall klubber som er mer eller mindre aktive. Norge har ingen som konkurrerer i verdenstoppen.
Miljøet globalt.
Trialsykling er en stor idrett i land som Spania, Frankrike, Belgia, Storbritannia, Tyskland, Japan m.m. Nivået er helt klart høyest i Europa, og f.eks. USA er langt bak i nivå. Per i dag domineres konkurransene av franskmenn i 26" og spanjoler i 20". Streetsykling/urban domineres av briter.
Hvordan oppstod trialsykling?
En spansk mann ved navn Pedro Pi, var en av eierne av Montesa, et motortrialmerke. Da sønnen hans, Ot Pi, var ung og for liten til å begynne med motortrial, laget han den første prototypen til en biketrialsykkel, en forenklet motortrialsykkel uten motor. Dette ble populært og noen år senere ble Monty opprettet. Monty er nå det største merket innen biketrial, etterfulgt av Koxx, Echo, Zoo, Onza og en rekke andre.


Cecilie Færden Schanke.
Cecilie Færden Schanke (født 14. oktober 1944 på Hønefoss, død 13. juni 1975) var en meget lovende norsk journalist og forfatter som døde bare 30 år gammel.
Hun var journalist i Aftenposten og Dagbladet og medarbeider i kvinnetidsskriftet Sirene. Men det var som dramatiker hun fikk sitt gjennombrudd da hun i 1974 vant Den norske hørespillprisen med «En høyst vanlig mann». Hennes to andre hørespill «Ikke tull'a» og «Trodde du hadde glemt meg» ble sendt i NRK Radioteatret etter hennes død.
I 1976 ga Cappelen Forlag ut minneboken «Trodde du hadde glemt meg» med hennes tre hørespill, et utvalg av artikler og noveller, samt et påbegynt skuespill for scenen.
Cecilie Færden Schanke var datter av lyrikeren Gerd S. Færden (1913–1989), kjent som NRK-medarbeider og Dagbladets «tufse».


Tyvbiller.
Tyvbiller (Ptininae) er en delgruppe (underfamilie) av biller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae), mens de nå blir ført som en delgruppe til familien borebiller (Anobiidae). Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder men er i dag spredt over store deler av jorden.
Utseende.
Små biller, matte, kroppen mer eller mindre kledt av skjell. Mens andre arter er mer blanke og uten skjell. Fargene er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er ofte rund.
Ulikt de fleste andre borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.
Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.
Levevis.
Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.
Australsk tyvbille ("Ptinus tectus") kan gjøre skade på insektsamlinger om disse ikke lagres svært tørt. En annen vanlig art i hus er flekket tyvbille ("Ptinus fur"). Messingtyvbillen ("Niptus hololeucus") har både brystet og bakkroppen kuleformede, og ligner en liten edderkopp. På farge er den matt messingfarget. Den kan gjøre skade innendørs men er mindre vanlig enn "Ptinus"-artene.


Wine.
Wine er et program som lar en x86 PC som kjører et UNIX-liknende operativsystem og vindussystemet X kjøre programmer som opprinnelig ble utviklet for Windows. Wine kommer fra det rekursive akronymet Wine Is Not an Emulator. Navnet kan forekomme i forskjellige former som "WINE" og "wine", men prosjektutviklerne har blitt enige om å standardisere formen Wine. Wine kommer for tiden under en LGPL-lisens, som betyr at Wine er fri programvare og hvem som helst kan bidra med kildekode og benytte programmet. Wine er også gratis. Alternativt kan de som ønsker å portere en Windows-applikasjon til et UNIX-likt operativsystem kompilere programmet mot Winelib.
Historie.
Wine ble startet av Bob Amstadt og Eric Youngdale i 1993 etter diskusjoner på Usenet i [news:comp.os.linux comp.os.linux]. I begynnelsen søkte det å støtte 16-bit Windows 3.x-applikasjoner, men i dag er fokuset på 32-bits applikasjoner. Prosjektet har blitt ledet av Alexandre Julliard siden 1994.
Utviklerne skriver Wine hovedsakelig for Linux, men Mac OS X-, FreeBSD- og Solaris-porteringene er godt oppdatert.
Prosjektet har vist seg å være tidkrevende og vanskelig for utviklerne, delvis på grunn av ufullstendig og feil dokumentasjon av Windows API. Selv om Microsoft har dokumentert de fleste Win32-funksjonene, er noen områder, slik som filformater og protokoller, ikke offisielt dokumentert i det hele tatt. Det er også udokumenterte kernelnivå-funksjoner og obskure feilkodinger som Wine må duplikere nøyaktig for å la noen programmer fungere skikkelig. Det har ført til at det har vært nødvendig å kunne reverse engineere mange funksjoner og filformater.
Selskapet Corel assisterte prosjektet en stund, mest ved å ansette Julliard for å jobbe med Wine. Corel hadde interesse i å få WordPerfect, Corels kontorpakke til å kjøre på Linux. Men etter at Microsoft gjorde store investeringer i Corel, droppet Corel alle Linux-relaterte prosjekter og Wine-innsatsen stoppet. CodeWeavers har i dag ansatt Julliard og mange andre Wine-utviklere for å jobbe med Wine og CrossOver, CodeWeavers støttede versjon av Wine som også benytter noe ekstra proprietær kode.
Wine-prosjektet ble opprinnelig utgitt under samme MIT-lisens som X vindusystemet, men på grunn av bekymringer om at proprietære versjoner av Wine ikke skulle bidra tilbake med kode, blir Wine fra og med mars 2002 utgitt under LGPL.
Hvorfor er Wine nødvendig?
Operativsystemet Windows, for personlige datamaskiner, har en meget høy markedsandel i mange land og generelt verden over. Et tilsvarende stort antall profesjonelle og private brukere er således henvist til – eller velger selv – å bruke programmer som er utviklet for denne plattformen. Imidlertid er det ikke alle som ønsker eller har anledning til å benytte Windows. I tillegg er dette operativsystemet på grunn av sin utbredelse mest utsatt for angrep fra datavirus og trojanske hester. Ved siden av at indviduelle brukere beskytter seg ved bruk av alternative operativsystemer (og eventuell bruk av Windows-emuleringsprogramvare), kan dette også bidra til å hemme spredning av virus i større omfang. En del sikkerhetsanalytikere i USA regner i dag virustrusselen som en fare for nasjonal sikkerhet.
Funksjonalitet.
I dag kjører Wine en del programvare stabilt og de fleste programmer med mindre feil. De fleste opprinnelige Windows DLL-filene som er nødvendige for å kjøre 32-bit Windows binærefiler, har kompatible erstatninger i Wine.
Utviklerne av Direct3D-delene av Wine har fortsatt med å implementere nye egenskaper, som pikselskyggeleggere for å øke spillstøtten.
Wine kan også benytte originale Windows DLL-filer, og dermed øke funksjonaliteten, men da kreves en Windowslisens.
Verktøy for Wine.
"winecfg" er et GUI-basert konfigurasjonsverktøy for Wine. Winecfg gjør det lettere å konfigurere Wine ved at det blir unødvendig å redigere registeret direkte.
"WineTools" er et GUI-basert installasjonsprogram for omtrent 90 Windowsprogrammer som kan benytte Wine. Programmet er i stand til å håndtere Internet Explorer 6, Photoshop 7.0, Illustrator 9.0, og mange andre programmer.
"Wine-Doors" er et program-håndteringsverktøy for GNOME, som gir Wine nye funksjoner. Wine-Doors er et alternativ til WineTools som søker å forbedre WineTools egenskaper og utvide den opprinnelige idéen med et mer moderne design.
"WineBot" er et program-håndteringsverktøy som skal fungere tilsvarende et Linux-pakkesystem som apt/dpkg/rpm. Prosjektet søker datakompatibilitet med Wine-Doors i tillegg til en plattform for å spore hacks nødvendig for å installere forskjellige programmer. Det søker også å tilby et rammeverk for automatisert regresjonstesting for selve Wine-prosjektet.
"WineXS" er et program som tilbyr en enkel GUI for ett-klikks tilgang til Wine-registeret, winecfg og en rekke andre tjenester. Det har en installasjonsopsjon som skal spare brukeren fra å måtte huske hvor hvert enkelt program er.
Andre versjoner av Wine.
Kjernen av Wine-utviklingen tar sikte på en korrekt implementasjon av Windows API som en helhet og har noen ganger ligget etter i noen områder hva gjelder kompatibilitet for visse programmer. Direct3D ble for eksempel ikke implementert før i 1998, men nyere utgaver har en stadig økende komplett implementasjon.
CodeWeavers markedsfører CrossOver spesifikt med å kunne kjøre Microsoft Office og andre større Windows-applikasjoner, inkludert en del spill. 10. januar 2007 utga CodeWeavers en ny versjon kalt Crossover Mac for Intel-baserte Apple Macintosh-maskiner..
TransGaming Technologies utvikler det proprietære programmet Cedega, tidligere kjent som WineX. Cedega er en fork av den MIT-lisensierte versjonen av Wine fra 2002. Transgaming optimaliserer Cedega for å kjøre Windows PC-spill. TransGaming fører en abonnementsbasert forretningsmodell.
Transgaming har også utgitt Cider, et Wine-bibliotek for Intel-Mac. Isteden for å være et sluttbrukerprodukt, er Cider (som Winelib) en wrapper, som lar utviklere tilpasse sine programmer til å kjøre på Intel Macs uten noen endringer i kildekoden.
Microsoft og Wine.
Microsoft har generelt sett ikke uttalt seg offentlig om Wine. Allikevel vil Microsoft Update blokkere oppdateringer til Microsoft-programmer som kjører i Wine-baserte miljøer. 16. februar 2005 oppdaget Ivan Leo Puoti at Microsoft hadde begynt å sjekke Windowsregisteret for Wines konfigurasjonsnøkkel og blokkere Windows Update for alle komponenter. Puoti skrev (oversatt), "... selv om dette er bare et innledende forsøk, ser det ut til at de forsøker å diskiminere Wine-brukere. Selv om dette kan være akseptabelt for operativsystemkomponenter/-oppdateringer, er det sannsynligvis et brudd på konkurranselovgivning for alle andre nedlastinger. Det er også den første gangen Microsoft har anerkjent eksistensen av Wine."
Windows Genuine Advantage (WGA) leter også etter Wines registernøkler, og i WGAs ofte stilte spørsmål heter det at WGA, designmessig, ikke vil kjøre under Wine, siden Wine ikke representerer en "genuin Windows", som beskrevet i WGAs FAQ (oversatt): "Når WGA-valideringen oppdager at systemet kjører WINE, vil det gjøre brukere oppmerksom på at de ikke bruker en genuin versjon av Windows, og det vil ikke tillate genuine Windowsnedlastinger til systemet". Allikevel har det sirkulert noen rapporter om at WGA-systemet har fungert i Wine. Allikevel sier WGAs FAQ også at (oversatt): "Det er viktig å bemerke at Wine-brukere, og andre brukere av ikke-genuin Windows, kan fortsette å laste ned oppdateringer til de fleste Microsoftapplikasjoner fra Microsofts programspesifikke sider, slik som Office Update," hva som vitner om at Microsoft har en nøytral holdning til Wine, men ikke ønsker å tilby støtte for det.
Den nyeste versjonen av Microsofts populære nettleser Internet Explorer sjekker under installasjonen for WGA, som gjør at brukere ikke kan installere det på Linux-systemer som bruker Wine uten å modifisere Internet Explorers installasjonsprogram eller selve Wine.
DirectX.
side 8. juli 2007 forteller at det planlegges DirectX 10-støtte i Wine. Det sees også på mulighetene for å kunne tilby DirectX 10 til Windows XP ved hjelp av Wine. forteller at Direct3D er den DirectX-komponenten som vies mest oppmerksomhet, og både Direct3D 8 og Direct3D 9 ansees som 95% komplett.
OpenGL.
Spill som baserer seg på OpenGL for å vise grafikken ryktes å kjøre lettere i Wine enn DirectX-baserte spill. Dette kan ha noe å gjøre med at OpenGL er en åpen standard og har opprinnelig støtte i Linux, mens DirectX er en proprietær standard som må implementeres eller oversettes til OpenGL. Windows implementasjon av OpenGL WGL er allikevel ikke helt lik de Linux har GLX, og det kreves litt arbeid å oversette WGL funksjoner til GLX funksjoner.


Hellesøy (Stavanger).
Helløy ligger helt øst i Stavanger kommune
Hellesøy er en bebodd øy i Stavanger kommune og tilhører Storhaug bydel. Øyen ligger mellom Lindøy og Kalvøy. I øst ligger Idse og Høgsfjorden. Den første kjente bosetting skjedde i 1824 av Jelsa-presten Tonning. Tonning flyttet med seg huset som ble første gang oppført på Hjelmeland i 1819, og gjenoppførte dette på Hellesøy i 1824.
Pr. 1. januar 2007 er det 17 innbyggere på Hellesøy.


Bore- og hettebiller.
Bore- og hettebiller (Bostrichoidea) er en gruppe (overfamilie) av biller. Den omfatter de artsrike familiene hettebiller (Bostrichidae) og borebiller (Anobiidae), i tillegg de små og lite kjente familiene Jacobsoniidae, Nosodendridae og Endecatomidae. Ingen av de sistnevnte finnes i Norge. De er små til middelsstore (0,6 – 20 mm) biller, gjerne matte og brunlige. På arter som borer i ved er brystskjoldet gjerne hetteformet, ellers varierer denne gruppen mye i utseende. Et flertall av artene lever i død ved. De kan klare å utvikle seg i hard og tørr ved og kan derfor gjøre betydelig skade på bygninger og møbler. Andre arter er knyttet til lagrede, tørre varer såsom korn, tobakk og nøtter. For mange arter er biologien lite eller ikke kjent. Denne gruppen er mest artsrik i varme områder, men noen arter kan finnes innendørs over det meste av verden.


Harry Harrison.
Harry Harrison på «63rd World Science Fiction Convention» i Glasgow, august 2005
Harry Harrison (opprinnelig Henry Maxwell Dempsey, født 12. mars 1925, død 15. august 2012) var en amerikansk sciencefictionforfatter. Han var best kjent for romanen "Make Room! Make Room!" (1966), basis for filmen "Soylent Green" (1973). Hans best kjente gjennomgangsfigur i bokserie er "Slippery Jim deGris" i bøkene om "The Stainless Steel Rat".
Personalia.
Harrison ble født i Stamford, Connecticut, men har bodd i mange land, inklusive Mexico, England, Irland, Danmark og Italia. Han var en sterk talsmann for Esperanto og er tidligere ærespresident i det irske esperantoforbundet. Språket blir referert til i både "Stainless Steel Rat" and "Deathworld" seriene. Han hade også medlemskaper i andre esperanto- organisasjoner som:«Esperanto League for North America» og «Universala Esperanto-Asocio» (World Esperanto Association)(sitter i komite for æresmedlemskap). I Den annen verdenskrig var han i U.S. Army Air Corps som bombesiktemekaniker og våpeninstruktør. Siste kjente bosted var i Sør- England.
Karriere.
Startet som illustratør for "EC Comics" i to hefter: "Weird Fantasy" og "Weird Science". Mange av de tidlige historiene ble derfor utgitt under pseudonymer tilhørende forlagenes «forfatterfabrikker». I tillegg leverte han "tegneseriestripe"r til "avis"ene, og skapte figuren "Rick Random". Han var nå mere kjent som forfatter av bøker med satirisk og humoristisk innhold. "Stainless Steel Rat"-serien og "Bill, the Galactic Hero" som er satire over Heinleins "Starship Troopers".
I 1950- og 60-årene var han hovedtekstforfatter av "Lyn Gordon"-striper som først gikk til avisene og siden samlet som fast innslag i ukebladet/magasinet "Comics Revue". Selv om han la ved skisser til tegnerne for å hjelpe på det vitenskapelige, ble bidragene hans stort sett oversett.Av de mere seriøse bøkene fortjener dystopien "Make Room! Make Room!" å nevnes. Den handler om en sliten politimann i New York i en verden som er så overbefolket at alt er kvotert, inklusive golvplass. Boken ble kjøpt opp som filmmanus, men filmen er helt anderledes. En periode arbeidet han og Brian Aldiss tett på et større antologiprosjekt, og i 1970-årene gjorde de en innsats for å heve nivået på bokkritikkene. Harrison var stort sett liberal i sin verdensanskuelse, og lar sine helter tenke seg godt om før de tyr til maktmidler. Det er ikke alltid til å unngå.
Deathworld serien.
Om en spiller med mere enn almindelig spilleflaks som blir engasjert i å redde en planetbefolkning fra seg selv og finne en ny helvetesplanet til dem.
To the Stars trilogy.
Skildrer en verden full av skjulte motsetninger. Helten blir overbevist om at et systemskifte er nødvendig. Forvisningen er til en planet der det både gjelder å dyrke mat men også om å erobre returplass og vinne over jordens romforsvar.
The Stainless Steel Rat serien.
Helten er interplanetarisk mestertyv som blir engasjert av Interplanpol til å fange andre storskurker. Redder det meste i hver bok.
Eden serien.
I en fjern fortid eller parallell tilværelse oppstår intelligens hos noen øgler som har hender og går på to føtter. I stedetfor teknikk, utvikler de genmanipulasjon og utvikler levende redskaper til alt fra skip og skytevåpen til trær som kan vokse til byer og boliger. Deres arnested er ca. der Kanariøyene ligger i dag (Atlantis?). De ekspanderer til kysten av Nordamerika og treffer mennesker. Hat oppstår øyeblikkelig, men en gutt blir fanget og lærer seg tegnspråket deres. Han får rollen med å rydde øglene ut av denne verden, godt hjulpet av en ny istid.


Pride of Mind.
Pride of Mind var et japansk band som bestod av Masaki Haruna (vokal; senere kjent som Klaha), Atsushi Fukuyama (gitar/keyboard) og Masanori Ito (keyboard). Bandet var aktivt fra 1992 til 1996.


Pride of Mind Live Video.
Det ble bare sluppet 100 eksemplarer av den japanske gruppa Pride of Minds live video.


BI Lacrosse.
BI Lacrosse, også kalt BI Lions, er Handelshøyskolen BIs offisielle lacrosselag. Laget ble startet våren 2005 av Ole Petter Leite og medstudenter. Lagets farger er blått og hvitt og har et løvehode som sin logo.
Historikk.
BI Lacrosse har deltatt i flere turneringer nasjonalt og internasjonalt og har som sitt foreløpige høydepunkt NM-gull fra 2007 sammen med Oslo Lacrosse. Lørdag 16. juni 2007 ble det for første gang arrangert NM i lacrosse på Hemingbanen i Oslo. Et mikslag bestående av spillere fra BI Lacrosse og Oslo Lacrosse sto igjen som Norgesmestere etter å ha slått henholdsvis NHH Lacrosse 4-1 og HiA Lacrosse 13-0. BI Lacrosse tok 3.plass i Norgesmesterskapet 2008, etter NHHI Lacrosse (2.plass) og Oslo Lacrosse (NM gull).
Eksterne lenker.
Lacrosse


Tostrup.
Tostrup er navn på to norske slekter som begge antakelig har tatt sitt navn fra Tåstrup sogn på Sjælland.
Tostrup fra Lister.
Denne slekten kom til Norge med sorenskriver Knut Hanssøn Tostrup (f. 1651), og hans bror, "Niels Hansen Tostrup" (død 1730) som var fogd på Lista. Hele denne slekten stammer fra fogden.
I denne slekten har det i Norge vært bl.a. embetsmenn, militære, håndverkere, bønder og utøvere av andre yrker. Særlig kjent var trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen og det nå opphørte gullsmed- og juvelerfirmaet J. Tostrup AS som holdt til i Tostrupgården i Oslo.
Infanterikaptein Nicolay Tostrup (1768–1858) var far til bl.a.
Andre kjente medlemmer av slekten er bl.a.
Etterkommere fra slekten med andre slektsnavn er det bl.a. i slektene Berggrav, Bjørn-Hansen, Blanck, Borgestad, Borgfjord, Cappelen, Glynn, Hegge, Knudsen, Krefting, Levin, Norby, Paus, Prytz, Qvenild, Sejersted Bødtker, Skråmestø, Stavseth, Thorkildsen.
Litteratur: S. H. Finne-Grønn: "Familien Tostrup fra Lister", Christiania 1897
Tostrup fra Nord-Norge.
Den andre norske slekten Tostrup levde på 1700- og 1800-tallet mest i Nord-Norge. Det er ingen kjent slektsforbindelse mellom denne og slekten fra Lister.
Den nord-norske slektens eldste stamfedre levde i Trondheim på 1700-tallet. Slektsnavnet ble videreført gjennom kvinneledd og de har idag mange etterkommere.
Denne slekten er omtalt bl.a. i Wilhelmine Brandts bok «Slægten Benkestok» (1904).


Mark Tobey.
Mark Tobey (født 11. desember 1890 i Centerville i Wisconsin i USA, død 24. april 1976 i Basel i Sveits) var en amerikansk abstrakt maler. Han studerte kunst ved Art Institute of Chicago før han flyttet til New York i 1911. I 1922 flyttet Tobey til Seattle der han underviste ved Cornish College of Allied Arts. Tobey holdt sin første separatutstilling i Seattle Art Museum i 1935.
Sammen med Bill Cumming, Guy Anderson, Kenneth Callahan og Morris Graves var han en grunnlegger av det som er blitt kjent som Northwest School innen amerikansk malerkunst.
Mark Tobeys arbeider er utstilt i de fleste store kunstmuseer i USA og mange steder i andre land. Hans arbeider er inspirert av et personlig trossystem som kan bære preg av Tobeys tilknytning til Baha'itroen. At han hele sitt liv var dypt fascinert av Orientens religioner, reflekteres også i hans arbeider. Han reiste i 1934 til Kina og Japan og ble der mer fortrolig med Østens kalligrafi. Denne inkorporerte han på sin måte i sine arbeider ved å skape det som er blitt kalt "White Writing", hvit skriving.
Tobey, Mark
Tobey, Mark
Tobey, Mark


Systems of Romance.
"Systems of Romance" er den japanske gruppa Pride of Minds eneste fullstendige album, og ble utgitt den 1. november 1995.


Anstein Gjengedal.
Anstein Birger Gjengedal (født 26. november 1944) er en norsk jurist og tidligere skøyteløper. Han har siden 2000 vært politimester i Oslo.
Gjengedal er cand.jur. fra 1970. Han var statsadvokat fra 1977 til 1983, da han ble utnevnt til førstestatsadvokat. Fra 1989 arbeidet han i Økokrim som nestleder og var enhetens leder fra 1996, inntil han i 2000 ble utnevnt til politimester i Oslo. Han er leder for domsutvalget i Antidoping Norge.
Som skøyteløper representerte Gjengedal først Lom Idrettslag frem til og med sesongen 1960/61, og Lillehammer Skøiteklub i sesongene (1961/62–1963/64) og så Oslo Idrettslag fra 1964/65-sesongen. Han tok sølv i Allround-NM for juniorer 1963 på Otta den gangen foran Roar Grønvold, H&BSK.


Madeleine Albright.
Madeleine Korbel Albright (født Marie Jana Korbelová 15. mai 1937 i Praha i Tsjekkoslovakia) er en amerikansk demokratisk politiker. Hun var USAs 64. utenriksminister under Bill Clinton, og er i dag professor ved Edmund A. Walsh School of Foreign Service ved Georgetown University.
I 1993 ble hun utpekt som USAs FN-ambassadør. Albright ble utnevnt til utenriksminister av president Bill Clinton 5. desember 1996, og ble enstemmig godkjent av senatet. Hun tiltrådte 23. januar 1997. Albright var USAs første kvinnelige utenriksminister.
Hun ga ut sin selvbiografi "Madam Secretary" i 2003, og ' i 2006 og i 2008.
Tidlige leveår.
Albright ble født Marie Jana Korbelová (tsjekkisk uttale: [ˈmarɪjɛ ˈjana ˈkorbɛlovaː]) i distriktet Smíchov i byen Praha, Tsjekkoslovakia, den 15. mai 1937. Hennes far, Josef Korbel, var en jødisk diplomat og var en aktiv støttespiller av Tsjekkoslovakias første demokrati representert av Tomáš Masaryk og Edvard Beneš. Hun var hans første barn med hans jødiske kone Anna Spieglová, som senere også fikk datteren Katherine og sønnen John.
Da Albright ble født, tjenestegjorde faren som attaché ved den tsjekkoslovakiske ambassaden i Beograd. Signeringen av Münchenavtalen i 1938 og innlemmelsen av Böhmen og Mähren i det tredje rike i mars 1939, førte til at familien måtte flykte på grunn av sine kontakter med Edvard Beneš. Før flukten hadde Albrigths foreldre konvertert fra jødedommen til den katolske kirke. Albright tilbragte krigsårene i England, mens faren arbeidet for Beneš' tsjekkoslovakiske eksilregjering. De bodde først i Kensington Park Road i Notting Hill i London, der de oppholdt seg under den verste delen av blitzen. Senere flyttet de til Beaconsfield, og deretter til Walton-on-Thames i Surrey, sør for London. I England deltok den unge Albright som et flyktningebarn i en film som var laget for å fremme sympati for Londons flyktninger.
Albright ble oppdratt som katolikk, men konverterte til den episkopale kirke i USA ved sitt bryllup i 1959. Hun visste ikke før sent i sitt liv at foreldrene var jødiske, og at hennes jødiske slektninger i Tsjekkoslovakia ble utslettet under Holocaust, deriblant tre av hennes besteforeldre.
Etter det tredje rikets fall og sammenbruddet til Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, flyttet Albright og hennes familie tilbake til Praha, hvor de ble tildelt en luksuriøs leilighet i distriktet Hradčany. Korbel ble deretter utnevnt til Tsjekkoslovakias ambassadør i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, og familien flyttet senere til Beograd. Under oppholdet var Korbel bekymret for at datteren skulle bli indoktrinert i marxisme i den jugoslaviske skolen. Han ansatte derfor en guvernante som lærerinne, og sendte henne senere til "Prealpina Institut pour Jeunes Filles" i Chexbres, ved Genfersjøen i Sveits. Der lærte hun fransk og tok navnet Madeleine, som var den franske versjonen av "Madlenka", hennes tsjekkiske kallenavn.
I 1948 tok det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet over makten i Tsjekkoslovakia, og som en erklært motstander av kommunismen ble Korbel tvunget til å forlate sin stilling. Han fikk senere en stilling i en FN-delegasjon til Kashmir, og sendte familien til USA, via London, for å vente på ham når han ankom for å levere sin rapport til FN-hovedkvarteret, som den gangen befant seg i Lake Success i New York. Familien ankom New York City, New York, i november 1948, og slo seg først ned i Great Neck på Long Island. Korbel søkte om politisk asyl med den begrunnelse at han som motstander av kommunismen ville leve i fare i Praha. Med hjelp fra Philip Mosely, professor i russisk ved Columbia University i New York City, fikk Korbel en stilling innenfor ledelsen av institutt fot statsvitenskap ved University of Denver i Denver, Colorado. Der ble han dekanus ved universitetets Josef Korbel School of International Studies, og ble senere lærer for den fremtidige utenriksministeren i USA, Condoleezza Rice.
Livet i USA.
Albright tilbragte ti år i Denver, og tok avgangseksamen ved Kent Denver School i Cherry Hills Village i 1955, der hun grunnla skolens klubb for internasjonale relasjoner og ble dens første president. Hun studerte statsvitenskap ved Wellesley College i Wellesley, Massachusetts, og tok avgangseksamen i 1959. Hennes avhandling dreide seg om den tsjekkiske kommunisten Zdeněk Fierlinger. I 1957 ble hun amerikansk statsborger og ble medlem av "College Democrats of America".
I Denver arbeidet hun for "The Denver Post". Der møtte hun Joseph Medill Patterson Albright, nevø av Alicia Patterson som var redaktør av "Newsday" og kone til filantropen Harry Frank Guggenheim. De giftet seg i 1959, like før hennes avgangseksamen i Wesseley.
Ekteparet bodde først i Rolla, Missouri, mens ektemannen tjenestegjorde i forsvaret i Fort Leonard Wood. På denne tiden arbeidet hun for "Rolla Daily News".
I januar 1960 flyttet ekteparet til hans hjemby, Chicago i Illinois, der han arbeidet som journalist for "Chicago Sun-Times", og Albright arbeidet som billedredaktør for Encyclopædia Britannica. I 1961 begynte Joseph Albright å arbeide for "Newsday" i New York City, og ekteparet flyttet til Garden City på Long Island. Dette året fikk Madeleine to tvillingdøtre, Alice Patterson Albright og Anne Korbel Albright. Albright begynte å studere russisk ved Hofstra University i Hempstead, New York.
I 1962 flyttet familien til Georgetown i Washington, DC. Albright begynte å studere internasjonale relasjoner og fortsatte å studere russisk ved Paul H. Nitze School of Advanced International Studies i Washington, DC.
I 1963 døde Alicia Patterson, og familien vendte tilbake til Long Island. Albright fikk en ny datter, Katherine Medill Albright, i 1967, og fortsatte sine studier ved Columbia Universitys Department of Public Law and Government (senere omdøpt til "political science department" innenfor School of International and Public Affairs, Columbia University). Hun fikk et diplom i russisk, en Masters of Arts og en filosofisk doktorgrad, der hun skrev om Sovjetunionens diplomater og journalistenes rolle under Prahavåren i 1968. Hun tok også et kurs gitt av Zbigniew Brzezinski, som senere ble hennes sjef ved USAs nasjonale sikkerhetsråd.
Karriere.
Albright vendte tilbake til Washington i 1968, og pendlet til Colombia for sin doktorgrad i filosofi, som hun fikk i 1975. Hun begynte en pengeinnsamling for datterens skole, noe som førte til flere posisjoner innenfor ulike skoleråd.
I 1972 ble hun invitert til å organisere en pengeinnsamling i Maine til Edmund Muskie i hans forsøk på å nomineres som presidentkandidat for det demokratiske partiet. Dette bekjentskapet førte til at hun ble Edmund Muskies primære juridiske rådgiver i 1976.
Etter Jimmy Carters seier under presidentvalget i USA 1976, ble Albrights tidligere lærer, professor Brzezinski, utnevnt til rådgiver i National Security Agency, og i 1978 rekrutterte han Albright til å arbeide i West Wing som liaison mellom National Security Council og Kongressen
Etter Carters tap mot Ronald Reagan i presidentvalget i USA 1980, fortsatte hun ved Woodrow Wilson International Center for Scholars ved Smithsonian Institution i Washington, D.C., hvor hun ble tildelt penger for et forskningsprosjekt. Hun valgte å skrive om dissidenter blant journalister i Polen, som var involvert i fagforeningen Solidaritet. Solidaritet var på denne tiden i sin spede begynnelse, men var i ferd med å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Hun reiste til Polen for å fortsette sin forskning, og intervjuet dissidenter i Gdańsk, Warszawa og Krakow. Da hun vendte tilbake til Washington, erklærte hennes ektemann at han kom til å skille seg fra henne, til fordel for en annen kvinne.
Albright ble medlem av den akademiske ledelsen ved Georgetown University i Washington, D.C., i 1982, hvor hun spesialiserte seg på østeuropeiske studier. Hun ledet også universitetets program for kvinner i global politikk.
Hun var også en sentral rådgiver for det demokratiske partiet i utenrikspolitiske spørsmål, og var rådgiver for presidentkandidatene Geraldine Ferraro i 1984 og Michael Dukakis i 1988.
Under presidentvalget i USA 1992 vant Bill Clinton, og med det demokratiske partiet tilbake i Det hvite hus, ble Albright ansatt for å håndtere overgangen til den nye administrasjonen ved National Security Council.
I januar 1993 ble hun utnevnt av Clinton som USAs FN-ambassadør.
Albright ble i 2012 tildelt Presidentens frihetsmedalje.


Tlingit.
Tlingit (eller "Thlinget, Tlinkit") er navnet på et nordamerikansk indianerfolk som taler et na-dené-språk. Det tradisjonelle bosetningsområde for tlingitene (nå ca. 10 000) strekker seg fra kystområdene i det sørøstlige Alaska (USA) og inn i Canadas Britisk Colombia-provins og Yukon-territorum.
Tlingitene førte en utrettelig kamp mot de russiske inntrengerne. I 1802 klarte de å overmanne den russiske garnisonen i Fort Sankt Mikael (nær det nåværende Sitka), drepte de fleste russerne der og brente ned fortet. Et lignende angrep lyktes mot Yakutat i 1804.


Tlemcen.
Tlemcen تلمسان er en by i det nordvestre Algerie med ca 130 000 innbyggere. Navnet kommer fra det berbiske ordet "tilmisane", «kilder».
Tlemcen ligger midt i en region som er kjent for sine olivenlunder og vingårder. Byen eksporterer lærprodukter, tepper og tekstiler via havnen Rashgun.
Tlemcen er et viktig sentrum for musikk og kunst. Dens tekstilkunst er en rik blanding av arabisk, berbisk og fransk kultur. Med sitt svale klima er Tlemcen en viktig algirsk turistby med en internasjonal flyplass.
I byen er det vakre gravmonumenter etter Sidi Bou Mediene og Houari Boumédiènne, Algeries andre president.


Immatrikulering.
a> iført tradisjonell studenterlue med snor og silkedusk på høyre skulder.
Immatrikulering betyr egentlig å innføre i en matrikkel, men uttrykket brukes først og fremst om det å skrive inn/ta opp studenter ved et universitet eller en høyskole. Immatrikuleringen er gjerne kombinert med en høytidelig seremoni ved høstsemesterets start. De nye studentene blir ønsket velkommen til studiestedet og får overrakt sine akademiske borgerbrev i forbindelse med immatrikuleringsfesten som markerer inngangen til et akademisk liv. Tidligere ble studenterlue bruk for første gang ved immatrikuleringen og de nye studentene var kledd i sin fineste stas.
I dag er immatrikuleringsseremoniene mindre høytidelige, kleskoden mer uformell og studenterluer er ikke lenger i bruk. Men flere universitet åpner fortsatt det nye studieåret med en offisiell markering og immatrikuleringsfest i august.


Tlatelolco-traktaten.
Tlatelolco-traktaten er en internasjonal avtale som forbyr testing, stasjonering, besittelse og fremstilling av kjernefysiske våpen i Karibia og Latin-Amerika. Traktaten ble undertegnet den 14. februar 1967 i Tlatelolco i Mexico og trådte i kraft den 25. april 1969. Den er den første avtalen som opprettet en atomvåpenfri sone i befolket område.
Traktaten ble ratifisert av alle 33 stater i traktatsområdet. Cuba var det siste landet som ratifiserte traktaten, den 22. oktober 2002. Det finnes også to tilleggsavtaler: Den ene binder USA, Storbritannia og Nederland hva gjelder deres oversjøiske besittelser i traktatsområdet. Den andre tilleggsavtalen forbyr også Frankrike, Folkerepublikken Kina og Russland fra å omgå traktaten.
Det var for sin innsats med denne avtalen at Alfonso García Robles og Alva Myrdal mottok Fredsprisen i 1982.


SKRUK.
SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor) ble opprettet i 1973, og har i snart førti år vært under ledelse av Per Oddvar Hildre. Totalt har SKRUK utgitt 26 album, de fleste av dem på Kirkelig Kulturverksted. Det siste av dem kom sommeren høsten 2010 og bærer tittelen "I vinens speil", og er innspilt i samarbeid med Tord Gustavsen og Mahsa Vahdat fra Iran.
Koret har en folkelig profil, og har arbeidet innen forskjellige sjangere. De er kjent for musikalsk eksperimentering og nyskapende samarbeid innen forskjellige etniske konstellasjoner. Her kan blant annet nevnes utgivelsen "Slipp mine fløyter fri" og samarbeidet med den ecuadorianske gruppen Altiplano på 90-tallet, og samarbeidet med Ytre Suløens Jassensemble, der spirituals og gospel ble satt inn i en tradisjonell jazzsammenheng – noe som var banebrytende tidlig på 80-tallet.
Koret var tidlig ute med å bearbeide norske folketoner for kor i en moderne setting. Dette skjedde i samarbeid med Henning Sommerro og resten av gruppen Vårsøg i 1977 og resulterte i albumet "Av moll er du komen – til dur skal du bli". I denne sammenheng kan også nevnes innspillingene og konsertene med programmene "Smykker fra bedehuset" og "Klenodier", der gamle bedehussanger ble arrangert for SKRUK av etablerte komponister som Knut Nystedt, Trond Kverno, Per Inge Almås og Harald Herresthal.
Et annet spennende og typisk SKRUK-prosjekt var samarbeidet med komponist og produsent Siyavoush Kerimi og komponisten Galib Mammedov i prosjektet "Landet vi kommer fra" (utgitt i 1997). Dette var et samarbeid med musikere og artister fra Aserbajdsjan, med tekster av Erik Hillestad.
Korets sangere er til daglig spredt over hele landet og møtes for øving og konserter kun fem helger og ti dager om sommeren hvert år. Ved siden av øvelsene holder de 25-30 konserter over hele landet i løpet av året.
Korets størrelse varierer fra 45 til 50 sangere i alderen 20 til 50 år. For å bli opptatt i koret bør en, i tillegg til å prøvesynge, være mellom 18 og 30år.


Verftsbiller.
Verftsbiller (Lymexylidae) (navnene fluebiller på norsk og Lymexylonidae på latin har vært i bruk tidligere) er en artsfattig familie av treborende biller. De utgjør en overfamilie for seg selv, Lymexyloidea. De kan kjennes på svært langstrakt kroppsform med korte antenner, vifteformede maksillepalper hos hannene og myke dekkvinger. To arter er funnet i Norge.
Utseende.
Middelsstore (7 – 35 mm), svært langstrakte biller. Dekkvingene er myke. Det er ofte betydelig forskjell i størrelse og utseende mellom kjønnene, hunnene er størst og bredest. Også innen samme kjønn varierer de mye i størrelse. Hodet er temmelig stort og bredt, omtrent så bredt som brystskjoldet, kjevene (mandiblene) er små og ikke utstikkende. Fasettøynene er store og utstående. Antennene er foholdsvis korte, gjerne sagtakkede, kan også være kamformede eller kølleformede. Ofte er de tynnere mot spissen og krumme, slik at antennen ser sigdformet ut. Hannens maksillepalper (det største paret av munnfølere) er karakteristisk vifteformede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt. Dekkvingene er myke, hos de fleste parallellsidige og lange. Hos mange arter møtes ikke dekkvingene helt i midten i den bakerste delen. Slekten "Atractocerus" har sterkt reduserte dekkvinger, flygevingene er frie og ikke sammenfoldet slik det er vanlig hos biller. Bakkroppen er lang og slank. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er avlange, det første kroppsleddet (prothorax) er noe oppsvulmet og det bakerste leddet ender i en kraftig, krum pigg med små tenner på oversiden.
Levevis.
Disse billene borer like under barken på døde og døende trær. Runerisseren ("Hylecoetus dermestoides"), som er den vanligste norske arten, går særlig på bjørk i fjellbjørkeskogen. Larvegangene er vinkelrett på stammens retning og dersom barken senere faller av kan de ligne på skrifttegn risset inn i treet, derav navnet. Man ser de typiske gangene mye oftere enn de voksne billene, som trolig ikke tar næring til seg og er ganske kortlivede. Runerisseren er avhengig av en sopp, "Endomyces hylecoeti", som bryter ned treverket, og hunnens bakkropp har "lommer" med sporer av denne soppen, som den sprer rundt eggene den legger. Larvene spiser sopp-mycelet, ikke selve veden. Sagmugget etter larvens gnaging skyver den ut av gangene for å gi plass til soppen, og på stammer angrepet av denne billen kan man se karakteristiske hauger av sagmugg. Larveutviklingen tar ett år. De andre artene i familien har trolig et lignende levevis. Verftsbillen ("Lymexylon navale"), som også er funnet i Norge men er mye sjeldnere, går særlig på eik. Det var tidligere vanlig å finne denne ved skipsverft, der det brukt mye eiketømmer. Den kunne gjøre noe skade på tømmeret, men er trolig for sjelden til å være noe problem i dag.
Kilde.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter". N.W. Damm. Om Runerisseren, side 300-301.


Morten Jacobsen.
Morten Bruun Jacobsen (født 15. desember 1987) er en norsk fotballspiller som spiller for det norske førstedivisjonslaget Moss FK. Jacobsen er midtbanespiller og har tidligere spilt for Jeløy.


Andreas Zingerle.
Andreas Zingerle (født 25. november 1961) er en tidligere italiensk skiskytter. Zingerle ble verdensmester på 20 km under VM 1993 i Borovec i Bulgaria.
Under OL 1988 i Calgary tok han bronse med Italias lag på 4 x 7,5 km stafett.
Sesongen 1990/91 kom han på tredje plass sammenlagt i verdenscupen.


Pieralberto Carrara.
Pieralberto Carrara (født 14. februar 1966 i Bergamo) er en italiensk tidligere skiskytter.
Under OL 1998 i Nagano tok han sølv på 20 km. Sesongen 1992/93 kom han på tredjeplass sammenlagt i verdenscupen, bak Mikael Löfgren og Mark Kirchner.
I VM 1993 i Borovets var han med på vinne stafetten for Italia, sammen med Wilfried Pallhuber, Johann Passler og Andreas Zingerle


Afrikansk skogselefant.
Afrikansk skogselefant ("Loxodonta cyclotis") tilhører gruppen av verdens største landbaserte pattedyr og inngår som en av to nålevende arter i slekten "Loxodonta" i elefantfamilien (Elephantidae). Skogselefanten tilhører jordens eksisterende megafauna, men den er mindre enn sin nærmeste nålevende slektning – afrikansk savanneelefant. Begge kjønn har støttenner, men hannens er størst.
Beskrivelse.
Skogselefanten skiller seg fra savanneelefanten gjennom å være generelt mindre av størrelse, men også gjennom andre forskjeller.
Lenge trodde man at det bare fantes to arter med elefanter, men ny forskning har bekreftet at det er minst tre. Afrikansk skogselefant må nemlig trolig regnes som en egen art, selv om spørsmålet ikke er endelig avklart. Skogselefanten kan utgjøre nærmere 1/3 av alle elefanter i Afrika i dag, men antallet er fortsatt uavklart. Foreløpig kjenner man bare til tre distinkte populasjoner i Kongobassenget.
Annonseringen av en ny elefantart kan ikke ha kommet som noen stor overraskelse. "Loxondonta cyclotis" ble nemlig beskrevet som av den tyske zoologen "Paul Matschie" alt i 1900. I 1931 fikk teorien om at skogselefant var en egen art også støtte fra en fransk zoolog (Frade), riktignok på et feilaktig grunnlag. Frade beskrev nemlig savanneelefanten som et dyr med fire tånegler på frambena og tre tånegler på bakbena, men skogselefantens har fem tånegler foran og fire tånegler bak. Frade hadde kommet i skade for å gjøre en feil. Begge disse elefantene fødes nemlig med fem tånegler på hvert av de fire bena. Det tøffe terrenget gjør imidlertid sitt til at de av og til mister negler, spesielt de ytre.
Andre forskere, blant annet Roca m.fl. har imidlertid lagt merke til mer definitive forskjeller, som at skallens morfologi er distinkt, kjevebenet hos skogselefanten er langt og smalt, mens det er bredere og kortere hos savannetypen, formen og størrelsen på ørene (mindre og rundere), og selvfølgelig den generelle størreslen på dyra. Skogselefanten er mer kompakt og blir bare sjelden over ca. 2,5 meter høy (oksen). Oksene kan veie opp mot 6 metriske tonn, mens kua blir mindre. Også støttennene er forskjellige. Skogselefanten har mindre støttenner, som dessuten er tynnere og rettere og har en rosa farge på elfenbenet, som også regnes som mer verdifullt på grunn av sin ekstreme hardhet. Skogselefanten har dessuten mørkere hud og lever i mindre flokker.
Habitat og atferd.
Afrikansk skogselefant trives tropisk klima og finnes i områder med tett regnskog, der det er relativt høy fuktighet og god tilgang på vann. Dette inkluderer landområder i Vest- og Sentralafrika, nærmere bestemt i Kongobassenget. Nylig har det blitt avdekket at skogselefantens territorium kan utgjøre opp mot 2 000 km², men ellers er svært lite kjent om denne elefantens atferd.
Flokkene består gjerne av 2-8 dyr og det er dessuten kjent at de danner både familiebåndgrupper og klaner, men ikke av samme størrelse som hos savannetypen.
Annet.
Forskerne mener å kunne bevise at slekten "Loxodonta" begynte å dele seg i to arter for omkring 2,5 millioner år siden. Dette kan ha sammenheng med at "Loxodonta adaurora" ble fortrengt fra savannen av "Elephas recki", en gigant som på den tiden dominerte på det afrikanske kontinentet. Det kan ha gitt grunnlag for skogselefantens opprinnelse, uten at dette er endelig bevist. "Loxodonta adaurora"s forsvinning og "Loxodonta cyclotis" opprinnelse er imidlertid sammenfallende i sine tidsangivelser.
Nye studier, som inkluderer tester med DNA, har vist at skogselefanten er mer enn halvparten så forskjellig genetisk fra savanneelefanten, som fra asiatisk elefant. Det betyr i praksis at skogselefant og savanneelefant står fjernere genetisk enn løve og tiger eller hest og sebra gjør.
"Loxodonta cyclotis" har fortsatt ikke blitt oppført på IUCNs rødliste, noe som nok skyldes at det ikke er avklart om den blir anerkjent som egen art ennå. Hva rødlistestatus angår regens derfor skogselefanten fortsatt som samme art som savanneelefanten, men som egen art må den oppføres som «NE» (ikke evaluert). Det hevdes imidlertid at denne elefanten er kristisk truet av utryddelse, blant annet på grunn av avskoging og krypskyting i forbindelse med ulovlig handel med elfenbein. Det siste må sees i samsvar med at denne elefantens støttenner regnes som de mest verdifulle blant elefantartene.


Afrikansk savanneelefant.
Afrikansk savanneelefant ("Loxodonta africana") er verdens største landbaserte pattedyr og inngår som en av to nålevende arter i slekten "Loxodonta" i elefantfamilien (Elephantidae). Savanneelefanten tilhører jordens eksisterende megafauna. Begge kjønn har støttenner, men hannens er størst.
Underarter.
Etter at afrikansk skogselefant ("Loxodonta cyclotis") fikk delvis anerkjennelse som en selvstendig art, regner de fleste nå at det finnes tre underarter av savanneelefanten. Det er imidlertid framsatt påstander om at også vestafrikansk savanneelefant ("L. a. oxyotis") trolig kan regnes som en egen art, under navnet vestafrikansk elefant ("L. oxyotis"). Spørsmålet er imidlertid ikke avklart.


Asiatisk elefant.
Asiatisk elefant ("Elephas maximus") er et av verdens største landbaserte pattedyr og inngår som eneste nålevende art i slekten "Elephas" i elefantfamilien (Elephantidae). Arten inngår naturlig i Jordens eksisterende megafauna. Bare hannene har støttenner.
Begrepene asiatisk elefant og indisk elefant blir ofte forvekslet. Indisk elefant er imidlertid definert som en underart, med begrenset spredning i det totale utbredelsesområdet.
Beskrivelse.
Sammenlignet med afrikansk savanneelefant er den asiatiske fysisk mindre. Den er karprygget (i motsetning til de afrikanske, som er salrygget) og har betydlig mindre ører og støttenner. Snabelen er dessuten utstyrt med kun en såkalt «finger», mens de to afrikanske artene har to.
Underarter.
Asiatisk elefant eksisterer som ulike (noen hevder tre, andre fire og fem) underarter; borneisk elefant ("E. m. borneensis"), indisk elefant ("E. m. indicus"), malayisk elefant ("E. m. hirsutus"), sri lankisk elefant ("E. m. maximus"), og sumatrisk elefant ("E. m. sumatrensis"). Den fysisk største av disse er er underarten som lever på Sri Lanka. Den minste er underarten som lever på Borneo.
Malayisk elefant blir av noen hevdet kun å være en variant av indisk elefant, mens andre hevder den er en egen underart.
Det hersker usikkerhet med hensyn til om borneisk elefant er en egen underart eller ikke. Lenge trodde man at dette var en etterkommer av elefanter som ble introdusert på øya under det 14.-19. århundre, men nyere (2003) forskning med mtDNA har antydet at så kanskje ikke er tilfellet allikevel. Det antydes også at den kan være en egen art. Borneisk elefant er den fysisk minste av underartene, og den har lengre hale enn de andre. Den blir av og til også kalt "asiatisk dvergelefant".
Det knytter seg også stor usikkerhet til om sumatrisk elefant er en underart eller om også den kan regnes som en egen art.
"E. m. asurus" (syrisk elefant, utdødd omkring år 100 f.Kr.) og "E. m. rubridens" (kinesisk elefant, utdødd i tiden etter det 14. århundre f.Kr.) er to utdødde underarter.
Utbredelse.
Asiatisk elefant var opprinnelig utbredt fra kysten av Iran til Chang Jiang i Kina, inkludert øyene Borneo, Java og Sumatra i Sørøst-Asia. Dette omhandlet et areal på cirka 9 millioner km². I dag er utbredelsesområdet langt mer bregrenset og svært fragmentert. Asiatisk elefant trives i høyder på opp mot 3 000 moh.
I 2003 ble det estimert at totalbestanden av asiatiske elefanter var på omkring 41 410-52 345 dyr, fordelt i fragmenterte grupper i tretten land. Trenden er at bestanden minker som følge av tap av habitat og jakt. Det hevdes dessuten at anslaget er svært usikkert og savner vitenskapelig forankring. Storparten av bestanden har tilhold i India (26 390–30 770 dyr).


Vippa bro.
Vippa bro er en buebro i Arendal kommune og ligger på riksvei 420. Broa forbinder sydenden av Hisøy med fastlandet på Nedenes.
Den første broa på stedet var Norges første fagverksbro av jern, og ble bygget i 1879. Broa ble tatt av en storflom i 1892 og spennet ble hevet og montert som bro over det smale sundet mellom fastlandet og Rossøya, ikke langt fra Vippa bro. Den ble igjen flyttet i 1948, og ble da Gjervoldsøy bro, og går over seksmannstrømmen som går mellom Rossøya og Gjervoldsøy, hvor den står den dag i dag.
Dagens bro er 86 meter lang og ble ferdigbygget i 1942, da erstattet den en gammel vippebro.


Golfe du Lion.
Golfe du Lion (Løvebukta) er en vid bukt langs middelhavskysten i
distriktene Languedoc-Roussillon og Provence i Frankrike som
strekker seg fra grensen til Catalonia i vest til Toulon i øst.
Den viktigste havnen i bukta er Marseille, men også Toulon har vært og er en viktig havn. Fiskerinæringen i bukta baserer seg først og fremst på lysing som tas i trål.
Elver som ender opp i bukta er Tech, Têt, Aude, Orb,
Hérault, Vidourle og Rhône.
I Golfe du Lion finner du også den kalde, katabatiske vinden "Mistral" som kommer fra Massif Central og Alpene ned gjennom Rhônedalen.


Feministiskt initiativ.
Feministiskt initiativ (forkortet Fi eller F!) er et politisk parti i Sverige. Partiets hjertesaker er radikal feminisme og polygami. Det ble grunnlagt den 4. april 2005, og ved årsmøtet i september samme år ble det vedtatt å omdanne det til et politisk parti. Partiet stilte kandidater ved Det svenske riksdagsvalget 2006, Europaparlamentsvalget i 2009 og Det svenske riksdagsvalget 2010, men nådde ikke opp.
Partiets talspersoner (2006) er Gudrun Schyman, Devrim Mavi og Sofia Karlsson. Schyman er en av Sveriges mest markante politiske feminister, og hadde vakt oppsikt da hun i 2004 lanserte forslaget om «mansskatt» (journalistskapt uttrykk) som var ment som en kollektiv skatt for menn fordi hun mente mannen bar et kollektivt ansvar for vold mot kvinner.
Fis viktigste anliggende er likestilling mellom kjønnene. Blant det som har vakt størst medieoppmerksomhet, er ønsket om å avskaffe både ekteskaps- og partnerskapslovgivning og erstatte dem med en samlivslov som ikke inneholder forutsetninger om samlivets art og vis. En slik åpen lov ville dermed blant annet gi rom for forbindelser mellom flere enn to partnere, noe som fremgår eksplisitt av forslaget: "«De personer, två eller flera, som har ett gemensamt boende, gemensam ekonomi och olika former av gemensamt ägande ska, om de så önskar, kunna ingå juridisk/ekonomisk samlevnad. De får då samma lagliga stöd som Äktenskapsbalken ger idag.»" Se også Klassekampen: "«FI vil også arbeide for at ekteskap og partnerskap skal erstattes av en ny ordning, der to eller flere personer som lever sammen med felles økonomi skal kunne inngå «samlevnad».»"
Partiet har opplevd indre rivninger, og enkelte tidligere sentrale medlemmer har meldt seg ut fordi de mente at organisasjonen hadde en for venstreradikal tendens.


Jørgen Jæger.
Jørgen Jæger (født 29. juli 1946 i Bergen) er en norsk krimforfatter.
Jæger har sin yrkesbakgrunn innen salg og salgsadministrasjon. Som forfatter er han kjent for en serie kriminalromaner med den sindige lensmann Ole Vik i rollen som etterforsker.
Jørgen Jæger er i dag forfatter på heltid.
Jæger bor på Hop i Bergen sammen med sin kone og border collien Aic. Han har to barn, to stebarn, fire barnebarn og tre stebarnebarn. Hans tidligere hund, border collien Birk (død 2011) er med i alle bøkene som eneste virkelige figur. Selv om virkelighetens Birk er gått bort, lever hunden videre i bøkene.


Bydelsmagasinet.
Bydelsmagasinet var en publikasjon som ble delt ut gratis til beboere i Laksevåg bydel i Bergen. I 2005 og 2006 hadde Bydelsmagasinet fire utgivelser. Redaktør var Vidar Andersen.


Årstadposten.
"Årstadposten" er en gratisavis som dekker tidligere Årstad kommune i Bergen, med områdene Landås, Slettebakken, Fridalen, Minde, Solheim, Kronstad og Årstad.
Avisen ble startet i august 1993 og het Landås-Solheimposten til 1995, da navnet ble endret til Landåsposten. Siden 2002 har navnet vært Årstadposten. Avisen distribueres seks ganger i året i cirka 10 000 eksemplarer til husholdninger, butikker, offentlige kontorer m.v. i dekningsområdet. Redaktør og utgiver er Hans D. Fasmer, som sammen med Gustav Gundersen i 1978 startet lokalavisen Fanaposten.


Maaneskinsmøyane.
«Maaneskinsmøyane» (i moderne nynorsk ortografi: «Måneskinsmøyane») er et dikt av Arne Garborg fra "Haugtussa", utgitt første gang i 1895. I diktet maler Garborg med ord et bilde av Veslemøy som ser ut i vinternattens måneskinn og opplever månens stråler som dansende jomfruer.


Svaneke.
Svaneke er en havneby i Svaneke Sogn på det nordøstlige Bornholm i Danmark. Byen hadde 1138 innbyggere (1. januar 2004).
Byen ble grunnlagt i 1555 og er en av Danmarks minste kjøpsteder. Svanekes kjøpstadsstatus har i stor grad preget byen, noe man kan se rundt havnen og torvet hvor kjøpmennene bygde store gårder som fortsatt kan bli sett i dag. Det var også en av Svanekes store kjøpmenn som i 1816 sto for utbygningen av byens havn, noe som var med på føre mer handel og liv til byen. Havnen ble ødelagt av stormfloden i 1872 i en sådan grad at det meste måtte gjenoppbygges igjen. Samtidig ble det valgt å utvide havnen betydelig slik at store dampskip fikk plass til å legge til.
Svaneke er især kjent for sitt store silderøykeri. Siden 1750 har man også brygget øl i byen, kun avbrutt av en kort pause. Det nåværende bryggeri, Svaneke Bryghus, ble åpnet i 2000, og var da et av Danmarks første mikrobryggerier.
Turismen spiller i dag en stor rolle for byens næringsliv.
Vanntårnet er tegnet av arkitekt Jørn Utzon.


Metaxa.
Metaxa (gresk Μεταξά) er en gresk likør oppfunnet av Spyros (Spiridon) Metaxas (gresk Σπύρος (Σπυρίδων) Μεταξάς) i 1888.
Metaxa er en blanding av brandy og vin.


Bjørnar Håndball.
Bjørnar Håndball (stiftet 1949) er et norsk håndballklubb fra Indre Arna i Bergen, og er en del av Idrettslaget Bjørnar. Klubben har over 30 påmeldte lag i de ulike seriesystemet og damelaget spiller i 1. divisjon etter nedrykket fra Eliteserien i 07-sesongen. Klubben spiller sine hjemmekamper i Bjørnarhallen.
Supportergruppen til Bjørnars herrelag heter Øksen


Dannelsesidealet.
Dannelsesidealet er et humanistisk ideal som særlig var fremtredende i antikken og i middelalderen.
Idealet går ut på at mennesket, gjennom innsikt i forskjellige, men bestemte kunnskapsområder, skal videreutvikles og bli mer fullkomment som menneske. Dette preget forskjellige kulturområder slik som litteratur, teater, kunst og filosofi. Etter antikkens syn skulle mennesket som en uslepen diamant slipes til etter en bestemt form.
Dannelsesidealet i nyere tid har blitt mer eller mindre forlatt. Årsaken kan synes å ligge i et nytt syn på mennesket som vokste frem på 1800-tallet. Fra romantikken har man uttrykket «barn er naturlige». Et slikt uttrykk ville ikke gitt mening for antikkens mennesker. De ville trolig hevdet at barn er unaturlige siden de ennå er mennesker som ennå ikke har fått utviklet sine evner. I antikken så man på barn som mindreverdige vesener, siden de ikke ennå hadde realisert sitt iboende potensial. Utover på 1800-tallet utviklet det seg derimot en oppfatning om at sivilisatorisk påvirkning var noe negativt. Man mente at barn var naturlige og uskyldige inntil utdannelsen og oppdragelsen tok tak i dem. Dannelse og oppdragelse hemmet og kvalte det naturlige.
Kanon-tanken.
Dannelsesidealet er også preget av en «kanon-tankegang», eller en slags normativ rettesnor som innebærer at det er bestemte verker som må studeres innenfor et fagområde. Den romerske politikeren og tenkeren Cicero ga tidlig uttrykk for denne ideen. Målet var å heve mennesket over naturen slik at det modnede mennesket kunne komme i kontakt med de høyeste verdiene, som enten var av guddommelig karakter eller den platonske ideverdenen. Ved å lese bestemte klassikere, som Homer, Vergil eller Tacitus, skulle mennesket løftes over dyrene.
Kjernen i dette idealet var den såkalte «homo mensura»-setningen. Sofisten Protagoras var opphavet til denne setningen som sa at «mennesket var alle tings målestokk». Mennesket skulle perfeksjoneres, bli verdig, vis og lærd og få innsikt i den evige kunnskapsverden gjennom tilegnelsen av en bestemt type kunnskap. Man fokuserte på mennesket i denne verden som et mål for all dannelse. I middelalderen fikk man et større fokus på det hinsidige og en hellig Gud der en fullkommengjørelse av mennesket ikke var mulig i dette livet.
I opplysningstiden oppstod det uenighet om hva det rette dannelsesidealet skulle være. Det oppstå blant annet strid om dannelsesidealet bare kunne formidlet på tekster skrevet på latin og gresk, og om et dannelsesideal kunne endres med tiden. De nye vitenskapene kom også inn i debatten, der de franske filosofene med Voltaire i spissen tok til orde for å innlemme naturvitenskapen i dannelsesidealet, mens de tyske filosofer som Goethe, Schiller, og Lessing var uenige, med unntak av Humboldt.
Kritikk av dannelsesidealet.
I moderne tid har ideen om at man blir et bedre menneske av å studere klassikerne, blitt utsatt for ny kritikk. Et problem for dannelsesidealet oppsto for eksempel da det ble kjent at nazistiske kommandanter i andre verdenskrigs utryddelsesleire etter arbeidsdagens slutt gjerne henga seg til studiet av de store klassikerne i litteraturen og kunsten.


Isbrem.
De største isbremmene i Antarktis.
Isbrem eller brehylle (etter engelsk språkpåvirkning også kalt shelf-is) er et tykt lag med is som strømmer fra land og strekker seg ut i sjøen over kontinentalsokkelen. Isen kan være opp i mot 800 meter tykk og skaper en vegg på opptil 50 meter mot sjøen. De fleste isbremmene finner man i Antarktis, der omtrent 10 % av tørre landområder er isbremmer. Mindre isbremmer finnes også i Canada og rundt Grønland. Rossbarrieren i Antarktis er den største isbremmen på jorden.
Ferskt smeltevann på undersiden av isbremmene er viktig for havsirku­lasjonen og isdekket rundt Antarktis. Vannet som renner ut i havet danner et overflatelag med ferskt og kaldt vann. I overflatelaget blir det dannet sjøis.
På grunn av global oppvarming er det de senere år registrert at en rekke isbremmer har minsket i omfang.


Synoptisk skala.
Synoptisk skala er en horisontal størrelsesskala som brukes i meteorologi og gjelder værsystem med en størrelsesorden 1000 km eller mer. Dette er størrelsen til typiske lavtrykk og høytrykk på midlere breddegrader, som gir oss det meste av været her i Norge. Ordet «synoptisk» kommer av det greske ordet «sunoptikos» som betyr «satt sammen».
Navier-Stokes-ligningene gjelder for atmosfæriske bevegelser som er forenklet ved skalaanalyse i synoptisk skala. En kan vise at hovedleddet i de horisontale ligningene er corioliskraften og trykkgradientkraften, og at vi derfor kan bruke geostrofisk approksimasjon. I vertikale koordinater blir momentumligningen forenklet til hydrostatisk ligning.


Stormbane.
Eksempel på båndpassfiltrert bilde av stormbaner på den nordlige halvkule.
En stormbane er en relativt smal sone i Atlanterhavet og Stillehavet der de aller fleste ekstratropiske sykloner går. Stormbanen begynner i den vestligste delen av Atlanteren og Stillehavet, der det er store temperaturkontraster mellom hav og land. Disse temperaturforskjellene er med på å danne disse lavtrykkene, særlig om vinteren da temperaturforskjellen er størst. Friksjon fra landoverflaten gjør at lavtrykkene som regel raskt dør ut når de går innover land i den østlige enden av havbassengene. Den østlige enden av stormbanen i Atlanterhavet er området rundt Storbritannia og Norge.
Et annet eksempel på en stormbane er den cirkumpolare stormbanen rundt Antarktis, men her spiller ikke temperaturforskjellen mellom land og hav noen rolle.
Innenfor et gitt geopotensielt høydefelt kan en finne stormbanen ved å tegne konturer av det gjennomsnittlige standardavviket etter at en har båndpassfiltrert.


Tory Crimes.
Terry Chimes (også kjent som Tory Crimes) (født 25. januar, 1955 i London) var den første trommeslageren i The Clash hvor han fikk spilte fra juli 1976 til april 1977 og et år tidlig på åttitallet. Han spilte før dette i London SS, sammen med Mick Jones og Paul Simonon, og turnerte med Black Sabbath i 1987.
Andre prosjekter.
Etter å ha forlatt The Clash trommet han for Johnny Thunders and the Heartbreakers 1977, Generation X fra 1979 til 1980, Hanoi Rocks i 1985, The Cherry Bombz i 1986 (med tidligere Hanoi Rocks medlemmene Andy McCoy og Nasty Suicide og tidligere Sham 69/Wanderers/Lords Of The New Church-medlem Dave Tregunna).
I dag.
Terry har jobbet som kiropraktor siden 1994 og han har kommet med i Rock and Roll Hall of Fame.


Geopotensiell høyde.
Geopotensiell høyde er et vertikalt mål på høyden over gjennomsnittlig havnivå der en bruker variasjonen av gravitasjonen med breddegrad og høyde i stedet for geometrisk høyde som er høyden i meter over havet. Vanligvis bruker man geopotensiell høyde om høyden mellom overflaten og opp til et visst trykknivå.
I den geometriske høyden formula_1 er geopotensialet definert som
formula_2
der formula_3 er tyngdeaksellerasjonen, formula_4 er breddegraden og formula_5 den geometriske høyden.
Altså er dette den potensielle energien per masse i dette nivået. Den geopotensielle høyden er
formula_6
der formula_7 er standard tyngdeaksellerasjon ved gjennomsnittlig havnivå.
Meteorologer bruker ofte den geopotensielle høyden i stedet for geometrisk høyde, fordi de analytiske utregningene ofte blir enklere. For eksempel kan de primitive ligningene, som numeriske værmodeller løser, uttrykkes lettere ved å bruke geopotensiell høyde i stedet for geometrisk høyde. Ved å bruke geopotensiell høyde fjerner man sentrifugalkrefter og lufttetthet (som er vanskeleg å måle) i ligningene.
Et plott av geopotensiell høyde for et enkelt trykknivå viser tråg og rygger, høytrykk og lavtrykk. Den geopotensielle tykkelsen mellom to trykknivå – for eksempel forskjellen i den geopotensielle høyden mellom 850 hPa og 1000 hPa – er proporsjonal til den gjennomsnittlige virtuelle temperaturen i laget. Man kan bruke geopotensielle høydekoter til å regne ut den geostrofiske vinden, som er sterkere der kotene ligger nærmere.


Lufttetthet.
Lufttetthet, ρ (gresk: rho), er jordatmosfærens masse per volum. I SI-systemet blir den målt som kilogram luft per kubikkmeter (kg/m³). Tørr luft ved havnivå og med temperatur på 20ºC har en tetthet på omtrent 1,2 kg/m³. Lufttettheten varierer med trykket og temperaturen, som begge minker med høyden.
Effekt av trykk og temperatur.
der "ρ" er lufttettheten, "p" er trykket, "R" er gasskonstanten og "T" er temperaturen i Kelvin.
Effekt av vanndamp.
Med vanndamp i luften (fuktig luft) blir tettheten til luften mindre, som i første omgang kan virke ulogisk.
Dette skjer fordi den molekylære massen til vann (18) er mindre enn den molekylære massen til luft (rundt 29). For en gass med en viss temperatur og trykk, vil tallet på molekyler være konstant i et visst volum. Så med vanndamp i luften vil luftmolekylene bli byttet ut med tallet på vannmolekyler, uten at trykket eller temperaturen endrer seg. Dermed blir massen per volum mindre, og tettheten redusert.
Hvor stor effekten blir avhenger av den absolutte fukten og ikke relativ fukt.
Temperaturens rolle.
Tabellen under viser hvordan forskjellige egenskaper ved luft endrer seg med temperaturen.
Tabell — lydens hastighet i luft "c", lufttettheten "ρ",
akustisk impedans "Z", temperatur °C


Namibørkenen.
Store sanddyner, karakteristisk for Namibørkenen
Namibørkenen er en stor ørken i det sydvestlige hjørnet av Namibia. Ørkenen dekker et område på omkring 50 000 km²
Den regnes for å være verdens eldste ørken med en alder på minst 80 millioner år.
Namibørkenen rommer store sandbanker på opp til 340 meters høyde. De er dermed de høyeste sandbankene i verden. Mot vest møter Namibørkenen Atlanterhavet.


Gower Street.
Gower Street er ei gate i Bloomsbury i bydelen Camden i London. Gata går fra British Museum nordøstover til Euston Square, der den fortsetter videre som North Gower Street til Hampstead Road. Gata har navn etter Lady Gertrude Leveson-Gower, gift med John Russell, 4. hertug av Bedford. Hun var den første som bygde hus i området, i 1790.
Østsida av Gower Street domineres av University College London og studentboliger tilknytta dette. Fram til 1992 lå hovedkvarteret til sikkerhetstjenesten MI5 på hjørnet mot Euston Road.
Mange berømtheter har i åras løp hatt adresse Gower Street – blant dem Charles Darwin og Charles Dickens. Verdens første framsyning av et lokomotiv skjedde i Gower Street i 1802, da Richard Trevithick viste fram en dampmaskin som kunne rulle ved egen kraft langs en kort, sirkulær skinnegang.


Tipperary.
Tipperary er en by i den sørvestlige delen av grevskapet Tipperary i Republikken Irland. Det er en liten by, med omkring 4500 innbyggere i selve byen og 500 i omlandet (2002).
Byen ble grunnlagt i middelalderen, og ble et befolkningssentrum for området under kong Johan. De gamle befestningene er ikke bevart, men gatenettet vitner om det opprinnelige byanlegget, med brede gater som stråler ut fra hovedgaten Main Street.
På Main Street finner man to historiske monumenter: bronsestatuen av den patriotiske dikteren Charles Kickham og statuen "Maid of Erin", reist til minne om Manchestermartyrene.
Den første trefningen under den irske uavhengighetskrig fant sted ved Soloheadbeag like utenfor Tipperary, da frivillige ledet av Dan Breen angrep en sprengstofftransport den 19. januar 1921.
Byen var tidligere administrasjonssenter for grevskapet, og har gitt navn til det. Men i 1898 ble grevskapet delt i to, North Tipperary og South Tipperary, med administrasjonssentre i henholdsvis Nenagh og Clonmel. Historisk har byen vært en viktig markedsplass, og den er fortsatt et naturlig sentrum for landbruket i deler av grevskapet, med omfattende meieriproduksjon.
Tipperary ligger ved hovedveien N24 mellom Limerick og Waterford. Tipperary stasjon betjener linjen som går mellom de samme byene, men har få avganger. Limerick Junction stasjon ligger like ved, og har flere avganger til Cork City, Dublin, Limerick og Waterford.
Ved innkjørslene til byen står det velkomstskilt med teksten «You've come a long way…», en referanse til den kjente sangen «It's a Long Way to Tipperary» av Harry Williams og Jack Judge, som ble meget populær blant britiske soldater under første verdenskrig. Lokalt er en annen sang med avstanden til Tipperary også svært populær; «Tipperary so far away» er en opprørssang som handler om bysbarnet Seán Treacy som ble drept av britiske styrker i Dublin i oktober 1920.


Rettshjelper.
Rettshjelpere er en voksende yrkesgruppe som har tillatelse til å drive juridisk rådgivning og bistand gitt av Tilsynet for advokatvirksomhet i henhold til domstolsloven § 218 2. ledd.
Hovedgruppen av rettshjelpere har juridisk embetseksamen, men revisorer og andre med tilfredsstillende utdannelse kan drive juridisk rådgivning innenfor sitt avgrensede fagområde. Rettshjelper ble tillatt ved lovendring i 1992.
Advokater og rettshjelpere.
Karakteristisk for virksomheten er at den likner mye på advokaters virksomhet. Rettshjelperen, på lik linje som en advokat, bistår sin klient i enhver juridisk problemstilling, både forebyggende og ved konfliktsituasjoner, og søker på samme måte som en advokat et resultat som er til det beste for sin klient. Hovedforskjellen mellom advokat og rettshjelper er at rettshjelperen må ha tillatelse fra domstolen dersom rettshjelperen skal føre sak for sin klient ved domstolene (prosessfullmektig).
En annen signifikant forskjell er at rettshjelperen tradisjonelt ligger noe lavere i pris.
Innføringen av rettshjelpere innebærer økt konkurranse i et marked hvor advokater hadde monopol før lovendringen i 1992.


Fylkesvei 211 (Troms).
Fylkesvei 211 i Troms (Fv211) går mellom Skøelv i Sørreisa og Sørfjorden i Dyrøy kommune. Veiens lengde er 42,1 km.
Eksterne lenker.
211


Fylkesvei 212 (Troms).
Fylkesvei 212 i Troms (Fv212) går mellom Finnlandsmoan ved Brøstadbotn og Dyrøyhamn i Dyrøy kommune. Veiens lengde er 17,8 km.
Eksterne lenker.
212


Termina.
Termina (タルミナ, "Tarumina") er et fiktivt land i videospillet '. Det er større enn Hyrule var i "Majora's Mask" sin forgjenger, ', og har byen Clock Town plassert i sentrum av landet. I nord, sør, øst og vest ligger det fire forskjellige landskap der et tempel og en hovedboss ligger i hver pilretning.


Allan Stone.
Allan Stone (født 14. oktober 1945 i Launceston i Australia) er en tidligere profesjonell mannlig tennisspiller.
Stone vant i løpet av sin tenniskarrieré 11 turneringer alle i double og som best var han nummer 38 på rankingen (1975) over verdens beste mannlige singelspiller. Han vant to Grand Slam-titler, begge i Australian Open.


Byåsen Idrettslag.
Byåsen Idrettslag (stiftet 30. oktober 1921) er en idrettsforening fra Byåsen i Trondheim. Opprinnelig var skiidretten den dominerenede aktiviteten i idrettslaget, som nå har rundt 2000 medlemmer, men er nå basert på åtte avdelinger som blant annet allidrett, fotball, friidrett, håndball, orientering, ski, sykkel, trim og teater. I både eldre og moderne tid er kvinnehåndballaget det mest markante fra Byåsen Idrettslag, men også langrennsløperene Tor Arne Hetland, Kristin Mürer Stemland og Lars Berger, skihopperen Tommy Ingebrigtsen samt kombinertløperene Magnus Moan og Petter Tande går for klubben.
Håndball.
Kvinnehåndballaget har vunnet toppserien fem ganger, i 1987, 1988, 1990, 1996 og 1998. Av kjente spillere som har spilt for klubben kan nevnes Trine Haltvik, Mia Hermansson Högdahl, Vigdis Hårsaker, Gøril Snorroeggen, Marte Snorroeggen, Elisabeth Aaraas, Ida Alstad og Camilla Herrem.


Great Russell Street.
British Museum mot Great Russell Street
Great Russell Street er ei gate i Bloomsbury, Camden, London. Den går fra Tottenham Court Road østover til Southampton Row.
Det mest kjente landemerket i Great Russell Street er British Museum, som har hovedinngang mot Great Russell Street og opptar 1/3 av gatas lengde. I nr. 16-22 ligger det store hotellet Jurys. Nærmere Southampton Row omgis Great Russel Street av store parker.
Thomas Cook åpna sitt første reisebyrå i nr. 59 i 1862. I nr. 62 lå en gang Bloomsbury Dispensary, der pioneren Edward Jenner drev sine forsøk med vaksine og inokulasjon.


Inside.
INSIDE er studentavisen ved Handelshøyskolen BI.
INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. 8. desember 2006 ble aksjeselskapet Studentavisen INSIDE AS registrert i, og studentavisen drives nå som et aksjeselskap heleid av Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo, (SBIO). INSIDE har en egen administrasjon som ivaretar den daglige driften av avisen, og har et styre over dette igjen.
Avisen flyttet sommeren 2009 fra BI Nydalen til Nydalsveien 15. Der deler de lokaler med andre utvalg tilknyttet BI, i andre etasje på Studentenes Hus Nydalen AS, SHNAS.Avisen kommer ut hver tredje uke, i et opplag på 14.000 gratiseksemplarer. INSIDE distribueres til alle avdelinger tilknyttet Handelshøyskolen BI. Dette innebærer Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Det distribueres også aviser til Norges Handelshøyskole i Bergen og øvrige høyskoler i Oslo, samt enkelte fakulteter tilknyttet Universitetet i Oslo. Totalt utgjør utgivelsene tolv i løpet av et år. Ansvarlig redaktør for høstsemesteret 2011 er Eirik Heitmann Rasch.
Avisen.
INSIDE drives på frivillig basis og rekrutterer medlemmer kontinuerlig. Den er 100 prosent annonsefinansiert, og annonsene selges av Spacemedia. Hvert år sendes avisen ut til alle nye studenter ved Handelshøyskolen BI som en del av velkomstpakken til studentene.
Avisen er delt inn i to deler, en nyhetsdel og en feature- og kulturdel. Fast innhold i avisen er nyheter, sport, feature derav: portrettet, reportasjen, «Kjappis», «Greve og Greven», kulturdelen, derav anmeldelser og månedens happening og redaksjonen. INSIDE oversetter også saker som er av interesse for internasjonale studenter, og dette er fast for hver utgave.
Ansvarlig redaktør velges hvert halvår av styret, basert på søknad, CV og intervju. Vedkommende har det overordnede ansvaret for all redaksjonell virksomhet, og følger «redaktørplakaten» og «Vær varsom-plakaten» fra PFU. Den øvrige redaksjonen består av studenter som har interesse av redaksjonellt arbeid. INSIDE streber etter å ha så bredt spekter av studieretninger og alder som mulig. Dette har medført at redaksjonen våren 2010 rundt 40 medlemmer fra tolv ulike studieretninger og to ulike skoler.
Nåværende administrasjon.
INSIDE er organisert som et aksjeselskap med en daglig leder. I tillegg til dette har avisen ulike stillinger, som blant annet markedsansvarlig og økonomiansvarlig. Sammen med ansvarlig redaktør er disse sentrale personer i driften av avisen.
Styret.
Styret sitter med det juridiske ansvaret for avisen og avholder styremøter cirka en gang i måneden. I styret er det to eksterne representanter, en studentrepresentant, en representant fra INSIDE, en representant fra SBIO og administrasjonen. For høsten 2010 og våren 2011 er Jeanett Pjaaka Hauge styreleder.
Tidligere styreledere.
Tidligere styremedlemmer: Silje L. Iversen, Pernille Bjønness, og Amund Djuve.
Tidligere redaktører.
INSIDEs redaktør velges av styret, og innehar stillingen i ett semester (halvår).
Andre tidligere INSIDE-redaktører: Steinar Dyrnes, Terje Solsvik, Tore Årdal, Peter Hagen, Linn Marie Hammernes, Bjørn Unnersaker, Anders Åsle, Einar Ravndal, Anne Ombye, Elin Husebø, Fredrik Eitzen, Jan Storehaug og Audun Farbrot.


High Holborn.
High Holborn er ei gate i sentrale London, i bydelen Camden. Den er en fortsettelse av gata Holborn vestover, og ender i Shaftesbury Avenue. Holborn/High Holborn er en gammel romersk veg ut av London mot vest, og er i dag en del av hovedvegen A40 mot Wales.
Den vestligste delen av High Holborn går i ytterkanten av strøket Covent Garden, og gata ble i løpet av 1800-tallet et sentrum for Londons tilbud av fornøyelser og lettere underholdning, med navngjetne steder som Holborn Empire og Royal Amphitheatre.
I dag er gata en ren forretningsgate. Staple Inn, bygd i 1586, er et av ytterst få bevarte hus fra Tudor-tida i sentrale London.


Bjørnarhallen.
Bjørnarhallen er en håndballhall på Garnes i Arna i Bergen. Hallen ble bygget i 1986 gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Kommune og idrettslaget Bjørnar etter at behovet for trenings- og kampmuligheter vokste. Hallen brukes i dag av allianseidrettslaget Arna-Bjørnar Fotball og spesielt under trening og kamper av Bjørnar Håndball, men også av lokale Vaksdal Idrettslag og Dale Idrettslag. Siden 2002 har Bjørnarhallen blitt rehabilitert med et nytt parkettgolv og med nye garderober.


Relativ fuktighet.
a> brukt til å måle luftfuktigheten.
formula_1
Misoppfatninger.
Ofte blir relativ fuktighet oppfattet som vanndampen luften kan holde på, men relativ fuktighet omhandler bare de fysiske egenskapene til vann alene.
Misoppfatningen oppstår mest sannsynlig i forbindelse med ordet "metning" som ofte blir brukt i definisjonen av relativ fuktighet. Metning i denne sammenhengen referer til metningstilstanden til vanndamp og ikke oppløsningsevnen av et stoff i et annet.
Lignende begreper.
Relativ fuktighet blir bare brukt om vanndamp i luft. Uttrykket "relativ metning" blir brukt til å beskrive lignende egenskaper for systemer med andre stoff enn vann som kan kondensere.
Den relative fuktigheten til et system er ikke bare avhengig av temperatur, men også av det absolutte trykket til systemet. Derfor kan man forklare endringer i den relative fuktigheten ved hjelp av endringer i temperaturen, det absolutte trykket eller begge.
Andre viktige forhold.
En gass i denne sammenhengen kalles mettet når vanndamptrykket for vann i luft er er lik likevektsvanndamptrykket for vanndamp ved temperaturen til gassblandingen. Flytende vann (og is om temperaturforholdene ligger til rette for det) vil ikke miste masse gjennom fordampning når luften er mettet.
Utsagnet om at relativ fuktighet ikke kan komme over 100 % stemmer relativt bra, men ikke alltid. Et unntak er fysikeren Charles Wilsons skykammer i kjernefysiske eksperiment, der man kan oppnå «overmetning»
For et gitt duggpunkt og den samsvarende absolutte fuktigheten, vil den relative fuktigheten minke når temperaturen øker. Dette kommer av at partialtrykket til vann øker med temperaturen – et prinsipp brukt i alt fra hårfønere til avfuktingsmaskiner.
Sidan partialtrykket til vanndamp øker med temperaturen, kan vanninnholdet i luft ved havnivå bli så stort som 3 % ved 30ºC når vi sammenligner massen til vann og luft. Ved 0ºC utgjør vanninnholdet bare omtrent 0,5 %. Dette forklarer den lave fuktigheten i oppvarmede rom om vinteren, som man igjen merker ved tørr hud, kløe på øyene og økte utladinger av statisk elektrisitet. Selv om uteluften er mettet (100 % fukt), kan luften bli svært tørr når den blir varmet opp innendørs.
På samme måte vil en om sommeren kunne se vanndamp som kondenserer til vanndråper på kalde flater som lufteanlegg eller utsiden av iskalde drikkeflasker.
Vanndamp er en lettere gass enn luft ved samme temperatur, så fuktig luft vil ofte stige ved naturlig konveksjon. Dette er en av mekanismene som danner tordenvær og andre værfenomener. Relativ fukt er ofte en god indikator på hvor stor sannsynlighet det er for nedbør, dugg eller tåke. Fukten kan også påvirke hvordan folk merker temperaturen. Høy relativ fuktighet om sommeren gjør at temperaturen kan virke høyere enn den i virkeligheten er fordi fordampningsevnen av svette fra huden blir hindret. Hvor stor denne effekten er blir gitt av en varmeindeks.


GMC-gruppen.
GMC-gruppen er et selskap innen offshore, maritim virksomhet og shippingtjenester. Selskapet har hovedkontor i Stavanger.
Historikk.
GMC har baser på Kalhammaren, Buøy og Mekjarvik, samt avdelingskontor i Haugesund og Kristiansund. Konsernet har fasiliteter som innbefatter to tørrdokker, dypvannskaianlegg, stor krankapasitet og ISPS-områder.
GMC Produkt AS ble i 2010 solgt til James Fisher plc.


Howard Hughes.
Howard Robard Hughes jr. (født 24. desember 1905 i Humble, Texas, USA, død 5. april 1976 i Houston, Texas) var en pilot, ingeniør, industrialist, filmprodusent og filmregissør, en "playboy" og eksentriker, og en av de rikeste i verden. Han er berømt for å ha satt mangfoldige fartsrekorder i luften, for å ha bygget Hughes H-1 Racer og Hughes H-4 Hercules-flyene, hvorav sistnevnte ble bygget for å frakte amerikanske stridsvogner over Atlanteren, for å ha produsert filmene "Luftens dæmoner", "Den fredløse" og "Scarface", som er basert på gangsteren Al Capone, for å ha kjøpt opp og utvidet TWA og mangedoblet dets verdi, for sitt enorme intellekt, og for sin eksentriske oppførsel senere i livet.
I 1938 gjennomførte han en jorden rundt-flyvning med en Lockheed Super Electra og satte ny rekord på 3 dager, 19 timer og 17 minutter.
Livet hans ble portrettert i Martin Scorceses film "The Aviator" fra 2004.


Overmetning.
Overmetning er et begrep for en oppløsning som inneholder mer av et oppløst stoff enn den normalt kunne inneholdt under normale forhold. Begrepet kan også gjelde for damp av et stoff som har høyere (partielt) trykk enn damptrykket til stoffet.
Kondensasjon.
Små partikler kan føre til at enkelte stoff løser seg opp i en oppløsning eller kondenserer fra damp. I fast form kan disse partiklene føre til at det blir dannet krystallitter eller til og med store krystaller. Overmetning er et mål på avviket til et oppløst stoff fra likevektsverdien sin.
Eksempel.
Kullsyrevann og øl er eksempler på væsker som er overmettet med karbondioksid i vann. Det høye trykket i en flaske gjør at karbondioksid kan løse seg bedre opp i vann enn under vanlig lufttrykk. Ved atmosfærisk trykk forsvinner karbondioksidgassen svært sakte fra den overmettede væsken. Denne prosessen kan økes hvis det er partikler i væsken, som luftbobler som oppstår når man rister flasken, eller stoff som sukker. Mentosutbrudd er et heller ekstremt eksempel på dette.
Vevet til dykkere blir overmettet av luften de puster inn mens de dykker. Hvis dykkeren stiger opp for raskt, kan disse gassene danne bobler som fører til trykkfallsyke.
Dersom luft er overmettet av vann, kan det dannes vanndråper uten at en har kondensasjonskjerner. Dette kan observeres i et skykammer.
Overmettede oppløsninger av sukker og vann blir brukt til å lage kandissukker.


Raphael (band).
Raphael var en japansk visual kei-gruppe som bestod av fire medlemmer: YUKI (vokal), 華月 ("Kazuki"; gitar), Yukito (bass) og Hiro (trommer). Raphael ble grunnlagt i 1998, men så seg tvunget til å avslutte aktiviteten kort tid etter Kazukis død i 2000
YUKI og Hiro har i dag et eget band kalt rice.


Shingon-shū.
Garbhadhatu (sanskrit) bzw. Taizo-kai (jp.) - Mandala
Shingon-shū (japansk: シンゴンシュウ, "Mantra-skolen") er en japansk buddhistisk tradisjon som tilhører vajrayana-retningen. Tradisjonen ble grunnlagt i året 807 av "Kūkai" (774-835) – også kalt "Kōbō Daishi" (stormester i spredning av læren). I Japan er Shingon, sammen med Tendai-tradisjonen kjent som Mikkyo, den «hemmelige læren» eller «hemmelig buddhisme». Beskrivelsen "esoterisk buddhisme" er ofte brukt om disse tradisjonene. Shingon-shu-tradisjonen har opphav i den kinesiske "Mizong"-skolen ("den esoteriske skolen") og er en av de mest betydningsfulle tradisjonene i japansk buddhisme.
Historie.
Munken Kukai reiste til Kina omtrent i år 804 på oppdrag fra den japanske keiseren, studerte buddhisme i to år fra 804 til 806. Før han reiste hjem utviklet han en egen syntese av esoterisk lære og praksis med Buddha Vairocana som sentral identifikasjon. Han ble abbed for et kloster i Kyoto og hadde dermed muligheten til å spre sin lære. I 819 grunnla han et eget kloster i en fjellside sørvest for Kyoto. I dag har Shingon-shu 12 millioner tilhengere og er den største buddhistiske tradisjonen i Japan.
Lære.
Kukai skrev 50 verk om Shingon-læren, og i disse verkene forklarer han tradisjonens spesielle systematikk. Det mest betydningsfulle verket er "Sokushin-jobutsugi", "Læren om å bli buddha i egen kropp under jordisk tilværelse". Etter overleveringen skal Buddha Vairocana selv ha diktert disse sutraene. Den historiske buddha Shakyamuni blir i Shingon-shu sett som en manifestasjon av Vairocana. I foreningen av den kosmiske Buddha Vairocana med Dharmakayaen (den ultimate virkeligheten), utviklet Kukai en erketype som inneholder den ikke-duale foreningen av hele tilværelsen. Tanken er at Buddha Vairocana bor i alle jordiske fenomener. Målet i Shingon-shu er å forene seg selv med Buddha Vairocana under meditasjon for å erfare direkte innsikt i den ultimate virkeligheten (dharmakaya). Nødvendige forutsetninger for det er innvielse i den hemmelige læren av Shingon-shu, som blant annet omfatter hemmelige Tantra-ritualer og bruk av mantraer.


Annichen Kringstad.
Annichen Kringstad (født 15. juli 1960 i Oslo) er en svensk kvinnelig orienteringsløper. Hun vant seks verdensmesterskap i orientering i årene 1981–85, tre individuelt og tre i stafett. I 1981 ble hun tildelt både Radiosportens Jerringpris og Svenska Dagbladets gullmedalje.


Foyles.
W & G Foyle Ltd. (vanligvis bare kalt Foyles) er en bokhandel i nr. 113-119, Charing Cross Road, London. Den er berømt for sitt store utvalg av titler, og (tidligere) for sin eksentriske forretningsdrift. Butikken ble starta av brødrene William og Gilbert Foyle i 1904 i Islington, og flytta i 1929 til Charing Cross Road. Williams datter Christina Foyles ledet virksomheten fra 1963 til sin død i 1999.
Foyles har figurert i Guinness rekordbok som verdens største bokhandel med hensyn til hylleplass og antall titler. Den er fortsatt en av Londons største, og tiltrekker seg bokelskere såvel som vanlige turister.
Foyles var tidligere berømt og berykta for sine uvanlige forretningsmetoder. En av særegenhetene var kassesystemet, som forlangte at kunden stilte i (en ofte endeløs) kø for å motta en kvittering på den boka han ønsket å kjøpe, og deretter til en ny kø for betaling. Hos Foyles kunne for øvrig usolgte bøker bli stående i årevis på hylla etter at de var utsolgt fra forlaget, noe som gjorde Foyles til en gullgruve for bokkjøpere med spesielle ønsker.
Etter Christina Foyles' død er driften overtatt av hennes nevø Christopher Foyle, og Foyles er gradvis blitt modernisert og standardisert. I 2005 åpna forretningen en avdeling i Royal Festival Hall på South Bank.
Foyles er også kjent for sine litterære lunsjer, en tradisjon som går tilbake til 1930.


Halvard C. Hanssen.
Halvard Conrad Hanssen (født 7. februar 1947 i Vegårshei) er en norsk journalist, kjent som petitjournalist i Dagbladet og kåsør i NRK Radio.
Hanssen har arbeidet i flere mediebedrifter, blant annet Agderposten, NTB, Arbeidernes Pressekontor, Aftenposten og NRK Dagsnytt.


Hala Hussein.
Hala Saddam Hussein (f. 1979) er den tredje og yngste datteren til Iraks tidligere president, Saddam Hussein og hans første kone, Sajida Talfah.
Hun er søster til Uday, Qusay, Raghad og Rana Hussein.
Hala ble tvangsgiftet med General Kamal Mustafa Abdallah Sultan al-Tikriti da hun var 19 år gammel, og sammen har de to barn. Hun forlot Irak i 2003 da George W. Bush beordret familien Hussein ut av Irak innen 48 timer.
Hussein, Hala


Skje.
a>-osten (en myk ferskost laget av myse)
a>, et spiseredskap som ikke ble vanlig blant folk flest før i andre halvdel av 1800-tallet
a> og islamske skriftlærde omkring 1720 sitter ved runde bord og spiser med lange skjeer
a> fra 1890 som viser småbarn som spiser og mates med skje. For barn er det lettere å håndtere skje enn kniv og gaffel.
En skje eller ei skei er en type bestikk som brukes når en lager, serverer og spiser mat. Skjeer består av et flatt, stangformet skaft å holde i, og et oftest ovalt, skålformet endestykke eller blad, slik at en lett kan håndtere og få i seg mat som er flytende, finfordelt eller har en løs konsistens, for eksempel supper og grøt. Skjeer brukes også til å røre, øse og strø med.
"Skje" kan også brukes om andre redskaper som likner på en spiseskje, for eksempel støpeskje, skje brukt i veving og fiskesluk som er formet som et skjeblad. Ordet stammer fra det norrøne "skeið".
Historikk.
Skjeer som spiseredskap er svært gamle. De ble utviklet allerede i steinalderen ved at en lagde flate spiseredskap eller forlenget skaftet på en bolle eller øse. I lang tid var skjebladet rundt som på en øse, og ofte ganske flatt. Først i barokken på 1600-tallet fikk skjeene sin velkjente form med et ovalt blad.
Vanlige folk brukte skjeer som var laget av tre, for eksempel beinved (Euonymus), buksbom eller Juniperus, eller av horn. Til gjengjeld var en skje, og en kniv, et personlig redskap i motsetning til fellestingene på matbordet. Da det ble funnet opp billige legeringer på slutten av 1800-tallet, kunne en framstille skjeer industrielt. Det betød at alminnelige mennesker også kunne dekke bord uten at gjestene måtte ha med skjeer selv.
Hos de bedrestilte hadde en allerede lenge spist med skjeer av sølv, forgylt sølv eller gull. I en overgangsperiode da porselen var noe nytt og moderne, skulle skjeene ha skaft av dette materialet, men ellers har skjeer normalt vært laget av metall i ett stykke.
Typer.
I dag finnes det skjeer i en lang rekke utforminger til vidt forskjellige formål. Ved borddekking til finere bruk er det vanlig at det som et minimum finnes egne skjeer til både suppe, dessert og kaffe eller te.
Av andre skjetyper kan nevnes små salt- og sukkerskjeer, barneskjeer, spiseskjeer, nøyaktige måleskjeer, dype iskremskjeer til å grave med, flate absintskjeer med hull, sauseskjeer og store anretningsskjeer.
Kakegafler og annet spesialbestikk kan være utformet som en mellomting mellom skje og gaffel ved at gaffelbladet er bredt og buet eller skjebladet har tagger.
Materiale.
Skjeer i vesten er gjerne laget av metall, som stål eller sølv. Det har også vært vanlig å skjære ut skjeer i tre eller horn, eller å støpe dem av tinn. Lette skjeer av aluminium er billige, men for myke og leder varmen for mye til at de passer til glovarm mat. I Øst-Asia har man helst benyttet skjeer av porselen. I nyere tid er engangsskjeer av plast og andre kunststoffer kommet til.
Volummål.
Ett kryddermål, forkortet "krm", er det samme som 1/5 teskje, det vil si 1 ml.


Steve Harper.
Stephen Alan Harper (født 14. mars 1975 i Easington, Northumberland) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Premier League-klubben Newcastle United, og er en målvakt.
Han ble hentet til Newcastle i 1993, fra hans lokale klubb Seaham Red Star. Han har vært reservekeeper for Pavel Srníček, deretter Shaka Hislop og til slutt Shay Given. Han har vært innom Bradford City, Gateshead, Stockport County, Hartlepool United og Huddersfield Town på lån. Det tok 15 1/2 år før Harper etablerte seg som førstekeeper, etter at Shay Given ble solgt til Manchester City.


Samira Shahbandar.
Samira Shahbandar var Iraks tidligere president Saddam Husseins andre kone. Hun var tidligere gift med sjefen i Iraqi Airlines, men Saddam tvang dem til å skilles da han selv falt for henne.
Hun skal være mor til Saddams tredje sønn, Ali Hussein. Dette gjør Ali til Uday Hussein og Qusay Hussein sin halvbror. Medlemmer av Saddams familie hevder imidlertid at Ali er Saddams barnebarn.
Samira ble presentert for Saddam av en av hans tjenere, Kemal Hana Gegeo. Uday så på dette som en fornærmelse mot Saddams første kone, og på en fest i oktober 1988 som ble holdt til ære for Egypts president Hosni Mubaraks kone, Suzanne Mubarak, slo og stakk Uday i hjel Kemal foran sjokkerte tilskuere.
Samira bor i dag i Beirut.
Referanser.
Shahbandar, Samira


Kamel Hana Gegeo.
Kamel Hana Gegeo (født ?, død 1988) var personlig sikkerhetsvakt for Iraks tidligere president Saddam Hussein. Han fungerte også som kammertjener, og han prøvesmakte maten til Saddam.
Gegeo skal være den som introduserte Saddam for sin andre kone, Samira Shahbandar, og fikk arrangert møter mellom dem. Uday Hussein så på dette som en fornærmelse mot Saddams første kone, og på en fest i oktober 1988 som ble holdt til ære for Egypts president Hosni Mubaraks kone, Suzanne Mubarak, slo og stakk Uday i hjel Kamel foran sjokkerte tilskuere.
Saddam mislikte dette drapet så sterkt at han sendte Uday i landflyktighet, til Sveits.


Fylkesvei 243 (Troms).
Fylkesvei 243 i Troms (Fv243) går mellom Sifjordbotn og Flakstadvåg i Torsken kommune. Veiens lengde er 19,4 km.
Eksterne lenker.
243


Suzanne Mubarak.
Suzanne Mubarak (født Suzanne Saleh Sabet eller Thabet) (arabisk: سوزان مبارك) (født 28. februar 1941) er gift med Egypts president Hosni Mubarak.
Suzanne er datter av en egyptisk barnelege, Saleh Thabet, og en britisk sykepleier ved navn Lily May Palmer. Saleh som giftet seg i Islington i London 16. mars 1934. Lily var en utdannet sykepleier ved Rikshospitalet på Camden Road i Islington. Suzanne Mubaraks eldre bror, Mounir Sabet, er en tidligere president i den egyptiske olympiske komité. Suzanne Mumbarak er utdannet innen sosiologi og statsvitenskap, og har selv holdt en rekke taler i internasjonale forum som Verdens helseorganisasjon og FN. I tillegg jobber hun mye for barn, særlig utviklingshemmede barn, og har mottatt en rekke priser for dette arbeidet.
I 2006 mottok fru Mubarak Ibsen-prisen "The Ibsen Centennial Commemoration Award", utdelt fra dronning Sonja.


George Coulouris.
George Coulouris i "Citizen Kane"
George Coulouris (født 1. oktober 1903 i Salford i Manchester i England, død 25. april 1989 i London i England) var en skuespiller. Faren var en gresk immigrant og moren var engelsk. Han vokste opp i Salford og Urmston og gikk på Manchester Grammar School. Han studerte på Londons Central School of Speech and Drama samtidig som Laurence Olivier og Peggy Ashcroft.
Hans debut på teater var i stykket "Henry V" i 1926 på Old Vic. I 1929 spilte han for første gang på Broadway og han hadde sin første rolle i en hollywoodfilm i 1933.
Orson Welles hadde en stor innvirkning på Coulouris' liv. De møttes i 1936 og Coulouris ble med i Welles' "Mercury Theatre" og spilte Mark Antony i oppsetningen av Julis Caesar. John Mason Brown skrev i sin anmedeldelse i New York Post blant annet: «Even 'Friends, Romans, countrymen' sounds on his tongue as if it were a rabble-rousing harangue he is uttering for the first time». Hans kanskje mest kjente rolle er som Walter Parks Thatcher i Welles' "Citizen Kane" (1941). For denne rollen vant han National Board of Reviews pris for beste skuespiller i 1941. Orson Welles var den eneste andre skuespilleren i "Citizen Kane" som også fikk denne prisen.
På 1930-tallet og 1940-tallet spilte han mye på både teater og i film. Han var med i broadwayproduksjonen av "Richard III" i 1943. Blant filmene han spilte i finner man "For Whom the Bell Tolls", "Mr Skeffington" (1944) og "Watch on the Rhine" (1943), som han fikk en oscarnominasjon for. Han spilte også Robert de Baudricourt i Technicolor-filmen "Joan of Arc (1948)" med Ingrid Bergman i hovedrollen.
Coloruis dro tilbake til Storbritannia etter 1950 og spilte i flere filmer, på teater og i TV-serier, dog uten like mye anerkjennelse. Hans teaterskuespill var mest anerkjent og han spilte tittelrollen i "Kong Lear" hos Glasgow Citizens' Theatre (1952); i "En folkefiende"; i Sean O'Caseys "The Plough and the Stars" som Peter Flynn; i August Strindbergs "The Dance of Death" og i Tennesse Williams' "Cat on a Hot Tin Roof".
På denne tiden spilte han også i filmene "Doctor in the House"-serien, "Papillon", "The Long Good Friday" og "Murder on the Orient Express". I løpet av livet spilte han i over 80 filmer.
Coulouris hadde også flere roller i hørespill på radio og blant rollene i TV-serier finner man "Danger Man", "The Prisoner" og som Arbitan i "Doctor Who"-historien "The Keys of Marinus".
Han var gift med Louise Franklin (1930–1976) og Elizabeth Donaldson (1977–1989).
Han døde av hjertesvikt på grunn av parkinsons.


Fylkesvei 102 (Finnmark).
Fylkesvei 102 (Fv102) går mellom Hansvoll ved Breivikbotn og Sørvær i Hasvik kommune i Finnmark. Veien er 20,1 km lang.
Eksterne lenker.
102


Bønne.
Bønne er et vanlig navn for store plantefrø, av flere slekter av Erteblomstfamilien, som blir brukt til mat.


Heron Carvic.
Heron Carvic (født 21. januar 1913, død 9. februar 1980) var en britisk skuespiller og forfatter som hadde stemmen til Gandalv i BBC Radios hørespill basert på "Hobbiten". Han skrev også de fem første bøkene i "Miss Seeton"-serien.


Suppe.
Suppe er en flytende kokerett som enten kan serveres som forrett eller hovedrett. Det finnes mange måter å lage supper på, og suppene kan ha mange navn. Blant de mest tradisjonsrike suppene i Norge finner man fersk suppe, ertesuppe og fiskesuppe. Blant de mest populære utenlandske suppene er tomatsuppe.
Hovedsakelig er supper kokt med en kraft eller gjerne også buljong som basis. Deretter tilsatt smakstilsetninger som grønnsaker, urter, kjøtt, fisk og krydderier, alt etter hvilken type suppe man ønsker. Det finnes både varme og kalde supper.
Fruktsupper lages vanligvis av en eller flere frukter som kokes i vann, og tilsettes tykningsmiddel (fra gammelt av: potetmeljevning) mot slutten av kokeperioden. Samme basis med mere frukt og jevning gir enten kompott (seigtflytende) eller grøt.


Blendingsgardin.
Blendingsgardin var påbudt under annen verdenskrig i alle vinduer der en hadde lys i rommet innenfor. Slike påbud ble utstedt i alle land som var berørt av krigen, mens eksempelvis Sverige som nøytralt land ikke hadde noe tilsvarende.
Grunnen var at nattlig flynavigasjon over landet skulle gjøres mest mulig vanskelig ved at man fjernet alt lys i tettbygde strøk og langs veier. Også det lille som var av lovlig biltrafikk ble berørt vet at hovedlysene ble blendet av med limbånd eller maling slik at bare en stripe lys kom ut.
Militærvesenet har i praksis fulgt dette opp ved at militære kjøretøyer har blendingshetter til hovedlysene som brukes ved feltøvelser.
Blendingsgardinene kunne være ulikt utformet, men måtte være lystette. I praksis anskaffet de fleste seg rullegardiner av tykt svart papir med bredde litt over vindusåpningen. Kvaliteten på papiret var så som så, så litt utskiftning og reparasjon ble nødvendig etter en tid. Blendingsbestemmelsene var lette å kontrollere, og brudd resulterte i ubehagelig besøk av øvrigheten.
Etter at andre verdenskrig var over 8. mai 1945 kunne man kaste blendingsgardinene. Da ble det i mange norske byer arrangert en «felles bålfest», der folk kunne komme med sine lite elskede blendingsgardiner til byens torv eller en annen åpen plass hvor gardinen ble brent til allmenn jubel.


Paulinus av York.
Paulinus av York (død 10. oktober 644) var en romersk misjonær og den første erkebiskopen i York. Et antall gregorianske misjonærer ble i 601 sendt av pave Gregor I den store for å kristne angelsakserne fra deres stedegne angelsaksiske hedendom. Paulinus var en munk i Roma som ble sendt av paven til de britiske øyer med dette oppdraget. Han kom til England i 604 med den andre misjonsgruppe. Lite er kjent om Paulinus' aktiviteter i følgende to tiårene.
Etter å ha tilbrakt en del tid i Kent, ble han vigslet til biskop, kanskje i 625. Han fulgte Æthelburh av Kent, søster av Kents konge Eadbald, på hennes reise til Northumbria for hennes bryllup med kong Edwin av Northumbria, og han greide å konvertere Edwin til kristendommen. Paulinus konverterte også mange av Edwins undersåtter og fikk bygd en del kirker. En av de kvinnene han døpte var en framtidig helgen, Hilda av Whitby. Som følge av Edwins død i 633, flyktet Paulinus og Æthelburg fra Northumbria, og etterlot seg et medlem av Paulinus' presteskap, den italienske James diakonen. Paulinus kom tilbake til Kent hvor han ble biskop av Rochester. Etter hans død i 644 ble han opphøyd til en helgen.


Ian Cullen.
Ian Cullen (født 20. oktober 1939 i West Boldon i County Durham i England) er en skuespiller som har hatt mange roller innen britisk TV. Han har blant annet spilt Skinner i flere sesonger av "Z-Cars", i "Emergency Ward 10" og han var en av de opprinnelige skuespillerne i såpeoperaen "Family Affairs". Cullen har også ledet en veldig suksessrik teatergruppe for ungdommer i Surrey (Surrey Heath Young Actors Company) i flere år. Han bor med kona Yvonne som også er dramalærer.
Han spilte i "Doctor Who"-historien "The Aztecs" i 1964 og ble intervjuet i forbindelse med den for DVD-utgivelsen i 2002.


Kastanjeslekten.
Kastanjeslekten eller kastanjer ("Castanea") er en slekt av åtte eller ni arter av tre og busker i bøkefamilien. Navnet referer også til de spiselige nøttene som blir produsert av disse trærne. Arten Vanlig kastanje ("Castanea sativa") er mest kjent hos oss.
Kastanjenøtter brukes på forskjellige måter; for eksempel som grønnsaker og stekes, kokes eller ristes. Kastanjer er ikke i slekt med hestekastanjefamilien.


Walter Randall.
Walter Randall (født 1918, død 2008) var en britisk danser og senere skuespiller som har hatt mange roller innen britisk TV, inkludert "The Saint", "Out of This World", "Yes Minister", "The Professionals" og "Dixon of Dock Green".
Han spilte i "Doctor Who"-historien "The Aztecs" i 1964 og ble intervjuet i forbindelse med den for DVD-utgivelsen i 2002. Han spilte også i fem andre "Doctor Who"-historier.


Kikert.
Kikert ("Cicer arietinum") er en spiselig belgfrukt i erteblomstfamilien.
Planten er tyve til femti cm høy, og har små blader på begge sider av stammen. En belg inneholder to eller tre erter. Blomstene er hvite eller blå med rødlig skjær. Kikerter vokser i subtropisk eller tropisk klima med mer enn 400 mm nedbør i året. De kan også dyrkes i temperert klima, men avlingen vil da bli langt mindre.
Kirkerter dyrkes særlig i Middelhavsområdet, det vestlige Asia og India. I det sørøstlige Tyrkia finner man "Cicer reticulatum", som er en eldre, viltvoksende slektning av kikerten. Det antas derfor at det var i dette området man først begynte å dyrke kikerter.
Modne kikerter kan brukes i salater, stuinger, males til mel (i indisk matlagning er dette kjent som besan), hakkes og frityrstekes i boller som falafel, røres sammen og bakes som farinata, kokes og moses til hummus eller ristes og krydres som snacks. I India, hvor de kalles "chana", er kikerter en viktig proteinkilde i vegetarisk mat. I mange deler av India spiser man også umodne kikerter som snacks, mens planten brukes som en grønnsak i salater.
Populærkultur.
Det norske reggaebandet Manna har ei låt som heter "Kikerter og ris" der de hyller kikerter som et vegetarisk alternativ til kjøtt. Låten er utgitt på bandet sitt andre album "Flamma" fra 2009.


Barzan Ibrahim al-Tikriti.
Barzan Ibrahim El-Hasan al-Tikriti (født 17. februar 1951 i Tikrit, død 15. januar 2007) (også kalt: Barazan Ibrahim al-Tikriti og Barasan Ibrahem Alhassen) (arabisk: برزان إبراهيم الحسن التكريتي) var en av Saddam Husseins tre halvbrødre. Han var tidligere leder for Iraks hemmelige tjenester, Mukhabarat.
Fra 1988 til 1998 var han Iraks representant i FN.
Fram til 1995 var han ansvarlig for Saddams personlige formue. Denne oppgaven ble imidlertid gitt til et nettverk med utenlandske meglere. Saddam besluttet at ingen i Irak kunne være tiltrodd denne jobben.
Amerikanske ledere plasserte ham i det de kalte «Saddam's Dirty Dozen», som var ansvarlige for mange tilfeller av tortur og drap i Irak. Han ble fanget 17. april 2003.
5. november 2006 ble Barzan, sammen med Saddam og den tidligere lederen for Iraks høyeste domstol, Awad Hamed al-Bandar, dømt til døden.
3. januar 2007 annonserte offisielle representanter at Barzan Ibrahim al-Tikrit og Awad Hamed al-Bandar ble planlagt hengt torsdag 4. januar 2007. Eksekveringen ble utsatt etter sterkt internasjonalt press. al-Tikriti ble henrettet ved hengning 15. januar 2007.


Akkar.
Akkar eller spruten ("Todarodes sagittatus") er en tiarmet stimsvømmende blekksprut, som i store deler av verden blir brukt til mat. Det er den vanligste blekksprutarten langs norskekysten. Her til lands har den mest blitt brukt som agn. Den blir ca. 60 cm lang og lever bare ett år.
På starten av 1980-tallet var forekomstene så store at blekkspruten var i veien for annet fiske. Det ble forsket intenst på akkaren i denne perioden, før forskerne la ned i 1985. Da forsvant akkaren, som man tror gyter på dypt vann vest for Irland, ettersom det er funnet yngel der.


Manchestermartyrene.
Manchestermartyrene er en betegnelsen på tre irske nasjonalister som ble henrettet for mordet på en politimann under flukt fra et fengsel. William O'Mera Allen, Michael Larkin og William Goold (alias O'Brien) ble hengt i Manchester i England den 23. november 1867.
De tre hadde opprinnelig blitt arrestert etter å ha reddet oberst Thomas J. Kelly og kaptein Timothy Deasy rett utenfor Manchester. De to offiserene var sentrale i opprøret samme år; Kelly hadde blitt utnevnt til regjeringssjef i republikken som skulle opprettes som følge av opprøret, mens Deasy var kommandant for Fenians brigade i Cork. De var ettersøkt i hele Storbritannia, og ble arrestert for løsgjengeri i september.
Den 18. september skulle de to føres under ekskorte til fengselet på Hyde Road i Manchester. De var iført håndjern og ble fraktet i hvert sitt rom i en av politiets kassevogner, med tolv ridende politimenn som vakter. Da bilen kjørte under en jernbanebro hoppet en mann ut i veien og rettet en pistol mot sjåføren. Samtidig hopper omkring tretti menn over en mur ved siden av veien og tok tak i hestene; en av hestene ble også skutt. Politiet var ikke bevæpnet, og ble raskt jaget på flukt.
Forsøk på å åpne politivognen med økser, slegger og brekkjern lyktes ikke, og de ropte til politisersjant Brett, som var inne i bilen med fangene, at han skulle åpne. En revolver ble satt mot nøkkelhullet og avfyrt, akkurat da Brett hadde satt øyet mot hullet for å se hva som skjedde utenfor. Kulen gikk gjennom øyet og inn i hjernen, og drepte ham momentant. Døren ble åpnet innenfra av en kvinne som tok nøkkelen fra Bretts lomme, og de to offiserene rømte. De ble aldri tatt etter flukten.
Drapet på Brett ser ut til å ha vært et ulykkestilfelle; meningen var høyst sannsynlig å skyte i stykker låsen. Men ettersom det var en politimann som var drept, og drapet hade skjedd under en opprørshandling, bidro til at det uansett ble en tiltale for overlagt drap.
Politiet arresterte i løpet av de neste timene og dagene 29 personer, hvorav tre ble anklaget for å ha avfyrt skudd. Det er tvilsomt om noen av de tre avfyrte det drepende skuddet, men etter britisk lov kunne deltagere i en kriminell handling hvor noen ble drept dømmes for drap som om de hadde utført drapshandlingen selv. Denne loven ble endret i 1957, etter Derek Bentley-saken. Allen, Larkin, Goodl, Thomas Maguire og Edvard Stone ble funnet skyldig og dømt til døde. Maguire ble benådet og løslatt, mens Stone fikk sin dom omgjort kvelden før henrettelsen. De tre andre ble hengt offentlig.
Det er reist monumenter for Manchestermartyrene i Limerick, Kilrush og Tipperary.


Fylkesvei 401 (Akershus).
Fylkesvei 401 i Akershus går mellom Gjelleråsen og Kjul i Nittedal. Veiens lengde er 5,1 km.
Strekningen mellom Gjelleråsen og Kjul var tidligere riksvei 4, men ble omklassifisert da Hagantunnelen ble åpnet.
Eksterne lenker.
401


Arendal videregående skole.
Arendal videregående skole er den største videregående skole i Aust-Agder og holder til i Arendal sentrum. Skolen dekker studieforberedende programområde og service og samferdsel på yrkesfaglig studieprogram. Skolen er autorisert som Interational Baccalaureate (IB)-skole, og tilbyr IB Diploma Programme som et internasjonalt alternativ for motiverte elever.
Historie.
Skolens historie går tilbake til 1805, under navnet «Arendals offentlige skole for høiere almenutdannelse». Den lå på Nedre Tyholmen omtrent hvor Statens hus idag ligger, før den ble flyttet til dagens bygning på Tyholmen som ble bygget spesielt for formålet. Årsaken til flyttingen var at forholdene i den gamle bygningen var kummerlige, og den manglet lærerværelse, spiserom og gymnastikksal. I 2004 ble skolen, som da het "Tyholmen videregående skole" og "Barbu videregående skole", slått sammen. Skolen feiret sitt 200 års jubileum i 2005. Den er fylkets nest eldste skole. Den har hatt mange navn, men er mest kjent under navnet "Arendal Gymnas".
Bygninger.
Skolens bygninger ligger på hver sin kant av byens sentrum.
Bygningen på Tyholmen.
Tidligere "Tyholmen videregående skole" holder skolens administrasjon, og er en stor og vakker skolebygning som sto ferdig i 1881. Bygningen er tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno i en slags nyrenessansestil. Bygningen omtales i Arendal som "borgen", og den minner på mange måter om en borg, på toppen av Tyholmen.
Bygningen på Mølleheia.
Tidligere "Barbu videregående skole" er et pent jugendbygg fra 1912. Den ble bygd som folkeskole/barneskole i 1911 under navnet "Barbu skole". I 1980 ble elevene og lærerne flyttet til Moltemyr skole. Arendal Handelsskole ble så flyttet til bygget, etter at det ble påbygd og ombygd i 1985. Handelskolen skiftet så senere navn til "Barbu videregående skole".


Fylkesvei 402 (Akershus).
Fylkesvei 402 i Akershus går mellom Rotnes og Hakadal i Nittedal. Veiens lengde er 10,0 km.
Eksterne lenker.
402


Tomas Johansson.
Tomas Johansson (født 20. juli 1962) er en svensk bryter.
Johansson kom på andre plass ved OL i Los Angeles 1984, men han ble tatt i dopingkontroll og han ble fratatt sølvmedaljen og ble også utestengt i 18 måneder for bruk av Metenolon. I sin comeback vant han bronse ved EM og i 1986 vant han VM-gull i Budapest. I 1988 vant han en bronsemedalje under OL i Seoul og i 1992 vant han en olympisk sølvmedalje i Barcelona. Han avsluttet sin bryterkarriere i OL 1996 i Atlanta uten medalje. Johansson er kanskje mest kjent for alle sin kamper mot den russiske kjempen Aleksandr Karelin som han aldri lyktes å beseire.
I 1986 ble han ble tildelt både Svenska Dagbladets gullmedalje og Radiosportens Jerringpris.


Kaveh.
Kaveh, (persisk: کاوه آهنگر Kaveh Ahangar er en mytologisk figur i iransk mytologi som leder et opprør mot en hensynsløs fremmed hersker, Zahhāk. Hans historie er fortalt i det store episke diktet Shahname, det iranske nasjonaleposet «Kongeboken» fra 900-tallet, av den persiske dikteren Ferdousi. Skikkelsen stammer fra Avestisk tradisjon, Zahhāk, eller mer korrekt Azhi Dahāka, i Babylonia. Der er Zahhāk en slags demon, ikke menneske.
Kaveh er den mest berømte av de persiske mytologiske figurene som fjorde motstand mot det despotiske fremmede styret i Iran. Etter å ha mistet 18 av sine sønner til Zahhāk's slanger, han opprørere mot den arabiske herskeren av Persia og fører folket styrte tyrannen kongen. Som et symbol på motstand og samhold, hever han fangskinn på et spyd, kjent som Derafsh Kaviani. Dette flagget er senere dekorert med kostbare juveler og blir symbolet på persisk uavhengighet, motstand og elastisitet, samt revolusjonære symbol på massene i sin kamp mot fremmede inntrengere.
Kaveh regnes som en av de nasjonale helter av perserne i persisk mytologi.
På slutten Sasanide-epoken (224-651), Kaveh's Derafš-e Kāvīāni hadde framstått som standard av den persiske Sasanide dynastene. Det ble dermed også representant for den persiske sasanidiske staten – Ērānshāhr, det "Kingdom of Iran" – og kan så anses å ha vært den første "nasjonale flagg" i Iran
Dynastiet Karen-Pahlav (også kjent som Huset Karen) hevdet å være Kaveh etterkommere.


Long Acre.
Long Acre er i gate i sentrale London, i bydelen Westminster. Den strekker seg fra Leister Square østover til Drury Lane på grensa til bydelen Camden. Long Acre er ei hovedgate i strøket som kalles Covent Garden. Gata ble anlagt i 1615 gjennom en del av klosterhagene til Westminster Abbey.
I tidligere tider var Long Acre dominert av sine mange vognmakere, og tradisjonen ble videreført i det 20. århundre av en rekke bilforhandlere som hadde sine «showroom» her. Long Acre er for øvrig adressen til Stanfords, en av Europas mest rikholdige butikker for kart og reiselitteratur.
Fra omkring 1890 til 1970 var de to kvartalene mellom Neal Street og Arne Street dominert av forlaget Odhams. Odhams publiserte kjente aviser og magasiner som Daily Herald, John Bull, Women's Own, Debrett's og Sporting Life. Mellom 1867 og 1878 lå på samme sted Queen's Theatre, på den tida Londons nest største teater etter Theatre Royal (Drury Lane).


Irsk opprørsmusikk.
Irsk opprørsmusikk er en underkategori av irsk folkemusikk, svært ofte med samme type melodier og uttrykksmåter, men med tekster som omhandler kampen for irsk uavhengighet, keltisk enhet, kjente opprørere og angrep på britene.
Det finnes også en alternativ type opprørsmusikk, der med blander slike tekster med andre typer musikk. Dette gjelder for eksempel Seanchai og Unity Squad som kombinerer teksten med hip-hop.
Noen av bandene som fremfører denne typen musikk har blitt internasjonalt kjent. Det gjelder spesielt Wolfe Tones, hvis sang «A Nation Once Again» i 2002 ble stemt frem som beste sang i kategorien "world music" på BBC World Service.
Man finner også band utenfor Irland som fremfører denne typen musikk, som Eire Og, Athenry og Shebeen som alle er fra Glasgow. I Bog Savages fra San Francisco er en av frontfigurene en av IRA-medlemmene som rømte fra Long Kesh i 1983.
En rekke av sangene som faller innen sjangeren regnes også med innen den vanlige folkemusikken, spesielt sanger knyttet til eldre opprør. «Amhrán na bhFiann», som er Republikken Irlands nasjonalsang, er en typisk opprørssang, og «Foggy Dew» er, selv om den har en meget skarp anti-britisk tekst, fremført av svært mange band som ellers ikke har opprørssanger på sitt repertoar. De fleste kjente irske folkemusikkgrupper, fra tradisjonelle The Chieftains til folkrockerne The Pogues, har med noen opprørssanger i sitt repertoar.
Musikken regnes av mange som kontroversiell, fordi mange av tekstene sees som voldsforherligende og oppviglerske. Mange band og sanger var i praksis bannlyst fra irsk radio på 1980-tallet. Det går et visst tidsmessig skille i forhold til innholdet; moderne tekster som omhandler Konflikten i Nord-Irland 1968–1997 regnes som mindre stueren fordi den i større grad anses å forherlige terrorisme.
Parodibandet Diong Dong Denny O'Reilly and the Hairy Bowsies har laget satiriske versjoner av irske opprørssanger, som «The Craic We Had the Day We Died For Ireland».
Kjente sanger.
Listen er ikke ment som en fullstendig oversikt over sanger innen sjangeren, men en liste over de sangene som har hatt mest suksess og innflytelse.


Hopen videregående skole og Evangeliesenter.
Hopen videregående skole og Evangeliesenter var en videregående skole og et av Evangeliesenterene i Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter. Skolen og evangeliesenteret ble lagt ned i 2008, skolen fortsatte ved Østerbo Evangeliesenter ved Halden.
Hopen videregående skole lå på den lille gården Hopen ved Høydalsfjorden, i Flora kommune.
Historie.
Ella og Asbjørn Ystebø, eiere av den lille gården Hopen, kontaktet Evangeliesenteret på 1980-tallet. De ønsket at gården kunne bli et hjem og en skole, hvor mennesker kunne få en ny sjanse i livet.
I august 1988 var det oppstart av en liten skole, med 7 elever. Fagtilbudet var en ettårig møbelsnekkerlinje. Og i løpet av de to neste årene, hadde eldhuset blitt maskinverksted, låven blitt en sløydsal, hønsehuset blitt lærerværelse og gårdshusets kjeller blitt et moderne klasserom. Samtidig ble et internatet med 8 rom bygget.
Tilbudet var etterspurt og ble etterhvert utvidet. I 1996 kunne en en nyreist skolehall og et utvidet internatområde innvies. Det var nå plass til 23 beboere.
Fagtilbudet, møbelsnekkerlinjen ble utvidet til et to-årig tilbud (Grunnkurs trearbeidsfag og VK1 snekkerfag), og en ny toårig kokkelinje (Grunnkurs hotell- og næringsmiddelfag og VK1 kokkfag) ble introdusert.
Høsten 2001 startet skolen med tilbud om VK2 allmennfaglig påbygning, noe som gjorde at utdanningen ved Hopen ga generell studiekompetanse.
Våren 2003 startet skolen med Grunnkurs byggfag. VK1 tømrer kunne startet opp året etter. Hopen fikk med dette 46 elevplasser, fordelt på 7 forskjellige studietilbud.
På det meste jobbet det 25 ansatte ved Hopen videregående skole og evangeliesenter
I 2008 var Evangeliesenteret i en presset økonomisk situasjon og valgte å flytte skolevirksomheten fra Hopen til Østerbo evangeliesenter utenfor Halden. Skolen lever der videre som Østerbo videregående skole.
Hopen evangeliesenter.
Hopen evangeliesenter lå like ved den videregående skolen og er en omsorgsinstitusjon som fungerer som internat for skolen.
Internatet/senteret hadde plass til 21 gutter og 3 jenter. Men, ved behov, ble det ble forsøkt ordnet med en annen inndeling av beboerplassene, flere jenteplasser eller tilrettelagging for ektepar. I tillegg leide Evangeliesenteret bygninger utenfor HOpen også, og hadde på det meste ca. 30 beboere.
Om Evangeliesenteret.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt "Evangeliesenteret", er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.


Fylkesvei 16 (Oppland).
Fylkesvei 16 i Oppland går mellom Sand og Stryken i Lunner. Veiens lengde er 20,9 km.
Eksterne lenker.
016
016


Dróttkvætt.
Drottkvætt (norrønt "dróttkvætt") er et norrønt eller fornnordisk versemål beslektet med fornyrdislag og ljodahått. Drottkvætt er det mest kompliserte av alle de gamle norrøne versemålene. Som navnet antyder er drottkvætt (fra drott = konge, og kvede, dikte) den mest selvsagte formen for hyllingsdikt tilskrevet en hersker eller konge. Å beherske drottkvætt, helst på stående fot og improvisert, var det beste beviset på en skalds dyktighet, eller skaldeskap.
Versmålet.
Versene har strofer på åtte rader hvor radene hører sammen parvis (sammenlign fornyrdislag). Hver rad har tre betonte stavelser. Alle radene inneholder allitterasjoner eller andre former for rim – ulike rader har et partiell konsonantrim (kalt for skothending), like rader har et vanlig rim, men ikke nødvendigvis i bestemt orden (aðalhending). Hvert halvrim må ha nøyaktig tre stavelser, hver rad avsluttes med en trochee (en lang stavelse fulgt av en kort).
Kjenninger var en viktig del i verseformen, ikke minst for at de var en praktisk nødvendighet for å kunne oppfylle versemålets krav. Et annet mål på skaldens dyktighet og versemålets krav er at man tvinges til å ha flere parallelle tråder i diktet, noe som naturligvis er meget vanskelig å improvisere.
Historie.
Drottkvætt har en lang historie og var fullt utviklet allerede hos Brage den gamle, den første skald som vi kjenner navnet på.
Innenfor hekeparentesene ses her syntaktisk delte avsnitt, spredd utover i teksten. Kjenningene trengs for å oppfylle versemålets og for øke den visuelle kraften i kvadet.
Det eneste verk på drottkvætt som er bevart i original, uten beviselige senere tiders endringer, er innskriften på Karlevi-steinen i Sverige.


Marit Malm Frafjord.
Marit Malm Frafjord (født 25. november 1985 i Tromsø) er en norsk håndballspiller som spiller for Viborg HK og for Norges kvinnelandslag i håndball. Hun fikk sin debut på landslaget 28. september 2005 mot Portugal. Hun spilte åtte sesonger i Byåsen før hun gikk til Viborg i 2010. I 2011 var hun med å ta gull for Norge i i São Paulo (Brasil), da de slo Frankrike i VM-finalen 32-24.


Aleksandr Karelin.
Aleksandr Aleksandrovitsj Karelin, (russisk: Александр Александрович Карелин, født 19. september 1967 i Novosibirsk) er en tidligere russisk bryter. Han vant ni VM-gull og tre OL-gull i tungvektsklassen, og var ubeseiret i internasjonale konkurranser i perioden. 1987–2000, de siste seks årene avga han ikke et eneste poeng. Han tapte til slutt finalekampen i OL 2000 mot amerikaneren Rulon Gardner. Karelins overlegenhet gjorde at han fikk tilnavn som «det russiske eksperimentet» og «løftekranen fra Sibir». Karelin regnes blant de fremste bryterne gjennom alle tider.


Anja Andersen.
Anja Andersen i september 2011.
Anja Jul Andersen (født 15. februar 1969 i Odense) er dansk håndballtrener og tidligere -spiller. Hun har spilt 133 kamper for det danske landslaget og har scoret 726 mål i perioden 1989–1999.


Liste over Georgias presidenter.
Georgia


Mervyn Haisman.
Mervyn Haisman (født 15. Mars 1928 i London, død 29. Oktober 2010 i Valencia) var en britisk manusforfatter, som tidligere jobbet som skuespiller og hadde en teatergruppe. Han har også jobbet innen forsikring.
I slutten av 1960-årene begynte han å skrive manus sammen med Henry Lincoln. De skrev tre "Doctor Who"-historier mens Patrick Troughton spilte Doktoren. De het "The Abominable Snowmen", "The Web of Fear" og "The Dominators". I disse manusene skapte de yetirobotene og quarkene. Sistnevnte manus var det siste de skrev for serien, og etter uenigheter med de som laget serien ble den kuttet med en episode og kreditert til psevdonymet Norman Ashby. Haisman og Lincoln skrev også episoder for serien "Emergency Ward 10" og skrekkfilmen "Curse of the Crimson Altar" (1968).


Kari Aalvik Grimsbø.
Kari Aalvik Grimsbø (født 4. januar 1985 i Børsa) er en norsk håndballspiller oppvokst i Skaun. Hun er målvakt på Team Esbjerg i Danmark og Norges kvinnelandslag i håndball. Hun har en treårskontrakt med Team Esbjerg fra sommeren 2010. Hun var inntil 2010 målvakt for Byåsen i Postenligaen. Før hun kom til Byåsen spilte hun for Orkdal og Skaun. Den første landslagskampen spilte hun mot Portugal 28. september 2005, og i november 2006 ble hun plukket ut til Håndball-EM 2006 for damer i Sverige. Hun har også vært med i europamesterskap og verdensmesterskap på juniorsiden.


Oliven.
Oliven ("Olea europaea") er en art av små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran. Olivenfrukten, som kommer fra denne arten, er et av middelhavslandenes viktigste landbruksprodukter, da det brukes til å lage olivenolje.
Beskrivelse.
Olivenen er et eviggrønt tre eller busk fra områder rundt Middelhavet, Asia og deler av Afrika. Det er forholdsvis kort og tykt, og oppnår sjelden en høyde på over 8–15 meter.
De sølvgrønne bladene har avlang form, med en normallengde på 4–10 cm og bredde på 1–3 cm. Trestammen er vanligvis krokete og bøyd. Blomstene er små og hvite med firekløyvet beger og krone, samt to pollenbærere og tolappet stigma. De kommer normalt frem på fjorårets greiner, i klaser som springer ut fra bladakselen.
Frukten er en liten steinfrukt med 1–2.5 cm lengde og nokså tynt fruktkjøtt. Den blir normalt større ved dyrking i drivhus enn ved tradisjonell dyrking. Oliven høstes ved grønnstadiet eller etterlates for å modne til en rik purpurfarge (svart oliven). Hermetisert svart oliven kan inneholde kjemikalier som gir dem en kunstig svart farge.
Historie.
Oliven er en av de mest omtalte plantene i skriftlig tid. I Homers epos "Odysseen," kryper Odyssevs under to olivenknopper som vokser fra en enkeltstamme. Den romerske poeten Horats nevner oliven i forbindelse med sitt eget kosthold, som han beskriver som meget enkelt: «For min del gir oliven, endivier og kattoster meg næring.»
Lord Monboddo beskrev oliven i 1779 som en av de mest foretrukne matvarene i oldtiden, og omtalte den også som en av de mest perfekte.
Gamle trær.
Plinius den eldre talte om et hellig gresk oliventre som var over 1 600 år gammelt. Det hevdes at flere av trærne i Getsemanehagen (fra hebraisk «gat shemanim», som betyr «oljepresse») i Jerusalem kan dateres til Jesu tid. Det antas også at noen italienske oliventrær kan dateres til romertiden, selv om det er vanskelig å identifisere stamtrær i antikke kilder.
Derimot har det blitt antydet at alderen på et oliventre i Kreta er over 2 000 år, på grunnlag av en treringdatering. I Istria i Kroatia, på øya Brijuni, står et velkjent oliventre som etter beregningene skal være omtrent 1 600 år gammelt. Det er fortsatt fruktbart (omtrent 30 kg per år), og brukes til å lage høykvalitets olivenolje. Oliventreet er et av symbolene for den greske gudinne Athene, og nevnes hyppig både i Bibelen og Koranen.
Dyrkning og bruk.
Et eksempel på svart oliven.
Olivenen har blitt dyrket siden oldtiden som en kilde til olivenolje og fint treverk, samt oliven til konsum. Den naturlig bitre frukten blir normalt gjæret eller behandlet med lut eller saltlake for å gjøre den mer velsmakende.
Grønn oliven og svart oliven blir lagt i en slags natriumhydroksid og skylt grundig i vann for å fjerne det bitre karbohydratet oleuropein.
Grønn oliven gjæres før de blir pakket inn i en lakefylt innpakning. Amerikansk svart oliven («California») blir ikke gjæret, noe som er grunnen til at de smaker mildere enn grønne olivener.
Det er ikke kjent når olivener først ble dyrket for høsting. Et av de første bevisene for utnyttelse av oliven kommer fra kobberalderen på det arkeologiske stedet Teleilat Ghassul, som i dag er det moderne Jordan.
Planten blir ofte nevnt i Bibelen, Koranen og av de første kjente diktere. Bønder i oldtiden trodde at oliventrær ikke ville gro skikkelig dersom de ble plantet langt unna sjøen; Theofrastos angir 300 stadier (55,6 km) om grensen. Nyere erfaringer støtter ikke alltid denne påstanden, for selv om kysten foretrekkes har det i lang tid blitt dyrket på innlandet i områder med passende klima, spesielt i det sørvestlige Middelhavet (Iberia og det nordvestlige Afrika) hvor vintrene er mildere.
Oliven blir nå dyrket i mange av verdens regioner, slik som Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Middelhavslandene og California. Omfattende forskning har konkludert med at det oppnås helsefordeler av å konsumere olivener og olivenolje.
Oliventreet avgir blader, frukt og olje. Olivenblader brukes i medisinske teer.
Kultivarer.
Det eksisterer tusenvis av kultivarer av oliventreet. Bare i Italia finnes det minst 300 kjente, selv om bare noen få av dem dyrkes i stort omfang. De vanligste italienske versjonene er "Leccino", "Frantoio" og "Carolea". Ingen av disse kan med sikkerhet gjenkjennes i forhold til urgamle beskrivelser, men det er ikke usannsynlig at noen av de smalbladede kultivarene kan ha sitt opphav i den licinianske olivenen. Iberisk oliven blir normalt saltet og spist, ofte etter å ha blitt uthulet, fylt (med syltet pimiento, løk eller annen garnityr) og lagt i glass fylt med lake.
Siden mange kultivarer er helt eller tilnærmet selvsterile, plantes de vanligvis parvis med en enkelt primærkultivar, i tillegg til en sekundærkultivar grunnet dens evne til å befrukte den primære, noe som er tilfelle for Frantoio og Leccino. I nyere tid har det vært mye fokus på å skape hybridkultivarer med egenskaper som sykdomsmotstand, hurtig vekst og større eller flere konsistente avlinger.
Vekst og forplantning.
Oliventrær trives best i kalkholdig jord, spesielt i skråninger, knauser, klipper og kystområder med kalkstein. De takler tørke også, takket være deres robuste og utstrakte rotsystem. Oliventrær kan leve usedvanlig lenge, gjerne opp til flere århundrer, og kan holdes produktive under hele livsløpet forutsatt at de behandles jevnlig og beskjæres på riktig måte.
Selve treet gror meget sakte, men over lengre tid kan det likevel få en kraftig og bred stamme. A. P. de Candolle registrerte et på over 10 m i omkrets. Høyden overgår sjelden 15 m, som regel på grunn av stadige beskjæringer. Det gule eller lys grønn-brune treet får ofte striper med en mørkere fargenyanse. Disse er harde og finkornet, og verdsettes høyt av tømrere.
Oliven kan forplantes på mange måter, men hogst eller cellelag blir normalt foretrukket; treet rotes lett i godt jordlag og skyter opp rotskudd fra stubben når det hogges ned. Derimot blir fruktene fra trær som gros fra frø eller rotskudd ofte dårlige; de må okuleres eller podes over på andre eksemplarer for å bli fine. Grener i varierende tykkelse blir kuttet i lengder på omtrent 1 m og plantet dypt i gjødslet jord før den begynner å spire. Kortere lengder legges noen ganger horisontalt i små hull, og deretter tildekkes de av noen cm med jord. Slik vil de raskt skyte opp nye skudd.
I områder hvor oliven blir dyrket med forsiktighet, slik som i Languedoc og Provence, blir trærne regelmessig beskåret. Blomstbærende skudd fra foregående år blir spart i denne beskjæringen, samtidig som treet må være lavt nok til at man lett kan høste fruktene. Områdene mellom trærne blir regelmessig gjødslet. Gamle trær gir ofte enorme mengder frukt, men de gir sjelden stort utbytte mer enn to år på rad, og i mange tilfeller kan store innhøstinger bare forventes hver sjette eller syvende sesong.
Kalkjord, selv i tørr eller dårlig form, skal være best for at oliventrær får en sunn utvikling. De vil likevel kunne gro i alle typer løs jord, og til og med i leire dersom den er skikkelig tørr. Derimot vil, som Plinius den eldre kommenterte, planten være mer utsatt for sykdom i fet jord, og olivenoljen blir dårligere enn den fra trær i tørrere og mer steinaktig jord.
Innhøsting og behandling.
Innhøstingen skjer normalt ved å riste grenene eller hele treet. En annen metode innebærer å bruke stige og «melke» olivenfrukten inn i en sekk knyttet rundt personens midje. Oliven som har ligget lenge å bakken kan føre til at olivenoljen blir av dårligere kvalitet. I Sør-Europa høstes det i vintermånedene, og arbeidet pågår i flere uker. Dette varierer også mellom landene, avhengig av hvor lang sesongen er og hva slags kultivar som blir dyrket. Det finnes også et redskap som svøpes om treets stamme og deretter åpner en paraplylignende oppsamler som tar imot all frukten som plukkes. Arbeiderne kan på denne måten høste frukt uten fangstens vekt rundt nakken. Et annet redskap, kalt for "oliviera", er et batteridrevet redskap med store tenger som spinnes rundt i høy hastighet, og dermed kan fjerne frukten fra treet. Denne metoden brukes på oliventyper som skal brukes til olivenolje. Bordolivenvariantene er vanskeligere å høste, fordi det kreves større forsiktighet slik at fruktens ytre eller indre ikke ødelegges. Til dette brukes samlekurver som festes til arbeiderens nakke.
Fruktens oljemengde varierer kraftig i de ulike kultivarene; perikarpen består normalt av 60–70 % olje. Det produseres typisk 1,5–2,2 kg olje per tre i året.
Tradisjonell gjæring.
Nyplukket oliven inneholder en sammensetning av fenoler og en unik glykosid, "oleuropein", som gjør frukten uegnet for umiddelbart konsum på grunn av smaken. Det finnes flere metoder å behandle oliven før servering. Tradisjonelt bruker man fruktens naturlige mikroflora, slik at frukten skal gjæres skikkelig. Denne gjæringen fører til tre viktige utfall: lekkasjen og nedbrytingen av oleuropein og fenolsammensetninger, dannelsen av melkesyre (som er et naturlig konserveringsmiddel), og en sammensetning av velsmakende gjæringsprodukter. Resultatet er et produkt som kan lagres både i romtemperatur og nedkjølt.
En enkel metode for å sette i gang gjæringsprosessen er å fylle oliven i plastikkbeholdere tiltenkt oppbevaring av mat, det kan for eksempel være plastikkbeholdere fra selskaper som driver med salg og kjøp av olivener og vindrueblader. Denne typen plastbeholdere resirkuleres også av mange bakerier, disse pleier å ha en størrelse på mellom 10 og 20 liter noe som passer bra til gjæring av olivener. Noen ganger blir olivenene banket lett med en hammer eller stein for å igangsette gjæringen. Dette fører til en noe mer bitter smak.
Nyplukkede olivener blir ofte solgt på markeder i 10-kilos kasser. Olivener burde plukkes ut basert på hvor faste de er og hvorvidt de er grønne og generelt i god stand. Olivener kan brukes grønne, modengrønne (det vil tilsi en mer gulgrønn farge, eller grønn med innskudd av andre farger) og også helt modne og lillasvarte. Olivenene blir lagt i vann for vasking og siling. 7 liter (det samme som 7 kg) av vann i romtemperatur tilsettes til gjæringsbeholderen sammen med 800g havsalt og 300g hvit eddik (altså hvitvineddik eller sidereddik). Saltet skal være cirka 10% av den totale mengden (800g salt i en oppskrift med 8kg salt, vann og eddik). I hver oliven skjærer man et enkelt dypt kutt med en liten kniv, eller to til tre kutt per frukt hvis de er store (store olivener vil si at du har cirka 60 frukt per kg). Hvis 10 kg olivener legges i en 10 % saltløsning vil saltnivået etter noen uker ligge på 5–6 % fordi saft fra olivenene lekker ut i væsken og saltet trekkes inn i olivenene. Oppå olivenene legges noe som ikke påvirker selve prosessen, som en glassplate, så de er helt dekt av væsken og tildekket uten å være tett. Dette er for å la gassene som oppstår under gjæringen unnslippe. Det går også an å delvis fylle en plastpose med vann, for så å legge den på toppen som et pustende lokk. Å unngå å slippe til for mye oksygen kan være et poeng, men er ikke like nødvendig som ved gjæring av druer for å lage vin. Olivenene kan smakes på under hele prosessen etter som de bitre stoffene i den ikke er giftige, faktisk er "oleuropein" en nyttig antioksidant i menneskers diett.
Olivener er spiselige etter mellom to uker og en måned, men kan ligge i løsningen i opp til tre måneder. Grønne olivener er ofte fastere etter enn svarte olivener. Olivener kan bli smaksatt ved å legge dem i forskjellige typer marinader, eller ved å fjerne steinen og fylle dem. Urter, krydder, olivenolje, fetaost, chili, sitronskall, sitronsaft, hvitløksfedd, vin, eddik, einebær og ansjos er de mest vanlige smakstilsetningene.
Skadedyr og sykdommer.
Soppen "Cycloconium oleaginum" kan angripe treet og vare i flere sesonger, noe som fører til stor skade på plantasjer. En slags bakterie, "Pseudomonas savastanoi" pv. "oleae" fører til svulster i skuddene, og enkelte lepidopterous kålormtyper lever av bladene og blomstene, mens den største skaden lages av olivenfluers angrep på frukten. I Frankrike og nord-midt Italia kan olivenene enkelte ganger oppleve frost. Veldig sterk vind og langvarig regn i høstetiden kan også føre til skade. Et annet skadedyr som spres gjennom oliventrær er "black scale bug". Det er en liten sort bille som kan ligne på en liten svart flekk. Den setter seg fast i oliventreet og reduserer fruktens kvalitet. Hovedrovdyret til "black scale"-billen er veps.
Produksjon.
Oliven utgjør det mest utbredte kultiverte fruktdyrkingslandet i verden. Dens kultiveringsområde er tredoblet de siste 44 årene og har økt fra 2,6 til 8,5 millioner hektar.
De første ti produksjonsland, iht FAO, som alle var lokalisert i Middelhavsregionen, representerer til sammen 95 % av verdens produksjon av oliven.
Oliven som ugress.
Siden den først kom inn i husholdningen, har "Olea europaea" spredt seg tilbake til det ville fra beplantede åkrer. Dens originale ville bestand i de sørlige delene av Europa er hovedsakelig sumpet av ville planter.
I enkelte andre deler av verden hvor den er innført, spesielt i Sør-Australia, har olivenen blitt et utbredt treaktig ugress som fortrenger stedegen vegetasjon. Dens frø spres av den innførte rødreven og av mange fuglearter som stær og den stedegne emuen til skogområder hvor de spirer og eventuelt danner et tett «tak» som hindrer fornyelse av stedegne trær.


Otto Aasen.
Otto Aasen (født 1. januar 1894 i Fåberg, død 20. oktober 1983) var en norsk skihopper og kombinertløper.
Aasen vant sølvmedalje bak Jacob Tullin Thams under hopp normalbakke i VM i Lahtis, Finland i 1926. Han ble nummer 4 i kombinert i det samme VM.
Han vant kombinert i Holmenkollrennet i 1917 og 1918, og mottok Holmenkollmedaljen i 1919.


Robert Sloman.
Robert Sloman (født 18. juli 1926 i Oldham i Lancashire i England, død 24. oktober 2005 i England) var en manusforfatter. Han jobbet også i "The Sunday Times" i over 20 år, hvor han ble distribusjonssjef, men har er mest kjent for manusene han skrev for TV.
Sloman begynte som skuespiller i 1951 etter at han var ferdig på universitetet. Han begynte å skrive manus et par år senere og fortsatte med det til fordel for skuespillerkarrieren. I 1970-årene skrev han flere historier for science fiction-serien "Doctor Who". Sammen med produsent Barry Letts skrev han fire historier da Jon Pertwee spilte Doktoren. De het "The Dæmons" (kreditert til psevdonymet Guy Leopold), "The Time Monster", "The Green Death" og "Planet of the Spiders". Den første er sett på som en av de beste historiene i serien, mens de andre har sterke moralske budskap, spesielt "The Green Death" som handler om forurensning og globalisering. Da den ble utgitt på DVD i 2004 ble Sloman intervjuet om historien.
Sloman hadde også planlagt å bringe dalekene tilbake på slutten av sesong 9 i en historie kalt "The Daleks in London". Denne historien ble forkastet da de som laget serien fant ut at man ikke hadde noen historie å lokke seerne til TV-en med på begynnelsen av sesongen og det viste seg at historien var for lik "The Dalek Invasion of Earth". Forfatteren Louis Marks ble spurt om han kunne omskrive sin historie til å inkludere dalekene og den ble hetende "Day of the Daleks".
Sloman skrev også to skuespill for Londons West End: "The Golden Rivet" og "The Tinker", som senere ble til filmen "The Wild and the Willing".


Reidar Andersen.
Reidar Andersen (født 20. april 1911 i Norderhov, Buskerud, død 15. desember 1991 i Oslo) var en norsk skihopper som konkurrerte på 1930-tallet.
Han vant bronse i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. I tillegg har han vunnet sølv i Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener i 1930, 1935 og 1937.
Han er den eneste som noen gang har vunnet Holmenkollrennet 3 år på rad: 1936, 1937 og 1938. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1938.
Andersen ble i 1971 opptatt i National Ski Hall of Fame, og i biografien nevnes de 18 seirene han tok i skihopping under USA-turneen i 1939. Etter den andre verdenskrigen gjorde han enda en turne i statene for å fremme skisporten.


Gøril Snorroeggen.
Gøril Snorroeggen (født 15. februar 1985 i Trondheim) er en norsk håndballspiller oppvokst på Kattem. Hun spiller for det danske laget Team Esbjerg. Snorroeggen har spilt 102 A-landskamper og scoret 224 mål for det norske kvinnelandslaget i håndball. Hun har også spilt 48 ungdomslandskamper i håndball. På seniornivå har hun vært med på EM-gull i 2004 og i 2006, VM-sølv i 2007, VM-gull i 2011 og OL-gull i 2008 og 2012.
24. juni 2010 skrev hun under for det danske laget Team Esbjerg med oppstart 1. januar 2011.
Ble årets playmaker i Danmark i sesongen 2011/12.
Hun har tidligere også spilt fotball og har seks ungdomslandskamper.
Hennes søster Marte Snorroeggen spilte også håndball (48 ungdomslandskamper og 18 seniorlandskamper).


Hallstein Bronskimlet d.a.y..
Hallstein Bronskimlet d.a.y. (den aller yngste), født 1898 i Volda, var den første av Flåklypa-figurene Kjell Aukrust introduserte i Mannskapsavisas avisspalte Våre Duster, og som senere ble overført til den fiktive avisen Flåklypa Tidende.
Bronskimlet d.a.y. beskrives som et forfattergeni fra Sunnmøre, bekymret for sin dikterbjerk, plagsom gjest for sin forlegger, beundret av sin gårdsgutt og ustoppelig i sine skriverier som verken blir lest eller anerkjent. Har mottatt en rekke stipendier, og advarte under et foredrag på Vestlandet mot å få flere barn enn tre, ettersom statistikken viser at hvert fjerde barn blir en kineser.
Hallstein mener selv at han er en av de fire store, uten at det presiseres hvem han skal fortrenge. Han har også et sterkt ønske om at Grotten blir stilt til disposisjon for ham, slik at han slipper å ligge anføttes med sin forlegger når han er i Oslo.
Bronskimlet d.a.y. har markert seg som en av våre mest originale og dyptpløyende lyrikere i diktsamlingen «Eg baska meg trøyt».
"Hallstein Bronskimlet d.a.y. – en av de fire store" (Cappelen, 1997) er en humorbok av Kjell Aukrust som samler tidligere tekster fra Flåklypa Tidende.


Hans Beck.
Hans Arnold Beck (født 25. april 1911 på Kongsberg, død 10. april 1996 i Oslo) var en norsk skihopper.
Han fikk sølv i stor bakke under OL 1932 i Lake Placid.


Olsenbanden jr..
Olsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle "Olsenbanden"-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss.
I Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.
Det kan påpekes et aldri så lite kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første "originale" filmen er produsert i 1969, noe som skaper krøll i kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har hele tre barn, og den eldste er alt tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans "motpart" er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.


Georg Østerholt.
Georg Østerholt (født 13. desember 1892 i Gjerstad, død 20. september 1982 i Bergen) var en norsk skogsinspektør og skihopper som konkurrerte på 1920-tallet.
Østerholdt tok befalsutdanning i Forsvaret, og utdannet seg senere videre ved Skogsskolen på Kongsberg og ble etterhvert takstmann for Oslo kommune i forbindelse med skogene i Oslo-marka. Senere kom han til Toten Cellulosefabrikk, hvor han var tømmer- og skogssjef. Etter 15 år her sviktet helsen og han slo seg ned i Bergen hvor han arbeidet til nådd pensjonsalder.
Han fikk bronse i stor bakke under Ski-VM 1926, og vant Kongepokalen i kombinert i Holmenkollen i 1918. I 1921 tok han Kongepokalen i langrenn i Solbergbakken.
Østerholt var sønn av gårbruker og konkurranseskytter Per Østerholt (f. 1853, d. ?).


Hans Kleppen.
Hans Kleppen (født 16. mars 1907 i Bø i Telemark, død 12. april 2009 samme sted) er en tidligere norsk skihopper. Han konkurrerte for IL Skarphedin. I sitt yrkesaktive liv har han vært drosjesjåfør, sjåførlærer og bilselger.
Kleppen tok bronse i skihopping under Ski-VM 1929 i Zakopane. Han deltok også i Vinter-OL 1928 i St. Moritz (36. plass), og var prøvehopper i OL i Lake Placid i 1932. Han ble norgesmester i skihopping i 1934, og har også kongepokal i kombinert.
Da han døde i 2009, 102 år gammel, hadde han i flere år vært Norges eldste nålevende olympier. Etter Kleppens død er hans posisjon overtatt av en OL-deltaker fra Berlin 1936, padleren Ivar Iversen, som fylte 95 år i august 2009.
Premiesamlingen hans ble i 2009 gitt til Bø museum.


Hagbart Haakonsen.
Hagbart Haakonsen (født 15. november 1895 i Grue i Hedmark, død 20. januar 1984 i Oslo) var en norsk langrennsløper. Han konkurrerte for sportsklubben BUL i Oslo. Han utviklet også en serie med skismurning kalt HA-GLI.


Justin Cox.
Justin Cox (født 13. mars 1981 i Merritt i British Columbia) er en canadisk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller løper for den tyske klubben EV Duisburg Die Füchse. Han kom dit fra den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons foran 2007/08–sesongen. Cox kom til Storhamar midt i 2007-sesongen fra det sveitsiske laget EHC Visp og har tidligere spilt for Prince George Cougars, Utah Grizzlies, Idaho Steelheads og San Antonio Rampage. Cox ble for øvrig draftet av Dallas Stars i 1999, men har spilt for klubbens farmerlag Utah Grizzlies i AHL.


Kenneth Karlsen.
Kenneth Widemann Karlsen (født 29. juni 1973) er en norsk forsvarsspiller i fotball som spiller for Mjøndalen Idrettsforening. Han er sønn av tidligere Strømsgodset-spiller Helge Widemann Karlsen.
Spillerkarriere.
Kenneth Karlsen debuterte for Strømsgodset borte mot Fredrikstad FK 22. juni 1992. Han spilte for Strømsgodset fra 1992 til 2006 før han la opp og deretter gjorde comeback for Mjøndalen. Han spilte 289 obligatoriske kamper for Strømsgodset og skåret 30 mål. Han har også spilt bandy for klubben.


Jarl (navn).
Jarl eller Jarle er et mannsnavn som er avledet av det norrøne ordet for høvding, "jarl". Jarle er den svake formen av navnet. Se også navnet "Erling" som betyr «etterkommer av Jarl».
Utbredelse.
Jarl ble først tatt i bruk som navn i Sverige på 1800-tallet, mens det i Norge ble brukt fra tidlig på 1900-tallet. Jarle ble først tatt i bruk som navn i Norge i 1930-årene og er pr i dag mer brukt i Norge enn den opprinnelige versjonen. Jarl hadde sin popularitetstopp i Norge i 1930-årene, mens Jarle hadde sin popularitetstopp i 1960-årene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jarl i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


Alfred Jarry.
Alfred Jarry (født 8. september 1873, død 1. november 1907) var en fransk forfatter født i Laval i Mayenne, ikke langt fra grensa til Bretagne, der moren opprinnelig kom fra.
Jarry er mest kjent for sitt skuespill "Kong Ubu" (1896), som ofte er ansett som forgjengeren til det absurde teateret. Han skrev i en rekke sjangre og stiler, blant annet skuespill, poesi, essay og spekulativ journalisme. Hans tekster representerer noe av det mest banebrytende arbeidet innen absurd litteratur. Siden han ofte ble ansett som grotesk, og ble misforstått, fant han opp sin egen vitenskap som han kalte "patafysikk".
Jarry, Alfred
Jarry, Alfred
Jarry, Alfred


Anders Besseberg.
Anders Besseberg (født 25. februar 1946) er en tidligere norsk skiskytter, nå president i Det Internasjonale Skiskytterforbundet (IBU).
Anders Besseberg var i sin aktive periode på det norske landslaget i skiskyting. I 1976 ble han norsk landslagstrener, en stilling han hadde til 1980. Han begynte deretter i IBUs tekniske komité og ble visepresident i forbundet i 1988. Han overtok ledervervet etter russeren Igor Novikov i 1992. I løpet av Bessebergs tid som leder har skiskyting utviklet seg til å bli en av de viktigste vinteridrettene. Under IBU-kongressen 2010 i St. Petersburg ville han ikke stille som lederkandidat, men etter massivt press lot han seg likevel gjenvelge frem til 2014.


Oberhof.
Oberhof er en mindre by i den sørlige delen av delstaten Thüringen i Tyskland. Byen har ca. 1700 innbyggere (2004).
Oberhof er Thüringens vintersportssentrum med anlegg for bl.a. skiskyting, skihopping, bobsleigh og aking, samt alpinanlegg. Byen ligger ved den tidligere Bundesstrassen B247, men denne er nå erstattet av en ny motorvei med navn A71. Oberhof liggerca. 17 km nord for byen Suhl.


Organisk materiale.
Organisk materiale eller organisk stoff er en samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer eller materiale som inneholder karbonatomer. Døde planter, dyr og mennesker og avfallsstoffer fra levende dyr og mennesker er næring for mikroorganismer, som bryter det organiske materialet ned og danner, sammen med mineraler, næring til nye levende organismer.
Organisk materiale finnes både på landjorden, i havet og på havbunnen.
Under særlige forhold (frost, syre i jorden, oksygenmangel eller tørke) kan nedbrytingen ikke holde tritt med opptaket fra nye levende organismer, og det blir en oppsamling av organisk materiale som stadig blir tykkere. På denne måten oppstår for eksempel myrer. Lagret organisk materiale og organisk materiale under nedbryting på jordoverflaten kalles humus.
Olje er også et lagret organisk materiale, men her skjer lagringen under trykk.


Bongo.
Bongoer er to sammenfestede trommer av keramikk, tre eller annet hardt materiale, vanligvis overtrukket med okse- eller geiteskinn. De to trommene har ulik størrelse og dermed forskjellig tone.
Avhengig av hvilket materiale bongoene er laget av kan trommeskinnene strammes enten med stemmenøkkel, stramming av tau eller ved å behandle skinnet med fuktighet og voks. Normalt spiller man på bongos med finger- og håndslag mens trommene er plassert mellom knærne, men det finnes også stativer. Trommene er av afrikansk opprinnelse men finnes i dag også i de fleste vestlige land, og regnes normalt som afro-cubansk perkusjonsintrument i likhet med congas.
I norsk dagligtale er «bongotrommer» gjerne brukt som en felles benevning på håndtrommer av ikke-europeisk opprinnelse.


Maximilian von Spee.
Maximilian von Spee (født 22. juni 1861, død 8. desember 1914) var tysk greve og admiral. Han gikk gradene i den keiserlige marinen, og endte opp som kontreadmiral og sjef for den tyske Øst-Afrika-flåten under første verdenskrig. Han gikk ned med flaggskipet sitt, SMS «Scharnhorst» i slaget ved Falklandsøyene etter å ha blitt nedkjempet av skip fra den britiske marinen.
Det tyske lommeslagskipet «Admiral Graf Spee», som ble senket av sitt mannskap utenfor Montevideo i Uruguay etter å ha blitt skadet under andre verdenskrig, var oppkalt etter von Spee. Det samme var SMS «Graf Spee», som imidlertid aldri ble ferdigstilt.
Spee, Maximilian von
Spee, Maximilian von
Spee, Maximilian von


Aud Inger Aure.
Aud Inger Aure (født 12. november 1942) er en norsk jurist og KrF-politiker. Hun var justisminister i perioden 1997–1999. Hun måtte trekke seg som statsråd som følge av alvorlig sykdom.
Aure er cand.jur. fra 1993, etter flere års yrkespraksis som regnskapskonsulent. Hun var distriktsarbeidssjef i Kristiansund 1994–95, fylkestingsmedlem 1983–95 ordfører i Kristiansund 1995–97 og statsråd 1997–99. Hun var vararepresentant til Stortinget 1985–93, og møtte fast 1989–90 mens Kjell Magne Bondevik var utenriksminister i Jan P. Syses regjering. Fra 1988 til 1994 var hun leder for Kristelig Folkepartis Kvinner.


Speilreflekskamera.
thumb
Et speilreflekskamera er et kamera som bruker et flyttbart speil mellom lukkeren og linsen som overfører bildet til en "mattskive". Dette bildet kan sees i søkeren, og gir et relativt nøyaktig bilde i søkeren av hva som vil bli det bildet filmen eller bildesensoren vil «se» når utløseren trykkes ned. I motsetning til et kompaktkamera, der bildet man ser i søkeren vil avvike mer fra bildet man tar.
Billedsensoren i et digitalt speilreflekskamera er som regel større enn i et digitalt kompaktkamera. Dette gir mindre billedstøy, bedre dybdeskarphet og høyere lysfølsomhet.
Sidesnittet på høyre side viser de optiske komponentene av et speilreflekskamera. Lyset går gjennom objektivlinsen (1), blir reflektert av speilet (2) og blir projisert på mattskiven (5). Ved hjelp av refleksjon gjennom (6) og (7) blir bildet vist for søkeren (8). Når utløseren trykkes ned blir speilet flyttet i pilens retning, og lukkeren (3) åpnes, og bildet projiseres på filmen eller bildesensoren (4) på samme måte som i søkeren.
Den engelske forkortelsen SLR (Single-lens reflex) blir ofte brukt for å benevne et speilreflekskamera. Likeledes brukes DSLR for digitale speilreflekskamera.


Olav Økern.
Olav Nilsen Økern (født 3. juni 1911 i Hole, død 11. april 2000 samme sted) var en norsk langrennsløper. Han konkurrerte i 1930- og 40-årene og representerte Bærums skiklub
Han var med på det norske sølvlaget på stafetten under VM 1938, og vant 18-kilometeren i Holmenkollen i 1940. Under den andre verdenskrig var han tillitsmann på Splitkeinfabrikken i Oslo og ble arrestert etter Melkestreiken, og satt i tukthus i nærheten av Hamburg til han ble frigitt i 1942. Tross dette kom han tilbake i verdentoppen i langrenn, og ble nummer 5 på 18 km i Holmenkollen i 1946. Under OL i 1948 i St. Moritz var han igjen med på det norske stafettlaget. Denne gangen vant de bronsemedaljer på 4 x 10 km. Han var også deltaker i OL i 1952 i Oslo, og nær 41 år gammel ble han nummer 4 på 50 km. Samme året ble han også nummer 4 på 5-mila i Holmenkollen.
Økern ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1950. Hans onkel, Harald Økern, fikk Holmenkollmedaljen i 1924.


Willy Røgeberg.
Willy Mads Henry Røgeberg (født 11. desember 1905 i Oslo, død 15. desember 1969 samme sted) var en norsk skytter. Han var i verdenstoppen i flere grener i løpet av karrieren, og deltok i verdensmesterskap med hele 25 års mellomrom (1924 og 1949). Han ble skytterkonge på Landsskytterstevnet i Steinkjer i 1937. Han representerte Oslo Østre Skytterlag.
Røgeberg vant gull i liggende miniatyr i OL 1936 i Berlin med fullt hus, 300 poeng og ny verdensrekord. Han vant tolv år senere bronsemedalje i frigevær i OL 1948 i London. Etter OL-seieren i 1936 startet han egen våpen- og sportsforretning i Oslo.
Han har tre kongepokaler og hele 25 NM-gull: fem i armegevær, åtte i frigevær, syv i miniatyr 15 meter og åtte i miniatyr 50 meter.
Røgeberg ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje i 1936 for OL-bragden.


Sverre Stensheim.
Sverre Malvin Stensheim (født 31. oktober 1933 i Oppdal) er en tidligere norsk langrennsløper. Han representerte idrettslaget Snøhetta.
Stensheim presterte å vinne femmila i Holmenkollen tre år på rad; i 1959, 1960 og 1961. Foruten Stensheim har bare Lauritz Bergendahl (1912–1915) og Thorleif Haug (1918–1921) klart å gjøre dette. I tillegg vant Stensheim 50 km i Lahtispelen i 1962.
I OL 1960 i Squaw Valley ble Stensheim nummer ti på 50 km og nummer 20 på 30 km. I OL 1964 i Innsbruck ble han nummer elleve på 30 km og kom på femte plass på 50 km. Svensken Sixten Jernberg vant 50 km foran landsmannen Assar Rönnlund, mens Harald Grønningen og Ole Ellefsæter kom på plassene bak Stensheim. Grønningen mener de norske løperne smurte seg bort, siden solen ikke kom frem den dagen.
Stensheim deltok i fire verdensmesterskap, i 1954, 1958, 1962 og 1966. Hans beste prestasjon er ellevteplass på 50 km i VM 1962 i Zakopane.
Stensheim vant aldri 50 km i NM, men ble norgesmester på 30 km to ganger, i 1959 og i 1960. Han har ytterligere 9 sølvmedaljer fra NM, med 5 på 50 km, 3 på 30 km og 1 på 15 km.
Han ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje i 1959 og Holmenkollmedaljen i 1960.


Vomeronasale organ.
"Flehmen" er en karakteristisk grimase noen dyr bruker for å stimulere det vomeronasale organet
Det vomeronasale organ er et sanseorgan for lukt som finnes hos mange landlevende virveldyr. Organet ble først beskrevet av den danske kirurgen Ludvig Jacobson (1783–1843) i 1811. Derfor kalles det også Jacobsons organ.
Det vomeronasale organet sitter i en tosidet kanal, som finnes fremst i neseskilleveggen (ganetaket). Hos mange dyr aktiveres organet når det trekkes nesesekret inn i kanalen. Det skjer når dyrene trekker overleppen oppover med en karakteristisk grimase kalt "flehmen", eksempelvis hester. Elefanter bruker snabelen til å avsette luktstoffene i organet, som sitter i ganetaket, mens en rekke krypdyr, for eksempel slanger og øgler, gjerne bruker tungen.
Stimulering av organet utløser virkninger på nervesystemet og hormonkjertler, og det fremkaller instinktiv atferd (paring, territorial aggresjon m.m.), som vanskelig kan dempes eller styres av egen vilje.
Det har vært diskutert om det finnes et vomeronasalt organ hos mennesket, og om vi er påvirkelige av feromoner. Ett av de mest klare beviser på at mennesker utskiller feromoner, ses i synkroniseringen av kvinnegruppers menstruasjon. Det viser seg også at stoffer med påstått feromonkarakter kan endre åndedrettsrytmen, pulsslag og hormonnivået hos forsøkspersoner.


Limb-girdle.
Limb-girdle er en autosomalt dominant eller recessivt arvelig muskelsykdom som skyldes en mutasjon i et gen som koder for et av proteinene i musklenes cytoskjelett.
Etiologi og patogenese.
Limb-girdle («Limb» av engelsk – «ekstremitet/lem», «girdle» av engelsk – «korsett») er en sjelden muskelsykdom som skyldes én av 15 (foreløpig) kjente mutasjoner. De fleste av disse mutasjonene har til felles at de fører til dysfunksjon av proteiner som er nødvendig for å binde sammen de kontraktile filamentene inne i muskelcellen med cellemembranen. Sykdommen har dermed mange patogenetiske fellestrekk med Duchennes muskeldystrofi.
5 av disse mutasjonene har dominant arvegang, mens resten har recessiv.
Klinikk.
Sykdommen manifesterer seg klinisk som oftest allerede i de tidlige barneårene. Den progredierer da i ulik hastighet avhengig av mutasjonsformen (over perioder på alt mellom 1-2 år og 20-30 år).


Dystrofin.
Dystrofin (fra gresk «dårlig fôret») er et protein som er med på å danne cytoskjelettet i muskelcellene. Det sørger for å forbinde de kontraktile filamentene inne i muskelcellen med proteiner i cellemembranen, og dermed stabilisere cellen.
Patologi.
Mutasjoner i dette proteinet har alvorlige konsekvenser for muskelfunksjonen. Sykdommene limb girdle, Duchennes muskeldystrofi og Beckers muskeldystrofi skyldes alle mutasjoner som affiserer funksjonen av dystrofin.
Historie.
Dette proteinet ble oppdaget i 1987 av Louis M Kunkel i forbindelse med forskning på Duchenne muskeldystrofi som skyldes en defekt i dette proteinet. Det fikk derfor navnet dystrofin, som etymologisk er sammensatt av «dys», som betyr «feil/dårlig», og «trofe» som betyr «fôr/føde».


Talent.
Talent er betegnelsen på medfødte begavelser. Uttrykket nevnes flere steder i Bibelen, blant annet i en lignelse fra Det nye testamente som handler om betrodde verdier og det å dyrke og ta vare på disse. Uttrykket er i dag brukt med beslektet betydning, nemlig om spesielle personlige, medfødte begavelser, enten de er kunstneriske, intellektuelle eller sportslige. Det kan være talent for å spille fiolin, forstå matematikk eller spille fotball, men brukes oftest om kunstneriske ferdigheter der det kanskje henger igjen noe om å ta vare på en gudegitt gave. Ekstreme begavelser kalles gjerne genialitet. Det blir fra tid til annen arrangert såkalte talentkonkurranser der talentjegere eller -speidere kan finne nye begavelser.
Litterære skildringer av talenter har vi mange av. Her kan nevnes Jens Bjørneboes "Blåmann" og Irwing Stones "Han som elsket livet" som handler om maleren Vincent van Gogh.
Sciencefictionforfatteren Anne McCaffrey skildrer i sin Pegasus- serie en gruppe mennesker i en alternativ verden, som etterhvert får tilnavnet «The Talents» som blir sentrale nøkkelpersoner for interplanetarisk kommunikasjon ved at de er ekstra godt utrustet med ESP- egenskaper.


Sommerteateret På Munkholmen.
Teaterlaget i BUL har spilt sommerteater i tårnet på Munkholmen hver sommer siden 1984. Det startet med Griffenfeldt, som ble vist i samarbeid med turistguidingen. Fra 1986 har sommerteatret for mange blitt en tradisjon, og det spilles 20-30 forestillinger om sommeren, med premiere i Juni. De siste 10-15 har det stort sett vært fulle hus, og billettene har blitt revet bort raskt.
Rollebesettningen har hatt en alder mellom 1 år og 100 år, og at det som regel er stykke som passar for hele familien.


Hallvard Lydvo.
Hallvard Lydvo (født 16. januar 1946 på Voss) er en norsk skuespiller og regissør bosatt i Oslo.
Lydvo har opp gjennom karrieren vært stasjonert ved en rekke norske teatre, blant annet Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Trøndelag Teater, Teatret Vårt og Riksteatret. Han har også regissert flere teaterstykker selv.
Han filmdebuterte 1979 i "Kronprinsen" og har videre medvirket i filmer som "Olsenbanden gir seg aldri!" og TV-serier som "Fedrelandet" (1991) og "Vestavind" (1994). Han har utover det satt stemmer til en rekke TV-reklamer, og ikke minst tegnefilmer, blant annet hovedstemmen i filmene om Scooby-Doo.
Han har også i mange år gestaltet røveren Kasper og pølsemakeren på sommershowene i Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark, hvor han også har vært regiansvarlig.


Erica Steen.
Erica Steen (født 10. januar 1940) er en norsk forfatter og prostituert. Hun har arbeidet som luksusprostituert siden begynnelsen av 70-tallet og i 2006 ga hun ut en bok om sitt arbeidsliv. Hun har uttalt at hun helst vil bli omtalt som «Hore».


Cane corso.
Cane corso (FCI #343) er stor hund av molossertype. Den stammer fra Italia, der den tradisjonelt har blitt brukt som gårdshund, jakthund og ren vakthund.
Opprinnelse og alder.
Man har lenge antatt at cane corse nedstammer direkte fra antikkens romerske molossere, men ingen har ført bevis for dette. Man vet således ikke nøyaktig når hunderasen oppsto, selv om man trygt kan plassere den til 1800-tallet hva endelig utforming angår. I tidligere tider var denne hunden vanlig over store deler av Italia, men nå er den mest vanlig lengst sør i landet – spesielt i provinsen Puglia.
Rasenavnet stammer fra det latinske ordet «"cohors"», som betyr "beskytter av gårdsplass" eller "innhegning". Det første man kjenner til rasen stammer fra begynnelsen av 1500-tallet, da den ble brukt som jakthund og vakthund. I 1999 fikk rasen en midlertidig anerkjennelse av FCI, men den mangler fortsatt full anerkjennelse.
Utseende, anatomi og fysikk.
Cane corso er en lett rektangulær og meget kraftig hund med en kort, glatt tilliggende pels som krever lite stell. manken er høyere enn krysset. Ryggen rett og meget muskuløs. Lendet kort og kraftig, og krysset langt, bredt og lett sluttende. Halen er ganske høyt ansatt og svært tykk ved roten. Hodet er typisk for molossere, med bred skalle, markert pannefure og stopp, og brede, kraftige kjaker. Skuldrene er svært muskuløse og overarmene sterke. Underarmene skal være rette og kraftige. Håndledd og mellomhånd skal være elastiske. Framlabbene skal være som kattepoter. Baklabbene skal ikke være fullt så kompakte som framlabbene. Sterke bakben.
Pelsen skal være kort, glansfull og tett med noe underull. Fargen kan være skifer, blygrå, lysgrå, lys fawn (gulbrun), mørk fawn, hjorterød, sort eller brindlet.
Skulderhøyden hos hannhunder ligger normalt på 64-68 cm og hos tisper 60-64 cm. Et avvik på +/- 2 cm tolereres. Vekten er normalt 55-60 kg hos hanner og 50-55 kg hos tisper.
Bruksområde.
Cane corso er en typisk familie- og brukshund for folk med lang erfaring med hunder som kan være territoriale og kanskje har en noe primitiv atferd. Rasen utgjør ofte en ypperlig vakthund, men den har også kvaliteter som jakthund – kanskje helst for villsvinjakt. Rasen har dessuten en rekke kvaliteter innen hundesport.
Lynne og væremåte.
Cane corso er normalt en hund full av energi og mot. Holdningen er stolt og velbalansert. Den er harmonisk, snill og svært gjerne lojal mot sine egne, men ofte reservert overfor fremmede. Den kan være noe beskyttende overfor egne barn.
Rasen har et stort behov for fysisk (daglig mosjon) og mental stimulering for å kunne fungere godt som familiehund, og uten rett stimulering blir den lett rastløs. Siden den er en aktiv og tildels krevende hund, passer den definitivt ikke en hund for alle.
Rasen trenger å bli tidlig sosialisert og eieren bør trene lydighet med hunden fra den er liten valp. Temperament er normalt stabilt godt, men den krever mye oppmerksomhet og trening om den skal forbli en harmonisk familiehund. Skal man holde en slik hund bør man ha erfaring med dominante og primitive hunder. Spesielt hanner kan være dominante og vil kunne utfordre deg hvis den anser mulighet til å oppnå lederrollen i flokken (ditt hjem og familie). Størrelsen og ferdighetene tatt i betraktning bør derfor en cane corso helst eies av mennesker med tidligere erfaring fra slike hunder.
Cane corso er en rolig og stødig hund, som kan brukes til det meste. De passer bra til andregangs-hundeeiere. Den er snill og lojal, samtidig som den er aktiv. Corso kan bla brukes til utstilling, som brukshund osv.
Dette er en rase, som bare har vært her i ca 10 år.


Ryøya.
Ryøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger strategisk plassert mellom Kvaløya og Malangshalvøya cirka 15 km sørvest for Tromsø by i luftlinje. Ryøya består for det meste av lyngkledte rabber i kupert terreng bestående av spredt furu- og bjørkeskog. Geologisk sett består Ryøya for det meste av glimmergneis, glimmerskifer og dolomitt.
Mot sør skiller Litjestraumen Ryøya fra Malangshalvøya, og i nord skiller Rystraumen (også kalt Storstraumen) Ryøya fra Kvaløya. Begge disse to tidevannsstrømmene kan komme opp i 8 knop, og forårsaker store prøvelser for båter og skip i alle størrelser på vei til eller fra Tromsø. Rett overfor Ryøya ligger Kvaløya med et populært utfartssted kalt Hella. Her kan man oppleve gamle hus fra fordums tid i Tromsø, båttrafikk tett på og godt sportsfiske.
Moskusfe på stranda på Ryøya
På Ryøya har Universitetet i Tromsø med det medisinske fakultet, avdeling for Arktisk Biologi, utplassert rundt 20 moskusfe med tanke på forskning. Moskusfeet går fritt på hele øya, og spesielt i brunstperioden, tidlig på høsten, frarådes det mot all ferdsel på Ryøya. Ilandstigning skjer på eget ansvar hele året gjennom.


BMI.
Body Mass Index (BMI) (eller "kroppsmasseindeks") er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt. Det indikerer om en person er over- eller undervektig eller har normal vekt. Formelen er ikke helt eksakt. Muskuløse og personer med tung benbygning kan ha en BMI-verdi på over 25 uten å være overvektige. BMI skiller heller ikke mellom kroppsfett og muskler, selv om muskler veier mer enn fett. For å få en helt korrekt indikasjon måles fettinnholdet i blodet.
BMI for barn.
Den vanlige BMI-skalaen er definert for voksne personer, og vil være misvisende dersom man ønsker å finne ut om et barn kan defineres med overvekt eller fedme. Det er derfor definert verdier som korrigerer for alder og kjønn for personer under 18 år. Dette kalles isoBMI eller isoKMI.


Polyinus.
Polyinus eller Polyaenus (gresk:"Πoλυαινoς") var en makedonsk forfatter født i Bitynia, som levde på 100-tallet e.kr. Hans mest kjente og eneste bevarte verk er «Om strategier» (gresk:Στρατηγηματα Strategemata). I følge suda var han en retoriker, og han hadde en karriere som advokat og retoriker i Roma under Marcus Aurelius og Lucius Verus regjeringstid.
Polyinus skrev også flere verk som har gått tapt, Suda navngir to: "Om Theben" Περι Θηβων og trebindsverket "Taktikk" Τακτικα


Beckers muskeldystrofi.
Beckers muskeldystrofi er en mildere variant av Duchennes muskeldystrofi. Den skyldes en mutasjon i genet som koder for proteinet dystrofin.


HPM.
HPM (The International Study Group on the Relations between the History and Pedagogy of Mathematics) er en studiegruppe som er knyttet til ICMI (The International Commission on Mathematical Instruction). HPM ble knyttet til ICMI i 1976 og er sammen med PME den eldste av studiegruppene i ICMI.
Mål og arbeidsområde.
HPM har et fokus på matematikkens historie og dennes tilknytning til læring og undervisning i matematikk. Gruppen ser på matematikk som en levende vitenskap, en vitenskap med lang historie, og en vitenskap som er tilstede i dagens samfunn.
Blant medlemmene i gruppen fins både matematikkdidaktikere, matematikere, folk som jobber med matematikkens historie, matematikklærere og læreplanutviklere.
Aktiviteter.
Helt siden 1984 har det vært en tradisjon at HPM organiserer en satellittkonferanse i tilknytning til ICME hvert fjerde år. Den neste konferansen blir i tilknytning til ICME i 2008.
En viktig del av aktivitetene i HPM er de europeiske sommeruniversitetene (ESU) med fokus på historie og epistemologi i matematikkdidaktikk. Det første sommeruniversitetet ble organisert i Montpellier i Frankrike i 1993. I juli 2007 arrangeres det femte sommeruniversitetet i Praha i Tsjekkia. I etterkant av både sommeruniversitetene og satellittkonferansene pleier det å komme en eller flere publikasjoner.


Gowers tegn.
Gowers tegn er en klinisk observasjon av barn med muskelsykdom.
Barn som lider av enkelte muskelsykdommer klarer ikke å reise seg opp fra liggende stilling uten å klatre på seg selv eller sine omgivelser. Dette er et uttrykk for redusert kraft i de proksimale muskelgruppene.


Ansjosfamilien.
Ansjosfamilien (Engraulidae) er en familie av små, planktonspisende saltvannsfisk. De finnes i store deler av verden, men er mest konsentrert i tempererte vannområder, og er svært sjeldne eller fraværende i veldig kalde eller veldig varme havområder.
Falsk ansjos.
I områder hvor man ikke finner ansjos i havet, som i Skandinavia, selges kryddersaltet brisling under produktnavnet ansjos.


Jason (gresk mytologi).
Jason (gresk: Ἰάσων, etruskisk: Easun) er en gresk mytologisk helt som ledet argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen. Hans far var Aison, den rettmessige kongen av Iolkos.
Pelias, den maktsyke halvbroren til Aison, hadde styrtet Aison og tatt over som konge av Iolkos i Thessalia. Han hadde blitt advart av et orakel mot «en mann med én sko», og en dag han så sin nevø Jason med bare én sandal (han hadde mistet den andre da han krysset en elv), sendte han ham avgårde for å finne det gylne skinn, i håp om at Jason ville miste livet i forsøket.
Jason fikk følge av noen av de fremste heltene i det gamle Hellas, argonautene. Antallet argonauter varierer i mytologien mellom 40 og 55.


Charcot-Marie-Tooths sykdom.
Charcot-Marie-Tooths sykdom ("Hereditary motor and sensory neuropathy" type I og II) er en autosomal dominant arvelig polynevropati som forårsaker en distal muskelsvakhet.
Etiologi og patogenese.
Sykdommen tilhører gruppen polynevropatier, og er en av de arvelige typene. Den patologiske mekanismen bak sykdommen er en segmental demyelinisering. Dette fører til motoriske og sensoriske defekter i de distale deler av kroppen (fra føttene og opp til knærne, fra hendene og opp til albuene).
Klinikk.
Debutalder for symptomene kan være alt fra barnealder til tenårene. Første symptomer er gjerne fotdeformiteter eller dårlig motorisk utvikling. Sykdommen debuterer gjerne helt distalt, for så å ascendere til knærne og albuene på henholdsvis under- og overekstremitetene.
Man finner redusert sensibilitet og kraft i underarmer, hender, legger og føtter. Det er også akkompagnert av atrofi av muskelgruppene i disse områdene. Det er også svekkede/utslukkede senereflekser.


Sigurd Vestad.
Sigurd Vestad (født 31. juli 1907 i Trysil, død 17. januar 2001 samme sted) var en norsk langrennsløper. Han representerte Nordre Trysil IL.
Han representerte Norge i internasjonale mesterskap på 1930-tallet. I OL 1932 i Lake Placid kom han på femteplass på femmila. Hans beste VM-plassering er fjerdeplassen på 18 km i VM 1935 i Vysoké Tatry.
Han ble den første norgesmester på distansen 18 km i 1933, og har i tillegg NM-titler på 30 km fra 1933 og 1934.
I 1933 ble han den første utøveren som ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje, eller «Idrettsbladets Gullmedalje» som den het dette første året, for seieren på 50 km i Holmenkollen. Seiersmarginen var uvanlig stor – over åtte minutter.


Knottgenerator.
Knottgenerator var et av flere folkelige navn på vedgassgeneratoren, der det sentrale begrepet var å generere (fra latin: lage/skape) gass av ved i form av «knott». Gassen ble brukt under den annen verdenskrig til erstatning for bensin til drift av biler, busser og lastebiler – mest i sivil trafikk.
Knotter var små stykker med løvtre, helst ospeved. Den ble produsert i store mengder og solgt i sekkevis til de som hadde kjøreløyve og rasjoneringskort.
Vedgass ble utviklet ved forbrenning av knotten med lite tilførsel av luft i en lukket tank. En fikk da ut gass som består av CO (karbonmonoksyd). Det ville ellers blitt CO2, men siden det er underskudd på O2, blir det ett oksygenatom for lite og det dannes CO og metangass, litt metanolgass og en stor mengde nitrogen, som er 80 % av luften som blir tilført for å lage CO. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser (forgasseren ble som regel byttet ut med en gassblander) og sugd inn i motoren, som tente blandingen på samme måte som med bensin. Man måtte blande gassen manuelt, med spaker i nærheten av rattet ettersom gasskonsentrasjonen (kvaliteten) varierte mye. Energimessig tilsvarte 2,5 kg knott rundt 1 liter bensin.
Teorien var grei nok. Motorkraften gikk noe ned (på grunn av den høye konsentrasjonen av N2), og man kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft, men med en del tilpasninger av forgasseren og endring av tenningstidspunkt (det beste var ca. 35 grader fortenning) virket det hele, som oftest. Starten kunne bli vanskelig, fordi det ikke var til å unngå at det var luft i knottbeholderen, som måtte etterfylles med med jevne mellomrom.
Det ble også utviklet en en alternativ gassgenerator for mindre person- og varebiler, en såkalt karbidgenerator, som utviklet den brennbare acetylengassen (som forøvrig brukes til sveising). Generatoren utviklet gassen ved at kalsiumkarbid ble tilført vann. Denne typen generator var i mindre bruk, og heller ikke ufarlig på grunn av at stort trykk i generatoren kunne føre til ekspolosjon, hvis sikkerhetsventilen ble tettet til med karbidsøl.
Vedgassgenerator.
Vedgassgenerator eller vedgassaggregat er et aggregat som ble brukt til å produsere vedgass. På grunn av mangelen på annet drivstoff ble det under den andre verdenskrig brukt vedgass som erstatning, både for biler og traktorer (se illustrasjon). Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, som produserer vedgass ved ufullstendig forbrenning av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass og ble som oftest montert på utsiden av kjøretøy. Både front og bakmonterte aggregat var i bruk. I tillegg tok knott mye plass.


Terma.
Terma (tibetansk "gter-ma"), eller «skjulte skatter», er et begrep innenfor tibetansk buddhisme som brukes om religiøs lære som bevisst er blitt gjemt bort slik at de kan være beskyttet og bli bevart for senere tider. Terma-lære er ofte tantriske øvelser, men det finnes unntak. Terma brukes hovedsakelig for å betegne lære som ble gjemt av Padmasambhava i det 8.århundret.
I enkelte tilfeller har terma blitt oppdaget og gjemt på nytt, for eksempel gjemte Longchenpa mange terma.
Forskjellige typer terma.
Terma kan være enten "jordterma" ("Sater"), "åndelig terma" ("Gongter") eller "terma fra ren visjon" ("Dagnang"). Jordterma er fysiske objekter, som kan være en tekst, eller fysiske objekter som fører til at læren blir husket. Åndelig terma er åpenbaringer fra en tidligere mester som oppnås under meditasjon, som knytter den praktiserende direkte sammen med det viktige innholdet i læren i en enkeltstående opplevelse. Terma fra ren visjon er åpenbaringer av lære som ikke gjemt av en historisk menneskelig lærer, men som kommer direkte fra en bodhisattva. Med en gang åpenbaringen har skjedd, vil tertönen (oppdageren av termaen) beholde læren i hodet og forhåpentlig være i stand til å skrive det ned på et fremtidig tidspunkt, eller overlevere det. På denne måten kan man se tradisjonen med "tertön" og "terma" som en analogi til inspirasjon.
I en forstand kan alle terma ses på som åndelige: Læren er alltid skjult i sinnet til studenten, slik at den kan bli gjenoppdaget i et senere liv. Prosessen med å skjule innebærer at studenten må oppnå innsikt i det fremtidige livet. På tidspunktet når termaen blir skjult, blir det angitt en profeti vedrørende gjenoppdagelsen. Spesielt i tilfellet med jordterma inkluderer dette ofte en beskrivelse av et sted, eller det blir spesifisert hvilke rituelle objekter som må være til stede og identiteten til eventuelle medhjelpere som må være sammen med tertönen.
Det blir sagt at jordterma kan ligge begravet i bakken, gjemt i en sten eller i et tre, gjemt i en innsjø eller gjemt oppe i lufta. Hvis det skjulte objektet er en tekst, så er det ofte skrevet i dakini-skrift: en type skrift som ikke tilhører mennesket. Mens en tertön studerer en tekst, sies det at både teksten og meningen av og til endres. Tertönen må fortsette å studere den inntil meningen er helt stabil og klar, og så må han (tertönen er sjelden kvinne) praktisere læren helt til han oppnår innsikt i hva den inneholder: Bare da kan han skrive den ned og overlevere den.
Selv om terma-begrepet er spesifikt for tibetansk buddhisme, kan man si at fenomenet med lære med opphav i åpenbaringer har solid fundament i de buddhistiske Mahayana-tradisjonene. Eksempelet med Nagarjuna nevnes ofte: Prajnaparmaita-læren regnes tradisjonelt for å ha blitt gitt til ham av kongen av Nagas, som hadde voktet den på bunnen av en innsjø. På samme måte anser man at "Asangas Seks Skrifter" ble gitt ham av Buddha Maitreya, som han besøkte i Tushita-himmelen mens han hadde en visjon.
Padmasambhava og hans elever.
Padmasambhava, også kjent som "Guru Rinpoche"
"Terma" er i Tibet mest kjent innenfor Nyingma-tradisjonen. Den tantriske mesteren Padmasambhava, også kalt "Guru Rinpoche" og hans nærmeste disipler, blant dem Yeshe Tsogyal prinsess fra Karchen, skjulte tusenvis av «skatter» i det 9. århundre for å beskytte buddhismen mot kongen Langdarma (regjeringstid 836-842), som var en buddhisme-fiendtlig konge. Hans ødeleggende virksomhet ble forutsett av Padmasambhava lang tid i forveien.
Terma-linjer.
Gjennom terma oppstod det to typer overdragelser i Nyingma-tradisjonen; den lange linjen fra mester til disippel over mange generasjoner, og den korte linjen av «skjulte skatter». Disse «skattene» ble funnet av mestrene med spesielle evner (tibetansk "tertön"), i noen tilfeller mange århundrer senere og ble overlevert til elevene deres. Etter overleveringen har mesterne som oppdaget terma ofte blitt anerkjent som inkarnasjoner av Padmasambhavas 25 viktigste elever. Etter hvert oppstod det et rikt system av overdragelseslinjer i Nyingma-tradisjonen, og læren i tradisjonen ble oppfrisket med ny terma-lære over århundrer, passende for sin tid.
Tertön.
En mester som oppdager en terma kalles tertön. I teksten «Den Dyrebare Lapislazuli-kransen» av den 3. Dodrupchen Rinpoche (1865–1926) finnes en liste over 189 «jord-tertöner» og 41 «åndelige og ren visjon-tertöner». I tillegg kommer 53 andre tertöner som ikke står oppført i listen, men senere er blitt anerkjent. Blant disse tertönene finnes store mestere som Nyingma-overhodet Dudjom Rinpoche og Jamyang Khyentse Chökyi Lodrö (1893–1959). Man regner med at terma også vil bli funnet i vår tid.
Tertöner i Nyingma-tradisjonen.
Oppdagelsen av terma begynte i det 10. århundre med tertönen "Sangye Lama".
Tertöner utenfor Nyingma-tradisjonen.
I de nye tibetanske tradisjonene (Sarma) og i tibetansk bön-religion ble det også oppdaget terma, men ikke så hyppig som i Nyingma-tradisjonen.
Medisin-terma.
Tertön Dragpa Ngonshe (11.Jh.) oppdaget blant annet i året 1038 viktige medisinskrifter, som var skjult i klosteret Samye i sentral-Tibet. Disse tekstene ble sammenfattet til grunnboken om tibetansk medisin (Gyuschi) av Yuthog Yonten Gonpo (1126–1202). Gyuschi blir også kalt «De Fire Medisinske Tantraer» og er grunnlaget for den tradisjonelle tibetanske medisinen frem til i dag.
Velkjente terma.
I vesten har en av de mest berømte "terma" vært den teksten som vanligvis (men feilaktig) er kjent som "Den tibetanske dødeboken". Den korrekte tittelen er Bardo Thodol, "Frigjørelse gjennom Hørsel i tilstanden Bardo".
En annen velkjent samling av Dzogchen-tekster, Longchen Nyingtig, ble avdekket for "tertön" Jigme Lingpa i det 18. århundre.
"Terma"-tradisjonen er spesielt utbredt i Nyingma-overdragelseslinjen. To av de mest berømte tertöner i nyere tid (20. århundre) var Dudjom Rinpoche og Dilgo Khyentse Rinpoche.


PME.
PME (The International Group for the Psychology of Mathematics Education) er en gruppe av forskere i matematikkdidaktikk, knyttet til ICMI. PME ble opprettet ved ICME-3 i Karlsruhe i 1976.
Organisasjon.
Komitéen består av president, visepresident, sekretær, kasserer og tolv andre medlemmer. Presidenten velges for tre år av gangen, mens visepresident, sekretær og kasserer velges på nytt hvert år. Den årlige generalforsamlingen holdes vanligvis i forbindelse med den årlige konferansen, og generalforsamlingen ledes av presidenten eller visepresidenten. For tiden er professor Chris Breen fra Sør-Afrika president i PME.
PME har mellom 700 og 800 medlemmer fra omkring 60 land.
Mål og arbeidsområder.
Medlemskap i PME er åpent for alle som er aktivt involvert i forskning som faller innenfor gruppens målområder.
Aktiviteter.
Hovedaktiviteten til PME er den årlige forskerkonferansen. I 2008 blir konferansen – PME 32 – arrangert i Mexico, 17.-21. juli. Etter de årlige konferansene publiseres omfattende konferanserapporter med artikler fra alle foredrag, arbeidsgrupper og presentasjoner.
To ganger årlig publiseres også et nyhetsbrev, som er tilgjengelig fra den offisielle nettsiden.


Heterosexisme.
Heterosexisme er en inklinasjon i retning av heterofile ciskjønnede mennesker, som enkelte ser på som en tilbøyelighet til å underkjenne blant annet homofile, transkjønnede eller interseksuelle mennesker. Et beslektet begrep er seksuell fordom, en negativ holdning til noen på grunn av hans eller hennes seksuelle orientering. Denne forutinntattheten er ikke det samme som homofobi, men er heller diskrimineringen av eller mot ikke-heteroseksuell atferd grunnet en kulturell eller sosiobiologisk forutinntatthet. Heterosexisme antyder at grunnlaget for slik foutinntatthet ikke er å finne hos individet som sådan, men har et videre kulturelt og biologisk grunnlag som medfører tendens i holdninger i retning av heteroseksualitet framfor andre seksuelle orienteringer. Heterosexisme er en type strukturell vold.
Heterosexisme er en tro eller argument om at mann–kvinne-seksualitet er den eneste naturlige, normale og moralske form av seksuell atferd og brukes også til å peke på virkningene av det instinktet. Ordet «heterosexualisme» har også blitt foreslått med i essens den samme mening. Dette ordet har blitt foreslått som et alternativ til homofobi, delvis fordi det benytter seg av en parallell struktur overfor sexisme og rasisme. Intensjonen i "heterosexisme" er undersøkelsen av den kulturelle forutinntattheten overfor ikke-heteroseksuelle istedenfor individuell forutinntatthet, som er fokuset til "homofobi".
Heterosexisme skal ikke forveksles med heterosentrisme, som er en (ofte ubevisst) antakelse om at alle er heteroseksuelle, og de holdninger som er knyttet til denne antakelsen. Heterosentrisme viser seg ofte i ikke villede episoder i dagliglivet. Hvis for eksempel en jente sier at hun skal på en date, vil mange folk spørre, «Hva heter han?» eller «Er han søt?» med antakelsen om at det er en heteroseksuell date. Like fullt behøver disse menneskene ikke å ha negative oppfatninger om sammekjønns-dating. I skeiv teori er begrepet heterosentrisme nært knyttet opp mot heteronormativitet.
Fordi heterosexistiske psykologier bidrar til å forsterke heteroseksuell atferd, kan omfanget av heterosexisme la seg forklare i kulturelle og, kanskje, utviklingshistoriske begreper som forestillingen om at heterosexistiske individer med større sannsynlighet tar del i heteroseksuell atferd og produserer avkom enn homoseksuelle individer. Som sådan kan heterosexisme sees på som en evolusjonsmessig fortrinnelig egenskap som promoterer atferd som med større sannsynlighet vil stimulere og sikre den befolkningen der den eksisterer.


Ødem.
Ødem (fra gresk "οίδημα", «hevelse») eller stuvning er en opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev. Det kan opptre hvor som helst i kroppen, men er mest vanlig rundt anklene.
Ved ubalanse mellom filtrasjon og reabsorbsjon av væske mellom blodkar og vev, og ved redusert lymfedrenasje slik at væsken ikke unnslipper interstitiet, oppstår ødem.
Ødem er oftest en følgetilstand til andre sykdommer som hjertesvikt eller nyresvikt. Dette er tilstander som fører til forstyrrelser i sirkulasjonen som gir opphopning eller stuvning i kartreet, og væske presses ut fra blodkarene på grunn av det høye trykket som oppstår.
Enkelte medikamenter som glukokortikoider, antidepressiva eller kalsiumantagonister kan gi ødemdannelse.
Ødemer behandles ved å helbrede grunntilstanden eller fjerne andre bakenforliggende årsaker. Vanndrivende medikamenter spiller en sentral rolle i den symptomatiske behandlingen, og kan være livreddende ved akutte ødemer i lungene.


Bellevuehøyden.
Bellevuehøyden er en høyde i Oslo der Det Kongelige norske slott og deler av Slottsparken i dag befinner seg. Lå på tiden da slottet ble reist et stykke utenfor byen og Bellevue (fransk: belle-vakker, vue-syn) betyr «vakker utsikt». Altså høyden med den vakre utsikt.


Weimar (Lahn).
Weimar (Lahn) er en kommune i landkretsen Marburg-Biedenkopf i den tyske delstaten Hessen med 7600 innbyggere. Den ligger ved elven Lahn.


Liste over populære navn.
Dette er en liste over populære navn. Den inneholder de ti mest brukte fornavnene og slektsnavnene i befolkningen og de ti mest populære fornavnene på nyfødte for noen av de regionene i verden hvor navnestatistikk er tilgjengelig.
Samlet oversikt.
Figurene nedenfor gir en samlet oversikt over de mest populære navnene i de regionene som er listet i denne artikkelen (som har stor overvekt av europeiske land). For navnene merket med stjerne (*) er svært like skrivemåter kombinert, for eksempel er variantene "Mária", "María" og "Marija" telt som "Maria".
Kina.
Liste fra det kinesiske vitenskapsakademiet, publisert i NetEase. Lydskrift med pinyin i parentes.
Sør-Korea.
De mest brukte for- og etternavn. I Sør-Korea (og i Nord-Korea) skrives normalt etternavnet først, etterfulgt av et tostavelses fornavn, der siste stavelse starter med liten bokstav. Etternavn skrives først i Hangul med revidert romanisering, deretter andre mye brukte varianter av samme navn.
Tyrkia.
Lister fra Türkiye Cumhuriyeti Içişleri Bakanliği Nüfus Ve Vatandaşlik Işleri Genel Müdürlüğü.
Estland.
Lister fra Siseministeerium. Fornavnene er oppgitt i alfabetisk rekkefølge da rangeringen er ukjent utover at det er de 12 eller 13 mest vanlige fornavnene i Estland.
Frankrike.
Lister publisert i "Le Journal des Femmes". Rangeringen for landets befolkning er basert på antall fødsler siden 1940.
Irland.
Lister fra Central Statistics Office Ireland.
Italia.
Lister fra Laboratorio Internazionale di Onomastica.
Polen.
Lister fra Ministry of Interior and Administration of the Republic of Poland.
Russland.
Liste basert på en artikkel fra The American Name Society. Navnene er oppgitt i alfabetisk rekkefølge, da intern rangering er ukjent. Alle navnene er estimert til å være brukt av minst 1,8 prosent av befolkningen.
Slovenia.
Lister fra Statistical Office of the Republic of Slovenia.
Skottland.
Lister fra General Register Office for Scotland.
Tyskland.
Lister fra Gesellschaft für deutsche Sprache og Vornamens-Hitlisten.
Tsjekkia.
Lister fra Ministerstvo vnitra a Policejní prezidium ČR.
Chile.
Lister fra Registro Civil de Chile.
USA.
Lister fra Social Security Administration og Name Statistics.
Referanser.
Populære fornavn


Klaes Karppinen.
Klaes Karppinen (født 9. oktober 1907 i Idensalmi, død 24. januar 1992 samme sted) var en finsk langrennsløper som konkurrerte i 1930-årene. Han var med på det finske laget som vant 4 x 10 km stafett under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen.


Rasjonering.
Rasjonering er en måte å fordele knapphetsgoder på. Måten å gjøre det på har variert, men rasjonering er ofte blitt allment godtatt som mere rettferdig enn å bruke pris som markedsregulerende middel. Under krig har sivilbefolkningen intet valg.
For å rasjonere, må myndigheten eller den som blir utpekt til det, først skaffe seg oversikt over hva man har, og så fordele etter en fordelingsnøkkel.
Da den første verdenskrig etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge innførste norske myndigheter rasjonering. Drivstoff var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.
Under den annen verdenskrig ble rasjonering innført av okkupasjonsmyndighetene. Strategisk viktige varer ble inndradd, men litt ble overlatt til forsyningsdirektoratet å fordele etter søknad. Det er blant annet kjent at kunstneren Gustav Vigeland søkte om bronse til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.)
På kommuneplan hadde man forsyningsnevnder som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging, nye oppfinnelser som skulle erstatte det man ikke lengre kunne skaffe og "orging" (nyord for "organisering" i form av smugling eller tyveri fra «Vernemakten»).
Rasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og var først endelig avviklet i 1950- årene.
Avvikling av rasjonsordningen.
"Avviklingen av rasjonering på noen varer etter andre verdenskrig"


Karma Tashi Ling.
Karma Tashi Ling er en norsk buddhistisk trossamfunn innenfor tibetansk buddhisme. Samfunnet ble stiftet 13. juni 1975 og har sin hovedbase på Bjørndal sør i Oslo. Formålet er å fremme kjennskap til tibetansk buddhisme samt å støtte bevaring og utbredelse av tibetansk kultur. Trossamfunnet er tilknyttet Karma Kagyu-tradisjonen.
Kurs- og retreatsenteret Karma Shedrup Ling, som ligger i Sørmarka ikke så langt unna, hører også inn under Karma Tashi Ling. Paramita meditasjonsenter og butikken Buddha bok & bilde i Oslo sentrum drives også av trossamfunnet.


Parc Güell.
Parc Güell er en park med arkitektoniske elementer i Barcelona i Catalonia, Spania. Den ligger i den nordlige delen av byen, på en høyde i El Carmel i distriktet Gràcia. Parken ble tegna av den katalanske modernistiske arkitekten Antoni Gaudí, og ble bygd mellom 1900 og 1914. Den står på UNESCOs verdensarvliste som en del av «Antoni Gaudís verker».
Güell-familien var en velstående familie som levde på begynnelsen av 1900-tallet og visjonen deres var å bygge en liten eksklusiv landsby i Park Güell. Gaudí var involvert i arbeidet fra 1900 til 1904, men det ble aldri det boligområdet som visjonen var. På grunn av økonomiske problemer ble prosjektet stoppet og bare et par hus ble bygget. Ett av dem er Gaudís eget, og han bodde der i flere år. I dag er parken åpen for fri bruk av byens innbyggere, og er en av Barcelonas fremste turistattraksjoner.
Ved hovedinngangen er parkens kanskje største attraksjon, fontena "Font del Drac", med den kjente porselensøgla. Bak trappene ved fontena ligger Sala de les Cent Columnes, et stort rom støtta opp av søyler, som opprinnelig skulle bli en markedsplass.


Fylkesvei 22 (Hordaland).
Fylkesvei 22 i Hordaland (Fv22) går mellom Stongarvågen og Aga i Bømlo kommune. Veiens lengde er 3,1 km.
Eksterne lenker.
022


Girona-Costa Brava lufthavn.
Girona-Costa Brava lufthavn (katalansk:"Aeroport de Girona") er en flyplass som ligger i byen Girona, i Catalonia, Spania. Flyplassen ligger bare 103 km unna Barcelona og blir hovedsakelig brukt av lavprisselskaper som for eksempel Ryanair. Dette har gjort at den har vokst betraktelig de siste årene. Bussturen fra flyplassen inn til Barcelona sentrum tar rundt 1 time og 10 minutter.


Nekrofili.
Nekrofili, også kjent som thanatofili og nekrolagnia, er betegnelsen på en parafili som involverer seksuell tiltrekning til lik. Ordet er sammensatt av gresk νεκρός («død» eller «lik») og φιλία («kjærlighet»), og ser ut til å først ha blitt brukt i Krafft-Ebings "Psychopathia sexualis" fra 1886.
Nekrofile finner i mange tilfeller utløp for sine lyster gjennom fantasier, der en seksualpartner spiller livløs, eller der man spiller ut drapsscener. Det produseres også pornografi med nekrofile elementer.
Lovgivningen omkring seksuell omgang med et lik varierer fra land til land. De fleste steder vil det bli regnet som likskjending og er således forbudt, mens i noen land finnes det egen lovgivning; et eksempel er Storbritannia som med "Sexual Offences Act 2003" fikk et eksplisitt forbud mot seksuell omgang med lik.
En avart av nekrofili er nekrofagi, det vil si en seksualisert kannibalisme.


Fylkesvei 40 (Hordaland).
Fylkesvei 40 i Hordaland (Fv40) går mellom Dimmelsvik og Åkra i Kvinnherad kommune. Veiens lengde er 37,5 km.
Eksterne lenker.
040


James Follett.
James Follett (født i Tolworth, England i 1939) er en engelsk forfatter og manusforfatter. Han begynte å skrive på fulltid i 1976 da han sa opp jobben som teknisk skribent for det britiske forsvarsdepartementet. Han har siden skrevet over 20 romaner, flere tvdrama og mange radiodrama. Han er en av de 400 mest populære britiske forfatterne, målt etter antall bøker lånt fra offentlige biblioteker i Storbritannia.
Radio.
An asterisk * after the year means the play has so far been repeated on BBC7.


Huntingtin.
Huntingtin er et protein som ved dysfunksjon kan forårsake Huntingtons sykdom.
Patologi.
Ved Huntingtons sykdom er det ved mutasjon oppstått en patologisk lang repetisjon av trinukleotidet «CAG» (som koder for aminosyren glutamin) på genet som koder for huntingtin. Denne formen for mutasjon er spesiell i det at den aggraveres fra generasjon til generasjon fordi det hoper seg opp flere og flere CAG-repetisjoner. Dette gjør at sykdommen blir verre og verre for hver generasjon (tidligere debut).
I det «friske» proteinet skal det være mellom 11 og 24 glutaminer etter hverandre, mens ved Huntingtons sykdom ser man fra 37 og oppover.


Frihetens øyeblikk.
"Frihetens øyeblikk" er en roman av den norske forfatteren Jens Bjørneboe, først utgitt i 1966. Boken er første bind i Bjørneboes hovedverk, trilogien "Bestialitetens historie", som videre består av "Kruttårnet" (1969) og "Stillheten" (1973).
Bjørneboe hadde i flere tidligere bøker beskrevet overgrep mot enkeltpersoner og grupper av mennesker: I "Før hanen galer" (1952) skildret han medisinske eksperimenter utført mot jøder og sigøynere i nazistenes konsentrasjonsleire. I "Jonas" (1955) er en sent utviklet gutt offer for systemet, i "Under en hårdere himmel" (1957) problematiserer han landssvikoppgjøret og i "Den onde hyrde" (1960) kritiserer han fengselsvesenet. Med "Bestialitetens historie" skrev han en sammenhengende, urovekkende drøfting av Det ondes problem: Hvorfor og hvordan kan menneskene utføre grusomheter mot hverandre? Han brukte 25 år på å skrive denne trilogien, og skrivingen tok hardt på ham både fysisk og psykisk.
Handling.
Romanene er uten en egentlig ytre handling. Historiene blir fortalt i jeg-form av en gammel rettstjener, bosatt i Heiligenberg. Jegpersonen har flere ytre trekk felles med forfatteren: han har en fortid som skipsredersønn i en kystby, som flyktning i Stockholm, som kunstmaler, forfatter og vandringsmann i Mellom-Europa og Italia. Boken har tre nivåer. I ett nivå forteller jegpersonen fra sin nåtidssituasjon, hvor han utøver «den daglige urett» innenfor rammen av rettsvesenet. og fra sitt yrke som rettens tjener. Med fortellerens egne ord: «Og her i denne alpedalen er jeg – sjømannen og vandringsmannen, sangeren, apokalyptikeren og spillemannen – "jeg", av alle mennesker! – blitt rettstjener»
Et annet nivå av teksten er fortellerens beretning fra den tiden han befant seg i «landet Kaos». I det tredje nivået er bøkene å betrakte som en metaroman: Jegpersonen forteller sitt arbeide med å skrive et verk om "Bestialitetens historie". Slik forstått blir verket også en indre selvbiografi, som helt eller delvis avspeiler forfatterens egne erfaringer, synspunkt og selvforståelse. Bestialitetens historie forteller om menneskets perversitet, stygghet og ondskap, med vekt på europeisk historie fra conquistadorenes slakt av mennesker, via heksebål og inkvisisjonen til Stalin, Hitler og første verdenskrigs skyttergraver. Hele boken er en protokoll, hvor menneskene omtales som «de små bjørnene» som gjør det de er oppdratt og ment til å gjøre, og ingenting mer. Forfatterens tese er at disse menneskene mangler sjel og dødsbevissthet.
Romanene er en dyster kavalkade av ondskapsnedtegnelser, makaber humor, refleksjoner over kunst og livets storhet. Den er «skrevet i en blanding av dokumentarisme og naturalisme, av poesi og eksakthet. Den har noe av Ernest Hemingways kjølige ironi og uutholdelige nihilisme over seg, hans poetiske saklighet og svarte humor».
Tittelen "Frihetens øyeblikk" er via et resonnement hentet fra tyrefekting: Bjørneboe mener at sannhet er en forutsetning for frihet. I tyrefektning er sannhetens øyeblikk det siste øyeblikket av livet, da dødsbevisstheten inntrer. Forfatteren vil med dette si at bare den som erkjenner dødens realitet kan være fri.
I seriens annet bind, "Kruttårnet", er fortelleren vaktmester i galehuset «La Poudrière» (fransk for kruttårnet). Skildringen av ondskapens historie kommer her til uttrykk i en serie foredrag som holdes av både ansatte og innsatte ved galehuset. Romanen munner ut i en tilslutning til anarkismens idéer.
I det siste bindet "Stillheten" befinner fortelleren seg i en by Nord-Afrika, og fokus ligger på den tredje verdens historie, europeernes skyld og imperialismens svarte sider.


Fylkesvei 51 (Hordaland).
Fylkesvei 51 i Hordaland (Fv51) går mellom Øyre og Eikenes i Kvinnherad kommune.
Eksterne lenker.
051


Operasjon Jordsøk.
Operasjon Jordsøk er etradioteater laget av NRK og sendt første gang i Ungdommens Radioteater fra 8. desember 1983 til 9. februar 1984. Det er siden sendt i reprise i 1988 med sendestart mandag 20. juni og i 1997, da det hadde sendestart lørdag 5. juli. Radioteateret består av 10 30-minutters episoder. Stykket heter opprinnelig Earthsearch og er skrevet av den engelske forfatteren James Follett. Den norske oversettelsen ble utført av Jon Bing. Lyd / Teknisk regi er ved Odd Johan Nilsen. Regien er ved Nils Nordberg.
Handling.
Stjerneskipet Utfordringen vender hjem til planeten jorden etter å ha vært borte i 115 år. Det ble sendt ut for å finne jordlike planeter som kunne egne seg til kolonisering. Det har imidlertid ikke funnet noen. Det er tredje generasjons besetning, Darv, Telson, Sharna og Astra, som styrer skipet. Det blir fort klart at de fire er under kontroll av Utfordringens kontollsystemer, ENGEL 1 og ENGEL 2.
Det blir snart klart at annen generasjons besetning ble drept av englene og at de slik skaffet seg en bestetning som skulle lyde dem ubetinget. Englene ønsker å kunne ta over jorden og styre den som guder. Imidlertid ble ødeleggelsene så store at englene mistet kontrollen over store deler av skipet. Drapet på annen generasjon blir alltid omtalt som "Den store meteorulykken".
Når skipet kommer til jordens solsystem, finner mannskapet ut at jorden er borte. På månen finner de en datamaskin kalt Vokteren som forteller dem at jorden ble flyttet ut av solsystemet for en halv million år siden. Det viser seg snart at mens 115 år er gått ombort på Ufordringen så har det gått en million år i solsystemet. Englene har mistet sin opprinnelige kunnskap om tidens natur på grunn av den store meteorulykken.
Besetningen legger nå ut på en lang ferd for å finne sitt opprinnelige hjem. De må slåss mot mange farer samtidig som de må vokte seg for engelenes forsøk på å kontrollere dem. Samtidig oppdager besetningen at det kanskje ikke er sant at første og annen generasjons besetning aldri fant noen jordlik planet.
Oppfølger.
Oppfølgeren, Earthsearch 2, har ikke blitt oversatt til norsk.


Blåmann.
Blåmann er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt i 1959. Denne boken er ikke like samfunnskritisk og utdypende som mange andre av Bjørneboes bøker (som f.eks. Jonas). Den kritiserer derimot samfunnets krav til mennesker vist gjennom familiemedlemmenes skjebner. Samtidig skildrer han hva det kan innebære å være en kunstnernatur dersom omgivelsene ikke er klar over det.
Tidlig handling i boken.
Boken starter med en oppsummering om familie og slekten Tangstad som bor på kysten i Norge. Familien har gått igjennom selvmordsepisoder, depresjoner, alkoholisme osv. Hovedpersonen i boken heter Sem Tangstad han blir kalt Blåmann fordi han ble malt på ryggen av elever fra skolen han går på. Hans far begikk selvmord, men moren hans lever og han har to tanter som heter Ester og Ruth. Disse damene er fokusert på medisiner og sykdomm og går ut fra at de selv er angrepet av allverdens slags bakterier og plager. Ene tanten er totalt opphengt i renslighet og vasker alt hun ser hvis hun får anledning til det.
Sem er en lite begavet på skolen, og også lite sosial og populær der han bor. Det eneste han kan gjøre, er å lage nøyaktige små tegninger av steder og personer, men verken han eller andre synes det er noe særs. Han får bare to venner på stedet der han bor, først når han har kommet opp i tenårene, de er like eksentriske som han selv. Sem finner en bok etter den avdøde onkelen sin, der han har laget tegninger av kunstverk fra hele Europas museer, Sem fatter stor interesse og starter å etterligne de store mesterne selv. Han møter senere en maler som sender brev til Oslo for å sikre ham plass på en kunstskole. Gjennom maleren får han en innføring i Goethes fargelære som spiller en viktig rolle i et antroposofisk kunstsyn.
Sen handling i boken.
Sem ankommer Oslo, og han føler seg virkelig levende for første gang i livet. Han bruker hele tre dager før han oppsøker skolen. Allerede i den første timen imponerer han klassen og læreren i sine ferdigheter i kulltegning. Han gifter seg etterhvert og får en sønn. Han er i desperat pengenød hele tiden (han nekter å stille ut bildene sine enda) og blir overlykkelig når han får høre at en millionær ønsker at han skal tegne et portrett av hans kone. Han får 2000 kr for arbeidet. Dette resulterer i en over ukelang rangel på byen sammen med sine to gamle venner fra hjemstedet. Den ene av vennene hans dør av en sykdom han har hatt lenge. Han kommer tilslutt hjem igjen, og gjør seg klar til å stille ut bildene sine.


Det Kongelige Teater.
Det Kongelige Teater er et teater i København i Danmark, som siden 1748 har holdt til ved Kongens Nytorv, først som kongens teater og siden som Danmarks nasjonalteater. Teateret har alle fire kunstarter; skuespill, opera, ballett og orkester innenfor samme organisasjon.
Forgjengerne.
I mars 1720 begynte den franske teatermaleren, maskinmesteren og vinhandleren Etienne Capion å sette opp forestillinger i "Det lille Gjethus" (også kalt "Tjærehuset") på Kongens Nytorv. Det ble imidlertid ikke noen suksess – ikke minst fordi forestillingene ble oppført på fransk og tysk – og kongen trakk snart tillatelsen tilbake. Capion gikk i stedet sammen med en annen fransk teatermann, René Montaigu for å etablere "Lille Grønnegade-teatret" hvor det skulle oppføres komedier på dansk. Som navnet antyder lå teateret i Lille Grønnegade som senere har skiftet navn til Ny Adelgade.
Det var åpningsforestilling den 23. september 1722 med en oversettelse av Molières "Gnieren". Fra første stund av ble det også oppført stykker av Ludvig Holberg. Dette ble heller ingen suksess og da Capion ble slått konkurs i 1727, måtte teateret stenge. I 1728 brant byen og da Christian VI ble konge i 1730 ble mulighetene for å utfolde seg svært begrenset. Den nye kongen var pietistisk og dypt religiøs og det medførte at det i hans regjeringsperiode ikke ble gitt tillatelse til offentlige forlystelser. Lille Grønnegade-teateret ble bygget om til leiligheter i 1738.
Under Frederik V begynte teaterlivet å spire på nytt. Etter hans inntreden på tronen ble det snart fremsatt planer om å etablere et teater igjen. Planene tok fastere form og det kom i gang med deltakelse av enkelte skuespillere fra Capions gamle teatertrupp og med Holberg som en sentral person. Det begynte i 1747 med et beskjedent teater i Læderstræde og deretter ble det oppført forestillinger forskjellige steder i byen.
Komediehuset oppstår.
Ved kongelig resolusjon av 11. november 1747 ble det vedtatt at det skulle oppføres et "Komediehus" på Kongens Nytorv etter tegninger av hoffbyggmester Nicolai Eigtved. Byggingen ble fullført i ekspressfart; grunnstenen ble lagt den 4. juli 1748 og åpningsforestillingen fant sted den 18. desember samme år.
De økonomiske midlene til oppføringen av Komediehuset var i det store og hele skaffet til veie av Københavns magistrat og derfor kom magistraten også med i husets ledelse. Men det var vanskeligt å få økonomien til å henge sammen. I sesongen 1769–70 endte det med et svært stort underskudd. Christian VII var konge på dette tidspunktet og begeistret for teater og han besluttet å yte økonomisk støtte. Etter en overgangsperiode hvor den italienske kapellmesteren Giuseppe Sarti forsøkte å drive det, endte det med at kongen overtok teateret. Fra den 1. november 1772 ble det kongelig i bokstavelig forstand. Det ble innsatt en direksjon med ansvar direkte overfor kongen og med økonomisk ryggdekning tok man fatt på å modernisere bygningen, som etter hvert hadde blitt ganske forfallen.
Det Kongelige Teater bygges om.
Det kongelige teater etter ombyggingen i 1837
Eigtsveds opprinnelige teater kunne ta ca. 600 tilskuere og det viste seg snart å være for lite. Allerede i 1749 måtte det bygges på for å få plass til operaens store kulisser og antallet tilskuerplasser ble også øket. I tillegg til plassmanglen kom vedlikeholdelsearbeider som var forårsaket av den fuktige byggegrunnen og andre grunner. I 1772 ble det besluttet å ombygge teateret.
Det ble arkitekt C.F. Harsdorff som kom til å stå for ombyggingen. Bygningen ble større, inngangspartiet ble omformet i klassisistisk tempelstil og det ble i det hele tatt bedre adgang med større vestibyle og bredere trapper. Også det kjente mottoet «Ei blot til lyst» over scenen ble innført i forbindelse med denne ombygningen. Teateret åpnet igjen den 31. januar 1774.
Men bygningen var langt fra ferdig. I 1792 tok teatersjefen initiativ til enda en ombygging av inngangspartiet og dette ble igjen forestått av Harsdorff. Neste ombygging kom i 1837. Da ble sidemurene flyttet ut og selve teatersalen gjort bredere og i 1855 ble scenerommet revet og erstattet av et større. Dette måtte imidlertid forhøyes allerede i 1857 for å gjøre plass til et nytt teppeverk. N.S. Nebelong sto for denne ombyggingen.
Skuespillerinnen Julie Sødring forteller i sine erindringer om alle teaterets rotter som kravlet helt opp på kanten av losjene og hang i gardinene. Publikum måtte slå etter rottene for å få sett forestillingen i fred. Københavns kanaler var avfallsplass og utløp for latriner den gangen og dette tiltrakk seg utallige rotter. Teateret så seg nødt til å anskaffe katter for å hanskes med problemet – derav instruktørprisens navn «Teaterkatten».
Et nytt teater oppføres.
Den nye teaterbygningen under oppføring ved siden av den gamle. 1873
Etter alle om- og påbyggingene var bygningen blitt både stygg og upraktisk og etter ombyggingen i 1857 blusset debatten om et helt nytt teater opp. Dette falt sammen med at flåten forlot Gammelholm og etterlot seg et areal som det skulle legges nye planer for. I 1867 ble det nedsatt en kommisjon og i 1871 ble det avholdt en konkurranse. Det kom inn forslag fra bl.a. Christian Hansen, Theophilus Hansen, Vilhelm Klein, Vilhelm Friederichsen & P.C. Bønecke, Ludvig Fenger & Hans J. Holm (2. premie) samt Vilhelm Dahlerup & Ove Petersen som var sammen om vinnerprosjektet. Det ble til den bygningen som står på Kongens Nytorv i dag.
Grunnstenen ble lagt den 18. oktober 1872 og innvielsen fant sted med noen måneders forsinkelse den 15. oktober 1874. Forsinkelsen var imidlertid for ingenting å snakke om sammenlignet med budsjettoverskridelsene. De førte til riksrettsak mot flere ministre – saken endte allikevel med frifinnelse. Dahlerups dekorasjon av interiøret var i begynnelsen ikke finansiert og måtte stort sett vente til 1883 da Carlsbergfondet trådte inn med økonomisk støtte.
Teateret inneholder en enkelt scene som i dag betegnes som "Gamle scene". Det er plass til ca. 1600 tilskuere og det er innredet en spesiell losje til monarken. Bygningen var opprinnelig delt i tre avsnitt med teatersalen mot Kongens Nytorv, deretter en mellombygning som førte over Heibergsgade til en administrasjons- og magasinbygning. I 1982–85 ble mellombygningen og magasinbygningen revet, en del av Heibergsgade ble nedlagt og et nytt magasin ble oppført i stedet ved arkitektene Eva og Nils Koppel. Selve teaterbygningen ble fredet i 1985.
Andre scener.
I 1931 ble det bygget enda en scene – "Nye scene" – i en bygning rett ved. Den fikk det folkelige navnet Stærekassen. Den brukes i hovedsak til skuespill.
I 1969 kom "Comedie-Huset" til i Ny Østergade: Det kgl. Teaters Lille Scene. Nedlagt 1991.
I 2005 kom det to scener til i form av Operaen på Holmen med "Store scene" og "Takkelloftet".
Et nytt skuespillhus åpnet i februar 2008 på Kvæsthusbroen.
Ledelse.
I januar 2008 overtok rektor for DTU Lars Pallesen posten som styreformann etter Mads Øvlisen.


Nervei.
Nervei
Nervei (samisk: "Njereveadji") er et sjøsamisk fiskevær i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Stedet har rundt 40 innbyggere (2008). Bosetningen her har vært mer stabil her enn andre steder i kommunen de siste 30 år.
Nervei ligger midt i Langfjorden som går inn der Hopsfjorden og Tanafjorden møtes.
Hovedtyngden av næringsvirksomheten er fiske og jordbruk, men det foregår også produksjon av ullvarer fra mohairsau her. Råvarer/produkter som eksporteres er blant annet torsk, tørrfisk, kongekrabbe og sau.
Adkomst til Nervei skjer i dag med hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjorden med anløp på Skjånes, Smalfjord og Laggo. Stedet har også en enkel landveis forbindelse langs et delvis opparbeidet kjørespor over fjellet til RV 888 (Nordkynveien) øverst i Nikulaigårzi/Nikolasdalen. Kjøring langs dette sporet skjedde med private 4 og 6 hjuls terrengsykler, og med snøscooter vinterstid.
Veiforbindelse.
Bygda har kjempet for veiforbindelse i mer enn 50 år. En utbedring av eksisterende kjørespor i 2002 førte til fortgang i dette arbeidet. En planprosess for bygging av vei ble påbegynt i 2005 og reguleringsplan for vei er endelig stadfestet. Våren 2008 konkluderte bygdefolket med at det er lite sannsynlig at fylkespolitikerne ville prioritere bygging av vei i årene som kommer, og bestemte seg derfor for å etablere et veilag for å «hjelpe» fylkespolitikerne i gang. Fylkestinget, Fylkesmannens landbruksavdeling, og Sametinget bevilget totalt ca 2,2 mill kr. I tillegg kommer private midler. Første fase av byggearbeidene, anleggsveien, ble bygd helt ned til Nerveidalen og knyttet til eksisterende landbruksvei høsten 2008. Deler av arbeidet ble utført av lokalbefolkningen. Dette gjorde det mulig å kjøre forsiktig til Nervei med grovbygde biler. Det var en fantastisk milepel for bygda og bygdefolket. På grunnlag av en søknad fra Gamvik kommune, grep samferdselsminister Liv Signe Navarsete sjøl direkte inn i veisaken, og bevilget kr 5 millioner kroner som et bidrag til «spleiselaget» for veien. Den 5. oktober 2009 startet derfor anleggsarbeidene på nytt. Det ble utført betydelig arbeider på veien høsten 2009, og arbeidene startet opp igjen i august 2010. Totalt skal det bygges for ca 3,5 millioner kroner høsten 2010, takket være de gjenstående midler fra bevilgningen fra Samferdselsdepartementet og 1 million kroner i bevilgning fra Finnmark fylkesting.
14. november ble arbeidet avsluttet for året 2010. Vegkroppen for de første 7,5 km fra RV 888 (Reinoksevann) ble ferdig. Etter dette gjensto bære- og topplag, noe som tilsa mulighet for å kunne brøyte veien på vinteren. Bygdefolket søkte høsten 2010 Statens Vegvesen og Finnmark fylkeskommune om økonomisk bistand til å holde veien åpen vinteren 2010/11. Dette ble avslått og veien er derfor stengt. Med privat innkjøpt brøyteutstyr ble arbeidet med å åpne veien påbegynt 12. mai 2011. Man regnet med at veien ville bli farbar for høye 4 WD biler fra 1. juni 2011.
Takket være en bevilgning på 1 million kroner fra Fylkestinget for 2011, vil det bli produsert og lagt ut bærelag ca 8 km i 2011. Arbeidene startet opp igjen 1. september 2011. Veien er ikke åpnet for alminnelig ferdsel, kjøring skjer på eget ansvar.


Atmosfærisk sirkulasjon.
Idealisert syn på Jordens sirkulasjonsmønster med tre belter av sirkulasjonsceller. Hadleycellene og polarcellene, skilt av polarfronten er de viktigste
Atmosfærisk sirkulasjon er storskala luftbevegelser som, sammen med havstrømmer, fordeler varme rundt på overflaten av Jorden.
Andre planeters atmosfære har også sirkulasjon drevet av energien i solinnstrålingen.
Den grunnleggende storskalastrukturen endrer seg lite fra år til år, og gir sammen med terrengpåvirkninger grunnlag for variasjonen mellom de ulike klimasonene. Strukturen på mindre skala består av individuelle værsystemer – som lavtrykk eller tropiske konveksjonsceller. Værsystemene oppstår ved enn viss lovmessighet (se atmosfærisk termodynamikk), slik at det er mulig å varsle været fram i tid. De beste av dagens meteorologiske modeller gjør det mulig å varsle været ti dager fram, men i teorien kan varslene komme opp mot maksimalt en måned (se kaosteori).
Endringer i klimaet kan studeres som statistiske fenomener.
Meridionale sirkulasjonsmøstre.
Vindbeltene og jetstrømmene kretser rundt Jorden og er organisert i tre bånd av
celler: Hadleyceller, Ferrelceller, og Polarceller. Cellene flytter seg, endrer seg, smelter sammen og går fra hverandre i kompliserte prosesser. For å beskrive cellene er det enklest å referere til dem som enkeltceller.
Hadleycellen.
Vertikal hastighet i 500 hPa nivået, gjennomsnitt for juli. Stigning (negative verdier) er konsentrert nær ekvator, mens senkning (positive verdier) er mer diffuse.
Hadleycellens oppbygging og sirkulasjonsmønster ble først beskrevet av George Hadley i
1753 da han søkte etter en forklaring på passatvindene. Det er en lukket sirkulasjon som starter ved at varm og fuktig luft stiger der solinnstålingen er mest intens, i ekvatoriale strøk mellom vendekretsene, opp til tropopausen og så i retning mot polene. Dette skaper et lavtrykksområde på overflaten ved ekvator. Ved en breddegrad 30° nærmere polene er luften blitt avkjølt tilstrekkelig til at synker ned mot overflaten igjen. Dette skaper et høytrykksområde på disse breddegradene rundt Jorden. Noe av denne synkende luften går tilbake igjen mot ekvator langs overflaten, og lukker sirkulasjonen i Hadleycellen. På grunn av at jordrotasjonen bøyer av strømmen (til høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige halvkule, se Corioliseffekten) skaper dette de østlige passatvindene. Noe av luften strømmer også mot polene.
Selv om en ofte sier at Hadleycellen starter på ekvator, bør en merke seg at de stigende luftmassene følger solas senitpunkt, eller det som også blir kalt termal ekvator, og flytter seg nordover når det er sommer på den nordlige halvkule, og sørover når det er sommer på den sørlige halvkule.
Polarcellen.
Polarcellen er også et enkelt system. Selv om luften nær 60° N/S er kald og tørr sammenlignet med den ekvatoriale luften, er den fremdeles varm og fuktig nok til at konveksjonen kan drive en termal sirkulasjon. Den varme luften stiger og flytter seg mot polene når den når den øvre troposfæren rundt 8-10 km over overflaten. Når luften kommer over polområdene er den blitt avkjølt, og dermed tyngre, og synker ned og danner kalde, tørre høytrykksområder. Luften strømmer vekk fra polene langs overflaten, og ved Corioliseffekten danner denne luften polar østavind.
Luftstrømmen mot polene danner harmoniske bølger i atmosfæren kalt Rossbybølger. Disse svært lange bølgene spiller en viktig rolle i retningen til jetstrømmen, som vi finner i overgangen mellom tropopausen og Ferrelcellen i forbindelse med polarfronten. Polarcellen er svært viktig i transport av varme og balanserer Hadleycellen i jordens energibalanse ved å sende kald luft i retning ekvator.
Hadleycellen og Polarcellen ligner hverandre på den måten at begge er drevet av termale krefter. Altså eksisterer begge som følge av varierende overflatetemperatur. De enorme energimengdene som driver disse cellene påvirker værmønsteret i disse områdene, og hindrer til og med visse værsituasjoner i å oppstå. Den endeløse rekken av høytrykk og lavtrykk som passerer forbi på midlere breddegrader, er noe folk på polare og tropiske breddegrader ikke merker noe særlig til.
Disse atmosfæriske systemene er stabile, så selv om styrken kan variere fra område til område over tid, vil de aldri forsvinne helt.
Ferrelcellen.
Ferrelcellen, som har fått sitt navn etter William Ferrel som beskrev den første gang i 1856, er en sekundær sirkulasjon i overgangen mellom Hadleycellen og Polarcellen. Den oppfører seg som en atmosfærisk kasteball mellom disse cellene. Den varme luften som kommer sørfra og den kalde luften nordfra møtes på midlere breddegrader. Området der disse to luftmassene møter hverandre kalles polarfronten og gir seg til syne som høytrykk og lavtrykk på midlere bredder. På samme måte som med den østlige passatvinden under Hadleycellen finner vi vestavindsbeltet under Ferrelcellen.
Mens Hadleycellene og Polarcellene danner lukkede sirkulasjoner, er ikke Ferrecellen lukket. Dette kan vi observere i vestavindsbeltet. Passatvindene og den polare østavinden kommer som følge av de lukkede sirkulasjonscellene og det er ingen værsystemer som endrer på disse vindmønstrene. For vestavindsbeltet er det annerledes, og her vil passerende værsystemer kunne gi mye mer varierende vindretninger, mens vinden i høyere nivåer i hovedsak er vestlig. Et lavtrykk som passerer i nord eller et høytrykk som passerer i sør (på den nordlige halvkule) opprettholder vestavinden, og kan forsterke den, men en kaldfrontspassasje kan ofte endre det på kort tid. Et kraftig høytrykk som plasserer seg mot nord kan føre til østlig vind i dagevis.
Ferrelcellen er kjennetegnet ved at store luftmasser flytter på seg, og hvor man finner disse luftmassene er delvis påvirket av plasseringen til jetstrømmen, som ofte fanger opp luften som lavtrykk på overflaten og pumper den opp i atmosfæren. Ser vi på et værkart vil vi se at lavtrykkene på overflaten som regel følger jetstrømmen. Strømmen i de øvre nivåene av Ferrelcellen er ikke veldefinert, og dette kommer av at den ligger mellom Hadley- og Polarcellen og ikke har varmekilder til å drive konveksjon. I tillegg vil trykksystemene på overflaten destabilisere et sonalt sirkulasjonsmønster.
Corioliskraften er også størst i områdene der Ferrelcellen opptrer.
Sonale sirkulasjonsmønster.
Selv om Hadley-, Ferrel- og Polarcellen spiller en stor rolle i den globale varmetransporten, er de ikke alene om dette. Forskjeller i temperatur driver også flere sonale sirkulasjonar.
Meridional sirkulasjon kommer av at solinnstrålingen er størst per areal der sola står i senit, og minker med høyere breddegrader, og er minst ved polene. Sonal sirkulasjon kommer av at vann har høyere spesifikk varmekapasitet enn land, og derfor tar til seg og frigir varme mye senere enn landområder gjør. Til og med på mikroskala er dette synlig, noe vi kan se på solgangsbrisen der overflaten på land blir varmet opp raskere enn havoverflaten om dagen, og fører til stigende luftbevegelser og lavtrykk over land. Dette fører så til at luft strømmer inn fra havet for å fylle igjen lavtrykket. Om natten når landområder blir avkjølt raskere enn havoverflaten skjer det motsatte med luft som strømmer ut i havet.
På større skala får en ikke lenger daglige variasjoner, men årstidsbaserte variasjoner eller variasjoner på enda lengre tidsskala. Varmluft stiger over kontinentene nær ekvator og over det vestlige Stillehavet, og strømmer østover eller vestover når den luften når tropopausen. Luften synker ned (subsidens) når den kommer over Atlanterhavet, Det indiske hav og det østlige Stillehavet.
Cellen over Stillehavet spiller en særlig viktig rolle i været på Jorden. Denne cellen oppstår som følge av forskjellig overflatetemperatur mellom de vestlige og østlige delene av Stillehavet. Normalt sett er overflaten i vest varm, mens overflaten i øst er kaldere. Prosessen starter med kraftig konveksjon over ekvator i Øst-Asia og kald luft som synker ned utenfor vestkysten av Sør-Amerika. Dette skaper et vindmønster som skyver vann vestover med opphopning i det vestlige Stillehavet. Vannnivået vest i Stillehavet er omtrent 60 cm høyere enn i det østlige Stillehavet på grunn av denne effekten.
Stillehavscellen er så viktig at den har fått navnet Walkersirkulajon etter Sir Gilbert Walker, som lette etter en årsak til at den årlige monsunvinden i India av og til ikke inntraff. Han fant aldri ut av årsaken, men han oppdaget at det er en sammenheng mellom periodiske trykkvariasjoner i Det Indiske Hav og Stillehavet, som han kalte «den sørlige oscillasjonen»
Med flere års mellomrom slutter dette sirkulasjonsmønsteret å oppføre seg som «normalt», og vintrene blir uvanlig varme eller uvanlig kalde.
El Niño - Den sørlige oscillasjonen.
Walkercellen er nøkkelen til å forstå El Niño-fenomenet (eller mer nøyaktig "ENSO" eller "El Niño – Sørlig Oscillasjon").
Dersom konveksjonen over det vestlige Stillehavet av en eller annen grunn minker (man er usikker på årsaken til at dette skjer) oppstår det en dominoeffekt. Først blir den vestlige vinden i høyden svekket. Dette fører til at den kalde, synkende luften i østlige deler forsvinner, og dermed forsvinner også den østlige vinden ved overflaten.
Dette får to konsekvenser. I det østlige Stillehavet vil det varme opphopede vannet strømme tilbake til øst fordi den østlige vinden ikke lenger presser det vestover. Dette og den påfølgende effekten av den sørlige oscillasjonen fører til uvanlige temperatur- og nedbørsforhold i Nord- og Sør-Amerika, Australia og Sørøst-Afrika, og forstyrrer havstrømmer.
Samtidig vil det dannes kraftig vestavind i høyden over Atlanterhavet, som vanligvis ville blitt blokkert av Walkersirkulasjonen. Denne vinden ødelegger strukturen til potensielle tropiske orkaner, og tallet på tropiske systemer som kan nå full styrke blir mye mindre enn vanlig.
Det motsatte av en El Niño-episode er kjent som La Niña. I dette tilfellet blir de konvektive cellene over det vestlige Stillehavet forsterket, noe som fører til kaldere vintre enn normalt i Nord-Amerika, og økt syklon- og tyfonaktivitet i Sørøst-Asia og Øst-Australia. Dette fører til økt oppvelling av kaldt vann fra havdypet og mer intens oppstigning av luft nær overflaten i nærheten av Sør-Amerika. Dette kan føre til tørke i Sør-Amerika, mens fiskere her kan nyte godt av økt fiskebestand som følge av mer næringsrikt vann i havet.
Den nøytrale delen av syklusen – under «normale» forhold – har humoristisk sett blitt kalla «La Nada».
Solen stiger gjennom en konvektiv skySoloppgang sett gjennom en tropisk tordensky


Lily Allen.
Lily Rose Beatrice Allen (født 2. mai 1985) er en engelsk artist bak albumet "Alright, still". Sjangeren er pop/ska. Hun er datter av skuespilleren, komikeren og musikeren Keith Allen og filmprodusenten Alison Owen. Hun har en eldre søster, Sarah, en bror, Alfie (som hun synger om i sangen med samme navn) og flere halvsøsken.
Biografi.
Allen ble født i London, men flyttet mye og gikk på 13 forskjellige skoler i løpet av oppveksten og ble utvist fra mange av dem. Som 15-åring sluttet hun på skolen. Selv forteller hun at selv i tidlig alder hadde hun problemer med autoriteter og at musikken ble et opprør for henne, men også en måte å uttrykke følelser på. På ferie på Ibiza møtte hun Georg Lamb fra plateselskapet A&R, som introduserte henne for musikkprodusenten Futur Cut. Han har skrevet mange av Lilys melodier. Lily er kjent for å uttale seg skarpt om andre artister, blant annet Kylie Minogue, Bob Geldof og Madonna. Hun er blitt kåret til UKs 3. «coolest person», men også den 10. «Most Annoying Person of 2006».
I september 2009 uttalte Allen at hun ikke ser noen måte å tjene penger på å utgi ny musikk. Hun annonserte også at hun har "ingen planer" om å produsere et nytt album, at hun ikke kom til å fornye sin platekontrakt, og at hun vurderer en karriere som skuespillerinne.
Musikken.
Lily Allen har bodd i flere områder av London, og dette har påvirket musikkstilen hennes. I 2005 signerte hun kontrakt med Regal Records (EMI). Hun lastet opp sangene på MySpace i november 2005, og fikk mye omtale grunnet store besøkstall. Dette endte med demoen «LDN» som ble Allens første singel, 24. april 2006. Lilys debut album "Alright, Still" ble sluppet ut 3. juli 2006 i UK, den 17. i Europa og 30. januar 2007 i USA. Albumet har elleve sanger. I USA promoteres «Smile» som den første singelen. Allen har også en parodi av 50 cents «Window shopper» på MySpace og på konserter. Denne er ikke på plata. Allen er også med i Robbie Williams nye utgivelse, "Rudebox" på «Lights Go Down».


Polar østavind.
Polar østavind er en vedvarende vind som blåser fra polarhøytrykkene ved Nordpolen og Sydpolen mot lavtrykksområdene på midlere bredder rundt polarfronten. Kald luft synker ved polene og skaper høytrykket i disse områdene, og dette tvinger en sørlig vind (på den nordlige halvkule) bort fra høytrykket mot ekvator. Straumen bøyes så av østover av corioliskraften. I motsetning til vestavinden på midlere bredder, eller de østlige passatvindene rundt ekvator, er den polare østavinden ofte svak og ujevn.


Fylkesvei 83 (Hordaland).
Fylkesvei 83 i Hordaland (Fv83) går mellom Søreide og Gjøvåg i Tysnes kommune. Veiens lengde er 26,5 km.
Eksterne lenker.
083


Rossbybølge.
Rossbybølger (eller planetære bølger) er storskala bevegelser i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringer av corioliskraften med breddegraden. Bølgene ble først oppdaget i atmosfæren i 1939 av Carl-Gustaf Rossby som senere forklarte bevegelsene deres.
Planetære bølger.
Rossbybølger har en fasefart (farten til bølgetoppene) som alltid går vestover. Gruppefarten (assosiert med energifluksen) til bølgen kan derimot ha en annen retning. I hovedsak har kortere bølger en gruppefart i østlig retning, mens lange bølger har en gruppefart mot vest.
Man snakkar om barotrope og barokline Rossbybølger for å skille mellom den vertikale strukturen deres. Barotrope Rossbybølger variersr ikke vertikalt og har den høyeste forplantingsfarten. De barokline bølgene er senere med en fart på bare et par centimeter i sekundet eller mindre.
Atmosfæriske bølger.
Rossbybølger i atmosfæren kan vi lett observere som storskala svingninger i jetstrømmen. Når disse svingningene blir ekstra store kan de skille fra hverandre kalde og varme luftmasser og danne lavtrykk og høytrykk.
Der "c" er bølgefarten, "u" er den gjennomsnittlige vestlige vinden, "formula_2" er Rossbyparameteren, og "k" er det totale bølgetallet.
Havbølger.
Både barotrope og barokline Rossbybølger i havet skaper variasjoner i høyden på havoverflaten, men bølgelengden til bølgene har vært svært vanskelig å måle før man fikk satellitter som kunne måle denne høyden. Barokline bølger fører til store endringer i termoklinen i havet, ofte flere titalls meter. Satellittobservasjoner har vist at Rossbybølger, særlig på lavere og midlere breddegrader, kan bruke måneder og til og med år på å krysse store hav som Stillehavet.


Saltasaurus.
Saltasaurus var en planteetende sauropod som levde i sen krittid. Dette var den første dinosauren som ble funnet med små beinplater i skinnet. Slike beinplater har senere blitt funnet også på andre titanosauriaer. Saltasaurus må ikke forveksles med Saltoposuchus.
Faktaer.
Saltasaurus var en planteeter og var, med sin lange hals, avhengig av å kunne nå mat som hang høyt oppe. For å kunne nå så høyt som mulig kunne den stå på bakbeina.
Dyret var relativt lite til å være en sauropod, ca 12 meter høy og veide ca 7 tonn. Hodet lå oppe på en lang hals og lignet veldig på diplodocus.
Det er per i dag kun funnet en art av Saltasaurus, "S. loricatus".


Rossbyparameter.
Rossbyparameteren er et tall som blir brukt i oseanografi og meteorologi. Tallet oppstår i forbindelse med at corioliskraften varierer med breddegraden, og er viktig i dannelsen av rossbybølger.
Der formula_3 er breddegraden, formula_4 er vinkelfarten til jordrotasjonen og a er den gjennomsnittlige jordradiusen.
Selv om begge involverer corioliseffekter, beskriver rossbyparameteren "endringen" av effekten med breddegraden, og må ikke blandes med rossbytallet.


Sildefisker.
Sildefisker (Clupeiformes) er en gruppe strålefinnede fisker med omkring 300 arter fordelt på 6 undergrupper. De fleste artene er planktonetere.


Rossbytallet.
Rossbytallet er et dimensjonsløst tall som blir brukt for å beskrive strøm i ei væske. Tallet er kalt opp etter Carl-Gustaf Rossby. Vanligvis blir tallet brukt om strømmer i havet eller luftstrømmer i atmosfæren og beskriver forholdet mellom netto akselerasjon i en væske og coriolisakselerasjonen som kommer av at Jorden roterer. Tallet er også kjent som "Kibeltalet".
der "U" er hastighetsskala og "L" er lengdeskala på fenomenet. "f" = 2 Ω sin φ er corioliskraften, der Ω er vinkelfarten til jordrotasjonen og φ er breddegrad.
Når rossbytallet er stort (enten fordi "f" er liten, som i tropene, fordi "L" er liten eller farten er stor) kan effekten av jordrotasjonen neglisjeres. Når rossbytallet er lite er effekten av jordrotasjonen stor og nettoaksellerasjonen såpass liten at en kan bruke geostrofisk tilnærming.


Pteranodon.
Pteranodon var en flygeøgle som levde i Nord-Amerika for 85-82 millioner år siden, i sen krittid. Med et vingespenn på opptil 9 meter var det det største dyret i ordenen pterosauria. De var reptiler, men ikke dinosaurer, noe som er en utbredt misforståelse. Man vet at menyen dens bestod av fisk, siden det er funnet fossilerte fiskebein i magen til et dyr.


Fylkesvei 121 (Hordaland).
Fylkesvei 121 i Hordaland (Fv121) går mellom Sævareid i Fusa og Eikåsen i Kvinnherad. Veiens lengde er 24,8 km.
Eksterne lenker.
121


Scirocco.
Scirocco, også kalt sirocco eller jugo, er et vindfenomen i Middelhavet. Siroccovinden kommer fra Sahara og kan komme opp i orkan styrke i Nord-Afrika og Sør-Europa. Lokalt er den kjent som qibli (قبلی «som kommer fra qibla».)
Om navnet.
"Scirocco" og "Sirocco" er italienske navn som det greske ordet for vind "σιρόκος" (sirokos) kommer fra, mens "jugo" er navnet på fenomenet i Kroatia og "ghibli" i Libya. Scirocco som når sørspissen av Frankrike inneholder mer fuktighet og er der kjent som "marin". I de sørvestlige områdene i Spania kalles vinden "leveche". Leveche har gjerne med seg rødt støv fra Sahara, og assosieres gjerne med uvær og kraftig nedbør.
Utviklingen av scirocco.
Scirocco oppstår når en varm og tørr tropisk luftmasse trekkes nordover av lavtrykk som beveger seg østover gjennom Middelhavet. Den kontinentale vinden blandes med kjøligere og fuktigere luft fra den maritime syklonen (lavtrykket), og syklonens rotasjon driver den blandede luften mot sørkysten av Europa.
Virkninger.
Sciroccoen skaper tørre og støvete forhold langs den nordlige kysten av Afrika, stormer i Middelhavet og kaldt, fuktig vær i Europa. Den kan vare fra en halv dag opp til flere dager. Vinden kan forårsake helseplager, på grunn av varmen og støvet i Afrika og på grunn av den fuktige kulden i Europa, og støvet i sciroccovinden kan slite på mekaniske innretninger.
Disse vindene, med hastigheter opp mot 100 km/t, er mest vanlige om våren og høsten. Toppen nås gjerne i mars og november, hvor vinden kan komme opp i orkan styrke.
Lignende vinder.
Andre dominerende vindsystemer i regionen er boravinden (nordvestlig) og Libecciovinden (sørvestlig).


Out Skerries.
Forretning på Out Skerries, "A. Humphray & Co. Retail Store", beliggende ved fergekaien for Lerwickfergen.
Out Skerries eller Outer Skerries er en liten øygruppe tilhørende den skotske øygruppen Shetland. Out Skerries ligger 7 km nordøst for Whalsay og er det østligste stedet i Skottland. Out Skerries ligger 320 km fra Norge.
Hovedøyene i Out Skerries er Housay, Bruray og Grunay med en total befolkning på 76. Housay og Bruray er de eneste bebodde øyene.
Out Skerries har både barne- og ungdomsskole, hvor ungdomsskolen er den minste i Storbritannia med kun to elever (2004).


Jevgenij Abalakov.
Jevgenij Mikhajlovitsj Abalakov, russisk Евгений Михайлович Абалаков (- 24. mars 1948) er en tidligere sovjetisk fjellklatrer og skulptør.
Han er kjent for å ha nådd toppen av Kommunistfjellet (Ismail Samani-fjellet), som er
7495 meter høy, 3. september 1933 sammen med en ekspedisjon.
I starten av Den store fedrelandskrigen ble han sendt til fronten, og våren 1948 døde han under mystiske omstendigheter mens han forberedte bestigningen av Jengish Chokusu. Hans bror, Vitalij Mikhajlovitsj Abalakov var også fjellklatrer.


Fort William (Skottland).
Fort William (Gælisk: "An Gearasdan", «Festningen») er den største byen i vest i Det skotske høylandet. Byen ligger ved sjøene Loch Linnhe og Loch Eil.
Fort William FC, som for tiden spiller fotball i Highland Football League, benytter Claggan Park som hjemmebane.


Fredrik Conradi.
Fredrik Cato Conradi (født 1926, død 1991) var en norsk sanger og reklamemann. Han var fra 1951 til 1954 medlem av den populære popgruppa The Monn Keys, og spilte inn plater sammen med blant andre Egil Monn-Iversen, Sølvi Wang og Oddvar Sanne. Som sanger hadde han små roller i spillefilmene "Portrettet" (1954) og Brudebuketten (1953). Fredrik Conradi trakk seg fra gruppa til fordel for en jobb som reklamesjef i Esso.
Fredrik Conradi er faren til skuespilleren Kåre Conradi.


Kjente personer fra Fredrikstad.
Lista viser et utvalg kjente personer fra Fredrikstad. Navnene er ordnet alfabetisk etter etternavn.
Fredrikstad


I kveld med Per Ståle.
"I kveld med Per Ståle" var et norsk talkshow som gikk på TV 2 vinteren og våren 2001. Programmet ble ledet av Per Ståle Lønning, mens den kinesisk-norske Gong (kalt "Kinamann") var utegående stuntreporter. Tor Erling Staff hadde i hver episode en sekvens som het "På Soverommet".
Om serien.
Noen av de som var gjester: Siv Jensen, Kenneth Sivertsen, Lasse Hallberg, Jon Eikemo, Hilde Frafjord Johnson, Karita Bekkemellem Orheim, Mette Iversen, Gunnar Stålsett, Kurt Oddekalv, Odd Nerdrum, Vibeke Løkkeberg, Tanya Hansen, Ivar Hoff, Carola Häggkvist og Thorbjørn Jagland.


Wilhelm Mustad.
Wilhelm Martin Christie Mustad (født 8. februar 1877 i Kristiania, død 1. november 1961) var en norsk fabrikkeier. Han var medeier i firmaet O. Mustad & sønn og skal ha vært opphavet til uttrykket «klin kokos».
Privatliv.
Wilhelm Mustad var sønn av fabrikkeier Hans Mustad, som drev en rekke fabrikker i Norge og andre land i Europa. Moren het Marie Mustad, født Heyerdahl.
I 1900 bodde Wilhelm Mustad sammen med sine foreldre i Drammensveien 69 og jobbet som volontør i O. Mustad & sønn i Kristiania. Mustad importerte den første kjente mastiffen til Norge, «Rita», i 1904. Han giftet seg med Else Rolfsen 1. september 1908.
Wilhelm Mustad eide «Granly», en sveitser-villa i Bjerkealléen 23 på Strand i Bærum bygget av Charles Dick i 1883. Han solgte en rekke boligparseller før eiendommen ble donert til Østre Bærum Sanitetsforening, som i dag har et tilbud for slagrammede med driftsstøtte fra Bærum kommune. 1928. I 1923 stod villaen "Elsero" ferdig på Madserudhøyden i Oslo. Villaen var tegnet av Arnstein Arneberg i 1918 og var oppkalt etter Mustads kone Else Mustad. Ekteparet hadde hvert sitt store soverom, med en luke i veggen mellom dem så de kunne rope til hverandre.
I 1930 kjøpte Mustad den tidligere lensmannsgården Nordre Lunde i Lillehammer av Gudbrand Fliflet.


Ferrelcelle.
Ferrecellen er den midterste av de tre sirkulasjonscellene på hver halvkule.
En ferrelcelle er en atmosfærisk sirkulasjonscelle som finnes mellom hadleycellen og polarcellen på midlere breddegrader. Den er oppkalt etter William Ferrel, som beskrev vestavindsbeltet på mildere bredder. I Nord-Atlanteren er vestavindsbeltet den nordlige delen av den generelle luftsirkulasjonen rundt høytrykk i subtropiske strøk. Ferrelcellen er termisk indirekte, noe som betyr at kinetisk energi blir omformet til indre eller potensiell energi. Den virkelige atmosfæriske sirkulasjonen er derimot mer kompleks en det forenklede sonale strømmønsteret en kunne vente seg. Man kan også argumentere for at ferrelcellen ikke eksisterer i det hele tatt, og den er mye mindre markant enn hadley- og polarcellen.
Jetstrømmer.
I vestavindsbeltet blir varmluft ved overflaten drevet nordover av trykksystemer og tvunget til å stige over kald luft som blir drevet sørover. Corioliseffekten får den nordlige luftstrømmen, som blir tvunget oppover i høyden av kald- og varmfronter, til å bøye av til høyre og danne vestlige jetstrømmer i høyden. Strømmen i høyden blir ikke påverket av trykksystemer som tvinger den tilbake mot subtropene. Men når friksjon får strømmen til å sakke av, kan luften over polarfronten flytte seg nordover og synke ned i polarområdene. Luften strømmer så bort fra polområdene langs bakken i forbindelse med den polare østavinden.


Trykksystem.
Et trykksystem er et område i jordatmosfæren der lufttrykket er lavere eller høyere enn normalt. Termodynamiske effekter i atmosfæren og havet fører til at høy- og lavtrykk kontinuerlig oppstår og dør ut.
Trykksystemer på værkart.
På værkart kan vi se en grafisk framstilling av trykksystemer, ofte sammen med værfronter. Lavtrykksystemer merkes med en stor L, med mindre de er tropiske stormer eller tropiske sykloner da spesielle værsymbol blir brukt. Høytrykkssystemer merkes med en stor H. Hvor kraftige trykkssystemene er kan vi se etter hvor tett isobarene ligger.
Lavtrykksystemer.
Lavtrykkssystemer har som regel syklonske egenskaper. På den nordlige halvkule blåser vinden mot klokka rundt lavtrykket på grunn av corioliseffekten, mens den blåser med klokka rundt lavtrykket på den sørlige halvkule. Lavtrykksystemer fører som regel til skyet vær og nedbør, og innimellom kraftig vind om lavtrykket er kraftig nok.
De kraftigste uværene i historien har oppstått i forbindelse med syklonske lavtrykkssystemer. Tornadoer har for eksempel svært lavt trykk i senteret.
Det laveste lufttrykket i havnivå som er observert er på 869,96 hPa. Det skjedde i det vestlige Stillehavet under tyfonen Tip den 12. oktober 1979.
Høytrykksystemer.
Høytrykksystemer er ofte karakterisert med klart og kjølig vær. Vinden blåser antisyklonsk rundt høytrykk, det vil si med klokka på den nordlige halvkule og mot klokka på den sørlige halvkule.
Om vinteren på den nordlige halvkule finner vi ofte vedvarende høytrykk over Nord-Amerika og Sibir, i tillegg til at de ofte oppstår over Nord-Europa. Dette kan føre til kuldebølger, som innimellom kan oppstå svært brått. I indre områder av Nord-Amerika har man observert at temperaturen har falt med så mye som 25ºC på bare noen timer i slike tilfeller.
Høytrykksystemer fører sjelden med seg nedbør siden de produserer lite skyer. I kombinasjon med andre værsystem kan kaldlufta de fører med seg innimellom likevel føre til kraftig snøfall.
Se også.
Nordatlantisk oscillasjon


Paramaribo.
Paramaribo er hovedstaden i landet Surinam i Sør-Amerika. Det bor ca 250 000 innbyggere i området.
Historie.
Britene grunnla byen i 1630. I 1650 ble den hovedstad. Byen har vekslet mellom å være styrt av britene og av nederlenderne, men har fra 1815 til selvstendigheten i 1975 vært styrt av Nederland. Det var bybranner i Paramaribo i 1821 og 1832.
Næringsveier.
Byen eksporterer bauxite, sukker rør, ris, kakao, kaffe, rom, og tropisk tre.


Sixtus V.
Sixtus V (opprinnelig navn "Felice Peretti", født 13. desember 1521, død 27. august 1590) var pave fra 24. april 1585 til 27. august 1590.
Felice Peretti ble medlem i franciskanerorden i tolvårsalderen. 1570 ble han utnevnt til kardinal (kardinalprest) av San Girolamo degli Schiavoni, og tok navnet "Montalto". Han lot en av Romas tretten antikke obelisker flytte, så den kom til å stå foran hovedinngangen til boligen hans, Villa Montalto, som var så praktfull at pave Gregor XIII inndro den understøttelsen Pius V hadde innvilget Montalto fordi han angivelig ikke hadde så god råd. Romas nåværende jernbanestasjon, Stazione Termini, ligger på tomten som utgjorde kardinal Montaltos hage. Siden ble eiendommen kjøpt opp av andre familier. Først under den voldsomme utbyggingen på slutten av 1800-tallet, etter at Roma ble italiensk hovedstad, ble villaen revet.
Under hans tid som pave ble Peterkirkens kuppel ferdigstilt, samt mange andre byggverk i Roma. Han hadde også planer om å omgjøre Colosseum til bomullsspinneri, og arkitekten Domenico Fontanas tegninger til fabrikk og arbeiderboliger lå ferdige da pavens død satte punktum for prosjektet. Sixtus anså det også som hensiktsmessig å få til en kanal fra Piazza San Bernardo til Tivoli ca 30 km øst for Roma, for å forenkle transporten av travertin derfra og øke pavestolens inntekter. En kunstig sjø foran kirken Santa Maria degli Angeli inngikk i planene. Sixtus' pavetid ble oppsummert slik: «Han regjerte i fem år, anla fem veier, reiste fem obelisker, konstruerte fem fontener, og etterlot seg fem millioner "scudi" i den pavelige skattkisten i Engelsborg.»
Henvisninger.
Sixtus 05
Sixtus 05


Verneting.
Verneting et et rettslig begrep, som bestemmer hvilken "rettskrets" en sak hører under i første instans. I sivile saker (tvistemål) er hovedregelen at saken må reises ved saksøktes "hjemting", det vil si den rettskrets hvor han har sin bopæl, se for norsk retts vedkommende tvistemålsloven § 17. Dette kalles også "alminnelig verneting". For juridiske personer gjelder det særlige regler, se nærmere i § 21. Staten har hjemting i Oslo, de enkelte kommuner vil ha hjemting i den rettskrets kommunen hører under, mens selskaper vil ha hjemting der styret sist hadde sitt sete.
Det finnes imidlertid en del unntak fra dette utgangspunktet i loven. For eksempel kan søksmål som gjelder fast eiendom anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger (§§ 22-23), og søksmål om erstatningsansvar og visse lignende spørsmål som angår skadevoldende handlinger kan anlegges i den rettskrets hvor den skadevoldende handling fant sted (§ 28). Som hovedregel kan dessuten partene avtale et annet verneting enn det som følger av loven, så lenge avtalen er begrenset til et spesielt rettsforhold, eventuelt et særskilt søksmål. Unntak gjelder for enkelte vernetingsregler, som er preseptoriske (ufravikelige), blant annet § 22. Dette kan være et alternativ til å avtale voldgift.
I straffesaker er utgangspunktet at saken må reises i den rettskrets hvor den straffbare handlingen fant sted, se straffeprosessloven § 10.


Northlink Ferries.
Fergen MV «Hrossey» utenfor Kirkwall.
Northlink Ferries er et britisk fergeselskap som har daglige ruter mellom det skotske fastlandet og de nordlige øygruppene Orknøyene og Shetland. Selskapet ble grunnlagt i 2006.


Celestine Babayaro.
Celestine Babayaro (født 29. august 1978 i Kaduna) er en tidligere nigeriansk fotballspiller. Han spilte som venstreback.
Babayaro startet karrieren sin i det nigerianske laget Plateau United, før han dro til Belgia for å spille for Anderlecht i 1994. Han var også med på å vinne OL 1996 i Atlanta.
I april 1997 ble han kjøpt av det engelske laget Chelsea for £2,25 millioner. Det var klubbrekord for en tenåring på det tidspunktet. Mens han var i klubben vant han FA-cupen og Community Shield i 2000. I de syv årene han var der, konkurrerte han med Graeme Le Saux om venstrebackplassen, men fikk likevel over 200 kamper for Chelsea. Det var da Chelsea hentet Wayne Bridge at Babayaro mistet plassen sin på laget. Det ble kun fire Premier League-kamper i 04.
Celestine Babayaro var med i den nigerianske landslagstroppen i VM 2002, men gav seg med landslagsfotball etter sluttspillet, i en alder av 23. Likevel gjorde han et kort comeback under Afrikamesterskapet 2004, men han ble, i likhet med Porstmouths Aiyegbeni Yakubu, sendt hjem pga. manglende disiplin.
I januar 2005 forlot han Chelsea, til fordel for Newcastle. Her etablerte han seg umiddelbart som førstevalg på venstrebacken, men var ofte plaget av skader. Den 10. desember 2007 besluttet spiller og klubben å oppheve kontrakten.


Fylkesvei 14 (Oppland).
Fylkesvei 14 i Oppland går mellom Stadum i Gran og Sand i Lunner. Veien er 23,6 km lang.
Eksterne lenker.
014
014
014


Smyril Line.
Smyril Line er et færøysk rederi som knytter Færøyene til nabolandene. Selskapet ble etablert i 1982. Dagens ferge MS «Norröna» er fra 2003 og erstattet fergen fra 1983 som hadde samme navn.
Smyril er færøysk for dvergfalk.
275px


Darwin-prisen.
Charles Darwins teorier har ansporet den noe skadefryde prisen.
Ulykkesbetinget egensterilisering kvalifiserer også, imidlertid noterer nettstedet at «av nødvendighet er prisen vanligvis skjenket posthumt». Kandidaten er dog ikke kvalifisert om «uskyldige tilskuere», som kan ha bidratt positivt til genbanken, blir drept i den samme prosessen. Darwin-prisen uttaler at det er gjort anstrengelser for å avvise kjente urbane legender eller vandrehistorier, men eldre «vinnere» har uansett fått beholde sin priser. Darwin-prisens nettsted forsøker i størst mulig grad å verifisere alle historier som blir framlagt, men andre, tilsvarende nettsted, og det store antallet sirkulerende epost med «Darwin-priser», er hovedsakelig fiktive.
I 2006 hadde en amerikansk spillefilm, komedien "The Darwin Awards", premiere med Joseph Fiennes og Winona Ryder i de fremste rollene. Tittelen og premisset for handlingen er tatt fra Darwin-prisens nettsted. Filmen var for øvrig Chris Penns siste filminnspilling før han døde den 24. januar 2006, dagen før filmens premiere. Penn etterlot ingen barn.
Historie.
Prisen har sin bakgrunn i sirkulasjoner i eposter og diskusjoner på Usenet siden 1985. Googles arkiv over Usenet nevner to tidlige omtaler av Darwin-prisen: 7. august 1985 for «Vending Machine Tipover» hvor det hevdes at «også stil teller, ikke alle som dør av sin egen tåpelighet kan vinne»; og 7. desember 1990 «JATO Rocket Car» (vandrehistorie). Historien om rakettbilen ble i omfattende grad spredt på epost fra 1995-1997 og ble også en sentral episode i filmen fra 2006. Flere anonyme epostlister karakterisert som «Darwin-priser» har kommet årlig siden 1991. Wendy Northcutt, født 1963, har skrevet en rekke bøker om Darwin-prisen og er ansvarlig for nettstedet med samme navn. I et intervju med "Salon.com" uttalte hun at «Om det er utallige idiotgener, kan det å ha en eller to gjør noen kreativ, mens det å ha et dusin vil gjøre henne til en farlig idiot.»
Regler for nominering.
Senere revideringer av reglene har slått fast at ingen uskyldige tilskuere må være i fare, og at den kvalifiserte hendelsen må ha skjedd uten bevisst hensikt (de som søker ære ved bevisst skade eller drepe seg selv kun for å vinne en Darwin, er diskvalifisert).
Litteratur.
Samtlige skrevet av Wendy Northcutt, og utgitt på Dutton Adult


Fylkesvei 36 (Oppland).
Fylkesvei 36 i Oppland går mellom Gran sentrum og Grymyr i Gran. Veien er 11,6 km lang.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 33.
Eksterne lenker.
036
036


Filleonkel.
Filleonkel er en betegnelse for mors eller fars fetter. Filleonkel og det tilsvarende begrepet filletante er særnorske begreper, som trolig oppstod i borgerlige og urbane miljøer rundt 1900 som betegnelser på fars eller mors søskenbarn.
Av og til, spesielt i nynorskspråklige miljøer, ses uttrykket også brukt om andre mannlige slektninger, eller til og med personer utenfor familien, slik som venner av (de voksne i) familien.
I tillegg til sin egentlige og opprinnelige betydning, dvs. mors eller fars fetter, har uttrykket blitt brukt om


Eurasiske elefanter.
Eurasiske elefanter ("Elephas") er slekt med elefanter som utviklet seg i Afrika og siden migrerte til Asia og Europa. Man kjenner til elleve arter, men ti av dem er udødd. Bare asiatisk elefant har klart seg inn i vår tid.
De eurasiske elefantene er etterkommere av "Stegodon" og "Primelephas gomphotheroides" gjennom mammutene ("Mammuthus"). Den for lengst utdødde arten "Elephas recki" var trolig den største elefanten som noen gang har levd. Dette enorme elefantdyret, som minnet om en mammut, fantes i Afrika for mellom 3,5 og 1 million år siden. Skulderhøyden var omkring 4,5 meter. "Elephas recki" var trolig også den første av elefantartene i denne slekten.


Filletante.
Filletante er en betegnelse for mors eller fars kusine. Filletante og det tilsvarende begrepet filleonkel er særnorske begreper, som trolig oppstod i borgerlige og urbane miljøer rundt 1900 som betegnelser på fars eller mors søskenbarn.


Afrikanske elefanter.
Afrikanske elefanter ("Loxodonta") er en slekt med elefanter som utviklet seg i Afrika og har blitt der. Man kjenner til minst fire arter, men to av dem er utdødde. I senere år er det også framsatt påstander om at såkalt "vestafrikansk elefant" også kan regnes som en egen art. Spørsmålet er imidlertid ikke avklart, og African Elephant Specialist Group hevder det trengs ytterligere forskning før en omklassifisering eventuelt kan støttes.
Arten "Loxodonta adaurora" regnes å være den første elefanten i denne slekten, men den er utdødd for lengst. Trolig har slekten utviklet seg fra blant annet "Primelephas gomphotheroides". Ny forskning har dessuten vist at "Mammuthus primigenius" er nærmere beslektet med artene i slekten "Loxodonta" enn tidligere antatt. Mye tyder på at de to nålevende artene afrikansk skogselefant ("Loxodonta cyclotis") og afrikansk savanneelefant ("Loxodonta africana") har utviklet seg separat i nærmere 2,5 millioner år. Spørsmålet om afrikansk skogselefant er en egen art eller ikke, er fortsatt heller ikke endelig avklart. Nordafrikansk elefant ("Loxodonta pharaohensis") er utdødd.
Nålevende afrikanske elefanter er generelt større enn den asiatiske. Størst er den afrikanske savanneelefanten, der hannene gjerne veier omkring 6-7,5 tonn og normalt blir omkring 3-3,5 meter høy på skulderene. Til sammenligning blir den afrikanske skogselefanten sjelden mer enn 2,5 meter høy (typisk omkring 2-2,2 meter). Den veier også adskillig mindre, og bare sjelden mer enn 5 tonn. Den asiatiske elefanten veier normalt omkring 4,5-5,5 tonn og blir ca. 2,5-3 meter høy.
Den største elefanten som noen gang har blitt registrert var en afrikansk hann som ble skutt i Angola i 1974. Den veide ca. 12 240 kg og målte 400 cm i skulderhøyde. Tjue år tidligere ble det også skutt en hannelefant i Angola som veide ca. 12 tonn. Dette dyret står nå utstilt ved Smithsonian National Museum of Natural History i Washington DC, USA.


Zalmay Khalilzad.
Zalmay Khalilzad (født 22. mars 1951 i Mazar-e Sharif, Afghanistan) er en amerikansk diplomat. Fram til desember 2006 var han USAs ambassadør i Irak. 4. desember 2006 ble det kunngjort at Khalilzad går av som ambassadør i Irak og vil bli erstattet av Ryan Crocker.
I januar 2007 ble Khalilzad foreslått som USAs nye ambassadør til FN, etter at den amerikanske kongressen i november 2006 forkastet dn kontroversielle John Bolton.
Biografi.
Zalmay Khalilzad ble født 22. mars 1951 i byen Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan. Han hadde to brødre og tre søstre, moren som var sjiamuslim stelte hjemme, mens faren som var sunnimuslim arbeidet ved et statlig kontor.
Etter at Zalmay hadde fullført åttende-klasse flyttet familien til hovedstaden Kabul, og han fortsatte der på en engelskspråklig elite-skole som han fullførte med toppkarakterer. I 1966 var han ett år i California som en del av et studentutvekslingsprogram.
I 1970 fikk Khalilzad stipend ved det amerikanske universitetet i Beirut og studerte statsvitenskap og historie der til han ble uteksaminert med mastergrad i 1974, samme år som borgerkrigen brøt ut i Libanon. I Beirut møtte han sin fremtidige kone Cheryl Benard, som er en østerriksk forfatter.
I 1975 flyttet Khalilzad til Chicago, hvor fullførte doktorgradsstudiet ved University of Chicago i 1979. Her kom han i kontakt med et viktig nykonservativt miljø, deriblant Paul Wolfowitz.
Fra 1979 til 1985 var Dr. Khalilzad amanuensis i statsvitenskap ved Columbia University i New York. I denne perioden samarbeidet han tett med Zbigniew Brzezinski, som var arkitekten bak USAs støtte til den afghanske mujahedinbevegelsen motstand mot sovjetstyrkene i Den afghansk-sovjetiske krig.


Agneta Andersson.
Agneta Andersson, (født 25. april 1961) er en svensk kvinnelig kajakk-padler som har vunnet blant annet tre OL-gull og et VM-gull i kajakkpadling.
I 1996 ble hun sammen med Susanne Gunnarsson tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.


Gebyr.
Gebyr er et pengebeløp som kreves inn av privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal dekke de reelle kostnadene ved tjenesten. Gebyrer og avgifter blir i vanlig språkbruk ofte blandet sammen, slik at det som egentlig er gebyrer blir omtalt som avgifter. Et eksempel er de kommunale renovasjonsgebyrene som ofte omtales som renovasjonsavgifter.
Gebyr kan også ilegges ved parkeringsovertredelser og mindre trafikkforseelser.
Statlige gebyrer.
Statlige gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og et gebyr skal ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre den aktuelle handlingen.
Statlige gebyrer må ikke forveksles med særavgifter og sektoravgifter. Et gebyr er betaling for en konkret myndighetshandling, mens særavgifter og sektoravgifter ikke er motytelser for konkrete myndighetshandlinger. Gebyrer betraktes derfor ikke som skatter, i motsetning til særavgifter og sektoravgifter. Forskjellen mellom avgifter og gebyrer kan illustreres ved tinglysing av et skjøte, der staten krever inn et tinglysingsgebyr som skal dekke kostnadene med tinglysingen, og samtidig krever inn dokumentavgift som er en særavgift.
De nærmere retningslinjene for fastsettelse av statlige gebyrer er fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R-112 av 16. juni 2006.
Formål.
Gebyrene har et begrenset statsfinansielt formål. Begrensningen ligger i at de ikke kan overstige kostnadene ved å utføre bestemte offentlige myndighetshandlinger som betales av dem som mottar handlingene. Gebyrene kan ha formål utover de statsfinansielle formålene. De kan således begge på noe ulikt vis brukes til å påvirke borgernes handlingsmønster på et bestemt område.
Objekt.
Objektet for gebyrer er ulike offentlige myndighetshandlinger som er av en slik art at de kan
leveres til individuelle mottakere. Typiske eksempler på statlige myndighetshandlinger er reguleringer (forbud, påbud og tillatelser), registreringer, kontroll, tilsyn og konfliktløsning.
Subjekt.
Gebyrplikten er knyttet til den som mottar den offentlige myndighetshandlingen.
Hjemmelsgrunnlag.
Gebyrer krever normalt hjemmel i lov. Myndigheten til den nærmere utformingen av gebyrene er som regel delegert til forvaltningen.
Kommunale gebyrer.
Kommunene har plikt og rett til å kreve gebyr for enkelte tjenester. De viktigste kommunale gebyrene er for tjenester knyttet til vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesaker.
Kommuneforvaltningens samlede gebyrinntekter for 2010 er anslått til om lag 44 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 12 prosent av kommunenes samlede inntekter.
Vann- og avløpsgebyrer.
Etter vass- og kloakkavgiftslova kan kommunen fastsette vann- og avløpsgebyrer. Gebyrene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Det skal betales et engangsgebyr for tilknytning i tillegg til et årsgebyr.
Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert forbruk. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.
Renovasjonsgebyr.
Etter forurensningsloven § 34 er kommunene pålagt å fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapital- og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle må gebyret ikke overstige kommunens kostnader.
Feie- og tilsynsgebyr.
Kommunestyret kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. For frivillig feiing kan kommunestyret selv fastsette betaling.
Gebyrer etter plan- og bygningsloven.
Etter plan- og bygningsloven § 33-1 kan kommunestyret gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter plan- og bygningsloven eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften.
Private gebyrer.
En rekke private virksomheter krever gebyrer for utføring av bestemte tjenester. Det er særlig vanlig med gebyrer ifm. finansielle tjenester og flyreiser.
Det er en rekke lovbestemmelser som regulerer muligheten til å kreve gebyrer ved kjøp av varer og tjenester.
Gebyr ved kjøp av varer.
Etter forbrukerkjøpsloven § 37 kan selgeren av en vare ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for utstedelse og sending av regning hvis ikke dette klart følger av avtalen. Loven sier ikke noe om størrelsen på eventuelle gebyrer, men bestemmelsen sikrer at kjøper har kunnskaper om størrelsen på forhånd.
Gebyr ved kjøp av håndverkertjenester.
Etter håndverkertjenesteloven § 36 kan tjenesteyteren ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av regning e.l. i tillegg til prisen for tjenesten.
Gebyr ved finansielle tjenester.
Etter finansavtaleloven er det tillatt med gebyrer på finansielle tjenester som lån, kredittkjøp mv., men det må her opplyses om dette skriftlig på forhånd.
Gebyr for trafikkforseelser.
Gebyr er innført i Norge for å forenkle strafferettsprosessene og avkriminalisere trafikanter i forbindelse med mindre forseelser. Slike gebyr registreres ikke i bøteregisteret og regnes ikke som en straff. Disse gebyrene kan pålegges av trafikketaten, veikontorene, tollmyndighetene og av politiet. Politiet kan dessuten ilegge gebyr for mindre alvorlige trafikkforseelser. Neste skritt på reaksjonsstigen kalles forenklet forelegg.


Telecom Tower.
Telecom Tower eller BT Tower i London, tidligere Post Office Tower eller London Telecom Tower, er en høy sylindrisk bygning i bydelen Camden. Selve bygningen er 175 m høy med en antenneseksjon som gir hele bygget en total høyde på 188 m, og var i mange år Londons høyeste bygning.
Tårnet ble reist i åra 1963 til 1966 for det britiske postverket (General Post Office) på ei tomt som tidligere rommet BBCs nasjonale distribusjonssenter. Tårnet var en del av et nasjonalt nett for mikrobølgelink. Det hadde en underjordisk bunker som sivilt nøkkelpersonell raskt kunne evakuere til i tilfelle krig. Det var videre passasje til Victorialinjen, som kunne tjene som en underjordisk forbindelse mellom de viktigste sivile installasjonene i sentrale London.
Foruten kontorer og tekniske installasjoner hadde tårnet utsiktsgallerier og den roterende restauranten «Top of the Tower» i 35. etasje, og var åpen for publikum. Omkring en million mennesker rakk å besøke tårnet før en bombe eksploderte på restaurantens herretoalett 31. oktober 1971. Den anarkistiske gruppa Angry Brigade tok på seg ansvaret for bomben. Året etter ble tårnet stengt for besøkende. I 1991 ble BT Tower overgått av Canary Wharf Tower i høyde.
Like til midten av 1990-tallet var Telecom Tower en offisiell hemmelighet, og eksisterte ikke på britiske kart. I 2003 ble Telecom Tower klassifisert som verneverdig; det betyr at fasaden ikke kan endres og at antennene - mange av dem er ikke lenger i bruk - ikke kan fjernes.


Bodhicitta.
Bodhicitta (Kin. 菩提心, "pudixin", Jap. "bodaishin") er et buddhistisk begrep som betegner innstillingen og sinnstilstanden til en bodhisattva. Ordet er en kombinasjon av sanskrit-ordene bodhi (opplyst/oppvåknet) og citta (hjerte/sinn). Av og til oversettes det med "det opplyste sinn" eller "det gode hjertet". Bodhicitta er både et middel og et mål: ønsket om å oppnå full oppvåkning og bli en buddha for å frigjøre alle levende vesener fra lidelse. Sinnstilstanden som beskrives om bodhicitta kan karakteriseres ved selvutslettende altruisme, total og uten grenser.
Bodhicitta er grunnleggende i Mahayana-buddhismen og i Vajrayana-tradisjonene. I Theravada-buddhismen legger man ikke så stor vekt på bodhicitta, siden man anser at bare noen få kan bli en buddha, og at den mest realistiske veien er å søke frigjøring i Nirvana som en arahat.
For å bli en Buddha er det nødvendig å perfeksjonere både relativ og absolutt bodhicitta.
Relativ boddhicitta utvikles ved å dyrke frem ikke-diskriminerende kjærlighet og barmhjertighet, som kan sies å være to sider av samme sak. Kjærlighet er å ønske at andre skal være lykkelige, og ingenting mer. Barmhjertighet er å ønske at andre skal slippe lidelse, og ingenting mer. I treningsprogrammer for boddhicita rendyrkes kjærlighet og barmhjertighet uten følelsesmessig tilknytning eller krav om gjengjeldelse, ofte ved at man øver seg i kjærlighet og barmhjertighet overfor folk man i utgangspunktet ikke liker.
Absolutt bodhicitta utvikles ved å dyrke frem erkjennelse av "tomhet", eller den absolutte (ultimate) virkeligheten. Doktrinene om tomhet bygger på det buddhistiske synet om at alle fenomener er forgjengelige og årsaksbetinget, og at de derfor er tomme/mangler selvstendig eksistens. Dette brukes så for å vise at man har full frihet til å velge hvilken verdi man ønsker å tillegge de opplevelsene man har, og at svært mye er «avhengig av øyet som ser». Det er utarbeidet svært raffinerte filosofiske argumentasjonsrekker om tomhet, og det finnes forskjellige skoler med litt forskjellige standpunkter. Treningen består av filosofiske studier som skal gi intellektuell forståelse, og meditasjonsøvelser som skal gi direkte opplevelse av tomhet. Det praktiske resultatet av treningen er blant annet at man ikke henger seg opp i ideer, og at man ikke fanges som offer for situasjoner som oppstår. Å ha innsikt i tomhet er ikke det samme som nihilisme eller virkelighetsflukt, det praktiseres samtidig med at man er helt til stede og oppmerksom på den konvensjonelle, relative virkeligheten.
Innenfor tibetansk buddhisme er "Tonglen" og "Lojong" to velkjente treningsopplegg for å kultivere bodhicitta. "Tonglen" (ta og gi) er en meditasjonsteknikk hvor man absorberer andres lidelse og gir sin egen lykke til andre levende vesener isteden, og metoden er kjent for å ha en sterk transformerende virkning. Lojong (trening av sinnet) er basert på gradvis utvikling av dyp bodhicitta i hjertet, ved at man gjør det til en vane. Både Tonglen og Lojong ble overlevert av den indiske munken Atisha da han var i Tibet og har blitt svært utbredt.


Rasjoneringskort.
Rasjoneringskort for sukker, utstedt i Finnmark. Brukt i tiden rett etter andre verdenskrig.
Rasjoneringskort er kort som gir tillatelse til kjøp av en fastsatt mengde av rasjonerte varer. I Norge var rasjoneringskort i bruk både i forbindelse med den første og andre verdenskrigen.
Første verdenskrig.
I Norge ble rasjoneringskort innført i 1917-1918, da den første verdenskrig medførte forsyningsproblemer, spekulasjon, hamstring og matmangel. Rasjoneringskort for brød og enkelte andre matvarer ble tatt i bruk i januar 1918, og var i bruk fram til sommeren etterkrigsåret 1919.
Mot slutten av krigen rammet dyrtida mange hardt i Norge. Familier slet for å opprettholde tilværelsen. Mens leveomkostningene var steget med 137 prosent i Norge var de tilsvarende tallene for Sverige og Danmark 94 og 66 prosent. Og i Russland hadde det vært revolusjon.
I Norge utviklet det seg misnøye, protester og uro. Det ble gjennomført store dyrtidsdemonstrasjoner. Noe av forbitrelsen var også rettet mot rasjoneringsordningen og de svært knappe rasjonene.
Det ble rapportert en sterk økning i antallet forbrytelser, en økning som alene kunne forklares med brudd på rasjonerings- og prisreguleringsbestemmelsene. Et innbrudd på Vålerenga rasjoneringskontor vakte begeistring: Ni tusen sukkerkort, brødkort og kaffekort ble stjålet.
Andre verdenskrig.
Under den andre verdenskrigen var det okkupasjonsmyndighetene som tok i bruk rasjoneringskort i Norge. Denne rasjoneringen vedvarte også i de første etterkrigsårene – ganske lenge for enkelte typer importerte matvarer. Forsyningsdepartementets etat, Direktoratet for proviantering og rasjonering, sto da ansvarlig for utstedelse og distribuering av kortene over hele landet.
Kortene inneholdt rubrikker for hvilke varer det enkelte kortet gjaldt, navn og adresse på bruker, og stempel og signatur fra utstedende myndighet, vanligvis den lokale forsyningsnemnda. Mange av kortene gjaldt bare i en viss periode.
Det var straffbart å overdra eller selge kortet til andre. På baksiden var det nøyaktig anført hvilke varer som kunne kjøpes, og det var klart spesifisert at kortet ikke kunne overdras eller brukes av andre enn innehaveren.
Kortene var laget i grovt papir med "fortrykk", noe som skulle gjøre forfalskning vanskelig. På den ene kanten var der trykket utklippskuponger som anga gyldig uke eller kvantum (ev. vekt) av den varen det gjaldt. Antallet kuponger gjaldt for en tidsperiode og kunne i noen tilfeller brukes når det passet – eller når varen fantes i butikken. Enkelte kort måtte brukes i en viss tidsperiode og kunne ikke spares for senere kjøp.
Typer rasjoneringskort.
Gyldig, men ubrukt rasjoneringskort fra Kristiansand forsyningsnemnd, for 3-ukersperioden 25. november - 15. desember 1940. Kortene ble innført rett etter okkupasjonen. 25. november er således den 25. uken i den 7. treukersperioden med rasjonering av varen (feltene øverst).
Bildet til høyre er et "Mel- og brødkort" fra treukersperioden 25. november til 15. desember 1940 under andre verdenskrig. De tre feltene øverst er selve kupongene, som gjelder for henholdsvis 25., 26. og 27. uke med rasjonering. Kortet er tildelt og stemplet av den lokale forsyningsnemnd, og tilhører "G. L. Hellesen" med adresse Eg Asyl.
Hvert merke var gyldig i den anførte uken, i de to ukene forut eller i 3 uker etterpå. Man kunne altså handle inn et større kvantum på inntil 6 ukers rasjon av gangen dersom man samlet opp kuponger.


Susanne Gunnarsson.
Susanne Gunnarsson (født 8. september 1963) er en svensk kvinnelig kajakkpadler som har vunnet olympisk- og VM-gull i kajakkpadling.
I 1996 ble hun sammen med Agneta Andersson tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.


Pantelåner.
En pantelåner er en person eller institusjon som låner ut penger mot at låneren fysisk overleverer eiendeler som sikkerhet for lånet. Juridisk kalles dette for håndpant. Låneren får kvittering for eiendelen som forblir i pantelånerens varetekt inntil lånet blir betalt tilbake.
Om lånet ikke betales tilbake som avtalt, kan pantelåneren selge panteobjektet over disk eller på auksjon.
Lån mot håndpant i løsøre, selv klesplagg, var svært vanlig tidligere. Etter hvert er blant annet smykker og gjenstander av gull og sølv kurante panteobjekter. Pantelånere holder som regel til i byer og kanskje spesielt havnebyer.
Historie.
Den som var pengelens kunne løse problemet ved «å gå til onkel og stampe klokka» (eller bukse og sko). «Onkel» betyr pantelåner og «stampe» betyr pantsette.
Bare i Oslo fantes 11 pantelånskontor i 1912. Pantelånskontorene kom som en motvekt til private «lånehaier», som det var utallige av på 1800-tallet, og de var i sterk vekst fra slutten av århundret og utover på 1900-tallet.
I 1888 var pantelånsrenten i Oslo 2 prosent per måned. Minste pantelånsbeløp var 1 krone (et brød kostet ca. 15 øre, en liter melk ca. 5 øre) og minste rentebeløp var 10 øre.
Lånekontoret i Oslo, som kalles «Stampen», er den pantelånsvirksomheten som har eksistert lengst og fortsatt drives. Etter forskjellige oppkjøp og fusjoner eies virksomheten nå av Nordea.


Zoso.
Zoso er symbolet helt til venstre på bildet. De andre symbolene er brukt av de andre medlemmene i Led Zeppelin på plate IV
Zoso er navnet på det kjente symbolet til gitaristen Jimmy Page som var med i det verdenberømte bandet Led Zeppelin.
Symbolet er antakelig hentet fra matematikeren og okkultisten Girolamo Cardano som levde på 1500-tallet hvor det blir brukt til å representere planeten Saturn med formål innen magi. Page er født i Steinbukkens tegn og derfor styrt av planeten Saturn.
Tegnet har også stor likhet med magiske talismaner fra det syvende århundre. Hva det betyr personlig for Page er uvisst, siden han aldri sa noe offentlig om det, men han var opptatt av svart magi og Aleister Crowley, så det har trolig sammenheng med hans okkulte interesser.


Storsjön.
Kart som viser Storsjöns plassering i Sverige.
Storsjön er Sveriges femte største innsjø, med et areal på 464 km². Innsjøen ligger i Jämtlands län, i kommunene Östersund, Berg, Krokom og Åre. På den østlige bredden av Storsjöen ligger byen Östersund, og Frösön er den største øya i innsjøen.
"Färjerederiet Trafikverket" (eid av Trafikverket) driver to gratis ferjeruter på Storsjön, en mellom Norderön og Håkansta og en mellom Isön og Norderön. Om vinteren brøytes det vei på isen som erstatning for ferjene.
Storsjön er Östersunds drikkevannskilde. I november 2010 ble tusenvis av mennesker i Östersund rammet av magesyke med diaré. Det viste seg å skyldes parasitten Cryptosporidium som hadde kommet med drikkevannet fra Storsjön.


Bydeler i Gjøvik.
Bydelene i Gjøvik angis på flere nivåer. De tre hovednivåene består av søndre og nordre bydel i Gjøviks sentrale områder i tillegg til Hunndalen. Utenfor Gjøvik by er det flere tettstedsområder i tidligere Biri, Snertingdal og Vardal kommuner, blant annet Biri, Bybrua m.fl.
Gjøvik


Geirr Lystrup.
Geirr Lystrup (født 22. mars 1949 i Vinje) er en norsk visesanger, gitarist, komponist og forfatter
Bakgrunn og arbeid.
Geirr Lystrup har gitt ut en rekke visealbum og barneplater, skrevet flere bøker og teaterstykker, de fleste for barn og skrevet musikk for andre. Blant annet har han skrevet tekst til fem album med Per Oddvar Hildre og Det Norske Kammerkor.
Som visesanger har han som regel med seg sitt faste band Godtfolk, og flere av albumene er gitt ut under navnet «Geirr Lystrup og Godfolk». Han har vært med i det nordiske folkemusikkensemblet Kvedar, samarbeidet med Moskva Balalaika Quartet, Henning Sommerro og SKRUK.
Lystrup har samarbeidet om barneplater, med hjelpeorganisasjonen FORUT. Overskuddet har blitt gitt til organisasjonens prosjekter i fattige land.
I 2008 ble Lystrups tredje barneplate "Sangen om Omis" utgitt. Den handler om den åtte år gamle barnehjemsgutten Omis fra Katmandu i Nepal. Lystrup var i Nepal i ti dager i januar 2008, traff Omis og skrev sangene etter at han vendte hjem til Norge. Høsten samme år turnerte Lystup i Norge sammen med musikerne Øivind Madsen, Børre Flyen, Olav Torget, Olav Lystrup Thesen, Durgata Khatiwada på fløyter og gambiske Miki på djembe.
Geirr Lystrup bor i Brumunddal.


Gunnar Godø.
Gunnar Godø (født 13. desember 1948) i Ålesund er miljøvernleder i Ålesund. Godø er utdannet ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Lillehammer samt Universitetet i Bergen.
Har arbeidet med miljøvern hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, der han bla. var faglig ansvarlig for utarbeidelsen av verneplaner for vassdrag, våtmark, myr og sjøfugl. I den forbindelse gjennomførte han årlige tellinger av sjøfugl i deler av fylket mellom 1978 og 1984. I 1983 og 1984 var det totaltellinger, men verneplan for sjøfugl i fylket ble først vedtatt i 1993. Han gjennomførte oppfølgende totaltellinger i 1994 og 1995 og tellinger i nordlige del av fylket i 2000.
Tellingene førte til at man etter hvert erkjente at terne, svartbak, sildemåse, gråmåse, fiskemåse, krykkje, lomvi, alke, havhest og skarv nesten er borte i fylket. De som har klart seg, er de som ikke spiser fisk, som tjeld og grågås.
I Giske kommune og Ålesund kommune har han arbeidet som miljøvernleder.
Han har også vært aktiv i Norges Naturvernforbund, blant annet som medlem i landsstyre og sentralsyre.


Pride of Mind demokassett 1.
Pride of Mind utga to demokassetter; dette er den første, og ble utgitt i 1994.


Tony Rickardsson.
Tony Rickardsson (født 17. august 1970 i Avesta) er en svensk speedwaykjører, han har vunnet flere verdensmesterskap.
Rickardsson har i løpet av sin karriere vunnet 9 VM-titler, 6 individuelle, et par-VM og 2 lag-VM. Han ble i 1999 tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje og i 2005 fikk han Radiosportens Jerringpris.


Oppmålingsgebyr.
Et oppmålingsgebyr er et pengebeløp som kreves inn av oppmålingsmyndigheten i en kommune for arbeidet med å utføre en kartforretning og å utferdige et målebrev, eller for annet arbeid etter «Delingsloven». Gebyret skal i prinsippet dekke de reelle arbeidsutgiftene, materiell og kjøreutgifter for det produktet som leveres til rekvirenten (kunden).
Samtlige kommuner i landet har imidlertid utarbeidet et standard gebyrregulativ som innebærer at kunden i prinsippet skal betale et standardbeløp som skal dekke «gjennomsnittlige kostnader» ved en tilsvarende forretning, uavhengig av arbeidet med kundens spesielle sak.
Kritikk av gebyrsatsene.
Mange kunder, som får utført lite arbeidskrevende oppdrag av kommunal oppmålingstjeneste, har følt at gebyret de betaler ikke har noen sammenheng med utført arbeid. I tillegg kommer at flere kommuner har innført et oppmålingsgebyrregulativ som er politisk behandlet, med liten tanke på reelle kostnader.
Ny matrikkellov.
Den 17. juni 2005 ble ny "Lov om eiendomsregistrering" (forkortet til «Matrikkelloven») vedtatt. Departementet har ennå ikke bestemt når den skal tre i kraft. Et av de vesentlige poengene i denne loven er at kundene skal betale etter reelle utgifter. En vesentlig endring er at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen kan utføres av private, autoriserte landmålere.
Siste.
Den rødgrønne regjeringen har i en pressemelding den 21. august 2006 signalisert at den vil foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven "(i motsetning til i de fleste andre vestlige land)" fremdeles skal være et kommunalt monopol. Det er derfor uklart hvordan den nye loven vil bli utformet, og når den vil tre i kraft, eller om den i det hele tatt vil føre til forbedringer for kundene.


Tatsuya Fujiwara.
Tatsuya Fujiwara (藤原竜也; født 15. mai, 1982 i Chichibu, Saitama) er en japansk skuespiller.


Fylkesvei 50 (Oppland).
Fylkesvei 50 i Oppland går mellom Granvang og Prestkvern i Gran. Veien er 7,4 km lang.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 53.
Eksterne lenker.
050
050


Rice.
rice er et japansk band som består av YUKI og Hiro, tidligere kjent fra Raphael.


Speedway.
Speedway (er i Europa) en motorsport der men konkurrerer med spesielle motorsykler på en rundbane der svingene ikke er dosert.
En speedwaykamp kjøres individuelt eller mellom to lag som består av syv førere hver. Fører seks og syv er reserver. Hjemmelaget kjører med røde og blå hjelmer, bortelaget med hvite og gule.
En lagkamp omfatter seksten heat. To førere fra hvert lag konkurrerer mot hverandre etter et fast kjøremønster i hvert heat. Vinneren av heatet får tre poeng, andremann to, tredjemann ett og sistemann null poeng.
Det første verdensmesterskapet i speedway ble arrangert på Wembley i London i 1936 og vant gjorde Lionel Van Praag fra Australia.
I Norge finnes det elleve klubber organisert i en liga. Det arrangeres også et endags NM-stevne. Det er åtte spesialbygde speedwaybaner i Norge, i tillegg til at det kjøres på travbaner.
Idretten er organisert i Norges Motorsportforbund.


Fylkesvei 54 (Oppland).
Fylkesvei 54 i Oppland går mellom Amundrud og Prestkvern i Gran. Veien er 4,3 km lang.
Eksterne lenker.
054
054


Masqualero.
Masqualero var et norsk jazzband som ble startet i 1982 og spilte sammen i om lag 10 år. Bandet begynte opprinnelig som et Arild Andersen-prosjekt under navnet "The Arild Andersen Quintet", men skiftet tidlig navn til Masqualero. Foruten Andersen på bass, bestod bandet av Jon Christensen på trommer, Jon Balke på tangenter, Tore Brunborg på saksofon og Nils Petter Molvær på trompet. Balke forlot bandet etter to album og ble en periode erstattet av gitarist Frode Alnæs på "Aero" som blant annet var med på album nummer tre. De siste årene og på sitt siste album hadde bandet hverken pianist eller gitarist og opptrådte som en kvartett.
I tillegg til Norge turnerte bandet i USA, Canada og resten av Europa. Bandet fikk tre Spellemannpriser i klassen jazz: Spellemannprisen 1983 for "Masqualero", Spellemannprisen 1986 for "Bande a Part" og Spellemannprisen 1991 for "Re-Enter".


Ayabie.
Ayabie (彩冷える) er et japansk visual kei-band som ble stiftet i 2004.


Fylkesvei 81 (Oppland).
Fylkesvei 81 i Oppland går mellom Blili i Vestre Toten og Lundby i Østre Toten. Veien er 5,8 km lang.
Eksterne lenker.
081
081
081


Tveita.
Tveita er et boligstrøk i bydelen Alna (tidligere Hellerud bydel), i Groruddalen øst i Oslo.
Området blir avgrenset i øst og sør av Tvetenveien og i vest av den bratte skrenten, Hellerudskrenten, som går ned mot Alnaelva og Alnadalen. Nordøst for Tveita ligger boligområdet Haugerud som ble bygd ut i samme periode, i øst og sør ligger de eldre villaområdene Hellerud og Godlia, og i vest og nord ligger Alnaelva med industriområder på begge sider.
Utbyggingen av Tveita fant sted fra 1963–1969 og bygningene ble tegnet av blant andre Frode Rinnan. Boligene er fordelt på flere borettslag og ligger i boligblokker og rekkehus. De tre høyblokkene med adresse Nåkkves vei, som er synlig fra mange steder i det østlige Oslo, hadde innflytting i 1967-1969. I hver av blokkene, som ble tegnet av arkitekt Hans Backer Fürst d.y., er det 273 leiligheter, til sammen 819 leiligheter.
Ved siden av boligene har området barneskole, videregående skole, flere barnehager, gård, stall, et industriområde, kjøpesenteret Tveita Senter med bla. postkontor, vinmonopol og Tveita T-banestasjon.
Ved folketellingen i 2001 bodde det ca. 3800 personer på Tveita, fordelt på grunnkretsene Lohøgda, Tveita og Tveita Senter. Navnet på området kommer av Tveten gård som i dagligtale ble kalt Tveita. Kjente landemerker på Tveita er Tveitablokkene, Tor med hammeren og Sigrid Undset (statuer), Tveitajordet.


Håkan Carlqvist.
Håkan Carlqvist (født 15. januar 1954 i Järfälla i Stockholms län, Uppland) er en tidligere svensk motocrosskjører.
Han har vunnet to verdensmesterskep, i 250cm³-klassen (1979) og 1983 i 500cm³-klassen. I 1983 ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.


Fylkesvei 111 (Oppland).
Fylkesvei 111 i Oppland går mellom Blili i Vestre Toten og Kirkeby i Gjøvik. Veien er 26,0 km lang.
Eksterne lenker.
111
111
111


Atisha.
Atiśa Dipamkara Shrijnana (Bengalsk: অতীশ দীপঙ্কর শ্রীজ্ঞান) (980 – 1052 e.kr) var en buddhistisk lærer fra Bengal-området i det gamle indiske territoriet som, sammen med Khön Könchog Gyalpo og Marpa, var en av de viktigste skikkelsene i etableringen av Sarma-tradisjonen i Tibet etter undertrykkelsen av buddhismen som fant sted under Kong Langdharma (Glang Darma).
Den store buddhistmunken og skriftlærde Atisha antas å ha blitt født i år 980 e.kr. i den nordøstre regionen av Bengal (i det som nå er Bangladesh) i Sør-Asia. Alternative kilder plasserer fødselen hans på så forskjellige steder som Vikramapura i Dacca (i dag hovedstaden i Bangladesh), og Bhangalpur i landet Jahor langs elven Ganges. Selv om alle de mulige plasseringene av Atishas fødested ligger i det samme historisk betydningsfull området som bandt India sammen med Sør-Øst Asia, så er forskjellene når det gjelder hans eksakte fødested avhengig av de politiske, sosiale og historiske kreftene som uunngåelig påvirker kildene. Det eksakte årstallet når han ble født er også omstridt. Noen kilder indikerer at Atisha ble født i 982 og og døde i 1054, mens nyere studier viser at han hans liv begynte i 980 og at han døde i 1052. Uansett er det enighet om at han levde til han ble 72, noe som indikerer at det legges større vekt på levealderen til viktige skikkelser innenfor den buddhistiske historiske tradisjonen enn på de faktiske årstallene de levde. Det er verd å merke seg at det fant sted et viktig maktskifte i Bangask politikk i året 980 da Pala-dynastiet tok tilbake kontrollen over regionen og avsatte det sittende Kamboja-regimet. Atisha skal ha hatt kongelig herkomst, det ville vært interessant å vite om hans kongelige status stammet fra en av disse to familiene.
En uvanlig prins blir født.
Byen Vikramapura er det mest sannsynlige fødestedet for Atisha, og det var hovedstaden til de gamle kongedømmene i det sørvestlige Bengal. Selv om den nøyaktige plasseringen av byen ikke er kjent, så ligger den i dag i Munshigan-distriktet i Bangladesh, og fortsetter å være kjent som et sentrum for tidlig buddhistisk kulturelt, akademisk og politisk liv. I likhet med Shakyamuni Buddha ble Athisha født inn i en kongelig familie; Palasset han vokste opp i bar det passende navnet "Det Gyldne Banners Palass", og det hadde "et stort gyllent banner omkranset av utallige hus, og det var et stort antall badesteder omkranset av 720 storslåtte hager, skoger med Tala-trær, syv konsentriske murer, 363 bruer, utallige gyldne seiersflagg, tretten tak på hovedpalasset og tusenvis av adelsmenn". Hans far var den Bengalske kongen som var kjent som Kayana Shri, og hans mor var Shri Prabhavati. Atisha hadde to andre kongelige brødre, og gikk under navnet Changragarbha i den første delen av sitt liv. Det var faktisk ikke før han reiste til Tibet og møtte Kong Jangchub Oe at han ble gitt navnet Atisha, som er en tibetansk referanse til fred.
Prinsens fødsel blir ofte beskrivet som en lykkelig episode full av lovende tegn. For eksempel blir det sagt at da Atisha ble født "regnet blomster ned over byen (Vikramapura), en regnbue duket opp, og gudene sang hymner som bragde glede til alle menneskene". Akkurat denne beskrivelsen er ladet med flere temaer som er typisk for buddhistisk litteratur. Bildet av blomster som faller fra himmelsen opptrer også i episoden der Shakyamuni Buddha oppnår den perfekte oppvåkningen, og regnbuen som dukker opp symboliserer gjenfødselen av en Bodhisattva. Det viktigste er imidlertid at Atishas fødsel bragte lykke til alle levende vesener. Denne effekten fra Atishas fødsel korresponderer direkte med det buddhistiske konseptet om å dedikere sitt liv til å hjelpe alle levende vesener.
I de første 18 månedene av sitt liv var Atisha avskjermet og ble passet på av åtte pleiersker i det kongelige palasset i hovedstaden Vikramapura. Da han var 18 måneder gammel blir det sagt at foreldrene hans tok ham med ut for første gang da de besøkte det lokale tempelet i Kamalapuri. Det var her at Atishas potensial som en ekstraordinær religiøs og åndelig leder kom frem for første gang. Folk kom fra hele området omkring samlet seg for å se ham. Da han fikk høre at de var hans undersåtter ba han en bønn om at de skulle "få samme status som hans foreldre, herske over fremgangsrik kongedømmer, bli gjenfødt konger og bli opprettholdt av hellige og dydige handlinger. Deretter begynte han til tilbe de hellige objektene både på innsiden og utsiden av tempelet, ga avkall på sine bånd til verden og sin familie og besluttet seg for å forfølge det religiøse livet.
En slik tolkning av Athishas første offentlige opptreden, som finnes i buddhistiske tekster og historiske beskrivelser, forsterker noen viktige komponenter i buddhistisk filosofi. Historien gir et klart inntrykk av Atisha som et åndelig velutviklet og relativt opplyst individ som bare er 18 måneder gammel. På denne måten viser man at prinsen har gjort så mange gode handlinger i tidligere liv at han både ble født som en avholdt prins og som en barmhjertig, opplyst person. Videre blir Atishas åndelige nivå demonstrert ved at han viser vennlighet mot sine undersåtter så vel som frigjøring fra sin egen sosiale, familiære og generelle livssituasjon.
Beslutningen om å føre det religiøse livet.
Som et speilbilde av Shakyamuni Buddhas liv blir den unge prinsens liv fremstilt som en person med naturlig evne til å lære raskt i flere forskjellige felt og som praktiserte Dharma i tidlig alder. Han hadde blitt "godt kjent med astrologi, skriving og Sanskrit" da han var tre år gammel, "kunne skille mellom buddhistiske og ikke-buddhistiske doktriner" da han var ti, og ble til slutt bli en mester innenfor læren om Hinayana, Mahayana og Vajrayana-buddhisme under veiledning fra 100 forskjellige lærere. Ettersom tiden gikk ble Atishas ønske om å forfølge det religiøse livet sterkere, men foreldrene hans identifiserte ham som den mest oppvakte av sine sønner og den naturlige arvtaker til tronen. Derfor ble han omgitt av luksus og ekstravaganser, og da han ble 11 år gammel startet de bryllupsforberedelsene som skikken var, slik at prinsen kunne finne en brud blant kongerikets vakre unge adelskvinner.
Atishas reaksjon på foreldrenes forslag slik det er dokumentert i buddhistiske biografiske tekter viser den hvilken grad av besluttsomhet den unge prinsen hadde for å søke til religionen og oppvåkning. På hans bryllupskveld opplevde Atisha et dramatisk møte med Vajrayana-gudinnen Tara, som skulle fortsett å være med ham som veileder til slutten av hans liv. Tara forklarte for prinsen at han hadde vært en from munk i sine tidligere liv. Derfor burde han ikke la seg overvelde av flyktige gledene i denne verden. Tara fortsatte med å si at "slik en elefant synker dypt ned i sumpen, ville han, en helt, synke ned i begjærets sump". I essens er Taras manifestasjon symbolsk for prinsens meningsfulle oppdagelse av sitt eget karmiske potensial. Goddommens metafor er oppklarende: Som en elefants enorme vekt hindrer den i å unnslippe sumpen, slik vil prinsens rikdom og ekstravaganse hindre hans åndelige oppvåkning. Med denne åpenbaringen friskt i minnet, frasa Atasha seg kongedømmet, familien og sin sosiale status slik at han kunne finne en åndelig lærer – eller som han fortalte sine foreldre – for å gå på jakt.
Læretid.
Buddhistiske kilder beretter at mens den unge Atisha ble stiftet bekjentskap med brahminen Jetari mens han lot som han var på jakt. Jetari var en buddhistisk eneboer og berømt lærer. Han lærte den unge mannen tre ting: 1) Å søke tilflukt i Buddhas Tre Juveler, 2) Dharma og Sangha og 3) Bodhicitta, beskrevet som den mentale aspirasjonen om oppvåkning med den hensikten om å gavne alle levende vesener. Da han hadde utdannet den unge Atisha i de grunnleggende prinsippene i Mahayana-buddhisme rådet Jetari ham til å reise til Nalanda, et buddhistisk læresenter i det nordvestlige India. I Nalanda mottok Atisha kortfattede instruksjoner om Bodhisattva-løftene under åndelig veiledning fra Bodhibhadra, som i sin tur rådet ham til å finne en lærer som var berømt for sin perfekte meditasjon for å oppfatte tomhet, Vidyakokila.
At Atisha lærte visdommen om å oppfatte tomhet er spesielt viktig. Det er på dette tidspunktet i sine studier at han ble oppmerksom på den rene menneskelige naturen og den fundamentale friheten som er iboende i ethvert levende vesens eksistens; en frihet uten fysiske og mentale bånd. Buddhistiske kilder forteller en historie der Atisha støter på en kvinne som bytter på å gråte og le. Forvirret over denne oppførselen spør han henne hva som går av henne, og hun svarer "Ens eget sinn har vært en Buddha siden tidenes morgen. Ved å ikke vite dette, på grunn en så liten feiltakelse, følger store komplikasjoner for hundretusener av levende vesener... Siden jeg ikke kan holde ut lidelsen for så mange vesener gråter jeg. Og så ler jeg fordi denne lille feiltakelsen er kjent – når man kjenner sitt eget sinn – en man fri." Siden han kom fra en bakgrunn med rikdom ble Atishas oppdagelse av at verdi som et fritt valg av persepsjonen en utfordring og en forandring i hans livsprinsipper.
Da han hadde fullført utdannelsen i metitasjon over tomhet ble Atisha rådet til å gå for å studere med Avadhutipa, en Vajrayana-mester. Selv om Avadhutipa gikk med på å undervise den fortsatt unge Atisha, krevde han at prinsen først skulle konsultere Yogien i Det Svarte Fjellet. Yogien i Det Svarte Fjellet testet Atisha på mange forskjellige måter. Først sendte han et kulelyn i Atishas retning første gangen han nærmet seg. Deretter instruerte han prinsen i 13 dager og ga ham overleveringene i Hevajra-linjen før han ga ham kodenavnet Uknuselige Visdom. Til slutt insisterte han på at Atisha måtte få tillatelse fra foreldrene sine før han fortsatte studiene, og kalte sammen åtte nakne yogier og yoginier som skulle følge prinsen tilbake til Vikramapura.
Da han kom tilbake til palasset trodde Atishas foreldre og undersåtter at han hadde blitt gal i jungelen. Han forklarte imidlertid til foreldrene sine at hans forfølgelse av Dharma var for å gavne alle levende vesener og at "hvis han hadde blitt konge ville han bare vært hos dem i dette livet. I fremtidige liv ville de aldri møtes, og dette livet, til tross for all dets luksus og rikdom ville ha vært bortkastet". I essens er Atishas beslutning om å gi avkall på rikdom og luksus i dette livet motivert av ønsket om å gi noe tilbake til sine foreldre og medmennesker. Siden de forso hans grunner og fordi de husket de religiøse varseltegnene ved prinsens fødsel samtykket Atishas mor og støttet beslutningen hans om å forfølge Dharma. Atishas far var på den annen side mye vanskeligere å overbevise, og i likhet med Shakyamuni Buddhas egen far samtykket han først etter at Atisha hadde spurt flere ganger.
Drevet fremover av sine foreldres samtykke gikk Atisha tilbake til Avadhutipa for å fortsette sine studier, der han lærte middelveien Madhayamka og forskjellige tantra-øvelser. På et tidspunkt ble han litt stolt av det han hadde utrettet. Denne fornemmelsen ble straks møtt med en en visjon der en dakini minnet ham om at han visste relativt lite. Dermed ble Atishas unødvendige stolthet redusert til ydmykhet over natten og han fortsatte på stien mot oppvåkning.
En dag, mens Atisha vurderte å bruke alle sine krefter på å praktisere tantra helt til han nådde sitt fulle potensial, ble han møtt av en streng stemme. Yogien i Det Svarte Fjellet viste seg for ham i en drøm og rådet ham til å ta seg god tid med jevnlig praksis for å nå det målet oppvåkning som han søkte. Yogien advarte ham og sa at istedet for å bruke alle kreftene på en gang burde han heller bli "en åndelig søker som har gitt avkall på familielivet", en munk. Derfor ble Atisha i sitt 29.år formelt ordinert som munk av den store Silarakshita, hvorpå han fikk det nye navnet Dipamkara Srijnana, som betyr "Han hvis dype oppmerksomhet er som en lampe".
Selv som munk lengtet Dipamkara Srijnana etter den raskeste og mest direkte metoden for å oppnå perfekt oppvåkning. Han dro på pilegrimsreise til Bdhigaya, og mens han gikk rundt den store stupaen der fikk han en visjon som besto av to manifestasjoner av Tara. En av dem spurte den andre hva den raskeste metoden for å oppnå oppvåkning var, og den andre svarte at det var "praktisering av bodhicitta, understøttet av kjærlig vennlighet og stor barmhjertighet er det viktigste." Atisha bestemte seg dermed for å raffinere sin forståelse av praktisering av bodhicitta. 31 år gammel ga munken seg ut på en farefull 13 måneders lang reise til Sumatra, slik at han kunne studere under den anerkjente Suvarnadvipi Dharmarakshita, kjent på tibetansk som "Serlingpa" (Wylie:"Gser-gling-pa"), som skulle være en bodhicitta-mester. Atisha ble på øya Sumatra i 12 år under veiledning fra Dharmarakshita, der han studerte bodhicitta og mottok muntlige overleveringer om teknikker for å trene sinnet. Til slutt, etter over et tiår med trening, sa Dharmarakshita til Atisha "Gå nordover. I nord er det et Land av Snø". Dharmarakshita refererte til Tibet, en region med en buddhistisk tradisjon som skulle bli forandret for alltid etter Atisha Dipamkara Srijnanas ankomst.
Atisha underviser i India og Tibet.
Før han reiste til Tibet dro Atisha tilbake til India. Da han kom tilbake fikk den stadig mer kunnskapsrike munken mye oppmerksomhet for sin undervisning og evner i debatt og filosofi. Ved tre anledninger ble han anerkjent for å ha beseiret ikke-buddhistiske ekstremister i debatt. Når han kom i kontakt med det han oppfattet som misledende eller dekadent form for buddhisme ville han raskt og effekivt gjennomføre reformer. Ganske snart ble han oppnevnt til stillingen som abbed ved det buddhistiske universitetet Vikramasila, etablert av Kong Dharmapal av Bengal.
Atishas hjemkomst fra Sumatra og økte innflytelse skjedde på samme tid som en oppblomstring av buddhistisk kultur og Dharma-praktisering i regionen, og på mange måte bidro Atishas innflytelse til denne utviklingen. Men som Dharmarakshita hadde spådd hadde Buddhismen i Tibet et desperat behov for å bli gjenopprettet. Noen tibetane for eksempel, trodde at "etisk selvdisiplin og tantra var gjensidig utelukkende og at oppvåkning kunne nås ved å innta narkotiske stoffer og diverse formen for seksuelle utskjeielser." Det politisk ustabile herredømmet ved Kong Langdarma hadde undertrykket den tibetanske buddhismens lære og rettsforfulgt dens tilhengere i over sytti år. En ny konge ved navn Lha Lama Yeshe Yod var imidlertid en sterkt troende Dharma-tilhenger, så han sendte sine akadiske tilhengere for å lære og oversette noen av de buddhistiske tekstene på sanskrit. Blant disse akademikerne var Nagtso, som til slutt ble sendt til Vikramasila-universitetet for å studere Sanskrit og tryglet Atisha om å komme for å undervise i Dharma i sitt hjemland.
Atisha avslo først tilbudet om å reintrodusere Buddhas lære i Tibet. Han mente at han var blitt for gammel for å reise og at han hadde mye ugjort arbeide ved klosteruniversitetet. På samme kveld som han ga sitt avslag fikk han imidlertid en visjon der hans veileder Tara informerte ham om at turen til Tibet ville bli svært vellykket: Ikke bare ville han ære og hjelpe tibetanerne, men han ville også finne en dedikert disippel og bidra ytterligere til å spre Dharma. Til bytte for disse godene ville han imidlertid bare leve til han ble sytti to år gammel.
Egentlig var det aldri noen tvil om Atishas oppgave i Tibet. Profetier om den kommende reisen begynner med Dharmarakshita i Sumatra og følger Atishas fortelling frem til hans visjon av Tara. Under den farefulle reisen over Himalayafjellene, noterte Nagtso seg at han "vagt oppfattet at[...] mirakuløse manifestasjoner hjalp meg i en uforstyrret strøm." Nagatso refererte enten han visste det eller ikke, til de tallrike assistanser som ble gitt av Avalokitesvara under hans reise til Vikramasila. På denne måten later det til at Atishas toårige ferd til Tibet blir tolket som oppfyllelsen av en profeti innenfor den buddhistiske tradisjonen.
Da han ankom forsto Atisha umiddelbart det tibetanske folkets entusiasme for Dharma, men at de hadde relativ mangel på forståelse. I Ngari bemerket han at han var imponert over kongens forespørsel om "en lære for folket [...] hadde han blitt bedt om avanserte overleveringer om tantriske goddomssystemer ville han blitt langt mindre fornøyd." Det var under de tre årene Atisha tilbragte i denne byen at han samlet sin lære i sin mest innflytelsesrike verk, "En lampe på stien til Oppvåkning", og det var her han møtte disippelen han var blitt lovet av TAra, Dromtonpa. Den unge tibetaneren ville senere etablere den tantriske skolen Kadampa og hjelpe til med å spre buddhismen i Tibet og over hele verden.
Etterhvert som han ble gammel dro Atisha videre fra Ngari og takket ja til en invitasjon fra Dromtonpa for å utforske det sentrale Tibet. I Nyetang, en by nær Lhasa, tilbragte Atisha ni år hvor han oppdaget tibetanske biblioteker med imponerende samlinger skrevet i både Sanskrit og tibetansk.
Død.
Atisha forflyttet seg rundt i det sentrale Tibet i ytterligere fem år før han døde i 1052, 72 år gammel. Han hadde da vært i Tibet i 13 år. Stedet hvor han døde i landsbyen Lethan, nær Lhasa ble omgjort til en helligdom. Han ble gravlagt nær sitt siste permanente hjem i byen Nyetang. Hans aske ble bragt til Dhaka i Bangladesh den 28. juni 1978 og plassert i Dharmarajika Buddha Vihara.
Arven etter Atisha.
Atisha forblir en viktig skikkelse i den tibetanske buddhistiske tradisjonen av flere grunner. For det første raffinerte, samlet og systematiserte han en innovativ og grundig tilnærming til bodhicitta kjent som "trening av sinnet" (Tib. "lojong"), i tekster som "En Lampe på Stien mot Oppvåkning", og etablerte bodhicitta som et grunnleggende prinsipp for Mahayana-tradisjonen i Tibet. I den forstand dikterte ikke bare Atisha en akademisk modell for bodhicitta, men fungerte som et levende eksempel.
For det andre hadde den buddhistiske klostertradisjonen i Tibet nesten blitt utryddet etter Kong Langdarmas intolerante regime. Atishas nærmeste disippel Drom Tönpa regnes som grunnlegger av Kadampa-skolen, som senere utviklet seg til Gelug, en av de fire hovedskolene i tibetansk buddhisme. Selv om klosterlivet og lojong-læren var sentrale for Kadam/Gelug, ble de også tatt inn i de tre andre skolene – Nyingma, Kagyu og Sakya.
Dessuten mobiliserte Atisha sin innflytelse for å reformere urenheter og omdirigere utviklingen av buddhismen i India, hjemlandet for Shakyamuni Buddha. Av disse tre grunnene og mer forblir Atisha en sentral skikkelse i buddhistisk historie og religiøse lære.
Forfatterskap.
Vimalaratnalekha er et brev på sanskrit til Nayapala, kongen av Magadha. Charyasamgrahapradipa inneholder noen kirtan-vers skrevet av Atisha.


Bjørn Jens.
Bjørn Jens Kristiansen (født 1. juli 1958 i Sandnessjøen) er en country-sanger fra Sandnessjøen. Han benytter Bjørn Jens som sitt artistnavn, og er kjent fra flere utgivelser og internasjonale samarbeid.
Bakgrunn.
Bjørn Jens vokste opp i Sandnessjøen på Helgeland. I sine barndoms år var han en ivrig fotballspiller, og på 70-tallet var han en habil keeper i datidens andre-divisjon. Før han slo gjennom som musiker var han sjømann i utenriksfarten, som som mange av hans låter bærer preg av. Musikken har alltid stått Bjørn Jens nært, og han har spilt i band siden 76. Siden slutten av 80-tallet har han livnært seg som trubadur.
Han debuterte med albumet "Mackøl og måsegg" i 1988. Albumet har oppnådd kultstatus i enkelte miljøer. Siden den gang har Bjørn Jens gitt ut mange album. Tekstene strekker seg fra dype tekster om alkoholiker-barns problemer og det ensomme livet som sjømann, til lystigere viser om kvinnfolk, fest og god stemning.
I november 2008 ble "Ukrutt" utgitt på CD og "historien(e) om Bjørn Jens" kom i bokform. Gongstein forlag hadde allerede våren 2007, engasjert fotograf og forfatter Inge Ove Tysnes til å skrive historien. Boka med tittelen "her er bjørn jens" ble godt mottatt langs hele norskekysten og en bestselger hos bokhandlerne i Sandnessjøen julen 2008. Sammen med CD- og bokutgivelse ble braksuksessen på artistens egen "Storøya-festival" i juli 2008, en minneverdig markering av trubadurens 50 første år.
Karrieren.
Albumet Mackøl og måsegg satte umiddelbart en standard for visene som han har fulgt opp med i årene som har fulgt. Flere av albumene er spilt inn i Nashville USA, og han har også hatt et nært samarbeid med amerikanske musikere i countrymiljøet. Han har hatt stor suksess med produsent Bob Babbit. Videre har han blant annet fått med seg den nå avdøde legenden Johnny Cash til å introdusere låten «Lille ville willy» på albumet "15 år med mackøl og måsegg". Det ryktes også at han har kontakt med Dolly Parton.
Siden Bjørn Jens først og fremst er en liveartist, var det på sin plass at han i 1996 gav ut livealbumet "Rastløs Blod". Her er mange av hans mest kjente låter samlet. Bjørn er et kjent og kjært innslag på mange puber i Norges land, og i hans hjemby, Sandnessjøen, er det et eget sted som på folkemunnet går under navnet "Bjørn Jens". Albumet "De to første – Før det første" fra 2004 er en samling med materiale før "Mackøl og måsegg"-albumet i '88. Albumet inneholder en rekke perler, blant annet "Godt i farta" og "Møt meg på Stokka".
Bjørn Jens' fanskare.
Bjørn Jens fanskare har alltid vært trofast, mye av dette skyldes at artisten holder et par hundre konserter årlig. I rekord året 1991 holdt han svimlende 320 konserter. Albumene selger i snitt rundt 5000 eksemplarer.
Bjørn Jens' fanskare finner man hovedsakelig i området mellom Nord-Trøndelag og Troms. Størst er den på Helgeland, hvor artistens hjemby Sandnessjøen ligger. Fanskaren består av personer i alle aldersgrupper, og av begge kjønn. Selv om Bjørn Jens er country-artist fenger han også andre musikere. Sindre Olaisen fra Lovund er klassisk pianist, og henter inspirasjon fra Bjørn Jens-låter. Andre markante personer som tar fast plass ved Bjørns side er Nils Johan Jensen og Jacob Palmer Meland.
Bjørn Jens kan kategoriseres som et kult-fenomen, noe han ivaretar ved å holde god kontakt med publikum. Med sin folkelige og jordnære framtreden slår han godt an som visesanger i flere miljøer. På facebook teller Bjørn Jens fan-klubben cirka 500 medlemmer.


Toaletthumor.
Toaletthumor defineres som en egen form for humor som i særdeleshet begrenser seg til aktiviteter og begivenheter rundt avføring og urinering. Denne typen humor forekommer oftest hos barn, men eksisterer også i både enkel og mer raffinert form hos voksne. Toaletthumor kan uttrykkes gjennom sanger, rim, vitser, limerick og pek. Toaletthumor anses som barnslig og upassende i mange sammenhenger, men er allikevel fortsatt populært.
"Har du bæsja? Har du prompa? Har du dangelbær i rumpa?"


Prudente José de Morais e Barros.
Prudente José de Morais e Barros (født 4. oktober 1841 i Itu, død 3. desember 1902 i Piracicaba) var Brasils tredje president og den første sivile. Han var også den første valgte president i Brasil. Prudente de Morais var guvernør i São Paulo før han ble valgt til president.
Prudente de Morais
Prudente de Morais
Prudente de Morais
Prudente de Morais


Fastland.
Fastland er betegnelsen på alt land som ikke er øyer, holmer eller skjær, men er del av et større landmassiv. I Norge gjelder dette den delen av landet som tilhører Den skandinaviske halvøy.
Begrepet fastland kan også brukes i overført betydning om større øyer i forhold til mindre øyer. For eksempel kan en beboer på ei lita øy si at han skal til "fastlandet" når han skal til den mye større naboøya. Denne bruken av begrepet er imidlertid mindre vanlig.


Greenpeace.
Greenpeace er en internasjonal miljøorganisasjon som er økonomisk og politisk uavhengig.
Greenpeace Norge (org.nr: 955 354 206) ble stiftet 22. august 1988 hvor leder er Truls Gulowsen og Bente Myhre Haast er kommunikasjonssjef (pr. januar 2010).
Greenpeace finansieres bare av sine støttemedlemmer og gaver, og tar aldri imot bidrag fra stat eller næringsliv. Gjennom ikke-voldelige aksjoner, informasjonsarbeid og lobbyvirksomhet settes søkelyset på miljøproblemer og løsninger på disse. Med kontorer i over 40 land, hundrevis av eksperter og nesten 3 millioner støttemedlemmer har Greenpeace reell politisk innflytelse.
Greenpeace Norden.
Greenpeace ble etablert i Danmark i 1982, i Sverige i 1983, i Norge i 1988 og i Finland i 1989. I mai 1998 ble organisasjonene i Norge, Sverige og Finland slått sammen til én, med hovedkontor i Stockholm. I mars 1999 ble også Danmark en del av Greenpeace Norden.
Oppbygning og struktur.
Greenpeace er en internasjonal organisasjon hvor det internasjonnale hovedkontor er i Amsterdam, Nederland. Videre har organisasjonen 28 nasjonale eller regionale kontorer rundt om i verden, og er representert i over 42 land. De nasjonale og regionale kontorene støtter mindre grupper med lokal forankring.
Historie.
Opprinnelig var forløperen for Greenpeace-komiteen «Don't Make A Wave Committee», som i 1971 forsøkte å stoppe amerikanske kjernevåpenforsøk i Alaska. Protestene stoppet ikke USA fra å detonere bomben. Selv om testen ikke utløste hverken jordskjelv eller tsunami, vokste opposisjonen da USA annonserte at de ville detonere en bombe fem ganger kraftigere enn den første. Don’t Make a Wave komitéen tok senere navnet Greenpeace. På noen år spredte Greenpeace seg til flere land og begynte å protestere mot andre miljøspørsmål, som kommersiell hvalfangst og giftig avfall.
Greenpeace Norden ble opprettet i 1999 gjennom en sammenslutning av de nasjonale Greenpeace-kontorene i Danmark, Sverige, Finland og Norge med ca. 90 000 medlemmer og hovedkontor i Stockholm og avdelingskontorer i København, Oslo og Helsingfors. Greenpeace har hatt flere skip med navnet Rainbow Warrior. Deriblant et som ble senket av fransk etterretning i Auckland havn 10. juli 1985.
Skipsflåten.
Organisasjonen er kjent for sine båter som brukes ved aksjoner og informasjonsarbeid. I dag har organisasjonene en luftballong, flere gummibåter og motorskipene Arctic Sunrise, Esperanza, Argus og Rainbow Warrior II.
Rainbow Warrior III.
Til organisasjonens 40-års jubileum i 2011 har Greenpeace bestilt en 57 meters båt som skal erstatte dagens Rainbow Warrior. Seilskipet til 32 millioner Euro ble designet av skipsarkitetene ved Gerard Dijkstra & Partners, Nederland og blir bygget ved Fassmer Shipyard, Tyskland. Skipet vil ha halv-automatisk mast, blir drevet hovedsakelig ved vind og seil, men vil ha mulighet til å bruke en diesel-elektrisk Volvo Penta-motor. Båten har mulighet til å operere i alle klimatisk områder i verden, utføre forkningsaktiviteter, sjøsette gummibåter i røff sjø og vil ha helikopterdekk.
Båten vil inneha flere, grønne løsninger. Bortsett fra å bruke vindkraft ved bruk av seil og gjenbruk av varmen fra motoren, vil båten også ha et miljøvennlig, biologisk renseanlegg for kloakken og gråvann fra bestetningen.


Sene.
En sene er vev som forbinder muskelen til beinet. Et eksempel er akillessenen som forbinder leggmuskelen til hælen. Akillessenen er den sterkeste senen i kroppen. Den blir kalt akillessenen fordi det ifølge mytene blir sagt at helten Akilles ble drept av en skade i akillessenen.


Memento mori.
Memento mori eller Meménto mori er en latinsk frase som kan oversettes med «husk, du skal dø» eller «husk din dødelighet». Uttrykket navngir en genre (særlig i kirkekunsten) av mangslungne kunstneriske uttrykk, som alle deler den samme hensikt: "Å minne menneskene om deres egen dødelighet".
Bakgrunn.
Etter tradisjonen stammer uttrykket fra en skikk i det gamle Roma. Når en general eller hærfører vendte hjem etter en betydelig seier, ble han ofte av senatet innvilget en triumf eller et triumftog; den høyeste æresbevisning som kunne bli noen romersk borger til del. Han holdt da sitt inntog gjennom byen frem til Forum Romanum, stående i en stridsvogn, mens han mottok folkets hyllest. Triumftoget bestod ellers av hans tropper, fornemme krigsfanger og krigsbytte. På vognen, bak triumfatoren, stod en slave som hadde to oppgaver: Å holde seierskransen av laurbær over hodet hans, og til stadighet å minne ham på at selv om han var seierherre i dag, ventet en ny dag i morgen. Slaven gjorde dette ved å minne herren om at han var dødelig, ved å hviske "Memento mori" i øret på ham: "Husk, du skal dø" (bokstavelig: "Jeg minner om at du skal dø"). Det kan også tenkes at slaven sa det som Tertullian skriver i kapittel 33 av Apologeticum: "Respice post te! Hominem te memento!" som betyr «Se bak deg, husk du er bare et menneske!».


Airbus A400M.
Airbus A400M er et fire-motors turboprop fly, designet av EADS (Airbus Military) for å møte kravene fra europeiske nasjoner for militærfly. Flyet fløy første gang i desember 2009, mer enn et år senere enn planlagt. Første leveranse vil finne sted tidligst 2012. Flere nasjoner har hatt ordre på A400M. Chile trakk seg etter et regjeringsskifte, og i november 2009 trakk Sør-Afrika sin ordre.


Verdipapirregister.
Et verdipapirregister er et foretak med tillatelse til å drive registrering av finansielle instrumenter, f.eks. aksjer og ihendehaverobligasjoner. Verdipapirsentralen (VPS) er Norges eneste verdipapirregister.


Grindhouse.
"Grindhouse" er en film av Quentin Tarantino og Robert Rodriguez som kom våren 2007. Dette skulle være to forskjellige filmer, satt sammen til én, altså en "double feature", men etter skuffende salgstall, bestemte The Weinstein Company, studioet bak filmen, at de to delene skulle settes opp separert på kinoer i Europa. Senere ble den også delt i USA og England. Filmen kommer også delt på DVD.
Quentin Tarantino skrev og regisserte "Death Proof", mens Robert Rodriguez står bak filmen "Planet Terror".


4. divisjon fotball for herrer (Nordmøre og Romsdal).
4. divisjon fotball for herrer (Nordmøre og Romsdal) er en regionalliga i fotball under Nordmøre og Romsdal Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet.
Før 2011 var den øverste avdelingen i kretsen, "3. divisjon, avdeling 18". I 2008 het den serien "AMFI-serien" og i perioden 2005–07 "BFH-serien". I 1999 og 2000 hadde avdelingen nummer 13.
Vinnere 1999–2010.
Nordmøre og Romsdal


Stor lungeorm.
Stor lungeorm ("Dictyocaulus viviparus") er en nematode, en parasittisk rundorm i familien Dictyocaulidae. Den lever i luftveiene på sau, men også på andre dyr, som hjortedyr.
Utseende og levevis.
Stor lungeorm finnes nær vertsdyrene. Den tåler ikke så godt kulde og dør iløpet av vinteren utendør, i Norge. Unntak for overvintring finnes kanskje i kyststrøkene på sør- og vestlandet hvor det er mildere vintre.
Sykdomsspreder.
Lungeorminfeksjoner er en sykdom hos sau og er forårsaket av ulike arter lungeormer. Utbrudd er spesielt vanlig i juli og utover til september, etter varme våte somrer, da dette er spesielt gunstig for lungeormen.
Stor lungeorm gir betennelsesreaksjoner, dårlig allmenntilstand, hoste og avmagring. Parasitten utvikler seg direkte på verten uten en mellomvert. Smitten skjer på beitet fra eldre infiserte dyr. Dette kan forebygges ved å behandle søyene før beiteslipp om våren. Smittede dyr behandles med ormemiddel.


Farmandstredet.
Farmandstredet er et kjøpesenter sentralt i Tønsberg, Vestfolds administrative sentrum og viktigste handelsby.
Farmandsstredet er med sine 28 400 m² og 126 butikker, deriblant byens eneste vinmonopolutsalg, et av landets seks største kjøpesentre. Senteret omsatte for i alt 1,16 milliarder kroner i 2006. Av dette utgjorde julehandelen den siste uka før jul 63 millioner. Senterleder er Pål Egeland. Farmandstredet eies av Steen & Strøm ASA, et kjøpesenterselskap med flere sentre over hele Skandinavia.
Historie.
Kjøpesentret ble åpnet i 1971 under navnet Kremmerhuset og har siden gjennomgått to store utvidelser, den første i 1989 da et nytt senter forbundet til det gamle med en gangbro, fikk navnet Farmandstredet. Den andre utvidelsen skjedde i 2006, da et nybygg på 20 000 m² åpnet 19. oktober, tett knyttet sammen med det eksisterende kjøpesenteret. Nybygget ble bygd over den åpne plassen til tidligere Tønsberg rutebilstasjon og inneholder ny bussterminal, et kjøpesenter i to etasjer, en etasje med parkering og boliger i de to øverste etasjene. Den eldste delen, det tidligere Kremmerhuset, ble da omdøpt til Torvhallen.
Senterledere for Kremmerhuset var de første årene blant andre Erling Marthinsen. I det nye Farmandstredet var Terje Borsheim senterleder, men da Farmandstredet og Kremmerhuset fra 1. januar 1995 ble slått sammen til ett med Steen & Strøm som eiere, ble Bjørn Brekke Larsen, som hadde vært leder for Kremmerhuset fra 1991, senterleder for hele varehuset.
Den opprinnelige delen av kjøpesenteret ligger ved Farmannstorvet der Aase Texmon Ryghs Bjørn Farmann-monument ble reist i 1971. Dette torget ble tidligere kalt Høytorvet, et sted der hester fikk vann og fôr. Tidlig på 1800-tallet drev Laurentius Falckenberg et gjestgiveri og hotell der senteret i dag ligger ved Farmannstorvet. Seinere drev blant annet kjøpmann Rolf Vik kolonialbutikk i dette kvartalet. Bak Kremmerhuset ligger i dag den vesle Carl E. Paulsens plass oppkalt etter billedhuggeren og Tønsberg-patrioten Carl E. Paulsen (1897–1973).
Steen & Strøm Farmandstredet hadde over 1 milliard kroner i omsetning for første gang i 2003.
Farmandstredet er oppkalt etter vikingkongen og handelsmannen Bjørn Farmann som var sønn av Harald Hårfagre og holdt til på Sem kongsgård like utenfor byen fram til rundt år 930. Farmann betyr «handelsmann».


Antisyklon.
En antisyklon oppstår under et høytrykksområde med synkende luft i senteret og luft som strømmer vekk fra senteret i en spiralbevegelse med klokka på den nordlige halvkule, og mot klokka på den sørlige. Det motsatte er sykloner, som har mye større trykkgradienter og kraftigere vind.
Dannelse.
Alle antisykloner har tørr luft som synker mot overflaten i senteret av antisykonen. Mangelen på vanndamp øker lufttettheten. Luft inneholder 78 % nitrogen og 21 % oksygen, og når luft inneholder vanndamp erstatter den litt av nitrogen- og oksygenmolekylene som er tyngre enn vannmolekylene. Derfor er luft med vanndamp lettere enn luft utan vanndamp, og luften i antisykloner tyngre enn i omgivelsene.
Kalde eller kalde og tørre.
Kald eller kald og tørr luft kan legge seg i ro over land og danne grunne "antisykloner" eller høytrykksceller, som ofte flytter seg over terrenget og gir fint vær med lite skyer og nedbør før de løser seg opp eller forsvinner når de kommer ut over opent hav.
Martime antisykloner på høye bredder.
I vintermånedene kan kraftige sykloner dannes på høye breddegrader. Den stigende luften i disse syklonene vil etter hvert synke ned andre steder og danne antisykloner. Kraftige antisykloner oppstår i enkelte områder hvert år i løpet av de kaldeste månedene. De kan strekke seg 10 000 meter opp i høyden. Disse antisyklonene heller ikke med høyden, i motsetning til sykloner og varme antisykloner. Overflatetrykket i havnivå kan bli høyere enn 1040 hPa, og de flytter seg ofte lite etter at de har oppstått.
Danmarkstredet langs østkysten av Grønland er et område som ofte får antisykloner i løpet av vinteren. De dannes som en del av Den Nord-Atlantiske Oscillasjonen (NAO) som påvirker været i dette området året rundt. Beauforthavet er en arm av Nordishavet på nord- og nordvestsida av Canada. Her oppstår det ofte en antisyklon kalt «det arktiske høytrykket» eller «Beauforthøytrykket».
Varme og tørre.
En antisyklon med varm og tørr luft finner vi i Nord-Atlanteren store deler av året. Disse antisyklonene er ofte vedvarende, og blir kalt «semipermanente» høytrykk. I Europa kaller vi dette høytrykket for Azorehøytrykket, mens amerikanerne kaller det Bermudahøytrykket.
Disse høytrykkene heller vestover med høyden, og kan 5-7 km opp i høyden ha strekt seg 5000 km vest for senteret ved overflaten (som ligger nær Azorene). Trykket i havnivå til denne typen antisykloner er som regel ikke særlig høyt, og kan kanskje nå opp i 1025 hPa om sommeren, som ikke er langt over det globale gjennomsnittlige trykket i havnivå på 1013 hPa.
Vi finner også slike antisykloner bygd opp av varm og tørr luft over andre havområder i verden, slik som Sør-Atlanteren. Antisyklonene som oppstår der er i praksis et speilbilde av antisyklonen i Nord-Atlanteren. Også disse antisyklonene heller vestover med høyden. Den varme og tørre luften blir produsert i forbindelse med den intertropiske konvergenssonen.
Struktur.
Ved overflaten vil luften strømme utover i alle retninger fra senteret, og blir så avbøyd av corioliseffekten som gir luften en spiralbevegelse som er med klokka på den nordlige halvkule og mot klokka på den sørlige halvkule. Siden luften i antisykloner synker mot bakken, blir luften varmet opp og tørrere. Dette gir lite skyer og stråling kan gå fritt gjennom atmosfæren fra både sola og fra jordoverflaten. Den økte solinnstrålingen kan da føre til oppvarming av bakken som så lokalt fører til stigende luftbevegelser og skydanning hvis luften er fuktig nok.
Konsekvenser.
Når antisykloner oppstår om vinteren fører klarværet ofte til perioder med frost og perioder med tåke. Den rolige luften i antisykloner fører ofte til temperaturinversjoner nær bakken, der toppen av inversjonen virker som et lokk på luften under. Dette kan føre til vedvarende tåke eller lave stratusskyer i tillegg til at forurensning som kommer ut i luften ofte blir liggende i luften nær bakken.


Blokkerende høytrykk.
Et eksempel på en omegablokkering over Nord-Amerika i mai 2006.
Blokkerende høytrykk er et storskala høytrykksmønster i atmosfæren som omtrent er stasjonært. Disse «blokkerer» eller omdirigerer vandrende sykloner (lavtrykk). Disse blokkeringene kan ofte holde seg på samme sted i flere dager eller til og med uker, og kan føre til at et område kan ha samme type vær over lang tid (for eksempel nedbør i enkelte områder og klar himmel andre steder). På den nordlige halvkule oppstår blokkerende høytrykk ofte på våren over det østlige Stillehavet og i Atlanterhavet.
Omegablokkering.
En omegablokkering har fått navnet sitt fordi høydefeltet over et slikt høgtrykk ligner den greske bokstaven omega. Det typiske mønsteret for en omegablokkering er at det er et lavtrykk vest for høytrykket og et annet lavtrykk øst for det.
Rexblokkering.
Rexblokkering har et høytrykk nord for et lavtrykk. Ofte har både høytrykket og lavtrykket en lukket situasjon, som betyr at isobarene rundt trykksystemene danner sirkler. Rexblokkeringen er kalt opp etter meteorologen som først identifiserte dem.


Markkakerlakk.
Markkakerlakk ("Ectobius lapponicus" (Linnaeus, 1758)) er en kakerlakk som finnes over hele Norge. Den er en naturlig og frittlevede art, det vil si at den lever utendørs (ikke i hus). Markakerlakk regnes ikke som skadedyr. Den kan forekomme i hus, men da ved et uhell. Den trives best utendørs. Innendørs vil den ikke bli noe særlig stort problem ettersom den bruker lang tid på utvikling fra egg til voksen, vanligvis ett år.
Utseende.
Størrelsen som utvokst (imago) er omtrent 1 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Munnen er bitende, antennene er trådformede, lange og tynne, uten utvidet klubbe i spissen.
Føttene er godt utviklet, leggene har flere tydelige torner eller stive børster, alle føtter ("tarsi") har fem ledd.
Forbrystet er godt utviklet og rekker langt framover slik at hodet nesten kommer under brystskjoldet (pronotum). Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder ("cerci") og hanner har enda et par utvekster ("styli"). Markkakerlakken har to par ganske lange vinger, med fjærformet, forgrenet ribbenett. De fremerste vingene er noe tykkere og de bakerste er fine gjennomskinnelig. Vingene brukes til korte flyturer.
Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.
Levevis.
I Norge er det kun denne arten som er frittlevende og kan leve ute i norsk natur. Kakerlakker er vanligvis nattaktive og gjemmer seg om dagen, men markkakerlakken er dagaktiv.
Føden er dødt organisk materiale, planter og mindre dyr.
Markkakerlakken har ufullstendig forvandling, og vekst skjer gjennom hudskifte i flere nymfestadier.
Hunnen utsondrer noen seksualferomoner (lukt), som hannen sporer opp. Parring skjer med spissen av bakkroppene rett mot hverandre. Hunnen bærer med seg (ruger) en kapsel ("ootheca") med opptil 40 egg. Denne kapselen stikker litt ut av bakkroppen. Når tiden er inne, plasseres kapselen på et egnet sted.
Parasittvepsen "Brachygaster minuta" lever som parasitt på markkakerlakken og finnes
på de samme stedene. Vepsen legger sine egg i eggkapslene til markkakerlakken.
Andre kakerlakker i Norge.
Fem andre, innførte kakerlakkarter finnes i Norge mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller følger med importerte matvarer eller andre varer.


Temperaturinversjon.
a>, og blir stoppet av et lag med varmere luft i høyden.
En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden som den vanligvis gjør. Siden kaldluft er tyngre enn varmluft vil et luftlag med en inversjon være svært stabilt, og dette kan føre til at toppen av luftlaget virker som et lokk der luften blir fanget innenfor laget. En inversjon kan ofte oppstå ved bakken, og kan da føre til at forurensning som smog kan samle seg opp i større konsentrasjoner enn i situasjoner uten inversjoner. Temperaturinversjoner oppstår ofte om vinteren i klarvær på grunn av stor varmeutstråling fra bakken. Inversjoner kan også stoppe konveksjonsprosesser.
Normale atmosfæriske forhold.
I de lavere delene av atmosfæren (troposfæren) er luften nær bakken vanligvis varmere enn luften over. Dette kommer stort sett av at atmosfæren blir varmet opp nedenfra av solstråling som varmer opp jordoverflaten, som så varmer opp luftlagene i atmosfæren like over.
Hvordan en inversjon oppstår.
Når visse forutsetninger er oppfylt kan den normale vertikale temperaturgradienten bli invertert slik at luften er kaldere nær overflaten enn i luftlagene over. Dette kan for eksempel skje når varmere og lettere luft strømmer over en kaldere og tyngre luftmasse. Denne typen inversjoner oppstår som regel i nærheten av varmfronter, i tillegg til havområder med oppstrømning, slik som langs kysten av Chile eller California. Når det er nok fuktighet i det kjøligere laget blir det ofte dannet tåke innenfor inversjonslaget. En inversjon oppstår også ofte når det er stor varmeutstråling (avkjøling) av jordoverflaten, vanligvis om natten eller om vinteren når solvinkelen er lav. Dette skjer oftere i innlandsområder, siden havet ofte holder på varmen lenger og varmer opp de nærliggende områdene. I polarområdene har man nesten alltid inversjoner over land om vinteren.
En varmere luftmasse som strømmer over en kaldere kan ofte stoppe konveksjon som kan oppstå i den kaldere luftmassen. Den varmere luftmassen virker som et lokk over den kaldere luftmassen, men hvis konveksjonen bryter gjennom dette lokket, enten ved at konveksjonen er kraftig nok i utgangspunktet eller at luften blir løftet av en front eller en fjellrekke, kan det frigis store mengder konvektiv energi som kan føre til svært kraftige tordenbyger. Slike inversjoner kan man ofte ha i forbindelse med utviklingen av tornadoer, og i slike tilfeller kan det kjøligere laget faktisk være ganske varmt, men fremdeles tyngre og kaldere ved bakken enn i laget over.
20-55 km over bakken hvor strålingen fra sola kolliderer med oksygenmolekylene i stratosfæren, foregår det en fortløpende omdannelse av oksygen til ozon, og fra ozon til oksygen igjen, mens prosessen samtidig absorberer og omdanner mye av UV-lyset til varme, hvilket får temperaturen i de øvre luftmasser til å stige med flere titalls grader. Ozonlaget filtrerer med andre ord ikke strålingen fra sola, men omdanner en god porsjon av den til mindre energirik stråling, og skaper dermed et varmeomslag rundt de øvre delene av atmsofæren og forhindrer slik at luftmassene under fortsetter å stige uhindret oppover.
Subsidensinversjon.
En inversjon kan utvikle seg ovenfra som et resultat av at luft sakte synker nedover over et stort område og blir varmet opp adiabatisk. Denne prosessen er ofte knyttet til høytrykkssituasjoner. Et stabilt marint lag kan da oppstå over hav. Når dette laget flytter seg over varmere vann kan turbulens innenfor det marine laget gradvis blir løftet oppover og til slutt bryte gjennom inversjonslaget. Dette kan skape tordenvær, og hvis de rette vilkårene er til stede kan det føre til en tropisk syklon.
Kappeinversjon.
En kappeinversjon er et inversjonslag som virker som en kappe over et konvektivt grenselag. Grenselaget er den delen av atmosfæren som er nærmest bakken. Vanligvis varmer sola opp overflaten, som så varmer opp luften like over bakken. Dette skaper termiske oppvinder på grunn av stigende varmluft (varm luft er lettere enn kald luft), en prosess kalt konveksjon. Et "konvektivt" lag slik som dette kan ofte danne skyer når varmluften stiger så høyt at den blir avkjølt og vanndampen kondenserer. Et inversjonslag har en når en har kaldere luft ved bakken enn i høyden over, og dette skaper en stabil tilstand i atmosfæren som demper vertikale bevegelser i atmosfæren.
En kappeinversjon oppstår som regel i høyden med varm luft over kald luft, der inversjonen ikke rører bakken. Dette fører til at varm luft fra bakken kan stige, for så å bli stoppet av de stabile forholdene i inversjonen. Den stigende luften kan likevel føre til skyer, og ofte er resultatet tåke.
Konsekvenser.
a> med et godt synlig grenselag for den vertikale luftspredningen.
a>. Dette er toppen av broen Nový Most.
Nový Most i klar sikt.
En temperaturinversjon stopper konveksjonen som vanlegvis finnes i atmosfæren. Dette fører til at luften blir roligere og ofte full av støv og forurensning siden luften ikke lenger blir løftet fra bakken. Dette kan bli et problem i byer med mye forurensning. Byer som er kjent for å ha problem med inversjoner er blant annet Mumbai i India, Los Angeles i California, Santiago i Chile og Teheran i Iran. I tilfeller med kraftige og langvarige inversjoner kan partikler i luften føre til ein brunaktig dis som kan skape pusteproblemer ("se Smog"). I en kuldeperiode i januar 2010 hadde Bergen dårligere luftkvalitet enn noen andre byer i Europa.
Av og til oppstår det inversjonslag i høyden som kan hindre cumulusskyer i å utvikle seg videre, og får skyen til å spre seg ut under inversjonslaget. Dette skylaget kan så hindre solinnstråling til bakken og motvirke prosessen som skaper nye konvektive skyer. Skyen kan så løse seg opp igjen, slik at solen igjen når ned til bakken, før syklusen starter på nytt.
Brytningsindeksen til luft minker når lufttemperaturen øker, en bieffekt av at varmere luft har mindre tetthet. Normalt fører dette til at objekter på stor avstand ser kortere ut, en effekt man kan se når sola går ned og får en oval form. I en inversjon skjer det motsatte, og objekter på stor avstand blir i stedet strekt ut horisontalt, eller ser ut til å ligge over horisonten. Dette fører til det optiske fenomenet kalt fata morgana eller luftspeiling.
Radiobølger er, på samme måte som lys, en del av det elektromagnetiske spekteret og kan også bli refraktert i andre retninger. Dette er årsaken til at man i tåkesituasjoner av og til kan høre radio (og av og til se TV) fra sendere som ellers ville vært for langt borte til å kunne hørast (eller ses). Signalet blir vanligvis refraktert oppover og bort fra antennen som står på bakken, men kan i inversjonstilfeller i stedet bli refraktert nedover. Dette fenomenet blir kalt "troposfærisk kanalisering".
Inversjoner i forbindelse med soloppgang eller solnedgang kan føre til såkalte grønne flekker. Dette oppstår ved at solstrålene blir refraktert og den grønne delen av spekteret blir isolert. Vanligvis er lyset bare synlig et par sekunder.
Lydbølger kan forplante seg mye lenger i inversjonssituasjoner fordi lyden blir refraktert av temperaturendringene i toppen av inversjonslaget og gjennomgår en total intern refleksjon.
Sjokkbølgen etter sprengning av atomvåpen kan reflektere tilbake mot bakken hvis sprengningen skjer i et inversjonslag, og dette kan føre til større ødeleggelser enn vi normalt ville fått. Denne effekten drepte tre mennesker under prøvespengningen av den første virkelige hydrogenbomben, RDS-37, i Sovjetunionen i 1955.
I inversjoner blir de vertikale bevegelsene i atmosfæren motvirket fordi atmosfæren er stabil. Dermed blir den vertikale varmetransporten også motvirket og denne reduserte (nedoverrettede) varmetransporten fører til at overflaten blir mer avkjølt. Dette kan i ekstreme tilfeller føre til at atmosfæren effektivt blir avkoblet fra overflaten, slik som i polarnatten i Antarktis der inversjonene kan bli større enn 25°C.


Grønne flekker.
Grønne flekker eller grønne glimt er et sjeldent optisk fenomen som oppstår like etter at sola har gått ned eller like før sola står opp. En grønn flekk oppstår like over sola og varer bare noen sekunder. Av og til kan en grønn lysstråle stråle opp fra sola. Vi kan vanligvis se dem fra en lav høyde hvor vi har fri sikt til horisonten, slik som ved havet.
Forklaring.
Sollys er bygd opp av farger med forskjellig bølgelengde, og disse blir spredd av støvpartikler når de går gjennom atmosfæren. Det er dette som gjør at fargen på himmelen kan variere fra blått til rødt avhengig av hvor mye støv det er i atmosfæren og hvilken bane lyset tar. Når sola går ned eller står opp blir sollyset refraktert i atmosfæren og danner et vertikalt fargespekter. Disse fargene forsvinner en etter en og den røde enden av spekteret forsvinner først. Et kort øyeblikk etter at rødt, oransje og gult har forsvunnet er bare den grønne delen av spekteret synlig. Dersom luften hadde vært støvfri ville det ha kommet et blått glimt og til slutt et fiolett. Atmosfæren inneholder derimot nesten alltid nok støvpartikler til å spre blått og fiolett lys. Moderate støvmengder refrakterer også grønt lys, og det er årsaken til at fenomenet er sjelden å se. Brytningen av lyset kan bli forsterket av temperaturinversjoner.
Hvis vi bruker en kikkert eller et teleskop (men aldri se rett på sola!) kan vi se en grønn rand på toppen av sola i nesten alle solnedganger i klart vær. Men for å se en grønn flekk må man ha en inversjon i atmosfæren og en luftspeiling som forlenger levetiden til flekken fra en brøkdel av et sekund til et par sekunder.
Av og til kan vi se grønne flekker i toppen av en sky, vanligvis når sola går ned i tåke eller cumulusskyer nær horisonten. Hvordan disse grønne flekkene oppstår kan vi derimot ikke forklare.
Blå flekker.
Ofte kan vi se blå flekker i forbindelse med grønne flekker, og dette kommer av at ikke alt det blå lyset blir spredd.


Gregoriansk sang.
Gregoriansk sang er enstemmig liturgisk sang uten harmonier. Sangformen er oppkalt etter pave Gregor I den store som neppe innførte sangformen slik vi kjenner den i dag, men la både det liturgiske og musikalske grunnlaget for denne. Gregor var ikke selv komponist, men han samlet inn liturgiske melodier fra de forskjellige kirkene, og skapte en mer enhetlig sang innenfor kirken. Sangformen brukes som en del av liturgien i Den romersk-katolske kirke.
Den gregorianske sangen har sitt opphav i de jødiske synagogene. Sangene fra synagogen, blandet med tradisjonelle, folkelige sanger utgjorde denne måten å synge på. Sangene ble i starten sunget på gresk, men ved ca. år 300 ble det mer vanlig å synge på latin.
Rytmen i gregoriansk sang er lagt opp slik at den følger rytmen i teksten. Den er dermed ikke todelt eller tredelt.
Sangformen har åtte modale skalaer og bruker gjentatte toner som melodien utvikler seg rundt og de musikalske temaene er vevd sammen. I liturgien blir sangen fortrinnsvis framført av kor.
På 800-tallet utviklet den gregorianske sangen seg til å bli tostemmig. Før dette var det bare enstemmig sang. De to stemmene hadde utgangspunkt i to toner med en avstand på fire toner (kvart). Mange ganger startet koret på samme tone, hvorpå man beveget seg opp til en kvartavstand. Mot slutten gikk man gradvis tilbake til samme tone.


V for vendetta.
V for vendetta kan referere til


Helgeseter kloster.
a> nr. 47 fra venstre side av gaten mot nr. 60 og 62 til høyre.
Helgeseter kloster, Elgeseter kloster eller bare Helgeseter var et augustinerkloster som lå der bydelen Elgeseter i Trondheim er idag. Klosteret var anlagt nær Nidarosdomen (på skrå på den annen siden av Nidelven, og ved en bro som førte over elven), noe som gjorde det lettere for augustinerne å oppfylle den oppgave som flere av dem hadde: å utgjøre en stor del av korherrene ved domkirken.
Klosteret ble grunnlagt senest av erkebiskop Øystein i 1183. Det ble nedlagt ved reformasjonen (1537), og bygningene brant ned i 1564. Den gamle prior bodde i klosteret frem til 1546, da superintendenten (daværende ord for en luthersk biskop) for bispedømmet Nidaros flyttet inn.
Hertug Skule ble i mai 1240 drept utenfor dette klosteret. Han ble først angrepet i Nidaros av Birkebeinerne, under ledelse av Åsulv Eiriksson fra Austrått i Ørland, men rømte, og etter et par dager dro han til klosteret. Birkebeinerne satte fyr på klosteret, Skule måtte rømme ut, og ble så hogd til døde. Skules sønn, Peter, ble også drept her.
Etter 1606 ble klosteret benyttet som steinbrudd. Det finnes i dag ingen synlige levninger etter klosteret, skjønt fundamenter er lokalisert i grunnen.


Ole Nordgaard.
Ole Nordgaard (født 8. november 1862 i Grong, død 3. september 1931 i Trondheim) var en norsk konservator, marinbiolog og zoolog.
O. Nordgaard, som han vanligvis skrev seg, var student på Universitetet i 1884. Mest kjent er han for å ha vært bestyrer, først ved Bergens biologiske stasjon og senere (fra 1906), ved Trondhjems biologiske stasjon. Han var da samtidig konservator ved Trondhjems museum.
Nordgaard var først og fremst havforsker, og bidrog til oppbyggingen av norsk havforskning ved århundreskiftet. Han gav ut en rekke artikler omkring biologi og zoologi i havet.
Nordgaard har også skrevet en biografi om Michael og Georg Ossian Sars, samt to bind om historien til bygda han vokste opp i, Stod i Nord-Trøndelag: "Stod i fortid og nutid I og II."


Fata morgana.
Fata Morgana observert på Norskekysten
Fata morgana er en luftspeiling som kan oppstå som et resultat av en temperaturinversjon. Objekter på horisonten, som for eksempel øyer, skip eller isfjell, fremstår som strekt og opphøyet. Navnet kommer fra den italienske oversettelsen av Morgan le Fay, Kong Arthurs halvsøster, som kunne forandre form.
I rolig vær kan et område med varm luft over kald luft nær overflaten fungere som en refrakterende linse som skaper et opp-nedbilde som det fjerne bildet ser ut til å sveve over. Fata morgana er mest vanlig om morgenen etter en kald natt som har forårsaket varmestråling fra jorden.
Fata morgana er mest vanlig i høye daler og i polare strøk, men har også vært observert i blant annet Messinastredet mellom Calabria og Sicilia.


Zimbabwe House.
Zimbabwe House på 429 Strand i London er Zimbabwes ambassade i Storbritannia. Huset var tidligere kjent som "Rhodesia House", da det tjente som Sør-Rhodesias konsulat fra 1923 til Zimvabwes uavhengighet i 1980. Det fortsatte som Zimbabwes konsulat fram til 2004, da landet gikk ut av Commonwealth.
Huset er tegna av arkitekten Charles Holden – som er mest kjent for sine mange undergrunnsstasjoner i London – for British Medical Association i 1907. Fasaden var pryda av Jacob Epsteins skulpturer "Ages of Man". Epsteins nakne mennesker vakte i begynnelsen bestyrtelse, men når mange av skulpturene i dag står uten hode, har det ikke sammenheng med noen form for sensur. På 1930-tallet falt stykker av skulpturene ned i gata, og eieren valgte derfor å fjerne deler som kunne true forbipasserendes sikkerhet.


Morgan le Fay.
Anthony Frederick Sandys maleri av Morgan le Fey fra 1864
Morgan le Fay er Kong Arthurs halvsøster og motstander. Ofte beskrevet som en heks og/eller healer.
Ved å stjele skjeden til sverdet Excalibur er hun skyld i at Kong Arthur blir dødelig såret i sin kamp mot Mordred. Til tider forveksles hun med søsteren Morgause, som er Mordreds moder.
Morgan er en av de tre kvinnene som frakter den døende Arthur til Avalon, den hellige øy. Hun er formodentlig avledet av en gammel keltisk modergudinne, Modron, som ofte optrådte som tre kvinner på samme tid.
Kristne munker, som ikke brydde seg om kvinnelige eller hedenske healere, gjorde henne til en farligere figur ved bevisst å blande henne sammen med krigsgudinnen Morrighan.
Fata morgana (synsbedrag eller luftspeiling) har navn etter henne.


Frank Andersson.
Frank Andersson (født 9. mai 1956 i Trollhättan) er en tidligere svensk bryter.
Andersson vant junior-VM i 1973 og 1975. Han vant fire 4 EM-gull (1976, 1978, 1979, 1981) og 3 VM-gull (1977, 1979, 1982).
OL.
I 1977 ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.


Ute av drift.
"Ute av drift" er en norsk spillefilm av Knut Bohwim fra 1992.
Willien, alias Wesenlund, er statsråd i Arbeiderpartiet. Han skal egentlig være på kveldsmøte i Stortinget, men har andre planer, stevnemøte med sekretær Verde i Fremskrittspartiet. De tar inn på en suite på Grand Hotel. Forviklingene begynner når de oppdager et lik som sitter fast i vinduet.
I rollene finner vi bl.a. Arve Opsahl, Kari Simonsen, Kirsti Sparboe, Nils Vogt, Rolv Wesenlund.


Bernt Johansson.
Bernt Johansson (født i Göteborg 18. april 1953) er en tidligere profesjonell svensk syklist.
Han var profesjonell syklist 1977–1981 og vant blant annet to etapper i Giro d'Italia i 1979 og kom på tredje plass sammenlagt. Før sin proffkarriere vant han olympisk gull i OL 1976 i Montreal. For denne bedriften ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje sammen med Anders Gärderud.


Sentrum (Oslo).
Flyfoto av Oslo sentrum med Operaen i forgrunnen
Sentrum er den administrative betegnelsen på området i Oslo sentrum som ligger utenfor de administrative bydelene. Området har blitt noe redusert etter den siste bydelsreformen.
Geografi.
Dagens grenseopptrekking for Sentrum går fra havnebassenget ved Brynjulf Bulls plass (foran den tidligere Vestbanestasjonen), Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien), Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorget, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren.
Fra desentraliseringen av Oslo kommune 1. juli 1988 og fram til den siste bydelsreformen i 2004 gikk grensen langs sjøsiden fra Kongen, langs Frognerstranda, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Drammensveien, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, St. Olavs gate, Ullevålsveien, Schandorffs gate, Kristparken, Bernt Ankers gate, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikutstikkeren. Sentrum inkluderte før som nå også indre havnebasseng.
Årsaken til at Sentrum ikke ble organisert som en bydel var at bystyret selv ønsket å ha ansvaret for arealdisponeringen. Innbyggerne i Sentrum (1237 i 1999) fikk etter den første bydelsreformen (25 bydeler) dekket sine helse- og sosialtjenester av bydelene Bydel Bygdøy-Frogner (1988-2003) og Bydel Gamle Oslo (1988-2003), mens de etter bydelsreformen i 2004 (15 bydeler) får dem dekket av Bydel St. Hanshaugen. Innbyggertallet 1. januar 2009 var 905 og arealet 1,8 km².
Navneendring til Kristiania.
I februar 2009 ble det meddelt at det var politisk flertall i Oslo bystyre for et forslag fra representanten Kjell Veivåg (Venstre) om at området formelt skulle skifte navn til "Kristiania" Pr. april 2011 er dette navnet ennå ikke tatt i bruk. Staveformen Kristiania ble imidlertid brukt på byen fra 1897 til 1924 ved siden av skrivemåten Christiania, som var byens navn fra 1624. Det var en kort periode på slutten av 1800-tallet populært både i Danmark og Norge å gå over til å skrive navn som før ble skrevet med Ch med K; det ble likevel aldri tatt noen formell beslutning om å kalle byen Kristiania, ulikt den kongelige beslutningen om å innføre navnet Christiania i 1624). I 1925 skiftet byen navn til Oslo.


Ploughman's lunch.
Ploughman's lunch er en typisk engelsk rett som ofte serveres på puber, gjerne bare kalt «a ploughman's».
Det er et kaldt måltid bestående av et stykke ost (vanligvis cheddar, stilton eller en lokal ost), pickles (ofte piccalilli eller sylta løk), et rundstykke eller ei brødskive og smør. Den kommer ofte med en grønn salat, et halvt eple, stangselleri, paté, eggeskiver eller rødbeter. Sandwich med cheddar, pickles og salat kan ses omtalt som «ploughman's sandwich».
Betegnelsen ser ut til å ha kommet i bruk i seinere tid, og opphavet til navnet og retten er uklart. I filmen "The Ploughman's Lunch" fra 1983 hevder Ian McEwan (manus) og Richard Eyre (regi) at ploughman's lunch er et nyere fenomen, lansert som en tradisjonell rett, og bruker den som en metafor for hvordan et land omskriver sin egen historie slik at den tjener dagens behov – med særlig henvisning til britenes versjon av Falklandskrigen.


Ove Kindvall.
Ove Kindvall (født 16. mai 1943 i Norrköping) er en tidligere svensk fotballspiller.
Kindvall startet sin fotballskarriere i IFK Norrköping og ble profesjonell i 1966 i Feyenoord der han spilte i fem sesonger. Han scoret det avgjørende målet i finalen da laget vant Europacupen for mesterlag i 1970. Han ble tildelt Guldbollen 1966.
Han returnerte til Sverige og Norrköping i 1971 og spilte der i fire sesonger. Han spilte i årene 1975–77 for IFK Göteborg.
Kindvall deltok også på, han spilt 46 landskamper og scoret 16 mål. Han var med VM 1970 i Mexico og VM 1974 i daværende Vest-Tyskland. Han ble stor helt i hjemlandet da han scoret i den avgjørende kampen i kvaliken mot i 1969 og sikret Sveriges deltagelse i VM i 1970. For den prestasjonen ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.


Volontør.
Volontør er en stillingstittel for unge personer i lærlingestillinger på kontorer og lignende for liten eller ingen lønn.
Volontør var tidligere en svært vanlig stillingstittel i Norge, og ble for eksempel brukt på bud. I dag brukes tittelen hovedsakelig innen kristne miljøer som betegnelse på unge personer i frivillig arbeid, typisk i utlandet.
Ordet volontør er dannet av det franske "volontaire", «frivillig», som igjen er dannet av det latinske "voluntas", «vilje».


Stane Dolanc.
Stane Dolanc (født 16. november 1925 i Hrastnik i Slovenia som da var del av Jugoslavia, død 12. desember 1999) var en jugoslavisk politiker og Titos nærmeste medarbeider.


Piccalilli.
Piccalilli er en slags chutney bestående av grønnsaker i en krydra saus. Vanlige ingredienser er grønne tomater, kål, agurk, blomkål og løk. Grønnsakene kuttes i biter, forvelles og dekkes med en saus bestående av sennep, eddik, salt, sukker og krydder. Gurkemeie gir sausen den gule fargen.
Piccalilli er et mye brukt tilbehør til Ploughman's lunch, og til kjøtt, varme pølser og hamburgere.
Oppskriften dukker første gang opp på 1700-tallet; ordet har ukjent opphav, muligens indisk.


Stangnes.
Stangnes er en bydel i Harstad, sør-øst for sentrum. Mot vest ligger Gangsåstoppen og Åsby, og Kanebogen mot sør-vest. Mot nord og øst ligger Vågsfjorden.
På Stangnes finner en et stort industriområde, Stangnesbasen, som ble bygget ut på 80-tallet i forbindelse med forventninger om oljeboringsvirksomhet i Barentshavet. På sørsiden ligger Hestevika, hvor det er fergeforbindelse med Sørrollnes ifm. Riksvei 848.
Stangnes preges ellers av et større boligområde med Stangnes barneskole og Stangneslia barnehage. I tillegg ligger Stangnes videregående skole der, hovedsakelig med yrkesrettet utdanning. På Stangnesodden i nordøst finner man et tidligere militært anlegg. Det finnes også flere viker som egner seg for bading om sommeren, bl.a. Brurvika og Hestvika på nordsiden (vest for Stangnesodden).
Nord-Stangnes.
Opprinnelig var det 2 små gårdsbruk på Nord-Stangnes.
Sør-Stangnes.
Hele eiendommen strakte seg fra veien som går ned til militærleiren på Nord-Stangnes, oppover åssiden til Bratthammeren mot Gangsåstoppen og sørover det som i dag kalles Åsby. Grensen mot vest går rett over parkeringsplassen til Kanebogen senter og i sør gikk grensen mot Kanebogen på Kanebogsiden av Steinbergnesset. Det som i dag er campingplassen i Kanebogen tilhørte opprinnelig til eiendommen på Sør-Stangnes. Holmene utenfor Stangnes, Laukholmen og Klubbholmen, tilhører også eiendommen på Sør-Stangnes.
Historie.
Det har bodd folk på Stangnes allerede fra yngre steinalder. Det er funnet skiferkniv som er datert til ca. år 1500 f. Kristus. Det er funnet jernaldergrav ca. 20 meter over havet og det er også funnet 5 gravrøyser i forbindelse med utbyggingen av industriområdet.
På 1300 tallet var sørlige delen av Stangnes bebodd, mens Nord-Stangnes lå øde, kanskje som et resultat av svartedauen. Sør-Stangnes tilhørte Trondenes kirke fra tiden før svartedauen og var i kirkens eie til gården ble kjøpt av private eiere. Første kjente bruker av gården er Hagtor Tordsen og skriver seg trolig fra midten av 1500 tallet.
Andreas Christian Qvale.
Det har opp igjennom tidene vært mange eiere av Stangnes. I tidsrommet 1830 til 1860 var trolig hovedgårdsbruket på sitt største. I 1834 kjøpte distriktslegen i Senja, Andreas Christian Qvale, halve Sør-Stangnes for 600 spesidaler. Han kjøpte opp begge brukene på Stangnes og drev stort gårdsbruk ved siden av sin legegjerning. Da han døde i 1845 var det 16 bygninger på gården.
Alle disse eiendommene var plassert i det område hvor dagens sykehjem ligger og var i sin tid verdt 2000 spesidaler.
Mikal Heggelund Kildal.
I 1855 kjøper handelsmann Mikal Heggelund Kildal (1830–1924) Sør-Stangnes. Kildal hadde fra før et sildesalteri i Vesterålen. Dette ble flyttet til Sør-Stangnes. I 1860 bygde Kildal opp et handelssted nedenfor gården med pakkhus, butikk, kai og landgang. Restene kan ennå sees ute i vika. I dag ser det ut som et skjær, men er egentlig store steinblokker som har vært grunnmur for anlegget.
På kort tid forandret han Sør-Stangnes til et travelt og livlig handelssted. Kildal eide flere fartøyer, jekter, sjalupper og skøyter som kjøpte opp fisk og brakte den saltet og tørket til Tromsø og Bergen. Kildal gikk konkurs og gården havnet på tvangsauksjon to ganger.
Mikal Heggelund Kildal utvandret til Amerika i 1888. Den 15.07.1924 ble han overkjørt av toget og drept i Billington.
Pedersen og Pedersen.
I 1879 kjøper to tilflyttere, Johan Martin Pedersen og Johan Meltzer Pedersen, gården for 9500 kroner og i 1882 blir gården delt i to like deler.
Johan Martin Pedersen fra Roksøy på Sortland overtok den ene halvparten og drev fiske og fangst. Dattersønnen, Johan Petter Stangnes overtar gården i 1922. Johan Petter Stangnes, på folkemunne ofte kalt for Nusse, ble gift med Asora Madsen fra Kasfjord.
Johan Meltzer Pedersen fra Elde i Kvæfjord ble eier av den andre halvparten. Han var bonde og fisker og omkom på Svensgrunnen i 1897. Kona Ovedia ble sittende igjen med 6 unger og for å klare å overleve så måtte hun selge «Vika». Hun forsatte etter dette å drive hovedbruket alene inntil 1930. Da overlater hun gården til sønnene Peder Meltzer og Georg Melzer. Peder ble gift med Margit Willassen som kom fra Sund i Vesterålen. Peder døde like etter krigen og Margit drev da gården alene en stund og med god hjelp av sin datter Laila. Margit Meltzer døde i 1967 og Laila hadde da overtatt gården i 1965.
På 1970- og 1980-tallet ble store deler av eiendommene solgt. Den delen som Nusse solgte ble utviklet til boligområder og skoleformål.
Den delen som Laila eide hadde kommunen regulert til å være friareal og var således verdiløs for henne. Kommunen fikk derfor kjøpe denne eiendommen. Når så kommunen hadde fått eierskapet omregulerte de eiendommen til industriområde og startet utbygging av område på 1980 tallet.
Bebyggelse.
Den første bebyggelse man kom til når man kom ned til Stangnes var Våningshuset på Sør-Stangnes eiendommen. Denne bygningen ble delt i 2 og den ene delen ble flyttet noen meter sørover og plassert ca. der hvor den nordligste fløyen av sykehjemmet ligger i dag. Fjøsen til denne eiendommen lå i det området som er den sørligste delen av sykehjemmet. Denne gården ble kalt for «Øvre». Den andre gården ble kalt for «Nedre» og fjøsen til denne gården lå vest for huset ca. der hvor dagens vei ligger.
Det var også en gård i det som ble kalt for Vika. Det er omtrent der hvor veien ender på Stangnesbasen, ved siden av marinaen til Stangnes båtforening. Det som i dag er industriområde på Stangnes tilhørte gården «Øvre» og var innmark og utmark til gården. Det som i dag er parkeringsplassen til Stangnes videregående skole var gården «Øvre» sin potetåker.
Infrastruktur.
Det usikkert når det ble opparbeidet vei til Stangnes, men det var etter 1882. Den første veien gikk ned til gården som lå der hvor Stangnes sykehjem ligger i dag. Den ble forlenget til Åkervika ca. 1937. Tyskerne bygde veien videre ned til Nord-Stangnes i forbindelse med at de bygde militære fortet en gang mellom 1940 og 1943 av tyskerne.
Tyskerne bygde strømlinje hele veien ned til Nord-Stangnes og militærfortet høsten 1943. Alle gårdene på Stangnes fikk da anledning til å koble seg på.
Alle kjærringene på Stangnes samlet inn penger og laget et spleiselag for å få bygd en telefonlinje ned til gården «Øvre». Linjen ble bygd i 1937. Det ble avtalt at telefonen skulle være på gården «Øvre» og når det kom telefon til noen av de andre gårdene, så måtte noen fra «Øvre» gå med telefonbud til dem. Det skulle da betales 25 øre for å få levert telefonbud.
Krigsårene 1940–1945.
I 1940 dro engelskmennene en kanon ned til odden på Nord-Stangnes og begynte såvidt å anlegge stillinger. Da tyskerne kom overtok de området og bygde opp et militærfort og det medførte at det ble anlagt vei og strøm helt ned til fortet.
Tyskerne inntok også gårdene Øvre og Nedre ved at soldater okkuperte rom i husene for å bo der. Dette var i forbindelse med nedbrenningen av Finnmark og tilbaketrekningen av soldatene. Gårdene ble okkupert i 4 måneder, fra november 1944 til mars 1945.
På gården Øvre okkuperte de begge stuene og innlosjerte 21 tyskere som tok seg tilrette ved å spikre opp køyesenger i begge stuene. Sengene ble spikret rett i panelet på stueveggene. De brydde seg ikke om hvilke skader de gjorde på veggene.
Tyskerne hadde også okkupert gården Nedre, men det er ukjent hvor mange som bodde der. De hadde ordnet seg slik at all matlaging og bespisning for soldatene på begge gårdene foregikk på gården Nedre.
Jente skutt og drept.
7 januar 1943 blei Petra Lovise Meltzer, kalt Sussa, datter av Georg og Olga skutt og drept av 2 tyske soldater. Hun var ute for å hente vann fra bekken som rant langs gamle Stangnesvei. Vannhullet var ca. 100 meter fra hjemmet (gården Øvre).
Hun var 16 år og gikk 2. året på Real-skolen.
Kort tid etter at hun gikk hørte folkene på gården 2 geværskudd. De ante uråd og holdt utkikk etter henne. Da så moren hennes at hun kom gående nedover, men så segnet hun om. Moren sprang opp til henne og fant jenta skutt. De bar henne ned på gården og da de tok av henne strikketrøya så raste det ned haglskudd på gulvet. Peder Melzer spente for hesten og la jenta på vogna og kjørte med henne mot sykehuset, men hun var død ved ankomsten til sykehuset. Folkene på gården undersøkte området ved bekken og fant spor i snøen av 2 personer som hadde på seg lange frakker av den typen de tyske soldatene brukte. Lensmannen undersøkte saken og de fant ut hvor drapsmannen hadde skutt fra, men drapsmannen ble aldri tatt. To tyske soldater var mistenkt for ugjerningen. De nektet og hevdet de var uskyldig og stilte med gode alibier. Men sporene i snøen etter lange frakker som de tyske soldatene brukte, talte sitt tydelige språk. De ble dessverre ikke dømt og gikk fri.
Bekken hvor drapet skjedde rant ned ovenfor dagens sykehjem og der hvor gangveien går i dag. Jenta ble skutt ved dagens innkjøring til Stangnes videregående skole og hun klarte å gå noen meter nedover veien mot gården før hun segnet om.


Toon Disney.
Toon Disney var en TV-kanal for barn som viste serier og filmer fra Disney-universet. Toon Disney startet sendingene 12. oktober 1998 (i USA) og 2005 (i Norge). Kanalen hadde sine siste sendinger 31. august 2009. Toon Disney er nå erstattet av kanalen Disney XD, som også erstatter barnekanalen Jetix. Toon Disney var en av tre Disney-kanaler sammen med Disney Channel og Playhouse Disney.
Toon Disney viste kun animerte serier.
Toon Disneys siste logo var i bruk fra 2002 til 2009.


Heggen (Harstad).
Heggen er en bydel i Harstad.
St. Olavs gate passerer Heggen videregående skole og Harstad sykehus.
Heggen


Atomic Betty.
"Atomic Betty" er en canadisk animert TV-serie fra 2005 som sendes på Cartoon Network.
Handling.
Betty er en liten syvåring som lever et normalt liv. Men når hun får klokken sin, oppdager hun at det ikke er en normal klokke, men en klokke som gjør henne til Atomic Betty kosmosvokter. Det er mange skurker i universet som Betty, Sparky (et romvesen) og X-5 (en robot) må fange. Hovedskurken er Maximus I.Q. og assistenten hans er Minimus P.U.
Rollefigurer.
Atomic Betty er en helt normal nabojente hvis du ser bort fra at hun er en kosmosvokter. Bettys familie og venner vet ikke at hun er en kosmosvokter. Betty er god til å slåss, hun var faktisk på karatekurs tidligere, så det betyr at hun kan gi skurkene et par karatetriks. Skipet til Betty hetter Stjerneknuser.
Sparky er Bettys klønete hjelper. Han er ikke så intelligent som robotpartneren Xfem, men Betty klarer seg ikke uten han. Hans mot og innsats for å redde dagen gjør han til en god del av teamet. Han har en fotvorte som er mye større en nesen hans (nesen hans er veldig stor). Han har også fire mager.
X-5 er Bettys intelligente robotpartner. Han er kjempeflink med tall. Han har ingen følelser. Han tåler ikke å høre en vits. Hver gang han hører ordet krøsjmål, gråter han.
Admiral Von Karpe er sjefen over de galaktiske vokterne. Han gir Betty og teamet hennes beskjeder om oppdragene de må gjøre. Det merkeligste med ham er at han er en fisk som kan puste uansett hvor han er.
Maximus I.Q. er en kattaktig superskurk som er på jakt etter navnet til Atomic Bettys planet. Favorittmaten til Maximus er brasilianske neshornegg. Maximus er kjempegod til å ødelegge, men han lykkes aldri.
Minimus P.U. er Maximus sin lydige assistent. Han propper alltid i seg mat. Hver gang Minimus har gjort noe galt er det bare flaks at han overlever. Minimus har to ansikter.
I tillegg finnes det en del andre figurer: Noah Parker, Penelope Lang, Bettys foreldre, Bettys bestemor, Bettys lærer, Pennelopes gjeng og Sparkys mor.


MS «Trollfjord».
MS «Trollfjord» (kallesignal LLVT) er et hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten ASA. Skipet var byggnummer 72 ved Fosen mekaniske verksted og ble overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) 13. mai 2002. MS «Trollfjord» startet sin første rundtur i hurtigruten 18. mai 2002, og har siden gått i fast rotasjon i hurtigruten.
Skipet er oppkalt etter Trollfjorden i Lofoten, en smal fjordarm som anløpes daglig av sørgående hurtigrute.
Historie.
Byggekontrakten ble underskrevet 1. juni 2000, og 22. desember ble navnet på det kommende hurtigruteskipet offentliggjort. Kontraktssummen var på 715 millioner kroner. 10. oktober 2001 ble råbygget sjøsatt ved det svenske verftet Bruces Shipyard i Landskrona og slept til Fosen mekaniske verksted i Rissa, Sør-Trøndelag. Forsinkelser i ferdigstillingsarbeidet gjorde at skipet ble overlevert omkring seks uker senere enn planlagt. Et cruiseprogram planlagt i slutten av april måtte kanselleres på grunn av forsinkelsene. 13. mai ble skipet døpt av Kari Bremnes, og overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap.
18. mai 2002 forlot MS «Trollfjord» Bergen, og startet på sin første rundtur i hurtigruten. 18. oktober gikk skipet til Fosen mekaniske verksted for å få installert en tredje sidepropell i baugen, og utføre ombygging av den elektriske hovedtavlen. 30. oktober var hun tilbake i hurtigrutetrafikk igjen.
I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og TFDS og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt Hurtigruten ASA. Alle skipene i rederiet fikk nye skorsteinsmerker, men beholdt navnene og hjemmehavnen.
Den 9. mai 2007 på sørgående hadde MS «Trollfjord» en grunnberøring i Svartsundet i Raftsundet nordøst for Svolvær (ikke langt unna Trollfjorden). Det var ingen tegn til alvorlige skader, og skipet fortsatte til Svolvær der dykkere ble sendt ned for å undersøke skroget nærmere. Det ble fastslått at tre av skipets tanker var punktert, men ingen av disse inneholdt olje. Hullene ble tettet provisorisk, og skipet seilte uten passasjerer, men for egen maskin til Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg for reparasjon.
Skipet.
MS «Trollfjord»s tonnasje er 16 140 bruttoregistertonn, 6 291 nettoregistertonn, og lasteevnen er 1 180 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en lasteport på babord side. Hevbare lasteramper utligner høydeforskjellen mellom kai og skip, og tillater at kjøretøy kan kjøres ombord. Lasterommet har kapasitet til 45 personbiler (campingvogner og tilhengere kan ikke tas med). MS «Trollfjord»s hovedmotorer er to stykk 9-sylindrede 4-takts Wärtsila dieselmotorer, type W 9L 32 med ytelse 8 280 kW totalt. Fremdriften besørges av to Ulstein Aquamaster kompass-thrustere (azimuth pods) som kan dreies 360°, og som dermed eliminerer behovet for ror. Kraftoverføringen er dieselelektrisk hybrid, enten med to vannavkjølte elektromotorer på tilsammen 4 000 kW (ved finmanøvrering og sakte fart) eller mekanisk. Propellbladene er ikke vribare, og ved elektrisk drift blir propellenes omdreiningshastighet regulert ved hjelp av frekvensomformere. I baugen har skipet tre sidepropeller av typen Brunvoll FU-80-LTC-2250 med ytelse 3 x 1 200 kW. MS «Trollfjord» har tre dieseldrevne elektriske generatorer og en nødgenerator. Drivstofforbruket på en rundtur Bergen – Kirkenes – Bergen er omkring 200 tonn. Tankene ombord rommer 287 m³ tungolje, 60 m³ diesel og 250 m³ ferskvann.
MS «Trollfjord» har 654 køyeplasser fordelt på 305 lugarer, hvorav 19 er suiter. I tillegg har hun 53 mannskapslugarer. Skipet er sertifisert for 822 passasjerer i liten kystfart, og har ni dekk. MS «Trollfjord» har to konferanserom, restaurant, kafeteria og flere salonger og barer. Originale malerier av kunstneren Kaare Espolin Johnson ble flyttet over fra MS «Harald Jarl» til MS «Trollfjord» da MS «Harald Jarl» ble solgt. Disse kunstverkene henger i dag i en egen salong kalt «Espolin Johnson kabinett» på dekk 8. I 2003 mottok MS «Trollfjord» to designpriser fra ShipPax Award i klassen for cruiseskip.
Skipets mastehøyde er omkring 29 meter, og IMO-nummeret er 9233258.


Luftspeiling.
En luftspeiling gjør at det ser ut som om det ligger en vannpytt i veien
En luftspeiling eller hildring, er et optisk fenomen der lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter. Som i et speil viser luftspeilingen et bilde av noe som er et annet sted. Men prinsippet bak er refraksjon og ikke refleksjon.
En luftspeiling er ikke en optisk illusjon. Det er et virkelig fenomen og man kan ta bilder av det. Tolkningen av bildet derimot er opp til fantasien.
Årsak.
Årsakene til en underliggende luftspeiling (lysbøyningen er sterkt overdrevet)
Kald luft har større tetthet enn varm luft og har derfor en større brytningsindeks. Når lys beveger seg fra kaldere til varmere luft bøyes det av vekk fra temperaturgradienten («normalen» i figuren til høyre), når det beveger seg fra varmere til kaldere bøyes det mot gradienten. Figuren til høyre viser en lysstråle som kommer ovenfra ned mot den varmere overflaten. Hvis luften nær bakken er varmere enn luften høyere oppe bøyer lysstrålene seg i en konkav, oppovervendt bane. Når strålene treffer øyet vårt oppfatter øyet vårt det som de kommer rett forfra, selv om de i realiteten kommer ovenfra. Resultatet blir da en "underliggende speiling" hvor det ser ut som himmelen ligger nede på bakken. For en som ser på kan dette se ut som vann som reflekterer himmelen over. Slike luftspeilinger kan blant annet ses på glovarme asfaltveier eller i ørkenen.
Dersom luften ved bakken er kaldere enn luften over vil lysbrytingen være nedoverbøyd, og resultatet vil være en "overliggende speiling" (også kalt fata morgana). Det vil da dannes et bilde i horisonten som ser ut som det svever over bakken. Slike luftspeilinger er mest vanlig i polare strøk eller i høytliggende dalfører, og ses gjerne om morgenen etter en kald natt.
Sammenligning av en ovenforliggende speiling på en kald morgen i Mojaveørkenen og en vanlig ettermiddag
Normaltilstanden i jordens atmosfære har en vertikal temperaturgradient på omtrent -1° celsius per 100 meters høyde (verdien er negativ fordi det blir kaldere jo høyere du kommer). I følge Minnaert må gradienten være minst 2° per meter for å få en luftspeiling, og speilingen blir ikke kraftig før gradienten når 4 eller 5° per meter. Disse forholdene kan oppstå dersom det er sterk oppvarming på bakkenivå, for eksempel når sola skinner på asfalt eller sand.


Retsina.
En flaske Retsina fra produsenten Kourtaki
Retsina (Ρετσίνα på gresk) er en gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin, som har blitt laget i minst 2700 år. Druene Savatiano og Roditis er dominerende.
Den spesielle smaken sies å komme fra at vinkarene, spesielt amforaer, i antikken ble tettet med furukvae fra Aleppo. Før man oppfant ugjennomtrengelige glassflakser, gjorde oksygenet at mange viner ble ødelagt i løpet av et år. Furukvaen holdt luften ute, samtidig som den tilførte vinen aroma av harpiks. Med tiden gjorde tilførsel av kvae under gjæringen at vinen fikk en enda mer utpreget smak, samtidig som den holdt seg enda bedre.
I det 3. århundre e.Kr. begynte romerne å bruke tønner, noe som fjernet det vintekniske behovet for kvae, men smaken i seg selv var blitt så populær at metoden fortsatt idag er utbredt. Den er kanskje den mest brukte vinen i Hellas (selv om den ikke er like populær i alle områder), og på grunn av den kraftige smaken passer den best til middelhavsretter med mye urter. Utenfor Hellas produseres retsina også på Kypros.


Jernbanetorget (Oslo).
Jernbanetorget (1-5, 2-6) er et torg i Oslo sentrum. Torget har i mange år vært et transportknutepunkt i Oslo. Torget har fått sitt navn fra jernbanestasjonen Oslo Ø som nå er erstattet av Oslo Sentralstasjon.
Under torget ligger Jernbanetorget stasjon som i sin tid var endestasjon for T-banen i Oslo.
Torget gjenåpnet 26. april 2009 etter to års ombygging.


Biskop Gunnerus’ gate (Oslo).
Biskop Gunnerus' gate (3–7, 2–14) er en gate i Oslo som går østover fra Dronningens gate til den går over i Schweigaards gate. Deler av gaten tilhører Riksvei 162. Gaten er oppkalt etter biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–1773) som var født i området.


Amfora.
Amforaer utstilt i Bodrum, Tyrkia
En amfora er en type keramikkvase med to håndtak og en lang hals smalere enn kroppen.
Amforaer forekom først ved den Libanesisk-Syriske kysten rundt det 15. århundre f.Kr., og spredde seg deretter rundt om i den antikke verden. Grekerne og romerne brukte dem til å lagre og transportere druer, olivenolje, vin, olje, oliven, korn, fisk og andre næringsmidler. De ble produsert i industriell skala fra den greske perioden, og ble brukt rundt Middelhavet til rundt det 7. århundre. Da ser det ut til at tre- og skinnbeholdere overtok.
De er av stor nytte for maritime arkeologer, siden amforaer i et skipsvrak ofte antyder alder og nasjonalitet på vraket. Ofte er de så godt bevarte at det opprinnelige innholdet fortsatt finnes, noe som gir uvurderlig informasjon om matvaner og handelssystemer blant antikkens folk.
Det eksisterte to hovedtyper av amforaer: Halsamforaen, der hals og kropp møtes i skarp vinkel, og endelsamforaen, der hals og kropp danner en kontinuerlig kurve. Halsamforaer var vanlige i den tidlige delen av det antikke Hellas, men ble gradvis erstattet av endelsamforaen fra det 7. århundre f.Kr. De fleste ble laget med en spiss bunn, slik at de kunne stå oppreist når de ble presset ned i sanden eller i et bløtt underlag.
Amforaer varierte mye i høyden. De største kunne være 1,5 meter høye, mens noen kunne være under 30 cm – de minste ble kalt amphoriskoi («små amforaer»). De fleste var ca. 45 cm høye. Noen varianter hadde en stor grad av standardisering, vinamforaen holdt et standardmål på rundt 39 liter. Dette gjorde at amforavolumet ble en målestokk i Romerriket. Alt i alt har man bestemt ca. 66 forskjellige amforatyper.
Det ble produsert en stor mengde malte høykvalitetsamforaer, for sosial og sermonielle anledninger. Utseendet avvek fra de mer funksjonelle variantene, de hadde en bred åpning og en ringbase, med glasert overflate og dekorert med figurer eller geometriske former. Slike amforaer ble ofte brukt som premier. Noen eksemplarer med innskriften «Jeg er en av premiene fra Athen» har overlevd fra de panathenske festivalene holdt mellom 6. århundre og 2. århundre f.Kr. Malte amforaer ble også brukt ved begravelser, loutrophoros (en amforatype) ble brukt hovedsakelig ved begravelsessermonier. Ekstra store vaser ble brukt som gravmarkeringer, mens noen amforaer ble brukt til å inneholde asken fra de døde.
Ordet amphora er latin, avledet fra det greske amphoreus (Αμφορέας) eller amphiphoreus, et sammensatt ord som kombinerer amphi- («på begge sider») med phoreus («bærer»), fra pherein («å bære»).
Stor, sen geometrisk attisk amfora, ca. 725 f.Kr. – 700 f.Kr


Dave Sim.
David Victor Sim (født 17. mai 1956 i Hamilton, Ontario) er en kanadisk tegneserietegner og kunstner. Han er mest kjent for å ha laget den 6000 sider lange tegneserien Cerebus. Denne serien påbegynte han i 1977, og han fullførte den ikke før i år 2004. Han har vunnet mange priser, deriblant en Eisnerpris i 1994. Han har blitt kritisert for sine politiske og til tider antifeministsiske syn.


Liv Osa.
Liv Bernhoft Osa (født 3. mars 1957 i Voss) er en norsk skuespiller. Hun er datter av Sigbjørn Bernhoft Osa.
Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole, og har vært tilknyttet Nationaltheateret fra 1979. Hun har også jobbet for Det Norske Teateret og Torshovteateret. Hun har også spilt i flere filmer og er en mye benyttet oppleser av lydbøker. Hun har lest inn bl.a. "Kjærlighet" av Toni Morrison og "Is-slottet" av Tarjei Vesaas for Lydbokforlaget.
For rollen som Fru Fåttnok i stykket USKYLD fikk hun i 2011 Heddaprisen for beste kvinnelige birolle.


Disney 365.
Disney 365 er et amerikansk intervjuprogram. Programmet har blitt vist i Norge under Hannah Montana-konserten i Disneylands vannland kalt "Typhoon Lagoon" 22. juni 2006.


Sonja Henies plass (Oslo).
Sonja Henies plass (3, 2-4) er en plass i Oslo. Plassen er oppkalt etter kunstløpersken Sonja Henie.
Med adressen Sonja Henies plass 2-4 finner vi Oslo Spektrum. Oslo Plaza ligger i nummer 3.
Plassen har innkjøring fra rundkjøringen i krysset Biskop Gunnerus' gate, Riksvei 162. Nord for plassen ligger Vaterlandsparken.


Henrik Scheele.
Henrik Scheele (født 5. februar 1952) er en norsk skuespiller. Han huskes blant annet for rollen som «sjefsnikker» i TV-serien "Nikkerne", et satireshow som gikk på NRK 1984.


Nikkerne.
Nikkerne var en norsk tv-serie som ble vist på NRK i 1984/1985. Serien ble omtalt som «Fjernsynsteatrets aktuelle månedsrevy», hvor programleder Henrik Scheele harselerte med aktuelle temaer. «Nikkerne» var ekstremt kontroversiell og førte til en voldsom diskusjon i mediene og til slutt også i Stortinget. Kringkastingssjefen selv, Bjartmar Gjerde, tok avstand fra deler av den. Serien var skrevet av Klaus Hagerup og Terje Nordby. Den eneste rollen i serien ble spilt av Henrik Scheele.


Manitoulinøya.
Manitoulinøya (engelsk: "Manitoulin Island", fransk: "Île Manitoulin") er ei øy i Huronsjøen i provinsen Ontario i Canada. Den er den største innlandsøya i verden (øyer som ligger i en innsjø). Manitoulinøya er 2 766 km², som er betydelig større enn Hinnøya, og har også selv flere innsjøer med øyer i. Øya har tre lakseførende elver.
Det bor om lag 12 600 mennesker på øya, men om sommeren øker tallet kraftig på grunn av turister som kommer dit.


Dronning Mauds gate (Oslo).
Dronning Mauds gate (1-15, 10) er en gate i vestre del av Oslo sentrum. Gaten har kalt opp etter Dronning Maud.
Gaten går fra Rådhusplassen til Ruseløkkveien hvor Løkkeveien overtar. På den siden ligger også nr 15, selv om gaten er markert som Løkkeveien.
IBM Norge hadde adresse Dronning Mauds gate 10 inntil de flyttet ut til sitt bygg på Mastemyr utenfor Oslo.
Riksvei 162 går langs Dronning Mauds gate 1-3 før denne fortsetter ned i Festningstunnelen og går over til å bli E18.


Harry Yven.
Harry Yven (født 24. april 1912, død 24. februar 1988) er en av de mest kjente spillere i Sarpsborg Fotballklubb gjennom tidene. Da Sarpsborg slo Fredrikstad 1-0 i finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1948, var det Yven som laget vinnermålet. Første gang han var med i finalen, var som 17-åring i 1929, siste gang var 20 år etterpå, i 1949. I alt var han med på å vinne fire cupfinaler for Sarpsborg Fotballklubb.
Yven hadde også en ganske merkverdig landslagskarriere. Han debuterte for som 19-åring i 1931, spilte sin neste landskamp åtte år senere, i 1939, og hadde sin tredje og siste opptreden i landslagstrøya som 36-åring i 1948 – over 17 år etter debuten.


Krokket.
Krokket (evt croquet) er et spill hvor man benytter en håndholdt kølle for å slå kuler av plast eller tre gjennom bøyler festet i bakken. Krokket spilles både som rekreasjon og som konkurransesport. En krokketfeide har vanligvis fra to til seks spillere, og disse spiller enten individuelt eller på lag. Spillet praktiseres både som rekreasjon og underholdning for unge og gamle, og som konkurransesport på internasjonalt plan.
Historie.
Spillets egentlige opprinnelse er ukjent, men man kjenner til spill fra 1300-tallet basert på de samme prinsippene som dagens krokket. Dette spillet het Paille-maille (eng. Pall Mall), og ble spilt med en bøyd kølle, treball og to bøyler. Banen var ofte dekket med knuste skjell, og bøylene kunne være dekorert med blomster. Spillet gikk tilsynelatende litt av mote i det 17. og 18. århundre, men krokket mer likt det vi spiller i dag ble introdusert i England i 1852 eller 1853, etter å ha vært praktisert i Irland.
Det eldste regelsettet for "moderne" krokket man kjenner til er fra 1856, og er nedtegnet av den engelske leketøysprodusenten Isaac Spratt og publisert av The Stationer's Company i London. Fra England spredte den mer moderne formen av spillet seg til større deler av verden, og man kan i dag finne en rekke nasjonale og lokale varianter basert på de samme prinsippene som de engelske variantene. Krokket var med på det olympiske programmet i sommer OL-1900 i Paris.
I Norge har sporten fått et oppsving de senere årene, og 11. september 2004 ble Norges Croquetforbund startet under Jeløy Croquet Clubs Jubileumsturnering i Melløsparken i Moss. Forbundet er opprettet for å videreutvikle norsk krokket, utstyrsmessig og når det gjelder
Varianter av krokket.
I tillegg til den mer utbredte hagekroketten finnes det en rekke mer regulerte former av spillet. Disse formene spilles gjerne av organiserte lag eller klubber, og det turneres her både på lokalt, nasjonalt og internsjonalt plan.
Norsk krokket.
Norges Croquetforbund har utarbeidet et regelsett basert på regler samlet fra noen av de største klubbene i Norge. Reglene varierer likevel noe fra klubb til klubb, men i turneringer er det vertsklubbens eller Norges Croquetforbunds regelsett som er gjeldende.
Golfkrokket.
Golfkrokket spilles etter internasjonale regler, men er relativt enkelt å lære. Spillet gir likevel gode muligheter for utvikling da både presisjon og strategi er viktige elementer i konkurransesammenheng. Det arrangeres både nasjonale og internasjonale turneringer i golfkrokket, inkludert årlige verdensmesterskap.
Det spilles helst på en jevn, kortklipt, rektangulær gressplen, 32 meter (35 yards) lang og 25,6 meter (28 yards) bred. Banens grenser og midtlinjer bør være tegnet opp med hvit farge. I hvert hjørne skal det være plassert et flagg, 91 cm (1 yard) innenfor de nærmeste sidelinjene.
Assosiasjonskrokket.
Assosiasjonskrokket er en avansert form for krokket med større krav til ferdighet, taktikk og dømmekraft enn de andre formene for krokket. Reglene er mer avanserte, og det arrangeres internasjonale turneringer på høyt nivå.
Spillet spilles på samme type bane som golfkrokket.
Enhåndskrokket.
Variasjon av krokket som spilles med en hånd. Mest utbredt i Danmark, men praktiseres også av enkelte klubber i Norge.


Dinglehalvøya.
Dinglehalvøyas plassering på Irlands kart.
Dinglehalvøya, engelsk:Dingle Peninsula (gælisk: Corca Dhuibhne, også anglifisert fra irsk: Corkaguiney) ligger i grevskapet Kerry. Halvøya har navnet etter landsbyen Dingle. Blasketøyene utenfor spissen av Dinglehalvøya er Irlands vestligste punkt.
På Dinglehalvøya finnes flere ruiner og andre funn fra forhistorisk tid og fra middelalderen.
Et kapell, Gallarus oratorium, ved landsbyen Baile an Fheirtéaraigh, har form som en hvelvet båt og er bygget i stein en gang mellom 6. og 12. århundre.
Halvøya er oppstått som en del av en fjellkjede i granitt som gir topper og fjellkammer med vakker utsikt mot halvøya og over andre deler av grevskapet.
Rundt halvøya er det tallrike små og større, vakre sandstrender omkranset av klipper. Den mørke granitten og lys sand gir et vakkert bilde som blant annet ble benyttet i flere strandscener i filmen «Ryans daughter» fra 1970.
Nord for byen Dingle går en smal bilvei som slynger seg i fjellsidene, forbi fjellvann, og gjennom fjellpasset «Conor Pass», som er det høyeste fjellpasset i Irland.
Like utenfor halvøya ligger den lille øygruppen Blasketøyene. De har vært kjent for en spesiell gammelirsk/gælisk dialekt fram til 1953 da de ble fraflyttet.
Den vestligste, ytterste del av halvøya er et gælisk-talende område, et såkalt Gaeltacht, som har fostret flere forfattere og poeter, blant andre Ó Siochfhradha og Peig Sayers.
Siden dette er det vestligste bebodde område i Irland og det sentrale Europa, omtales tettstedet Dún Chaoin uhøytidelig som «nabosognet til Amerika».


Twisted Sister diskografi.
Følgende er en fullstendig oversikt over hva Twisted Sister har gitt ut.
Videoer.
Diskografi


Inge Thun.
Inge Thun (født 17. juni 1945, død 15. februar 2008) var en norsk fotball- og bandyspiller.
Thun spilte målvakt for Strømsgodset fra 1962 til 1977. Han var med på å spille Strømsgodset fra 4. divisjon i 1963 og til toppdivisjonen i 1967. Deretter ble det 10 år i toppserien, og han ble seriemester med Strømsgodset i 1970. Han ble også norgesmester i 1969, 1970 og 1973. Thun spilte 329 obligatoriske kamper for Strømsgodset. Dette er rekord sammen med Tor Alsaker-Nøstdahl. Han ble æresmedlem i Strømsgodset i 2007. Thun står også oppført med fire i fotball.
På bandybanen spilte Thun ving, ikke målvakt, på SIF-laget som tok seks norgesmesterskap. I tillegg fikk han 13 landskamper, og var med på laget som tok sølv i VM i 1965 i Moskva. Thun spilte også en periode håndball for Sturla.


Atle Kittelsen.
Atle Kittelsen er en av investorene som kjøpte opp Strømsgodset Idrettsforening høsten 2005.
Kittelsen var med på å bygge opp det spanske SMS-selskapet Movilisto. I 2003 ble selskapet solgt til Itouch.


Helmer Hanssen.
Helmer Julius Hanssen (født 24. september 1870 i Bjørnskinn, død 2. august 1956 i Tromsø) var en norsk polfarer og var en av de første fem som nådde Sydpolen på Roald Amundsens sydpolekspedisjon.
Biografi.
Hanssen var en erfaren ispilot etter at han hadde drevet med selfangst i farvannene rundt Spitsbergen.
Fra 1903 til 1905 deltok Hanssen på Amundsens ekspedisjon som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen. I løpet av ekspedisjonen lærte Hanssen av inuittene hvordan man skulle kjøre hundeslede. I 1910 startet Hanssen, Amundsen, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Oscar Wisting ferden mot Sydpolen. Hanssen var tatt med på grunn av sin gode kunnskap om hundekjøring og var i tillegg ansvarlig for navigering. Han hadde hovedkompasset på sin slede, sleden var spesialkonstruert slik at den var uten stål som kunne ha påvirket kompasset.
Den 14. desember 1911 nådde ekspedisjonen polpunktet. På grunn av at Amundsen ville sikre seg at de faktisk hadde nådd polpunktet ble det gjort flere målinger og blant annet Hanssen ble sendt ut for å sirkle inn polpunktet, se Polheim. På en av disse turene er det i ettertid beregnet at Hanssen på det minste var kun 60 meter fra selve polpunktet.
I 1919 var Hanssen kaptein ombord på «Maud». Denne gangen var Nordøstpassasjen målet. Ekspedisjonen startet fra Oslo 24. juni 1918. På denne ekspedisjonen ble forholdet mellom Amundsen og Hansen dårlig. Da ekspedisjonen nådde Nome i Alaska 27. juli 1920, ble Helmer Hanssen og andre av mannskapet avskjediget. Det er ikke klart hva som var årsak til bruddet. Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å tjene penger til billetten hjem.
Helmer Hanssen fortsatte likevel med polarekspedisjoner. I 1924 var han hundekjører for en britisk ekspedisjon til Svalbard, og senere krysset han Nordaustlandet, den nest største av Svalbard-øyene. Han var også med en tysk filmekspedisjon til Svalbard og Grønland. Til slutt ble han skipskontrollør i Tromsø til han pensjonerte seg i 1940.
I 1906 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for kjæk sjømandsdaad». Han mottok Fram-medaljen og Sydpolsmedaljen.
Da Hanssen døde i 1956 ble han gitt begravelse på statens bekostning. Han ble gravlagt i Tromsø.
Helmer Hanssen i ettertid.
Helmer Hanssen har fått veier eller gater oppkalt etter seg i Trondheim og Stavanger og med skrivemåten Helmer Hansen i Narvik og Tromsø. Hanssen er avbildet på haleflaten på LN-NIB, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-800. Et minnesmerke over Hansen er ble avduket ved Polaria i Tromsø 14. desember 2011. En bronsestatue i helfigur utført av Per Ung viser Hanssen med slede og hundespann på Sydpolen.


Den kinesiske embedsmannseksamen.
Den kinesiske embedsmannseksamen (forenklet kinesisk: 科举; tradisjonell kinesisk: 科舉; pinyin: "kējǔ") var det system som ble anvendt under det meste av keisertidens Kina, fra 606 til 1905 for å velge ut embedsmenn. Systemet var i store deler av de 1300 år det var i kontinuerlig bruk det eneste, og i alle fall det helt dominerende, system for sosial mobilitet inn i embedsmannsklassen. Mesteparten av vekten ble lagt på kulturell innsikt, og fremfor alt på den kinesiske statsbærende filosofis konfucianske skrifter, ble den kinesiske byråkratstand samtidig også høylærte mennesker, landets kulturelle og akademiske elite.
Systemet innebar at det kinesiske samfunn (utenom de dynastibærende slekters kretser) var ledet av et meritokrati i stedet for en adel, og at det i en begrenset grad var demokratiske trekk ved utvelgelsen til den nasjonale elite idet alle menn uansett samfunnsbakgrunn ble tillatt å forsøke å ta eksamen.
Det var også utviklet et system som sikret kandidatenes anonymitet, ved det at eksamensbesvarelsene, hvori inngikk det åttebente essay, ble skrevet av før sensorene fikk dem i hende. Slik ble det sikret at eksaminandens identitet ble skjult for sensorene, og at heller ikke håndskriften kunne røpe den.
Grader.
Dette pensumet forble bevart bare i sine grunntrekk, men det skjedde endringer. Som nye disipliner tilkom «de fem studier»: Militær strategi, borgerlig rett, skatter og avgifter, jordbruk og geografi, og de konfucianske klassikere.
I denne formen ble eksamenene institusjonalisert opp gjennom 500-tallet, under Sui-dynastiet. Det var fra denne tid at historikerne regner med at prøvene tilstrebet standardiserte metoder slik at resultatene helt ut bygde på resultatene (meritokroatisk).
Fra senest 1370 varte prøvene fra 24 til 72 timer. De ble gjennomført i sparsommelig utstyrte isolerte prøverom. Noen tider var det heller i avlukker. De små rommene hadde to brett som kunne settes sammen til en seng, eller monteres på forskjellige nivåer slik at eksaminanden hadde stol og bord. For å oppnå størst mulig objektivitet ved bedømmelsen ble besvarelsene nummerert, ikke påført navn. Så ble foretok en tredjeperson en avskrift, slik at den som hadde avlagt prøven ikke skulle kunne identifiseres ved håndskriften.


Alanya.
Alanya, tidligere Alaiye er by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavs-regionen i Tyrkia. Byen ligger 166 km fra Antalya, på den sørlige kysten av Tyrkia. Distriktet (som inkluderer byen og dens omland) har et areal på 1 598.51 km 2 og 248 286 innbyggere (2010) (selve sentrum har 98 627). Befolkningen består nesten utelukkende av mennesker med tyrkisk opprinnelse, men er hjem til rundt 10 000 andre europeere.
På grunn av sin naturlige strategiske posisjon på en liten halvøy ved Middelhavet under Taurusfjellene, har Alanya vært en lokal festning for mange imperierrundt Middelhavet, inkludert det ptolemaiske riket, Selevkide-riket, Romerriket, Det bysantinske riket og det osmanske rike. Alanyas største politiske betydning kom i middelalderen, med Rum-sultanatet under Alaeddin Kayqubad Is styre, som byen er oppkalt etter. Hans oppbugging av byen resulterte i mange av byens landemerker, for eksempel Kızıl Kule (det røde tårnet), Tersane (Skipsveftet) og Alanya Castle.
Den varme middelhavsklimaet, områdets naturattraksjoner og historiske arv gjør Alanya til et populært reisemål for turisme, og står for ni prosent av Tyrkias turistsektor og tretti prosent av utenlandsk kjøp av eiendom i Tyrkia. Turismen har økt siden 1958 til å bli den dominerende næringen i byen, noe som resulterer i en tilsvarende økning i byens befolkning. Hasan Sipahioğlu, fra Rettferdighets- og utviklingspartiet, har vært byens borgermester siden 1999.
Navnet.
Byen har skiftet nasjonalitet mange ganger oppgjennom historien og navnet har reflektert dette. Alanya var kjent på latin som "Coracesium" eller på gresk som "Korakesion" fra Luvisk " Korakassa" som betyr "punkt/utstående byen ". Under Det bysantinske riket var byen kjent som "Kalonoros" eller "Kalon Oros", som betyr " vakkert fjell" på gresk Seldsjukkene omdøpte byen til "Alaiye" (علاعية), en omskriving av sultan Alaeddin Kayqubad Is navn. I det 13. og 14. århundre, kalte italienske handelsmenn byen for "Candelore" eller "Cardelloro". Under sitt besøk i 1935, sluttførte Mustafa Kemal Atatürk navnet i det nye alfabetet som " Alanya", endre 'i' og 'e' i Alaiye, angivelig på grunn av en feilstavelse i telegram i 1933.
Historie.
a>' kart over Alanya fra 1525 viser omfanget av middelalderbyen og plasseringen på Pamfylia-sletten.
Funn som er gjort i nærheten av Kadrinigrotten indikerer at området var bebodd så langt tilbake som under paleolitikum-tiden rundt 20 000 år f.kr., og arkeologiske bevis viser at det lå en havn på Syedra, sør for dagens bebyggelse, under bronsealderen rundt 3 000 f.Kr. En stein med fønikisk språk som har blitt funnet i området kan dateres tilbake til 625 f.Kr. og byen er spesielt nevnt i det greske geografimanuskriptet Periplus fra Pseudo-Scylax fra det ca 300 f.Kr. Slottsklippen var trolig bebodd under av hetittene og Akamenide-dynastiet, og ble først bygget en festning her under befestet i hellenisttiden etter at området ble erobret av Alexander den Store. Alexanders etterfølgere etterlot området til Ptolemaios I av Egypt etter 323 f.Kr. Dynastiet hans opprettholdt en slags kontroll over den hovedsakelig isauriske befolkningen, og havnen ble et populært tilfluktssted for Middelhavets pirater.Byen motsto Antiokos III den store fra nabolandet Selevkide-riket i 199 f.Kr., men var lojale mot piraten Diodotus Tryfon når han tok tronen i Seleucid fra 142 til 138 f.Kr. Hans rival Antiokos VII Sidetes fullførte arbeidet med et nytt slott og havn i 137 f.Kr., som var påbegynt under Diodotus.
Den romerske republikk kjempet mye mot pirater fra Kilikia i 102 f.kr., da Marcus Antonius etablerte en prokonsul i nærheten av side. Denne ble etterhvert overtatt av Servilius Vatia, som i 78 f.Kr. flyttet for å styrke kontrollen over isauriske stammene. Piratene forlot området etter at det ble innlemmet i Pamfylia-provinsen av Pompeius i 67 f.Kr., et resultat av slaget ved Korakesion som ble utkjempet i byens havn. Isauriske røvere forble et problem under romertiden, og de ulike stammene gjorde flere opprør på 300 og 400-tallet, med det største opprøret i 404-408. Etter Romerrikets kollaps og oppdeling, forble byen under bysantinsk styre og ble en suffragan i Side, i metropolitten Pamphylia Prima. Islam kom til byen på 600-tallet med arabisk-bysantinske kriger, som førte til byggingen sv en ny festning. I år 681 tok bispedømmet i Alanya slutt, selv om St. Peter av Atroa kan ha søkt tilflukt her fra ikonoklastisk forfølgelse på begynnelsen av 800-tallet. Det bysantiske riket mistet kontrollen over området til Seldsjukkenee etter slaget ved Manzikert i 1071. Det bysantiske riket gjenerobret området i 1120 av under ledelse av Johannes II Komnenos.
Etter det fjerde korstogs angrep på bysantinerne, hadde det kristne armenske kongedømmet Kilikia kontroll over havnen. Tyrkerne tok varig kontroll over byen i 1221 da den anatoliske Seljuk Sultan Alaeddin Keykubad I erobret den fra armeneren Kir Fard. Keykubad utnevnte den tidligere herskeren til hersker av byen Akşehir og giftet seg med datteren hans. Under Seljuks styre ble byen regnet som imperiets vinterhovedstad. Store byggeprosjekter som Borgen i Alanya, bymurene, arsenalet og Kızıl Kule, gjorde at byen ble en viktig havneby for den vestlige handelen i Middelhavet, spesielt med Ajjubide-dynastiet i Egypt og italienske bystater. Alaeddin Keykubad I bygget også en rekke hager og paviljonger utenfor murene, og mange av disse finnes i fremdeles. Disse finansierte han trolig av sin egen formue og med hjelp fra de lokale emirene, og ble bygget av entreprenøren Abu Ali al-Kattani al-Halabi. Alaeddin Keykubad Is sønn, Sultan Gıyaseddin Keyhüsrev II, fortsatte bygningen med en ny cisterne i 1240.
Under slaget ved Köse Dağ i 1242, brøt mongolske horder Seljukenes hegemoni i Anatolia. Alanya ble forsøkt invadert en rekke ganger fra beylikene. I 1293 tok Karamadid dynastiet tok kontroll over byen etter at Mecdüddin Mahmud hadde erobret den, men deres styre varte bare i en kort periode. Lusignanerne fra Kypros overførte gradvis styringen av byen til Hamidid-dynastiet i 1371. Karamanidene solgte byen videre til mamelukkene i Egypt i 1427, for 5000 gullmynter. I 1471 ble byen innlemmet i den voksende det osmanske rike av General Gedik Ahmed Pasha. Byen ble gjort hovedstad i den lokale sanjaken i Eyalet av Içel. Osmanerne utvidet sitt styre i 1477 da de monopoliserte, handel med trelast, som da var regnet som den vikitgste sjøfarten. Fram til dette, ble det meste av denne handelen gjort av venezianerne. 6. september 1608 avverget byen et marineangrep fra St. Stefans Ordenen fra Republikken Venezia.
Tersane fra Seljuk-tiden fungerte som tørrdokk for skip.
Handel i regionen ble påvirket av utviklingen av en sjørute fra Europa rundt Afrika til India. Dette medførte at Alanya, i takstbøkene på slutten 1500-tallet, ikke klarte å oppnå status som et handelssentrum. I 1571 inkluderte osmanerne byen som en del av den nylig erobrede provinsen Kypros.Dette resulterte i at Alanyas havn ble ytterligere svekket, som handelssted. Den reisende Evliya Çelebi besøkte byen i 1671/1672, og skrev om bevaringen av Borgen i Alanya, men også på nedslitingen av Alanyas forsteder.Byen ble i 1864 underlagt Konya-provinsen og i 1868 under Antalya, slik den er i dag. På 1700 og 1800-tallet ble det bygget mange villaer for den osomanske adelen i byen og byggingen av sivile anlegg av de lokale Karamadid-myndighetene. På midten av 1800-tallet ble krimminelle bander igjen vanlig i Antalya-provinsen.
Etter første verdenskrig, ble Alanya underlagt Italia, som en del av St.-Jean-de-Maurienne-avtalen i 1917, før den ble tilbakeført til Republikken Tyrkia i 1923, som en del av Lausannetraktaten. I likhet med andre byer i denne regionen, led byen tungt etter den krigen og befolkningsutvekslingen i den nye tyrkiske republikk, da mange av byens kristne bosatte seg i Néa Ionía, utenfor Athen. I følge den osmanske folketellingen i 1893, bodde det 964 grekere i byen, ut av en samlet befolkning på 37 914. Turismen i regionen startet med tyrkere som kom til Alanya i 1960 for de påståtte helbredende egenskapene i Damlataşgrotten. Etter hvert gjorde nærheten til Antalya internasjonale lufthavn i 1998 til at byen begynte å vokse til et internasjonalt feriested. Sterk befolkningsvekst gjennom 1990-tallet var et resultat av innvandring til byen, og har resultert i en rask modernisering av infrastrukturen.
Geografi.
Alanya ligger mellom Taurusfjellene i nord og Middelhavet ved Antalyagulfen på anatoliske kyststripen Pamfylia, og er en del av den tyrkiske rivieraen, opptar omtrent 70 km kystlinje. Alanya-distriktet grenser fra vest til øst mot, Manavgat-distriktet langs kysten, den fjellrike Gündoğmuşinnlandet, Hadim og Taşkent i Konya-provinsen, Sarıveliler i Karaman-provinsen, og ved kysten mot Gazipaşa-distriktet. De historiske byene Side and Selge ligger i Manavgat.
Pamfyliasletten mellom havet og fjellene er et gost eksempel på en skogsteppe, med blant annet libanonseder, eviggrønne kratt, fikentrær og svart furu. Alanyamassivet er et område med metamorf bergart som ligger øst for Antalya. Denne formasjonen er delt inn i tre tektoniske tak fra lavest til høyest, Mahmutlar, Sugözü og Yumrudağ. Tilsvarende litologi strekker seg under byen i et tektonisk vindu. Aluminiumsmalmen Bauxitt, er svært vanlig i området nord for byen, og er mulig å hente opp med gruvedrift.
Byen er delt øst og vest av den steinete halvøya, som er et karakteristisk trekk ved byen. Havnen, sentrum og Keykubat-stranden, oppkalt etter Sultan Kaykubad I, ligger på østsiden av halvøya. Damlatas-stranden, oppkalt etter den berømte "dryppgrotten" og Kleopatra-stranden ligger mot vest. Navnet "Kleopatra-stranden" stammer muligens fra enten Ptolemei-prinsessen besøk her eller områdets del som medgiften henne fra Marcus Antonius.
Atatürkgata, byens hovedgate, stekker seg paralelt med havet og deler den touristifiserte sørlige delen av Alanya, fra den mer lokale delen av byen mot fjellene i nord. En annen hovedgate, Çevre Yolu Caddesi går rundt byen i nord.
Klima.
Alanya har et typisk middelhavsklima. Beliggenheten ved Middelhavet gjør at det meste av regnet kommer i løpet av vinteren, slik at somrene blir lange, varme og tørre, noe som gjør at Alanyas turistkontor bruker slagordet "hvor solen smiler" om byen. Stormceller bringer noen ganger med seg skypumper mot kysten i Alanya. Beliggenheten mellom Taurusfjellene og havet fører ofte til tåke og skaper gjerne synlige regnbuer om morgenen. Høyden på fjellet skaper en interessant effekt som gjør at snø ofte kan sees på dem selv på varme dager. Sjøen ved Alanya har en gjennomsnittlig temperatur på 21,4°C årlig, med en gjennomsnittstemperatur i august på 27,9°C.
Demografi.
Fra et befolkning på bare 87 080 i 1985, har distriktet vokst til en befolkning på 384 949 i 2007. Denne befolkningsøkningen kommer i hovedsak av den betydelige innvandringen til byen som et resultat av veksten i boligmarkedet. Selve byen har en befolkning på 134 396, hvor av 9 789 er europeiske immigranter, omtrendt halvparten fra Tyskland og Danmark. Totalt 17 850 utlendinger eier bolig i Alanya. De europeiske immigrantene er i hovedsak over 50 år gamle. Om sommeren øker befolkningen med flere ganger på grunn av et stort antall turister. Omtrent 1.1 millioner turister besøker byen hvert år. Av disse er det både av både tyrkere og europeere og som står for det meste av inntektgrunnlaget for byen.
Det bor mange migranter fra regionen Sørøst-Anatolia og Svartehavsregionen i byen. På starten av 2000-tallet, har byen sett en økning i ulovlige utenlandske innvandrere fra Midtøsten og Sør-Asia, som kommer både å å bli og for å forsøke å komme inn i EU-land. I 2006, hedvet 1 217 migranter av de bodde i Alanya, men jobber i utlandet. Yörüknomadene bor nord for byen i Taurusfjellene, i enkelte deler av året. I tillegg er det et lite afrikansk samfunn med tidligere slaver fra osman-tiden.
byen ca nærmere 99% muslimer, men også flere gamle kirker finnes i byen. Det arrangeres likevel svært få Christian messer i byen. I 2006, startet den tyske kirke med gudstjenester i enkelte deler av året, som et tegn på den økende europeiske befolkningen i byen. Sjømannskirken holder også til i Alanya og arrangerer gudstjenese hver søndag.
Utdanning og helse.
Elever i skolegården på en skole i Alanya.
Byen har både offentlige skoler og privatskoler og ca 24 elever per lærer. 95% av byens befolkning har lært å lese og skrive. Landsbyene rundt byen kommer imidlertid dårligst ut, på grunn av et begrenset antall ungdomsskole utenfor sentrum. Alantur undgomskole, som åpnet i 1987, ble bygget og driftes av den tyrkiske programmet "Bygg din egen skole", støttet av stiftelsen til Ayhan Şahenk, grunnleggeren av Dogus Holding.
Akdeniz University i Antalya startet i 2005, Alanya Faculty of Business, som et fakultet som underviser i turisme. Skolen arrangerer en årlig internasjonal turismekonferanse i samarbeid med Buckinghamshire New University. Det finnes også planer om å åpne et privat universitet i 2012. Georgetown University driver et årlig utvekslingsprogram for amerikanske studenter, kjent som McGhee senter for østmiddelhavsstudier, oppkalt etter USAs ambassadør til Tyrkia fra 1952–53 George C. McGhee. Başkent University Medical and Research Center of Alanya, et Universitetssykehus drevet av Başkent University i Ankara er 1 av 19 sykehus i Alanya. Andre store sykehus er Alanyas statlige sykehus og det private Hayat sykehus.


Sila.
Śīla (Sanskrit) eller sīla (Pāli) er et buddhistisk begrep som kan oversettes som «disiplin for hvordan man skal oppføre seg», «moral» eller etikk. Det blir ofte oversatt med «rettledning». Det er en tilsiktet handling. Det er en av "de tre praksiser" (sila – samadhi – panya) og den andre pāramitā. Det referer til moralsk renhet i tanke, ord og handling. De fire forutsetningene for śīla er kyskhet, ro, stillhet og utslukning, altså at man ikke lenger er prisgitt lidenskapenes spill.
Sīla refererer til de generelle prinsippene for etisk oppførsel. Det er flere grader av sila, som korresponderer til «grunnleggende moral» (de fem rettledninger), «grunnleggende moral med askese» (pancasila), «nybegynner munk/nonne» (de ti rettledninger) og «munk/nonne» (vinaja eller patimokkha). Lekfolk påtar seg vanligvis å leve ved de fem rettledninger, som er felles for alle buddhistiske tradisjoner. Dersom de ønsker det kan de ta på seg de åtte rettledninger som har noen rettledninger om grunnleggende askese i tillegg.
I de åtte rettledningene blir den tredje rettledningen om seksuelle utskeielser gjort mer streng slik at det blir et løfte om sølibat.
Vinaya er den spesielle moralske kodeksen for munker og nonner. Den inkluderer paimokkha, et sett med 227 regler i theravada-tradisjonen. Det eksakte innholdet i vinaya-skriftene er litt forskjellig ifølge de forskjellige skolene, og forskjellige skoler eller underskoler setter forskjellige standarder for hvilken grad de følger Vinaya. Nybegynner-munker og -nonner bruker de ti rettledninger, som er de grunnleggende rettledningene for munker og nonner.
I mahayana-buddhismen er det også en egen vinaya og en etikk for bodhisattvaer i mahayana-sutraen Brahmajala Sutra (som ikke må forveksles med pali-teksten ved samme navn). Den sier at man ikke bør spise kjøtt og oppfordrer aktivt til vegetarisme.


Eiker videregående skole.
Eiker videregående skole ligger i Hokksund, i Øvre Eiker kommune. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune. Rektor er Gro Inger Narheim. Skolen har om lag 70-80 ansatte og opp mot 500 elever.
Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering samt design og håndverk. I 2002 feiret skolen 100 år.


Bryne ungdomsskule.
Bryne ungdomsskule er en middels stor ungdomsskole med ca. 340 elever fra 8. – 10. trinn (2010/11). Skolen ligger sør-vest i Bryne sentrum i Time kommune i Rogaland. Elevene kommer fra barneskolene Hognestad skule, Rosseland skule og Bryne skule.


Arado Ar 96.
Arado Ar 96, Technikmuseum Berlin
Arado Ar 96 var et tysk en-motors rekognoserings-, trenings- og kommunikasjonsfly brukt av blant andre Luftwaffe under andre verdenskrig. Flyet ble produsert av Arado og fløy første gang i 1938. Det ble tatt i bruk året etter. Prototypen ble drevet av en Argus As 10 motor, mens produksjonsmodellen var utstyrt med en kraftigere Argus As 410.
Under krigen ble produksjonen flyttet fra Tyskland til fabrikker i Tsjekkoslovakia hvor den fortsatte frem til 1950. Rundt 11000 fly ble produsert.
Flyhistorisk Museum, Sola har ett av de mest komplette utgaver av denne type fly. Hevet fra et ferskvann på Bømlo, er dette flyet i meget god stand, og utstillt uten vinger ved Flyhistorisk Museum, Sola
Ekstern lenke.
Arado Ar 096


Bragernestunnelen.
Bragernestunnelen er en 3169 meter lang veitunnel på fylkesvei 283 i Drammen i Buskerud. Tunnelen går gjennom Bragernesåsen mellom Brakerøya i øst og Per Sivles gate og Øvre Storgate i vest. Arbeidet med tunnelen begynte våren 1999, og tunnelen ble åpnet 14. august 2002. Den leder trafikken utenom Bragernes sentrum på nordsiden av Drammen. Tunnelen har ett løp med et kjørefelt i hver retning.
Bragernestunnelen består av en 2310 meter lang fjelltunnel og løsmassekulverter (kalt miljøtunneler) på til sammen 900 meter. Midt i Bragernestunnelen er det laget en rømningstunnel (320 meter lang) med snunisje, som kan brukes ved ulykker i tunnelen. Fra tunnelen går en 560 meter lang ventilasjonssjakt med et partikkelfilter til toppen av Bragernesåsen, der eksos fra tunnelen ledes ut gjennom et ventilasjonstårn. Vest i tunnelen ligger ei rundkjøring under Rosenkrantzgata. Rundkjøringen leder trafikken ut i to armer. Armen som leder ut i Rosenkrantzgata kalles Hamborgstrømtunnelen.
Bragernestunnelen er en del av veiprosjektet "Bragernesprosjektet", som igjen er del av "Vegpakke Drammen". Vegpakke Drammen fikk i 2004 utmerkelsen Vakre vegers pris.
På grunn av trafikkmengden må Strømsås- og Bragernestunnelen vaskes minst fem ganger i året.
I likhet med mange andre tunneler i Norge er Bragernestunnelen plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.
29. juni 1999 omkom to brannmenn og en anleggsarbeider i en eksplosjon under anleggsarbeidet i Bragernestunnelen. I tillegg ble 17 personer skadet i eksplosjonen. Ulykken skyldtes at det under sveisearbeid begynte å brenne i en luftekanal i tunnelen. Brannen spredte seg til en container med sprengstoff, som så eksploderte.


Junkers Ju 88.
Junkers Ju 88 var et tysk to-motors lett bombefly, nattjager og angrepsfly produsert av Junkers. Det ble brukt av blant annet Luftwaffe under den andre verdenskrig. Utviklingen av flyet begynte i 1936, og ved krigens slutt var det produsert 14 780 fly i forskjellige varianter. Ju 88 ble også videreutviklet i form av Ju 188, Ju 288 og Ju 388.
Utvikling og varianter.
Ju 88 ble utviklet for å imøtekomme en spesifikasjon fra det tyske luftfartsministerium for en ny «Schnellbomber» som skulle kunne fly i en hastighet på 500 km/t med en bombelast på opptil 800 kg. Den første prototypen Ju 88 V1 fløy første gang 21. desember 1936, utstyrt med to Daimler-Benz DB 600Aa motorer. Den andre prototypen V2 introduserte de ringformede radiatorene, og V3 byttet ut DB 600-motorene med to Junkers Jumo 211A.
Med Ju 88 V4 ble mannskapskabinen endret til den standard som kjennetegnet den første produksjonsserien. V5 ble brukt til å sette verdensrekord for distansen 1 000 km med en nyttelast på 2 000 kg den 9. mars 1939, med en gjennomsnittshastighet på 517 km/t. Flere følgende prototyper introduserte flere endringer, og i 1939 ble en pre-produksjonsserie under betegnelsen Ju 88A-0, som ble klarert for en bombelast på 2 400 kg, satt under evaluering.
De første Ju 88A bombefly ble operative med Luftwaffe i august 1939, og selv om produksjonen var treg til å begynne med skulle A-serien utgjøre over halvparten av alle Ju 88 som ble produsert. Ju 88B ble bare bygget i en liten pre-produksjonsserie, men skulle bli utgangspunktet for utviklingen av Ju 188. Ju 88S var den siste av bombeflyvariantene som ble produsert.
Ju 88C ble opprinnelig utviklet som en «Zerstörer», et tungt jagerfly i samme klasse som Messerschmitt Bf 110, men fikk en viktig rolle som nattjager, og over 3 200 fly av denne varianten ble produsert. Ju 88G, som også var en nattjager, var en videreutvikling av Ju 88C, men produksjonen kom sent i gang og bare 800 fly ble produsert.
Ju 88P var et angrepsfly utstyrt med en eller to panservernkanoner i gondoler under buken for bruk mot stridsvogner, og Ju 88D, Ju 88H og Ju 88T var rekognoseringsvarianter.
Ju 88 ble også brukt i forskjellige typer «Mistel»-kombinasjoner.


Simpson's-in-the-Strand.
Simpson's-in-the Strand er en eksklusiv restaurant i London, i nr. 100 Strand. Den er kjent for sin komprosmissløse satsing på britisk matkultur.
Restauranten har aner tilbake til 1828, da Samuel Reiss åpna Grand Cigar Divan i lokaler som tidligere var kjent som Fountain Tavern, der den litterære klubben Kit Kat Club hadde hatt sitt tilhold. Grand Cigar Divan etablerte seg som et populært kaffehus, der herrene satt i behagelige divaner og sofaer mens de røkte sine sigarer til kaffen, bladde i dagens aviser og spilte sjakk. Mot en avgift på én guinea om året var alt inkludert. Det ble spilt sjakk mot andre kaffehus i byen, med bud i flosshatt løpende mellom for å melde hvert trekk. Grand Cigar Divan fikk ry som sjakkspillets høyborg i England.
I 1848 gikk Reiss i kompaniskap med den kjente restauratøren John Simpson, og virksomheten ble utvida og omdøpt til Simpson's Grand Divan Tavern. Simpson introduserte skikken å bringe maten inn på vogn og skjære opp kjøttet ved bordet, en tradisjon som Simpson's har holdt ved lag til denne dag. Kort før sin død i 1864 solgte John Simpson stedet til Edmund William Cathie, en stor kjenner av viner og sigarer. Han ansatte mesterkokken Thomas Davey, som insisterte på at alt på Simpson's skulle være britisk. Bl.a. bytta han ut ordet «menu» med «Bill of Fare».
I 1898 ble Simpson's oppkjøpt av Richard D'Oyly Carte og ble dermed en del av Savoy hotell. Etter en ombygging ble restauranten gjenåpna i 1904 under dagens navn – Simpson's-in-the-Strand, Grand Divan Tavern.


Fylkesvei 115 (Oppland).
Fylkesvei 115 i Oppland går mellom Reinsvoll og Helset i Vestre Toten. Veiens lengde er 6,6 km.
Eksterne lenker.
115
115


Lockheed T-33 Shooting Star.
Lockheed T-33 Shooting Star var et amerikansk en-motors treningsfly som fløy første gang 22. mars 1948 under betegnelsen TF-80C. Flyet var en direkte utvikling av jagerflyet F-80 Shooting Star. Lockheed produserte 5 771 T-33 mellom 1948 og 1959. i tillegg ble flyet produsert i Canada som CT-133 Silver Star, og i Japan.
Det amerikanske flyvåpenet var den største brukeren av flyet, men omkring 700 fly ble levert til den amerikanske marinen som TV-2 SeaStars, men fikk betegnelsen T-33B etter 1962. Flyet ble eksportert og tjenestegjorde i over 30 flyvåpen, deriblant det norske Luftforsvaret.


Jean Bernard Léon Foucault.
Jean Bernard Léon Foucault (18. september 1819 – 11. februar 1868) var en fransk fysiker som utviklet et meget presist forsøk for å bestemme lysets hastighet. Han er kanskje mest kjent for sitt eksperimentelle bevis for Jordens rotasjon om sin egen akse, Foucaults pendel. En utgave av denne pendelen henger i dag på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Han ga også navn til von Bohnenbergers gyroskop.


Handley Page Halifax.
Handley Page Halifax var et britisk fire-motors tungt bombefly som ble benyttet av blant annet Royal Air Force under den andre verdenskrig. Flyet fløy første gang 25. oktober 1939, og var i tjeneste under hele krigen. Det siste flyvåpenet som brukte Halifax var det pakistanske, som pensjonerte sine fly i 1961.
Flyet ble også benyttet av Royal Canadian Air Force, Royal Australian Air Force, Royal New Zealand Air Force og av flyvåpenet i en rekke andre land.
Det finnes i dag kun tre nogenlunde komplette Halifax på muséer rundt omkring i verden. To av disse ble hentet ut som relativt velbevarte vrak fra lokaliteter i Norge. Et av disse var med på angrepet mot slagskipet «Tirpitz», og måtte nødlande på innsjøen Hoklingen. Dette flyet ble hentet ut i 1973. Et annet fly ble hevet fra Mjøsa og fraktet til Canada i 1995.
Etter 10 år med restaurering, sto "NA337" ferdig på RCAF Memorial Museum i Canada. Halifax har stor betydning sett med norske øyne. Flere norske flygere og flymannskap fløy Halifax bombere under krigen. Flyet ble også nyttet av 138 og 161 skvadronene som stod for en rekke slipp av agenter og utstyr i Norge. Dette var operasjoner til støtte for MILORG og av SOE og SIS.


Fylkesvei 110 (Oppland).
Fylkesvei 110 i Oppland går mellom Reinsvoll i Vestre Toten og Ås bru i Gjøvik. Veiens lengde er 15,5 km.
Eksterne lenker.
110
110
110


Østbanehallen.
Østbanehallen er vognhallen til Østbanestasjonen i Oslo. Siden har navnet blitt tatt i bruk av kjøpesenteret som ble opprettet i hallen etter at Oslo S tok over jernbanefunksjonene. Den er på 8000 kvadratmeter.
Historie og utvikling.
Bygningen til Østbanestasjonen ble reist etter tegninger av arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Stasjonsbygningen i rød tegl står fremdeles, innebygget i Sentralstasjonen, men uten tårnet og den første toghallen.
Etter at Østfoldbanen ble åpnet, måtte stasjonen utvides. Toghallen ble bygget større og luftigere, og mot havnen og Jernbanetorget ble det reist to nye fløyer i pusset tegl, tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull, som tidligere hadde tegnet Vestbanestasjonen. Bygningen har rikt fasadeutstyr i nyrenessanse. Den utvidede Østbanestasjonen sto ferdig i 1882.
Mesteparten av bygningene er fremdeles i behold, men toghallen ble etter åpningen av Oslo S brukt som et butikksenter. Fra 2012 er bygget brukt som hotell underlagt Nordic Choice Hotels. Totalt er det (pr april 2012) 170 hotellrom, 113 i den gamle delen av bygningen og 57 i et nyoppført bygg. Dette er satt opp på toppen av butikklokalene som ligger mellom hallen og den eldste bygningen på Oslo S.


Northumberland Avenue.
Northumberland Avenue er ei gate i sentrale London, mellom Trafalgar Square og Themsen.
Gata ble anlagt i 1876 på stedet der Northumberland House tidligere hadde stått. Northumberland House var på 1600-tallet hertugene av Northumberlands eiendom i London.
Sørsida av gata var tidligere dominert av et par storhoteller. Metropole Hotel ble i 1940 rekvirert av den britiske etterretningstjenestens avdeling MI9. Tyske bomber tok et hjørne av bygningen under Blitzen i september 1940. I dag finner en det britiske miljø- og matdepartementet (Department for Environment, Food and Rural Affairs) på dette stedet. Nærmere Charing Cross lå Victoria Hotel, som også ble tatt i bruk av forsvaret. Her lå Special Operations Executive, som rekrutterte sabotører for oppdrag bak fiendens linjer. Forsvarsminsteriet holder stadig til her.


Trafikanten.
Trafikanten (Oslo og Akershus trafikkservice AS) er en servicebedrift som markedsfører kollektivtrafikken i Oslo, Akershus og omegn. Selskapet ble stiftet i 1986, og eies i dag av Ruter med omtrent 2/4 og NSB med 1/4. Selskapet har om lag 100 ansatte.
Trafikanten gir ruteopplysning og reiseinformasjon for buss, trikk, tog, båt og T-bane i Akershus, Oslo og også ellers på det sentrale Østlandsområdet. I tillegg selger Trafikanten alle Ruters kort og billetter.
Trafikantens nettsted inneholder reiseplanlegger, kart, rutetider, nyheter og andre opplysninger. Trafikanten utvikler og drifter også sanntidsinformasjonssystemet i Oslo og Akershus som fortløpende implementeres på holdeplasser i regionen, og på internett. Servicesentre finnes på Jernbanetorget, Aker Brygge og Oslo lufthavn, Gardermoen.
Historie.
25. september 1986 ble selskapet Oslo og Akershus trafikkservice AS stiftet. Selskapet valgte allerede da merkevarenavnet Trafikanten for sin virksomhet. I 1988 åpnet Trafikantens servicesenter på Jernbanetorget, og i 1992 tok selskapet initiativ til etablering av den landsdekkende ruteopplysningstjenesten 177. Trafikantens servicepunkt på Oslo lufthavn, Gardermoen ble åpnet i 1998, mens servicepunktet på Aker Brygge ble åpnet i 2009.


Byporten.
Byporten er navnet på et kjøpesenter, med noe annet kontorareal, knyttet til Oslo S. Det eies av KLP Eiendom AS. Senteret har adresse til Jernbanetorget 6 og ligger på hjørnet til Biskop Gunnerus' gate. En østlig del av bygget som benyttes av Statsbygg har adressen Biskop Gunnerus' gate 6.
Senteret har 73 butikker, 12 spisesteder, lege, tannlege og apotek. Scandic Hotel holder også til i senteret.


Haugesund stadion.
Haugesund stadion er et stadionanlegg i Haugesund. Banen har naturgress med løpebane rundt og blir brukt av både Fotballklubben Haugesund og Sportsklubben Vard Haugesund. Tilskuerrekorden på ca 17 000 ble satt 1. oktober 1961 i kampen mellom Sportsklubben Haugar og Steinkjer FK.
Før sesongen 2010 ble det satt opp flomlys, mediefasiliteter og en 28 m² stor tv.
Supporterklubben Maakeberget holder til på vestre stå


Strandgata (Oslo).
Strandgata (5-19) er en gate i Oslo sentrum. Gaten starter på sjøsiden av Oslo Børs og går til Jernbanetorget. Strandgata representerer skille mellom Dronning Eufemias gate i øst og Prinsens gate i vest, og slik også mellom strøkene Bjørvika i øst, og Kvadraturen i vest.


Fylkesvei 131 (Hordaland).
Fylkesvei 131 (Fv131) går mellom Nygardstrondi og Øystese i Kvam kommune i Hordaland. Veien er 7,5 km lang.
Eksterne lenker.
131


Aranøyene.
Aranøyene (engelsk: "Aran Islands", irsk: "Oileáin Árann") er en øygruppe ved munningen av Galwaybukten på vestkysten av Irland.
Den største øya i øygruppen er Inishmore, (irsk: "Árainn (Mhór)" eller "Inis Mór"). Inis Mór på gælisk betyr «Store øya».
Árainn (Aran) er navnet som lokalt brukes om den største øya, men da den britiske oppmålingsmyndigheten kartla Irlands vestkyst, mente de dette var uryddig og valgte alternativet Inishmore ("Inis Mór"). Dette «offisielle» navnet har likevel kommet i relativt vanlig bruk.
Den nest største av de tre øyene er Inishmaan ("Inis Meáin" / "Inis Meadhóin"). Den minste og østligste øya er Inisheer ("Inis Thiar" or "Inis Oírr" / "Inis Oirthir").
På kartene står de gæliske navnene ved siden av den engelske formen av navnet. Siden gælisk er det vanligste språket på øyene blir likevel de gæliske formene svært ofte brukt for navn på øyene, tettsteder og for andre stedsnavn.
Befolkning.
Inishmore er den største av øyene med 831 innbyggere. Havna ligger ved det største tettstedet Kilronan ("Cill Rónáin") med 270 innbyggere.
Den midtre øya, Inishmaan, har færrest innbyggere med 187 og er øya med minst turistvirksomhet.
Inisheer er den minste øya med 262 innbyggere. Befolkningstallene er fra.
Turisme.
Inishmore har en dramatisk kystlinje.
Det er flere fort fra jernalderen på Inishmore, de viktigste kalles Dún Aengus ("Dún Aonghasa") og Det Sorte Fort (Dún Dúchathair). Besøkende kommer i stort antall, spesielt om sommeren.
organiserer turopplegg til alle tre Aran-øyene med overnatting, fly- og fergetransport. Flere busselskap, fergerederier og flyselskap sørger for gode forbindelser til og fra Rossaveal i grevskapet Galway, flyplassen Inverin. Det er også fergeforbindelse til Doolin, i grevskapet Clare i nærheten av Moherklippene).
Strikket jakke med typisk Aran-mønster.
Utsikt fra Inisheer mot Inishmaan
Aran-genseren.
I løpet av det 20. århundre er Aran-genseren som kommer fra øyene blitt verdenskjent. Den er strikket i tykk, nesten hvit naturull med et meget bestemt mønster med stolper, fletter og nupper. Den er et godt valg om man trenger en riktig varm ullgenser.
Mye av genserens berømmelse kan tilskrives Pádraig Ó Síocháin, som kom til øyene i femtiårene. Han ble svært glad i øyene, befolkningen og de lokale skikkene, og festet sine inntrykk på tallrike filmspoler.
Aran-båten/The Aran currach.
Dette er den moderne versjonen av en lett båt som kalles currach. Den er laget av seilduk trukket over et lett og tynt skjelett av tynne spanter før den ble innsatt med tjære.
Den er laget for å tåle kraftig sjø fra Atlanterhavet og bølgerefleksene utenfor klippene.
Det er sagt at fiskere fra Aran ikke så hensikt i å lære å svømme. De sjøene som bryter ned en Currach er det ingen som overlever, så det er bedre å drukne fort!
Selv om båtene tåler mye sjø, er de utsatt for rifter og hull i seilduken.
Utsikt over det karrige landskapet på Inishmore, fra Dún Aengus, en steinfort fra bronsealderen


Fylkesvei 172 (Oppland).
Fylkesvei 172 i Oppland går mellom Hunndalen og Bråstadberget i Gjøvik. Veien er 7,8 km lang.
Trasé: Raufossvegen – Hans Mustads Gate – Marcus Thranes Gate – Trondhjemsvegen.
Eksterne lenker.
172
172


Helena Von Zweigbergk.
Helena von Zweigbergk (født 18. februar 1959 i Stockholm) er en svensk forfatter og journalist.
Hun har medvirket i radioprogrammet Spanerene i (Sverige).
Fra høsten 2006 ble hun programleder i TV-programmet "Filmkrönikan" på svensk tv.
I tillegg til å skrive kriminalromaner har hun også skrevet
barnebøker og en reportasjebok om prostitusjon sammen med
Celina Bodström.
"Ingrid Carlberg", som jobber i et kvinnefengsel.


Idrettsparken.
Idrettsbanen på Vestnes er hjemmearena for Mandalskameratene. Banen har sittetribune, friidrettsbane og et godt sandfylt naturgress.
Idrettsparken er et idretts- og stadionanlegg ved Vestnes i Mandal. Hovedbanen har naturgress med løpebaner rundt og tribunekapasitet på 1 500 sitteplasser samt 3 000 ståplasser. Banen blir brukt av fotballklubben Mandalskameratene og tilskuerrekorden på 5 920 og ble satt i lokalderbyet mot Start den 16. mai 2001. Til den kampen var det for øvrig også leid inn provisoriske tribuneseksjoner for å kunne få plass til flere mennesker. Ved siden av hovedbanen finnes tre gressbaner, en kunstgressbane og en grusbane med tilhørende garderobeanlegg.


Apotekergata (Oslo).
Apotekergata (6-12) er en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo som går fra Akersgata til Pilestredet.
Ved Apotekergatas start ligger VG-bygget og det bygget som tidligere huset Aftenposten, men disse har adresse til Akersgata. I enden av gaten finner vi Oslo tinghus med adresse C.J. Hambros plass.


Hjerkinn.
Hjerkinn er en tettbebyggelse i Dovre kommune, Oppland. Hjerkinn er et av Norges tørreste steder med gjennomsnittlig 222 mm nedbør i året.
Hjerkinn stasjon er Dovrebanens høyestliggende stasjon på 1017 meter over havet. Hjerkinn ligger ved E6. Hjerkinn flyplass ligger ca. fem kilometer fra Hjerkinn i retning Folldal. Bussforbindelse langs Rv29 med Folldal og Alvdal i Østerdalen.
Historie.
Hjerkinn er en gammel skysstasjon med tradisjoner tilbake til midt på 1200-tallet. Den lå på pilegrims- og kongeveien til Trondheim, og var det høyeste punktet på Dovrefjell. På 1800-tallet kom det også skolemester til Hjerkinn i sesongen, og stedet var midtpunktet på fjellovergangen. Engelske turister var i dette århundret de første som oppdaget stedet og la grunnen for den videre hotelldrift her. Da jernbanene fra Oppdal og Dombås ble sluttført og knyttet sammen i 1921, fikk området et nytt oppsving, med hotelldrift både her og på Fokstua litt lengre vest.
Folldal gruver drev gruvedrift på Tverrfjellet frem til 1993. Forsvaret har et øvingsfelt i nærheten, Hjerkinn skytefelt.


Magnus Wolff Eikrem.
Magnus Wolff Eikrem (født 8. august 1990 i Molde) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb. Han er sønn av den tidligere Molde-spilleren Knut Hallvard Eikrem.
Karriere.
Eikrem begynte karrieren i Molde Fotballklubb, der han spilte i alle aldersklasser frem til junioralder. I 2005 var han med å hospiterte med A-laget til Molde og spilte samtidig på klubbens andrelag i 2. divisjon.
Manchester United.
I juni 2006 ble det klart at Eikrem var klar for den engelske storklubben Manchester United etter tidligere å ha vært på prøvespill og treningsopphold hos klubben.
Eikrem spilte seg nesten umiddelbart inn på reservelaget, mens han gikk på skole-kontrakt med klubben. Eikrem spilte i sin første sesong som høyrekant, men etter å ha endret sin posisjon til sentral midtbane ble han flere ganger innkalt til Uniteds A-lag. Den 8. august 2007 debuterte Eikrem på A-laget til United mot skotske Dunfermline. Han fikk spille de siste 12 minuttene, etter å ha kommet inn som innbytter for Ryan Giggs. Siden kampen kun var en treningskamp ble den ikke bokført som en A-lagskamp.
I sesongen 2008/2009 spilte han 20 kamper for reservelaget og skårte to mål, inkludert et spektakulært frisparkmål mot Middlesbrough. Etter denne kampen uttalte treneren hans Ole Gunnar Solskjær blant annet at: "Magnus er en talentfull spiller. Jeg har kjent ham siden han var 12 år gammel, og jeg er naturligvis veldig, veldig fornøyd når han scorer slike mål som han gjorde i går."
I sitt siste år i Manchester ble han flere ganger tatt med i A-lagstroppen, men fikk aldri debutert i en offisiell kamp.
Ved årsskiftet 2006/07 fikk Wolff Eikrem påvist diabetes.
Tilbake i Molde.
Da Ole Gunnar Solskjær vendte hjem til Norge for å trene Molde ble det tidlig spekulert i om Eikrem skulle slå følge til moderklubben. Ryktene ble bekreftet og han ble presentert som Molde-spiller med drakt nummer 7. Han ble 6. november 2011 kåret til årets unge spiller i Tippeligaen 2011 av NISO, og fikk også plass på «årets lag» ved samme prisutdeling.


C.J. Hambros plass (Oslo).
C.J. Hambros plass (1-7, 2-4) er en plass i Oslo sentrum (ligger i bydel St. Hanshaugen). Plassen omkranses i vest av Rosenkrantz' gate, i nord av Kristian Augusts gate som går over i Teatergata og i øst av Pilestredet. Plassen skiftet i 1966 navn fra «Rosenkrantz’ plass» til «C.J. Hambros plass», oppkalt efter stortingspresidenten Carl Joachim Hambro. Oslo tinghus stod ferdig på denne plassen i 1996.


Fylkesvei 207 (Hordaland).
Fylkesvei 207 i Hordaland (Fv207) går mellom Håkonshella i Bergen og Tyssøya i Sund. Veiens lengde er 7,1 km.
Eksterne lenker.
207


Friedrich-Naumann-Stiftung.
Friedrich-Naumann-Stiftung er en tysk liberal politisk stiftelse med tilknytning til FDP. Den ble grunnlagt i 1958 hjemme hos Theodor Heuss, og er oppkalt etter den liberale politikeren Friedrich Naumann (1860–1919). Stiftelsen har sete i Potsdam.


Fylkesvei 114 (Oppland).
Fylkesvei 114 i Oppland går mellom Fall i Søndre Land og Raufoss i Vestre Toten. Veiens lengde er 28,3 km.
Eksterne lenker.
114
114
114


Henrik Angell.
Henrik August Angell (født i 22. august 1861 i Luster, død 26. januar 1922) var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder, interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som person var han en leder, forsvarsvenn og en idealist.
I det norske forsvaret.
Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef i 1911.
Han foretok flere stipendreiser på Balkan i 1912 og 1914 for å studere fri-skarenes bruk i Balkankrigen. Før dette hadde han et lengre opphold i Montenegro fra 1897 og studerte krigs-skueplasser der.
I 1918 søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i Fremmedlegionen og deltok først en kort tid på vestfronten. Senere i krigen mot bolsjevikene i Nord-Russland, hvor han på «hvit» side pådro seg kraftige forfrysninger og amputasjoner, som han til slutt døde av.
Idrett.
Samme år (1884) som Fridtjof Nansen gikk på ski over Hardangervidda fra Bergen til Kristiania gikk Angell også over Vidda. Han var først ute, men det ble Nansen som stakk av med æren.
På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de franske Alpene i 1903. Angell var medlem av den internasjonale olympiske komité fra 1905 til 1907.
Forfatterskap og annet.
Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. "Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814" (1914).
Hans statue, modellert av Gustav Lærum, ble reist rett nedenfor Holmenkollen Restaurant i 1923. Oberst Angells vei i Holmenkollen er oppkalt etter ham.
Henrik Angell hadde en sønn ved navn Atle Angell, også yrkesoffiser.
Utmerkelser.
Angell ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske Medaljen for edel dåd, det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den montenegrinske Danilo Is orden, 2. klasse av den serbiske Sankt Savas orden og 3. klasse av den osmanske Mecidi-ordenen. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen og til ridder av den danske Dannebrogordenen. Angell var offiser av den greske Frelserens orden og ridder av den franske Æreslegionen. I Frankrike ble han også utnevnt til "officier des académies".


Friedrich-Ebert-Stiftung.
Friedrich-Ebert-Stiftung er en tysk sosialdemokratisk politisk stiftelse, med tilknytning til SPD. Det er den største og eldste partinære stiftelse i Tyskland, og har sete i Bonn.
Stiftelsen ble testamentarisk grunnlagt av og oppkalt etter den sosialdemokratiske statsmannen Friedrich Ebert (1871–1925), Tysklands første president fra 1919 til 1925. Få dager etter hans død i 1925 ble stiftelsen opprettet. Gjestene i Eberts begravelse bidro med stiftelsens startkapital. Stiftelsen eier bl.a. Sosialdemokratiets arkiv i Tyskland


Hans Enoksen.
Hans Enoksen (født 7. august 1956 i Itilleq) er en grønlandsk sosialdemokratisk politiker (S). Han har vært medlem av Grønlands landsting siden 1995, og ble fiskeri-, fangst- og bosetningsminister i 2001. I 2002 ble han valgt til ny partiformann i Siumut, og ble Grønlands statsminister i 2002. Enoksen måtte gå av etter et stort valgnederlag mot Kuupik Kleist (IA) i 2009. Enoksen gikk også av som partiformann.
__NOTOC__
Karrière.
Enoksen er utdannet innenfor handel. Han snakker kun sitt morsmål, grønlandsk. Han fikk sitt første tillitsverv da han ble valgt til medlem av menighetsrådet på hjemstedet Itilleq i 1979, og satt der inntil 1987. Han var videre medlem av bygderådet i Itilleq fra 1987 til 2001, og kommunestyret i Sisimiut kommune fra 1989 til 2001.
I 1995 ble han for første gang valgt inn på Landstinget, og har siden blitt gjenvalgt. Fra 1997 til 1998 var han formann i bygdekjøpmennenes forening, og 1. varaordfører i Sisimuit kommune fra 1997 til 2001; et halvt år i 1998 var han dessuten fungerende ordfører i Simon Olsens fravær. Fra 2000 til 2001 var Enoksen formann i bygdenes forening KANUNUPE, og deretter formann i kommunalforbundet KANUKOKA i 2001. Han fratrådte da han ble fiskeri-, fangst- og bosetningsminister. I senere samme år ble han partiformann i Siumut, og han ble gjenvalgt ved partiets ekstraordinære landsmøte året etter, etter at 53 prosent av partimedlemmene hadde støttet Enoksen i en uravstemning.
Enoksen ble valgt til statsminister 14. desember 2002, og utnevnte sin første regjering. Partiet hans hadde da bare 28 prosent av stemmene bak seg fra landstingsvalget 2002, men selv om dette var en nedgang på 7 prosent siden 1999, var det nok til å vinne valget. Etter at han ble valgt gikk han inn i en allianse med venstrepartiet Inuit Ataqatigiit (IA). De to partiene startet deretter diskusjoner rundt hvordan avtalen med Danmark og USA om kompensasjonen for den amerikanske flybasen utenfor byen Thule skulle være. Ved neste valg, i 2005, fortsatte framgangen, og Siumut fikk godt over 30 prosent av stemmene. Dette ga 10 av 31 representanter på Landstinget. IA brøt ut av regjeringssamarbeidet i 2007, og Hans Enoksens andre regjering ble etablert. Ved landstingsvalget 2009 den 2. juni var Enoksen og Siumut spådd et totalt valgnederlag, noe som skulle vise seg å stemme. Enoksen måtte gå av som statsminister til fordel for Kuupik Kleist (IA), og ble dermed den første Siumut-formannen som tapte et landstingsvalg. Samme dag gikk Enoksen av som partiformann, angivelig fordi han ville flytte tilbake til Sisimut. Aleqa Hammond ble ny partiformann.
Utmerkelser.
Enoksen er ridder av Dannebrogordenen.


Konrad-Adenauer-Stiftung.
Konrad-Adenauer-Stiftung er en almennyttig stiftelse med tilknytning til CDU. Den har sete i Sankt Augustin ved Bonn. Den ble grunnlagt i 1955 under navnet "Gesellschaft für christlich-demokratische Bildungsarbeit", og fikk dagens navn i 1964.


Fylkesvei 300 (Hordaland).
Fylkesvei 300 i Hordaland (Fv300) går mellom Ulvik og Osa i Ulvik kommune. Veien er 9,2 km lang.
Eksterne lenker.
300


Fylkesvei 82 (Oppland).
Fylkesvei 82 i Oppland går mellom Raufoss og Nærstein i Vestre Toten. Veiens lengde er 8,9 km.
Eksterne lenker.
082
082


Drøvtygging.
Drøvtygging eller jorting (av norrønt "jórtra") er en to-trinns fordøyelsesprosess hos enkelte klovdyr som gjør at de kan utnytte fiber og andre vanskelig tilgjengelige næringsforbindelser i gras og andre plantearter.
Prinsippet bak drøvtygging er å la mikrober bryte ned ellers tungt fordøyelig plantemateriale som så går videre til og utnyttes i den enzymatisk/mekaniske fordøyelsen som drøvtyggerne har felles med andre virveldyr. Drøvtyggerne har fire mager: vom, nettmage og bladmage samt løpe, som tilsvarer vår magesekk. Navnet drøvtygger kommer av at dyrene gulper opp halvfordøyd materiale (drøv) fra vomma som det tygger og svelger tilbake.
Dyr som tygger drøv, finnes i gruppene drøvtyggere og kameldyr. Andre dyr som har mikrobiell fordøyelse før magen, er enkelte kenguruarter og flodhest. Mikrobiell fordøyelse skjer i tarmsystemet hos alle dyr, men enkelte har tilpasninger, f.eks hester, som har en utvidet blindtarm hvor mye av fermenteringen skjer.


We've Won It Five Times.
«We've Won It Five Times» er en fotballsang som blir sunget av Liverpool FCs supportere. Den ble til etter Champions League-finalen mellom Liverpool FC og AC Milan da Liverpool FC vant tittelen for femte gang, før det sang de «We've Won It Four Times».
«We've Won It Five Times» synges til melodien fra «Sloop John B», gjort kjent av blant andre The Beach Boys.


Fylkesvei 302 (Hordaland).
Fylkesvei 302 (Fv302) går mellom Vallaviki i Ulvik og Djønno i Ullensvang. Veien er 6,6 km lang.
Eksterne lenker.
302


Ricoh Arena.
Ricoh Arena er et fotballstadion i Coventry, England og er hjemmebanen til fotballklubben Coventry City FC som spiller i Football League Championship. Ricoh Arena erstattet det gamle anlegget Highfield Road og den første kampen ble spilt 20. august 2005 mot Queens Park Rangers. Tilskuerrekorden er på 30 812, og ble satt i en landskamp mellom England U-21 og Tyskland U-21 den 6. oktober 2006.


Møllergata (Oslo).
Møllergata (5-53, 4-58) er en gate i Oslo som går fra Stortorvet til Rosteds gate/Hausmanns gate, hvor den fortsetter som Maridalsveien.
I nr. 19 lå tidligere Oslo hovedpolitistasjon som nå er en del av Regjeringskvartalet. I nr. 49 ligger Møllergata skole. Venstres Hus ligger også i Møllergata 16.


Selfridges.
Selfridges er en britisk varehuskjede. Den ble grunnlagt av den amerikanske gründeren Harry Gordon Selfridge, som åpna sin første butikk på Oxford Street i 1909.
Etter dels å ha skapt seg en formue ved eget arbeid, dels å ha gifta seg til penger, ankom Gordon Selfridge London, fast besluttet på å bygge Englands første varehus i amerikansk stil. Forretningen på Oxford Street hadde 130 avdelinger, og representerte handel i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i Storbritannia. Nytt var også lavprisavdelinger, varer til nedsatt pris på salg og kredittordninger. Selfridge lanserte innovative vindusutstillinger, og annonsering og markedsføring av til da uhørte dimensjoner. Slagordet var «Why not spend the day at Selfridges?» – den uutalte filosofien var at shopping skulle være en fornøyelse og et tidsfordriv. Den første uka ble forretningen besøkt av 1 million mennesker.
I åra fram mot andre verdenskrig bygde Selfridge opp en kjede av varehus over hele Storbritannia. Forretningene utenfor London ble i 1939 solgt til John Lewis Partnership, og i 1951 ble moderforretningen i Oxford Street overtatt av Lewis's-kjeden, som i 1965 solgte til Sears group. I dag har Selfridges store varehus i Manchester og Birmingham. I 2003 ble hele kjeden kjøpt av canadieren Galen Weston, som blant annet eier de store canadiske kjedene Loblaws og No Frills.
Selfridgesbutikkene er kjent for sin spesielle arkitektur. Hovedforretningen er tegna av den amerikanske arkitekten Daniel Burnham. Det nye varehuset i Birmingham, tegna av arkitektfirmaet
Future Systems, har en fasade som er dekt av 15 000 aluminiumsskiver.


Fylkesvei 89 (Oppland).
Fylkesvei 89 i Oppland går mellom Raufoss i Vestre Toten og Solvang i Østre Toten. Veien er 14,8 km lang.
Eksterne lenker.
089
089
089


Poor Scouser Tommy.
Poor Scouser Tommy er en fotballsang som blir sunget av Liverpool FCs supportere. Den oppstod på 1960-tallet da Bill Shankley var manager der, og det ble lagt til et ekstra vers etter 5-0 seieren over Everton i 1982 da Ian Rush lagde 4 mål. De første versene er etter melodien fra "Red River Valley" og den andre delen er etter melodien fra "The Sash".
Sangen.
Let me tell you the story of a poor boy
Who was sent far away from his home
To fight for his king and his country
And also the old folks back home
So they put him in a Highland division
Sent him off to a far foreign land
Where the flies swarm around in their thousands
And there's nothing to see but the sands
In a battle that started next morning
I remember that poor Scouser Tommy
Who was shot by an old Nazi gun
As he lay on the battle field dying dying dying
With the blood gushing out of his head (of his head)
As he lay on the battle field dying dying dying
These were the last words he said...
I come from the Spion Kop
I like to sing, I like to shout
I go there quite a lot (every week)
We support the team that's dressed in Red
A team that we all know
A team that we call Liverpool
And to glory we will go
We've won the League, we've won the Cup
We played the Toffees for a laugh
And we left them feeling blue – Five Nil!


Fylkesvei 360 (Hordaland).
Fylkesvei 360 i Hordaland (Fv360) går mellom Haus kai og Hakanes i Osterøy kommune i Hordaland. Veiens lengde er 25,4 km.
Eksterne lenker.
360


Fylkesvei 271 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 271 i Sogn og Fjordane går mellom Lunde og Stønjum i Lærdal. Veiens lengde er 7,3 km.
Eksterne lenker.
271


Espen Schaanning.
Espen Schaanning (født 23. juli 1955 i Porsgrunn) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Han forsvarte sin doktorgradsavhandling om Michel Foucault som vitenshåndtør ved Universitetet i Oslo i 2000.
Espen Schaanning oppholdt seg i perioden 1983-1987 i Tyskland, Frankrike, Belgia og Canada som forskningsstipendiat. I 1988 oppnådde han fransk doktorgrad i filosofi ("doctorat du troisième cycle") ved Universitetet i Aix-en-Provence om humanvitenskapenes legitimitet. Var 1987-1991 tilsatt som stipendiat og amanuensis ved Institutt for idéhistorie ved Universitetet i Oslo. I 1989 grunnla han tidsskriftet Arr idéhistorisk tidsskrift og har siden vært medredaktør.
Offentlig pisking.
I 2010 kom han med et omstridt utspill der han tok til orde for å la dømte få velge offentlig pisking i steden for fengselsstraff. Han hevdet videre at fengselsstraff påfører smerte på samme måte som pisking, men at det bare oppfattes mer humant. Hen mente at offentlig pisking er en mer åpen og ærlig straffereaksjon.
Faglige interesseområder.
Humanvitenskapenes historie, hermeneutikkens historie, strafferettens historie, kriminalantropologiens og rettspsykiatriens historie, tysk historiefilosofi (framfor alt Nietzsche), Foucault som idéhistoriker.


Debenhams.
Debenhams er en britisk varehuskjede med hovedkontor i London og med avdelinger i mange land.
Debenhams begynte som en manufakturhandel i Wigmore Street i 1778. I 1919 fusjonerte Debenhams med varemagasinet Marshall & Snelgrove, som siden 1870 var etablert i Oxford Street, og forretningen på hjørnet av Oxford Street og Vere Street har siden vært Debenhams flaggskip.
Gjennom hele 1900-tallet fortsatte Debenhams å vokse ved stadig nye oppkjøp, og har i dag ca. 125 forretninger i Storbritannia. De har dessuten avdelinger i mer enn 15 land i Europa og Asia. I Norden er Debenhams å finne i Danmark, Sverige og på Island, men foreløpig ikke i Norge.
Debenhams vareutvalg ligger innafor klær og sko, sportsutstyr, interiør, parfyme og toalettartikler.


Beatrix Loughran.
Beatrix S. Loughran (30. juni 1900 – 7. desember 1975) var en amerikansk kunstløper. Hun var den eneste amerikaneren som har vunnet tre OL-medaljer i kunstløp (1924, 1928 og 1932). Hun var amerikansk mester 6 ganger; 1925-27 i single og 1930-32 i parløp.


Fylkesvei 379 (Hordaland).
Fylkesvei 379 i Hordaland (Fv379) går mellom Mollandseid i Masfjorden og fylkesgrensa mot Sogn og Fjordane ved Geirevatnet. Veiens lengde er 17,9 km.
Eksterne lenker.
379


Jack Davenport.
Jack Davenport (født 1. mars 1973 i Suffolk, England) er en engelsk skuespiller.
Han er best kjent som rollen som Commodore Norrington i filmene Pirates of the Caribbean, men også fra den britiske sitcomen Coupling som gikk på BBC.
Han er gift med skuespilleren Michelle Gomez.
Er aktuell i filmen The Boat That Rocked som kom ut i april 2009.


Alexa Nikolas.
Alexa Nikolas (født 4. mai 1992 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller, kjent fra serien Zoey 101. Hun spiller Nicole Bristow, den unge bestevennen til Zoey Brooks (Jamie Lynn Spears).


T'Keyah Crystal Keymáh.
T'Keyah Crystal Keymáh (født Crystal Walker 13. oktober 1962 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne, komediestjerne, regissør og skribent.


Agra (konsern).
Agra er et norsk merkevarebasert næringsmiddelkonsern med fabrikker i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet omsatte i 2005 for ca. 2 mrd. kroner, hvorav 25% ble omsatt utenfor Norge.
Merkevarer: "Mills, Melange, Soft, Vita, Delikat, Graasten og Rydbergs."
Agra-konsernet ledes og kontrolleres av familien Heje med 64%. Unilever N.V. eier de øvrige aksjene.
Konsernets hovedkontor ligger på Grünerløkka i Oslo.
Historie.
Odelsgutten K.K. Heje fra Flå i Hallingdal, startet i 1885 «A/S Agra Margarinfabrik» på Grünerløkka. "(K.K Heje sto forøvrig også for utgivelsen av «K.K. Hejes lomme-almanakk» som var beregnet for gårdbrukere.)"
I 1919 lanserte fabrikken merkenavnet "«Melange margarin»". Margarinen ble lansert som en sunnere erstatning for smør, og ble en stor salgssuksess. Agra hadde en sentral rolle da «A/S Margarincentralen» ble etablert i 1936. Margarincentralen startet med merkenavnet "Mills" "(mills-produktene står i dag for størstedelen av Agras omsetning)". Etter en fusjon i 1970 skiftet Margarincentralen navn til «Forenede Margarinfabrikker» (Forma) og den kjøpte opp «A/S Delikat Fabrikker» i Drammen. Agra eide imidlertid på dette tidspunkt bare 19% av Forma. I årene som fulgte kjøpte imidlertid Agra ut de øvrige aksjonærene. Det siste kjøpet var overtakelsen av «Mustad industrier»s eierandel i 1995. Samme året ble «Foodmark Sweden AB» kjøpt opp. «Graasten Salater AS» i Danmark ble kjøpt i 2003.


Erik Kjebekk.
Erik Kjebekk (født 24. august 1946 i Evje og Hornnes) er forfatter og leder for Norsk Luthersk Misjonssambands arkiv på Fjellhaug fra 1997. Han er teolog og har tidligere vært lærer på Fjelltun bibelskole i Stavanger (1975–81) og på Gimlekollen Mediesenter (1981–82). Fra 1982 til 1997 var han forkynner i Agder krets av NLM.
2010: Opprykk til dosent i kirke- og misjonshistorie.


Christiansborg (fort).
Christiansborg og Osu i dag
Christiansborg (fort) var et dansk handelsfort på Gullkysten, i byen Accra som i dag er hovedstad i Ghana. Fortet eksisterer fremdeles og benyttes som regjeringskontorer av den ghanesiske stat.
Christiansborg var ett av tilsammen seks handelsfort Danmark-Norge hadde på Gullkysten midt på 1700-tallet. Ett av de mindre fortene het Fredensborg og er i dag en ruin som man forsøker å bevare som kulturminne. Handelsfortene var sentrale i dansk-norsk slavehandel på 1700-tallet og ble solgt til Storbritannia i 1850, nærmere femti år etter at slavehandelen ble forbudt i Danmark-Norge. Da var Storbritannia i ferd med å skaffe seg større innflytelse, og noen år seinere ble kronkolonien Gullkysten opprettet.
Christiansborg fort ble bygd i 1652 av Sverige, men ble erobret av Danmark-Norge som i 1658 opprettet sitt første handelsfort eller loge på Guineakysten, eller "Kysten" som danskene sa på denne tiden. Hensikten var å drive handel med afrikanere. De lå på grunn leid av lokale herskere. Viktige varer var slaver, elfenben og gull. Slike handelsfort lå på rad og rekke; det var engelske, franske, hollandske og portugisiske ved siden av de danske. Det var sterk konkurranse mellom europeerne for å oppnå de samarbeidende afrikanernes gunst. De fleste skipene som anløp handelsfortene gikk i den såkalte trekantfarten.
Christiansborg i Accra var Danmarks-Norges hovedfort. Det lå sentralt i forhold til ashantifolkets område. De fleste danske skip som anløp Gullkysten for å kjøpe slaver ankret opp utenfor Christiansborg, slik som slaveskipet «Fredensborg» i 1767.
Bak fortet lå en dansk kirke. Det var alltid dansker stasjonert på fortet for å drive handel med afrikanerne. Noen av dem bygde seg egne hus nær fortet. Mange dansker som var stasjonert her døde av tropesykdommer og fikk sin grav på kirkegården bak fortet. Danskene ved handelsfortene hadde anledning til å inngå "midlertidige" ekteskap med afrikanske kvinner. Barna fra disse ekteskapene tok gjerne tjeneste på europeiske fort, bl.a. som soldater. På Gullkysten ga lys hudfarge status. En danske som var prest på Christiansborg i Accra ble seinere sogneprest et sted i Nordland. På sine gamle dager skrev han ned sine minner fra tiden på Gullkysten. Han likte ikke alt han så.
Slaver var den viktigste varen på de europeiske handelsfortene. De ble skaffet til veie av de lokale herskere. Europeerne solgte våpen, geværer og ammunisjon, og rustet ut sine samarbeidspartnere ved kysten. Disse drev små kriger mot folk lenger inne i landet. De som ble tatt som krigsfanger kunne ende som slaver.
Gullkysten eller Ghana var ikke koloni på denne tiden. Slavehandelen var virksomhet der afrikanerne deltok som likeverdige partnere. Lokale herskere bygde seg opp økonomisk og strategisk på handelen med europeerne. En av dem var kongen for Ashanti-folket. Da Danmark fra ca. 1800 forbød slavehandel på danske skip hadde samarbeidspartnerne på Gullkysten vanskelig for å akseptere dette. Da England noe seinere på 1800-tallet forbød slavehandel overtok de makten på Gullkysten for med makt å hindre slavehandel i fortsettelsen.
Et av de siste danske slaveskip bar navnet "Kongen av Assianthe" – oppkalt etter den viktige afrikanske samarbeidspartner. Da Danmark forbød slavehandel ble skipet solgt som handelsskip til Leth i Arendal.
Det er fortsatt kulturminner i Accra som forteller om den danske virksomheten på stedet for to hundre år siden.


Fylkesvei 404 (Hordaland).
Fylkesvei 404 i Hordaland (Fv404) går mellom Alversund og Feste i Lindås kommune. Veiens lengde er 18,0 km.
Eksterne lenker.
404


Fylkesvei 136 (Hordaland).
Fylkesvei 136 i Hordaland (Fv136) går mellom Tysse og Bjørkheim i Samnanger kommune. Veiens lengde er 5,9 km.
Eksterne lenker.
136


John Lewis Partnership.
John Lewis er en britisk varehuskjede med avdelinger over hele Storbritannia.
Silkehandleren John Lewis åpna en forretning på hjørnet av Oxford Street og Holles Street i London i 1864 og bygde den opp til et større varehus. Sønnen John Spedan Lewis utvikla forretningens spesielle eierform, som innebærer at de ansatte er deleiere i firmaet og mottar sin del av overskuddet som et tillegg til lønna – derav navnet John Lewis Partnership.
I 1925 lanserte Spedan Lewis slagordet «Never knowingly undersold». Det innebærer en garanti overfor kunden om at den som finner en vare billigere hos en konkurrent, får differansen refundert hos John Lewis. John Lewis har siden opprettholdt denne garantien, og har også utvida den til å gjelde internettsalg. Mange forretninger har siden adoptert denne ideen fra John Lewis.
I 1933 kjøpte John Lewis Partnership sin første forretning utafor London, og har siden ekspandert ved oppkjøp eller nyetableringer over det meste av landet. Magasinet i Oxford Street er fortsatt John Lewis' flaggskip. Dagens bygning er fra 1960.
Vareutvalget hos John Lewis omfatter matvarer, klær, kosmetikk og husholdningsartikler.


Fritzi Burger.
__NOTOC__
Friederike «Fritzi» Burger (født 6. juni 1910 i Wien, død 16. februar 1999 i Portland (Maine)?) var en østerriksk kunstløper som konkurrerte på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet.
Hun vant det første EM i kunstløp som ble arrangert, i 1930. Sonja Henie, som vant det meste innen kunstløp i denne tiden, deltok ikke i dette mesterskapet, og Burger slo henne aldri i noe mesterskap. Hun fikk sølv, bak Henie, i både Vinter-OL 1928, Vinter-OL 1932 og VM i kunstløp 1929.
Etter OL i 1932 la hun opp og flyttet til London. Her bodde hun til 1938, da hun flyttet tilbake til Wien sammen sin ektemann. Sitt senere liv bodde hun i USA.
Sitat.
"I had two husbands. She even beat me at that. She had three." - Fritzi Burger snakker om Sonja Henie, i et intervju i 1994.


Stanisław Wielgus.
Stanisław Wojciech Wielgus (født 23. april 1939 i Wierzchowiska nær Sandomierz i Polen) var erkebiskop av Warszawa fra 6. til 7. januar 2007, da han fratrådte under oppsiktsvekkende omstendigheter etter å ha innrømmet at han hadde vært informant for det polske hemmelige politi under kommunisttiden. Fra 1999 frem til han ble utnevnt til erkebiskop den 6. desember 2006 var han biskop av Płock.
Karriere før utnevnelsen til erkebiskop.
Han ble presteviet i 1962 i Lublin, og innledet en akademisk karriere. Han ble bl.a. professor i middelalderfilosofi ved Det katolske universitet i Lublin, og var universitetets rektor fra 1989 til 1998. På 1970-tallet var han stipendiat ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München. Hans viktigste publikasjon under tiden i München var artikkelen «Die Wahrheit siegt gegen die Gewalt».
Wielgus er i polske kirkelige kretser blitt beskrevet som en sentrist, og som en teologisk og sjelesørgerisk erfaren intellektuell uten maktinteresser. Under hele sin akademiske løpebane har han vært tilknyttet universitetet i Lublin.
Den 24. mai 1999 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Płock. Han ble konsekrert av Warszawas erkebiskop Józef Glemp 1. august samme år. Fra 2006 har Wielgus også vært medformann for den polske regjerings og det polske episkopats felleskommisjon. Han var også medlem av og rådgiver for Kongregasjonen for Katolsk Utdannelse i Vatikanet, og medlem av den humanistiske seksjon av European Academy of Arts and Sciences.
Han tilhører også kontroll- og rådgivingsutvalget for radiostasjonen Radio Maryja, og har i den egenskap gjentatte ganger oppfordret radiostasjonen til å holde seg unna partipolitiske spørsmål. Dessuten var Wielgus blitt president for det vitenskapelige råd for den polske kirkes akademiske institusjoner.
Utnevnelsen til erkebiskop.
Den 6. desember 2006 utnevnte pave Benedikt XVI Wielgus til Glemps etterfølger som erkebiskop av Warszawa. At han sannsynligvis ville bli etterfølgeren til kardinal Jozef Glemp var blitt meldt av "vatikanologer" tidligere på høsten. Innsettelsen skulle finne sted i begynnelsen av januar 2007.
Fortiden graves frem.
Den 20. desember hevdet avisen Gazeta Polska at Wielgus hadde samarbeidet med det kommunistiske hemmelige politiet i Folkerepublikken Polen, "Służba Bezpieczeństwa" (SB), under den kalde krigen, men avisen fremla imidlertid ikke noen bevis for dette. Både den polske katolske bispekonferanse og Vatikanet avviste i hver sine erklæringer dette som grunnløse beskyldninger.
Men rett over nyttår opplyste to undersøkelseskommisjoner, én av dem opprettet av den polske katolske kirke og den annen av Polens ombudsmann for menneskerettighetene Janusz Kochanowski, at de hadde gransket SBs arkiver og konkludert med at det var hold i beskyldningene: Under kodenavnet "Grey" hadde Wielgus rapportert til SB i to tiår. Den 4. januar 2007 offentliggjorde avisen Rzeczpospolita noen av dokumentene, som syntes å godtgjøre at fader Wielgus hadde hatt møter med politiagenter mer enn 50 ganger i løpet av en gitt femårsperiode. Rapporteringen fortsatte også etter at personer tilknyttet SB hadde bortført og drept presten Jerzy Popiełuszko i 1984.
Wielgus innrømmet da et visst samarbeid, men begrunnet dette med ønsket om å få reise til Vest-Tyskland for å kunne fortsette sin akademiske karriere. Det skjedde i 1978. Han hevdet at hans samarbeid med kommunistenes hemmelige politi aldri hadde skadet noen. Bare polakker som de polske myndigheter regnet som «pålitelige» fikk tillatelse til utenlandsopphold i vesten, uten at dette i og for seg innebar at kun kommunistvennlige fikk anledning til utenlandsstudier. Men nå ble det påpekt at det i den 68 sider store SB-mappen om ham syntes å vise at han ble rekruttert av Służba Bezpieczeństwa allerede i 1967. Józef Glemp understreket at «Wielgus ble tvunget med trakassering og trusler til å bli kollaboratør».
Mens en omfattende kontrovers pågikk i polske medier og i kirkelige kretser gikk overdragelsen av erkebispedømmet til Wielgus sin gang: Den 5. januar avla han sin embedsed, og dagen etter ble han offisielt innført i sitt embede.
På søndagen 7. januar, noen timer før erkebiskop Wielgus skulle feire sin første pontifikalmesse i sin domkirke, søkte han imidlertid formelt om avskjed. Paven innvilget straks dette, og det ble meddelt mindre enn en time før messen skulle begynne. Kardinal Glemp ble samtidig utnevnt til apostolisk administrator i erkebispedømmet som han hadde ledet for inntil få dager siden. Ifølge flere aviser var det paven som til slutt bad Wielgus om å søke avskjed. La Repubblica skrev 8. januar at pave Benedikt søndag kveld mottok fra den polske regjering pr fax et 80 sider langt tyskspråklig dossier om Wielgus, og at det var på dette grunnlag han tok sin endelige beslutning. Flere aviser mente også at saken skal ha vekket irritasjon i Vatikanet og frykt for at hendelsen kan skade pavens omdømme. Paven ble selv gjennom årtier utsatt for overvåkning fra SBs søsterorganisasjon Stasi.
Det er vanskelig å finne paralleller til hendelsen i katolsk kirkehistorie.
Kardinal Giovanni Battista Re, leder av Kongregasjonen for biskopene (det kurieorgan som saksforbereder de fleste katolske bispeutnevnelser), uttalte til den italienske avisen Corriere della Sera at man ikke var kjent med anklagene før utnevnelsen. Ifølge polske kilder skal imidlertid bekymringsmeldinger ha blitt sendt, uten at man vet om de falt gjennom eller ble misforstått på "tjenesteveien" til Roma.
Rettsklage.
En drøy måned senere anmeldte erkebiskop Wielgus sin sak til det polske rettsvesen; han mente at en granskning ville avdekke at han aldri var det som kunne kalles en egentlig kollaboratør med det kommunistiske hemmelige politi.


Ma chérie ~itoshii kimi e~.
«ma chérie ～愛しい君へ～» («ma chérie ~itoshii kimi e~») er den japanske musikk-gruppen Malice Mizers andre singel, og ble utgitt den 10. oktober 1996. Singelen ble utgitt etter bandets andre album, "Voyage ~sans retour~". Singelens B-side, «regret», er en pianosolo laget av Gackt som var bandets vokalist på den tiden.


Knut Knutsen Heje.
Knut Knutsen Heje (født 25. desember 1852, død 19. september 1942), født og oppvokst som odelsgutt på Heie gård i Flå i Hallingdal, som sønn av gårdbruker Knut Knutsen Heje (1818–1884) og Gunnbjørg Knutsdatter Berg (1828–1878), Heje var landbrukskandidat, og startet karrieren som landbrukslærer i Hedmark. Han ble senere fylkesagronom i Akershus. Han var disponent for «Kristiania meieribolag» fra 1880 til 1893. I 1881 stiftet han «Den Norske meieriforening» (nå Norske Melkeprodusenters Landsforbund). Han grunnla og eide Norsk Landmandsblad og var bladets redaktør fra 1882 til 1918. I 1885 grunnla han «Agra Margarinfabrik» på Grünerløkka i Oslo, og i 1897Agra Margarinfabrik i Stockholm.
Knut K. Heje var sterkt politisk engasjert og satt i lenge Venstres sentralstyre. Han var fra 1894 til 1930 medlem av Norges Banks direksjon
Heie utga også "«K.K. Heje – Lomme-Almanakk for Knut K.., skogbrukere, meierister og hagebrukere»", som fortsatt ble utgitt etter hans død. Denne publikasjonen utkommer fremdeles årlig, nå under navnet «K.K.Heje Håndbok for landbruket».
Det uavhengige fagtidsskriftet «Bedre Gardsdrift» het fra starten i 1981 og fram til 1991 «K.K. Heje Driftsteknikk».
Knut K. Heje hadde en åtte år yngre bror med samme navn. De to blir derfor ofte forvekslet. Broren var stortingsrepresentant for Venstre fra 1916 til 1918. Valgordningen den gang var basert på enmannskretser og Knut K. Heje d.y. representerte Hallingdal. Han var også ordfører i Flå 1904-1910.


Uruwashiki kamen no shōtaijō.
«麗しき仮面の招待状» («Uruwashiki kamen no shōtaijō») er den japanske gruppa Malice Mizers første singel, om ble utgitt den 10. desember 1995.
Sporliste.
Singelen inneholder også et skjult spor som egentlig er spor nummer 10), som er en annen versjon av den instrumentale «APRÈS MIDI ~あるパリの午後で～».


Fylkesvei 191 (Hordaland).
Fylkesvei 191 i Hordaland (Fv191) går mellom Lyngbø og Lappeleiren i Bergen. Veiens lengde er 1,7 km.
Eksterne lenker.
191


Harley Street.
Harley Street er ei gate i strøket Marylebone i bydelen Westminster i London. Den går fra Oxford Street ved Cavendish Square nordover til Marylebone Road nær Regent's Park. Gata ble anlagt i 1729 og oppkalt etter Edward Harley, 2. jarl av Oxford. Gata er kjent for sine mange privatpraktiserende leger, tannleger og private klinikker – og Harley Street er nærmest et synonym for privat helsevesen i Storbritannia. Harley Street hevder å ha den største konsentrasjonen av medisinsk ekspertise i verden.
Harley Streets første helseforetak var kvakksalveren John St John Longs klinikk for velhavende kvinner, som åpna i 1828. Utover på 1800-tallet vokste tallet på leger o.l. med venterom og mottakelse i første etasje og bolig i andre. Veksten har vært sterk gjennom hele 1900-tallet, og i dag regner en med at mer enn 3000 personer er sysselsatt i ulike helsetjenester i Harley Street.


George Albert Boulenger.
George Albert Boulenger (født 19. oktober 1858 i Brussel i Belgia, død 23. november 1937 i Saint-Malo i Frankrike) var en britisk zoolog.
Han var egentlig belgier, og var utdannet ved Det frie universitetet i Brussel. I 1880 tilbød Albert Günther ham en stilling ved Natural History Museum i London. For å få stillingen måtte han bli naturalisert britisk borger. Han var ansatt ved museet helt til han gikk av med pensjon i 1920.
Boulenger arbeidet med klassifikasjon av fisker, amfibier og krypdyr. I alt beskrev han 1096 fiskearter, 556 amfibiearter og 872 krypdyrarter.


Fylkesvei 481 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 481 i Sogn og Fjordane går mellom Storehagen og Botnen i Førde. Veien er 15,7 km lang.
Eksterne lenker.
481


Jass.
Jass er et populært kortspill i Sveits og de nærliggende områdene, som Liechtenstein, Vorarlberg (Østerrike) og Bolzano-Bozen (Italia).
Jass spilles med en egen kortstokk bestående av 36 kort (A, K, Q, J, 10, 9, 8, 7, 6 i fire farger); det kan også spilles med en vanlig kortstokk der man fjerner kortene 2–5 i hver farge. I en sveitsisk jassestokk er fargene: "Schellen" (bjeller), "Schilten" (skilt/skjold), "Rosen" (roser) og "Eichel" (eikenøtter). Kortene A–10 kalles "As"/"Sau" (ess), "König" (konge), "Ober" (over), "Unter" (under) og "Fane" (fane).
Flere utgaver av spillet finnes, men det vanligste er fire spillere, der to og to spiller på lag, og sitter overfor hverandre (som i bridge). Poenget med spillet er å ta flest mulig stikk, og å ta flest mulig poenggivende kort, kortene A–10, samt 9 i trumffargen.
Etter at kortene er delt ut, og før en runde begynner, har man mulighet til å annonsere hvilke kort man har, ettersom visse kortkombinasjoner gir flere poeng. Dette inkluderer: tre kort i rekkefølge i samme farge: 20 poeng; fire kort i rekkefølge i samme farge: 50 poeng; fire kort med samme verdi: 100 poeng; fem kort i rekkefølge i samme farge: 100 poeng; seks kort i rekkefølge i samme farge: 150 poeng; syv kort i rekkefølge i samme farge: 200 poeng; åtte kort i rekkefølge, i samme farge: 250 poeng; alle ni kort av samme farge: 300 poeng; de fire nierne: 150 poeng; de fire "Unter"ne: 250 poeng.
En runde begynner ved at man de fire spillerne byr hvor mange stikk de tror de har mulighet til å ta, dersom de får velge trumffargen. Budrunden slutter når ingen av de fire spillerne lengre er villige til å overby det forrige budet, og den med det høyeste budet annonserer så hvilken farge som skal trumf denne runden. Spilleren som har "schellen" seks, spiller så dette kortet og første runde har begynt. De andre spillerne "må" følge den fargen som den første spilleren har spilt, dvs. at første runde må man spille "schellen". Bare dersom man ikke har noen kort av den fargen som allerede har blitt spilt, kan man spille et kort av en annen farge, dette inkluderer trumffargen. For det laget som ikke har valgt trumf, kan det derfor lønne seg å starte spillet med å spille de andre fargene, i påvente av at det laget som fikk velge trumf ikke har gode kort i denne fargen. For det laget som valgte trumffargen, kan det lønne seg å starte spillet med et par runder der man bare spiller trumfkort, slik at det andre laget mister sine trumfkort, og ikke kan trumfe stikk senere i spillet. Den som legger det høyeste kortet i rundens farge, eller trumfer det, tar stikket. Verdi er i stigende rekkefølge: 6–10, så "Unter", "Ober", "König", "As". I trumffargen, slår ni "As", men blir selv slått av trumffargens "Unter".
Runden er ferdig når alle kortene er blitt spilt. Man teller da opp de poengene man har fått: Laget som har tatt rundens siste stikk får fem poeng, hver "fane" tatt gir 10 poeng, hver "Unter" tatt gir 2 poeng, hver "Ober" 3 poeng, hver "König" 4 poeng og hver "As" 11 poeng. "Unter" i trumffargen gir 21 og ni i trumffargen 14. Dersom et lag klarte å ta alle ni stikkene, får de en bonus på 100 poeng. Det er også vanlig å straffe det laget som valgte trumf ved å ta fra dem en del poeng, dersom de ikke klarte å ta det antallet stikk de bød for å velge trumf. Det laget som først får 1000 poeng har funnet spillet.
Gjennom sommeren viser den sveitsiske kanalen SF 1 hver torsdag Donnschtig-Jass, et program der seere kan ringe inn og delta i et parti jass.


William Ferrel.
William Ferrel (født 29. januar 1817, død 18. september 1891) var en amerikansk meteorolog som utviklet teorier som forklarte den atmosfæriske sirkulasjonen på midlere breddegrader i detalj. På grunnlag av dette har sirkulasjonsystemet på midlere bredder blitt oppkalt etter ham (ferrelcelle).
Ferrel viste at det er stigende varm luft på disse breddegradene. Denne luften roterer på grunn av corioliskraften, og drar dermed luft fra varmere områder mot polene. Det er denne rotasjonen som danner de komplekse kurvene i frontsystemene som skiller den kalde polarluften fra den varmere kontinentale og tropiske luften.


Gjendiktning.
Gjendiktning er en form for oversettelse der en forsøker å overføre noe annet og mere av innholdet i et litterært arbeide enn det som kommer fram ved en vanlig ordrett oversettelse. Uttrykket brukes vanligvis om verker av poetisk karakter. Sagt på en annen måte, består det i å kle om et dikts «sjel» fra en språkdrakt til ens egen. Vi får en oversettelse med selvstendig litterær kvalitet. Dette gjelder for eksempel dikt og sangtekster der lyd, rytme og andre litterære virkemidler også er viktige egenskaper for opplevelsen av teksten og for formidlingen av meningsinnholdet og forfatterens kunstneriske hensikter.
Enhver oversettelse fra et språk til et annet gir lett et tap av mening. Ordene betyr ikke nødvendigvis det samme i for eksempel norsk og dansk, selv om de skrives likt. Ord forandrer også betydning over tid innenfor ett og samme språk. Man skal ha godt kjennskap til både språk og åndsliv i begge land og tidsaldre for å gjøre en god gjendiktning. I tillegg bør man være dikter selv.
Mange eldre litterære verker var laget på vers. I mange tilfeller var dette for å lette memorering og gjengivelse uten å bruke skrift, siden «papir» var sjelden vare. Når vi i dag fortsatt kan lese verker som "Iliaden" og "Odysseen" på verseføtter på norsk, skyldes det at flere norske diktere og litteraturforskere har bearbeidet gamle manuskripter.
Flere norske diktere og forfattere har gjort gode gjendiktninger i tillegg til å oversette litteratur. Dette kan både henge sammen med en vanskelig økonomi som skribent – og den faglige eller kunstneriske utfordringen som ligger i å få det til. Mange slike prosjekter har, i likhet med egne verker, måttet modnes over år før endelig alle ordene er kommet på riktig plass.


Thomas Carlyle.
Thomas CarlyleThomas Carlyle (4. desember 1795 i Ecclefechan, Dumfriesshire – 5. februar 1881 i London) var en skotsk historiker og forfatter.
Carlyle studerte ved Universitetet i Edinburgh og forsørget seg siden som folkeskolelærer og senere som informator. Han skolerte seg til en omfattende kunnskap om tysk skjønnlitteratur og filosofi, og ble med tiden en av Englands aller fremste kjennere av tysk romantikk. Blant annet skrev han en omfattende biografi om Schiller og oversatte Goethes "Wilhelm Meisters Lehrjahre".
I 1821 gikk han igjennom en åndelig krise som ga ham søvnløse netter, men som på sikt styrket ham og fikk ham til å tro på en guddommelig verdensordning.
I 1826 giftet han seg med Jane Baillie Welsh (1801–1866) og bosatte seg på hennes gård i Craigenputtock i den øde delen av den skotske landsbygda. Der skrev han den delvis selvbiografiske og i England meget høyt skattede "Sartor resartus" (1836) hvor han beskriver sin religiøse tvil. Han fikk seg et navn med verket om franske revolusjonen (1837).
Årene 1837–1840 ga han en rekke forelesninger, blant annet "Om helter og heltedyrkelse". Han skrev også flere pamfletter, som "Brev og taler av Cromwell" (1845) hvor han angrep liberalismen.
1858–1865 skrev han sin omfattende verk om Fredrik den store, "History of Frederick the Great".
Hans historiske verk kjennestegnes av sterk innlevelse angående miljø så vel som personer, men var også stundom sarkastisk i stilen.
I 1865 ble han rektor for Universitet i Edinburgh som var den fremste heder man kunne få i Skottland på denne tiden. Hans installasjonstale fikk stor gjennomslagskraft og førte til at hans bøker fikk stor betydning og ble sterkt etterspurt.
Hans innflytelse på engelsk kulturliv var meget stor og forfattere som Robert Browning, Charles Dickens, og John Ruskin ble sterkt påvirket av ham.
Etter hans hustrus bortgang i 1866 leste hans hennes dagbøker og forsto da til sin store sorg at han ved å ha vært en arbeidsnarkoman hadde gjort hennes liv fattig på gleder og at hun under hele deres ekteskap hadde følt seg mislykket og forstummet.
Han sammenfattet sitt liv i boken "Reminiscences", som ble utgitt etter hans død, hvor han beskrev seg selv fra ufordelaktig synsvinkel og ikke kunne tilgi seg selv for å ha neglisert sin hustru og hennes ønsker.
Hans hus i London på Cheyvne Row i Chelsea hvor han bodde har siden 1886 vært et museum.
Eksterne lenker.
Carlyle, Thomas
Carlyle, Thomas
Carlyle, Thomas


Mølladammen ungdomsskole.
Mølladammen ungdomsskole er en ungdomsskole i Lommedalen i Bærum med ca. 500 elever fordelt på 18 klasser (A-F på hvert trinn). Skolen ligger ved elva Lomma og Lommedalen kirke.
Ansatte.
Skolen har drøyt 50 ansatte. Skolens rektor er Gretha Storevik. Skolen har helsestasjon, miljøkontor og logoped.
Klasserom.
Skolen har tegnerom, tekstilrom, sløyd, to kjøkken, musikkrom, bibliotek, datarom, to gymsaler, to naturfagsaler og uteklasserom.
Skolens nye auditorium ble ferdigstilt under rektor Terje Holm, kjent fra TVNorge-serien Internatet. Skolen har også en asfaltbane, hundremeter, kulestøtbane og sandgrop for lengde.


Fylkesvei 365 (Hordaland).
Fylkesvei 365 i Hordaland (Fv365) går mellom Valestrandsfossen og Ormhaugen i Osterøy kommune. Veiens lengde er 12,3 km.
Eksterne lenker.
365


Økologisk bæreevne.
Den økologiske bæreevnen er den øvre grensen for antall individer av en art som kan leve i et område over lengre tid.
En populasjon kan svinge noe fra år til år, men over lengre tid kan ingen bestand være større enn det områdets økologiske bæreevne tillater.
Når et område har vært leveplass for en art for en stund, kan arten påvirke området slik at bæreevnen forandrer seg. I Norge er det en gnager som virkelig påvirker leveområdet sitt, og det er beveren. Beveren er avhengig av løvtrær. Den bruker trærne til mat og til å bygge hus som de kan bo i.
De bruker også mange trær til å bygge demninger rundt husene sine. De bygger demningene slik at vannet ikke skal ødelegge husene. Men når beveren er ferdig med huset sitt og de har fått avkom øker behovet for mat. Derfor ødelegger beveren ofte flere trær enn det området klarer å produsere. Resultatet blir at bæreevnen i området synker.


Michelle Yeoh.
Michelle Yeoh (egentlig navn: "Yeoh Choo Kheng", kinesisk: 杨紫琼, pinyin: "Yáng Zǐqióng", jyutping: "Joeng4 Zi2king4", født 6. august 1962 i Ipoh i Perak i Malaysia) er en kinesisk-malaysisk danser og skuespiller.
Hun ble utdannet som ballettdanser i Storbritannia, og ble etter hjemkomsten til Malaysia kåret til "Miss Malaysia 1983". Hun etablerte seg senere i Hongkong, først som modell og senere som filmskuespiller.


Britannia Stadium.
Britannia Stadium er en fotballstadion i Stoke-on-Trent, Staffordshire, England og er hjemmebanen til den engelske fotballklubben Stoke City Football Club. Denne klubben hadde Victoria Ground som sin hjemmebane til 1997 før de flyttet.
Britannia Stadium kan ta 28 383 tilskuere, som også er tilskuerrekorden satt mot Everton i FA-cupens tredje runde den 5. januar 2002. Det «første målet» ble for øvrig skåret av den daværende klubbpresidenten og fotballegenden Stanley Matthews.


Fylkesvei 512 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 512 i Sogn og Fjordane går mellom Jonstad og Nes i Naustdal. Veiens lengde er 21,2 km.
Eksterne lenker.
512


Fylkesvei 383 (Hordaland).
Fylkesvei 383 i Hordaland (Fv383) går mellom Litlematre og Haugsdal bru i Masfjorden kommune. Veiens lengde er 6,4 km.
Veien mellom Litlematre og Fjon var del av europavei 39 fram til Masfjordtunnelen ble åpnet i 1995.
Eksterne lenker.
383


Deepdale.
Deepdale er et fotballstadion i Preston, England og hjemmebane til Preston North End FC og tilholdssted for Englands nasjonale fotballmuseum.
Anlegget ble brukt første gang den 21. januar 1875 av sportsklubben North End, som arrangerte sin første kamp den 5. oktober 1878. Deepdale ble utvidet i perioden 1995–2001 og i 2007 var Deepdale verdens eldste fotballstadion som fortsatt er i bruk. De siste viktige kampene utenom klubbkamper ble spilt her under EM i fotball for damer 2005.
Tre av fire ståtribuner har blitt erstattet av sittetribuner navngitt etter kjente spillere som Bill Shankly, Tom Finney og Alan Kelly, mens den fjerde tribuneseksjonen fortsatt står og gir hele stadionet et uvanlig særpreg. Det har for øvrig kommet planer om å rive denne seksjonen, og arbeidet er forventet å starte i 2007.


Pia Borgli.
Pia Dian Borgli (født 28. april 1959) er en norsk skuespiller.
Borgli debuterte i 1980 og har i tiden etter hovedsakelig vært tilknyttet Oslo Nye Teater, og ble fast ansatt der fra 1988. Hun har også vært ansatt ved Nationaltheatret i Oslo. Borgli har gjort seg bemerket i forskjellige roller både innen komedie og drama. I barneteater har hun blant annet spilt "Snøhvit" og "Ronja Røverdatter" samt "Klatremus" i "Dyrene i Hakkebakkeskogen" Hun gjorde et sterkt inntrykk som incestoffer i stykket "Fuglepappa'n" og som en av samvittighetsfangene i Pål Løkkebergs Fjernsynsteater-oppsetning av Jorge Diaz fengselsdrama "Canto Libre" i 1989.
På film har hun kanskje gjort seg mest bemerket som opprørsk datter og punker i den norske storfilmen "Galskap!" fra 1985. Punker var hun også i fjernsynsteateroppsetningen av «Syx» i 1988 (skrevet av Brynjar Aa) der hun spilte mot Astrid Folstad. Hun medvirket også i filmen 50 fra 1982, som også var hennes debut som filmskuespiller. Hun har tillegg hatt roller i en rekke andre norske filmer, deriblant "Tomme Tønner" 2011.
Borgli har også gjort seg bemerket i Radioteatret, og har gitt stemme til en rekke tegneserie og animasjonsfigurer som Gurin i "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa", "Blekkulf", Hugo i "Jungeldyret Hugo", Kvitrebekk i "Tornerose" og mange fler. Hun har også lest inn lydbøkene "Ronja Røverdatter" og "Sunaneng" av "Astrid Lindgren".
På TV har hun blant annet vært å se i julekalenderen "Amalies jul" (1995) som Nissungen, samt en gjesterolle i komiserien "Pilen Flyttebyrå" fra 1987.
Annet.
Hun er tante til skuespilleren Vanessa Borgli og bror av Petter J. Borgli


Zagreb School of Management.
Zagreb School of Management – VERN' ("Zagrebačka škola za menadžment – VERN) er en privat, akkreditert høyskole i Zagreb, Kroatia. Skolen ble grunnlagt i 2001 og har som formål å utdanne spesialister innen turist- og reiselivsnæringen og å gi et godt faglig grunnlag for en ny generasjon ledere i kroatisk reiseliv. Skolen har 160 fulltids- og 40 deltidsstudenter. Skolen er trainee-medlem av organisasjonen EURHODIP (The Leading Hotel Schools in Europe) fra 29. mars 2005.


Keith Levene.
Julian Keith Levene (født 18. juli 1957 i London) er en britisk gitarist og vokalist, best kjent som medlem av Public Image Ltd.
Levene var en av de tidligste medlemmene i The Clash. Han rakk aldri å spille inn noen plater med The Clash ettersom han ble avskjediget grunnet manglende oppmøte på bandets øvinger, men han skrev sangen «What's My Name» som var med på debutalbumet, og som The Clash også spilte live gjennom hele bandets levetid.
Han spilte også i The Flowers of Romance som forøvrig ble oppløst etter kort tid grunnet trommisen Sid Vicious's "overgang" til The Sex Pistols der han spilte bass.
Etter at The Sex Pistols ble oppløst grunnla han bandet Public Image Ltd sammen med Johnny Rotten, i dette bandet spilte han også en del synthesizer.
Det sies at Levene var den største musikalske inspirasjonen til The Edge fra U2.
Han har sluppet flere soloalbum, det siste i 2002. I tillegg til dette har han spilt inn album med ei lang rekke andre artister, Hillel Slovak og Flea fra Red Hot Chili Peppers, Rat Scabies, Bim Sherman og Norwood Fisher (Fishbone).


Raser i World of Warcraft.
Dette er en liste over ulike raser i dataspillet World of Warcraft og deres ulike, rasebestemte egenskaper ("«racial skills»").
The Forsaken.
The Forsaken er en fraksjon av The Scourge som har brytt seg løs fra viljen til Ner'zhul (nå Arthas, the Lich King) under hendelsene i. De er ledet av Sylvanas Windrunner som ble drept og gjenreist fra de døde som en Banshee av Arthas da han var en Death Knight. Når hun brøt grepet til Ner'zhul så fant hun et lik som hun tok over og gjenskapte seg selv som en Dark Ranger.
I World of Warcraft sier man ofte bare Undead om den spillbare rasen The Forsaken.
Historie.
Etter at The Burning Legion hadde tapt det første slaget mot nattalvene på planeten Azeroth, sendte de ånden til Ner'zhul gjenfødt som The Lich King til Northrend. Ner'zhul var frosset fast i en isblokk, men startet snart å vekke lik i Northrend bare ved tankekraft. Etter hvert fikk han kontakt med den levende trollmannen Kel'Thuzad, som sammen med The Cult of the Damned startet å spre en pest i kornet i Lordaeron. Menneskene som åt kornet døde og ble zombier. Etter hvert nådde pesten flere av byene i Lordearon, og snart hadde alt levende liv i området blitt en del av The Scourge, og styrt av Ner'zhul. Når Illidan Stormrage senere prøver å nå Icecrown Glacier for å ta makten til Ner'zhul for seg selv blir Ner'zhul så svekket av angrepene at en gruppe av Undead, ledet av Sylvanas Windrunner, bryter seg løs fra viljen hans. De kaller seg The Forsaken. The Forsaken hungrer etter hevn mot The Scourge, og som er skyld i deres skjebne. Menneskene har også blitt en fiende da de utrettelig prøver å utslette dem fra deres tidligere hjemland. The Forsaken bryr seg knapt nok om sine allierte. For dem er Horden bare et redskap som kan hjelpe dem å fremme deres mørke planer. De holder hus under ruinene av menneskenes gamle hovedstad, Lordaeron, som de nå kaller Undercity.
I World of Warcraft.
I World of Warcraft og er The Forsaken en av de spillbare rasene, og kan her velge mellom seks forskjellige klasser.
Rase-relaterte fordeler.
Alle disse fordelene er direkte relatert til deres udøde tilstand. De sover nesten ikke lenger, fordi deres sinn ikke lenger er bundet til de normale/levende biorytmene. Deres hjerne, som allerede er død, kan utelukke panikkrefleksen fullstendig, noe som er hovudgrunnen til at de kan bruke sin enorme viljekraft(Will of the Forsaken) til å befri seg fra, som tidligere nemnt frykt, søvn og sjarm effekter. Deres døde kropper oppfatter luft som overflødig og lite viktig, så de kan derfor oppholde seg mye lenger under vann.
Annet.
Deres hovedstad er Undercity, og de begynner i Tirisfal Glades på nivå 1.
Undead-rasen kan stilmessig linke til Metal-miljøet.
Troll.
Troll er en rase som kan kjennetegnes med sine spesielle hoggtenner og fremoverlente kroppsholdning. I World of Warcraft og er troll en av henholdsvis 8 og 10 spillbare raser. Her har Troll Raptorer som sitt ridedyr. Trollene bodde tidligere i jungelen i "Stranglethorn Vale", men ble drevet fra sine hjem av andre krigende stammer. Da de møtte "Horden" overtalte Thrall, orkenes unge leder, Svartspydtrollene (Blackspear Trolls) til å reise med ham over havet til det nye landet Kalimdor. De begynner i Durotar på nivå 1.
Troll er etterlignet fra stammefolk og sjamaikanere i dans, klær og hvordan de snakker.
Tauren (Minotaur).
Tauren er en rase i den fiktive verden Azeroth. De ble introdusert i spillet og har siden hatt en voksende rolle i Warcraft serien fra Blizzard Entertainment. Tauren er en av de åtte rasene i World of Warcraft og en av de ti rasene i, begge online rollespill fra Blizzard Entertainment.
Utseende.
Tauren (Minotaur) er en rase som er til forveksling lik minotauren fra den greske legenden. En Tauren kan beskrives som en ku eller okse som er menneskeliggjort. Kroppsbygningen er forandret til å være mer lik en mann eller kvinne. Begge kjønn går oppreist på to hover, de andre hovene er omgjort til hender. Både mannelige og kvinnelige Tauren har horn, og ofte en nesering. Ansiktsuttrykkene er også gjort mer menneskelige.
Historie.
Tauren er en av de eldste rasene i Azeroth. De har hele tiden bodd i Kalimdor, ofte fremstilt som det vestelige kontinentet i Azeroth. De har levd her i millenia, men ser ut til å være adskilt fra tidligere tiders større konflikter. Deres historie var ikke nedskrevet, men fortsatt rik og urgammel – overlevert gjennom en tradisjonsrik muntlig tradisjon. Tauren var et nomadisk folk, i konstant konflikt med Kentaurene i Kalimdor.
Det er slik Orkene møter Taurens når de landsetter i Kalimdor etter å ha rømt fra sine egne hjemland. De kommer til Taurenene sin unnsetning å redder Cairne Bloodhoof, høvdingen for Bloodhoof stammen, en av de sju dominerende stammene av Taurens. Thrall, Orkenes sjef og hærfører inngår her et vennskap med Cairne. Bloodhoof stammen blir slik en del av Horden, og kjemper på dennes side gjennom flere hærtog, blant annet når Alliansen invaderer Durotar (orkenes nye hjemland) og slaget ved Hyjal fjellet.
Cairne Bloodhoof klarer senere med hjelp fra Horden å alliere alle stammene, og slår seg ned på Tordenklippen, Taurens nye hovedstad, i steppelandet Mulgore. Her er han fortsatt høvdingen, men han har innrømmet selv at han er svært gammel, han var 99 år allerede da stammen ble med i Horden. Hans sønn, Baine Bloodhoof er betraktet som en mulig arvtakeren til høvdingtittelen. Crone Magatha den Eldre og hennes stamme er nylig blitt med i høvdingrådet, og fremtidens hersker er usikker.
Levemåte og Territorier.
De fleste Taurens ser ut til å leve i telt lignende Tipi. Taurens er unektelig inspirert av de amerikanske urinnvånerne. Sjamanske krefter, drømmevandrer og fokusering på jorden og naturen i religion og kultur er fremtredende eksempler. Våpner, redskap og klesplagg er også i samme stil, med klær laget av skinn og ofte dekorert med fjær eller broderinger. Våpen og redskap er ofte i tre eller flint. De bor i primært steppelandet Mulgore, i tillegg har flere landsbyer i Thousand Needles og the Barrens. Diverse andre kolonier finnes også, men eksklusivt i Kalimdor.
I Warcraft III.
Tauren ble først introdusert i. Her kan man operere helten Tauren Høvding ("Tauren Chieftain") samt de kraftige krigerne Taurens ("Taurens"). I tilleggspakken ble Sjelvandrerne (Spiritwalkers) gjort tilgjengelige for spilleren, som sjamaner med beskyttende magi.
I World of Warcraft.
I World of Warcraft og World of Warcraft: The Burning Crusade er Tauren en av henholdsvis 8 eller 10 spillbare raser. I spillene er Taurens spesielle rase-egenskaper at de har 5% ekstra livspoeng, War Stomp (som er en stun-egenskap som kan brukes til å stunne fienden i 2 sekunder), 10 ekstrapoeng i resistance mot naturbasert magi og 15 ekstra ferdighetspoeng i Herbalism.
Deres hovedstad er Thunder Bluff, og de starter i Mulgore som nivå 1.
Tauren etterligner indianere i klesstil og levemåte.
Ork (Orc).
Orker (Orc på engelsk) er en klasse på hordesiden. De ser ikke ut som mennesker, men noe lignende som i Ringenes Herre-filmene, bare mye sterkere og større. Deres sjef som heter Thrall bor i Orgrimmar, som er hovedbyen deres og hele hordeteamet sin hovedby. Orker starter i Durotar, som er ikke så langt i fra Orgrimmar. Orker er en av hovedrasene i Horde sammen med Undead, Tauren og Troll. The Burning Crusade introduserte også den nye rasen Blood Elf til horde siden. Orker starter i Durotar som nivå 1, og hovedstaden deres er Orgrimmar.
De brutale Orkene er en rase som opprinnelig kom fra planeten Draenor. De var et fredelig folk med en sjamanistisk religion, men ble gjort til slaver av Den brennende legionen (The Burning Legion) og tvunget til å gå til krig mot menneskene i Azeroth. Selv om det tok mange år, frigjorde orkene seg tilslutt fra Den brennende legionen og vant sin frihet. Til denne dag kjemper Orkene for ære i en fremmed verden som både hater og avskyr dem.
Menneske (Human).
De edle menneskene er en ung rase og allikevel veldig allsidige. De mestrer både kamp, er veldig dyktige håndtverkere, og mestrer samtidig også magi med en glimrende effektivitet. Menneskenes mot og optimisme har fått dem til å opprette noen av de største nasjoner i verden. I denne konfliktfylte epoken, etter generasjoner med krig, søker menneskeheten kun å gjenopprette sin tidligere storhet og å smi en strålende ny framtid.
De hadde i grunnen et stort område før. Nesten hele Eastern Kingdom (Den østlige delen av Azeroth) var deres. Men rasen undead tok en del av kontinentet. Menneskene har fortsatt en storby igjen, som heter Stormwind. Denne byen, som ligger i Elwynnskogen (Elwynn Forest), bruker de nå til hovedstad. Menneskene sitt ridedyr er hest.
Menneskene er inspirert av middelalderens Europa
Nattalv (Night Elf).
For 10 000 år siden grunnla de mystiske alvene et stort rike, men deres dumdristige bruk av grunnleggende magi førte til deres fall. I sorg trakk de seg tilbake til skogene og forble isolerte der, inntil deres eldgamle fiende Den brennende legionen vendte tilbake til Azeroth. Uten noe annet valg stod alvene fram igjen og kjempet for sin rett til å eksistere i den nye verdenen.
Deres hovedstad er Darnassus og de starter i Teldrassil som nivå 1. Nattalvenes ridedyr er sabeltigre.
Nattalver er etterlignet den gamle mongolske klesstil, og har en spiritual kultur
Gnom (Gnome).
Gnomene tilhører Alliansen. Gnomer passer spesielt godt som casters (folk som driver magi) fordi de har 5% ekstra intellekt.
De har også en bra racial (rasespesialitet) som er «Escape Artist» som gjør at hvis du går tregt pga noen andre eller står fast i f.eks «Frost nova» kan man bruke denne racialen for og frigjøre seg. Den har et minutt cooldown (tid til man kan bruke den igjen) og er instant. Gnomer har i tillegg 10 arcane resistanse og 15 poeng ekstra i engineering siden de er veldig oppfinnsomme. Mounten (ridedyr) for gnomer er en mekanisk fugl.
Selv om de er små av skikkelse har de oppfinnsomme gnomene fra Khaz Modan brukt sin store intelligens til å sikre seg en plass i historien. Deres by, Gnomeregan, var engang deres mektige hovedstad full av dampdreven teknologi, men takket være en stor invasjon av underjordiske vesener ble byen tapt. Det var heller Gnomenes dumdristige og desperate forsvarsplan enn de underjordiske vesenene som tok livet av de fleste innbyggerne.
Gnomene lever nå som flyktninger i Ironforge, sammen med dvergene og hjelper sine allierte så godt de kan.
De starter i Dun Morogh som nivå 1.
Dverg (Dwarf).
I tidligere tider brydde de eventyrlystne dvergene seg bare om de rikdommene de kunne utvinne fra verdens gruver og fjell. Men så en dag fant de informasjon om at en gudelignende rase skulle ha gitt dvergene liv og en fortryllet fødselsrett; Titanene (the Titans). Drevet av sin kunnskapstørst har dvergene hengitt seg til jakt på gamle skatter og eldgammel kunnskap. I dag er dvergiske arkeologer spredd over hele kloden.
Deres hovedstad er Ironforge og de starter i Dun Morogh som nivå 1.
Dverger er etterlignet vikinger og keltere.
Draenei.
Denne rasen kom sammen med den første tilleggspakken til World of Warcraft,The Burning Crusade (Det brennende korstog). Navnet Draenei betyr: De [som er] i eksil. De er de siste av en av de eldste rasene i Warcraft-universet: Eredar. De flyktet fra Utland (Outland, tidligere Draenor) i en del av byen deres, Exodar. På grunn av at Blodalver hadde sabotert romskipet, krasjlandet det på Azuremyst Isle (Asurtåkeøya) i Azeroth. De ble med i Alliansen etter de hadde krasjet og står nå sammen med resten av Alliansen mot Horden.
De tilber en rase som kalles Naaruene (the Naaru) og de har en artsevne (racial ability) som heter "Gift of The Naaru" (Naaruenes gave) denne artsevnen gir spilleren evnen til å helbrede den de velger.
Draenei er etterlignet arabere i måten de snakker på og hvordan de danser.
Dranei har Elekk (Elefant lignende dyr) som ridyr.
Blodalv (Blood Elf).
Blodalver er en rase som følger med i oppgraderinspakken The Burning Crusade, og er en av de 10 spillbare rasene.
Blodalvene er restene av høyalvene (High Elves) som har overlevd angripet på Silvermoon City som ble satt igang av Arthas og hans hær av Vanndøde. De overlevende høyalvene følte seg forått av menneskene og slo seg sammen med Horden og ble ekstra godt kjent med the Forsaken, siden begge har målet og utrydde the scourge. Blodalvene bygde opp Silvermoon City igjen etter mange år, men det er fortsatt et arr i landskapet som er fylt med vanndøde.
Blodalvene kan velge mellom syv klasser, men er den eneste rasen som ikke kan bli Warrior.
Blodalvene er også den eneste rasen i horden som kan være paladin.
Hovedstaden til blodalvene er Silvermoon City, og starter i Eversong Woods i nivå 1. Blodalvene har Hawkstrider som ridedyr.
Worgen (Warulv).
Worgen ble introdusert som en spillbar rase for Alliance i Cataclysm. Worgens kan selv velge om de vil være i varulv-, eller menneskeform, men er låst til å spisse som varulv mens de er i kamp. Worgen sine egne
Worgen har fjellhester som egne ridedyr, og disse kan kjøpes av Astrid Langstrump i Darnassus. I tillegg til dette har de en egen spell som lar dem gå ned på alle fire og løpe like fort som et ridedyr.
Worgen sine racials er Darkflight som gir dem mulighet til å løpe 40% fortere i 10 sekunder, Flayer som forbedrer skinningnivået ditt med 15, og Aberration som gir bedre beskyttelse mot natur-, og skyggeskade.
Worgen har lenge vært en klassisk fiende i World of Warcraft, og har kjempet mot både The Alliance og Horde. De finnes i både Silverpine Forest, Duskwood og Ashenvale, pluss i instancen Shadowfang Keep. Disse er ikke fra samme tilhørighet som dem som er med i The Alliance.
Hjemlandet Gilneas er inspirert av 19.århundre vikroriansk tid.
Nisse (Goblin).
Golbiner er små, grønne og svært glad i rikdom. Goblinenes handelsorganisasjon "Steamwheedle Cartel" har overherredømme over flere viktige utposter og handelssentrum, som Booty Bay, Gadgetzan, Ratchet og Everlook.
Kobold.
Kobold er små og rottelignende skapninger med cirka samme høyde som en gnom. De finnes nær og inne i mange gruver gjennom spillet. De bærer alltid en hjelm med en lampe foran og som oftest en hakke. Eksempel på typer av kobold er vanlig kobold, kobold geomantiker (geomancer, en type jord-magiker) og kobold-sjefen Goldtooth. De er ikke spillbare, men opptrer som "mobs", altså datastyrte fiender gjennom spillet.
Murloc.
Murloc er en annen rase som du ikke kan spille. De er en blanding av fisk og mennesker, og omtrendt på størrelse med gnomer.
De finnes ved insjøer og havet og har små stativ med tak satt opp rundt omkring der de er. De lever i "flokk" og der det er en, er det flere.De er på tross av størelsen svært farlig og har store øyne.
Ogre.
Ogre (rise) er en rase du særlig finner i Dustwallow Marsh, Stranglethorn Vale og Blade's Edge Mountains. De var tidligere allierte med orkene, og risene i Brackenwall Village er det fremdeles. De fleste riser er ganske smarte, men noen riser har for lite intelligens til å mestre magi.
Pandaren (Panda) (Kommer i Mists of Pandaria).
De er en ny rase som kan være i Alliance og Horde. Sammen med dem kommer en ny klasse Monk. De starter i det nye kontinentet Pandaria.


Klasser i World of Warcraft.
Klasser i World of Warcraft: Man velge mellom 10 forskjellige klasser med forskjellige egenskaper. Noen klasser er gode i nærkamp, andre er bedre på avstand, og det finnes også noen kan bruke magi.
Death Knight.
Death Knight er den første Hero Class (helteklasse) introdusert i ekspansjonen Wrath of the Lich King. En Death Knight er en kriger som har gitt sjelen sin i pant til Arthas, the Lich King, og nå blir styrt av ham og kjemper for ham med dødsmagi og pestsykdommer. Likevel har noen Death Knighter har satt seg opp mot Lich King og tjener det folket Death Knighten var en del av før han pantsatte sjelen sin. I mange av hovedbyene til Horden og Alliancen blir Death Knightene ærekrenket av vakter ved spytting og kasting av rotten frukt. Death Knighter kan bruke økser, klubber og sverd som våpen.
Death Knight er tilgjengelig for alle raser, men forutsetter at du allerede har en karakter over level 55.
Druid.
Druid er en hybridklasse. I sin vanlige form kan Druiden skade eller helbrede. Druiden trekker sine krefter fra naturen, og dens oppgave er å holde naturen i balanse. Druiden kan bruke staver, klubber og dolker som våpen.
I tillegg kan Druider ved spesialisering tilegne seg to andre former.
Hunter.
En Hunter er en skarpskytter som har spesialisert seg på å temme ville dyr. Disse kjæledyrene blir brukt i kamp mot fiender. Hunteren skal hovedsakelig gjøre skade på avstand,(dette gjøres med en bue, et gevær eller en armbrøst). Kjæledyret brukes derfor til å holde motstanderens fokus borte fra Hunteren selv. I starten har Hunteren lærrustning, for så å gå over til å kunne bruke ringbrynje fra og med nivå 40. Hunteren kan bruke våpen som sverd, øks, spyd, gevær, bue, armbrøst og noen flere. I ekspansjonen Wrath of the Lich King vil kjæledyrene kunne spesialiseres med sine egne talenter.
Mage.
Dette er en gruppe som er spesialisert for å gjøre mye skade på god avstand ganske hurtig. Magen kan ikke bruke annen rustning enn tøy og tåler lite skade. Dette gjør ham relativt lett å drepe i nærkamp. Magen kan bare bruke staver, enhåndssverd, dolker og tryllestaver som våpen. En Mages våpen og formler er delt i tre grupper: Arcane, Fire og Frost. Magen kan trylle frem egen mat og drikke. Dette er spesielt populært i grupper, fordi det gjør Magen i stand til å gi vann og mat gratis til andre medlemmer av gruppen, noe som vanligvis koster penger.
Paladin.
Paladinen er en hellig forkjemper med mange forskjellige evner. De er spesielt fryktet av de vandøde og andre mørke skapninger. Paladinene kan både helbrede og bruke de tyngste og beste rustningene, noe som gjør dem veldig robuste. En viktig egenskap de har, er at de kan legge mange forskjellige magiske egenskaper på andre, vennligsinnede spillere, ved hjelp av bl.a. auarer. Inntil The Burning Crusade kunne kun Alliance spille Paladin.
Priest.
Disse hellige menn og kvinner er desidert de beste til å helbrede andre under og etter kampens hete. Ulemper med Priester er at den kan bare bruke tøy. Priesten har tre kategorier som de kan spesialisere seg på: Holy, Discipline og Shadow. Mange velger å fokusere på den mørkere delen (Shadow) til de har nådd nivå 80 fordi det kan være lettere når man er på egenhånd. Priester er også svært ettertraktet i enkelte instancer, fordi de har evnen til å lemleste Undead (vanndøde). Man kan også velge Holy hvis man vil fokusere mest på å helbrede andre. Presten har også formler for å gi fienden frykt, noe som gjør at fiender springer avgårde, uten å være i stand til å gjøre noe. Priesten kan også se gjennom andres øyne og besudle sinnet ved hjelp av sine doktrinerende formler. En mektig Priest kan bruke dette til å få en fiende til å hoppe utfor et dypt gjuv, eller ned i kokende lava. Offeret vil være trollbundet til siste slutt.
Rogue.
Rogue er en klasse som baserer seg på å holde seg skjult og angripe motstanderen når de er distrahert. De bruker en slags usynlighet som kalles stealth, ikke som jagerfly, men noe som gjør dem fysisk usynlig helt til de kommer omtrent helt inntil, da ser du han/hun som delvis usynlig og man kan evt.angripe dem. Roguer kan bare bruke lær og tøy, ikke noe tyngre. Derfor er de ikke den mest utholdende klassen, men det skal sies at de har mange måter å komme seg vekk på hvis de skulle sitte fint i det. Det er vanligst at Roguer angriper bakfra; de sterkeste angrepene i katalogen er bakholdsangrep, men de har også andre angrep som duger, det avhenger mest på hva de vil fokusere på med tanke på hvordan de spesialiserer seg. Roguer kan også lage gift som de smører over våpnene sine for å gjøre extra mye skade, få fienden til å bruke lenger tid på å helbrede eller avfyre kraftige triks, å forminske effekten av helbreding og å redusere hvor mye en fiende føler seg truet av roguen (dvs. mindre sannsynlighet for at et monster snur seg for å ta deg istedenfor en tank)). Dirke opp låser gjør en rogue også mer interessant å ha med seg i instancer. Roguer kan også stjele av lommene på sine fiender uten at de merker det.
En rogue kan bruke klubber, sverd, økser, kniver og fistweapons som våpen.
Rogue er tilgjengelig for alle raser unntatt Tauren og Draenei.
Shaman.
Shamanen er sett på som en hybridklasse. Shamanen bruker magiske krefter fra de fire elementene; jord, ild, vann og luft. De kan bruke totempæler som f.eks. kan gjøre skade, helbrede, holde fast motstanderen (få ham til å gå saktere) og fjerne diverse forbannelser. En Shaman har også muligheten til å skape seg om til en spøkelsesulv, som gjør at de løper fortere. Shamanen er en av hovedklassene for helbreding, men er også sterke på nærkamp og magi. Inntil The Burning Crusade kunne kun Horde spille Shaman.
Warlock.
Warlocks er svartekunstnere som lot seg drive for langt inn i demoniske magi, nå er de trollmenn som legger sin lit til og utnytter seg av demoner, disse regnes som motstykker til Mageklassen, og er lite gunstige å støte på på slagmarker (Battlegrounds).
Warlocks bruker DoTs (Damage over Time/Skade over tid), som kan, hvis warlocken er høy nok level, drepe et offer relativt raskt. I tillegg har de flere ild- og skyggeforbannelser og magi som kan angripe både ett mål, men også flere samtidig. De kan også bruke våpen som tryllestaver, staver, dolker og enhånds-sverd. Warlocken ligner på mange måter på Magen, bare med demon- og skyggemagi isteden for mystikk- og kuldemagi. Warlocker kan kun brøke tøy, men de kan spesialisere seg på å redusere både fysisk og magisk skade tatt.
Klassen får en billig «Felsteed» (demonhest) på level 20. Warlocks har også sine helt egne episke demonhester, også kalt «Dreadsteed». Denne krever utførelsen av et langt oppdrag du vil få på level 40. Demonhesten er like rask som andre episke ridedyr, men den er sjeldnere.
Warrior.
Warriors er spesialisert på nærkamp. Denne klassen kan bruke alle typer våpen bortsett fra tryllestav. Warriors kan også bruke alle typer av rustninger, og warrioren er den gruppen som oftest er midt i kampens hete. Fungerer ofte som tank i en gruppe (den som passer på at fienden ikke angriper de svakere i gruppen). Følgelig er der også Warrior som må ta den verste støyten.
Warrior er tilgjengelig for alle raser.


PvP-systemet i World of Warcraft.
PvP, eller Player versus Player er en betegnelse på direkte konflikt, vanligvis kamp, mellom spillerstyrte figurer i diverse online-spill, blant annet World of warcraft (WoW). Motstykkene til dette er PvE (Player versus Environment), hvor man spiller mot datastyrete motstandere, og RP, som er spill med mer fokus på sosialt rollespill (Role-Playing). I World of warcraft ble systemet for PvP-spill endret med patch 2.0.1, som kom i forkant av utvidelsen The Burning Crusade. Noe av intensjonen med denne patchen var å øke kravet til kunnskap og dyktighet i forhold til investering av tid og ressurser man trenger for å kunne konkurrere mot andre spillere på såkalte "battlegrounds".
En av de tingene som går igjen i diskusjoner om battlegrounds i WoW er såkalte "twinks". En twink er en figur på nivå (blant spillere omtalt som "level" eller bare "lvl") 19, 29, 39, 49 og så videre, som dermed blir plassert øverst i sin lvl-kategori på en gitt battleground. Men en twink er ikke fornøyd med det; han vil også ha det beste tenkelige utstyret (våpen, rustninger og andre gjenstander) som er tilgjengelig på dette nivået, forbedret med såkalte "enchants". For å oppnå dette trenger man normalt hjelp fra mektigere, rikere eller mer spesialiserte figurer, noe som vanligvis involverer gjenytelser, oftest i form av penger (ekte eller spillpenger). Spillere med store nettverk og ressurser kan dermed investere mer i figuren sin og dermed dominere i PVP-spill.
Endringene kan leses i detalj på http://www.wow-europe.com men i all hovedsak har de nå, i stedet for å gi deg rang ("rank") etter hvor mange poeng ("honor") man har oppnått i PvP-spill, latt deg kjøpe spesielt PvP-utstyr for en gitt mengde honor-poeng i tillegg til ett antall "battleground marks" som du får utdelt etter hver kamp i de forskjellige arenaene.


Profesjoner i World of Warcraft.
Dette er en liste over profesjoner i dataspillet World of Warcraft. Her har man mulighet til å velge inntil to av 11 primære profesjoner. Om man ønsker å lære noe annet har man muligheten til å fjerne en eller flere profesjoner. I tillegg til de 11 primære finnes det ytterligere tre sekundære profesjoner, som man kan ha i tillegg.
Herbalism.
Samle urter fra bakken og noen typer fiender.
Mining.
Grav frem malm og edle og grove stener fra årer i bakken. Krever at du har en Mining Pick. Mining har en underprofesjon som heter Smelting. Med denne kan du smelte ned malmen til barer av forskjellige metaller.
Skinning.
Flå døde dyr for å få lær, dyrehud og skall. Krever at du har en Skinning Knife.
Alchemy.
Alchemy er en profesjon som har alltid stått sterkt hos de som raider. Denne profesjonen gir nemlig tilgang på spesielle medisiner og drikker som gir deg en midlertidig økning i styrke, liv, magisk kraft osv. Når man når de høyeste nivåene i Alchemy kan man skape drikker er veldig kraftige og som varer gjennom døden. Tidligere kunne disse kun lages ved spesielle Alchemy Labs, som først fantes kun i Scholomance og Blackwing Lair, men som i ekspansjonen The Burning Crusade ble lagt til i Shattrath, som er hovedbyen i Outland. Dette har Blizzard nå gått bort ifra, noe som fjerner behovet for Alchemy Lab i det hele tatt.
Blacksmithing.
En Blacksmith (smed) har muligheten til å lage sin egen rustning og utstyr, og han kan også ofte lage utstyr for andre. I tidligere utvidelsespakker kunne spillere med profesjonen Blacksmithing velge mellom to hovedretninger – Armorsmith (rustning) eller Weaponsmith (våpen). Dette har dog Blizzard gått bort ifra i nyere versjoner. Weaponsmith var igjen delt inn i tre; Swordsmith (sverd), Axesmith (øks) og Macesmith (klubber). Hver gren hadde unike items som kun kunne brukes av spillere med rett underprofesjon.
Enchanting.
Enchanting gir spillere muligheten for å gi rustningene og våpnene sine magiske egenskaper som de ellers ikke har. Dette er som regel små bonuser til forskjellige egenskaper som er viktig for klassen man spiller.
Engineering.
Dette dreier seg om å lage alt fra bomber og maskiner til verktøy. Engineering blir som regel valgt av spillere som foretrekker PvP fordi man har muligheten for å skape mange nyttige gjenstander som gir deg en bitteliten overhånd i kamp mot andre spillere.
Inscription.
Den nyeste profesjonen i spillet. Med denne profesjonen kan man lage spesielle Glyphs som gir deg bonuser på angrepsformene dine eller kosmetiske endringer av din karakter eller evner du har.
Glyphs kommer i tre former; små (minor) og mellomstore (major) og store (prime). Level 85, som er det høyeste nivået tildags dato, har man plass til 9 glyphs.
De små glyphsene har mindre effekter enn de store, mens de store har effekter som kan være langt mer effektive og kraftige.
Jewelcrafting.
Det tillater deg å plukke opp juveler i omverdenen og sette de på våpen og klær. Hver og en juvel gir deg alt fra større rate, til å få et kritisk treff eller til å gi deg mer topp HP (liv) Har du fylt ut alle plassene på et våpen eller tøystykke med en kombinasjon av juveler får du en ekstra effekt på våpenet/klesstykket.
Jewelcrafters kan også lage smykker og ringer, enkelte sterke juveler også kallet "Meta gems" som kun kan skaffes via Alchemy.
Leatherworking.
Leatherworking gir deg muligheten for å lage lærrustninger og ringbrynjer. Man kan velge mellom tre spesialiseringer senere på de høyere nivåene. Tribal, Elemental og Dragonscale. I tillegg kan Leatherworkere lage trommer som gir deg mildertidige bonuser.
Tailoring.
Tailoring lar deg bruke tøy til å lage klær. Avanserte skreddere kan også bruke reagenser for å legge magiske egenskaper inn i klærne de lager, noe som øker overlevelsesevnen til dem som skal bruke det.
Tailoring er mest brukt av klassene som kun kan bruke cloth (tøy).
Spellfire Tailoring: Gjør ildmagi og generell magi sterkere.
Shadoweave Tailoring: Gjør frostmagi og skyggemagi sterkere.
Cooking.
Matlaging er læren om å lage mat og lage opp bål for natten. Mat kan lages av kjøtt du kan ta fra avdøde dyr, finne i skjell o.l. Mat som er vanskeligere å lage gir vanligvis deg en "Full mage"-effekt som gjør forskjellige ting basert på hvilken mat du spiste.
First Aid.
Førstehjelp sier det meste. Man lager bandasjer som gjør at man regenererer healthpoints raskere. Man kan lage mange typer bandasje av Linen Cloth, Mageweave Cloth, Runecloth med mer. Jo høyere nivå som kreves for å drepe monstrene som dropper denne typen cloth, jo mer liv gir bandasjene. Klassen Death Knight starter med Førstehjelp.
Linen Cloth: Nivå 1 til ca nivå 17
Wool Cloth: Ca nivå 18 til ca nivå 25
Silk Cloth: Ca nivå 25 til ca nivå 40
Mageweave Cloth: Ca nivå 40 til ca nivå 52
Fishing.
Forskjellige WoW-fisker kan du finne i forskjellige områder i spillet og kunnskap (skill) avgjør hvor du kan dra, og hvor du trenger mer kunnskap for å fiske. I tillegg til fisker, er det også mulig du drar opp både gamle støvler, flaskeposter og forsynings-esker. Har du virkelig erfaring kan du melde deg på Stranglethorn Vale-fiskekonkuransen, en fiskekonkurranse i Stranglethorn Vale hvor premiene er en fiskestang eller en trinket som gjør deg om til en Frenzy-fisk.
Archeology.
Arkeologi ble introdusert i World of Warcraft: Cataclysm. Spillfigurer kan lære denne profesjonen fra og med level 20, og fungerer som et ekstra tidsfordriv uten å gi spilleren bedre utstyr eller andre ting som forbedrer spillfiguren. Archeology går ut på å samle fragmenter fra de forskjellige rasene i spillet og legge disse sammen til en ting. Når man slår dem sammen får man som oftest ting av grå kvalitet (som bare kan selges til vendor), men man kan også finne ridedyr, ikke-stridende kjæledyr og andre ting med visuelle og kosmetiske verdier.


Križ.
Križ er en liten by i Zagreb fylke, sentralt i Kroatia. Den ligger nær byne Ivanić-Grad. I 2001 hadde byen en befolkningen på 7 406.


Samadhi (buddhisme).
Samadhi, eller evnen til konsentrasjon (ett-punkts fokusering av sinnet "cittassa-ekaggata"), er den tredje hoveddelen av den åttedelte stien i Buddhas lære: pañña (visdom), sila (oppførsel), samadhi (konsentrasjon). Det blir utviklet ved hjelp av samatha-meditasjon. Ifølge den gamle kommentarteksten "Visuddhimagga" underviste Buddha samadhi ved å bruke 40 forskjellige meditasjonsobjekter. Blant disse meditasjonsobjektene var pusten (anapanasati-meditasjon), kjærlig vennlighet (metta-meditasjon), forskjellige farger, jord, flammer med mere (kasina-meditasjon).
Når man utvikler "samadhi", blir sinnet midlertidig rent og rolig. Når meditatoren oppnår sterk konsentrasjon er sinnet klart til å bryte igjennom og se hvordan virkeligheten egentlig er slik at han eller hun til slutt kan frigjøre seg fra all lidelse.
Noen viktige komponenter i buddhistisk meditasjon som ble diskutert av Buddha, er de gradvis høyere meditative tilstandene som er kjent som de fire jhanaer, som i språket fra den åttedelte stien er «riktig konsentrasjon». Riktig konsentrasjon blir også av og til nevnt som noe man oppnår når man har perfeksjonert de 7 andre punktene i den åttedelte stien.
Det er ikke alle typene av samadhi som blir anbefalt. De som fokuserer og øker de fem hindringene bør ikke utvikles.
De buddhistiske suttaene inneholder også en beskrivelse av at samadhi-praktikanter kan oppnå overnaturlige evner (kalt siddhis), og ramser opp flere som Buddha utviklet, men det advares også mot å la dette distrahere meditatoren fra det høyere målet om perfekt frihet fra all lidelse.
Den salige roen man opplever i samadhi er ikke buddhismens mål, men det forblir et viktig redskap for å nå målet om oppvåkning. Det er blitt sagt at samatha og samadhi meditasjon og vipassana (innsiktsmeditasjon) er de to hjulene på den åttedelte stiens tohjulede vogn, og Buddha anbefalte sterkt å utvikle begge.


Høybråten stasjon.
Høybråten stasjon i Oslo er en av NSBs stasjoner, og ble tatt i bruk 20. oktober 1921. Stasjonen ligger 154,6 meter over havet og tjente i tillegg som postekspedisjon fra år 1928 til slutten av 1940-tallet. Stasjonen ligger langs Hovedbanen i strøket Høybråten i bydel Stovner i Groruddalen.
Stasjonen var en av de første sakene Høybråten nybyggerforening arbeidet med, den første søknaden ble sendt til Aker kommunestyre 26. mai 1906. I 1918 fikk nybyggerforningen gjennomslag, etter mange avslag, og tomt ble skaffet av Ralph Tschudi. Aker kommunestyre krevde på sin side at stasjonen måtte ha veiforbindelse, og da lagde nybyggerforeningen den veien som i dag er kjent som Linjeveien. Det måtte også betales distriktsbidrag på 7000 kr, 1000 av disse ble betalt av nybyggerforningen mens Holm og Ralph Tscudi betalte resten.
På tegningene til stasjonsbygningen fra juli 1920 står det Stig holdeplads, men da stasjonen åpnet var navnet Høybråten jernbanestasjon. Stig gård lå rett ved siden av, men stasjonen ble bygget på eiendommet til Stovner gård.
Damplokomotiv ble benyttet til alle tog, og reisen mellom Kristiania og Høybråten tok 40 minutter, i nyere tid er denne tiden kommet ned i 15 minutter.
Stasjonsbygningen står i dag som det var før, men er ubemannet av NSB, og blir brukt som velhus av Høybråten velforening. Velforeningen startet å søke NSB om å få bruke stasjonsbygningen i 1988, og etter oppussing åpnet Høybråten velforening bygningen som velhus i oktober 1994. Stasjonen hadde en trebro som gikk over toglinjen, men denne er nå byttet ut med en mer moderne stålbro.


Fylkesvei 40 (Rogaland).
Fylkesvei 40 i Rogaland (Fv40) går mellom Tothammer og Rekefjord i Sokndal kommune i Rogaland. Veiens lengde er 1,9 km.
Eksterne lenker.
040


Mackøl og måsegg.
Mackøl og måsegg er et kjent begrep i Norge og et tradisjonelt nordnorsk måltid. Retten er sesongbetinget, da den avhenger av ferske egg fra måse, helst gråmåke, svartbak, fiskemåke eller stormåse. Måsen verper på våren og tidlig sommer. Eggene kokes, klyves på langs i to, og serveres oftes på flatbrød med meierismør som skal smelte over de varme eggene. Krydder etter smak, rikelig med salt og noe pepper er vanlig. Ølet skal serveres kaldt, og i glassflaske, gjerne fra den nordnorske bryggeriet Mack. Måltidet inntas ofte på kveldstid, som en avslutning etter den tradisjonsrike eggsankingen.
Måltidet er godt beskrevet gjennom Bjørn Jens Kristiansens vise «Mackøl og måsegg» på albumet med samme navn fra 1988. Uttrykket er også brukt i sangen «Hest er best som pålegg» med Øystein Sunde.
Uttrykket har blitt brukt i tittelen på artikler, bl.a. en populærvitenskapelig artikkel om måsegg.
Mack erklærte for noen år siden at de hadde sluttet å knytte ølet sitt til måsegg i markedsføringen.


Eggsanking.
Eggsanking eller eggretjing er innsanking av egg fra ville fugler, for eksempel måse og ærfugl. Eggene «sømmes» for å bedømme om de er ferske eller ikke. Sømming er når man vurderer mengden luft i eggene etter deres flyteevne. Egg som ligger helt flatt på bunnen i eks en bøtte vann, er "blodferske", mens egg der den butte enden løfter seg er "ongåt" (ikke ferske).
Retjing er en gammel tradisjon, fra den tiden da folk stort sett var selvforsynt. Land og øyer kunne være eid av noen, mens andre hadde retjeretten på det samme området. Retjing innebærer en fornuftig forvaltning av naturens overskudd. Uttrykket "tjyvretjing" (tyvretjing) ble brukt om folk som sanket uten rett.


Lovund.
På klare sommerdager dannes det normalt skyer over fjellet
Lovunda er ei øy og et tettsted i Lurøy kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Øya har et areal på Lovundfjellet på 625 moh rager over øysamfunnet Lovund, som livnærer seg av havet, og da hovedsakelig lakseoppdrett.
Naturen.
Mot vest går fjellet ned i havet i bratte flåg. Her er det ingen skjærgård som skjermer mot storhavet, og dønningene ruller alltid tungt inn mot land. På sørsiden er landskapet et annet. Her finnes lune viker, og dalganger som skjærer seg bratt og kvasst inn i fjellet. Men skjærgården er liten og gir ikke le for båter når uværet setter inn. Nordsiden av fjellet er dominert av Lundeura, en mektig steinur som strekker seg opp fra en smal strandflate og opp mot brattflågene. Her har Lovundas lundefuglkoloni sitt hekkested – og ura er full av liv i hekkesesongen april – august. På østsiden går fjellet over i en lun strandflate. Og her, i le av en mektig skjærgård, har mennesket helt fra steinalderen av funnet ut at de kunne bo.
De tidligste tidene.
Fra utgravinger i 1937 vites det at folk har bodd her fra steinalderen av. På grunn av ettervirkningen av siste istiden var havnivået for fire tusen år siden rundt 18 meter over dagens nivå.
De arkeologiske funnene ble gjort i området under Lundeura og ved Lundsteinen og atagelig var Lundvollen og Lundmyra den gang en liten bukt, skjermet av fjellet, Høllan, Vassvikhåjen og Trångsmågsteinan.
Nyere tid.
De første historiske beretninger fra Lovunda skriver seg fra 1500-tallet. Den gang var 3-4 leilendingsbruk (under skiftende godseiere) samlet i en liten «landsby» oppe på «Tofta» (Kroken). Fra den tid stammer sannsynligvis begrepene «Lovundgården» og «heimeførr», som delvis benyttes den dag i dag. Etter en tid flyttet brukerne ut fra Tofta og etablerte seg på sine respektive gårder. Levegrunnlaget var rettigheter i Lundeura, herlighetene i egg- og dunvær, småbruksdrift, brendsel fra Skogen og Sørskogen, utmarksslåtte og selvfølgelig fisk.
Vekselbruk, fiskerbondesamfunnet, var lenge dominerende på Lovund. Kvinnene drev et lite småbruk med noen sauer, et par geiter og kanskje ei ku, og hadde ansvar for hus og heim. Mannen drev fiske fra småbåt, sjark eller som mannskap på en skøyte.
Dagens Lovundsamfunn.
Fiskerbonden som levesett ebbet ut rundt midten av 1900-tallet. Lovund måtte ta del i den generelle samfunnsutviklingen. Resultatet ble en gedigen ungdomsflukt fra bygda, og Lovund – som på 1950-tallet hadde rundt 270 innbyggere – var nede i underkant av 230 innbyggere et par titalls år senere. I 1972 snudde den negative utviklingen. Noen lovundværinger grep fatt i den nye kystnæringen: Lakseoppdrett.
I dag er landbruket redusert til et minimum, et par hundre sauer råder over mark og fjell. Holmer, fjell og utmark er rekreasjonsområder. Fiskeriene er redusert, bare et 10-talls personer drifter i denne næringen. Motoren i Lovundsamfunnet er laksoppdrett som gjennom flere aktiviteter gir Lovund et mangfold av arbeidsplasser. Øya har beholdt Lovund skole.


Kokosolje.
Herdet kokosolje - 100% kokosfett.
Kokosolje eller kokosfett er vegetabilsk olje som utvinnes av kopra, fruktkjøttet i kokosnøtten.
Kokosolje er en viktig ingrediens i margarin, såpe, shampoo og ulike salver og kremer.
Herdet kokosolje kalles for "kokosfett" og er en vesentlig ingrendiens i delfiakake. Kokosfett anvendes blant annet i issjokolade og såpe.


Galärvägen.
Galärvägen er en trasé for skip over land mellom Strömstad og Iddefjorden. Skip ble ført gjennom elver, vann, våtmarker og til og med over små berg på strekningen. Den ble anlagt i 1718 av svenskene for å kunne overføre en flotilje til den innestengte fjorden mot Halden. Tolv større og mindre krigsskip ble overført i juli og august 1718.
Tordenskjold og Swedensborg.
Svenskene startet planleggingen for overføringen av krigsskipene fra Strömstad i juni 1718 etter et møte mellom svenskekongen Karl XII og Emanuel Swedenborg. Troppene i "Svea Livgarde" og "Älvsborg Regementet" på mellom 500 og 800 mann ble kommandert til arbeidet, som startet den 26. juni 1718. Vannene i terrenget mellom Strömstad og Iddefjorden ble utnyttet, men skipene måtte trekkes over land på strekningene mellom disse.
Swedenborg hadde erfaring og ekspertise fra skipsfarten i Göta älv, der båtene ble trukket over land ved Stora og Lilla Edet før slusene i Trollhättan var anlagt. Men ideen til denne usedvanlige overføringen, som savner sitt sidestykke i skandinavisk historie, er sagt å være inspirert av den dansk-norske sjøhelten Tordenskjold.
I oktober 1717 hadde Tordenskjold vært med på å overføre to dobbelte sjalupper til Iddefjordsflotiljen. Denne operasjonen ble utført etter hans forslag ovenfor krigsrådet. Inspirert av eksempelet mellom Røsneskilen og Isebakkestranden ved Knivsøya gikk Swedenborg til verket.
Transportruten.
Den 26. juni startet generalkvartermester Baltzar von Dahlheim den første overførelsen ved å føre de første fartøyene opp på land fra bukten ved byen Strömstad og varpe dem på stokker til Strömsvattnet. Ved enden av vannet ble fartøyene dratt på land ved gården Norr Hede sør for Värmlandsbro. Der ble de større fartøyene ført forbi Gröne hög til Färingen, mens de mindre ble ført i skogsterreng til gårdene Kåröd og Jonsbo og så langs Eggedalen til Færingen.
Fra Færingen fortsatte ferden til Prästvattnet og forbi Näsinge kyrka enten over Näsingesletten for de mindre fartøyene eller på en lengre rute via «Luren», for skip som ikke kunne komme over mindre berg mellom sletten og sjøen Lången.
Den tøffeste og meste anstrengende delen av arbeidet for soldatene var Dödmansstenen med en ås fra den nordlige delen av Lången ved Huslös. Her var det en stor stigning til myrene. Stigningen var så stor at soldatene som slepte fartøyene oppover åsen, var nødt til å hvile ut i flere dager. Gården "Galejeröd" var de svenske soldatenes hvilested før de måtte gi seg i kast med de sagnomsuste "Galejmyrarna".
Etter å ha forserte de vanskeligste hindringene, kom fartøyene ned på landeveien Näsinge-Björneröd til Elgsjön. Der hadde et leirsted blitt anlagt for hundrevis av soldater. De oppholdt seg der i telter og barakker ved berget utenfor Elgsjöns nordlige ende. Stedet het nå "Lägret" eller "Leijret". I ettertiden fikk en mindre gård på stedet dette navnet.
Men anstrengelsene var ikke over, den siste delen var ikke mindre krevende. Fra Elgsjön gikk ferden ned mot Trångstrandsviken, sør for Pilegården, over besværlig terreng. Ved Hällesmörk kom fartøyene til sin endestasjon, Iddefjorden.
«Luren».
«Luren» var det største krigsfartøyet ble trukket på land og slept fra Strömstad til Iddefjorden, men «Luren» var ikke en vanlig galei. Det var en 19,3 meter lang og 4,5 meter bred brigatine som veide 39 tonn. Likevel var «Luren» en like stor trussel som en storgalei etter de lokale forholdene på Iddefjorden og bestykningen var ikke mindre slagkraftig. Den hadde to 12-punds, fire 8-punds og åtte 3-punds kanoner ved siden av åtte 2-punds svingbass.
Forflytningen av «Luren» var meget problematisk og først i september kunne dette krigsfartøyet ligge på vannet ved Pilegården. Det tok svenskene nær en måned å fullføre operasjonen fra Strömstad.
Den svenske flotiljen.
Tilsammen tolv større og mindre krigsfartøyer var ført over land og sjø via en tyve kilometer lang strekning til en ny havn i Trångstrandsviken. Denne viken var ikke bare beskyttet av skanser ved Krokstrand, men også av et batteri på odden mellom viken og Iddefjorden. Ved Krokstrand hadde man startet et båtbyggeri på et verft og der hadde mindre rofartøyer kalt "læder- og blikkbåter", mindre prammer og tømmerflåte blitt bygget og sjøsatt.
Utenom «Luren» var tilsammen to mindre galeier, tre skjærgåter som også kalles halvgaleier og seks dobbelte og enkelte sjalupper som kalles «slupar» av svenskene slept fra Strömstad til Iddefjorden. Alle disse var tatt fra Gøteborgseskadren som var underlagt viseadmiral Olof Strömstierna.
I september 1718 var tre tømmerflåter ferdigbygget, og byggingen av ti prammer var startet. Men kun få var klargjort for kamp. I november var den svenske flotiljen i Iddefjorden på 18 større og mindre krigsfartøy samt et ukjent antall mindre båter.
Under Sjøkrigen i Iddefjorden hadde svenskene opplevd et tilbakeslag ved Pilegården i august da norsk beskytning fra redutten på Skriverøya forårsaket stor ødeleggelse på deres fartøyer og bygninger. I september ble flere vakthus oppført ved Pilegården og et nytt batteri ble reist ved Hälle.
Da den norske Iddefjordsflotiljen ble senket og etterlatt på bunnen av fjorden den 16. november 1718, hadde den svenske flotiljen igjen herredømme over den strategiske viktige fjorden og kunne bidra til beleiringen av Fredriksten festning. Flotiljens oppgave var ikke å ta herredømmet fra nordmennene over fjorden, men å assistere en beleiring. Et beleiringstren med ammunisjon, tyngre beleiringsskyts, en stor mengde krutttønner og mye annet måtte fraktes over fjorden. Dette var grunnen til at flotiljen hadde fått forsyningsoppdraget for beleiringen av festningen i Halden.
Fra Pilegården ble de første forsyningene ført til Ystehedekilen og Furuvarp på den andre siden av Iddefjorden allerede den 12. november. Disse var viktige i opprettelsen av en ny flytebro over Svinesund. Der hentet de svenske fartøyene beleiringsartilleriet og ammunisjon den 26. november og fraktet disse til Furuvarp. Selv om isen gradvis begynte å bli et hinder, fortsatte flotiljen møysommelig sin oppgave med stor innsats.
Etter Karl XIIs død 11. desember 1718 ble flotiljen viktig på ny, nå for å få fortgang på retretten fra Norge. Frederik av Hessen, som overtok etter sin svogers død, hadde beordret denne, og på kort varsel måtte hele beleiringstrenet med artilleri, ammunisjon, krutt og artillerister føres over til den svenske siden.
Fra Furuvarp dro fartøyene fram og tilbake i flere dager med stort hastverk, men de kunne ikke ta alle. Noen måtte føres med hester på landsiden mot Ed, noe som var et stort slit. Alt som ble overført til Pilegården måtte lagres eller graves ned for å hentes senere ved bedre vinterføre. En halvgalei ble overbelastet med ammunisjon og sank ved Furuvarp.
Den endelige skjebnen for den svenske flotiljen i Iddefjorden er ikke kjent, men flere fartøyer hadde blitt trukket på land i løpet av vinteren og våren i 1719 og forlatt. Allerede om våren 1719 tok et norsk streiftog seg over fjorden og fant tolv kanoner og seks bombekastere som var gravet ned ved Pilegården.
Galärvägen i dag.
Naturvården i Strömstad har istandsatt den gamle traséen fra Karlsgatan i Strömstad som turvei. Gjennom turveien har man fått tilgjengelighet til flere mindre severdigheter, blant annet flere fortidsminner.
Ved slutten av turveien er det reist en minnestein ved Hällesmörk. Den opplyser at viseadmiral Olof Strömstierna, generalkvartermester Baltzar von Dahlheim og Emanuel Swedenborg ledet transporten av de 12 fartøyene under Den store nordiske krig.


Kokosfett.
Herdet kokosolje - 100 % kokosfett.
Kokosfett er herdet kokosolje. Fettet brukes til matlaging, og er bl.a. en viktig ingrediens i delfiakake.
Kokosfett framstilles ved at man utvinner kokosmelk fra kokosnøtta. Dette tørkes og males til kopra.
Kokosfett har et smeltepunkt ved ca. 25° C, og blir da til kokosolje.


Valrhona.
Utsyn fra vinbergene over byen Tain L'Hermitage
Valrhona er en fransk sjokoladeprodusent med base i den den lille byen Tain L'Hermitage i vindistriktet Hermitage ikke langt unna Lyon.
Selskapet ble grunnlagt i 1922 av en fransk baker fra Rhône-dalen. I dag er selskapet en av verdens ledende produsenter av høykvalitets gourmetsjokolade, kanskje mest kjent for sin luksuriøse Grand Cru-sjokolade. Valrhona er altså et av veldig få selskap som også produserer "årgangssjokolade" av bønner fra spesifikke plantasjer. Pr. i dag eksisterer det tre merker med årgangssjokolade: "Ampamakia", "Gran Couva" og "Palmira". Disse produseres i henholdsvis Madagaskar, Trinidad og Venezuela.
I tillegg til å lage sjokolade, styrer også selskapet "Ecole du Grand Chocolat" - en skole for profesjonelle kokker med fokus på sjokoladebaserte retter.


Ilja Repin.
Iljá Jefimovitsj Répin (russisk: Илья́ Ефи́мович Ре́пин; født i Tsjuhjiv, død 29. september 1930 i Kuokkala) var en ledende russisk maler og billedhugger fra Peredvizjniki-skolen. Hans realistiske verker uttrykte ofte stor psykologisk dybde og fremviste motsetningene i den eksisterende samfunnsordenen. På midten av 1920-tallet ble det etablert en Répin-kult i Sovjetunionen, og Répin ble fremholdt som en modell for sosialist-realistiske malere i Sovjetunionen.
Biografi.
Répin ble født i byen Tsjuhujiv nær Kharkiv i Ukraina. Foreldrene var russiske, og Répin skulle også reise til Russland for å utdanne seg ved en kunstskole i St. Petersburg i 1866.
I perioden fra 1873 til 1876 bodde han, på stipend fra kunstakademiet, i Italia og Frankrike. I Paris ble han påvirket av de franske impresjonistene, noe som skulle vises i hans bruk av lys og farge i sine malerier senere. Han ble likevel ikke impresjonist selv, stilen hans ble liggende nærmere de europeiske mesterne, og da særlig Rembrandt.
Gjennom karrieren malte han ofte vanlige mennesker, gjerne bønder og folk fra fattigere kår, selv om han på slutten av sin karriere også malte medlemmer av det russiske aristokratiet, deriblant tsar Nikolaj II.
Répin tegnet sitt eget hus i et område nord for St. Petersburg som etter Oktoberrevolusjonen i 1917 skulle bli innlemmet i Finland. Lenin ba ham flytte tilbake til Russland, men Répin avslo, ifølge ham selv fordi han var for gammel for en slik reise. Han døde i Kuokkala i Finland (nå Repino, Leningrad oblast) i 1930.
Eksterne lenker.
Répin, Iljá Jefimovitsj
Répin, Iljá Jefimovitsj
Répin, Iljá Jefimovitsj


Shepherd Market.
Shepherd Market er et strøk på Londons West End, i Mayfair-området, nærmere bestemt i triangelet som dannes av gatene Piccadilly, Park Lane og Curzon Street. Strøket har navn etter arkitekten Edward Shepherd, som i 1735 bygde ut området der det årlige maimarkedet (May Fair) tidligere hadde vært holdt.
Shepherd planla og bygde ut området som en tradisjonell landsby, med uregelmessig gatenett, blindgater og lave hus i tegl. Shepherd Market har i dag en sammensatt karakter. Her finner en eksklusive butikker og restauranter, og store hoteller som Hilton, Sheraton og Metropolitan. Samtidig har Shepherd Market i lang tid vært et tilholdssted for prostituerte på Londons West End.


Home Park.
Home Park Stadium er et fotballstadion i Plymouth, England. Det er hjemmebanen til Plymouth Argyle FC som spiller i Football League Championship. Stadionet har en kapasitet på 20 922. Stadionet ble bygd og åpnet i 1893, men klubben tok ikke over før i 1901.


Residiv.
Residiv (fra latin: at noe kommer tilbake) er en medisinsk betegnelse på at en sykdom kommer tilbake hos en pasient. Dette kan dreie seg både om infeksiøse sykdommer, hvor det infeksiøse agens blir værende latent i kroppen for så å aktiveres med jevne mellomrom (eks. tuberkulose, herpesvirusinfeksjoner), eller det kan dreie seg om kreft hvor pasienten har fått behandling og er antatt frisk, men hvor kreftceller stadig finnes i kroppen og forårsaker flere svulster. Det kan også gjelde en revmatisk sykdom som kan være lenge i en rolig fase, for deretter å få en forværring.
I geologi kan det bety en rest hvor mesteparten er borte, for eksempel en liten forrevet topp hvor resten av landskapet er jevnet ut av isen.


Ben 10.
"Ben 10" er amerikansk animasjonsserie fra 2006 som vises på Cartoon Network.
Historie.
For mange århundre siden skapte romvesenet Azmuth maskinen Omnitrixen. For seks år siden ga han den til Ben Tennyson, eller rettere sagt... han fant den. Bestefaren hans Max skulle få den, men Ben var mer verdig. Omnitrixen kan forvandle brukeren til hvilket som helst romvesen i Melkeveien pluss fem fra Andromeda galaksen. Det blir til sammen 1000910. Det onde romvesenet Vilgax jakter på Omnitrixen og ødela den. Azmuth skapte Ultimatrixen som hans artsfrend Albedo stjal, men som Ben fikk tilbake. Den kan forvandle Ben til ultimate former. Etterhvert ryker Ultimatrixen, og Ben får den virkelige Omnitrixen som Azmuth har bygget på i seks år.


Fylkesvei 545 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 545 i Sogn og Fjordane går mellom Florø og Florø lufthamn i Flora. Veiens lengde er 4,2 km.
Ringtrasé: Kinnvegen – Havrenesvegen – Michael Sarsgate (- Kinnvegen)
Eksterne lenker.
545


Fylkesvei 174 (Buskerud).
Fylkesvei 174 i Buskerud (Heradsbygdveien) går mellom Ve (i Heradsbygda) og Heggen (i Ytre Soknedalen), i Ringerike kommune. Veiens lengde er 6,9 km.
Eksterne lenker.
174


Entropion.
Entropion er en øyelidelse hvor øvre og/eller nedre øyelokk er bøyd inn mot øyet, og irriterer dette. Det motsatte av entropion er ectropion.
Etiologi og patogenese.
Entropion oppstår gjerne hos eldre personer hvor bindevevet i kroppen begynner å bli dårlig. Det forekommer hyppigst med nedre øyelokk. Det kan også forekomme etter traume.
Irritasjonen av øyet fører i første omgang til konjunktivitt og/eller keratitt. Ved langvarig irritasjon kan det skade epitelet i øyet og forårsake en korneaskade med arrdannelse og synsnedsettelse.


Ectropion.
Ectropion er en øyelidelse hvor øvre og/eller nedre øyelokk ikke er tilliggende øyet. Det motsatte av ectropion er entropion.
Etiologi og patogenese.
Ectropion forekommer hos eldre personer hvor bindevevet i øyelokkene har mistet endel av sin elastisitet, eller etter et traume mot øyelokket. Det arter seg ved at øyelokket ikke er tilliggende øyet. Dette er problematisk fordi øyet da ikke er beskyttet under søvn, og det har lett for å tørke ut.
Behandling.
Behandlingen er kirurgisk oppstramming av øyelokket.


Trichiasis.
'Trichiasis (fra lat. – hår) er en øyelidelse hvor øyenvippene vender inn mot øyet, og irriterer dette ved å skrape mot det ved øyenlokksbevegelser.
Etiologi og patogenese.
Trichiasis kan oppstå enten ved entropion eller ved at øyenvippene vokser i feil retning (medfødt, traume). Irritasjonen fører i første omgang til en konjunktivitt og/eller er keratitt. Ved langvarig irritasjon kan øyet få en epitelskade.
Behandling.
Er enten fjerning av øyenvippene, eller operasjon for entropion.


Fylkesvei 192 (Buskerud).
Fylkesvei 192 i Buskerud går mellom Noresund og Ringnes i Krødsherad. Veiens lengde er 10,6 km.
Eksterne lenker.
192


Konjunktivitt.
Akutt.
Dette er det vanlige røde øyet allergikere får om de kommer i kontakt med allergener (kattehår, pollen gress etc.).
Kronisk.
Arter seg som dobbeltsidig rødt øye med kløe og renning. Kan ses ved svært uttalt allergi, og kan da være sesongbetont (pollensesong).
Amøboid.
Sjelden årsak til konjuktivitt i Norge, men kan være veldig alvorlig.
Bakteriell.
Form for konjuktivitt som krever behandling (se under). Oftest forårsaket av vanlig forekommende bakterier som stafylokokker, streptokokker og pneumokokker. Andre mulige agens er Pseudomonas aeruginosa, Neisseria Gonorrhéa og Chlamydia tracomatis (de to siste hos barn ved smitte fra fødselskanalen - sjelden).
Gonorréisk konjunktivitt hos et spedbarn
Chlamydia trachomatis og Neisseria gonorrhéa
Er i dag sjeldne former for bakterielle konjunktivitter. Kan ses hos nyfødte barn hvis mødre har en genital infeksjon. I begynnelsen av det 19. århundre var disse infeksjonene langt vanligere, og man dryppet alle nyfødte med lapisdråper i øynene (Credés profylakse).
Viral.
Dette er den vanligste, og minst alvorlige form for infeksiøs konjunktivitt. Den er veldig vanlig årsak til epidemi i barnehager, og trenger som regel ikke behandling.
Mekanisk.
Fremmedlegemer i øyet kan irritere og gi konjunktivitt. Ved langvarig irritasjon kan de gi epitelskader.
Toksisk.
Kjemiske stoffer (syrer, baser, vaskemiddel etc.) som kommer i øyet kan irritere og gi konjuntivitt.
Allergisk konjuktivitt.
Behandles med antihistaminer (cetrizin) eller steroider.
Infeksiøs konjunktivitt.
Bakterielle konjunktivitter behandles i Norge ofte med lokal antibiotika. Vanligvis benyttes fucidin eller kloramfenikol, som dråper eller salve. Konjunktivitter har en tendens til å bli bra av seg selv og kan i lettere tilfeller sees an noen dager uten terapi, med rengjøring flere ganger daglig i rent vann.
Virale kan eventuelt behandles med antivirale midler (aciklovir).
Irritativ konjuntivitt.
Behandles ved å fjerne irriterende årsak (f.eks. skylle øyet, fjerne fremmedlegeme etc). Ved behov kan man gi smertestillende eller bedøvende øyedråper (ibuprocain.


Fylkesvei 214 (Buskerud).
Fylkesvei 214 i Buskerud går mellom Nesbyen i Nes i Buskerud og Tunhovd i Nore og Uvdal. Veien er 25,8 km lang.
Eksterne lenker.
214


Interaksjon.
Dette er en pekerside for forskjellige betydninger av "interaksjon".
I farmakologi er "Interaksjon" en vanlig overskrift bl.a. som eget avsnitt for hvert preparat i Felleskatalogen. I mange andre sammenhenger brukes det som som en vanlig glose.


Fylkesvei 223 (Buskerud).
Fylkesvei 223 i Buskerud går mellom Rotneim og Spildra i Gol. Veiens lengde er 6,2 km.
Eksterne lenker.
223


Willy Böckl.
Willy Böckl (født 1896, død 1975) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz.
Han vant VM i kunstløp fire ganger, og fikk to sølv i Vinter-OL.
Da han la opp, flyttet han til USA og ble trener.


RSA.
RSA er en krypteringsalgoritme basert på offentlig nøkkel (en. "public key").
Drift.
For å bruke RSA algoritmen må den gjennom tre steg; generering av nøkkeltall, kryptering og dekryptering.
Generering av nøkkeltall.
Vi velger to primtall som formula_1 og formula_2.
formula_24 og formula_25
formula_26
formula_27
Nå må vi finne en verdi for formula_5 slik at formula_6.
Vi faktoriserer formula_30.
formula_31
Nå velger vi et tall for formula_5. Vi kan velge formula_33 siden formula_34 ikke finnes i formula_35
Vi ser at formula_36
Vi offentligjør nøklene n og d
formula_37 og formula_33
Nå må vi lage det hemmelige tallet formula_10.
formula_9
formula_41
formula_42
formula_43
formula_44
formula_45
Det hemmelige tallet er dermed formula_46
OBS: formula_10 og formula_5 er ikke alltid like. Det er bare en tilfeldighet at de er like i dette eksemplet.
Kryptering.
Vi mottar de offentlige nøklene formula_5 og formula_7
formula_33 og formula_37
Meldingen formula_53 ønskes å bli sendt, men den må krypteres først.
formula_55
formula_56
formula_57
formula_58
formula_59
Den hemmelige meldingen er formula_60
Dekryptering.
Vi mottar den krypterte meldingen formula_14.
formula_60
Fra tidligere kjenner vi den hemmelige nøkkelen formula_10 og den offentlige nøkkelen formula_7
formula_65 og formula_37
Vi ser at det er en sammenheng mellom formula_14, formula_10 og formula_7 slik at vi kan finne formula_13.
formula_19
formula_72
For å få lettere tall å regne med så bruker vi litt kreativ regning. Vi ser på eksponenter av 22 som er lavere enn 11.
formula_73
formula_74
formula_75
formula_76
Vi ser at formula_77
formula_78
formula_79
formula_80
formula_81
Vi har å funnet den krypterte meldingen
formula_53
Historie.
Algoritmen ble først beskrevet i 1977 av Ron Rivest,Adi Shamir, og Leonard Adleman ved MIT; de tre bokstavene RSA er initialene i etternavnene deres, i samme rekkefølge som de fremkommer på artikkelen deres.
Den Britiske matematikeren Clifford Cocks beskrev et lignende system i et internt dokument for den britiske etterretningstjenesten GCHQ. Hans oppdagelse ble ikke offentliggjort før 1997, grunnet top-secret klassifisering av arbeidet.
MIT fikk et patent på "Cryptographic communications system and method" som benyttet algoritmen i 1983. Patentet ville vært gyldig til 2003, men ble offentliggjort av RSA 21 September 2000.


Fylkesvei 246 (Buskerud).
Fylkesvei 246 i Buskerud går mellom Sundre og Holu i Ål. Veiens lengde er 10,5 km.
Eksterne lenker.
246


Interaksjon (legemiddel).
Med legemiddelinteraksjon menes det at "virkningen av ett legemiddel" påvirkes av "et annet legemiddel". Det betyr at når en pasient bruker et medikament, kan virkningen av dette forandres når pasienten begynner å bruke et annet legemiddel i tillegg.
Denne endringen i virkning er vanligvis uønsket. Et eksempel på uheldig legemiddelinteraksjon er den mellom p-piller og enkelte medikamenter som brukes mot epilepsi. Epilepsimidlet kan føre til at nedbrytingen av p-pillene i kroppen blir så raskt at prevensjonseffekten blir dårligere. Legemiddelinteraksjon vil i slike tilfeller kunne føre til at kvinnen blir uønsket gravid.
Interaksjonen mellom to legemidler kan også være en annen effekt enn de to midlene har hver for seg.
I Felleskatalogen, som er en standardisert oversikt over alle preparater som er godkjent for bruk i Norge, er «interaksjoner» eget avsnitt for hvert enkelt legemiddel.
To legemidler kan ha samme virkning, eller bivirkning som forsterker hverandre.
Ett legemiddel kan øke eller hemme oppsugingen, nedbrytningen eller utskillelsen av et annet legemiddel.
Reseptorer.
Mange medikamenter virker ved å binde seg til en struktur og forandre egenskapen på denne slik at strukturen fungere på en annen måte.
Reseptorblokkere er medikamenter som tar opp plassen på strukturen slik at et annet medikament eller hormon ikke får bundet seg og får virke som normalt.
Reseptorstimulatorer er medikamenter som gir samme effekt, muligens kraftigere enn stoffet som vanligvis benytter reseptoren.
Proteinbinding.
Endel medikamenter bindes til proteiner i kroppen uten å gi farmakologisk virkning. Det må gis så mye medikament at det likevel er fritt medikament til å virke. Dersom det gis et annet medikament i tillegg som benytter samme proteinbinding kan det bli mye fritt tilgjengelig medikament av begge sorter som kan gi forgiftninger.
Interaksjoner som skyldes induksjon/inhibisjon.
Mange legemidler blir metabolisert (dvs. får endringer i molekylstrukturen sin) av ulike enzymer i kroppen, da spesielt enzymer i leveren og tarmveggen. Metabolisme kan øke eller senke effekten av det aktuelle legemiddelet; De fleste er aktive før de blir metabolisert, noen(som Levodopa og Prednison) er aktive først etter at de er metabolisert. Man sier at disse stoffene blir omgjort til "aktive metabolitter".
Interaksjoner som øker enzymaktiviteten vil dermed øke aktiviteten av legemidler med aktive metabolitter, og senke aktiviteten til legemidler som blir inaktivert av metabolisme.
Interaksjoner som senker enzymaktiviteten, vil likeledes senke aktiviteten av legemidler med aktive metabolitter. Legemidler som er aktive "før" metabolisme, vil i slike tilfeller holde seg aktive lenger, ettersom det går lengre tid før de blir metabolisert/inaktivert. Dette er viktig å merke seg, ettersom legemiddelet i slike situasjoner kan hope seg opp i kroppen og gi overdose.
Grupper av legemidler blir metabolisert av samme ensymsystem. Det blir stadig bedre oversikt over disse ensymsystemene og vilke medikamenter de påvirker.
Legemidler som øker enzymaktiviteten kalles induktorer, legemidler som senker den kalles inhibitorer.


Storbritannias riksdeler.
De tre første beskrives offisielt på engelsk som "constituent countries" («konstituerende land»). Alle tre har tidligere vært selvstendige, det vil si suverene stater, og har hatt egne variasjoner i politisk, juridisk og administrativ status. Fyrstedømmet Wales tapte i 1282 sin selvstendighet og ble i 1536 integrert i England. England og Skottland inngikk union i 1707 og Storbritannia ble dannet. Unionen medførte at de to landenes kroner og parlamenter ble forent. På andre områder ble de enkelte landenes institusjoner bevart. I 1801 ble Irland en del av union. Etter delingen av Irland i 1921 er bare Nord-Irland i union med Storbritannia. Det britiske parlamentet er øverste lovgivende forsamling for alle riksdelene.
Skottland og Wales er siden 1999 selvstyrende, og har sine egne parlamenter med begrenset lovgivningsrett. England savner et selvstyrende parlament og regjering, men er fortsatt tilstrekkelig særpreget til å kunne betegnes som et land og en nasjon.
Den fjerde riksdelen, Nord-Irland (også kalt Ulster), er ikke et land eller en nasjon, men en del av et land eller en nasjon. Hvilket land eller nasjon er et hett politisk spørsmål, som ligger til grunn for konflikten i Nord-Irland. Offisielt er Nord-Irland en provins.
Noen tilhengere av Cornwalls selvstyrebevegelse hevder at Cornwall burde anerkjennes som et likeverdig medlem av unionsstaten.


Fylkesvei 303 (Vest-Agder).
Fylkesvei 303 i Vest-Agder går mellom Aukland i Kristiansand og Skaue bru i Marnardal. Veien er 34,5 km lang.
Eksterne lenker.
303


Paulo dos Santos.
Paulo dos Santos (født 13. november 1973) er en fotballspiller fra Kapp Verde. Han spiller på Idrettslaget Hødd. Han kom fra FK Haugesund sommeren 2007 etter å ha blitt løst fra kontrakten. Tidligere har han blant annet spilt for Aalesund og i flere klubber i USA.


Keratitt.
Keratitt er en betennelse av øyets hornhinne. Det er en potensielt synstruende øyelidelse, og krever alltid behandling.
Symptomer og funn.
Felles for alle keratittene er at symptombildet preges av lysskyhet, tåreflod og smerter. I tillegg kan det være synsnedsettelse ved de alvorligste formene.
Betennelsen ses i form av en "ciliær injeksjon" (i motsetning til en "konjuktival injeksjon" som man ser ved konjunktivitt). Dette er en rødhet som kranser tett om regnbuehinnen. Det kan også være "blandingsinjeksjon", som er både ciliær og konjunktival injeksjon samtidig.
Amøboid.
Amøbe-infeksjoner i øynene er veldig sjelden i Norge, men de kan være veldig alvorlige, og potensielt synstruende.
Acanthamøba.
Gir en meget alvorlig keratitt som gir alvorlig synstap hvis den ikke behandles.
Bakteriell.
Bakterielle keratitter er alltid alvorlige, og må behandles så snart som mulig (se under) for ikke å føre til synstap. Det finnes mange bakterier som kan infisere hornhinnen.
Streptokokker og stafylokokker.
Er de vanligste årsakene til bakterielle keratitter i Norge og Norden.
Pseudomonas aeruginosa.
Er den mest alvorlige av alle de infeksiøse keratittene, men heldigvis forholdsvis sjelden. Den rammer især linsebrukere, da linsen kan funger som reservoar for bakteriene. Hvis denne ikke behandles vil den gi varig synstap på det affiserte øyet.
Viral.
Forskjellige virale agens kan gi keratitt. Dette er litt mindre alvorlig enn bakteriell infeksjon, men kan også gi synstap.
Herpes simplex-keratitt.
Er den vanligste virale keratitten. Den skyldes infeksjon med herpes simplex viruset, og kan skade synet ved at det oppstår et grenformet arr på hornhinnen (keratitis dendrittica). ("Se også herpesvirusinfeksjoner)
Zoster ophtalmicus / helvetesild.
Skyldes infeksjon med varicella zoster viruset.
Infeksiøs keratitt.
Behandles i utgangspunktet med antimikrobielle midler. Ved alvorlig ødeleggelse av hornhinnen som gir synstap/blindhet, kan man vurdere hornhinnetransplantasjon.
Amøboid og bakteriell.
Behandles med øyedråper med antibiotika (chloramphenicol, erythromycin) eller med klorhexidin.
Viral.
Behandles med øyedråper med antiviralt middel (aciklovir).
"Må IKKE behandles med steroider, da dette kan føre til nedbrytning av epitelet, og alvorlig øyeskade!"


Tryggvi M. Baldvinsson.
Tryggvi M. Baldvinsson (født 1965) er en islandsk komponist. Han har studert piano- og musikkteori, blant annet ved Konservatorium der Stadt Wien i Østerrike. Tryggvi har jobbet som musikklærer både i islandske grunnskoler og på musikkskoler etter sin utdanning. Han musikk har blitt gitt ut på en cd-plate hvor to islandske sangere, Marta Halldórsdóttir og tenoren Snorri Wium, synger til hans musikk.
Ekstern lenke.
Tryggvi M. Baldvinsson


Ishockey-VM 1974.
Ishockey-VM 1974 var det 41. verdensmesterskapet og det 52. europamesterskapet i ishockey. Turneringen ble arrangert i Finland fra 5. april til 20. april og kampene ble spilt i hovedstaden Helsingfors. Seks lag deltok i A-VM, det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen ble verdensmestere for trettende gang og de vant også sitt 16. europamesterskap. For første gang i ishockey-VMs historie ble to spillere tatt i doping. Det var svenske Ulf Nilsson og finske Stig Wetzell som testet positivt for det forbudte stoffet efedrin. Begge spillere ble avstengt for resten av turneringen. Nilsson testet positivt etter Sveriges kamp mot Polen, Sverige vant kampen med 4-1, men ble fradømt seieren og Polen ble tildelt seieren med 5-0. Finske Wetzell testet positivt etter Finlands kamp mot Tsjekkoslovakia som Finland vant med 5-2, men de ble fradømt seieren og Tsjekkoslovakia ble tildelt seieren med 5-0.


O (album).
"O" er navnet på Damien Rice sitt første album. Det kom ut 1. februar 2002 i Irland og møtte gode anmeldelser hos kritikerne. Albumet har to skjulte spor, «Prague» og «Silent Night», som blir avspilt en liten pause etter albumets siste spor, «Eskimo».


Chow Yun-Fat.
Chow Yun-Fat signerer autografer i 2007
Chow Yun Fat 周潤發 pinyin: Zhōu Rùnfā (født 18. mai 1955 i Hongkong) er en hongkongkinesisk skuespiller. Han gjorde sitt store gjenombrudd i Vesten med John Woos heroic bloodshed-filmer "A Better Tomorrow", "The Killer" og "Hard-boiled", men hans karriere omfatter også en hel del filmer i genre som drama og romantikk.


Profylakse.
Profylakse (fra gresk "prophulaktikos") er en medisinsk term som betyr «forebygging».


Ishockey-VM 1975.
Ishockey-VM 1975 var det 42. verdensmesterskapet og det 53. europamesterskapet i ishockey. Turneringen ble arrangert i Vest-Tyskland fra 3. april til 19. april og kampene ble spilt i München og Düsseldorf. Seks lag deltok i A-VM, det ble spilt en dobbelserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant alle sine kamper og ble verdensmestere for fjortende gang og de tok hjem europamesterskap nummer 17.


Tom og Jerry.
"Tom og Jerry" er en amerikansk tegnefimserie om katten Tom og musen Jerry, skrevet og produsert av animatørene William Hanna og Joseph Barbera.
Historie.
Tegnefilmene om Tom & Jerry ble produsert av Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, USA fra 1940 til 1957, da deres animasjonsavdeling ble stengt. Deretter ble produksjonen satt ut til et eksternt selskap, Rembrandt Films i Øst-Europa i årene 1960-62. I 1963 returnerte produksjonen til Hollywood da selskapet Sib-Tower 12 Productions overtok frem til 1967, da med Chuck Jones som hovedansvarlig. Tegnefilmene om Tom & Jerry ble i utgangspunktet vist på kino, som korte "forfilmer." Senere ble "Tom og Jerry" produsert for TV av Hanna-Barbera fra 1975 til 1977 og igjen fra 1990 til 1993, mens Filmation Studios sto for produksjonen i årene 1980 til 1982.
Handling.
Plottet i hver enkelt episode omhandler som regel Toms forsøk på å fange musen Jerry, og situasjoner som oppstår som en følge av dette. Han lykkes sjelden i å fange Jerry, hovedsakelig fordi Jerry later til å være atskillig smartere enn Tom, og derfor klarer å lure seg unna.
Tegneserier.
Tom og Jerry utkom som tegneseriehefte i USA fra 1942 og helt fram til 80-tallet. I Norge hadde Tom & Jerry sitt eget hefte i 1958-59, men figurene var relativt ukjente i Norge på denne tiden. I 1979 ble heftet relansert av Semic forlag, denne gangen med større hell; heftet utkommer fremdeles, og blir i skrivende stund utgitt av Schibsted forlag. Siden 1980-tallet er det hovedsakelig spanjolen Oscar Martin som står for nytegnet materiale.


Peder Nyman.
Peder Nyman (født 1940, død 2001) var en dansk avistegner. Han ble særlig kjent for sine poengterte tegninger i karakteristisk stilisert strek under signaturen «NYMAN» i dagsavisa Politiken i København.
Peder Nyman var sønn av den danske Pippi Langstrømpe-tegneren Ingrid Vang-Nyman.


Populærkultur.
a> ham i en konkurranse i 2005.
Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett. Populærkultur står særlig sterkt blant ungdom.
Ordet «populærkultur» brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til «seriøs» og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form av klassisk musikk, abstrakt billedkunst, avantgardisme, modernisme og annen eksperimenterende og mer utfordrende kunst. Grensene mellom den banale vulgærkulturen, det vil si det hverdagslige og folkelige, og den høyverdige elitekulturen er likevel flytende, og de kulturelle uttrykkene går svært ofte over i og låner trekk av hverandre.
Ordet «populær» stammer fra det latinske "populus" som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen.
Kjennetegn.
Populærkultur kjennetegnes av en lett tilgjengelig, gjenkjennelig og forståelig form. Elementene er enkle og følger faste formler og oppskrifter og består ofte av velkjente klisjeer. Innholdet og budskapet skal i første rekke underholde og behage publikum, ikke problematisere og kreve for mye anstrengelse, men være ufarlig humoristisk, passe spennende, overdrevent følelseladd eller bare estetisk tiltalende.
Populærkulturen er oftere styrt av kommersielle krefter som skal tjene penger på kulturen, enten det er reine reklameuttrykk eller for eksempel sjangerfilm og -litteratur som skrekkfilmer, romantiske komedier, dameromaner og krimbøker.
Populækulturen følger populære trender i samtida og har svært ofte tatt nye medier og uttrykk i bruk for å nå massene. Det gjelder blant annet illustrerte ukeblader, tegneserier, film, radio, tv, jazz, pop, rock og internett, medier og sjangre som alle er blitt anklaget for å være ensidig underholdende, fordummende og moralsk skadelig. Dette gjør også populærkulturen mer motepreget enn den tradisjonelle, seriøse kulturen. Samtidig har den frie, uavhengige og utprøvende kunsten fra slutten av 1800-tallet i større grad utfordret og provosert publikum. God og dårlig kvalitet henger altså sjelden sammen med sjanger, form eller popularitet, men blir isteden bestemt av utførelsen og håndverket, av kreativitet, originalitet og evnen til å overraske og berike publikum med nye og sterke opplevelser.
Populærkultur og elitekultur.
Hva som regnes som populærkultur, forklares ofte ved hjelp av motsetninger. Et eksempel er film versus teater, hvor teatret ofte blir sett på som «finere» enn masseformen film. Et annet eksempel er klassisk musikk versus popmusikk. De siste åra har det imidlertid skjedd en tilnærming mellom den elitære kulturen for innvidde kjennere og den vulgære, det vil si folkelige, massekulturen. Populærkulturen har derfor fått høyere anseelse og mer oppmerksomhet, også i akademiske miljøer.
Endringene i synet på populærkulturen skyldes blant annet oppmyking av det klassedelte samfunnet der hver samfunnsgruppe kan ha tydelige atskilte kulturuttrykk, og at tradisjonelt lavere samfunnsklasser har fått høyere status. I England har for eksempel overklassen egne moter og vaner som er helt forskjellige fra arbeiderklassens fotball-, pub- og tv-interesser. Samtidig har mainstreamkulturen, altså de kulturelle hovedstrømmene, fått økt utbredelse ved hjelp av moderne og stadig mer effektive massemedier. Populærkulturen har dermed blitt globalisert, det vil si mer internasjonal, ensretta og lik i store deler av verden. Motene og trendene har samtidig skifta, og det som før var populær folkekultur, det være seg folkeviser, Shakespeares dramatikk eller italienske operaer, kan i dag bli sett på som akademisk, gammeldags og museumsaktig finkultur.


Fylkesvei 75 (Vest-Agder).
Fylkesvei 75 i Vest-Agder går mellom Stemmen og Stølen i Vennesla kommune. Veien er 2,3 km lang.
Eksterne lenker.
075


Tienen.
Tienen er et sted og en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant.


Hoegaarden.
Hoegaarden er et kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant.


Fylkesvei 106 (Vest-Agder).
Fylkesvei 106 i Vest-Agder går mellom Homsteane i Vennesla og Underåsen i Songdalen. Veien er 9,9 km lang.
Eksterne lenker.
106


Landen.
Landen er et sted i den belgiske provinsen Flamsk Brabant.


Onan.
Onan var ifølge Det Gamle Testamente i Bibelen Judas sønn og omtales i 1 Mos. 38:8-10. Ordet "onani" er avledet fra navnet Onan.
Da Onans eldre bror Er døde (1. Mos. 38:7: «Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø») anmodet Juda Onan å gjøre Ers enke gravid. Onan innså at barnet ikke kom til å bli hans, derfor «lot han sæden gå til spille på jorden», men det Onan gjorde «var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø».
Dette er det eneste tilfellet i Mosebøkene hvor Gud dreper et menneske uten å bruke et annet medium, som en engel eller pest.
Tolkninger av historien.
De tidligste tolkningene av historien gikk på at Onan hadde vanæret sin døde bror og sneket seg unna sine forpliktelser i forbindelse med leviratisk ekteskap. Hans synd var etter denne tolkningen altså det å nekte å gi sin avdøde bror en arving.
En annen jødisk fortolkning er at Onan ble straffet fordi han spilte sin sæd. Denne tolkningen er lagt til grunn for forbudet mot både onani og "coitus interruptus". I middelalderen tok katolske teologer også med forbud med prevensjon. Denne tolkningen ble viktig i kristendommen, og kirkefaderen Hieronymus skrev: «Men jeg undrer meg over at kjetteren Jovianian setter Judah og Tamar frem for oss som eksempel, dersom det ikke kanskje er slik at til og med løse kvinner gir ham glede; eller Onan, som ble drept fordi han ikke unnet sin bror sæd. Tror han at vi aksepterer noen annen seksuell omgang enn den for å lage barn?»
Klemens av Alexandria nevner ikke Onan spesifikt, men reflekterer de samme tanker: «På grunn av at den er gitt av Gud for menneskehetens forøkelse, skal ikke sæd ejakuleres for ingenting, ei heller skal den skades, ei heller skal den spilles.» og «å ha samleie av annen grunn enn for å lage barn er å gjøre skade på naturen».
Noen moderne bibelforskere mener at den viktigste synden Onan begikk var å bryte reglene for det leviratiske ekteskapet, og teksten kan da leses som en klargjøring av at loven var innstiftet av Gud og at man ved å bryte den kunne nedkalle guddommelig straff over seg selv. Svakheten i denne tolkningen er at det finnes andre eksempler på brudd på loven som ikke ble straffet slik. En mulig forklaring er at det i 2. Mosebok er foreskrevet ydmykelse som straff for brudd på leviratisk lov, men denne straffereaksjonen ble foreskrevet noen få hundre år etter at historien om Onan fant sted. Det kan altså ha vært en endring i denne perioden som allikevel gjør tolkningen mulig.
Det er også en passasje i 3. Mosebok, kapittel 15, som nevner rituell urenhet som følge av samleie, og da impliserer at onani ikke er belagt med dødsstraff.
Lignende Bibelsteder.
Matteus 22:24 Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans hustru og holde oppe slekten for sin bror.


Mary Poppins.
a> barnebøker om den magiske barnepiken Mary Poppins fra 1934 ble filmatisert av Disney i 1964. Denne musikalen ble utvidet og satt opp som sceneforestilling i London i 2004. Bildet viser teateret "New Amsterdam Theatre" i New York som satte opp stykket fra 2006.
Mary Poppins er hovedperson i flere barnebøker av den australsk-britiske forfatteren Pamela Lyndon Travers (1899–1996). De engelske bøkene ble utgitt fra 1934 til 1988. Mary Poppins er en barnepike med magiske evner som arbeider hos familien Banks i London, der hun finner på mye merkelig sammen med barna i huset. Hun eier en magisk paraply som blant annet gjør henne i stand til å fly. De fire første bøkene ble filmatisert som en musikal av det amerikanske filmselskapet Walt Disney i 1964.
Bøker om Mary Poppins.
Bøkene er illustrert av Mary Shepard.
Film og musikal.
Bøkene om Mary Poppins ble filmatisert av Walt Disney under tittelen Mary Poppins og med Julie Andrews og Dick van Dyke i hovedrollene som Mary og Bert. Andre kjente navn inkluderer David Tomlinson som George Banks, Glynis Johns som Winifred Banks, Karen Dotrice som Jane Banks og Matthew Garber som Michael Banks. Filmen, som er en familiemusikal, delvis med en blanding av levende skuespillere og tegnefilmfigurer, hadde premiere i 1964. Travers selv var ikke fornøyd med filmen, til tross for at den gjorde stor suksess. Hun syntes at Disney hadde gjort Mary Poppins for snill.
Musikalen ble satt opp i London i 2004 med nyskrevne musikalske tilleggsnumre. Musikalen kom til New York i 2006.


Fylkesvei 57 (Vest-Agder).
Fylkesvei 57 i Vest-Agder går mellom Tverrbakken og Kattefoss i Vennesla.
Traséer: Tverrbakken – Engeland 3,7 km, Engeland – Kattefoss 12,8 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 454 ca. 110 m
Eksterne lenker.
057


Er (Bibelen).
Er (עֵר) var ifølge Det Gamle Testamente Judas førstefødte sønn og bror til Onan. Er var gift med Tamar. Gud tok livet av Er, Første Mosebok kapitel 38 vers 7: «Men da Judas førstefødte, var ond for Herrens øine, og Herren tok ham afdage»


Pamela Lyndon Travers.
Pamela Lyndon Travers (født 9. august 1899, død 23. april 1996) var en australskfødt forfatter og skuespillerinne.
Hun het opprinnelig Helen Lyndon Goff, og vokste hun opp under til dels vanskelige forhold. Hennes far drakk. Som ung ble hun med en teatergruppe som spilte skuespill av William Shakespeare.
Samtidig begynte hun å skrive dikt, og med tiden gav hun ut bøker som ble av allmenn interesse. Hun skrev romaner, diktsamlinger og annen litteratur. Særlig kjent ble hun for barnebøkene om Mary Poppins.
Hun ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 1977. Hun døde i London.


Elland Road.
Elland Road er en fotballstadion i Leeds, England og hjemmebane til Leeds United AFC. Stadionet ligger ved en gate med samme navn og har en kapasitet på 39460. Anlegget ble bygget allerede i 1904 og ble da brukt som rugbyarena før Leeds United FC ble stiftet og kjøpte stadionet i 1919. Elland Road har blitt utvidet flere ganger, men det ble for øvrig solgt i 2004 på grunn av Leeds' dårlige økonomi og blir istedet leiet gjennom en kontrakt på 25 år som også gir klubben rett til å kjøpe tilbake Elland Road når økonomien forbedres. Stadionet ble også brukt til gruppespillet under EM i fotball 1996.
I desember 2009 ble det klart at Elland Road i Leeds var et av stadionanleggene som kunne få VM-kamper i 2018, hvis England ble tildelt mesterskapet.


Fylkesvei 104 (Vest-Agder).
Fylkesvei 104 i Vest-Agder går mellom Reiarsdal i Vennesla og Leipsland i Songdalen. Veien er 11,5 km lang.
Eksterne lenker.
104


Andrés Escobar.
Andrés Escobar Saldarriaga (født 13. mars 1967 i Medellín i Colombia, død 2. juli 1994 samme sted) var en colombiansk fotballspiller. Escobar spilte for det colombianske storlaget Atlético Nacional hele sin karrière, men ble verdenskjent etter at han scoret et skjebnesvangert selvmål under fotball-VM i USA i 1994. Det var sannsynligvis dette selvmålet som førte til at han senere ble drept, da han returnerte til hjemlandet.
Escobar ble karakterisert som en ledertype på banen med eminent teknikk og blikk for spillet. Han spilte 50 landskamper og scoret ett mål for.
Drapet.
Mannen som drepte Escobar, Humberto Munoz Castro, var livvakt for to brødre som eide et stort diskotek i Medellin. Dette brødreparet hadde store forventninger til i VM og de satset store penger på at laget skulle gjøre det bra. De mente at Escobar hadde skylden for all elendigheten etter VM. Castro hadde vært på besøk på brødrenes diskotek, og han fulgte etter Escobar til bilen. Castro tok opp en revolver da han stod ved siden av bilen og skjøt 12 skudd mot Escobar. Vitner har sagt at for hvert skudd Casto skjøt, så skal han har ropt "«Gol!»" (spansk, og betyr mål).
Castro ble dømt til 44 års fengsel, men kom ut etter 11 år i 2005.


Warszawa erkebispedømme.
Warszawa er et katolsk erkebispedømme. Det bor 1,4 millioner katolikker i bispedømmet.
Historie.
Landskapet Masovia med Warszawa lå opprinnelig, dvs. fra 968, i Poznań bispedømme. Gjennom opprettelsen av Gniezno erkebispedømme i 1000 ble det imidlertid adskilt fra resten av Poznań bispedømme. Først i 1798 ble Warszawa bispedømme opprettet som et eget bispedømme for Masovia.
Etter Wienerkongressen (1815) ble Warszawa i 1818 opphøyet til erkebispedømme for «Kongress-Polen». Det ble dermed metropolitanbispedømmet for Augustów, Kraków, Płock og Włocławek (overført fra Gnieznos kirkeprovins); Lublin (overført fra Lwóws kirkeprovins); samt Sandomierz og Siedlce (nyoppretta i 1818). Kraków ble imidlertid eksemptert i 1880 og opphøyet til erkebispedømme etter første verdenskrig. Samtidig ble Kielce bispedømme, som hadde blitt gjenopprettet i 1882, flyttet fra Warszawas til Krakóws kirkeprovins. Også Włocławek bispedømme ble flyttet tilbake til Gnieznos kirkeprovins. Til gjengjeld ble Lódz bispedømme opprettet som et nytt suffraganbispedømme av Warszawa.
1992 ble Lódz og Lublin opphøyet til erkebispedømmer, og Sandomierz og Siedlce overført til Lublins kirkeprovins. Samtidig ble Warszawa-Praga bispedømme utskilt fra Warszawa bispedømme.


Paradox Interactive.
Paradox Interactive (tidligere kjent som Paradox Entertainment) er et svensk spillselskap, basert i Stockholm. De har har utviklet dataspill som


Benign paroksysmal posisjonsvertigo.
Benign paroksysmal posisjonsvertigo (heretter BPPV), også kjent som "krystallsyken", er en sykdom som rammer labyrinten (vestibulum) og kan forårsake svimmelhetsanfall.
Etiologi og patogenese.
Den beste hypotesen på årsaken til BPPV er foreløpig relatert til at det har løsnet otolitter fra macula ventriculi og/eller sacculi, som forårsaker irritasjon av buegangene i labyrinten.
Symptomer og forløp.
Sykdommen karakteriseres av veldig svimmelhet ("vertigo"), kvalme og "nystagmus" (ufrivillige raske øyebevegelser). Anfallet kommer gjerne i forbindelse med at man beveger hodet i bestemte stillinger.
Noen beskriver også symptomer som å være på en båt (nautisk vertigo)
Diagnose og behandling.
Diagnosen kan stilles ved å utføre Dix-Hallpikes test. Den utløser et BPPV-anfall ved at man roterer pasientens hode 45 grader mot den syke siden og litt bakover, for så å tippe vedkommende raskt bakover i liggende stilling, med hodet litt under horisontalplanet. Hodet holdes her i 30 sekunder, innen hvilke anfallet melder seg om pasienten har BPPV.
Behandlingen er enkel, og består i Epleys manøver som er en forlengelse av Dix-Hallpikes test (se over). Denne har som mål å tømme eventuelt løse otolitter fra buegangene og ut i sacculus og/eller ventriculus. Den foregår ved at man etter endt Epleys, roterer pasientens hode 90 grader mot den friske siden. Pasienten "og" hans hode vris deretter ytterligere 90 grader. Til slutt rettes pasienten opp i sittende stilling (med hodet fremdeles vridd), og blir sittende her en liten stund.


Dix-Hallpikes test.
Dix-Hallpikes test er et diagnostisk hjelpemiddel for å stille diagnosen benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV).
"(Se også Epleys manøver for å kurere BPPV)"
Utførelse.
Man kan utløse et anfall av BPPV ved at man roterer pasientens hode 45 grader mot den syke siden og litt bakover mens han sitter på undersøkelsesbenken. Deretter tippes vedkommende raskt bakover til liggende stilling, med hodet litt under horisontalplanet. Hodet holdes her i 30 sekunder, innen hvilke anfallet melder seg om pasienten har BPPV.


Dag Klaveness.
Dag Klaveness (født 29. august 1945) er biolog og limnolog, med Cand. real i botanikk (spes. marin botanikk, 1971) og doktorgradskompetanse (1978) på arbeider med mineraldannende mikroorganismer.
Klaveness ble universitetslektor i limnologi fra 1974, professor fra 1992 ved Universitetet i Oslo. Han har hatt forskningsopphold i USA og Frankrike, feltarbeid i Sargassohavet, i norske fjorder og kystfarvann og i skandinaviske innsjøer i lavlandet og i høyfjellet.
Som biolog har han hovedsakelig arbeidet med eukaryote mikroorganismer i økologisk og evolusjonær sammenheng, mens limnologien åpner for studiet av deres betydning i de mest forskjelligartede akvatiske miljøer. Han har også studert og skrevet om planters fenologi.


Commentarii de Bello Civili.
"Commentarii de Bello Civili" er et verk skrevet av Julius Cæsar som handler om krigen mot Pompeius og Senatet. Verket er kortere enn "Commentarii de Bello Gallico" og består bare av tre deler.


Ménières sykdom.
Ménières sykdom ("morbus Ménière, hydrops labyrinthi") er en sykdom som skyldes for mye væske i labyrinten (vestibulum). Det forårsaker svimmelhet (vertigo), øresus (tinnitus) og hørselstap.
Etiologi og patogenese.
Ved Ménières sykdom har en betennelse eller skade i labyrinten ført til overproduksjon eller redusert avførsel av væske (endolymfe) i labyrinten.
Symptomer og forløp.
Sykdommen kommer i anfall som arter seg i form av kraftig rotatorisk svimmelhet, midlertidig hørselstap og øresus. Etter årenes løp vil anfallene bli svakere, men det vil bli en gradvis redusert hørsel, som ender i døvhet (etter 10-20 år).
Sykdommen begynner énsidig, og kan ofte også oppstå i det andre øret.
Behandling.
Det finnes ingen effektiv kausal behandling.
Man kan til en viss grad lindre symptomene ved bruk av vanndrivende midler som tiazid eller furosemid.


Maud Watson.
Maud Edith Eleanor Watson (født 9. oktober 1864 i Harrow, Middlesex i England død 6. juni 1946) var en kvinnelig tennisspiller.
Watson er kjent som den første vinneren av single for damer i Wimbledon-turneringen i tennis som ble spilt i 1884. Det var 13 damer som gjorde opp om tittelen, blant andre var henne eldre søster Lillian Watson og Blanche Bingley Hillyard som senere kom til å vinne turneringen seks ganger, med. Maud Watson beseiret Hillyard i den ene semifinalen og møtte sin søster i finalen. Maud Watson beseiret sin storesøster Lillian Watson med 6-8, 6-3, 6-3 i finalen. Året derpå, i 1884, spilte hun pånytt i singlefinalen, denne gangen møtte hun Bingley Hillyard som hun beseiret med 6-1, 7-5 og tok sin andre singletittel.
Maud Watson spilte og vant hele 55 kamper på rad, fra debuten i 1881 til 1886 da hun tapte til den 14-årige Lottie Dod i en turnering i Bath. I 1886 møttes Watson og Bingley Hillyard pånytt i Wimbledon-finalen, denne gangen vant Hillyard med 6-3, 6-3. Dette året ble dameturneringen liksom herreturneringen spilt etter systemet All Comers Round med en sluttfinal Challenge Round. Maud Watson vant både single- og mixed double i årene 1884 og 1885 i Irish Open.
Maud Watson, som var prestedatter, var en av pionierene blant kvinnelige turneringsspillere i tennis. Hun fulgte tidens påkrevde klæsmote for idrettskvinner med hatt, korsett og langt skjørt. Maud og hennes søster Lilian var de første kvinnelige tennisspillerene som spilte i helt hvite drakter.
Wimbledon-troféen som hun vant, skjenkte hun i år 1934 til "Edgbaston Club". Da klubben i år 1982 arrangerte "DFS Classic" en førturnering på gras til Wimbledon-turneringen, besluttet man å gi troféen til vinneren av turneringen som går under navnet "«Maud Watsons trofé»".


Kiosk.
a> betegnes som et historisk monument.
Kiosk er et navn for en avis- og bladforretning eller lignende (f.eks. bladkiosk, iskiosk osv.)
Ordet kommer fra det persiske språk, hvor det opprinnelig var en betegnelse for en hagepaviljong, og senere ble en betegnelse for en paviljonglignende bygning, hvor det selges aviser m.m.


Albert Günther.
Albrecht Carl Ludwig Gotthilf Günther
Albrecht Carl Ludwig Gotthilf Günther (født 3. oktober 1830, død 1. februar 1914) var en britisk zoolog av tysk opprinnelse.
Günther ble født i Esslingen i kongeriket Württemberg. Han studerte teologi i Bonn og Berlin, og seinere medisin i Tübingen.
I 1856 ble han ansatt som iktyolog ved Natural History Museum i London. Etter at John Edward Gray døde i 1875, ble han utnevnt til leder ved avdelingen for zoologi. Denne stillingen hadde han til 1895. Foruten fisker, arbeidet han også med krypdyr og amfibier.
Blant dyrene som ble vitenskapelig beskrevet av Günther er småvar, svart mamba, måneskinnsgurami, thomsongaselle og familien trangmunnfrosker.


Labyrinten.
Labyrinten (lat. "vestibulum") er kroppens balanseorgan.
Anatomi.
Labyrinten ligger i det indre øret, ved siden av sneglehuset ("cochlea"). Den består av tre bueganger: den laterale, fremre og bakre, samt to større utposninger kalt "sacculus" og "utriculus".
Herfra går det nervebaner videre til tre områder, som henspiller labyrintens oppgaver (se fysiologien under).
Labyrinten.
Labyrinten er fylt med endolymfe. Denne settes i bevegelse når hodet roteres, og denne bevegelsen sanses av spesialiserte flimmerhår. De tre buegangenes orientering i horisontal-, vertikal- og sideplanet gjør at de kan registrere rotatoriske bevegelser i alle rommets tre dimensjoner.
Sacculus og utricculus har som funksjon å registrere akselerasjon og deselerasjon. Dette gjøres ved at otolitter som er tyngre enn endolymfen henger igjen ved kraftige bevegelser. Dette registreres av spesialiserte sanseceller i sacculus' og utriculus' "maculae".


Lillian Watson (tennisspiller).
Lillian Watson (født 17. september 1857, død 27. mai 1918) var en britisk kvinnelig tennisspiller.
Lillian Watson er kjent som den, sammen med sin søster Maud Watson, var finalist i Wimbledon-turneringen i single for damer som ble spilt i 1884. Hun tapte finalen til sin søster som vant med 8-6, 3-6, 3-6. Søstrene Watson var i 118 år det eneste søskenparet som spilt i en Wimbledonfinale. I 2002 møttes et annet søskenpar i en finale; Venus Williams og Serena Williams fra USA.
Lillian og Maud Watson, som var prestedøtrer, var de første kvinnelige tennisspillerne som under kampene opptrådte i helt hvite drakter..


Nasjonal sykkelrute.
Skilt for sykkelrute 2 og 3
National sykkelrute er en landsdekkende stamvei av sykkelruter. Sykkelrutene følger sykkelstier og sideveier til hovedveiene.
Nasjonal sykkelrute nr. 1.
Svinesund – Kristiansand – Bergen (del av North Sea Cycle Route)
Nasjonal sykkelrute nr. 2.
Stavanger – Valle – Skien
Nasjonal sykkelrute nr. 3.
Kristiansand – Valle – Haukeli
Nasjonal sykkelrute nr. 4.
Bergen – Finse – Oslo
Nasjonal sykkelrute nr. 5.
«Numedalsruta», går fra Geilo via Kongsberg til Larvik. Hele ruten er på 280 km.
Nasjonal sykkelrute nr. 7.
Ruten går fra Oslo grense til Hedmark grense. Ruten går fra Oslo via Strømmen, Fjellhamar, Lillestrøm, Leirsund, Frogner, Lindeberg, Kløfta, Rambydalen, Jessheim, Mogreina, Rise bro, Eidsvoll verk, Åmot, Hammerstad, Åsleia, Minnesund og til Hedmark grense.
Gjennom Ullensaker går ruten på eksisterende gang- og sykkelveier og mindre trafikkerte bilveier. I syd langs Lindebergvegen, Isingrudvegen, Kløfta, Ilevegen, Kongsvingervegen, via Ullensaker kirke, Myrhus, Randbydalsvegen, Gystad, Gml. Algarheimsveg, Jessheim, Ringvegen, Trondheimsvegen, Mogreina, Sørbakkvegen, Risebru. Fra Risebru og nordover mot Eidsvoll kan to ruter velges, den ene går fra Risebru, Risebruvegen, Aurvegen, Eidsvoll grense. Den andre går fra Risebru, Bondal bru, Vardekrysset, Dal stasjon.
Nasjonal sykkelrute nr. 8.
«Trollheimen», Oppdal – Molde
Nasjonal sykkelrute nr. 9.
«Villmarksruta», Halden – Trondheim


Nordahl Grieg.
Johan Nordahl Brun Grieg (født 1. november 1902 i Bergen, skutt ned over Berlin den 2. desember 1943) var en norsk lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Han var en av Norges mest markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han selv ble en av «de unge døde», 41 år gammel. Grieg ble politisk kontroversiell på grunn av sitt stalinistiske ståsted og sitt mangeårige engasjement for Sovjetunionens regime, formidlet gjennom en rekke polemiske artikler, en roman og som formann i Sovjetunionens Venner. Han var bror av forleggeren Harald Grieg og grandnevø av skolemannen Nordahl Rolfsen.
Biografi.
Som yngstemann i en søskenflokk på fire vokste Nordahl Grieg opp i Bergen, byen som for alltid skulle stå ham nærmest og sette sitt merke på hans diktning og livsform. Foreldrene, Peter Lexau Grieg (1864–1924) og Helga Vollan (1869–1949), hadde kalt ham opp etter hans tipp-tippoldefar, Bergens-biskopen og dikteren Johan Nordahl Brun. Faren Peter Grieg, som var lektor, hadde sterk interesse for litteratur. Selv begynte Nordahl å vise tendenser som lyriker og skribent allerede i gymnastiden ved Bergen katedralskole. Etter hvert fikk han en sterk trang etter å oppleve verden. Da Nordahl i 1920 ble student dro han samtidig til sjøs. Som lettmatros ombord på lasteskipet D/S «Henrik Ibsen» (Vilhelm Torkildsens rederi, Bergen) reiste han til Afrika, Australia og tilbake gjennom Suezkanalen i 1920–1921. I 1922 debuterte han med diktsamlingen "Rundt Kap det gode Haap", før romanen "Skibet gaar videre" utkom to år senere. Sistnevnte ble innen få år oversatt til språk som svensk, finsk, russisk, engelsk, tysk og flamsk. Begge arbeidene bar sterkt preg av de inntrykkene han satt igjen med fra sjømannslivet. "Skibet gaar videre" skulle ifølge Nordahl tjene som en hyllest til sjømannsyrket, men han møtte i stedet hard kritikk fra sjømenn som følte seg såret over hans fremstilling av deres profesjon. Derimot fikk romanen stort sett positive kritikker i avisene. Han fulgte i 1925 opp med enda en diktsamling," Stene i strømmen", bestående av kjærlighetsdikt, dikt med bibelske motiver og noen pasifistiske dikt.
I denne første fasen av hans forfatterskap studerte Nordahl Grieg filologi, språklig-filosofisk embedseksamen tok han ved Universitetet i Oslo i 1925 med engelsk som hovedfag. I tillegg skrev han for flere aviser, deriblant "Tidens Tegn". Hans reisevirksomhet rundt om i Europa resulterte i flere reisebrev. Allerede nå viste han sin tilbøyelighet til å ville være der hvor verdensbegivenhetene fant sted. I 1927 reiste han til Kina der en borgerkrig var i emning. Boken "Kinesiske dage" ble fruktene av dette oppholdet.
Da Nordahl Grieg i 1933 reiste til Sovjetunionen, ble han værende der i to år, lenge nok til å bevitne Moskvaprosessene. Oppholdet ble starten på et livsvarig politisk engasjement for Sovjetunionen. Han ble aldri medlem av Norges Kommunistiske Parti og deltok heller aldri i deres valgkamparbeid, men etablerte like fullt tette bånd til kommunismen. Selv sa han i 1935: «Jeg har studert marxismen. Og jo mer jeg trengte inn i den, så jeg at den sosialistiske radikalisme er en livsbefaende radikalisme, ikke en defensiv eller skeptisk radikalisme» Men samtidig har det vært pekt på at Nordahl Grieg begrenset seg til å kommentere de ytre hendelsene i Sovjetunionen, og at han ikke røpet noen teoretiske innsikter i kommunismen. Peder Furubotn, som oppholdt seg i Moskva på samme tid, uttalte senere: «Nordahl Grieg skrev "fine" artikler om Sovjetunionen, mens han var der – og senere (...) Jeg kjente han jo så godt, og hadde så mange samtaler med han: noen dypere forståelse av innholdet i kommunismen hadde han ikke.»
I tidsskriftet "Veien Frem" forsvarte han Stalins utrenskninger av motstandere, kjent som Moskvaprosessene (i artikkelen «Dramaet i Moskva» i februar 1937). I artikkelen angrep han åtte norske forfattere som kritiserte Moskvaprosessene. Prosessene utgjorde også grunnlaget for hans roman "Ung må verden ennu være". De overgrep i Sovjetunionen han var vitne til bidro ikke til å forandre hans syn på landets kommunistregime. Han oppfattet Stalins politikk, herunder forfølgelsen av motstandere, som nødvendig i arbeidet med å bygge kommunismen, som den eneste av Norges kjente intellektuelle i sin samtid. Grieg delte «det stalinistiske synet på Trotskij», og skrev en rekke «bitre artikler mot dem som viste sympati for svikeren». I perioden 1935–40 var han også formann i Sovjetunionens Venner, som hadde blitt etablert etter initiativ fra Komintern i 1928 og som samarbeidet med NKP. Av disse grunnene har biografen Edvard Hoem beskrevet Nordahl Grieg som en av Norges mest kontroversielle offentlige personer i første halvdel av 1900-tallet.
Tilbake i Bergen i 1935 innledet han et samarbeid med teatersjef og instruktør Hans Jacob Nilsen. Her hadde Nordahl Grieg det sovjetiske avantgardeteateret som forbilde. Det ble brukt virkemidlene som bruk av lys, lyd og montasje av kontrasterende scener, lik dem som ble brukt i samtidens film. Nordahl Grieg skapte dramaer der samtiden ble skarpt kommentert og publikum tvunget til å ta standpunkt.
Mannskapet på Vingtor etter tokt 1. til 2. mai 1942. Grieg nr. to fra høyre
Mellom 1936 og 1937 utgav Nordahl Grieg det politiske tidsskriftet "Veien Frem", og fikk i begynnelsen med seg flere kjente størrelser, men de aller fleste falt fra etter at tidsskriftet fikk en klar stalinistisk profil i diskusjonene om Moskvaprosessene og tidsskriftet opphørte etter et år. Året etter dro Nordahl som krigskorrespondent til Spania for å oppleve Den spanske borgerkrigen på nært hold. Dette resulterte i reportasjeboken "Spansk sommer". Finnmark var et fylke som Nordahl Grieg ble svært glad i, og i 1939 hadde han en større Finnmarks-roman under planlegging. Realiseringen av denne ble forpurret da han i oktober samme år ble innkalt til nøytralitesvakt i Alta bataljon. Der ble han værende frem til nyåret 1940.
Etter fullført tjeneste i Finnmark gikk han i gang med arbeidene på et historisk skuespill, "Svaneskriket", som hadde tema fra Wergelandstiden. Den 8. april 1940 presenterte han et utkast for Hans Jacob Nilsen i Oslo. Ytre hendelser skulle imidlertid føre til at manuskriptet gikk tapt. For med Tysklands invasjon av Norge påfølgende natt fikk helt andre tanker gjelde for Nordahl. Å flykte kom ikke på tale, han ville slåss. Krigen som hjemsøkte hans hjemland var en begivenhet han ikke kunne begrense seg til å observere, men heller delta aktivt i. Han meldte seg til tjeneste for den norske hær, og var vaktmannskap da gullbeholdningen til Norges Bank ble fraktet ut av Norge og trygt over Nordsjøen til Storbritannia. Underveis til Tromsø med på fiskeskøyta «Alfhild» skrev Grieg diktene «Kongen» og «17 mai 1940» (I dag står flaggstangen naken...), og 17. mai 1940 ble sistnevnte dikt kringkastet fra Tromsø radio.
Vel fremme i Storbritannia, og da fremfor alt fra London, fortsatte han kampen for Norges frihet, denne gangen med pennen og stemmen som våpen. Han skrev artikler og dikt, og dro på opplesningturneer der hvor det var stasjonert nordmenn: i USA, Canada, Island og Jan Mayen. På denne måten styrket han nordmenns moral og oppildnet deres kampvilje. Nok en gang vendte han tilbake til sin gjerning som krigskorrespondent og nå fikk han anledninger til å betrakte krigshandlingene både til lands og i luften. Etter å ha gjennomført flere offiserskurs ble Nordahl Grieg vinteren 1942 forfremmet til kaptein.
Død.
Høsten 1943 startet de allierte opp en storstilt bombeoffensiv mot Berlin. Det meldte seg et sterkt ønske hos Nordahl om å få være med på et av bombetoktene mot Tysklands hovedstad. Til slutt fikk han grønt lys til å være med ombord på et bombefly av typen Avro Lancaster tilhørende 460 Squadron RAAF, som korrespondent under et nattlig bomberaid mot Berlin. En forventningsfull Nordahl nølte ikke med å gripe denne sjansen, enda det britiske flyvåpenet hadde lidt uvanlig store tap under disse bombeangrepene.
Ved 20-tiden fikk Nordahl ta Berlin i øyesyn fra luften, men etter at lasten var sluppet over målet, ble bombeflyet truffet av granater fra luftvernkanoner stående i utkanten av hovedstaden. Flyet tok fyr og styrtet i bakken Hakeburg slott. Ingen av de åtte ombord overlevde. Omtrent 90 av de anslagsvis 1 000 britiske flyene som hadde satt kursen mot Berlin denne natten ble skutt ned i løpet av bombetoktet.
Tross bombenattens herjinger tok tyskerne seg bryderiet med å begrave de omkomne flymannskapene og registrere deres navn. De syv australske besetningsmedlemmene ble alle identifisert. På den åttende omkomne kunne det bare bemerkes at han bar en sølvamulett rundt halsen som var prydet med navnet «Nordahl», den samme identifiseringen som Nordahl Grieg hadde lovet sin kone, Gerd Egede-Nissen, å bære. Han hadde med overlegg lagt igjen sine identitetspapirer i London.
Vel vitende om hans betydning som nasjonalt samlingssymbol, la norske myndigheter etter krigen ned betydelige anstrengelser for å lokalisere liket, slik at det kunne finnes og bringes hjem. Verken denne innsatsen eller senere arbeid lyktes i å oppnå dette målet. Det foreligger motstridende opplysninger om hva som ble den videre skjebnen til Nordahl Griegs legeme. Det ble først antatt at Nordahl Grieg ble gravlagt i en massegrav som ble ødelagt under anleggingen av en motorvei på stedet. I 2002 kom det derimot for dagen informasjoner som tydet på at gravstedet hans befinner seg på en forhenværende kirkegård i Dallgow-Döberitz. De synlige sporene etter kirkegården er imidlertid utradert, noe som ytterligere vil forvanske et eventuelt søk etter Nordahl Griegs hvilested.
Nordahl Grieg som dikter.
Nordahl Grieg var en forfatter under stadig utvikling. I 1920-årene var han splittet mellom det ytre og det indre livs temaer. I 1930-årene var han splittet mellom tro og tvil, og mellom handling og skriving som virkemiddel i kampen mot fascismen. Tvilen ble sterkere i 1940-årene, særlig når det gjaldt spørsmålet om hva et enkelt menneske kunne klare å utrette.
I hans debutroman beskrives forholdene ombord på et lasteskip. Det er de dystre sidene ved sjømannslivet som er fremtredende: kjønnsykdommer, ville slagsmål, hardt arbeid, brå dødsfall og selvmord. Men det finnes også solfylte sjøskildringer. Nordahl Grieg fremstiller mennesket som systemets slaver. Mange bukker under, men skipet går ubønnhørlig videre, som en ond kraft i seg selv.
Deretter ble Nordahl Grieg sterkt opptatt av menneskenes indre liv. I diktsamlingen «Stene i strømmen», skildres den vanskelige kjærligheten. I skuespillet «Barrabas» lar Nordahl Grieg det velkjente bibelske temaet gjenspeile det problematiske valget mellom de gode og de langt sterkere onde kreftene. Skuespillet «En ung mands kjærlighet» handler om en mann som trekkes mellom tre ulike kvinner.
Under en reise til Nord-Norge ble han begeistret over å oppdage sitt hjemland på en ny måte. Forut for sin neste diktsamling, som fikk navnet «Norge i våre hjerter», reiste han rundt i Norge for å høste inspirasjon. Diktsamlingen var en kjærlighetserklæring til det gode Norge, og forherliget folks levekår i fedrelandet. Kritikernes reaksjoner hadde sine kontraster: Av enkelte kritikere ble han hyllet som den kanskje største fedrelandsdikteren siden Henrik Wergeland, mens det fra venstreorientert hold kom urettmessige beskyldninger om at han sympatiserte med Fedrelandslaget. Følgelig fikk Nordahl Grieg nok av å være fedrelandsdikter, inntil videre. Nordahl Grieg på sokkel utenfor Den Nationale Scene i Bergen
Han vendte tilbake til gamle temaer. Skuespillet «Atlanterhavet» handler om en forelsket ung mann som føler uro over tidens stadige teknologiske fremskritt. Men Nordahl følte ubehag over at poesien var fraværende i skuespillet, og mente at karakterskildringene var for svake. Senere skulle imidlertid Nordahl Grieg føle at han med «Atlanterhavet» og «En ung mands kjærlighet» navigerte ut på farvann som han ikke behersket, og besluttet derfor at disse to verkene skulle utgå fra hans produksjon. De er av den grunn ikke å finne i hans samlede verker.
Men med denne fiaskoen trakk han lærdommer som skulle komme ham til gode i sine to fremtidige dramaer, «Vår ære og vår makt» og «Nederlaget». De ble da også atskillig bedre mottatt. Kampen mot det onde representerte også en tilbakevending til det grunnleggende temaet i hans første roman, «Skibet gaar videre». Akkurat som i «Vår ære og vår makt» rettes det i romanen «Ung må verden ennu være» et kraftig angrep mot krigsprofitørene og kapitalismen. Hovedpersonen Leonard Ashley i Nordahls siste roman, «Ung må verden ennu være», har innledningsvis klare likheter med Benjamin Hall fra «Skibet gaar videre». Begge møter en verden som er ukjent for dem, men til forskjell fra Leonard velger Benjamin å ta ansvar og bekjempe de umenneskelige kreftene som råder. De er begge menn som velger destruktive og selvdestruktive utveier i skuffelsen over uinnfridde forventninger. Etter angrepet på pasifistene i «Nederlaget», lot Nordahl Grieg sin romanfigur i «Ung må verden ennu være» stå som eksempel på det han oppfattet som pasifismens skadelige, feilslåtte og fånyttige sider.
I 1936, midt imellom «Vår ære og vår makt» og «Nederlaget», utkom dramaet «Men imorgen», som var nok et resultat av Nordahl Griegs nye politiske dagsorden etter Moskva-oppholdet. Stykket ble ikke den samme suksessen som de to andre dramaene, selv om Nordahl kom til å anse det som sitt favorittdrama. Temaet er den fremvoksende rustningsindustrien og hvordan utenlandsk kapital legger føringer for den. En familiebedrift starter produksjon av giftgass, men et feilslått fabrikkeksperiment tar livet av noen av arbeiderne. De påfølgende konfliktene og forandringene som i stykket skildres gjennom direktørens familie, avslørte imidlertid kontrasten mellom hans besteborgerlige røtter og politiske standpunkter.
Til slutt skulle derimot Nordahl Griegs evner som fedrelandsdikter vise seg uvurderlige, da Tysklands invasjon og okkupasjon av Norge frembragte et nytt vendepunkt i hans videre produksjon. Dikteren hyllet nå flagget, nordmannen og Norge. Og han gjorde det på måter som ga ham en varig plass i den norske folkebevisstheten så vel som i den norske litterære kanon.
Ettermæle.
I 1945 ble det utgitt en samling av Nordahl Griegs dikt, «Friheten», som fremdeles er den mestselgende norske diktsamling noensinne.
På østsiden av Den Nationale Scene i Bergen, ble det den 10. november 1957 avduket en Nordahl Grieg-statue. Musikalen «Nordahl i våre hjerter», skrevet av Erling Gjelsvik og Knut Skodvin, ble satt opp samme sted i 1990.
I Kleinmachnow i Tyskland ble det i 2003 reist en minnestein over Nordahl Grieg på stedet der flyet hans falt ned. Hver første helg i desember avholdes Nordahl Griegs minneløp, et ti kilometer langt løp som passerer minnesteinen.
Han har også fått en videregående skole i Rådal oppkalt etter seg. Skolen åpnet i 2010.
I etterkant av Terrorangrepet i Norge 2011 var Griegs dikt «Til ungdommen» (i versjonen tonesatt av Otto Mortensen etter hans død) et av flere dikt og sanger som ble mye brukt under minneseremonier. I Morgenbladet 25. november 2011 diskuteres Griegs rolle som «Norges nye folkedikter» etter 22. juli. Idéhistoriker Gudmund Skjeldal uttaler at Grieg også er blitt «Nato-paktens dikter, forfatteren som kan brukes til å velsigne Norges deltagelse i en krig i Afghanistan» og mener dette er problematisk på bakgrunn av hans forsvar for Stalin. Skjeldal sammenligner Nordahl Grieg med Knut Hamsun, og uttaler at «hvis vi skal være spesielt aktpågivende overfor Hamsuns tekster, bør vi i hvert fall stille spørsmål også ved Grieg». Han bruker romanen "Ung må verden ennu være" som et eksempel, og peker på at romanen er et forsvar for Moskva-prosessene. Skjeldal mener Grieg i «Til ungdommen» «maner frem et uforsonlig og herdet menneske som ideal, som det ikke er lett å bekjenne seg til i dag».


Brunstad Christian Church.
Brunstad Christian Church (BCC), tidligere kjent som Den Kristelige Menighet, ofte kalt «Smiths venner», lokalt i Norge kalt Brunstad Kristelige Menighet, er et verdensomspennende kristent trossamfunn og en dissentermenighet som oppsto tidlig på 1900-tallet i Vestfold. I dag har samfunnet virksomhet i over 65 land over alle kontinenter. I Norge er det 7 110 medlemmer (2011). Forsamlingen har sin opprinnelse i den samme karismatiske tradisjon som pinsebevegelsen, men skiller seg fra denne på flere måter. Brunstad Christian Church er det eneste internasjonale trossamfunnet som har sitt utspring i Norge. Menigheten fikk sitt uoffisielle navn, Smiths venner, etter grunnleggeren Johan O. Smith: Venner av Smith. I dag har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister og kaller seg Brunstad Christian Church.
Historie.
Theodor Ellefsen, en av de første «vennene» i DKM omkring 1900
Johan Oscar Smith (1871–1943), som var underoffiser i Marinen, er grunnleggeren av dagens frikirke kalt Smiths venner. Han ble født i Fredrikstad og vokste opp i et kristent hjem. Som femtenåring dro han til sjøs, og to år senere, i en alder av 17, begynte han i Marinen hvor han arbeidet i mer enn 40 år. I 1898, da han var 26 år gammel, omvendte han seg og kom fram til det som dannet grunnlaget for Smiths venners doktrine i dag. Han ville imidlertid ikke knytte sitt navn opp mot forsamlingen. Det var et trosfellesskap. Dette ble begynnelsen på dagens Brunstad Christian Church.
Smith uttalte selv på sin 70-årsdag at hans livsoppgave var å føre mennesker til et personlig liv med Kristus, og at han derfor ikke var opptatt av å ha en forsamling med flest mulig mennesker, men heller ville lede den enkelte inn i et liv som disippel.
Menigheten var innledningsvis kun en vennekrets som samlet seg rundt trosbevegelsen. En av de første av «vennene» var Theodor Ellefsen. Senere kom flere med, blant annet Smiths bror Aksel Smith, som var tannlege, og som Johan Oscar brevvekslet med så lenge Aksel levde. Disse brevene, samt brev han sendte til Elias Aslaksen i løpet av sitt liv, er samlet i et bokverk "Johan Oscar Smiths etterlatte brev". Smith seilte i en årrekke i Marinen (og i fiskerioppsyn), noe som ga ham mulighet til å skaffe seg venner langs hele kysten, fra Oslofjorden til Mehamn og Vardø.
En annen viktig person var Elias Aslaksen (1888–1976), som også hadde sin bakgrunn i Marinen, og som møtte Smith i 1908. Aslaksen hadde stor betydning for menighetens utbredelse. Elias Aslaksen var vennenes leder etter Smiths død i 1943 og frem til sin død i 1976. Han søkte avskjed fra marinen rundt 1909, og fikk denne innvilget. I 1914 ble han innkalt til nøytralitetsvakt og seilte hele første verdenskrig.
Utviklingen.
BCC spredde seg i begynnelsen langs kysten av Norge på grunn av Johan O. Smith og Elias Aslaksens virke i Marinen. Det ble etablert kontakter i blant annet Brevik, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Stord, Bergen, Måløy, Molde og Finnmark. Også flere steder i innlandet og i Norges hovedstad, Oslo, ble det forsamlinger på begynnelsen av 1900-tallet.
Forsamlingen vokste langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt 1 000 medlemmer i Norge og Danmark. Menigheten var ikke registrert som trossamfunn, men senere har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister.
De første forsamlingene utenfor Norge var i Danmark og Sverige, hvor BCC drev misjon i 1930-årene. Forsamlingene har så spredt seg til de fleste land i Europa.
Brunstad Christian Church har drevet enkel misjon i Amerika siden mellomkrigstiden, men det ble ingen forsamlinger der før på 1960-tallet. I Amerika har BCC i dag to større stevnesteder. Utbredelsen i Canada og Sør-Amerika startet ikke før på midten av 1970-tallet, hvor det ble etablert forsamlinger i flere av de sør-amerikanske landene.
Utbredelsen i Afrika startet på 1970-tallet, men forsamlinger kom ikke før på 1980-tallet, spesielt i land som Egypt, Kenya, Kamerun, Uganda, Etiopia og Eritrea. Etter apartheids fall har også BCC hatt større vekst i Sør-Afrika.
Brunstad Christian Church har misjonert i de øst-europeiske landene i lang tid, også før jernteppet falt. Det finnes nå forsamlinger i de fleste øst-europeiske land. Ved siden av dette har også Smiths venner tre menigheter i Australia og en rekke menigheter i Asia, blant annet Kina, Singapore og India. De arrangerer nå også årlige stevner i Israel.
Ledelse.
Johan Oscar Smith var menighetens leder fra begynnelsen og frem til sin død i 1943. Fra hans død og frem til 1976 ble forsamlingen ledet av Elias Aslaksen. Etter ham var det Sigurd Bratlie og Smiths sønn Aksel J. Smith som hadde ledelsen. I starten av 1990-tallet ble ledelsen overgitt til Kåre Johan Smith.
Brunstad.
a> eies av menigheten, og brukes til konferanser foruten deres egne stevner
BCC kjøpte eiendommen på Brunstad i Stokke i 1956. Senteret har siden da vært BCCs internasjonale samlested. Det arrangeres her stevner hvor opptil 8 000 mennesker fra 30 forskjellige land samles, samt at møtene blir satellittsendt. Frem til 2000 ble det for det meste holdt interne stevner der, men dette endret seg da BCC startet en stor utbygging på stedet. Det gamle menighetslokalet med plass til 4 700 personer ble erstattet med et nytt med 6 800 sitteplasser, og det ble også ført opp flere andre bygninger på stedet. Fra 2005 har senteret vært åpent for andre arrangementer.
Internt i BCC benyttes ofte navnet "Brunstad" i omtalen av både BCCs globale misjonsvirksomhet og den sentrale administrasjon av menigheten, selv om mange administrative funksjoner geografisk er lagt andre steder. Dette kan tilbakeføres til at menighetens øverste forstanderskap også har blitt kalt "Styret på Brunstad" som er det nærmeste man kommer et styrende råd i Brunstad Christian Church.
Brunstad Christian Church i media.
Brunstad Christian Church var forholdsvis anonyme i media inntil 1978, da lederen Sigurd Bratlie ble fengslet i Bagdad. Både Utenriksdepartementet og Kong Olav engasjerte seg sterkt for hans løslatelse. UD-ansatt Yvonne Huslid, som spilte en sentral rolle i løslatelsessaken, har fått en plass oppkalt etter seg på Brunstad. Historien om Sigurd Bratlies fengsling i Bagdad ble senere til en roman skrevet av forfatteren Kjell Arne Bratli ved navn "Oppdrag Bagdad".
I forbindelse med utbyggingen av Brunstad i årene 2003–2005 fikk de mye oppmerksomhet i media, spesielt etter at BCC (via Brunstad) kjøpte eiendommen Østre Bolærne fra Forsvaret i 2004. Etter mye offentlig debatt ble kjøpet omgjort og Vestfold Fylkeskommune overtok eiendommen. Debatten gjaldt både spørsmålet om kommersiell avhending av forsvarets eiendommer generelt, og skepsis til hvorvidt BCCs eierskap ville bidra til å innskrenke allemannsretten og allmennhetens adgang til øya. BCC/Brunstad fikk tildelt en eiendom på Syningen i Hallingdal som erstatning.
Teologi.
a> er Brunstad Christian Churchs fremste bok.
Brunstad Christian Church fremholder at de har sin basis i Det nye testamente, tror at Bibelen er Guds ord, og at de utover det grunnlaget ikke har noen lære. Grunnleggende i deres tro er troen på Jesus som Guds sønn, Den Hellige Ånd, syndenes forlatelse, dåpen og nattverden.
Deler av BCCs grunnsyn faller sammen med tradisjonell, konservativ, kristen teologi. Bibelen anses som Guds Ord i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert («innblest») av Gud. Man oppfatter Første Moseboks "urhistorie" (Adam og Eva, Noah, Babels tårn) som virkelige, historiske personer og begivenheter. Utover Bibelen er det utgitt en del bøker og skrifter som er skrevet av sentrale personer i bevegelsen, men disse har ikke samme status som Bibelen. Den mest sentrale egenpublikasjonen er "Johan Oscar Smiths etterlatte brev", en samling brev som grunnlegger Johan O. Smith skrev, hvor brorparten av brevene var til hans bror Aksel Smith, og resten i all hovedsak til Elias Aslaksen eller Smiths familie.
BCC praktiserer troendes dåp ved fullstendig nedsenkning i vann. Konfirmasjon eksisterer ikke som rituale, men de fleste lokalmenigheter har en form for trosopplæring som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon. Denne kalles i de fleste menigheter for "bibelundervisning". I store menigheter går ungdom til bibelundervisning mens de går på 9. eller 10. klassetrinn.
BCC tror at Jesus ble født som et vanlig menneske (Adam etter fallet) og hadde en egenvilje som sto Guds vilje imot som alle andre mennesker, men ved at han aldri fulgte denne egne viljen, men alltid valgte Guds vilje fremfor sin egen, fikk han del i guddommelig natur (oppnådde hele Kristi fylde). At han sto opp igjen fra det døde er beviset for at han aldri syndet. Å følge Jesus i denne utviklingen er en viktig del av BCCs doktrine.
BCC har lite eller ingen formell kontakt med andre trossamfunn. Likevel hevder Ph.D. Lowell D. Streiker at BCC ikke mener at de er de eneste med den sanne lære, og at alle har mulighet til å bli frelst.
En analyse av Geir Lie, «Kristologien i Brunstad Christian Church: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?», peker på at BCCs teologi kan være inspirert av den katolske mystikeren Madame Guyón.
Deler av Brunstad Christian Churchs forståelse av frelsesprosessen sammenfaller også med katolisismen, men deres oppfatning av Jesu inkarnasjon og liv på jorden skiller seg både fra katolisisme og tradisjonell protestantisme. Her finnes imidlertid større likheter med kenotismen som ikke aksepterer at Jesus var både guddommelig og menneskelig mens han levde på jorden.
Møter og samlinger.
Lokalmenighetene har ordinære møter gjerne flere ganger i uken. I tillegg er det ungdomsmøte for ungdommen og søndagsskole for barna. Utover det forekommer bibelstudier, bønnemøter, aktivitetsklubber, musikktrening og diverse sportsaktiviteter, samt dugnad til inntekt for lokale prosjekter, turer, ungdomsprosjekter eller sentrale misjonsprosjekter.
Det organiseres regelmessige stevner, både på det internasjonale stevnestedet Brunstad, og lokale stevner i forskjellige land.
Brunstad Christian Church holder sine møter ofte i moderne, men enkle lokaliteter, uten fokus på religiøs utsmykning. I nyere tid er det en trend at man heller bygger «aktivitetssentra» enn «møtelokaler», med fokus først og fremst på å tilrettelegge for barna og ungdommens aktiviteter.
De ordinære møtene har samme kjennetegn. BCC tror på Den Hellige Ånds virkninger i hvert enkelt medlem, også på møtene, og gir derfor frihet for en hver som ønsker å delta med det de har på hjertet. I løpet av et møte kan ofte mellom 20 og 40 personer på en eller annen måte ha deltatt, enten med tale, sang eller vitnesbyrd.
Barn og ungdom.
Brunstad Christian Church tror på Bibelens ord om at «barn er gave fra Herren»
, og selv om det ikke gis noe føringer for familieplanlegging er de store barneflokkene tidvis et fremtredende trekk ved bevegelsen.
Medlemmer av BCC gjør deres egne beslutninger om ektefelle, familiestørrelse, engasjement, hushold, hvordan de tar seg ut, underholdning og så videre.
Internasjonale aktiviteter. I forbindelse med det årlige internasjonale stevnet på Brunstad, holdes det også et eget stevne for barn. Dette stevnet har færre og kortere møter tilpasset barna, og mer fokus på barneaktiviteter, musikaler, show, konkurranser, sang og leker. Det er et stort engasjement for flere av BCCs lokalmenigheter å forberede innholdet til disse stevnene hvert år. Det holdes internasjonale konkurranser for barn og ungdom innen både sang, musikk og film der det kåres og premieres vinnere. Den årlige konkurransen Outdoor Challenge kan best sammenliknes med en litt tøffere variant av den norske «Energikampen» på NRK, og har også sin finale med premieringer på sommerstevnene på Brunstad. Brunstad-TV har mange barneprogrammer, der det i hovedsak er barn og ungdom som både produserer og deltar.
Lokale aktiviteter. Barn og ungdom i BCC deltar i samfunnet som barn ellers, med aktiviteter på skole, i idrettslag, sportsklubber, korps, hobbyer etc. Det er ingen retningslinjer som styrer dette engasjementet. De fleste lokalmenigheter driver i tillegg organiserte aktiviteter for barn og ungdom, eksempelvis innenfor idrett, sang og musikk, friluftsliv og multimedia. I Norge er noe av dette arbeidet organisert gjennom paraplyorganisasjonen "Aktivitetsklubben" som også mottar statlig støtte som ideell organisasjon. Dette er ofte ukentlige aktiviteter som har forskjellig karakter, alt ettersom hvilken kompetanse eller ressurser som eksisterer i den enkelte lokalmenighet og på hvert enkelt sted.
Kvinners rettigheter.
BCC mener begge kjønn er likeverdige overfor Gud. Det er i dag hovedsakelig mannlige forstandere, men også kvinner har vært forstandere, de taler til forsamlingen, og er ofte lærere. Menigheten er i dag organisert av foreninger med både kvinner og menn i styret, der kvinner også er styreledere.
Mange mener Johan Oscar Smith var kontroversiell og forut for sin tid når det gjaldt kvinners rettigheter både i kirke og frimenigheter. Han var en motstander av undertrykkelse, samme hva slags form denne tok, og så derfor med sorg på hvordan kvinner ble undertrykt, både i kristelige kretser og i samfunnet ellers. Det var på denne tiden en vanlig holdning at kvinnene skulle tie på møtene, men Smith fant ingen støtte for dette i Guds Ord. Han skriver i et brev til Elias Aslaksen den 16. januar 1916 bl.a.: "Det vil bli meget trykkende om man i menigheten forbød kvinner å be og profetere, hvilket ikke engang skriftene forbyder. En sådan makt har jeg for min del aldri mottatt av Gud."
I oktober 1916 publiserte han et stykke til bladet Skjulte Skatter med tittelen ”Kvinnens stilling i menigheten”, der han bl.a. skriver: "Nå hender det rett ofte at kvinnen er mer åndelig enn de tilstedeværende menn. Når hun da etter sitt lys holder en profetisk tale kan kanskje mannen lære meget av den."
Denne tradisjonen er ført videre og fremholdes i dagens BCC. Kåre J. Smith uttrykker følgende til forfatter Kjell A. Bratli i boken «Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner» fra 1995 (s. 153): "Vi får vår andel, vi også, av menn som misforstår dette med underordnelse. Men vi tar et klart standpunkt mot all kvinneundertrykking. Skjer noe slikt, sier vi i fra og formaner vedkommende. Ingen mennesker skal ha makt over andre mennesker."
Johan Oscar Smith så også i Paulus' brever at han også hadde kvinnelige medarbeidere.
Han var derfor ikke betenkt overfor dette. I flere menigheter mente han at det var kvinner som hadde mest innsikt og visdom, og da var det gjerne dem han henvendte seg til.
I BCCs historiske senter – Forumsenteret – er det en egen utstilling med 15 kvinner som har betydd særlig mye for BCC oppigjennom tiden.
Misjon.
Når det gjelder «utsendte» misjonærer har det tradisjonelt sett vært en "teltmakermisjon", dvs. at utsendingene tar seg regulært arbeid på stedet de kommer til, fremfor å være lønnet av sendermenigheten. Dette har også resultert i flere bedriftsetableringer i utviklingsland der man har brukt disse som et økonomisk fundament for misjonsarbeid. Noe av poenget med denne modellen er også at misjonærene skal motiveres på ideelt grunnlag, og ikke påvirkes av økonomiske fordeler.
BCC har hatt tradisjon for å yte humanitær hjelp via flere kanaler. I Tyskland har «Mission Alte Schule»
i flere årtier formidlet materiell bistand og kristen litteratur til titusenvis av adresser i land i fem verdensdeler, over hele Afrika, Øst-Europa, Sovjetsamveldet/Russland og Sør-Amerika m.fl. De har også mange steder bistått i opprettelse og drift av lokale bedrifter og tiltak. I nyere tid ytes det i omfattende grad både materiell hjelp og arbeidskraft til steder over hele verden som vanskelig kan klare seg selv.
Fra 1956 deltok BCC på Filadelfiabevegelsens alliansestevner i byen Leonberg i Syd-Tyskland. Bevegelsen innbød hvert år personer fra mange kristelige forsamlinger i Europa til å delta i et alliansestevne om Kristi gjenkomst. Disse stevnene kunne samle opp til 1500 deltakere, og BCC fikk taletid som alle andre. Deres personlige stil og vitnesbyrd
åpnet opp for en omfattende interesse for BCC i Europa. BCC deltok på disse stevnene til midten av 70-årene. Og i denne perioden vokset det opp flere titalls menigheter både i Tyskland, Nederland, Sveits, Østerrike, Belgia, Frankrike og Storbritannia m.fl.
BCC har drevet misjonsarbeid bak jernteppet siden 50-tallet, både i Ungarn, Polen, Romania, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Sovjetsamveldet, Ukraina] etc. Da det var strengt forbudt med kristen virksomhet ble kristen litteratur, og annet humanitært materiell som kunne vekke mistanke om misjonsvirksomhet, ofte innbakt i vaskepulver og andre husholdningsvarer. misjonærene booket ofte inn på hotell sammen med andre turister, og under private besøk ble bilen ofte parkert godt skjult i utkanten av bebyggelsen. Under disse vanskelige forholdene var det vekkelse. De kom sammen til såkalte 'stevner' i privathusene, men var ytterst forsiktige. De kunne ikke slippe inn mer enn to og tre av gangen, og sangene ble sunget på lavt 'volum'. På 80-tallet kunne det være opp til 200 personer til stede i samme hus.
Sigurd Bratlie fengslet i Bagdad.
Sigurd Bratlie regnes av mange som en av de største misjonærene i BCC
Han hadde en omfattende misjonsvirksomhet i hele verden. Høsten 1978 ble han innbudt til Bagdad i Irak av egypteren og atomfysikeren Sobhi Youssef som han hadde truffet i Tyskland noen måneder før. Bratlie var på misjonsreise, hadde nylig vært i India, og var på vei til Egypt, da han tok innom sin nye venn Youssef i Bagdad, som var utdannet atomfysiker ved universitetet i Kairo, og hadde en stilling ved det prestisjetunge Al-Mustansiriya University
Her underviste han den irakiske eliten i kjernefysikk. Når Bratlie kom, holdt de møter i Youssefs hjem på kveldstid i flere dager. Det kom mellom 20 og 50 personer på disse møtene hver kveld. En kveld ble imidlertid alle møtedeltakerne arrestert av det irakiske politiet, noe som innledet en svært vanskelig tid for Bratlie, som da snart var 74 år. Han ble satt på glattcelle over lang tid, forhørt og truet. Han selv satt det hele i et større perspektiv, så det som en del av sin åndelige utdannelse, og sa senere med humoristisk snitt "Så blir du kommandert med ansiktet mot veggen, bind for øyet, hva skal de nå? Da spørs det da. Det er en prøve altså, javel. … Kommer du til hvile, da kan de kommandere og greie akkurat som de vil. Så kan de også sette revolveren i panna på deg. Du vet de skyter ikke uten Gud vil". Bratlies fengslingsopphold resulterte i en økende interesse for BCCs budskap verden over. Men også i Norge ble det mye oppmerksomhet både i medier og hos de norske myndighetene, og selv kongen sendte et telegram til myndighetene i Irak med anmodning om frigivelse for Bratlie. Både Knut Frydenlund, Thorvald Stoltenberg og Finn Kristensen var senere på Brunstad for å lære BCC og stevnestedet bedre å kjenne.
TV og Internett.
Siden mars 1998 har det i Brunstad Christian Church vært stor fokus på misjon gjennom TV-sendinger.
Disse sendes på flere språk verden over. I 2010 startet BCC den interne TV-kanalen Brunstad-TV som sender store deler av dagen og kvelden i hele Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Kanalen viser stort sett egenprodusert innhold. BCC driver også en egen nettportal kalt «Brunstad.org»,
som fortløpende oversettes til mellom 15 og 20 språk. Portalen drives av en egen redaksjon med unge mennesker, og oppdateres daglig både med film, bilder og artikler, av både forkynnende og refererende karakter.
Youth Exchange Program (YEP) og Brunstad Bibelskole.
YEP ble opprettet i april 2002 i forbindelse med fornyelsen av Brunstad Conference Center, og er et internasjonalt utvekslingsprogram for ungdom bestående av ungdommer mellom 18 og 25 år med tilhørighet til menigheten fra forskjellige deler av verden.
Formålet med YEP er å gi ungdommene bedre kjennskap til menighetens trosgrunnlag og historie, gi opplæring i misjonsarbeid og menighetsliv, opplære i, og spre kunnskap om norsk språk og kultur, bidra til respekt og toleranse gjennom samarbeid i et multikulturelt miljø, og tilrettelegge for frivillig innsats i menighetens konferanser og prosjekter. YEP har et bredt spekter av undervisning og aktiviteter.
Ungdommene søker seg på YEP på frivillig basis, i en selvbestemt periode, og 250 av søkerne blir invitert hvert år. I 2010 var 31 nasjoner representert i YEP.
Brunstad Bibelskole tilbyr et deltidsstudium til ungdom over 18 år, og bygger på Brunstad Christian Church konfesjon. Skolen begynte sin undervisning i 2004 og har plass til 50 elever.
Skolens verdigrunnlag er: «Tro på og forståelse av Guds ord og evangelium, engasjement i kjærlighet til Gud, og til mennesker, og respekt for og forståelse mellom mennesker og kulturer.»
Organisasjon.
Brunstad Christian Church ledes av et sentralt, selvsupplerende styre på tre. Hver lokalmenighet ledes av én tilsynsmann (forstander) eller flere menighetsforstandere som vanligvis ikke har en teologisk utdanning,
og hver menighet har sitt eget lokale styre sammensatt av menighetsforstanderen med flere. Menigheten har demokratiske prosesser i flere praktiske organer i sin organisasjon,
mens innsetting av forstandere samt bibelske eller åndelige spørsmål blir avgjort ved konsensus. BCC mener selv dette gir en bedre og grundigere saksprosess enn ved ren demokratisk avstemming.
Godkjenning av regnskaper og endring av vedtekter gjøres også ved konsensus, ved at hele menigheten skal godkjenne det enstemmig.
De vanligste vervene i en lokalmenighet er menighetsforstander, ungdomsleder, søndagsskoleleder og musikkleder, samt et stort utvalg av andre mer eller mindre praktiske oppgaver.
Brunstad Christian Church har et eget forlag, Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, med ansvarlig redaktør Sigurd Johan Bratlie, som i hovedsak utgir bøker og skrifter som er skrevet av fremtredende og historiske personer innen BCC. Smiths venners sentrale publikasjon er bladet "Skjulte Skatter", som har kommet ut månedlig siden 1912. I tillegg utgis "Mandelblomsten", et blad rettet mot barn og unge.
Dugnad er en av de viktigste bærebjelkene i driften av menigheten lokalt og internasjonalt, og har lang tradisjon i BCC.
De senere år har BCC opprettet en rekke bedrifter. Bedriftene står for eierskap av eiendommer, og som tjenesteytende bedrifter som tilbyr tjenester på markedet i konkurranse med andre bedrifter.
Kritikk.
Gjennom alle tider har Brunstad Christian Church blitt møtt med kritikk, både fra kristne miljøer og fra sekulært hold. Da Johan O. Smith omvendte seg som ungdom oppsøkte han flere kristne forsamlinger, men fant ingen som delte hans oppfatning av Bibelen. De kristne ledere han snakket med ristet også på hodet av det de kalte vrangforestillinger. Da han lot seg døpe i en kristen forsamling fikk han dette vitnesbyrdet fra han som utførte dåpsritualet: «Deg, Smith, blir det aldri noe greie på». Rundt 1910 hadde han et gryende samarbeid med Barrat i pinsebevegelsen, men var uenig med ham i deler av forkynnelsen, særlig rundt dette med at «syndelegemet blir borttatt ved Åndens dåp», noe Pinsebevegelsen senere har medgitt var feil.
I mange år var forsamlingen fortsatt liten og fikk beskjeden oppmerksomhet i kristen-Norge. Dette endret seg brått på 1930-tallet i forbindelse med en vekkelseskampanje i Valdres, hvor blant andre den musikalske og karismatiske Elihu Pedersen trakk mengder av mennesker og særlig ungdom til vekkelsesmøter. I Bagn oppsto en skarp strid i bygda der både lensmann og prest med flere engasjerte seg. Oppmerksomheten spredte seg til sentrale kristne autoriteter og resulterte i en serie med meningsutvekslinger i avisene om «vranglæren disse smithevennene førte med seg». Elias Aslaksen holdt senere en rekke møter i Oslo og hadde flere disputter med ledere av andre dissentermenigheter. Dessuten hadde Sigurd Bratlie motbør fra flere av sine slektninger innen pinsebevegelsen.
Idag møter BCC fortsatt kritikk fra flere hold, i hovedsak fra tidligere medlemmer og fra religionskritikere.
Det var en større konflikt på begynnelsen av 1990-tallet, da ca. 450 medlemmer forlot BCC. Hovedårsaken var uenighet om hvem som skulle inngå i menighetens lederskap.
Noen tidligere medlemmer har gjort seg bemerket gjennom å publisere kritiske utsagn om BCC. Blant disse er Alf Gjøsund og Johan Velten. Velten skrev i 2002 boken "Ansatt av Gud - Et kritisk søkelys mot Smiths venner". Alf Gjøsund er kritisk til Brunstad Christian Churchs teologi, og skildrer i sin bok "Seier likevel" den vanskelige prosessen med å skille sant fra usant i tankegodset han bar på.


Lee Norris.
Lee Michael Norris (født 25. september 1981 i Greenville i North Carolina) er en amerikansk skuespiller.
Lee Norris spilte «Stuart Minkus Limpkey» i Boy Meets World og «Chuckie Lee Torkelson» i The Torkelsons, og Marvin «Mouth» McFadden i serien One Tree Hill. Lee gikk på Wake Forest Universitet i Winston-Salem i Nord-Carolina, og ble ferdig i 2004.
Filmografi.
Norris har også hatt en gjesterolle i Zodiac, der han var en av dem som ble myrdet.


Otolitt.
En otolitt (fra gresk "ørestein") er en liten krystall som sitter i labyrintens sacculus og utriculus. Her blir otolittene satt i bevegelse ved akselerasjon og deselerasjon av hodet, hvilket tillater spesialisert sanseceller å registrere bevegelsen.


Akselerasjon.
Akselerasjon defineres som "hastighetsforandring per tidsenhet". Akselerasjon har benevningen m/s2. Negativ akselerasjon betegnes retardasjon (det vil si reduksjon av hastighet per tidsenhet).
Dersom man integrerer akselerasjonen vil man finne forflytting/fart og dersom man integrerer forflyttingen vil man tilsvarende finne posisjon.
formula_1
t0 = Starttid (som regel 0)
t = Sluttid (om t0 = 0, så er t = tiden som er brukt på akselerasjonen som skal beregnes)
formula_2
En annen enhet for akselerasjon er g. 1 g tilsvarer 9,80665 m/s², og beskriver omtrentlig tyngdeakselerasjonen på jorden.
formula_3
r = Radien på kurven legemet beveger seg i
Deselerasjon.
Negativ akselerasjon kalles av og til deselerasjon. Dette er en kraft som blir utført på et legeme i motsatt retning av fartsretning. En kollisjon er et eksempel på en kraftig deselerasjon. I moderne el-biler blir deselerasjonskraften ved nedbremsing brukt til å lade opp batteriet i bilen.


Quitzow.
Quitzow en markisk uradelsslekt av vendisk opprinnelse med forgreninger til Sverige.
Quitzow er også en bydel i Perleberg i landkretsen Prignitz i Brandenburg.


Waterstone's.
Waterstone's er en britisk bokhandlerkjede – Storbritannias største. Waterstone's konkurrent W H Smith har en større omsetning, men fører også et større varespekter. Waterstone's åpna sin første forretning i 1982, og har i dag omkring 200 butikker i Storbritannia, Irland og på kontinentet. Mange av dem er lokalisert nær universiteter og høgskoler, og Waterstone's har et særlig ry for å føre et stort utvalg akademisk litteratur.
Waterstone's to største utsalg ligger i London, den ene ved University College i Gower Street, den andre på Piccadilly. Avdelingen på Piccadilly sies å være Europas største bokhandel. Waterstone's eier også den tradisjonsrike bokhandelen Hatchards på Piccadilly, grunnlagt i 1792.
Waterstone's begynte tidlig å selge bøker på internett, men solgte internettavdelinga si til Amazon i 2001. I 2006 har Waterstone's igjen åpna en egen internettavdeling. I 2001 lanserte Waterstone's det litterære magasinet "Waterstone's Books Quarterly", som bringer nyheter og forfatterportretter, såvel som et hundretall bokomtaler i hvert nummer.
Arkitektur.
Waterstone's er kjent for sin pietetsfulle behandling av eldre bygninger i dets eie. Et eksempel er butikken på Piccadilly, som tidligere tilhørte Simpsons (Simpsons of Piccadilly). Bygningen er oppført i 1935, tegna av Joseph Emberton, som den første i Storbritannia med sammenhengende bånd av store vinduer på fasaden. Fasadeløsningen ble realisert gjennom nye konstruksjonsteknikker som innebar et buesveist stålskjelett framfor de tradisjonelle sammenføyningene ved bolter.
Historie.
Kjedens grunnlegger er Tim Waterstone, tidligere ansatt hos W H Smith. Waterstone henvendte seg til et akademisk publikum på en måte som var ny i Storbritannia, med moderne markedsføringsteknikker og en innredning som var inspirert av de store varemagasinene. Waterstone's ble shopping for den kulturelle overklassen.
I 1993 solgte Waterstone kjeden til konkurrenten W H Smith, som solgte videre til HMV-gruppa, som fra før eide bokkjeden Dillons. Mange av Dillons tidligere utsalg er omdøpt til Waterstone's, bl.a. den i Gower Street. Tim Waterstone satt en periode som styreformann i HMV. Han var kritisk til det han så på som kommersialisering og ensidig markedstilpasning i Waterstone's under HMV, og prøvde i 2001 å kjøpe tilbake selskapet, men ble i stedet pressa ut av styret.
I 2006 kjøpte HMV/Waterstone's opp den konkurrerende kjeden Ottakar's, slik at HMV nå kontrollerer 25% av bokomsetningen i Storbritannia. Overtakelsen skjedde etter mye motstand fra forleggere og forfattere, men ble etter en nøye gransking godkjent av det britiske konkurransetilsynet.


Andrine Sæther.
Andrine Sæther (født 7. september 1964) er en norsk skuespiller som er kjent både for sine roller på film og teater.
Sæther ble i 1995 ansatt ved Nationaltheatret hvor hun debuterte i rollen som Recha i "Nathan den vise". (Hun hadde riktignok en kort opptreden der i 1993 hvor hun overtok rollen Regine Engstrand i Gjengangere etter Liv Bernhoft Osa). Hun har siden spilt i mange stykker der, senest i "Lesning: Ibsen og Fosse" i 2006.
Filmdebuten kom i 1997 med en liten rolle i filmen "Livredd". Den første hovedrollen kom året etter i Cellofan – med døden til følge, regissert av Eva Isaksen. I 2007 hadde hun rollen som Torunn Neshov i NRK-produksjonen "Berlinerpoplene". For dette fikk hun Gullruten 2008 i klassen beste kvinnelige skuespiller.
Sæther var i mediebildet da hun og hennes ektemann Lars Lillo-Stenberg høsten 2006 gikk til sak mot Se og Hør og journalist Anders Johan Stavseng for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder av parets vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning, paret ble også tilkjent saksomkostninger. Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør, også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten. Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett, og ble her frifunnet.


Knut Haukelid.
a>" i 1948. Foto av Leif Ørnelund i Oslo Museums samlinger.
Knut Haukelid (født i 17. mai 1911 i Brooklyn, USA, død Oslo 8. mars 1994) var en norsk offiser og fenrik i Kompani Linge.
Bakgrunn.
Haukelid var tvillingbror av den norsk-amerikanske filmskuespillerinnen Sigrid Gurie. Han studerte 1937–38 ved universitetet i Berlin. I 1938 ble han disponent i firmaet Haukelid og Five AS.
Andre verdenskrig.
Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok Haukelid i felttoget på Østlandet. Han ble tidlig involvert i illegalt arbeid, men måtte i 1941 rømme til Sverige og derfra til Storbritannia. Her ble han innrullert i Kompani Linge.
Den 16. februar 1943 hoppet Haukelid sammen med fem andre medlemmer av Kompani Linge ut over Hardangervidda som ledd i Vemork-aksjonen (Operasjon Gunnerside). Her sluttet de seg til fortroppen (Operasjon Grouse), som hadde overvintret på vidda siden oktober 1942. Natt til 28. februar gjennomførte de en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann.
Sammen med Arne Kjelstrup overvintret Haukelid på Hardangervidda under harde forhold. Den 20. februar 1944 ledet han senkningen av fergen DF «Hydro» på Tinnsjøen. Ombord på fergen var resten av tyskernes tungtvannsproduksjon på vei til Tyskland.
Haukelid vendte tilbake til Storbritannia, før han igjen returnerte til Norge for å være med på å bygge opp Milorg-basen Varg på Hardangervidda.
Etter krigen.
Haukelid ble i 1946 uteksaminert fra Krigsskolen. Han tjenestegjorde som kaptein og kretssjef i Heimevernet i 1947, deretter i noen år som vernepliktig kaptein og major i Hæren. Fra 1956 tjenestegjorde som bataljonssjef for Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR3). I 1959 ble han oberstløytnant, og fra 1964 til 1966 var han regimentssjef for IR3. Fra 1966 til 1974 var han distriktssjef for Heimevernet i Oslo (HV02).
Utmerkelser.
For sin krigsinnsats fikk Haukelid flere norske og utenlandske dekorasjoner. Han mottok den norske St. Olavsmedaljen med ekegren i 1943 og i 1944 mottok han Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. I 1947 ble han igjen hedret med Krigskorset, og mottok sverd nummer to. Haukelid er dermed én av kun elleve mottakere som har fått medaljen flere ganger. Han var også innehaver av de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order og Military Cross, samt den amerikanske Medal of Freedom with Silver Palm.
I media.
Haukelid skrev selv om aksjonen i boka "Det demrer en dag" (1947), som i revidert utgave fikk tittelen "Kampen om tungtvannet" (1953). Det er skrevet flere bøker om aksjonen.
I den noe oppdramatiserte Hollywood-versjonen av historien om aksjonen, "Heltene i Telemark" (1965), spilte Richard Harris rollen som Knut "Straud".


Wimbledon-turneringen 2002.
Wimbledon-turneringen 2002 ble spilt i juni i London og er en Grand Slam-turnering i tennis på gress. Wimbledon-finalen for damer ble historisk, for første gang på 118 år møttes et søskenpar i finalen, Serena Williams og Venus Williams. Det var andre gangen i Wimbledon-turneringens historie dette skjedde, forrige gang var i den første finalen i 1884 da de britiske søstrene Maud Watson og Lilian Watson gjorde opp om singletitlen. Serena Williams vant finalen over sin søster, hun vant også doublefinalen da sammen med Venus Williams. Herrenes singlefinale ble vunnet av Lleyton Hewitt fra Australia. Double-turneringen for herrer ble vunnet av det svensk / australske paret Jonas Björkman / Todd Woodbridge. Russiske Elena Likhovtseva vant sammen Mahesh Bhupathi fra India mixed double.


Thoralf Skolem.
Thoralf Albert Skolem (født 23. mai 1887, død 23. mars 1963) var en norsk matematiker. Skolem leverte viktige bidrag til matematisk logikk, mengdelære, tallteori, algebra og kombinatorikk, men han er mest kjent for sitt arbeide med matematisk logikk. Han regnes også som en av de sentrale teoretikerne innenfor metamatematikk, som er nært knyttet til matematisk logikk.
Biografi.
Skolem ble født i Sandsvær i Buskerud, hvor faren var lærer. I 1905 tok han artium, og like etterpå begynte han å studere matematikk ved Universitetet i Oslo. I 1913 fikk han sin grad i matematikk med hovedoppgaven "Undersøkelser innenfor logikkens algebra". Denne avhandlingen ga ham karakteren 1.0, som var den absolutt beste karakteren på den tiden. Denne prestasjonen var så bemerkelsesverdig at den ble rapportert til kongen.
Senere ble Skolem assistent for den kjente fysikeren Kristian Birkeland, og de første vitenskapelige publikasjonene sine skrev han sammen med Birkeland.
Skoleåret 1915-1916 studerte Skolem ved Universitetet i Göttingen. Göttingen representerte det fremste forskningssenteret innen matematisk logikk, metamatematikk og abstrakt algebra på den tiden. Tiden i Göttingen hadde nok stor innflytelse på Skolem, og han ble selv en anerkjent teoretiker innenfor disse tre feltene. På den tiden Skolem var i Göttingen var blant andre David Hilbert professor her, og etter at Felix Klein hadde fått sving på forskningssenteret på slutten av 1800-tallet hadde flere store matematikere arbeidet der.
Etter oppholdet i Tyskland, vendte Skolem tilbake til Universitetet i Oslo, og i 1918 fikk han en nyopprettet stilling som dosent i matematikk der.
I studietiden hadde Skolem og Viggo Brun blitt enige om at ingen av dem skulle ta seg bryet med å ta en doktorgrad i matematikk. I 1920-årene vokste det derimot fram en ny generasjon av norske matematikere, og det var sannsynligvis som resultat av dette at Skolem fant ut at en doktorgrad likevel var bryet verd. I 1926 tok han da endelig sin doktorgrad, i en alder av 40 år. Tittelen på avhandlingen var "Einige Sätze über ganzzahlige Lösungen gewisser Gleichungen und Ungleichungen". Året etter giftet han seg med Edith Wilhelmine Hasvold.
Skolem jobbet ved Chr. Michelsens Institutt 1930–1938. Deretter var han professor ved Universitetet i Oslo mellom 1938 og 1958. Han ledet også Norsk matematisk forening, var redaktør for Norsk matematisk tidsskrift og en av grunnleggerne av tidsskriftet Mathematica Scandinavica i 1953.
I 1957 gikk han av med pensjon, men han forble aktiv helt fram til han plutselig og helt uventet døde i 1963. I de siste årene før sin død var han på flere besøk til USA, hvor han holdt forelesninger ved en rekke universiteter.
Skolems matematikk.
Skolem publiserte en rekke betydningsfulle artikler om emner som diofantiske lignigner, gruppeteori og matematisk logikk. En av de viktigste setningene i matematisk logikk, Skolem-Løwenheims setning, er oppkalt etter ham. Denne setningen retter seg mot en del av matematikkens grunnlag, og den sier noe forenklet at alle teorier som har en modell også har en tellbar modell. Setningen er sentral innenfor såkalt modellteori, hvor Skolem regnes som en av grunnleggerne.
Skolem leverte også viktige bidrag til det teoretiske grunnlaget for mengdelæren, hvor han blant annet utvidet og forbedret Zermelos aksiomer for mengdelære. Han viste også at en konsekvens av Skolem-Løwenheims setning er det som kalles for Skolems paradoks: Hvis Zermelos aksiomer er konsistente, så må de kunne tilfredsstilles innenfor et tellbart område, selv om de beviser eksistensen av ikke-tellbare mengder.
Læren om uendelighet er sentral i mengdelæren, og Georg Cantor viste at uendelige mengder kan ha forskjellige størrelser. Skolem hadde liten tiltro til den rådende oppfatningen av uendelighetsbegrepet, og han ble en av grunnleggerne av teorien om endelighet i matematikken. Dette er en ekstrem form for konstruktivisme, som dreier seg om at et matematisk objekt kun eksisterer hvis det kan konstrueres av de naturlige tallene i et endelig antall steg.
Kuriosa.
Skolem var medlem av Vitenskapsakademiet i Oslo helt fra 1918, og han mottok flere utmerkelser for sine resultater i matematikken. I 1954 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. I 1962 fikk han Gunnerusmedaljen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
De fleste av de nærmere 200 vitenskapelige artiklene til Skolem ble publisert i norske tidsskrifter. I starten var han ikke så kjent internasjonalt, og dette har nok med at han i så stor grad publiserte på norsk. Etterhvert fikk han derimot stor internasjonal anerkjennelse, og han regnes i dag som en av de største logikerne i det 20. århundre.


Hesteskosøm.
Hesteskosøm er en spesiell type spiker beregnet på å feste hesteskoen til hestens hover. Hesteskosøm var en tid et av O. Mustad & Søns viktigste og verdenskjente produkter som ble produsert på fabrikken på Lysaker, såvel som det ble opprettet fabrikker i andre europeiske land, spesielt for produksjon av hesteskosøm.
Arbeidet med å sko hesten var tidligere smedens arbeidsområde. I dag er det et spesielt yrke Hovslager som tar hånd om dette.


Søndre Kornsjø.
Søndre Kornsjø er en innsjø i Sverige. Sjøen er en del av Kornsjøvassdraget som tar til på grensa mellom Østfold fylke i Norge og Dalsland i Västra Götalands län i Sverige.


Sneglehuset.
Sneglehuset (lat. "cochlea") er kroppens hørselsorgan.
Anatomi og fysiologi.
Sneglehuset er som navnet tilsier formet som et sneglehus. Det ligger i det indre øret, og mottar lydbølger fra det den ytre øregangen via en knokkelkjede i mellomøret bestående av hammeren (lat. "malleus"), ambolten (lat. "incus") og stigbøylen (lat. "stapes"). Stigbøylen er koblet til en membran som kler "det ovale vindu". Herfra snor gangen "scala vestibuli" seg til sneglehusets apex (midtpunktet av spiralen; sneglehusets toppunkt). Her er det en overgang kalt "helicotrema" som forbinder "scala vestibuli" med "scala tympani". Denne snor seg tilbake til sneglehusets basis og munner ut i "det runde vindu" som grenser til mellomøret. Disse to gangene er fylt av "perilymfe", en type væske.
Mellom disse to ovennevnte gangene, går en tredje gang kalt "ductus cochlearis". Den er fylt av "endolymfe", en annen type væske. Det er i denne gangen at selve hørselscellene sitter. Hørselcellene er små flimmerhår som sitter i "Cortis' organ". De er her dyppet i en bevegelig gelemasse som gjør at de lett blir satt i bevegelse når lydbølger treffer dem.
Sneglehusets spiralform gjør at gangene er lange i forhold til hvor stor plass sneglehuset opptar. Dette er viktig for frekvensintervallet av hørbare lyder (ca. 20-20 000 Hz) skal kunne stimulere ulike segmenter av sneglehuset. De høyeste frekvensene registreres lengst basalt (mot bunnen) i sneglehuset, mens de lavere frekvensene registreres lengre "apikalt" (mot toppen).


Berezjany.
Gamle hus i sentrum av Berezjany
Utsikt over gamlebyen i Berezjany
Berezjany (ukrainsk Бережани, polsk Brzeżany) er en by i den vestlige del av Ukraina, i det historiske området Galicia. Byen har ca. 20 000 innbyggere og er det administrativte sentrum i Berezjany-distriktet vest i Ternopil oblast. Berezjany tilhørte Østerrike-Ungarn (1772–1918) og Polen (1375–1772, 1918–1939). I september 1939 det ble okkupert av den røde armé og innlemmet i Sovjetunionen, fra 1991 del av Ukraina.
I 1939 hadde Berezjany ca 10 000 innbyggere, blant dem rundt 3 000 polsktalende jøder (det finnes synagogeruiner i Berezjany og en stor jødisk gravlund) og 5 000 polakker (nesten alle ble deportert til vestlige Polen etter krigen). Nesten alle jøder i Berezjany ble drept av tyskerne i 1941–1942. Blant annet var Isaak Streisand, oldefar til Barbara Streisand, en polsktalende jøde fra Berezjany.
Lokalbefolkningen er for det meste vest-ukrainere som snakker en vestukrainsk dialekt (halytskyi dialekt). De fleste er gresk-katolske (uniater) med noen som tilhører den ukrainske ortodokse kirke og romersk-katolske kirke. Blant de mest kjente ukrainere født i Berezjany er Vasyl Ivantsjuk, verdensmester i sjakk.
I Berezjany finnes blant annet ruinene av et stort slott, samt en gresk-katolsk kirke og den ukrainsk-ortdokse St. Nikolai-kirken bygd i tre.


Dekonstruksjon.
Dekonstruksjon er i moderne filosofi, litteraturvitenskap og enkelte samfunnsvitenskapelige fag betegnelsen på en prosess hvor tekster spesielt innen den vestlige filosofiske tradisjonen synes å endre seg og kompliseres når man ser på premissene disse tekstene bygger på, og hvordan de motsier sine egne intensjoner og påstander. Jacques Derrida skapte begrepet i 1960-årene, men mente selv at det var lettere å snakke om hva dekonstruksjon "ikke" var enn hva det var.
Spesielt innen litteraturvitenskap har dekontruksjonen vært sentral i enkelte skoler, kanskje mest berømt er den såkalte Yale-skolen. Selv avviste Derrida at dekonstruksjon var en retning eller skole, men heller en teknikk for å avsløre hva den enkelte teksten og dermed leseren tar for gitt.
Derridas dekonstruksjon tok utgangspunkt i tekster, fordi tekster på en unik måte kan vise tankens begrensninger. Selv om det er umulig å oppnå fullkommen sannhet og komme fram til en endelig mening, så er tradisjonelt sett filosofisk tenkning og språk basert på antagelsen og ønsket om en slik fullkommenhet. Denne antagelsen og dette ønsket kan formuleres gjennom tre prinsipper som har vært sentrale i den vestlige filosofiske tradisjon. Det første prinsippet kan kalles motsetningsprinsippet. Grunnelementene i tanke og språk er språklige motsetninger, mer spesifikt: motsetningspar. Eksempler på disse er: tilstedeværelse/fravær, sant/falskt, væren/ikke-væren, samme/annerledes, én/mange, mann/kvinne, varm/kald. Det andre prinsippet kan kalles det-logisk-eklsuderende prinsipp. Motsetningsparene blir sett på som gjensidig utelukkende, om det ene er tilfelle, kan ikke det andre også være det. Er man mann, så kan man ikke samtidig være kvinne. Er noe varmt, kan det ikke samtidig være kaldt. Enten er noe det ene eller det andre, motsetningsparene er gjensidig utelukkende. Det siste prinsippet kan kalles rangeringssprinsippet. Det vil si at de to begrepene i motsetningsparet ikke blir rangert likt, men at ett av dem rangeres høyere enn det andre. Motsetningsparet er assymetrisk. Det sanne står over det falske, mannen står over kvinnen, tilstedeværelse over fravær, også videre.
I ett komplett logisk system, som ville være sannheten, så skal disse tre prinsippene gjennomgående stemme overens. Men en typisk derridask lesning avslører hvordan en gitt tekst aldri kan oppfylle dette kravet. Mer spesifikt så vil det vise at de binære motsetningene som teksten er fundert på, ikke opprettholdes. At de påståtte relasjonene, gjensidig utelukkelse og rangering, ikke kan bli formulert koherent gjennom hele teksten. I stedet vil så vil disse relasjonene implisitt bli motsagt gjennom teksten som formulerer dem. Derrida kaller denne teknikken dekonstruksjon. Dekonstruksjon viser hvordan tekster som er fundert på binære motsetninger selv vil bryte det-logisk-eklsuderende prinsipp og rangerinsprinsippet. En dekonstruktiv lesning av en tekst vil avsløre poenger som inkluderer det ene begrepet (i motesetningsparet) i definisjonen av det andre begrepet (i motsetningsparet). Eller så kan en dekonstruktiv lesning reversre motsetningsparets rangering (men det er overhodet ikke et mål å snu om på rangeringen, det er bare å gjøre strukturen ustabil.
Et hovedmotiv for dekonstruksjonen av de fundamentale motsetningene/dikotomiene som er innebygget i tanken, er å kritisere den såkalte logosentrismen. Den dominerende siden, det høyest rangerte begrepet i et motsetningspar, vil alltid referere til en eller annen form for nærvær (tilstedeværelse), en virkelighet som er positivt gitt komplett, enkel, uavhengig, og fundamental. Eksempler på dette er Platons former eller Aristoteles substanser. Dette nærværet er alltid forstått som den polare motsetning til noe som er negativt, ufullstendig, sammensatt, avhengig eller avledet av noe annet (for eksempel materie, skapninger, utseende/skinn). Platons former/ideer er altså komplette, uavhengige og fundamentale, i motsetning til materien. Derridas dekonstruktive analyser viser hvordan nærværets renhet og prioritet aldri opprettholdes i tekstene til de store metafysikere. Resultatet av dette er en kritikk av metafysisk tilstedeværelse.


Hillsborough Stadium.
Hillsborough Stadium er et fotballstadion i Sheffield, England og hjemmebane til Sheffield Wednesday FC. Stadionet er det ellevte største fotballstadionet i England med en kapasitet på 39 814 sitteplasser.
Anlegget ble bygget allerede i 1899, men har blitt utvidet flere ganger. Hillsborough Stadium er kjent for viktige landskamper både under VM i fotball 1966 og EM i fotball 1996, men også som arrangør av semifinaler under FA-cupen. Hillsborough er likevel mest kjent for Hillsborough-tragedien, hvor 96 mennesker mistet livet i en tribuneulykke under en kamp mellom Liverpool og Notthingham Forest den 15. april 1989.
Tragedien førte til at en gransking ble satt i gang, og den såkalte Taylor-rapporten konkluderte med at alle fotballarenaer i Storbritannia måtte bygges om til å ha kun sitteplasser, og at gjerdene rundt banene måtte fjernes. Tilskuerrekorden i nyere tid ble satt 2. februar 2002 med 39 640 tilskuere i kampen mellom Sheffield Wednesday og Manchester United.


Cochleaimplantat.
Cochleaimplantat (CI) er en ny teknologi som gjør det mulig for personer som er døve pga. manglende/defekte sanseceller i sneglehuset (lat. "cochlea") å få hørsel.
Teknikk.
Cochleaimplantatet stimulerer hørselsnerven direkte ved at man fører den inn i sneglehuset hvor den avgir elektriske impulser. Pga. at sneglehuset er bygd slik at de ulike frekvensene oppfattes i forhold til hvor langt inn i sneglehuset stimulusen befinner seg, kan man stimulere hørselsnerven slik at hjernen oppfatter lyder.


Holtsås stasjon.
Holtsås stasjon er en jernbanestasjon i Sauherad kommune som frem til 2004 var en holdeplass for togene på Bratsbergbanen, og som tidligere også var holdeplass for Sørlandsbanen. Holtsås ble opprettet som holdeplass i 1917, men ble i 1930 oppgradert til stasjon, dvs. at det ble krysningsspor ved Holtsås. Stasjonen var bemannet frem til 1968, og de senere årene stasjonen var betjent ble den igjen redusert til holdeplasstatus ved at krysningssporet ble fjernet.


Stugusjøen.
Stugusjøen er et vann som ligger i Tynset i Hedmark.


Hjuksebø stasjon.
Hjuksebø stasjon er en jernbanestasjon i Sauherad kommune i Telemark. På Hjuksebø kunne man tidligere foreta omstigning mellom tog på Bratsbergbanen og på Sørlandsbanen. Togene fra Bratsbergbanen tar av på Tinnosbanen i retning Notodden i stasjonens østre ende. Stasjonen er underlagt Drammen distrikt.
Status.
Hjuksebø ble opprettet som stasjon da Tinnosbanen ble forbundet med Bratsbergbanen i 1917, ble fjernstyrt i 1984 og ubetjent i 1985, og mistet all passasjertrafikk da Bratsbergbanens tog sluttet å stoppe i 2004. Sørlandsbanen hadde sløyfet stopp noen år tidligere, og all passasjerutveksling mellom banene foregikk på Nordagutu stasjon. Det er fremdeles rutemessige kryssinger på stasjonen.
Knutepunkt.
Stasjonen var tidligere et viktig knutepunkt for passasjer- og godstrafikk, med cirka 30 togankomster hvert døgn i mellomkrigstiden. Sovevognene mellom Rjukanbanen og Oslo ble satt av på Hjuksebø og skiftet inn i toget mot Tinnoset eller Oslo. Hjuksebø var i over 50 år utgangspunkt og endestasjon for en av de korteste lokaltogstrekninger i landet. Fra 1920-tallet til 1980-tallet gikk det fra morgen til kveld egne lokaltog mellom Notodden og Hjuksebø, med behovsstopp på holdeplassene Tinnan, Trykkerud og Tinnegrend. Strekningen er 9,5 kilometer lang, og turen tok på 1980-tallet cirka 10 minutter.
Det gikk egne godstog fra Oslo Vest og Drammen til Hjuksebø, hvor vognene til og fra industrivirksomheten på Notodden ble skiftet ut og sendt videre i egne tog. Godstogene bedrev også lokal passasjertrafikk. På 1930-tallet førte godstogene passasjervogner mellom Hokksund og Kongsberg og vice versa.
Hjuksebøulykken.
Stasjonen huskes også for Hjuksebøulykken i 1950, som skjedde etter at to godsvogner lastet med telefonstolper kom i sig på stasjonstomta. 14 personer omkom i kollisjonen mellom godsvognene og et av Sørlandsbanens ekspresstog.
Verneobjekt.
I «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen» er godshuset vernet, mens stasjonsbygningen og parken med minnestøtte over Ingeniør Johan Theodor Wæhre er midlertidig vernet inntil en ny vurdering er foretatt.
Stasjonen under oppføring i 1916.


Kim Iseki.
Kim Iseki er et psevdonym for en ukjent norsk forfatter.
Iseki ga i 2006 ut romanen "En av de beste" på forlaget Fritt og vilt.
Utgivelsen av boken skapte debatt i og med at den ikke ble inkludert i bøker innkjøpt av Norsk Kulturråd, selv om boken fikk gode anmeldelser i Dagbladet.


Trykkerud holdeplass.
Trykkerud holdeplass er en holdeplass på Tinnosbanen i Sauherad kommune som ble opprettet i 1939, og som var betjent av tog frem til 2004 og igjen siden 2008. Holdeplassen er den første etter at togene fra Bratsbergbanen svinger av fra Sørlandsbanen i retning Notodden. Holdeplassen har aldri hatt fast bemanning.


Tveitan holdeplass.
Tveitan holdeplass er en jernbaneholdeplass ved Notodden kommune som ble åpnet i 1939, og som var betjent av Bratsbergbanen frem til 2004. Holdeplassen, som frem til 1940 het "Velta", har aldri hatt fast betjening.


Ytre øre.
Det ytre øret hos mennesker med latinske betegnelser på delene
Det ytre øret består av "aurikkelen" (selve øret), den ytre øregangen (lat. "meatus acusticus externus") og det ytre laget av trommehinnen (lat. "membrana tympani").
a> gjenkjennes på sine brede aurikler.
Anatomi og fysiologi.
Den ytre øregangen er normalt hårbekledd, og her produseres det ørevoks (lat. "cerumen") med antimikrobielle egenskaper. Den produseres innerst i gangen, og vandrer deretter utover.
Trommehinnen sørger for å danne en fysisk barriere mellom det ytre og mellomøret. I tillegg har den som funksjon å overføre lydbølgene fra den ytre øregangen til ørebenkjeden (øreknoklene) i mellomøret.


Tinnegrend holdeplass.
Tinnegrend holdeplass i Notodden kommune ble opprettet som stoppested langs Bratsbergbanen i 1918, men ble i 1954 degradert til holdeplass, selv om det frem til 1962 var et lastespor på Tinnegrend. Siden 2004 stopper ikke lenger Bratsbergbanens tog ved Tinnegrend. Stasjonsbygget fra 1918 brant ned 1. juli 2012.


Øregang.
Øregangen er nr. 2 på bildet
Øregangen (lat. "meatus acusticus externus") er en del av det ytre øret. Den sørger for kommunikasjon mellom atmosfæren og trommehinnen, og er dermed viktig for hørselen.


Limnologi.
Limnologi er vitenskapen om innsjøer og rennede vann (engelsk: «the science of inland waters»). Faget omfatter ikke bare alle de innsjøer som inneholder ferskvann, men også saltsjøer som er vanligere på andre breddegrader, og innelukkede bassenger med sjøvann i bunnen nylig avsnørt fra sjøen. Limnologi var lenge et fag på et eget institutt ved Universitetet i Oslo, men det forvaltes nå ved Biologisk institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO). Her kan man idag studere limnologi som en del av sitt studium til mastergraden, og eventuelt videreføre dette til en doktorgrad.
Sentrale oppgaver og utfordringer.
Limnologens sentrale oppgaver og utfordringer består i
Jobbmuligheter.
På grunn av fagets sammensatte karakter arbeider limnologer idag i faginstitusjoner som ved universitetet og høyskoler, og ved Norsk institutt for vannforskning, ved fylkesmennenes miljøvernavdelinger, som konsulenter i større private institusjoner (f.eks. Norsk Hydro, Yara), i egne firmaer, og som velkvalifiserte lektorer i skoleverket.
Norge har nær 100 000 innsjøer større enn 1 ha (10 daa), hvorav 2163 er større enn 1 km². EUs vanndirektiv, som Norge er forpliktet til å følge, forlanger nå en god oversikt over våre innsjøers tilstand innen 2015. Dette er en formidabel oppgave for faget og dets institusjoner.


Notodden nye stasjon.
Notodden nye stasjon er en jernbanestasjon på Tinnosbanen i Notodden i Telemark. Den var i drift fra 1919 da forbindelsen til Bratsbergbanen ble åpnet til 2004 da Notodden kollektivterminal ble tatt i bruk.
Stasjonen var tegnet av Gudmund Hoel og var ferdig i 1917, to år før den ble tatt i bruk, og erstattet Notodden gamle stasjon som hadde vært endestasjon på Tinnosbanen siden siden den ble åpnet i 1909. Driften ved Tinnosbanen opphørte i 1991, mens jernbanestrekningen sørfra ble forlenget 800 meter nærmere sentrum til Notodden kollektivterminal, som dermed erstattet Notodden nye stasjon i 2004.
Notodden nye stasjon er eneste bystasjon som er foreslått vernet av Jernbaneverket.
I slutten av juli 2011 ble stasjonsområdet rammet av flom med påfølgende ras. Både dreieskiven og vognhallen var svært nær å følge med rasmassene ut i båthavnen på nedsiden. Mye av den verneverdige infrastrukturen ble skadet eller ødelagt. Jernbaneverket lover at området skal bli bygget opp igjen.


Det Norske Kammerorkester.
Det Norske Kammerorkester (DNK) er et kammerorkester i Oslo som ble startet i 1977. Orkesteret ble stiftet av fiolinisten Bjarne Fiskum som fikk idéen etter et sommerkurs for unge stryketalenter sommeren 1975. Siden starten har orkesteret spilt inn et 20-talls album og vært på en rekke turnéer i Norge, Europa, Asia og USA. Orkesteret har siden 1995 arrangert Oslo Vinternattsfestival hvert år. Med totalt seks Spellemannpriser, inkludert Årets spellemann for 1988, er orkesteret en av de mestvinnende artistene uavhengig av sjanger.
Terje Tønnesen har vært kunstnerisk leder i orkesteret siden starten. Iona Brown var kunstnerisk leder for orkesteret fra 1981 til 2001, en posisjon hun delte med Tønnesen. Siden 2002 har i tillegg Leif Ove Andsnes vært orkesterets første gjesteleder. Fra 2009 er fiolinisten Isabelle van Keulen knyttet til orkestret som kunstnerisk leder sidestilt med Terje Tønnesen.
Det Norske Kammerorkester er et prosjektorkester der medlemmene i orkesteret varierer fra prosjekt til prosjekt. Orkesteret har som mål å samle de beste musikerne i Norge til hvert prosjekt, og henter musikere fra flere av de norske orkestrene med hovedvekt på musikere fra Oslo-Filharmonien, samt utstrakt bruk av frilansmusikere. Orkesteret forsøker også å hente hjem norske musikere som jobber i utlandet til flere av sine prosjekter. Det er likevel alltid en kjerne av medlemmer som er med på å holde kontinuiteten i orkesteret.
Orkesteret produserer 30 – 40 konserter årlig og har en egen serie i Oslo. I tillegg reiser orkesteret på egne turneer i Norge, samt besøker en rekke festivaler over hele landet. Orkesteret har ingen fast konsertarena, men spiller sine konserter i Oslo både i Den Norske Opera & Ballett, Oslo Konserthus, Gamle Logen og i en rekke kirker. Orkesteret hadde i mange år Universitetets Aula som hovedarena, og vil når denne igjen åpner i 2011, fortsette å spille flere av sine konserter der.
Orkesteret er finansiert gjennom tilskudd fra den norske stat, samt Oslo kommune. Offentlig støtte utgjør ca 50% av finansieringen. Øvrige inntekter kommer fra billettsalg, salg av konserter, samt sponsorinntekter.


Olav Selvaag.
a> som et prøvehus for rasjonell boligbygging.
Jens Olav Walaas Selvaag (født 17. desember 1912 på Lista, død 14. januar 2002) var norsk sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i Oslo.
Bakgrunn og arbeid.
Olav Selvaag var utdannet som sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim.
Boligentreprenør.
I 1936 ble Olav Selvaag ansatt i firmaet Ingeniør Fr. Ringnes Entreprenør som senere skiftet navn til Ringnes & Selvaag. Under krigen nektet Selvaag konsekvent å arbeide for tyskerne.
Ved krigens slutt i 1945 var Ringnes & Selvaag fortsatt et relativ lite entreprenørfirma. Krigen hadde medført en boligmangel på circa 100 000 boliger. Olav Selvaag hadde lenge stilt spørsmål ved datidens byggemåte og avisen Morgenposten provoserte i 1948 Olav Selvaag til å bevise sine nytenkende påstander. Det resulterte i «Ekeberghuset», prøvehuset på Ekeberg. Etter få år var Ringnes & Selvaag en av landets største boligentreprenører. I 1957 skiftet firmaet navn til A/S Selvaagbygg som i dag er et datterselskap i Selvaag Gruppen.
Selvaag bygde rekkehus og blokkbebyggelse spesielt i Oslo (blant annet på Veitvet, hvor han også bygget Veitvet skole og på Vestli), Bærum (blant annet Rykkinn) og Moss. Selvaag bygde også flere skoler og andre institusjoner som seriebygg etter paviljongprinsippet.
Samfunnsengasjert.
Selvaag engasjerte seg på en rekke områder i samfunnsdebatten, og kom med forslag til skattesystem, pensjoner og utbygging av telefonnettet.
Kulturperson.
Selvaag startet i 1959 landets første åpne musikkskole på Veitvet, en skole som la grunnlaget for den kommunale musikkskolen Den ble etter hvert til Østlandets Musikkonservatorium. Han kjøpte i 1993 en av tretten gjenværende bratsjer laget i Brescia av Gasparo da Salò (1590) for fire millioner kroner, til disposisjon av landets ledende bratsjist Lars Anders Tomter.
Boligfeltene til Selvaag ble utsmykket med skulpturer, og Selvaagbygg var ved siden av staten den største innkjøper av norsk skulptur. Over 400 skulpturer er plassert i boligmiljøer av Selvaags firmaer.
I 1986 mottok Selvaag St. Hallvardsmedaljen.
Arven etter Olav Selvaag.
Selvaag-konkurransen er et samarbeid mellom Norsk Billedhoggerforening og Selvaag Gruppen AS og ble arrangert for første gang i 2000; det deles blant annet ut et stipend for den beste figurative skulptur – eller utkast til sådan – egnet til utplassering i boligmiljø.
Olav Selvaags minnepris er innstiftet til minne om Olav Selvaag. Den ble delt ut første gang i 2003 og deles ut på hans fødselsdag 17. desember.
I 2007 ble Olav Selvaags plass åpnet på Tjuvholmen i Oslo.
I 2009 ble Selvaagparken åpnet i sentrum av Vanse.


Tveitsund bru.
Tveitsund bru er en del av riksvei 41, og ligger midt i tettstedet Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Brua ble bygd i 1918 og fredet som kulturminne i 1999.
Brua er 62,1 meter lang og er en av landets lengste steinhvelvbruer; spennet er på 51 meter. Brua har en bredde på 5 meter, og kjørebanen er 4 meter. Brua karakteriseres som et stykke ingeniørkunst av høy klasse. Bruspennet er strukket til yttergrensen av det som er teknisk mulig. Brua er fredet for å være et synlig minne om utviklingen av kommunikasjon og veibygging, heter det i omtalen av dette kulturminnet på Riksantikvarens hjemmeside.


Slaget ved Largs.
Slaget ved Largs var et slag utkjempet mellom Norge og Skottland nær dagens by Largs i North Ayrshire i Skottland 2. oktober 1263. De norske styrkene ble ledet av kong Håkon Håkonsson og de skotske styrkene av kong Aleksander III. Ingen av partene gikk seirende ut av slaget.
Bakgrunn.
Kongeriket Súðreyjar som bestod av Indre Hebridene, Ytre Hebridene og Kintyre, og kongeriket Man hadde siden 1100 vært under norsk suzerenitet. Siden 1240-tallet forsøkte kong Aleksander II å kjøpe øyene fra den norske kongen Håkon Håkonsson, men ble hver gang avvist. Aleksanders etterføger Aleksander III fortsatte de skotske fremstøtene, men ble på nytt avvist av Håkon Håkonsson.
Sommeren 1262 utførte skotske styrker under ledelse av jarlen av Ross plyndringer mot Isle of Skye. Denne nyheten sammen med rapporter om at den skotske kongen hadde planer om å erobre alle de norske øyene utenfor Skottland nådde Håkon Håkonsson. Håkonsson reagerte ved å samle en stor flåte, ifølge islandske sagaer «den største flåte som noensinne har forlatt Norge». Flåten seilte fra Bergen i juli 1263. Håkon Håkonssons samlet sin flåte med styrkene til kong Magnus av Man og kong Dougal av Súðreyjar på Hebridene. Historikere har beregnet flåten til rundt 120 skip med et mannskap på mellom 12 000 og 20 000 menn.
Flåten dro samlet til Isle of Arran i Firth of Clyde hvor han ble møtt av utsendinger fra den skotske kongen som ønsket fredssamtaler. Samtalene trakk ut i tid uten å at de ledet fram til en fredsavtale, og til slutt avsluttet Håkon Håkonsson forhandlingene. Deretter sendte han kong Magnus av Man og kong Dougal av Súðreyjar med 40 skip opp Loch Long og inn til Loch Lomond for å plyndre.
Slaget.
Den norske flåten ble overrasket av storm. Fem langskip og en kogge ble drevet i land av stormen og beskutt av prosjektiler av et lite antall skotter. Dagen etter ble de norske styrkene møtt av skotske styrker, 500 riddere og et stort antall fotsoldater. Sagaen forteller at den skotske styrken var ti ganger større enn den norske, noe som betyr at det totalt var 8 000 skotske soldater. Håkon Håkonsson ble fraktet i sikkerhet til sitt eget skip. De skotske styrkene rykket raskt frem og de norske styrkene trakk seg hurtig tilbake, med den konsekvens at enkelte båter sank på grunn av for mange ombord. Håkon Håkonsson ble forhindret i å sende forsterkninger til land på grunn av stormen, med unntak av et skip. Slaget utviklet seg senere til et langdistanseslag med bruk av pil og bue og kasting av stein. Til slutt trakk de skotske styrkene seg tilbake og deretter trakk de norske landstyrkene seg tilbake til hovedflåten.
Etterspill.
Etter få dager seilte den norske flåten ut av Firth of Clyde. Vinteren nærmet seg, provianten var begrenset og skottene hadde en stor styrke intakt på land. Den norske flåten seilte nordover, mens Magnus og Dougal dro hjem til sine egne. Håkon Håkonsson dro til Orknøyene for å overvintre, mens brorparten av flåten seilte hjem til Norge. Slaget ved Largs ble ikke et knusende nederlag for Håkonsson, men han hadde heller ikke klart å vinne en avgjørende seier over Skottland før vinteren, noe som var avgjørende for at Norge skulle kunne befeste sin posisjon i området. Spørsmålet var nå om han skulle gjøre et nytt forsøk våren 1264. Men under sitt opphold på Orknøyene ble Håkon Håkonsson syk og døde 15. desember 1263 i Kirkwall på Orknøyene. Året etter invaderte kong Aleksander Hebridene. I 1265 førte forhandlinger mellom skottene og den nye norske kongen Magnus Lagabøte til at Norge frasa seg suzereniteten over Súðreyjar og Man for en engangssum på 4000 mark og 100 mark i en evigvarende årlig livrente. Dette ble bekreftet i Perthtraktaten som ble signert i 1266. Norge beholdt kontrollen over Orknøyene og Shetland.
Largs


Overdragelseslinje.
Zenbuddhismen vedlikeholder opptegnelser av sine historiske lærere som, ifølge denne skolens tradisjonelle historie, har ført dharma fra generasjon til generasjon i en ubrutt linje siden Buddhas tid. Denne vertikale linjen er en overdragelseslinje av forgjengere som utgjør en validering av zen-erfaringen til dagens generasjon av lærere.
Ordet "overdragelseslinje" forekommer også i andre buddhist-tradisjoner; for eksempel inkluderer kravene for ordinering som en bhikkhu (munk) tilstedeværelse av minst fem andre bhikkuer, av hvilke én må være en fullt ordinert preseptor, og en annen en acharya (lærer). Slik dannes en monastisk overdragelseslinje som når bakover helt til Buddha. Vajrayana-buddhisme legger også stor vekt på kontinuiteten til en læreretnings overdragelseslinje.
Handlingen der dharma føres over til en ny lærer, og med det forlenger overdragelseslinjen, refereres til som dharma-overføring.
Enkelte av lenkene i chan/zen overførings-kjeden har møtt alvorlig utfordring av historikere slik som Charles Yampolsky. Spesielt finnes det få eller ingen beviser som forbinder noen av de indiske lærerne før Bodhidharma spesifikt til zen-sekten. Dette til tross så er konseptet om overdragelseslinjer nyttig. Selv dersom en overdragelseslinje ikke lar seg verifisere hele veien tilbake til Buddhas tid, vil det å ha flere generasjoner med unektelig ubrutt dharma-overføring i det minste gi en viss validering av integriteten i erfaringen og læren som overføres langs den linjen.
For chan og zen-tradisjonene var den første patriarken i overdragelseslinjen etter Buddha Mahakasyapa. Deretter var det 26 andre etterfølgere i India før Bodhidharma reiste til Østen for å bringe dharma til Kina i det 5. århundre.
Seks generasjoner senere var Huineng den berømte sjette kinesiske patriarken (den 33. i linje fra Buddha) i det 7. århundre. Etter hvert som chan florerte i Kina var det mange grener av den overdragelseslinjen. Noen døde ut i tidens løp mens andre har eksistert ubrutt fram til vår tid.
Enkelte av disse linjene ble overført til Japan, og med dem ble zen-tradisjonen opprettet. Den kanskje mest berømte av disse overføringene til Japan var Dōgen som dro til Kina for opplæring i chan i det 13. århundre, og etter å ha mottatt dharma-overføringen i Caodong-skolen dro han tilbake til Japan og etablerte Sotoskolen. Linji-skolen ble også overført til Japan der den kom til å bli kjent som Rinzaiskolen.


Blanche Bingley.
Blanche Bingley Hillyard (født 3. november 1863 i Greenford, Middlesex, England død 6. august 1946) var en britisk, kvinnelig tennisspiller.
Hillyard (frem til 1888 frk. Bingley) vant singletittelen for damer i Grand Slam-turneringen Wimbledon seks ganger, og hun var i ytterligere sju finaler. Tretten singlefinaler i Wimbledon er fremdeles rekord. Miss Bingley vant sin første tittel i 1886 da hun i finalen beseiret Maud Watson som hadde vunnet tittelen to ganger. Året før hadde hun tapt mot just Maud Watson i finalen og i 1984, i den første damesingleturneringen i Wimbledon tapte hun også mot Watson men da i semifinale.
Miss Bingley møtte som tittelforsvarer i 1887, den 15-årige Lottie Dod, i Wimbledons Challenge Round, i en turnering med kun seks damer i singleturneringen. Dod som hadde gått i lære hos brødrene William Renshaw og Ernest Renshaw og tilegnet seg en moderne spilleteknikk med serve og smash over hodet og angrepsspill fremme ved nettet. Bingley var sjanseløs og tapte finalen med 2-6, 0-6. I finalen året etter møttes de igjen i Wimbledon-finalen, Dod vant denne gangen også. De møttes i ytterligere tre finaler i Wimbledon, 1891, 1892 og 1893 med samme vinner; Charlotte Dod. Hun lyktes aldri å vinne over Dod.
Men Blanche Hillyard vant tross det singletittelen i Wimbledon flere ganger, i 1889 mot Lena Rice, 1894 mot Edith Austin og i årene 1897, 1899 og 1900 mot Charlotte Sterry (født Cooper). Hun deltok i hele 24 Wimbledonmesterskap og siste gangen, i 1912, da hun var 48 år nådde hun semifinalen.
Hun vant også singletittelen i Irish Open i årene 1888, 1894 og 1897. Det tyske mesterskapet vant hun to ganger, i 1897 og 1900.


Arnljot Strømme Svendsen.
Arnljot Strømme Svendsen (født 5. desember 1921) er en norsk økonom, i sitt yrkesaktive liv kjent som professor ved Norges Handelshøyskole.
Svendsen er utdannet fra Universitetet i Oslo, og var med å stifte Instituttet for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i 1951. Han var også med på oppstarten av Skipsfartsøkonomisk institutt (nå Senter for internasjonal økonomi og skipsfart) ved samme høyskole i 1958. Han har også blitt utnevnt til ærespresident i International Association of Maritime Economists. I 1947 var han en periode redaktør i Universitas. Et omfattende forfatterskap er også et resultat av en lang karriere. I en periode var Svendsen også pro-rektor ved Norges handelshøyskole.
Han har hatt flere offentlige verv, blant annet tilknyttet Rafto-prisen, Den Nationale scene og som leder av Bergen Høyre. Et omfattende forfatterskap er også et resultat av en lang karriere. Svendsen går lenger enn sitt professorat innenfor skipsfartsøkonomi og utgir publikasjoner også innenfor kulturøkonomi og historie.


W H Smith.
W H Smiths hovedkvarter i Swindon
WH Smith er en britisk aviskioskkjede med hovedkvarter i Swindon. Den har ca. 750 utsalg i Storbritannia, hvorav ca. 200 på jernbanestasjoner og flyplasser.
Vareutvalget spenner over gruppene bøker, tidsskrifter, aviser, papirvarer, underholdningsprodukter og kioskvarer. Selskapet har ca. 20 000 ansatte.
Historie.
Virksomheten ble grunnlagt av Anna og Henry Walton Smith i London i 1792, og har gjennom det meste av sin historie vært drevet som et familieforetak. I 1848 åpna firmaet sin første aviskiosk på Euston stasjon, og framover mot første verdenskrig spredte det seg utover landet i takt med jernbaneutbygginga. W H Smith ble også en ledende landsomfattende distributør av aviser – distribusjonsavdelinga er siden solgt ut av selskapet. Direkte etterkommere av grunnleggerne hadde kontroll med selskapet til etter andre verdenskrig, sjette generasjon Smith gikk av som styreformann i 1972, og det siste medlem av familien forlot selskapet i 1996.
Utover på 1970- og 80-tallet ekspanderte selskapet stort i nærliggende bransjer – først og fremst ved kjøp av andre selskaper. Det åpna også butikker i Canada, USA, Australia, New Zealand, Hongkong og Frankrike. En krise omkring århundreskiftet tvang selskapet til å selge ut en del. Utenom Storbritannia har W H Smith i dag bare en bokhandel for engelskspråklig litteratur i Paris.
W H Smith er ellers kjent for å ha oppfunnet ISBN-systemet for identifikasjon av bøker, som i dag er anerkjent som ISO-standard for bøker


Fylkesvei 304 (Aust-Agder).
Fylkesvei 304 i Aust-Agder går mellom Krossen i Evje og Hornnes og Straumsland i Bygland. Veien er 38,2 km lang.
Eksterne lenker.
304


Fylkesvei 303 (Aust-Agder).
Fylkesvei 303 i Aust-Agder går mellom Grenjå og Fennefoss bru i Evje og Hornnes. Veien er 2,9 km lang.
Eksterne lenker.
303


Padmasambhava.
Padmasambhava-statue signet av ham selv
Padmasambhava (den «lotusfødte»), i Tibet mest kjent under navnet Pema Jungne (tibetansk "PadMa ByungNas") og Guru Rinpoche (kostelig mester), var en tantrisk mester fra landet "Oddiyana". Han regnes som den viktigste mester i den tidligste fase av tibetansk buddhisme i de 8. og 9. århundrer.
Padmasambhavas liv og livsverk.
Svært få historiske fakta er kjent om hans liv. Kunnskapen om Padmasambhavas eksistens baserer seg for det meste på legender og religiøse overleveringer. Han vokste opp som pleiesønn av kongen Indrabodhi i Oddiyana. Guru Rinpoche ble født etter overlevering på overnaturlig vis uten å ha blitt født av en kvinne, men emanerte på underfull måte på en lotusblomst i en innsjø i Oddiyana. Oddiyana, kan gjennom buddhistiske skrifter påvises å ha ligget i området omkring Swat-dalen i det nordvestlige Pakistan, ganske nær grensen til Afghanistan. Padmasambhavas emanasjon hadde på forhånd blitt kunngjort i noen av Buddhas sutraer, blant annet i Nirvana-sutraen. Padmasambhava regnes som en inkarnasjon av Buddha Amitabha og Bodhisattva Avalokitesvara og alle siddhi (mirakelevner) av alle slags Buddhaer fra alle tidsaldre skal har vært manifestert i ham. Han ble adoptert av kongen av Oddiyana som hans eneste sønn, men senere ble han bannlyst og forvist fra kongeriket fordi han skulle ha drept sønnen til en av ministrene. På sin vandring til India studerte han de fem klassiske indiske vitenskapene. I India ble han innviet ved munken av Prabahasti og ble disippel av mange tantriske mestre. Han var blant annet elev av «Indias åtte kunnskapssholdere» (Hungkara, Manjushrimitra, Nagarjuna, Prabhahasti, Dhanasamskrita, Vimalamitra, Rombuguhya og Shantigarba). Læren og innvielse i "Dzogchen" (læren om den store fullkommenhet) fikk han direkte fra Garab Dorje og Sri Singha. Prinsesse Mandarava fra Sahor var hans berømte indiske tantriske partner. Prinsesse Yeshe Tsogyal fra Karchen ble hans viktigste tibetanske elev og tantriske partner. Begge to ble ofte vist på thankaer (tibetanske bilderuller) ved hans side.
Samye-Ling, Det eldste buddhistiske klosteret i Tibet
Stiftelsen av klosteret Samye.
Etter overlevering ble Padmasambhava invitert til Tibet på slutten av det 8. århundre etter at det var blitt umulig for munken Shantarakshita å grunnlegge det første buddhistiske klosteret på tibetansk jord, fordi regionale demoner, ånder og guder fra den gamle Bön-religionen hindret ham. Hans ankomst i Tibet ble et slags seierstog over den daværende bön-panteonen. Guru Rinpoche underkastet alle Tibets guder, ånder og demoner gjennom sine spesielle tantriske krefter. Mange av disse guder og demoner måtte sverge troskapsed om å beskytte buddhismen i Tibet i fremtiden, et element som òg har gitt denne delen av vajrayana-buddhismen et særegent preg. Store deler av bön-guddommene ble dermed integrert som lærebeskyttere (dharmapala) i tibetansk buddhisme. Alle hindre for etableringen av klosteret var dermed fjernet, og klosteret Samye ble opprettet i året 769 eller 775 av den tibetanske kongen Trisong Detsens (regjeringstid 759-797). Samye ble utgangspunkt for den første oversettelsesperioden av buddhistiske skrifter, fra sanskrit til tibetansk. Etter hvert ble denne buddhistiske tradisjonen kalt Nyingma, den «gamle tradisjonen». Senere, i de 10. og 11. århundrer, begynte en ny oversettelsesfase hvor, ved siden av Kadampa-tradisjonen, de tre i dag eksisterende tradisjonene Sakya, Kagyu og litt senere Gelug ble grunnlagt. Nyingma-tradisjonen støtter seg dermed på den første innføring av buddhistisk lære under kong Trisong Detsen via Padmasambhava, Shantarakshita, Vimalamitra, Vairocana og 108 oversettere. Ved siden av sutra-læren ble hovedtyngden av tantriske tekster oversatt til tibetansk, blant annet læren om Dzogchen. Mange tekstkilder ble senere utslettet i India under den islamske invasjonen i det 10. århundre og ble i nesten 1000 år bare bevart i Tibet.
Guru Rinpoches åtte manifestasjoner.
Guru Dorje Drollø, en kraftfull manifestasjon av Padmasambhava
Guru Rinpoches virksomhet ble manifestert i livshistorien hans i form av symbolsk buddhaaktivitet.
25 disipler.
Blant Guru Rinpoches disipler er de såkalte «25 elever fra Chimphu» berømte fordi hver av dem utviklet spesielle mirakel-evner (sanskrit "siddhi") og fikk høy realisasjon. De 25 elevene fra Chimphu er: Kong Trisong Detsen, Namkhai Nyingpo, Sangye Yeshe, Gyalwa Chøyang, Prinsess Yeshe Tsogyal fra Karchen, Palgyi Yeshe, Palgyi Senge, den store
oversetteren Vairocana, Nyak Jnanakumara, Gyalmo Yudra Nyingpo, Nanam Dorje Dudjom, Yeshe Yang, Sokpo Lhapal, Nanam Zhang Yeshe De, Palgyi Wangchuk, Denma Tsémang, Kawa Paltsek, Shupu Palgyi Senge, Dré Gyalwe Lodrø, Drokben Khyenchung Lotsawa, Otren Palgyi Wangchuk, Ma Rinchen Chok, Lhalung Palgyi Dorje, Langdro Kønchog Jungné og Lasum Gyalwa Changchup.
Terma-tradisjon.
Terma, eller «skjulte skatter», er et karakteristisk element i tibetansk buddhisme. Padmasambhava og hans nærmeste disipler, deriblant Yeshe Tsogyal, skjulte tusenvis av tekster, ritualgjenstander og relikvier overalt i Tibet og omkringliggende land, for å bevare buddhismen for fremtiden. Padmasambhava forutså at den fremtidige tibetanske kongen Langdarma (regjeringstid 836-842) ville forsøke å utrydde buddhismen i Tibet fullstendig. Ved å skjule religiøse «skatter» forhindret Padmasambhava utryddelsen av buddhismen i Tibet, og på denne måten oppstod blant annet to forskjellige slags tantriske overdragelser, hovedsakelig i Nyingma-tradisjonen. Den såkalte lange muntlige overdragelse fra mester til elev og den korte overdragelsen gjennom Terma. Terma ble i senere århundrer oppdaget av de mestre (tertøner) som hadde spesielle evner til å gjøre dette. Disse mestrene var ofte inkarnerte elever av Padmasambhavas 25 viktigste elever. Dermed oppstod over århundrene et variert system av overdragelseslinjer og læren i Nyingma-tradisjonen ble bestandig supplert med aktuelle terma-overdragelser, som passet for sin tid.
Ifølge overleveringer i Nyingma-tradisjonen heter det seg at Padmasambhava fortsatt virker i verden, for å frelse alle følende vesener.


SpVgg Greuther Fürth.
Spielvereinigung Greuther Fürth er en tysk sportsklubb fra byen Fürth. Før 1995 het klubben "SpVgg Fürth".
Eksterne lenker.
Fürth
Greuther Fürth


Tapani Niku.
Tapani Niku (født 1. april 1895, død 6. april 1989) var en finsk langrennsløper som konkurrerte på 1920-tallet.
Han vant bronse på 18 km under OL 1924 i Chamonix.
Niku fikk også 6. plass på samme distanse under Ski-VM 1926.


Alt for Rognan.
"Alt for Rognan" var en realityserie som ble sendt på TV 2 høsten 2006. Serien ble kåret til beste reality under Gullruten 2007.
Programmet gikk ut på at 10 helt vanlige menn fra strandstedet Rognan i Saltdal kommune, Nordland skulle sette opp en revy på Chat Noir. Dette oppdraget skulle de gjennomføre på bare noen få måneder. Revyen hadde premiere 16. november 2006. Kort tid etter hadde kompaniet solgt billetter, og tjent sin første million.
Siste forestilling på Chat Noir ble spilt 24. mars 2007, og deretter har Rognankompaniet vært på Norgesturné med revyen. Sommeren 2007 opptrådte kompaniet på hjemstedet Rognan med sin nye revy «Sirkus Rognan». Denne revyen ble senere også satt opp i Tønsberg.
Høsten 2007 er Rognankompaniet på ny Norgesturné, og 24. november er det ny forestilling på Chat Noir.
Tilsammen spilte «Alt for Rognan» 289 forestillinger, og rundt mennesker så forestillingen.
Rognankompaniets medlemmer.
Kompaniets tiende medlem, hotellportieren Thor Arne Ramstad (f. 1948), måtte trekke seg fra prosjektet av helsemessige årsaker. Geir Testad (f. 1973) valgte å trekke seg fra kompaniet i februar 2007 for å tilbringe mer tid med familien.


Lottie Dod.
Charlotte «Lottie» Dod (født 24. september 1871 i Bebington, Cheshire død 27. juni 1960) var en britisk, kvinnelig tennis- og golfspiller.
Lottie Dod vant sin første singeltiltel i Grand Slam-turneringen i Wimbledon i tennis i 1887, da kun 15 år og 10 måneder gammel. Hun er dermed den yngste vinneren i turneringens historie. Hun vant ytterligere fire singletitler i Wimbledon.
Hun gjorde seg bemerket da hun allerede som 14-åring beseiret den dobbelte Wimbledon-vinneren Maud Watson i en turnering i Bath. Det var Watsons første tap på 55 kamper. Hun hadde året før, som 13-åring, møtt Watson i en mindre turnering, og nesten klart å vinne over henne. Dod vant alle sine fem Wimbledon-finaler mot samme motstander; Blanche Bingley Hillyard. Finalen («Challenge Round») i 1887 vant Dod med 6-2, 6-0 over tittelforsvareren Hillyard. Hillyard lyktes aldri å vinne over Dod og selv om hun kom til å vinne Wimbledon fem ganger, lyktes hun på disse fem finalene kun å vinne ett sett mot Dod.
Lottie Dod møtte "Louise Martin" i Irish Open i 1886 og tapte den kampen, det siste tapet på i alt fem tapte kamper i løpet av sin tenniskarriere. Året etter i 1887 vant hun singeltitelen i Irish Open.
Lottie Dod har blitt beskrevet som en stortvokst guttejente som kom fra en rik og sportsinteressert familie. Hun var fremgangsrik i tennis (som hun sluttet med i en alder av 21), golf hun ble britisk mester i 1904. Hun spilte også "field hockey" på landslagsnivå og var med på Englands lag i årene 1889–90. Hun var også dyktig i bueskyting, hun vant en olympisk sølv-medalaje i OL 1908 i London. Hun konkurrerte også på skøyter.
Dod lærte seg å spille tennis selv med hjelp av sin åtte år eldre søster "Annie" og sine to brødre "Willy" og "Tony". Hennes teknikk ble videreutviklet under ledelse av de to brødrene Ernest Renshaw og William Renshaw som var to av 1880-tallets dominerende tennisspillere. Hennes spill var annerledes og mer effektivt enn de andre kvinnelige spillerne på den tiden. Blant annet hennes serve og smash ble slått over hodet og hennes nettspill var mer aggressivt. I forbindelse med seieren i Wimbledon i 1887 ble det påstått et en av hennes motstander at Dod hadde en fordel av sin unge alder, hun fikk lov å spille med korte ermer og halvlangt skjørt. Hennes klær gjorde at hun fikk en større bevegelsefrihet enn de eldre spillerne som var nødt til å spille i lange ermer, korsett og lange skjørt.
Lottie Dod var hele livet interessert i tennis og hun besøkte Wimbledonmesterskapet hvert år. Det fortelles at hun døde, 88 år gammal, lyttende på en radiosendning fra Wimbledon.
I 1983 ble Lottie Dod tatt op i International Tennis Hall of Fame.


Tom Armstrong.
Tom Armstrong (født i 1898 i Preston i England) var en engelsk fotballspiller som spilte for Preston North End og Liverpool FC på 1910-tallet og 1920-tallet.
For Liverpool fikk han bare én kamp, det var mot Sheffield Wednesday 13. mars 1920, dagen etter at han signerte for klubben. Kampen endte 2–2.


Kingston Communications Stadium.
Kingston Communications Stadium er et kombinert fotball- og rugbystadion i Hull, East Riding of Yorkshire, England og er hjemmebane til fotballklubben Hull City AFC og rygbyklubben Hull FC. Stadionet, som ble åpnet den 18. desember 2002, har en kapasitet på 24 400 sitteplasser fordelt på fire tribuneseksjoner som heter "North Stand", "East End", West Stand" og South Stand". Det er også tatt høyde for å utvide kapasiteten på Kingston Communications Stadium til 35 000 sitteplasser finansiert av et eventuelt hotell- og kasinokompleks i nærheten.
Stadionnavnet kommer som følge av sponsing fra selskapet Kingston Communications og det har også blitt arrangert konserter på KC med artister som Elton John, Bryan Adams og R.E.M..


Shariputra.
Shariputra («Sharis sønn», Pâli "Sariputta") var en av to hovedelever av Shakyamuni Buddha. Shariputra virket som Buddhas høyre hånd og er ved siden av Maudgalyayana, som var kjent for sine mirakelevner (siddhi), den viseste av alle Buddhas disipler. Shariputra fikk allerede mens hans levde tittelen "Dhammasenapati" (pali for «lærens feltherre») for sitt arbeid med å utbre læren. Etter overlevering oppnådde Shariputra fullkommenhet (nirvana) under en forelesning av Buddha.
I tillegg er Hungkara, en av «Indias visdomsholdere», i tibetansk buddhisme regnet som en inkarnasjon av Shariputra.


Green Party (historisk britisk parti).
Green Party ble opprinnelig dannet som PEOPLE, eller Ecology Party, i Coventry i 1973, med den første utgaven av "Manifesto for a Sustainable Society" som partiets programerklæring om filosofi og politikk. Dokumentet var inspirert av "Blueprint for Survival", publisert av det britiske månedstidsskriftet "The Ecologist". Partiet forandret siden sitt navn og ble til "the Green Party" på 1980-tallet.
I 1973 inkluderte partiets interesseområder økonomi, sysselsetting, forsvarspolitikk, energi- (drivstoff-)forsyning, markrettigheter, forurensning og sosial trygghet, alt sett fra et økologisk perspektiv. «Nullvekst» (eller stabilitet) innen økonomien var et fremtredende element i partiets filosofiske grunnlag, og det riksdekkende partiet utviklet et pågående og voksende nærvær i valgene til det britiske Underhuset og til Europaparlamentet og stilte tilstrekkelig ofte kandidater til å kvalifisere til valgsendinger i radio og fjernsyn.
Som Ecology Party, med Jonathon Porritt som et fremtredende medlem og et valgmanifest kalt "The Real Alternative", stilte partiet over 50 kandidater i parlamentsvalget i 1979. Partiet fikk 40 000 stemmer og medlemsantallet tidoblet seg, fra om lag 500 til over 5000.
Stadig under navnet "the Ecology Party" stilte partiet deretter over 100 kandidater i 1983-valget og fikk 54 000 stemmer.
Partiet var så "the Green Party" i valget i 1987 og fikk 90 000 stemmer.
I valget til EU-parlamentet i 1989 fikk "Green Party" 2 millioner stemmer – 15 % av alle avgitte stemmer. På denne tiden var imidlertid valgene til Europaparlamentet i Storbritannia basert på enkeltmannskretser slik at partiet likevel ikke oppnådde representasjon. De etablerte politiske partiene var likevel rystet av partiets prestasjon og tok til seg enkelte grønne saker i et forsøk på å parere trusselen.
På 1990-tallet opprettet både den skotske og den nord-irske fløyen av partiet seg som egne enheter. Som en følge av dette er det i dag intet enkeltstående konstituert Green Party for hele landet, men de tre britiske partiene har et nært samarbeid.


Ted Gärdestad.
Ted Gärdestad (født 18. februar 1956 i Sollentuna i Sverige, død 22. juni 1997 samme sted) var en svensk låtskriver og popartist.
Liv og karriere.
Ted Gärdestad ble kjent allerede som 15-åring med sitt vinnende vesen og sine glade ungdomsmelodier. Han ble svært populær på 1970-tallet med flere hits i radioprogrammet Svensktoppen, blant annet "Jag vill ha en egen måne", "Sol, vind och vatten" og "Satellit", vinnermelodien i Melodifestivalen 1979. Musikken var som regel skrevet av Ted Gärdestad, mens tekstene var av broren Kenneth Gärdestad. Etter 1981 trakk Ted Gärdestad seg tilbake fra offentligheten og ble blant annet medlem i Bhagwan Shree Rajneesh' religiøse sekt Oshobevegelsen. I 1984 gjenopptok han musikkarrieren, men var stadig plaget av psykiske problemer og begikk selvmord i 1997.


Dirk I av Holland (greve).
Dirk I ble født på slutten av det 9. århundre og døde rundt 923 eller 939. Han var greve av Holland fra rundt 896.
Som grev Gerulfs arving fikk Dirk kontroll over Kennemerland og et område mellom Harmelen – Leiden og Bennebroek i dagens provins Zuid-Holland. Han ga sin støtte til Vest-frankernes konge Karl III av Frankrike da dennes vasaller gjorde opprør. Som takk for støtten ga Karl III 15. juni 922 kirken i Egmond og alle tilhørende gods til Dirk. Egmond befant seg nord for eiendommene han hadde arvet etter Gerulf, og sluttet seg utmerket til disse. Ikke lenge etter grunnla Dirk et nonnekloster her.
Kildeforvirring.
Det er ikke umulig at ulike grever kalt Dirk kan ha blitt føyd sammen til Dirk I. Siden man på den tiden aldri snakket om en Dirk I, II eller III, men ganske enkelt «grev Dirk» er ikke dette ulogisk. De første skriftlige kildene som forteller om de første grevene av Holland ble nedtegnet av Melis Stoke rundt 1290. Han brukte tekster som munkene i abbediet hadde tatt vare på. Siden munkene ikke overtok abbediet etter nonnene før under grev Dirk II, kan man gå ut fra at informasjonen i munkenes dokumenter (som nå er tapt) stammer fra en muntlig overlevering.
Et offisielt dokument som er skrevet av en notar og datert 922/923, angir at Dirk I døde etter å ha styrt grevskapet Holland i 40 år. Dette betyr at han etterfulgte Gerulf i 882, noe som ikke er mulig da det er fastlagt at Gerulf mottok en landeiendom i 889. Gerulf døde antagelig ikke før i 895 eller 896.
Dirk I2 (ca 89? - 939).
Det er sikkert at Dirk II døde i 988. Dersom han etterfulgte sin far så tidlig som i 923 betyr det at han styrte grevskapet i 65 år, noe som ikke er trolig. Dette er årsaken til at historikere går ut fra at det må ha vært en Dirk til, «Dirk I2». Ingen kilder bekrefter denne teorien.
Dirk I2 skulle ha vært gift med Gerberga av Hamalantde, og han kan ha deltatt i Lorraines opprør i 939 mot den tyske kong Otto I. Han skal ha falt under slaget ved Andernach i begynnelsen av oktober samme år.


Cortis' organ.
Cortis' organ inneholder sansecellene i sneglehuset. Disse sansecellene registrerer vibrasjonene som er dannet fra lydbølger.
Anatomi og fysiologi.
Sansecellene har ca. 50 hårlignende utvekster hver, som kalles "stereocilier". Disse er festet i "membrana tectoria", som er en utvekst som "henger" over stereociliene. Membrana tectorias rolle er å sørge for at sterociliene blir satt i bevegelse når basilarmembranen beveger seg.
Bildet over har en feil, det finnes bare tre ytre rekker med sanseceller og hår.
De indre cellene er hovedsakelig brukt for hørselsfunksjonen. De ytre cellene styrer bevegeligheten av systemet og kan også produsere bevegelser. (Ref. engelsk Wikipedia Cochlea: Detailed anatomy)
Ved bevegelse av stereociliene, åpnes det ionekanaler i sansecellene, som setter i gang en nerveimpuls. Denne følger hørselsnerven inn til hjernen, som gjør at vi kan oppfatte nerveimpulsene som lyder.
Patologi.
Ved skade pga. for kraftig lydstimulus over lengre tid har elektronmikroskopi vist at stereociliene kan være fysisk "knekt".


Anthomedusae.
Anthomedusae er en orden av småmaneter. Alle arter i denne ordenen har et polyppstadium. Det finnes både kolonidannende og enkeltlevende arter. De deles i underordenen Filifera med 21 familier, og underordenen Capitata med 26 familier. Til den sistnevnte underordenen hører "Hydra", som lever i ferskvann, og familien Porpitidae med "Velella" og "Porpita", som driver i overflaten i varme hav.


Mellomøre.
Mellomøret er et hulrom i skallens knokkel "os temporale". Her finner man øreknoklene som leder vibrasjoner fra trommehinnen til det indre øret.
Lokalisasjon og avgrensning.
Mellomøret er betegnelsen på et (vanligvis) luftfylt hulrom i knokkelen "os temporale" i skallen. Det grenser til trommehinnen (lat. "membrana tympani"), sneglehuset (lat. "cochlea"), labyrinten (lat. "vestibulum"), mastoidcellene og den indre ørekanalen (lat. "tuba auditiva").
Trommehinnen.
Trommehinnen er en tynn, oval membran som dekker åpningen ut til den ytre øregangen, og adskiller dermed mellomøret fra atmosfæren.
Øreknoklene.
Øreknoklenes funksjon er å lede og transformere vibrasjonene fra trommehinnen til sneglehuset. Transformasjonen av disse vibrasjonene baserer seg på vektstangprinsippet. Trommehinnen (inngangen) gjør store bevegelser med lite kraft, og stigbøylen (utgangen) presser på sneglehusets ovale vindu med stor kraft. Det ovale vindu har væske bak seg og trenger derfor stor kraft. Det blir små bevegelser, men det runde vindu gir etter slik at væsken i sneglehuset kan bevege seg. Disse bevegelsene plukkes opp av flimmerhår som er koplet til nervene. Sneglehusets form gjør at forskjellige frekvenser fører til mest bevegelse på forskjellige steder. Uten øreknokkelkjeden blir lydledningen gjennom mellomøret dårlig, og det ses et hørselstap på ca. 20 dB.
Her ses "musculus tensor tympani" i rødt langs øretrumpeten.
Musklene.
Disse er koblet til henholdsvis hammeren og stigbøylen. Deres funksjon er å fiksere disse for å redusere vibrasjonsoverføringenm, og dermed redusere lydnivået. De aktiveres reflektorisk ved tale og ved kraftige lyder over 80-90 dB.


Byglandsfjord stasjon.
Byglandsfjord stasjon var endepunktet for Setesdalsbanen som trafikkerte strekningen Grovane – Byglandsfjord inntil banen ble nedlagt i 1962. Stasjonsbygningen er oppført i dragestil og brukes i 2011 som bibliotek. Den er tegnet av arkitekt Paul Armin Due og oppført 1895.
Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet etter paragraf i kulturminneloven for områdefredning. Fredningen gjelder alle bygningene: Stasjonsbygningens eksteriør og interiør, privetbygning, lokomotivstall, godshus, plattform og lasterampe, dessuten et område rundt stasjonen.
Stasjonen er Bygland kommunes tusenårssted.


Liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn.
Liste over fylkesmenn i Sør-Trøndelag fylke omfatter også stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662–1918), amtmenn i Trondhjems amt (1687–1804) og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804–1918). Embetet som stiftamtmann ble ivaretatt av amtmannen.
Begrepene "fylke" og "fylkesmann" ble innført i 1918
Sør-Trøndelag, fylkesmann i


Skalle.
a> har kraftige horn og nakkeplate.
a>. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein.
Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin "cranium") er skjelettet i hodet på virveldyr. Strukturen består av brusk eller flere knokler som danner et hulrom som rommer hjernen. Skallen ligger an mot ryggsøylen.
Knokler.
Hos landlevende virveldyr har alle disse elementene vokst sammen til en relativt massiv beinstruktur, hvor de enkelte delene kan være vanskelige å skille. Hos pattedyr skiller man derfor ofte heller på "neurokraniet" (hjernekassa) og "vicerokraniet" (ansiktet).
Ledd og sammenbinding.
Skalletakets knokler er bundet sammen av symfyser. Hos spedbarn er ikke de to "os parietale" bundet sammen, og man kan kjenne en myk fordypning midt oppå skallen deres ved navn "fontanellen"
Underkjeven danner sammen med overkjeven kjeveleddet, som er et kuleledd.
Som symbol.
Hodeskallen, da særlig menneskets hodeskalle har så langt til bake som man kjenner vært brukt som et symbol på døden. Avbildninger av hodeskalle, med eller uten korslagte knokler var vanlige på gravsteiner på 16- og 1700-tallet. Hodeskallesymbolet går også igjen i merking av gift. I andre kulturer har hodeskallen hatt en tilsvarende betydning, og ble særlig mye brukt i Mellom- og Sør-Amerika i dekorasjoner av aztekiske templer. Under Napoleonskrigene i ble hodeskallemerket ofte brukt på luene til husarer. Denne tradisjonen holdt seg i Tyskland, og er noe av bakgrunnen for Totenkopf-merkene på SS-avdelingenes luer.
Se også.
Latinske navn på knoklene i hodeskallen hos menneske.


St. James's.
St. James's er et område på Londons West End. Det avgrenses i nord av Piccadilly, i vest av Green Park, i sør av St. James's Park og i øst av Haymarket.
St. James's var en gang en del av den samme kongelige parken som Green Park og St. James's Park. Karl II gav i 1660 Henry Jermyn, 1. jarl av St Albans, rett til å bygge ut området. Gater ble langt i et rutenett med en sentral plass midt i (St. James's Square), og bebygd med palasser for aristokratiet.
Fram til andre verdenskrig fortsatte St. James's å være et av Londons mest eksklusive boligområder. Kjente residenser i St. James's er St. James's Palace, Clarence House, Marlborough House, Lancaster House, Spencer House og Schomberg House.
I dag er St. James's hovedsakelig et forretningsstrøk, med noen av Londons (og dermed verdens) høyeste husleier. Her ligger hovedkvarteret til de transnasjonale selskapene BP og Rio Tinto. Strøket har et stort antall dyre kunst- og antikvitetsforretninger, og kjente vinhandlere som Justerini and Brooks og Berry Brothers and Rudd. St. James's er også kjent for sine mange klubber, og ses av og til omtalt som «Clubland». Klubbene i St. James's er møtesteder for Storbritannias absolutte overklasse.


Bidevindseiler.
Bidevindseiler er en småmanet som driver i overflaten i varme hav. Den ligner på portugisisk krigsskip, men er mye mindre, som regel ca 30 mm i diameter. Kroppen er en avlang, blå skive som driver i vannskorpa. På skiva sitter et seil som stikker opp i lufta. Seilet har en vinkel på 45 grader i forhold til skivas lengste akse. I motsetning til seilet på en seilbåt, kan dette seilet ikke justeres etter vinden, så bidevindseileren må ofte seile bidevind. Bidevindseileren eter plankton som den fanger med tentaklene, men den får også næring fra dinoflagellater i kroppen (zooxanthellae).
Den 18. november drev en bidevindseiler i land ved Uttakleiv på utsiden av Vestvågøy i Lofoten. Dette er den første observasjonen gjort av maneten i Norge.


Matriseskriver.
En Epson MX-80 matriseskriverMatriseskriver er en type dataskriver; opprinnelig en skriver som bygger opp sine tegn ved hjelp av et punktmønster, i motsetning til en skriver der tegnene overføres til papiret fra et typehjul. I dag produseres ikke typehjulsskrivere lengre, og betegnelsen er blitt synonymt med nåleskriver, selv om også laser-, blekk- og voksskrivere bygger opp sine tegn i et punktmønster, dog mye tettere enn nåleskrivere. Matriseskrivere brukes først og fremst i de stadig færre anvendelsene der det er påkrevd med gjennomslag. Hastigheten varierer fra 50 til 500 tegn per sekund, og antall nåler fra 9 til 24. Farge avsettes ved at det går et fargebånd mellom nålen og papiret
Linjeskrivere.
Linjeskrivere er en form for matriseskriver som skriver en punktlinje av gangen isteder for enklere matriseskrivere som skriver en bokstav av gangen. De enklere matriseskriverne har et bevegelig hode som utfører skrivningen. En linjeskriver har en skrivelinje som er like bred som arkene som mates igjennom skriveren.
Den enklere matriseskriverne kunne benyttes sammen med arkmater. Linjeskrivere kan kun bruke papir i løpende bane. Arkmatning ville rett og slett ta for lang tid i forhold til skrivetiden på et ark.
Linjeskrivere ble i stor grad erstattet av store laserskrivere som blir matet av papir på rull.


Herpes simplex.
Herpes simplex er viruset som forårsaker sykdommen man vanligvis forbinder med ordet "herpes". Man skiller mellom infeksjonen i ansiktet, oftest rundt eller i munnen (Herpes labialis) og den genitale formen (Herpes genitalis) som er en seksuelt overførbar infeksjon.
Etiologi og patogenese.
Herpes kan forårsakes av de herpes simplex-virus type 1 og 2 (heretter HHV-1 og 2). Disse virus affiserer fortrinnsvis henholdsvis oralt og genitalt, men begge har mulighet for å infisere begge steder, men er da mindre patogene, og forårsaker m.a.o. mindre utbrudd. Smitte med det ene vil som regel gi noe immunitet mot det andre. Det er likevel en fare for å overføre herpes simplex type 1 (rundt munnen) til underlivet ved oralsex med en partner som er smittet og har et aktivt herpes utbrudd.
Hovedårsak til genital herpes er, som ved andre seksuell overførbare sykdommer, ubeskyttet samleie. I sjeldne tilfeller kan Herpes simplex infeksjon føre til en hjernebetennelse, encefalitt. Andre smittemåter er fra mor til barn ved en fødsel. Ungen kan da få øyeinfeksjon og bli blind, eller lungebetennelse. Ved smitte til uterus under graviditeten (intrauterint) kan det oppstå fosterskader.
Viraene ligger latente i nerveganglier for å kunne reaktiveres ved anledning. Dette legger grunnlaget for residiv (se under symptomer). Residivene kommer gjerne i forbindelse med svekkelse av immunforsvaret (annen sykdom, UV-stråling, AIDS, etc.)
Symptomer og forløp.
Herpes simplex infeksjoner debuterer med et primærutbrudd ca. 1 uke etter første smitten. Dette utbruddet er som regel det kraftigste, og arter seg i form av dannelse av smertefulle blemmer i huden. Disse sprekker etterhvert for så å danne væskende, kløende og sviende sår.
Etter primærutbruddet er det videre forløpet veldig individuelt. Noen vil være plaget med hyppige residiv, mens andre aldri vil få flere utbrudd.
Behandling.
Det er vanlig å behandle Herpes simplex infeksjoner med antivirale salver, som Vectavir, Zovirax eller Antix. Zovirax er reseptbelagt, mens både Vectavir og Antix fås reseptfritt på apoteket. Ved meget plagsomme utbrudd, feks ved sårdannelse nær øyne, kan det behandles med tabletter, dette burde bli sett på av lege.


Felix (film).
"Felix" er en norsk film fra 1921.
Filmen er basert på fortellingen "Keiser Felix" skrevet av Gustav Aagaard, omskrevet til film av Gunnar Nilsen-Vig, som også fotograferte filmen. Rasmus Breistein hadde regien i filmen som var produsert av Kommunenes Filmcentral.


Krokodil.
"Krokodil", på russisk Крокодил («krokodille»), er navnet på et vittighetsblad som har blitt utgitt i Moskva i Russland siden 1922. Bladet var i det tidligere Sovjetunionen, det vil si fram til 1991, særlig kjent for sine satiriske karikaturer og vitsetegninger av internasjonal politikk og små og store hverdagssituasjoner i det kommunistiske riket. Opplagstallet var på det meste på over 6 millioner, men sank til rundt 2,2 millioner i 1995 og 60 000 i 1998. "Krokdil" har i hele sin historie kommet ut hver tiende dag, det vil si med tre nummer i måneden. Satire- og vitsebladet utgis nå med Sergej Mostovshchikov som redaktør.
Innhold og historie.
"Krokodil" skilte seg radikalt fra annen partitro og sentralstyrt sovjet-presse ved at bladet ikke bare brakte kritikk og karikaturer av internasjonal politikk og politikere, men også til en viss grad av hjemlige forhold og egne byråkrater. I følge den store, offisielle sovjetencyklopedien hadde imidlertid karikaturtegnere i kapitalistiske land som oppgave å avsløre systemets mangler, mens satiretegnere i sosialistiske stater skulle støtte systemet og avsløre dets fiender. "Krokodil" spøkte derfor ikke med grunnsystemet i kommunistpartiet, det sovjetiske militærapparatet eller politistaten, men vitset men selvgode og fantasiløse partifunksjonærer, en og annen offiser med sersjantnykker og politimenn som kunne kjøpes for en flaske vodka. I tillegg kunne det være politisk korrekte og oppbyggelige propagandamotiver. De kunne vise edle arbeidere, bønder og soldater i kamp mot tykke kapitalister og industriherrer, tyske og amerikanske krigshissere, klossete konger og maktsyke geistlige, på samme måte som vestlige tegnere ofte demoniserte den russiske bjørnen og den røde kommunistfaren i øst. Men motivene var som regel generelle og gikk sjelden på navngitte toppolitikere.
Sovjetiske tegnere og tekstforfattere ble dessuten nøye overvåket av sensurmyndighetene i Pravda-huset, og "Krokodil" fortsatte derfor på mange måter den forsiktige, borgerlige humortradisjonen fra 1800-tallet. Tross dette klarte flere av humoristene i bladet å legge inn en ironisk brodd som gjorde vittighetsbladet til en kjærkommen sikkerhetsventil for folkelig misnøye og frustrasjon over statsapparatet.
"Krokodil" brakte bidrag fra flere fremstående forfattere og tegnere, blant andre den revolusjonære dikteren Vladimir Majakovskij (1893–1930) og illustratøren Julij Ganf (Юлий Ганф, 1898–1973). I bladets lange historie var satiren særlig skarp under andre verdenskrig, med slagferdige tegnere som kunstnertrioen Mikhail Kupriyanov (Михаил Куприянов), Porfiri Krylov (Порфирий Крылов) og Nikolai Sokolov under fellesignaturen Kukryniksy (Кукрыниксы) og Boris Jefimov (Борис Ефимов, født 1900) som lagde treffende kommentarer til verdenspolitikken og ydmykende karikaturer av Hitler, Mussolini, Himmler, Goebbels og Franco.
Kommunistiske vittighetsblader.
Det fantes opprinnelig en rekke andre satireblader i Sovjetunionen, blant annet "Prozhektor" (1923–1935) og "Smekhach" (1924–1928) i tillegg til store magasiner som bare kom ut i enkeltrepublikker. Andre populære vittighetsblader i østblokklandene var "Szpilki" i Warszawa i Polen, "Eulenspiegel" i Øst-Tyskland fra 1954, "Dikobraz" i Tsjekkoslovakia, "Ludas Matyi" i Ungarn og "Urzică" («Neslen») i Romania.
Vittighetsblader i sovjetrepublikkene.
"Krokodil" representerte Russiske SFSR og hele Sovjetunionen. Lista viser satiremagasiner utgitt i andre republikker innen unionen ("SSR" betyr «sosialistiske sovjetrepublikk, "ASSR" «autonome sosialistiske sovjetrepublikk»).


Christiane Vera Felscherinow.
Vera Christiane Felscherinow (født 20. mai 1962 i Hamburg; offentlig kjent som «Christiane Vera Felscherinow» eller «Christiane F.») ble kjent for offentligheten gjennom en serie reportasjer i magasinet "Stern" fra 1975 til 1978, samlet i boka "Å være ung er for jævlig" (ty. "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo") og filmatisert som "Christiane F. – Å være ung er for jævlig." Da Felscherinow var seks år gammel flyttet familien til drabantbyenn Gropiusstadt i den fattige bydelen Neukölln i Berlin. Faren var alkoholisert og voldelig. Allerede som tolvåring ble hun rusavhengig, og som 14-åring var hun heroinist og prostituerte seg på «barnestripen» i Kurfürstenstraße og ved Bahnhof Zoo. Moren oppdaget først to år senere datterens dobbeltliv.
Felscherinow kom i kontakt med en journalist i magasinet Stern da hun i 1978 skulle vitne i en rettssak. Reportasjene ble samlet i boken "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" (1978; norsk utgave "Å være ung er for jævlig" 1980), som også ble filmatisert i 1981. Filmen har både på tysk og norsk tittelen "Christiane F." Filmen ble regissert av Uli Edel med Nadha Brunckhorst i hovedrollen. David Bowie stod bak musikken i filmen. Boken ble solgt i millionopplag og lå på den tyske bestselgerlisten frem til 1981. Den er oversatt til femten språk og er solgt i mer enn tre millioner eksemplarer.
Felscherinow prøvde å bli punkdronning i Vest-Tyskland og utga et par plater, og på samme tid gi inntrykk av at hun var rusfri. Hun prøvde også å bli skuespiller.
1987–1993 bodde hun i Hellas, hvor hun reiste fra øy til øy med sin greske kjæreste. Tilbake i Berlin startet Felscherinow med metadonbehandling. Hun nedkom med en sønn i 1996.
Felscherinow har hatt jevnlige tilbakefall. De seneste månedene (per 12. august 2008) har hun bodd i Amsterdam med sønnen samt en ny mann. Da misbruket tok overhånd, klarte Felscherinow nylig å komme seg tilbake til Berlin, hvor hun selv overlot sønnen sin til myndighetene.


If—.
"If—", Doubleday Page and Company, Garden City, New York, 1910.
"If—" er et dikt av den britiske forfatteren og poeten Rudyard Kipling. Det ble skrevet i 1895. Diktet uttrykker i en sum viktoriatidens stoiske mannsideal inklusive «The stiff upper lip» som populærkulturen har laget til en typisk britisk dyd. Diktet ble valgt til engelsk favorittdikt i en opinionsmåling av BBC i 1995. Det er også blitt gjenstand for mange parodier.
Diktet er oversatt til en rekke språk, inklusive André Bjerkes gjendiktning på norsk under tittelen «Hvis -». En annen oversettelse verd å merke seg, er den til myanmarisk (språket i Myanmar eller Burma). Denne var ved Nobels fredspris-vinner Aung San Suu Kyi. Diktet "Mandalay" eller på norsk "Den vei til Mandalay" handler om dette landet.
Responser.
«If-» var ifølge forfatterens selvbiografiske verk "Something of Myself" (1937) oversatt til «seven and twenty» språk, og var tilgjengelig i postkortformat til å henge på veggen. Det er hevdet at det er med i flere antologier enn noe annet kjent dikt. Robert Baden-Powell og speiderbevegelsen bidro også til utbredelsen gjennom bevegelsens skrifter.
Ikke alle var like enige. T. S. Eliot hevdet at Kipling med dette bare viste at han var en rimsmed og ingen poet. George Orwell som hadde et noe ambivalent forhold til Kipling på grunn av hans politiske holdning, sammenlignet folk som bare kjente til dette og en del andre tilsvarende dikt, med superpatrioter med ureflekterte holdninger («Colonel Blimp» var en datidens kjent parodisk figur, sammenlignbar med vår Fleksnes eller Stutum).
Referanser til diktet i film, litteratur og annet.
Den trolig mest sette (eller oversette) referansen er hogget inn over hovedinngangen til Wimbledon tennisstadion i London, som også kan skimtes et øyeblikk i en Hitchcock- film. I filmen "Apocalypse Now" av Francis Ford Coppola blir de tre første linjene lest av Dennis Hopper, etterfulgt av T.S. Eliots dikt "The Love Song of J. Alfred Prufrock".
Også i fjernsynsserien "The Simpsons" forekommer sitater.
Filmen "If..." fra 1968 har ingen entydige referanser til diktet, bortsett fre heltens helt konsekvente måte å holde på sitt på, men handlingen følger nokså nøye deler av handlingen i en ungdomsbok: "Stalky&Co" – av Kipling – bare omsatt til innspillingstidens turbulente ungdomskultur.
Norsk tonesetting.
Tore Magnus Pettersson har tonesatt André Bjerkes oversettelse («Hvis»)
Innspilling.
Tore Magnus Pettersson, Terje Fjærns orkester. Utgitt på LP-platen "Drypp" (RCA LSP 10381) i 1972.


Sjøkrigen i Iddefjorden.
Sjøkrigen i Iddefjorden under den store nordiske krigen var flere sjøsammenstøt på Iddefjorden mellom den norske Iddefjordsflotiljen og den svenske flotiljen som var dratt over Galärvägen.
Bakgrunnen.
Iddefjorden som en grensefjord lå mot den strategiske viktige havnebyen Halden med den uinntagelige Fredriksten festning som etter svenskekongen Karl XIIs mislykkede første Norgesfelttoget i 1716 var blitt det fremste målet. Etter nederlaget under Slaget om Halden og etter å ha vært tvunget til retrett etter Slaget i Dynekilen ville Karl XII gjenoppta kampen om Norge, men med et nytt og større felttog for å ta "nøkkelen til Norge" i første omgang. Det skogkledte terrenget i Dalsland og Värmland, med lange og utstrekkende kommunikasjoner egnet seg dårlig for tyngre transport som et beleiringstren som måtte fraktes på sjøveien som i 1716. Fra Göteborg kunne beleiringstrenet forflyttes på gruntgående lastefartøyer til Strömstad og på den utbyggede landveien til Svinesund, utenfor rekkevidde for den dansk-norske fellesflåten.
Tordenskjold var klar over trusselen som en fremskutt base med store magasiner og kaserner som en trygg havn representerte i Strömstad. Han forsøkte å forpurret de svenske forberedelsene. Men angrepet på Strömstad den 19. juli 1717 gikk galt. Han møtte sterkere motstand enn ventet og angrepet var på forhånd svekket ved flere feil da Tordenskjold forhastet seg. Svenskene klarte seg med et nødskrik, og med Strömstad under trygg forvaring kunne Karl XII sette i gang sine forberedelser for det kommende andre Norgesfelttoget.
I september 1717 kom Karl XII til Strömstad for å takke general Gierta for hans innsats under angrepet mot Strömstad og den påfølgende sjøblokaden som var brutt den 29. august. Ved hans ankomst startet de første omfattende forberedelsene til felttoget. Kaptein Johan Clausen og hans bataljon rykket mot Enningedalen ledet av krigerkongen, som i streiftoget var alene med sine offiserer på returen over grensen. Streiftoget inn i Enningedalen var lite begivenhetsrikt uten en eneste norsk soldat å finne, men Karl XII kom over tre små båter på den norske siden av Iddefjorden.
Disse tre båtene med besetning på fire til fem mann hver, ble overført til Krokstrand ved Hälle på den svenske siden av fjorden der en vakt med hundre grenaderer holdt til. Den svenske flotiljen i Iddefjorden fikk sin spede begynnelse som et resultat av streiftoget inn i de norske grensetraktene på kongens eget initiativ.
Den svenske flotiljen.
På begge sider av Svinesund var det bygget ut feltbefestninger, kanonstillinger og mindre skanser så det viktige sundet som ledet til grensefjorden hadde vært lukket helt siden mai 1716. På den svenske siden inspirerte Karl XII de nyoppførte Sundsborg skanser. Kongen bestemte kort etter at kaptein Clausen skulle oppføre en ny skanse, Clausenborg skanse ovenpå havnen i Krokstrand. Et båtbyggeri var startet der for å begynne oppbyggingen av den nye flotiljen som skulle ta herredømme over fjorden og støtte hans planlagte felttog, som også inkluderte en beleiring av Fredriksten festning.
Etter et krigsråd mellom general Wedel og schoutbynacht Rosenpalm hadde rapportene om oppbyggingen av et magasin og en skanse ved Krokstrand ledet til en spektakulær operasjon. Den var etter forslag av Tordenskjold. To dobbelte sjalupper ble trukket over land fra Røsneskilen til Isebakkestranden ved Knivsøya mot Iddefjorden i oktober 1717. På denne transportruten skulle seks dobbelte sjalupper og en halvgalei bli slept av et oppbud av soldater og bønder til den norske siden av grensefjorden. Under et møte i juni 1718 kom Emanuel Swedenborg med sin anmodning ovenfor svenskekongen om å få føre en flotilje av krigsfartøyer tatt fra Gøteborgseskadren over land fra Strömstad til Pilegården ved Hälle. Karl XII gav sin tillatelse til dette og overvar selv den første overføringen den 26. juni fra Strömstad på Galärvägen. Tre måneder senere var tolv større og mindre krigsfartøyer eller tre galeier, tre halvgaleier og seks dobbelte eller enkelte sjalupper ført til sin havn i Trångstrandsviken.
Sjøslaget den 18. juli 1718.
Nyhetene om Galärvägen kom til kommandant Landsberg i Frederiksten festning tidlig i juli. Han og kaptein Peder Colbjørnsen var enige om et preventivt angrep med et fremstøt over fjorden med 300 mann. Men prosjektet måtte kanselleres da de svenske feltbefestninger ble sterkere slik at et angrep på de nyankomte svenske krigsfartøyene ville skje på sjøsiden. Den 15. juli stevnet major Green med to brigantiner og to dobbelte sjalupper sammen med flere mindre båter og 300 soldater ut på fjorden.
Et forsøk på å kom nærmere ble forhindret av sterk ild fra et vakttårn under Clausenborg skanse så Iddefjordsflotiljen måtte vente til de første to svenske skjærbåter eller halvgaleier var satt på vannet. Natt til 18. juli angrep major Green, men kom ut for en overraskelse da han støtte på større motstand enn ventet.
Tilsammen syv svenske krigsfartøyer hvorav to halvgaleier, to dobbelte sjalupper og to enkelte sjalupper samt et uidentifisert, spissgattet fartøy av samme størrelse som en skjærbåt tok opp kampen støttet av et landbatteri. Mot denne overmakten så Green seg nødt til å bryte av og kom ut på fjorden vekk fra svenskene. Norske tap var 4 døde og 7 sårede, tre dager før hadde en vært drept under den svenske ilden. Svensk tap er ikke kjent, men anslått fra norsk side til 30-40 mann.
Rosenpalm på Skriverøya observerte om morgen svenskene ved Krokstrand og Pilegården. Han måtte kalle tilbake Iddefjordsflotiljen til Sauøysundet. Rosenpalm fikk to dobbelte sjalupper og en halvgalei, «Achilles», transportert fra Røsneskilen for å styrket Iddefjordsflotiljen. Et kappløp om å ha flest mulig skip var startet.
Sjøtrefningen den 20. juli.
Et rekognoseringstokt ute på fjorden med tre dobbelte sjalupper fra Sauøysundet måtte retirere etter to timers kamp med den svenske flotiljen som valgte å la være å følge etter.
Sjøslaget den 22. juli.
Major Stockman med den svenske flotiljen kom natt til den 22. juli ut på fjorden for å rekognosere utenfor Furuvarp. Kaptein Walter Jansen stakk straks ut på sjøen med hele Iddefjordsflotiljen, nå var på fem krigsfartøy, hvorav halvgaleien «Achilles», men Stockman hadde snudd tilbake. Kort etterpå angrep svenskene Skriverøya, men da gikk Iddefjordsflotiljen til angrep. Etter en og en halv time med kamp var Stockman drevet tilbake til under landbatteriet på Pilegården.
En svensk sjalupp var skutt i senk og måtte føres på land. Norsk tap var 2 døde og 1 såret, svensk tap var 1 døde og 7 sårede.
Men Iddefjordsflotiljen lå nå utenfor Furuvarp og Halden havn ble beskyttet av det armerte fartøyet «Bjørnen».
Sjøtrefningen den 8. august.
I slutten av juli ble 200 mann kommandert til Skriverøya som lå mot Pilegården. De skulle oppføre tre batterier med ti kanoner og en bombekaster for å rette et knusende slag mot svenskene på den andre siden. Major Stockman observere forberedelsene på Skriverøya og lot to sjalupper dra ut for rekognosering. De ble stoppet og forfulgt av halvgaleien «Achilles» som kom under rasende ild fra landbatteriet på odden ved Trångstrandsviken. Etter å ha fått fem skudd i skroget måtte halvgaleien trekke seg tilbake.
Slaget den 10. august.
Ved daggry åpent de norske kanonene ild fra batteriene på Skriverøya ved signal fra Rørbæk mot nord. I forveien hadde flere galeier fra Magø på Skagerrak gått til angrep på utposter ved munningen av Svinesund og deretter engasjert Sundsborg skanser med støtte fra Rørbækbatteriet på den norske siden av Svinesund. Svenskene lykkes å slå tilbake avledningsangrepet med små tap, men på Pilegården kom bombardementet som en overraskelse.
De åtte norske krigsfartøyene i Iddefjordsflotiljen påfærte svenskene store ødeleggelser. Etter hvert som timene gikk, trakk de mindre krigsfartøyene seg til sørsiden av Skriverøya. «Bjørnen» på nordsiden fortsatte å beskyte de svenske krigsfartøyene.
Batteriene hadde skutt 218 18-punds, 128 12-punds og 125 6-punds kuler og tre granater med stor virkning. Mot et norsk tap på 1 død og 11 sårede hadde svenskene 5 døde og 25 sårede, fire kanoner og to svingbasser var demontert med stor skade på landbatteriene. En dobbelte sjalupp, «No.10» og to enkelte sjalupper var gjennomskutt. Kruttmagasiner var ødelagt.
Bombardementet fra Skriverøya var ikke uten problemer, bombekasteren sprang i lufta og to affuteringer under kanonene gikk i stykker under den voldsomme beskytningen. Men krigsrådet av mange ulike offiserer i Halden mente at ilden var virkningsløs og besluttet å rømme Skriverøya der en redutt ble reist av en mindre garnison på 200 mann. Batteriene ble forlatt og ført tilbake til Halden.
Angrepet på Rørbækbatteriet.
Den 25. august startet Sundsborgsskansene et bombardement på Rørbækbatteriet om aftenen og fram til ettermiddagen den 26. august 1718. Tre båter med sytti svensker ble sendt over Svinesund og inntok batteriet som var forlatt av artilleristene. Før hundre dansker fra Fyenske regiment under kaptein Trampe kunne jaget vekk svenskene, var tre kanoner fornaglet og to andre ødelagt. Under de harde kampene hadde danskene 2 døde og 9 sårede mot et noe større svensk tap. Rødbæksbatteriet ble satt i stand mindre enn tre dager senere.
Sjøslaget den 21. september 1718.
Samarbeidsproblemene i ledelsen av sjøkrigen på den dansk-norske siden ble større da den viktige Skriverøya var oppgitt som støttepunkt sammen med Furuvarp på generalløytnant Sponecks forslag. Etter å ha reist et batteri på Eskeviklandet utenfor Sauøysundet med 4 6-punds jernkanoner fant et nytt krigsråd sted på Skriverøya. Der kunne offiserene observere de svenske forberedelsene og besluttet å oppføre et nytt batteri for å forhindre utfall fra Trångstrandsviken ut i Iddefjorden.
Men bare to dager senere gikk svenskene til angrep på Iddefjordsflotiljen som under kommandør Paulsen lå under Helleholmen. Med 15 krigsfartøyer inkludert galeien «Luren» rykket svenskene over fjorden og opp mot den norske flotiljen om ettermiddag. Om aften hadde svenskene vunnet kampene, for selv om de var stoppet av batteriet på Eskeviklandet og det armerte skipet «Bjørnen», hadde de stengt adgangen til den indre del av Iddefjorden med Skriverøya og Furuvarp.
Tapene på begge sider er ukjent, men betydelig. Sjøslaget som befridde sjøveien mellom den svenske siden av fjorden og havnestedet Furuvarp og trusler mot deres baser ved Hälle var effektivt stoppet.
Sjøslaget den 14. november 1718.
Den svenske flotiljen som lå i Hälleviken og kontrollere den indre delen av Iddefjorden ved å blokkere Helleholmen fikk ordre for å tiltvinge seg adgang til Svinesund som ennå var underlagt kontroll av den norske Iddefjordsflotiljen. Om morgen kl. 8.30 den 14. november la hele den svenske flotiljen ut fra Hälleviken. Mindre enn en halvtime senere kom Iddefjordsflotiljen under kommandør Paulsen dem i møte.
Karl XII av Sverige som var på et av sine streiftog i de norske grensetraktene, hadde med liten eskorte hørt kanondrønn og straks ridd til Nåkedalen vest for Id kirke. Der kunne han overvære det største sjøslaget noensinne sett i Iddefjorden med 18 svenske og 18 norske krigsfartøyene. De større armerte skipene som «Haabet» under unge, dristige skipsjefer gjort et uvurderlig innsats.
Sjøslaget med mellom 700 og 1000 mann ombord på de trettiseks krigsskipene sluttet med norsk seier da svenskene var tvunget tilbake til beskyttelse under landbatteriet ved Hälleviken. De svenske tapene var ukjente, men merkbare. De norske tapene var 11 døde og 10 sårede hvorav flere offiserer som vant seg ry for sin tapperhet.
Slutten.
Den 16. november 1718 ble Iddefjordsflotiljen evakuert med flere kanonstykker som ble brakt opp i Fredriksten festning og deretter senket. Karl XII hadde startet det lengre ventet andre Norgesfelttoget tidligere på dagen. Generalløytnant Sponneck kunne ikke stå og slåss i en utsatt posisjon klemt inne av tre korps fra sør, sørøst og nordøst og gav ordre om full retrett. Iddefjordsflotiljen måtte forlates og ødelegges som et resultat av tilbaketoget.
Beleiringen av Fredriksten festning kunne ha vært slutten på sjøkrigen i Iddefjorden, men krigerkongens død den 11. desember 1718 tvang fram en brå slutt. Dagen etter hans død gav Fredrik av Hessen ordre om umiddelbar tilbaketrekning fra Norge.
Året etter, den 14. juli 1719, var Svinesund åpen etter tre års blokade og i den neste måneden ble verftet ødelagt av nordmennene.
Iddefjorden


Christiane F. – Å være ung er for jævlig.
"Christiane F. – Å være ung er for jævlig" (tysk originaltittel "Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo", på norsk «vi barna fra Bahnhof Zoo») er en prisbelønnet og svært kjent tysk spillefilm fra 1981 som baserer seg på den dokumentariske boken "Å være ung er for jævlig" ("Wir Kinder vom Bahnhof Zoo").
Handling.
Temaet for filmen, som av mange regnes som en kultfilm, er det harde livet ved Bahnhof Zoo i Vest-Berlin på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den er en brutal og realistisk fortelling om den unge jenta Christiane F. (Christiane Felscherinow, f. 1962), som bor i den fattige drabantbyen Gropiusstadt i Neukölln. Etter at familien går i oppløsning, søker hun tilflukt i et belastet miljø rundt diskoteket «Sound». Der blir hun tilbudt narkotika, og etterhvert blir hun drevet ut i narkotikamisbruk og prostitusjon. Filmen ender med at Christiane leser på forsiden i avisen B.Z. at venninnen «Babsi» (Babette Döge) er død av en overdose som Tysklands da yngste heroinoffer, 14 år gammel.
Bakgrunn.
Filmen er spilt inn på originale steder og i stor grad med legskuespillere (bare for hovedrolleinnehaveren Natja Brunckhorst, valgt blant 2000 andre unge jenter, ble filmen begynnelsen på en filmkarrière), og er en studie over narkotika- og prostitusjonsmiljøet. Den er svært tro mot boken og den faktiske historien. Perioden filmen finner sted i dekker tiden fra 1974 da Christiane F. som tolvåring kommer i kontakt med narkotika første gang til 1977 da Babsi dør, skjønt i filmen kan det se ut som ting skjer over et kortere tidsrom.
Regissør Uli Edel fikk støtte fra David Bowie, og musikken fra hans Berlin-periode, da han selv ble avvent fra narkotika, spiller en stor rolle i filmen. Den virkelige Christiane F. hadde vært til stede ved en konsert han holdt i Berlin. Disse scenene med David Bowie ble gjenskapt spesielt for filmen. Bowies sang "Heroes" er, selv om den ikke originalt er skrevet for filmen, nært forbundet med dens tematikk.
Biografien "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" ble skrevet av Stern-journalistene Kai Hermann og Horst Rieck 1977–1978 på bakgrunn av omfattende intervjuer med Christiane F. Opptakene til filmen fant sted fra august til november 1980, og premièren 2. april 1981.
Beretningen om Christiane F. førte til intens offentlig debatt og noen mener at den skremte unge jenter til å holde seg borte fra narkotika. De sterke scenene i filmen forskrekket en hel foreldregenerasjon.


Økomuseum.
Økomuseum er et museum som fokuserer på stedets identitet og er i stor grad basert på lokal deltagelse. Økomuseum forsøker å styrke lokalsamfunnet og dets utvikling. Begrepet ble introdusert av den franske museologen Hugues de Varine i 1971, og skulle vise hvordan mennesket og miljøet påvirker hverandre gjennom tidene.
En annen forståelse av begrepet berører hvordan det enkelte museum organiseres. Man går bort fra konstruerte "tun" på friluftsmuseer, og ønsker å bevare verneverdige anlegg i sin opprinnelige kontekst. Et økomuseum er ikke nødvendigvis et museum tilknyttet en bestemt bygning eller utstilling. Det kan for eksempel dreie seg om natur- og kulturformidling gjennom vandringer eller lokalhistorie formidlet gjennom oppslagstavler.
Begrepet er mye misbrukt og det er fremdeles et kontroversielt tema innen samtidens museologi. Mange museologer har forsøkt å definere hva økomuseenes egenart. Nyere definisjoner baserer seg mer på "hva de gjør" enn "hva de er".


The Book of the Damned.
"The Book of the Damned" er en sakprosabok av den amerikanske forfatteren Charles Fort. Den kom ut i 1919. Den handler om uforklarlige fenomener som UFOer, værfenomener, ting som faller fra himmelen, forsvunne personer og mye annet. Den blir sett på som verdens første bok om anomalier. Boka ble gjenutgitt i 1999 på Prometheus books med ISBN 1-57392-683-3.


Olav Selvaags minnepris.
Olav Selvaags minnepris er en pris som utdeles av Selvaag Gruppen.
Ifølge statuttene skal Olav Selvaags minnepris stimulere til nytenkning og idéskapende innsats og konstruktiv kritikk til fremme av samfunnsmessige interesser, samtidig som individets frihet og selvstendighet ivaretas.
Olav Selvaags minnepris består av et stipendium på 400 000 kroner samt en miniatyr av Solveyg W. Schafferers skulptur "En glad gutt" og et diplom.
Prisen ble opprettet i forbindelse med at Olav Selvaag ville fylt 90 år 17. desember 2002. Medlemmer i priskomitéen har vært konsernsjef Ole Gunnar Selvaag, høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner, tidligere LO-leder Yngve Haagensen, generalsekretær Odd Grann, operasjef Bjørn Simensen, professor Rolf Seljelid, siviløkonom Ingrid Stange og filosof Henrik Syse. Prisen ble delt ut 17. desember i årene 2003–2008.
2003: Johan Mathis Turi.
Generalsekretær i verdensforbundet for reindriftsfolk Johan Mathis Turi fra Kautokeino i Finnmark ble tildelt prisen for sin evne til å tenke nytt og utradisjonelt basert på fakta og logikk: anvise konstruktive om enn radikale, løsninger når han kritiserer; handle, når nødvendig for å realisere sine forslag; anvende forskning og utviklingen i fornyelsen av sin næring; se helheten og derfor kunne konkludere til det beste for de berørte og være en uredd forkjemper for individets frihet og rett til å hevde sine meninger.
2004: Rosemarie Köhn.
Biskop Rosemarie Köhn ble tildelt prisen for sitt samfunnsengasjement og for sin evne til å stå oppreist i motvind.
2005: Dag Swanstrøm.
Administrerende direktør Dag Swanstrøm ble tildelt prisen for sitt utrettelige arbeide for å økt konkurranse, større mangfold og lavere priser i markedet for ost og landbruksprodukter.
2006: Tore Sandberg.
Journalist og etterforsker Tore Sandberg ble tildelt prisen fordi han har stått for en konstruktiv kritikk av maktapparatet. Det heter i begrunnelsen: «Han har nedlagt en innsats for samfunnet, med en hensikt som går lengre enn det privatøkonomiske. Sandberg har ofte måttet kjempe i motvind, men har ikke gitt opp av den grunn.» Priskomiteen ga også uttrykk for at den verdsetter hans deltakelse i samfunnsdebatten, «hvor han har fremmet nytenkning og vært idérik til samfunnets beste».
2007: Frederic Hauge.
Bellona-leder Frederic Hauge ble tildelt prisen for sitt uredde miljøengasjement og innsatsen i CO2-saken.
2008: Erik Reinert.
Økonomiprofessor Erik S. Reinert ble tildelt prisen for sitt virke som uortodoks økonom. Reinert holdt et foredrag om den aktuelle finanskrisen under prisutdelingen i Gimle kino 17.12.


Lena Rice.
Lena Rice (egentlig "Helena Bertha Grace Rice" født 21. juni 1866 i New Inn i Tipperary i Irland død 21. juni 1907) var en irsk kvinnelig tennisspiller.
Rice deltok i 1989 for første gang i Wimbledon-turneringen og hun kom til singlefinalen. Hun tapte finalen til Blanche Bingley Hillyard med 6-4, 6-8, 4-6. Året etter, i 1890 vant Rice singletitlen etter å kun ha spilt to kamper. Det var kun fire spillere i damesingle i "All Comers Round" dette året og Hillyard forsvarte ikke sin tittel i "Challenge Round" på grunn av at hun var gravid. Rices andre kamp i den innledende "All Comers Round" ble derfor regnet som tittelkamp. Hun møtte britiske May Jack som hun beseiret med 6-4, 6-1 og hun ble dermed den første og hittil eneste kvinnelige spilleren fra Irland som har vunnet singletittelen i Wimbledon. Kampen ble spilt i solskinn med høy sommertemperatur men begge spillerne stilte i datidens påkrevde antrekk, med hatt, korsett og langt skjørt.
Lena Rice deltok også i Irish Open i årene 1889 og 1890. Det første året ble hun utslått i semifinalen mot Blanche Bingley Hillyard, hun tapte med 5-7, 5-7. Sammen med Hillyard kom de til finalen i double for damer og Rice vant sammen med sin landsmann Willoughby Hamilton mixed doubleturneringen. I 1890 var Rice i singlefinalen denne gang var irske "Louise Martin" motstander, en spillere av få som lyktes å beseire Lottie Dod, datidens dominerende kvinnelige spiller, Rice tapte finalen.
Lena Rice spilte tennis i kun to sesonger (1889 og 1890) og deltok kun i et fåtall turneringer. Etter sesongen 1890 returnerte Rice til sitt foreldrehjem i New Inn for å ta hand om sin syke mor som døde kort tid etterpå. Rice gifte seg aldri og hun døde sannsynlig av tuberkulose på sin 41-årsdag. Hun er gravlagt i sin hjemby.


Clausenborg skanse.
Clausenborg skanse ble bygget sommeren 1718 ved Krokstrand på den svenske siden av Iddefjorden ved Hälle etter ordre av Karl XII av Sverige.
Grenaderbataljonen under oberst Clausen, som var forlagt ved Rellen og holdt vakt i Krokstrand, startet arbeidet med skanseverket som skulle beskytte den svenske flotiljen i grensefjorden.
Skansen ble satt opp med stormpæler og doble palisader med fire barakker hvorav den ene tjente som midlertidig magasinrom for våpen, ammunisjon og forråd.
Langs fjorden og grensen fra fjorden ble det reist 14 vakttårn. Hvert av disse hadde en besetning på 13 mann og var omringet av en palisade, dessuten kunne man ved angrep forskanse seg på øverste etasje i vakttårnet ved å ta vekk stigen. Clausenborg skanse ble en del av et grenseforsvar som kunne gjøre nytte som fremskutte posisjoner for et angrep på Norge.


All Comers Round.
All Comers Round er en betegning på en del av en tennisturnering der alle deltakerne, unntatt regjerende mester, spiller hver omgang. En slags cup-spill der vinneren går videre til neste omgang. Den som vinner cupspillet får møtte tittelforsvareren i "Challenge Round" som er turneringens finale.
"All Comers Round" ble benyttet i Wibledonmesterskapet 1878–1922, i Amerikanske mesterskapet 1884–1912 og i Davis Cup 1901–72.


Challenge Round.
Challenge Round finale eller utfordrerrunde er den runden i en tennisturnering der regjerende mester utfordres av vinneren i den innledende "All Comers Round"-turneringen.
"Challenge Round" ble introdusert i Wimbledonmesterskapet i 1878. Den første "Challenge Round" ble spilt mellom mesteren i den første Wimbledonturneringen (1877), Spencer Gore og utfordreren Frank Hadow. Hadow vant med 7-5, 6-1, 9-7 og ble dermed den nye mesteren.
"Challenge Round" ble innført i single for damer og i double for herrer i Wimbledon i 1886. I 1922 ble systemet med "Challenge Round" oppgitt i Wimbledon av flere grunner. Fremst gav systemet fordeler til den regjerende mesteren som kun trengte å spille en kamp i turneringen; finalen. Det skjedde også flere ganger at mesteren ikke stilte til finale, da vant utfordreren på walk over og den egentlige finalen var den samme som i "All Comers Round".
I de øvrige Grand Slam-turneringene (Australske mesterskapet, Franske mesterskapet og Amerikanske mesterskapet) var det kun Amerikanske mesterskapet som benyttet seg av systemet "Challenge Round" i årene 1884–1912.
"Challenge Round"-systemt ble også praktisert i Davis Cup i årene 1901–72.


Loftus Road.
Loftus Road er et kombinert fotball- og rugbystadion i Shepherd's Bush, London, England og er hjemmebane til både fotballklubben Queens Park Rangers og rubgyklubben London Wasps Rugby Union. Stadionet, som ble åpnet 1904, har en kapasitet på 18 682 sitteplasser fordelt på fire tribuneseksjoner som heter "South Africa Road Stand and The Paddocks", "The Loft", "The Ellerslie Road Stand" og "The School End".
Det foreligger også planer om å utvide kapasiteten til 28 000 eller bygge et nytt stadion i utkanten av London. Det ble for øvrig lagt kunstgress som underlag sommeren 1981 som første fotballstadion i England, men dette ble fjernet i april 1988 da nye restriksjoner og forbud mot kunstgress ble fastsatt av det engelske fotballforbundet.


MADRS.
Montgomery-Åsberg depression rating scale (MADRS) er et standardisert spørreskjema laget for å avdekke en "pågående" depresjon ved å måle ulike symptomer slik de har vært de siste tre døgn. Testen ble første gang foreslått gjennom en artikkel i 1979 og den har fått sitt navn fra artikkelforfatterene, Stuart A. Montgomery og Marie Åsberg.
Testens prinsipp.
MADRS inneholder 10 fenomener som alle tar for seg beskrivelser om pasientens tilstand siste 2-3 døgn. For hvert fenomen har pasienten flere ulike svaralternativ/beskrivelser på 0, 2, 4 og 6 poeng. Pasienten kan gjerne svare med et tall fra 0 til 6. Poengene summeres etter at alle spørsmålene er besvart, og poengsummen gir en pekepinn på om det foreligger depresjon og hvor alvorlig den er.
Testen gir både en gjennomgang av de ti fenomenene og gir undersøkeren mye informasjon om pasientens tilstand.
Testen er mye brukt av allmennpraktiserende leger. Det kan være nyttig å journalføre resultatet med: "MADRS 23545 24352 Sum: 35". Siden den norske oversettelsen benytter endel ord som for noen oppfattes som fremmedord, kan det være nødvendig for undersøkeren å oversette noen begrep til ord som pasienten forstår lettere.


Epleys manøver.
Epleys manøver kan kurere benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV). Det er en forlengelse av Dix-Hallpikes test.
Utførelse.
Man kan utløse et anfall av BPPV ved at man roterer pasientens hode 45 grader mot den syke siden og litt bakover mens han sitter på undersøkelsesbenken. Deretter tippes vedkommende raskt bakover til liggende stilling, med hodet litt under horisontalplanet. Hodet holdes her i 30 sekunder, innen hvilke anfallet melder seg om pasienten har BPPV. Pasienten er i denne stillingen for fortsettelsen med Epleys manøver.
Etter Dix-Hallpikes test vrir man pasientens hode 90 grader mot den friske siden, og så ytterligere 90 grader (hvilket innebærer at man må rotere hele pasienten). Til slutt reiser man pasienten opp i sittende stilling (med hodet stadig rotert) og lar ham sitte der en liten stund.
Dette må ofte gjentas flere ganger for å gjøre pasienten helt frisk.


Magdalena Neuner.
Magdalena Neuner (født 9. februar 1987 i Garmisch-Partenkirchen) er en av tidenes mest suksessrike skiskyttere. Hun har vært på det tyske landslaget fra 2003 til 2012. Til tross for at hun trakk seg som aktiv idrettsutøver allerede som 25-åring, har hun vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger (2008, 2010, 2012), to OL-gull (2010), tolv VM-gull samt 34 individuelle enkeltseire i verdenscupen.
Karriere.
Magdalena Neuner etter å ha vunnet OL-fellesstarten i Vancouver 2011
Neuner representerte klubben Skiclub Wallgau i sin hjemkommune Wallgau (Oberbayern), der hun ble trent av Bernhard Kröll. Hun kom i søkelyset allerede som 16-åring i 2004, da hun tok to gullmedaljer i junior-VM i Haute Maurienne (Frankrike). Hun debuterte i verdenscupen i sesongen 2006 med en 41. plass på sprinten i Ruhpolding (21. plass på jaktstarten dagen etter). Hun markerte seg raskt i verdenscupen, med en ekstrem fart i sporet, som gjorde at hun oppnådde gode resultater på tross av noen bom på standplass. På liggende skyting har hun hele tiden vært stabil, men har på stående skyting rotet vekk noen seire. Neuners sportslige prestasjoner og åpne og blide vesen førte til en enorm interesse av både media, sponsorer og fans.
Den første verdenscupseieren kom på sprinten i Oberhof den 5. januar 2007. En måned senere vant hun som 19-åring sine to første VM-løp, sprinten og jaktstarten i Antholz. Sesongen ble avsluttet med en fjerdeplass i verdenscupen sammenlagt.
21 år gammel vant hun i 2008 verdenscupen i sprint, fellesstart og sammenlagt. Hun ble dermed en av de yngste verdenscupvinnerne (Jiřina Pelcová og Gry Østvik var 20 da de vant verdenscupen i hhv. 1990 og 1983).
Sesongen 2009 var svakere, og Neuner endte på en fjerdeplass sammenlagt. Sesongen var Neuners eneste uten VM-gull, men også den eneste der hun vant normaldistansecupen.
Under hennes eneste OL (Vancouver 2010) tok Neuner olympisk gull i jakt- og fellesstart samt en sølvmedalje i sprint. I en omstridt og sterkt kritisert avgjørelse lot landslagsledelsen være å sette henne opp til Tysklands stafettlag (som til slutt tok bronse). Neuner overtok under OL verdenscupledelsen og ble igjen cupvinner i 2010. I tillegg vant hun jakt- og fellesstartcupene.
En del sykdom i sesongen 2011 medførte at Neuner måtte stå over totalt fem renn. Hun endte således på en femteplass sammenlagt. Verdensmesterskapet i Khanty-Mansijsk var imidlertid hennes beste, med totalt fem medaljer, hvorav tre i gull og to i sølv.
Magdalena Neuner i 2011 med sine den gang ti VM-medaljer i gull
Ved sesongåpningen 12 kunngjorde Neuner at hun kom til å legge opp etter sesongen. Hun begrunnet dette med et ønske om et normalt liv utenfor medienes rampelys. Hennes siste sesong ble også hennes beste: ti individuelle seire og 18 pallplasseringer (av 25 mulige). Hun ledet verdenscupen fra andre renn og ut sesongen, og vant den til slutt med tidenes rekordsum på 1216 poeng.
Utmerkelser.
Neuner har blitt tildelt en rekke priser og utmerkelser. Blant disse er Tysklands høyeste utmerkelse til idrettsutøvere, «laurbærbladet i sølv», som hun fikk overrakt av den tyske forbundspresidenten i 2010; «fair-play-medaljen» av Det tyske olympiske selskap i 2010; Holmenkollmedaljen i 2012; og Det tyske skiforbundets høyeste utmerkelse, «den gylne ski», i både 2007, 2008, 2010 og 2011. Tyske idrettsjournalister valgte henne til årets idrettskvinne i 2007 og 2011. I tillegg kommer flere regionale og lokale utmerkelser, blant disse et æresborgerskap i hjemkommunen Wallgau.
Verdensmesterskap.
Målt i VM-medaljer ligger Neuner på en andreplass på listen over tidenes mestvinnende skiskyttere (bare slått av Ole Einar Bjørndalen).
Verdenscup.
Magdalena Neuner har vunnet mer enn en fjerdedel av øvelsene i verdenscupen som hun har deltatt i (47 av 175). Hun har stått på pallen etter nesten annethvert renn (82 ganger) og vært blant de ti beste mer enn tre av fire ganger (137). Med 34 individuelle verdenscupseire ligger Neuner på en fjerdeplass på listen over de mest suksessrike skiskytterne (bare slått av Ole Einar Bjørndalen, Raphael Poirée og Magdalena Forsberg).
Andre mesterskap.
Magdalena Neuner har deltatt i alle nasjonale mesterskap fra 2005 til 2011, og stilt til start i totalt 33 øvelser. 2009 vant hun den tyske mestertittelen i både fellesstart og stafett; 2010 i 15 km og mix-stafett; 2011 i sprint, jakt-, fellesstart og mix-stafett.
Neuner deltok i ett sommer-VM i skiskyting (2009 i Oberhof) og vant gullmedaljer i de tre øvelsene hun startet i (sprint, jaktstart og mix-stafett).
Videre deltok hun som junior i europamesterskapet i skiskyting i 2006 i Langdorf, der hennes beste plassering var en bronsemedalje i stafett.
Annet.
I fritiden driver Neuner bl.a. med strikking, musikk, motorsykkel og svømming.
Hun har antydet at hun etter avslutningen av sin aktive karriere ønsker å trene barn og ungdom.


Molineux Stadium.
Molineux Stadium er et fotballstadion i Wolverhampton, England og er hjemmebane til fotballklubben Wolverhampton Wanderers FC. Stadionet, som ble åpnet 1889, har i dag en kapasitet på 28 525 sitteplasser fordelt på fire tribuneseksjoner som heter "Billy Wright Stand", "Steve Bull Stand", "Stan Cullis Stand" og "Jack Harris Stand".
Historie.
Den første offisielle fotballkampen ble spilt den 2. september 1889 mot Aston Villa, en kamp Wolverhampton for øvrig vant 1–0. Tilskuerrekorden på Molineux er på 61 315 og ble satt i FA-cupens femte runde i kampen mellom Wolverhampton og Liverpool i 1939 som Wolves vant 4-1. Under klubbens storhetstid på 1950-tallet hadde man stort sett alltid over 50 000 tilskuere på kampene på arenaen, som da for det meste var ståplasser.
Stadionet hadde opprinnelig fire seksjoner: South Bank, North Bank, Molineux Street Stand og Waterloo Road Stand. Arenaen beholdt sitt utseende frem til 1979 da John Ireland Stand erstattet gamle Molineux Street Stand. Etter tribunebrannen i Bradford i 1985 ble tre-seksjonene North Bank og Waterloo Road Stand stengt av sikkerhetsgrunner.
Renovering.
Da mangemillionæren Sir Jack Hayward kjøpte klubben i 1990 ble arenaen bygget om.
I 1992 ble North Bank Stand erstattet av Stan Cullis Stand og i august året etter ble Waterloo Road Stand erstattet av Billy Wright Stand. I desember 1993 ble Jack Harris Stand, som erstattet South Bank Stand, åpnet. Også John Ireland Stand ble renovert og i 2003 endret den navn til Steve Bull Stand.
Fremtidsplaner.
Da klubben i 2003 vant opprykk til Premier League var stadionen den femte minste i divisjonen. I 2003/04- til 2005/06-sesongene ble hjørnet mellom Billy Wright og Jack Harris Stands bygget igjen med midlertidige seter som ga 900 ekstra sitteplasser. Dette området ble kalt "Graham Hughes Stand". Hvis Wolves skulle vinne opprykk til den øverste divisjonen igjen vil også de siste 3 hjørnene bli bygget igjen og gi stadionet en total kapasitet på 32 500, og hvis klubben noen gang skulle klare å etablere seg som et Premier League-lag er planen å utvide Steve Bull Stand og Billy Wright Stand og dermed få en total kapasitet på drøyt 40 000. Dette blir ofte referert til som "golden palace".
Billy Wright Stand.
"Billy Wright Stand" het "Waterloo Road Stand" frem til august 1993.
Det er satt opp en bronsestatue av Billy Wright utenfor denne seksjonen.
Jack Harris Stand.
"Jack Harris Stand" het "South Bank" frem til desember 1993.
Stan Cullis Stand.
"Stan Cullis Stand" het "North Bank" frem til 1992.
Det er satt opp en bronsestatue av Stan Cullis utenfor denne seksjonen.
Steve Bull Stand.
"Steve Bull Stand" het "John Ireland Stand" fram til 2003 og byttet navn for å hedre Steve Bull, den største målskåreren gjennom tidene med 306 mål for klubben.
"John Ireland Stand" het "Molineux Street Stand" frem til 1979.


Bokhvete.
Bokhvete eller "buhvete" ("Fagopyrum esculentum" og "Fagopyrum tataricum" eller "vill bokhvete".) kommer av to ettårige urter i slireknefamilien. Plantene er relativt like og har saftig stengel, med hjerteformede litt spisse blader og rosa eller grønnhvite blomster som vokser i skjermlignende klaser. I Norge regnes den i dag som åkerugress, og begge variantene vokser så langt nord som til Trøndelag. Den blir flere steder kalt «fattigmannshvete» og ble i sin tid dyrket i deler av Danmark og Skåne. F. esculentum blir foretrukket, fordi frøene er vesentlig større og dermed gir bedre utbytte.
Tross navnet, er bokhvete ikke i slekt med hvete. Det er faktisk ikke et kornslag i det hele tatt, men ei nøtt, og dessuten en fjern slekting av rabarbra. Navnet bokhvete skyldes trolig at nøttene ligner på bøkefrø.
Bokhvete er viltvoksende i Sibir og finnes forøvrig også i innlandet av Nordamerika. Den vokser også villig i områder i sentraleuropa som har for lite innhold av plantenæring for korndyrking (sandjord med tynt lag av matjord over).
Grynene (frøene) blir brukt i matlaging, enten som hele eller som mel. Hel bokhvete kan kokes som ris eller grøt. Kornene får en grautliknende konsistens under kokinga. Bretagne med sine galetter er ett eksempel på at anvendelse av bokhvete har lange tradisjoner. Også i andre land med karrig jordsmonn, finner en tradisjonelle retter.
Den har et høyt innhold av aminosyra lysin, og mye organisk bundet kalsium, jern, kalium, magnesium, silisium og fluor. Bokhvete er lett fordøyelig og velegnet som diettmat. Bokhvete inneholder ikke gluten.
En del mennesker er allergiske mot fargestoffet fagopyrin, som fins i ytterskallet til bokhveten. Man kan fjerne fagopyrinen ved å skylle bokhveten med kokt vann. Bokhveteallergi er ellers mest kjent hos dyr, som kan få hvite utslett i huden i sollys etter å ha spist av planten.


Studio 60 on the Sunset Strip.
Studio 60 on the Sunset Strip er en amerikansk TV-serie (Drama) som utspinner seg bak scenen på det fiktive humorshowet «"Studio 60 on the Sunset Strip"».
I serien møter vi både skuespillere, produsenter, skribenter og den fiktive TV-kanalen NBS ledelse.
Serien er laget av Aaron Sorkin og produsert av Thomas Schlamme, som tidligere har jobbet sammen med Presidenten. De to hovedrollene er spilt av Matthew Perry, kjent fra Venner for Livet og Bradley Whitford, kjent fra Presidenten. De spiller henholdsvis skribenten Matt Albie og regissøren Danny Tripp, som ble ansatt i den første episoden, etter at den daværende sjefsprodusenten Wes Mendell gikk på angrep på TV-kanalen NBS, og amerikansk fjernsyn generelt. Serien sendes på den amerikanske TV-kanalen NBC og produseres av Warner Brothers. Produksjonen koster ~2,5-3 millioner USD per episode
__TOC__


Noradrenalin.
Noradrenalin ("norepinephrin") er i likhet med adrenalin et katekolamin-hormon som produseres og frigjøres fra binyremargen. Begge disse hormonene bindes til adrenerge reseptorer på målceller, og skaper i all hovedsak samme effekt som det sympatiske nervesystemet gjør. Katekolaminer dannes fra aminosyren tyrosin inne i de kromaffine cellene i binyremargen. Hormonene lagres her, og frigjøres ut i blodbanen ved nervøs stimulering fra sympatiske nervefibre.
Ute i kroppen gir katekolaminene økt hjerterate, sammentrekning av perifere blodårevegger, frigjøring av glukose til blodet og utvidelse av bronkiolene. Dette øker blodtrykket og gir en økt oksygentransport til skjelettmuskulatur. Videre gir katekolaminene økt lipolyse av fett, økt metabolsk rate, utvidelse av pupillene, og inhibering av såkalte ikke-essensielle prosesser.
Noradrenalin fungerer også som nevrotransmitter i sentralnervesystemet og i det sympatiske nervesystemet.
Frigjøringen av adrenalin og noradrenalin stimuleres av blant annet trening, hypoglykemi, hemoragi og psykisk stress.


Harald Økern.
Harald Johannes Økern (født 19. januar 1898 i Bærum, død 17. august 1977 samme sted) er en tidligere norsk kombinertløper.
Han vant Holmenkollrennene i 1922 og 1924, og kom på 4. plass i kombinert under Vinter-OL 1924. For sine kombinertseire vant han også Holmenkollmedaljen i 1924 sammen med Johan Grøttumsbråten.
Harald Økern var onkel til Olav Økern, som også fikk Holmenkollmedaljen (i 1950).


Jaroslav I av Kiev.
Jaroslav I (kalt Jaroslav den vise) (født i 978, død i 1054) (russisk: Ярослав, kristennavn: "Georg", Norrønt: "Jarizleifr") var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054. Han var sønn av Vladimir I og Rogneda av Polotsk (noen kilder sier Anna av Bysants).
Etter sin fars død i 1015 kjempet Jaroslav lenge mot sine brødre om tronen, og søkte støtte i Sverige. Han erobret med hjelp av væringene Kiev i 1019. Under hans styre blomstret kirken, kulturen og den militære makten markant. Under Jaroslavs styre ble den første lovboken for riket utgitt, Russkaja pravda.
Jaroslav var gift med den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter som opprinnelig var lovet bort til Olav Haraldsson, og som på sine gamle dager gikk i kloster og ble helgenkåret som den hellige Anna av Novgorod. Jaroslav og Ingegerd var vertskap for Olav og hans følge da de gikk i eksil i Russland før Stiklestad.
Hans datter Elisaveta Yaroslavna, eller Ellisiv av Kiev som hun kalles i norsk tradisjon, ble gift med kong Harald Hardråde.


Valentine Bialas.
Valentine Bialas (f. 10. januar 1903, død 9. mars 1965) var en amerikansk skøyteløper.
Han hadde i en alder av 33 år kvalifisert seg for Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, men mistet den ene foten i en togulykke, og kunne ikke delta. Imidlertid kjempet han seg tilbake og gikk tilnærmet like raskt med sin kunstige fot.


Gruppe B.
Gruppe B er et regelverk for løpsbiler i rally, regulert av FIA. Gruppe B ble introdusert av FIA i 1982, som en erstatter for Gruppe 4 og Gruppe 5-biler.
Gruppe A besto av produksjonsbiler, og var begrenset både med tanke på effekt, vekt, tillatt teknologi og totalkostnad. Basismodellen måtte være masseprodusert (5 000 enheter i året), og måtte ha fire seter. Regelverket i Gruppe A var designet slik for å sikre et stort antall privateide førere i løpene.
I motsetning til Gruppe A hadde Gruppe B få restriksjoner på teknologi, design og antallet biler som måtte produseres ("homologering") for å få delta (kun 200). Minstevekten var lav, høyteknologiske materialer var tillatt, og det var ingen begrensning på turbotrykk, noe som betød at det heller ikke var noen begrensning på effekt. Klassen var ment for bilprodusenter, og var derfor designet slik at man kunne konkurrere uten å ha en eksisterende produksjonsmodell som basis for løpsbilen.
Til å begynne med hadde Gruppe B stor suksess, mange bilprodusenter deltok i Verdensmesterskapet i rally, og tilskuertallene økte. Dessverre økte kostnadene for å delta i raskt tempo, og samtidig økte effekten i bilene, noe som bidro til en rekke fatale ulykker. Som en konsekvens av dette ble Gruppe B droppet etter 1986-sesongen, og Gruppe A-regelverket ble gjeldende for alle biler frem til starten av World Rally-bilene i 1997.
I de påfølgende årene fant Gruppe B sin nisje i det europeiske rallycross-mesterskapet, og biler som MG Metro 6R4 og Ford RS200 konkurrerte helt frem til 1992. Fra og med 1993 erstattet FIA Gruppe B-modellene med prototyper som måtte være basert på eksisterende Gruppe A-biler, men regelverket var fortsatt basert på Gruppe B-regelverket, med lav vekt, firehjulstrekk, høyt turbotrykk og stor effekt som viktige stikkord.


Mérida (delstat).
Mérida er en av de 23 delstatene i Venezuela. Delstatens hovedstad er Mérida.
Delstaten Mérida dekker et areal på 11 300 km² og hadde i 2006 en beregnet folkemengde på 827 735 innbyggere.


Nueva Esparta.
Monagas er en av de 23 delstatene i Venezuela. Den består av Isla Margarita og andre mindre øyer.


Mérida (Venezuela).
Santiago de los Caballeros de Mérida («Herrenes by Mérida»), eller bare Mérida, er hovedstaden i den venezuelanske delstaten Mérida. Den ligger i Libertador kommune og er en av de viktigste byene i de venezuelanske Andesfjellene. Byen blei grunnlagt i 1558, som en del av Ny-Granada, og spilte seinere en viktig rolle i Venezuelas selvstendighetskrig.
Mérida har i overkant av 200 000 innbyggere, mens storbyområdet har nærmere 400 000. Byen ligger på rundt 1 600 meters høyde på ei slette i Chamaelvas dalføre, ved foten av landets høyeste fjelltopp, Pico Bolívar.
Mérida er blant Venezuelas viktigste turistmål. Den har også verdens nest lengste taubane.


Simple Plan.
Simple Plan, Quebec, 8. august 2009
Simple Plan er et fransk-kanadisk band fra Montreal i Québec. Tre av medlemmene var tidligere med i bandet "Reset". Gruppa har ikke hatt endringer i medlemmene siden de begynte i 1999. Etter at bandet fikk sin første platekontrakt tok karrieren av. På debutalbumet "No Pads, No Helmets... Just Balls" medvirket også Joel Madden fra Good Charlotte og Mark Hoppus fra Blink-182.
De har utgitt fire studioalbum: "No Pads, No Helmets... Just Balls" (2002), "Still Not Getting Any..." (2004), "Simple Plan" (2008) og "Get Your Heart On!" (2011); foruten også to godt markedsførte konsertalbum: "Live in Japan 2002" (2003) og "MTV Hard Rock Live" (2005). Gruppa har deltatt på Vans Warped Tour, en musikk- og ekstremsportsturné som er sponset av skoprodusenten Vans, hvert eneste år fra 1999-2005 og i 2011.
Deres musikalske stil har blitt beskrevet som pop-punk, en musikksjanger som blander punkmusikk med popmusikk.


Einar Landvik.
Einar Aslaksen Landvik (født 25. mars 1898 i Kviteseid, død 27. november 1993 i Tinn) er en tidligere norsk skiløper og kombinertløper. Han representerte klubben Rjukan IL.
Han vant Holmenkollmedaljen i 1925 og fikk bronse i kombinert under Ski-VM 1926 i Lahtis.
Han fikk også en 5. plass på 18 km under Vinter-OL 1924 i Chamonix.


Efialtes.
Efialtes (Gresk: Ἐφιάλτης) er mest kjent for å ha forårsaket den spartanske kongen Leonidas I nederlag i slaget ved Thermopylene i 480 f.Kr., ved å hjelpe den persiske kongen Xerxes I med å finne en annen vei rundt passet ved Thermopylene, som gjorde det mulig for ham å overliste grekerne. Perserne, ledet av Hydarnes, gikk gjennom dette passet og møtte på bare 1000 fokere, som voktet området. Fokerne trakk seg tilbake etter en liten kamp, og perserne klarte fort å utmanøvrere spartanerne. Nyheten nådde fort de andre grekerne.
Dette sviket førte til at perserne klarte å slå den lille gruppen, rundt 300, spartanere og de rundt 700 thespiske forsvarerne. Den greske styrken ble fullstendig sått, og ingen av grekerne overlevde.
Efialtes forventet å bli belønnet av perserne, men dette ble det ikke noe av, da perserne gikk gjennom nederlag i slaget ved Salamis. Efialtes flyktet da til Thessalia, for Amfiktyonien hadde utløst en belønning for hans død. I følge Herodot, ble han drept for helt urelaterte grunner av Athenades, rundt 470 f.kr., men spartanerne belønnet Athenades likeså.
Efialtes har blitt sett på som arketypen av en forræder i gresk historie, selv om flere andre grekere hjalp Xerxes, av frykt eller i et håp om belønning. Hans navn er blitt et epitet for forrædere, mer vanlig i moderne gresk enn i andre språk.


Landbrukskandidat.
En landbrukskandidat er en person som har gjennomført utdannelse innen «landbruksfag» ved Norges landbrukshøyskole på Ås, og bestått eksamen. Vedkommende fikk etterhvert tittelen "cand.agric.".


300 (tegneserie).
"300" er en tegneserie, skrevet og illustrert av Frank Miller. Serien omhandler slaget ved Thermopylene og hendelsene som ledet opp til slaget, sett fra Leonidas I, kongen av Spartas, øyne. Serien tar seg, imidlertid, store friheter i fortellingene, og beskriver, for eksempel, Xerxes I av Persia som en skallet svart mann med piercinger, og forræderen Efialtes som en pukkelrygget. Serien er spesielt inspirert av filmen "De 300 spartanerne" fra 1962, en film som Miller så på som ung.
Filmen "300", som kom i mars 2007, er direkte basert på denne tegneserien.


300 (film).
"300" er en amerikansk film fra 2007 som er basert på en tegneserieroman ved samme navn av Frank Miller, som igjen er delvis inspirert av en annen film ("The 300 Spartans" fra 1962), og er en fiktiv redegjørelse av slaget ved Thermopylene i år 480 f.Kr. Filmen er regissert av Zack Snyder og med Frank Miller som utøvende produsent og konsulent. Filmen ble hovedsakelig filmet med blåskjerm for å få til det samme billedspråket som i tegneserien.
Spartaneren kong Leonidas (Gerard Butler) og 300 spartanere kjempet til siste mann mot persiske kong Xerxes (Rodrigo Santoro) og hans hær av over en million soldater mens dronning Gorgo (Lena Headey) i Sparta forsøkte å mane til støtte for hennes ektemann. Fortellingen er fortalt av en stemme ved den spartanske soldaten Dilios (David Wenham). Gjennom denne fortellerteknikken blir alle fantastiske vesener introdusert, og plasserer filmen 300 innenfor sjangeren historisk fantasilitteratur.
300 hadde premiere i Hellas den 8. mars 2007, men ble vist i USA dagen etter i både konvensjonelle og IMAX-kinoer. Filmen satte tilskuerrekord, skjønt kritikere var delt over dens utseende og stil. Noen hyllet den for dens originale bidrag og blendende, mens andre anklaget den for å favorisere det visuelle over karakterskildring. Dagbladets anmelder mente den var fylt av «skjønnhet og perfeksjon som fra et nyklassisistisk maleri, koreografi som fra nøtteknekkeren og skuespill som fra en hvilken som helst blåfilm», men også «fryktelig pompøst, testosteronfylt og tidvis komisk teit – med andre ord, akkurat som tegneserien».
Historiske forhold og dagens politiske situasjon.
Den ble også kritisert over dens skildring av den antikke verden og for å være lemfeldig forhold til historiske fakta. Samtidig ble filmen kritisert for å spille på den spente politiske situasjonen mellom Iran og USA samt å portrettere persere på en negativ måte av politiske årsaker. Iranske myndigheter har anklaget filmselskapet for å ha lagd en anti–iransk film og har beskyldt den for å være ledd i en psykologisk krigføring overfor Iran.
Handlingen.
En gruppe persiske budbringere kommer til Sparta for å kreve at Sparta underkaster seg kong Xerxes. Opprørte og fornærmet over deres oppførsel la kong Leonidas budbringeren kaste i en grav, og fast bestemt på å møte perserne. Leonidas besøker deretter Orakelet, forklarer sin krigsplan og tilbyr den vanlige betalingen i gull. Orakelets prester som allerede er blitt bestukket av Xerxes tolker Orakelets budskap til å bety at Sparta ikke bør gå til krig slik at det ikke vil avbryte den hellige Karneia-festivalen.
Til tross for advarselen samler Leonidas 300 av sine beste soldater for bekjempe perserne, velger kun de som allerede har sønner som kan arve dem. Etter hvert som de marsjerer nord, slutter grupper av arkadiere og andre grekere til dem. Når de kommer fram til de trange klippene ved Thermopylene i syne for den persiske hæren, bygger de en mur for å forhindre perserne i å avansere. Ephialtes, en pukkelrygget spartaner hvis foreldre flyktet for å forhindre at han ble satt ut, oppsøker Leonidas og ber om å forløse farens navn i kampen, og advarer ham om et hemmelig geitetråkk som perserne kan benytte for å omringe dem. Leonidas snur seg fra ham ettersom hans manglende evne til å holde et skjold skikkelig vil bety et svakt punkt i falanksen.
Før kampen begynner spør perserne om de 300 vil slippe våpnene sine. Leonidas svarer: «Persere! Kom og ta dem!» Spartanere benytter falanksformasjonen og kamp mann-mot-mann for å slå tilbake de tallrike bølgende av persiske angrep, inkludert Xerxes' elitetropper, De udødelige. De 300 forsvarer sin posisjon, mens de unngår store tap. Xerxes som er imponert møter personlig Leonidas og lover ham rikdom og makt for å overgi seg. Den spartanske kongen avslår og sier at han heller vil la «gudekongen» blø. Kort tid etter avslører en bitter Ephialtes det hemmelige geitetråkket til Xerxes, etter å ha bli lovt en lukrativ og mektig posisjon i det persiske riket.
I Sparta forsøker dronning Gorgo å verve den innflytelsesrike Theron til å hjelpe henne å overtale den spartanske rådsforsamlingen til å sende støttetropper til Leonidas. Theron sier at han vil hjelpe henne, men kun om hun går til sengs med ham. Gorgo samtykker motvillig til dette. I mellomtiden har grekerne oppdaget at Ephialtes har forrådt dem, og arkadierne beslutter å trekke seg tilbake istedet for å møte den sikre døden. Spartanerne avviser å følge dem, bundet av deres lov. Leonidas beordrer en eneste mann, Dilios, til å trekke seg tilbake og bruke sine retoriske evner for å fortelle historien om de 300 til det spartanske folket og således sikre at de blir husket. Motvillig forlater Dilios dem sammen med arkadierne. I Sparta møter Gorgo rådsforsamlingen, men får ikke støtte av Theron som istedet beskylder henne for hor. Dronningen blir rasende over hans forræderi, river til seg et sverd fra en soldat og dreper Theron. Persiske mynter triller ut fra lommene hans, rådsforsamlingen erklærer at han er en forræder og samler seg i enighet mot Persia.
Ved Thermopylene har perserne omringet de 300 på alle kanter. Xerxes' talsmann krever at de overgir seg, sier at Leonidas kan beholde sin tittel som konge av Sparta og bli krigsherre over alle grekere, ansvarlig kun overfor Xerxes. I trass, slynger Leonidas spydet sitt mot Xerxes, kutter kinnet hans og oppfyller løftet om å la «gudekongen» blø. Rystet av påminnelsen av sin egen dødelighet beordrer Xerxes bueskytterne sine å fyre løs. De gjenværende spartanerne blir drept i en storm av piler, med Leonidas som den siste som dør. Dilios kommer til slutt tilbake til Sparta og inspirer rådsforsamlingen om de 300s tapperhet.
Dilios fullfører sin fortelling om de 300 på en slagmark, omgitt av lyttende krigere i økende antall. Han konkluderer at den persiske hæren som beseiret kun 300 spartanere et år tidligere med store vanskeligheter nå må være livredde over å møte 10 000 spartanere og 30 000 grekere fra alle bystatene. De begeistrete grekerne drar av sted for å bekjempe den persiske hæren, begynnelsen på Slaget ved Plataiai.
Blandet.
Siden filmens før-verdenspremiere ved Berlins internasjonale filmfestival den 14. februar 2007 for 1700 tilskuere har "300" generelt møtt blandet mottagelse. Mens den møtte stående applaus ved premieren var det mishagsytringer ved pressevisningen og hvor en del forlot salen før slutten.
I USA var kritikken delt. På filmnettstedet "Rottentomatoes.com" var det 61 % som stemte for filmen fra en liste av kritikere. På nettstedet "MetaCritic.com" fikk "300" en oppslutning på 51/100 basert på 34 kritikker, noe som resulterte en status som «Blandet eller gjennomsnittlig kritikk».
To betydningsfulle bransjemagasiner trykte generelt positive kritikker. "Variety"s Todd McCarty beskrev filmen som «visuelt fengslende», mens Kirk Honeycutt for "The Hollywood Reporter" roste filmens «topografiske skjønnhet, farger og former».
"300" ble også varmt mottatt av nettsteder som omtaler tegneserier og dataspill. "Comic Book Resources Mark Cronan ment at filmen var fengslende, og ga ham «en følelse av makt etter å ha vært vite til noe storslått». "IGNs" Todd Gilchrist utropte Zack Snyder til en filmisk visjonær og «den mulige frelseren av moderne filmkunst».
Et antall negative kritikker kom i en del betydningsfulle amerikanske dagsaviser. A.O. Scott i "New York Times" beskrev "300" som «omtrent like voldelig som "Apocalypto" og dobbelt så tåpelig», foruten å kritisere den fargeskjema og antydet at handlingen hadde rasistiske undertoner. Kenneth Turan skrev i "Los Angeles Times" at «om du ikke elsker vold like mye som en spartaner, Quentin Tarantino eller dataspillende tenåringsgutt vil du ikke bli uendelig fascinert». Noen greske dagsaviser har vært spesielt kritiske og hvor filmkritikeren Robby Eksiel sier at filmpublikumet vil bli fortrollet av den «digitale action», men irritert over «den pompøse fortolkningene og de en-dimensjonale figurene».
Historisk nøyaktighet.
Filmens regissør uttalte i et intervju for MTV at «Hendelsene er 90 prosent riktige. Det er bare visualiseringen som er sprø... Jeg har vist med denne filmen til historikere av verdensklasse som sa at den var forbløffende. De kan ikke tro at den var så nøyaktig som den var.» Han fortsatte å si at filmen er «en opera, ikke en dokumentar. Det er hva jeg vil si når folk sier at den er historisk unøyaktig.» Sitert i et nyhetsinnslag på "BBC" uttalte Snyder at filmen er i sin kjerne er «en fantasifilm». Han beskrev filmens forteller, Dilios, som «en fyr som vet hvordan man ikke ødelegger en god fortelling med sannheten».
Paul Cartledge, professor i gresk historie på University of Cambridge, rådet filmprodusentene på uttalelsen av greske navn og uttalte at de «gjorde god bruk» av hans utgitt verk om Sparta. Han roste filmen for den portrett av «spartanernes heroiske kodeks», og av «den nøkkelrolle som kvinner spilte ved å støtte opp, faktisk støtte opp under den mannlige krigskodeks om ære», mens han uttrykte reservasjon for filmens «vestlig (de gode) kontra østlig (de slemme) polarisjon».
Ephraim Lytle, derimot, amanuensis i hellenistisk historie ved Universitet i Toronto, uttalte at "300" selektivt idealiserer det spartanske samfunn på en «problematisk og forstyrrende» måte, foruten å portrettere perserne som monstre og ikke-spartanske grekere som svake. Han antydet at filmens moralske univers ville ha vært like «bisarr for de antikkens grekere som den er for moderne historikere».
Militærhistorikeren Victor Davis Hanson, som skrev forordet til gjenutgivelse av Frank Millers tegneserieroman, uttrykte at filmen demonstrerte et spesielt slektskap med Herodots opprinnelige fortelling ved at den fanget inn den krigerske livssyn til det historiske Sparta og representerte Thermopylene som «sivilisasjonenes sammenstøt». Han bemerket at Simonides, Aiskhylos og Herodot så på Thermopylene som en kamp mot «østlig sentralisme og kollektive livegenskap» som i opposisjon til «ideen om en fri borger i en selvstyrt bystat». Han la ytterligere til at filmen viser slaget på en «surrealistisk» måte, og at dens hensikt var å «først og fremt å underholde og sjokkere og i andre rekke å belære».
Touraj Daryaee, professor i persisk historie ved California State University, Fullerton, kritiserte det sentrale temaet i filmen at «frie» og «demokratielskende» spartanere mot «slave»-persere. Daryaee uttrykte at det persiske riket hyrte og lønnet folk uten hensyn til deres kjønn eller etniske bakgrunn hvorav det 5. århundres Hellas «mindre enn 14 %» av befolkningen deltok i demokratiske beslutninger og «bortimot 37 %» av befolkningen«var slaver. Han la ytterligere til at Sparta «var et militært monarki, ikke et demokrati», og la til at Sparta kollektivt eide hele den befolkningen som var slaver (helotene).


Høybråten skole.
Høybråten skole er en barneskole i utkanten av Oslo og ble innviet søndag 25. november 1923. Skolen ligger på toppen av eneboligstrøket Høybråten, 130 meter over havet, og omtrent 17 kilometer unna Oslo sentrum i nordøstlig retning.
Skolen ble søkt om i 1908 og var en av sakene til Høybråten nybyggerforening. Det var 227 elever i skoleåret 1923/1924, 352 elever i skoleåret 1927/1928 og 500 elever i 1955. Et tilbygg til skolen var ferdig våren 1932 og er i dag bedre kjent som administrasjonsdelen. Det ble også bygget en skolepaviljong med aula i underetasjen, denne stod ferdig 22. juni 1932.
Den første overlæreren på Høybråten skole var Hilmar Bjørnstad, en tidligere lærer på Furuset skole.
20. august 2008 var den offisielle åpningen av det nye skoleanlegget, etter tre år med ombygging.


Phloiophilidae.
Phloiophilidae er en familie av biller som bare omfatter én eneste art, som finnes i Mellom-Europa. Den er nordligst registrert i Sverige og Danmark. Denne uvanlige billen kan finnes i vegetasjon, eller særlig mellom lav som vokser på greiner av eik. Ellers er lite kjent om biologien.
Utseende.
En liten bille (2,3 – 2,6 mm), avlangt oval. Oversiden er jevnt hvelvet uten påfallende hår eller børster. Brystskjoldet er svart og dekkvingene er svarte tegninger, ellers brunlig. Hodet er kort og bredt med små, utstående fasettøyne. Antennene er middels lange og består av 11 ledd. De innerste leddene er ganske tynne, de tre ytterste er kraftige og danner en avlang, løs kølle. Brystkjoldet (pronotum) er omtrent dobbelt så langt som bredt, uten påfallende furer, groper eller knøler. Dekkvingene er parallellsidige, jevnt tilspisset i den bakerste tredjedelen, grovt punkterte. Beina er slanke, føttene fem-leddete, det ytterste leddet er nesten like langt som de fire innerste til sammen.
Ekstern lenke - Bilde.
Hentet fra Delta interactive key, tegning fra Joy (ca. 1900).


Aage Teigen.
Aage Teigen (født 17. juli 1944 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (trombone) og siviløkonom, kjent fra en rekke orkestre og for å ha ledet Oslo Jazzfestival i perioden 1986 – 2006. Han spilte i Per Borthens Swing Dept. og Christiania Jazzband og er aktiv i Christiania 12. Teigen mottok Oslo bys kulturpris 2002 for sin jazzfestival.


Viggo Brun.
Viggo Brun (født 13. oktober 1885 i Lier, død 15. august 1978 i Drøbak) var en norsk matematiker.
Brun studerte ved Universitetet i Oslo og begynte sin forskerkarriere ved Universitetet i Göttingen i 1910. I 1923 ble han professor ved NTH og i 1946 professor ved Universitetet i Oslo. Han pensjonerte seg i 1955.
Brun var først og fremst opptatt av primtallsteori, men også av kjedebrøk og generaliseringer og kombinatorikk. Han skrev også etpar populærvitenskapelige bøker om matematikkhistorie.
Bruns konstant og Bruns teorem er oppkalt etter ham.
Utvalgt bibliografi.
Brun, Viggo
Brun, Viggo
Brun, Viggo


Ta den ring.
"Ta den ring" var en norsk science fiction-serie i tre episoder som ble sendt på NRK Detektimen høsten 1982. Serien var produsert av NRK Filmavdelingen, mens Svensk TV var med å delte utgiftene. Opptakene ble gjort i Oslo og Trondheim. Serien ble også vist i dansk og svensk fjernsyn.
Spesialeffektene var ved Ivo Caprino.
Serien var skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Denne duoen er tidligere kjent for tv-produksjoner som "Helmer & Sigurdson" og "Blindpassasjer".
Serien ble i påsken 2011 lagt ut på NRKs hjemmesider for streaming, se lenke nedenfor.
Handling.
Norsk-italienske Roland Marco (Kai Remlov) er en 32 år gammel professor i kommunikasjons-sosiologi ved universitetet i Firenze. Marco driver med et vitenskapelig arbeid om solsymboler. Han mener å kunne påvise at vår symbolverden kan ha innvirkning på menneskelig atferd. Det kan være solsymboler knyttet til vår sol eller til andre soler i universet.
Da han ankommer til en forskerkongress i Oslo skjer et dødsfall som viser seg å være drap. Marco får en konkret sak å jobbe med. Han kommer nemlig til kongressen iført sitt arvegods, en signetring med solsymbol på. Det blir et nært samarbeid mellom forskeren Marco og etterforskeren Stenersen (Sverre Berntzen) fra Oslo politikammer. På kongressen møter han også kollega Torill Bø (Anne Marie Ottersen) og sin far. Hans far antyder at ringen han bærer har farlige krefter i seg og ber ham derfor å ikke vise den offentlig. Roland tar imidlertid ikke farens råd til etterretning, men da faren dør på mystisk vis innser han alvoret. Det viser seg at han blir forfulgt av en mystisk organisasjon. Roland drar så til Trondheim for å finne ut mer om symbolene i den mystiske ringen.


Bragerevyen.
Bragerevyen er en av Norges eldste skolerevyer.
Revyen arrangeres på Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Revyen hadde sin første premiere 1. januar 1930 på skolens tegnerom. Den seinere forfatteren og historikeren Nils Ytreberg henvendte seg til en av pikeklassene ved Tromsø Offentlige Høgre Allmennskole, som seinere skiftet navn til Kongsbakken videregående skole, med forespørsel om å lage underholdningskabaret. Forestillingen skulle være til inntekt for avisen Tromsøs årlige lotteri, "Julegrisen", som da hadde 10-års jubileum. Siden den gang har revyen vært satt opp i juleferien hvert eneste år, unntatt et år da rektoren på skolen nektet elevene å gjennomføre revyen. Revyen ble også satt opp i krigsårene, men da under streng sensur av okkupasjonsmakten. Bragerevyen er en av landets eldste amatørrevyer, og en av landets aller eldste amatørrevyer med kontinuerlige oppsetninger.
Kongsbakken skole har siden slutten av 1800-tallet hatt et studentsamfunn med navnet Bragesamfunnet. De var de første til å arrangere revyen, men etter hvert som Bragesamfunnet gikk i oppløsning, besto revyen og har vart helt frem til i dag. Da revyen skulle få navn, ble ikke elevene enige om den skulle hete Bragerevyen eller Bragiaden. Revyen skifter derfor navn annen hvert år. Oddetallsår blir revyen hetende Bragiaden, mens den i partallsår heter Bragerevyen.
Bragerevyen arrangeres helt og holdent av elevene på skolen. Tidligere elever og andre revyengasjerte i byen fungerer som frivillige instruktører. Svært mange kulturarbeidere, musikere og skuespillere hadde sin første sceneopptreden på revyene i Tromsø. Blant bragianere som nå jobber innen kultur, kan det nevnes: Espen Lind, Kristian Fr. Figenschow jr. Ketil Høegh, Nils Johnson, Guri Johnson og Finn Arve Sørbøe. Bragerevyen vant kåringen av Årets tromsøværing i 2007. «Bragerevyen 2012: Tatt av Brage» fikk en positiv mottakelse fra lokalbefolkningen, og en av lokalavisene belønnet revyen med terningkast 6.


António Guterres.
António Manuel de Oliveira Guterres (født 30. april 1949 i Santos-o-Velho, Lisboa) er en portugisisk politiker, tidligere Portugals statsminister. Generalsekretær i sosialistpartiet (Partido Socialista) 1992-2002. Fra 1999 til 2005 var han president i Sosialistinternasjonalen.
I 2005 ble han utnevnt til FNs høykommissær for flyktninger.


Knut Riisnæs.
Knut Riisnæs (født 13. november 1945 i Oslo) er en prisbelønt norsk jazzmusiker (saksofon), arrangør og komponist, sønn av pianist Eline Nygaard og bror til jazzsaksofonisten Odd Riisnæs, begge kjent fra en lang rekke utgivelser her til lands og internasjonalt.
Han ble tidlig sentral i Oslo's jazzmiljø, som bebop-inspirert platemedvirkende for landets absolutt fremste jazzmusikere.
Selv debuterte han med plata "Flukt", av Knut Borge karakterisert som «med utgangspunkt i veiviseren John Coltrane... den overlegent beste norske jazzproduksjon i 1982 ved siden av New Cool Quartet». Ti år etter ga han ut jazz-standards på plata "Confessin' ", hvorpå Stein Kagge utbrøt at «Riisnæs har meldt seg på som arvtager til store norske tenorsaksofonister som Arvid Gram Paulsen og Bjarne Nerem...». Etter den tredje plata med John Scofield og Palle Danielsson gjentok Knut Borge sitt inntrykk fra 1982: «Jeg vet om få tenorister i verden som så suverent som Riisnæs har grepet fatt i John Coltranes saksofonuttrykk». Hans fjerde plate "Touching" ble lansert på utescenen "Blå", og Arild Andersen referte derfra at kvartetten «pleiet et elastisk uttrykk, med godt grep om kjente dynamiske virkemidler».
Riisnæs har altså samarbeidet med landets ledende, også Karin Krog (platedebut, 1966), Egil Kapstad (1967), Terje Rypdal (1968), Torgrim Sollid ("Østerdalsmusikk", 1975), Ketil Bjørnstad ("Leve Patagonia", 1978), Radka Toneff (1977), Laila Dalseth (1978), Pål Thowsen (1979),Kenneth Sivertsen (1985), Per Husby (1990),
Bjørn Alterhaug (1991), Kjell Öhman (1993), i Jan Gunnar Hoff Group (1992–), Sigurd Ulveseth trio (1993–),
Radiostorbandet (1971–90), storband ledet av Helge Hurum, Jens Wendelboe, Kjell Karlsen og Fred Nøddelund.
Fra 2000 har han spilt med Helge Iberg, i Sharp 9 (2004–), i kvartett med Ivar Antonsen piano, Terje Gewelt bass og Espen Rud trommer (2004–), samt i Ditlef Eckhoff kvintett. For Rikskonsertene turnerte han i sakstrio med Petter Wettre og Frode Nymo (2005), med materiale urfremført på Kongsberg Jazzfestival 2004.
Trioen med Petter Wettre i spisen ga ut "State of the Art" (2005).
Riisnæs spilte på Hurtigruten i 2007 og fremførte "Bleak House" med Terje Rypdal på Moldejazz.
I 2009 var han med i Tore Johansens kvartett og Håvard Stubøs quartet.
I 2010 var han "artist in residence" ved Jazznatt, medvirket med Carl Størmers JazzCode, og spilte inn en CD med Lars Jansson, Mats Eilertsen og Carl Størmer.


Axel Gudbrand Blytt.
Axel Gudbrand Blytt (født 19. mai 1843 i Kristiania, død 18. juli 1898 samme sted) var en prisbelønt norsk botaniker.
Han var sønn av Matthias Numsen Blytt (1789-1862), som også var botaniker og utga "Norges Flora" i 1861. Etter hans død i 1862 ble Axel av Stortinget bedt om å fullføre denne (bind 2 og 3 utkom i 1874 og 1876), samtidig som han fra 1863 jobbet ved Universitetet i Oslo som konservator, som professor fra 1880. Han fortsatte sin fars arbeide med den norske floraen. I dag er han best kjent for sin teori fra 1876 om innvandringen av Norges flora. I denne teorien fordeler han norske planter på seks grupper som har innvandret i ulike klimaperioder. Mye av denne teorien er senere motbevist, men den var grunnlaget da Rutger Sernander utviklet det som nå kalles Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Både far og sønn Blytt ble lest av og påvirket Charles Darwin. Etter studietur til Tyskland 1877-78 forsket han mest på sopp.
Referanser.
__NOTOC__


Jernjomfruen.
Jernjomfruen, på tysk "die eiserne Jungfrau", er kallenavn på et myteomspunnet tortur- og henrettelsesinstrument. Det var formet som et kabinett eller en stående kiste av jern med plass til en person. På innsiden av lokket var det store spikre, kniver eller pigger, slik at offeret inne i kista ble spiddet og blødde ihjel når en stengte det inne og lukket døra.
Den mest omtalte, og trolig den første, innretningen av denne typen var jernjomfruen fra Nürnberg i Tyskland. Den ble ifølge Johann Philipp Siebenkees, som skrev om kista i 1793, første gang brukt til å henrette en myntfalskner i 1515. Enkelte hevder imidlertid at Siebenkees' historie ikke er sann, men var ment som en spøk. Andre mener jernjomfruen i Nürnberg ble ødelagt under et bombeangrep mot byen under andre verdenskrig i 1944.
Jernjomfruen er brukt som skrekkelement i flere fortellinger i moderne populærkultur. Det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden, som ble dannet i 1975, har tatt navn etter torturinstrumentet.


Ulrika Knape.
Ulrika Knape, gift "Lindberg" (født 26. april 1955) er en svensk stuper.
Ulrika Knape er Sveriges mest meritterte stuper. I 1972, bare 17 år gammel, vant hun olympisk gull i tårnstup. Under verdensmesterskapet året etter vant hun gull i tårnstup og sølv i sviktstup. I 1974 vant hun to gullmedaljer under EM. Den siste medaljen i et internasjonalt mesterskap vant Ulrika Knape i OL 1976 i Montreal, sølv i tårnstup.
Hun ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje i 1972.
Knape-Lindberg er mor og trener til den svenske stuperen Anna Lindberg.


Ole Hegge.
Ole Johan Hegge, tidligere Iversen, (født 3. september 1898 i Bardu, død 2. juni 1994 i Livingston, New York) var en norsk langrenns-, kombinert- og skøyteløper fra Bardu som konkurrerte på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Ole Hegge mottok Kronprinsens Hederspris under Nordiska Skispelen i 1926.


Matti Raivio.
Matti Raivio (født 22. februar 1893 i Pihlajavesi, død 25. mai 1957 samme sted) var en finsk langrennsløper som konkurrerte i 1920-årene. Under VM 1926 tok han gull på både 30 km og 50 km.
Under OL 1924 i Chamonix ble han nummer sju både på 50 km og 18 km.
Fire år senere deltok han på femmila under OL 1928 i St. Moritz, men fullførte ikke løpet.


Filmåret 1997.
Filmåret 1997 er en oversikt over hendelser, utgitte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1997.


O. Mustad & Søn.
O. Mustad & Søn er et av Norges eldste industriselskaper med opprinnelse i Gjøvik i 1832. Mustad har tidligere laget blant annet spiker, margarin og jernvarer, men er i dag mest kjent som verdens største produsent av fiskekroker med eksport til over 160 land.
Historie.
Opprinnelsen er «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik», som ble grunnlagt av Hans Skikkelstad i Vardal utenfor Gjøvik i 1832. Skikkelstads svigersønn, Ole Mustad, overtok fabrikken i 1843 og endret navnet på bedriften til O. Mustad. Ole Mustads sønn, Hans Mustad (1837–1918), kom inn som medeier i 1874, og firmaet skiftet navn til O. Mustad & Søn. I 1877 startet bedriften produksjon av fiskekroker på fabrikken ved Gjøvik.
I perioden 1875–1890 startet bedriften en rekke fabrikker på Lilleaker i Oslo, blant annet med produksjon av spiker (1876), margarin (1889), ovner (1889), øksehoder, skruer og andre jernvarer, Industritomten på Lilleaker ble overtatt etter «Nitroglycerin Compagniet» som ble skadet ved en større eksplosjon 24. april 1874, og grunnen til etableringen var å komme nærmere markedene og å få en god havn.
I perioden 1890–1930 skjedde det en stor ekspansjon med oppkjøp og etablering av over 300 bedrifter i de fleste land i Europa. Hovedproduksjonen var hesteskosøm, men det ble også produsert fiskekroker og skruer. Hovedårsaken til de mange fabrikkene var vernetollen som var innført i de fleste landene, og at transportkostnadene kunne senkes ved å ha lokal produksjon.
Firmaet er også tilskrevet opphavet til uttrykket «klin kokos». Under første verdenskrig importerte firmaet store mengder kokosolje (clean cocos) som råstoff. De risikterte dermed at import for enorme summer kunne havne i fiendens hender. Dermed ble direktøren opphavet til uttrykket «klin kokos».
Etter andre verdenskrig ble Mustads fabrikker i Øst-Europa nasjonalisert, og selskapet mistet dermed omtrent halvparten av sine aktiva, inkludert omtrent 8000 arbeidere. På grunn av den desentraliserte firmastrukturen kunne de resterende firmaene fortsette tilnærmet uendret, og opplevde som de fleste andre industrier en stor vekst på 1950- og 1960-tallet.
Oljekrisen på 1970-tallet satte en stopper for veksten, og som mange andre firmaer, gjennomgikk også Mustad en restrukturering. I 1970 ble det personlige firmaet gjort om til et aksjeselskap (O. Mustad & Søn AS). I 1972 startet produksjonen av «Autoline» for linefiske. I 1977 ble ble firmaet delt i de to selskapene "Mustad Industrier AS" og "Mustad International Group BV." Disse hadde som hovedprodukter henholdsvis fiskekroker og hesteskosøm. Mustad Industrier AS fikk senere navnet Mustad AS.
I 1983 startet produksjonen av «Rotoline» for linefiske.
På midten av 1980-tallet ble produksjonen av skruer og spiker delvis avviklet og delvis solgt.
I 1993 startet produksjon av «Norbait», agn for linefiske. Dette selskapet heter i dag «Domstein Pelagic A/S» og eies delvis av Mustad.
I 1995 ble margarin- og kaffe-virksomheten solgt.
I 1997 ble Mustad AS delt i tre nye selskaper, "Mustad AS", "Mustad Industrier AS" og "Mustad Eiendom AS".
Mustad AS.
Mustad AS ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad AS har i dag et datterselskap kalt O. Mustad & Søn AS som står for produksjonen av fiskekroker blant annet i Gjøvik, Singapore og Kina. Mustad er verdens største produsent av fiskekroker og utstyr til mekanisk linefiske.
Nedbemanning på Gjøvik.
Ved årtusenskiftet var det omtrent 500 ansatte i fabrikken på Gjøvik, men i 2001 startet bedriften produksjon i Wuxi i Kina og samtidig startet en nedbemanningsprosess i Gjøvik og i 2006 var det kun 175 ansatte igjen i Gjøvik. Samtidig trappet selskapet stadig opp produksjonen av fiskekroker i Wuxi i Kina. Sommeren 2005 brant det forøvrig i en av fabrikkbygningene på Gjøvik, noe som ikke gjorde situasjonen bedre for produksjonen der.
Mustad Industrier AS.
Mustad Industrier ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Industrier produserte tidligere næringsmidler men er nå hovedsakelig et investeringsselskap. De eier Engers Lefsebakeri AS i Gjøvik, men selskapets formål er: «Deltagelse i andre selskaper, annen investeringsvirksomhet, investeringsrådgivning og virksomhet i forbindelse med dette». Hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet kontrolleres av Else Marie Mustad Astrup. I 2000 fusjonerte selskapet med Mustad Invest AS. Datterselskapet Mustad Industrier Forvaldning ASA ble innfusjonert i Mustad Industrier i 2006.
Mustad Eiendom AS.
Mustad Eiendom startet som en datterselskap av Mustad AS i 1986 men ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret CC Vest på Lysaker utenfor Oslo.
Mustad International Group.
Mustad International Group ble skilt ut som eget selskap i 1977. I dag består gruppen av over 30 firmaer rundt om i verden, og arbeider innen seks bransjer: hesteskosøm, papirmaskiner, papirkjerner og rør, skruer, tankmålesystemer og resirkulering av olje.
Mustad International Group er verdens største produsent av hesteskosøm, og har fabrikker i Sverige, Sveits, Nederland, Marokko, Argentina, Brasil, Tyrkia, New Zealand og USA.
Mustad International Group er også store innen papirindustrien, som produsent av papirmaskiner. Den svenske divisjonen, Core Link, lager maskiner som inngår i papirproduksjon. Den spanske divisjonen, Tecasa, lager maskiner for produksjon av esker.
Kritikk av Mustad.
Mustad har blitt kritisert både for forhold i Norge og i sine fabrikker i utlandet.
I 1995 møtte Mustad sterk motstand mot planene om å rive de gamle arbeiderboligene på Lilleaker. Noen av husene ble okkupert.
I 1999 rapporterte fagforeningen på fiskeutstyrsfabrikken i Filippinene om arbeidere som ble nektet sykepenger, svangerskapspermisjon og andre sosiale ytelser.
I 2001 fikk Mustad 5,6 millioner kroner i støtte fra Norad for å lære opp ansatte i sin nye fabrikk i Wuxi i Kina, med begrunnelse at fabrikken på Gjøvik manglet arbeidskraft. Samtidig ble det kuttet omkring 90 stillinger ved fabrikken på Gjøvik i løpet av to år, og styret vedtok, mot protester fra de ansatte, å flytte store deler av produksjonen fra Gjøvik til den nye fabrikken i Kina.


Lex superior.
Lex superior (latin, «høyere lov») er et rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene.
Prinsippet er basert på Kelsens rangmodell for lovers trinnhøyde («Trinnhøydeteorien»). Den opprinnelige rangordningen omfattet tre trinn. Øverst på rangstigen troner konstitusjonen (Grunnloven). Under denne finnes de nasjonale lovene vedtatt med hjemmel i Grunnloven. Nederst på den opprinnelige rangmodellen har vi forskrifter. Disse må ha sin hjemmel i lov for å være rettslig bindende.
I dag regner en også med et «semi-konstitusjonelt» mellomtrinn mellom konstitusjon og lov. Dette er normer som etter lov skal gjelde foran annen lov, men underordnet Grunnloven. Eksempler på dette i norsk rett er EØS-regler og reglene som følger av visse menneskerettskovensjoner (blant annet EMK), som etter norsk rett skal gis forrang fremfor andre lover dersom det oppstår motstrid.
Det sies gjerne at Lex superior-prinsippet har en "formell" og en "materiell" side. Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne. Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov. Den materielle siden retter seg mot rettsanvenderne (f.eks. dommere). Disse må i sin anvendelse av retten sørge for å sette en regel til side dersom den kommer i strid med en regel av høyere rang.


Så som i himmelen.
"Så som i himmelen" er en svensk film fra 2004.
Handling.
En verdensberømt dirigent, Daniel Daréus, vender tilbake til sin hjembygd i Norrland for å leve tilbaketrukket for en periode grunnet stress. Etter hvert påtar han seg å hjelpe til med å få skikk på det lokale kirkekoret. I koret synger Lena, som han forelsker seg i.
Om filmen.
"Så som i himmelen" er regissert av Kay Pollak. Det var hans første film siden "Älska mig" fra 1986.
Filmen hadde premiere 3. september 2004. Den ble årets mest sette film i Sverige i 2004, og spilte inn nesten 90 millioner svenske kroner.
Melodien Gabriellas sång, som framføres i denne filmen, er senere blitt noe nær en klassiker.


Utløsere (database).
En databaseutløser ("en: trigger") er prosedyrer som utføres automatisk basert på spesifikke hendelser på en tabell i en database.
Utløsere kan begrense adgang til spesifikke data, utføre logging, eller verifisere endringer av dataene.
Det finnes to klasser utløsere. "Radutløsere" og "spørringsutløsere". Radutløsere utføres for hver påvirkede rad i tabelen, mens spørringsutløsere utføres bare en gang for hver utførte INSERT-, UPDATE-, eller DELETE-spørring. Utløsere kan ikke brukes på spørringer som bare henter data.
Hver klasse kan igjen bestå av flere forskjellige typer. Disse er "BEFORE-utløsere", "AFTER-utløsere" og "INSTEAD OF-utløsere".
BEFORE-utløsere og AFTER-utløsere angir når de utføres, før eller etter at selve SQL-spørringen utføres. INSTEAD OF-utløser brukes på Visninger "(en:views)".


Kay Pollak.
Kay Pollak (født 21. mai 1938 i Göteborg) er en svensk filmregissør og populær forfatter og foredragsholder i "ny-åndelig managementpsykologi".


Høybråten kirke.
Høybråten kirke er en sognekirke på Høybråten, nær grensen til Furuset. Den ligger i bydel Stovner. Kirken ble innviet torsdag 30. juni 1932 kl 17. Den ble tegnet av arkitekt Georg Greve.
Det ble kjøpt inn 40 mål tomt av Aker kommune og avsatt til sammen 20 000 kroner i årene 1925-1928 til kirkegården. Grunnstenen ble lagt ned 15. januar 1932.
Karl Andersen var formann i byggekomiteen og fikk støpt inn en blyboks i grunnmuren, bevitnet av arkitekten Georg Greve og byggeformann Harald Jørgensen. Boksen skal ha inneholdt en beretning datert februar 1931, et sett tegninger, Aker kommunes kalender og noen mynter. Boksen skal ha blitt murt inn midt under hovedinngangsdøren.
Høybråten kirkegård ble ferdig omtrent samtidig som kirken. Høybråten kirke var en del av Grorud sogn frem til 1966 da Høybråten og Stovner ble et eget sogn.
Høybråten menighetshus.
Høybråten menighetshus ble bygget like ved kirken, og sto klart til julen 2002.
Grunnsteinen var en en kopperkiste fylt med en bibel, en salmebok, menighetsbladet, boka med Høybråtens historie, lokalavisen og byggetegningene. Kisten ble lagt ned av ordfører Per Ditlev-Simonsen og biskop Gunnar Stålsett.
Kulturminne.
Høybråten kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Schattenbergbakken.
Schattenbergbakken (tysk: "Schattenbergschanze") er et skihoppanlegg i Oberstdorf i Bayern i Tyskland. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K120 (HS137), K95 (HS106), K56, K30 og K19. Schattenbergbakken er mest kjent som arena for åpningsrennet i den tysk-østerrikske hoppuka, men ble også brukt under ski-VM 1987 og 2005. Anlegget har siden 2004 offisielt hatt sponsornavnet Erdinger Arena.
Historie.
Den første hoppbakken i Oberstdorf ble tatt i bruk i 1910. Bakken lå ugunstig til, og etter 1. verdenskrig valgte man å bygge en ny hoppbakke ved foten av fjellet Schattenberg («Skyggefjellet»). Schattenbergbakken ble tatt i bruk 27. desember 1925. Den ble utvidet i 1930 og 1936, men forfalt under 2. verdenskrig. Bakken ble raskt satt i stand igjen da freden kom, og kunne tas i bruk på ny 1. januar 1946.
I konkurranse med flere andre steder ble Oberstdorf valgt som rennsted i Hoppuka, som første gang ble arrangert i 1953. Åpningsrennet i den første Hoppuka gikk ikke i Oberstdorf, men i Garmisch-Partenkirchen, men med unntak av ett år (1971/72, da rennene i Oberstdorf og Innsbruck byttet rekkefølge) har alle senere åpningsrenn blitt holdt i Schattenbergbakken. Åpningsrennet holdes vanligvis den 29. eller 30. desember.
I 1972 ble det bygd en storbakke ved siden av den gamle normalbakken, og hoppukerennene har siden da blitt holdt i storbakken. I 2003 ble storbakken utvidet fra K115 til K120. Normalbakken ble utvidet fra K90 (HS100) til K95 (HS106) i 2011. Hoppanlegget har en tilskuerkapasitet på 27 005. Alle de fem bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid.
Den 14 år gamle nederlandske skihopperen Jermo Ribbers døde 4. januar 2008 etter et fall under trening i K56-bakken.
Bakkerekorder.
Anerkjent bakkerekord på snø i K120-bakken er 143,5 meter, satt av Sigurd Pettersen (Norge) i verdenscupen (Hoppuka) 29. desember 2003. På plast er rekorden 145,5 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) i det østerrikske mesterskapet 20. oktober 2007. I HS106-bakken er anerkjent rekord på snø 101 meter, satt av Rok Benkovič (Slovenia) i VM 19. februar 2005. I prøveomgangen i lagkonkurransen i VM 20. februar 2005 hoppet han 102 meter. Anerkjent rekord på plast er 101,5 meter, satt av Frank Löffler (Tyskland) i kontinentalcupen 4. august 2002. Johannes Rydzek (Tyskland) hoppet 105 meter under åpningen av den ombygde bakken 21. oktober 2011.
Småbakkene: K56: 60 meter av Sven Kühn (Tyskland) 19. januar 1999. K30: 32,5 meter av Benjamin Hauber (Tyskland) 18. januar 1994. K19: 22 meter av Otto Schall (Tyskland) i 1994.


Linderud gård.
Linderud gård er en tidligere storgård ved Linderud i bydel Bjerke i Oslo og en avdeling av Akershusmuseet. Gårdsbebyggelsen og hagen er i dag et fredet kulturminne.
Eiendomsforhold og bygning.
Gården har i generasjoner tilhørt medlemmer av slekten Mathiesen som også eier Eidsvoll verk og andre eiendommer. Statsråd Christian Pierre Mathiesen var den siste eneeier av gården, mens hans nevø, Jørgen Mathiesen (1901–1993), var siste medlem av slekten som bodde på Linderud gård. Jørgen Mathiesen og hans andre ektefelle, Cecilie født Aall, gjorde en stor innsats under siste halvdel av 1900-tallet for å få restaurert og møblert en rekke stuer og rom på Linderud slik de finnes der i dag.
Av det godskomplekset som tidligere hørte sammen med eiendommen, finnes i dag bare den gamle hovedbygningen i treverk og en del av den opprinnelige hagen.
Hagen og plantefredningsområdet.
Hagen på 46 dekar som omkranser hovedbygningen på alle sider, er Østlandets mest særpregede 1700-tallshage med trekk fra renessansestil, oppdelt i fire deler som har liten sammenheng.
Terrassehagen på sydsiden av hovedbygningen har en hovedakse som står asymmetrisk på bygningen. Fra utgangen mot hagen er det et vidt utsyn nover Groruddalen. I sydenden av hagen, bak en trerekke, ligger en 70 meter lang kanal som et overraskelsesmoment. Utenfor denne avsluttes hagen mot sør av en 180 meter lang «lindehall» med trær fra omkring 1750. Som vestvegg i hagen ligger en 120 meter lang hasseltunnel. Både kanal, lindehall og hasseltunnel er hageelementer karakteristisk for norske renessansehager.
Også atkomstalléen inn fra Trondheimsveien står asymmetrisk på hovedbygningen.
Vest for tunet ligger en parterrehage. I sørvest ligger en frukt og kjøkkenhage.
Hagen på Linderud ble restaurert i 1914, blant annet ved at elementer av den opprinnelige hagen som var endret si retning av landskapsstil, ble tilbakestilt. I 1954 ble hagen igjen restaurert og strammet opp.
18 dekar av hagen er ble 15. januar 1960 fredet (plantefredningsområde).
Kulturminne.
Linderud gård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.


Olympiabakken (Garmisch-Partenkirchen).
Olympiabakken (tysk: "Olympiaschanze") er et skihoppanlegg ved byen Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Anlegget ligger ved fjellet Gudiberg i bydelen Partenkirchen, like ved målområdet til stedets utforløype, og består av fire hoppbakker med størrelse K125 (HS140), K80 (HS89), K43 (HS45) og K20. Olympiabakken er særlig kjent som arena for det årlige nyttårshopprennet 1. nyttårsdag, som også inngår i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen. Bakken ble også brukt under OL i 1936.
Historie.
Den første hoppbakken ved Gudiberg ble bygd opp av snø i 1902 og senere satt opp som permanent hoppbakke. Fra 1922 ble det årlige nyttårshopprennet arrangert i bakken, som fikk navnet "Olympia-Schanze am Gudiberg" (norsk: "Olympiabakken ved Gudiberg"), i dagligtale Gudibergschanze (Gudibergbakken). Det var på dette tidspunktet ikke planlagt noe virkelig OL i Partenkirchen – navnet kom av at tyskerne arrangerte sine egne vinterleker i 1922, delvis fordi de etter 1. verdenskrig ble nektet å delta i sommer-OL i 1920 og 1924 samt det første vinter-OL i 1924.
Garmisch og Partenkirchen (sammenslått til byen Garmisch-Partenkirchen fra 1935) ble i 1933 tildelt vinter-OL 1936. Partenkirchen hadde allerede en storbakke, Kochelbergschanze, men organisasjonskomitéen for OL mente den lå for usikkert til med tanke på snø- og værforholdene. I stedet ble det bestemt at det skulle bygges en ny, stor hoppbakke ved siden av Gudibergschanze, som lå på et mer snøsikkert sted, og at den gamle Gudibergschanze skulle ombygges og moderniseres. Byggingen av den nye storbakken startet 10. oktober 1933, og det første prøverennet ble holdt 5. februar 1934. Storbakken hadde tårn av tre og betong og K-punkt ca. 80 meter. Bakkeprofilen var tegnet av Carl Joseph Luther i samarbeid med Partenkirchens byarkitekt Arnulf Albinger og ingeniøren Reinhard Straumann. I prøverennet satte nordmennene Randmond Sørensen og Knut Kobberstad bakkerekord med 68 meter. Under det første offisielle rennet ti dager senere forbedret Randmond Sørensen bakkerekorden til 82 meter.
Ombyggingen av Gudibergschanze startet våren 1934. Sommeren samme år ble det bestemt at det kombinerte hopprennet i OL skulle holdes i den ombygde bakken, som var omdøpt til Lille Olympiabakken (Kleine Olympiaschanze), mens det spesielle hopprennet skulle holdes i storbakken, Store Olympiabakken (Große Olympiaschanze). Det første rennet i den ombygde Lille Olympiabakken ble arrangert 6. januar 1935. I et internasjonalt renn fem dager senere forbedret Randmond Sørensen bakkerekorden i den store bakken til 84 meter.
Tribunene rundt sletta hadde kapasitet på rundt 40 000 tilskuere, mens 20 000 til kunne komme inn dersom alt av plass rundt sletta ble utnyttet. Foran spesialhopprennet i OL og avslutningsseremonien gjorde man plass til enda 20 000, mens rundt 50 000 sto utenfor sperringene, i bakkene rundt og lengre unna i dalen. Dermed var hele 130 000 tilskuere til stede under det spesielle hopprennet i OL i 1936, som ble vunnet av norske Birger Ruud.
Garmisch-Partenkirchen ble igjen tildelt OL i 1940, etter at først St. Moritz og så Sapporo hadde trukket seg som arrangører. Men mesterskapet ble til slutt avlyst på grunn av 2. verdenskrig.
I 1950 ble storbakkens tårn av tre og betong erstattet av et tårn av stål, som kom til å prege Olympiabakken i nesten 60 år framover. Åpningsrennet i den første tysk-østerrikske hoppuka ble arrangert i Olympiabakken 1. januar 1953. Sammen med 1971/72 (Innsbruck) er det eneste gang rennet i Oberstdorf ikke har vært åpningsrennet i hoppuka.
Ombygginger i 1978 og 1996 strakte K-punktet i storbakken til 107 og 115 meter. Men Olympiabakken fikk etter hvert ry på seg for å være gammeldags, og var de siste årene den minste storbakken som ble brukt i verdenscupen. 14. april 2007 ble tårnet i den store Olympiabakken sprengt, og bakken ble ombygd til nyttårshopprennet 2008. Det ble bygd et nytt karakteristisk tårn av stål, og bakken ble utvidet fra K115 til K125. Den nye bakken er konstruert av arkitektfirmaet terrain:loenhart&mayr i samarbeid med ingeniørfirmaet Mayr+Ludescher og arkitektene Sieber+Renn. Alle de fire bakkene i anlegget har i dag plastmatter som muliggjør bruk også i sommerhalvåret.
Bakkerekorder.
Den siste bakkerekorden før ombyggingen i 2007 var 129,5 meter, satt av Adam Małysz (Polen) 1. januar 2001. Dagens bakkerekord i den store Olympiabakken er 143,5 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen (nyttårshopprennet) 1. januar 2010. Bakkerekorder i de andre bakkene: K80: 89 meter, satt av Antonin Hajek (Tsjekkia). K43: 45,5 meter, satt av Choi Yong-jik (Sør-Korea) og Klemens Murańka (Polen) 30. juli 2005. K20: 22 meter, satt av Christoph Zornig (Tyskland).


Harald Ringstorff.
Harald Ringstorff (født 25. september 1939 i Wittenburg) er en tysk politiker fra SPD. Fra 1998 til 2008 var han ministerpresident i delstaten Mecklenburg-Vorpommern og i 2007 president for Forbundsrådet.
Harald Ringstorff har doktorgrad i kjemi. Han ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.


Gnagbiller.
Gnagbiller (Trogossitidae) er en familie av biller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr. Disse billene varierer sterkt i kroppsform, fra lange og tynne til brede og flate, og det er ikke lett å se at de ulike slektene er beslektet med hverandre. Flere av de norske artene er knyttet til urskog og derfor sterkt truet i dag.
Utseende.
Små til middelsstore (3 – 15 mm) biller, snaue og som oftest noe blanke, mørke på farge, av og til metallglinsende. Kroppsformen varierer sterkt, fra lang, tynn og sylindrisk til bred og flat. Hodet er temmelig stort og bredt, med små fasettøyne som sitter langt fram på hodet og kraftige, fremoverrettede kjever. Antennene er 10- eller 11-leddete med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) varierer sterkt i form, men framhjørnene er nesten alltid i alle fall litt fremskytende. Hos de brede og flate artene når gjerne framhjørnene like langt fram som hodet. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har ofte opphøyde lengdelister. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen, men er tvert avkuttet. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.
Levevis.
Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer. Svart korngnager ("Tenebroides mauretanicus") er spredt med handel over det meste av jorden, men den er ganske sjelden i Norge. Denne svarte, avlange billen finnes i matlagere, bakerier eller lignende, men gjør neppe noen særlig skade der, den spiser derimot andre skadedyr. De lange og tynne artene, for eksempel "Nemozoma elongatum", lever i andre borende insekters ganger. "Calitys scabra" og "Peltis grossa" lever i død ved, særlig i lite menneskepåvirket skog (urskog). Disse billene er brede og flate og når de klekkes etterlater de seg karakteristiske, flate flygehull (som en myntinnkast-slisse lagt på siden). I dag er de utryddingstruet fordi moderne skogbruk har ødelagt de fleste av deres levesteder.
Kilder.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki,


Johan L. Tønnesson.
Johan L. Tønnesson (født 1956) er professor i sakprosaforskning ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
Både hans hovedoppgave "Vitenskapens stemmer" (1998/2001) og doktoravhandlingen "Tekst som partitur" (2004) er studier av ny historiefaglig sakprosa skrevet for både eksperter og allmennhet. I 2002 redigerte han boka "Den flerstemmige sakprosaen" som inneholder analyser av blant annet portrettintervjuer, radioprogram, tekstmeldinger, reklame og av læreplanens generelle del. Boka inneholder også et etterord av professor Kjell Lars Berge med en mye sitert definisjon av tekst. I mars 2008 ga Tønnesson ut boka "Hva er sakprosa" på Universitetsforlaget.
Johan L. Tønnesson er bror til Stein Tønnesson og sønn av Kåre Tønnesson.


Vestibularisnevritt.
Vestibularisnevritt er en viral infeksjonssykdom som rammer den åttende hjernenerven ("nervus vestibulocochlearis"), og forårsaker betennelse med påfølgende svimmelhet, kvalme og ufrivillige øyebevegelser.
Etiologi og patogenese.
Sykdommen rammer voksne personer av begge kjønn i alderen 30-60 år. Den kan gå i epidemier.
Den skyldes en betennelse på balansenerven ("n. vestibularis" som flettes inn i "n. vestibulocochlearis – den VIII. hjernenerve"), som mest sannsynlig skyldes et ukjent virus.
Symptomer og forløp.
Betennelse på balansenerven gjør at signalene fra labyrinten blir forstyrret, og dette gir utslag i svimmelhet med påfølgende kvalme og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Dette kan være svært invalidiserende for den som blir rammet, og sykemelding er nødvendig.
Sykdommen kan vare i flere uker, men går alltid over av seg selv.
Behandling.
Det er ikke etablert noen effektiv behandling, men symptome kan lindres ved å holde sengen. Det er imidlertid viktig å komme seg på beina igjen så snart man føler at man orker, da dette har vist å forkorte behovet for sykeleie.
Eventuelt kan man supplere med antihistaminer og kvalmestillende.


Carl Peter Lehmann.
Carl Peter Lehmann (født 10. oktober 1794 i København, død 3. september 1876 i Sigtuna) var en dansk-svensk maler.
I sin ungdom skal Lehmann ha vært reisende akrobat. Anleggene hans for maling ble oppdaget da han malte dekorasjoner for troppen han tilhørte. Han utførte miniatyrmalerier og gikk senere over til oljefarger.
Navnet hans dukker opp i Sverige første gang i 1822, da han vant en pris for maleriet "Ægir og Rån".
Han hadde malerskole i Bergen i en periode.
I 1825 planla han å flytte fra Helsingborg til Stockholm, men ble oppholdt av portrettbestillinger, slik at han i slutten av 1827 ikke hadde kommet seg lenger enn til Norrköping. Han hadde da utført rundt 600 portretter.
Lehmann slo seg senere ned i Stockholm, men foretok ofte reiser både i Sverige, Norge, Finland og Russland, inntil han på slutten av 1850-tallet bosatte sig i Sigtuna. Han malte alt, også mytologiske temaer og norske landskap. Til sammen skal han ha utført rundt 4 800 portretter. 136 bilder fra hans egen hånd ble solgt på auksjon i Stockholm 1877.
Eksterne lenker.
__NOTOC__


Zoologischer Garten stasjon.
RegionalExpress ved Bahnhof Zoologischer Garten
Bahnhof Berlin Zoologischer Garten (kort Bahnhof Zoo'") er en jernbanestasjon som ble åpnet i 1882 som del av Berliner Stadtbahn. Under den kalde krigen var Bahnhof Zoo det viktigste trafikknutepunktet i Vest-Berlin.
Stasjonen ligger ved Hardenbergplatz i Charlottenburg, i umiddelbar nærhet av Zoologischer Garten Berlin. Både linjer på Berlins undergrunnsbane ("U-Bahn"), Berlins forstadsbaner ("S-Bahn") og Berlins jernbane ("Stadtbahn") møtes ved Bahnhof Zoo. På Hardenbergplatz ligger også Berlins største busstasjon.
Fra 1884 ble stasjonen også brukt for fjerntog. En underjordisk stasjon på linjen U2 ble åpnet i 1902. Bahnhof Zoo ble ombygget mellom 1934 og 1940.
Som følge av delingen av Berlin ble Bahnhof Zoo i 1952 den eneste fjerntogstasjonen i Vest-Berlin. At Bahnhof Zoo med sine kun to spor var Vest-Berlins viktigste jernbanestasjon var et av mange fenomener som særlig etter byggingen av Berlinmuren i 1961 viste byens unaturlige tilstand.
På 1970- og 1980-tallet var området bak stasjonen i Jebenstraße et samlingspunkt for Vest-Berlins narkotika- og prostitusjonsmiljø. Reportasjeboken "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" (norsk tittel: "Å være ung er for jævlig") om ungjenta Christiane F. tematiserte hverdagen i narkomiljøet slik en av de involverte så det. Boken ble filmatisert i 1981, og filmen ble i Norge distribuert under tittelen "Christiane F. – Å være ung er for jævlig". Boken førte til at myndighetene gjennom store politiaksjoner ryddet området og gjorde slutt på narkotikasalg og prostitusjon ved Bahnhof Zoo på slutten av 1980-tallet.
I 1991 inspirerte stasjonen det irske rockebandet U2 da de laget sangen "Zoo Station". I sangen "Bahnhof Zoo" av det svenske bandet Randy blir dagens unges perspektivløshet og sosiale problemer skildret.


Chaetosomatidae.
"Chaetosomatidae er en lite kjent familie av biller som bare ser ut til å finnes på den sørlige halvkule. Larvene lever i død ved, mest i gangene til andre vedborende insekter, og ser ut til å være rovdyr. Nålevende arter ser bare ut til å være kjent fra New Zealand og Madagaskar, men det er også kjent fossile arter av gruppen.


God aften, mitt navn er Cox.
"God aften, mitt navn er Cox" er en kjent norsk kriminalhørespillserie produsert av radioteatret i NRK. Den ble skrevet av det tyske ekteparet Rolf Becker og Alexandra Becker for tysk radio i 1952. Disse er også kjent for å ha skrevet seriene om "Dickie Dick Dickens".
Første serie ble spilt inn i 1955. Femte og siste serie ble spilt inn i 1972. Krim-serien blir regnet som en av de største radiohørespillsuksesser i Norge. Den originale innspillingen av de to første seriene ble slettet på slutten av 1950-tallet. Den første ble innspilt på ny i 1963 med nesten alle de samme skuespillerne som i den opprinnelige versjonen. Den andre ble slettet, men ble senere rekonstruert på bakgrunn av private lydbåndopptak.
__TOC__
Hørespillseriene har blitt sendt flere ganger i reprise både på 1980- og 1990-tallet (som påskekrim på NRK Radio i 1984, 1992 og 1999), og ble siste gang sendt sommeren 2008 på NRK-radio.
Da hørespillet ble presentert for første gang i 1955, sto kinoer og restauranter tomme åtte samfulle lørdagskvelder.
Seriens karakteristiske kjenningsmelodi i form av en foxtrot ble svært populær og fikk tilnavnet «Cox-trot». Den ble skrevet av den tyske komponisten Hans-Martin Majewski til den originale tyske serien.
Handling.
Paul Cox (spilt av Arne Lie) er en velstående verdensmann, en kvinnebedårer, en eventyrer, som på et eller annet mystisk vis aldri mangler penger. Scotland Yard har ham mistenkt for litt av hvert. Motvillig og på flukt både fra en ukjent morder og lovens håndhevere har Cox blitt detektiv for å bevise sin uskyld.
Vi befinner oss i et England fylt av mystiske personer. De flyter ut og inn av historien som mer eller mindre mistenkte mennesker i en intrikat historie. I dette galleriet av mer eller mindre løgnaktige og ustabile figurer blir lov og orden representert ved inspektør Carter.
Oversikt over de 5 seriene.
Serie 1. "Mord er straffbart", 8 episoder (Oversatt av Jens Gunderssen. Instruktør: Otto Nes. Teknisk ansvarlig: Paul Skoe). Innspilt 1. gang i 1955 og sendt da. Denne ble slettet på slutten av 50-tallet. Deler av den (muligens hele) er gjenfunnet fra private opptak. Serien ble spilt inn på nytt i 1963 og sendt på vårparten året etter. Denne nyinnspillingen er sendt i reprise et antall ganger opp gjennom årene, og den ble gitt ut som lydbok på CD i 2000.
Advokaten Hubert Wallins blir funnet drept i sitt hjem. På badet gjemmer den talentfulle Paul Cox seg. Det er ikke han som har drept advokaten, men på grunn av de spesielle omstendighetene, blant annet at offeret ble drept med Cox' kniv, gjør at politiet tror at han er den skyldige. Cox skjønner at den eneste måten han kan bevise sin uskyld på, er å finne den ekte morderen. Han involveres i et spill der han får hjelp av den merkelige drosjesjåføren Richardson (spilt av Bjarne Andersen) og må finne ut av hvem av de vakre kvinnene Margot, Alaura og Helene han kan stole på.
Serie 2. 7 episoder (Oversatt av Hans Heiberg. Instruktør: Otto Nes). Innspilt og sendt i 1956. Også denne ble slettet på slutten av 50-tallet, men ble ikke spilt inn på nytt. Rundt år 2000 lyktes det å få rekonstruert serien ved hjelp av private opptak, og den ble sendt i reprise før jul i 2001 og somrene 2008 og 2011. Opptakene er restaurert, men lydkvaliteten er vesentlig dårligere enn den originale. Denne serien foreligger ikke på lydbok pr august 2011. Den var derimot en periode tilgjengelig som podcast på NRKs Internettsider.
Atter en gang befinner Cox seg i badet – denne gang sitt eget – når historien starter, og atter en gang har Scotland Yard ham mistenkt for et mord, som han dermed blir tvunget til å løse. Ikke uten nærvær av den allestedsnærværende drosjesjåfør og privatdetektiv Richardson, selvsagt.
Serie 3. "Den lille heksen", 10 episoder. Innspilt og sendt i 1968. Opptakene er bevart, og den er sendt i reprise minst en gang. Utgitt som lydbok i 2005.
En regnvåt søndag får amatørdetektiven Paul Cox motorstopp i en trist småby (Illingham), men treffer en vakker ung pike med mange navn, og havner på et ulovlig spillekasino. Her får han et oppdrag han ikke kan avslå – å spore opp en kvinne som er forsvunnet. Og før han vet ordet av det er han involvert både i gangstere og mord.
Serie 4. "Farlig selskap", 7 episoder. Innspilt og sendt i 1970. Bevart og sendt i reprise minst en gang. Lydbok i 2007.
En skal være forsiktig med å motta invitasjoner til selskap. Enten er maten dårlig eller så er det noe i veien med gjestene. Eller så er det noe enda verre på ferde. Det er i alle fall erfaringene til Paul Cox, og han har ikke vært lenge i selskapet hos den rike familien Gatewell før han merker at noe underlig ligger i luften.Han får også et mystisk budskap fra sin venn privatdetektiv Richardson.
Serie 5. 10 episoder (5 dobbelt-episoder). Innspilt og sendt i 1972. Bevart. Episodene er: 1 – "Det Hører Med Yrket" der Paul Cox blir med Richardson på et av hans oppdrag. 2 – "Skytekunst" der Cox må infiltrere et sirkus der et drap er begått. 3 – "Et Fortryllende Aftenselskap" der Cox og Richardson skal hindre at noe skjer med en gruppe arvinger.
Denne serien skiller seg fra de tidligere ved at Paul Cox nå fungerer mest som en medhjelper til sin venn Richardson når sistnevnte får sine oppdrag som privatdetektiv. Cox blir med andre ord ikke utsatt for mordmistanker selv i noen av disse episodene.
De tre første dobbeltepisodene fra 1972 kom ut som lydbok i oktober 2009. De to resterende i 2010. Alle fem ble gitt ut på Digikort i 2010.
Innspillingen.
De andre faste personene ble spilt av forskjellige personer i de forskjellige seriene.
Oversatt til norsk av Jens Gunderssen og regissert av Paul Skoe i Norge. Serie 1/1. utg og serie 2 ble regissert av Otto Nes.
Seriene om Paul Cox ble også til en tysk film i 1955, "Gestatten, mein Name ist Cox", og en tysk tv-serie i 1961.


Orging.
Orging er et nyord innført av "den norske motstandsbevegelsen" under den annen verdenskrig. I tilknytning til illegal virksomhet var det stadig nødvendig med dokumenter, transport, mat, klær og husly for folk og aktiviteter som myndighetene ikke skulle ha snusen i. Virksomheten med å ordne dette ble kalt "å orge" etter verbet "å organisere".
Ordet ble snart tatt i bruk om all virksomhet som hadde et skinn av motstand mot okkupasjonen i seg, slik som unnlatelse av rapportering av rett kvantum dyr på gården, mengde innhøstede varer, svartebørshandel, fiksing av identitets- og reisedokumenter, «lån» av rasjoneringskort, tyveri fra «Die Wehrmacht», «lån» av kjøretøyer eller bensin osv.
Virksomheten fortsatte til en viss grad etter fredsslutningen – da i form av «private» beslag av våpen, ammunisjon, klær og annet før de sivile og militære myndighetene hadde fått oversikt.
Etterhvert ble en klar over at det ikke var moralsk forsvarlig å holde de norske myndighetene for narr – det gikk bare ut over norske, og virksomheten opphørte langt på vei.


Johannes Paul II katolske universitet i Lublin.
Det katolske universitet i Lublin
Johannes Paul II katolske universitet i Lublin (polsk "Katolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II", forkortet "KUL") er et privat katolsk universitet i Lublin i Polen. Det består av åtte fakulteter og har over 19 000 studenter.
Universitetet ble grunnlagt som "Uniwersytet Lubelski" i 1918, etter at Polen hadde gjenvunnet sin selvstendighet etter landets tre delinger. I 1928 ble navnet forandret til "Katolicki Uniwersytet Lubelski". Universitetet fikk habilitasjonsrett i 1939. Andre verdenskrig og Tysklands okkupasjon av Polen stanset imidlertid universitetets vekst. Under krigen ble universitetet stengt og dets bygninger omdannet til et militærsykehus. Noen professorer og studenter ble sendt til tvangsarbeid i Tyskland, til konsentrasjonsleirer, og en del ble skutt. Høyskolen virket imidlertid som undergrunnsuniversitet og organiserte hemmelig utdanning for sine studenter.
Universitetet ble gjenopprettet etter krigen i 1944. En rekke fordrevne professorer fra de polske universitetene i Wilno (Vilnius) og Lwów (Lviv), i områder annektert av Sovjetunionen, begynte å forelese her. Men etterkrigstiden frigjorde ikke høyskolens ansatte og studenter fra forfølgelse – denne gangen fra kommunistregimet. Blant annet ble universitetet stadig overvåket av det polske hemmelige politi Służba Bezpieczeństwa, og dets publikasjoner sensurert.
Bemerkelsesverdig nok klarte universitetet å virke under hele kommunisttiden fra 1944 til 1989. Det var det eneste uavhengige katolske universitet i øst-blokken. Gitt at kommunistregimene søkte totalt monopol over alle undervisningsinstitusjoner, ble opprettholdelsen av universitetets uavhengighet en enorm oppnåelse. Således var det katolske universitetet i Lublin en av de fremste bastionene i kampen mot kommunistregimet under Folkerepublikken Polen.
Etter kommunismens fall i Polen i 1989 har universitetet blomstret betraktelig – det har frem til i dag firedoblet sitt studenttall og kraftig utvidet sin campus.
4. april 2005 fikk universitetet dagens navn, til ære for da nettopp avdøde pave Johannes Paul II.


Vestibularisschwannom.
Vestibularisschwannom er en godartet svulst som utgår fra de schwannske cellene på balansenerven. Denne trykker på de omkringliggende strukturene etterhvert som den vokser, og kan forårsake hørselstap og tinnitus.
Etiologi og Patogenese.
Dette er en sykdom som hovedsakelig rammer voksne i alderen 30-50 år.
Den skyldes mangelfull kontroll på cellesyklus i de schwannske cellene som kler balansenerven med myelin. Dette fører til at det vokser ut en klump (svulst) bestående av schwannske celler. Denne svulsten er i prinsippet godartet ("benign") i det at den ikke vokser "inn" i det omkringliggende vevet, men den kan imidlertid presse på strukturene som ligger rundt når den blir stor nok. Om den vokser, vil den etter mange år kunne bli livstruende ved at den klemmer på hjernestammen.
Vestibularisschwannomer deles inn i to histologiske varianter: Antoni type A, med avlange celler arrangert parallelt, og Antoni type B, hvor cellene har en retikulær struktur, og cellekjerner som ligner lymfocytter. Rent Antoni type A schwannomer pleier å forekomme mest i ryggraden, mens schwannomer som er en blanding av type A og B er mer vanlig i hodet.
Symptomer og forløp.
Det mest karakteristiske symptomet ved et vestibularisschwannom er at pasienten får et gradvis progredierende "ensidig" hørselstap.
Behandling.
Dersom svulsten er liten, vil man vanligvis velge å overvåke den gjennom å ta årlige bilder og se etter om den vokser. Dersom den gjør dette, eller dersom den gir plagsomme symptomer, kan det være aktuelt å operere den vekk eller behandle med strålekniv. Ved operasjon kan man av og til få skade av omkringliggende strukturer (n. trigeminus og n. facialis) som medfører lammelse av ansiktet.


Paul Außerleitner-bakken.
Hoppbakkene i Bischofshofen i januar 2011
Paul Außerleitner-bakken (tysk: "Paul-Außerleitner-Schanze") er en hoppbakke i Bischofshofen i Østerrike. Bakken ligger ved Laideregg på vestsiden av byen, og har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 140 meter. Den er den nest største hoppbakken i Østerrike, etter skiflygingsbakken Kulm. Bakken er mest kjent som arena for avslutningsrennet i den tysk-østerrikske hoppuka, men ble også brukt under ski-VM 1999, da Ramsau var hovedarrangør, og under vinter-Universiaden 2003, da Tarvisio i Italia var hovedarrangør.
Paul Außerleitner-bakken er en del av Sepp-Bradl-Stadion, som også omfatter Laidereggbakken ("Laidereggschanze") på K65 (HS78) og Barnebakken ("Kinderschanze") på K/HS20. Anlegget har tilskuerkapasitet på 30 000, og er eid av Skiclub Bischofshofen. Utenfor skistadionet står et minnesmerke over Sepp Bradl, som representerte SC Bischofshofen.
Alle de tre bakkene i hoppanlegget er utstyrt med plastmatter slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Laidereggbakken hadde i flere år renn i kontinentalcupen (sommer) for kvinner.
Paul Außerleitner-bakken er kjent for å ha et langt, relativt slakt, naturlig tilløp. I takt med ombygginger og utvidelser av bakken er den i dag ikke fullt så mye av en naturbakke som den var de første årene.
Historie.
Storbakken ble bygd i 1947 og fikk navnet Hochkönig-bakken ("Hochkönig-Schanze). Sepp Bradls bakkerekord i åpningsrennet var på 86 meter. I desember 1950 kom bakkerekorden opp i 107,5 meter, også satt av Sepp Bradl. De to neste årene ble bakken forminsket to ganger etter krav fra FIS, og Bradls bakkerekord ble ikke slått før i 1976.
Den lokale hopperen Paul Außerleitner falt stygt i bakken under trening 5. januar 1952, og døde på sykehus fire dager senere. Etter dette ble Hochkönig-bakken oppkalt etter ham. Den tysk-østerrikske hoppuka startet opp i 1953, med rennet i Bischofshofen som avslutning. Avslutningsrennet arrangeres vanligvis på helligtrekongersdag (trettendedagen), 6. januar.
Bakken er blitt ombygd og utvidet flere ganger. I 1982 ble det tidligere naturlige ovarennet forkortet med 5 meter, gjort brattere og bygd noe opp fra terrenget med tre og betong. Den siste større ombygningen ble gjort i 2003, da bakken blant annet ble utvidet fra K120 til K125.
Da hoppukerennet i Innsbruck i 2008 måtte avlyses på grunn av sterk vind, ble rennet flyttet til Bischofshofen, der det ble holdt to renn. Det er den eneste gangen i Hoppukas historie at et renn har blitt flyttet til en annen bakke.
Bakkerekorder.
Anerkjent bakkerekord på snø (satt i renn) er 143 meter, satt av Daiki Itō (Japan) i verdenscupen (Hoppuka) 6. januar 2005. Gregor Schlierenzauer (Østerrike) hoppet 145 meter i kvalifiseringen til verdenscuprennet 5. januar 2008. Bakkerekord på plast er 143,5 meter, satt av Martin Koch i det østerrikske mesterskapet 19. oktober 2008.


Bergiselbakken.
Bergiselbakken (tysk: "Bergiselschanze") er en hoppbakke i Innsbruck i Østerrike. Bakken ligger på kollen Bergisel på sørsiden av byen, og har størrelse K120 (HS130). Bergiselbakken er særlig kjent som en av de fire bakkene som brukes under den tysk-østerrikske hoppuka, men den har også blitt brukt under vinter-OL 1964 og 1976, ski-VM 1933 og 1985, samt vinter-Universiaden 1968 og 2005.
Bakken har plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Anlegget har tilskuerkapasitet på 28 000.
Bergiselbakkens særegne tårn og nærhet til byen Innsbruck gjør den til en av verdens mest fotograferte hoppbakker, sammen med blant annet Holmenkollbakken i Oslo, Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen og skiflygingsbakken Letalnica i Planica.
Europavei 45 (Brenner Autobahn, A13) går i tunnel under hoppbakken. Jernbanelinjen Brennerbahn går også i tunnel gjennom Bergisel, men ikke under hoppbakken.
Historie.
Ski-Club Innsbruck ble stiftet i 1906, og hadde de første årene flere små hoppbakker av snø. Den første permanente hoppbakken ved Innsbruck ble bygd ved Husslhof i 1908.
Den første hoppbakken på Bergisel var en naturbakke som ble tatt i bruk i 1927. Vinneren av åpningsrennet, Heinrich Mayerl, hoppet 47,5 meter. Det første tårnet av tre ble bygd året etter. Bakken ble ombygd og utvidet til VM i 1933 (egentlig FIS-renn som fikk VM-status mange år senere). Norske Birger Ruud satte bakkerekord med 74 meter, men Norge deltok ikke i VM.
Under 2. verdenskrig forfalt bakken, og den ble revet etter at tårnet falt sammen i 1941 og fire personer omkom og flere ble skadet. De omkomne og skadde var fotballspillere fra SV Villingen og SV Innsbruck som var på besøk i bakken under en fotballturnering. Bergiselbakken ble gjenoppbygd i 1949.
Den tysk-østerrikske hoppuka startet opp i 1953, med rennet i Bergiselbakken som det tredje av de fire rennene. Bare fire ganger har rennet i Innsbruck ikke vært det tredje i Hoppuka: i 1956/57, 1961/62 og 1962/63, da det gikk før nyttår som det andre av de fire rennene, og under den 20. Hoppuka i 1971/72, da rennene i Oberstdorf og Innsbruck byttet plass og Hoppuka ble åpnet i Innsbruck. Rennet i Innsbruck holdes vanligvis den 3. eller 4. januar.
Bergiselbakken har siden blitt ombygd flere ganger, blant annet foran OL i 1964 og 1976. Den siste større ombyggingen ble gjort i 2001–02, da bakken ble nykonstruert av den irakisk-britiske arkitekten Zaha Hadid. Den ombygde bakken ble første gang brukt under Hoppuka i januar 2002, og ble offisielt åpnet 14. september samme år.
Under snøbrettkonkurransen Air & Style som ble holdt i Bergiselbakken 4. desember 1999 oppsto det panikk blant publikum, og fem mennesker ble trampet eller klemt ihjel. Fem personer ble alvorlig skadet; én av dem døde som følge av skadene i september 2003. Til sammen ble 38 personer skadet i ulykken.
Hoppukerennet 4. januar 2008 måtte avlyses og flyttes til Bischofshofen fordi vedvarende, sterk fønvind gjorde det umulig å hoppe i Bergiselbakken. I stedet ble det holdt to renn i Bischofshofen. Dette var første gang et renn i Hoppuka ble avlyst. Foran rennet i Innsbruck i 2009 ble det satt opp et vindseil for å skjerme Bergiselbakken mot vinden.
Bakkerekorder.
Anerkjent bakkerekord på snø er 134,5 meter, satt av Sven Hannawald (Tyskland) 4. januar 2002 i verdenscupen (Hoppuka). På plast er bakkerekorden 136 meter, satt av Adam Małysz (Polen) i Sommer Grand Prix 11. september 2004.


Neubau.
Neubau er det syvende av Wiens 23 distrikter. Pr 2001 bodde det 28 292 innbyggere her, fordelt på 1,61 km².
Distriktet består av de tidligere forstadene Neubau, Altlerchenfeld, St. Ulrich, Schottenfeld og Spittelberg. Distriktsgrensene dannes av Lerchenfelder Straße i nord, Mariahilfer Straße i sør, Neubaugürtel i vest og Museumstraße og Museumsplatz i øst.
På 1700-tallet var Neubau senter for Wiens silkefabrikker. På denne tiden ble området tungt forurenset. I dag er shopping mye viktigere for området, særlig i Mariahilfer Straße og Neubagasse. Det ligger mange puber i området rundt Spittelberg, noe som er populært for alle studentene her. Volkstheater Wien, en av Wiens store teatre, og Østerrikes Justisdepartement ligger i Neubau. Det samme gjør Museumsquartier, et senter for moderne kunst som bl.a. huser "Leopoldsamlingen", som er Dr. Rudolf Leopold sin samling med over 5 000 kunstverk.
Ved valget i 2001 var Neubau det første distriktet i Østerrike der Østerrikes Grønne Parti fikk flertall (32,6% av stemmene).
Ved valget i 2004 fikk De Grønne 41% av alle stemmene, som er mer enn SPÖ og ÖVP til sammen.
Sammen med Mariahilf er Neubau kjent som et av de distriktene i Wien som har den yngste, mest liberale og mest urbane befolkningen.


Dietrich Buxtehude.
Buxtehude, venstrehånden griper tonene D og B, Buxtehudes initialer(utsnitt av bildet "Allegorie auf die Freundschaft")
Dietrich Buxtehude (født 1637 i Helsingborg eller Oldesloe, død 9. mai 1707 i Lübeck) var en dansk-tysk organist og komponist. Han er mest kjent fra tiden som organist og komponist i Marienkirche i Lübeck, hvor han virket fra 1668 til sin død i 1707. I denne tiden skaffet han seg et ry som gjorde at folk kom fra fjerne steder for å høre ham spille.
Barndom og ungdom.
Buxtehudes far, Hans Jensen Buxtehude, var lærer og organist. Han flyttet fra Oldesloe i Holstein til Helsingborg i 1637 for å bli organist i Mariakirken der. Dette er grunnen til at man ikke er sikker på sønnens fødested, men Mariakirken i Helsingborg var rammen om de fem første årene av hans liv.
Etter fem år i Helsingborg ble faren organist i Olavskirken i Helsingør. Denne stillingen beholdt han i 30 år, til 1671, da han ble pensjonist. Dietrich fikk undervisning av sin far fra han var liten, og fra han var 19 år var han så organist i tre år i farens gamle kirke på andre siden av Øresund, Mariakirken. Fra 1660 var han organist i Mariakirken i Helsingør til han i 1667 overtok organiststillingen i Mariakirche i Lübeck etter Franz Tunder, som var død året før. Han fulgte datidens skikk og giftet seg med forgjengerens yngste datter.
Werkmeister i Lübeck.
Fra 1668 var han organist og werkmeister i Lübeck til han døde i 1707. Han fikk Tysklands høyeste organistlønn og levde bra med stor frihet i sitt arbeid, noe som siden ble til inspirasjon for de andre store komponistene på den tiden: Georg Friedrich Händel, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann og Johann Sebastian Bach. Høsten 1673 organiserte han en serie med kveldskonserter som ble kalt Abendmusik. Denne tiltrakk seg musikere fra mange steder, og serien gikk uavbrutt til 1810. Et år, i 1703 kom både Händel og Mattheson for å oppleve dette. Buxtehude var da 66 år gammel og de tenkte muligens på å søke på stillingen når han ga seg. Men det fortelles at da de kom tilbake to år etter, var kravet at etterfølgeren måtte gifte seg med hans eldste datter Anna Margareta. Dette førte til at de to avslo tilbudet og forlot Lübeck dagen etter. Johann Sebastian Bach gikk i 1705 til fots fra Arnstadt til Lübeck for å høre den gamle mester. Han ble værende der i tre måneder og holdt på å miste jobben da han kom tilbake til sin arbeidsgiver i Arnstadt.
Den som til slutt ble Buxtehudes etterfølger i Lübeck, Johann Christian Schieferdecker, giftet seg med hans datter og overtok stillingen tre måneder etter at mesteren døde 9. mai 1707.
Musikken.
Buxtehude blir vurdert som den nord-tyske barokkmusikks store komponist. Han har skrevet en rekke verker for orgel, både frie verk og koralbaserte stykker. I tillegg laget han mange motetter og kantater til bruk i gudstjenestene.
Inntil ca. 1940 kjente man til av Buxtehude vesentlig hans kirkelige verk, vokalverkene 'Missa brevis' og kantatene, orgelkomposisjonene 'Cansonetta' i G-dur, 'Chaconne' i e-moll, koralfantasiene og toccataene og endelig kammermusikken, 6 sonater for 2 fioliner, 'viola da gamba' med continio.
Man visste riktignok at Buxtehude også hadde skrevet cembalo-komposisjoner, men man mente at disse, bortsett fra en suite i Uppsala, var tapt. Imidlertid viste det seg at man i den danske slekt Ryges familiebok hadde liggende 19 suiter og 6 variasjonsverk skrevet i tabulatorskrift. De ble offentliggjort i 1942 og gir et merkelig levende, rikt og nyansert nærbilde av komponisten Buxtehude.
Fullstendig verkliste.
For en fullstendig verkfortegnelse, se Buxtehude-Werke-Verzeichnis.


Barnelitterære priser.
Barnelitterære priser omfatter en lang rekke små og store priser og utmerkelser for å belønne god barne- og ungdomslitteratur eller formidlinga av den. Prisene skal, som andre kultur- og kunstpriser, stimulere utøverne til å lage flere gode arbeider, skape offentlig oppmerksomhet om fagområdet og fremme salget av produktene.


Anne-Sofie Østvedt.
Anne-Sofie Østvedt (født 2. januar 1920 i Kristiania, død 16. november 2009 i Sande, Vestfold) var en av lederne av den norske etterretningsorganisasjonen XU.
Anne-Sofie Østvedt begynte å studere realfag i 1939 ved Universitetet i Oslo. Etter den tyske invasjonen av Norge ble Østvedt tidlig med i illegalt arbeid og var med å utgi aviser. Østvedt ble med i XU i 1941 og ble nestleder i organisasjonen i 1943. Gestapo begynte å lete etter henne fra høsten 1942 og hun måtte leve under falsk identitet i Oslo inntil frigjøringen.
Innen XU hadde hun flere dekknavn, men var mest kjent under navnet Aslak; for de fleste av hennes underordnede var det en stor overraskelse å finne ut at sjefen hadde vært en ung kvinne. Etter krigen var slutt fikk hun stipend og studerte kjemi ved University of California, Berkeley sammen med Øistein Strømnæs, tidligere leder for XU. Paret giftet seg og flyttet tilbake til Norge etter endte studier i 1951.
Anne-Sofie Østvedt avslo alle dekorasjoner hun ble tilbudt for sin krigsinnsats.


Ester Horn.
Ester Horn (født Ester Lind Jynge 19. juni 1902 i Kristiania, død april 1993 på Stabekk i Bærum) var en norsk humanetiker, som sammen med sin mann Kristian Horn var blant grunnleggerne av Foreningen for borgerlig konfirmasjon i 1950 og Human-Etisk Forbund i 1956. Utdannet zoolog. Arbeidet mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Human-Etisk Forbund.
Datter av jernbanedirektør og dikter Andreas Grimelund Jynge og Ester Lind Jynge (f. Skjerden), søster av maler Gert Jynge.


Anne Hege Simonsen.
Anne Hege Simonsen (født 1965) er en norsk sosialantropolog, forsker og journalist.
Simonsen har jobbet som utenriksjournalist i Klassekampen, har vært redaktør i ukeavisen Ny Tid og Verdensmagasinet X og underviser som førstelektor i journalistikk ved avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (HiO) ved Høgskolen i Oslo. Hun har gitt ut flere fagbøker og har bidratt til en rekke antologier og tidsskrifter. Hennes mann er journalisten Bjørn Westlie.


Oliver Riedel.
Oliver Riedel (født 11. april 1971 i Schwerin) er en tysk musiker. Han mest kjent som bassist i det tyske metal bandet Rammstein. Han var en av grunnleggerne for bandet og har vært med i bandet siden 1994.
Riedel er den som ikke viser seg fram og er den roligste i bandet, ifølge gruppa.
Han har en samboer, men ingen barn.


Nina Løseth.
Nina Løseth (født 27. februar 1989) er en norsk alpinist som kjører for Spjelkavik IL. Hun er Lene Løseths yngre søster.
Nina Løseth debuterte i verdenscupen i februar 2006. Hennes hittil beste plassering i verdenscupen er sjuende plass i slalåmrennet i Lenzerheide i Sveits 17. mars 2007.
Under VM 2007 i Åre ble hun beste norske kvinne med 30. plass i storslalåm og tiendeplass i slalåm.
Under Junior-VM i alpint i 2009 fikk hun bronse i slalåm. Denise Feierabend fra Sveits vant, foran Bernadette Schild fra Østerrike.


Mariahilf.
Mariahilf er det sjette av Wiens 23 distrikter. Pr 2001 bodde det 27.867 innbyggere fordelt på 1,48 km².
Plassering.
Mariahilf ligger sørvest for Wiens sentrale Innere Stadt. Mot nord ligger Mariahilfer Straße, Wiens viktigste handlegate, som utgjør grensen mot Neubau. I sør ligger dalen som elven Wien løper gjennom, og i vest ligger Gürtel.
Distriktet består av fem historiske forstader ("vorstädte"); Mariahilf, Gumpendorf, Windmühle, Magdalenengrund og Laimgrube.
Historie.
De eldste bebyggelsene rundt de romerske veiene i området ble utviklet rundt år 1000. I 1428 brukes navnet "Im Schöff" for første gang, men dette navnet gikk tapt da et maleri av Passau ble satt opp i et kapell på kirkegården, et maleri som ble kjent som "Mariahilf" – "(Jomfru) Marias hjelp". Bebyggelsen økte etter Tyrkias andre beleiring av Wien i 1683. Området var taktisk viktig fordi veien til Schönbrunn-palasset gikk gjennom det.
"Gumpendorf" ble nevnt for første gang i 1130, og utviklet seg fra et gammelt romersk vakttårn. Det var underlagt mange føydalherrer, og ble til slutt solgt til Wien kommune i 1798.
"Magdalenengrund" var opprinnelig kjent som "Im Saugraben an der Wien auf der Gstätten" (I purkegropen ved Wien-elven på engen). I 1698 ble noen jordområder lagt ut for salg med tanke på bebyggelse.
Laimgrube (leiregruven) er trolig den eldste delen av Mariahilf. Den var nevnt allerede i 1291, men har eksistert siden 1000-tallet. Navnet stammer fra den leirete jorden her, som ble brukt til å produsere murstein.
Windmühle (vindmølle) utviklet seg fra et føydalt gårdsbruk som ble brukt av ulike munkeordener. I 1529 ble den ødelagt i forbindelse med beleiringen av Wien. Keiser Ferdinand I overførte eierskapet til "Johann Francolin", under den betingelsen at han skulle bygge vindmøller her. Kun én mølle ble bygd.
6. mars 1850 ble de 5 forstadene slått sammen til Wiens 5. distrikt. Men, da Wieden ble splittet i to i 1861 ble Mariahilf istedet Wiens 6. distrikt. I 1862 ble noen områder nord for Mariahilfer Straße avstått til den 7. distrikt, Neubau.
Utdanning.
Noen av bygningene til Wiens tekniske universitet ligger i dette distriktet. I tillegg ligger Franz Schubert-konservatoriet her, samt fagskoler innen elektro, IT, metallurgi, glass-keramikk, sanitetssystemer, varme og luftkondisjonering.


Øistein Strømnæs.
Øistein Strømnæs (født 28. juni 1914 i Sarpsborg, død 21. juli 1980 i Oslo) var en norsk genetiker og motstandsleder under andre verdenskrig.
Strømnæs var med i etterretningsorganisasjonen XU og overtok ledelsen da Arvid Storsveen ble drept i april 1943. XU under Strømnes var en landsomfattende og meget effektiv organisasjon; britene anså XU for å være den beste etterretningsorganisasjonen i tyskokkupert Europa. Etter frigjøringen av Norge fikk Strømnæs stipend og studerte ved University of California, Berkeley sammen med Anne-Sofie Østvedt; tidligere nestleder i XU. Paret giftet seg og flyttet hjem til Norge etter fullførte studier i 1951. Strømnes var i mange år amanuensis, og senere førsteamanuensis, i genetikk ved Universitetet i Oslo.


Kristtorn.
Kristtorn ("Ilex aquifolium") er en av 600 arter i familien kristtornfamilien (Aquifoliaceae). Det er et eviggrønt løvtre som vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i Norge vokser kristtorn langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og edelløvskoger, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt. Kommuneblomst for Lyngdal. Kommuneblomst og kommuneskjold for Stord kommune.
Europeisk Kristtorn; hannblomster over, hunnblomster under (bladene skåret for å vise blomstene)
Kristtorn er Norges eneste eviggrønne løvtre. Stammen er opprinnelig grønn, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. Bladene er 5-8 cm lange 4-5 cm brede, dypgrønne, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten. De vekselvis motsatt, og hos eldre trær mangler ofte tornene. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre; Blomstene er hvite med fire viker og sitter i bladhjørnene. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen. Et fåtall trær setter både hann- og hunnblomster.
Frukten er en rød kulerund bær som er 6-10 mm diameter og inneholder fire frø. Selv om bærene modnes senhøstes er de svært harde og bitre og spises ikke av fugl før frosten har gjort de mykere. Bærene er giftige for mennesker.
Under bakken har kristtorn en tykk pælerot som går dypt ned. Smårøttene er sammenfiltrede og ligger rett under overflaten.
Dyrking og bruk.
Kristtorn var kjent som en plante med magiske egenskaper og ble brukt av europeiske druider.
Planten har i dag sitt viktigste bruksområde som hage-, park- og dekorasjonsplante. Kristtorn er populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som juletre og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til påske. Kommersiell høsting har lange tradisjoner og foregår i dag i Sunnhordland og Ryfylke, både til eksport og innenlands bruk.
Den hvite, harde veden er etterspurt til treskjæring og er for eksempel ofte brukt i hvite sjakkbrikker. Den var tidligere viktig til spoler i skytler for maskinveving ettersom det er en tett hard ved som kan poleres svært glatt slik at tråden ikke hekter seg opp. På grunn av hardheten er beinved et annet vanlig navn på kristorn. Lenge var navnet beinved brukt i alle områder der treet vokser, mens navnet kristtorn ble brukt i alle øvrige områder i Norge.
Bærene er føde for trostefugler og blir lettere fordøyelig etter flere omganger med frost og opptining. Buskene gir vintertid med sine grønne piggete blader vern for småfugler mot rovfugl. Enkelte sommerfugllarver lever spesielt på kristtorn.
Bærene har lav giftighet men kan gi kvalme, oppkast og diaré hvis de spises.
I andre deler av verden har planten delvis naturmedisinsk bruk som helsebringende te og brekkmiddel.
Anbefales av Astma og Allergiforbundet (naaf.no) som et alternativ til julestjerne ved pynting til jul på offentlige steder, men også i private hjem.
Opprinnelse til navn.
Kristtorn er kommunevåpen for Stord.
Vårt navn på planten kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av Jesu blod. I en annen legende er kristtorn den brennende busken der Moses så Gud på Sinaifjellet, de røde bærene representerer flammene.


Rachel Suissa.
Michal Rachel Suissa (født 1957) er førsteamanuensis i legemiddelkjemi ved Høgskolen i Oslo. Hun er sefardisk jøde, født i Marokko og oppvokst i Israel og har arabisk som morsmål. Hun har sin doktorgrad (1989) fra "The Hebrew University of Jerusalem".
Hun er gift med Erez Uriely og er sammen med mannen en av aktivistene i organisasjonen Senter mot antisemittisme, der hun også er styreleder. Hun er bl.a. redaktør for bladet NIS-Info.
Suissa ble i 2004 ekskludert fra Det Mosaiske Trossamfund på grunn av det Det Mosaiske Trossamfund anser som et samarbeid med organisasjonen Forum mot islamisering. Suissa skriver regelmessig artikler for det islamfiendtlige nettstedet document.no.


Arvid Storsveen.
Arvid Kristian Storsveen (født 9. juli 1915 i Aker, død 27. april 1943 i Oslo) var en norsk sivilingeniør og motstandsleder under andre verdenskrig.
Storsveen tok ingeniørvåpenets befalsskole og studerte deretter ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Under den tyske invasjonen i Norge i 1940 deltok Storsveen i kampene på norsk side, og etter kapitulasjonen engasjerte han seg raskt i motstandsarbeid.
Storsveen startet etterretningsvirksomhet, som etter hvert ble slått sammen med XU. Da lederne i XU måtte flykte høsten 1941, ble Storsveen ny leder for organisasjonen. I juli 1942 måtte han selv flykte til Sverige og ledet så organisasjonen derfra, med Øistein Strømnæs som leder i Oslo. Under et besøk i Oslo 1943 gikk Storsveen i en felle og ble skutt og drept av Gestapo. Tyskerne fant imidlertid aldri ut hvem de hadde drept; Storsveen hadde falske papirer, og for XUs videre eksistens var det et hell i tragedien.
Storsveen ble i statsråd 13. august 1943 post mortem tildelt "Krigskorset" med sverd. I den hemmelige innstillingen het det at «Storsveen ved sitt mot og sin handlekraft har utmerket seg på en fremrakende måte».
I 1990 fikk en plass på Blindern i Oslo navnet Arvid Storsveens plass.


Marlies Schild.
Marlies Schild (født 31. mai 1981 i Admont) er en østerriksk alpinist.
I starten av karrieren foretrakk hun å kjøre utfor. Da hun som 19-åring allerede hadde gjennomgått flere kneoperasjoner, bestemte hun seg for å satse på de tekniske disiplinene slalåm og storslalåm.
Under VM 2003 i St. Moritz tok hun sølv i slalåm, etter Janica Kostelić. Under VM 2005 i Santa Caterina fikk hun bronse i kombinasjonen, slått av Janica Kostelić og Anja Pärson.
Sesongene 2003/04 og 2005/06 kom hun på andre plass sammenlagt i slalåmdelen av verdenscupen.
Under OL 2006 i Torino tok hun sølv i kombinasjonen, igjen slått av Janica Kostelić. Olympisk bronse ble det også få dager senere, denne gang i slalåm, etter Anja Pärson og Nicole Hosp. Under OL 2010 vant hun sølvmedaljen i slalåm, bak Maria Riesch.


Raimundteateret.
Raimundteateret (Raimundtheater) er et teater som ligger i Wiens syvende distrikt, Mariahilf.
Teateret har sitt navn etter den østerrikske damatikeren Ferdinand Raimund, og ble åpnet 28. november 1893.


Kibergneset.
Kibergneset er et nes som ligger på fastlandet like vest for Vardø by og nord for Kiberg. Restene av tyskernes store kystfort fra andre verdenskrig ligger på den sørøstre delen av neset.
På Kibergneset ligger det østligste punktet på Norges fastland.


Abydos.
Abydos var en antikk by i Mysia i Lilleasia og lå nær Nara Burnu på Hellespont. Overfor Abydos ligger Sestus på den europeiske siden som markerte det smaleste punktet i Dardanellene, knapt 1,6 km bred. Det strategiske stedet har vært forbudt område i det 20. århundre.
Abydos ble først nevnt i oversikten over trojanske allierte i "Iliaden". Det var antagelig en thrakisk by slik Strabo beskrev den, men ble senere kolonisert av milesere med tillatelse fra Gyges, kongen i Lydia. Rundt 700 f.Kr. Dareios I brant den ned i 512. Xerxes bygget to broer av båter og krysset stredet i 480 f.Kr. da han invaderte Hellas i perserkrigene.
Abydos var et medlem av det athenske sjøforbundet, men gikk over til akamenidene. Kong Agesilaus II av Sparta krysset her da han dro tilbake til Hellas. Aleksander den store kastet et spyd inn i Abydos da han krysset stredet og gjorde krav på Asia for sin egen del. Byen er kjent for intens motstand mot Filip V av Makedonia i 200 f.Kr.


Hørselstap.
Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Tilstanden kan være biologisk betinget, eller være påvirket av ytre forhold. Hørselstap kan ramme alle organismer som har evnen til å oppfatte lyd, og kan være et resultat av naturlige aldringsprosesser.
Konduktivt hørselstap.
Lyden må gå en lang vei før den blir "hørt"
Sensorineuralt hørselstap.
Dette er hørselstap som skyldes et problem med hårcellene i sneglehuset, nerveledningen til hjernen, eller i hørselssentrene i hjernen.
Hårcellene i sneglehuset.
Disse kan bli skadet ved for kraftig stimulus, f.eks. ved støyskader – akutte eller kroniske.
Akutte kan oppstå ved ekstreme lydnivåer (over 120 dB) på veldig kort tid. Skaden kan være reversibel, men det avhenger av lydnivået og hvor lenge det varte.
Kroniske kan oppstå når man utsettes for kraftige lydnivåer (over 80 dB) i omtrent samme frekvensområde over lang tid. Det er vanlig at man får redusert hørsel i de øvre frekvensene (15 000 Hz og oppover) med alderen (fra 50 år og oppover).
De kan også være medfødt defekte.
Nerveledningen.
Hørselsnerven kan bli skadet på ulike måter slik at den ikke leder nervesignalene fra sneglehuset og inn til hjernen. Dette kan skje ved f.eks. vestibularisschwannom som er en svulst som klemmer på denne nerven.
Hørselssentrene i hjernen.
Hørselen skal bearbeides i flere sentre i hjernen før den når hjernebarken og vår bevissthet. En skade i et av disse hørselssentrene eller i hjernebarken kan gi hørselstap. Ved skade kun på hjernebarken, vil hjernen oppfatte lyden, men den vil ikke nå bevisstheten. Dvs. at man kan reagere reflektorisk på en lyd ved å snu på hodet, men man "hører" ikke lyden.
Taleutvikling og språk.
Hos barn med medfødt eller som utvikler en hørselshemming veldig tidlig vil man kunne observere en forsinket/fraværende språkutvikling. Barnet vil også fremvise redusert respons på lydstimulus. Hvis ikke barnet får bedret hørselen sin innen det er 2-3 år vil muligheten for å lære språk senere i livet bli kraftig redusert. Dette er en aktuell problemstilling i forhold til cochleaimplantat som muligjør å opprette hørsel til personer som er født døve.
Hos personer som mister hørselen fullstendig "etter" at de har lært et språk, vil taleevnene gradvis reduseres over tid, da det ikke er noen tilbakemelding på det som blir sagt via hørselen.
Diagnose.
Diagnosen hørselstap stilles med bruk av audiometri, som er en hørselstest hvor man får høre lyder av ulik frekvens og styrke, og det registreres hvor godt man hører de ulike frekvenser.
For å skille mellom konduktivt og sensorineuralt hørselstap kan man bruke de to testene Rinnes og Webers.
Operasjoner.
Dette er mest aktuelt for de konduktive hørselstapene
Sensorineuralt hørselstap.
Hos personer som er helt døve pga. av manglende/ødelagte hårceller i sneglehuset, kan man operere inn et cochleaimplantat. Dette stimulerer hørselsnerven direkte, og omgår dermed sansecellene.
Tekniske hjelpemidler.
Høreapparat som festes bak øret
Andre tiltak.
Hørselshemmedes Landsforbund er interesseorganisasjonen for hørselshemmede i Norge. HLF arbeider for å bedre forholdene og hverdagen for landets høreapparatbrukere og tinnitusrammede, døvblitte, foreldre med tunghørte barn, CI-opererte og mennesker som lider av balansesykdommen ménière. HLF har i 2009 55 000 medlemmer og er verdens største hørselsorganisasjon.


Peltast.
Peltaster var lett infanteri i antikkens Hellas som fungerte som irregulære styrker.
Beskrivelse.
Peltaster bar et halvmåneformet skjold kalt "pelte" (latin: peltarion) som sin hovedbeskyttelse som de fikk sitt navn fra. Ifølge Aristoteles var pelten uten fast form og dekket i geite– eller saueskinn, men i kunsten er den vanligvis halvmåneformet. Den dukket også opp i skytisk kunst og kan ha vært vanlig i Sentral–Europa. Skjoldet hadde et sentralt håndtak i tillegg til en bærereim. Peltastenes våpen bestod av flere kastespyd, ofte med "kastereimer" for å øke kraften i kastet.
Utvikling.
I den arkaiske perioden i gresk tradisjonell kampkunst fokuserte en nesten utelukkende på tungt infanteri eller hoplitter.
Kampstilen som ble brukt av peltastene hadde sin opprinnelse i Thrakia, og de første greske peltastene ble rekruttert fra de greske byene langs den thrakiske kysten. På vaser og andre avbildninger er de vanligvis avbildet med thrakiske kostymer inkludert den frygisk lue. Denne ble laget av reveskinn og hadde ørelapper. Men mange innleidde peltaster var antagelig rekruttert i Hellas. Noen vaser viser også hoplitter som bærer korintiske hjelmer, leggbeskyttere, kyrasser, hoplittspyd og pelter. De mytologiske amasonene (kvinnelige krigere) vises med peltastutstyr.
Peltastene ble gradvis viktigere i gresk krigføring, særlig under peloponneserkrigen. De greske leiestyrkene i slaget ved Cunaxa inkluderte peltaster. De beskrives i kamphandlinger mot persisk kavaleri av Xenofon hvor de ikke var utstyrt med siden de motsatte seg perserne med sine sverd.
De ble hovedtypen av gresk innleid infanteri i det 4. århundre f.Kr. Deres utstyr var billigere enn det tradisjonelle hoplittutstyret og var lettere tilgjengelig for de fattigere medlemmene av samfunnet. Den athenske generalen Ifikrates ødela en spartansk falanks i slaget ved Lechaeum i 390 f.Kr. hovedsakelig ved hjelp av peltaster.
I beretningen til Diodorus Siculus sies det at Ifikrates bevæpnet mennene sine på nytt med lange spyd, kanskje rundt 374 f.Kr. Denne reformen kan ha ført til en type peltaster bevæpnet med et lite skjold, et sverd og spyd istedet for kastespyd. Noen autoriteter som J.G.P. Best hevder at disse senere peltastene ikke var ekte peltaster i sin tradisjonelle form, men lett bevæpnede hoplitter som bar "pelte"–skjoldet sammen med lengre spyd, en kombinasjon som har blitt tolket som en direkte forgjenger til den makedonske falanksen.
Spyd er derimot inkludert i noen illustrasjoner av peltaster før tiden til Ifikrates, og noen peltaster kan ha båret dem i tillegg til kastespyd fremfor som erstatning for dem. Siden ingen beretninger om kamphandlinger beskriver peltaster med lange spyd, kan det hende at de noen ganger ble båret av individer fordi de foretrakk dem mer enn en politikk eller reform. Peltaster fra det 4. århundret f.Kr. ser også noen ganger ut til å ha båret hjelmer og brystning.
Aleksander den store brukte peltaster hentet fra thrakiske stammer nord for Makedonia, særlig agrianoi. I det 3. århundre f.Kr. ble peltaster gradvis erstattet med thureoforoser. Senere henvisninger til peltaster kan faktisk henvise til deres utstyrsstil siden ordet peltast ble synonymt med leiesoldat.


Armin van Buuren.
Armin van Buuren (født 25. desember 1976 i Leiden i Nederland) er en nederlandsk trance-DJ og musikkprodusent. Han ble i 2007, 2008, 2009 og 2010 valgt til verdens beste DJ i britiske "DJ Magazines" årlige kåring. Ingen andre har noen gang vunnet prisen fire år på rad.
Biografi.
Armin vokste opp med musikalske foreldre og ble tidlig inspirert og fascinert av musikk. I tillegg til sin kjærlighet for musikk fattet han senere interesse for teknologi og datamaskiner. Da han var 14 år kjøpte han sin første sampler, tok sin fars synth og begynte å lage musikk.
Da han syklet til skolen hørte han ofte på musikk av Jean Michel Jarre og Ben Liebrand. Han hadde stor respekt for Ben Liebrand og sendte han en demo som ble mottatt med stor entusiasme. Liebrand lærte van Buuren en stor del om mixing og produksjon av musikk det følgende året.
Van Buuren fikk stor interesse i mixing og begynte å jobbe som DJ på en lokal klubb som het Nexus. Da han sluttet på videregående skole i 1995 begynte han å studere juss på universitetet. Han flyttet sitt studioutstyr fra soverommet til et ekte studio. Noen av de første låtene han produserte i sin nye studio var hits som «Touch Me» og «Communication». Han likte ikke å være bundet til en spesiell stil musikk så de neste låtene hadde en variert stil. Van Buuren er blitt sitert for å ha sagt «Don't be prisoner of your own style.» Han beskriver sin musikk som oppløftende, melodirik og energisk.
Han har i nyere tid fullført utdannelsen og er pr dags dato en fullverdig advokat i Nederland. Den 17. september 2009 giftet han seg med Erika van Thiel etter et forhold på over 10 år.
Radio.
Han har et ukentlig verdensomspennende radioprogram kalt «A State of Trance». Her presenterer han egne og andres nye låter i en mix på en til to timer. Showet rundet sin 300ende episode i mai 2007 og er fortsatt i gang. Den ukentlige begivenheten er anerkjent i miljøet som en trendsettende smakebit på framtidige hiter og talenter. Programmet har hatt de fleste betydningsfulle DJ-er innen sjangeren som gjester, og flere uttaler at de selv hører på og beundrer programmet. ASOT sendes live i over 32 land, noe som gjør det til et av verdens største radioprogram for musikk.
Anerkjennelse.
I oktober 2002 ble van Buuren stemt til femte plass i "DJ Magazines" Top 100 DJs. Året etter ble han nummer tre og holdt den plassen i tre år på rad. I 2006 gikk han for første gang forbi Tiësto og ble nummer to, bare slått av Paul van Dyk. I 2007, 2008, 2009 og 2010 ble van Buuren rangert som nummer en på listen.
I 2005, 2006, 2007,2008 og 2010 framførte han «Armin Only»-show der han spilte i over 9 timer for over elleve tusen publikummere. Blant flere gjesteartister på både sang og instrument, var hans bror, Eller van Buuren.
Utgivelser.
I tillegg til en rekke singler og kompilasjonsalbum har han utgitt tre artistalbum og to dvd-er.
Eksterne lenker.
Buuren, Armin van
Buuren, Armin van


Leprosarium.
Leprosarium er navnet på sykehusene som de spedalske ble lagt inn på i middelalderen. Der jobbet blant andre prester og munker som så det som sin plikt å hjelpe de smittede. De fleste av disse døde selv av sykdommen.


Kazuki.
Kazuki Watanabe (渡辺和樹), aka 華月 ("Kazuki"; født 7. april, 1981 i Tokyo), var gitarist og leder av det japanske visual kei-bandet Raphael. Han døde den 31. oktober, 2000, 19 år gammel.
Rykter skal ha det til at det var Kazuki som lærte Miyabi fra Due'le Quartz å spille gitar.


Helge Sunde.
Helge Sunde (født 9. juni 1965) er en norsk komponist og musiker oppvokst i Stryn. Sunde er kjent for sine komposisjoner innen samtidsmusikk og jazz for store ensembler og jobber som arrangør for symfoniorkestre i samarbeid med artister.
Han har diplomeksamen i komposisjon fra Norges Musikkhøgskole (1995), der han studerte med
Olav Anton Thommessen, Bjørn Kruse, Lasse Thoresen og Alfred Janson.
Hans studieverk "Festina lente" er å høre på utgivelsen "Absolute Pling-Plong: Eight ways of making music", fremført av BIT20. I studietiden vant han forøvrig NOPA-prisen Årets verk med Bel Canto-medlemmene Anneli Drecker og Nils Johansen for «Tierre Obletz» (1993). Sunde vant Spellemannprisen 1990 med Oslo Groove Company, og var nominert med Sharp 9 (2004), samt med Norske Store Orkester (2006) som Sunde forøvrig er musikalsk leder for (2005–).
Hans komposisjoner har vært skrevet og fremført for ensembler som Kringkastingsorkesteret, Stavanger Symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Oslo Sinfonietta Han har også bidratt til Barnas Supershow på NRK.
Han spiller også i Ophelia Orchestra og har medvirket på utgivelser med Ole Paus ("Biggle's testamente", 1992), Motorpsycho ("Let'em eat cake", 2000) og Trygve Seim ("Sangam", 2004).


Gloserhei gruve.
Gloserhei gruve ligger i Froland kommune i Aust-Agder. Gruven ble nesten utelukkende drevet som et dagbrudd, og var i drift fra 1881 til 1986, og var basert på utvinning av kvarts og feltspat til industriell bruk. Gruven leverte en sjelden ren kvarts. En av kundene var Arendal Smelteverk, Eydehavn.
Gruven er i dag lite tilgjengelig, da bunnen av dagbruddet står under vann.


SQLite.
SQLite er et lite C-bibliotek som implementerer en frittstående SQL-databasemotor. SQLite krever ingen konfigurasjon, og kan integreres i andre programvarepakker.
Egenskaper.
SQLite kommer med en egen kommandolinjeapplikasjon som kan brukes for å jobbe mot en SQLite database.


Hvalstad.
Hvalstad med stasjonen i bakgrunnen. Lenger bak til høyre på bildet ligger Hvalstad gård med ridebanen og dammen på jordet langs Kirkeveien
Hvalstad er et delområde i Asker som ligger ved foten av Skaugumsåsen. Hvalstad har litt over 2000 innbyggere. Folketallet har ca. doblet seg siden 1970-tallet. Hvalstad stasjon ligger 20 kilometer fra Oslo sentrum og ligger 64 meter over havoverflaten. På Hvalstad er det cirka 900 husstander. Hvalstads befolkning består av cirka 4% av Asker Kommunes innbyggertall.
Hvalstad ligger flott til med umiddelbar nærhet til naturen. Det er flere turstier i området og de blir brukt flittig. Mest populært er det å gå til topps på Skaugumsåsen, en tur på rundt to timer.
Asker museum.
Asker museum ligger på Hvalstad. Det tar omtrent 10-15 minutter å spasere fra stasjonen og til muséet. Asker museum har et mangfold av kunstneriske opplevelser å tilby. Asker Museum skal være en kilde til kunnskap, forståelse og inspirasjon og har skiftende kunst- og kunsthistoriske utstillinger. Asker Museum er kunstnerhjemmet til Otto og Tilla Valstad som slekten til familien Hvalstad er oppkalt etter. Muséet var en gave til kommunen fra Otto og Tilla Valstad etter deres død. Kommunen fikk da utallige gjenstander og bygninger som de hadde samlet sammen gjennom mange år. Museet ligger i den såkalte «Kunstnerdalen». Labråten, som ligger et steinkast fra museet, er det tidligere hjemmet til Otto og Tilla Hvalstad. Kunstnerparet bodde i huset fra 1898 og fram til 1934. Labråten er åpent for publikum.
Hvalstad Vel.
Vellet på Hvalstad har ansvar for å drive med sosiale aktiviteter for innbyggerene på Hvalstad. De har ansvar for å ivareta beboernes behov. De arrangerer forskjellige sosiale sammenkomster som tenning av julegran og lignende.
Skoler og barnehager.
• Lese– og skriveopplæringen etter en modell fra New Zealand
• Porteføljen / mappen hjelper eleven å lære om egen læring
• Læringsstiler etter Dunn og Dunn-modellen
• Individuelle arbeidsplaner med utgangspunkt i elvenes individuelle mål
På Torstad som er et område innenfor Hvalstad ligger Torstad ungdomsskole. Skolen ble bygget på 1960-tallet og er senere blitt sterkt ombygget og renovert. Det nye bygget stod klart til skolestart høsten 2007. Skolen ligger på en liten bakketopp, med landlige omgivelser. Elevene på Hvalstad, Billingstad og Hofstad skole begynner som oftest på Torstad ungdomsskole.
Det er flere barnehager på Hvalstad, blant dem Hvalstad Barnepark som ligger et steinkast fra togstasjonen. Her ligger også Solstad Barnehage og Rudolf Steiner Barnehagen. Den største barnehagen på Hvalstad er Hvalstad barnehage som ligger nedenfor Hvalstad skole. Hvalstad barnehage har seks avdelinger med plass til 103 barn. Tre avdelinger for 3 til 6-åringer, én mellomavdeling for 2 til 4-åringer og 2 småbarnsavdelinger som tar imot 1 til 2-åringer. To av de store avdelingene er naturgrupper som veksler på å være inne og ute.
Hvalstad barnehage er relativt ny som kommunal barnehage; den ble åpnet i år 2000.
Grunnen til at det er mange barnehager på Hvalstad er at det bor mange barnefamilier i området og at det er forholdsvis god plass å bygge på.
Jernbanestasjon.
Hvalstad stasjon ligger sentralt på Hvalstad. Det har opp gjennom årene vært hele 3 stasjoner på Hvalstad. Den første ble bygget med Georg Andreas Bull som arkitekt da den smalsporede Drammenbanen stod ferdig i 1872. I forbindelse med fjerningen av den store treviadukten over Hvalstaddalen, ble det bygget en ny linje og en ny stasjon stod ferdig i 1915 med Jens Flor som arkitekt.
I dag er stasjonsbygningen malt gul og blir brukt som dyreklinikk. I forbindelse med utvidelsen til dobbeltspor, ble det bygget en ny stasjonsbygning i 1962 med J. Kristiansen som arkitekt. Stasjonen er pyntet opp innvending med et stort bilde malt av Billingstad skole i 1988. På Hvalstad stasjon er det i dag en kiosk/gatekjøkken som tilbyr blant annet videoutleie.
Naboområder.
Hvalstad ligger nær mange andre små boligområder i Asker: Billingstad,Skaugum, Vakås og Holmen. Disse områdene har lett for å gli over i hverandre. Holmen er et område som ligger ved Oslofjorden, og her er det blant annet en relativt stor båthavn og et kjøpesenter, Holmensenteret. I tilknytting til senteret ligger i tillegg Holmen Tennis, et av Norges største tennisanlegg, og Holmen Turn.
Hvalstad I.L.
er en idrettsklubb som holder til i området. Klubben ble opprettet i 2003, men først i oktober 2004 godkjente Hvalstad I.L som eget idrettslag og ble medlem i Norges Idrettsforbund ved Akershus Idrettskrets. Mange av hvalstadbeboerene er benytter seg av tilbudet.
Aktivitetene er bygd opp rundt elever på Hvalstad skole og andre som har tilknytning til Hvalstad Skole eller Hvalstad Vel. Fotballaget holder til på Hvalstad Skoles fotballbane.
Før opprettelsen av Hvalstad I.L fikk bla. barn på Hvalstad tilbud gjennom B.I.F (Billingstad Idrettsforening) og Holmen Idrettslag. I 2003 etter en periode med ønsker om idrettslag på Hvalstad ble Hvalstad I.L stiftet 20. desember 2003. Hvalstad skole og FAU måtte bli forespurt om deres holdning til det nye idrettslaget og de så på dette som svært positivt og viste stor interesse for denne saken.
Til nå har klubben fått flere sponsorerer og i alt 9 fotballag er innmeldt til Norges Fotballforbund for spill rundt i Oslos Fotballkrets.
Ulike aldre har forskjellige tilbud. Barn får tilgang til bla. fotball, basket, ballek og masse mer. H.I.L arrangerer for ungdom innebandy, fotball, skøyter, trener og dommeropplæring m.m. Voksne tilbys stavgang, bordtennis,dans, joggegrupper og masse mer. Bueskyting tilbys for alle aldersgrupper.
Bondegårder.
Det er fire bondegårder i området, hvor Hvalstad gård er den nærmeste. Gården ligger på åsryggen mellom Skaugumsåsen og Oslofjorden og har vært boplass helt fra eldre jernalder. Hovedbygningen er fra 1870 og er oppført i sveitserstil. Gårdens fjøs ble oppført i 1920, mens en ny driftsbygning ble bygget i 2000. På grunn av utallige besøk fra skoler og barnehager begynte gården som besøksgård i2001. Gården har utsikt mot fjorden i syd og mot Skaugumsåsen i nord. Torstein og Bjørg Laupsa, som overtok driften fra Birger Laupsa i 1992, driver gården fortsatt.
På grensen til Holmen ligger Ravnsborg gård, som for det meste driver med drivhusdyrking.
Hvalstad gård har i de senere år fått en ridebane på jordet langs Kirkeveien. Her er det også anlagt en dam.
Andre gårder som er i drift i området er Berger Gård og Torstad Gård. Solstad og Skustad har ikke lenger egen drift.
Pikeskolen.
Pikeskolen ligger høyt og fritt opp mot Skaugumsåsen i rolige omgivelser. Den inngår i dag i Asker kommunes register over kulturminner. Bygningen ble oppført i tømmer på slutten av 1800-tallet som Hvalstad Sanatorium. I 1914 ble den kjøpt av Johannes Hartmann, og ble dermed en del av Hartmanns Pensjonatskole. Den ble brukt til pikeinternat, og dette er opphavet til navnet Pikeskolen, som også brukes i dag. På forsiden av huset var det en tennisbane, og mot nord en sidebygning med kjøkken. Pikeskolen har gjennomgått en lang periode med oppussing og fremstår derfor i god stand.
Driften opphørte i slutten av 1960-årene, og etter det har bygget vært i bruk til kontorer, da for det meste innenfor helsesektoren.


Fylkesvei 281 (Rogaland).
Fylkesvei 281 i Rogaland (Fv281) går mellom Gilja og Eikjeskog i Gjesdal kommune i Rogaland. Veien er 11,1 km lang.
Eksterne lenker.
281


Patrik Sinkewitz.
Patrik Sinkewitz (født 20. oktober 1980 i Fulda, Tyskland) er en profesjonell syklist. Innen sykling er han klatrespesialist.
Doping.
Sinkewitz deltok i Tour de France 2007, men måtte bryte etter ni dager etter å ha blitt skadet i et sammenstøt med en tilskuer etter målgang på den 8. etappen. 18. juli ble det kjent av Sinkewitz hadde testet positivt på testosteron i en test som ble foretatt utenfor konkurranse 8. juni. Denne avsløringen fikk straks tysk fjernsyn til å droppe live-dekningen av touren. Den 31. juli 2007 gav Sinkewitz avkall på B-prøven. Han ble utestengt fra sporten i ett år, og ble sparket fra T-Mobile.


Gamle Aker menighet.
Gamle Aker menighet i Oslo bispedømme i Den norske Kirke omfatter byområdene øst for St. Hanshaugen og vest for Akerselva. Gamle Aker kirke ligger midt mellom de bratte og pittoreske gatene Telthusbakken og Akersbakken, like vest for elva. Kirkegården omkranser kirken.
Høykirkelig profil.
Fra sokneprest Torgeir Havgars tiltredelse (1982) har menigheten hatt en utpreget høykirkelig profil – i det minste til frem mot midten av 1990-tallet. Blant annet var bruken av røkelse under høymessen lenge praktisert, om enn også omstridt.
Både på tross av og på grunn av sin profil, opplevde Gamle Aker menighet en revitalisering – og gradvis større oppslutning om sine messer og sitt gudstjenesteliv. Menigheten fungerte fra midten av 80-tallet av som en kategorialmenighet med tilslutning fra en rekke mennesker boende utenfor soknegrensene. Dette ga også grunn til motsetninger mellom «de lokale» og «de utenfra». Mange ønsket at virksomheten kunne munne ut i etableringen av en valgmenighet etter dansk grundtvigiansk mønster. Sentralt sto sokneprest Havgar og kirkens øvrige prester i tillegg til kantor(er) – sammen med en utstrakt bruk av Gamle Aker Kirkekor som var et viktig instrument for en substansiell liturgisk fornyelse.
Biskopen griper inn.
Etter en rekke interne oppgjør om hvor langt denne gudstjenestefornyelsen kunne gå uten å bryte helt med hva man forbant med det vesensegne ved Den norske kirke som et protestantisk kirkesamfunn, var menigheten rundt 1995-96 gjenstand for en opprydding fra sentralkirkelig hold – ikke minst mente daværende Oslo-biskop A. Aarflot og hans administrasjon at den daværende liturgiske praksis stred mot den lutherske læretype. Tanken på en høykirkelig valgmenighet var på det daværende tidspunkt – som også idag – helt uaktuell sett fra stiftsadministrasjonens side, takket være et noe tradisjonelt syn på soknegrenser og menighetstilhørighet.
Oppryddingen førte blant annet til at besøkstallet sank og at noen søkte seg til andre kirkesamfunn – ikke bare andre Oslo-menigheter innen Den norske kirke. To nye kirkesamfunn ble registrert på denne tiden som en følge av at Gamle Aker-modellen fikk en ende: Den nordisk-katolske kirke og Den Hellige Oppstandelses Stift – først under Den norske ortodokse kirke, idag videreført under Apostolic Orthodox Catholic Church in Europe. Dessuten fikk man Den Norske Kirke i Eksil, som har en langt mer luthersk profil enn de to førstnevnte. Normaliseringen av Gamle Aker-modellen ledet også til en rekke konversjoner til Den romersk-katolske kirke, samt noen tilsvarende overganger til flere østlige bysantinske kirker.
Eksperimentet hadde gått ut på å søke å skape en «High Church Cathedral» – slik man finner innen Den anglikanske kirke, tildels utenom de egentlige katedraler. Men Den norske kirke har ikke på samme måte som den anglikanske tradisjon egentlige høykirkelige menigheter, og den styringsmodell det er lagt opp til i kirkeordningene fra 90-tallet av forutsetter at det er menighetsrådet – og ikke stab – som bestemmer menighetsprofil, gudstjenesteprofil og de facto sakramentsforvaltning.
Gravlunden.
Endel anså det dessuten som symbolsk viktig at Hans Nielsen Hauge er begravet på den tilstøtende gravlunden – anføreren for den lavkirkelige vekkelse fra 1800-tallet av. Tillike med ham er det hvert år kransnedleggelse også på Enevold de Falsens grav i forbindelse med morgensang i kirken 17. mai. Dette er ellers en viktig høytid for menigheten. Blant de faste innslagene i høymessen på nasjonaldagen er den fellesnordiske salmen Gud frede om vårt fedreland.


David Carradine.
David Carradine (født 8. desember 1936 i Hollywood i California, død 3. juni 2009 i Bangkok i Thailand) var en amerikansk Emmy- og Golden Globe-nominert skuespiller.
I Norge er Carradine mest kjent for å ha spilt Bill i Tarantinos "Kill Bill"-serie (2003–04), samt i miniserien Nord & Sør (1985-86), men han har tidligere spilt i Martin Scorseses "Boxcar Bertha" (1972), "På skyggesiden" (1973) (også Scorsese) og Ingmar Bergmans "Ormens egg" (1977). I sistnevnte spilte han mot Liv Ullmann.
Carradine er også kjent for sine roller i en rekke kung fu-filmer.
Priser og nominasjoner.
"Listen under er ikke komplett, se "


Vårsvingen (Oslo).
Vårsvingen (1-15) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien starter og slutter i Enoks vei. Vårsvingen ligger helt innenfor Lille Ekeberg borettslag.


Torgeir Havgar.
Torgeir Jebsen Havgar (tidligere navn Torgeir Jebsen Hansen, født 29. mars 1923 i Fusa, død 9. juni 2006 i Bærum) var en norsk sokneprest. Han bidro til en høykirkelig fornyelse i Den norske kirke, og av høymessen. Dette engasjementet kom særlig til uttrykk i Gamle Aker menighet i Oslo.
Biografi.
Han var sønn av sokneprest Søren Hansen (1888- 1986) og Anna (f. Jebsen). Torgeir Havgar tok artium ved Oslo Katedralskole 1942, reallinjen. Han kom deretter med i illegalt arbeid under 2. Verdenskrig og ble snart tvunget til å forlate Norge. Fra 1943 til 1945 oppholdt han seg i Canada, der han gjennomførte fly- og navigasjonsskole i Little Norway. Mottok Vingen i 1945. Tilknytningen til de amerikanske kontinentene fulgte ham deretter livet ut. Etter kun fem års studier avla Havgar den teologiske embetseksamen (cand. theol.) ved Menighetsfakultetet i Oslo, 1950.
Havgar hadde en rekke engasjement og tillitsverv i Norge og utlandet, og han var en etterspurt forkynner og taler ved konferanser og representasjoner i forbindelse med Den norske kirke. Situasjonen til befolkningen i Sør-Amerika sto ham særlig nær og han markerte seg tydelig til fordel for den undertrykte befolkningen i flere søramerikanske stater. Dette engasjementet skulle vise seg å få konsekvenser for hans forhold til myndighetene i enkelte amerikanske land – også USA, der styresmaktene var skeptiske til hans samarbeid med revolusjonære prester og forkynnere med bånd til frigjøringsteologien.
Stillinger.
Prior i forbønnsfellesskapet Ordo Crucis 1996 – 2000.
Mottok Deltagermedaljen i 1945 og Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1989.
Frigjøringsteologi.
Både gjennom sin tilknytning til Den Norske Sjømannsmisjon og Det Lutherske Verdensforbund hadde Havgar opparbeidet mye kunnskap om, og engasjement for, situasjonen i Sør-Amerika. I en niårs-periode på 1960-tallet var han og familien stasjonert i Quito, Ecuador. I sin tur skulle dette engasjementet føre til en betydelig medvirkning ved nobelprisutdelingene til Adolfo Perez Esquivel fra Argentina i 1980 og Rigoberta Menchu Tum fra Guatemala i 1992. Havgar har også bidratt betydelig til det internasjonale menneskerettighetsarbeidet, blant annet gjennom Mellomkirkelig Råd.
Sitater.
Torgeir Havgar var kjent for sin "bjørnsonske" stil og tilsvarende retoriske evner.
I ordning for høymessen i Den norske Kirke finnes følgende liturgiske ledd i forbindelse med forbønnshandlingen: "Velsign vår konge og hans hus, vårt folk og fedreland og våre landsmenn i det fjerne og på havet" (utdrag). Havgars bakgrunn fra luftfarten bidro til at han ofte supplerte bønnen på denne måten: "Velsign vår konge og hans hus, vårt folk og fedreland og våre landsmenn i det fjerne, på havet og i luften."


ODBC.
Innen databehandling, Open Database Connectivity (ODBC) tilbyr et standard API for å jobbe mot databasehåndteringssystem. Utviklerne av ODBC hadde som mål å lage det uavhengig av programmeringsspråk, databasesystemer og operativsystemer


Firebird.
Firebird, også kjent som FirebirdSQL, er en SQL-databasetjener med støtte for mange av egenskapene definert i ANSI SQL-92- og SQL-99-standardene. Den kjører på Linux, Microsoft Windows og flere forskjellige UNIX-plattformer. Firebird tilbyr god parallell behandling av forespørsler, høy ytelse, støtte for lagrede prosedyrer og utløsere. Den har blitt brukt i en rekke systemer siden den kom ut i 1981.
Firebird er lisensiert under en modifisert utgave av den åpne Mozilla-lisensen Interbase Public License. Firebird ble opprinnelig utviklet av programvareselskapet Borland, under navnet InterBase.
Det oppsto en stund en forvirring rundt navnet Firebird, da Mozilla Foundation i april 2003 bestemte seg for å omdøpe Firefox, som den gangen ble kalt Phoenix, til Firebird. Dette var opphavet til en del diskusjon rundt muligheten for navneforvirring mellom de to prosjektene, men etter at Mozilla Firebird ble omdøpt til Firefox i februar 2004, var ikke dette lenger et problem.


T9.
T9, som står for "Tekst på 9 taster" er en ordbokfunksjon som forenkler skriving av SMS på mobiltelefoner. Det ble utviklet i 1995 av det amerikanske selskapet.
Teknologien er ment å forenkle skriving av SMS ved at man kan skrive ord med et enkelt tastetrykk per bokstav. På eldre telefoner uten T9 måtte man velge bokstaver ut fra en bokstavgruppe på hver talltast og ofte trykke flere ganger på en tast for å få fram riktig bokstav. Programvaren for T9 vil foreslå ord ut fra en forhåndsinstallert ordbok basert på kun et trykk per tast per bokstav. Dersom det finnes flere ord for en tastekombinasjon vil du kunne bla deg fram til riktig ord enten ved hjelp av en joystick eller en bestemt "neste"-knapp. Etterhvert som man bruker funksjonen vil den «lære» seg hvilket av de mulige ordene du bruker mest og foreslå det først.
Mobiltastatur med latinske og taiwanske bokstaver
Ordboken har gitt noen muntre stunder ved å komme med merkelige forslag. Tallkombinasjonen 3378 kan foreksempel foreslå "fest" dersom du forsøker å skrive "edru", og Nemi valgte å tolke det som et tegn da telefonen stavet "øl" når hun ville skrive "ok". Måten forslagsrekkefølgen blir bestemt på når telefonen leveres fra fabrikken er frekvenstelling av ord på nettsteder på det aktuelle språket. Særlig nettaviser blir mye brukt.
Ordboken kan utvides ved å legge til egne ord slik at programvaren kjenner det igjen neste gang den aktuelle tastekombinasjonen benyttes. Tilleggsordet vil da komme opp i forslagslisten på lik linje med de forhåndsinnstallerte ordene.


Fordring.
En fordring regnes allminnelig som et krav en fysisk eller juridisk person (kreditor) har mot en annen (debitor). Begrepet brukes mest i betydningen pengekrav, for eksempel slik at A har en fordring på B som lyder på 10 000 kroner. Det brukes imidlertid tilsvarende for krav av annen art, for eksempel plikt til å levere et parti varer. Med Henrik Ibsens ideale fordring (Vildanden) får derimot betegnelsen en metafysisk dimensjon. Det er interessant at den vanlige oversettelsen av den ideale fordringen til engelsk er 'the ideal summoning'; hvormed betydningsflaten åpner seg mot 'påkallelse'/'invokasjon'. En fordring kan også være en unnlatelsesforpliktelse, for eksempel en plikt til å ikke starte opp konkurrerende ervervsvirksomhet. Dersom en fordring ikke blir innfridd innen forfall kan kreditor normalt få den inndrevet med hjelp av rettsapparatet. Dette skjer ved tvangsfullbyrdelse, noe som normalt krever forutgående søksmål, med mindre det foreligger et særlig tvangsgrunnlag. En fordring kan komme til uttrykk i et gjeldsbrev (omsetningsgjeldsbrev eller enkelt gjeldsbrev).
Et krav som bestrides av skyldneren er ikke et legitimt krav. Hvis fordringshaveren er i en maktposisjon, ved at han kan stoppe levering eller sabotere på annen måte, er skyldnerens betaling urettmessig inndrevet.
Norsk rett på området.
I Norge vil reglene i gjeldsbrevloven fra 1939 komme inn og regulere hvilke legitimasjonsregler som gjelder der en fordring er gjenstand for omsetning. Reglene er her ulike for de to typene av gjeldsbrev. Enkle gjeldsbrev og fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev omtales ofte samlet som "enkle krav". Det følger av rettspraksis og juridisk teori at en rekke av reglene i gjeldsbrevloven som angår enkle gjeldsbrev gjelder analogisk (tilsvarende) for enkle krav som ikke er knyttet til gjeldsbrev. Således vil for eksempel reglene i gjeldsbrevloven om ekstinksjon komme tilsvarende til anvendelse på andre enkle pengekrav. Viktige regler om pengekrav finnes også i finansavtaleloven fra 1999.


Charlotte Cooper.
Charlotte Reinagle Cooper (gift Sterry 1901) (født 22. september 1870 i Ealing Middlesex død 10. oktober 1966 i Helensburgh i Skottland) var en britisk, kvinnelig tennisspiller.
Charlotte vant sin første singletittel i Wimbledon i 1895 etter seier i finalen i All Comers Round over "Helen Jackson" med 7-6, 8-6. Kampen ble regnet som finale i turneringen ettersom regjerende mester, Blanche Bingley Hillyard, ikke stilte opp for å forsvarte sin tittel i Challenge Round. Året derpå tok hun sin andre seier i turneringen ved å forsvare tittelen mot utfordreren "W. H. Pickering". I 1898 vant hun sin tredje tittel etter å ha vunnet over irske "Louise Martin" med 6-4, 6-4.
Sin siste og femte tittel i Wimbledon vant hun i 1908, da hun beseiret "Agnes Marton", hun var da 37 år og 282 dager gammel, og er dermed den hittil eldste singlevinneren i turneringen.
Charlotte spilte totalt elleve singlefinaler i Wimbledon og hun tapte seks, tre for Blanche Bingley Hillyard (1897, 1898 og 1900), én for Muriel Robb (1902), Dorothea Douglass Chambers (1904) og Ethel Larcombe (1912). Charlotte regnes som en av de fem tidlige «multivinnerne» i Wimbledon, som i 40-årsperioden fra starten i 1884 til 1923 vant singletittelen tilsammen 29 ganger. De øvrige «multivinnerne» var Dorothea Douglass Chambers med sju seiere, Blanche Bingley Hillyard og Suzanne Lenglen med seks titler hver og Lottie Dod med fem titler.
Finalkampen i 1902 mot Muriel Robb var unik, den ble spilt over to dager. Ved stillingen 1-1 i sett etter 6-4, 11-13 første dagen begynte det å regne kraftig, slik at resten av kampen ble utsatt til dagen etter. Da kampen skulle ferdigspilles dagen etter besluttet dommeren at kampen skulle starte på nytt. Robb vant da med 7-5, 6-1 og det ble spilt totalt 53 game, hvilket er rekord, i finalen.
Charlotte Cooper vant singletittelen i Irish Open i 1895 og 1898, og hun vant mixed double-tittelen i 1895, 1896, 1899 og 1900.
Hun ble også olympisk mester, hun vant to gullmedaljer i OL 1900 i Paris,singleturneringen for damer og sammen med Reginald Doherty vant hun også mixed double.


T. Singer.
T. Singer er en av Dag Solstads romaner. Handlingen utspiller seg om en person som etter et halvt levet liv som "evighetsstudent," velger å ta bibliotekarutdannelse. Han får stilling på Notodden, og flytter dit. T. Singer er en person med sterk skamfølelse. I Notodden møter han imidlertid Merete. Og sammen etablerer de en form for familie, som i boken skal vise seg å være skjebnesvangert for Singer.
Solstad har sagt at «Mitt forfatterskap endte med T. Singer, skrevet og utgitt i 1999. Alt etter dette er et unntak, som aldri skal gjenta seg.»


Fylkesvei 312 (Aust-Agder).
Fylkesvei 312 i Aust-Agder går mellom Grenjå og Kyrkjebygda i Evje og Hornnes. Veien er 2,3 km lang.
Eksterne lenker.
312


Fylkesvei 306 (Aust-Agder).
Fylkesvei 306 i Aust-Agder går mellom Kyrkjebygda og Gautestad i Evje og Hornnes. Veien er 15,0 km lang.
Eksterne lenker.
306


Fylkesvei 427 (Rogaland).
Fylkesvei 427 (Fv427) i Rogaland går mellom Strømsbrua og Banavigå i Stavanger. Veien er 2,6 km lang og heter Strømsbrua, Storhaugtunnellen og Haugesundsgaten.
Eksterne lenker.
427


Muriel Robb.
Muriel Evelyn Robb (født 13. mai 1878 i Newcastle-upon-Tyne død 12. februar 1907) var en britisk kvinnelig tennisspiller.
Robb vant singletitlen for damer i Grand Slam-turneringen Wimbledon i 1902. Hun vant All Comers Round-finalen over Dorothea Douglass Chambers og kvalifiserte seg dermed til Challenge Round. I finalen møtte hun regjerende mesterinnen Charlotte Sterry. Da stillingen var 1-1 i sett etter 4-6, 13-11 startet det å regne kraftig, så kampen måtte avbrytes for å gjenopptas dagen etter. Men da de skulle fortsette kampen dagen derpå, beordret dommeren at kampen skulle startes på nytt. Robb vant med 7-5, 6-1 og ble ny mester etter å ha spilt hele 53 game i finalen hvilket er rekord. Hun spilte også i finalen i mixed doubleturneringen samme året sammen med "Clement Cazalet" med de tapte. Etter sin triumf i Wimbledonfinalen sluttet Robb med tennisspill og hun døde fem år senere kun 29 år gammel.
Muriel Robb vant singletittelen i Irish Open i 1901.


Fylkesvei 323 (Aust-Agder).
Fylkesvei 323 i Aust-Agder går mellom Urviki og Ose i Bygland kommune. Veien er 15,3 km lang.
Eksterne lenker.
323


Fylkesvei 332 (Aust-Agder).
Fylkesvei 323 i Aust-Agder går mellom Skagen og Kosland i Valle. Veien er 2,7 km lang.
Eksterne lenker.
332


Fylkesvei 337 (Aust-Agder).
Fylkesvei 337 i Aust-Agder går mellom Nomeland i Hylestad, Valle kommune, og fylkesgrensen mot Vest-Agder ved Håhellervatnet. Veien er 26,9 km lang.
Eksterne lenker.
337


Fylkesvei 336 (Aust-Agder).
Fylkesvei 336 i Aust-Agder går mellom Åkre og Dåsneset i Valle. Veien er 7,3 km lang.
Eksterne lenker.
336


Ninian Park.
Ninian Park (walisisk: "Parc Ninian") er et tidligere fotballstadion i Cardiff, South Glamorgan, Wales og var hjemmebane til fotballklubben Cardiff City FC. Stadionet, som ble åpnet 1910, hadde kapasitet til 21 508 tilskuere fordelt på fire tribuneseksjoner med navnene "The Grandstand", "Spar Family Stand", "The Popular "Bob" Bank Seating & Terrace" og "John Smith's Grange End".
Ninian Park var oppkalt etter Lord Ninian Chrichton-Stuart, som finansierte byggingen av en ny hjemmebane for byens amatørfotballag tidlig på 1900-tallet. Byggingen var nødvendig for at klubben skulle få adgang til å konkurrere i Southern League. Den 1. september 1910 ble banen offisielt åpnet med en vennskapskamp mellom Cardiff og et av datidens storlag, Aston Villa, som vant kampen 2-1. Siden den gang har Ninian Park vært omgivelser for alt fra flere spennende oppgjør mellom landslagene fra Wales og England og semifinale i Cupvinnercupen, til besøk fra Pave Johannes Paul II og Bob Marley.
I juli 2009 flyttet Cardiff City FC ut fra sine kontorer i Ninian Park og like over veien til nye Cardiff City Stadium, en moderne 27 000-seters stadion, faktisk bygd på det samme landområdet som opprinnelig var tiltenkt Ninian Park. Ninian Park vil på sin side bli revet for å rydde plass til moderne leilighetskomplekser. Den siste offisielle kampen spilt på Ninian Park var et 0-3 tap for Cardiff mot Ipswich Town den 25. april 2009, i Roy Keanes debut som Ipswich-manager.
Tilskuerrekorden på Ninian Park var på 62 634 og ble satt i landskampen mellom Wales og England den 17. oktober 1959 mens tilskuerrekorden for Cardiff City var på 57 893 og ble satt i ligakampen mot Arsenal FC den 22. april 1953.


Spørrespråk.
Spørrespråk (en: Query language) er et forenklet språk som benyttes i databehandling og informasjonsgjenfinning. Det finnes mange typer spørrespråk av vidt forskjellig kompleksitet og bruksområder. De fleste av oss benytter oss antageligvis av spørrespråk daglig, f.eks når man søker på Google eller lignende søketjenester.
Historie.
Begrepet "spørrespråk" finnes i artikler fra så tidlig som 60-tallet, men kom nok ikke i utbredt bruk før på 70-tallet, med utviklingen av spørrespråk som SEQUEL (Structured English query language), senere omdøpt til SQL og QUEL (QUEry language). Det har etterhvert kommet til alle tenktelige slags spørrespråk, og man har i dag språk som f.eks XQuery og XPath for behandling av XML-data, MDX for bruk mot OLAP-databaser eller CQL, et spørrespråk utviklet for bruk mot bibliografiske systemer ol.
Spørrespråk var i utgangspunktet sett på som enkle brukervennlige grensesnitt til databaser, i naturlig språk, som selv ukyndige brukere kunne benytte seg av. Man innså etterhvert at dette var et syn som ikke var støttet av hvordan spørrespråk faktisk ble benyttet.


Kleppe skole.
Gamleløen på Hushaugen som ble revet,var et grindverksbygg
Kleppe skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland med 7 klassetrinn og 2 parallelle grupper. Den er lokalisert på Kleppe på Askøy utenfor Bergen i Hordaland fylke.
Skolen ble i følge noen kilder bygget i 1875, men allerede flere år før ble det holdt skole i Kleppe skolekrets.
Den eldste oppbevarte dagboken, fra 1863, forteller at det var holdt såkalte «kredsstuer» i Kleppe skolekrets allerede før dette. På den gamle skolefanen til Kleppe står det at skolen ble opprettet i 1861.
I 1891 hadde Kleppe skole 75 elever. Elevtallet i kretsen var på denne tiden sterkt økende, og fem år senere var elevtallet økt til 110.
Rett før 2. verdenskrig, i 1938, ble skolen bygget om og utvidet noe. Senere har skolen blitt bygget ut i 1961, i 1997 og sist i 2006. Da nyskolen skulle bygges, måtte en gammel grindverksbygget løe rives.
Tilflyttingen til området, og skolens elevtall, er sterkt voksende. Høsten 2010 startet 58 6-åringer ved skolen, i 2011 var det 53 nye elever.
Bak skolen, ved Kleppe sekundærstasjon, går det en tursti til Kolbeinsvarden, Askøys høyeste punkt.
I 2011 er det være 338 elever på kleppe skole.


YUKI.
Yuki Sakurai (桜井有紀), aka YUKI (født 11. juli, 1981 i Kanagawa) var vokalist i den japanske visual kei-gruppa Raphael, og er for øyeblikket vokalist i rice. Han har også sunget i bandet Unzu, sammen med Kikasa fra Due'le Quartz.


Fylkesvei 632 (Rogaland).
Fylkesvei 632 (Fv632) går mellom Indre Eidane i Hjelmeland og Mo i Suldal. Veien er 22,6 km lang.
Eksterne lenker.
632


Yukito.
Yukito Honda (本田之人), aka Yukito (født 23. mai, 1981 i Kanagawa) var bassist i den japanske visual kei-gruppa Raphael. Fra 2002 til mai, 2005 hadde han sitt eget band: Black Love.


Hiro.
Kazuhiro Murata (村田一弘), aka Hiro (født 17. november, 1981 i Kanagawa) var trommeslager i det japanske visual kei-bandet Raphael. I dag spiller han trommer i rice.


Theater an der Wien.
Theater an der Wien (Papageno gate i Millöckergasse)
Theater an der Wien er et historisk teater som ligger i Wiens sjette distrikt, Mariahilf.
Teateret ble opprinnelig lagd i empirestil, og åpnet 13. juni 1801. Det ble skapt av den tyske impresarioen Emanuel Schikaneder, også kjent som Mozarts librettoforfatter.
Navnet henspiller til elven Wien (Wienfluss).
Theater an der Wien (inngang mot Naschmarkt)
Den norske skuespilleren Kirsten Heiberg hadde sin tyskspåklige debut på teateret i 1937.


Oakwell Stadium.
Oakwell Stadium er et fotballstadion i Barnsley, South Yorkshire, England og er hjemmebane til fotballklubben Barnsley FC. Stadionet, som ble åpnet 1910, har en kapasitet på 23 009 sitteplasser fordelt på de fire tribuneseksjonene "West Stand" (4 752), "East Stand" (7 492), "The Enterprise Stand" (4 508) og "The North Stand" (6 000).
Tilskuerrekorden på Oakwell er på 40 255 og ble satt i kampen mellom Barnsley FC og Stoke City FC i 1936. Oakwell har blitt utvidet flere ganger, og sist i 1992 og 1998.


Åsmund-Brede Eike.
Åsmund-Brede Eike (født 15. august 1970) er en norsk skuespiller. Han har jobbet som skuespiller siden 1992. Han var blant annet med i en av Norges første voldsfilmer "Livredd". Eike var også med i "Tachunga", regissert av Nils Gaup, hvor rollebesettingen blant annet inneholdt James Caan og Burt Young. Åsmund-Brede Eike spilte også Mark Cohen i uroppførelsen av musikalen "Rent" i Norge (skrevet av Jonathan Larson). Han var også med på TV-serien "Brigaden". som gikk på NRK.
TV-opptredener.
Eike, Åsmund-Brede
Eike, Åsmund-Brede


Layer Road.
Layer Road er et flerbruksstadion i Colchester, England. Det er mest brukt til fotballkamper og det er hjemmebanen til Colchester United FC som spiller i Football League One. Stadionet ble åpnet i 1909 og har en kapasitet på 6 200. Layer Road har ofte presset inn opp mot 17 000 tilskuere når laget har gjort det godt i FA-cupen. Stadionet har bare plass til 144 bortesupportere.
Tilskuerrekorden kom i 1948 mot Reading FC og er på 19 072.
Klubben håper å kunne flytte til et nytt stadion i nær framtid. Dette stadionet vil hete "Cuckoo Farm".


Mindre kattedyr.
Mindre kattedyr (Felinae) er en gruppe (underfamilie) med katter som med unntak av gepard og puma består av fysisk små og mellomstore kattedyr. Dette er den største av de to underfamiliene i kattefamilien, som også består av store kattedyr (Pantherinae).
Det eldste kjente medlemmet av underfamilien Felinae er den gaupelignende småkatten "Felis attica". Den for lengst utdødde arten oppsto trolig i sen miocen, for omkring 9 millioner år siden. Underfamilien omfatter 30 nålevende arter, fordelt i 7 grupper (linjer).
Fylogeni.
Kattenes fylogeni (Johnson m. fl.), 2006.
Slekter og arter.
Listen nedenfor er i alfabetisk rekkefølge og henhold til IUCNs inndeling av gruppen.


Nicole Hosp.
Nicole Hosp (født 6. november 1983 i Bichlbach) er en østerriksk alpinist.
Under VM 2003 i St. Moritz tok hun sølvmedaljen i kombinasjonen og bronse i slalåm. Under OL 2006 tok hun sølv i slalåm. I Åre 2007 ble hun verdensmester i storslalåm og i utfor kom hun på tredej plass.
Per 7. januar 2007 har hun vunnet fem enkeltrenn i verdenscupen. Hun ble lenge regnet som spesialist i de tekniske disiplinene (slalåm og storslalåm), men 20. januar 2006 deltok hun for første gang i et verdenscuprenn i Super-G, og endte på tredje plass.


Armin Bittner.
Armin Bittner (født 28. november 1964 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk alpinist.
Han vant sju slalåmrenn i verdenscupen, og i sesongene 91 og 92 vant han slalåmcupen sammenlagt.
Under VM 1987 og VM 1989 tok han henholdsvis bronse- og sølvmedalje i slalåm. I dag er han sidekommentator for TV-kanalen ZDF. Han er gift med den tidligere alpinisten Regine Mösenlechner.


Regine Mösenlechner.
Regine Mösenlechner (født 1. april 1961 i Inzell) er en tysk tidligere alpinist.
I karrieren vant hun ett verdenscuprenn i Super-G. Under VM 1987 i Crans-Montana tok hun bronse i utfor, etter den sveitsiske duoen Maria Walliser og Michela Figini.
Regine Mösenlechner er gift med den tidligere toppalpinisten Armin Bittner.


Store kattedyr.
Store kattedyr (Pantherinae) er en gruppe med kattedyr som består av brølekatter ("Panthera") og treleoparder ("Neofelis"). Denne gruppen refereres det også til som panterlinjen i nyere forskning. Dette er i følge eldre forskning den nest største av tre hovedgrupper i kattefamilien, som ellers også omfatter geparder og mindre kattedyr. I nyere forskning blir imidlertid kattene inndelt i åtte linjer, der Pantherinae utgjør en.
De store kattedyras felles progenitor utviklet seg i Asia for omkring 11 millioner år siden. Etterkommerene spredte seg til hele verden (unntatt Oseania og Antarktika). Leoparden er i dag den eneste av de store kattedyra som lever vilt på mer enn ett kontinent; Afrika og Eurasia.
En av de tidligste artene i denne gruppa oppsto trolig i Kina under Pliocen-Pleistocen. Den har fått det vitenskaplige navnet "Panthera palaeosinensis". Tidligere ble denne arten antatt å være en progenitor for tiger, men andre har antydet at den var en progenitor for leopard eller to andre Panthera-linjer. Nyere forskning konkluderer nå med at "P. palaeosinensis" må være nærmere beslektet med løve og leopard enn tiger. Det har derfor oppstått en teori om at "P. palaeosinensis" er en progenitor for minst to arter i Pantherinae, og kanskje til og med er basal for hele gruppen.
Den systematiske gruppen "store kattedyr" må ikke forveksles med den uformelle gruppen "store katter" (på engelsk gjerne referert til som "the great cats"). Den gruppen omfatter alle kattedyrarter som kommer opp i 25-30 kg, herunder også gepard og puma.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.


Houston Street.
Houston Street (uttales) er en viktig gjennomfartsgate fra øst mot vest i downtown New York City. Den har sitt løp tvers over Manhattan, fra FDR Drive og East River Park ved East River til Pier 40 og West Street ved Hudson River, og har en total lengde på 3,2 km. Gaten regnes vanligvis som grense mellom nabolagene Greenwich Village og SoHo på vestkanten, og East Village og Lower East Side på østkanten.


Simonides fra Keos.
Simonides fra Keos (ca 556–469 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet som var født i Ioulis på Kea. Han var sammen med Sapfo og Pindar inkludert i den kanoniske listen av ni lyriske poeter satt sammen av lærde i det hellenistiske Alexandria. Han er forteller og hovedperson i Mary Renaults historiske roman "The Praise Singer".
Biografi.
I sin ungdom lærte han poesi og musikk og komponerte paianere for festivalene til Apollon. Han fant lite rom for sine evner hjemme og reiste for å bo i Athen ved hoffet til Hipparkhos, beskytteren av litteratur. Etter mordet på Hipparkhos i 514 f.Kr. trakk Simonides seg tilbake til Thessalia hvor han ble beskyttet av scopadaiene og aleuadaiene, to kjente thessaliske familier.
Cicero ("De oratore", ii. 86) forteller historien om slutten på hans forhold til scopadaiene. Hans beskytter Scopas irettesatte ham ved en bankett for å legge for mye vekt på Dioskuriene i en hymne som lovpriste Scopas seier i kappløp med stridsvogner. Scopas nektet å betale hele lønnen og sa til Simonides at han fikk søke Dioskuriene om resten. Kort tid etterpå ble Simonides fortalt at to unge menn ønsket å snakke med ham. Etter at han forlot bankettsalen, raste taket sammen og knuste Scopas og hans gjester. Der ser ikke ut til å være tvil om at en katastrofe førte til at scopadaiene ble utslettet. Etter slaget ved Marathon returnerte Simonides til Athen, men dro snart til Sicilia på invitasjon fra Hiero I av Siracusa, hvor han tilbrakte resten av sitt liv ved hans hoff.
Hans rykte som lærer vises gjennom tradisjonen om at han introduserte forskjellen mellom lang og kort vokal (ε, η, ο, ω) som etterpå ble adoptert i det joniske alfabetet som ble allment brukt under arkontiden til Eukleides (403 f.Kr.) Han var også oppfinneren av et system av mnemoteknikk (Marcus Fabius Quintilian xi.2,n).
Han var så populær at han var en maktfaktor selv i den politiske verden. Det fortelles at han fikk Hiero og Thero til å gjenforenes kvelden før et slag mellom deres arméer. Han var intim venn av Themistokles og spartaneren Pausanias, og hans dikt om frigjøringskrigen mot Persia gav uten tvil en mektig impuls til den nasjonalistiske patriotismen.
Han kunne nesten kreve hva han ville for sine dikt. Senere forfattere, fra Aristofanes og fremover, anklaget ham for grådighet, antagelig ikke uten grunn. Hieros dronning spurte ham om det var bedre å være født rik eller som et geni. Han svarte «rik, for genier finnes alltid ved portene til de rike». Og da noen spurte ham om å skrive et rosende dikt med tilbud om evig takknemlighet, men ingen penger, svarte Simonides at han hadde to kister, en for takk, den andre for penger. Når han åpnet dem, var den første tom og ubrukelig, mens den siste var full.
Poesi.
Av hans poesi har tre kort elegier, flere epigrammer og rundt 90 fragmenter av lyrisk og akkordisk poesi overlevd. Epigrammene som ble skrevet i det vanlige oppsettet til elegi, jonisk med en episk bakgrunn, var ment delvis for offentlige og delvis private monumenter.
Der er styrke og opphøydhet i elegiene med en enkelhet som er nesten statueaktig. De er fullstendig rytmiske og former for elegi uttrykkes. De om heltene ved Marathon og slaget ved Thermopylene er de som har fått mest ros.
Thomas Bullfinch skrev at Simonides «var særdeles dyktig» i sjangeren elegi: «Hans genialitet var på grensen til det patetiske, og ingen kunne røre med en sannere effekt tonene i menneskelig sympati».
I de private epigrammene er der mer fargerik og følelsesmessig varme, men få av dem hviler på bedre autoritet enn "Gresk antologi". Et interessant og utvilsomt ekte epigram av disse er over Arkedike, datteren til Hippias peisistraden, som «til tross for at hennes far og bror og barn alle var prinser, ikke ble løftet opp i sjelens stolthet».
De lyriske fragmentene varierer mye i karakter og lengde. Ett av disse er fra et dikt om Artemisium som minnet de som falt ved Thermopylene, hvor han fikk seieren over Aiskhylos. Et annet er en ode til ære for Scopas, kommentert i Platons "Protagoras". Resten er fra oder om seiere i leker, hymner til gudene, sørgesanger og annet.


Roots Hall.
Roots Hall er et flerbruksstadion, primært brukt for fotball som ligger i Southend-on-Sea i England. Dette er hjemmebanen til Football League Championship-klubben Southend United. Stadionet som ble bygd og åpnet i 1906, har en kapasitet på 12 392. Klubben håper å flytte til et nytt stadion, Fossetts Farm, før 2008/09-sesongen.


King Power Stadium.
King Power Stadium (frem til 2011 kjent som "Walkers Stadium") er et fotballstadion i Leicester, Leicestershire, England og er hjemmebane til fotballklubben Leicester City FC. Stadionet, som ble åpnet 2002, har en kapasitet på 32 500 sitteplasser fordelt på de fire tribuneseksjonene "The Marks Electrical Family Stand" (5 000), "The Alliance & Leicester Stand" (7 500), "The Fosse Stand" (7 000) og "West Stand" (9 000).
Stadionet ble offisielt åpnet av tidligere Leicester-spiller Gary Lineker den 23. juli 2002 og tilskuerrekorden på stadionet er 32 148, satt i kampen mellom Leicester City FC og Newcastle United FC i 2003.
Offisielt navn på stadionet er fra 2011/2012-sesongen King Power Stadium.


Isolde Kostner.
Isolde Kostner (født 20. mars 1975 i Bolzano, Syd-Tirol) er en tidligere italiensk alpinist.
I løpet av karrieren oppnådde hun 15 seire (12 i utfor, 3 i Super-G) og 50 pallplasseringer i verdenscuprenn. Hun var spesialist i fartsdisiplinene. To ganger (1996 og 1997) ble hun verdensmester i Super-G, to ganger vant hun utforcupen sammenlagt (2001 og 2002), i tillegg til at hun tok tre medaljer under olympiske leker.
10. januar 2006 meddelte hun at hun la opp karrieren som aktiv alpinist.


Treleoparder.
Treleoparder ("Neofelis") oppsto trolig som en søstergruppe til brølekattene ("Panthera") for omkring 6,4 millioner år siden. Sammen danner disse to slektene gruppen av store kattedyr (Pantherinae). Treleopardene er endemiske for Sørøst-Asia, der de trives i tropisk regnskog. Slekten inkluderer kun to nålevende arter.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.


Grunewaldsee.
Grunewaldsee ligger i den vestlige delen av bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin, i utkanten av Grunewald. Sjøen har et areal på 175 000 kvadratmeter. Byens eldste slott, Jagdschloss Grunewald fra 1542, ligger ved sjøen.
Grunewaldsee er en del av tunneldalen og rekreasjonsområdet Grunewaldseenkette.


Glitter (album).
"Glitter" er den japanske artisten Kayas første soloalbum, og ble utgitt 27. desember 2006.
Kaya er tidligere vokalist i gruppa Schwarz Stein og flere av sangene på albumet er skrevet av tidligere Schwarz Stein-medlem Hora, i tillegg til Kalm fra Velvet Eden. Alle sangtekstene er skrevet av Kaya.


Kaleidoscope.
"«Kaleidoscope»" er den japanske artisten Kayas første singel som soloartist og ble utgitt den 10. juli 2006.


Masquerade.
"«Masquerade»" er den japanske artisten Kayas andre singel som soloartist, og ble utgitt den 18. september 2006.


Ekte gauper.
Ekte gauper ("Lynx") er mellomstore rovpattedyr som hører hjemme i gruppen av mindre kattedyr, som er en av tre underfamilier i kattefamilien. Slekten består av fire nålevende arter. Gruppen refereres også til som gaupelinjen.
Beskrivelse.
Ekte gauper kjennetegnes gjennom at artene i denne slekten alle har kort hale og karakteristiske hårdusker på ørene. Dyra har også forholdsvis store labber i forhold til kroppen, noe som tilpasser dyra til områder med snøfall.
Utbredelse.
To arter har tilhold i Nord-Amerika; kanadisk gaupe og rødgaupe. Av disse har rødgaupa størst spredning. Den er også den fysisk minste av de fire gaupeartene, og den har mindre labber i forhold til kroppen enn de andre. En art er endemisk for den iberiske halvøya (der den tradisjonelt har hatt sitt tilhold i grensestrøkene mellom Spania og Portugal) i Europa; pantergaupe, mens vanlig gaupe finnes over store deler av det nordlige Eurasia. Sistnevnte er den fysisk største av gaupeartene. Pantergaupa finnes nå mer kun i to større populasjoner i Andalusia, Spania. Den er kritisk truet av utryddelse.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.
Taksonomi.
Det har hersket en viss uenighet omkring hvorvidt gaupene skulle plasseres i slekten småkatter ("Felis") eller ekte gauper ("Lynx"). Moderne forskning viser imidlertid at gauper skiller seg fra andre småkatter, slik at det nå er enighet om at "Lynx" er en unik slekt.
Arter.
Det finnes fire gaupearter. Tidligere regnet også noen ørkengaupe ("Caracal caracal") med blant gaupene, men denne arten er nå klassifisert i slekten afrikanske småkatter, sammen med afrikagullkatt og serval.


Bukkene Bruse.
Bukkene Bruse (etablert 1988 i Oslo) er en norsk folkemusikkgruppe, fra starten med Steinar Ofsdal på fløyter, Annbjørg Lien på hardingfele og nøkkelharpe og Arve Moen Bergset på kveding, fele og hardingfele. Fra 1997 ble også Bjørn Ole Rasch med som fast medlem på tangentinstrument. Han hadde tidligere bidratt på gruppens andre album. Gruppen spiller tradisjonell folkemusikk i kombinasjon med egenkomponert musikk innen samme sjanger.
Gruppen ble til da de tre opprinnelige medlemmene skulle spille på åpningen av BI i Sandvika. I utgangspunktet skulle de spille hver for seg, men arrangøren fikk dem til å opptre sammen, noe som fungerte så bra at de bestemte seg for å fortsette med det.
Gruppen har ved flere anledninger representert Norge i utlandet. Blant annet hadde de flere konserter i Kina i 1994 i forbindelse med markeringen av 20 års samarbeid mellom de to landene. I forkant av OL på Lillehammer turnerte de rundt omkring i verden som OL-musikere. De spilte i tillegg på lekenes avslutningsseremoni.
Under Spellemannprisen 1993 vant gruppen klassen barneplate sammen med Geirr Lystrup, Anne Kari Hårnes og Kirsten Bråten Berg for "Våre beste barnesanger 2" og i 1999 mottok de Prøysenprisen.


Røde Kors Besøkstjeneste.
"Søk på «besøkstjeneste» fører til Røde Kors besøkstjeneste fordi det på nåværende tidspunkt ikke finnes noen artikkel for besøkstjenester generelt på Wikipedia."
Norges Røde Kors Besøkstjeneste er en støtteorganisasjon for voksne som ber om støttekontakt grunnet ensomhet, sosial angst, sorg eller andre grunner. Besøkstjenesten drives av frivillige som ikke får betalt for virksomheten sin. Besøksvenners hovedoppgave er hovedsakelig å være der for de som trenger selskap eller trøst, men de kan også hjelpe ved å gå ærend eller følge personen de er besøksvenn for til for eksempel legen eller butikken.
Bakgrunn.
Den beste medisin for et menneske er et annet menneske --Jens Meinich.
Norges Røde Kors Besøkstjeneste ble stiftet av Jens Meinich (1901-1988), som også stiftet Pasientvennen. Han forteller i sin bok "Mitt liv med Røde Kors" at han som student i Paris leste om en ensom gammel invalid kvinne. Kvinnen hadde i sin ensomhet festet en lang hyssing til dørklokken i huset sitt, og med den kunne hun ringe med klokken uten å stå foran døren. Når hun gjorde dette, innbilte hun seg at det var noen på døren som ville snakke med henne.
Meinich ble rørt av historien om denne ensomme gamle kvinnen, og forteller at det var henne som inspirerte ham til å jobbe for ensomme og vanskeligstilte i samfunnet. Etter å ha startet Pasientvennen og visitortjenesten for innsatte i fengsel, stiftet han Røde Kors Besøkstjeneste, basert på besøkstjenesten i USA.
Dagens utbredelse.
Besøkstjenesten opererer i dag over hele landet med over åtte tusen besøksvenner.
Krav til besøksvenner.
Søkere må fullføre Røde Kors' krav for besøksvenner.
Bortsett fra disse kravene trenger ikke søkere utdanning eller tidligere erfaring innen psykiatri eller omsorg.
Kurset er også et krav for frivillige som vil gå med bok- eller mattralle på sykehus, og fengselsvisitorer må ta kurset i tillegg til et kurs spesielt for dem.
Erfaringer.
Røde Kors' omsorgstjenester får stort sett positiv tilbakemelding, men dekkes ikke av mediene i like stor grad som f.eks. hjelpekorpset.
Én negativ erfaring er at i og med at tjenesten er gratis, føler enkelte som mottar hjelp dårlig samvittighet, og føler at de trenger å "betale tilbake" hjelpen de får av besøksvennene.


Bibliothek des Deutschen Bundestages.
Bibliothek des Deutschen Bundestages (kort "Bundestagsbibliothek", på norsk "Forbundsdagsbiblioteket") er biblioteket til Forbundsdagen i Tyskland og ligger i bydelen Mitte i Berlin. Det er verdens tredje største bibliotek i sitt slag, etter parlamentsbibliotekene i Washington og Tokyo. Biblioteket ble grunnlagt i 1872 under navnet Bibliothek des Deutschen Reichstags (kort "Reichstagbibliothek", på norsk "Riksdagsbiblioteket"). Biblioteket har i underkant av hundre ansatte og omfatter vel 1,3 millioner bind.
Biblioteket holder til i Marie-Elisabeth-Lüders-Haus rett ved siden av Riksdagen. Fra biblioteket går det to glassbroer over elven Spree til Paul-Löbe-Haus.


Sentrallyrikk.
Sentrallyrikk er dikt om det som gjerne kalles «de evige spørsmål», det vil si liv, fødsel, kjærlighet, lengsel, sorg og død. Begrepet er ikke knyttet til noen bestemt litteraturhistorisk periode. Motivkretsen i sentrallyrikken sies gjerne å omfatte «Havet, døden og kjærligheten». Til forskjell fra hva som er tilfelle i f.eks. læredikt eller leilighetsdikt, er det stemnings- og følelseslivet som utfolder seg i sentrallyrikken.


Jordrøyk.
Jordrøyk ("Fumaria officinalis") er ei plante i jordrøykfamilien.
Beskrivelse.
Jordrøyk er ei ettårig, urteaktig plante. Den har blågrønn farge med glatt, slapp og av til klatrende stengel. Findelte, tynne blad vokser på en tynn stilk. Blomstene vokser i avlange klaser, med blekrøde krone med mørkere munning og en kort, butt spore. Frukta er ei kulerund nøtt på et kort skaft i en stivt opprett klase. Jordrøyk har plantesaft med skarp lukt. Urta har en bitter, saltliknende smak.
Utbredelse.
Opprinnelig vokste jordrøyk bare i Europa og Nord-Afrika, men nå vokser den også i Asia, Nord-Amerika og Australia. I Norge er den vanlig i lavlandet i Sør-Norge. I Nord-Norge spredte lokaliteter.
Naturmedisin.
Det norske navnet jordrøyk er en direkte oversettelse av det gamle latinske navnet på planta, "fumersterrae". Jordrøyk er ei plante som har fulgt mennesket som ugras i åkrer og hager i mange hundre år. I urtebøker fra 1400- og 1500-tallet anbefalte man jordrøyk ved gikt-, lever- og miltsykdommer, og for å lege sår ved utslett.
Jordrøyk er en nær slektning av valmuer, og inneholder alkaloider, men i mindre mengder en valmuene. Det er fastslått at jordrøyk har ei svak urindrivende og avførende effekt. Planta er ei bitter, stykende urt som vekker appetitten og er avførende ved at planta stimulerer den glatte muskulaturen i tarmene.
Jordrøyk har i lang tid blitt brukt til behandling av hudplager som utslett, kronisk eksem, skabb og kviser.
Jordrøyk er i store doser giftig og kan gi kraftig diaré, muskelkramper og sviktende åndedrett. Urta bør derfor kun brukes under oppsyn av lege eller kvalifisert terapeut. Det frarådes at gravide, ammende og barn bruker jordrøyk.


Pumaer og geparder.
Pumaer og geparder (Acinonychini) er rovpattedyr som, til tross for størrelsen, hører hjemme i gruppen med mindre kattedyr. Acinonychini består av to slekter og tre arter. Nyere forskning viser nemlig at slekten "Acinonyx" er en søsterslekt til "Puma". Samlet refereres det gjerne til denne gruppen som pumalinjen.
Spor etter pumalignende feilder som kan dateres til sen Pliocen og tidlig Pleistocen er funnet flere steder i Eurasia, for eksempel "Puma pardoides", men tolkningen av det fylogeniske slektskapet til "Puma concolor" har vært kontroversielt. Med bakgrunn i morfologiske studier og funn gjort av pumalignende felider på den iberiske halvøy har forskere nå konkludert med at "P. pardoides" var nært beslektet med "P. concolor", noe som støtter en teori om at pumalinjens opprinnelse sto i Eurasia.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.


Vevstol.
Vevstol med hvit renning og fargede islettstråder
Vevstol eller kort "vev" er en maskin eller innretning konstruert for produksjon av tekstilvev. Hovedfunksjonen for en vev er å spenne opp en renning (varp fra engelsk warp) av langsgående tråder og danne skiller slik at tverrgående innsalgstråder (islettstråder, veft fra engelsk weft) kan legges inn (veves) mellom renningstrådene. Størrelsen og kompleksiteten varierer fra små håndholdte rammer til enorme maskinelle innretninger.
Historikk.
a> arbeider med en tradisjonell vev (i Norge kalt Oppstadgogn).
Skisse av en flatvev med to skaft, overbinding med hester.
Tekstilvev er kjent fra historiske funn datert til neolittisk stenalder omkring 8. årtusen f.Kr. blant annet i Kina og Midtøsten. Veving basert på spunnede fibere f.eks av ull er først kjent fra tidlig bronsealder 3500 f.kr. I Norden er vevede tekstiler kjent fra Sverige (Gerumsmanteln) i førromersk jernalder (før år 1). I Norge var vevede stoffer i vid bruk i vikingtiden og man kunne produsere fine linstoffer med 10 tråder per cm. Vevstolene som ble brukt var oppstadvev, med vertikal renning som ble holdt strammet med lodd av stein; slike vever er funnet ved arkeologiske utgravinger. Vevstoler med vertikal renning brukes i dag vanligst for billedvev og tepper.
På 1600-tallet ble vevstoler med horisontal renning vanlig og disse hadde også vevskjeer for å holde renningen jevn og slå islettstrådene sammen. Ved Den industrielle revolusjon mot slutten av 1700-tallet i England ble det utviklet metoder for maskinell veving. I Norge ble det opprettet en rekke veverier utover 1800-tallet som i stor grad reduserte hjemmevevingen.
Virkemåte.
På en moderne flatvev som på bildet, ligger renningen horistontalt. Tegningen viser her et oppsett med to skaft og trinser. Renningen består av en rekke varptråder og den fremstilles ved å spole opp flere tråd på en egen innretning kalt rennebom. Renningen kan være ensfarget eller med flere farger. Den kan være tykk ulltråd der rennigen vil inngå som en tydelig del av sluttresultatet eller av tynn snor som renning til filleryer. På rennebommen dannes også et skille som er viktig for å få renningen inn i veven. Fra rennebommen samles renningen i en stor flette. Renningen sveipes deretter opp på varpbommen (1). Trådene trekkes over strekkbommen (2) gjennom skillepinnene (12) og hovler (3) som er trådløkker montert på skaftene (4). Nyere hovler har gjerne en liten metallring i midten som renningstråden tres gjennom. Skaftene har til formål å løfte eller senke et sett av varptråder når en trør (10). I overkant knytes skaftene opp i en overbinding. I enkle overbiniger brukes et et system med hester og trinser. I overkant er skaftene knytt opp to og to i korte vippepinner - hester (5). To og to hester er knytt sammen med en kort snor og holdes oppe via en trinse. Her er vist et oppsett med bare to skaft. En har derfor her sløyfet trinse og knytt opp hetene direkte i hovelkjeppen. Under er hvert skaft knyttet ned, enten direkte til en trøe, eller som her, til en veksel(11). Vekselen er videre knyttet ned til en trøe. Formålet med vekselen er at draget i underkant av skafte skal komme midt på og dermed hindre skjevtrekking, særlig ved mange eller brede trøer.
Deretter går renningstrådene gjennom en vevskje (6) med tinder, over brystbommen (7), knebommen (8) og og inn på tøybommen (9). Tøybommen og varpbommen har tannhjul med mothaker for å kunne mate fram etterhvert som ferdig tøy produseres, og for å holde renningen stram. Knebommen tillater veveren å sitte inn i veven. Det brukes trespiler på tøy- og varpbom for å holde opprullingen jevn.
Denne veven er satt opp med to skaft og dermed to trøer. Når en trør en trøe, vil denne trekke sitt tilhørende skaft ned. Via hestene vil derved det motsatte skaftet trekkes opp og tilhørende trøe går opp. En har skapt et skille og skyttelen (13) med en spole innslagstråd (islettstråd) skyves gjennom renningen (ved pilen) mellom de varptrådene som er løftet og de som er senket. For hver tråd slås vevskjeen mot tekstilet slik at veven blir fast og jevn. Så bytter man til andre trøe slik at annenhver tråd går ned og opp, og en ny islettstråd kan skytles imellom. Man kan bruke en vevspenne for å holde bredden, da islettstrådene har en tendens til å trekke renningen sammen.
Antall skaft bestemmer hvor mange grupper av tråder som kan senkes og heves i forskjellige kombinasjoner. Dess flere skaft, dess mere komplisert mønster kan veves og vanlige vever har minst fire skaft. Når veven settes opp vil mønsteret bestemme hvilke trøer som skal trekke hvilke skaft og hvilken rekkefølge og kombinasjon av trøer som skal brukes. Sammen med forskjellige farger på islettstrådene gir dette det ønskede mønsteret. Dette er en komplisert oppgave hvis man vil ha bestemte kompliserte mønstere, men det finnes nå dataprogrammer for å lage mønstere og beregne hvordan skaft, veksler og trøer skal forbindes. Med 8 skaft har en en teoretisk mulighet for 254 (egentlig 28) antall skiller. Med trøer og trinser eller kontramasj er det imidlertid bare et fåtall av disse som en kan kontrollere. Med trinser kan det også ved enkelte kombinasjoner bli dårlig skille. Ved å utstyre vevstolen med en dragrustning kan antall anvendbare skiller økes betydelig.
Enkelte vevstoler er utstyrt med "kontramasj". Her er trinser og hester i overbindingen byttet ut med veksler. Videre er det enkelte som har anordinger slik at snorene til overknytingen ikke går ned gjennom renningen, men føres på utsiden av vevstolen ned til et ekstra sett med veklser, kontravekslene. Snorer gjennom renningen kan, ved finere stoffer, gi striper i veven.
Enden av vevstoffet kalles jaren og legges ofte med en kant av enkel veving for å være fast og slitesterk.
Oppstadgogn.
Rekonstruert oppstadvev i museet i Hedeby.
Som beskrevet over er en oppstadgogn eller en oppstadvev normalt satt opp med en ramme som står skrått mot veggen, renningen strekkes av lodd i underkant, og hovlepinner er tredd igjennom veven for å trekke fram de forskjellige trådene i renningen. Denne veven sparer også renningstråd fordi tøyet ofte kan veves fra ende til ende av renningen.
Markvev.
Primitiv vev der renningen er strukket mellom to rekker pinner på bakken. Ofte i kombinasjon med en grop som veveren sitter i for å komme i riktig arbeidshøyde.
Rammevev.
Her er det en fast, ofte flyttbar remme med pinner eller tenner på to motstående sider der som renningen strekkes mellom. Brukes også i dag for enklere arbeider og for billedveving.
Selevev.
Renningen strekkes mellom et fast objekt, for eksempel et tre og en sele eller belte som veveren har rundt seg. Har en enkel vevskje, der der annenhver tråd går i mellomrommet mellom spilene og annenhver et hull i hver spile og fungere derfor både som hovler og vevskje. Egner seg for relativt smale renninger som belter, skjerf og løpere og kan lett rulles sammen og tas med.
Flatvev.
Som beskrevet over under virkemåte. Finnes både i gulvmodeller med trøer og bordmodeller (bordvev) med små hendler på toppen av veven for å styre hovlene.
For hver ny renning som settes inn går det tapt en lengde varptråder som tilsvarer hele lengden fra varpebom til tøybom. Renningsarbeidet og treingen er også en av de mest kompliserte arbeidsoperasjonenene. Derfor vil man ofte velge en felles nøytral renning og veve mange arbeidsstykker på samme renning. Man kan eventuelt endre mønster ved å endre oppsett på skafter og trøer underveis.
Maskinell veving.
Maskinell veving foregår opprinnelig i tilsvarende vever som flatveven, der skyttelen og hovlene styres maskinelt. I dag er slike vever normalt skyttelløse og islettråden skytes inn av et prosjektil. det er en rekke varianter som ivaretar forskjellige behov for kvalitet og mønster med opp til 6 skafter som kan veve minst 6 islett per sekund.
Jaquardvev.
Jaquardveven var en komplettering av industrielle skaftevever med hullkort. Skaftevever tillater at hvert skaft styres uavhengig. Relativt store kort hang sammen med «hengsler» i foldede bunker og ble mekanisk avlest med pinner som styrer hvert skaft. Den ble introdusert rett etter 1800 og ble motorisert og var i bruk elektromekanisk form helt til computerstyringens introduksjon på 1970 tallet.


Plantrykk.
a>. Trykkplate (stein) og ferdig trykk.
Plantrykk eller flattrykk er noen grafiske trykkmetoder for å framstille bilder. Bildet trykkes fra en plate (trykkplate) der de partiene som trykkes ligger i samme plan, som de ikke-trykkende partiene. Platen har ingen forhøyninger eller fordypninger.
Alle trykkmetodene omfatter flere teknikker, enten det er kunstgrafikk eller mer kommersielle reproduksjonsmåter.
Stensiltrykk regnes ofte som et plantrykk, men skiller seg fra dette ved at det ikke er en trykkplate, men en duk eller bare en sjablong (et hull).
Datagrafikk er betegnelsen på bilder som er bearbeidet i en datamaskin og skrevet ut på papir. Datagrafikk er i prinsippet et plantrykk, men er ingen «grafisk teknikk» (håndverk), fordi bildet lages (skrives ut) maskinelt. I datagrafikk ligger den kunstneriske innsatsen og arbeidet i redigering av et bilde på dataskjermen.


Dorothea Douglass Chambers.
Dorothea Katherine Douglass Lambert Chambers (født 3. september 1878 i Ealing) død 7. januar 1960) var en britisk, kvinnelig tennisspiller.
Dorothea Douglass Chambers tilhørte verdenseliten i tennis i årene 1903–25 og var kanskje den beste kvinnelige tennisspilleren før første verdenskrig.
Hun vant sin første singletittel i Wimbledon-turneringen i 1903. Hun vant finalen mot Ethel Larcombe med 4–6, 6–2, 6–2. Hun vant også i 1904 da hun beseiret Charlotte Sterry i finalen og i 1906 vant hun over May Sutton. Sin fjerde og femte tittel kom i 1910 og 1911 da finalemotstanderen het Dora Boothby. Sin sjuende og siste tittel i Wimbledon vant hun 1914 da hun som to-barns mor beseiret Ethel Larcombe i finalen. Chambers spilte totalt elleve singlefinaler i Wimbledon, en bedrift som hun deler med Blanche Bingley Hillyard, Charlotte Sterry og Martina Navratilova.
I 1919 møtte hun den da 20-årige. franske tennisspilleren Suzanne Lenglen i finalen. Med ca 8 000 tilskuere, blant andre den engelske Kong Georg V og dronnining Mary. Det ble en meget lang og jevn kamp som regnes som en av de beste i turneringens historie. Chambers misset to matchballer i egen serve i det tredje og avgjørende settet, og tapte for en sliten Lengden med 8–10, 6–4, 7–9. Året etter møttes de pånytt i finalen og også denne gangen vant Suzanne Lenglen, da med 6–3, 6–0.
Chambers ble også olympisk mester i tennis, hun vant gullmedalje i singleturneringen for damer under OL 1908 i London. Hun spilte også badminton og ble engelsk mesterinne i doube i 1903 og i mixed double i 1904.
Dorothea Douglass Chambers var også kaptein for engelske laget som vant Wightman Cup i 1925. Dette var en turnering som ble spilt i årene 1923–89, en lagkonkurranse for damer mellom England og USA som kom til på initiativ fra den amerikanske fennisspilleren Hazel Hotchkiss Wightman.
I 1981 ble Dorothea Douglass Chambers tatt opp i International Tennis Hall of Fame.


Småkatter.
Småkatter ("Felis"), også kalt små villkatter, er en slekt med små rovdyr som hører hjemme i gruppen mindre kattedyr, som er en av tre underfamilier i kattefamilien. Gruppen oppsto trolig som en egen gren for omkring 3,4 millioner år siden og den refereres også til som tamkattlinjen i nyere vitenskapelig litteratur.
Opprinnelse.
De første kattene oppsto trolig for omkring 10-12 millioner år siden. Fossiler etter Martellis villkatt ("F. lunensis" †) er kjent fra funn i Europa, inkludert Storbritannia, som på den tiden var landfast med det europeiske kontinentet. Denne arten, som for lengst er utdødd, regnes som en progenitor for villkatten ("F. silvestris"), som kan ha oppstått for omkring 2 millioner år siden. Villkatten har siden spredt seg til andre deler av verden.
Utbredelse.
Småkattene har en naturlig utbredelse i Afrika og Eurasia, men etterkommere av disse artene er siden ført til alle verdensdeler, unntatt Antarktika, av menneskene.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.
Taksonomi og arter.
Opprinnelig ble også "F. manul" (pallasskatt) regnet inn i slekten, men denne arten har siden blitt omklassifisert til gruppen steppekatter ("Otocolobus") og har nå det vitenskapelige navnet "O. manul". Tidligere ble kinesisk fjellkatt ("F. bieti") regnet som en egen art, men den klassifiseres nå som en underart av villkatt ("F. silvestris"). Artsspørsmålet er imidlertid ikke endelig avgjort.
Tamkatten (også kjent som huskatt) ("F. s. catus") regnes ikke som en egen art, men kun en genetisk variant av underarten "F. s. lybica" (også kjent som afrikansk villkatt).


Floen.
Floen (Ulviksjøen) er et vann som ligger i Aurskog-Høland kommune i Akershus fylke. Vannet ligger mellom Årnes i Nes og Aurskog. Floen ligger er en del av haldenvassdraget. Navnet "Ulviksjøen" kommer fra gården Ulviken som ligger ved nordenden innsjøen. I vannet er fisk som gjedde, abbor, mort og laue. Det er også tatt ørret i vannet, men sjansen er minimal.
Floen er også utløp for en rekke småtjern i området. Dingsrudtjernet er det største.
Nord for Floen ligger Øysjøen. Denne ligger på grensa mellom Nes kommune og Aurskog-Høland.
Ved Floens vestside ligger nedlagte Ulviken skole. Ulviken var egen skolekrets fram til Haneborg skole på Lierfoss ble innviet i 1957. Bygningen er bevart.


Pip og Jane Baker.
Philip «Pip» og Jane Baker er britiske manusforfattere som er mest kjent for sine manus for science fiction-serien "Doctor Who". De skrev fire historier for serien; "The Mark of the Rani", "Terror of the Vervoids", "The Ultimate Foe" og "Time and the Rani". De har også skrevet flere bøker basert på serien.
De skrev også boken "Race Against Time" for bokserien "Make your own adventure with Doctor Who".
Før "Doctor Who" skrev de manus for TV-serien ' og filmen "Captain Nemo and the Underwater City" (1969). I 1990-årene skapte og skrev de serien "Watt on Earth" for CBBC, som handler om utenomjordiske Watt som strandet på jorden.


Furuskuddmøll.
Furuskuddmøll ("Exoteleia dodecella" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl som tilhører familie gruppen båtmøll (Gelechiidae). Møll er systematisk en kunstig gruppe, bestående av hovedsakelig små sommerfugler.
Furuskuddmøll finnes utbredt i sør-Norge, langs kysten, til Rogaland. «Mangler» på vestlandet, men den er funnet i de indre delene av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Samt i østlige Finnmark. Den lever i furuskog i lavlandet. Den er sjeldnere i indre strøk.
Utseende.
Furuskuddmøll er gråbrun på vingene, og har to diffuse brede lysgrå tverrbånd over vingene. Forvingene har tre par svarte flekker. Vingespennet er ca. 10 millimeter.
Larven er rødfarget med svart hode.
Levevis.
Furuskuddmøll har en ett-årig livssyklus. Den svermer i juni-juli. Hunnen legger egg ved basis av nye furunåler.
Larvene lever på skuddene, ytterst på greinene, og gnager ganger inne i nålen, slik at disse helt eller delvis dør. Larvene kan være aktive i milde perioder langt utover høsten. Larven overvintrer inne i furunålene. Om våren flytter larvene ofte over på nye barnåler.
Larvene tåler ikke for lave vinter temperaturer, underkjølingspunktet er ca. -16 grader C°. Det er nok grunnen til at sommerfuglen er vanligere langs kysten, hvor det er et mildere vinter klima. Etter overvintringen forlater larvene nålene og borer seg inn i selve knoppen. Hver larve kan spise og drepe flere knopper.
Forpuppingen finner sted i juni, inne i knoppen. Sommerfuglen klekker i slutten av juni.
Skadedyr.
I enkelt år har furuskuddmøll masseangrep. Men angrep av furuskuddmøll har neppe så store økonomiske konsekvenser at mottiltak er nødvendig.
I 1970–1975 var det er stort masseangrep på Sørlandet. Mot slutten var et 350 kvadratkilometer stort område angrepet, mellom Søgne og Grimstad. Furutrær døde over store områder. Angrepet fant sted i et område som er belastet med mye sur nedbør og det ble satt igang undersøkelser for å se om det var en sammenheng. Men en slik sammenheng ble ikke påvist.
Furuskuddmøllen angriper både nåler og knopper på furutrær. Sterke angrep påvirker barmengden betydelig og angrep over flere år kan føre til at furutrærne dør.
Furuskuddmøllens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.


May Sutton.
May Godfray Sutton (født 25. september 1886 i Plymouth i England død 4. oktober 1975) var en amerikansk kvinnelig tennisspiller. (1912 gift "Bundy")
Sutton vant singleturneringen for damer i Amerikanske mesterskapet i 1904 i en alder av 17 år og 9 måneder beseiret hun i finalen Elisabeth Moore med 6-1, 6-2. Året etter dro hun alene til England og spilte at antall turneringer der, blant andre i Wimbledon. Hun imponerte stort og vant den innledende All Comers Round uten å tape et eneste sett. I Challenge Round møtte hun fjorårets mester Dorothea Douglass Chambers som hun beseiret med 6-3, 6-4 og ble dermed den første ikke-britiske kvinnelige tennisspilleren som vant Wimbledonterneringen.
Totalt møttes Sutton og Chambers fem ganger av hvilke Chambers vant to. Chambers vant finalen i Wimbledon i 1906 da hun slo Sutton med 6-3, 9-7 og tok tilbake sin tittel. Året etter, i 1907 møttes de på nytt denne gangen vant Sutton med 6-1, 6-4.
May Sutton regnes som den første amerikanske kvinnelige tennisstjernen. Hun ble født i England men flyttet i 1892, ved seks års alder, sammen med sine foreldre og søsken til en ranch nær Pasadena i California. Hennes far, som var meget sportsinteressert, bygde en tennisbane inntil huset der de bodde. De fire søskene May, Ethel, Violet og Florence trente flittig og ble alle gode tennisspillere og deltok i ulike mesterskap i California. De møttes som oftest i semifinaler og finaler og det oppsto en talemåte i de lokale tenniskretsene, «det kreves en Sutton for å slå en Sutton».
Best av de fire søskene Sutton ble May, og kommentatorer på den tiden mente at hun sammen med Dorothea Douglass Chambers var den beste kvinnelige tennisspilleren før første verdenskrig. May Sutton har blitt beskrevet som en sjarmfull person, som dog sjokkerte sitt tennispublikum gjennom å spille i et skjørt som viste anklene og hun spilte også ofte med opprullede ermer og isteden for hatt brukte hun hårbånd.
May Sutton gifte seg 1912 med tennisspilleren "Tony Bundy" som vant flere doubleturneringer i USA. Deres datter Dorothy May Bundy, født 1916, ble med årene en internasjonal tennisstjerne, hun vant blant annet Australske mesterskapet i 1938.
May Sutton ble i 1956 opptatt i International Tennis Hall of Fame.


Fylkesvei 307 (Hordaland).
Fylkesvei 307 i Hordaland går mellom Palmafossen og Ørnaberget i Voss. Veiens lengde er
Eksterne lenker.
307


Philip Martin.
Philip Martin (født i 1938 i Liverpool i England) er en manusforfatter.
Han er mest kjent for sine manus for TV-serien "Gangsters", som handlet on rase og rasisme sett fra en økende surrealistisk visjon av Birminghams kriminelle underverden. Serien begynte som en episode av "Play for Today" i 1975 og fortsatte over to sesonger, hver på seks episoder, i 1976 og 1978. Martin spilte flere roller i serien, inkludert seg selv.
Han har også skrevet for "Tandoori Nights" (1985), "Star Cops" (1987), "Virtual Murder" (1992), "Hetty Wainthropp Investigates" og "Luifel & Luifel" (2001).
Martin skrev "Doctor Who"-historiene "Vengeance on Varos" (1985) og "Mindwarp" (1986). Han skrev også manuset for "Mission to Magnus", hvor den fiktive personen Sil fra hans
to andre "Doctor Who"-historier var med. Dette manuset var beregnet for den 23. sesongen, men ble ikke brukt på grunn av at planene for denne sesongen ble forandret. Boken basert på manuset ble skrevet av Martin og utgitt av Target Books i 1990. Han skrev også boken "Invasion of the Ormazoids" (1986), som var en del av bokserien "Make your own adventure with Doctor Who". Hans seneste bidrag til serien er hørespillet "The Creed of the Kromon".


Skyttel.
Skyttel er et redskap som brukes for å skyttle (føre) islettstråden fram og tilbake mellom varptrådene i renningen på en vevstol. Islettstråden spoles opp på et spolerør eller papirkjerne som plasseres på en pinne i et kammer i skyttelen. Skyttler lages i mange forskjellige varianter og lengder avhengig av renningens bredde. Det lages også skyttler med plass for to spoler (dobbeltskyttel) når man skal veve med to islettstråder samtidig (alternativet er å spole opp begge trådene på samme spole). For fine vever som damask er åpningen ofte liten og krever skyttler med lav høyde.
Ved veving av filleryer eller andre grove islett brukes ikke skyttel med spole. Da brukes en filleskyttel der opprullede strimler kan kveiles opp.
Britten John Kay (1704–1780) regnes som skyttelens oppfinner.


Mess-TV.
"Mess-TV" var et omstridt, norsk, direktesendt TV-program som gikk på TVNorge fra 2002 til 2009. Programmet var såkalt interaktivt; seerne kunne kommunisere med programlederne via tekstmeldinger på mobiltelefon. Sendingene gikk flere timer i strekk, og var fylt med diverse gjettekonkurranser der seerne kunne delta. De ble vanligvis ledet av en programleder og en moderator, og noen ganger var det gjester på besøk. Programmet startet på natta, etter at TVNorge hadde avsluttet sine ordinære sendinger. Det hadde svært lave seertall, og ble omtalt som «trash-tv».
Generelt.
De fleste av programlederne var personer i 20-årene som manglet den kompetansen som en programlederjobb vanligvis krever. Mange av dem hadde bakgrunn fra deltakelse i ulike reality-TV programmer. De to tidligere reality-deltagerne Bjørn Sjulstok og Patrick Strøm var en av de mest benyttede programlederne. Johannes Brun, Line Rødli Kristiansen, Therese Fjellgård, Knut Olav Knutsen og Laila Robe Ludvigsen var andre som hyppig ble benyttet som programledere.
Mess-TV var et meget omstridt program, både på grunn av flere vulgære utsagn og stunt fra programlederne, og på grunn av sine dyre SMS-konkurranser. Sinte TV-seere klaget til Lotteritilsynet fordi de mente seg lurt. I 2009 fattet Kulturdepartementet et vedtak om at store deler av konkurransene var ulovlige og måtte stanses. Det kostet 30 kroner per SMS å delta. Programmet ble etterhvert så belastende for TVNorge at de valgte å legge det ned. De dyre SMS-konkurranse skal ha tilført produksjonsselskapet Rubicon TV betydelige summer. De hadde et betydelig inntektstap etter at programmet ble nedlagt.
"Mess-TV" var egentlig et samlebegrep for noe som hadde utviklet seg til to separate program som etterhvert både gikk midt på natta, og om morgenen. Den ene, "Mess-TV natt", som vanligvis gikk fra kl. 3:30 om natta og til kl. 7:00 om morgenen, og "Interaktiv frokost", som ble sendt fra kl. 7:00 til ca kl 10:00 og som var morgensendingen til Mess-TV. Denne todelingen oppsto etter et par-tre år. I begynnelsen var det kun nattsendinger. I mai 2009 bestemte ledelsen i TV-Norge at programmet skulle legges ned.
Programmet gikk ut på at programlederen aktiviserte seerne ved starte såkalte debatter om samfunnsmessige spørsmål der seerne oppfordres til å ytre sin mening via tekstmeldinger som kom opp på skjermen. Programlederen brukte også å sette i gang avstemninger om ulike tema som seerne via sine mobiltelefoner kunne delta på. Moderatoren hadde som oppgave å sortere ut de meldingene som ikke kunne vises på skjermen. Det ble også avholdt konkurranser der forskjellige premier ble utdelt den som først sendte inn svaret. Serien brukte også å ha faste tema-sendinger der samme tema var gjennomgående for hele natta, eksempelvis bil, kjærlighet, og lignende.
Kritikk og kontroverser.
Programmet ble flere ganger utsatt for kritikk og klager på sine sendinger. Lotteritilsynet mottok en rekke klager på programmet. Henvendelser om spilleavhengighet og mobilbruk. Mess tv hadde en aldersgrense på 16 år for å sende inn en chatmelding, og 18 års grense for å delta i konkurranser. Det var også en maxgrense på 5000 kroner pr. kalendermåned som ikke var mulig å overskride. Alle meldinger som kom inn etter at 5000 kroner brukt pr måned, ble ikke registrert. Det var overtakserte SMSmeldinger som koster mer enn en krone (en krone er prisen for en «vanlig» melding), og det var stadig oppfordringer fra programledere om å sende inn svar til konkurranser. Flere seere beskyldte også programmet for omfattende juks, uten å kunne bevise dette.
I 2005 fikk de kritikk fra Medietilsynet over det de oppfattet som overtramp og gjentatte brudd på lover og regelverk fra Mess TV. Særlig en episode hvor en ti år gammel jente ble tilbudt sex-leketøy i premie i en SMS-konkurranse på direkten. Tiåringen konkurrerte mot en 33 år gammel kvinne på tasteprogrammet, og presenterte seg flere ganger med fullt navn og alder. Og til tross for at TVNorge hadde 18-årsgrense for deltakere i slike konkurranser, ville programleder Laila Robe Ludvigsen gi premien til jenta.
Den 7. september 2005 ble programmet anklaget for rasisme etter at den kvinnelige programlederen Michelle Holm, i forbindelse med en debatt om kjæledyr, uttalte at «Alle i Norge skal ha det bra først, så hunder og katter og så de i Afrika». Videre skal hun ha uttalt at alle i Afrika burde kastreres og steriliseres. Avslutningsvis skal hun ha sagt «De er fattige og dør i Afrika, men sånn er det bare». I januar 2005 ble seere oppfordret til å navngi lesbiske og homofile kjendiser på sendinga.
Eksterne lenker.
Mess-TV


Per Valebrokk.
Per Marcus Valebrokk (født 1972) er ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24.
Valebrokk er utdannet siviløkonom. Han var journalist i TDN Finans (1997-1999) og VGs samfunnsvadeling (1999-2006), inntil han som nyhetssjef var med på å grunnlegge E24 i april 2006. Fra januar 2007 til februar 2008 var han ansvarlig redaktør i skiensavisen Varden.
Per Valebrokk er sønn av Kåre Valebrokk.


Båtmøll.
Båtmøll (Gelechiidae) er en familie gruppe av sommerfugler. Båtmøll tilhører overfamilien Gelechioidea. Møll er systematisk en kunstig gruppe, bestående av hovedsakelig små sommerfugler.
Båtmøll finnes i hele Norge. Det er 732 arter i Europa, inkluder eventuelle underarter (varianter). Totalt sett er det beskrevet rundt 4500 arter, men det finnes mange flere, hittil ubeskrevne.
Utseende.
Små til middelsstore (vingespenn 6- 35 mm), vanligvis slanke møll, ofte brokete farget, noen metallfargede. Antennene er trådformede og ganske lange. Vingene er lange og smale, med lange hårfrynser langs den ytterste delen av forvingens bakkant og langs bakvingens for- og bakkant. Bakvingene er karakteristisk innbuktede bak spissen, som er markert uttrukket. Beina er forholdsvis lange.
Levevis.
Båtmøllenes larver lever på et vidt spektrum av ulike planter, og utnytter over 80 forskjellige familier av nakenfrøede og dekkfrøede planter. I tillegg er det kjent noen få arter som lever på bregner og moser, og en del som spiser dødt plantemateriale eller frø. De fleste lever som utvokste larver i hylstere rundt plantenes skudd, mens de unge larvestadiene gjerne minerer inne i blader. Noen borer i stengler eller røtter, og noen få lever i galler som de får planten til å danne.
De voksne møllene flyr vanligvis om natten. Båtmøllene er mest artsrike i tempererte områder, blant annet har de forholdsvis mange arter i ørkner og andre tørkeutsatte områder.
Skadedyr.
Flere arter er skadedyr på planter og trær. En av artene, Furuskuddmøll, er en av de mange skadedyr på furutrær. Arten "Pectinophora gossypiella" er et alvorlig skadedyr på bomull. "Sitotroga ceralella" finnes over det meste av verden og gjør skade på lagret korn, mens "Phthorimaea operculella" angriper poteter.


Nesbyen.
Nesbyen er et tettsted og administrasjonssenteret i Nes kommune i Hallingdal i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Det er sagt om tettstedet at det er Norges eneste landsby etter mellomeuropeisk målestokk.
Nesbyen har et kompakt sentrum omkranset av gårdsbruk og jorder. Nesbyen er også sete for sorenskriveren i Hallingdal.
Gamle Nes.
Gamle Nes er den eldste delen av Nesbyen sentrum. Nesbyen var administrasjonssentrum og bosted for embetsmenn i Hallingdal og her finnes mange bygninger som viser en helt annen kultur og stil enn den som kommer til uttrykk i de mer beskjedne hallingstuene som også finnes i samme område.
I Gamle Nes kan man se Hallingdals første fortau, eller trottoir, som de yndet å kalle det den gangen. Her bodde prest, sorenskriver og lensmann, og her kom også Hallingdals første butikk. Gamle Nes omfatter i hovedsak bebyggelsen i Nesbyen fra før 1900.
Geografisk strekker området seg fra Hallingdal museum, langs Rukkedalselva til Hallingdalselva og Alfarveien i sentrum av Nesbyen. Gamle Nes består også av enkeltstående gammel bebyggelse utenfor dette området, for eksempel Kirken, Hagaled, Stasjonsbygningen og Mortensløkka fengsel.
Innenfor kommunens grenser finner vi grendene Svenkerud (lengst nord), Haugaplassene, Dokken, Rukkedalen, Liegrenda (med Liodden), Øygardene (med Bromma) og Bergheim (lengst sør). Kommunen har det vesentlige av sine inntekter fra industri, landbruk og turisme.
Kulde- og varmerekord.
Det er typisk innlandsklima i denne delen av Norge, kalde vintre og varme somre.
Nesbyen innehar Norgesrekorden for høyeste målte temperatur på 35,6 grader, satt den 20. juni 1970.
Nesbyen hadde også kulderekorden for Buskerud fylke på – 38,0 grader, satt den 13. januar 1914 inntil 6. januar 2010.
Fjellet.
Nesbyen er omgitt av fjell på flere kanter, og det er gode veier til de fleste fjellområdene. Nes kommune har gjennom de siste 15 år blitt en betydelig hyttekommune. Mest kjent er Natten og Mykingområdet, med alpinanlegg og golfbane. Hallingnatten er kommunens høyeste punkt, 1314 moh. Herfra kan en se store deler av Sørøst-Norge, fra Jotunheimen i nord til Gaustatoppen i sørvest.
Samferdsel.
Samferdselsmessig ligger byen ved riksvei 7 og Bergensbanen med Nesbyen stasjon. Det er mye turisttrafikk til Nesbyen, først og fremst på grunn av de mange hyttene i kommunen.


Unntakstilstand.
Unntakstilstand er en rettslig tilstand hvor normale lover og rettigheter er satt ut av funksjon på grunn av omstendigheter som truer samfunnets struktur eller eksistens. Unntakstilstand erklæres normalt av den utøvende makt, det vil si regjeringen. Unntakstilstand erklæres oftest som følge av naturkatastrofer, sivile uroligheter, krig eller lignende.
Man kan skille mellom sivil og militær unntakstilstand. Under en sivil unntakstilstand ligger makten hos regjeringen, mens den under en militær unntakstilstand vil være ivaretatt av det militære.
Noen land har lovgivning om hvor og når en regjering kan erklære en unntakstilstand, og om hvilke rettigheter tilstanden kan ha innflytelse på.


Skagen (andre betydninger).
Eksterne lenker.
har registrert over 100 firmanavn som inneholder navnet Skagen.


Sonja Nef.
Sonja Nef (født 19. april 1972 i Heiden) er en tidligere sveitsisk alpinist. Hun var en del av det sveitsiske landslaget fra 1996 til 2006.
Nefs største prestasjon var seieren i storslalåm under VM 2001. Hun har også en bronsemedalje fra OL 2002 i Salt Lake City, også det i storslalåm. I tillegg vant hun 15 verdenscuprenn i løpet av karrieren, og vant disiplincupen i storslalåm to ganger (2001 og 2002).
21. februar 2006 offentliggjorde Nef at hun la opp som alpinist.


Stein Lier-Hansen.
Stein Øyvind Lier-Hansen (født 9. mai 1955) er en norsk organisasjonsleder og politiker. Tidligere statssekretær (Ap) i Miljøverndepartementet, og generalsekretær i NJFF. Han er pr 2011 administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Industri.
Han har skrevet "Jegerprøveboka" sammen med Bjørn Wegge. Boka brukes i jegeropplæringen, og har kommet i flere opplag og utgaver siden 1983.


Liste over kirker i Hamar bispedømme.
Liste over kirker i Hamar bispedømme er en oversikt over lokalitet og noen fakta knyttet til kirker innen Hamar bispedømme.
Hamar bispedømme
Hamar bispedømme


Youthanasia.
"Youthanasia" er Megadeths sjette studioalbum.


The Selecter.
The Selecter er et band fra Coventry i England som var sammen med band som The Specials, Bad Manners og The Beat et av bandene som sto i spissen for den andre bølgen av ska på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.
I forbindelse med at The Specials i 1979 skulle gi ut sin debutsingel manglet de en B-side. Trommeslager John Bradbury hadde imidlertid spilt inn en instrumental med navnet "The Selecter" i 1977. Singelen ble en hit, og Neol Davis, som hadde vært med på melodien samlet et band under samme navn kort tid etter. Bandets første egne singel, "On My Radio", utgitt i oktober 1979, nådde 8. plass på de britiske listene, noe som skulle bli bandets beste listeplassering på singellista. Albumet "Too Much Pressure", som kom i 1980, nådde imidlertid helt til 5. plass på albumlista. Etter denne kommersielle suksessen forlot bandet 2 Tone Records og signerte for Chrysalis Records, men albumet "Celebrate the Bullet", der bandet eksperimenterte med flere musikksjangre, i motsetning til den lettbeinte skaen på debutalbumet, ble ingen suksess. På dette tidspunktet hadde det også oppstått motsetninger i bandet, og bandet gikk i oppløsning ikke lenge etterpå.
Vokalist Pauline Black begynte etter oppløsningen som programleder, og har også arbeidet som skuespiller og spilt mot blant andre Christopher Lee og Christopher Eccleston. Hun ga også ut flere solosingler. I 1991 fikk hun og Neol Davis en forespørsel fra Bad Manners om å opptre med dem, og suksessen dette medførte førte til at bandet ble gjenopprettet med både gamle og nye medlemmer. Bandet har siden, med ulike besetninger, gitt ut en rekke album, dog uten spesiell kommersiell suksess. Black og Davis har også opptrådt som den akustiske duoen "Selecter Accoustic", og gitt ut to plater under dette navnet. De har også deltatt i prosjektet 3 Men + Black, som har gitt ut en CD.
1999-.
Selecter, The


Henry Lincoln.
Henry Lincoln (født i 1930 i London i England) er det mest populære psevdonymet for "Henry Soskin", en forfatter og skuespiller. Han var medforfatter på tre "Doctor Who"-historier i 1960-årene og i 1970-årene skrev han bøker og laget dokumentarer for BBC Two om mysteriet rundt Rennes-le-Château. Han er mest kjent for å være en av forfatterne av den kontroversielle bestselgeren "The Holy Blood and the Holy Grail" fra 1982. Lincoln bor nå i Cotswolds i England og han organiserer også turer til Rennes-le-Château.
Tidlig karriere.
Lincoln studerte skuespill hos Royal Academy of Dramatic Art. Han spilte i TV-serien "The Avengers" og "The Champions" i 1960-årene før han gikk over til å skrive. Han skrev "Doctor Who"-historiene "The Abominable Snowmen", "The Web of Fear" og "The Dominators" sammen med Mervyn Haisman.
Rennes-le-Château.
I 1969 oppdaget Lincoln boken "Le Trésor Maudit de Rennes-le-Château", en bok om en gjemt skatt med mystiske latinske pergamenter som angivelig ble funnet av en prest i en pilar i den lokale kirken i byen Rennes-le-Château sør-vest i Frankrike. Lincoln ble inspirert av noen koder gjemt i teksten og begynte med en stor utforskning av pergamentene og skatten. Resultatet ble tre dokumentarer for BBC Two i 1970-årene og boken "The Holy Blood and the Holy Grail" i 1982. Han har også lagt og presentert dokumentarer om andre emner, slik som "The Man in the Iron Mask", "Nostradamus" og "The Curse of the Pharoahs".
De påståtte pergamentene (originalene ble aldri funnet) inneholdt en kryptert melding på moderne fransk i hevet skrift i den latinske teksten: «A Dagobert II Roi et a Sion est ce tresor, et il est la mort» (Skatten tilhører kong Dagobert II og Sion, og han er død). Dette henviste angivelig til den siste merovingske kongen, som ble myrdet i det 7. århundre. Han hadde ikke en etterkommer, noe som betydde slutten på hans dynasti til fordel for "Les Rois Faineant" (De svake kongene).
I 1994 skrev og presenterte Lincoln en fire episoder lang TV-serie kalt "The Secrets of the Templars". Den ble produset og regissert av Erling Haagensen. Serien handler om Lincolns livslange forskning på Rennes-le-Château, slik som forbindelsen mellom området og maleriet "Les Bergers d'Arcadie" av Nicolas Poussin. I 2000 samarbeidet Lincoln med Haggensen på boken "The Templar's Secret Island", som handler om geometrien rundt plasseringen av kirker fra middelalderen i både Rennes og på den danske øya Bornholm. De spekulerer i at Tempelridderordenen bygde kirkene på Bornholm i et spesielt mønster for å bruke de som astronomiske observatorier. Andre historikere har ikke funnet noe som støtter disse hypotesene.
"The Holy Blood and the Holy Grail".
Mens Lincoln underviste på en sommerskole i 1970-årene, møtte han forfatteren Richard Leigh. Leigh introduserte ham for Michael Baigent, en New Zealandsk fotojournalist, som jobbet på et prosjekt om Tempelridderordenen. De fant ut at de hadde en delt interesse når det gjaldt denne ordenen og de holdt flere foredrag om teorien om Jesu etterkommere før de ga ut boken "The Holy Blood and the Holy Grail" i 1982, som ble en bestselger. Den handler om at den ekte hellige gral er etterkommerne av Jesus og Maria Magdalena som giftet seg inn i det franske kongelige dynastiet Merovingerne. Alt dette ble holdt hemmelig av Sionordenen. Denne storyen ble brukt som et grunnlag for Dan Browns internasjonale bestselger "Da Vinci-koden".
I 2005 saksøkte Baignet og Leigh Dan Brown på grunn av plagiat. Brown ble frikjent i april 2006. Lincoln var ikke innblandet i rettssaken på grunn av sykdom ifølge ryktene. I dokumentaren "The Man behind the Da Vinci Code" sa Lincoln at han ikke ville blande seg inn i rettssaken fordi at teorien om Jesu etterkommere, som boken hans handlet om, ikke var original og at det Brown gjorde var bare «a bit naughty». Den første romanen om Jesu etterkommere var "The Dreamer of the Vine" (1980) av Liz Greene (Richard Leighs søster). Hun ble ikke saksøkt for plagiat.
Militi Templi Scotia.
8. november 2003 ble Lincoln tildelt utmerkelsen Honorary Knighthood i ordenen Militi Templi Scotia ved Newbattle Abbey i Skottland på grunn av sitt arbeid innen hellig geometri og Tempelridderordenens historie. En beskrivelse av seremonien finnes i "Rat Scabies And The Holy Grail" av Christopher Dawes, en bok i gonzostil om Rennes-le-Château hvor Lincoln er hovedpersonen.


Victor Pemberton.
Victor Pemberton (født 11. oktober 1931) er en britisk forfatter og TV-produsent.
Pemberton har skrevet manus for flere hørespill for BBC og TV-serier for BBC og ITV, inkludert "Doctor Who" og "The Adventures of Black Beauty".
Han jobbet også på den britiske versjonen av "Fragglene" (fra og med den andre sesongen) og flere uavhengige dokumentarer, slik som "Gwen: A Juliet Remembered", som var en Emmy i 1989. Den handlet om teaterskuespillerinnen Gwen Ffrangcon-Davies.
Pemberton har også hatt flere mindre roller i TV-serier i begynnelsen i sin karriere. Han skrev flere romaner som foregår i London etter suksessen med det selvbiografiske hørespillet "Our Family".
Pemberton vokste opp i Islington i London og bodde flere år i Essex. Han bor nå i Spania, hvor han fremdeles skriver romaner.
Doctor Who.
Pemberton skrev historien "Fury from the Deep" (han skrev også boken basert på den for Target Books), som var basert på et hørespill kalt "The Slide", med Roger Delgado. Han var også manusredigerer på historien "The Tomb of the Cybermen". Han spilte også en vitenskasmann i historien "The Moonbase" (1967).


Peter Ling.
Peter Ling (født 27. mai 1926 i Croydon i Surrey i England, død 14. september 2006 i Hastings i East Sussex i England) var en manusforfatter og romanforfatter.
Ling begynte å skrive mens han var i hæren under andre verdenskrig og han fortsatte mens han tilbrakte to år på et sanatorium mens han kom seg etter å ha fått tuberkulose. Etter suksess som forfatter for hørespill, ble han manusredigerer sjef for barneserier hos Associated-Rediffusion. Ling var medskaper med Hazel Adair av såpeoperaene "Compact" og "Crossroads"
Ling skrev også manus for serier som "Dixon of Dock Green", "The Avengers", "Sexton Blake" og "Doctor Who".
Han utga flere bøker, inkludert boken basert på "Doctor Who"-historien han skrev, "The Mind Robber", for Target Books. Han skrev også historier for tegneserieheftet "Eagle".


Bob Baker.
Bob Baker (født 26. juli 1939 i Bristol i England) er en manusforfatter.
Hans mest kjente manus er for "Wallace og Gromit"-filmene "The Wrong Trousers", "A Close Shave" og '.
Baker skrev alle historiene, unntatt den siste, sammen med Dave Martin. De ble kalt «The Bristol Boys» av produksjonsteamet.
Baker og Martins mest kjent bidrag til "Doctor Who" er robothunden K-9 (laget for "The Invisible Enemy") og tidsherren Omega (laget for "The Three Doctors").
Baker har også skrevet manus for TV-seriene "Shoestring" og "Bergerac". 16. mars 2006 berettet avisen Metro at han jobbet på en tegnefilmserie om K-9 kalt "K-9 Adventures".
Baker bor nå i Oldbury-on-Severn i Gloucestershire.


Dave Martin.
Dave Martin (født 1. januar 1935 i Hansworth i Birmingham i England, død i 30. mars 2007) var en manusforfatter.
Martin skrev alle historiene sammen med Bob Baker. De ble kalt «The Bristol Boys» av produksjonsteamet.
Baker og Martins mest kjente bidrag til "Doctor Who" er robothunden K-9 (laget for "The Invisible Enemy") og tidsherren Omega (laget for "The Three Doctors").


Don Houghton.
Don Houghton (født 2. februar 1930 i Paris, Frankrike, død 2. juli 1991) var en britisk manusforfatter.
Houghton begynte å skrive for radio i 1951 før han gikk over til å skrive filmer og for TV-serie i 1958. I 1970-årene var han hovedforfatteren hos Hammer Films hvor han skrev "Dracula AD 1972", "The Satanic Rites of Dracula", "The Legend of the Seven Golden Vampires" og "Shatter".
For TV-serien "Doctor Who" skrev han historiene "Inferno" (1970) og "The Mind of Evil" (1971). Han skrev den femte "Sapphire & Steel"-historien (kjent som "Dr McDee Must Die") med Anthony Read". Han skrev også for TV-seriene "Emergency Ward 10", "Crossroads", "Ace of Wands", "New Scotland Yard" og "The Professionals".
Houghton skapte og skrev for såpeoperaen "Take The High Road". Han skrev også to bøker; "Column of Thieves" og "Blood Brigade".
Houghton var gift med skuespillerinnen Pik-Sen Lim, som spilte i "Doctor Who"-historien "The Mind of Evil".


Barnehjemsveien (Oslo).
Barnehjemsveien (1-15, 2) er en vei i Oslo på Ekeberg i bydel Nordstrand. Veien er en stikkvei som starter i Enoks vei. Barnehjemsveien ligger helt innenfor Lille Ekeberg borettslag.
Hovedbølet på Lille Ekeberg gård har adresse Barnehjemsveien 2. Gårdens våningshus fra 1885 var opprinnelig på to etasjer. Etter en brann ble våningshuset redusert til 1 1/2 etasje. Det gamle gårdshuset huser i dag tre avdelinger av Lille Ekeberg barnehage. De øvrige avdelingene ligger i et nyoppført hus som er satt opp i stil med det gamle uthuset (nå revet).


Trevor Ray.
Trevor Ray er en britisk skuespiller som har spilt i mange TV-serier.
Ray skrev den siste versjonen av den første episoden av "Doctor Who"-historien "The Ambassadors of Death". Han ble dog ikke kreditert. David Whitaker, som hadde skrevet utkastene til tre av episodene, ble kreditert som forfatter av hele historien.
Han jobbet også som medredigerer på manusene på serien fra historien "The Invasion" (1968) til "Spearhead from Space" (1970).
Ekstern lenke.
Ray, Trevor


Naschmarkt.
Naschmarkt er Wiens mest populære marked. Markedet ligger mellom Linke og Rechte Wienzeile ved elven Wien (Wienfluss), og er halvannen kilometer lang.
Naschmarkt har eksistert siden 1500-tallet, den gang var det hovedsakelig melkeflasker som ble solgt her. Navnet henspiller kanskje på det at området tidligere ble brukt som deponi for aske. Fra 1793 ble all slags frukt og grønnsaker bragt hit for å selges. Fortsatt selges frukt her, også eksotiske urter. Det er også mange små restauranter her. Hver lørdag utvider markedet seg langs Wienzeile, i retning et loppemarked som arrangeres i nærheten.
Atmosfæren her er kjent langt utenfor Wien, og svært mange turister besøker markedet hvert år.


Fillgraderstiege.
Fillgraderstiege er en kjent trapp i Wiens sjette distrikt, Mariahilf. Den ble bygd i perioden 1905–07, i art nouveau-stil. Den er designet av Max Hegele, en student under Otto Wagner. Trappen binder sammen de to gatene Fillgradergasse and Theobaldgasse.
Trappene ble sperret i 1981 på grunn av slitasje gjennom 80 år. De ble reparetr i 1982–84, og da tok man i bruk et rom bak trappene som tidligere ikke hadde vært i bruk, til café og kunstgalleri. Disse åpnet 1. august 1985.
Fillgraderstiege ble kåret til den fjerde vakreste trappen i Europa i ne undersøkelse blant kunstprofessorer.


Storforshei.
Storforshei er et tettsted i Rana kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved E6 i Dunderlandsdalen omtrent 23 kilometer nord for Mo i Rana.
Stedet.
Stedets historie de siste hundre år er først og fremst knyttet til gruvedrift. Malmforekomstene har vært utvunnet av selskapene Dunderland Iron Ore Company (1902–1947) og senere Rana Gruber (siden 1937). Malmen ble i en periode brukt i produksjonen til Norsk Jernverk på Mo.
I dag har stedet i tillegg barnehage, skole, eldrehjem, butikk og bensinstasjon. På Nevernes, noen kilometer lenger opp i Dunderlandsdalen, ligger Nevernes kirke. Motorsportanlegget ACR (Arctic Circle Raceway) ligger like ved Storforshei.


Werner Franz.
Werner Franz (født 8. mars 1972) er en tidligere østerriksk alpinist.
Franz kjørte for det østerrikske landslaget fra 1990. Hans fremste meritter var en verdenscupseier i utfor (11. desember 2004 i Val-d'Isère) og en seier i Super-G (13. februar 2000 i St. Anton am Arlberg). I tillegg oppnådde han 17 plasseringer blant de tre beste.
Sommeren 2005 ble han skadd i høyrebenet i et fall under trening i Chile, og 14. desember 2006 bekjentgjorde han at karrieren som aktiv alpinist var over.


Henrik Lindstrøm.
Adolf Lindstrøm med prøver av fisken på King William Island
Adolf Henrik Lindstrøm (født 17. mai 1866 i Hammerfest, død 21. september 1939 i Oslo) var en norsk kokk og polfarer.
Lindstrøm deltok som kokk på Otto Sverdrups «Fram»-ekspedisjon i 1898–1902. Senere var han med Roald Amundsen på oppdagelsen av Nordvestpassasjen med «Gjøa» 1903–1906 og den store Sydpolsekspedisjonen 1910–1912. Han deltok også på to ekspedisjoner til Sibir 1914–1916.
Lindstrøm var stor og jovial og forlot sjelden skuta slik de andre av ekspedisjonsmedlemmene gjorde. Det eneste som kunne lokke kokken ut, var muligheten for rypejakt. Ferske råvarer var selvfølgelig høyt verdsatt på de lange ekspedisjonene. Lindstrøm var også en sindig og rolig mann og var viktig å ha blant mannskapet når «polarnervene» meldte seg og hjemlengselen gnagde i den lange mørketiden og etter flere år i isen.
Roald Amundsen skrev om ham i dagboka 5. april 1911: «Han har ydet de norske polarexpeditioner større & verdifullere tjenester enn noen annen mann.»
Lindstrøm ble i 1906 utnevnt til ridder av St. Olavs orden «for kjæk sjømandsdaad». Han mottok Fram-medaljen og Sydpolsmedaljen.
Litteratur.
Biografi Jan Ove Ekeberg: "Et liv i isen: polarkokken Adolf H. Lindstrøm". 2000.


Jean-Noël Augert.
Jean-Noël Augert (født 17. august 1949 i Saint-Jean-de-Maurienne) er en tidligere fransk alpinist.
Augert debuterte internasjonalt i desember 1966 i Val-d'Isère. Fra 1967 deltok han i den nyinnførte verdenscupen. Gjennombruddet i verdenseliten kom sesongen 1968/69, da han vant slalåmdelen av verdenscupen. Med tre førsteplasser endte han på andreplass i totalsammendraget, selv om han aldri tok et eneste verdenscuppoeng i utfor.
Høydepunktet i karrieren var gullmedaljen i slalåm under VM 1970 i Gröden. I sesongen 1970/71 vant han igjen slalåmdelen av verdenscupen.
Etter at han i 1972 hadde vunnet slalåmrennene både i Wengen og Kitzbühel, ble han regnet som favoritt foran OL i Sapporo. Han måtte imidlertid nøye seg med en femteplass, samme plassering som i storslalåmrennet. Denne sesongen sikret han seg disiplincupen i slalåm for tredje gang.
Han brøt med det franske skiforbundet i sesongen 1972/73, og kjørte proffrenn frem til 1975, da han la opp.
Verdenscup.
I tillegg oppnådde han 15 pallplasseringer (8 i slalåm og 7 i storslalåm).


Turf Moor.
Turf Moor er et fotballstadion i Burnley, Lancashire, England og er hjemmebane til fotballklubben Burnley FC. Stadionet, som ble åpnet 1883, har en kapasitet på 22 400 sitteplasser fordelt på de fire tribuneseksjonene "James Hargreaves Stand", "Jimmy McIlroy Stand", "Bob Lord Stand" og "Cricket Field Stand".
Tilskuerrekorden på Turf Moor er på 54 775 og ble satt i en FA-cupkamp mellom Burnley FC og Huddersfield Town AFC i 1924. Det har også blitt spilt en landskamp på "The Turf" mellom England og Wales i 1924.


Christ Illusion.
"Christ Illusion" er Slayers niende studioalbum. Albumet ble sluppet 8. august 2006 og fikk mye kritikk for sitt blasfemiske cover. Det viser en oppkuttet Jesus Kristus, med avhogde armer, bein og hoder spredt rundt ham. I India ble utgivelsen stoppet av plateselskapets avdeling i India, dette på grunn av protester fra muslimer og kristne i landet.
Det ble utgitt en «Special Edition» utgave av albumet 24. juli 2007. Den har bonusnummeret «Final Six», en alternativ versjon av «Black Serenade», samt en DVD med Slayer på turne i 2007, musikkvideoen til «Eyes of the Insane» og en live versjon av «South of Heaven» fra The Unholy Alliance-turnéen. Sporet «Final Six» vant en Grammy Award for «Best Metal Performance» i 2007.


Hurricane-start.
Hurricane-start er en konkurranseform som brukes i langrennsdelen av vintersportsgrenen kombinert. Etter at hopprennet er fullført, defineres avstanden frem til vinneren om til sekunder, og deretter til meter (1 sekund = 6 meter). Alle løperne starter samtidig. Hurricane er en øvelse som vanligvis favoriserer løpere som har sin største styrke i langrennsløypa.


Bobil.
Bobil (fra tysk: "Wohnmobil", også kalt "campingbil" på norsk) er en bil som er tilpasset et liv på reisefot, vanligvis med seng og vaske- og kokemuligheter. Bobiler brukes vanligvis til rekreasjon, men også som mobilt kontor eller som mobil bolig i yrkessammenheng.
Bobiler bygges vanligvis på chassiet til forskjellige typer varebiler og lette lastebiler. Bobilprodusenten setter på sine egne løsninger med bilfabrikkens produkt som basis.
Kassevogn.
Dette er ofte en vanlig varebil hvor innredningen er bygget om. Disse er den minste typen biler som vanligvis brukes til bobiler, og har som regel det meste av utstyret de større typene har, bare på mindre plass.
Halvintegrert.
Halvintegrert kalles også profilbil. Denne typen leveres med forskjellige planløsninger, men ofte er fører- og passasjersetet vendbart, slik at de kan snus og fungere som stoler i salongen.
Alkovebil.
Denne typen er den vanlige løsningen som gir flest sengeplasser. Denne har et overbygg over førerhuset som gir plass til to ekstra voksne sengeplasser.
Integrertbil.
Her er førerhuset også bygget av bobilprodusenten. Dette gir bedre utnyttelse av plassen, og fører- og passasjersetet er som regel en del av salongen. Ofte har disse også såkalt senkeseng framme over førerplassen, noe som gir to ekstra sengeplasser. Denne løsningen er også dyrere, da det er mer fabrikasjon som må til fra bobilprodusentens side. På profil- eller alkovebiler er det bilprodusenten som har produsert førerhuset.
Andre typer.
Bobiler bygges også på andre måter, noen ganger også som selvbygg av amatører. Vanlige løsninger er tilpasninger av busser eller lastebiler og avtagbare bo-moduler på pickuper.
Juridisk status.
I Norge regnes bobil som motorvogn som hovedsakelig er innrettet til boformål. Bobiler avgiftsbelegges lavere enn personbiler, men for at man skal oppnå lavere avgift må en rekke krav være oppfylt: Campingrommet skal ha 130 cm eller mer i takhøyde, og skal være utstyrt med kjøkkenbenk og -skap, klesskap, liggeplasser for voksne personer og bord; antall sitteplasser skal ikke overstige 9 personer og antall registrerte sitteplasser kan ikke være flere enn antall liggeplasser.


Refraktiv kirurgi.
Refraktiv kirurgi betegner ulike typer av øyeoperasjoner utført for å endre øyets brennvidde og redusere pasientens avhengighet av briller eller kontaktlinser.
De vanligste metodene bruker laser for å endre hornhinnens form. Behandlingen brukes på lidelser som nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner.


Oppland distriktshøgskole.
Oppland distriktshøgskole (forkortet Oppland DH) ble etablert i 1970, den gang under navnet "Hedmark/Oppland distriktshøgskole". Høyskolen lå på Storhove i Lillehammer. Det hadde tidligere vært landbruksskole der, men landbruksskolen ble lagt ned i 1969/1970.
Høsten 1971 startet 34 pedagogikkstudenter ved skolen, utover 1970-tallet fordoblet studenttallet seg årlig. I 1977 fikk Hedmark egen høyskole, ekspansjonen ved høyskolen i Lillehammer ble da dempet. Høyskolen var på 1980-tallet spredt over flere bygg i byen, i 1989 ble det meste av skolen på ny samlet på Storhove. Høyskolen ble i 1994 reorganisert som Høgskolen i Lillehammer.
Den første direktøren ved høyskolen var Hans Tangerud.


Günther Mader.
Günther Mader (født 24. juni 1964 i Matrei am Brenner) er en tidligere østerriksk alpinist.
I løpet av karrieren vant Mader minst ett verdenscuprenn i samtlige disipliner. Til tross for denne allsidigheten lyktes han aldri med å gå til topps i verdenscupen sammenlagt.
Under verdensmesterskap samlet han mange medaljer, fire bronsemedalje og en sølvmedalje. Under OL 1992 i Albertville fikk han bronse i utfor.
I mars 1998 fikk Mader hjerneslag. Han ble delvis lammet og tapte mye av taleevnen, men trente seg etter hvert opp til å leve et normalt liv. I tiden etter slaget skrev han en bok. I dag er han alpinsjef for den østerrikske skiprodusenten Salomon.


Urban Connection.
Urban Connection (etablert 1996 i Trondheim) var en norsk jazztrio bestående av
Håkon Mjåset Johansen trommer, Frode Nymo saksofon og Steinar Raknes bass.
Med utspring i Jazzlinja (NTNU) ble de kåret til årets unge jazzmusikere (1999), og EM-vinnere under Avignon International Jazzcontest (2000).
De ga ut egenkomponert materiale på "Urban Connection" (2001) som ga Spellemannprisen 2001.
Senere utkom "French only" (2002), laget i Avignon, der de fortsetter i en postbop akustisk stil, samt "Urban Connection III" (2004). Alle utgivelser på Bergland Productions.
Trioen har også fremført med verdenskjente musikere som Chick Corea, Steve Grossman og Michael Brecker,
besøkt flere internasjonale jazzfestivaler (som North Sea Jazz Festival), Litauen, Canada, Japan, Kina og Nepal (2004), representert moderlandet på EBU-festivaler (Tsjekkia), fungert som Norsk jazzforum's utsending til Færøyene, og endelig, turnert internasjonalt i Baltikum og Vietnam, da på oppdrag av Utenriksdepartementet.


Per Knut Aaland.
Per Knut Aaland (født 5. september 1954 i Stryn) er en tidligere norsk langrennsløper. Han konkurrerte internasjonalt fra 1976 til 1987.
Han var med på laget som tok sølv på stafetten under OL 1980 i Lake Placid. Fire år tidligere, under OL 1976 i Innsbruck, kom han på femteplass på femmila.
Aalands fremste prestasjon i verdenscupen var tre andreplasser i enkeltrenn. Han vant Birkebeinerrennet i 1983, 1990 og 1991. Etter at han la opp som aktiv langrennsløper, var han i flere år tilknyttet det norske landslaget som smøringsekspert.
Bakgrunnstoff.
Jon Tvinnereim: "Ski-idrett i Sogn og Fjordane: Sogn og Fjordane skikrins 75 år". Volda 1998. ISBN 82-994804-1-8


Moonlight Monkey Madness.
thumb
Moonlight Monkey Madness er et septik-punk/rock band fra Lindesnes, helt syd i Norge. Bandet ble dannet i 2003, da bestående av vokalist Frode Stiland, bassist Steinar Haaland og trommeslager Bjørnar Nesland. Om lag et år senere ble gitarist Anders Støle Fidje med i besetningen.
Etter noen få spillejobber i distriktet, startet de i 2004 å spille inn sitt første fullengde album, "Gaystick Faggot Pants", ved KFUK/M studioer på Vigeland, Lindesnes. Stein Magne Eriksen stod for produksjonen, men mye av ferdigstillelsen ble gjort av bandet selv. Mastring tok Mastering Studios i Sverige seg av.
thumb
I 2005 spilte Moonlight Monkey Madness nesten 40 konserter rundt om i Norge, blant annet på Studentsamfunnet og Olavshallen i Trondheim som en del av landsmønstringen til Ungdommens Kulturmønstring. Også en rekke konserter ble holdt i og utenfor Kristiansand og i områdene rundt Lindesnes.
Våren 2006 startet bandet innspillingen av sitt andre album, "Septik Sensation", ved Jailhouse Studio i Vennesla. Produsent var Hans Eidskaret, som har jobbet med blant andre Trial of Tears og Green Carnation. Den nye CDen ble lansert i 2007.


C-3PO.
C-3PO er en figur i det fiktive Star Wars universet som er laget av Anakin Skywalker 32 BBY før handlingen som beskrives i. Han er en protokolldroide. I skryter han selv av at han kan kommunisere flytende "i over seks millioner former for kommunikasjon". Han har også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.


Ogdoaden.
Ogdoaden omfatter i egyptisk mytologi de åtte dyadiske guddommene som ble tilbedt i Hermopolis. De var organisert som fire mann-kvinne-par der mennene ble assosiert med frosker og kvinnene med slanger: Naunet, Amon/Amaunet, Kauket, Hauhet. Annet enn deres kjønn var det lite som skilte den mannlige guden i et par fra den kvinnelige gudinnen, og navnene på mennene er da også bare maskuline former av det kvinnelige navnet. I essens representerer hvert par det maskuline og feminine aspekt ved ett av fire konsepter, nemlig urvannene (Nu/Naunet), luft eller usynlighet (Amon/Amaunet), mørke (Kuk/Kauket) og evighet eller uendelig rom (Heh/Hauhet).
Sammen representerer de fire konseptene begynnelsens første grunnleggende tilstand – de er det som alltid var. I myten viser det seg imidlertid at deres samhandling i siste instans er ubalansert, noe som fører til at en ny entitet oppstår. Da denne entiteten ble åpnet, avdekket den Ra, den flammende sola, på innsiden. Etter en lang periode i hvile skapte Ra, sammen med de andre gudene, alle andre ting.
Egg-varianten.
Den opprinnelige versjonen av myten beretter at entiteten som steg opp fra vannene etter samhandlingen var en haug med jord, Melkeveien, som ble guddommeliggjort av Hathor. I myten la en himmelsk fugl et egg i denne haugen. Egget inneholdt Ra. I den opprinnelige versjonen av denne varianten blir egget lagt av en kosmisk gås. Etter at Thoth-kultusen oppstod ble egget imidlertid sagt å ha vært en gave fra Thoth, og lagt av en Ibis, den fuglen han ble assosiert med.
Lotus-varianten.
Siden, etter at Atum var blitt assimilert i Ra som "Atum-Ra", ble synet om at Atum oppsto fra en (blå) lotusknopp, i enneade-kosmogonien, adoptert og knyttet til Ra. Lotusen ble sagt å ha kommet opp fra vannene etter den eksplosive samhandlingen, som en knopp, som fløt på overflaten og sakte åpnet sine kronblader slik at billen Khepri inni ble avdekket. Khepri som er et aspekt av Ra som representerer den "gryende" sola, forvandler seg umiddelbart til en gråtende gutt – Nefertum ("unge Atum") – hvis tårer danner jordas skapninger. I senere egyptisk mytologi, etter hvert som guden Khepri fullstendig innlemmes i Ra, sies lotusen å ha avdekket Ra, gutten, med den gang, heller enn at Ra midlertidig var Khepri. Noen ganger blir gutten identifisert som Horus, selv om dette skyldes sammensmeltningen av mytene om Horus og Ra til én gud, Ra-Herakty, senere i egyptisk historie.


Postbop.
Postbop er en stilart innen jazz-musikk, ansett for å være en utvidelse av hard bop (som igjen var en videreføring av bebop og cool jazz).
Istedenfor frie akkord-skifter som i frijazz, tok postbop tok i bruk modalitet, der valg av akkord (som det improviseres over) ikke avhenger av toneart, men av den gjeldende tone i melodilinjen. Dette gir en hyppig skiftende akkordserie. Eksempler på stilarten finner en i Wayne Shorter's "Speak no evil" og McCoy Tyner's "The real McCoy". Element av funk tilkom etterhvert.
Utviklingen av postbop startet tidlig 1960-tall, omtrent samtidig med frijazz, og ble således en av datidens tidsriktige retninger innen jazz. Fasen anses for å være avsluttet midt på 1970-tallet, da de fleste av utøverne hadde utviklet stilarten jazz-fusion. I senere tid har Wynton Marsalis, Geri Allen, Kenny Garrett, Tom Harrell, Joe Lovano, Mulgrew Miller, Wallace Roney igjen tatt i bruk postbop-stil, og her til lands finner vi Jan Garbarek, såvel som den akustiske Urban Connection (1996–) med islett av postbop.


Skagens Museum.
Skagens Museum ble stiftet i Brøndums Hotels spisesal i Skagen den 20. oktober 1908.
Apoteker "Victor Chr. Klæbel", hotelleier "Degn Brøndum" og malerne Michael Ancher, P.S. Krøyer og Laurits Tuxen ble valgt inn i det første styret. Oppgaven var å samle kunstverker av skagensmalerne og skaffe økonomiske midler til å reise en museumsbygning.
I somrene 1907–1909 stilte skagensmalerne ut i "Teknisk Skole". Etter P.S. Krøyers død i 1909 ble hans bolig i "Skagen Plantage" tatt i bruk som museum. I 1919 ga Degn Brøndum hotellets gamle hage til Skagens Museum. Bygget ble påbegynt der i 1926 etter tegninger av arkitekt "Ulrik Plesner". Bygget ble delvis finansiert av fonds (mest fra Ny Carlsbergfondet) og dels ved private gaver. Bygget ble innviet den 22. september 1928.
Samlingen var da på ca. 325 kunstverker, mange var gaver fra kunstnerne.
I 1981 ble utstillingslokalene utvidet med et tilbygg tegnet av arkitekt og kongelig bygningsinspektør Jacob Blegvad, som også har stått for det seneste tilbygget fra 1990.
I 1997 flyttet administrasjonen inn i Teknisk Skoles lokaler.
Per 2007 har museet ca. 1700 kunstverker til rådighet.


Phycosecidae.
Phycosecidae er en liten familie av biller som bare er kjent fra Australia, New Zealand og noen mindre øyer i nærheten. De er knyttet til sandstrender, og larvene er rovdyr.


Brøndums Hotel.
Brøndums Hotel ligger i Skagen, i Nordjylland i Danmark. Det har røtter tilbake til 1840- årene, men er mest kjent fra 1880- årene, da mange kunstnere og kunstinteresserte fra hele Skandinavia tilbragte somrene der på grunn av de særegne lysforholdene i distriktet. Som gruppe kalles de i dag for Skagenmalerne.
Verten på denne tiden var "Degn Brøndum" som senere satt i det første styret for Skagens Museum. Hans søstre var forøvrig kunstnerisk begavet og ble kjente malerinner.
Hotellet skjenket også store deler av sin hage til museumstomt. Der har vært flere branner, sist i 1959. Bygningen er derfor restaurert, men bare svakt modernisert. Mange rom har innlagt varmt og kaldt vann, men en må på gangen for toalettbesøk og bad. De er likevel populære hos mange gjester som liker «atmosfæren».
I spisesaler og salonger kunne man før se på et 40-tall malerier som besøkende kunstnere har gitt som betaling for oppholdet. Disse er nå samlet i et eget rom på museet, som ligger vis-à-vis hotellet.


Fylkesvei 436 (Oppland).
Fylkesvei 436 i Oppland går mellom Sunde i Vågå og Otta i Sel. Veiens lengde er 25,8 km.
Eksterne lenker.
436
436
436


Boggi.
Boggi er et begrep som beskriver at minst to aksler på et kjøretøy, vogn eller lignende er plassert i kort avstand fra hverandre. Boggier brukes for å fordele vekten, og for jernbanevogners vedkommende, å gi en mykere bevegelse på skinnegangen.
På de fleste lengre lastebiler finnes det bak drivakslingen en ekstra aksel som kan heves og senkes, dette gjør bilen mer stabil ved tung last samt at vekten spres over flere hjul. De fleste boggiakslingene er faste, det vil si de er ikke-styrende. Dette kan føre til en noe større svingradius, men det finnes også styrende boggiakslinger som hjelpestyrer noe som letter svingingen og reduserer dekkslitasjen på den aktuelle akslingen.
Boggier er også vanlig på en del større tilhengere/campingvogner. Slike boggier er der for at man ikke skal ha behov for så store og kraftige akslinger og dekk.
Begrepet boggi brukes også om hjulsettene på en jernbanevogn. En boggivogn har to boggier, hver av dem har to akslinger og fire hjul. En boggivogn har således hele åtte hjul.


Fylkesvei 418 (Oppland).
Fylkesvei 418 i Oppland går mellom Otta og Åmotet i Sel. Veiens lengde er 11,1 km.
Eksterne lenker.
418
418


De fire edle sannheter.
De fire edle sannheter i Buddhismen er Buddhas fire læresetninger om årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes. Det fysiske liv ses på som en lidelse, hvor man er bundet i livshjulet – Samsara inntil man når fullstendig oppvåkning.
Med andre ord så handler de to første om hvordan buddhismen oppfatter virkeligheten og de to andre om hvordan frelsen forstås.


Trygg og sikker.
Trygg og Sikker er et norskeid firma som driver med brannvern og sikkerhetsprodukter med hovedkontor i Oslo. Selskapet driver sikkerhetsbutikk for HSH, Falck, Terra og en rekke andre større og mindre selskaper. Selskapet har butikk i Oslo og nettsted hvor et bredt utvalg av sikkerhetsprodukter selges.
Selskapet leverer boligalarm, brannvern, røykvarslere og andre relaterte sikkerhetsprodukter.


Eilert Hanoa.
Eilert Giertsen Hanoa (født 12. mai 1970) er grunnlegger og administrerende direktør i det børsnoterte programvareselskapet Mamut ASA. Eilert Hanoa etablerte sitt første IT-selskap som 15-åring i 1986. Selskapet solgte programvare til privatpersoner og SMB-segmentet. Etter å ha jobbet 10 år i bransjen etablerte Hanoa selskapet Guru Software AS (senere Mamut ASA) i 1994 med en visjon om å forenkle hverdagen for mindre virksomheter.
Hanoa ble kåret til Young Entrepreneur of the Year 2005 av Ernst & Young. Hanoa har utdanning fra Handelshøyskolen BI.


Special Boat Service.
Special Boat Service ("SBS") er en britisk militær spesialstyrke underlagt Royal Navy. SBS inngår sammen med Special Air Service (SAS), Special Reconnaissance Regiment (SRR) og Special Forces Support Group (SFSG) i United Kingdom Special Forces.
Enheten er organisert som en uavhengig enhet under Royal Marines, og deler base med 1 Assault Group Royal Marines og British Armys 148 Commando Forward Observation Battery på Royal Marines Poole i Poole.


Fylkesvei 468 (Oppland).
Fylkesvei 468 i Oppland går mellom Vågåmo i Vågå og Fossbergom i Lom. Veiens lengde er 31,7 km.
Eksterne lenker.
468
468
468


Fylkesvei 483 (Oppland).
Fylkesvei 483 i Oppland går mellom Staurust i Lom og Vollungsbru i Skjåk. Veiens lengde er 11,0 km. Veien går parallelt med riksvei 15 på nordsiden Otta.
Eksterne lenker.
483


Beredskap.
Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved en hendelse, for å beskytte personell, materiell og verdier.
Beredskap er et lånord fra tysk "Bereitschaft".
Nasjonal beredskap i Norge.
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for nasjonal sikkerhetsberedskap i Norge. Begrepet er også brukt i Beredskapslovene fra 1950, og i navnet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (underlagt Justis- og beredskapsdepartementet).
Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap har som formål å verne
befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys
befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. En rekke andre lover og forskrifter bygger opp om dette. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid ble fastsatt av Sosial og helsedepartementet 23. juli 2001. Den krever at kommunene skal utarbeide beredskapsplan og utføre beredskapsplanlegging.
Tilsvarende lover finnes på andre sektorer, for eksempel innen oljerelatert aktivitet.


Trusselvurdering.
En trusselvurdering er en analyse og vurdering av potensielle aktørers evne og vilje til å utføre anslag mot en virksomhet eller stats personell, materiell og verdier (produksjon, informasjon og omdømme), samt sannsynligheten for at et anslag vil utføres. Vurderingen omfatter altså både aktørenes «slagkraft», ulike typer anslag og sannsynligheten for et anslag vil inntreffe innen en tidsperiode.


Amerikanske flekkede småkatter.
Amerikanske flekkede småkatter ("Leopardus") er en biologisk slekt som nå består av sju arter som hører hjemme i gruppen av mindre kattedyr. Som navnet antyder har alle artene amerikansk utbredelse, og finnes hovedsakling i de midtre og sørlige delene av Sør-Amerika. Medlemmene i denne gruppen har tidligere også vært klassifisert som småkatter ("Felis"). På tross av slektsnavnet "Leopardus" hører ikke leopard med til slekten, den tilhører slekten "Panthera".
Ny forskning viser at også kodkodkatt, nattkatt, pampaskatt, og fjellkatt hører hjemme i denne gruppen. Disse kattene refereres det også til som ozelotlinjen.
Fylogeni.
Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006.


Druzjbarørledningen.
Druzjbarørledningen (russisk:нефтепровод «Дружба», druzjba betyr vennskap) er verdens lengste oljerørledning og drives av det russiske selskapet Transneft. Rørledningen ble bygget av Sovjetunionen i 1964 for å transportere olje fra sentrale Russland til steder i Vest-Europa 4000 km lengre vest. Druzjbarørledningen frakter 2 millioner fat olje hver dag og er den rørledningen som frakter mest olje fra Russland til Europa.
Druzjbarørledningen starter i Samara i sørøstlige Russland, hvor olje fra vestlige Sibir, Ural og Kaspiske hav blir hentet. Derfra går ledningen til Mozyr i sørlige Hviterussland hvor den deles i en nordlige og sørlig del. Den nordlig delen går til Polen og Tyskland og en sørlige til Ukraina, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Den nordlige er planlagt utvidet til den tyske havnebyen Wilhelmshaven og den sørlige er planlagt utvidet til Kroatia.
8. januar 2007 stanset Transneft tilførselen til Druzjbarørledningen i Hviterussland som en reaksjon på landets innføring av transportavgift på 45 dollar pr tonn olje. I tillegg blir Hviterussland beskyldt for å urettmessig tapping av olje fra oljerørledingen. 30 prosent av EUs totale import av olje kommer fra Russland, og halvparten av dette går gjennom Druzjbarørledningen.


Dynamisk meteorologi.
Dynamisk Meteorologi også kjent som atmosfærisk dynamikk omhandler det fysiske studiet av atmosfæren, og er en gren av meteorologien. Meteorologer prøver å modellere jordatmosfæren og atmosfæren til andre planeter ved å bruke likninger fra væskedynamikken, kjemiske modeller, jordens strålingsbalanse og andre energioverføringsprosesser i atomsfæren (i tillegg til hvordan disse er knyttet sammen til andre systemer som for eksempel havet). For å kunne modellere værsystemer, må meteorologer bruke teknikker som spredningsteori, bølgeforplantingsmodeller, skyfysikk, statistisk mekanikk og statistikk, som er svært matematiske og relatert til fysikk.


Skyfysikk.
thumb
Skyfysikk er studiet av de fysiske prosessene bak dannelsen og veksten av skyer i tillegg til dannelsen av nedbør.
Skyer er bygd opp av mikroskopiske vanndråper (i såkalte "varme skyer") eller ørsmå iskrystaller ("kalde skyer") eller en blanding av begge. Disse kondenserer fra vanndamp i luften. Dette kan bare skje om forholdene ligger til rette for det. Når en sky er dannet, kan den løse seg opp eller tømme ut vannet som nedbør (regn, snø, hagl osv). Det er derimot flere faktorer som avgjør hva som faktisk skjer. Skyfysikk prøver å forklare de fysiske prosessene som ligger bak dette.
Skyer klassifisieres etter høyden de oppstår i, og utseende og egenskaper. De fleste skyene er enten "stratiforme" (lagdelte) eller "cumuliforme" (vertikalt utviklet). Så vi har stratus- og cumulusskyer som oppstår i lavee høyder (opp til 2 km). Skyer som oppstår i de høyeste områdene av troposfæren har forstavelsen "cirro" i navnet, og her finner vi cirrostratus og cirrocumulus. Skyer i midlere høyder har forstavelsen "alto" i navnet. I tillegg har en cumulonimbus som strekker seg gjennom hele troposfæren, fra et par hundre meter over bakken og helt opp til tropopausen. Cumulonimbusskyer kalles også tordenskyer, og er skyene som skaper tordenvær.


Maurbiller.
Maurbiller (Cleridae) er en ganske artsrik familie av biller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
Utseende.
Små til middelsstore (2 – 20 mm) biller, tydelig delt i tre kroppsavsnitt (hode, bryst, bakkropp). De er aktive i solskinn, løper rundt og kan ha en fjern likhet med maur. De er gjerne brokete farget i gult, rødt, brunt og svart, og kroppen har lange, utstående, fine hår (ikke børster). Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, vanligvis med små, utstående fasettøyne. Kjevene er ganske kraftige og fremoverrettede. Antennene er 11-leddete, tykkere mot spissen, av og til med en 3-6 leddet kølle. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt eller lengre enn bredt. Dekkvingene har tydelige skuldre og er mer eller mindre parallellsidige. Av og til dekker de ikke hele bakkroppen. De har mer eller mindre tydelige rekker av punktgroper. Beina er slanke, føttene består av 5 ledd, men det fjerde leddet er svært lite slik at det tilsynelatende bare er fire ledd (pseudotetramere føtter). Det andre og tredje leddet er tolappede.
Larvene er avlangt sylindriske, tynnskinnede og lyse (ofte rosa), ryggplatene på framkroppen og hodekapselen er tydelig mørkere. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår, beina er ganske korte.
Levevis.
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. Stor maurbille ("Thanasimus formicarius") og liten maurbille ("T. femoralis") er vanlige i barskog og lever av særlig av barkbiller (Scolytinae). De er lette å kjenne på fargene: hodet og den fremre del av brystkjoldet er svarte, bakre del av brystskjoldet og fremre del av dekkvingene klart røde, bakre del av dekkvingene svarte med to bølgete, hvite tverrbånd. En voksen bille spiser gjerne 3-5 barkbiller om dagen, og larvene er også grådige. De er derfor regnet som nyttedyr i skogbruket, fordi de hjelper til å holde bestandene av barkbiller i sjakk. Man ser ofte disse billene løpe omkring på nyfelte tømmerstokker. Sannsynligvis blir de tiltrukket av barkbillenes feromoner, siden de ofte går tallrikt i feromon-feller satt ut for å fange barkbiller. Stor maurbille har blitt innført til Nord-Amerika i et forsøk på å kontrollere skadedyr i skogen.
De slanke, brunlige artene i slekten "Opilo" lever av treborende insekter på løvtrær, særlig eik og bøk. De kan også finnes innendørs i hus angrepet av borebiller (Anobiidae). Den fargerike arten bikubebille ("Trichodes apiarius") er ikke funnet i Norge men finnes i Mellom-Europa nord til Sør-Sverige. Den er mørk blåfiolett med tre oransjerøde tverrbånd på dekkvingene. De voksne billene finnes på blomster, larvene lever i bolene til ulike slags bier, også honningbier.
Skinkebiller (slekten "Necrobia") lever ulikt de fleste artene i familien mest av dødt materiale. De kan finnes på tørket kjøtt og fisk, og spiser også på inntørkede kadavere. De kan noen ganger være svært tallrike i hønsehus.


Andreas Jynge.
Andreas Grimelund Jynge (født 3. september 1870 i Skien, død 13. juni 1955) var en norsk dikter og embetsmann, blant annet byråsjef i Arbeidsdepartementet (fra 1912) og jernbanedirektør (1919–37).
Andreas Jynge utga to diktsamlinger, "Viser og Vers"(1896) med dikt for barn og "Egne veie"(1903). Blant hans mest kjente dikt er "Mot kveld" ("Alle de duggvaate blomster..."), og "Efter en Sommerfugl", begge tonsatt av Agathe Backer-Grøndahl.
Agathe Backer Grøndal satte toner til en rekke av hans dikt.
Han ga i 1947 ut novellesamlingen "Hester i fjellet".
Han var aktiv i Norsk Travselskap, som informasjonssekretær og stambokfører,og var slik med på å redde den gamle norske kaldblodshesten. Han skrev om hest i "Våre hester", foruten diverse småstykker.
Han var også aktiv når det gjaldt bildende kunst, og var en periode formann i Oslo Kunstforening 1928–30, men fraba seg gjenvalg da han fikk motbør i styret om forhandlinger med det nybygde "Kunstnernes hus" i Oslo.
Andreas Jynge var sønn av overlærer ved Hamar Katedralskole, Anton Henrik Jørgen Hirschholm Jynge og Augusta Johanne Grimelund, og dattersønn av biskop i Nidaros Andreas Grimelund. Han var gift med Esther Lind Jynge. De hadde to barn, Ester, gift med Kristian Horn, og Gert Jynge.


Robert Littell.
Robert Littell (født 8. januar 1935 i Brooklyn, New York City, USA) er en amerikansk forfatter og tidligere journalist.
Littell studerte ved Alfred University i New York. Etter at han ble uteksaminert i 1956, tjenestegjorde han i fire år i U.S. Navy.
Littell er mest kjent for sitt arbeide som journalist i Newsweek under den kalde krigen, og som forfatter av flere kjente spionromaner. Debutromanen "The Defection of A.J. Lewinter" (1973) vant Crime Writers' Association Golden dagger for årets beste kriminalroman.
Littel er bosatt i Frankrike. Han er far til forfatteren Jonathan Littell.


Fylkesvei 664 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 664 i Sogn og Fjordane går mellom Fosslund og Navelsaker i Eid og mellom Otterdal og Grodås i Hornindal kommune.
Traséer: Fosslund – Navelsaker (19,6 km), Otterdal – Grodås (4,8 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Traséen Navelsaker – Otterdal er ikke bygd
Eksterne lenker.
664


Jordens strålingsbalanse.
a>. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse.
Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Globalt sett er strålingen i balanse, ellers ville solstrålingen gjort at temperaturen konstant hadde økt, men lokalt er derimot ikke strålingen i balanse. Tropiske områder får tilført mye mer strålingsenergi enn det som blir brukt, mens høyere bredder på vinterhalvkulen stråler ut mye mer energi enn det som blir tilført. Havstrømmer og atmosfæriske strømmer transporterer energi bort fra tropene til høyere bredder slik at strålingen til jorden sett under ett er i balanse. Strålingsenergien blir omformet til latent varme, merkende varme eller til og med bevegelse (kinetisk energi), men til sjuende og sist blir all energi omformet til varmeenergi som blir strålt ut fra jorden og atmosfæren.
Strålingsbalansen.
Jordens overflate og atmosfære sender ut varmestråling (i det infrarøde spekteret). Det er en liten overlapp mellom denne strålingen og solspekteret. Siden dette er langbølget stråling, blir denne ligningen kalt den langbølgede strålingsbalansen (Ql)
Det kan derimot være vanskelig å måle hver enkelt del av strålingen, siden både forskjellige interne og eksterne faktorer kan påvirke strålingsbalansen. Interne faktorer er mekanismer som påvirker sammensetningen til atmosfæren (vulkanisme, biologisk aktivitet, endring av landområder, menneskelig aktivitet etc). Den eksterne faktoren er i hovedsak solen. Solens gjennomsnittlige lysstyrke har økt med omtrent 25 % i løpet av solens levetid.
Eksterne og interne faktorer er nært knyttet sammen. Økt solinnstråling vil for eksempel gi høyere middeltemperaturer og høyere vanndampinnhold i atmosfæren. Vanndamp er en gass som absorberer infrarød stråling og sender den tilbake til jordoverflaten. Dette kan slå ut begge veier ved at mer stråling mot jordoverflaten fører til høyere temperatur, men økt vanndampinnhold kan også føre til økt skydekke og dermed økt global albedo. Situasjonen er komplisert siden mange faktorer spiller inn, og derfor har ikke konseptet bak strålingsbalansen så stor nytteverdi, selv om den er fysisk riktig.
Menneskelig påvirkning.
Utslipp av drivhusgasser, og andre faktorer (som endringer av landområder) kan endre energibudsjettet til en viss grad. De største og mest kjente av drivhusgassene (CO2, CH4, halokarbon, etc.) har totalt økt pådraget med 2,4 W/m² i forhold til 1750. Dette er mindre enn 1 % av den innkommende solenergien, men har medvirket til en observert økning i temperaturen i atmosfæren og havet.


Direkte stråling.
Direkte stråling er solstråling som går upåvirket gjennom atmosfæren ned til jordoverflaten.
Sammen med diffus stråling utgjør disse to globalstrålingen. Både globalstrålingen og forholdet mellom diffus og direkte stråling varierer med solhøyden, skydekket og forurensning i atmosfæren.


Diffus stråling.
Diffus stråling er solstråling som er spredt eller reflektert i forskjellige atmosfæriske komponenter. Skyer er den faktoren som medvirker mest her.
Sammen med den direkte strålingen utgjør disse to globalstrålingen. Både globalstrålingen og forholdet mellom den diffuse og direkte strålingen varierer med solhøyden, skydekket og forurensning i atmosfæren. Den diffuse strålingen utgjør omtrent 50 % av globalstrålingen i Bergensområdet, selv midt på sommeren, mens den bare er 15-20 % i solrike ørkenområder. Om vinteren utgjør den diffuse strålingen en mye større del av globalstrålingen, som da er mye mindre enn om sommeren.


Fylkesvei 661 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 661 i Sogn og Fjordane går mellom Haugen og Ytre Rød i Eid. Veiens lengde er 15,6 km.
Eksterne lenker.
661


Rikerud.
Rikerud (engelsk: "John D. Rockerduck") er en tegneseriefigur i Disneys Donald Duck-univers. Figuren er skapt av Carl Barks, som kun brukte ham en gang, men ellers forekommer han svært sjelden i amerikanske historier.
Rikerud har derimot blitt benyttet flittig av spesielt de italienske tegnerne som erkerival til Skrue McDuck, og har vært en flittig gjest i de norske Donald Pocket-bøkene.
Norske utgaver nevner normalt ikke Rikeruds fornavn, men Carl Barks Samlede Verk bekrefter at han skal hete "John D. Rikerud", med samme fornavn og initial som Barks opprinnelig gav ham. En sjelden gang har figuren fått helt andre navn, som "K. Røsus", antagelig fordi en ny oversetter ikke visste at han hadde et etablert norsk navn.
Rikerud er til forskjell fra både Skrue og Gulbrand Gråstein en fornem rikmann med en livsstil som står til formuen. Han har kjempet utallige ganger mot Skrue McDuck om å være verdens rikeste and, en posisjon han gang på gang har måttet se gå til Skrue. Et typisk trekk ved Rikerud er at han spiser hatten sin hver gang han taper for Skrue.
I de italienske historiene har Rikerud erstattet Gulbrand Gråstein som "verdens nest rikeste and" og den som kappes med Skrue om å være den rikeste. (Den opprinnelige Barks-historien presenterer Rikerud som en bitter konkurrent til Skrue, men uten å antyde at Rikerud er i nærheten av å overgå Skrues enorme formue.)
Rikerud er skruppelløs i sin rivalisering. Ofte tyr han til ran eller kidnapping. For å unngå rettsforfølgelse leier han skurker – gjerne B-gjengen – til å utføre grovarbeidet for seg. I tillegg har han ofte en lojal butler med seg. Skrues egen moral i konkurransen med Rikerud er ofte bare marginalt bedre, og de to kan generelt ikke møtes uten å kjekle. Det finnes imidlertid også historier der de finner det best å samarbeide, og da kan de opprettholde en slags anspent høflighet til hverandre ("kjære erkefiende").
Til tider kan Rikerud, som åpenlyst nyter livets goder, fremstå mer avslappet og sympatisk enn den fanatisk gjerrige Skrue. Han er også på sitt vis kulturinteressert: Rikerud er en ivrig samler (av alle slags historiske gjenstander), og mange historier går ut på at han og Skrue kappes om å finne en eller annen verdifull kulturgjenstand.
Rikerud var også med som siderolle i Don Rosas "Skrue McDucks liv og levnet" kapittel IV, hvor han opptrer som en bortskjemt unge med en rik far, Gamlerik Rikerud. (Gamlerik var han som eide Skrues første tiøring før Skrue.) Don Rosa forutsetter at John D. Rikerud er ca. 10 år yngre enn Skrue (han er kanskje ca. 7-8 år i en historie der Skrue skal være 17), mens mange andre tegnere later til å forutsette at den voksne Rikerud er flere tiår yngre enn den voksne/gamle Skrue.


Thomas Lobben.
Thomas Lobben (født 3. mai 1983) er en tidligere norsk skihopper. Han hoppet for IL Moingen.
Lobben har deltatt internasjonalt siden vinteren 2000, for det meste i Continental Cup (B-verdenscupen). Fram til begynnelsen av januar 2007 har han deltatt i til sammen 5 individuelle verdenscuprenn. Hans beste plassering i verdenscupen er 33. plass på Lillehammer 10. mars 2006. I lagkonkurransen i verdenscupen i Pragelato i Italia i 2005 ble han nummer 7. Sesongen 2004/05 ble han nummer 4 sammenlagt i Continental-cupen.
14. oktober 2007 overrasket Lobben stort ved å vinne det utsatte norgesmesterskapet i stor bakke i Lysgårdsbakken på Lillehammer.
Eksterne lenker.
Lobben, Thomas
Lobben, Thomas


Franz Schubert-konservatoriet.
Franz Schubert-konservatoriet (tysk: Franz Schubert Konservatorium) er et musikkonservatorium som ligger i Wiens sjette distrikt, Mariahilf.
Konservatoriet har sitt opphav i "Franz Shcuberts Konservatorium for Musikk og Utøvende Kunst", som ble etablert i 1867 av Eduard Horak. Konservatoriet ble skilt fra musikkskolen i 1943.


Maria Hilf-kirken.
Maria Hilf-kirken med statuen av Joseph Haydn
Maria Hilf-kirken (tysk: "Maria Hilf Kirche") er en kirke som ligger i Wiens sjette distrikt, Mariahilf.
Kirken, slik den står i dag ble bygd i 1683, etter at tyrkerne ødela den kirken som stod der. Det var trolig Sebastian Carlone som stod for gjenoppbyggingen.
Foran kirken står det en statue av Joseph Haydn. Denne ble avduket i 1887.


Aldo Moro.
Aldo Moro som fange i 1978.
Aldo Moro (født 23. september 1916 i Maglie, Puglia, død 9. mai 1978 i Roma) var en italiensk politiker (kristeligdemokratisk). Aldo Moro var professor i jus og Italias statsminister i periodene 1963–1968 og 1974–1976.
16. mars 1978 skulle den italienske nasjonalforsamlingen gjennomføre en avstemning for det som skulle ha blitt Moros tredje regjering. På vei til nasjonalforsamlingen ble Moro kidnappet, og livvakten hans ble skutt og drept. "Røde brigader" påtok seg ansvaret for kidnappingen, og krevde at et antall fengslede brigademedlemmer skulle løslates i bytte mot Moro.
Etter harde forhandlinger der den italienske regjeringen nektet å gi etter for terroristenes krav ble Moros lik funnet 9. mai 1978 i bagasjerommet på en bil som stod parkert ved en kirkemur på "Via Michelangelo Caetani" i sentrum av Rom, bare få hunder meter fra det kristeligdemokratiske partiets hovedkontor. Moro hadde blitt skutt i brystet med elleve skudd.


Grumman X-29.
Grumman X-29 var et en-motors eksperimentelt jagerfly, produsert av amerikanske Grumman Aircraft Engineering Corporation. Flyet ble produsert med tanke på å utforske flyegenskaper hos fly med foroversvøpte vinger, samt å utforske egenskaper hos såkalte ustabile fly. X-29 var basert på jagerflyet Northrop F-5 Freedom Fighter og fløy første gang i 1984. Det ble produsert i 2 eksemplarer og utførlig testet av NASA mellom 1984 og 1992.


Sigrid.
Sigrid er et norsk kvinnenavn av norrønt opphav og betyr vakker seier".
Navnet er sammensatt av navneleddet "sig" som kommer av det norrøne ordet "sigr" som betyr «seier», og "rid" som er en avledning av "frid" som igjen kommer fra det norrøne ordet "fríðr", og betyr «vakker». Norrøne varianter av navnet er: "Sigfríðr", "Sigríða", "Sigríðr". Navnet er kjent i runeskrift som (sikriþ) eller (siriþ).
En langt mindre vanlig variant av navnet er Sigri, mens Siri er en vanlig variant av navnet.
Sigrid har navnedag 12. juni i Norge, 15. september i Sverige og 19. juni i Finland.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Sigrid og Sigríður i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
"Sigríðr" er blant de ti vanligste kvinnenavnene funnet i nordiske runeinskripsjoner fra vikingtiden, og navnet var derfor sannsynligvis svært vanlig i Norden i vikingtiden. Det funnet 19 runeinskripsjoner med dette navnet. Av disse er to funnet i Norge, Bohuslän og Jämtland.
"Sigrid" var det vanligste kvinnenavnet i Norge på 1300-tallet, og var også mye brukt på 1600-tallet. På 1700-tallet var "Sigri" en vanlig form av navnet i Norge. "Sigrid" hadde i nyere tid sin største utbredelse omkring tidlige 1900-tallet, men gikk kraftig ned i bruk frem mot 1970-årene. Siden den tid har navnet fått et nytt oppsving, men hadde i 2006 ikke nådd sitt gamle nivå. I 2006 var det om lag 7 500 personer i Norge som hadde "Sigrid" som første eller eneste fornavn.
Personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Chuck.
"Chuck" er det tredje albumet til det kanadiske punkrock-bandet Sum 41. Chuck kom ut 12. oktober 2004, og er bandets siste album med den tidligere sologitaristen Dave Baksh, som forlot bandet i 2006 for å delta i det nyere bandet Brown Brigade.
Albumtittelen.
I mai 2004, dro bandet til Kongo med organisasjonen War Child Canada for å dokumentere krigen som foregikk i landet. Etter noen dager startet en slåsskamp i nærheten av hotellet de bodde på. Gjestene på hotellet ventet på at masseslagsmålet skulle roe seg ned, men det gjorde det ikke. En soldat ved FNs fredsbevarende styrker med navn Charles «Chuck» Pelletier ringte bevæpnede folk for å få hotellets gjester i sikkerhet. Etter 5-6 timer var alle de sivile evakuert, og Sum 41 kalte sitt siste albumet opp etter deres redningsmann «Chuck».
Mottakelse.
Albumet mottok noe blandet kritikk, og basert på 11 anmeldelser ved Metacritic fikk Chuck en gjennomsnittlig poengsum på 63 (av 100).
Priser og plasseringer.
- Sum 41 vant en Juno Award for "[Best Rock Album of the Year" i 2005.
- Albumet solgte til platinum i Canada og gull i USA
- Ved en Internettavstemning ble "No Reason" stemt frem som beste låt ved albumet, med "We're All To Blame" på en andreplass.
Personell.
Sum 41 live i 2008
Filmmusikk.
- «Noots» er blitt brukt i filmen Fantastic Four - No Reason er blitt brukt i filmen Dirty Love
Chuck Acoustic EP (Tour Edition Promo).
"Chuck Acoustic EP (Tour Edition Promo)" er en akustisk EP gitt ut av Sum 41 kun i Japan i 2005. Den inneholder fem akustiske sanger av låter fra tidligere album. «Pieces», «Some Say» og «There's No Solution» er fra "Chuck", mens «Over My Head (Better Off Dead)» og «No Brains» er fra forrige album, "Does This Look Infected?".


Vestnes Varfjell Idrettslag.
Vestnes Varfjell Idrettslag, forkortet VVIL, er et fleridrettslag i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Klubben har rundt 450 medlemmer, med fotball og håndball som de største idrettene. Klubbens A-lag i fotball spiller i 3. divisjon Nordmøre/Romsdal i 2009. Klubben spiller sine hjemmekamper i Vestnes idrettspark (kunstgress). Drakter: Marineblå trøyer m/hvit besetning, marineblå bukser, hvite/marineblå strømper. Reservedrakter: Hvite trøyer, blå bukser.
Historikk.
Idrettslaget ble stiftet 29. september 1900 under navnet Vestnæs Idrætslag, skiftet seinere navn til Vestnes Turn & Idrettslag. Vestnes Varfjell IL er en sammenslutning av dette laget og Fotballklubben Varfjell i 1994. FK Varfjell var i sin tur stiftet 29. desember 1967 etter en sammenslutning av fotballgruppene i Vestnes Turn & IL og Tresfjord IL (stiftet 1945 (1904)).


Sokk.
Sokk er en kort strømpe, det vil si et klesplagg som omslutter foten og nederst på leggen. Sokker skal først og fremst varme og beskytte foten. Sokker finnes i en rekker varianter og typer og er oftest laget av akryl, bomull eller ull.
Ordet sokk kan også brukes om hår eller pels i en egen farge nederst på føttene hos dyr, for eksempel en katt eller hest.
Ordet har kommet til norsk via nederlandsk fra det latinske "soccus", det vil si «bløt sko».
Sokketyper.
"Lester", "raggsokker" eller "ladder" er grovmaskede sokker laget av ull. "Tennissokker" er hvite, tøyelige fritidssokker, ofte laget av bomull. "Tubesokker" er rette sokker uten vevd hæl. "Ankelsokker" er sokker som bare går til rett over ankelen. Tåsokker har egne rom for tærne.


Gapestokk.
Rekonstruksjon av gapestokk med fastlåst forbryter.
Gapestokk er et tidligere strafferedskap som var plassert på torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. Gapestokken kunne bestå av av en stokk med hull til hode og hender der den skyldige ble låst fast, og ble særlig brukt for å straffe mindre overtredelser som banning, blasfemisk tale, usømmelig oppførsel og gateuorden. Denne formen for skam- eller æresstraff ble også kalt «halsjern» eller «å lenkes til pælen».
Ordet kom til norsk fra det danske «gabestok». Innretningen kan også kalles «gapstock» på svensk, men er uvanlig.
Gapestokk og kak.
Forskjellige former for gapestokker som middel for straff og sosial kontroll ble tatt i bruk i middelalderen. For eksempel kunne ugifte mødre bli straffet med gapestokk, slik at alle kunne gjøre narr av og spytte på dem. I tillegg til eller i steden for gapestokk var det i flere byer også vanlig med kak eller kag (på tysk kalt «Kaak», på dansk «kag» og engelsk «pillory»). Kak var en pæl eller steinstøtte med et lite platå der forbrytere ble bundet eller låst fast med en jernbøyle for å ydmyke og eventuelt «kagstryke», det vil si piske, dem. Det var også andre varianter av halsjern, offentlig pryl og andre æresstraffer rundt om i Europa, for eksempel fastlenking til rådhuset og torturstraffen steile og hjul.
Gapestokk i Norge.
Gammel gapestokk med halsklave i Norge
Gapestokk ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovovertredelser. I følge Christian 5s Norske Lov av 1687 kunne blant annet de som sverget og bannet på tross av advarsler, ungdommer som forstyrret gudstjenesten og de som forårsaket gateuorden, bli satt i gapestokk. Straffen ble også brukt for å tvinge fram betaling av småbøter som leiermålsbot. Også kakstrykning var vanlig etter Christian 5s Norske Lov. Det innebar pisking av den dømte som var fastbundet til en kak eller straffepæl, og omfattet 27 slag på naken rygg. Straffen kunne også kombineres med brennemerking.
Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge, og var gjerne satt opp på kirkebakken foran kirkene. I Bergen sentrum var det rundt år 1700 både gapestokk og kak på Engen sør for Nordnes. I Oslo var det gapestokk og galge på Galgeberg i bydelen Gamle Oslo. Gapestokk ble sist brukt i Norge i Moss 11. oktober 1840, og ved lov av 17. mai 1848, da de gamle middelalderlovene ble revidert, ble bruk av gapestokk avskaffet i Norge for godt.
Spansk kappe, fedel og andre varianter.
Spansk kappe eller skamkappe fra Tyskland
Det har vært en mengde varianter av halsjern, håndjern, fotlenker, gapestokker og andre torturinstrumenter opp gjennom historien.
Noen steder ble det brukt en tønneformet gapestokk der den skyldige ble plassert i tønna, med hodet stikkende opp, fastlåst til i et hull i lokket. Tønna kunne være med og uten bunn slik at den straffede enten ble sittende fast eller måtte gå omkring med den. Den kunne også være innvendig beslått med jernpigger slik at en oppnådde både offentlig uthenging og fysisk avstraffelse. I Danmark ble slike tønnekraver kalt for «Den spanske kappe» og ble særlig brukt for personer dømt for drukkenskap. I København og andre byer kunne en på 1600- og 1700-tallet dømmes til å måtte gå rundt iført denne og en tilhørende trehatt et vist antall timer overvåket av vektere med spyd og seinere morgenstjerne som var deres embetstegn. Spansk kappe kunne også kalles "Schandmantel" eller "Schandtonne", det vil si «skamkappe» eller «skamtønne», på tysk.
Den spanske fidel, også skrevet "fieddel", "fidel", "fedel" og "feddel", var et annet gapestokkliknende straffeinstrument laget av et kraftig trestykke som var formet som en fedel eller gige, det vil si en tidlig variant av fiolin. I den bredeste enden var det et stort hull for hodet, og i den smale to hull for hendene. Fastspent til denne måtte synderen stå til offentlig beskuelse for de som passerte. Den spanske fidel er omtalt i norske soldaters tjenestereglementet av 1747 og ble avskaffet i 1811. Den ble spesielt benyttet på kvinner som var tilknyttet hæren. I en dansk forordning fra 1781 heter det· "«Er den (i skovtyveri) Skyldige saa gammel eller skrøbelig, at han ei (...) kan aftiene Bøderne, straffes han (...) med Halsjern eller Feddelen.»"
Mens den spanske kappe var forbeholdt menn, hadde danske byer gjerne en fedel til dømte kvinner.
Fedel ble på engelsk kalt "The Shrew's Fiddle" og på tysk "Halsgiege" («halsfiolin»). En variant laget av jern ble brukt for negerslaver i USA inn på 1800-tallet. Andre gapestokkliknende instrumenter var jernkraver og hodebur med og uten pigger eller bjeller for å vekke oppmerksomhet.
Overført betydning.
Uttrykk som «å sette noen i gapestokken» eller eller «å stå i gapestokken» kan i dag bety å henge ut (eller bli hengt ut) for hån offentlig, særlig gjennom negativ og vanærende omtale eller pinlige avsløringer i mediene. En moderne gapestokk kan være å offentliggjøre navn på firmaer som ikke følger pålegg fra myndighetene.


Uffe Ellemann-Jensen.
Uffe Ellemann-Jensen (født 1. november 1941 i Haarby på Fyn) er en dansk politiker. Han var formann for partiet Venstre i årene 1984–1998, og utenriksminister i Poul Schlüters regjering fra 1982 til 1993.
Ellemann-Jensen er utdannet cand.polit. fra Københavns Universitet. Han i en årrekke som journalist i blant annet Danmarks Radio.
Han trakk seg som Venstres formann og statsministerkandidat da det ikke lyktes for ham å føre Venstre til valgseier ved valget til Folketinget i 1998.
Ellemann-Jensen uttalte i februar 2006, at Jyllands-Posten ikke burde ha publisert de mye omtalte Muhammed-tegningene. Senere uttalte han at Jyllands-Postens sjefredaktør Carsten Juste burde trekke seg.


Guttorm Berge.
Guttorm Berge (født 9. april 1928 i Vardal, død 13. mars 2004 i Bærum) var en norsk alpinist. Han tok bronse i slalåm under OL 1952 i Oslo. Han deltok også i OL 1956. Guttorm Berge vant fem NM-titler i løpet av karrieren, i slalåm, storslalåm og kombinasjonsøvelsen. Berge representerte Gjøvik Skiklubb.


Fylkesvei 390 (Hedmark).
Fylkesvei 390 i Hedmark går mellom Roverud og Brandval i Kongsvinger. Veiens lengde er 8,7 km.
Eksterne lenker.
390


Fylkesvei 370 (Hedmark).
Fylkesvei 370 i Hedmark går mellom Årbogen og Årnes i Kongsvinger. Veiens lengde er 8,6 km.
Eksterne lenker.
370


Community council.
Et community council (forkortes "CG", «samfunnsråd» eller «fellesskapsråd») er den minste administrative enheten for lokalstyre i Wales og Skottland. I Wales har et community council omtrent samme rettigheter og oppgaver som et verdslig sogn i England, og de har også sitt opphav i walisiske verdslige sogn. I Skottland har de en mye mer begrenset rolle, og fungerer først og fremst som høringsorgan i saker av lokal interesse.
Begrepet omfatter både området og selve rådet. Det er ikke obligatorisk å velge et råd, og dersom det ikke stiller nok kandidater til valg blir valget utsatt. Det er derfor en rekke slike enheter som ikke fyller noen praktisk funksjon utover at man kan referere til dem som geografiske enheter.
I de områdene hvor det blir valgt et råd blir medlemmene valgt hvert fjerde år. Der det ikke er flere kandidater enn seter blir det ikke avholdt avstemning. Medlemmene kan være fra forskjellige landsbyer og byer som inngår i området, men er valgt for å representere hele området.


Moshe Dayan.
a> siden, et visuelt kjennetegn som nærmest ble som et varemerke for politikeren i samtidens massemedier.
Moshe Dayan (født 20. mai 1915, død 16. oktober 1981) var en israelsk politiker, arkeolog og forfatter. Dayan var generalstabssjef fra 1953 til 1958, jordbruksminister 1959-64, forsvarsminister 1967-74 og utenriksminister 1977-79.
I en alder av 14 år, vervet Dayan seg til den nyopprettede jødiske militsen Haganah. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Dayan i den britiske hæren, og i Libanon ble han truffet av en kule fra en skarpskytter fra flere hundre meter unna. Dette gjorde at han fikk metall og glassbiter i sitt venstre øye, og forårsaket alvorlige skader i øyet hans. Dayan mistet øyet, og i tillegg var det så store skader på musklene rundt øyet så han kunne ikke kunne bruke glassøye, og han måtte bruke den svarte øyelappen som etterhvert ble hans varemerke.
Ruth Dayan, hans første kone, tok ut skilsmisse i 1971 etter 36 års ekteskap, angivelig på grunn av Dayan`s mange utenomekteskapelige affærer. Etter skilsmissen giftet Dayan seg en gang til. Med hans andre kone fikk Dayan datteren Yael Dayan, en romanforfatter, er best kjent i Israel for hennes bok om faren. Hun fulgte faren inn i politikken og har gjennom årene vært medlem av flere israelske partier på den politiske venstresiden. I 2005 ble Moshe Dayan kåret til nummer 73 på en liste over de 200 største israelere gjennom tidene, i en meningsmåling utført av det israelske nyhetsnettsted Ynet.
Død og ettermæle.
I mai 1979 fikk Moshe Dayan konstatert kreft, og han døde i oktober 1981. Han ble begravet i Moshav Nahalal.
Mange israelere oppfatter Moshe Dayan som en av Israels største militære helter og en stor politisk leder. Han var visjonær med hensyn til forhandlinger med de arabiske land og palestinerne. Han har utgitt fire bøker med sine erindringer og politiske emner. Hans datter Yael Dayan, som selv er politiker, har også utgitt en selvbiografisk bok om Moshe Dayan, "Min far, hans datter". Ut over datteren Yael Dayan har Moshe Dayan en sønn, Assi Dayan, som er filminstruktør.


Bendik Rugaas.
Bendik Rugaas (født 31. desember 1942 i Sør-Varanger) er en norsk bibliotekar og tidligere politiker (Ap). Han var Norges første nasjonalbibliotekar 1994–2002, og spilte en sentral rolle i norsk bibliotekvesen gjennom de siste 25 år av 1900-tallet. Han var planleggings- og samordningsminister i Thorbjørn Jaglands regjering 1996–1997. Rugaas er i dag seniorrådgiver i Kulturdepartementet.
Karriere.
Rugaas er cand.real. fra Universitetet i Oslo fra 1967, og avla eksamen ved Statens bibliotekhøgskole i 1971. Han var informasjonskonsulent i Rikstrygdeverket og lektor ved Statens lærerskole i forming 1967–1968. I 1969 ble han lektor ved Statens bibliotekhøgskole, hvor han var rektor 1975–1981. Rugaas var overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo (riksbibliotekar) 1987–1994 og nasjonalbibliotekar 1994–2002 (permisjon 1996–1997).
Rugaas ble overraskende utnevnt til ny statsråd i Planleggingsdepartementet i Thorbjørn Jaglands regjering fra 29. november 1996, etter Terje Rød-Larsens korte tid i embetet. Departementet het Planleggings- og samordningsdepartementet fra 1. januar 1997, og Rugaas gikk av sammen med resten av regjeringen 17. oktober 1997. Rugaas' fremste oppgave som statsråd var knyttet til prosjektet «Det norske hus», men dette kom det samlet sett lite ut av. Rugaas har selv uttalt at dette hovedsakelig skyldtes knapphet på tid, da regjeringen måtte gå av da Rugaas hadde samlet personene han trengte.
Han var Europarådets generaldirektør for utdanning, kultur, kulturminner, ungdom og sport i Strasbourg 2001-2004. Han var ambassaderåd ved Norges ambassade i Washington, DC 2004–2006, og hadde blant annet ansvaret for hundreårsmarkeringen av Norge som selvstendig nasjon i 2005. Han er i dag seniorrådgiver i Kulturdepartementet.


Berliner Verkehrsbetriebe.
Berliner Verkehrsbetriebe (BVG) er et offentlig kollektivtransportselskap i Berlin som driver Berlins undergrunnsbane, Berlins sporvei, offentlige busser og ferger. Mellom 1984 og 1994 drev BVG i Vest-Berlin også Berlins forstadsbaner og mellom 1989 og 1991 også Berlins magnetbane. BVG er en del av Verkehrsverbund Berlin-Brandenburg.
Selskapet ble grunnlagt i 1928 på initiativ fra daværende transportbyråd Ernst Reuter, som en sammenslutning av "Gesellschaft für elektrische Hoch- und Untergrundbahnen in Berlin" (Hochbahngesellschaft), "Allgemeine Berliner Omnibus-Actien-Gesellschaft" (ABOAG) og "Berliner Straßenbahn-Betriebs-GmbH". Selskapet fikk dagens navn i 1938.


Solstråling.
Solstråling er strålingsenergi emittert fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi. Omtrent halvparten av strålingen er i det synlige kortbølgeområdet av det elektromagnetiske spekteret. Den andre halvdelen er for det meste i det nær-infrarøde området, men det er også en mindre del i det ultafiolette området av spekteret. Den delen av den ultrafiolette strålingen som ikke blir absorbert av atmosfæren kan føre til at mennesker blir solbrente og får brunere hud ved å oppholde seg i sola.
Solstråling blir vanligvis målt med et pyranometer eller et pyrheilometer.
Solarkonstanten.
Solarkonstanten er mengden av solinnstråling per areal målt ved yttergrensen av jordatmosfæren i et plan normalt på solstrålene. Solarkonstanten inneholder alle typer solstråling og ikke bare det synlige lyset. Den er målt av satellitter til å være omtrent 1366 watt per kvadratmeter (selv om den varierer med et par tusendeler fra dag til dag). Så for hele jorden, med et tverssnittareal på 127 400 000 km² er kraften fra sola 1,740×1017 W.
Solarkonstanten er relativt konstant, men varierer i forbindelse med solflekkaktivitet. Det påvirker for det meste klimaet på lang sikt, og har ikke så mye å si for det daglige været. Den totale mengden stråling som jorden tar i mot er avhengig av tversnittet (π R2), men siden jorden roterer blir denne energien fordelt over hele overflatearealet (4 π R2). Dermed blir den gjennomsnittlige innkommende solstrålingen (kjent som «solinnstråling») en fjerdedel av solarkonstanten eller omtrent 342 W/m². Solstrålingen som et sted på jorden får er riktignok avhengig av tilstanden til atmosfæren og hvilken breddegrad mann befinner seg på.
Solarkonstanten er derimot ikke konstant over lange tidsperioder, se solvariasjon.
Solstrålingens effekt på klimavariasjoner.
Solstrålingsspekteret over atmosfæren og ved overflaten
På jorden merker vi solstrålingen som dagslys når sola er over horisonten. Når den direkte solstrålingen ikke er blokkert av skyer, opplever vi det som solskinn, en kombinasjon av skarpt gult lys og varme. Varmen på kroppen og andre objekter kommer både av solstrålingen og økningen i lufttemperaturen.
Mengden av stråling som en planet mottar varierer med roten av avstanden mellom sola og planeten. Jordens bane rundt sola og helningsvinkelen endrer seg med tiden. Av og til er banen nesten en perfekt sirkel, og andre ganger har den en eksentrisitet på 5 %. Den totale solinnstrålingen er nesten konstant, men årstidsvariasjonen, fordelingen med breddegraden og intensiteten av solstrålingen ved overflaten vil variere. (). For eksempel kan endringen i solenergien på 65 grader bredde om sommeren og vinteren variere med mer enn 25 % som følge av slike variasjoner. Fordi sommeren og vinteren har en tendens til å oppheve hverandre, vil endringen i den årlige solinnstrålingen ofte være nær null, men omfordelingen av energi mellom sommer og vinter kan føre til store forskjeller mellom årstidene. Slik endringer er antakelegvis mye av årsaken til at istider oppstår (se Milankotvitch teori)


Tempe (Hellas).
Tempe (gresk: Témbi) er en dal i det nordlige Thessalia i Hellas som ble kalt Apollons og musenes favorittsted av greske poeter. Den ligger mellom fjellene Olympus i nord og Ossa i sør. Dalen er 10 km lang, så trang som 25 meter enkelte steder og har klipper som er nesten 500 meter høye. Gjennom den renner elven Pineios på sin vei til Egeerhavet.
På den høyre bredden av Pineios stod et tempel dedikert Apollon, nær stedet hvor laurbærbladene som ble brukt til å krone de seirende i de pythiske leker ble sanket. Tempe–dalen var også hjemmet til Aristaios, Apollons og Kyrenes sønn, og det var her han jaget Eurydike, konen til Orfeus, som ble bitt av en slange mens hun flyktet og døde. I det 13. århundre ble en kirke tilegnet Aghia (helgen) Paraskevi reist i dalen.
Tempe–passet er et strategisk pass i Hellas siden det ligger hvor hovedveien fra nord mot sør passerte. Det kan omgås fra Sarantoporostredet, men dette tar lenger tid. På grunn av sin strategiske posisjon har det vært en slagmark opp igjen historien. I 480 f.Kr. forsøkte 10 000 athenere og spartanere å stoppe Xerxes Is invasjon, men ble omgått gjennom Sarantoporo. Under den tredje makedonerkrigen i 164 f.Kr. brøt romerne gjennom Perseus' forsvar og beseiret ham senere i slaget ved Pydna.
Under revolusjonen til Andriskos i 148 f.Kr. var dalen åstedet for nok en konflikt. Der var andre slag som ble utkjempet der under barbarraidene som markerte slutten på romertiden i Hellas og i bysantinsk og ottomansk tid. I dag er Tempe for de fleste grekere kjent for den dårlige veien som går gjennom og de forferdelige ulykkene som dette har ført til, som i 2003 da en hel skoleklasse fra Imathia omkom.


Gentlemen's club.
Gentlemen's club betegner en klubb som opprinnelig rekrutterte medlemmene sine fra den britiske overklassen. I dag er slike klubber ofte åpnet for begge kjønn og for en videre sosial gruppe.
De første gentlemannsklubbene ble etablert på Londons West End, og særlig strøket St. James's ble tidligere omtalt som «Clubland». Klubbene hadde sin storhetstid i siste halvdel av 1800-tallet. De ble dannet av grupper av mennesker med en eller annen felles interesse. Kortspill, gjerne hasardspill, sto sentralt i mange klubbers aktiviteter. Andre kunne ha medlemmenes felles interesse for politikk, litteratur eller sport som utgangspunkt, eller medlemmenes universitetsbakgrunn. De første klubbene var svært aristokratiske, men etter som flere og flere klubber ble opprettet, ble kriteriene for opptak mindre strenge. Mot slutten av 1900-tallet ble mange klubber også åpnet for kvinner.
For mange klubbmedlemmer fungerte klubben som et annet hjem, der de kunne slappe av sammen med venner, spille og spise. Klubblivet gjorde det mulig også for folk utenom den absolutte overklassen å tilbringe deler av døgnet i luksuriøse omgivelser; mange klubber var bygd etter mønster av overklassens og aristokratiets private palasser. Klubben var også en kjærkommen mulighet for noen til å trekke seg vekk fra det trivielle familielivet. Mange tilbrakte en stor del av livet på klubben; noen av klubbene tilbød til og med overnatting.
Gentlemansklubber i dag.
En regner med at det i dag er ca. 25 klubber av noen betydning i London. De mest kjente er Athenaeum, Brooks's, Boodles, Reformklubben (Reform Club), Carlton, Garrick, og White's. En del av de gamle, tradisjonsrike klubbene har mistet den tiltrekningskraft og den politiske innflytelsen de en gang hadde, mens andre har opplevd et tilsig av nye medlemmer langt utover de kretsene de sprang ut av.
Tradisjonelt har det ikke vært god tone å snakke forretninger i Londons gentlemansklubber. Likevel ser en i dag at flere og flere mennesker innenfor politikk og næringsliv både i Storbritannia og i andre land bruker klubben som forum for debatter og konferanser om aktuelle temaer. Commonwealth Club i London har f.eks. hatt både statsminister Tony Blair, Nigerias president Olusegun Obasanjo og Australias statsminister John Howard som innbudte talere.
Klubber utenfor Storbritannia.
Klubber med en liknende karakter finnes i en del land utafor Storbritannia, særlig i Commonwealth-land, men også i USA.
Noen steder på kloden, bl.a. i Japan og i USA, kan en oppleve at strippeklubber omtaler seg som «gentlemen's clubs».


IPhone.
iPhone er en smarttelefon med multimedia-funksjonalitet som er designet av og som markedsføres av Apple i California og blir produsert i Kina. Den kjennetegnes ved den store, berøringsfølsomme skjermen den betjenes med, og den har kun én fysisk knapp på forsiden. Telefonen betjenes ved å berøre korresponderende ikon(er) på skjermen med en eller flere fingre. Ved berøring av skjermen med to fingre kan man zoome inn og ut av tekst, bilder og grafikk som man ønsker å se på. I tillegg til å være en vanlig mobiltelefon har den også funksjoner som EDGE, mobilkamera, nettleser, push-e-post, og bevegelsessensor. Støtte for trådløst nettverk (802.11b/g) og Bluetooth 2.0 er også inkludert. iPhone 5, den nyeste versjonen av telefonen, har i tillegg støtte for 4G (LTE) og Assistert GPS. iPod er en del av telefonen. Det finnes en rekke supplerende applikasjoner tilgjengelig for nedlasting, og det er også mulig å oppdatere programvare via iTunes. Apple kunne i april 2009 markere 1 milliard solgte applikasjoner fra AppStore.
Telefonen ble første gang presentert av adm.dir. i Apple, Steve Jobs, under Macworld Conference & Expo 9. januar 2007, og den ble lansert 29. juli 2007 i USA. Den ble lansert i Norge 11. juli 2008, hos NetCom. I februar 2009 ble det klart at også Telenor kom til å tilby iPhone til sine kunder.
Priser og tilgjengelighet.
Den 9. januar 2007 presenterte Steve Jobs iPhone, og sa at den først ville bli tilgjengelig i løpet av juni i USA og Canada, så i Europa i løpet av fjerde kvartal, og deretter i Asia i 2008. Den vil komme i to versjoner og med to forskjellige priser. De norske prisene var da ikke kjent, men i USA ble 8 GB-modellen solgt for $399, forutsatt to års bindingstid med mobilselskapet AT&T Wireless som gir en totalpris på rundt $1838. Modellen med 16 GB selges i USA for $499, som med to års bindingstid utgjør $1 938.
Apple annonserte også at deres mål er å nå 1% markedsandel for mobiltelefoner i 2008, noe som betyr ca. 10 millioner solgte enheter.
Jobs annonserte også at Cingular Wireless vil være eksklusiv operatør for iPhone i USA, gjennom en flerårig kontrakt. Den er for øvig en GSM-telefon med et vanlig SIM-kort, derfor utelukkes ikke andre GSM-baserte mobilselskaper.
Som de to første europeiske landene, ble det den 18. september 2007 annonsert at Tyskland og Storbritannia skulle bli de første europeiske landene der iPhone ble tilgjengelig. Eksklusiv operatør i England er O2 og i Tyskland T-Mobile. Prisen på telefonen i England er £269, mens den i Tyskland koster €399.
Svensk-finske TeliaSonera fikk avtalen med Apple og lanserte telefonen i Finland, Norge (under NetCom), Sverige, Danmark, Estland, Litauen og Latvia. Det er snakk om 3G iPhone som ble vist fram under WWDC 2008 den 9. juni. Telefonen kom i salg 11. juli og har 3G og GPS.
Netcom selger telefonen i Norge koblet til abonnementet iTalk, med en inngangspris på fra én krone til kr 2 290, avhengig av minne (8 eller 16GB) og abonnementsstørrelse. Abonnementene vil ha månedspriser som varierer fra kr 399 til kr 1 099, og inkluderer en viss mengde frie ringeminutter, SMS og datatrafikk, alt etter valgt abonnement.
Grunnen til at prisen på telefonen ble senket drastisk tross økt funksjonalitet er at mange som ville ha en iPhone, ikke kjøpte pga. prisen. Det påløper kostnader på abonnementet som må kjøpes med telefonen. Alle nyhetene om telefonen ble beskrevet på WWDC.
Flere nordmenn har importert den første iPhone-versjonen fra USA. Ved hjelp av diverse verktøy fjernes operatørlåsen, slik at man kan benytte et hvilket som helst SIM-kort i telefonen, for så å selge dem via forskjellige nettsteder. Med den nye iPhone-versjonen tegnes abonnement i butikken slik at dette ikke er mulig. I Italia er det allerede planlagt en iPhone uten operatørlås, for den ligger prisene på 4 000 (8GB) og 4 700 (16GB) kroner.
iPhone-brukere bruker erfaringsmessig langt mer av mobilt internett enn øvrige mobilbrukere. NetCom har som eneste iPhone-tilbyder innført egne abonnement som speiler dette bruksmønsteret. Det tilbys fire abonnementer til henholdsvis 399, 499, 699 og 1 099 kroner i måneden.
Sent i september 2008 åpnet NetCom for at iPhone kunne kjøpes med et valgfritt NetCom abonnement, men selskapet anbefalte fortsatt de originale abonnementene (iTalk).
Markedsandeler.
Som punktene over viser; segmentet iPhonen har regnes som «high-end»; iPhonen regnes for å ha gode egenskaper, men til relativt høye priser. Teleselskapene kjøper pr 2011 iPhone 4 for 625 US Dollar (under 4 000 kroner ca.) før de subisidierer den til kundene mot at kundene binder seg til et abonnement og slik tilbakebetaler summen indirekte eller selger den ulåst til full pris pluss avanse.
iPhone.
Introdusert: 2007. iPhone hadde kamera på 2 megapixler.
iPhone 3G.
Introdusert: 2008. En forbedret utgave av den første versjonen. 3G fikk nytt design og noen nye funksjoner som blant annet AppStore, som har blitt den største butikken for mobile applikasjoner.
iPhone 3GS.
iPhone 3GS ble lansert i juni 2009. Den har en raskere prosessor og grafikkbrikke enn forgjengeren. Den har et 3 megapixel kamera med autofokus, videoopptaksfunksjon (30 fps, 640x480 oppløsning) og videoredigering, samt kompass, GPS og stemmestyring. Den tilbys i utgaver med henholdsvis 8, 16 og 32 GB lagringsplass.
iPhone 4.
iPhone 4 ble vist frem under WWDC i 2010. Denne versjonen har et nytt design, og har fått frontkamera (til videosamtale). Den har også fått en LED-blits ved siden av det nye kameraet som tar bilder med 5 megapixel oppløsning. Det nye kameraet kan ta opp video i HD med 30 bilder i sekundet (1280*720/30). Skjermoppløsningen er 960x640, telefonen er 9 millimeter tjukk og har glass både foran og bak med en metallramme rundt. Den blir solgt med 16 og 32 GB lagringsplass.
iPhone 4S.
Ble introdusert i oktober 2011. Inneholdt forbedret kamera, bedre komponenter i telefonen og talefunksjonen Siri.
iPhone 5.
iPhone 5 ble introdusert i september 2012. Av nyheter var det nytt design, forbedret kamera og raskere komponenter.
Programmer på iPhone.
En liste over alle iPhone-programmene finnes på Standard-applikasjoner.
Sensorer.
iPhone 4 har i tillegg til disse et innebygget gyroskop, som registrerer rotasjon av enheten.
Batteri.
iPhone har et innebygd, oppladbart litiumbatteri, samme som iPod. Batteriet har kapasitet til 7 timer med filmvisning, surfing på internett i 6 timer, 8 timer taletid, musikkavspilling i 24 timer og en standbytid på 250 timer. Det er ikke mulig å skifte batteriet selv. Er batteriet skadet, må telefonen sendes inn til service.
Hodetelefoner.
Apple Bluetooth Headset (mynten ved siden av er 24 mm i diameter)
Øretelefoner til iPhone er standard. De er de samme som iPod-øretelefonene, men med integrert mikrofon. Samtaler besvares (og avsluttes) ved å klemme mikrofonen. På den første utgaven av iPhone kunne ikke alle typer hodetelefoner brukes, siden kontakten var felt inn noe i telefonen, på senere modeller er kontakten endret slik at dette ikke lenger er et problem.


Cryptic Writings.
"Cryptic Writings" er Megadeths sjuende studioalbum.


Slaget ved Lade.
Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne. Det var kulmineringen i det joniske opprøret.
Bakgrunn.
Det joniske opprøret begynte i 499 f.Kr. da Aristagoras av Milet gjorde opprør mot perserne som hadde erobret området. Aristagoras ba om hjelp fra grekerne på fastlandet og i 498 f.Kr. erobret og brente athenerne Sardis, sentrumet for den lokale persiske styresmakten. Perserne svarte med et marineangrep i 494.
Slaget.
Den persiske kommandanten Artafernes hadde gjenerobret mange av de joniske byene innen 494 og beleiret Milet fra både land og til sjøs. Det året møtte den persiske flåten den greske flåten utenfor Milets havn Lade. Jonerne sluttet seg til mange av øystatene i Egeerhavet og hadde en styrke på 353 triremer, mens perserne hadde 600 skip. Jonerne ble ledet av Dionysios av Fokaia som ifølge Herodot drev dem så hardt i forberedelsene før slaget at de en stund nektet å kjempe.
Da slaget startet begynte, nektet fremdeles mange av de joniske skipene å angripe perserne. 49 skip fra Samos forlot linjen da de innså dette. Denne hendelsen førte til at de 70 skipene fra Lesbos også dro sin vei og en kjedereaksjon fulgte ettersom andre skip også trakk seg tilbake. Dionysios' skip flyktet da de innså at slaget var tapt. Resten av den greske flåten ble tilintetgjort, og Milet overgav seg kort tid etterpå.
Etterspill.
Det joniske opprøret ble knust, og i 492 f.Kr. erobret perserne Makedonia og Thrakia. De ble ikke beseiret før de ankom fastlandet til Hellas i 490 f.Kr. i slaget ved Marathon. Imens ble Dionysios en pirat i Sicilia.
Ekstern lenke.
Lade


Clarence L. Johnson.
Clarence Leonard "Kelly" Johnson (født 27. februar 1910, død 21. desember 1990) var en amerikansk flykonstruktør og ingeniør. Johnson, som var av svensk avstamning, er mest kjent for sitt arbeid ved Lockheed-fabrikken der han jobbet i over 40 år. Blant Johnsons design var jagerbomberen P-38 Lightning, overvåkningsflyene U-2 og SR-71 Blackbird samt det supersoniske jagerflyet F-104 Starfighter.
Flydesign.
a> var bare ett av flyene Kelly Johnson og hans «Skunk Works» konstruerte


Risk (album).
"Risk" er Megadeths åttende studioalbum.


Gitarstemming.
Gitarstemming er å justere tonen på de individuelle strengene på gitaren, for å oppnå et bestemt arrangement fra de åpne strengene.
Standardstemming.
Dette er det vanligste arrangementet for en 6-streng-gitar.
Drop D.
I drop D-stemming stemmes den dypeste E-strengen ned til D. De åpne strengene blir da D-A-D-G-H-E. Dette gjør det blant annet lettere å spille power chords, og gir et litt mørkere inntrykk.
D standard.
Alle strengene er stemt ett trinn ned; til D-G-C-F-A-D. Gir dypere lyd enn standard stemming, men beholder forholdet og intervallene mellom strengene i motsetning til drop D og C.
Drop C.
Lik som drop D, men alle strengene er stemt ned ytterligere ett trinn ned derfra. De åpne strengene blir da C-G-C-F-A-D. Gir et veldig mørkt lydbilde, og brukes ofte innen heavy metal.
Åpen stemming.
Strengene stemmes så de, hvis man slår dem an åpne, gir en (mer vanlig) akkord som f.eks E dur eller e moll, som kan flyttes opp og ned bare ved å flytte fingeren oppover og nedover halsen på gitaren.


Fylkesvei 407 (Hedmark).
Fylkesvei 407 i Hedmark går mellom Vangerud og Knauserud i Grue. Veiens lengde er 4,2 km.
Eksterne lenker.
407


Fylkesvei 406 (Hedmark).
Fylkesvei 406 i Hedmark går mellom Kirkenær og Sandstad i Grue. Veiens lengde er 3,0 km.
Eksterne lenker.
406


Smolensk.
Prospektbilde av Smolensk fra 1912.
Smolensk er en by vest i Russland. Den ligger ved elven Dnepr, og er hovedstad i Smolensk oblast. Smolensk har 351 100 innbyggere.
Byen er en av Russlands eldste og er kjent siden 900-tallet. Den har gjennom historien blitt ødelagt flere ganger, blant annet av felttogene til Napoleon og Hitler da den ligger langs invasjonsruten til Moskva. Idag er Smolensk kjent for elektronikk-, tekstil- og matindustri.


Fylkesvei 415 (Hedmark).
Fylkesvei 415 i Hedmark går mellom Grøsetkvern og Monsrud i Grue. Veiens lengde er 4,3 km.
Eksterne lenker.
415


The World Needs a Hero.
"The World Needs a Hero" er Megadeths niende studioalbum.


Tomsk oblast.
Tomsk oblast er en oblast i Russland. Den ligger i Sibir. Innbyggertallet er 1 046 039, og hovedstaden er Tomsk.
Økonomien i Tomsk oblast er for det meste basert på olje og gass.


Khøn Kønchog Gyalpo.
Disse mesterne knyttet sammen den alminnelige sutra-læren med den spesielle tantriske læren "Lamdre"(en spesiell ansats av "mahamudra"-overdragelsen) i Sakya-tradisjonen og la grunnlaget for den brede kunnskapen i buddhistisk lære som Sakya-tradisjonen etter hvert ble kjent for.
Khön Könchog Gyalpo innførte et system for overdragelse av tronholder-embetet i tradisjonen. Tronholderen i denne tradisjonen er ikke inkarnasjonen av forgjengeren, som i andre tibetanske tradisjoner. Embetet blir isteden overgitt fra en tantrisk mester til den andre, regelmessig mens forgjengeren lever. Derfor har leting og anerkjennelse av avdøde tantriske mestere inkarnasjon ikke hatt den samme eksistensielle betydning for tradisjonen som i de tre andre tradisjonene Nyingma, Kagyu og til dels Gelug. Som følge av dette har Sakya-tradisjonen hatt en sterkere indre stabilitet enn de andre tradisjonene, fordi den vanlige tiden med interrim-styre ikke forekommer. Familien Khön har alltid hatt en spesiell betydning for Sakya-skolen. Khön Könchog Gyalpos sønn "Sachen Kunga Nyingpo" var den 4. Sakya-Trizin. Gjennom århundrene har nesten alle de store Sakya-mestrene tatt gjenfødsel i Khön-familiens slekt. Nesten alle av dagens Sakya-mestere stammer fra Khön-familien.


Slaget ved Efesos.
Slaget ved Efesos (498 f.Kr.) var et slag i det joniske opprøret hvor satrapen Artafernes beseiret styrkene til de joniske opprørerne.
Bakgrunn.
De joniske grekerne som var undersåtter for det mektige persiske riket, hadde gjort opprør mot perserne på oppfordring fra Aristagoras. Han ba athenerne om hjelp etter at han fikk jonerne med seg i opprøret, og de sendte 20 skip som støtte. Disse skipene, sammen med fem fra bystatene Eretria og jonerne, plyndret Sardis og brente byen ned. Under plyndringen gjorde perserne motstand, og jonerne, athenerne og andre trakk seg tilbake til skipene sine.
Slaget.
Etter ødeleggelsen av Sardis fulgte perserne etter de greske styrkene til Efesos. Grekerne stilte seg opp til angrep, men perserne seiret. En av de greske kommandantene, Eualkides, som ledet de eretrianske styrkene, ble drept.
Litteratur.
Herodot, "Historie", bok fem, kapittel 102.
Efesos


Moskusurt.
Moskusurt ("Adoxa moschatellina") er en plante i moskusurtfamilien. Den er den eneste arten i slekten "Adoxa". Planten er sped og har ei svak, litt parfymert lukt, mens blomstrene lukter litt råttent. Disse er gulgrønne og sitter i et aks. Akset har en toppblomst og oftest fire krysstående blomster, som blir pollinert av insekt, ofte fluer. Planta sprer seg også vegetativt.
Frukta er ripsstore, hvitaktige steinfrukter.
Moskusurt trives i moldrik skog, gjerne i mørk skygge. Moskusurt vokser i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er den utbredt på Østlandet og Sørlandet. Vokser også i noen av fjordarmene på Vestlandet og Øst-Finnmark.


Fylkesvei 434 (Hedmark).
Fylkesvei 434 i Hedmark går mellom Austad og Branes i Åsnes. Veiens lengde er 12,1 km.
Eksterne lenker.
434


Bond Street.
En arkade i Old Bond Street
Bond Street er en ledende handlegate på Londons West End, i Mayfair-området. Bond Street er den eneste gata i Mayfair som strekker seg helt fra Piccadilly til Oxford Street. Den sørlige delen heter Old Bond Street og den nordlige New Bond Street, men i dagligtale kalles hele gata bare Bond Street.
Bond Street har navn etter Sir Thomas Bond, som i spissen for en gruppe investorer kjøpte et herskapshus i området for å rive det og utvikle området bymessig. Den sørlige delen (Old Bond Street ble ubygd fra 1680-tallet; New Bond Street først noe etter 1700. Den samme gruppa bygde også ut Dover Street og Albemarle Street i det samme området.
På 1800-tallet utvikla Bond Street seg til ei gate for kostbar kunst og dyre antikviteter, med auksjonshuset Sotheby's som det mest kjente. Noen kunsthandlere finnes fortsatt der, men Bond Street er i dag først og fremst et sted for dyre motebutikker, med et stort antall av de ledende internasjonale designermerkene. Den kjente London-frisøren Vidal Sassoon åpna sin første salong i nr. 171, og i nr. 165-169 holder det berømte juvelerfirmaet Asprey's til. Den originale Benson and Hedges ligger i Bond Street. I de siste åra er Bond Streets posisjon blitt utfordra av Sloane Street i Knightsbridge.
Et morsomt innslag i gatebildet er Lawrence Holofceners bronsegruppe av Winston Churchill ogFranklin D. Roosevelt i gemyttlig samtale på en benk i gata.


Larisa Neiland.
Larisa Neiland (født "Savchenko" 21. juli 1966 i Lviv i Ukraina) er en tidligere profesjonell kvinnelig tennisspiller.
Neiland vant i løpet av sin tenniskarriere 68 turneringer hvorav 66 i double. Hun vant sin første Grand Slam-turneringen i 1989 da hun sammen med Natasha Zvereva beseiret det tysk / argentiske paret Steffi Graf-Gabriela Sabatini med 6-4, 6-4 i finalen i French Open. Hun spilte også i doublefinalene i 1990, 1991 og 1993 men tapte alle tre. Hun spilte seks doublefinaler i Wimbledon men vann kun én, i 1991.


Kaninen Oswald.
Kaninen Oswald (engelsk: "Oswald the Lucky Rabbit"), i Norge best kjent som tegneseriefiguren Kalle Kanin som gikk som biserie i bladet Hakke Hakkespett, var en av de første figurene Walt Disney skapte.
Oswald ble skapt i 1927 på oppfordring fra Carl Laemmle, eier av Universal Pictures, og var opprinnelig svart og hvit og hadde på seg røde kortbukser (skjønt tegnefilmene var i svart-hvitt). I alt 26 tegnefilmer ble laget av Disney sammen med Charles Mintz og animatøren Ub Iwerks.
Ikke lenge etterpå mistet imidlertid Disney retten til å produsere figuren til Universal. I steden fant han opp Mikke Mus, som han tilla flere av egenskapene til Oswald.
Den siste som hadde ansvaret for figuren var Walter Lantz, og i 1935 gjennomgikk Oswald en total forandring der han fikk et langt mer kaninlignende utseende og var hvit over det hele. I 1938 ble så pelsen tofarget, og det er denne versjonen som ble utgangspunktet for tegneserien om Oswald/Kalle.
I 2006 kjøpte Disney-konsernet rettighetene til Kaninen Oswald, men av tegnefilmene som er laget om ham, eier de kun rettighetene til de første 26 filmene som ble laget.


Broadway (London).
Broadway er ei gate i bydelen Westminster i London. Den går fra den større gata Victoria Street nordover til St. James's Park undergrunnsstasjon.
Broadway er ei gammel gate i Westminster, som tidligere hadde et krokete løp. I løpet av 1900-tallet ble den gamle bebyggelsen sanert, gata retta ut, og etter hvert dominert av et fåtall større, offentlige bygg.
Fra 1924 til 1966 hadde den britiske etterretningstjenesten, MI6, sitt tilhold her. Londons kollektivtransportselskap London Transport har holdt til i Broadway siden 1929, og i 1967 flytta Londonpolitiet sitt nye hovedkvarter New Scotland Yard til Broadway.


IEEE 802.
IEEE 802 er en familie av IEEE standardene som har å gjøre med local area network (LAN) og metropolitan area network (MAN). Gruppen inkluderer både kabler og trådløst teknologi. Som vanlig blir alle kodene/standardene bestemt av IEEE.


Fylkesvei 450 (Hedmark).
Fylkesvei 450 i Hedmark går mellom Isaksætre og Øvre Flisbrua i Åsnes.
Distanser: Isaksætre-Valbyvelta 18,8 km. Velta-Øvre Flisbrua 6,4 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 202
Eksterne lenker.
450


Hydra (nesledyr).
"Hydra" er en slekt av svært enkelt oppbygde dyr som lever i ferskvann over hele verden. De brukes som eksempel på nesledyr i de fleste lærebøker i zoologi, selv om de skiller seg fra de fleste andre nesledyr ved at de mangler et medusestadium, og ved at de lever i ferskvann. Disse dyrene blir opptil 3 cm lange, og lever av små krepsdyr, som "Daphnia" og "Cyclops". Noen arter har også symbionte alger i kroppen (zoochlorellae).


Solinnstråling.
Årlig gjennomsnittlig solinnstråling ved toppen av jordatmosfæren (øverst) og jordoverflaten (nederst).
Solinnstråling (underste kurver) fra 420.000 års iskerner fra Antarktis
Solinnstråling er innkommende solstråling som treffer en planet eller den tilhørende atmosfæren. I tillegg kan det også gjelde for andre legemer som romfartøy og bygninger, og i de fleste tilfeller fører det til en oppvarming av legemet, men i sjeldne tilfeller kan all strålingen bli reflektert tilbake.
Det er viktig å ta hensyn til solinnstrålingen når man skal bygge nye bygninger i visse klima. Det er en av de viktigste klimavariablane når det gjelder menneskelig komfort og energieffektivitet i bygninger. I design av romfartøy og i planetologi er det den fremste variabelen som påvirker likevektstemperaturen og globalt klima.
Solinnstrålingen i yttergrensen av atmosfæren blir kalt solarkonstanten. Den er nær 1350 watt per kvadratmeter i et plan normalt på solstrålene. Solarkonstanten inneholder hele det elektromagnetiske spekteret, men den synlige delen av strålingen utgjør størstedelen av energimengden. Solstrålene blir svekket gjennom atmosfæren før de når jordoverflaten. På tempererte bredder kan solinnstrålingen midt på dagen være opp mot 1000 W/m²) i klart vær. Solinnstrålingen varierer med solvinkelen forskjellige tider på året (fordi tykkelsen på atmosfæren sollyset må gå igjennom varierer). I tillegg vil dis og skydekke påvirke strålingen. Den gjennomsnittlige solinnstrålingen gjennom et døgn på solrike steder er omtrent 250 W/m².
Solinnstrålingen på en fast flate (som et vindu eller et tak) er avhengig av vinkelen solstrålene treffer flaten med. Dette er årsaken til at polområdene er mye kaldere enn ekvatorområdet. I løpet av et år får polene mye mindre solinnstråling enn ekvator fordi solvinkelen er mye mindre over polene. Denne effekten kan benyttes i arkitekturen til å designe bygninger som er kjølige om sommeren og varme om vinteren ved å ha store vertikale vindu på ekvatorsida av bygningen (sørsida på den nordlige halvkule). Dette gir maksimal solinnstråling om vinteren når solen står lavt på himmelen, og minimerer strålingen om sommeren når solen står høyt på himmelen midt på dagen. Solens bane mellom nord og sør varierer med 47 grader gjennom året.
Mekanisme.
Energien i den elektromagnetiske strålingen (f.eks. lys) blir løst opp av molekylbevegelsen i objektet den treffer og blir omformet til varmeenergi. Solinnstrålingen er derfor avhengig av tettheten til objektet eller mediumet den treffer, og er derfor mye mindre i den øvre atmosfæren og størst ved bakken.


Temporalisarteritt.
Temporalisarteritt (lat. – "arterittis temporalis", synonym – kjempecellearteritt) er en betennelsessykdom som rammer kroppens arterieer, og manifesterer seg spesielt i tinningarterien. Den er tett assosiert med sykdommen polymyalgia rheumatica.
Etiologi og patogenese.
Man kjenner ikke årsaken til temporalis arteritt, men det rammer i hovedsak eldre mennesker (over 60 år). Det er en betennelse som rammer arteriene over store deler av kroppen. Denne betennelsestilstanden disponerer for dannelsen av blodpropper, som kan sette seg fast og gi infarkt ulike steder i kroppen. Et fryktet sted for blodpropp er i øyets arterie ("arteria centralis retinae"). Dette kan gi blindhet om det ikke går over av seg selv eller behandles inne én time etter at det inntraff. Infarkt i hjernen er også en fryktet komplikasjon, men langt mer sjelden.
Symptomer og funn.
Sykdommen er i første rekke karakterisert av smerter i tinningområdet som kan stråle ut til resten av hodet. Det er veldig ømt ved berøring av tinningen. Det kan i tillegg oppstå tyggesmerter samt generelt redusert allmenntilstand. Ved lengre fremskreden sykdom kan det gi symptomer i form av midlertidig synstap ("ameurosis fugax").
Blodprøver vil vise veldig kraftige slag på infeksjonsparametrene (senkningsreaksjon, CRP og hvite blodlegemer).
Behandling.
Temporalisarteritt må behandles så fort som mulig med glukokortikoider som virker betennelsesdempende.


Bidevind.
En seilbåt seiler bidevind når vinden kommer skrått forfra mot båten (for om tvers). Uttrykket kommer fra nederlandsk "bij de wind".


Liste over USAs utenriksministre.
Seglet til Amerikas forente staters utenriksdepartement
Liste over USAs utenriksministere er en liste over ministrene ("Secretaries of State") for USAs utenriksdepartement. Ministeren er en del av USAs regjering, og utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Som det av kabinettmedlemmene med høyest rang er utenriksministeren nr. 4 til å etterfølge presidenten etter visepresidenten, speaker i Representantenes hus i USA og president pro tempore i USAs senat.
Forløperen til utenriksminister-embedet var USAs minister for utenriksanliggender, som ble opprettet den 10. august 1781. Etter at USAs grunnlov trådte i kraft, ble dette embedet erstattet av USAs utenriksminister den 15. september 1789.
USA har hatt 67 utenriksministre siden embedet ble opprettet. I tillegg har en rekke fungerende utenriksministre vært utnevnt i interimperioder mellom to utenriksministre. Disse er i denne artikkelen nevnt i fotnoter.
Den 67. og nåværende utenriksministeren er den tidligere førstedamen og senatoren Hillary Rodham Clinton.
Eksterne lenker.
Amerikas forente staters utenriksministere


Dean Rusk.
David Dean Rusk (født 9. februar 1909 i Cherokee County i Georgia, død 20. desember 1994) var en amerikansk jurist, offiser og politiker (det demokratiske partiet). Han var USAs utenriksminister i perioden 1961–1969 under presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson.
Rusk var utdannet jurist ved Berkeley.
Etter å ha deltatt i andre verdenskrig, arbeidet han en kort periode i krigsdepartementet i Washington D.C.. I 1945 fikk han en stilling i utenriksdepartementet. Samme år foreslo han at Korea skulle deles i en amerikansk og en sovjetisk innflytelsessfære. I 1950–1952 hadde han ansvaret for Fjerne Østen-spørsmål, og han spilte en viktig rolle for USAs beslutning om å gripe inn i Koreakrigen. Rusks korrespondanse med Sør-Koreas ambassadør i USA, You Chan Yang, fra denne tiden er berømt. I 1952–1960 var han styreleder for Rockefeller Foundation.
I 1960 ble Dean Rusk utnevnt til utenriksminister, og han tiltrådte i januar 1961. Rusk trodde på bruken av militær inngripen for å kjempe mot kommunismen. Under Cubakrisen var han i begynnelsen for et militært angrep, men foretrakk senere diplomatiske løsninger. Hans offentlige forsvar av USAs handlinger i Vietnamkrigen gjorde at han ofte ble mål for antikrigsprotestene.
I 1969 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje.


Peter Vilhelm Glob.
Peter Vilhelm Glob (Kalundborg 20. februar 1911 – 20. juli 1985), professor, dr. phil. Sønn av maleren Johannes Glob.
Direktør for det danske Nationalmuseet og riksantikvar 1960–1981. Professor i nordisk arkeologi og europeisk forhistorie ved Universitetet i Århus. Fra 1935 og framover har han levert en rekke vitenskapelige arbeide med emnespennvidde fra Grønland og den gamle komsakulturen til Bahrain og oldtidsbyen Dilmun. I tillegg en rekke utgravninger i hjemlandet.
En av hans hobbyer var å tilberede sine egne snapser med urter fra Danmark. Dette resulterte i 1980- årene i "Vestjydsk Bitter" som ble solgt på flasker av en form med røtter til slutten av 1700- tallet, kalt "Brennevinsjomfruer". Dette samt "Globs Brændevinsbog" var hans hovedbidrag til dansk drikkekultur. Bitteren er ikke lengre i handelen.


Julebok.
En julebok er en bok utgitt som julegave eller julehilsen fra et forlag, et trykkeri, en avis eller en annen bedrift, til firmaets venner og forbindelser. Juleboken kan i noen tilfeller også være i ordinær handel, men vanligvis ikke.
En julebok vil ofte inneholde stoff som bekrefter avsenderens virksomhet på en ledig og uformell måte, hedrer personer som er knyttet til virksomheten, eller skildrer lokal historie.
Annen betydning.
En "julebok" i en annen betydning av ordet kan være en bok som inneholder blandet stoff om jul og juleforberedelser.
Det kan også være en bok utgitt for å kjøpes som julelesning eller som julegave, altså med samme funksjoner som et julehefte. Den norske Forfatterforenings utga heftet/boka "Julehelg" i årene 1915-1957, og et utvalg fra heftene ble utgitt i 1993 under tittelen "Fofatternes julehelg". En biografi om Selma Lagerløf peker på at mange av hennes noveller er skrevet som ”brødlitteratur” for ekstrainntektens skyld, og at julehefter var et viktig marked for slike noveller. Det er derfor naturlig at jul og snøvær ofte går igjen i novellene hennes.


Anton Skulberg.
Anton Skulberg (født 29. desember 1921 i Oslo, død 30. august 2012 i Spydeberg) var en norsk politiker. Han representerte Senterpartiet. Skulberg var stortingsrepresentant for Østfold fra 1969 til 1977, og var kirke- og undervisningsminister 1972–1973 i Lars Korvalds regjering.
Biografi.
Skulberg tok landbrukskole i 1943 og utdannet seg siden til veterinær, han tok eksamen i veterinærmedisin i 1949 og doktorgrad i 1965 på avhandlingen "Studies on the formation of toxin by clostridium botulinum". Fra 1961 var han førsteamanuensis ved Institutt for næringsmiddelhygiene og forskningsleder av Forskningsutvalget for konserver. I 1964 ble han valgt til ordfører i Spydeberg kommune, dermed var han også medlem av Østfold fylkesting. Men det ble med en periode i lokalpolitikken, fra 1969 var han stortingsrepresentant. I 1970 ble han professor i næringsmiddelhygiene ved Norges veterinærhøgskole og året etter direktør for Norsk institutt for næringsmiddelforskning.
Skulberg ble i 1989 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Bibliografi.
Skulberg har publisert 37 vitenskapelige publikasjoner i tidsskrifter.


Simon Marius.
Simon Marius (født 10. januar 1573 død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Hans verk "Mundus Iovialis" ble utgitt i 1614 der han beskrev Jupiter og dens måner. Han hevdet å ha oppdaget planetens fire største måner noen dager før Galileo. Dette førte til en krangel mellom Galileo og Marius. Galileo anklaget Marius for å ha kopiert hans arbeide og hevdet at "Mundus Iovialis" var et plagiat. I dag anses det for mulig at Marius oppdaget månene uberoende av Galileo, dog noen dager senere. Navnene på månenes som Marius gav dem Io, Europa, Ganymedes og Callisto er de samme som de har i dag.
Marius, Simon
Marius, Simon
Marius, Simon


Jarle Zimmermann.
Jarle Zimmerman har tidligere vært medlem av bergensbandene Flying Norwegians og Elektrisk Regn. Han har også vært aktiv som plateprodusent for andre. Han fikk en hit med «Russerne kommer» i 1981.
Zimmerman trappet ned musikkarrieren tidlig på 1980-tallet, men kom tilbake i 2006 med CD-en "Till You Know What I Mean".


Brompton Road.
Brompton Road er ei gate i Knightsbridge i bydelen Kensington & Chelsea i London. Den begynner ved Knightsbridge undergrunnsstasjon, går sørvestover til det som populært kalles «Brompton Cross» sør for South Kensington undergrunnsstasjon, og fortsetter videre sørvestover som Fulham Road.
Gaten er en gjennomfartsåre i et av Londons mest velstående områder og har mange dyre restauranter, butikker og hoteller. Europas største varemagasin, Harrods ligger i Brompton Road.
Brompton Road må ikke forveksles med Old Brompton Road, som ligger noe lenger nord og vest i South Kensington.
Brompton Oratory er en av de største katolske kirkene i London. Den er særlig kjent for sin konservative liturgi, ofte med hele messen på latin.


Hektor.
Hektor blir båret tilbake til Troja
Hektor var i gresk mytologi en helt, den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja. Han var sønn av kong Priamos og hans hustru Hekabe. Hektor var gift med Andromakhe og de hadde en sønn som het Astyanax.
Hektor i den trojanske krig.
Hektor var general i Troja, og hadde en viktig rolle i Trojas strategiske utgangspunkter. Hektors bror Paris hadde brakt Helena av Sparta tilbake til Troja, og Hektor ville ikke delta i en konflikt hans bror hadde skapt. Dette endret seg derimot da Paris utfordret Menelaos, Agamemnons bror, til tvekamp utenfor Trojas murer. Da Menelaos blir såret av en pil sendt av en trojansk bueskytter på kommando fra Afrodite, starter slaget mellom de allierte grekerne og trojanerne. Hektor blir tvunget til kamp, og møter Ajax, en av grekernes store krigere, i en kamp som varer et døgn. Senere i slaget fortsetter Hektor å utmerke seg og skaper frykt blant grekerne.
Homer skildrer i Iliaden hvordan grekeren Patroklus hadde iført seg sin fetter og elsker Akilles' rustning og gått med i slaget. Akilles nektet på dette tidspunktet i slaget å slåss personlig, men han går med på å la Patroklus kjempe i hans sted i hans rustning (i amerikanske historebøker står det imidlertid at Patroklus tok Akilles' rustning uten lov). Hektor drepte Patroklus i den tro at det var Akilles han tok livet av, og Akilles ble rasende da han fikk vite dette. Akilles svor hevn over Patroklus. Han lyktes i å drepe Hektor, og slepte deretter Hektors lik etter vognen sin rundt Trojas murer. Kong Priamos bønnfalt grekerne om å få sin sønns lik utlevert, og fikk til slutt gravlegge sønnen slik det sømmet seg en trojansk kongssønn.
Hektors navn.
Navnet Hektor betød "mester over hestene" i Troja. Hektor skal ha hatt et godt forhold til hester, og var viden kjent for å temme dyr i Troja.
Hektor i litteratur og film.
Hektor er en sentral skikkelse i Homers Iliaden.
I Ludovico Ariostos "Orlando Furioso" heter det at Karl den stores ridder Roland var eier av sverdet Durendal, som opprinnelig skulle ha tilhørt Hektor av Troja.
Hektor er også sentral i filmen Troja fra 2004, der han blir spilt av Eric Bana.


GTAZ.
GTAZ (forkortelse for Gemeinsames Terrorismusabwehrzentrum, "det felles antiterrorsenteret") er et tysk antiterrorsenter som omfatter 220 tjenestemenn fra Bundeskriminalamt, Verfassungsschutz, Bundesnachrichtendienst, Zollkriminalamt og Militärischer Abschirmdienst, samt representanter for delstatenes kriminalpoliti, Bundespolizei og Bundesamt für Migration und Flüchtlinge. Det ble grunnlagt i 2004.


Hekabe.
Hekabe fra «Promptuarii Iconum Insigniorum»
Hekabe eller Hekuba (gresk: Ἑκάβη, latinsk: "Hecuba") var i henhold til gresk mytologi hustru av kong Priamos av Troja under Trojakrigen, og de fikk nitten barn, blant andre Hektor, Paris og Kassandra, alle betydelige figurer i Homers "Iliaden".
Foreldre.
Antikkens kilder oppgir ulike foreldre for Hekabe. I henhold til Homer var Hekabe datter av kong Dymas av Frygia, men Euripides og Virgil skrev om henne som datteren av den trakiske kong Kisseos. Mytografene Pseudo-Apollodorus og Gaius Julius Hyginus lar spørsmålet være åpent om hvem av de to som var hennes far, men Pseudo-Apollodorus legger til en tredje mulighet: Hekabes foreldre kunne være den frygiske elveguden Sangarios og nymfen Metope.
En del versjoner fra verker som ikke lenger eksisterer er gitt sammendrag i skoliaer på Euripides' drama "Hekuba": i henhold til disse var hun datter av Dymas eller Sangarios med najaden Euagora, eller med Glaukippe, datter av Xanthos; muligheten av at hun var datter av Kisseos er også diskutert. En skolia på Homer nevner at Hekabes foreldre var enten Dymas og nymfen Eunoe, eller Kisseos og Telekleia; Den siste muligheten ville gjøre henne til en søster av Theano, noe som også er bemerket av skolia på Euripides som er nevnt over.
I henhold til Suetonius i "De vita Caesarum" ("De tolv cæsarer") likte keiser Tiberius å besvære de lærde med vanskelige og obskure spørsmål, og en av hans favoritter var «Hvem var Hekabes mor?»
Hekabe i "Iliaden".
Hektors død, relieff på romersk sarkofag, ca. 200 e.Kr.
I sang 24, linjene 201–216, er hun rammet med uro da hun hører om Priamos' plan om gjenvinne Hektors like fra Akilles' hytte. Videre i den samme episoden, vet sang 24, linjene 287–298, tilbyr hun Priamos drikkeofferet og beordrer ham å be til Zevs slik at han kan motta et gunstig tegn før han drar ut til akaiernes leir. I motsetningen til den første episoden hvor Hektor avslår hennes tilbud om drikkeoffer, aksepterer Priamos og er belønnet med det ønskelige varselet. Til sist gråter hun over Hektors død i en velkjent tale, sang 24, linjene 748–759.
Hekabe i andre antikke verker.
"Bibliotheca" til Pseudo-Apollodorus hevder at Hekabe hadde en sønn ved navn Troilos med guden Apollon. Et orakle har spådd at Troja ikke ville bli beseiret om Troilos nådde alderen tyve år, men han ble drept av Akilles før den tid.
Hekabe er hovedfigur i to dramaer av Euripides: "Trojanerinner" og "Hekuba". Førstnevnte beskriver hendelsene etter at Troja har falt, inkludert at Hekabe er gjort til slave av Odyssevs. "Hekuba" skjer også rett etter Trojas fall. Polydoros, den yngste sønnen til Priamos og Hekabe, er sendt til Polymestor, konge av Trakia, for å være i trygghet, men da Troja faller, myrder Polymestor den unge Polydoros. Hekabe får høre dette og da Polymestor kommer til den ødelagte byen, klarer Hekabe ved list å få ham blindet og deretter drepe hans to sønner.
En tredje fortelling sier at da hun ble gitt til Odyssevs som slave, snerret og forbannet hun ham, slik at gudene forvandlet henne til hund, noe som gjorde det mulig for henne å rømme unna.
I en annen tradisjon ble Hekabe gal etter å ha sett likene til sine barn Polydoros og Polyxena. Dante beskrev denne episoden i "Inferno" XXX: 13-20 som han hadde avledet fra italienske kilder.


Harrods.
Harrods er et varemagasin i området Knightsbridge i den vestlige delen av sentrale London. Med sine mer enn 18 000 m² grunnflate og mer enn 80 000 m² salgsareal er Harrods Londons (og trolig Europas) største i sitt slag. Harrods motto er "Omnia Omnibus Ubique" – «Allting for alle overalt».
I 1835 åpnet Charles Henry Harrod en kolonialbutikk ved huset sitt i Stepney på Londons østkant. Han flyttet noe seinere forretningen til Eastcheap i City, og i 1849 videre til den den gang ganske landlige Brompton Road på vestkanten. Harrods vokste i takt med strøket, og stadig flere eiendommer i kvartalet ble innlemmet i virksomheten. I 1901 påbegynte arkitektene Stevens and Munt arbeidet med den grandiose, barokke fasaden. Magasinet fikk på denne tiden installert Storbritannias første heis.
Fra 1959 til 1985 var Harrods eid av House of Fraser. I 1983 ble Harrods rammet av en bombe plantet av IRA, som drepte seks mennesker. I 1985 ble magasinet kjøpt av brødrene al-Fayed for £615 millioner. Et minnesmerke over Dodi Al-Fayed og kjæresten, Diana finnes ved Harrods' berømte, egyptiske rulletrapp, og en statue i naturlig størrelse er satt opp et annet sted i magasinet. Til Harrods Group hører også Harrods Bank, Harrods Estates, Harrods Casino, Harrods Aviation og Air Harrods.
Al-Fayed solgte 8. mai 2010 Harrods til Qatar Holdings for 1,5 milliarder pund.


TouchStream LP.
TouchStream LP er en input-enhet som fungerer som et tastatur og en avansert styreplate. Enheten er utviklet av FingerWorks.
Tastaturet består av to flater som måler 12,7 x 16,5 cm og ligger med langsidene mot brukeren. For at brukeren skal ha noe å sikte etter, har flatene bilder av taster.
Tastaturet er imidlertid helt flatt, og de eneste taktile referansepunktene er to små nupper som skal ligge under hver pekefinger ved touch-skriving.
Flatene er forbundet med hverandre via en flatkabel, og kobles til PCen med USB.
Noe av det som gjør dette tastaturet spesielt, er bruken av såkalte gestures.
Så lenge brukeren berører flatene med én finger av gangen, fungerer TouchStream LP som et vanlig tastatur, men hvis man lar to fingre gli over den ene flaten, har man plutselig kontroll over muspekeren, på samme måte som med en styreplate.
Produsenten hevdet at den flate formen og de motstandsløse tastetrykkene reduserer belastningsskader ved bruk av tastatur.
Det at brukeren slipper å flytte hånden mellom tastasturet og musen er en stor fordel for grensesnitt-krevende oppgaver som programmering, bildebehandling og lignende.
Funksjonaliteten til dette tastaturet er imidlertid langt større enn en vanlig styreplate som kun takler ett berøringspunkt av gangen. Bruker man tre, fire, eller fem fingre på TouchStream LP, kan man blant annet endre størrelser på vinduer ved å presse dem sammen eller dra dem utover med intuitive bevegelser.
Tastaturet er programmerbart, og ble levert med programvare for Windows og Linux som gjorde at brukeren kunne tilpasse tastene og gesturene selv, eller dele opp tastaturet i andre soner enn det som var standard. Forhåndsinnstillinger for ulike standardoppsett som AZERTY, Dvorak og QWERTY fulgte med som standard.
FingerWorks er ikke lenger på markedet.
På grunn av funksjonaliteten og det elegante (skjønt noe spinkle) designet til TouchStream LP går pent brukte eksemplarer vanligvis for høyere priser på bruktmarkedet enn hva tastaturet noensinne kostet nytt.


Cathrine Fossum.
Cathrine Fossum (født 28. november 1977) er nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen fra januar 2007.
Hun kom fra jobb som nyhetsanker/reporter i TV Norge. Tidligere har hun jobbet i lokal TV-kanalen TV Drammen, og har erfaring fra flere aviser og ukeblader. Fossum har en bachelorgrad i internasjonal journalistikk fra England, i tillegg til statsvitenskap mellomfag fra Molde og Sør-Afrika.


Kjersti Wold.
Kjersti Wold (født 1. august 1962) er norsk fag- og skjønnlitterær forfatter, skrivepedagog og foredragsholder. Det skjønnlitterære forfatterskapet hennes retter seg mot barn, ungdom og voksne. Barnebok-serien om "Nettopp-Jensen og tometer'n" er oversatt til tysk og andre språk.
Kjersti Wold er utdannet ved Litteraturhistorie og Creative Writing ved Århus Universitet og ved Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. Hun har vært gjestelærer ved forfatterstudiet og veileder ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdannelse.
Kjersti Wold er litteraturformidler med oppdrag innen Den kulturelle skolesekken og holder skrivekurs for voksne. Sammen med mannen sin, Geir Vang, driver hun "Noesis – senter for kreativitet og kommunikasjon"
Kjersti Wold bor i Holmestrand i Vestfold.
Litterære priser.
2011: Vinner av Gyldendal Barn og ungdoms romankonkurranse sammen med Geir Vang for "Rapport fra et sandkorn"


Begnadalen.
Begnadalen er både et dalføre sør i Valdres, en bygd, en grend og et kirkesogn i Sør-Aurdal kommune, i Oppland fylke. Dalføret strekker seg langs begge sider av Begnaelva, nordover fra grensen mot Ådal i Ringerike kommune.
Bygdesentrumet heter Bagn og ligger nord i dalføret Begnadalen. Bygda består av et mindre delområdet Begnadalen med grunnkretsene Grimsrud, Begna, Garthus, Tollefsrud og Sørum. Alle grunnkretsene har navn etter små grendelag. Noen ganger assosieres navnet "Begnadalen" med grendelaget "Tollefsrud" et par kilometer lengre ut i dalen, men stedet er en egen grend.
Tidligere var Begnadalen sammen med Hedalen et eget annekssogn. Da ble "Begnadalen" omtalt som «Nedre Hedalen» og "Hedalen" omtalt som «Øvre Hedalen». Dette henger igjen i lokal språkdrakt da steder omtales som «oppi Hedalen» og «nedi Begnadalen».
Det bor 525 innbyggere i bygda.


Arnold Rüütel.
Arnold Rüütel (født 10. mai 1928 på Saaremaa) var Estlands president fra 2001 til 2006. Han var Estlands andre president siden landet fikk sin uavhengighet i 1991. Før dette var han formann i presidiet til Den estiske sovjetiske sosialistiske republikks sovjet (statsoverhode) fra 1983 til 1990 og formann i Republikken Estlands øverste råd fra 1990 til 1992 (statsoverhode).
Agronom og landbruksvitenskapsmann.
Rüütel tok agronomutdannelse, som han fullførte i 1950. Deretter begynte han å arbeide for landbruksetaten på Saaremaa. Fra 1955 til 1957 var han lærer på skolen for landbruksmekanisering i Tartu. Deretter spesialiserte han seg på bufe og ble sjef for forsøksgårder. Samtidig arbeidet studerte han ved Eesti Põllumajanduse Akadeemia, Estlands landbruksakademi, der han ble uteksaminert i 1964. I 1969 ble han rektor ved landbruksakademiet. Han fortsatte sin karriere som forsker.
Fra sovjetpolitikk til selvstendighet.
I 1983 ble Rüütel valgt til formann i presidiet i det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Utover på 1980-tallet støttet han den estiske uavhengighetslinjen og ble en forkjemper for Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. I 1990 ble han valgt til formann i Republikken Estlands øverste råd, en posisjon han hadde til oktober 1992. Han ledet dermed Estland ut av Sovjetunionen og til internasjonal anerkjennelse som suveren stat.
I det selvstendige Estland.
Rüütel var fra 1991 til 1992 medlem av den grunnlovgivende forsamling. Han stilte i 1992 til valg som president, men lykkes ikke. Derimot ble han i 1995 innvalgt i Riigikogu, Etslands nasjonalforsamling, der han ble viseparlamentspresident. Rüütel representerte Det estiske folkeunionspartiet, der han var partileder fra 1994 til 2000.
President.
I 2001 ble Rüütel valgt til Estlands president. Han ble innsatt 8. oktober 2001 og overtok etter Lennart Meri.
I Rüütels tid som president striden rundt kravet om å kunne estisk språk for å kunne inneha offentlig stilling oppmerksomhet. Landet ble i 2004 medlem av av NATO og EU 2004.
I 2006 ble han etterfulgt i presidentembetet av Toomas Hendrik Ilves.
Utmerkelser.
Med ektefellen Ingrid Rüütel i 2009
Rüütel er innehaver av kjedet av Terra Mariana-korsets orden. I 2002 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden, tildelt 2002. Rüütel mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president. Han har også mottatt storkors av Finlands hvite roses orden, storkors av Republikken Ungarns fortjenstorden, storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, storkors av Infante Dom Henriks orden, storkjede av Maltas nasjonale fortjenstorden, storkors av Romanias nasjonale fortjenstorden, kjede av Makarios IIIs orden (Kypros), storkors av Republikken Italias fortjenstorden, 1. klasse av Vytautas den stores orden (Litauen), 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (Slovakia), 1. klasse av Trestjerneordenen (Latvia) og storkors av
Den islandske falkeorden.
Rüütel er æresdoktor ved Helsingfors universitet, Universitetet i Napoli i Italia, Bentley College i USA, Szent István-universitetet i Ungarn og L.N. Gumilyov eurasiske nasjonaluniversitet i Kasakhstan.


Kommune (Brasil).
En kommune i Brasil heter "município" og er den minste politiske administrative enheten i Brasil. Den befinner seg under de føderale enhetene ("UF – Unidade Federativa", eller delstat). Den har kun to myndigheter, den utøvende (Prefeitura) og den lovgivende (Câmara municipal). Generelt sett er en kommune satt sammen av en by, et hovedsete og omkringliggende områder, men de kan også være satt sammen av forskjellige tettsteder innenfor det samme kommuneområdet. Når byer utvikler seg i større grad og de begynner å nærme seg andre kommuner, blir det gitt navnet "Metropolregion". Dette skjer veldig ofte for hovedstedene i delstatene.
Det er kommunen som har den direkte praktiske omsorgen for de forskjellige livsaspektene til innbyggerne, slikt som eiendomsregister, vedlikehold av mindre viktige adkomstveier, asfaltering, trafikkontroll på adkomstveier under deres kontroll samt grunnskoleutdanningen. Kommunen tilbyr også helsestasjoner for sine innbyggere. De kontrollerer og verifiserer publikumstransport innenfor kommunen (taxi, bybusser, lokaltrafikk). Kommunen har også ansvar for den lokale søppelhåndteringen samt de åpne markedene.
De politiske inndelingene i kommunen (distrikter) er underlagt rådhuset ("Prefeitura"). En kommune er delt opp i bairroer innenfor samme region. Det kan også være under-prefeituras som desentraliserer administrasjonen sin dag-til-dag operasjon. Uansett er all utøvende politisk makt under ordførerens ("Prefeito") kontroll og dens utpekte assistenter (tillitsverv).
Kommunen har ingen væpnet politistyrken, men har derimot et kommunepoliti (guarda municipal) som generelt ikke benytter skytevåpen.
I Brasil er kommunegrensene sjelden i samsvar med bybebyggelsesgrenser, hverken naturlige eller kulturelle i en by, men er satt i samsvar med politiske interesser fra de lokale oligarkene.
Idag har Brasil 5 560 kommuner fordelt på 26 delstater og et føderalt distrikt.


Linda Medalen.
Linda Medalen (født 17. juni 1965 i Sandnes) er en norsk kvinnelig tidligere fotballspiller. Hun er en av Norges mest meritterte kvinnelige spillere, med 152 landskamper og 64 landslagsmål.
Begynnelsen på noe stort (-1991).
Medalen begynte karrieren sin i Brodd IL, men dro videre til Vikings relativt kortlivede foballag for kvinner. Deretter, i 1987 dro hun til Asker. Det endte med en andreplass etter gamlelaget Klepp. I sin andre sesong for Asker bemerket Medalen seg imidlertid, og hun ble toppscorer i serien og seriemester. Toppscorerkampen ble intens, og avgjørelsen falt i siste omgang, da Klepps Turid Storhaug ikke scoret, mens Medalen scoret ett mål. De to var langt foran i kampen om toppscorertittelen. Samme år ble Medalen med på invitasjons-VM i Kina, som Norge vant med Medalen som matchvinner.
Medalen varierte stort på klubblaget, og scoret 13 mål i 1989 og bare 7 i 1990. 1991 var imidlertid et stort år for Medalen. Hun ble soleklar toppscorer med 29 mål, Asker ble seriemester og scoret to mål i cupfinalen som Asker overlegent vant over Sandviken. Hun var også med i troppen til VM i Kina det året. Etter en håpløs åpning mot vertsnasjonen, var Medalen og Norge klart bedre i de neste kampene. Medalen scoret to mål mot New Zealand og scoret vinnermålet mot Danmark. Hun scoret også ti mål mot Sverige i semifinalen og Norges eneste mål i finalen mot USA.
Suksess og profesjonell karriere (1991-1998).
Medalen var også med på landslaget som vant EM i 1993. Hun scoret ikke selv i de to kampene som ble regnet som EM-turneringen. Medalens store internasjonale gjennombrudd kom imidlertid i 1995. Hun var med på og scoret to mål for laget som ble verdensmestre i Sverige. Kort tid etter fikk Medalen kontrakt med det japanske fotballaget Nikko securities SC Dream Ladies. I Medalens første sesong ble Medalen tatt med på «Årets lag» som eneste europeer og en av to ikke-asiater.
Medalen fortsatte sin fremgang i 1996, da hun var med på å vinne bronse i OL i Atlanta. Medalen scoret ett mål mot samtlige motstandere i gruppespillet, og hun scoret også Norges eneste mål i semifinalen mot USA, en kamp USA vant etter en sen straffe og et golden goal. Hennes fire mål holdt til en tredelt førsteplass på toppscorerlisten. Sesongen gikk enda bedre. Nikko vant serien, og Medalen ble toppscorer, årets spiller, valgt ut på årets lag og vant også «Special award». Medalen ble i en sesong til, men markerte seg ikke. Deretter trakk hun seg for Nikko, og kom tilbake til Asker, der hun var med på to seriemesterskap på rad.
Starten på slutten (1999-2006).
I VM i 1999 spilte Medalen midtstopper. Per-Mathias Høgmo hadde i 1998 plassert henne som midtstopper etter at hun hadde spilt spiss i hele sin tidlige karriere, noe som gjorde at Medalen valgte å fortsette med fotball. Medalen var også landslagskaptein i dette VM. Da hun scoret mot Canada, vrengte hun landslagsskjorten over hodet, visstnok for å «erte» guttene som gjør det samme. Medalen spilte sin siste landskamp i bronsefinalen mot Brasil.
Dette ble Medalens siste store turnering. Medalen hadde planer om å trappe ned. I 2000 vant hun cupgull, mens 2001-sesongen skulle bli Medalens siste år. Det ble et år der ting ikke gikk etter planen. En uheldig fjerdeplass i serien ble avløst av tap i cupfinalen – og Medalens avskejdskamp – mot Trondheims-Ørn i 2001, delvis fordi Medalen ble utvist på vei inn i garderoben.
Medalen gjorde imidlertid comeback i 2006 da Asker spilte i 1. divisjon, mest som, reserveplan. Hun gjorde sakene sine bra, og var med på å få Asker til cupfinalen igjen.
Privat.
Enda Linda Medalen er en av de beste fotballspillerne - både i Norge og i verdenssammenheng - noensinne, ble hun i lang tid mer assosiert med måten hun sto fram som lesbisk på. Hun sto fram i Se & Hør i anledning VM i 1999. Medalen har dukket opp i media med jevne mellomrom. Hun ba Bjarne Berntsen om å, og hun var også krass til både Berntsen og Norges Fotballforbund i anledning fem Røa-spilleres landslagsboikott i 2008.
Etter at hun la opp som fotballspiller i 2006 har hun jobbet som politibetjent ved Asker og Bærum politidistrikt. Hun satset etter dette på en politisk karriére i Asker og ble valgt inn i kommunestyret for Høyre i 2007.
Linda Medalen er per 7. januar 2010 forlovet, og planlegger bryllup i sommeren 2012.


Registreringsbrev.
Registreringsbrev med annonse i lokalavisen for Grimstad


Beleiringen av Angband.
Denne beleiringen innledet en omtrent 400 år lang tid med trygghet og få treff mellom noldoene og Morgoths styrker, siden Morgoth nå forsto at orker ikke var nok til å slå alvene i kamp. I løpet av denne tiden nådde noldoene høyden av sin styrke, og beleiringen ble ytterligere forsterket med hjelp av menneskene.
Uheldigvis var den ikke komplett, idet det fremdeles var mulig for Morgoth å sende sine tjenere via hemmelige ganger fra Thangorodrim. Selv om noldoene på denne tiden var blitt så sterke at disse styrkene ikke utgjorde noen umiddelbar trussel, var de likevel farlige. De infiltrerte alvenes samfunn for å finne ut om deres strategier og svakheter, og dette tjente Morgoth godt på i årene som kom. I tillegg var ikke noldoene og deres forbundsfeller sterke nok til å gå til et direkte angrep på Angband, noe som gjorde at Morgoth stadig kunne pønske ut nye krigsstrategier, og nå og da angrep han også noldoene for å teste styrken deres og se hvor høy beredskapen deres var.
Etter en 400 års tid, ble beleiringen tilslutt brutt da Morgoth slapp løs et voldsomt overraskelsesangrep på noldoene, kjent som Dagor Bragollach ("Bråildens Slag").
Beleiringen av Angband


Selja Forlag.
Selja Forlag er et norsk forlag, grunnlagt i 1996 med kontor i Førde. Den første boka som kom ut på forlaget handlet treffende nok om klosterruinene på Selja. Selja var i eldre tider et senter for hele vestlandskysten, og navnet skal gi uttrykk for at Selja Forlag er et forlag for hele Vestlandet.
Forlaget gir ut i snitt mellom seks og åtte bøker hvert år, og til nå har de fleste hatt tema fra Sogn og Fjordane. Forlaget har utgitt over 100 bøker siden starten.
Forlaget har tre fast tilsatte. Leder for forlaget er Torkjell Djupedal, bror av Øystein Djupedal.


Hølera (elv).
Hølera er en elv som renner fra Hølervatnet og ned i Begna ved det lille tettstedet Hølera i Sør-Aurdal kommune.
Elven er udødeliggjort i Mikkjel Fønhus' diktning, som "Kverrvilla" med "Kverrviljuvet" fra boka "Det skriker fra Kverrvilljuvet". Selve juvet er ett stykke opp langs elva fra Europavei 16. Det går merket sti langs elva og frem til "Trollstugu", ei jettegryte i juvet.
Elven er vernet i henhold til Verneplan I for vassdrag. Det er ønske om å bygge ut elva fra grunneiere og NVE har gjort vedtak om at utbyggingen ikke trenger konsesjonsbehandling, til tross for vernet.


Damtjern i Lier.
Damtjern er et tjern i Lier kommune i Buskerud. Det ligger mellom Fosskollen og Liertoppen Kjøpesenter. Damtjern er 0,13 km² stort og ligger 194 meter over havet. Tjernet har sitt utløp i Lierelva og har blant annet abbor.
Badeplass.
Damtjern var på 1990-tallet preget av at det ble brukt som tilholdssted for utenlandske sesongarbeidere som bodde i bilene sine på parkeringsplassen i sørenden av tjernet. Kommunene tok tak i problemet, ved å blant annet stenge parkeringsplassen, og i de seinere årene har Damtjern blitt en populær badeplass for befolkningen på Tranby, Reistad og Lierskogen. Det er to utetoaletter utplassert på østsiden, samt en rullestolrampe på sørsiden.
Badesesongen ble sterkt redusert sommeren 2006 da nedbør tok med seg store mengder leire og gjørme. Dette var grunnet store anleggsarbeider, blant annet i forbindelse med en vannledning, bygging av byggevarehuset Bauhaus og en motorcross-bane i nærheten.
Klatrefelt.
Granittklippene langs tjernets vestside egner seg godt for klatring, og Damtjern har i mange år vært et populært sportsklatrefelt. Feltet ble utviklet på siste halvdel av 1980-tallet, hovedsakelig av klatrere fra Oslo, og Damtjern ble på denne tiden den viktigste arenaen for utviklingen av ruter i den øvre delen av graderingsskalaen i Norge. I 1986 gikk Marius Morstad «Stive dempere», landets første rute gradert 8+ (fransk grad 7c+), og i 1988 sto Per Hustad for et nytt gjennombrudd da han fullførte sitt langtidsprosjekt, ruta «Marathon», grad 9 (fransk grad 8b).
Sommeren 2006 ble det gjennomført en større reboltingsaksjon, blant annet med støtte fra, hvor de gamle boltene fra 1980-tallet ble skiftet ut.
Annet bruk.
Damtjern brukes blant annet også til fisking, sommer og vinter. Tjernet blir relativt hurtig isdekt vinterstid, grunnet lite tilstrømning av vann og liten sirkulasjon. Om vinteren brukes isen til speedcross, billøp og flyplass for modellfly.


Anfinn Kallsberg.
Anfinn Kallsberg (født 19. november 1947 på Viðareiði) er en tidligere færøysk politiker (FF). Han var innvalgt på Lagtinget 1980–2011 og Folketinget 2005–2007. Kallsberg har innehatt alle de fremste politiske vervene på Færøyene som fiskeriminister i 1980-årene, lagtingsformann 1991–1993, finans- og økonomiminister 1996–1998 og statsminister 1998–2004. Han var dessuten Fólkaflokkurins formann og ubestridte leder gjennom 14 år. Som statsminister igangsatte han en prosess i retning færøysk løsrivelse fra Danmark som la grunnlaget for Overtagelsesloven av 2005. Kallsberg tillot også oljeleting på færøysk sokkel.
__NOTOC__
Bakgrunn og yrkeskarrière.
Kallsberg ble født på Viðareiði på Viðoy i 1947, som sønn arbeidsformann Gunnar Kallsberg og husmor Katrina Kallsberg. Anfinn Kallsberg er utdannet innenfor handel og regnskap, jobbet hos rederi- og handelsbedriften J.F. Kjølbro i Klaksvík 1964–1974 og drev eget regnskapskontor 1974–1996. Han har også hatt en rekke styreverv, deriblant som styremedlem ved Klaksvíkar sjúkrahús 1991–1996.
Politisk arbeid.
Han ble borgermester i Viðareiðis kommuna i 1974, og gikk av da han ble innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar i 1980. Etter bare tre år på Lagtinget, i 1983, ble Kallsberg fiskeri- og handelsminister i Pauli Ellefsens regjering. Regjeringen gikk av i 1985, men Kallsberg var tilbake som fiskeri- og kommunalminister i Jógvan Sundsteins første regjering fra januar til juni 1989. Kallsberg var lagtingsformann 1991–1993 og medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk Råd i 1991 og 1994–1998. I 1993 ble Kallsberg valgt til partiformann i Fólkaflokkurin. Han var finans- og økonomiminister i Edmund Joensens andre regjering 1996–1998 og fikk dermed en nøkkelrolle i tiden etter finanskrisen som rammet øyene hardt tidlig i 1990-årene.
Ved lagtingsvalget 1998 ble Fólkaflokkurin det nest største partiet og gikk i bresjen for en rendyrket separatistisk regjering mellom Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, med Kallsberg som statsminister. Lagtingsvalget 2002 gav koalisjonen knapt styringsgrunnlag, slik at det kristendemokratiske sentrumspartiet Miðflokkurin måtte involveres. Regjeringen bad om en gradvis nedtrapping av subsidiene fra Danmark over en periode fra 8 til 12 år, men Danmarks regjering nektet å strekke dette lengre enn 4 år. Innen 2004 hadde Danmark redusert subsidiene med 440 millioner danske kroner, tilsvarende en tredel av tidligere beløp. I 2001 ble en planlagt folkeavstemning om selvstyre avblåst. Prosessen endte riktignok ikke i selvstyre på kort sikt, men i 2005 kom Fámjinserklæringen og Overtagelsesloven.
I 2003 økte spenningen mellom Kallsberg og regjeringspartner Høgni Hoydal betraktelig, ettersom to journalister da utgav en bok som inneholdt detaljer om Kallsbergs økonomiske fortid. Ifølge boken skal Kallsbergs regnskapsfirma, rundt tjue år før bokutgivelsen, ha flyttet 1 million kroner fra et fiskemottak til to rederier, hvor Kallsberg var medeier, som leverte fisk til mottaket. Da saken ble avdekket, betalte Kallsberg tilbake pengene. Hoydal forlangte imidlertid at Kallsberg offentlig innrømmet sin skyld og ikke prøvde å dekke over lovbruddet. 5. desember gikk Tjóðveldisflokkurins ministre ut av regjeringen, og Kallsberg ble tvunget til å utskrive nyvalg. Til tross for skandalen, betydde lagtingsvalget 2004 faktisk en svak fremgang for partiet, men Kallsberg har aldri siden vært medlem av regjeringen.
Han ble valgt inn i det danske Folketinget i 2005, og representererte der Færøyene sammen med Høgni Hoydal frem til 2007, da han ikke ble gjenvalgt. Kallsberg kunngjorde den 21. mars 2007 at det ikke var sikkert at han ville stille til gjenvalg til Lagtinget i 2008, og at han ville slippe yngre krefter til. Ved Fólkaflokkurins landsmøte i november samme år stilte ikke Kallsberg til gjenvalg som partiformann, og ble avløst av Jørgen Niclasen. Kallsberg ble imidlertid gjenvalgt til Lagtinget ved lagtingsvalget 2008 med tredje flest stemmer av Fólkaflokkurins kandidater. Han var formann i Lagtingets finanskomité frem til han gikk av med pensjon i januar 2011.
Utmerkelser.
Kallsberg ble i 2001 utnevnt til storridder med stjerne av Den islandske falkeorden. Senere ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen den 20. juni 2005.


Davíð Oddsson.
Davíð Oddsson (t.h.) på besøk hos president George W. Bush i juli 2004.
Davíð Oddsson (født 17. januar 1948) var sjef for den islandske sentralbanken og tidligere politiker for det konservative Sjálfstæðisflokkurinn "(Selvstendighetspartiet)". Da den islandske økonomien brøt sammen høsten 2008 ble det krevd at Oddsson måtte gå av som sentralbanksjef, og etter at statsminister Jóhanna Sigurdardóttir flere ganger også ba ham om å trekke seg, forlot han jobben den 26. februar 2009.
Han var Islands statsminister i perioden 1991–2004 og utenriksminister 2004–2005. Han er den islandske statsministeren som har sittet lengst på sin post.
Davíð Oddsson tok juridisk utdannelse ved Islands universitet, der han ble uteksaminert i 1976. Fra 1982 til 1991 var han Reykjavíks borgermester.
7. september 2005 meddelte han at han ville trekke seg tilbake fra politikken, og senere samme måned overlot han utenriksministerposten til Geir H. Haarde. I oktober 2005 ble han så utnevnt til sentralbanksjef.
Vid siden av sine offentlige embeter er Davíð Oddsson forfatter – han har gitt ut diktsamlinger, skuespill og noveller. Byggingen av turistattraksjonen Perlan blir ofte kreditert til han.
Oddsson ble i 1991 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Kilder.
David Oddsson
David Oddsson


Jon Christensen.
Jon Ivar Christensen (født 20. mars 1943 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (slagverk, perkusjon), kjent internasjonalt fra en rekke innspillinger og samarbeid og ansett for en av nasjonens fremste utøvere siden 1960-tallet, spesielt på cymbal.
Han utga "No time for time" med Pål Thowsen, Arild Andersen og Terje Rypdal (Pan Records, 1976) som ga Spellemannprisen 1977. Med Knut Riisnæs utkom "featuring John Scofield/Palle Danielsson" (Odin Records, 1992) hvilket ga Spellemannprisen 1992.
etablerte seg ellers tidlig i Oslo's jazzmiljø, med Gunnar Brostigen orkester (1958), Arild Bjørk (1960), Finn Melbye kvintett (1960), Arild Wikstrøm kvartett (1961), Egil Kapstad trio (1962–64), Karin Krog kvartett (63-68), Terje Bjørklund trio (65-66), Einar Iversen, Bjørn Johansen, Frode Thingnæs sekstett, Radka Toneff, Knut Riisnæs kvartett, Jazzpunkensemblet, Arild Andersen, i Masqualero, Jon Balke's Etno Funk, Sidsel Endresen, Tore Brunborg, Oslo 13, Bjørn Alterhaug, Bendik Hofseth, Bugge Wesseltoft, Olga Konkova, Jacob Young og Bertine Zetlitz.
På tyske ECM medvirket han på et 10-tall utgivelser med Jan Garbarek, Eberhard Weber (1975–76), Terje Rypdal og Jan Erik Vold. Han arbeidet med de svenske Jan Allan/Rune Gustafsson, Bobo Stenson/Palle Danielsson, Lars Danielsson kvartett, finske Iro Haarla, danske Alex Riel og Cæcilie Norby, og de amerikanske Steve Kuhn, Stan Getz, Sonny Rollins, Dexter Gordon, Keith Jarrett, George Russell og John Scofield.
Jon Christensen er gift med skuespiller og tidligere kulturminister Ellen Horn (f. Stoesen i 1951), og far til sanger og skuespiller Emilie Stoesen Christensen (f. 1986).
Eksterne lenker.
Christensen, Jon


Idre og Särna.
Idre og Särna (norsk: Særna) er en del av Älvdalen kommune i Dalarna i Sverige, som var egen kommune inntil 1971. Hovednæring er turisme, spesielt knyttet til skisport.
Idre og Særna tilhørte Norge fra gammelt av. Frem til reformasjonen i Danmark-Norge i 1536 sorterte Idre og Særna til liks med de tilgrensende øvre bygdene av Østerdalen kirkelig inn under Hamar bispedømme. Reformasjonen medførte imidlertid at erkebiskopen og biskopene ble fjernet, og det tidligere Hamar bispedømme ble fra da av en del av Oslo bispedømme, et forhold som bidrar til å forklare det isolerte forholdet mellom og den svake tilknytningen til bygdene i Idre og Særna og den øvrige delen av landet, da Idre og Særna uten noe tilløp til motstand fra folket der ble okkupert og gjort til en del av Sverige.
Fra 1503 da Norge administrativt ble inndelt i fire såkalte slåttslen, sorterte Idre og Særna under Akershus len. Lensordningen innebar at de landskapene som inngikk i slottslenene ble styrt av "lensherren" på vegne av kongen i København. Omkring 1560 var Idre og Særna ett av i alt ni "underlen" eller "futedømmer", som sammen med de øvrige delene av Akershus len utgjorde Akerhus hovedlen.
Under Hannibalfeiden ble området i 1644 okkupert av Sverige etter oppdrag fra og velsignet av den svenske dronning Christina som hadde fått det svenske Rikstyret til å godta et slikt innfall i Norge. Okkupasjonsstyrken var anført av den svenske presten Daniel Buskovius. Han ankom kirken i Særnadalen sammen med 200 væpnede bønder fra Dalarna og Älvdalen med oppdrag av Riksstyret gjennom landshøvdingen i Falun å overtale folket i Særnadalen til å sverge troskapsed til den svenske tronen.
Dette forløp etter det man vet uten det minste tilløp til motstand. Daniel Buskovius hadde imidlertid en fullmakt i bakhånden til å herje bygdene med "eld och sverd" dersom kravet om å underlegge seg svensk "lag och rett" og sverge troskapsed til den svenske kronen som en del av kongeriket Sverige ikke ble etterkommet av bygdefolket. Hvorvidt innholdet i denne fullmakten ble bekjentgjort for folket i bygdene der, forteller kildene intet om, men det forhold at Daniel Buskovius ankom Særnadalen som anfører av en væpnet overmakt, talte nok sitt eget språk. Det er vel heller ikke usannsynlig at det var vel kjent blant bygdefolket om de herjingene svenske tropper tidligere hadde foretatt både i Jemtland og særlig i Herjedalen som svar på motstand fra bøndene ved tidligere innfall der.
Da Buskovius sammen med sin styrke på 200 mann ankom Særnadalen etter fire dagsmarsjer, innbød han folket til gudstjeneste i den gamle stavkirken i Særnadalen allerede den påfølgende søndagen, og forrettet både nattverd og dåp. Det hadde da ikke vært forrettet gudstjeneste i Særnadalen på mange tiår. Buskovius skrev selv i kirkeboken om gudstjenesten og hvordan den forløp. Særlig bemerket ham hvor uvant almuen var med gudstjenester, og ellers om tildragelser mens han døpte både små og storvokste barn.
Forøvrig beskrev ham Idre og Særna som særdeles grisgrendte områder, og folket der som uopplyst og fattig. Den gamle stavkirken som stod der ble snart revet, og en ny kirke, Särna gammelkyrka bygd av svenskene. Den ble reist der den gamle stavkirken stod, og inneholder i dag en beskrivelse av de hendelsene som gjorde disse norske områdene til en del av Sverige.
Da Buskovius hadde holdt gudstjeneste i Særnadalen kirke, vendte han om etter å ha sendt bud rundt til bygdelagene i området om å avlegge troskapsed til den svenske kronen.
Siden da har Idre og Særna vært en del av Sverige, både verdslig og kirkelig.


Peter Runggaldier.
Peter Runggaldier (født 29. desember 1968 i Sëlva) er en tidligere italiensk alpinist. Runggaldier var blant de dominerende utøverne i fartsdisiplinene (utfor og Super-G) i 1990-årene. Han tok sølv i utfor under VM 1991 i Saalbach (bare slått av Franz Heinzer).
Han la opp som aktiv utøver i mars 2000.


Helmut Höflehner.
Helmut Höflehner (født 24. november 1959 i Gumpenberg) er en tidligere østerriksk alpinist.
Han var en ren utforspesialist, og vant i løpet av karrieren 10 enkeltrenn i verdenscupen. I 1985 og 1990 sikret han seg krystallkulen som bevis på sammenlagtseier i utforcupen.
I internasjonale mesterskap hadde ikke Höflehner stor suksess, og står uten medaljer.


Konfliktrådet.
Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr gratis mekling i både straffesaker og sivile saker. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd – eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Å møte til megling er frivillig og alle parter må samtykke til møtet. Konfliktrådet er et tilbud til alle – uavhengig av alder.
I straffesaker er megling et viktig alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner – og den eneste reaksjonsformen som legger til rette for at offer og gjerningsperson kan møtes sammen med en upartisk megler.
Flesteparten av de ca. 9000 sakene som årlig oversendes konfliktrådet kommer fra politiet, men tendensen er at også flere privatpersoner henvender seg for å få bistand. Eksempler på type saker i konfliktrådet er lovbrudd som vold, trusler, innbrudd, skadeverk, mobbing, tyverier – og sivile konflikter som gjelder naboer, familie, husleie eller arbeidsplassen.
Konfliktrådets virksomhet er regulert i konfliktrådsloven og tilhørende forskrift.
Restorative Justice - RJ.
I Norge er konfliktrådet hovedleverandør av ulike tilnæringsmåter som faller inn under betegnelsen Restorative Justice (RJ). RJ har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden offeret er blitt utsatt for gjennom den kriminelle handlingen. Gjennom å møte offeret, stille spørsmål og fortelle om hvilke følger lovbruddet har hatt, skal gjerningspersonen stimuleres til å forstå konsekvensene av egne handlinger og bli oppmuntret til å ta ansvar. Offeret kan få bearbeidet opplevelsen, redusert angst og få innflytelse på avtalen.
I en ordinær sak i rettsapparatet blir en kriminell handling definert som et lovbrudd mot staten, eller mot offentlige interesser – og gjennom det, blir offerets og ofte gjerningspersonens interesser sekundære. I RJ er gjerningspersonen først og fremst ansvarlig overfor skadelidte og lokalsamfunnet. Samfunnet gjøre noe for offeret, ikke bare ved å gjøre noe mot lovbryteren.
Avtaler.
Det kan inngås avtale i alle typer saker. I en avtale kan partene bli enige om erstatning for den skaden som er påført – enten ved at det betales en økonomisk kompensasjon eller at det avtales arbeidstimer. En forsoningsavtale kan være en god løsning dersom partene føler de har fått snakket ut om det som har skjedd – og hvordan de skal forholde seg til hverandre i framtida.
Unge under 18 år møter vanligvis med foresatte. Partene kan ikke møte med advokat.
Straffesaker fra politiet der partene blir enig om en avtale – og der avtalen innfris – medfører ingen registrering på den ordinære politiattesten. På den utvidede politiattesten slettes saken dersom det ikke begås nye lovbrudd de neste to årene.
Landets 22 konfliktråd er faglig og administrativt underlagt Sekretariatet for konfliktrådene. Alle kan henvende seg til sitt lokale konfliktråd og be om bistand i konflikter. Pr. i dag finnes det ca. 600 kvalifiserte konfliktrådsmeglere. Meglervervet er knyttet til den kommunen megleren bor i. Det kreves ingen formell utdanning, men meglere må være over 18 år og ha plettfri vandel.


Alnes.
Alnes er et tettbebygd sted i Giske kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Bygda har under 200 innbyggere per 1. januar 2009 og ligger på nordsiden av øya Godøy.
Navnet.
Alnes har navnet sitt fra vikingtiden, da det er satt sammen av «alf» og «nes». Alf var sannsynligvis en vikinghøvding eller noe lignende. Senere forandret navnet seg til Alnes, der bokstaven «f» er utelatt. Dette muligens på grunn av språkutviklingen. Alnes var sammen med resten av Giske et maktsenter i vikingtiden.
Historie.
Alnes sett fra Giske med Nerlandsøy i bakgrunnen 25 km unna.
Under andre verdenskrig hadde tyskerene en utpost i Alnesfyret.
Tidlig på 1900-tallet var Alnes beryktet for sin "frie" livsstil, som ikke var så veldig tolerert på denne tiden. Dette resulterte i at Alnes fikk gjennomført en frelselsesprosess. Dette prosjektet var svært vellykket, og snart var nesten samtlige på Alnes kristne.
Området rundt Alnes fyr er nå fredet av riksantikvaren som de vil bevare inntrykket av fyret. Fyret ble bygget av Kristian Mork, som også bygde fyret på Høgstein-Godøy.


Acanthocnemidae.
Acanthocnemidae er en gruppe av biller som ser ut til å omfatte bare en eneste art, "Acanthocnemus nigricans". Det finnes flere forskjellige artsnavn i gruppen, men alle ser ut til å være synonymer for den samme arten. Billen ligner overfladisk på medlemmer av familien børstebiller (Melyridae). Denne billen utmerker seg ved et spesielt organ som sitter på undersiden av forbrystet, og er følsomt for infrarød stråling (varmestråling). Dette hjelper billen å finne skogbranner som den trolig er avhengig av. "Acanthocnemus nigricans" stammer trolig fra Australia, men er i dag utbredt over det meste av verden i varme strøk, trolig spredt med handel med tømmer.
Utseende.
Middelsstor bille (3,5 – 6 mm), avlang, brun, svakt skinnende, oversiden dekket av lange, oppstående hår. Det generelle utseendet ligner på slekten "Dasytes" i familien børstebiller (Melyridae). Hodet er nesten like bredt som brystskjoldet, fasettøynene er store, runde og ganske flate. Antennene er omtrent så lange som hodet er bredt, 11-leddete, trådformede, de tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, firkantet sett ovenfra, grovt punktert. På sidene av forbrystet, under sidenkanten, rett foran fremhoftene, er det på hver side en oval åpning dekket av en tynn, lys membran. Dette er et sanseorgan som registrerer infrarød stråling. Denne typen sanseorgan er ikke kjent fra andre insekter, de fleste andre insekter som registrerer infrarødt gjør det ved hjelp av øynene eller antennene. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, med tydelige skuldre og middels fin, rekkevis punktur. Beina er middels lange og slanke. Larvene er ukjente.
Levevis.
Billenes infrarød-følsomme sanseorgan hjelper dem til å finne skogbranner, og de synes knyttet til brannskadede områder, selv om de også kan finnes på steder som ikke synes påvirket av brann. I Europa finnes "Acanthocnemus nigricans" langs Middelhavet, i områder som er kjent for hyppige skog- og markbranner. Man vet ikke sikkert hva larvene lever av, men de aller fleste beslektede grupper i overfamilien Cleroidea har larver som lever av andre insekter og det er sannsynlig at denne billens larver spiser insekter som borer i brannskadet ved.
Kilde - Ekstern lenke.
Alonso-Zarasaga, M.A., Sánchez-Ruiz, M. og Sánchez-Ruiz, A., 2003. Una nueva familia de Coleoptera para España: Acanthocnemidae. "Aracnet" 11: 179-180 (på spansk, med foto av "A. nigricans").


Børetau.
Børetauet ble brukt til å frakte høy med. Kjennemerket var at det ble utstyrt med en treklave på midten. Taumaterialet måtte være mykt og smidig.
Tauet ble først lagt på bakken, med tauendene spredt. Så ble høyet lagt på til lasset passet for den som skulle bære. Festingen foregikk med en spesiell knyting i klaven. Så ble armene tredd gjennom slik at høybøra ble båret som en ryggsekk. Siden tørrhøy var forholdsvis lett i forhold til volumet, kunne slike bører se ganske store og ruvende ut.
Dette var en vanlig måte å frakte høy på fra uveisomme utslåtter og utløer. Der det var mulig, ble børene hengt på løpestreng et stykke av veien.


Select (SQL).
En codice_1-spørring i SQL returnerer et resultatsett av opptegnelser fra en eller flere tabeller.
Den brukes for å hente ut data fra en database. Kilden til disse dataene kan for eksempel være en tabell, en visning eller lignende. I de fleste applikasjoner som jobber mot databaser er codice_1 den vanligste operasjonen som utføres mot dataene. En codice_1-spørring beskriver hvordan brukeren ønsker at dataene skal være representert i resultatsettet som returneres. Hvordan denne representasjonen genereres og hentes ut, er opp til databasehåndteringssystemet, som ut ifra spørringen genererer den mest optimale planen for å hente ut dataene fra databasen.
Grunnleggende syntaks.
En codice_1-spørring består alltid av spesifikasjonene codice_1 og codice_6. codice_1 bestemmer hvilke kollonner som skal hentes ut og codice_6 bestemmer hvilken tabell de skal hentes fra.


Perfect Garden.
«Perfect Garden» er den japanske gruppa Schwarz Steins første singel, og ble utgitt den 31. juli 2002.


Current.
«Current» er den japanske gruppa Schwarz Steins andre og siste singel, og ble utgitt den 17. november 2003.


New vogue children.
"New vogue children" er den japanske gruppa Schwarz Steins debutalbum, og ble utgitt 30. juni 2003.


Artificial Hallucination.
"Artificial Hallucination" er den japanske gruppa Schwarz Steins andre og siste album, og ble utgitt den 25. februar 2004.


Lynghei.
Lyngheilandskapet er et skogløst kulturlandskap hvor røsslyng utgjør en vesentlig del av vegetasjonen. Lyngheilandskapet har gjennom flere tusen år preget vestkystene av Europa, bl.a. i Norge, Danmark, Skottland, Irland og Portugal. Lyngheilandskapet er et kulturlandskap som før var utbredt langs kyster fra Lofoten i nord til Portugal i sør. Felles for lyngheiene er røsslyngen som dominerende art, mens forekomsten av andre arter varierer. Arealene med lyngheilandskap har på 1900-tallet stadig blitt redusert. Omlegging i landbruket og turisme med hyttebygging har gjort at det bare finnes små flekker igjen.
Lyngheilandskapet i Norge er en biotop som primært finnes på vestlandet og nordover langs kysten. Den består av gressbeite mellom knauser, med større og mindre områder der lyngen vokser. Fjellgrunnen er stort sett gneis og granitter, som avgir lite mineraler til jorden. Jordsmonnet er tynt. Vegetasjonen er preget av det, med hardføre vekster som bruker lite næring og tåler både perioder med regn og langvarig tørke.
I Norge var det på Vestlandet store områder langs kysten som kunne kalles lyngheilandskap. Lyngheilandskapets historie på Vestlandet er knyttet til gårdsbosetning. Pollenanalyse av prøver kan fortelle vegetasjonshistorien for et område, og gir dermed innblikk i gårdsbosetningens historie.
Lyngheilandskapet var et menneskeskapt landskap; husdyr som beitet i utmarka året rundt var den avgjørende faktor. Typisk for lyngheiene i dag er at de gror til med skog i takt med at beitepresset er redusert til et absolutt minimum. Der det på 1970-tallet fremdeles var åpen lyngmark er det nå stor skog.
Lyngheilandskapet har stort sett et ganske begrenset biologisk mangfold, men det utgjør et karakteristisk landskap med store estetiske kvaliteter, og har noen karakteristiske arter blant annet av sommerfugler.
Forskning.
I 1970-årene ble det gjennomført et stort tverfaglig forskningsprosjekt om lyngheiene i Nordhordland, hovedsakelig i kommunene Lindås og Austrheim, ved Universitetet i Bergen. Prosjektet var finansiert av NAVF, med navnet Lindåsprosjektet. Prosjektet hadde utgangspunkt i forskningsmiljøet omkring Botanisk institutt og prosjektleder var Peter Emil Kaland med vegetasjonshistorie og pollenanalyse som spesialfelt. Lindåsprosjektet har publisert en rapportserie og Lyngheisenteret i Lindås kommune er et resultat av prosjektet.
Beiting.
Den gamle norske sauerasen, utgangarsauen, var egnet til denne driftsformen. Den eldste driftsformen er beskrevet fra enkelte øyer i Sunnhordland fram til tidlig på 1900-tallet. Denne driftsformen gikk ut på at sauene beitet ute året rundt.
Nye saueraser ble innført på 1800-tallet, og selv om disse dyrene om vinteren bare ble sluppet ut på dagtid var stadig beitepresset mot lyngmarka stort nok til at landskapet ble holdt vedlike. Geitehold var det også litt av tidligere, og geitene holdt også eineren nede.
Også storfe, kuer, beitet i lyngmarka om sommeren. Men kuene holdt seg i større grad nær melkeplassen, og bidro med beiting og gjødsling til at en del av lyngmarka hadde stort innslag av grasmark.
Helårsbeiting er avhengig av at husdyra ikke må grave seg gjennom tykke snølag for å komme ned til beitemarka. På denne måten er snøen med på å avgrense lyngheilandskapet mot fjordområdene innenfor.
Beiting er avgjørende for vedlikehold av lyngheilandskapet. Uten betydelig beiting eller jevnlig lyngbrenning, eller en tilpasset kombinasjon av beite og brenning, vil lyngheiene over tid forvandles til et landskap dekket av skog. Det er en utvikling som startet i 1960-årene og har utviklet seg stadig raskere.
Lyngslått.
Lyng ble også i stor grad brukt som vinterfor for dyr som sto på bås. En slo da smålyng med stuttljå og bar gjerne lyngen hjem i kipe på ryggen. Dette var vanligvis kvinnearbeid.
Lyngbrenning.
Lyngmark som ikke ble beitet i tilstrekkelig grad eller slått med ljå ofte nok vokste seg etter noen år så stor at den ikke lenger var brukbar som beitemark. Slike områder skulle brennes ned med jevne mellomrom. Etter lyngbrannen ble det grasmark og godt beite i mange år framover.
Etter at geiteholdet begynte å gå ned, ser vi at eineren truer med å ta overhånd. Sauen spiser mye, men skyr einerspirer. Både lyng og einer ble i gamle dager holdt i sjakk ved at man satte fyr på større områder.
Lyngbrenningen skulle foregå om våren, før de nye gresspirene var kommet opp av jorden, og under forhold slik at ikke jorda tok fyr.
Økologisk tilpasning.
Bøndene i lyngheiområdene ved kysten manglet egen skog. Men de var avhengige av tilgang på treprodukter i mange sammenhenger. De trengte bygningstømmer, de trengte emneved til redskaper og utstyr, de trengte båter og bjørkebark til barking av seil og fiskeredskaper. Fisk var det derimot rikelig av, og fisk som ikke kunne selges i byen kunne selges i fjordbygdene, der det ofte også var trevarer til salgs. Kystfolk og fjordfolk drev derfor lenge direkte handel med hverandre – ofte byttehandel – vare mot vare.
I lyngheiområdene skaffet folk seg brensel ved å ta torv fra myrene. Om våren var det derfor en egen torvonn, der torv ble spadd og båret ut til tørk.
Tidligere skoger.
Lyngheiområdene var tidligere dekket av skog. Dette var bøndene i lyngheiområdene klar over fordi de stadig støtte på store røtter i myrene der de tok torv til brenne. Røttene fortalte også om skogbranner.
Skogplanting.
Fra tidlig på 1900-tallet ble deler av lyngheiområdene plantet til med skog. Skogplantingen skjedde i stor grad på et idealistisk grunnlag. Hurtigvoksende sitkagran og buskfuru var arter som ofte ble plantet.
Danmarks heder.
I Danmark brukes betegnelsen hede om et landskap som botanisk sett er svært likt lyngheiene i Norge. Samme landskapstypen går igjen i nordlige deler av Tyskland, samt andre steder i verden. Hedelandskapet er på utvasket morene, og den opprinnelige skogen er fjernet for å skaffe åker og beitemark. Etter noen tids drift som beitemark, slo regnvannet ned humus og husdyrgjødsel så dypt, at nesten bare sand var igjen i topplaget og bare de mest hardføre planteslagene holdt seg. Videre gårdsdrift lot seg ikke vedlikeholde. Hedene (og de tyske «Heide»-ne er i dag mest til friluftsbruk.
Lyngheiene gror igjen.
Småbøndene på lyngheigårdene har redusert sitt jordbruk, og særlig bruken av utmarka er trappet ned. Dette var en prosess som begynte allerede midt på 1900-tallet, før 2. verdenskrig. Store arealer ble allerede den gang plantet til med skog. Etter 2. verdenskrig har dette akselert, og fra 1970-åra til i dag har den begynnende naturlige skogen blitt større og tettere og brer seg ut over nær sagt alle steder det før var lynghei. Årsaken til gjengroingen er manglenede beiting.
Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland er etablert for å ta vare på mest mulig av det gamle.


Johan Glüsing Plesner.
Johan Glysing Plesner (født 1703, død 1735) var fra Kerteminde i Danmark og sønn til kjøpmann Bendix Jens Plesner (d. 1708) gift med Anna Dorthe Bager (d. 1748), begge Kerteminde.
Johan Plesner kom til Skien ca 1720, og der var han kjøpmann.
Han var gift med Karen Cathrine Hind som var datter til rådmannen Knud Pedersen Hind i Kerteminde.
Fra Johan og Karen stammer en stor etterslekt med navnet "Plesner" og – via kvinneledd – også med en lang rekke andre slektsnavn. De var foreldre til bl.a. Knud Plesner som var farmors far til dikteren Henrik Ibsen og morfar til maleren August Cappelen. De var dessuten fars foreldre til fogden Bendix Plesner (d. 1827) i Nedre Telemark og Bamble, som var morfar til "Benedicte M. Wessel" (d. 1904) gift med Didrik Cappelen.


Rocco Siffredi.
Rocco Siffredi (artistnavn til Rocco Tano, født 4. mai 1964) er en italiensk pornoskuespiller, regissør og produsent. Han er født Ortona i provinsen Abruzzo. Han har medvirket i over 1300 pornofilmer.
Karriere.
Etter to år i den italienske marinen (1980–1982) dro han til Paris for å arbeide i brorens restaurant. I 1985 begynte han som pornoskuespiller i Frankrike. De første årene deltok han stort sett i franske og italienske pornofilmer. Det var derimot etter å ha deltatt i en rekke av John Staglianos «Buttmann»-filmer på begynnelsen av 1990-tallet at karrieren virkelig tok av. I 1994 begynte han også som regissør. Han har nå et eget produksjonsselskap med base i Budapest.
Han gav i 2004 uttrykk for at han ønsket å slutte som pornoskuespiller og heller konsentrere seg om regi og produksjon. Men han deltar enda (2007) i sexscener foran kamera. Hovedproblemet er at han ikke har funnet noen som kan «overta tronen» å være den mannlige stjernen i filmene sine. Spanjolen Nacho Vidal så lenge ut til å bli Rocco sin stjerne men han brøt ut og dannet sitt eget produksjonsselskap.
Stil.
Rocco Siffredi har spilt i pornofilmer av svært forskjellig karakter. Fra romantiske hardpornofilmer til pornokomedier og «gonzo» porno i dokumentarstil.
Roccos varemerke i sine egne produksjoner er derimot «tøff og røff» sex med fokus på analsex. Rocco har produsert tre forskjellige serier som er populære.
"Rocco's Initiations" tar for seg unge europeiske kvinner som han tilsynelatende treffer «tilfeldig» på gata og som han har sex med.
"Rocco's True Anal Stories" har som navnet sier fokus på analsex. De kvinnelige pornoskuespillerne er også mer etablerte innen bransjen.
"Rocco – Animal Trainer" er Roccos hardeste serie der fokuset er på ekstrem sex.
Karriere utenfor pornoindustrien.
Rocco har spilt roller i kinofilmene «Romance» (1999) og «Anatomie de l'enfer» (2003).
Han har også spilt i en del reklamefilmer. Deriblant en reklame for et italiensk potetgullmerke.
Privatliv.
Han har siden 1991 vært gift med den ungarskfødte pornoskuespilleren Rosa Caracciolo. Sammen har de to sønner.


Helge Hurum.
Helge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.
Hurum var utdannet ved Norges Musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon bl.a. for Oslo Filharmoniske Orkester ("Concentus ad Libitum", 1979), samt for ulike korps og orkester. Hans "Fata Morgana" (1984) og "Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett" (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket "Vind fer vide" fikk førstepris av EBU (1987). Hans "Peer Gynt suite" ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret.
Han ga ut platene "Opus" (1982) og "Fata Morgana" (Norsk Musikkinformasjon, 1987).
Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut "Convivium" (1971).


Berlin Ostbahnhof.
Nordlige jernbanehall, til venstre S-bane-sporene, til høyre et av fjernbanesporene
Et interregionaltog til Amsterdam venter på avgang
Berlin Ostbahnhof (tidligere Schlesischer Bahnhof) er en jernbanestasjon i Berlin som historisk har vært kjent under flere navn.
Den ble åpnet i 1842 under navnet Frankfurter Bahnhof som vestlig endestasjon for Frankfurter Eisenbahn til Frankfurt an der Oder. I forbindelse med fusjonen mellom Frankfurter Bahn og Niederschlesisch-Märkische Eisenbahn i 1845 ble den omdøpt til Niederschlesisch-Märkischer Bahnhof. I 1852 ble jernbaneselskapet overtatt av den prøyssiske stat, og stasjonen fikk navnet Schlesischer Bahnhof
Under byggingen av Berliner Stadtbahn i 1882 ble den opprinnelige endestasjonen gjort til en gjennomgangsstasjon. Under bygningsarbeidene ble persontrafikken ledet til Ostbahnhof noen hundre meter nord for "Cüstriner Platz". Samtidig ble skinnegangen til Preußische Ostbahn flyttet fra Ostbahnhof til Schlesischer Bahnhof. Etter gjenåpningen av Schlesischer Bahnhof ble den gamle Ostbahnhof stengt.
I 1950 omdøpte kommunistregimet Schlesischer Bahnhof til Ostbahnhof. I 1987 ble den så omdøpt til Hauptbahnhof. Jernbanestasjonen hadde dengang internasjonal trafikk til bl.a. Skandinavia.
I 1998 fikk den navnet Berlin Ostbahnhof.
Jernbanestasjonen er en av de viktigste i det østlige Berlin. Den har ni spor, derav fire for S-Bahn (forstadstog) og to for gjennomgangstog.
Fra 1903 fantes det nord for Schlesischer Bahnhof et spor kalt "Wriezener Bahnsteig", som fra 1924 ble en egen stasjon kalt Wriezener Bahnhof, brukt for persontrafikk i retning Wriezen. Stasjonen ble 31. desember 1949 stengt for persontrafikk og senere bare brukt for posttrafikk.
Sydøst for stasjonen lå godsstasjonen "Ostgüterbahnhof", som ble revet i 2003. Syd for Ostbahnhof ligger også den tidligere "Postbahnhof", hvor stasjonshallen er bevart og brukes til utstillinger, som klubb og for konserter.


Mike Newell.
Michael Cormac Newell (født 28. mars 1942 i St Albans Hertfordshire), er en engelsk filmregissør og produsent for video og TV.
Newell ble utdannet ved St Albans School og Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Han har også deltatt på et tre års kurs ved Granada Television.
I 2005 ble Newell ble den første britiske regissøren for Harry Potter, da han regisserte filmen "Harry Potter og Ildbegeret"


Green Harbour.
Green Harbour var fra omkring 1905 en stasjon for de norske hvalfangstskutene ved Finneset i Grønfjorden på Svalbard. I 1908 ble Svalbards første brevhus åpnet der. Det ble brukt norske frimerker og norske portosatser «idet Green Harbour i postal henseende ansees som en norsk station».
Mens posten til og med 1911 bare leilighetsvis ble sendt mellom Norge og Spitsbergen, kom det i stand fast postforbindelsen mellom Tromsø og Green Harbour i 1912 med en motorkutteren M/S «Pelikanen». Frem til 1918 ble også posten tatt med av en rekke hvalfangstskip. Fra 1918 skal dampskipet «May» ha bragt post hver annen hver uke i seilingssesongen.
Stortinget bevilget i 1911 300 000 kroner til oppbygging av Spitsbergen Radio, og allerede 22. november 1911 var telegrafstasjonen i Green Harbour operativ for helårsdrift. Telegrafstasjonen var den aller første i arktiske områder. Den korresponderende stasjonen på fastlandet var Ingøy radio på Ingøya i Finnmark. Spitsbergen radio dekket hele Ishavet, og dannet knutepunktet for all kommunikasjon mellom Arktis og resten av verden. Etableringen var en viktig forutsetning for at Norge senere kunne bli tilkjent suverenitet over Svalbard.
Da Svalbardtraktaten ble iverksatt 14. august 1925, skiftet Postvesenet navn på alle poststedene på Svalbard. Advent Bay ble omdøpt til Longyearbyen, Kings Bay ble til Ny-Ålesund, og Green Harbour ble til Ankershamn. Den nyansatte sysselmannens kontor ble plassert i Ankershamn.
Forsøk på kullgruvedrift fra 1911 ble raskt oppgitt. Det finnes rester av taubanefundamentene.
Den første boringen etter gass på Svalbard ble gjennomført av engelske Nothern Petroleum Syndicate i Green Harbour 1920. Problemet var at de boret på Store Norske Spitsbergen Kulkompanis felt og de måtte forlate stedet.
Stasjonen ble vedtatt nedlagt i 1929, og året etter flyttet både sysselmannen og telegrafstasjonen til Longyearbyen som ble det nye administrative senteret for traktatlandet.
Masten til det opprinnelige anlegget står fortsatt, og er et fredet kulturminne.


Liste over Islands utenriksministre.
Liste over Islands utenriksministre fra 1941.
Utenriksministre


Sjálfstæðisflokkurinn.
Sjálfstæðisflokkurinn (norsk: "Selvstendighetspartiet") er et konservativt politisk parti på Island. Partiet kan også beskrives som liberalkonservativt. Siden valget i 2009 er Sjálfstæðisflokkurinn landets nest største parti med 16 av 63 mandater i Alltinget. Partiets formann siden 2009 er Bjarni Benediktsson.
Partiet ble dannet den 25. mai 1929 ved en sammenslåing av konservative Íhaldsflokkurinn og liberale Frjálslyndi flokkurinn, som begge arbeidet for islandsk selvstendighet fra Danmark. Sjálfstæðisflokkurinn var fra dannelsen landets største parti i 80 år, og alle partiets formenn før Bjarni Benediktsson har vært statsministre.
Sjálfstæðisflokkurinn har blitt beskrevet som det mest suksessrike høyrepartiet i Norden. Partiet har søkt å samle hele høyresiden på Island. Med sin økonomiske liberalisme og motstand mot offentlig inngripen har partiet sterkest støtte blant fiskere, ansatte i det private næringsliv, velstående og velutdannede og byfolk, spesielt i Reykjavík. Partiet er mindre konservativt enn sine skandinaviske søsterpartier i sosiale spørsmål. Sjálfstæðisflokkurinn støtter islandsk medlemskap i NATO, men er samtidig de største motstanderne av EU-medlemskap.
__NOTOC__
Politisk plattform.
Som et samlende høyreparti har partiets politikk vært mer sentrumsorientert enn de skandinaviske søsterpartienes, ikke ulikt Det konservative parti i Storbritannia. Sjálfstæðisflokkurinn hevder å være hovedsakelig pragmatisk, som en motsetning til ideologisk, og partinavnet blir ansett som en henvisning til å være uavhengig fra dogmer. Pragmatismen har også sin naturlige rot i partiets rolle som leder for adskillige regjeringskoalisjoner gjennom flere tiår.
Sjálfstæðisflokkurinn har generelt vært liberale i økonomiske spørsmål, og ønsker liten grad av offentlig inngripen. Partiets økonomiske politikk var i utgangspunktet rettet mot prinsippet laissez-faire, men var fra 1930-årene tilhengere av fremveksten av en velferdsstat. Av alle de politiske partiene på Island er Sjálfstæðisflokkurinn den største motstanderen av et islandsk EU-medlemskap. Partiets holdning ble bekreftet på landsmøtet i mars 2009. At partiet har vært størst i så lang tid, har garantert Islands støtte til transatlantisk samarbeid. Sjálfstæðisflokkurinn er tilhengere av å la islendinger delta i fredsbevarende operasjoner utenlands, også i Afghanistan.
Historie.
Geir H. Haarde, formann 2005–2009.
Partiet ble dannet den 25. mai 1929, da konservative Íhaldsflokkurinn og liberale Frjálslyndi flokkurinn slo seg sammen til det som ble det første egentlige høyrepartiet på Island. Jón Þorláksson, tidligere statsminister for Íhaldsflokkurinn, ble det nye partiets første formann. Partiet ble raskt hovedkonkurrent til både Framsóknarflokkurinn og Alþýðuflokkurinn. Sjálfstæðisflokkurinn overtok samtidig eierskapet til Íhaldsflokkurinns partiavis, "Morgunblaðið", som i dag er Islands største dagsavis, men ikke lengre eid av partiet. Historisk har partiet også hatt støtte i aftenavisen "Vísir". Ungdomsorganisasjonen Ungir sjálfstæðismenn ble stiftet den 27. juni 1930.
Sjálfstæðisflokkurinn har alltid unngått å appellere til noen bestemt samfunnsklasse. Derfor har partiet også lyktes relativt godt med å få velgere blant arbeiderklassen, hvilket delvis har sin forklaring i partiets støtte til islandsk selvstendighet i 1930-årene. Partiet henter allikevel mye av sin støtte blant middelklassen, og velstående og universitetsutdannede er overrepresenterte blant partiets tilhengere. Sjálfstæðisflokkurinn var den eneste konsekvente motstanderen av ølforbudet på Island, og tre fjerdedeler av de som stemte for å oppheve dette i 1989, regnet seg som velgere av partiet. I slutten av 1980-årene var omlag en tiendedel av landets befolkning medlemmer av partiet.
Partiet har flere ganger hatt Islands statsminister, som alle også har vært partiformenn: Ólafur Thors, Bjarni Benediktsson, Jóhann Hafstein, Geir Hallgrímsson, Þorsteinn Pálsson og Davíð Oddsson. Gunnar Thoroddsen var statsminister 1980–1983, og dannet en regjering uten støtte fra eget parti. Den siste statsministeren partiet har hatt, Geir H. Haarde, trakk seg i 2009 som følge av å ha fått konstatert spiserørskreft. Samtidig hadde finanskrisen rammet landet hardt, og i valget samme vår ble Sjálfstæðisflokkurinn redusert til nest største parti.


Afonso de Albuquerque.
Afonso de Albuquerque ("Afonso d'Albuquerque" eller "Alfonso de Albuquerque") (født 1453 i "Alhandra" nær Lisboa i Portugal, død 26. desember 1515 på havet og begravet i Goa i India) var en fremstående portugisisk sjøfarer, oppdager og admiral, av stor betydning for de portugisiske interesser i India.
Albuquerque var ved illegitime kjærlighetsforbindelser knyttet til det portugisiske hoff under Afonso V, der han også selv ble oppdratt. Etter å ha tjenestegjort i kongelig tjeneste, blant annet i Afrika, begav han seg så først i 1503 mot Ostindia. Ekspedisjonen rundet Kapp det gode håp uten tap, og vel fremme i India bygde den opp en relasjon med den lokale rajahen og fikk slik tillatelse til å bygge et portugisisk fort i Cochin.
Den første ekspedisjonen til India vendte tilbake i 1504, og resultatene av denne reisen gav Albuquerque tilgang på større ressurser til hans andre ekspedisjon. Den innledet han i 1506 sammen med Tristan da Cunha. Ekspedisjonen gikk til angrep på arabiske kolonier i Øst-Afrika. Deretter kom Albuquerque og da Cunha fra hverandre. Albuquerque seilte så mot Ormus ytterst i Persiagulfen, der han steg i land før han fortsatte mot Malabarkysten i India. Dit kom han sent i 1508.
Da Albuquerque så på kongelig oppdrag skulle avløse Francisco de Almeida, støtte han på problemer for Almeida nektet å la seg avløse og kastet istedet Albuquerque i fengsel. Han satt innesperret i tre måneder innen unnsetningen kom fra hjemlandet.
Albuquerque innledet så sine militære ekspedisjoner til lands i India med et mislykket angrep på Calicut i januar 1510. Deretter fortsatte han nordover og angrep Goa, som han klarte å erobre.
Etter noe frem og tilbake ved Goa vendte Albuquerque sin interesse mot Malakka-sultanatet, som ble erobret av portugiserne den 24. august 1511 etter harde kamper. I 1512 satte Albuquerque igjen kursen tilbake mot Malabarkysten, men underveis ble flåten hans rammet av uvær: Hele krigsbyttet fra Malakka gikk tapt, og Albuquerques flaggskip havarerte.
På ordre fra Portugal skulle Albuquerque hernest begi seg til Aden, som portugiserne beleiret i 1513. Han begav seg i denne sammenheng som første europeer inn i Rødehavet fra øst. Innen han for siste gang vendte tilbake til India erobret han Ormus i 1515, og gjorde det til et lydrike.
Rett før ankomsten til Goa mottok Albuquerque meldingen om at han skulle avløses som øverstkommanderende i India av Lopo Soares de Albergaria, hans verste personlige fiende. Men før maktoverdragelsen rakk å finne sted, døde han.
Albuquerque, Alfonso de
Albuquerque, Alfonso de
Albuquerque, Alfonso de


Olaus Alvestad.
Peder Olaus Alvestad (født 21. januar 1866 på Hildrestranda i Haram, død 12. oktober 1903 på Voss) var en norsk folkehøgskolelærer, avisredaktør og sangbokredaktør.
Biografi.
Alvestad tok lærereksamen ved Asker seminar i 1888. Han var deretter andrelærer på Sagatun folkehøgskole. Deretter ble han lærer på Nordhordland amtsskule som lå i Os fra 1890 til 1892 og ved Ullmanns folkehøgskule i Seljord fra 1892 til 1894. Mens han var lærer i Os, grunnla han Os skyttarlag i 1891. Sammen med Lars Eskeland grunnla han Voss folkehøgskole i 1895 og arbeidet der til 1902. I 1896 kjøpte han avisa Hordaland sammen med Lorentz Nybø og redigerte den til sin død i 1903.
Ettermæle.
I 1898 ga han ut "Norsk songbok for ungdomsskular og ungdomslag". Den kom i mange opplag, og ettersom den var i bruk på de aller fleste frilynte folkehøgskolene i hele hundreåret, ble den en av de mest brukte sangbøkene på 1900-tallet. Den ble trykt i over 130 000 eksemplarer de første tretti årene. Siste utgave kom i 1998, da under navnet "Songbok for folkehøgskolen", som den hadde hatt siden 1982. På folkemunne ble den bare kalt «Alvestads sangbok», og over halvparten av sangene var på landsmål (som i 1929 fikk merkelappen nynorsk).
I hagen på hjemstedet hans på Hildrestranda i Haram kommune, er det satt opp en bauta som minne etter ham.


Dennis Gabor.
Dennis Gabor (ungarsk:Gábor Dénes, født 5. juni 1900 i Budapest, død 9. februar 1979) var en ungarsk-engelsk fysiker og nobelprisvinner.
Gabor ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1971 «"for oppfinnelsen og utviklingen av den holografiske metoden"». Han har også fått Rumfordmedaljen.


Bashar al-Assad.
Bashar al-Assad i Brasil (2010).
Bashar al-Assad (arabisk:), født 11. september 1965, har vært Syrias president siden 2000, da han etterfulgte sin far, Hafez al-Assad på posten.
Han er utdannet til øyekirurg i Storbritannia, hvor han møtte sin tilkommende Asma al-Akhras.
Han var ikke opprinnelig ment som president i Syria, men da storebroren hans Bassel al-Assad døde måtte han trå til som leder. I begynnelsen sto han sterkt for reform, men med tiden minsket denne innsatsen som en konsekvens av at han ble motarbeidet av krefter i regimet.
Som en konsekvens av demonstrasjonene i Syria (2011) har han nylig gått med på å oppheve unntakstilstanden i landet.


Mel Brooks.
Mel Brooks (født Melvin Kaminsky, 28. juni 1926 i New York) er en amerikansk filmregissør, skuespiller, komiker og skribent. Han er kjent for filmene "The Producers", "Blazing Saddles", "Young Frankenstein" og '
Brooks regnes blant de beste parodi-filmskaperne. Han har parodiert westernfilmer ("Blazing Saddles"), Robin Hood-filmer ("Robin Hood: Men in tights"), Star Wars og Star Trek ("Spaceballs"), vampyrfilmer (') og monsterfilmer ("Young Frankenstein"). To andre filmer, High Anxiety og Silent Movie er både parodier og hyllester, til respektive Alfred Hitchcock og stumfilmer. History of the World er en av filmene has hvor han parodierer menneskehetens historie.
Brooks er jøde, noe som ofte er et gjennomgangstema i filmene. Brooks leker ofte med jøder, blant annet da han dukker opp som en Jiddisch-snakkende indianerhøvding i Blazing Saddles og som rabbi Tuckermann i Robin Hood: Men in Tights. Et av kjennemerkene i Brooks' filmer, er at han bruke mange av de samme skuespillerne, deriblant Dom DeLuise, Madeleine Kahn, Harvey Korman, Gene Wilder, kona Anne Bancroft og seg selv.


Odd Aukrust.
Odd Aukrust (født 15. desember 1915, død 22. juni 2008) var en norsk sosialøkonom og dr. philos. Han var forskningssjef og senere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå i årene 1953 til 1984. Aukrust var med på å legge grunnlaget for utarbeiding av nasjonalregnskap i Norge.
Aukrust studerte under Ragnar Frisch og tilhørte generasjonen av unge sosialøkonomer som innførte keynesiansk økonomisk tenking i Norge etter krigen. Han avla eksamen i 1941. I 1945 gjorde Aukrust sammen med Petter Jakob Bjerve analysen "Hva krigen kostet Norge", der de kalkulerte kostnadene av krigen i Norge til 17 prosent av nasjonalformuen. Etter krigen arbeidet han med innføring av nasjonalregnskapsanalyse. Dette arbeidet munnet ut i en doktorgrad i 1956.
Han igangsatte Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1967, som han ledet til 1984. Mens Aukrust ledet utvalget ble det gjerne omtalt som "Aukrust-utvalget". Dette utvalget, som fortsatt (2012) har en viktig rolle som premissleverandør til lønnsoppgjørene, kalkulerer lønnsstatistikkene som partene forplikter seg til å legge til grunn for lønnsforhandlingene.
Hans modell for inntektsoppgjør, utviklet omkring 1966, frontfagmodellen, der lønnstillegget oppnådd ved lønnsforhandlinger for industriarbeidere i konkurranseutsatt sektor, skulle brukes som "normalutvikling" og dermed være veiledende norm for de andre arbeidstakergruppenes forhandlinger, har holdt som premiss i inntektsoppgjørene siden den gang.
Begrepene «skjermede» og «konkurranseutsatte» næringer ble lansert av Aukrust.
"Med den i hånda – og etter hvert i kraftige datamaskiner – kunne politikere og andre ansvarlige personer få forskningsbaserte analyser av tingenes tilstand slik at de kunne sette inn tiltak for å holde økonomien i balanse og derved legge grunnlaget for det gode samfunn de ønsket å skape. Aukrust ga oss det norske nasjonalregnskapet og drev utstrakt internasjonalt samarbeid på dette området. Han overvåket og tolket norsk økonomi baklengs og forlengs. Og han la det teoretiske grunnlaget for forståelse av virkemåten i norsk makroøkonomi, kalt Aukrustmodellen, som fortsatt visstnok brukes i undervisningen på universitetet."
Under EF-avstemningen i 1972 tilhørte han Nei-siden, og hevdet at det ikke var noen økonomiske argumenter for norsk medlemskap i (EEC, the European Economic Community, forløperen til EU).
Odd Aukrust er bror av Kjell Aukrust, og stod modell for barndomsskildringen "Bror min", der han (i boka) blant annet regnet ut gjennomsnittshøyden på bondehæren ved slaget på Stiklestad.


Bjørn Skogstad Aamo.
Bjørn Skogstad Aamo (født 21. januar 1946 i Oslo) er en norsk økonom, embetsmann og Ap-politiker.
Aamo ble formann i Arbeiderungdomslaget i Mandal i 1962, og fikk graden Cand.oecon. i 1970. Han var statssekretær i Finansdepartementet 1973–1979 og 1986–1989, og var ansatt ved Statsministerens kontor 1990–1993. Fra 1981 til 1986 og i 1990 var Aamo direktør i Distriktenes utbyggingsfond. Han ble direktør i Kredittilsynet i 1993.
Fra 1. september 2008 tiltrer han stilling som professor II i anvendt penge- og kredittpolitikk ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.
Han er gift med Eldrid Nordbø.
Kongen utnevnte i 2011 Aamo til kommandør av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.»


Flora (gudinne).
Flora er navnet på en gudinne for blomster og blomstring i romersk mytologi og tidlig itaiensk religion. I Romerriket feiret man til hennes ære og med glede og lyst festen Floralia fra 28. april til 1. mai. Blomster, særlig roser, var symboler på Floras kraft og virksomhet, som ikke bare gjaldt naturen, men også menneskene, det vårlige ungdomslivet og gleden.


Mary McAleese.
Mary Patricia McAleese, irsk Máire Mhic Ghiolla Íosa (født 27. juni 1951 i Belfast i Nord-Irland) er en irsk politiker. Hun var president i Irland i to sjuårsperioder fra 1997 til 2011. Hun er medlem av det republikanske partiet i Irland, Fianna Fáil.
Mary McAleese er Irlands andre kvinnelige president, og den første kvinnelige statslederen til å etterfølge en annen kvinne. Hun er også den første presidenten som har sitt opphav fra Nord-Irland. I 2009 ble hun rangert blant verdens 100 mest mektige kvinner av det amerikanske tidsskiftet Forbes.
I hennes første periode som president beskrev hun at hennes mål var å «bygge broer». Hun er en beundrer av Dronning Elisabeth II og var vert for det første besøket av et britisk statsoverhode i Republikken Irlands historie. 11. november 2004 ble hun innviet til sin andre og siste syvårsperiode som president. Hun ble gjenvalgt som uavhengig uten motkandidat siden opposisjonen ikke ville ta på seg de økonomiske og politiske kostnadene ved å drive valgkamp på grunn av at valget ville bli vanskelig å vinne.
Fra 19. november 2005 til hun gikk av 10. november 2011 var hun det lengst sittende valgte kvinnelige statsoverhode.


Gamla Ullevi.
Gamla Ullevi er en fotballarena i Göteborg som ble innviet 5. april 2009. Arenaen er hjemmebane for IFK Göteborg, GAIS og Örgryte IS, og nasjonalarena for Sveriges damelandslag i fotball. Publikumskapasiteten er 19 000 tilskuere, hvorav 15000 er sitteplasser. Spillebanen er 105x68 meter og underlaget er naturgress. Gamla Ullevi er plassert på samme plass som den tidligere arenaen med samme navn som ble innviet i 1916 og revet i 2007.
Historikk.
I juni 2005 fikk Higabgruppen oppdraget av kommunen å projektere og oppføre en ny fotballarena i Göteborg. Rivingen av den eldre Gamla Ullevi ble påbegynt 9. januar 2007 for å gi plass til den nye på samme sted.
Etter at språkprofessoren Sture Allén fikk oppdrag i å komme med navneforslag, døptes arenaen til Gamla Ullevi. Tidligere hadde derbyklubbene IFK Göteborg, GAIS og Örgryte IS foreslått at navnet skulle selges til et firma, og Göteborgs-Posten hadde foreslått Gunnar Gren-stadion. Det framkom også forslag å gi det større Ullevi et nytt navn.
Første kampen på Gamla Ullevi ble spilt den 5. april 2009 i derbyet mellom Örgryte IS og GAIS i Allsvenskan. Kampen endte med 5-1 til GAIS, med 17 531 tilskuere. Første målet ble scoret av GAIS-spilleren Per Ericsson. IFK Göteborg spilte sin premierekamp 11. april, da de vant 6-0 over Djurgårdens IF, med 18 276 tilskuere. Den 25. april ble Gamla Ullevi innviet som nasjonalarena for Sveriges damelandslag i fotball i en vennskapskamp mot Brasil.


Hans Mustad.
Hans Mustad (født 1837, død 1918) var en norsk fabrikkeier, og en av Norges største industribyggere. Han var medeier i firmaet O. Mustad & sønn fra 1874 og startet få år etter produksjonen av fiskekroker og bygde opp bedriften til et verdensomspennende konsern. Firmaet er fortsatt i dag verdensledende innen produksjon av fiskekroker.
Privatliv.
Hans Mustad var sønn av fabrikkeier Ole Mustad (1810–1884). Hans Mustad giftet seg med Marie Bernhardine Heyerdahl 3. september 1872 i Kristiania.


Narrmarihand.
Narrmarihand ("Anacamptis morio") er en plante i marihandfamilien (orkidefamilien).
Utseende.
Narrmarihand er en fargerik orkidé. Den får aks med store, purpurfarga blomster, som synes langt av gårde. Narrmarihand blir ikke så stor, rundt 30 centimeter, men tar det igjen ved ofte å opptre i store bestander på opptil flere tusen planter der den finnes.
Narrmarihand-planter får som regel 5–6 blader. Disse omkranser planta som en hylse når den er unge. Narrmarihand har tidligere blitt ført til slekta "Orchis", der vårmarihand fortsatt hører til. Nyere forskning på gener har imidlertid ført til at narrmarihand i stedet har blitt plassert i slekta "Anacamptis" sammen med den kjente orkidéen Salepsrot.
Forekomster i Norge.
Narrmarihand har en svært begrensa opptreden i Norge. Den finnes faktisk kun i to kommuner, nemlig Grimstad og Lillesand i Aust-Agder. Størstedelen av forekomstene er i Grimstad. Blomsten er funnet kun på ett landfast sted i Norge, på den sørlige delen av Kalvehageneset i Homborsund. Der narrmarihanda vokser i Norge er den sterkt knytta til havet, og den går sjelden mer enn 50 meter unna sjøen.
Tidligere var det en brei oppfatning om at narrmarihand var en kalkkrevende art i Norge, som den er på de fleste voksestedene i Europa. Undersøkelser av voksestedene har derimot vist at den helst vokser på svaberg og grasmark med lave pH-verdier, også der det i nærheten fantes skjellsandbanker.
Narrmarihand er på grunn av den lille utbredelsen både totalfreda og rødlista som nær trua i Norge.


Natja Brunckhorst.
Natja Brunckhorst (født 26. september 1966 i Berlin) er en tysk skuespillerinne og manusforfatter. Hun ble verdensberømt for rollen som Christiane F. i filmatiseringen av "Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" i 1981. På grunn av det store fokuset på hennes person flyttet hun som 17-åring til London, hvor hun fullførte skolen. Mellom 1986 og 1987 bodde hun i Paris. Hun reiste så tilbake til Tyskland, hvor hun laget noen mindre kjente filmer. Hun fikk leukemi i 1993, men overlevde kreftsykdommen. Fra 1998 har hun vært manusforfatter for fjernsynsserien "Einsatz Hamburg Süd". Hun spilte i filmen "Krigeren og keiserinnen" i 2000 sammen med bl.a. Franka Potente og Benno Fürmann. Videre spilte hun fra 2002 i fjernsynsserien "Dr. Sommerfeld – Neues vom Bülowbogen".
Hun har en datter, Emma, født 1991, og bor idag i München.


Føler.
En Føler som også kalles Bladføler, Bladmål eller Trådføler avhengig av type, er et verktøy, et lære for å måle bredden på smale åpninger og gap. Søkere brukes av mekanikere for å måle klaring mellom maskindeler.
Følere har runde tråder eller flate blad av kalibrert tykkelse.
Typer av Følere.
Vanlige bladfølere består tynne blader av metall med kalibrert tykkelse. Tykkelsen er normalt stemplet på hvert blad i hundredels millimeter eller brøkdeler av tommer. Som verktøy selges bladmål gjerne med et utvalg blader som er hengslet sammen i den ene enden. Bladene har enten parallelle langsider eller er kileformet mot den fri enden avhengig av formålet. Bladmål brukes for eksempel for å justere klaringen mellom maskindeler ved å tilpasse mellomlegg eller «shims».
Trådsøkere består av et antall tråder med kalibrert diameter. Et vanlig bruksområde er måling og justering av gnistgap i tennplugger


Gerard Way.
Gerard Arthur Way (født 9. april 1977), er en amerikansk musiker.
Han er vokalist i bandet My Chemical Romance og er broren til Mikey Way, som spiller bassgitar i samme band. Moren heter Donna Lee Way og kommer fra Italia. Faren heter Donald James Way og er halvt skotsk.
Gerard vokste opp i Belleville, New Jersey. Som liten var han avstandsforelsket i skuespilleren Christina Ricci, som bodde i nærheten av ham.
Da han gikk i fjerde klasse på barneskolen var Gerard med i stykket 'Peter Pan', hvor han spilte tittelrollen og sang. Dramalæreren ble veldig imponert over stemmen hans, og ville gjerne ha ham med på alle stykkene som inkluderte sang. Gerard forteller også i 'Life On The Murder Scene' at mormoren Elena sydde kostymet til ham, som blant annet bestod av grønne tights. Mormoren var også den som lærte ham å skrive, synge og opptre. Låten "Helena" handler om henne.
Før My Chemical Romance ville Gerard bli kunster, og han har en bachelorgrad i 'Fine Arts' fra School of Visual Arts i New York. I 2001 prøvde Gerard å selge den animerte TV-serien The Breakfast Monkey til Cartoon Network, men de avslo fordi den ifølge han selv var for lik en serie som allerede ble produsert på det tidspunktet. Gerard ga ut den seksdelte tegneserien "The Umbrella Academy" i løpet av høsten 2007.
Den 11. september 2001 var Gerard vitne til terroraksjonen mot World Trade Center da han var på vei til jobben sin som tegneserietegner. Dette gikk sterkt inn på ham, og fikk han til å innse at han virkelig ville gjøre noe meningsfylt med livet sitt. Gerard fikk med seg Ray Toro og Matt Pelissier (senere erstattet med Bob Bryar)], og sammen spilte de inn My Chemical Romances første sang, 'Skylines and Turnstiles'. Denne sangen handler om nettopp terrorangrepet. Senere ble også Frank Iero og Gerards bror Mikey Way med i bandet.
I 2003 ble Gerard Way rammet av voldsomme depresjoner. Dette bidro til å føre til en sterk avhengighet av ulike rusmidler, og med tiden utviklet Gerard en vane som gikk ut på å innta store mengder alkohol før bandet spilte konserter. Til slutt fant Gerard ut at dette ikke var den rette måten å løse problemene sine på, og han har vært edru siden 11. august 2004.
3. September 2007, etter en konsert i Colorado. Giftet Gerard seg med Lyn-Z, bassisten i bandet Mindless Self Indulgence.
Nå bor han i Los Angeles med kona og deres datter Bandit Lee Way (født 27. mai 2009).
Way, Gerard Arthur
Way, Gerard Arthur


Sienna Miller.
Miller på Palm Springs International Film Festival i 2007
Sienna Miller (født 28. desember 1981) er en amerikanskfødt engelsk skuespillerinne. Hun har både britisk og amerikansk pass.
Før-berømmelsen.
Sienna Miller er født i New York av engelsk mor og amerikansk far. Hun flyttet til England da hun var liten og begynte å studere ved Heathfield school i Ascot, Berkshire og senere studerte hun ett år ved Lee Strasberg-instituttet i New York.
Karriere.
Før hun begynte som skuespiller jobbet Sienna som fotomodell. Hun har senere hatt oppdrag for blad som "Vanity Fair", "Vogue", og "W".
Hun har vært med i TV-serien "Keen Eddie" og spilte i den nyeste versjonen av filmen "Alfie" og spilte Edie Sedgwick i "Factory Girl".
Privatliv.
Sienna Miller er kjent for å ha vært sammen med skuespilleren Jude Law. Første juledag 2004 forlovet de seg, men den 18. juli 2005 innrømmet Law til media at han hadde vært utro med barnepiken Daisy Wright og ba om tilgivelse. Etter den tid ble de stadig observert sammen, men i 2006 bekreftet de at de hadde gått fra hverandre for godt.
Eksterne lenker.
Miller, Sienna
Miller, Sienna


Elektromagnetisk spekter.
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling. Stråling ved ulike frekvenser (bølgelengder) har svært ulike fysiske (og praktiske) egenskaper. Både radiobølger, lys og gammastråling er stråling i det elektromagnetiske spekteret.
Inndeling i ulike områder.
Strålingen er delt inn i noen bølgelengdeområder med navn: (andre kilder vil kunne gi litt andre tall)
Bildet til høyre viser en grov inndeling grafisk. Fra venstre mot høyre ser vi gammastråling, røntgenstråling, UV-lys, synlig lys, infrarød stråling (IR-lys og varmestråling) og til slutt radiobølger.
Egenskapene til strålingen avhenger av frekvens (og bølgelengde).
Energimengden i elektromagnetisk stråling er gitt ved formelen
E er energien i ett foton,
"h" er Plancks konstant,
"c" er lysets hastighet i vakuum
og λ (lambda) er bølgelengden til strålingen. Jo kortere bølgelengde, desto større fotonenergi.
Mikro- og radiobølger.
I den nedre delen av det elektromagnetiske spekteret (lavest frekvens) finner vi den type stråling som kan bre seg godt ut i omgivelsene rundt oss. Dette utnytter man for å sende trådløse informasjonssignaler slik som radio, tv og mobiltelefoni gjennom luften. Stråling ved disse frekvensene brer seg ut slik at man kan dekke større områder. Til sammenligning vil en lys laserstråle gå rett fram og ikke spre seg utover.
Mikrobølger brer seg ikke så godt ut som radiobølger, men kan benyttes til kommunikasjon der sender og mottaker ser hverandre, eller på korte avstander.
Det er også mikrobølger som varmer opp maten i en mikrobølgeovn, mikrobølgene har en bølgelengde som gjør at de greier å sette molekylene i maten i bevegelse (vibrasjon), og det gir varme.
Radarer opererer også i dette området av spekteret.
Infrarød- og varmestråling.
Alle fysiske legemer med en viss temperatur sender ut elektromagnetisk stråling styrt av Plancks strålingslov. Ved temperaturer rundt romtemperatur og litt oppover vil mesteparten av strålingen bli sendt ut i det infrarøde området som "varme". Kameraer som ser infrarød stråling blir for eksempel benyttet for å finne savnede personer etter skipsforlis eller på fjellet, da alle levende vesen sender ut varmestråling.
Mange bevegelsesdetektorer for eksempel i alarmer eller lysbrytere måler infrarød stråling for å detektere personer i nærheten.
Lys.
Tabellen til høyre viser hvor de ulike fargene av synlig lys ligger i spekteret. Rødt har lengst bølgelengde, og dermed minst energi, fiolett er den mest "energirike" fargen. Alle ting vi ser, ser vi fordi de sender ut stråling i det synlige området. Denne strålingen kan være reflektert (solen lyser opp omgivelsene rundt oss), utstrålt – emmitert på grunn av temperatur (for eksempel glødetråden i en lyspære). Hvilken farge lyset får avgjør de fysiske egenskapene til det som for eksempel blir belyst. Et blad er grønt fordi klorofyllet i bladet absorberer de andre fargene, men ikke den grønne.
Røntgenstråling.
Stråling ved denne bølgelengden er så energirik at den vil greie å gå gjennom mykt vev slik som hud og muskler, men den greier ikke å trenge gjennom beinvev. Derfor kan røntgenstråling benyttes til å fotografere skjelettet til mennesker og dyr.
Gammastråling.
Gammastråling er den mest energirike strålingen. Gammastråler trenger mer eller mindre gjennom det meste av fast stoff. Strålingen er en ioniserende radioaktiv stråling, det vil si at den evner å ødelegge molekyler i levende vev slik at vevet skades av strålingen.


Michael Way.
Michael James Way (født 10. september 1980) er en amerikansk musiker som er bassist i bandet My Chemical Romance. Han og broren Gerard spiller og synger i samme band. Han begynte i My Chemical Romance samtidig som Ray Toro. Gerard og Michael alias «Mikey» har spilt sammen i andre band før My Chemical Romance, men Gerard forteller at de etterhvert ble oppslukt av helt andre ting, så det ble bare liggende.
Michael er oppvokst i Belleville, New Jersey, sammen med sin bror Gerard. Da bandet skulle spille inn det siste albumet, bodde de i et «spøkelseshus» i noen måneder for å skrive låter. «Mikey» sies å ha vært så redd at han smøg seg inn til Gerards rom om nettene, og sov på gulvet der.
Mikey er nå gift med Alicia Simmons, og tok seg en periode en pause fra bandet for å kunne være mer sammen med henne.


Raymond Manuel Toro.
Raymond Manuel Toro (født 15. juli 1977 i Newark, New Jersey, USA) er en av de to gitaristene i bandet My Chemical Romance. Han er hovedgitarist, mens Frank Iero er rytmegitarist. Ray Toro er også medvirkende vokalist. Han ble kjent med MCR-vokalist Gerard Way gjennom Gerards bror Mikey Way, og like etterpå dannet de My Chemical Romance.
Han gikk på samme High school som Gerard og Mikey.
Toro-Ortiz, Raymond Manuel
Toro-Ortiz, Raymond Manuel


Petter Bruer Hanssen.
Petter Bruer Hanssen (født 8. januar 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for i 4.div. Fra sesongen 2007 spilte han for Odd Grenland etter overgang fra FK Tønsberg. Bruer Hanssen er først og fremst venstreving, men har også vært brukt på midtbanen. Han har spilt på aldersbestemte landslag fra G16 til U21. 27. juni 2008 annonserte at de var enige med Odd Grenland om en overgang for Petter Bruer Hanssen. I 2012 vendte Bruer Hanssen hjem til Stokke pga alle skadene han har hatt i løpet av tiden i.


George Cruikshank.
Georg Cruikshank (født 27. september 1792 i London, død 2. januar 1878 samme sted) var en britisk karikaturtegner, illustratør og maler.
George Cruikshank er kjent for sine bitende politiske karikaturer og satiriske samfunnskommentarer, blant annet om dødsstraff og alkoholmisbruk. Han illustrerte dessuten en rekke bøker, deriblant "Grimms eventyr", "Robinson Crusoe", "Don Quixote", "Guy Fawkes" og "Oliver Twist". Han arbeidet også med oljemalerier og akvareller.
Bildeeksempler.
Cruikshank, George
Cruikshank, George
Cruikshank, George


Høytrykks nervesyndrom.
Høytrykks nervesyndrom, High Pressure Nervous Syndrome (HPNS) på engelsk, er en dykkerelatert lidelse. Den kan oppstå ved bruk av heliox som pustegass dypere enn 130 meter i for lang tid. For å unngå HPNS blander man små mengder av andre gasser i pustegassen. Vanligvis er dette nitrogen og man får dermed en trimix blanding.
HPNS ble først beskrevet av Peter B. Bennett, lege i Royal Navy, men årsaken eller eventuelle senvirkninger er ikke kjent.


Norkirken Sandnes.
Norkirken Sandnes regner sin historie tilbake til 1879, da Elim bedehus startet i sentrum av Sandnes. I 2004 ble Elim bedehus i regi av Normisjon til menighet og i 2005 fikk menigheten navnet Norkirken Sandnes.
Norkirken Sandnes er en kirke for alle nasjoner. Med en hovedstamme av etniske nordmenn blir mangfoldet av ulike nasjonalitetsbakgrunner stadig større. Menigheten har en egen integreringspastor og har utarbeidet en strategi for innvandring under slagordet: "Vi vil ikke gjøre noe for innvandrere, vi vil gjøre noe sammen".
Menigheten har som hovedfokus å ha hjelpearbeid på alle kontinent. Den etablerte i 2006 en RessursWeb med et økende antall ressurser innenfor Podcast, mat, økonomi. tøff hverdag, medvandring, integrering, lovsang m.m.
I Norge er Norkirken Sandnes en del av Normisjons nettverk av menigheter og en del av Den norske Kirke. Menighetene i Normisjon mottar ingen økonomisk støtte fra staten og finansierer drift og hjelpearbeid gjennom innsamlede midler. Bidragsyterne er i hovedsak de som er medlemmer.
Norkirken Sandnes er åpen også for den som ikke er medlem av Den norske Kirke. Menigheten står selv for dåp, nattverd, vigsel og begravelse.
Normisjons menighetsnettverk.
Navnet "Norkirken" brukes av flere av Normisjons menigheter og forsamlinger, og ble først tatt i bruk av Norkirken Bergen. Sammen med IMI-kirken i Stavanger, Storsalen menighet i Oslo, Salem menighet i Trondheim og rundt en tyvetalls andre menigheter og forsamlinger utgjør disse Normisjons menighetsnettverk.


Hellemyr.
Hellemyrbakken ved Hellemyr skole, det eldste boligområdet på Hellemyr. Områdene langs E-39 er eldre, og regnes i dag som en del av Hellemyr eller som et nærliggende område.
Hellemyr er en bydel i Kristiansand kommune som har 3 691 innbyggere (1. januar 2006).
Barneskolen på Hellemyr er en av Kristiansand største og har en avdeling kalt «Toppen», som er for barn med funksjonshemming.
Hellemyr er fra 30. november 1997 eget sogn i Grim prestegjeld i Kristiansand domprosti i Agder og Telemark bispedømme.
Næringsliv.
Sentral på Hellemyr ligger en Rimi butikk med Posten Norgekontor. Bydelen har også noen bedrifter: Tine Meierier Sør og Bico.
Transport.
Hellemyr har god veidekning og man kan lett komme frem med bil. Det er også gode muligheter for å komme seg frem ved hjelp av sykkel eller til fots. Hellemyr har også en bussrute (17, 18) som går fra Hellemyr til Kvadraturen og videre til Søm og Tømmerstø via og.
Naturområder.
Hellemyr har et stort skogområde til rådighet. Det ligger en lysløype sentralt, som brukes som skiløype om vinteren. Gråmannen (207 moh.) er Hellemyrs høyeste fjell og et populært turmål. Hellemyr har også flere idylliske badeplasser, blant annet Kvislevann og Indre og Ytre Eigevann.
Boforhold.
De fleste boligene på Hellemyr er rekkehus eller eneboliger, men det er også to boligblokker. Den ene finner man i Hellemyrbakken på vei opp mot Hellemyr skole fra TINE Meierier Sør og den andre ligger på Solkollen. De nyeste boligene på Hellemyr ligger i det nye byggefeltet i Tjuvhelleren og Solkollen. Dette er regnet for å være en av Kristiansands best utviklede bosteder, og er ett sted hvor man har gode forutsetninger for ett idyllisk familieliv med god skole- og barnehagedekning.
Kristen virksomhet.
Hellemyr Kirke ligger sentralt. Hellemyr er fra 30. november 1997 eget sogn i Grim prestegjeld i Kristiansand domprosti i Agder og Telemark bispedømme. Solkollen barnehage er en kristen barnehage som drives av Filadelfia Kristiansand. Det drives også en KRIK-gruppe som trener i Solkollen Barnehages gymsal


Ciskjønnethet.
Ciskjønnethet er det motsatte av transkjønnethet. Det vil altså si at en ciskjønnet person identifiserer seg med det kjønnet vedkommende ble født med og oppdratt til. En ciskjønnet mann har det mannlige kjønnet som sitt biologiske kjønn, han identifiserte seg med mannskjønnet i oppveksten og gjør det fortsatt i sitt voksne liv. Tilsvarende er det med en ciskjønnet kvinne. Uttrykket brukes ikke så ofte.


Karl zu Schwarzenberg.
Karl Johannes Nepomuk Josef Norbert Friedrich Antonius Wratislaw Mena Fürst zu Schwarzenberg (født 10. desember 1937 i Praha) er en sentraleuropeisk adelsmann og overhode for huset Schwarzenberg. Han ble 9. januar 2007 utnevnt til utenriksminister i Den tsjekkiske republikk. Han er tsjekkisk og sveitsisk statsborger. I Tsjekkia bruker han navnet Karel Schwarzenberg.
Han er sønn av Karl zu Schwarzenberg (1911–1986) og Antonie zu Fürstenberg (1905–1988), og har tre søsken: Marie Eleonore von Bredow (født 1936), Karl Friedrich Prinz zu Schwarzenberg (født 1940) og Anna Maria Freifrau von Haxthausen (født 1946).
Mellom 1967 og 1988 var han gift med Therese Gräfin von Hardegg, som han har tre barn med: Johannes (født 1968), Anna Morgan (født 1968) og Karl Philipp (født 1979)
Fyrst Karl zu Schwarzenberg bor i Sveits, i familiens stamslott Schloss Schwarzenberg i Mittelfranken i Tyskland, i borgen Orlík nad Vltavou i Bøhmen, i slottet Murau i Steiermark i Østerrike og i Palais Schwarzenberg i Wien. Han betegner seg som sentraleuropeer med sveitsisk pass.
Hans families historie går tilbake til det 11. århundre, og har siden spilt en viktig rolle i sentraleuropeisk historie. Slekten stammet fra Scheinfeld i dagens Bayern, og fikk i historiens løp betydelige eiendommer i Østerrike og Bøhmen. I 1948 måtte foreldrene flykte fra Bøhmen, der kommunistene hadde tatt makten. De etterlot 11 slott og 30 000 hektar land.
Karl ble adoptert av sin slektning Heinrich zu Schwarzenberg, overhodet for huset Schwarzenberg. Han gikk på gymnasiet i Wien og tok Matura i 1957. Deretter studerte han forstvitenskap og jus. Han deltok i grunnleggelsen av det østerrikske næringslivstidsskriftet Trend i 1969-1970. I 1979 arvet han sin onkel Joseph og ble samtidig overhodet for huset Schwarzenberg.
Han ble valgt til president for den internasjonale Helsingforskomitéen i 1984.
Karl zu Schwarzenberg støttet tidlig den antikommunistiske motstanden mot det tsjekkoslovakiske regimet. Etter at våren i Praha ble knust støttet han mange opposisjonelle.
Etter kommunismens fall ble han kansler for president Václav Havel, dvs. sjef for presidentens kontor. I 1989 fikk han Europarådets menneskerettspris sammen med Lech Wałęsa.
Han er også medlem av priskomitéen for Adalbert-Stiftung-Krefeld, som deler ut den internasjonale Adalbert-prisen.
I november 2004 ble valgt til senator i Tsjekkia for en periode på seks år, for det liberale partiet "Unie svobody – Demokratická unie". Hans valgkrets er bydel 6 i Praha.
9. januar 2007 ble Schwarzenberg av president Václav Klaus tatt i ed som Tsjekkias utenriksminister. Han ble foreslått av det grønne partiet, som deltar i koalisjonsregjeringen.


Thor Ivar Doknæs.
Bonden er kunstnernavnet til den norske artisten Thor Ivar Doknæs som er ute med foreløpig ett album. Karrieren startet da innspillingen av "Nissene på låven" trengte en låve å filme på. Sammen med eieren av lydstudioet på gården kom Bonden ut med julevideoen "Nissen på låven".
Senere kom "Landeveiens konge" som gikk nesten ett år på NRK Danseband Jukeboks og senest "Bonde i by'n" som kommer sammen med albumet "Traktorspor". Han er godt kjent i Fetsund og omegn som spellemann under flere andre navn.


Optisk illusjon.
En optisk illusjon. Flisen merket A har nøyaktig samme farge som flisen merket B
Mørke prikker ser ut til å komme og forsvinne igjen i kryssene mellom linjene
En optisk illusjon, et optisk bedrag eller et synsbedrag er når vi oppfatter et bilde som noe annet enn det faktisk er, eller som noe som i følge fornuften vår er umulig. Informasjonen øyet vårt sender til hjernen utfordrer vår oppfatning av virkeligheten. Optiske illusjoner kan grovt deles inn i to grupper,fysiologiske og kognitive illusjoner.
Fysiologske illusjoner.
Fysiologske illusjoner, for eksempel etterbilder etter skarpt lys, antas å være virkningen på øyet eller hjernen av overdreven stimuli av ett slag – lys, farge, bevegelse og så videre. Teorien er at forskjellige stimuli har hver sin nevrologiske sti i de tidligste fasene av visuell prosessering, og at gjentakende stimulering av bare en eller noen få kanaler medfører en fysiologisk ubalanse som endrer persepsjonen.
Kognitive illusjoner.
Neckerkuben er et berømt eksempel på en tvetydig illusjon. Er forsiden nede til venstre eller oppe til høyre?
Kognitive illusjoner antas å oppstå i når synsinntrykk kobles opp mot vår oppfatning av virkeligheten. Underbevisstheten vår prøver å koble det vi ser opp mot noe kjent. Kognitive illusjoner deles gjerne opp i tvetydige illusjoner, forvrengningsillusjoner, og paradoksillusjoner.
Tvetydige illusjoner.
Tvetydige illusjoner er bilder eller objekter hvor oppfattelsen av bildet bytter mellom to tolkninger. Neckerkuben er et eksempel på en slik illusjon.
Forvrengningsillusjoner.
Forvrengningsillusjoner er karakterisert av en forvrengning av størrelse, lengde eller kurve. Et eksempel på dette er kafeveggillusjonen.
Paradoksillusjoner.
Kafeveggillusjonen. De horisontale linjene ser skjeve ut, men er i virkeligheten parallelle
Paradoksillusjoner er figurer eller objekter som er paradoksale eller umulige. Et eksempel på en slik illusjon er Penrosetrianglet.
Optiske illusjoner i billedmediene.
a>er og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.
Alle bildeuttrykk, enten det gjelder kunst eller visuelle medier, er grunnlagt på optisk effektmakeri og illusjoner som ofte skal gi inntrykk av noe annet enn det faktisk er.
Dette gjelder ikke minst den tradisjonelle billedkunsten, som i stor grad har vært et eneste stort spill med sansebedrag gjennom forsøk på å gjenskape et inntrykk, for eksempel på et plant underlag, av en levende, tredimensjonal virkelighet. Disse bestrebelsene har kommet tydeligst til uttrykk gjennom for eksempel barokkens malerstil trompe lóeil, en så naturtro gjengivelse av en gjenstand at tilskueren tror motivet er virkelig, ekvilibristisk utførte stillebener og livaktige portrettmalerier såvel som moderne tiders figurative fotorealisme og abstrakte op-kunst, også kalt "op art" eller "optisk kunst". Med oppdagelsen av det konstruerte sentralperspektivet i renessansen oppstod anamorfose, en lek med fordreide motiver og fortegnede perspektiver. Også impresjonismen eksperimenterte aktivt med synsinntrykk, særlig pointillismen der fargeblandingene oppstod som en illusjon gjennom små punkter av grunnfarger, på samme måte som i moderne flerfargetrykk. En kan også nevne surrealismen på 1900-tallet, en kunstretning som baserte seg på det «overvirkelige» med utstrakt bruk av optiske effekter og en lek med virkeligheten.
Alle som bruker visuelle virkemidler arbeider altså i vid forstand med synsbedrag på en eller annen måte. Blant kunstnere som mer direkte og inngående har jobbet med tydelige optiske illusjoner er imidlertid den italienske maleren Giuseppe Arcimboldo (1523–1597), den amerikanske illustratøren Charles Allan Gilbert (1873–1929), den fransk-amerikanske konseptkunstneren Marcel Duchamp (1887–1968), den nederlandske grafikeren M.C. Escher (1898–1972), den spanske surrealisten Salvador Dalí (1904–1989), den svenske Oscar Reutersvärd (1915–2002) og den britiske maleren Bridget Riley (født 1931).
Optiske illusjoner brukes også flittig i filmens verden gjennom forskjellige slags filmtriks, ikke minst animasjoner. For øvrig er også filmmediet, som i virkeligheten er en rekke stillbilder vist så raskt at de oppleves som en sammenhengende og «levende» bevegelse, i seg selv en effektfull optisk illusjon. Også datagrafikk, særlig 3-D-grafikken, bygger grunnleggende på synsbedrag og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.
Bruken av visuelle illusjoner er også viktig for scenografi og kulisser på teater og selvfølgelig innen trylling og illusjonisme.
Referanser.
Penrosetringelet er en velkjent paradoksillusjon
De to sirklene ser ut til å bevege seg når du beveger hodet fram og tilbake mot prikken i midten
Se også.
a>. Det ser ut som om vannet strømmer fra en kran som henger i løse luften, men i realiteten er det et rør som går opp gjennom vannet


Keir Dullea.
Keir Dullea (født 30. mai 1936) er en amerikansk skuespiller, utvilsomt best kjent for å ha spilt hovedrollen i – noe som er hans eneste allment kjente rolle (hvis vi ser bort ifra etterfølgeren "2010" (1984)).


Psykologiserende symboldrama.
På slutten av realismen startet Henrik Ibsen en ny retning innenfor litteraturen, psykologiserende symboldrama'". Denne epoken er basert på livsløgn, selvbedrag og det irrasjonelle i mennesket.
Det første symboldrama Ibsen skrev var Vildanden i 1884. Nesten alle menneskene i dette stykket lever på en løgn. Det gjelder den dovne fotografen Hjalmar Ekdal, som innbiller seg at han er oppfinner og hans far, bjørnejegeren, som fremdeles tror at han er jeger der han skyter kaniner på loftet. Men det gjelder også sannhetsforkynneren Gregers Werle hvis egentlige motiv ikke er å redde Hjalmar fra et liv i løgn, men å skade sin far. Så sier også den kloke dr. Relling, som heller ikke er uten løgner i sitt liv: «"Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme".»
Vildanden, som vi aldri ser fordi den er inne på loftet, er både lys levende og et symbol, et symbol på det skadeskutte menneske som vi i bunn og grunn må ha sympati med, og slike er det mange av i stykket. Vildanden åpner for ganske ulike tolkninger, og representerer en overgang fra Ibsens realistiske til mer symbolske fase.
Bøkene Ibsen skrev etter 1884 var alle psykologiserende symboldrama;


Palais Schwarzenberg.
Palais Schwarzenberg er et palé i bydelen Landstraße i Wien. Det ble bygget fra 1697 for overhoffmarskalk Heinrich Franz greve av Mansfeld og fyrste av Fondi av Johann Lukas von Hildebrandt, og ble opprinnelig kalt "Palais Mansfeld-Fondi".
Det er et sommerpalé med praktfulle haver, og ligger rett ved siden av Schloss Belvedere, som også ble bygget av Hildebradt, for prins Eugen av Savoia. Palais Mansfeld-Fondi ble ikke ferdigstilt før Mansfeld-Fondi døde, og i 1716 ble det uferdige paléet kjøpt av fyrst Adam Franz Karl von Schwarzenberg. Arkitektene Johann Bernhard Fischer von Erlach og Joseph Emanuel Fischer von Erlach fikk i oppdrag å fullføre paléet. Kuppelfreskene ble lavet av Daniel Gran i 1726, og paléet stod ferdig i 1728.
Paléet ble skadet av bombing under annen verdenskrig, men fullstendig gjenoppbygget etter krigen. Paléet brukes idag til forskjellig arrangementer, og huser bl.a. den sveitsiske ambassaden. Paléet eies fremdeles av familien Schwarzenberg.


Schloss Schwarzenberg.
Schloss Schwarzenberg ved Scheinfeld i Steigerwald
thumb
Schloss Schwarzenberg er et slott ved Scheinfeld i det frankiske området Steigerwald i den nordlige delen av Fristaten Bayern i Tyskland. Opprinnelig var det et borganlegg fra tidligmiddelalderen som ble bygget ut til et representativt slott. Slottet er stamsete for den kjente fyrsteslekten Schwarzenberg. Det bebos nå av Schwarzenbergslektens overhode, fyrst Karl zu Schwarzenberg, som er utenriksminister i Tsjekkia.
Schwarzenberg


Gropiusstadt.
Jungfernmühle er en av de få gjenværende vindmøller i Berlin, og ligger i Gropiusstadt
Gropiusstadt er en ortsteil i bydelen Neukölln i Berlin. Den ble bygget mellom 1962 og 1975 og fikk status som ortsteil i 2002.
Gropiusstadt har fått navn etter arkitekten som planla den, Walter Gropius. Boligområdet omfatter omkring 18 500 leiligheter. 90 % av dem brukes som sosialboliger og har siden 1980-årene hatt betydelige sosiale problemer.
I tillegg til Gropiusstand ble det i Vest-Berlin bygget ytterliger to tilsvarende blokkområder, nemlig Falkenhagener Feld i Spandau og Märkisches Viertel i Reinickendorf. I Øst-Berlin ble det noe senere bygget blokkområder i Marzahn, Hohenschönhausen og Hellersdorf. Felles for disse blokkområdene er at de ligger i utkanten av byen.
Drabantbyen ble internasjonalt kjent bl.a. gjennom boken og filmen "Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo", hvor hovedpersonen vokser opp der.


Hugo Award.
Hugo Award er en pris som utdeles årlig for beste arbeide innen science fiction eller fantasy publisert i det foregående år. Prisen har fått navn etter utgiveren og science fiction-pioneren Hugo Gernsback. Sammen med The Nebula Award er Hugo sannsynligvis verdens mest kjente pris innen dette området. Den ble første gang utdelt i 1939.
Nominasjoner foretas og vinnere stemmes frem av deltakere ved den årlige World Science Fiction Convention («Worldcon»).
Kategorier.
Ytterligere en priskategori kan opprettes etter initiativ fra organisasjonskomiteen for den aktuelle Worldcon.


Hugo (mannsnavn).
Hugo er et mannsnavn dannet som en latinsk form av gammelhøytyske "hugh" eller norrøne "hugr", som begge betyr «tanke, ånd». "Hugi" var den norrøne formen av navnet.
Utbredelse.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hugo i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Craig Fagan.
Craig Fagan (født 11. desember 1982 i Birmingham, West Midlands, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for fem engelske klubber. Han spiller nå for Hull City i Premier League.
Biografi.
Craig Fagan, som gikk på Birmingham Citys fotballakademi før han ble profesjonell, debuterte for Birmingham City den 2. oktober 2002 i en 2. runde kamp i den engelske ligacupen. Motstander var Leyton Orient og Birmingham vant kampen 3-2. Den 7. desember 2002 spilte Fagan sin første kamp i Premier League da han kom inn i det 81. spilleminutt i en kamp mot Southampton. Etter å ha fått med seg 4 klubbkamper for "the Blues" i første del av 2002/03-sesongen, skrev han under på en låneavtale med Bristol City i januar 2003. Hans første kamp for "the Robins" kom 18. januar 2003 mot Tranmere Rovers, mens hans første mål for denne klubben skjedde 8. februar 2003 i en ligakamp mot Colchester United. Etter å ha spilt 6 ligakamper og 1 cupkamp returnerte han til Birmingham da 2002/03-sesongen var over.
I august 2003 signerte han på en låneavtale med Colchester United, og hans første kamp for Colchester kom 9. august 2003 da de tapte 1-0 for Barnsley i en ligakamp. 3 dager senere laget Fagan sitt første mål for "the U's" da Plymouth Argyle ble slått 2-1 i ligacupen. I mars 2004 ble låneavtalen erstattet med en permanent avtale, og da 2003/04-sesongen var over hadde Fagan notert seg for 37 ligakamper og 9 ligamål for klubben fra Essex. Den påfølgende sesongen fikk han med seg 26 ligakamper og 8 ligamål for Colchester før han i februar 2005 gikk til Hull City for en overgangssum anslått til å være rundt £125 000.
Den 5. mars 2005 spilte Craig Fagan sin første kamp for Hull i en ligakamp mot Tranmere Rovers. Fagan startet på benken, ble byttet inn i det 60. spilleminutt og scoret Hulls tredje mål i det 69. spilleminutt i denne kampen som Hull til slutt vant 3-1. Totalt spilte Fagan 12 ligakamper og scoret 4 ligamål på slutten av 2004/05-sesongen for "the Tigers", og klubben endte til slutt på 2. plass i Football League One og rykket dermed direkte opp til Football League Championship. I 2005/06-sesongen fikk han bokført 41 ligakamper og 5 ligamål for klubben fra East Riding of Yorkshire, mens han i første del av 2006/07-sesongen spilte 27 ligakamper og scoret 6 ligamål for Hull før han i januar 2007 ble kjøpt av Derby County for £750 000.
Fagan debuterte for Derby 13. januar 2007 i en ligakamp mot Sheffield Wednesday, mens hans første mål for "the Rams" kom 6. april 2007 i en ligakamp mot Leicester City. Totalt scoret han ett ligamål på 17 kamper for Derby i 2006/07-sesongen, og i tillegg spilte han 4 andre obligatoriske kamper for klubben i denne sesongen.


Nysirkus.
Nysirkus ble et begrep i Frankrike og England fra midten av 1970-tallet på en forestillingsform innen det frie alternative teatermiljøet som baserte seg på sirkusferdigheter. Fenomenet nysirkus sprengte grensene for det klassiske sirkuset: konvensjonelt, kunstnerisk, kulturelt og sosialt. Nysirkuset ble starten på en utvikling som i dag har åpnet opp for og etablert sirkus som scenekunst på lik linje med dans, teater, performance art osv..
Historie.
Nysirkus-perioden av utviklingen av sirkus som scenekunst regnes som mellom 1975 og 1985. Fra 1985 og til 1995 snakkes det om sirkus som en egen kunstform. Nysirkus eksisterer fremdeles som en blandingsform, men nå skapes det nye forestillinger som kun er basert på sirkuskunsten. Vi får egne frie kompanier som er basert på kun sjonglering, linedans, trapes osv. Kunstnerisk i sin samtid på høyde med og i forkant av den generelle scenekunsten, men med fokus på sirkus sin egenart, den enkelte disiplin sin egenart. Fra 1995 skapes forestillinger som er rene sirkusforestillinger, blanding av disipliner og ferdigheter, men i helhetlige forestillinger med høy kunstnerisk kvalitet og høy sirkusferdighets nivå. Sirkus som en egen scenekunst i sin samtid er etablert i en rekke land, med Frankrike som foregangslandet.
Bakgrunnen for denne utviklingen av sirkus er mange. Dels skyldes det initiativ fra det klassiske sirkuset, dels skyldes det initiativ fra det frie gruppeteatermiljøet, dels skyldes det initiativ og oppfølging fra det offentlige, dels etablering av sirkusskoler, både private og statlige. Dels skyldes det en stor interesse fra publikum og dels skyldes det også at etter grensene mot øst-Europa åpnet seg, fikk vest-Europas scenekunstmiljøer tilgang på en flom av de beste sirkustrenerne og -instruktørene i verden. I dag snakkes det om nysirkus som en undergenre av sirkus, som også det klassiske sirkuset er. Cirque du Soleil f.eks regnes som et neo-klassisk sirkus. Sirkus er i dag en fri scenekunst som er åpen for alle de muligheter og genre som menneskets fysiske ferdigheter kan skape i en forestillingsform.
Scene.
Sirkus betyr sirkel og den tradisjonelt klassiske forestillingsformen fikk sitt navn fordi sceneformen var en sirkel med publikum i en sirkel rundt. De første byggene som ble bygget for denne nye forestillingsformen på slutten av 1700-tallet ble kalt The Royal Circus, derav navnet sirkus, sirkusartist osv.
I dag er sceneformen brutt ut av konvensjonen sirkus som i en sirkel, selv om noen fremdeles holder fast ved at det er ikke sirkus uten sirkel, selv innen det nye sirkusmiljøet. Enhver sirkusgenre, også det som kaller seg nysirkus, forholder seg til alle mulige sceneformer, om det er sirkel, frontal, site-specific, gate osv. Det finnes ingen regler lenger mht sceneform.
Forestilling.
Nysirkus er en betegnelse på et forestillingsfenomen som blander sirkusferdigheter med dans, teater, performance art, show, konsert osv. Hver genre i blandingen er klart adskilt og gjenkjennelig, men sirkusferdigheter er basis og det fremtredende elementet i forestillingen. At det ikke er dyr med i en sirkusforestilling er ikke et kjennetegn, mange nysirkusforestillinger har dyr. Et kjennetegn på nysirkus er en helhetlig kunstnerisk idé og regi.
Nysirkus blir også brukt som betegnelse på forestillinger med sirkusferdigheter av amatører og barn i en pedagogisk og sosial sammenheng. Denne bevegelsen er spesielt knyttet til England fra 1970 tallet og Reg Bolton. Dette er også et utbredt fenomen og bruk av begrepet nysirkus i Norge.


Gro Holm (forfatter).
Gro Holm (født "Prestgarden" i 1878, død 1951) var en norsk forfatter. Hun vokste opp på et småbruk i Odda i Hardanger.
Da industriutbyggingen tok til, solgte moren deler av gården. Fabrikkanlegget som skulle bli Odda Smelteverk ble bygd opp fra 1906. Med industrien kom også ingeniøren Olav Holm til Odda for å være med på utbyggingen. De giftet seg i 1908.
Gro Holm skildret det fremvoksende industrisamfunnet og endringene i bondesamfunnet, med et særlig blikk på kvinnenes situasjon.


John Hicks.
Sir John Richard Hicks (født 8. april 1904 i Warwick, død 20. mai 1989 i Blockley) var en engelsk økonom. Han fikk stor innflytelse på økonomisk teori ved at han utviklet den berømte LM-modellen, som et forsøk på å formalisere de tankene John Maynard Keynes presenterte i "The General Theory of Employment, Interest and Money".
Hans hovedverk var "Value and Capital", som ble publisert i 1939. Denne boken er en fremstilling av all økonomisk forskning frem til da. Første del presenterer den generell likevekt, med forbrukere og deres preferanser, en markedsmodell og bedriftenes produksjonsbeslutninger. Andre del behandler makroøkonomiske emner som konjunkturbevegelser, økonomisk vekst og investeringsadferd.
Hicks ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Kenneth Arrow i 1972. I løpet av karrieren arbeidet han ved flere universiteter, lengst ved University of Oxford, blant annet ved Nuffield College.


Mikhail Kasianov.
Mikhail Mikhajlovitsj Kasianov (russisk Михаил Михайлович Касьянов, født 2. desember 1957) er en russisk politiker. Han var statsminister i Russland fra 2000 til 2004.
Kasianov ble født i byen "Solntsevo" i Moskva oblast. Han utdannet seg til ingeniør og økonom. Fra 1978 til 1990 arbeidet han for "Gosplan" – den statlige planleggingskomitéen i Sovjetunionen, som hadde som oppgave å utarbeide femårsplaner for den sovjetiske økonomien. Fra 1990 til 1999 arbeidet han først i økonomidepartementet, deretter i finansdepartementet i den russiske føderasjonen.
I 1999 ble Kasianov finansminister i Russland. Da Vladimir Putin ble president, ble Kasianov statsminister. I februar 2004, ikke lenge før presidentvalet, ble han avsatt som statsminister av Putin.
I 2005 erklærte Kasianov at han aktet å stille som presidentkandidat ved valget i 2008 i opposisjon til Putins kandidat. Han har også sagt at han kan komme til å trekke sitt kandidatur dersom den demokratiske opposisjonen samler seg bake en annen kandidat. Etter dette har påtalemyndigheten startet etterforskning av korrupsjonsanklager mot Kasjanov fra tiden da han var statsminister. 27. januar 2008 ble det klart at valgkommisjonen forkastet presidentkandidaturet hans, på grunn av påstander om forfalskede underskrifter i forbindelse med registreringen som kandidat.


Per Kleiva.
Per Kleiva (født 1. april 1933 i Torsken) er en norsk bildekunstner som har arbeidet med maleri og grafikk. Han vokste opp i Troms, på Sunnmøre og i Gulen i Sogn. I dag bor han på Nesodden. Han er særlig kjent for sine malerier i op- og popkunst stil og for de grafiske bladene i silketrykk fra tiden han var tilknyttet kunstnerkollektivet Gras. Han var en av de ledende politisk engasjerte kunstnerne på 1960- og 1970-tallet.
Utdanning.
Kleiva studerte under Per Krohg på Statens kunstakademi i årene 1955 til 1957. Før det hadde han tatt kveldskurs på Bergen Kunst- og Håndverksskole og på Vestlandets kunstakademi. I 1959 studerte han under Niels Lergaard på Kunstakademiet i København, og han har også studert ved Kunstakademiet i Firenze og Kunstakademiet i Stockholm. Fra 1961 til 1965 var han assistent hos Sigurd Winge.
Utstillinger.
Han debuterte på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) i 1963 og hadde den første separatutstillingen året etter på Galleri 27 i Oslo. Deretter har han hatt en rekke separatutstillinger både innenlands og utenlands, og han har deltatt på mange gruppe- og kollektivutstillinger. I tillegg har han stått for utsmykkingen av en rekke offentlige og private bygg.
Per Kleivas kunst blant annet innkjøpt til Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Museet for samtidskunst.
Kleiva regnes i dag som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Verket «Tre blad frå imperialismens dagbok» (1971) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.


Skansen (Tromsø).
Skansen i Tromsø er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelaldersporet i byen. Festningsverket har vært anlagt på en kunstig øy i Tromsøsundet, og mot landssida løp en bekk ned der Nordre Tollbugate nå går, og så har delt seg i to og dannet en vollgrav. Dateringen av festningsverket varierer fra 1000-tallet til 1400-tallet, mens 1200-tallet og Håkon Håkonssons kirkebygging på Tromsøya ofte har vært nevnt som mulig foranledning.
Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldershjem og bymuseum.
Anlegget.
Skansen er et sirkelrundt borganlegg med en diameter på om lag 50 meter som ligger på østsiden av Tromsøya, like sør for Tromsøbrua som i dag forbinder øya med fastlandet. Anlegget består av et rundt, kunstig platå, omgitt av en 3-4 meter høy voll. Fra innsiden blir vollen opp mot 1 meter høy. I dag ligger anlegget på grunn av landhevning godt inne på land, men tidligere har den ligget på et nes omgitt av hav i sør, øst og nord. Tidligere hadde Skansen en vollgrav på landsiden mot vest. Anlegget må opprinnelig ha virket mer dominerende i landskapet enn nå. Vollgraven er i dag borte, men tilstedeværelsen av vollgrav tyder på at anlegget er førreformatorisk, og vi må anta at det tidligere har vært en palisade oppå vollen uten at vi kan si noe sikkert.
Datering og historie.
I 1999 ble organisk materiale fra borgplatået tatt ut for C14-datering. Dateringene indikerte menneskelig aktivitet fra rundt midten av 1200-tallet til begynnelsen av 1300-tallet, men gir ikke noen direkte indikasjon på når Skansen ble anlagt. Den viktigste indikasjonen på anleggelsestidspunktet blir dermed sagn som fortalte at Skansen var anlagt for å gi beskyttelse mot russiske angrep. Perioden mellom starten av 1200-tallet og 1400-tallet blir da den mest aktuelle. Antakelig før første halvdel av 1300-tallet da Vardøhus trolig ble bygget. Norge var på denne tiden i konflikt med den russiske republikken Novgorod, som dominerte de finsk-språkligekarelerne nord for seg. Selv om denne perioden er kjent for en rekke steinborger som Tunsberghus og Akershus, er det ikke usannsynlig at Skansen ble bygget i denne perioden. Dette skyldes at russerne og karelernes beleiringsteknikk fortsatt var så enkel at en tre- og jordborg kunne motstå deres beleiringer, noe vi ser flere eksempler på fra områdene rundt Finskebukta.
Skansen idag.
De gamle husene oppå vollen er fra slutten av 1700-tallet
Skansen er utviklet med ambisjon om høy kvalitet i arkitektur, design, landskapsbehandling og kunstnerisk bearbeiding.
Hovedhusets første etasje skal nå brukes som byens representasjonssted og inneholder bl.a. Skansen galleri. Veggene prydes for tiden med bilder av kjente kunstnere som Idar Ingebrigtsen, Hans Haakø, Lorenz Nordberg og Sverre Mack.
I andre etasje skal Festivalsenter holde til, hvor bl.a. Nordlysfestivalen, Barents Korsentrum, Insomnia, Jazzklubben (Low Brass Festival og Arctic Trombone Festival) og Ordkalotten Litteraturfestival får fast tilholdssted. Festivalsenterets hovedoppgave skal være å styrke og utvikle Tromsø som festivalby.
Middelalderborgens uteareal (skansevollen) skal brukes til kulturarrangementer.
Kanonlavettene som står plassert på vollens østside, er kopier av de som finnes på Vardøhus festning.
Skansen ble rammet av brann i 2003, og etter dette er bygningen komplett restaurert og ferdig til ny bruk. Ingen museumsgjenstander ble skadet. Bygningene og området rundt er fredet, og alt som skulle gjøres i restaureringsfasen måtte klareres av fylkeskonservatoren. Det har vært tatt i bruk gamle byggeteknikker for å få huset i stand.
Skansen ble opprinnelig anlagt på en liten øy strategisk plassert der Tromsøsundet var smalest. Midt på 1800-tallet ble Tromsø verft anlagt nær ved festningsanlegget, og verftet har vært i drift til i dag. Verftet er nå flyttet, og det gamle verfsområdet skal utvikles av et eindomsselskap. Det middelalderske festningsanelegget er i dag truet av innbygging, slik at den visuelle kontakten med sundet som skulle overvåkes forsvinner.
Tusenårssted.
Skansen er Tromsø kommunes tusenårssted, og som tusenårssted er området ment å være et samlingssted og møteplass for kulturopplevelse og samhandling for alle.


Treptower Park.
Treptower Park er en park ved Spree i bydelen Treptow-Köpenick i den østlige delen av Berlin. Etter Großer Tiergarten i den vestlige delen av byen er det en av Berlins viktigste parker. I parken ligger også et stort sovjetisk krigsminnesmerke.
Parken ble anlagt mellom 1876 og 1888 etter planer av byens parkdirektør Gustav Meyer.
Nord for parken ligger Allianz' skyskraperkompleks Treptowers. På Spreesiden er det en stor havn for utfluktsbåter.


Viktoriapark.
Viktoriapark er en 128 dekar stor park i Kreuzbergåsen i Kreuzberg i Berlin. Den omfatter bl.a. et nasjonalminnesmerke ("Nationaldenkmal") til minne om befrielseskrigene mot Napoleon. Minnesmerket ble bygget i 1821 av Karl Friedrich Schinkel, med et markant kunstig vannfall og med en fremragende utsikt over Berlin. Fra 1888 ble området bygget ut som park.


Sosial manipulering.
Sosial manipulering (social engineering) går ut på å skaffe seg tilgang ved å lure noen. Sosial manipulering er sannsynligvis den mest brukte metoden for hacking. Sosial manipulering er en helt annerledes måte å angripe datasystemene på, og sjarm er kanskje den viktigste egenskapen for en hacker. Sjarmen kan brukes til å skaffe seg informasjon.


Førde ungdomsskule.
Førde ungdomskule (FUSK) ble bygget i 1971, og påbygd 1989. Det går ca. 330 elever på skolen, i tillegg til 37 ansatte. Skolen tar i mot 8.-10. klasse-elever fra Førde, som kommer fra deler av Førde sentrum, samt omliggende bygder som Haukedalen, Holsen, Sunde, Solheimsdalen, Erdal og Angedalen.


Kapillærfylning.
Kapillærfylning er tiden det tar for sirkulasjonssystemet å fylle opp kapillarene etter at de er tømt for blod.
Dette gir en god indikasjon på hvor god en persons mikrosirkulasjon er.
Kapillærfylningen kontrolleres ved at man presser på pasientens hud, hvor det dannes et hvitt område på grunn av at kappilarene blir tømt for blod.
Det bør ikke ta mer enn cirka to sekunder før området har sin normale farge igjen.
Hvis det tar lengre tid er det en indikasjon på dårlig sirkulasjon.


Kopervik kirke.
Kopervik kirke i Kopervik i Karmøy kommune var en korskirke tegnet av arkitekt Jakob Wilhelm Nordan i nyrenessanse. Den ble vigslet 2. oktober 1861.
Den gamle altertavlen fra 1906, malt av "August Eiebakke", var en kopi av «Oppstandelsen» i Bragernes kirke som er tegnet av Adolph Tidemand. Den brant 28. oktober 2001. Da holdt også kirken på å stryke med.
En ny altertavle laget av "Keith Grant" ble innviet 12. juni 2005.
28. mai 2010 ble kirken totalskadet i brann.


Mikrosirkulasjon.
Mikrosirkulasjon er den delen av kretsløpet der næringsstoffer, salter og vann tas opp, og avfallsstoffer skilles ut. Mikrosirkulasjonen er grunnlaget for at celler og organer i kroppen skal overleve. Den starter i den arterielle enden og slutter i den venøse enden av kapillarene.


Norvall Nøringset.
Norvall Nøringset (født 24. juli 1953 i Hareid), er en norsk politiker og var i perioden 2003-2007 varaordfører i Førde for Sosialistisk Venstreparti. Han er SVs gruppeleder på Fylkestinget og leder for hovedutvalg for kultur i Sogn og Fjordane. Han er Sogn og Fjordane SVs Fylkesordførerkandidat, og Førde SVs ordførerkandidat.
Politikerjobben er kun deltid, og han jobber som lektor ved Førde ungdomsskole


Mineral (ernæring).
Innen ernæring er mineraler grunnstoffer som er nødvendige for alle levende organismer, utenom karbon, hydrogen, nitrogen og oksygen. Man deler som regel inn mineralene i "mineraler" (anbefalt daglig dose over 200mg) og "spormineraler" eller "sporstoffer" (anbefalt daglig dose under 200mg).
Mineralene finnes enten naturlig i maten, eller tilsettes i grunnstoff- eller mineralform, som for eksempel kalsiumkarbonat eller natriumklorid. Noen av slike tilsetningsstoffer kommer fra naturlige kilder, som for eksempel knust østersskall. I noen tilfeller inntas mineraler separat fra maten, i form av mineraltilskudd eller ved å spise jord (picasyndromet eller geofagi).


Ole Jørgen Anfindsen.
Ole Jørgen Anfindsen (født 18. mars 1958) er en norsk informatiker, forfatter og samfunnsdebattant på blant annet temaet "innvandring, rase og intelligens". Han er mest kjent som redaktør for nettstedet HonestThinking.
Anfindsen er dr. scient. fra Universitetet i Oslo, der han tok doktorgraden ved Institutt for Informatikk i 1997 med avhandlingen «Apotram: an application-oriented transaction model».
Rasedebatt.
Anfindsen har på sitt nettsted og i form av leserbrev engasjert seg i debatten omkring innvandring, rase og intelligens. I februar 2005 startet Anfindsen HonestThinking sammen med broren Jens Tomas Anfindsen. Et av nettstedets hovedsaker er prognosen om at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge mot slutten av dette århundret. Han har også vært opptatt av kjønnsforskning og evolusjonsteori.


Finn Bergesen jr..
Finn Bergesen jr. (født 3. september 1945 i Bergen, død 11. september 2012) var en norsk jurist og næringslivsleder. Fra 1999 til 2009 var han administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Bergesen var utdannet jurist fra 1973. Han var byråsjef i Fiskeridepartementet og hadde særlig ansvar for internasjonale spørsmål og havrettsforhandlinger i perioden 1973 til 1976. Senere var Bergesen jr. norsk fiskeriattaché til Washington, D.C. og til Ottawa, før han ble generalsekretær i Norges Fiskarlag fra 1983 til 1989. Deretter ble han administrerende direktør i Norges Sildesalgslag fra 1989 til 1995 og så administrerende direktør i Kavli Holding. I mars 2009 ble Bergesen etterfulgt av John G. Bernander som NHO-sjef.


Faith No More.
Faith No More var et svært innflytelsesrikt band som startet i San Francisco, California i 1982. Bandet tok en lang pause fra 1998 til 2009.
Musikken deres hadde innslag av heavy metal, funk, progressivt, soul, hip hop, jazz, og mye annet, og gruppas stil er gjerne omtalt som "eksperimentell alternativ rock". Faith No More har skiftet vokalister flere ganger, men den mest kjente av dem var Mike Patton. Den 25. februar 2009 annonserte Faith No More at de ville gjenforenes for en Europaturné sommeren 2009, hvor blant annet Hovefestivalen utenfor Arendal vil være et av bandets stoppesteder.


Infusjon.
Infusjon betyr innen helsevitenskaper det å føre en væske direkte inn i kroppen, som oftest i en vene ved hjelp av et venekateter (se intravenøs terapi). Eksempler på andre former for infusjoner er når lokalbedøvende legemidler føres inn i epiduralrommet eller inn til nerver under henholdsvis epiduralblokkade og regional nerveblokkade, og infusjon av flytende ernæring via en nasogastrisk eller PEG-sonde. Infusjoner kan gjøres enten ved hjelp av gravitasjon ved å henge infusjonsvæsken høyere enn infusjonsstedet, eller mekanisk ved hjelp av en infusjonspumpe.


Leo Esaki.
Leo Esaki eller Esaki Leona (født 12. mars 1925 i Osaka) er en japansk fysiker og nobelprisvinner. Esaki ble tildelt halvparten av prispengene av Nobelprisen i fysikk 1973 sammen med norskamerikaneren Ivar Giæver «for deres eksperimentelle oppdagelser angående tunnelfenomenet i henholdsvis halvledere og superledere». Den andre halvdelen ble tildelt engelskmanen Brian Josephson «for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effekt».
Esaki er kjent for sin oppfinnelse av Esaki-dioden som utnyttet tunnellfenomenet. Denne forskningen ble gjort mens han var med Tokyo Tsushin Kogyo (nå kjent som Sony). Han studerte fysikk ved Universitetet i Tokyo hvor han fikk en Bachelor of science i 1947 og en filosofisk doktorgrad i 1959. Han flyttet til USA i 1960 og ble en del av IBMs Thomas J. Watson Research Center hvor han ble partner i 1967.


Bulgur.
Bulgur er en matvare som stammer fra Midtøsten. Det lages av durumhvete som forkokes (parboiled), tørkes og knuses. Bulgur ligner couscous, men da en større del av kornet blir bevart, er det mer næringsrikt enn couscous. Det er lett å lage og lett å lagre.
Historie.
Det finnes grunnlag for å hevde at bulgur er en av de eldste preparerte ingredienser i verden. Bibelen nevner det under navnet arisah og indikerer at det ble brukt i Babylon for over 4000 år siden. Også i Egypt og Israel ble det spist bulgur 1000 år før Kristus.
Bulgur kan kokes eller bløtes ut. Smaken kan minne om hasselnøtter. Bulgur brukes i salater og tyrkiske retter og er et produkt som ikke har lang tradisjon i Europa og USA.
Næringsinnhold.
Karbohydrater 69 g hvorav 0,8 g sukkerarter.
Fett 1,75 g hvorav 0,2g mettet fett.


Martin Švagerko.
Martin Švagerko (født 2. oktober 1967 i Banská Bystrica) er en slovakisk skihopper. Han representerte Tsjekkoslovakia og Slovakia i verdenscupen mellom 1983 og 1994.
Han ble juniorverdensmester i normalbakke i Trondheim i 1984. I VM 1989 i Lahtis var han på det tsjekkoslovakiske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i stor bakke. Under VM 1993 i Falun i 1993 stilte Tsjekkia og Slovakia felles lag, til tross for at de to landene hadde skilt lag ved årets begynnelse. Med Martin Švagerko på laget tok felleslaget sølvmedaljer i lagkonkurransen (stor bakke).
Martin Švagerko har en seier i verdenscupen, i normalbakken i Chamonix i Frankrike i 1986. Hans beste plassering sammenlagt i verdenscupen var 24. plass sesongen 1985/86.


B.Z..
B.Z. (forkortelse for "Berliner Zeitung", et navn som ikke lenger brukes) er en boulevardavis i Berlin som utgis av Ullstein-Verlag, et heleiet datterselskap av Axel Springer AG. Avisen ble grunnlagt 1. oktober 1877. Det er den største avisen som dekker Berlin med et opplag på vel over 200 000.
Den må ikke forvekles med avisen "Berliner Zeitung".


Uli Edel.
Ulrich Edel (født 11. april 1947 i Neuenburg am Rhein) er en tysk filmregissør. Hans mest kjente filmer er "Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" og "Letzte Ausfahrt Brooklyn". Han har også laget flere engelskspråklige filmer, bl.a. "King of Texas" og filmer om Julius Cæsar og Nibelungenlied. Han arbeider nå med en film om RAF-terrorismen, "Der Baader-Meinhof Komplex".


Vardeveien (Oslo).
Vardeveien (1A-75, 2-76) er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien starter i Lyngveien og går til Sandstuveien. Veien fikk sitt navn etter Ryen varde.


Lyngveien (Oslo).
Lyngveien (1-37, 2-52B) er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien starter i Vårveien og går forbi starten av Vardeveien hvor den deretter blir til en blindvei.


Symreveien (Oslo).
Symreveien (1-9, 2-12) er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien er en blindvei som går ut fra Vardeveien.


Vidjeveien (Oslo).
Vidjeveien (1-9, 2-10) er en vei i Oslo på Simensbråten i bydel Nordstrand. Veien er en blindvei som går ut fra Vardeveien.


Å være ung er for jævlig.
"Å være ung er for jævlig" (orig. "Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" – på norsk «vi barna fra Bahnhof Zoo») er en biografisk bok utgitt i 1978 av magasinet "Stern", med utgangspunkt i en serie reportasjer fra 1975 til 1978. Boken kom på norsk i 1980. Boken beskriver situasjonen til narkotikaavhengige barn og ungdommer gjennom eksempelet Christiane Felscherinow fra Gropiusstadt i Berlin-bydelen Neukölln. Bokens tittel viser til Bahnhof Zoo, som på 1970- og 1980-tallet var et sentralt møtested for narko- og barneprostitusjonsmiljøet i Berlin.
Bokens forfattere er Kai Hermann og Horst Rieck, som skrev den på bakgrunn av intervjuer med Christiane F. tatt opp på bånd, men i flere utgaver av boken utelates deres navn. Boken er skrevet med hovedpersonen Christiane som "jeg-forteller", og fremstår av den grunn som en selvbiografisk beretning. Førstepersonsfortelleren er også et virkemiddel som forsterker inntrykket av forholdene som skildres.
Boken skildrer minutiøst og med tydelige ord den heroinavhengige jentas historie. Kretsen av personlige og sosiale problemer, rusavhengighet, forråelse, kriminalisering og prostitusjon blir beskrevet. Også jentas familie og personer i hennes nærhet, som sosialarbeidere, terapeuter og politibetjenter, kommer til orde.
Innledningen er skrevet av Horst-Eberhard Richter. Boken var den første i sitt slag, og gav et bredt publikum innblikk i narkotikaproblematikken.
Boken er oversatt til flere språk. I 1981 ble den filmatisert under samme navn.


Børstebiller.
Børstebiller (Melyridae) er en artsrik familie av biller som man gjerne finner på blomster. De er stort sett små til middels store, avlange biller, ofte metallisk fargede, med kroppen dekket av lange, utstående hår. De voksne billene er mer eller mindre altetende, larvene er rovdyr.
Utseende.
Små til middelsstore (1 – 10 mm), avlange biller, de ulike kroppsdelene (hode, bryst og bakkropp) tydelig avsnørt fra hverandre. De fleste har kroppen dekket av lange, utstående hår. Mørke, gjerne med metallglans, mange har røde flekker eller bånd. Hodet er forholdsvis stort og bredt, antennene er middels lange, av varierende form, 10- eller 11-leddete. Brystskjoldet (pronotum)er mer eller mindre firkantet sett ovenfra. Underfamilien blærebiller (Malachiinae) har oppblåsbare, røde blærer under sidekanten ved forhjørnene. Dekkvingene er gjerne forholdsvis myke, mer eller mindre paralellsidige og ofte tvert avbrutt bak slik at de bakerste bakkroppsleddene stikker ut. Beina er forholdsvis lange, lårene er noe fortykkede, leggene og føttene slanke. Det ytterste fotleddet har forholdsvis store klør som ofte har en tann ved roten. Hos noen arter finnes det en oppblåbar blære ytterst på foten. Bakkroppen hos blærebillene har oppblåsbare, røde blærer på sidene.
Levevis.
Larvene er rovdyr og kan finnes i jord, blant løvstrø og under barken på døde trær, også i andre habitater. De voksne billene, som spiser blant annet pollen og små insekter, treffer man ofte på åpne blomster, for eksempel skjermplanter. Blærebille-arten "Malachius aeneus", som har blitt innført fra Europa til Nord-Amerika, har blitt mistenkt for å gjøre skade på hvete. Dette er neppe riktig, mye tyder på at den tvert imot er et nyttedyr da den spiser glansbiller ("Meligethes" spp., Nitidulidae) som blir regnet som skadelige.
Karakteristiske grupper.
Blærebiller (Malachiinae) kan lett kjennes på at de har røde blærer på sidene av brystskjoldet og bakkroppen. Disse kan blåses opp, trolig som en advarsel overfor rovdyr om at billene er giftige eller smaker vondt. De blir ofte regnet som en egen familie, Malachiidae. Artene i slekten "Malachius" er middels store, kraftig hårete, grønnlig eller blålig metalliske, med rødoransje flekker på dekkvingespissene, disse kan dekke det meste av dekkvingene. To arter i Norge. Slekten "Anthocomus" omfatter små, svarte arter med påfallende røde tverrbånd på dekkvingene. Tre arter i Norge. "Cordylepherus viridis" er en ganske vanlig, ensfarget metallisk art.
Artene i slekten "Dasytes" er ganske små, mørke med en matt (blyaktig) metallglans, og påfallende dekket av lange, mørke, utstående hår.
"Dolichosoma lineare" er lang og slank (pinneformet), matt metallgrønn, og dekkvingene har tydelige lengderibber. Ulikt de fleste andre artene har den ikke påfallende utstående hår.
Gruppen Prionocerinae blir ofte regnet som en egen familie. Den omfatter noen få, ganske store, slanke arter som lever i tropene. Av utseende ligner de på bløtbukker (Oedemeridae), men kan skilles på disse på at de har mange lange, utstående hår.
Systematisk inndeling / norske arter.
Underfamiliene blærebiller (Malachiinae) og Prionocerinae blir ofte regnet som egne familier.


The Dalek Invasion of Earth.
"The Dalek Invasion of Earth" er en "Doctor Who"-historie på seks episoder, som ble vist på BBC One fra 21. november til 26. desember 1964. Det er den siste historien hvor Susan Foreman (spilt av Carole Ann Ford) er en av den faste besetningen. Hun returnerer en gang til i jubileumsspesialen "The Five Doctors" i 1983. Hun er også med i veldedighetsspesialen "Dimensions in Time" i 1993.
Handlingens tidsrom.
Det er ikke klart hvilket år historien foregår. Doktoren og Ian finner en kalender fra 2164, men den lå i et nedlagt varehus og det er derfor ikke sikkert at den er ny. Det blir nevnt at historien foregår et tiår etter at invasjonen begynte. I "The Daleks' Master Plan" ber Doktoren Bret Vyon om å fortelle jorden at de må se på det som skjedde i 2157 for å stoppe dalekene. Hvis dette betyr at invasjonen begynte dette året, foregår "The Dalek Invasion of Earth" i 2167. I "Genesis of the Daleks", nevner den fjerde Doktoren at dalekene prøvde å fjerne den magnetiske kjernen i jorden i år 2000, men dette skjedde under et avhør og det kan være at han løy. I følge "Radio Times" og en trailer foregikk "The Dalek Invasion of Earth" dette året.
Big Finish Productions' hørespill "The Mutant Phase" foregår delvis i år 2158 på jorden. I denne historien møter dem femte Doktoren og Nyssa på daleker i Kansas. Planen om å fjerne jordens kjerne og gruven i Bedfordshire er nevnt, noe som impliserer at historien foregår under samme invasjon. Hørespillene, likt andre spin-off-produkters kanonisitet, er dog usikker.
I tillegg er det også uklart når i dalekens egen tidslinje denne historien foregår. De fleste tilhengere er dog enig om at Doktorens vurdering om at den foregår en million år før hendelsene i "The Daleks" er ekstremt overdrevet og kanskje også i feil retning tidsmessig. I "Planet of the Daleks", som foregår i 2540, blir det nevnt at hendelsene i "The Daleks" skjedde generasjoner tidligere.
Produksjon.
Arbeidstitlene for denne historien var blant annet "The Daleks", "The Return of the Daleks" og "The Invaders".
Havnescenene ble filmet ved den nedlagte Wood Lane (Central Line) tube station.
Alternative titler.
Historien har noen ganger blitt kalt "World's End", for eksempel i boken. Dette er tittelen på den første episoden og ble gitt til hele historien i "Radio Times jubileumsspesial i 1973 da serien var ti år gammel. Flere andre lister kopierte denne tittelen. Ironisk nok begynner historien i den ekte World's End i Chelsea i London.
Utgivelser.
Historien ble utgitt på VHS i 1990.
16. juni 2003 ble historien utgitt på DVD. Utgivelsen er på to DVD-plater og var en del av 40-årsjubileumsutgivelsene. I denne utgivelsen kan man velge om man vil se historien med de originale effektene eller med nye data-animerte effekter.
Boken basert på historien ble skrevet av Terrance Dicks og utgitt av Target Books i 1977. En tysk oversettelse med omslagsillustrasjon av David A. Hardy ble utgitt i 1981 av Schneider-Buch med tittelen "Doctor Who – Kampf um die Erde" (engelsk: Doctor Who – Struggle for the Earth). En fransk oversettelse ble utgitt i 1987 med tittelen "Docteur Who - Les Daleks envahissent la Terre". Denne utgavens omslagsillustrasjon hadde et bilde av de kontroversielle franske fysikerne og tvillingene Igor og Grichka Bogdanoff, som presenterte boken.


Blærebiller.
Blærebiller (Malachiinae) er en gruppe av biller som man ofte finner på blomster. Det norske navnet kommer av at de har oppblåsbare, blærer på sidene av brystskjoldet og bakkroppen.
Utseende.
Blærebiller kan kjennes på at de har oppblåsbare, røde blærer nær forhjørnene av brystskjoldet og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene, de har ellve ledd, men hos slekten "Paratinus" synes det som antennene bare har ti ledd. Oversiden hos noen av artene har en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Enkelte arter har kortere dekkvinger slik at de bakerste bakkroppsleddene er synlige. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd, bortsett fra hannene i slekten "Trolops" som bare har fire ledd.
Artene i slekten "Malachius" er middels store, kraftig hårete, grønnlig eller blålig metalliske, med rødoransje flekker på dekkvingespissene, disse kan dekke det meste av dekkvingene. To arter i Norge. Slekten "Anthocomus" omfatter små, svarte arter med påfallende røde tverrbånd på dekkvingene. Tre arter i Norge. "Cordylepherus viridis" er en ganske vanlig, ensfarget metallgrønn eller blå art.
Levevis.
Voksne blærebiller er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken.
Systematisk inndeling.
Denne oversikten har med de europeiske slektene og de arter som er registrert i Norge. Systematisk blir de enten regnet som en egen familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae).


Gnag- og maurbiller.
Gnag- og maurbiller ("Cleroidea") er en gruppe (overfamilie) av biller. De er stort sett avlange, men det finnes også noen brede og flate arter. Mange har påfallende, utstående hår på kroppen. De er gjerne ganske fargerike. Både larvene og de voksne billene er stort sett rovdyr som spiser små insekter, også potensielle skadedyr. De voksne billene spiser også gjerne pollen, og kan ofte finnes på blomster.


Ermeholder.
Kvartetten «The Dapper Dans» med ermeholdere.
En ermeholder (også kalt armstrikk) er et smalt bånd av tøy, gjerne elastisk som bukseseler eller hosebånd, som brukes på skjorter for å holde mansjetten på plass. Ermeholdere festes rundt armen over albuen på skjorteermet og gjør at brukeren kan regulere lengden på ermet, og således holde mansjetten trukket tilbake, for å unngå at den blir skitten når man arbeider.


Pål Sundvor.
Pål Sundvor (født 1920 i Fusa, død 1992) var en norsk forfatter og journalist.
Sundvor debuterte i 1947 med barneboken "Ola frå garden", og i 1952 ga han ut sin første roman, "I morgon hender underet". Senere ga han ut en rekke romaner, noveller, dikt, barnebøker og skuespill.


Stern.
"Stern" er et tysk uketidsskrift som ble grunnlagt i 1948 av Henri Nannen. Det er ved siden av "Spiegel" et av de største aktualitetsmagasiner i Europa.
"Stern" er et illustrert tidsskrift som behandler politiske og andre samfunnstemaer, inneholder klassisk reportasje, nyttejournalistikk og stjerneportretter. Det legger mer vekt på fotografi enn klassiske nyhetsmagasiner. Historiene er samtidig lengre og i større grad skrevet i reportasjestil.
Tidsskriftet utgis av forlaget Gruner + Jahr i Hamburg, som eies av forlaget Bertelsmann. Det har et solgt ukentlig opplag på over en million eksemplarer og pr. 2006 gjennomsnittlig 7,84 millioner lesere ukentlig.
Politisk regnes tidsskriftet som liberalt og kritisk. Det gir imidlertid også plass til andre synspunkter.


Prater.
Prater, eller Wiener Prater, er et stort offentlig parkområde i bydelen Leopoldstadt i Wien.
"Prater" er i dagligtale i Østerrike ofte ensbetydende med den mer kjente fornøyelsesparken "Wurstelprater" som ligger helt vest i området og som utgjør bare en liten del av det seks kvadratkilometer store landskapet.
Navnet "Prater" er sannsynligvis avledet av "pratum" eller "prado" (latin hhv. spansk for "slette").


Birka (kunst- og håndverkssenter).
Birka AS en organisasjon som arbeider for norsk kunst og håndverksnæring. Organisasjonen ble etablert i 2003, på initiativ fra arrangøren av Rennebumartnan. Birka holder til på Berkåk i Rennebu kommune, men har hele landet som virkeområde. Arbeidet er blant annet støttet av Kultur- og kirkedepartementet og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Birka har i dag tre ansatte.
Noe av Birkas målsetting er å være et senter for kompetanseheving, utvikling og formidling av norsk kunst og håndverk. Formålet er kort sagt å være en støtte for næringsutøvende håndverkere innen tradisjonelle kunst- og håndverksteknikker, med produksjon i Norge, og med hovedvekt av norske råvarer.
Organisasjonen gir håndverkerne hjelp til markedsføring, og arrangerer kursing i temaer som regnskap, økonomi og IKT. På organisasjonens nettside ligger en oversikt over håndverkere i ulike kategorier fra hele landet.


Roger Arve Vigulf.
Roger Arve Vigulf (født 9. juni 1964 i Spjelkavik) er en norsk klarinettist og komponist. Han har særlig konsertert i Norge og Litauen.
Bakgrunn, konsertvirksomhet og musikkinnspillinger.
Roger Vigulf er utdannet som klarinettist ved Østlandets musikkonservatorium under professor Richard Kjelstrup. Han har også studert kammermusikk hos Leif Jørgensen og hos Lee Morgan i København.
Vigulf har vært solist med Det litauiske kammerorkester under ledelse av Robertas Servenikas (i Malcys klarinettkonsert) og med Kaunas City Symphony Orchestra (Malcys klarinettkonsert). Han har turnert med Vilnius' statlige strykekvartett i byer som Vilnius, Klaipeda, Mirjampole, Panevizys, Plunge, Bergen og Oslo, med Cikada strykekvartett i Nøtterøy kulturhus, Ametri strykekvartett i Gamle Logen i Bergen og med Strings Unlimited i Nøtterøy kulturhus. Vigulf har dessuten flere ganger vært engasjert som solist hos Calstate University i Los Angeles og spilt på eb rekke musikkfestivaler, deriblant Ultima, Vestfold Festspillene og Fartein Valen-dagene i Norge og Is Arti og Disobedient International Chambermusic Festival i Litauen. Vigulf har også selv invitert en rekke ganger sine kolleger fra England og Litauen med konserter i blant annet Gamle Logen i Oslo og Oslo Ladegård. Roger Vigulf har siden 2000 vært fulltids frilanser som solist og kammermusiker. Siden høsten 1996 har Roger Arve Vigulf jobbet også som komponist.
Vigulfs cd-utgivelse "Profiles No.42321" fikk terningkast seks i norske aviser i 2000. Vigulf har også deltatt på et titalls andre CD-innspillinger, blant annet "Flucla" (innspillt høsten 2007 i Litauen), "Pad de deux" (innspillt i Litauen), med Kringkastingsorkestret (1998) og Det litauiske kammerorkester (2008). I juni 2010 ble Vigulfs første CD som komponist, "Mythologie", sluppet på labelen Vigulf Musikkproduksjon 2IN. Som komponist har Vigulfs verker vært fremført blant annet i Lithuania National Philharmonic Hall, Lithuania State Symphony Hall, Dom Armije Concert Hall i Sarajevo, Rotterdam musikkonservatorium, Los Angeles, Disobedient International Chambermusic Festival i Nida-LT i 2006, 2007 og 2008 og Oslo Konserthus i 2007. I 2011 komponerer Vigulf nytt verk til Operaen i Kristiansund og har konsertert med pianisten Håkon Austbø.
Vigulf ble i 2006 tildelt Vestfold fylkeskommunes kulturstipend og Norsk Tonekunstnersamfunds reisestipend.
Roger Vigulf har bodd på Tjøme i Vestfold siden august 1996. Han er medlem i Tono, Gramo, Norsk Tonekunstnersamfund og Norsk Komponistforening.


Jesús Olmo Lozano.
Jesus Olmo Lozano (f. 24. januar 1985) er en fotballspiller på FC Barcelona B, men han har lisens til å spille i Primera División, så han spiller noen kamper for A-laget. Hans posisjon på banen er i midtforsvaret. 20. mai 2006 fikk han sin debut for Barcelonas A-lag, mot Athletic Bilbao, siden flere sentrale spillere var borte pga. VM i Tyskland. Han begynte spillerkarrieren sin i den lille klubben Penya Barcelonista Trinitat Vella, og trener og spiller vanligvis med Barcelona B.
Olmo, Jesus


Sålefjell.
Sålefjell er navnet på de to høyeste fjellene på Karmøy. Søre Sålefjell har en høyde på 132 moh., og er høyeste punktet på Karmøy. Nordre Sålefjell ligger 1,5 km lenger nord, og er 119 moh. Fjellene ligger mellom de tre byene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn.


DølaJazz.
Andre komponister av bestillingsverk: Frode Thingnæs, Øivind Pedersen, Helge Hurum, John Surman, Torgrim Sollid/Morten Lassem
I 2011 var Carol og Thor Kvande vertskap for Homecoming.
Siden 2001 har prosjektet «Jazz Incubator» vært fast, i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og diverse musikkonservatorier i Skandinavia, med det mål å presentere nordiske jazztalenter og å gi opplæring i kulturproduksjon.


Kunnskapsingeniør.
Kunnskapsingeniør er en yrkestittel som benyttes om personer som arbeider innen fagfeltet Kunnskapsbehandling (Eng: Knowledge Management).
På 1980-tallet var tittelen i bruk i mange selskaper i Norge. Nå er det ansatte i selskapet Computas AS som benytter seg av denne.


Gaute Solås.
Gaute Solås (Lillehammer 8. juni 1973) er en norsk musiker (saksofon), komponist, gründer og forretningsutvikler, utdannet i New York med virke i USA (1995-2005, 2011-) og i Norge (2005–2011).
Solås virke har siden -90 tallet vært todelt, fordelt mellom musikk- og kultursektoren på den ene siden og internasjonal forretningsutvikling på den andre.
I perioden 1998-2005 etablerte han SOLAAS LLC i New York City, et tidlig konsultasjonshus for IP-telefoni, som senere ble fusjonert med Advanced Digital Networks (grunnlagt av IntelliSpace gründer Marc Josephson), senere omdannet til Packetalk LLC. Packetalk spesialiserer seg idag på leveranse av digitale kommunikasjonssystemer til føderale tjenestebyrå i USA. Solås trakk seg ut som partner i Packetalk vinteren 2005 da han returnerte til Norge.
Solås fungerte deretter som orkestersjef og senere direktør for Det Norske Blåseensemble, med base i Halden, fra 2005-2011.
Han er nå bosatt i Austin, Texas, hvor han arbeider med etablering av IQumulus LLC, et teknologiselskap innen distribuerte database systemer. Solås opprettholder også en aktiv karriere som musiker og komponist.
Solås har vunnet en rekke priser og utmerkelser som komponist og musiker, og ble i 1998 tildelt "The Jack Kreiselman Award" for musikk komposisjon ved The Steinhardt School, NYU.
I perioden 1995-1999 studerte Solås musikk komposisjon ved The Eastman School of Music, samt The Steinhardt School ved New York University.
Eksterne lenker.
Solås, Gaute
Solås, Gaute
Solås, Gaute


Medfødt.
Medfødt (lat. "congenit") brukes for å omtale sykdom som er til stede ved fødselen. Det kan enten være snakk om arvelig (genetisk) sykdom eller noe som har oppstått under svangerskapet (f.eks. ved infeksjoner eller dårlig ernæringstilstad hos mor).


Superellipse.
En superellipse er en matematisk kurve som kan oppfattes som en mellomting mellom en ellipse og et rektangel. En superellipse kan i et kartesisk koordinatsystem beskrives som mengden av punkter ("x", "y") som oppfyller ligningen
hvor "n", "a" og "b" er reelle tall > 0.
"a" og "b" er figurens halvakser. Formelen er en generalisering av formelen for en ellipse hvor "n" = 2. For n større enn 2 fås en superellipse, og for n mellom 0 og 2 fås en subellipse.
Kurvene ble først beskrevet av den franske fysiker og matematiker Gabriel Lamé (1795–1870), men de ble gjort kjent og navngitt "superellipse" av Piet Hein.
Praktisk bruk.
Byplanleggere i Stockholm hadde problemer med et rektangulært torg i byen, "Sergels torg". Ønsket var en bløt og smidig kurve som kunne bryte opp det firkantede inntrykket, uten å ende i sirkler. Piet Hein løste problemet ved å legge inn en superellipse med "n" = 2,5. Piet Hein brukte også superellipsen i arkitektur og møbeldesign.
En bordplate med superelliptisk form gir noe bedre albuerom og rommer litt mer enn en elliptisk bordplate gjør. En veiingeniør har påpekt at det kan oppnås betydelig brennstoffinnsparing ved å endre kurvene i inn- og utkjøringene til motorveier til spesielle varianter av samme formel. Dette fordi nødvendige fartsendringer blir optimale i forhold til å bruke andre kurver. (Påstanden ble fremsatt i tidsskriftet "Farmand" i 1960-årene. Matematikken ble bare nevnt, men ingeniøren viste til likheten mellom kurvaturen i superellipsen sammenlignet med den optimale kjørekurve, som det finnes utallige spor av, både på veinettet (piggdekkspor/hvor forsvinner stripemalingen først) i form av slitasjemerker - og på bilracebaner rundt om. Han hevdet at siden denne kurven maksimaliserte hastigheten og ga mindre akselerasjon i forhold til friksjon, tyngdepunkt og annet, ville drivstoffbruken nødvendigvis gå ned.)
Superegget kan i motsetning til en alminnelig ellipsoide stå oppreist på en flat overflate fordi krumningsradiene i toppunktene er uendelig store.


Haugjegla fyr.
Haugjegla fyr ligger nord for Veiholmen i Smøla kommune på Nordmøre. Fyret er det nordligste byggverket i Møre og Romsdal fylke. Fyret er ikke landfast og det kreves båt for å komme dit.
Haugjegla er et ledfyr og det skal sammen med Sletringen fyr lose de som ferdes på sjøen trygt inn Ramsøyfjorden mot Trondheim, eller sammen med Skalmen fyr og Grip fyr lose videre vestover mot Kristiansund og Hustadvika.
Det 28 meter høye fyret ble tatt i bruk i 1922 og var bemannet helt til det ble automatisert i 1988. Lyset fra Haugjegla når 15,3 nautiske mil ut i havet under optimale forhold.
Fyrstasjonen består i tillegg av selve fyret kun av et naust. Fyrvokterne bodde i fyrtårnet, ettersom den værharde plasseringen gjør andre bygg nær sagt umulig.
Kystverket pusset opp fyret utvendig sommeren og høsten 2006. Haugjegla fyr kan leies for overnatting.
Haugjegla fyr fredet etter lov om kulturminner.


Rune Edvardsen.
Rune Edvardsen (født 1962) er daglig leder i Troens Bevis. Han er sønn av grunnleggeren Aril Edvardsen. Før han begynte i organisasjonen, var han sveiser og mekaniker. Han er gift med Sølvi Edvardsen, og de har tre barn.
Rune Edvardsen er en aktiv predikant og musiker. Han har holdt konserter og preket både i Kongo og India. Fra januar 2007 overtok han hele ansvaret for driften av Troens Bevis etter sin far. Dette har skjedd gradvis. Han begynte i organisasjonen som vanlig medarbeider, men ble flyttet til avdelingssjef, personalsjef og til daglig leder.


Protocucujidae.
Protocucujidae er en artsfattig familie av biller som bare er kjent fra Australia og Chile. Det er bare kjent én slekt, "Ericmodes" (="Protocucujus"). Disse billene er regnet som de mest primitive innen gruppen Cucujoidea.
Kilde.
Slipinski, S.A. 1998. Revision and phylogeny of Protocucujidae (Coleoptera, Cucujoidea). "Annales Zoologici (Warszawa)" 48: 273-296.


Ove Lind.
Ove Lind (født 29. juni 1926, død 16. april 1991) var en svensk jazzmusiker (klarinett), arrangør, komponist og orkesterleder.
Lind spilte i orkestre ledet av Simon Brehm, Charlie Norman, Thore Swanerud, før han startet eget orkester med Gunnar Almstedt (1954), der norske Bjarne Nerem medvirket.
Hans stil var preget av swing, spesielt Artie Shaw og Benny Goodman.
Hans egen «O. L. kvartett» (1963–) var meget kjent, med Lars Erstrand vibrafon, tilsatt Ulf Johansson-Werre/Björn Sjödin, tidvis Rolf Larsson/Sven Sjöberg. Etter Linds bortgang (1991) ble den videreført som «Swedish Swing Society» med Antti Sarpila på klarinett.
Lind ga ut flere plater med svenske jazzmusikere såvel som internasjonale, herunder Bob Wilber og de norske Egil Johansen og Nerem (1970).
Han arrangerte for plateselskapet Metronome, samt skrev filmmusikk ("Nattens ljus", 1957). En minneutgivelse "Moments like this" (1991) med opptak fra Kungliga Musikhögskolan utkom posthumt. Lars Erstrand forestod utgivelsen "Melodians – Swing In All Keys" (Phonastic, 2001) som også æret Lind.


Jazzpunkensemblet.
Jazzpunkensemblet (etablert 1983) er et norsk jazzorkester kjent for en duellerene stil mellom to rytmeseksjoner. Besetningen ledes av de sentrale
Jon Eberson gitar og Nils Petter Molvær trompet. I tillegg kommer to rytmeseksjoner bygget opp av Torbjørn Sunde trombone, Erik Balke/Tore Brunborg/Morten Halle saksofon, Pål Thowsen/Bjørn Jenssen/Paolo Vinaccia trommer, Christian Wallumrød/Bugge Wesseltoft piano, samt Bjørn Kjellemyr/Tom Erik Antonsen bass.
De ga ut "Live at Rockefeller" (Odin Records, 1991) og "Thirteen rounds" (Curling Legs, 1998), med materiale skrevet av orkesterets Jon Eberson.


Pokémon Stadium.
"Pokémon Stadium" er et videospill til Nintendo 64 utgitt av Nintendo i 2000. Spillet går ut på å utkjempe Pokémon-kamper. Det finnes også ni forskjellige minispill.
Minispillene.
Magikarp's Splash: Fire Magikarp har strandet på land, og det gjelder å hoppe flest ganger og treffe telleren på toppen av skjermen. Den som treffer mest vinner.
Clefairy Says: Huskespill. Fire Clefairy befinner seg i et klasserom. En lærer viser piler i en bestemt rekkefølge på tavla, og det handler om å få flest riktige. Rekken med piler blir stadig lengre, og den som holder seg lengst uten å svare galt fem ganger, er vinneren.
Run, Rattata, Run: Stjernen i dette spillet er Rattata. I spillet løper fire Rattata om kapp på en tredemølle. De må unngå hindere underveis, og den som først kommer i mål, er vinneren.
Snore War: Fire Drowzee står i ring rundt en pendel. Det gjelder å trykke på A-knappen
når pendelen befinner seg i midten. I løpet av spillet vil pendelen bevege seg stadig fortere, og Drowzee vil bli søvnigere. Den som holder seg våken lengst, vinner.
Thundering Dynamo: Det hele utspiller seg på en kraftstasjon der det trengs litt ekstra kraft. Spillerne er enten en Pikachu eller en Voltorb. Spillet går ut på å trykke raskest mulig på A-knappen når lyset på dynamoen er blått, og på B-knappen når det er grønt. Den som først fyller sin måler helt, er vinneren.
Sushi-Go-Round: Fire sultne Lickitung befinner seg på en buffet der man kan spise så mye sushi man orker. Målet med spillet er å få i seg så mye dyr sushi som mulig. Unngå å spise wasabi, da dette kan bli i sterkeste laget for Lickitung... Den som til slutt får den største regningen, har vunnet konkurransen.
Ekans' Hoop Hurl: Dette er et slags ringspill med Ekans i hovedrollen. På spillbrettet er det mange hull, og innimellom stikker Diglett opp fra dem. Målet er å kaste Ekans slik at den lander som en ring rundt Diglett. Da får man poeng. Og er man ekstra heldig så treffer man kanskje en Diglett av gull...
Rock Harden: Her spiller man som Metapod eller Kakuna. Store steiner daler ned fra himmelen, og det gjelder å gjøre seg hard før man blir truffet av steinene! Man gjør seg hard ved å trykke på A-knappen. Men hvis man forholder seg hard for lenge, mister man energi, og vil til slutt besvime. Den som står igjen til slutt, er vinneren.
Dig! Dig! Dig!: Fire Sandshrew på en byggeplass graver seg ned i jorda etter vann. Man graver ved å trykke på L- og R-knappen annenhver gang. Den som først finner vann, vil fly opp igjen på en stor vannstråle og vinne.


Lineær regresjon.
Innenfor matematikken betyr lineær regresjon at man ønsker å finne den lineære funksjonen hvis kurve/graf passer best med innsamlede data, som inneholder en eller annen statistisk feilkilde også kalt residual. Lineær regresjon brukes ofte for å lage prognoser.
Gitte opplysninger og antagelser.
"Minste kvadraters prinsipp. [...] linjen skal trekkes gjennom de gitte punktene slik at summen av kvadratene av avstandene fra disse punktene til linjen minimeres, hvor avstanden måles i vertikalretningen (y-retningen)."
Funksjonen man søker antas å være lineær, hvilket betyr at den uttrykkes matematisk som
og det er koeffisientene "ai" som man ønsker å bestemme. Hvis man ønsker en rett linje betyr at alle koeffisientene unntatt "a0" og "a1" er 0.
Minste kvadraters metode for rett linje.
For "n" gitte datapunkter ønsker man å finne en linje på formen
formula_4
Som angitt i minste kvadraters prinsipp ovenfor ønsker man å beregne
formula_5
for alle "j", og deretter bestemnme "a0" og "a1" slik at man minimaliserer summen av kvadratene av disse, dvs
formula_6
Fra elementær analyse er det kjent at de nødvendige kravene for at dette er et bunnpunkt er
formula_7
Ved å derivere uttrykket for "q" med hensyn på "a0" og "a1" (se detaljer i underavsnittet) kommer man til slutt frem til at regresjonslinjen har formelen
formula_8
formula_9
Teller og nevner i "regresjonskoeffisienten" til linjen kalles "utvalgets kovarians"
formula_10==
og "variansen" til "x" verdiene (merk at dette ikke er helt riktig da "x" er å betrakte som en ordinær og ikke tilfeldig variabel)
formula_11==
Utledning av formelen for regresjonslinjen.
Ved å utføre de to derivasjonene får man
formula_12
Ved å dividere på 2 skrive ut hver sum for seg og stokke om på uttrykkene får man de såkalte normalligningene
formula_13
Dette systemet av to ukjente har en determinant
formula_14
som er ulik 0 på grunn av antakelsen om minst to forskjellige "xi" og garanterer derfor at løsningen eksisterer og er unik. Ved å dividere den første ligningen med "n" og omskriving ved hjelp av gjennomsnittsformlene får man formula_15 som sammen med formula_16 gir den ønskede regresjonskurven
formula_17
formula_18


Operasjon Polar Bear VI.
Operasjon Polar Bear VI var en antisabotasjeplan som ble lagt for norske havner i siste fase av andre verdenskrig.
Bakgrunn.
Da krigslykken snudde og de tyske styrkene måtte begynne å trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk for å hindre de fremrykkende styrker. Dette skjedde overalt, også i Finnmark. I Frankrike gikk ødeleggelsen spesielt ut over havnene, som var forberedt for destruering fra 1943 av. Ødeleggelsene var enorme. For de allierte utgjorde det et enormt problem å få havnene i drift igjen. Forsvarsdepartementet i London var klar over at havneødeleggelser var klargjort i Norge som en del av tyskernes kystforsvar. Dersom tyskerne ikke overgav seg, ville havnene bli av vital betydning for en invasjonsstyrke.
Antisabotasjeplan.
En antisabotasjeplan, operasjon «Polar Bear», ble lagt for de viktigste norske havner. «VI East» gjaldt havnene Moss og Fredrikstad. Marinen avgav personell og fenrik Inge Steensland, 21 år gammel fra Stavanger, ble satt på oppdraget i Østfold. I januar 1945 kom han fra Sverige til Moss. I møte med ledelsen i Milorg/Distrikt 11 orienterte han om Polar Bear-planene, og de var straks beredt til å støtte operasjonen. Dermed kunne planlegging og forberedelser starte.
Ivrig fenrik.
Den foretaksomme fenriken ville også aksjonere aktivt mot tyskerne. Med støtte fra Milorg planla og kapret han derfor elleve taubåter i Fredrikstad og et bergingsskip i Moss. Bergningsskipet var seilbart, men mannskapet ville ikke at det skulle settes inn i bergningen av DS «Donau» i Drøbaksundet. Det lå derfor i dokk for «reparasjon». Dette særdeles godt organiserte og dristig kuppet ble gjennomført rett under nesen på tyskerne den 8. februar 1945. Båtene ble ført til Strömstad og ankret opp i Lysekil. Kapringen vanskeligjorde i høy grad den tyske skipsfarten ved Fredrikstad og vakte oppsikt i utlandet. Dette ble en moralsk oppstiver i Norge.
Dekorert.
Den 19. april var Steensland på ferde igjen. Denne gangen kapret han dampskipene «Activ» og «De-No-Fa» i Fredrikstad. Også denne operasjonen ble glimrende gjennomført og lyktes fullt ut til tross for skjerpet tysk vakthold etter taubåtaksjonen. Da tyskerne kapitulerte i mai uten kamp deltok «Polar Bear 6 East» aktivt under overtakelsen av havneanleggene i Østfold.
For sin innsats, og ikke minst for de to taubåtaksjonene ble fenrik Steensland i Statsråd i september 1946 tildelt Krigskorset med sverd.
Kilder.
Polar Bear


Djevelen og frøken Prym.
"Djevelen og frøken Prym" er en roman av Paulo Coelho. I boken møter vi mye av den samme handlingen, som i bestselgeren "Alkymisten".
Hovedbudskapet er det samme som i "Alkymisten", å følge sine drømmer. Boka ble utgitt for første gang i 2002 med tittelen "O Demonio e a Srta. Prym",
Den norske utgaven kom i 2002 på Bazar Forlag, Kolbotn.
Handling.
En turist hjemsøkt av en vanskelig fortid ankommer den lille landsbyen Viscos. Dette er noe uvanlig for de få landsbybeboerne som holder til der.
Den mystiske personen får raskt kontakt med den yngste av landsbybeboerne, Chantal Prym, og bruker henne til å få svar på menneskets kanskje viktigste spørsmål: Er mennesker gode eller onde?


Kapers.
Kapers (Capparis spinosa L.) er en toårig busk med avrundede, ganske tykke blader og store blekrosa blomster. Busken er viltvoksende i landene omkring Middelhavet, der den trives på murer og i kystnære urer. Planten er mest kjent for spiselig knopp og frukt.
Kapers er også de syltede blomsterknoppene fra kapersbusken. De uåpnede knoppene blir lagt i en lake av vineddik og brukes som smakstilsetning i mange matretter og til smørbrød. Det er de minste knoppene som har den mest utpregede delikate smaken.
I 2005 var Marokko, Spania og Frankrike de tre største eksportlandene for kapers.


Amara Diané.
Amara Diané (født 19. august 1982 i Abidjan) er en fotballspiller som spiller for den franske klubben Paris Saint-Germain og Elfenbenskystens landslag.
Av mange blir han ansett som den mest lovende spilleren fra Elfenbenskysten, og blir omtalt som "den nye Drogba".


Slimsoppbiller.
Slimsoppbiller (Sphindidae, også ofte kalt Aspidiphoridae) er en familie av små biller som lever i slimsopper (Myxomycetes). Per 2002 var det beskrevet 58 arter, men en gjennomgang av museumsmateriale dette året viste at det der fantes minst 100 ubeskrevne arter i tillegg. To arter er kjent fra Norge.
Utseende.
Små biller (de nålevende artene er 1,5 – 3,5 mm lange, men en art som er kjent fra ravfossiler er bare 0,6 mm), sylindriske ("Sphindus") til nærmest kulerunde ("Aspidiphorus"). Hodet er kort og bredt med små, runde, utstående fasettøyne. Det er en tydelig tverr-renne (frontoclypealsutur) mellom pannen (frons) og snuten (clypeus). Antennene består av 10 ledd. Det innerste leddet er tykt og krumt, og de tre ytterste danner en kraftig, avlang kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, med kraftig mikroskulptur. Hos slekten "Sphindus" er både brystskjold og dekkvinger dekket av korte, kraftige, oppstående hår, mens det hos slekten "Aspidiphorus" bare finnes noen sparsomme, fine hår på dekkvingene. Dekkvingene har tydelige punktrekker. De er temmelig matte hos "Sphindus", glatte og glinsende hos "Aspidiphorus". Beina er ganske korte, med noe fortykkede lår og krumme legger. Føttene er fire- eller fem-leddete.
Levevis.
Billene i denne familien synes å være spesialisert på å leve i eller på slimsopper, som gjerne vokser på trær. På grunn av skjult levevis og liten størrelse er det ikke ofte man treffer på dem.


Alexander Wolf.
Alexander Wolf (født 21. desember 1978 i Schmalkalden i Thüringen) er en tysk skiskytter.
Wolf debuterte i verdenscupen i sesongen 1999/2000 i Holmenkollen. Tre år senere tok han sin første individuelle seier i Lahtis. Per 22. mai 2008 har han tre enkeltseire i verdenscupen.
Under VM 2008 tok han bronse på jaktstarten.


Rødbete.
Rødbete ("Beta vulgaris" ssp. "vulgaris" v. "conditiva" (v. "rubra")) er en toårig plante i amarantfamilien. Rødbete (gjennom stamformen "strandbete"), som opprinnelig stammer fra kyststrøkene i Sør- og Vest-Europa, har trolig vært dyrket i over 3 000 år, men den omtales i skriftlige kilder for omkring år 200 e.Kr. Planten kom trolig til Norden på 1400- eller 1600-tallet.
Rødbete er lettdyrket og hardfør og kan under gunstige betingelser dyrkes langt mot nord. Den har høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargemengden er typeavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Det tar omkring tre måneder fra såing til høsting.
Både blader og rotfruktene har blitt brukt som grønnsak og medisin. I Norden blir rotfrukten vanligvis spist i syltet form eller som nykokt grønnsak. Den er rik på folsyre og inneholder mye mineraler, spesielt jern, kalsium, magnesium og kalium.
I følge lege og naturmedisiner Bernt Rognlien minsker risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag om man spiser rikelig med rødbete.
Rødbetefargen har som tilsetningsstoff E-nummer E162.


Kopinor.
Kopinor er en norsk organisasjon for skribenter, utgivere og andre rettighetshavere til tekster, illustrasjoner og annet stoff som har blitt utgitt i forskjellige publikasjoner. Kopinor ble stiftet i 1980.
Kopinors hovedaktivitet består i å inngå og holde ved like avtaler med alle typer virksomheter i Norge om fotokopiering og lignende eksemplarfremstilling av opphavsrettslig beskyttet materiale. Kopinor krever inn vederlag for kopiering fra bøker, aviser, tidsskrift, noter og lignende og fordeler vederlaget til rettighetshaverne. Kopinors avtaler dekker blant annet grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, samt en rekke virksomheter innen industri, finans, advokater, revisjon med mer.
Medlemsorganisasjoner.
Kopinor omfatter 22 medlemsorganisasjoner i Norge og ivaretar også rettighetene til utenlandske rettighetshavere.


Rafael Paasio.
Rafael Paasio (født 6. juni 1903 i Uskela, død 17. mars 1980 i Helsingfors) var en finsk politiker. Han representerte Finlands sosialdemokratiske parti. Paasio var statsminister i to perioder, 1966–1968 og februar–september 1972.
Sønnen Pertti Paasio har også vært aktiv politiker for samme parti, blant annet som riksdagsrepresentant og utenriksminister.


Syril Idrettslag.
Syril Idrettslag er idrettslaget i Leikanger kommune. Idrettslaget ble etablert i 1906 under navnet "Leikanger Skilag". Da flere idretter kom til endret laget navn til "Systrond Idrettslag" (Systrond IL), senere forkortet til Syril. Syril har tilbud innenfor fotball, friidrett og ski. Idrettslaget driver et eget skitrekk på Kleppa i Leikanger.
Siden 1993 har laget blant annet arrangert «Kjeringi Open» som er et et «fjord-til-fjell»-arrangement i fire etapper: telemark, langrenn, løping og sykling. Arrangementet samler opptil 800 deltakare.


Northrop T-38 Talon.
Northrop T-38 Talon er et to-motors, to-seters, supersonisk treningsfly produsert av det amerikanske selskapet Northrop Corporation. Flyet ble utviklet på 1950-tallet og fløy første gang 10. mars 1959. Det er fremdeles i bruk av blant annet USAF, samt det portugisiske, tyrkiske og taiwanske flyvåpenet. I tillegg brukes flyet av NASA og Boeing som følgefly. Flyet har også vært brukt av det tyske Luftwaffe.
T-38 Talon danner grunnlaget for jagerflyet Northrop F-5 Freedom Fighter, som fløy få måneder etter T-38.


From Russia with Love (film).
"From Russia with Love" er den andre offisielle James Bond-filmen produsert av EON Productions. Filmen ble laget i 1963 og er basert på Ian Flemings sjette roman om James Bond med samme navn. Filmen er den andre med Sean Connery i hovedrollen. Produsentene Broccoli og Saltzman hadde et budsjett på 2 000 000 USD, dobbelt så mye som i "Dr. No".
Bakgrunn.
Valget på å gjøre "From Russia With Love" som den andre James Bond-filmen falt pga. President Kennedy hadde angitt From Russia with Love som en av sine topp ti favorittbøker. Produsentene Broccoli og Saltzman bestemte seg for dette. Ian Flemings roman var en thriller som omhandlet den kalde krigen, men produsentene endret organisasjonen SMERSJ til den fiktive SPECTRE, for å ikke gjøre det intense forholdet til Soviet enda verre. Filmen var den første til å inneha en scene før tittelsekvensen, og begynte også tradisjonen med å la en kjent sanger synge til filmen.
Handlingsreferat.
Filmen er en av de få som nesten følger Flemings roman til punkt og prikke. Organisasjonen SMERSJ fikk nytt navn: SPECTRE, og i tillegg ble navnet på avkoderen «Spector» byttet til «Lektor» for ikke å blande den og SPECTRE. I filmen refereres det også til den avdøde dr No, hovedskurken i den foregående filmen.
James Bond blir sendt til Istanbul, Tyrkia, hvor hans oppdrag er å skaffe den russiske Lektor-avkoderen via en avhoppet russisk agent, korporal Tatiana Romanova. Russerne på sin side er ikke klar over at dette er en plan fra SPECTRE, ment til å lure Bond i en felle.


David Walliams.
David Walliams (født som David Williams 20. august 1971) er en av to hovedskuespillere i tv-serien Little Britain. David Walliams har i samarbeid med Matt Lucas skapt denne populære tv-serien. David Walliams spiller mange roller, som for eksempel Ray McConey og den britiske statsministerens sekretær/hjelper, Sebastian og Carol Beer.


Rudolf Kerner.
Rudolf Kerner (født 21. februar 1910 i Saarbrücken i Tyskland), SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar, var sjef for det tyske sikkerhetspolitiet i Kristiansand fra 1941, etter krigen dømt til døden, senere benådet.
Yrkesmessig bakgrunn.
Etter å ha tatt artium i Saarbrücken gjennomførte Kerner en ett-årig yrkesutdannelse ved en skomakerfagskole i Pirmasens, og deretter arbeidet han fra 1932 til 1936 i sin mors skobutikk. I 1935 ble han medlem i NSDAP. Da butikken ble solgt søkte Kerner om en stilling i politiet, og ble opptatt som politiaspirant hos Statspolitiet i Saarbrücken. I juli 1937 besto han en opptaksprøve til Det kriminaltekniske institutt (som senere endret navn til politilederskole) i Berlin. Kerner begynte som elev ved denne lederskolen i februar 1938, og etter bestått eksamen ble han utnevnt til assisterende Kriminalkommissar og beordret til Statspolitiembedet i Linz med virkning fra 1. mars 1939. Der gjennomgikk han ytterligere et halvt års praktisk opplæring før han ble utnevnt til Kriminalkommissar på prøve.
De første krigsårene.
a> i byen. Arkivet er i dag det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge.
1. februar 1940 ble Kerner forfremmet til Kriminalkommissar, og fikk sin egen avdeling som skulle jobbe med saker mot marxister og kommunister. Avdelingen hadde imidlertid lite å gjøre, og Kerner ble i tillegg gitt kommandoen for en spesialavdeling som etterforsket saker vedrørende homoseksualitet og illegale aborter. I juli 1941 ble han beordret til Wiesbaden, hvor han ble utnevnt til SS-Obersturmführer. Deretter ble han beordret til en Einsatzkommando i Metz, hovedstaden i Lorraine-regionen i Frankrike.
Den 30. august 1941, etter at han egentlig var blitt beordret tilbake til Linz, fikk Kerner ordre om å melde seg i Oslo så snart som mulig. Han ankom der den 3. september og ble beordret til å ta ledelsen for Sicherheitspolizei i Kristiansand.
Kristiansand.
I 1942 overtok Gestapo Statsarkivet i Kristiansand. Den lokale Gestapo-sjefen var Rudolf Kerner, og det var han som bestemte hvem som skulle avhøres. I løpet av krigen var rundt 3 500 nordmenn fra Sørlandet arrestert på Arkivet i mer enn fire dager. Over 400 ble hensynsløst torturert og pint av det tyske sikkerhetspolitiet (Gestapo), og 162 omkom i konsentrasjonsleirer eller ble henrettet. En av de torturerte var motstandsmannen Louis Hogganvik. Navnene er preget på en bauta utenfor bygningen. «Skrekkens hus», som Arkivet ble kalt, er i dag det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge, og fremstår nesten autentisk.
Rettsoppgjøret etter krigen.
I 1946 avla Kerner flere rapporter om det tyske sikkerhetspolitiets aksjoner på Sørlandet under den andre verdenskrigen sammen med det norske Statspolitiet. Rapportene inngikk trolig i en samlet framstilling til bruk som felles avhørsdokument i landssviksaker og rettssakene mot tyske Gestapo-folk. Originalrapportene finnes trolig på Riksarkivet i Oslo, og en gjenpart skal visstnok også finnes ved Norges Hjemmefrontmuseum.
Kerner og hans medarbeidere ble den 16. juni 1947 dømt til døden for forbrytelser mot straffelovens § 233, jf. lov nr 14 av 13. desember 1946 – forbrytelser mot norske patrioter. Kerner ble opprinnelig tiltalt for blant annet å ha henrettet en rekke sovjetiske krigsfanger. Grunnlaget for tiltalen var at samtlige av disse drapene var gjennomført uten at det forelå dom eller rettsbehandling. Likevel frifant Høyesterett Kerner på dette punktet, da det var mangelfullt bevisgrunnlag for hvorvidt minstekravene for en lovlig henrettelse var blitt oppfylt. Dødsstraffen ble i 1948 omgjort til livsvarig fengsel. Kerner ble løslatt i oktober 1953 og returnert til Tyskland.


Oz Fox.
Oz Fox (født Richard Alfonso Martinez 18. juni 1961 i Whittier, California) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent som gitaristen i det kristne heavy metal-bandet Stryper fra 80-tallet.
Oz Fox har også spilt i Rags to Riches og Sin Dizzy, og for ikke lenge siden ble han medlem av bandet Bloodgood. Han bruker en svart- og gul-stripete Jackson Soloist Custom gitar.


Timothy Gaines.
Timothy Gaines (født 15. september 1962 i Portland, Oregon) var tidligere medlem av det kristne metalbandet Stryper. Han var bandets første bassist og ble med i bandet i 1983 og tilførte raskt kvalitet til lydbildet med sitt spill på bassgitar, sin bakgrunnsvokal og sitt spill på keyboard.
Han deltok på platene "The Yellow and Black Attack" i 1984 og "Soldiers Under Command" i 1985. Men siden forlot han Stryper og deltok på en rekke andre prosjekter. I 1996 begynte han å samarbeide med Irene Kelly sine produksjoner. Han er nå gift med henne og bor i Tennessee. Selv om han hadde en vellykket reunion med Stryper i 2003, ble de enige om å fortsette hver for seg uten å etablere et fast samarbeid igjen.


Vladimir Brejtsjev.
Vladimir Brejtsjev (bulgarsk: Владимир Брейчев; født 16. desember 1958 i Samokov) er en bulgarsk tidligere skihopper. Han deltok internasjonalt (hoppuka og verdenscupen) mellom 1977 og 1992.
Brejtsjev debuterte i hoppuka med 40. plass i Oberstdorf 30. desember 1977. Hans beste plassering i hoppuka og verdenscupen var 7. plass i storbakken i Planica i 1990. Sammenlagt i verdenscupen var hans beste sesong 34. plass i 1989/90-sesongen. Samme sesong oppnådde han sin beste sammenlagtplassering i hoppuka med 25. plass.
Han deltok i VM i 1978, 1985, 1987, 1989 og 1991. Hans beste individuelle plassering i VM var 28. plass i normalbakke i Seefeld i 1985. Bulgaria med Brejtsjev på laget ble sist av 17 lag i lagkonkurransen i Oberstdorf i 1987. Han var med i OL i 1984, 1988 og 1992. Hans beste resultat i OL var 19. plass i normalbakken i Sarajevo i 1984.


Fairytale of New York.
«Fairytale of New York» er en populær julesang av den irske folk/punk-gruppen The Pogues. Sangen er skrevet av Pogues-medlemmene Jem Finer og Shane MacGowan. Den ble først sluppet på singel i 1987 og var deretter med på albumet "If I Should Fall from Grace with God" fra 1988. I tillegg til The Pogues deltar den britiske sangerinnen Kirsty MacColl og sangen er en duett mellom henne og Shane MacGowan. Sangen har blitt kåret til «tidenes beste julesang» av den britiske musikkanalen VH-1.
Sangen handler om to irske immigranter, som treffes i New York og blir forelsket. Mannen sitter i fyllearresten på julaften og minnes det turbulente forholdet, der forhåpningene om en lys fremtid ble ødelagt av alkohol- og narkotikamisbruk. MacColls lyse, melodiøse røst står i kontrast til MacGowans, og teksten er tildels bitter: «You scumbag, you maggot, you cheap lousy faggot, happy Christmas your arse I pray God it's our last». Tekststykket «Sinatra was swinging» antyder at historien utspiller seg en eller annen gang etter andre verdenskrig. Tittelen, tatt fra J. P. Donleavys roman "A Fairy Tale of New York", ble valgt etter at sangen ble ferdigskrevet og innspilt.
Sangen er ved enkelte anledninger blitt sensuert på grunn av enkelte ord i teksten. Blant annet bestemte BBC Radio 1 seg for å sende en sensurtert versjon av sangen i desember 2007 hvor ordene "slut" (slang for tøs) og "faggot" (slang for homse) var utelatt. Etter mange protester fra lytterne gikk kanalen tilbake til den originale versjonen etter et par dager.
I 2001 sendte NRK humorserien Full pupp der Adamseplene. spilte en norsk versjon av sangen.


The Knife.
The Knife er en svensk duo som lager elektronisk musikk. Bandet består av søsknene Olof Dreijer og Karin Dreijer Andersson, som også eier sitt eget plateselskap. Karin Dreijer Andersson er også kjent for å ha bidratt med vokal på tre kjente Röyksopp-låter, slik som «What Else Is There?», «This Must Be It» og «Tricky Tricky».
Bandet vant i 2003 en Grammy for beste popgruppe, men de boikottet seremonien gjennom å sende Fia-Stina Sandlund og Joanna Rytel fra kunstnergruppen Unfucked Pussy, utkledd som gorillaer med nummer 50 skrevet på draktene, som en protest mot den mannlige dominansen i musikkindustrien. Gruppas plate Deep Cuts var også nominert til en Grammy for årets beste album 2003, men prisen gikk til Cardigans for albumet "Long Gone Before Daylight".
The Knife viser seg sjelden i media, og skulle opprinnelig heller ikke spille konserter. Deres første livekonsert fant sted på ICA i London våren 2005, der de opptrådte med låter fra 2006-albumet "Silent Shout".


Park Chung-hee.
Park Chung-hee (hangul:, hanja:, romanisering: "Pak Chŏnghŭi", revidert romanisering: "Bak Jeonghui", født 14. november 1917 i Gumi, død 26. oktober 1979 i Seoul) var en sørkoreansk offiser og politiker. Han hadde bakgrunn som general i Sør-Koreas hær, og tok makten i Sør-Korea med et militærkupp i 1961. Park var statssjef frem til han ble myrdet av etterretningssjef Kim Jae-kyu i 1979.
Park har fått æren for at landet opplevde en voldsom modernisering og økonomisk vekst gjennom eksportorientert industrialisering. Sør-Korea var blant verdens fattigste land etter Koreakrigen 1950–1953, og regnes i dag som en av de fire tigerøkonomiene. Samtidig var Parks regime et autoritært diktatur, og det forekom fengslinger, tortur og drap på politiske motstandere. Parks regime ble særlig autoritært etter 1971. Regimet også blitt beskrevet som konservativt og statskorporativistisk eller fascistisk. Han har også blitt kritisert for å ha kjempet på japansk side under den andre verdenskrig.
I 1999 ble han, sammen med den nordkoreanske lederen Kim Il-sung, kåret til én av 1900-tallets ti største asiater av "TIME Magazine".
Bakgrunn og militær karrière.
Park Chung-hee ble født den 30. september 1917 i byen Gumi i provinsen Nord-Gyeongsang under Japans kolonisering av Korea. Hans japanske navn var Takagi Masao (japansk:). Han var sønn av Park Seong-bin og Baek Nam-hui, som var henholdsvis 46 og 45 år gamle ved sønnens fødsel, og var yngste sønn i en søskenflokk på seks. Familien var en ordinær og lite betydningsfull del av Goryeong Bak-klanen, og levde en tilværelse som fattige jordbrukere. Park Chung-hee var troende buddhist.
Park Chung-hee som japansk offiser.
Park Chung-hee ble i 1932 tatt opp som student ved lærerseminaret i Daegu, med tanke på å bli grunnskolelærer. Etter fem års studier ble han uteksaminert med toppkarakterer i 1937. Hans ungdomsår falt sammen med Japans invasjon av Kina, som begynte med Mukdenhendelsen i 1931 og kulminerte med utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig i 1937. Etter studiene underviste Park i flere år i Mungyeong, hvor skolen nå er bevart som et museum.
I april 1940 ble Park immatrikulert ved Mandsjukuos keiserlige armés akademi i Mandsjukuo, og han fullførte sin militære utdannelse med toppkarakterer i 1942. Han ble umiddelbart plukket ut til offiserkurs ved Japans keiserlige armés krigsskole i selve Japan. Etter å ha blitt den tredje beste eleven i sin klasse, ble han forfremmet til løytnant i Mandsjukuos keiserlige armés 8. infanteridivisjon, og tjenestegjorde i den gjenværende tiden av den andre verdenskrig.
Etter krigen fortsatte han som offiser i det sørkoreanske militæret. Han ble utvist fra militæret i 1948, da han ble anklaget for å ha deltatt i en kommunistisk celle. Skjønt Park var medlem av Sør-Koreas arbeiderparti på tidspunktet, ble det aldri funnet bevis for noen deltagelse i en slik celle i militæret. Under Koreakrigen ble han gjenopptatt i militæret, og ble ekspert på logistikk. Han fikk ett års amerikansk spesialtrening ved Fort Sill i Oklahoma. Park steg jevnt i gradene i Sør-Koreas hær, og ble etterhvert generalløytnant våren 1961.
Park giftet seg i 1937 med Kim Ho Nam, men det barnløse ekteskapet ble siden oppløst i 1949. I 1950 ble han gift med Yuk Young-soo, som han fikk døtrene Park Geun-hye (født 1952) og Park Seo-yeong (født 1954) og sønnen Park Ji-man (født 1958) med. I et attentat mot ektemannen i 1974 ble Yuk truffet ved et uhell, og døde senere samme dag, mens Park var uskadd. Parets eldste datter, Park Geun-hye, har senere blitt medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling for det konservative Saenuri-partiet.
Vei til makten.
De militære kuppmakerne foran pressekorps våren 1961.
Park og amerikanske offiserer i august 1961.
Sør-Koreas første president, Syngman Rhee, ble tvunget til å gå av den 26. april 1960. Dette var en direkte konsekvens av en studentledet oppstand mot det autoritære styret den 19. april, den såkalte Aprilrevolusjonen. Et nytt regime ble innsatt den 13. august, men dette ble bare en kortvarig periode med parlamentarisk styre i Sør-Korea med president Yun Bo-seon som en marionett. Den virkelige makten lå hos statsminister Chang Myon. Yun og Chang fulgte ikke viljen til flertallet i Koreas demokratiske parti, og ble ikke enige om sammensetningen av regjeringen. Chang forsøkte å holde den vaklende koalisjonsregjeringen samlet ved å gjøre endringer i dens sammensetning tre ganger på fem måneder.
I mellomtiden slet myndighetene med en økonomi som hadde vært dårlig ledet i årevis, korrupsjon i statsapparatet og fortsatt demonstrerende studenter. Inflasjonen og arbeidsløsheten var høy; sistnevnte lå over 23 %. Studentene trakk jevnlig ut i gatene med krav om politiske og økonomiske reformer. Lov og orden ble ikke opprettholdt, ettersom politiet slet med sin indre justis og hadde mistet offentlighetens respekt etter mange år som president Rhees redskap. En tilsynelatende handlingslammelse gjorde også at Koreas demokratiske parti mistet støtte i opinionen.
Sør-Koreas hær var en av verdens største i samtiden med 600 000 soldater, og man opplevde en omfattende fraksjonsvirksomhet. Yngre offiserer opponerte mot eldre offiserer, som de mente var bundet av partipolitikk. Misnøyen ble ikke dempet av en konsolidering av makten blant de eldre offiserene etter Koreakrigen. Fraksjonene var også knyttet til regionale skillelinjer og de ulike militærakademiene i Japan, Mandsjuria og Korea. Som ung offiser av høy rang, og med bakgrunn fra alle de tre militærakademiene, fikk Park et unikt utgangspunkt for å danne en allianse av kuppmakere. Høsten 1960 gikk en gruppe oberster under ledelse av Kim Jong-pil sammen om å kreve forsvarssjefens avgang, og fikk innsatt en likesinnet, generalløytnant Chang Do-yong.
Den 16. mai 1961 ledet Park et militærkupp, som i det store og hele ble godt mottatt av en befolkning som var lei av politisk kaos. Mens statsminister Chang gjorde motstand mot kuppet, stilte president Yun seg ved militærjuntaens side, og forlangte at de amerikanske og hjemlige styrkene lot kuppmakerne overta makten. For å forhindre et motkupp samt fjerne alle potensielle fiender, ble Det koreanske etterretningsbyrå () etablert den 19. juni. Byrået fikk ikke bare myndighet til etterforskning, men også til å arrestere og fengsle. Byrået utvidet sin makt til økonomiske og utenrikspolitiske spørsmål under sin første direktør, oberst Kim Jong-pil, en slektning av Park og en av de opprinnelige planleggerne av kuppet.
President Yun fortsatte i sin stilling for å sikre regimet legitimitet, men gikk av den 24. mars 1962. Park var viseformann i Det øverste råd for nasjonal gjenoppbygging fra 16. mai 1961, og overtok som formann etter forsvarssjef Chang Do-yong den 3. juli samme år, og satt således med den reelle makten. Etter Yuns fratreden ble han fungerende president og forfremmet til general. Park var også statsminister fra 18. juni til 10. juli 1962. Etter påtrykk fra USA og president John F. Kennedy sa Park seg villig til å gjeninnføre sivilt styre. Som kandidat for det nydannede Det demokratisk-republikanske parti vant Park en knapp seier over Yun, kandidat for Sivilstyrepartiet, og tiltrådte som president den 17. desember 1963. Park ble gjenvalgt i 1967, da han igjen slo Yun med knapp margin.
Maktmidler.
Park hilser de væpnede styrkene under en markering i oktober 1973.
Grunnloven av 1963 tillot ikke presidenten å sitte lengre enn to perioder sammenhengende, og Park Chung-hee uttalte i 1967 at han ville gå av fire år senere, men fikk endret grunnloven. Ved presidentvalget i 1971 ble Park utfordret av senere president Kim Dae-jung. Valgkampen var problematisk, Park ble beskyldt for valgfusk, og Kim fikk til slutt 46 % av stemmene. Gyldigheten av Parks knappe valgseier er fortsatt omdiskutert. Etter valget erklærte Park unntakstilstand grunnet de urolighetene som visstnok hersket internasjonalt.
I oktober 1972 avsatte han nasjonalforsamlingen og tilsidesatte grunnloven. I desember ble en ny grunnlov vedtatt, og i praksis legitimerte den hans diktatur. Trekket var inspirert av Ferdinand E. Marcos på Filippinene. Park fryktet Kim Dae-jungs politiske potensial, og endret valgsystemet, slik at den sittende presidenten kunne få kontroll over et indirekte valg, og Park ble uten motkandidat valgt til president for seksårsperioder i 1972 og 1978.
Foruten avskaffelse av valgdemokratiet tok Park i bruk midler som unntakstilstand og krigslover. Ytringsfriheten ble regelmessig innskrenket, og pressen var sterkt sensurert. Mot politiske opposisjonelle forekom vold, trusler, fengslinger, tortur og tillike likvideringer. Han utøvde også kontroll over universitetene og rettsvesenet. Park hevdet at alle tiltakene var nødvendige for å bekjempe kommunismen.
I takt med Parks stadig mer autoritære lederstil forekom demonstrasjoner, særlig i slutten av 1970-årene. En demonstrasjon som virkelig svekket Parks popularitet, var den såkalte Pu-Ma-oppstanden. Den 16. oktober 1979 demonstrerte studenter i Busan mot diktaturet, og inntok bygatene. Det var sammenstøt mellom studenter og opprørspoliti hele dagen, og samme kveld hadde 50 000 mennesker samlet seg foran byens rådhus. Etter at flere offentlige kontorer hadde blitt angrepet, og rundt 400 demonstranter arrestert, tok myndighetene i bruk krigslover i Busan den 18. oktober. Samme dag spredte protestene seg til Masan. Tilsammen demonstrerte om lag 10 000, størsteparten studenter og arbeidere, mot regimet. De angrep politistasjonen og Det demokratisk-republikanske partis kontorer i byen, og myndighetene innførte portforbud.
Økonomisk politikk.
Park var sentral i arbeidet med å gjenreise den sørkoreanske økonomien gjennom eksportorientert industrialisering. Rhees økonomiske politikk hadde i stor grad vært fundert på import. Da Park kom til makten i 1961, var Sør-Koreas bruttonasjonalprodukt per innbygger bare 72 amerikanske dollar. Nord-Korea hadde det økonomiske og militære overtaket på sitt naboland i sør. Nord-Koreas vekst skyldtes i stor grad kraftverk og kjemiske anlegg som hadde blitt oppført av japanerne før den andre verdenskrig, men også den økonomiske, tekniske og finansielle bistanden landet fikk fra andre kommuniststater, slik som Sovjetunionen, Øst-Tyskland, Polen og Folkerepublikken Kina.
Som soldat hadde Park observert virkningene av japanske investeringer i infrastruktur og tungindustri i Mandsjukuo. Han søkte å tiltrekke japanske investeringer i Sør-Korea, og normaliserte det diplomatiske forholdet mellom Sør-Korea og Japan gjennom en gjensidig avtale i 1965, Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea. Målet var å utvikle økonomien bort fra forbruksvareproduksjon og lettindustri til tungindustri, kjemisk industri og egenproduksjon av varer som kunne erstatte import.
Mange sørkoreanere satte spørsmålstegn ved Parks avgjørelse, som var svært upopulær grunnet Japans tidligere okkupasjon av Korea. Blant målene Park satte for infrastrukturen, var at alle deler av landet skulle kunne nås på én dagsreise, noe som vakte internasjonal oppmerksomhet, og den strategisk viktige motorveien mellom Seoul og Busan ble et ledd i dette. Han igangsatte også store dam- og reguleringsprosjekter i tilknytning til større elver i landet. Det fremste eksempelet på en vellykket, statseid virksomhet initiert av Park er stålgiganten POSCO, som ble etablert i 1968. En tidligere kollega av Park fra militæret, Park Tae-joon, ble satt til å lede virksomheten.
Park lyktes med sin strategi, og tiltrakk japansk kapital og teknologi, samtidig som landet mottok amerikansk bistand. Sør-Koreas tungindustri og infrastruktur ble bragt på fote på bemerkelsesverdig kort tid. Regjeringens industripolitikk oppmuntret til nye investeringer, og de familieeide industrikonglomeratene, "chaebolene" (), ble garantert lån. På denne måten fikk chaebolene en nøkkelrolle i utviklingen av nye industrier, markeder og eksportrettet produksjon.
Regjeringen var avhengig av chaebolenes ideer, ledere og produksjonskapasitet. Park hadde anklaget mange næringslivslederne for korrupsjon da han kom til makten, men disse endte med å betale en bot til myndighetene, slik at samarbeidet mellom næringsliv og regjering kunne fortsette. Eksportverdien økte fra 100 millioner amerikanske dollar i 1964 til 10 milliarder i 1977. Ulempen med den økonomiske politikken var en tilsvarende utvikling av monopoler og oligarker, og man fikk en konsentrasjon av makt og økonomiske ressurser på få selskap. Under Park ble både Handels- og industriministeriet, Finansministeriet og Rådet for økonomisk planlegging opprettet.
Utenrikspolitikk.
Antijapanske holdninger var høyst utbredt i befolkningen. Den diplomatiske rammeavtalen mellom Sør-Korea og Japan av 1965 møtte derfor kritikk, og Park ble generelt kritisert for ikke å kreve kompensasjon for tidligere overgrep mot koreanerne. I 1960-årene holdt Park flere taler der han anklaget Den britisk-japanske allianse av 1902 og Det britiske imperium generelt for å være årsak til Japans okkupasjon av Korea.
På forespørsel fra USA sendte Parks regjering om lag 320 000 sørkoreanske soldater til Vietnamkrigen, der de kjempet på amerikansk og sørvietnamesisk side. Den sørkoreanske landkontingenten var nest størst, bare forbigått av den amerikanske. Parks begrunnelse for det militære bidraget var ivaretagelse av den militære alliansen med USA, forhindre videre utbredelse av kommunismen i Øst-Asia, samt styrke Sør-Koreas internasjonale omdømme. Dette var også i tråd med dominoteorien.
Da nasjonalforsamlingen vedtok å sende et større militært bidrag i januar 1965, uttalte Park at det var «på tide for Sør-Korea å gå vekk fra en passiv posisjon der man mottar hjelp eller opplever innblanding utenfra, og innta en rolle der man tar ansvar i store internasjonale spørsmål.» Sørkoreanere i tjeneste i Vietnam ble lønnet av USA, og lønningene ble sendt tilbake til Sør-Korea som migrantoverføringer. Som motytelse for det militære bidraget fikk Sør-Korea også flere titalls milliarder dollar i overføringer, lån, subsidier, teknologi og markedsfordeler fra USA under presidentene Lyndon B. Johnson og Richard Nixon.
For amerikanerne fremstod ikke Park som den mest pålitelige allierte, ettersom hans agenda var formet av Sør-Koreas behov til enhver tid, ikke ideologiske spørsmål som menneskerettigheter eller frihandel. Hans behandling av politisk opposisjon ble følgelig en diplomatisk utfordring. Han var ukjent for amerikanerne da han tok makten i 1961, og hans japanske militære bakgrunn og angivelige kommunistiske forbindelser var ikke videre tillitsvekkende. Park var på sin side drevet av en sterk patriotisme, og hadde en dypt innprentet skepsis mot utlendinger.
Attentat og død.
Han ble forsøkt drept av nordkoreanske agenter den 21. januar 1968 og 15. august 1974. Ved den første anledningen ble attentatet avverget, men det kostet 29 nordkoreanere, 26 sørkoreanere og 4 amerikanere livet. I 1974 holdt Park en tale i nasjonalteateret, og en antatt nordkoreansk agent, Mun Se-gwang, løsnet skudd fra første rad. Park ble ikke truffet, men hans kone, Yuk Young-soo, og en korpike ble truffet ved et uhell, og døde samme dag. Park fortsatte sin tale mens hans døende kone ble båret vekk fra scenen. Han uttalte senere at han ofte hadde tenkt på at ektefellen kunne ha vært i live, dersom han ikke hadde stilt til gjenvalg i 1971.
Den 26. oktober 1979 ble Park skutt og drept av generalløytnant Kim Jae-kyu, direktør for etterretningstjenesten. Kim hevdet at Park var et hinder for demokrati, og at drapet var begått i patriotisk henseende. Etter at Kim hadde skutt presidenten og sjefen for livvaktene hans, drepte Kims agenter ytterligere fire av presidentens livvakter før gruppen ble stanset. Episoden blir vanligvis ansett som enten en spontan handling av personlig karakter eller som en del av et planlagt kupp fra etterretningstjenestens side. Kim ble dømt til døden for drapet, og ble hengt den 24. mai 1980.
Park Chung-hee er gravlagt på Seoul nasjonale kirkegård ().


Geir Hallgrímsson.
Geir Hallgrímsson (født 16. desember 1925, død 1. september 1990) var Islands statsminister fra 28. august 1974 til 1. september 1978. Hallgrímsson var også Reykjavíks borgermester fra 1959 til 1972. Han satt i Alltinget etter Bjarni Benediktssons død i 1970 og satt frem til 1983. Han var dessuten Islands utenriksminister fra 1983 til 1986.
Hallgrímsson, Geir


Westbourne.
Westbourne er en av Londons nå overbygde elver, sideelv til Themsen fra nord. Elvas eldste kjente navn var Kilburn ("Cye Bourne", «kongsbekken»); på visse strekninger og til forskjellige tider har den også gått under navn som Bayswater, Ranelagh og Serpentine River. Westbourne er avleda av den eldste bebyggelsen omkring Westbourne green, som lå "West of Bourne" – «vest for bekken». Westbourne er i dag i sin helhet lagt i kulvert.
Wetbourne kommer fra Hampstead og renner sørover gjennom bydelen Kilburn, som opprinnelig var navnet på elva i dette området. Den renner langs Kilburn Park Road og Shirland Road, gjennom området Bayswater rett vest for Paddington stasjon og inn i Hyde Park. Bayswater har navn etter Bayards Watering, som skal ha vært et sted for vanning av hester der vegen mellom London og Uxbridge kryssa Westbourne.
Gjennom Hyde Park manifesterer Westbourne seg som den langstrakte dammen Long Water/Serpentine, anlagt i 1730 ved oppdemming av Westbourne i sørenden av parken. I virkeligheten går ikke Westbournes forurensa vann lenger inn i dammen; den får tvert imot vannet sitt fra Themsen.
Westbourne forlater Hyde Park ved Knightsbridge, som opprinnelig var ei bru over elva. Herfra og ut i Themsen danner den grensa mellom bydelene Westminster og Kensington and Chelsea. Den renner ut i Themsen ca. 300 m ovenfor Chelsea Bridge, gjennom et rør som fortsatt er synlig ved lavvann. Bourne Street like ved Sloane Square er et minne om Westbourne. Ved Sloane Square undergrunnsstasjon kan Westbourne ses (og høres) i et kolossalt rør over skinnegangen.
På 1400-tallet ble Westbourne tatt i bruk som drikkevannskilde for London, og det ble lagt rør av uthulte trestokker fram til vannposter i City. Utover på 1700-tallet ble Westbourne mer og mer tilgrisa av kloakk, og ikke lenger brukbar som vannkilde.
Ved utbygginga av Belgravia, Chelsea og Paddington ble Westbourne litt etter hvert lagt i rør, et arbeid som var fullført i 1850-åra.


François Viète.
François Viète (eller Vieta), også kjent som Franciscus Vieta (født 1540, død 13. februar 1603), var en fransk matematiker. I likhet med sin landsmann Pierre de Fermat var Viète jurist, og han studerte matematikk og astronomi på fritiden. Han regnes som opphavsmann for symbolbruken i algebra.
Eksterne lenker.
Viete, Francois
Viete, Francois
Viete, Francois


Augustin Louis Cauchy.
Augustin Louis Cauchy (født 21. august 1789 i Paris; død 23. mai 1857 i Sceaux) var en fransk matematiker.
Cauchy var en pioner innen analyse og videreutviklet grunnlaget som var lagt av Leibniz og Newton; blant annet fant han formelle bevis for flere fundamentale satser. Spesielt i funksjonsteori stammer flere sentrale teoremer fra ham. Hans nesten 800 publikasjoner dekket hele bredden av datidens matematikk.
Etter Eulers død hadde mange inntrykk av at matematikken var nesten fullstendig utforsket og at det ikke lenger var noen vesentlige problemer som gjenstod. Det var spesielt Gauss og Cauchy som motbeviste dette inntrykket.
Cauchy var en streng katolikk og tilhenger av den franske herskerslekten bourbonerne. Under de franske revolusjonene brakte dette ham i konflikt med mange av hans samtidige.
Liv.
Augustin Louis Cauchy hadde to yngre brødre: Alexandre Laurent (1792–1857), som ble jurist som sin far og gikk inn i statstjenesten, og Eugène François (1802–1877), som var forfatter.
Etter råd fra Lagrange studerte Cauchy dernest klassiske språk, noe som skulle forberede ham på en videre matematikkutdannelse. Fra 1802 gikk han to år på École Centrale du Panthéon, hvor han spesielt utmerket seg i latin. Deretter bestemte han seg for å begynne på en ingeniørkarriere, og tok matematikkundervisning fra 1804 som skulle forberede ham på opptaksprøven på École Polytechnique. I 1805 ble han nest best på opptaksprøven som ble gjennomført av den franske matematikeren og fysikeren Jean-Baptiste Biot. École Polytechnique skulle utdanne ingeniører for Frankrikes offentlige tjeneste og studentene måtte bestemme seg for en spesiell retning. Cauchy valgte gate- og brobygging. Utdannelsen la vekt på matematikk. Blant lærerne fantes kjente navn som Lacroix, de Prony, Hachette og Ampère. Etter to år var Augustin-Louis duks og fikk lov til å fortsette utdannelsen ved École Nationale des Ponts et Chaussées. Også her var han blant de beste, og under praksistiden fikk han lov til å arbeide på Ourcq-kanalen under Pierre Girards ledelse. I Paris var studentene alt annet enn upolitiske. Mens de fleste var revolusjonært eller liberalt innstilt, gikk Cauchy inn i kongregasjonen, som var den verdslige grenen til jesuittene. Han forble medlem helt til organisasjonen ble forbudt i 1828. Etter to pliktår som student, forlot han universitetet i januar 1810 som «aspirant-ingénieur».
Napoleons ingeniør.
I februar 1810 fikk Cauchy i oppdrag å hjelpe til ved byggingen av havna Port Napoléon i Cherbourg, som den gang var den største byggeplassen i Europa med rundt 3000 arbeidere. Målet var å forberede seg på den engelske invasjonen. Arbeidene var omfangsrike og i sin begrensede fritid beskjeftiget han seg med matematikk. Hans interesse for ingeniøryrket dabbet raskt av, og han besluttet å slå inn på en vitenskapelig karriere. Cauchy hadde på dette tidspunktet ikke noe mål om å bli matematiker. Den alminnelige oppfatningen etter Eulers død var at de vesentlige problemene i matematikk var så godt som fullstendig løst. Det viktige ble ansett å være ingeniørvitenskap og utforskningen av nye anvendelser for matematikk.
Mens han var i Cherbourg fant han en generalisering av Eulers polyederteorem og et bevis for et teorem angående spørsmålet om under hvilke betingelser polyedere med like sideoverflater er identiske. Dette teoremet hadde allerede Euklid formulert i Elementene, men det hadde ennå ikke blitt bevist. Gjennom dette arbeidet fikk Cauchy et navn i det akademiske samfunnet i Paris.
Sommeren 1812 forverret helsetilstanden hans seg sterkt. Cauchy hadde dårlig helse siden barndommen og sulten i Arcueil, og led til tider av depresjon. Den store arbeidsmengden i Cherbourg gjorde at han ble sykmeldt i september og fikk tillatelse til å dra tilbake til sin familie i Paris. Da helsen hans forbedret seg, var han ikke oppsatt på å fortsette å arbeide som ingeniør, og viet seg istedet til forskningen. Inspirert av Lagranges teorem, befattet han seg med gruppeteori og fant dessuten tre aksiomer som entydig definerer en determinant.
Våren 1813 løp sykmeldingen hans ut. Cauchy hadde overhodet ikke lyst til å vende tilbake til Cherbourg. Da skaffet hans tidligere lærer Pierre Girard ham muligheten til å fortsette å arbeide på Ourcq-kanalen i Paris. I april giftet han seg med Aloise de Bure, datteren av en ansett bokhandler og forlegger. De fikk to døtre, Marie Françoise Alicia og Marie Mathilde. Dette året bar ikke forskningen hans særlig frukter. Riktignok fant han en metode for å finne antallet løsninger av en algebraisk ligning av vilkårlig grad, men denne var svært upraktisk. Samtidig søkte han 50 stillinger på akademiene i Paris uten suksess, til tross for hans fars gode forbindelser som han benyttet seg av der han kunne. Hans vitenskapelige kolleger Ampère, Legendre, Poinsot og Molard fikk utnevnelser, men ikke Cauchy. Om sommeren lot Cauchy seg sykmelde uten lønn. Etter Napoleons nederlag i 1814 ble Ourcq-kanalprosjektet avbrutt og ingen ny stilling ble utskrevet for ham. Dette året var også begynnelsen på Cauchys arbeid med komplekse funksjoner.
Professor ved École polytechnique.
Napoleons endelige nederlag i 1815 ga Cauchys karriere et oppsving. Ludvig XVIII ble nå konge av Frankrike, og med ham kom reaksjonære krefter til makten. Som tro rojalist fikk Cauchys far beholde sin stilling også under det nye regimet. Vitenskapsmenn med politisk tvilsomme holdninger, det vil si revolusjonære, fikk nå vanskelige betingelser. Slike problemer hadde ikke Augustin Louis som streng katolikk, og han fikk i november 1815 en stilling som assistentprofessor ved École Polytechnique og allerede i desember et fullt professorat. I mars 1816 ble Académie des sciences omorganisert av kongen; to liberale medlemmer ble fjernet og de ledige plassene gitt til erkekonservative vitenskapsmenn som Cauchy, som fikk plassen til Gaspard Monge.
Denne fremferden ga ham ingen venner. Selv om han etterhvert hadde fått et fremragende rykte som matematiker og det ikke var noe faglig å utsette på hans utnevnelse, ble det sett på som en politisk begunstigelse. I tillegg la ikke Cauchy stor vekt på andres meninger, spesielt i forhold til ikke-katolikker. Hans støttespiller Lagrange hadde dødd i 1813, og han klarte å gjøre Laplace til uvenn ved å betegne metodene til Laplace og Poisson som intuitive og for unøyaktige. Med Poisson, som arbeidet på et svært likt felt, beholdt han imidlertid et godt arbeidsforhold, og de samarbeidet ofte. Den eneste han hadde et nært vennskap med var Ampère, som også var katolikk.
Som medlem av Akademiet var en av Cauchys plikter å bedømme innsendte vitenskapelige arbeider. Han viet mye av tiden sin til dette, men ikke alltid til glede for innsenderen. Abel skrev: «Cauchy er forrykt, og man kan ikke gjøre noe med det. Imidlertid er han for tiden den eneste som vet hvordan man skal gjøre matematikk.» Tilsvarende dårlige erfaringer gjorde Galois og Poncelet. Det virket også som om Cauchy delvis hadde mistet artiklene til unge vitenskapsmenn, noe han ofte ble anklaget for. Ostrogradski hadde derimot bare varme ord for Cauchy, som flere ganger hadde kjøpt den unge russeren ut av gjeldsfengsel når han ikke kunne betale husleia si.
Som foreleser gikk Cauchy til verks med stor iver. Han anså analyse for å være en forutsetning for å mestre mekanikk og andre viktige ingeniørdisipliner. På denne tiden oppstod verket "Cours d’analyse de l’École Polytechnique" på grunnlag av forelesningene hans. Han la stor vekt på nøyaktighet i definisjonene og innførte mye nytt materiale, som hans nye definisjon av derivasjon, basert på grenseverdier og ikke infinitesimalregning. Dette likte ikke studentene, som syntes at Cauchys forelesninger var for abstrakte og for lite ingeniørorienterte. Dertil kom det at studentene, som overveiende var liberale, av politiske grunner ikke var vennligsinnet overfor rojalisten Cauchy; en gang ble han til og med buet ut. Viktigere var det at Cauchys reformer av pensumet ikke ble tatt vel i mot av professorene, med unntak av Ampère, som støttet dem kraftig.
Eksil etter Julirevolusjonen.
I juli 1830 ble den reaksjonære kongen Karl X styrtet og erstattet av den liberale borgerkongen Ludvig Filip. Studentene på École Polytechnique spilte en ikke ubetydelig rolle under gatekampene. Dette ble for mye for Cauchy. I september forlot han byen og lot familien sin være igjen. Først dro han til Sveits til Fribourg, en av jesuittenes høyborger. Å returnere til Frankrike nå forutsatte en troskapsed til det nye regimet, noe som ikke kom på tale for ham. Dermed hadde ikke Cauchy annet valg enn å leve i eksil fjernt fra sin familie. Han mistet stillingen sin og dro i 1831 til Torino, hvor han ble utnevnt til en lærestol i teoretisk fysikk. Allerede i 1833 forlot han byen for å slutte seg til Karl X på Hradčany i Praha, og ble privatlærer for barnebarnet hans Henrik, hertugen av Bordeaux.
Karl X hadde abdisert i 1830 og erklært sitt barnebarn til tronarving. Denne fikk derfor fra sitt fjortende leveår krav på den franske tronen. Derfor var hans oppdragelse et politisk anliggende, som også ble fulgt nøye i Frankrike, hvor enkelte adelige heller ville ha bourbonerne på tronen enn Ludvig Filip. Cauchy ble på grunn av sine vitenskapelige meritter og hans nærhet til jesuittene valgt til å undervise prinsen i matematikk og naturvitenskapene, spesielt fysikk og kjemi. Han forberedte seg samvittighetsfullt til undervisningstimene, og bedrev i disse årene så godt som ingen forskning. Også her, som i Paris og Torino, viste han sitt manglende talent som lærer. Prinsen viste verken interesse eller begavelse for matematikk og forstod lite av det Cauchy fortalte ham. Inntil sitt attende leveår, da utdannelsen hans ble avsluttet, utviklet han en stor motvilje mot matematikk. Cauchy viste ingen autoritet som lærer, og den bortskjemte prinsen spøkte med ham etter eget forgodtbefinnende.
I 1834 hentet Augustin Louis sin familie, som han i løpet av de siste fire årene bare hadde sett ved sine sjeldne besøk i Paris. To år senere dro følget til eksilkongen videre til Görz, hvor prinsen feiret sin attende fødselsdag. For Cauchy innebar dette slutten på hans liv som privatlærer. Karl X belønnet ham for hans tjeneste med en barontittel, som Cauchy fra da av la stor vekt på. På grunn av hans mors dårlige helse, som førte til at hun døde i 1839, vendte han tilbake til Paris.
En offentliggjørelse hver uke.
Cauchy var nå i den vanskelige stillingen at han på grunn av sin vegring for å avlegge troskapsed til kongen ikke lenger hadde noe professorat. Riktignok var han fremdeles medlem av Académie des Sciences og kunne ta del i det vitenskapelige livet og publisere, men han kunne ikke søke nye stillinger. Ett unntak var Bureau des Longitudes, hvor troskapseden ikke ble tatt så nøye; han bestemte seg derfor for å søke en stilling der som nylig var blitt ledig. På slutten av 1839 fikk han stillingen, men regjeringen satte seg på bakbeina: uten ed kunne han ikke få en formell stilling. De neste fire årene ble dette med overlegg ignorert av instituttet. Cauchy var nå altså igjen professor, riktignok uten lønn.
Med dette begynte hans mest produktive periode. I Praha hadde Cauchy offentliggjort så godt som ingenting, men hadde derimot fundert mye, og de modne ideene sine skrev han nå ned. Akademiet hadde opprettet et tidsskrift "Comptes Rendus", hvor medlemmene kunne publisere raskt. Dette benyttet Cauchy seg av som ingen andre: mellom 1839 og februar 1848 offentliggjorde han over 300 artikler. Hvis man tar med i beregningen at han ikke forsket i 1844, så ble det nesten én artikkel i uka, noe som er en utrolig frekvens. Han må ha oversvømt dette tidsskriftet i så stor grad at de i fremtiden begrenset sideantallet per artikkel til fire.
I 1843 døde Lacroix og dermed ble et professorat ledig på Collège de France. Liouville, Cauchy og Libri søkte på stillingen, som Lacroix hadde innehatt og hvor han ettertrykkelig hadde bevist sin inkompetanse. Imidlertid hadde Libri en stor fordel: hans politiske holdninger. Jesuittene forsøkte på denne tiden å få gjennomslag for sine forestillinger om undervisningen på de franske universitetene, og altså begrense undervisningsfriheten. Cauchy støttet dette ettertrykkelig og med egen innsats. Libri var derimot en bekjennende motstander av jesuittene, og av denne grunn ble Libri utnevnt til professor. Verre ble det da ministeriet satte sluttstrek for hans engasjement på Bureau des Longitude: Cauchy ble satt på dør, siden han ikke hadde avlagt troskapseden. Det neste året viet han til å støtte jesuittenes politikk.
Først februarrevolusjonen i 1848, som styrtet borgerkongen Ludvig Filip, endret situasjonen hans.
De siste årene.
Februarrevolusjonen brakte ikke, som Cauchy hadde håpet, hans tidligere elev Henrik på tronen, men derimot Napoléon III. Heller ikke til ham ville Cauchy sverge noen troskapsed. Men den nye regjeringen gjorde et unntak for Frankrikes største matematiker, og i 1849 fikk han et professorat. På privat hold var februarrevolusjonen et hardt slag for familien Cauchy. Augustin Louis’ far og begge brødrene hans, som siden Napoelons statskupp hadde vært fremstående embetsmenn og hadde overlevd ethvert regimeskifte, mistet denne gangen sine stillinger. For Louis François Cauchy ble dette for mye: han døde i desember 1848.
I 1850 søkte Cauchy igjen på matematikkprofessoratet ved Collège de France – Libri var flyktet. Liouville søkte imidlertid også og fikk stillingen. Det utspilte seg deretter en stygg krangel mellom de to. Cauchy ville ikke akseptere nederlaget (den første avstemningen ga elleve stemmer for ham, ti for Liouville og to avholdende). De to begynte deretter også en vitenskapelig strid: I 1851 presenterte Cauchy noen resultater av Hermite om dobbeltperiodiske funksjoner og beviste dem ved hjelp av sitt integralteorem. Liouville mente at resultatene direkte fulgte av hans eget Liouvilles teorem. Motangrepet var tilintetgjørende: Cauchy viste at Liouvilles teorem kan bevises svært enkelt ved integralteoremet.
Cauchy øvet en stor innflytelse på Frankrikes unge matematikere: også i sine siste år, hvor han sterkt reduserte sitt forskningsarbeid, evaluerte han mange innsendte arbeider, og kom med rikelig kritikk. Cauchy hadde dessuten i de siste årene forsøkt å få sine kolleger tilbake til den katolske tro. Dette lyktes ham med matematikeren Duhamel. Akkurat med ham havnet han i desember 1856 i en prioritetsstrid, som Ostrogradski oppklarte i favør av Duhamel. Cauchy nektet å erkjenne feilen, og ble dermed målskive for mange fiendtlige angrep, som overskygget de siste månedene av hans liv.
Han døde i 1857 i Sceaux i Paris, omgitt av sin familie.
Virke.
Cauchys verk er formidabelt: Det omfatter nær 800 artikler, samt diverse bøker. Hans samlede verker, "Œuvres complètes", Paris, Gauthier-Villars, ble utgitt i 27 bind i løpet av nesten 100 år i perioden 1882–1974.
Inspirasjon til sin forskning fikk Cauchy fra to kilder: matematikkundervisningen og fysikk. De store matematikerne før ham, som Euler og Lagrange, hadde arbeidet uten rene matematiske definisjoner, som i dag er selvfølgeligheter for matematikere, og heller anvendt sin intuitive forståelse av funksjoner, deriverbarhet og kontinuitet. Ved forberedelsen av sine forelesninger, kom Cauchy over disse hullene, og satte som førstemann den matematiske analysen på en streng metodisk basis. Dette var en av hans største vitenskapelige bedrifter, som er grunnen til at man betrakter ham som en av de første moderne matematikere.
Der man tidligere hadde argumentert nokså intuitivt med infinitesimale enheter, innførte Cauchy i forelesningene sine "Cours d’analyse de l’École Polytechnique" (1821) grenseverdier til definisjonen av kontinuitet og deriverbarhet. Dette gjorde eksakte problemdefinisjoner og bevisbarheten av de anvendte teoriene mulig.
Tidsalderen for stringens og aritmetisering av analysen begynte med "Cours d’Analyse". Bare begrepet «uniform kontinuitet» manglet for å gi verket den siste finpussen. Uten å kjenne til dette begrepet uttalte Cauchy det uriktige teoremet at konvergente følger av kontinuerlige funksjoner alltid har kontinuerlige grensefunksjoner (etter Reinhold Remmert, "Funktionentheorie I", Springer-Verlag, 1984).
En stor del av de vitenskapelige bidragene til Cauchy finnes i hans tre verker "Cours d’analyse de l’École Polytechnique" (1821), "Exercises de mathématique" (5 bind, 1826–30) og "Exercises d’analyse et de physique mathématique" (4 bind), som Cauchy hadde forfattet i rammen av sine forelesninger på École Polytechnique. De viktigste bidragene i avhandlingene hans angår fremfor alt følger og rekker, samt komplekse funksjoner.
Følger og rekker.
Cauchy utviklet mange viktige konvergenskriterier for følger og rekker.
Av grunnleggende betydning for teorien om følger og rekker er begrepet cauchyfølge. I "Cours d’analyse" beviste Cauchy det såkalte cauchykriteriet. Et ordentlig bevis for at cauchyfølger konvergerer i R ga han imidlertid ikke. Bolzano hadde bevist allerede i 1817 at grenseverdien til en cauchyfølge må være entydig bestemt, men det virker som om både Bolzano og Cauchy forutsatte at denne grenseverdien eksisterer i R. Denne mangelen ble først rettet opp i teorien om de reelle tallene som ble foreslått av Heine og Cantor, hvor R blir definert som mengden av ekvivalensklassene av cauchyfølger.
Cauchy viste konvergensen til geometriske rekker og utledet derav kvotientkriteriet og rotkriteriet. Det sistnevnte kriteriet sier at en rekke av reelle tall konvergerer hvis n-te-roten av den "n"-te summanden er mindre enn et tall som er mindre enn 1, for alle "n" større enn et gitt tall "N".
Cauchy-Hadamard-formelen følger en lignende idé som kan brukes til å bestemme konvergensradien til en potensrekke. Den beregner den øvre grenseverdien til to på hverandre følgende koeffisienter av potensrekken.
Cauchys grenseverditeorem sier at det aritmetiske gjennomsnittet av elementene i en konvergent følge går mot grenseverdien til følgen.
I rekkeproduktsatsen beviste han at Cauchy-produktet av to konvergente rekker under visse betingelser også konvergerer. Dette beviset blir ofte brukt i konvergensanalysen av potensrekker.
I tillegg til rekkeproduktsatsen kom Cauchy fram til flere andre erkjennelser om potensrekker. Først og fremst var han den første til å bevise Taylors teorem med formell stringens og utviklet i denne sammenheng Cauchy-restleddet til en taylorrekke.
Han var også den første som ga et strengt bevis for konvergensen til følgen formula_1, som konvergerer mot "e"; denne følgen ble først undersøkt av Euler.
Differential- og integralregning.
I "Cours d’Analyse" finner man Cauchys definisjon av den deriverte som en grenseverdi. Hans samtidige Lagrange og Laplace hadde definert den deriverte ved hjelp av taylorrrekker, da de antok at en kontinuerlig funksjon kan representeres på en entydig måte av en uendelig taylorrekke. Den deriverte var da ganske enkelt den andre koeffisienten til denne rekken. Denne antagelsen ble motbevist av Cauchy.
I integralregningen var også Cauchy den første (også i "Cours d’Analyse") til å gi en definisjon ved hjelp av en grenseverdiprosess, der integrasjonsintervallet blir inndelt i mindre og mindre delintervaller og lengden til et delintervall blir multiplisert med funksjonsverdien på begynnelsen av dette intervallet.
Funksjonsteori og differensialligninger.
Cauchys innsats på området for funksjonsteori, det vil si studiet av komplekse funksjoner, var banebrytende. Euler og Laplace hadde allerede brukt de komplekse tallene på en intuitiv måte til å beregne reelle integraler, men uten å kunne rettferdiggjøre denne fremgangsmåten med et stringent bevis. Laplace fikk Cauchy til å interessere seg for disse metodene, og i 1814 begynte han systematisk å sette seg inn i komplekse funksjoner. I "Cours d’Analyse" var han den første som formelt definerte en funksjon med komplekse variabler, og var faktisk til rundt 1840 den eneste som beskjeftiget seg med funksjonsteori.
I hans berømte artikkel "Sur les intégrales définies" fra 1814 begynte han å integrere reelle funksjoner over rektangler i det komplekse tallplanet for å regne ut reelle integraler. Her dukker Cauchy-Riemanns ligninger opp for første gang, som forbinder kompleks deriverbarhet med partielle differentialligninger: En kompleks funksjon er komplekst deriverbar hvis og bare hvis de tilfredsstiller Cauchy-Riemanns ligninger. Et bevis for Cauchys integralteorem for rektangler følger. Til slutt i artikkelen beskjeftiger han seg med tilfellet at funksjonen har simple poler, og den inneholder residualsatsen for integrasjon over et rektangel.
Disse ideene fulgte han videre de neste ti årene, og han generaliserte dem til vilkårlige integrasjonskurver. (Han gikk her ut fra at Jordans kurveteorem gjelder.) Videre stilte han Poissons metode til å regne ut et reelt integral over en pol ved å bruke det komplekse planet, på trygg grunn.
Alle holomorfe funksjoner kan deriveres uendelig mange ganger, ved hjelp av Cauchys integralformel. Ved hjelp av disse deriverte kan man uttrykke holomorfe funksjoner som potensrekker.
Med "Cauchys majorantmetode" kan man undersøke eksistensen av løsningene til differensialligninger hvor en holomorf funksjon finnes på høyre side av likhetstegnet. Grunnlaget for dette er løsningens potensrekkeutvikling.
Cauchy undersøkte også vanlige differensialligninger og ga en løsningsmetode for lineære systemer med konstante koeffisienter, som baserte seg på Fourier-transformasjoner og hans residualsats. Ved hjelp av Eulers polygonmetode fant han også et enkelt eksistensbevis. Etter ham er også Cauchy-problemet oppkalt; det er initialverdiproblemer, hvor man ønsker å finne løsningene i hele domenet.
Funksjonalligninger.
I kapittel 5 av hans "Analyse algébrique" undersøkte Cauchy de fire funksjonalligningene
og beviste at de kontinuerlige løsningene er på formen formula_3, formula_4 (med positiv formula_5), formula_6 og formula_7. Den første av disse funksjonalligningene har siden fått navnet "Cauchys funksjonalligning".
Bidrag til fysikk.
Cauchy ga også viktige bidrag til fysikken. Spesielt har hans forskning på elastisitet vært grunnleggende også for anvendelser i dag. Han utviklet spenningstensoren til en kube, hvor spenningen til et punkt i et elastisk legeme kan beskrives fullstendig ved hjelp av de ni karakteristiske tallene til spenningstensoren. Cauchy-tallet angir forholdet mellom treghetskraften og den elastiske kraften i et legeme. To legemer har samme elastisitetsegenskaper hvis og bare hvis de har samme Cauchy-tall. Betydningen av dette ligger i at man med denne modellen kan undersøke stabiliteten til byggverk. De teoretiske erkjennelsene til Cauchy i elastisitetsteori gjorde den omfangsrike forskningen til Navier på École Polytechnique om brobygging mulig.
I sammenheng med elastisitetsteorien står også forskningen til Cauchy angående lys. På denne tiden ønsket man å undersøke lysbølgenes vesen ved hjelp av dispersjon, det vil si utbredelseshastigheten til lyset – som avhenger av bølgelengden – når det går gjennom et prisme. Cauchy hadde allerede i 1815 undersøkt bølgeligninger og hadde først og fremst beskjeftiget seg med studiet av elastisitet ved hjelp av lineære partielle differensialligninger, noe han kunne bruke til undersøkelsen av lysbølger. Man gikk ut fra at rommet måtte være fylt med et flytende medium, kalt eter, som bølgene bredte seg utover i. Tilfeldigvis ga denne forskningen i det vesentlige de samme resultatene som dagens relativitetsteori. Ved hjelp av denne forskningen utledet Cauchy empirisk en enkel sammenheng mellom brytningsindeksen til prismet og lysets bølgelengde.
Andre oppdagelser.
Cauchy-fordelingen, eller også t-fordelingen med én frihetsgrad, utmerker seg ved at den ikke har noen momenter: integralet til forventningsverdien konvergerer ikke.
Cauchy–Schwarz’ ulikhet angir at absoluttverdien til skalarproduktet til to vektorer ikke er større enn produktet av vektornormen. Dette resultatet tjener blant annet som basis for korrelasjonskoeffisienten i statistikk.
Et verdifullt bidrag til sannsynlighetsteori er prinsippet om konvergens med sannsynlighet 1; en følge av stokastiske variabler kan konvergere mot en annen stokastisk variabel med denne sannsynligheten.


Karl Weierstrass.
Karl Theodor Wilhelm Weierstrass (tysk Weierstraß, født 31. oktober 1815 i Ostenfelde ved Ennigerloh/Münsterland; død 19. februar 1897 i Berlin) var en tysk matematiker som først og fremst er kjent for å ha gitt analysen et logisk fundament.
Liv.
Da Karl Weierstrass ble født, var hans far Wilhelm sekretær hos borgermesteren i Ostenfelde. Da Karl var åtte år gammel, ble faren skatteinspektør, noe som førte til at hans familie måtte reise mye rundt i Preussen. Det året moren hans døde, 1827, fikk faren en fast stilling i Paderborn, slik at Karl kunne gå på gymnaset Theodorianum. Ved siden av måtte han jobbe med bokføring for å forbedre familiefinansene, men hadde likevel alltid gode karakterer og leste i tillegg det ledende tyske matematikktidskriftet Crelles Journal. Fra 1834 til 1838 studerte Karl Weierstrass rettsvitenskap og finans i Bonn etter ønske fra hans far, for å forberede seg til en karriere som embetsmann i den prøyssiske forvaltningen, hvor han ifølge Felix Klein gikk litt for mye opp i studentforeningen sin, og var med på både fekting og drikkegilder. Ved siden av leste han verkene til Laplace, Abel og Jacobi, noe som brakte ham videre i retning av matematikk. Etter at han forlot universitetet i Bonn uten vitnemål, lot hans oppbrakte far seg overtale til å la ham studere matematikk og fysikk på Westfälische Wilhelms-Universität Münster, noe som tiltalte ham i større grad. Der studerte han elliptiske funksjoner under Christoph Gudermann, som var svært imponert over Weierstrass. Han forberedte seg til eksamen gjennom selvstudium i Westernkotten ved Lippstadt, hvor faren hans var direktør for et saltverk.
Etter bestått eksamen underviste han i 1841/42 som lærer ved gymnaset i Münster. Her utviklet han også grunnlaget for sin senere teori om komplekse funksjoner, men offentliggjorde ingenting. Fra påske 1843 var han i Deutsch-Krone i Vestpreussen og siden 1848 arbeidet han i Braunsberg ved Lyceum Hosanium. Ved siden av matematikk underviste han også de forskjelligste andre fag, som fysikk, botanikk og gymnastikk. I det sistnevnte faget hadde han spesiell kjennskap, og da Deutsch-Krone innførte gymnastikkundervisning i 1844, ble Weierstrass ansett for å være en egnet lærer. Han hadde nemlig drevet med gymnastikk i sin ungdom og kjente godt til Carl Eulers bok "Die deutsche Turnkunst". I slutten av juli 1844 reiste han til Berlin og utdannet seg til gymnastikklærer.
Fullstendig isolert fra den matematiske verdenen arbeidet han intensivt på sin teori om abelske funksjoner (en generalisering av elliptiske funksjoner) og publiserte i tidsskriftet til sin skole. Oppmerksomhet vakte han først da han publiserte artikkelen "Zur Theorie der Abelschen Funktionen" i Crelles Journal i 1854, som ble fulgt av et utførligere arbeid i 1856.
Som følge av dette ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Königsberg og de ledende berlinske matematikerne Dirichlet og Kummer anstrengte seg for å få ham til Berlin. Fra 1856 underviste han matematikk på "Königliches Gewerbeinstitut" (som i 1879 ble til Technische Universität Berlin), men ble samme år professor på Universitetet i Berlin, mens enkelte andre iherdig forsøkte å få ham til Østerrike. I Berlin bygget det seg opp en stor skole rundt ham, som var kjennetegnet av innføringen av den «weierstrasske stringens» i analysen. Enda mer innflytelse enn publikasjonene hans fikk de tallrike forelesningsnotatene, som ble skrevet av studentene hans, som Wilhelm Killing og Adolf Hurwitz. Til å begynne med hadde han et godt forhold til sin kollega Leopold Kronecker i Berlin, men i 1877 ble det splid mellom dem, etter dennes avvisning av mengdelæren til Weierstrass’ student Georg Cantor.
Weierstrass, som aldri giftet seg, hadde et spesielt forhold til sin russiske elev Sonja Kovalevskaja, som han ga privatundervisning fra 1870 siden kvinner ikke hadde adgang til universitetet. I 1874 fikk hun, takket være hans innflytelse, avlegge doktorgrad i Göttingen, og fikk i 1884 en stilling som privatdosent i Stockholm. De brevvekslet inntil hennes død i 1891.
Allerede i tiden ved Braunsberg hadde han helseproblemer, og i slutten av 1861 fikk han et fullstendig sammenbrudd.
Til sin syttiende fødselsdag fikk han et fotoalbum med portrett av mange av hans elever, venner og kolleger, som tegn på aktelse og takknemlighet. Til hans åttiende fødselsdag ble to malerier laget: det ene av R. von Voigtländer og ett av Conrad Fehr. Weierstrass hadde på denne tiden allerede vært lenket til rullestolen i et år og kunne etter legens råd bare ta imot lykkeønskningene fra elever, venner og kolleger i to timer i leiligheten sin.
Han døde 19. februar 1897 i Berlin av en lungebetennelse og ble bisatt på St. Hedwigs gravlund i Berlin. Hans gravsten ble flyttet i 1961, under byggingen av Berlinmuren.
Verk.
Hans hovedverk omhandlet det logisk korrekte fundamentet for analysen (først gitt i forelesningene 1859/60) og utviklingen av funksjonsteori på grunnlag av potensrekkeutviklinger. Han gjorde viktige bidrag til teorien om elliptiske funksjoner, til differentialgeometri og til variasjonsregning.
Mange viktige konsepter i analyse som blir undervist i dag stammer fra ham, som konvergenskriterier for rekker, behandlingen av uendelige produkter og begrepet uniform konvergens. Fra ham stammer Bolzano-Weierstrass’ teorem, som sier at enhver begrensede følge i formula_1 har en konvergent delfølge. For reelle tall kan teoremet formuleres som at en hver uendelig begrenset mengde av reelle tall har minst ett opphopningspunkt.
Begrepet elementær divisor i algebra stammer også fra ham. Han beviste også, i 1863, at kroppen av komplekse tall er den eneste endlig-dimensjonale kommutative kroppen som inneholder de reelle tallene som en underkropp. (Dette ble offentliggjort i Hermann Hankels "Theorie der complexen Zahlsysteme".)
I variasjonsregning, som Weierstrass regelmessig foreleste, ga han nødvendige betingelser for ekstrema. Hans kritikk av Dirichlet-prinsippet, som Bernhard Riemann brukte til å begrunne sin funksjonsteori, er også velkjent.
I 1872 fant Weierstrass en funksjon som er kontinuerlig overalt, men ikke deriverbar i noe punkt. Bolzano hadde funnet et slikt eksempel allerede i 1834, men dette hadde ikke blitt allment kjent blant matematikere. Senere ble flere slike kurver funnet av andre matematikere.
Weierstrass, som allerede hadde vært med på å utgi verkene til Jakob Steiner og Carl Gustav Jacobi, fikk også oppleve utgivelsen av de første bindene av hans egne verk, hvor spesielt forelesningene hans, som inneholdt mye upublisert materiale, skulle utgis.


Per Aabels ærespris.
Per Aabels ærespris ble innstiftet på skuespillerlegendens fødselsdag, 25. april 1979, og deles hvert år ut som et reise- og utdanningsstipend på kr. 15 000,- til en begavet, norsk skuespiller. I tillegg til stipendet får prisvinneren en statuett av Per Aabel, utformet av Nina Sundbye.


Fylkesvei 496 (Hedmark).
Fylkesvei 496 i Hedmark går mellom Våler sentrum og Holtsjøen i Våler. Veiens lengde er 13,9 km.
Eksterne lenker.
496


Fylkesvei 508 (Hedmark).
Fylkesvei 508 i Hedmark går mellom Rokkerud og Kavlerud i Våler.
Eksterne lenker.
508


Emmy Noether.
Amalie Emmy Noether (født 23. mars 1882, død 14. april 1935) var en tyskfødt matematiker. Einstein skal ha sagt om henne at hun var en av de mest kompetente matematikerne som levde, og at hun var det mest signifikante matematiske geniet som var produsert siden kvinner fikk tilgang til høyere utdanning. Noether hadde en dyptgående innsikt som hun brukte til å utvikle elegante abstraksjoner.
Biografi.
Noether ble født i Erlangen i Tyskland, hvor faren var professor i matematikk. Hun hadde en yngre bror, Fritz Noether, som også var matematiker. I motsetning til mange andre store matematikere, viste ikke Noether noen særlig interesse for matematikk da hun var yngre. Som tenåring var hun mest interessert i musikk og dans.
Selv om Universitetet i Erlangen ikke tillot kvinnelige studenter på denne tiden, fikk Emmy lov til å følge undervisningen. I 1904 ble det endelig tillatt for kvinner å studere ved Universitetet i Erlangen, og da ble Emmy straks student i matematikk. Tre år senere tok hun doktorgraden med Paul Gordan som veileder. Hun leverte en rekke viktige publikasjoner som ga henne et godt rykte. I 1915 flyttet hun til Göttingen, men Universitetet i Göttingen nektet å la henne undervise der. En av hennes kollegaer ved universitetet var den kjente matematikeren David Hilbert, og han annonserte kursene hennes i universitetets timeplan under sitt eget navn. Det oppsto flere stridigheter ved universitetet, men til slutt ble hun tatt opp som fullverdig medlem av fakultetsstaben i 1919.
I 1933 flyktet Emmy fra Tyskland. De nazistiske raselovene forbød henne å undervise ved universitetet. Hun slo seg ned i USA og begynte å undervise ved Bryn Mawr College. Hun døde her under mystiske omstendigheter i 1935. Emmy ble aldri gift, og hun hadde ingen slektninger i USA. Hennes yngre bror, Fritz Noether, flyktet fra det tyske Nazi-regimet til Sovjetunionen i 1934. Han ble skutt for anti-sovjetisk propaganda i 1941.
Eksterne lenker.
Noether, Emmy
Noether, Emmy
Noether, Emmy


Felix Hausdorff.
Felix Hausdorff (født 8. november 1868 i Breslau, død 26. januar 1942 i Bonn) var en tysk matematiker. Hausdorff blir sett på som en av grunnleggerne av moderne topologi, og han leverte viktige bidrag til gruppeteori, funksjonsteori og flere andre områder av matematikken.
Eksterne lenker.
Hausdorff, Felix
Hausdorff, Felix
Hausdorff, Felix


Grønne bedrifter.
Grønne bedrifter er bedrifter som følger de natur- og miljøvennlige punktene innen miljøpolitikk. De handler også bærekraftig, leverer og benytter selv grønne produkter (f.eks svanemerket).


August Oddvar.
August Oddvar (født 1. august 1877 i Kristiania, død 17. mars 1964) var en norsk skuespiller og en av de fremste norske skuespillerne i første halvdel av 1900-tallet. Hans karriere ved Nationaltheatret varte i 60 år.
Oddvars første rolle ved Nationaltheatret, i 1899, var som Otar Birthing i "Sigurd Jorsalfar" av Bjørnstjerne Bjørnson. Den siste rollen, i 1959, var som Oberst Grayson i "Han som sa nei" av Axel Kielland. Han fikk Teaterkritikerprisen i 1953.


Stefan Banach.
Stefan Banach (født 30. mars 1892 i Kraków, død 31. august 1945 i L'viv, i det daværende Sovjetunionen, nå Ukraina) var en dyktig matematiker fra Polen. Han var en av de viktigste personene i den såkalte Lwow-skolen i matematikk i Polen før krigen. Som matematiker var han i stor grad selvlært, og hans geni ble tilfeldigvis oppdaget av Juliusz Mien og senere av Hugo Steinhaus.
Da 2. verdenskrig startet var Banach president i Polens matematiske selskap og professor ved Universitetet i Lwow. Siden han var korresponderende medlem av Vitenskapsakademiet i Ukraina og på god fot med sovjetiske matematikere, fikk han beholde stillingen sin til tross for Sovjetunionens invasjon av byen i 1939. Banach overlevde den påfølgende brutale tyske okkupasjonen fra juli 1941 til februar 1944. Helsen hans ble dårligere under okkupasjonen, og han utviklet lungekreft. Etter krigen ble Lwow innlemmet i Sovjetunionen, og Banach døde der. Han er gravlagt ved Lychakivskyj-gravplassen.
Eksterne lenker.
Banach, Stefan
Banach, Stefan
Banach, Stefan


Fylkesvei 455 (Hedmark).
Fylkesvei 455 i Hedmark går mellom Rokkerud i Våler og Sønsterud i Åsnes. Veiens lengde er 15,0 km.
Eksterne lenker.
455


Briskeby (Oslo).
Briskeby er et strøk som ligger i Bydel Frogner i Oslo. Det er hovedsakelig et boligstrøk med noe næringsvirksomhet, særlig langs Briskebyveien. Strøket er svært attraktivt og dyrt som boligområde på grunn av sentrumsnær beliggenhet, egen sporveislinje og beskjeden gjennomgangstrafikk.
Avgrensning.
Kart over Briskeby, ca. 1900
Strøket omfattet opprinnelig bare arelene vest for Briskebyveien, men i nyere tid regnes ofte også arealene østenfor som deler av Briskeby, selv om disse historisk hørte til "Holteløkken" under Frogner hovedgård og løkken Uranienborg på Bymarken. Mot nord, vest og sør grenser strøket til Frogner, gården som det historisk var en del av. Grensene er flytende, men mange regner Professor Dahls gate som grense i nord, Schives gate og President Harbitz' gate i vest, Meltzers gate i sørvest og Skovveien i sørøst.
Historie.
Briskebyv. 42. En rest av den gamle trehusbebyggelsen i Briskebyen.
Briskeby var egentlig to husmannsplasser under Frogner Hovedgård som fulgte med da eiendommen Lille Frogner ble utskilt fra hovedgården. Briskebyveien var gårdens grensen mot Christianias bymark (fra Skovveien til Holtegata), og fra 1859 også mot selve byen. Trehusbebyggelsen som vokste frem her fra 1820-årene ble en egen forstad til byen, og den beholdt sin egenart også etter at Frogner ble innlemmet i Kristiania by i 1878. Enkelte av de gamle trehusene fra denne tiden er bevart.
Briskeby brannstasjon (Industrigata 3) ble oppført i 1963 som vestkantens brannstasjon.
En av de første elektriske sporveislinjene fra Drammensveien til Majorstuen ble ført gjennom strøket i 1894. Linjen fulgte (og følger fremdeles) Briskebyveien og Holtegata, og den fikk passende nok navnet Briskebytrikken.


Imre Lakatos.
Imre Lakatos (født 9. november 1922, død 2. februar 1974) var en ungarsk matematiker og filosof som spesialiserte seg på matematisk filosofi og vitenskapsfilosofi. Lakatos sin matematiske filosofi var inspirert av dialektikken til både Hegel og Marx, men også av arbeidene til matematikeren George Pólya.


Iwao Takamoto.
Iwao Takamoto (født 19. april 1925 i Los Angeles, død 8. januar 2007) var en japansk-amerikansk filmprodusent, regissør og tegnefilmskaper, mest kjent for å ha skapt film-, TV- og tegneserie-figuren Scooby-Doo.
Takamotos foreldre var født i Hiroshima i Japan, men flyttet til USA før han ble født. Etter angrepet på Pearl Harbor ble hans foreldre, som så mange andre, sent til interneringsleire for japanere.
Takamoto begynte sin animatørkarriere i Disney Studios i 1947, hvor han blant annet jobbet med filmer som "Tornerose" og "Peter Pan". I 1961 Hanna-Barberas animasjonsstudio. Det var på slutten av 1960-tallet at Takamoto designet Scooby-Doo, hans kompanjong Shaggy og deres venner Velma, Daphne og Fred. Han designet også enkelte figurer for seriene "The Jetsons" og "The Flintstones".
Takamoto døde av hjerteinfarkt, 81 år gammel.
Se også.
Joseph Barbera


Fylkesvei 660 (Rogaland).
Fylkesvei 660 (Fv660) går mellom Hjelmeland og Tøtlandsvik i Hjelmeland kommune i Rogaland. Veien er 20,9 km lang.
Eksterne lenker.
660


Niccolò Fontana Tartaglia.
Niccolò Fontana Tartaglia (født 1499 i Brescia, død 13. desember 1557 i Venezia) var en italiensk matematiker, ingeniør, landmåler og bokholder. Han publiserte mange bøker, inkludert de første italienske oversettelsene av Arkimedes og Euklid. Tartaglia var den første som brukte matematikk til å studere kanonkulers bane, og hans arbeider ble senere bekreftet av Galileos studier av legemer i fritt fall.


Diofant.
Diofant, også kjent som Diofantus av Alexandria (gresk: Διόφαντος ὁ Ἀλεξανδρεύς, levde ca 200/214 – ca 284/298) var en gresk matematiker i den hellenistiske perioden. Det er lite som er kjent om livet hans, bortsett fra at han bodde og virket i Alexandria i Egypt. Han arbeidet i den greske matematiske tradisjonen, særlig innenfor tallteori.
Diofant regnes ofte som algebraens far, fordi hans hovedverk "Arithmetica" inneholder de tidligste tilfellene av det vi kaller synkopert algebra.


Fylkesvei 491 (Hedmark).
Fylkesvei 491 i Hedmark går mellom Braskereid og Gravberget i Våler. Veiens lengde er 48,1 km.
Eksterne lenker.
491


Bernhard Riemann.
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri. Noen av hans oppdagelser banet veien for den senere utviklingen av generell relativitet. Riemann var en av de mest innflytelsesrike matematikerne på midten av 1800-tallet, og selv om han publiserte lite åpnet han veien til nye områder av matematikken ved å kombinere analyse og geometri.


Kazenga LuaLua.
Kazenga LuaLua (født 10. desember 1990 i Kinshasa) er en fotballspiller fra Den demokratiske republikken Kongo. Han spiller for øyeblikket i England, for Premier League-klubben Newcastle United.
LuaLua flyttet til England kort tid etter fødselen. I senere tid har han avansert i Newcastles juniorakademi, og spiller nå for reservelaget. Han var for første gang involvert i seniorfotball, da han den 6. januar 2007 satt på benken i FA-cup-oppgjøret mot Birmingham City.
Nøyaktig ett år senere fikk LuaLua endelig spille for førstelaget. Det skjedde i det 74. minutt i FA-cupens 3. runde mot Stoke City, da han erstattet Damien Duff.
Den 19. januar 2008 fikk LuaLua sjansen i Premier League, da han erstattet Damien Duff i det 80. minutt i 0-0-kampen mot Bolton Wanderers.


Jakob Bernoulli.
Jakob Bernoulli ble født i Basel i Sveits og døde 16. august 1705. Han er en av åtte prominente matematikere fra Bernoulli-familien.
Jakob studerte teologi, i tråd med farens ønske, og ble prest. Han studerte derimot også matematikk og astronomi, noe som var i strid med farens vilje. Fra 1676 til 1682 reiste han gjennom Europa og lærte om de siste oppdagelsene i matematikk og vitenskap. Dette inkluderte arbeidene til Robert Boyle og Robert Hooke.
Gjennom brevveksling med Leibniz ble han kjent med matematisk analyse, og han samarbeidet med broren Johann om flere anvendelser av teoriene. De publiserte blant annet artikler om transendentale kurver (1896) og isoperimetri (1700 og 1701). I 1690 ble Jakob den første som utviklet teknikker for å løse separable differensialligninger.


Pierre-Simon Laplace.
Pierre-Simon, Marquis de Laplace (født 23. mars 1749, død 5. mars 1827) var en fransk matematiker og astronom som summerte og utvidet arbeidene til sine forgjengere innenfor matematisk astronomi i fembinds-verket "Mécanique Céleste" (1799–1825). Dette mesterverket overførte Newtons geometriske studier av mekanikken til en som var basert på matematisk analyse, kjent som fysisk mekanikk.
Eksterne lenker.
Laplace, Pierre-Simon
Laplace, Pierre-Simon
Laplace, Pierre-Simon


New Journalism.
Hunter S. Thompson i 1988
New Journalism er et begrep som brukes om særlig gravende journalistikk, hvor forfatteren er primærkilden for informasjon.
Begrepet ble samlet med dets nåværende mening av Tom Wolfe i 1973 i en samling av journalistartikler han utga som "The New Journalism", som inkluderte arbeid av han selv, Truman Capote, Hunter S. Thompson og andre.
Artiklene i "New Journalism" var ikke først og fremst hentet fra aviser, men magasiner som "The New Yorker", "New York Magazine", "Esquire Magazine", "CoEvolution Quarterly" og i en kort periode "Scanlan's Monthly".
Til tross for disse kriteriene, er ikke New Journalism fiksjon. Den bevarer det at det skal være nøyaktig med henhold til fakta. For å få et innsideblikk i en karakter, spør journalisten subjektet gjerne hva det tenkte eller følte i en spesiell situasjon.


Siméon Denis Poisson.
Siméon Denis Poisson (født 21. juni 1781, død 25. april 1840) var en fransk matematiker og fysiker. Han gjorde en rekke viktige oppdagelser i matematikk, og han har fått flere teorier oppkalt etter seg.
Oppvekst og skolegang.
Faren til Siméon Denis var tidligere soldat, og da den franske revolusjon brøt ut i 1789 var han en ivrig støttespiller for de nye politiske tankene. Etter revolusjonen ble faren president i Pithiviers-distriktet, om lag 80 km syd for Paris, og fra denne stillingen fikk han muligheten til å legge forholdene til rette for at sønnen skulle få en sikker framtid.
Det var foreldrenes ønske at Siméon Denis skulle studere medisin og bli kirurg. Siméon Denis hadde en onkel i Fountainebleu som var kirurg, og han ble sendt dit som lærling. Selv om han var et talentfullt barn ble det snart klart at han hverken hadde interesse eller egenskaper som passet for et slikt yrke.
I 1796 ble han sendt tilbake til Fountainebleu, men denne gangen for å studere ved École Centrale. Her ble det snart klart at han hadde et stort talent i matematikk. Lærerne hans i Fountainebleu var så imponert over evnene hans at de overtalte ham til å forsøke seg på opptaksprøven ved École Polytechnique i Paris. Selv om Poisson hadde langt mindre formell utdanning enn de andre som tok denne opptaksprøven, endte han opp som bestemann.
Student og professor ved École Polytechnique.
I 1798 startet Poisson studiene i matematikk ved École Polytechnique, og han fant seg snart til rette med studiene. Matematikklærerne hans var Lagrange og Laplace, og de så snart hvilket talent han hadde. Da han var 18 år, skrev Poisson en artikkel som var så god at den vakte oppmerksomheten til Legendre, som også var en av de store matematikerne i Frankrike på denne tiden.
Det siste året Poisson var student ved École Polytechnique skrev han en artikkel om ligningsteori, og denne var så god at han fikk avslutte studiene i 1800 uten å ta avsluttende eksamen. I 1802 ble han ansatt ved École Polytechnique, og i 1806 overtok han det professoratet som Fourier hadde hatt inntil han ble sendt til Napoleon i Grenoble.
I 1808 ble Poisson astronom ved "Bureau des Longitudes", i tillegg til det professoratet han hadde ved École Polytechnique, og i løpet av de to neste årene leverte han tre viktige artikler til det franske vitenskapsakademiet.
I tillegg til forskning og undervisning, spilte Poisson etter hvert også en viktig rolle i organiseringen av matematikken i Frankrike. Selv gjorde han en rekke viktige oppdagelser på flere områder innenfor anvendt matematikk. I 1817 giftet han seg med Nancy de Bardi, men de nye kravene som familielivet stilte la ingen demper på arbeidslysten hans. I løpet av sin karriere leverte han mellom 300 og 400 matematiske arbeider, og navnet hans er forbundet med flere sentrale teorier i matematikken.
Eksterne lenker.
Poisson, Siméon Denis
Poisson, Siméon Denis
Poisson, Siméon Denis


Earl's Court.
Earl's Court («jarlesetet») er et område i bydelen Kensington and Chelsea i det vestlige sentrale London. Det ligger mellom South Kensington og Hammersmith, med Old Brompton Road som en hovedveg gjennom området.
Navnet kommer fra Earl of Warwick and Holland, som eide grunnen og hadde en herregård her. Området begynte å bli bymessig utbygd med åpninga av Metropolitan District Railway i 1869, og fra 1880-åra og utover vokste dagens bebyggelse fram, med sine store leiegårder for Londons middelklasse. I løpet av 1900-tallet ble mange av leiegårdene omgjort til billige hoteller og herberger, noe som stadig preger Earls Court.
Etter krigen fikk Earls Court et betydelig tilsig av utenlandsstudenter, særlig fra Australia. Earls Court har også lenge vært et boligstrøk som har tiltrukket seg mannlige homoseksuelle.
Earls Court framstår som et noe nedslitt område på vestkanten, med billige puber, hoteller og butikker, og sterkt plaga av biltrafikk. Earls Courts mest ruvende bygg er Earls Court Exhibition Centre, en messe- og utstillingshall fra 1930-tallet, som også brukes til store konserter.


Lee Clark.
Lee Clark (født 27. oktober 1972) er en engelsk fotballspiller og fotballtrener som er mest kjent gjennom sin periode hos Newcastle United. Clark var som aktiv spiller å finne på sentral midtbaneplass, men er i dag manager for Birmingham City.
Tidlig i karrieren var han populær blant fansen, men en kontroversiell overgang til erkerivalen Sunderland i 1997 fikk folk til å reagere.
Han er, i England, kanskje mest berømt for å ha dukket opp på FA-cupfinalen i 1999, med en t-skjorte hvor det stod «Sad Mackem Bastards». En mackem er en person fra Sunderland, og t-skjorta spilte på at Newcastle var i finalen, mens Sunderland ikke hadde vært i en finale på årevis. Som Newcastle-supporter var dette kontroversielt, men som Sunderland-spiller var det en handlingen man risikerte å få sparken av. Han spilte aldri for Sunderland igjen.
Hans neste arbeidsgiver var London-klubben Fulham. I 05-sesongen ble han klubbens kaptein. Likevel stod han fri til å forlate klubben da kontrakten hans gikk ut sommeren 2005, til blandede følelser blant Fulham-supporterne.
Rett før 06-sesongen signerte han på ny for Newcastle, hvor han både trente og spilte for klubben på en måned-til-måned-kontrakt.
Han scoret ett mål etter returen til Nordøst-England, og det var i lokaloppgjøret mot Middlesbrough på St. James' Park, da han utlignet til 2-2 på overtid. Dermed endte han på 26 mål i alle turneringer for klubben.
Den 1. juni 2006 ble han utnevnt til førstelagstrener av den nye manageren Glenn Roeder. Lee Clark var spilleberettiget i 07-sesongen dersom klubben skulle ha behov for det.


Begermaneter.
Begermaneter er en orden av stormaneter. De kjennetegnes ved at de sitter fast til underlaget hele livet.
Begermaneter sitter som regel festet på alger eller ålegras. De er vanlige i kaldt vann, men er likevel lite kjente, og det er ikke forsket mye på dem. Langs norskekysten finnes artene "Haliclystus salpinx", "H. auricula" og "Lucernaria quadricornis".


Pacta sunt servanda.
Pacta sunt servanda er et latinsk uttrykk som betyr «avtaler skal holdes». Uttrykket har gitt navn til et sentralt prinsipp innen kontraktsretten, som har røtter helt tilbake til romerretten. I dette ligger det at partene selv må bære risikoen for at de avtaler man inngår resulterer i hva man ønsker. Pacta sunt servanda er internasjonalt anerkjent, og gjelder i alle siviliserte rettssamfunn.
I norsk rett er prinsippet nedfelt i Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687, der det heter at avtaler «skal holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere», jf NL 5-1-2.
«… Det tradisjonelle utgangspunktet i norsk rett er at borgerne skal ha frihet til å inngå avtaler og til selv å regulere de forskjellige sider ved avtaleforholdet. Dette er kommet til uttrykk i bestemmelsen i Norske Lov 5-1-2, som slår fast at alle avtaler som ikke er «imod Loven, eller Ærbarhed» skal holdes på alle punkter «saasom de indgangne ere»…»
Bakgrunnen for et slikt prinsipp er at man i kontraktsforhold skal være sikret en forutberegnelighet om at det man har avtalt skal gjelde fullt ut i den tid avtalen gjelder. En slik mulighet til å kunne stole på at det man har avtalt skal holdes, kan nok sies å være helt avgjørende for at næringsliv og samfunn skal være velfungerende da det skaper den nødvendige tillit i kontraktsforholdene. Dette gjør at man nok kan beskrive pacta sunt servanda som bærebjelken i kontraktsretten.
Det er imidlertid ikke tvilsomt at det i visse situasjoner er behov for å fravike den klare hovedregelen. Avtaleloven § 36 er nok den mest vidtgående unntaksregelen fra prinsippet, som sier at «urimelige» avtaler kan endres eller settes til side.


South Kensington.
South Kensington er et område i bydelen Kensington and Chelsea i vestlige sentrale London. Det har ingen klart definerte grenser, men med South Kensington menes vanligvis kvartalene sør for Cromwell Road mellom undergrunnsstasjonene South Kensington og Gloucester Road. Stundom ser en også institusjonene og museene på nordsida av Cromwell Road plassert i South Kensington, men offisielt er det området en del av Knightsbridge.
South Kensington er i hovedsak et velstående boligområde, med et betydelig innslag av studenter og folk av andre europeiske nasjonaliteter. Mange franskmenn, italienere og spanjoler bosatt i London bor nettopp i South Kensington. Her finnes et stort fransk lycée (Lycée Français Charles de Gaulle), franske bokhandler og kafeer og en mengde italienske og spanske restauranter. Et stort antall hoteller bidrar til den internasjonale atmosfæren.
Historie.
Området var helt fram til midten av 1800-tallet hovedsakelig et landbruksområde som forsynte London med frukt og grønnsaker. Etter Verdensutstillingen i 1851 i Hyde Park kjøpte investorer opp et område på 350 mål rundt det som i dag er Exhibition Road som tomt for institusjoner viet kunst og vitenskap. Grunneiere i omegnen begynte å legge ut tomtegrunn, nye veger ble anlagt, og South Kensington ble etter forlengelsen av London Underground til South Kensington og Gloucester Road i 1868 oppslukt av det raskt voksende London.


Trastad.
Trastad er en gård i Kvæfjord kommune, og er mest kjent for å ha vært stedet for Nord-Norges åndssvakehjem, som var Nord-Norges diakonistiftelses institusjon for psykisk utviklingshemmede. Institusjonen ble lagt ned på grunn av HVPU-reformen i 1991, men Kvæfjord er fortsatt en omsorgskommune på grunn av at mange psykisk utviklingshemmede valgte å bosette seg i kommunen etter nedleggelsen.
På Trastad finner man Trastad Samlinger, landets eneste museum for de psykisk utviklingshemmedes historie generelt, for historien til Nord-Norges åndssvakehjem spesielt, samt utstillingsarena for kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Trastad Produkter er fortsatt en viktig arbeidsplass for psykisk utviklingshemmede i Kvæfjord.


Beno Gutenberg.
Beno Gutenberg (født 16. juni 1889 i Darmstadt i Tyskland, død 25. januar 1960) er kjent for å ha funnet opp Richterskalaen som måler jordskjelv sammen med Charles Francis Richter i USA på Californias teknologiske institutt (Caltech).
Gutenberg fikk sin doktorgrad fra universitetet i Göttingen i 1911 og hadde stillinger på det tyske universitetet i Strasbourg og på universitetet i Frankfurt am Main før han kom til Caltech i 1929.
Eksterne lenker.
Gutenberg, Beno
Gutenberg, Bruno
Gutenberg, Bruno


Ringmaneter.
Ringmaneter er en orden av stormaneter.
Den mest kjente arten i Norge er kronemanet ("Periphylla periphylla") Denne arten lever på dypt vann over hele verden. I noen norske fjorder presses dypvann mot overflaten, og da er det mulig for dykkere å observere arten. Kjente steder er Lurefjorden ved Bergen, og i Skarnsundet i Trondheimsfjorden. Kronemaneten er blitt mer tallrik i norske fjorder de siste årene, samtidig som det har blitt mindre fisk. Årsaken er ikke kjent, men det antas at manetene under visse forhold kan utkonkurrere fiskene.


Lungemaneter.
Lungemaneter er en orden av stormaneter. De mangler tentakler, men har åtte armer, i motsetning til andre stormaneter som har fire armer.
I Norge finnes en art, lungemanet ("Rhizostoma octopus"). Dette er en vanlig art langs Frankrikes vestkyst, ved De britiske øyer og i den sørlige Nordsjøen. I vårt land er den en gjest på Sør- og Vestlandet om seinsommeren og høsten. Den kan bli opptil 90 cm i diameter, og har en blåfiolett kant på klokken. Dette er kanskje samme art som "Rhizostoma pulmo" fra Middelhavet.


A.E. van Vogt.
Alfred Elton van Vogt (født 26. april 1912, død 26. januar 2000) var en kanadisk-født Sciencefictionforfatter som skrev sine beste verker i science fiction- gullalderen. Mange av hans tilhengere ville ha nevnt ham blant gullalderens tre eller fire store. Tre av hans bøker kom ut på norsk i midten av 1950-årene, i tillegg til tre noveller som ble utgitt i antologien Himmelstorm i Lanterne science fiction og en novelle i antologien Super Nova i Nova serien.
Karriere.
Hans karriere som forfatter startet som leverandør av stoff til kiosklitteratur, «pulp-magasiner», av typen «Det Sanne». Han bestemte seg raskt for å skifte til noe han likte bedre, og fikk sin første novelle inn i "Astounding" i juli 1939.("Black Destroyer")var inspirert av Charles Darwins "The Origin of Species" og skildrer en «Alien» som herjer med mannskapet i et romskip. Storyen ble en suksess og har inspirert til flere filmer. I 1950 ble storyen koplet med "War of Nerves" (1950), "Discord in Scarlet" (1939) og "M33 in Andromeda" (1943) til romanen "The Voyage of the Space Beagle" (1950).
I 1941 sa han opp jobben han hadde for det kanadiske forsvarsdepartementet for å skrive. Han skrev i løpet av kort tid et stort antall noveller. Disse ble i ettertid (1950- årene) satt sammen til romaner eller «Fixups» som han selv kalte dem. Uttrykket fikk utbredelse blant SciFi- litteraturkritikerne. Noen Fixups ble vellykkede som "The War against the Rull" mens andre ikke hang godt nok sammen, eksempelvis "Quest for the Future".
En av de best kjente historiene fra denne tiden er "Slan". Den handler om en 9- årig gutt som er en mutant og tilhører en gruppe han ikke vet om. Gruppen blir systematisk forfulgt av de «ekte» menneskene. Temaet særlig begavelse og ut-grupper går igjen i mange senere bøker.
I 1944 flyttet han til Hollywood, California. Han var da begynt å interessere seg for store totalomfattende kunnskaps- og analysesystemer i slekt med dagens. I hans aller første roman kaller han systemet «nexialisme» som brukes til å analysere romvesenets adferd. Dette førte til «General Semantics» og Alfred Korzybski. Han var også berørt av det som etter hvert kom fram om totalitære politistater i etterkrigstiden. Han skrev en roman med handling fra Folkerepublikken Kina, "The Violent Man" (1962). Bakgrunnsarbeidet, sa han selv, var å lese seg gjennom ca. 100 bøker fra og om Kina.
Etterhvert kom der tre bøker som blandet disse temaene. "The World of Null-A" og "The Pawns of Null-A" mot slutten av 1940-tallet, og "Null-A Three" tidlig i 1980-årene. "Null-A", eller «non-Aristotelisk logikk» viser til evnen til intuitiv, induktiv tenkning i motsetning til reflekterende (innbetinget) deduktiv logikk.
I 1950-årene ble han en kort tid involvert i L. Ron Hubbards prosjekter og var frontfigur i Los Angelesområdet for "dianetikken", den verdslige forløperen for scientologien. Han ble etter hvert uenig med Hubbard og trakk seg ut. Skrivningen stoppet da opp, noe han skyldte på sektmedlemmer som plaget og trakasserte ham. Det var da han laget "Fixups" som "The Mixed Men" (1952), "The War Against the Rull" (1959), "The Beast " (1963) og de to bøkene i "Linnsyklusen". Han kom i gang med skrivingen igjen etter sterk støtte fra venner som blant annet Frederik Pohl. Han bodde i Hollywood til han døde av Altzheimers sykdom og da hjulpet av hans andre ektefelle Lydia Bereginsky.
Arbeidsmåten.
Oppveksten i et mennonittisk samfunn (gren av anabaptister nær Gretna, Manitoba, synes å ha satt lite spor,siden han arbeidet for forsvarsdepartementet under deler av annen verdenskrig. Likevel kan hans innsikt i religion og religiøsitet ha hatt betydning senere i livet.
Hans skrivemetode sa han selv at han i stor grad hadde lært via bøkene til "Thomas Uzzell" om «How to – -». Når han kom til en komplikasjon eller løsning, brukte han å legge opp til om lag 800 ord på dette før handlingen fortsatte.
Han sa også at handlingene ofte kom til ham i drømmer. Han ordnet seg derfor med vekking hvert 90. minutt for å notere det han hadde drømt. Historiene hans har et preg av dette på godt og ondt, men i for eksempel "The Book of Ptath" som er en fantasy- roman klart til det gode.
Æresbevisninger.
I 1946 var van Vogt og hans første ektefelle, Edna Mayne Hull, «co-Guests of Honor»(hedersgjester) på den fjerde World Science Fiction Convention.
I 1980 fikk han "Caspar Award" (forløper til Canadas Aurora Award) for samlet produksjon.
I 1995 fikk han Damon Knight Memorial Grand Master Award. I 1996 ble han ved to anledninger hedret ved at han fikk spesialpris for «seks årtier med gullalder- science fiction» av World Science Fiction Convention og han fikk plass som en av de fire første i Science Fiction and Fantasy Hall of Fame
Kritikk og ros.
Kollegaen Philip K. Dick har sagt at det var van Vogts historier som fikk ham til å fatte interesse for sjangren. Det var for hans vedkommende formidlingen av noe som var større enn det hovedpersonene visste, at der foregikk noe mere enn det som sto skrevet.
En annen kollega (Paul Di Filipo) har skrevet at: «Van Vogt alltid visste nøyaktig hva han skrev. Der er knapt et unødig ord i historiene... Opplegget er et under av puslespillbiter som ofte ender i overraskelser og sjokk, ekte paradigmeskifter, som er av det vanskeligste for en forfatter – -.» Mens skribent og kritiker Damon Knight i 1945 skrev at «van Vogt er ingen gigant så ofte som det hevdes. Han er bare en pygme som bruker en kjempeskrivemaskin».
I gullalderen var ikke alle forfattere så nøye på detaljer av vitenskapelig karakter. Historien var viktigere. Likevel har van Vogts bøker blitt kanskje mere kritisert enn andre.


Flyplass Helgeland.
Flyplass på Helgeland for større flytyper enn Dash 8 ble fram til mars 2011 utredet gjennom to selskaper, Helgeland Lufthavn og Polarsirkelen Lufthavnutvikling. De to lokalitetene som fram til dette tidspunktet var aktuelle ligger i henholdsvis i Drevja i Vefsn og på Hauan i Rana. Begge prosjekter har hatt som mål å kunne betjene Boeing 737 og tilsvarende flytyper. Flyplass Helgeland må derfor anses å være samlebetegnelse for den pågående prosessen rundt ny storflyplass i denne regionen.
Pr. mars 2011 er det bare Polarsirkelen Lufthavnutviklings prosjekt som fortsatt er aktuelt med hensyn til etablering av ny storflyplass, da generalforsamlingen i Helgeland Lufthavn AS i mars 2011 vedtok å legge ned selskapet.
Historie.
Dagens kortbaneflyplasser på Helgeland ble etablert i perioden 1968–1987. Disse ligger i byene Brønnøysund, Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen og betjenes av Widerøe med Dash 8 – 39 seters propellfly.
Spørsmålet om lokalisering av en ny og større flyplass på Helgeland er preget av både flytekniske, geografiske og lokalpolitiske momenter. Det har vært utredet flere alternativer de siste tiårene, uten at det hittil er funnet et alternativ som er politisk samlende og samtidig tilfredsstiller kravene til flytekniske parametre som ender ut i en akseptabel regularitet.
I 2007 frarådet Avinor bygging av en flyplass i Drevja i Vefsn som erstatning for flyplassene i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen, med henvisning til den værmessige tilgjengeligheten for lokasjonen, noe ordføreren i Vefsn, Jann-Arne Løvdal har tilbakevist med begrunnelse i svikt i foretatte værmålinger. Arbeidet for flyplass i Drevja ble senere videreført gjennom selskapet Helgeland Lufthavn AS.
Status Polarsirkelen Lufthavnutvikling.
Polarsirkelen Lufthavnutvikling leverte i august 2010 søknad om konsesjon for ny stor flyplass til Luftfartstilsynet. Behandlingen av søknaden ble i november 2010 utsatt av Luftfartstilsynet i påvente av arbeidet med ny Nasjonal Transportplan.
I desember 2010 opplyste samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at hun hadde bedt Luftfartstilsynet om en redegjørelse for de flyoperative og tekniske forhold for en ny flyplass på Helgeland. Dette skulle tilsynet gjøre ferdig slik at denne saken kunne tas opp på fylkestinget i Nordland i februar 2011.
I en foreløpig teknisk og operativ vurdering som ble overlevert av Luftfartstilsynet til Samferdselsdepartementet ble det i februar 2011 konkludert med at Polarsirkelen lufthavn vil kunne oppnå en teknisk og operativ godkjenning i medhold av luftfartsloven § 7-11.
Status Helgeland Lufthavn.
15. desember 2010 opplyste Helgeland Lufthavn om nye krevende oppgaver med å få sluttført utredningsarbeidet.
En værrapport utarbeidet av Meteorologisk Institutt på oppdrag for Helgeland Lufthavn ble 27. desember 2010 gjort tilgjengelig i Helgelands Blad og Rana Blad. Rapporten fortalte om omtrent samme værforhold ved den planlagte flyplassen i Drevja som under værmålingene som fikk Avinor til å skrinlegge samme prosjekt både i 2003, 2006 og 2007.
I en foreløpig teknisk og operativ vurdering fra Luftfartstilsynet ble det i februar 2011 konkludert med at Helgeland lufthavn ikke kunne påregne å få
godkjenning i medhold av luftfartsloven § 7-1.
17. februar 2011 ble det kjent at styret i Helgeland Lufthavn gikk inn for å avvikle selskapet, noe som ble vedtatt i generalforsamlingen den 23. mars 2011.
Scenarioer for lufthavnstruktur på Midtre og Nordre Helgeland.
22. februar 2011 presenterte Gravity Consult en rapport for Fylkestinget, utarbeidet på oppdrag fra fylkesrådet i Nordland. Rapporten søker å vise endringer i passasjertall og passasjerstrømmer ved tre ulike scenarioer for lufthavnstruktur på Midtre og Nordre Helgeland.
Behandling i Nordland Fylkesting.
I mars 2011 ba Fylkesrådet fylkestinget om å avgjøre saken om flyplass i april 2011. Fylkestinget var bedt om å ta stilling til saken delt opp i to punkter.
- Vi råder fylkestinget til at Røssvoll legges ned til fordel for en storflyplass på Hauan. Vi ber også tinget be departementet gjenoppta konsesjonssøknaden til Polarsirkelen lufthavn så snart som mulig, uttalte fylkesråd Odd Eriksen til Rana Blad i mars 2011.
Fylkestinget sluttet seg til fylkesrådets forslag om støtte til bygging av en ny stor flyplass på Hauan i Rana. 45 av 53 representanter stemte for forslaget. Fylkestinget ba også Samferdselsdepartementet om snarest å pålegge Luftfartstilsynet å gjenoppta behandlingen av konsesjonssøknaden angående stor flyplass på Hauan.
Videre politisk behandling og framdrift for konsesjonssøknad.
- Vi har ikke fått noen beskjed fra departementet etter at fylkestinget fattet sitt vedtak i denne saken. Det er de vi venter på før vi kan sette i gang.
- Forhold ved søknaden som avviker fra de løsninger Avinor ville valgt i en tilsvarende søknad


Troms Forsvarsmuseum.
Troms Forsvarsmuseum ligger på Setermoen i Bardu. Museet har en relativt stor samling av militære kjøretøyer, både pansrede og upansrede, som har vært brukt i det norske forsvaret. Museet hadde i 2004 4000 besøkende. Avdelinga ligger under Midt-Troms Museum.


Sjetnmarka.
Sjetnmarka eller Sjetnemarka er en bydel i Trondheim kommune.
Den ligger omtrent 10 kilometer sør for sentrum. Sjetnmarka har drøyt 2700 innbyggere, fordelt på omtrent 1000 boliger. Boligene består i hovedsak av rekkehus og eneboliger. Sjetnmarka har skole og tre barnehager. Skolen har i underkant av 600 elever og er en av de største i Trondheim kommune. Det er også ett klipperi og to butikker, henholdsvis Coop Prix og ICA. ICA har også post i butikk. I løpet av 2006 ble det også ført opp eldreboliger her. Veien ble bygd om og den gamle parken ble revet.
Sjetnmarka har teaterlag, sangkor, skolekorps, voksenkorps, idrettslag, speidergruppe, hagelag med mer. Sjetne Teaterlag har i en årrekke gjort seg bemerket med Sjetnerevyen, mens Sjetne il har hatt et kvinnehåndballag på høyt nivå.
Sjetne Frivilligsentral er Sjetnemarka, Okstad, Kroppanmarka og Tiller sin nærmiljøsentral med god oversikt over hva som skjer i nærmiljøet. Frivilligsentralen setter igang egne og koordinerer frivillige aktiviteter i samarbeid med enkeltpersoner, lokale lag og organisasjoner, grupper, institusjoner, bedrifter og det offentlige.
Bussen fra Sjetnmarka er nr. 3 og går via Fossegrenda til byen, og videre til Lade.
Det har vært, og er, uenigheter om det er riktig å benytte navnet «Sjetnemarka» eller «Sjetnmarka». Men Trondheim Kommune besluttet 25. januar 2008 å nytte den siste formen.


Fylkesvei 681 (Rogaland).
Fylkesvei 681 (Fv681) går mellom Øvrabø og Askvika i Suldal kommune i Rogaland. Veien er 20,7 km lang.
Eksterne lenker.
681


Rådmann.
Rådmannen (også kalt "administrasjonssjef", før 1939 "borgermester") er i Norge den høyeste administrative lederen i en kommune.
Rådmannen har det overordnede ansvaret for å iverksette kommunestyrets vedtak og gjennomføre den daglige driften av kommunen.
I tillegg til de kommunene som benytter formannskapsmodellen, finnes det enkelte kommuner med kommunal parlamentarisme. Dette gjelder pr. 19. oktober 2011 Oslo, Bergen og Tromsø. I slike kommuner er byrådet det utøvende organ, og stillingen som rådmann bortfaller dermed.
Det er relativt høy gjennomstrømning blant rådmenn og bare 44% av kvinnelige og 65% av mannlige rådmenn sitter fortsatt ett år etter at de tiltrådte stillingen.
Under den allierte okkupasjonen i 1945 ble ledelsen i hvert departement overtatt av en på forhånd utpekt rådmann.


Messerschmitt Me 163.
Messerschmitt Me 163 «Komet» var et tysk rakettdrevet jagerfly produsert av Messerschmitt under andre verdenskrig. Det var det eneste operative rakettflyet under krigen. Flyet fløy første gang i glidekonfigurasjon våren 1941 og med motorkraft i august samme år. 2. oktober 1941 satte en Me 163 fartsrekord med 1004,5 km/t, en rekord som ikke skulle bli slått før i 1947. Til tross for det revolusjonerende designet og den til da enorme hastigheten, ble flyet aldri noen militær suksess. Flyet var farlig å operere på grunn av det ustabile brennstoffet og antallet nedskutte fly var lavt. Den tyske teknologien utviklet i forbindelse med prosjektet ble senere benyttet i Storbritannia og USA etter krigen.


Bonåsjøen.
Bonåsjøen er et tidligere fergested på europavei 6 i Sørfold kommune i Nordland. Stedet ligger på nordsiden av Leirfjorden, en sidearm til fjorden Sørfolda.
Fra april 1941 gikk det ferge mellom Bonåsjøen og Røsvik på vestsiden av Sørfolda. Veien mellom Straumen og Sommerset ble åpnet i 1966, og fra 20. juni samme år begynte ferga å gå mellom Bonåsjøen og Sommerset på sørsiden av Leirfjorden. Denne fergestrekningen var i drift fram til 10. juli 1986, da fergefri E6 ble åpnet mellom Sommerset og Sildhopen.
Bonåsjøen har i dag veiforbindelse nordover til Sildhopen (gamle E6), østover til Kroken innerst i Leirfjorden, og vestover til Skogheim ved Sørfolda.


Intervall (matematikk).
Andre muligheter er intervaller som er ensidig lukket, tomme eller har +/- uendelig som endepunkt.


Emulgator.
En emulgator, også kalt et tensid, er et stoff som letter dannelsen av emulsjoner og stabiliserer dem. Emulgatorer består av molekyler med en hydrofil (vannelskende) og en lipofil (fettelskende) del. Den lipofile delen vendes mot fettstoffer, mens den vannelskende delen er i kontakt med vannet rundt. En fettdråpe kan på den måten stabiliseres i vann ved å bli overtrukket av en tynn emulgatorhinne.
Emulgatorer blir brukt som hjelpestoffer, slik at to ikke blandbare stoffer, for eksempel olje i vann, kan omdannes til en emulsjon. Dessuten kan de brukes til å stabilisere kjemiske suspensjoner. Blant de kunstig fremstilte emulgatorer kan man nevne såpe, og blant de naturlige er lecitin det mest kjente. Men også mange proteiner virker som emulgatorer, for eksempel melkeproteinet kasein.
Emulgatorene har forskjellig kjemisk struktur, og de kan deles i ikke-ioniske (det vil si pH-uavhengige) og ioniske emulgatorer. De ioniske kan igjen deles i anioniske og kationiske stoffer.
Emulgatorer brukes ofte under navnet "tensider" som hjelpestoffer i farmasi, næringsmiddelproduksjon, oljeindustri, rengjøring, i kosmetikk og i alle sammenhenger hvor det dreier seg om å blande fettstoffer og vann.


Fylkesvei 530 (Hedmark).
Fylkesvei 530 i Hedmark går mellom Heradsbygd og Jømna i Elverum. Veiens lengde er 10,6 km.
Eksterne lenker.
530


Bragernes.
Bragernes er en administrativ bydel i Drammen med innbyggere per 1. januar 2011. Bragernes ligger sentralt i Drammen på nordsiden av Drammenselva og strekker seg fra Kjøsterud til Strøtvet.
Bragernes prestegjeld har ett prestesogn, Bragernes prestesogn med kirken Bragernes kirke.
Bragernes ble grunnlagt som et ladested underlagt kjøpstaden Christiania. Ladestedet ble i 1811 slått sammen med ladestedet Strømsø i Strømsgodset til kjøpstaden Drammen. Bragernes ble dermed en bydel i Drammen.
Navnets opprinnelse.
Navnet stammer fra gården Brakar som forsvant rundt 1600. På dette stedet ble Bragernes kirke bygget for gårdene på nordsiden av Drammenselva. Bragernes var før reformasjonen på 1500-tallet et len som omfattet Lier, Røyken og Hurum. Lenet ble så omgjort til Bragernes fogderi under Akershus len. Bragernes prosti omfattet, foruten de nevnte kommunene, også Modum, Sigdal, Sande, Asker og Oslo. Bragernes bydistrikt fikk i 1715 kjøpstadsprivilegier, og denne kjøpstaden ga navn til bydelen Bragernes som nå ligger i Drammen. Navnet ble tidligere uttalt "Branes".
Historie.
Det har vært bebyggelse i Bragernes siden middelalderen, men det var først da tømmerhandel og -eksport tok av på 1500-tallet at Bragernes utviklet seg til å bli en by. På Bragernes utviklet det seg en kjøpmannsstand og en håndverkerstand.
Den første kirken kom i 1628 og sto på nåværende Gamle Kirkeplass. Dette var en annekskirke til Frogner hovedkirke i Lier. Sognepresten flyttet til Bragernes i 1655 og i 1723 ble den daværende byen, nord for elva, et eget prestegjeld.
I 1813 ble en bru bygd over elva fra Bragernes til Strømsø. To år før hadde de to byene blitt slått sammen til én by, hvorav Bragernes var byens sentrum.
I 1866 opplevde Bragernes en bybrann hvor 388 eiendommer brant ned i tillegg til Bragernes kirke.


Jim Rogers.
Jim Rogers (født 9. oktober 1942) er en amerikansk finansmann som stiftet Quantum-fondene sammen med George Soros i 1969. Han trakk seg ut ti år senere, som 37-åring. Rogers er kjent som finansbransjens Indiana Jones etter to lange reiser på motorsykkel gjennom hele verden. Disse har han også beskrevet nøye i to bøker.
Han er gift med Paige Parker, som han har en datter med. Parker deltok på Rogers' andre reise. De siste årene har han vært en ivrig foredragsholder og investor. I 1998 stiftet han et indeksfond for råvarer, Rogers International Commodity Index.
Han anbefaler alle å investere i Kina. Han har ansatt en kinesisk dagmamma for sine to døtre, slik at disse er tospråklige, i kinesisk og engelsk. Rogers bor i Singapore.


Fylkesvei 554 (Hedmark).
Fylkesvei 554 i Hedmark går mellom Skogbruksmuseet og Elverum kirke i Elverum. Veiens lengde er 0,8 km.
Eksterne lenker.
554
554


Fylkesvei 553 (Hedmark).
Fylkesvei 553 i Hedmark går mellom Skogbruksmuseet og Elvis i Elverum. Veiens lengde er 2,9 km.
Eksterne lenker.
553
553


Berlinisch.
Berlinisch (standardtysk: Berlinerisch) er en dialekt som hører til dialektgruppen i Berlin-Brandenburg. Den blir snakket i Berlin og omegn.
Berlin var et av de første østnedertyske områdene hvor man gav avkall på det østnedertyske språket som skriftspråk, omkring 1500, og senere også som dagligspråk. Dermed oppstod den første høytyske dialekten med klar middeltysk basis og sterkt nedertysk substrat. Først i nyere tid har denne høytyske dialekten begynt å fortrenge det østnedertyske språket på landsbygden utenfor Berlin. På slutten av 1800-tallet ble det fremdeles snakket nedertysk og blandingsformer i utkanten av dagens Berlin.
Fortrengelsen av nedertysk henger trolig bl.a. sammen med en kontinuerlig innvandring av folk fra andre deler av Tyskland. Fra dialektene i Berlins omland har Berlin-dialekten likevel overtatt mange nedertyske ord, som ick, det, wat, doof. Ettersom Berlin alltid har vært et senter for handel, transport og et mål for immigrasjon har Berlin-dialekten også blitt påvirket av fransk (etter at hugenottene kom til byen var en tredjedel av befolkningen fransk), hebraisk (hovedsakelig 15-1600-tallet), jiddisch (18-1900-tallet), polsk og tsjekkisk (siden 1400-tallet), russisk (18-1900-tallet) og hollandsk.


Sommerset i Sørfold.
Sommerset (også skrevet Sommarset) er et tidligere fergested på Europavei 6 i Sørfold kommune i Nordland. Stedet ligger på sørsiden av Leirfjorden, en sidearm til fjorden Sørfolda.
Veien mellom Straumen og Sommerset ble åpnet i 1966. Siden 1941 hadde det gått ferge mellom Røsvik på vestsiden av Sørfolda og Bonåsjøen på nordsiden av Leirfjorden. Da veien til Sommerset ble åpnet, ble Sommerset fergested. Fergeforbindelsen mellom Sommerset og Bonåsjøen var i drift i 20 år, fram til fergefri E6 mellom Sommerset og Sildhopen ble åpnet i 1986.


Derivat (finans).
Derivater er verdipapirer hvis gevinst avhenger av et underliggende aktivum. De enkleste formene for derivater, på engelsk kalt for «plain vanilla derivatives», er opsjoner, forwards og futures. Det finnes utallige andre derivater som stort sett kan replikeres ved hjelp av sammensetninger av de enkleste variantene. Ved hjelp av derivater kan man sikre seg mot oppside- og/eller nedsiderisiko etter ønske, og man kan også ta lange og korte posisjoner i selve derivatet. Ved å kjøpe derivater som sikrer mot både opp- og nedside på en gang, kan man oppnå en full hedge. Derivater blir brukt ved aksjehandel, men også ved valutahandel, kraftmegling og råvarehandel og annet. Dette blir da derivatets underliggende aktivum.
I 1994 etablerte Oslo Børs et tidsskrift om derivater, "Derivatet", som gis ut to ganger i året. Ansvarlig redaktør er Bjørn O. Øyulfstad, redaktør er Ottar Ertzeid. Roy Th. Sunde er redaksjonssekretær.


Tøyenbadet.
Tøyenbadet i Helgesens gate 90, er Oslos største svømmehall, tegnet av arkitekt Gert Walter Thuesen. Anlegget ligger på Tøyen og ble bygd i 1976. Det inneholder to innendørs basseng, hvorav det største er 50 meter langt. Ved det største bassenget er det et stupetårn med høydene én, tre og fem meter. Badet har også utendørs basseng, som er åpent i sommerhalvåret.
1. april 2007 ble badet stengt for oppussing. Det gjenåpnet 1. oktober 2008.


Finnsnes Stadion.
Finnsnes stadionFinnsnes stadion er et fotballanlegg på Finnsnes i Lenvik, Troms. Hovedbanen har syntetisk dekke og er hjemmebanen til Finnsnes idrettslag og Gluntan FK. Tretribunen på vestre langside tar ca 300 tilskuere, og i tillegg er det tilskuerplasser på klubbhustrappa på motsatt side. I 2007 ble det lagt nytt kunstgressdekke.
På stadionområdet er det også grusbane, klubbhus og idrettshall. Bend It Cup arrangeres også hvert år i mai/juni på stadionen.
Finnsnes stadion ligger oppe i høyden, ca. 400 meter nord for sentrum og har adkomst fra Idrettsveien og Skolegata.


Liv Thorsen.
Liv Thorsen (født 31. mai 1935) er en norsk skuespiller som for mange er kjent fra rollen som Elna i komiserien "Mot i Brøstet" fra 1990-tallet.
Teaterkarriere.
Thorsen scenedebuterte på Det Norske Teatret i 1959, med tittelrollen i Lars Bergs "Maria". Samme høst ble hun elev ved Nationaltheatret, hvor hun fikk engasjement i 1960. Her utmerket hun seg i en rekke ungpikeroller, blant annet Hedvig i "Vildanden" (), Kaja i "Byggmester Solness" og Laura i "Glassmenasjeriet". Fra 1969 var hun med i teatrets oppsøkende virksomhet, som kulminerte i gruppearbeidene "Svartkatten" og "Pendlerne" i 1971-74. Hun var også en av støttespillerne i etableringen av Torshovteatret.
Thorsen medvirket i rundt 100 oppsetninger på Nationaltheatret. Blant de nyere kan nevnes "Don Juan" (1990), "Pygmalion" (1992), "Onkel Vanja" (1994) og "Stort og smått" (1998) – hennes siste opptreden ved teatret.
Film og TV.
Hun filmdebuterte 1958 i filmen "Ut av mørket" og har senere mindre og større roller i filmer som Anja Breiens "Voldtekt" (1971), "Sønner av Norge kjøper bil" (1962), "Alle tiders kupp" (1964), "Karjolsteinen" (1977) og "For dagene er onde" (1991).
På TV har hun blant annet medvirket i Fjernsynsteatrets "To akter for fem kvinner" (1976), og i krim-serier som "SK 917 har nettopp landet" (1984) og "Dødelig kjemi" (1992). Mest kjent er hun nok fra rollen som Elna i komiserien "Mot i Brøstet", som gikk sin seiersgang over store deler av 90-tallet på TV 2. Hun hadde aldri noen fast rolle der, men hadde flerfoldige gjesteopptredener som moren til Nils i alle de årene serien gikk.
Liv Thorsen blir ofte forvekslet med sin navnesøster Liv Borg Thorsen (født 1923), som også er skuespiller og instruktør.


Konsertalbum.
Et konsertalbum eller live-album er et musikkalbum innspilt på konsert med tilskuere til stede.
Konsertopptak kan ofte låte dårligere enn de originale innspillingene, fordi de ikke spilles inn i studio og artistene ikke får flere muligheter om de skulle bomme eller f.eks. synge falskt, selv om innspillingene skjer med profesjonelt utstyr og ofte tar flere uker og måneder å redigere, fininnstille og gjøres klar for utgivelse.
Det blir sjelden gitt ut nytt materiale under konsertopptak som gis ut på CD. Derimot inneholder konsertalbum ofte coverlåter av andre artister, hovedsakelig kjente klassikere av andre band utført enten på den tradisjonelle måten eller med artistens «egen stil».


Rally Hamarøy.
Rally Hamarøy var en uhøytidelig betegnelse på råkjøringen mellom de to fergestedene Bonåsjøen og Bognes på europavei 6 i Nordland.
Bakgrunn.
Veiforbindelsen mellom Fauske og Narvik ble åpnet i 1941, og hadde da fem fergestrekninger. Veien omfattet blant annet fergeforbindelsen Røsvik – Bonåsjøen i Sørfold kommune, vei fra Bonåsjøen gjennom en del av Hamarøy kommune til Korsnes i Tysfjord, og ferge mellom Korsnes og Skarberget. Fergestedet på vestsiden av Tysfjorden ble flyttet fra Korsnes til Bognes i 1942. Fergeforbindelsen mellom Bognes og Lødingen startet opp i 1950 og fikk helårsdrift i 1960, og ble den naturlige forbindelsen mot Harstad og Vesterålen.
Langs østsiden av fjorden Sørfolda sto veien ferdig i 1966, og Sommerset erstattet da Røsvik som fergested på stamveien nordover, slik at fergestrekningen ble forkortet. Etter at Skjomen bru ved Narvik åpnet i 1972, var antallet fergestrekninger på E6 i Nordland redusert til to: Sommerset – Bonåsjøen og Bognes – Skarberget.
Råkjøring.
Økende trafikk, særlig om sommeren, og ferger med begrenset kapasitet førte med årene til lengre fergekøer. Dette gjorde at mange kjørte i overkant fort på den ca. 105 kilometer lange strekningen mellom Bonåsjøen og Bognes, på en vei med ikke altfor god standard. Det ble et «rally», et kappløp for å komme lengst mulig fram i neste fergekø, for å være sikker på å komme med ferga. Råkjøringen førte i sin tur til ulykker.
Fergestrekningen Sommerset – Bonåsjøen ble borte da ny E6 mellom Sommerset og Mørsvikbotn i Sørfold ble åpnet i 1986. I kombinasjon med at veien videre nordover ble opprustet, samt større og bedre fergemateriell for Bognes – Skarberget og Bognes – Lødingen, gjorde det at problemet med råkjøring mellom Sørfold og Bognes ble redusert. Likevel er uttrykket blitt brukt av og til også i senere år for å beskrive mindre pen kjøring på strekningen nordover til Bognes fergested. Uttrykket ble i 2008 også brukt i argumentasjon mot å redusere kapasiteten på fergeforbindelsen mellom Skutvik i Hamarøy og Svolvær i Lofoten.


Jørgen Randers.
Jørgen Randers (født 22. mai 1945) er professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Randers har vært dypt engasjert i miljøspørsmål og forsket på klimaproblematikk i nesten 40 år. I internasjonal sammenheng gjorde han seg første gang bemerket i 1972, som medforfatter til boken "Hvor går grensen?" (Limits to Growth).
Randers er cand. real. i faste stoffers fysikk fra Universitetet i Oslo 1968, og Ph. D. i ledelse (management) fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) 1973.
Han ledet Lavutslippsutvalget, som leverte sin rapport til Miljøverndepartementet i oktober 2006. Ifølge dette utvalget kan Norge redusere utslippene av klimagasser med to tredjedeler innen 2050, til en minimal kostnad.
Randers er sønn av Gunnar Randers.


Arne Jon Isachsen.
Arne Jon Isachsen (født 17. september 1945 i Oslo) er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han har doktorgrad fra Stanford-universitetet fra 1975. Han har særlig forsket mye på valutapolitikk. Isachsen er en ivrig skribent og samfunnsdebattant, som har hatt gjestestillinger både i Finansdepartementet og Norges Bank. Han leder Center of Monetary Economics, CME.
Biografi.
Isachsen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole fra 1969. I 1973 ble han Master of Science in Economics fra Stanford University. Fra 1975 til 1978 var han stipendiat ved Universitetet i Oslo, deretter var han to år ved NUPI og to år i Norges Bank før han kom til BI i 1983. Fra 1987 var han sjeføkonom i Elcon Securities i tre år. Fra 1996 til 1998 var han forsker i Statistisk Sentralbyrå i 20% stilling og fra 2003 til 2005 hadde han like stor stilling som seniorrådgiver i Finansdepartementet.


Huset Schwarzenberg.
Våpen for fyrstene av Schwarzenberg, 1792
Schwarzenberg er en europeisk adelsslekt som opprinnelig stammer fra Franken og senere gjennom lang tid har vært knyttet til Bøhmen. Slekten nevnes første gang i forbindelse med ridderturneringen i Magdeburg i 938.
I 1405 kom slekten i besittelse av det frankiske herskapet Schwarzenberg, borgen Schwarzenberg og fikk tittelen "friherre til Schwarzenberg". På denne tiden eide slekten også gods i Bøhmen. I 1599 ble slekten opphøyet til riksgrever og i 1670 til riksfyrster. I 1661 arvet slekten store gods i Bøhmen, Steiermark og Krain. De slo seg ned i Bøhmen i 1670-årene. Gjennom arv kom slekten i 1698 i besittelse av det fyrstelige landgrevskapet Klettgau. Schwarzenbergslekten førte deretter også titlene greve av Sulz og landgreve av Klettgau. Slekten hadde frem til 1918 sitt hovedsete i Böhmisch-Krumau (nå Český Krumlov).
Av slektens medlemmer hører flere statsmenn, feltherrer og kirkemenn, bl.a. erkebiskoper av Prag og kardinaler, foruten kunstsamlere.
Slektens nåværende hovedmann, fyrst Karel Schwarzenberg, er utenriksminister i Tsjekkia.


Spissrotgang.
a> som viser prylestraffen "Spiessgasse" eller spissrot. Under spissrotgang måtte den dømte soldaten gå mellom rekkene av hånende kollegaer som stakk eller pisket ham.
Spissrotgang er en gammel militær straffemetode der den dømte måtte løpe eller gå «spissrot», det vil si passere sakte og med bar rygg mellom to rekker av hånende soldater som pisket og stakk offeret med kvister eller spyd.


Martina Zellner.
Martina Zellner (født 26. februar 1974) er en tidligere tysk skiskytter.
I løpet av karrieren vant Martina Zellner ett OL-gull og totalt seks VM-medaljer (2 gull, 1 sølv, 3 bronse). I verdenscupen oppnådde hun 14 pallplasseringer, derav tre seire. Den beste plasseringen sammenlagt oppnådde hun sesongen 1997/1998, da hun ble nummer tre.


Sannsynlighetsfordeling.
Sannsynlighetsfordeling anvendes innen sannsynlighetsteori og statistikk for å beskrive hvordan stokastiske variable, for eksempel tilfeldige utvalg, fordeler seg. De enkelte utfall av en tilfeldig variabel kan ikke forutsies, men sannsynlighetsfordelingen vil beskrive sannsynligheten for at hvert mulige utfall vil inntre, og hvordan verdiene i et større utvalg normalt vil fordele seg.
Disse forholdene er forskjellige avhengig av den underliggende fysiske prosess eller logiske mekanisme; Utfallet av et terningkast, en lotteritrekning, radioaktiv nedbrytning, en intelligenstest eller ventetider i fergekø vil derfor ha forskjellige sannsynlighetsfordelinger.
Formell definisjon.
En sannsynlighetsfordeling tildeler en sannsynlighet til hvert intervall ["a", "b"] av mulige reelle tall formula_1 slik at forutsetningene for den aktuelle fordelingen er ivaretatt.


Liste over tusenårssteder.
Liste over tusenårssteder er en sorterbar liste over tusenårssteder i norske kommuner.


JTL.
jtL (hangul: 제이티엘) er en koreansk hiphop-gruppe. Den består av de tidligere medlemmene av gruppen H.O.T. som ikke lenger ønsket å jobbe for manager- og produsentselskapet SM Entertainment. Selv om gruppen ikke ble oppløst offisielt, har de ikke vært aktive på flere år, og alle bandmedlemmene arbeider nå med egne solokarrièrer.
Bandet har hatt suksess i Asia med en koreansk versjon av Multicydes låt «A Better Day». Denne er igjen basert på visen «Vårsøg» av den norske artisten Henning Sommerro.


Periscopus.
Periscopus er et investeringsselskap eid av Trygve Hegnar som igjen står som eier av blant annet Hegnar Media, som igjen eier tidsskriftet Kapital og avisen Finansavisen. Periscopus eier også 29 prosent av aksjene i Gyldendal-forlagets eiendommmer. I mars 2009 kjøpte Periscopus også kurs- og konferanseleverandøren Positiv Opplæring.
Trygve Hegnar begynte i 1970/71 som journalist i Farmand, hvor redaktør Trygve Hoff gav ham pseudonymet «Periscopus».


Erik Must.
Erik Must (født 26. januar 1943) er en norsk investor med eierinteresser i en lang rekke mellomstore norske selskaper. Han er styreformann i Arendals Fossekompani, et børsnotert investeringsselskap. Must er også aktiv i det børsnoterte investeringsselskapet Norsk Vekst. Ifølge tidsskriftet Kapital var Must i 2006 god for 2,2 milliarder kroner.
Must har også flere investeringer i ulike medieselskaper. Han er største aksjonær i Gyldendal, og har store eierinteresser i Adresseavisen. Must sitter også i styret i NHST Media Group.


Thomas Gabriel Fischer.
Thomas Gabriel Fischer (født 19. juli 1963), bedre kjent som Tom G. Warrior, er stifteren, vokalist og gitarist i det sveitsiske heavy metal-bandet Celtic Frost.
Biografi.
Fischer vokste opp under trange kår men var full av ambisjoner. Han ble inspirert av den engelske black metal-gruppen Venom og NWOBHM-bandet Raven.
I 1982 stiftet Fischer Hellhammer, som var en enorm inspirasjon på kommende death og black metal-band. Hellhammer ga aldri ut noen full-lengde studioalbum, men spilte inn 4 demoer og ett split-album før de ga ut en EP. I 1990, seks år etter at bandet splittet, ga Hellhammer også ut demoene som et samlealbum. Da Hellhammer ble oppløst i 1984 gikk Tom G. Warrior og Martin Ain videre og stiftet Celtic Frost. Celtic Frost gav ut fire fullengdere pluss en samleplate som var det siste de gjorde i 1992. Etter dette startet Fischer Apollyon Sun på slutten av nittitallet. Fischer gav i 2000 ut boken "Are you Morbid?" som var den offisielle historien om Celtic Frost.
I 2006 hadde Celtic Frost et comeback med fullengderen "Monotheist".
I 2008 dannet Fischer bandet Triptykon sammen med blant andre Martin Ain.


Martin Eric Ain.
Martin Eric Ain er en heavy metal-bassist.
Han var tidligere medlem i det sveitsiske avant-garde metal-bandet Celtic Frost. Han stiftet Celtic Frost sammen med Tom G. Warrior etter at deres tidligere speed/black metal-band Hellhammer ble oppløst i 1984.


Scott Ian.
Scott Ian Rosenfeld (født 31. desember 1963) er en amerikansk gitarist. I 1981 stiftet han bandet thrash metal-bandet Anthrax og i 1985 stiftet han S.O.D., et hardcore/thrash metal-sideprosjekt til Anthrax.
Tidligere liv.
Scott Ian Rosenfeld ble født i en jødisk familie i Baysidesom er i bydelen Queens i New York
I 1977 var Kiss(band) på Madison Square Garden han var sor fan av Kiss. Han ble også påvirket av Britiske Heavy metal band som Mötorhead, Iron Maiden


Hardcore punk.
Hardcore er en subsjanger av punk. Musikkstilen kan beskrives som en hardere, mer brutal versjon av punk.
Historie.
Opprinnelig viste hardcore til «den harde kjerne med punkere» (the hard core of punks). Altså de punkerne som «gadd å gjøre noe selv», de som tok ansvar for å gi ut plater selv, sette opp konserter, gi ut fanziner, og de som ble igjen i miljøet etter at 1977-punken hadde mistet medias interesse. Musikken kan karakteriseres ved en hardt, gitardrevet lydbilde med en ropende eller nesten skrikende vokal. Sjangeren sitt navn ble popularisert gjennom canadiske DOA sitt album fra 1981 «Hardcore '81». Men engelske Discharge regnes for å være sjangerens ubestridte pionerer sammen med amerikanske Bad Brains.
Pionerene.
Bandet Betong Hysteria fra Oslo regnes som å være Norges første hardcore punkband. Betong Hysteria platedebuterte i 1982 med EPen "Spontan Abort". EPen regnes i dag som Norges første hardcore-utgivelse og er ettertraktet blant samlere fra hele verden. Den har blitt bootleget i USA og senere offisielt represset av Hit Me Records.
Andre, tidlige, norske hardcoreband var Fader War fra Bergen, Siste Dagers Helvete fra Moss, Bannlyst fra Molde, Svart Framtid fra Oslo og Barn av regnbuen fra Harstad.
Seint 80-tall.
Norsk hardcore ble for alvor kjent i utlandet på slutten av 80-tallet med band som Kafka Prosess, So Much Hate, Stengte dører og Life... But How To Live It?. Alle disse bandene hadde tilfelles at de var knyttet til Blitz-miljøet i Oslo.
90-åra.
Mot midten av 90-tallet skjedde et hamskifte på den norske hardcore-scenen. Mange av de viktige blitz-bandene ble oppløst og en ny generasjon med unge straight edge-band tok over. Først ut var band som Gain, Last Straw, Lash Out, Washington Disease og Onward. Men etterhvert eksploderte det nærmest med band som Contention, Mi, Detached, Frame, Encroach, Ambition, Wasteaway, Tranqulized, Close Call, Pinpoint, Sportswear, Rectify, Tiebreak og Kids Like Us. Mot slutten av 90-tallet så er også disse bandene oppløst, men bandene Jr Ewing og Amulet fra Oslo opplever etterhvert stor interesse også fra publikum utenfor hardcore-scenen.
2000-tallet.
Medlemmene i Jr Ewing er på denne tiden aktive i miljøet rundt Blitz og booker utenlandske band til Norge. På samme tid oppstår nye bandkonstellasjoner landet over. I Bodø finner man The Spectacle og Beyond The Fences, i Trondheim finner man Rifu, Desperado og Catena Collapse, i Bergen: Jeroan Drive og I.O.U.(orginalt fra Jæren) og i Oslo finner man også Kaospilot, Summon The Crows og La Casa Fantom.
Nye tilskudd til hardcore-miljøet de siste årene er Common Cause, Death Is Not Glamorous, og Snöras fra Oslo, Quiritatio fra Sortland, The Revolt fra Harstad, Turdus Musicus og The Box of Mothers fra Tromsø, Vestindien, Social Suicide og Dyst fra Bergen, og Purified in Blood, Kvelertak og Deathbed Reunion fra Stavanger.


Babette Döge.
Babette «Babsi» Döge (født 1963, død 19. juli 1977) ble som 14-åring i 1977 Tysklands yngste heroinoffer. Hun ble funnet død etter en overdose i Brotteroder Straße i Berlin. Dødsfallet fikk stor oppmerksomhet, både på grunn av hennes unge alder, men også fordi hun var stedatter av en berømt pianist.
Den narkotikaavhengige barneprostituerte jenta fra Schöneberg var Christiane F.s venninne, og ble etter sin død også kjent gjennom boken og filmen "Å være ung er for jævlig" ("Wir Kinder vom Bahnhof Zoo"). I filmen fra 1981 ble hun spilt av Christiane Reichelt. På grunn av sitt tragiske liv og død ble hun i likhet med Christiane F. til et symbol på et sosialt brennpunkt i det tyske samfunnet.


Frankfurtparlamentet.
Frankfurtparlamentet (tysk "Frankfurter Nationalversammlung") er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848. Parlamentet var samlet i Pauluskirken i Frankfurt am Main, og besto av delegater fra hele Tyskland (inkludert dagens Østerrike).
Frankfurtparlamentet var det første forsøket på samle de tyske landene i et forent Tyskland. Parlamentet sprang ut av den liberale middelklassen, etter at revolusjonene i 1848 hadde satt en midlertidig stopp for de jordeiende aristokratenes tradisjonelle makt. Frankfurtparlamentet kan ikke kalles demokratisk i moderne forstand, men var heller et forsøk fra borgerskapets side for å beholde sin nyvunnede makt på bekostning av en voksende arbeiderklasse.
Parlamentets arbeid var hemmet av indre motsetninger. Spesielt var det strid mellom de som ønsket å innlemme Østerrike i Tyskland (en «stortysk løsning») og de som ønsket et Tyskland uten Østerrike (en «lilletysk løsning»). Frankfurtparlamentet kom på tross av dette frem til en grunnlov. Denne var svært progressiv etter datidens standarder, og innførte praktisk talt allmenn stemmerett for menn.
Kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen ble tilbudt keiserkronen som et resultat av at den lilletyske løsningen ble valgt. Kongen aksepterte imidlertid ikke tilbudet, noe som gjorde at Frankfurtparlamentet ble oppløst uten å ha skapt varige resultater.
Interimparlamentet.
Innledningsvis hadde revolusjonen i Tyskland stort momentum. Tilhengere av konstitusjonalisme møttes i Heidelberg den 5. mars 1848 for å legge grunnlaget for en ny styreform. Disse innså fort at regionale møter ikke var effektivt, og bestemte seg raskt for å innkalle liberalere fra hele Tyskland til en alltysk forsamling.
Den 31. mars ble interrimparlamentet samlet i Frankfurt. Denne forsamlingen hadde intet klart mandat, og en tvilsom juridisk status. Likevel gjorde kaoset og de svekkede kongemaktene at forsamlingen kunne utnytte det politiske vakuumet.
Ekstremister prøvde raskt å kuppe forsamlingen. Moderate krefter fikk imidlertid flertall, og et forslag om at interimparlamentet skulle få en permanent status ble nedstemt med 368 mot 143 stemmer. Senere brøt 40 representanter på venstre fløy ut av parlamentet, med mål om å snakke direkte til folket. Den 12. april prøvde de å organisere en oppstand i Konstanz, men denne fikk liten oppslutning. Det tok ikke lang tid før oppstanden i det sydlige Baden ble slått ned.
Strid om stemmerett.
Etter at kupplanene var slått ned, kunne forsamlingen konsentrere seg om kjerneoppgavene. Man ble enige om at delegater til parlamentet skulle velges i valgkretser á 50 000 innbyggere, men siden folketellingen tredve år tidligere ble lagt til grunn lå det virkelig antallet velgere rundt 75 000 pr. delegat. Sterke krefter ønsket direkte valg, men dette forslaget falt med 317 mot 194 stemmer. Det ble derfor vedtatt at statene selv kunne styre dette.
Innledningsvis arbeidet man for at stemmeretten ikke skulle kunne begrenses på bakgrunn av klasse, eiendom eller religion. I referatene fra debatten sto det at «alle voksne borgere» skulle få stemmerett, mens det i den endelige resolusjonen var endret til at «alle voksne "uavhengige" borgere» skulle få stemme. Karl Mittermeier, leder for sekretariatet, hevdet senere at klausulen om «uavhengige» borgere var det det ble stemt over, men at referatet beklagligvis var blitt feil. Selv om det ikke var eksplisitt nevnt i reglene, var det bare menn som kunne stemme.
Valget.
De vage reglene for stemmerett førte til mange forskjellige lokale tolkninger. I Hannover og Württemberg ble arbeidere vurdert som ikke «uavhengige» siden de var lønnsarbeidere. I Sachsen og Baden ble tjenere og arbeidere i landbruket hindret fra å stemme. I Bayern kunne bare de som betalte skatt stemme. i Preussen fikk ikke de som mottok noen form for private, veldedige bidrag stemme. I Hohenzollern-Hechingen fikk ikke ungkarer eller jøder stemme. De fleste stater la også strikte definisjoner av statsborgerskap til grunn for å hindre flest mulige fattige fra å bruke stemmeretten.
I Hamburg måtte man etterhvert gi etter for presset, og den 16. april bestemte man at også arbeidere skulle få stemme. Samtidig satte man tidspunktet for valget til perioden 18.-20. april, slik at arbeiderklassen ikke skulle få tid til å samle seg rundt noen kandidater.
Valgkampen viste seg å være preget av apati, og få velgere benyttet seg av stemmeretten. I Annaberg møtte bare 500 av de 2 000 stemmeberettigede opp. I Leipzig var fremmøtet 6 000 av 15 000. De fleste delegatene som ble valgt var moderate. Likegyldigheten rådde i de lavere klasser, slik at borgerskapet hadde få problemer med å få valgt sine kandidater. I Kassel vant den moderate Philipp Schwarzenberg over sin republikanske motkandidat med 7 862 mot 57 stemmer. Det var kun enkelte steder, som i Rhinland, at proletariatet var interessert i valgkampen.
Sammensetningen av parlamentet.
I samtiden ble Frankfurtparlamentet ofte omtalt som «Professorparlamentet» (tysk: «Professorenparlament»), selv om denne betegnelsen ikke er helt presis. Av de 330 delegatene var det faktisk bare 49 universitetsprofessorer. Den største gruppen av akademikere var de over 200 juristene. Dessuten møtte 40 rektorer og lærere, 35 forfattere og journalister, 30 forretningsfolk, 26 geistlige og 12 leger. Det var ikke skjevheter i valgsystemet som førte til den store overvekten av akademikere i forsamlingen, men heller den høye sosiale statusen universitetsutdannede hadde i Tyskland på den tiden.
Flertallet av delegatene var moderate liberalere. Kompromissløse konservative som Otto von Bismarck, Hermann Wagener og Leopold von Gerlach deltok ikke, høyrefløyen i parlamentet besto derfor av relativt sett progressive konservative som Georg von Vincke, Maximilian von Schwerin-Putzar og Joseph von Radowitz.
Venstresiden var like svak som høyresiden. Ledende radikale delegater som Friedrich Kapp og Saul Buchsweiler ble sett ned på av den moderate majoriteten. Disse måtte gå så langt som å droppe fanesaken sin – republikken – for å bli respektert.
Liberale krefter kom til å dominere. Disse organiserte seg i flere fraksjoner, blant annet «Kasino», «Landsberg», «Augsburger Hof» og «Württemberger Hof». På tross av religiøse forskjeller og divergerende økonomiske interesser var flertallet av de moderate tilknyttet en av disse partiene. Fraksjoneringen på venstresiden og høyresidens fåfengte kamp mot konstitusjonalismen gjorde at de moderate liberale fikk flertallet. De moderate samlet seg rundt kampen mot høyresidens forsøk på å stoppe revolusjonen og på venstresidens forsøk på å utvide den.
En midlertidig sentralregjering.
a> var en sentral figur i Frankfurtparlamentet
Parlamentet i Det tyske forbund hadde vist seg handlingslammet når det gjaldt å stoppe urolighetene. I april bestemte derfor lederskapet i Frankfurtparlamentet at de måtte danne en eksekutivkomité. Man prøvde først å samarbeide med statene i å danne en slik, men dette vise seg å være vanskelig. Heinrich von Gagern kom derfor med et forslag om at Frankfurtparlamentet selv skulle utpeke en midlertidig regjering. Dette ble vedtatt den 28. juni.
Dagen etter ble østerrikeren Erkehertug Johann utpekt til riksforstander. Johann fikk fullmakt til å organisere diplomatiske forbindelser med fremmede makter, samt til å gjennomføre Frankfurtparlamentets innenrikspolitiske vedtak.
Rettighetserklæringen.
Etter å ha utpekt en midlertidig regjering gikk Frankfurtparlamentet inn å diskutere prinsippene for en grunnlov for Tyskland, samt prinsipper for de tyske statenes egne grunnlover.
Først ble en erklæring om rettighteter for folket diskutert. Denne skulle fungere som en modell for grunnlovene i de forskjellige tyske statene. Blant temaene som ble diskutert var likhet for loven, ytringsfrihet, religionsfrihet, regler for statsborgerskap og prinsippene den lovgivende og utøvende makten skulle baseres på. Dessuten gikk man inn for å bli kvitt de siste restene av føydalsystemet. Denne diskusjonen viste seg å ta nesten seks måneder. Diskusjonene begynte den 3. juli, og ble ikke avsluttet før den 21. desember. Rettighetserklæringen ble publisert den 28. desember.
Grunnloven.
Grunnloven var i hovedsak basert på liberale prinsipper. Frankfurtparlamentet gikk inn for en føderal union, sterk nok til å kunne motstå angrep utenfra og innenfra.
Keiseren skulle ta seg av utenrikspolitikk og kriger. Han skulle også lede de militære styrkene, og fikk også ansvaret for å sørge for indre sikkerhet. Keiserens makt skulle imidlertid begrenses av parlamentet. Parlamentet skulle få enerett til å vedta lover, skatter, traktater og budsjetter. Parlamentet skulle også utpeke ministere, og fikk retten til å avsette dem. Parlamentet fikk også retten til å overstyre vetoretten til keiseren.
Det ble også vedtatt at en egen føderal domstol skulle opprettes. Denne skulle løse disputter mellom sentralregjeringen og delstatene, samt konflikter mellom delstater. Domstolen fikk også fullmakt til å slå ned på overgrep mot enkeltmennesker fra delstaters side.
Det mest radikale med den nye grunnloven var stemmeretten. Den 12. april 1849 ble loven om valg til underhuset vedtatt. Denne loven gav noe i nærheten av allmenn stemmerett for menn. Det var bare sinssyke, kriminelle, folk som var konkurs og de lutfattige som ikke fikk stemmerett. De aller fleste arbeidere og bønder fikk stemmerett.
Stemmeretten kom som en følge av radikale som spilte den østerrikskvennlige "grossdeutsch"-fraksjonen og den prøyssiske "kleindeutsch"-fraksjonen opp mot hverandre. Først slo de radikale seg sammen med østerrikerne. Østerrikerne ønsket å gjøre konstitusjonen såpass demokratisk at den ble uspiselig for kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen. I mars skiftet imidlertid de radikale side. De allierte seg nå med delegatene som gikk inn for en "kleindeutsch"-løsning, i bytte mot at den prøyssiske kongen skulle tilbys keiserkronen.
Frihandel.
Tradisjonelt sett hadde det vært tungvindt å drive handel på Rhinen. Denne elven var en naturlig transportåre i det vestlige Tyskland, men det var problematisk at alle bystater og små fyrstedømmer kunne kreve inn toll på egenhånd. Skulle man for eksempel føre en last fra Mannheim ut i Nordsjøen måtte man stoppe i hver minste lille by på veien og betale en separat tariff. Det ble fort flere titalls forskjellige tariffer som måtte betales før man kom frem til bestemmelsesstedet. Dette hemmet naturlig nok eksportindustrien. Det ble derfor vedtatt at alle tariffer måtte opphøre på elvehandel internt i Tyskland. Utenlandske skip skulle fortsatt kunne skattlegges.
Byene i nord hadde svært forskjellige interesser sammenlignet med de industrialiserte stedene i syd. Byer som Lübeck, Stettin, Danzig, Königsberg og Memel levde i stor grad av utenrikshandel, og var naturlig nok interessert i et enkelt regelverk med lave tollsatser. I syd var man mer interessert i en proteksjonistisk løsning som kunne beskytte industrien. Etter at forretningsmannen Arnold Duckwitz fra Bremen ble valgt til handelsminister i den midlertidige regjeringen tippet drakampen i kystbyenes favør. Den 16. desember 1848 fikk han flertallet med seg på at han skulle få vide fullmakter til å inngå handelsavtaler med De forente stater, Belgia, Frankrike og Nederland.
En stortysk eller lilletysk løsning?
En stor kampsak var definisjonen av hva som var Tyskland. Det første problemet var Schleswig-Holstein, som var under den danske kronen. Samtidig som Frankfurtparlamentet var samlet hadde danskene sin egen grunnlovsforsamling samlet i København. Disse ønsket å samle de forskjellige danske besittelsene i ett rike. Befolkningen i området var en blanding av tyskere og dansker, og den tyske befolkningen ønsket ingen union med Danmark. Det danske forsøket på å innlemme Slesvig førte til at Preussen grep inn på tysk side, noe som førte til første slesvigske krig. Krigen løste imidlertid ikke problemet, som først ble avgjort i 1864 med den andre slesvigske krig.
Det største problemet lå imidlertid andre steder. Østlige deler av Preussen og store deler av Østerrike-Ungarn lå utenfor det tyske språkområdet, og befolkningen der hadde liten interesse av å bli med i en tysk nasjonalstat. Frankfurtparlamentet bestemte at de hovedsakelige tsjekkisktalende områdene Böhmen og Mähren skulle regnes med til Tyskland, i tillegg til Storhertugdømmet Posen med sin store polske befolkning. Dette ble naturlig nok møtt med motstand av de berørte gruppene.
Det var to mulige løsninger på problemene. Den ene var den lilletyske løsning. Denne løsningen tilsa at Østerrike ikke skulle bli med i det forente Tyskland. Slik unngikk man problemet med den ikke-tyske halvdelen av riket. Tilhengere av den stortyske løsning ønsket å inkludere Østerrike. En forutsetning for dette var å splitte opp habsburgernes besittelser i to. Den 27. oktober gikk flertallet i parlamentet inn for den stortyske løsningen.
Ferdinand I av Østerrike var imidlertid fast bestemt på at riket hans ikke skulle splittes opp. Den 27. november presiserte den østerrikske statsministeren Felix zu Schwarzenberg overfor parlamentet at denne løsningen ikke var akseptabel. Det ble derfor klart at man måtte satse på den lilletyske løsningen, med Preussen som den dominerende makten. Man sørget imidlertid for å åpne for en senere østerriksk entré ved å tilpasse lovverket for denne muligheten.
Parlamentet oppløses.
Som et resultat av at den lilletyske løsningen ble valgt ble Preussens konge Frederik Vilhelm tilbudt keiserkronen etter en avstemning den 28. mars. Flertallet var på 290 mot 248 stemmer. Det var delegatene fra Syd-Tyskland med Østerrike som gikk imot. Den 3. april 1849 sendte Frankfurtparlamentet en gruppe på 32 delegater til kongen, den såkalte keiserdeputasjonen. Kongen tok imidlertid ikke imot tilbudet til delegasjonen. Kongen begrunnet dette med at han ikke ville motta keisermakten fra andre enn fra aristokratiet. Dette markerte Franfurtparlamentets nederlag, da det ble klart at de ikke kunne komme fram til en løsning som alle parter aksepterte.
Den 5. april trakk de østerrikske delegatene seg fra parlamentet. Den 14. mai trakk prøysserne seg. Etterhvert trakk flere og flere av de liberale og konservative delegatene seg. Det var derfor etter en stund bare radikale delegater igjen. Forsamlingens vedtak ble ikke lenger respektert av delstatene. Den 18. juni 1849 okkuperte militære styrker møtelokalene, noe som ble slutten på Frankfurtparlamentet.


Nils Vogt.
Nils Henning Vogt (født 29. april 1948) er en norsk skuespiller, regissør og komiker som er mest kjent fra rollen som Karl i de tre situasjonskomedieene "Mot i brøstet" (1993–1997), "Karl & Co" (1998–2001) og "Karl III" (2009).
Vogt debuterte på scenen ved Teatret Vårt i Molde i 1972, hvor han var ansatt til 1973, og igjen fra 1975 til 1978. Han var ved Den Nationale Scene fra 1974–1975, og igjen fra 1982–1986. Fra 1978-82 ved Rogaland Teater og fra 1986 ved Oslo Nye Teater.
Ved Teatret Vårt medvirket han i blant annet i William Shakespeares "Tvillingene", og ved Den Nationale Scene i stykket "Bellmann, Blomsten, Baby og Bruden". Ved Rogaland Teater markerte han seg som komedieskuespiller i blant annet "Scapino" etter Molière. Ved Oslo Nye Teater har han hatt en lang rekke komiske roller, blant annet hovedrollen i Woody Allens "Bogart og jeg" og i hva som betegnes som en gnistrende komisk rolleinnsats i Shakespeares "Vintereventyret". I 1997 var han sentral i farsen "Penga eller livet" på Chateau Neuf.
I 2007 var han regissør av stykket "Kona eller livet!" som ble spilt i Chateau Neuf i Oslo.
Vogt ble tildelt hedersprisen under Komiprisen 2011.
TV og film.
Vogt hadde sin filmdebut 1973 i filmen "Brannen", og har videre hatt biroller i filmer som "Hustruer – ti år etter" (1985), "Ute av drift" (1992) og "Fredrikssons fabrikk - The movie" (1994).
Det er imidlertid på TV han har gjort seg mest bemerket. Vogt fikk oppmerksomhet for sine tidlige samspill med Øivind Blunck og for sin komikk i NRK-portrettet "Helt Nils", der han blant satiriserte over en samlivsterapeut og psykiater som selv var utsatt for samlivsproblemer. Mest oppmerksomhet har han likevel fått for rollen som Karl i komiserien "Mot i brøstet" og spin-off-seriene "Karl & Co" og "Karl III", alle tre skrevet av manusforfatteren Tore Ryen. Det var særlig i "Mot i brøstet" at Vogt fikk sitt store gjennombrudd som komiker i Norge på 90-tallet, og med seg på laget hadde han Arve Opsahl og Sven Nordin. I 1994 var han med i Chateau Neufs oppsetning "Rett I Lomma". Etter at disse seriene tok slutt har han, siden 2004, blant annet vært å se i rollen som den følsomme skuespilleren Lars i komiserien "Hos Martin".
I 2007 var han sentral i farsen "F@anget på nettet" hvor han har regi og hovedrolle, mens han i 2008 hadde regi på dramaserien "Hotel Cæsar" på TV 2. Vogt starter som skuespiller i Hotel Cæsar høsten 2010, som karakteren «Arnfinn Lycke».
Vogt har også lånt bort stemmen sin i dataspillet "Drømmefall – Den lengste reisen.
Annet.
Nils Vogt er grand-nevø av legatstifteren Marie Therese Meyn, og hans familie deltar i frivillig arbeid for Frk. Therese Meyns Legat. Sønnen Øivind Vogt har siden høsten 2009 vært reporter i TV2 Zebra-programmet Showman.


Stumpglansbiller.
Stumpglansbiller (Kateretidae, før ofte kalt Brachypteridae) er en familie av små biller som lever på blomster. De ble tidligere gjerne regnet til familien glansbiller (Nitidulidae). De ligner på blomsterglansbiller (Meligethinae), som også lever på blomster, men kan skilles fra disse på at dekkvingene ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene.
Utseende.
Små (gjerne 1,5 – 3 mm), brede og nokså flate biller. Hodet er ganske lite, antennene er middels lange, kraftige og mer eller mindre tydelig kølleformede. På farge er de brune eller svarte, av og til med matt metallglans. Oversiden er dekket med kraftig mikroskulptur som gjør overflaten temmelig matt, og fine, korte, nedliggende hår. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, omtrent halvsirkelformet sett ovenfra. Dekkvingene er korte og brede, parallellsidige, tvert avkuttet bak slik at de bakerste bakkroppsleddene ikke er dekket. Beina er temmelig korte og kraftige.
Levevis.
Stumpglansbillene lever det meste av sitt liv i blomster, der de spiser pollen. De er nokså spesialiserte når det gjelder plantearter, og hver billeart lever bare på én eller noen få planter. De er særlig tallrike på stornesle ("Urtica dioica") og torskemunn ("Linaria" spp.). Det er påvist at billenes aktivitet kan redusere frøproduksjonen hos vertsplantene, men de er ikke regnet som skadedyr da ingen av deres vertsplanter er viktige kulturplanter.
Kilde.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Glansbiller.
Glansbiller (Nitidulidae) er en artsrik familie av små biller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
Utseende.
Små til middelsstore (1 – 15 mm) biller, de fleste artene er forholdsvis brede og flate, men det finnes også noen som er avlange eller hvelvede. Overflaten er kledt med fine, korte hår og har som oftest kraftig mikroskulptur og er derfor temmelig matt glinsende, bortsett fra underfamilien blomsterglansbiller (Meligethinae) som kan være nokså blanke og metalliske. Hodet er lite, kort og bredt. Hos underfamilien skjoldlusbiller (Cybopcephalinae) er det nesten helt skjult av brystskjoldet. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige. Hos underfamilien blomsterglansbiller (Meligethinae) har framleggene (protibiae) tenner på yttersiden, mellom- og bakleggene skarpe lengdelister.
Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.
Levevis.
De voksne billene i mange grupper finner man gjerne på blomster, der de spiser pollen. Larvene kan leve i mange ulike habitater. Blomsterglansbiller (Meligethinae) kan være brysomme skadedyr, særlig er den metallblå arten rapsglansbille ("Meligethes aeneus") problematisk, da den ødelegger blomstene på raps og andre korsblomstrede planter. Åtselglansbiller (Nitidulinae) finnes på inntørkede dyrerester (fjær, knokler og lignende), sevjeglansbiller (Cryptarchinae) kan ofte finnes ved sår i trær der sevje flyter ut. Underfamilien skjoldlusbiller (Cybocephalinae) er rovdyr som spiser skjoldlus. Andre grupper lever av sopp, eller i maurtuer, det finnes også noen som lever i død ved eller under bark.
Kilde.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki.


Filmåret 1998.
Filmåret 1998 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde skuespillere i 1998.


Jeff Hardy.
Jeffrey «Jeff» Nero Hardy (født 31. august 1977) er en amerikansk wrestler Signert med TNA IMPACT WRESTLING. jeff Hardy gjorde sin comeback til TNA 26 August.2011 etter noen måneder fri pga Narkotika problemer.
Han er broren til Matt Hardy. Han teamet noen ganger sammen med broren i tag teamet som de formet som barn The Hardys
Før Jeff og broren Matt fikk kontrakt med WWE wrestlet de begge for en organisasjon som het "Organization of Modern Extreme Grappling Arts" (OMEGA) som Matt opprettet. Den første tiden i WWE var ingen av de spesielt populære og de ble begge brukt som «jobbere» (å tape for mer kjente pro wrestlere i veldig korte kamper).
De ble etterhvert populær takket være deres deltagelse i såkalte «TLC»-kamper hvor stiger, bord og stoler blir brukt som våpen og hvor hensikten er å være den første til å ta ned en gjenstand som henger over ringen med stigen.
I 2004 og tidlig 2005 var han under kontrakt med "Total Nonstop Action" (TNA).
I 2008 ble Jeff Hardy suspendert av WWE i 60 dager for brudd på dopingbestemmelsene.
På Armageddon i slutten av Desember 2008 vant han en triple threat kamp mot Edge og Triple H og vant Edge sin WWE Championship tittel.
Under sin hardcore kamp mot Edge på Royal Rumble 2009 ble han slått med en stol av Matt Hardy, og på grunn av dette tapte han kampen og tapte tittelen sin.


Spedbarnskolikk.
Kolikk er en medisinsk tilstand hvor et ellers friskt spedbarn gråter uavbrutt uten noen åpenbar anledning (slikt som sult eller ensomhet).
En vanlig tommelfingerregel for å anse et barn som «kolikkbarn» er om det gråter mer enn 3 timer per dag, mer enn tre dager per uke, over en periode på mer enn tre uker.
Årsaker.
Det finnes ennå ingen allment akseptert forklaring til kolikk. Visse leger hevder at det er en kombinasjon av et barns følelsesmessige humør, omgivelser og dets utviklede nervesystem som gjør at det lett gråter og siden ikke klarer å håndtere det. Andre anser at det kommer fra problem i barnets fordøyelsessystem, særskilt altfor mye magegass. Ny forskning ved Brown University viser at nesten halvparten av barn med kolikk har hatt gastroøsofageal refluks.
Behandling.
Diagnosen kolikk gis etter at alle andre muligheter er utelukket. Det finnes ikke mye å gjøre med tilstanden foruten å berolige barnet, ved å la det sove, flytte det til et annet miljø, vugging og lignende. Endringer i mors diett har gitt resultater i noen tilfeller. Andre tiltak kan være å kjøre en tur i bil, å gi barnet sukkervann, osv.
Selv om det finnes medisinering for kolikk, forsøker man å unngå det.
Kolikk opphører i alminnelighet ved tre måneders alderen, men dette forskyves for for tidlig fødte barn, slik at et barn som er født én måned for tidlig ofte først vil bli bedre ved fire måneders alder.
Barnelegen Harvey Karp har utviklet en teori om kolikk og en måte å roe gråtende spedbarn på. Metoden er utviklet på bakgrunn av studier av ulike kulturer hvor spedbarn gråter lite, og hvor kolikk sjelden forekommer, og hvordan de behandler barna der. Teorien bak metoden går ut på at den virker fordi den etterligner de stimuli barnet opplever mens det ligger i morens mage. Disse stimuliene er trykk (da barnet ligger ganske trangt den siste tiden i magen, gjøres ved bruk av enkel reiving), posisjon, bevegelse og lyd. Teorien er at disse stimuliene trigger en avslapningsrefleks hos barnet. Det blir hevdet at barnet roer seg meget raskt når teknikken utføres riktig. Imidlertid mangler vitenskapelig dokumentasjon i form av kliniske studier at slik behandling faktisk virker.


Fuck for forest.
__NOTOC__
Leona Johansson og Tommy Hol Ellingsen til venstre
Fuck for forest (forkortet FFF) er en norsk miljøorganisasjon hvis aktiviteter finansieres gjennom dens tilbud av pornografisk materiale. Man må betale en sum av 15 amerikanske dollar for å få tilgang til organisasjonens selvproduserte pornografi, hvorav $3 går til administrasjon og de øvrige $12 til regnskogsarbeid. Organisasjonens donasjoner har blitt avvist av WWF i både Norge og Nederland, og FFF samarbeider i stedet direkte med lokale prosjekter i Costa Rica og Ecuador.
Quartfestivalen.
Fuck for forest fikk omfattende medieoppmerksomhet da organisasjonens grunnleggere, og, hadde sex på scenen under The Cumshots-konserten på Quartfestivalen i 2004. På bakgrunn av de store juridiske problemene organisasjonen fikk i etterkant av opptredenen, flyttet de sine hovedkvarterer til Berlin.
Oslo domkirke.
På Kristi Himmelfartsdag 2011 simulerte tre medlemmer av organisasjonen sex foran alteret i Oslo domkirke, midt under gudstjenesten. Stuntet var for å demonstrere over Oslo bispedømmes oppsigelsessak mot Einar Gelius. To av aksjonistene ble dømt i Oslo tingrett til bøter på tilsammen 15 500 kroner for «seksuelt krenkende og uanstendig adferd», samt til å betale saksomkostninger på 2 000 kr hver.


Hattie W. Caraway.
Hattie Wyatt Caraway (født 1. februar 1878, død 21. desember 1950) var den første kvinne i det amerikanske senatet i 1932.
Biografi.
Hun var født i Bakerville, Tennessee, men etter at hun giftet seg med Thaddeus Caraway, slo paret seg ned i Jonesboro, Arkansas, hvor han var advokat og begynte en politisk karriere mens hun var hjemmeværende husmor. Han ble valgt inn i Representantenes Hus i 1912 for Demokratene og i Senatet i 1921, hvor han hadde plassen til han døde i 1931. Etter initiativ fra guvernøren i Arkansas overtok hun mannens plass i desember 1931. Ved et suppleringsvalg i januar 1932 ble hun så folkevalgt til vervet, som hun beholdt til 1945, da hun måtte fratre etter å ha tapt valget i 1944 for William Fulbright.
Ettermæle.
Caraway holdt ingen tale i tiden hun var i Senatet, men arbeidet samvittighetsfullt og grundig i en vanskelig tid. Hun støttet det økonomiske gjenreisingarbeidet Franklin D. Roosevelt stod for. Helt fram til 2001 overtok de fleste kvinnelige senatorene sin posisjon på grunn av at ektefellen døde, men fra 2001 har de fleste fått vervet ved valg. Etter at hun tapte valget i 1945, hadde Hattie Caraway oppgaver i forbindelse med en kommisjon for kompensasjon til føderalt ansatte.


Haflinger.
Haflingeren er en hesterase (teknisk sett en stor ponni) som kjennetegnes av sin hvite man og hale, men også et fantastisk gemytt. Hesten er meget hardfør. Rasens opphavssted er fjellene i Tirol, der den tradisjonelt har blitt brukt som pakkdyr for varetransporten over fjellpassene. Haflingeren er oppkalt etter kommunen Hafling i dagens Syd-Tirol.
Hesten kan gå ute året rundt. Haflingeren er den perfekte familiehest. Den er meget allsidig og går både dressur, sprang, tur, enspann og tospann.


Salmanassar II.
Salmanassar II (akkadisk: "Salmānu-ašarēd II", innskrevet som mdSILIM"-ma-nu-"MAŠ/SAG, betydning «(guden) Salmānu er fremst») var en konge av Assyria i tiden 1030–1019 f.Kr., den 93. som opptrådte på "Khorsabad"-kopien av den assyriske kongeliste, skjønt han har åpenbart blitt omsorgsfylt utelatt på "Nassouhi"-kopien.
Vitnemål.
I de senere år har det vært en bevegelse mot å lese SILIM i navnet hans som "sal" framfor som "šul" av filologiske grunner. Han etterfulgte sin far, Asurnasirpal I og styrte i 12 år i henhold til den assyriske kongeliste og bekreftet av en meget ødelagt fragment av den eponymske liste (se bilde). Av de tolv myndighetspersoner som ble nevnt på "limmu"-listen, er det kun navnene til de første to som har blitt i vesentlig grad bevart, det til Salmanassar II selv, som tok eponymet (hedersnavn) i hans første år som konge, og MU.ŠID"-mu-šab-"["ši"]. Det tolvte anførselen "ša ar"["ki si"...] indikerer at "limmu" ‘som er etter’ (det tidligere navnet) enten antyder at originalen fra hvor denne listen er kopiert fra, var defekt på dette stedet, eller at det er et hull i posisjonen som sammenfaller med en urolig periode.
En annen retrospektiv referanse kan antagelig bli funnet i en inskripsjon av Asurnasirpal II, om det ikke referer til en tidligere konge med dette navnet. Det forteller at «Jeg gjenvant byene til Sinabu (og) Tidu — festningene som Salmānu-ašarēd, kongen av Assyria, en fyrste som gikk forut meg, hadde besatt landet til Nairi (og) som arameerne hadde tatt med makt.»
Det er noen få inskripsjoner som kan vøre tilskrevet med sikkerhet til ham, skjønt flere kan tilhøre Salmanassar I av samme navn som kom før ham, eller til en av tre som fulgte ham. Av disse som med sikkerhet kan bli tilskrevet, er det en monumental stele (nummer 14) fra byen Assur, fra "Stelenreihe", «stelenes veg», som gir hans slekt og således gjør det mulig å identifisere ham, men ingenting annet. Det forteller at «Salmānu-ašarēd, den store konge, konge av universet, konge av Assyria, sønn av Aššur-nāṣir-apli (I), konge av Assyria, sønn av Šamši-adad (IV), som også var konge av Assyria.» Et tempelskrev lister kvantiteter av seder balsam "(dam erêni)" donert av kongen til Assurtempelet og dets «templer», og omfatter bestemmelser av et antall av aromatiske stoffer til Idiglat, guddommeliggjøringen av elven Tigris. Det er en lang dedikasjon innskrevet av Salmanassar, men usikkert om det er av II eller III, til gudinnen Ištar komponert for innvielsen av et tempel. En disk av gull og en annen av sølv er innskrevet med navnet «Salmānu-ašarēd» og kan muligens representere denne kongen, men også en av hans forgjengere av samme navn.


Asuretelillani.
Asuretelillani (også stavet Aššur-etil-ilani, «Assur er hersker av gudene») var konge av Assyria (ca 631 f.Kr. - ca. 627 f.Kr.). Han etterfulgte sin far, Asurbanipal, og ble selv etterfulgt av Sin-sumu-lisur
Problemer med kildematerialet.
Rekonstruksjonen med hendelsene som skjedde i løpet av Asuretelillanis styre har vist seg å være meget vanskelig. Et kjent problem er det totale fraværet av kilder fra sentrale Assyria som dekker denne tiden, og mangelen på offisielle nedtegnelser av hendelser, som kongelige inskripsjoner. Den viktigste kilden for denne perioden er "Nabopolassar-krøniken" for denne perioden, men som dessverre er ganske fragmentarisk.
Styre.
Asurbanipals død en gang mellom 631 og 627 f.Kr. utløste en alvorlig maktkamp over kontrollen av Assyria mellom flere kandidater som kom til å lede til nedgangen for det nyassyriske rike. Striden kan faktisk ha begynt noen få år tidligere under Asurbanipals tid. Utviklingen av hendelsene, og selv antallet fraksjoner som var involvert er ikke kjent med sikkerhet. Det synes som at ved Asurbanipals død tok allierte horder av skytere, kimmeriere, medere og persere fordel av Assyrias svakhet grunnet indre strid, krysset grensene til det assyriske rike, ødela Ashkelon ved Middelhavskysten, og herjet sørover så langt som til Egypt. Nimrud i nordlige Mesopotamia ble brent, men de sterke forsvarsmurene til hovedstaden Nineve beskyttet levningene av den assyriske hæren som søkte tilflukt bak dem. Da angriperne hadde dratt videre til andre regioner ble et nytt palass reist blant ruinene i nabobyen. Men den arkitektoniske fattigdommen og den lille størrelsen viste at Assyrias ressurser var på lavt nivå.
Datering av hans styre.
I henhold til Nabonidus' inskripsjoner i byen Harran, styrte Asuretelillani i tre år, men det er en kontrakt fra Nippur som er datert til hans fjerde år. Det synes således at han overlevde Asurbanipal i 627 f.Kr. og styrte fram til 632 f.Kr. Det gir en del problemer med dateringen av hendelser i den assyrisk-babyloniske krig.
Asuretelillani må derfor ha etterfulgt på den assyriske tronen før 627 f.Kr. Det har blitt foreslått at hans styre faktisk overlappet med Asurbanipal, Imidlertid er det mer sannsynlig at Asurbanipal døde før 627 f.Kr. ettersom det er ingen bevis på et samstyre. Det har derfor blitt foreslått at Asurbanipal døde i 631 f.kr. og at Asuretelillani var assyrisk konge fram til 627 f.Kr. Det er fortsatt en del ankepunkter over en del av datoene som er strid med denne konklusjonen, men disse datoene er best støttet av de tilgjengelige bevisene.


Salmanassar IV.
Salmanassar IV (akkadisk: "Šulmanu-ašared", Salmanassar er hans bibelsk navn) var konge i oldtidens Assyria i tiden 783 - 773 f.Kr. Han etterfulgte sin far Adad-Nirari III og ble etterfulgt av sin bror Assur-Dan III.
Ettersom de samtidige kildene om Salmanassar er svake, er kunnskapen om ham tilsvarende dårlig. I henhold til den eponymiske kanon ledet han flere krigstokt mot Urartu. Hans styre var meget begrenset av den voksende innflytelsen til adelen og myndighetspersoner, særlig den til Shamshi-ilu, øverste kommandant for den assyriske hæren.


Simon Brehm.
Simon «Boheme» Brehm (født 31. desember 1921, død 11. februar 1967) var en svensk musiker (gitar, bass, piano), orkesterleder, komponist og plateprodusent.
Han spilte piano og klarinett, og lærte seg gitar under et sykehusopphold (skarlagensfeber, 1940). Han antok så gitar-rollen i «Fair Play», der også Hasse og Gösta Theselius medvirket. På bass bidro han på flere titalls innspillinger i orkestre som Embassy Sextett, Royal Swingers fra Uppsala, samt orkestre ledet av bl.a. Owe Kjell, Charlie Norman, Arne Hülpher, Carl-Henrik Norin og Miff Görling.
Hans eget orkester (1946–) hadde besetning med bl.a.
Arne Domnérus, Lill-Babs, Ove Lind og norske Bjarne Nerem (1952–55) og Egil Johansen (1954). Brehms besetninger ble etterhvert mye brukt for internasjonale berømtheter på turne i Europa, herunder Hot Lips Page, Teddy Wilson, Sonny Clark, Annie Ross og Tyree Glenn.
På 50-tallet etablerte han plateselskapet Karusell Grammofon og spilte med internasjonale besøkende storheter som Stan Getz. Videre ble han etterhvert manager for Lill-Babs og kapellmester i TV-serien Hylands hörna, der han bl.a. oppdaget norske The Pussycats (1965) og ga disse deres første platekontrakt ("Ebb Tide", 1965).
Brehm komponerte musikk til selvreflekterende melodier som
"Melancholie", "Blues for a broken bass", "Karusell blues" og "Big Simon blues".
Videre skrev han filmmusikk og filmografi til en rekke helaftensfilmer,
"Det svänger på slottet (1959) og


Assur (person).
Assur var ifølge Bibelen en sønn av Sem. Han har blitt regnet som stamfar til assyrerne, og navnet Assyria sies å komme fra hans navn.


Steyr SK 105.
Steyr SK 105 eller Kürassier er en østerriksk lett stridsvogn med 105 mm kanon. Den er eller har vært i tjeneste med Argentina, Bolivia, Marokko, Tunisia og Østerrike.
Historie og utvikling.
Sk 105 ble utviklet fra 1965 av Saurer-Werke, senere overtatt av Steyr-Daimler-Puch, for å fylle et behov for et mobilt panservernkjøretøy. Den første prototypen sto klar i 1967, og produksjonen startet i 1971.
Teknisk.
Vognføreren sitter foran til venstre i skroget. Vognkommandøren sitter til venstre i tårnet med skytteren på høyre side.
Kanonen er 105 mm som sitter fastmontert i den øvre delen av det oscillerende tårnet. Tårnet er av fransk type, en forbedret Fives-Cail Babcock FL-12. To ammunisjonsmagasiner med seks skudd hver mater inn i kanonen. Ammunisjonen inkluderer HE, HEAT og røykgranater, men SK 105 kan også modifiseres til å fyre APFSDS-prosjektiler. Kanonen kan eleveres fra -8° til +12°.
Motoren er en Steyr 7FA seksylindret turbodiesel som yter 320 hk ved 2 300 omdreininger i minuttet. Vogna har med 400 liter diesel. Motoren og girkassen er montert bak i skroget.


Gedalja.
Gedalja var ifølge Bibelen en person som ble innsatt av babylonerne som styresmann for de gjenværende israelittene etter Jerusalems ødeleggelse. Omkring tre måneder etter ødeleggelsen sammensverget imidlertid noen seg mot ham. Lederen for opprøret var Ismael, sønn av Netanja, som fant støtte hos ammonittene. Profeten Jeremia forsøkte å advare Gedalja, men lyktes ikke. Gedalja ble myrdet sammen med flere andre. Like etterpå ble imidlertid Ismael drept. De gjenværende innbyggerne flyktet da til Egypt, og Jeremia og Baruk ble med. I jødedommen holdes i dag "Gedaljas faste" til minne om hendelsen.


Hylands hörna.
Hylands hörna med Per Oscarsson
Hylands hörna med Thore Skogman og Eva Eriksson (senere Bysing)
Hylands hörna (startet 10. oktober 1961, avsluttet 30. april 1983) var en svensk radio- og TV-serie ledet av Lennart Hyland. Det ble flyttet til TV 3. oktober 1962, og hadde endel opphold (bl.a. 1972-81). Serien hadde en talkshow-stil med Lennart Hyland som leder, blant annet Siw Malmkvist som vertinne, et orkester ledet av blant annet Simon Brehm og Putte Wickman, og karikaturer som «Gubban i lådan» spilt av Carl-Gustaf Lindstedt og «Nutte från Aspås», spilt av John Elfström. En rekke berømte gjester ble invitert, herunder den norske Nitahå-Jussi. Produsent var Allan Schulman.


Siw Anita Andersen.
Siw Anita Andersen (født 27. april 1966 i Oslo) er en norsk skuespillerinne og komiker som kanskje er mest kjent fra rollen som Målfrid i den norske komiserien "Mot i Brøstet" fra 90-tallet.
__TOC__
Andersen er mangeårig medlem av "Lompelandslaget". Har medvirket i en rekke revyer, teateroppsetninger, musikaler og film-og TV-produksjoner. Utover det benyttes hun flittig som dubber av animasjonsfilm (blant annet i "Oppdrag Nemo"). Hun har siden 2000 vært ved Oslo Nye Teater hvor hun blant annet har medvirket i stykker som "Båtpuss" (2000), "Jul i Blåfjell" (2003–06) og "Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe" (2004).
I 2004 var hun sentral i oppsetningen "The Smuget Show" på "Smuget" i Oslo (sammen med Bjarte Hjelmeland, Trond Hanssen, Håvard Lilleheie og Pernille Sørensen), og i 2005 i den komiske revyen "Kveiteprinsen" sammen med Åsleik Engmark og Teodor Janson.
Hun filmdebuterte i "Showbiz - eller hvordan bli kjendis på en-to-tre!" fra 1989 og har utover det ikke medvirket i særlig mange filmer.
På TV ble hun fra midten av 90-tallet fast medspiller i den populære komiserien "Mot i Brøstet", hvor hun spilte rollen som Målfrid, Karls kjæreste. Dette var serien som gjorde henne kjent for det store publikum i Norge. Etter det har hun medvirket i en rekke komiserier på norsk TV, blant annet "Nissene på låven", "Etaten" og sist i juleserien "Jul i Tøyengata", som ble sendt i desember 2006. I 2008 spilte hun heksa Miriam av Gral i filmen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya som ble utgitt på DVD og i DVD-en "Jubileumsutgave", hun spilte også tante Bassa i filmen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt som ble utgitt på DVD-en "Kaptein Sabeltanns Skattekiste" og på DVD.
På scenen.
ved Oslo Nye Teater
Kaptein Sabeltann


Fylkesvei 11 (Buskerud).
Fylkesvei 11 i Buskerud går mellom Krokodden i Røyken og Åsveien bru i Hurum. Veiens lengde er 9,6 km.
Veien var del av riksvei 165 før riksvei 23 ble tatt i bruk.
Eksterne lenker.
011


Skogbrukets Landsforening.
Skogbrukets Landsforening (SL) er en bransjeforening tilsluttet NHO Mat og Bio. Den ble stiftet i 1928 som Skogbrukets Arbeidsgiverforening (SA). Tilsluttet NHO 1994, og samordnet med NHO Mat og Bio i 2008. Foreningen ivaretar medlemmenes arbeidsgivermessige og næringsmessige interesser og omfatter tre bransjeforeninger: Norges Skogeierforbund, Norskog og Norsk Almenningsforbund, samt bransjegrupperingen Skogbrukets Leverandørbedrifter.


Selskapskjole.
Selskapskjole eller cocktailkjole er en kjole som kvinner bruker til visse spesielle festlige anledninger på en tilsvarende måte som menn bruker smoking.
Selskapskjoler er vanligvis laget i et glitrende stoff. De har gjerne stropper, slik at skuldrene er bare. Deres utseende kan ellers variere; de kan være i mange slags farger og de kan ha forskjellig lengde. Ofte brukes store støvler og hansker sammen med selskapskjole.


Arteria ophthalmica.
Arteria ophthalmica (norsk: Øyepulsåren) er en arteriell forgrening av carotis interna (den store halspulsåren) som forsyner øyet og andre strukturer i øyehulen.
Forløp.
Like etter arteria carotis interna har passert inn igjennom dura (den harde hjernehinnen) og arachnoidea (spindelvevshinnen), avgår arteria ophthalmica fra denne. Arteria ophthalmica løper så igjennom canalis opticus nedenfor synsnerven, innhylset i hinner av dura og arachnoidea, hvor den i en kort distanse forløper lateralt for nerven og rectus superior til medial-siden av øyehulen, hvor den så vender forover og deler seg i sine to sluttgrener, arteria supratrochlearis og flere dorsale nasale grener.
Forgreninger.
Forgreningene fra arteria ophthalmica inndeles gjerne i en orbital og en okulær gruppe.
Okklusjon.
Som ved okklusjon av arteria retinalis centralis, kan avlukninger av ophthalmica skyldes kardiovaskulær sykdom, men et "cherry red spot" er typisk fraværende og synet er vanligvis mer påvirket. Amaurosis fugax er en sykdomstilstand med forbigående tap av syn som påvirker blodgjennomstrømingen i ophthalmica, som kan f.eks. ses ved ortostatisk hypotensjon og positiv akselerasjon.


Aïn Beïda.
Aïn Beïda er en liten by i provinsen Oum el-Bouaghi i Algerie. Den ligger sørøst for byen Konstantin og nord for Khenchela.
Befolkningen består av arabere og berbere (kjent som Shawiyya).


Hilde Lyrån.
Hilde Lyrån (født 2. januar 1963) er en norsk skuespillerinne, danser og komiker som kanskje er best kjent fra rollen som Trine i komiserien "Mot i brøstet" fra 90-tallet og fra dramaserien "Seks som oss" i perioden 2004–2007. Hun har også medvirket i revy-serien "Hilde & Brede show" fra 2000-tallet. Hilde Lyrån er separert fra TV- og teaterprodusenten Anders Moland. Lyrån vokste opp på Tveita i Groruddalen i Oslo.
Teater og scene.
Lyrån startet som danser i 1983 hos Einar Schanke i revyen "Revy 83". Hun arbeidet senere mye med Schanke og Dag Frøland på ABC-teatret, Chat Noir og Chateau Neuf i revyer som blant annet "Slottstappet", "Norge i våre hjerter", "Revy for alle penga", og "Einar Schankes 40-års jubileumsrevy".
Hun har også medvirket i flere musikaler som blant annet "My Fair Lady", "Sweet Charity", "Hair", "Jungelboken" og "Sound of Music". Fra høsten 1994 jobbet hun i lengre tid med Tom Sterri i hans revyer på ABC-teatret og Chat Noir: "Festrevy for Norge, Typisk Norsk, I Leende Live" og "Damenes Aften".
Sommeren 1999 og våren 2000 gjorde hun et eget show med Brede Bøe kalt "Med Hilde under armen og Brede i bånd". Dette resulterte senere i 10 episoders serie som ble sendt på TV 2 våren 2002 som het "Hilde & Brede show". Sommeren 2002 gjorde hun showet "Men tankene mine får du alltid" sammen med Kjersti Elvik og Lisa Tønne. I 2004 hadde hun en av hovedrollene som danser i stykket "The Dancing Man", som var lagd som en hyllest til den amerikanske danseren, koreografen og regissøren Bob Fosse.
I 2005 var hun aktuell i revyen "Vi er i hundre" sammen med Brede Bøe, Sven Nordin og Lisa Stokke. Stykket ble lansert i forbindelse med 100 års markeringen for unionsoppløsningen. Lyrån ble i 2008 tildelt Leif Justers ærespris.
TV og film.
Lyrån filmdebuterte i filmen "Olsenbanden jr. på rocker'n" fra 2004. I 2007 spilte hun moren til hovedpersonen i snowboardfilmen "Switch".
På TV er hun meste kjent fra rollen som Trine (kjæresten til Nils) i den kjente komiserien "Mot i brøstet" som gikk på TV 2 på 90-tallet. Hun er videre kjent fra komiserier som "Vazelina Hjulkalender" og "Hilde & Brede show", men også fra mer alvorlige roller slik som Karin i serien "Seks som oss" som gikk på TV 2 i 2004 og 2005 og igjen i 2007.
I 2007 gikk 10 nye episoder av "Hilde & Brede show" på TV 2. Våren 2010 var Lyrån deltaker i innslaget Camp Senkveld i TV 2-programmet "Senkveld med Thomas og Harald". Våren 2011 spilte Lyrån rollen som Monica Nyman i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar", en rolle hun returnerte til i januar 2012 og fortsatt spiller.


Khenchela.
Kart over Algerie som viser provinsen Khenchela
Khenchela (arabisk: ولاية خنشلة) er en provins («wilaya») øst i Algerie. Det er også navnet på provinsens hovedstad.
Provinsen ligger i Auresfjellene. Andre tettsteder i provinsen er Djellal, Khirane og Bou Zabène.


Raymond Coll.
Raymond Coll'", (født 24. mai 1955 i Oslo, død 1. desember 2011) var en norsk musiker. Coll dannet bandet Raastoff i 1979. Det ga ut tre singler på 1980-tallet og en dobbel samle-CD i 2002 ("22 Fotsaar til ingen nytte"). Etter at Raastoff ble oppløst i 2003 fortsatte Raymond Coll som soloartist. Han ga ut ni CD-utgivelser mellom 2004 og 2010, bl.a. under navnet Campingpong Band. En liten bok kalt "BOKORD" kom i jula 2007.


Tierpark Berlin.
Tierpark Berlin er en av Berlins to dyreparker og ligger i ortsteilen Friedrichsfelde i den administrative bydelen Lichtenberg. Parken omfatter 1600 dekar og har over 10 000 dyr.
Tierpark Berlin er bygget på området til Friedrichsfelde slottspark. I tillegg til dyrene finnes på området bygningene til slottet, og i parken en rekke skulpturer, planter, busker og trær. Parken er landskapsmessig anlagt.
I DDR tiden ble parken tildelt Karl Marx-ordenen og Vaterländischer Verdienstorden. Den har år om annet ca 950 000 besøkende.
Historie.
Tierpark Berlin ble grunnlagt i 1954. Den oppsto som følge av Tysklands deling etter den andre verdenskrig. Zoologischer Garten Berlin lå i britisk sektor av Berlin, og dermed manglet DDRs hovedstad en egen zoologisk hage. Slottsparken til Friedrichsfelde slott ble valgt til formålet, da parken forfalt etter at de opprinnelige eierne hadde mistet retten til eiendommen.
Kommunikasjoner.
Til dyreparken kan man reise med tunnelbanen (U-Bahn) linje U5 mot Hönow til stasjonen Tierpark.


Margot Bennett.
Margot Bennett (født 1912 i Lenzie, Skottland, død 6. desember 1980) var en britisk forfatter.
Bennett arbeidet i reklamebransjen i Sydney og London. Under den spanske borgerkrigen deltok hun som frivillig sykepleier.
Som forfatter er hun særlig kjent for sine kriminalromaner, selv om hun også skrev innen andre sjangre. Hennes roman "Someone From the Past" vant i 1958 den fjerde Gold Dagger (den gang kalt The Red Herring Award) for beste krimroman publisert på engelsk.
Best kjent av hennes produksjon er trolig kriminalromanen "The Widow of Bath" (1952, filmet for fjernsyn av BBC i 1959) og sciencefictionromanen "The Long Way Back" (1954) som tar opp tema omkring rasisme. Sistnevnte skildrer en afrikansk ekspedisjon til et fremtidig England i ruiner, hvor de siste hvite er redusert til huleboere.
Fra 1957 og frem til midten av 1960-årene arbeidet Bennett for fjernsyn, og skrev blant annet manus for flere tv-serier på BBC.


Revolusjonær Kamp.
"Revolusjonær Kamp" er en gresk venstreradikal paramilitær gruppe. Det er den mest kjente greske terrorgruppen. Gruppen oppstod i rundt 2003, året etter at "17. november" ble oppløst. "Revolusjonær Kamp" har en lignende agenda som "November 17", men ingen relasjoner mellom de to gruppene er kjent. Lite informasjon finnes om gruppen. Verken størrelse eller lederskap er kjent.
Aksjoner.
Ingen liv har gått tapt i noen av angrepene.


Vigra Idrettslag.
Vigra Idrettslag (stiftet i 1944) holder til på øya Vigra i Giske kommune.


Kjell Søbak.
Kjell Søbak (født 21. juni 1957 i Bodø) er en tidligere norsk skiskytter. Under OL 1984 i Sarajevo tok Søbak sølv med det norske stafettlaget, sammen med Eirik Kvalfoss, Rolf Storsveen og Odd Lirhus. I de samme lekene kom han på fjerdeplass på sprinten.
To ganger har han kommet blant de tre beste i sammendraget i verdenscupen: Han ble nummer tre i 1980/81 og i 1981/82.


Rolf Storsveen.
Rolf Storsveen (født 22. april 1959 i Elverum) er en tidligere norsk skiskytter. Under OL 1984 i Sarajevo var han med på å ta sølv på stafetten. På laget gikk også Kjell Søbak, Odd Lirhus og Eirik Kvalfoss. I de samme lekene kom han på sjette plass på 20 km.
Han har også en sølvmedalje i stafett fra VM 1982 i Minsk. De øvrige deltakerne på det norske laget var de samme som OL-medaljørene nevnt over.


Adam Ryen.
Adam Sebastian Ryen (født 7. november 1980) er en norsk-amerikansk skuespiller og manusforfatter som er mest kjent fra flere barneroller i amerikanske skrekkfilmer, og for å være sønn av TV-produsenten Tore Ryen.
Ryen vokste opp i USA da hans far bodde der for å lære om TV-industrien. Han og faren flyttet tilbake til Norge 1992-93.
I Norge er han kanskje mest kjent fra sin gjesteopptreden som Henrys barnebarn i komiserien "Mot i Brøstet" (episoden "Uventet besøk", 1993). I USA hadde han mindre roller i skrekkfilmer som "Child's Play 2" og "Stepfather III". Ryen har også deltatt på manus-siden for episoder både i "Mot i Brøstet", "Karl & Co" og "Holms".
Filmografi.
Ryen, Adam
Ryen, Adam


Bismarckstraße (Berlin-Charlottenburg).
Bismarckstraße er en gate i Charlottenburg i Berlin, mellom Sophie-Charlotte-Platz og Ernst-Reuter-Platz. Den ble oppkalt etter statsmannen Otto von Bismarck. Gaten er en forlengelse av Unter den Linden, Straße des 17. Juni, og går ved Sophie-Charlotte-Platz over i Kaiserdamm. Den er del av Bundesstraße B2 og B5 gjennom Berlin.
Ved gaten ligger Deutsche Oper Berlin. I 1967 fant studentopptøyer sted i gaten, og i den forbindelse ble studenten Benno Ohnesorg skutt av politiet i nærheten av operaen.
Langs gaten ligger også Finanzamt, Fröbelhaus og bygningen til det tidligere Schillertheater.
Det finnes tre u-banestasjoner i kort avstand: Sophie-Charlotte-Platz (U2), Bismarckstraße (U2 U7) og Deutsche Oper (U2)


Sophie-Charlotte-Platz undergrunnsstasjon.
Sophie-Charlotte-Platz undergrunnsstasjon er en stasjon på linjen U2 i Berlins undergrunnsbane. Stasjonen ligger under Kaiserdamm og syd for Sophie-Charlottenburg-Platz, og ble åpnet 29. mars 1908.
Sophie-Charlotte-Platz


Fylkesvei 529 (Akershus).
Fylkesvei 529 i Akershus går mellom Engelstad og Møllerstad i Nannestad.
Traséer: Engelstad – Nannestad kirke (3,8 km), Skivulstad – Møllerstad (4,7 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 120
Eksterne lenker.
529


Truls Wyller.
Truls Egil Wyller (født 20. september 1951) er professor i filosofi ved NTNU i Trondheim. Han er sønn av Egil A. Wyller.
Wyller har jobbet mye med tysk filosofi, særlig kantiansk filosofi, i tillegg til den sene Wittgensteins tenkning. Han har blant annet utgitt en rekke bøker om Kant, etikk, rettferdig krig og språkfilosofi.
Wyller var et sentralt medlem av Kommunistisk Universitetslag under studietiden ved Universitetet i Oslo, og sto på slutten av 1970-tallet som redaktør for Kommunistisk Arbeiderforbunds tidsskrift Røde Fane.


Sitte i hocke.
Sitte i hocke (ofte feilskrevet "hockey") er et uttrykk brukt om å sitte sammenkrøket, med bøyde knær og foroverbøyd overkropp. Uttrykket brukes ofte i skisport, særlig alpint. Uttrykket har ingenting med idretten hockey å gjøre, men kommer av tysk "hocke" – å sitte på huk.


Fylkesvei 528 (Akershus).
Fylkesvei 528 i Akershus går mellom Maura og fylkesgrensen ved Hellern i Nannestad. Veiens lengde er 13,2 km.
Eksterne lenker.
528


Liste over jet- og rakettfly fra andre verdenskrig.
Dette er en liste over jet- og rakettdrevne fly fra andre verdenskrig.


Fylkesvei 15 (Oppland).
Fylkesvei 15 i Oppland går mellom Berge og Solvang i Lunner. Veiens lengde er 1,0 km.
Eksterne lenker.
015
015


Olivier Bernard.
Olivier Bernard (født 14. oktober 1979 i Paris) er en fransk fotballspiller, som blant annet spilte for Premier League-klubben Newcastle United. Bernard er en venstreback.
Den første perioden i Newcastle startet i 2000, da han kom fra den franske klubben Lyon i 2000. I 2000/01-sesongen var han på lån hos Darlington. Han hadde en fin utvikling mens han var i Newcastle.
I 2005 ble klubb og spiller uenige om kontraktsbetingelsene, og Bernard stod fri til å gå gratis etter å ha forlatt klubben i januar 2005. Han signerte da for Southampton på en fem-måneders-kontrakt.
Southampton rykket ned til The Championship samme sesong, og Bernards utløpte kontrakt ble ikke fornyet. 1. september 2005 skrev han under på en toårs-kontrakt med Rangers.
Her ble han ikke ut kontraktsperioden. Etter bare ni kamper for den skotske klubben den første sesongen fikk Rangers Paul Le Guen som ny manager, og Bernard fikk sparken.
1. september 2006 signerte han på ny for Newcastle United, til mange supporteres glede. Han avslo et tilbud fra Leeds United for å kunne gå til sin tidligere klubb.
Hans andre periode i Nordøst-England ble ikke slik han håpet på. Hans svake form hindret ham i å spille tidlig i sesongen, mens skader holdt ham ute resten av sesongen. Det ble klart at Glenn Roeder ikke ville gi ham en ny kontrakt, og dermed må Bernard finne seg en ny arbeidsgiver sommeren 2007.
Roeder fikk sparken før sesongen var over, men dessverre for Bernard ville heller ikke den nye sjefen, Sam Allardyce, ha ham med seg videre.
Etter å ha blitt sluppet fra Newcastle, trente Bernard med Toronto FC for å holde formen ved like. Senere måtte Bernard legge opp på grunn av en hofteskade, og i et intervju i 2011 ga han Graeme Souness skylden for at han måtte legge opp.
Referanser.
Rangers-spillere


Prinsesse Zelda.
Prinsesse Zelda (プリンセス ゼルダ, "Purinsesu Zeruda") er en fiktiv videospillfigur i "The Legend of Zelda"-serien. Hun er et medlem av Hyrules kongefamilie og spiller en viktig rolle i Hyrules historie. Selv om navnet hennes er i seriens tittel, kontrollerer spilleren helten Link. På et eller annet vis blir Zelda ofte kidnapped eller fengslet av Ganon, også kjent som Ganondorf. I noen spill opptrer hun som en av vismennene. Hun har også i senere spill blitt fremstilt som en profet. I "Ocarina of Time" og "The Minish Cap" viste hun også andre magiske krefter, som for eksempel sterke angrep og kraftfelt. Skaperen Shigeru Miyamoto har sagt at hennes navn var inspirert av Zelda Fitzgerald, kona til forfatteren F. Scott Fitzgerald.


Fylkesvei 3 (Oppland).
Fylkesvei 3 i Oppland går mellom Kjørrven i Lunner og Velofoss i Jevnaker. Veiens lengde er 7,7 km.
Eksterne lenker.
003
003
003


Fylkesvei 5 (Oppland).
Fylkesvei 5 i Oppland går mellom Kalvsjø og Vestern i Lunner. Veiens lengde er 9,7 km.
Eksterne lenker.
005
005
005


Visen om vesle Hoa.
"Visen om vesle Hoa" er en barnesang skrevet av den norske tegneren og forfatteren Thorbjørn Egner. Sangen dukket første gang opp på grammofonplaten «Sjørøvervise»/«Vesle Hoa var en hottentott» i 1954 med skuespilleren Henki Kolstad og sangkvartetten The Monn Keys. Teksten ble også utgitt i visesamlingen "Kaptein Sorte Bill" samme år. Visa handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra et angrep av den fiendtlige nabostammen, «for han var en ekte hottentott».
I 2006 bestemte Cappelen forlag og Egners familie, som er rettighetshavere til Egners verk, at sangen skulle fjernes fra nye opplag av Egners visebok "Kaptein Sorte Bill og 40 andre Egnerviser". Begrunnelsen var at teksten i dag kan misforstås som en eksotiserende og rasistisk skildring av afrikanere, og derfor kan såre noen. Avgjørelsen var omstridt og ble av kritikere beskrevet som sensur av norsk kulturhistorie. Blant kritikerne var Språkrådet, hvor direktør Sylfest Lomheim mente at «folk er rett og slett blitt redde for å snakke, og det er alvorlig». Per Egil Hegge sammenlignet det med sensuren av litteratur i Sovjetunionen, hvor et bilde av tsaren på veggen f.eks. ble omskrevet til «bestefar på veggen» i et av Pusjkins verk.
Visesamlingen ble utgitt i 2007 uten Vesle Hoa, da under navnet "Kaptein Sorte Bill og andre kjente Egner-viser". Tallet 40 ble i den forbindelse strøket fra tittelen siden den ikke lenger inneholder 40 andre Egner-viser.


Khoikhoi.
Khoikhoi-folkene ('Folkefolk', mindre nøyaktig 'menn av menn') også kjent som hottentotter lever i det sørlige Afrika, er en er del av khoisan-gruppen og er i slekt med san-folkene. Disse tilhører kapoidene, urbefolkningen i det sørlige Afrika. Tradisjonelt har khoikhoiene vært gjetere, men også livnært seg som jegere og samlere. Den tradisjonelle religionen er animisme.
Navnet "hottentott" er omstridt. Det er alminnelig antatt at navnet er av nederlandsk opprinnelse og ble tatt i bruk av nederlandskættede boere (eller "afrikandere"), og henviser en særegenhet ved språket til folkeslaget, såkalte klikkelyder. Uttrykket har vært sett på som sterkt nedsettende (se rasisme), men blir brukt i en del eldre litteratur og delvis også av khoikoiene selv.


Karl & Co.
"Karl & Co" er en situasjonskomedie av Tore Ryen som gikk på TV 2 fra 1998 til 2001. Serien en er såkalt spin-off fra komiserien "Mot i brøstet".
Handling.
Mye har skjedd siden "Mot i brøstet": Henry og Elna har flyttet til Spania, Nils og Trine har flyttet inn i den gamle leiligheten til Elna, Målfrid flyttet til Afrika og Karl flytter inn i en luksusleilighet i den fiktive Barlind Allé på Frogner i Oslo. Senere starter Elna og Henry en restaurant som spesialiserer seg på norsk mat, Casa Elna Noruega. Nils og Trine får 4 unger, Ole, Dole og Doffen, trillinger og "Lille" Elna og Målfrid får seg ny forlovede, Malcom. Dette kommer man tilbake til i filmen Tusenårsfesten. Karl får i sin nye bolig rimelig raskt daglige besøk av flere av naboene, både i tide og utide.
Formannen i beboerforeningen Ulf Rasch Ludvigsen (Knut Lystad) er raskt på plass etter at Karl flytter inn i bygningen. Han er svært samvittighetsfull når det gjelder ordensregler og bestemmelser, og insisterer på at Karl må sette seg inn i reglene så fort som mulig. Han er dikter, og skal alltid fortelle nye dikt til Karl. Etter hvert kommer han innom hver dag kl.9 på morgenkaffe. Kona hans Magda får vi aldri se. Men hun blir skildret som overvektig, og bestemmer i huset. Hun forlanger ofte at Ulf må få seg jobb.
I serien treffer vi også Vaktmester Daniel Gasman Smestad (Harald Heide-Steen). Smestad er ikke akkurat den mest talentfulle vaktmesteren. Når han kommer inn til Karl, stjeler han alltid en pils i kjøleskapet. Vi treffer også vaskekona Fru Franzen (Grethe Kausland). Hun pleier ikke vaske så mye, hun setter seg som oftest i sofaen til Karl og koser seg med en konjakk og TV-serien Glamour eller Hotel Cæsar. Hun tar tårene frem ganske ofte, blant annet når noe trist skjer eller når hun tenker på noe som gjør henne lykkelig.
Søsteren Vigdis (Minken Fosheim) er også en sentral person i Karl & Co. Hun er skilt, og egentlig ganske usikker når det gjelder menn. Hun kommer stadig dragende på kjærester for å få Karls godkjenning. Som oftest er det gitarspillende Torstein – i Eldar Vågans skikkelse – som må vises fram. Vigdis er ikke særlig smart, men til gjengjeld veldig positiv. Moren (Wenche Foss) har bodd i USA i mange år, men er vendt hjem til gamlelandet etter at mannen Bob døde. Moren er 75 år, men svært ung til sinns. Moren er bare med i første sesong.
"Karl & Co" omhandler Karls liv i blokka.


Liste over norske malere.
Liste over norske malere er de personer som er listet av etablerte aktører som kjente norske malere. Basisutvalget er gitt av Kulturnett i deres "Kunstnerregister".
"Listen har en iboende feil som gjør at svært mange kunstnere som ikke er medlemmer i rettighetsorganisasjoner faller ut. Det gjør at disse må legges inn manuelt."
"For å redigere listen, se data."
Eksterne lenker.
Norske malere


Fylkesvei 4 (Oppland).
Fylkesvei 4 i Oppland går mellom Olum i Jevnaker og Rådhuset i Lunner. Veiens lengde er 8,2 km.
Eksterne lenker.
004
004
004


Fylkesvei 181 (Buskerud).
Fylkesvei 181 i Buskerud (Fløytingen/Hvalsveien) går mellom Sætrang og Hagan i Ringerike. Veiens lengde er 3,7 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 167.
Eksterne lenker.
181


Fylkesvei 180 (Buskerud).
Fylkesvei 180 i Buskerud (Viulveien) går mellom Riksvei 35 ved Hvalsmoen leir og Viul i Ringerike. Veiens lengde er 3,4 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 165.
Eksterne lenker.
180


Fylkesvei 169 (Buskerud).
Fylkesvei 169 i Buskerud går mellom Hønefoss stasjon og Kvernbergsund i Hønefoss, Ringerike.
Traséer: Meieriet – Helsehuset (0,9 km), Hønefoss gymnas – Kvernbergsund (0,2 km), Norderhovs gate (185 m).
Eksterne lenker.
169


Kirk Hinrich.
Kirk James Hinrich (født 2. januar 1981) er en amerikansk basketballspiller som spiller for Chicago Bulls i NBA.
Hinrich spiller guard på banen. Mange mener hans sterkeste sider er evnen til å treffe mange og viktige 3-poengsskudd.


Hos Martin.
"Hos Martin" er en norsk situasjonskomedie som hadde premiere på TV 2 den 6. januar 2004
Handling.
Sven Nordin spiller Martin Amundsen, en alminnelig og ukomplisert mann som driver sin egen kafé. Denne ligger i Normannsgate 44 på Kampen, rett foran Kampen kirke. Martin er gift med Elisabeth, spilt av Henriette Lien. Elisabeth er en bestemt og konservativ dame som gjerne vil ha det siste ordet. Nils Vogt er teaterskuespilleren Lars, venn av paret og stamgjest i Martins café.
Trivia: Normannsgate 44 på Kampen har vært brukt som filmkafé før, i Olsen-Banden ved navn Café Lefsa.
Skaperen av serien er Bjarni Thorsson og regi er ved Endre Bjørnsen. Serien kom ut på DVD 16. januar 2008.


Fylkesvei 142 (Buskerud).
Fylkesvei 142 i Buskerud går mellom Nakkerud i Ringerike og Rud kapell i Modum. Veiens lengde er 6,8 km.
Eksterne lenker.
142


Ganon.
Ganon (ガノン), også kjent som Ganondorf Dragmire (ガノンドロフ, "Ganondorofu"), er en fiktiv videospillfigur og hovedskurken i "The Legend of Zelda"-serien. Han er den vanligste kjeltringen i "Zelda"-spillene og dukker ofte opp som sistebossen. Ganon opptrer i to forskjellige former avhengig av spillet. Den ene formen er et griseliknende vesen og da blir han oftest omtalt som Ganon. Den andre formen er som en Gerudo med menneskelige trekk og da blir han vanligvis kalt Ganondorf. Ganon er erkefienden til hovedpersonen i "Zelda"-serien, helten Link, og sistnevnte spolerer Ganons onde planer om å kidnappe Prinsesse Zelda og å herske over Hyrule med jernhånd. Han har stjålet til seg det legendariske Triforce of Power, som gir ham enda større krefter enn han allerede hadde samt udødelighet.
Bakgrunn.
Ganons historie er uklar og det er ikke mye som kan sies sikkert om hans fortid. Han blir imidlertid som oftest fremstilt som en mektig kjeltring med en sterk tørst etter makt. I løpet av spillene er hans bakgrunn og personlighet blitt mer fordypet. Tidligere var han bare en nådeløs antagonist, mens han i "The Wind Waker" er mer kompleks og gitt et motiv for sitt ønske etter å kontrollere Hyrule.
I andre spill, slik som "Twilight Princess" og "Ocarina of Time", er han en stormannsgal tyv med ønske om herredømme over hele verden. Andre spill viser ham som en urgammel ondskap som søkes gjenopplivet av sine støttespillere.
Ganondorf fikk sitt originale navn i spillet "A Link to the Past", og i "Ocarina of Time" var han i menneskeform kun kjent ved det navnet, inntil han transformertes i slutten av spillet til monsteret kalt Ganon. I noen tilfeller blir derfor Ganon brukt om hans form som et griseliknende vesen, mens Ganondorf blir brukt for hans menneskelige form. I tillegg blir han også i noen spill gitt ekstra titler, slik som «Great King of Evil» (Ondskapens store konge) eller «King of Darkness» (mørkets konge). I "Twilight Princess" er han i dyreform kjent som «Dark Beast Ganon» (Ganon, Det mørke beist) og i menneskeform blir han kalt for «Dark Lord Ganondorf» (Ganondorf, mørkets herre). I sin første opptreden i "The Legend of Zelda" var navnet hans stavet Gannon'".
"The Legend of Zelda".
Ganon dukket første gang opp i NES-spillet, "The Legend of Zelda", hvor han angriper Hyrule og stjeler Triforce of Power (Maktens trekraft), som han bruker til å overrenne landet med uhyrer. Senere kidnapper han Prinsesse Zelda og låser henne inne i sitt tilholdssted på Death Mountain. Han er sisteboss og hovedskurken i dette spillet.
"The Adventure of Link".
I "The Adventure of Link" dukker Ganon bare opp svakt portrettert på skjermen hvis man får «Game Over». Handlingen følger hovedsakelig Ganons støttespilleres forsøk på å gjenopplive ham ved å bruke Links blod.
"A Link to the Past".
I dette spillet blir det sagt at Ganon med sin hær av røvere fant en vei inn i Golden Land (også kjent som Sacred Realm), der Triforce (Trekraften) dvelte. Så snart de hadde klart å komme inn her, drepte Ganon sine følgesvenner og rørte Trekraften med «blodplettete hender». Hans ønske om å erobre verden forvandlet Golden Land til et mørkt vrengebilde, kjent som Dark World (Den mørke verden). Med Trekraften kunne Ganon lokke til seg andre vesener og personer inn i denne mørke verdenen, hvor de ble forvandlet til uhyrer som Ganon bygde opp en hær av. Med den forsøkte han å angripe Hyrule, men landets riddere klarte sammen med de syv vismennene å forsegle Ganon og den onde hæren hans i Dark World.
Ganon sendte da en liten del av sin ånd, trollmannen Agahnim (en prest i den japanske versjonen) til Hyrule. Han styrtet kongen og transporterte vismennenes etterkommere til det såkalte Pyramid of Power (Maktens pyramide) hvor de ble holdt som fanger, til Link klarte å beseire Ganon med Mestersverdet og spesielle sølvpiler. Med Trekraften kunne han deretter gjenoppbygge Hyrule og gjenopplive alle de som Ganon hadde drept.
"Ocarina of Time".
I "Ocarina of Time" har Ganon fått sin egen bakgrunnshistorie. Han er en Gerudo, et folkeslag som kun består av kvinner, men som får en mann født blant dem hvert hundrede år. Ifølge deres lov blir denne mannen konge. I tidsperioden hvor spillet finner sted, er Ganon en slik og er derfor konge over Gerudoene. I tidslinjen er dette Ganons første opptreden, og går under sitt originale navn Ganondorf.
Ganondorf får vite om legenden om Trekraften og forsøker å finne de gjenstandene som trengs for å åpne inngangen til dens hvilested, Sacred Realm (Det hellige riket). Han klarer derimot ikke dette, men det gjør Link, og når han åpner døren, finner han Mestersverdet og blir frosset i tid. Døren blir dermed stående åpen og Ganondorf kommer seg slik inn i Sacred Realm, hvor han finner Trekraften. Han er imidlertid bare i stand til å få en av de tre delene av den, Triforce of Power (maktens trekraft), fordi det var den delen han trodde mest på. De to andre delene gikk inn i de to personene som representerte deres navn; Link og Prinsesse Zelda.
Med sin del av Trekraften erobrer Ganondorf Hyrule og Link forblir frosset i tid i syv år. Link må da vekke de syv vismennene, siden de har makt til å fordrive Ganondorf fra Hyrule. Link må derfor finne de syv templene de representerer og vekke dem. Men Ganondorf kidnapper den siste vismannen, Prinsesse Zelda selv, og tvinger Link til å konfrontere ham direkte. Med de kraftige lyspilene og det legendariske Mestersverdet beseirer Link Ganondorf, og tårnet hans raser sammen. Men Triforce of Power holdt ham i live, og han bryter seg ut av ruinene. Gal av raseri bruker han kreftene sine til å transformere seg til et gigantisk griseaktig monster, Ganon. Etter å ha blitt svekket etter en lang kamp greier de syv vismennene under ledelse av Zelda å forsegle Ganon i Sacred Realm, men han beholder eierskapet over sitt "Triforce of Power" og sverger hevn.
"Oracle of Ages" og "Oracle of Seasons".
I disse to spillene var Ganon den skjulte sistebossen som var blitt gjenopplivet av Ganons pleiemødre, søstrene Twinrova. Dette skulle de få til ved å forårsake sorg i Labrynna, ødeleggelse i naboriket Holodrum og fortvilelse ved å ofre Prinsesse Zelda. Ritualet blir imdidlertid avbrutt når Link redder Zelda og Twinrova ofrer derfor seg selv i stedet, med det resultat at Ganon blir gjenopplivet som et lavintelligent beist, kun oppsatt på ødeleggelse og ute av stand til å erindre noe annet enn raseri.
"The Wind Waker".
I ' er Ganondorf igjen hovedskurken. År etter Ocarina of Time greide Ganondorf å komme seg løs fra fangenskapet i Sacred Realm, og begynte nok en gang å ta over Hyrule, men denne gangen kom det ingen helt for å stoppe ham. For å redde riket fra Ganon tok tilslutt de tre gudinnene og oversvømte Hyrule. Dette dannet det store havet som dekker verden i Wind Waker. Mye av kraften hans var dessuten forseglet i Mestersverdet, som nå var i Hyrule Castle på bunnen av havet.
Han tok etterhvert over en gammel piratbase, Forsaken Fortress, og bosatte seg der. Han begynte da og lete etter de to andre delene av Triforce, visdom og mot, som han visste var hos Link og Zeldas etterkommere. Som første skritt i planen sendte han en monsteraktig fugl, Helmaroc King, for å kidnappe alle jenter med alveører i håp om å finne Zelda. En av jentene han kidnapper er Aryll, Links søster, og dette fører til at Link sniker seg inn i fortet for å redde henne. Etter å ha klatret opp mot det høyeste tårnet der for jentene blir holdt fanget kommer Helmaroc King overraskende på Link og fanger ham med klørne sine. Den tar Link til Ganondorf, som bare får fuglen til å kaste ham til sjøs.
Etter hvert så kommer Link seg ned til Hyrule og finner Mestersverdet. Han invaderer Forsaken Fortress nok en gang og beseirer Helmaroc King. Link og Ganondorf møtes endelig igjen i huset hans på toppen av tårnet. Der avslører Ganondorf at storparten av hans krefter var låst vekk av Mestersverdet, og i det samme Link trakk det opp ifra pidestallen slapp han fri alle hans krefter. Dessuten hadde han sørget for å uskadeligjøre det hellige sverdet ved å drepe vismennene som gav det sin kraft for lenge siden. Ganondorf tar fram sitt eget sverd og skal til å drepe Link, men han blir distrahert av Tetra som hopper oppå ham og begynner å mishandle fjeset hans. Ganondorf overmanner henne raskt, men når hans Triforce of Power resonerer med hennes Triforce of Wisdom skjønner han at endelig har funnet Zelda. Før han får gjort noe mer blir begge to reddet av Quill og Komali, og før han får sukk for seg kommer Valoo og flamberer hele toppen av tårnet.
Etter dette forlot Ganondorf Forsaken Fortress og gikk tilbake til tårnet sitt i Hyrule, som var beskyttet av en magisk barriere som bare kunne brytes med Triforce of Courage. Mens Link var igang med å reparere Mestersverdet kom Ganondorf og kidnappet Zelda, som var gjemt i Hyrule Castle av Kongen. Link fant etterhvert de åtte delene av Triforce of Courage og entret Ganons tårn. Der fant han en bevisstløs Zelda og Ganondorf, som satte en gigantisk levende marionett kalt Puppet Ganon på ham, som lignet svært mye på Ganon. Etter å ha ødelagt den skjønte Ganondorf at Link virkelig var hans gamle fiende gjenfødt. Link klatret opp til toppen av tårnet hans, og der fortalte Ganondorf om sine grunner for å invadere Hyrule og stjele Triforce.
Hans eget land, Gerudo ørkenen, var et hardt og ugjestmildt land, og folket hans led daglig under den vonde ørkenvinden. Han lengtet etter de grønne engene i Hyrule og den milde vinden som fór over den, og var misunnelig på de som levde der. Han overmanner Link og slår ham nesten bevisstløs. Så bruker han kraften sin til å påkalle de to andre Triforce delene i Link og Zelda, og Triforce danner seg. Ganondorf gir sitt ønske til Triforce om at Hyrule skal gjenoppstå fra havet og skal tilhøre ham, men før han rekker å røre ved det kommer Kongen ham i forkjøpet. Kongen ønsker da at Hyrule skal vaskes vekk, og at Link og Zelda skal ha en fremtid. Da slår luftboblen rundt Hyrule hull, og vann flommer ned. Idèt Triforce vender tilbake til himlene og det gamle riket forsvinner for godt, får Ganondorf et sammenbrudd, og ler hysterisk i sinne og vantro. Planene hans har slått feil igjen, og nå har han virkelig mistet alt. I sitt sinne bestemmer han seg for å utfordre verdien av Triforce's makt ved å drepe Link og Zelda. Han trekker sine to sverd og går til angrep.
Link og Zelda må samarbeide for å beseire ham. Zelda beskyter ham med lyspilene mens Link angriper ham med Mestersverdet. Til slutt kjører Link sverdet inn i skallen hans, noe som forsteiner ham. Han, Kongen og Hyrule forsvinner da under bølgene og Link og Zelda drar ut for å finne det landet som skal bli det nye Hyrule.
"Four Swords Adventures".
Ganon har i dette spillet fått en helt ny livshistorie og er sistebossen i spillet. Som den unge gerudoen Ganondorf, stjeler han et gyllent relikvie som gir ham enorme krefter. Med dette våpenet begynner han så å ta kontroll over stadig større deler av Hyrule. Som i "Wind Waker" må Link og Prinsesse Zelda samarbeide for å beseire ham.
"Twilight Princess".
Etter et mislykket forsøk på å ta over Hyrule ble Ganondorf tatt til fange, fengslet og forsøkt henrettet i Arbiter's Grounds. Vismennene tok et magisk sverd og sendte det rett inn i brystet hans, men dette var ikke nok til å drepe ham. Til vismennenes forskrekkelse så de at han hadde Triforce of Power, og at han greide å bryte seg løs av lenkene sine. Han drepte umiddelbart vann-vismannen med bare hendene, og viste en blodtørst som aldri var blitt sett fra ham før. De andre vismennene aktiverte Mirror of Twilight for å sende ham til Twilight Realm før han kunne gjøre mer skade, men dette var bare et lite tilbaketrekk for Ganondorf.
Han tok formen av en stor, flammeaktig kule med sitt ansikt på og utga seg for å være en gud for Zant, som var sønderknust akkurat da. Han gav ham sin kraft og tok bolig i kroppen hans, og da tok han over Twilight Realm og forvandlet Midna, som hersket da, til et gnomeaktig vesen. Så begynte han å ta over Hyrule ved å dekke store deler av landet med Twilight, som gjorde landet dystert og fylt med farlige skyggevesener.
Etter å ha blitt sterk nok så forlot han Zant og dannet sin egen kropp igjen. Etter at Link hadde fjernet all Twilight over Hyrule kapslet han Hyrule Castle inn i en barriere mens had fortsatte å bygge om slottet til sitt eget. Han kidnappet nok en gang Zelda og hadde henne som gissel i tronsalen, hvor han ødela den store statuen av gudinnene.
Etter å ha drept Zant og Midna hadde lært seg å beherske Fused Shadows brøt hun og Link seg inn i slottet. Etter å ha kommet seg til toppen og tronsalen møtte de endelig Ganondorf, som satt på tronen. Han brukte da kreftene sine til å ta bolig i Zelda, og brukte henne til å angripe Link. Han angrep på samme måte som i Ocarina of Time der Link måtte slå magien hans tilbake på ham selv. Etter å ha blitt svekket bruker Midna Fused Shadows til å fjerne Ganondorf fra Zeldas kropp. Etter dette gjør han seg om til Ganon, med en mye mer dyrisk form enn før. Når han blir slått nok en gang gjør han seg om til en stor flammekule igjen, og Midna teleporterer Link og Zelda bort før hun prøver å slåss mot ham selv. Men Ganondorf var altfor sterk, og Hyrule Castle endte opp sprengt i filler.
Link og Zelda ble transportert til Hyrule Field, og Ganondorf fant dem med en gang. Med hesten sin prøvde hand å gallopere dem begge ned, men lys-åndene tok dem til sikkerhet og ga dem lyspilene for å kunne skade ham. Så måtte de nok en gang samarbeide for å slå ham på hesterygg. Etter å ha blitt beskutt og skadet med Mestersverdet faller Ganondorf av hesten sin, men kommer seg straks opp igjen. Han stenger seg selv og Link inn i en barriere for å ha en siste kamp, hvor han bruker det magiske sverdet vismennene prøvde å drepe ham med. Link slår ham etterhvert til bakken og sender Mestersverdet rett inn i det åpne såret hans i brystet. Han overlever, men rekker bare si noen ord før hans Triforce of Power forsvinner fra hånden hans. Øynene hans glanser over til hvitt og han ser ut til å dø stående.
"Super Smash Bros.".
I Super Smash Bros. er Ganondorf en av de sterkeste og tyngste spillerne. Bevegelsene hans er tatt fra Captain Falcon og de er svært like, bare mye tregere og sterkere.
I Super Smash Bros. Brawl er hans Final Smash å forvandle seg til Ganon og knuse motstanderne sine på kort tid.
I Brawls historiemodus "The Subspace Emissary" arbeider Ganondorf, Bowser og Wario for Master Hand, med Ganondorf som nestkommanderende. Han jobber mest bak scenene, og viser seg ikke før i en holografisk sending hvor han setter øya Isle of the Ancients til å selvdestrueres. Den resulterende eksplosjonen lager et stort nok hull i verden til å bringe et gigantisk kanonskip til Smash verdenen, som han og Bowser hadde gjort store ødeleggelser med hadde ikke Kirby ødelagt hovedkanonen og sprengt skipet. Ganondorf og Bowser returnerer da til Subspace for å møte Master Hand, men Ganondorf forråder Bowser og gjør ham til et Trofé med en Dark Cannon. Når han da skal rapportere til Master Hand viser det seg at han har blitt kontrollert av Tabuu, personifiseringen av Subspace, av lystråder hele tiden. Ganondorf angriper Tabuu i sinne, men blir lett slått tilbake og forvandlet til et trofé. Mens han faller treffer han Master Hand og slår ham til bakken, noe som bryter lystrådene på ham og befrir ham. Han prøver også å angripe Tabuu, men er for svekket og blir lett beseiret. Senere finner Bowser troféet av Ganondorf og begynner å banke det opp brutalt som hevn. Litt etterpå blir han funnet av Link og Zelda som gjenoppliver ham, med en liten hodepine. Han bestemmer seg da for å hjelpe resten av heltene i den siste kampen mot Tabuu, og i slutten står han sammen med de andre karakterene og ser på den nye soloppgangen.
Dette er den første og eneste gangen Ganondorf har hjulpet sine fiender med å beseire en mye større motstander.
"Skyward Sword.".
I Skyward Sword opptrer Ganondorf litt anderledes i andre Zelda spill. I dette spillet så skal det vise seg at det var sånn Ganondorf ble født men navnet hans blir ikke nevnt på spillet det eneste vi navnet av han vi hører er at han heter demon king Demise(demon kongen Demise).
Etter lord Ghirahim reder Demise fra fangenskapet dreper Demise Gihrahim for å få tilbake sverdet og kraften, etter det drar Demise et mystisk sted for å kjempe mot Link. Demise taper kampen men da sier noe Ganondorf vile ha sagt. i will return one day and take revenge on your decendants.(jeg vil komme tilbake og ta hevn over dine etterfølgere) Etter det blir hans sjel sugd inne til master sverdet.


Broadway News.
Broadway News var en popgruppe fra Oslo som ble startet rundt 1978.
Vokalist i starten var Mikkel Magnus. Allerede i 1979 sa han takk for seg, og ble erstattet av Lage Fosheim som ny vokalist og tekstforfatter. Broadway News fremsto som sekstett, bestående av Lage Fosheim, Steinar Engdal, Trond Ødegård, Torstein Bieler,Tommy Aaslie og Jan Erik Løken i tillegg til dansere: Maiken Nielsen, Kirsti Dahl og Gry Sandland.
Først vant de Oslo-finalen i NM i rock i Chateau Neuf/Oslo, og 30 juli 1979 seiret de i den TV-sendte landsfinalen på Jordal Amfi. Broadway News trakk fulle hus landet over med sin new wave inspirerte symforock og sitt koreograferte sceneshow, ikke ulikt det amerikanske bandet The Tubes. Ødegård ga seg etter debuten, og da andrealbumet kom ut var bandet blitt en kvintett uten dansere. De dro rundt i Norge og spilte til dans og holdt vanlige konserter.
I 1981 ble gruppen oppløst, men Fosheim dro det hele i gang igjen med ny besetning: Bjørn Kristensen, Bengt Olsson, Eivind Rølles, Kjell Trøsvik og Kjetil Rindal. Nå ville Fosheim prøve ut nye musikalske ideer ved hjelp av latin­amerikanske rytmer. I september forelå første resultat i form av singlen «Morgenda'n er vår»/«Se på meg» – en forsmak på albumet "Banco".
Broadway News ble endelig oppløst i 1982, etter tre album. Fosheim og Rølles gjorde stor suksess allerede året etter, som The Monroes. Mikkel Magnus og Torstein Bieler har begge gitt ut soloalbum, og Bieler var seinere involvert i så forskjellige musikalske sammenhenger som People, Ute til lunch og Sons of Angels. Bengt Olsson ble en del av Lumbago og seinere Home Groan. Broadway News deltok på samleplaten "Blodige strenger" i 1982.


Tusenårsfesten.
"Tusenårsfesten" er en videofilm med ca. 80 minutters varighet som var lagd som en slags sammensmeltning mellom de to komiseriene "Mot i brøstet" og "Karl & Co". Alle karakterene fra de to seriene møtes i leiligheten til Karl på nyttårsaften for å feire tusenårsskiftet.
Filmen ble utgitt på video i desember 1999 og ble senere sendt på TV 2.
Filmen ble utgitt på DVD i slutten av 2007, rett etter lanseringen av hele seriene "Mot i brøstet" og "Karl & Co" på DVD tidligere på året.
Handling.
Filmen starter i oppgangen til Karl. Uten å vite at heisen blir fikset (siden Smestad la advarsellappen ned på bakken), trykker han på heisen, og alt blir fylt med røyk. Smestad forklarer Karl at han fikser om på heisen på grunn av tusenårsskiftet.
Senere kommer Ulf inn til Karls leilighet, og inviterer han ned til Magda og han på nyttårsaften. Mens han er der, tar han opp at det er kommet rotter i søpleskuret i borettslaget, og at Ulf trenger godkjenning fra Karl, som sitter i styret. Dette blir en viktig handling for hele filmen. Siden Karl ikke ønsker å la Smestad rive skuret, siden Karl kjenner Smestad sin klomshet, ringer de et firma med navn Rask Riving. Tilfeldigvis er eieren av firmaet Nils, Karls venn som bodde sammen med ham noen år tidligere. Karl får vite at Nils har fått 3 gutter ved navn Ole, Dole og Doffen, og ei jente ved navn Lille Elna. Henry og Elna driver norsk restaurant i Spania. Siden Nils ved et uhell klarte å rive huset til Per Ståle Lønning, og skylder han penger, blir tilbudet for å rive skuret 20000 kroner. Ulf og Nils kommer på at alle Karl sine venner kan feire nyttårsaften oppe hos Karl, noe han går med på.
Før nyttårsaften kommer, skjer det mye rart. Karl møter sin gamle kjæreste Målfrid, og hennes forlovede Malcom. Vigdis har fått ny mobiltelefon, og stupforelsker seg i Malcom når hun treffer han. Ulf, Nils og Smestad planlegger nyttårsaften, og Nils sliter med sin oppgave, som er potetlista. Elna, og Henry skal ta flyet til Norge, men Elna klarer ikke å styre seg unna, når hun havner på samme fly som dronning Elisabeth, og blir arrestert av politiet, etter å ha drukket seg full.
På nyttårsaften, har Nils vanskeligheter med potetlista si igjen, siden det er igjen poteter etter middagen. Dette irriterer Karl, som til slutt kaster potetene. Ulf prøver å holde alle sine taler, til stor irritasjon for de andre gjestene. Magda tålte ikke middagen, og okkuperer toalettet. Barna til Nils, og Smestad skal teste noen av rakettene, som går litt over styr. Filmen ender med at det kommer et stort smell utenfor, og det viser seg at det var den største raketten som fyrte av ved uhell, og tok med seg søpleskuret da den ble fyrt av. Barna og Smestad kom fra det uten skader.


Fylkesvei 145 (Buskerud).
Fylkesvei 145 i Buskerud går mellom Vassbunn og Jar i Modum. Veiens lengde er 7,7 km.
Eksterne lenker.
145


PVC (band).
PVC var en rockegruppe fra Oslo, startet i april 1980.
Biografi.
Bandet var et av de første som startet sin egen label, og utviklet seg i løpet av et par år fra pønk til synthbasert dysterrock. Inspirasjonskildene innbefattet såpass forskjellige samtidsband som Joy Division, The Residents og Pere Ubu.
Våren 1980 debuterte bandet med singelen "Sykebil/Gråstein". Besetningen bestod da av Rune Martinsen, Jørn Loe, Hans Christian Andersen, Nils Petter Jensen og Svein Dahl. Opplaget på 500 eksemplarer ble utsolgt før året var omme. Snart ble vokalen overtatt av Bitten Forsudd og høsten 1981 kom neste utgivelse, "Galehus".
I 1981 kom en mini-LP; "Emilie Berliner". Bandets medlemmer var da Forsudd, Martinsen, Loe og Eivind Rølles på slagverk. Da neste mini-LP, "...confront...confront", kom i 1982 var det bare Martinsen og Loe igjen av medlemmene. Knut-Erik Sandlie hadde tatt over etter Forsudd, som samme år startet Garden of Delight. Rølles ble med i Broadway News og Johnny Styve fra S tok hans plass. Ganske snart tok Oddvar Karlsmyr som trommeslager.
Bandmedlemmers betydning.
Flere av tidligere medlemmer i PVC fikk betydning innenfor norsk musikk etterhvert. Bitten Forsudd spilte senere i Love Deniers, Vera Cruice, Garden of Delight (noe som også gjelder Johnny Styve) og Einmal kommt die Liebe. Oddvar Karlsmyr ble senere med i. Eivind Rølles ble med i Broadway News, senere i Monroes og var deretter sjef for BMG Norge og markedsjef for EMI Norge. Knut-Erik Sandlie var senere med i MMI (Multi Media Incest)


Østfold vernepleierhøgskole.
Østfold vernepleierhøgskole er en tidligere høgskole for utdanning av vernepleiere. Skolen ble opprettet i Fredrikstad i 1980, og gikk inn i etableringen av Høgskolen i Østfold i 1994.
Erling Loraas var rektor i hele den perioden skolen var en selvstendig enhet.


Zenwalk Linux.
Zenwalk Linux (tidligere kalt Minislack) var originalt en Slackware-basert GNU/Linux-distribusjon stiftet av Jean-Philippe Guillemin. Men distribusjonen har blitt veldig annerledes enn Slackware på mange måter, men er fortsatt kompatibel med Slackwares binære installasjonspakker. Det er nå en linux-distribusjon som kan brukes til flere formål, men har som mål å være liten og rask, ved å bruke kun en applikasjon per arbeidsoppgave, med fokus på internettapplikasjoner, multimedia og programmeringsverktøy. Zenwalk kommer med mange spesialtilpassede verktøy, designet for både nybegynnere og mer avanserte brukere, ettersom den tilbyr systemkonfigurasjon ved hjelp av både grafiske- og kommandolinjebaserte verktøy.


Berserk mot Nordpolen.
Berserk mot Nordpolen var en mini-serie som gikk på NRK fra 10. september 2003.
Serien var en dokumentar om Alex Rosén, Jarle Andhøy, Espen Tarberg og David Mercy og deres reise i en seilbåt av typen Albin Vega. Turen gikk over to sesonger, somrene 2001 og 2002. Underveis besøkte følget Færøyene, Nord- Norge, Svalbard og seilte gjennom Kvitsjøen og kanalen til St. Petersburg, og tilbake til Færøyene. Den samme reisen er beskrevet i boken Med Berserk til Valhall. Jarle Andhøy, som var kaptein ombord, ble senere domfelt og bøtelagt for å for å ha gått i land på Svalbard uten forsikring, og for å ha søkt kontakt med isbjørn. For det siste forholdet ble også David Mercy ettersøkt i Norge.


Fylkesvei 144 (Buskerud).
Fylkesvei 144 i Buskerud går mellom Lortbekk og Åmot i Modum. Veiens lengde er 9,2 km.
Eksterne lenker.
144


Vasilij Ippolitov.
Vasilij Afanasjevitsj Ippolitov (russisk Василий Афанасьевич Ипполитов, født 1892, død 1957) var en russisk/sovjetrussisk skøyteløper fra Moskva.
Han ble europamester i 1913, russisk mester i 1911 og sovjetrussisk mester i 1923.
I 1913 og 1914 var Ippolitov og Oscar Mathisen de store rivalene på skøytebanen. Ippolitov hadde ligget i hardtrening i Trondheim foran 1913-sesongen, og det store målet var å slå Mathisen. Mathisen gikk av med seieren i de fleste møtene, men Ippolitov slo ham ofte på 10000 meter. Under EM i St.Petersburg i 1913 oppnådde endelig Ippolitov også å slå Mathisen sammenlagt og vant mesterskapet.
Ippolitov var også en dyktig syklist, og han ble sovjetrussisk mester sykling i 1923. Også broren Platon var en internasjonal skøyteløper.


Kjeller FF9 Kaje.
Kjeller FF9 Kaje var et norsk-bygget skole- og speidefly som ble bygget ved Kjeller Flyfabrikk for Hærens flyvevæsen.
FF9 Kaje ble bygget i tre serier mellom 1921 og 1926 i tilsammen 19 eksemplarer. Flykroppen var konstruert i Norge, tegnet av Einar Sem-Jacobsen mens vingen var lisensbygget av tysk konstruksjon ("Göttingen"-profil). Vingene ble tilvirket i av trespanter kledd med duk. Under vingens midtpunkt mellom øvre og undre vinge var det montert to vertikale trestøtter som var forbundet til flykroppen med to metallstag. Flykroppen var i en fagverkskonsruksjon av furulister kledd med finer og duk. Motorkappen var av aluminium. Understellet bestod av et par hovedhjul plassert i framkant med den undre vingen og en haleski som tok opp belastningen fra kroppens bakre del. Lærer og elev/observatør satt i hver sin åpne sittebrønn, passert i tandem.
I den første serien "Kaje I" som ble bygget i 1921-1922 ble det bygget ti fly. Da Hærens flyvevæsen hadde behov for flere fly ble byggingen tatt opp igjen i 1925, samtidig ble det innført mindre forandringer, og serien fikk derfor navnet "Kaje II". Et år senere ble det bygget ytterligere fem eksemplarer som fikk betegnelsen "Kaje III". Mellom de tre versjonene ble det foretatt mindre endringer; vingespennet, rorflatene og vingeprofilet endret basert på erfaringer med foregående modell. Hærens flyvevæsen gjorde også en del tester med å bevæpne flyet samt forsøk på tråløs kommunikasjon.
Flyet var i bruk frem til 1937. På Norsk Luftfartsmuseum i Bodø finnets et bevarat eksemplar utstiltt.


Magesyre.
Magesaft eller magesyra er en fordøyelsessaft som lages i magesekken. Saften består av vann, saltsyre (HCl), kaliumklorid og natriumklorid. Magesaft har normalt en surhetsgrad (pH) på ca. 1-3. Magesyrens viktigst funksjon er drap av mikroorganismer, betydningen av dens funksjon i forbindelse med nedbrytning av mat er relativt liten. Derimot er den nødvendig for å omdanne pepsinogen til pepsin, som i sin tur er essensiell for nedbrytning av proteiner.


Alex Rosén, programleder.
"Alex Rosén, programleder" var en norsk humor-serie på syv episoder som gikk på NRK1 høsten 1997. Konseptet var bygd på at programlederen, Alex Rosén, reiste rundt i landet som en Gonzo-journalist og intervjuet kjente personer innen kultur og sport. Han intervjuet også en programlederkollega i hver episode. Hele programmet hadde et humoristisk preg og inneholdt også diverse rekonstruksjoner av hendelse i nyere norsk historie.
Serien ble sendt på fredagskveldene og hadde et seertall på rundt 400 000.


Ståle Huse.
Ståle Huse (født 1. februar 1970) i Molde er en norsk forfatter. Han vokste opp i Fræna og utdannet seg til siviløkonom i Bergen.
I 2005 ble videoinstallasjonen "un beso libre" produsert og utstilt. Dette var et samarbeid mellom Huse og skuespiller Ingrid Solholm. Ståle Huse debuterte skjønnlitterært med romanen "La Zona Rosa" på Oktober forlag høsten 2006. Våren 2010 utkom hans andre roman "Hjemløse barn".


Tagelmust.
Tagelmust (også tagelmoust), også kalt litham, er en 3 til 5, men noen ganger opptil 10 meter lang indigo-farget kombinert slør og turban laget av bomull. Den bæres for det meste av mannlige tuareger, men benyttes av og til av menn fra andre stammer. I den senere tid har andre farger også blitt benyttet, og da reserveres indigoslørene til spesielle anledninger.
Tagelmusten er et svært praktisk plagg for regionen, det vil si Sahara, ettersom den både dekker hodet og forhindrer innånding av flyvesand. Fargestoffet indigo mener mange av dem som bærer den dessuten både er helsebringende og vakkert, da oppsamling av indigo i huden hos den som bærer plagget generelt anses å være av det gode. Fordi tagelmusten ofte blir farget ved å dunke tørr indigo inn i den istedenfor den ordinære prosessen grunnet vannmangel, lekker fargen ofte permanent inn i huden hos bæreren. Som en følge av dette blir tuaregene ofte omtalt som «ørkenens blå menn». I Norge var det i gamle dager vanlig å omtale negre som «blåmenn», så kanskje dette uttrykket også har samme opprinnelse.
Blant tuaregfolket blir menn som bærer tagelmust kalt "kel tagelmust", eller «slørets folk». Tagelmusten bæres kun av voksne menn, og den tas av kun i nærvær av den nærmeste familie. For tuaregmenn blir det ofte sett på som skammelig å vise munn eller nese til fremmede eller folk av høyere rang enn dem selv, og de vil ofte dekke til sine ansiktsdrag med hendene dersom en tagelmust ikke er tilgjengelig. Tagelmusten har også andre kulturelle betydninger ettersom måten den pakkes og foldes ofte er en måte å vise klanstilhørighet og hvilken region man kommer fra, og mørkheten i fargingen viser bærerens velstand.


Gastroøsofageal refluks.
Gastroøsofageal refluks (også kalt refluks til spiserøret) er en svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret slik at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret. Av og til sees dette samtidig med mellomgulvsbrokk, hiatushernie, som innebærer at øvre del av mavesekken glir opp igjennom åpningen i mellomgulvet. Da ser det ut som en poseaktig utvidelse av nederste del av spiserøret, der det kan legge seg matrester, tabletter eller mavesyre.
Når den sure magesyren kommer opp i spiserøret og eventuelt opp i munnen ved sure oppstøt, kan det dannes etseskader på slimhinnen i spiserøret som kalles spiserørsbetennelse / øsofagitt.
Det sure mageinnholdet kan også gi en spesiell etsing i tannemaljen. Slik etsing i tannemaljen sees også ved bulimi, spiseforstyrrelser med oppkast, og kan være årsak til første varsel til helsepersonell om pasient med slike problemer.
Tegn og symptomer hos barn.
Gulping etter mating er helt vanlig hos de fleste spedbarn. De spiser godt og legger på seg, og har ingen andre symptomer. Det anslås at opptil 35% av alle barn i USA har problemer med refluks de første månedene, men de fleste vokser det av seg innen de er 1 år. Ettersom barnet blir eldre, blir vanligvis lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret gradvis bedre. Ofte går refluks over når barnet kan sitte opp eller stå. Men noen barn vokser ikke av seg problemet.
Det er vanlig at problemer med refluks øker merkbart i forbindelse med episoder i utviklingsforløpet, f.eks. når barnet slutter å die, framvekst av tenner eller virussykdom.
Noen barn med refluks kaster ikke opp i det hele tatt. Dette kan forverre problemet fordi det sure mageinnholdet går opp spiserøret og ned igjen, og dermed bidrar to ganger til etseskader og smerte.
Det er en vanlig misforståelse at alle barn med refluks har problemer med å legge på seg. Graden av refluks varierer, og blant barn med vedvarende refluks har omtrent 60% problemer med å legge på seg.
Sannsynligheten for gastroøsofageal refluks er større hvis andre i familien også har det.
Undersøkelse/utredning.
Siden tilstanden gir smerter i brystet er det viktig å utelukke hjertesykdom ved å måle blodtrykk, puls, undersøke hjertefunksjon ved å utelukke vann i lungene, hevelse i bena, hudfarge og lytte etter hjerteklaffefeil. EKG kan være aktuelt.
Gastroskopi er en undersøkelse som ofte gjøres på sykehus eller poliklinikk eller hos spesialist i indremedisin. En bøyelig fiberoptisk "slange" føres gjennom munnen, ned i spiserør, mavesekk og tolvfingertarm. Slimhinnen blir inspisert hele veien og det kan fastslåes om det er etseskader, sår eller ondartede forandringer. Det er mulig å ta vevsprøver til undersøkelse med mikroskop.
Vanlig undersøkelse av spedbarn er med en sonde som føres gjennom nesa og ned i spiserøret, for å måle pH (surhetsgrad) i ett døgn (24 timer). Røntgen benyttes for å plassere sonden i riktig dybde. pH logges elektronisk, og etterpå kan man lese av på pH-kurven lengden og graden av såkalte "anfall", altså at surt mageinnhold kommer opp i spiserøret. I måleperioden har barnet loggeenheten som en liten "ryggsekk". Det kan være lurt å sikre apparatet men et "kosesjal" for å hindre at "ryggsekken" glir ned av de små skuldrene.


Folk i farta.
"Folk i farta" er en norsk TV-serie som gikk på NRK i 2001, 2009 og 2011. Programleder var Alex Rosén. Programmet har et humoristisk preg og er laget i «Roadmovie»-stil.
2001-sesongen ble produsert av Dropout Productions for NRK.
Konsept.
Rosén reiser i serien rundt om i verden for å møte en rekke personer med norske aner som har gjort karriere i utlandet med høyst blandede resultater. I 2001 intervjuet han blant annet Erling Lorentzen i Brasil, Terje Håkonsen, eks-diktatoren Kjell Laugerud, og den svensk-norske predikanten Runar Søgaard.
Første sesong av serien gikk i reprise sommeren 2001 og høsten 2002, mens sesong 2 gikk i reprise våren 2010.
Lorentzens uttalelser.
Det vakte en viss oppsikt da Erling Lorentzen i første episode av 2001-sesongen uttalte at «Indianerne er ikke interessert i å arbeide». Lorentzen hevdet videre i programmet at han «er helt uskyldig i utryddingen av regnskogen». Indianerhøvdinger i Espirito Santo-området sørøst i Brasil, som Alex også intervjuet, hevdet imidlertid noe annet. – «Lorentzen sto for fellingen av denne regnskogen», fortalte en 64 år gammel høvding i landsbyen Pau Brasil. En annen høvding uttalte at Lorentzens folk kom med grove trusler mot familien hans.
Programmet med pornostjernen Gabor.
Enda større kontrovers skapte Roséns intervju med pornostjernen Sasha Gabor. Episoden skulle sendes 15. februar 2001, men ble stoppet av NRK med begrunnelsen at Alex Rosén var for lite journalistisk kritisk mot pornobransjen. «Det er faktisk ikke pornoscener som er problemet her», uttalte Hans-Tore Bjerkaas. «Det er mer den formen Alex Rosén står for som blir for lite kritisk. Dette er en kynisk og råtten bransje, og etter vårt syn blir det problematisk når han i sin væremåte enten nærmest identifiserer seg med intervjuobjektene eller er veldig begeistret for dem». De mest grensesprengende og kontroversielle scenene ble også kuttet ut på veien mot det ferdige programmet, uttalte underholdningssjef Tordis Aavatsmark. Prosjektleder for 2001-sesongen, Charlo Halvorsen, uttrykte sterk uenighet i avgjørelsen til sine sjefer. En måned senere ble det imidlertid bestemt at programmet allikevel skulle sendes, og den 15. mars ble episoden sendt like etter midnatt med forord av Charlo Halvorsen.


Thomas Ball Barratt.
Thomas Ball Barratt (født 22. juli 1862 i Albaston i provinsen Cornwall, England. døde 29. januar 1940 i Oslo) var en norsk, kristen forkynner, pastor og leder. Han brakte pinsevekkelsen, eller "åndsdåpen", som den ble kalt, til Norge og Europa i 1906. Han var først metodistprest, men brøt senere med metodistene og etablerte pinsebevegelsen i Norge.
Barratts hjertesak var at mennesker skulle ta imot frelsen, hans sosiale engasjement (diakoni) og «kampen mot alkoholen». Han var en dyktig leder, og ble av mange sett på som den øverste lederen i europeisk pinsebevegelse. Hans motto var "Fram til urkristendommen". Han ble også vant med at det ble kastet råtne egg på ham om han var ute og spaserte. Han var interessert i kunst, sang og musikk, og oversatte sangtekster til norsk. Han var en etterspurt predikant og har skrevet flere bøker og en mengde teologiske artikler i kristne blad.
Barratt giftet seg 10. mai 1887 med Laura Jakobsen. De fikk åtte barn, men bare fire vokse opp. Datteren Mary Barratt Due var pianist, sammen med sin mann Henrik Adam Due stiftet hun Barratt Due musikkinstitutt i 1927. Musikerne Cecilie Barratt Due og Stephan Barratt Due er Barratts oldebarn.
Barratt døde 29. januar 1940. På dødsleiet skal han ha uttalt at "det var mer land å innta".
Om pinsevekkelsen.
Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og den Hellige Ånd. Det personlige livet som kristen, var også sentralt og fikk sitt utrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene.
Åndsdåpen (dåpen i den Hellige Ånd) fikk en radikal oppvåkning på begynnelsen av 1900-tallet. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham.
Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den Hellige Ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Den afro-amerikanske pastoren William J. Seymour startet vekkelsesmøtene i april 1906 under navnet Apostolisk trosmisjon der tusener opplevde åndsdåpen. De utga bladet, "The Apostolic Faith". Det ble etterhvert dannet menigheter av åndsdøpte mennesker, først i USA. Bevegelsen spredte seg som en løpeild. Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler og iløpet av få år var den spredt over hele det nord amerikanske kontinentet.
Livshistorien.
Thomas Ball Barratt ble født 22. juli 1862 i Albaston, England. Hans far, Aleksander Barratt, skulle lede gruvedriften etter svovel, på Varaldsøy i Hardanger, og flyttet alene dit i 1867. Familien flyttet etter og kom til Norge i 1868.
Foreldrene var sterkt engasjert i metodistbevegelsen. Som elleveåring ble Barratt sendt til en metodistskole i England. Tolv år gammel ble Barratt frelst. Sin teologiske utdanning hadde han fra Wetley College i Tauton England. Skolen heter i dag Queen Collage. Her studerte han også kunst og musikk. Komponisten Edvard Grieg var hans musikklærer i Norge.
Hjemme i Norge, om sommeren, traff han Ole Olsen, som er regnet som en av de største norske predikantene i metodistkirken.
Metodist.
I 1885 kom Barratt til Kristiania, hvor han ett år virket som predikant i 2. metodistkirke. I 1886 flyttet han til Voss. Det var på vestlandet han traff Laura Jakobsen, i menigheten De frie venner, i Bergen.
27 år gammel, i 1889, var han igjen tilbake i Kristiania, som pastor i Centralkirken. Det var han til 1902. Hans engasjement gjorde at han fikk etterhvert fikk mange andre arbeidsoppgaver. Han fikk laget bladet "Byposten", som så dagens lys den 27. februar 1904. Bladet hadde oppbyggelige artikler og rapporter fra kristent arbeid rundt om i verden.
Barratt startet arbeidet Kristiania Bymisjon (sosialt arbeid i Kristiania) i 1902. Barratt ønsket "å hjelpe alkoholikere og andre belastede mennesker". Metodistenes årskonferanse hadde gitt han sin velsignelse, men uten særlig entusiasme. Etter tre år, i 1905, var så mange mennesker blitt frelst, at lokalene ble trange. Barratt ønsket å reise et stort nybygg "Håkonsborg", i Kristiania. Det skulle være et sentrum for Bymisjonen. Han reiste til USA og New York, i 1906, for å samle inn penger.
Barratt i USA.
Barratt leide et rom i gjestehuset til A. B. Simpson på Manhattan. Gjeste huset var oppholdssted for misjonærer som ventet på utreise med skip til misjonsfelt på andre kontinenter. I dag heter denne misjonsorganisasjonen "Christian & Missionary Alliance". Innsamlingen av penger til bygget "Håkonsborg", ble en fiasko. Barratt innså at noe hjelp fra Amerika til husbygging ble det ikke. Under hele oppholdet i Amerika sendte han rapporter om amerikansk kristenliv til Norge. Disse ble trykket i bladet "Byposten".
I New York hørte Barratt om en den nye åndsvekkelsen i Azuza Street i Los Angeles. Han hadde lenge lengtet etter "hjertets renselse" og "dåpen i Den Hellige Ånd", og i september (1906) kom han tilfeldig over bladet "The Apostolic Faith", hvor han leste om nettopp dette. Han var inderlig i bønn for selv å oppleve "dåpen i Den Hellige Ånd".
Tungetale og åndsdåp.
Thomas Ball Barratt kom aldri til Azusa street, han hadde ikke penger til å reise dit. Fra New York, fikk han sendt et brev og fikk kontakt med de åndsdøpte i Los Angles. Svarbrevet skulle komme til å forandre hans liv totalt.
Han ble utfordret i svarbrevet, hvor det stod "at full selvoppgivelse til Gud var nødvendig, at han måtte overgi hele sitt liv og alle sine planer til Gud". Og han ofret sine "kristelige ambisjoner og planer" og gikk inn i inderlig bønn til Gud. Dette var i "Glad Tidnings Tabernacle", som lå like ved stedet Barratt bodde (eller i samme bygning). Den 7. oktober 1906 «kom han gjennom» og ble åndsdøpt, men hadde ikke fått tungetalen. Han oppleve vekkelsen som skulle få så stor betydning for resten av hans liv. I selvbiografien "Erindringer", forteller Barratt om sine opplevelser den 15. november 1906 da han mottok "dåpen i Den Hellige Ånd og ild med tungetale".
"…Jeg var lik Daniel aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring og måtte støte meg til et bord på plattformen hvor jeg satt og gled så ned på gulvet. Atter begynte mine taleorganer å bevege seg, men ingen lyd hørtes. Jeg bad en bror (nordmann) som ofte hadde hørt meg preke i Christiania, og legens hustru, å be for meg ennå en gang. ”Forsøk å tale”, sa nordmannen."
"Men jeg svarte at hvis Herren ville tale gjennom et menneskelig vesen, da måtte han drive meg til det med sin Ånd! Det skulle ikke være noe humbug i denne sak! Mens jeg bad, så de en ildkrone over mitt hode og en kløvet tunge som av ild foran kronen. Det var mange som så dette overnaturlige sterke røde lyset. Jeg så det selvfølgelig ikke. Men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys, og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte nå å tale i et fremmed språk av all makt.…"
Han forteller videre at han til klokken fire om morgenen holdt på med å tale i tunger i flere språk. Han sang i Ånden og stemmen var forandret, klar, sterk og ren. Barratt selv fikk opplevd "Ånden" slik de første kristne i Jerusalem fikk oppleve den etter Jesu himmelfart. som
Gjennom bladet "Byposten", i Norge, skrev Barratt om det som skjedde han i USA. Hans artikler fra New York fortalte "Pinsefest paany. Los Angeles er ny besøgt af en vækkelse der minder om den beskrevet i ApGj 2." og "Glimt fra vesten. Da jeg fik min pintsedaab".
Etter sitt eget utsagn, var Barratt den første i New York som opplevde åndsdåpen, slik som i Los Angeles.
Tilbake i Norge.
Ved sin hjemkomst til Norge i desember 1906, vakte "åndsdåpen" stor oppsikt. Barratts åndsdåp var blitt kjent gjennom bladet "Byposten", og han begynte å holde møter i Kristiania, det ble begynnelsen på flere vekkelsesmøter med tungetale. Han fikk leie Turnhallen i Kristiania, i St. Olavsgate, tvers over gaten for der Filadelfia Oslo ligger idag. Da Barratt entret podiet i Turnhallen, lillejulaften, 23. desember 1906, og skulle fortelle om åndsdåp han hadde opplevd, ble han stående å gråte. Tilsist forlot Barratt talestolen uten å ha holdt noen preken. Mange fikk oppleve noe av pinsekraften den dagen.
Den andre juledag var det på nytt møte og julefest. Salen var fylt til trengsel. Den Hellige Ånd virket på en mektig måte. Det ble flere møter i romjulen 1906, blant annet en julefest hos Kristiania Bymisjon, i metodistkirken. Det fortelles at etter at barna var gått hjem, fyltes lokalet av voksne til et pinsemøte som varte hele natten. "Ånden falt rundt juletreet" og mange ble berørt av Den Hellige Ånd. Innen nyttår 1907 var 10 personer åndsdøpt i Kristiania. Dette regnes som starten på pinsebevegelsen i Norge.
Bruddet med metodistene.
Barratt var metodistprest frem til 1907, men da han kom tilbake fra USA etter sin "pinseopplevelse", gikk han ikke inn i metodistkirkens tjeneste igjen. Han sa fra seg ledelsen av Kristiania bymisjon og begynte å holde sine egne møter. Etter en tid meldte både han og Laura seg ut av metodistkirken. Den viktigste årsaken var at han ikke lengre delte deres syn på "åndsdåpen med tunger som tegn" (tungetale). Senere kom også dåpssynet opp som tema (troendedåp/voksendåp).
Norsk pinsebevegelse tar form.
Turnhallen var mye opptatt og det ble etterhvert nødvendig å finne andre lokaler. Møtene ble etterhvert holdt i mindre lokaler og det var vanligvis helt fullt av mennesker. De fleste menigheter var åpne for Barratt den første tiden, og han holdt møter i baptistenes Tabernakel, Misjonsforbundets Betlehem, flere av Kristianias metodistkirker. I Torvgaten 7. hadde de frie venner sine samlinger, Erik A. Nordquelle, var pastor. Nordquelle og hans venner overlot sin talerstol til Barratt. Det ble etterhvert et nært samarbeid mellom Nordquelle og Barratt.
Mange kristne var skeptiske til Barratts åndsdåp, og den nye vekkelsen møtte sterk motstand også blant kristne. De åndsdøpte ble gjort til latter som religiøse fanatikere. I avisene kom det vitsetegninger. Tross motstand, eller som følge av medieoppmerksomhet og folkesnakket, fikk møtene stor oppslutning. Vekkelsen i Kristiania spredde seg med stor fart utover i Norge, og flere allerede etablerte menigheter sluttet seg til bevegelsen. Barratt ønsket egentlig ikke å starte en ny bevegelse, men slik ble det.
Samarbeidet mellom Barratt og Nordquelle (De frie venner) var godt lenge. Men da Barratt i 1910, leide et eget lokale i Møllergata 38. begynte samarbeidet å bli til en konflikt. De frie venner mente Barratt hadde startet med konkurrerende møter. Det endte med en splittelse. Nordquelle ble leder (pastor) for De Frie Evangeliske Forsamlinger. Barratts møter i Møllergata ble etterhvert til pinsebevegelsen.
I 1916, ble virksomheten i Møllegata 38, etablert som en pinsemenighet. Idag heter menigheten Filadelfia Oslo og ligger i St. Olavs gate.
Dåpen.
Barratt lot seg ikke døpe med «vanndåpen» før i 1913. Barratt mente at det var ikke noe krav om at man skulle vært døpt med troende dåp, for å være med i en pinsemenighet. Men etter grundige studier av Bibelen, endret han oppfatning og lot seg døpe. Den 15. september 1913, ble både han og hans kone, Laura, døpt av pastor Lewi Pethrus. Dette skjedde i Filadelfiamenigheten i Stockholm.
Lederen.
Det er sagt om Barratt at han hadde en litt lutende og gyngende gange, et mildt, lunt vesen og et godt humør. Han var en gudfryktig og en dyktig leder og så på seg selv som leder. All motgang, kritikk og offentlig latterliggjøring de første årene gjorde at han ikke var noen arrogant leder.
Karsten Ekornes var aktiv i Filadelfia Oslo de siste tolv årene Barratt levde. Ekorns husker Barratt som en demokratisk leder. Alle fikk komme med synspunkter og debatten kunne være livlig. Alle saker om menighetens ledelse fikk en solid behandling.
Barratt ble av mange sett på som den øverste lederen i europeisk pinsebevegelse. Han var forstander (pastor) i Filadelfia Oslo til sin død.
Predikanten.
Thomas Ball Barratt markerte seg som predikant og holdt taler over hele Norden. Under sine reiser og besøk i ulike menigheter prekte han nok mye om åndsdåpen han hadde opplevd. Det var stor oppslutning i møtene. Gunvor Falch forteller at da Barratt besøkte Mosjøen i 1933, var både lokalet sprengfullt og det var kø langt nedover gaten. Barratts besøk gjorde et stort inntrykk. Nye menigheter i pinsebevegelsen ble etablert på flere av stedene.
Karsten Ekorness forteller at møtene med Barratt hadde en friskhet, Han likte ikke formelle ritualer men lot «frihetens ånd» råde. Han hadde ofte ganske fyldige prekenutkast, men talte gjerne fritt uten å holde seg for mye til prekenutkastet. Hans prekener var gjennomtenkte, grundige og ble gjennomført på en kultivert og distinkt måte. Barratts stemme var flott, sonor og velklingende.
Sangforfatter og musiker.
På Barratts 75 års dag, debuterte Karsten Ekorness, som solist i menigheten og det var Barrat som akkompagnerte på piano. Ekorness ble en nær samarbeidspartner når det gjaldt menighetens sang og musikkliv. Filadelfiakoret ble startet av Barratt i 1932, senere overtatt av Ekorness.
Barratt var en musikalsk person og han betydde mye for sangen og musikken i pinsebevegelsen. Det fortelles at han kunne gå å sette seg på pianokrakken for å spille en improvisert kommentar i samtaler og diskusjoner. Han hadde for vane å sitte ved pianoet og spille, samtidig som han plystret melodiene.
Barratt har skrevet over ett hundre sangtekster og komponert melodier til flere av sine tekster. Han har også oversatt mange sangtekster til norsk. I 1911 fikk Barratt utgitt sangboken Maran ata. Den var den norske pinsebevegelsens første sangbok og inneholdt 110 sanger av Barratt, samt 130 oversettelser (av Barratt) til norsk. Men dette var ikke den første sangbok Barratt utgav. Det var "Evangelie sanger", som kom allerede i 1887 og inneholdt 96 egne sanger. Barratts sanger har vært mye brukt og finnes i mange sangbøker.
Siste gang Barratt sang en solosang i menigheten (Filadelfia Oslo) var første søndag i 1940 og det var Ekorness som akkopagnerte på piano. Teksten i sangen ble profetisk … "Jeg kommer, jeg kommer, for mitt hode bøyes ned, jeg hører stemmer kaller meg til himlens fred." Barratt døde noen uker senere.
Misjon.
Misjon var viktig i pinsebevegelsen, helt fra begynnelsen. Barratt etablerte tidlig Norges Frie Evangeliske Hedningemisjon, som sendte ut misjonærer særlig til land i Asia og Afrika. Senere, i 1929, gikk Barratt inn for å oppløse organisasjonen. Fra da av var det de enkelte menigheter, som sendte ut misjonærene. Menighetene stod også økonomisk ansvarlig for misjonæren. Dette skapte et nært bånd mellom misjonæren på misjonsfeltet og menigheten i Norge. Av samme grunn er dette årsaken til at pinsevennene har sendt ut svært mange misjonærer i forhold til medlemstallet i bevegelsen. I dag sendes misjonærene fortsatt ut fra den enkelte menighet, mens paraplyorganisasjonen PYM samordner misjonsarbeidet.
Tidsskriftet "Byposten".
Barratt startet avisen "Byposten" allerede i 1904, mens han var prest i metodistkirken. Da han brøt med metodistene, fikk han med seg bladet, "Byposten",
Avisen skiftet navn i 1910 til "Korsets Seier" og i dag er dette pinsebevegelsens hovedorgan i Norge. Barrat var en ivrig skribent i bladet.
Pinsebevegelsen i Norge og Europa.
Barratt grunnla den første pinsemenighet i Kristiania. Det skjedde først så seint som i 1916, og er idag Filadelfia Oslo. Men «menigheten» hadde holdt møter i leide lokaler helt fra 1910. Filadelfia Oslo fikk etterhvert en ledende rolle som menighet i den norske pinsebevegelsen.
Da Barrat besøkte Danmark i 1907, ble det begynnelse til pinsebevegelsen i Danmark. Barratt må tillegges å ha vært betydningsfull for etableringen av pinsebevegelsen i flere europeiske land, kanskje særlig Sverige og England.
Bibliografi.
Barratt har skrevet en mengde korte eller lengre andakter og stykker i kristne blad. Særlig i "Byposten" eller "Korsets Seier", som bladet heter i dag. Han har holdt nesten utallige prekener. Han har både skrevet og oversatt sangtekster.
Sanger.
Et utvalg av Barratts melodier, sanger og sangtekst oversettelser. (t=tekst, t/m=tekst og melodi, o=oversettelse)


Fylkesvei 62 (Buskerud).
Fylkesvei 62 i Buskerud går mellom Knive og Sundmoen i Øvre Eiker. Veiens lengde er 12,0 km.
Eksterne lenker.
062


Dagen, den er din!
"Dagen, den er din!" var en norsk portrett tv-serie som gikk på NRK1 høsten 2001 med Alex Rosén som programleder. I dette programmet reiste Alex rundt om i Norge og intervjuet ulike personer som hadde markert seg i medienes søkelys den siste tida. Intervjuobjektene var Terje Søviknes, Bjarne Brøndbo, Jørn Stubberud, Thomas Robsahm, May Grethe Lerum, Noora Noor og Jahn Teigen.
Programmet hadde et humoristisk og ungdommelig preg. Det ble sendt på onsdager kl. 22:30.


Fylkesvei 73 (Buskerud).
Fylkesvei 73 i Buskerud går mellom Torespæren og Krekling i Øvre Eiker. Veiens lengde er 10,6 km.
Eksterne lenker.
073


Fylkesvei 66 (Buskerud).
Fylkesvei 66 i Buskerud går mellom Vestfossen i Øvre Eiker og Nedberg i Nedre Eiker. Veiens lengde er 6,8 km.
Eksterne lenker.
066


Mariahilfer Straße.
Gaten Mariahilfer Straße (Mariahilfergaten) er en av de største og mest kjente handlegatene i Wien. Gaten utgjør grensen mellom de to distriktene Mariahilf og Neubau.
Gaten deles gjerne i "innere Mariahilfer Straße" (indre Mariahilferstraße) og "äußere Mariahilfer Straße" (ytre Mariahilferstraße). Dette er ikke offisielle navn, men er utstragt i bruk, både av folk og media.
Historie.
Allerede før Tyrkias første beleiring av Wien i 1529 var dagens Mariahilfer Straße en viktig vei vestover fra Wien. Dette gjenspeiles også i gatens tidligere navn; Kremser Straße (veien til Krems – en by ved Dunau) og Bayerische Landesstraße (Landeveien til Bayern). Lokalt ble også veien kalt Schönbrunner Straße (veien til Schönbrunn).
I 1663 ble Mariahilfer Straße utnevnt til postgate, noe som økte gatens betydning, og gjorde at det ble etablert flere hoteller her. Under Tyrkias andre beleiring i 1683 ble store deler av bosettingene her ødelagt, men ble senere sakte men sikker oppbygd igjen.
Med tiden ble det tidligere jordbruksdistriktet gradvis omgjort til en forstad, som tiltrakk seg håndverkere og handelsfolk. Særlig populært var området rundt dagens Schottenfeldgasse.
Byggingen av bymuren "Linienwall" lagde inndellingen med Innere og Außere Mariahilferstraße. Før distriktene ble innkorporert i Wien utgjorde også denne gaten et skattemessig skille. Dette skillet ble etter sammenslåingen flyttet til den nye bygrensen.
I 1826 ble Innere Mariahilferstraße brolagt, og i 1862 fikk den sitt endelige og nåværende navn; Mariahilfer Straße.
Under byggingen av U-bahn Wiens linje U3 på 1990-tallet og de kaotiske tilstandene som rådde under byggingen dukket det opp mange såkalte "salami-shops". Disse solgte gjerne billige elektriske artikler med lav kvalitet, til de etablerte butikkeiernes store ergrelse. Med de økende husleiene som fulgte ferdigstillelsen av Mariahilfer Straße forsvant imidlertid disse.


Fylkesvei 70 (Buskerud).
Fylkesvei 70 i Buskerud går mellom Brekkeskåka og Fiskum i Øvre Eiker. Veien er 4,6 km lang.
Eksterne lenker.
070


Blodappelsin.
Blodappelsin er en betegnelse på appelsin med rødt eller rødstripet fruktkjøtt. Frukten har ofte også mørk oransje eller rødt skall. Blodappelsin er en variant av vanlig appelsin ("Citrus sinensis"). Det er tre hovedkilder varianter av blodappelsin: Tarocco, Sanguinello og Moro.
Navnet blodappelsin kommer av fargen på saften, som er rød. Rødfargen i blodappelsiner kommer av fargestoffet antocyanin. Den røde fargen dannes imidlertid bare hvis frukten på treet i lengre tid har vært utsatt for kjølige nattetemperaturer.
Frukt- og grønnsakdistributøren Bama markedsførte i 2006 blodappelsiner som røde appelsiner. Etter markedsføringen skal Bama ha økt salget av blodappelsin med 70 prosent.


Franz Frederik Wathén.
Franz Frederik Wathén (født 30. mars 1878, død 21. oktober 1914) er en tidligere finsk skøyteløper.
Han ble den første finske verdensmester på skøyter da han vant VM-tittelen i Stockholm i 1901. Nordmannen Rudolf Gundersen vant 5000 meter, mens Wathén vant de tre øvrige distansene.
Han ble finsk mester seks år på rad (1899–1904).


Fylkesvei 34 (Telemark).
Fylkesvei 34 i Telemark går mellom Skifjelløken i Skien kommune og Porsgrunn.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 32.
Eksterne lenker.
034


Besøkstjeneste.
"Besøkstjeneste" omdirigeres til "Røde Kors Besøkstjeneste" ettersom ingen artikler eksisterer med besøkstjenester generelt som emne.


Joe Donoghue.
Joseph F. Donoghue (født 11. februar 1871 i Newburgh, New York, død 1921) var en amerikansk skøyteløper.
Joe Donoghue ble den første (uoffisielle) verdensmester på skøyter da han vant VM 1891 i Amsterdam. Tre uker tidligere hadde han vunnet det nederlandske mesterskapet. Ved begge anledninger var han suveren og vant alle distansene enkelt.
Han startet sin karriere som skøyteløper på Hudsonelva. I 1887 ble han kåret til mester i staten New York. I 1889 var Donoghue den eneste amerikanske skøyteløperen som deltok i det første uoffiselle verdensmesterskapet i Amsterdam. Han forhindret russeren Aleksandr Panshin fra å bli den første verdensmester ved å slå ham med 7 sekund på den avsluttende distansen, 2 engelske mil. Tiden hans – 6.24,0 – var også verdens beste tid på distansen.
I 1891 vant han også det første amerikanske utendørsmesterskapet. Han gjentok dette i 1892, da han også vant det canadiske mesterskapet. Han fortsatte sin karriere som profesjonell skøyteløper.


Helloween (album).
"Helloween" er debutEP-en til speed/power metal-bandet Helloween. Den ble gitt ut i 1985 av Noise Records, og ble fulgt opp av "Walls of Jericho" samme år.
I 1988 ble "Walls of Jericho" gitt ut på CD der sangene fra "Helloween"-EP-en utgjorde de fem første sangene.


Marcus Thranes gate (Oslo).
Marcus Thranes gate (13, 2-20) er en gate på Torshov i Oslo. Den går fra Griffenfeldts gate til Christian Michelsens gate og er en del av Ring 2. Den er ca 0,5 km lang og krysses av Sandakerveien og Vogts gate. Gaten er oppkalt etter Marcus Thrane,


Tour de France 2007.
Tour de France 2007 var den 94. utgaven av sykkelrittet Tour de France, fra 7. juli til 29. juli, 2007. For tredje gang var touren innom England. Touren startet med prolog i London, og første etappe gikk til Canterbury, Kent.
21 lag deltok i rittet; alle ProTour-lagene med unntak av Unibet.com, samt kontinentallagene Agritubel og Barloworld. Kurt Asle Arvesen deltok for tredje gang, mens Thor Hushovd deltok for syvende år på rad. Hushovd vant 4. etappe, og ble nummer fire i kampen om den grønne trøya.
Alberto Contador vant sammenlagt og ungdomskonkurransen, Mauricio Soler fikk klatretrøya, og Tom Boonen vant poengtrøya.
Deltakere.
Rytternes nasjoner i Tour de France 2007.Grønn = 1-9 ryttere, blå = 10-19, orange = 20+ og rød = 40+ ryttere.
For første gang i historien var det ingen rytter som kjørte med startnummer 1 i Tour de France. Fjorårets vinner Floyd Landis, som ble tatt for doping, var ikke fratatt seieren, og Tour de France-arrangøren ville derfor ikke la noen andre kjøre med 1-tallet.
Grunnet alle dopingsakene tidligere i 2007 ble alle rytterne oppmuntret til å skrive under på antidopingkontrakten fra det internasjonale sykkelforbundet før start. De ble ikke juridisk tvunget til å skrive under, men presset var stort og sjansen var stor for at rytterne ikke fikk lov til å starte i Touren hvis de ikke skrev under.
Tilsammen stilte 189 ryttere fra 26 ulike nasjoner stilte til start i årets ritt. Spania var best representert med 41 ryttere, mens Frankrike fulgte på plassen etter med 36 ryttere. Norge hadde to startende, mens Sverige, Danmark og Finland hadde en hver (henholdsvis Thomas Lövkvist, Michael Rasmussen og Kjell Carlström). Det baskiske laget Euskaltel-Euskadi var det eneste laget hvor alle rytterne var fra det samme landet (Spania).
Det var ingen tidligere Tour de France-vinnere som deltok i årets ritt, men tre ryttere hadde vunnet den grønne trøya tidligere, Erik Zabel (1996–2001), Robbie McEwen (2002, 2004, 2006) og Thor Hushovd (2005).
36 av rytterne hadde vunnet en etappe i Tour de France tidligere: Boogerd, Boonen, Calzati, Cancellara, Cardenas, Fedrigo, Flecha, Freire, García Acosta, Halgand, Hincapie, Hushovd, Ivanov, Mayo, McEwen, Mensjov, Mercado, Millar, Moreau, O'Grady, Pereiro, Popovytsj, Pozzato, Rasmussen, Sastre, Savoldelli, Schleck, Tosatto, Valverde, Vasseur, Verbrugghe, Vinokourov, Voigt, Weening, Zabel og Zabriskie.
15 ryttere hadde syklet med den gule trøya: Boonen, Cancellara, Dessel, Hincapie, Hushovd, McEwen, Millar, Moreau, O'Grady, Pereiro, Vasseur, Voeckler, Voigt, Zabel og Zabriskie.
21 av rytterne som syklet hele Giro d'Italia tidligere i 2007 var også med i Touren: Aerts, Arroyo, Arvesen, Bruseghin, Cañada, Cioni, Cortinovis, Dean, Förster, Jegou, Knees, Krauss, Lancaster, Mayo, Merckx, Parra, Rasmussen, Savoldelli, Tosatto, Vila og Zabriskie. I tillegg var det ti ryttere som startet i Giroen, men brøyt underveis: Cancellara, Halgand, Hincapie, Hushovd, McEwen, Napolitano, Ongarato, Popovytsj, Voeckler og Wegelius.
Favoritter før start.
Uten fjorårets vinner Floyd Landis og storvinner Lance Armstrong på startstreken, var det ingen som på forhånd utpekte seg som klar favoritt til å vinne Tour de France 2007. Blant favorittene er disse blitt nevnt: Alexandre Vinokourov (Astana), Alejandro Valverde (Caisse d'Epargne), Carlos Sastre (CSC), Levi Leipheimer (Discovery Channel), Denis Mensjov (Rabobank), Cadel Evans (Predictor-Lotto), Óscar Pereiro Sio (Caisse d'Epargne), Fränk Schleck (CSC), Andreas Klöden (Astana). Michael Rasmussen (Rabobank) var favoritt til å vinne klatretrøya som han hadde gjort de to foregående år.
Etapper.
Kart over ruten i Tour de France 2007
1) Aleksandr Vinokurov ble fratatt seieren pga. doping
Poengkonkurransen.
Thor Hushovd kom på 4. plass i kampen om poengtrøya med 186 poeng.
Mest offensive rytter.
Amets Txurruka fra Euskatel ble kåret til årets mest angrepsvillige rytter.


Kjeller F.F. 6.
Kjeller F.F. 6 var et norsk en-motors jagerfly utviklet for Hærens flyvevæsen. Flyet ble designet av ingeniør Hellesen ved Kjeller Flyfabrikk fra 1919, og det fløy første gang høsten 1921. Motoren var en spansk Hispano-Suiza som i følge spesifikasjonene skulle yte 150hk. Disse viste seg imidlertid bare å yte rundt 100hk, og prototypen oppnådde en hastighet på snaue 100km/t i stedet for 132km/t som planlagt. Flyprosjektet ble derfor skrinlagt.


Odd Fossum.
Odd Jahrmann Fossum (født 1905, død 1958) var en norsk fagforeningsmann. Han var kommissarisk leder for den NS-kontrollerte delen av LO under andre verdenskrig. Han ble avsatt i mars 1945 på grunn av alkoholproblemer. Han ble erstattet av Kåre Rein.
Fossum kom opprinnelig fra det venstre-orienterte Hedmarkmiljøet innen NS, og hadde meldt seg ut av partiet i 1936 da dette miljøet ble utmanøvrert av mer kapitalvennlige krefter. Han meldte seg ikke inn igjen før i september 1940. Her tilhørte han det arbeidervennlige og til dels erklært sosialistiske miljøet rundt Birger Meidell og Odd Melsom, og i rettsoppgjøret etter krigen ble Fossum beskrevet som en som hadde «en ærlig interesse for arbeidernes ve og vel». I 1949 ble han idømt 7 års tvangsarbeid.


Ingvard Havnen.
Ingvard Martin Havnen (født 26. juli 1951 i Rosendal) er en norsk embetsmann, diplomat og journalist. Siden juni 2005 har han vært ekspedisjonssjef og leder for internasjonal avdeling ved Statsministerens kontor. Når han har tid til det, er han også skøytekommentator i NRK.
Havnen har tidligere bl.a. vært ambassadør i Canada (2000-2005) og pressetalsmann i Utenriksdepartementet (1992-2000). Mellom 1998 og 2000 var han også leder for utenriksministerens sekretariat.
Ingvard Havnen er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap. I studietida jobbet han som journalist, blant annet i NRK. Han var stipendiat i NRK Radio i 1979–1980, og deretter frilans skøytekommentator fram til 2000. Han begynte i UD i 1980. Mellom 1988 og 1990 var han reporter i utenriksavdelingen i NRK.
Havnen ble i 2002 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.


Reinhard Schwarzenberger.
Reinhard Schwarzenberger (født 7. januar 1977 i Saalfelden) er en tidligere østerriksk skihopper.
I sesongen 1995/1996 kom han på tredje plass sammenlagt i hoppuka. Denne sesongen oppnådde han også sin beste sammenlagtplassering i verdenscupen (9. plass). Han har to verdenscupseiere. En i Oberstdorf i 1995 og en i Garmisch-Partenkirchen året etter. Begge i hoppuka.
Han har to bronsemedaljer fra laghopping i internasjonale mesterskap, fra OL 1998 i Nagano og VM 1999 i Ramsau.


George Baker Selection.
George Baker Selection var en nederlandsk popgruppe som hadde sin opprinnelse da Hans Bouwens, med scenenavnet George Baker, i 1967 ble medlem av "Soul Inventions". I 1968 byttet bandet navn til George Baker Selection, og året etter gjorde de audition for plateselskapet «Negram». Dette ga dem muligheten til å spille inn tre numre med produsenten Richard Dubois. Bandets første internasjonale hitsingle var "Little Green Bag" (1969), et psykedelisk-rock-nummer, som klatret til femteplass på «U.S. Billboard Top 100». Den neste fikk de i 1975 med "Una Paloma Blanca" som ble solgt i over ni millioner eksemplarer og tok førsteplassen i de fleste landene. Bandet er det eneste, utenom The Beatles, som har hatt tre singler på toppplassering på rad på den nederlandske hitlisten. Totalt har bandet solgt mer enn 20 millioner plater over hele verden.
I 1982 ble "Una Paloma Blanca" brukt i fjernsynsfilmen "The Executioner's Song". I 1992 gikk «Little Green Bag» igjen til topps på de internasjonale listene etter at den hadde blitt brukt av Quentin Tarantino i filmen "Reservoir Dogs", sangen har også blitt brukt som kjenningsmelodi i den chilenske telenovelaen «Machos».


Faxe kommune.
Faxe kommune er en kommune i Region Sjælland i Danmark, opprettet i forbindelse med Kommunalreformen i 2007.
Faxe kommunes rådhus ligger i Haslev på Frederiksgade 9. Byrådssalen ligger i det gamle Rønnede Rådhus. Haslev er, på tross av kommunens navn, hovedbyen i kommunen.
Borgmester René Tuekær fra "Borgerlisten" var borgmester i den gamle Fakse Kommune.


Bibliothek des Ärztlichen Vereins in Hamburg.
Bibliothek des Ärztlichen Vereins in Hamburg
Bibliothek des Ärztlichen Vereins in Hamburg er et spesialbibliotek for medisin som eies av legekammeret i Hamburg. Det er et av de største medisinske bibliotek i Europa med 120 000 titler og 180 tidsskrifter.
Historie.
Biblioteket ble grunnlagt samtidig med legeforeningen i Hamburg den 2. januar 1816 av dr. Johann Chaufepié, og åpnet i 1817 et offentlig utlån i Johannisstraße. Biblioteket hadde en forsiktig start i et leseværelse, men vokste til over 10 000 bind i løpet av de første 25 år. På denne tiden var det svært rikt på både engelske og tyske verker og skaffet seg blant annet en fyldig samling litteratur om kolera, gulfeber og andre infeksjonssykdommer.
Ved bybrannen i Hamburg i mai 1842 reddet bibliotekaren Friedrich Nikolaus Schrader (1773–1859) med fare for sitt eget liv de mest verdifulle bøkene. Hans egen bolig gikk med i flammene. Etter brannen fikk han hjelp fra hele Europa, og i 1860 var samlingen større enn før brannen. Ved århundreskiftet hadde Hamburg om lag 780 000 innbyggere og 590 av disse var leger. Biblioteket hadde nå 50 000 bind. Selv om Tyskland de neste hundre årene gjennomgikk to kriger, fortsatte biblioteket å vokse. På grunn av plassmangel kunne man ikke ha alle bøkene på hyllene, eldre bøker lå i magasiner. Men fra 1983 kom man i orden i de lokalene man bruker i dag og fikk plass til den store boksamlingen.


Guldborgsund kommune.
Guldborgsund Kommune er en kommune i Region Sjælland i Danmark, som ble opprettet ved Kommunalreformen i 2007. Allerede den 15. november 2005 ble kommunalbestyrelsen, som i 2006 fungerte som sammenlegningsutvalg, valgt med Kaj Petersen som formann.
Guldborgsund Kommune ligner en kandidat til titlen som én av strukturreformens mest smidige og tillitsfulle fusjoner. Det skrev Nyhedsmagasinet "Danske Kommuner" i et tema i januar 2006.
Guldborgsund Kommune er en sammenlegning av seks kommuner omkring Guldborgsund: De fire Falster-kommunene Nykøbing, Nørre Alslev, Stubbekøbing og Sydfalster, og de to østlollandske kommunene Nysted og Sakskøbing.
Formannen for Sammenlegningsudvalget, Guldborgsunds nåværende borgermester Kaj Petersen (Socialdemokratiet), var inntil sammenlegningen også borgermester i Sakskøbing Kommune.


Barak.
Jael viser fram den drepte Sisera til Barak, illustrasjon av Albert Joseph Moore.
En oldtidsgrav i nærheten av Tel Kadesh som er tilskrevet enten Barak eller Debora.
Barak (hebraisk: בָּרָק‎‎, "Bārāq", «Lyn; skinne»), sønn av Abinoam fra Kadesj i dagens nordlige Israel mot grensen av Libanon. Han var militær leder for hæren til Debora, kvinnelig profet og helt i den hebraiske Bibelen. Barak og Debora er gitt æren for å ha beseiret hæren fra Kanaan ledet av Sisera som i tyve år hadde undertrykket israelittene.
Fortellingen om kanaanittenes nederlag under lederskapet til Dobora og det militære lederskapet til Barak er nedskrevet i prosa (Dommernes bok 4) og gjentatt i poesi med del endringer (Dommernes bok 5), også kjent som «Debora-kvedet». Kapittel 4 gjør Jabin, konge av Hasor (dagens Tell el-Qedah, nær 5 km sørvest for Hulaplatået), til hovedfiende, skjønt en framtredende rolle har hans kommandant, Sisera fra Harosheth-ha-goiim (muligens Tell el-'Amr, rundt 19 km nordvest for Megiddo.
Debora forutser at Barak vil vinne, men at Sisera vil bli drept av en kvinne (noe som øyensynlig er ydmykende). I slaget ved Taborfjellet kommer et skybrudd som får elven til å flomme over og det gjorde det vanskelig for kanaanittenes stridsvogner å manøvrere. Sisera flyktet og søkte tilflukt i teltet til en kenittisk kvinne ved navn Jael. Hun ga Sisera melk å drikke og deretter falt han i søvn av tretthet. Da slo hun en teltplugg gjennom hodet hans med en hammer slik at han døde. Da Barak kom lot ham få se Sisera død i teltet. Senere beseiret de israelittiske styrkene kong Jabin.


Gideon.
Gideon og hans 300 menn blåser i hornene sine, illustrasjon i bibelkort.
Gideon og hans menn blåser i hornene sine, illustrasjon ved Gustave Doré
Gideon eller "Gedeon" (hebraisk:), som betyr «Ødelegger», «Mektig kriger», eller «(Den som) feller (trær)», var en av dommerne til hebreere. Hans fortelling er nedskrevet i "Dommernes bok" 6-8 hvor han skildres som en dyktig og nådeløs kriger og en sterk forkjemper for religionen. Han er også nevnt i "Brevet til hebreerne" som et eksempel på en mann med tro. Gideon var sønn av Joasj fra Abieserætten i stammen til Manasse.
Bibelens fortelling.
På Guds påbud ødela Gideon byens alter til den fremmende guden Baal og symbolet på gudinnen Asjera ved siden av det. Videre sendte han budbringere for å samle de andre stammene til Naftali, Asjer og Sebulon, foruten også hans egen stamme Manasse. De skulle samles for å møte en hær bestående av mijanittene og amalekittene. Disse hadde krysset elven Jordan og hadde slått leir i Jezreeldalen.
Så førte Gideon hæren ned til vannet, og Gud kom med ytterligere detaljerte instruksjoner om å skille de som drakk med tungen som en hund fra de som la seg på kne og drakk med en hånd til munnen. Da ble det 300 mann igjen, og resten dro hjem. I løpet av natten sa Gud til «Gjør deg klar og dra ned i leiren! Jeg gir den i dine hender». Gideon overhørte en mann fra mijanittene fortelle en venn om en drøm om at Gud hadde gitt mijanittene til Gideon. Han dro tilbake til israelittenes leir og ga hver av sine menn et bukkehorn ("shofar") og en leirkrukke med en fakkel skjult innenfor. Han delte sine 300 menn i tre deler og marsjert mot fienden.
a>.Gideon og hans menn gikk mot utkanten av leiren og så blåste de hornene og knuste krukkene de hadde med seg. Alle leiren ble skremt, løp rundt og flyktet deretter avsted. Gideon sendte avsted budbringere til Israel for å få mennene i Efraim til å forfølge mijanittene og deres to høvdinger, Oreb og Zeeb. Det ble gjort og hodene til høvdingene ble siden brakt til Gideon på den andre siden av Jordanelven. Gideon og de tre hundre forfulgte Sebah og Salmunna, mijanittenes konger. Da Gideon hadde bedt om støtte i forfølgelsen nektet mennene i Sukkot å gi ham det, og det samme skjedde i Penuel. Etter å ha skremt hæren på 15 000 menn på flykt ble de to kongene tatt til fange dro Gideon tilbake for å straffe Sukkot og Penuel, førstnevnte ved å torturere mennene, og den sistnevnte ved å slå mennene i hjel. Til sist drepte Gideon egenhendig Sebah og Salmunna.
Etter å ha nektet å være israelittenes konge fortsatte han med å gjøre en "efod" (en del av en seremoniell drakt benyttet av yppersteprester i oldtidens Israel) ut av alt gullet som hadde blitt vunnet i slaget. Efoden satte han opp i sin hjemby Ofra. Dette ble igjen en årsak for at israelittene vendte seg fra Gud: «Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus.»
Gideon fikk 70 sønner med de mange kvinnene som han tok som hustruer, og en medhustru fødte ham en sønn han navnga Abimelek (som betyr «min far kongen»). Det var fred i Israel i førti år i løpet av Gideons liv. Så snart som han var død av alderdom vendte israelittene seg igjen til å dyrke den falske guden Baal-Berith, og overse Gideons familie til tross for det han hadde gjort for Israel.
Kristen ortodoks og katolsk fortolkning.
I både den østlige ortodokse kirke som den vestlige katolske kirke har Gideons ull blitt vurdert som en form for bebudelse av jomfru Maria hvor Maria var ullen og Kristus duggen. Han er betraktet som helgen av både den ortodokse som den katolske kirke, som har hans festdag den 26. september (for de kirker som følger den tradisjonelle julianske kalender faller den 26. september på den 9. oktober i den moderne gregorianske kalender). Gideon er listet i 2004-utgaven av "Roman Martyrology" («Romersk-katolsk martyrfortegnelse») på 26. september. Han er også feiret, sammen med andre rettskafne figurer fra det gamle testamente på Søndagen for de hellige fedre (søndagen før jul). Han er feiret som en av de hellige forfedre i helgenkalenderen til den armenske apostoliske kirke den 30. juli.


Kam (bibelsk person).
Kam var ifølge Bibelen en av Noahs sønner. Hans sønner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan. Gjennom dem ble han stamfar til en rekke folkeslag, deriblant i Afrika, men også i Kanaan og øyer i Middelhavet.


Burbank.
Burbank er en by i Los Angeles County i California. Den ligger nordøst for Los Angeles og hadde innbyggere i 2004. Den dekker et areal på og er oppkalt etter David Burbank.
Byen ble grunnlagt i 1887 og fikk status som by i 1927.


Erik Rotheim.
Erik Rotheim (født 19. september 1898 i Kristiania, død 18. september 1938 i Oslo) var en norsk diplomingeniør og oppfinner, kjent for å ha funnet opp "aerosolboksen" eller sprayboksen.
Rotheim, som skal ha hatt et fysisk-matematisk talent «på grensen til det geniale», tok sin ingeniørutdannelse i Sveits og etablerte eget firma i Oslo ved hjemkomsten i 1925. I 1926 leverte han inn patentsøknad for sprayboksen, og patent ble innvilget i juni 1929. Allerede i 1928 fikk Rotheim en avtale med Alf Bjerckes lakkfabrikk, men en kommersiell utnyttelse av patentet skjøt ikke fart før i USA i 1940-årene.
Dysen på Rotheims sprayboks hadde en tendens til å gå tett, og patentet ble etterhvert solgt til et amerikansk selskap for 100 000 kroner. Det tilsvarer omtrent 3 millioner i dagens pengeverdi.
Rotheim
Rotheim
Rotheim, Erik
Rotheim
Rotheim


Perus flagg.
Perus flagg består av tre felter i fargene rødt, hvitt og rødt. Til noen formål er landets riksvåpen plassert i midten av det hvite feltet. Flagget er i forholdet 2:3.
Perus flagg stammer fra tiden omkring uavhengighetskampen mot Spania på 1820-tallet. Det første nasjonalflagget ble skapt i 1820 da frigjøringshelten José de San Martín marsjerte fra Argentina via Chile til Peru med sin Andeshær. San Martín skapte da et diagonalstripet flagg i fargene rødt og hvitt, og med våpenskjold i midten. Fargene rødt og hvitt skal etter legenden ha vært motivert av synet av en flamingoflokk som lettet. I mars 1822 ble et annet flagg tatt i bruk av uavhengighetstilhengere. Dette var vannrett delt i rødt over hvitt over rødt og hadde tegningen av en sol i midten. Solsymbolet har forankring i inkasivilisasjonen, men er også et frihetssymbol som på omtrent samme tid ble innført i flaggene for Argentina og Uruguay.
Da flagget med vannrette striper minte for mye om Spanias flagg, ble flagget endret til vertikale fargefelter. Perus nasjonalflagg hadde nå funnet sin form, men ikke sin endelige utforming. Perus nåværende flagg ble innført 25. februar 1825. Fargene fra tidligere flagg ble beholdt, men solmerket ble tatt ut og erstattet av en variant av riksvåpenet. Første felt i riksvåpenet viser en vicuña, et dyr beslektet med lamaen og alpakkaen. Andre felt viser et tre (cinchona), mens tredje felt viser et overflødighetshorn. Våpenet er omgitt av en krans av palme- og laurbærgrener. Flaggets farger gis en symboltolkning der hvitt står for renhet og rødt representerer patriotenes blod. Selv om solsymbolet ikke lenger er å finne i Perus nasjonalflagg, er solmerket fortsatt å finne i presidentflagget, samt en rekke militære rang- og kommandoflagg.
Som nasjonalflagg og handelsflagg føres det rødt-hvite flagget uten våpen. Flagget med våpen i en krans gjør tjeneste som statsflagg, både på land og til sjøs, og som orlogsflagg, da med riksvåpen uten krans.


Saab 21R.
Saab 21R var det første svenske turbojetdrevne jagerflyet. Flyet ble utviklet av SAAB og var basert på propellflyet Saab 21. Saab 21R var imidlertid drevet av en de Havilland Goblin gassturbin. Saab 21R fløy første gang 10. mars 1947, men det tok nesten to år før flyet ble operativt. De første leveransene til det svenske flyvåpenet fant sted i februar 1949. Det ble produsert totalt 60 eksemplarer. 30 av typen J21RA, med en britiskbygget de Havilland Goblin, og 30 av typen J21RB, som var utstyrt med en lisensbygget Goblin-motor. Flyene ble etter kort tjeneste som jagerfly konvertert til angrepsfly under betegnelsene A21R og A21RB. Disse flyene ble bestykket med 10 100mm eller fem 180mm Bofors rakettprosjektiler, eller 10 80mm anti-tank raketter.


Soda (musikkgruppe).
Soda var en dansepop-gruppe fra Trondheim, dannet i 1997. Gruppen bestod av Frank Pedersen, som var bandets hovedlåtskriver, produsent Geir Wanvik, produsent og manager Glenn Lindmark og vokalistene Anne Judith Wiik og Pap Kwesi. Wiik og Kwesi var med på de to første platene mens Kine Westvik deltok på den siste. Gruppen spilte enkel og fengende dance/pop-musikk, og kom med sin første single i 1998. De har utgitt ut flere CD-er og på den første, "Sodapop", fikk de blant annet produsenthjelp av Ulf Risnes fra Tre Små Kinesere. Album nr. 2 og 3 (Popcorn og Popaholic) solgte begge til gull. Soda ble også utgitt i flere andre land, bl.a. i Nederland og Japan. De to første albumene solgte over 100 000 eksemplarer hver. I 2003 deltok de i den norske finalen i Melodi Grand Prix med låten «Fool In Love» med Kine Westvik som vokalist, men de vant ikke. Anne Judith Wiik har i ettertid også deltatt som vokalist i bandprosjektet til produksjonsteamet StarGate og synger bl.a. sammen med Bjarne Brøndbo og Stage Dolls på senere utgitte plater.
Soda er i dag oppløst og bandets produsenter har senere jobbet med produksjoner for andre artister og plater/show, blant annet Melodi Grand Prix Junior og flere.
Kine Westvik, nå gift Aune, jobber i dag som journalist i Namdalsavisa og kom vinteren 2010 frem i rampelyset igjen som medlem av korleder Bjarne Brøndbos kor i andre sesong av Det store korslaget på TV 2. Hun har i tillegg koret for Terje Tysland på hans plate Det gode liv.


Server-forliset.
a>. Forskipet ble tauet inn til basen, men sank på seks meters dyp umiddelbart før det nådde kaien, og ble liggende slik bildet viser.
«Server»-forliset skjedde 12. januar 2007 kl. 18:25, da det kypriotisk-registrerte lastebåten MS «Server» med 585 tonn bunkersolje og 72 tonn diesel ombord grunnstøtte ved Hellisøy fyr i Fedje kommune. Det var storm og 8 m bølgehøyde i området da grunnstøtingen skjedde. I følge kapteinen på skipet var det ikke motorproblemer som førte til at det gikk på grunn. Det spekuleres derfor i om skipet kan ha vært for lett lastet, slik at manøvreringsevnen ble svekket i det dårlige været.
Rundt klokken 21 ble mannskapet på 25 bragt uskadet i land av et Sea King-helikopter fra Forsvarets 330 skvadron. Rundt klokken 23 brakk skipet i to.
Den 13. januar ble det rapportert om at 290 tonn tung bunkersolje hadde lekket ut i sjøen. Dagen etter ble det rapportert at ytterligere 80 tonn olje hadde lekket ut, altså totalt 370 tonn. Undersøkelser viste i ettertid at akterdelen, som sank på havaristedet, ikke inneholdt mer enn rundt 20 tonn olje. Dette var mindre enn de rundt 100 tonnene man først antok. Akterdelen skal heves, men det er usikkert når dette kan gjennomføres.
Omfang og skadevirkninger.
Det ble funnet olje hele veien fra Fedje til så langt nord som Reksta, Flora i Sogn og Fjordane. Olje er også funnet på Herdla, det rikeste fugleområdet i Hordaland. På grunn av de dårlige værforholdene i området ble oljen spredt over et vidt område. Det ble gjort observasjoner av døde og tilgrisede fugler innerst i Dalsfjorden. Det antas at rundt 1 000 fugler vil bli direkte berørt av oljeutslippet.
Opprydningsarbeidet.
Opprydningsarbeidet, som blant annet utføres av frivillige, har blitt kraftig forsinket på grunn av været. Kystverket anyder at opprydningsarbeidet kan ta 6 måneder. Det anslås at kostnadene rundt ulykken vil komme opp i 100 millioner kroner, et beløp som vil dekkes av det norske sjøforsikringsselskapet Gard. Dette er forøvrig det samme selskapet som dekket deler av kostnadene ved «Rocknes»-ulykken.


TV-produsent.
En TV-produsent er en leder innen produksjon og utvikling av TV-programmer. Innad i NRK kalles blir ofte betegnelsen prosjektleder brukt om denne stillingen.
Produsenten er en administrativ leder for en tv-produksjon, og han eller hun har ansvar for å styre de tilgjengelige ressursene. Herunder kommer oppgaver som: planlegging, budsjettering, bemanning og daglig drift av en produksjon. Produsenten fungerer ofte som en redaktør, og har derved siste ord i de fleste innholdsmessige avgjørelser.
En TV-produsent må ikke blandes med en billedprodusent, som er underordnet produsenten, og har ansvaret for billedregi.
Kjente TV-produsenter i Norge er for eksempel Trond Kvernstrøm, Lars Hognestad, Stein Roger Bull og Lasse Hallberg.


Peter II av Russland.
Peter II av Russland (russisk: Пётр II Алексеевич, Pjotr II Aleksejevitsj) (født død) var russisk keiser fra 1727 til sin død i 1730. Han var den eneste sønn av Peter den stores sønn fra første ekteskap, tsarevitsj Aleksej Petrovitsj, som ble torturert til døde av sin far og fyrst Mensjikov.
Peter Aleksejevitsj ble i stor grad ignorert av Peter den store og ble først tsar etter at Katarina I, Peter den stores andre kone, var død. Peter den II døde av kopper i 1730, samme dag som han skulle gifte seg med fyrstinne Katarina Dolgorukaja. Peter II var den siste mannlige dynast av huset Romanov. Etter hans død gikk tronen over til til Ivan Vs datter Anna Ivanovna.


Rom Eiendom.
Rom Eiendom AS er et norsk eiendomsselskap i NSB-konsernet. Kjernevirksomheten er eiendoms- og stasjonsutvikling samt å eie, forvalte, drifte og vedlikeholde eiendom. Rom Eiendom har som mål «å skape bedre byrom der mennesker møtes».
Rom har 80 ansatte og forvalter verdier for rundt 7 milliarder kroner. De årlige driftsinntektene er på omtrent 900 millioner kroner.
I Rom Eiendoms portefølje er det 2 200 eiendommer med omtrent 1 000 bygg, hvorav 350 er jernbanestasjoner. Til sammen utgjør dette en bygningsmasse på over og 3 300 leiekontrakter. Utviklingsporteføljen har et potensial på cirka to millioner kvm, hvorav utvikles i samarbeid med andre utviklingsselskaper.
Hovedkontoret ligger i Oslo og selskapet har regionskontorer i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Skien og Trondheim.
Historie.
Grunnlaget for selskapets og dets verdier og eiendommer stammer tilbake til 1996, da eierskap og ansvar i norsk jernbane ble omorganisert. Da ble det daværende NSB delt i et trafikkselskap (NSB BA) og en infrastrukturetat (Jernbaneverket). Sistnevnte fikk da ansvaret for jernbanespor, perronger og venterom, elektrisk baneanlegg, signal- og sikringsanlegg m.m., kort og godt alt med jernbanestasjoner og holdeplasser, men med en klausul: Selve stasjonene bygget "før" 1996 med tilhørende områder/tomter skulle fremdeles tilhøre NSB. Dermed fikk NSB en stor eiendomsportefølje, som i 2001 ble skillet ut til det egne selskapet Rom Eiendom.
Samarbeidsprosjekter.
I større utviklingsprosjekter oppretter Rom Eiendom «single-purpose-selskaper» i samarbeid med andre eiendomsaktører. Rom bidrar med tomter og utviklingskompetanse, og partneren bidrar med kapital, lokalkunnskap og komplementær kompetanse.
Hver part eier normalt 50 % hver i selskapet. Rom Eiendom har gode erfaringer fra samarbeidsprosjektene. Selskapet mener det «skaper gode mekanismer mellom partene, felles mål, gode synergier og gir Rom anledning til å utvikle flere prosjekter samtidig».


Asymmetrisk kryptering.
Et stort tilfeldig tall blir brukt til å lage et offentlig nøkkelpar.
Hvem som helst kan kryptere med den offentlige nøkkelen, men kun innehaveren av den private nøkkelen kan dekryptere. Sikkerheten avhenger av sikkerheten til den private nøkkelen.
Ved å benytte en privat nøkkel til å kryptere (dvs. signere) enmelding, kan alle verifisere denne signaturen med den offentlige nøkkelen. Verifiserbarhet avhenger av sikkerheten til den private nøkkelen.
Asymmetrisk kryptering, også kjent som offentlig nøkkelkryptering, er en form for kryptering hvor en bruker har et par med kryptografiske nøkler – en offentlig nøkkel og en privat nøkkel. Den private nøkkelen holdes hemmelig, mens den offentlige nøkkelen kan gis ut til hvem som helst. Nøklene er matematisk relaterte, men den private nøkkelen kan ikke avledes fra den offentlige nøkkelen på en praktisk måte. En melding kryptert med den offentlige nøkkelen kan kun dekrypteres med den tilsvarende private nøkkelen.
Til sammenligning, benytter symmetrisk kryptering en enkel privat nøkkel for både kryptering og dekryptering.


Curtiss P-6 Hawk.
Curtiss P-6 Hawk var et amerikansk en-motors jagerfly produsert av Curtiss Aeroplane and Motor Company for United States Army Air Corps på slutten av 1920-tallet. Flyet ble ansett for å være raskt og svært manøvrerbart for sin tid, og det ble benyttet ved en rekke USAAC-skvadroner.


Fylkesvei 52 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 52 i Sør-Trøndelag (Stordalsvegen) går mellom Årnes og Aunet i Åfjord. Veien er 18,6 km lang.
Trasé: Årnes – By (10,9 km), By – Aunet (7,7 km). Veien følger Stordalen fra Årnes langs nordsiden av Stordalsvatnet i nordøstlig retning til Aunet.
Eksterne lenker.
052


Prima Vera.
Prima Vera var en norsk musikalsk underholdningsgruppe som eksisterte i tiden 1976 til 1984. Gruppen ble oppløst da ett av medlemmene, Jahn Teigen, brøt ut for å starte en mer seriøs karriere på egen hånd. Dette førte til et bittert brudd mellom Herodes Falsk og Teigen. Prima Vera er kjent for å parodier med sarkastiske tekster til kjente artisters melodier, eller melodier som lignet.
Historien.
Gruppen ble dannet våren 1976, da Herodes Falsk sluttet i Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band og slo seg sammen med Tom Mathisen og Jahn Teigen. Navnet Prima Vera tok de fra navnet på en italiensk bokser i en bok av Øvre Richter Frich. Høsten 1977 kom debutalbumet "Prima Vera", et albumet som solgte svært godt. Det store gjennombruddet kom imidlertid i 1978, da de ga ut albumet "Brakara". Dette solgte over 100 000 eksemplarer, et særdeles godt salgstall i Norge.
Høsten 1979 utkom oppfølgeren "Salmer og sanger vi gjerne hiver". Også dette albumet solgte svært godt. I 1980 kom det tredje albumet ut, "Best of Ebba", og gruppa turnerte over hele landet det samme året. Samtidig hadde gruppa planer om å gi ut en video og musikal og jobbet med dette prosjektet det samme året.
I 1981 kom musikalen og platen "Fisle Narrepanne i Tyrol" ut. I musikalen var skuespillere som Ulf Wengård, Kjersti Døvigen og Ivar Nørve på scenen sammen med Prima Vera.
Allerede høsten samme år kom oppfølgeren "Den 5te". Platen ble trukket tilbake og ble utgitt på nytt med et endret omslag. Det opprinnelige omslaget hadde manipulert gruppa sammen med kong Olav V, dronning Elisabeth II og daværende kronprinsesse Sonja. På albumets nye omslag var gruppa avbildet stående på Karl Johans gate, i kjole og hvitt og grønne stilongs med Slottet i bakgrunnen.
Videoen "Uten en Rød Tråd" ble utgitt i 1981, med Øivind Blunck på noen klipp. "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)", utgitt med Jahn Teigen som produsent i 1982, kom med en ny video, «De gærne har'e godt».
Helt siden i 1978 hadde gruppa snakket om å lage en film om Olav den hellige. Filmen "Soga om Olav den Hellige" ble utgitt i 1983, men ble fullstendig slaktet av kritikerne. Filmen hadde altfor stor likhet med Monty Pythons film "Monty Python og ridderne av det runde bord", uten å være tilsvarende genial. Etter nedturen med filmen valgte gruppa å ta en pause. Ved en tilfeldighet dukket det opp en mulighet til å opptre en uke på Cabaret Restaurant i Stockholm høsten 1984. Denne opptredenen endte i katastrofe. Etter at publikum sviktet stilte Teigen med Anita Skorgan på scenen, og Prima Vera skilte lag. Teigen ble soloartist, mens Tom Mathisen og Herodes Falsk fortsatte som duo. Duoen gjorde en viss suksess med nye parodier og stadig mer støyende humor, under navn som Viggo & Reidar og Tom Mathisen & Herodes Falsk.
I 1994 kom samleplaten "Absolute Prima Vera" ut, men på pressekonferansen nektet Jahn Teigen å stille opp sammen med de andre. Det hele endte med offentlig skittkasting og krangling i media, mens samlingen solgte til gull. Noen år senere døde Marius Müller, en god venn av Teigen, Falsk og Mathisen. Marius jobbet på 1980-tallet sammen med Prima Vera som musiker. På 1990-tallet prøvde han flere ganger å få gruppa gjenforent, men uten hell. Müller døde i 1999 etter å ha kjørt av veien og krasjet med en lyktestolpe.
Samme år kom samleplaten "Prima Vera Show" ut. Samtidig ble stridsøksen begravd, og Prima Vera ble gjenforent. En ny runde forestillinger ble til fra 1999 til 2001. På samleplaten er det en live-opptak som Falsk hadde funne fram til: en konsert gjort på ABC-Teatret 12. mars 1983. Opptaket hadde så god lydkvalitet at det kunne gis ut på CD-en. Gruppa holdt sin siste konsert i Oslo spektrum den 28. november 2001. Etter dette skilte de lag igjen, men denne gang som venner.


Hellisøy fyr.
Originaltegning av Hellisøy fyrstasjon (1852)
Hellisøy fyrstasjon er et kystfyr som ligger på en liten øy, den innerste av Hellesøyni, i Fedje kommune, Hordaland.
Fyrtårnet.
Fyret ble tent første gang 15. oktober 1855 og er landets nest eldste støpejernstårn etter Eigerøy fyrstasjon i Rogaland. Fyret står på en lav granittsokkel og er 32,3 meter høyt. Tårnet er rødmalt med to hvite belter. Fyrtårnet har en spesiell konstruksjon som det bare finnes et annet eksempel på i Norge (Eigerøy fyrstasjon). Som sikring mot bølgeslag er tårnet foret med teglstein og de to nederste etasjene er på det nærmeste fylt med naturstein.
Fyrlys.
Lampen er et 3. ordens linseapparat, med en styrke på 960 000 candela. Linseapparatet og lyktehuset fra 1903 er fremdeles i drift. Lyset er 46,5 meter over havet og har en rekkevidde på 18,8 nautiske mil. Det lyser fast hvitt med en blink hvert 30. sekund.
Bolig.
Fyrvokterboligen ble oppført i 1903 etter at den gamle boligen ble truffet av et lyn og brant ned året før.
Automatisering og fredning.
Fyret ble automatisert i 1992 og fyrstasjonen med fyrtårn, fyrvokterbolig, maskinhus og naust ble fredet av Riksantikvaren i 2000. Fyret brukes nå til fyrkafé og utstilling i juli måned og ellers til utleie til feriegjester.
Annet.
Den 12. januar 2007 skjedde Server-forliset da frakteskipet MS «Server» gikk på grunn på holmen fyrstasjonen står på og forårsaket et oljeutslipp.


Hvilepuls.
Hvilepuls refererer til hjertets slagtakt i hvile (når man ikke foretar seg noe). I hvile har de fleste personer en puls på omkring 60-80 slag pr. minutt, men det er store individuelle forskjeller. Hos meget veltrente personer kan hvilepulsen være helt nede i under 40 slag pr. minutt. Det forbedrede slagvolumet (den mengde blod hjertet pumper pr. slag) hos veltrente personer forklarer hvorfor en trenet person har en lavere hvilepuls enn en utrenet. Begge personer har i hvile behov for at hjertet pumper ca. 5 liter blod pr. minutt. Med et slagvolum på 120 milliliter kan en trenet person klare seg med en puls på ca. 42, mens hjertet hos den utrente skal slå godt over 60 ganger hvis slagvolumet er 80 milliliter.


Heinkel He 178.
Heinkel He 178 var verdens første turbojetdrevne fly. Det var et privat prosjekt utviklet av tyske Heinkel, og den første og eneste prototypen ble fløyet første gang 27. august 1939 av testpiloten Erich Warsitz.
Testflygningene var en suksess. Flyet oppnådde en topp-hastighet på rundt 650km/t, noe som var raskere enn noe stempelmotor-drevet fly på den tiden. Marsjfarten var 585km/t, men den antatte maksimale hastigheten man hadde håpet på, 700km/t, ble ikke oppnådd av noe fly før i 1944.
Flyet ble vist frem for Reichsluftfahrtministerium i oktober 1939, men interessen var lunken, og prosjektet fikk ingen videre offentlig støtte. Heinkel gikk videre med å produsere jetflyet Heinkel He 280, hvor mange av erfaringene fra He 178 prosjektet ble tatt i bruk.
Den eneste He 178 prototypen ble plassert i Deutsches Technikmuseum i Berlin, hvor det ble ødelagt i et bombeangrep i 1943.


Fylkesvei 56 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 56 i Sør-Trøndelag går mellom Morkamoen og Tårnes i Åfjord. Veiens lengde er 7,4 km.
Eksterne lenker.
056


Robert Harward.
Robert S. «Bob» Harward er en amerikansk admiral og Navy SEALs-offiser. På 1990-tallet var utstasjonert i Kuwait og Bosnia. Han ble sjefen for Naval Special Warfare Group 1 i august 2001. Etter 11. september 2001 ble han utstasjonert i Afghanistan. Han ledet K-Bar-styrken i Afghanistan, og var dermed øverste leder for 2700 spesialsoldater. Som sjef for Task Force 561 ledet han «Naval Special Warfare Task Group Central», og han var utstasjonert i Irak fra oktober 2002.
Eksterne lenker.
Harward, Robert S.
Harward, Robert S.


Abdullah Ahmad Badawi.
Abdullah bin Haji Ahmad Badawi (født 26. november 1939 i Kepala Batas, Penang) er en Malaysisk politiker. Han var Malaysias statsminister fra 31. oktober 2003 til 3. april 2009.
Etter eksamen fra Universitetet i Malaya, sluttet Badawi seg til det malaysiske diplomatiet. Han var også sekretær for National Operations Council (MAGERAN). Han trakk seg i 1978 for å bli medlem av parlamentet. Under valget til statsminister lovte Badawi at han skulle slå hardt ned på korrupsjon. Han arresterte flere offentlige personer for korrupsjon, et trekk som ble viden applaudert av befolkningen. Badawi vant sin andre periode som statsminister ved å vinne valget som ble avholdt i mars 2008, med ett redusert flertall. Badawi ble tatt i ed for en andre periode som statsminister den 10. mars 2008. Badawi er også kjent som en poet. Hans dikt er oversatt til mer enn 80 språk og utgitt i bokform.


Fylkesvei 35 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 35 i Sør-Trøndelag går mellom Sørgårdan og Lines på Linesøya i Åfjord.
8. oktober 2011 ble fergeforbindelsen erstattet med med en fastlandsforbindelse. Den kommunale veien mellom Nordgårdan og Sørgårdan ble samtidig del av og veistrekningen mellom Sørgårdan og Eidsvika ble overført til denne. Veiarmen til Linesøy fergekai ble nedgradert til kommunal vei.
Eksterne lenker.
035


La Manga.
La Manga (Spansk: "Ermet") er en halvøy i regionen Murcia i Spania som ligger på Costa Cálida (Den varme kysten). De første byggene ble oppført i 1963 og siden har utviklingen vært dramatisk og La Manga er nå i realiteten helt utbygd. De siste ti årene har antallet tilreisende turister økt sterkt, og området besøkes årlig av flere hundre tusen mennesker. I all hovedsak består La Mangas byggmasse av privateide leiligheter, noen få hoteller og lokalt næringsliv er begrenset til servicenæring (restauranter, butikker etc.).
La Manga er bygget på en sandbank, og senere er grunnen forsterket av spanske myndigheter og utbyggere for å hindre at vær og vann skal vaske vekk sanden som naturen har brukt flere tusen år på å skylle opp. Fra start til slutt er La Manga om lag 25 kilometer lang, og har kun innfartsåre i en ende. Mar Menor er navnet på sjøen som ligger mellom La Manga og fastlandet, og den får vannet sitt fra Middelhavet. Temperaturen i Mar Menor er normalt noe høyere enn på Middelhavssiden, spesielt om sommeren. Stedet er kjent for sine gode forhold for kiting og dykking. På Middelhavsiden av La Manga er det en sammenhengende sandstrand på om lag 20 kilometer.
Nordmenn ble for alvor interessert i å besøke La Manga på 1990-tallet og salget av boliger i regionen til nordmenn har økt sterkt de siste ti årene.
Nærmeste flyplass er San Javier (Murcia) som bl.a. trafikkeres av Norwegian Air Shuttle og flyplassen ligger om lag 40 minutters kjøretid med bil fra La Manga. På La Manga er det enklest å komme seg fram med buss eller egen bil, da det kun er en hovedgate (Grand Via) som strekker seg gjennom hele halvøyen. På sitt bredeste er La Manga bare 400 meter bredt og på det smaleste om lag 60 meter.
La Manga er det stedet i Europa som er registrert med flest soldager i året (320 dager) og WHO har kåret regionen som Europas beste sted å bo ut fra helsemessige kriterier. Norges Fotballforbund har eget anlegg like ved La Manga, og flere norske og utenlandske fotballklubber bruker dette anlegget til trening om vinteren, herunder La Manga Cup. Det er lite kriminalitet i området.


Peter Ramage.
Peter Iain Ramage (født 22. november 1983 i Whitley Bay) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Crystal Palace. Han spilte sist for Birmingham i Football League Championship etter å ha vært på utlån fra Queens Park Rangers FC. Han har tidligere spilt for Newcastle United og Crystal Palace (lån). Han er en veldig fleksibel forsvarsspiller, som kan spille på vestreback, høyreback og som midtstopper.
Tidlig liv.
Ramage vokste opp i Berwick-upon-Tweed i England, men flyttet til Newcastle da han var tolv år. Mens han gikk på Whitley Bay High School begynte han å spille for det lokale juniorlaget Cramlington Juniors. Det var her han for alvor fikk interesse for fotball. Da han var 13 år gammel, ble han en del av Newcastle United school of Excellence. I utgangspunktet var Ramage en angrepsspiller, men ble omplassert til forsvaret fordi det var for mange angripere i troppen.
Klubbkarriere.
På samme juniorlag som Ramage, spilte blant annet Michael Chopra og Steven Taylor under ledelse av Alan Irvine (nå assisterende manager i Everton). Senere ble de trent av de tidligere Newcastle-spillerne Kenny Wharton og Peter Beardsley. På reservelaget ble de også trent av en tidligere Newcastle-spiller, Tommy Craig.
Han jobbet seg opp gradene, og var kaptein for reservelaget, før han fikk et gjennombrudd på førstelaget. 16. mars 2005 debuterte han i UEFA-cupens 1/8-finale 2. kamp mot Olympiakos, da han kom inn som innbytter.
Ikke lenge etter fikk han også debuten i ligaen. 24. april 2005 spilte han på Old Trafford da Newcastle tapte 2-1 mot Manchester United. Han fikk flere kamper denne sesongen grunnet skader på førstelagsspillere.
I 06-sesongen ble han en gjenganger på laget da han spilte i 29 kamper. En skade på høyreback Stephen Carr, gav Ramage mange sjanser, og han gjorde sakene sine godt under både Graeme Souness og Glenn Roeder. Skottland-sjef Walter Smith fikk øynene opp for ham. Ramage har mulighet til å spille for både og.
Peter Ramage gikk fra Newcastle United til Queens Park Rangers i 2008, og har siden fått 21 kamper for klubben fra London.


Tomas Olsson.
Tomas Kenneth Olsson (født 18. mars 1976, død 16. mai 2006) var en svensk eventyrer, best kjent i Norge som Tormod Granheims faste klatrepartner.
Olsson omkom da et rappellfeste røk under et forsøk på å kjøre ski fra toppen av Mount Everest via Norton-couloiren. Tormod Granheim skrev boken "På ski fra EVEREST" om ekspedisjonen.


Tormod Granheim.
Tormod Granheim (født 17. september 1974 i Trondheim) er en norsk eventyrer, forfatter, fotograf og foredragsholder. Han er best kjent for verdens første skitur utfor Mount Everests 3 km høye nordvegg via en sektor som bare hadde blitt klatret av en håndfull klatrere gjennom tidene.
Han har også klatret og kjørt ski fra fjellene Mauna Kea, Mauna Loa (2009), Chimborazo, Cotopaxi (2008), Cho Oyu (2004), Muztagh Ata, Kuksay Peak (2003), og Aconcagua (2002). Siden 1999 har han brukt Chamonix som base for skisatsningen sin. Han beskriver Mont Blanc-massivet som den perfekte treningsarena for ekstremskikjøring på større fjell. Han har utviklet en svært rask klatrestil og har norsk fartsrekord til topps på mange fjell inkludert Mount Everest.
På ski fra verdens tre høyeste fjell.
I følge med fotograf Fredrik Schenholm, som også er geolog, klatret Granheim og kjørte ski fra Mauna Kea og Chimborazo. Sammen med Mount Everest utgjør disse fjellene verdens tre høyeste fjell i geologisk perspektiv.
På ski fra toppen av Mount Everest.
Våren 2006 reiste Tormod Granheim med Tomas Olsson og fotograf Fredrik Schenholm til Tibet med mål om å bli de to første til å kjøre ski ned fjellets nordvegg (ca 3 km høy med en gjennomsnittlig helning på 55°).
Granheim klatret fra Advanced Base Camp til topps på 24 timer, en distanse som normalt tar klatrere 4-5 dager å tilbakelegge. På vei ned Norton-couloiren brakk Olsson en ski, og falt senere 1700 meter da et rappellfeste røk på omkring 8500 meters høyde. Granheim fortsatte skituren, og lyktes fire dager senere å finne den omkomne Olsson. Etter bestigningen organiserte han tidenes første helikopterredning på den tibetanske siden av Everest. Han skrev boken "På ski fra EVEREST" om ekspedisjonen.
Med sivflåte over Atlanterhavet.
Sommeren 2007 reiste Tormod Granheim med sivflåten Abora3 fra New York i USA til Pontavedra i Spania. Formålet var å bevise at det er mulig å seile på tvers av havet både østover og vestover med oldtidens teknologiske nivå. Som kjent seilte Thor Heyerdahl i 1970 Ra2 fra Safi i Marokko til Barbados. Seilasen med Abora3 baserer seg på havstrømmer og fremherskende vindretning, men utfordringen ligger først og fremst i at værforholdene i Nord-Atlanteren er mindre forutsigelige enn på den sørlige ruten Heyerdahl fulgte.


Bjarne Haagensen.
Bjarne Hermann Julius Haagensen (født 11. januar 1932) er en norsk forretningsmann. Han har tjent penger på å produsere og selge saltfisk og klippfisk. Han er en sentral aktør i norsk klippfisknæring og i Ålesunds næringsliv.
Liv og virke.
Haagensen har en rekke styreverv, bl.a. som styreleder i holdingselskapet Aalesund Enterprises Ltd og styremedlem i Ålesund Havnestyre. Som styremedlem i Ålesund Havnestyre er han en aktiv pådriver for rask utbygging av Sydsiden Ålesund, og han er varamedlem i konsortiet Keiser Wilhelm Kvartalet AS. Pengene han har tjent gjennom Jangaard Export AS på produksjon og eksport av fisk, i hovedsak klippfisk, er bl.a. blitt reinvestert i eiendom i Ålesund sentrum. Gjennom selskapene Brødrene Jangaard AS er han og hans familie eiere av hotellene Comfort Hotel Scandinavie, Rica Parken Hotel, Rainbow Hotel Noreg og kjøpesentrene Stormoa (Sunnmøres største kjøpesenter) og Ålesund Storsenter.
Bjarne Haagensen var styreformann i Sunnmørsbanken AS frem til banken ble overtatt av Kreditkassen i 1991.
Bjarne Haagensen er gift med Karin Haagensen og han har tre sønner. Alle hans sønner arbeider i Jangaard Export AS: Leif Haagensen er disponent, Gunnar Haagensen er styreformann og Knut Haagensen er markedssjef. De to selskapene Brødrene Jangaard A/S og Jangaard Eksport A/S har samlet en omsetning på rundt en milliard kroner.
Utmerkelser.
For sin samfunnsnyttige innsats ble styreformann Bjarne Hermann Julius Haagensen i 2002 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2003 ble han tildelt Ålesund kommunes hederspris.


Fylkesvei 14 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 14 i Sør-Trøndelag går mellom Reppkleiv og Nordskjør i Roan.
Trasé: Reppkleiv – Hongsand (29,0 km), Hongsand – Nordskjør (11,9 km), tilsammen 40,9 km.
Eksterne lenker.
014


Fylkesvei 15 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 15 i Sør-Trøndelag går mellom Vikvatn kryss i Osen og Storvika i Roan. Veien er 7,4 km lang.
De første 17 meter av veien går gjennom Osen kommune.
Eksterne lenker.
015


Fylkesvei 1 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 1 i Sør-Trøndelag går mellom Sundet og Vingsand i Osen. Veien er 6,4 km lang.
Eksterne lenker.
001


Kristin Johnson.
Kristin Espolin Johnson (født 20. november 1940) er en tidligere programvert i NRK. Hun er datter av den legendariske NRK-mannen Lauritz Johnson (1906–1992) og danske Birte Hauch (1911–2002). Tidlig på sekstitallet studerte Johnson fransk, kunsthistorie og latin med vekslende adresse – Blindern i Oslo og Sorbonne i Paris. Språkinteressen gjorde at Johnson, sammen med studievenninnen Anja Breien, la en del av studietiden til Paris. Noe avsluttet studiegrad ble det imidlertid aldri på NRK-kjendisen. Hun sluttet som hallodame i 2004.
Kristin Johnson spilte inn stemmen til den automatiske telefonklokken Frøken Ur for første gang i 1992. Tjenesten opphørte i januar 2007.


Heinkel He 280.
Heinkel He 280 var et tyskprodusert to-motors turbojetdrevet eksperimentelt fly. Flyets design bygget på noen av erfaringene Heinkel hadde hatt med det jetflyet Heinkel He 178 som ble utviklet på slutten av 1930-tallet. Heinkel He 280 fløy første gang 30. mars 1941, og regnes som verdens første jetdrevne jagerfly. På grunn av problemer med motorene ble flyet aldri satt i serieproduksjon. En blanding av tekniske og politiske årsaker førte til at den offentlige støtten prosjektet trengte for å fortsette ble fokusert på utviklingen av jagerflyet Messerschmitt Me 262.


Heinkel Flugzeugwerke.
Ernst Heinkel (24. januar 1888 – 30 januar 1958)
Heinkel Flugzeugwerke var en tysk flyfabrikk som ble etablert i Warnemünde i 1922. Firmaet ble oppkalt etter grunnleggeren Ernst Heinkel. Heinkel Flugzeugwerke ble kjent for sin produksjon av bombefly for Luftwaffe under andre verdenskrig. Firmaet utmerket seg også med utviklingen av høyhastighets-fly og rekognoseringsfly.


Kammerkoret Aurum.
Kammerkoret Aurum er et kammerkor under ledelse av Erling Neergård. Koret ble startet våren 2006 av en gruppe ambisiøse korentusiaster med tilhold i studiemiljøet i Trondheim. Koret har ca. 20 sangere i 20-årsalderen, og satser på å synge gammel og ny klassisk musikk på et høyt nivå. Repertoaret spenner fra 1600-tallskomponister som Antonio Lotti til de mer moderne og nålevende komponistene, som Arvo Pärt, Ola Gjeilo og Knut Nystedt, hovedsakelig a cappella. Koret holder jevnlig konserter i Trondheim, og har urframført flere korverk.


Kammerkor.
Et kammerkor er et lite kor; korenes parallell til kammerorkesteret. Størrelsen kan variere en del. Både kor med fem og tretti sangere kaller seg kammerkor.


Rude Awakening.
"Rude Awakening" er Megadeths første konsertalbum. "Rude Awakening" ble også gitt ut på DVD.


David Ellefson.
David Ellefson (født 12. november 1964 i Jackson, Minnesota) er en amerikansk bassist.
David Ellefson er best kjent som bassisten i Megadeth, som han var medlem av fra 1983 til 2002, og 2010 til dags dato. David Ellefson møtte Dave Mustaine på en ganske komisk måte. Mustaine, som bodde i leiligheten over Ellefson, ble irritert av Ellefsons høye basspilling og kastet en blomsterpotte ut av vinduet, ned på klimaanlegget hans og ba han holde kjeft. Litt senere på dagen dukket Ellefson opp på døra til Mustaine og lurte på om han kunne kjøpe øl for han, ettersom han bare var 18 år. Mustaine ble med han og etter den kvelden ble Ellefson med i det nye bandet til Dave Mustaine. Ellefson hadde tidligere lyst til å spille i et glam metal-band, men etter å ha hørt Metallicas demo "No Life Til Leather" ønsket han å spille thrash metal.
Etter at Megadeth ble oppløst i 2002 ble Ellefson og Mustaine uvenner, og Ellefson startet bandet F5. Han er også med i bandprosjektet HAIL!, og har turnert Europa i 2009 med dette bandet.
I februar 2010 fikk David Ellefson en tekstmelding fra Megadeths trommeslager Shawn Drover hvor det stod: "Er det en tid for at du og Dave skal skvære opp, så er det nå". David Ellefson og Dave pratet i telefonen, og hadde en øvelse sammen, og deretter ble David Ellefson med i Megadeth igjen. David Ellefson sa selv at det føltes som om han aldri hadde vært ute av bandet, etter at de hadde øvd sammen.


Ponta do Seixas.
Fyrtårnet på Cabo Brando på Ponta do Seixas
Ponta do Seixas er det østligste punktet på det amerikanske kontinentet, beliggende i João Pessoa, hovedstaden i delstaten Paraíba i Brasil. Punktet ligger i enden av stranda på Cabo Branco, 14 kilometer fra bykjernen.
På toppen av klippen ved Ponta do Seixas står fyrtårnet i Cabo Branco, formet som foten på en sisal. Der kan man nyte en vakker utsikt på kanten av Atlanterhavet. Posisjonen er 34° 47' 30" vestlig lengdegrad og 7° 9' 28" sørlig breddegrad.
Av Brasils ytterpunkter er Ponta do Seixas det eneste som samtidig er kontinentets ytterste punkt. Brasils øvrige ytterpunkter er: i nord kilden til Rio Ailã (Roraima), i sør, Arroio Chuí (Rio Grande Do Sul) og, i vest, kilden til Rio Moa (Acre).
Sør-Amerikas øvrige ytterpunkter, utenom Ponta do Seixas, er: Punta Gallinas i Colombia, Kapp Horn i Chile og Punta Pariñas i Peru. Uformelt blir Ponta do Seixas også kalt «Ponta do Cabo Branco».


Bent Svele.
Bent Svele (født 26. februar 1962) er en tidligere norsk håndballspiller. Han spilte i mange år for håndballklubben Urædd i Porsgrunn. Svele er for tiden assistenttrener for kvinnelaget til Storhamar og har i flere år vært TV 2s ekspertkommentator for håndballkamper. Han ble kåret til årets mannlige håndballspiller i 1984, 1988 og 1992.


The System Has Failed.
"The System Has Failed" er Megadeths tiende studioalbum.


United Abominations.
"United Abominations" er Megadeths ellevte studioalbum. Tittelen på albumet er en parodi på «United Nations», og albumet ble ferdig januar 2007. Albumet ble gitt ut 8. mai 2007 i Japan, 14. mai 2007 internasjonalt og 15. mai 2007 i Nord-Amerika.
Hitlisteplasseringer.
"United Abominations" fikk bandets beste salgsstart i Storbritannia siden "Youthanasia" og gikk rett inn på en 23. plass på de britiske hitlistene. Deres forrige album, "The System Has Failed" debuterte på en 60. plass. "United Abominations" nådde også plass nummer 5 på amazon.ca sin liste over mest solgte album.
Sporliste.
Den japanske versjonen inneholder også bonussangen «Out on the Tiles» (Led Zeppelin cover)


Chivas Regal.
De tre variantene av Chivas Regal
Chivas Regal er en blended skotsk whisky. Merkenavnet kommer fra Chivas-brødrene, som også grunnla destilleriet. Ordet "Chivas" kommer fra det gæliske "seamhas", som betyr en smal plass i en elv.
«Standard blend» er 12 år; de har også en på 18 år, mens topproduktet er 25 år og kalles «Royal Salute»


East End.
East End er Londons historiske østkant, i dag et sentralt område østover fra City og Tower of London.
Betegnelsen East End kom i bruk på 1700-tallet som betegnelse på de etter hvert bebygde områdene umiddelbart nord og øst for City of London, blant dem Stepney og Whitechapel. Ved slutten av 1800-tallet samsvarte East End noenlunde med "Tower division" av grevskapet Middlesex, som fra 1900 ble til kommunene Stepney, Bethnal Green, Poplar og Shoreditch i County of London. I dag utgjør det samme området bydelen Tower Hamlets i Stor-London. Den sørlige delen av Hackney må også regnes til East End. Tradisjonelt regnes elva Lee som ei grense østover mot det mer omfattende Øst-London.
Historie.
East End på et kart fra 1745
East End oppstod ved at tidligere atskilte landsbyer øst for London i løpet av siste del av 1700- og første del av 1800-tallet vokste sammen til én sammenhengende bybebyggelse. East End har helt fra sin spede begynnelse huset Londons arbeiderklasse og fattige. Én grunn til at det ikke ble reist boliger for de mer velstående på østkanten, var Englands dominerende vestlige vindretning, som førte industrirøyken fra fabrikkene østover og gjorde disse områdene mindre attraktive. Hit trakk også spesielt forurensende industrier som garverier og stampeverk, som ikke ble akseptert i City. En tredje grunn til East Ends karakter av fattigstrøk var dokkene for lossing og lasting av skip. Disse brukte dagarbeidere uten fast ansettelse, og trakk til seg skarer av løsarbeidere på jakt etter et livsutkomme. East End var også det første møtet med England for sjøfolk fra all verdens kanter, med alt hva det innebar.
På slutten av 1600-tallet ble East End et tilfluktssted for en strøm av hugenotter som var blitt fordrevet fra Frankrike, og hele tida siden har East End vært et område som har tatt imot immigranter. Etter hungersnøden i Irland 1845-1849 bosatte mange irer seg her; omtrent på samme tid kom også mange kinesere og laskarer. Mellom 1860 og 1905 var det mange jøder som slo seg ned i East End, etter at forholdene var blitt vanskeligere for jøder i flere europeiske land. Etter andre verdenskrig har det kommet mange fra Pakistan og Bangladesh.
Gjennom 1800-tallet vokste befolkninga nærmest ukontrollert, mye av bebyggelsen i East End ble den reine slum, og allerede på 1890-tallet kom de første bysaneringsprogrammene. Bygginga av Royal Docks mellom 1880 og 1921 på våtmarkene ved estuaret til elva Lee gjorde at ny bolig- og næringsbebyggelse sprang opp på tidligere ubebygd land øst for Lee, og jernbanelinjer ble anlagt gjennom slummen i East End for å betjene nye forsteder som West Ham og East Ham. Foruten dokkene og virksomheter knytta til skipsfarten, ble East End Londons kanskje mest utprega industriområde, med særlig mye næringsmiddelindustri og industri som bearbeider importerte råvarer.
Dokkene og industrien på Londons østkant var et viktig mål for de tyske bombeflyene under Blitzen i 1940-41, og både industri- og boligområder fikk store skader. Ny boligbygging skjøt fart på 1950- og 60-tallet, og mye av East End domineres arkitektonisk av boligblokker fra denne tida. Lansbury Estate i Poplar kan tjene som et eksempel. Helt siden tida omkring første verdenskrig har imidlertid utflytting til nye forsteder ført til et synkende folketall i East End, og nedgangen var særlig sterk mellom 1930 og 1960. Etter 1990 har ny boligbygging i og rundt dokkene ført til en økning i folketallet. Dokkene hadde da helt siden 1950-tallet avtatt i betydning som import- og eksporthavn, og ble endelig nedlagt på 1980-tallet.
East End i dag.
Ny høyhusbebyggelse i dokkene (Canary Wharf).
Deler av East End er blitt gjenstand for byfornyelsesprogrammer. Mest iøynefallende er utviklinga på Canary Wharf, som er blitt et stort kompleks av kontor- og boligblokker ute på halvøya Isle of Dogs. Mange av boligblokkene fra 1960-tallet er enten revet eller totalrenovert. Stigende tomte- og leiepriser ellers i London har gjort East End interessant for mange ulike virksomheter, og East End er for tida et av de områdene i London som hurtigst endrer karakter og identitet.
Bygging av luksusleiligheter, kontor- og forretningskomplekser til tross – mye av det gamle East End står som før, ofte nedslitt og i dårlig forfatning. East End er fortsatt et av Londons og Storbritannias fattigste og sosialt mest belasta områder.
East End i kulturen.
Arbeiderstrøkene i London er omstendelig beskrevet i litteratur, film, teater og fjernsyn; f.eks. såpeoperaen EastEnders.


Elite foto.
Elite/Foto er Norges største fotokjede med over 100 butikker over hele Norge.
Navnet ble funnet på av Reidar Wintersborg, datidens eier av Wintersborg Foto, som var med på å starte Elite/Foto kjeden.
Alle butikkene er drevet på franchisebasis. Kjeden hadde 20-årsjubileum i 2005. I dag er det omtrent 85 Elite Foto butikker, spredt rundt omkring i Norge, eid av forskjellige private eiere.
Kjeden er under ledelsen av Axel Johnson International sammen med et styre, som inkluderer flere av de som eier egne Elite Foto butikker.


Soho (sjokolade).
SOHO (navnet skrives med versaler) var en spisesjokolade som ble lansert av Nidar i 1998. Sjokoladen var en yoghurtsjokolade, sammensatt av sjokolade, stivpisket yoghurt og crisp. SOHO tok to år å utvikle, men etter bare tre år på markedet ble sjokoladen trukket tilbake i 2001 grunnet dårlige salgstall.
Design.
SOHO ble i 1998 tildelt Merket for God Design i kategorien Industridesign. Suzanne Schürch stod bak produktdesignet, mens Christensen/Lund stod for emballasjedesign.


Fokker E.IV.
Fokker E.IV var et jagerfly som Tyskland brukte under første verdenskrig. E.IV var basert på Fokker E.III og ble utviklet etter forespørsel fra essene Oswald Boelke og Max Immelmann som ønsket en versjon utstyrt med kraftigere motor og bestykning. Prototypen ble akseptert for operativ tjeneste 15. september 1915, men før flytypen var tilgjengelig for operativ tjeneste, var allerede de nye «D»-type biplanene også tilgjengelige. E.IV ble derfor ikke produsert i mer enn 49 eksemplarer – den siste levert i juli 1916.
I tillegg til å bli utstyrt med den kraftigere Oberursel U III 14-sylindrede rotasjonsmotoren med en ytelse på 160 hk og to synkroniserte LMG 08/15 mitraljøser istedenfor en, var E.IV også noe større enn forgjengerne. E.IV hadde et vingespenn på 10 m, en lengde på 7,5 m og hadde en nettovekt på 460 kg. Noen få E.IV ble også levert med en bestykning på tre LMG 08/15 mitraljøser.


Minilab.
Minilab er en forkortelse for mini laboratorium. Det er en innretning for å fremkalle film og papirkopier.
Minilab er oftest å finne i fotoforretninger og andre steder der man produserer bilder i stor skala.
En minilab fremkaller er i prinsippet et helautomatisk mørkerom der filmen går gjennom diverse kjemikalier med eksakt temperatur, og i et eksakt antall sekunder før den tørkes og kommer ut.
En minilab papirprosessor belyser lysfølsomt fotopapir. Dette gjøres ved enten å projisere et bilde gjennom et objektiv, eller ved å tegne med laser. Deretter går papiret gjennom flere kjemikaler før det tørkes og kommer ut.
De vanligste minilabene er av fabrikatene Fuji, Noritsu eller Agfa.


Tommy Høiland.
Tommy Høiland (født 11. april 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Sandnes Ulf.
Høiland fikk sin debut for Bryne i Adeccoligaen allerede som 16-åring og kronet debuten sin med scoring. Han scoret 2-0-målet da Bryne slo FK Tønsberg 21. august 2005. I 2006-sesongen fikk han 2 kamper fra start og 3 innhopp som resulterte i 2 scoringer før han ble utsatt for en alvorlig trafikkulykke 15. mai 2006.: Han pådro seg to ankelbrudd som sørget for at han ikke fikk spille flere kamper i 2006-sesongen.
"- Spiss. Hurtig i tillegg til å være en veldig god avslutter. I avslutningsfasen kan han sammenlignes med de beste rundt omkring. Arbeider både med posisjonering og å variere angrepsmønsteret. Hvis han klarer å bruke den brennende vinnerviljen sin riktig, blir han en toppspiss i Europa på det nivået vi snakker om nå."


New York County District Attorney's Office.
New York County District Attorney's Office er statsadvokatembedet i New York fylke i USA. Embedet etterforsker og påtaler mer enn 100 000 straffesaker hvert år. Det har rundt 500 jurister og 700 kontortilsatte. Statsadvokaten, Robert M. Morgenthau, ble valgt i 1974 og gjenvalgt i 1978, 1982, 1986, 1990, 1994, 1998, 2002 og 2006. I 2006 fikk han 99 prosent av stemmene. Embedet er organisert i en prosessavdeling, etterforskningsavdeling, appellavdeling, opplæringsavdeling og diverse administrative enheter.


23. serierunde i Premier League 2006/07.
23. serierunde i Premier League 2006/07 begynte med Watford FC hjemme mot Liverpool FC den 13. januar kl. 13:45. Runden avsluttes søndag 14. januar med Tottenham Hotspur og Newcastle United kl. 17:00.


Paperboys.
Paperboys er en hiphop-duo som består av rapper Øyvind «Vinni» Sauvik og DJ Ole Alexander «Pope Dawg» Halstensgård.
Gruppen ble opprinnelig startet av Sauvik og rapperen Jarle «J.J.» Hollerud. De to traff hverandre i 1989 i Tanzania hvor foreldrene drev hjelpearbeid og samarbeidet i ulike hiphop-prosjekt både der og etterhvert hjemme i Oslo, blant annet gruppene Mindstate og Risin Sons. På slutten av 90-tallet begynte de å bruke navnet Paperboys og i 2001 kom den første singlen «Moving Up» / «It's Paper». I 2002 ga de ut sitt første albumet "No Cure For Life" som ga dem Spellemannprisen 2002 i klassen hip-hop.
Etter debutalbumet forlot Hollerud gruppen og Halstensgård ble med som nytt medlem av duoen. Under Alarmprisen 2004 vant de klassen årets video for videoen til «Hey Man». For sitt tredje album "When Worlds Collide" vant de Spellemannprisen 2005 i klassen Hip-Hop/R'n'B og Alarmprisen 2006 i klassen Hip hop/rap.
Sammen med gruppen MadCon ga de ut singelen og videoen til "Barcelona" (2002) som ble en klassiker i Norge. De har også gitt ut "On the low" feat. Sofian.
En gang innrømmet Øyvind Sauvik at han egentlig ble artist for å slippe å jobbe. Men under innspillingen av deres andre album "The Great Escape" måtte han jobbe mer enn noen gang.


Todalen (Surnadal).
Todalen er en bygd i Surnadal kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal.
Todalen ligger i enden av riksvei 671. På denne veien ligger også Svinviktunnelen som ble åpnet i 2001. Bygda, med vel 400 innbyggere, ligger innerst i Todalsfjorden. I Todalen finner man gardsdrift, industri og natur side om side. I bygda renner det også en veldig god lakse- og ørretelv, Toåa, som i mange år har vært populær blant sportsfiskere. Elva ligger i et naturskjønt område hvor det er et aktivt landbruk, og hvor elva renner gjennom et vakkert kulturlandskap. Kulturlandskapet er omkranset av frodige lier som går over i høye fjell.
Todalen er også kjent for å være hjembygda til Vangsgutane, fra tegneserien med samme navn. En statue av Vangsgutane ble reist ved Todalen skule i 1997. Ved siden av skolen ligger Halsesamlinga, dedikert til Leif Halse, skaperen av tegneserien


Kings County District Attorney's Office.
Kings County District Attorney's Office er statsadvokatembedet i Kings fylke i New York. Embedet etterforsker og påtaler mer enn 100 000 straffesaker hvert år. Statsadvokaten, Charles J. Hynes, ble valgt i 1989 og gjenvalgt i 1993, 1997, 2001 og 2005. Embedet er organisert i en prosessavdeling, etterforskningsavdeling, appellavdeling, opplæringsavdeling og diverse administrative enheter.


Henry Winterfeld.
Henry Winterfeld (født 9. april 1901 i Hamburg, død 1990) var en tysk-amerikansk romanforfatter. Han var kjent for sin serie om Caius, spenningsromaner for barn som foregår i det gamle Roma.
Winterfeld studerte musikk i Berlin, før han viet sitt yrkesliv til litteratur og film. Han flyktet i 1940 til USA, og fikk sitt amerikanske statsborgerskap i 1946.


Mile End.
Minneplakett for den første V1
Mile End er et område i det østlige sentrale London, mellom Whitechapel og Bow i bydelen Tower Hamlets. Mile End har navn etter den første milesteinen fra bymuren ved Aldgate langs den gamle romervegen mot øst. Den sto omtrent der Stepney Garden tar av fra Mile End Road, dvs. noe lengre vest enn det området som i dag går under navnet Mile End.
Mile End er et overveiende boligområde på østkanten, med en nokså monoton lavblokkbebyggelse. Landemerket i Mile End er universitetet Queen Mary, University of London på nordsida av hovedgata Mile End Road. Et annet og nyere landemerke er brua «The Green Bridge» over Mile End Road. Regent's Canal danner en nord-sørgående akse gjennom Mile End, med parken Mile End Park langs østsida. Øst for kanalen ligger også Mile End undergrunnsstasjon.
Historie.
Mile End spilte en rolle under det store bondeopprøret i England i 1381. Det var ved milesteinen at 60 000 bønder fra Essex under ledelse av Jack Straw slo leir den 12. juni for å vente på at Wat Tyler med sine menn fra Kent skulle slutte seg til dem. To dager seinere rei den unge kongen Rikard II ut til Mile End, møtte bøndene og skrev under på oppropet deres. Opprøret ble seinere slått ned inne i London og lederne henretta.
Mile End ble bymessig bebygd fra slutten av 1700-tallet og utover, primært med boliger for arbeidere ved jernbanen og dokkene, og ved bryggeriene og verkstedene i området. Mye av den gamle bebyggelsen ble ødelagt av tyske bomber under andre verdenskrig, og 13. juni 1944 slo den første V1-raketten som Luftwaffe skjøt mot London ned i Mile End. Hendelsen er markert med en minneplakett.
Mile End har alltid hatt en politisk radikal befolkning. Tidligere var Mile End egen valgkrets til parlamentsvalget, og en sikker Labour-krets. Mellom 1945 og 1950 – mens Mile End ennå hadde en stor jødisk befolkning – holdt Storbritannias kommunistparti mandatet. I dag er Mile End en del av kretsen Bethnal Green and Bow, som likeledes domineres av venstresida i Labour.


Krøniken.
Krøniken er en dansk TV-serie i 22 episoder fra Danmarks Radio, skrevet av Stig Thorsboe og Hanna Lundblad, og bygget opp omkring et fiktivt persongalleri i årene 1949–1973 i Danmark.
Handling.
Serien handler om fire menneskers skjebner fra 1949 til 1973; Ida som forlater sitt hjem i Jylland og drar til København for å studere, Palle som blir politiker, og de to søsknene Erik og Søs, rike og med mange problemer. I disse fire ledende rollene finner vi Anne Louise Hassing, Anders W. Berthelsen, Ken Vedsegaard og Maibritt Saerens. Ellers har Waage Sandø, Stina Ekblad, Lars Mikkelsen, Pernille Højmark og Dick Kaysø sentrale roller.
Lille Farimagsgade i København ble brugt som kulisse til mange av scenene. Serien hentet mye inspirasjon fra den norske tv-serien Vestavind, som var produsert av NRK.


Room escape.
Room escape (også kalt Escape the room og Room escape game) er en type internettbasert gratisspill i mystery-logikk-sjangeren som du kan spille via din egen datamaskin.
Spillet går ut på at du våkner opp uten å huske noen ting innelåst i et mystisk rom og at du ved hjelp av din logiske sans, skal prøve å komme deg ut av rommet. Ved å komme deg ut må du finne forskjellige nøkler, beskjeder og gjenstander som i tur og orden skal lede deg fram til den siste nøkelen eller gjenstanden som gjør det mulig for deg å åpne utgangsdøra. Ofte må du også løse diverse gåter for å finne de nødvendige gjenstandene. Det er også vanlig at en noen ganger må kombinere de forskjellige gjenstandene man finner, som f.eks. batteri og fjernkontroll. Det er heller ikke uvanlig at man i rommet må aktivisere TV-apparat eller datamaskiner for å innhente nødvendige opplysninger. På enkelte spill må man også benytte kjøretøy for å komme ut av rommet.
Gjenstandene du trenger kan være gjemt på de merkeligste steder, bak bilder, bak små skjulte luker, under teppe, over dørkarm, i blomsterpotte, i bokhylle, puter osv. Gjenstandene er oftest nøkler, papilapper med beskjeder, verktøy eller elektroniske artikler.
Spillene kan være kompliserte å løse, men enkle å styre da man bare trenger å klikke på datamusa. Spillene er ofte japansk-produserte, men er oftest på engelsk språk.
Opphav og historikk.
Mange mener at det var spillet "The Mystery Of Time And Space" (ofte forkortet til MOTAS) som i 2001 gjorde denne spilltypen populær, men det finnes også spill som var tidligere ute som f.eks. "Behind Closed Doors" av Zenobi Software.


Crossover thrash.
Crossover thrash er en musikksjanger som oppstod på 80-tallet og er en kombinasjon av hardcore punk og thrash metal. Sjangeren kalles ofte bare crossover, men crossover thrash er mer presist, da crossover betyr «krysning». Sjangeren har flere likheter med thrashcore, men crossover thrash har flere elementer av thrash metal i seg, mens thrashcore har sitt utspring fra hardcore punk.


Cable Street.
Minneplakett over «Slaget på Cable Street»
Cable Street er ei gate i bydelen Tower Hamlets i London. Den strekker seg fra Dock Street like øst for Tower of London østover parallelt med Docklands Light Railway til Limehouse. Gata ble anlagt på 1700-tallet og oppkalt etter skipskablene som ble produsert i området. Gatas lengde var opprinnelig en kabellengde.
På 1800-tallet ble gata kolonisert av skandinaviske og irske immigranter i den østre enden og jøder i den vestre. Da British Union of Fascists under ledelse av Oswald Mosley forsøkte å arrangere en marsj gjennom Cable Street den 4. oktober 1936 ble de møtt av motdemonstrasjoner fra lokalbefolkninga, og det oppsto voldeligheter. Dette såkalte «Slaget på Cable Street» er i dag markert med en minneplakett.
Fram til midten av forrige århundre var Cable Street berykta for sine billige herberger, bordeller og skjenkesteder. På 1800-tallet fant en også en rekke opiumsbuler, drevet av kinesiske immigranter, på Cable Street.


Biggles.
"Biggles" er kallenavnet som brukes på W.E. Johns' skikkelse Major James Bigglesworth DSO (Distinguished Service Order). Det er skrevet 98 bøker om Biggles, og handlingen spenner seg fra før første verdenskrig til slutten av sekstitallet.
Biggles i Norge.
I boken "Biggles defies the swastika" er Biggles i Norge under andre verdenskrig. Her utgir han seg for å være nordmannen Sven Hendrik og er med i kampene i Narvik.


Hedmarksprisen.
Hedmarksprisen, også kjent som Hedmarken kulturpris, er en kulturpris for de fire hedmarkskommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange.
Prisen kan i følge statuttene gis til enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner for betydelig innsats eller dokumentert talent innenfor kunst og kultur. Prisvinnerne skal ha tilknytning til de nevnte kommunene.
Prisen består av et diplom og et pengebeløp.


Martin Roos.
Martin Roos (født 1972) han er fra Eskilstuna er manager for det svenske rockebandet Kent. Han var gitarist i bandet mellom 1992 og 1995. Men han valgte å satse på sin jobb i Sony Music i stedet for en mer usikker tilværelse som musiker. Han ble erstattet av Harri Mänty, men ble etter hvert manager for bandet. Til forskjell fra andre managere arbeider Martin Roos bare for Kent.
Eksterne lenker.
Roos, Martin


WE.
Thomas Felberg og WE under ByLarm 2006
WE er et rockeband fra Oslo som ble startet i 1992. Bandet består av vokalist Thomas Felberg, gitarist Andreas Dons Kirkvaag, trommeslager Kristian Dons Kirkvaag (begge sønner av Trond Kirkvaag), bassist Geir Anders Jensen og keyboardist Jan Tariq Rui Rahman. Jensen tok over for bandets opprinnelige bassist Paal V. Bakke i 1993 mens Rahman ble med som femte medlem i 2003.
Historien.
Høsten 1992 var WE husband i tv-programmet The Show, som gikk på NRK med Otto Jespersen, Charlo Halvorsen og Stig Holmer som programledere. Bandet spilte her opprocka og utadisjonelle versjoner av kjente norske sanger som «Lys og Varme» og «Kjærlighetsvisa». I 1994 ga bandet ut sitt første album "In a Field Of Moose" på Nun Music, som er bandets eget plateselskap. Bandet ble for alvor lagt merke til av publikum og presse i Norge i forbindelse med albumene "Livin’ The Lore" og "Dinosauric Futurobic" i 1999 og 2002.
I 2003 samarbeidet bandet med hiphop-duoen Equicez og ga ut singelen «Blind» sammen. På albumet "Smugglers" som ble gitt ut i 2004 fikk de med seg Chris Goss, som er vokalist i Masters of Reality og har produsert album for blant annet Queens of the Stone Age, som medprodusent. Albumet fikk gode kritikker og gikk rett inn på første plass på VG-lista. For albumet fikk bandet Spellemannprisen 2004 i klassen rock og Alarmprisen 2005 i klassen rock. I tillegg ble de kåret til beste liveband under den samme Alarmprisutdelingen og fikk Gammleng-prisen i klassen rock i 2005. I 2006 samarbeidet bandet med Ralph Myerz & The Jack Herren Band og ga sammen ut EP-en "Sky Is The Limit".
WE har turnert flere ganger i Europa, blant annet som oppvarmingsband for Masters of Reality i 1999, Queens of The Stone Age i 2002 og Motörhead i 2006. De er kjent som et energisk liveband frontet av vokalist Thomas Felberg som stiller i fargerike antrekk og indianerinspirerte hodeplagg.


G-14.
G-14 er en tidligere organisasjon som bestod av de fleste store fotballklubbene i Europa. Organisasjonen ble stiftet i 2000 av 14 storklubber, men ble i januar 2008 nedlagt. Klubbene ble enige med UEFA om en ny løsning, European Club Association, hvor minst én klubb fra hvert forbund skal være medlem.
Organisasjonens viktigste oppgave var å danne en felles stemme i forhandlinger med UEFA og FIFA samt for å øke storklubbenes innflytelse over blant annet turneringen UEFA Champions League, som er en viktig turnering når det kommer til økonomi og eksponering.
Klubbene var fra sju forskjellige land, og hadde tilsammen vunnet rundt 250 nasjonale seriemesterskap. Serie A, Premier League, La Liga, Bundesliga og Ligue 1 hadde 3 medlemmer hver, mens Nederland og Portugal hadde med henholdsvis en og to klubber i organisasjonen. Medlemmene hadde vunnet Champions League hele 41 ganger av 51 sesonger da organisasjonen ble nedlagt, og turneringens finale i 2004 mellom AS Monaco og Porto, var første gang på tolv år at en av finalistene ikke var medlem av organisasjonen. Kun tre ganger har finalen i Mesterligaen inneholdt to lag som ikke var tilsluttet G-14, i 1970, 1979 og 1980.
Historie.
G-14 ble stiftet i september 2000 av 14 ledende klubber i Europa, for at viktige forhandlinger med de internasjonale fotballforbundene skulle ivareta klubbenes interesser. Nye medlemsklubber kunne bli en del av organisasjonen, kun etter at de hadde mottatt invitasjon. I august 2002 ble den utvidet med fire klubber slik at medlemstallet ble 18, men organisasjonen beholdt sitt opprinnelige navn.
Under VM i Tyskland 2006 var hele 22% av alle spillerne tilknyttet en klubb fra G-14. Dette støttet deres mening om at de nasjonale fotballforbundene skal betale spillernes lønninger mens de er på landslagsoppdrag, og gi kompensasjon ved skader. I april 2004 innledet G-14 en etterforskning av FIFA, da det internasjonale fotballforbundet krevde at alle spillere skulle være tilgjengelig ved internasjonale turneringer, uten å kompensere klubbene. FIFA-president Sepp Blatter nektet å forhandle med G-14 om denne saken.
Den siste presidenten i organisasjonen ble Lyons leder Jean-Michel Aulas, som erstattet David Dein, som måtte gi seg etter at han hadde forlatt Arsenal. Aulas ble enstemmig innstemt som ny leder 16. mai 2007, og uttalte ikke lenge etter at han ønsket å utvide organisasjonen med flere klubber.
Den 15. januar 2008 ble imidlertid G-14 og UEFA enige om en ny avtale, som går ut på at FIFA og UEFA vil betale erstatning for skader i forbindelser med internasjonale kamper. G-14 ble enige om å oppløse organisasjonen, og ble erstattet av European Club Association.


Skora.
Skora er en gate i Førde. Den ble påbegynt i 1998, og det drives fortsatt byggearbeid. Gaten ligger langs Angedalsvegen, helt øst i Førde, ytterst ut mot Angedalen.
Gaten har ca. 50 hus, de fleste er eneboliger med småbarnsfamilier. Det bor rundt 200 mennesker tilsammen, og byområdet blir regnet som et middelklassestrøk.
Barna går på Slåtten skule og Førde ungdomsskule. Varaordføreren i kommunen, Norvall Nøringset, bor i gaten.


Commercial Road.
Commercial Road er ei gate i bydelen Tower Hamlets i London. Den går fra Aldgate East undergrunnsstasjon østover til Limehouse. Commercial Road er med sine 3,2 km den lengste gata på Londons East End, og en hovedveg (A13) ut av London mot Essex.
Gata ble anlagt i 1803 av Det britisk-ostindiske kompani for frakt av varer landevegen mellom dokkene i Poplar og byen. Til å begynne med var Commercial Road bebygd med bolighus av en høgere standard enn i det øvrige East End, men industrialiseringa gjorde etter hver slutt på gatas fornemhet, og den ble etter hvert prega av billige overnattingssteder for sjøfolk og løsarbeidere.
Det meste av den eldre bebyggelsen i Commercial Road gikk tapt ved Luftwaffes bombing av London under andre verdenskrig.


Oum el-Bouaghi.
Oum el-Bouaghi er en by i Algerie. Byen er hovedstaden i provinsen Oum el-Bouaghi.


Heysel-tragedien.
Heysel-tragedien var en fotball-tragedie som skjedde under finalen i serievinnercupen mellom Liverpool FC og Juventus på Heysel stadion i Brussel, Belgia den 29. mai 1985.
Hva skjedde?
En time før kampen skjedde det flere hadde fryktet i ukevis før kampstart. Avsperringen av det såkalte «nøytrale område» viste seg å være altfor spinkelt. Dette var et gjerde som skulle skille supporterne fra hverandre. Da gjerdet kollapset oppstod det kaos hos Juventus-fansen. Kampen ble utrolig nok spilt, til tross for massive protester bl.a. fra lagets managere. Juventus vant kampen 1-0. 39 Juventus- og belgiske supportere døde. 14 Liverpool-fans ble senere dømt til fengsel i opptil 3 år for uaktsomt drap.
Heysel stadion ble senere revet og bygd opp på nytt, med det nye navnet Koning Boudewijnstadion/Stade Roi Baudouin (norsk: Kong Baudouin stadion).


Otto-von-Bismarck-Stiftung.
Otto-von-Bismarck-Stiftung er en offentlig tysk stiftelse underlagt de føderale myndighetene, som ble opprettet i 1996. Den har sete i Friedrichsruh i hertugdømmet Lauenburg. Stiftelsens formål er, tilsvarende de amerikanske presidentbibliotekene, å fremme minnet om statsmannen Otto von Bismarck, grunnleggeren av dagens tyske nasjonalstat.
Stiftelsens daglige leder er Michael Epkenhans. I styret sitter bl.a. parlamentarikeren Carl-Eduard von Bismarck som representant for Bismarckfamilien. Videre ledes stiftelsens kuratorium av Rudolf Seiters. Den har også et vitenskapelig råd som bl.a. inkluderer Henry Kissinger. Formann for stiftelsens vennskapsforening er Michael von Schmude, som også er medlem av kuratoriet.
Stiftelsen omfatter bibliotek, arkiv og utstillinger, og er tilgjengelig for publikum.


Fredsdommer.
Fredsdommer er en dommer som håndterer summarisk rett. Fredsdommere utnevnes eller velges blant jurisdiksjonens innbyggere. Juridisk utdannelse er ikke påkrevet.
Fredsdommere finnes i en rekke land og er i alminnelighet tjenestemenn uten juridisk utdannelse og med begrenset makt innenfor et lokalt område. Begrepet har opprinnelig sin bakgrunn i England hvor loven "Justice of the Peace Act" ble vedtatt i 1361. I kolonitiden i Amerika var fredsdommere lokalsamfunnets fremste politiske styrke og derfor den viktigste politiske posisjon for kolonistene.
Australia.
I Australia er fredsdommere "(Justice of the Peace)" respekterte og viktige i samfunnet. Hvem som helst som er australsk statsborger, har fylt 18 år, har god karakter og bokført i en delstat kan melde seg som kandidat. Det finnes også mer kvalifiserte fredsdommere. En sådan kan ikke ha blitt domfelt for en alvorlig forbrytelse de siste fem årene, være dømt for fyllekjøring, ha flere prikker i førerkortet i løpet av de siste fem årene eller være involvert i konkurs.
Spania.
I Spania utses en fredsdommer "(Juzgado de Paz)" i de kommuner hvor det ikke finnes noen domstol fra før. Fredsdommeren er en posisjon som er fastsatt i fire år. Han eller hun er i alminnelighet ikke en jurist. Vedkommende kan avgjøre tvister og dømme i enkle forbrytelser. Fredsdommeren registrerer også fødsler og giftemål og kan utføre motsvarende personbevis.
England og Wales.
Selve begrepet fredsdommer har sin opprinnelse på de britiske øyer. I 1195 utstedte kong Rikard Løvehjerte bestemte riddere for å opprette freden i områder som var uregjerlige. De var ansvarlig overfor kongen for å sikre at loven ble opprettholdt og således sikre «kongens fred», og de var kjent som «keepers of the peace», opprettholdere av freden. Fredsommere "(Justice of the Peace)" i dagens England og Wales trenger ikke ha formell juridisk utdannelse, men de bør ha intelligens, sunn fornuft, integritet og evne til å handle rettferdig "(fairly)". Tre fredsdommeren kan til sammen danne en egen lokal domstol kalt for «magistrate´s court», og som gi bøter til opp til 15 000 pund.
Øvrige land.
Fredsdommere eller "Justice of the Piece" (JP) finnes i et stort antall land og byer som Belgia, Canada, Hongkong, India, Irland, Jamaica, Malaysia, Singapore, Sri Lanka og enkelte delstater i USA. De har til felles at de kan dømme i enklere sivile tvister og forbrytelser. De kan også utføre enklere administrative gjøremål, som blant annet å være vitne ved dokumentasjon og handler. I dette henseende minner de om notarius publicus.


Tehuantepeceidet.
Tehuantepeceidet befinner seg syd i Mexico på det nordamerikanske kontinentet. Det er det smaleste området mellom Mexicogolfen og Stillehavet. Navnet kommer fra byen Santo Domingo Tehuantepec i delstaten Oaxaca, som igjen kommer fra nahuatl "tecuani-tepec".
Tehuantepeceidet skiller regionen Nord-Amerika fra Sentral-Amerika geografisk. Delstatene Tabasco og Chiapas befinner seg øst for Tehuantepeceidet, mens delstatene Veracruz og Oaxaca befinner seg vest for Tehuantepeceidet. Vest for Tehuantepeceidet starter fjellkjeden Sydlige Sierra Madre.


Norsk Antropologisk Tidsskrift.
Norsk antropologisk tidsskrift er et norsk vitenskapelig tidsskrift for sosialantropologer. Tidsskriftet inneholder fagfellevurderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet utgis av Norsk Antropologisk Forening i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottar støtte fra Norges forskningsråd. Fra 1990 til 1995 utkom det med to nummer årlig, og siden 1995 med fire.
Eksterne lenker.
Idunn-basen har gjort artikler fra og med 2002.


Josefstadt.
Josefstadt er det åttende av Wiens 23 distrikter. Pr 2001 bodde det 22.057 innbyggere her, fordelt på 1,08 km². Dette er Wiens minste distrikt.
Distriktet består av de tidligere forstadene Josefstadt, Breitenfeld, Strozzigrund og Alt-Lerchenfeld, samt deler av St. Ulrich og Alservorstadt. Distriktet er avgrenset av Alser Straße i nord, Lerchenfelderstraße i sør, Hernalsergürtel og Lerchenfeldergürtel i vest, og Auerspergstraße og Landesgerichtsstraße i øst.
Josefstadt har utviklet seg til å være et middelklasse-boligområde. De fleste ordførerne i Wien har bodd her, og Østerrikes president, Heinz Fischer bor i Josefstadt, Josefstädterstraße vis-à-vis Theater in der Josefstadt.
Siden det ligger så nær Universitetet i Wien er Josefstadt også bosted for mange studenter, og distriktet har et yrende uteliv.


Journal of Peace Research.
Journal of Peace Research er et engelskspråklig, tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift innen feltet fredsforskning (eller freds- og konfliktforskning). Tidsskriftet har et globalt perspektiv på fred og konflikt og fokuserer spesielt på årsaker til væpnet konflikt og betingelser for fredelig konfliktløsning. Artiklene er skrevet av forskere fra hele verden. Det er rangert som et av de ledende tidsskrifter internasjonalt innenfor internasjonal politikk og statsvitenskap. Tidsskriftet eies av PRIO og redigeres ved instituttet, og det utgis av SAGE Publications. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1964 og har siden 1998 kommet med seks nummer i året.
Tidsskriftet ble startet av Johan Galtung og ble i årene 1983-2010 redigert av Nils Petter Gleditsch, siden 1998 i samarbeid med en gruppe 'Associate Editors'. Høsten 2010 overtok Henrik Urdal redaktørvervet.


Pinsebevegelsen i Danmark.
Pinsebevegelsen i Danmark hadde sin begynnelse i 1907, som en "pinsevekkelse". Den ble snart etablert med flere menigheter. Idag har pinsebevegelsen i Danmark 52menigheter og ca. 4 - 5 000 medlemmer.
Bakgrunn.
Åndsdåpen (dåpen i den Hellige Ånd) fikk en radikal oppvåkning på begynnelsen av 1900-tallet. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham.
Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den Hellige Ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Den afro-amerikanske pastoren William J. Seymour startet vekkelsesmøtene i april 1906 under navnet Apostolisk trosmisjon der tusener opplevde åndsdåpen. Pinsebevegelsen er en del av den større pinsevekkelsen.
"Pinsebevegelsen" er et organisert samarbeid mellom selvstendige frikirkelige menigheter, en del av den større pinsevekkelsen. Helt til å begynne med var "pinsebevegelsen" og "pinsevekkelsen" to sider av samme sak. I dag er det etablert mange, litt ulike, retninger, menigheter og samfunn av «pinsevenner».
Pinsevekkelsen til Danmark.
Da den norske metodistpresten Thomas Ball Barratt besøkte Danmark i 1907, ble det begynnelse til "pinsevekkelsen" i Danmark. Barrat talte (prekte) i flere ulike kirkesamfunn. Men med forkynnelsen av "åndsdåpen" og "tungetale", slapp han ikke til hvor som helst. Også den svenske Lewi Pethrus hadde stor betydning for pinsevekkelsen i Danmark.
I Danmark vakte det særlig oppsikt, da skuespillerinnen Anna Larssen (senere gift Bjørner) opplevde åndsdåpen (dåp i Den Hellige Ånd) på et møte, som Barratt holdt i København 13. desember 1908. Hun ga opp sin skuespillerkarriere på Dagmarteatret i København og sluttet seg til pinsevekkelsen. Hun var i en årrekke bevegelsens mest markante person og var blant annet med i møtene på Trianglen i København, hvor mange mennesker blev frelst og fikk oppleve åndsdåpen.
Pinsevekkelsen skilte seg fra andre frikirker ved å vektlegge de åndelige nådegaver (åndelige gaver). Men også tungetale, som regnes som en kommunikasjon mellom Gud og mennesket (bønn i ånden).
Pinsebevegelsen.
Pinsevekkelsen møtte motstand fra flere kanter, men bredte seg raskt utover i Danmark. Den første menigheten i pinsebevegelsen ble etablert i 1908, i København, etter et besøk av Barratt. Men menigheten ble senere oppløst i 1926.
Den andre danske pinsemenighet (pinsekirke) som ble dannet, var i 1912 i Lyngby, men i 1993 ble også den oppløst og inngikk i Pinsekirken København. Den eldste pinsekirke i Danmark idag, er Evangelieforsamlingen, dannet i september 1919.
I 1924 opplevde bevegelsen en splittelse på det organisatoriske nivå. En del av bevegelsen, ni av de danske pinsemenigheten, dannet Apostolisk Church. Tilbake var det bare åtte menigheter.
Fram til 1950-tallet kaltes medlemmene ofte for "læsere", da de la stor vekt på daglig bibellesning.
Den danske pinsebevegelsen.
Hver pinsemenighet (pinsekirke) er selvstendige kirkesamfunn (trossamfunn). Den lokale menighet har vanligvis egne prosjekter lokalt og internasjonalt. Men alle menigheter deltar frivillig i fellesforetak som, Pinsevækkelsens Højskole i Mariager, misjon, felles tidsskrift med mer.
Medlemmer opptas i den lokale menighet gjennom dåpen (troende dåp), men det er fri adgang for ikke-døpte. Det er barnevelsignelse, dåp ved full neddykking i vann, på den døptes personlige bekjennelse av tro på Jesus Kristus. Pinsebevegelsen i Danmark har ca. 4-5 000 medlemmer (tall fra 2006). Menighetene utfører vielse og begravelse. Barne- og ungdomsarbeide er vanlig i de enkelte menigheter. Møtene (gudstjenesten) kan foregå på forskjellige måter, men forbildet ligger hos gudstjenestepraksissen i den tidlige nytestamentlige menighet. Møtene inneholder sang, bønn, preken og forbønn.
Økonomien kommer fra medlemmenes gaver og bidrag. Ledelse av den enkelte menighet kan være lokalt forskjellig, men består ofte av forstander, et eldsteråd og menighetens medlemmer (medlemsmøte). Den daglige ledelsen utgjøres av forstander og eldsterådet i fellesskap.
Eksterne lenker.
Danmark


Theater in der Josefstadt.
Theater in der Josefstadt er et teater i Wiens åttende distrikt, Josefstadt.
Det ble grunnlagt i 1788, og er dermed det eldste teateret i Wien som fortsatt er i drift. Det går ofte under kallenavnet "Die Josefstadt".
Teaterets historie er knyttet til to viktige figurer i musikk- og teaterhistorien. Ludwig van Beethoven og Richard Wagner spilte der, Johann Nestroy og Ferdinand Raimund opptrådte her som skuespillere og diktere, og Johann Strauss d.e. spilte i "Sträußelsälen".
I 1822, etter at teateret ble redesignet og ombygd, ble det gjenåpnet med overturen "Die Weihe des Hauses", komponert og dirigert av Ludwig van Beethoven.
Eksterne lenker.
Josefstadt, Theater in der


Fraternisering.
Fraternisering er et militært straffebud som innebærer forbud mot at offiserer omgås menige soldater i sosial sammenheng. I tillegg forbyr gjerne straffebudet at en offiser eller underoffiser inngår et nært forhold til en underordnet.


Dreamtale.
Dreamtale er et melodisk power metal-band fra Finland. De har gitt ut 5 album og to singelplater siden bandet ble etablert i 1999.


Storbritannias postkoder.
Storbritannias postkoder er alfanumeriske koder som brukes av Royal Mail for å identifisere steder, tilsvarende postnummer. De ble innført gradvis i perioden 1959–1974. I tillegg til at postverket bruker kodene, blir de også brukt til identifisering av steder i ruteplanleggere, utregning av forsikringspremier og annet.
Ettersom postkodene ikke identifiserer hovedsorteringskontor og underkontor er det ikke optimale for postombæringen, og det er derfor innført en femsifret kode, Mailsort. Forretningskunder som skriver Mailsort-koden på sine brev ved sendinger på minst 4000 enheter får rabatt på porto.
Format.
der A står for en bokstav og 9 for et tall. Det er et hierarkisk system som leses fra venstre mot høyre, der den første eller de to første bokstavene representerer området, det første tallet representerer er distriktet innen det området og så videre. Hver postkode viser normalt til en gate, deler av en gate eller en enkelt adresse. Det er dette som gjør koden anvendbar i ruteplanleggere.
Den første delen av koden, før mellomrommet, kalles «utkoden» («out code») og er ment å dirigere brevet til rett hovedsorteringskontor blant de 124 postområdene, mens delen etter mellomrommet, «innkoden» («in code») brukes til å identifisere ombæringsruten. Hver kode viser til gjennomsnittlig 14 adresser; maksantallet er omkring 80, mens noen større bedrifter og etater har en egen kode bare for sin adresse.
Bokstavene i utkoden kan ofte gi et hint om stedet, for eksempel BS for Bristol, G for Glasgow og CF for Cardiff. Innen London har man i stor grad koder som angir geografisk plassering innen byen ut fra himmelretningene, se nedenfor. Det er også spesielle tilfeller som BT for Belfast, som dekker hele Nord-Irland.
Bokstavene i innkoden er begrenset til ABDEFGHJLNPQRSTUWXYZ (CIKMOV er ekskludert). Årsaken til dette er at man ønsker å unngå bokstaver som ligner på hverandre eller på tall i håndskrift.
Postkoder i Stor-London.
Postkodene i Stor-London baserer seg på postdistriktene fra 1856 med endringer fra 1917. Det er således et langt eldre system enn postkodene i resten av landet. Det sentrale London er delt i WC (West Central) og EC (East Central), mens resten av postområdet er delt inn etter himmelretningene N, NW, SW, SE, W og E.
Postdistriktene er sjelden i overensstemmelse med grensene mellom Londons bydeler, selv ikke de som eksisterte da systemet ble laget. På et kart virker kodene innenfor hver bokstavkode også noe tilfeldige, ettersom f.eks. NW1 er nær det sentrale London mens NW2 ligger langt ut. Dette er fordi man da man nummererte dem begynte med 1 for det sentrale sorteringskontoret, og deretter fulgte en alfabetisk liste over postkontorene.
Før 1965 dekket Londons postdistrikter et områder i Kent, Essex, Surrey, Middlesex og Hertfordshire, men da Stor-London ble opprettet strakk grensen seg utenfor de fleste av distriktene. De områdene i Stor-London som ligger utenfor Londons postområde har vanlige postkoder. Man finner derfor innenfor byens grenser EN for Enfield, KT for Kingston upon Thames, HA for Harrow, UB for Uxbridge, TW for Twickenham, SM for Sutton, CR for Croydon, DA for Dartford, BR for Bromley, RM for Romford og IG for Ilford. Disse postdistriktene dekker både områder i Stor-London og områder i andre grevskap.
I sentrale områder er det så mange adresser at man har blitt nødt til å lage ekstrakoder, som EC1A 1AA.
Annen bruk.
Postkodene ble innført kun for å sortere og dele ut post på en effektiv måte, og stemmer derfor i liten grad med administrative grenser. Allikevel har de blitt en viktig geografisk referanse, og visse postkoder har blitt synonyme med områdene de betegner. De har også blitt brukt til statistikkinnhenting, markedsføring og utregning av forsikringspremier basert på hvor stor risiko det er i område.
Noen steder er personer, vanligvis bosatt i utkanten av et postkodeområde, påvirket på en eller annen måte av koden. I Windsor and Maidenhead har det vært en bevegelse for å få endret koden fra SL til WM, for å unngå å bli forbundet med Slough. Bakgrunnen for dette er at Windsor og Maidenhead regnes som et bedre sted å bo, mens Slough er forbundet med industriområder. Det har også kommet krav fra en næringsdrivende i Ilford om å få endret kode fra IG1 til E19 fordi potensielle kunder ikke oppfatter at bedriften holder til i London.
I forhold til forsikringspremier har innbyggere i West Heath i SE2 bedt om å å bytte til koden for Bexleyheath, DA6/DA7, fordi andre deler av SE2 har høyere kriminalitet og dermed trekker premiene opp. Det samme er tilfelle i Kingston Vale, hvor man ønsker å bruke koden for Kingston upon Thames. I Denham i Buckinghamshire brukes koden for Uxbridge, hvilke skaper forvirring blant varebud med forsinkede leveranser som konsekvens.
Royal Mail har i alle disse sakene svart at det er «praktisk talt intet håp» om å få endret postkode, ettersom dette bare gjøres for å tilpasse systemet til Royal Mails operative behov. Det har blitt gjort noen endringer i tråd med dette, som da innbyggerne på Wirral-halvøya gikk fra L (Liverpool) til CH (Chester) da et nytt sorteringskontor ble åpnet.
Endel selskaper deler inn sine kunder etter postkoder. Da noen koder krysser grensene mellom England og Wales eller Skottland har dette ført til at endel av British Sky Broadcastings kunder blir plassert i feil BBC- og ITV-regioner, og at radioamatører har fått feil kallesignal.
Postkoder i andre deler av landet.
Før det moderne postkodesystemet ble innført hadde også enkelte andre byer, som Belfast, Birmingham, Edinburgh, Glasgow, Liverpool, Manchester, Salford, Newcastle upon Tyne og Sheffield egne postkoder. Da de nye kodene ble innført ble disse i stor grad innarbeidet; for eksempel har Toxteth tidligere "Liverpool 8", som ble til L8 som første ledd i den nye koden.
Manchester og Salford hadde separate koder, men i det nye systemet fikk begge byer M for Manchester. De gamle postkodene i Salford finnes fortsatt på en del eldre gateskilt, i form av "Salford 4" og lignende.
Glasgow hadde i likhet med London postkoder basert på himmelretningene, noe som var innført fordi byen ofte har vært regnet som Det britiske imperiets by nummer to. Disse ble omgjort da det nye systemet ble innført, slik at C1 ble G1, W1 ble G11, N1 ble G21, E1 ble G31, S1 ble G41, SW1 ble G51 og så videre.
Validering.
Det kompliserte systemet betyr at for praktisk talt enhver regel som gjelder finnes det unntak. Det finnes heller ikke noe kontrollnummer, og det er dermed nesten umulig å lage et system for automatisk validering av postkoder ut fra mønsteret.
Validering foregår derfor normalt mot Postcode Address File (PAF), som er et adresseregister generert av Royal Mail. Det inneholdt pr. 2006 omkring 27 millioner adresser. Men også dette systemet inneholder feil, i form av feiltasting og utdaterte definisjoner.
Det er også mulig å sette opp et mer komplisert uttrykk som sjekker alle regler i standarden
Reglene i BS 766 gjelder ikke for kodene til British Forces Post Office, som har formatene BFPO NNN eller BFPO c/o NNN, der NNN representerer ett til fire siffer.
Postkoder i Nord-Irland.
Nord-Irland var det siste området i Det forente kongerike som fikk postkoder, i årene 1970 til 1974. Belfast hadde allerede koder, men resten av landet var vanskelig å organisere, ikke minst fordi mange veier ikke hadde navn, og mange hus hadde ikke nummer. Det var derfor svært mange som delte adresse, noe man fortsatt finner mange tilfeller av på landet i Republikken Irland. Som følge av dette fikk alle veier navn, og de fleste hus, også på landsbygda, fikk nummer.
Kronbesittelser.
Kanaløyene Jersey og Guernsey, samt Man, opprettet i 1969 egne postadministrasjoner, og ingen av dem tok i bruk postkoder før i 1990-årene. Kodene følger det britiske formatet, med JE for Jersey, HY for Guernsey og IM for Man (eng. Isle of Man).
Oversjøiske territorier.
Grunnen til at disse ble innført var at post ofte havnet på feil sted, f.eks. i St. Helens i Merseyside i stedet for Saint Helena, i Asunción i Paraguay i stedet for Ascension og så videre. I tillegg var det mange selskaper som ikke ville ta imot bestillinger fra personer uten postkode, spesielt etter at internetthandel ble vanlig. Selv om stedene har britiske postkoder regnes posten dit allikevel som internasjonal, med høyere porto enn innenfor Storbritannia.
Bermuda og Caymanøyene har laget egne postkoder.
De oversjøiske territoriene som ikke har postkoder er: Anguilla, De britiske jomfruøyene, Gibraltar og Montserrat.
Historie.
I januar 1959 annonserte Post Office at selskapet var i gang med å analysere resultatene av en undersøkelse om allmennhetens innstilling til postkoder. Det neste skrittet ville være å teste ut et system i en by. Man så for seg en alfanumerisk kode med seks tegn, hvor tre angav det geografiske området og tre angav individuelle adresser. Den 28. juli samme år annonserte Ernest Marples, som var Postmaster General, at Norwich hadde blitt valgt, og at hver av de 150 000 adressene ville få en kode i oktober. Årsaken til valget av Norwich var at byen allerede hadde sorteringsmaskiner som kunne håndtere koder på inntil åtte tegn. Kodene bestod av NOR fulgt av tre tall.
I oktober 1965 ble det annonsert at koder skulle innføres i resten av landet over en periode på flere år. 5. november 1966 ble koder innført i Croydon. Kodene for det sentrale Croydon begynte med CR0, mens utkanten fikk CR2, CR3 og CR4. Dette var starten på en plan som skulle strekke seg over ti år og koste 24 millioner pund. Stadig flere byer fikk tildelt koder de neste årene, og julen 1970 ble juleposten merket med meldingen «Husk å bruke postkoder». I realiteten ble postkodene fortsatt bare brukt ved noen få sorteringskontorer.
I 1971 begynte innbyggerne å få informasjon om sin postkode, og det så ut til at prosessen skulle være ferdig i løpet av 1972. Det skulle var til 1974 før man var helt ferdig, og noe av det siste som ble gjort var å gi Norwich helt nye koder ettersom den opprinnelige testen ikke var tilfredsstillende. Systemet som var brukt i Croydon var nær nok det endelige resultatet til at de ble beholdt. Newport hadde også en ustandardisert form, med NPT for selve byen og NP1–NP8 for omkringliggende steder. Dette ble endret i midten av 1980-årene, dels fordi det ikke var en standardform, og dels fordi koden ble blandet sammen med NP7 i håndskrevne adresser.
Referanser.
Postkoder


Kabarett der Komiker.
Kabarett der Komiker (forkortet "KaDeKo") var en teaterscene i Berlin grunnlagt 1924 av skuespillerene Paul Morgan, Kurt Robitschek og Max Hansen. Den opphørte 1944.
Kabarett der Komiker holdt til på Lehniner Platz ved Kurfürstendamm. Huset er i dag fredet.


Kreolisering.
Kreolisering er et begrep innen lingvistikk og sosialantropologien for å beskrive blandingskultur. Begrepet er opprinnelig lånt fra lingvistikken. I lingvistikk refererer begrepet hvordan et blandingsspråk utviklet for å kommunisere på tvers av språkgrenser gradvis blir gjort til et normalspråk.
Begrepet ble innført i antropologien av den nederlandske kulturforskeren Rob Kroes. Istedenfor å se innføring av "fremmed" kultur (f.eks amerikansk populærkultur) som en invasjon der én kultur overmanner og erobrer en annen, så Kroes det som en prosess der impulser smelter sammen og nye blandingsuttrykk oppstår. Fra et kreoliseringsperspektiv oppstår helt ny kultur som et resultat av at flere kulturer blandes.
Beslektede uttrykk er "cross-over", og "hybrid-kultur".
Litteratur.
Thomas Hylland Eriksen: Kulturelle veikryss – essays om kreolisering, 1994 ISBN 82-00-03935-8


Royal Mail.
Royal Mail (formelt Royal Mail Group plc'") er Storbritannias postvesen. Det ble opprettet som et departement under regjeringen, men har siden 1969 vært et statseid selskap.
Ulikt andre tidligere statsmonopoler, som The Stationery Office, British Gas og British Telecom, ble ikke Royal Mail privatisert i 1980- og 1990-årene. Dette skyldtes i stor grad fagforeningen Communication Workers Unions kampanje for å innrette det som et statseid selskap.
Royal Mail er heleier av Post Office Ltd., som driver det nasjonale nettverket av postkontorer. Etterhvert som Royal Mails aktivitet er blitt innskrenket er også antall postkontorer redusert, noe det har vært protester mot mange steder. For å løse problemet med nedlegging av postkontorer en del steder har man tatt i bruk modellen post i butikk.
Selskapet er ansvarlig for henting og ombæring av post i Storbritannia og Nord-Irland. Ombæring skjer en gang om dagen unntatt søndager og helligdager. Ifølge årsarapporten for regnskapsåret som endte 26. mars 2006 hadde Royal Mail det året levert i gjennomsnitt 84 millioner sendinger hver dag og hadde et nettverk av 14 376 postkontorer. Omsetningen var på 9,056 milliarder pund, og overskuddet før skatt var på 312 millioner.
Historie.
Royal Mails historie går tilbake til 1516, da Henrik VIII innførte embetet «Master of the Posts». I 1635, under Karl I, begynte man med postombæring, hvor portoen ble betalt av mottager. Den offisielle grunnleggelsen av postverket ble foretatt av Karl II i 1660, under navnet General Post Office (GPO).
Mellom 1719 og 1763 signerte Ralph Allen, postmesteren i Bath, en rekke kontrakter som førte til utvidelse av nettverket. Han organiserte blant annet postvogner fra Wilson & Company i London og Williams & Company i Bath. De tidligste postvognene var vanlige familievogner malt i postverkets farger.
I 1840 kom flere viktige reformer. Blant annet ble en enhetlig portosats på en penny innført; tidligere hadde prisen vært avhengig av avstanden mellom avsender og mottager. Det ble også bestemt at sender skulle betale, og for å dokumentere betalingen ble det første frimerket, "Penny Black", laget.
I 1969 ble GPO omgjort fra å være direkte underlagt regjeringen til å bli et statseid selskap. Stillingen Postmaster General ble samtidig avskaffet.
Postverket tok nytt navn, "Consignia", i 2000. Men dette var svært upopulært både i allmennheten og blant de ansatte, og etter at Communication Workers Union boikottet det nye navnet besluttet man i 2002 å gå tilbake til Royal Mail Group plc.
I 2001 ble det opprettet et overvåkingsorgan, Postcomm, som kunne gi lisens til private selskaper for levering av post. Samme år ble også Postwatch opprettet som organ for behandling av klager på postombæringen.
Den 1. januar 2006 ble Royal Mails monopol på brevombæring avskaffet, og postombæringen ble dermed helt åpen for konkurranse.
Andre tjenester.
Royal Mail innførte telegraftjenester i 1870 og telefontjenester i 1912. Selskapet var ansvarlig for det britiske telefonnettverket inntil 1981, da British Telecommunications ble utskilt. BT er senere blitt privatisert.
I 1968 ble National Giro Bank opprettet. Banken ble solgt til Alliance & Leicester i 1990.
Historisk har mange offentlige utbetalinger, som pensjon og trygdeytelser, gått gjennom postverket. I senere år har det blitt mer vanlig at disse går direkte til mottagerens konto, noe som har ført til redusert omsetning for postkontorene.


Der Kaiser von Kalifornien.
"Der Kaiser von Kalifornien" (norsk: "«Keiseren fra California»") er en prisbelønnet tysk westernfilm av Luis Trenker fra 1936. Filmen handler om John Sutter (Johann Suter), eier av Sutters Mill hvor gullrushet i California startet i 1846. "Der Kaiser von Kalifornien" er basert på boken ved samme navn av Luis Trenker. Trenker regisserte filmen og spilte rollen som John Sutter.
Filmen hadde offisiell premiere i Berlin 21. juli 1936 og fikk prisen som beste utenlandske film ved filmfestivalen i Venezia i samme år.


Spitalfields.
Spitalfields er et område på Londons East End, nær grensa til City of London. Spitalfields er kvartalene omkring Old Spitalfields Market og gatene Commercial Street og Brick Lane. Strøket har sitt navn etter hagene til middelalderklosteret og -hospitalet "St Mary of the Spital" (The Spital Fields).
Historie.
Den romerske bosettinga hadde en av sine største kirkegårder rett utafor bymuren ved hovedvegen mot nord, Ermine Street. En del av denne kirkegården ble gravd ut på 1990-tallet i forbindelse med ombygging av Old Spitalfields Market, og det ble blant annet funnet en rikt utstyrt kvinnegrav.
På slutten av 1100-tallet ble klosteret "Blessed Virgin Mary without Bishopsgate" anlagt på den tidligere romerske kirkegården. Til dette klosteret hørte et hospital – et av de største i middelalderens England – og klosteret ble derfor hetende "St Mary of the Spital". Klosteret med hospital ble oppløst under Henrik VIII i 1539, og grunnen lagt ut til tomter. Spitalfields ble dermed en av Londons aller første forsteder.
Midt på 1600-tallet fikk dette området, som ikke var underlagt de strenge laugsbestemmelsene inne i byen, en tilstrømning av fordrevne hugenotter fra Flandern. Disse var dyktige silkevevere som planta sine medbrakte morbærtrær i hagene og satte opp sine vevstoler som etter hvert forsynte byen med silke. På 1700-tallet ble kvartalene rundt Spital Square bebygd med rike veveres staselige hus, mens de ikke fullt så velstående bodde i Tenterground, i gatene White’s Row, Wentworth Street, Bell Lane og den nå forsvunne Rose Lane.
Utover på 1800-tallet tiltrakk tekstilindustrien i Spitalfields seg skarer av jødiske flyktninger, og også irske vevere bosatte seg her. På denne tida hadde de flamske mestervevernes og silkehandlernes kvarterer forfalt til en forvirrende blanding av slum og småindustri, og Spitalfields ble etter hvert et synonym for fattigslige og forfalne storbyområder. På slutten av 1800-tallet var fattigdommen i Spitalfields overveldende, og kriminalitet og prostitusjon blomstret. Det var i denne settingen seriemorderen Jack the Ripper begikk sine oppsiktsvekkende drap på prostituerte i 1888.
Etter andre verdenskrig har mye av det jødiske innslaget i Spitalfields forsvunnet; i stedet har nye innvandrere fra Bangladesh overtatt tekstil- og konfeksjonsvirksomheten. De asiatiske innvandrerne har dessuten sørget for et stort antall indiske o.a. etniske restauranter, særlig på Brick Lane.
I seinere år har en sett tendenser til kontorisering av Spitalfields, med oppføring av flere store kontorbygninger mellom Bishopsgate og Old Spitalfields Market. I deler av Spitalfields har tomte- og boligprisene økt sterkt, og fattige mennesker presses ut av området. I virkeligheten er det Londons finans- og forretningsforetak som sprenger seg ut av Citys trange grenser og inn i det nærliggende Spitalfields. Trusselen fra City har fått bymiljø- og verneinteressene til å reagere. Det arbeides for å få verna deler av den eldre bebyggelsen i Spitalfields. Det var en seier for disse at Old Spitalfields Market ble vedtatt bevart.


Kolberg (film).
"Kolberg" er en tysk film av Veit Harlan fra 1945. Den er basert på selvbiografien til Joachim Nettelbeck, borgermesteren i Kolberg, og forteller historien om forsvaret av den pommerske byen mot franske invasjonsstyrker mellom april og juli 1807.


Dr. Mabuses testament.
"Dr. Mabuses testament" (orig. "Das Testament des Dr. Mabuse") er en spillefilm av Fritz Lang fra 1933. Manuset er basert på en roman av Norbert Jacques, skrevet i 1932 på oppfordring fra Lang, men ikke offentliggjort da. Filmen regnes som en av filmhistoriens store klassikere fra mellomkrigstiden.


Santa Prisca (Taxco).
Templo de Santa Prisca er en stor kirke som befinner seg i Taxco i Mexico. Med sine to 40 meters høye tårn, sin churriguresco fasade og en flislagt kuppel, gjenspeiler den kirkens indre utseende, som domineres av gullforgylte utsmykkelser. Her finner du også et tyskt orgel i tre. Kirken ble bygget av den spanske sølvbaronen José de la Borda fra februar 1751 til desember 1758. Dette er et av de flotteste eksemplene på churriguresco-stilen, den siste fasen av meksikansk barokk.


Vesle svarte Sambo.
"Vesle svarte Sambo" eller "Lille sorte Sambo" er en liten, illustrert barnebok som opprinnelig kom på engelsk under tittelen "The Story of Little Black Sambo" i 1899. Boka handler om en liten negergutt og er skrevet og opprinnelig illustrert av den skotske forfatterinnen Helen Bannerman som den gangen bodde i India.
Boka ble svært populær og utbredt til mange land. Den kom på norsk første gang i 1949 under navnet "Fortellingen om vesle svarte Sambo". De karikerte personframstillingene har siden blitt betraktet som rasistiske.
Handling.
"Vesle svarte Sambo" forteller en enkel og lett surrealistisk historie om den vesle, svarte gutten Sambo. Han har fått en ny, rød jakke, blå bukser, purpursko og en grønn paraply av mora og faren sin, Svarte Mumbo og Svarte Jumbo. Sambo møter en etter en fire tigre som han må gi fra seg tingene til. Da tigrene treffer hverandre etterpå, begynner de å krangle, og etter en vill slåsskamp i runddans omkring et tre, ender de som en pøl med smeltet smør. Faren til gutten tar smøret med hjem i en kobberkjele, og mora steiker pannekaker til middag. Til sist spiser familien pannekakene, og «Vesle Svarte Sambo spiste hundreogsekstini, fordi han var så sulten».
Den uskyldige fortellinga foregår i et land som kan minne om India, med tigre og "ghi", indisk smør, men med karibiske elementer, blant annet i klesdraktene. De opprinnelige figurene hadde indiske ansiktstrekk, men ble i seinere versjoner tegnet som svarte afrikanere i en klisjepreget picaninny-, golliwog- eller blackface-tradisjon, det vil som stereotypiske negerkarikaturer i samtidas hvite populærkultur.
Historikk.
"Vesle svarte Sambo" ble straks en stor suksess i England og året etter enda mer populær i USA. Boka ble oversatt til ei rekke språk og var en internasjonal bestseller i et halvt århundre. Den kom første gang på dansk i 1937, under tittelen "Lille sorte Sambo", på norsk 1949, siden i 1963 og 1970, alle ganger utgitt av Gyldendal, og på japansk i 1953. Boka gjorde imidlertid ordet "sambo" til et nedsettende kallenavn for svarte i USA, og den ble etter hvert sterkt omstridt på grunn av framstillinga av mørkhudede, noe som ikke minst blir vist i tegningene. Boka ble anklaget for rasisme og er i dag stort sett gått ut av handelen og blitt fjernet fra bibliotekene.
Varianter og etterlikninger.
"Vesle svarte Sambo" har siden førsteutgaven kommet i en mengde utgaver og også inspirert til flere oppfølgere og etterlikninger. Blant annet kom boka med nye illustrasjoner av Fern Bisel Peat i 1932. Også den klassiske barnebokillustratøren Gustaf Tenggren illustrerte flere bøker om Sambo. Helen Bannerman skrev selv "The Story of Sambo and the Twins" (1936) og tilsvarende historier om andre gutter i "The Story of little Black Quibba" (1902) og "The Story of Little Black Bobtail" (1909) samt om svarte jenter i "The Story of Little Black Mingo" (1901) og "The Story of Little Black Quasha" (1908). I 1996 ble historien om Sambo utgitt på nytt i USA med en mer politisk korrekt navnevariant som "The Story of Little Babaji". Dette er en versjon med nye illustrasjoner av Fred Marcellino der hovedpersonen er lysere, ser mer indisk ut og skal oppleves som mindre rasistisk enn originalen. Boka har også fått flere kommenterende etterfølgere, deriblant Bannermans posthume "The story of Little White Squibba" (1965, på dansk "Historien om lille hvide Rikke") og Dan Schlossers og Jon Ranheimsæthers danske "Historien om Lille blege Johnny: frit efter «Lille sorte Sambo»" (2005).


Tintin i Sovjet.
Tintin i Sovjet (fransk tittel "Les Aventures de Tintin, reporter du Petit «Vingtième», au pays des Soviets", eller "Tintin au pays de Soviets") er Hergés første Tintin-eventyr, tegnet i svart-hvitt på bestilling fra Nortbert Wallez, abbed og redaktør for barnebilaget i den belgiske avisen Le Petit Vingtième. Historien ble første gang trykket som føljetong den 10. januar 1929 og gikk fram til 11. mai 1930. I 1930 ble tegneserien også samlet i bokform og utgitt som tegneseriealbum.
Politisk sto Wallez langt til høyre og mente at det var avisens plikt til å holde sin unge lesere informert om bolsjevismens ugjerninger. Hergé, som aldri hadde satt sin fot i Sovjetunionen, fikk sette i sammen sin oppdiktede fortelling basert på hva han hadde lest i boken "Moscou sans voiles" ("Moskva uten slør") av Joseph Douillet, en forhenværende diplomat i Rostov. Tegneserien er preget av føljetongformen, noe spennende eller overraskende skjer på nær hver eneste side, hvilket tilsvarer hva som ble trykt hver uke.
Albumet, som først kom på et nordisk språk (dansk og svensk) i 1975 kun på grunn av ønsket til de mest trofaste Tintin-leserne, hører handlingsmessig til de svakeste av samtlige Tintin-album. Fortellingen er også den eneste Tintin-eventyret som Hergé ikke tegnet på nytt eller fargela senere. Resultatet er at "Tintin i Sovjet" både ser ut og føles svært forskjellig fra andre Tintin-eventyr. Albumet har likevel verdi utover den innerste Tintin-fansens krets, ikke bare i kraft av sin rolle som verdens første tegneseriealbum, men også ved å være et til dels interessant studium over populærkulturens fordommer og frykt overfor Sovjetunionen på slutten av 1920-tallet. Selv Douillets bok har en viss underholdningsverdi i dag ved at han, i henhold til Benoit Peeters, systematisk lufter sine forutinntatte meninger, og fordi han ofte velger noe av de særeste tingene å bli forarget over: «I en landsby hvor det før hadde vært ti skoler var det under sovjetregimet kun blitt én tilbake, et blandet gymnas for gutter og piker. Kommunistene lar med umoralsk overlegg de to kjønn gå på samme skole.»
Samtiden hadde dog ingen problemer med albumet og det ble en stor suksess, selv om førsteopplaget var kun 5 000 eksemplarer, noe som er ubetydelig i forhold til hva de senere Tintin-albumene ble trykket i. Lenge var albumet bortimot umulig å få tak, da Hergé skammet seg over det, og det ble solgt til skyhøy pris til samlere. Etterhvert kom også piratutgaver i sirkulasjon, spesielt etter 1969 da en luksuriøs spesialutgave i kun 500 eksemplarer ble utgitt. I 1973 kom derfor "Tintin i Sovjet" i en utgave som også rommet de to andre albumene, "Tintin i Kongo" og "Tintin i Amerika", ut på nytt for å dempe etterspørselen. Det dempet ikke piratutgavene som etterlignet førsteutgaven, og i 1981 ble det igjen utgitt en offisiell "Tintin i Sovjet" lik førsteutgaven. Førsteopplaget var på 100 000 og ble revet vekk.
Synopsis av handlingen i "Tintin i Sovjet".
Tintin og hans hund Terry blir sent på oppdrag til Moskva for den nyhetsavisen han jobber for. Toget blir blåst i filler av en agent for det hemmelige russiske politiet, OGPU, og Tintin får skylden for hendelsen. Han blir arrestert, satt i fengsel og faktisk også ført til torturkammeret, men unnslipper ved å forkle seg. Deretter stjeler han en bil og havner i mange situasjoner før han kommer til Moskva. Han finner ut at sovjetene får folk til å stemme over sine lister ved å true med gevær og at de tilsynelatende produktive fabrikkene er bare tomme skall med hensikt og lure utlendinger (britiske kommunister) ved å brenne høy for å lage røyk og slå på metall for å etterligne lyden av maskiner. Han finner også ut at sovjetene kun deler ut brød til unge russere hvis de sier at de er kommunister, hvis ikke får de juling. Tintin oppdager at områdene rundt Moskva trues av sult på grunn av mangel på hvete ettersom mesteparten blir eksport på grunn av propagandaeffekten. Kommunistlederne planlegger å plyndre bondegårdene, men Tintin makter å advare dem på forhånd, men blir igjen tatt til fange. Når han igjen slipper unna over snøen snubler han over rikdommene, inkludert mengder av hvete og kaviar og vodka, som Stalin, Lenin og Trotsky har stjålet fra det russiske folket. Bevæpnet med denne kunnskapen drar han hjemover igjen, via Berlin og med nye konfrontasjoner med sovjetiske agenter. Når han kommer til Brussel blir han møtt av jublende menneskemasser.
Avisen Le Petit Vingtième fikk faktisk i stand en triumfhjemkomst for en modell av Tintin og Terry på Brussel nordlige jernbanestasjon den 8. mai 1930 og som ble reportert i avisen. Hergé var med i delegasjonen.


Kari Svendsen.
Kari Svendsen (født 5. september 1950 i Oslo), ofte omtalt som Banjo-Kari, er en norsk artist, visesanger, gitarist og banjospiller.
Kari Svendsen startet sin musikalske karriere i 1966. Hun ble først kjent som medlem av gruppa Christiania Fusel & Blaagress, men opptrådte fra 1970-tallet som soloartist og etter hvert i flere revyer. Hun er kjent for å holde de norske revyvisene i hevd, særlig de av det munnrappe slaget. Hun går Arvid Nilssens hurtighet en høy gang i sin versjon av "Bare døtt på!", Finn Bøes og Bias Bernhofts vise om en trikkekonduktør. Hun fikk Gammleng-prisen i klassen "vise" i 1994. Hun spilte rollen som en jovial vaktmester i ungdomsserien "Borgen Skole" på NRK TV.
Kari Svendsen var tidligere gift med artisten Lillebjørn Nilsen. I 2011 ble hun tildelt St. Hallvardsmedaljen for sin enestående posisjon som visesanger i Oslo.


Lars Martin Myhre.
Lars Martin Myhre (født 10. august 1956 i Tønsberg) er en norsk komponist, gitarist, pianist, vokalist og produsent bosatt i Sandefjord. Han er mest kjent for sitt samarbeid med Odd Børretzen, men har gjennom over 30 år vært med på å gi ut et titalls album, deltatt på eller produsert album for andre artister og komponert filmmusikk, musikaler og teatermusikk. Han har vært innom en rekke musikksjangere som jazz, vise og klassisk musikk.
I starten av karrieren var han mest aktiv innen jazz. Han startet blant annet Slagen Storband i 1977 og var dirigent for bandet i 10 år. Sammen med storbandet ga han ut albumet "Bak speilet" med tekster av Jens Bjørneboe i 1984. Fra 1980 til 1993 var han han musikalsk leder for friteatergruppen Thesbiteateret. Han skrev i denne perioden musikk til en tyvetalls teaterstykker og de to musikalene "Nattklubben" i 1987 og "Oppdagelsen av Columbus" sammen med Odd Børretzen i 1992.
Han har skrevet musikk til spillefilmene "Henrys bakværelse" regissert av Gianni Lepre i 1982 og "Prinsen av Fogo" regissert av av Inge Tenvik i 1987 og til dokumentarfilmen "Å seile sin egen sjø" av Øyvind Sandberg i 2002. I tillegg har han skrevet musikk til flere novellefilmer og oppdragsfilmer.
I 1981 innledet han det suksessrike samarbeidet med Odd Børretzen og sammen har de gitt ut tre album. Deres første album "Noen ganger er det all right" som kom ut i "1995", lå hele 98 uker på VG-lista og har solgt i rundt 150.000 eksemplarer. Duoen er blitt belønnet med fire Spellemannpriser, blant annet engangsprisen tidenes norske hit for sangen «Noen ganger er det all right».
På 80-tallet startet han også samarbeidet med Arild Nyquist. Samarbeidet resulterte blant annet i gruppen Trio Tre hvor Svein Olav Blindheim var det tredje medlemmet. De ga ut albumet "Kalde øl og heite jenter" i 1985 og "I sans og samling" i 1999. Da Myhre komponerte verket "Havet – reise til verdens ende tok han utgangspunkt" i diktet «Havet» av Nyquist. Verket ble urfremført under Vestfoldspillene i 1993.
Til Vestfoldfestspillene i 1997 laget han bestillingsverket "Hysj" sammen med lyrikeren Gro Dahle. "Hysj" ble også gitt ut på plate med den danske trompetisten Palle Mikkelborg som solist, og gitt ut i både norsk versjon og i engelsk språkdrakt under navnet "Hush".
I 2001 ga Myhre ut albumet "10 sanger" hvor han satte musikk til tekster av blant andre Ingvar Hovland og Jens Bjørneboe. I utgangspunktet ønsket han å få forskjellige vokalister til å synge sangene, men endte med å synge alle selv. Samarbeidet med Hovland fortsatte og i 2006 kom albumet "Stengetid?" med ti tekster av Hovland.


The Beautiful Country.
The Beautiful Country er en dramafilm produsert i USA som hadde premiere i mars 2004. Handlingen er satt til 1990-tallet og foregår i Vietnam, Malaysia og USA. Filmen er regissert av den norske regissøren Hans Petter Moland.
Handling.
Handlingen starter i Vietnam hvor den unge mannen Binh lever i en liten landsby sammen med sin tante og hennes familie. Binh er en «bui doi», resultatet av et forhold i løpet av Vietnamkrigen mellom en amerikansk soldat og en vietnamesisk kvinne. Livet som krigsbarn er ikke enkelt, og Binh forlater landsbyen for å lete etter sin mor i Saigon.
I Saigon finner han sin mor Mai og at han har en yngre bror Tam. Mai arbeider som tjener under den tyranniske Fru Hoa i et «Stort hus» hvor Binh også får tjeneste, og han ser hvordan hun blir seksuelt trakassert av Fru Hoas sønn. Ved et uhell dør fru Hoa, og Binh og Mai må flykte tilbake til sin leilighet hvor de i full fart pakker sammen eiendelene til Binh og Tam. Tim gir dem noen amerikanske penger, adressen til Binhs amerikanske far og båtbillett til USA.
Guttene kommer seg ombord på båten, men en storm driver dem ut av kurs og tar dem til Malaysia, hvor de plasseres i en flyktningleir. Her treffer de den kinesiske prostituerte Ling, og et forhold utvikles mellom Ling og Binh. Ling klarer etter hvert å tjene nok penger til å betale menneskesmuglere til å ta dem med til USA.
Ombord på båten viser det seg at prisen var høyere enn avtalt og Binh må underskrive et dokument på at de må arbeide inn det som mangler når de ankommer USA. Flyktningene blir stuet inn i lasterommet, og etter at en storm ødelegger endel av vann- og matlagrene blir forholdene etter hvert uutholdelige under dekk, og flere flyktninger dør, deriblant lille Tam.
I USA blir flyktningene plassert i lastebiler og transportert til New Yorks Chinatown. Binh får jobb på en kinesisk restaurant som løpergutt, mens Ling synger på en kabaret og tjener gode penger som prostituert på si. Etter hvert treffer hun en velstående forretningsmann som kan forsørge henne, og Binh innser at hun ikke gjengjelder hans romantiske følelser.
Etter at han finner ut at vietnamesere med amerikansk far har rett til statsborgerskap i USA, slutter Bihn i jobben og haiker til farens adresse i Austin, Texas. Her treffer han farens eks-kone som sender ham videre til Sweetwater, hvor faren arbeider på en ranch.
Binh får jobb på ranchen og arbeider sammen med faren (Nick Nolte) uten å si hvem han er. Faren, som er blind, forstår etter hvert sammenhengen og filmen slutter med at far og sønn spøker og ler mens Binh klipper farens hår.


The Dance Mix.
The Dance Mix er et ukentlig syndikert mixshow for radiostasjoner i Skandinavia.
Showet mikses av DJ Mario Santiago og tilbys av RadioAssistant.com
The Dance Mix ble lagt ned i år 2008.


Sandaker (Oslo).
Kart over Sandaker fra 1860. Bygrensa går mellom Sandakerbakken og Sandaker.Kartet fra 1887 viser den første bybebyggelsen på Sandaker. (De områdene som ble innlemma i Kristiania ved byutvidelsen i 1878 - deriblant Sandaker - er vist ved svak vannrett skravur.)
Sandaker er et strøk i Bydel Sagene i Oslo. Det består av både boliger og noe næringsliv.
Avgrensning.
Det har Birch-Reichenwalds gate (inkludert i strøket) og et grøntområde rett vest for denne i nord, Akerselva i vest, Åsengata (ikke inkludert) og Hans Nielsen Hauges gate (inkludert i strøket) i sør, og T-baneringen (og Gjøvikbanen som kom 100 år før denne igjen) i øst.
Dermed grenser strøket til Storo i øst og nordøst, Nydalen i nord, Bjølsen i vest og Torshov i sør.
Bebyggelse og historie.
Strøket har navn etter Sandaker gård. Det ble tidlig en del industri ved Akerselva i form av møller. Området (som da i stor grad var et jorde) ble inkludert i Oslo by i 1878, og Oslo kommune bygde så lavblokker her på 1920-tallet. Trikkelinjen Grünerløkka-Torshov-linjen, som går nord-sør gjennom området, ble lagt gjennom Sandaker og videre til Grefsen stasjon i 1902.
Sandaker videregående skole var i bruk fra 1959 til 2011, mens kjøpesenteret Sandakersenteret ble oppført i 1976.


Keyboardist.
Keyboardist er et begrep som brukes om en person som spiller et musikkinstrument med tangenter, mer kjent som keyboard. Før 1960-tallet spilte keyboardister stort sett piano eller orgel og ble kalt pianister og organister. Etter hvert som det ble flere tangentinstrumenter, trengte man et fellesbegrep på disse instrumentene. I dag bruker vi ordet keyboard vanligvis om synthesizere og andre elektriske tangentinstrumenter. Alle som spiller på slike instrumenter er keyboardister, eller keyboardmusikere.


Kristin Hersh.
Kristin Hersh (eg. "Martha Kristin O'Connell" 7. august 1966), er en amerikansk musiker. Hennes første utgivelse kom i 1986 med bandet Throwing Muses, som hun startet med stesøsteren Tanya Donelly. I 1994 ga hun ut sitt første solo-album "Hips and Makers", og i 2003 lanserte hun sitt nye band 50footwave.
Hersh har også turnert med opptredenen "Paradoxical Undressing", et "spoken-word"-prosjekt med utdrag fra hennes dagbok, og egen musikk. "Paradoxical Undressing" er også utgitt i bokformat.
Digital musikkdistribusjon.
50footwave ga i 2005 ut EP'en "Free Music"; en utgivelse som ble tilbudt gratis via bandets nettsted. Etter den tid har Hersh og hennes samarbeidspartnere utviklet en ny plattform for digital musikkdistribusjon kalt "cashmusic.org". Via dette nettstedet startet hun i 2008 en gratis nedlastingstjeneste, der en ny sang er tilgjengelig for nedlasting hver måned. Flere av sangene er senere innspilt på nytt, og ble utgitt som albumet "Crooked" i 2010.


Paul Ottar Haga.
Paul Ottar Haga (født 30. juli 1965) er en norsk skuespiller fra Verdal i Nord-Trøndelag.
Han har vært fast ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo siden 1990, men har også gjort store roller andre steder. Sitt gjennombrudd fikk han som Peer i NRK Dramas filmatisering av Peer Gynt i 1993. Han er bror av Arnulf Haga.


Post Office Ltd..
Post Office Ltd er selskapet som driver postkontorene i Storbritannia. Det eies av Royal Mail, som er et statlig selskap.
Selskapet ble skilt ut fra Royal Mail i 1986. Mange av postkontorene drives på franchisebasis, og de administrerer også ordningen med post i butikk som brukes en del steder.
Det var ved utgangen av regnskapsåret 2005–2006 over 14 300 postkontorer i Storbritannia. Det har vært en rekke nedleggelser, noe som har ført til kritikk av selskap mange steder.
I Wales driver Post Office også under det walisiske navnet Cyrchwr Codau Post. Man skal der ideelt sett få utført alle tjenester på walisisk.


Eric Adams.
Eric Adams (født i Auburn i New York) er en amerikansk vokalist.
Han er best kjent som vokalist i bandet Manowar, som ble stiftet av Joey DeMaio og Ross Friedman i 1980. Adams er også ansvarlig for Manowars finanser. Når han ikke er på turné eller i studio med Manowar, bruker han tiden sin på å jakte med bue.
Han har også sunget duett med Sarah Brightman på sangen «Where Eagles Fly».


Et spill for piano.
"Et spill for piano" (fransk: "La Tourneuse de pages") er en fransk film fra 2006. Den er regissert av Denis Dercourt, og hovedrollene innehas av Catherine Frot og Déborah François. Filmen konkurrerte som en del av Un certain regard under Filmfestivalen i Cannes i 2006.


Déborah François.
Déborah François (født 24. mai 1987) er en belgisk skuespiller.
Hun debuterte i filmen "Barnet" fra 2005, som vant Palme d'Or på Filmfestivalen i Cannes samme år. Året etter spilte hun i filmen "Et spill for piano", mot den legendariske franske skuespilleren Catherine Frot.
Eksterne lenker.
François, Déborah
François, Déborah


Battered.
Battered er et norsk thrash metal-band, som ble dannet i 2004 av tidligere de Einherjer-medlemmene Frode Glesnes, Gerhard Storesund og Aksel Herløe.
Battered spilte inn demoen "...Beyond Recognition" og i 2005 kom Sigurd Olaisen med i bandet. Sammen spilte de inn det selvtitulerte albumet "Battered" som ble gitt ut 27. februar 2006 i Norge, 13. mars 2006 i resten av Europa og 4. april 2006 i USA.


Dagmar Lahlum.
Dagmar Lahlum (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død ca. 28. desember 1999 i Oslo) var en landsvikdømt norsk kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5.
Bakgrunn.
Dagmar Lahlum vokste opp i materielt enkle forhold som datter av en skomaker på Eidsvoll, og hadde en eldre søster samt to langt eldre halvbrødre.
Hun skal ha flyttet hjemmefra og reist til Oslo allerede våren 1940, få uker før krigsutbruddet. I Oslo tok hun modellkurs, og livnærte seg med arbeidsoppdrag blant annet som syerske og hotellresepsjonist.
Agentvirksomhet.
Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på Hotel Ritz på Skillebekk. De to innledet raskt et intensivt kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i Kapellveien 15 på Grefsen. I huset var det også to menn fra tyske Abwehr som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet Feldmann. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken "Ekko fra Skriktjønn" og filmatisert i filmen "Over grensen".
Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren for krigens siste måneder.
Straffen.
Etter frigjøringen ble Lahlum 19. mai 1945 arrestert i Oslo av norsk politi. Hun satt senere 189 dager i varetekt på Bredtveit kvinnefengsel. Lahlum oppga i sin skriftlige politiforklaring 15. juni 1945 kontakten med Chapman, og hevdet at arbeidet i tysk tjeneste hadde skjedd etter hans forslag. Hun ble etter dette 19. juni 1945 kjørt til et møte med det engelske politiet på Akershus landsfengsel, men ble dagen etter returnert til Bredtvedt da man fra engelsk side benektet kjennskap til både henne og saken.
Lahlum vedtok et tilsendt forelegg på 189 dagers ubetinget fengsel under landssvikoppgjøret i 1947. Hun var aldri medlem av Nasjonal Samling, og ble formelt straffet utelukkende for sitt arbeid i den tyske brevsensuren de siste krigsmånedene. Chapman ble oppfattet bare som tysk agent under sitt opphold i Norge, og Lahlum fikk etter dette et rykte som tyskertøs som ble hengende ved henne i mange år etter krigen.
Livet etterpå.
Lahlum levde med unntak av et kortvarig ekteskap tidlig på 1950-tallet senere alene hele livet, og forble barnløs. Hun var yrkesaktiv som kontordame helt til oppnådd pensjonsalder, men søkte aldri noen form for offentlig oppmerksomhet eller karriere. Av ukjente årsaker gjorde hun etter sin politiforklaring i 1945 aldri noe forsøk på å få frem sin krigshistorie, men unngikk tvert i mot alle tilløp til diskusjon om andre verdenskrig selv innenfor familien.
Så langt kjent omtalte hun heller aldri sine krigsopplevelser overfor familiemedlemmer eller venner. At Chapman hadde overlevd krigen, synes Lahlum først å ha blitt kjent med da han svært uventet kontaktet henne via telefon og brev nær 50 år senere. 53 år etter adskillelsen i 1944, synes de to å ha blitt gjenforent da Lahlum besøkte England i 1997. Chapman skal etter dette møtet ha planlagt å reise til Norge for å fremlegge historien om Lahlum, men ble syk og døde få måneder senere. Lahlum led på 1990-tallet av både Parkinsons sykdom og alkoholisme, og i sine siste leveår også av underernæring. Hun ble sist gang sett i live under en julemiddag med sin niese 25. desember 1999. Tre dager senere ble Dagmar Lahlum funnet død bak låste dører i sin leilighet, under noe uklare omstendigheter. Dødsdatoen hennes er etter dette noe usikker, men ble etter politietterforskning offisielt oppgitt som 28. desember 1999.
Historien kommer frem.
Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i Aftenposten skrevet av London-korrespondenten Hilde Harbo, og en utførlig omtale i boken "Kvinner i hemmelige tjenester" skrevet av historikeren Tore Pryser.
Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter.
Den norske historikeren Kristin Hatledal gjennomførte en omfattende kritisk drøfting av sakens så langt kjente fakta fra både norske og britiske kilder i sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo våren 2009. Hva angår opplevelsene under krigen konkluderer Hatledal med at det finnes flere indisier, men ingen bevis, for at Lahlum var aktiv i norsk motstandsbevegelse før møtet med Chapman våren 1943, samt at Lahlum ble vervet til britiske etterretningsoppdrag av Chapman, men at det er usikkert hvorvidt MI5 formelt anerkjente henne som sin agent. Hva angår behandlingen av Lahlum etter krigen konkluderer Hatledal med at Lahlums arbeid i den tyske brevsensuren kunne gi grunnlag for straffeforfølgelse, gitt en forutsetning om at det ikke ble oppfattet som en kjent del av norsk motstandsarbeid eller britisk etterretning.
Den langvarige varetekten i 1945 gikk imidlertid ut over sitt rettslige grunnlag, og straffeutmålingen i 1947 var svært streng sammenlignet med lignende saker. Sammenlignet med andre etterretningskvinner i lignende situasjoner, skal den harde behandlingen av Lahlum ifølge Hatledal, i stor grad forstås ut fra Lahlums lave sosiale status og mangel på kontakter i Oslo. Også Lahlums rykte som tyskertøs kan ifølge Hatledal imidlertid ha spilt inn, selv om dette ikke er omtalt i forelegget.


Adresse (geografisk).
En adresse er en geografisk del av jordkloden som kan besøkes, eller som det kan sendes brev til.
I den vestlige del av verden er en slik adresse også tilknyttet en eiendom.
Adresser i Norge.
I Norge er det kommunen som har ansvaret for tildeling av offisiell adresse og adressene føres i matrikkelen. Hjemmelen finnes i § 21 av matrikkelloven. I matrikkelen finnes det to typer adresser: "vegadresser" og "matrikkeladresser". "Vegadresser" består av veg, husnummer og eventuelt bokstav, mens "matrikkeladresser" består av gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer til den eiendommen adressen ligger på, samt eventuelt undernummer dersom det er flere adresser på samme eiendom. Adresser er kun garantert unike innenfor en kommune. Sammen med et postnummer kan en vegadresse brukes som postadresse.
Dersom det finnes flere leiligheter e.l. på samme veiadresse eller matrikkeladresse, kalles disse "bruksenheter". Brannvesenets og andre hjelpetjenesters behov for presise adresser har gjort at alle bruksenheter i Norge har fått bruksenhetsnummer på formen Xyyzz, der X angir hovedetasje H, Underetasje U, kjeller K eller loft L, yy angir etasjen og zz betyr leilighet nr zz fra venstre i den aktuelle etasjen. Leilighet H0101 er altså leilighet nr 1 fra venstre i 1. etasje.
Adressen utgjorde A-delen av GAB-registeret.


Myrkgrav.
Myrkgrav er et norsk folk metal-band. Bandet ble stiftet av Lars Jensen i Åsa i begynnelsen av 2003. Teksten omhandler lokalhistorie fra områdene Åsa, Sørkedalen, Lommedalen og Hole, fra rundt 1600 til slutten av 1800-tallet. Bandet definerer sin egen sjanger som bygdemetal og/eller folk metal.
Myrkgrav gav ut sin første demo i 2004 under navnet "Fra fjellheimen kaller …" Demoen ble sendt ut til flere plateselskaper, og Det Germanske Folket tilbød seg å gi ut demoen. Lars Jensen bestemte seg istedenfor å skrive og gi ut helt nytt materiale som en fullengde.
Debutalbumet, "Trollskau, skrømt og kølabrenning", var ferdig i sommeren 2006 og ble gitt ut 27. oktober samme år. Myrkgrav har offentliggjort et nytt album som er under produksjon, og har fått navnet "Forteljinger frå Finnefjerdingen".


Lars Jensen.
Lars Einar Jensen (født 30. desember 1986) er en norsk musiker fra det lille tettstedet Åsa i Ringerike. I 2003 startet han bandet Myrkgrav, som i 2006 ga ut debutalbumet "Trollskau, Skrømt og Kølabrenning". Lars Einar Jensen driver også et bittelite lydstudio han har gitt navnet. I dette studioet har han spilt inn både Myrkgrav sin demo og studioalbum. Også vokal for bandene Sworn og Quadrivium, som Lars Einar Jensen også henholdsvis har vært og er medlem av, har blitt spilt inn i Koia. Lars er også assistent-tekniker i lydstudioet Top Room Studio på Lunner.
Lars Einar Jensen gikk tidligere under pseudonymet «Leiðólfr».


Barnet (film).
"Barnet" (fransk: "L'Enfant") er en belgisk film fra 2005. Den er regissert av Jean-Pierre Dardenne og Luc Dardenne. Filmen vant Gullpalmen på Filmfestivalen i Cannes i 2005.


Jérémie Renier.
Jérémie Renier (født 6. januar 1981 i Brussel i Belgia) er en belgisk skuespiller.


Sosialpornografi.
Sosialpornografi er en betegnelse på en type journalistikk der personer utleveres på en intim måte. Betegnelsen brukes særlig når dette inkluderer personer som i mindre grad enn andre er i stand til å ivareta egne interesser og forstå konsekvensene av å stille opp på den måten for pressen, f.eks. barn eller ressurssvake.


Hallbjørn Rønning.
Hallbjørn Rønning (født 30. mai 1950 i Trondheim) er en norsk skuespiller. Han er utdannet fra Rogaland Teaters Elevskole og er ansatt ved Trøndelag Teater.
Han har også gjestet Hålogaland Teater og lest inn utallige lydbøker. Han ble knyttet til Trøndelag Teater i 1975. I 1979 deltok han på etableringen av Nordland Teater i Mo i Rana. Dette var et allmøtestyrt regionteater. Regionteatrene i Norge var en del av den politiserte teaterebevegelsen, som Hålogaland Teater sto i spissen for fra begynnelsen av 1970tallet.
Rønning har turnert i Nord-Norge med "Historien om en soldat" som han også har gjort med musikere fra symfoniorkestret i Trondheim i flere anledninger. Hallbjjørn Rønning har samarbeidet med Travellin Strawberries i musikalene [Forever Plaid][http://www.wikipedia.org/wiki/Forever_Plaid og Comedian Harmonists.
Han filmdebuterte i 1974 i "Kimen", og har utover det medvirket i de to kortfilmene "I himmelen som på jorden" (2004) og "Dårlig kjemi" (2007).
Han ble tildelt lydbokinnleserprisen i 2002.
Rønning har gjort flere regioppgaver.Bl.a. Hungersmarsjen på Meråker, Fest borti svingen med NÅKOR på Løkken, revy med Skaun artikailleri.
Rønning er gift med skuespilleren Wenche Strømdahl.
Noen roller.
I 2008 turnerte han til Antwerpen, Rotterdam og Hamburg med sjømannsfortelling TAKORADI.


Clawfinger.
Clawfinger er et rapcore-band som ble stiftet i 1989 i Sverige.
__TOC__
Norske Bård Torstensen og Erlend Ottem ifra Arendal reiste på sluttet av 1980-tallet til Sverige for å arbeide på Rosegrove sykehus i Stockholm. Der traff de Zak Tell og Jocke Skog, som også arbeidet der. Nordmennene hadde begge spilt i rockebandet Theo, mens svenskene var opptatt av rapping og hiphop. Sammen startet de Clawfinger, og bandet var blant de første bandene til å slutte seg til rapcore. Bandet har ofte fokusert på politiske og anti-rasistiske budskap. Musikalsk er de kjent for å ha melodiøse, men samtidig brutale sanger.
Da Clawfingers første single, «Nigger», ble sluppet i 1993, fikk bandet mye negativ oppmerksomhet for sangens tittel, hvor den ble ofte tolket som rasistisk selv om det motsatte var tilfelle. Clawfinger fikk nå masse ekstra oppmerksomhet, spesielt i Europa, og som en følge av hvor store de ble, fikk de åpne for kjente band som Anthrax og Alice in Chains.
Clawfinger vant i 2008 publikumsprisen "Golden Spinning Top", etter sin opptreden på den polske festivalen Przystanek Woodstock. De ble spesielt invitert tilbake i 2009, da hadde festivalen 400 000 besøkende, hvor 100 000 så Clawfinger spille.


Geir Kvarme.
Geir Sundberg Kvarme (født 24. juni 1963) er en norsk skuespiller, som er utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Han har tidligere arbeidet på Nationaltheateret, og er i dag tilknyttet Oslo Nye Teater. For folk flest er han antagelig mest kjent for sin rolle i komiserien Fredrikssons fabrikk, mens barn (1999) husker ham godt som "Kåre" i Jul i Blåfjell.
I 2010 sto Kvarme fram som homofil i Dagbladet, i en artikkel som blant annet omhandlet de to barna han og ektemannen Sebastian har fått ved hjelp av surrogatmor i USA.


I'm from Barcelona.
I'm From Barcelona er et indiepop-band fra Jönköping i Sverige, best kjent for sine 29 medlemmer. Emanuel Lundgren er grunnlegger av bandet, sangskriver og hovedvokalist, mens de andre mens de andre spiller og synger backup-vokal.
I 2006 ga bandet ut EP-en "Don't Give Up on Your Dreams, Buddy!" og albumet "Let Me Introduce My Friends" som begge ble godt mottatt av kritikerne.


Brick Lane.
Brick Lane er ei gate på Londons East End, i det strøket som kalles Spitalfields. Brick Lane har gjennom det meste av sin historie hatt et ikke-britisk preg, ved at immigranter av skiftende nasjonaliteter og kulturer har kommet og gått. I dag er Brick Lane ei hovedgate for londonere av bangladeshisk herkomst, med et stort antall indiske og bengalske restauranter. I seinere år er Brick Lane blitt populært blant studenter, kunstnere (og turister) som befolker gatas mange nye og moteriktige barer, kafeer, bagelsbakerier og nattklubber.
Historie.
Brick Lane har navn etter teglverkene som på 1500-tallet lå i dette landlige området rett nordøst for City of London. Området ble bebygd av flamske og franske hugenotter som på 1600-tallet var på flukt fra forfølgelse i hjemlandet. Hugenottene var spesialister på framstilling av silke, og mange gjorde seg en formue på å forsyne byen med silke. Mens de velstående silkeveverne etablerte seg i kvartalene vest for Commercial Street, ble Brick Lane gata for de fattige.
Brick Lane har også lange bryggeritradisjoner. Black Eagle Brewery ble etablert på hjørnet av Brick Lane og Hanbury Street i 1724, og fortsatt ruver bygningene etter det nedlagte Truman Brewery i Brick Lane.
På 1800-tallet ble Brick Lane og kvartalene rundt et nytt hjem for tusenvis av nord- og østeuropeiske jøder på flukt fra de tiltakende pogromene hjemme. De fleste av disse ble sugd opp av tekstilindustrien som hadde tatt over for det gamle silkehandverket.
Etter andre verdenskrig mista Brick Lane sin jødiske karakter, etter som jødene flytta ut og spredte seg til andre deler av London. I deres sted kom nye innvandrere fra Øst-Bengal (Bangladesh) og tok deres plass som underbetalte industriarbeidere og fattige småhandverkere. Halalslaktere erstatta kosherslakterne, og karrirestauranter kom opp der det før hadde vært kosherrestauranter.
Brick Lane var også området hvor Jack the Ripper voldtok og drepte sine offer, og idag kan man melde seg på guidede turer som forteller hans historie.
Brick Lane i dag.
Brick Lane er et meget populært turistmål så vel som å være et populært område for de lokale. Området rundt Truman Brewery brukes som galleriplass og utstillingsområde. På våren finner man utallige utstillinger her for kunst og designskoler fra hele Storbritannia. Området er også kjent for sitt søndagsmarked, som opprinnelig var kjent som tyvenes marked. Idag selges alt fra verktøy til brukte klær og leker på markedet. Søndag er nok den mest populære dagen å besøke Brick Lane, etter at markedet stenger rundt kl. 15.00 nyter gjerne de lokale en «Pint» (halvliter) på en av de lokale barene: Cafè 1001, Vibe Bare og 93 ft. East. På matfronten er Brick Lane-området mest kjent for de utallige indiske restaurantene. Brick Lane er også et mekka for de som liker vintageklær, og det er ikke langt mellom vintage butikkene.
Parken Altab Ali Park, som har fått navnet sitt etter en bangladeshisk mann som ble drept, ligger i enden av gaten.
Fremstillinger i kulturelle verk.
Brick Lane spiller en sentral rolle i boka av samme navn som ble utgitt av Monica Ali i 2003. Boka følger livet til en Nazneen, en kvinne fra Bangladesh som 18 år gammel flytter til Tower Hamlets for å gifte seg med en eldre mann. I 2007 kom den britiske filmen "Brick Lane" regissert av Sarah Gavron som bygget på handlinga i boka.


Fildeling.
Fildeling (IT) er deling av datafiler. Det deles ofte opp i to kategorier, lovlig fildeling og ulovlig fildeling.
Internett.
Som Internettjeneste viser fildeling til ordninger som lar en bruker eksponere filer på egen harddisk til søk og nedlasting fra andre Internettbrukere. Fildelingstjenester organiseres rundt bestemte nettsteder, og innebærer gjerne at man laster ned en spesiell klient (programvare) for både å søke hos andre, og avgrense sin egen eksponering. Eksempler på populære fildelingsprogrammer er LimeWire, Kazaa og μTorrent.
Den første av mange fildelingstjenester som oppnådde stor popularitet, var Napster i 1999. Da det ble avdekket at mange av filene som sirkulerte i Napster-systemet var kopiert uten opphavsrettshjemmel, fikk musikkbransjen stanset Napster 2001. Innholdsleverandørene (primært musikk- og filmbransjen) er opptatt av å kombinere fildeling med rettighetskontroll.
Nettverk.
En protokoll for fildeling gjør det mulig for klienter i et nettverk å lagre og å laste ned filer fra en server (tjener). Denne protokollen er spesielt avhengig av transportprotokollen i nettverket.
Lovlighet.
Fildeling kan defineres innen to områder, lovlig og ulovlig. Den lovlige fildelingen er for eksempel (gratis) Linux-distroer mens den ulovlige fildelingen kan være en film som er beskyttet av opphavsrett. Materiale som er beskyttet av opphavsrett kan man dele med nærmeste familie eller nærmeste venner såfremt eksemplaret skjer på grunnlag av lovlig gjengivelse av verket.


Easy Rider.
Easy Rider er en kultfilm og en road movie fra 1969. Tittelen er et slangutrykk med flere betydninger, selv hevder filmens produsent Dennis Hopper at tittelen henspiller på en mann som lever av en prostituert (men som ikke er hennes hallik). Tittelen kan hentyde på at hovedpersonene realiserer sin drøm gjennom smugling og omsetning av kokain.
a>-motorsykkel som senere er blitt omtalt som «Easy Rider-sykkel»
Filmen handler om to menn, Wyatt (Peter Fonda) og Billy (Dennis Hopper) som «dro av sted for å finne Amerika, men fant det ingen steder». Filmen beskriver hippie-idealene og den amerikanske motkulturen på 1960-tallet.
Wyatt og Billy reiser til Mexico og kjøper et parti kokain som de tar med til Los Angeles som selges videre til en mystisk mellommann i eksklusive pop-klær og kjørende i en Rolls Royce, spilt i en cameo-rolle av Phil Spector. Det spesielle ved denne scenen er at det ikke utveksles en eneste replikk, da møtet er i en øredøvende flystøy i ved enden av rullebanen til Los Angeles internasjonale lufthavn.
De to vennene stapper det anseelige pengebeløpet i kontanter ned i et plastrør i bensintanken som er lakket som det amerikanske flagget på den ene Harley-Davidson-syklene og de begir seg på en begivenhetsrik reise i retning av Mardi Gras-karnevalet i New Orleans.
Wyatt, med navn som spiller på Ville Vesten-sheriffen Wyatt Earp, er kledd i en lærjakke med det amerikanske flagget over skuldrene, og kaller seg "Captain America".
Billy, med navn som spiller på Billy the Kid, eller kanskje Wild Bill Hickok, er kledd indiansk-inspirerte skinnklær og en bredbremmet hatt. Slik spiller de på amerikansk tradisjon og historie, men blir allikevel av mange i omgivelsene oppfattet som radikale og truende.
Filmen var en trendsetter, både med hensyn til road movie-sjangeren og bruken av musikk som et eget element i filmen. Noe av det som kjennetegner filmen er samspillet mellom musikk, naturskildringene og de ulike mennesketypene og miljøene hovedpersonene møter gjennom handlingen, som framstår som en hyldest til Amerika på godt og vondt.
Filmen har vunnet en rekke priser, blant annet åpningsprisen «Prix de la premiere oeuvre» på Filmfestivalen i Cannes i 1969. Den ble også nominert til Oscar for beste mannlige birolle (Jack Nicholson) og for beste originalmanus.
Filmen er valgt ut for særlig bevaring i det amerikanske filminstitutts filmregister.
Sammen med "Bonnie and Clyde" bidro "Easy Rider" til en artistisk fornyelse i Hollywood på 1960- og 1970-tallet med lavbudsjettfilmer som ga rom for større kunstnerisk frihet. I tillegg ble den som lavbudsjettfilmene en stor hit, filmen kostet rundt USD 400 000 å lage, men har senere hatt en inntjening på rundt USD 17 millioner. Filmen ble i sin helhet filmet ute på location (ikke i studio) i løpet av en 12- ukers reise fra Los Angeles til New Orleans.
Musikken er ved The Byrds' Roger McGuinn. Filmen var blant de første som brukte en blanding av egen musikk og allerede etablert og publisert musikk. Særlig Steppenwolfs Born to Be Wild ble en internasjonal megahit som følge av filmen.


Petticoat Lane.
Petticoat Lane er et uoffisielt navn på Middlesex Street i det østlige sentrale London, i det strøket som kalles Spitalfields. Middlesex Street går fra Aldgate undergrunnsstasjon nordvestover til Bishopsgate, og danner på det meste av denne strekningen grense mellom bydelene City of London og Tower Hamlets.
Det gamle navnet på denne gata rett utafor Londons bymur var Hog Lane. På 1600-tallet var den – i følge London-kronikøren John Stow – omgitt av hekker og almetrær. Tilnavnet Petticoat Lane fikk gata etter underskjørtene (Petticoats) som var å få kjøpt hos silkeveverne som hadde slått seg ned her.
I 1830 bestemte myndighetene at gata ikke kunne ha navn etter undertøy, og døpte den Middlesex Street, i og med at den var grense mellom City og det som den gang var grevskapet Middlesex. Petticoat Lane har vært dominert av skiftende grupper av innvandrere – jøder på 1800-tallet og asiater på 1900-tallet – mens tekstiltradisjonene har vært holdt ved like. Petticoat Lane Market var en gang et betydningsfullt gatemarked for omsetning av klær og tekstiler. Petticoat Lane Market består den dag i dag, men selv om det fortsatt er godt besøkt, omsettes det i dag stort sett billige, masseproduserte klær og juggel.


Odderøya.
Odderøya er en øy i Kristiansandsfjorden, forbundet til fastlandet med broer sør for byens sentrum, blant andre i forlengelsen av Vestre Strandgate. Øya skaper et naturlig skille mellom Østre og Vestre havn. Gravanekanalen skiller Odderøya fra Kvadraturen ved Fiskebrygga, men fire broer sørger for at øya er lett tilgjengelig. Størstedelen av øya er i dag friareal, men i kommunedelplanen er det også lagt inn et område som skal gi rom for inntil 500 boliger.
Nærmest byen, i Nodeviga som også er kommunens geografisk midtpunkt, er det en småbåthavn.
På øyas østside var det en viktig havn og lasteplass allerede før bosettingene i området hadde fått navnet Kristiansand og det var formelt grunnlagt som by. Stedet var velegnet for lasting av trelast som kunne fløtes til havet på Torridalselven (Otra). På østsiden er det i dag svaberg og strender som egner seg som badeplasser, blant annet på Kolerastranda og i Bendiksbukta.
På vestsiden er det i dag bryggeanlegg med havnelagre, korn- og sementsilo samt rense- og tankanlegg. Havneanleggene er en del av Kristiansand havn. Kornsiloen på kai 13 er tegnet av Sverre Aasland og Arne Korsmo for Christianssands Møller as er karakterisert som et «fremragende, selvstendig og arkitektonisk gjennomførte arbeid», og ble tildelt Houens fonds diplom i 1939. Kilden teater- og konserthus på nabotomten ble åpnet i 2012.
Sørvest på øya ligger Odderøya fyr.
Det er veier og stier med utsikt over hele Kristiansandsfjorden og innseilingen med Grøningen og Oksøy fyr. Øyas høyest punkt, Odderøytoppen, ligger 92 moh.
Historie.
På Odderøya finnes mange interessante spor etter militær aktivitet. På et avgrenset geografisk område finnes militære befestninger fra den store nordiske krig og frem til og med den kalde krigen. Viktige spor fra kamphandlingene 9. april 1940 er synlige og delvis merket med informasjonsskilt.
I 1804 ble det anlagt en karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein på Odderøya. Eiendommen ble overført fra Fæstningsvesenet til Karantænevesenet. Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa og var i drift til 1914. I forbindelse med karantenevirksomheten fikk øya etter hvert også sin egen gravplass som kalles Kolerakirkegården. Den ligger ved Kjerregårdsbukta.
Karantenestasjonen var skilt fra resten av øya med en høy mur som går fra Lasaretthøyden til Bendiksbukta. Den ble bygd i årene 1800 til 1807 og er restaurert.
I lange perioder har Odderøya vært stengt for publikum på grunn av militær aktivitet. Når området har vært tilgjengelig, har øya vært et yndet utfarts- og turområde. Odderøya ble nå sist åpnet for publikum 23. juni 1992 etter at Odderøya fort var nedlagt. Denne siste stengningen hadde da vart i 52 år, fra 9. april 1940. I store deler av denne perioden tjente Odderøya fort som base og rekruttskole for Kystartilleriet.
Kultur og turisme.
Odderøya er i ferd med å etablere seg som et regionalt kultursenter. Etter at militære aktiviteter ble nedlagt eller flyttet ut, har kunstnere, gallerier og filmskapere etablert seg i de gamle brakkene. På det grafiske trykkeriet på Odderøya produseres samtidskunst av anerkjente kunstnere. Trykkpressen som er i bruk er importert fra Paris, og har tidligere blitt brukt av blant annet Pablo Picasso og Edvard Munch.
Kafé er etablert i en tidligere maskinsjefbolig på sydspissen av øya, som tilbyr forfriskninger. Hver søndag året rundt driver venneforeningen "Odderøyas Venner" kafé fra kl 11.00 – 16.00. Her er en fantastisk utsikt over fjorden og innseilingen til byen.
Det er en rådyrstamme på øya og en dam med navn Salamanderdammen forteller at det også finnes annet dyreliv. I nærheten av Odderøyas høyeste punkt finnes også et gammelt bjørnehi som sist var bebodd på 1700-tallet.
På Odderøya kan man finne fredelige og ubrukte badeplasser og svaberg, til tross for nærheten til Kristiansand sentrum.
Deler av Quartfestivalen ble fra 1996 lagt til Odderøya. Det har vært konserter i Bendiksbukta, på Plenen, Odden, Idrettsplassen og klubb i Odderøyhallen. I 2007 ble Idrettsplassen bygd om med en ny konsertscene med amfi, Odderøya Amfi med 8 meter høydeforskjell som har kapasitet til 22 000 tilhørere. Fra 2010 er Odderøya Live arrangert i juli hvert år på øya.
Fremtidig bruk?
Vest-Agder museet har i samarbeid med turistkontoret og kommunen vedtatt å etablere seg på øya. Flere av virksomhetene som allerede er etablert motsetter seg dette. De mener at flytting av museets samling av bygninger fra Setesdal vil fremtvinge rivning av eksisterende bygninger og sprengning av knauser på øyas nordre del. Mange frykter at et museumsområde vil gjøre Odderøya mer utilgjengelig som friområde. Det er heller ikke utredet hva som vil skje med øyas rådyrstamme, når Odderøyas flate og gressrike del blir bebygget. Protestaksjonen mot flytting av Vest-Agder-Museet kalles "Ikke rør Odderøya". Navnet er en referanse til en liknende aksjon for å bevare friområdet Baneheia på 1970-tallet. Også den gang var det Vest-Agder-Museet som ønsket å flytte på seg.


Al-Khwârizmî.
Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (arabisk محمد بن موسى الخوارزمي) (født ca. 790 i det som nå er Usbekistan, død ca. 840) var en persisk matematiker, astronom, astrolog og geograf. Det meste av livet arbeidet han som vitenskapsmann i "Vitenskapens hus" i Bagdad.
Hans største matematiske bidrag er knyttet tilalgebra, og sammen med Diofant regnes han som algebraens far. Selve ordet algebra stammer fra det arabiske ordet al-jabr, som var en av de to metodene han brukte for å løse kvadratiske ligninger.
Vi vet få detaljer om livet hans. Hans store oppdagelser innen matematikk, astrologi og geografi var et stort steg framover innen algebra og trigonometri. Han oversatte også en del forskningsartikler og lignende fra gresk og latin til arabisk. I Ibn al-Naims Kitav al-fihrsit finner vi en kort biografi av Al-khwarizimis liv, sammen med ei liste over alle bøkene som han skrev. Han skrev mesteparten av sitt arbeid mellom 813-833. Det er usikkert når han ble født, men på grunn av navnet hans antas det at han ble født i nærheten av Khwarizimi i Usbekistan, rundt år 790. Han døde rundt 840, ca 50 år gammel. Han arbeidet mesteparten av livet sitt som en vitenskapsmann i kunnskapens hus i Bagdad, som på denne tiden var forskningas by. Der studerte han matematikk. Noen mener han var tilhenger av den gamle Zorostian-religionen, men basert på den gudfryktige innledningen i den første boka hans, mener andre at han sannsynligvis var ortodoks muslim. Rundt år 820 gav han ut ei bok om algebra under navnet "Al kitab al muhtasar fi hisab al jbr wa-l-a-muqabala", som betyr "Den kondenserte boken om regning ved sammensetning og balansering". Denne boka var den første som handlet om systematisk løsning av lineære og kvadratiske ligninger. Mange mener at denne boka gjør ham til algebraens stamfar.
Al-Khwarizimi var blant de første til å bruke null som ett tall i oppføringen av stykker. '3 3' betydde 303 den gang ettersom man ikke brukte null, men dette kunne ofte misforstås som 33. Han fant ut at å sette et null imellom '303' ville få bort denne misforståelsen. Han fant også ut at 0-tallet sin plass var avgjørende for hvilket tall det representerte; for eksempel representerer 202 et annet tall enn 220.


Maukdal.
Maukdal er et lite sted med randbebyggelse langs riksveg 854 mellom Rundhaug og Olsborg i Målselv kommune.
Gården Maukdal.
Maukdal er gårdsnavn for gårdsnummer 31 i Målselv kommune. Stedet ligger sørvendt under lia mot Maukfjellet og jordene og nessene strekker seg ut mot Målselvas meanderløp. Som navnet tilsier er Maukdal dalen under Mauken. Høyden ved Maukdal fremheves med sine fine utkikkspunkter over Målselvdalen og fjellene. Alapen mot øst, Istindan i sør og Hjerttind mot vest. Området er også ofte kalt Gunnarheimen etter den første som ryddet seg grunn her.


Computas.
Computas AS (Org.nr 986 352 325) er et norsk IT-konsulentselskap som ble dannet av ansatte i dataavdelingen i Det Norske Veritas i 1985 under navnet Computas Expert Systems AS. Selskapet leverer tjenester og løsninger innen arbeidsprosesser (business process management) og samhandling til private og offentlige kunder. Kjernekompetansen er systemutvikling, arkitektur og integrasjon, prosjektledelse og rådgivning.
Selskapet er fulleid av de ansatte gjennom Computas Holding AS. Administrerende direktør er Trond Eilertsen.
Selskapet har 200 ansatte, og 90% av disse innehar graden master, sivilingeniør, siviløkonom, cand.scient. eller dr.ing. De tekniske ansatte i selskapet har kunnskapsingeniør, senior kunnskapsingeniør, overingeniør, sjefsingeniør og sjefsarkitekt som yrkestitler.


Charles Hermite.
Charles Hermite (født 24. desember 1822 i Dieuze i Lothringen, død 14. januar 1901 i Paris) var en fransk matematiker.
Hermites familie stammet fra Marseille og Santo Domingo. Slik tilfellet ofte har vært med store matematikere, viste det seg tidlig at Hermite hadde en uvanlig matematisk begavelse. Allerede mens han gikk på skolen i Paris syslet han med studier av de klassiske mesternes arbeider på fritiden. Han har selv fortalt at Niels Henrik Abels skrifter gjorde et så dypt inntrykk på ham at han allerede i tidlig skolealder besluttet seg for å vie livet sitt til matematiske studier. Han begynte å studere ved École Polytechnique, men allerede etter et år avbrøt han studiene for å bruke all sin tid på matematikken.
Allerede da han var 19 år fikk han hele den matematiske verdens oppmerksomhet rettet mot seg gjennom en løsning av divisjonsproblemet for de ultra-elliptiske funksjonene. På den tiden hørte dette området til et av de minst tilgjengelige emnene innenfor den høyere matematikken. Arbeidene om de ultra-elliptiske funksjonene ble snart etterfulgt av oppdagelsen av en rekke nye og enkle egenskaper hos de elliptiske funksjonene, og dette var oppdagelser som Abel og Jacobi helt hadde oversett.
Etter disse arbeidene innenfor matematisk analyse, konsentrerte Hermite seg hovedsakelig om aritmetikk og algebra. Særlig sentralt er arbeidet hans om femtegradsligninger. Abels første banebrytende arbeide var et bevis for at allmenne algebraiske ligninger av høyere enn fjerde grad ikke kunne løses gjennom rotutdragning. Dermed var det vist at den allmenne femtegradsligningen ikke kunne løses på samme måte som vanlige ligninger av lavere grad.
I 1858 gjorde de tre matematikerne Hermite, Brioschi og Kronecker nesten samtidig oppdagelser som førte til en fullstendig løsning av dette vanskelige problemet. Hermite var den første som publiserte sitt arbeide, og han viste at de elliptiske funksjonene ga de nødvendige opplysningene som måtte til for å løse femtegradsligninger, og dermed kunne disse behandles omtrent på samme måte som en tidligere hadde gjort med tredjegradsligninger gjennom såkalt "casus irreductibilis".
Eksterne lenker.
Hermite, Charles
Hermite, Charles
Hermite, Charles


Road Movie.
Road Movie, egentlig «veifilm», er en type spillefilm hvor hovedpersonene er på reise gjennom filmen.
Trendsetterne innen denne sjangeren er filmene "Bonnie and Clyde" og "Easy Rider" fra 1967. Andre eksempler er de senere spillefilmene "Thelma & Louise", "Og mora di også", "Wild at Heart", "Natural Born Killers" og "Rain Man" som forteller om personer på reise.
Sjangeren har sine røtter i klassiske verker som Homers "Odysseen" og Joseph Conrads "Mørkets hjerte".


Elle Melle.
Elle Melle er et norsk popband startet i Stavanger i 1994. Gruppa fikk Prøysenprisen i 2000, og låta «Om du har sagt farvel» ble nominert til Edvardprisen. Elle Melle hadde i tiden 1996 til 2004 massiv radiospilling, flere gode hit40-plasseringer og toppet ved flere anledninger Norsktoppen. Platene har blitt gitt ut på Kirkelig Kulturverksted og Tylden & Co..
Medlemmer.
Bandet består av Odd Erik Ognedal (vokal/piano), Svein Olav Hyttebakk (gitar) og Jon Konrad Strøm (saxofoner).


FC Carl Zeiss Jena.
FC Carl Zeiss Jena er en tysk fotballklubb fra byen Jena. Fotballaget spilte i 2. Bundesliga fra 2006 til 2008, da klubben rykket ned til den nyopprettede 3. Liga.
Eksterne lenker.
Jena
Carl Zeiss Jena


Norges Othelloforbund.
Norges Othelloforbund (NOF) er en ikke-kommersiell organisasjon for Othello, stiftet 24. september 1988.
Norges Othelloforbund arrangerer om lag 10 turneringer årlig. Disse er åpne for alle. I tillegg er NOF årlig representert i Nordisk mesterskap, EM og VM.
NOF er også medlem og medstifter av Norsk Tankesportforbund.


The Highway.
The Highway er ei gate i bydelen Tower Hamlets i østlige sentrale London. Gata begynner rett øst for Tower of London og går østover til Limehouse, og utgjør dermed nordgrense for det området langs Themsen som kalles Wapping. Fram til 1937 het gata "Ratcliff Highway".
Highway er en gammel veg; allerede i romertida var den en veg som førte østover fra den befesta byen. Midt på 1500-tallet ble den beskrevet som en veg med «lange rekker av alm og andre trær», men da John Stow skrev sin "Survey of London" i 1598, var den blitt til «en skitten gate med rekker av småhus».
Etter hvert som sjøfarten vokste og London utvikla seg til å bli en av verdens største havnebyer, ble Ratcliff Highway oversvømt av sjøfolk på landlov og alle lovlige og ulovlige virksomheter som betjener sjøfolk i havnekvarterene. I 1811 fikk Ratcliff Highway bekrefta sin status som et senter for menneskelig forfall ved de såkalte Ratcliff Highway-drapene. I 1837 beskriver Charles Dickens i "Sketches by Boz" Ratcliff Highway som «et reservoar av skitt, drukkenskap og horer».
For å bli kvitt det sterkt belasta navnet Ratcliff Highway omdøpte myndighetene på slutten av 1800-tallet gata til "St George Street". I 1937 fikk gata rett og slett navnet The Highway. Utover på 1900-tallet ble det gjort spredte forsøk på byfornyelse, men den største slumsaneringa sto tyske bomber for under andre verdenskrig.
I seinere år har Wapping og Highway blitt gjenstand for mer storstilte byfornelsesprosjekter, med Rupert Murdochs avishus News International som det mest synlige resultatet langs Highway.
Highway
Highway


Frittstående.
Frittstående er en turnøvelse som utføres ved hjelp av kun kroppen. Blant de vanligste øvelseselementene er å stå på hendene/hodet, slå hjul/stiften og utføre saltoer av ulike vanskelighetsgrader. Kvinner bruker musikk til frittstående.
Frittstående er også egen gren innenfor troppsturn. Der utføres øvelsen av hele laget samtidig, vanligvis seks til tolv utøvere.


Dennis Hopper.
Dennis Hopper i forbindelse med tildelingen av en stjerne på Hollywood Walk of Fame i mars 2010
Dennis Lee Hopper (født 17. mai 1936 i Dodge City i Kansas, død 29. mai 2010 i sitt hjem i Venice i California) var en amerikansk skuespiller og regissør.
Biografi.
Hopper ble født i Dodge City av foreldrene Marjorie Mae (født Davis, død 2006) og Jay Millard Hopper (født juni 1916, død august 1982).
Etter andre verdenskrig flyttet familien til Kansas City i Missouri, hvor den unge Hopper deltok på lørdagsundervisning i kunstfag ved Kansas City Art Institute under ledelse av Thomas Hart Benton. Da han var 13 år, flyttet familien videre til San Diego, hvor moren arbeidet som livvaktinstruktør og faren var formelt sjef for et postkontor, men Hopper har senere medgitt at faren arbeidet for OSS, forløperen til CIA). Hopper gikk på high school ved Helix High School i La Mesa i California, en forstad i San Diego. Det var her han utviklet interesse for teater og skuespill, og studerte ved Old Globe Theatre i San Diego, og ved Actors Studio i New York City (hvor han studerte med Lee Strasberg i fem år). Hopper ble her venn med skuespilleren Vincent Price, som også ansporet Hoppers interesse for ulike kunstarter. Særlig var han glad i stykker av William Shakespeare.
Dennis Hopper debuterte på film i 1955 og var sterkt påvirket av James Dean som han spilte mot i filmene "Rebel Without a Cause" ("Rotløs ungdom") og "Giant" ("Giganten"). I "Rebel Without a Cause" gikk han da under navnet William Hopper. Han hadde diverse småroller i en rekke filmer, men hadde rykte på seg for å være vanskelig å ha med å gjøre med et krevende temperament. Dette gjorde at det var vanskelig for ham å få sentrale filmroller.
Hopper tok saken i egne hender, og sammen med vennen Peter Fonda skrev, regisserte og spilte de hovedrollene i kultfilmen "Easy Rider" fra 1969, noe som sterkt bidro til en fornyelse i Hollywood.
Megasuksessen "Easy Rider" gjorde Hopper ettertraktet i Hollywood.
Privat var Hopper en seriøs fotograf og kunstmaler. Han har hatt en rekke utstillinger og eide en av USAs største, private kunstsamlinger.
Hopper var fra 1996 gift med Victoria Duffy, som var hans femte ektefelle. Han fikk høsten 2009 diagnosen prostatakreft. Den 29. mai 2010 døde han i sitt hjem i California.


Kvadraturen.
Kvadraturen er en beskrivelse som benyttes på byområder som har kvadratisk utforming. Dette refererer som oftest til Kong Kristian IV's byplanlegging.


Costa Cálida.
Mar Menor
Costa Cálida (spansk «Den varme kysten») er det området av den spanske fastlandskysten som strekker seg fra El Mojón i den nordlige delen nær Alicante provinsen til Águilas i sør på grensen til Almería provinsen mot Middelhavet.
Dette er et strekk på om lag 250 kilometer og har et mikroklima som gjør at den gjennomsnittlige dagtemperaturen er relativt stabil hele året, uavhengig av årstid, derav navnet «den varme kysten».
Costa Cálida er et yndet feriemål for mange nordmenn og er et av de områder med minst nedbør i Europa med normalt snitt på under 34cm i året, og med dagtemperatur snitt på rundt +25-30 °C på sommeren og +15-20 °C om vinteren. Snøfall om vinteren på Costa Cálida er ekstremt sjeldent, og de ganger det har kommet snø har dette normalt vært borte etter noen timer.
Den nordlige enden av denne kystlinjen inkluderer Mar Menor, en saltvannslagune som er om lag 170km², og med det Europas største. Mar Menor (Det lille havet) er adskilt fra Middelhavet av en 22 kilometer halvøy som heter La Manga. Dette området har vokst fram som en meget populær turistdestinasjon de siste årene.
Viktige kystbyer i regionen er bl.a. Cartagena (en av hovedbasene for det spanske sjøforsvaret) og byen Mazzarón som har en av spanias viktigste fiskehavner.
Hovedflyplasser på Costa Cálida er San Javier (Murcia), Alicante og Almeria.


Kløvheim skule.
Kløvheim skule er en barneskole i Lindås kommune i Hordaland. Den ligger plassert på Kløve og har elever fra Bjørnevoll, Fammestad, Tveitegrend og Gydalen. Skolen har 53 elever og 11 ansatte. Etter endt skole ved Kløvheim fortsetter elevene på Ostereidet ungdomsskule.
Alle som går fra fjerde klasse og opp til syvende, kan begynne som aspirant i skolekorpset. Det har ca. 40 spillende medlemmer, et høyt antall i forhold til den lille bygda og skolen.


Kvadraturen (Oslo).
Kvadraturen er et strøk i sentrum av Oslo. Navnet har i nyere tid blitt benyttet på den del av byen som kong Christian IV grunnla etter en større brann i Oslo (Gamlebyen) i 1624. Dette er dermed det eldste eksisterende strøket i Oslo, og var frem til bygrensen ble utvidet i 1794 den eneste ikke-militære bebyggelsen i Christiania. Etter å ha vært «det eneste» sentrum i byen i flere hundre år fikk Kvadraturen etterhvert konkurranse fra andre deler av Oslo sentrum, og har i de senere år utviklet seg til en kontor- og administrasjonby som i dag har 25.000 arbeidsplasser.
Christian IVs byplan.
Etter brannen i Oslo i 1624 bestemte kongen at byen av forsvarshensyn skulle flyttes til motsatt side av Bjørvika, hvor den ville være beskyttet av Akershus festning, som skulle inngå i et forsvarsanlegg med voller og bastioner rundt byen. Innenfor vollene realiserte kongen langt på vei en byplan etter renessansens idealer om geometrisk orden. Byen fikk navnet Christiania.
I eldre tid ble området betegnet som «Kvartalerne» for å skille det fra tilgrensende strøk med en mindre regelmessig byplan. Strøket skiller seg fremdeles tydelig ut både i terrenget og på kartet ved sine rette og jevnbrede gater som avgrenser rettvinklede kvartaler. Denne tydelige strukturen var opphavet både til det særnorske ordet kvartal og det senere navnet Kvadraturen.
Kart over Christiania, antagelig fra 1648, av Isaac van Geelkerck.
Området ligger mellom Akershus festning og Karl Johans gate, med de mellomliggende øst-vestgående gatene Rådhusgata, Tollbugata og Prinsens gate. Vinkelrett på disse finner vi fra vest mot øst Øvre Vollgate, Nedre Vollgate, Akersgata, Øvre Slottsgate, Nedre Slottsgate, Kongens gate, Kirkegata og Dronningens gate. Sistnevnte gate var opprinnelig den ytterste mot havnen og Bjørvika, men allerede mot slutten av 1600-tallet ble den langgrunne stranden utfylt og tatt i bruk til byggetomter til nye kvartaler som ble anlagt etter samme rutenettsplan som i den opprinnelige Kvadraturen. Området ble følgelig forlenget østover med tre nye tverrgående gateløp: Skippergata, Fred Olsens gate, og Strandgata.
For å hindre fremtidige brannkatastrofer ble gatene gjort uvanlig brede for sin tid, hele 24 alen (15 m). Kongen påbød også alle fornemme og formuende innbyggere å oppføre murhus, men tillot jevne borgere å bygge i utmurt bindingsverk. Begge byggemåter var kostbare og fremmede for norsk byggeskikk. Derfor gikk det sent med gjenreisningen, og mange trosset murtvangen og bygget ulovlige tømmerhus i Lafteverk. Først etter en ny storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Bindingsverk ble den mest utbredte byggemåten.
Vollene rundt byen ble oppgitt etter en brann i 1686, og byen fikk vokse nokså planløst utover forbi den gamle voll-linjen. Men først i 1794 ble byen formelt utvidet ved at de nærmeste forstedene utenfor vollene ble innlemmet.
Sentrum i en storby.
I forbindelse med Kristianias sterke ekspansjon på 1800-tallet ble bebyggelsen i Kvadraturen for en stor del fornyet. Beliggenheten mellom jernbanestasjoner, havn og industri, sammen med en sterk befolkningsvekst, bidro til økende tomtepriser. Dette gjorde det lite lønnsomt å bevare bygårder i én eller to etasjer. Bare hus av murverk kunne påbygges; hus av bindingsverk og lafteverk måtte rives dersom eierne ville utnytte tomtene mer lønnsomt. Særlig mot slutten av 1800-tallet ble bybildet sterkt forandret da eldre bygårder ble erstattet av «forretningspalasser» i fire og fem etasjer, med rikere fasadeutforming. Noen fasader ble kledd med huggen stein og fikk speilglassruter og ornamenter i smijern. Byggevirksomheten under den første jobbetiden i 1890-årene sluttet brått med kristianiakrakket i 1899.
Siste del av 1800-tallet førte også til en utflytting fra Kvadraturen til leiegårds- og villabebyggelsen i de nyere bydelene. Boligene ble fortrengt fra sentrum av kontorer, lager og småindustri. Men Kvadraturen besto som byens beste handelsstrøk til etter midten av 1900-årene. Byutvidelsen vestover etablerte Karl Johans gate som et promenadestrøk og et konkurrerende sentrum for uteliv. Særlig etter 1900 trakk Nationaltheatret og nye kinoer fornøyelseslivet vekk fra Kvadraturen. I etterkrigstiden forsvant også mye av varehandelen, og Kvadraturen har i senere år hovedsakelig fungert som en kontor- og administrasjonby.
Det finnes i dag 25.000 arbeidsplasser i Kvadraturen.
Referanser.
a> holdt til her fra 1802 til 1969. Idag representasjonslokaler for forsvaret
Eksterne lenker.
*


Sivilarkitekt.
Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25.mai 1893
Sivilarkitekt ble innført som en akademisk grad i 1986 og ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5–5½-årige arkitektstudstudiet ved NTNU – Norges Tekniske Naturvitenskapelig Universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller BAS – Bergen Arkitektskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.
Utdanningen.
Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har Stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5–5½ år og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden "master i arkitektur".
NTNU ønsket å fortsette å tildele graden sivilarkitekt/master i arkitektur på samme måte som de gjør det for sivilingeniør/master i teknologi. Dette med bakgrunn i at sivilarkitekt­tittelen er sterkt innarbeidet og at arkitekt oppfattes som en felles samlebetegnelse for alle typer arkitekter. Etter påtrykk fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) valgte NTNU til slutt å fjerne graden sivilarkitekt og bare bruke betegnelsen Master i arkitektur. Dette stikk i strid med andre utdanninger og organisasjoner som f.eks. sivilingeniør, siviløkonom, sivilagronom osv.
Arkitekttittelen.
Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle kan kalle seg arkitekt. Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon Norske Arkitekters Landsforbund, NAL, gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette, er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av snevre profesjonshensyn. Arkitekter med godkjent utdannelse kalte seg derfor arkitekt MNAL (medlem Norske Arkitekters Landsforbund) som en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse. Dette ga også trygghet for de som vil benytte arkitekttjenester.
I 1986 ble det vedtatt ved lov en beskyttet grad som tekniske universitet og vitenskapelige høyskoler i Norge fikk rett til å tildele, sivilarkitekt. Denne graden ble etterhvert også yrkestittelen som de fleste arkitekter med godkjent utdannelse tok i bruk. Etter den nye reformen med innføringen av ensartet gradsbruk i Norge med "Master" og "Bachelor" har NAL vedtatt å gå bort fra å benytte tittelen sivilarkitekt, og igjen gå tilbake til tiden før 1986 og benytte tittelen arkitekt MNAL. Vi har dermed fått full forvirring da titlene, arkitekt, sivilarkitekt og master i arkitektur benyttes om hverandre.
Det riktige ville være å skille mellom en akademisk tildelt grad og yrkestittel.
Bruken av begrepet "sivil" har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til det militære. På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.
Norske Arkitekters Landsforbund.
Norske Arkitekters Landsforbund – NAL – er en landsomfattende interesseorganisasjon for arkitekter med utdanning på universitets/høgskolenivå, etablert i 1911. Organisasjonen blir ofte, selv av sine medlemmer feilaktig assosiert som fagorganisasjon. Organisasjonens arbeidsfelt er å fremme forståelse for arkitektur i det norske samfunn.
Medlemmer av NAL har rett til og oppfordres til å benytte initialene MNAL i tilknytning til sin tittel. I og med at en del medlemmer fortsatt vil bruke sin sivilarkitekttittel, vil medlemmer av NAL i tiden fremover bruke betegnelsene "sivilarkitekt MNAL" og "arkitekt MNAL". Etterhvert har vi også sett flere eksempler på at noen benytter "master i arkitektur".


Kykeon.
Kykeon (gresk: κυκεών, fra κυκάω, «å blande, mikse») var en drikk, fra antikkens Hellas, laget av vann, bygg og urter. Drikken kunne fungere som et mellommåltid.


Seks som oss.
"Seks som oss" en en norsk serie innen drama-komedie sjangeren som ble sendt på TV 2 fra 2004 til 2005 og igjen i 2007. Seriens første sesong hadde premiere på TV 2 11. mars 2004.
Regi på alle 3 sesongene (tilsammen 30 episoder) var ved Per Olav Sørensen. Manus ble skrevet av trekløveret Geir Meum Olsen, Arne Berggren og Per Olav Sørensen.
Handling.
Serien handler om tre søstre og dere samliv med dere ektemenn og kjærester. Det handler om hverdager fylt av kjærlighet, svik, drømmer og uforglemmelige situasjoner.
Storesøster Karin (Hilde Lyrån) er 40 og gift med Erik (Dennis Storhøi). Sammen har de de to barna Marte (Ellen Bennin Brataas) og Truls (Markus Aarstad) og alle er de bosatt på vestkanten i Oslo. For Karin sin del er hun på vei ut i arbeidslivet etter mange år som husmor, men dette har mannen hennes av og til vanskeligheter med å akseptere.
Angelica (Kjersti Elvik) er 35 år og studerer kunst, bor i sentrum sammen med den svenske terapeuten Carsten (Samuel Fröler). Sammen lever de et godt liv, men hun ønsker seg barn og når man bare blir eldre blir det mer og mer alvorlig. Hennes mann er derimot ikke alltid med på notene og har ikke de samme drømmene som henne.
Solfrid (Lisa Tønne) er 25 år og lillesøsteren av de tre. Hun bor på Tøyen og lever et godt og avslappet liv med sansen for menn. Det er ikke alltid lett for Birger (Glenn Andre Kaada) som er forelsket i henne, å se at hun nesten daglig forsyner seg av nye menn. Birger må pent "bare være en venn" og her oppstår det mange konfrontasjoner.


Vaalserberg.
Det høyeste punktet i Nederland
Vaalserberg er med sine 322,5 meter Nederlands høyeste punkt, i hvert fall til 15.12.2008. Der kommer øya Saba (De nederlandske Antillene) med 877 m høye Mount Scenery til å bli integrert som ny kommune i Nederland. Berget ligger i kommunen Vaals, om lag tre kilometer vest for Aachen i Limburg i sørøstre delen av landet. På berget møtes riksgrensene treriksrøys mellom Nederland, Belgia og Tyskland,(tysk: Dreiländerpunkt; nederl. Drielandenpunkt). Fra 1815 til 1919 var Vaalserberg til og med firerikspunkt med den omstridte regionen Neutral Moresnet som 4. land. Navnet "Viergrenzenweg" til veien som fører opp til berget minner fortsatt om det. Dette grensepunktet har gjort Vaalserberg til et velkjent turistmål i det ellers flate Nederland med et 34 m høyt tårn (med trapper og heis) på den belgiske siden (nederlandsk Boudewijntoren; fransk: Tour Baudouin; tysk: Balduin-Turm. Dette gir panaromautsikt til det omkringliggende landskapet
- Belgia med Gemmenich, Hohes Venn, Herver Land, Kelmis og Plombières
- Tyskland med Aachen og Eifel
- Nederland med Heerlen og Maastricht.
Torens motstykke på hollandsk side er Wilhelmiatoren som er mye lavere og bare har trapper. Her finnes også flere restauranter, mat- og drikkeboder, sykkel- og turveier, fornøyelsespark, lekeplass for barn og den såkalte "Dreiländereck-Labyrint" med hekker, porter og vannfontener. Å finne frem til sentrum tar i gjennomsnitt 45 minutt. Gjennom Vaalserberg går "Gemmenicher Tunnel", i Belgia kalt for "Botzelaer Tunnel", en tospor-jernbane-tunnel, bygd i 1872, for godstogtrafikk mellom Aachen og Liège (Lüttich).


Anglo-Amerika.
Anglo-Amerika brukes som beskrivelse over delene av Amerika hvor engelsk er hovedspråk eller at det er knyttet opp en historiske og kulturelle bånd til England/Storbritannia eller generelt til de britiske øyer. Anglo-Amerika består blant annet av store deler av USA, Canada, Bermuda og Belize i Nord-Amerika i tillegg til store deler av Karibia. Engelsk er også offisielt språk ved Guyana og Falklandsøyene i Sør-Amerika.
Adjektivet angloamerikansk beskriver personer, fenomener eller ting fra det engelskspråklige Nord-Amerika.


Gulpebolle.
Gulpebolle eller uglebolle er en klump med ufordøyd materiale som er for stort til å gå gjennom fordøyelseskanalen til rovfugler.
Rovfugler spiser ofte små dyr hele. Fordøyelsesprosessen er sterk nok til å løse opp alt nyttbart stoff (næringsstoffer), som går videre gjennom tarmkanalen og blir tatt opp i kroppen. Resten, vanligvis større bein, hud, hår, fjær og lignende blir liggende i magesekken til det har dannet seg en passe stor klump (gulpebolke). Deretter blir denne gulpet ut gjennom munnhulen.
Fugleforskere finner ofte innholdet interessant, siden det forteller mye om næringsgrunnlag og matvaner hos fuglene.


Fylkesvei 31 (Telemark).
Fylkesvei 31 i Telemark går mellom Luksefjell og Borgestad i Skien kommune.
Traséer: Borgestad – Ivar Aasens Gate i Skien 7,9 km, Siljanvegen i Skien – Luksefjell 25,1 km.
Eksterne lenker.
031


The Teddy Bears.
The Teddy Bears er kanskje mest kjent for å være Phil Spectors første band. Han dannet dette bandet i 1958 i en alder av 17 år sammen med tre high school-venner, Marshall Lieb, Harvey Goldstein, og Annette Kleinbard.
Spector skrev musikken og spilte gitar og var en av tre vokalister. Spector klarte å skaffe penger til to timers studioleie og med Spector som produsent spilte de inn «Don't You Worry My Little Pet». Dette hjalp dem med å få en kontrakt med det lille selskapet "Era Records". I neste studiosession spilte de inn sangen «To Know Him Is to Love Him», skrevet av Spector inspirert av innskriften på farens grav. Sangen gikk til topp på "Billboard" hitliste i tre uker og solgte 5 millioner eksemplarer. For en produksjonskostnad på USD 75 hadde tenåringen Spector skrevet, arrangert, spilt, sunget og produsert en listetopp i USA.
Etter denne suksessen spilte de inn singelen «I Don't Need You Anymore», men denne nådde ikke høyere enn 91. plass, mens B-siden «Oh Why» fikk bare en 98.plass. Etter å ha gitt ut albumet "The Teddy Bears Sing!" oppløste Spector gruppen i 1959.
Ekstern lenke.
Teddy Bears, The


Martina Sáblíková.
(født 27. mai 1987 i Nové Město na Moravě) er en tsjekkisk skøyteløper.
Sáblíková utmerket seg allerede som junior. I 2005 ble hun nr. 7 på 5000 m under VM enkeltdistanser.
Under EM 2006 ble hun nr. 4 sammenlagt, etter å blitt nr. 3 på 3000 m og vunnet 5000 m. På 5000 meter slo hun overraskende favoritten Claudia Pechstein og sørget for den første tsjekkiske distanseseier i et internasjonalt skøytemesterskap for kvinner.
Under Vinter-OL 2006 i Torino ble hun nr. 4 på 5000 meter, slått av Clara Hughes, Claudia Pechstein og Cindy Klassen. I par med Cindy Klassen tok hun inn mer enn 3 sekunder på den siste runden, men var til slutt 0,81 sekund bak bronsemedaljen.
Hun var favoritt til å vinne junior-VM i 2006, men måtte se seg slått av koreanske Kim Yu-lim.
I mars 2006 satte hun (uoffisiell) verdensrekord på 10 000 meter, i det hun slo Clara Hughes' gamle bestetid med mer enn 11 sekunder.
I 2007 ble hun overraskende europamester i Collalbo. Hun vant både 3000 m og 5000 m på nye utendørs verdensrekorder. Med 6.58,55 ble hun første kvinne som gikk under 7 minutter på 5000 m utendørs. Nederlandske Ireen Wüst ledet etter tre distanser og hadde 14,05 sekunder til gode på Sáblíková. Men hun tapte over 7 sekunder på de to siste rundene og var 0,13 sekund for sent i mål. Sáblíková vant dermed Tsjekkias første mesterskapstittel i skøyter og ble samtidig den yngste europamester gjennom tidene.
Under VM enkeltdistanser i Salt Lake City 2007 vant hun gull på både 3000 m og 5000 m, og satte samtidig sin første verdensrekord. Med 6.45,61 slettet hun Claudia Pechsteins fem år gamle rekord på 5000 m.
15. mars 2007 ble hun den første kvinnelige skøyteløper som gikk under 14 minutter på 10 000 meter da hun gikk 13.48,33 i Calgary. 8. februar 2009 vant hun verdensmesterskapet på skøyter i Vikingskipet på Hamar.
2010 ble en ny stor sesong for Sáblíková; hun vant alle de viktigste løpene, med gull i EM allround, gull i VM allround og gull på de to lengste distansene i OL. Hun vant også bronse på 1500 m i OL, den første medaljen hennes på distansen, og vant fire verdenscupseire.
For sine prestasjoner i mesterskapene ble hun i 2010 tildelt Oscarstatuetten som femte kvinne i historien og som den første løperen fra Tsjekkia.
I 2010 vant hun både temporittet og landeveisrittet under det tsjekkiske mesterskapet i landeveissykling.
Sesongen 2010/11 vant hun sitt 3. Europamesterskap på skøyter på samme arena hvor hun tok sitt 1. EM på skøyter, samtidig som hun forsvarte sitt mesterskap fra 2010 på Hamar.
Verdensrekorder.
Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Martina Sáblíková.
Sammenlagt i Verdenscupen i hurtigløp på skøyter.
Sort-markert rubrikk = Ikke avholdt konkurranser for sesongen.
– = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong.


Francis Cuggy.
Francis Cuggy (født 16. juni 1889 i Walker i Newcastle upon Tyne, død 27. mars 1965) var en engelsk fotballspiller som spilte for Sunderland. Han spilte også to kamper på det engelske landslaget. Han debuterte i kampen mot Irland 15. februar 1913 og spilte også mot Irland 14. februar 1914. Begge gangene spilte han fulle kamper uten å få kort. Senere ble han spillende trener for Wallsend, og han var også trener i Spania. Han spilte 190 kamper i forsvaret til Sunderland og scoret 4 mål. Den største sesongen var 1913, da klubben tok the Double.


Fylkesvei 51 (Telemark).
Fylkesvei 51 i Telemark går mellom Klovholt og Trommedalen i Skien kommune.
Strekninger: Klovholt – Solum 3,2 km, Brusdalsbekken – Trommedalen 2,9 km.
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 353 (0,2 km)
Eksterne lenker.
051


Gaute.
Gaute er et norsk mannsnavn som stammer fra det norrøne "Gauti", som igjen er dannet av ordet "gautr", det vil si «mann fra Götaland ("Gautaland") i Sverige» eller, enda tidligere, «goter».
Utbredelse.
Gaute ble først brukt som tilnavn, men ble vanlig fornavn etter år 1300, også i formene "Gaut" og "Gautr". Navnet var lite i bruk mellom 1700 og omkring 1930. På 1940-tallet ble navnet tatt i bruk blant annet i Rogaland og fikk et lite oppsving etter 1970.
Gaute kan også brukes som for- eller etterledd i andre navn. Dette var særlig vanlig i middelalderen, i navn som Arngaut, Asgaut, Audgaut, Algot, Gautrek, Hergaut og Torgaut. Navnet var i sammensetninger ofte lånt fra svensk. Valgaut, Siggaut, Gautatýr og Gaut ble brukt som navn på guden Odin.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gaute og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Bakgrunn.
Gautr, Gauti, Guti, Gothus, Gapt og Geats er navn bygd over den oldgermanske ordstammen "*ǥuđ", det vil si «gud». Disse formene kan være avledet av navnet på høvdingen av stammen som dannet grunnlaget for gøtere (Gautar), gotere (Gutans) og gotlendinger (Gutar). Gaut var for øvrig et av den norrøne guden Odins navn, og alle disse navneformene kan være uttrykk for en eldgammel tradisjon med å benevne stammer etter navnet på grunnleggeren.
Ellers er Gautrekr navnet på en konge fra Götaland som opptrer i flere skriftlige kilder, i Gautreks saga, Hrólfs saga Gautrekssonar, Bósa saga ok Herrauðs, Ynglinga saga, Nafnaþulur (som er en del av Edda) og Af Upplendinga konungum. Navnet betyr «Gøtenes hersker» og kan vise til forskjellige historiske personer. Gautrekr blir imidlertid alltid omtalt som sønn av Gaut eller Gauti, som i én kilde sies å ha gitt navn til Götaland. I Nafnaþulur blir han nevnt som en av havkongene, etter sin far Gauti.
Kjente personer med navnet Gaute.
Lista viser norske menn ordnet kronologisk etter fødselsår.


Tusse.
Tusse er et annet navn på noen av de vanligste vesenene innen norsk folketradisjon, huldrefolket. Også kalt «de underbuans», eller «de underjordiske».
Tussene har et liv og leven, som gjenspeiler menneskenes skikker. Av kjønn har man huldre, som er de kvinnelige utgavene, og huldrekall eller tusseladd (mannlig). Mennene er ofte i folketroen profilert som kortvokste, grå gubber, mens huldrene blir fremstilt som spesielt vakre, hvis man da ser bort ifra den innhule ryggen og kuhalen. Tussene holder gjerne til i tilknytning til gårder og særlig setre.
Mens man ennå drev med seterdrift var det god skikk å banke på seterdøra ved ankomst og spørre om man fikk bo der den sommeren.
Man tok hensyn til huldrefolket. Gjorde man ikke det kunne de hevne seg med å gjøre buskap syk, eller gjøre hærverk på gods og gård.


Fylkesvei 58 (Telemark).
Fylkesvei 58 i Telemark går mellom Kubru og Høgset i Skien kommune. Veien er 5,2 km lang.
Eksterne lenker.
058


Blåveisslekta.
Blåveiser ("Hepatica") er en gruppe stauder i soleiefamilien. Plantene er viltvoksende i nordlige deler av Europa, Asia og nord i Nord-Amerika.
Linné førte disse plantene til symreslekta ("Anemone"), men slekta "Hepatica" ble opprettet allerede midt på 1700-tallet.
Det fins mellom fire og ti arter av blåveiser som har blitt oppdaget hittil, til tross om visse blir ansett som varianter. Arten blåveis er den mest kjente.


The Righteous Brothers.
The Righteous Brothers er en duo bestående av Bill Medley (baryton) (født 19. september 1940 i Santa Ana) og Bobby Hatfield (tenor) (født 10. august 1940 i Beaver Dam, Wisconsin, oppvokst i California, død 5. november 2003).
Gruppen startet i 1962 i California og kan være et eksempel på det som kalles «"Blue-Eyed Soul"» (hvite musikere som fremfører soul inspirert av svarte musikere). Sangerne er ikke brødre som navnet skulle tilsi. Deres største suksess var i 1965 med sangen «You've Lost That Lovin' Feelin'», produsert av Phil Spector. De hadde også suksess med sangene «Just Once in My Life», «Unchained Melody» og «Ebb Tide» fra samme år, og «(You're My) Soul and Inspiration» fra året etter, også disse produsert av Spector.
Fra slutten av 1960-tallet skilte de to sangerne lag, men hadde ikke særlig sukess alene. De gjenopptok samarbeidet i 1974 fortsatte sammen til Hatfield døde i 2003.
I 2003 ble de innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.


Fylkesvei 551 (Telemark).
Fylkesvei 551 i Telemark går mellom Gvarv i Sauherad og Grivi i Bø. Veien er 10,3 km lang.
Eksterne lenker.
551


Hundre og én dag.
"Hundre og én dag" er en reportasjebok av Åsne Seierstad fra 2003. Den handler om det som skjedde før, under og rett etter amerikanerne invaderte Bagdad. Åsne Seierstad refererer de opplevelsene og hendelsene som hun oppfatter i løpet av denne tiden. Boken er oversatt til dansk, svensk, nederlandsk, fransk, engelsk, tysk, bulgarsk, latvisk, gresk, islandsk, finsk og spansk.


Ve Skerries.
Kart som viser Ve Skerries' plassering.
Ve Skerries (norrønt: "Vestan sker") er en liten øy som ligger 5 km nordvest for Papa Stour på vestkysten av den skotske øygruppen Shetland.
Øya har landingplass for helikopter nær fyrtårnet. Fyrtårnet ble bygd i 1979 og er 11 meter høyt.


The Crystals.
The Crystals var en amerikansk vokaljentegruppe som ble startet i Brooklyn, New York, USA i 1961. Av gruppen mest kjente hits er «"Da Doo Ron Ron"» og «"Then He Kissed Me"» som begge ble produsert av Phil Spector.
Medlemmene i gruppen var Barbara Alston, Mary Thomas, Delores «Dee Dee» Kennibrew, Merna Girard og Patricia «Patsy» Wright og de startet gruppen da de gikk på high school. Alston sang førstestemmen og allerede samme år som de startet fikk de kontrakt med Phil Spectors plateselskap Philles Records og en tilhørende mellomstor hit i USA med sangen «"There's No Other Like My Baby"».
De neste singlene «"Uptown"» og «"Oh, Yeah, Maybe, Baby"» hadde også gode salgstall. Dolores LaLa Brooks erstattet etter dette Merna Girard som var gravid. Spector satt på rettighetene til navnet The Crystals og spilte inn noen plater med sangeren Darlene Love og ga dette ut under navnet the Crystals. Blant disse innspillingene var singelen «"He's a Rebel"» som gikk til topps på Billboard-listen og ble i USA gruppens største hit.
Etter dette spilte den opprinnelige gruppen inn sangene «"Da Doo Ron Ron"» og «"Then He Kissed Me"» som ble store suksesser. På dette tidspunktet forlot Mary Thomas gruppen. Det var imidlertid spenninger overfor Spector som hadde brukt gruppenavnet uten dem. Spector konsentrerte seg da om andre prosjekt, blant andre The Ronettes. Crystals ble oppløst i 1966 etter å ha gitt ut noen singler som ikke nådde de store salgstall. I 1971 hadde gruppen en gjenforening og har siden opptrådt sammen i forskjellige sammensetninger ved ulike anledninger.
Crystals, The


Fylkesvei 231 (Buskerud).
Fylkesvei 231 i Buskerud går mellom Ullsåk og Embrigtsgård i Hemsedal. Veiens lengde er 18,4 km.
Eksterne lenker.
231


Fylkesvei 224 (Buskerud).
Fylkesvei 224 i Buskerud går mellom Robru i Gol og Båste i Hemsedal. Veiens lengde er 16,7 km.
Eksterne lenker.
224


The Ronettes.
The Ronettes var en amerikansk jentegruppe fra 1960-tallet som er mest kjent fordi sangene deres ble delskrevet og produsert av Phil Spector. Gruppen bestod av Veronica Bennett (senere Ronnie Spector), hennes søster Estelle Bennett og deres kusine Nedra Talley. Deres mest kjente sanger er «Be My Baby», «Baby I Love You» og «Walking In The Rain». Etter et opphold på midten av 1960-tallet gjenopptok The Ronettes og Spector samarbeidet, uten å oppnå samme suksess som tidligere, musikksmaken hadde utviklet seg bort fra slike vokalgrupper. Gruppen ble oppløst i 1966.
Phil Spector og Veronica Bennett giftet seg i 1968, men da de ble skilt i 1973, innledet Ronnie Spector en solokarriere.
The Ronettes ble tatt opp i Vokalgruppenes æresgalleri i 2004 og ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame 12. mars 2007.


Kornett (grad).
Kornett er den laveste offisersgraden i kavaleriet, tilsvarende fenrik eller sekondløytnant i infanteriet. Tittelen kommer av "kornett", en eldre betegnelse på standarten som denne offiseren hadde ansvar for å bære. Kornett er en subalternoffiser. I Sverige var graden i bruk frem til 1835. Et kavallerikompani var der satt opp med to kornetter.
Pr. januar 2007 er prins Harry av Wales kornett i regimentet The Blues and Royals.


Hermaness.
Hermaness er et naturreservat på den nordlige delen av øya Unst som tilhører den skotske øygruppen Shetland. Vest og nord for Hermaness ligger Atlanterhavet og i øst ligger Burra Firth. Hermaness er Storbritannias nordligste punkt.
Store fuglekolonier med fugler som lundefugl, havhest, havsule, toppskarv, storjo og lomvi. Totalt er det over 100 000 fugler som hekker på Hermaness.


Stephen Pearson.
Stephen Pearson (født 2. oktober 1982 i Lanark, South Lanarkshire, Skottland) er en skotsk landslagspiller i fotball som har spilt for to skotske og en engelsk klubb. Han spiller nå for Bristol City.
Pearson har spilt syv landskamper for.
Klubblag.
Stephen Pearson startet sin fotballkarriere i Motherwell, og han spilte sin første kamp for denne klubben 4. mars 2001 i en ligakamp mot Hibernian. Kampen endte 1-1, og han ble byttet i det 79. spilleminutt. Totalt fikk Pearson med seg 6 ligakamper i siste del av 2000/01-sesongen. Den 24. november 2001 laget han sitt første mål for Motherwell da de slo Aberdeen 3-2 i en ligakamp på Fir Park. Da 2001/02-sesongen var over hadde han fått bokført 27 ligakamper og to ligamål for "the Well". Den påfølgende sesongen ble det 29 ligakamper og seks ligamål, mens han i første del av 2003/04-sesongen fikk med seg 18 ligakamper og fire ligamål for klubben fra North Lanarkshire.
I januar 2004 ble Pearson kjøpt av Celtic for £350 000, og hans første kamp for Celtic kom 10. januar 2004 da de spilte en cupkamp mot Ross County. Han laget sitt første mål for Celtic den 24. januar 2004 i en ligakamp mot Aberdeen, og da 2003/04-sesongen var over hadde Pearson spilt 17 ligakamper og scoret tre ligamål. I 2004/05-sesongen ble det 8 ligakamper for Celtic, mens han den påfølgende sesongen fikk med seg 18 ligakamper og to ligamål for "the Bhoys".
Etter å ha spilt 13 ligakamper og laget ett mål for Celtic i første del av 2006/07-sesongen ble han i januar 2007 ble kjøpt av Derby County. Overgangssummen var £750 000 og Pearson signerte på en kontrakt som binder han til Derby fram til sommeren 2010. Hans første kamp for "the Rams" kom 13. januar 2007 i en ligakamp mot Sheffield Wednesday. Han ble skadet i en ligakamp mot Sunderland den 24. februar 2007, og var på grunn av denne skaden ute av laget fram til 20. april 2007 da han kom inn som innbytter i en ligakamp mot Luton Town. Hans første mål for Derby kom 28. mai 2007 da han scoret seiersmålet da Derby slo West Bromwich Albion 1-0 i playoff-finalen. Målet hans i denne kampen sørget dermed for at Derby rykket opp til Premier League.
Totalt spilte han ni ligakamper for "the Rams" i siste del av 2006/07-sesongen, og han spilte også 4 andre obligatoriske kamper for Derby der en av disse var en FA-cupkamp, mens de tre andre var playoff-kamper om opprykk til Premier League.
Landslag.
Stephen Pearson debuterte på det skotske landslaget den 15. november 2003 da Skottland slo 1-0 i den første av to play-off kamper til EM i 2004. Pearson startet kampen som innbytter, men kom inn på banen i det 71. spilleminutt. Hans neste landskamp kom 18. februar 2004 i en privatkamp mot som endte med 4-0 seier til Wales. Landskamp nummer tre fikk han bokført 18. august 2004 da Skottland tapte 3-0 i en privatkamp mot. Deretter spilte han 9. oktober 2004 i en kvalifiseringskamp til VM i 2006. Motstanderen i denne kampen på Hampden Park var, og kampen endte med Skottland tapte 1-0. Hans femte landskamp skjedde 17. november 2004 da Skottland tapte 4-1 i en privatkamp mot.
Etter å ha vært borte fra landslaget i nesten tre år fikk han sin sjette landskamp den 22. august 2007. Det var en vennskapskamp mot Sør-Afrika der Pearson startet på benken, men ble byttet inn etter halv tid. Hans sjuende landskamp kom i en kvalifiseringskamp til EM i 2008 mot den 12. september 2007. Pearson startet på benken, men på grunn av en skade på Darren Fletcher ble han byttet inn i det 26. spilleminutt i kampen som Skottland vant 1-0.


Fylkesvei 302 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 302 i Møre og Romsdal går mellom Meisingset og Koksvika i Tingvoll. Veiens lengde er 14,1 km.
Eksterne lenker.
302


Shetland Islands Council.
Shetland Islands Council (forkortet SIC) er navnet på de lokale myndighetene på den skotske øygruppen Shetland. SIC er den nordligste lokale myndighet i Storbritannia. SIC har blant annet har ansvaret for miljø, veier, sosialtjenester, renovasjon, brannvesen og havnevesen. SIC har rett til å kreve inn council tax. SIC består av 22 folkevalgte, hvor neste valg er i mai 2007. Dagens råd er satt sammen av 19 menn og 3 kvinner.
SICs kostnader for året 2005/2006 var £182 millioner, og dekket alle kostnadene til offentlige tjenester på Shetland. Inntektene fra avgifter, council tax og overføringer fra Scottish Executive utgjorde £130 millioner. Differansen på £52 millioner ble dekt opp av avkastning og overføring fra Shetlands ulike oljefond.
De største kostnadene er knyttet til utdanning, sosial- og omsorgstjenester, veier og transport og drift av oljeterminalhavnen i Sullom Voe.
31. mars 2006 var Shetlands oljefond på £292 millioner, tilsvarende £13 000 pr innbygger (163 000 kroner pr innbygger). Rådets økonomiske retningslinje er at fondet aldri skal komme under £250 millioner.


Administrasjon.
Administrasjon av latin: "administratio" brukes om å forestå, lede eller bestyre en organisasjon. Ordet brukes også om stedet (bygningen) der administreringen foregår, og om selve organisasjonen som administrerer, som i "statsadministrasjonen", som i folkelig dagligtale betegner både regjeringsbyggene og byråkratiet som arbeider der.
Administrasjonen arbeider både med organisasjonens hovedmål og med de nødvendige støttefunksjoner som tilsammen må til for å styre og vedlikeholde driften. Der er funksjoner som logistikk, innkjøp, betalingsformidling, personaladministrasjon, lønn, kontroller, rutiner med mer. Leder kalles også for administrator.
Funksjonen administrasjon er nødvendig for enhver organisasjon, men kan dekkes av en eller flere personer, avhengig av størrelsen på foretaket. Administrasjon er eget fag eller delfag ved de fleste utdanningstilbud som er rettet mot det offentlige eller næringslivet. Faget er gjerne kombinert med økonomi og regnskap i fagområdet økonomi og administrasjon.
I offentlige organisasjoner gir forvaltningsrett lovregler for hvordan administrasjonen forventes å arbeide.
IT.
Innen informasjonsteknologi er administrasjon – eller vanligere systemadministrasjon – et begrep som benyttes om rutinemessige driftsoppgaver som oppretting av brukerkontoer og sørge for at servere fungerer etc.
Skille administrasjon og politisk ledelse.
I flere land benyttes begrepet om de utskiftbare politiske ansatte tilhørende som er tilknyttet en (politisk) leder. For eksempel refererer "Obama-administrasjonen" til de mange tusen politisk- og administrativt ansatte som har fått sin stilling i forbindelse med denne presidentens presidentperiode. I norsk statsstyre er betydningen forskjellig, ettersom "administrasjonen" er de fast ansatte er de som ikke bytter jobb ved regjeringsskifte.


Mailsort.
Mailsort er en femsiffers kode som brukes av Royal Mail, Storbritannias postverk for sortering av post fra forretningskunder. Kunder som bruker koden og sender minst 4000 enheter av gangen får rabatt på portoen. Systemet er innført fordi Storbritannias postkoder ikke er optimale i forhold til fordeling mellom hovedsorteringskontorer.
Koden er ikke allment kjent, og skrives ikke som en del av adressen. Istedet skrives den et annet sted på konvolutten, eller den kan legges på som strekkode. Dette gjør det lettere å bruke koden til automatisk sortering.
Fordi Mailsort bare brukes av store forretningskunder kan systemet omdefineres uten store problemer. Den siste omleggingen skjedde i august 2005.
I tillegg til rabatt på porto åpner bruken av Mailsort for servicenivåer utenom de vanlige 1. og 2. klasses post, slik at man kan spesifisere en lengre leveringstid og dermed få enda lavere portokostnader. Rabattordningen er delt i tre grupper, eller produkter, kjent som Mailsort 120, 700 og 1400. Inndelingen er basert på hvor finsortert sendingen er. Det finnes også en mulighet for å kombinere Mailsort med annen del av postkoden, den som spesifiserer ombæringsruten; dette produktet er kjent som Walksort.
Struktur.
De siste to sifrene kalles "Direct Selection code", og viser til ett eller flere postdistrikter.
Det settes ofte en bokstav, mellom A og P, foran koden. Denne viser til en av de seksten regionene i landet, men inngår egentlig ikke i Mailsortkoden. Koden brukes for å sikre at de brevene som skal lengst blir behandlet først, mens de som er i samme region som avsender kan vente til sist og allikevel nå frem i tide. Når man bruker slike bokstaver leverer man ikke med fortløpende sortering etter Mailsortkode for hele sendingen, men i stedet sortert innenfor hver region, og regionene sortert geografisk.


Oslo Fluid.
Oslo Fluid er en norsk hip-hop gruppe fra Oslo. Det ble dannet i 1994. I 1999 dannet Oslo Fluid og bandet Klovner i Kamp plateselskapet City Connections som blant annet utga verdens første rap-album på norsk, "Schwin" i 2000. Aslak Rakli «Alis» Hartberg er med i begge bandene.


Fylkesvei 265 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 265 i Møre og Romsdal går mellom Rensvik og Flatset på Frei i Kristiansund kommune. Veiens lengde er 14,6 km.
Før Freifjordtunnelen ble tatt i bruk i august 1992 var strekningen mellom Rensvik og Kvalvåg del av riksvei 70.
Eksterne lenker.
265


British Forces Post Office.
British Forces Post Office (BFPO) er postverket som betjener Storbritannias forsvar. Det opererer uavhengig av Royal Mail, og leverer post både i Storbritannia og andre steder i verden hvor britiske styrker er stasjonert.
BFPO har egne postkoder, på formatet BFPO NNN eller BFPO c/o NNN, der NNN er ett til fire siffer. Sendinger til britisk personell i utlandet skal adresseres med denne koden, og ikke med henvisning til landet mottakeren befinner seg i. Dette er spesielt viktig ettersom man normalt bare betaler innenlands porto, og et brev adressert til et annet land med innenlands porto vil oftest bli forsinket fordi sorteringsmaskiner oppfatter det galt.
Det er også utviklet en spesiell «hybridpost», der avsender kan sende brevet per epost til BFPO, som så skriver det ut og leverer det på papir. Systemet kalles «e-Bluey», et navn som kommer fra aerogrammene som deles ut til soldater og deres pårørende. De består av luftpostpapir med selvklebende striper langs kantene, slik at arket kan foldes og forsegles uten bruk av konvolutt. De ble kjent som «blueys» på grunn av det blå papiret som brukes, et navn som har fått en følelsesmessig betydning for mange briter.
Av sikkerhetsgrunner må brev fra soldater til sivile adresser i Nord-Irland og Republikken Irland leveres direkte til BFPO, og ikke legges i postkasser. Slike brev skal heller ikke ha en militær avsenderadresse, og man kan ikke bruke e-Bluey.
Koden BFPO 61 viser at det er en soldat stasjonert i Milano.


Split-album.
Et split-album er et musikkalbum hvor to eller flere band eller artister går sammen for å gi ut ett felles musikkalbum. Split-album reduserer kostnadene ved å gi ut et album, samtidig som det kan gi økt PR å gi ut med andre band. Dette gjør at split-utgivelser er vanlig blant nyoppstartede band og undergrunnsmusikk.
To eksempler på split-album er "Hordanes Land" og "Yggdrassil" av blant annet bandet Enslaved.


MS «Fjordbris» (1990).
M/S Fjordbris er en norskbygget hurtigbåt av katamaran-typen som gikk i ruten Stavanger-Vikedal-Sandeid. Skipet er et av tre like søsterskip levert i 1990 for trafikk på Vindafjord- og Ryfylke-rutene. Skipet ble solgt til Tyrkia i 2010.
Kilder og lenker.
Fjordbris


Fylkesvei 530 (Nordland).
Fylkesvei 530 i Nordland går mellom Straumsnes og Trolovelsvatnet i Fauske. Veien er 14,6 km lang.
Eksterne lenker.
530


Hole in the Sky 2006.
Hole in the Sky-festivalen ble arrangert på Garage og USF Verftet i Bergen for syvende gang i 2006.


Øivind H. Solheim.
Øivind Henrik Solheim (født 25. september 1947 i Odda) er en norsk forfatter.
Solheim studerte i Bergen fra 1966 til 1973, og er utdannet lektor. Han bor i dag i Bergen. I tillegg til en del bøker, har han også skrevet kronikker, artikler, dikt og innlegg i pressen, hovedsakelig i Bergens Tidende.


Kjell Bäckman.
Kjell Bäckman (født 21. februar 1934 i Göteborg) er en tidligere svensk skøyteløper.
Han representerte IK Wega, og var en typisk langdistanseløper.
Kjell Bäckman tok OL-bronse på 10 000 m i Squaw Valley i 1960 med tiden 16.14,2. Han var den første som offisielt slo Hjalmar Andersen's 8 år gamle rekord på 10000 m (16.32,6) satt på Hamar 1952. I senere par på 10 000 m i Squaw Valley i 1960, slo både Knut Johannesen (Gull 15.46,6) og russiske Viktor Kositsjkin (Sølv 15.49,2) tiden til Kjell Bäckman.


Hameur Bouazza.
thumb
Hameur Bouzza (født 22. februar 1985 i Évry (Essonne), Frankrike) er en franskfødt algerisk fotballspiller. Han spiller for den kypriotiske klubben AC Omonia.
Han har også vært på lån i Charlton Athletic og Swindon Town.
Han har siden 2007 spilt ni landskamper for.


Fylkesvei 781 (Nordland).
Fylkesvei 781 i Nordland går mellom Tjyvsøya og Nordneset i Røst. Veien er ca. 4,0 km lang.
Eksterne lenker.
781


Hvam videregående skole.
Hvam videregående skole er en videregående skole beliggende i Nes kommune i Akershus. Opprinnelig en landbruksskole. Hvam videregående skole er landets største innenfor studieretning for "Naturbruk", med topp moderne avdelinger blant annet for husdyr.
Studieretninger som "Medier og kommunikasjon" og "Idrettsfag" preger også skolen mer og mer, og skaper større bredde.
Historie.
Hvam videregående skole het tidligere Hvam landbruksskole. Det var på den tiden kun opplæring i landbruksrelaterte fag.
Opplæringstilbud.
i tillegg tilbys det alternativ opplæring
Voksenopplæring.
Hvam videregående skole har voksenopplæring i diverse gartner og landbruksfag.
Anlegg.
Hvam videregående skole tilbyr elevene et eget internat med plass til rundt 100 elever. Skolen har også egen golfbane og innendørs klatrevegg.


Röda Lacket.
Röda Lacket er en type snus som produseres av Swedish Match og har en mild smak av tobakk. Röda lacket finnes som både løs og porsjonssnus.
Röda Lacket er det nest eldste varemerket etter Ettan. Röda Lacket ble lansert 1850 av Petter Swartz snusfabrik i Norrköping. Var trolig mest populær under ungdomsrevolusjonen i 1968. Muligens hadde den røde fargen noe med saken å gjøre.
Röda Lackets mest utpregde egenskap er dens karakteritistike smak og konsistens. Smaken er mild og noe fruktig, med små innslag av lakris. Konsistensen minner om leire, noe som gjør den lett å bake til en prille/pris.
I 2005 ble Röda Lacket fornyet både når det gjelder form og innhold. De klassiska smakene ble forsterket og en ny design vokste frem. Nye Röda Lacket er en naturlig forlengning av det Röda Lacket alltid har stått for. Den røde fargen symboliserer fortsatt det rebelske i Röda Lackets natur. Høsten 2006 ble også Röda Lacket Vit Portion lansert med 21 ulike designerlokk.
Merker.
Røda Lacket finnes i 3 varianter
Claq Qui ble lansert høsten 2008 kun for det norske markedet. Snusen har en kraftig og fyldig tobakssmak med klassisk base. «Claq qui» er Fransk og betyr «ørefik» og dette preget også designet på boksen; hvit boks med røde blodflekker.


Ribbemaneter.
Ribbemaneter er en dyrerekke som utelukkende lever i havet, der de fleste artene driver rundt som plankton. De kan ligne på nesledyr, men skiller seg fra dem ved de åtte rekkene med flimmerhår, som ribbemanetene bruker til å svømme med. I likhet med nesledyrene består de av bare to cellelag. Ribbemanetene er i utgangspunktet radiærsymmetriske, men har tillegg en tosidig symmetri. De fleste ribbemaneter er tvekjønnede (hermafroditter).
Tidligere ble nesledyr og ribbemaneter ofte samlet i gruppen Coelenterata. De fleste mener nå at de to rekkene ikke er spesielt nært beslektet.
orden Cydippida.
Denne ordenen lever i de kaldere delene av Atlanterhavet og Stillehavet. Artene er kuleformede, og lever som plankton. I norske farvann er sjøstikkelsbær ("Pleurobrachia pileus") vanlig. I Arktis, for eksempel rundt Svalbard og i Barentshavet, er "Mertensia ovum" en viktig planktonart.
orden Platyctenida.
Disse dyrene adskiller seg sterkt i utseende og levevis fra andre ribbemaneter, og kan ved første blikk minne om flatormer. De er flattrykt fra oversiden, og lever på bunnen, eller festet på andre dyr. Utbredelsen er begrenset til varme hav.
orden Ganeshida.
De to artene i denne ordenen lever som plankton i tropiske farvann.
orden Thalassocalycida.
Ordenen omfatter foreløpig bare én art, "Thalassocalyce inconstans", som ikke ble vitenskapelig beskrevet før i 1978. Denne arten er funnet i den nordlige delen av Stillehavet, i Atlanterhavet og i Middelhavet.
orden Lobata.
Disse ribbemanetene har en avlang form, og er sammentrykt fra sidene. Ved norskekysten finnes lobemanet ("Bolinopsis infundibulum"). Til denne ordenen hører "Mnemiopsis leidyi", som har spredt seg fra Amerika til Svartehavet med ballastvann, og gjort stor skade der. Den har nå også spredt seg til Det kaspiske hav. I Nord-Europa ble arten funnet mange steder høsten 2006, blant annet utenfor Tjøme og ved Bergen.
orden Cestida====.
Dyrene i denne ordenen har form som lange, tynne bånd, og lever i varme hav. Det er to arter: venusbelte ("Cestum veneris") og "Velamen parallelum".
klasse Nuda.
Klasse Nuda eller Atentakulata er en liten klasse med en eneste orden, som alle mangler tentakler.
orden Beroida.
Medlemmene i denne ordenen lever hovedsakelig av andre ribbemaneter. Langs hele norskekysten finnes agurkmanet ("Beröe cucumis"), som ligner svært på en gjennomsiktig agurk. Den kan ha masseforekomster på sensommeren/høsten, og er observert helt inne i Oslofjorden. I den sørlige delen av Nordsjøen er en annen art vanlig, "Beröe gracilis". Den er også funnet i Skagerrak og Kattegat, men aldri i Norge.


Trollskau, skrømt og kølabrenning.
"Trollskau, skrømt og kølabrenning" er det norske folk metal-bandet Myrkgravs debutalbum. Tekstene er basert på gamle historier og sagn fra området Lars Jensen vokste opp og er skrevet på bred ringeriksdialekt.
Albumcoveret er designet av Robert Høyem for At the Ends of the Earth Designs. Selve motivet er en gammel gård fra der morssiden av slekta til Lars Jensen bodde og drev, og er malt av G. Garder.


Fylkesvei 791 (Nordland).
Fylkesvei 791 i Nordland går mellom Tjuvneset og Nordlandshagen i Værøy. Veien er 8,7 km lang.
Eksterne lenker.
791


Vette.
Vette er en fellesbetegnelse for alle overnaturlige vesener fra gammelnordisk tid av, og forskjellen på vettene er vektlagt etter hvor man finner dem. "Landvette" og "vannvette" er de to vanligste kategoriene.
Nøkken er en "ferskvannsvette" og draugen er en "saltvannsvette" eller "havvette", mens huldra er en "landvette", også ifølge noen en "skogsvette".


Karl Ludwig von Ficquelmont.
Karl Ludwig greve av Ficquelmont (født 23. mars 1777 på Schloss Dieuze ved Nancy, død 7. april 1857 i Venezia) var en østerriksk general og statsmann.
Ficquelmont stammet fra en gammel lothringsk adelsslekt og trådte inn i den østerrikske arméen, hvor han ble oberst i 1809 og generalstabssjef i arméen til erkehertug Ferdinand Karl av Østerrike-Este. Han kommanderte mellom 1811 og 1812 tre kavalleriregimenter mot franskmennene i Spania. I 1814 ble han befordret til generalmajor, og i 1815 fikk han Lyon til å kapitulere.
Etter befrielseskrigen hadde han flere diplomatiske oppdrag. Han ble i 1829 ambassadør i St. Petersburg, og fikk dermed stor betydning for Metternichs innflytelse over tsar Nikolai I.
I 1830 ble han utnevnt til feltmarskalkløytnant, i 1840 til stats- og konferensminister og i 1843 til general av infanteriet.
20. mars 1848 over Ficquelmont stillingen som østerriksk utenriksminister etter Metternich. Fordi han ble regnet til Metternichs parti og som en venn av Russland ble han tvunget til å tre tilbake allerede 4. mai etter demonstrasjoner
Han bodde deretter i Wien og Venezia, hvor han døde i 1857.
Verker.
Ficquelmont, Karl Ludwig Graf von
Ficquelmont, Karl Ludwig Graf von
Ficquelmont, Karl Ludwig Graf von


Oslo Bryteklubb.
Oslo Bryteklubb ble stiftet 11. februar 1947. Etter flere forberedende møter ble Oslo Bryteklubb offisielt stiftet i lokale D i Folkets hus. Wilhelm Kristiansen var initiativtager til dannelsen av klubben, og han ble også valgt til klubbens første formann.
62 personer tegnet medlemskap i begynnelsen, og det var hele 152 medlemmer ved det første årsmøtet, som ble avhold 8. april 1948.
Treningslokaler.
OBK`s første treningslokale var på Akershus festning, og den første brytematten ble kjøpt inn ved hjelp av penger fra loddsalg.
OBK har hatt flere forskjellige treningslokaler gjennom de siste 55 årene.
Lørenåsen skole og Skåreråsen. (En gruppe brøt ut og startet Lørenskog BK)
Siden 1983 har OBK hatt treningslokaler i Grorud Samfunnshus.
Disse lokalene ble tildelt klubben av Park og idrettsvesenet i Oslo.
OBKs formenn.
I nyere tid kan vi nevne Terje Johnsen og Bjørn Østby som to meget betydningsfulle ledere for OBK som har gjort seg bemerket i brytesporten nasjonalt og internasjonalt.
Trenere.
Tidligere trenere inkluderer: Ole Johnsen, Johnny Johansen, Harald Østby, Thor Sjøberg, Rolf Olsen, Terje Johnsen, Olav Andreassen, Ronny Sigde,
Frank Westby, Mikael Ljunberg, Jon Rønningen.
Trenere for OBK pr.dags dato er Rune Pedersen, Kjell Karlsen, Harald Janssen og Patrick Malmsten
Olav Andreassen har fått Kongens fortjenstmedalje i gull.
Olav, eller Ola som han ble kalt, var aktiv trener for OBK helt til han gikk bort i desember 1999. Olav hadde da vært medlem i OBK siden 30. juni 1947.
25 brytere har representert Norge ved internasjonale turneringer for ungdom, junior og senior.
Harald Østby, Terje Johnsen og Olav Andreassen har fått NBFs fortjenestemedalje.
OBK i dag.
I dag har OBK en fin stamme med brytere som spenner fra gutt og opp til senior.
Totalt har klubben i dag cirka 30 aktive brytere som deltar i konkurranser.
De beste bryterne til OBK på junior- og seniornivå har til sammen et tosifret antall gull fra norske mesterskap, og flere av dem har representert/representerer landslaget.
Klubben har også flere gutte- og ungdomsbrytere på høyt nasjonalt nivå som kommer til å ta opp arven etter junior- og seniorbryterne.
Lokalene ligger nå som nevnt på Kalbakken i Oslo og har gjennomgått en rekke oppgraderinger i det siste. Blant annet vant klubben månedsprisen i Hafslunds "God grunn"-konkurranse og fikk dermed kjøpt støtmatter til veggene i brytehallen for å hindre eventuelle skader.


MS «Fjorddrott» (1976).
M/S «Fjorddrott» nå M/S «Côte des Isles» var en norsk hurtigbåt av westamaran-typen.
Kilder og lenker.
Fjorddrott


Jack Daniel's.
Jack Daniel's er et whiskeydestilleri og -merke fra Tennessee i USA. Jack Daniel's er kjent for sine rektangulære flasker og sin svarte etikett.
Virksomheten eies av Brown-Forman Corporation, som ble startet i Louisville i Kentucky i 1870. Selskapet er børsnotert i New York.


Alexander von Mensdorff-Pouilly.
Alexander greve av Mensdorff-Pouilly, fyrste Dietrichstein zu Nikolsburg (født 4. august 1813 i Coburg, død 14. februar 1871 i Praha) var en østerriksk statsmann.
Han stammet fra en opprinnelig lothringsk adelsslekt, som i 1818 ble opphøyet i østerriksk grevestand. Slekten het opprinnelig Pouilly etter en besittelse ved Saône, og emigrerte til Østerrike under den franske revolusjon. I Østerrike tok de navnet Mensdorff.
Alexander von Mensdorff-Pouilly var sønn av general Emanuel von Mensdorff-Pouilly (1777–1852) og prinsesse Sophie av Sachsen-Coburg-Saalfeld (datter av hertug Franz av Sachsen-Coburg-Saalfeld). Han var på morssiden søskenbarn både til dronning Victoria av Storbritannia og hennes ektemann Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. I 1829 trådte han inn i arméen, ble i 1836 rittmester, i 1844 major, kjempet i Italia og Ungarn med utmerkelse 1848-49, ble i 1849 oberst og i 1850 generalmajor.
I begynnelsen av 1851 ble han utnevnt til østerriksk kommissær i provinsen Schleswig-Holstein og i 1852 til østerriksk gesandt til St. Petersburg. Allerede i 1853 ble han hjemkalt, og bodde en tid i England. Han ble så utnevnt til brigadegeneral av det 7. armékorps og i 1858 til feltmarskalkløytnant. Under den polske oppstanden i 1863 var han generalguvernør i Galicia, og utmerket seg med energi og humanitet. 27. oktober 1864 ble han utnevnt til østerriksk utenriksminister. Som utenriksminister var han meget lojal mot keiseren og satte aldri egne synspunkter igjennom. Han la ned utenriksministervervet i november 1866 og ble i 1870 kommanderende general i Zagreb og deretter i Praha.
Han var gift med grevinne Alexandrine von Dietrichstein (f. 1824), arvingen til fyrst Joseph von Dietrichstein. Etter fyrstens død arvet han gjennom keiserlig diplom tittelen som fyrste av Dietrichstein til Nikolsburg.


Robert Merkulov.
Robert Merkulov (russisk Роберт Меркулов, født 9. august 1931) er en tidligere russisk skøyteløper. Han representerte Sovjetunionen.
Robert Merkulovs første deltakelse i et internasjonale mesterskap var VM i Sapporo 17. januar 1954, hvor han endte på 8. plass med poengsum 201.220 og følgende tider: 500 m 46,5 (7) 5000 m 8.31,6 (7) 1500 m 2.25,5 (5) 10000 m 18.21,2 (6)
I VM i Oslo 12. februar 1956 tok Robert Merkulov sølv, med poengsum 188.297 42,9 (5) 8.12,3 (5) 2.14,6 (6) 17.06,0 (8) etter sin landsmann Oleg Gontsjarenko
I VM i Oslo 15. februar 1959 tok han bronse etter Juhani Järvinen Finland (gull) og Toivo Kostia Salonen Finland (sølv).
I EM i Oslo 4. februar 1962 tok Merkulov endelig sitt første og eneste gull i et mesterskap med poengsummen 188.163 og tidene 42,9 (6) 8.09,6 (1) 2.15,7 (3) 17.01,4 (3) og med den franske overraskelsesmannen André Kouprianoff som nr. 2.


François Bourgeon.
François Bourgeon (født 5. juli 1945) er en fransk tegneserietegner og grafisk kunstner. Han ble første gang publisert i 1972 og da "Vindens passasjerer" ("Les Passagers du Vent") ble publisert i det franske tegneseriemagasinet "Circus" i 1979 ble albumet øyeblikkelig anerkjent som en av de viktigste moderne europeiske tegneserier i sin samtid. Sin beskjedne produksjon til tross, i tegneseriesammenheng, er Bourgeon allerede anerkjent som en klassisk tegneserieskaper, blant annet for hans evner som forteller og for hans autentiske og estetiserende fargeillustrasjoner. Bourgeon lever i dag i Cornouaille i Bretagne i Frankrike.
Historisk nøyaktighet.
Hans tegneserier strekker seg fra sjøromaner, fiksjon fra middelalderen og til framtidsfabel (science fiction). Innholdet karakteriseres ofte av vold og seksualitet hvor den episke fortellingen dreier seg om sterke kvinnelige karakterskikkelser som henholdsvis Isa, Mariotte og Cyann. Bourgeon er kjent for sin ekstremt grundige bakgrunnsforskning; eksempelvis hans seilskip fra 1600-tallet eller hans detaljerte klesdrakter fra 1300-tallet, og har et rykte for omhyggelig historisk nøyaktighet.
Bakgrunn.
Før François Bourgeon ble tegneserietegner arbeidet han som assistent for en glassmaler, og som maler og illustratør har han tatt med seg videre mye av kunnskapen om fargelegging av glass i sitt arbeid på papir. Han har også studert arkitektur, noen som også kan etterspores i hans tegninger. Hans tegneseriekarriere startet i 1971 da han begynte å lage illustrasjoner for magasiner som "Lisette" og "Nade".
Han tegnet sine første tegneserie året etter, "L'Ennemi Vient de la Mer". Han fikk utgitt en rekke mindre tegneserier i "Fripounet", foruten Brunelle et Colin' in Djin", skrevet av Robert Génin, og med tema fra middelalderen. Han hadde også noen mindre serier i "Pif Gadget" som skapte "Le Serpent de Mer", "Le Secret de Wilhelm Storitz" og "La Vouivre". Alt dette var bare svenneprøver å regne for hans store oppgave: I 1979 begynte å tegne på den berømte sjøhistoriske tegneserien i fem bind, "Les Passagers du Vent" (på norsk "Vindens passasjerer"), som først gikk som føljetong i magasinet "Circus".
Reisende med vinden.
"Vindens passasjerer" forteller om sjøferden til Isa, en ung kvinne fra 1700-tallet fra de stormfulle kystene i Europa, til Afrika og slavehandelen, og over Atlanterhavet til den nye verden Amerika. Dette fembindsverket alene vitaliserte en trend for historiske tegneserier i Frankrike. Bourgeon både skrev og tegnet den sammensatte fortellingen med like deler av vold og begjær, urettferdighet og rettferdighet, slaveri og opprør, alt pinlig nøyaktig i alle detaljer og illustrert i delikat farger, men samtidig realistisk.
Den dominerende hovedpersonen er den sterke, handlingskraftige og munnrappe Isa som driver handlingen framover. I barnslig overmot bytter hun identitet med en venninne, og blir tvunget til å vokse opp i et kloster. Første bind preges av hennes vilje til å gjenerobre sin rett plass og identitet, men mislykkes da både hennes dobbeltgjenger som broren blir drept. Fra da av er hun på flukt, drivende med vinden.
Til tross for den detaljerte historiske nøyaktigheten i omgivelsene og detaljene er Isa selv en historisk anakronisme. Hennes sterke vilje og frigjorte seksualitet som nok heller har sin bakgrunn i kunstnerens egen 1980-talls virkelighet enn 1700-tallet. Også hennes engelske venninne Mary oppfører seg like aggressivt og pågående som Isa, mens Isas kjæreste Hoel er mer passiv og deltagende. De kvinnelige figurenes bramfrie seksualitet er uansett sjelden kost i tegneseriesammenheng, men de fremstår begge som helstøpte personligheter.
Etter 2008 er Bourgeon i gang med en oppfølger til Vindens Passasjerer. Denne serien er nå ute med to bind, og fortsetter historien om Isa, fortalt retrospektivt fra 1863 av en aldrende Isa til ei ny ungjente under Den amerikanske borgerkrigen.
Skumringens venner.
Bourgeon gikk tilbake til høymiddelalderen med "Les Compagnons du Crépuscule" ("Skumringens venner"). Utgivelsen har vunnet en rekke internasjonale priser deriblant den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie i 1991.
I "Skumringens venner" er handlingen lagt til 1300-tallets Frankrike med alt det innebærer av krig, svartedauden som nærmer seg, overtro, heksefrykt, riddere uten ridderlighet og jomfruer uten dyd. De tre hovedpersonene er den rappkjeftige Mariotte (som av utseende er lik Mary fra "Vindens passasjer"), den unge opportunistiske feigingen Anicet, og en eldre, kynisk og arrete ridder hvis navn aldri oppgis. Fortellingen kretser rundt deres selsomme reise gjennom forheksede skoger, raserte landsbyer og korrupte borger. Det er et sterkt innslag av fantasi og magi, selv om noe av det «forklares» vekk som drømmer og mareritt. De fantastiske elementene blandes med en skitten realisme slik at møtet med skogsdvergene oppfattes som like «realistisk» som soldatenes massakrer.
Albumserien trekker store veksler på keltisk og bretonsk mytologi og historie, og vever dette sammen med historiske hendelser. Mellom annet er slekten Lusignan og dens opphav i forholdet mellom en ridder og ei havfrue sentralt for å forklare bakgrunnshistorien.
Ridderen uten ansikt er den sentrale antagonisten, en idealist og en drømmer, og samtidig en herdet leiesoldat. Han begynner som en liten vasall, som har det med å vinne ridderturneringer tross i en ufullstendig rustning og et bulkete skjold. Dette er en hån mot de høyadelige, som lar ham forulykke under allmenn latter. Han blir slept av areaen etter stigbøylen og ligger syk et år. Under pleietida blir han stelt for av Blanche, den yngste av tre søstre, som trolig elsker ham, men er ulykkelig gift med adelsmannen Jean Cotoi. Under hundreårskrigen samler ridderen en leietropp og går inn for å hevne seg på alle som har vært mot ham, og bekjemper hele høyadelen for egen regning. Men skjebnen innhenter ridderen da han prøver å finne igjen Blanche, og han blir lurt av sin egen troppefører, som har drept både Blanche og mannen hennes før ridderen når inn til byen. I en underlig drøm/visjon viser en gammel ridder seg hos ham og gir ham et større oppdrag: "kjempe mot den svarte kraften". Denne ridderen etterlater et våpenskjold i hvitt og rødt, som ridderen siden reiser videre med alene. Slik er det han finner Anicet og Mariotte.
"De tre kreftene" er et gjennomgangsmotiv i fortellingen, symbolisert ved tre søstre: Blanche, den "hvite", som og er den yngste, Carmine, den "røde", og Neyrelle, den "svarte". Alle tre har et forhold til ridderen uten ansikt. I tillegg er Carmine slående lik Mariotte. Hver av dem er "borgfrue", og det kommer fram at ridderens troppefører var i Neyrelles tjeneste da Blanche ble drept. Den eldste søsteren er dermed ansvarlig for den yngstes død. Hver av dem er havfrue på sitt vis, og Neyrelle ønsker kontroll med de tre kreftene gjennom å slå sammen alle arvestykkene i slekta, der all jord kan samles hos en søster om de andre dør. På hvert gods er det en kilde der hver av dem bader på et eller annet punkt i historien (og ridderen ligger med dem alle tre etter tur). Ridderen, som selv ønsker å kjempe mot ondskapen, er snaret inn i et nett han ikke ser omfanget av før det er for sent.
I det siste bindet dukker det opp en merkelig prest, som snart viser seg å være Merlin. Han er ute etter å rette opp likevekten mellom kreftene, ("Merlins tre kongeriker"), og dette kan bare skje dersom alle søstrene omkommer. Mot slutten har Neyrelles manipulasjoner ført Carmine og ridderen opp på kjetterbålet, men Merlin kaller på en okseflokk som renner ned Neyrelle. Hun blir trampet til døde mens søsteren dør på bålet. Etter dette går en leiehær løs på byen til Neyrelle, og rottene bringer pesten med seg slik at også disse omkommer. Bare Mariotte og hennes nye venner overlever.
Kvaliteten på selve historien er original, og viser en større modenhet og kompleksitet enn "Vindens passasjerer". Bourgeons fortelling etterlater lite rom for årsakene til Hundreårskrigen, men viser et krigstrett land og dets innbyggere, ikke uten ironi, som ikke kan selv se forskjell på de ulike krigførende parter. Det som gjenstår er uhyggelige grusomheter.
Avslutningen er tydelig inspirert av Ingmar Bergmans film Sjuande Inseglet. Som i filmen er det bare en gjøglertrupp som overlever, sammen med Mariotte. Ridderskikkelsen har en grotesk likhet med Don Quijote, i det han er ute etter å "bekjempe all ondskap".
Avslutningen gir likevel et visst håp for framtida. Alle tre bind åpner med ordene "Denne krigen skal ha vart i hundre år, lite skiller den fra den forrige eller de som fulgte. Krigen slår ned på landsbygda som hagl eller pest..." Avslutningen parafraserer dette med ordene: "Som tornenes hvite blomst kan kjærlighet springe ut, selv i krigens hjerte. Så hardnakket er livet, så vakker er jenta..." og avslutningen viser Mariotte og Aymon sovende i hverandres armer.
Cyanns historie.
I 1993 begynte Bourgeon på den futuristiske fortellingen "La Source de la Sonde" ("Histoire de Cyann") i magasinet "À Suivre" i samarbeid med forfatteren Claude Lacroix. Det andre albumet kom i 1996 mens det tredje albumet først kom i 2005 grunnet juridiske vanskeligheter med forlaget (se nedenfor).
Uten å gi slipp på sine estetisk detaljer forlater han fortiden for framtidsfabel, men fortsatt med en sterk kvinnelig hovedfigur, Cyann, som drivende kraft for fortellingen. Hittil kommet i tre album og et fjerde er planlagt for 2007.
Estetikk.
Bourgeons fortellerteknikk er svært filmisk og benytter bevegelig kamera for leserens synsvinkel, noe som gir dynamikk og bevegelse i tegninger som i hans første album stundom kan bli noe stive og poserende i all estetikken. I den effektive fortellerteknikken har nok Bourgeon tatt til seg mye av sveitseren Coseys filmiske teknikk i dennes serie om "Jonathan" mens han i sine store scenarier stundom kan minne om Hugo Pratts serie om "Corto Maltese". Hans noe svulstige tegnestil er detaljert og vakker, stundom "for" vakker ved at den kan mangle patina. Han er svært fransk i sin tendens i å dvele ved sine kvinnelige figurers halvnakne positurer, noe som dog er mest fremtredende i hans første album.
Forlagsproblemer.
Da Bourgeons faste forlag siden 1983, Casterman, ble kjøpt opp av en større korporasjon, Flammarion, oppsto det konflikter. Bourgeon merket seg at Flammarion først bearbeidet salgstallene for minske forfatterhonorarene foruten å foreta seg flere andre uregelmessigheter. Forfatterne tok forlaget til retten i 1999 mens forlaget gikk til retten med en annen sak og angrep forfatterne for å misligholde produksjonstakten. Kontrakten mellom forfatterne og det opprinnelige forlaget Casterman hadde derimot aldri spesifisert en bestemt produksjonstakt for hvert album. På tross av dette dømte retten den 30. oktober 2001 i forlagets favør og beordret forfatterne å produsere et album (det tredje i serien) med en straff på 1000 euro for hver misligholdt dag.
Den 27. april 2004 omgjorde en appellrett dommen fra den tidligere retten. I mellomtiden hadde disse forhandlingene blitt en «cause célèbre» i Frankrike på grunn av de intellektuelle spørsmålene og rettighetsspørsmålene som ble reist i litterære sirkler. Til slutt vant forfatterne sin frihet og deres rettigheter og det tredje albumet i Cyann-syklusen kom endelig ut i 2005, åtte år etter det forgående, men da på et annet forlag, Vents d'Ouest.
Produksjon.
Norsk tittel og utgivelsesår først, deretter origialetittel og utgivelsesår. Mindre produksjon unntatt.
Cyann-syklusen (Le Cycle de Cyann).
Ikke oversatt til norsk. Skrevet av Claude Lacroix


Jack Daniels.
Jack Tupper Daniels (født 26. april 1933 i Detroit), amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Daniels vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Ungarn. De andre på laget var William Andre og George Lambert.
Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i moderne femkamp sammen med Robert Beck og George Lambert.


Fylkesvei 196 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 196 i Sør-Trøndelag går mellom Mo og Hermstad i Rissa. Veien er 6 km lang.
Eksterne lenker.
196


MS «Fjorddrott» (1990).
M/S «Fjorddrott» er en norskbygget hurtigbåt av katamaran-typen som gikk i ruten Stavanger-Sand-Sauda helt til den ble solgt til De Forente Arabiske Emirater i 2007. Skipet er et av tre like søsterskip levert i 1990 for trafikk på Vindafjord- og Ryfylke-rutene.


Fylkesvei 201 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 201 i Sør-Trøndelag går mellom Bradden og Valså i Rissa. Veiens lengde er 5,1 km.
Eksterne lenker.
201


Fedjebjørnen.
Fedjebjørnen er det høyeste punktet på øyen Fedje i kommunen av samme navn i Hordaland. Toppunktet måler 47 moh..


Fedje (øy).
Fedje er den største øyen i Fedje kommune, beliggende vest for Fedjefjorden. Øyens areal er 7,2 kvadratkilometer. På sydspissen av øyen finner man Hellisøy fyr. Fedjebjørnen er høyeste fjell på øyen.


Fylkesvei 133 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 133 i Sør-Trøndelag går mellom Mælan og Råkstad i Rissa. Veiens lengde er 6,2 km.
Eksterne lenker.
133


MS «Fjordsol» (1986).
M/S «Kyst Express» ex. M/S «Tjeldøy» ex. M/S «Ryfylke» ex. M/S «Fjordsol» er en norsk hurtigbåt av westamaran-typen. Den gikk i rute mellom Stavanger og Sauda fra 1986, men ble erstattet av MS Fjordrott fordi den hadde dårlige egenskaper om vinteren da det la seg is på Ryfylke-fjordene. Skipet var konstruert for å kunne ferdes i og bryte is, men oppbrutt is og vann danner en tykk væske som tetter kjølevannstilførselen for motorene. Dette er et stadig problem også for nye hurtigbåter. Da den ble tatt ut av Sauda-ruten i 1990, ble den i mange år brukt som reservebåt inntil den ble solgt videre til Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab i 2002.


Valley of the Damned.
"Valley of the Damned" er debutalbumet til det britiske power metal-bandet DragonForce.


Bla, bla, bla.
"Bla, bla, bla" var en norsk humor-serie som gikk på NRK-TV våren og høsten 2000, og igjen vinteren 2003. Serien hadde alle tre sesongene Anne-Kat. Hærland som programleder. Det ble i alt sendt 16 episoder i 2000 som ble fordelt på vår- og høstsesongen 2000. I tillegg ble det sendt noen få episoder vinteren 2003. (Høsten 2007 gikk serien i reprise på NRK3).
Serien var et humoristisk harselas av ukeblader med ironi som et klart fremtredende element. Hærland inviterte gjester i studio og dro også ut for å oppsøke personer og steder. Serien inneholdt også faste innslag med diverse sketsjer, og vi fikk også stifte bekjentskap med skikkelsen Bodil som skulle forestille en kvinne som ikke hadde draget på gutta, og som ble rakket ned på av Hærland. Andre personer som var i se i serien var Geir Schau, som spilte i rollen som den rølpete kjæresten til Hærland i sesong to.
Prosjektleder for serien var Jon Ola Sand.
Serien hadde premiere den 20. januar 2000 på NRK.
Det er også utgitt en DVD av serien med utdrag av de beste innslagene.


Emile Heskey.
Emile William Ivanhoe Heskey (født 11. januar 1978 i Evington, Leicester, England) er en engelsk fotballspiller som sist spilte for Aston Villa FC før hans kontrakt gikk ut sommeren 2012. Han spiller spiss og kom til Villa etter en overgang i januar 2009 fra Wigan Athletic.
Leicester City.
Han startet også sin karriere i Leicester City, akkurat som Gary Lineker. Hans første trofé som spiller var Ligacupen i 1997 da han hjalp Leicester og vinne 1–0 etter ekstraomganger over Middlesbrough FC i finalen. Han var med å gjenta bragden i 2000, de slo Tranmere Rovers 2-1 i finalen.
Liverpool FC.
I mars 2000 gikk han til Liverpool for en rekordavtale på 11 millioner britiske pund.
Heskey debuterte i en FA Premier League kamp mot Sunderland den 11. mars 2000 og skårte sitt første mål i en 3–0 seier over Coventry City den 1. april.
Han avsluttet sesongen 1999/2000 med 12 kamper og tre mål for Liverpool.
Hans første hele sesong ble meget suksessfull, da han var med på laget som vant tre cup-mesterskap: Ligacupen, FA-cupen og UEFA-cupen. Etter sin første sesong var han også med på å vinne to nye pokaler for Merseyside-laget, UEFA Super Cupen og Charity Shield.
Birmingham City.
Etter 2003/04-sesongen gikk han til Birmingham City for 6,25 millioner britiske pund og ble deres dyreste spiller. Birmingham hadde en dårlig 2005/06 sesong og Heskey lagde bare 4 mål. Han ble av mange supportere sett på som en dyr flopp.
Wigan Athletic FC.
Han gikk sommeren 2006 til Wigan for 5.5 millioner pund.
I desember 2008 kom det meldinger i media som knyttet Heskey til gamleklubben Liverpool, samt Aston Villa.
Aston Villa.
Den 23. januar 2009 signerte Emile Heskey en 3,5 års kontrakt med Aston Villa, og sin tidligere manager (i Leicester) Martin O`Neill. Heskey ble ikke tilbudt ny kontrakt med Aston Villa og ble derfor frigitt av klubben sommeren 2012
Landslagsspill.
Han var med i fotball-VM 2002 og fotball-EM 2004, men han har ikke laget veldig mange mål for England, og noen mener han ikke er god nok for landslaget der. Heskey fikk en del spilletid på under Sven-Göran Eriksson da han spilte for Liverpool FC. Siden Peter Crouch kom inn på landslaget som et alternativ som targetman, har Heskey fått lite spilletid der. Pr 15. oktober 2008 har han 50 kamper og 5 mål for England.
Meritter.
Leicester City
Liverpool
Utenom fotball.
Han gikk på samme skole som Gary Lineker gikk på da han var ung; nemlig «The City of Leicester School».
Heskey var partneren til Kylee Pinsent, men forlot henne i 2004 og er nå forlovet med Chantelle Tagoe. Heskey er far til fem barn, tre av disse med sin tidligere partner Pinsent og to med Tagoe.


Sonic Firestorm.
"Sonic Firestorm" er det andre studioalbumet til det britiske power metal-bandet DragonForce.


Eidsvåg (Bergen).
Eidsvåg er et boligområde i Åsane bydel i Bergen kommune, nord for Bergen sentrum. Eidsvåg grenser til Ytre Sandviken i Bergenhus bydel i sør, til Jordal i sørøst, til Ervik i nordøst og til Eidsvågen i nord, som er en fjordarm av Byfjorden. I Eidsvåg lå kommuneadministrasjonen for gamle Åsane kommune, inntil kommunen bli innlemmet i Bergen kommune sammen med Arna, Fana og Laksevåg i 1972.
Eidsvåg består hovedsakelig av tettbebyggelse med eneboliger. Her ligger også Eidsvåg skole, Eidsvåg kirke, Eidsvåg Båtlags marina og gamle Eidsvåg fabrikker (trikotasjeindustri), samt badeplassene ved Vollane og Tømmervågen. Eidsvågveien, Ervikveien og motorveien Åsaneveien er hovedveier gjennom området. Sistnevnte går gjennom Eidsvågtunnelen som åpnet i 1956. Eidsvåg Idrettslag som også ligger i Eidsvåg ble dannet i 1926.
Eidsvåg omfattes av grunnkretsene Fagerdalshøgda, Eidsvågneset, Eidsvågskogen, Tømmervågen og Eidsvåg, med til sammen 3 120 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 2,25 km², hvorav 0,05 km² er ferskvann.
Historie.
Navnet kommer fra norrønt Eiðvágr, av eið, eid, og vágr, våg og omfattet Gnr. 216, gårdsbruk på sør- og vestsiden av Eidsvågsbukten. I førstningen av 1600-tallet tilhørte den Allehelgenskirkens gods.
Eidsvåg hørte til det jordegods som sammen med Sandviken tilfalt lensherren Erik Rosenkrantz etter makeskifte med Kronen 1560, men som i motsetning til Sandviken gikk tilbake til Kronen ved hans død 1575. Elven Jordalsvatnet hadde fra 1600-tallet et møllebruk, der Chr. Petersen 1896 grunnla Eidsvåg fabrikker.
Møllen.
Eidsvåg mølle er et tidligere møllebruk ved elveløpet mellom Jordalsvatnet og Eidsvågbukten.
I 1600 var det en korn- og grynmølle på stedet, i 1616 var det to i tilknytning til Eidsvåg gård. Den siste møllen ble 1648 bygd om til kobbermølle og var eid av kobbersmed-dynastiet Schram til 1774. Korn- og grynmøllen hadde gjennom årene flere eiere og forfalt etter hvert, men ble 1779 sammen med gården solgt til Johan Gottfriedsen Hagelsteen som også var eier av Storemøllen og Småmøllen i Sandviken.
Hagelsteen overtok kobbermøllen 1786 og la den ned. Andreas Heiberg og Hans Hagelsteen Faye kjøpte Eidsvåg mølle 1855 og utvidet den, i 1877 ble den overtatt av Kristen Faye Heiberg og Severin A. Heiberg som foretok modernisering av bedriften. Chr. Petersen kjøpte Eidsvåg mølle 1896 og grunnla Eidsvåg fabrikker.
Johan Johansen Hagelsteen fikk i 1837 bevilgning til å opprette privat gravplass for slekten i Eisvåg.
Eidsvåg Fabrikker.
Chr. Petersen kjøpte Eidsvåg mølle 1896 og grunnla
. Eidsvåg Fabrikker var en av de viktige trikotasjefabrikkene på vestlandet. Fabrikken var en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet i og rundt Eidsvåg, og har bidratt med tomter til skole, idrettsplass, barnehage, kulturhus, kirke, gravplass, friarealer, båthavn, mm. Fabrikken produserte mange forskjellige typer kjole- og smokingstoffer. Blant annet har fabrikken produsert stoffer brukt i kleskolleksjonene til flere av de norske OL-troppene. Egen tekstilproduksjonen ble lagt ned 1972, men handelen med ullstoffer har blitt opprettholdt via fabrikkutsalget. De siste årene har hovedfokus vært kvalitetsstoffer til bunader og nasjonaldrakter.
De historiske lokalene i bygningene brukes i dag til næringsarealer.


Laryngalteorien.
Laryngalteorien er en teori for det urindoeuropeiske språket. Det har vært lyder som er falt bort i nesten alle datterspråk, men som har påvirket vokalene der. Disse lydene kalles gjerne "laryngaler".
Historie.
Den første ansatsen til teorien ga Ferdinand de Saussure i 1879. Han viste på reint teoretisk grunnlag at de «opprinnelige» lange vokalene kunne oppfattes som opphavlig diftonger, der siste del var en bortfalt lyd som han kalte en «sonantisk koeffisient». Denne hadde farget vokalen før den falt bort. Parallelt med diftongiske avlydsrekker som "ei: oi: i" kunne da f.eks. den langvokaliske avlydsrekken "ā: ō: a" reduseres til. (Saussure brukte en annen notasjon.) – Saussure gikk ikke videre med sin hypotese, og han forklarte heller ikke opphavet til den lange vokalen "ē".
Meget viktig for utvikling av laryngalteorien var den danske lingvisten Hermann Møller. Han mente at de indoeuropeiske språkene var i slekt med de semittiske, og antok at de bortfalne lydene svarte til semittiske laryngaler, dvs. strupelyd. Han identifiserte tre laryngaler: en som ikke farger en tilstøtende "e", en som farger den til "a", og en som farger den til "o".
Nå er nok slektskapet med semittisk usikkert, og det er heller ikke sikkert at lydene virkelig var laryngaler. Likevel er betegnelsen "laryngaler" blitt stående for disse bortfalne lydene.
I begynnelsen var teorien lite påaktet, men i 1927 kunne den polske lingvisten Jerzy Kuryłowicz vise at i hettittisk, et utdødd språk i Lilleasia, var det i mange tilfeller en lyd (vanligvis transkribert "h"), der laryngalteorien antar laryngalene.
Men samsvaret mellom hettittisk "h" og rekonstruerte laryngaler har vist seg å være problematisk. Ikke minst fins det også mange tilfeller med "a" i andre indoeuropeiske språk, der vi ikke finner "h" i hettittisk. Dette har gjort at teorien bare langsomt vant innpass. Men fra slutten av 1900-tallet er den allment akseptert.
Hvor mange laryngaler var det?
Men ofte vet vi ikke hvilken laryngal vi har. Da skrives den gjerne "H".
En annen oppfatning er at hver av disse tre har en stemt og en ustemt variant, slik at vi i alt har seks laryngaler, men at vi oftest ikke kan avgjøre hvilken variant. Dette har bl.a. vært brukt til å forklare hvorfor ikke alltid er bevart i hettittisk.
Oswald Szemerényi antar at det bare er én laryngal.
Teoriens innhold.
Som eneste indoeuropeiske språk har sanskrit både stemte og ustemte aspirater, altså både f.eks. "dh" og "th". Tradisjonelt ble derfor indoeuropeisk rekonstruert med begge lydtypene. Innafor laryngalteorien er det antatt at bare "dh" er opphavlig, mens "th" er oppstått av "t" + laryngal.
Et problem er hvordan frikativer kan utvikle seg til vokalene "a" og "i" mellom to konsonanter. Dette forklares ofte ved at en anaptyktisk vokal er satt før eller etter vokalen, altså. Denne vokalen er det da som utvikler seg til "a" eller "i".
Tradisjonell indoeuropeisk fonetikk inneholdt «langdiftonger», dvs. diftonger der første element var en lang vokal, som "ōi". Innafor laryngalteorien er det vanligst å oppfatte «langdiftonger» som vokal + laryngal + resonant. Men dette har vist seg problematisk. Det har vært vanskelig er å forklare lydutviklinga med lydregler som også ellers er brukt.
Spor etter laryngalene.
Men ikke alltid har vi en protetisk vokal der vi skal vente, og det er også protetiske vokaler som ikke kan stamme fra laryngaler.
Hunkjønnsord dannes opphavlig med suffikset " > -ā". Derfor er hunkjønnsordene egentlig konsonantstammer. Dette forklarer hvorfor disse bøyes annerledes enn opphavlige vokalstammer.
I noen tilfeller er en laryngal «herdet» til "k". dette kan vi ha i verbet " > kows-yé/ó-" > germansk "hauziján-" > norsk "høre". Ordet er dermed i slekt med "øre" n.
Benvenistes rotteori.
Med laryngalteorien har vi trolig oversikt over alle indoeuropeiske konsonanter. Dette er ei forutsetning for den franske lingvisten Emile Benvenistes rotteori, som er en teori for verbalstammer. Etter Benveniste skulle en verbalstamme bestå av ei rot med to konsonanter, og til denne kunne det legges inntil to konsonanter («utvidelser»). – Denne rotteorien er brukt bl.a til å avgjøre om det er mulig å anta laryngaler i bestemte posisjoner.
Uttale.
Det er fortsatt uenighet om uttalen av laryngalene. Det er nokså stor enighet om at de ble uttalt langt bak i munnen, og at de var frikativer. Det er ei utbredt oppfatning at ' inneholdt et labialt element, fordi den rundet vokalen (farget den til "o"). Et slikt labialt element hadde indoeuropeisk også i konsonantene.


Inhuman Rampage.
"Inhuman Rampage" er det tredje studioalbumet til det britiske power metal-bandet DragonForce.


Fylkesvei 247 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 247 i Sør-Trøndelag går mellom Berg og Rønne i Ørland kommune. Veien er 3,0 km lang.
Eksterne lenker.
247


Fylkesvei 245 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 245 i Sør-Trøndelag går mellom Viklem og Uthaug i Ørland kommune. Veien er 5,0 km lang.
Eksterne lenker.
245


Peter Fonda.
Peter Henry Fonda (født 23. februar 1940 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller og regissør. Han er sønn til Henry Fonda, yngre bror til Jane Fonda og faren til Bridget Fonda.
Peters mor, Frances Ford Seymour, begikk selvmord i 1950, noe Fonda kommer tilbake til i hans rollefigur i Easy Rider Wyatts opplevelser på gravlunden i New Orleans.
Fonda studerte skuespillerkunst i farens hjemby Omaha i Nebraska hvor han gikk på "University of Omaha" og senere begynte på "Omaha Community Playhouse" hvor både faren og Marlon Brando) hadde begynt sine karrierer. Fonda fikk senere engasjementer på teatre i Broadway i New York hvor han gjorde seg bemerket i oppsetningen «Blood, Sweat and Stanley Poole» før han dro til Hollywood for å delta i film.
Fonda fikk sitt gjennombrudd for et stort publikum som motorsykkelkjørende hippie i kultfilmen "Easy Rider" fra 1969. Fonda spilte etter denne filmen i en rekke eventyrfilmer som ikke fikk så stor oppmerksomhet, men for sin rolle i filmen "Ulee's Gold" fra 1997 ble han nominert til Oscar.


Fylkesvei 242 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 242 i Sør-Trøndelag går mellom Garten og Storfosna i Ørland, og Leksa i Agdenes.
Trasé: Garten – Garten fergekai (0,2 km), Storfosna fergekai – Sletta (3,5 km), Godset – Skaget (1,6 km).
Veien mellom Fagerhaug og Kråkvåg er en privatvei som delvis er finansiert av Ørland kommune.
Eksterne lenker.
242


TV Sør.
TV Sør var en kommersiell tv-kanal som har vært i drift siden 1997 og som eies av Fædrelandsvennen i Kristiansand. Kanalen er en del av Fædrelandsvennens Multimedieavdeling og er samlokalisert med avisredaksjonen på Fiskåtangen i Vågsbygd. Kanalen og avisen samarbeider tett både journalistisk og markedsmessig.
TV Sør har en halv times nyhetssendinger tre ganger daglig på ukedagene. Totalt har kanalen 20-25 000 seere daglig.
TV Sør har 15 ansatte. Sjefredaktøren i Fædrelandsvennen er også ansvarlig redaktør for TV-kanalen.
Den 8. oktober 2007 skiftet kanalen navn til fvntv.


NESC.
Norwegian e-Sports Community, eller NESC, var en norsk e-sport-portal. I starten konsentrerte NESC seg kun om Counter-Strike 1.6 med nyheter, artikler, guider med mer, men utvidet etter hvert med flere spill og funksjoner. Portalen bestod i senere tid av fire seksjoner. En Counter-Strike-seksjon, en World of Warcraft-seksjon, en IT-nytt seksjon, pluss en generell spillseksjon. Kanalen "#NESC" på "QuakeNet" var nettstedets offisielle IRC-kanal.
Historie.
NESC ble opprettet som et resultat av at lederen for den norske seksjonen til svenske (Yngve "chef" Engebretsen) og skribentene der lenge ønsket å starte opp en ren norsk CS-portal. Sammen med Stian "Morpheus" Johansen, som var initiativtakeren til en norsk CS-liga med navnet NCSL (Norwegian Counter-Strike League) ble de endelige planene om å lage en felles nyhets- og ligaportal lagt våren 2004. Etter at et samarbeid med eierne av den da populære svenske online-ligaen SEL (Swedish e-Sports League) ble inngått, byttet den norske ligaen navn fra NCSL til NESL (Norwegian E-Sports League). Dette igjen førte til det naturlige navnet NESC (Norwegian E-Sports Community) for nyhets- og communitysiden, og kvelden 15. september 2004 ble portalen offisielt lansert.
I likhet med SELs planer om å utvide ligaen til flere spill enn kun Counter-Strike 1.6, hadde både NESC og NESL de samme planene. Ettersom alle sponsorinntektene til portalen gikk til premiepenger i NESL har utvidelsen tatt lenger tid enn antatt, men en ny portal med nye funksjoner, nytt design og dekning av flere spill ble lansert 15. mai 2007.
I 2009 avsluttet BroadPark Games hostingen av NESC.no og siden er for tiden inaktiv.


ZP Theart.
ZP «Zippy» Theart (født 1975 i Clanwilliam, Sør-Afrika) er en afrikansk musiker. I 1999 svarte han på en annonse av Herman Li og Sam Totman som trengte en vokalist i det nye power metal-bandet deres DragonHeart (senere omdøpt DragonForce). ZP Theart var ifølge Li han første de prøvde ut til bandet som faktisk kunne synge like bra som han hevdet. ZP er ikke en forkortelse, men hans ekte fornavn og er skrevet i fødselsattesten hans.
ZP Theart har også sunget i Sam Totmans sideprosjekt Shadow Warriors.


Olympen (restaurant).
Olympen Restaurant, på folkemunne omtalt som «Lompa», er en restaurant og ølhall beliggende i Grønlandsleiret 15 i Oslo og har med skiftende eiere holdt på siden 1892 inntil de stengte dørene for en omfattende ombygging den 1. oktober 2006. Olympen åpnet igjen 3. november 2007.
Navnet Olympen refererer til gudenes bolig i gresk mytologi. Olympen er et fjell øst i Hellas også kjent som Olympos eller Olympus (2 917 moh.).
Historikk.
Tomten Grønlandsleiret 15 har en lang historie som møteplass. I 1872 lå det i et pakkhus der innredet som kjeglebane. Schous Bryggeri oppførte dagens bygning i 1892. Fra 1894 leide Grønland Folketheater lokalene som dengang het Olympen Christiania Morskabsteater. Det ble spilt folkekomedier og revyer på scenen av kjente skuespillere som Hauk Aabel. I 1904 startet Jørgen og Cathinka Jensens Restaurasjon i 1. etasje. Salen ble da innredet for kafé- og restaurantdrift. I 1912 startet Olympen Café og Restaurasjon. Stedet er kjent for sin levende musikk og underholdning, Brødrene Kjell og Rolf Bækkelund har underholdt med piano og fiolinspill på Olympen.
Olympen har vært pusset opp og ominnredet en rekke ganger. I 1927 utførte arkitekt Lars Backer (1892–1930) en større utbedring av bygningen: Fasadeendring, utvidelse av bygningen samt takterrasse med servering. I årene 1961-63 ble Olympen pusset opp to ganger. Den første oppussingen falt ikke i smak hos publikum. Restauranten ble først pusset opp som en «østkantens franske hule». Bare Pigalle beholdt dette uttrykket. I oktober 2006 stengte dørene for nok en oppussing. Driften er nå overtatt av de samme som bl.a. driver Café Tekehtopa samt restaurantene Ylajali og Arakataka.
Deler av innredningen var av kulturhistorisk verdi. Særlig Hans Henrik Sartz Backer (1865-1948) sine ni store malerier fra 1928 med motiver fra Grønland og Enerhaugen. Bildene er organisert med motiver hentet fra bryggene nærmest inngangen, og motiver fra høyere opp i byen lenger inn i lokalet. Bildene var før rensing i 2007 så skitne at OsloSurf beskrev dem som: digre malerier av alvorlige menn. Paneler og smijernsarbeider var av høy kvalitet. Kaféen var fram til 2006 organisert som et stort rom med båser og et lavt tak midt i lokalet kledt med takstein. En av båsene samt deler av inventar og utstyr er overlatt til Oslo Bymuseum.
Olympen er en viktig del av Oslos kulturhistorie. Stedet nevnes bl.a i Oskar Braatens "Ulvehiet".
I andre etasje holder nattklubben Pigalle til.


Bombay Surprise.
"Bombay Surprise" var en norsk humor-serie som gikk på NRK-TV høsten 1997 og som var ment som en oppfølger til humorserien "Direkte lykke". Anne-Kat. Hærland vare programleder.
I motsetning til "Direkte lykke" var "Bombay Surprise" rettet mot et litt mer voksent publikum. Programmet besto for det meste av at Hærland inviterte gjester til studio for å snakke om forskjellige tema i et humoristisk lys.


Whitechapel.
Whitechapel er et område i det sentrale London, rett øst for Londons gamle bymur, og en av Londons første forsteder. Området har navn etter et lite kapell – St Mary Matfelon – bygd en gang i middelalderen i nærheten av dagens Aldgate East undergrunnsstasjon. Kapellet var bygd i hvit stein og gikk på folkemunne under navnet "White Chapel". Whitechapel er en del av bydelen Tower Hamlets og har heller aldri vært noen administrativ enhet, men kan avgrenses mot nord av Old Montagu Street, mot øst av Brady Street og Cavell Street og mot sør av Cable Street.
Eldre tid.
Mot slutten av 1500-tallet var Whitechapel og områdene rundt i ferd med å bli Londons skitne østkant, mens utviklingen i Westminster trakk den velstående delen av befolkningen vestover. Whitechapel og østkanten tiltrakk seg virksomheter som stampeverk, slakterier, garverier, bryggerier og støperier (inkludert Whitechapel klokkestøperi, som fortsatt eksisterer).
Whitechapel og omegn endret mellom 1600 og 1850 karakter fra et overveiende landlig område til et industri- og boligområde, bebodd av fattige mennesker som satte opp sine enkle boliger innimellom den industrien som sysselsatte dem. I Victoriatiden ble den opprinnelige befolkningen av fattige med bakgrunn fra den engelske landsbygden, kraftig oppblandet med immigranter, særlig jøder fra Øst-Europa og irer. Jødene ble utvist fra England i 1290, men fikk adgang igjen under Oliver Cromwell i 1656. To hendelser resulterte i massiv jødisk innvandring til Whitechapel: Attentatet i mars 1881 mot tsar Alexander II av Russland resulterte i grusomme pogromer, slik at rundt 225.000 jødiske familier flyktet fra Russland; og i 1886 ble igjen mange jødiske familier rammet da Bismarck utviste polske innvandrere fra Preussen. I 1882 bodde det rundt 42.000 jøder i hele Storbritannia; i 1888 bodde det nesten like mange bare i Whitechapel. «"Folk her er verken franske eller engelske, tyskere eller amerikanere, men jøder,"» skrev presten Henry Walker da han besøkte bydelen i 1896. «Londons jødiske katedral», dvs den store synagogen fra 1722, lå likevel nærmest bortgjemt i en sidegate i Aldgate. Synagogene ble holdt åpne på søndager. Walker skrev at tross alt var denne «"snuskete kolonien en fredelig og lovlydig befolkning...Drukkenskap er nesten ukjent, avholdsforeninger et ukjent begrep, for jøden er aldri beruset. Pubene er fulle lørdag og søndag kveld, men det er aldri et jødisk ansikt å se. Vold mot kvinner forekommer så å si ikke. Kvinner som lever et utsvevende liv, er like sjeldent."»
I 1883 rapporterte lederen for skolestyret i London at av 1.129 familier som sendte sine barn til tre skoler i East End, bodde 871 på ett rom. Stort sett var det snakk om fem personer på ett rom, men det kunne være opptil ni personer i samme rom. Disse rommene hadde bare plass til én seng, og siden det eneste toalettet befant seg i første etasje, var det vanlig å bruke nattpotter som sjelden ble tømt. Knuste ruter ble tettet med filler og aviser. Tapetet hang ofte i remser fra veggen. I 1883 skrev pastor Andrew Mearns: «"Et sted finner vi syv personer som bor i et kjellerkjøkken, og et dødt lite barn i det samme rommet. Et annet sted bor en fattig enke, hennes tre barn og et spebarn som har vært dødt i tretten dager. Hennes mann, en drosjekusk, har for kort tid siden begått selvmord."»
I 1888 drepte seriemorderen Jack the Ripper fem prostituerte i Whitechapel.
I 1902 kom den amerikanske forfatteren og sosialisten Jack London til London for å studere forholdene i den engelske arbeiderklassen. Han iførte seg fillete klær og tok inn på et losji i Whitechapel. I boka "The People of the Abyss" (norsk oversettelse 1932: "Avgrunnens folk") konkluderte han med at de fattige levde under verre forhold i britiske storbyer enn i amerikanske.
Motsetningen mellom fattigdommen, bolignøden, prostitusjonen, barnedødeligheten og de helseskadelige arbeidsforholdene i Whitechapel og den utrolige rikdommen andre steder i byen, gjorde Whitechapel til et arnested for sosialisme og sosiale reformbevegelser. Her møttes George Bernard Shaws Fabian Society regelmessig, og her ledet Lenin demonstrasjoner under sitt eksil fra Russland.
Nyere tid.
Whitechapel forble fattig og etnisk sammensatt gjennom hele første halvdel av 1900-tallet. Under krigen ble mye ødelagt av tyske bomber, både under Blitzen i 1940-41 og av flere V2-nedslag i 1944-45. Etter krigen er det meste av det jødiske samfunnet i Whitechapel oppløst. I stedet har strøket fått nye innflyttere fra den tredje verden, særlig fra Bangladesh og det indiske subkontinentet for øvrig. Slummen som gikk tapt under krigen eller ble sanert på annen måte, ble på 1950- og 1960-tallet erstattet av boligblokker som i mange tilfeller var av en slik standard at de i årenes løp har forfalt til en slags moderne slum.
Selv om mye av Whitechapel har et trist og nedslitt preg, finner en i noen av gatene etablissementer som tiltrekker kunstnere, studenter og publikum fra langt utenfor East End. Internasjonalt kjent er Whitechapel Art Gallery, opprettet så tidlig som i 1901. Ellers har Whitechapel hatt en framskutt plassering i britisk punk og rock, med steder som Whitechapel Factory og Rhythm Factory.
Med sin beliggenhet nær Londons finanssentrum City kan Whitechapel ventes å bli gjenstand for store forandringer i de nærmeste årene. Det foreligger planer for en utbygging av undergrunnsnettet i Whitechapel som vil akselerere en utvikling som på sikt kan forandre hele områdets karakter.


Conrad Hilton.
Conrad Nicholson Hilton (født 25. desember 1887 i San Antonio i New Mexico i USA, død 3. januar 1979 i Santa Monica i California) var grunnleggeren av den internasjonale hotellkjeden Hilton. Hans far var født på gården Hilton Søndre på Kløfta i Norge og emigrerte til USA i 1870. Hans amerikanskfødte mor var av tysk bakgrunn.
Han var gift tre ganger. Årene 1942–1947 var han gift med skuespillerinnen Zsa Zsa Gabor. Han er oldefar til Paris Hilton.
Hans formue, inklusive Hilton-hotellene, gikk i pakt med hans testamente nesten i sin helhet til den katolske kirke og til veldedighet, og hans barn fikk kun 225 000 dollar. Etter en lang rettstvist ble det senere til 100 000 mer.


Liste over norske dramatikere.
Liste over norske dramatikere omfatter personer som Kulturnett i sitt "Kunstnerregister" har knyttet til kunstfeltet "dramatikk".
"Lista har en iboende feil som gjør at svært mange kunstnere som ikke er medlemmer i rettighetsorganisasjoner faller ut. Det gjør at disse må legges inn manuelt."
Eksterne lenker.
Norske dramatikere


Minions of Mirth.
"Minions of Mirth" (ofte forkortet MoM) er et engelskspråklig nettspill innenfor rollespillsjangeren og det har likheter med World Of Warcraft. Spillet foregår i en virtuell verden der den enkelte spilleren har en karakter som kan utvikles ved å trene på diverse ferdigheter og ved å anskaffe seg gjenstander som forbedrer disse. Spilleren kan velge karakter blant forskjellige raser og «klasser», og dette har innflytelse på hvordan en kan utvikle seg i spillet. MoM ble opprinnelig utviklet av en enkeltperson og ikke et firma, det fungerer på Mac og PC.


MS «Fjordsol» (1990).
M/S "Fjordsol" er en norskbygget hurtigbåt av katamaran-typen som gikk i ruten Stavanger-Hjelmeland helt til den ble solgt av Rogaland Trafikkselskap til Torghatten Nord AS. Skipet er et av tre like søsterskip levert i 1990 for trafikk på Vindafjord- og Ryfylke-rutene, og trafikkerer i dag ulike hurtigbåtruter med utgangspunkt fra Bodø.
Kilder og lenker.
Fjordsol


Fylkesvei 131 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 131 i Sør-Trøndelag går mellom Seter og Vassbukt i Bjugn. Veien er 4,3 km lang.
Eksterne lenker.
131


MS «Fjordsol» (2006).
M/S «Fjordsol» er en norsk hurtigbåt av katamaran-typen, og eies av Norled.
Kilder og lenker.
Fjordsol
Fjordsol


Direkte lykke.
"Direkte lykke" var en norsk direktesendt TV-serie som gikk på NRK2 fra høsten 1996 til og med våren 1997 med Anne-Kat. Hærland som programleder. Med seg på laget som medprogramledere hadde hun Wiggo Norsted og Jørund Kopren (i første runde).
Andre sentrale personer i serien var Erlend Sandem, Tonny Kluften, Geir Kolden og Nils Petter Mørland. I siste sesong medvirket også Turid Øversveen, Bjarte Ytre-Arne, Pia Lykke og Tommy Karlsen som sammen hadde faste innslag med sekvensen "den harmoniske kjernefamilien".
Innhold.
Programmet var et slags humoristisk talkshow der programlederen inviterte div. gjester til studio for å starte et diskusjonstema i et humoristisk lys, samt ta opp tema ingen vanligvis tar opp, f.eks hvem som er mora til Albert Åberg? Målgruppen for programmet var i all hovedsak ungdom.
"Direkte Lykke" var blant de første programmene på norsk TV som benyttet seg av innsendte emails under sendingen.
Kåre & the Cavemen medvirket i samtlige episoder som husband.
Omtale.
Serien ble beskrevet som et program som traff tidsånden av Dagbladet.


Forsberg.
Forsberg er et slektsnavn. Det er flere ikke-beslektede familier i Fredrikstad med navnet Forsberg.
Den Fredrikstadfamilien som her omtales, begynner med Anders F.
Han var født i Värmland i 1838. Hans kone, Charlotte Fredsberg, f. 1834, kom fra nabolenet Närke.
Anders F. var fagmann på stenindustriens område, og det var den driftige Michael Falch som hentet ham hit som driftsbestyrer ved Fredrikstad Stenhuggeri, distriktets første. Forsberg ledet driften med stor dyktighet, og fikk gjennom en utstrakt opplæringsvirksomhet grunnleggende betydning for den senere så blomstrende stenindustri.
Carl Alfred, f. 1864, og Gustav, f. 1866. Førstnevnte fortsatte i farens bransje.
I 1898 kjøpte han og bosatte seg på Kjølberg Herregård i Onsøy.
Han var gift med Sara Augusta, dtr. av kjøpmann Ole Jensen (forretning ved Torvet).
Gustav F. utdannet seg til lege og drev privat praksis i en lang årrekke.
Han var gift med Anne Jensen, søster av Sara Augusta. Han døde 1948.
Av Carl Alfred og Sara Augustas 5 sønner ble Kåre f. 1896, disponent i stenhuggeriet, mens Anders, f. 1904, overtok Kjølberg gård fra 1938.
I 1939 ble Veidekkeaksjene kjøpt av A.F. (Fredrikstad Stenindustri) og omregistrert til Onsøy. Etter krigen fikk sekskapet en eventyrlig utvikling med store anleggsoppgaver rundt i landet. I 1962 ble selskapet igjen flyttet til Oslo, og noe senere opphørte samarbeidet med Fredrikstadbedriften.


MS «Fjordbuen» (2006).
M/S «Fjordbuen» er en norsk skyssbåt.


New Orleans Mardi Gras.
New Orleans Mardi Gras-karnevalet er det Mardi Gras-karnevalet som avholdes i New Orleans, Louisiana, USA og er et av de mest berømte karnevalet i verden.
"Mardi Gras" kommer fra fransk og betyr Fetetirsdag. Feiringen har sine røtter innen den katolske feiringen av fasten. Andre kjente Mardi Gras-karnevaler er de i Venezia og i Rio de Janeiro.
Uken før fetetirsdagen kulminerer feiringen med parader rundt om i Louisiana, hvor de mest kjente er i New Orleans. Paradene arrangeres av spesielle karnevals-klubber som kalles «Krewes».


John Wyndham.
John Wyndham (født 10. juli 1903 i Knowle ved Birmingham i England, død 11. mars 1969) var forfatternavnet til den britiske sciencefictionforfatteren John Wyndham Parkes Lucas Beynon Harris. Tidlig i sin skrivende karriere brukte han forskjellige navnekombinasjoner som "John Beynon" og "Lucas Parkes". Boken "The Outward Urge" ble utgitt med to navn: John Wyndham og "Lucas Parkes" som om han var to forfattere i samarbeide.
Livsløp.
Han ble født i landsbyen Knowle utenfor Birmingham, England. Fra fylte 8 år vokste han og broren, forfatteren "Vivian Beynon Harris" opp på engelske kostskoler på grunn av foreldrenes separasjon. Broren sa at «han hadde en vidunderlig barndom og tenåringstid».
Etter skolene (1921), studerte han landbruk, ombestemte seg med hensyn til å studere ved Universitetet i Oxford, men hadde hele tiden en sikker inntekt fra familien. I 1925 bestemte han seg for å skrive etter å ha prøvd seg i forskjellig, som juss, reklame og reklamekunst. I 1930- årene skrev han jevnt for amerikanske tidsskrifter, såvel krim som scifi.
Fra 1940 til 1943 arbeidet han med krigssensur for et regjeringskontor. Han meldte seg så til aktiv tjeneste og var signal- og kodekorporal under landgangen i Normandie.
Broren hadde gjort suksess med fire bokutgivelser, noe som inspirerte ham til å legge om stilen til boken "The Day of the Triffids". Denne slo svært godt an og etablerte Wyndham som eksponent for SciFi i England. (Boken kom også på norsk, og ble sendt som hørespill i NRK.)
Etter et 20 årig bekjentskap, giftet han seg i 1963 med Grace Wilson. Han flyttet da ut fra sin litterære klubb og kjøpte hus nær Petersfield, Hampshire i nærheten av hans gamle kostskole Bedales School.
Stilen.
De fleste bøkene foregår i England, ca. midten av 1950- tallet, med middelklassemiljø som bakgrunn. De får dermed en litt gammeldags stemning. Brian Aldiss, en annen engelsk scififorfatter kalte mange av historiene for «cosy catastrophes». Fra Wyndhams side var dette et valg bort fra hva han kalte «galactic gangsters in space opera» som sjangren hadde mere enn nok av på den tid. I sine lengre bøker er han vel så mye opptatt av personene. Han kan sies å være banebrytende i den forstand at interplanetariske katastrofer ikke er noe som hender «andre», dvs. de som er best utrustet til å hamle opp med dem. Han var forut for sin tid når det gjaldt forstyrrelser i biosfæren som helhet, som når «the aliens» i "The Kraken Wakes" begynner å omordne Tellus uten å spørre om samtykke. Mennesket blir konsekvent sett som en del av naturen og naturen som «red in tooth and claw» (rød i tann og klo) som dikteren Alfred Tennyson uttrykte det.
Hovedtemaene er stadig et vanlig og rasjonelt samfunn som utsettes for noe ekstraordinært. Dette er befolket av mennesketyper som en møter på den engelske landsbygda, og de reagerer først «normalt» til hovedpersonen(e) klarer å vise hva som må gjøres. Likevel blir der stadige tilbakefall til rutiner og vanemønstre som ikke virker i forhold til det nye – menneskene er veloppdradd og trege i å ta inn over seg det som er sterkt anderledes. Bare når alle illusjoner er vekk, kan det skje rasjonelle endringer som løser problemene.
De kvinnelige hovedpersonene er ressurssterke og klarer seg bra, til de trenger en sterk mann ved sin side – og får det. I de fleste bøkene fremstilles de som mere praktisk innstilt enn mennene. Tiden tatt i betraktning, var kvinnesynet hans klart pro- feministisk.


Fylkesvei 86 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 86 i Sør-Trøndelag går mellom Teksdal og Valvik i Bjugn. Veien er 9,1 km lang.
Eksterne lenker.
086


Bethnal Green.
Bethnal Green er et område i Londons East End, i bydelen Tower Hamlets. Fram til 1965 var Bethnal Green en egen kommune (metropolitan borough) i County of London. Navnet antas å komme fra en angelsaksisk høvding, Bledda.
Området ble kolonisert og bebygd på 1700-tallet av fattige arbeidere i veveriene i Spitalfields, og utvikla seg snart til et av Londons verste slumområder. Selv om det fra forrige århundreskifte ble gjort noen forsøk på å sanere slum, fant en undersøkelse i 1932 at 60% av barna i Bethnal Green led av feilernæring og at 85% av befolkninga hadde utilfredsstillende boforhold.
Gjennom mye av sin historie har Bethnal Green også vært kjennetegna av høy kriminalitet. Gjennomfartsvegen Bethnal Green Road var i eldre tider berykta for sine kvegtyver, som overfalt kvegdrivere på veg til markedet i London. Bethnal Green var base og hjemmebane for Kray-brødrene, Londons mest frykta forbryterliga på 1960-tallet.
Nærmeste jernbanestasjoner.
I tillegg betjenes området av en rekke busslinjer.


Apple TV.
Apple TV er en mediasenterboks som er produsert av Apple. Den ble introdusert på konferansen Macworld Conference & Expo 8. januar 2007 (9. januar norsk tid) av Steve Jobs, tidligere administrerende direktør for Apple.
Boksen er synkronisert med iTunes og kan kobles opp mot både Mac og PC. Dette skjer via et trådløst nettverk eller ethernetkabel, og gjør gjør det mulig å vise innholdsprodukter fra iTunes på TV-skjermen.
Boksen er en såkalt Set-top boks, et apparat som mottar medier fra satellitt eller Ethernet og sender dem videre til TV-apparatet. Apple TV kan motta medier som musikk, bilder og video, og lagrer dem på harddisken.
Boksen bruker Apple Remote (følger med) som fjernkontroll. Det kan bli brukt en HDMI-kabel eller RCA-jacker til å overføre video fra boksen til TV-skjermen.
«Take 2».
Under Macworld 2008 ble den nye programvaren til Apple TV lansert. Film er nå hovedfokus for enheten, og den inkluderer mulighet for å leie og kjøpe film direkte fra TV-en. Det utelukker nødvendigheten av en datamaskin som innholdet skal synkroniseres fra. Det er ventet at Apple kommer til å lansere filmutleie utenfor USA innen 2008.
Den nye programvaren bringer med seg et nytt brukergrensesnitt, fokusert rundt film og oppkobling mot iTunes Store.


Kjølberg Herregård.
Kjølberg Herregård i Onsøy ligger på vestbredden av Seutelven. Gården har i dag et areal på ca. 700 daa dyrket mark og ca. 800 daa skog. Produksjonen er konsentrert om korn, kylling og travhester. Kjølberg er en av de gamle storgårder i distriktet. På den tiden Fredrikstad ble anlagt, tilhørte den kansler Oluf Kalips, som forøvrig også hadde Thorsø og en rekke andre eiendommer.
Eiere.
Gjennom ekteskap kom Kjølberg i 1717 til general Henrik Jørgen Huitfeldt som også eide Elingård og Sande i Tune. Slekten Werenskiold overtok i 1780, og Werenskioldene eide gården helt frem til slutten av 1800-tallet. De drev gården opp, anla sagbruk og teglverk og gjorde dertil Kjølberg til meget av et kultursentrum. Den nåværende eierfamilie, Forsberg, overtok i 1898.
Bygningene.
Hovedbygningen er antagelig oppført i første halvdel av 1700-tallet, men fikk sin nåværende utforming omkring 1800. Den lave 1 1/2-etasjes hvitkalkede murbygning har tre fløyer som omslutter et gårdstun. Den ligger på toppen av den lille fjellryggen som har gitt gården navn (kjøl-berget), og er et ualminnelig vakkert og harmonisk byggverk, særdeles vel innpasset i terrenget. Den første Forsberg på Kjølberg gjennomførte en omfattende restaurering så vel utvendig som innvendig. Bl.a. fikk han tilbakeført to to-meter høye stenfigurer fra 1600-tallet som etter tradisjonen tidligere hadde stått på K. De flankerer nå hallens store peis. Store veggmalerier i hjørnestuen er utført av kunstneren Karl Johan Løkke (1870–1943).


MF «Foldøy».
MF «Foldøy» er en norsk SKS-ferje som går i rutetrafikk i Rogaland for Norled.


Fylkesvei 172 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 172 i Sør-Trøndelag går mellom Selbekken og Melland i Agdenes kommune. Veien er 12,9 km lang.
Eksterne lenker.
172


MF «Finnøy» (1999).
MF «Finnøy» er en norsk SKS-ferje som er i trafikk i Rogaland for Norled.


Fylkesvei 277 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 277 i Sør-Trøndelag går mellom Selva og Leksa i Agdenes. Veien er 14,7 km lang uten fergestrekningen.
Eksterne lenker.
277


Achtung, die Kurve!
Achtung, die Kurve!, også kjent som Zatacka og Achtung, er et gratis, flerspillers videospill for DOS.
Det er for 2 til 6 spillere. Personene bak spillet er ukjente. Spillet er antakeligvis fra 1995. Det er skrevet i Borland C++. Det er også kompatibelt med senere utgaver av Microsoft Windows.
Spillet er et standaloneprogram, og trenger ikke å installeres. Systemkravene er lave, og kan spilles på de fleste PC-er på markedet. Utgaver for Linux har også blitt laget, men ikke av samme opphavsmenn.
Gameplay.
Spillerne starter på tilfeldige steder på spillebrettet, og fortsetter med en konstant fart til de krasjer inn i en annen kurve eller unngår dette og dermed vinner. Man kontrollerer kurven med to knapper. Målet er å overleve til alle motstanderne er døde. Mens kurvene er i bevegelse blir det med ujevnt mellomrom laget små hull i kurvene som man kan passere gjennom.
Poeng.
Hver levende spiller får ett poeng for å være levende på brettet når en annen spiller dør. Den første spilleren som får en sum på formula_1 der n er antall spillere, er vinneren.
Taktikk.
Noen spillere refererer kun til hverandre under spillet som fargen på kurven de kontrollerer. Dette er fordi noen ikke vil fokusere på noe annet enn selve spillet, og kan betraktes som et kultfenomen. På slutten av spillet kommer ordene "Konec hry" på skjermen, under spillernes endelige resultat. Dette betyr "Game over" på tsjekkisk, og kan bety at skaperen(e) var tsjekker(e). Spillets alternative tittel, "Zatacka", er kurve på tsjekkisk.
En spiller kan utnytte ulike taktikker, som vistnok på folkemunnet har ulike navn.
Rose-taktikken er en passiv og avventende taktikk som gjerne forekommer tidlig i runden. Den utføres ved å gå rundt sin egen kurve flere runder å lager en form som kan minne om en rose.
Landing(engelsk) eller "posekjøring" vil si å forsøke og okkupere mest mulig av skjermen, slik at spilleren har mest mulig plass å boltre seg på. Den som har størst område har som regel en fordel, men risikerer og bli utsatt for såkalte "cage bandits", eller burbanditter. En burbanditt er en spiller som er flink til å utnytte kurvenes hull til sin fordel, enten for å komme inn eller ut av et "avsperret" område. En virkelig dyktig burbanditt, eller kanskje mer heldig, er en som kjører igjennom en solid kurve ved å danne hull i sin egen. De kommer med ujevne mellomrom og er dermed vanskelig å utføre.
Cutting, eller kutting, er rett og slett avskjæringen av en annen spiller, og i utgangspunktet ikke en egen taktikk. Men noen spillere velger i størst grad å satse på å "cutte" andre spillere fremfor andre taktikker. Kutting/avskjæring er en risikabel sport i og med at man må ofre mye for å overvinne andre og dermed har det vanskelig med å lande. Ofte kan spillere ofre seg selv for å avskjære en konkurrent, dette kan være for å hindre en rival i å oppnå like mange poeng.
Sangen.
Det er en "Achtung, die Kurve!"-sang av en ukjent artist som ligger ute på nettet. Sangen er på tysk, men sangeren har en aksent. Refrenget er «Achtung, Achtung, die Kurve. Was tust du jetzt? Du weißt ja niemals wo die Kurven geht,», som på norsk blir: «Pass deg, pass deg for kurvene. Hva gjør du nå? Du vet aldri hvor kurvene går.» Sangen kan plasseres i sjangeren elektronika.


Nomico.
Nomico (のみこ; født 18. februar) er en japansk artist, som i hovedsak synger animemusikk.
Hun er Kayas eldre søster.


MF «Fjordveien».
MF «Fjordveien» er en norsk bilferje klasset for farvann 4 som krever lukket ferje.


The Ruction.
The Ruction er et skinhead/Oi! band fra Singapore. I 2006 gav de ut platen "Love Us Or Hate Us" på "Dim" "Records". Bandet består av fire musikere: Hadieo, Firrod, Falla og Patrick.


Fredrikssons fabrikk.
"Fredrikssons fabrikk" var en norsk komiserie som gikk på NRK fra 1990 til 1993.
Handlingen i serien var lagt til en mindre norsk klesfabrikk der den svenske sjefen hadde sine daglige disputter og episoder med sine late og streikelystne ansatte.
Serien ble en stor seersuksess og er også vist på svensk fjernsyn.
Handling.
Serien handler om den lille norske klesfabrikken "Fredrikssons fashion", som drives av den oppgitte svensken, direktør Fredriksson. Syerskene hans er fire norske kvinner, som er mer opptatt av å skravle og sysle med egne ting enn å arbeide. De ansatte – med den tillitsvalgte Pia i spissen – er heller ikke sene med å gå til streik hvis det er noe de er misfornøyde med, og det oppstår stadig vekk disputter og humoristiske situasjoner mellom dem og deres svenske sjef.
Om serien.
"Fredrikssons fabrikk" hadde premiere på NRK den 15. september 1990, og ble sendt på lørdagskveldene i tre omganger – i 1990, 1992 og 1993. Serien består av 17 halvtimes lange episoder, pluss en julespesial på ca. 45 minutter. Etter seriens slutt i 1993 fulgte kinofilmen "Fredrikssons fabrikk - The movie", som hadde premiere i 1994.
Serien er basert på den britiske komiserien "The Rag Trade", med manus av Ronald Wolfe og Ronald Chesney. Handlingen ble oversatt og tilrettelagt norske forhold av Andreas Markusson og Bo Hermansson. Hermansson hadde også regien på alle episodene.
Musikken stod Egil Monn-Iversen for. Kjenningsmelodien til serien var den gamle slageren "Hva var vel livet uten deg?" og den ble fremført av Anne Marie Ottersen, Brit Elisabeth Haagensli, Elsa Lystad og Aud Schønemann.
Opptakene til "Fredrikssons fabrikk" ble spilt inn på Conventum Kongressenter sin 3. sal i Stovner Senter. Salen hadde inntil 588 publikumsplasser.
Lokalene til Conventum Kongressenter ble senere revet og benyttes i dag blant annet av Burger King.
Mottakelse.
VGs anmelder Jan Ovind var svært lunken etter første episode. Han betegnet serien som «tørr» og skrev at: «Skal dette holde som lørdagsunderholdning i beste sendetid, må det bli fart på både syerskene og symaskinene til neste lørdag. Ellers er vi redd det går mot en rask konkurs for den finansielt truede fabrikken». Slik gikk det imidlertid ikke. Serien ble raskt svært populær blant seerne, og den siste episoden av sesong 1 ble sett av hele 2,3 millioner TV-seere - en økning på oppimot en halv million seere fra uken før. Dette var før TV 2 startet opp, og NRK var i prinsippet uten konkurranse, men også da serien gikk i 1992 og 1993 var den blant ukas mest sette TV-programmer - med seertall som lå jevnt på mellom 1,3 og 1,5 millioner.
Også da "Fredrikssons fabrikk" gikk i reprise i 1997 var serien en stor publikumsmagnet for NRK. Med over én millioner seere var serien blant NRKs mest sette TV-programmer for 1997.
DVD-utgivelser.
Julespesialen "O jul med din glede" ble gitt ut på DVD av NRK i 2005. DVD-en inneholder også 3 episoder fra første sesong.
Filmen "Fredrikssons fabrikk - The movie" er sluppet på DVD som en del av DVD-serien Norske klassikere.
Resten av serien har ikke blitt utgitt på DVD.


MS «Fjordlys».
a> fram til og med 2006.
MS «Fjordlys», nå MS «Vetlefjord» er en norsk kombibåt som trafikkerer i Sogn og Fjordane.


Billy the Kid.
Billy the Kid, egentlig Henry McCarthy, men oftere omtalt som William H. Bonney
Billy the Kid het egentlig Henry McCarthy, men er oftere benevnt som William H. Bonney (født 23. november 1859 evt. 1861, død 14. juli 1881) og er en av Ville Vestens kanskje mest berømte lovløse.
Oppvekst.
Det er svært få sikre kilder som kan fortelle oss om oppveksten til McCarty. Da sheriff Pat Garrett, sammen med Ash Upson, skrev en biografi om McCarty, fortalte de at McCarty var født i New York, 23. november 1859. I mange år var dette akseptert som fakta, men i de senere år har historikere bestemt at denne datoen er høyst tvilsom. Man finner nemlig ikke noen spor etter McCartys familie i New York. Videre er datoen for McCartys fødsel tvilsom, ettersom Ash Upsons fødselsdag også er 23. november. Det virker også som om Garrett kan ha satt fødselsåret til McCarty til 1859, for at Garrett ikke skulle ha på seg at han hadde tatt livet av en tenåring i steden for en voksen mann på 21 år. Barndomsvenner av McCarty, fra Silver City, påstår at han var tolv år i 1873, mens Frank og George Coe påstår at han var sytten i 1878, noe flere av McCartys bekjente støtter. Dette gjør det mer sannsynlig at han var født mellom 1860-1861, og det gjør at han var rundt nitten-tjue da han ble drept av Pat Garrett.
Videre er det virkelige navnet til McCarty et mysterium. Det debatteres om farens navn var Patrick, Michael, William eller Edward McCarty, men det er sikre bevis for at moren het Cathrine og var en irsk immigrant som kom til New York på 1800-tallet. Noen foreslår at McCarty var født William Henry McCarty Jr. men at moren kalte ham ”Henry” fordi hun ikke ville at han skulle bli kjent som ”junior”. Den biologiske faren til McCarty døde antagelig da McCarty var ung, rundt 1860-1865.
Cathrine McCarty flyttet til Indianapolis, Indiana, med de to sønnene sine Henry og Joseph (yngst). Her møtte hun antakelig den fremtidlige stefaren til McCarty, William Antrim. Hun flyttet rundt sammen med Antrim i noen år, før hun giftet seg med ham i 1873, i Santa Fe, New Mexico. Hun bosatte seg deretter i Silver City, der Antrim raskt fant seg arbeid.
Grunnen til at de flyttet til Silver City, var at Cathrine hadde blitt diagnostisert med tuberkulose og hadde blitt rådet til å flytte til et varmere og tørrere klima. Antrim begynte etter hvert med pengespill, og foretrakk det framfor å jobbe og ta vare på familien. Etter lang tids sykdom, døde Cathrine McCarty, 16. september 1874. De to sønnene hennes fortsatte skolegangen sin, og etter hvert reiste Antrim fra guttene og slo seg ned i Arizona.
Guttene ble da plassert hos diverse fosterfamilier, noe som førte til at unge McCarty fikk gjøre stort sett som han ville. Dette, i tillegg til at McCarty ofte ikke hadde penger, førte til at han begynte med kriminalitet.
På kant med loven.
Han ble arrestert to ganger i løpet av 1875; første gangen i april, da han stjal meieriprodukter som han solgte videre, og andre gang da folk oppdaget at han hadde stjålne klær i besittelse. Sheriffene som arresterte McCarty tok aldri arrestasjonene særlig alvorlig, særlig ikke ettersom McCarty bare ble brukt av en mer hardkokt kriminell, George Schaefer, ved den andre arrestasjonen. McCarty hadde svært dårlige klær, og Schaefer lot derfor McCarty få noen stjålne klær, dersom han ville ta risken. McCarty var svært redd ved sin andre arrestasjon, og rømte fra fengselet ved å krabbe opp gjennom pipen. Fra da av var McCarty en rømling. Sheriff Withehill, som arresterte McCarty, uttalte senere at han likte gutten, og at han alltid stjal av nødvendighet, ikke av grådighet.
McCarty rømte til Arizona i 1876 og prøvde å finne seg en jobb. Fordi han var spinkel og så svært ung ut, hadde han problemer med dette. Han var ikke stor nok til å gjøre jobben til en mann, mente folk. Dette førte til at McCarty igjen måtte ty til kriminalitet – nå for å overleve. Han slo seg sammen med en skotskfødt tyv ved navn John R. Mackie, og sammen begynte de med å stjele hester, noe som viste seg å være svært lønnsomt. De havnet i fengselet i Camp Grant en gang, men McCarty klarte å rømme etter kort tid. Noen måneder senere kom han tilbake til det samme område hvor han hadde blitt arrestert. McCarty ville gjennom sitt korte liv, ofte returnere til steder der han hadde blitt arrestert, eller hadde begått en kriminell handling – antakelig fordi han ofte var alene og sårbar, og ville tilbake til kjente omgivelser og mennesker. Under denne tiden fikk McCarty tilnavnet ”Kid” som han kom til å bli berømt under.
17. eller 18. august kom Kid i klammeri med en lokal smed som het Frank Cahill. Cahill drev ofte og mobbet Kid for utseende hans. Han slo ofte til Kid i fjeset, rufset ham i håret og gjorde ham flau med andre menn til stede. Cahill slengte en kommentar til Kid i det han gikk forbi, og da Kid svarte ham tilbake, føk Cahill på ham og la ham i bakken mens han slo Kid i fjeset flere ganger. Historiske kilder og vitner sier at Kid klarte å få fatt i pistolen sin, og skjøt Cahill i magen – en skade som førte til at Cahill døde dagen etterpå. Det er blandede meninger om det Kid gjorde var selvforsvar, og om han burde straffes eller ikke. Mange som var der, mente at Kid skjøt fordi han ble angrepet, og at drapet ikke var straffbart.
The Lincoln County War.
Etter at Kid hadde skutt Cahill, rømte han fra Arizona til New Mexico, der han ble medlem av en gjeng som kalte seg ”The Boys” og hadde Jesse Evans som leder. Gjengen stjal for det meste hester og kveg, og solgte dem videre for gode penger til folk som ikke stilte spørsmål. Etter kort tid allierte ”The Boys” seg med L. G. Murphy & Dolan Co. rett før det ble alvorlige spenninger mellom dem og konkurrenten John Tunstall. The Lincoln County War var en krig mellom iren James Dolan og engelskmannen John Tunstall. Begge ville ha monopol over Lincoln County. L. G. Murphy og Dolan hadde kommet til Lincoln flere år i forveien og bygget seg stor politisk og økonomisk makt. John Tunstall var en nykommer, som så muligheten til å bli rik i en fei, og han ble da sett på som en trussel for L. G. Murphy & Dolan Co. Tunstall allierte seg med Alex McSween, en lokal advokat, og bygde seg en ranch og åpnet en butikk. Han fikk senere støtte av kvegkongen John Chisum. Tunstall forventet at han kom til å få problemer med Dolan, men han trodde at han kom til å bli beskyttet av loven; dessverre for Tunstall så hadde korrupsjon ført til at Dolan hadde svært stor politisk makt, og han kunne håndheve loven som han ville. Murphy var ikke aktivt med i denne feiden, da han hadde blitt diagnostisert med kreft i 1877.
Kid ble senere arrestert på grunn av hestetyveri frå Tunstall. Da Kid satt i fengselet (som bare var en hull i bakken) reiste Tunstall og møtte Kid. Tunstall ville ikke anklage Kid for tyveri; han ville ansette ham. Kid så sin sjanse til å kunne begynne på nytt og høre til et sted, ettersom han ikke lenger var velkommen hos ”The Boys” på grunn av krangler. Kid tok nå et nytt navn, William H. Bonney, som et symbol på den nye begynnelsen. Da han kom til Tunstalls gård, ble han umiddelbart en del av gjengen. Frank Coe fortalte at Kid var den kjekkeste karen han hadde møtt, og at alle de meksikanske jentene var ville etter ham. Videre fortalte Frank at Kid var en god danser, og at enhver ville ha vært stolt over å kjenne ham. Kid jobbet også sammen med Doc Skurlock, Charlie Bowdre, George Coe, Dick Brewer og Ab Saunders.
Dolan hadde satt i gang flere svertekampanjer mot Tunstall, og prøvde å gjøre livet hardt for ham – uten virkning – Tunstall nektet å flytte. 18. februar, 1878, sendte sheriff Brady Bill Mathews og gjengen hans til Tunstalls ranch for å stjele hester. Tunstall hadde tidligere reist fra ranchen med disse hestene, og Mathews sendte en gjeng, med blant annen Jesse Evans, Tom Hill, Frank Baker og George Hundmann, med Bill Morton som leder etter Tunstall. Tunstall var på vei mot en "canyon" med hestene, fulgt av blant annen Kid, John Middelton, Dick Brewer og Rob Widenmann. Brewer og Windenmann red sammen med Tunstall, mens Kid og Middelton dannet baktroppen. Da Brewer og Middelton fikk øye på noen villkalkuner, satte de etter dem, og lot Tunstall være igjen alene. Da angrep Mortons gruppe Tunstall og skjøt ham.
Mennene som drepte Tunstall var en del av L. G. Murphy & Dolan Co, noe som var de aller fleste visste. McSween bestemte seg for å gå lovens vei for å hevne Tunstalls død og fikk en arrestordre for de mennene som hadde vært med på drapet. Konstabel Martinez, Kid og Fred Waite dro inn til byen for å arrestere mennene som da befant seg i Dolans butikk. Sheriff Brady, som var venn med L. G. Murphy & Dolan Co, nektet å arrestere mennene og arresterte Kid, Waite og Martinez i steden for. Martinez gikk fri noen timer senere, men Kid og Waite ble ikke sluppet løs før to dager senere, noe som førte til at de gikk glipp av Tunstalls begravelse. De ble rasende.
Tunstalls menn bestemte seg for å ta loven i egne hender og formet gruppet ”The Regulators” som skulle sørge for at Tunstalls mordere ble tatt. Kid var ikke leder på noen måte. Han var kun medlem av ”The Regulators” – som en av de første – på grunn av sin lojalitet til den nå døde arbeidsgiveren, og for hans gode skyteferdigheter. Richard ”Dick” Brewer var mannen som ledet ”The Regulators”. Etter kort tid fanget de Bill Morton og Frank Baker, to medansvarlige i mordet på Tunstall, litt utenfor Lincoln. På vei inn mot Lincoln ble Morton og Baker skutt; i tillegg ble en av ”The Regulators” egne, William McCloskey, skutt ettersom de trodde at han var en forræder.
Guvernøren på den tiden, Samuel Beach Axtell, reiste da til Lincoln County for å få en forståelse av hva som var grunnen til all volden; han reiste sammen med James Dolan og John Riley, som begge var svært fiendtlige mot McSween, Tunstalls tidligere allierte. De sørget da for at ”The Regulators” ble sett på som en bande med lovløse, og ikke som lovens menn. Dette påvirket ikke ”The Regulators” som nå skulle ta hevn over Sheriff William J. Brady og George Hindmann, som hadde arrestert Kid og Waite etter Tunstalls død. Seks av ”The Regulators”, inkludert Kid, overfalt Brady og Hindmann i Lincolns hovedgate; både Brady og Hindmann ble drept. Da Kid løp bort til liket av Brady for å ta tilbake riflen som Brady hadde tatt fra ham da han ble arrestert, skjøt Bill Mathews Kid i låret, men skaden var ikke alvorlig.
Tre dager senere, 4. april 1878, skulle de arrestere en gammel bøffeljeger ved navnet ”Buckshot Roberts”. Roberts barrikaderte seg inne i et skur, og klarte å drepe lederen av ”The Regulators” Dick Brewer, før han døde av en kule i brystet. Det var Charlie Bowdre som skjøt kula som traff Roberts i brystet, men det var senere Kid som skulle få skylden. Etter Brewers død, valgte ”The Regulators” Frank McNab til leder. Det var da valgt en ny sheriff, John Copeland, som sympatiserte med McSween, og gjorde livet til ”The Regulators” lettere. 29. april angrep Jesse Evans gjeng Frank McNab, Ab Saunders og Frank Coe, og McNab ble drept i angrepet.
The Regulators hadde imidlertid fått nye fiender, idet de hadde skutt mot det amerikanske kavaleriet da de ble angrepet tidligere. 15. mai fant ”The Regulators” en medansvarlig i mordet på McNab og skjøt ham. På denne tiden fikk de også et nytt medlem, Tom O’Folliard, som bare var ett år eldre enn the Kid; O’Folliard ble etter hvert Kids nærmeste venn og trofaste kamerat gjennom de neste årene. Guvernøren visste at Copeland var vennlig mot McSween og fjernet ham derfor som sheriff, og ansatte George Peppin, en alliert av Murphy og Dolan, som var fast bestemt på å fange "The Regulators".
”The Regulators” var på rømmen i noen månder, før de ble fanget i huset til McSween i Lincoln, 15. juli. De ble omringet av Dolans menn og amerikanske soldater. Etter fem dager satte Dolans menn fyr på huset. Det var først på dette tidspunktet at Kid tok rollen som leder, og planla hva gjengen skulle foreta seg for og overleve. De delte seg inn i to grupper som skulle rømme fra hver sin side av huset. Cirka kl 9 om kvelden slo the Kid til. Kids gruppe skulle bryte seg ut av bakdøren og løpe mot Tunstalls butikk, men i det de kom ut ble de oppdaget og beskutt. De bestemte seg da for å følge etter den andre gruppen, som hadde løpt mot den nærliggende elven. Kid klarte å unnslippe, men McSween ble drept av en kule. Han var en av fem som døde; de fire andre var Regulators, og den siste var en mann fra Dolans side. Kid ville senere få skylden for hans død, selv om Kid ikke var i nærheten av ham. Man har også trodd at Kid drepte Bob Beckwith, men det er ingen sikre kilder som kan underbygge dette. I det McSween døde, ble the Lincoln County War erklært for slutt.
Falsk benådning og Pat Garrett.
Høsten 1878 ble det valgt en ny guvernør av New Mexicoterritoriet; Lew Wallace. Han ville gjenskapte fred i Lincoln, og erklærte at alle menn som hadde deltatt i Lincoln County krigen skulle få amnesti, dersom de ikke allerede var tiltalt. Kid var allerede tiltalt, og visste at han ikke oppfylte kravene. Derfor møtte begge sidene fra krigen hverandre, 18. februar 1879. De laget en avtale som gikk ut på at ingen fra de stridene sidene skulle drepe hverandre eller vitne mot hverandre. Dersom en brøt avtalen, skulle vedkommende bli skutt. Kid og Tom O’Folliard som Kid hadde ridd med siden angrepet hos McSween, red ut med Kid etter avtalen.
Før de red ut var Kid vitne til at Dolans menn skjøt og drepte advokaten Huston Chapman. Guvernøren fikk høre om dette, og utstedte en arrestordre for Kid. Kid fant ut at Wallace ville ha tak i ham, og han skrev derfor et brev det han krevde at han skulle få fullt amnesti, dersom han vitnet mot morderne. Kid var lei av å være på rømmen hele tiden, og han ville slå seg ned og gjøre opp med loven. Ved å vitne mot Dolangjengen, satte Kid seg selv i livsfare, ettersom han brøt avtalen med dem. Etter at Kid hadde sendt brevet til guvernøren, 13. mars 1879, skrev Wallace tilbake og avtalte et møte 17. mars. Kid møtte opp, og de ble enige om at dersom Kid vitnet mot Dolangjengen, skulle han bli en fri mann. Både Kid og O’Folliard overgav seg frivillig til politiet noen dager senere. Etter Kid hadde vitnet i retten ble det klart at han ikke ville få amnesti, selv om O’Folliard fikk det; dette førte til at både Kid og O’Folliard forlot rettssaken etter noen dager – ingen prøvde å stoppe dem.
Kid hadde ikke noe annet valg enn å gå tilbake til kriminalitet, ettersom fiendene hans hadde blitt enda mer rasende på ham, og loven fremdeles var på jakt etter ham. I ca 1 ½ år levde Kid av pengespill og tyveri av hester og kveg. I januar, 1880, ble det rapportert at Kid hadde drept en mann ved navn Joe Grant. Det er usikkert nøyaktig hva som skjedde, men det følgende scenarioet er det mest aksepterte; Kid var på en bar med venner, da han ble plaget av Grant, som var full og høylydt. I følge kildene skrøt Grant av at han skulle skyte Billy the Kid, han visste da ikke at det var the Kid som satt rett i nærheten. Kid skjønte etter hvert at Grant antakelig kom til å skyte noen, ettersom han ravet rundt med en ladd revolver, og Kid spurte pent om han kunne få se på revolveren til Grant. På den tiden så hadde man bare fem kuler i sylinderen. Hammeren på pistolen lå på et tomt sylinderhull, slik at skudd ikke ble avfyrt dersom en kom i skade for å trykke på avtrekkeren.
Kid spant sylinderen slik at hammeren ville treffe den tomme sylinderen. Det er usikkert om Kid da røpet sin egentlige identitet, eller om han forlot baren. Uansett – Grant tok sikte på Kid og trakk av, men da Kid hørte klikket fra pistolen spant han rundt og skjøt Grant. Kid ble i ettertid aldri siktet for dette drapet.
Kid søkte fremdeles etter å bli en fri mann, så han skrev til advokaten Ira Leonard der han ba om hjelp. Leonard skrev tilbake og ba Kid om å møtes i White Oaks som lå i Lincoln County. Det var på denne tiden at Pat Garrett ble valgt til sheriff i Lincoln County. Kid kjente Garrett vagt, men de var ikke venner, som mytene vil ha det til. Garrett hadde vært bartender, og hadde møtt på Kid noen ganger, men de var kun bekjente. Noe som støtter opp under teorien om at de ikke var venner, var det faktumet at Kid stemte på Kimbrell, en annen mann som ville bli sheriff. Dersom Kid og Garrett hadde vært venner, så ville nok Kid ha stemt på Garrett, ettersom han da ville hatt beskyttelse fra loven. Kid og gjengen hans møtte opp i White Oaks, seks uker forsinket, og da han så at advokaten ikke var der, red de ut igjen med butikkvarer, som de antakelig ikke hadde betalt for. James Carlyle satte da etter dem, og de måtte barrikadere seg på ranchen til Jim Greathouse. Carlyle ville snakke med gjengen, og fikk slippe inn i huset. Greathouse gikk da ut, slik at Carlyle ville være sikret; dersom Kid drepte Carlyle, ville Carlyles gjeng drepe Greathouse. Igjen er det usikkert hva som skjedde de neste minuttene. Det som er sikkert er at en av Carlyles menn ved et uhell avfyrte ett skudd. Carlyles menn mente da at Kid kastet Carkyle ut av vinduet og skjøt ham, mens Dave Rudabaugh, en venn av Kid, påstod at han og Billy Wilson skjøt Carlyle en gang hver, og Kid skjøt han to ganger før de kastet ham ut av vinduet. Kid selv skrev i et brev til guvernøren at da Carlyle hørte skuddet utenfra så trodde han at mennene hans hadde drept Greathouse, og at Kid nå kom til å drepe ham; derfor hoppet han ut gjennom vinduet. Mennene hans trodde at det var Kid som prøvde å rømme, så de skjøt ham. Da de skjønte at de hadde skutt sin egen sheriff, løste de opp gruppen og forlot åstedet, slik at Kid og gjengen hans fritt kunne dra. Den siste versjonen er mest sannsynlig, ettersom det er tvilsomt at gjengen til Carlyle ville dratt, dersom det var Kid som hadde drept Carlyle.
Arrestasjon og drapene på Tom O'Folliard og Charlie Bowdre.
Etter denne hendelsen red Kid og gjengen hans til Fort Sumner, der de skulle skaffe seg penger før de forlot territoriet. Pat Garrett hadde hørt at Kid hadde tenkt seg til Sumner, og reiste derfor i samme retning. Kid gjemte seg i nærheten av Sumner med gjengen sin da Garrett ankom byen. Garret sendte et brev til Kid undertegnet av en innbygger i Sumner. I brevet stod det at Garrett og gjengen hans hadde reist fra byen og var på vei mot Roswell. Kid, Dave Rudabaugh, Tom O’Folliard, Billy Wilson og Tom Pickett, gjengen til Kid, reiste inn til Sumner, men ble overfalt av Garretts gjeng ved et gammelt sykehus. Garrett trodde at O’Folliard, som red fremst, var the Kid og han avfyrte flere skudd, og ett traff O’Folliard i brystet. O’Folliard visste at han var dødelig såret, og red derfor ikke tilbake til gjengen sin. På grunn av dårlig vær bestemte Garrett seg for at han ikke ville ri etter Kid. De bar O’Folliard inn i det gamle sykehuset, der han døde kort tid etter.
Tre dager senere satte Garrett etter Kid igjen og fant gjengen hans der de hadde gjemt seg i et steinhus i nærheten av Stinking Springs. Kid og gjengen ante ikke at de hadde blitt funnet, og Charlie Bowdre gikk ut av steinhuset for å fôre hestene, uten å ane fare. Garrett tok igjen feil, og trodde det var the Kid som kom ut, og skjøt Bowdre, som stavret seg inn i huset igjen. Etter noen minutter ropte Wilson at Bowdre var døende, og at han ville komme ut. I Garretts biografi om Billy the Kid, påstår han at Bowdre hadde en pistol og forsøkte å skyte Garrett og mennene hans, men falt død om før han fikk sjansen. Etter Bowdre var død, forsøkte Kid og gjengen hans å lede hestene inn i huset, for så å forsøke en rømning. Garrett skjøt en av hestene, slik at den ble liggende foran døren, og gjorde rømning umulig.
Garretts gjeng laget frokost, og lukten av mat førte til at de sultne guttene etter hvert overgav seg, og kom ut for å få frokost. Etter måltidet, dro de til Fort Sumner, der Garrett leverte kroppen av den avdøde Bowdre til konen hans, som ble hysterisk. Fangene ble så satt i en vogn, og de ankom Las Vegas 26. desember, 1880. Da de ankom byen, fortalte vitner at Kid var i godt humør, og at han pratet og lo med folk. En avisreporter fikk et kort intervju med Kid, der Kid sa at han ikke klandret avisene for hvordan de hadde skrevet om ham, ettersom han var overbevist om at ingen ville tro noe godt om ham uansett.
Fangene ble transportert til Santa Fe, der de ble satt i fengsel; Garrett dro til Lincoln County samme dag, ettersom han var forpliktet av jobben sin som sheriff. Mens han satt i fengsel skrev Kid flere brev til advokater, og til guvernøren der han ba om hjelp. Flere ganger ba han guvernøren om å møte ham, slik at de kunne diskutere friheten som Kid hadde blitt lovet to år tidligere. Ettersom media hadde gjort Kid så berømt, nektet guvernøren å gi Kid friheten.
Rettssak og flukt fra Lincoln.
28. mars, 1881, ble Kid transportert til Mesilla, der han skulle stilles for retten. Rettssaken begynte 30. mars. Den første dagen ble Kid anklaget for å ha drept Buckshot Roberts, men ettersom drapet hadde skjedd på privat eiendom, hadde ikke retten noen makt. Dagen etter var det mordet på sheriff William Brady som ble tatt opp. Ira Leonard, advokaten til Kid, hadde fått Kid frikjent fra drapet på Buckshot Roberts og ettersom han var så flink til å forsvare Kid, ble han utestengt fra retten og Kid fikk to uerfarne advokater, som i tillegg ikke likte Kid.
Av alle personene som hadde deltatt og drept i "Lincoln County War", var Kid den eneste som ble straffet – selv om det ikke var noen klare bevis for at han noen gang hadde drept noen i krigen.
13. april ble Kid dømt til å henges 13. mai, 1881. Han skulle henges i Lincoln, mellom klokken ni og tre. Da Kid kom tilbake til cellen sin skrev han flere brev til diverse advokater, men ingen hadde interesse av saken hans, og Kid hadde ikke noe annet valg enn å forsøke å rømme. Han ble transportert til Lincoln av Dolans menn, som alle hadde noe i mot Kid. Spesielt Bob Olinger var til stor irritasjon for Kid, ettersom Olinger hadde skutt John Jones, en god venn av Kid. Under hele turen satt Olinger og plaget Kid, og prøvde å få ham til å rømme. Kid ignorerte Olinger under hele turen, men vitner sa at det var en spent atmosfære i vognen hele veien til Lincoln.
Kid ankom Lincoln 21. april. Ettersom de ikke hadde et ordentlig fengsel, ble Kid satt i varetekt på bakrommet til Pat Garretts kontor. Bob Olinger og James Bell skulle vokte over Kid de dagene han skulle sitte der. Kid var lenket på både hender og føtter, og han hadde ikke lov til å krysse en oppstreket linje på kontoret. Om han gjorde noen tegn til å rømme, så ville de skyte ham. Olinger gledet seg spesielt over dette, og satt med haglen pekende mot Kid og truet med å skyte.
28. april var Garrett ute av byen, og Olinger hadde dratt for å kjøpe mat. Kid spurte Bell om han kunne få gå til uthuset, det eneste stedet Kid hadde lov til gå. På veien tilbake til rommet sitt, på toppen av trappen, snudde Kid seg plutselig mot Bell.
Hva som nøyaktig skjedde, er uklart. Noen påstår at en venn av Kid hadde gjemt en pistol i uthuset. Andre, blant annen Kid, påstår at han smøg den ene hånden ut av håndlenken, og slo Bell i hodet med håndjernet. Han fikk så tak i pistolen til Bell, og advarte ham om at han kom til å skyte Bell dersom han prøvde å rømme. Bell fikk panikk, snudde seg og prøvde å stikke av – Kid skjøt. Bell stavret ut på gaten og døde.
Den siste versjonen er mest sannsynlig, ettersom det ble funnet to sår som kunne stamme fra håndjernene i hodet til Bell. Gottfried Gauss, som stod utenfor døren, hadde i tillegg hørt en dump lyd før Kid skjøt Bell. Bell var en erfaren sheriff, som antagelig ville ha skutt tilbake på Kid dersom han hadde sett at han hadde hatt en revolver.
Olinger så Bell falle til bakken, og så opp akkurat i det Kid knuste vinduet og rettet haglen mot Olinger. ”Hello Bob” ropte Kid. Vitner sier at noen ropte ”The Kid killed Bell!” og at Olinger da svarte ”Yes, and he’s killed me too!”. Kid skjøt Olinger med Ollingers egen hagle.
Kid advarte folk om å komme nærmere huset, fordi da ville han bli nødt til å skyte dem. Kid ropte til Gauss at han skulle sale en hest og kaste opp en hakke, slik at han kunne få av seg håndjernene. Han bevæpnet seg med en revolver og en rifle, og gikk ut bakdøren.
Vitner sa at i det han gikk forbi Bell så hvisket han ”I’m sorry I had to kill you, but couldn’t help it”. Da han gikk forbi Olinger viste han ingen tegn til anger og sa at Olinger aldri kom til å plage ham igjen. Kid red ut av byen syngende, om man skal tro vitnene. Hesten han hadde lånt, returnerte to dager senere, uten Kid.
Død.
Igjen gjorde Kid den feilen at han ikke forlot staten, men ble hengende igjen i nærområdet. Garrett planla nå at han skulle forsøke å drepe Kid, og noen måneder senere fikk Garrett høre at Kid befant seg i nærheten av Fort Sumner. Historikere tror at Pete Maxwell, broren til Paulita Maxwell, en av kjærestene til Kid, tipset Garrett om hvor Kid var. Garrett tok med seg John Poe og Kip McKinney og dro til Fort Sumner.
14. juli, 1881, var Kid på besøk hos en bekjent av Maxwell. Han var sulten, og Maxwells venn fortalte Kid at Maxwell hadde slaktet en okse for noen dager siden. Om Kid skar av et stykke kjøtt, så skulle de lage noe mat til ham. Kid tok en kniv og gikk bort til Maxwells hus.
Hva som så skjedde er uklart. Garrett selv skrev at Kid gikk forbi soverommet til Maxwell, da han så Poe og McKinney utenfor. Kid ble skremt, og rygget inn på soverommet til Maxwell, mens han spurte hvem det var på spansk. Da Poe og McKinney hørte Kid snakke, trodde de at det var en spanjol, ettersom Kid pratet spansk som en innfødt. Han gikk bort til sengen til Pete, og spurte lavt hvem det var som var utenfor. Maxwell kjente igjen the Kid, og hvisket til Garrett at det var Kid som hadde kommet inn i rommet. Kid så at Maxwell ikke var alene, rygget og sa "¿Quién es? ¿Quién es?, som betyr; hvem er det? på spansk. Garrett avfyrte da to skudd, hvorav det ene traff Kid rett over hjertet. Garrett og Maxwell løp ut av rommet, mens Kid lå på gulvet og gispet etter luft. Etter et minutt eller to, døde han. Maxwell og Garrett fant et lys, og gikk inn igjen, der de fant Kid død, med en kniv i den ene hånden og en pistol i den andre.
Denne historien får Garrett til å virke som en helt, men det er antagelig ikke slik det skjedde. Dersom Kid hadde hatt en pistol, ville nok den første reaksjonen hans vært å avfyre et skudd da han ble angrepet.
Et mer sannsynlig scenario er at Kid gikk inn på soverommet da han så at det var noen som befant seg der i mørket. Han spurte "¿Quién es? ¿Quién es?" – Garrett kjente igjen stemmen hans og skjøt. Folk våknet av skuddene og kom løpende. Da de fikk vite at Kid var død, reagerte mange med sinne og sorg, ettersom Kid hadde vært svært populær blant innbyggerne i Lincoln.
De bar Kids kropp bort til en nærliggende butikk, og dagen etterpå skrev Milnor Rudulph dødsattesten til Kid. Garrett nektet å godta den første versjonen, og fikk Rudulph til å skrive en ny som skulle få Garrett til å fremstå i et bedre lys. Den samme dagen ble Kid gravlagt ved siden av kameratene sine Charlie Bowdre og Tom O’Folliard på den gamle kirkegården. Senere ble det reist en gravstein som navnga de tre lovløse, og måneden og året de ble drept. Over disse navnene står ett enkelt ord; "Pals"; venner. På en mindre gravstein ved siden av står det; ”Billy the Kid, born Nov 23 1860 Killed Jul 14, 1881. The boy bandit king, he died as he had lived”
Garretts versjon av hva som hadde skjedd ble betvilt fra første stund. Selv om mange hadde likt Billy the Kid, var det også mange som hadde fryktet ham og noen folk feiret hans død. Garrett gav ut en bok som han hadde skrevet med Ash Upton om Billy the Kid allerede året etter. Historikere har bemerket at man kan føle Garretts anger, og Garrett selv uttalte senere til venner at han skulle ønske at han aldri hadde tatt jobben med å fange Billy the Kid.
Myter om The Kid.
Fordi det er få sikre kilder om hvordan Kid faktisk levde, har det gitt liv til en del legender og løgner om The Kid opp gjennom årene. Blant annent er det mange som tror at Kid var venstrehendt. Det finns kun ett bilde av Billy the Kid. Gjennom hele 1900-tallet var bildet blitt speilvendt, og det gav inntrykk av at Kid var venstrehendt. På bildet holder han en Winchester rifle fra 1873, i venstre hånd, og han har hylsteret til pistolen på høyre side. På det speilvendte bilde ser det ut som om han holder riflen i høyre hånd og har hylsteret på venstre side, og det gir da et inntrykk av at Kid var venstrehendt, hvilket er feil. Det var først i 1954 at historikerne James D. Dolan og Paul Sann slo fast at Kid hadde båret pistolen på høyre side, og derfor var høyrehendt. Det har også blitt påstått at Kid led av ambidekstri, noe som til dags dato ikke har blitt bevist.
Det er også mange som tror at Kid drepte over 20 menn. På grunn av avisenes overdrivelser, fikk Kid dette ryktet på seg: at han hadde drept 21 menn – en mann for hvert år han levde. Historikere mener at det er mer sannsynlig at det nøyaktige antallet ligger mellom fire og ni menn. En av grunnene til denne overdrivelsen var kanskje å ta oppmerksomheten bort fra de ulovlighetene som Dolans gjeng drev med.
Personligheten, i følge venner og bekjente.
Fra Frank og George Coe, to fettere som kjente Kid godt, har vi bare positive utsagn fra om Kid. Frank Coe fortalte at Kid alltid hadde humoristisk sans, selv i de mest anspente situasjoner. Han var i følge Coe, godt selskap, intelligent og han klarte å holde hodet kaldt under de mest desperate situasjoner. Penger var han aldri særlig opptatt av, bort sett fra når han trengte kuler. Han ville øve på å skyte på alt han så, fra enhver vinkel, av og fra hest. George Coe har uttalt at Kid var modig og ærlig og ville under andre omstendigheter vært vellykket.
Deluvina Maxwell, som var en av de første som fant Kid etter han var skutt, fortalte at Garrett ikke hadde turt å gå tilbake til rommet for å se hvem han hadde skutt. Hun uttalte også at hun hatet Pat Garrett og mennene hans og var glad om hun fikk se dem døde og begravet.
Anthony Connor Jr, en venn av the Kid fra den tiden han bodde i Silver City sa at Kid var en normal gutt, som alltid villig til å hjelpe. Kid var også svært glad i å lese, spesielt bøker om kriminalitet.
Hijino Salazar, et medlem av ”The Regulators” sa at Kid hadde vært den modigste mannen han hadde kjent. Kid var elsket av alle som kjente ham, og han var snill mot fattige og alle han møtte.
Lily Casney Klasner, kjæresten til Bob Olinger, som Kid drepte, var ikke særlig glad i Kid. Hun uttalte likevel at Kid alltid var i godt humør, og at han smilte og lo masse, og at han hadde en fantastisk personlighet, som gjorde at de fleste som møtte ham, likte ham fra første stund.
Dr. Henry Hoyt, en venn av Kid, fortalte også at Kid var en ekspert på de fleste aktiviteter som man bedrev i den ville vesten, bortsett fra drikking.
Folk som har påstått at de er Billy the Kid.
Allerede kort tid etter Kids død gikk det rykter om at han hadde unnsluppet Garrett på en eller annen måte. Opp igjennom årene har det vært flere mennesker som har stått frem og påstått at de har vært Billy the Kid.
Mest kjent er kanskje Ollie P. ”Brushy” Roberts. I 1949 tok William Morrison kontakt med Roberts, etter han hadde hørt at the Kid hadde sluppet unna Garrett 14. juli, 1881. Roberts visste svært mye om the Kid og om the Lincoln County War, noe som overbeviste Morrison om at Roberts virkelig var the Kid. I 1950 søkte Roberts om benådning som Billy the Kid.
Han fikk ikke denne benådningen, ettersom guvernøren ikke trodde Roberts var the Kid. Roberts døde kort tid etter samme år.
Det finns flere bevis for at Roberts ikke var the Kid. Blant annen fortalte niesen til Roberts at han var født i 1879, altså ca 20 år etter the Kid. Videre hadde the Kid lyseblå øyne, mens Roberts hadde grå. Da Roberts søkte om benådning hos guvernøren trakk han ikke frem den benådningen som Kid hadde blitt lovet i 1879, noe han sannsynligvis ville gjort dersom hadde vært the Kid. Roberts' fortellinger fra the Kids dager var også feilaktige; han påstod at han aldri drepte Bob Olinger og James Bell, noe som titalls vitner sier at han gjorde. Roberts kunne nesten ikke lese eller skrive, noe som the Kid utmerket kunne. Håndskriften deres var også svært forskjellige.
I tillegg til alt dette så var the Kid og Roberts svært forskjellige i utseende.
En kvinne ved navn Melissa Bryan påstår videre at hun i sitt forrige liv var Billy the Kids kone. Hun hevder at hun under navnet Abrana Garcia Bonney ble gift med The Kid i 1871, og at de fikk fire barn sammen. Uansett troen på reinkarnasjon så er det absolutt ingen ting som tyder på at han var gift.
The Kid i populærkulturen.
Billy the Kid er et av de individene fra "ville vesten" som oftest har blitt nevnt i filmer, bøker, musikk og dikt. Legenden om the Kid har blitt filmatisert flere ganger, og det er blitt skrevet flere bøker om livet hans. De mest berømte filmene med Billy the Kid er Pat Garret and Billy the Kid, der Kris Kristofferson spiller rollen som the Kid og Young Guns filmene, der Emelio Estevez har rollen som the Kid.
Det finnes dessuten en skillingsvise som forteller The Kids livshistorie. Den er bl.a gjort populær gjennom tolkninger av Woody Guthrie, Marty Robbins og Ry Cooder. Her er teksten gjengitt etter John A. Lomax: "Cowboy Songs and Other Frontier Ballads". New York 1910. (2. utg. Collier Books, New York 1938.)
Verdifullt portrett.
Utsnitt av eneste portrettfotografi som eksisterer av Billy the Kid.
Det eneste portrettfotografiet som finnes av Billy the Kid ble tatt i Fort Sumner i New Mexico i 1879 eller -80. Originalen er gjengitt direkte på en tinnplate, (med ikke helt rettvinklede sider). Lørdag 25. juni 2011 ble fotografiet solgt på en auksjon i Denver, Colorado, for 2,3 mill. US $, eller 12.622.400 NOK. Mangemillionæren William Koch fikk tilslaget som var seks ganger så høyt som utropsprisen. Med tanke på at dussøren som var utlovet for ta Billy the Kid død eller levende kun var på 500 $, har hans avbildning - paradoksalt nok - med tiden blitt atskillig mer verdt enn personen selv.
Det er også lansert et fotografi som angivelig, men ikke spesielt trolig, skal vise brødrene Joseph og Henry Antrim (alias The Kid). Med slike priser er det vel en mulighet for at det kan dukke opp flere bilder som påstås å vise Billy the Kid.


Den negroide rase.
Den negroide rase eller negroider var den antropologiske betegnelsen fra 1800-tallet for klassifikasjon av mennesker. Negroidene utgjør tradisjonelt hovedparten av den innfødte befolkningen i Afrika sør for Sahara. Som typiske negroide trekk regnes bred nese, krusete hår og mørk hud.
Ordet "negroid".
Begrepet negroid av avledet av ordet neger som stammer fra det latinske "niger", det vil si «svart». I klassisk raselære utgjorde den negroide rase en av tre menneskeraser, de to andre var den kaukasoide rase og den mongoloide rase. Noen ganger var den australoide rase tilføyd som en fjerde kategori. Denne terminologi er arkaisk, og dens fortsatte bruk er blitt omstridt (jf. menneskerase). I moderne tid har antropologer i oppdaget at folkeslagene som har vært klassifisert som «negroider» omfatter et så stort mangfold at de fleste antropologer etter 1970 ikke finner nok fellestrekk til å finne en slik avgrensning tjenlig.
Moderne bruk av ordet.
Den negroide rase ble av den fysiske antropologen Carleton S. Coon videre inndelt i den kongoide rase og den kapoide rase på 1930-tallet. Moderne genetikk har avslørt at kapoidene er mindre beslektet med kongoidene enn kongoidene er med de fleste ikke-afrikanske folkegrupper. Gruppen «den negroide rase» i sin opprinnelige betydning er derved ikke noen reell folkegruppe, men bygger på ytre likhetstrekk hos forskjellige tropiske folkegrupper. I snever forstand er den negroide rase det samme som kongoidene, som omfatter de folkene som snakker Niger-nordofanianske språk (med unntak av xhosaene og pygméene).


Fylkesvei 431 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 431 i Sør-Trøndelag går mellom Strømøybotn og Sør-Dyrøy i Frøya. Veiens lengde er 10,3 km.
Eksterne lenker.
431


Something Wild (album).
"Something Wild" er debutalbumet til det finske Death metal-bandet Children of Bodom.


Are You Dead Yet?
"Are You Dead Yet?" er det femte studioalbumet fra det finske Death metal-bandet Children of Bodom.


Fylkesvei 436 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 436 i Sør-Trøndelag går mellom Gårdsøy og Purkvik i Mausund i Frøya. Veiens lengde er 1,7 km.
Eksterne lenker.
436


Tjuvholmen.
Tjuvholmen er en 33 dekar stor, landfast holme i indre havnebasseng i Oslo, mellom Pipervika og Filipstad. Odden går ut fra Aker brygge. Tjuvholmen vil frem til 2014 bli utbygget som et eget strøk i Fjordbyen, og vil da etter planen inneholde arbeidsplasser og rundt boliger i tillegg til blant annet nye Astrup Fearnley-museet samt en rekke restauranter og kulturtilbud.
Tjuvholmen (1) er også en gateadresse med kun ett husnummer.
Utbyggingen 2005-2014.
Parken på østsiden av Tjuvholmen - en begynnelse, august 2008
Oslo bystyre vedtok Fjordbyplanen i 2000. Sommeren 2002 ble det gjennomført en salgskonkurranse der det kom inn ni forslag. Utstillingen av forslagene ble besøkt av. I finalen var utkastene «Fjordparken» (Linstow eiendom og Snøhetta arkitekter) og «Utsyn» (Selvaag-gruppen, Aspelin Ramm og arkitekt Niels Torp). «Utsyn» vant. Hele Tjuvholmen eies i dag av Tjuvholmen KS, eiet med 60% av Selvaag-gruppen og 40% av Aspelin Ramm.
Byggestart var sommeren 2005. I 2007 åpnet gatene Bolette brygge, Lille Stranden og Tjuvholmen allé, foruten Olav Selvaags plass, som alle ligger nær Aker brygge. Noen butikker og serveringssteder åpnet samtidig. Andre navn bydelsutvalget i bydel Frogner har vedtatt for Tjuvholmen er Albert Nordengens plass, Bryggegangen, Dyna brygge, Filipstadbro, Fru Kroghs brygge, Kanalbroen, Kanalen, Kavringen brygge, Kobbernaglen, Landgangen, Salmakersvenn Marius Jantzens plass, Sjøgangen, Strandhagen og Strandpromenaden.
De tre øyene som opparbeides, Odden (nærmest Aker brygge, høy andel næring), Holmen (mest boliger) og Skjæret (park, kultur) avdeles med kanaler for å utnytte nærheten til vannet. Parkering vil være lagt i et undersjøisk parkeringshus med 800 plasser, slik at gater og plasser blir bilfrie.
Ferdigstillelse er planlagt i 2014. Flere norske arkitekter som Kristin Jarmund, MAD, Kari Nissen Brodtkorb, Jensen & Skodvin, Lund Hagem m. fl. tegner hver sine deler av utbyggingen. Men også danske Schmidt Hammer Lassen, finske Gullichsen Vormala og italienske Renzo Piano, som står bak det nye kunstmuseet, har gjennomført prosjekter. Landskapsarkitekt for Skjæret og Holmen er Gullik Gullksen AS, for overordnet skisse og delene Odden og Holmen står Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter.
Utkastet til reguleringsplan for Skjæret og Akerhaven fra april 2008 ble behandlet i bystyret i 2009.
Kunstig undervannsrev.
Utbyggerne på Tjuvholmen har satt ut kunstige undervannsrev som består av hundrevis av betongelementer med skjulesteder for fisk og skalldyr, og 1 500 blåskjelltau. Småfisk, sjøstjerner, krabber og hummer har søkt til anleggene, som er et mål også for sportsdykkere.
Navnet og historien.
Tjuvholmen og Holmen (nåværende Aker brygge) i 1917
Navnet Tjuvholmen stammer fra 1700-tallet. Før annen verdenskrig var "Tyveholmen" også i bruk, som den dannede formen. "Tjuvholmen" er Vikamålets form. Navnet ("Thiugholmen") er første gang nevnt i 1616, i en innskrift på Akershus festning. Man vet at tyver ble hengt her i 1730, og tyver holdt visstnok til på holmen. Det var vanlig langs kysten med rettersteder på holmer og odder.
En gang har Tjuvholmen vært en øy, og det er oppfyllinger som ga landfeste. Den bratte knausen på 36 meter over havet, som utgjorde mye av den smale tangen Tjuvholmen, ble sprengt bort en gang etter 1860 Bukten mellom Tjuvholmen og Aker brygge, i dag Dokken, ble opprinnelig kalt Rakkerbukten, senere Tyveholmsbukten. Tyvholmsgrunnen som lå utenfor odden var en mye brukt fiskeplass.
I 1806 fant den tyske geologen Leopold van Buch på Tjuvholmen bergarten som fikk navnet rombeporfyr. Bergarten er spesiell for Oslofeltet.
Stiftsprost Holmboe startet i 1757 pottemakeri på Tjuvholmen, med leire fra Pipervika. Driften varte i 80 år, og bedriften laget blant annet blå, glasserte takstein, glasserte kakkelovner og ornamenter. Fra 1856 drev F.H. Frölich Holmens fyrstikfabrik på Tjuvholmen, til den brant i 1861.
Fra 1828 ble det arbeidet med planer om slottsbrygge på Tjuvholmen, men planene ble ikke satt ut i livet. Tidlig på 1800-tallet hadde familien Andresen, Nicolai Andresen (1781–1861) som stiftet senere Andresens Bank og sønnen Nicolai August Andresen som eide Skøyen Hovedgård løkke (landsted) på Tjuvholmen. I 1839 ble det åpnet sjøbad for kvinner på Tjuvholmen, etter initiativ fra Oslo Byes Vel. Badet ble kommunalt i 1872, og flyttet til Filipstadbukten i 1899. Fra 1869 var det et herrebad på vestsiden av holmen, i drift til 1921.
I 1874 var holmen forsamlingssted for byens sosialister, med blant annet Olaus Fjørtoft, omtalt som byens første sosialstmøter. Møtene er tema i Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke. Aftenposten refererte spottende fra møtene, og mente at Tjuvholmen hadde en «fortrinlig Beliggenhed som Forlystelsesetablissement for Kristiania».
Akers mekaniske verksted lå fra 1854 på Holmen, der Aker brygge ligger i dag. I bukten mellom Holmen og Tjuvholmen var det i 1876 båthavn (Holmens båtforening). Akers mek. planla tørrdokk på Tjuvholmen da fikk overdratt 9,4 dekar av holmen og tilgrensende område i 1917, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenet startet utfyllingsarbeidet for "Tyveholmsutstikkeren" i 1925, i 1932 var 200 meter østkai og 52 meter av søndre tverrkai ferdig. I 1934-35 ble det lagt kranspor og jernbanespor med tilknytning til sporet i Dokkveien via Filipstadbryggen. To skur på 85 x 20 og 55 x 20 meter ble ferdige i 1936. Avmudring og bygging av vestkaien skjedde i årene fra 1933 til 1946. I 1949-51 ble det på vestkaien oppført to skur på 100 x 30 meter. Arealet på Tjuvholmen økte med utbyggingen fra 5 til 33 dekar, og denne utstrekning og bebyggelse ble beholdt til utbyggingen startet i 2005.
På 1960-tallet leiet Fred Olsens rederi kaien, fra 1971 drev Nylands Mek. Verksted verft her. Fra 1982 har Tjuvholmen blitt brukt til kontor, lager, terminal, og Statens balletthøgskole, Operahøgskolen og andre kunstnere hatt lokaler på Tjuvholmen.


Tønsbergitt.
Tønsbergitt er en rød dypbergart som er i nær slekt med blå larvikitt. Den finnes i Tønsberg og omegn, og den mest kjente forekomsten er Slottsfjellet midt i Tønsberg.
Tønsbergitt er en larvikitt som tilhører Oslofeltets geologi. Dagbergarten fra samme kammer er rombeporfyr.
Tønsbergitt har vært driftet i flere brudd, som tidligere utgjorde en liten steinindustri i Tønsbergsområdet. Man finner den blant annet i grunnmuren på slottet, fra steinbruddet på Bolærne. Den har også blitt brukt sammen med rombeporfyr i mange grunnmurer under Tønsbergs gamle trehusbebyggelse.
Tønsbergitt er beskrevet og navngitt av Waldemar Christopher Brøgger i 1898.


Cecilia Suárez.
Cecilia Suárez (f. 22. november 1971 i Tampico) er en meksikansk skuespillerinne. Hun har medvirket i en rekke filmer og TV-serier.


Slaget om Halden.
Slaget om Halden (også kjent som Angrepet på Fredrikshald) fant sted natten til 4. juli 1716. Aksjonen var et mislykket forsøk fra svenskene på å tvinge til seg kontrollen over den strategisk plasserte Fredriksten festning. Karl XII hadde lidd et nederlag der under sitt første Norgesfelttog. Det motiverte ham til et nytt forsøk på å ta festningen to år senere.
Kilder.
Halden
Halden


Første slag om Halden.
Første slag om Halden innledet en brutal krig mellom de vestsvenske styrkene som hadde besatt Båhuslen og de norske styrkene som både ønsket å ta tilbake det tapte og forsvare den strategiske viktige innfartsveien mot det sønnenfjellske Norge.
Halden 1


Hilbert van der Duim.
Hilbert van der Duim, 1980
Hilbert van der Duim (født 4. august 1957 i Beetsterzwaag) er en tidligere nederlandsk skøyteløper. Han var en av de beste nederlandske skøyteløperne i første halvdel av 1980-tallet, da han vant VM i 1980 og 1982, EM i 1983 og 1984, samt 7 nederlandske mesterskap (1979–1985).
Han tok bronse i junior-VM 1977 og gjorde sin debut blant seniorene i 1978. Han deltok på alle fem distansene under OL i 1980, der en 4. plass på 5000 m var hans beste resultat. Det var en stor overraskelse da han ble verdensmester en uke senere i hjembyen Heerenveen. Med det ble han den første som slo Eric Heiden i et internasjonalt mesterskap siden 1976. Senere avslørte banemesteren at han hadde manipulert vanningspausene i Van der Duims favør.
Neste sesong var han i posisjon til å vinne EM-tittelen, men han falt på den avsluttende distansene. Han var ikke villig til å snakke med pressen, men sa at han falt pga "fugleskit" på isen. Under VM samme år skapte han overskrifter igjen: Han avsluttet sin 5000 m en runde for tidlig. Han oppdaget dette etter at tilskuerne og treneren ropte til ham, og han gikk til slutt inn til en 9. plass på distansen. Han ødela likevel alle muligheter til å beholde VM-tittelen gjennom et fall på 1500 m.
I 1982 gjorde han opp for fadesene fra året før, gjennom å bli nr. 3 i EM for deretter å vinne sin andre VM-tittel. I 1983 vant han sin første EM-tittel. Under VM dette året gjorde han seg mest bemerket ved å stille i en regnbuedrakt, som regjerende verdensmester, etter modell fra sykling. Han avsluttet sesongen med en bronse i sprint-VM. I 1984 tok han sin andre EM-tittel, men det ble likevel en skuffende sesong siden han ikke fikk noen medaljer under Vinter-OL 1984 i Sarajevo.
Etter 1985-sesongen sluttet Van der Duim med hurtigløp og startet med maraton skøyteløp, med ganske god suksess. I 1986 ble han nr 8 i Elfstedentocht og vant det nederlandske mesterskapet på naturis. 28. november 1986 satte han ny uoffisiell verdensrekord i 1-times løp med 39,492.80 m under åpningen av den nye innendørshallen i Heerenveen.
6. februar 1987 var han involvert i en bilulykke der en person ble drept. Skadene han pådro seg førte til at han måtte slutte med skøyter. I 1990-årene var han en av grunnleggerne av det lokale politiske partiet PLOP i hjembyen Assen.


Stendhals syndrom.
Stendhals syndrom, også kjent som Stendhal-syndromet eller Firenze-syndromet, er en psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme, svimmelhet, forvirring og til og med hallusinasjoner når individet opplever kunst, vanligvis når kunsten er spesielt vakker eller store mengder kunst er samlet på én plass. Termen kan også brukes for å beskrive en lignende reaksjon til en overflod av valg under andre omstendigheter, for eksempel under shopping.
Syndromet er oppkalt etter den franske forfatteren Stendhal (psevdonym for Henri-Marie Beyle), som beskrev sin erfaring med fenomenet under sitt besøk i Firenze i Italia i 1817.
Selv om det finnes mange beskrivelser av mennesker som blir svimle og besvimer mens de inntar florentinsk kunst, spesielt ved Uffizi, fra begynnelsen av 1800-tallet av, fikk ikke syndromet sitt navn før 1979, da det ble beskrevet av den italienske psykiateren Graziella Magherini, som observerte og beskrev over hundre tilfeller blant turister og besøkende i Firenze. Syndromet ble først diagnostisert i 1982.
I populærkulturen.
En ekstrem fiksjonalisert variasjon av Stendhals syndrom finnes i romanen "Diary" som den amerikanske forfatteren Chuck Palahniuk utga i 2003.
Det er også en skrekkfilm som kalles "The Stendhal Syndrome" (skrevet og regissert av Dario Argento), hvor en politikvinne lider av en dramatisert versjon av Stendhals syndrom mens hun jager en serievoldtektsmann og -morder i Uffizi.


Baren.
"Baren" var en norsk realityserie som gikk på TV3 fra 2000 til 2001. Serien ble sendt i to sesonger og ble begge gangene ledet av Anders Høglund. Konseptet gikk ut på at et bestemt antall unge mennesker skulle drive en bar og leve av inntektene i ca tre måneder. De måtte bo i etasjen over og hver uke skulle seerne stemme ut en deltaker. En av de deltakerne ble til slutt premiert med en større pengepremie. Serien ble sendt på alle hverdager og i tillegg kunne seerne følge deltakerne live på internett. "Baren" var basert på et svensk TV-konsept fra 2000 med samme tittel. Begge produsert av Strix Television. Konseptet ble solgt til over 20 land.
"Baren" var blant de tidligste realityprogrammene i Norge og ble spøkefullt kalt for «Robinson på bar» ved oppstart. Til tross for dens suksess i Sverige ble det ingen seermagnet i Norge og programmet ble nedlagt etter to sesonger. Det var spesielt sesong to som ble en seermessig skuffelse.
Konsept.
Konseptet i Baren gikk ut på at en gruppe håndplukkede unge mennesker fikk i oppdrag å bygge opp en bar, drive den og leve av de intektene de fikk herfra. Deltakerne bodde i en liten leilighet i femte etasje hvor de tilbrakte den tiden de ikke var i baren. 14 webkameraer med 360 graders rotasjon sørget for dokumentasjon 24 timer i døgnet på Internett, og på TV3 kom en halvtimes oppsummering hver kveld. TV3 brukte to kamerateam hele dagen.
I slutten av hver uke ble en deltaker sendt ut av serien. Det skjedde ved at seerne brukte tekstmeldinger og e-post hvor de stemte ut en deltaker de ikke likte. Deltakerne ble ikke isolert totalt, men ble filmet også hvis de beveget seg på gata.
Sendinger.
Hver kveld kl 19:00 sendte TV3 en halvtime med redigerte opptak over dagens hendelser i baren. På fredager var det i tillegg en time med live-sending der en av deltakerne røk ut. Det var ingen sendinger på lørdager og søndager.
TV3 hadde også opprettet en egen nettside der seerne kunne følge deltakerne live. Nettstedet fikk så mye som 430 000 treff allerede det første døgnet etter oppstart. Seerne kunne også kommunisere med deltagerne via epost.
Premier og søkere.
Premien i første sesong var på 250 000 kr. I andre sesong ble den økt til 1 000 000.
Seriens første sesong hadde 2000 søkere.
Nominering og utstemming.
Hver uke ble to deltakere satt i stolen. Den ene ble utpekt i onsdagens «pluss/minus møte», der deltakerne gav hverandre stemmer. Den som fikk flest minus-stemmer havnet i den ene stolen. Den som fikk flest pluss-stemmer bestemte hvem som måtte sitte i den andre stolen. Seerne skulle så stemme på hvilken av de to som skulle forlate Baren.
Selve baren.
Baren lå i Karl Johans gate 12. Den var en kaffebar på dagtid og et sjenkested på kveldstid. Den var åpen fra kl 12.00 til 03.30. Aldersgrensen for å komme inn var 20 år på dag og kveld. På dagtid kunne yngre komme inn i følge med en voksen over 20 år.
Morten Klein og Peter Johansen hadde ansvaret for den daglige driften av baren samt å påse at deltakerne gjorde jobben sin. Den gikk forøvrig konkurs i 2002.
Seertall.
Premieren ble kun sett av 91 000.
Snittallene for 2001-sesongen var 93 000.
Produksjon.
Produksjonskostnadene var rundt 20 millioner kr per sesong.


Andre slag om Halden.
Det andre slaget om Halden stod 4. februar 1659. Det ble et av de blodigste i Revansjekrigen. Et svensk angrep med fem kompanier på brua over elven Tista ble til et blodbad foran porten inn til byen. Generalmajor Stake måtte for andre gang trekke seg tilbake uten å ha lykkes i å erobre Halden.
Halden 2


Bedrageri.
Bedrageri er en formuesforbrytelse som går ut på å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved å lure eller forlede noen til å foreta en handling slik at de påføres et tap, eller det oppstår fare for at et tap vil oppstå. Det skiller seg fra andre typiske formuesforbrytelser, som ran og tyveri, ved at fornærmede selv spiller en aktiv rolle ved å bidra til at gjerningspersonen blir tilført vinningen det er snakk om. Innen avtaleretten brukes ofte begrepet svik for å betegne det samme forholdet (selv om innholdet av dette ikke nødvendigvis samsvarer helt med bedrageribegrepet). I dagligtale omtales bedrageri gjerne som svindel.
Alminnelig bedrageri.
I den norske straffeloven fra 1902 reguleres bedrageri i § 270. Det som er straffbart er for det første der noen for å skaffe seg en uberettiget vinning «ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for» (§ 270 første ledd nummer 1). Dette er det klassiske innholdet i bedrageribegrepet. Det første vilkåret er at gjerningsmannen enten fremkaller en villfarelse, styrker en allerede eksisterende villfarelse, eller kun utnytter en villfarelse som eksisterer hos fornærmede. Det siste alternativet vil dekke også de to andre, slik at det i og for seg ikke er nødvendig å bevise at villfarelsen er fremkalt av gjerningspersonen. Dette vil nok imidlertid som oftest være situasjonen. Slik fremkallelse av villfarelse hos fornærmede kan skje også ved en unnlatelse, typisk der man unnlater å opplyse noe som motparten måtte forvente å få vite dersom det var tilfelle. For eksempel må den som betaler markedspris for en to år gammel Mercedes forvente å få vite det av selgeren dersom bilen har omfattende og kostbare feil ved motoren (som ikke er umiddelbart synlige). Dersom selgeren unnlater å opplyse om dette har han ved en unnlatelse fremkalt en villfarelse, og vil etter omstendighetene kunne straffes for bedrageri.
I tillegg til å fremkalle eller utnytte en villfarelse er det et vilkår at gjerningspersonen på denne måten forleder noen til å begå en handling. Dette innebærer at det må være årsakssammenheng mellom villfarelsen og fornærmedes tapsbringende handling. Dersom en selger gir uriktige opplysninger om en dvd-spillers fantastiske opptaksfunksjon, kan han ikke straffes for fullbyrdet bedrageri dersom kjøperen overhodet ikke la noen vekt på disse opplysningene fordi han kun var interessert i å bruke den til å spille av filmer på. Derimot kan selgeren straffes for forsøk. Forledelsen må være «rettsstridig». I dette ligger det at virkemidler som ligger innenfor alminnelig aksepterte forretningsmetoder ikke vil være straffbare. Alminnelig forhandlingstaktikk der man gir uttrykk for at man ikke vil gå over en viss grense, selv om dette ikke medfører riktighet, er i tråd med redelig opptreden og er således ikke rettsstridig. Heller ikke overdreven reklame, slik som «Verdens beste!» o.l. vil rammes av loven (annerledes er det dersom det gis spesifikke opplysninger i reklamen som viser seg ikke å stemme).
Det tredje vilkåret er at handlingen fornærmede forledes til må volde tap eller fare for tap. Det er et økonomisk tap det må være snakk om. At det faktisk er lidt noe tap er ikke noe vilkår, det avgjørende er om det foreligger en viss fare for dette. Tidspunktet for denne vurderingen vil være når handlingen blir foretatt. Tapet kan ramme enten den handlende selv, eller «den han handler for», typisk en arbeidsgiver.
Databedrageri.
I henhold til § 270 første ledd nummer 2 er det også bedrageri dersom man «ved bruk av uriktig eller ufullstendig opplysning, ved endring i data eller programutrustning eller på annen måte rettsstridig påvirker resultatet av en automatisk databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen». Det som er forskjellig i forhold til alminnelig bedrageri er at det her ikke er en person som ved hjelp av en villfarelse blir forledet. Dette alternativet vil typisk komme til anvendelse overfor handlinger som betegnes som hacking, der dette er gjort for å tilegne seg en uberettiget vinning.
Skyldkrav.
Det alminnelige skyldkravet er forsett, jf. straffeloven § 40. I tillegg må vinnings hensikt foreligge. Disse kravene skaper sjelden noen problemer dersom man først har påvist at de objektive vilkårene er oppfylt. Det finnes imidlertid en egen bestemmelse i § 271a, som rammer bedrageri begått ved grov uaktsomhet. Denne bestemmelsens praktiske anvendelsesområde er nok først og fremst der påtalemyndigheten mener at et vanlig bedrageri er utført, men hvor de ikke klarer å bevise i nødvendig grad at skyldkravet her er oppfylt.
Strafferammen.
Den alminnelige strafferammen for bedrageri er bøter eller fengsel inntil 3 år, se § 270 andre ledd. Ved grovt bedrageri er 6 år maksimumsstraffen, jf. § 271. I henhold til bestemmelsens annet ledd skal det i vurderingen av om bedrageriet er grovt særlig legges vekt på «om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred». I praksis vil verdiene det er snakk om ofte få avgjørende betydning. Er utbyttet 100.000 kroner eller mer er dette som hovedregel tilstrekkelig for å anse bedrageriet som grovt.
Grovt uaktsomt bedrageri har en strafferamme på bøter eller inntil 2 års fengsel.
Særlige former for bedrageri.
Visse handlinger som faller innenfor gjerningsbeskrivelsen i den alminnelige bedrageribestemmelsen reguleres av særlige straffebud. Dette gjelder for det første forsikringsbedrageri. Dette reguleres i § 272, som i likhet med grovt bedrageri har en strafferamme på 6 år. Ellers vil skattesvik og tollsvik rammes av den langt mildere bestemmelsen i § 406, som står i forseelsesdelen i straffeloven og har en strafferamme på 4 måneder. Momsbedrageri er regulert i merverdiavgiftsloven § 72, og har en noe avvikende gjerningsbeskrivelse. Strafferammen er imidlertid den samme som i de vanlige bedrageribestemmelsene.


Hispanoamerika.
Hispanoamerika er en betegnelse for de landområdene i Amerika som fram til begynnelsen på 1800-tallet var spanske kolonier. De landene som omfattes av begrepet er fortsatt sterkt preget av spansk kultur, noe som særlig kommer til uttrykk ved at de har spansk som felles offisielt, dominerende språk. Store andeler av disse landenes befolkning er da også i større eller mindre grad etterkommere av spanjoler fra kolonitiden.
Hispanoamerika utgjør sammen med det portugisisk-talende Brasil (tidligere "portugisisk" koloni) det såkalte Iberoamerika.


Kråkeslottet.
"Kråkeslottet" var en norsk reality-tv-serie som gikk en sesong på TV3 våren 2002. Programleder var Halvard Haldorsen. Programmet var produsert for kanalen av Strix Television.
Seertallene ble meget lave og reality-serien endte opp med å bli ble en av TV3s største reality-flopper. Dette første til at annonsørene rømte TV3. Det oppstå i tillegg krangel mellom de to finalistene med påstander om at vinneren, André Iversen, hadde jukset til seg førstepremien på en halv million kroner. Krangelen endte opp i rettsapparatet i 2004 der produksjonsselskapet Strix ble frifunnet for anklager om juks fra finalist Kine Naustdal.
Serien hadde premiere den 21. januar. Finalen var 12. april. Produksjonskostnadene var på 20 millioner kr.
Om serien.
Deltagerne skulle i denne serien bo i et gammelt forlatt bygg og fikse det opp, for å åpne pensjonat. De 13 deltagerne ble stemt ut en etter en. Programmet ble sendt på TV3 hver dag klokka 20.00 (unntatt søndag). Under direktesendingen på lørdager skulle én deltaker stemmes ut. Deltakerne nominerte, men det var seerne som skulle bestemme. Dersom de var er uenige, må denne deltakeren velge en annen som skal sparkes ut av hotellet. Sistemann ut av hotellet fikk en halv million kroner. Marianne Melfald i TV3 uttalte at serien skulle være en mellomting av «Ondskapens hotell» og «Hotell i særklasse». Ca 2000 personer hadde søkt om å få bli med. TV3 dro også på turné rundt om i landet for å lete fram kandidater selv. I kjelleren lå «Det svarte rommet». Her skulle deltakerne skrive brev en gang i uka og begrunne hvem de vil stemme ut. Finalistene måtte oppholde seg i bygningen i 12 uker.
"Kråkeslottet" ble innspilt i en gammel herskapsvilla på Lysaker fra ca 1914. Bygningen hadde da stått og forfalt siden begynnelsen av 1970-årene.
Seertall.
Serien ble en flopp for TV3 og kunne ikke på langt nær måle seg med suksess-serier som "Robinsonekspedisjonen" og "Baren". Serien lå så lavt som 30 000 seere enkelte dager og finalen ble kun sett av 64 000. Tallene for premieren av programmet var gode med 220 000 seere, men allerede etter to uker falt tallene betraktelig. Allerede ved den andre av lørdagens direktesendinger (med utstemming av en av deltakerne) var seertallene falt så langt ned som til 74 000. Etter nesten tre uker på lufta besluttet TV3 å flytte lørdagens direktesendinger til mandager i håp om å bedre seertallene. En måneds tid etter premieren besluttet kanalen å flytte seriens sendetidspunkt fra klokka 20.00 til 19.00 i et forsøk på å bedre de elendige seertallene. TV3s programsjef Hans Peter Hognestad uttalte i den forbindelse at «Vi
håper vi vil få flere seere når vi flytter programmet». På det laveste hadde seertallene for programmet da vært nede i 28 000 seere. Disse endringene hjalp imidlertid ikke på seertallene og serien nådde en ny bunnotering på 22 000. Virkningene av de lave seertallene var at annonsørene sviktet TV3. Kanalen hadde per april 2002 solgt 20,5 prosent
mindre reklame sammenliknet med samme periode i 2001.
Etterspill med påstander om juks og rettssak.
Ikke alle likte at André Iversen gikk av med seieren på en halv million kroner. Flere av deltakerne kontaktet advokat for å få seieren kjent ugyldig. Bakgrunnen for protestene var at de fornærmede mente at André Iversen og Espen Asbjørnsen skal ha avtalt å dele gevinsten dersom en av dem vant. Iversen sa til sitt forsvar at «Jeg betaler kanskje husleia og spanderer kanskje en sydentur på ham, men det har aldri vært snakk om at vi har avtalt på forhånd å dele premiepotten». Bakgrunnen for oppstyret var uttalelser som falt på slutten av serien da Iversen havnet i «stolen» mot Asbjørnsen. Det var på det tidspunkt kun tre deltagere igjen, Espen Asbjørnsen, Kine Nausdal og Andre Iversen. En av de to guttene skulle skulle sendes hjem, og da sa Iversen på direkten til seerne at «vi gutta eventuelt ville dele premiesummen på 500.000». Han ba seerne stemme på den som hadde størst sjanse mot Kine i finalen. Resultatet ble at Iversen ble igjen og vant Kråkeslottet. I kontrakten med Strix, produksjonsselskapet til TV3, sto det at deltagere som gjorde avtale om å dele en eventuell gevinst skulle bortvises umiddelbart. Når så ikke skjedde, trodde han at alt var i orden.
I april 2004 opplyste VG at saken ville ende i retten den 11. mai 2004. Det ble gjort kjent at Kine Naustdal krevde produksjonsselskapet Strix for premiesummen på 500 000 kroner, pluss renter. Naustdal tapte for André Iversen, men mente at Iversen burde vært diskvalifisert fordi han hadde gjort en avtale om å dele pengepremien med deltageren Esben Asbjørnsen. Hennes advokat, Stig Walle, mente at dette var kontraktsbrudd. Advokat Jan Morten Evertsen representerte produksjonsselskapet Strix, og fastholdt på sin side at de hadde overholdt avtalen som ble tegnet med deltagerne. Naustdal tapte rettssaken. Oslo tingrett kom fram til at hun ikke var en part i avtaleforholdet mellom Iversen og Asbjørnsen og Strix og at hun ikke hadde rettigheter overfor TV-produsenten som følge av disses kontraktsbrudd. Dermed ble Strix Televisjon AS frifunnet og Naustdal må betale 54.500 kroner i saksomkostninger.


Poplar (London).
Poplar er et område i Øst-London som bl.a. omfatter den store halvøya Isle of Dogs ved Themsen. Poplar har navn etter poplene som vokste her før byen nådde ut hit.
Fra å ha vært et typisk industriområde og arbeiderstrøk har deler av Poplar de siste tiåra gjennomgått en stor forandring, særlig ved de storstilte byfornyelsesprosjektene rundt Canary Wharf på Isle of Dogs.
Historie.
Poplar vokste fram som en bydel ved Londons østlige utkant i forbindelse med anlegget av de store dokkene ved Themsen omkring 1800, og området skulle etter hvert bli det mest industrialiserte i hele London.
En del av det gamle Poplar gikk tapt ved tysk bombing under andre verdenskrig. Krigen akselererte den nedgangen i folketallet som hadde funnet sted like fra århundreskiftet ved at arbeiderne i takt med bedre kommunikasjoner flytta lengre vekk fra arbeidsplassene. Fra en topp omkring 1900 på 170 000 var folketallet sunket til 65 000 da Poplar opphørte som egen kommune.
Poplar var egen kommune (metropolitan borough) innafor grevskapet London mellom 1900 og 1965. Poplar bestod da av de verdslige sognene Bow, Bromley og Poplar. Fra 1965 har Poplar vært en del av bydelen Tower Hamlets.


Tredje slag om Halden.
Det tredje slaget om Halden var et siste forsøk på å erobre den viktige havnebyen som hadde fått vitale forsvarsverker omkring fire sentrale skanser. Det var også etter ordre fra Karl X Gustav av Sverige om å ta Halden som et skritt mot erobringen av det sønnenfjellske Norge med Christiania som mål. Men Huitfeldt ikke bare holde stand, han klarte å binde ned feltmarskalk Kagg slik at Bjelke kunne ha en sterk sikringsstyrke på veien til Christiania ved Sarpsborg. Med varmere vær var ikke isen lengre sikker og Kagg måtte slå retrett med en sterkt svekket hær plaget av sult og sykdom.
Halden 3


Iberoamerika.
Iberoamerika er en betegnelse som omhandler land i Amerika som har vært spanske eller portugisiske kolonier.
I noen sammenhenger innbefatter begrepet også de tidligere kolonimaktene selv, altså Spania og Portugal (samt eventuelt Andorra).
Ibero- er et prefiks som kommer fra den iberiske halvøy.
Begrepet "Iberoamerika" er nesten sammenfallende med, og dermed til forveksling likt, "Latin-Amerika". Forskjellen er at Latin-Amerika i tillegg inkluderer Haiti, samt de franske oversjøiske områdene Fransk Guyana, Guadeloupe og Martinique.


Abilene (bibelsk).
Abilene (Abilênê) eller Abila var en slette og et distrikt i Coele-Syria. Hovedbyen var Abila Lysaniou (Abilan de tên Lusaniou). Det er uklart hva som var distriktets eksakte grenser, men det synes å ha omfattet østhellingen av Antilibanon-fjellene og ha omfattet områder sør og sørøst av Damaskus helt frem til Galilea, Batanea og Trakonitis. Ifølge Flavius Josephus var Abilene et separat itureisk kongedømme frem til 37 e.Kr.


Slaget ved Borge kirke.
Slaget ved Borge kirke var et sammenstøt mellom to mindre hærer i slagorden i området ved Borge kirke i Østfold. Slaget sto ved nordenden av den islagte sjøen Hunnebotn/Hunnebunden om vinteren den 6. februar 1660. Bjelke rykket mot Halden med 3300 mann for å bryte den svenske beleiringen, men feltmarskalk Lars Kagg rykket den norske hæren i møte med en styrke på om lag 3350 mann.
De norske troppene klarte seg godt mot de krigserfarne og trente svenske troppene. De norske troppene med et effektiv forsvar stoppet det svenske angrepet ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Etter slaget måtte Kagg bli værende ved Halden, selv om generalløytnant Jørgen Bjelke ikke kunne unnsette forsvaret av Halden. Sikringsstyrken som bevoktet veien til Fredrikstad og dermed Christiania, hadde bevist seg under kamp med stor hell mot en krigserfaren styrke. Ettersom Bjelke ikke var slått tilbake, måtte svenskene få en rask avgjørelse i kampene om Halden. Etter angrepene på de norske festningsverkene var slått tilbake oppgav Kagg forsøket om å innta Halden. Meldingen om Karl 10.s død førte til at svenskene forlot Norge den 23. februar.
Litteratur.
Borge


Slaget ved Valbo-Ryr.
Slaget ved Valbo-Ryr stod 14. desember 1659 mellom den norske hæren i Båhuslen og en svensk styrke fra Dalsland som var sendt i unnsetting av utplasserte svenske styrker ved Viksjön. Taube kom over svenskene som hadde rømte fra Viksjön-området og besluttet seg å overraske de norske styrkene i deres forlegninger ved Valbo-Ryr og Strömsäter bro. Overraskelsen var total. Flere rytterkompanier ble fordrevet og først da infanteristene stilt seg opp var svenskenes angrep stoppet. Etter å ha mistet de forreste troppene avbrøt Taube striden og trakk seg tilbake. Men den norske hæren hadde fått betydelige tap.
Valbo


Scott Storch.
Scott Spencer Storch (født 16. desember 1973) er en canadisk hip hop-produsent. Han har produsert musikken til blant annet 50 Cent, Lil' Kim, Bone Thugs-n-Harmony, Jessica Simpson og The Game.
Scott er den 10. rikeste i hip hop-industrien og tjente rundt 17 millioner dollar i 2006.
Storch er av jødisk opprinnelse, og sluttet på ungdomsskolen for å satse på en karriere innen musikk. Han har spilt piano siden han var barn, og begynte å spille på jazzklubber, og som innleid musiker i studio.
Etterhvert begynte han å jobbe sammen med The Roots, og ble etterhvert tatt inn under superprodusent Dr. Dres vinger.
Storch, Scott


Storbritannias postområder.
Storbritannias postområder er områder som er definert for å lette det britisk postverket Royal Mails postombæring. Hvert postområde er delt i flere postdistrikter.
Postkodene, alfanumeriske koder som angir bestemmelsessted for sendinger, angir først postområdet med en eller to bokstaver slik at sendingen går til rett sorteringskontor.
Områdene følger ikke administrative eller historiske grenser, men er definert ut fra Royal Mails behov. For eksempel ligger deler av Stor-London utenfor Londons postområder.
Tidligere brukte man postgrevskap i adresser, men dette er ikke lenger nødvendig. Angivelse av postgrevskap blir ignorert så lenge det står postby og postkode. Det er allikevel en del sendere som bruker dem, enten av gammel vane eller fordi det er praktisk for selskaper å dele inn kunder etter postgrevskapene.
Nedlagte postområder.
Glasgow hadde samme system som London, med postområder som hadde koder etter himmelretningene. Områdene ble stort sett beholdt, men de fikk nye koder. C1 ble G1, W1 ble G11, N1 ble G21 og så videre.
I Dublin fikk man i 1917, mens Irland fortsatt var en del av Det forente kongerike, postområder. Etter opprettelsen av Den irske fristaten og senere Republikken Irland beholdt man disse områdene, som har kodene Dublin 1, Dublin 2 og så videre. Det er pr. januar 2007 usikkert hva som vil skje med disse når postkoder innføres for hele landet 1. januar 2008.
*
Postområder


Trefningen på Vettelanda.
Trefningen på Vettelanda omkring Vättlands bru mot Vättlandsåsen—en viktig elveovergang i nordre Båhuslen—var et rent kavalerisammenstøt der to norske dragonkompanier red rett inn i hovedstyrken av Harald Stakes kavaleri og ble tatt til fange. Jørgen Bjelke gikk til angrep med et rytterkompani, et dragonkompani, og et infanterikompani; og tok seg fram til vadestedet ved broen.
I mellomtiden ble skjærgårdsflotiljen varslet av budbringere om å komme til Vettalanda fra Lysekil. Med konsentrert ild fra front, og landsetting av sterke tropper fra skjærbåter, kom svenskene under kryssild, og måtte trekke seg tilbake i forvirring.


Jos Valentijn.
Jos Valentijn (født i Ter Aar 28. mars 1952) er en tidligere nederlandsk skøyteløper. Han var spesialist på sprintdistansene.
Han er blant annet kjent for den forsmedelige måten han forspilte sine sjanser til å bli sprintverdensmester i 1976. Etter tre distanser ledet Valentijn sammenlagt med 0,29 poeng på andremann, amerikaneren Dan Immerfall. Dette tilsvarte 0,58 sekunder på den avsluttende 1000-meteren. Der presterte imidlertid Valentijn tre feilstarter, og ble dermed diskvalifisert. Sammenlagtseieren gikk dermed til svenske Johan Granath.
Valentijns beste mesterskapsresultat var en andreplass i sprint-VM fra 1973.


Hedmark Arbeiderparti.
Hedmark Arbeiderparti, stiftet i 1904, er en fylkesavdeling av Arbeiderpartiet.
Hedmark Arbeiderparti er det største politiske partiet i Hedmark og fikk ved fylkestingsvalget i 2007 41 % av stemmene og 14 av de 33 representantene i Hedmark fylkesting. Dette er en fremgang på en representant i forhold til forrige periode.
Leder i Hedmark Arbeiderparti er Bente Elin Lilleøkseth.
Hedmark Arbeiderparti har avlet flere kjente norske politikere, som Odvar Nordli, Fredrik Monsen, Kristian Fjeld, Harald Johan Løbak, Kjell Borgen, Sigbjørn Johnsen, Anne-Lise Bakken, Knut Storberget og Sylvia Brustad.
AUF.
AUF i Hedmark er ungdomsorganisasjonen til Hedmark Arbeiderparti og fylkesavdeling av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).
AUF i Hedmark er den største politiske ungdomsorganisasjonen i Hedmark, og har (pr 31.12.2009) 264 medlemmer. Leder siden februar 2010 er Magnus Stenseth.
Flere kjente politikere har tidligere ledet AUF i Hedmark, blant annet tidligere statsminister Odvar Nordli og stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen. Andre kjente hedmarkspolitikere med bakgrunn fra AUF er fungerende fylkesmann i Hedmark Sylvia Brustad, finansminister Sigbjørn Johnsen, samt de tidligere statsrådene Anne-Lise Bakken og Kjell Borgen.


Jürgen Reil.
Jürgen «Ventor» Reil (født 26. juni 1966) er en tysk trommeslager.
Han formet thrash metal-bandet Tyrant i 1982 som senere skiftet navn til Kreator. Jürgen Reil og Mille Petrozza er i dag de eneste originale medlemmene i Kreator som fortsatt er med i bandet, selv om Jürgen Reil har sluttet i bandet to ganger av personlige årsaker. Han har vært med på alle Kreator sine album, utenom "Cause For Conflict" fra 1995.
Jürgen Reil er en veldig erfaren trommeslager som mestrer doble basspedaler godt. Han spilte også inn bakgrunnsvokal på noe av Kreators eldre materiale, og er fortsatt ekstravokalist live.


Reidar Åsgård.
Reidar Åsgård (født 4. mai 1943) er en norsk politiker fra Engerdal i Hedmark.
Åsgård har tidligere vært fylkesrådsleder i Hedmark (2003–2007) og leder i Hedmark Arbeiderparti. Engerdal Arbeiderparti fikk seks stemmer for lite til at Åsgård ble gjenvalgt som ordfører ved kommunestyrevalget i 2003, men etter at Arbeiderpartiet fikk over 50% av stemmene i Engerdal ved valget i 2007, kunne Åsgård ta fatt på en ny periode som ordfører i Engerdal. I 2011 trakk han seg etter totalt 5 perioder som ordfører i Engerdal, og overlot ordførerklubba til Lars Erik Hyllvang fra Samlingslista.
Åsgård, Reidar


Slaget ved Hjärtum kirke.
Slaget ved Hjärtum kirke var et hardt feltslag mellom to mindre hærer i slagorden på høysletten sørvest for kirken langs Göta älv. Krabbe som hadde trukket seg tilbake fra Västergötland, rykket fienden i møte for å stoppet et svensk angrep under Stenbock fra Vänersborg inn i søndre Båhuslen. Etter et hardt slag i tolv timer trakk svenskene seg tilbake. Tap den gang var underrapportert siden kun befal og underbefal regnes med.
Hjärtum kirke


Fylkesråd.
Fylkesråd er i norsk lokalpolitikk det utøvende organet i fylkeskommuner som styres etter prinsippet om parlamentarisme. Fylkesrådet velges av fylkestinget og står ansvarlig overfor dette. Det ledes av en fylkesrådsleder. Fylkesrådet har øverste ansvar for fylkeskommunens virksomhet og administrasjon. Fylkeskommunal parlamentarisme med fylkesråd er hjemlet i kommunelovens kapittel tre.
Muligheten for å innføre parlamentarisme i fylkeskommunene ble innført i 1993. Parlamentarisme og fylkesråd ble innført i Nordland i 1999 og i Hedmark, Nord-Trøndelag, og Troms i 2003.
Betegnelsen fylkesråd benyttes også på det enkelte medlem av et fylkesråd.


Astronautene.
"Astronautene" ("Big Bang") var en norsk reality-tv-serie som gikk en sesong på TV 2 våren 2002. Programleder var Øyvind Mund.
Konkurransen hadde som mål å sende en nordmann ut i rommet for aller første gang. De tolv utvalgte deltagerne ble sendt til Floridakysten ved NASAs område der de skulle gjennom flere fysiske og teoretiske tester. Til slutt sto man igjen med en vinner som skulle få være med på en fremtidig romferd i regi av NASA.
Serien hadde premiere 9. mars 2002.
Vinneren fikk beskjed om at turen skulle skje en gang mellom 2003 og 2005. Han har pr. 2007 enda ikke vært med på noen romferd.
"Astronautene" var den norske utgaven av det internasjonale konseptet "Big Bang". I Danmark gikk serien under tittelen "Den store mission".


Skorpa (Kristiansund).
Skorpa er en øy i Kristiansund i Møre og Romsdal. Selv om den ikke regnes som en av hovedøyene i byen, er den faktisk større enn en av dem, Innlandet. Øya er 0,7 km² stor, men kun 0,06 km² er bebygd område, resten er urørt natur. Navnet Skorpa kommer av røff, grov natur, med få trær og en del åser, fjell og lignende. Det er flere plasser i Norge som har navnet Skorpa.
Landskap og miljø.
Landskapet på Skorpa er myrlendt, med mindre områder av småskog og trær og noen lave åser. Det er rester av gamle enger på tre steder. Øyen har også et naturlig basseng kalt Valan, som ligger imellom flere berg. Vannet i bassenget blir bare byttet ut ved høyvann, dette gjør at vannet får bra temperatur og gjør Valan til en populær badeplass.
Det er noen familienavn som har gått igjen på Skorpa, blant andre Sandvik (eierene av Skorpa) og Visnes (eiere av den gamle og nye Visnesbrygga, som før brannen i 1997 var en klippfiskbrygge, men nå er privat bolig).
Aktuelt i dag.
Store deler av øyen ble lagt ut for salg angivelig 20,2 millioner norske kroner. Kristiansundsfirmaene Lønnheim Eiendom og KBBL Prosjekt og Plan kjøpte øya, de har planer om å bygge omtrent 500 nye boliger. Saken er enda litt usikker fordi Skorpas areal foreløpig er under revidering. Oppkjøpet og utbyggingsplanene har også satt i gang en underskriftskampanje for bevaring av naturen på øyen.
Det har lenge vært et aktuelt tema å bygge ny bro til Skorpa. Den broen som står i dag er begrenset til kun 10 tonn, noe som blant annet medfører at den ikke er godkjent for de 16 tonnene den letteste brannbilen Kristiansund har til disposisjon veier.
Historie.
Tidligere har det vært en rimelig stor minkfarm på øyen, den kan man finne rester av i dag. Det har også blitt drevet jordbruk på øyen. Den siste gården ble lagt ned på slutten av 1980-tallet, men låven sto helt til 2005. Det er også funnet spor av det som skal ha vært et steinhus der de laget tran.


Tintin i Kongo.
Tintin i Kongo ("Tintin au Congo") er det andre Tintin-albumet, skrevet og illustrert av belgieren Hergé, utgitt første gang i 1931.
Bakgrunn.
"Tintin i Kongo", tegneserien om den unge reporteren Tintin og hans trofaste hund Terry, ble som forgjengeren, "Tintin i Sovjet" (1930), først publisert som føljetong i tidsrommet juni 1930 og juni 1931 i barnebilaget i den belgiske dagsavisen Le Petit Vingtième, og deretter i bokform. I 1946 ble tegneserien utgitt på nytt, fargelagt og modernisert ettersom det første opplaget var i svart-hvitt og med ganske primitive tegninger. Sidetallet ble da redusert fra 110 og til 62 som var blitt normen. Den ble gjenutgitt på nytt i 1975 på grunn av press fra blant annet samlere. På grunn av sitt kontroversielle tema, omtalen av Kongo som belgisk koloni og belgisk imperialisme, og ved at det hadde mottatt mye politisk kritikk, tok Hergé avstand fra albumet og det ble ekskludert fra de øvrige Tintin-eventyrene helt fram til nyutgivelsen i 1975.
I 1954 kom tegneserieboken om Tintin i Kongo i nyutgave utgitt på Hergés vanlige forlag Castermann på nederlandsk, og utgjorde således en del av barneboktilbudet på hele 50-tallet. Men tittelen var forandret til "Kuifje in Afrika".
Handling.
Fortellingen begynner med at Tintin og hunden Terry drar fra Antwerpen om bord i et skip med kurs for belgiske Kongo. Terry har flere hendelser om bord, blant annet med en blindpassasjer, men til slutt kommer de fram til Kongo. Her leier de en bil og hyrer en «boy» ved navn Coco. De drar ut i jungelen hvor Tintin drar på jakt, inkludert flere scener hvor Tintin viser seg som hensynløs overfor dyr. Når de kommer tilbake til Coco oppdager Tintin at bilen er blitt stjålet av en hvit mann som Terry gjenkjenner som blindpassasjeren. De får tak i bilen, men mannen slipper unna.
Senere finner Tintin, Terry og Coco vegen til en innfødt landsby. Mannen som hadde stjålet bilen har slått seg sammen med landsbyens medisinmann, og de forsøker flere ganger, dog forgjeves, å kvitte seg med Tintin. I et siste forsøk henger skurken Tintin over en elv med krokodiller, men Tintin blir berget av en belgisk misjonær.
Tintin og Terry drar til misjonstasjonen hvor den vedvarende skurken igjen forsøker å ta Tintin, men Tintin løser dette og i den endelige kampen er skurken som blir spist av krokodiller, skjønt det var ikke Tintins hensikt.
Tintin finner et brev som har gitt skurken beskjed om å kvitte seg med ham. Brevet er undertegnet «A.C.» som står for Al Capone. Denne har bande som smugler diamanter i Kongo. Tintin avslører banden som blir arrestert.
Endelig kan Tintin gå tilbake og nye den afrikanske villmarken, men blir jagd av en horde med bøffeler. Før de blir trampet ned svinger et fly ned og berger dem. De flyr hjem for å forberede seg for deres neste eventyr, "Tintin i Amerika".
Kolonialisme og rasisme i "Tintin i Kongo".
"Tintin i Kongo" er det mest kontroversielle av alle Tintin-album. Det har blitt kritisert for å være rasistisk og kolonialistisk, foruten mange scener med grusomhet overfor dyr. Hergé hevdet senere at han viste datidens naive syn: «
Endringene dempet ikke kritikken, og Hergé tillot ikke nye utgaver før i 1970, og da med et forord som forklarte den historiske sammenhengen. Avviklingen av de belgiske koloniene var en lang og smertelig prosess og dette albumet var da blitt politisk upassende. Nyutgaven kom på grunn av press fra blant annet samlere, men også etter en forespørsel fra en større nyhetsavis i Zaire (navnet på Kongo mellom 1971, og 1997).
Da albumet skulle bli utgitt i Norden, ønsket ikke de nordiske utgiverne å ta med en beryktet scene på side 56 i fargeutgaven hvor Tintin sprenger nesehorn med dynamitt. Dermed ba utgiverne Hergé om å tegne siden på nytt, noe han gjorde. Istedenfor å bli sprengt i stykker, river nesehornet Tintins gevær overende, utløser det, blir skremt og løper av sted. Denne nye scenen ble også benyttet i den engelske oversettelsen, men har aldri blitt trykket i franskspråklige utgaver.
Den 10. februar 2012 avgjorde byretten i Brussel etter en fem år lang rettssak at "Tintin i Kongo" ikke var rasistisk i den forstand at heftet fra 1946 (som var en fargelagt versjon av utgivelsen fra 1931) ikke hadde som mål eller hensikt å egge til rasehat eller diskriminering. I følge avisen "Le Soir" har flere bokhandlere og forleggere utenfor Belgia trukket heftet vekk fra barnehyllene, men Kongos egen kulturminister har kanonisert heftet som også selger godt som suvenir i landet.


Faraos sigarer.
"Faraos sigarer" (orig. "Les Cigares du pharaon") er et tegneseriealbum i Tintin-serien, skrevet og illustrert av belgieren Hergé. Det er det fjerde Tintin-albumet, og ble opprinnelig publisert i "Le Petit Vingtième", barnebilaget til den belgiske avisen "Le Vingtième Siècle", mellom desember 1932 og august 1934. Historien ble publisert som album i sort-hvitt i 1934, og i en nytegnet fargeversjon på 62 sider i 1955.
i "Faraos sigarer" reiser Tintin og Terry til Nord-Afrika, angivelig Egypt, men landskapet og arkitekturen minner mye om Marokko. Middelhavet og Midtøsten er også områder som er vikige i historien. Den unge reporteren Tintin havner i kamp mot en bande opiumsmuglere, samtidig som han må komme seg unna Dupontene. som tror det er Tintin som har smuglet narkotika. Historien gir også en skildring av krigen(e) i Midtøsten. Det påfølgende albumet "Den blå lotus", som hører til samme historie, foregår i Kina.


Beleiringen av Fredriksten festning.
Beleiringen av Fredriksten festning fra den 20. november til den 14. desember 1718. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden). En svensk hær under krigerkongen Karl XII gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake. Årsaken var at Karl XII var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.
Fredriksten


Anacostia.
Hus i W Street, Anacostia.
Martin Luther King, Jr. Avenue, Anacostia.
Utsyn fra Maple View Place i Martin Luther King Jr. Avenue, vestover mot det sentrale Washington.
Anacostia er en historisk bydel i Washington, D.C. i USA. Den utgjør det mest kjente nabolaget i Washingtons sørøst-kvadrant, og ligger øst for Anacostiaelven, som den har sitt navn fra. Siden 1990-årene er det blitt mer og mer vanlig i nyhetsmediene og på folkemunne å benytte navnet Anacostia om hele den delen av Washington som ligger øst for elven.
Området har over 90 prosent afroamerikansk befolkning, og har også meget høy kriminalitet.


Georgetown (Washington, DC).
Georgetown er en bydel i USAs hovedstad Washington, D.C., og ligger ved Potomacelven vest for sentrum.
Georgetown ble grunnlagt som en egen by i 1751 (den eldste europeiske bosetning der går tilbake til 1696). Således er Georgetown eldre enn det egentlige Washington. Den er fremdeles noe av en «by i byen», med et forretningssentrum fra kolonitiden med bolighus, butikker, restauranter og kunstgallerier i opprinnelig eller etterlignet gammel stil. Georgetown er et av hovedstadens mest eksklusive boområder.
Georgetown var tidigere en egen kommune, men ble slått sammen med Washington i to omganger (1871 og 1895), slik at District of Columbia deretter bare har omfattet én bykommune.
Det jesuittdrevne kjente universitetet Georgetown University ligger i bydelen.


Capitol Hill.
Capitol Hill er det største historiske boligområde i Washington, DC. det strekker seg østover fra bakenfor kongressbygningen langs brede avenyer.
Bydelen ligger på et høydedrag som stiger opp nokså distinkt noe vest for kongressbygningen. Det flater ut til et platå som bare meget slakt heller ned mot Anacostiaelven lenger øst. Tidligere het høyden Jenkins Hill eller Jenkins Heights, og det var på dens høyeste punkt at Pierre L'Enfant valgte å situere "Congress House," på et sted som L'Enfant karakteriserte som «en pidestall som venter på en superstruktur».
Bydelen ligger overskrevs over to av byens kvadranter, sørøst og nordøst.
Området oppstod som bydel mellom 1799 og 1810, med den føderale regjering som fremste arbeidsgiver. Under den første tiden av De Forente Staters historie var det ikke mange kongressmenn som skaffet seg egne hjem i hovedstaden; de foretrakk å bo i bedre "boarding houses" bak kongressbygningen, i bydelen Capitol Hill, i gangavstand fra sitt arbeidsted.
Bydelen vokste med anlegget av et flåteverft ved Anacostiaelven, og senere ble det også anlagt barakker for marinesoldater i bydelen, til forsvar både for kongressen og Det hvite hus som begge deler var innen nær marsjavstand. Under den amerikanske borgerkrig ble det mer bygging, blant annet av hospitaler. Boligbygging fortsatte frem til 1880-årene, og da begynte også området å bli segregert etter inntekt og rase.
Capitol Hill var blant de første boligområder i byen som fikk elektrisitet, innlagt vann og avløpsrør. I 1976 ga man området landemerkestatus, "Capitol Hill Historic District".


Adams Morgan.
Adams Morgan er et kulturelt svært sammensatt område i den nordvestre del av Washington, DC i USA. Det har sitt sentrum ved krysset 18th Street NW og Columbia Road NW. Adams Morgan ansees som sentrum for Washingtons latinamerikanske befolkningssegment. Det er en av byens tettest befolkede deler.


Barry Farm.
Barry Farm er en lite nabolag i det sørøstre Washington, D.C.. Det er muligens den eldste overveiende afroafrikanske bydelen i den amerikanske hovedstaden. Den er i dag (2007) preget av kriminalitet, fattigdom og forfall.
Barry Farm ligger øst from Anacostiaelven.
Navnet Barry Farm kommer av at Freedman's Bureau kjøpte området i 1867 fra landeieren James Barry. Det ble utparsellert til tidligere negerslaver. Den moderne bydelen utgjør bare en liten del av det området som ble kjøpt og som alt sammen var kjent som Barry Farm.


Fernet Branca.
Fernet Branca er et bittert brennevin som inneholder i alt 27 urter. Oppskriften er en hemmelighet og ble oppfunnet av Maria Scala i 1845 i Milano som en medisin. Hun tok senere navnet Branca gjennom giftemål og som også ga navnet til brennevinet.
Den blir vanligvis servert som en digestif etter et måltid. Mange turister inntar et lite glass daglig i den tro at den forebygger eller demper Faraos forbannelse.
Drinken er veldig populær i Argentina, og blir ofte feilaktig tatt for å være nasjonaldrinken. Vanligvis blir Fernet Branca drukket med Coca-Cola.
Adolf Hitlers livvakt har fortalt at Hitler drakk et glass med Fernet Branca før han holdt taler.


Chris Dodd.
Christopher John «Chris» Dodd (født 27. mai 1944 i Willimantic i Connecticut) er en amerikansk lobbyist og tidligere demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus for Connecticuts 2. distrikt 1975–1981 og senator fra Connecticut 1981–2011. Fra 2011 er han administrerende direktør og sjeflobbyist i Motion Picture Association of America (MPAA).
Chris Dodd har irsk-amerikansk bakgrunn, og er katolikk. Hans foreldre var senator Thomas J. Dodd og Grace Murphy Dodd. Hans bror, Thomas J. Dodd jr., er professor emeritus ved School of Foreign Service ved Georgetown University, og har vært amerikansk ambassadør til Uruguay og Costa Rica under president Bill Clinton.
Chris Dodd begynte på den jesuittdrevne gutteskolen Georgetown Preparatory School i Bethesda i Maryland, og fortsatte ved Providence College, der han fikk bachelorgrad i engelsk litteratur i 1966. Etter to år i Fredskorpset i Den dominikanske republikk begynte han ved University of Louisville, og fullførte sin kandidatutdannelse i rettsvitenskap i 1972. Året etter fikk han advokatbevilling, og åpnet privatpraksis i New London i Connecticut. Han giftet seg i 1970 med Susan Mooney, men de ble skilt i 1982. Dodd giftet seg i 1999 med Jackie Marie Clegg, som han har to døtre med, og er også gudfar til Christy Carlson Romano.
Dodd var medlem av Representantenes hus for Connecticuts 2. distrikt 1975–1981 og Senatet 1981–2011, og hadde etterhvert en fremskutt posisjon i Det demokratiske parti. Han stilte som kandidat i Det demokratiske partis primærvalg foran presidentvalget i 2008. Dodd trakk seg den 3. januar 2008 etter sitt dårlige resultat under primærvalget i Iowa, der han vant oppslutning fra under én prosent av nominasjonskretsene. Dodd kunngjorde den 5. januar 2010 at han ikke stilte til gjenvalg til Kongressen samme år.


Mike Gravel.
Maurice Robert Gravel (født 13. mai 1930 i Springfield i Massachusetts i USA), bedre kjent som Mike Gravel, er en amerikansk politiker og tidligere senator fra Alaska for to valgperioder, fra 1969 til 1981. Han tilhører Demokratene, og var kandidat til det amerikanske presidentvalget for 2008.
Gravel kommer fra fransk-kanadisk familiebakgrunn; ble oppdratt som katolikk men praktiserer ikke lenger. Gravel gikk inn i den amerikanske hær i 1951 og tjenestegjorde i dens kontraspionasje til 1954. Så studerte han økonomi ved Columbia University.
Gravel er mest kjent for å ha offentliggjort topphemmelige dokumenter fra Vietnamkrigen i den hensikt å avskaffe den allmene verneplikten.
Gravel er gift for andre gang, med Whitney Stewart, og har to barn.


Dennis Kucinich.
Dennis John Kucinich (født 8. oktober 1946 i Cleveland i Ohio i USA) er demokratisk kongressmann for det 10. distrikt i Ohio. Han kunngjorde den 11. desember 2006 at han var presidentkandidat for valgene i 2008, men liten oppslutning gjorde at han trakk seg som kandidat 24. januar 2008.".
På farssiden er hans bakgrunn kroatisk, på morssiden irsk-amerikansk. Han ble oppdratt som katolikk, og var den eldste av syv barn. Faren, Frank, var lastebilsjåfør, og moren Virginia var hjemmeværende husmor. I 1973 fullførte han sin utdannelse ved "Case Western Reserve University". Han er etter to skilsmisser gift med den britiske Elizabeth Harper (gift 2005). Han har én datter fra tidligere ekteskap.
I årene 1977 til 1979 var Kucinich borgermester i Cleveland, noe som ble en turbulent periode hvor han overlevde et tilbakekallingsvalg. Bakgrunnen var at han sparket politisjefen Richard Hongisto direkte på lokalt TV etter at de hadde hatt et konfliktfylt forhold i de fire måneden Hongisto hadde vært der. Kucinich lyktes også å hindre at det kommunale elektrisitetsselskapet ble solgt til private, før han ble slått av republikaneren George Voinovich da han søkte gjenvalg.
Han ble i 2003 tildelt Gandhi Peace Award.


Tom Vilsack.
Thomas James Vilsack (født 13. desember 1950 i Pittsburgh i Pennsylvania i USA) er jordbruksminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere guvernør for delstaten Iowa i USA til 11. januar 2007, og tilhører Demokratene. Den 30. november 2006 erklærte han sitt kandidatur til de amerikanske presidentvalgene i 2008, men trakk seg den 23. februar 2007.
Vilsack ble foreldreløs ved ødselen og havnet i et katolsk barnehjem. I 1951 ble han adoptert av Bud og Dolly Vilsack, som oppro ham som katolikk. Adoptivfaren var eiendomsmegler og forsikringsagent, adoptivmoren hjemmeværende husmor. Hans utdannelse var delvis i hjembyen, og delvis i delstaten New York. Han ikk juridisk doktorgrad ved Albany Law School i 1975. Han og hans kome Ann Christine «Christie» Bell flyttet så til Mount Pleasant i Iowa, der hun kom fra, og der begynte han i svigerfars advokatfirma. Tom og Christie Vilsack har to sønner.


John H. Cox.
John Herman Cox (født 15. juli 1955 i Chicago i Illinois i USA) er en amerikansk forretningsmann og radioprogramleder. Den 9. mars 2006 erklærte han seg som republikansk presidentkandidat for valgene i 2008.
I 1981 grunnla John H. Cox et advokatfirma som spesialiserte seg innen forretningsrett og skatteplanleging. I tillegg grunnla han i 1985 et selskap for investeringsrådgivning og skatteplanlegging, og i 1995 et eiendomsfirme som spesialiserte seg i utleieleiligheter.
Cox, John H.
Cox, John H.


Alf Engen.
Alf Engen (født 15. mai 1909 i Mjøndalen i Buskerud, død 20. juli 1997) var en norsk-amerikansk skihopper, alpinist skiinstruktør og skiskole-eier.
Han hadde to yngre brødre; Sverre (1911–2001) og Corey (1916–2006), begge disse var også dyktige skiløpere. Alf satte flere verdensrekorder i skihopp på 1930-tallet.
Han var født i Mjøndalen i Buskerud, som eldste sønn av Trond og Martha Oen Engen. Hans far var også skiløper, så det var naturlig for Alf å begynne med ski. Etter at hans far døde av spanskesyken i 1918, da Alf var 9 år, flyttet moren brødrene til Steinberg. I 1929, da han var 20 år, emigrerte Alf og Sverre til USA. De bosatte seg først i Chicago, deretter Salt Lake City (1931). Deres mor, som da var enke, flyttet over i 1933, sammen deres yngste bror, Corey.
Alf Engen opparbeidet seg raskt et omdømme som en skiløper i verdensklasse. Han var skihopper da han kom til USA, men lærte seg raskt å mestre alpint også. Han krediteres for å ha utviklet teknikken med kjøring på "puddersnø", en teknikk han finpusset i "Alta Ski Area" like øst for Salt Lake City. De neste årene vant han mange amerikanske og internasjonale titler. Han var med og etablere skiskolen ved Alta Ski Area, og hjalp til med etableringen av 30 andre skiskoler i vestlige USA. De tre Engen-brødrene var viktige for å gjøre skisporten populær i vestlige USA, særlig Utah og Idaho. Alfs sønn, Alan, har videreført familietradisjonen i Alta Ski Resort.
Alf Engen døde i 1997, i en alder av 88 år. Hans to yngre brødre levde begge til de var 90.


Fylkesvei 437 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 437 (Fv437) i Sør-Trøndelag går mellom Nord-Dyrøy og Sula i Frøya. Veiens lengde er 3,4 km (utenom fergestrekningen).
Eksterne lenker.
437


Harald Johan Løbak.
Harald Johan Løbak (født 2. juni 1904, død 6. februar 1985) var en Ap-politiker fra Trysil. Han var landbruksminister, stortingsrepresentant og ordfører.
Løbak satt i Trysil kommunestyre fra 1928 til 1955, med unntak av årene 1940–1945. Fra 1937 til 1940 var han ordfører.
Løbak ble først valgt inn på Stortinget i 1945, som representant fra Hedmark Arbeiderparti. Løbak satt på Stortinget frem til 1973, med et avbrudd i perioden 1956–1960, da han var statsråd i landbruksdepartementet. Løbak var leder i Hedmark Arbeiderparti fra 1952 til 1968. Han var også aktiv i Arbeidernes ungdomsfylking og satt 6 år i organisasjonens landsstyre.


Wilhelm von Bezold.
Johann Friedrich Wilhelm von Bezold (født 21. juni 1837 i München, død 17. februar 1907 i Berlin) var en tysk fysiker og meteorolog. Hans hovedinteresse innen meteorologien var atmosfærefysikk, og han var en av de første forskerne på atmosfærisk termodynamikk. Han beskrev blant annet adiabatiske prosesser, altså hvordan luft hever seg opp, utvider seg, kjøles ned og kondenserer til regn.
Johann von Bezold er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Brandenburg.
Bezold, Wilhelm von
Bezold, Wilhelm von


Kristian Fjeld.
Kristian Fjeld (født 16. februar 1887 i Vestre Toten, død 23. desember 1976) var en norsk Ap-politiker: stortingsrepresentant, ordfører og landbruksminister.
Fjeld ble født i Vestre Toten, Oppland, men det var som lokalpolitiker i Stange og som stortingsrepresentant fra Hedmark Arbeiderparti at han hadde sitt virke.
Fjeld satt i kommunestyret i Stange i 25 år, fra 1916 til 1941. Fra 1925 til 1928 var han ordfører. Han var medlem av Hedmark Fylkesting fra 1925 til 1941 (formann 1934–1937), i tillegg til en kort periode i 1945.
Kristian Fjeld ble valgt inn på Stortinget i 1945, og møtte som representant frem til 1961. Fra 5. november 1945 til 19. november 1951 var han statsråd i landbruksdepartementet.
I 1962 ble Kristian Fjeld utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden


Fylkesvei 341 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 341 i Sør-Trøndelag går mellom Sandstad og Nordvik i Hitra. Veiens lengde er 11,0 km.
Eksterne lenker.
341


Harefossen.
Harefossen. Russland på motsatt side av elva. Bilde tatt mot nordøst
Harefossen (nordsamisk: "Njoammelcaskkas") er et tidligere fossefall i Pasvikelva. Fossefallet forsvant i forbindelse med byggingen av demningen ved Boris Gleb. Før reguleringen av elva var Harefossen kjent som en god fiskeplass for laksefiskere.


Einar Iversen.
Einar «Pastor'n» Iversen (født 27. juli 1930 i Mandal) er en norsk jazzmusiker (piano) og komponist, sønn av en pastor, oppvokst i Oslo der han studerte klassisk klaver under
Inge Rolf Ringnes, Artur Schnabel og Finn Mortensen, samt raskt etablerte seg i jazzmiljøet (1949). Han platedebuterte med Rowland Greenbergs orkester (1953), og ble en av landets ledende utøvere, tildelt Buddyprisen (1958).
Han spilte på en rekke teatere, med Dizzy Gillespie på Birdland 1952), på Amerikabåten med
Anthony Ortega (1954) og Modern Jazz Quartet (1955),
og var fast huspianist på Metropol Jazz Club, der han spilte med storheter som Dexter Gordon (1962), Coleman Hawkins (1963) og Johnny Griffin (1964). Han samarbeid også med svenske Putte Wickman og Monica Zetterlund, samt Povel Ramel-turne (1978). I Norge medvirket han på en rekke utgivelser med Bjarne Nerem, Egil Johansen, Totti Bergh, Nora Brockstedt og Ditlef Eckhoff.
Han har ledet «E. I. Trio» med Tor Hauge bass og Jon Christensen trommer. Den ga ut landets første jazztrio-innspilling, "Me and my piano" (1967, Ponca Jazz Records 2005), inneholdende standardlåter. Selv ga han på Gemini Records ut "Jazz på norsk" (1990), "Who can I turn to" (1991), "Portrait of a norwegian jazz artist – Einar Iversen" (2001). Med Tine Asmundsen bass og Svein Christiansen trommer utkom "Seaview" (Hazel Records, 2001).
Iversens nyere komposisjoner er utgitt i "Twelve compositions" (Norsk jazzforlag, 2005).
Han er mottaker av St. Olavs Orden, ridder av første klasse og vant Gammleng-prisen i klassen veteran i 1997.


Kali Yuga.
Kalī Yuga (Devanāgarī: कली युग) ("Kalis tidsalder", også kjent som mørkets tidsalder) er – i følge hinduistiske skrifter – én av de fire utviklingsfasene verden går gjennom som en del av Yugas-syklusen, De andre tidsaldrene kalles Dwapara Yuga, Treta Yuga og Satya Yuga. I følge "Surya Siddhanta", en astronomisk avhandling som er utgangspunktet for alle Hindu- og buddhist-kalendere, begynte tidsalderen Kali Yuga ved midnatt (00:00) den 23. januar 3102 f.Kr. i den gregorianske kalender. Samme tidspunkt anses også av mange hinduer for å være da Krishna forlot sitt legeme.
Kali Yuga oppfattes vanligvis å skulle vare i 432 000 år.
De fleste tolkere av hindu-skrifter mener verden for tiden befinner seg i Kali Yuga. Noen mener også at vi er i starten på Dwapara Yuga. Hinduer tror at den menneskelige siviliasjonen gjennomgår en åndelig degenerering i løpet av Kali Yuga. Derfor omtales den også som mørkets tidsalder.


Lise Karlsen.
Lise Wenche Karlsen, f. Andresen (født 23. juni 1943 i Oslo) grunnla sammen med sin mann Ludvig Karlsen, i 1983 Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter. Lise Karlsen var i mange år daglig leder (direktør) for Evangeliesentert, etter sin manns død. Hun er en kristen predikant innen Pinsebevegelsen.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er Norges største hjelpetiltak for russkadde og har senter flere steder i Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo. Ved Halden ligger det største senteret, Østerbo Evangeliesenter.
Lise Karlsen vokste opp i Oslo. Faren, Håkon Kristian Frederik Andresen, var fengselsbetjent og hennes mor, Edith Marie, arbeidet som både modell og frisør i hovedstaden. Hun giftet seg i 1965 med Ludvig Karlsen. Hun har tidligere sittet i Oslo bystyre for KrF, og er 2005-09 "4. vararepresentant" for KrF Oslo til Stortinget.


Bara no Seidou (2007).
"Bara no Seidou" er en spesialutgave fra den japanske gruppa Malice Mizer for det europeiske markedet, og det finnes bare 1999 eksemplarer. I tillegg til selve CD-en, inneholder denne utgaven også en DVD, en plakat, en inbundet «bok» og et hefte med tekster og bilder på tilsammen 56 sider.


Alfaz del Pi.
Alfas del Pi i forhold til regionen Valencia
Alfas del Pi i "comarca" Marina Baixa
L'Alfàs del Pi / Alfaz del Pi er en kommune på Costa Blanca-kysten i Spania. Den ligger i provinsen Alicante i regionen Comunitat Valenciana, og strekker seg fra Albirstranden i nord til Sierra Helada og Benidorm i sør.
Mange utlendinger.
Folk fra over 100 nasjoner har bosatt seg i kommunen, som er registrert med i overkant av 20 000 innbyggere. Av nærmere 10 000 utlendinger i kommunen er om lag 5000 nordmenn. Av disse hadde 2500 registrert seg som velgere i kommunevalget der i 2007.
Den norske bokhandelen i Alfas del Pi
I Alfaz del Pi finnes det norsk bokhandel, grunnskole og videregående skole, norsk sjømannskirke. Norges største helseforetak i utlandet, Reuma-Sol Senter, eid av Norges Revmatikerforbund, ligger i Alfaz del Pi. Andre store folkegrupper i kommunen er briter, nederlendere og belgiere.


Ørjar Øyen.
Ørjar Øyen (født 19. februar 1927 i Brønnøy) er en norsk professor i sosiologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen (1978–1983).
Etter endt lærerutdanning ved Nesna lærerskole startet Øyen sine sosiologistudier ved Universitetet i Oslo. Disse ble fullført ved University of Washington i USA der Øyen tok mastergraden i 1953 og doktorgraden i 1962. Etter å ha vært vitenskapelig assistent og universitetslektor ved Universitetet i Oslo, ble Øyen i 1968 professor ved Universitetet i Bergen. Han har vært professor emeritus siden 1997. Øyen har innehatt en rekke universitetsverv. Fra 1971-1973 var han dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, og fra 1978-1983 rektor for Universitetet i Bergen.
Øyen har særlig beskjeftiget seg med sosiologiske spørsmål knyttet til økologi og befolkning, samt interaksjon og sosial diffusjon. Mot slutten av sin karriere har Øyen i sitt arbeid vært opptatt av studentutveksling, internasjonalt universitetssamarbeid og forskningsetikk. Han har utgitt bøker som "Sosiologien i Bergen" (1994), "Forskningsetikk i forskerhverdag: Vurderinger og praksis" (sammen med Bente Gullveig Alver, 1997), og med medforfatter Berta Dragicevic boken "Beyond Frontiers: 30th Anniversary of Inter-University Centre Dubrovnik" (2002).
Øyen er kjent for sitt mangeårige internasjonale universitetssamarbeid, ikke minst gjennom Inter-University Centre i Dubrovnik, Kroatia. Fra 1988 til 1995 var han senterets generaldirektør. Øyen var fra 1988 til 1991 president i Board of Directors, European Coordination Centre for Research and Documentation in Social Sciences, basert i Wien. Videre har Øyen vært formann for rådet for Chr. Michelsens Institutt.
For sitt arbeid har Øyen har mottatt en rekke norske, utenlandske og internasjonale utmerkelser. Av faglige utmerkelser har han har fått Norsk sosiologiforenings Hederspris, Western Society of Criminologys President's Award og er æresmedlem av Inter-University Centre i Dubrovnik. Øyen er Kommandør av St. Olavs Orden og er tildelt Kroatias stjerneorden. Videre er han Distinguished Honorary Citizen av Staten Washington i USA. Ved Universitetet i Bergen har en bygning fått navnet "Ørjar Øyens hus".


Inge Rolf Ringnes.
Inge Rolf Ringnes (født 25. februar 1894, død 28. mars 1971) var en norsk pianist og musikkpedagog.
Etter studier i Oslo og Berlin underviste han i Oslo, samt en tid ved Punahou School i Honolulu på Hawaii. Ringnes var opptatt av arbeidsfysiologiske spørsmål, og ga ut "Klaverteknikk og yrkesnevrose" (1944). Han var sønn av industrimannen Ellef Ringnes, og far til filologen Haagen Ringnes.
Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1964.


Erik Charell.
Erik Charell, egentlig "Erich Karl Löwenberg", (8. april 1894 i Breslau – 18. juli 1974 i München) var en tysk regissør og skuespiller. Han var intendant for Großes Schauspielhaus i Berlin.
Erik Charell var utdannet danser og viste talent som skuespiller i stumfilmer. I begynnelsen av 1920-årene grunnla han Charell-balletten og dro på vellykkede turnéer med den i Ungarn og Sveits. Deretter overtok han Großes Schauspielhaus i Berlin etter Max Reinhardt og gjorde det til et internasjonalt berømt revyteater.
Eksterne lenker.
Charell, Erik
Charell, Erik
Charell, Erik
Charell, Erik


Boganiidae.
Boganiidae er en artsfattig men gammel familie av biller som i dag bare er kjent fra Australia og det sørlige Afrika. Man kjenner fossiler av dem tilbake til Krittperioden. Det er mindre enn ti kjente, nålevende arter. Disse billene ser ut til å leve av pollenet til konglepalmer, en primitiv plantegruppe, og noen av artene er trolig viktige bestøvere for disse plantene.


Kringkasting.
Kringkasting (fra engelsk "broadcasting") er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn. En rekke teknologier brukes for å kringkaste slike signaler. Kringkasting utgjør en stor del av massemediene.
Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsen kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels Stockfleth Schultz Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.


Artur Schnabel.
Schnabel, bilde fra en bok fra 1906
Artur Schnabel (født 17. april 1882 i Lipnik i Østerrike, død 15. august 1951 i Axenstein ved Vierwaldstättersee i Sveits) var en østerriksk-amerikansk pianist, komponist og pedagog, kjent som en av århundrets fremste tolkere av Beethoven og Schubert. Hans verker var inspirert av Arnold Schönberg.
Etter debut i Wien (1890) og Europa-turne (1896), flyttet han til Berlin (1900) der han studerte og (siden 1925) virket ved universitetet, før han flyttet til Italia (1933), til USA (1939) og ble amerikansk statsborger (1944). Etter den andre verdenskrig flyttet han til Sveits.
Han skrev "Reflections on music" (1933) og "Music and the lines of most resistance" (1942). Hans biografi er "My Life and Music" (1961).
Eksterne lenker.
Schnabel, Artur
Schnabel, Artur
Schnabel, Artur
Schnabel, Artur


Fylkesvei 364 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 364 i Sør-Trøndelag går mellom Mastad og Ulvan i Hitra. Veiens lengde er 5,8 km.
Eksterne lenker.
364


Fylkesvei 365 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 365 i Sør-Trøndelag går mellom Mastad og Skjærbusdal i Hitra. Veien er 15,9 km lang.
Eksterne lenker.
365


Axel Blomqvist.
Axel Blomquist (14. desember 1894 – 11. desember 1965) var en svensk skøyteløper.
Hans beste internasjonale prestasjon var 6. plass på 500 meter under Vinter-OL 1924. I samme OL kom han på 15. plass på 5 000 meter og 13. plass på 1 500 meter.


Harem (TV-serie).
Harem var en norsk reality-tv-serie som gikk på TV3 i en sesong høsten 2001. Programleder var Mia Gundersen. Bak serien stod Strix Televisjon AS
Konseptet besto i at fire damer fikk valget mellom 18 mannlige sjarmører. Mennene som ikke vant de fire kvinnenes gunst, måtte reise hjem. Handlingen ble lagt til lukuriøse omgivelser på Maldivene.
Seertall og mottakelse.
Programmet hadde premiere på TV3 den 4. oktober 2001 og ble kun kjørt en sesong på grunn av lave seertall. Programmet hadde en brukbar start på 318 000 seere. Etter det ble seertallet halvert.
Den fikk dårlig mottakelse av Dagbladets anmelder som mente premieren var «drepende langdryg».


Fylkesvei 686 (Rogaland).
Fylkesvei 686 i Rogaland (Fv686) går mellom Jelsa og Bog i Suldal kommune i Rogaland. Veien er 18,6 km lang.
Eksterne lenker.
686


Myse.
Myse som samler seg i boller
Myse oppstår når melk yster seg, dvs. deler seg i en relativt fast del (ostemassen) og en flytende del – mysen.
Produksjon.
Myse og ostemasse skilles ofte fra hverandre ved å tilføre løype til melk men dette kan også gjøres f.eks. ved å tilføre melka kefir eller annet, etter koking. Når målet er hvitostproduksjon anses mysen ofte som et «avfallsprodukt» eller «biprodukt». Imidlertid har mysen mange bruksmåter.
Bruksmåter.
Røkt ricotta fra Monte Sicani
Vinmyse med sitronmelisse, sukker og lime
Myse blir i en rekke land blant annet brukt til dyrefôr, som tilsetning i brød og fabrikkproduserte bakevarer (til erstatning for vann), eller foredles videre til mat for mennesker – det finnes fra gammelt av flere oppskrifter som bruker mysen til å lage helt særegne nytelsesmidler.
Brunost og prim.
I Norge brukes myse i produksjonen av brunost, som er en mysost basert på myse fra geitemelk, kumelk eller en blanding av disse. Mysen kokes ned til den blir seig, hvorpå man ofte blander inn fløte (derav begrepet "fløtemysost") og koker 'fløtemysen' ned til en seig masse igjen. Brunost anses som en viktig kulturell markør for 'norskhet', spesielt i Nord-Amerika der den ofte kalles "gjetost".
Pålegget prim lages ved å avbryte nedkokingsprosessen på et tidligere stadium. I Sverige har de sin egen versjon av prim (med vaniljesmak), kalt messmör.
Ferskost fra myse.
I Italia har man lenge brukt mysen til å lage ferskosten ricotta, og lignende produkter finnes i Frankrike (sérac), Hellas (mizithra), Korsika (brocciu), Spania (requeson) og de tysktalende Alpene (zieger).
Myse som drikk.
Myse var tidligere en populær drikk som ble servert på kroer og barer i Europa. Den ble da ofte tilberedt på måter som gjorde at den fikk et visst alkoholinnhold, og krydret så den ble søtlig på smak. En oppskrift på "vinmyse" fra 1700-tallet lyder som så: "Bland en pint lettmelk og en halv pint hvitvin i en beholder, la den stå i noen minutter, hell så over dette en pint kokende vann, la stå litt, så ostemassen samler seg i en klump på bunnen, hell så mysen i en porselensbolle, tilføy en klump sukker, litt sitronmelisse eller en skive sitron."
I Dr. Olav Johan Sopps bok "Hjemmelagning av øl og vin" (Olaf Norlis forlag, 1917) beskrives dessuten flere måter å fremstille alkoholiske drikker av mysen. Om disse drikkene skriver Dr.Sopp at "nogen av dem er ganske bra, men kræver noksaa meget arbeide, hvis de skal bli fuldkomne. Den værste ulempe ved dem er, at det kan bli saa forfærdelige sterke, opnaa portvins styrke."
I Sveits, som har stor osteproduksjon, brukes myse som basis for en populær brus som kalles Rivella med 35% myseinnhold.
Kosttilskudd.
Myseprotein selges ofte som kosttilskudd, spesielt populært innen bodybuilding. På Island selges myse i flytende form (') i 1-liters kartonger.
Helse.
Myse må ikke spises av folk med laktoseintoleranse.


Fylkesvei 293 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 293 i Sør-Trøndelag går mellom Å og Gjengstø i Hemne. Veiens lengde er 13,4 km.
Eksterne lenker.
293


Fridtjof A. Paulsen.
Fridtjof A. Paulsen (født 20. november 1895, død 28. juni 1988) var en norsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterlekene 1924 i Chamonix.


Atmosfærisk termodynamikk.
Atmosfærisk termodynamikk er studiet av varme- og energitransformasjoner i en atmosfære. Her følges de samme lovene som i klassisk termodynamikk, og disse kan brukes til å beskrive fenomener som vanndampinnholdet i luften, skydannelse, atmosfærisk konveksjon, grenselagsmeteorologi og vertikal stabilitet i atmosfæren. Værvarslere kan bruke termodynamiske diagrammer til å varsle utviklingen av lavtrykk. Atmosfærisk termodynamikk danner grunnlaget for parameterisering av mikrofysikk i skyer og konveksjon i numeriske værmodeller, og blir også brukt i klimamodeller.
Oversikt.
Atmosfæriske termodynamikk fokuserer på vann og transformasjon av dette, og inkluderer loven for energikonservering, den ideelle gassloven, spesifikk varmekapasitet og adiabatiske prosesser. De fleste gassene i troposfæren blir håndtert som ideelle gasser, og vanndamp er regnet for å være den viktigaste av dem.
I tillegg omhandler faget faseovergangene til vann, homogene og inhomogene kjerner for skydannelse og rollen overmetning spiller i dannelsen av iskrystaller og skydråper. Det brukes forskjellige typer temperatur, som ekvivalent potensiell temperatur, wet-bulb og virtuell temperatur, innenfor skyfysikk og til å estimere vanndampinnhold. Andre områder som er knyttet til atmosfærisk termodynamikk er transport av energi, momentum og masse, turbulens, konveksjon, dynamikk i tropiske sykloner og storskalabevegelser i atmosfæren.
Den store og viktige rollen atmosfærisk termodynamikk har er uttrykt i de adiabatiske og diabatiske kreftene som virker på en luftpakke i de primitive ligningene. Disse ligningene danner grunnlaget for numerisk værvarsling og klimavarsling.
Historie.
Termodynamiske diagrammer utviklet i det 19. århundre brukes fortsatt til å beregne størrelser som konvektiv tilgjengelig potensiell energi eller luftstabilitet.
Tidlig på 1800-tallet arbeidet termodynamikere som Sadi Carnot, Rudolf Clausius og Emile Clapeyron med å utvikle matematiske modeller som beskrev dynamikken i væsker og gasser i forbindelse med forbrenning og trykksykluser i atmosfæriske dampmaskiner. Et eksempel er Clausius-Clapeyron ligningen. I 1873 publiserte termodynamikeren Willard Gibbs «Graphical Methods in the Thermodynamics of Fluids».
Dette dannet grunnlaget for teorien bak atmosfærisk termodynamikk, og de første artiklene om temaet dukket opp på 1860-tallet og omhandlet emner som tørr- og fuktigadiabatiske prosesser. I 1884 laget Heinrich Hertz det første atmosfæriske termodynamiske diagrammet (emagram). Pseudo-adiabatiske prosesser ble først nevnt av von Bezold som beskrev luft som blir hevet, utvider seg, blir avkjølt og til slutt danner nedbør. I 1888 publiserte han arbeidet sitt «Om termodynamikken i atmosfæren»
I 1911 publiserte Alfred Wegener boka «Thermodynamik der Atmosphare», og fra dette tidspunktet utviklet den atmosfæriske termodynamikken seg til å bli en egen gren innen vitenskapen. I dag er atmosfærisk termodynamikk en svært viktig del av værvarsling.


León Quaglia.
León (Leónard) Quaglia (f. 1896) var en legendarisk fransk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterlekene 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz.
Han vant sitt første franske mesterskap i 1913 (delt med Adrian Maucourt), og sitt siste i 1948. Til sammen vant han hele 16 franske mesterskap.
Han deltok i kun to internasjonale mesterskap; Vinter-OL 1924 og Vinter-OL 1928.
Meritter.
I tillegg satte han verdensrekord på timesløp i 1928, med distansen 32.970 meter.


Shmuel N. Eisenstadt.
Shmuel Noah Eisenstadt (født 10. september 1923 i Warszawa, død 2. september 2010) var en israelsk sosiolog, og professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Eisenstadt var særlig opptatt av komparativ sosiologi, siviliasjonsstudier og historisk sosiologi. Hans bidrag hadde hatt innflytelse langt utover sosiologien, da særskilt i statsvitenskap, historie, religionsvitenskap og antropologi.
Han har vært gjesteprofessor ved universitetene i Chicago, Harvard, Zürich, Wien, Bern, Stanford og Heidelberg.
I 2006 ble Eisenstadt tildelt Holbergprisen på grunn av sitt bidrag til komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering, samt om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner.


Den siste revejakta.
Den siste revejakta er en roman skrevet av Ingvar Ambjørnsen, utgitt i 1983.
Handling.
Handlingen er satt til et narkotikamiljø i Oslo på det sene 1970-tallet, hvor to kamerater som har vært hasjlangere skal gjøre sin siste store handel, hvor det oppstår forviklinger underveis.


Fylkesvei 500 (Rogaland).
Fylkesvei 500 i Rogaland (Fv500) går mellom Lauvvik i Sandnes og fylkesgrensa mot Vest-Agder ved Grøneknuten. Den lengste delen av forbindelsen, mellom Lauvvik og Lysebotn, er en fergestrekning.
Eksterne lenker.
500


Alv Jakob Fostervoll.
Alv Jakob Fostervoll (født 20. januar 1932 i Kristiansund) er en norsk Arbeiderpartipolitiker som var forsvarsminister i to regjeringer på 1970-tallet. Han har også vært stortingsrepresentant og fylkesmann.
Privatliv.
Fostervoll er sønn av Alv Kristian Fostervoll (1894–1970) og Astrid Gaustad (1902–1974). Han avla i 1949 realskoleeksamen ved Kristiansund offentlige høgre almenskole. Deretter tok Fostervoll Nordmøre folkehøgskole. I 1954 tok han Feltartilleriets befalskurs og i årene 1955 til 1960 ytterligere kortere befalskurs. Fostervoll utdannet seg også til lærer og avla lærerprøven ved Volda Lærarskule i 1956, tok ungdoms- og idrettslederkurs i Stockholm i 1961 og studerte deretter 1961–1962 pedagogikk ved Norges lærerhøgskole i Trondheim.
Fostervoll var fra 1955 til 1977 utskrevet og vernepliktig offiser. I årene 1956 til 1967 arbeidet han som lærer i Kristiansund og fra 1967 til 1977 hadde han stillingen som skolestyrer ved Gomalandet skole.
Fra 1977 til 2002 var Fostervoll fylkesmann i Møre og Romsdal. I denne perioden var han student ved NATO Defense College i Roma (1994–1995).
Politisk virke.
Allerede i ungdomsårene var Fostervoll aktiv i arbeiderbevegelsen. Han var formann i Nordlandet Arbeiderlag fra 1961 til 1969 og formann i Nordmøre Arbeiderparti 1965–1969. Fra 1959 til 1967 var han medlem av Kristiansund formannskap, deretter varaordfører for Kristiansund kommunestyre fra 1967 til 1969. Fostervoll var fra 1967 til 1969 også medlem av Møre og Romsdal fylkesting.
I 1969 ble Fostervoll innvalgt på Stortinget. Fostervoll var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1969 til 1977. Som stortingsrepresentant var han medlem av finanskomiteen og kommunal- og miljøvernkomiteen, der han også var komiteleder.
Fostervolls politiske virke var særlig knyttet til forsvars- og utenrikspolitikk. Han var forsvarsminister fra 1971 til 1972 og igjen fra 1973 til 1976. Videre var Fostervoll president for Norges Forsvarsforening fra 1981 til 1989 og formann i Den norske Atlanterhavskomité fra 1995–2007.


Postcode Address File.
Postcode Address File (PAF) er en oversikt over alle postadresser i Storbritannia, som vedlikeholdes og formidles mot lisensavgift av Royal Mail. PAF inneholder pr. januar 2007 over 27 millioner postadresser.
Filen kan kjøpes på flere forskjellige digitale medier, og det er også utviklet programvare av Royal Mail og av tredjepart for å behandle dataene.
I tillegg til å bruke filen for å få korrekt adressering, er det mange selskaper som bruker den til andre formål, som utregning av forsikringspremier der risikoen er avhengig av bosted, markedsføring, statistikk og annet.
Royal Mail er klar over og sier fra om at PAF inneholder feil, dels på grunn av feiltasting/feilinnlesning, og dels på grunn av at det kan gå en tid før nye adresser blir innlemmet, spesielt ved større utbyggingsprosjekter. Dette har ført til problemer for en del mennesker, fordi mange selskaper til tross for advarsler antar at PAF ikke inneholder feil, og derfor nekter å opprette kundeforhold med personer som oppgir avvikende adresser.


Muldvarpen (TV-serie).
"Muldvarpen" var en norsk reality-tv-serie som gikk i tre sesonger på TVNorge. Første sesong ble sendt våren 2000, og siste sesong høsten 2002. Seriene var innspilt i henholdsvis Frankrike, Spania og Canada (British Columbia).
Serien var en norsk versjon av det belgiske "De Mol", fra 1999. Konseptet er solgt til 51 land.
Handling/plot.
12 deltagere får en rekke oppdrag de i fellesskap skal løse. Godkjent oppdrag gir penger til premiekassen.
Blant dem er det også en muldvarp som forsøker å sabotere deres oppgaver. På slutten av hver episode skal hver deltaker svare på spørsmål om Muldvarpen. Den som vet minst om Muldvarpen, må umiddelbart forlate gruppen. I den norske utgaven ble resultatet kunngjort etter en fellesmiddag. Deltakerne hadde hver sin konvolutt ved siden av tallerkenen. De som gikk videre hadde fått en grønn fjær i konvolutten, mens den som viste minst om Muldvarpen fikk en rød fjær.
Ved noen anledninger ble enkeltdeltakere tilbudt frikort, som gjorde dem immune mot å bli sendt hjem ved neste utspørring, mot at de saboterte oppdraget.
Seertall.
Premieren av sesong en ble sett av 227 000, mens finalen ble sett av 248 000. Denne sesongen hadde ett snitt på rundt 200 000 seere.


Andreas Papandreou.
Andreas (Georgiou) Papandreou (gresk Ανδρέας (Γεωργίου) Παπανδρέου; født 5. februar 1919 på Khios, Hellas, død 23. juni 1996 i Athen) var en gresk politiker og statsmann.
Papandreou kommer fra en av Hellas' politikerfamilier. Faren Georgios Papandreou var også statsminister. Andreas Papandreou fikk sin utdannelse først ved Universitetet i Athen, fra 1942 ved Harvard-universitetet der han tok doktorgraden i økonomi. I 1944 ble han amerikansk statsborger. Han arbeidet ved en rekke amerikanske universiteter, lengst ved University of California, Berkeley der han var fra 1955 til 1963. Han var senere også ved Stockholms Universitet og ved York University i Toronto, Canada. I 1963, da faren ble valgt til statsminister, vendte han tilbake til Hellas, men forlot landet og reiste i eksil etter kuppet i 1967. Fra eksil ledet han Den panhellenske frigjøringsbevegelsen (PAK).
Etter gjeninnføringen av demokrati kom Papandreou igjen tilbake til Hellas. Han stiftet Den panhellenske sosialistbevegelsen (PASOK), et parti han ledet til valgseier i 1981. Papandreou ble Hellas' første sosialistiske statsminister. Han tjente to perioder som statsminister, først fra 1981 til 1989 og deretter fra 1993 til like før sin død i 1996.
Sønnen Georgios Papandreou ble valgt til leder av PASOK i februar 2004, og ble Hellas' statsminister i 2009.


Latskap.
a>sk betydning. Bildet viser blant annet mennesker som klapper hunder og katter istedenfor å spinne og jobbe, et hus som brenner i bakgrunnen uten at det blir gjort noe og et vertshusskilt med en velfødd latsabb.
Latskap er det å være lat, det vil si det å ikke ville anstrenge seg og arbeide, men være treg og doven. Synonymer til latskap er lathet, dovenskap, treghet, giddeløshet, bedagelighet, makelighet og ugiddelighet. Latskap er et velkjent personlighetstrekk som er hyppig omtalt blant annet i gamle bibelske tekster. Latskap kan ha sykelige årsaker.
Latskap i psykologien.
Innenfor psykoanalysen regner man latskap som et karaktertrekk som utvikles fordi barnet frustreres i sine forsøk på å utforske sine interesser. Dette fører til at barnet etter hvert gir opp alle slike forsøk. Visse personlighetstrekk knyttet til psykiske lidelser, for eksempel ved alvorlige depresjoner og begynnende schizofreni, kan misforstås som villet latskap. Dette kan gi seg uttrykk både i interesseløs og likegyldig apati og gledesløs melankoli.
Latskap og kristendommen.
Advarsler mot latskap nevnes en rekke steder i den kristne Bibelen. I Salomos ordspråk i Det gamle testamentet står det blant annet: "Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik." (Ordsp 10,4), "Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte." (Ordsp 19,15) og "Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis!" (Ordsp 6,6). I Forkynneren kapittel 10, vers 18 lyder: "Når dovenskap rår, siger bjelkene ned, og sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset."
På norsk oversettes ofte den sjuende av katolisismens sju hovedsynder, begrepet acedia, med ordet «latskap». Det greske acedia er satt sammen av ord som tilsammen betyr «ikke bry seg» og kan like gjerne oversettes med livslede, likegyldighet, apati, sløvhet og treghet. Pave Gregor den første (540-604) så på acedia som en alvorlige synd av moralsk karakter som fører til åndelig død og dermed brudd med Gud. Teologene knyttet denne synden nært til "tristitia", «tristhet», som mange betraktet som samme last. Melankoli, følelsesløshet ved depresjon, ble imidlertid regnet som en sykdom.
Middelalderens lære og klostermoral om de sju dødssyndene ble forlatt i protestantisk teologi. Forakten for latskap og kravet om høy arbeidsmoral lever likevel videre i lutheranismen, godt underbygget av sitatene fra Bibelen. Dette er særlig tydelig innen pietismen.
Latskap og arbeidsliv.
a>land der menneskene kunne leve i behagelig latskap og få alt de ville ha uten å jobbe.
Enkelte mener en del av sykefraværet i norsk arbeidsliv skyldes latskap og bevisst giddeløshet. Tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen holdt i 1989 en berømt tale der han karakteriserte ugifte mødre og nordlendinger som uhøflige unnalurere og bortskjemte latsabber som misbruker sosiale støtteordninger.


Storbritannias postbyer.
En postby (engelsk "post town") er i Storbritannia en del av alle postadresser. Begrepet brukes fordi postby og faktisk bosted kan avvike; det faktiske bostedet vises av postkoden og eventuelt ellers i adressen. For å sikre at brev blir levert i tide må postbyen alltid inkluderes ved adressering av brev i eller til Storbritannia.
Organisering.
Det er pr. 2007 omkring 1500 postbyer. Disse defineres av Royal Mail ut fra postverkets egne kriterier. De fleste postbyer inneholder flere postdistrikter, og de kan dekke flere byer og landsbyer. En postbys grenser overlapper sjelden politiske og administrative grenser, og grupperer også steder som ellers ikke har noe spesielt felles sammen. Årsaken til dette er at det sentrale for Royal Mail er å lage praktiske ruter i forhold til sorteringskontorene, og veiforbindelser og avstand er derfor viktigere enn grensene som er definert for andre formål.
Noen steder tilhører flere postbyer samme postdistrikt, og i noen få tilfeller kan ett enkelt postdistrikt omfatte flere postbyer. I disse tilfellene er det bare de to siste sifrene i postkoden som identifiserer postbyen.
Postbyens område sammenfaller i mange tilfeller med området som betjenes av et sorteringskontor. Dette er ikke en fast regel, og det er også eksempler på at flere postbyer deler sorteringskontor, mens man i større postbyer kan finne flere sorteringskontorer.
Adressering.
Noen steder brukes også en "double dependent locality", en ekstra linje med stedsangivelse. Dette gjøres der det er to veier med samme navn i et område.
I eksempelet skal brevet til Sewardstone i Essex, som er det eneste stedet utenfor Stor-London som tilhører postbyen London. Bruken av VIA for å angi dette blir nå frarådet av Royal Mail, fordi det påvirker effektiviteten av de automatiske sorteringsmaskinene negativt.
Se også.
Postbyer


Fylkesvei 435 (Rogaland).
Fylkesvei 435 i Rogaland (Fv435) går mellom Haugesundsgata og Hundvåg i Stavanger. Veien er 8,1 km lang.
Eksterne lenker.
435


Arteria carotis interna.
Arteria carotis interna (norsk: Den indre halsarterien) er innen menneskeanatomien en stor arterie som forsyner fremre del av hjernen med oksygenert (oksygenmettet) blod.
Forløp.
Arteria carotis interna er en sluttgren av arteria carotis communis; den oppstår i høyde med tredje nakkevirvel hvor carotis communis deler seg til denne arterien og den mer overfladisk beliggende motstykke, arteria carotis externa.
C1: Cervical-segmentet.
Anatomisk snitt i høyde med sjette nakkevirvel, som er nedenfor delingsstedet for carotis communis, men hvor de anatomiske relasjoner er noenlunde tilsvarende til carotis interna høyre oppe i nakken.
Cervical-segmentet, eller C1, av carotis interna har utbredelse fra bifurkasjonen til arterien går inn i kraniet gjennom canalis caroticus anteriørt til foramen jugulare.
Ved delingssteder er arteria carotis interna noe utvidet. Denne delen av arterien benevnes sinus caroticum. Den oppadstigende delen av cervical-segmentet er distalt for dette utvidede området, når blodkarveggene igjen er parallelle.
Carotis interna forløper perpendikulært oppover i et separat bindevevslag, og entrer kraniet gjennom canalis caroticus. I denne delen av forløpet ligger arterien foran transversal-prosessene til de øverste tre nakkevirvlene.
Arterien har i begynnelsen av dette segmentet en forholdsvis overfladisk beliggenhet, hvor den forløper i carotis-triangelen i nakken, og ligger bak og lateralt i forhold til carotis externa, overlapped av sternocleidomastoideus-muskelen og dekket av den dype fascien, platysma og integument: den forløper så under ørespyttkjertelen, blir krysset av nervus hypoglossus, digastricus og stylohyoideus, arteria occipitalis og arteria auricularis posterior. Høyere oppe er den separert fra carotis externa av styloglossus og stylopharyngeus, spissen av processus styloideus og ligamentum stylohyoideus, nervus glossopharyngeus og den faryngeale grenen til nervus vagus. Den er i relasjon til longus capitis, ganglion cervicale superius i truncus sympaticus, og nervus laryngeus superior; lateralt med vena jugularis interna og nervus vagus, hvor nerven ligger i et skikt bakenfor arterien; medialt med pharynx, nervus laryngeus superior, og arteria pharyngea ascendens. Ved skallebasis ligger nervus glossopharyngeus, vagus, accessorius, og hypoglossus mellom arterien og vena jugularis interna.
I motsetning til carotis externa, har carotis interna vanligvis ingen forgreninger i nakken.
C2: Petrosa-segmentet.
Petrosa-segmentet, eller C2-segmentet til carotis interna er det som forløper inne i den petrøse del av tinningbenet. Dette segmentet ender ved foramen lacerum. Den petrøse delen av carotis interna beskrives klassisk å ha tre avsnitt; en oppadstigende (vertikal) del, et genu ("kne") og en horisontal del.
Når carotis interna løper inn i kanalen i petrosa-delen av tinningbenet, stiger den først oppad en kort distanse, deretter bøyer den av medialt og anteriort. Arterien ligger først foran cochlea og cavitas tympani; fra sistnevnte er den kun separert av et tynt benet lamella, som er papyrus-tynt hos yngre, og ofte delvis resorbert hos eldre. Videre forover er den adskilt fra ganglion trigeminale av en tynn plate av ben som danner gulvet til cavum Meckelii og taket til den horisontale delen av kanalen. Ofte er denne platen ikke helt overdekkende, og i disse tilfeller er selve ganglion adskilt fra arterien av en fibrøs membran. Arterien er adskilt fra denne forbenede veggen av canalis caroticum av en forlengelse av dura mater, og er omgitt av flere små vener og filamenter fra plexus caroticum fra den oppadstigende grenen til ganglion cervicale superius til truncus sympathicus.
C3: Lacerum-segmentet.
Lacerum-segmentet, eller C3, er et kort segment som begynner ovenfor foramen lacerum og slutter ved ligamentum sphenopetrosum inferius, (en folde av periosteum mellom lingula og processus petrosus til kilebenet. Lacerum-segmentet er fortsatt 'ekstra-duralt' ettersom denne delen av arterien er omgitt av periosteum og fibrøs brusk i dens forløp. Lacerum-segmentet har vanligvis ingen grener, men arteria vidiana kan noen ganger avgår fra denne delen.
C4: Cavernosum-segmentet.
Cavernosum-segmentet, eller C4 til carotis interna begynner ved ligamentum sphenopetrosum inferius, og fortsett til den proksimale durale ring, som dannes av den mediale og inferiøre del av periosteum til processus clinoideus anterior. Carvernosum-segmentet er omgitt av sinus cavernosus.
I denne delen av arterien, er den beliggende mellom dura-lagene som demarkerer sinus cavernosus, men dekket av den overflatemembranen til sinus. Den forløper oppag i retning av processus clinoideus posterior, deretter kurver den seg forover ved siden av corpus av kilebenet, og deretter igjen oppad på medial-siden av processus clinoideus anterior, og perforerer dura mater og danner hermed taket til sinus. Denne delen av arterien er omgitt av filamenter fra truncus sympathicus, og på lateral-siden ligger nervus abducens.
Cavernosa-segmentet gir også opphav til noen små kapsulære arterier som forsyner veggen til sinus cavernosus.
C5: Clinoid-segmentet.
Clinoid-segmentet, eller C5, er et annet kort segment av carotis interna som begynner etter at arterien forlater sinus cavernosus ved den proksimale durale ringen og fortsetter til den dural ringen, etter hvilket carotis er å betrakte som 'intra-dural' og har gått inn i subarachnoidal-rommet.
Clinoid-segmentet har vanligvis ingen navngitte grener, men arteria ophthalmica kan enkelte ganger avgå fra denne delen.
C6: Ophthalmica-segmentet.
Ophthalmica-segmentet, eller C6, forløper fra den distale durale ringen, som er kontinuerlig med ligamentum sphenopetrosum inferius, og slutter ved avgangen av arteria cerebri communicans posterior. Ophthalmica-segmentet forløper nærmest horisontalt, parallelt til synsnerven som forløper superomedialt til carotis interna på dette stedet.
C7: Communicans-segmentet.
Communicans-segmentet, eller det terminal segment, eller C7, av arteria carotis interna passerer mellom nervus opticus og nervus oculomotorius til substantia perforata anterior ved den mediale begrensning av sulcus lateralis. Angiografisk har denne arterien sin utbredelse fra avgangen av arteria cerebri posterior til bifurkasjonen av arteria carotis interna.
Carotis interna deler seg så og danner i fortsettelsen arteria cerebri anterior og arteria cerebri media. Arteria carotis interna kan motta blodforsyning via en viktig kollateral blodforsyning til hjernen, den cerebrale arterielle sirkel, bedre kjent som Willis' arterielle sirkel.
Plexus caroticum.
Truncus sympaticus danner en fletning (plexus) av nerver rundt carotis interna, kjent som plexus caroticum. Nervi carotis interna avgår fra ganglion cervicale superius, og danner denne fletningen, som følger carotis interna inn i kraniet.
Anatomiske variasjoner.
Carotis interna avgår i noen tilfeller direkte fra aortabuen. Arteriens forløp kan være slynget, og dermed komme til å ligge medialt, tett på mandlene.


Geometrisk modellering.
Geometrisk modellering er en retning innen anvendt matematikk, som interesserer seg for effektive metoder for å representere og gjøre beregninger på geometriske former. Deler av teorien ble utviklet før datamaskinene kom, men deres inntog var av avgjørende betydning for hvor langt fagfeltet har nådd i moderne tid. Geometrisk modellering brukes innen en rekke virksomheter, som mekanisk industri, spillindustri og billedstyrt kirurgi.
Bakgrunn.
Fra og med den industrielle revolusjon oppsto det et behov for å gi gode formbeskrivelser av gjenstander som skulle lages, dette skyldes flere forhold. Mer kompliserte produkter enn tidligere ble konstruert, derfor måtte mange underprodusenter bidra med deler, skulle de enkelte delene passe sammen måtte man ha en felles måte å beskrive formen på. Forbrukerne begynte å etterspørre produkter der formen var komplisert og sentral, f.eks. vil få idag kjøpe en bil med et karosseri som gir ujevne og buklete refleksjonslinjer. Utviklere begynte å forske på hvilke former som er mest effektive i ulike anvendelser, ved å beregne og lagre slike ble bl.a. propeller og vannturbiner mye mer effektive. Produsjonsprosessene ble automatisert, det krevde at styringssystemene hadde presise representasjoner av de formene som skulle lages.
Svært lenge ble modelleringen gjort fysisk på tegnebrett, med enkle hjelpemidler som blyant, linjal og sjablong. Man oppnådde gode resultater, likevel hadde metoden klare begrensninger. Den var todimensjonal (2D), selv om modellen som ble modellert var tredimensjonal (3D). For store produkter (som f.eks. et skip) krevdes svært mange tegninger, og det var lett å miste oversikten. Med de enkle hjelpemidlene var det vanskelig å lage kompliserte geometrier, som f.eks. glatte overgangsflater mellom andre flater. Dessuten er det begrenset hvor nøyaktig en fysisk tegning kan overføres til produksjonsprosessen, og justeringer som ble gjort på den endelige fysiske prototypen kunne ofte ikke tilbakeføres til tegningene.
Splinegeometrien.
Det utviklet seg etterhvert et behov for nøyaktige matematiske metoder som kunne beskrive komplekse tredimesjonale former på en enkel og konsistent måte. Innen skipsbygging hadde man benyttet seg av såkalte splines som hjelpemiddel under tegning av spanter og andre skipsdeler. Den opprinnelige splinen var en bøyelig linjal, som kunne forankres i visse punkter og som ga en «korrekt» form mellom punktene (korrekt i den forstand at formen minimerer krumningen). Matematikere fant så ut at den fysiske splinen kunne beskrives som en sum av polynomer multilisert med romlige posisjoner (koeffisienter), der hvert polynom er definert på et delinterval av splinens parameterområde. For å avdele polynomintervalene plasseres en eller flere såkalte skjøter mellom intervalene.
Dermed kunne komplekse kurveformer beskrives kompakt ved hjelp av en skjøtvektor (parameterverdi og multiplisitet til hver skjøt), en koeffisientvektor og graden til splinen (polynomene), velegnet til lagring i en datamaskin. Det er videre enkelt å generalisere dette til også å representere flater, ved å legge skjøtvektorer og koeffisientvektorer i 2 retninger istedenfor bare 1.
Det har i flere tiår pågått et intenst forskningarbeide innen splineteori. Dette har fortrinnsvis vært drevet ut fra industrielle behov, og forskningen har pågått både i den akademiske verden og i industrien (f.eks. var oppfinneren av Bézier-kurven Pierre Bézier ansatt hos Renault).
Norge har vært langt fremme på splineområdet, bl.a. ble Osloalgoritmen oppfunnet i Oslo av Elaine Cohen, Tom Lyche og Richard Riesenfeld. På Sintefs avdeling for anvendt matematikk utviklet man et av verdens fremste splinesystemer (SISL), under ledelse av Tor Dokken og Morten Dæhlen. Grunnen til den store splineinteressen i Norge var designbehovene man møtte innen maritime konstruksjoner og vannkraftutbygging.
Dagens situasjon.
Det er 2 trekk som kjennetegner geometrisk modellering idag. For det første har man fått alternativer til splineformatet, f.eks. subdivisjonsflater. Dernest har bruken av denne type modellering spredd seg fra tradisjonell mekanisk industri, til spillbransjen, animasjonsfilmer og medisinsk simulering. Disse utviklingstrekkene henger nøye sammen, en animatør har f.eks. andre modelleringsbehov enn det en teknisk ingeniør har.


Loyola University Chicago.
Loyola University Chicago er et privat romersk-katolsk universitet i Chicago, grunnlagt i 1870 som Saint Ignatius College. Det drives av jesuittene. Det ble grunnlagt av den romersk-katolske kirke og er oppkalt etter jesuittordenens stifter St. Ignatius av Loyola.
Loyola er medlem av Association of Jesuit Colleges and Universities.
I 2006 var det studenter og vitenskapelig ansatte ved "Loyola" i Chicago, og skolepengene samme år var US$. "Loyola" er det største av jesuittordenens universiteter i USA.


Elsevier.
Elsevier er verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig litteratur. Det utgjør en del av Reed Elsevier-gruppen. Forlaget har hovedkvarter i Amsterdam, men har betydelig virksomhet i Storbritannia, USA og andre steder.


Klettkrysset.
Klettkrysset sett mot øst, i retning Trondheim
Klettkrysset er en stor rundkjøring sør for Trondheim, i nærheten av tettstedet Klett på Leinstrand (også kjent som rundkjøringa på Klett) i Trondheim kommune, der de norske riksveiene E39 og E6 møtes. E39 begynner her. I rundkjøringa kommer E6 inn fra sør, og foretar en markant kursendring med en 90 graders sving mot øst. Mot nord har rundkjøringa avkjøring til fylkesvei 707 mot Byneset og Flakk.
Historie og årsak til byggingen.
Et av alternativene for et nytt toplanskryss. Den nåværende rundkjøringa befinner seg der det nye to-plan-krysset er tegnet inn
Krysset ble bygd i 1988 for å legge E6 inn mot Trondheim utenom selve Klett sentrum, som tidligere hadde vært en flaskehals for trafikken på E6 og E39. Krysset i Klett sentrum førte til at spesielt E6-trafikken ut i fra Trondheim ble betydelig heftet, og da ny rundkjøring var på plass ble trafikkavviklingen i Klett-området mye bedre.
På 90-tallet ble det bygget et filterfelt for trafikk fra sør (Melhus, Oslo) mot Trondheim. Dette gjør trafikken slipper å være innom selve rundkjøringa.
Det tidligere Klettkrysset var lokalisert i Klett sentrum, og eksisterer fortsatt. Krysset er nå mellom fylkesvei 707 mot Flakk og Heimdalsveien til Heimdal.
Situasjon i dag.
I dag (2007) er bildet et annet ifølge Statens vegvesen, en kombinasjon av to-felts vei med sterk stigning, tett trafikk og liten kapasitet i krysset sørger for store problemer med framkommeligheten og forholdsvis mange ulykker. Daglig er 18600 biler innom selve rundkjøringa, i tillegg til 5500 biler fra sør på vei mot Trondheim som kjører omkjøringsfeltet. E6 øst for krysset trafikkeres daglig av ca 30000 biler.
Krysset er også et av de mest ulykkesutsatte veiområdene i Trondheimsregionen, og Statens vegvesen har planer om å fjerne rundkjøringa og bygge nye toplanskryss i forbindelse med utvidelse av dagens E6 til motorvei på strekningen Jagtøyen-Tonstad.
Rundkjøringa har en indre diameter på 24 meter.
Eksterne lenker.
Klettkrysset


Karl zu Leiningen.
Karl Friedrich Wilhelm Emich zu Leiningen (født 12. september 1804 i Amorbach, Unterfranken, Bayern, død 13. november 1856 på Schloss Waldleiningen ved Amorbach) var den 3. fyrsten av Leiningen, den første statsministeren i Tyskland utnevnt av Frankfurtparlamentet i 1848 og den første formannen for Mainzer Adelsverein.
Han var sønn av Emich Carl zu Leiningen (1763–1814), 2. fyrste av Leiningen, som var jaktforfatter og forfatter av teaterstykker, og hans andre kone, prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld (1786–1861).
Fyrst Karl var halvbror av dronning Victoria av Storbritannia, etter at hans mor etter farens død ble gift i annet ekteskap med Edward, hertugen av Kent, en yngre sønn av kong Georg III av Storbritannia.
Karl av Leiningen ble gift 13. februar 1829 i Amorbach med grevinne Maria von Klebelsberg (f. 27. mars 1806 i Dirna ved Tábor, Bøhmen, død 28. oktober 1880 i Bonn).
Liv.
Etter privatundervisning på familieslottet gikk Leiningen på en privatskole i Bern i Sveits. Hans mor skrev i 1816: "Wir haben bei der Sorge um die standesgemäße Erziehung unserer Kinder auch ein vorzügliches Augenmerk auf die Kunsterziehung der selbigen gerichtet." Fra 1821-1823 studerte fyrsten av Leiningen jus i Göttingen. Under studietiden tilbragte han sine ferier i England hos moren og halvsøsteren Victoria. Under tiden i England, særlig ved det engelske hoff, ble hans kunstinteresse vekket og styrket.
Fra 1823-1842 konsentrerte han seg om forvaltningen av sitt fyrstedømme og bl.a. om byggingen av sin nye residens Waldleiningen. Fra grunnleggelsen av førstekammeret (adelskammeret) i det bayerske riksråd var han arvelig medlem der. Fra 1820 var han også arvelig medlem av adelskammeret i Hessen-Darmstadt og fra 1833 i Baden, hvor han hadde rang som storhertugelig generalmajor.
20. april 1842 hørte han til de 21 grunnleggerne av "Mainzer Adelsverein", som bl.a. arbeidet for å fremme tysk utvandring til Texas. Han ble valgt til foreningens første formann, men brydde seg ikke spesielt mye om foreningens arbeid. Foreningen kom i vanskeligheter og ble omdannet til et aksjeselskap i 1844.
Leiningen ble i 1843 valgt til president i det bayerske riksråd, og fikk samtidig rang som bayersk generalløytnant "a là suite" av kavaleriet og regimentsinnehaver. Denne stillingen beholdt han til 1848. Under denne tiden reiste han mye mellom Amorbach og München. Samtidig oppstod det flere tyske nybyggerkolonier i Texas, og en av dem fikk navnet Leiningen til ære for presidenten for "Mainzer Adelsverein".
På grunn av forskjellige reformer som president for det bayerske riksrådet og enkelte politiske skrifter hadde Leiningen i revolusjonsåret 1848 rykte som liberal reformator og progressiv fritenker. Han hadde gått inn for innføring av parlamentarisme og avskaffelse av adelens privilegier. Dette førte til at han 15. juli 1848 ble valgt til den første statsministeren i Tyskland av Frankfurtparlamentet. Med den protestantiske statsministeren og den katolske riksforstanderen, erkehertug Johann av Østerrike, var det skapt en balanse mellom konfesjonene. Ettersom fyrst Leiningen var bror av den britiske dronningen håpet man på en britisk anerkjennelse av sentralregjeringen i Frankfurt, samt britisk formidling i konflikten om Schleswig-Holstein.
Den prøyssiske kong Fredrik Vilhelm IV sluttet imidlertid fred med Danmark i traktaten i Malmø, uten å konsultere regjeringen oppnevnt av Frankfurtparlamentet. Ettersom de prøyssiske troppene formelt var forbundshær, ignorerte Preussen dermed sentralregjeringen og nasjonalforsamlingen i Frankfurt. Parlamentet avviste fortørnet fredsavtalen. Ettersom Leiningen ikke hadde noen virkelig maktposisjon og det var umulig å få igjennom parlamentets vilje, trakk han seg 5. september 1848. Fyrst Leiningen trakk seg fra politikk i forvissning om at hans arbeid for et forent Tyskland var forgjeves. Hans etterfølger som statsminister var Anton von Schmerling (1805–1893).
I februar 1851 trakk han seg også som formann for adelsforeningen i Mainz, og ble etterfulgt av fyrst Hermann zu Wied.
13. november 1856 døde fyrst Karl av Leiningen på Schloss Waldleiningen nær Amorbach av et hjerteslag.
Eksterne lenker.
Leiningen, Karl Emich Fürst zu
Leiningen, Karl Emich Fürst zu
Leiningen, Karl Emich Fürst zu
Leiningen, Karl Emich Fürst zu


António Ramalho Eanes.
António dos Santos Ramalho Eanes (født 25. januar 1935 i Alcains, Castelo Branco i Portugal) er en portugisisk militær og politiker.
Som militær tjente Eanes i Portugals afrikanske kolonier. Under militærkuppet 25. april 1975 tjenestegjorde han i Angola, der han sluttet seg til kuppmakernes Movimento das Forças Armadas (MFA). Etter at han vendte tilbake til Lisboa ble han utnevnt til president av landets nye militære makthavere. Eanes sto på de moderate kreftenes side under den interne striden i MFA og sørget for utrenskning av mer radikale elementer.
Ved overgangen til demokrati stilte Eanes til valg og i 1976 stemte velgerne ham inn som Portugals president med 60,8 prosent av stemmene i første valgomgang. Han vant gjenvalg i 1980, også denne gang i første valgomgang, men med noe redusert oppslutning (55,9 prosent). Ved presidentvalgene stilte Eanes som uavhengig. Han var ellers knyttet til de militære kuppmakerne fra 1975 og sto som forsvarer av de sosialistiske målsettingene disse hadde fått innført i Portugals konstitusjon. Eanes sto også som forsvarer av de militæres rolle i portugisisk politikk, også institusjonelt gjennom Revolusjonsrådets konstitusjonelle vokterrolle, men måtte her etter hvert gi tapt for mer demokratiske krefter. Da han gikk av som president i 1986 ble han leder av Partido Renovador Democrático. Han gikk av som partileder i 1987.
Eanes ble i 1978 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.
Eanes ble etterfulgt som president av sosialisten Mário Soares.


Bernhard Eisel.
Bernhard Eisel (født 17. februar 1981 i Voitsberg) er en østerriksk proffsyklist som fra 2012 sykler for Team Sky.
Han vant sitt første ritt som 11-åring. Da han var 17 år gammel, flyttet han til Italia for å sykle for Rinascita Ormelle. Etter det gikk han til "Gli Amici Piave", laget til Moreno Argentin. Og i 2001 gikk han til Maipei, og ble en profesjonell syklist. To år senere, i 2003 gikk han til Française des Jeux.
Hans største seier er seieren i Gent–Wevelgem i 2010.


Den kaukasoide rase.
a> over "Fordelingen av hovedrasene" i verden er områdene for «den hvite rase» markert med rødt. Nøyaktigheten er imidlertid diskutabel.
Den kaukasoide rase, undertiden også kalt den hvite rase, er en av de fem hovedrasene som mennesker innen antropologien tradisjonelt deles inn i. Den kaukasoide rase omfatter mennesker som skal ha sin opprinnelse i Kaukasus-området, derav navnet, og inkluderer blant annet europeere, indere, persere og arabere.
Rasen ble definert av den fysiske antropologen Carleton S. Coon i 1934. De andre rasene definert av Coon er den mongoloide rase, den australoide rase, den kongoide rase og den kapoide rase (de to siste utgjør sammen den negroide rase). Disse klassifikasjonene ble gjort på bakgrunn av fysiske trekk og er faglig ytterst omstridt.


Eduard Sjevardnadse.
Eduard Sjevardnadse (ედუარდ შევარდნაძე, født 25. januar 1928 i Mamati, Georgia) er en sovjetisk og georgisk politiker.
Sjevardnadse startet sin politiske karriere i Sovjetunionen, først i den georgiske sovjetrepublikken, senere på sentralt nivå. I 1948 gikk han inn i komministpartiet der han klatret i gradene. I 1959 ble han valgt til medlem av Georgias Øverste Sovjet. I 1965 ble han georgisk minister med ansvar for offentlig orden, et embete han besatte til 1972. Han hadde da rang av politigeneral. I 1972 ble han førstesekretær i Georgias Kommunistparti og dermed sovjetrepublikkens øverste leder. Som republikkens leder var han ansvarlig for at det ble slått ned på opposisjonelle og nasjonalister. I 1976 ble Sjevardnadse innvalgt i Sovjetunionens Sentralkomite og i 1978 forfremmet til kandidat i Politbyrået. Fra 1985 til 1990 var Sjevardnadse sovjetisk utenriksminister.
Etter Sovjetunionens oppløsning vendte han tilbake til sitt fødeland Georgia, som nå var blitt selvstendig, og gikk inn i politikken der. Da president Zviad Gamsakhurdia, som Sjevardnadse hadde fått fengslet på 1970-tallet, ble tvunget til å gå av i et kupp i januar 1992, ble Sjevardnadse utnevnt til leder av statsrådet som overtok makten. Presidentembetet ble tre år senere gjenopprettet og Sjevardnadse stilte til valg. Han ble valgt til president med over 70 prosent av stemmene i november 1995 og sikret seg ny periode ved valget i april 2000, trolig ved valgfusk. Under den såkalte "Roserevolusjonen" i november 2003 ble han imidlertid selv tvunget til å gå av.


Carleton S. Coon.
Carleton Stevens Coon (født 23. juni 1904, død 3. juni 1981) var en amerikansk fysisk antropolog og arkeolog, kjent for sin forskning på menneskelige raser. Hans definisjoner av de fem rasene (kaukasoid, mongolid, australoid og negroid (inndelt i kongoid og kapoid)) har vært grunnleggende innen antropologien.
Bibliografi (utvalg).
Coon, Carleton Stevens
Coon, Carleton Stevens
Coon, Carleton Stevens


Potensiell temperatur.
Potensiell temperatur er temperaturen en luftpakke ved trykket formula_1 ville hatt om den ble ført adiabatisk ned til lufttrykket formula_2 ved havnivå. Symbolet for potensiell temperatur er formula_3 og skrives ofte som
der formula_5 er temperaturen til luftpakken, formula_6 er gasskonstanten til luft og formula_7 er den spesifikke varmekapasiteten ved konstant trykk.
Potensiell temperatur er en mer dynamisk viktig størrelse enn den egentlige temperaturen. Under nesten alle forhold vil den potensielle temperaturen øke med høyden i atmosfæren i motsetning til lufttemperaturen som kan både øke og minke.
Den potensielle temperaturen gjelder for alle kompressible væsker, men blir oftest brukt innen meteorologi og oseanografi.
Potensielle temperaturperturbasjoner.
Potensielle temperaturperturbasjoner i det atmosfæriske grenselaget defineres som forskjellen mellom den potensielle temperaturen i grenselaget og den potensielle temperaturen i den frie atmosfæren over grenselaget. Denne verdien kalles potensiell temperaturdefisit når man har en katabatisk strøm, fordi overflaten alltid vil være kaldere enn den frie atmosfæren og den potensielle temperaturperturbasjonen dermed negativ.
Matematisk.
der formula_9 er entalpiendringen, formula_5 temperaturen, formula_11 entropiendringen, formula_12 spesifikt volum og formula_13 trykket.
For adiabatiske prosesser er entropiendringen lik null og den første loven redusert til
der formula_17 ble brukt, og begge leddene ble delt på produktet formula_18


Parcelforce.
Parcelforce (offisielt Parcelforce Worldwide) er et heleid datterselskap av Royal Mail, det britiske postverket. Det ble opprettet i 1986 for å stå for pakkeombæring. Brevombæringen håndteres fortsatt av Royal Mail, mens postkontorene drives av Post Office Ltd.
Parcelforce leverer over hele verden gjennom datterselskapet General Logistic Systems, og er dermed i direkte konkurranse med andre verdensdekkende budselskaper som DHL, FedEx og UPS.
I Storbritannia har Parcelforce et nav lokalisert i Coventry, med underavdelinger andre steder. Hovedkvarteret ligger rett ved Coventry Airport, og er en av landets største bygninger.
Selskapet har fått mye kritikk fra kunder som mener at det ikke har et godt nok servicenivå, og har blant annet blitt kalt for «Parcelfarce».


Esko Aho.
Esko Aho (født 20. mai 1954 i Vetil, Finland er en finsk politiker for partiet "Centern i Finland" (finsk: "Suomen Keskusta").
Aho var i årene 1983 til 2003 medlem av den finske Riksdagen. I årene fra 1991 til 1995 var han statsminister i Finland. I 2000 stilte han til valg som president, men tapte i andre valgomgang for Tarja Halonen. Han tok deretter et sabbatsår fra politikken for å undervise ved Harvard University. Ved valget i 2003 forlot han Riksdagen, trakk seg tilbake fra politikken og ble president for SITRA, Finlands nasjonale fond for forskning og utvikling. Fra 1. januar 2009 er han knyttet til Nokia som sjef for avdeling for selskapets relasjoner og ansvar.
Politisk ettermæle.
Esko Aho vil bli stående som den som ledet Finland inn i EU. Hans eget parti, som fikk det meste av stemmene fra bygdene i Finland, var imot EU-medlemskap, men statsministerens diplomati overtalte folket til å velge medlemskap. Tidlig i 1990-årene var det en dyp økonomisk depresjon i landet, og Ahos regjering måtte ta upopulære avgjørelser for å senke arbeidsledigheten. Dette gjorde ham upopulær og medvirket til regjeringens fall ved valget i 1995. Centern i Finland fikk dermed en åtte år lang periode i opposisjon.
Aho


Salami.
Salamisnabb og oppskåret i skiver
Salami eller salamipølse er en fellesbetegnelse for røde saltpølser. Dette er tradisjonelle spekepølser med ukjent opprinnelse. Navnet "salami" stammer derimot fra det italienske verbet "salare", som betyr "å salte".
Tradisjonell salami lages av hakket storfekjøtt, svinekjøtt, spekk, krydder og hvitløk. Den fås i mange varianter og kryddersmaker, som hele pølser, snabber eller oppskåret i skiver.
Salami er populært som både spekemat, pålegg og ingrediens i en rekke matretter i mange land. Av andre typer salami kan nevnes kryddersalamiene pepperoni (Italia/USA) og chorizo (Spania/Portugal), som begge er svært populære.


Neil Flynn.
Neil Richard Flynn (født 13. november 1960 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen sin som Vaktmesteren i tv-serien Scrubs. Der var han bare tenkt å medvirke i første episode, men han ble så populær i rollen som vaktmester at han ble en del av den faste rollelisten.
Biografi.
Selv om Neil var født i Chicago, vokste han opp i Waukegan og gikk på high school der. Allerede da var han aktiv som skuespiller, og sammen med Mike Shklair vant han «Humorous Duet Acting». Han studerte ved Bradley University i Peoria, deretter flyttet han til Chicago for å prøve seg som skuespiller. Her var han med i ulike teatergrupper både i klassiske roller og i teatersport.
Selv om rollen i "Scrubs" har vært Flynns mest synlige, har han hatt små roller i en rekke forskjellige TV-show og filmer, blant andre "Drew Carey Show", "Seinfeld", "That 70's Show", "Baby's Day Out", "CSI", "My Boys" og "Smallville". Han spilte også politikonstabel i filmen "The Fugitive" fra 1993. Denne rollen ble brukt i et subplot i en episode av "Scrubs" hvor J.D. (Zach Braff) legger merke til Flynns rollefigur i filmen. I 2008 spilte han igjen med Harrison Ford da i rollen som den mystiske FBI-agenten Smith i Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull".


Gunnvor Advocaat.
Gunnvor Advocaat (født 17. august 1912 i Kristiania, død 26. juli 1997 i Oslo) var en norsk billedkunstner.
Sin kunstneriske utdanning fikk Advocaat fra Kunstakademiet i Haag der hun studerte i årene 1938–39, fra Doro Ordings malerskole i Oslo og fra Statens Kunst og Håndverksskole de Advocaat studerte under under Per Krohg i krigsårene 1942–1943. Siste del av kunststudiene, fram til 1948, fulgte på Kunstakademiet under lærerne Axel Revold, Jean Heiberg og Aage Storstein.
Advocaats kunst, særlig fra 1950- og 1960-tallet, er preget av geometrisk abstraksjon.
Advocaat var på 1920-tallet bosatt i Nice, senere fant hun bosted utenlands i Roma fra 1960 til 1968 og i Taormina på Sicilia fra 1968.
Advocaats malerier, akvareller og serigrafier bærer preg av et koloristisk talent og sans for artistiske verdier og effekter. Hun utviklet seg fra en fast, forenklet figurativ uttrykksform frem til en balanserte, rene og rolige abstrakte komposisjoner på 60-og 70-tallet som karakteriseres som svært harmoniske. Hennes bilder fra 50-tallet hadde ofte en romantisk karakter uten definerte former og "grumsete" farger. Under sitt opphold i Roma lysnet fargene og i 1974 viste hun i kunstnernes hus nye malerier i klare, lyse farger dominert av rødt og blått. Bildene var bygget opp av store, rolige fargeplan med en streng komposisjon. Utover 70-årene løste flatene seg opp og fargene ble dempet og duse.
- "I grafikk som i maleri er mitt mål presis avveining i komposisjon av fargede planformers spenning og balanse, størrelsesform, bevegelse i rom. Derfor passer den nonfigurative uttrykksformen meg best."
Hun var gift med maleren og grafikeren Øistein Thurman


Postmaster General (Storbritannia).
Postmaster General var fra 1510 til 1969 en lavere ministerpost i England og senere i Storbritannia. Embetsinnehaveren var sjef for postverket, General Post Office.
Historie.
Fra det 15. århundre eksisterte det en egen kurértjeneste som fraktet monarkens brev. I 1510 ble sir Brian Tuke utnevnt til "Master of the King's Post", med anvar for denne tjenesten, og i 1609 ble det bestemt at bare den som var autorisert av Postmaster General kunne befordre brev. I 1660 ble General Letter Office, det senere General Post Office, opprettet med Postmaster General som øverste ansvarlige.
Under "Telegraph Act" av 1868 fikk også Postmaster General enerett til å drive elektrisk telegraf, noe som senere ble utvidet til også å gjelde alle telekommunikasjon og kringkasting.
Tittelen ble avskaffet under "Post Office Act 1969", og erstattet av "Minister of Posts and Telecommunications".


Pediatric Research.
"Pediatric Research" er et av de mest respekterte vitenskapelige medisinske tidsskrifter innen pediatri i verden.
Det er den offisielle publikasjonen til American Pediatric Society, European Society for Paediatric Research og Society for Pediatric Research, og blir publisert månedlig for International Pediatric Research Foundation av forlaget Lippincott Williams & Wilkins i Baltimore.
Tidsskriftet oppsto i sin nåværende form i 1966, som etterfølger etter "Annales paediatrici", utgitt i Basel 1938-1966.


Acta Anaesthesiologica Scandinavica.
"Acta Anaesthesiologica Scandinavica" er et vitenskapelig medisinsk tidsskrift med fagfellevurdering innen anestesi, intensivmedisin, smertemedisin og akuttmedisin. Det blir publisert på engelsk.
Tidsskriftet ble etablert i 1957, og er den offisielle publikasjonen til Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Den nåværende redaktør (2008) er overlege Sven Erik Gisvold.


Fylkesvei 573 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 573 i Sør-Trøndelag går mellom Lund og Reitan stasjon i Holtålen. Veien er 6,6 km lang.
Eksterne lenker.
573


Postal Services Commission.
Postal Services Commission (forkortet Postcomm) var en uavhengig tilsynsmyndighet for posttjenester i Storbritannia, organisert som et «ikke-ministerielt departement». Organet skulle sikre et effektivt og pålitelig postvesen i landet. Det førte tilsyn med både Royal Mail og private aktører.
Postcomms råd var sentrale da man fattet avgjørelsen om å avmonopolisere brevombæring fra 1. januar 2006.
Organets avgjørelser ble fattet av et styre bestående av syv medlemmer utnevnt av regjeringen.
Klager fra forbrukere skulle ikke rettes direkte til Postcomm, men i stedet til Postwatch.
Postcomms oppgaver ble i 2011 overført til Ofcom.


Balle Frost og Leketøybanditten.
Balle Frost og Leketøybanditten er en norsk musikkteaterforestilling for barn skrevet av Ingvar Hovland (tekst), Jon Konrad Strøm (musikk) og Simen Fjeld (musikkproduksjon). Stykket handler om privatdetektiv Balle Frost som løser gåten om hvem som har robbet byens leketøybutikk.
Musikalen hadde i 2008 vært framført av over 50 ulike amatør- og halvprofesjonelle ensembler i Norge og ble produsert av NRK Barnetimen i 2004. Forlag Norsk Noteservice.
Oppfølgeren "Balle Frost og den hvite kamelen" ble produsert av NRK i 2007 og hadde bl.a. Lars Kilevold, Dag Vågsås og Nils Nordberg på rollelisten. Stykkene er framført en rekke ganger i NRK P1 og NRK Super.


Vasco Gonçalves.
Vasco Gonçalves (født 3. mai 1921 i Lisboa, død 11. juni 2005 i Algarve) var en portugisisk militær og kommunistisk politiker.
Gonçalves fungerte som statsminister i fire ulike midlertidige regjeringer mellom juli 1974 og august 1975, da Portugal opplevde politisk turbulente tider i kjøvannet av militærkuppet (Nellikrevolusjonen) 25. april 1974 og den etterfølgende striden om hvilken ideologisk retning landet skulle ta. Gonçalves, som var militæroffiser med rang av brigader, var et radikalt kommunistisk medlem av kuppmakernes Movimento das Forças Armadas (MFA). Hans fraksjon tapte imidlertid striden til fordel for moderate og tilhengere av Sosialistpartiet.
Vasco Gonçalves' politikk og ettermele er omstridt.


Hermann von Helmholtz.
Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821, død 8. september 1894) var en tysk lege og fysiker. Hele hans liv var viet vitenskapen, og hans forskning strakte seg fra områder som solsystemets opprinnelse til energisparing og elektromagnetisme.


Postwatch.
Postwatch (formelt Consumer Council for Postal Services) er et klageorgan for posttjenester i Storbritannia. Det ble opprettet i januar 2001 for å hjelpe allmennheten med å nå frem med klager på posttjenester, rettet mot både Royal Mail og private aktører. Postwatch har et nært samarbeid med Postcomm, som er tilsynsmyndighet for posttjenester i landet.


Kassandra.
Evelyn De Morgan (1850-1919), Cassandra (1898)
Kassandra i gresk mytologi datter av kong Priamos av Troja og hans hustru Hekabe. Hun fikk gaven til å se inn i fremtiden av guden Apollon, men da hans kjærlighet til henne ble avvist, ordnet han slik at ingen trodde på hennes spådommer. Kassandra forutsa Trojas fall, og etter den trojanske krigen ble hun bortført av Agamemnon og holdt som slavinne i Mykene. Både Kassandra og Agamemnon ble drept av Klytaimnestra og Aigisthos.
Hun er en av karakterene i "Orestien" av Aiskylos.


Republikken Sakhas flagg.
Republikken Sakhas flagg består av en lys blå flaggduk med smale striper i hvitt, rødt og grønt langs nedre kant. I det blå feltet står en hvit runding, et symbol for solen og for evigheten. fargene forklares ved at blått står for himmelen, hvitt for snøen, rødt for folkets mot og standhaftighet, mens grønt står for taigaen. Flagget er i forholdet 1:2.
Flagget ble innført 14. oktober 1992.


Fylkesvei 71 (Aust-Agder).
Fylkesvei 71 i Aust-Agder (Fv71) går mellom Egddalen i Gjerstad og fylkesgrensa mot Telemark ved Vehusfjellet. Veien er 19,1 km lang.
Eksterne lenker.
071


Republikken Nord-Ossetia Alanias flagg.
Republikken Nord-Ossetia Alanias flagg er en tradisjonell og enkel vannrett trikolor i fargene hvitt, rødt og gult. Den hvite fargen symboliserer åndelig renhet og edle hensikter, den røde fargen mot, mens gult står for varme og lykke. Flagget har forholdet 2:3.
Flagget ble innført 10. desember 1991.


Fylkesvei 922 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 922 i Sør-Trøndelag går mellom Bratsbergøya i Trondheim og Tanem i Klæbu. Veien er 6,3 km lang.
Eksterne lenker.
922


Hebe.
Hebe (gresk: Ἥβη, "Hēbē") var i gresk mytologi ungdommens gudinne, (romersk ekvivalent: "Juventas"), datter av Zevs og Hera gift med Herakles. Hebe var gudenes munnskjenk i gudenes hjem på Olympos, serverte dem nektar, udødlighetsdrikken, og ambrosia, gudenes føde, inntil hun ble gift med Herakles. Hennes etterfølger var den unge trojanske prinsen Ganymedes. Hun fylte også badet for Ares og hjalp Hera opp i sin vogn.
I Euripides' skuespill "Heraklidene" («Herkules’ barn») innvilget Hebe ønsket til Iolaos om å bli ung igjen for å kunne bekjempe Eurysthevs, ham som påla Herakles' hans tolv storverk. Hebe fikk to barn med Herakles: Alexiares og Aniketos, som forble evig unge.
Navnet Hebe kommer fra det greske ordet for «ung» eller «livets glans(tid)». Romerske Juventas betyr likeledes "ung", tilsvarende dagens engelske ord "juvenile", «ungdom». I kunsten er Hebe vanligvis avbildet i en lang kjole uten ermer. Hun ble også dyrket som en gudinne for tilgivelser; frigitt fanger kunne henge deres lenker i hellige lunder i hennes helligdom på Flius på Peloponnes.


Fylkesvei 921 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 921 i Sør-Trøndelag går mellom Tanemsflata og Hesttrø i Klæbu. Veien er 3,9 km lang.
Eksterne lenker.
921


Republikken Tatarstans flagg.
Republikken Tatarstans flagg er delt i grønt og rødt av en smal hvit, vannrett stripe. Hovedfargene står for de to største folkegruppene i republikken: Grønt for de muslimske tartarene og rødt for de etniske russerne. Den hvite stripen skal symbolisere det fredelige forholdet mellom de to folkegruppene. Flagget er tegnet av Tavil Kasakmetov og har forholdet 1:2.
Flagget ble innført 29. november 1991.


Republikken Tuvas flagg.
Republikken Tuvas flagg er gult, hvitt og blått. Den gule fargen står for velstand, hvitt for renhet og blått for mot og styrke. Det blå og hvite mønsteret forklares ved at det står for to elver som flyter sammen. Flagget har forholdet 1:2.
Flagget ble innført 17. september 1992. Den opprinnelige befolkningen i Tuva er buddhister og få dager etter at flagget ble vedtatt fikk det Dalai Lamas velsignelse.
Litteratur.
Tuvas flagg


Jerome K. Jerome.
Jerome Klapka Jerome (født 2. mai 1859, død 14. juni 1927) er en engelsk forfatter som i Norge er mest kjent for boken "Three Men in a Boat". Han ble født i Walsall som den gang lå i Staffordshire. Huset han ble født i er nå museum for ham.
Oppvekst og barndom.
Oppveksten var i London, hvor familien levde i fattigdom, etter at faren hadde investert i den lokale gruveindustrien. Han var den yngste av fire søsken, med to søstre og en bror. Familien ble stadig hjemsøkt av gjeldsinndrivere, noe han har skildret i selvbiografien "My Life and Times".
Den unge Jerome ønsket å bli enten politiker eller boklærd, men begge foreldrene døde da han var 13 år, og han måtte ut og søke arbeide. Han fikk jobb ved London and North Western Railway, i starten med å samle opp kull langs jernbanesporene. Han ble der i fire år.
Skuespillerkarriere og tidlige litterære arbeider.
Hans eldre søster Blandina likte teaterlivet og han bestemte seg i 1877 for å prøve seg som skuespiller med kunstnernavn "Harold Crichton". Han slo seg sammen med et ensemble som forsøkte å hangle seg gjennom med små midler. Skuespillerne måtte ofte selv finansiere sceniske nødvendigheter for å holde det hele i gang. Jerome var i utgangspunktet pengelens, noe han knapt var alene om. Som 21-åring tre år senere hadde han fått nok, og søkte andre veier. Han prøvde seg som (frilans) journalist og skrev essays, satirer og short storier uten særlig hell. De neste årene var han skolelærer, pakkhusekspeditør og advokatkontorist, mens han stadig skrev. I 1885 løsnet det med at han fikk utgitt boken "On the Stage—and Off", som var en humoristisk skildring av livet på og rundt scenen. Neste boken var humoristiske essays og ble godt nok mottatt til at han giftet seg i 1888 med Georgina Elizabeth Henrietta Stanley Marris (aka. «Ettie»), ni dager etter at hun ble skilt fra sin første mann. Datteren Georgina, som ble kalt «Elsie» fulgte med moren. Hvetebrødsdagene ble tilbragt ved bredden av Themsen, noe som viste seg heldig for neste bok: "Three Men in a Boat."
"Three Men in a Boat" og karrieren videre.
Skrivingen startet nesten umiddelbart etter at paret var kommet hjem. I boken blir kona erstattet med to av vennene hans George Wingrave (George) og Carl Hentschel (Harris). Dette tillot ham å skape komiske situasjoner og opptrinn uten å bryte med historien om Themsen-regionen. Boken, som kom ut i 1895, ble øyeblikkelig en suksess, og blir fortsatt gitt ut i nye opplag. En virkning var at antallet båter registrert i Themsen-distriktet økte med 50% det følgende året, og antallet turister i distriktet ble merkbart større. De første ti årene solgtes en million bøker over hele verden. Der er blitt filmer, TV- og radioprogrammer, teaterstykker og til og med en musical av den. Stilen har hatt innflytelse på satirer og humor langt ut over Englands grenser.
Med økonomien fra boken i ryggen, kunne han konsentrere seg helt om å skrive. Han skrev både skuespill, essays og romaner, men ingen av dem kom i nærheten av populariteten til «Three Men -».
I 1893 fikk han jobben med å redigere "The Idler"("Lediggjengeren") som var et satirisk månedsblad (Rudyard Kipling fikk den ikke). Bladet tok sikte på mennesker som satte pris på lediggang. Han startet selv «To-Day» i 1893, men måtte trekke seg fra begge etter økonomiske problemer og et injuriesøksmål.
I 1898 hadde han et kort opphold i Tyskland, som inspirerte til boken "Three Men on the Bummel" som oppfølger. Med sykkel, og i et ukjent terreng klarte han ikke å gjenskape stemningen fra den første. Skuespillet "Paul Kelver"(1903) regnes i dag som meget selvbiografisk. Publikum klarte ikke helt å akseptere hans skuespill "Passing of the Third Floor Back" (1908) som var betydelig avdempet i formen i forhold til hva de forventet av ham.
Den første verdenskrig og siste del av karrieren.
Ved utbruddet av krigen, meldte han seg frivillig, men ble avvist på grunn av alderen. Han ble derfor frivillig ambulansesjåfør for den franske hæren. Krigserfaringene fikk ham til å ta livet mere alvorlig, noe som forsterket seg da stedatteren Elsie døde i 1921.
Selvbiografien "My Life and Times" kom ut i 1926. Kort tid etterpå ble han utnevnt til æresborger (Freeman of the Borough) av fødestedet Walsall. Han fikk hjerneslag i juni 1927 og døde to uker senere.
Kuriosa.
Barclays Bank senere i sitt liv.


Ambrosia.
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, tidvis mat, tidvis drikke, for de greske gudene (eller semigudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det. Ambrosia ble fraktet til gudene i Olympos av duer. slik at kan ha bli oppfattet i den homeriske tradisjon som en form for guddommelig utdunsting eller damp fra jorden.
Etymologi.
Konseptet om en udødelighetsdrikk er attestert i minst to indoeuropeiske områder: gresk og sanskrit. Greske ἀμβροσία ("ambrosia") er semantisk knyttet til sanskrit अमृत ("amrita") hvor begge ordene betegner en drikk som gudene benytter for å oppnå udødelighet. De to ordene kan være avledet fra den samme indoeuropeiske formen "*ṇ-mṛ-to-": udødelighet ("n-:" negativ forstavelse tilsvarer til forstavelsen "a-" i både gresk og sanskrit; "mṛ": ingen gradering av "*mer-": å dø; og "-to-": adjektiv suffiks (endelse).
Imidlertid kan forbindelsen som har avledet ambrosia fra den greske forstavelsen "a-" («ikke») og ordet "brotos" («dødelig»), således drikken eller maten til de udødelige (gudene), har blitt betraktet som kun tilfeldig av en del moderne lingvister.
Den klassiske lærde forskeren Arthur Woollgar Verrall avviste at det var noe klart eksempel hvor ordet "ambrosios" nødvendigvis betydde udødelig, og foretrakk å forklare det som «duftende», «velduftende», en følelse som alltid er egnet. Om det så er kan ordet være avledet fra semittiske "MBR", som har gitt «ravgult» (engelsk "amber"), noe som når det blir brent er harpiksholdig velluktende (sammenlign med ambra), noe østlige folk har tilskrevet mirakuløse egenskaper. I Europa har honningfarget rav, tidvis langt fra dens naturlige farge, vært ettertraktet siden de eldste tider og benyttet som gravgaver allerede i neolittisk tid og var fortsatt benyttet som talisman eller amulett av frisiske druider på 600-tallet e.Kr., skjønt sankt Eligius advarte at «Ingen kvinne burde våge å henge rav fra hennes hals».
Definisjon.
Ambrosia er svært tett knyttet til gudenes andre form for føde, nektar (avledet fra latin "nectar" «gudenes drikk», som igjen har sin opprinnelse i det greske ordet νέκταρ, "néktar"). De to begrepene ble kanskje ikke opprinnelig atskilt, skjønt i Homers dikt er nektar vanligvis drikken og ambrosia maten til gudene; det var med ambrosia som Hera «renset all smuss fra hennes deilige hud», og det var med ambrosia som Athene klargjore Penelopeia i hennes søvn, slik at da hun opptrådte for siste gang for hennes beilere, hadde alderen som årene hadde gitt henne blitt fjernet og beilerne ble oppflammet med begjær ved synet av henne. På den andre siden, hos den greske poeten Alkman er nektar mat, og hos poeten Sapfo og hos Anaxandrides er ambrosia en drikke.


Bentos.
Bentos er ordet som brukes i økologien om organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav. Dyr blir omtalt som bunndyr, "zoobentos", bunnplanter som "fytobentos".
Bentiske organismer spiller en viktig rolle som mat for fisk. Noen spises også av mennesker. Eksempler på bentiske organismer er sjøstjerner, østers, muslinger, sjøpølser, slangestjerner, sjøanemoner og sjøgress.
Kategorisering.
Kategorisering kan også skje etter leveområde


Republikken Udmurtias flagg.
Republikken Udmurtias flagg er en trikolor med loddredd orienterte felter i fargene svart, hvitt og rødt. I midten av det hvite feltet står et solsymbol, utformet som et korslignende merke med åtte takker. Dette brukes i udmurtenes kultur som et vernetegn og som beskyttelse mot uhell og ulykke. Etter den offisielle forklaringen symboliserer den svarte fargen jorden og stabilitet, hvitt står for universet og moralsk renhet, mens rødt står for solen og livet. Flagget er tegnet av Jurij Lobanov. Det har forholdet 1:2.
Flagget ble innført 3. desember 1992.
Litteratur.
Udmurtias flagg


Artful Dodger.
The Artful Dodger er en karakter i boka Oliver Twist som er skrevet av Charles Dickens(1812 – 1860). Boka handler om en foreldreløs gutt som drar til London for å komme seg vekk fra fattighuset, og i Londons travleste gater møter han The Artful Dodger. The Artful Dodger's virkelige navn er Jack Dawkins, og han er en lommetyv. The Artful Dodger er et "kallenavn" for en som er god til å unnslippe, men rimer også på ordet "lodger" som på Cockney betyr penger, gryn. I boken står det ingeting om hvor The Dodger ble født, men han er foreldreløs og Fagin tok seg av ham og lærte han til å bli den beste lommetyven i gjengen som Dodger er leder for.
Hvor gammel han er er det ingen som vet, men ifølge boken skal han være noen år eldre enn Oliver, og siden Oliver ble 11 rett før han reiste til London, er Dodger nok 15-16 år gammel. I boken henger The Artful Dodger ofte sammen med sin lommetyv venn "Charley Bates". Charley er med i tyveriet som han og Dodger begår rett foran Oliver (Oliver blir redd og løper, og Mr.Brownlow, som guttene stjal fra, tror at det er Oliver som tok lommetørkelet).
Flere skuespillere har igjennom årene spilt rollen som Dodger. Blant annet
Elijah Wood,
Jack Wild (Nominert til Oscar for rollen),
Harry Eden og


Republikken Khakasias flagg.
Republikken Khakasias flagg er en variant av Russlands flagg. Det har et grønt felt med et solsymbol ved stangen og fargene blått, hvitt og rødt i den frie enden av duken. Dette viser tilhørigheten til Russland. Den grønne fargen viser tilknytningen til Sibir og symboliserer evig liv og gjenfødelse. Det tradisjonelle solsymbolet er nå i gul farge. I det første flagget for Khakasia, benyttet fra 1992 til 1993, var det tegnet i svart og hvitt. Bakgrunnen for solsymbolet er å finne i fornminner fra området. Det er å finne på helleristninger
Republikken Khakasias flagg er en variant av Russlands flagg. Fra 1992 til 2003 førte Khakasia et flagg som hadde de russiske fargene hvitt, blått og rødt i disponert på samme måte som i Russlands eget flagg, men med det grønne feltet og solsymbolet ved stangsiden av flaggduken. Dette ble siden gjort ulovlig i russisk flaggvesen: Flagg for føderasjonssubjekter kan ikke benytte seg av føderasjonens flagg i de republikkegne symbolene. Rekkefølgen på fargene i den frie enden ble derfor i 2003 endret til blått over hvitt over rødt.
Den nåværende versjonen av Khakasias flagg ble innført 25. september 2003. Flagget er tegnet av S. A. Donskov og G. A. Vjatkin.
Eksterne lenker.
Khakasias flagg


Sverre Engen.
Sverre Engen (født 28. januar 1911, død 4. april 2001) var en norsk-amerikansk skiløper, skiinstruktør, alpinbakke-styrer og filmmaker. Han var sammen sine to brødre, Alf (1909–1997) og Corey (1916–2006), sterkt medvirkende til utbredelsen av skisporten i USA.
Sverre var født i Mjøndalen, som miderste sønn av Trond og Martha Oen Engen. Hans far var også skiløper, så det var naturlig for Alf å begynne med ski. Etter at hans far døde av spanskesyken i 1918, da Sverre var 9 år, flyttet moren og brødrene til Steinberg. Da han var 18 år emigrerte Sverre og Alf (20 år) til USA, i 1929. De slo seg først ned i Chicago, senere Salt Lake City (1931). Deres mor, som da var enke, flyttet over i 1933, sammen deres yngste bror, Corey.
Sverre Engen var med og ga anerkjennelse til Utah som skihopper, driver av og rådgiver for alpinsenter, samtidig som han studerte snøskred og var en pionér innen skipatruljering. Bl.a. ledet han skiskolen ved Alta Ski Area.
I 1971 fikk han plass på det amerikanske skiforbundets "Hall of fame", for sitt "enorme bidrag til veksten innen skisport". Som filmskaper nøt han godt av sin dyktighet på ski, sin kreative humor og sin kunstferdige fototeknikk, og lagde flere filmer; "Dancing Skis," "Ski Aces," "Champs at Play," "Ski Fever," "Skiing America," "Ski Time USA," og "Ski Spectacular."
De tre Engen-brødrene var viktige for å gjøre skisporten populær i vestlige USA, særlig i Utah og Idaho.
Sverre Engen døde i 2001 i en alder av 90 år. Hans eldre bror Alf døde i en alder av 88 år i 1997, og hans yngre bror Corey døde i 2006 i en alder av 90 år.


Fylkesvei 876 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 876 i Sør-Trøndelag går mellom Jervlandet i Trondheim og Dragsten i Selbu. Veien er 8,2 km lang.
Eksterne lenker.
876


Tsjetsjenias flagg.
Tsjetsjenias flagg er holdt i fargene grønt, hvitt og rødt, farger som har figurert i både offisielle og uoffisielle tsjetsjenske flagg siden Sovjetunionens oppløsning. Den grønne fargen har som regel dominert. Den står for islam.
Republikken Tsjetsjenias nåværende flagg har også en hvit stripe ved flaggdukens stangside der det er plassert et folkloritisk emblem i gult. Denne type mønstre, nasjonalornamenter, er ikke uvanlig i flagg for land som tidligere tilhørte Sovjetunionen. Hviterusslands og Kasakhstans flagg viser slike ornamenter ved stangsiden av flagget, mens enkeltstående elementer er å finne i flere av de russiske republikkenes flagg, eksempelvis i flaggene for Tsjuvasjia eller Mari El.
Tsjetsjenias flagg ble vedtatt 7. juni 2004 og offisielt tatt i bruk 17. august samme år.
Eksterne lenker.
Tsjetsjenias flagg


Andromakhe.
Andromakhe (gresk: Ἀνδρομάχη) var i henhold til gresk mytologi den hengivne og trofaste hustruen til den trojanske helten Hektor, og mor til Astyanax. Hun ble født og oppfostret i Kilikianske Theben som hennes far kong Eetion styrte over. Hun var søster av Podes som ble drept av Menelaos i Trojakrigen.
Navnet Andromakhe betyr noe i retningen av «en manns kamp», fra ἀνδρός ("andros") «av en mann» og μάχη ("makhē") «kamp».
I løpet av Trojakrigen ble Hektor drept av Akilles, og deres sønn Astyanax ble kastet fra bymurene av den greske herolden Talthybios. Akilles' sønn Neoptolemos tok Andromakhe som sin frille og Hektors bror Helenos som slave. Med Neoptolemos ble hun mor til Molossos (stamfar til molossierne i Epirus i sørlige Albania). I henhold til Pausanias ble hun også mor til Pielos og Pergamos. Da Neoptolemos døde giftet Andromakhe seg med Helenos, sin tidligere svoger, og ble dronning av nevnte Epirus. Pausanias har antydet at Helenos' eneste sønn Kestrinos hadde Andromakhe som mor. Til sist dro hun til Pergamon for å leve med sin sønn Pergamos og døde der i gammel alder.


CRISTIN.
CRISTIN er en forkortelse for Current research informationsystem in Norway, og er navn på datasystemet og organisasjonen for det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge. Systemet er et rapporteringssystem over forskningspublikasjoner, forskerkatalog, prosjekter, forskningsenheter og årsrapportering.
Hensikten med systemet er å gi en sentral oversikt over forskningsresultater og forskningsformidling, noe som ikke har vært komplett registrert i systemer som BIBSYS. Dessuten det ønsket at å gi forskere insentiver til økt vitenskapelig produksjon, og føre til økt publiseringshyppighet i de mest anerkjente internasjonale forskningstidsskriftene. Et mål er å gjøre produktitivetssammenligninger pa tvers av faggrenser, noe bruken av bibliometriske metoder er ment å ivareta.
Historikk.
Systemet er en videreutvikling av Forskdok og databasen FRIDA (Forskningsresultater, informasjon og dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter). Frida-systemet ble utviklet fra 2003 til 2010 av universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Publiseringspoeng.
Rapportering i publikasjonsmodulen gir publiseringspoeng, som siden 2005 gir institusjonen bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Ved årsskiftet 2010-2011 er systemet under utvidelse til å omfatte flere forskningsinstitusjoner (Universitet- og høgskolesektoren, helsesektoren og frittstående forskningsinstitusjoner). Norsk vitenskapsindeks (NVI). I tillegg til å gi en sentral oversikt over forskningsresultater, benyttes publikasjonstelling av innrapporterte forskningsresultater i CRISTIN til fastsette økonomiske bevilgninger. Foreløpig er det det enkelte forskningsinstitutt som belønnes basert på antall publikasjonspoeng som forskere tilknyttet instituttet har produsert i løpet av året. Bevilgningene for publiseringspoeng tas fra en felles pott. Dermed er bevilgningene et nullsumspill, ettersom flere publiseringspoeng til et forskningsinstitutt fører til mindre bevilgninger til andre. Dette belønningssystemet omtales oftest som tellekantsystemet.
Det har vært fremmet flere forslag om premiering for publisering i ikke-vitenskaplige kanaler, det vil si forskningsformidling. Kun Universitetet i Agder har innført premiering for forskningsformidling (formidlingspoeng).
«Nivå 1» og «nivå 2».
Systemet med publiseringspoeng bygger på en inndeling av vitenskapelige publiseringskanaler (tidsskrifter og forlag) i to nivåer etter hvor høy prestisje disse publiseringskanalene har. Nivåene betegnes som «nivå 1» og «nivå 2». «Nivå 1» er det lavere og vanligste nivået, mens «nivå 2» er det høyere nivået. Bare de 20 % beste publiseringskanalene skal være klassifisert som «nivå 2». Publisering i tidsskrifter eller på forlag som er klassifisert som «nivå 2» gir betydelig flere publiseringspoeng. F.eks. gir en artikkel publisert i et «nivå 2»-tidsskrift tre ganger flere poeng enn en artikkel publisert i et «nivå 1»-tidsskrift og følgelig en tre ganger større bevilgning til instituttet.
Nivåene refererer til tidsskriftet eller, for bøker, til forlaget. CRISTIN gir en oversikt over hvilke som klassifiserers som «nivå 1» og «nivå 2».
Dersom det er flere forfattere deles poengene. En vitenskapelig artikkel med to forfattere i et nivå 1-tidsskrift vil f.eks. gi 0,5 poeng til hver av forfatternes institutter.
Teknologi.
FRIDA ble utviklet av USIT med en Oracle-database og i javabblioteket WebObjects fra Apple. Innmating av data og presentasjon skjer via vevgrensesnitt.
Feilkilder i dataene.
En stor del av dataene i CRISTIN har blitt automatisk importert fra tidligere systemer (FRIDA – FORSKDOK). Mange personer har blitt feilkoblet fordi personer med samme etternavn ble antatt å være samme person. Mange feil har kunnet vedvare i flere år uten retting. Det har også vært problemer knyttet til dobbeltinnføring av publikasjoner som har mange medforfattere.


Republikken Tsjuvasjias flagg.
Republikken Tsjuvasjias flagg skiller seg ved sitt uvanlige motiv ut blant flaggene for Russlands republikker. Flaggduken er gul, for landet i Tsjuvasjia, og på denne står et "livets tre" med tre solsymboler over. Livets tre er ikke bare et tradisjonelt symbol fra Tsjuvasjias kultur der det forekommer i tekstilkunst og treskurd osv., men er også et symbol for nasjonal gjenfødelse. Den gule fargen skal symbolisere framtid og rikdom.
Solsymboler er også å finne i flere andre flagg for russiske føderasjonssubjekter, blant annet for nærskylte folk av tsjuvasjene: Mari El, Mordovia og Udmurtia.
Flagget ble innført 29. april 1992.
Litteratur.
Tsjuvasjias flagg


Slaget ved Bysjøen.
Slaget ved Bysjøen var den første seier vunnet av nordmenn i åpent feltslag på århundrer og for øvrig det første større militære sammenstøtet for den norske hæren dannet i 1643. Sehested som vant slaget, beviste den nye hærens slagkraftighet og troverdighet ovenfor skeptikere i København.
Bysjøen


Ustad Fateh Ali Khan.
Ustad Fateh Ali Khan (Ustad Bade Fateh Ali Khan) (født 1935) er blant de fremste Khayalsangere i Pakistan og den siste eksponenten for "Patiala Gharana". Han er yngre enn sangduoen "Amanat Ali-Fateh Ali" som hadde stor suksess i Pakistan og India inntil Amanat Ali Khan (1932–1974) falt bort.
Khan har spilt sammen med saxofonisten Jan Garbarek, og sangerinnen Deepika Thathaal på Garbareks utgivelse "Ragas and Sagas".


Fylkesvei 873 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 873 i Sør-Trøndelag går mellom Haugan i Malvik og Kuset i Trondheim. Veien er 10,7 km lang.
Eksterne lenker.
873


Fylkesvei 874 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 874 i Sør-Trøndelag går mellom Være i Trondheim og Bostad i Malvik. Veien er 5,8 km lang.
Eksterne lenker.
874


Fylkesvei 941 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 941 i Sør-Trøndelag går mellom Vikhammar og Kvegjerdsplassen i Malvik. Veien er 2,1 km lang.
Eksterne lenker.
941


Neonatology.
"Neonatology" (tidligere "Biology of the Neonate") er et av de ledende internasjonale vitenskapelige medisinske tidsskrifter innen foster- og nyfødtmedisin (neonatologi). Dets redaktører H. L. Halliday (Belfast) og C. P. Speer (Würzburg).
Tidsskriftet ble grunnlagt i 1959 som "Biologia Neonatorum", og fra 1983 het det "Biology of the Neonate". I 2006 skiftet det navn til "Neonatology". Det blir publisert av Karger Medical and Scientific Publishers i Basel og New York.
Det tidligere tidsskriftet "Developmental Pharmacology and Therapeutic" ble innlemmet i "Biology of the Neonate".


Agino-Burjatsks flagg.
Agino-Burjatsks flagg er en trikolor i fargene blått, gult og hvitt. I øvre hjørne ved stangen står et "soyombo"-merke, et buddhistisk symbol bestående av en halvmåne, en sol og et hjerte som det kommer tre flammer opp av. Flagget er i forholdet 2:3 og er tegnet av pensjonisten Bato Galsanovitsj Dampilon. Flagget ble innført 6. juli 2001.
Agino-Burjatsks flagg er nærmest en kopi av Burjatias flagg. Burjatene er beslektet med befolkningen i Agino-Burjatsk. Begge folkene er buddhister og tilhengere av lamaismen. Flaggene har de samme fargene og også "soyombo"-merket, som forøvrig også er å finne i flagget for Mongolia.
Et tidligere flagg for Agino-Burjatsk hadde et gult felt med "soyombo"-merket på stangsiden av en ordinær russisk trikolor. Flagget ble innført 10. desember 1996 da flaggloven ble publisert i avisen "Aginskaja Pravda". Dagen etter ble flagget offisielt heist for første gang. Det ble endret i 2001 etter at russiske myndigheter ønsket å gå bort fra at føderasjonssubjekter benytter føderasjonens symboler i sine flagg og våpen.
Agino-Burjatsks flagg


Helena.
Helena, også omtalt som "Den skjønne Helena" og annet, var i gresk mytologi prinsesse av Sparta, datter av Zevs og Leda. Helena var kjent for sin skjønnhet, og hennes stefar Tyndareos lot hennes friere sverge på hjelpe den av frierne som hun valgte å gifte seg med. Hun giftet seg med Menelaos som ble konge i Sparta.
Hun ble senere bortført av Paris, prins av Troja, som av kjærlighetsgudinnen Afrodite var blitt lovet jordens skjønneste kvinne. Menelaos innledet da slaget ved Troja. Etter Paris' død giftet hun seg med hans bror Deifobos. Etter Trojas erobring ble hun på nytt hustru til Menelaos, og fikk sammen med ham datteren Hermione.


Fylkesvei 963 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 963 i Sør-Trøndelag går mellom Hommelvik i Malvik og Tømra i Selbu. Veien er 33,9 km lang (16,2 km i Malvik, 17,6 km i Selbu).
Eksterne lenker.
963


Conga.
Conga er en høy, smal cubansk tromme med afrikanske røtter, trolig en avart av makuta-trommer fra Kongo. En person som spiller conga kalles en "«conguero»".
Congas spilles etter bestemte teknikker med hendene uten stikker.
Selv om den stammer fra afrikanske trommer laget av uthulte trestammer, er congaen laget av staver, som en tønne. Trolig ble disse trommene opprinnelig laget av resirkulerte tønner.
De har vært brukt både i afro-karibisk religiøs musikk, og som hovedinstrument i Rumba. Congas er i dag veldig utbredte i latinamerikansk musikk, blant annet i salsa, samt blant perkusjonister i vestlig populærmusikk.
De fleste moderne congas har en kropp av spilet tre eller glassfiber, og strammeskruer på skinnet. De spilles vanligvis i sett på to til fire, med fingrene og håndflatene. Typiske congas er omtrent 75 cm høye fra bunnen av kroppen til skinnet.
Trommene kan spilles mens man sitter. Eventuelt kan trommene monteres på et stativ for å gjøre det mulig å spille stående.
Conga som er laget av glassfiber gir en noe skarpere og kraftigere lyd enn treconga som er varmere i lydbildet.
Congas produseres som regel i tre forskjellige størrelser, der omkretsen er ulik, men høyden på trommene er den samme. Den minste kalles "Quinto", den mellomste "Conga", og den største kalles "Tumba" eller "Tumbadora". Innenfor cubansk stil er det vanlig å spille på et oppstett av alle tre congastørrelsene, og vanligvis i sittende stilling.
Det benyttes en relativt tykk skinntype til conga. Ofte fra bøffel eller storfe. Lyden og klangen fra en conga preges i stor grad av kvaliteten og tykkelsen på congaskinnet.
Vanligvis stemmes congas i et toneintervall fra ters til kvint.


Trefningen ved Köpmannabro.
Trefningen ved Köpmannabro fant sted mellom en svensk hæravdeling fra Vänersborg og Bielches hæravdeling som fortsatte vinterfelttoget inn i Dalsland mens stattholderen Hannibal Sehested tok juleferie i Norge.
Bielche vant trefningen og avverget kontakt mellom det svenske forsvaret i Karlstad i nord og festningen i Vänersborg, under et kavalerisammenstøt uten nåde. Etter å ha slått den svenske fortroppen satt de norske rytterne etter, bare for å bli slått tilbake av et energisk svensk motangrep.
Etter de første kampene oppdaget Wrangel at den norske hovedstyrken i slagorden hadde numerisk overlegenhet, og trakk seg tilbake sørover.


Hamburgs flagg.
Hamburgs flagg er rødt med en hvit borg.
Hamburgs flagg har en av verdens lengste kontinuerlige historier. Allerede i året 1270 ble hamburgske skip pålagt å føre røde fløyer. Denne fargen har siden heftet ved Hamburgs flagg, etterhvert supplert med hvitt. Dette ble de tyske hansastedenes farger. Omkring 1470 kom byens våpen, som også en lang historie, inn i flagget. Borgen går som våpen for byen tilbake til 1254.
Både våpen og flagg ble videreført da Hamburg ble konstituert som delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Disse ble nedfelt i artikkel 5 i forfatningen som ble vedtatt 6. juni 1952.
Hamburg fører i dag flere flagg: Det ordinære flagget med den hvite borgen på rød duk. Et statsflagg med byens store våpen på hvitt felt i den røde duken, og et "admiralitetsflagg" som har et blått anker plassert bak borgen. Dette siste gjør i våre dager tjeneste som flagg for Hamburgs havnemyndigheter.
I tillegg til flaggene nevnt over kommer et flagg for byens øverste representant, Første borgermester. Flagget vedkommende fører er basert på Tysklands trikolor, men med et rødt midtfelt der det store våpenet er plassert mot hvit bakgrunn. Borgermesterens flagg benyttes i forbindelse med offisielle statsbesøk.


Note.
En note er et symbol i musikken som representerer og bestemmer tonehøyden og varigheten på lyden. En note er skrevet på en notelinje. Hvilken linje notehodet er plassert på, forteller hva slags tonehøyde den representerer – lyse toner ligger høyere oppe i systemet, og dypere toner ligger lavere.
Noteverdi.
Hvordan noten ser ut, sier noe om tonens relative lengde (noteverdi). Jo flere «slør» en note har, jo mindre varighet har den.


Hadia Tajik.
Hadia Tajik (født 18. juli 1983 i Bjørheimsbygd, Rogaland) er en norsk journalist, jurist og politiker (Ap). Hun ble i 2009 valgt inn på Stortinget fra Oslo. 21. september 2012 ble hun utnevnt til statsråd med ansvar for Kulturdepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering. Hun ble med dette tidenens yngste statsråd i Norge og den første muslimske.
Bakgrunn og tidlig arbeid.
Tajik er født og oppvokst i Bjørheimsbygd i Strand i Rogaland. Foreldrene hennes innvandret fra Pakistan på begynnelsen av 1970-tallet.
Tajik har en bachelorgrad i journalistikk fra Høgskolen i Stavanger, en mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i England og en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Hun har arbeidet som journalist i blant annet "Aftenposten", "VG" og "Dagbladet", samt skrevet kommentarartikler i "Morgenbladet" og "Stavanger Aftenblad". I 2001 var hun redaktør for tekstsamlingen "Svart på Hvitt", av ungdommer med innvandrerbakgrunn om det å ha innvandrerbakgrunn i Norge.
Politisk arbeid.
Tajik ble ansatt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1. desember 2006 som politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Deretter hadde hun et lengre vikariat som politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg i 2008, som den yngste ved Statsministerens kontor noensinne, mens politisk rådgiver Mina Gerhardsen var i permisjon. Tajik var fem måneder yngre enn Terje Osmundsen fra Høyre var da han ble utnevnt til rådgiver for statsminister Kåre Willoch. Tajik vikarierte også for Eirik Øwre Thorshaug, som er politisk rådgiver for justisminister Knut Storberget, da Thorshaug hadde et halvt års permisjon. I april 2009 var Tajik tilbake i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som politisk rådgiver for sin fjerde statsråd i den rødgrønne regjeringen, Dag Terje Andersen.
Nominasjonskomiteen i Oslo Arbeiderparti foreslo 14. oktober 2008 å innstille Tajik til sjetteplassen på partiets liste til stortingsvalget 2009. Hun erstattet Saera Khan, som hadde trukket seg få dager tidligere. 19. oktober 2008 ble Tajik valgt inn i Arbeidernes ungdomsfylkings sentralstyre. Hun har tidligere vært politisk nestleder i AUF i Rogaland.
Tajik markerte seg tidlig i valgkampen 2009 som en flittig bruker av sosiale medier og videohistorier på Internett i valgkampøyemed. Hun ble valgt inn på Stortinget, ettersom Arbeiderpartiet vant seks mandater i Oslo, og er medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.
Tajik var medlem av Arbeiderpartiets integreringsutvalg som la fram innstilling i 2011. Hun er medlem av Arbeiderpartiets programkomite for programmet 2013-2017 der hun leder en undergruppen som behandler velferdsspørsmål. Velferdsutvalgets forslag ble presentert 19. september 2012 og inkluderte blant annet forslag om å oppheve den generelle aldersgrensa på 70 år i arbeidslivet og å redusere visse trygdeytelser for mottakere bosatt i utlandet.


Philip Glass.
Philip Glass (født 31. januar 1937 i USA) er en amerikansk komponist, fløytist og pianist. Glass er en av de mest suksessrike og omtalte komponister innen ny musikk i siste fjerdedel av 1900-tallet. Hans navn er tett forbundet med sjangeren minimalisme innen klassisk musikk.
Glass skapte sitt eget ensemble, The Philip Glass Ensemble i 1968. Selv om ensembelt overveiende er besatt med tradisjonelle klassiske instrumenter, adskiller dette seg fra de fleste andre kammerensembler ved blant annet bruk av elektrisk forsterkning.
Philip Glass har også opptrådt innen jazz og rock. Han har skrevet flere operaer, diverse instrumentalmusikk samt teater- og filmmusikk.
Glass holdt åpningskonserten i Festspillene i Bergen 26. og 27. mai 2010.
Filmmusikk.
Glass har i 2006 også komponert musikken til Neil Burgers "The Illusionist" og Richard Eyres "Notes on a Scandal" i 2006. Dessuten skrev han Woody Allens Cassandra's Dream, en film som ble sluppet i 2007.


Iman Wilkens.
Iman (Jacob) Wilkens (født i 1936 i Nederland) er en nederlandsk forfatter.
Wilkens studerte økonomi ved universitetet i Amsterdam, og flyttet i 1966 til Frankrike. Siden den tiden har han drevet undersøkelser av Homer. I boken "Where Troy Once Stood" fremmer han den oppsiktsvekkende teorien at byen Troja opprinnelig lå i England, og at Homers verk Iliaden og Odysseen opprinnelig er episke dikt av vesteuropeisk opprinnelse.
Han har også holdt en forelesning kalt «The Trojan Kings of England» for en studentforening i Cambridge 1992.


Angrepet på Morast skanse.
Angrepet på Morast skanse var en ublodig affære med strategiske konsekvenser. De norske erobringene under vinterfelttoget inn i Värmland og Dalsland ble reversert under en svensk motoffensiv fra Karlstad. Stenbock hadde forsøkt å ta skansen ved Morast allerede i mars, men var slått tilbake av sterk motstand. Ved pinseaften overga den skotske kapteinen seg mot fri avmarsj for sin besetning.
Morast skanse


Nordisk kulturpolitisk tidsskrift.
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift er et refereebasert vitenskapelig tidsskrift med fokus på Skandinavia og det øvrige Norden. Det utgis i Borås og kommer i tre årlige numre. Tidsskriftet oppstod i sin nåværende form i 1997 som etterfølger etter "Kulturpolitisk tidsskrift".


24. serierunde i Premier League 2006/07.
24. serierunde i Premier League 2006/07 startet 20. januar kl. 13:45 med den ene storkampen denne helga; mellom Liverpool FC og Chelsea FC. Avsluttet med den andre storkampen mellom Arsenal og Manchester United på Emirates Stadium den 21. januar kl. 17:00.


Fylkesvei 304 (Telemark).
Fylkesvei 304 i Telemark (Fv304) går mellom Grova i Drangedal og Kviteseid gamle kirke i Kviteseid. Veien er 27,3 km lang.
Eksterne lenker.
304


Embryologi.
Et 10 mm stort embryo ved 7 ukers graviditet (hos menneske)
Embryologi er læren om organismers tidlige utvikling, fra det encellede stadium til påbegynnelsen av det selvstendige liv. Embryologi omhandler derfor hvilke steg som er nødvendige for at utviklingen av en levende organismes kropp skal kunne skje.
Moderne embryologi studerer de molekylære mekanismer som styrer embryoets utvikling.


Daffy Duck.
Daffy Duck er en fiktiv tegnefilmfigur fra Warner Bros.-seriene "Looney Tunes" og "Merrie Melodies". Han ble skapt av Tex Avery og hans første opptreden var i "Porky's Duck Hunt" 17. april 1937. Daffy Duck er kjent for sin overdrevne lesping. Den første stemmeskuespilleren som ga stemme til Daffy Ducks var Mel Blanc. Daffy Duck har også vært med i filmer som "Looney Tunes – Back in Action" og "Space Jam" og i 2003–2005 spilte han sitt alter-ego, Duck Dodgers, i TV-serien med samme navn som ble vist på Cartoon Network.
Daffy Duck var også gjennomgangsfiguren i tegneseribladet "Daffy", som kom i norsk versjon fra 1958 til 1969.


John C. McGinley.
John Christopher McGinley (født 3. august 1959) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent og manusforfatter. Han er mest kjent for rollen sin som Dr. Perry Cox i TV-serien "Scrubs". Han ble berømt etter innspillingen av Oliver Stones film "Platoon" fra 1986.


Fylkesvei 106 (Telemark).
Fylkesvei 106 i Telemark går mellom Ajertangen i Nome og Fjågesund i Kviteseid. Veien er 35,1 km lang.
Eksterne lenker.
106


Three Men in a Boat.
"Three Men in a Boat (To Say Nothing of the Dog)" utgitt i 1889 er den mest kjente romanen av den engelske forfatteren Jerome K. Jerome. Den handler om en båtturferie på Themsen mellom Kingston upon Thames og Oxford.
Boken var tenkt som en reiseguide med litt lokalhistoriske punkter underveis, men humoren tok etterhvert over, til de mere seriøse avsnittene nærmest blir en bisak. En ting som tiltaler lesere også i dag er at historien og humoren virker tidløs.
De tre mennene var forfatteren selv og to av hans venner, mens hunden var et innfall, «med mye av forfatteren i seg» i følge ham selv.
Etterfølgeren "Three Men on the Bummel" om en sykkeltur i Europa var ikke så suksessrik.
Syv år før denne boka, kom boka Three in Norway (by two of them) av "J. A. Lees" og "W. J. Clutterbuck." Den forteller om en ekspedisjon i den norske villmarka Jotunheimen og møtene med de innfødte. Likheten mellom de to bøkene er påfallende.
Themsenturen er blitt gjenskapt flere ganger. De mest nevneverdige i dag er den fra 1975 med Tim Curry, Michael Palin, og Stephen Moore; i 1993 av dikteren "Kim Taplin" med to venninner med reiseboken "Three Women in a Boat" (ISBN 1-874687-13-7) og i 2005 av komikerne Griff Rhys Jones, Dara O'Briain og Rory McGrath, og en meget nervøs hund ved navn "Loli", for BBC.
Sammendrag.
Fire personasjer blir introdusert: "Jerome", "George", "Harris" og foxterrieren "Montmorency". Med unntak for hunden føler de seg hypokondriske og overarbeidet. De må ha full forandring, og beslutter at en båttur må gjøre susen.
Bagasje og sovearrangementer er første trinn. George kommer med den snusfornuftige replikken at «her gjelder det ikke å tenke på hva vi må ha med, men hva vi kan unnvære», mens de planlegger pakkingen. De diskuterer mat og klarer merkelig nok å bli ferdige med pakkinge, og sovner.
De våkner sent neste morgen, og Jerome og Harris får bagasjen med seg til båten og starter turen, inntil Harris oppdager at noe (smått) er galt og får et anfall. Så spiser de lunch ved bredden og får beskjed om at de er på privat grunn. Så plukker de opp George, som har kjøpt seg en banjo. Han får sin innføring i sjømannsarbeidsliv med å få løs knutene på fortøyningen. De beslutter å sove ombord om natten.
De klarer etter en del forviklinger å få opp seilduksoverbygget over båten, og får seg en utsatt aftens, noe som hever humøret for resten av natten. Til og med bikkja oppfører seg pent. George våkner tidlig. Jerome har seg et kaldt bad og klarer å miste skjorta til George i vannet. Harris prøver seg som kokk.
Lunsj uten sennep nedenfor en liten øy. De får ikke opp hermetikkboksen med ananas, så de ror til Marlow og provianterer. Montmorency klarer nesten å havne i kamp med en stor katt. Lunsjen blir ikke tilbragt i Marlow, og Harris forsvinner mens han skjærer opp en pai. Middagen skal bli lapskaus, laget av George. Mens tevannskjelen koker, begynner bikkja å slåss med den – og taper. Jerome og George går tur på landsbygda og går seg nesten vill.
Dagen etter blir der tatt beslutninger om hvem skal gjøre hva. Harris og George pålegger Jerome ekstraarbeide. George finner et dødt legeme i vannet. De får klær vasket i Streatley. George ødelegger en diger ørret av gips. Turen fortsetter til Oxford.
De blir to dager der og Montmorency blir sitt gamle jeg igjen og havner i 25 bikkjeslagsmål. George kasserer inn veddemål, og de gir opp båtturen etter at været har blitt drastisk verre, bare to dager tidligere enn opprinnelig planlagt.


Menelaos.
Helena, «den vakreste kvinne i verden», skulptur av Antoine Étex (1859).
Menelaos (gresk Μενέλαος) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.
Han var sønn til Atrevs og bror til Agamemnon. Han var gift med Helena som ble bortført av Paris, en prins av Troja. Dette forårsaket den trojanske krig som er beskrevet i "Iliaden" av Homer på 700-tallet f.kr. Menelaos og Agamemnon samlet en stor flåte med de ledende greske fyrster i spissen og seilte over Egeerhavet til Troja for å hente henne tilbake. Krigen raste i ti år inntil grekerne endelig inntok byen og kunne hente Helena hjem. Ifølge grekerne skjedde dette på 1100-tallet f.kr. Menelaos var også populær i gresk vasemaleri og i greske tragedier, i sistnevnte mer som en helt av trojanerkrigen enn som medlem av den undergangsdømte slekten til Atrevs.
Bakgrunn og regime.
Kilder for Menelaos’ tidligste liv er av ganske sen datering, en gang rundt 400-tallet f.Kr. i greske tragedier. I henhold til disse kildene hadde Menelaos’ far Atreus vært i strid med sin bror Thyestes over den mykenske tronen. Etter en strid som gikk fram og tilbake og med iboende elementer som utroskap, incest og kannibalisme, fikk Thyestes tronen etter at hans sønn Aigisthos hadde myrdet Atreus. Som et resultat dro Atreus’ sønner Menelaos og Agamemnon i landflyktighet. De oppholdt seg først hos kong Polyphides av Sikyon, deretter hos kong Oineus av Kalydon, men da de mente at tiden var inne for avsette Mykenes fiendtlige hersker dro de tilbake igjen. Støttet av kong Tyndareos av Sparta fordrev de Thyestes fra Mykene, og Agamemnon overtok tronen selv.
Da det var tid for Tyndareos’ datter Helena å bli gift kom det mange greske konger og prinser for å søke hennes hånd, eller sendte budbringere på sine vegne. Blant utfordrerne var Odyssevs, Menestheus, Ajax, Patroklos, og Idomeneus. De fleste tilbød overdådige gaver for å vinne Tyndareos’ gunst, men han ville ikke akseptere noen av gavene, heller ikke ville han sende noen av frierne avsted i frykt for å fornærme dem og gi grunnlag for fiendskap. Odyssevs lovte å løse problemet på tilfredsstillende vis om Tyndareos ville støtte ham i hans frieri for Penelopeia, datter av Ikarios. Tyndareos gikk med glede med på dette, og Odyssevs foreslo at før en avgjørelse ble gjort måtte alle frierne sverge en høytidelig ed på å forsvare den valgte ektefellen i enhver krangel. Deretter ble det besluttet å trekke strå for Helenas hånd. Strategien var vellykket, de greske kongene sverget sine eder, og Helena og Menelaos ble gift. Etter at Tyndareos var død ble Menelaos konge av Sparta ettersom de eneste mannlige arvingene, Kastor og Pollux, døde da de steget opp til fjellet Olympos. Med Helena fikk Menelaos en eneste datter, Hermione.
Trojakrigen.
Menelaos får tilbake sin Helena.
Til gjengjeldelse for å belønne henne med et gulleple tilegnet «den vakreste» lovte Afrodite ynglingen Paris av Troja den vakreste kvinnen i verden, — Helena. Etter å ha deltatt på en diplomatisk reise til Sparta tok Paris med seg Helena til tross for hans bror Hektor hadde forbudt henne å reise med dem. Ved å påkalle den eden som de tidligere frierne hadde sverget samlet Agamemnon og Menelaos en alliert flåte på tusen skip, i henhold til legenden og seilte til Troja for å sikre at Helena ble levert tilbake. Trojanerne var gjenstridige og vrange, noe som framskaffet "casus belli" for Trojakrigen.
Homers "Iliaden" er den fremste kilden for Menelaos’ handlinger under krigen. I bok 3 utfordret han Paris til en duell for at Helena skulle frigis. Menelaos beseirer Paris grundig, men før han kan drepe ham og kreve seieren grep gudinnen Afrodite inn og får Paris trygt innenfor Trojas murer. I bok 4 hvor grekerne og trojanerne krangler over hvem som vant duellen inspirerer gudinnen Athene den trojanske Pandaros til å drepe Menelaos med sin bue. Menelaos ble såret i underlivet og krigen fortsatte. Senere i bok 17 gir Homer Menelaos en omfattende "aristeia" (en strid hvor krigeren viser seg fra sin beste side) og helten gjenvinner liket av Patroklos fra slagmarken.
I henhold til Hyginus drepte Menelaos åtte menn i krigen, og var en av grekerne som var skjult i den trojanske hesten. Mens Troja ble herjet drepte Menelaos Deiphobos som hadde giftet seg med Helena etter at Paris var død. Mens han lette etter Helena greide han å drepe henne. Imidlertid forteller Euripides at da han fant henne fikk hennes strålende skjønnhet ham til å slippe sverdet og ta henne tilbake.
Etter krigen.
I "Odysseen", bok 4, er det en redegjørelse av Menelaos’ tilbakereise fra Troja og hans liv hjemme i Sparta. Da han fikk besøk av Odyssevs sønn Telemakhos fortalte han om sin sjøreise hjem. Slik som det skjedde med mange greske seilere ble hans skip blåst av kurs. Etter å ha vært strandet i Egypt fikk han høre fra havguden Protevs hvordan han kunne komme seg hjem. I Sparta ble ekteskapet mellom Menelaos og Helena anstrengt; Menelaos hadde fortsatt merker etter krigen, og slet med at Helena ikke kunne skaffe ham en mannlig arving.


Fylkesvei 501 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 501 i Sør-Trøndelag går mellom Grefstad i Meldal og Reberg i Rennebu. Veien er 18,6 km lang.
Eksterne lenker.
501


Astyanax.
En gravering som viser at barnet Astyanax blir kastet utenfor Trojas murer mens hans mor Andromakhe fortviler.
Astyanax (gresk Αστυάναξ, "Astyánax", «byens herre») var i gresk mytologi sønn av Hektor og Andromakhe. Han ble drept under herjingen av Troja under Trojakrigen. Hans fødenavn var Skamandrios (gresk: Σκαμάνδριος eller Σκάμανδρος) etter elven Skamandros (dagens navn Karamenderes), men folket i Troja ga ham navnet eller titulerte ham som "Astyanax", det vil si herre eller konge av byen, ettersom han var sønn av byens store forsvarer Hektor og arving som tilsynelatende den førstefødte sønn.
Drapet på Astyanax.
I løpet av Trojakrigen skjulte Andromakhe barnet i Hektors grav, men barnet ble oppdaget, og grekerne diskuterte hva de skulle gjøre mede det. Om han ble tillatt å leve var det frykt for at han ville hevne sin far og gjenoppbygge Troja. I den versjonen som er gitt i "Lille-Illiaden" i den episke syklus og gjentatt av Pausanias ble han drept av Neoptolemos som kastet barnet utenfor Trojas bymur slik at barnet ble drept.
En annen versjon gitt i "Iliupersis" og som også har blitt visualisert på en del greske vaser at Neoptolemos var den som drepte Priamos, som hadde tatt tilflukt i nærheten av et hellig alter, og han brukte da Astyanax' døde legeme til å slå den gamle Trojakongen ihjel foran forskrekkete vitner. I Ovids "Metamorfoser" ble barnet slengt utenfor murene av greske seierherrer. I dramatikeren Euripides' stykke "Trojakvinnene" avslørte herolden Talthybios til Andromakhe at Odyssevs har overbevist rådet at barnet måtte bli kastet utenfor byens murer, og barnet på denne måten er drept.
I Seneca den yngres utgave av "Trojakvinnene" er det profeten Kalkas som erklærer at Astyanax må bli kastet utenfor bymurene om den greske flåten skal få fordelaktige vindforhold., men straks barnet ble ført til tårnet hoppet det selv utenfor murene. Andre kilder som forteller om Trojas herjing og Astyanax' død, kan bli funnet i "Bibliotheca", hos Hyginus' "Fabula" (109), og Triphiodoros.


Tore Eriksen.
Tore Eriksen (født 1947) er en norsk økonom. Han har vært departementsråd i Finansdepartementet siden 1. januar 1999. I 2011 ble han utnevnt til ambassadør ved Norges delegasjon ved OECD i Paris.
Eriksen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo i 1975. Han arbeidet som vitenskapelig assistent ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, før han i 1978 begynte sin karriere i Finansdepartementet. Han jobbet fra 1993-95 ved Statsministerens kontor. Før han ble utnevnt til finansråd, hadde han stillingen som ekspedisjonssjef i Finansdepartementets økonomiavdeling.
Avisen VG kåret i 2006 Eriksen til Norges 4. mektigste person. Han er gift med Ap-politikeren Ann-Marit Sæbønes. Eriksen er oppvokst i Fredrikstad.


Norilsk.
Norilsk (russisk ') er en russisk by med ca. 175 000 innbyggere. Det er den nordligste byen i verden med en befolkning på over 100 000. Byen ble grunnlagt i 1935, og er hjem for en av verdens største nikkelforekomster.
MMC Norilsk Nikel er eierene av nikkelforekomstene, og en hjørnesteinsbedriften i byen, dette er det samme firmaet som eier smelteverket i Nikel ved grensen til Norge. På grunn av at malmen fra Norilsk gruvene er svært uren, har dette ført til at byen er regnet som en av verdens mest forurensede.


Leirskredet i Sokkelvika i 1959.
Leirskredet i Sokkelvika i 1959 var et kvikkleireskred som ble utløst 7. mai 1959 i Indre Sokkelvika på vestsiden av Reisafjorden i Nord-Troms.
Skredet startet på sjøbunnen og forplantet seg inn på land. Det kom uten forvarsel og tok flere hus med seg på havet. Ni menneskeliv gikk tapt.


Fylkesvei 361 (Oppland).
Fylkesvei 361 i Oppland (Fv361) går mellom Oddvang og Hunder i Øyer kommune i Oppland. Veiens lengde er 22,1 km.
Eksterne lenker.
361
361


Fremstøtene mot Göteborg 1645.
Fremstøtene mot Göteborg 1645 fra Båhuslen mot den nye viktige havnebyen Göteborg i sommeren 1645 var flere offensiver under ledelse av stattholder Hannibal Sehested som etter å ha fullført vinterfelttoget i Värmland og Dalsland vendt sin oppmerksomhet mot byen og dens omegn. Det var den siste fasen av Hannibalsfeiden.
Bakgrunnen.
Ingen av partene langs nedre del av Göta älv var sterke nok til å gå til offensive foretak med sterke befestninger som måtte ha garnisoner. Generalmajor Achim von Bredow rådde ikke over mer enn 1300 mann og kunne bare først i januar 1645 gå til mindre fremstøter over Göta älv.
I 27. februar ble Skårdal skanse sydøst for Båhus festning på østsiden av elven inntatt og ødelagt. Fra dette brohodet forsøkte de norske troppene seg på en skanse ved Gamla Lödöse tre dager senere uten å lykkes. Töslanda skanse nord for Lilla Edet ble istedenfor inntatt og ødelagt 17. februar etter den svenske besetningen var nedkjempet.
Oberstløytnant Iver Krabbe foretok et streifstog med 120 ryttere og tre kompanier fotfolk dypt inn i Västergötland og nådde tettstedet Mölndal sør for Göteborg i februar.
Ved vårens ankomst tok Sehested opp en krigsplan om et samtidig angrep mot Göteborg fra land- og sjøsiden. Fra Hisingen skulle norske tropper ta seg over Göta älv og møte danske tropper fra Halland for å kuttet av byen fra resten av Sverige mens en flåteavdeling skulle angripe byen fra sjøsiden. Først måtte øya Hisingen som hadde en mindre svensk del på vestsiden av Göta älv sikres og Bredow kunne i midten av mai startet forberedelsene. 1400 mann, derav 500 til hest var sammendratt og klar for strid ved stattholderens overtakelse av ledelsen. Hæravdelingen besto av 130 ryttere, 400 dragoner og 900 infanterister.
Det første fremstøtet.
28. mai gikk Sehested med hæravdelingen på 1400 mann på en flytebro over Göta älv fra Backa på Hisingen til Lärje nordover for Nya Lödöse som lå langs Säve-åen. Uten å yte motstand gikk svenskene tilbake over Säve-åen til Gullberget i utkanten av Göteborg hvor de vente på det norske fremstøtet oppstilt i slagorden. En skarp strid 30. mai ved og på Gullberget med en lik stor styrke fulgt ikke til avgjørelse.
Den danske hæravdelingen som fra Varberg skulle sluttet seg til Sehested, ble stanset allerede 27. mai ved Landvetter 15 kilometer øst for Göteborg. Idet danskene retirere til Halland fikk Sehested melding om dette 31. mai og dermed innstilte fremstøtet. Hæravdelingen kom seg tilbake over til Hisingen og brøt flytebroen ved Lärje. Sehested vil gjenta foretaket etter få uker, men måtte vente to måneder før man kunne ha nok styrke for et nytt fremstøt.
Det andre fremstøtet.
Sent i juli ment Sehested at han hadde nok styrke med 3500 infanterister og 900 til hest på Hisingen. Den 2. august gikk hæren på 4400 mann over elven ved Skårdal på et synkverk (undervannsdemning) og en ny flytebro. En svensk feltvakt uten motstand trakk seg nordover til Nödinge fra Skårdal og dagen etterpå kunne patruljer sendt sørover melde at feltvakten ved Lärjeholm hadde gått tilbake til Ny Lödöse. Sehested valgt å bli og lot en stridsgruppe på 900 infanterister og 200 til hest rykke sørover under oberst John Taylor.
Taylor støtte på motstand først ved Nylöse bru over Säve-åen der den norske stridsgruppen fant en nyanlagte skanse. Taylor gjorde sine troppene klar til angrep og ved synet av dette oppga svenskene skansen. Men i Göteborg hadde generalmajor Lars Kagg tatt ledelsen og samlet til seg en sterk styrke på 3000 mann. Med denne styrken oppmarsjerte Kagg nå mot den sørlige bredden av Säve-åen.
4. august hadde Sehested kommet etter så to hærer sto nå på hver side av åen. Med 4400 mann hvorav 900 til hest holde Sehested nordbredden sammen med brustedet i slagorden klar for et slag men svenskene hadde fordelen med flere ryttere. Kagg lå med sin hær på 2000 ryttere og 1000 infanterister på sørbredden men med sterke befestninger som Gullberget skanse til støtte.
Sehested hadde i utgangspunktet regnet med at de dansk-norske krigsskipene i den tiltenkte flåteavdelingen skulle bundet ned forsvaret i Göteborg, men Nederland hadde sendte en sterk krigsflåte under admiral de With i juni. De With hadde instrukser om å tvunget Danmark-Norge til fredslutning og lå med sin flåte på Københavns red for resten av krigen uten å fyre av et skudd. Med en slik trussel og med stor tap i forveien kunne ikke orlogsflåten støtte Sehested.
Det danske fremstøtet fra Halland som planlagt var ikke kommet i gang så Sehested for andre gang måtte trakk seg over til Hisingen i ly av natten til 5. august ved hjelp av en flytebru opprettet ved Lärjeholm. Men svenskene fulgt etter og fikk satt over betydelige styrker til Hisingen kort etterpå. Sehested i løpet av 5. august forlot Hisingen med sin hær som var for svak i kavaleri og sto i Båhuslen.
Ekspedisjonen mot Göteborg.
Toktet til Göteborg med den dansk-norske flåte på 24 krigsskip med 2922 mann ombord under ledelse av riksadmiral Ove Gjedde ble en fiasko.
Fra Varberg hadde Gjedde sendt et mindre krigsskip, «Rosengalejen» som ble tatt av det nederlandske skipet «Fama». Ved 24. mai 1645 kom det til storm utenfor Hisingen. Stormvær i farlig kysttrakter med mange skjær ved innseilingen til Göteborg ble for mye. Gjedde måtte forlot sitt flaggskip «St. Sophia» med et brutt ben og fra skipet med 54 kanoner ombord som sank etter å ha støtet på et ukjent skjær var alle 300 i besetningen berget. Kort etter ble flåteavdelingen kalt hjem. Det var gjentatte oppfordringer fra danske forhandlere i Brømsebro som ledet til den ublide returnen.
Etterspillet.
Sehested hadde forlatt Hisingen, men det ble fremdeles kjempet om høydedraget ved fergestedet overfor Båhus festning fram til 8. august. Kagg fikk skyts brakt i stilling på Hisingen og ved 14. august åpnet svenskene ild på festningen og Kungälv by. Etter fire dagers beskytning var Kungälv by brent ned mens festningen hadde liten skade. Et forsøk på angrep mot festningen som lå på en holm var etter Kaggs mening ikke hensiktmessig. For han ventet på melding om fredslutningen. Etter å ha inngått våpenhvile den 18. august var det bare to dager før freden var meldt for partene.
Kilder.
"Magnar Saltnes", Akershus Infanteriregiment nr. 4 1628-1995 1998 ISBN 82-90545-78-9
"Tore Hiorth Oppegaard", Østfold regiment 1996 ISBN 82-90545-59-2
"Åke F. Jensen", Kavaleriet i Norge 1200-1994 1995 ISBN 82-90545-43-6
"Niels M. Probst", Den danske flådes historie 1588-1660 Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2
Göteborg


Isle of Dogs.
Canary Wharf sett fra Mudchute stasjon
Isle of Dogs sentralt i bildet.
Isle of Dogs er ei lavtliggende, u-forma halvøy som dannes av en av Themsens slynger i det østlige London. Isle of Dogs ligger i sin helhet i bydelen Tower Hamlets.
Historie.
Halvøya var et tynt befolka sumpland inntil det på 1200-tallet, da det foregikk en del drenering og oppdyrking. På 1300-tallet ble det reist et kapell nær dagens Chapel House Street. Kapellet betjente trolig pilegrimer på veg mellom Canterbury og Waltham Abbey. En katastrofe inntraff da Themsen under en flom i 1488 oversvømte halvøya, som dermed for lange tider ble liggende udyrka. I middelalderen gikk halvøya under navnet Stebunhethe (Stepney) Marsh. Hvorfor den fra slutten av 1500-tallet ble hetende Isle of Dogs, er ikke klart. Både Isle of Ducks, Isle of Dykes (på grunn av diker mot Themsen) og Isle of Docks har vært foreslått som forklaring. En annen forklaring er at Henrik VIII – som hadde et slott på andre sida av Themsen i Greenwich – hadde hundene sine her.
På 1600-tallet ble Isle of Dogs på nytt tatt i bruk til jordbruksformål, da hollandske nybyggere anla diker, drenerte og begynte med storfehold. Likevel hadde området bare to innbyggere – fergemannen og kvegdriveren – da de første dokkene ble anlagt tidlig på 1800-tallet. West India Docks åpna i 1802, så fulgte East India Docks i 1806 og Millwall Dock i 1868. Etter hvert strakte dokkene seg nesten tvers over halvøya og etterlot den sørligste delen praktisk talt som ei øy.
Et stort antall havnearbeidere bosatte seg i løpet av 1800-tallet på Isle of Dogs, og i 1901 var folketallet kommet opp i 21 000. I 1840 åpna London and Blackwall Railway og knytta det tidligere isolerte samfunnet til London. Forbindelsen med bydelene på andre sida av elva ble kraftig forbedret ved gangtunnelen til Greenwich i 1902.
Havneanleggene og lagerhusene fikk snart følge av industrier av mange slag; Isle of Dogs trakk til seg pottemakerier, sementfabrikker, jernverk og støperier, skipsverft og entreprenørfirmaer, og var omkring 1900 blant de mest industrialiserte delene av London.
Side om side med fabrikkene og verkstedene levde arbeidsfolk i fuktige, knapt beboelige hus med myrjorda tytende opp mellom golvsborda. Befolkninga på Isle of Dogs var kjent som et sterkt og uregjerlig folkeferd med en generell skepsis til utenforstående, og i 1920 stengte en gruppe beboere de to vegene som forbandt halvøya med Poplar og erklærte Isle of Dogs' uavhengighet.
Under andre verdenskrig var dokkene og industrien på Isle of Dogs et hovedmål for Luftwaffe, mange sivile ble drept og det meste av lagerhusa og dokkene satt ut av drift for lang tid. Etter krigen ble dokkene gradvis reparert, fulgt av en større oppgradering i 1967. På det tidspunktet var imidlertid utviklinga i ferd med å løpe fra Isle of Dogs. Dokkene var ikke forberedt på overgangen til kontainertransport, og utover på 70-tallet ble de mer og mer utidsmessige. I 1980 stengte de siste dokkene, og en fra før fattig befolkning ble etterlatt i enda større trøstesløshet. Lokalsamfunnet satte med en spektakulær aksjon søkelyset på områdets problemer. 3. mars 1970 erklærte de Ilse of Dogs som uavhengig republikk med sin egen valgte president.
Skiftende regjeringer lanserte utover på 1970-tallet planer for en fornyelse av området, men lokale myndigheter hadde problemer med å enes om utviklinga. Først i 1981, da Margaret Thatcher ga London Docklands Development Corporation fullmakter til å overstyre lokale myndigheter, begynte ting å skje. Det ble klargjort grunn for ny boligbygging og nye næringsbygg, og det ble gjort forbedringer i infrastrukturen, først og fremst ved bygginga av Docklands Light Railway og seinere ved forlengelsen av Jubilee-linjen.
Mest gjennomgripende har utviklinga vært i det området som heter i dag kalles Canary Wharf, og som omfatter East og West India Docks. Her ble det i perioden 1987 til 1991 bygd til sammen nesten en halv million m² kontor- og kjøpesenterareal, det meste som høyhus. I dag arbeider 78 000 mennesker på Canary Wharf, og Canary Wharf har forandra Londons skyline for alltid.


Énskinnebane.
a> konstruert 1907 av Brennan og Scherl. Testbane bygd 1910.
a>, verdens første hengebane (fra 1901)
a> igjen, her i et ekstra langt spenn
I praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan da holdes oppe av loddrette søyler, og dermed gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.
Historie.
Ukonvensjonelle jernbaner har man forsøkt å konstruere siden 1800-tallet. Hensikten har gjerne vært å få baner som er mer effektive, hurtigere eller billigere å bygge enn konvensjonelle jernbaner.
Flere forsøkte å lage en bane basert på at det på én skinne kjørte stålhjul som rundt omkretsen var forsynt med en grop tilpasset skinnen, slik at hjulene holdt seg på skinnen. Både omkringstilt og hengende belastning ble forsøkt, og de viktigste pionerprosjektene vil bli nevnt i forbindelse med omtalen av de to banetypene.
Det har vært både en fordel og ulempe for énskinnebanen at de har vært symboler på den fantastiske fremtiden. Da The Walt Disney Company bygde en énskinnebane (type Alweg) i fornøyelsesparken Disneyland i 1959, ble banetypen for mange besøkende demonstrert på en overbevisende måte, men med en forholdsvis liten lengde. Bruken av slike baner i Disneyland og liknende fornøyelsesanlegg har nok ført til at énskinnebaner gjerne forbindes med moro istedet for praktisk transport.
Populærpressen har lenge fremstilt énskinnebanen som fremtidens transportform, men da blir emnet lett slått i hartkorn med rakettryggsekker og ferieturer i verdensrommet, slik at det blir forvirring om hva som er nyttig og hva som er fiffig.
Alweg-typen.
Alweg er den vanligste typen, og en forgjenger for denne ble bygd ved Listowel i Irland allerede i 1888. Banen bruker en bjelke som normalt er 60-90 cm bred. Denne er kompakt, og som regel av armert betong. Toget har gummihjul som ruller oppå og på sidene av bjelken.
Den kompakte bjelken utgjør en barriere som begrenser banens fleksibilitet på flere måter.
Først og fremst er sporveksling problematisk, og dette fører i praksis til at togene enten må gå frem og tilbake på samme linje, eller at de må ha vendesløyfer i begge endene av en fast rute. Bjelken er også en barriere som hindrer vertikalbevegelser mellom bakkeplanet og det høye banenivået. Derfor krever banen kompliserte stasjonsanlegg med plattform på banenivået, samt heis og trapp for passasjerer som går av og på. Alternativt må banen gå ned mot bakkenivået ved stasjonen, men dette krever et temmelig stort avsperret område. En konvensjonell jernbane som går på en hevet betongplattform, kan lett forveksles med en Alweg-bane, men den vil mangle sikkerheten mot avsporing, samt kreve et sjenerende stort og dyrt plattformarrangement. Begge disse vil utvilsomt medføre endel fuglemassakrer.
Hengebanen.
a> – en hengebane i Dortmund
Tverrsnitt av en hengebanebjelke. Det oransje i midten er strømskinnen, som er montert i plast.
Spesial-hengebaner for varetransport har vært mye brukt innen fabrikkområder, og har også vært brukt i noen gruver. Som for eksempel hengebanen fra 1908 i nikkelgruven i Evje. (Krossobanen betegnes gjerne som hengebane, men er egentlig en taubane.) I Tyskland finnes det i dag mange hengebaner, blant annet i Dortmund og Düsseldorf, hvor de blir betegnet som "H-Bahn" (Av: "Hängebahn"), hvs. "SkyTrain".
Den første hengebanen for persontransport ble bygd i Wuppertal i Tyskland i 1901, og den er fremdeles i drift. I 1950-årene utviklet SAFEGE-konsortiet i Frankrike en liknende bane, og den var i drift sør for Paris mellom ca. 1960 og -71. (Dette hengebanetoget ble vist som en fremtidsvisjon i filmen Fahrenheit 451.)
Hengebanebjelken av SAFEGE-typen, som nå er den mest aktuelle, er hul, og hjulene løper inne i den som vist på bildet til høyre. Da kan man ikke benytte en betongbjelke, men en stålbjelke. Nordens fremste fagmiljø innen emnet hengebaner finner man ved SwedeTrack i Sverige. Her regner man med at avstanden mellom stolpene må være hvis stålbjelketverrsnittet er 80x80 cm og bjelken belastes med 7 tonn. I tillegg til bjelkens stivhet kommer stivheten til et tog som strekker seg nesten fra stolpe til stolpe, og dette er én av mulighetene for å øke avstanden og/eller togvekten.
En ganske spesiell variant av hengebanen er den som henger med sin ene side mot siden av en ganske høy bjelke. Blant disse kan to nevnes: OTG og Futrex. Disse variantene kan betraktes som en mellomting mellom Alweg og hengebanen, men har den viktige hengebaneegenskapen at bjelken ikke er en barriere mellom banen og bakkenivået.
Hengebanen kan også basere seg på en tynn bjelke – knapt mer enn en horisontal kabel – og i stedet ha mange loddrette opphengsvaiere som henger ned fra et buespenn – slike som hengebroer har to av. Da holdes banen oppe av noen få store tårn i stedet for mange stolper. Vanlig spennlengde er 600 meter, men den kan være flere kilometer om ønsket. Enkelte slike konstruksjoner har vært prøvd, og som oftest resultert i Aerobus.
Hengebanen er fri for den barrieren som Alweg-banen har på undersiden, så derfor kan hengebanen utstyres med heis for av- og påstiging, slik at banen i prinsippet kan stoppe hvor som helst.
Bevegelig bjelke.
Den enkleste form for skinnebevegelse er: Den ene enden av en bjelkelengde (på f.eks. 30 meter) kan sideforskyves 80 cm, slik at man kan velge hvilken av to nabo-utgangsbjelker som blir tilkoblet. Dette blir praktisk gjennomførbart for togtrafikk med hengebane, men mindre praktisk for Alweg-baner, som krever en større bjelkeseparasjon, og dessuten være temmelig handicappet om det skulle benyttes betong også for den bevegelige bjelken. Hengebanen, derimot, har muligheter for enda hurtigere sporveksling – passende for trikk/buss – hvis man bruker et kortere bevegelig sporparti. Dette bør ligge på en spesiell vekslingsplattform og forutsetter lavere kjørehastighet. Skinnegangen i bjelken minner endel om en vanlig jernbaneskinnegang, og derfor kan i stor grad konvensjonell vekslingsmetodikk benyttes, bortsett fra at det trenges spesiell støtte/stivhet på grunn av at hjul må hoppe over gapet som vognopphenget beveger seg gjennom.
Hvis man vil bruke banen til et mylder av private vogner – noe SwedeTrack er orientert mot – blir det for langsomt å la skinnegangen foreta vekslingen. Da må vognene selv kunne velge side i et stasjonært skinneanlegg.
Fra hengebanen kan passasjerkabiner fires ned på busstrekkvogner, jernbanevogner, båtdekk etc.
Hengebanens bjelke kan også forskyves sideveis langs to Alweg-skinner, og da har man en XY-skanner for automatisert jordbruk.
Fremdrift.
Normalt vil toget bli trukket av elektromotorer som kan være montert i vognene, eller, for hengebaner; på boggier i bjelken. Lokomotiver regnes gjerne som uaktuelle for moderne tog, men de kan være nyttige for å oppnå en gunstig vektfordeling: Togvekten bør fordeles over en stor bjelkelengde. Av fremdriftsmetoder som er aktuelle for fremtiden, kan nevnes linjærmotoren, med magneter på toget og elektromagneter langs bjelken. Disse virker da som henholdsvis rotoren og statoren i en vanlig elektromotor.
En liknende interaksjon mellom bevegelige og stasjonære magneter kan benyttes for å løfte opp toget fra underlaget, for man kan lettere oppnå høye hastigheter hvis hjulkontakten kan unngås. Denne driftsmåten kalles Maglev - magnetisk levitasjon. De (forholdsvis eksperimentelle) maglevtogene (som det tyske Transrapid - se bilde ned til høyre) ligger - bl.a. grunnet sin skinnebredde - i gråsonen mellom Alweg og den konvensjonelle (bredsporete) jernbanen, og kan kjøre i opptil 500 km/t.
Bedre enn konvensjonell bane?
Hovedfordelen med énskinnebanen er at den reduserer plassforbruket (og bakkenivåraseringen) med 99 %, og praktisk talt ikke hindrer annen trafikk og aktivitet. Da kan den for eksempel dele broer med veien. Det kan fremholdes som en ulempe at det blir upraktisk for passasjerene å forflytte seg til banens nivå – spesielt gjelder dette de mindre tilgjengelige Alweg-banene. Men denne kritikken blir uberettiget hvis det virkelig er plass til banen på bakkenivået, og da kan jo banen (ihvertfall ved stasjonsområdet) plasseres på bakkenivået. Selv en konvensjonell bane vil bli upraktisk hvis det er trengsel på bakkenivået, for da vil den måtte gå i tunnel under eller på plattform over, og så er man like langt, men med høyere omkostninger.
Da énskinnebanen opererer i sitt eget luftrom, kan den bygges mindre robust og med langt lavere vekt. Da kan banen lettere klare sterke stigninger – spesielt hengebanen, hvis hjul går i et miljø som er beskyttet mot regn og snø, og dessuten kan knipe om sin skinnegang med hjul fra begge sider. En lettvektsbane vil lettere kunne benytte gummihjul, noe som er gunstig for både bakkeklatringen og støynivået. Man kan nok betrakte det som en belastning at en énskinnebane må være en lettvektsbane, men man kan alltids operere med kort søyleavstand hvis man ikke vil bruke lettvektsteknologi.
Dessverre er potensialet til énskinnebanen – og spesielt hengebanen – bare i liten grad blitt utnyttet: Finesser som heis, nedfirbare kabiner og parallellforskyvning av bjelken er foreløpig ikke blitt realisert.
Asia.
Osaka har verdens lengste bane med 23,8 km.
Amerika og Australia.
Listen inneholder også énskinnebaner som (2007) er under bygging eller planlegging (vedtatt)


Imarsundbrua.
Imarsundbrua er ei stålkassebru i Aure kommune i Møre og Romsdal fylke. Brua krysser Imarsundet mellom øya Stabblandet og Jørnøya. Den ble åpnet 15. januar 2007 av samferdselsministeren, og dermed er det fergefri vei fra Tømmervåg til kommunesenteret Aure og videre til Kyrksæterøra og Trondheim. Imarsundbrua er 550 meter lang, med 5 spenn, det lengste på 120 meter. Den er en del av fylkesvei 680, og sammen med Litjsundbrua erstatter fergestrekningen Aukan – Vinsternes. Fergeoverfarten tok 15 minutter og ferga gikk en gang i timen.


Ann-Marit Sæbønes.
Ann-Marit Sæbønes (født 11. desember 1945 i Porsgrunn, oppvokst i Hjørundfjord) er en Ap-politiker og statstjenestemann.Hun har vært ordfører i Oslo og var direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2004 til mai 2010.
Sæbønes ble utdannet fysioterapeut i 1969 og jobbet som dette til 1976, hvorav to år i Kenya. Hun ble deretter i 1979 cand.sociol. fra Universitetet i Oslo. Etter denne videreutdannelsen arbeidet hun i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til 1991. Spesialrådgiver i Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet fra 2010.
Hun var vararepresentant til Stortinget fra 1985 – 1989. Sæbønes var den første kvinnelige ordføreren i Oslo, fra 1992 til 1995. Hun var medlem av Oslo bystyre 1992-2003.
Hun er gift med Tore Eriksen.


Fylkesvei 153 (Akershus).
Fylkesvei 153 i Akershus (Fv153) går mellom Sandvika og Gyssestad i Bærum. Veiens lengde er 1,6 km.
Eksterne lenker.
153


E (postområde).
Postområdet E er et av Londons postområder. Området dekker store deler av det østlige London, derav forkortelsen E for east (øst).
Området dekker bydelene Tower Hamlets, Waltham Forest, Newham og deler av Hackney og Redbridge. Resten av det østlige London er dekket av postområdene RM, IG og N.
E4 er det eneste postdistriktet i London dom strekker seg utenfor Stor-Londons grenser, da det dekker området rundt Sewardstone i Essex.
Med klokken fra øst grenser området mot IG, SE, EC, N og EN.
Historie.
Området ble opprettet i 1866 ved sammenslåing av E og NE som hadde blitt opprettet i 1858. I 1917 ble det innført nummerering av distriktene innenfor områdene, med stigende siffer etter alfabetisk rekkefølge. Siden 2004 har distriktsnavnet formelt sett ikke lenger vært en del av adressen, men de brukes fortsatt ofte fordi de gjør manuell sortering enklere dersom det ikke er mulig å sortere sendingen automatisk.
E1 ble etter lokale krav delt i to distrikter, med E1W i området rundt Wapping. Det er også to ikke-geografiske postdistrikter i området som er opprettet for storbrukere.


Fylkesvei 488 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 488 i Sør-Trøndelag går mellom Øyasætra og Lomundal i Orkdal. Veien er 8,7 km lang.
Eksterne lenker.
488


Slaget i Lister Dyb.
Slaget i Lister Dyb var et viktig sjøslag den 16. mai 1644 under Hannibalsfeiden. Christian IV selv førte flåten på 9 skip for første og eneste gang under et sjøslag. Sjøslaget var en viktig sjøkrigshistorisk begivenhet; de nye og spesialiserte krigsskipene med tung artilleri og kraftig konstruksjon utklasset alminnelige fartøyer som var beregnet på både handel og krig. Den nederlandske hjelpeflåten på 14 skip besto av spinkle konstruerte koffardiskiper og armerte fartøyer, som ikke kunne ta opp kamp med ekte krigsfartøyer. Resultatet var et blodbad da de nederlandske fartøyene som var hyret av Sverige for krig mot Danmark-Norge, ble gjennomboret og skutt i sønder av danskene.
Hjelpeflåten unngikk tilintetgjørelse ettersom Christian IV ikke kunne følge etter på grunnere farvann, så nederlenderne ble satt under en sjøblokade. Kongen seilte hjemover mens Pros Mund overtok ansvaret for blokaden ved Lister Dyb. Men under det andre slaget ved Lister Dyb den 25. mai klarte den nederlandske hjelpeflåten å komme seg forbi Pros Mund og tilbake til Vlissingen i Nederlandene uten større tap. Etter å ha vært i Lister Dyb på nytt sammen med Pros Mund vendte kongen tilbake til København i midten av juni.


Fylkesvei 609 (Akershus).
Fylkesvei 609 i Akershus (Fv609) går mellom Nadderud vgs og Stabekk i Bærum kommune. Veiens lengde er 2,2 km.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 165.
Eksterne lenker.
609


Medieimperialisme.
Medieimperialisme er en teori om utfallet av globaliseringen av media. I 1969 startet Herb Shiller å argumentere for at medienes utspredelse kunne føre til kulturell overmakt. Særlig mente han da USAs økende eksport av medier som film, tv og blader gjorde av deres idealisme og samfunnsholdning påvirker verden rundt.


Asgaut Olsen Regelstad.
Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, Rogaland, død 1847) var utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814.
Regelstad var gårdbruker på Reilstad i Finnøy. Han var lensmann i Finnøy 1816–1823, prestens medhjelper, forlikskommisær og han satt i skolekommisjonen og fattigkommisjonen.
På Eidsvoll var han den eneste bonden fra Stavanger amt. Han gjorde lite av seg i debattene, men han hørte til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten, og han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814.


Saus.
Saus er et flytende tilbehør til matretter. Saus serveres som en del av eller ved siden av en matrett for å sette smak, for å gi farge og væske og skape en helhet mellom ingrediensene i en rett.
Saus er et fransk ord tatt fra det latinske "salsus" som betyr saltet.
Viktige ingredienser kan være sjy, kraft (buljong) (av grønnsaker, kjøtt eller fisk), jevning, krydder og/eller andre smakstilsetninger.
Sauser kan være ferdiglagde, som soyasaus, halvfabrikata, som pose- og boksesaus eller lages av kokken fra bunnen av.
Det spanske ordet for saus er "salsa".
Sauser til å ha på salat kalles dressing.


Norges postnumre.
Norges postnumre er firesifrede postkoder som beskriver en bys, en bydels eller et tettsteds geografiske plassering i Norge for å effektivisere og kvalitetssikre postsorteringen. Sifrene har synkende grad av generalitet, fra det første som er hovedområde, og så videre. Postbokskunder har normalt eget postnummer; utenfor byer som har mange postnumre er dette gjerne 1 høyere enn det lokale nummeret.
Lands-prefikset «N-» foran de fire sifrene anbefales benyttet for post sendt til Norge fra utlandet, siden mange land har firesifret nummer, men dette prefikset skal ikke benyttes på norsk innenrikspost.
Systemet ble innført 18. mars 1968, og har siden blitt revidert en rekke ganger uten at grunnstrukturen er endret.


Jerpset gård.
Jerpset gård er en gård på Vestmarka i Eidskog, Hedmark. Den er kjent fra krigen mot Sverige 1807–1814. I mai 1808 hadde deler av et svensk jegerkompani installert seg på Jerpset, både i våningshuset og på låven. Eieren Trond Jerpset tjenestegjorde på Kongsvinger festning. Han hadde som særskilt oppdrag å skaffe opplysninger om svenskene. Da han erfarte at gården var besatt, ble han veiviser for kaptein Wilhelm Jürgensen med det Leirdalske lette Infanterie-Compagnie og 65 Åmodtske skiløpere fra festningen til Vestmarka. Natten mellom 23. og 24. mai tilbrakte de i skogen, og de kom fram til Jerpset ved midnatt 24/25. Det sto en svensk vakt ved det som senere er kalt Svenskesteinen. Vakten ble uskadeliggjort av Trond, og kampen begynte. Lederen for svenskene, løytnant Baron Ulfsparre ble under kampen stukket ihjel, 3 svenske og en norsk soldat ble drept. 24 mann ble gjort til nordmennenes fanger. Resten rømte. Det er fortalt at under skytingen sto kona til Trond inne i grua med sitt minste barn i armene. På 1930-tallet var det fortsatt blykuler i veggene på et uthus. I 1908 ble det reist en bautastein til minne om slaget. Trond var en av dem som ble tildelt Dannebrogsmedaljen for sin innsats.


Nerland.
Nerland er en bygd og et tettsted i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Nerland ligger i havgapet med det kjente og fryktede Hustadvika som nærmeste nabo. Tettstedet har innbyggere per 1. januar.


Fylkesvei 54 (Nordland).
Fylkesvei 54 (Fv54) i Nordland går mellom Brønnøysund og Inner-Torget i Brønnøy kommune. Veien er 14,7 km lang.
Eksterne lenker.
054


Yoo Hyun-young.
Yoo Hyun-young (유현영, født 6. september 1976) er en sørkoreansk skuespiller og popartist, mest kjent bare som Hyun Young. Hun er utdannet ved Yong-In-universitetet, og er kjent for å være en såkalt «S-Line»-jente. Dette vil si at hun sies å ha en veldig attraktiv S-formet kropp sett fra siden. Hun er ofte å se i det koreanske TV-programmet "Heroine 6".
Hyun Young har også spilt inn en koreansk versjon av O-Zones «Dragostea din tei» (ellers kjent som «Numa Numa»-sangen). Tittelen på denne er «누나의 꿈», som betyr "Søsters Drøm". «Numa Numa»-teksten er her endret til «Nuna Nuna» (det koreanske ordet for eldre søster). Albumet oppnådde ikke høye salgstall, og sangen ble heller ikke offisielt promotert og spilt på musikklistene. Hyun Young sang den i stedet på TV-programmene hun medvirket i, noe som gjorde den noe populær som en farsått-sang med en tilhørende farsått-dans (kalt «Nuna Nuna-dansen»). Videoen hennes for denne singlen ble den mest sette musikkvideoen i 2006 i følge musikknettstedet M.Net.
Hun har vært med i den koreanske TV-kanalen KBS sitt varieté-program "Heroine 6" siden 2005. For medvirkningen i ulike programmer fikk hun prisen for beste kvinnelige stjerne (for varieté/komedie) i både KBS og MBC Entertainment Awards.


Fylkesvei 220 (Nordland).
Fylkesvei 220 (Fv220) går mellom Kviting og Kvalnes i Leirfjord kommune i Nordland. Veien er 12,1 km lang.
Eksterne lenker.
220


Jevning.
Jevning betegner både en matlagingsteknikk og ingrediensene som brukes til dette formålet, dvs. å gjøre væske mer tyktflytende. Dette gjøres ved å blande stivelse og væske slik at det får den ønskede konsistens; til en suppe, en saus, en krem eller stuing.
Hvetemel og potetmel brukes ofte til jevning av saus til tradisjonelle norske retter. Ellers kan man også jevne med Maizena som er utrørt i vann. Til mange klassiske retter brukes eggeplommer og fløte sammen som jevning i den tilhørende sausen, som f.eks smørsausene hollandaise og béarnaise.
I f.eks brun og hvit saus lages jevningen først som basis for sausen, mens væske tilsettes etter hvert. En toppjevning tilsettes når sausens ingredienser forøvrig er ferdig tilberedt og klar for servering.
Det finnes tre typer jevninger: Kalde, varme og legeringer.
Av kalde jevninger har vi potetjevninger, maisennajevninger, meljevniger og arrowrotjevning.
Av varme jevninger har vi lys og brun jevning.


Toccata & Fuge d-moll BWV 565.
Toccata & Fuge d-moll, BWV 565, er sannsynligvis med god margin verdens mest kjente musikkverk komponert for kirkeorgel. Tradisjonelt er det blitt tilskrevet Johann Sebastian Bach, som et ungdomsverk fra hans tid i Arnstadt en gang mellom 1703 og 1707. Enkelte musikkforskere har dratt fram momenter som taler mot at Bach er opphavsmannen, men den anerkjente Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at trekk ved komposisjonen som er utypiske for Bach kan forklares med at dette er et ungdomsverk. Det er også blitt hevdet at det kan dreie seg om en omarrangering av en komposisjon for fiolin.
Komposisjonen består av to satser: en toccata, dvs et preludium (forspill) med hurtige løp og fulltonende akkorder, og en tilhørende firstemmig fuge. Satsene er nært sammenknyttet motivisk og harmonisk.
Åpningstaktene av toccataen, BWV 565.


Hotel Cæsar-regissører.
Hotel Cæsar-regissører er en liste over regissører som regisserer eller har regissert episoder av "Hotel Cæsar".
Hotel Cæsar-regissører.
Hotel Cæsar


Hotel Cæsar-forfattere.
Hotel Cæsar-forfattere er en liste over forfattere som skriver eller har skrevet for "Hotel Cæsar".
Dialogforfattere.
Forfattere
Hotel Cæsar


Kjetil Indregard.
Kjetil Indregard (født 29. august 1972) er en norsk regissør og manusforfatter.
Dramatikk.
Senere satt opp fire ganger av ulike teatergrupper.
Satt opp på Centralteaterets cafescene; nypremiere samme sted i '99 + div.gjestespill


Lynwood (California).
Lynwood er en by i Los Angeles County, California, USA.


Skoleeksempel.
Skoleeksempel er et eksemplarisk eksempel. Gjort etter rettesnorene og normene og utført «helt etter boka».
Ordet brukes også om forhold som kan brukes til enkelt å illustrere et poeng på en måte som til og med et «skolemenneske» kan forstå. Man kan også bruke det inverst: «Denne brannen er et skoleeksempel på hvordan man ikke bruker fyrstikker».


Bernhard von Simson.
Bernhard Simson, fra 1888 von Simson (født 19. februar 1840 i Königsberg, Østpreussen, død 15. august 1915 i Berlin) var en tysk middelalderhistoriker.
Liv.
Han var sønn av politikeren og juristen Eduard Simson, som i 1888 ble opphøyet i den arvelige prøyssiske adelstand. Etter studier ved Albertina-universitetet i Königsberg, hvor han tok doktorgraden i 1860, og Humboldt-universitetet i Berlin, arbeidet han i skoletjenesten og deretter i arkivtjenesten, før han habiliterte seg ved Friedrich-Schiller-Universität i Jena og i 1874 ble utnevnt til professor i historie ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg.
Middelalderhistorikeren Simson var bl.a. knyttet til arbeidet med Monumenta Germaniae Historica og Allgemeine Deutsche Biographie.
Simson, Bernhard von
Simson, Bernhard von
Simson, Bernhard von


Jean-Noël Fagot.
Jean-Noël Fagot (født 9. desember 1958) er en tidligere fransk skøyteløper. Han representerte Frankrike under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han er også den andre franskmannen som gikk 10 000 meter på under 15 minutter.


Nicedeal.
Nicedeal er en nettbutikk der du kan få kjøpt massevis av morsomme t-skjorter med og uten trykk. Du kan velge mellom mange forskjellige kategorier. Nicedeal selger også klistremerker til bil. Nettsiden ble startet våren 2005.


Julius Cæsar (skuespill).
"Julius Cæsar" er et kjent skuespill av William Shakespeare. Det er basert på den siste delen av Julius Cæsars liv, og om de etterfølgende hendelsene. Teaterstykket er en tragedie i fem akter.
Handlingen begynner med at Cæsar er hjemme i Roma og at hans fiender planlegger en sammensvergelse. De får med seg Marcus Junius Brutus, som spiller en viktig rolle i handlingen. Skuespillet skildrer flere samtaler mellom ham og hans kone og tanker de har.
Julius Cæsar selv ses ikke så ofte, og mordet finner sted før halve handlingen er vist. Skuespillet viser sammensvergelsen og mordet. Han opptrer senere som et spøkelse etter døden.
Siden beskrives krigen Marcus Antonius og Octavianus førte mot morderne. Skuespillet viser så hvordan morderne taper og begår selvmord.
Skuespillet ble publisert i 1623. Sannsynligvis ble det skrevet tidligere, omkring 1599.


Liste over Malaysias statsministre.
Malaysias statsminister ("perdana menteri") er det indirekt valgte statsoverhodet i Malaysia.
Eksterne lenker.
Malaysia


Liste over Malaysias monarker.
Liste over Malaysias monarker omfatter de som har hersket som Malaysias monark fra landet ble selvstendig i 1957. Kongen har tittelen "Yang di-Pertuan Agong".


TV Drammen.
TV Drammen, senere kjent som dtTV, var en lokal-TV-kanal som sendte i Kongsberg, Modum, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Lier og deler av Røyken og Hurum. Kanalen var et heleid datterselskap av Drammens Tidende. Virksomheten ble lagt ned som lokal-TV på TV og videreført som dtTV på dt.no i slutten av 2008.
TV Buskerud startet opp som lokal-TV for nedre Buskerud 18. mars 2010.


Mizan Zainal Abidin.
Duli Yang Maha Mulia Al Wathiqu Billah, Al-Sultan Mizan Zainal Abidin Ibni Almarhum Al-Sultan Mahmud Al-Muktafi Billah Shah Al-Haj (født 22. januar 1962) er den 17. sultan av staten Terengganu i Malaysia. Han var fra 2006 til 2011 Malaysias konge.


Newton (disneyfigur).
Newton er nevøen til Petter Smart. Han ligner mye på Petter, men er mindre. Han går med en lignende hatt som den Petter går med. Ofte er han glup i de tilfellene hvor Petter kommer opp i trøbbel.
Han opptråde først i en fortelling i 1960 av Vic Lockman. Etter 60- og 70-årene har Newton blitt meget sjelden å se.


Ferdinand.
Ferdinand er et mannsnavn som kommer fra gammeltysk og trolig betyr «en som beskytter freden». Fransk form er Fernand, italiensk Ferdinando el. Ferrante, portugisisk Fernão, spansk Fernando el. Hernando. Tilsvarende kvinnenavn Fernanda.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Tipp og Topp.
Tipp og Topp (engelsk Morty and Ferdie Fieldmouse) er nevøene til Mikke Mus. De opptrer i tegneseriene som finner sted i det såkalte «museuniverset» og har også opptrådt i tegnefilmer. Figurene ble skapt av Floyd Gottfredson, som laget avisserien om Mickey Mouse og dukket opp første gang i historien "Mickey Mouse's Nephews", som gikk som søndagsserie i amerikanske aviser i 1932. De ser ganske like ut, og går ofte med noen små hvite hatter. I 1934 opptrådte de i tegnefilmen "Mickey's Steam Roller".


Smalbiller.
Smalbiller (Monotomidae) er en gruppe av biller som i dag gjerne blir regnet som en familie. Tidligere var det vanlig å dele denne gruppen opp i to familier, smalbiller (=gråbiller), Monotomidae, og barksmalbiller (=barkglansbiller), Rhizophagidae. De fleste av disse billene er trolig rovdyr som lever av små insekter, og noen blir regnet som nyttige naturlige fiender av barkbiller.
Utseende.
Smalbillene er små til middelsstore (1,5–6 mm), avlange og smale biller, oftest noe flate. Kroppen er temmelig jevnbred. På farge er de som oftest brunlige eller grålige, underfamilien barksmalbiller er noe blanke mens underfamilien smalbiller (Monotominae) er ganske matte. Oversiden er mer eller mindre dekket av tydelige punktgroper, men med få eller ingen hår. Hodet er stort og bredt, med små, runde fasettøyne. Antennene er 10-leddete, og ender i en 1–2-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis lengre enn bredt, omtrent så bredt som hodet hos barksmalbiller (Rhizophaginae). Hos underfamilien smalbiller (Monotominae) er brystkjoldet noe bredere enn hodet, med fremstikkende, buleaktige fremhjørner, og en ujevn, grynete overflate. Dekkvingene er avlange, smale og tvert avbrutt bakerst, slik at de ikke dekker det bakerste bakkroppsleddet. De har tydelige rekker av punktgroper. Beina er ganske korte og kraftige, føttene 4- eller 5-leddete.
Levevis.
De fleste billene i denne familien er trolig rovdyr som lever av andre små insekter. Artene i underfamilien barksmalbiller finner man gjerne under løs bark på døde trær. Flere arter, særlig "Rhizophagus grandis", er kjent som naturlige fiender av barkbiller, og de er aktuelle kandidater for biologisk bekjemping av disse. Den avlange, smale kroppsformen gjør at billene kan ta seg frem gjennom bakrbillenes ganger. Billene blir tiltrukket av barkbillenes feromoner.
Andre barksmalbiller lever trolig av sopp. "Rhizophagus parallelocollis" blir ofte funnet på kirkegårder. Man vet ikke med sikkerhet hva den lever av der, det har blitt foreslått sopper som vokser på treverket i de nedgravde likkistene.
De fleste artene i underfamilien smalbiller (Monotomidae) lever trolig i kompost og andre ansamlinger av råtnende plantemateriale. I alle fall et par arter i denne underfamilien lever i tuer av skogmaur.
Kilde.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae". (liste over Nordens biller). Helsinki.


Twa.
Twa er en folkegruppe i Rwanda og Burundi. Twa er urbefolkningen i landet, men har siden blitt tilsidesatt av senere migrasjoner av bantustammer, som idag er kjent som hutuer og tutsier. Siden disse folkegruppene er mye større, og spesielt pga av den etniske konflikten som har preget forholdet mellom hutuene og tutsiene, er disse to gruppene langt mer kjent enn twa-folket. I diskusjoner om folkemordet i Rwanda i 1994, der man antar at mellom 500 000 og en million mennesker ble drept, nevnes twa-folket knapt. Det er estimert at 30 % av twa-befolkningen ble drept i voldshandlingene, som tok livet av opptil 14 % av Rwandas befolkning. Alle tre folkeslagene, twa, hutuer og tutsier, snakker det samme språket (kinyarwanda i Rwanda og kirundi i Burundi).


Politimester Fiks.
Politimester Fiks (eng. Chief O'Hara) er en figur i tegneseriene om Mikke Mus. Han ble skapt av Floyd Gottfredson og opptrådte for første gang i avisstripen i mai 1939 i historien "Mickey Mouse Outwits the Phantom Blot". Han er politimester der Mikke Mus og Langbein bor og er en god venn av dem. Han fremstilles som en stereotypisk irsk-amerikaner og er en vennlig og rettferdig person.
Han har vanligvis blitt tegnet med store kinn som en bulldog, skjønt han noen ganger har blitt tegnet annerledes.


Psykopatologi.
Psykopatologi er et begrep som henviser til
På engelsk er det også navnet på et medisinsk fagtidsskrift, "Psychopathology", som spesialiserer som på forståelsen og klassifikasjoner av mentale sykdommer i klinisk psykiatri.
Historisk.
Det har til alle tider eksistert mennesker som har en virkelighetsoppfatning som flertallet ikke deler. I mange kulturer har disse vært betraktet som berørt av gudene, og dermed «hellige». De fikk dermed litt hjelp til å klare seg med mat, husly og annet. Andre kulturer kalte dem bare for «gale» og lot dem klare seg som best de kunne på utsiden av det vanlige samfunnsliv. Laget de for mye bråk eller ble farlige, ble de enten fengslet eller simpelthen drept.
I Europa ble det vanlig å samle dem i dårekister, hvor ofte kirken spilte en viktig rolle i driften. Mange forstyrrede personer ble også oppbevart i fangekjellere, og dersom de var urolige, også i lenker. I Norge kjennes også uttrykket «Den Combinerede Indretning» hvor kommunen tok vare på og oppbevarte både sjelelig syke, spedalske og fattige under samme tak.
Begrepet psykopatologi kom ikke i bruk før man hadde et brukbart klassifiseringssystem. Dette startet med at langt fremskreden syfilis medførte mentale forandringer. Emil Krëpelin (tysk lege 1855–1926) klarte så å skille mellom stemningsrelaterte og oppfatningsrelaterte (tankeforstyrrende) sykdommer. Den franske nevrologen J.M.Charcot og senere Sigmund Freud gjorde på sin side banebrytene arbeide i forhold til det som kaltes nevroser.
Diagnostikk er nå blitt internasjonalisert, selv om der nok fortsatt er forskjeller mellom bl. a. USA og Europa på enkelte punkter. Uenigheten går ikke så mye på hvem som skal ha diagnose som på hvilken diagnose.
Psykopatologi er i denne sammenheng de beskrivelser av mennesker med psykiske lidelser som fører til hvilken diagnose – og dermed om hvilken måte å behandle problemene på som vil være best. Målet er da å endre pasientens oppfatning, adferd eller stemning til et nivå som både pasienten selv og omgivelsene kan leve videre med.
Psykopatologien har også en gren til strafferettslæren hvor det kan bli stilt spørsmål om «bevisstløshet i gjerningsøyeblikket» eller om tiltalte var ute av stand til å forstå rekkevidden av sine handlinger på grunn av «varig svekkede sjelsevner». Vurdering av slike spørsmål blir i henhold til norsk rettstradisjon overlatt til rettspsykiatere. De rettslige begrepene henger etter dagens viten ikke særlig bra sammen med vanlig psykiatrisk diagnostikk, men er valgt beholdt i mangel av bedre formuleringer.
Behandling av mennesker med psykopatologiske problemer beskrives delvis i psykiatri og delvis under psykoterapi.


Tim Vanhamel.
Tim Vanhamel er (født 12. desember 1977) er en belgisk musiker. Han er mest kjent som gitaristen i det amerikanske rockebandet Eagles of Death Metal. Han er også frontfiguren i sitt eget band, Millionaire i tillegg til at han er medlem av bandene Evil Superstars og dEUS.
Vanhamel, Tim


Guffen.
Guffen Gås er gårdsarbeider hos Bestemor Duck i Disney-tegneseriene. Han opptrådte for første gang i en avisstripe fra 1938, laget av Bob Karp og Al Taliaferro.
Opptreden.
I avisstripene i 1938 dukket han opp hos Donald Duck med en lapp der det sto: «Kjære Donald, din fetter Guffen kommer og bor hos deg en stund. Hilsen Bestemor Duck. PS: Se til at han spiser ordentlig.» Akkurat å spise klarte han ganske bra. Han spiste så godt som all mat Donald hadde i huset, og stjal i tillegg tåteflasker fra babyer og bananer fra aper i dyrehagen.
Klærne han går i er: genser, skjorte, vest, sløyfe og hatt.
Dagligliv.
Guffen er ikke akkurat noen arbeidskar i full blomst. Flere ganger har han blitt kåret til å være Andebys lateste person, og ikke rent sjelden pleier han å sovne eller snike seg unna fra arbeidet som skal utføres. Har derimot Bestemor laget kake, stiller situasjonen seg ganske annerledes.
I en VG-avstemning over hvilke Disneyfigurer leserne likte best å lese om, kom Guffen på en god fjerdeplass.
Guffen på andre språk.
Fransk: Gus / Gus Glouton
Norsk: Guffen / Guffen Gås


Gus og Jack.
Gus og Jack er to mus som opptrer i Disney-tegneserier og tegnefilmer. De er små, og Gus er tykk mens Jack er tynn. De opptråde først i tegnefilmen Askepott fra 1950. Senere har de med jevne mellomrom opptrådt i Donald Duck & co sammen med Bestemor Duck. De oppholder seg på gården hennes, der de ofte er til hjelp, men noen ganger til bryderi.


Sjy.
Sjy er smakfull saft av kjøtt, fisk eller grønnsaker som er et resultat av en stekeprosess og som kan brukes som saus eller basis for saus. Stekepannen/brettet med sjyen kan kokes ut (deglasseres) med vann og så smakssettes væsken med krydder. Dette gir en tyntflytende saus. Sjyen kan også videreforedles med ingredienser som vin, fløte, smør, krydder og jevning – og sjy gir altså grunnlaget for nærmest utallige variasjoner over temaet saus.
Sjy kommer av det franske ordet "jus" (samme som i juice) som betyr saft.


Igor Cavalera.
Igor Cavalera (født Igor Graziano Cavalera 4. september 1970 i Belo Horizonte) er en brasiliansk musiker. Han er best kjent som trommeslageren i det brasilianske heavy metal-bandet Sepultura. Igor Cavalera var medlem av Sepultura siden bandet startet i 1982 til han forlot bandet i 12. juni 2006. Han ble erstattet med Jean Dolabella. Igor Cavalera tok også en pause fra bandets Europa-turné i 2006 ettersom kona skulle ha en unge. Roy Mayorga tok over for han på turneen. Igor Cavalera startet Sepultura sammen med storebroren Max Cavalera, i tillegg til Paulo Jr. og Jairo Guedes. Storebroren Max Cavalera forlot Sepultura i 1996. I 2007 startet han et nytt band med broren sin kalt Cavalera Conspiracy. Deres første album er Inflikted.


Jean Dolabella.
Jean Dolabella er en brasiliansk musiker. I 2006 tok han over som trommeslager i det brasilianske heavy metal-bandet Sepultura etter at Igor Cavalera hadde forlatt bandet den 12. juni samme år. Jean Dolabella var tidligere medlem av UDORA.


Max Cavalera.
Max Cavalera (født Massimiliano Antonio Cavalera 4. august 1969 i Belo Horizonte) er en brasiliansk musiker. I perioden 1982–1996 var han frontfigur, låtskriver, gitarist og vokalist i det brasilianske heavy metal-bandet Sepultura. Max Cavalera stiftet Sepultura sammen med lillebroren Igor Cavalera i tillegg til Paulo Jr. og Jairo Guedes. Sepultura fortsatte etter at Max Cavalera forlot bandet, og han ble erstattet med Derrick Green. Året etter at han forlot Sepultura, stiftet han groove metal bandet Soulfly.
I 2007 startet han et nytt band med broren sin kalt Cavalera Conspiracy, og ga ut albumet "Inflikted" året etterpå.
Max Cavalera har også vært gjestemusiker på sangen «Red War» av Dave Grohls heavy metal-prosjekt Probot.


Finn Sollie.
Finn Sollie (født 13. mai 1928 i Narvik) er en norsk statsviter, statsstipendiat og tidligere forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt.
Sollies utdannelse omfatter først historie, statsvitenskap og statsrett fra Universitetet i Oslo, før han ble Fullbright-student i USA. Der tok han "Master's Degree" ved Emory University i 1954 og doktorgrad fra John Hopkins Universitetet i 1957.
Finn Sollie arbeidet i UD 1958-62 og ved ambassaden i Washington DC 1962-65. Han arbeidet ved Fridjof Nansens-Stiftelsen på Polhøgda fra 1956 til 1985, med å bygge opp og lede stiftelsens forskningsavdeling. Sollie var deretter frilans forsker og skribent, inntil han i 1989 ble statsstipendiat.
Sollie har hatt en rekke oppdrag som foreleser, utreder og utvalgsmedlem. Han var medlem av "Nedrustningsutvalget" fra 1970 til 1989, har vært fast gjesteforeleser ved Forsvarets Høgskole, medlem av "Forsvarskommisjonen av 1990", leder for "Perspektivgruppen for Nordområdene" og utredet "sjømakt og sjøforsvar i Nord-Atlanteren". Hans forfatterskap omfatter titler som "Antarktis-traktaten, ressursene og utnyttelsen" (1978), "Norsk oljepolitikk i utenriks- og sikkerhets-politisk perspektiv" (1981), "Sovjetisk sjømakt: trekk og tendenser i russisk maritim strategi" (1984), "Growing political and strategic importance of the Arctic: a Norwegian perspective" (1989)


Paulo jr..
Paulo Jr. (født Paulo Xisto Pinto Junior 30. april 1969 i Belo Horizonte) er en brasiliansk musiker. Paulo Jr. har spilt bass i det brasilianske heavy metal-bandet Sepultura siden 1984 og er i dag den eneste originale musikeren i bandet etter at Igor Cavalera forlot bandet 12. juni 2006.


Aerandir.
Aerandir var en av sjøfarerene i Silmarillion som var med Eärendil til å reise til Valinor.


Andreas Kisser.
Andreas Rudolf Kisser (født 24. august 1968 i São Bernardo do Campo) er en brasiliansk gitarist. Moren var slovensk og faren tysk.
Kisser har vært gitarist i det brasilianske heavy metal-bandet Sepultura siden 1987, etter at deres opprinnelige andregitarist Jairo Guedz forlot bandet. Kisser jobbet da som roadie for bandet, og ble spurt av Max Cavalera om han ville ta jobben som gitarist i bandet.
Andreas Kisser har gitt ut soloalbumet Hubris I & II som ble gitt ut 25. august 2009. På albumet har han med seg bl.a. Jean Dolabella som er den nye trommeslageren i Sepultura. I 2009 turnerte han Europa med prosjektbandet HAIL!.
Andreas Kisser er gift med Patricia Perissinotto Kisser, og sammen har de tre barn: Giulia, Yohan og Enzo.


Derrick Green.
Derrick Lamont «Leon» Green (født 20. januar 1971 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk musiker. Derrick Green tok over som vokalist og gitarist i det brasilianske heavy metal-bandet Sepultura i 1997 etter at den tidligere vokalist-gitaristen Max Cavalera forlot bandet i 1996. Samtidig som Green kom med i Sepultura har bandet lagt om stilen til en mer hardcore-orientert stil.
Derrick Green er en av få afroamerikanere innen heavy metal-miljøet.


GAB.
GAB var et offentlig register over Grunneiendommer, Adresser og Bygninger i Norge. Registeret ble opprettet i forbindelse med innføringen av delingsloven den 1. januar 1980 og ble forvaltet av Statens kartverk, og ajourholdet foregikk ved «oppmålingsmyndigheten» i kommunene når det gjelder G- og A-delen, og «bygningsmyndigheten» når det gjelder B-delen av GAB. De tre delene i registeret var koblet til hverandre med «pekere». GAB ble sammen med DEK erstattet av matrikkelen i løpet av 2007–2009.
Registeret var bygget opp kommunevis, men sammen med kommunenummeret ga GAB-registeret entydig identifikasjon til alle elementene i hele landet.
Registeret var stort sett komplett når det gjaldt elementer i G-, A- og B-delen, men inneholdt en del feil og mangler, spesielt på detaljnivå i B-delen. Det pågår løpende arbeid med forbedring av dataene, spesielt knyttet til etablering av matrikkelen, men også i etterkant av dette.
G-delen.
G-delen inneholdt matrikkelbetegnelsen på eiendommen, og et koordinatsett for et punkt innenfor eiendommen (representasjonspunktet – normalt sentralpunktet). Videre enkelte data om eiendommen (etableringsdato, areal, bruk av grunn o.l.). G-delen var også koblet til hjemmelshaverregisteret i matrikkelen, slik at hjemmelsforholdet fremgikk.
Dersom eiendommen bestod av flere teiger, ville den ha et koordinatsett for representasjonspunktet i hver teig
A-delen.
A-delen inneholdt en offisiell adresse med et koordinatsett for adressen. Adressen ble betegnet med en firesifret gatekode og et adressenummer som også kunne inneholde bokstaver. Gatekoden var igjen koblet opp med et gatenavnregister. Det kunne være flere adresser på en eiendom, men alle var koblet til G-delen (matrikkeldelen).
Det var mange eiendommer og bygninger (særlig på landet) som ikke var tildelt offisiell adresse. Disse eiendommene ble registrert i A-delen med såkalt matrikkeladresse, det vil si at gårdsnummeret presenteres som gatekode, og bruksnummeret presenteres som gateadressen. Dette ble videreført i matrikkelen.
B-delen.
B-delen inneholdt registrerte bygninger med et koordinatsett. For hver bygning var angitt areal, byggeår og bygningstype. For enkelte typer bygninger var det en del tilleggsopplysninger, for eksempel bruksareal, etasjefordeling, etasjeklassifisering, antall piper o.l.
Areal som ikke falt inn under overnevnte kriterier ble klassifisert som 1., 2. etasje o.s.v.
Klassifiseringene ga konsekvenser for blant annet vann/avløpsgebyr for kommuner som beregnet disse etter areal, hvor huseier betalte mindre for eksempelvis en kjeller enn en underetasje.
B-delen av GAB var beheftet med mange feil og mangler. Mange kommuner jobbet med oppdatering av B-delen, slik at systemet kunne få enda større utnyttelse.
Spesielle anvendelser.
De AkuttMedisinske Kommunikasjonssentralene, AMK, benyttet en sammenkobling av GAB-registeret og telefonkatalogen ved oppringinger til nødnummeret 113. Dette ga koordinater som plasserte telefonen det ringes fra på kartet.


Knut Hermundstad.
Knut Hermundstad (født 20. mai 1888, død 20. april 1976) var en norsk folkehøgskolelærer, folkeminnesamler, statsstipendiat og kulturarbeider fra Valdres.
Han var født i enkle kår, som eldste sønn av grendeskredder "Håvard Knutsson Hermundstad", gikk på Helgheim folkehøgskule i Sogndal (1907–08) og tok lærerskole på Hamar 1908-11. Hans første lærerstilling var i Etnedal, og deretter ved framhaldsskolen i Øystre Slidre 1915-1917. Siden ble han lærer ved Valdres folkehøgskule 1917-1953, inntil han i en alder av 65 ble statsstipendiat og kunne samle seg om kulturminnearbeid og folkeminnesamling på heltid.
Hermundstad var formann i "Valdres bygdeboknemnd" 1949-68 og redaktør for 5 bind av bygdeboka. Videre var han formann i styret for Valdres Folkemuseum, medlem av styret for "Valdres Historielag" fra 1932 til sin død (leder 1945-51). Her ledet han årbokredaksjonen 1933-1942. Han ledet avholdslosjen "Ungskogen" 1920-27 og var fylkesleder i Det Norske Totalavholdsselskap 1927, 1929 og 1930.
Som folkeminnesamler debuterte han med «Gjætarliv i Valdres i gamal tid» i "Tidsskrift for Valdres Historielag" 1933. Boka "Gamletidi talar" ble utgitt av Norsk Folkeminnelag i 1936 som det første av i alt 8 bind med "Gamal Valdreskultur".
Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1954, fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1961, Norsk kulturråds pris for lokalhistorie i 1973, pris fra Nansenfondet, Asbjørn Klostermedaljen for avholdsarbeidet og var æresmedlem i flere organisasjoner.


Ideogram.
Ideogram er et skrifttegn for et helt begrep, det vil si et ord eller en idé. Eksempler på ideogrammer er koreanske, japanske og kinesiske skrifttegn, gammelegyptiske hieroglyffer og matematiske symboler til forskjell fra bokstavtegn som representerer lyder.


Rytter.
Rytter betegner i utgangspunktet en person som rir på (sitter skrevs over) ryggen til et pattedyr, som en hest eller en kamel, og bruker det som et transportmiddel. Betegnelsen benyttes imidlertid også til å beskrive noe eller noen som sitter på en rygg, for eksempel en takrytter som sitter på et saltak.


Ásmegin.
Ásmegin er et norsk folk/viking metal-band, stiftet i 1998. Alle tekstene deres er skrevet på norsk; moderne, eldre og norrøn. Navnet Ásmegin betyr «Gudenes makt».
Ásmegin har gitt ut to studioalbum, "Hin Vordende Sod & Sø" fra 2003 og "Arv" fra 2008. Noen av sangene på "Hin Vordende Sod & Sø" er basert på skuespillet Peer Gynt av Henrik Ibsen.


Korpiklaani.
Korpiklaani («Skogsklan» på finsk) er et finsk folk metal-band som ble stiftet av Jonne Järvelä i 1993 under navnet Shaman'". Shaman skiftet navn til Korpiklaani i 2003. Da Shaman skiftet navn, skiftet de også vokal-stil. Tidligere hadde Järvelä joiket, men nå ble vokalen en mer naturlig roping.
Korpiklaani synger på både finsk og engelsk. Flere av Korpiklaanis musikk omhandler alkohol og festing, med sangtitler som «Beer, Beer», «Vodka», «Wooden Pints», «Happy Little Boozer» og «Tequila».
Jonne Järvelä har også joiket for Finntroll på albumet Jaktens Tid.
Medlemmer.
Under navnet Shaman var Jonne Järvelä det eneste faste medlemmet


Viking Fottøy.
Viking Fottøy AS er en norskeid skoprodusent. Firmaet ble etablert i 1920 i Askim av Per Mathias Røwde. Viking Fottøy produserer hovedsakelig sko og støvler i vannavstøtende materiale slik som gummi og Gore-Tex.
I 1986 ble bedriften oppkjøpt av Orkla og i 2000 ble det solgt til den nederlandske Hevea-gruppen. I januar 2007, ble firmaet kjøpt tilbake av det norske konsernet Bertel O. Steen.


Kaviar.
Kaviar er fiskerogn tilberedt som næringsmiddel.
Ekte russisk kaviar lages av stør, og er grovkornet. Kaviar kan ha forskjellige farger. Den mest eksklusive er Beluga-kaviar, som er fra mørk grå til lys grå. Jo lysere grå, jo bedre. I Norge fremstilles kaviar av lodderogn, rognkjeksrogn og av lettrøkt saltet torskerogn. I tillegg lages det såkalt ferskvannskaviar, blant annet av raket rogn.


Rundkjøring.
Rundkjøring er en alminnelig kryssløsning for veikryss i plan. I prinsippet består en rundkjøring av en eller flere kjørefiler som går i sirkel. Antall veier som knyttes til kan variere fra tre og oppover. I teorien er der ingen grense oppover så lenge diameteren er stor nok, men i praksis vil mer enn fem bli for plasskrevende de fleste steder samt at navigeringen for den ukjente bilist vil kunne bli for problemfylt. Rundkjøring regnes i dag for å være vel så effektivt som lysregulering de fleste steder, selv om en nok må regne med lysregulering mange steder i lang tid framover. Større rundkjøringer med kompliserte kjøremønstre kan også kalles trafikkmaskiner. Dette uttrykket brukes også når rundkjøringen er omgitt av et tilførsels- og fordelingsnett av mindre rundkjøringer.
Kjøring i rundkjøring er regulert med skilting som angir påbudt kjøreretning og eventuelt også skilting som endrer den alminnelige vikeplikten. Samtidig skal det før rundkjøringen være store anvisningsskilt som forteller hvilken avkjøring som leder dit man skal. Kjørehastigheten vil ofte være begrenset. Bruk av rundkjøringer er blitt en viktig del av trafikkundervisningen før en kan ta førerkortet.
I Norge er det i utgangspunktet den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre som gjelder også i rundkjøringer. Imidlertid er det i praksis alltid satt opp vikepliktskilt før rundkjøringer, slik at trafikanter som skal inn i en rundkjøring har vikeplikt for alle trafikanter som allerede befinner seg i rundkjøringen.
Utforming av rundkjøringer har vært omdiskutert. Noen steder i Danmark og Tyskland har man laget store rundkjøringer med ett enkelt kjørefelt utenfor større byer. Disse er ofte omgitt av store jordvoller og en stor haug i midten. Bilførerne får dermed begrenset oversikt, men kan konsentrere seg om å passe på trafikk i rundkjøringen – og å finne rett vei ut. Dette har ført til nedsatt hastighet både inn i rundkjøringene og i dem. Dermed er faren for ulykker med personskade redusert. Slike rundkjøringer krever stor plass (diameter på hundre meter eller mer.)
En del steder er rundkjøringen utstyrt med dekorasjoner og kunstverk av forskjellig slag. Dette er omdiskutert siden det kan ta oppmerksomhet vekk fra trafikkbildet.
Mange steder i Spania har en laget rundkjøringssystemer som tillater trafikken på hovedvei å holde normal hastighet, samtidig som det blir mulig for biler som skal over veien og til venstre å komme over. Det kan ta tid å krysse hovedveiene, og uhell kan lett få store konsekvenser.
I Norge regnes rundkjøringers størrelse ut ifra sentraløyas diameter, og rundkjøringer med sentraløy med diameter på 25 meter eller større regnes som store rundkjøringer.
Historie.
"Columbus Circle" i New York som ble bygd i 1904 regnes som verdens første rundkjøring, i Europa er det "Place Charles de Gaulle" rundt Triumfbuen i Paris (1907).
En av de første rundkjøringene i Norge var Soluret med Tryggvassonsstatuen i Trondheim fra 1918. Andre kjente er Sinsenkrysset og på Bislett plass i Oslo, men disse er langt i fra de første, disse var først bygd på 1950-tallet.
Tegn og plassering i rundkjøring.
Norge har ingen direkte regler på bruk av tegn eller plassering i rundkjøring. Ordet "rundkjøring" eksisterer ikke i norsk regelverk. Derfor må man benytte det generelle regelverket som er lagt til grunn i vegtrafikkloven og trafikkreglene.
Trafikkreglenes § 14. Signal og tegn i annet ledd sier: "Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn."
Slik som det her kommer frem er det ingen tvil om det skal gis tegn når man svinger, men det kan være uhensiktsmessig å gi signal for tidlig, eksempelvis venstresignal i større rundkjøringer. Vegvesenet i Norge gir følgende instruksjon på sine sider: "Tegn skal gis i god tid, men ikke slik at det kan oppstå misforståelser. Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøringførdu selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen"
Høyresving i første utkjøring fra rundkjøring
Tegn gis i god tid til høyre før innkjøring, og holdes på til utkjøring er gjennomført.
Kjør inn i rundkjøringen og gi tegn til høyre ved siste vei ut før utkjøring skal gjennomføres og holdes på til utkjøring er gjennomført.
Gi tegn til høyre ved siste vei ut før utkjøring skal gjennomføres og holdes på til utkjøring er gjennomført.
Enkelte rundkjøringer kan være veldig små og det kan da være hensiktsmessig å gi tegn til venstre før man kjører inn i rundkjøring. Gi deretter tegn til høyre som beskrevet over.
"1. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre. Ved svinging til venstre skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til venstre."2. Ved sving til høyre skal det kjøres så nær høyre kant av kjørebanen som mulig."På tovegs kjørebane skal det ved sving til venstre kjøres så nær midten av kjørebanen som mulig."3. Ved sving inn på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen kan det kjøres inn i det av feltene som passer best."
Slik det kommer frem her er det også klare retningslinjer for hvordan en skal plasser seg, så fremt ikke oppmerking eller skilt sier noe annet. Er det flere felt i rundkjøringen, vil man alltid måtte befinne seg i ytre felt for å kunne kjøre ut av rundkjøringen. Det behøver ikke være oppmerket med hele eller stiplede linjer mellom feltene for at rundkjøringen skal oppfattes som flerfelts. Så lenge to biler forsvarlig kan kjøre side om side, regnes rundkjøringen som tofelts.
Venstre fil: Andre avkjøring eller U-sving (er det flere felt, må du huske vikeplikten for de som befinner seg i feltet utenfor deg når du må skifte til ytre felt for å kunne kjøre ut. Det kan nemlig helt lovlig kjøre inn en bil fra veien til høyre for deg og inn i ytre felt. Ligger du i indre felt, vil du få vikeplikt for denne når du må ut i ytre felt for å kunne kjøre ut av rundkjøringen).
Firearmet rundkjøring med kun et felt
Høyre fil: Første avkjøring eller rett frem.
Venstre fil: Siste avkjøring eller U-sving.
Høyre fil: Første avkjøring (valgfritt felt ut) eller rett frem (valgfritt felt ut).
Venstre fil: Rett frem(*) (Husk vikeplikt for de i ytre felt når du må skifte til ytre felt for å kunne kjøre ut), siste avkjøring (Skift først til ytre felt, og deretter er det valgfritt felt ut. Husk vikeplikten ved feltskiftet) eller U-sving (skift først til ytre felt på riktig måte, og deretter er det valgfritt felt ut).
(*)Ikke anbefalt. Bruk i stedet høyre felt og ytre felt gjennom.


Svanemerket.
Svanemerket slik man finner det i butikken.
Svanemerket er det offisielle, nordiske miljømerket, etablert av Nordisk Ministerråd. I Norge ble Stiftelsen Miljømerking opprettet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å forvalte merket. Hensikten med Svanemerket er todelt: Å stimulere produsentene til å lage miljøtilpassete varer og tjenester, og å gjøre det enkelt for forbrukerne å ta gode miljøvalg. 94 % av den norske befolkningen kjenner til Svanemerket (Respons Analyse 2009).
En vare eller tjeneste som er svanemerket har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. For å kunne få svanemerket må hele livsløpet til produktet eller tjenesten være så miljøtilpasset som mulig, hele veien fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Svanemerket stiller strenge krav til energieffektivitet, materialer som brukes, og til god holdbarhet. Kriteriene for å få lisens til å bruke Svanemerket er offentlig tilgjengelige, og alle krav må dokumenteres, og blir kontrollert av Miljømerking.
Selve Svanemerket er en logo som viser at varen eller tjenesten er blant de mest miljøtilpassete markedet kan by på.
Svanemerket finner man på mer enn 2 500 produkter og tjenester i Norge, og over 7 000 på det nordiske markedet. Varer så forskjellige som rengjøringsmidler, vedovner og varmepumper, tekstiler, møbler, maling, hudpleie, småbarnsprodukter, leker og papir kan søke om å få bruke svanemerket. Svanen har også utviklet krav til trykkerier, rengjøringstjenester, vaskerier, renserier og restauranter.
Også hele dagligvarebutikker og hoteller kan få svanemerket. Hovedkravene er da at de må ha et bredt utvalg av miljømerkede og økologiske produkter, at de bruker lite energi, og driften deres belaster miljøet i minst mulig grad.
Svanemerkets barnefigur Svanhild er Blekkulfs nyeste venn i Barne-TV-serien som går på NRK Super høsten 2012. Svanhild hjelper Blekkulf og vennene med å løse miljøproblemer.


Nevropsykologi.
Nevropsykologi er en vitenskapelig disiplin som studerer relasjonen mellom hjernens struktur og funksjon og atferd ved å anvende presise psykologiske metoder. Nevropsykologi befinner seg altså i skjæringspunktet mellom biomedisinsk vitenskap og kognitiv psykologisk vitenskap.
Klinisk nevropsykologi.
Klinisk nevropsykologi er anvendelsen av nevropsykologisk kunnskap for å undersøke, forstå og rehabilitere mennesker med sykdom eller skade i sentralnervesystemet som har medført kognitive vansker. Fokus for klinisk nevropsykologi er å forstå hvordan forstyrrelser i hjernens funksjon eller skader i hjernen påvirker pasientens funksjon.
Nevropsykologisk undersøkelse.
Formålet med den nevropsykologiske undersøkelsen kan være å bidra til riktig diagnose for eksempel ved å avklare om det foreligger en funksjonsforstyrrelse i hjernen. Nevropsykologisk utredning kan bidra til å gi et differensiert bilde av ressurser og problemer som grunnlag for råd om tiltak, valg av skolegang og opplæring, vurdering av arbeidsevne. Den nevropsykologiske undersøkelsen kan også gi grunnlag for råd om videre undersøkelser og behandling.
Nevropsykologiske tester.
Sentralt i den nevropsykologiske undersøkelse er anvendelse av psykologiske tester som har dokumentert sensitivitet for endringer i hjernen. Disse testene er oftest normerte og standardiserte, slik at man vet hva som er normalt å forvente på ulike alderstrinn, med ulik utdanningsbakgrunn eller kulturell/etnisk bakgrunn. I tillegg anvendes klinisk intervju, observasjon, ulike kartleggingsmetoder, eksempelvis i form av spørreskjemaer.
Nevropsykologiske funn integreres med andre undersøkelsesfunn fra eksempelvis nevrologiske undersøkelser, nevroradiologiske metoder i et tverrfaglig samarbeid.Fortolkning av nevropsykologiske undersøkelsesresultater krever omfattende kunnskaper om hjernens normale funksjon og nevropatologi.
Når er nevropsykologisk undersøkelse aktuelt?
Nevropsykologisk undersøkelse kan være indisert etter hodeskade, hjerneslag, hypoksi(eksempelvis ved hjertestans, nærdrukning), langvarig eksponering for alkohol og rusmidler, løsemidler eller andre toksiske substanser, ved mistanke om demens eller andre nevrologiske lidelser. Undersøkelsen kan også være nyttig for å utrede lærevansker, sammensatte psykiatriske eller nevropsykiatriske tilstander.
Forskning og undervisning.
Det undervises i dag i klinisk nevropsykologi ved alle norske universiteter som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi. Det finnes professorater i klinisk nevropsykologi ved disse universitetene og det foregår betydelig forskningsvirksomhet. Det første professorat i klinisk nevropsykologi ved et norsk universitet, ble opprettet ved Universitetet i Bergen, og Hallgrim Kløve ble tilsatt som professor i 1972.
Spesialitet i klinisk nevropsykologi.
Klinisk nevropsykologi er en underspesialitet i klinisk psykolog i Norsk Psykologforenings spesialistordning og er godkjent av norske helsemyndigheter.For å bli spesialist i klinisk nevropsykologi kreves godkjent utdannelse som psykolog, omfattende videreutdanning og veiledning i variert nevropsykologisk praksis ved godkjente institusjoner. De fleste spesialister i klinisk nevropsykologi i Norge arbeider i det offentlige helsevesen innenfor somatisk helse, psykisk helsevern, habilitering og rehabiliteringsavdelinger. Noen er ansatt ved universiteter og høyskoler og noen arbeider også i selvstendig praksis. I 2008 var det 180 godkjente spesialister i klinisk nevropsykologi i Norge.
Eksperimentell nevropsykologi.
Eksperimentell nevropsykologi er en vitenskapelig tilnærming som bruker metoder fra eksperimentell psykologi til å studere forholdet mellom nervesystem og kognitiv funksjon. Målet er å forstå normal funksjon ved å studere sammenhengen mellom den friske hjernens struktur og funksjon relatert til observerbar atferd. Denne forskningen er oftest basert på studier av friske forsøkspersoner eller ved anvendelse av dyremodeller. Eksempler på studieområder kan være hukommelsesfunksjoner, visuell persepsjon og romoppfatning blant mange andre.
Kognitiv nevropsykologi.
Kognitiv nevropsykologi er en gren av den vitenskapelige psykologien som har som mål å forstå hvordan strukturer og funksjoner i hjernen er relatert til spesifikke psykologiske prosesser. I forhold til klinisk nevropsykologi, som er en anvendt disiplin med fokus på utredning og behandling av syke mennesker, er kognitiv nevropsykologi en akademisk rettet disiplin. Tradisjonelt har kognitiv nevropsykologi studert kognitive effekter av hjerneskade eller nevrologiske lidelser for å forstå normal kognitiv funksjon. Evidens var tidligere ofte basert på studier av enkeltkasus. Et av de mest kjente enkeltkasusene var pasienten HM. Moderne kognitiv nevropsykologi anvender i større grad metoder som funksjonell hjerneavbildning og studier basert på hjerneskadde personer er ikke lengre så viktig. Med den store fremveksten av kunnskap i nevrovitenskapene og store metodiske nyvinninger i form av nye undersøkelsesmetoder, har kognitiv nevropsykologi blitt en del av et stort tverrvitenskapelig fellesskap som gjerne betegnes som kognitiv nevrovitenskap (På engelsk: "Cognitive Neuroscience").


T-90.
T-90 er en russisk stridsvogn med 125 mm kanon. Den er en videreutvikling av T-72, og er i tjeneste med den russiske og indiske hæren.
Historie og utvikling.
T-90 med en 840 hk motor kom i produksjon i 1993, basert på en prototyp kalt T-72BU. Vogna ble utviklet ved utviklingsbyrået Kartsev-Venediktov ved fabrikken Uralvagonzavod i Nizjnij Tagil. Før midten av 1996 hadde 107 vogner kommet i tjeneste med russiske styrker i Fjerne Østen militærdistrikt.
I 1999 kom en ny modell av T-90, kalt "Objekt 187" i utviklingsfasen. Denne hadde sveiset tårn i motsetning til originalens støpte. Modellen fikk navnet "Vladimir" etter sjefsutvikleren Vladimir Potkin, som gikk bort i 1999.
I 2007 er det 241 T-90-stridsvogner i tjeneste med den russiske hærens 5. stridsvogndivisjon, stasjonert i Sibirske militærdistrikt, og syv vogner i den russiske marinen. 15. mai 2006 erklærte viseforsvarsministeren at 30 nye T-90 skulle kjøpes inn, sammen med diverse annet utstyr for den russiske hæren.
T-90S er i tjeneste med den indiske hæren, og en indiskprodusert variant kalt T-90S Bhishma er under produksjon. De første indiske vognene var 310 vogner de kjøpte fra Russland i 2001, hvorav 120 var komplette, 90 delvis montert og 100 i deler. Under valget av T-90 ble det lagt vekt på at India allerede var bruker av T-72, og dette gjorde opplæring og vedlikehold enklere. India valgte T-90 etter at produksjonen av indiske Arjun-stridsvogner hadde blitt forsinket.


Gylve Fenris Nagell.
Gylve Fenris Nagell (født Leif Gylve Nagell), er en norsk musiker, oppvokst på Kolbotn i Follo, internasjonalt kjent under navnet «Fenriz».
Han er også kjent under pseudonymene: «Herr Nagell», «Lee Bress», «Gribb», «Hank Amarillo» og «DJ Lex Luthor». Fenriz er best kjent som trommeslager, gitarist og vokalist i black metal-bandet Darkthrone. Andre kjente band han har vært medlem av er Dødheimsgard, Isengard og Storm.
Fenriz er kjent for å ikke bry seg om annet enn selve musikken, og nekter å spille live med Darkthrone. I 2004 sa han nei til en Alarmpris-nominasjon, fordi han ikke ønsket å være en del av den «glamorøse showbusiness-delen» av musikkmiljøet.
Har kjempet for viktigheten av organisk lydbilde innenfor rock, punk og metalmusikk hele sitt liv.
Er uttalt forkjemper for verdien av gammelskog og er medlem av en rekke marka-organisasjoner, samt har skrevet flere telttur-artikler for Aftenposten og Snø og Ski (Skiforeningens medlemsblad). Satt Oslorekord i telting i 2009 med 40 enkeltstående teltturer fra mars til oktober i Sørmarka, Østmarka, Lillomarka, Romeriksåsen, Normarka nord og syd, Krokskogen og Bærumsmarka.


José Alencar.
José Alencar Gomes da Silva, også kjent som José Alencar, den Sterke (født 17. oktober 1931 i Muriaé, Minas Gerais, død 29. mars 2011 i São Paulo) var en brasiliansk poltiker. Han var visepresident for president Luiz Inácio Lula da Silva i årene 2003–2010. I årene 2004–2006 var han også Brasils forsvarsminister. Alencar var medlem av det politiske partiet Partido Republicano Brasileiro (PRB).


Fylkesvei 55 (Troms).
Fylkesvei 55 i Troms (Fv55) går mellom Sandvika og Sommarøya i Tromsø kommune. Veiens lengde er 5,1 km.
Eksterne lenker.
055


Eget Forlag (2005).
Eget Forlag ble etablert i 2005 av kokk Gard Haugland og matskribent Sjur Midttun, i forbindelse med utgivelse av kokeboken "Gode, gamle Bergensretter". Eget Forlag spesialiserer seg på litteratur om mat og bøker om Bergen.
I siste kategori ble i 2006 bokserien Bergensbiblioteket lansert. En samleserie med eldre og nyere Bergenslitteratur. Første bind i serien var Reimers "Barndomserindringer fra Bergen".


Maria Ney.
Maria Ney (6. mai 1890 i Kiel – 6. april 1961 i Berlin) var en tysk kabaretsangerinne og revyartist.
Maria Ney studerte sang ved konservatoriet i Kiel og debuterte i Berlin i 1923 på daværende Café Größenwahn på Kurfürstendamm. I slutten av 1920-årene opptrådte hun på Kabarett der Komiker. Hun var kjent for sin slagferdighet og varme humor.
Fra 1948 deltok Maria Ney i flere radioprogrammer i RIAS. Hun er begravd på Waldfriedhof i Berlin.


Gemini Records.
Gemini Records (etablert 1984 i Oslo, men flyttey i 1995 til Vettre i Asker), er et norsk plateselskap startet og drevet av Bjørn Petersen (født 1939), primært for å gi ut plater av jazzsaksofonist Bjarne Nerem. Etter hvert ble formålet å gi ut vanlig jazz, mens uvanlig jazz ble utgitt på merket Taurus. Platene ble i stor grad inn i Rainbow Studios med Jan Erik Kongshaug som lydteknikker. Produksjon av plater ble nedlagt 2006, men foretaket bestod gjennom endel import av jazz. I 2012 ga det ut samlealbumet "Totti's Choice". Innehaver Bjørn Petersen mottok i 2007 Ellaprisen fra Oslo Jazzfestival for sitt virke med plateselskapet, samt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 2009. Han er bosatt i Asker, der Asker Jazzklubb ga ham sin hederspris i 2007.


Fylkesvei 151 (Hordaland).
Fylkesvei 151 i Hordaland (Fv151) går mellom Bekkjarvik og Våge i Austevoll kommune. Veiens lengde er 8,9 km.
Eksterne lenker.
151


Fylkesvei 696 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 696 i Sør-Trøndelag går mellom Kvile og Korsvegen i Melhus. Veien er 9,2 km lang.
Eksterne lenker.
696


Fylkesvei 20 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 20 i Møre og Romsdal (Fv20) går mellom Fosnavåg og Kvalsund i Herøy kommune. Veiens lengde er 2,5 km.
Eksterne lenker.
020


Fylkesvei 735 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 735 i Sør-Trøndelag går mellom Melhus sentrum og Udduvoll i Melhus. Veien er 4,7 km lang.
Eksterne lenker.
735


Markedsordningen for korn.
Markedsordningen for korn består av jordbruksavtalens målpriser og tilskudd, importvern og markedsregulering.
Prissystemet.
Det fastsettes årlige målpriser i jordbruksforhandlingene. Målpriser fastsettes på mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø og gjelder fem av Felleskjøpets mottaksanlegg. Dette er mottaks- og transittanleggene på Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik og Trondheim. Den noterte pris ved disse anleggene skal i gjennomsnitt for sesongen ikke overstige målprisen.
For å sikre uttak av målpris utarbeider Norske Felleskjøp prognoser for hvordan produksjonen og etterspørselssituasjonen for norsk korn vil bli for sesongen. Det er etablert et godt samarbeid mellom mange aktører, slik som Norsk Landbruksrådgiving, Statistisk Sentralbyrå, Statens Landbruksforvaltning, resten av landbrukssamvirket og bransjen forøvrig, som bidrar til at prognosene skal bli så pålitelige som mulig. Bioforsk har utarbeidet en beregningsmodell som sammenstiller detaljerte avlingsdata med detaljerte værdata til hjelp for prognoseringen i forkant av innhøstingen, tidlig i august.
Norske Felleskjøp setter på bakgrunn av dette løpende basispriser ved noteringsanleggene. Prisene kan variere med pluss/minus syv prosent i forhold til målprisen. Prisen på alle andre anlegg er det opp til den enkelte kornhandler å fastsette.
Prisnedskrivningstilskudd.
For å opprettholde hovedtrekkene i produksjonsfordelingen i landbruket og å oppnå en rasjonell kornhandtering og kornstrøm, er det et mål at mest mulig korn kanaliseres gjennom markedsordningen. For å oppnå dette, og for at det skal være mulig for myndighetene å regulere prisnivået på korn til kraftfôr- og matmelproduksjon, skrives kornprisen ned med et avtalefestet prisnedskrivningstilskudd til kornhandler som kjøper korn fra produsent.
Importvernet.
Norske kornpriser er vesentlig høyere enn prisene på verdensmarkedet. For å kunne opprettholde norsk kornproduksjon er det viktig med et godt vern mot importert korn. Samtidig er det viktig at mel- og kraftfôrindustrien er sikret tilgang på varer som ikke produseres i tilstrekkelige mengder i Norge. Den nødvendige importen fordeles gjennom kvoter med redusert tollsats. Kvotene fordeles ved auksjon administrert av Statens Landbruksforvaltning. Ved import utenom tollkvote, betales ordinære tollsatser.
Norske Felleskjøp skal som markedsregulator gi råd til Statens Landbruksforvaltning om hvor store importkvotene bør være. Anbefalingen bygger på avlings- og forbruksprognosene.
Markedsregulering.
Omsetningsrådet har fra 1. januar 2002 det overordnede ansvaret for markedsregulering av korn på linje med husdyrsektorene.
Norske Felleskjøp er tildelt ansvaret for gjennomføringen av markedsreguleringen av korn. Den praktiske gjennomføringen av markedsreguleringen vil i stor grad ligge hos de regionale felleskjøpene. I kornsektoren vil også andre kornhandlere være delaktige i gjennomføringen av reguleringstiltakene.
Hensikten med markedsregulering i kornmarkedet er å bidra til stabile avsetningsmuligheter for kornprodusentene, og dermed gjøre det mulig å realisere de prisene som blir fastsatt i jordbruksavtalen. Markedsregulering på korn bidrar også til å skape stabilitet og forutsigbarhet i råvarepriser til mel- og kraftfôrindustrien.
Ved overproduksjon har Norske Felleskjøp ansvar for å regulere markedet og kan iverksette enten overlagring fra en sesong til en annen, eller omdisponering til andre formål dersom det finnes alternativ anvendelse av overskuddsvarer.
Opplysningskontoret for brød og korn AS er finansiert 50 % av midler fra omsetningsavgiften, 25 % fra matmelmøllene og 25 % fra bakeribransjen. Formålet er å fremme bruken av kornprodukter basert på norske råvarer.
Mottaks- og forsyningsplikt.
Norske Felleskjøp har som markedsregulator mottaksplikt for korn og oljefrø fra alle kornprodusenter. For å sikre at alle kornprodusenter skal ha større mulighet til å få levert sitt korn ved et lokalt mottaksanlegg, har Norske Felleskjøp også mottaksplikt fra andre kornhandlere (såkalt dobbel mottaksplikt).
For å sikre konkurransen i kornmarkedet har Norske Felleskjøp forsyningsplikt av reguleringsvare til alle produsenter av matmel og kraftfôr. Dette ivaretas ved at reguleringen av overskott gjennomføres av alle aktører i bransjen etter anbudsprinsippet.
Omsetningsavgift.
For å finansiere markedsreguleringen, kreves det fra kornprodusentene omsetningsavgift for alt korn og oljefrø som blir omsatt gjennom markedsordningen.
Norske Felleskjøp vurderer i forkant av hver kornsesong behovet for markedsregulering. Ut i fra dette og de faste kostnadene knyttet til markedsordningen foreslår Norske Felleskjøp hvor høy omsetningsavgiften bør være.
Maksimalt tillatt avgift er for 2010/2011 fastsatt av Landbruksdepartementet til 5 øre pr kg. Gjeldende sats er 4 øre pr. kg.


Fylkesvei 736 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 736 i Sør-Trøndelag går mellom Meeggen i Melhus og Storler i Trondheim. Veien er 8,2 km lang.
Eksterne lenker.
736


Fylkesvei 420 (Møre og Romsdal).
Fylkesvei 420 (Fv420) i Møre og Romsdal går mellom Kongens plass og Sundbåtkaia på Innlandet i Kristiansund. Veiens lengde er 1,8 km.
Eksterne lenker.
420


Bjørn Skau.
Bjørn Skau (født 26. februar 1929 i Horten) er en norsk politiker (Arbeiderpartiet).
Han var justisminister i Gro Harlem Brundtlands første regjering (4. februar–14. oktober 1981). Skau har vært nært tilknyttet arbeiderbevegelsen fra tidlige ungdomsår. Han var en av flere sentrale arbeiderpartifolk som kom inn i rikspolitikken via lokalt politisk arbeid. Har også vært politisk sekretær i Sosialdepartementet (1959), statssekretær i Sosialdepartementet fra 1961 til 1965, medlem Larvik kommunestyre 1951–57, rådmann i Skjeberg fra 1967 til 1975, seksjonssjef i Nordisk Ministerråds kultursekretariat fra 1975 til 1977, sykehussjef i Buskerud fra 1978 til 1988 og sykehusdirektør Buskerud sentralsykehus 1988–93. Han var medlem landsstyret Arbeidernes ungdomsfylking 1952–58, nestformann i AUF 1952–58, formann i Buskerud Arbeiderparti 1981–1984 og medlem av DNAs landsstyre 1981–85.
Hans utnevnelse til justisminister vakte en viss oppsikt fordi han var den første på lenge i denne stillingen som ikke selv var jurist.
Skau ble journalist i Larvik-avisa Nybrott ca. 1950. Han er far til tidligere stortingsrepresentant Per Skau. Han er også bror til misjonæren Annie Skau Berntsen og den tidligere lederen for Jern og Metall Leif Skau.


Rivjern.
Rivjern med rasper på de andre sidene
Resultat av en 4-sidig kjøkkenrasp. NV - Høvlet gulrot. NØ - Revet gulrot. SV - Grovraspet sitronskall. SØ - Finraspet muskatnøtt.
Rivjern eller kjøkkenrasp i sin enkleste form er et brett av platejern som har utstansede og pressede «lommer» i mønster. Kantene på lommene er slipt slik at jernet kan rive av fliser av grønnsaker eller ost. Dette kalles for å "rive" eller "raspe".
Som kjøkkenredskap er det vanlig at en har et kombinert rivjern og rasper. Raspene har da forskjellige finheter etter hvilke ingredienser de skal pulverisere.
Overført betydning.
Det går også an å kalle en person for et rivjern til å arbeide, når vedkommende til vanlig er rask og effektiv. Uttrykket brukes både positivt(beundrende) eller litt nedlatende, avhengig av sammenheng og tonefall. Ordet rivjern ble tidligere spesielt mye brukt som en nedsettende kvinnekarakteristikk. Rivjern beskrev som regel en kvinne som var spesielt kontrollerende, masete og krevende. Rivjern er kjent for å ha en skarp tunge, spesielt mot sin livsledsager, kolleger eller andre personer i nær relasjon. Se også Xantippe.


Frank Iero.
Frank Anthony Iero Jr. (født 31. oktober 1981) er rytmegitaristen og backup vokalisten det alternative rockebandet My Chemical Romance. Han ble født i Belleville, New Jersey. Foreldrene ble skilt da han var barn. Både onkelen, faren og bestefaren er musikere, så Iero har spilt i band siden han var 11 år. Han gikk på en katolikkskole, Queen of Peace High School, der han også ble mobbet. Etter det gikk han på Rutgers University, men sluttet og ble med i My Chemical Romance. Selv om han har sagt at han er biseksuell, ble han i mars 2008 gift med Jamia Nestor, etter flere års samhold.
Frank er det yngste medlemmet i My Chemical Romance, og ble lagt til som rytmegitarist da de fant ut at de trengte enda en gitarist i tillegg til deres andre gitarist, Ray Toro. Han er også vokalisten i hardcore punk bandet, Leathermouth.
Han er involvert i et tribute band til The Cure, the Love Cats, fra sangen med samme navn. Han spilte bass i Reggie and the Full Effect på "Farewell" turnéen.
Han er en av grunnleggerne av plateselskapet/klesmerket Skeleton Crew.
I 2008 ble han stemt frem som "World's Sexiest Vegetarian", sammen med Alyssa Milano.
Frank er også kjent for hans mange tatoveringer. Blant andre ordet 'HALLOWEEN' skrevet fingrene på begge hendene, en Jack O' Lantern på ryggen, 'Keep the faith' øverst på ryggen, 'NJ' (New Jersey) på insiden av leppen, 'I wish I were a ghost' rundt høyre håndledd, en due nederst på venstre bryst, et anker med 'N' og 'J' på hver side nederst på høyre bicep, en fremstilling av 'Our Lady of Sorrows' nederst på hele venstre arm, et portrett av bestefaren øverst på venstre arm og en skorpion øverst på høyre siden av nakken, slik at han ikke trengte å jobbe på et kontor.


Betel Hommersåk.
Menighetens pastor, Sigmund Terje Kristoffersen, som også er leder av pinsebevegelsens lederråd
Pinsemenigheten Betel Hommersåk ble stiftet i 1990 av Sigmund Terje Kristoffersen. Menigheten har 290 medlemmer. Hovedpastor er fremdeles Sigmund Terje Kristoffersen, som også er leder av pinsebevegelsens lederråd. Medpastorer er Knut Idland, som også var leder i den norske kristne studentorganisasjonen Ny Generasjon, Odd Børge Solbjørg og Cathrine N Fuglestad. Menigheten har et omfattende barne- og ungdomsarbeid med Vidar Kristoffersen som ungdomspastor, Bjørn Høvik Larsen som juniorleder og Tore Lunde som barnepastor. Menigheten har kulturskole hvor Stig Morten Kristoffersen er rektor. Menigheten driver dessuten Lekeland barnehage og Sandnes Friskole AS.


Helotidae.
Helotidae er en liten familie av biller som ser ut til å leve under løs bark eller ved utflytende sevje. Noen arter kan også finnes på blomster. De lever først og fremst i tropiske områder i den gamle verden – Afrika og Sørøst-Asia, men der er funnet så langt nord som Japan og russiske Fjerne Østen, og de er også rapportert fra Venezuela.
Utseende.
Avlange, flate, som oftest noe metalliske biller. Oversiden er uten tydelige hår, feltvis dekket av grove punktgroper med glatte områder mellom. Hodet er stort, sett ovenfra trekantet, fasettøynene er nokså store og ovale, og sitter ved hodets bakhjørner. Antennene er av varierende lengde, 11-leddete, det innerste leddet er pæreformet, de tre ytterste danner en kølle. Overkjevene (mandiblene) er kraftige og fremoverrettede. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med tydelig sidekant. Det er jevnt rundet tilsmalnet fremover. Bakkanten er noe tilbaketrukket i midten. Brystskjoldet har et mønster av tett punkterte områder med glatte, blanke områder mellom. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, med lengdestriper. Hos de fleste artene er de mer eller mindre metalliske med to par avlange, gule flekker, men hos slekten "Metahelota" er de rødbrune i fremre halvdel og svarte i bakre. Lengde- og tverr-rekker av punktgroper danner et nettmønster på dekkvingene. Beina er ganske korte. Den indre delen av lårene er oftest rødlig, resten av beina mørkt metalliske. Føttene har to lange klør. Undersiden er vanligvis mer eller mindre rødlig.
Levevis.
Man antar at både larver og voksne biller hos de fleste artene lever enten under løs bark på døde trær eller ved utflytende, gjærende sevje. Denne sevjen inneholder ulike slags mikroorganismer og det er sannsynligvis disse billene lever av. Noen arter kan fanges i feller med gjærende frukt. Artene i slekten "Neohelota" finner man ofte på blomster.
Kilde.
Lee, C.-F. og Satô, M. 2006. The Helotidae of Taiwan (Coleoptera: Cucujoidea). "Zoological Studies" 45 (4): 529-552.


Mariehamn.
Mariehamn (finsk: "Maarianhamina") er Ålands hovedstad. Mariehamn ligger på den største øya Fasta Åland, og er Ålands eneste by. Den er også en økonomisk region i Finland. Mariehamn ble grunnlagt 21. februar 1861, den gang Åland og resten av Finland var en del av Russland. Byen er oppkalt etter hustruen til tsar Aleksander II av Russland, Maria Aleksandrovna.
Fra Västerhamn går det daglige ferger til Kapellskär, Stockholm, Åbo og Helsingfors.


The Stationery Office.
The Stationery Office (TSO) er et britisk forlag, som har kontrakt med regjeringen om å trykke alle lover samt mange andre dokumenter fra regjeringen.
Forlaget ble opprettet i 1996, da forlagsdelen av Her Majesty's Stationery Office (HMSO) ble privatisert. TSO tok over de fleste av oppgavene HMSOs forlagsdel hadde hatt.
TSO utgir over 15 000 bind i året, hvilket gjør forlaget til Storbritannias største målt i volum.
Referanser.
Stationery Office


Fasta Åland.
Fasta Åland (finsk: "Ahvenanmanner" eller "Manner-Ahvenanmaa") er Ålands og Finlands største øy i Østersjøen. Øya er 685 km² stor. Finland har to innlandsøyer som er større, så Fasta Åland er Finlands tredje største øy.
Ålands eneste by, Mariehamn, ligger på denne øya, som i tillegg har ni landkommuner: Eckerö, Hammarland, Jomala, Lemland, Lumparland, Finström, Sund, Saltvik og Geta.


Fylkesvei 601 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 601 i Sør-Trøndelag går mellom Rød og Kotsøy i Midtre Gauldal. Veien er 2,3 km lang.
Eksterne lenker.
601


Dupont Circle.
Dupont Circle, som egentlig er en rundkjøring i det nordvestre Washington, er blitt navnet på en av bydelene i USAs hovedstad Washington, DC. Store trafikkårer som Massachusetts Avenue, Connecticut Avenue og New Hampshire Avenue skjærer gjennom bydelen.
Rundkjøringen het opprinnelig Pacific Circle, og ble anlagt i 1871. I 1882 ble det besluttet oppsatt en statue (senere flyttet derfra) av admiral Samuel Francis du Pont fra den amerikanske borgerkrig der.
Området ble et fasjonabelt boligområde etter borgerkrigen.


Girobank.
Girobank (grunnlagt som National Giro) var en britisk bank som ble grunnlagt i 1968 av General Post Office (senere Royal Mail). Den ble i 1990 solgt til Alliance & Leicester Group, som siden juli 2003 ikke lenger bruker Giro eller Girobank som merkenavn.
Girobank var tidlig ute på en rekke punkter: Første bank som ble opprettet med datastyrt drift planlagt fra første stund, første bank i Europa som tok i bruk OCR-teknologi, første bank i Storbritannia som tilbød gebyrfrie tjenester til privatkunder og første bank i Europa som innførte telegiro. Dette førte til en fornyelse i det britiske bankmarkedet, slik at bankene ble mer dynamiske og tilpasningsdyktige, og mer opptatt av å tilby utvidede tjenester til privatkunder.
Opprettelsen av Girobank var i stor grad en politisk beslutning. Innen arbeiderbevegelsen var det en sterk følelse av at britiske banker ikke hadde noe tilbud til de fleste privatpersoner, og i begynnelsen av 1960-årene hadde flertallet av voksne briter ikke noen bankkonto. Bankene markedsførte seg heller ikke overfor arbeiderklassen, som ble ansett som en lite lønnsom kundegruppe; de var først og fremst forretningsbanker og ikke sparebanker. Arbeiderlønninger ble utbetalt ukentlig i kontanter de aller fleste steder. I middelklassen var det derimot en betydelig andel som fikk månedlig lønnsutbetaling via sjekk, men også i denne gruppen var det mange som ikke hadde konto, og som dermed måtte heve sjekken kontant. Det var vanlig å veksle inn slike sjekker hos lokale næringsdrivende som kjente sine kunder. Det å ha konto i en bank var dyrt, da det var årsgebyrer og transaksjonsgebyrer som ville spist en for høy andel av lønnen for de fleste. Disse prisene ble aldri publisert, noe som bidro til at en del som kunne hatt råd til å ha konto ikke turde. Det var også svært mange lokalsamfunn som ikke hadde noen bank. Selv en del mindre byer hadde ikke noen filial.
Det ble observert at det var omkring 22 000 postkontorer i landet, fordelt på praktisk talt alle lokalsamfunn; til sammenligning var det bare omkring 3000 bankfilialer. Postkontorene var derfor ideelle når man skulle opprette et banksystem for privatkunder. Girobank innførte gratis overføringer mellom kontoer, og publiserte alle andre gebyrer slik at kundene var klar over den faktiske prisen. Kombinasjonen av lavere og synlige kostnader og tilgjengelighet førte til at det ble langt vanligere å opprette en bankkonto.
Ettersom man fra første stund tok i bruk databehandling, kunne Girobank også være langt raskere enn mange andre banker. Ved hjelp av et sentralt nav kunne gireringer og validering av sjekker gå gjennom på 24 timer; de fleste banker i Storbritannia bruker fortsatt 3–5 dager på slike tjenester, til tross for at alle nå har datasystemer. For kunder som hadde marginal økonomi var dette av stor betydning.
De andre bankene svarte raskt på utfordringene fra Girobank. Priser ble for første gang publisert (og redusert), databehandling ble innført, og bankgiro ble introdusert. Svakheten i konkurransen med Girobank var tilgjengelighet; det var stort sett alltid nødvendig å gå til en bankfilial for å få utført tjenester.
I 1990 ble Girobank privatisert, i likhet med svært mange andre statlige selskaper. Den ble kjøpt opp av Alliance & Leicester Group etter en budrunde, men fortsatte i flere år å fungere på samme måte, gjennom postkontorene. Kontrakten som gav enerett til å utføre banktjenester på postkontorene var avgrenset i tid, og etter at den gikk ut begynte man å utføre tjenester fra flere banker på postkontorene, spesielt i forbindelse med heving av sjekker. Personkundedelen av Girobank ble etter overgangsperioden fullt ut innlemmet i Alliance & Leicester Building Society, mens forretningsdelen fortsatte å operere under navnet Girobank inntil juli 2003, da den fikk det nye navnet Alliance & Leicester Commercial Bank.
Mye av organisasjonen er intakt innenfor Alliance & Leicester. Avdelingen har også beholdt sin spesielle postkode, GIR 0AA og sin SWIFT-adresse GIRBGB22.


Chevy Chase (Washington, DC).
Chevy Chase er en stor og velstående bydel i den nordvestre ytterkant av USAs hovedstad Washington, DC. Den grenser til forstaden av samme land i Maryland, Chevy Chase, som også er et velstående område med gjennomgående større bolighus enn dem i Chevy Chase i DC.
Chevy Chase ble utbygd tidlig på 1900-tallet.


Dalsfjorden (Sunnfjord).
Dalsfjorden er en fjord i Askvoll, Fjaler og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane. Den er en fortsettelse av Vilnesfjorden, og begynner mellom Sandvika og Åsnes, hvor fjorden snur mot nord og deretter østover igjen. Vilnesfjorden og Dalsfjorden er til sammen 43 kilometer lang. Den innerste delen av fjorden er svært smal, under en kilometer bred.
På nordsida av den ytre delen av fjorden ligger bygda Holmedal. Noe lengre øst går Flekkefjorden sørover til bygda Flekke. Videre østover i fjorden ligger øya Dalsøyna og tettstedet Dale, kommunesenteret i Fjaler som fjorden er oppkalt etter.
Videre østover danner fjorden kommunegrensa mellom Fjaler og Gaular. To kilometer før fjordbotnen, på nordsida av fjorden, ligger bygda Bygstad. I fjordbotnen ved Osen munner elva Gaula ut.
Riksvei 607 går på nordsida av fjorden fra Holmedal østover til Eikenes, hvor det går ferge over til Dale. Herfra går Riksvei 57 videre innover fjorden på sørsida. Fv391 går langs deler av nordsida av fjorden.


Reksta.
Reksta er en øy i kommunen Flora. Øyen har forbindelese via båt til Florø. Rognaldsvåg er hovedstedet på øyen med kai som rutebåten legger til. Øyen har i sin tid hatt veldig stor aktivitet spesielt på 50-tallet da sildefisket var på sitt beste. Øyen har egen butikk, fotballbinge og overnatingstedet Klokargarden hvor man kan få servert mat og div. Øyen sitt samlingsted er grendahuset (som var tidliger barnehage og barneskole) bygglag(sted hvor man bestemmer hva som skal gis middler til av kultur og div.).


Walls of Jericho.
"Walls of Jericho" er debutalbumet til power metal-bandet Helloween. Albumet ble gitt ut i 1985 som siste album der Kai Hansen er hovedvokalist.


Navy Yard/Near Southeast.
Navy Yard, også kjent som Near Southeast, er en bydel langs Anacostiaelven i USAs hovedstad Washington, D.C.. Den var i lang tid t indistriomrdet, men har gjennomgått en utvikling siden 1990-årene slik at bydelen er blitt mer blandet. Omkring halvparten av området dekkes av av flåteverftet Washington Navy Yard, men det er også regjeringsbygninger her. Et stort idrettsanlegg for baseball er under bygging. Resten av området er en blanding av forretningsbygg og boliger.


Malayisk.
Malayisk ("Bahasa Melayu" eller "Bahasa Malaysia") er et malayo-polynesisk språk. Malayisk er meget likt indonesisk, lokalt kjent som "Bahasa Indonesia", det offisielle språket i Indonesia. Den offisielle standarden for malayisk, som Indonesia, Malaysia og Brunei har blitt enige om, er den variant som tales på Riau-øyene rett syd for Singapore, som lenge har vært ansett som det malayiske språks arnested.
Utbredelse.
Malayisk brukes som morsmål av malayene i Malaysia, søndre deler av Thailand, Filippinene, Singapore, sentrale østre Sumatra, Riau-øyene og deler av Borneos kyst. Det er offisielt språk i Malaysia, Brunei og Singapore. Det anvendes også som arbeidsspråk i Østtimor.
I Malaysia anvendes det også som lingua franca for andre folkegrupper, blant dem kinesere og indere.
Som morsmål og andrespråk tales malayisk av 200-300 millioner mennesker.
Skrift.
Malayisk skrives vanligvis med latinsk alfabet, men en modifisert variant av arabisk alfabet, kalt Jawi, finnes også.
Grammatikk.
Malayisk er et agglutinerende språk, og nye ord kan formes på tre måter.
Flertall uttrykkes ofte ved hjelp av reduplikasjon, men kun i de tilfeller at det ikke allerede kommer fram av konteksten.
Ordstillinga er: subjekt – verb – objekt.
Adjektiv, demonstrativ og eiendomspronomen følger det substantivet de beskriver.
"Dewan Bahasa dan Pustaka" («Instituttet for språk og litteratur») er i dag ansvarlig for å koordinere bruken av malayisk språk i Malaysia og Brunei.


Liv (andre betydninger).
Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer.


Show No Mercy.
"Show No Mercy" er Slayer sitt debutalbum fra 1983.
Sporliste.
I tillegg til den originale låtlisten


Live Undead.
"Live Undead" er Slayer sitt første konsertalbum. Albumet ble gitt ut i 1984 og inneholder opptak fra en konsert i New York under en nord-amerikansk turné i 1984.
Sporliste.
I tillegg til den originale låtlisten...


Baden-Württembergs flagg.
Baden-Württembergs statsflagg med delstatens store våpen.
Baden-Württembergs statsflagg med delstatens lille våpen.
Baden-Württembergs flagg er delt i svart over gult. Flaggfargene er avledet fra Baden-Württembergs våpen, tre svarte løver på gul bakgrunn, og går tilbake til fargene for hertugdømmet Schwaben fra 1100-tallet.
Statsflagget har delstatens våpen i midten og forekommer i to varianter: Med delastetens store våpen og med det mindre våpenet. Forskjellen ligger i kronen over våpenskjoldet. I det store delstatsvåpenet består denne av en bue mindre skjold for de historiske områder som til sammen utgjør delstaten.
Baden-Württembergs flagg ble innført i delstatsforfatningen som ble vedtatt i 1953.


Hell Awaits.
"Hell Awaits" er Slayers andre studioalbum, gitt ut i august 1985.


Furlotunnelen.
Furlotunnelen er en tunnel på riksvei 7 i Eidfjord kommune i Hardanger. Tunnelen er bygget som et rasoverbygg over riksveien. Tunnelen var opprinnelig 35 m lang, men ble i 2006/2007 revet og erstattet av en 115 m lang tunnel.


Razorlight (album).
"Razorlight" er det selvtitulerte andrealbumet til det britiske indie rock bandet Razorlight. Det ble sluppet den 17. juli 2006 i England og debuterte på 1. plass på den britiske albumlista en uke etter.


Peder Valentin Rosenkilde.
Peder Valentin Rosenkilde (født 6. august 1772 i Stavanger, død 10. juni 1836) var kjøpmann, reder, konsul, stadshauptmann, politiker og utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Rosenkilde fikk sin utdannelse i Hamburg. Han overtok handelshuset Rosenkilde etter faren, Børge Rosenkilde. Han var stadskaptein og senere sjef for borgervæpningen i Stavanger, etter Gabriel Schanche Kielland.
I 1812 rev han familiens gamle kjøpmannsgård i Nedre Strandgate for å bygge nytt. Da dagens Rosenkildehus sto ferdig et drøyt år senere, ble det taksert høyere enn selveste Domkirken i Stavanger. Da han reiste til Eidsvoll i 1814 hadde han holdt store deler av Stavangers arbeidsløse befolkning sysselsatt med sin husbygging, noe som igjen medførte både lønningsposer og mat på bordet til de mange Stavanger-beboerne som slet i de økonomisk harde tidene som rådet under Napoleonskrigsårene. I 1815 ble han utnevnt til russisk konsul.
Rosenkilde hadde i første omgang satset på handel med korn og salt, men etter hvert kom hans hovedinteresse til å dreie seg om skipsfart, og han anskaffet en rekke fartøy. Han hadde også skipsverft i Østre Havn.
Riksforsamlingen.
Rosenkilde møtte på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som utsending fra Stavanger by. Han var medlem av Selvstendighetspartiet og er blitt kalt en «bråkende selvstendighetsmann». Han ble innvalgt i Finanskomitéen som skulle vurdere statsfinansene. Sammen med Niels Aall og Wilhelm Frimann Koren Christie var han medlem av deputasjonen som Riksforsamlingen sendte til England for å tale Norges sak.
Han møtte også på Stortinget i 1821 og 1822 og var da medlem av flere komitéer.
I Stavanger var han den første som fikk startet med markering av 17. mai, der han på egen regning fikk skutt salutt på Skansen.
Han ble senere slått til ridder av Dannebrog for sin innsats for fedrelandet.


Paul Bostaph.
Paul Bostaph (født 6. mars 1964 i San Francisco, California) er en amerikansk musiker.
Bostaph tok over som trommeslager i thrash metal-bandet Slayer da Dave Lombardo sluttet i 1992. Bostaph forlot gamlebandet, Forbidden, for å bli med i Slayer. I 1996 forlot han så Slayer for å fokusere på side-prosjektet Truth About Seafood, som han hadde startet mens han spilte i Forbidden. I 1997 returnerte han til Slayer, men forlot bandet igjen i 2001. Dave Lombardo kom så tilbake som trommeslager i Slayer. I 2005 ble Bostaph medlem av thrash metal-bandet Exodus, men forlot siden bandet i 2007 da originaltrommeslageren Tom Hunting ønsket å returnere til bandet. Paul Bostaph er for øyeblikket på utkikk etter et nytt band.
Paul Bostaph har turnerte også med Testament på deres gjenforenings-turné i 2006, men er ingen fast medlem av bandet.


Fylkesvei 470 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 470 i Sør-Trøndelag går mellom Laugen og Morken i Skaun og mellom Sundli og Fannrem i Orkdal.
Traséer: Laugen – Morken 5,7 km, Sundli – Fannrem 3,5 km.
Kommuner og knutepunkter.
Kommunal vei mellom Morken og Sundli (6,5 km)
Eksterne lenker.
470


Vinnings hensikt.
Vinnings hensikt er en kvalifisert skyldgrad, som er et vilkår for domfellelse ved de fleste formuesforbrytelser, i tillegg til forsett. Viktige eksempler på slike forbrytelser er tyveri, underslag, ran og bedrageri.
Nærmere bestemt betyr vinnings hensikt at man ved utøvelse av den straffbare handlingen har til hensikt å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning. I de aller fleste tilfeller vil dette være tilfelle der det foreligger en formuesforbrytelse. Unntaksvis vil imidlertid gjerningspersonen kunne ha andre hensikter, for eksempel å påføre fornærmede ubehageligheter. Har gjerningspersonen flere motiver for handlingen er det imidlertid nok at et av dem er å skaffe seg en vinning. Som utgangspunkt kreves det dessuten at det må være snakk om en økonomisk vinning. Stjeler noen en bunke gamle brev som kun har affeksjonsverdi for eieren vil dette som hovedregel ikke kunne straffes som tyveri. Unntak gjelder der gjerningspersonen har hatt til hensikt å selge brevene, fordi det foreligger et marked for å selge disse. Ellers vil mildere straffebud komme til anvendelse (f.eks. § 392 om besittelseskrenkelse). Det er ikke noe krav at det foreligger noen varig vinning. Drikker man en flaske brus i butikken uten å betale vil dette være nok.
At det er en «hensikt» som kreves innebærer at vinningen må være målet med handlingen, og ikke bare en nødvendig konsekvens. I praksis vil dette kravet kunne få betydning der det foreligger selvforskyldt rus. I slike tilfeller vil man "fingere" forsett hos gjerningspersonen, dersom det må legges til grunn at han ville forstått konsekvensene av det han gjorde dersom han var edru. Hensikt vil derimot ikke kunne fingeres. Dette innebærer at dersom man har medvirket f.eks. til tyveri i beruset tilstand, vil man ikke kunne straffes dersom man ikke forsto hva man var med på.


Timon og Pumbaa (TV-serie).
"Timon og Pumbaa" er en amerikansk animert TV-serie som vises på Toon Disney. Den ble produsert av The Walt Disney Company 1. september 1995 og avsluttet 1. november 1998. Serien har også blitt vist på Disney Channel.
Seriens hovedfigurer er surikaten Timon og vortesvinet Pumbaa som er best kjent fra Disney-langfilmen "Løvenes konge" og dens etterfølgere. "Timon og Pumbaa" introduserer også noen andre rollefigurer, som for eksempel surikaten Fred og mennesket Quint.
I alt ble 46 episoder laget i første omgang. Senere ble ytterligere 40 episoder laget. De fleste er på omkring tjue minutter, og består av flere korte deler.


ENG.
ENG er en betegnelse i nyhetsindustrien (vanligvis fjernsyn), som står for "electronic news gathering". Altså inneholder begrepet alt nyhetsstoff som samles inn elektronisk. Det er en samlebetegnelse som spenner mellom fjernsynsfotografer, SNG og til journalister med satellittelefon.


Fra fjellheimen kaller ….
"Fra fjellheimen kaller …" er den første demoen av det norske folk metal-bandet Myrkgrav. Demoen er skrevet, spilt inn, mikset og mastret i Koia Studios av Lars Jensen som eneste musiker i 2004.


Go i Norge.
Go i Norge ble stiftet i 1977 og er det norske forbundet for brettspillet go.


Arbeidsrett.
Arbeidsrett regulerer vilkårene i arbeidslivet. Den omhandler altså rettsregler som gjelder mellom partene i arbeidsforhold, altså forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse rettsreglene er nedfelt i Arbeidsmiljøloven.
Tvister som gjelder tariff-avtaler skal reises for Arbeidsretten, som er en egen domstol for fagorganisasjoner.
Tvister som gjelder individuell arbeidsavtale, skal reises for de alminnelige domstoler.
Frem til 1890 fantes en del lovregler for enkelte arbeidstaker-grupper, blant annet lærere, men ingen samlet regulering innenfor arbeidsretten. Et viktig trekk ved rettsutviklingen var at den lovgivning som kom i de fleste land, først tok sikte på å regulere barnas arbeidsvilkår. Det viktigste stridsspørsmålet mellom partene gjaldt arbeidstiden.
Arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven (aml) omhandler rettsregler som gjelder mellom partene i arbeidsforhold, altså forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven gjelder for en hver virksomhet som sysselsetter arbeidstaker. En arbeidstaker er en person som utfører arbeid i annens tjeneste, og i dette ligger det et krav at det skal foreligge et tilsettingsforhold.
Tjenestemannsloven.
Tjenestemannsloven gjelder for statens tjenestemenn og utfyller arbeidsmiljøloven for statlig ansatte.
Arbeidsavtalen.
En arbeidsavtale skiller seg i utgangspunktet ikke fra andre avtaletyper. Imidlertid er det gitt overordnete regler for hva arbeidsavtalen kan inneholde og om vilkår og fremgangsmåte dersom arbeidsavtalen skal bringes til opphør. Siden loven er en sosial vernelov, gjelder det strenge regler som setter grenser for hva arbeidsgiver kan gjøre, spesielt angående oppsigelse, der små formelle feilgrep kan gjøre at oppsigelsen anses som ugyldig.
Arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøloven tar sikte på å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og med en verneteknisk, yrkeshygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.


South of Heaven.
"South of Heaven" er Slayers fjerde studioalbum.
Albumet ble utgitt 5. juli 1988. Det inneholder en coverlåt av Judas Priests «Dissident Aggressor» fra albumet "Sin After Sin" fra 1977.


Ravneporten.
Ravneporten (Originaltittel: "Raven's Gate") er en bok laget av den britiske forfatteren Anthony Horowitz og er den første boka i serien om De fem utvalgte.
Handlingsreferat.
"Mørket venter på den andre siden"
"”Dere er innblandet i noe mye større og mer utrolig enn dere noensinne kunne forestille dere. Enten dere liker det eller ikke, har dere begynt på en reise uten å vite det, og dere har ingen vei tilbake.”"
Som oppdratt i et fosterhjem, var Matthew Freeman aldri en vanlig gutt. Som liten døde foreldrene hans i en bilulykke og Matthew ble sendt for å leve med morens halvsøster Gwenda Davis og samboeren Brian Conran, begge var likegyldige og passet aldri foreldrerollen.
Etter at ”Kelvin”, en antatt venn, lokker han til å stjele DVD-er fra et lokalt lager, blir en forferdelig forbrytelse begått og Matt blir dradd inn til lovens lange arm. Han får valget mellom å komme i ungdomsfengsel eller være med i PUFF – prosjektet.
Han blir sendt til Yorkshire som en del av rehabiliteringsprogramet PUFF, bare for å finne seg selv i midten av det skumleste som kunne skjedd. Og Matt finner fort ut at alle i landsbyen Lesser Malling har demoniske planer for ham og hele verden!
Etter flere forsøk på å flykte, på grunn av dødsfallet til to av hans allierte, har han ikke noe annet valg enn å bli og utforske Lesser Malling...
Han avslører en stor hemmelighet – en innflytelsesrik, verdensomspennende gruppe personer tilkoblet myndighetene, flere globale hemmelige tjenester, forretninger og organisasjonen kalt Nexus strever med å beskytte verden.
De onde vesenene kalt De Gamle, som ble forvist for lenge siden av bare fire gutter og en jente (De fem utvalgte), er ikke langt i fra å bli sluppet løs fra deres fengsel. Ondskapsfulle hekser og trollmenn i Lesser Malling vil at de skal komme tilbake til den menneskelige verdenen, og Matt finner ut at han er en av de fem barna spådd til å stoppe De Gamle.
Ved hjelp fra den mystiske organisasjonen kjent som Nexus, den uvillige journalisten Richard Cole og likedan Matts kraftige, men uforutsigbare krefter, må han finne en måte å stoppe Ravneporten fra å bli åpnet enda en gang, og dermed hindre De Gamle fra å bli sluppet løs i en intetanende verden.
Hovedperson.
Matthew Freeman, 14 år gammel foreldreløs i Ipswich, London.
Han har vært sammen med den gale gjengen av venner siden han bosatte seg i Ipswich. Nå, lever han med hans tante og hennes kjæreste. Foreldrene hans døde i en bilulykke når han var veldig ung. Matt bestemmer seg for å være med på PUFF – prosjektet etter at han blir tatt for å begå en forbrytelse. Han flytter sammen med Ms. Deverill, og finner fort ut at det er noe uhyggelig med denne landsbyen. Matt må lære hvem han virkelig er, og kontrollere kreftene han har blitt gitt for å redde verden.
Bipersoner.
Kelvin tar Matt under hans vinge når han kommer. Charles, hans bror, fortalte guttene om et lager som de kunne rane. Kelvin stikker ned sikkerhetsvakta, og legger skylda på Matt. Han blir sendt til fengsel, og Matt blir sendt til PUFF – prosjektet for hans deltagelse i forbrytelsen.
Jayne Deverill, Matts nye fostermor gjennom PUFF – prosjektet.
Hun er en dame på rundt om 50, som lever i en landsby i Yorkshire. Matt synes hun virker merkelig, og senere blir mistanken bekreftet. Hun blir avslørt som en heks som hele tiden har visstom Matt’s spesielle evner. Hun prøver å gjøre han til et menneske offer, men på slutten klarer han å flykte.
Richard Cole, en journalist for Greater Malling Gazette.
Matt forteller han alt som har skjedd med ham i Lesser Malling siden han flyttet der. Han tror ikke på Matt i begynnelsen, men besttemmer seg for å hjelpe Matt å løse mysteriet i landsbyen. På slutten av historien, blir han Matt’s nylig adopterte forelder.
Det er også mange andre mindre betydingsfulle personer som viser Matt velvilje og prøver å hjelpe ham med oppdraget sitt. Mange av disse personene ender opp som ofre for landsbyboerne så fort de finner ut at noen hjelper Matt.


Liste over offisielle språk.
Dette er ei liste over offisielle språk'". Lista inneholder både språk som er offisielle i selvstendige nasjoner, og språk som er offisielle i undernasjonale enheter.
Z.
O


Bjørn Sjulstok.
Bjørn Harald Sjulstok (født 5. juni 1968 i Sandefjord) er en norsk programleder og tidligere reality-TV-deltager som i 2001 vant TV3s reality-TV-serie "Baren". Seieren innbrakte ham en premie på en million kroner (som var den første millionpremien i et norsk reality-TV program). Etter det var han i fem år (2004-09) programleder på TVNorge i det interaktive TV-programmet "Mess-TV". Etter det ble han programleder for TV 2s spørreprogram "QuizShow" (2009-11) og senere for "Sonen" (2012-).
Sjulstok er samboer med den tidligere Big Brother-deltakeren Therese Fjellgård. De har ett barn sammen.


Lombard Street.
Lombard Streets kjente svinger sett nedenfra
Lombard Street er en øst-vest-gate i San Francisco, California. Den er blitt kjent for ett kvartal som er svært bratt og som har 8 hårnålssvinger omgitt av busker og blomsterdekorasjoner.
Lombard Street sett ovenfra (fra Coit Tower)


Lindland kraftverk.
Lindland kraftverk er et vannkraftverk ved Lindland nord for Sokndal i Sokndal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på 92 meter i Rosslandsåna. Kraftverket startet produksjonen i 2002. Eidavatnet, Heigravatnet og Kverven er reguleringsmagasiner for kraftverket og vannene kan reguleres med hhv 1,5, 6,0 og 3,0 meter.
Installert effekt er på 3,1 og 5,2 MW på 2 horisontale francisturbiner.
Nye Lindland kraftverk erstattet de to kraftverkene Øvre og Nedre Lindland. Produksjonen på om lag 36 GWh per år som er en økning på 22 GWh i forhold til de to eldre kraftverkene. Kraftstasjonen er innsprengt i fjell.
Kraftverket eies av Dalane Energi


Corey Engen.
Corey (egentlig Kåre) Engen (født 30. mars 1916 i Mjøndalen, død 9. mai 2006 i Provo, Utah) var en norsk-amerikansk skiløper.
Han var kaptein på det amerikanske skilandslaget under Vinter-OL 1948 i St. Moritz, og fikk plass i National Ski Hall of Fame i 1973. Han var var yngst av de tre Engen-brødrene som var pionerer og viktige for å popularisere skisporten i nordvestlige USA, særlig Utah og Idaho.
Kåre var skihopper og langrennsløper i Norge før han flyttet til USA. Engen-brødrene ble født i Mjøndalen, og Kåre var den yngste av de tre sønnene. Etter at faren døde av spanskesyken i 1918, da Kåre var 2 år, flyttet moren og brødrene til Steinberg. Hans eldre brødre, Alf og Sverre, emigrerte til USA i 1929. De slo seg først ned i Chicago, senere Salt Lake City (1931). Kåre og deres mor, som da var enke, flyttet over til Utah sammen med de andre to i 1933, da Kåre var 17 år.
Corey var en av de første skiinstruktørene i Sun Valley i Idaho, men flyttet senere til McCall i Idaho, der han fungerte både som skiinstruktør og utvikler av flere skianlegg.
Han vant aldri noen olympisk medalje, men vant 22 gullmedaljer i nasjonale konkurranser.
Etter å ha bodd i McCall i over 50 år flyttet han og konen til Lindon i Utah i 1995, på grunn av konens sviktende helse. Etter hennes død i 2002 flyttet Corey til Provo i Utah. Han døde i Orem i en alder av 90 år, etter bl.a. komplikasjoner med lungene. Han etterlot seg to barn, åtte barnebarn og 15 oldebarn. Han ligger begravet i "Larkin Sunset Gardens Cemetery" i Sandy, Utah. Corey var et aktivt medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.


Fylkesvei 8 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 8 i Sør-Trøndelag går mellom Grisvågen på Indre Skjervøya og Yttervåg på Ytre Skjervøya i Osen.
Traséer: Grisvågen – Angen molo (2,1 km), Angen molo – Yttervåg (0,7 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Forbindelse via kommunal vei Angen molo (0,2 km)
Eksterne lenker.
008


James Lomenzo.
James «JL» LoMenzo (født 13. januar 1959 i Brooklyn, New York) er en amerikansk musiker og grafiker.
Lomenzo spilte bassgitar for White Lion fra 1984 til 1991, og senere med Zakk Wyldes side-prosjekter Lynyrd Skinhead og Pride & Glory, i tillegg til Black Label Society fra 2004–2005. Lomenzo har også spilt med Ozzy Osbourne og David Lee Roth og turnert med Slash's Snakepit.
James Lomenzo er med i bandet Hideous Sun Demons. Fra 10. februar 2006 til 8. februar 2010 har han også vært bassist i det amerikanske thrash metal-bandet Megadeth.


Nigger (bok).
"Nigger: The Strange Career of a Troublesome Word" er en bok skrevet av Randall Kennedy om historien og sosiologien til ordet nigger. Den ble utgitt i 2002, og fikk stor oppmerksomhet.


Fylkesvei 5 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 5 i Sør-Trøndelag går mellom Sætervika og Drageid i Osen. Veien er 8,1 km lang.
Eksterne lenker.
005


Fylkesvei 7 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 7 (Fv7) i Sør-Trøndelag går i Osen kommune mellom fylkesgrensene ved Gråhammeren og Vontfjellet. Veien er 4,1 km lang.
Eksterne lenker.
007


Boy.
a> fra tidlig på 1900-tallet viser en hvit mann som roper på en kinesisk tjener med ordet «Boy!». Bildeteksten er «Østens rop».


Chinatown (Washington, DC).
Chinatown i Washington, DC er et lite og historisk nabolag øst for den amerikanske hovedstadens "downtown". Opprinnelig var området overveiende bebodd av tysktalende innvandrere, men da det gamle Chinatown i Washingtons sentrum måtte vike for bygging av regjeringsbygninger flyttet mange av kineserne til det sted som idag er Chinatown.
Senere har mange av kinesisk-amerikanerne flyttet ut i forstedene, men det er fremdeles mange kinesiske og andre asiatiske restauranter i området.
Landemerket "Friendship Archway" er ikke eldre enn fra 1986. Det har 272 malte drager i ming- og Qing-stil. Det ble bygd for å feire vennskapet mellom Washington og dens kinesiske søsterby Beijing.


Gary Teale.
Gary Teale (født 21. juli 1978 i Glasgow, Skottland) er en skotsk landslagspiller i fotball som har spilt for tre engelske og to skotske klubber. Han er nå på utlån til Plymouth Argyle fra Derby County.
Teale har spilt 10 landskamper for.
Klubblag.
Gary Teale startet sin fotballkarriere i Clydebank i 1996, og hans første obligatoriske kamp for denne klubben var en cupkamp mot Rangers den 14. august 1996. Den 7. september 1996 scoret han sitt første mål for "the Bankies" da de i en ligakamp slo St. Mirren 2-1. Totalt fikk han med seg 33 ligakamper og han laget 6 ligamål i 1996/97-sesongen. Den påfølgende sesongen stoppet han på 27 ligakamper og 6 ligamål før han i starten på 1998/99-sesongen fikk bokført 8 ligakamper og 2 ligamål for klubben fra West Dunbartonshire.
I oktober 1998 ble Teale kjøpt av Ayr United for £70 000, og han spilte sin første kamp for Ayr United den 3. oktober 1998. To uker senere noterte han seg for sitt første ligamål for Ayr, og da 1998/99-sesongen var over hadde han spilt 23 ligakamper og laget 4 ligamål for "the Honest Men". I den neste sesongen ble det 32 ligakamper, mens han i 2000/01-sesongen fikk med seg 29 ligakamper og 5 ligamål. I hans fjerde og siste sesong for klubben fra South Ayrshire stoppet han på 18 ligakamper og 4 ligamål før han i desember 2001 forlot skotsk fotball.
Wigan Athletic ble hans tredje klubb da de betalte £200 000 for Teale, og han debuterte for Wigan 15. desember 2001 da de spilte 1-1 i en ligakamp mot Oldham Athletic. Hans første mål for Wigan kom 19. februar 2002, og i siste del av 2001/02-sesongen fikk han med seg 23 ligakamper og 1 ligamål for "The Latics". Deretter ble det 38 ligakamper og 2 ligamål i 2002/03-sesongen, 28 ligakamper og 2 ligamål i 2003/04-sesongen før han med sine 37 ligakamper og 3 ligamål i 2004/05-sesongen bidro til at Wigan rykket opp til Premier League for første gang i klubbens historie. I 2005/06-sesongen ble 10 ligakamper og 2 ligamål på Teale før han i første del av 2006/07-sesongen noterte seg for 12 ligakamper.
Teale tar her en corner i en kamp for Derby County. I januar 2007 skrev Teale under på en tre og et halvt år lang kontrakt med Derby County som kjøpte han for £600 000. Han debuterte for Derby 13. januar 2007 i en ligakamp mot Sheffield Wednesday og 10. februar 2007 scoret han sitt første mål for "the Rams" i en ligakamp mot Hull City. Totalt ble det ett mål på 16 ligakamper for klubben fra Derbyshire i siste del av 2006/07-sesongen. Etter å ha spilt 18 ligakamper og 4 andre obligatoriske kamper for klubben fra Derbyshire i første del av 2007/08-sesongen signerte Teale på en låneavtale med Plymouth Argyle den 19. februar 2008. Han debuterte for "the Pilgrims" den samme dagen da han kom inn i det 69. spilleminutt i en ligakamp mot Southampton.
Landslag.
Gary Teale debuterte på Skottlands landslag 1. mars 2006 i en privatkamp mot. Han startet kampen på benken, men ble byttet inn for Barry Ferguson i det 50. spilleminutt. Skottland tapte kampen 3-1, men Teale noterte seg for en målgivende pasning i sin debutkamp. Hans neste landskamp kom 11. mai 2006 da Skottland deltok i turneringen Kirin Cup i Japan. Motstander var, og i denne kampen var han med i Skottlands startoppstilling. Sluttresultatet ble 5-1 til Skottland, og også i denne kampen hadde Teale en målgivende pasning før han ble byttet ut med Chris Burke i det 75. spilleminutt. To dager senere, da Skottland spilte 0-0 mot vertsnasjonen i Kirin Cup, kom landskamp nummer 3. Også i denne kampen spilte han fra start, men i det 59. spilleminutt ble han erstattet nok en gang av Chris Burke.
Lørdag 2. september 2006 spilte han sin første kvalifiseringskamp for EM da Skottland slo Færøyene 6-0. Dette var Skottlands første kvalifiseringskamp for EM i 2008, og Teale startet kampen på innbytterbenken. Etter pausen, da Skottland ledet 5-0, erstattet han Darren Fletcher. Hans femte landskamp var også en kvalifiseringskamp til EM i 2008, og i denne kampen var det som var motstander. Skottland vant 1-0, og Teale kom inn for Skottland i det 58. spilleminutt på bekostning av Lee McCulloch.
Teales sjette, og første landskamp i 2007, var mot den 24. mars da Skottland vant 2-1. Teale startet kampen og han sørget for en målgivende pasning da Skottland tok ledelsen 1-0 i det 11. spilleminutt. Han ble byttet ut i det 60. spilleminutt i denne kampen. Hans sjuende landskamp kom 28. mars 2007 da Skottland tapte 2-0 borte mot. Teale startet kampen, men ble byttet ut i det 66. spilleminutt. I en kvalifiseringskamp for EM i 2008 mot Færøyene den 2. juni 2007 fikk han bokført sin åttende landskamp. Teale startet på benken, og ble byttet inn i det 67. spilleminutt i en kamp som endte med 2-0 seier til Skottland. Kamp nummer 9 var en vennskapskamp mot Sør-Afrika den 22. august 2007 som skottene vant 1-0. Også i denne kampen begynte Teale på benken, men han ble byttet inn i det 72. spilleminutt. Den 8. september 2007 spilte han sin tiende landskamp for Skottland da de møtte. Dette var en kvalifiseringskamp til EM i 2008 som Skottland vant 3-1. Gary Teale startet kampen, men ble i det 69. spilleminutt byttet ut til fordel for James McFadden.


Naumik.
Naumik er et navn som opprinnelig stammer fra en av de mindre profetene i Bibelen, profeten Nahum (Se Nahums bok).
Naumik er en polsk form av navnet, og de fleste bærerne av navnet stammer fra Øst-Polen eller områdene rundt. Men etter annen verdenskrig ble millioner av polakker tvangsflyttet vekk fra det som en gang var Øst Polen (se Operasjon Vistula) til de vestlige deler tatt fra Tyskland og gitt til Polen. Vi ser derfor navn av ukrainsk, hviterussisk eller litauisk opprinnelse dukke opp i stort antall i vest Polen, langt vekk fra opprinnelsen – kun begrunnet etterkrigsforflyttelser.


Holloway (London).
Islington Central Library på Holloway Road
Ved folketellinga i 2001 hadde Holloway et foketall på 11 214.
Historie.
Området har navn etter Holloway Road, en gammel veg som allerede i romertida var en hovedveg mellom Londinium og Skottland. Vegen ble seinere brukt til å drive krøtterflokker langs på veg til markedet i Smithfield, slik at den etter hvert danna en dyp hulveg.
Fram til det 19. århundre var Holloway et jordbruksområde, men ble utbygd i siste halvdel av århundret med Londons ekspansjon og anlegg av nye forstadsbaner, hovedsakelig med enkle rekkehus av tegl. Lengre nord, ved Highgate Hill og Crouch Hill, kom det opp boliger av en vesentlig høyere standard for middelklassen. De nye forstadbanene gjorde det mulig å bo lengre ut enn tidligere og pendle til London.
Holloway tilhører stadig de fattigere delene av Islington, men de siste åras utvikling peker i retning av stigende boligpriser og tilflytting av velstående familier, særlig i det bevaringsverdige området Mercers Road/Tavistock Terrace. Holloway er ellers best kjent for kvinnefengselet Holloway Prison i Parkhurst Road, bygd i 1852. I 2006 flytta Arsenal FC sitt stadionanlegg fra Highbury til Ashburton Grove i Holloway. Det nye Emirates Stadium har sitteplass for 60 000 og er Londons tredje største.


Nedre Helleren kraftverk.
Nedre Helleren kraftverk er et vannkraftverk ved fjordbotn av Jøssingfjord i Sokndal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnytter et fall på ca 120 meter i Lonaelven og Lonavatn og Tellenesvatn brukes som magasiner.
Eier har planer om å erstatte kraftverket med et nybygg som vil gi om lag 16 GWh. Kraftverket startet produksjonen rundt 1907 og dagens maskiner er fra 1935. Dagens produksjon er på 6 GWh.
Kraftverket eies av Jøssingfjord Manufactoring CO AS


Måtehold.
Måtehold (på gresk: "Sofrosyne") er en av gresk filosofis fire kardinaldyder. Også den katolske kirkes etikk regner måtehold som en dyd. Måtehold er også en av buddhismens fem dyder.
Måtehold betegner vanligvis en evne eller vilje til å kontrollere sine drifter og lyster. Ingen dyd kan overleve en ukritisk forfølgelse av ønsker og drifter. Avhold, jomfruelighet og beskjedenhet er undergrupper av dyden, siden de styrer inntak av mat og drikke, sex og forfengelighet.
Måteholdsbevegelsen som folkebevegelse har dreid seg om begrensning av alkoholinntak, ofte med sterk dreining mot avhold i en grad som fikk forfatteren G.K. Chesterton til å definere det som: «En umåteholden fornektelse av måtehold».


Timon og Pumbaa.
Timon og Pumbaa er fiktive animasjonsfigurer best kjent fra Disney-langfilmen "Løvenes konge" fra 1994. Timon er en surikat og Pumbaa er et vortesvin. Navnet Timon kommer fra gresk og betyr «respekt», mens navnet Pumbaa kommer fra swahili og betyr «bekymringsfri». De lever etter en frase de kaller «Hakuna Matata» og det betyr «ingen bekymringer». Andre opptredener fra Timon og Pumbaa inkluderer "Løvenes konge 2 – Simbas stolthet", "Løvenes konge 3 – Hakuna Matata", videospillet "Kingdom Hearts II" og i 1995 fikk de sin eget TV-serie, kalt "Timon og Pumbaa.


ALWEG.
ALWEG var et tysk industriselskap som i dag er kjent for å ha utviklet den type énskinnebaner som nå gjerne betegnes Alweg-typen. Disse er karakterisert ved at toget sitter overskrevs på bjelken, det vil si at det sitter stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken.
Historie.
Alweg ble stiftet av den svenske industrimagnaten Dr. Axel Lennart Wenner-Gren i januar 1953 som Alweg-Forschung, GmbH (Alweg Forskning AS), hjemmehørende i Fühlingen, Tyskland, nær Köln.
Navnet Alweg er dannet av stifterens navn (Axel Lennart WEnner-Gren).
Begge er fremdeles i drift. Alweg prøvde i 1963 å bygge en selvfinansiert bane for Los Angeles, men bystyret i byen bestemte seg for at byen skulle være uten bane.
Hitachi bygde lokalbane i Tokyo, basert på Alweg-lisens. Den åpnet i 1964 og er verdens mest trafikkerte énskinnebane.
Alweg måtte innstille virksomheten grunnet økonomiske problemer, men teknologien ble overtatt og videreført av Krupp i Tyskland og Bombardier i Canada.


Murtagh.
Murtagh er en figur fra Christopher Paolinis fantasytrilogi Arven. Murtagh er en mystisk ung gutt, noen år eldre enn hovedpersonen Eragon.
Han møter Eragon etter å ha fulgt etter han, "Saphira Safira" og "Brom" en god stund. Murtagh er ikke særlig åpen om fortiden sin og hvem han er, men til tross for det så utvikler han og Eragon et vennskap. Eragon får senere vite at Murtagh er sønn av Morzan som var Galbatorix tidligere venn og «tjener».
Etter å ha bli satt i fengsel da de (Eragon, Murtagh, Saphira or Arya) kommer til Varden, forteller Murtagh om sitt liv til Eragon og vi får vite at han har hatt et veldig tungt og trist liv. Han har et arr på ryggen (i filmen er det på siden) som han fikk av sin far, Morzan som unge. I fylla kastet Morzan et sverd (Zar'roc) og merket sønnen for livet. Det var så vidt Murtagh overlevde. Når Morzan blir drept av Brom og moren Selena senere dør, tar Galbatorix seg av Murtagh. I en alder av 18 rømmer han fra den onde kongen med vennen sin Tornac (som blir drept av Galbatorix' soldater). Murtagh døper hesten sin Tornac etter han.
Rolle i Den Eldste (Eldest).
I oppfølgeren av Den Eldste blir Murtagh kidnappet av "Tvillingene" og antatt død av Eragon og Arya. Mens Eragon sørger (ikke særlig lenge) blir Murtagh ført tilbake til Kong Galbatorix hvor han blir torturert for ulydigheten sin. Under oppholdet klekker et av de siste eggene for han. Dette er ett rødt egg og den vesle dragen får navnet Thorn. Dermed er Murtagh en ny dragerytter. Både han og Thorn blir tvunget til å sverge troskap til Galbatorix på det gamle språket fordi den onde kongen vet deres virkelige navn.
Mot slutten av Den Eldste ankommer Murtagh på Thorn Slaget på De Brennende Slettene, og går i kamp mot Eragon og Safira etter å ha drept dvergkongen Hrothgar. Dragene slåss i luften, men det ender med at Eragon vil slåss mot denne ukjente rytteren på bakken. Eragon blir slått lett av den andre dragerytteren som han fremdeles ikke vet er Murtagh, men når han følger med på bevegelsene til rytteren av den røde dragen så kjenner han de igjen. Han hopper frem og drar av hjelmen Murtagh har på seg og blir sjokkert over synet. Her forteller Murtagh hva som er skjedd og at han ble tvunget til dette. Samtidig lurer Eragon på hvordan Murtagh kan ha så mye krefter uten å bli en smule sliten og fremdeles være menneske.
Mens de prater så ser de begge at Eragon's fetter, Roran Garrowsson sniker seg mot Tvillingene som også har ankommet slagsmarken. Når Eragon skal til å yte noen ord som vil få han vekk fra faren så stopper Murtagh han og lar Roran drepe Tvillingene fordi de moret seg med å torturere han under oppholdet hos Galbatorix. Eragon tilbyr å drepe Murtagh og Thorn og avslutte troskapen deres til Galbatorix, men dette går han ikke med på. Når Murtagh skal til å ta med Eragon og Saphira tilbake til Kongen, trygler Eragon om å ikke gjøre det. Etter å ha tenkt seg om litt viser Murtagh at ikke er helt ond og lar dem gå. Men før han reiser tar han Eragon's sverd, zar'roc og sier at Morzan's sverd er hans arv og ikke Morzan's yngste sønn. Det viser seg så at Murtagh og Eragon er brødre, men Eragon nekter å tro det så Murtagh gjentar det hele på det gamle språket (man kan ikke lyve da). Det er derimot usikkert om Eragon faktisk er Morzan's sønn, men det er klart at de har samme mor, Selena. Selv om man ikke kan lyve på det gamle språket så betyr det ikke at det er sant. Murtagh kan ha fått vite dette av Galbatorix, men Kongen kan ha løyet til han og fått han til å tro på dette at Morzan er Eragon's far.
Murtagh møter earagon i den 3 boka brisingr. Der prøver Eragon å overtale Murtagh til å forandre sitt ordentlige navn. Hvis murtag klarer det vil han bli befrid, eller hvis galbotriks dør vil murtag være fri. Murtagh er ikke broren til Eragon men halvbroren. Brom er den ordentlige faren til eragon
Personlighet.
En veldig sjarmerende og sterk personlighet. På grunn av en tung oppvekst og hatet av alle som kjenner han igjen har Murtagh måtte lære å ta vare på seg selv. Han kan komme ut som selvsentrert for noen, men med en oppvekst som han har bak seg så må han ta vare på seg selv. Han er sterk og når han øvelses fekter med Eragon under reisen deres så klarer ingen av dem å slå den andre. Begge er så likestilte det går an å bli. Han redder også Eragon flere ganger og selv om det oppstår krangler mellom de to så bygges det et dypt vennskap imellom dem. Murtagh er veldig tolerant, men kan lett bli småirritabel på Eragon. Kanskje en av de mest populære figurene i bøkene, mye på grunn av personligheten og en av de figurene som har dybde.
Filmen Eragon.
I filmen basert på Eragon som hadde verdenspremiere den 15. Desember 2006, var det den 22 år gamle amerikaneren Garrett Hedlund som hadde rollen som Murtagh. Utseende messig og skuespillfremførelsen hans ble veldig godt tatt imot av fansen av boka og var en av de folk mener var mest lik figuren sin i boka. Men skuffende nok fikk Murtagh bare en liten rolle i filmen i forhold til det han har i boka. Så det er store ønsker om en extended version av filmen nå, der slettede scener blir satt inn.


Siné.
Maurice Sinet, kjent under signaturen Siné, (født 31. desember 1928) er en fransk tegneserieskaper og vitsetegner. Han er særlig kjent for sin anarkistiske, svarte humor og sine kattetegninger i enkel strek.
Siné arbeidet først som typograf, men inspirert av Saul Steinberg begynte han etter hvert å tegne vitsetegninger. Han startet i 1962 satiremagasinet "Siné Massacre" som et opprør mot Charles de Gaulles Frankrike. I mai 1968 utgav han "L'Enragé" («Galningen») sammen med forleggeren og forfatteren Jean-Jacques Pauvert.


Minnesund jernbanebru.
Minnesund jernbanebru er ei jernbanebru av stål og mur over Minnesund i Eidsvoll kommune i Akershus. Brua ble bygd i 1879, som del av Hedmarksbanen mellom Eidsvoll og Hamar. Banen åpnet i 1880. Jernbanebrua er 362 meter lang. Midtspennet ble i 1913 forlenget fra 62 til 82 meter, da midtpillarene måtte flyttes. Brua har 12 spenn.
I 1925 ble brua bygd om til ei kombinert vei- og jernbanebru, med ett kjørefelt på hver side av jernbanebrua. Ny veibru ble bygd i 1959 noe lenger nord og veibrudelen av jernbanebrua ble revet i 1965.
Jernbanebrua er stadig i bruk for Dovrebanen.
De tre bruene over Minnesundet, samt ei fergekai fra 1800, ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet de to veibruene 17. april 2008, men ikke jernbanebrua.


Riesling.
Riesling er Tysklands mest utbredte vindrue. Den dyrkes mest i Mosel-Saar-Ruwer, Pfalz, Rheingau, Mittelrhein og i Hessische Bergstrasse. Den passer bra til å bli dyrket i disse områdene, da den tåler kjølig klima godt.
Riesling anses for å være kongen av druer i Alsace i Frankrike og forekommer også rikelig i Østerrike, fremfor alt i Wachau.
Rieslingdruen er nevnt siden år 1500. Den stammer åpenbart fra villdruer fra Oberrhein.


Jean-Jacques Sempé.
Jean-Jacques Sempé, kjent under signaturen Sempé, (født 17. august 1932 i Bordeaux) er en fransk vitsetegner. Han er særlig kjent for sine uttrykksfulle, underfundige og stundom lyriske vitsetegninger, ofte av små hverdagsmennesker, utført i en karakteristisk luftig pennestrek eller lett akvarell.
Sempé har utgitt flere tegnede album og bidratt i en rekke internasjonale magasiner, blant annet The New Yorker i USA. Sitt første album kalte han "Rien n'est Simple" («Ingenting er enkelt»). Sammen med Asterix-forfatteren René Goscinny lagde han fra 1956 til 1964 flere humoristiske barnebøker i serien "Le petit Nicolas" («Vesle Nils»).


Big beat.
Big beat er et begrep som den britiske musikkpressen tok i bruk i midten av 1990-årene for å beskrive arbeidene til The Chemical Brothers, Fatboy Slim og The Prodigy. Typisk big beat har forvrengte, komprimerte breakbeats i moderate tempo (vanligvis mellom 110 og 136 BPM), acid-aktige synthlinjer og tunge jazz-loops. Låtene er ofte brutt opp av punk-aktige vokalspor og drevet av intense, forvrengte basslinjer med konvensjonelle strukturer fra pop og techno. Big beat er også karakterisert av en sterk psykedelisk innflytelse fra band som The Beatles, Led Zeppelin, og Acid House-bevegelsen. Fatboy Slim er et typisk eksempel på big beat med tungt komprimert, tordnende basslyd.
Historie.
På et tidspunkt da elektronisk dance-musikk stort sett besto av mest mulig kunstige, robotaktige og repetetive grunnrytmer blandet med samplede trommeloops, gjorde Chemical Brothers det uvanlige å kombinere elementer fra dance og rock. Begrepet spredte om seg, og ble etter hvert brukt om flere forskjellige prosjekter, som Bentley Rhythm Ace, Death In Vegas og The Crystal Method.


Camden Town.
Camden High Street i juli
Regent's Canal ved Camden Town
Camden Town er et område i bydelen Camden i London. Camden Town ligger ved Grand Union Canal (Regent's Canal) nord for Euston stasjon.
Camden har navn etter jarlen av Camden, som eide jord i området og som på slutten av 1700-tallet solgte tomter langs det som i dag er Camden High Street. Den gang sto det bare to hus i området; vertshusene Black Cap (der undergrunnsstasjonen ligger i dag) og Old Mother Red Cap. Tidlig på 1800-tallet ble London and Birmingham Railway anlagt gjennom Camden, men til forskjell fra andre steder i nordlige London som fikk jernbane/forstadsbane til bysentrum, ble det ikke lagt inn noe togstopp i Camden. Området ble derfor ikke kolonisert av middelklasse som ville bo landlig og pendle til byen, men av fattige irske immigranter, og Camden Town ble et typisk arbeiderklassestrøk med trange boliger av lav standard.
På 1960-tallet trakk de billige husleiene i det sentralt beliggende Camden Town til seg mange studenter, og i åras løp har stedet utvikla seg til å bli en bydel med et bredt tilbud av musikkscener, klubber og barer – i mange tilfeller med en avantgardistisk eller alternativ profil. Camden Town har flere utendørsmarkeder som trekker store menneskemengder – Camden Market, Camden Lock Market og Stables Market.


Quino.
Joaquin Salvador Lavado, kjent under signaturen Quino, (født 17. juli 1932 i Mendoza i Argentina) er en argentinsk vitsetegner og tegneserieskaper. Han ble særlig kjent for sine humoristiske og ofte politisk kommenterende tegneseriestriper om den veslevoksne jenta Mafalda som han tegnet fra 1964 til 1973.
Quino er sammen med Mordillo kanskje Argentinas internasjonalt mest kjente vitsetegner. Han er særlig populær i Sør-Amerika og deler av Europa, og tegningene og seriene hans har vært gjengitt i flere norske aviser og blader, blant annet i Dagbladet. Stilen hans kjennetegnes av detaljerte tegninger med klare poenger, ofte uten tekst.


Taktslag per minutt.
Taktslag per minutt (forkortes BPM, fra engelsk "beats per minute") er en måte å definere tempoet til et musikkstykke.
Et stykke som går i 60 BPM vil ha ett taktslag i sekundet. 1 BPM tilsvarer 1/60 Hz.
Klassisk musikk.
Dette indikerer at det skal være 120 fjerdedelsslag per minutt.
Elektronisk musikk.
I elektronisk musikk er BPM et særs utbredt begrep. Det er blant annet viktig for disc jockeyer som beatmikser å holde rede på de forskjellige sporenes tempo, for å kunne planlegge den rytmiske progresjonen.


Viktoriansk stil.
Viktoriansk stil er i den engelsktalende verden en samlebetegnelse for arkitektur ("Victorian architecture"), design og mote ("Victorian fashion") som hører hjemme i viktoriansk tid – ca. 1830-1900.
Viktoriansk arkitektur.
Arkitekturen i perioden var dominert av en lang rekke historiserende stilarter, og viktoriansk arkitektur kan referere til både nygotikk, nyklassisisme, nyrenessanse, nyromansk, empire og til den engelske arts and craft-bevegelsen.


Tove Strand.
Tove Kristine Strand (født 29. september 1946) er norsk Ap-politiker og embetskvinne.
Hun er utdannet sosialøkonom ved Universitetet i Oslo. Strand var sosialminister fra 1986–1989, og arbeids- og administrasjonsminister fra 1990–1992, begge ganger under Gro Harlem Brundtland. Hun har hatt flere stillinger som statssekretær for tidligere arbeiderparti-regjeringer. Fra 1997–2005 ledet hun Norad. Hun har tidligere hatt direktørstillinger ved Rikshospitalet og Norges forskningsråd. Hun ble sommeren 2005 utnevnt til administrerende direktør for Ullevål universitetssykehus, og etterfulgte da Helge Kjersem.
Hun var tidligere gift med Rune Gerhardsen, og het da Tove Strand Gerhardsen. Hun har to døtre, Mina Gerhardsen og Marte Gerhardsen. Strand er gift med Tor Saglie.


Fatal Demeanor.
Fatal Demeanor er et norsk black/death metal–band fra Oslo. Bandet ble stiftet av «Abuse», «Tlaloc» og «Berserkr» i 2004 og har gitt ut to demoer.


Guillermo Mordillo.
Guillermo Mordillo (født 4. august 1932 i Buenos Aires i Argentina) er en argentinsk vitsetegner og animatør kjent under signaturen Mordillo. Han ble særlig kjent på 1970-tallet for sine vitsetegninger og animasjonsstubber av små, enkle ballongfigurer og langhalsede dyr, gjerne i sportsaktiviteter eller kjærlighetsscener, i fargerike landskaper.
Modillo begynte svært ung som eventyrillustratør i Argentina, men via et reklamebyrå i Peru kom han til New York og den oppblomstrende gratulasjonskortbransjen i 1960. Det var likevel ikke før Mordillo flyttet til Paris i 1963 og ble lansert i magasinet Paris Match og mykpornobladet Lui, han ble virkelig kjent internasjonalt. Som den første moderne "cartoonisten" i farger erobret han land etter land gjennom tidsskrifter, kalendre og TV-snutter. Mordillo ble belønnet med Grand Prix i Montreal i 1977.


Måteholdsbevegelse.
Måteholdsbevegelsen i Norge var fra 1836 av forløperen for avholdsbevegelsen. Måtehold er her ment som forsiktighet med alkoholholdige drikker.
Allerede våre vikingforfedre var klar over at ukontrollert inntak av alkohol førte til uønskede følger. Håvamål maner til måtehold, og Snorre forteller om episoder som klart burde tilsi forsiktighet. Kristningen av Norge medførte at den katolske morallæren ble innført. Der er måtehold en av de fire kardinaldydene.
Innføringen av poteten og kongelige brever om både brygging og brenning førte til tilstander som på 1700- tallet ga grunn til bekymring. Måteholdstanken fikk derfor tilslutning nok til at der i 1844 var minst 118 lokalforeninger. Etter den tid gikk det tregt, og kvekeren Asbjørn Kloster fikk fra 1859 i gang den første totalavholdsbevegelsen.
Måteholdne gikk enten inn i den nye bevegelsen, eller trakk seg ut, og vi hører lite mer om slike tanker inntil 1980- årene da Statens edruskapsdirektorat satte i gang kampanjer som Alkokutt.
Tilsvarende bevegelser har oppstått i flere land. De fleste som har bestått over lengre tid har vert rene avholdsbevegelser.


Regent's Canal.
Hampstead Road Lock ved Camden
Utløpet av Regent's Canal ved Limehouse, 1823.
Regent's Canal er en kanal gjennom den nordlige delen av det sentrale London. Den forbinder Paddington-greina av Grand Union Canal med Themsen.
Lokalisering.
Regent's Canal danner en forbindelse med den tidligere Grand Junction Canal ved Little Venice like ved Paddingtonbassenget. Her går den i en 251 m lang tunnel under Maida Hill ved "Little Venice", før den svinger langs nordsida av Regent's Park like inntil London Zoo. Den fortsetter gjennom Camden Town og King's Cross Central, gjør en skarp sving ved Camley Street Natural Park og følger så gata Goods Way. Herfra går den inn i den 886 m lange Islington tunnel, og møter Hertford Union Canal ved Victoria Park. Herfra svinger den sørover til Limehouse Basin og Themsen.
Historie.
Regent's Canal ble planlagt som en del av byplanleggeren John Nash' generalplan for det sentrale London på 1800-tallet. Kanalen skulle både tjene transportformål og danne et vannspeil langs den nordre kanten av den planlagte store parken Regent's Park. Arbeidet ble påbegynt i 1812 og fullført i 1820. Kanalen var et stykke ingeniørkunst i sin tid, med sine tre tunneler, sluser og sine mange bassenger for lossing av gods. Kanalen og parken ble oppkalt etter prinsregenten Georg IV.
I 1927 kjøpte Regent's Canal Company opp Grand Junction Canal og Warwick Canals, og de tre enhetene ble i 1929 slått sammen til Grand Union Canal. Kanalselskapet ble nasjonalisert i 1948; da hadde den kommersielle bruken av kanalen alt avtatt sterkt.


James Nesbitt.
James Nesbitt (født 15. januar 1965) er en skuespiller fra Broughshane i Nord-Irland. Han er trolig mest kjent for sin rolle in ITVs dramaserie "Kalde føtter" som gikk på NRK1 og i reprise på NRK2 i 2004 og 2005.
Nesbitt har medvirket i filmene "Lucky Break", "Waking Ned Divine", "Millions" og den prisbelønte "Bloody Sunday" i tillegg til reklamefilmer i Storbritannia.
Nesbitt er ihuga Manchester United-fan. Han er også en meget god sanger og har sunget i filmen "Lucky Break" og på Chris Evans' show "OFI Sunday".


Kalde føtter.
"Kalde føtter" (originaltittel: "Cold Feet") er en britisk dramaserie. Innspillingene er hovedsakelig gjort i Manchester, der handlingen også foregår. Serien ble produsert av Granada Television og sendt på ITV-nettverket i fem påfølgende sesonger mellom 1997 og 2003, totalt 32 episoder. I Norge ble serien sendt på NRK fra 2004 til 2005. Serien vant Gullrosen under Festival Rose d'Or i 1997.
Serien følger livene til tre par i 30-årene i deres opp- og nedturer som par, venner og uvenner. Serien berører temaer som kreft, barnløshet, utroskap og karrière.


Nick Menza.
Nick Menza (født 23. juli 1968 i München) er en tysk musiker.
Nick Menza er sønn av den tyske jazzmusikeren Don Menza, som er kjent for å ha laget introen på den rosa panteren. Nick Menza er best kjent som trommeslageren i det amerikanske thrash metal-bandet Megadeth. Menza var trommeslageren i Megadeth fra 1988–1998 og en kort periode i 2004.


Tvangsgrunnlag.
Tvangsgrunnlag er et vilkår som må foreligge for at en tvangsfullbyrdelse skal kunne gjennomføres. Det skilles i den norske tvangsfullbyrdelsesloven mellom alminnelige og spesielle tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene gjelder uansett hva slags krav og dekningsobjekt det er snakk om. Dette er først og fremst dommer (herunder voldgiftsdommer) og kjennelser, avgjøreler av Forbrukertvistutvalget, rettsforlik og visse andre avgjørelser som har samme virkning som en dom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1.
De særlige tvangsgrunnlag vil variere ut fra hva slags krav det er snakk om (pengekrav eller naturalkrav) og hva slags formuesgode det er aktuelt å ta beslag i. Praktiske eksempler på særlige tvangsgrunnlag er tinglyst pantedokument i fast eiendom og såkalt eksigible gjeldsbrev, det vil si gjeldsbrev der debitor har vedtatt at tvangsfullbyrdelse kan skje uten forutgående rettssak. Detaljerte regler om hvilke særlige tvangsgrunnlag som kan påberopes finnes i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2.
For at tvangsgrunnlaget skal kunne være grunnlag for tvangsfullbyrdelse kreves det videre at det må være tvangskraftig.


Songe.
Songe er ei bygd i Tvedestrand kommune, på grensen mot Risør.
Songe i Tvedestrand har en tremassefabrikk som har spilt en stor rolle for Tvedestrand. Songe har også en frikirkemenighet, Songe lutherske frikirke.
Songe ligger langs E18 og grenser opp mot Laget i Tvedestrand. På Songe ligger en av landsdelens eldste trevarefabrikker, Fokus as, som spesialiserer seg på skreddersydde dør og vindusløsninger.


Lapp.
En lapp er et forholdsvis lite stykke av som oftest papir eller tøy. Det kan også være å lappe, som betyr «å bøte».


Ernst Thälmann-øya.
Ernst Thälmann-øya (tysk Ernst-Thälmann-Insel, spansk Cayo Ernesto Thaelmann) er en 15 km lang og 500 m bred øy i Svinebukta på den Cubanske sydkysten.
Øya har rikt utviklede revformasjoner med stor biodiversitet og dyrelivet på øya omfatter flere truede arter. Videre har den omfattende, urørte strender. Den er ubebodd, men besøkes fra tid til annen av turister. I 1998 ble øya sterkt rammet av orkanen «Mitch».
Øya ble gitt som gave av Fidel Castro til Den tyske demokratiske republikk i 1972, og oppkalt etter kommunisten Ernst Thälmann, som var leder av KPD under Weimarrepublikken. Castros gave har alltid blitt sett mer som en symbolsk gest enn som en reell avståelse, og Tyskland har etter gjenforeningen i 1990 ikke gjort krav på området.


Den tibetanske buddhistiske kanon.
Oversettelser til mongolsk.
I årene 1604–1634 ble Tanguyr oversatt til mongolsk under ledelse av Ligdan Khan, som var regent over Chahar-mongolene.


Barbatos.
Barbatos er et japansk black/thrash metal-band fra Tokyo. Barbatos ble stiftet tidlig i 1996 som et solo-prosjekt av Yasuyuki fra Abigail. Musikken følger samme stil som Abigail og er sterkt inspirert av tidlige thrash og black metal-band.
Det første året etter oppstart ble brukt til å skrive låter til det nye bandet, og i januar 1997 spilte Yasuyuki inn en øvelsesdemo bestående av 3 (eller 4) sanger som skulle deles ut til anmeldere og plateselskap.
I februar 1988 spilte Yasuyuki inn den første offisielle Barbatos-demoen kalt "1942". Den inneholdt fire sanger («World War 2», «Deutsche Geheimwaffen», «Japan, die Letzen Qual» og «Count Barbatos») og var ca 28 minutter lang.
I desember 1998, spilte Yasuyuki inn to sanger til "We Are Legion", et splitutgivelse med bandet Wolfsburg. "We Are Legion" var begrenset til 500 eksemplarer.
I juni 2001 slapp Barbatos ut sitt første studioalbum, "War! Speed and Power", inneholdende 12 helt nye sanger. I 2001 var Barbatos i Frankrike og holdt sin aller første konsert. Yasuyuki fikk med «Shaxul» og «Khaos» fra Deathspell Omega på trommer og gitar, «T.N.D» fra Nuit Noire på bass og Rubén Restrepo fra Infernal på gitar. Da Barbatos slapp sin neste neste EP i mai 2002 ble det med samme oppstilling som spilte under den første konserten.
Eksterne lenker.
Japan


Yasuyuki.
Yasuyuki (født Yasuyuki Suzuki i Tokyo i 1971) er en japansk musiker.
I 1992 stiftet Yasuyuki black/thrash metal-bandet Abigail sammen med Youhei Ono og Yasunori. Yasuyuki er bassist, gitarist og vokalist i Abigail. I 1996 startet han så et soloprosjekt til å ha ved siden av Abigail, black/thrash metal-bandet Barbatos. I tillegg er han medlem av de to japanske thrash metal-bandene Cut Throat og Tiger Junkies.
Trommeslageren Youhei Ono spiller med Yasuyuki i både Abigail, Barbatos og Cut Throat.


Josef Angenfort.
Josef Angenfort, kalt Jupp Angenfort (født 19. januar 1924 i Düsseldorf, død 13. mars 2010) var en tysk kommunistisk politiker, som ble dømt for høyforræderi.
Etter å ha blitt tatt som krigsfange i Sovjetunionen i 1943 engasjerte han seg i den sovjetstalinistiske organisasjonen Nationalkomitee Freies Deutschland. I 1949 kom han tilbake til hjembyen Düsseldorf og ble kort etter formann for den kommunistiske organisasjonen Freie Deutsche Jugend (FDJ) i Vest-Tyskland. I 1951 ble han innvalgt i landdagen, delstatsparlamentet, i Nordrhein-Westfalen. Han var da 27 år og landdagens yngste representant.
Freie Deutsche Jugend deltok i 1951 i forberedelser til en kampanje mot Vest-Tysklands gjenopprustning. Den 24. april 1951 ble organisasjonen derfor forbudt som forfatningsfiendtlig av den føderale regjeringen. Forbudet ble bekreftet 26. juni, idet forbundsregjeringen påla delstatene å forhindre enhver aktivitet fra FDJs side. FDJ ble av regjeringen beskyldt for å ha krenket demonstrasjonsforbud, oppfordret til ulydighet mot gjeldende forordninger og dermed forhindret forbundskansleren og forbundspresidenten i utøvelsen av statlige og politiske beføyelser.
I mars 1953 ble Angenfort arrestert av sikringsgruppe Bonn i Bundeskriminalamt. Han ble så tiltalt for høyforræderi og av Bundesgerichtshof dømt til fem års tukthus. Han var en av de første som ble dømt til tukthusstraff etter 1945. Under rettssaken påberopte han seg parlamentarisk immunitet som landdagsmedlem, men det ble ikke tatt hensyn til.
Etter fire års soning ble han benådet av president Theodor Heuss og løslatt fra fengselet i april 1957.
I februar 1962 ble han imidlertid arrestert på nytt. Han klarte å flykte, gikk under jorden og var en stund på rømmen fra politiet. Senere reiste han inn i DDR.
Etter at "Deutsche Kommunistische Partei" (DKP) var blitt grunnlagt i 1968, som følge av at "Kommunistische Partei Deutschlands" (KPD) var blitt forbudt i 1956, deltok han flere ganger på partiarrangementer i Vest-Tyskland. I den forbindelse ble han arrestert igjen i 1969, men senere løslatt.
Angenfort fortsatte å være aktiv i den illegale ledelsen i det forbudte KPD og som sentralstyremedlem i DKP. Fra 1988 til 2002 var han delstatsleder for den venstreekstreme organisasjonen Vereinigung der Verfolgten des Naziregimes; han er fremdeles en av organisasjonens talsmenn i Nordrhein-Westfalen og medlem av landsstyret. Også denne organisasjonen har flere ganger blitt forsøkt forbudt av forbundsregjeringen og har vært forbudt i noen delstater. Organisasjonen overvåkes av Verfassungsschutz og medlemskap rammes av ekstremistforordningen.
Et ungdomsherberge i Lauscha i DDR var under kommuniststyret oppkalt etter Angenfort.


Carl-Michael Eide.
Carl-Michael Eide (født) er en norsk black metal musiker.
Han er også kjent under artistnavnene «Aggressor» og «Czral». Eide er både trommeslager, bassgitarist og vokalist. Han har spilt i en rekke metal-band, blant annet Ved Buens Ende, Cadaver, Infernö, Satyricon, Ulver, Dødheimsgard, og nå hans to aktive band Virus og Aura Noir.
Påskeaften 25. mars 2005 falt Eide fra fjerde etasje og skadet bena. Etter dette ble det mer gitarspilling og mindre spilling på trommer. Eides seneste publikasjoner er Virus med albumet "The Black Flux" som kom i November 2008, og Aura Noir med albumet "Hades Rise" som kom i 2008.


Tukthus.
Tukthus (på tysk "Zuchthaus") var i eldre tider navnet på en større straffe- eller tvangsarbeidsanstalt.
De første tukthusene ble etablert i annen halvdel av 1500-tallet i Nederland og England, og raskt spredte idéen seg til en rekke andre europeiske land. De opprinnelige tukthusene hadde til hensikt å omdanne fangene til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom tukt i form av streng disiplin og ordnet sysselsetting. Tukthusene ble både brukt som fengsler for kriminelle, men også som forbedringsanstalter for personer som levde på utsiden av samfunnet, som tiggere og prostituerte. Dette endret seg fra 1700-tallet da tukthus ble en ordinær soningsform. Den vesentlige forskjellen mellom tukthus og vanlig fengsel (arresthus), var at tukthusfanger ble pålagt hardt, utmattende straffarbeid, historisk for eksempel i steinbrudd eller tredemølle.
Christian IV opprettet i 1605 det første tukthuset i København. Det kom til å fungere som en tekstilmanufaktur.
I Christiania kom det første Tugt- og Manufakturhuset i 1733. Håndverkere ble sendt opp fra Danmark med redskaper for å lære opp oppsynsmenn og -kvinner i den nye anstalten i håndverksmessig tekstilproduksjon. Disse skulle så igjen undervise «tukthuslemmene»: drukkenbolter, arbeidsløse, tiggere, løse kvinner, utro tjenestefolk, tyver og andre forbrytere, samt handicappede barn. Det ble produsert ull-, lin- og bomullstrøyer for salg.
Ved siden av Tugt- og Manufakturhuset i Christiania fantes det også spinnehus opprinnelig opprettet for kvinner og barn som spant mot betaling. I 1796 overtok fattigvesenet spinnehusene og det fikk fra 1811 et bredere klientell og ble gitt navnet Prinds Christian Augusts Minde. Arbeidet skulle i prinsippet være frivillig, men tvangsplassering var likevel vanlig. Lokalet var et gammelt patrisierhus som ennå står i Storgata. Arbeidet i anstalten var hovedsakelig steinhogging, spinning og veving, samt opptrevling av gammelt tauverk (drevplukking). Ellers kunne næringslivet leie billig arbeidskraft herfra.
Tukthus i sin historiske form ble avskaffet i de fleste europeiske land i løpet av 1900-tallet. For eksempel avskaffet Tyskland tukthus først i 1969. Betegnelsen «tukthus» er likevel fremdeles beholdt i noen land, blant annet Sveits, men soningsforholdene er endret betydelig og skiller seg i dag ikke avgjørende fra vanlig fengselsstraff.
Marta Hoffmann: "Fra fiber til tøy", Landbruksforlaget, 1991


Avery Ardovino.
Avery Ardovino (født 13. februar 1992) er en amerikansk skihopper fra Park City, Utah.
Hun begynte med skihopping da hun var 8 år, og har vunnet over 100 medaljer og priser. Hun har vunnet renn opp til 120-metersbakker. Internasjonalt har hun deltatt i kvinnenes "Continental Cup", og regnes som et av USAs håp i Vinter-OL 2010 i Vancouver.


South Park, større, lengre og usensurert.
"South Park, større, lengre og usensurert" (originaltittel: "South park: Bigger, Longer & Uncut") er en Oscar-nominert satirisk komedie/musikal-animasjonsfilm fra 1999, laget av Trey Parker og Matt Stone, skaperne av TV-serien South Park (som filmen også er basert på). Filmen ble lansert i USA 30. juni 1999 og i Norge den 6. januar 2000.
Handling.
Handlingen begynner i den lille amerikanske småbyen South Park, der hovedpersonene Stan, Kyle, Cartman og Kenny sniker seg inn på kino for å se den splitter nye helaftens Terrance and Phillip-filmen, som har tittelen "Asses of Fire". Siden Terrance og Phillip, to talentløse kanadiske humorister som stort sett baserer seg på prompevitser, er guttas store helter, og filmen stort sett består av latterlig mye banning, begynner guttene også å snakke slik, og snart har farsotten spredd seg over hele skolen, noe som skaper stor bekymring i foreldrerådet, styrt av Kyles mor Sheila Broflovski.
Guttene blir sendt på rehabilitering med rådgiveren Mr. Mackey, noe som fungerer særdeles dårlig, og når Kenny så dør etter å ha forsøkt å tenne på sine egne avgasser, slik han har sett Terrance og Phillip gjøre på film, er begeret fullt for de opprørte foreldrene: noen må få skylden, og hvem bedre å skylde på enn Canada? Protestene sprer seg gjennom landet, og når amerikanske tropper pågriper Terrance og Phillip idet de er gjester på "Late Night with Conan O'Brien", erklærer Canada krig mot USA (ikke minst fordi en tredel av Canadas økonomi er basert på komikerne), og en aggressiv bombing av hverandres respektive skuespillere begynner.
I mellomtiden har Kenny havnet i helvete, styrt av Satan, mørkets prins, en skikkelse som er totalt dominert av hans homofile elsker Saddam Hussein (som døde noen uker før filmen startet da han ble trampet ned av en flokk villsvin), og som også har et dypt og inderlig ønske om å få leve Der oppe. I følge en profeti kan det skje hvis blodet fra to kanadiere faller til jorden.
Tilbake på jorden har Sheila Broflovski blitt valgt til angrepsminister under president Bill Clinton og har satt i gang radikale tiltak – alle barn skal implanteres med den såkalte V-brikken, som fører til sterke smerter hver gang barnet forsøker å banne, alle kanadiskfødte amerikanere blir sendt i konsentrasjonsleirer, og Terrance og Phillip skal henrettes under et spektakulært show for de amerikanske troppene som snart skal begynne å innta Canada.
Stan, Kyle, Kenny og Cartman må hindre at dette skjer, og starter motstandsbevegelsen "La Resistance". Ved hjelp av leiesoldaten 'The Mole' klarer de å snike seg inn på showet og redde Terrance og Phillip, men samtidig angriper kanadiske tropper, og i tumultene skyter Sheila de to komikerne. Dette er timen som Satan (og Saddam Hussein) har ventet på, og South Park blir oversvømmet av demoner. Saddam tar fort ledelsen og stiller Satan totalt i skyggen, men etter at Cartman juler ham ettertrykkelig opp ved hjelp av en feilfungerende V-brikke, får endelig Satan ut sin frustrasjon over sin kontrollerende elsker, og kaster ham ned tilbake i helvete, der han dør. Satan innser at forholdet hans med Saddam Hussein var usunt: "Han brukte så mye tid på å overbevise meg om at jeg var svak og dum at jeg begynte å tro det selv." Som takk til Kenny, som gjennom hele oppholdet sitt i helvete har forsøkt å overbevise Satan om at han burde forlate Saddam Hussein, gir Satan ham muligheten til å få oppfylt ett ønske. Kenny ønsker seg da at alt kan bli slik som det var før denne fryktelige krigen, selv om det vil bety at han må vende tilbake til helvete sammen med resten av de fortapte. For første gang i seriens historie tar han av den oransje anorakken sin og viser ansiktet til sine venner (og publikum) før han forsvinner. Alt blir som før igjen og alle som var døde, våkner til live, og som belønning for sitt oppofrende ønske, ser byens innbyggere Kenny skyte til værs som en engel, opp til himmelen.


Clint Jones.
Clint Jones (født 5. oktober 1984 i Monroe, Adams County, Wisconsin) er en amerikansk skihopper, som bor i Park City, Utah.
Han deltok både i Vinter-OL 2002 og Vinter-OL 2006.


Lindsey Van.
Lindsey Van (født 27. november 1984) er en amerikansk skihopper som for tiden bor i Park City, Utah. Van ble tidenes første verdensmester i hopp for kvinner i Liberec 2009. Sammen med norske Anette Sagen regnes hun for å være den beste kvinnelige skihopperen i verden.
Van har vært en av de fremste forkjemperne for at kvinner skal få delta i OL og VM, og har sammen med andre kvinnelige skihoppere trukket IOC for høyesterett i Canada for å få delta i Vinter-OL 2010.


Filmåret 1999.
Filmåret 1999 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1999.


Al Cohn.
Alvin Gilbert «Al» Cohn (født 24. november 1925 i New York City, død 15. februar 1988 i Stroudsburg, Pennsylvania) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), arrangør og komponist, kjent fra flere samarbeid med norske jazzartister.
Den Lester Young-påvirkede Cohn var en av «Four Brothers» i Woody Hermans «Second Herd» (1948–49), da sammen med Zoot Sims, Serge Chaloff og Stan Getz. Etter et år med Artie Shaw (1949) medvirket han på en rekke innspillinger utover 50-tallet, samt skrev musikk til diverse TV-show. Cohn og Zims ledet lenge sin egen kvintett (1956–) som bl.a. ga ut "You'n'me" (Mercury Records, 1960) med besetningen
Mose Allison piano,
Major Holley bass, og
Osie Johnson trommer. Cohn's egen «A. C. Quintet» bestod av Bob Brookmeyer trombone,
Mose Allison piano,
Teddy Kotick bass,
Nick Stabulas trommer, og ga ut flere innspillinger. I alt medvirket han på over femti egne innspillinger, samt flere hundre som medvirkende.
Utover de drøyt hundre komposisjoner han har etterlatt seg, skrev Cohn musikk til Broadway-oppsetningene "Raisin", "Music, music, music" og "Sophisticated ladies". Cohn var også med i filmen "The Great Rocky Mountains jazz party" (1977).
I Norge gjestet han Oslo Jazzfestival 1986, som avstedkom innspillinger med Laila Dalseth og Totti Bergh, utgitt på Gemini Records (1986, 1987, 2002).


Phloeostichidae.
Phloeostichidae er en liten familie av biller med bare åtte kjente arter fordelt på fire slekter. Det er usikkert om de fire slektene egentlig er nært beslektet med hverandre. Phloeostichidae ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Boganiidae. I 2005 ble denne gruppen delt enda mer opp, og familiene Agapythidae, Myraboliidae, Priasilphidae og Tasmosalpingidae ble skilt ut fra Phloeostichidae. Én art lever i Mellom-Europa, de andre på den sørlige halvkulen. Lite er kjent om biologien deres men de er trolig knyttet til død ved.
Utseende.
Små til middelsstore (2,5 -15 mm), avlange, mørke, lett glinsende biller. Hode, brystskjold og dekkvinger er tydelig skilt av innskjæringer. Ikke tydelig hårete, oversiden har kraftig mikroskulptur. Slekten "Hymaea" har grove, oppstående børster som sitter festet på små knøler. Hodet er stort og bredt med små, runde utstående fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som hode og brystskjold til sammen ("Phloeoestichus", "Hymaea", "Bunyastichus") eller nesten så lange som hele kroppen ("Rhopalobrachium"), 11-leddete, det innerste leddet er pæreformet, det tre ytterste danner en svakt antydet kølle hos slekten "Phloeostichus". Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, omtrent firkantet sett ovenfra, med noen dype groper nær midten. Sidekanten er tydelig avsatt med flere utadrettede, kraftige tenner eller knøler. Dekkvingene er parallellsidige, betydelig bredere enn brystskjoldet, med tydelige skuldre. De har tydelige, grove lengdepunktrekker. Beina er middels lange og tynne (ganske lange hos "Rhopalobrachium"), særlig føttene er slanke. Larvene er ikke tilstrekkelig beskrevet.
Levevis.
Lite er kjent om biologien til disse billene. Den europeiske arten, "Phloeostichus denticollis", antas å leve under løs bark på døde trær, larvene har blitt funnet under barken på lønn. Den australske arten "Hymaea succinifera" har blitt klekket i ganske store mengder fra råtnende trestokker på Tasmania. Sannsynligvis finnes alle artene under barken på døde trær, i alle fall én art har blitt funnet i gangene til en vedborende bille i familien Platypodidae.
Kilde.
Leschen, R.A.B., Lawrence, J.F. og Slipinski, S.A. 2005. Classification of basal Cucujoidea (Coleoptera: Polyphaga): cladistic analysis, keys and review of new families.
Ekstern lenke - Bilde.
"Phloeostichus denticollis", fra "Atlas of the family Phloeostichidae of Russia".


Chiswick.
Chiswick er et sted i London, i distriktet Hounslow.
Chiswick er en kjent forstad til London og ligger omtrent halvveis mellom sentrum og London Heathrow Airport. På 1700-tallet bodde den engelske kunstneren William Hogarth her. En kjent bygning er også 1700-tallsbygningen Chiswick House.


Jens Aksel Riisnæs.
Jens Aksel Riisnæs (født 1948 i Drammen) er en meget bereist frilans-journalist. Han er særlig kjent gjennom det ukentlige reisemagasinet "Ut i verden" i NRK P2, som han lagde sammen med Sverre Tom Radøy mellom 1993 og 2009.
Jens A. Riisnæs foreleser hyppig om Norges plass i verden, blant annet i reiselivssammenheng om det norske kulturlandskapet, eller om diverse sider ved moderne omdømmeproblematikk. Han har undervist på Forsvarets Høyskole om «De viktigste kulturkonfliktene i en globalisert verden», og er ekspert på det han har kalt «hovedavvikene fra de vestlige demokratier», særlig den (nå historiske) «reelt eksisterende sosialismen» – og landene innenfor den islamske kulturkretsen.


Vaagakallen skytterlag.
Vaagakallen skytterlag er tilsluttet Det Frivillige Skyttervesen (DFS). Laget ble stiftet i 1890 og holder liv i skyttersporten på eget baneanlegg i Kolbeindalen ved Kabelvåg. I 2009 hadde laget ca. 100 medlemmer. Skytterbanen består av et skytterhus med kafé og oppholdsrom, en 100m skytterbane og en 300m skytterbane som begge er utsyrt med elekroniske skiver fra Kongsberg Mikroelektronikk. I tillegg arrangerer laget leirdueskyting med profesjonell Beomat leirduekaster fra egen standplass.


Bundeskriminalamt (Tyskland).
Bundeskriminalamt (BKA, "Forbundskriminalembedet") er det føderale kriminalpolitiet i Tyskland, og har hovedsete i Wiesbaden.
Det har til å oppgave å koordinere bekjempelsen av forbrytelser i nært samarbeid med delstatenes kriminalpoliti, og etterforske særlig alvorlige saker, blant annet tilknyttet internasjonal terrorisme.
Ved siden av hovedsetet i Wiesbaden har BKA lokaliteter to andre steder i samme by, og dessuten avdelinger i Berlin, Bonn og Meckenheim.
BKA har også til oppgave å beskytte de føderale forfatningsorganene. Videre representerer BKA Tyskland i Interpol som nasjonalt sentralbyrå.
BKA kan beskrives som Tysklands parallell til det amerikanske FBI. Akkurat som i USA består Tyskland av delstater med sine egne politimyndigheter.
I 1970-årene fornemmet man et stadig større behov av en organisasjon som kunne virke over hele Vest-Tyskland idet de enkelte delstatenes politimyndigheter var for isolerte fra hvarandre når forbrytere reiste over delstatsgrensene. BKA, som ble grunnlagt allerede i 1950-årene, ble omorganisert, og ble den nye riksdekkende organisasjonen. Horst Herold kom å lede BKAs utvikling og var mannen bak det store datasystem som ble opprettet med register over mistenkte. Registeret kom senere til å bli gjenstand for en debatt omkring hvem som stod der og hvorfor.
Blant BKAs mer kjente saker var de mangeårige spaningene og påfølgende arrastasjoner av medlemmer av Røde armé-fraksjonen.
Med hjemmel i den tyske føderalismereformen i 2006 ble BKA overdratt ansvaret for arbeidet mot internasjonal terrorisme i de tilfeller der det foreligger en statsgrenseovergripende fare, eller det ikke er klart hvilken delstat som har ansvaret, eller når et annet land ber om assistanse (Artikkel 73 I Nr. 9a Grundgesetz). Fra da av har BKA også hatt ansvar for den tyske antiterrordatabasen.


Lee Chul-ho.
Lee Chul-ho, også kjent som Mr. Lee, (født 23. februar 1937 i Korea) er en koreansk-norsk kokk og matvareimportør.
Lee kom til Norge som 17-åring i 1954, etter å ha blitt skadet i Koreakrigen. Etter langvarig rehabilitering ved Rikshospitalet og Sunnaas sykehus, fullførte han videregående ved engelsklinjen på Foss gymnas i Oslo. Han tok senere fagbrev som kokk og etterutdannet seg ved Hotell- og restaurantfagskolen i Stavanger, før han reiste til Sveits for å studere og jobbe som kokk. Da Lee kom tilbake til Norge, jobbet han blant annet som kjøkkensjef ved Holmenkollen Turisthotell og restaurant Blom, før han ble disponent for konditori- og restaurantkjeden Møllhausen i 1969. Han var ansvarlig for 15 utsalgssteder, frem til kjeden ble kjøpt opp av danske Hatting i 1987.
I en alder av 50 år startet Lee sin egen virksomhet. På slutten av 1980-tallet lanserte han Mr. Lee's Ginsengbrød, samtidig som han eksperimenterte med import av nudler fra sitt fødeland. Innledningsvis gikk han selv fra butikk til butikk for å distribuere de eksotiske nudlene. I løpet av tre år hadde han fått på plass en avtale om landsdekkende distribusjon, og snart ble det importert flere containere med nudler årlig. Rieber & Søn overtok merkevaren i 1996, og omkring 2007 skal nordmenn ha spist over 25 millioner nudelpakker i året. Lee samarbeider fortsatt tett med Rieber & Søn, og deltar blant annet i utviklingen av nye Mr. Lee-produkter.
De siste årene har Lee engasjert seg for å eksportere norsk sjømat til Sør-Korea, deriblant kongesnegler fra Frøya i Trøndelag. Det har ført til at lokalbefolkningen nå bare omtaler ham som "Sneglekongen".
Lee mistet sin første kone Anneliese i 1984. I dag er han gift med Hae Jong. Fra sitt første ekteskap har han døtrene Anja Lee (født i 1967), som i dag er barnelege, Sonja Lee (født i 1971), kokk, og Irina Lee (født i 1976) som er journalist.


Stephen Ackles.
Stephen Ackles (født 15. februar 1966), sønn av norsk mor (Bergliot Kittilsen) og amerikansk far (Allan Dale Ackles), er en norsk sanger, pianist og låtskriver som hovedsakelig spiller rock 'n roll inspirert av Jerry Lee Lewis, Chuck Berry, Little Richard, Elvis Presley med flere.


Trafikkmaskin.
En vanlig type trafikkmaskin kalt kløverbladskryss der to motorveier krysser hverandre i forskjellige plan. De ulike veiene gjør at biler kan skifte fra en vei til en annen uten å måtte stoppe for annen trafikk
Trafikkmaskin, også kalt "spaghettikryss" eller "veispaghetti" er et nettverk av hoved- og tilførselsveier som er koplet sammen, gjerne i flere plan, da kalt planfritt kryss. Utformingen på kryssene kan variere fra store rundkjøringer med flere filer til svært komplekse spaghettikryss. Navnet kan også sees brukt på større lysregulerte veikryss i ett plan med flere enn fire parallelle kjørebaner i hver retning som løper sammen for å splittes senere.
Betegnelsen motorveikryss er egentlig reservert til kryss der to eller flere motorveistrekninger møtes, men i dagligtale brukes det ofte også på kryss der en ordinær veg møter en motorvei.
I byer er der ofte begrenset med plass, og lysregulering den eneste løsningen som ikke medfører riving av bygninger. Trafikkmaskinene blir da forsøkt lagt til steder der en slipper slike drastiske tiltak, med tilsvarende lengre kjørestrekninger for den som skal et bestemt sted.
I Norge er det få store trafikkmaskiner. Det finnes i dag bare to kryss der to motorveger møtes. Disse er
Begge er relativt enkle, utformet som 1/4 malteserkryss. Etter hvert som flere motorvegstrekninger bygges ut, kan det komme flere slike store kryss. For eksempel er det planlagt et 1/2 turbinkryss i det fremtidige Hesthaug- eller Stamskarkrysset der E16 og E39 møtes i Åsane i Bergen.
De senere år er der forsøkt innlagt også støybegrensende og estetiske elementer i byggingen av trafikkmaskiner.


Socket.
En Internett-socket, også kalt nettverkssocket eller socket, er et endepunkt under en toveis interprosess-kommunikasjon, der prosesser kommuniserer over et IP-basert nettverk. Internett er eksempel på et slikt nettverk. En socket er grensesnittet mellom en prosess eller en tråd i et dataprogram og en protokoll-stakk. Protokollen benytter vanligvis IP i transportlaget, og er som regel styrt av operativsystemet.
Opprinnelig var definisjonen på en socket mye enklere. Innenfor ARPANET ble en socket definert som port-nummeret for protokollen "Initial Connection Protocol" (ICP) den 7. mai 1971.
Operativsystemet videresender innkomne IP-pakker til det korresponderende programmets prosess, ved å hente IP-adressen fra protokollens meldingshode.
Kommunikasjon mellom en lokal og fjern socket kalles socket-par.
På Unix-liknende operativsystemer, gir kommandoen netstat –an en liste over alle socket som for øyeblikket er etablert. På noen systemer gir kommandoen netstat –b en oversikt over ulike socket som er skapt av brukerprogrammer.


Wakizashi.
Wakizashi (脇差:わきざし) er et kort japansk sverd som ligner på en slags kniv eller dolk. Forskjellen er at den har et smalere blad. Sverdet er mellom 30 og 50 centimeter langt. Det ble vanligvis båret av samuraier sammen med katana, som er et noe lenger sverd.


Agapythidae.
Agapythidae er en gruppe av biller som bare omfatter én eneste kjent art, "Agapytho foveicollis", som lever i New Zealand. Denne billen ble inntil nylig gjerne regnet til familien Phloeostichidae, men en fylogenetisk analyse publisert i 2005 tyder på at den ikke er nært beslektet med disse. Lite synes å være kjent om biologien til denne billen, men de spiser trolig muggsopper av gruppen Dothideales. Den har blitt funnet mellom "sooty molds" på barken av sørbøk ("Nothofagus").
Utseende.
En liten (2,5 – 3 mm), avlang bille, hode, bryst og dekkvinger er tydelig skilte. Oversiden er matt og fint hårete. Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, med små, runde, utstående fasettøyne. Snuten (clypeus) er fremstående. Antennene er omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, 11-leddete, perlekjedeformede, litt tykkere mot spissen. De er kledt med grove, utstående hår. Brystskjoldet (pronotum) er litt lengre enn bredt, omtrent firkantet sett ovenfra, med en knøl midt på hver sidekant, et par groper litt bak midten og en svakt opphøyet midtlinje. Dekkvingene er litt bredere enn brystskjoldet, parallellsidige, med tydelige skuldre, tydelig lengdestripete. De har en lys flekk ved hver skulder, et par skråstilte lyse flekker nær midten og en stor lys flekk rundt sømmen i den bakerste tredjedelen. Beina er middels lange, lårene (femorae) er tykke, leggene og føttene slanke.
Kilde.
Leschen, R.A.B., Lawrence, J.F. og Slipinski, S.A. 2005. Classification of basal Cucujoidea (Coleoptera: Polyphaga): cladistic analysis, keys and review of new families.
"Invertebrate Systematics" 19 (1): 17-73. Med tegning av "A. foveicollis".


Kjørefelt.
Kjørefelt eller kjørefil er den den delen av kjørebanen som er bestemt for én vognrekke. Alle kjøretøy i et kjørefelt kjører i samme retning.
På veier med veibredde mindre enn 6,5 meter er ikke kjørebanen inndelt i kjørefelt. Smale veier kjennetegnes ved at de har stiplede kantlinjer. På smale veier er det ikke alltid plass for at biler kan passere hverandre uhindret. Da må veien tilrettelegges med møteplasser. På smale veier med, etter forholdene, stor trafikk er møteplassene skiltet med en hvit «M» på blå bakgrunn.
På veier av god bredde er kjørefelt adskilt med gul midtlinje (mellom felt i motsatt kjøreretning) og hvit linje mellom felt i samme kjøreretning, og veikanten merket med heltrukken hvit linje. Veier som bygges for høye hastigheter skal ha bredere kjørebaner og gode veiskuldre i tilfelle nødstopp.


Cecil Aagaard.
Cecil Aagaard (født 18. september 1916 i Larvik, død 19. desember 1984) var en norsk jazzvokalist og orkesterleder, kjent som «The biggest thing in swing» i Skandinavias jazzmiljø og en av Kløverjazz-utøverne.
Etter å ha sunget med sitt idol, den Oslo- og Kaba Bar-gjestende Fats Waller (1938), ledet han sitt eget «C.A. & his Swingsters» (39-40) som bestod av
Fred Lange-Nielsen bass, Finn Westbye gitar og saksofon,
Ernst Aas piano og Per Gregersen bass.
Aagaard spilte mye med skandinavias ledende musikere som
de danske Kjeld Bonfils vibrafon og Leo Mathiesen piano, samt de svenske Gösta Törner trompet/Thore Jederby bass/Arne Hülphers piano.
Etter krigen turnerte han Europa med bl.a. Rowland Greenberg og Arne Astrup.
Aagaard viet siden sitt virke til fotoforretning (1961–). Et av hans siste bidrag til jazz var vokalopptredener med Big Chief Jazzband (1961). Hans musikalske virke kan høres på utgivelsen "Portrait of a norwegian jazz artist" (Gemini Records, 2005), samt "Jazz in Norway, vol. 1 og 2" utgitt av Norsk jazzarkiv (2001).


Myraboliidae.
Myraboliidae er en liten gruppe av biller som bare finnes i Australia. Det er bare beskrevet sju eller åtte arter, men australske forskere arbeider nå med å revidere gruppen og det er sannsynlig at det vil komme til flere i nær framtid. Inntil nylig ble Myraboliidae regnet som en undergruppe av familien Phloeostichidae, eller til skogflatbiller (Silvanidae), men i 2005 førte en fylogenetisk undersøkelse til at de ble skilt ut fra denne. Lite eller ingenting synes være kjent om biologien til disse billene, det er sannsynlig at de er knyttet til død ved. De har blitt funnet under barken på levende eukalyptus-trær.
Utseende.
Små (1,7 – 3,5 mm), avlange biller, nokså jevnbrede, oversiden matt og fint hårete. Hodet er stort og trekantet, med ganske små, runde fasettøyne. Antennene er 11-leddet med en tre-leddet kølle. Brystskjoldet er firkantet sett ovenfra, bredere enn langt. Dekkvingene er avlange med utydelige lengdestriper. Beina er ganske korte. De kan minne om noen medlemmer av familien fuktbiller (Cryptophagidae).
Kilde.
Leschen, R.A.B., Lawrence, J.F. og Slipinski, S.A. 2005. Classification of basal Cucujoidea (Coleoptera: Polyphaga): cladistic analysis, keys and review of new families.
"Invertebrate Systematics" 19 (1): 17-73. Med tegning av "Myrabolia" sp..


Big Chief Jazzband.
Big Chief Jazzband (etablert 1. februar 1952 i Oslo) er et norsk jazzorkester, kjent for flere innspillinger i en Dixieland-stil, inspirert av den kontinentale «revival» som oppstod på 1950-tallet.
Eivind Solberg trompet,
Bjørn Pedersen bass,
Per Lund (artist) banjo,
Svein Sundby klarinett,
Egil Fjelddahl/Einar Helgeby piano,
Øistein Lund trommer,
Gerhard Aspheim orkesterleder og trombone (-1978).
De antok kjenningsmelodien "Big Chiefs battle axe" (1952), spilte på deres egen Big Chief Jazzklubb (1953–65), før de ble fast husband og drivkraft bak Metropol Jazz Club (1960–65), i en tid da orkesteret også tok initiativ til NM i amatørjazz (1954–64). De flyttet til Down Town Key Club (1965–86).
Orkesteret har vært et av landets mest populære jazz-orkester og benyttet som bursdagsgave fra Harald til Sonja (1982, 1997) og "vice versa" (1987), samt til Kongeparets feiring av sølvbryllup (1993). Orkesterets 40-års jubileum ble sendt over det ganske land (NRK, 1992). Flere Nobels Fredspris-seremonier har hatt deres musikkbidrag.
Inntil deres død var Solberg (1933–2008) og Pedersen (1935–2007) sentrale, i tillegg
til nyere medlemmer av besetningen som
Harald Bergersen klarinett og saxofon,
Ole Reitan trombone (1978–),
Arild Berger piano, og
Olav Gustafsson trommer.
Andre medvirkende var Karl Otto Hoff trommer (1963–1994), Peter Strohkorb klarinett og Terje Larsen klarinett (1964–1992).
Eksterne lenker.
Big Chief Jazzband
Big Chief Jazzband


Melrose-krønikene.
Melrose-krønikene er en middelaldersk opptegnelse fra et manuskript som kalles for «Cottonian Manuscript, Faustina B. ix» og oppbevares i dag i British Museum. Det er skrevet av ukjente forfattere, men skriftspor gjør det sannsynlig at det er skrevet av munker på klosteret Melrose Abbey i Skottland.
Krøniken begynner i året 735 og slutter i år 1270 og består av to ulike deler. Den første delen går fra år 745 og ender omtrent i år 1140 da Melrose Abbey ble grunnlagt. Denne delen er kompilert fra "Den angelsaksiske krønike" foruten andre historiske skrifter av Symeon av Durham. Den andre delen begynner i 1140 og ender i 1270. Den består av et originalt arbeid og er ansett av historikere for å ha være mer troverdig enn den første delen.
Krøniken er i dag oppbevart i British Museum i London og antagelig ble manuskriptet fjernet fra klosteret i Melrose under reformasjonen.


Oslo byarkiv.
Oslo byarkiv er Oslo kommunes arkivmyndighet og arkivdepot. Institusjonen ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september 1999.
Oppgaver.
Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Til sammen oppbevarer Byarkivet over 19 000 hyllemeter med papirarkiver fordelt på ca. 1000 enkeltarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca 700 000 fotografier. Materialet er hovedsakelig fra 1837 og fram til de siste tiår av 1900-tallet. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1500-tallet. Noe materiale stammer også fra de siste tiår. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. På lesesalen kan brukere bestille kildemateriale og grave fram sin egen eller nabolagets historie og sette sammen nye historier. Kanskje kan man finne nye svar på gamle spørsmål eller finne svar på spørsmål ingen har stilt før.
Oslo byarkiv formidler kunnskap om Oslos historie og gir ut som er et tidsskrift for oslohistorie. På nettsidene kan du søke i Tobiasartiklene og i fotodatabasen og andre databaser. Her presenteres også blant annet institusjonens arkiver, byhistorisk stoff, utstillinger og stoff for skoleelever.
Sentrale kilder og arkiver.
Oslo byarkiv har årlige folketellinger fra 1899 til 1954. De eldste tellingene er mikrofilmet og også noen adressebøker. Tellingen for 1923 for Oslo og Aker er nå digitalisert og lagt ut på Digitalarkivet. Slekstforskere kan dessuten på lesesalen dra nytte av de årlige folketellingene (med unntak av statlige tellingsår) som finnes i Oslo byarkivs magasiner. Branntakster og byggesaksarkiv gir gode innganger til eiendomshistorien, samtidig som Oslo byarkivs mange skolearkiver gir en bit av byens sosialhistorie. I tillegg kommer alle de store rådmannsarkivene som sammen med de kommunale aktstykkene (saker behandlet i bystyre og formannskap) er hovedinngangene til hvordan Norges hovedstad har blitt styrt og har utviklet seg.
Oslo byarkivs historie.
Under første verdenskrig fikk Oslo kommune et eget arkiv – Kommunearkivet – som ble lagt under Formannskapets kontor. Formannskapet holdt til i Den Gamle Losjen helt til Rådhuset i Pipervika sto ferdig i 1939. I Kommunearkivet var det én ansatt – kommunearkivaren. Han het Stian Finne-Grønn og hadde en halv stilling som han kombinerte med en annen delstidsstilling: bestyrer ved Oslo Bymuseum.
Finne-Grønn brukte mye tid på forskning, og det ble ikke mye tid til arkivordning. Da han gikk av for aldersgrensen i 1939, ble kommunearkivet lagt inn under Finansrådmannen, og en fulltidsstilling ble utlyst.
Ludvig Engeset, som var arkivar i Statsarkivet i Oslo, ble ansatt. Engeset gjorde en stor innsats med å ordne kommunes arkiver fra han tiltrådte 1. september 1939. 1. juli 1940 flyttet han inn med 1. 500 hyllemeter i Østre tårn i det nye rådhuset. Engeset drev motstandskamp under krigen, og Kommunearkivet ble et knutepunkt blant annet for den illegale pressen. I 1949 gikk Engeset av med pensjon. Omtrent samtidig ble arkivene etter Aker kommune avlevert til Kommunearkivet etter kommunesammenslutningen i 1948. En ny mann ble ansatt, men fram mot 1960-tallet fikk Kommunearkivet mer og mer karakter av å være et lager, mer enn et arkiv.
I 1983 ble Marcia Berg ansatt som kommunearkivar. En stor innsats ble gjort for å få en oversikt over arkivene. Under de store styringsreformene på 1980-tallet ble imidlertid hensynet til kommunens arkiver neglisjert. Med press fra Riksarkivaren ble kommunens arkivordning satt under lupen på begynnelsen av 1990-tallet. En større utredning konkluderte med at Kommunearkivet måtte rustes betraktelig opp for å få til en samlet styring av arkivsektoren og for å få en mulighet til å håndtere historisk dokumentasjon.
I 1991 ble Bjørn Bering ansatt som byarkivar og i januar 1992 ble Kommunearkivet omdøpt til Oslo byarkiv. En ny æra for kommunes arkiver var dermed staket ut. Høsten 1994 la Byrådet fram en opptrappingsplan for Oslo byarkiv. Antall stillinger ble gradvis utvidet. Byarkivet fikk mer plass, og store avleveringer, særlig fra helsesektoren, ble forberedt. I 1996 vedtok Bystyret å bygge et nytt Byarkiv. I juni 1999 kunne etaten flytte inn i nye lokaler i Maridalsveien 3. Flere kilometer med arkiver ble flyttet fra Rådhuset og fra midlertidige magasiner. I dag framstår Oslo byarkiv som en moderne arkivinstitusjon, under ett tak og som forvalter av kildene til Oslo bys og Oslo kommunes historie. Tore Somdal-Åmodt har vært byarkivar siden 2004.
Oslo byarkiv inngår i dag som en del av Oslo kommunes, som ble opprettet 1. januar 2005.


Fylkesvei 531 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 531 i Sør-Trøndelag går mellom Doktortjønna og fylkesgrensen ved Rektørsvollen i Røros kommune. Veien er 10,5 km lang.
Eksterne lenker.
531


Joe Biden.
Joseph Robinette «Joe» Biden jr. (født 20. november 1942 i Scranton i Pennsylvania i USA) er USAs 47. visepresident. Han er utdannet jurist og var tidligere senior-senator for delstaten Delaware for Det demokratiske parti.
Bakgrunn, utdannelse og familie.
Joe Bidens foreldre var Joseph R. Biden sr. og Catherine Eugenia «Jean», født Finnegan. Han har de to brødrene James Brian Biden og Francis W. Biden, og søsteren Valerie (Biden) Owens. Bidens familie flyttet fra Scranton og til Claymont da han var ti år gammel. Faren var bilselger der.
I 1961 avsluttet Biden sin videregående utdannelse ved det katolske Archmere Academy i Claymont. Han studerte deretter ved University of Delaware i Newark i Delaware, og etter slutteksamen derfra fullførte han med jus ved Syracuse University College of Law. Derfra ble han uteksaminert i 1968. Fra 1969 virket han som advokat i delstaten Delaware. Siden 1991 har han forestått et seminar om amerikansk forfatningsrett ved Widener University School of Law.
Hans første hustru Neilia (født Hunter) og deres yngste barn, Amy, omkom i en bilulykke i 1972; begge sønnene, Joseph R. «Beau» Biden III og Robert Hunter Biden, overlevde men hardt skadet. I 1977 giftet han seg på nytt med Jill Tracy Jacobs, som han har nok et barn med. Både Joe og Jill Tracy er katolikker.
Politisk karriere.
Biden ble valgt til amerikansk senator 29 år gammel i november 1972 og passerte aldersgrensen på tredve år i månedene som gikk innen han ble tatt i ed i januar 1973. Han er deretter blitt gjenvalgt seks ganger, inklusive 2008. Biden er USAs femte yngste senator noensinne. 257 484 mennesker i Delaware valgte ham til amerikansk senator for syvende gang i 2008. Han vant med 65 prosent av stemmene. Delawares valglover åpnet for at han kunne stille til gjenvalg samtidig som han stilte som visepresident. Biden har engasjert seg for det amerikanske jernbaneselskapet Amtrak og for opprettholdelsen av det amerikanske luftforsvars base Dover Air Force Base ved Dover, og for delstaten Delawares fjærkrenæring. Siden 2006 har han vært medlem av "United States Senate Committee on the Judiciary" og – som formann – av "United States Senate Committee on Foreign Relations".
Biden taler på et ball etter innsettelsen som visepresident.
Han var formann for justiskomiteen fra 1987 til 1995, og «Ranking Minority Member» av samme senatskomite fra 1981 til 1987 og fra 1995 til 1997. Under hans periode som formann falt de omstridte utnevnelser av høyesterettsdommerne Robert Bork (1987, avvist av komiteen) og Clarence Thomas (1991, bifalt av komiteen).
Han bidro vesentlig til utarbeidelse og vedtak av "Violent Crime Control and Law Enforcement Act" (1994), en lov som innskrenket muligheten til å eie våpen, utvidet spillerommet for dødsstraff på føderalt nivå, og inndefinerte som føderalt anliggende en rekke nye forbrytelser så som visse immigrasjonsforbrytelser, "Hate Crime"s, bandeforbrytelser og seksualforbrytelser. En del av lovvedtaket var en "Violence Against Women Act", som utvidet kvinners rettigheter. Likeså var han forfatter for "RAVE Act" ("Reducing Americans' Vulnerability to Ecstasy Act", 2003).
Som formann for "International Narcotics Control Caucus" forfattet Biden de lover som etablerte den amerikanske «Drug Czar» som koordinerer USAs kamp mot narkotika. Som medlem av denne komiteen engasjerte Biden seg også for sterkere tiltak mot flunitrazepam, MDMA (Ecstasy), ketamin og steroider.
I utenrikspolitikken var han fra tidlig av tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Alt på et tidlig tidspunkt kalte han Slobodan Milošević for krigsforbryter, og gikk inn for å oppheve våpenembargoet mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president Bill Clinton om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.
Etter terrorangrepene 11. september 2001 støttet Biden president George W. Bush og gikk inn for flere bakkestyrker i Afghanistan. Han tilsluttet seg også den oppfatning at Saddam Hussein burde fjernes fra makten i Irak, og stemte for Irak-krigen da saken kom opp for senatet.
Kampanje for å bli demokratenes presidentkandidat.
Biden forsøkte i 1988 å bli Demokratenes presidentkandidat, men avbrøt under nominasjonsvalgkampen. Han vurderte også å stille i 2004, men gjorde det ikke.
Biden stilte atter til valg for Det demokratiske partiets nominasjon av som deres kandidat til presidentvalget i 2008, men trakk seg den 3. januar 2008 etter dårlig resultat under nominasjonsvalgene i Iowa, der han vant oppslutning i kun én prosent av nominasjonskretsene.


Anders Grøndal.
Anders Grøndal (født 4. mars 1984) er en norsk rallyfører, norsk mester i WRC rally og fire ganger norsk mester i bakkeløp.
Karriere.
Anders er tredje generasjons rallyfører i familien Grøndal og dermed oppvokst med motorsport. Både farfaren (Nils Fredrik Grøndal) og far (Stein Grøndal) var aktive utøvere i rally, rallycross og "bakkeløp".
Når Grøndal ikke kjører bil, arbeider han som bilselger.
2011.
Norsk mester i bakkeløp. Sølv i Rally NM.
Kjører 2 VM runder (Sverige og Portugal) leder VM runden i Sverige med over 5 minutter før teknisk problem gjør at teamet må bryte.
2010.
Norsk mester i Rally og bakkeløp.
Kjører 4 VM runder (Sverige,Finland,Frankrike og Wales Rally GB beste plassering nr 2 PWRC i Swedish Rally.
2009.
Var det klart for ny sesong i NM for WRC biler, og igjen satt Maria Andersson i kartleserstolen, men sesongen fikk en dårlig start, en tur til sykehuset og blindtarmoperasjon litt over 1 uke før NM starten var ikke heldig, teamet bestemte seg likevel for å prøve å kjøre Sigdalsrally, men alt på den andre fartsprøven gikk det av veien.
Ting ble ikke bedre i den andre NM runden på Hadeland hvor kraftig snøvær rett før start gjorde at de bilene som startet først ikke hadde noen sjanse til et godt resultat.
Resten av NM sesongen gikk med til å hente inn alle de tapte poengene fra de to første løpene, og det så ut til at teamet kunne klare 2.plass i NM sammendraget når en elektrisk feil gjorde at bilen stoppet i NM finalen på Hedemarken. Fasitt ble 4.plass i Norgesmesterskapet i 2009.
I Norgesmesterskapet i bakkeløp var Anders revansjesugen etter å ha mistet gullet i 2008. Anders vant alle omgangene og alle løpene i 2009 og tok sitt andre Norgesmesterskap i bakkeløp.
Anders vant også asfaltcupen for WRC biler i 2009.
2008.
Før sesongen innledet teamet et samarbeide med svenske Maria Andersson. Hun har vært kartleser for Patrick Floding i mange år, og hadde mye erfaring fra VM løp. Det ble en tøff 2008 sesong mot Mads Østberg og Andreas Mikkelsen som begge kjørte nye oppgraderte biler. Likevel holdt teamet godt følge i NM sammendraget helt frem til det ble et brutt løp i Aurskog Høland rally.
Det ble en utrolig spennende avslutning på NM sesongen 2008 hvor Mads Østberg og Andreas Mikkelsen endte opp på lik poengsum, men hvor Mads Østberg vant NM ettersom han vant NM finalen på Hamar.
Anders og Maria endte rallysesongen på 3.plass.
I bakkeløp var Anders klar for å forsvare NM gullet fra 2007, men en hard smell i bakkeløpet i Trøgstad gjorde at det ble brutt løp. Da hjalp det ikke å vinne resten av løpene og Anders ble nr 2 i bakkeløpssammendraget 2008.
Det ble til slutt 6.enkeltseiere i rally og bakkeløp 2007 sesongen.
2007.
2007-sesongen gav teamet 10 enkeltseiere, og pallen i resten av de fullførte løpene. I sammendraget ble det 3. plass i Rally NM bak Mads Østberg og Thomas Schie.
Denne sesongen ble det igjen satsing på bakkeløp og Grøndal satte bakkerekorder i alle løpene bortsett fra en bakke, og kjørte dermed inn til sitt første NM-gull.
2007 var også det siste året med Trond Inge Østbye som kartleser. En løsning med forskjellige kartlesere som tidligere norgesmester Ragar Engen og x fabrikkskartleser Jonas Anderson guidet Anders gjennom de siste løpene.
2006.
Teamet bestilt en ny modell Subaru Impreza (N12) til 2006-sesongen, da sponsorer og Subaru Norge kom opp med en pakke som gav teamet muligheten til å kjøre i WRC klassen. Teamet fikk disponere bilen Petter Solberg kjørte i Monte Carlo og Svenske Rally 2005, en Subaru Impreza WRC 2004 (S10).
Team Grøndal og Østbye startet sesongen med totalseier i den første NM-runden Mountain Rally. De fikk også 3. plass i Rally Norway, som var prøverunde for WRC-løpet i 2007. Teamet var lenge med i kampen om en topp 3-plassering, men 3 avkjøringer mot slutten av sesongen sendte de ned på 5.plass i NM-sammendraget.
2005.
Ny sesong og nok en gang ny bil. Denne gangen en Prodrive Subaru Impreza 2005 modell, eller N11. Bilen hadde startproblemer og teamet måtte kjøre med N9 modellen i de første løpene. Co-driver Østbye og Grøndal fikk flere topp 3-plasseringer i Rally NM. Høydepunktet denne sesongen5 ble klasseseier under NM-løpet Rally Hedemarken 2005 etter en tett kamp med Martin Stenshorne.
Dette året satset Grøndal-teamet også på NM i bakkeløp, det fikk NM-sølv på første forsøk.
2004.
Til sesongen 2004 kjøpte teamet inn en Prodrive Subaru Impreza WRX STi 2003 modell (også kalt N9). Med Østbye som kartleser vant Grøndal sin første totalseier under Eidskogsprinten. Senere i sesongen vant de også Rally Hedemarken.
2003.
Anders Grøndal debuterte med en Subaru Impreza WRX STi i gruppe N i 2003 med kartleser Henning Elvekrok. De fikk sin første klasseseier første året under Rally Sørland. Mot slutten av sesongen byttet Anders co-driver til Trond Inge Østbye, de endte på 3.plass i Subaru rallycup 2003 sesongen. Etter denne sesongen ble Grøndal tatt ut til Castrol jr talent.


Nadezjda Allilujeva.
Nadezjda Sergejevna Allilujeva (russisk: Надежда Сергеевна Аллилуева) (født i Baku, død 9. november 1932 i Moskva) var Josef Stalins andre kone. Hun blei gift med Josef Stalin, som da var 41 år gammel, i 1919. Den menneskelige kontakt mellom de to sviktet i begynnelsen av 1930-årene på grunn av forholdene i Sovjetunionen. Nadezjda Allilujeva begikk til slutt selvmord i 1932, ved å skyte seg.
Hun etterlot seg den seks år gamle datteren Svetlana Allilujeva som forlot Sovjetunionen i 1967 og immigrerte til USA hvor hun ble en kjent forfatter.


Mattias Andersson (fotballspiller).
Mattias Christer Andersson (født 7. oktober 1981) er en svensk fotballspiller som spiller for Odd Grenland.
Andersson ble hentet til Strømsgodset fra BK Häcken i januar 2006 og var en suksess i sin første sesong da han ble toppscorer i Adeccoligaen med 19 scoringer. Han vant også tre priser for årets spiller i Adeccoligaen: Kniksen-prisen, ligaadministrasjonens egen utmerkelse og Drammens Tidendes kåring. Andersson gikk til Fredrikstad i august 2009, før han ett år senere ble forent med sin tidligere trener Dag-Eilev Fagermo i Odd.
Mattias Andersson har også spilt for Myresjö IF, Mjällby AIF og Raufoss IL.


Priasilphidae.
Priasilphidae er en liten gruppe av biller som bare lever på den sørlige halvkule. Den omfatter 11 kjente arter, de fleste nylig beskrevet. Inntil nylig ble de regnet som en undergruppe av familien Phloeostichidae, men en fylogenetisk undersøkelse publisert i 2005 førte til at de ble skilt ut fra disse. Disse billene finnes i løvstrø, på råtnende ved og mellom mose, og er sannsynligvis soppetere.
Utseende.
Små (3 – 5,5 mm), ganske brede biller, oversiden uten lange hår. Hodet er kort og bredt ("Priastichus") eller avalngt med tydelig "snute". Fasettøynene er nokså store, ovale og noe utstående. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen. Det innerste leddet er tykt, de tre ytterste danner en lite markert kølle. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt ("Chileosilpha") eller bredere enn langt ("Priasilpha" og "Priastichus"), tilsmalnet framover, med markert sidekant, ofte med knøler på siden. Bortsett fra hos "Chileosilpha" har sidekanten en "knekk" omtrent på midten, foran og bak denne er det rettlinjet. Brystskjoldet er tydelig smalere enn dekkvingene hos "Chileosilpha", omtrent like bredt hos "Priasilpha" og bredere enn dekkvingene hos "Priastichus". Dekkvingene er avlange, langt tilspisset bak. De mangler punktrekker men har ofte noen store, ovale knøler som av og til er vokst sammen til lengdelister. Beina er middels lange og slanke. Larvene er noe avlange, mer eller mindre elliptiske på form, hodet er temmelig flatt med sylindriske, kraftige antenner. Ryggsiden er ganske hard (sterkt sklerotisert). Hvert ledd har en fingeraktig utvekst på hver side av ryggplaten, denne er kledt med lange hår. Både larvene og de voksne billene er ofte dekket av rusk og rask som fester seg i ujevnheter på kroppen og bidrar til å kamuflere dem.
Kilde.
Leschen, R.A.B., Lawrence, J.F. og Slipinski, S.A. 2005. Classification of basal Cucujoidea (Coleoptera: Polyphaga): cladistic analysis, keys and review of new families.
"Invertebrate Systematics" 19 (1): 17-73. Med tegning av de fleste artene.


Gratisbutikken.
Gratisbutikk eller Free store er et konsept som ble startet av en gruppe hippier kalt «the diggers» på 1960-tallet i New York. Grunntanken er at man kan dele goder uten at dette behøver å koste penger. Ideen har siden da spredt seg over hele verden. Eksempler på gratisbutikker er «The Auroville Freestore» og «Warren Wilson College Free Store».
I Norge er det to Gratisbutikker. Den ene holder til i Trondheim og er tilknyttet alternativmiljøet på Svartlamon. Den drives på dugnad, og har eksistert i 10 år. Den andre ligger i Fredrikstad, ble åpnet 20. mai 2009 og drives av Månefesivalen.
Konseptet er at man kan hente det man trenger uten penger, eller levere det man ikke lenger har bruk for.


NW (postområde).
Postområdet NW er et av Londons postområder, og dekker det meste av den nordvestlige delen av Stor-London.
Området ble først opprettet under samme navn i 1856. I 1917 ble det inndelt i distrikter. Grensene har blitt justert flere ganger for å tilpasse dem til Royal Mails behov. De samsvarer ikke med politiske og administrative grenser.
NW dekker store deler av bydelene Barnet, Brent, Camden og mindre deler av City of Westminster, Hammersmith and Fulham og Hertsmere. Resten av det nordvestlige Stor-London dekkes av HA, UB og litt av WD.
Distriktet grenser mot N, WC, W, HA, WD og EN.


Verningen.
Verningen er et tettsted i Larvik kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på toppen av Bommestadbakkene, den gamle veien som førte fra fergestedet nede ved Numedalslågen til toppen av raet der hovedveien gikk videre østover.
Stedet.
Tettstedet utviklet seg lenge som en båndby med tettbebyggelse langs veien, Verningen ligger sør for Europavei 18. Det er mange kulturminner i Verningen, bl.a. et område med gravhauger.
I Verningen ligger idrettsbanen til Sporty I.F, med mange aktive spillere innen fotball. I tillegg til barneskolen Rødbøl med liten barnehage, og rundt 150-200 elever. Her ligger det også et bedehus med et barnekor, ungdomsskor og voksenkor. Bedehuset har også ungdomsskafè annenhver fredag med en liten andakt, leker, og synging.
Solåsen Park.
Solåsen Park er navnet på et område rundt 500 meter sør for Rødbøl skole på Verningen. Det er på om lag 150 mål og ble ervervet i 2006 av Solåsen Eiendomsutvikling i Sandefjord og Inter Eiendom i Larvik. Solåsen Eiendomsutvikling har investert 30 millioner kroner i prosjektet. Målet er bygging av 170 nye eneboliger. Larvik kommune har anmodet om at det blir anlagt et nærmiljøanlegg og at det avsettes en tomt til ny barnehage. Aktørene arbeider samtidig med å få avsatt et område til butikk.


Tasmosalpingidae.
Tasmosalpingidae er en gruppe av biller som finnes i Australia. De ble inntil nylig regnet til familien Phloeostichidae. Det er kjent to arter, og de har blitt funnet på Tasmania og i Victoria, sørøstlige Australia. Lite er kjent om biologien deres men de er trolig soppetere.
Utseende.
Små biller (1,2 – 2 mm), bredest bak midten. Av utseende kan de minne om små bladbiller (Chrysomelidae). Oversiden er tett og grovt punktert med fine, nedliggende hår. Hodet er kort og bredt med små, utstående fasettøyne, snuten (clypeus) stikker fram og dekker de underliggende munndelene. Antennene er 11-leddete, litt kortere enn hodet og brystskjoldet til sammen, perlekjedeformede, litt tykkere mot spissen men uten en tydelig kølle. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med avrundede sider og markert sidekant. Bakhjørnene er markerte som litt uttrukne knøler. Pronotum er tett og grovt punktert uten noen groper eller knøler på oversiden. Dekkvingene er litt bredere enn brystskjoldet, bredest bak midten. De har tydelige skuldre og et uregelmessig, grovt punktert, punktene er grovere og glisnere enn de på brystskjoldet. Dekkvingene har et par svake lengdeinntrykk. Beina er middels lange og slanke. Larvene er falte og parallellsidige, hvite med gult hode.
Kilde.
Leschen, R.A.B., Lawrence, J.F. og Slipinski, S.A. 2005. Classification of basal Cucujoidea (Coleoptera: Polyphaga): cladistic analysis, keys and review of new families.
"Invertebrate Systematics" 19 (1): 17-73. Med tegning av "Tasmosalpingus" sp..


Fylkesvei 968 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 968 i Sør-Trøndelag går mellom Skarodden og Renå i Selbu. Veien er 20,5 km lang.
Eksterne lenker.
968


Cyanid.
Cyanid er et anion med kjemisk betegnelse CN-. Begrepet cyanider brukes om kjemiske forbindelser som inneholder cyano-gruppen C≡N; et karbonatom bundet til et nitrogenatom gjennom en trippelbinding. Organiske forbindelser som har cyanid som sin funksjonelle gruppe kalles nitriler.
Forgiftning forårsaket av cyanid kommer an på hvor stor mengde av giftstoffet personen er utsatt for. Å puste inn cyanidgass (blåsyre, HCN) forårsaker størst skade, men å svelge cyanid kan også være veldig giftig. Cyanidgass er farligst i stengte inneområder, der gassen holdes i høy konsentrasjon. Cyanidgass forsvinner fort i åpne områder, og gjør den derfor mindre skadelig utendørs, men cyanid "kan" føre til døden ved for stort inntak.


Sentence of Death.
"Sentence Of Death" er den første offisielle utgivelsen til det tyske thrash metal bandet Destruction. Platen ble utgitt i 1984.


Fylkesvei 754 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 754 i Sør-Trøndelag går mellom Husby og Venn i Skaun kommune. Veien er 11,0 km lang.
Eksterne lenker.
754


Charlie Haas.
Charles «Charlie» David Haas jr. (født 27. mars 1972) er en amerikansk fribryter i World Wrestling Entertainments "Raw". Han opptrer foreløpig som halvparten av tag teamet «The World's Greatest Tag Team» med Shelton Benjamin. De var tidligere i "SmackDown!" hvor de også var kjent som «Team Angle». Etter Shelton Benjamin ble flyttet til "Raw" ble Charlie Haas i "SmackDown!" i et år før han ble sparket. Charlie Haas returnerte til WWE 17. april 2006 på en episode av "Raw" hvor han slo sin tidligere tag team partner, Shelton Benjamin. Et halvt år senere ble The World's Greatest Tag Team gjenforent.


Cabernet sauvignon.
Cabernet sauvignon er en rødvinsdrue som dyrkes i mange land, men utmerker seg best i litt kjølig klima og mager jord som i Frankrike, Italia og delvis i California. Druen har sitt opphav i Bordeaux i Frankrike, hvor den gjerne blandes med andre druetyper for å gi mer balanse og komplekse viner. Druene den blandes med er da helst cabernet franc, petit verdot, malbec og shiraz.
Historie.
På 1700-talet gikk druen under navnet petite vidure i Bordeaux. Det skal være foretatt en DNA-analyse som viser at druen opprinnelig er en krysning av to andre druesorter fra Bordeaux, nemlig cabernet franc og sauvignon blanc.
Druens karakter.
I kjølige klima gir druen fra seg aromaer av spesielt solbær og modne mørke bær. Den gir faste tanniner som kommer fra skallet og druesteinene. I varmere klima gir druen aromaer av moden solbær og en søtere frukt. Tanninene blir bløtere og vinen føles rundere i smak.
Vin som er produsert av cabernet sauvignon er lett å kjenne igjen på smak og aroma. Den tåler og beriker seg dessuten svært godt på eikefat, gjerne over lang tid.


SAFEGE.
SAFEGE var et konsortium av 25 bedrifter, bl.a. bildekkprodusenten Michelin og bilfabrikken Renault, som ble dannet for å utvikle énskinnebaneteknologi. Sjefskonstruktør var Lucien Chadenson.
Firmanavnet er et fransk akronym: "Société Anonyme Française d' Etude de Gestion et d' E'"ntreprises" ("Fransk A/S for studier av bedriftsstyring og bedrifter.")
En "SAFEGE-bane" er en hengebane, med toget hengende under det bjelkeformede banelegemet, i motsetning til den vanligere Alweg-konstruksjonen, som plasserer toget oppå bjelken. Se Énskinnebane for sammenlikning og detaljer.
En SAFEGE-bane var i drift mellom Chalenton og Créteil sør for Paris i perioden 1960-71, og ble i 1966 avbildet i filmen Fahrenheit 451 som en fremtidsvisjon. Nå er det bare skrot igjen av banen. Etter 1971 ble teknologien solgt til japanske bedrifter, som har bygd to slike baner: Chiba-banen og Shohan-banen.


Negaraku.
Negaraku er Malaysias nasjonalsang. Før frigjørelsen, hadde hver av de 11 statene i Malaysia sin egen hymne.
Norsk oversettelse.
Hvor folket lever forenet og sterkt,
Må Gud bistå oss med velsignelse og lykke.
Må vår hersker være en suksessfull regent.
Må Gud bistå oss med velsignelse og lykke.
Må vår hersker være en suksessfull regent.


Fylkesvei 803 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 803 i Sør-Trøndelag går gjennom Børsa i Skaun kommune. Veien er 0,5 km lang.
Før den nye motortrafikkveien på europavei 39 ble åpnet var veien del av riksvei 709.
Eksterne lenker.
803


Fylkesvei 802 (Sør-Trøndelag).
Fylkesvei 802 i Sør-Trøndelag går mellom Buvika og Vigdalsmo i Skaun kommune. Veien er 7,1 km lang.
Eksterne lenker.
802


RC Lens.
Racing Club de Lens er en fransk fotballklubb fra Lens som spiller i Ligue 2, den nets øverste divisjonen i Frankrike. Gervais Martel er president og Francis Gillot er trener. Lens ble stifta i 1906.
Eksterne lenker.
Lens
Lens


Kyrre Nakkim.
Kyrre Nakkim (født 17. august 1966) er samfunnsredaktør i NRK. Han kom fra stilling som politisk redaktør i NRK, og var blant annet prosjektleder for NRKs valgdekning i 2005. Han har tidligere vært kommentator i "Dagsavisen".
Nakkim er cand.mag fra Universitetet i Bergen. Han er sønn av Høyrepolitikeren Kjellaug Nakkim og bror av Frode Nakkim, informasjonssjef i VitaeLab og tidligere nyhetssjef i VG, og den tidligere friidrettsutøveren Are Nakkim.


Kjørebane.
Kjørebanen er den delen av en vei eller gate som er beregnet for kjøretøyer, eller den del av et annet område for fremføring av maskinelt kjøretøy. For eksempel en oppmerket bane i en hall, eller tunnel.


Barby.
Barby er en del av Chambery i Savoie departement
Barby er en kommune i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. Barby ligger i det franske départementet Savoie, nær byer som Annecy, Lyon og Grenoble. Byen har cirka 3000 innbyggere og utgjør en del av byområdet Chambery, som er senter i Savoie. I 1962 bodde det bare 328 mennesker i Barby. Men den vokste voldsomt mot 1990 hvor folketallet hadde steget til over 3000. Det er en flyplass for glidefly i Barby. Er du på tur i fjellene rundt Barby kan brått et glidefly overraske deg ved å fly lydløst over deg.


Pinot noir.
Pinot noir, eller Spätburgunder på tysk, er en blå vindrue. Den benyttes først og fremst i produksjon av rødvin.
Pinot noir kommer opprinnelig fra burgundervin i Frankrike. Den er Cote d'Ors store drue med særegen duft, smak og struktur. Den utgjør som regel basis i de kjente vinene fra dette området.
Den gir ofte lette viner med mindre karakter i Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn. Den har imidlertid gitt svært gode resultater i California og New Zealand.
Druens karakter.
Pinet noir regnes som en mer krevende drue å dyrke og kan være nokså utsatt for edelråte og sykdommer. Druen benyttes også som en viktig basis i champagne, og den inneholder lite tannin. Dette gjør at den ikke egner seg så godt til lagring, selv om det finnes unntak fra denne regelen.


Membranpotensial.
Membranpotensialet beskriver spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av en cellemembran. Et aksjonspotensial oppstår når membranpotensialet utlignes ("depolariseres").
Membranpotensialet.
Na+/K+-pumpen drives av adenosin-trifosfat (ATP). Den pumper 3 natriumioner (Na+) "ut" av cellen og 2 K+ "inn" i cellen for hvert ATP den bruker. Dette gjør at det oppstår en konsentrasjonsforskjell for Na+ og K+ mellom innsiden og utsiden av membranen.
Negativt ladede proteiner inne i cellen tiltrekker seg K+ (som er positivt ladet). Denne tiltrekningskraften er imidlertid ikke så kraftig som konsentrasjonsforskjellen, og det lekker dermed ut endel K+. Ved at disse lekker ut "mot" den elektriske gradienten, oppstår det en negativ ladning på innsiden av membranen – cellen er polarisert. Denne polariseringen er hos mennesket på ca. -70mV.
Aksjonspotensialet.
Na+-kanalene er spenningsstyrt, og åpnes når membranpotensialet når en "terskelverdi" på ca. -55mV. Dette fører til en strøm av Na+ "med" konsentrasjonsgradienten "inn" i cellen, som dermed mister sin negative, indre ladning – cellen blir depolarisert.
K+-kanalene er spenningsstyrt, og åpnes når det oppstår en positiv ladning på innsiden av cellen. De er imidlertid litt trege, og det rekker å oppstå et positivt membranpotensiale før K+ strømmer "ut" av cellen, "med" sin konsentrasjongradient, og skaper en negativ repolarisering.


Henriette Herz.
Henriette Herz (født "de Lemos" 5. september 1764 i Berlin, død 22. oktober 1847 i Berlin) var en tysk forfatterinne og innehaverske av en ledende litterær salong i romantikkens første periode.
Henriette Herz var datter av en jødisk lege av portugisisk herkomst, Benjamin de Lemos. Som barn fikk hun en grundig undervisning i forskjellige språk. I en alder av 12 år ble hun forlovet med den eldre legen Marcus Herz, og gift med ham to år senere, i 1779.
Henriette Herz er knapt betydelig som forfatter, men ved opprettelsen og ledelsen av en av de mest kjente litterære salongene (1780–1803) utførte hun banebrytende arbeid. Opprinnelig mottok hennes ektemann høytstående gjester fra politikk og kultur, mens Henriette samlet kvinnelige gjester i et naboværelse. Disse beskjeftiget seg for det meste med Goethes Sturm und Drang-verker, og dermed ble grunnstenen lagt til tidens Goethe-kultus. Ut av begge disse kretsene oppstod Berlins ledende salong, der politikere, vitenskapsmenn, kunstnere, forfattere og filosofer omgikkes hverandre, f. eks. Alexander og Wilhelm von Humboldt, Clemens Brentanos hustru Sophie Mereau-Brentano, Jean Paul, Rahel Levin (senere Varnhagen) og Friedrich Schleiermacher. Friedrich Schlegel møtte her Dorothea Veit, som senere ble hans hustru. Forskjellige litterære strømninger, epoker og kretser fant her sammen, og det var Henriette Herz' fortjeneste at det også ble knyttet kontakter og vennskapsbånd mellom mange tyske og franske kunstnere og vitenskapsmenn.
Etter at ektemannen døde i 1803, måtte Henriette Herz innskrenke selskapelighetene og slutte seg til andre, f. eks. kretsen omkring Rahel Varnhagen. Hun drev også utstrakt veldedighet; fra 1813 underviste hun f. eks. ubemidlede barn. Hun konverterte til protestantismen i 1817.
Herz, Henriette
Herz, Henriette


Sari (by).
Sari (Taberisk: ساری) er hovedstaden i provinsen Mazanderan, er en by i Nordøst Iran. Folket snakker taberisk, Sari bakkene ved Elborz fjellrekken og ligger mellom kysten av Kaspihavet (Masenderansjøen).


Rube Goldberg.
Reuben Garret L. Goldberg (født 4. juli 1883, død 7. desember 1970) var en amerikansk avistegner, som er spesielt berømt for å ha gitt navn til Rube Goldberg-maskiner. Navnet har sitt opphav i Goldbergs mange humoristiske tegninger av overkompliserte innretninger som utfører enkle oppgaver.
Goldberg ble uteksaminert ved University of California, Berkeley i 1904, og begynte å jobbe som ingeniør i San Francisco. Han hadde allerede da en interesse for tegning, og etter bare noen måneder fikk han jobb som sportstegner i "San Francisco Chronicle". I 1907 flyttet han til New York hvor han tegnet for flere aviser inkludert "New York Evening Journal" og "The New York Evening Mail". Han laget etterhvert flere tegneserier og oppnådde stor anerkjennelse.
Han ble hedret med Pulitzerprisen i 1942 for sine politiske tegninger.
Goldberg, Rube
Goldberg, Rube
Goldberg, Rube
Goldberg, Rube


Sauvignon blanc.
Sauvignon blanc er en hvit vindrue og kommer opprinnelig fra Loire i Frankrike, hvor den benyttes i en rekke av de mest populære tørre vinene. Den dyrkes over hele verden og har bidratt til å sette New Zealand på verdens vinkart, med en sterkt aromatisk, fruktig og perlende smak. Denne stilen er etter hvert plukket opp og brukt med hell i Chile og i enkelte kjøligere deler av Nord-Amerika.
Historie.
Historisk sett har druen gitt best vin når den får vokse i Loiredalen. Men fra 1980-tallet plukket franskmennene opp nyutviklede metoder fra California, New Zealand og Australia. I den nye verden hadde de hatt stor suksess med å plukke druene på forskjellig tidspunkt og modningsgrad, gjæret og lagret på eikefat, for å få frem et rikere spekter av aromaer og mer tyngde.
Druens karakter.
Den nye verdensmetoden med å plukke druer i forskjellige modningsfaser har vist seg å gi nye aromanyanser, samt større smakskonsentrasjon og variasjon. Disse vinene tåler lagring på eikefat godt og kan berike seg relativt lenge til hvitvin å være.
Fra områder hvor de ikke bruker eikefat, kan viner av druen bli både livlige, rene og forfriskende, og de smaker alltid umiskjennelig sauvignon blanc.
Akkurat som cabernet sauvignon har den en karakteristisk krydderaroma. Lukten blir ofte beskrevet som solbærblader og gress, den er lett å kjenne igjen uansett hvilket terroir den måtte vokse i.


New York Rangers.
New York Rangers er et profesjonelt ishockeylag med base på Manhattan i New York som spiller i den beste nordamerikanske ligaen NHL.
Klubben spiller sine hjemmekamper i Madison Square Garden i byen New York i staten New York. Klubben ble stiftet i 1926 og er et av lagene som kalles Original Six, sammen med Detroit Red Wings, Toronto Maple Leafs, Montreal Canadiens, Boston Bruins, og Chicago Blackhawks. Rangers var den første USA baserte klubben til å vinne Stanley Cup, og de har vunnet denne 4 ganger (sist i 1993-94).
Før sesongen 2010-11 ankom Mats Zuccarello Aasen klubben. Han kom seg derimot ikke igjennom treningsleieren til Rangers og ble sendt ned til farmer laget Connecticut Whale(AHL. Der spilte han meget bra. Og lillejulaften 2010 ble han hentet opp i troppen til Rangers i kampen mot Tampa Bay Lightning. Kampen endte med straffer, hvor «Zucca» scoret på sin, men Tampa Bay stakk av med seieren. Han er den 7. nordmann i NHL


Hampstead.
Hampstead er et område i London, i bydelen Camden. Hampstead er en forstad omkring 6 km nordvest for Charing Cross, og er kjent som et strøk som særlig huser mange skuespillere, musikere, kunstnere, forfattere og andre intellektuelle. Hampstead er ikke minst kjent for den store parken Hampstead Heath. Noen av Stor-Londons vakreste og dyreste hus ligger i Hampstead.
Historie.
Hampstead nevnes første gang i et diplom fra 986, der kong Ethelred II overdrar eiendommen "Hamestede" ("homestead", «gårdsbruk») til klosteret St. Peter's i Westminster.
Hampsteads nyere historie begynner omkring 1700, da de mineralrike Hampstead Wells danner grunnlaget for et kurbad. På 1700-tallet var Hampstead Wells Londons kanskje mest fasjonable og populære spa, men ble utover på 1800-tallet gradvis utkonkurrert av kurbad andre steder rundt byen. Kurbadet ble endelig nedlagt og revet i 1882.
Med åpningen av North London Railway (North London-linjen) i 1860-åra begynte Hampstead å utvikle seg som forstad, og utbyggingen skjøt ytterligere fart etter at Charing Cross, Euston & Hampstead Railway (Northern-linjen) kom i 1907. Mange luksuriøse hus ble reist på 1870- og 1880-tallet, særlig i den delen av Hampstead som kalles Frognal. Mange av disse står fortsatt.
På 1930-tallet ble Hampstead et nytt hjem for en del ledende intellektuelle fra kontinentet, mange av dem fordrevet av fascismens tiltakende ensretting – blant dem Sigmund Freud, Walter Gropius og Piet Mondrian. Sammen med britiske intellektuelle sørget disse for at Hampstead ble et verksted for avantgardisme og eksperiment i litteratur, kunst og arkitektur, også etter krigen. I dag gjør de høye boligprisene det umulig for alle andre enn de aller rikeste å etablere seg i Hampstead.
Administrasjon og politikk.
Hampstead ble en del av grevskapet London i 1889, og i 1899 ble Hampstead egen metropolitan borough. I 1965 ble Hampstead slått sammen med St Pancras og Camden til bydelen Camden.
Hampstead tilhører parlamentsvalgkretsen Hampstead and Highgate, og helt siden 1992 har skuespilleren Glenda Jackson fra Labour vært kretsens delegat til parlamentet. Hampsteads befolkning er kjent for å representere en utpreget intellektuell, liberal humanisme, av og til omtalt som «Hampstead Liberalism». Det venstreorienterte Labour-magasinet "Tribune" holder til i Hampstead.
Kultur.
I løpet av 1900-tallet fikk Hampstead en rekke bygninger av arkitektonisk interesse; nevnes bør Isokon-bygningen, 2 Willow Road, det tidligere Hampstead teater og Swiss Cottage Central Library. Kulturattraksjoner er Freud-museet, Keats' House, Fenton House, Kenwood House, Hampstead museum, Camden Arts Centre og Hampstead Library and Town Hall.
Hampstead er kjent for sine restauranter og sine tradisjonelle puber, slik som "Holly Bush", "Spaniard's Inn", "Old Bull & Bush" og "White Bear".


Livstykke.
Livstykke eller liv er navn på ulike typer tettsittende, ermeløse klesplagg som dekker overkroppen. Betegnelsen brukes både om korsett- eller vestliknende plagg som bæres sammen med kjoler og skjørt, en mote som oppstod i Europa omkring 1650 og fortsatt brukes i mange folkedrakter for kvinner, og om en type undertøy som barn og kvinner tidligere brukte sammen med strømper.
Livstykke kalles ofte "bodice" på engelsk og andre språk. Barneundertøyet kan kalles "Leibchen" på tysk.
Del av kjoledrakt.
Livstykker var særlig vanlig i den europeiske kvinnedrakten på 1600- og 1700-tallet.
Plagget er kjent som underplagg siden middelalderen, men ble etterhvert båret sammen med kjoler slik at de dekorerte kantene ble synlige i utrigningen. Slike vestformede plagg, ofte kalt kjoleliv, bluseliv eller snøreliv, ble lukket med hekter eller snører og brukt over skjorter og serker.
Livstykker brukes fortsatt sammen med stakker i flere norske bunader og i andre folkedrakter, for eksempel "Dirndl" ("Landhausmode"), tradisjonell sydtysk og østerriksk kvinnedrakt med skjørt og snøreliv (eller tilsvarende kjole), hvit bluse og forkle.
Undertøy for barn og kvinner og barn på 1900-tallet.
Livstykke er også navn på en type strikket trøye som ble lukket med knapper eller hekter foran og utstyrt med knapper eller elastiske strømpebånd til å holde strømper oppe. Slike livstykker ble innført på 1880-tallet som en sunnere og mer behagelig form for undertøy enn korsettet. Plaggene ble brukt av voksne kvinner som undertøy til reformdrakten fram til omkring 1910 og av barn, særlig jenter, til 1950-tallet.
Livstykke ble brukt for å holde oppe lange strømper som endte midt på låret eller opp mot skrittet, i den kalde årstiden. Plagget besto av en litt lang singlet som hang som en trøye fra skuldrene, men i et litt stivere bomullsstoff enn undertøyet. Livstykket hadde gjerne knepping i full høyde, ofte på ryggen, det siste gjorde det nokså umulig for barnet å kle på seg selv. I nedkant hadde livstykket to – noen ganger fire – elastiske band med huller. De lange strømpene hadde isydd en knapp øverst, som ble kneppet på det elastiske bandet. Dette gjorde det enkelt å tilpasse lengden slik at strømpene av ull eller bomull ble holdt oppe i passe høyde. Alternativt kunne de elastiske bandene være påsatt clips, slik at det ikke var nødvendig med knapp på strømpene.
Ennå på 1920-tallet var det vanlig at gutter brukte korte bukser også om vinteren helt fram til de var konfirmerte, og da med lange svarte ullstrømper under om vinteren. Men livstykket gikk gradvis ut av bruk, det vil si det ble brukt bare av stadig mindre barn. På 1950-tallet var det for gutters vedkommende stort sett bare brukt opp til skolealder. Plaggene ble for jenters vedkommende avløst av hofteholdere eller strømpebelter, mens guttene gikk med legg- eller ankelsokker med sokkeholdere – alternativt knesokker med strikk.
Etterhvert som strømpebukser ble mer og mer vanlig fra 1960-tallet av, gikk livstykket helt ut av bruk.


Chris Poland.
Chris Poland (født Christopher Poland den 1. desember) er en amerikansk musiker.
Poland var gitarist i det amerikanske thrash metal-bandet Megadeth fra 1984–1987 (og en kort periode i 2004). Chris Poland spilte på de to første studioalbumene til Megadeth.
I 1990 ga han ut soloalbumet "Return to Metalopolis", og i 1991 stiftet han progressiv metal-bandet Damn the Machine, som ga ut ett studioalbum før det ble oppløst. Chris Poland ga ut sitt andre soloalbum i 2000 kalt "Chasing The Sun".
Chris Poland har også vært gjest i Lamb of God og spiller i progressiv rock-bandet Ohm.


Fransk vin.
De viktigste vinområder i Frankrike
Frankrike regnes som den viktigste vinprodusent i verden, med lang tradisjon for å produsere kvalitetsviner, men også mengdeviner av lavere kvalitet. En lang rekke av de store og anerkjente druetyper og vinstiler har sitt utspring i Fransk tradisjon.
Landet har i lang tid vært verdens største produsent av vin, men orienteringen mot høyere kvalitet og fallende forbruk i Frankrike gjorde at den ble forbigått av Italia rundt 2007. Landet produserer omtrent 45 millioner hektoliter per år. Frankrike strekker seg over et stort geografisk område med en bra variasjon både i klima og jordsmonn, noe som gjør det i stand til å produsere svært ulike typer vin.
Historie.
Dyrking av druer og sannsynlig også produksjon av vin ble introdusert til landet rundt 600 f.Kr av den fokaiske innvandringen til området rundt Marseille. Ut fra funn av romerske amforer har vindyrkning vært vanlig i hele område som er i dag Sør-Frankrike og eksport til Italia var vanlig. Munker var ansvarlig for å berge viten om vindyrkning inn til middelalderen og de beste vinmarkene var ofte eid av klostre. Etterhvert engasjerte seg adelen også i vindyrkning og vinslott, adelsseter med vindyrkning ble vanlig og fremtredende i noen områder (Bordeaux). Den franske revolusjonen førte til en omfordeling av eiendom, særlig fra kirken og adelen.
Introduksjonen av vinlusen, ("Viteus vitifoliae"), fra Nord-Amerika rundt 1850 var en katastrofe særlig for den franske, men også for hele den europeiske vinindustrien. De europeiske vinstokkene døde under lusens angrep og gjenoppbyggingen av vinmarkene med Vitis vinifera stokker podet på amerikanske røtter av Vitis aestivalis tok flere årtier. Verdenskrigene, økonomiske nedgangstider og konkurranse fra andre land gjorde første halvdel av 1900-tallet til en vanskelig tid for den franske vinindustrien. Introduksjonen av Appellation d’origine contrôlée systemet i 1935 førte til en langsiktig orientering mot høyere kvalitet, en utvikling som fortsatt foregår. Synkende forbruk av vin i Frankrike (som konsumerer 2/3-deler av landets produksjon) har blitt et nytt problem i de siste årene.
Kvalitetsinndeling.
Frankrike har de eldste og strengeste lovene for vinproduksjon, innført allerede i 1935. De har også et omfattende system for kvalitetskontroll av vin. Vinen deles inn i to grupper, kvalitetsvin og bordvin.
Kvalitetsvin.
EU-standarden "Quality Wine Produced in a Specific Region" (QWPSR) har blitt tuftet over det franske kvalitetssystemet. Sentral i systemet står det franske begrepet terroir, som innebærer at et produkt reflekterer opphavsområdets geografi, jordsmonn, klima, jordbruksteknikker og lokale tradisjoner.
Appellation d’origine contrôlée.
Appellation d’origine contrôlée (AOC) er den strengeste klassifiseringen med blant annet krav i forhold til opprinnelsessted, druetyper, avkastning og produksjonsmetoder. Appellasjonene kan være forholdsvis vid for større områder. Innenfor disse kan mindre områder, enkelte bygder eller til og med enkeltvinmarker får sine egne strengere og mer detaljerte apellasjoner. Disse vil være forbeholdt de beste vinmarkene med tilsvarende kvalitet og pris.
"Vin Délimité de Qualité Superieure" (VDQS).
Denne klassifiseringen kom i 1949, og ble opprettet for å regulere kvaliteten på viner mellom AOC og bordvinene. Det er relativt sett få viner med denne klassifiseringen (rundt 2% av all fransk vin), idet de gjerne forfremmes til AOC.
VDQS-viner har blant annet krav om kontrollerte produksjonmengder og druetyper. Vinen kommer gjerne fra små, navngitte områder.
"Vin de pays" (VdP).
Denne klassifiseringen kom i 1979, og krever at vinen kommer fra et navgitt område (for eksempel "Vin de Pays d'Oc"), er produsert av visse druer (dog med langt større frihet enn AOC) og produsentene må sørge for analysering og smaksvurdering av vinene. Innen denne klassifiseringen er det tre greografiske nivå: Regionalt, departementalt og lokalt.
Det finnes fire regionale "Vin de Pays", som dekker store deler av Frankrike. Vin de Pays d'Oc er den viktigste, fra Languedoc-Roussillon ved middelhavskysten. Den andre store regionen er Vin de Pays de la Jardin de France, som omfatter Loiredalen.
De regionale Vin de Pays er inndelt i departementer. Det finnes rundt 50 av disse, med navn fra Frankrikes departementer. Under disse igjen finnes de lokale Vin de Pays og disse gjelder spesifikke, mindre områder, men denne inndelingen er lite brukt.
"Vin de table" (VdT).
På etiketten er det kun opplyst hvem som har produsert vinen og at den er fransk.
Druetyper.
Siden den franske måten å lage vin på har vært forbildet for mange land, særlig i den nye verden, har også druetypene blitt tatt i bruk verden over. Særlig de røde druene Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Merlot, Syrah og de hvite Chardonnay og Sauvignon Blanc blir dyrket i de fleste vinproduserende land i verden og utgjør store deler av verdens vinproduksjon.


FA-cupen 2006/07.
FA-cupen 2006/07 er nummer 126 i rekka av FA-cuper. Vinneren i 2006 var Liverpool FC. De slo West Ham United på straffesparkkonkurranse etter at det stod 3–3 etter ekstraomganger.
Turneringa starta 18. august 2006. Første kvalifiseringsrunde var 16. september. Første runde gikk av stabelen 11. november.
Finalen spilles 19. mai 2007 på nye Wembley Stadium i London.
Premier League-laga kom inn i tredje runde.
Kalender.
"De fleste kampene vil bli spilt på lørdager, men det blir også spilt på søndager."
Tredje runde.
Kampene ble spilt 5., 6., 7. og 9. januar. Omkamper 16., 17. og 23. januar.
Fjerde runde.
Denne runden ble spilt 27. og 28. januar. Omkampene ble spilt 13. og 14. februar.
Femte runde.
Denne runden ble spilt 17. og 18. februar. Omkampene ble spilt 27. og 28. februar.
Kvartfinaler.
Kvartfinalene ble spilt 10. og 11. mars. Omkamper ble spilt 19. mars.
Semifinaler.
Kvartfinalene ble spilt 14. og 15. april. Kampene ble spilt på nøytral bane.
Finale.
Finalen mellom Chelsea FC og Manchester United ble spilt 19. mai.


Liste over største flyplasser i Norden.
Liste over Nordens største flyplasser etter antall passasjer i 2006, 2007 & 2008.
For data fra 2009 og 2010 se den engelske artikkelen.
Kilde.
Norden


Lufttransport (flyselskap).
Lufttransport AS er et selskap som driver fraktflygninger og ambulanseflygninger i Norge. Selskapet har også faste passasjerflygninger mellom Bodø lufthavn og Værøy helikopterhavn. Dette er en anbudsrute på kontrakt med Staten. Selskapet flyr ca. 7 500 timer i året. Selskapets omsetning er på omtrent 300 millioner kroner.
Lufttransport AS er et selskap med norsk eierskap og hovedkontor i Tromsø. Selskapet har baser på Svalbard, i Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund, Bergen, Stavanger og på Gardermoen.
Lufttransport AS er Nordens største operatør i luftambulansetjenesten. Selskapet opererer 11 ambulansefly (Beech King Air 200) og 4 topp moderne helikopter (AgustaWestland AW139) for sin statlige oppdragsgiver gjennom Helseforetakene (Statens luftambulansetjeneste ANS). I tillegg opererer selskapet innen losvirksomhet (2 stk. Dauphin 365N3 og 2 stk. Agusta A109E), passasjertrafikk, charter og kystovervåkning (2 stk. Dornier 228). Selskapets spesialitet er døgnkontinuerlige operasjoner med store krav til beredskap og tilgjengelighet. Selskapet har i 2008, ca. 250 ansatte og omsetter for ca 700 MNOK i året.
Ambulanse.
Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen: 1
Alta lufthavn: 2
Bodø lufthavn: 1
Brønnøysund lufthavn, Brønnøy: 1
Tromsø lufthavn, Langnes: 1
Ålesund lufthavn, Vigra: 1
Oslo lufthavn, Gardermoen: 2


CHC Helikopter Service.
CHC Helikopter Service er et norsk helikopterselskap som eies av det canadiske selskapet CHC Helicopter. Selskapet har sin norske administrasjon på Stavanger lufthavn, Sola.
Selskapet flyr til oljeinstallasjoner på kontinentalsokkelen i Nordsjøen og i Norskehavet. De har helikopterbaser utover hele landet pluss fem SAR-helikoptre stasjonert på Ekofiskfeltet (to), Osebergfeltet, Statfjordfeltet og fra våren 2007 Heidrun.
Selskapet het før 18. desember 2000 "Helikopter Service" da det forandret navn til "CHC Helikopter Service". 2. april 2009 ble navnet igjen endret, denne gang til "CHC Norway". 26. oktober 2010 endret selskapet igjen navn, denne gangen tilbake til "CHC Helikopter Service", for å anerkjenne selskapets lange tradisjon og ærefulle historie gjennom nesten 60 års helikopterdrift i Norge, som selskapets tyske styreformann sier det.
Historie.
Selskapet ble etablert under navnet "Scancopter-Service A/S" i 1956, og startet operasjoner med en flåte bestående av diverse små helikoptre. Selskapet fløy oppdrag for firma og privatpersoner, og drev med person- og varetransport de første årene. Men på slutten av 60-tallet, da norsk oljeproduksjon så smått begynte å komme i gang var behovet der for et helikopterselskap som kunne frakte personell og utstyr ut til oljeinstallasjonene. Selskapet gikk til innkjøp av to Sikorsky S-61-maskiner, og skiftet samtidig navn til "Helikopter Service". Innen 1980 administrerte selskapet en flåte bestående av hele 20 slike helikoptre.
Parallelt med helikopteroperasjonene på 60- og 70-tallet vokste det også fram et flyselskap under samme navn. Dette ble kort tid etter oppstart kjøpt opp av SAS og Fred. Olsens Flyselskap.
I 1982 begynte selskapet å fornye helikopterflåten sin, og gikk til innkjøp av nye Eurocopter Super Puma-maskiner, og senere også helikoptertypen Eurocopter Super Puma 2. På 90-tallet administrerte selskapet også en Eurocopter Dauphin som ble brukt til søk. og redningsoppdrag.
I 1996 skiftet selskapet nok en gang navn, denne gang til "Helicopter Services Group". Selskapet kjøpte så opp britiske Bond Helicopters og dets australske datterselskap Lloyd Helicopters, Noen år senere ble også sørafrikanske Court Helicopters kjøpt opp av Helicopter Services-gruppen. I 1999 ble for øvrig selskapet selv kjøpt opp av canadiske CHC Helicopers, og året etter skiftet selskapet navn til "CHC Helikopter Service" for å passe inn i morselskapets markedsprofil. Det samme året ble Lufttransport og Heliflyg solgt videre fra CHC til henholdsvis Norwegian Air Shuttle og Osterman Aero.
Destinasjoner.
CHC Helicopter Service betjener flere offshoreinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel fra sine baser på fastlandet.


Alias (TV-serie).
Alias var en amerikansk tv-serie som gikk fra 2001 til 2006.
Det er Lostskaperen JJ. Abrams som står bak denne serien om Sidney Bristow (Jennifer Garner)som blir tatt ut av college for å bli spion. Serien gikk i 5 sesonger på ABC.


Bristow Norway.
Bristow Norway (tidligere Norsk Helikopter) er et norsk helikopterselskap, som spesialiserer seg på å transportere mannskap fra det norske fastlandet til oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Selskapet har sine hovedkontor i Stavanger, og har helikoptre stasjonert ved lufthavnene i Bergen, Brønnøysund, Hammerfest og Stavanger.
Selskapet administrerer en flåte bestående av 17 helikoptre, og har ca 250 årsverk.
Historie.
Bristow Norway startet opp driften i 1993, da under navnet "Norsk Helikopter". Selskapet åpnet en base på Stavanger lufthavn, Sola. Selskapet var et samarbeidsprosjekt mellom Ugland-familien og Bristow-gruppen, som kontrollerte henholdsvis 51 og 49 prosent av aksjene hver. Selskapet utvidet driften i 1999, da de åpnet en base på Bergen lufthavn, Flesland, og igjen i 2002 og 2004 da basene på Brønnøysund og Hammerfest lufthavn åpnet.
Selskapet kjøpte i 2005 opp helikopteroperatørene Lufttransport i Norge og Sverige fra Norwegian Air Shuttle. Lufttransport var før det en underselskap i daværende Norsk Helikopetrs konkurrent, CHC Helikopter Service, som også opererte offshoreflygninger fra en rekke norske lufthavner.
I oktober 2008 gjorde Bristow-gruppen det klart at de ønsket å bli eneeier av Norsk Helikopter, og overtok de resterende 51 prosentene selskapet ikke kontrollerte. Lufttransport ble også som et ledd i disse forhandlingene solgt videre til Knut Axel Ugland Holding.
Selskapet skiftet navn til Bristow Norway AS i april 2009, og helikoptrene er i ferd med å bli malt om i Bristows fargeskjema.


Italiensk vin.
Italia har vekselvis med Frankrike produsert mest vin i verden og stort sett vært nummer én hva angår eksport. I Italia har ikke klassifisering hatt samme fokus som i Frankrike. På slutten av 1970-tallet opplevde Italia at etterspørselen etter billig vin sank, mens etterspørselen etter kvalitetsvin økte tilsvarende.


Tenshinshoden Katori Shinto Ryu.
Tenshinzhoden Katori Shinto Ryu Kobudo (天真正伝香取神道流古武道) er den eldste gjenlevende av de tradisjonelle japanske sverdskolene og navnet på skolen hvor man lærer det. Den er betraktet som en av de ypperste og best bevarte skoler for tradisjonell japansk stridskunst.
Historikk.
Skolen ble grunnlagt i 1447 av Ienao Choisai Iizasa (1387–1488) i nærheten av Katori-tempelet i Sawarra, Chiba, Japan. Skolens hovedkvarter ligger fortsatt på dette stedet, og overhode for skolen er 20. generasjons etterkommer av grunnleggeren.
Kampformer skolen hovedsakelig underviser i.
Kata som benevnes Gogyo og Gokui, samt shuriken jutsu, blir kun undervist til avanserte utøvere etter mange års iherdig trening.
Målet med treningen.
I denne og alle andre tradisjonelle japanske kampformer er ikke det å vinne konkurranser noe mål, men å perfeksjonere teknikkene. Teknikkene blir øvd inn til de sitter perfekt, slik at man i en eventuell kampsituasjon vil gjøre raske og effektive bevegelser med våpenet.


Jump Cut.
Jump-cut er et klipp i film og video, der man klipper mellom to nesten identiske kamerainnstillinger. Effekten blir at bildet hopper. Ubevisst er det et ganske forstyrrende klipp men det brukes ofte for å trekke tilskueren ut av handlingen eller det narrative. Kan sammenlignes med det som Bertolt Brecht kallet «Verfremdungseffekt» Det er et svært tydelige klipp. Under epoken fransk bølgefilm på 50-60 tallet ble jump cut flittig brukt bl.a i Jean-Luc Godard sin film A bout de souffle (Til siste åndedrag). Senere filmer som tatt ibruk dette er Tom Tykwer (Run Lola Run) og Guy Ritchie (Snatch)


Lise Nørgaard.
a> og Lise Nørgaard under avdukning av Nørgaards statue i Algade i Roskilde den 1. oktober 2010
Lise Nørgaard (født 14. juni 1917 i Roskilde) er en dansk journalist og forfatter.
Bibliografi.
I dag er det hovedsakelig som forfatter, at Lise Nørgaard er kjent. Hun har bl.a. skrevet romaner, noveller og erindringsbøker. Ikke minst er hun dog kjent som medforfatter og idé-kvinne til tv-serien Matador.
Lise Nørgaard har dessuten bidratt til en rekke bøker.


Landvetter.
Landvetter er det nest største tettstedet i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 6 680 innbyggere. Göteborgs lufthavn er oppkalt etter tettstedet.
Med sin nærhet til Göteborg og en internasjonal lufthavn – Göteborg-Landvetter flygplats – har byen en svært attraktiv beliggenhet og er derfor en ekspanderende boligby.
Jernbanen mellom Göteborg og Borås passerer gjennom den sørlige delen av Landvetter, men har ikke lenger stasjon i byen. Riksväg 40 passerer gjennom byen som motorvei, og har delt Landvetter i to. Siden motorveien ble bygd på 1970-tallet har byen bare ekspandert på nordsiden av veien, hvor også Landvetter sentrum ligger. I sentrum finnes ICA, Shell, frisør, skole, bibliotek, idrettshall og restaurant. I området sør for motorveien ligger Landvetter kirke.


Tysk vin.
Historie.
Tysklands vinproduksjon startet med at Romere plantet vinstokker i de bratte skråningene (opptil 60 grader hellning) i Moseldalen.
Geografisk utstrekning.
Tyskland hører til de nordligste vinproduserende landene og har generelt et kjølig klima for vindyrking. 78% av de tyske vinene er hvite og har tradisjonelt vært søte med lavt innhold av alkohol, men i dag er de fleste tørre eller halvtørre. Som regel er de lette, fruktige og syrlige uten fatsmak (barrique).
Særlig i de nordligste distriktene har elvene en stor betydning for vindyrkingen. I de bratte dalsidene ned mot Rhinen og Mosel gjør det relativt varme elvevannet vekstsesongen lenger og minsker faren for nattefrost seint på våren og tidlig på høsten.
I de nordvestlige vindistriktene – Mosel, Rheingau og Rheinpfalz – dyrkes det gjerne Riesling som gir mer syrlig preg på vinen. I de sørligere regionene, som Baden, er det druen Pinot Noir som er førstevalget. I Tyskland kalles druen for Spätburgunder. Mye går til hvitvin, men tyskerne har også tradisjon for å produsere søte rødviner.
Vinklassifisering.
Tysk vin er delt opp i 4 klassifikasjoner: Deutscher Tafelwein, Deutscher Landwein, Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete (QbA) og Prädikatswein.


Abigail (band).
Abigail er et japansk black/thrash metal-band. Bandet ble stiftet i 1992 av Yasuyuki, Youhei og Yasunori i Tokyo. Bandet er inspirert av tidlige thrash og black metal-band som Bathory, Venom, Sodom, Bulldozer, Hellhammer og NME.
Abigail ga ut sin første demo i 1992. Før bandet rakk å gi ut sin andre demo, forlot Youhei og Yasunori Abigail i februar 1993. Den andre demoen, "Blasphemy Night" ble likevel gitt ut. Den første EP-en "Descending from a Blackend Sky" ble alene spilt inn av Yasuyuki og gitt ut samme år.
Februar 1995 returnerte Youhei og Yasunor] til Abigail. I 1996 startet Yasuyuki et side-prosjekt til Abigail, kalt Barbatos og i 1997 kom Abigails debutalbum "Intercourse and Lust". Februar 2002 forlot Yasunori Abigail, og i april 2003 ble han erstattet med Asuka.
Da det andre albumet ble spilt inn, fikk Abigail hjelp av Shinichi Ishikawa og Mirai Kawashima fra Sigh. Etter å ha gitt ut "Forever Street Metal Bitch", forlot Asuka bandet i oktober 2003.
Abigail kaller seg selv «Japans ondeste band».


Matador (TV-serie).
"Matador" er en dansk TV-serie i 24 avsnitt, produsert 1978–1981. Den er instruert av Erik Balling etter en idé av Lise Nørgaard, som sammen med Paul Hammerich, Karen Smith og Jens Louis Petersen skrev manuskriptet.
Serien tegner et portrett av 1930-tallets depresjon samt Danmark under andre verdenskrig. TV-seeren følger familienes liv, og får samtidig en beskrivelse av tidsperioden.
Serien er blitt en dansk klassiker og en av Danmarks Radios største TV-suksesser og er blitt kringkastet adskillige ganger. Serien er solgt til en lang rekke land, og en DVD-gjenutgivelse har fornyet interessen. Inspirasjonen fra for eksempel den engelske TV-serien "Upstairs & Downstairs" er tydelig, men serien er allikevel meget dansk i sitt uttrykk, og ble en suksess grunnet gode prestasjoner fra en rekke av Danmarks beste skuespillere. Mange av de medvirkende må fortsatt, mange år senere, stadig finne seg i å bli identifisert med den rollen de hadde i "Matador".
Handling.
Serien følger livet i en dansk provinsby i perioden 1929-1947. Hovedpersonen Mads Andersen-Skjern kommer i 1929 som handelsreisende til den søvnige stasjonsbyen Korsbæk. Han oppfatter raskt at byens næringsliv er i ferd med å stagnere og starter en manufakturforretning som utkonkurrer byens hittil eneste forretning av sitt slag, Damernes Magasin.
I begynnelsen møter Mads Skjern passiv motstand fra byens fine, gamle familier, primært familien Varnæs. Bankdirektør Hans Chr. Varnæs nekter, i et forsøk på å beskytte sin venn Albert Arnesen, som eier Damernes Magasin, å låne startkapital til Skjern. Men Mads har andre ressurser og har medvind grunnet skarp og kompetent forretningsdrift.
Rundt denne hovedhistorien følger vi livet hos høy og lav i Korsbæk. Det er grisehandleren Oluf Larsen som blir Mads Skjerns svigerfar, bartenderen Boldt, som på Jernbanerestauranten serverer øl og dagens rett til stamgjestene, som utover grisehandleren består av kommunisten Lauritz «Røde» Jensen og maleren Frede «Fede» Hansen. Vi følger tjenestefolkene hos familien Varnæs; den tro kokkepiken Laura og den mer ambisiøse Agnes, som ender med å eie sin egen virksomhet – og blir ansatt hos Skjern. Det er romansen mellom Kristen Skjern og Elisabeth Friis (Varnæs' svigerinne), og inn i alle hus og på tvers av sosiale skiller og fiendskap foretar dr. Hansen sine hjemmebesøk. Dertil en masse biroller som alle har sine egne historier.
Kulturkanonen.
Matador er tatt opp i den danske Kulturkanonen.


St John's Wood.
St. John's Wood High Street
St John's Wood er et område i bydelen Westminster i London, vest for Regent's Park. Det kjente Abbey Road Studios ligger i St John's Wood – det samme gjør verdens mest berømte cricketbane Lord's.
Utbygginga av St John's Wood som en forstad til London begynte tidlig på 1800-tallet, på grunn som helt siden det 14. århundre hadde vært eid av Knights of St John of Jerusalem (Malteserordenen).
Mens Regent's Park tilbød tomter for store villaer, ble mye av St John's Wood bebygd med noe rimeligere tomannsboliger – blant de første i London – hovedsakelig for middelklassen. Området tiltrakk seg en del kjente, radikale intellektuelle, mange av dem fra land på kontinentet med mindre liberale forhold enn Storbritannia.
Mot slutten av 1800-tallet ble strøkets respektable karakter trua av et økende antall luksusbordeller og hus der menn med makt og formue hadde sine elskerinner.
På 1900-tallet ble en del av den simplere bebyggelsen revet og erstatta med boligkvartaler. De intellektuelle trakk nordover til Hampstead etter hvert som nyrike londonere uten stil, men med penger flytta inn. I dag er St John's Wood et respektabelt boligstrøk med en overveiende velstående befolkning.


Fore kirke.
Fore kirke på Reipå i Meløy ble bygd i 1909 som langkirke. Kirken ble ombygd i 1932 til korskirke.


Nepals overgangsparlament 2007.
Nepals overgangsparlament 2007 blei konstituert 15. januar 2007. Det hadde som hovedoppgave å forberede valg på Nepals grunnlovsgivende forsamling, som blei holdt i april 2008.
Overgangsparlamentet er en del av fredsavtalen etter Nepals borgerkrig 1996 – 2006.
Parlamentet bygger på ei ny overgangsgrunnlov som blei vedtatt 15. januar, og gjelder fram til den grunnlovsgivende forsamlinga erstatter den.
1. april blei parlamentet supplert med Nepals overgangsregjering 2007.
Sammensetning.
Av dem er 209 medlemmer fra parlamentet som blei valgt i 1999. (Et av disse medlemmene er erstattet av en representant for befolkninga med handicap, som er plukket ut av statsministeren.)
73 er representanter for den andre sida i den 10 år lange borgerkrigen: Medlemmer av Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk).
48 er nye representanter pekt ut av de 8 partiene som var allierte i demokratiopprøret som styrta diktaturet til kong Gyanendra og gjeninnførte demokratiet i april 2006. Disse allierte var Sjupartialliansen for demokrati i Nepal og maoistpartiet NKP(M).
Partifordeling.
Partifordelinga vil trolig forandre seg i løpet av perioden.
De to kongresspartiene har varsla at de skal slå seg sammen, men når det eventuelt skal skje, er ennå ikke klart.
Det er også mulig at flere mindre partier vil slå seg sammen eller gå inn i større før valget. Partisplittelser er dessuten svært vanlige i Nepal.


Pneumotoraks.
Pneumotoraks eller pneumothorax er en unormal samling av luft i pleurahulen i brystet. Luften kan komme fra en lekkasje i lungeoverflaten. Tilstanden medfører at lungesekken på den lekke siden kollapser helt eller delvis.
Tilstanden spontan pneumotoraks forekommer hyppigst hos unge og høye, slanke menn. Omtrent 10 av 100.000 innbyggere får denne sykdommen.
Symptomer.
Ved pneumotoraks vil pasienten ha smerter i skadeområdet, og ofte få pustebesvær og vise tegn til oksygenmangel.
Behandling.
Ved små lekkasjer, vil tilstanden ofte gå over av seg selv, ved at lekkasjen tettes og «feilplassert» luft absorberes. Dette merkes som tungpustethet.
Hvis luftlekkasjen omfatter det meste av en lunge, vil pasienten både ha smerter og pustebesvær nok til at innleggelse og kirurgisk inngrep er indisert.
Dersom ikke ytre skade kan påvises, vil en legge inn et dren som vanligvis går inn mellom ribbena og plasseres slik at luftutløpet ligger relativt høyt i lungehulen. Lungen vil da vanligvis utvide seg igjen, og drive ut overskuddsluften. Drenet koples med en vannfylt luftlås, som forhindrer at ny luft trenger inn og får lungen til å kollapse. Behandlingen varer til det er rimelig sikkert at lekkasjen har helet seg. Av hensyn til infeksjonsrisikoen ved inngrepet gis gjerne antibiotika.


Aksjekapital.
Aksjekapital er summen av pålydende på samtlige aksjer i et (allmenn)aksjeselskap. Som en følge av det begrensede deltakeransvar som gjelder for aksjeselskaper vil aksjekapitalen være en del av selskapets såkalt "bundne egenkapital", noe som innebærer at aksjonærene ikke kan gjøre innhugg i denne til skade for selskapets kreditorer. Utslag av dette prinsippet er blant annet at det gjelder strenge regler for å sikre at aksjekapitalen blir innbetalt før selskapet kan starte sin virksomhet, og det kan ikke utdeles utbytte så lenge selskapets egenkapital ikke overstiger aksjekapitalen. Dersom egenkapitalen er uforsvarlig lav har dessuten styret en handleplikt for å bringe dette i orden, og dette skal alltid anses å være tilfelle dersom egenkapitalen er redusert til under halvparten av aksjekapitalen, jf aksjeloven §3-5.
I alminnelige aksjeselskaper må aksjekapitalen til enhver tid være på minst kr 30 000, mens kravet for allmennaksjeselskaper er kr 1 million. Aksjekapitalen som foreligger ved selskapets stiftelse kan senere forhøyes ved en såkalt "emisjon". Den kan også nedsettes, men aldri under den grensen som loven oppstiller.


Fylkesvei 130 (Hordaland).
Fylkesvei 130 i Hordaland går mellom Øystese og Norheimsund i Kvam kommune. Veien er 5,7 km lang.
Eksterne lenker.
130


Slaget på Kolberger Heide.
Slaget på Kolberger Heide minnes som et av de stolte øyeblikk i Danmarkshistorien der den danske kongen Christian IV var truffet og skadet av splinter ombord på «Trefoldighed» og til tross for sine skader sto ved masten. Denne episoden er blitt udødeliggjort i ettertiden. Sjøslaget avga ikke noe resultat utover uavgjort mellom to like sterke flåter.


Mark Bosnich.
Mark Bosnich (født 13. januar 1972) er en australsk fotballspiller som var målvakt og som er kåret til Australias beste spiller.
Bosnich har tidligere spilt for bl.a Aston Villa, Manchester United og Chelsea.
I Villa var han en stor suksess, og han var lenge med i diskusjonen om Premier Leagues beste spiller. Til tross for dette, ble han en stor skuffelse da han ble solgt til Manchester United.
Bosnich forlot Old Trafford, til fordel for Stamford Bridge og spill for Chelsea. Der var målet å få karrieren på rett kjøl, men ambisjonen endte dessverre i skuffelse da han kort tid etter overgangen ble tatt for bruk av narkotika.


Kongepudler.
"Kongepudler" er en norsk satirisk roman som kom ut i 2006. Boken er skrevet av en anonym forfatter, og ble utgitt på Kagge forlag. Boken ble også publisert som føljetong i "Dagbladet", og som lydbok lest av Bjørn Sundquist i 2006.
Hovedplottet i boken går ut på at kulturminister Trond Giske slår seg sammen med Ari Behn for å kaste Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, og selv ta makten i Norge.
Den 25. mars 2011 hevdet Anne Holt i sin blogg at hun er forfatteren. Forlaget sa imidlertid at Anonym er en mann, som ikke vil stå frem før en journalist henvender seg direkte til ham og spør om det er han som er forfatteren. 28. mars innrømte Holt at hun ikke er Anonym. 24. mai avslørte Kagge forlag at Anonym er Per Kristiansen.


Inferno Metal Festival.
Inferno Metal Festival (som regel bare referert til som Inferno eller Inferno-festivalen) er en norsk heavy metal-festival med ekstrem metal som ble startet av Borknagar gitarist Jens F. Ryland og Radar Booking i 2001. Festivalen arrangeres i Oslo hver påske. Konsertene avholdes blant andre på Rockefeller og John Dee. Ingen band spiller samtidig på festivalen for at alle skal ha mulighet til å se de bandene de vil.
2012.
Inferno-festivalen 2012 arrangeres 4. april-7. april, med blant andre: Arcturus, Autopsy, Borknagar, Decapitated, Absu, Agalloch, Einherjer, Triptykon, Vesen, Manifest, Trollfest og Dunderbeist
2011.
Inferno-festivalen 2011 arrangeres 20. april-23. april, med blant andre: Immortal, Meshuggah, Voivod, Napalm Death og Exhumed.
2010.
Inferno-festivalen 2010 ble arrangert 31. mars-3. april, med blant andre: Mayhem, Benediction, Ram-Zet og Ihsahn.
2009.
Inferno-festivalen 2009 ble arrangert 8.-11. april, med blant andre: Kampfar, Carpathian Forest, Keep of Kalessin, Pestilence og Paradise Lost.
2008.
Inferno-festivalen 2008 ble arrangert 19.-22. mars. For første gang gikk festivalen over 4 dager. 40 band spilte, bl.a. Destruction, Gorgoroth, Unleashed, 1349, Overkill, Behemoth og Satyricon. For fullt program, se Inferno 2008.
2007.
Inferno-festivalen 2007 ble arrangert 5.-7. april, med blant andre: Immortal, DHG, Watain, Suffocation, Dark Funeral, Legion of the Damned, Sodom og Anaal Nathrakh. For fullt program, se Inferno 2007.
2006.
Inferno-festivalen 2006 ble arrangert 13.-15. april 2006, med blant andre: Emperor, Keep of Kalessin, Susperia, Marduk, Battered og Carpathian Forest. For fullt program, se Inferno 2006.
2005.
Inferno-festivalen 2005 ble arrangert 24.-26. mars, med blant andre: Mortiis, Green Carnation, Tsjuder, Sunn O))), She Said Destroy, Morbid Angel og Arcturus. For fullt program, se Inferno 2005.
2004.
Inferno-festivalen 2004 ble arrangert 8.-10. april, med blant andre: Khold, Rotting Christ, Gorgoroth, My Dying Bride, Ásmegin, Holy Moses og Mayhem. For fullt program, se Inferno 2004.
2003.
Inferno-festivalen 2003 ble arrangert 17.-19. april, med blant andre: 1349, Kovenant, Koldbrann, Taake, Children of Bodom, Opeth og Soilwork. For fullt program, se Inferno 2003.
2002.
Inferno-festivalen 2002 ble arrangert 29.-30. mars, med blant andre: Dimmu Borgir, Behemoth, Windir, Nocturnal Breed, Carpathian Forest, 1349 og Blood Red Throne. For fullt program, se Inferno 2002.
2001.
Inferno-festivalen 2001 ble arrangert 13.-14. april, med blant andre: Khold, Cadaver Inc, Borknagar, Audiopain, Zyklon, Enslaved, Trail of Tears og Susperia. For fullt program, se Inferno 2001.


10 Years In Valhalla-Ian Stuart Donaldson Memorial.
"10 Years In Valhalla-Ian Stuart Donaldson Memorial" er en østeuropeisk samling med skinhead/Oi! og R.A.C. musikk. Musikken er tatt opp under en "Ian Stuart Donaldson Memorial Gig" i Ukraina den 4. oktober 2003. "Donaldson", som var en ledende skikkelse i den europeiske skinhead bevegelsen, ble drept i en bilulykke i 1993.


Skylddaler.
Skylddaler var en betegnelse på matrikkelskyld som ble innført ved matrikkelrevisjonen i 1838.
Skylddaleren ble innført som erstatning for huder og kalveskinn som matrikkelskyld. 1 hud tilsvarte ca. 4 skylddaler.
Skylddaleren ble avløst av skyldmark ved matrikkelrevisjonen i 1886. I gjennomsnitt ble 1 skylddaler da satt lik ca. 2 skyldmark.


Kjøttkake.
Kjøttkaker eller kjøttboller er små kaker av kjøttfarse, det vil si malt kjøtt av eksempelvis storfe, svin, lam og/eller vilt.
Basis for kjøttkakene er kjøttdeig. Den eltes, spes, krydres, formes til kaker og stekes i panne eller på langpanne i stekovn. Kjøttkakene kan surres i brun saus eller serveres med sjy, tradisjonelt sammen med kokte poteter og enten stekt løk, surkål, erte- eller kålstuing. Retten serveres ofte med tyttebærsyltetøy som tilbehør.
Mens kjøttdeigen er udiskutabelt nødvendig, kan hva kjøttkakene ellers skal inneholde være gjenstand for både tradisjoner og smak og behag. Salt og pepper er vanlig, mens ingefær og/eller muskat kan ha med lokale tradisjoner å gjøre. Mengden av potet- eller hvetemel, samt bruk av løk, kavring, brødrasp, egg, melk eller vann i deigen varierer også.
Kjøttkaker er norsk tradisjonsmat av ypperste klasse og vil fremdeles slåss godt med fårikål i kampen om posisjonen som nasjonalrett. De fleste nordmenn har sannsynligvis et forhold til mors eller fars kjøttkaker, og i det minste er denne tradisjonen så sterk at det går an å finne «Mors kjøttkaker» i butikkenes fryse- og kjøledisker.
Kjøttkaker har av mange blitt betraktet som hverdagsmat, mens karbonader, medisterkaker og såkalte benløse fugler og frikadeller ble regnet som litt finere.


Slaget ved Femern 1644.
Slaget ved Femern 1644 var et katastrofalt sjøslag som i ettertiden ble betegnet som «Tilintetgjørelsesslaget». Historisk sett er det et av de få sanne tilintetgjørelsesslag mellom sjøstyrker. 82 % av den dansk-norske flåteavdelingen på 17 krigsskip gikk tapt til svenskene og nederlendere i svensk tjeneste. Det dansk-norske nederlaget var et hardt slag for Danmark som mistet herredømmet til sjøs rundt de danske øyene. For det danske kongeriket var sjøslaget slutten på storhetstiden, og begynnelsen på den svenske stormaktstiden i Norden.
Bakgrunnen.
Den såkalte "Torstenson-krigen" startet med et uprovosert angrep på Jylland av den svenske feltmarskalk Lennart Torstenson i desember 1643. Dette kom overraskende på Christian IV som hadde intet forsvar på plass i den jyske halvøya, som ble okkupert av de svenskene styrkene. Torstenson måtte ha fartøyer for å fortsette til de danske øyene, og fikk hjelp fra Nederlandene som forbeholdt seg nøytralt, men tillatt den svensk-nederlandsle forretningsmannen Louis de Geers arbeidet om å hyre en privat hjelpeflåte for denne oppgaven.
Sverige og Nederlandene hadde underskrevet en traktat om å hjelpe hverandre i krig mot Danmark-Norge i 1640, men bare hvis det kom et dansk angrep. Det svenske angrepet forhindret Nederlandene fra å rykke inn i krigen, man var ikke tilfredt med tolltakstene i Øresundstollen, men kongen var villige til å forhandle fram avtaler som kunne redustere tollen. Dermed satt Christian IV med vesentlige fordeler. Dro til sjøs og startet et angrep på Göteborg i april 1644. Etter å ha fått meldinger om de Geers suksess i hans arbeidet, seilte han mot Nordsjøen for å hindre den nederlandske hjelpeflåten. Den nederlandske admiral Maarten Thiessen seilte sammen med hjelpeflåten på 32 fartøyer til øya Sylt, men ble slått vekk av den dansk-norske hovedflåten under kong Christian IVs personlige ledelse i slaget i Lister Dyb den 16. mai 1644.
Jevnebyrdige svenske og dansk-norske flåtestyrker møttes i slaget på Kolberger Heide den 1. juni etter admiral Klas Fleming hadde kommet til Kielfjorden og tatt kontakt med Torstenson. Danskene gikk til angrep på den svenske flåten, som etter et uavgjort sjøslag var tvunget inn i Kielfjorden, hvor de ble sperret fra resten av sjøen. Under blokaden ble de svenske skipene beskutt flere ganger, og under et angrep mistet Fleming livet.
En måned senere klarte generalmajor Carl Gustaf Wrangel å bryte seg ut og vende tilbake til flåtebasen Dalarö utenfor Stockholm. Kongen var rasende over denne manøvreringen, og admiral Peder Galt som hadde ansvaret for blokaden, ble dømt til døden og deretter henrettet den 31. august. Samtidig hadde den nederlandske hjelpeflåten etter reparasjoner i Holland kommet seg forbi Kronborg slott og de få vaktskiper i en eventyrlig seilas gjennom Øresund og rundt Skåne til Kalmar i august. For dette ble Thiessen adlet av den svenske konge under navnet Anckarheim, og generalmajoren som hadde førte den svenske flåten i sikkerheten, ble forfremmet til generaladmiral.
Den svenske flåten sluttet seg til den nederlandske hjelpeflåten den 5. oktober, og satt kurs for Bornholm for å komme videre til Wismar. Den dansk-norske hovedflåten var satt i opplag i København, bare en eskadre på 17 skip under ledelse av Pros Mund var til sjøs med ordre om å hindre seilas mellom Sverige og Wismar, dermed krysset han i Femern Bælt. Denne besluttelsen skyldes et brev til den svenske feltmarskalken Gustav Horn som var oppsnappet av danskene. Av dette brevet lærte man at den forente nederlandsk-svenske flåte vil bli opplagt i året på grunn av sykdom. Dessuten ønsket ikke nederlenderene å tilbringe vinteren i Sverige. Det skulle vise seg at opplysningen var ikke riktig.
Forspillet.
Carl Gustaf Wrangel seilte til Wismar for å hente skipene som lå der, der fikk han underretning om den dansk-norske eskadren som lå mellom Lolland og Langeland. Om formiddag kl. 11 den 11. oktober lettet den forente flåten som nå besto av førti krigsfartøyer, og satte kursen nordover mot Femern. Den nederlandsk-svenske flåten var på 42 skip med 908 kanoner og 3982 mann inkludert 1494 soldater.
Senere om dagen, ved kl. 2 om ettermiddag, fikk Wrangel syn på eskadren som lå for anker på østsiden av Femern. Vinden var sydvest og det blåste opp til storm, så Wrangel valgt å vente. Etter å ha ankret på nordsiden av Femern konfererte Wrangel med admiralene Thiessen og Peter Blum samt befalhaverne på de nærmeste fartøyene. Ettersom sjøen var grov på grunn av den sterke vinden, kunne de ikke åpne kanonportene på nederste batteridekket, og været ble en viktig faktor i angrepsplanen som ble utarbeidet i samrådet mens flåten lå for anker. Det var besluttet at de skulle gå til angrep så snart vinden løyet, fra to retninger for å fange eskadren under dobbelt ild, men istedenfor å kjempe med artilleri skulle soldatene borde de fiendtlige skipene.
Den vanlige taktikken under sjøslag gikk ut på bruk av artilleri for å redustere fiendeskipet før soldatene skulle entre og erobret det, men Wrangel hadde bestemt seg for å angripe for å la sine soldatene avgjøre sjøslaget. Den dansk-norske eskadren var underbemannet med 30 % ettersom den vanlige kontingenten på 730 soldater uteble på mannskapslistene sist oppgitt 28. august, om Wrangel hadde viten om dette styrkeforholdet, er ikke kjent for ettertiden. Men den svenske generaladmiralen hadde 1 494 soldater ombord på sine fartøyene, som stort sett besto av "mellomskiper" med en standard bestykning på mellom tjue og førti kanoner, og armerte handelsskiper med en bestykning på mellom tjue og femogtretti kanoner.
Pros Mund hadde en slagkraftig eskadre på 17 skip, de fleste "mellomskiper" med sterkere artilleri enn den svenske flåten. Med en bestykning på 417 kanoner med større kalibre vil Mund ha en effekt på 5312 pund i vekt av prosjektilene mot den svenske effekten på 4649 pund. Men med den nederlandske hjelpeflåten ville Wrangel ha en overlegenhet med 908 kanoner og en effekt på 8252 pund i vekt. De dansk-norske og svenske flåtestyrkene var jevnebyrdige, men med hjelpeflåten vil Mund være stilt mot en motstander som var dobbelt så stor i antall skip og menn.
Eskadren kunne ha kommet seg bort i sikkerheten fra den overlegne fienden om Mund ønsket å unngå det forekommende sjøslaget, men han hadde fått strenge instrukser om å skjerme og forsvare kongeriket «af yderste Magt og Formue» mot fiendtlig aktivitet. Henrettelsen av admiral Galt på kongelige ordre før eskadren seilte til sjøs gjort det klart for Mund hva konsekvensene kunne bli. Dermed hadde admiralen ikke annet valg enn å ta opp kamp for å forsvare de danske øyene mot en invasjonsflåte.
Sjøslaget.
Morgenen den 13. oktober var vinden vestlig etter stormen som hadde raste gjennom 12. oktober, hadde gitt seg i styrke ned til en frisk kuling. Wrangel lettet anker og delte sin flåte i to separate flåteavdelinger, den svenske flåten delt i to eskadrer, den første under generaladmiralen ombord på «Smålands Lejon», den andre under viseadmiral Peter Blum på «Draken» og den nederlandske hjelpeflåten delt i tre eskadrer, den første under Thiessen ombord på «Jupiter», den andre under viseadmiral Henrik Gerretsen på «Groose Dolphijn» og den tredje under schoutbynacht Pieter Marcussen på «Groot Vliessingen». Wrangel forsøkt å komme så nær Femern som mulig for å lomme i lovart så de kunne seile ned på fienden.
Den dansk-norske eskadren i forveien var spredt under stormen, og Mund begynte å samle skipene som hadde kommet i le. Den ble delt i to eskadrer, den første under admiralen ombord på «Patentia» og den andre av admiral Joachim Grabow på «Lindormen».
Han kunne ha seilt vekk mens Wrangel var i motvind, men valgt istedenfor å gå til angrep ved kl. 10 med en dristig manøver. Etter å ha oppdaget en luke mellom Thiessens og Blums eskadrer, seilte de dansk-norske krigsskipene mot den nederlandske hjelpeflåten for å avskjære nederlenderene fra den svenske flåten. Men vinden snudde til fordel for svenskene, og istedenfor møtte flaggskipene hverandre i de første kampene. I de neste fire timer klarte Mund å holde flåten sammen, men de mindre skipene begynte å falle av. Nederlenderene klarte å avskjære de mindre skipene som var kommet i le, og angrepet disse mens Wrangels eskadre kom inn i et voldsomt sammenstøt front mot front med de tre største skipene.
Wrangel forsøkt å borde det dansk-norske flaggskipet «Patentia», men hans flaggskipet «Smålands Lejon» ble påført meget alvorlige skader, blant annet tre grunnskudd. To andre skip, «Göteborg» og «Regina», som var flaggskipets sekundanter, gikk til angrep på Mund etter Wrangel var tvunget ut av kampen. Etter soldatene strømmet over relingen på «Patentia», raste en meget hard nærstrid for en time. Mund forsvarte seg hardnakket og nektet å overgi seg etter å ha blitt skadet, med sitt slagsverd i hånden ble han skutt ned og drept av to musketere. Liket ble plyndret og kastet over bord.
Mens dette hendt, hadde brannskipet «Meerman» kolliderte med Grabows «Lindormen» som straks tok fyr. Svenskene og nederlenderene sendt flere båter til det brennende skipet og reddet danskene, men over femti ble drept under brannen og eksplosjonen. Det tredje og siste skipet, admiral Stenzel von Jasmunds «Oldenburg», ble omringet av tre skip, «Nya Fortuna», «Svan» og «Leoparden», og tvunget til overgivelse etter en kort kamp. Det siste admiralskipet, Corfitz Ulfeldts «Tre Løver», kom seg bort og forsøkt å ta befalet på de gjenværende dansk-norske skipene, men kom i le mellom svenskene og nederlenderene.
Thiessen ombord på «Jupiter» gikk til angrep sammen med «Swarte Arent» og den nederlandske «Patentia», men det ble en meget hard kamp hvor Ulfeldt ble dødelige såret, og med en bredside ble «Swarte Arent» skutt i senk. Etter å ha tvunget admiralskipets overgivelse tok Thiessen opp jakten på de gjenværende skipene som nå var på flukten, de fleste mot Lolland. Under forfølgelsen ble «To Løver», «Havhesten» og «Fides» erobret av «Jupiter» og «Groote Dolphijn», som senere oppdaget at fire skip hadde kjørt på grunn utenfor Lolland så besetninger kunne rømme over på landet. Etter å ha tatt skipene «Neptunus», «Neldebladet», «Stormarn» og «Kronfisken» ble disse berget som krigsbytte.
Men et femte skip, «Delmenhorst», sloss tappert helt til det siste etter å ha gått på grunn på fem til seks meter dybde. Besetningen på 100 mann holdt ut til det bare var tretti tilbake uten sårer, dermed gikk de i land. Men ikke før bunnen på «Delmenhorst» var gjennomboret så nederlenderne ikke kunne berge det som krigsbytte. Med brannskipet «Delfin» ble det satt i fyr. Tre mindre fartøyer, «Markatten», «Højenhald» og en liten galiot var også satt på grunn, men nederlenderene kunne ikke komme til på så grunt farvann under ilden fra besetningen som hadde kommet på landet.
Nederlaget var total. Tolv orlogsfartøyer var gått tapt, bare to skip, «Pelikanen» og «Lammet» som tok seg gjennom Storebælt under forfølgelse av fire svenske skip, overlevde sjøslaget. To skip var ødelagt og ti erobret. 100 danskene og nordmenn ble drept mens cirka ett tusen ble tatt til fange mot et tap på 59 døde hos de allierte. Bare «Swarte Arendt» hadde senket under slaget som ble en av de største seire til sjøs for den svenske marinen.
Etterspillet.
Nyheten om nederlaget kom til København med de to siste skipene den 17. oktober. Wrangel hadde vunnet herredømmet til sjøs rundt de danske øyene, men ødeleggelsene på krigsskipene var så stort at han måtte til Kristianspris for omfattende reparasjoner. Først den 30. oktober lettet den svensk-nederlandske flåten anker. Thiessen satte kurs hjemover med hjelpeflåten gjennom Storebælt mens Wrangel seilte til øya Femern som var oppgitt av danskene som hadde en garnison på 300 soldater der.
Erobringen av Femern som ikke hadde strategisk verdi, opptok verdifull tid mens danskene i all hast forberedt et forsvar. Wrangel satte kurs for Køge bukt med 9 skip og et brannskip den 13. november, men den danske hæren som hadde kjempet mot svenskene på Skåne, var trukket tilbake til Sjælland sammen med kongen. Det var ikke mulig å gjøre landgang på øyene, og den 18. november satte svenskene kurs mot Wismar for vinterhavn. Men selv om de første resultatene var magre, var de første strategiske konsekvenser sett i den danske tilbaketrekningen til øyene. Christian IV var tvunget på defensiven uten håp om å vinne krigen.
Oppmuntret av det dansk-norske nederlaget ønsket nederlenderene nå vesentlige fordeler i Øresundstollen, og det ble lagt planer om å tvinge gjennom årets østersjøflåten uten å betale toll med eskorte av en sterk orlogsflåte i 1645. I grensebyen Brömsebro startet fredsforhandlingene mellom Danmark-Norge og Sverige med Frankrike og Nederlenderne som meglere. I foråret 1645 ble den danske hovedflåten sendt til Göteborg for å sette byen og Thiessens hjelpeflåten under blokade, men toktet ble en fiasko med tapet av «Sankt Sophia» som gikk ned under en kraftig storm. Den nederlandske admiral de With førte sin flåte gjennom Øresund uten å bli utfordret av de dansk-norske myndighetene som dels hadde sperret Drogden.
Christian IV måtte akseptere en avtale med Nederlandene om redusterte tolltakster med de With i Øresund. I sommeren 1645 mens en sterk svensk flåte lå i Køge bukt rett utenfor den danske hovedstaden ble freden sluttet i Brömsebro med harde vilkårer for kongen. Den dansk-norske sjømakten var brutt med tapet av en tredjedel av alle orlogsskipene. Med rette ble slaget omtalt som «tilintetgjørelsesslag» med et tap på 82 % av alle fartøyene, meget få andre sjøslag i historien hadde sluttet med så stor tap for den tapende parten.
Men slaget ved Femern som avgjorde krigen, hadde også sluttet som et endelik på det danske kongerikets storhetstid, for med seieren var den svenske overmakten i Norden fastslått en gang for alle; tittelen "dominium maris baltici", Østersjøens ubestridte hersker, var overrekket til Sverige.


Skyldmark.
Skyldmark var en betegnelse på matrikkelskyld som ble innført ved matrikkelrevisjonen i 1886.
Ved denne matrikkelrevisjonen ble alle matrikulerte eiendommer i landet samlet satt til 500 000 skyldmark, og hver enkelt eiendom ble tildelt matrikkelskyld i henhold til forventet verdi og avkastning. Ved fradelinger og opprettelse av nye eiendommer skulle det foretas en skylddelingsforretning, slik at den nye eiendom skulle tildeles en matrikkelskyld, og det skulle så gjøres tilsvarende fradrag i skylden for den eiendommen som ble delt. Samlet antall skyldmark for hele landet skulle således forbli uendret, men dette viste seg etterhvert ikke å kunne praktiseres, idet hvis en eiendom som var vertsatt til 1 øre "(i praksis en vanlig byggetomt)" ble delt, måtte den nye eiendommen tildeles en skyld på 1 øre, mens det ikke kunne gjøres fratrekk i skylden for den fradelte eiendommen.
Skyldmarken ble innført som erstatning for skylddaleren som matrikkelskyld. I gjennomsnitt ble 1 skylddaler da satt lik ca. 2 skyldmark.
Skyldmark ble tildelt nye eiendommer på landet fram til «Delingsloven» ble innført 1. januar 1980.


Nødt eller sannhet.
Nødt eller sannhet, også kalt sant eller nødt, er en lek som er svært populær for barn og unge.
Fremgangsmåte.
Flere personer sitter sammen i en gruppe. En er leder. Lederen spør en av deltakerne og han/hun ønsker «nødt» eller «sannhet». Velger deltakeren «nødt», er han/hun nødt til å gjøre det som lederen sier. Velger deltakeren «sannhet», spør lederen deltakeren om noe, og han/hun er da nødt til å svare helt ærlig. Noen ganger spilles det med at alternativ som heter «prosent» også, og hvis deltakeren velger det, spør lederen hvor mange prosent han/hun liker, hater (etc.) noe. Her må svaret også være helt ærlig. Når lederen har spurt deltakeren, er det hans/hennes tur til å være leder.


Marens lille ugle.
"Marens lille ugle" er en norsk barnebok av forfatteren Finn Havrevold. Boka ble utgitt første gang av Damm forlag i 1957, og har kommet i flere nye opplag siden, blant annet i 1983, utgitt av Bokklubbens Barn, og 1991. Boka er illustrert av forfatteren. "Marens lille ugle" ble premiert med 1. premie i Kirke- og kulturdepartementets premiering av barne- og ungdomsbøker for 1957. Boka dannet grunnlag for Ivo Caprinos spillefilm "Ugler i mosen" som kom i 1959.
Handling.
Det blir noen spennende døgn for familien Monsen når de skal undersøke onkel Pavels hus på Sørlandet, som de har arvet etter hans død. Trine og Maren kommer nemlig på sporet av onkel Pavels skatt. Mens de to leter etter den skjulte skatten, forsøker far fortvilet å ringe til kontoret. Og mens mor kjemper tappert for å holde humøret oppe, skjer det merkelige ting i det gamle huset.


Legion of the Damned.
Legion of the Damned er et nederlandsk thrash metal-band med death metal-elementer. Bandet ble stiftet i Geldrop i 1992 som et black/thrash metal-band under navnet Occult, men skiftet navn til Legion of the Damned i 2005 fordi Rachel Heyzer hadde forlatt bandet i 2001. De ønsket også å få en «ny start» og la om stilen.
I 1990 fikk black metal-entusiasten Maurice Swinkels ideen til å starte et band. Det var ikke før i 1992, da bandet skrev sine første sanger og holdt sin første konsert på Black Flame Festival i Elsloo at Occult var et faktum. I tillegg til å spille egne sanger, spilte Occult også sanger av det amerikanske death/black metal-bandet Acheron. Konserten på Black Flame Festival resulterte i bandets første demo og i 1993 spilte Occult inn sin første studio-demo. Occult skrev så platekontrakt med Foundation 2000, fikk med bassisten Sjos Tuithof og ga ut debut-albumet "Prepare to Meet Thy Doom" (1994).
Leon Pennings fikk sparken fra Occult i 1999 pga musikalske forskjeller. Pennings ønsket en mer melodisk progressiv stil, mens resten av bandet ønsket å spille brutalt.
Eksterne lenker.
Nederland


USAs presidentkandidater 2008.
Amerikanske presidentkandidater 2008 er en liste over erklærte kandidater til Presidentvalget i USA 2008. Erklærte kandidater har meldt fra til den offisielle valgkommisjonen at de er kandidater.
Demokratenes Nasjonale Konvent 25 – 28. august 2008.
Før avstemningen var ferdig, ble den avbrutt etter foreslag fra Hillary Clinton. Dette ble gjort og Obama ble nominert gjennom akklamasjon uten at avstemningen ble offisielt fullført. Samme dag hadde Clinton frigjort sine delegater og tillot dem å stemme på Obama.
Republikanernes nasjonale konvent 2. – 4. september 2008.
Av de 2 380 delegatene var 1 917 delstatsdelegater og 463 uforpliktede delegater.
Eksterne lenker.
Kandidater


Jacob Jervell.
Jacob Stephan Jervell (født 21. mai 1925) er en norsk teolog, professor emeritus, forfatter og prest. Han var prorektor ved Universitetet i Oslo fra 1977 til 1980.
Jervell ble dr. theol. på avhandlingen "Imago Dei" i 1959, og var fra 1960–1988 professor i bibelvitenskap ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Fra 1997 virket han i en treårsperiode som professor i annenstilling ved Universitetet i Tromsø. Han har også hatt gjesteprofessorater ved blant annet universitetene i Yale og i Århus.
Jervell takket i 1978 og 1979 nei til forespørselen om å la seg utnevne til biskop i Den norske kirke. Han er internasjonalt anerkjent som ekspert på nytestamentlige skrifter, og er en av Norges mest markante teologer og samfunnsdebattanter. I deler av kirken regnes hans teologi som problematisk. Han tilhører den såkalte «liberale fløy».
Han mottok ridderkorset av St. Olavs Orden 25. august 2000


Slaget om Frederiksodde.
Slaget om Frederiksodde var en del av Karl X Gustavs første danske krig.
Den danske hæren hadde trukket seg tilbake til festningen Fredriksodde på Jylland, ved den smaleste delen av Lillebelt. Svenskene kontrollerte resten av Jylland. For å kunne forflytte den svenske hæren til Fyn måtte festningen inntas. Festningen var oppført i 1650, og antatt sterk av begge sider. En svakhet var imidlertid at en av murene kun var en trepalisade, enkelte danske kilder hevder at festningen ikke var ferdigstillet.
Det svenske forsøket på å erobre festningen var vellykket, og utbyttet ble stort. 1200 harnisker, 1000 musketter, 700 hjelmer, krutt, mat og 39 faner.
Seieren ved Fredriksodde banet vei for den vågale marsjen over Lillebelt og Storebelt, og endelig freden i Roskilde året etter.


Jan Deberitz.
Jan Deberitz (født 16. mai 1950) er en norsk forfatter. Han har skrevet for barn, ungdom og voksne. Han har også vært filmskuespiller.
Jan Deberitz bodde mange år i Vestfold, men bor og arbeider i dag i Oslo.


Kai Bogen.
Kai Bogen (født 18. mai 1953) er en av fem personer som var med på å starte MicroDesign AS – det første navnet på selskapet Q-Free ASA. Bogen har solgt sin eierandel i Qfree og driver nå som investor.
I 2006 var han ifølge tallene fra skatteetaten Trøndelags rikeste mann.


Slaget ved Tybrind Vig.
Slaget ved Tybrind Vig da Karl X Gustav med sin hær tok seg over den islagte Lillebælt etter flere dager med væpnede rekognosering som bekreftet at isen kunne holde for en overgang sluttet med svensk seier. Etter slaget var Fyn i løpet av to dager okkupert av svenskene som dessuten plyndre og herjet i byen Assens.


Drivaksling.
Drivaksling er den akslingen som overfører drivkraften fra for eksempel motoren til en bil til veien/underlaget. Er bilen bakhjulsdrevet er det den bakere akslingen som blir drivaksling.
Kraften overføres fra motoren via bl.a. drivakslingen til underlaget. Slik drives kjøretøyet framover eller bakover.
Drivakslinger blir også brukt på motorsykler, akselen står da inn i kardangen på bakhjulet. Samme prinsipp blir også brukt på trøsykler.


Kaptein Haddock.
Kaptein Archibald Haddock (fransk tittel "Capitaine Archibald Haddock") er en figur i tegneserien om "Tintin", tegnet og skrevet av belgieren Hergé (1907–1983).
En kolerisk, bannende alkoholiker.
Kaptein Haddock er Tintins beste venn og er en sjøkaptein som første gang ble introdusert i Tintin-albumet "Krabben med de gyldne klør" (1941). Kaptein Haddock ble opprinnelig beskrevet som en svak og notorisk alkoholisert figur, men i de påfølgende albumene ble han stadig mer respektabel og heroisk, spesielt i albumet "Tintin i Tibet" hvor han edruelig vil ofre sitt eget liv for å redde Tintin. Når kaptein Haddock blir introdusert er han kaptein på skipet Caraboudjan, og i de følgende albumene "Den mystiske stjerne" på et annet skip, men etter skattejakten i "Rackham den rødes skatt" – som ender med at han blir en rik mann – er han øyensynlig pensjonert. Hans enkle menneskelighet og sarkasmer opptrer som en motsetning til Tintins ofte usannsynlige heltemot, og han er ofte rask med en tørr kommentar når Tintin blir for idealistisk.
Frem til kaptein Haddock ble introdusert opptrådte støttefigurer til og fra i Tintin-albumene, og hovedsakelig i bakgrunnen, benyttet mer for å føre fortellingen videre enn for å utvikles til faste figurer (med et mulig unntak i Dupond og Dupont, som helt fra "Faraos sigarer" ofte spilte rollen som de komiske innslagene). Men Hergé innså at kaptein Haddocks mangefasetterte personlighet hadde stort potensial, og figuren ble etablert som et permanent medlem av serien. Dette gikk på bekostning av rollen til Tintins trofaste hund Terry, som med enkelte unntak ble redusert til å akkompagnere og kommentere handlingen.
Haddocks personlighetstrekk vokste hurtig fra den spede begynnelsen. I hans innledende eventyr er han bortimot like farlig for Tintin som skurkene i fortellingen. Han viser seg som bråsint, gir fra seg følelsesmessige kraftuttrykk og blir rasende for den minste ting. Derimot viser han seg snart for å ha en vennlig sjel og er åpen for endringer, og mot slutten av eventyret har Tintin klart å reformere alkoholikeren og vunnet en trofast følgesvenn, skjønt fortsatt med et til dels kolerisk lynne.
Navngitt etter en fisk?
Til tross for fiskeassosiasjonene er det blitt foreslått at Hergé baserte Haddock på ulike historiske skikkelser med dette navnet. Faktisk finnes det flere engelske sjøfolk ved navn Haddock som har tjenestegjort i den engelske marine på 1600-tallet, blant annet admiral Richard Haddock som deltok i slaget ved Sole Bay.
Haddock er det engelske navnet på en fisk: hyse eller kolje. Hergé har selv sagt at navnet ble foreslått av hans hustru da hun over en fiskemiddag kommenterte at «hyse (= haddock) var en sørgelig fisk». Hergé benyttet deretter dette ordet for kapteinen som nettopp hadde dukket opp i det albumet han tegnet. Det var også et av de få navnene som ikke trengte å oversettes eller endres i den engelske utgaven. Da den engelske oversetteren Michael Turner spurte Hergé om bakgrunnen til valget, svarte han at det var navnet på gammel, sørgelig fisk som drikker for mye.
Kaptein Haddock var derimot uten et fornavn frem til det aller siste albumet Hergé fullførte, "Tintin og Picaroene", (1976), da fornavnet Archibald ble røpet. Etter hvert som Haddocks rolle vokste utviklet Hergé hans figur ved å basere ham på aspekter av seg selv og venners personligheter. Hans karakteristiske lynne og gemytt var delvis inspirert av Hergés assistant, Edgar Pierre Jacobs, og hans utilslørte ærlighet trukket fra Bob de Moor.
En sjømann går i land.
Kaptein Archibald Haddock er sjøkaptein av uklar bakgrunn. Han kan være engelsk, fransk eller belgisk. Etter at han tilsynelatende ga opp sjølivet har han etter hvert steget på den sosiale rangstigen ved at han fant en skatt etter sin fjerne forfar Sir Francis Haddock i Tintin-albumet "Rackham den rødes skatt". Han lever nå på sitt luksusiøse herskapsbolig kalt Moulinsart i den franskspråklige originalen, og Møllenborg slott i den danske.
Det er vanskelig å underslå at kaptein Haddock er hard på flasken, selv om bilder hvor han setter den for munnen blir sensurert i de amerikanske utgavene. Han er spesielt glad i Loch Lomund whisky. Hans drukkenskap er ofte en kilde til komisk effekt, også hans tømmermenn.
Kapteinens koleriske gemytt kommer stadig til uttrykk i de mest fargerike eder og fornærmelser hvis mengde og kreative variasjoner er tilsynelatende talløs, men kommer gjerne i hendig alfabetiske lister ("se lenke nedenfor"). Fra enkle skjellsord som «laban» og «ignorant» kan de strekke seg til de langt mer sofistikerte som «plattfotede moskusokse» og «kvelstoffbasiller». Mon tro om ikke en del mister sin injurierende kraft når man blir æreskjelt som «teppehandler» eller «interplanetarisk slørhale»? Kraftuttrykkene representerer en mer innholdsrik hverdag for oversetterne som ellers ofte jobber på rutinen.
På den tiden da han først ble introdusert, rett før den andre verdenskrig, ble hans rufsete manerer presentert som et moralsk problem for Hergé. Som en sjømann måtte han nødvendigvis ha et fargerikt språk, men Hergé måtte balansere kapteinens naturlige uttrykk med at han opptrådte i et katolsk barnemagasin som dikterte tabu for enhver form for banneord. Løsningen skal etter sigende ha kommet til Hergé da han tenkte tilbake på en personlig opplevelse fra 1933: Han havnet midt i en krangel mellom en kjøpmann og en kunde, og brått ble kjøpmannen så rasende at han skjelte ut kunden for å være en «fredsavtale!». For Hergé var det en åpenbaring. Man kunne altså bruke helt vanlige ord og setninger og slenge dem ut som kraftuttrykk. Herved ble kaptein Haddocks lange rekke av saftige eder introdusert som vitenskap i seg selv.


Reklamefilm.
Reklamefilm er en reklameform med levende bilder og som oftest også lyd. I likhet med annen reklame og markedskommunikasjon har den til hensikt å formidle et standardisert, kommersielt budskap til en gitt målgruppe. Avsenderen er normalt en kommersiell aktør som bruker reklamefilm som et element i sin markedspåvirkning. En reklamefilm varer vanligvis mellom 15 sek og 60 sek – som oftest 30 sekunder.
Reklamefilm kan brukes til å formidle budskap om et produkt, en idé, en tjeneste eller en visjon. Ikke-kommersielle filmer, propagandafilmer og informasjonsfilmer kan ha mange fellestrekk med reklamefilm.
Historikk.
Den første reklamefilm på TV ble sendt kl. 14.49 1. juli 1941 i USA da Bulova, en klokkeprodusent, betalte USD 9 for en 20 sekunders reklamefilm sendt i forkant av en baseballkamp mellom Brooklyn Dodgers og Philadelphia Phillies. Under Superbowl 2007 var prisen for å få vist en 30 sekunders reklamefilm nådd opp i rekordhøye USD 2,7 mill, i 2008 var prisen nesten USD 3 mill.
Reklamefilm på TV kom til Norge med TV3 i januar 1988, og TVNorge 5. desember 1988. TV2, som i dag er den største reklamefinansierte kanalen, startet sine sendinger i 1992.
Lover og regler.
I de fleste land, også Norge, finnes det lover som regulerer bruken av reklamefilm. Mye av dette er generelle lover som gjelder for reklame i alle medier, for eksempel angående reklame rettet mot barn, reklame for tobakk, alkohol osv. Den enkelte reklamekanal, kino eller TV-stasjon kan også ha egne regler som kan påvirke utformingen av en film eller tidspunktet for når den kan sendes. Dette kan gjelde både lyd- og billedsiden.
Politisk TV-reklame er forbudt i Norge, men lovlig i en rekke land, f.eks. USA.
Produksjon.
Idéer og konsepter til reklamefilmer blir gjerne utviklet av reklamebyråer sammen med øvrige reklametiltak for en virksomhet: radioreklame, annonser, brosjyrer, boards, osv. Selve produksjonen blir utført av et selskap som er spesialisert på produksjon av reklamefilm med en produsent som hovedansvarlig. Selskapene har i mange tilfeller kontakt med fiksjonsfilmregissører som påtar seg regi også av reklamefilm. De forberedende arbeidene er omfattende og mange forskjellige spesialister er involvert. En del er med gjennom hele produksjonen. I tillegg kreves det en full stab av produksjonsfolk under selve opptakene. Lyd, lys, kamera, manus, kulisser/dekorasjon/opptakssted, kostyme, sminke/hår, effekter, etterarbeid, musikk (komposisjon/innspilling/opptak/pålegg) er blant de vanligste. Reklamefilmer er derfor relativt kostbare å produsere, og internasjonale markedsførere produserer ofte film som kan brukes over landegrenser, f.eks pan-skandinaviske eller pan-europeiske filmer.
Distribusjon.
Reklamefilmer vises på steder hvor fremvisning av levende bilder til et større publikum er mulig og gjennom kjente videodistribusjonsnett.
Konkurranser og priser.
Gullblyanten er den viktigste, norske konkurransen for reklame og reklamefilm. Gullblyanten omfatter alle former for reklame samt samfunnsinformasjon, og arbeidene vurderes av fagjuryer. Konkurransen arrangeres hvert år i mars.
Gullfisken er en publikumspris for god reklamefilm vist på kommersielle TV-kanaler i Norge. Den deles ut i januar/februar etter en avstemning blant TV-seere.
De mest prestisjefylte, internasjonale prisene for gode reklamefilmer deles ut under Cannes Lions International Advertising Festival, også kalt Reklamefilmfestivalen i Cannes. Denne årlige festivalen arrangeres oftest 3. uke i juni. I 2007 ble festivalen avholdt for 54. gang.


Jernbanestasjon.
a> er en endestasjon og sekkestasjon
En jernbanestasjon er et sted på en jernbanelinje med særskilt utstyr for å betjene jernbanens kunder (reisende, gods) og/eller for å sørge for sikker toggang.
Med jernbanestasjon forstås i snevrere betydning også selve ekspedisjonslokalet på en stasjon. Jernbanestasjonen i denne forstanden var en av de nye bygningstypene som oppstod på 1800-tallet. Det er vanlig å skille mellom endestasjoner og mellomstasjoner. Endestasjonene er endepunktet for jernbanelinjen.
Jernbanestasjon allment forstått.
En folkelig bruk av ordet jernbanestasjon, stasjon eller togstasjon henviser til et sted der man kan ta toget fra og til. Til det trengs ikke mer enn en plattform langs jernbanesporet. Mange vil imidlertid bruke betegnelsen holdeplass eller stoppested om enkle slike steder uten egen stasjonsbygning.
Stasjon som faguttykk.
Som faguttrykk innen jernbanedriften (i sikkerhetsmessig betydning) er ordet "stasjon": Område på banestrekning som er avgrenset av en eller flere stasjonsgrenser, der utkjørhovedsignal på strekning med fjernstyring eller der togmelding på strekning uten fjernstyring, viser om neste blokkstrekning er klar for tog. På stasjoner kan det være plattformer for av og påstigning (kilde: TJN Trafikkregler for Jernbaneverkets Nett). I Norge blir togmeldinger sendt mellom togekspeditører (txp) som betjener stasjonene på strekninger uten fjernstyring. Disse har et ekspedisjonslokale og var innbyrdes forbundet med elektrisk telegraf. Togekspeditørene utvekslet telegrafiske meldinger slik at man var sikker på at det aldri befant seg mer enn ett tog om gangen mellom to stasjoner. Et ekspedisjonslokale for togekspeditøren ble normalt plassert i stasjonsbygningen som også huset venterom for de reisende og bolig for stasjonsmesteren og gjerne en telegrafist. I tillegg kunne man sende gods med jernbanen, og dermed ble det også behov for egne godshus på stasjonene. På denne måten oppstod jernbanestasjonen som et sted som både betjente tog, reisende og gods. Dette forklarer hvorfor ordet (jernbane)stasjon har fått denne doble betydningen.
I 1954 satte NSB i drift Lieråsen kryssingsspor som var fjernstyrt fra Spikkestad stasjon. Dermed oppstod for første gang en stasjon som ikke betjente reisende eller gods. På 1960-tallet begynte man gradvis å fjernstyre hele jernbanestrekninger (CTC). Ofotbanen var først ute i 1963 og året etter ble Stavanger-Egersund fjernstyrt. I dag er mesteparten av Jernbaneverkets linjenett fjernstyrt, og det pågår utbygging av fjernstyring på Nordlandsbanen. På fjernstyrte strekninger er den telegrafisk togmeldingen erstattet med elektriske/elektroniske signaler som sendes mellom en av fjernstyringssentralene der hele toggangen overvåkes via dataskjermer og mellom de fjernstyrte stasjonene innbyrdes. Toggangen styres av lyssignaler og i de fleste tilfellene også av systemer (ATS/DATC/FATC) som automatisk stopper et tog som måtte kjøre forbi et stoppsignal.
Etter hvert som fjernstyringen ble utbygd, ble også en rekke stasjoner gjort ubetjent fordi inntektene ved billettsalg og ekspedering av gods ble for liten i forhold til utgiftene med å lønne personalet på stasjonen. Stasjonsbygningene ble i de fleste tilfellene likevel beholdt, men inneholder nå kun teknisk utstyr for fjernstyringen, kanskje et venterom som holdes åpent visse deler av døgnet og stasjonsmesterleiligheten er utleid. I andre tilfeller er fjernstyringsutstyret plassert i et eget bygg, og den tidligere stasjonsbygningen kan da enten være revet eller solgt til private.
På en fjernstyrt jernbanestrekning har begrepet stasjon dermed etterhvert fått en helt annen betydning enn den folkelige betydningen. En stasjon i denne sikkerhetsmessige betydningen av ordet behøver derfor ikke være mer enn et par sporveksler og noen signaler som sikrer at tog ikke kjører mot hverandre på samme spor eller kjører i hverandre bakfra. De fleste stasjonene i denne betydning av ordet er imidlertid beliggende der den opprinnelige stasjonen lå med sine ekspedisjonslokaler og godshus. Noen store stasjoner har fortsatt betjening for togframføringens skyld (Jernbaneverkets folk) og noen få har også bilettutsalg (NSBs folk). På de få strekningene som ennå ikke er fjernstyrt er stasjonene fortsatt betjent med togekspeditører som stiller signaler og sporveksler lokalt og det utveksles togmeldinger på manuell måte i prinsippet slik det i Norge er gjort siden 1854. Dette skjer på Arendalslinjen, Østre linje, Raumabanen, på Rørosbanen mellom Røros og Støren, på Solørbanen og på Nordlandsbanen nord for Mosjøen.
Stasjonsanlegg.
Jernbaneterminologisk betegner også jernbanestasjon hele det anlegget som utgjøres av en stasjon som tradisjonelt sett da både skulle betjene tog, reisende og gods. Dersom en stasjon bare betjente reisende og gods, men ikke hadde noe med toggangen å gjøre, var betegnelsen for dette stoppested. Et stoppested måtte imidlertid ha minst en jernbaneansatt person på stedet. Dersom det bare er en plattform for av- og påstigning, er den formelle betegnelsen for dette holdeplass.
En stasjon ble normalt utstyrt med en rekke spor, dels for at tog kunne møtes (krysssingspor), dels for å parkere vogner for eksempel ved godshus og andre opplastingsspor eller for å parkere hele togsett dersom stasjonen var endestasjon for (noen) tog. Noen stasjoner har også spor, bygninger osv. for å betjene lokomotiver og motorvogner med tanke på daglig vedlikehold. Den gangen det var damplokomotiver i drift (inntil 1970), var antallet lokomotivstaller med tilbehør (vanntårn, kulltårn/bukker, svingskive) betydelig fordi denne lokomotivtypen trengte oftere både pleie og påfyll av drivsstoff (vann og kull) enn moderne lokomotiver trenger. For omstokking av godsvogner som skulle til ulike stasjoner, hadde mange større stasjoner også egne skiftetomter for slik sortering av godsvogner. I dag er de fleste av disse nedlagt da man nesten utelukkende kjører såkalte heltog mellom noen få godsterminaler og bedrifter.
Jernbanestasjoner kan deles inn etter driftsmessig og plasseringsmessig funksjon i endestasjoner og mellomstasjoner ettersom de ligger langs en jernbanestrekning eller ved enden av en slik. Noen av endestasjonene bygges som såkalte sekkestasjoner der sporene ender i en butt og der de reisende kan nå alle plattformene uten å behøve å krysse spor. Bergen stasjonen er en typisk sekkestasjon.
De første stasjonene.
Crown Street Station i Liverpool fra 1830
a> var en av de første jernbanestasjonene
Noen av de første jernbanestasjonene var "Crown Street Station" i Liverpool og "Liverpool Road Station" i Manchester som åpnet i 1830. Stasjonen i Liverpool lå et stykke utenfor sentrum av byen fordi høydedragene rundt den var for bratte for datidens lokomotiv, så en brukte hestevogn skyss mellom stasjonen og sentrum.
Selve stasjonsbygningen var langstrakt og smal plassert i jernbanesporenes lengderetning parallelt med disse. Det var en enkel murbygning som hadde to etasjer. Inngangen på kortsiden førte inn til et rom hvor det var mulig å kjøpe billetter og som fungerte som venterom. Derfra gikk passasjerene ut på plattformen som var mellom stasjonsbygningen og det nærmeste sporet. I andre etasje var der antakelig kontorer eller oppholdsrom for betjeningen. Plattformen var overbygget med et tak som var festet i bygningen og hvilte på en søylerekke. Søylene støttet også et saltaksoverbygg som dekket alle tre sporene. På andre siden var der en mur som taksperrene hvilte på. Stasjonen var laget av "Georg Stephenson" muligens ved hjelp av arkitekt "John Foster".
Forbilde for stasjonsbyggene kan ha vært poststasjonen som hadde et vertshus der de reisende kunne spise og hvile under reisen. Der var også billettsalg. Poststasjonene hadde også et åpent overbygg på den ene siden der postvognene kunne kjøre inn.
USA.
Den første amerikanske jernbanestasjonen er "Mount Clare Station" i Baltimore bygget i 1830. Denne er enklere utstyrt enn de engelske og hadde bare en mindre murbygning i to etasjer og det fantes ikke noen form for overbygg over sporene. Den hadde omtrent bare et billettkontor ikke venterom. I USA var det vanlig å bruke vanlige vertshus som terminaler og ekspedisjonsteder. Et forbilde for stasjonen i Baltimore kan ha vært tollstasjonen som ikke hadde noen offentlige rom. denne stasjonstypen fikk sannsynligvis ingen etterfølgere.
Videre utvikling.
De engelske stasjoene fikk stor innflytelse på den videre utviklingen av bygningstypen spesielt på mellomstasjonene. Sporoverbyggene ble videreutviklet og en fikk jernkonstruksjoner med lysåpninger av glass, toghallen. Denne ble et særtrekk for jernbanestasjonsarkitekturen på 1800-tallet. I 1904 introduserte ingeniør "Lincoln Bush" separate betongoverbygg over de enkelte plattformene som var en billigere løsning men som gav dårligere beskyttelse for de reisende.
Sveitserstil ble brukt på en rekke nye stasjonsbygninger i Norge, ettersom jernbanen ble bygget ut i de årene stilen var på sitt mest dominerende. Jernbanestasjonene ble sett på som et uttrykk for statsmaktens synlige nærvær i bygdene, og man ønsket derfor en arkitektur som var av en så god kvalitet at den norske staten kunne være bekjent av den. Stasjonsbygningene hadde venterom for de reisende med toaletter, de kunne ha beboelsesrom for betjeningen, og for stasjonsmesteren og hans familie. Større stasjonsbygninger kunne også ha kafé eller restaurant.


Finn Havrevold.
Finn Havrevold (født 11. august 1905 i Oslo, død 18. februar 1988) var en norsk forfatter, dramatiker og illustratør.
Havrevold var utdannet arkitekt, men arbeidet som tegner og forfatter. Han skrev både for barn og voksne, romaner, noveller og dramatikk, blant annet en lang rekke hørespill, og tegnet ellers en rekke bokomslag. Finn Havrevold var også litteraturkritiker i Aftenposten. Han hadde dessuten fire mindre roller ved Nasjonalteatret i perioden 1955-1960.
Havrevolds forfatterskap for barn faller i to perioder. De første fire bøkene, blant dem filmsuksessen "Marens lille ugle" (1957) og barnebokdebuten "Sommereventyret" (1952), er lettere komedier. Fra og med "Viggo" (1957) og "Grunnbrott" (1960) får bøkene et tydeligere drag av psykologisk realisme innenfor bevisst komponerte fortellinger. Gode litterære behandlinger av identitetsutvikling og etiske tema gjorde at Havrevold ble regnet som en av sin generasjons viktigste forfattere.
Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for fem av sine bøker. "Marens lille ugle" ble filmatisert av Ivo Caprino i 1959 med tittelen "Ugler i mosen". "Grunnbrott" ble filmatisert av Sveriges Television i 1964 med tittelen "Farlig kurs".
Finn Havrevold var bror til skuespilleren Olafr Havrevold.


Jernbaneskinne.
Jernbaneskinne, eller bare skinne, er den ene av to parallelle skinner som utgjør et jernbanespor. Skinner lages i dag av stål. Opprinnelig ble de laget i jern; derav ordet "jern"baneskinne. Skinnene er festet på et underlag av tverrliggende sviller av tre eller betong. Svillene holder skinnene fast i en fast avstand kalt sporvidde.
Sporvidder.
Sporvidde er det innvendige målet mellom de parallelle skinnene. Denne må i de fleste tilfeller være konstant, slik at toget ikke sporer av. Det nasjonale jernbanenettet i Norge har en sporvidde på 1 435 mm, en sporvidde som er kjent som normalspor. Dersom sporvidden er smalere enn 1 435 mm kalles det smalspor, i motsatt fall bredspor.
Ledeskinner.
På de fleste jernbanestrekningene over broer et ekstra sett med skinner i midten, som kalles ledeskinner. Ledeskinnene skal holde toget på plass i sporet i tilfelle en avsporing. Dersom et tog hadde sporet av på en bro uten ledeskinner kunne det havnet så langt utenfor profilet at det i verste fall ramlet i elven.
Profil og vekt.
Jernbaneskinner finnes i ulike vektklasser. Jo høyere vekt jo tyngre og raskere tog kan tillates. Til gjengjeld er tunge skinner dyrere å anlegge. (merk: også andre forhold enn skinnevekt avgjør togets hastighet og tyngde).
Vekt på skinnen oppgis i kg/m. Vanlig skinnevekt på norske hovedlinjer er 49kg/m. Nordlandsbanen ble oppgradert fra 33 kg/m til 49 kg/m. Ellers i Norden er 60 kg/m standard for jernbane.


Østre Romerike prosti.
Østre Romerike prosti ble 1998 utskilt fra tidligere Øvre- og Nedre Romerike prosti. Det nye prostiet utgjorde fra begynnelsen av Fet, Sørum, Aurskog og Høland prestegjeld i tidligere Nedre Romerike prosti og Nes prestegjeld i Øvre Romerike prosti. Første prost var Steinar Hovde (sogneprest i Nes). I forbindelse med opprettelsen av prostiet, ble det tidligere Nes prestegjeld delt i Nes og Årnes prestegjeld. Prostesetet lå i første periode (til omkring 2000) på Disen i Nes. Siden Hovdes tid ble det flyttet til Årnes i Årnes prestegjeld i Nes kommune.


Ayodhya.
Ayodhya (hindi:) er en by i delstaten Uttar Pradesh i India med rundt 100 000 innbyggere. Byen har en lang historie og skal være fødestedet til Rama, den mytiske helten i det indiske nasjonaleposet Ramayana.
Byen ligger 555 km øst for Delhi, og regnes som en av de seks helligste byene i India. Byen var den største og flotteste i vedisk tid, og var da et viktig religiøst sentrum for hinduer.
Ayodhya har nylig vært senter for en langvarig og viktig politisk strid. Det hindunasjonalistiske partiet BJP agiterte for å rive en moské fra 1600-tallet, "Babri Masjid", fordi de mente den var bygd over et eldre tempel til minne om Rama. I 1992 ble moskeen revet av en gruppe ekstreme hinduer, noe som utløste voldsomme opptøyer i store deler av Nordindia, der ca 2 000 mennesker ble drept.
30. september 2010 avsa høyesterett i delstaten Uttar Pradesh dom om rettighetene til eiendommen. Ifølge denne dommen skal området deles i tre; Den sentrale delen tilkjennes hinduorganisasjonen "Ram Lala Virajman", mens en sunnimuslimsk stiftelse får retten til en annen del av området. Den tredje delen ble tilkjent den hinduiske munkeordenen "Nirmohi Akhara".
Den tidligere hovedstaden i Thailand, Ayutthaya er oppkalt etter Ayodha, pga. byens stilling i Ramayana-eposet.


Demo (musikk).
En demo (demonstrasjon) er en musikkinnspilling som ikke er ment for kommersiell utgivelse. De spilles ofte inn med simpelt lydutstyr, da dette er den billigste, raskeste og enkleste måten å gjøre et opptak på.


Bermondsey.
Bermondsey er et område i bydelen Southwark i London, på sørsida av Themsen fra Tower Bridge og nedover. Mellom 1899 og 1965 var Bermondsey egen kommune (metropolitan borough).
Historie.
Det myrlendte landet på sørsida av Themsen vis-à-vis Tower ble i middelalderen kalt "Beormunds Ey" («Bjormunds øy»). Området var klostergods og tilhørte det for lengst forsvunne Bermondsey Abbey og abbediene St Augustine, Canterbuty og Battle. Priorene hadde her bygd seg store palasser, som ble inndratt under reformasjonen.
Etter den store bybrannen i London i 1666 flytta en del velstående londonere ut av byen, og Bermondsey ble etablert som en forstad med hagebypreg. På 1700-tallet førte oppdagelsen av en kilde til opprettelsen av et kurbad i Bermondsey.
Anlegget av Surrey Docks litt lengre ned langs elva satte i gang en industrialisering og en tilflytting av fattige arbeidere til Bermondsey, og i løpet av 1800-tallet utvikla området seg til den rene slum. Strøket rundt St Saviour's Dock – kjent som Jacob's Island – var av de verste i London.
Helt siden anlegget av London to Greenwich Railway med Londons første jernbanestasjon London Bridge i 1836 har jernbanen og togtrafikken satt sitt preg på Bermondsey. Likevel har Bermondsey alltid hatt dårlige tog-, undergrunns- og bussforbindelser med resten av London. Forlengelsen av Jubilee-linjen og opprettelsen av stasjonene Bermondsey og Canada Water i 1999 var imidlertid en stor forbedring.
Bermondseys sterke industribase var et viktig mål for tyske bombefly under andre verdenskrig, og mye ble ødelagt både av fabrikker, infrastruktur og boligområder. En del av de utbomba kvartalene ble i tidlig etterkrigstid gjenoppbygd med store boligblokker av meget enkel standard og i en lite tiltalende stil, og avindustrialiseringa på 1970- og 1980-tallet etterlot Bermondsey som en slags moderne slum. Fra 1980-tallet har noe av dokkene blitt revitalisert som en blanding av bolig- og næringsområder; og i dag er situasjonen at visse deler av Bermondsey hører til de dyreste boligområdene i London, mens andre deler er forblitt nedslitte og fattigslige.


Leif Ragnar Dietrichson.
Leif Ragnar Dietrichson (født 1. september 1890 i Hønefoss, død 18. juni 1928 ved Bjørnøya), var en norsk marineflyger. Det er reist en minnestein over Dietrichson i Søndre park i Hønefoss. Den ble avduket av Dietrichsons venn og kollega kontreadmiral Hjalmar Riiser-Larsen den 17. mai i 1949.
«N–24» og «N–25».
I 1925 deltok Dietrichson på Roald Amundsens ekspedisjon fra Ny-Ålesund i retning Nordpolen med de to flybåtene «N–24» og «N–25». Den 21. mai 1925 startet de to flybåtene fra Ny-Ålesund på Svalbard. På «N–24» var Dietrichson flyger, Lincoln Ellsworth navigatør og Oskar Omdal mekaniker. På «N–25» var Hjalmar Riiser-Larsen flyger, Roald Amundsen navigatør, og Karl Feucht mekaniker.
Etter ca. åtte timers flyging bestemte Riiser-Larsen og Amundsen seg for å lande for å kunne ta nøyaktig stedsobservasjon. De geodetiske målingene fastslo at man var kommet til 87° 44' nord, på det daværende tidspunkt det nordligste punkt noe menneske hadde kommet til. Det gjensto 251 km til Nordpolen. «N–24» var blitt skadet allerede under avgangen, og kunne ikke repareres da den landet i isen. De to flybåtene landet et par kilometer fra hverandre og først etter et par dager greide besetningene å finne hverandre. Etter et strevsomt arbeid klarte de å lage en startbane på 500 m. Først 15. juni tok de av med Riiser-Larsen som fartøysjef med alle seks ombord i samme fly, og de kom velberget tilbake til Svalbard.
I 1926 takket Dietrichson nei til å delta på Amundsens ekspedisjon med Luftskipet Norge over Nordpolen.
«Latham».
Dietrichson og fire franskmenn var med da Amundsen la ut fra Tromsø med den franske flybåten «Latham» av typen Latham 47 18. juni 1928 for å lete etter Umberto Nobiles ekspedisjon som var savnet i ishavet med luftskipet Italia. Latham er antatt å ha styrtet i havet ved Bjørnøya under denne aksjonen, og ingen av mannskapet er senere funnet.
Til minne om Leif Ragnar Dietrichson.
Det er en gate oppkalt etter Leif Dietrichson i Stavanger. Leif Dietrichsonsgate fikk navnet sitt i 1956 og ligger ved høyblokkene på Saksemarka.
Annet.
Leif Ragnar Dietrichson falt også ned med fly ved Portør havn i 1919.


Hanuman.
Hanuman er en av de mest populære guddommene i hinduismen. I eposet Ramayana opptrer han som general i apeskikkelse. Sammen med guden Rama overvinner han demonkongen Ravana.
Hanuman blir regnet som en «ungkarsgud». Han regnes også som den reisendes beskytter, og et bilde av ham finnes ofte i drosjer og trailere.


Lucky Strike (snus).
Lucky Strike-snus fåes som posesnus (porsjonsnus) og løssnus i Norge. Tobakksvaren produseres i Sverige for British American Tobacco. Pakningen finnes i "original", "White Portion", "white portion mini (9,6 g) mini portion selges kun i sverige og "Strong Portion" som er ny er i Norge.(WP inneholder mindre fuktighet, så den renner ikke i samme grad som ordinær porsjonssnus).
Lucky Strike-snus ble lansert for første gang i verden i Sverige og Sør-Afrika i mai 2005.
Innhold.
"Lucky Strike White Portion" har en nettovekt på 19,2 g og inneholder 24 porsjoner. Lucky strike Original porsjon er 1 gramsposer i boxer à 24 stk. Lucky strike white mini portion har en nettovekt på 9,6 g og selges i boxer a 24 stk.


Vestby Avis (1974–1988).
Vestby Avis var en ukentlig næravis distribuert i abonnement og løssalg som ble utgitt av Moss Avis AS i årene 1974–1988.


Seasons in the Abyss.
"Seasons in the Abyss" er Slayers femte studioalbum. Albumet ble sluppet 9. oktober 1990.


Divine Intervention.
"Divine Intervention" er Slayers sjette studioalbum. Albumet ble sluppet 3. oktober 1994.


Indusdalen.
Indusdalen ligger i dag i Pakistan. Indusdalen er en av de eldste kjente sivilisasjoner i verden, og utviklet tidlig et system til å lede vann. Kulturen i Indusdalen er mye av utgangspunktet for hinduismen, og det Indoeuropeiske språkets utvandring til Europa.


Undisputed Attitude.
"Undisputed Attitude" er Slayers sjuende studioalbum og ble utgitt i 1996.
Albumet inneholder bare tre av Slayers egne sanger; «Can't Stand You», «Ddamm» og «Gemini». Resten av albumet består av punk, hardcore og crossover thrash-coverlåter.


Brokk.
Brokk (hernie) er en vanlig tilstand som innebærer at litt av innholdet i bukhulen passerer ut igjennom en av åpningene i muskellagene som utgjør bukveggen, og danner en kul under huden. Hullet i bukveggen blir kalt «brokkporten».
Ofte kommer en slik brokk-kul når trykket i bukhulen øker, og kulen forsvinner når trykket er lite.
Den delen av tarmen som ligger utenfor brokkporten er avhengig av blodforsyning gjennom arterier og vener som passerer ut gjennom brokkporten. Dersom trykket i brokkporten øker så mye at blodsirkulasjonen i disse karene stoppes, kan vevet i brokket nedbrytes på grunn av mangel på oksygen og næring. Dette er smertefullt og kalles «incarcerert hernie». Pasienten må opereres innen få timer etter at smertene er oppstått.
Til å begynne med etter at smertene er oppstått, er det mulig å presse brokket tilbake gjennom brokkporten, inn i bukhulen. Dette kalles å «reponere» brokket. Dersom smertene har vart lenge, eksempelvis over en time, kan tarmveggen bli så skadet at det kan gå hull ved forsøk på reponering. Da vil tarminnholdet fort gi bukhinnebetennelse, «peritonitt».
Vanlige typer brokk.
Navlebrokk, «umbilicalhernie», er brokk som går ut igjennom åpningen i bukveggen ved navlen der blodårene i navlestrengen passerte da pasienten var foster.
Lyskebrokk, «inguinalhernie», er brokk som går ut igjennom lyskekanalen, «inguinalkanalen», som er et hull i bukveggen der sædlederen og blodårene til testiklene passerer. Dette er like ovenfor folden mellom maven og lårene.
«Ventralhernie» er et brokk igjennom bukveggen der den er blitt svak på grunn av overvekt eller operasjon.
«Femoralhernie» er et sjeldnere brokk. Da følger brokket en kanal fra bukhulen ved de store blodårene som går ned i lårene. Kulen av brokket danner seg da like nedenfor folden mellom maven og lårene.
Mellomgulvsbrokk, «hiatushernie», innebærer at en del av magesekken glir opp gjennom hullet i mellomgulvet der spiserøret vanligvis passerer. Delen av mavesekken ovenfor mellomgulvet kan danne en pose der det blir liggende matrester og tabletter. Dette kan også gi gastroøsofageal refluks.
Vombiskinn er betegnelsen på brokk hos gårdsdyr, spesielt sau.
Spesielle forhold.
Når buken utvides ved overvekt øker trykket i bukhulen, og åpningene som kan bli til brokkporter blir større. Ved overvekt kan brokk forsvinne med vektreduksjon.
Noen pasienter kan ha nytte av et brokkbind for å hindre at brokket kommer ut. Ellers er det vanlig å behandle brokk med et lite kirurgisk inngrep.
Det er helt ufarlig å ha et brokk så lenge det er mulighet for operasjon ved eventuell incarcerering. En pasient som har brokk bør likevel ikke oppholde seg i områder der hurtig sykehusinnleggelse er vanskelig.


Åsetestakst.
En åsetestakst skal bevirke at etterkommende generasjoner skal kunne overta et gårdsbruk til en pris som gjør det mulig å drive gården regningssvarende. Åsetestakst blir benyttet når barn etter en odelsberettiget eier av et gårdsbruk skal overta eiendommen etter reglene om åsetesrett.
Mens en odelstakst på en eiendom mer skal gjenspeile omsetningsverdien på eiendommen ved fritt salg, skal en åsetestakst ta hensyn til at eiendommen skal drives regningssvarende og utelukkende som et gårdsbruk.
Regel for åsetestakst finnes i odelslovens § 56.


Diabolus in Musica.
"Diabolus in Musica" er Slayers åttende studioalbum. Albumet ble sluppet 9. juni 1998.
Sporliste.
Den japanske utgaven inneholder bonussangen «Unguarded Instinct»


God Hates Us All.
"God Hates Us All" er Slayers niende studioalbum. Albumet ble sluppet 11. september 2001 etter å ha blitt utsatt flere ganger. Den uheldige timingen med utgivelsen (samme dag som terrorangrepet 11. september 2001), førte til at reklameplakater ble tatt ned nesten umiddelbart ettersom tittelen kunne virke provoserende.
Slayer vant en Grammy for «Best Metal Performance» for sangen «Disciple».


Decade of Aggression.
"Decade of Aggression" er det amerikanske thrash metal-bandet Slayers andre konsertalbum. Albumet ble utgitt 22. oktober 1991 og inneholder opptak fra tre forskjellige datoer i perioden 1990–1991.


Jon Dette.
Jon Dette (født 19. april 1970) er en amerikansk trommeslager.
Jon Dette har vært medlem av thrash metal-bandene Evildead, Testament og Slayer. Han tok Paul Bostaphs plass i Slayer da han forlot bandet for å fokusere på sideprosjektet sitt i 1996. Jon Dette spilte bare konserter med Slayer, og fikk aldri spilt på noen utgivelser. Jon Dette ble sparket fra Slayer i 1997 hvor så Paul Bostaph returnerte til bandet.
For spilte Dette bare trommer på konsertalbumet "Live at the Fillmore" fra 1995.


Anders Graneheim.
Anders Graneheim (født 3. mai 1962 i ved Timrå, Västernorrlands län i Sverige) er en svensk bodybuilder.


Tony Scaglione.
Tony Scaglione er en musiker.
Scaglione var en av tre som stiftet thrash metal-bandet Whiplash i 1984. Scaglione forlot Whiplash i 1986 og tok Dave Lombardos plass som trommeslager i thrash metal-bandet Slayer. Han tok så del i Reign in Blood-turneen med bandet i nord-amerika. Ett år senere returnerte Dave Lombardo til Slayer etter å ha blitt overtalt av Slayers produsent Rick Rubin. Scaglione returnerte så til Whiplash som han var medlem av fram til bandet ble løst opp i 1998.


Rick Rubin.
Rick Rubin (født Frederick Jay Rubin 10. mars 1963 i Long Island i New York) er en amerikansk grammy-belønnet plateprodusent.
Han er mest kjent for sitt arbeid med Johnny Cash, men har jobbet mest hard rock og heavy metal i tillegg til noen hiphop.


Carl Heinrich von Wedel.
Carl Heinrich von Wedel (født 12. juli 1712 i Göritz død 2. april 1782 samme sted) var en prøyssisk generalløytnant og krigsminister.
Han tilhørte den pommerske uradelsslekten Wedel. Faren Georg Wilhelm var landråd i Uckermark, overrettsdirektør og arveherre på Göritz.
Femten år gammel trådte han inn i hæren og ble i 1735 befordret til sekondløytnant. Kort etter at han ble kronet gjorde Fredrik den Store ham i 1740 til kaptein og kompanisjef.
Wedel deltok i både den første schlesiske krig og den andre schlesiske krig og ble 1743 befordret til major.
I 1747 ble Wedel gift med Friederike Auguste von Broecker. Ekteparet fikk fire døtre og en sønn.
Han ble befordret til oberstløytnant i 1751 og mottok året etter Pour le Mérite. Kongen forfremmet ham til oberst i 1755.
I 1756 førte han sitt regiment i syvårskrigen og deltok i trefninger ved Praha 6. mai 1757. Han ble utnevnt til regimentkommandør seks dager senere. Under slaget ved Leuthen spilte regimentet hans en nøkkelrolle og utmerket seg i en slik grad at fjorten personer tilhørende regimentet fikk Pour le Mérite.
I januar 1758 overtok Wedel infanteriregiment nr. 29 og tre uker kom han tilbake til sitt gamle regiment. Om våren ble han knyttet til beleiringskorpset ved Olmütz. Han slo tilbake Laudons angrep ved Littau 20. juni og ved Gundersdorf 28. juni. I september fikk han kommandoen over et korps for å befri Uckermark fra svenskene. Ved slutten av året var han beskjeftiget med utskrivning av rekrutter og inndrivelse av penger og hester i Zerbst, Bernburg og Dessau.
Fredrik den Store befordret Wedel 22. februar 1759 til generalløytnant og i juli fikk han kommandoen over Dehna-korpset. Etter kongens ordre gikk han til angrep på overlegne russiske styrker i Kay og led nederlag. Under slaget ved Kunersdorf ble han alvorlig såret. Av helseårsaker ble han i 1760 tvunget til en lengre ferie.
Etter minister von Kattes død gav kongen ham ansvaret for hærforvaltningen. Den 27. januar 1761 ble Wedel utnevnt til Preussens første krigsminister med ansvar for magasin- og proviantvesen, marsj- og innkvarteringssaker og militærvaisenhus. Han tok avskjed den 4. september 1779.


Wedel (adelsslekt).
Wedel er en nordtysk uradelsslekt fra Pommern, men med røtter i Holsten (vest for Hamborg), som har forgreninger til Danmark og Norge. Gustav Wilhelm von Wedel (1641–1717) trådte i dansk tjeneste og ble i 1681 utnevnt til kommanderende general i Norge. Gjennom kjøpet av grevskapet Jarlsberg ble familien i Norge kjent som Wedel-Jarlsberg.


Bias Bernhoft.
Tobias Brodtkorb Bernhoft, kjent som Bias Bernhoft (født 13. oktober 1902 på Mjølfjell, død 24. november 1986 i Oslo) var en norsk sanger og revyforfatter.
Han debuterte som revysanger i 1926, og avsluttet karrieren med å skrive tekster til Jens Book-Jenssen i 1974. Gjennom århundret var en av de viktigste bakmennene i norsk revy, og skrev for / samarbeidet med Arild Feldborg, svigersønnen Bjørn Sand, Leif Juster, Einar Rose,Lalla Carlsen, Sølvi Wang, Elisabeth Granneman, Kari Diesen, Wenche Myhre, Dizzie Tunes og Dag Frøland. Blant Bernhofts kjente revyviser kan nevnes «Karl Johan og jeg» og «Omatt og omatt».
TV-portrettet "Teksten var av Bias Bernhoft" ble sendt i NRK i 1965. I det private drev han fra 1928 en tobakksforretning på Majorstuen, Oslo. Denne drives i dag (2007) av hans datter, Unni Bernhoft Sand, som også har en fortid på "de skrå bredder".


Andre omgang.
"Andre omgang" er en norsk filmkomedie fra 2007. Dette er den tredje filmen Hilde Heier regisserer, etter "Suffløsen" fra 1998 og "Lille frøken Norge" fra 2003.
Handling.
En far og hans to sønner forsøker å tilpasse seg livets nedturer da kjærligheten er i ferd med å renne ut i sanden. Farens kone har fått diagnosen Alzheimer, og får plass på et pleiehjem, mens faren på sin side blir medlem i en klubb for single. Den middelaldrende Sverre opplever at sønnen flytter hjemmefra, og tar med seg kona på en swingersklubb for å fylle tomrommet i livet. Erik finner en annen kvinne og flytter fra kona. Kjærligheten til Skeid Fotball beholder de imidlertid, og de tilbringer hver helg på fotballbanen for å se på at laget taper. De er til tross enige om at uansett hvor ille det går på fotballbanen, er det verre på hjemmebane.


Eget forlag.
Eget forlag, oftest i uttrykket «utgitt på eget forlag», er en betegnelse som gjelder bøker der forfatteren enten blir refusert fra å utgi sitt manus på et etablert forlag, og derfor velger å stå for og betale utgivelsen selv, eller der forfatteren velger å avstå fra den eksterne redaksjonelle veiledning og markedsføringsbistand som et forlag representerer, og tar alle oppgaver og all eventuell fortjeneste selv. Uttrykket «Anna forlag» (nynorsk for «annet forlag») har også vært brukt – i tillegg til en mengde forlagsnavn som brukes en eller flere ganger ved private utgivelser.
Bruken av uttrykket «eget forlag» har etterhvert fått en negativ klang, og de fleste som i dag utgir på eget forlag, skaper et forlagsnavn for sin virksomhet. Eksempler på slike forlag i Norge er jusprofessor Arvid Frihagens "Forlaget A. Frihagen", journalist og barnebokforfatter Egil Hyldmos "Ego forlag", forfatter Roald Wold Karlsens "E.G.T. forlag", Finn Valgermos "Fortellerforlaget" og litteraturprofessor Willy Dahls "Anna forlag".
Etter 2000 har utgivelser på eget forlag avtatt, og er langt på vei erstattet av «"desktop publishing"-forlag» som f.eks. Norske Bøker og Kolofon forlag, som utgir bøker for forfatterens regning, og bistår med enkelte markedsføringsoppgaver.


På Sporet.
På Sporet er Norsk Jernbaneklubbs medlemsblad. Det blir utsendt til medlemmene 4-5-6 ganger i året, men kan også kjøpes i enkelte butikker. Bladet har blitt gitt ut siden 1969, og redaktør for tiden er Tore Bergundhaugen. Nummer 100 av bladet kom ut i desember 1999.


Trainz.
Trainz, også kalt Trainz Railroad Simulator eller (i Storbritannia) Trainz Railway Simulator, er et 3D PC-spill og togsimulator, som er laget av det australske selskapet Auran. Spillet har ingen aldersgrense og fikk rangeringen 7.6 hos spillsiden Gamespot., og 6.8 hos IGN.
For å kjøre tog, må man ha et landskap å kjøre på. Dette kan man bygge selv. Man kan velge mellom flere forskjellige land, og om man skal ha metriske eller imperiale måleenheter. Man kan velge å bygge i en spesifikk skala. Man kan lage landskapet så stort man vil. Man kan legge på mange forskjellige jernbaneskinner, signaler, kjøreledninger, veier, bygninger, trær, og ellers alt man trenger for å lage et landskap. Når man har et landskap, kan man begynne å kjøre tog. Man kan velge mellom en masse forskjellige lokomotiver og vogner, til og med Maglev, trikker, båter og busser. Man kan kjøre DCC, altså med fjernkontroll, eller CAB, som er å bruke de ekte kjørekontrollene inne i loket. Man kan sette på et tog og "off we go", eller lage mer avanserte oppdrag, med andre tog som kjører etter eget skjema, såkalte Al-drivers. Man kan styre været, tiden, og alt man ønsker seg. Funksjonene er utrolig mange, og det er lett å lære seg.
Versjoner.
De sistnevnte ovenfor har ekstra mye tilbehør på hvert sitt tema, og kan slås sammen for å få en større samling.


DS «Theodore William».
DS «Theodore William», levert i 1908 som «Oratios Couppas» til Hellas, men senere solgt til Norge og omdøpt, var et lasteskip som ble skutt i senk av den tyske ubåten, i Nordsjøen, posisjon 60,45 N, 0,1 Ø, den 22. april 1917 på vei fra Narvik til Middlesbrough i England lastet med jernmalm.
Mannskapet gikk i livbåtene og nådde henholdsvis Shetland og Norge. Alle overlevde.


EMD SD40-2.
EMD SD40-2 er en amerikansk lokomotivtype.
Loktypen er god for 3000 hestekrefter (2250 kW) og er et diesel-elektrisk lokomotiv på 6 aksler bygget av General Motors Electro-Motive Division (EMD) mellom Januar 1972 og Februar 1986 Totalt ble det bygget 3957 eksemplarer og de fleste store amerikanske jernbaneselskap har brukt typen. Egentlig er SD40-2-modellen en oppgradert SD40. Forskjellene er bl.a. oppgradert elektriske systemer, og mange mindre endringer. SD40-2 er en av de mest suksessfulle lokomotivtypene i USA. Jernbaneselskapene Union Pacific og Canadian Pacific eier noen av de største flåtene av loktypen.


GP38-2.
EMD GP38-2 er et amerikansk lokomotiv.
GP38-2 er et 4-akslet 2000hk diesel-elektrisk lokomotiv, en såkalt road switcher. Det betyr at loket brukes som skiftelok ute på hovedlinjen. Lokomotivtypen er bygget av General Motors Electro-Motive Division (EMD) Typen er en oppgradering av den tidligere GP38.


Type 96 (stridsvogn).
Type 96 er en kinesisk stridsvogn med 125 mm kanon. Den er basert på Type 85-III. Over 1 500 Type 96 er i tjeneste i Kina.
Historie og utvikling.
Etter bruddet mellom Kina og Sovjetunionen på 1960-tallet innså Kina at deres egne stridsvogner, basert på T-55-serien, var utklasset av Sovjetunionens T-62, T-64 og T-72. Kinesiske myndigheter satte i gang utviklingsprogrammer for å ta igjen forspranget. Type 69 var den første stridsvognen som kom ut av dette, men den nye modellen ble først og fremst en eksportsuksess, og ble ikke brukt av Folkets frigjøringshær.
Et antall forskjellige stridsvognfamilier ble utviklet i årene som fulgte. Den andre generasjonen av disse startet med Type 80, og ble gjennom flere trinn raffinert fram til Type 96. Den direkte forgjengeren var prototypen T-85 III, som hadde en dieselmotor på 1 000 hk og reaktivt panser.
En mer avansert modell, fra tredje generasjon av kinesiske stridsvogner og kalt Type 99, er også i tjeneste parallelt med Type 96.


Børre Dalhaug.
Børre Dalhaug (født 29. april 1974 i Ålesund) er en norsk musiker og arrangør.
Børre Dalhaug har jobbet som musiker siden 1995 og gjort ca 800 konserter med band som The Real Thing, Staffan William-Olsson Sextet, Nora Brockstedt, Oslo Groove Company, Bohuslän Big Band m.fl. Han har turnert i land som Pakistan, India, Russland, Frankrike, Tyskland, Finland, Sverige og Danmark og spilt på en rekke plater.
Dalhaug har gitt ut en spellemannsnominert storbandplate med navn "BigBandBlast!". Denne platen fikk gode kritikker i pressen. For tiden har Dalhaug sitt eget storband – Børre Dalhaugs Big Band Blast – sin egen kvintett – Børre Dalhaugs JazzCombo – i tillegg til å være delaktig i en rekke andre prosjekter.
Ved siden av å spille trommer jobber Dalhaug som komponist og arrangør i tillegg til undervisning (han er utdannet musikkpedagog ved Norges Musikkhøgskole). Dalhaug er også utdannet dataingeniør ved Høgskolen i Oslo.
Eksterne lenker.
Dalhaug, Børre
Dalhaug, Børre
Dalhaug, Børre


Gerhard Aspheim.
Gerhard Aspheim (født 27. september 1930, død 21. november 2009) var en norsk jazzmusiker (trombone), kjent fra Oslos jazzmiljø og en av landets fremste pådrivere for Dixieland-musikken.
Etter studietur til Paris i 1949 etablerte han Stabekk-bandet Dixie Serenaders (1949-52) og Big Chief Jazzband (1951-78). Orkestret etablerte "Big Chief Jazzklubb" i 1953 med seg selv som husband. Det ble etterhvert til Metropol Jazz Club og varte til 1965. I 1981 etablerte han orkesteret Aspheim Oldtimers
som ga ut flere plater og turnerte i Norge og Tyskland. Aspheim drev også eget pianoverksted.
__NOTOC__


Otto Hersing.
Otto Hersing (født 30. november 1885, død 5. juli 1960) var kaptein på den suksessrike tyske ubåten under den første verdenskrig. 5. juni 1915 fikk han medaljen Pour le Merite.
Han ble berømt fordi han var den første ubåtkommandør som senket et fiendtlig skip med et torpedoskudd. Det skjedde 5. september 1914 da han patruljerte kysten øst for Skottland. Der traff han den lette krysseren HMS «Pathfinder», som på grunn av lite kull bare holdt fem knops fart. Torpedoen traff «Pathfinder» bak på et upansret sted like ved et ammunisjonslager, som eksploderte, så skipet sank på få minutter. 259 personer omkom, bare 11 ble reddet.
Etter krigen senket han «U 21» da den skulle føres til England som krigsbytte. I mellomkrigstiden fratrådte han sin aktive tjeneste for den tyske marine, men fortsatte som forbindelsesoffiser for marinen.


Juliano Belletti.
Juliano Haus Belletti (Belletti) (født 20. juni 1976) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Fluminense. Han har tidligere spilt for blant annet Chelsea FC, FC Barcelona og Villarreal CF.
Han har spilt på, men er blitt stående litt i skyggen av Cafu.
Han scoret vinnermålet for Barcelona som innbytter i Champions League-finalen mot Arsenal i 2006.


«U 21».
«U 21» var en undervannsbåt i den tyske marine. Under kaptein Otto Hersing startet den patrulje 8. august 1914. Oppdraget var å skulle senke britiske krigsskip på vei til Frankrike.
Grunnet dårlig vær traff «U 21» tilfeldigvis på HMS «Pathfinder» utenfor kysten av Skottland, og senket denne med en eneste torpedo, noe som gjorde den til den andre ubåt i historien som senket et skip, og den første til å unnslippe.
«U 21» ble senere satt til patrulje i Middelhavet, og senere tilbake til Nordsjøen, hvor den blant andre senket det norske lasteskipet DS «Theodore William».
«U 21» overlevde krigen, og skulle overleveres den britiske marine. Under eskorten fra Kiel til Harwich ga kaptein Hersing ordre om å åpne slusene, og til tross for britenes iherdige forsøk på å forhindre det, sank «U 21» i Nordsjøen etter å ha senket 36 skip i sin karriere.


FPGA.
FPGA står for Field-programmable gate array, som er en halvlederkomponent som inneholder programmerbar logikk. Dette gir mer fleksibilitet enn spesiallagede komponenter, men kan ikke konkurrere med disse på pris eller ytelse.
En FPGA programmeres gjerne med et beskrivende språk som Verilog eller VHDL. Programmeringen holder som regel selv om strømmen til kretsen brytes, men det finnes SRAM-basert teknologi hvor programmeringen må gjentas hver gang strømmen kommer tilbake.


Skogflatbiller.
Skogflatbiller (Silvanidae) er en familie av biller som tidligere ble regnet som en underfamilie av flatbiller (Cucujidae). Det norske navnet på familien kan være litt misvisende da de artene man oftest treffer på lever på lagrede matvarer innendørs. Noen kan være alvorlige skadedyr på mel, nøtter og andre tørrvarer, særlig arten tannet nøttebille ("Oryzaephilus surinamensis"). Disse billene stammer opprinnelig fra tropene, men er i dag spredt over hele verden med handel. Andre arter lever under løs bark på døde trær.
Utseende.
Små (1,3 – 5,5 mm), flate, avlange og parallellsidige biller. Oversiden er fint hårete og matt, og de er som oftest brunlige på farge. Hodet er stort, omtrent så bredt som brystskjoldet, med små, runde fasettøyne. Antennene er 11-leddete (sjelden 9-leddete), omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, og tråd- eller svakt kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i formen. Det har ofte tenner langs sideranden, eller fremskytende forhjørner, og lengdefurer på oversiden. Dekkvingene er avlange, vanligvis med punktrekker. Beina er vanligvis forholdsvis korte, med fem-leddete føtter der det fjerde leddet er svært lite og lett å overse (pseudotetramere føtter). Som oftest er minst ett av fotleddene tolappet.
Levevis.
Mange av artene er som navnet (både det norske og det latinske) sier skogsinsekter, men da de lever mesteparten av livet under barken på døde trær, ser man dem sjelden. Av og til kan man finne dem rundt nyfelt tømmer. Den flate kroppsformen hjelper dem til å bevege seg under barken. Man vet ikke sikkert hva de spiser, men det er antatt at de ikke er rovdyr, kanskje heller soppetere. Noen arter finnes også mellom løvstrø.
De mest kjente artene i denne familien er de som lever innendørs og gjør skade på matvarer. Dette gjelder slekter som "Nausibius", "Ahasverus" og "Oryzaephilus". Siden disse billene opprinnelig er tropiske, trives de best i oppvarmede rom, et moderne kjøkken er utmerket for dem. Billene er små, slanke og flate og kan gjemme seg i svært små sprekker, de er derfor vanskelige å bli kvitt fra skuffer og skap om de først har kommet inn. Angrepne matvarer kastes eller fryses. Den mest brysomme arten er tannet nøttebille ("Oryzaephilus surinamensis", som betyr riselskeren fra Surinam). Denne billen er ca. 2 mm lang og brun, med tannet kant på brystskjoldet. Den angriper melvarer, kjeks, nøtter og andre tørre matvarer. Det beste mottiltaket mot den er å oppbevare alle slike varer i tette beholdere (for eksempel plastbokser med tettsluttende lokk).
Kilder.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae". (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Thomas, M.C. 2005. A preliminary checklist of the flat bark beetles of the world (Family Silvanidae).


Bakstekjerring.
Bakstekjerring var en tittel som ble brukt på enkelte kvinner som hadde spesielt lag med kjevlet. Hun hørte til de kvinnelige håndverksspesialistene i norske bygdesamfunn og ble særlig brukt når det skulle produseres forråd av flatbrød. Hun kunne kalles bakstekjerring, bakstejente, bakstedeie eller bakstekulle.
I det gamle bondesamfunnet var det slik at flatbrød ble bakt en eller to ganger i året. Det ble da bakt et forråd, et lager, som ble lagt på stabburet i spesielle kister til formålet; de kunne kalles brødbyrer.
Flatbrødbakinga var et stort arbeid. De fleste har bakt selv ved hjelp av gårdens egne folk, byttesarbeid forekom også, det vil si at naboene arbeidet sammen. Noen steder ble det brukt innleid hjelp. Det var enkelte bakstekjerringer som var særlig ettertraktet i bygda. De som var særlig ettertraktet ble til og med hentet fra nabobygda.
Bakstekjerringa var den som sto for blanding av poteter og mel til riktig konsistens, og for utkjevlingen som skulle være svært nøyaktig. Vedfyren under bakstehella, eller takka måtte også passes slik at lefsene ble stekt og ikke for svidd. Å få dette til i høyt tempo var håndverk.
Etter at potetene var tatt opp, og brødkornet var ferdig malt, var det tid for lefsebakst. Potetlefser var en vanlig måte å tilberede poteter på, med sikte på oppbevaring på loft og stabbur utover vinter og vår. Potetkjelleren var vanligvis tilpasset lagring av middagspoteter, og overskuddsproduksjonen kunne ikke holde seg uten at den ble behandlet.
En flink bakstekone kunne bake og steke hundre leiver på en dag.
Flinke bakstekjerringer var etterspurt, og kunne gå fra gård til gård i en hektisk sesong. Det var ønskelig at bakstetiden var over i rimelig tid før frosten kom, slik at en slapp å få frosne rå poteter.
Kilde.
Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur II.


Vagabond.
En vagabond er en omstreifende person som ikke har noe hjem, men som reiser hvor enn vedkommende finner det for godt. Selv om en vagabond ikke har et fast hjem, regnes ikke vagabonder blant dem som tradisjonelt karakteriseres som hjemløse. En berømt matematisk vagabond er Paul Erdős. I sin mest berømte karakterframstilling spilte Charlie Chaplin en vagabond.


Fylkesvei 137 (Hordaland).
Fylkesvei 137 i Hordaland går mellom Hisdal i Samnanger og Hauge i Os kommune. Veiens lengde er 27,7 km.
Eksterne lenker.
137


Kjellaug Steinslett.
Kjellaug Steinslett (født 9. juli 1946, i Sjona, død 4. juni 2011) var en norsk hjelpepleier og forfatter.
Steinslett var født og vokst opp i bygda Sjona utenfor Mo i Rana. Om vinteren bodde hun på sør-østkysten av Spania, og om sommeren på småbruket sitt i Sjona. Hun var utdannet hjelpepleier og jobbet på forskjellige sykehus ulike steder i Norge, og jobbet også på et daghjem for psykisk utviklingshemmede. Etter det jobbet hun også som tannlegeassistent i 10 år før hun begynte å skrive underholdninglitteratur.
Kystfolket.
Steinslett har skrevet romanserien "Kystfolket" som hun debuterte med den 9. juli 1996 på hennes egen 50-årsdag. Tidligere har hun skrevet flere noveller for ukeblader. I tillegg til serien om Kystfolket, har hun skrevet "Kystfolkets kokebok" med mange tradisjonelle retter fra Helgelandskysten som hører til romanserien. Inspirasjonen har i all hovedsak vært Helgelandskysten og Sjona, men også fra hva hun selv har lest i bøker.


LLH Oslo og Akershus.
LLH Oslo og Akershus er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners fylkeslag i Oslo og Akershus.
LLH Oslo og Akershus er i dag det største fylkeslaget til LLH med omlag 1000 medlemmer. Organisasjonen driver, i tillegg til aktivitetsgruppenes aktiviteter, et omfattende politisk arbeid rettet mot Akershus Fylkesting og Oslo kommune.
LLH OA holder til sentralt i Oslo sentrum (Tollbugata 24), og har et mangfold av aktivitetsgrupper innen kultur, sport, familie og på en hel del andre områder.
LLH OA har et styre bestående av sju personer.
LLH OA er eier av festivalen Skeive dager,som arrangeres hver sommer i Oslo. LLH OA er også arrangør av Pride house, som i 2012 ble arrangert på Litteraturhuset.
LLH Oslo og Akershus driver et skoleprosjekt sammen med Skeiv Ungdom.
LLH OA arrangerer temamøter og bidrar til debatt og diskusjon om hvordan levekårene og livssituasjonen til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Oslo og Akershus kan forbedres.
Aktivitetsgrupper.
LLH OA har mange aktivitetsgrupper, som Lesber i dagslys, Musikkselskapet Fri Utblåsing, Den Norske Homofonien av 1990, Late Bloomer Ladies og Seniornettverket.
Lesber i dagslys.
Lesber i dagslys ble opprettet i 2000 og skal være et uformelt møtested for bifile og lesbiske kvinner i alle aldre som har fri på dagtid. Møtetidspunkt er den andre søndagen og den siste tirsdagen i hver måned kl. 13.
Priser.
LLH OA deler hvert år ut prisene "Homofrydprisen" og "Årets æreshomo" under festivalen Skeive dager. Homofrydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen.
Homofrydprisen.
Homofrydprisen skal gå til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte i kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner.
Årets æreshomo.
Årets æreshomo (eller Æresprisen) skal gå til en person eller flere som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for homofiles stilling i det norske samfunn.


Røyse skole.
Røyse skole er en barneskole som ligger på Røyse i Hole kommune, Buskerud. Skolebygningen ble innviet 6. november 1959, etter at kommunestyret i 1955 vedtok å slå sammen tidligere Stadum og Hundstad skolekretser til en krets. I dag har skolen ca. 145 elever fordelt på sju klasseterinn.
I 1955 vedtok Hole skolestyre og kommunestyre at Stadum og Hundstad skolekretser skulle slås sammen. Den nye skolen ble innviet 6. november 1959. Skolen ble oppført på tomten til Hole ungdomsforening, rett ved siden av grendehuset Røysehall. Opprinnelig var skolen på ca. 1 800 m² gulvflate,og kostet noe over en million kroner, men den manglet egnede rom for kroppsøving. Etter et vedtak i skolsestyret i 1978 ble det besluttet å bygge til en egen gymnastikksal. Denne, en ny svømmehall og diverse andre nødvendige utbedringer sto ferdig til den 26. oktober 1982. Nye krav til de ansattes arbeidsmiljø og en del bygningsskader på eksisterende bygg førte til betydelige ombyggings-og reparasjonsarbeider. Totalt kostet arbeidene 6.6 millioner.
Nok en utvidelse skjedde i 1997, da skolen fikk et tilbygg på to nye klasserom og musikkrom.
I 1998 ble et av klasserommene innredet og tatt i bruk til datarom, og mediateket/biblioteket ble rustet opp.
Skolen ble kraftig renovert innvendig i 2005..
Uteområdet er planlagt utvidet i 2007 – 2008. Elevene har adgangskort for å besøke de forskjellige rommene på skolen. De må jobbe i basen hvis de bråker.
IT i skolen.
Røyse skole bruker en del data/IT på skolen til pedagogiske oppgaver, både hos elever og hos lærere. Hjemmesidene til skolen bruker CustomPublish.


Kystfolkets kokebok.
"Kystfolkets kokebok" er en norsk kokebok. Boken ble utgitt i tilknytning til den populære romanserien Kystfolket, som ble skrevet av forfatteren Kjellaug Steinslett, og flere av oppskriftene er hentet fra serien. Steinslett skrev også kokeboken. Boken ble utgitt på Bladkompaniet i 1999, og har 111 sider.


Kjevle.
Kjevle er et redskap som brukes ved baking.
I sin enkleste form er det en massiv sylinder eller valse av tre. Det er mere vanlig at der er lagt gjennom en aksling på langs, med håndtak i begge sider. Sylinderen kan dermed rulles over en deig slik at deigen gradvis blir mere og mere flat og tynn. Kjevler fås også i stein, glass og plastmaterialer. Spesialkjevler som avsetter rille- eller rutemønstre brukes til spesialproduksjon. Både sylindertykkelse (8-10 cm.) og avstand mellom håndtakene (ca. 30 cm.) kan variere noe, men grunnformen er slik den er etter generasjoners erfaringer.
Bakstekjerringa måtte være ekstra flink med kjevlet som ble brukt til å lage lefser og flatbrød med. I dagens automatiserte flatbrødproduksjon er kjevlet blitt til store valser som gjør samme jobben mye fortere.
I tegneserien Fiinbeck og Fia er også kjevle et fryktelig våpen.


Kystfolket.
"Kystfolket" er en underholdningsromanserie av forfatteren Kjellaug Steinslett, og utgitt på Schibsted forlagene i perioden 1996 og fram til idag. I alt rundt 50 bøker er utgitt.
Handlingen i bokserien starter på Helgelandskysten i 1899, i en bygd hvor forskjellen mellom fattig og rik er stor. Husmannsjenta Johanna må ta seg tjeneste på storgården Grønnvika. Her får hun se inn i de rikes verden, og bestemmer seg for å gjøre noe med sitt eget liv.
I tilknytning til serien er også "Kystfolkets kokebok" blitt utgitt.


Bv206S.
Bv206S er en pansret beltevogn fra BAE Systems Land Systems Hägglunds, basert på Hägglunds Bv206. Den har rammestyring, og er pansret mot splinter og utstyrt med dieselmotor fra Steyr. Den er i tjeneste med Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia.
Historie og utvikling.
Bv206S ble utviklet i samarbeid mellom Alvis Hägglunds (nå BAE Systems Land Systems Hägglunds) og den svenske hærens forsyningskommando. Den var opprinnelig beregnet på bruk i det svenske forsvaret, men har etter hvert blitt approbert av flere andre væpnede styrker. Samlet har 479 vogner blitt bestilt.
I mars 2004 kom den første ordren fra den svenske hæren på 15 kjøretøyer. Disse var fordelt på syv pansrede personellkjøretøyer, fem lastevogner og tre ambulanser. I juni 2006 kom en ordre for 52 kjøretøyer til. Totalt har Sverige bestilt 93 kjøretøyer.
I oktober 2003 kom en ordre for 112 kjøretøyer fra den italienske hæren. De skal leveres mellom 2004 og 2007. Ytterligere 34 ble bestilt i november 2003, noe som gjør totalen til 189 vogner.
I 2002 kom en ordre for 31 kjøretøyer til den tyske hæren, etterfulgt av 75 til i desember 2004 og 81 i september 2005. Den totale kontrakten for den tyske hæren er nå 200 kjøretøyer.
Bv206S har også blitt brukt i Kosovo av den franske hæren. De bestilte et antall i september 1999. Disse er utstyrt med et tårn og en M2 12,7 mm mitraljøse.
Teknisk.
Vognføreren sitter i frontkabinen, hvor det er plass til fire mennesker. Avhengig av typen vogn ellers er det plass til opptil 8 fullt utrustede soldater i bakvognen.
Motoren er en Steyr M16 rekkesekser på 3,2 liter som yter 130 kW ved 4000 omdreininger i minuttet. Den er montert i framvognen sammen med en Mercedes-Benz W5A-580 automatisk girkasse med fem gir framover og ett i revers. Det er drift på alle fire beltene.


Nypvang skole.
Nypvang skole er en barneskole med beliggenhet på Leinstrand i nærheten av Klett i Trondheim kommune. Skolen har et elevtall på ca 200 elever, og tar inn elever fra Klettområdet og Ringvål-området. Rektor er Marith Kringhaug.
Etter elevene er ferdig med 7. klasse begynner de på Spongdal skole, som er en kombinert 1.-10.-skole.


Nil.
nil er en japansk rockegruppe, som har vært aktiv siden 2002. Bandet består av Tetsu (vokal, gitar; tidligere kjent fra Malice Mizer), Masaru Kobayashi (bass) og Kazama Hiroyuki (trommer).


Richard Dedekind.
Julius Wilhelm Richard Dedekind (født 6. oktober, 1831 – død 12. februar, 1916) var en tysk matematiker som gjorde viktige oppdagelser i abstrakt algebra, algebraisk tallteori og i forbindelse med grunnlaget for de reelle tallene.
Dedekind ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
Eksterne lenker.
Dedekind, Richard
Dedekind, Richard
Dedekind, Richard


Nils Hansteen.
«Fjordabåt stevner ut Trondheim havn», 1893
Nils Severin Lynge Hansteen (født 1855 i Mo i Rana, død 1912 i Kristiania) var en norsk maler, kjent som en av de viktige landskaps- og marinemalerne fra andre halvdel av 1800-tallet. Han studerte bl.a. under
Knud Bergslien og Morten Müller (1873–76) og
Peder Cappelen Thurmann (1874–75). Derpå fulgte flere utenlandsopphold, hos Hans Gude (Karlsruhe, 1876), i München (1877–80), i Italia (1880–81), samt København (1887–92) der han studerte kobberstikk.
Hansteens malerier har vært utstilt i alle landets vesentlige galleri, inkludert Nasjonalgalleriet. Han tegnet også til julekort.


IDE-kabel.
IDE-kabel ble laget av Compaq i 1986 og bygger på IBMs ATA-standard og en IDE kontroller sitter på harddisken.


Bøkeby Ballklubb.
Bøkeby Ballklubb (stiftet 29. august 2002) er en norsk fotballklubb fra Oslo.
Historikk.
Bøkeby startet i 8. divisjon foran 2003-sesongen. Etter to år rykket de opp i 7. divisjon, før de i 2006 rykket videre opp til 6. divisjon. 2007-sesongen endte med 3. plass 6. divisjon, før de i 2008 rykket opp til 5. divisjon. Der har de spilt siden, og spiller også der i 2011-sesongen.
A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon, etter å ha rykket opp fra 5. divisjon i 2011.


Fylkesvei 121 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 121 i Sogn og Fjordane går mellom Rulsen og Myrkaskog i Vik kommune. Veien er 8,3 km lang.
Eksterne lenker.
121


Åreknuter.
Åreknuter, varicer, er en vanlig sykdom som innebærer at venene i bena, under huden utvider seg og danner tykkere årer som slynger seg under huden og eventuelt danner små felt som et nøste av blodårer.
Når vi står rolig uten å forandre tonus (strammingen) i muskulaturen blir det et øket trykk i venene i bena for å få blodet opp til hjertet. Når vi bruker muskulaturen i bena, for eksempel ved gange, vil små «lommer» i blodåreveggen fungere som tilbakeslagsventiler i venene i bena hindre at blodet i venene renner nedover, og sammentrykning av venen mellom ventilene pumper blodet oppover. Denne effekten kan bidra til utvidelse av blodårene i bena om vi står mye i ro.
Åreknutene gir mulighet for at mye blod står i ro og gir fare for at blodet kan koagulere, levre seg, i blodåren. Dette kan være årsak til og resultat av en årebetennelse, tromboflebitt. Dette gir rødhet og kraftig ømhet der blodåra er betent.
Et sår over en åreknute kan gi en kraftig blødning.
De kraftige tegningene av fortykkede blodårer kan pasienten føle som kosmetisk skjemmende og det kan hindre pasienten i livsutfoldelse som bading og sport/treningsaktiviteter der kortbukser er det naturlige antrekket. Åreknuter er svært vanlig, og opptrer hos 20-60% av den voksne befolkning. I en britisk befolkningsstudie fant man en forekomst på 40% hos menn og 32% hos kvinner, men kvinner søker oftere lege slik at tilstanden oppfattes som hyppigere blant kvinner av den grunn.
Hos noen pasienter forårsaker åreknutene smerter.
Behandling.
Tidligere var det brukt injeksjon av steroider for å redusere størrelsen på åreknuter.
Elastiske strømper kan redusere plagene med åreknuter.
Ved årebetennelse med "overfladisk tromboflebitt" kan det være aktuelt å bruke en salve "Hirudoid" som inneholder et blodfortynnende medikament "heparin".
Det vanlige tiltaket nå er operasjon det man fjerner de aktuelle blodårene.
Det går en stor vene, "Vena Saphena Magna", under huden fra foten, like foran den indre ankelknoken,"mediale malleol", oppover like bak kanten av skinnleggen, like bak innsiden av kneet, før den går oppover,fremover mot framsiden av låret. Ved operasjon kan hele denne venen fjernes ved å tre igjennom en wire som det festes en liten "kopp" på enden, som trekkes slik at venen blir liggende i "koppen". Andre årer blir fjernet igjennom små sår som skjæres i huden.
Den store Vena Safena Magna kan også brukes dersom pasienten trenger operasjon på årene i hjertet "bypass-operasjon" eller "shunt-operasjon".
Når pasienten ligger på operasjonsbordet, klapper årene sammen og er vanskelige å se. Derfor opplever pasientene at kirurgen tegner opp åreknutene med tusjpenn på huden før operasjonen, eventuelt dagen før.
Operasjonen er ofte vellykket når det er smerter av åreknutene. Operasjon av hensyn til det kosmetiske er av og til mislykket.


Gilg Tschudi.
Gilg Tschudi, eller Aegidius Tschudi (5. februar 1505 – 28. februar 1572), var en sveitsisk embedsmann og vitenskapsmann.
Han tilhørte den kjente slekten Tschudi. Ulrich Zwingli hadde vært hans læremester, men han ble selv en glødende forkjemper for den katolske kirke. Han var blant annet ambassadør.
Han blir husket for sine historiske skrifter, som helt opp i nyere tid regnes som en viktig kilde når det gjelder hendelser i Sveits.


Herr Ibrahim og Koranens blomster.
Herr Ibrahim og Koranens blomster ("Monsieur Ibrahim et les fleurs du Coran") er en roman skrevet av det den franske forfatteren Eric-Emmanuel Schmitt. Romanen kom ut i 2001.
Da den har mange paralleller med "La vie devant sol" av Roman Gary, ble det reist anklager om plagiat mot Schmitt. I 2003 ble det laget en film basert på boka.


Fylkesvei 183 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 183 i Sogn og Fjordane går mellom Fresvik og Krossvighola i Vik kommune. Veien er 9,5 km lang.
Eksterne lenker.
183


Passandridae.
Passandridae er en familie av biller som hovedsakelig lever i tropene, selv om en art går så langt nord som Canada. I Europa lever ingen av dem ute i naturen, men arten "Aulonosoma tenebrioides" har blitt funnet i havneområder, trolig importert med tropisk tømmer. Såvidt man kjenner til lever disse billene som parasitter på larver og pupper av treborende biller og årevinger.
Utseende.
Små til middelsstore (3,5 – 35 mm), avlange, glatte, smale, parallellsidige, oftest brunlige biller. De fleste er ganske flate men noen er omtrent sylindriske. Hodet er stort og bredt, minst like bredt som brystskjoldet, med små, runde fasettøyne. Kjevene (mandiblene) er framoverrettede og stikker litt ut foran. Antennene er litt lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen, 11-leddete, perlekjedeformede og ganske tykke. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, omtrent firkantet sett ovenfra, med avsatte sidekanter, tydelige bakhjørner og en stor, avlang grop i midten. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, som oftest med lengdefurer. Beina er ganske korte og kraftige, føttene fem-leddete.
Levevis.
Biologien til disse billene er dårlig kjent men alle artene man vet noe om lever i død ved, gjerne under barken på døde trær, og lever av pupper (av og til også larver) av vedborende insekter. Det er ikke klart om de bør regnes som rovdyr eller parasitter. De angriper særlig biller (trebukker, praktbiller, hettebiller, snutebiller og andre) men også av og til årevinger. De aller fleste artene lever i tropene, men fire arter finnes naturlig i Nord-Amerika, og de lever så langt nord som Japan i Asia.


An Spidéal.
An Spidéal (engelsk "Spiddal") er en landsby vest for Galway by i grevskapet Galway i Republikken Irland. Den ligger om lag 16 kilometer vest for Galway på nordsiden av Galwaybukten, der hvor bukten er smalest. I byen er det omkring 1 356 innbyggere (2006).
Byens navn kommer fra hospital, og antyder at det lå et hospital her i gammel tid. Ettersom byen ligger i den irsktalende del av Irland, kommer det hver sommer studenter til byen for å lære språket i et miljø hvor det praktiseres daglig.
Kirken i landsbyen, "St Eanna's Church", som ble bygd i 1904, er kjent for sin spesielle arkitektur.


Croylandkrøniken.
Croylandkrøniken (stundom stavet "Crowlandkrøniken") er en viktig, men ikke alltid pålitelig kilde for engelsk middelalderhistorie, spesielt for slutten av 1400-tallet. Manusskriftet ble nedskrevet på benediktinerklosteret Croyland Abbey i Lincolnshire, England, fra og til fra år 655 og til år 1486. Den første forfatteren var en 'Ingulph' eller 'Ingulf' av Croyland.
Verket betraktes som en hovedkilde for Rosekrigene, og kongedømmene til Henrik VI, Edvard IV og Rikard III av England.
Den delen som dekker årene 1459–1486 ble skrevet i april 1486, det vil si etter at Henry Tudor ble Henrik VII av England, av en som hadde tilgang til informasjon fra Rikard IIIs hoff. Forfatteren er blitt beskrevet som en doktor av kirkeretten (eller kanonisk rett) og et medlem av Edvard IVs råd. Noen historikere mener det kan ha vært John Russell, biskop av Lincoln, som var Richards kansler i størstedelen av dennes regjering (inntil kong Rikard avsatte ham den 24. juli 1485), men som nå ønsket smigre den nye kongen, Henrik. Andre historikere har derimot trukket slutningen at skriftet ble forfattet av en ukjent munk ved Crowland som har redigert en verdslig kilde.
I årenes løp har det vært forvirring mellom den «andre» og «tredje» kontinatorere, og den «fjerde» kontinatorens påstand om ikke å kjenne til hvem den tredje var. Det er faktisk den andre kontinatoren, som dekket perioden 1459-1486, som hevdet å skrive i april 1486, og denne delen ender med ekteskapet mellom Henrik VII av England og Elizabeth av York, og det opprøret som fulgte. Denne datoen knyttes til en bevart kopi av "Titulus Regius" i teksten og man vet at Russell var i Crowland i april 1486.


Fylkesvei 181 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 181 i Sogn og Fjordane går mellom Åfedt og Grindedal i Vik kommune.
Traséer: Åfedt – Osen (3,4 km), Feios – Grindedalen (4,0 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Erstattet av riksvei 602 og fylkesvei 182
Eksterne lenker.
181


Bo (våpen).
En bo er vanligvis nesten 2 meter (180cm) lang og blir håndtert med begge hendene på grunn av tyngden og ikke minst lengden.
En bō (棒:ぼう) eller "kon", er en lang stav, vanligvis laget av tre eller bambus, men av og til er den laget av metall eller dekket med metall for å oppnå større styrke; i tillegg blir også en full lengde bo av og til kalt en "rokushakubō" (六尺棒:ろくしゃくぼう). Dette kommer fra de japanske ordene "roku" (六:ろく), som betyr "seks"; "shaku" (尺:しゃく); en japansk måleenhet som tilsvarer 30,3cm, eller akkurat under en fot; og ordet bō. Derfor referer"rokushakubō" til en stav som er ca 6 "shaku" (181.8 cm)lang. Andre typer bo kan variere fra tung til lett, fra stive til veldig fleksible, de kan være enkle trepinner hentet i veikanten eller noen helt utrolige kunstgjenstander.
Innen kampsport blir bruken av bo kalt bōjutsu. Den prinsipielle årsaken til bruk av en bo er å øke den styrken og kraften som blir levert gjennom vektarm prinsippet, og for å gi brukeren den lenge rekkevidden som dette våpenet kan gi. Kombinert med relativt små bevegelser hos utøveren, så resulterer dette i raskere men også kraftigere moment i enden av en bo når den treffer det tiltenkte målet. Dette igjen gjør at at utøveren er i stand til å utføre knusende og sveipende angrep selv med en god avstand til motstanderen. En bo kan også brukes til å "stikke" en motstander over lenge avstand men kan samtidig brukes til å begrense motstanderen sine bevegelser ved å låse kroppsledd og dermed sikre motstanderen hvis dette skulle være ønskelig. En bo blir i hovedsak brukt som et selvforsvarsvåpen og kan bruker til både blokkeringer og parrering. Kampsport teknikker, som slag og spark, kan også kombineres med våpenteknikken for å øke potensialet.
Selv om en bo kan bli ansett som et våpen i disse dager, så har det alltid vært ment at dette har blitt utviklet fra ikke-voldelig daglig bruk. En mener at en bo ha blitt brukt i gjøremål som balansering av bøtter eller korger. I typisk bruk ble nok en korg med f.eks varer som korn og fisk hengt på hver ende av boen og så balansert over ryggen eller oven skulder. I fattigere og utviklings land blir nok boen, eller pinne/stokk, brukt i landbruket den dag idag.
I kampkunst og kampsport stiler som Katori Shinto Ryu, Yamani-ryū eller Kenshin-ryū, er mange eller en del av slagene de samme som blir brukt for yari (spyd) eller naginata (hellebard). Det finnes sannsynligvis egne stokkekamp teknikker på ethvert kontinent, men ordet bo er egentlig ikke noe mer enn det japanske navnet for stokk/pinne.


Marius Bodin Larsen.
Marius Bodin Larsen (født 12. oktober 1972 i Arendal, død 19. desember 2006 i Oslo) var en norsk musiker, lydtekniker og produsent. Han regnes som en sentral person i Oslo-rocken på 1990- og 2000-tallet.
Starten.
Larsen var bassist i rockebandene Ultra Uglies (1988–1990), Dustsucker (1990–1993) og Intellecto (1996–2000). Han begynte sin lydteknikerkarriere som lydansvarlig i Arendal Rock Klubb i 1991, og i 1993 begynte han på Norsk Lydskole. Han var så sivilarbeider hos Akershus musikkråd fra 1995 til 1997.
Lydstudio.
I 1997 etablerte han lydstudioet Audio Tree, og deretter studioet Crystal Canyon i 2001, sammen med Knut Schreiner og Anders Møller. Studioet har vært knyttet til artister som Turboneger, Euroboys, Serena Maneesh, Kåre Virud, Maria Solheim, The Low Frequency in Stereo med flere. Larsen var lydansvarlig da Turboneger gjorde comeback under Quartfestivalen i 2002. Han har medvirket i en rekke teater- og konsertproduksjoner (f.eks. Zoo Story, Black Box 1995) festival- og turnevirksomhet (Norwegian Wood, Quartfestivalen) musikkvideoer osv.
Etter hans død.
Tirsdag 29. mai 2007 ble det holdt minnekonsert over Larsen på Blå i Oslo. Med på konserten deltok blant andre Serena Maneesh, Kåre and the Cavemen, King Midas og Dharma. Det ble utgitt et musikkalbum i anledningen. En sending av Lydverket handlet også om Larsen, hvor det ble gjort intervjuer av medlemmer av band som samarbeidet med Larsen, og det ble spilt sanger fra album som Larsen var involvert i. Sendingen ble sendt 28. mai 2007 på NRK P3.


Escape from Monkey Island.
"Escape from Monkey Island" er et eventyrspill utviklet og utgitt av LucasArts i 2000. Det er det fjerde spillet i "Monkey Island"-serien.
Handling.
Spillet starter med at Guybrush Threepwood og Elaine Marley returnerer til Mêlée Island fra deres bryllupsreise, som de startet på slutten av "The Curse of Monkey Island". Her oppdager de at Elaine offisielt har blitt erklært død, hennes stilling som guvernør har blitt fratatt og at herskapshuset hennes skal rives. Valget for en ny guvernør er i gang og plutselig presenterer en person ved navnet Charles L. Charles selg selv som den ledende kandidaten.
Guybrush møter senere noen av hans gamle «venner», Meathook, Otis og Carla. Sammen utforsker de en sammensvergelse som forsøker å utrydde alle piratene fra Karibien for å gjøre øyene om til turistattraksjoner. LeChuck, Guybrush sin gamle erkefiende, er nok en gang involvert sammen med en ny australsk skurk, kalt Ozzie Mandrill. De søker «Utimate Insult», en hemmelighet holdt blant aper på Monkey Island.


Logan Circle.
Logan Circle er en bydel rundt en rundkjøring av samme navn sentralt i det nordvestre Washington DC i USA. Sammen med bydelen Dupont Circle lener vest danner den en triangelformet ramme nord for Det hvite hus.
Rundkjørien i midten av bydelen begynte som "Iowa Circle"; navneskiftet ble vedtatt av den amerikanske kongressen i 1930 og var til minre o generalmajoren og senatoren John Logan fra den amerikanske borgerkrigs tid.


Bladskjærermaur.
Bladskjærermaur (slektene "Acromyrmex" og "Atta") er delgruppe av maur som særlig kjenntegnes på at de henter eller skjærer av blader fra trær. Bladene tas med til reiret (bolet). Bladskjærermaur dyrker en type sopp og bladene er næring for soppen.
Bladskjærermaur finnes i Sør- og Mellom-Amerika, men ikke i Europa.
Utseende.
Disse maurene har arbeidere i flere størrelser. De største er soldater, de mellomstore arbeider med å kutte blader, og de minste arbeider inni bolet.
Levevis.
Bladskjærermaur kutter blader med de kraftige kjevene og tar de med seg til bolet. Ofte går maurene høyt opp i trærne for å finne blader. Når bladene har blitt ført inn i bolet, blir de tygd opp til en masse som soppen vokser på. Bladmassen er næring for soppen som igjen er næring for mauren. Bolet til bladskjærermaur er i jorden (underjordisk) og det kan ha enorme dimensjoner.
Når maurene svermer, får de nye dronningene med seg noe sopp, som de bærer på seg. Nyparede dronninger går straks i gang med å dyrke noe av den første soppen når de etablerer det nye bolet. Etterhvert som det klekkes arbeidere, tar de over dyrkingen av soppen og bolet utvides etter behov.
Det går tre til fire uker fra egget legges til larven klekkes. De unge larvene blir fóret med noen ubefruktede egg, etterhvert blir de matet med sopp av arbeidsmaur. Etter tre til fire uker er larven ferdigvokst og spinner seg inn i en kokong. Den har et puppestadium på ytterligere tre til fire uker før den klekker til voksne maur (imago).
Skadedyr.
Enkelte steder kan bladskjærermaur opptre som skadedyr på trær i landbruket, som sitrus trær. Noen arter i slekten "Atta" er i stand til å ribbe et tre for bladverk iløpet av ett døgn.


Southwest Federal Center.
Southwest Federal Center er et kontor- og forretningsdistrikt i sentralt i Washington, DC i USA. Det opptas for det meste av regjeringsbygninger og en rekke av museene tilknyttet Smithsonian Institution.
Southwest Federal Center ligger sør for Independence Avenue og National Mall.


Råvare.
En råvare er en vare som er råstoff, utgangsmateriale for en ferdig vare eller et halvfabrikat på noen måte. Nesten alle land kjøper eller selger råvarer. Flere land i Latin-Amerika, Sør-Asia og Afrika selger masse frukt som en råvare til land som ligger lengre mot nord på verdenskartet.
Blant de viktige gruppene av råvarer som det handles med over hele verden er industrielle metaller, edelmetaller og landbruksprodukter.
New York Mercantile Exchange (NYMEX) er verdens største børs for handel med råvarer.
Norske råvarer.
Norge selger både råolje og bearbeidet olje til utlandet. Tradisjonelt har Norge hatt bergverk som sitt viktigste næringsområde, men i dag er det lite igjen av denne virksomheten. Også skogbruk og cellulose industri har gått tilbake.


Debora.
Debora (hebraisk: דְּבוֹרָה, moderne hebraisk "Dvora"; «Bie») var en profet og den fjerde, og eneste kvinnelige, dommer i det førmonarkiske Israel i "Det gamle testamente" ("Tanákh"). Hennes historie er fortalt to ganger, i kapitlene 4 og 5 av "Dommernes bok".
Kapittel 5 forteller den samme historien i poetisk form. Dette avsnitt, som ofte blir kalt for "Debora-kvadet", kan bli datert så tidlig som til 1100-tallet f.Kr. og er kanskje det tidligste eksempelet på hebraisk poesi.
Det er også betydningsfullt ettersom det er et av de eldste tekstreferansene som portretterer stridende kvinner, redegjørelsen om at Jael, hustruen til kenitten Heber, teltmaker. Jael drepte den sovende Sisera med å slå en teltplugg med en hammer «gjennom tinningen på ham, så den gikk ned i jorden». Denne redegjørelsen er interessant i den betydning at både Debora og Jael er blitt beskrevet som sterke, uavhengige og handlekraftige kvinner. Diktet kan ha blitt inkludert den ikkekanoniske "Boken om Herrens kriger" (som nå er gått tapt) som nevnt i "Fjerde Mosebok 21:14".
På hebraisk kan hennes navn, דְּבוֹרָה, oversettes som "bie".
Deboranummer, et dimensjonsløst nummer benyttet reologi, er oppkalt etter henne.
Deboras liv.
Debora ved palmetreet, illustrasjon ved James Jacques Joseph Tissot.
Svært lite kan leses ut om Deboras liv. "Dommernes bok" hevder at hun var hustru av Lappidot (navnet betyr «fakkel»). Hun ga sine bedømmelser og dommer under et palmetre mellom Rama i Benjamin og Betel i landet til Efraims stamme. Det har vært hevdet at Debora er å anse som mor av Israel på grunn av "Debora-kvadet" i "Dommernes bok 5".
Etter å ha blitt undertrykt av Jabin, konge av Kanaan, i Hasor, for tyve år, oppmante Debora israels dommer Barak til å møte Sisera, leder av Jabins hær, i kamp. Bibelen referer til denne kampen som seieren til en israelittisk hær på ti tusen over Siseras styrke på ni hundre stridsvogner av jern.
Barak gikk med på å gå i kamp etter at han fikk Debora til å følge ham i kamp. "Dommernes bok 4:9" forteller om Deboras svar på Baraks forespørsel: «Jo, jeg skal gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.»
I henhold til den bibelske redegjørelse dro israelittene ut for å møte Sisera i kamp. Da Debora så hæren sa hun, i henhold til Dommernes bok 4:14: «Gå på! For i dag vil Herren gi Sisera i din hånd. Herren går jo foran deg i striden.» Da dro Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
Som Debora hadde forutsett ga Herren seieren til israelittene. Den assyriske generalen Sisera flyktet fra slaget og søkte tilflukt i teltet til kvinnen Jael. I henhold til Bibelen drepte Jael fiendens leder Sisera ved å slå en teltplugg med en hammer gjennom hodet hans da han var falt i søvn. Bibelens fortelling om Debora avsluttes i "Dommernes bok 5" som er Debora-kvadet.
Etter slaget var det fred i landet for førti år.
"Debora-kvadet".
Debora-kvadet, som utgjør "Dommernes bok 5:2-31", er en seierhymne som ble sunget av Debora og Barak om kanaanittenes nederlag for en del av Israels stammer. Det er anerkjent som en av de eldste delene av "Bibelen", datert til et sted på 1100-tallet f.Kr. i henhold til dets grammatikk og kontekst.
Sangen i seg selv inneholder en rekke utfordrende forskjeller fra de hendelser som ble beskrevet i "Dommernes bok 4". Sangen nevner seks deltagende stammer (Efraim, Benjamin, Makhir, Sebulon, Jissakar og Naftali) i motsetningen til de to stammer i Dommernes bok 4:6 (Naftali og Sebulon), og nevner heller ikke rollen til Jabin. Den beskriver Siseras død på annerledes vis. "Dommernes bok 4:17-21" beskriver hvordan Jael drepte Sisera ved å lure ham inn i et telt og deretter ved å drepe ham med en teltplugg da han sov. Debora-kvadet hevder at Sisera ble drept da han ba om vann og fikk melk. Da han grep skålen med rømme slo Jael ham i hjel.
Selv om det ikke er uvanlig å lese en seiershymne i den hebraiske bibelen er Debora-kvadet unik i at det er en hymne som feiret en militær seier ved hjelp av to kvinner, Debora og Jael. Michael Coogan har skrevet at Jael som en kvinne «er et ytterligere tegn på at Jahve til sist var ansvarlig for seieren: Den mektige kanaanittiske generalen Siera (Sisera) vil bli «solgt» av Herren «i en kvinnes hånd» ("Dommernes bok 4:9") - den ytterste nedverdigelse.»
Den historiske og bibelske kontekst.
Dommernes bok 4 og 5 forteller om slaget ved elvene Kishon og Tanak (eller Ta'anak), hvis vann gikk sammen ved murene av oldtidens Megiddo. Det skjedde i en allianse med Barak, konge av Kadesj, og en del av Israels nordlige stammer etter Josva var død på samme tid som Sjamgar på det nordlige området av fjellet Tabor. Jabin, konge av Kanaan, styrte i Hasor, og kommandanten av hans hær var Sisera som levde i Haroseth-ha-goiim.
Det meste av det daværende egyptiske området i Midtøsten var under våpen. Det var få allierte sammen med de sørlige stammene som kunne komme Debora og Barak til hjelp. Israel, som i Debora-kvadet nevnes som 40 000 spyd, var ikke tilgjengelig, unntatt krigerne fra Efraim, Benjamin, Makhir, Sebulon, Jissakar og Naftali. Referansene til elvene Kishon og Tanak som overlappet hverandre ved Megiddo indikerte at Baraks styrker bevegde seg ned fra Kadesj i fjellene, og at fienden bevegde seg nordover mot Megiddo hvor slaget ble utkjempet. Med 900 jernpansrete stridsvogner involvert på begge sider var det åpenbart en jevnverdig kamp, og antallet kan like gjerne ha vært et korrekt antall.
Dette kan ikke ha vært det historiske slaget ved Megiddo på 1400-tallet f.Kr. under farao Thutmosis III. Det synes å være i overensstemmelse med å ta den smale fjellvegen som egnet for bakholdsangrep og således gi fordelen av overraskelsesangrep, og det faktum at kongen av Kadesj var involvert i slaget. Det er dog i konflikt med at det var forutgående med jernalderen. Oldtidens Egypt var i fred med sine naboer fram til at Amenhotep III var død rundt 1353 f.Kr. Etter dette var de egyptiske garnisonene ved Bet She'an og kongen av Kadisj i krig for resten av 18. og 19. egyptiske dynasti fram til farao Ramses II av Egypt og slaget ved Kadisj ca 1285 f.Kr. Ved henvisning til de bokstavelige gjenstandene i denne redegjørelsen skjedde slaget en gang under styret til farao Seti I ca 1294-1279 f.Kr. og kan ha resultert i at han erobret Kadisj.


Elephant and Castle.
Elephant and Castle, ofte bare kalt Elephant, er et stort gatekryss i bydelen Southwark i den sørlige delen av London. A3 til Portsmouth og flere regionale veger går over Elephant and Castle, som fordeler og samler trafikken til og fra en stor del av byen. Like ved rundkjøringa ligger det store varehuset Elephant and Castle Shopping Centre med kontorblokka Hannibal House og ei stor boligblokk som kalles Metro Central Heights. I sentrum av rundkjøringa står monumentet i rustfritt stål over fysikeren Michael Faraday, som var født i nabolaget. Elephant og Castle har i stor grad erstatta det tradisjonelle navnet Newington på området omkring.
Navnet kommer fra vertshuset Elephant and Castle, som lå her tidligere. Hva som er opphavet til navnet, er noe usikkert. Én teori er at det er en forvanskning av «Infanta de Castilla», som i Spania er betegnelsen på kongens eldste datter. Navnet skulle da vise til den spanske prinsessa Katarina som var forlova med Henrik VIIIs eldre bror Arthur, som døde før han kunne bestige tronen og etterlot henne som enke. En annen forklaring er at området en gang tilhørte Londons knivmakerlaug, som førte en elefant og en borg i våpenskjoldet sitt.
Det foreligger planer for en omfattende rehabilitering av bygningsmassen på Elephant and Castle, der bl.a. riving av kjøpesenteret inngår.


Arkeologisk stratigrafi.
Arkeologisk stratigrafi er læren om dannelsen av kulturlag. Stratigrafi danner grunnlaget for både absolutt- og relativ datering og er i så måte en svært viktig kunnskap innen det arkeologiske fagfeltet.
Innenfor arkeologien benytter man seg i hovedsak av lignende metoder som i den geologiske stratigrafien. Lagrekken avdekkes ved utgravning eller kjerneboring i myr. Organisk materiale som er bevart i anaerobe fohold eller ved forkulling, kan gis en absolutt datering ved hjelp av karbondatering eller andre vitenskapelige metoder. Videre kan gjenstandsfunn, slik som keramikk være med på å datere lagene. På denne måten kan man etablere en relativ datering, noe som vil si at de forskjellige lagene kan dateres i forhold til hverandre. Stratigrafiske profiler kan på denne måten kartlegges med stor nøyaktighet.
Stratigrafi baserer seg på at forskjellige kulturlag har forskjellige farge og struktur, som i denne profilen.
Hovedtanken bak stratigrafi er at de dypeste avleiringene er eldst, og at man nærmer seg nåtiden jo høyere opp man kommer. Forskjellen mellom arkeologisk og geologisk stratigrafi er at tidsperspektivet er noe mindre i arkeologien, at størrelsesforholdene er mindre samt at arkeologer som regel daterer gjenstander som for eksempel menneskelige bruks- og kunstgjenstander, husholdningsavfall eller skjeletter. I tillegg har den arkeologiske stratigrafien en tendens til å være mer omrotet enn den geologiske, som et resultat av menneskelig aktivitet. Den arkeologiske stratigrafien bærer preg at mennesker har skapt nedgravninger som for eksempel groper og stolpehull innimellom de forskjellige lagene.


Fylkesvei 421 (Sogn og Fjordane).
Fylkesvei 421 i Sogn og Fjordane går mellom Vika og Roska og mellom Vågen og Fossevik i Gaular.
Traséer: Vika – Roska (4,3 km), Vågen – Hestad (2,9 km), Hestadgrend – Fossevik (7,3 km)
Kommuner og knutepunkter.
----Mellom Roska og Vågen er veien ikke bygd
----Erstattet av riksvei 610
Eksterne lenker.
421


Fredning.
Fredning er ett av flere tiltak for ta vare på vår felles natur- og kulturarv.


Vielha.
Vielha (aranesisk: "Vielha", katalansk og spansk: "Viella") er hovedstaden i "comarca" Val d'Aran, i provinsen Lleida i Catalonia, Spania. Den er også hovedstad i kommunen Vielha e Mijaran. Vielha befinner seg på 974 meters høyde og har et innbyggertall på 3.950 (1996).


Aranesisk.
Aranesisk er en dialekt av språket oksitansk, eller mer presist, en variant av dialekten gasconsk. Aranesisk er offisielt språk i dalen Val d'Aran, som ligger i Catalonia, Spania. Grunnen til at det offisielle navnet på språket er aranesisk, og ikke oksitansk eller gasconsk, er kun fordi innbyggerne i Val d'Aran regner det som sitt eget språk.


Uunartoq Qeqertoq.
Bilde av den nye stredet som den smeltende isen har avdekket. Bildet er tatt fra Uunartoq Qeqertoq.
Uunartoq Qeqertoq, inuit for «Den varmende øyen», er en nyoppdaget øy på kysten av Øst-Grønland. Den ble oppdaget i september 2005 av Dennis Schmitt.
Den har vært bundet til fastlandet som en del av Grønlandsisen frem til ganske nylig, og ligger ca 600 km nord for den nordlige polarsirkelen. Etter den omfattende issmeltingen i området er ikke dette stedet lenger landfast. En del forskere mener at den nyoppdagede øyen er et resultat av global oppvarming.


Rehabilitering (bygningsvern).
Rehabilitering er istandsettelse av en bygning for nåtidig formål og/eller for å rette på forsømt vedlikehold. En rehablitering kan også innebære gjenvinning av tapt anseelse. Hvis ikke hensikten er å best mulig ta vare på byggets antikvariske verdi er utbedring et bedre begrep.


Rehabilitering (helsevitenskap).
er den prosessen som foregår for at en pasient med erhvervede eller medfødt sykdom/skade/funksjonsnedsettelse skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering omfatter slik både tiltak i forhold til medisinsk/fysikalsk behandling, deltakelse i fritidsmiljø og arbeidsliv/utdanning.
Rehabilitering er aktuelt for mange forskjellige grupper pasienter. Slike tilbud er sannsynligvis noe av det mest økonomisk lønnsomme som gjøres i helsevesenet. Dersom et lite antall pasienter kan komme i arbeid, i stedet for å bli sykemeldt, eller kan greie seg hjemme i stedet for å trenge institusjonsplass, er det store beløp å spare for samfunnet.
Definisjon av habilitering og rehabilitering.
«Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.»
Hvordan får du rehabilitering?
De fire helseregionene (RHF) har hver sitt kontor som koordinerer tilbudet om rehabilitering. Disse har ansvaret for å ha en oversikt over det rehabiliteringstilbudet som gis i helseforetakene, kommunene og de private institusjonene. Disse kan svare på spørsmål om tilbudet som gis nasjonalt, regionalt og lokalt.
Tilbydere av rehabilitering.
Det er flere forskjellige rehabiliteringsinstitusjoner som gjennom tiden har drevet med rehabilitering for forskjellige grupper pasienter. I denne delen av helsevesenet har det vært betydelig innslag av private institusjoner drevet av enkeltpersoner, organisasjoner. I dag er det like mange pasienter i private, som i offentlig rehabiliteringsbehandling i spesialisthelsetjenesten.
Flere steder har det vært opprettet kurbad med forskjellige behandlinger og oppskrifter for helende bad.Rekonvalesenthjem ble opprettet i landlige omgivelser, oftest på store gårder. Omkring 1990 kom det nye refusjonsregler og de fleste rekonvalesenthjem ble omdannet til opptreningssentre med betydelig økte krav til bemanning med fysioterapeuter og mulighet for trening i basseng, gymsal og med treningsapparater. De private rehabiliteringsinstitusjonene er nå en del av spesielisthelsetjenesten og dette har økt kravene til den medisinske bemanningen. For at pasienten skal få dekket oppholdet på en privat institusjon må den ha avtale med helseregionen.
I det offentlige foregår rehabilitering både på sykehus og i kommunene. Samhandlingsreformen foreslår at flere pasienter skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og dette kan få konsekvenser for hvor rehabiliteringen i fremtiden skal foregå.
Individuell plan som verktøy.
Individuell plan er en plan som koordinerer alle de tjenestene en bruker eller pasient mottar. Hvis en person har behov for rehabilitering inkluderer dette gjerne tjenester i spesialisthelsetjenesten (for eksempel et rehabiliteringsopphold) og tjenester i sin egen hjemkommune (hjemmehjelp, støttekontakt, tilpasning på arbeidsplassen/skolen etc.). Individuell plan kan brukes som et verktøy for å koordinere de som tilbyr disse tjenestene slik at pasientens/brukerens egne mål kan oppfylles. Brukeren skal få være med å utvikle planen (se brukermedvirkning), men det er tjenestetilbyderne som har ansvaret for at dette blir gjort. Kravet for å få en individuell plan er at brukeren har rett til sammensatte og koordinerte tjenester, slik som beskrevet i eksempelet ovenfor.
Rehabilitering for ungdom og unge voksne.
I forbindelse med mye oppmerksomhet rundt det økende antallet unge uføre i Norge viser det seg at få unge har fått tilbud om rehabilitering før uføretrygd. Medianalderen for dem som bruker rehabiliteringstilbud er i dag 67 år. Ved opprettelse av rehabiliteringstilbud til denne aldersgruppen må en inkludere mestring av hverdagen, tilpasset utdanning, forberedelse til arbeidslivet og erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom.
Arbeidsrettet rehabilitering.
Arbeidsretta rehabilitering (ARR) er rehabiliteringsprosesser med deltakelse i arbeidslivet som overordna mål. ARR er slik en gren innenfor habilitering og rehabilitering, der en ønsker å få flere sykemeldte inn i arbeidslivet. Det er mange ulike institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering og innholdet/metoder kan variere. Rehabiliteringssenteret AiR er Nasjonalt kompetansesenter for Arbeidsrettet rehabilitering.


Lambeth.
Lambeth er et område i bydelen Lambeth i London. Lambeth ligger på Themsens høyre bredd, rett overfor parlamentet og Westminster Abbey. I Lambeth ligger det store sjukehuset St Thomas' Hospital, Waterloo stasjon, kulturinstitusjoner som Royal National Theatre og Royal Festival Hall, og turistattraksjonen London Eye.
I middelalderen var Lambeth en landsby der fergemenn som betjente Westminster og City of London bodde. Siden 1400-tallet har erkebiskopen av Canterbury hatt sin London-residens i Lambeth Palace. Til Lambeth hørte også herregårdene i Kennington og Vauxhall. Lambeth ble egen kommune (metropolitan borough) i 1899, og ved reformen i 1965 ble Brixton og Norwood inkludert i den nye London Borough of Lambeth.
Den gamle sognekirka St Mary Lambeth like ved Lambeth Palace har bevart et tårn fra middelalderen, men ble for øvrig sterkt ombygd på 1800-tallet. I dag huser kirka Museum of Garden History.


Girona.
Girona eller Gerona (katalansk: "Girona", spansk: "Gerona") er en by i det nordlige Catalonia. Byen er hovedstad i den katalanske provinsen med samme navn og i det katalanske comarca Gironès. Innbyggertallet i 2005 var på 86 672.
Girona har en internasjonal flyplass, Girona-Costa Brava lufthavn, som befinner seg 10 km sør for byen. Den har vokst veldig etter at Ryanair begynte å bruke den.


Lleida.
Lleida (katalansk: "Lleida", spansk: "Lérida") er en by nord-vest i Catalonia, Spania. Byen er hovedstad i den spanske provinsen Lleida og i comarca Segria. I 2005 hadde Lleida 124 709 innbyggere. Den har et areal på 211,7 km².
Lleida har flere romerske og gotiske bygninger som er vel verdt et besøk.
Som i resten av Catalonia snakkes det katalansk i Lleida, med den karakteristiske nord-vest-katalanske dialekten.


Inger Beate Larsen.
Inger Beate Larsen (født 1954 i Oslo) er førsteamanuensis og forsker ved Universitetet i Agder, Institutt for psykosial helse.
Doktorgrad fra samfunnsmedisinsk fakultet, Universitetet i Bergen på avhandlingen "Det sitter i veggene. Materialitet og mennesker i distriktspsykiatriske sentra". Dette arbeidet omhandler sammenhengen mellom arkitektur og helse, med særlig vekt på hvordan tidligere tiders stedsbruk påvirker dagens behandlingspraksis, blant annet gjennom å undersøke tidligere tuberkuloseinstitusjoner som nå er i bruk som psykiatriske behandlingsinstitusjoner. Larsen er styreleder i Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern, som deler ut Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern, og forfatter av en rekke artikler og arbeider innenfor psykisk helsearbeid og psykiatrihistorie.


South Bank (London).
South Bank er et område sentralt i London, på sørsida av Themsen i bydelen Lambeth. Navnet South Bank på kvartalene nærmest Themsen mellom Blackfriars Bridge og Westminster Bridge er et resultat av jubileumsutstillinga Festival of Britain, som ble holdt her i 1951. De historiske betegnelsene på det samme området er Lambeth Marsh og Lower Marsh.
Et varig minne om utstillinga er konserthuset Royal Festival Hall, og i åras løp har South Bank fått den høyeste konsentrasjonen av kultur- og kunstinstitusjoner i London. Foruten Southbank Centre – som Royal Festival Hall nå er en del av – finner en her Royal National Theatre, Hayward Gallery, kinoene National Film Theatre og bfi IMAX, foruten turistattraksjonen London Eye. Her ligger også det iøynefallende hvite tårnet til London Television Centre, der kulturprogrammet "The South Bank Show" blir produsert, og det karakteristiske OXO Tower. Universitetet King's College har en campus (Waterloo campus) på South Bank.
South Bank betraktes av mange som arnestedet for britisk street skateboarding. Avsatsene nedenfor Queen Elizabeth Hall har vært en yndet plass for lokale og tilreisende skatere siden 1970-tallet. Nylig har kunstprosjektet «The Side Effects of Urethane» resultert i en park med bevegelige skulpturer for skating ved Southbank Centre.


Fylkesvei 341 (Rogaland).
Fylkesvei 341 i Rogaland går mellom Riska gamle kirke og Hommersåk kai i Sandnes. Veien er 560 meter lang.
Eksterne lenker.
341


Savoy (band).
Savoy er et norsk-amerikansk popband som ble dannet 1994 av Paul Waaktaar-Savoy (vokalist, gitar, keyboard og bass), kjent som medlem av a-ha, og hans kone Lauren Waaktaar-Savoy (gitar og vokalist). De fikk med seg Frode Unneland fra Chocolate Overdose og Popium på slagverk og etterhvert Greg Calvert på bass. Calvert forlot bandet før andre album i 1997, mens de tre øvrige medlemmene utgjør dagens utgave av Savoy. Bandet ble startet i en periode da a-ha ikke var aktivt.
"Mary is Coming", som var bandets første album, ble gitt ut i 1996 og solgte til gull i Norge. Det samme gjorde singelen «Velvet», som senere ble spilt inn av a-ha og gitt ut på "Minor Earth, Major Sky". Savoy har gitt ut totalt fem album og fått Spellemannprisen 1999 i klassen popgruppe for "Mountains Of Time" og Spellemannprisen 2001 i klassen popgruppe for "Reasons to Stay Indoors".
Savoy, ulikt Waaktaar-Savoys andre band a-ha, har en mer jordnær indierock-stil og -følelse over musikken deres. Alle sangene er skrevet av Paul Waaktaar-Savoy og Lauren Savoy. Deres mest kjente hits inkluderer «Velvet», «Rain», «Star (I'm Not Stupid Baby)», «Grind You Down», «If You Won't Come to the Party» og «Whalebone» (fra soundtracket til den norske filmen "Hawaii, Oslo"). De har solgt totalt rundt 200 000 album.
I august 2007 kom Savoy-albumet "Savoy Songbook vol. 1", en dobbel-CD hvor CD2 er et rent «best of»-album med 14 spor, og CD1 inneholder tre nye låter og syv nyinnspilte versjoner av deres gamle sanger. Den første singelen fra denne plata ble sluppet 13. april 2007 og heter «Karma Boomerang». Den er blant de tre nye låtene.


Senyera.
Senyera er et flagg som består av fire røde striper på gul bakgrunn. Historisk representerte det Kongen av Aragón og Greven av Barcelona. I dag er det flagget til den autonome enheten Catalonia, i Spania. I tillegg er flaggene til Aragón, Balearene og Comunitat Valenciana, blant flere andre, basert på dette symbolet. På katalansk er også "senyera" et synonym til "bandera" («flagg»), selv om ordet vanligvis brukes for å referere til det katalanske flagget.
Senyera sies å være et av verdens eldste flagg. Ifølge en legende fra 14-hundretallet stammer flagget fra det niende århundret, men det er mer sannsynlig at det stammer fra det 11. eller det 12. århundre. Det kommer fra Greven av Barcelonas våpenskjold: i dette er de gule og røde stripene vertikale, i flagget er de horisontale. Dynastiets våpenskjold ble symbolet for alle områdene som ble styrt av grevene. Derfor dukker det opp i alle flaggene og våpnene som en gang var del av Aragón: Catalonia, Aragón, Valencia (både byen og landet), Balearene, Nord-Catalonia, og også i våpenskjoldene til Andorra, Sicilia og andre områder og byer.
Legenden forteller at de fire røde stripene ble tegnet på Wilfred I den håretes (greve av Barcelona) gylne skjold av kong Charles' blodige fingre etter et krigsslag.
Varianter.
Den rene versjonen av dette flagget ble hovedsakelig brukt siden tidlig i det 20. århundre av katalanske nasjonalister. Senere har det blitt brukt som offisielt flagg for den Autonome Enheten Catalonia under den Andre Spanske Republikken og etter demokratiseringen av Spania. Den rene versjonen brukes også av det franske departementet Pyrénées-Orientales, som er del av det tidligere katalanske territoriet. Det brukes også som flagg for Provence, en region med historiske bånd til Catalonia.
I dag brukes en variant av Senyera med en blå trekant med en hvit stjerne av de katalanske nasjonalistene.


WebAPP.
WebAPP også kjent som Web-APP er et populært, åpent kilde webadministrering system (CMS) skrevet i Perl programeringsspråk. Navnet "WebAPP" er en forkortelse for "Web Automated Perl Portal". Det er underlagt GNU General Public License, WebAPP er en fri programvare (free software).
Egenskaper.
Forbedret kryptering, artikler, forum, Instant Melding system (IM), hvem er online, profil info, medlemsliste, sorterte linker for IM, Profil og E-post, Download og Linker, Statistikk med avanserte sortering, Webbaserte administrering med hjelp av kontroll panel, om, kontakt og hjelp sider, velkommen meldinger for registrerte brukere og gjester.


Flatbrød.
Flatbrød er fra gammelt et ugjæret bakverk som er kjennetegnet ved at det er stekt på "helle," også kalt "takke" etter at det er kjevlet ut til millimetertykkelse som en rund skive. Diameteren på hvert enkelt var om lag 60 cm. De ble lagret stablet oppå hverandre i stabbur eller loft. Holdbarheten var minst ett år, om ikke lengre, og det ble ikke så lett skjemt som mel kunne bli.
Flatbrød ble bakt på gårdene i sammenheng med lefsebaksten. oppskriften kunne variere lokalt når det gjaldt forholdet mellom forskjellige melsorter, men der måtte være en viss mengde hvetemel i for å holde blandingen sammen.
Flatbrødet kunne spises tørt sammen med middagsmaten eller knuses og lages soll på. Flatbrødutkjevling var ingen enkel sak og gjorde bakstekjerringa populær og etterspurt.
Flatbrød ble fra tidlig på 1900-tallet også fremstilt industrielt og solgt pakkevis. Dette inneholdt ofte litt mere grovfiber enn det hjemmebakte. En av de kjente flatbrødfabrikkene i Norge, Vestfold Flatbrødfabrik (Korni), ligger i den tidligere stasjonsbyen Barkåker i Tønsberg kommune.
På østlandet har også ertebrød med en tilsetning av mel malt av gule erter vært populært. Ertebrødet blir fremdeles produsert kommersielt og en del av det blir eksportert til USA.
Knekkebrød er grovere og tykkere enn flatbrød. Svenske og finske fabrikanter leverer mange varianter av disse, men en kan fortsatt finne norsk flatbrød i butikkhyllene.


Fylkesvei 491 (Rogaland).
Fylkesvei 491 i Rogaland går mellom Forsand ferjekai og Øvre Espedal i Forsand. Veien er 18,1 km lang.
Eksterne lenker.
491


Charm Tong.
Charm Tong (født 1981 i staten Shan i Burma) er en burmesisk lærer og menneskerettighetsaktivist. Hun mottok i februar 2007 Studentenes Fredspris, som deles ut på ISFIT-festivalen i Trondheim.
Hun tilhører minoritetsgruppen "Shan" i Burma, og vokste opp på en katolsk internatskole på grensen til Thailand. Fra hun ble 16 år gammel har hun arbeidet for menneskerettigheter i Burma. Som 17-åring talte hun til FNs "menneskerettighetskommisjon" i Genève. Som 18-årig deltok hun stiftelsen av "SWAN – Shan Women's Action Network", og hun har etablert en egen skole for Shan-kvinner.
Hun har tidligere mottatt "Marie Claire Women of the World Award" i 2004; "The Reebok Human Rights Award" i 2005, og møtte 31. oktober 2005 USAs president George W. Bush for å drøfte undertrykkelsen i hjemlandet.
I 2007 mottok hun Studentenes fredspris under ISFiT (The International Student Festival in Trondheim).


Fylkesvei 496 (Rogaland).
Fylkesvei 496 i Rogaland går mellom Kjeakrånå og Nedreidane i Forsand kommune. Veien er 8,9 km lang.
Eksterne lenker.
496


Beleiringsmaskiner.
Modell av rambukk v Château des Baux, Frankrike.
Beleiringsmaskin er en innretning som er konstruert for å bryte gjennom porter eller bymurer og andre befestninger i beleiringskrig.
Beleiringsmaskiner i antikken.
Den tidligste formen for beleiringsmaskiner i Europa var rambukken, etterfulgt av kastemaskinen i det gamle Hellas. Spartanerne benyttet rambukker i beleiringen av Platea i 429 f.Kr., men det ser ut til at grekerne begrenset bruken av beleiringsmaskiner til angrepsstiger, selv om peleponnesiske styrker brukte noe som kunne minne om flammekastere. Man har nylig kastet frem tanken om at den trojanske hesten, i motsetning til det legenden sier, var en kamuflert beholder for angripere, men heller en lang rambukk som liknet en hest.
Det første folket ved Middelhavet som tok i bruk avanserte beleiringsmaskinere var kartagenere som brukte beleiringstårn og rambukker mot de greske koloniene på Sicilia. Dette gjorde inntrykk på herskeren i Syrakus, Dionysius I som utviklet store beleiringstog.
De etterfølgende herskerne i middelhavsområdet som tok i bruk beleiringsmaskiner i stor utstrekning var Filip II av Makedonia og Alexander den Store. Deres store maskiner satte fart i en utvikling som førte til imponerende beleiringsmaskiner som de som brukt av Demetrius Poliorcetes "Helepolis" (eller «Byerobreren») fra 304 f.Kr.: Den var ni etasjer høy og kledd med jernplater og målte 40 m i høyden, og 21 m i bredden og veide omkring 180 tonn.
De mest brukte innretningene var rambukker eller «skilpadder», som kunne flyttes på forskjellige finurlige måter slik at angriperen kunne nå frem til vollgravene eller murene i en rimelig grad av sikkerhet. Til beleiringer fra sjøsiden brukte man vippe-liknende innretninger ("sambykē" or "sambuca"). De besto av store stiger som var hengslet nederst på en mekanisme og brukt til å overføre marinesoldatene til bymurene som omgav byer som lå mot sjøen. De var i alminnelighet montert på to eller flere skip som var bundet sammen og utstyrt med en sambyke med skjold som beskyttet de klatrende marinesoldatene mot piler.
Andre hengselapparater ble brukt til å gripe fatt i utstyr hos fienden ved hjelp av eller til og med gripe fiendtlige soldater, eller slippe ned tunge vekter på dem ved hjelp av finurlige innretninger som antagelig er forløperne til den romerske corvus.
Romerne foretrakk å bygge ramper av jord ("agger") eller ganske enkelt storme murene, som i den tidlige beleiringen av Samniteen by i Silvium (306 f.Kr.). Soldater som befant seg på rampen ble beskyttet av overdekning som bla kalt "vinea" som var anordnet som en korridor. Skjold av vidjeflettverk ("plutei") ble brukt til å beskytte korridorfronten etter hvert som den ble bygget. Andre ganger brukte de en annen innretning som minne om «skilpaddene» som ble brukt til å fylle vollgravene med, den såkalte «muculus» («den vesle musa»). Rambukker var også mye brukt. Beleiringstårn ble for første gang brukt av romerne rundt 200 f.Kr.
Den første dokumenterte forekomsten av antikkens beleiringsartilleri i Europa var "gastraphetes", en slags «armbrøst» som kastet gjenstander uten bruk av torsjonskraft. De var montert på rammeverk av tre. Større beleiringsmaskiner framtvang et taljesystem til å heise på plass prosjektilene, som også hadde utviklet seg til å omfatte tunge steiner. Senere brukte man torsjonssystemer hvor spennkraften besto av sener. Onageren (kastemaskin) var romernes betydeligste oppfinnelse innen beleiringsmaskiner.
Første dokumentert bruk av beleiringsartilleri i Kina var den vektstangsbaserte traksjonskatapulten og to og en halv meters beleirings-armbrøst fra Mozi (Mo Jing), et mohist manuskript skrevet omkring det 3. århundre eller det 4. århundre f.Kr. av tilhengere av Mozi som grunnla skolen for Mohist-tenkningen. Mye av det vi vet om beleiringsteknikken fra denne tiden, er kjent fra bok 14 og 15 (kapitlene 52 til 71) om beleiringskrig av Mo Jing. Mye av teksten er nå nokså skadet eller ødelagt fordi den er nedtegnet og bevart på bambus-strimler. På tross av den massive fragmenteringen har imidlertid mohistenes flid og vektlegging av detaljer, kan grundig og detaljert innsyn i bruk og virkemåte til de enkelte mekaniske innretningene som himmelstiger, roterende slynger og vektarmskatapulter, mekanisk artilleri og beleiringsvåpen fremdeles finnes.
Beleiringsmaskiner i middelalderen.
Middelalderkonstruksjoner omfatter katapulten (medregnet mangonelen og onageren, ballistaen og trebucheten. Disse innretningene benyttet mekanisk energi til å slynge prosjektiler for å slå ut forsvarsverk i stein. I Europa ble katapulten oppfunnet i Hellas av Dionysius i 399 f. Kr. I utstrakt bruk var også rambukken og beleiringstårnet, et tretårn på hjul som tillot angriperne å klatre opp og over forsvarsmurene samtidig som de var beskyttet av fiendens pileregn. Men det hendte at pilene kunne trenge gjennom beleiringstårnet og treffe soldatene på innsiden.
En typisk militær konfrontasjon i middelalderen besto i at den ene siden beleiret motstanderens borg. Om man forsvarte seg skikkelig, hadde beleirerne valget mellom å beleire for å sulte ut innbyggerne ved å blokkere matleverensene, eller mer offensivt ta i bruk beleiringsmaskinere som var spesielt konstruert for å bryte gjennom forsvarsmurene.
En annen taktikk gikk ut på å fyre opp bål langs murene for å bryte ned mørtelen som holdt fast og støttet enkeltsteinene i murverket slik at de med letthet kunne slås ut. En annen måte var paksisen å grave tunneler under murene for å svekke fundamentene eller ødelegge dem. Man kastet sykdomsinfiserte eller døde dyr eller menneskropper over bymurene for å fremkalle sykdommer eller svekke motstandernes stridsvilje og få dem til å overgi seg.
Beleiringsmaskiner i moderne tid.
Med fremkomsten av kruttet, ble der utviklet skytevåpen, slik som hakebørsen og kanonen; og til sist ble morter og artilleri utviklet. Disse våpnene viste seg å være så effektive at befestninger som bymurer måtte bygges lavere og tykkere slik som eksempelvis tilfellet var med den franske militæringeniøren Marquis de Vaubans forsvarsanlegg.
Den største jernbane-kanonen som noensinne var konstruert ble kalt «Paris-kanonen». Den ble brukt av tyske styrker under beleiringen av Paris under den første verdenskrig. De største og lengstrekkende kanoner som ble foreslått bygget under den andre verdenskrig var det lite kjente tyske våpenet V-3-kanonen, en serie faste løp boret inn i tunneler med det formål å kunne avfyre granater på over tre meter i diameter. De skulle bygges på kysten av Frankrike intensjonen var å kunne ødelegge London fullstendig. Byggingen av disse kanonene stoppet opp etter å ha blitt bombet med jordpenetrerende bomber av allierte styrker. Rester etter disse våpnene kan beskues ennå i dag.
Før Golf-krigen ble det antatt at Irak-styrkene var i ferd med å utvikle en superkanon, under ledelse av en kanadisk ingeniør ved navn Gerald Bull, for å angripe Israel. Man tror at denne ingeniøren ble myrdet av den israelske sikkerhetsstyrken Mossad. Dette ble skildret i 1994 i filmen '.
Beleiringsvåpen er nå regnet som avlegges på grunn av effektiviteten i moderne luftbårent krigsmateriell som kryssermissiler, som har gjort befestninger foreldete. Det eneste effektive statiske og defensive beskyttelsesmiddel er nå en dyp bunker til bruk for militær kommandokontroll. Men til og med disse faste installasjonene er av tvilsom verdi etter som det viser seg at den mest overlevingsdyktige kommandokontroll over mobile, defensive styrker (som moderne taktiske og strategiske luftstyrker, mekanisert kavaleri og mekanisert infanteri er gjennom desentralisert kommando og bruk av mobile kommandosentre.


Palmeolje.
Palmeolje er en type vegetabilsk olje som utvinnes av frukten av oljepalmen. Palmeolje og kokosolje er av de få vegetabilske oljene som har en relativt stor andel mettet fett.
Palmeoljen er naturlig mørk av farge fordi den inneholder store mengder betakaroten. Betakaroten er et fargestoff som finnes i planter og hører til familien karotenoider (Provitamin A). Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen, og lagres i hudceller hvor blant annet pigmentdannelsen stimuleres.
Produksjon.
Palmeoljen er en av de mest produserte vegetabilske oljene på verdensbasis. Indonesia og Malaysia er de største produsentland. Stadig flere land satser på produksjon av palmeolje både for ernæringsformål og biodrivstoff. Paradoksalt nok fører økt fokusering på biodrivstoff som et miljøvennlig alternativ, til avskoging av regnskog og drenering av torvmyrer. Torvmyrene binder store mengder karbon som frigjøres når myrene dreneres og det kommer luft til torvlagene. Palmeoljeplantasjer i Indonesia dekker nå 6 millioner hektar. Regjeringen har planer om ytterligere 4 millioner hektar innen 2015.
Palmeolje i matvarer.
I følge Forskrift om merking av næringsmidler § 29 kan produsent bruke generelle ord som vegetabilsk olje eller vegetabilsk fett, uten å oppgi hvilken type det er snakk om. 14 av 15 norske matvareprodusenter "Forbrukerinspektørene" var i kontakt med i 2009 produserte varer med palmeolje uten å oppgi det på pakningen. Flere typer barnemat kan inneholde palmeolje.


EFaktura.
eFaktura er en elektronisk faktura, utviklet av BBS (nå Nets Norway), som sendes fra fakturautsteder til fakturamottaker i form av en elektronisk fil i stedet for den tradisjonelle papirfakturaen. Det fins to typer eFaktura: "eFaktura Privat" og "eFaktura B2B".
eFaktura Privat.
eFaktura Privat, eller eFaktura B2C, er en elektronisk variant av en papirfaktura som sendes fra fakturautsteder til deg som privatperson. Utsteder gjør et uttrekk fra sitt økonomisystem og sender en elektronisk fil med fakturainformasjon til Nets. Nets på sin side gjør fakturainformasjonen tilgjengelig slik at denne informasjonen kan vises direkte i din nettbank (uavhengig av hvilken bank du benytter) sammen med tilhørende betalingsinformasjon for den angjeldende fakturaen. Når du som privatperson betaler, sendes kvittering og bekreftelse på betalingen tilbake til fakturautsteder som matcher denne informasjonen i sitt økonomisystem. For å kunne sende elektronisk faktura må fakturautsteder gjøre avtale med Nets gjennom sin bank, mens du som mottaker vil kunne godkjenne en eFaktura-avtale direkte i din nettbank samtidig med at du betaler.
eFaktura B2B.
eFaktura B2B er, på lik linje med eFaktura Privat, en elektronisk faktura som sendes mellom fakturautsteder og fakturamottaker, men hvor fakturamottaker er en bedrift. Utveksling av fakturainformasjon i forbindelse med eFaktura B2B foregår ved at fakturautsteder trekker ut fakturainformasjon fra sitt økonomisystem og sender en fil med fakturainformasjon i avtalt format, enten direkte eller via en formidler, til fakturamottaker. Mottaker leser inn filen i sitt økonomisystem og genererer en betalingsanmodning på bakgrunn av den innleste fakturainformasjonen. Noen bedrifter sender eFaktura-informasjon direkte mellom seg, mens andre gjør denne utvekslingen via en fakturaformidler. Fordelen med å benytte en formidler er at bedriften da kan sende den elektroniske informasjonen til en adresse (fakturaformidleren) i stedet for å sende dette til hver mottaker. Formidleren tar på seg jobben med å videresende informasjonen til de aktuelle fakturamottakerne. Det er viktig at fakturautsteder og fakturamottaker har gjort avtale seg i mellom om utvekslingen av elektronisk faktura. I tillegg må det gjøres eventuelle avtaler med en formidler. En utvekslingsavtale må inneholde hvilke parter som det skal utveksles informasjon mellom, hva slags type informasjon som skal utveksles og i hvilket format denne informasjonen skal utveksles i. I tillegg bør en slik avtale også inneholde hva slags kommunikasjon og sikkerhet som skal benyttes i utvekslingen. Pris er også noe som eventuelt bør fremgå av en slik avtale.
Fakturaformidler er en aktør som mottar elektronisk fakturainformasjon i form av en fil, og som videreformidler denne informasjonen til den aktuelle fakturamottaker. I det norske markedet er det flere konstellasjoner av formidlere, hvorav b2bconnect er en og bankene er en annen.
b2bconnect er en sammenslutning av bedrifter som kan motta og videreformidle e-handelsmeldinger (herunder eFaktura B2B) og som har en avtale seg i mellom som skal bidra til at forsendelse av eFaktura B2B kan skje raskt og effektivt selv om flere formidlingsledd er involvert.
De norske bankene har også inngått et samarbeide om formidling av eFaktura B2B. Bak dette samarbeidet står samtlige norsk banker, og initiativet gjør det mulig for alle norske bedrifter å utveksle eFaktura med andre bedrifter, uavhengig av hvilken bank og hvilken systemleverandør man benytter.
Det finnes flere formater for utveksling av eFaktura B2B. e2b-formatet er ett av dem og er utviklet i regi av e2b Forum, som er et formelt samarbeid mellom en rekke norske bedrifter som ønsker å være pådrivere for elektronisk faktura i det norske markedet. e2b Forums fremste oppgave er å utvikle og forvalte et generelt fakturaformat som kan benyttes i hele det norske markedet.
I tillegg er det andre formater som er i bruk internasjonalt, og innenfor gitte bransjer. BII ("Business Interoperability Interfaces") er et eksempel på et slikt format og er utviklet av PEPPOL ("Pan-European Public Procurement Online") med bakgrunn i standarden UBL. PEPPOL er et felles europeisk prosjekt som skal bidra til å bygge et indre marked i EU. Målet med prosjektet er å knytte nasjonale løsninger for elektroniske signaturer, informasjon om leverandører, produktkataloger, ordre- og fakturahåndtering sammen gjennom en felles arkitektur som skal gjøre det enklere for offentlig sektor i alle europeiske land å gjøre innkjøp på tvers av landegrensene.
Løsningene som utvikles i prosjektet vil være fritt tilgjengelig programvare og gjennom disse løsningene vil man kunne tilby europeisk næringsliv mer enhetlige prosesser for salg til offentlig sektor.
Norges regjering og Stortinget har gjennom St.meld. nr. 36 (8. mai 2009) vedtatt en plan mot det som i løpet av sommeren 2012 skal være full elektronisk fakturabehandling i stat og kommune. I praksis betyr det at alle leverandører av varer og tjenester vil bli pålagt å sende elektronisk faktura til det offentlige innen denne fristen.


Tre på toppen.
Tre på toppen var en norsk situasjonskomedie som ble vist på TVNorge fra 1997-1998. Tittelen henspilte på tre unge leieboere som bodde i annen etasje hos et middelaldrende ektepar.
Handling.
Vi følger tre unge venner som bor sammen i et kollektiv i 2. etasje hos et pensjonert ektepar. De tre vennene er: den tøffe og rappkjeftede Vilde; den blonde og smellvakre, men ganske naive prestedatteren Camilla; og den uforbederlige jentefuten Tobias, som overfor husverten må late som om han er homofil for å få bo sammen med de andre jentene i kollektivet. Husverten i underetasjen er Sivert Berg, en pensjonert revisor og skikkelig sinnatagg som ofte kommer i konflikt med leieboerne sine. Sivert bor sammen med sin frittalende kone Birgitte, som er lei av at ektemannen alltid skylder på hodepine og ikke vil ha sex – noe hun heller ikke er redd for å si sin hjertens mening om.
Vilde, Camilla og Tobias er ofte i pengenød og sliter stadig vekk med å få betalt husleien i tide. Det oppstår stadige konflikter og elleville forviklinger mellom de tre på toppen og ekteparet under.
Om serien.
"Tre på toppen" er en norsk versjon av den populære britiske situasjonskomedien "Man About the House" (1973–76), som også ble laget i en amerikansk versjon kalt "Three's Company" (1977–84). Det kom også en svensk versjon av serien som het "En fyra för tre" (1996–97).
Serien var TVNorges store komi-satsing for 1997, og hver episode kostet om lag en halv million kroner å produsere. Til sammen ble det laget 30 episoder av "Tre på toppen" - hver på cirka 25 minutter. Serien hadde premiere 19. august 1997 og ble sendt tirsdager kl 20.00 på TVNorge. Siste episode ble sendt mai 1998, men hele serien ble senere sendt i reprise.
En rekke kjente norske skuespillere hadde gjesteroller i serien. Deriblant Bjørn Sundquist, Atle Antonsen, Trond Fausa Aurvåg, Kari Simonsen, Karl Sundby, Ulrikke Hansen Døvigen, Vanessa Borgli, Ove Christian Owe, Marit Østbye, Jonas Rønning, Triana Iglesias Holten, Christoffer Staib og Tom Eddie Brudvik.
Mottakelse.
VGs anmelder, Jørn Pettersen, betegnet serien som «småmorsom underbuksehumor», og mente at den til tross for «overspill til tusen» ikke var så ille. Han konkluderte med at: «Og selv om ikke denne komiserien gjør TVNorge til seriemester med det første, skulle det ikke forundre meg om «Tre på toppen» blir en av tre på toppen i TVNorge-sammenheng».
Første episode kunne notere seg gode seertall på 218 000, men suksessen ble imidlertid kortvarig da seertallene var halvert etter andre episode. Selv om "Tre på toppen" aldri ble en stor seermagnet, slo den etterhvert likevel godt an hos yngre seere og var ofte blant de mest sette TV-programmene blant ungdommer.


Fylkesvei 528 (Rogaland).
Fylkesvei 528 i Rogaland går mellom Bjørheimsbygd og Strand kirke i Strand. Veien er 6,6 km lang.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 520.
Eksterne lenker.
528


Shaku.
Shaku (尺) er en gammeldags japansk måleenhet for lengde, tilsvarende ca èn fot. Som med mange andre måleenheter så var og dette tatt med ide fra naturen: gjennomsnitts lengden mellom "leddene" i bambus. Siden 1891 har shaku vært definert som 10/33 deler av en meter (ca 30.3 cm, eller 11.93 tommer, eller mer nøyaktig 3.3 shaku på èn meter. Èn shaku blir delt i 10 "sun" (寸).
En annen måleenhet ble også kalt "shaku", men denne var kun for å måle størrelser på tekstiler.
Denne shakuen ble beregnet til å være 125/330 deler av èn meter (ca. 37.9 cm, eller 14.9 tommer). Når det var nødvendig med en måte å skille på disse shakuene, så ble tekstil enheten referert til som "Kujirajaku" (hval shaku, ettersom linjalene brukt tekstil oppmåling var laget hval hår) og den andre shakuen ble referert til som kanejaku (metall shaku).
På grunnlag av Japansk lov ble denne måleenheten tatt ut av offisiell bruk den 31. mars 1966, men innen enkelte områder som tradisjonelt snekker/trearbeid og sverd produksjon blir denne måleenheten ennå brukt.
Måleenhetene "ken" og "jō" er enda større enn èn shaku: seks shaku blir en ken; ti shaku blir en jō. Ken blir mest brukt til å måle avstanden mellom søylene i tradisjonelle bygninger som f.eks Buddist tempel og Shinto helligdommer.
Den ekte "gyldne shaku" (laget av elfenben) linjalen blir oppbevart i Shosoin i Nara.
Shakuhachi er et Japansk musikk instrument som er 1 shaku og åtte ("hachi") sun langt.


Elektronisk faktura.
Elektronisk faktura er en faktura som overføres elektronisk fra selger til kjøper, og ikke på papir.
Elektroniske fakturaer er en bestemt type EDI-melding (Electronic Data Interchange). EDI omfatter andre strukturerte dokumenter som overføres elektronisk som ordrebekreftelser, prisfiler, o.l.
Elektroniske fakturaer deles ofte inn i to kategorier: "bedrift-til-bedrift" og "bedrift-til-forbruker".
Bedrift-til-bedrift.
Elektroniske fakturaer fra bedrift til bedrift (B2B på engelsk) kjenntegnes ved at de er beregnet for å kunne importeres i kundens økonomisystem. Noen eksempler er EDIFACT, ebXML,de norske e2b og eFaktura B2B samt det nye norske xml-formatet EHF(ehandelsformatet)
Bedrift-til-forbruker.
Elektroniske fakturaer fra bedrift til forbruker (B2C på engelsk) kjenntegnes ved at de er beregnet for å sendes fra en bedrift til privatpersoner. eFaktura er en slik elektronisk faktura.


Tett På Bodø.
Tett På Bodø var en gratisavis som ble distribuert månedlig til 32 000 husstander i Salten. Avisen kom ut første gang 20. august 2004, siste utgave var 3. mai 2007. Avisen hadde et opplag på 33 500 per utgivelse. Den distribueres i området fra Hamarøy og Steigen i nord til Søndre Meløy i sør. Avisen var i tabloidformat og hadde farvetrykk på alle sider.
Avisen trykket kommersielle og ikke-kommersielle artikler om lokalt stoff og bedrifter i Salten. Artiklene ble også publisert på avisens nettsider.


Kennington.
Kennington er et område i London, i bydelen Lambeth på sørsida av Themsen. Kennington er et typisk arbeiderklassestrøk, dominert av boligkvartaler. Mest kjent er Kennington for det store cricketstadionet The Oval. Navnet kommer fra det angelsaksiske "Kyning-tun" («Kongsgården»).
Edvard III skjenket sin eldste sønn Edward, den svarte prinsen (The Black Prince) Kennington herregård i 1337, og prinsen bygde et slott mellom det som i dag er Black Prince Road og Sancroft Street. Denne delen av Kennington har vært monarkens eldste sønner prinsen av Wales' og hertugen av Cornwalls eiendom helt fram til i dag.
På 1800-tallet ble Kennington Common et yndet utfluktssted for befolkninga på sørsida av byen, og et sted for møter og store demonstrasjoner. Det var her den engelske chartistbevegelsen hadde sin største manifestasjon i 1848 med 150 000 deltakere. I tidligere tider tjente Kennington Common som rettersted for grevskapet Surrey. Her ble f.eks. ni ledere for jakobitterne hengt i 1746. Kennington Common er seinere blitt omgjort til Kennington Park. Parken blir fortsatt ofte brukt til demonstrasjoner.
Den lange, rette hovedgata Kennington Road/Clapham Road følger den gamle romervegen Stane Street, som forbandt London med Chichester. En annen romersk veg tok av ved Kennington Park og fulgte Brixton Road mot Hassocks ved South Downs.
Kennington ble tungt bomba under andre verdenskrig, og ikke mye eldre bebyggelse er derfor å finne lenger.


E2b.
e2b er en norsk standard for elektronisk faktura mellom bedrifter. Prosjektet støttes av store grupperinger innen næringslivet og det offentlige.
e2b tar i dag kun for seg faktura-dokumentet.


Datsun Cherry.
Datsun Cherry er en subkompakt bil laget først av Datsun, og fortsatte her til lands som Nissan Cherry etter at Datsun-navnet ble droppet.
Historie/Teknisk.
Cherry ble først laget av Datsun i 1970, og har alltid vært en FF-bil, det vil si en bil som er framhjulsdrevet og har motoren montert foran, noe som gjorde den til en fin vinterbil til sammenligning med f.eks. Corolla fra samme tid, som var bakhjulsdrevet og hadde motoren foran, noe som igjen førte til at bilen kunne miste kontrollen på glatt føre grunnet lite vekt over drivhjulene. Cherry ble produsert i flere utgaver. Alle Cherry var femsetere. Den kom som todørs kompaktbil, todørs stasjonsvogn, firedørs sedan eller todørs kupè. De første Cherry ble produsert fra 1970 til 1974 og het E10 internasjonalt, eller 100A her til lands. Etter 1974 kom Cherry 120A, kalt F10 internasjonalt. Sedan og sportskupè ble kalt 120A F-II. Den firedørs sedanutgaven av 120A F-II sammen med todørs-varianten var de mest populære her til lands, og begge bilene deler mye teknisk likhet med Toyota Corolla KE20 og KE30, med eneste store forskjell hjuldrift. Cherry ble tilbudt med 988 cm² (Motorkode A10) eller 1171 cm² motor (Motorkode A12) helt frem til 1978.
Etter 1978 ble Cherry F10 droppet, og Cherry N10 ble lansert som en ny renovert moderne bil med fem-trinns girkasser og sterkere motorer (A14, 1.4) på 1.2, 1.3 og 1.4 liters volum. Disse ble igjen produsert helt frem til 1983, da Cherry N12 ble lansert, denne gangen som Nissan Cherry, med den sterke 1.5 GL utgaven, siden Datsun ble droppet i 1983. Denne holdt løpet ut til 1986, da Cherry endte sitt løp hos Nissan Motors.


Nine Elms.
Nine Elms er et område langs Themsens høyre bredd sentralt i London, i bydelen Wandsworth. Nine Elms ligger mellom Vauxhall og Battersea. Nine Elms er framfor alt et industriområde, dominert av den nå nedlagte Battersea kraftstasjon og jernbanelinjer fra Waterloo stasjon. Her ligger også New Covent Garden Market og en stor postterminal. Området fikk navnet Nine Elms omkring midten av det 17. århundre etter ei rekke med almetrær som sto langs vegen her.
I 1838 ble endestasjonen for London and Southampton Railway (London and South Western Railway) lagt til Nine Elms, og området har siden vært sterkt prega av jernbanen, selv om endestasjonen i 1848 ble flytta til Waterloo. Den gamle stasjonen fungerte som selskapets verksted fram til 1909, da det ble flytta til Eastleigh. Et gassverk kom opp i 1853 der Battersea kraftstasjon ble reist som et ruvende industrielt monument i 1939. Industrien og infrastrukturen i Nine Elms fikk store skader av tyske bomber under andre verdenskrig.
I 1974 flytta Covent Garden Market til sine nåværende lokaler i Nine Elms. I seinere år har det foregått noe boligbygging i den sørlige delen, med boligkomplekser som Carey Gardens, Patmore og Savona.


Bruno Gollnisch.
Bruno Gollnisch (født 28. januar 1950 i Neuilly-sur-Seine) er en fransk akademiker og politiker (FN).
Han har vært nestleder i det franske høyrepartiet Front national siden 2005. Han er medlem av Conseil régional de Rhône-Alpes og Europaparlamentet.
Gollnisch har studert jus, statsvitenskap og østlige språk, og er reserveoffiser i den franske marinen. Han studerte japansk og malaysisk-indonesisk ved Institut des langues orientales og statsvitenskap ved Institut d'Etudes Politiques de Paris (Sciences Po), hvor han tok diplomgraden ("Diplôme d'études approfondies") i offentlig rett i 1973. I 1978 tok han juridisk doktorgrad i Paris, og har vært advokat siden 1980.
Han har jobbet som juridisk rådgiver og ekspert på østasiatisk lov, og var bl.a. førsteamanuensis i rettsvitenskap ved universitetet i Metz. I 1981 ble han professor i japansk språk og sivilisasjon ved universitetet i Lyon.
I 2007 ble han valgt til leder for gruppen Identité-Tradition-souveraineté av høyrepartier i Europaparlamentet.
Han er gift og har tre barn.


Fitou.
Fitou er en kommune i departementet Aude i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Arealet er 30,25 km². Kommunens største tettsted bærer samme navn, og innbyggerne kalles «les Fitounais».
Fitou er også navnet på et stort rødvinsdistrikt, der man hovedsakelig dyrker Carignane-druen.


Carignan.
Carignan, i Spania cariñena og mazuela og i Italia carignano, er en blå vindrue av arten Vitis Vinifera. Den er høyavkastende og brukes ofte i enklere viner fra Languedoc-Roussillon og den sørlige delen av Rhônedalen. I blandinger med andre druer, for eksempel cabernet sauvignon og shiraz, kan den gi komplekse viner av høy kvalitet.


Ali Bennaceur.
Ali Bennaceur (født 2. mars 1944) er en tidligere fotballdommer fra Tunisia. Navnet er enkelte steder transkribert Ali Bin Nasser.
Ali Bennaceur er kjent som dommeren som overså Diego Maradonas hands og godkjente målet som gav 1–0 til i kvartfinalekampen mellom og England i VM i fotball 1986. Kampen i Mexico by endte med seier 2–1 til Argentina som senere vant hele turneringen.
Maradona uttalte etter kampen at «målet ble skåret med Guds hånd og Maradonas hode», og målet har siden vært kjent som «Guds hånd»-målet.
I 2007 refererte flere medier at den ene linjemannen, Bogdan Dotchev fra Bulgaria, hadde uttalt at han så handsen, men at han ikke hadde mulighet til å overprøve dommeren som allerede hadde dømt mål.
I den samme turneringen dømte Bennaceur én kamp i det innledende gruppespillet, – som endte 1–0. Bennaceur er til og med VM i fotball 2006 den eneste tunisiske fotballdommer som har dømt et VM i fotball for herrer.


Fitou (vin).
Fitou er et stort rødvinsdistrikt i Languedoc-Roussillon i Frankrike. Vin fra Fitou kan bruke betegnelsen Appellation d'Origine Contrôlée på etiketten.
Den viktigste druesorten som dyrkes i Fitou er Carignan, som utgjør mer enn 30 prosent av produksjonen, samt Grenache, Syrah og Mourvèdre. Cinsault og Lledoner Pelut dyrkes også i mindre grad.


Hälso- och sjukvårdens ansvarsnämnd.
Hälso- och sjukvårdens ansvarsnämnd (HSAN) er en svensk statlig myndighet som behandler anmeldelser fra enkeltpersoner og institusjoner innenfor den svenske helsevesenet ved mistanke om begåtte feil av helsepersonell.


Frode Langhelle.
Frode Langhelle er lyddesigner og produsent for media. Han har laget over hundre jingler for NRK.
Han har laget innpakning til Radio 1 Norge, hvor han også har vært musikksjef, og har laget promolydbildet for mange TV 2-produksjoner, blant annet Idol, Farmen og 24. Han har laget jingelen "Se hva som skjer" for TV 2.
Frode Langhelle bor i Bergen, hvor han fra 1997 til 2005 var programsjef for Radio 1 Bergen. I 1999 var han med på å starte lydbyrået Cutting Edge Productions. Han er nå lyddesigner og komponist i TV 2.


Superhundreåring.
Superhundreåring (engelsk "supercentenarian") er en betegnelse som brukes om personer som har oppnådd en alder av 110 år eller mer.
Franske Jeanne Calment (1875–1997) er den personen som med sikkerhet har oppnådd høyest alder i verden. Mange har hevdet å være eldre enn det, men i mangel på bevis har det ikke lykkes å verifisere dette. Blant disse er Cruz Hernández Rivas fra El Salvador som skal ha levd fra 1878–2007.
Sarah Knauss (1880–1999) og Marie-Louise Meilleur (1880–1998) opplevde alle å bli kjent på sine gamle dager på grunn av sin høye alder.
Norge har i dag ingen super-hundreåringer. Norges eldste er Elisabet Julie Ekenæs fra Oslo (født 1904). Norges eldste mann er Birger Nikolai Synsvoll fra Osterøy (født 1906). Norges eldste person gjennom tidene var Maren Bolette Torp fra Oslo, som døde i 1989, 112 år gammel (se eksterne lenker under).
Mange superhundreåringer overlever barn som er godt oppe i 80-årsalderen. Sarah Knauss hadde en 96-årig datter og en dattersønn på 75 da hun døde 30. desember 1999, 119 år gammel. Datteren Kathryn Sullivan ble 101 år gammel. Marie-Louise Meilleur satte 12 barn til verden, men bare 4 var i live ved hennes død som 117-åring i 1998. Maud Farris-Luse (1887–2002), som også opplevde pressens oppmerksomhet de siste årene, hadde giftet seg da hun var bare 16 år, og ble mor for første gang da hun var 18. Av hennes 7 barn var det bare yngstedatteren, Lucille Bull (1928–2003), som levde ved hennes død. Den førstefødte døde 82 år gammel i 1987 da Maud var 100.
Eksempelet Jeanne Calment.
Når man skal undersøke om en person virkelig er så gammel som vedkommende eller familien hevder kreves det reell dokumentasjon, slik som tilfellet var med Jeanne Calment. Franske slektsforskere og eksperter på mennesker som lever meget lenge, begynte å lete i de gamle kildene i Jeannes hjemby, Arles i Frankrike. De gikk gjennom en mengde kirkebøker, dokumenter, attester og folketellinger. De klarte blant annet å spore opp Jeannes fødselsattest fra 1875, vielsesattesten fra 1896, datterens dåpsattest fra 1898 og fødsels- og dødsattestene til hennes foreldre, Nicolas og Marguerite (Gilles) Calment. Man fant også igjen både henne og familien i diverse folketellinger opp igjennom årene. Dessuten fant man avisutklipp fra 100-årsdagen hennes i 1975, og fra 110-årsdagen i 1985. I folketellingen fra 1968 finner man 93-årige Jeanne Calment boende vegg i vegg med svigerbarnebarnet, Renée Billot (42), enken etter dattersønnen som døde i 1963.
Historien om Jeanne Calment er unik på mange måter. Ettersom hun bodde i Arles hele sitt liv, var det lettere å kunne følge hennes liv gjennom de mange arkiver man lette etter opplysninger om henne i. Det at hun overlevde alle etterkommerne sine er også uvanlig. Datteren gikk bort allerede i 1934, 36 år gammel, mens dattersønnen omkom i en motorsykkelulykke i 1963, også han 36 år gammel. Enke ble hun i 1942 da ektemannen døde etter å ha fått i seg bedervet mat. Man fant også at gener hadde mye å si for hennes sterke helse. Hun kom fra en uvanlig sterk slekt der de fleste nådde en levealder over gjennomsnittet. Hennes far ble 93 år, moren ble 86 og broren, som døde i 1962, ble 97 år.


Saul Steinberg.
Saul Steinberg (født 15. juni 1914 i Romania, død 21. mai 1999) var en rumensk-amerikansk vitsetegner og illustratør. Han er særlig kjent for sine underfundige vitsetegninger i sirlig pennestrek i det amerikanske storbytidsskiftet "The New Yorker".
Saul Steinberg ble født i Râmnicu Sărat i Romania. Han studerte filosofi i București og siden arkitektur i Milano i Italia. Saul Steinberg flyktet til USA i 1942 for å slippe unna jødeforfølgelsene under andre verdenskrig.
Steinberg tegnet i alt 85 omslagsillustrasjoner og 642 vitsetegninger for kultur- og trendmagasinet "The New Yorker". Hans mest berømte forsidemotiv er kjent som "A New Yorker's View of the World". Det ble trykt 1976 og viser et svært stilisert verdenskart sett fra det selvopptatte New York med hovedgatene nært i bildet og omverdenen, deriblant tre fjerne landmasser merket Kina, Japan og Russland, i den ubetydelige horisonten.
Steinbergs lett intellektuelle og lekne stil, ofte med surrealistiske, visuelle poenger, virket svært moderne da den kom og inspirerte en rekke andre illustratører og avistegnere, også flere i Norge.


Wachtendonckse Psalmen.
Wachtendonckse Psalmen (Wachtendoncks salmer) er en samling salmer fra Salmenes bok som er oversatt fra latin til gammel-østlavfrankisk eller gammelnederlandsk.
Historie.
Samlingen er oppkalt etter kannik Arnold Wachtendonck som levde i det 16. århundre. Han lånte sitt håndskrevne manuskript av Salmenes bok til Justus Lipsius som gjerne ville undersøke dokumentet nærmere. Lipsius kopierte noen salmer slik at han kunne undersøke dem nærmere, blant annet i et brev til en venn, og disse er det som utgjør dagens versjon av de "Wachtendonckse Psalmen". Det opprinnelige dokumentet er tapt.
Bønneboken befant seg i Sint-Amorabbediet i Munsterbilzen der Wachtendonck var Landrada-alterets rektor. Den første gangen boken nevnes er i en kopi av et manuskript fra ca. 1444 av den tyske presten Johannes Keck (UB Würzburg,Ms.M.ch.q.85).
Språket.
Wachtendonckse Psalmen er skrevet på gammel-østlavfrankisk, som er en gammelgermansk dialekt. Denne ble brukt i dagens øst-Nederland eller kanskje Tyskland. Man regner med at manuskriptet ble skrevet rundt midten av det tiende århundre, og det har en del tyske kjennetegn språkmessig. Dette siste gjør det mulig at denne teksten kan være en bearbeidelse av en mellomfrankisk tekst (en dialekt av gammelhøytysk).
Oversettelsen er en såkalt interlineær oversettelse: ordenes rekkefølge i den latinske kildeteksten ble fulgt i oversettelsen slik at teksten også kunne brukes til skolering.
Språkeksempler.
Forchta in biuonga quamon ouer mi in bethecoda mi thuisternussi In ic quad uuie sal geuan mi fetheron also duuon in ic fliugon sal in raston sal


Rasmus Stauri.
Rasmus Stauri (3. mars 1867- 23. juni 1932) var folkehøgskolebestyrer på Kvam og Hundorp fra 1902 til 1932.
Han var født i Stryn av bondefolk, og viste tidlig gode evner. Derfor ble han seminarist fra Stord seminar i 1888 og tok fatt på et liv i opplysningsarbeid i tillegg til lærergjerning i flere skoleslag. Han arbeidde også på folkehøgskolen til Viggo Ullmann i Seljord før han grunnla sin egen skole i Kvam i Gudbrandsdalen i 1902. Skolen ble drevet i Kvam til 1915, da Stauri kjøpte deler av den historiske gården Hundorp i Sør-Fron. Han hadde allerede i 1907 engasjert seg i å bygge opp synlige minnesmerker på Hundorp, da han var formann i komitéen som reiste en bauta over Hellig Olav på den gravhaugen som fikk navnet Olavshaugen.Skolen ble drevet i Nikolai Frederik Severin Grundtvigs ånd og hadde elever fra store deler av landet. Om sommeren arrangerte Rasmus og kona Lise, født Høie (1882–1949), nordiske sommerkurs. Det fyrste sommerkurset for nordiske pedagoger ble arrangert i 1908. Profilen på Gudbrandsdalens folkehøyskole var både lokal, regional, nasjonal og skandinavisk. Mang en kjent forfatter og kulturpersonlighet besøkte folkehøyskolen, blant annet Sigrid Undset, Tore Ørjasæter, Fredrik Paasche, Francis Bull, Gunnar Knudsen og mange andre.
Etter Stauris død overtok Lise Stauri styringa av skolen. Hun ble Nordens første kvinnelege folkehøyskolestyrer og fikk i 1947 Kongens fortjenstmedalje for skolearbeidet sitt. I 1948 overtok sønnen Are (1912–72) skoledrifta sammen med kona si Dagny f. Wedum (1922–1994). I 1987 brann skolen og det ble da slutt på drifta.
Sammen med Mads Berg gav han ut «Sangbok for norsk ungdom», første utgave 1923. Boka var beregnet på folkehøgskolen og videregående skole.


Valla-saken.
Valla-saken betegner en rekke hendelser i 2007 rundt daværende LO-leder Gerd-Liv Valla knyttet til hennes lederstil og behandling av medarbeidere som endte med hennes fratredelse fra vervet.
Saken ble utløst da LOs internasjonale sekretær Ingunn Yssen sa opp sin stilling i LO med begrunnelsen at hun skulle ha blitt trakassert av sin leder Valla. På dette stadium ble saken gjerne omtalt som "«Yssen-saken»". Etterhvert mente også andre å kjenne seg igjen i Yssens beskrivelser og saken fikk saken et videre fokus. Den fikk stor oppmerksomhet i media i januar, februar og mars 2007.
Gerd-Liv Valla og hennes forsvarere mente at det var andre årsaker enn hennes lederstil som utløste saken og anklaget personer i Arbeiderpartiet og LO for å stå bak en sammensvergelse mot henne.
Etter at et uavhengig granskningsutvalg nedsatt av LO hadde konkludert med at hun hadde trakassert Ingunn Yssen valte Gerd-Liv å gå av som LO-leder 9. mars 2007.
Saken fikk ny aktualitet høsten 2007 i forbindelse med at Valla tok til motmæle i en bok om hendelsene ("Prosessen"), og det deretter kom en bok som tildels utvidet det uheldige bildet av hennes stil. I mars 2009 kom Ingunn Yssen med et tilsvar gjennom sin bok ("Vi kan alle bli den lille").
Yssens oppsigelse og Vallas første reaksjoner.
Kontroversen ble utløst da Ingunn Yssen sa opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO og hevdet å ha blitt mobbet og trakassert av LO-sjef Gerd-Liv Valla
Yssen sendte begrunnelsen for sin oppsigelse til avisen VG samtidig med at hun sendte den til LO, og det detaljerte brevet ble trykket i sin helhet 11. januar 2007  Yssens beskrivelse av Vallas behandling av henne ble støttet av tidligere leder for LOs Europaseksjon, Erna Ansnes.
Valla holdt samme dag en en pressekonferanse sammen med LO-ledelsen, der hun benektet påstandene, og hevdet at «det som sies har ikke rot i virkeligheten» og at «jeg vil imøtese en eventuell rettssak»  Hun offentliggjorde 12. januar et lengre notat  hvor hun redegjorde for en rekke episoder og forhold hun mente viste at Yssen ikke hadde utført sin jobb på en tilfredsstillende måte. Samme kveld ble Valla intervjuet i TV-programmet «Først og sist». Hun gjentok der at Yssens beskyldninger ikke hadde bakgrunn i faktiske forhold.
Valla ble kritisert for at hun i dette notatet refererte fortrolige medarbeidersamtaler, og for konsekvent å omtale seg selv som «vi».
Beskyldninger fra tiden som justisminister.
Den 17. januar 2007 ble også Gerd-Liv Vallas lederstil som justisminister i 1997 kritisert. I Vallas periode som statsråd sluttet statssekretær Berit Reiss-Andersen, statssekretær Øystein Mæland og politisk rådgiver Øyvind Slåke i jobben, etter konflikter med Valla. Daværende statssekretær og nåværende høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen valgte den 17. januar 2007 å gå ut med sin historie, fordi hun følte at Yssen ble stående alene. Reiss-Andersen fortalte at mange av Yssens erfaringer stemte med hennes egne. Hun uttalte at Valla hadde en «ekstremt autoritær lederstil» og videre at hun «krevde absolutt og ukritisk lojalitet, en lojalitet som for meg fremstod som en stupid lojalitet»
Hun hevdet også at Valla løy til henne. På grunn av samarbeidsproblemene med Valla ønsket Reiss-Andersen å trekke seg som statssekretær, og Valla gav da uttrykk for skuffelse fordi hun selv hadde tenkt å avskjedige henne senere . Noen dager senere skal Valla ha hevdet at Statsministerens kontor hadde bedt Reiss-Andersen fortsette å jobbe en stund til. Dette fant imidlertid Reiss-Andersen ut at var uriktig. Reiss-Andersens versjon er bekreftet av daværende stabssjef Britt Schultz ved Statsministerens kontor . Da Reiss-Andersen konfronterte Valla med de uriktige påstandene om holdningen på Statsministerens kontor, sa at hun ikke kunne jobbe for personer som løy for henne og forlangte å slutte umiddelbart, skal Valla ha truet henne med: «Berit Reiss-Andersen, du skal vite det at jeg har mektige venner» .
Også tidligere statssekretær Øystein Mæland fortalte i pressen at han hadde trukket seg på grunn av Vallas lederstil . Han uttalte videre at han kjente seg igjen i den opplevelsen Yssen hadde beskrevet. Også Vallas forgjenger, Anne Holt, sa hun kjente seg igjen i Yssens påstander, og at dette så ut til å være av samme kaliber som episodene fra 1997 .
I VG ble det særlig pekt på en episode som involverte politisk rådgiver Øyvind Slåke og Valla. Slåke skulle reise for å besøke sin mor, kort etter at faren var død. Han hadde varslet i god tid om at han måtte gå litt tidligere for å rekke flyet, men Valla trenerte avreisen. Til slutt sa han at han var nødt til å gå. I påhør av flere andre skal Valla ha sagt: «Nei, se den lille mammagutten skal hjem og kose med mammaen sin. Ja, du får gå da...». Hendelsen blir bekreftet av flere vitner. Slåke skal ha reagert sterkt på de spesielle uttalelsene, og saken skal også ha gjort sterkt inntrykk på resten av den politiske ledelsen og de ansatte i departementet.
I tillegg til at de politiske medarbeiderne sluttet, sa Justisdepartementets departementsråd Rakel Surlien også opp jobben kort tid etterpå. Det ble spekulert i mediene om dette var knyttet opp mot Valla, men dette har Surlien avkreftet siden ifølge en artikkel i Bergens Tidene.
Etter at medarbeiderne trakk seg skal Valla ha løyet om hvorfor de sluttet. I pressen hevdet hun at det var hun selv som hadde behov for å rydde opp. Dette reagerte bl.a. statssekretær ved Statsministerens kontor Frøy Kannert på. I 2007 uttalte hun til Dagbladet: «Jeg visste jo at det ikke var riktig» .
Konfliktene med medarbeiderne i Justisdepartementet ble trukket frem av kritikere da hun ble valgt til LO-leder, men Valla hevdet da at det var de tidligere statssekretærene som spredte falske rykter om henne. Den gangen fikk hun støtte i sitt syn fra Olav Versto som skrev en artikkel i VG med tittelen «Kampanje mot Valla». «Det pågår en stille kampanje i LO-systemet for å sverte lederkandidat Gerd Liv Valla. Metodene er temmelig ufine» var artikkelens ingress. Dette dreide seg om «[...]påstander fra sentralt plasserte, men anonyme kilder om at Gerd Liv Valla var mistenksom, vanskelig å samarbeide med, behandlet medarbeidere dårlig osv» skrev Versto i artikkelen. Han mente at Valla gjorde en god jobb som justisminister, og at påstandene rettet mot henne var sterkt overdrevet. Da saken blusset opp på nytt i 2007, var Versto blant Vallas kritikere, og han slaktet blant annet boken hun utga om saken (se nedenfor).
«Jagland-beviset».
På en pressekonferanse fredag 19. januar tilbakeviste Valla uttalelsene fra sine tidligere medarbeidere i Justisdepartementet, og viste frem en lukket konvolutt som hun hevdet beviste at Thorbjørn Jagland gikk god for hennes versjon av hendelsene knyttet til Berit Reiss-Andersens avgang som statssekretær. Valla nektet imidlertid å vise frem innholdet eller si noe om omstendighetene rundt det.
Men senere samme dag avkreftet tidligere statsminister Thorbjørn Jagland at Valla hadde informert ham om Reiss-Andersens ønske om å slutte.
I NRK-programmet Først og sist fortalte Fredrik Skavlan at NRK hadde ringt Jagland, og at han bekreftet Reiss-Andersens versjon.
Påstander om at Valla var utsatt for en kampanje.
Tilhengere av Valla har i media hevdet at striden rundt Vallas lederstil dreier seg om mer enn bare personkonflikter. Det hevdes at Yssen har nære forbindelser til statsminister Jens Stoltenberg, blant annet gjennom sin tidligere ektemann Kjetil Try som både er tidligere medierådgiver og en nær venn av statsministeren. Det ble også stilt spørsmål ved Berit Reiss-Andersen og Øystein Mælands støtte til Yssen i etterkant av hennes oppsigelse. Enkelte mener at dette også var ledd i en «koordinert kampanje», og at disse tre personene hadde samarbeidet om utspillet, til tross for at de påsto det at dette ikke var tilfelle. Etter at TV2 sendte dokumentaren "Vallas versjon" den 18.10.2007, tilbakeviste Yssens støttespillere dette som «fri fantasi».
Helt siden Jens Stoltenbergs andre regjering ble innsatt i oktober 2005, hadde LO flere ganger rettet kritikk offentlig mot regjeringen. Ved regjeringens første budsjett gikk de hardt ut mot regjeringens skatteprofil, deretter tvang LO regjeringen til retrett i utnevnelsen av Johan Fredrik Odfjell som ny styreleder i Statoil våren 2006. Det hele ble toppet med sykelønnsbråket sommeren og høsten 2006, da LO allierte seg med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og presset regjeringen vekk fra forslaget om at arbeidsgiverne skal betale mer av sykefraværet, og staten mindre. Flere sentrale Ap-politikere skal ha «fått Valla helt i vrangstrupen» , og noen mener kontroversen rundt Vallas lederstil handler om en intern maktkamp i Ap for å bli kvitt Valla som LO-leder .
Også den kommunistiske ukeavisa "Friheten" trakk inn cui bono-betraktninger om hvorvidt Yssen i denne saken kun spiller en tildelt rolle i en regissert maktkamp som har som mål å bli kvitt en for egenrådig og radikal LO-leder. Avisens spaltist Olav H. Aarrestad skrev at LO under Valla hadde fulgt en linje i utenrikspolitikken som kunne ha blitt opplevd som en uønsket motstand mot utenriksminister Jonas Gahr Støre, blant annet i forholdet til Cuba og til Israel og palestinerne (Hamas) .
Professor og tidligere leder av AKP(m-l) Sigurd Allern kritiserte tidlig VGs rolle i Valla-saken som «håpløst unyansert og en heksejakt». Særlig kritiserte han VG for å ikke slippe til Vallas tilhengere, men utelukkende skrive til gagns for Yssen. Han mente at VG drev en kampanje for å fjerne Valla fra stillingen som LO-leder. Han, og fire forskerkolleger, anmeldte VG til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi de mente at tittelen på VGs forside den 11. januar ikke hadde støtte i saken. På forsiden av avisen var Yssen sitert på at «Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid», et sitat som ikke stod inne i avisen. PFU mente imidlertid at VG ikke hadde brutt god presseskikk, og la særlig vekt på at Ingunn Yssen selv hadde godkjent oppslaget.
Krav om Vallas avgang.
Etter det som først ble kalt «Yssen-saken», men senere i pressen for det meste ble kalt «Valla-saken»  og «Valla-skandalen», tok flere kilder i både Arbeiderpartiet  og LO  til orde for at Gerd-Liv Valla burde gå av som LO-leder og trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet  . Turid Birkeland, kulturminister i samme regjering som Valla var justisminister i, fortalte at hun kjente til historien og at «- Flere har hatt erfaringer av den typen som Ingunn Yssen har beskrevet». Birkeland mente LO må diskutere Vallas stilling . Meningsmålinger viste at Valla var blitt upopulær  . Noen Arbeiderpartipolitikere fryktet hun kunne bli en belastning for partiet i den kommende valgkampen . Derfor innstilte Arbeiderpartiets sentralstyre for første gang siden 1945 ikke en fra fagbevegelsen som leder til valgkomiteen i AP.
I en erklæring sendt ut sent den 18. januar ba Valla alle som føler seg dårlig behandlet av henne om unnskyldning . Valla skrev: «Jeg ser i ettertid at både pressekonferansen og den skriftlige redegjørelsen kunne oppleves som ufølsomt fra min og LOs side» og videre «i den grad noen føler seg dårlig behandlet, ber jeg om unnskyldning». Valla ba også Arbeidstilsynet, som ble koblet inn tidligere på dagen, om å se spesielt på Yssen-saken. Hun kommenterte ikke beskyldningene om løgn fra Berit Reiss-Andersen. Professor i kommunikasjon Jan Svennevig mente likevel at «det er for sent for Valla å redde sin plass og sin personlige troverdighet» .
Støtte fra Trond Giske.
Mens partiledelsen i Arbeiderpartiet nektet å kommentere saken, uttalte Trond Giske tidlig sin støtte til Valla: «Jeg synes vi har en fabelaktig LO-leder. Jeg har full tiltro til hvordan Gerd-Liv Valla har håndtert både denne og andre saker på».
Etter at Valla hadde gått av, gikk Giske ut med ny personlig støtte til henne. Han hyllet henne som en viktig «fødselshjelper» for Stoltenbergs regjering, og for at hun hadde bidratt avgjørende til å samle Arbeiderpartiet.
Uavhengig granskning.
22. januar var det møte i LO-sekretariatet der de ble vedtatt at «LO vil iverksette en uavhengig gjennomgang av den såkalte Yssen-saken. Gjennomgangen skal søke å belyse alle sider av saken, og det skal gis tilgang til all relevant dokumentasjon i saken. Gjennomgangen skal foreligge så raskt som mulig.» Sekretariatet uttrykte samtidig «full tillit» til Valla.
29. januar ble granskningskommisjonen nedsatt bestående av Jan Fougner (leder), Nils Erik Lie og Kristin Normann. Det skjedde etter et enstemmig vedtak i LO-sekretariatet. Utvalgsmedlemmene sa samme dag at de kun ville se på de rettslige aspektet ved saken. Kommisjonen avla sin rapport overfor LO fredag 9. mars samme år.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kartla senere i 2007 arbeidsmiljøet blant de ansatte i LO. Etter at Fougnerutvalget la frem sin knusende rapport om Gerd-Liv Vallas lederstil, svarte 74 prosent av LOs 260 ansatte at mobbing er utbredt i organisasjonen.
Mulige brudd på arbeidsmiljøloven.
Følgende forhold i saken kan være mulige brudd på arbeidsmiljøloven.
Valla valgte 9. mars å trekke seg som LO-leder etter at Fougner-utvalget la fram sin rapport i Yssen-saken. Det LO-nedsatte utvalget slår fast at Ingunn Yssen er blitt trakassert av Valla, og at trakasseringen har påført henne helse- og funksjonssvekkelse.
Statsminister og leder for Arbeiderpartiet Jens Stoltenberg poengterte at det er spesielt oppsiktsvekkende at LOs eget utvalg kommer til en slik konklusjon: «Det er alvorlig at Fougner-utvalget konkluderer med at bestemmelser i arbeidsmiljøloven er brutt.»
Vallas avgang og kritikken av LOs granskningsutvalg.
Valla trakk seg 9. mars 2007 som LO-leder, men innrømmet ingen feil og kom med krasse utfall mot granskningsutvalget LOs ledelse selv hadde nedsatt.
I april kom hun med nye angrep på granskningsutvalget og søkte juridisk assistanse fra advokat Harald Stabell. Et partsinnlegg for Valla fra hennes advokat Håkon Bleken ble trykket i flere venstreorienterte aviser. Der hevdet Vallas advokat bl.a. at Yssen ble syk «ikke fordi Valla mobbet henne, men fordi hun ikke klarte å gjøre jobben sin».Dette ble også hevdet av Valla i hennes bok «Prosessen», der hun argumenterte med at tidligere LO-leder Yngve Hågensen hadde kommet med langt sterkere kritikk av sine medarbeidere, uten at dette førte til noen reaksjon. Dette er også ett av argumentene som er trukket frem i forbindelse med kjønnsperspektivet i saken.
Ingunn Yssen uttalte: «Det som fremkommer i Vallas partsinnlegg er det samme som hun har hevdet fra og med sin første pressekonferanse – formen er riktignok enda krassere og man kan jo spørre seg om hvorfor en finner det betimelig å fortsette trakasseringen etter at saken er avsluttet».
Jusprofessor Johan Giertsen kom med sterk kritikk av Fougnerutvalgets rapport på et seminar arrangert av Fritt Ord 29. mai 2007: "«Spissformulert: Hvis vi får flere granskinger som [...][i] LO, får vi et system der den ene part ved uenighet – eller hvor noe kritikkverdig kanskje er skjedd – ensidig utpeker et granskingsutvalg som på inkvisitorisk måte frembringer et faktum, og hvor trykket som granskingen skaper fremtvinger et resultat som man ikke kunne oppnå ved å følge vanlige spilleregler.»". Det uavhengige granskningsutvalget var imidlertid enstemmig oppnevnt av LOs ledelse innbefattet Gerd-Liv Valla.
Giertsen kritiserte også flere andre sider ved Fougnerutvalget, både fordi utvalget fikk et domstol-lignende preg gjennom å være ledet av Nils-Erik Lie fra Borgarting lagmannsrett, overrepresentasjonen av jurister, rollen psykiaterne spilte i granskningen, der de konkluderte med mobbing, men uten å ha snakket med verken den angivelig mobbede eller den angivelige mobberen. Giertsen kritiserte i det hele tatt rapporten på de fleste punkt: «Rettssikkerhetsproblemene i LO-granskingen rammet potensielt både Yssen og Valla. [...] Begges rettssikkerhet ble da svekket ved bl.a. utestengelsen fra vitneforklaringer og uklarhetene rundt de sakkyndiges rolle.»
Giertsen mente også at «Ingen fortjener å bli virvlet inn i en malstrøm som dette. Det er ingen rimelig balanse mellom på den ene siden de behov oppdragsgiverne for granskingene måtte ha, og på den annen side belastningene partene i slike granskinger påføres med prosessen og stempeleffekten» I foredraget konkluderte Giertsen med at «[Fougner-utvalget] har ikke levert et troverdig svar på det spørsmålet om trakassering som utvalget stilte».
Vallas bok om saken, reaksjoner på boken.
I oktober lanserte Valla boken "Prosessen", der hun gav sin versjon av saken. Boken var blitt i samarbeid med en "«ghostwriter»", journalisten Stian Bromark.
I boken antydet Valla at flere personer, blant dem tidligere justisminister Anne Holt planla prosessen mot henne. Berit Reiss-Andersen mener også at Valla antyder at noen som står henne (Reiss-Andersen) nær skulle stå bak drapstrusler mot Valla.
Valla kom også med flere negative karakteristikker av Ingunn Yssen. Yssens advokat Ingeborg Moen Borgerud karakteriserte boken som sjikane. Hun mente at «det er ytterst beklagelig at Valla som tidligere LO-leder og arbeidsgiver fortsetter å sjikanere en tidligere arbeidstager». Valla uttalte seg også negativt om Jens Stoltenberg, Martin Kolberg og andre personer innenfor Arbeiderpartiet og LO, både medlemmer av regjeringen og LOs ledelse. Videre refererte hun fortrolige samtaler med Stoltenberg. Gerd-Liv Valla skrev i forordet at det ble nødvendig å karakterisere Yssen på en negativ måte, fordi det var hun som var kjernen i saken, og det var hennes situasjon som arbeidstaker saken i stor grad dreide seg om i offentligheten.Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg mente at «Vallas versjon av historien mangler ethvert fundament i virkeligheten».
I forbindelse med lanseringen av boken uttalte Valla at hun ikke angret på noe.
Vallas bok utløste også kommentarer fra en som hadde vært blant hennes tilhengere. Lederen av Transportarbeiderforbundet, Per Østvold, som var blant Vallas sterke støttespillere, også en stund etter at Yssen-saken kom ut i mediene, skrev i en kommentarartikkel i Aftenposten at Vallas anseelse ble betydelig svekket som følge at den katastrofalt dårlige håndteringen av konflikten. «Den førte til dyp fortvilelse blant hennes tilhengere – og jeg var ennå blant dem. Og hennes manglende forståelse av alvoret i saken bidro nesten til opprørstilstander i deler av LO», skrev han. Videre: «Hennes personlige svakheter ble offentlig eie med Yssen-saken. Ingen kunne planlegge at det ble slik. Hun har sikkert fiender som benyttet anledningen til å hjelpe til. Jeg tror folk i Arbeiderpartiet lot være å hjelpe henne. Men det er helt på villspor å tro at det var en planlagt konspirasjon.» Østvold avsluttet med: «Valla falt for egne grep, og på grunn av alvorlige personlige feil. Og når anklagene kan dokumenteres, slik det er gjort i Fougner-utvalgets rapport, er det ikke en konspirasjon, men en tragedie».
Torstein Tranøys bok.
Gerd-Liv Valla ville vært LO-leder i dag dersom hun ikke hadde
I en kommentar til boken sa Harald Stanghelle at boken nærmest er «et karakterdrap på Gerd-Liv Valla». Han beskriver henne som en sterk leder, som ble et problem for Arbeiderpartiet, men at det neppe er grunnlag for å si at det var noen konspirasjon mot Valla. Det passet Arbeiderpartiet svært godt at Valla ble felt. Stanghelle sa samtidig at boken «ikke alene kan representere den fulle og hele sannhet om Vallasaken, men med Tranøys bok, Fougnerrapporten og Gerd-Liv Vallas bok kan vi begynne å danne oss et bilde av saken».
Flere sentrale personer i LOs ledelse, som ikke tidligere hadde uttalt seg offentlig, valgte også å fortelle sine historier til Tranøy. Det gjaldt LOs førstesekretær Ellen Stensrud og LO-sekretærene Rita Lekang, Trine Lise Sundnes samt hovedkasserer Bente N. Halvorsen. Det gikk frem at samtlige av de kvinnelige medlemmene av LO-ledelsen ville trukket seg hvis Valla hadde fortsatt som LO-leder. De fortalte at de følte seg ført bak lyset av Valla. Også administrasjonssjef Kine Smith Larsen og personlig rådgiver Beate Knudsen hadde bestemt seg for å slutte. I en pressemelding fra LO het det at de kvinnelige medlemmene av LO-ledelsen ville bidra til å gi et helhetlig bilde av historien.
LOs førstesekretær Ellen Stensrud kunne bl.a. fortelle om hvordan Valla hadde trakassert henne for møtefravær mens faren lå på dødsleiet, og gjentatte ganger oppfordret henne til å slutte i stillingen sin. En annen spesiell episode var i forbindelse med Stensruds 50-årsdag, der Valla hadde innkalt henne til møte og spurt hvorfor hun ikke var blitt invitert, for deretter å trekke frem Stensruds gjesteliste. Valla gav da uttrykk for at mange av gjestene i Stensruds 50-årsdag var skuffet over at Valla ikke var der, og at de egentlig deltok fordi de ville møte Valla.
Torstein Tranøy pekte i boken på det spesielle i at Valla i sine år som LO-leder hadde kommet i konflikt med den ene kvinnelige lederen etter den andre.
I en kommentar pekte VGs politiske redaktør Olav Versto på at «boken gir et ennå verre inntrykk av Valla enn det vi har sett tidligere, og den slår beina under flere av de påstandene hun kommer med i sin egen bok». Også politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, mente boken svekket Vallas sak: «Boken underbygger at det er mer i Fougnerutvalgets innstilling enn hun selv mener det er».
Litteratur.
I tillegg er Fougnerrapporten tilgjengelig på internett.


Snedbetning.
Snedbetning er en type tradisjonell, åpen robåt av tre bygd på Sunnmøre. Den er en av de nordvestlandske robåttypene (se Nord- Vestlandsbåt).
Snedbetningens navn.
Snedbetning viser til byggemåten til den gamle typen av sunnmørsbåten. Ordet "sned" (uttale; snid, sne) betyr på skrå, skrånende, og snedbetning viser til måten bunnbordene skrår på. De fleste norske bruksbåtene er bygd med hele bordganger. Bordene går sammenhengende i hele båtens lengde.
Snedbetningsmåten.
Dette er ikke tilfelle med snedbetningen. Det nederste (på storbåtene de to nederste) bordet blir avskrået (sneda) inn mot kjølen, i stedet for å gå frem til lotet. Dette fører til at bordene videre oppover i båten også må skrås inn mot stevne og stavn. Hvert bord må nå dekke en mye større del av flaten i skroget enn i "vanlige " båter, og dette blir gjort ved at hvert bord bakfra blir skjervet (skjøtt) mot to bord fremme (renningene).
Men dermed kan også forskipet i snedbetningen gjøres ekstra bredt, siden man nå har flere bord. På denne måten blir den typiske snedbetning-fasongen til; en bred framende, laget av mange skrånende bord, og en heller smal bakende.
Snedbetningene ble bygd i alle størrelser, fra små færinger på 4,5 m lengde, til svære båter på 12-14 m lengde. Disse største snedbetningene ble gjerne kalt "åttringer" (Sunnmørsåttring), men de hadde både 5 og 6 par årer, og ro-rom til både 7 og 8 par! Man regner med at de opprinnelig hadde kun 4 par årer, men etterhvert har "vokst" (er bygd større og større gjennom århundrene), men har beholdt det gamle navnet.
Snedbetningen gikk ut av bruk.
Snedbetningsmåten å bygge robåter på forsvant etterhvert i begynnelsen av 1900-tallet, og båtbyggerne på Sunnmøre gikk over til å bygge "vanlig", med bordganger ubrutt fra stevn til stevn, og like mange bordganger foran som bak i båten. Slike "vanlige" båter kaltes gjerne "Møringsbåter".


Wang (norsk etternavn).
Wang er et norsk etternavn som er avledet av steds- og gårdsnavnet Vang som betyr "slette" eller "forsamlingsplass".
For det asiatiske etternavnet 王 (Wáng), se Wang (navn 王).


Georg Anker-Hansen.
Georg Anker-Hansen var en av rollefigurene i den norske såpeserien Hotel Cæsar fra 1998 til 1999. Rollefiguren ble spilt av Toralv Maurstad. Georg lever som singel oppe i toppetasjen med sin mor, Astrid. Han er konsernsjef i Anker-Hansen-konsernet. En dag har han en forretningsavtale med noen arabiske ledere, og han har satt konsernassistent Rolv Espevoll til å få inn noen snertne ekskortepiker. En av dem er den unge Ninni Krogstad. Georg hilser på henne, og hun deltar på forretningsmiddagen. Georg blir mer og mer interessert i Ninni, og Ninni liker Georg også. De blir etter hvert kjærester, og Ninni flytter inn i Toppetasjen. Dette blir ikke godt mottatt av de andre i Anker-Hansen-familien, men Georg og Ninni gifter seg likevel i 1999. Georg har som alle vet en elskerinne på si, Ingrid Iversen, som han også har et barn med, Charlotte.
Etter hvert merker familien at Georg ser litt dårlig ut. Etter mye om og men tar Georg en legesjekk, og han finner ut at han har kreft i bukspyttkjertelen. Etter at han har holdt dette hemmelig for familien en stund, oppdager de dette, og de tar det svært tungt. Georgs barn snoker stadig etter testamentet, for å finne ut av hva han har skrevet der. Etter cirka et halvt år, dør Georg.
Han gjør et lite comeback året 2004 i drømmene til Juni, Astrid og Jens-August, for å fortelle dem ting om fremtiden.


Ragnhild Myklebust.
Ragnhild Myklebust (født 13. desember 1943 i Oslo) er en norsk handikappidrettsutøver og rekordvinner av gullmedaljer. Hun konkurrerte i klassen LW12.
På grunn av polio i barndommen drev hun med sitteski, og var lenge regnet som uslåelig i denne idretten. Hun deltok i de paralympiske lekene i 1988, 1992, 1994 1998 og 2002, der hun vant totalt 22 gullmedaljer, flere enn noen annen utøver. Hun avsluttet sin karriere med 5 gull under paralympics i Salt Lake City i 2002, 58 år gammel.
Myklebust er lokalpolitiker og representerer Hedmark Arbeiderparti i blant annet Hedmark fylkesting. Hun sitter også i Ringsaker kommunestyre.


Utryddelse.
a>en som symbol på utryddede dyr.
Utryddelse er et ord som definerer utrenskning av dyr, planter og/eller mennesker. Den geologiske jordhistorien viser at dyrearter er utryddet, sannsynligvis skyldes dette ekstreme miljøforandringer som vulkansk aktivitet, havnivåforandringer o.l. Mest kjent er dinosaurenes masseutryddelse ved utgangen av krittiden. Planter og dyr kan også endres i henhold til evolusjonsteorien som ble fremsatt av Charles Darwin.


Flatbiller.
Flatbiller (Cucujidae) er en artsfattig familie av fargerike biller som lever under barken på døde trær. De fleste artene er mer eller mindre røde. Lite er kjent om biologien deres, men noen arter er knyttet til store trestammer i gammel skog, og er i dag truet av skogbruket. Familiene skogflatbiller (Silvanidae), Passandridae og kjølflatbiller (Laemophloeidae) ble tidligere regnet til denne familien men er nå skilt ut som egne familier. Selv om disse billene er forholdsvis store og fargerike, er lite kjent om biologien deres, man vet for eksempel ikke hva de spiser. De er gjennomgående sjeldne.
Utseende.
a>n er flate og tilpasset et liv mellom barken og veden.
Middelsstore biller (6 – 25 mm), avlange, flate og jevnbrede, vanligvis mer eller mindre røde eller gule (unntatt slekten "Pediacus"). Hodet er stort og bredt, omtrent så bredt som brystskjoldet. Det er utvidet bakover og har vanligvis markerte, lange tinninger bak de små, runde fasettøynene (mindre markerte hos "Pediacus"). Bak tinningene er hodet innsnevret til en markert "hals". Pannen har gjerne lengdefurer eller groper. Overkjevene (mandiblene) er nokså store og fremoverrettede, og stikker fram foran hodet. Noen ganger er de svært forlengede. Antennene er omtrent halvparten så lange som kroppen, 11-leddete, perlekjedeformede og ganske kraftige. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis bredere enn langt, ovalt eller firkantet sett ovenfra. Sidekanten har vanligvis mer eller mindre markerte tenner eller knøler. Brystskjoldet har ofte en vid og grunn lengdefure i midten. Dekkvingene er tydelig skilt fra framkroppen med en innskjæring. De er avlange og parallellsidige, ikke påfallende hårete, med lite synlig punktur, med eller uten lengdefurer. Beina er middels lange, lårene noe fortykkede, resten av beina slanke. Fram- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete hos hannene og fem-leddete hos hunnene. Larvene er gule eller rødlige, flattrykte og ganske harde, med noen få børster, ellers nakne.
Levevis.
Disse billene fører stort sett en skjult tilværelse under barken på døde trær, og kommer sjelden ut derfra. Man vet lite om biologien deres, men formen på munndelene hos larvene kan tyde på at de er rovdyr. Mange av artene ser ut til å trenge grove, døde stokker og er derfor knyttet til gammel skog. Sinoberbillen ("Cucujus cinnaberinus") er 11-15 mm lang og skarpt rød på farge. Den finnes i Nord- og Mellom-Europa østover til Øst-Sibir. Denne arten er regnet som truet over hele Europa og er fredet i EU, også i Norge. Den er trolig meget sjelden i Norge, men har blitt funnet på noen få steder på Sør-Østlandet, der den lever i isolerte bestander av grove ospetrær. De lokale bestandene er ganske små og veldig utsatte for eventuelle naturinngrep.
Kilder.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennosacndiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biler). Helsinki.
Thomas, M.C. Family Cucujidae. Med bilder av alle slektene.


Mona Sahlin.
Mona Ingeborg Sahlin (født Andersson), født 9. mars 1957 i Sollefteå, Västernorrlands län (Ångermanland) er en svensk sosialdemokratisk politiker. Hun var fra 1994 til 1995 visestatsminister. Den 17. mars 2007 ble hun valgt som leder av Socialdemokraterna. Riksdagsvalget i 2010 var det dårligste for sosialdemokratene siden allmenn stemmerett ble innførst i Sverige, og hun gikk av i 2011, som den andre lederen av Socialdemokraterna som aldri ble statsminister. Claes Tholin (leder 1896–1907) var den første.
18. januar 2007 ble Mona Sahlin utpekt til partilederkandidat etter Göran Persson. Da hadde allerede Margot Wallström, Carin Jämtin og Ulrica Messing takket nei under nomineringsprosessen.
Etter valgnederlaget i 2010, der hun gikk til valg i spissen for en rødgrønn allianse etter den norske modellen, har hun annonsert sin avgang som partileder.
Toblerone-saken.
I oktober 1995 ble det avslørt at Sahlin som arbeidsmarkedsminister i perioden 1990–1991 hadde benyttet statens kredittkort til å dekke utgifter av privat art. Utgiftene var på en verdi av. Saken endte med en etterforsking der det kom frem at det ikke kunne påvises noen lovbrudd.


Ona (navn).
Ona er en litauisk variant av kvinnenavnet Anna som er en opprinnelig gresk og latinsk avledning av kvinnenavnet Hannah som er dannet av det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», "channah". Ona brukes også som kvinnenavn i Catalonia, og har da betydningen «bølge».
Ona har navnedag 26. juli i Litauen.
Popularitet.
Ona er et sjeldent navn i Norge, men er det vanligste kvinnenavnet i Litauen.


MBD.
MBD er en betegnelse innen psykiatrien som betegner atferdsvarianter som blant annet kjennetegnes ved hyperaktivitet og som skyldes små forstyrrelser i hjernen. Ordet er en forkortelse for det engelske "Minimal Brain Dysfunction", det vil si «ytterst liten funksjonsforstyrrelse i hjernen». Begrepet er en sekkebetegnelse og er fra 1990-tallet stort sett erstattet av den mer presise diagnosen ADD med eller uten hyperaktivitet som brukes om personer med oppmerksomhetssvikt, og utpreget impulsivitet. MBD ble på 1980-tallet særlig brukt om urolige barn med lærevansker.
MBD skyldes kroppslige, kjemisk-biologiske eller nevropsykologiske forstyrrelser og kan behandles med medikamenter. Det oppstår imidlertid svært lett psykiske og sosiale problemer som en følge av den uhensiktsmessige atferden, og disse behandles ofte med kognitiv atferdsterapi. Det er også mulig å tilrettelegge omgivelsene der problemene er store, for eksempel med spesialundervisning og annet for å gjøre skolehverdagen lettere for barn med MBD.


Når katastrofen inntreffer.
Når katastrofen inntreffer (på engelsk «Seconds From Disaster») er en amerikansk dokumentarserie som sendes på National Geographic Channel. Episodene tar for seg forskjellige katastrofer, ofte menneskeskapte, men også en del naturkatastrofer. ProDarlow Smithson er seriens produsent. Ashton Smith er programleder og forteller i dokumentaren.
I programmene presenteres ulykken, og årsaken til ulykken. Dokumentaren benytter seg av datasimuleringer for å fremstille hendelsesforløpet. Et gjennomgående tema som nevnes i alle program er at «Katastrofer skjer ikke sånn uten videre, de kommer av en kjede med kritiske hendelser». Programmet førsøker også å gi ulykken et menneskelig ansikt med en del intervjuer av overlevende, vitner eller pårørende.
Sesong 1.
Serien ble startet i 2004. Ulykkene som ble omhandlet i første sesong var
Sesong 2.
Sesong 2 ble opprinnelig sendt i 2005 og omhandlet
Sesong 3.
3. sesong ble først sendt i 2006 og omhandlet


Fylkesvei 522 (Rogaland).
Fylkesvei 522 i Rogaland går mellom Hundsnes og Tauåna i Strand. Veien er 2,2 km lang.
Eksterne lenker.
522


Lauren Waaktaar-Savoy.
Lauren Waaktaar-Savoy, født 17. april 1963 i Boston, USA, er en amerikansk vokalist og gitarist. Hun har siden 1995 spilt sammen med sin ektemann Paul Waaktaar-Savoy og trommeslager Frode Unneland i gruppen Savoy.
Lauren Waaktor-Savoy møtte sin mann da han spilte med a-ha på 80-tallet, og etter å ha vært kjærester i 10 år giftet de seg i 1991. I 1999 fikk de en sønn sammen som fikk navn etter måneden han ble født, August.
Foruten å bidra med musikk og tekster til bandet Savoy har hun også regissert noen av musikkvideoene til blant andre a-ha og Flava To Da Bone.


Fylkesvei 523 (Rogaland).
Fylkesvei 523 i Rogaland går mellom Tau og Døvik i Strand. Veien er 17,8 km lang.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 513.
Eksterne lenker.
523


Erik Balke.
Erik Balke (født 7. november 1953 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent fra flere innspillinger med norske jazzorkestre.
Balke spilte tidlig i broren Jon Balkes besetninger (1973–74). Senere utdannet han seg ved Universitetet i Oslo (der han tok del i storbandet), samt Berklee School of Music i Boston i Massachusetts (1977–79).
Han har spilt i Carl Morten Iversen trio (1980-81), i Norwegian Friendship Orchestra (1982), med Miki N'Doye i Tamma. Han etablerte Lille Frøen Saksofonkvartett (1979–89), spilte i Jazzpunkensemblet (1983–), Oslo 13 og Extended Noise (1983–94). Han har også ledet Foreningen norske jazzmusikere en tid, før han flyttet til Berlin. Den senere tid, tilbake i hjemlandet, har han medvirket i Baktruppen, og i Ignore. Sammen med Jon Balke komponerte han bestillingsverket "Palmevinsdrankeren" til Kongsberg Jazzfestival (1984).
Erik spilte i bandet E'olen sammen med Jon Balke, Miki N'doye,Sveinung Hovensjø, Finn Sletten og Zahir Helge Linnaae.


Fylkesvei 495 (Rogaland).
Fylkesvei 495 i Rogaland går mellom Levik i Forsand og Botne i Strand. Veien er 18,3 km lang.
Eksterne lenker.
495


Pokémon Battle Revolution.
"Pokémon Battle Revolution" (ポケモンバトルレボリューション "Pokemon Batoru Reboryūshon") er det første Pokémon-spillet til Nintendos Wii. Det er også det første Wii-spillet som er i stand til å bruke Nintendo Wi-Fi Connection. Spillet kan også kobles trådløst til Nintendo DS. I Japan kom spillet ut to uker etter Wii-lanseringen, altså 14. desember. Det vil komme til resten av verden senere i 2007.
"Pokémon Battle Revolution" har 10 nye kamparenaer i det nye landet kalt «Poketopia». De kan ha effekter som å stokke rekkefølgen i teamet ditt.
Du kan endre klær på treneren din om du bruker Nintendo Wi-Fi Connection-funksjonen. Det inkluderer også nye trenere. Du kan gi dem hatter, briller, skjørt og andre ting. Den ene forskjellen på Pokémon Battle Revolusion og Pokémon Stadium, er de små mini-spillene som kommer i tillegg.
Pokémon Battle Revolution skiller seg fra tidligere Pokémon-spill på måten Pokémon angriper. Nå kan du se Pokémonen angripe psykisk mot motstanderen mens begge er på skjermen, istedenfor at du bare kan se den ene Pokémonen bruke et angrep.
Etter spillet.
Etter du har vunnet i alle Colusseum, vil det skje noen endringer.


Super-Langbein.
Super-Langbein (engelsk "Super Goof") er en fiktiv superhelt og alias av Langbein skapt i 1965 av Del Connell og Paul Murry. Super-Langbein blir super ved å spise peanøtter som han har plantet i hagen sin. Når han spiser disse nøttene får han supersyn, ultrahørsel og superkrefter. Super-Langbein går alltid med peanøtter i den grønne luen sin. Superdrakten han har på seg er rødt ullundertøy og en blå kappe.


Etinyløstradiol.
Etinyløstradiol er et syntetisk derivat av østradiol.
I motsetning til de naturlige forekommende østrogenene hos mennesket, har etinyløstradiol høy biotilgjengelighet fra tarm og lang halveringstid, og er derfor det østrogenet som brukes i tabletter. Det finnes i alle kombinasjonsp-piller som finnes på markedet i Norge. I en del andre land (blant annet USA) er det mer vanlig å bruke equint østrogen (hesteøstrogen) som også kan tas peroralt. For naturlig progesteron gjelder det samme, noe som har resultert i utvikling av progestiner som også har høy biotilgjengelighet.
Farmakologiske egenskaper.
Naturlig østradiol tas effektivt opp i tarmen, men inaktiveres fullstendig av leveren før det når systemisk sirkulasjon (kommer ut i resten av kroppen). Ved å syntetisk sette på en etinylgruppe på i C17 posisjonen på østran-steroidet blir resultatet et molekyl med biologisk effekt tilsvarende østrogen, men som er langt mer motstandsdyktig mot forandring/nedbrytning i leveren.
Etinyløstradiol tas opp i tynntarmen. Maksimal konsentrasjon i blod ses som regel 2 timer etter inntak. Det foregår en betydelig metabolisme i leveren via cytochrom P450 isoenzymet 3A4. Etinyløstradiol med metabolitter skilles ut i gallen, hvor metabolittene (glukuronider) omdannes av bakterier i tarmen tilbake til etinyløstradiol, og absorberes på nytt (enterohepatisk sirkulasjon). Det ses derfor en ny økning i etinyløstradiolnivåene noen timer senere. Lokale forhold i tarmen som diaré eller bruk av antibiotika som forandrer tarmfloraen kan påvirke den enterohepatiske sirkulasjonen, og dermed nivåene av etinyløstradiol. Hos p-pillebrukere kan dette i verste fall øke risikoen for å bli gravid.
Bivirkninger.
Etinyløstradiol har de samme biologiske effektene som andre østrogener. Særlig i forbindelse med behandling av plager i overgangsalderen har østrogentilskudd (i Norge i praksis etinyløstradiol) vært assosiert med utvikling av brystkreft og hjerte-karsykdommer.
Miljø.
Metabolittene av etinyløstradiol er forbindelser som er tungt nedbrytbrytbare i naturen (xenoøstrogener), og blir av enkelte betraktet som et ikke ubetydelig miljøproblem.


Chris Foy.
thumb
Christopher J. Foy (født 20. november 1962 i St. Helens, England) er en engelsk fotballdommer. Foy begynte å dømme i Merseyside i 1983 og kom inn i lista over assistentdommere i The Football League. I 1996 ble han tatt med i dommerlista i England og fem år senere ble han dommer i Premier League. Foy er Everton-supporter.
Foy dømte finalen i FA Trophy mellom Kidderminster og Stevenage 12. mai 2007 på Wembley.
Han var 4. dommer i FA-cupfinalen mellom Cardiff og Portsmouth 17. mai 2008. Mike Dean var hoveddommer.
1. mars 2009 dømte Chris Foy mellom Manchester United og Tottenham Hotspur på Wembley. Han ble assistert av Peter Kirkup og Andy Butler. Andre Marriner var fjerdedommer, mens Bob Pollock var reserveassistentdommer.
I august 2009 dømte Foy Community Shield mellom Manchester United og Chelsea.
Foy er oppnevnt til å dømme FA-cupfinalen mellom Chelsea og Portsmouth 15. mai 2010.
Chris Foy har dømt 150 kamper i Premier League.


Grupo Corpo.
Grupo Corpo (av portugisisk "Kroppgruppe") er en verdensberømt brasiliansk dansegruppe som både bekrefter og bryter med oppfatningene om moderne dans.
Historie.
Gruppa ble grunnlagt i Belo Horizonte av Paulo Pederneiras i 1975 og har framstilt mange ansette stykker i løpet av tiåra.


SAS Norges destinasjoner.
Her er en liste over flyplasser SAS Norge flyr til, den norske delen av Scandinavian Airlines System. Flyvninger mellom Norge og Danmark blir fløyet av SAS Danmark. For en liste over andre SAS destinasjoner, se Scandinavian Airlines System-destinasjoner. Lista er oppdatert mars 2007.


Gustaf Fröding.
Gustaf Fröding (født 22. august 1860 på Alsters bruk utenfor Karlstad i Värmland i Sverige, død 8. februar 1911 i Stockholm) var en svensk journalist, forfatter og en av Sveriges mest kjente diktere. Fröding ble en fornyer av svensk poesi og påvirket flere seinere diktere, også norske. Han skrev blant annet om naturen, folkeliv og erotikk, også delvis på värmlandsk dialekt. Han var barnebarn av Carl Adolph Agardh.
Det har vært en rekke tolkninger og tonsettinger av Frödings dikt, blant annet av Sven-Ingvars og andre populærartister. Det finnes også flere svenske stipender og priser som bærer Frödings navn.


Widerøes destinasjoner.
Oversikt over land Widerøe flyr til
Widerøes destinasjoner er en oversikt over alle destinasjoner flyselskapet Widerøe tilbyr på regulær rutebasis.
Widerøes rutenett dekker store deler av Norge, og spesielt STOL-destinasjonene på Vestlandet, Nord-Trøndelag og i Nord-Norge. Selskapet operer også flere utenriksruter mellom Norge og land som Storbritannia, Sverige og Danmark. Flere av utenriksrutene flys som codeshare med SAS.


Steinar Moldestad.
Steinar Moldestad (født 15. januar 1981 i Trondheim) er en norsk illustratør. Han har blant annet arbeidet i Adresseavisen og illustrert Anne B. Ragdes humoristiske bok "Kunsten å krangle" fra 2003. I 2006 utgav han bildeboka "Dovrebanen" der han også har skrevet teksten. Moldestad er utdannet art director ved Westerdals School Of Communication i Oslo.
Steinar Moldestad studerer i dag psykologi ved Universitetet i Oslo.
Eksterne lenker.
Moldestad, Steinar
Moldestad, Steinar


Charles Addams.
Charles Samuel Addams, ofte omtalt som Chas Addams, (født 7. januar 1912, død 29. september 1988) var en amerikansk illustratør og vitsetegner. Han er særlig kjent for sine mange vitsetegninger med svart humor og makabre figurer i det satiriske kultur- og trendmagasinet "The New Yorker" i USA.
I 1966 ble det laget en TV-serie basert på Addams' skrekkfigurer under tittelen "Familien Addams". Det ble seinere laget tre spillefilmer med figurene fra denne serien.


Fylkesvei 661 (Rogaland).
Fylkesvei 661 i Rogaland går mellom Tveit i Hjelmeland og Helmikstøl i Forsand kommune.
Eksterne lenker.
661


Peter Arno.
Peter Arno (født 8. januar 1904 i New York, død 22. februar 1968) var en amerikansk illustratør og vitsetegner. Han er særlig kjent for sine mange vitsetegninger i det amerikanske, satiriske kultur- og trendmagasinet The New Yorker, der han arbeidet fra bladet ble opprettet i 1925 til han døde i 1968. Motivet i vitsene hans var ofte den dekadente New York-sosieteten, og tegningene var utført i en karakteristisk rask og raus penselteknikk.


Snow Patrol.
Snow Patrol er et skotsk-irsk band som spiller indie rock og alternativ rock. Opprinnelig tok de bandnavnet "Polar Bears", men byttet da de fant ut at det fantes et amerikansk band ved samme navn. Det nye navnet fikk de etter at Gary møtte en kompis på gata, som spurte om hvordan det gikk med Snow Patrol, som han trodde Garys band het.
Historie.
Irske Gary og Jonny møttes som studenter i Skottland og begynte å spille sammen allerede i 1994. De andre har kommet til etter hvert.
Sammen med bandet Trivium har de i det siste året også med Torrentfreak, tatt et sterkt standpunkt for piratkopiering. Begge bandene har bedt sine fans om å brenne en cd med deres favoritt sanger av dem, og gi ut til tilfeldige på gaten.


Fylkesvei 633 (Rogaland).
Fylkesvei 633 i Rogaland går mellom Mæle og Egeland i Hjelmeland. Veien er 9,2 km lang.
Eksterne lenker.
633


Menigheten Samfundet.
Menigheten Samfundet ble stiftet i Kristiansand i 1890 av Bernt Lomeland. Menighetsmedlemmene kalles ofte for "«lomelendere»", etter grunnleggeren. Menigheten ble opprettet som følge av endringer i den norske kirkes alterbok i 1889. Lomeland og hans tilhengere mente at kirken hadde forlatt den rette lære. I 1901 gikk en gruppe anført av forstander Per Gravdal ut av Menigheten Samfundet og startet Det Almindelige Samfund.
Kirker.
Menigheten driver lite utadrettet virksomhet. Den har to lokalavdelinger: Menigheten Samfundet i Egersund, som har kirker i Egersund og Helleland, og Menigheten Samfundet i Kristiansand, som har kirker i Kristiansand, Søgne og Randesund. Selv om Samfundet oppfattes av mange som veldig lukket, er menighetens ukentlige gudstjenester åpne for alle interesserte.
Menighetens første forstander i Egersund og Helleland var Torkild Valand.
Skoler.
Menigheten driver fire private grunnskoler. Den største skolen ligger i Kristiansand og er en 1–10 skole med 175 elever. På Dvergsnes i Randesund ligger en barneskole med 31 elever fra 1.–4. trinn, og i Søgne en skole med 66 elever fra 1.–7. trinn. Det er også egen skole i Egersund med 92 elever på 1.–10. trinn.
Prisvinnere.
To av menighetens lærere er tildelt hederspiser for sitt arbeid. Svein Hallvard Torkildsen som var lærer og undervisningsinspektør ved Samfundets Skole i Kristiansand i en årrekke ble tildelt Bernt Michael Holmboes minnepris som første mottaker i 2005. Nils Bernt Andersen er marinbiolog og lærer og har vært ansatt ved skolen i Egersund i en årrekke. Han mottok The EFDA prize i 2001 for prosjektet “Juicy Greens – a pupils enterprise”.


James Thurber.
James Grover Thurber (født 8. desember 1894, død 2. november 1961) var en amerikansk humorist og vitsetegner. Han ble særlig kjent for sine enkle, naivistiske vitsetegninger av kvinner, menn og hunder og sine korte noveller i det satiriske kultur- og trendmagasinet The New Yorker i USA.


Newington (London).
Newington er et område i bydelen Southwark i London.
Området fikk navnet Newington («Nygarden») ved at det ble skilt ut fra det eldre Walworth litt lengre sør. Her ble Lambeth Palace bygd omkring 1200, og Newington var et jordbruksområde fram til andre halvpart av 1700-tallet. På Shakespeares tid fantes her et teater kalt Newington Butts, og kildene nevner også flere teatre i området.
Under den gryende industrialiseringa på 1700-tallet begynte grunneieren Henry Penton å selge tomter for boligbygging, og Newington ble i løpet av 1800-tallet helt utbygd, hovedsakelig med boliger.
I nyere tid er navnet mer og mer gått ut av bruk til fordel for Elephant and Castle, men lever videre i gatenavn som Newington Causeway og Newington Butts, og i parken Newington Gardens.


Fylkesvei 634 (Rogaland).
Fylkesvei 634 i Rogaland går mellom Fisterkrysset og Øvrabø i Hjelmeland. Veien med sidevei er 10,3 km lang.
Eksterne lenker.
634


Slaget ved Artemision.
Den greske verden i tiden rundt krigene
Slaget ved Artemision fant ifølge tradisjonen sted samme dag som slaget ved Thermopylene den 11. august 480 f.Kr., selv om den eksakte datoen kan ha vært noen dager før eller etter. Det ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og persere.
Bakgrunn.
Den greske styrken bestod ifølge Herodot av 127 triremer fra Athen og Plataiai, 20 fra Athen og Khalkis, 40 fra Korint, 20 fra Megara, 18 fra Aigina, 12 fra Sikyon, 10 fra Sparta, 8 fra Epidauros, 7 fra Eretria, 5 fra Troezen, 2 fra Styra og 2 fra Keos. Der var også ni skip ("penteconters", skip med femti årer). For å skape enhet i styrken, lot athenerne som var de dyktigste grekerne i sjøfart, Eurybiades fra Sparta lede flåten. Den greske flåten planla å møte perserne utenfor Artemision ved Euboea og hadde antagelig planlagt et slag omtrent samtidig med Thermopylene.
Dagen etter, den 11. august dersom tradisjonen av de samtidige slagene antas, seilte perserne mot den greske flåten og dannet en halvsirkel i et forsøk på å fange dem utenfor Artemision. Her arbeidet størrelsen på den persiske flåten mot dem, siden de ikke kunne manøvrere i stredet, og et uforholdsmessig antall av flåten ble ødelagt av grekerne. Fem greske skip ble tatt av den egyptiske kontingenten, mens athenske Kleinias, far til Alkibiades, på egenhånd senket et stort antall persiske skip. Men den greske flåten led også tunge tap. Ifølge Herodots nedtegnelser ble rundt halvparten av den athenske flåten ødelagt eller skadet i slik grad at de ikke kunne repareres. Det er antatt at perserne mistet flere skip enn grekerne i absolutte tall, selv om dette ikke godtas av alle forskere.
Slaget.
Perserne møtte først grekerne utenfor kysten ved Thessalia, ved Afetae, nær Thermopylene, siden den athenske kommandanten Themistokles forsøkte å forsinke perserne mens øya Euboea ble evakuert. Perserne sendte 200 skip rundt sørspissen av Euboea i håp om å fange grekerne i kanalen, men en persisk avhopper advarte grekerne om denne planen. En gresk skvadron satte ut for å møte dem og perserne sendte ut noen skip for å erobre dem. De greske triremene omringet disse skipene, og selv om de var tallmessig underlegne, var de istand til å beseire dem med ved å ramme dem med baugene og erobret tretti persiske skip. Den persiske flåten trakk seg tilbake for natten, og alle de 200 skipene som seilte rundt Euboea ble ødelagt i en plutselig storm samme natt. Dagen etter ankom ytterligere 53 athenske skip, og et gresk raid ødela noen persiske speiderskip.
Etterspill.
De to partene trakk seg tilbake igjen, og grekerne fikk høre om nederlaget til Leonidas I ved Thermopylene. Mismodige av sine egne tap i slaget og tilbaketrekningen av hærene på land, begynte grekerne å trekke seg tilbake fra Artemision og satte kursen sørover langs kysten til Euboea. Under tilbaketrekningen etterlot Themistokles beskjeder til de joniske kontingentene i den persiske flåten og ba dem hoppe av til sine medgrekere. Imens plyndret perserne Artemision. Athenerne under Themistokles dro til Salamis hvor deres medborgere hadde flyktet etter at Xerxes I erobret byen etter sin seier ved Thermopylene. Themistokles skulle lede flåten i slaget ved Salamis måneden etter.
Eksterne lenker.
Artemision


Fränk Schleck.
Fränk René Schleck (født 15. april 1980) er en profesjonell syklist fra Luxembourg, sønn av den tidligere landeveissyklisten Johny Schleck som var profesjonell syklist i perioden 1965 til 1974 og eldre bror og lagkamerat av Andy Schleck.
Fränk Schleck startet sin proffkarriere i 2003 for laget Team CSC. I forkant av 2005-sesongen, ble også hans bror Andy Schleck en del av laget, og samme år ble begge nasjonale mestere, Fränk med seier i landeveisrittet, Andy som vinner av temporittet. 16. april året etter, vant han sin første Pro-Tour-seier i det prestisjefylte rittet Amstel Gold Race. Samme år vant han også den 15. etappen i Tour de France 2006 – den prestisjetunge Alpe-d'Huez, der han i den siste kilometeren kjørte forbi Damiano Cunego.
Fränk Schleck var én av forhåndsfavorittene foran Tour de France 2009. Flere fall ødela hans muligheter. Likevel tok han en etappeseier (17. etappe, 22. juli, mellom Bourg-Saint Maurice og Le Grand Bornand). Schleck endte som nr. 5 sammenlagt, 6.04 minutter etter vinneren, Alberto Contador.


Fylkesvei 631 (Rogaland).
Fylkesvei 631 i Rogaland går mellom Kleppa og Fister i Hjelmeland. Veien er 8,4 km lang.
Eksterne lenker.
631


Flørli.
Flørli sett fra hurtigbåt. Den store hvite bygningen er det gamle kraftverket
Det gamle kraftverket og røyrgata med trappene
Flørli (eller Fløyrli) er en tidligere bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. I dag er stedet fraflyttet som en følge av nytt kraftverk i 1999. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk.
Historie.
Allerede på 1600-tallet var det fast bosetning i Flørli. Bygda var trolig grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Bygda ble lagt øde i nesten 100 år etter et steinras som gikk i 1708. Rundt 1800 var det liv igjen i Flørli og i 1802 ble Flørli skilt ut fra Kallali som egen gård. Gården ble drevet fra til 1915-1920.
Den senere bebyggelsen i Flørli ble etablert samtidig med byggingen av Flørli kraftstasjon rundt 1913 til 1918 og tok over for gården. 119 arbeidere, 28 kvinner og 37 barn var registrert i Flørli i 1916. I 1929 kjøpte Stavanger kommune opp eiendommen og drev kraftverket fram til Lyse kraft tok over i 1992.
På det meste var det 30 barn på Flørli skule og bygda hadde post og butikk. Skolen ble stengt i 1970 og butikken i 1981. Flørli ble fraflyttet i 1999 på grunn av automatisering av kraftverksdriften.
a>. Her ved kaien i Flørli.
I dag er en del av husene solgt som fritidshus og det er rift om byggene som ligger midt i en turistperle. Maskinistboligen, som ble bygget i 1949, var det aller første huset som ble solgt til private. I starten av 2006 var seks boliger solgt til private. Det er en fast boende på Flørli. Rutebåten, hurtigbåten MS «Lysefjord», tar med folk, biler og fe hele året. Den anløper to ganger daglig, tre ganger på fredager og ikke lørdager.
Salget av eiendommen var først mulig i 2001 etter at Forsand kommune fritok eiendommene fra boplikten som ellers gjelder i kommunen. I tillegg til eiendommene som ble solgt til private, disponerer Ryfylke Friluftsråd, Stavanger Turistforening og Stavanger kommune hver sine. Noen bygg er også en del av driften som er på den gamle kraftstasjonen (konsertscene, kafé og galleri).
Flørlistølen og Flørli turiststasjon.
Flørlistølen ligger over Flørli og er tidligere drevet som en støl. Flørli turiststasjon er et tidligere skolehus i Flørli. Begge er i dag turistforeningshytter som eies og drives av Stavanger Turistforening.
Stølen ligger rundt en times gange bratt opp fra fjorden. Den har seks senger og er ubetjent hele året. Flørli turiststasjon ligger rundt 100 meter over havet i toppen av bebyggelsen i Flørli. Turiststasjonen er ubetjent om sommeren og ikke til bruk om vinteren. Huset som blir brukt er det eldste i Flørli.


Golgata.
Golgata er det norske navnet på stedet hvor Jesus ble korsfestet. Navnet kommer fra det arameiske "Gûlgaltâ", mens det på latin kalles "Calvaria". På gresk brukes navnet "Κρανιου Τοπος (Kraniou Topos)". Alle stedsnavnene betyr «hodeskalle», og det antas at navnet viser til en naturformasjon som ligner en hodeskalle eller et sted med en ansamling av hodeskaller. Golgata skal ligge et sted utenfor Jerusalem, men det har ikke blitt stedfestet med sikkerhet.


Kromosom 2.
Kromosom 2 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 2 er det nest største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 243 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 2 står for nesten 8% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser.Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 2 inneholder omtrent 2300 gen, noe som gjør det nesten like stort som Kromosom 1.


Kilden (roman).
"Kilden'", eller Brevet om fiskeren Markus" er en roman av den norske forfatteren Gabriel Scott (1874 – 1958), først utgitt i 1918.
Boken er sammen med "Det gylne evangelium" Scotts mest populære bøker. Begge bøkene kan sees som "fabler i livskunst", og skiller seg derved fra forfatterens øvrige, realistiske, forfatterskap.
Fiskeren "Markus" kommer flyttende til havna «det året som "Fiskeren" støtte på Tronderøiholmen». Han var ikke av de store lys i verden, men kan sitt om å livberge seg i skjærgården et sted i Blindleia, nesten et døgns rotur med fullastet vedpram fra Isefjær. Han kjenner fugl og blomster og gleder seg over skjønnheten rundt seg. Både fisk og hummer kan han få, ofte når ingen andre får noe.
Boken forteller om Markus sine siste leveår. Han gjør seg ferdig med å bære stein og jord til en vakker hage øverst i bergskora han har satt opp huset sitt i. Så tenker han at det for ergerlig med all silda som kommer og går sin vei hver sommer, og begynner å knytte ei landnot. Den blir han ikke ferdig med.
Boka bidro sterkt til å befeste forfatterens ry som en av de beste skildrerne av Sørlandet på den tid. Beskrivelsen av fangst og fiske er aktuelle også i dag. Budskapet om ikke å overse «de små» er fortsatt aktuelt.


Pastill.
Pastiller er små, tablett- eller pilleliknende drops eller dragerte gelékuler. De kan ha forskjellige smaker, det kan for eksempel være frukt-, lakris-, salmiakk- eller saltpastiller. Flere pastiller er beregnet mot sår hals, såkalte halspastiller, andre kan være tilsatt stoffer for tann- eller munnhygienes skyld. Pastiller selges som godteri i kiosker og dagligvarebutikker.
Ordet "pastill" kommer fra det franske "pastille" og italiensk "pastillo" som igjen stammer fra det latinske "pastillum", det vil si «pille».


Internationale Grüne Woche Berlin.
Internationale Grüne Woche, inngang til messeområdet
Internationale Grüne Woche Berlin, kort Grüne Woche (den grønne uken), er en internasjonal messe i Berlin hvor landbruks- og havebruksprodukter presenteres av produsenter og distributører fra hele verden. Messen er ikke bare åpen for fagfolk, men også for et alminnelig publikum. Det er den viktigste matmessen i verden, og finner sted årlig i messehallene under Funkturm.
Den første "Grüne Woche" ble arrangert fra 20. til 28. februar 1926, etter at man kom på idéen å kombinere vintermøtet til Deutsche Landwirtschafts-Gesellschaft med en utstilling. Allerede under den første messen ble den besøkt av 50 000 mennesker.


Troner.
Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne. De er også brukt som et ikonografisk tema i kirkekunst.
Beskrivelse.
Tronene flytter seg på hjul i midten av hjul som er blågrønn av farge.
Over hodene har de "himmelen" som er farget som krystall,
og under er vingene, to på hver side av kroppen.
Lyden av vingene var som lyden av "fossende vann"
Disse englenes hovedfunksjon er å være Guds vogn
De er også menneskelige og rettferdige forhandlere av Guds dømmekraft, og
Disse er de siste i Den Første Orden, hvor Guds utstråling begynner å ta en mere materialistisk form,
og derved eksisterer i en overgang
Englenes hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius" som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Tronene er i denne beretningen i første orden.


Maktene.
Maktene finnes ifølge middelaldersk kristen teologi i andre orden i Englenes hierarki. De er også brukt som et ikonografisk tema i kirkekunst.
Maktene, også kjent som "Hashmallim", koordinerer den øvre og den nedre verdenen og bestemmer over pliktene til de lavere englene.
Beskrivelse.
Maktene er blitt beskrevet som bærere av vid drakt av hvitt lin som rekker helt ned til anklene eller en kappe som rekker ned til føttene, med et gyldent belte og pyntet med grønt. De bærer gullstav i høyre hånd og Guds segl i venstre. Noen ganger er de beskrevet med en orb eller et spøkelse.
De mottar sine ordre fra Serafer og Kjeruber og er ansvarlig for at Kosmos forblir i sin orden. Det er sjelden de manifesteres fysisk.
Englenens hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius", som levde i senantikken, utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Maktene blir av Dionysios beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.


Kreftene.
Kreftene finnes ifølge middelaldersk kristen teologi i andre orden i Englenes hierarki. De er også brukt som et ikonografisk tema i kirkekunst.
Beskrivelse.
Kreftene er opptatt med å hjelpe i flere av aspektene i verden, og de bringer dette videre til menneskene.
De er blitt kalt «De brilliante» eller «De skinnende». De blir også kalt Miraklenes, handlekraften og nådens Engler og er sagt å være involvert i mennesker som sliter med sin tro.
Kreftene sies å være personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet.
De to englene ved Kristus himmelfart mener man tilhørte Kreftenes Orden.
De har overoppsynet med de himmelske vesener og været, inkludert snø, regn og vind.
Kreftene er også kjent som Tarshishim og Malakim.
Englenes hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius", som levde i senantikken, utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.


Fylkesvei 684 (Rogaland).
Fylkesvei 684 i Rogaland går mellom Vik og Tednes i Suldal kommune. Veien er 4,3 km lang.
Eksterne lenker.
684


Herredømme.
Herredømme finnes i tredje orden i Englenes hierarki. De er også brukt som et ikonografisk tema i kirkekunst.
Beskrivelse.
Herredømme har en av de mest krevende og farefulle oppgaver blant englene, da de er ansvarlig for grensen mellom Himmelen og Jorden.
De er en slags elitesoldater, de er hele tiden på vakt etter angrep fra demoner, og er hovedlinjen i forsvaret av den Himmelske skare.
De har ansvaret for å beskytte verdenen fra demon-infiltrasjoner. De skal beskytte våre sjeler fra de onde skapningene og være ministre for Gud i hans hevn over det onde i verden.
Det ble også trodd at Herredømme er de som hjelper oss over til himmelen når vi dør. På grunn av deres nærhet til de nedre regioner, er det flere fallende engler blant herredømme enn de andre ordnene i Englehierarkiet.
Englenens hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius" som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Herredømme er i denne beretningen en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.


Fyrstedømme (engel).
Fyrstedømme er sjefen over det tredje og den siste orden i Englenes hierarki. De er også brukt som et ikonografisk tema i kirkekunst.
Beskrivelse.
Fyrstedømme vokter over den dødelige verden, beskytter og veileder jordens nasjoner og byer.
De ble også ansett til å være beskyttere over verdens lederne.
De har også ansvaret for å fordele oppgavene til englene under dem,
og for å bringe ut den guddommelige gjerning vedrørende deres ansvar innen domsmyndighet.
Det var fra denne Ordenen at den engelen som hjalp David i hans
Fyrstedømmets medlemmer sies å være kledd i soldatuniform med gullsnorer.
Englenens hierarki.
Englehierarkiet er fremstillt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius" som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Fyrstedømme er i følge Pseudo-Dionysius"helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte".


Darren Shan.
Darren Shan (født 2. juli 1972 i London) er kunstnernavnet til den irske forfatteren Darren O'Shaughnessy. Darren har alltid likt å skrive, han kunne skrive da han fylte tre år. Da han var seks, flyttet familien til Limerick i Irland, hvor han siden har bodd. Men i en periode oppholdt han seg i London for å studere sosiologi og engelsk ved Roehampton University.
Bøker for voksne.
Da Darren fylte 17 skrev han sin første roman, "Mute Pursuit", men den ble aldri utgitt. Han fikk utgitt sin første bok, "Ayuamarca", i 1999. Året etter kom "Hell's Horizon" og deretter «City Of The Snakes». Bøkene var beregnet på voksne, men ingen av dem solgte godt.
Ungdomsbøker.
I januar 2000 fikk han imidlertid gitt ut en bok beregnet for ungdom. "Cirque Du Freak" solgte godt og ble begynnelsen på "Sagaen om Darren Shan". De neste fire årene fullførte Darren tolv bøker om vampyrer i "Sagaen om Darren Shan". Serien ble med en gang en hit i mer enn 30 land på over 20 språk. Bøkene hans har solgt i over 10 millioner eksemplarer. Etter serien om vampyrer begynte han straks på en ny om demoner, "The Demonata". Alle bøkene er kommet ut på engelsk og norsk. Darren er nå blitt anerkjent som forfatter og jobber for øyeblikket med en ny serie for ungdom, Sagaen om Larten Crepsley. Til nå er det utgitt over 12 bøker (2 forskjellige Darren Shan serier). Alle på Norsk og Engelsk!


Englene.
Englene eller verneengler er ifølge filosofen "Dionysios Arepagiten" den siste rangen i den tredje ordenen i englehierarkiet og er ansvarlig for å passe på de jordiske saker på en mere direkte måte
enn Fyrstedømme.
Englene vokter over hjem og individuelle sjeler, råder og passer på.
De bærer også med seg Guds ord til mennesket, og virker også som budbringer til Gud og de høyere rangerte englene.
På hebraisk er engler kalt "mal'akh", som betyr "budbringer" og
det persiske navnet er Angaros eller "kurèr".
Engleordenen er de som står nærmest mennesket.
Englenes hierarki.
Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze.
Filosofen "Dionysios Arepagiten" eller "Pseudo-Dionysius" som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i "det Himmelske hierarki" etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.


John Turner.
John Napier Wyndham Turner (født 7. juni 1929) var statsminister i Canada fra 30. juni 1984 til 17. september 1984


Meddomsrett.
Meddomsrett er en betegnelse som brukes i norsk rettspleie når retten består av lekdommere i tillegg til en eller flere fagdommere.
Straffesaker.
I tingretten, som er første instans i det norske rettssystemet, settes retten som utgangspunkt alltid som meddomsrett i straffesaker (unntak gjelder i såkalte «tilståelsessaker», der tiltalte har kommet med en uforbeholden tilståelse). Denne består som hovedregel av én fagdommer og to lekdommere. Dersom saken er av alvorlig art og/eller er uvanlig komplisert, kan det bestemmes at retten i stedet skal bestå av to fagdommere og tre lekdommere. Lekdommerne deltar under hele rettsforhandlingen, og avgjør sammen med fagdommeren skyld- og straffespørsmålet på den etterfølgende domskonferansen.
I lagmannsretten går de straffesakene som ikke har strafferamme på over seks år for såkalt "forsterket meddomsrett", dersom det er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Denne består av tre fagdommere og fire lekdommere, som på samme måte som i tingretten sammen avgjør alle spørsmålene som oppstår i saken, både av faktisk og rettslig natur. Er strafferammen på mer enn seks år vil retten settes med lagrette (jury). I de tilfeller fagdommerne setter lagrettens kjennelse til side, fordi de mener den åpenbart er feilaktig, vil saken komme opp på nytt for lagmannsretten. I slike tilfeller vil retten settes som meddomsrett.
Sivile saker.
I sivile saker er utgangspunktet at saken i tingretten går med kun en fagdommer. Dersom en av partene krever det, eller retten ser det ønskelig, skal retten imidlertid settes som meddomsrett med to lekdommere i tillegg til fagdommeren. Dette vil særlig kunne være praktisk i saker som angår særlig kompliserte spørsmål. I slike tilfeller vil det bli oppnevnt lekdommere fra det spesielle meddommerutvalget, som omfatter personer med særlig fagkyndighet.


Speiderløftet.
Speiderløftet brukes i forbindelse med opptagelse i en speidergruppe og når man blir tatt opp i neste arbeidsgren (KFUK-KFUM-speiderne / NSF).
Oppdagere.
"I tro på Guds hjelp lover jeg å hjelpe andre og alltid gjøre mitt beste"
Stifinnere/Vandrere/Rovere/Ledere.
"I tro på Guds hjelp lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven"
Norges speiderforbund.
"Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven"
"Jeg lover etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven."
For å løsrive seg fra kristendommen ble "tjene Gud" endret til "være åpen for Gud" i 2005


Willem Mengelberg.
Willem Mengelberg (28. mars 1871 i Utrecht – 21. mars 1951 i Zuort) var en nederlandsk dirigent og komponist.
Mengelberg studerte klavér og komposisjon i Köln. I 1895 ble han leder for Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam. Mengelberg virket også en periode i USA; fra 1921 til 1930 var han dirigent for New York Philharmonic Orchestra.
Han var en venn av Gustav Mahler og bevirket framføring av hans verk i Nederland.
Under okkupasjonen av Nederland under 2. verdenskrig samarbeidet han med tyskerne og gav konserter for ledende nasjonalsosialister. Etter krigen ble han straffet med yrkesforbud i seks år.


Ole Rabliås.
Ole Rabliås (født januar 1927) er en folkemusiker og historiker fra Nesna i Nordland. Rabliås har samlet inn folkemusikk fra indre deler av Helgeland. Gjennom dette arbeidet skrev han ned om lag 600 melodier og viste på den måten at også Helgeland var rik på folkemusikktradisjoner. For dette arbeidet fikk han Nesna kommunes kulturpris i 1993, Nordland fylkes kulturpris i 2003 samt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 2004.


Dårekiste.
a> i Trondheim ble oppført 1836-1842 som "Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage". Navnet kommer trolig fra det franske ordet "tronc", som betyr «kiste» («dårekiste»).
En dårekiste var i eldre tid en burlignende kiste eller en fengselscelle for forvaring av farlige sinnssyke. Begrepet ble fra 1600-tallet også brukt om isolat for vanskelige fanger og beboere i tukthus og fattighus. Seinere betød dårekiste det samme som dollhus, større anlegg for flere pasienter og forløperne til 1800-tallets sinnsykehus og vår tids moderne psykiatriske institusjoner.
Etymologi.
Begrepet «dårekiste» kommer fra dansk som igjen har fått det fra det tyske "dorenkiste" der "dore" betød «sinnssyk» og "kiste" ble brukt i betydningen «avlukke». Ordet ble siden delvis erstattet av flere nye navn som ble brukt om hverandre, blant annet dåreanstalt, galehus, sinnsykehospital, åndsvakeanstalt, mentalsykehus og asyl. Ifølge Peter Jessens bok om hverdagsliv i Bergen på 1860-tallet, sendte man i dagligtale «endu sindssyge "paa Daare-kisten", og vilde man være rigtig hensynsfuld mod dem, saa sendte man dem "paa Mentalen"» som var byens mentalsykehus i bruk mellom 1833 og 1891. I Trondheim har man folkelig benyttet betegnelsen Tronka, fra fransk "tronc", «kiste», om "Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage", oppført 1836-1842. Også i svensk ble "dårkista" brukt på 1800-tallet som gammel form for «dårhus» – og opprinnelig i betydningen flyttbar eller fast burlignende innretning for voldsomme sinnssyke.
Ordet brukes i dag mer spøkefullt, for eksempel i uttrykk som «han er moden for dårekisten» og for å beskrive institusjoner med håpløse eller ville forhold.
Historikk.
Dårekister har eksistert siden middelalderen som private og lokale foranstaltninger for «rasende» og «uhelbredelige gale», gjerne i form av bur eller små avlukker i kjelleren på offentlige bygg. I Tyskland var blant annet "Dorenkisten" i Lübeck kjent som oppbevaringssted for aggressive og farlige sinnssyke. I Danmark er den første kjente dårekisten omtalt i et pantebrev fra Ribe i 1454. Det eldste belegget for bruk av begrepet i Norge gjelder en dårekiste i rådstuen på Hamar omkring år 1550. Fra da av begynte myndighetene å skille de sinnslidende fra andre fanger i arresten. Dårekiste ble ellers opprettet i Bergen i 1676, der to rom i byens rådhus ble tatt i bruk som oppholdssted for de mest sinnslidende og psykotiske fangene. Også i Christiania Tugthus ble det i 1741 bygd dårekiste med to avlukker.
I 1736 kom det påbud om egne rom for vanskelige pasienter ved fattighospitalene. Mot slutten av 1700-tallet ble «de gale» betraktet som egen en sosial gruppe knyttet til fattigvesenet og samlet i såkalte dollhus. Det ble således bygd dollhus både i Bergen (1762), Oslo (1776) og Trondheim (1779). I siste halvdel av 1800-tallet overtok asylene som samleanstalter.
Annet.
Henrik Ibsen skriver om dårekister i to av sine mest kjente dramatiske dikt. I Brand fra 1866 ønsker fogden å bygge samfunnshus med fengsel og dårekiste. I Peer Gynt fra 1867 blir «Daarekisten i Kairo», og dets (oppdiktede) forstander Professor dr. phil. Begriffenfeldt, nevnt.


Transcend.
Transcend, egentlig Transcend – a peace and development network, er et internasjonalt nettverk av fredsarbeidere og -forskere. Transcend ble grunnlagt i 1993 av den norske fredsforskeren Johan Galtung, som har ledet nettverket siden, og bygger på Transcend-metoden som Galtung utviklet. Nettverkets formål er å arbeide for fred og mot vold ved å analysere konflikters former og årsaker, og dermed prøve å forhindre dem. Nettverket består av omkring 150 inviterte akademikere og aktører fra rundt 50 land. Medlemmene arrangerer blant annet samtalegrupper og seminarer.


Hjemme hos Paus.
"Hjemme hos Paus" var et norsk talk show som gikk på TV 2 høsten 1994 med Ole Paus og Elsa Lystad som programledere. Sven Ohrvik var musikkansvarlig. Programmet ble sendt på fredagskveldene.
Programmet hadde gode seertall og fikk også god omtale.


Studentlue.
Studentlue, tidligere også kalt studenterlue'", er forskjellige typer hodeplagg som bæres av studenter som er nylig uteksaminert fra videregående skoler, universiteter og høyskoler i flere land. De brukes i dag som regel bare ved seremonielle anledninger eller som luer under russeferiring. De nordiske studentluene oppstod på 1800-tallet og er utformet etter tysk mønster som skyggeluer med lakkskjerm, rundt bånd med kokarde, lav, flat pull og både med og uten dusk. Fargene varierer.
I andre land.
Det finnes tradisjoner for markering av studenter og eksamener i mange land. Studentluer i Tyskland er ofte knyttet til studentforeninger, studentcorps. Luene forekommer i flere varianter.
I USA og andre engelskspårklige land ifører elever og studenter fra videregående skoler og høyere utdanning seg tradisjonelt en i akademisk drakt bestående av kappe og gjerne en kvadratisk studentlue med svart dusk når de mottar vitnemålet etter bestått avgangseksamen. Slike luer kan kalles "oxford cap", "square academic cap" og "mortarboard" («mørtelbrett»).
Studenter ved katolske universiteter i Belgia bærer tradisjonelt en kalottformet studentlue kalt "calotte".


Sagging.
Sagging (uttales vanligvis "sægging") er en buksemote blant unge gutter der buksene henger så langt nede rundt hoftene eller låra at underbuksene blir synlige. Verbet «å sagge» vil si å la buksene henge løsere omkring livet og ned på hoftene og rumpa. Bukselinningen henger da omkring 5 cm eller mer lavere enn normalt slik at buksebaken blir sidrumpet og sekkformet og underbuksene synlige. Motefenomenet oppstod i USA på 1990-tallet i blant annet skater- og hiphopmiljøer. Sagging gjelder ofte side eller vide olabukser, som også kan bæres med belte.


Juhani Järvinen.
Jouko Juhani Järvinen (født 9. mai 1935, død 14. juni 1984) var en finsk skøyteløper.
Han hadde sitt store år i 1959 da han ble verdensmester foran landsmannen Toivo Salonen og tok sølv i EM. Han huskes kanskje best for sin fantastiske verdensrekord på 1500 m, satt under prøvelekene i Squaw Valley: 2.06,3. Dette var over 2 sekunder bedre enn den gamle rekorden, og den ble stående i 7 år før den ble slått av nederlenderen Ard Schenk.
Han deltok i tre olympiske leker, med en 4. plass på 1500 m fra OL i 1956 som sin beste plassering.
Järvinen er den eneste finne som har toppet Adelskalenderen.


Crysis.
Crysis er et science-fiction førstepersonsskytespill fra den tyske utvikleren Crytek, og er publisert av EA Games.
Spillet bruker spillmotoren CryENGINE2 og ble gitt ut 16. november 2007.
Handling.
Crysis foregår i en konstruert fremtid hvor et gammelt utenomjordisk romskip blir oppdaget under jorden på en øy utenfor Nord-Korea. Etter at koreanerne har tatt kontroll over området og nekter å gi informasjon til utenomverden, blir oppdraget til hovedkarakteren fra det amerikanske Delta Force å infiltrere øya og skaffe etterretning om situasjonen. I første omgangen er koreanerne fienden, men senere må begge de militære styrkene slå seg sammen for å bekjempe en større utenjomjordisk trussel.


Dirk II av Holland.
Dirk II, også kjent som Didrik II (født ca 930, død 6. mai 988) var fra 939 til 988 greve av Holland og Vest-Friesland.
Tidligere antok man at han var sønn av grev Dirk I, men i senere tid har man endret oppfatning til at han var denne Dirks barnebarn – og sønn av den som man nå har kalt Dirk I2 og Gerberga (Geva) av Hamalantde.
I 938 ble den ca åtte år gamle Dirk forlovet med Hildegard av Flandern, datter av grev Arnulf I av Flandern. Bryllupet ble holdt rundt 950. I en bok som kalles "Hollands rijmkroniek" skrev Melis Stoke at: «Dese Dideric goed ende wert had een wijf, heet Hildegaert» 'den gode og verdige Diederic hadde Hildegard til viv'.
Etter at svigerfaren døde 27. mars 965 opptrådte Dirk II en periode som verge for hans sønn, Arnulf II.
15. juni 950 ga Dirk Egmond en klosterkirke bygget i sten til ære for St. Adelberts bisettelse. Ved kirkens innvielse ga han "Egmonds Evangeliarium" til kirken. Dette manuskriptet er i dag et av Nederlands viktigste kulturhistoriske objekter fra tidlig middelalder.
I 965 inntok Dirk II grevens borg i Gent og holdt grevskapet Gent besatt fra 965 til 988.
25. august 985 ga kong Otto III Dirk lenene Maasland, Kennemerland og Texel til odel og eie.
Dirk II, Hildegard, Arnulf og Erlindis ble begravet i abbediet i Egmond som geusene la i ruiner i 1573.
Stedet Hillegersberg ved Rotterdam er oppkalt etter Hildegard av Flandern. Området var i Dirk IIs eie, og het dengang «Bergan». Bergan betyr forsterket sted eller grend.


Overflateundersøkelse.
En overflateundersøkelse er en arkeologisk metode hvor man samler inn data om et kjent eller mulig funnsted ved å kartlegge spor etter strukturer, artefakter på overflaten og andre tegn på menneskelig aktivitet. Metoden brukes for å avgjøre om en utgravning er aktuell, for å forberede en utgravning, for å finne mulige fornminner i et område og for å kartlegge områder som er for store til at det kan foretas en fullstendig utgravning.
Undersøkelsen kan være intrusiv eller ikke-intrusiv. Dette avhenger av faren for å ødelegge funn dersom man gjennomfører en intrusiv undersøkelse, og om det er nødvendig å foreta intrusive inngrep som innsamling av artefakter (dersom det er fare for at de blir stjålet eller ødelagt) eller jordprøvetaking (dersom man har for lite avgjørende funn på overflaten, eller trenger å bedømme hvor langt ned man må for å finne kulturlag).
Omfanget av undersøkelsen varierer også etter behov. I noen tilfeller er det en enkel prosess, for eksempel bare en undersøkelse av luftfoto og kortvarig visuell undersøkelse av området. Dette skjer for eksempel når man er kjent med at det befinner seg fornminner i området, og overflateundersøkelsen bare er mindre viktig trinn i prosessen frem mot utgravning, eller i tilfeller der man i forbindelse med utgravning må kontrollere om det finnes fornminner, men det raskt viser seg at så ikke er tilfelle. I andre tilfeller kan overflateundersøkelsen være en langvarig prosess, som omfatter studier av tekster og lokale historie som kan avsløre noe om området, grundig studium av flyfoto og kart, intervjuer med lokalbefolkningen, grundig manngard gjennom området for å registrere funn og geofysiske hjelpemidler for å undersøke om det finnes noe under bakken.


Kulturlag.
Under en utgravning kan man se kulturlagene avtegne seg i profilen, det vil si veggen på utgravningssjakten
Kulturlag er i arkeologien betegnelsen på et jordlag hvor man finner spor etter menneskelig aktivitet.
På steder hvor det til daglig er aktivitet vil det øverste jordlaget i de fleste tilfeller være å regne som et moderne kulturlag, fordi man vil finne gjenstander som er mistet eller gravet ned, eller fordi jorden blir dyrket. Dette jordlaget vil som oftest være omrotet som følge av moderne dyrkning. Denne aktiviteten kan forstyrre arkeologiske strukturer eller lag og således blande funn inn i det øverste matjordslaget. I tillegg kan påførte masser fra andre lokaliteter inneholde funn som havner i dette laget. Funn gjort i matjordslaget er derfor å regne som uten kontekst, noe som vil si at de som regel er uinteressante i en arkeologisk sammenheng.
Der det ikke er menneskelig aktivitet, og ikke har vært det på lang tid, vil det øverste laget være såkalt steril jord. Selv i steril jord kan man gjøre mindre funn, som en mynt noen har mistet, men dette er tegn på tilfeldig aktivitet som ikke er av interesse for arkeologien. Den sterile jorden er som regel dannet ved at vegetasjon har råtnet slik at det har bygget seg opp et nytt jordlag.
Under det øverste laget kan det så komme flere kulturlag under hverandre, eller det kan være bare ett dersom det kun var aktivitet i en periode. Studiet av forholdet mellom disse er interessant under en arkeologisk undersøkelse; når dette utføres i forbindelse med en utgravning slik at man kan følge jordlagene i en profil kalles studiet av dem stratigrafi. Typisk finner man mange lag i eldre byer og ved viktige kultsteder, hvor det kan ha vært aktivitet i flere hundre år, mens man på landsbygden oftere finner at når en boplass ble fraflyttet eller innbyggerne døde ut kom det ingen til, slik at det bare ligger steril jord over jordlaget.
Under kulturlaget eller -lagene finner man enten et nytt lag med steril jord, eller man når grunnfjell.
For å bedømme om det finnes kulturlag på et gitt sted, hvor dypt det befinner seg og eventuelt om det er flere, er det vanlig å ta jordprøver under en overflateundersøkelse, såfremt det ikke er overhengende fare for at man borer seg gjennom artefakter eller ødelegger spor av strukturer. Man kan også som er første skritt under en utgravning åpne en prøvesjakt, slik at man får et overblikk over kulturlagene uten å gjøre et for stort inngrep i innledende fase.


Termoluminesens.
Termoluminesens er en metode for å komme frem til absolutt datering av arkeologisk materiale som inneholder mineralkrystaller og har blitt brent. Den er spesielt egnet til datering av keramikk, brent leire som inneholder nok krystaller.
Metoden baserer seg på at alt slikt materiale lagrer frastøtte elektroner fra radioaktive isotoper. Når det blir brent frigjøres elektronene, slik at materialet blir «nullstilt». Det begynner å lagre nye elektroner når det blir begravet, og dermed kan man, ved å måle strålingsstyrken i området og elektronmengden i materialer, og dermed finne ut hvor lenge det har ligget der.
Det er svært liten feilmargin på termoluminisens, oftest regner man bare fem år pluss/minus. Dette er langt mindre enn ved karbondatering, noe som dels skyldes målemetoden, og dels at man ved termoluminisens får en stadig større mengde målbart materiale, mens man ved karbondatering måler en stadig synkende mengde slik at målet blir noe mer nøyaktig.
Det er to viktige feilkilder ved datering: Materiale må ha vært begravet for å motta elektroner og det kan ha gått lang tid fra produksjon til det havnet i jorden, og materialet kan ha blitt brent på nytt som følge av brann i bygningen hvor det ble oppbevart eller geotermisk aktivitet.
Grunnen til at termoluminesens ikke på langt nær brukes så ofte som for eksempel karbondatering er de relativt høye kostnadene forbundet med analysene, samt at materialet, i de fleste tilfeller keramikk, må knuses til et fint pulver før det kan analyseres. Man risikerer derfor å betale en høy sum for få resultater, samtidig som man mister potensielt viktig referansemateriale.


Procol Harum.
Procol Harum er et progressivt rockeband fra England som ble dannet på 1960-tallet. Procol Harum er best kjent for sangen «A Whiter Shade of Pale» fra 1967 og denne skal være den mest spilte sangen i Storbritannia de siste 75 år.
Bandets røtter.
Noen av røttene til Procol Harum var et konsertband ledet av Gary Brooker og Robin Trower kalt The Paramounts, populære utøvere tidlig på 1960-tallet. Bandet signerte for plateselskapet Parlophone i 1963 og utga "Poison Ivy" som ble en moderat suksess i 1964. De klarte derimot ikke å gjenskape suksessen, og bandet gikk i oppløsningen i løpet av 1966.
De første årene.
Tidlig i 1967 dannet pianisten og sangeren Gary Brooker "Procol Harum" med poeten og tekstforfatteren Keith Reid, Hammond-organisten Matthew Fisher, gitaristen Ray Royer og bassisten David Kneights. I innspillingsstudioet Olympic Studios innspilte bandet sangen «A Whiter Shade of Pale» sammen med trommeslageren Bill Eyden, produsenten Danny Cordell og lydteknikeren Keith Grant. Sangen ble offisielt utgitt den 12. mai 1967. Med den plutselige suksessen med «A Whiter Shade of Pale» som sammenfalt med The Moody Blues’ «Nights in White Satin», og deres plateselskap Dream Records ble kjent som forgangsselskap for progressiv rock.
Med dens uforglemmelig tonalitet og en smakstilsetning av Johann Sebastian Bachs «Wachet auf, ruft uns die Stimmme» og «Air», sørget av Fisher, sjelfulle sang og mystiske lyrikk nådde «A Whiter Shade of Pale» førsteplassen på de britiske hitlistene og gjorde nesten like bra i USA med en femteplass. I årene siden har sangen vært en varig klassiker og i vunnet mange avstemninger som en av de beste sanger noensinne.
Rett etter «A Whiter Shade of Pale» ble en suksess begynte bandet å turnere og de startet turnen ved å åpne for Jimi Hendrix i 1967.
En salt hund.
Procol Harums oppfølger var «Homburg», og med en endring i besetningen hvor tidligere medlem av Paramounts B.J. Wilson på trommer og Robin Trower på gitar. Den nye sangen var også en suksess ved å nå en sjetteplass i Storbritannia, men deres album "Procol Harum" gjorde det mindre bra. En serie med singler startet lavt på listene i både USA og Storbritannia, men sjelden samtidig. Albumet "A Salty Dog" (1969) ble populært blant tilhengerne og var deres første album som solgte bra i hjemlandet, og er fortsatt anerkjent som en av deres beste album. Spesielt tittelsangen fikk mye spilletid på amerikanske radiostasjoner, preget av Reids illevarslende og rimløse tekst som fremste kjennetegn. Fisher, som hadde produsert albumet, forlot bandet kort tid etter at det ble utgitt.
Procol Harum skulle oppleve mange utskiftninger, men deres «klassiske» besetning for deres første tre album var Gary Brooker (piano og hovedsanger), Robin Trower (gitar og sang), Matthew Fisher (orgel og sang), David Knights (bass), B.J. Wilson (trommer), and Keith Reid (tekstforfatter). Chris Copping, som tidligere hadde vært medlem fra Paramount, spilte orgel og bass i gruppa i 1970, og mellom 1973 og 1977 var Mick Grabham gruppas gitarist, en meget dyktig verdig standin for Trower.
Symfonisk rock.
Procol Harum hadde et unikt musikkbilde som uthevet Brookers melankolske sang og en stemningsfull blanding av hans eklektiske piano, Fishers elegante, kirkelignende orgel, Wilsons dramatiske tromming og Trowers intense gitar sammen med en hyppig mørk humor og en forkjærlighet for uforutsigbar eksperimentering. Musikalsk ble Procol Harum delt i disse årene mellom Trowers gitardrevne blues-rock-stil (som stundom har blitt sammenlignet med Eric Clapton) og Brookers og Fishers strukturerte klassiske rockelyd. Gruppen kombinerte ofte denne dualismen i en briljant dynamisk fusjon, men i 1972 ble ulikhetene i stil for stor. Slutten på en epoke ble markert med utgivelsen av deres femte album "Broken Barricades" og den påfølgende avskjeden med Trower som gikk for å danne sitt eget band.
Procol Harum oppnådde ny suksess på hitlisten det påfølgende året med et lydbilde som var tydelig symfonisk rock, ofte også samme med symfoniorkestre. Med dette opplegget var de blant de første gruppene som oppnådde suksess: albumet "Procol Harum Live" med Edmonton Symphony Orchestra oppnådde en femteplass på de amerikanske hitlistene i 1972, skjønt kun plass 48 i Storbritannia. Fra albumet oppnådde en dynamisk spilt singel «Conquistador», en sang som opprinnelig kom på det deres første album, å bli en hit. Den nådde 16. plass i USA, og betydelig radiotid, og 22. plass i Storbritannia.
Midten av 1970-tallet.
Procol Harum har gjennom årene gitt mange konserter i Norge. De deltok dessuten i Ragnarockfestivalen i 1974.
Flere utskiftninger i gruppen forte til en salgsnedgang i den andre halvdelen av 1970-tallet samtidig som Pandora's Box oppnådde en mindre suksess i 1975, men bandet ble helt oppløst to år senere, etter utgivelsen av «Something Magic». Procol Harum ble gjenforent for en enkeltstående framførelse fem måneder senere da «A Whiter Shade of Pale» ble utnevnt til "Den beste britiske pop singel 1952-1977" (sammen med Queens «Bohemian Rhapsody») ved BRIT Awards i forbindelse med dronning Eliaabeth IIs sølvjubileum.
1991 og videre.
Procol Harum ble gjenforent i 1991 og de utga "The Prodigal Stranger", men solgte skuffende. En ny inkarnasjon av gruppen, ledet av Brooker, turnerte i USA og andre deler av verden i de første årene av 1990-tallet.
I juli 1997 arrangerte bandtilhengere en feiring av 30 års jubileum for suksessen til sangen «A Whiter Shade of Pale» og inviterte da det inaktive bandet til å spille. Konserten ved Redhill tiltrakk seg fans og tilhengere fra hele verden. Et direkte resultat av konserten var nettstedet «» i oktober 1997.
Nettstedet gjorde at tilhengerne kom i kontakt med hverandre, og det katalyserte og satte i gang en ny interesse for bandet. På slutten av 1999 lovte Gary Brooker at «Procol vil spille igjen i 2000» og i september spilte bandet på en åpen konsert ved New London Sinfonia i Guildford i Storbritannia.
Siden 2001 har Procol Harum med oppsetningen Brooker, Fisher, Geoff Whitehorn (gitar), Matt Pegg (bass) og Mark Brzezicki (trommer) gjorte flere turneer over det meste av Europa, men også i Japan og i USA. En konsert i København i 2001 ble utgitt på DVD i 2002. I 2003 utga bandet albumet "The Well's on Fire". En konsert i London med mange av sangene fra albumet ble utgitt på DVD i 2004: "Live at the Union Chapel".
Procol Harum fortsetter å turnere, nå med Josh Phillips som erstatter for Fisher på orgel, noe som betyr at Gary Brooker er den eneste gjenværende og utøvende medlemmet siden gruppen ble dannet på 1960-tallet. I juni 2006 spilte de på festivalen på Isle of Wight, de eneste som også spilte på den opprinnelige festivalen på samme sted i 1969. Høsten 2006 spilte de Sveits, Danmark og ikke minst Norge, men da med Geoff Dunn på trommer ettersom Mark Brzezickis andre band Casbah Club da turnerte sammen med The Who.
Forfatterstrid.
I 2005 gikk Matthew Fisher til rettssak mot Gary Brooker og hans utgiver ved å hevde at han hadde vært med på skrive sangen «A Whiter Shade of Pale». Fisher, som nå er dataprogrammerer i Croydon i sørlige London, krevde en million pund i opphavsrettigheter og tidligere salg. Saken gikk til høyesterett i 2006. Brooker insisterte på sangen fra 1967 var skrevet "før" Fisher ble medlem av Procol Harum, men den 20. desember 2006 vant Fisher saken, men ble kun gitt rettighetene til 40 % av sangen enn de 50 % som han opprinnelig hadde krevd. I en senere rettsbehandling i en appellrett vant Brooker tilbake de fulle royaltyrettighetene til sangen.
Referanser.
Procol Harum
Procol Harum
Procol Harum


Honda SFX.
Honda SFX er en scooter med luftkjølt, 2-taktsmotor på 50 cm³. Den ble produsert av Honda mellom 1996–2004.
SFX var en av de mest solgte i klassen i Norge i 2001.
Motor.
Honda SFX er en av de kraftigste, originale 50 cm³-scooterne. Motoren har litt større effekt enn andre mopeder, standardutgaven har 5,2 HK mens Sport har 5,6. Den veier dessuten lite og har en lav dreving slik at den får en god akselerasjon. Sportsversjonen yter 5,4 hk ved 7 000 o/min og 5,8 Nm ved 6 500 o/min. Originalt gjør den 65 km/t på flatmark såvel som oppover.
Utseende.
Fram til 1999 kom den i mange forskjellige farger som f.eks gul, rød, blå mm. Fra 2000 ble den tilbudt i tre farger: sølv, svart og blå. Den kom også i en "Repsol"-utgave.


Haugesund today.
Haugesund today er et nettsted som fokuserer Haugesundsregionen. Det ble opprettet i desember 1997 av fotografen Eirik Hustvedt under navnet Haugesund Today. Fra starten av med daglige utgaver med et foto, først og fremst fra byen Haugesund. Fra 1999 ble denne funksjonen dekket av regionens første automatiske webkamera som viste nordre Smedasundet. Nettstedet fikk samtidig nytt hovednavn, Haugalandet.net, og ble utvidet slik at det, gjennom korte artikler og bildeserier, fokuserte tilfeldige tema fra regionen.
Pga brann i kontorene stoppet web-kameraet i april 2007.
Nettstedet fikk raskt funksjon som bindeledd mellom eksilhaugesundere og hjembyen, og gjesteboken inneholder hundrevis av etterlysninger etter slekt og røtter. Samtidig fokuserer nettstedet Haugesundsregionen og Haugalandet utad. Eirik Hustvedt ble hedret med Haugalandskonferansen 1999s hederspris for dette arbeidet.
Nettstedet inneholder en rekke servicefunksjoner, som oversikt over linker til lokale nettsteder, lokal rutetids og reiseinformasjon, lokal aktivitetskalender (festivaler) mm. Adressen til nettstedet er: http://haugalandet.net


Skrudhus.
Skrudhus, eller på norrønt "skrúðhús", er et gammelt navn for sakristi i en kirke, det vil si rommet som ligger ved siden av koret foran i kirkerommet og som presten bruker til å kle seg om i og til å oppbevare geistlige klær og liturgisk utstyr.


Original Six.
Det kan innvendes at navnet er misvisende siden det er bare de to canadiske lagene som faktisk var med i NHL fra begynnelsen i 1917, men gjennom tiårene har USA-lagene prøvd å omskrive historien til Canadas NHL. De stiftende lagene var dessuten Montreal Wanderers, Ottawa Senators (som ikke skal forveksles med det nuværende Ottawa Senators), Quebec Bulldogs og Toronto Arenas (som senere ble til Toronto Maple Leafs.). NHL ble stiftet på 26. november 1917 i Hôtel Windsor (Hotel Windsor) i Montréal i Québec i Canada.
Boston Bruins var det første amerikanske-laget i ligaen og kom med i 1924-1925. De tre øvrige amerikanske lagene fulgte etter i 1926.
Øvrige lag fram til 1942.
Det var altså depresjonen og andre verdenskrig som knekte ryggen på alle lagene bortsett fra dem som fikk betegelsen "Original Six". I en ubrutt periode fra 1942 til 1967 besto derfor NHL bare av disse seks lagene.
Utvidelsen i 1967.
Etter denne første utvidelsen i 1967 er NHL blitt utvidet flere ganger og består nå av 30 lag.


The Blueprint Dives.
"The Blueprint Dives" er et album utgitt i 2005 av Extol. Albumet ble nominert til Spellemannprisen under kategorien beste norske metalplate.


Slaget ved Mykale.
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene. Slaget fant sted på eller rundt den 27. august 479 f.Kr. i bakkene til fjellet Mykale i fastlandet til Jonia ovenfor øya Samos. Mykale endte med ødeleggelsen av hovedstyrkene til perserne i Jonia i tillegg til deres flåte i Middelhavet. Slaget ved Plataiai samme dag på det greske fastlandet var også en seier, og perserne var tvunget til å forlate både Hellas og Jonia og trekke seg inn i landet, noe som dermed gjorde slutt på det persiske styret. Slaget er kjent for historien gjennom nedtegnelsene av Herodot.
Bakgrunn.
Våren 479 f.Kr. begynte forskjellige joniske byer å gjøre opprør mot sine persiske herskere. Dette gikk ikke særlig godt i det hele tatt, og snart var de tvunget til å vende seg til det greske fastlandet etter hjelp. Et møte ble kalt sammen i Athen, og ambassadører fra flere joniske byer, Athen og Sparta møttes tidlig på sommeren. Møtet imponerte ikke kommandanten til de persiske styrkene i Thessalia, Mardonios, derfor sendte han betingelser til Athen med krav om at de forholdt seg nøytrale. Da de nektet, begynte den spartanske delegasjonen på hjemturen for å forberede krig. Imens nådde Mardonios sine styrker snart Athen, men borgerne hadde allerede trukket seg tilbake til Salamis. Mardonios trodde at athenerne var klar til å overgi seg, sendte dem betingelser, men disse ble igjen avslått.
Mens spartanerne forberedte seg for krig og til slutt samlet en styrke på 5000 samt 35 000 allierte, ankom en delegasjon fra Samos og ba om hjelp. Den greske flåten på 110 skip seilte fra Delos under kommandoen til Leotykides, en spartaner.
Slaget.
Perserne innså hva som var i ferd med å skje og avvæpnet samierne og sendte deres fiender, miletene, til å bevoktede veiene bak dem. I mens lastet grekerne av skipene sine og stilte seg opp til kamp. Som vanlig utgjorde spartanerne høyre flanke, mens athenerne stod på venstre flanke. Athenerne fant en herolds septer og mente at det var et guddommelig tegn på at de andre grekerne hadde seiret på fastlandet. Så angrep de alene, og etter et kort slag var perserne ledet av Artaÿntes tvunget til å trekke seg tilbake til fortet de hadde bygget lenger inne i landet. Athenerne jaget dem og tok også fortet. De persiske overlevende flyktet, bare for å oppdage at også de miletiske vaktene også hadde vendt seg mot dem. Få overlevende nådde Sardis.
Da spartanerne ankom, var den persiske leiren plyndret og deres skip som lå på land ødelagt. De returnerte til Samos og diskuterte sitt neste trekk. Spartanerne foreslo at de skulle evakuere byene til de joniske grekerne og føre befolkningen til det greske fastlandet, siden de ikke regnet med at det var verdt bryet å forsvare jonerne hver gang de ble angrepet. Men athenerne protesterte mot å miste sine kolonier og aksepterte de joniske grekerne inn i et forbund mot Persia.
Etterspill.
Spartanerne returnerte til fastlandet etter at perserne var beseiret. Men de joniske byene var nå i et forbund med Athen og dannet det som bare kunne regnes som et athensk imperium. Athen var tidligere avhengig av Sparta, men begynte nå i økende grad å utøve uavhengighet, noe som til slutt førte til utbruddet av peloponneserkrigen.
Eksterne lenker.
Mykale


Bernt Lomeland.
Bernt Lomeland (født 1836 på Helleland i Rogaland, død 1900) var en norsk lærer og predikant.
Bernt Lomeland var lærerutdannet ved Holt seminar og overtok en privatskole i Kristiansand etter Torkild Hammersmark. Han stiftet dissentermenigheten Menigheten Samfundet i 1890, og var forstander i Kristiansand og Egersund. Han videreførte "Dei sterktruandes" lære, som var basert på Knud Spødervolds bok "Guds nådes husholdning" fra 1848. Etter Lomeland kalles medlemmene av Menigheten Samfundet lokalt for «lomelendere» i Kristiansand.


Sugar Rush (TV-serie).
Sugar Rush er en britisk tv-serie, basert på romanen med samme navn skrevet av av Julie Burchill, om livet til 15 år gamle Kim. På begynnelsen av serien er Kim i ferd med å erkjenne sin egen identitet som lesbisk, samtidig som familien flytter fra London til Brighton på Englands sørkyst.
Serien ble produsert av Shine Limited og sendt på britiske Channel 4, første gang i 2005. Serien sendes i Norge på NRK3, og sesong 1 startet 6. september 2007.
Channel 4 bekreftet i mars 2007 at det ikke vil bli produsert en 3. sesong av Sugar Rush.
Priser.
20. november 2006 ble serien tildelt den 34. internasjonale Emmy-prisen, i kategorien «Barn og ungdom», i konkurranse med blant annet de norske seriene Gutta boys og Den lille redningsskøyta Elias.


Knud Spødervold.
Knud Kittelsen Spødervold (født 24. juli 1791 i Bjerkreim i Rogaland, død 20. mars 1848 i Stavanger) var en norsk forfatter og lekpredikant.
Ungdom og skolegang.
Knud Spødervolds foreldre hette Kittel Gulliksen og Martha Rasmusdatter. Han vokste opp på gården Spødervold i Bjerkreim. I barneårene fikk han sin utdannelse ved datidens omgangsskole. Han ble konfirmert av presten Reiner i 1805. Da han gjette sauene i ungdomsårene hadde han bibelen og Confessio Augustana i sekken.
20 år gammel ble han soldat i Vesterlenske infanteriregiment, og på grunn av det spente forholdet til Sverige ble han først beordret til Larvik. Under militærtjenesten i 1813 traff Spødervold presten Wilhelm Andreas Falck som holdt til på Nøtterø.
Etter militærtjenesten reiste Spødervold tilbake til hjemtraktene og fikk arbeid på gården til presten Knud Wessel Brown på Jæren. I 1821 kjøpte han seg inn med en andel i farsgården, og fem år seinere – 8. november 1826 – giftet han seg med Joren Larsdatter Kvitlen. De fikk åtte barn, men bare fem vokste opp. På denne tiden, i 1825, var han en stund lærer og klokker i Sirdal.
Lekpredikanten.
På sin tid var Spødervold kjent for «sin mageløse bibelkunnskap», og Arne Garborg omtaler ham i «Fred» som "«Ein Bonde paa Vestlande som høyrde til dei sterkt-truande og skreiv Bøkar til Forsvar for denne Sekti»". Han ble også omtalt av Henrik Wergeland i «Folkebladet» for 1832 som en profet. Han fikk lett kontakt med folk, og det var vanlig med husandakter under hans ledelse.
I 1828 holdt han sammen med Anbjørn Anbjørnsen Varp flere samlinger i Egersund, og det kom mange tilhørere. Sammen med Villads Tollefsen Bjerkreim fortsatte han samlingene i 1829. Disse møtene ble rapportert og klage ble sendt til sogneprest Meldal av presten Hartvig. Meldal videresendte klagen til biskopen i Kristiansand, Johan Storm Munch, som mente det var "«nødvendigt ved alvorlige Midler at hæmme det Uvæsen, at de saakaldte Læsere af Bjerkreims Sogn drager omkring i Bygderne og holder offentlige religiøse Foredrag og Taler til de Ligesindedes Forvirring»".
Spødervold og hans meningsfeller ble innkalt til sogneprest Jørgen Theodor Meldal og fikk i 1829 taleforbud av ham.
Tre år seinere – i 1832 – ble han sammen med noen venner igjen meldt for brudd på konventikkelplakaten til Kirkedepartementet av sogneprest Hartvig i Egersund. Stavanger amt beordret da at fogden Søren Daniel Schiøtz skulle foreta et avhør. Men Schiøtz hadde – på grunn av eget religiøse standpunkt – ingen grunn til å sette folkene under tiltale. Schiøtz innskjerpet ordningen av 13. januar 1741, saken ble sendt tilbake til Stavanger, og Spødervold slapp derfor både tiltale og straff.
Knudabogjæ’.
Førsteutgaven av «Knudabogjæ» ble trykt i 1848
De siste årene levde Spødervold i Stavanger, hvor han slo seg ned i 1842, og det var her han skrev ferdig «Guds nådes husholdning». I boka drar han leseren med gjennom bibelens historie fra skapelsen via Moses og David og profetene. Han viser at det er en kamp mellom det onde og det gode, mellom Gud og djevel. Det eneste middel mot forførelse er kunnskap, en rett kunnskap om Gud og hans vilje. Gjennom historieeksemplene viser han hvordan Gud straffer når folket ikke ønsker rett kunnskap og kristen opplysning.
I de fire siste kapitlene viser Spødervold seg som en refser av samtidens åndelige retninger. Han angriper først Wilhelm Andreas Wexels, som åpnet opp for at det kunne være en omvendelse etter døden. Her er Spødervold helt uenig og viser at dommen kommer etter døden.
I hele sitt voksne liv hadde Spødervold levd på siden av den haugianske vekkelsen. Men han hadde svært lite til overs for Hans Nielsen Hauge og hans meninger, siden gjerningsvesenet gjennomsyret hans lære og skrifter. Spødervold mente Hauge drev folk «fra laster til dyder», og på den måten ville han vinne Guds velbehag og nåde.
I et annet kapittel refser han Brødremenigheten, som hadde slått rot i Stavanger. Han angriper deres manglende opplysning om den treenige Gud. Heller ikke hadde de rett kunnskap om Guds ord, om loven og evangeliet. De kunne etter Spødervolds mening heller ikke gjøre greie for hvordan et menneske ble gjenfødt og rettferdiggjort.
I det siste kapitlet tar Spødervold et oppgjør mot kvekerne. De blandet lovens og evangeliets virkning, og de hadde feilaktig begreper om Guds ånd. De aktet ikke Bibelen for Guds ord, og de forkastet dåp og nattverd. Spødervold viser at Den hellige Ånd ikke virker utenom sitt ord, som er hans kommunikasjonsmedium med menneskene. Gud er i det bokstavelige ordet, og det uttrykker hans vilje.
Kritikk mot Spødervold.
Anton Christian Bang skriver i sin Hauge-biografi at "«Knud Spødervold synes ikke at have gjennemlevet noget dybere Gjennemgangstrin ind i Kristenlivets Hemmeligheder. Derimod har en flittig Læsning af Luthers Skrifter bibragt ham en temmelig klar theoretisk Indsigt i Læren om Rettferdiggjørelsen af Troen»".
Bang skriver også at det var en splittelse i Stavanger omkring 1850. Bakgrunnen skal ha vært at noen holdt fast på Spødervolds lære om dåpen og gjenfødelsen, mens andre forkastet den som vranglære. I vedlegget til «Guds nådes husholdning» har Spødervold skrevet at man i dåpen ikke gjenfødes til å ligne Guds bilde. Derimot er man i satans rike fra man er døpt, "«skjønt Gud vel bevarer sin nedlagte Grunvold»".
Kilder.
Spødervold
Spødervold
Spødervold
Spødervold


Erkeengelen Rafael.
Erkeengelen Rafael eller Den hellige Rafael regnes som en av erkeenglene innen kristendommen. Navnet Rafael betyr «Gud har helbredet».
I tekster.
Raphael er blitt identifisert med den engelen som er nevnt i Joh 5,4: «For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.»
Han finnes også i Tobits bok (Tob 3,25; 5,5 ff) som Tobias ledsager på reisen.
Ledsager.
Alle mennesker ledsages av en verneengel på reisen gjennom livet. Siden Rafael var Tobias ledsager er han knyttet til pilegrimer og det finnes en statue av ham i Lourdes. Han er ofte avbildet sammen med Mikael og Gabriel, men kan skilles fra dem da han ofte vises sammen med sin ledsager Tobias som har med seg en fisk.
Vernehelgen.
Raphael er skytshelgen for reisende, pilegrimer, apotekere, helbredere, gruvearbeidere, skippere, taktekkere, tyske utvandrere, ektefolk og de elskende.


Erkeengelen Uriel.
Uriel (אוּרִיאֵל, hebraisk «Guds flamme» eller «Guds lys», "Auriel/Oriel") er i henhold til den rabbanittiske tradisjonen og noen kristne tradisjoner en av erkeenglene.
Historie.
Uriel nevnes første gangen på 100-tallet e.Kr. i en apokryfisk bok som har fått navnet «Esras Apokalypse» eller «Fjerde Esra» hvor det fortelles at Uriel har blitt sendt til jorden for å gi Esra åpenbarelser. Hans attributt er en pergamentsrull eller en bok. Hans navn kan være analogt til Uriah. I apokryfisk, kabbalistisk og okkulte verk har Uriel vært likestilt eller sammenblandet med flere andre navn. Et eksempel på et annet navn er Sandalfon.
De engler som nevnes i eldre bøker i den hebraiske bibel er uten navn. Faktisk har rabbi Simeon ben Lakish av Tiberias (230-270) hevdet at alle navnene på englene var noe som jødene brakte med seg fra Babylon, og noen moderne tenkere har tendert til å være enig. Zoroastrismen er en tidlig religion som gjør bruk av fenomenet erkeengler. Av de syv erkeenglene i judaismen etter eksilet er det kun tre, Gabriel, Mikael og Rafael som nevnes med navn i de skrifter som over tid ble kanonisert.
Beskrivelse.
Uriel er kjent som den frelsende erkeengel. Han står med et brennende sverd ved inngangen til det tapte Eden. Hans symbol er en åpen hånd som holder en flamme som han tilbyr som kjærlighetens flamme til alle sjeler.
I teosofisk terminologi jobber Uriel og hans guddommelig feminine medhjelper, Aurora, med et lys av purpur og gull, den såkalte sjette stråle. Denne strålens kvaliteter er tjeneste og presteskap, fred, vennskap, oppstandelse og guddommelig dømming av alt som er ondt.
Uriel og Aurora øker fred og vennskap når de blir påkalt. Trenger man hjelp til å løse en krangel eller skape større vennskap mellom mennesker, ønsker de å hjelpe. De benytter guddommeligheten som blir båret av denne strålen.


Radioisotopgenerator.
En radioisotopgenerator (forkortes RTG etter engelsk: "Radioisotope Thermoelectric Generator") er en strømkilde som omdanner varmen som frigjøres ved radioaktiv nedbrytning til elektrisk energi. RTG benyttes fortrinnsvis innenfor romfart. RTG har lang levetid (størrelsesorden 100 ganger levetiden for et kjemisk batteri) og høy energitetthet (størrelsesorden 100 ganger energitettheten for bensin).
Konstruksjon og virkemåte.
En radioisotopgenerator er grunnleggende en termogenerator: Hvis ledninger av to forskjellige metaller eller metallegeringer loddes sammen i begge ender, og det ene loddepunktet holdes varmt, det andre kaldt, vil det gå en elektrisk strøm i kretsen. Strømmen skyldes at det som konsekvens av Seebeck-effekten oppstår en spenningsforskjell mellom loddepunktene. Spenningsforskjellen avhenger delvis av materialekombinasjonen, og til dels er den proporsjonal med temperaturforskjellen. Spenningsforskjellen kan økes ved å sammenlodde et antall tråder, hvis halvparten af loddepunktene dreies i den ene retningen og halvparten i den andre (se illustrasjonen).
I en RTG skapes temperaturforskjellen av varmen som utvikles ved nedbrytningen av radioaktivt materiale. Til forskjell fra strømproduksjon som bygger på kjernereaktordrevne turbiner har RTG'en ingen bevegelige deler, og den inneholder ingen stoffer som fordamper og fortetter, noe som gjør konstruksjonen ytterst simpel og holdbar.
En radioaktiv isotop er velegnet som kjernebrensel i en RTG hvis isotopens halveringstid hverken er for lang eller for kort. For kort halveringstid betyr at RTG'en raskt brenner ut. For lang halveringstid medfører at aktiviteten og dermed effekten blir for liten. Et velegnet kjernebrensel er videre kjennetegnet ved stor energitetthet, og ved at den ioniserende strålingen som går ut fra brenselet lett lar seg avskjerme.
Det viser seg at plutonium er et velegnet stoff. 1 kg av den formula_1-aktive isotopen 238Pu utvikler varme med en termisk effekt av størrelsesorden 500 W. Halveringstiden for 238Pu er 88 år, så til mange formål er effekten praktisk talt å regne for konstant.
Alternative radiokilder er isotoper av strontium, promethium, americium og actinium. I Sovjetunionen var 90Sr mye brukt, da det er et avfallsprodukt fra kjernekraft. 241Am har en halveringstid på 432 år og kan altså brukes i RTG med meget lang levetid. Energitettheten på 241Am er riktignok kun 1/4 av energitettheten i 238Pu. I tillegg kommer den sekundære formula_2-stråling som sendes ut fra 241Am er hardere (mer gjennomtrengende) enn den som sendes ut fra 238Pu (det kreves hhv. 18 mm og 2,5 mm bly-avskjermning). 227Ac er for dyr å fremstille i mengder som overstiger 10 g.
Virkningsgraden av en termogenerator er ca. 8 %, så en typisk RTG-enhet som inneholder 250 g 238Pu utvikler en elektrisk effekt på 10 watt tilsvarende 1 MWh i løpet av 10 år.
Anvendelse.
Bruksområder for en RTG er til forbruk på få hundre watt, kontra brenselsceller, batterier, generatorer og solceller.
I Sovjetunionen har man anvendt RTG til å drive ubemannede fyrtårn, værstasjoner og militære radaranlegg i områder med polarmørke. Disse anleggene er ikke tilstrekkelig bevoktet eller vedlikeholdt etter jernteppets fall. I Georgia har skraphandlere skrellet av RTGenes metalhylstre og latt det radioaktive materialet ligge å flyte i naturen.
Noen av de første pacemakerne hadde Pu-RTG som strømkilde og cirka 90 (pr. 2004) pasienter har disse i kroppen. Moderne pacemakere har Litiumbatterier. Ved kremering skulle pacemakerne holde på plutoniumet.
Romfartøy i det indre solsystemet vil ha adgang til rikelig sollys til å drive solcellene deres, men i avstander fra Jupiter (5 ganger Jordens avstand) vil sollyset være så svakt at solcellepanelene må være urimelig store. I Jordens avstand vil ½ m² solceller produsere 300 watt, mens i Saturns avstand må det brukes 597 m²; en tiendedels fotballbane. Romsonder som har besøkt Jupiter har alle hatt radioisotopgeneratorer med seg (Pioneer 10 & 11, Voyager 1 & 2, Galileo, Ulysses, Cassini-Huygens og New Horizons).
På Månens overflate har fem Apollo-ekspedisjoner etterlatt ALSEP-instrumentpakker med RTG-energiforsyning, på grunn av den 14 døgn lange månenatten. På overflaten av Mars har de to Vikingfartøyene RTGer, fordi de skulle kunne måle om natten og om vinteren. Når RTGene var anbragt inne i fartøyet har man foruten de 2x35 watt med elektrisk energi utnyttet de 2x525 watt med varmeenergi.
Romsonde-RTGer består av kjeramisk Plutoniumdioxid (PuO2) i blokker som er kjemisk stabile og har et høyere smeltepunkt enn metallisk plutonium. Blokkene er overtrukket med et Iridiummetall som er korrosjonsbestandig. RTG-blokkene er samlet i en beholder som virker som et varmeskjold ved en eventuell gjeninntreden i atmosfæren.
En RTG mister 0,787% kapasitet pr. år og da Galileo ble forsinket av Challengerulykken (4 år før oppsendelse pluss 5 års lengre reisetid) måtte man planlegge oppdraget annerledes rent strømmessig.
Man kan også utnytte varmeenergien direkte fra 238Pu i såkalte "Radioisotope Heater Units", RHU. Drivstoffventiler, batterier og instrumenter kan utstyres med 1 watts RHU'er (0,56 g Pu) for å beskytte mot kulden (-240 °C.). Det radioaktive materialet er beskyttet som ved RTGene. Saturnsonden Cassini har 82 RHU'er og den medfølgende, europeiske Huygenssonden har 35. Jupitersonden Galileo hadde 84 RHU'er og dens atmosfæresonde hadde 36. De to marsrobotene, "Spirit" og "Opportunity" bruker hver 8 RHUer for å klare nattemperaturer på -105 °C (en marsnatt har nesten samme lengde som en jordnatt), litiumbatterierne krever minst -20 °C. De to sovjetiske Lunokhod månebilene brukte 210Po for å holde varmen i den 14 døgn lange månenatten.
US Navy sendte opp den første RTG i rommet med "Transit" 4A navigasjonssatellitten i 1961. Transit 4As RTG brukte 210Po med en halveringstid på 138,4 dager som supplement til satellittens solceller. USA sendte foruten "Transit" (6 med RTG, hvoraf de 2 var 210Po-RTG) også opp "Nimbus" værsatellitter (2 med RTG) og LES (Lincoln Experimental Satellite) kommunikasjonssatellitter (2 med RTG).
Sovjetunionen sendte opp to 210Po-RTG-forsynte militære kommunikasjonssatellitter, Kosmos 84 og 90 i 1965. De sendte også opp RORSAT-flåteovervåkningssatellitter med egentlige atomreaktorer, med kjernespaltning av 235U, som ikke må forveksles med RTG.
Risiko.
Atombomber krever en neutronindusert kjedereaksjon fra lettspaltelige isotoper (som f.eks. 239Pu, "Fat Man" over Nagasaki). 238Pu har ikke denne egenskapen. Den største faren ved 238Pu er at det radioaktive materialet blir spredt ved en skadet avskjerming (raketteksplosjon) eller at terrorister lager en skitten bombe.
I 1997, ved oppskytingen av Cassini, kom det protester fra folk som fryktet plutoniumsforurensning av atmosfæren ved en raketteksplosjon eller ved Cassinis tette passasje av Jorden i 1999. I januar 2006 overbeviste NASA USAs Høyesterett om at New Horizons RTGen var så robust innkapslet, at plutoniumet ikke ville spres ved en løfteraketteksplosjon eller ved gjenindtreden i atmosfæren.
Fremtidig utvikling.
Infrarøde solceller kan omkranse de varme RTGene og fordoble effektiviteten. Dessverre forfaller IR-solcellene hurtigere enn bimetalledningerne, spesielt i et ioniserende miljø (Rommet og radioaktivt materiale).
Dynamiske generatorer som mekanisk omdanner varme til elektrisk strøm har en virkningsgrad over 23 %, men krever høyere temperaturforskjeller. Dynamiske generatorer kan gi vibrasjoner og radiostøy. NASAs neste generasjon RTG heter SRG (Stirling Radioisotope Generator) og bruker Stirlingmotorer med magnetiske, kontaktfrie bevegelige deler og kan brukes på en marsrover hvor vibrasjoner er av mindre betydning.


Berkeley DB.
Berkeley DB (BDB) er et høyytelses integrert databasebibliotek med bindinger til C, C++, Java, Perl, Python, Tcl, Smalltalk mfl.
BDB lagrer vilkårlige nøkkel/data-par som byte-tabeller, og støtter flere dataverdier mot samme nøkkel. BDB kan håndtere tusenvis av samtidige tilkoblinger som manipulerer databasen. Den har en begrensning oppad på databaser på 256 terabyte, og kan kjøre på et vidt spekter av plattformer, inkludert de fleste UNIX-lignende systemer, Microsoft Windows samt sanntids operativsystemer.
Berkeley DB ble i utgangspunktet utviklet ved U.C. Berkeley. Sleepycat Software ble etterhvert stiftet for å videreutvikle BDB. Sleepycat ble igjen oppkjøpt av Oracle i februar 2006. BDB har på grunn av sin åpen kildekode-vennlige lisens samt solide kodebase, sett en utstrakt bruk i mange åpen kildekode-baserte prosjekter.
Oracle lisensierer også ut BDB under en kommersiell lisens for de som ikke ønsker å være bundet av de begrensningene Sleepycat Public License gir for kommersiell utnyttelse.


Ingres.
Ingres er en SQL-databasetjener som har mer enn 30 år lang historie bak seg. Det startet som et forskningsprosjekt ved Berkeley University før det ble vidreutviklet som et lukket produkt. Andre kjente databasetjenere som stammer tilbake til de samme prosjektene er blant annet Informix og postgreSQL.
CA (Computer Associates) gjorde kildekoden til Ingres til fri programvare i mai 2004. Systemet har CA sin egen lisensvariant som de kaller CA Trusted Open Source License (CATOSL).


Giklingdalshytta.
Giklingdalshytta er ei turisthytte i Flatvaddalen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den ligger 740 moh. Hytta eies av Norsk Tindeklub og har vært deres utgangspunkt for klatring på Innerdalstårnet, Skarfjell og andre fjell i området rundt Innerdalen. Hytta har åtte senger.


Egmonds Evangeliarium.
Egmonds Evangeliarium er et manuskript fra det 9. århundre som inneholder de fire evangeliene. Det er i dag et av Nederlands viktigste kulturhistoriske objekter fra tidlig middelalder. I dokumentet finnes de eldste kjente avbildingene av mennesker og bygninger i Nederland, videre er det en av de eldste kirkeskattene som fremdeles eksisterer. Manuskriptet er historisk viktig, og ble innkjøpt av den nederlandske stat. Siden innkjøpet ble gjort befinner evangeliariet seg i samlingene til det kongelige biblioteket i Den Haag.
Historie.
Manuskriptet ble fremstilt i Reims i nord-Frankrike mellom 950 og 975. Etter dette ble boken transportert til en vestligere del av Frankrike der den ble utstyrt med portretter av evangelistene, dekorasjonssider og kanontabeller i det som er kjent som franko-saksisk stil.
Evangeliariet ble anskaffet av grev Dirk II av Holland og Vest-Friesland rundt 975. Han lot boken binde i et omslag dekorert med gull og edelstener.
Frem til reformasjonen i det 16. århundre var evangeliariet i Egmond. Da reformasjonen renset kirker og klostre for katolske dekorasjoner, ble boken først brakt i sikkerhet i Haarlem og senere i Köln, Tyskland. I løpet av denne tiden gikk det dekorerte omslaget tapt, og først i begynnelsen av det 19. århundre dukket manuskriptet opp igjen i Utrecht.
To miniatyrer.
Da kirken Dirk II hadde skjenket abbediet i Egmond ble innviet, ga han den manuskriptet som innvielsesgave. For anledningen lot han to miniatyrer som fastla gaven bli føyet til boken. Den første miniatyren viser Dirk og hans kone Hildegard som plasserer boken på alteret, med kirken som bakgrunn. Kirken er malt på middelaldervis, som en kombinasjon av snitt og fasader. Ved denne miniatyren står et vers på latin, som i oversettelse blir: «Denne boken ble skjenket den nådige far Adalbert av Dirk og hans elskede kone Hildegard, så han rettferdig kan minnes dem i all evighet». Den andre miniatyren viser Dirk og Hildegard som ber St. Adalbert, Egmonds skytshelgen, å be for dem hos Kristus.


ATR 42.
ATR 42 er et tomotors turbopropfly som produseres av den fransk/italienske flyprodusenten "Aerei da Trasporto Regionale" eller "Avions de Transport Régional (ATR)". Dette selskapet ble dannet i 1981. ATR 72 er en lengre utgave av flyet.
I Norge brukes flyet av selskapene Danish Air Transport og Helitrans. Coast Air opererte også denne flytypen.


House of the Rising Sun.
«House of the Rising Sun» er en amerikansk folkevise.
Introduksjon.
På lik linje med andre klassiske folkesanger er forfatterskapet til «House of the rising sun» tvilsomt. Alan Lomax, forfatter av sangboken "Our Singing Country" fra 1941, skrev at melodien var tatt fra en tradisjonell engelsk ballade, og at teksten var skrevet av Georgia Turner og Bert Martin. Andre lærde har hevdet ulike forklaringer, men Lomax' synes mest sannsynlig. Uttrykket «House of the Rising Sun», skal henspille på et bordell i New Orleans, men man vet ikke hvor det var, eller om det bare har vært fiktivt.
Den eldste versjonen man vet ble spilt inn er av Clarence Ashley og Gwen Foster og den ble utgitt i 1934. Ashley mente han hadde lært den av sin bestefar, Enoch Ashley. Texas Alexanders «The risin' sun», fra 1928, er noen ganger nevnt som den første utgitte versjonen, men dette er en helt annerledes sang. Roy Acuff, som kommersielt spilte inn sangen i 1938, kan ha lært den fra naboer i Smoky Mountain som Clarence Ashley eller The Callahan Brothers, en innflytelsesrik duo på 1930- og 1940-tallet.
Artister som Tim Hardin, Joan Baez, Odetta, Gary Glitter, Bob Dylan, The Animals, Dolly Parton, Bachman-Turner Overdrive, Nina Simone, The Rolling Stones, Frijid Pink, Led Zeppelin, Jimi Hendrix, The Doors, Toto og Muse har spilt inn coverversjoner av sangen og den har blitt en populær sang for bar- og pubartister. I et intervju av Martin Scorsese i hans Dylan-biografi "No direction Home", sier folkesanger Dave van Ronk at han utarbeidet arrangementet som Dylan deretter «lånte» til sitt første album. Den ble deretter lånt av Eric Burdon, som i 1964 ledet sangen til ny popularitet da hans gruppe, The Animals, ga den ut. Denne versjonen, som ble arrangert av hele gruppen, men bare kreditert til keyboardisten Alan Price, blir ofte spilt på radiostasjoner som spiller «oldies» og klassisk rock. I 1969 spilte Frijid Pink inn en velkjent psykedelisk versjon av sangen. I "9th Ward Pickin Parlor" fra 2006 spiller Shawn Mullins en versjon av sanget sunget fra en kvinnes perspektiv.
Kjønnet til sangeren varierer. Tidligere versjoner er ofte sunget av en kvinne, en kvinne som fulgte en gambler til New Orleans, og ble en prostituert i «House of the Rising Sun», slik som på Joan Baez' debutalbum. The Animals' versjon er sett fra en manns side, som varsler om gambling og drikking.
Et ekte hus?
Mange ulike steder i New Orleans har blitt hevdet å være inspirasjonen til sangen, med varierende sannsynlighet. Bare to av husene har historisk dokumentasjon på å ha brukt navnet «Risin' Sun». Det første var et lite kort-eksisterende hotell, på Conti Street, i det franske kvartalet på 1820-tallet. En utgravning tidlig i 2005 hevder påstanden, inkludert en reklame som muligens annonserer prostitusjon. Det andre huset var et sent 19-århundre-hus, kalt «Rising Sun Hall» langs elvene i Carallton-strøket, og var eid av en sosial bistand og hyggeklubb, vanligvis leid ut for danser o.l. Koplingene til prostitusjon på noen av disse husene er ikke dokumentert, og ingen av dem eksisterer idag. Guideboken "Offbeat New Orleans" skriver at det virkelige «House of the rising sun» lå på 826–830 St. Louis St. mellom 1862 and 1874, og var oppkalt etter sin eier Marianne LeSoleil Levant, da hennes etternavn kan oversettes til «The rising sun» («soloppgangen»).
Det er mulig at «House of the Rising Sun» er en metafor for slavearbeid på plantasjer, eller plantasjehuset, hvilket var tema i mange tradisjonelle blues-sanger. Dave van Ronk hevdet å ha sett bilder av det gamle New Orleans fengsel for kvinner, der inngangspartiet var prydet med soloppgangsmotiv. Han anså da «House of the rising sun» for å være et kallenavn på fengselet.
Teksten.
The Animals' versjon, som er mest kjent idag, er annerledes enn den tradisjonelle teksten som er gjengitt under.
There is a house in New Orleans
It's been the ruin of many a poor girl,
And me, O God, for one.
If I had listened what Mamma said,
I'd 'a been at home today.
Being so young and foolish, poor boy,
Let a rambler lead me astray.
Never do like I have done
To shun that house in New Orleans
She sold those new blue jeans.
My sweetheart, he's a drunkard, Lord, Lord,
The only thing a drunkard needs
Is a suitcase and a trunk.
Is when he's on a drug.
Fills his glasses to the brim,
Only pleasure he gets out of life
Is hoboin' from town to town.
One foot is on the platform
And the other one on the train.
I'm going back to New Orleans
To wear that ball and chain.
Going back to spend the rest of my days
Versjoner på mange språk.
Det er hundrevis av forskjellige innspillinger tilgjengelig idag. På mange ulike språk og av mange ulike artister. Johnny Halliday sang den på fransk («Les Portes du Pénitencier»). Det catalanske bandet Els Dracs sang den som «La Casa del Sol Naixent». Virve Rosti framførte den som «Nousevan auringon talo» og den brasiliansk/portugisiske versjonen er sunget av Agnaldo Timóteo «A Casa dos Meus Sonhos» er oversatt som «mine drømmers hus».
En populær versjon fra 1930-tallet av Lead Belly skapte tvetydighet ved å skifte kjønnet på sangeren. The Animals versjon, sunget av Eric Burdon, er antageligvis den best kjente idag. Andre artister som har gjort sin versjon er nevnt på toppen.
Sangen er blitt oversatt til norsk av Arnfinn Klakegg: "Der sola renn i New Orleans".


Marka (Oslo).
De ti områdene som til sammen utgjør Oslomarka
Marka er navnet på de skogkledde og kuperte områdene som omgir Oslo. Oslomarka, slik den er definert i markaloven (Lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) ligger i 19 kommuner fordelt på 5 fylker: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland og Østfold. Oslo har ca. 310 km² tilhørende Marka innenfor sine grenser. Akershus har ca. 850 km², fordelt på kommunene Asker, Bærum, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård. Buskerud har ca 325 km², fordelt på kommunene Røyken, Lier, Hole og Ringerike. Oppland har ca. 210 km² i Jevnaker og Lunner kommuner. Hobøl kommune i Østfold har også et område i Marka. Til sammen utgjør Marka ca. 1700 km².
Marka består av ca. 2000 eiendommer. De største er Løvenskiold-Vækerø med 430 km², Oslo kommuneskoger med 170 km² og Losby Bruk med 43 km². Mer enn 1800 av de 2000 eiendommene er under 1000 dekar. Gjennomsnittsstørrelsen på disse er 200-300 dekar. Vel 70 % av arealet er i privat eie. Resten er noenlunde likt fordelt mellom kommuneskoger og allmenninger. Staten eier bare små arealer i Oslomarka.
I følge tall fra Statens kartverk er det registrert 1583 boenheter med fast helårsbeboelse i Marka. Det finnes flere etablerte lokalsamfunn, blant annet i Maridalen og i Sørkedalen. Det er også registrert 3131 hytter/fritidshus i Marka.
Marka er en administrativ enhet i Oslo med 1 615 innbyggere (1. januar 2009) i tillegg til Oslos 15 bydeler, men utgjør sammen med Sentrum to spesielle områder uten bydelsstatus.
Marka utgjør et vesentlig rekreasjonstilbud til Oslos befolkning, og vernet om "Markagrensa" har stort sett vært håndhevet svært strikt av Oslos politikere. Til tross for at marka er flittig benyttet som turområde, spesielt i helgene, inneholder faunaen flere dyrearter som f.eks gaupe, bever, elg og rådyr.
Befolkning og jordbruksområder i Marka er i all vesentlighet lokalisert i to dalfører: Sørkedalen og Maridalen. Hver av disse dalene har et vann tilknyttet seg: Bogstadvannet og Maridalsvannet, sistnevnte en av Oslos drikkevannskilder.
Den norske Turistforening avdeling Oslo og omegn merker sommerløyper og driver hytter i området. For vinterbrukerene er det Skiforeningen som merker løyper. I tillegg har skiforeningen noen stuer i marka.
Det er gode fiskemuligheter i hele marka, og det er OFA som driver fiskekultiveringen.
Av disse er Vestmarka, Romeriksåsene og Sørmarka nesten i sin helhet beliggende utenfor bygrensa.
Oslomarkavassdragene.
Oslomarkavassdragene drenerer til Indre Oslofjord, til Vansjø, og til Øyeren. De største elvene er Lysakerelva, Akerselva og Sandvikselva. De er vernet mot videre kraftutbygging, men over 90 % av kraftpotensialet på 1 TWh er allerede bygget ut.


Bryn i Oslo.
a> i forkant av dagens stasjon
Bryn er et bolig- og industristrøk i Oslo. Det kan grovt defineres til området mellom Tvetenveien i nord, og t-banestrekningen fellesstrekningen i øst i sør, og er øyeformet, der det vestlige startpunktet er krysset mot Østensjøveien og det østlige sluttpunktet er ved Hellerud stasjon. Bryn senter ligger derfor til tross for navnet ikke på Bryn, men i nabostrøket Høyenhall. Dermed grenser Bryn til Østre gravlund (på Helsfyr) og Teisen i nord, Etterstad i vest og sør-vest, Høyenhall i sør, Nordre Skøyen hovedgård-området på Godlia i sør-øst, og Tveita og Breivoll i nordøst.
Historie og utvikling.
Strøket har navn etter Bryn gård (norrønt: "Bruvin" som betyr "bro" og "eng"). Gårdstunet, som nå er revet, lå i Østensjøveien 50. Området er et av Oslo kommunes satsingsområder som kollektivknutepunkt.
Bryn ligger ved Alnaelva der den går i foss, noe som skapte grunnlag for industri på 1800-tallet. Utviklingen ble også forsterket av at Hovedbanen ble lagt gjennom området, med Bryn stasjon fra 1854. Som følge av industrireisningen ble det også bygget boliger, der arbeiderboligene til Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker fremdeles er bevart i Fyrstikkbakken, og Bryn skole ble åpnet i 1900. Strøket ble også knyttet til byen gjennom sporveisforbindelse fra 1923 og Østensjøbanen åpent i 1926. Dagens tre T-banelinjer kjører i samme trase, men denne og broene over Alnaelva og Østensjøveien er utvidet. Ring 3 skjærer tvers gjennom strøket nord-sør.
Grensen mellom Bydel Alna og Bydel Gamle Oslo går langs Østensjøveien. I tillegg har veiutbyggingen gjort at den delen av Høyenhall som ligger vest for Adolf Hedins vei (Ring 3), med blant annet Bryn Senter er blitt mer isolert fra det øvrige Høyenhall og nærmere knyttet til Bryn, men dette området ligger i bydel Østensjø.
Det satses i dag på Bryn/Brynseng som kollektivknutepunkt. Blant annet er det ønskelig å knytte Bryn jernbanestasjon og Brynseng T-banestasjon sammen ved å la enkelte busslinjer ha endestasjon på Bryn, og starte/ende opp med å gå i pendel mellom jernbanestasjonen og T-banestasjonen.


Knutsholstinden.
Store Knutsholstind er det høyeste fjellet sør-øst i Jotunheimen. Den ligger på en høy rygg mellom Knutsholet mot øst og Svartdalen mot vest. Mot Knutsholet er tinden alpin, med store hengebreer.
På midten av 1800-tallet ble Knutsholstinden ansett for å være ubestigelig, og dessuten trodde enkelte den var Norges høyeste fjell. Johannes Heftyes førstebestigning i 1875 ble ansett som en stor bragd, og ble i sin samtid sammenlignet med Slingsbys bestigning av Storen. Mellom Slingsby og Heftye oppsto det et følelsesladd, offentlig ordskifte, med nasjonalistiske undertoner. Som en følge av dette, og for å bevise at Storen var et enkelt fjell å bestige, fant Heftye ruten på Storen som senere har blitt normalveien, Heftyes rute.
Adkomst.
Letteste adkomstvei: Det skal være vardet fra det nordligste tjernet i Svartdalen. Herfra går ruten rett opp fjellsiden til toppen. Vardingen kan være vanskelig å finne da den er delvis forfalt. Det skal imidlertid være greit å finne veien opp uten denne vardingen. Litt erfaring med fjellvandring kan være klokt å ha for å nå denne toppen.


Høyenhall.
a> på Høyenhall og ikke på Bryn.
Høyenhall er et boligstrøk i Bydel Østensjø i Oslo. Tidligere var det noe industri i dette strøket, blant annet teglverk og "Høienhall fabrikker", siste eid av Harry Fett. Navnet kommer fra løkkeeiendommen "Høyenhall" som fikk dette navnet av eieren P. W. W. Kildal, hvor han anla landets største frukthage i 1850-årene.
Området ble første gang utparsellert for boligbygging i 1914. Samtidig ble Østensjøbanen planlagt og åpnet i 1926. Utover på 1950-tallet fikk strøket en stor boligbygging, vesentlig som villabebyggelse. Høyenhall skole åpnet i 1966, men denne ligger egentlig på Manglerud.
Dagens T-bane har Høyenhall stasjon med dekorasjoner av Willi Storn på Lambertseterbanen.


Hindukalender.
Hindukalenderen er en kalender som benyttes i hinduismen og har eksistert helt siden Vedaen ble skrevet, men med diverse tiltak og tilpasninger. Det er store forskjeller mellom ulike lokale indiske hinduistiske kalenderne. Hindukalenderen må ikke forveksles med den indiske nasjonale kalenderen. En ny dag i den hinduistiske kalenderen begynner med soloppgang.
Hindukalenderen har ingen fast hviledag, da hinduenes religion ikke har noen grunnlegger eller skaper som hadde en hviledag i sin gjerning. I 1957 ble det vedtatt en offisiell hindukalender, denne er basert på måne og sol, og følges av både hinduer og sikher. Kalenderen er på 12 måneder av 30/31 dager, månedene deles igjen på to inneholdende 15 dager hver, og en slik måned kalles en 'paksha'. Hvert tredje år er det skuddår, og da blir det satt inn en ekstra måned. Religiøse fester faller alltid på fullmåne, nymåne, eller på månens mørkeste tid. Kalenderen har ingen faste helligdager, fordi hver gud har sin helligdag. Normalt feires det derfor helligdag på dagen til den guden eller de gudene man er spesielt knyttet til. Hindukalenderen er til bruk for religiøse høytider, til daglig brukes den vestlige kalenderen.


Fylkesvei 719 (Rogaland).
Fylkesvei 719 i Rogaland går mellom Sauda sentrum og Tengesdal i Suldal. Veien er 23,3 km lang.
Eksterne lenker.
719


Fylkesvei 622 (Rogaland).
Fylkesvei 622 i Rogaland går mellom Seltveit i Finnøy og Tuftene i Hjelmeland. Veien er 28,8 km lang.
Eksterne lenker.
622


Store Hellstugutinden.
Store Hellstugutinden er med 2345 moh Norges 11. høyeste fjelltopp på en liste over fjell med en primærfaktor på minst 50 meter.
Store Hellstugutinden er den høyeste toppen på den 7 km lange Hellstuguryggen som strekker seg mellom Hellstugubrean/Vestre Memurubrean i øst og Urdadalen i vest. Toppen viser seg som en markert spiss fra flere sider og dominerer Hellstugutindane sammen med Midtre Hellstugutinden.
Teltleir i Øvre Visdalen gir et godt utgangspunkt. Spiterstulen og Leirvassbu er også mulige startpunkter, men innebærer rundt to timers anmars hver vei. Noe bratt og løs urd på skaret mellom Store Hellstugutind og Hellstugutind S 1, og litt lett klyving under toppen. Utsikten er strålende.


Fylkesvei 611 (Rogaland).
Fylkesvei 611 i Rogaland går mellom Eidssund og Tandrevoll i Finnøy. Veien uten fergestrekningen er 7,6 km lang. Fergestrekningen er samtidig del av riksvei 519.
Referansser.
611


Midtre Hellstugutinden.
Midtre Hellstugutinden er med 2339 moh nummer 15. på listen over Norges høyeste fjelltopper med en primærfaktor på minst 50 meter.
Sammen med Store Hellstugutinden dominerer Midtre som den nest høyeste på fjellrekka Hellstugutindene. De to toppene ligger ganske nær hverandre, og kan fra enkelte vinkler se ut som en dobbelttopp. Hellstugutindene ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland.
Nordfra langs ryggen er det enkelte luftige passasjer. Fra Vestre Memurubre: opp skaret syd for toppen, enkelt til toppen. Fin vintertur. Eller bratt opp fra det nederste Urdadalstjernet. Løs urd!


Tjønnholstinden.
Tjønnholstinden ligger sør for Gjende og nord for Leirungsdalen. På nordsiden ligger et 400 m loddrett stup ned i Nordre Tjønnholet, en botn med isbre. Fjellet har to topper med en smal egg mellom. Vesttoppen er toppunktet, den noe lavere østtoppen (2318 moh.) går også under navnet "Steinflytind".
Adkomst.
Tjønnholstinden bestiges lett fra flere kanter. Kommer man fra øst kan det anbefales å gå over Høgdebrotet. Derfra går en opp på snøfeltet til Steinflytind (). Herfra på ryggen til toppen. Det siste stykket må man kanskje lete litt for å finne veien, men det går helt greit.
Hvis man har satt fra seg bilen ved Valdresflya og vil bestige Tjønnholstinden, må man vasse over Leirungsåe (hvis man ikke kommer på T-stien fra Gjendesheim og bruker broen). Ta opp på Steinflye der det måtte passe deg og fortsett rett mot Tjønnholstinden. Steinflybrean skal ifølge kjentfolk ikke ha sprekker og skal være sikker å gå på.


Fylkesvei 316 (Rogaland).
Fylkesvei 316. Bildet er tatt ved krysset til Kyrkjevegen.
Fylkesvei 316 i Rogaland går mellom Vatnekrossen og Hommeland i Sandnes. Veiens lengde er 15,9 km.
Eksterne lenker.
316


Vinho Verde.
Vinho Verde (portugisisk for "grønn vin") er en ung lett vin fra Portugal og DOC-regionen med samme navn. Druene er grønne og små fordi de vokser med tak over for å hindre direkte sollys, derfor navnet.
Vinho Verde kan både være hvit og rød. Den kan til og med komme som en rosévin-variant, noe som er mer sjeldent. Det er imidlertid bare hvitvinen som eksporteres.
Vinen dyrkes i nordvestre del av Portugal og det svale klimaet gjør druene fattige på sukker og rike på syre. Dermed blir resultatet en lett syrlig vin som iblant tillsettes sukker for å mildne syren.
Mye brukte druer blant disse hvitvinene er Alvarnho og Laureiro, ofte kombinert med Trajadura, Azal, Avesso og Pederna.


Slaget ved Eurymedon.
Slaget ved Eurymedon fant sted i 466 f.Kr. i Eurymedon–elven i Pamfylia i Lilleasia og ble utkjempet mellom det athensk–ledede sjøforbundet og Persia.
Bakgrunn.
Grekerne ledet av Kimon beseiret faktisk perserne i to adskilte slag samme dag ifølge Thukydid, først til sjøs og så på land. Opptakten til slaget var et felttog som det athenske sjøforbundet satte i gang mot perserne i Lilleasia for å sikre sine områder i Egeerhavet fra mulig persisk aggresjon.
Det finnes to beskrivelser fra slaget, Plutark og Diodorus Siculus. Begge var enige i at den athenske generalen Kimon ledet 250 athenske skip mot perserne i Lilleasia. Ifølge Diodorus sluttet 100 skip fra Jonia og andre medlemmer av forbundet seg til de 250 skipene.
De greske byene nær kysten av Karia overgav seg uten motstand, men byene med blandet gresk og persisk kultur og språk gjorde motstand og ble beleiret av Kimon. Byen som holdt ut lengst var den gresk–språklige Fasilida. Ifølge Plutark skjøt kontingenten i den athenske hæren fra Kios som lenge hadde vært venner med fasilidaene piler med skrevne beskjeder over bymurene og ba sine venner om å overgi seg. Innbyggerne i byen aksepterte, og etter at de tilbød 10 talenter i skatt til sjøforbundet, sluttet de seg til athenernes felttog. Det gikk ikke lenge før Cimon også hadde underlagt seg hoveddelen av byene i Lykia og førte dem inn i forbundet.
Slaget.
Etter at han førte kystbyene under sin kontroll, beveget Cimon seg mot den persiske marinen som hadde sin flåte nær elven Eurymedon. Både Plutark og Diodorus nevner Tithrafstes som den persiske flåtekommandanten. Tithrafstes var den uekte sønnen av kong Xerxes I. Øverste leder for bakkestyrkene var Ferendatis, men ifølge Plutark var den mest innflytelsesrike lederen Ariomandes.
Plutark sier at Ariomandes lå ankret med hoveddelen nær elven Eurymedon og ventet på forsterkninger fra ytterligere 80 føniske skip fra Kypros, mens den persiske hæren lå i leir i nærheten. Cimon angrep Ariomandes' flåte før forsterkningene kunne ankomme, og perserne forsøkte innledningsvis å trekke seg tilbake, men de ble snart tvunget til å ta opp kampen.
Plutark nevner to forskjellige beretninger av antallet persiske skip. Ifølge Eforos bestod flåten av 350 skip, mens Fanodemos sier at den bestod av 500 skip. Athenerne vant sjøslaget og tok mange av de persiske skipene. De overlevende mannskapene og soldatene fra de persiske skipene sluttet seg til styrkene på land. Kimon og hans styrker trakk seg så tilbake og angrep leiren deres om natten der det ble utkjempet et intenst slag der begge sider led betydelige tap før grekerne til slutt vant og tok mange persiske fanger. Etter at de krevde denne seieren, gikk grekerne etter de fønikiske forsterkningene som i mellomtiden flyktet til Hydra uten å vite utfallet av kampene. Kimon overrasket dem og ødela de fleste av deres skip.1
Diodorus Siculus gir oss derimot en svært annerledes beretning om hendelsene. Han er enig i at Kimon var den som angrep, men plasserer slaget nær Kypros istedet for ved Eurymedon. Etter at de vant sjøslaget forfulgte grekerne de flyktende persiske styrkene til Kypros hvor perserne oppgav sine skip og søkte tilflukt på landsbygda. På denne måten erobret Kimon en håndfull persiske skip som han bemannet med athenere kledd i persiske uniformer.
I denne forkledningen ledet Kimon sine menn i de erobrede skipene opp Eurymedon hvor de uvitende perserne slapp dem inn i leiren. I overraskelsesangrepet som fulgte, vant grekerne en enkel seier og drepte den persiske generalen Ferendatis i kampen. Av de to versjonene regnes Plutarks beretning som den mest troverdige. Dette skyldes at den deler viktige detaljer med den korte beretningen som blir gitt av Thukydid som regnes som den mest nøyaktige kilden for hendelsen, siden Thukydids skrevne tekster dateres nærmere hendelsen. Thukydid skrev ned sin beretning noen tiår etterpå, mens alle andre beretninger er skrevet flere århundrer senere.
Etterspill.
Slaget beviste at det athenskledede forbundet kunne utføre sine målsetninger. Den persiske flåten var ikke lenger en reell trussel i Egeerhavet. Et år etter slaget angrep Cimon og beseiret de resterende persiske styrkene på den thrakiske halvøya. Denne seieren sikret den greske flåtens definitive kontroll over Egeerhavet og etterlot athenerne frie til å forfølge sine bredere politiske motiver: Gjøre deres allierte i sjøforbundet til skattepliktige stater i et athensk imperium og sikre seg herredømmet i den greske verdenen. Denne situasjonen varte til ødeleggelsen av de athenske ekspedsjonsstyrkene i Egypt, muligens mellom 460 f.Kr. og 456 f.Kr., en hendelse som bidro til at Persia kom tilbake som en betydelig sjømakt i det østlige Middelhavet.
Eksterne lenker.
Eurymedon


Fylkesvei 317 (Rogaland).
Fylkesvei 317 i Rogaland går mellom Hana og Dale i Sandnes. Veiens lengde er 5,7 km og heter Daleveien.
Eksterne lenker.
317


Pakistans flagg.
Pakistans flagg består ev en flaggduk som er delt i et hvitt felt ved stangen og et grønt felt i den frie enden. Forholdet mellom de to feltene er 1:3. I det grønne feltet er det plassert en halvmåne og en stjerne, begge i hvitt. Den grønne fargen viser til Pakistans hovedreligion islam, mens det hvite feltet representerer landets minoriteter. Halvmånen og stjernen er også et symbol for islam og stammer som sådan opprinnelig fra Tyrkias flagg. I Pakistans flagg symboliserer dessuten halvmånen framskritt og stjernen kunnskap. Nasjonalflagget er i forholdet 2:3. Det ble innført 17. august 1947. Ofte angis partilederen, frigjøringslederen og nasjonalhelten Mohammed Ali Jinnah som flaggets opphavsmann, men det skal likevel ha blitt tegnet av en annen, Ameer-ud-din Khidwai.
Opphavet til nasjonalflagget er flagget for All India Muslim League, det politiske partiet som drev fram atskillelsen fra India og selvstendighet for Pakistan. Dette flagget var grønt med hvit halvmåne og stjerne. Det ble vedtatt innført som partiflagg 30. desember 1906.
Handelsflagg.
Handelsflagget ble opprinnelig innført 17. mars 1956, men hadde da blå duk og grønn halvmåne og stjerne i hvit kanton. Dette ble imidlertid raskt endret. Allerede 22. oktober 1956 ble handelsflagget med rød duk og nasjonalflagget i kantonen innført.
Orlogsflagg.
Som orlogsflagg, det vil si flagg for Pakistans sjøforsvar, føres et flagg tilsvarende nasjonalflagget men i forholdet 1:2. Handelsflåten fører etter britisk mønster en "red ensign" der nasjonalflagget er satt inn i øvre hjørne ved stangen på en rød flaggduk. Fartøyer tilhørende Pakistans sjøforsvar benytter en orlogsgjøs som er helt blå og har sjøforsvarets merke i hvitt i midten. Som rangflagg for flaggoffiserer benyttes tilsvarende flagg, men med merket flyttet mot stangen og et varierende antall hvite stjerner i flaggdukens frie ende.
Presidentflagg.
Presidentflagget er basert på nasjonalflagget, men har presidentens gulfargede merke i den grønne delen av flagget. Merket består av halvmåne og stjernen innenfor en krans og med Pakistans navn skrevet på Urdu under. Tidligere var det pakistanske presidentflagget helt grønt og hadde presidentens gulfargede merke i midten.


Ringsbreen.
Ringsbreen er en isbre i Hurrungane i Jotunheimen. Breen ligger nord for Ringstindane i kommunene Luster og Årdal i Sogn og Fjordane fylke. Ringsbreen består egentlig av flere tildels ikke sammenhengende botnbreer.
Ringsbreen går langt opp østflanken på Ringstindane, Store og gir en fin mulighet for skibestigning av denne særegne tinden.


Myanmars flagg.
Myanmars flagg fra 1974 til 2010.
Myanmars flagg består av tre horisontale striper i gult, grønt og rødt, med en femtakket stjerne i midten. De tre fargene er ment å symbolisere henholdsvis solidaritet, fred og ro, og mot og besluttsomhet. Flagget ble innført 21. oktober 2010 for å erstatte det sosialistiske flagget som hadde vært i bruk siden 1974.
Endring av flagget ble foreslått under en grunnlovsgivende forsamling 10. november 2006. Det nye flagget ville ha tre horisontale striper i grønt, gult og rødt, med ei hvit stjerne i stangsida av den grønne stripa. Den nåværende utførelsen ble fremma i september 2007, og har fargene i en annen rekkefølge enn i forslaget fra 2006, og ei større stjerne i midten. Samme rekkefølge på fargene ble brukt i Burmas flagg under japansk okkupasjon, med da med kongefamiliens emblem, en påfugl, i midten.
Det gamle flagget besto av en rød flaggduk med en blå kanton med et emblem i hvitt. Emblemet besto av et tannhjul med et risaks over. Dette symboliserte industri og jordbruk. Rundt det hele sto fjorten hvite stjerner, én for hver av Burmas delstater og distrikter. Stjernene symboliserte enhet og likeverd mellom landets delstater og distrikter. Flaggets røde farge sto for mot, den blå for fred og det hvite for renhet. Flaggets størrelsesforhold var 5:9, men 2:3 og 6:11 ble også brukt. Dette flagget ble innført 4. januar 1974, og var en modifikasjon av flagget som ble innført ved uavhengigheten i 1947. Dette var også rødt og blått, men hadde et annet merke i kantonen: Ei stor hvit stjerne omgitt av fem mindre. Symbolikken var her knyttet til de viktigste etniske gruppene i landet.
Orlogsflagg.
Som orlogsflagg fører Burma et flagg helt forskjellig fra nasjonalflagg. Flaggduken i orlogsflagget er hvit. Kantonen er rød og har en hvit stjerne. I flaggets frie ende er det plassert et blått anker.


Chenin blanc.
Chenin blanc er en allsidig vindrue av grønn type. Den er kjent som steen i Sør-Afrika, pineau de la Loire fra Loire-regionen i Frankrike.
De mest populære chenin blanc-vinene kommer fra denne regionen, blant annet i Anjou-Touraine og Vovray i Loire-dalen.
Druen gir alt fra tørre til svært søte viner. De har alltid flott syre med en kompleks av mandel og sitruspreget aroma. De søteste vinene er mer eksotiske og honningpregede.
Karakteristiske trekk er at druen utvikler mye syre og at den er svært mottakelig for edelråte.


Bukkeholstindene.
Bukkeholstindene er en kort fjellrygg med en rekke tinder som ligger mellom Søre Illåbreen i vest, Tverråbreen i nordøst og Bukkeholsbreen i øst. Ryggen er plassert i Lom kommune (Oppland).
Den høyeste og mest dominerende er Store Bukkeholstinden som med 2213 moh er den 47. høyeste toppen i Norge på en liste over Norges høyeste fjell med en primærfaktor over 50 meter. Store ligger på en rygg mellom Bukkeholsbrean mot nordvest og dalen Tverrbytnede mot sør.
Andre topper på ryggen med primærfaktor høyere enn 50 meter er Vestre (V-4, 2166 moh), Nordre (2149 moh), og Søndre (2058 moh).
Store ble førstegangsbesteget av Alexander Walnum og Lars Sulheim d.e. 4. august 1887, mens Nordre, V-1, V-2, V-3 og V-4 ble førstegangsbesteget av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Agnes Jakhelln den 4. juli 1906.


The Killers.
The Killers er et rockeband fra Las Vegas i USA som ble dannet i 2002.
The Killers består av Brandon Flowers (vokal, keyboard), David Keuning (gitar), Mark Stoermer (bass) og Ronnie Vannucci Jr (trommer). De slapp ut sitt debutalbum "Hot Fuss" i 2004. Deres andre studioalbum "Sam's Town" kom ut i 2006. I 2007 kom samlealbumet "Sawdust" som inneholder ikke tidligere utgitte B-sides og rariteter. Deres første to album har til dags dato solgt 15 000 000 kopier. I 2008 ble Day & Age utgitt. Høsten 2012 vil bandets fjerde album, kalt "Battle Born" bli sluppet ut.


Filippinenes flagg.
Filippinenes flagg er delt i blått over rødt og har en hvit trekant basert på dukens stangside. I trekanten er det plassert tre gule stjerner i hvert hjørne og i midten står det en sol. Filippinenes nasjonalflagg stammer fra uavhengighetskampen og ble tegnet av general Emilio Aguinaldo i eksil i Hongkong i 1897. Herfra ble flagget brakt til Filippinene der det først ble benyttet som et politisk flagg av selvstendighetsforkjempere. Flagget ble innført i 1898, men fra 1907 til 1919 var det forbudt av USA som kontrollerte øyene fram til selvstendigheten i 4. juli 1946. Flagget er i forholdet 1:2.
Solen er et frihetssymbol. Den er tegnet med åtte stråler og dette representerer provinsene som gjorde opprør mot Spania, de opprinnelige koloniherrene. Stjernene i flagget står for det tre hoveddelene av Filippinene, nærmere bestemt Luzon, Mindanao og Visayas. Det er også knyttet symbolikk til flaggets farger. Den hvite trekanten skal symbolisere fred og renhet, blått skal representere patriotisme, og rødt skal stå for mot.
Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, statsflagg og orlogsflagg. En særegenhet er knyttet til Filippinenes flagg: Når landet er i krig, snus flagget slik at den røde stripen er øverst og dette benyttes da som landets krigsflagg på land og orlogsflagg til sjøs.


Kromosom 3.
Kromosom 3 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 3 er det tredje største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 200 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 3 står for nesten 6,5 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 3 inneholder omtrent 2000 gen.


Fylkesvei 241 (Rogaland).
Fylkesvei 241 i Rogaland går mellom Sandnes og Holekrossen i Klepp.
Eksterne lenker.
241


Folkerepublikken Kinas flagg.
Kinas orlogsflagg og flagget til Folkets Frigjøringshær.
Folkerepublikken Kinas flagg er bærer kommunismens og han-kinesernes røde farge og har fem gule stjerner øverst ved stangsiden av flaggduken. Flagget ble til i 1949 da Folkerepublikken ble utropt. Flagget ble innført 1. oktober 1949 da det første gang ble heist av formann Mao ved seremonien på Himmelfredsplassen. Det er resultatet av en konkurranse der vinneren ble Zeng Liangsong. Flagget er i forholdet 2:3.
Det knyttes noe ulik symbolikk til flagget, et resultat av de kinesiske makthavernes skiftende ideologiske behov over tid. Rent allment kan den røde fargen stå for revolusjonen mens stjernene symboliserer det kinesiske folks samhold under kommunistpartiets ledelse. Den store stjernen representerer da Det kinesiske kommunistpartiet. I andre forklaringer sies det at de fire mindre stjernene står for de fire klassene som under ledelse av kommunistpartiets, igjen den store stjernen, leder an i revolusjonen i Kina. Til de revolusjonære klassene regnes bøndene, arbeiderne, borgerskapet og "de progressive kapitalister". Ytterligere en forklaring knytter stjerne til de viktigste etniske gruppene i Kina. Den store stjernen står da for han-kineserne, mens de fire mindre står for mongoler, mansjuer, tibetanere og uighurer.
Som orlogsflagg benyttes også flagget for Folkets Frigjøringshær, det vil si et rødt flagg med en gul stjerne og de kinesiske tegnene for 8 og 1. Dette står for datoen 1. august. Dette viser til datoen for grunnleggelsen av Folkets Frigjøringshær i 1927.
Flagg


Kromosom 4.
Kromosom 4 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 4 er det fjerde største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 190 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 4 står for nesten 6 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 4 inneholder omtrent 1300 gen.


Hongkongs flagg.
Hongkongs flagg er rødt og bærer i midten et blomsteremblem. Flagget ble innført og første gang heist 1. juli 1997 da Hongkong ble tilbakelevert fra Storbritannia til Kina. Flagget bærer samme røde farge i duken som Kinas flagg og dette viser til Hongkongs status som Spesiell Administrativ Region. Blomsten som avbildes er et såkalt Hongkong-orkidetre ("Bauhinia Blakeana"). De fem stjernene i blomsten er også en referanse til Kinas flagg.
Hongkongs flagg rangerer etter Folkerepublikken Kinas flagg, som føres som nasjonalflagg.


Fylkesvei 320 (Rogaland).
Fylkesvei 320, Leiteveien mot Jærveien.
Fylkesvei 320 i Rogaland går mellom Brådet og Kjellingland i Sandnes. Veiens lengde er 5,7 km.
Eksterne lenker.
320


Jemens flagg.
Jemens flagg er en enkel trikolor i fargene rødt over hvitt over svart. Det er i forholdet 2:3. Flagget bærer tre av de panarabiske fargene, der bare grønt mangler. Flagget er basert på de som Nord-Jemen og Sør-Jemen førte fram til gjenforeningen i 1990. Begge disse hadde stjerner, men disse ble ikke videreført i det forente Jemens flagg. Rødt står for revolusjonen som skapte de to landene som siden 1990 utgjør det forente Jemen. Hvitt står for den fredelige gjenforeningen av de to landene, mens svart står som et minne om den mørke fortiden. Flagget ble innført 22. mai 1990.
I identisk form gjør flagget tjeneste som både nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.


Tor Aspengren.
Tor Aspengren (født 1. februar 1917 i Oslo, død 23. juni 2004) var en norsk fagforeningsleder. Han var leder for Landsorganisasjonen (LO) i perioden 1969 til 1977. Før det var han formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund fra 1958 til 1966.
Tor Aspengren var ikke fylt 15 år da han begynte å arbeide ved Christiania Spigerverk i Nydalen i Oslo. Senere ble han sekretær i klubben ved Christiania Spigerverk, klubbformann og formann i Nydalen Jern- og Metallarbeiderforening.
I 1949 ble han ansatt ved forbundets distriktskontor og i 1951 ble han ansatt ved hovedkontoret med spesielt ansvar for jern- og stålverkene.
På landsmøtet i 1957 ble han valgt som formann for Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Det formelle skiftet skjedde 12. oktober 1958.
I 1965 ble han valgt til nestformann i LO og ble valgt til LO-formann i 1969.
Aspengren var formann frem til 1977.
Etter sin periode som topptillitsvalgt i fagbevegelsen fortsatte Aspengren med verv som formann for Statens Industrifond og fortsatte sine verv i A-pressen og Aktietrykkeriet. Han hadde også verv innen Norsk Folkeferie.
Andre verv.
Aspengren var formann for Statens Friluftsråd i perioden 1961 – 1965. Han var sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet fra 1959 til 1981. Han hadde styreverv i Norsk Hydro og i Jernverket. I tillegg var han lagdommer i Arbeidsretten i flere perioder.


Republikken Kinas flagg.
Republikken Kinas flagg, eller Taiwans, flagg er rødt med en blå kanton hvorpå er plassert en sol med tolvs stråler. Flagget er i forholdet 2:3. Det benyttes både som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Flagget ble innført 28. oktober 1928, som Republikken Kinas flagg, som da var under ledelse av nasjonalistpartiet Kuomintang. Partiet førte en hvit sol på blå bunn som sitt partiflagg. De tolv strålene symboliserer døgnet, en stråle for hver annen time. I nasjonalflagget ble partiflagget kombinert med rødt, kinesernes tradisjonelle farge.
Kuomintang ble i borgerkrigen ble drevet tilbake av kommunistene og søkte til slutt tilflukt på øya Taiwan, som har fortsatt å føre flagget, stadig under navnet Republikken Kina.
Flagg


The Shins.
The Shins er en amerikansk indierock-gruppe som ble dannet i Albuquerque, New Mexico i 1997 som et prosjekt fra gruppen Flake. De holder i dag til i Portland, Oregon, spiller sanger med innslag av "folk" og "alternative country", og er signert av Sub Pop Records.
De ble nylig nominert til tre priser i mtvU's Woodie Awards, i kategoriene Woodie of the Year, Alumni Woodie og Viral Woodie.
The Shins deltar på Darfur Charity album, utgitt av Waxploitation, sammen med artister som Black Keys, Spoon, Travis, Animal Collective og Bloc Party. Albumet vil kun være tilgjengelig på iTunes i 90 dager, og 100% av fortjenesten vil gå til krisen i Darfur.
Gruppen er mest kjent for låtene «So Says I», «Caring is Creepy» og «New Slang». Filmen "Garden State" inneholdt bla andre "Caring is Creepy" og "New Slang".
De har også spilt inn sangen Little Boxes til tv-serien Weeds.


Chardonnay.
Chardonnay er en av de mest kjente vindruene. Den har sitt utspring fra Burgundervin i Frankrike. Chardonnay er basisdruen i kjente hvitviner som chablis, montrachet og meursault, alle fra Burgund.
Druen er også blitt eksportert til andre vinområder i verden. Den trives i de fleste klima og er ganske nøytral på smak og aroma. Særegenheter i jordsmonn setter sitt tydelige preg på druen. Et eksempel på dette er vinene fra Chablis og Côtes de Beaune.
Druen er også benyttet som viktig basis i champagne.
Historie.
Fra DNA-analyser er det blitt påvist at druen er i slekt med pinot noir og gouais blanc. Begge disse druene kommer opprinnelig fra Frankrike.
Smak og lukt.
I sitt hjemland Frankrike gir druen ofte elegante viner med flott syre og toner av grapefrukt, mens i andre land kan den gi viner med smak av ananas og smørmalt.
Lettere chardonnay-viner har i sin ungdom smak av grønne epler. Når de er modne fremtrer ofte pære, sitrus, nøtter, kjeks og honning.
Lagring.
De fleste chardonnay-viner bør drikkes unge. Det er bare de høyere klassifiserte vinene som tåler lagring. Vin basert på chardonnay-druen er også velegnet til lagring på eikefat.
Av gode årganger fra Chablis, Côtes de Beaune og Australia kan disse utvikles i opptil ti år.


Shoreditch.
Shoreditch er et område i det sentrale London, i bydelen Hackney rett nord for City of London.
Historie.
I en middelalderballade koples Shoreditch til Edard IVs hustru Jane Shore, som skal ha drukna i diket som skal ha fått navn etter henne. Den tidlige forma "Soersditch" antyder imidlertid at det kan være snakk om «Sewer Ditch», som kan vise til ei grøft eller en bekk i dette myrområdet – muligens en av kildene til Walbrook.
Shoreditch var en av Londons tidlige forsteder, sentrert rundt Shoreditch Church ved krysset Shoreditch High Street/Old Street. Shoreditch High Street og Kingsland road følger den gamle romervegen Ermine Street, som seinere ble til Old North Road. Vegen er i dag merka som A10 og er fortsatt en hovedveg nordover i landet fra London. Old Street-Hackney Road var trolig også en romersk veg, og forbandt Silchester med hovedstaden Colchester.
Fra det 12. århundre til reformasjonen lå nonneklosteret Halliwell (Holywell) i området mellom Shoreditch High Street/Curtain Road, Batemans Row og Holywell Lane, oppkalt etter en hellig kilde på stedet. På dette stedet bygde James Burbage i 1576 Englands første teater – kjent som «The Theatre». Noen av Shakespeares stykker ble oppført her, inntil Shakespeare i 1599 flytta med sin trupp til det nybygde Globe Theatre i Southwark. I dag minner en plakett på Curtain Road om The Theatre.
I løpet av 1600-tallet ble området lengre øst – Spitalfields – et sentrum for silkeindustrien i London, drevet av landflyktide hugenotter fra Flandern og Frankrike. Også Shoreditch opplevde på 1600-tallet en viss tilstrømning av vevere. Mens tekstilindustrien fortsatte å være lokalisert til de østlige forstedene, ble Shoreditch på 1800-tallet et sentrum for Londons møbelindustri. Geffrye Museum på Kingsland Road tematiserer denne æraen i Shoreditch' historie.
I takt med tilbakegangen i både tekstil- og møbelindustrien gikk området mot slutten av 1800-tallet inn i en forfallsperiode, og Shoreditch ble etter hvert forbundet med kriminalitet, prostitusjon og fattigdom. Intensiv bombing under Blitzen i 1940-41 la store deler av det gamle Shoreditch i ruiner. Nybygde etterkrigsblokker i brutalistisk stil gjorde neppe området mer attraktivt.
Administrasjon.
Fra middelalderen av var Shoreditch sogn en del av grevskapet Middlesex. Shoreditch ble i 1899 innlemma i grevskapet London som Metropolitan Borough of Shoreditch, som også omfatta Hoxton og Haggerston. Det gamle kommunehuset (town hall) står fortsatt i Old Street. I 1965 ble Shoreditch en del av den nye bydelen Hackney.
Shoreditch i dag.
Fra å ha vært et lite attraktivt boligområde i store deler av etterkrigstida har Shoreditch i seinere år opplevd en tilstrømning av velstående beboere til flere nybygde boligkvartaler, og er sammen med Hoxton i ferd med å bli et av Londons nye, fasjonable boligområder. I tillegg til å ha blitt et ettertraktet boligområde for unge professionelle og studenter har Shoreditch i de siste årene opplevd en vekst i utelivet. Barer som Zigfrieds, Hoxton Bar and Kitchen og Mother Bar er populære barer.
Shoreditch kan på mange måter sammenlignes med Grünerløkka i Oslo.
Vært å se.
White Cube er et populært galleri i Hoxton square der man kan se samtidskunst.
TV kokken Jamie Oliver's No. 15 ligger også i Shoreditch og kan tilby velsmakende Italiensk mat.


Arne & Carlos.
Arne & Carlos er en designduo av klær som består av norske "Arne Nerjordet" (født 22. juni 1963) og svenske "Carlos Zachrison" (født 26. august 1970).
Duoen har base i en nedlagt togstasjon på Tonsåsen i Valdres. De viste sin første kolleksjon i 2002. De henter inspirasjon fra Dolly Parton, kitsch og feminitet. Merkeklærne deres blir solgt i blant annet Boston, New York og Los Angeles.
De har også skrevet bøker om strikking, "Julekuler" i 2010 og "Strikkedukker" i 2011, begge utgitt på Cappelen Damm.


Fylkesvei 327 (Rogaland).
Fylkesvei 327 i Rogaland går mellom Stangeland i Sandnes og Gimra i Sola. Veiens lengde er 7,0 km.
Eksterne lenker.
327


Parelius Mentsen.
Parelius Meyer Mentsen (født 1902 i Ballangen, død 1985) var en norsk fagforeningsmann. Han var leder for Landsorganisasjonen (LO) i perioden 1965 til 1969.


Cheetah Girls.
"Cheetah Girls" er en film som er lagd for Disney Channel.
"Cheetah Girls" har vært ute siden 2003,
"Cheetah Girls 2" kom ut i 2007 (i Norge). Filmen handler om at Adrienne(Chanel) og Raven (Galleria) Har vært venner og artister alene, men så kom de to andre jentene. Dorinda er korografen deres i filmen og Gallerie er den som lager sangen sine hjemme mens hunden hennes Todo hopper å danser til sangene.


Boris Stenin.
Boris Andrianovitsj Stenin (russisk: Борис Андрианович Стенин; født 17. januar 1935, død 18. januar 2001) var en russisk skøyteløper. Han representerte Sovjetunionen.
Stenin ble tatt inn på det sovjetrussiske landslaget i 1957, og han gjorde sin mesterskapsdebut under EM 1959 i Göteborg med bronse på 1500 m og en 7. plass sammenlagt. Han hadde sin store sesong i 1960. Etter å ha vunnet sitt første sovjetrussiske mesterskapet, tok han sølv i EM, før han vant VM-tittelen med en margin på 2.7 poeng. Han var en av de store favorittene foran 1500 m under OL i Squaw Valley, men måtte nøye seg med bronse, bak Jevgenij Grisjin og Roald Aas. Han ble tildelt Oscarstatuetten for sesongen.
Han holdt seg i verdenstoppen de neste sesongene. Etter den norske suksessen med nye treningsmetoder i 1963, bestemte han seg for å øke treningsinnsatsen foran OL-sesongen i 1964. Men han trente for hardt, ble overtrent, og han ble ikke tatt ut i den sovjetrussiske OL-troppen.
Stenin la opp etter 1964-sesongen og startet en karriere som trener – først i hjembyen Sverdlovsk. Senere jobbet han i to perioder som landslagstrener for Sovjet. I siste periode hadde han stor suksess som trener for det suksessrike damelandslaget på 1970-tallet, som produserte en rekke verdensmestre og olympiske mestre. Han ble sparket etter dårlige resultater under OL 1984, og ble deretter professor ved det russiske idrettsakademiet, der han ledet skøyteavdelingen.
Han var gift med Valentina Stenina, tre ganger verdensmester for kvinner (1960, 61 og 66). Da han døde var Stenin medlem av ISUs tekniske komite for hurtigløp.


Konrad Nordahl.
Konrad Mathias Nordahl (født 25. september 1897 i Askøy, død 22. mai 1975) var en norsk fagforeningsmann. Han var leder for Landsorganisasjonen (LO, fram til 1957: "Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon" – AFL) i perioden 1939 til 1965. Han var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund fra 1931 til 1934 og nestleder i LO fra 1935 til 1939. Han rykket opp som LOs leder da Olav Hindahl gikk inn i regjeringen i 1939. Han er LOs lengst sittende leder gjennom tidene. 9. april 1940 forlot han Oslo sammen med regjeringen. 12. april ble Elias Volan valgt til formann i Nordahls fravær på et større tillitsmannsmøte, og dagen etter ble tilsettelsen godkjent av LO-sekretariatet. Da krigshandlingene i Norge ble avsluttet i juni, vendte Nordahl tilbake til Oslo, men ble av tysk politi nektet å gjeninntre i sin tidligere stilling. LO fortsatte dog å utbetale ham lønn. Etter melkestreiken i 1941 flyktet Nordahl til London, der han var med å organisere et LO-kontor i eksil. Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Oslo fra 1957 til 1965.
Da Arbeiderpartiet brøt med Komintern, fulgte han først mindretallet, og var noen år medlem av Norges Kommunistiske Parti, før han i 1928 skiftet til Arbeiderpartiet. Denne bakgrunnen forhindret ikke at han, ifølge Lund-rapporten, i egenskap av sin posisjon var en pådriver i jakten på kommunister og venstre-opposisjonelle.


Hamars historie.
Hamar er administrasjonssete i Hedmark fylke. Den er en av Norges fem middelalderbyer, men mistet sin posisjon som by i 1587. Dagens by ble grunnlagt i 1849.
Åker gård.
Det har bodd folk i Hamarområdet i om lag 4000 år, og på 400-tallet var Åker gård et religiøst sentrum og et maktsentrum. Her var nemlig samlingsstedet for Heidenes stammeting – Eidsivatinget. Stedsnavn som "Torshov", "Vidarshov" og "Disen" vitner om religiøs betydning.
Ved arkeologiske utgravinger har man gjort et spesielt rikt funn som stammer fra 500-tallet, det såkalte Åkerfunnet. Funnet tyder på at høvdingen på Åker var mektig og rik. Gjenstandene er sannsynligvis gaver som skulle sikre høvdingen allianser med andre maktpersoner innenfor høvdingdømmet. Høvdingen og hans familie hadde antageligvis kontroll over viktige ressurser i nærområdet, for eksempel jern og pelsverk. Handelen med disse varene skjedde enten i Oslo eller i Hamarområdet.
Hedemarken var en av de siste stedene kong Olav den Hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek, som hadde samlet seg på Ringsaker for å slåss. Dette regnes som en av helligkongens store bragder. I 1046 var Åker antagelig forliksstedet mellom kong Magnus den gode og Harald Hardråde, da sistnevnte hadde kommet hjem fra Bysants. Her ble Harald anerkjent som medkonge. Etter dette ble Åker gjort om til kongsgård.
Åker nevnes både i Fagrskinna (som Akr) og i Morkinskinna (som Skjaldarakr).
Hamarkaupangen.
Åker fortsatte som maktsentrum til 1000-tallet, men midt på 1000-tallet vokste det frem en kaupang noen kilometer lenger ut mot Mjøsa, på en odde. Hamarkaupangen har fått navnet sitt fra det gamle norrøne ordet for en steinete ås: "Hamarr". Det finnes indikasjoner på at Harald Hardråde flyttet makten til odden, fordi han selv hadde eiendom der. Han tok over kontrollen av de viktige ressursene og omsatte dem på kaupangen.
Det eldste sikre funnet som kan knyttes til Hamar, er et myntfunn fra Helgelandsmoen fra 1892. Mynten er datert til ca. 1050. På den ene siden står det "Haraldr Rex" (Harald Konge), og på den andre siden står det "Olafr á Hamarkaupangr". Det var vanlig at mytene bar myntmesterens navn. Også tre mynter fra Ringerike (funnet i 1895) bærer denne inskripsjonen.
Bispedømmet.
I 1152/53 ble Hamar bispedømme opprettet av den pavelige utsendingen Nicolaus Breakspere, som senere ble pave Hadrian IV. Bispedømmet omfattet Hedemarken og Oppland, som tidligere tilhørte Oslo bispedømme. Den første biskopen het Arnald, og var tidligere biskop av Garðar på Grønland. Han satte i gang byggingen av domkirken, og med den kom også kloster, skole og rådstue. Dette åpnet for blomstrende kultur og handel i Hamar.
I følge Hamarkrøniken nådde byen sitt klimaks å 1300-tallet, med domkirke, bispeborg og byen rundt. I byen var det handelsmenn, fiskere, håndverkere og et rikt marked. Hamar var kjent for sin eplehage og munkenes urtehager. Bispegården hadde en trekantet form og lå bak domkirken, der Hedmarksmuseet ligger i dag. Man kan se ruinene av den ved museet. I Hamar lå blant annet også St. Olufs kloster og en katedralskole.
Reformasjonen.
Biskop Mogens var den siste biskopen i Hamar før reformasjonen. I 1537 ble han, tross motstand, tatt til fange av den danske hærføreren Truid Ulfstand og sendt til Antvorskov kloster på Sjælland i Danmark. Der ble han holdt fanget til sin død i 1542. Bispegården fikk navnet "Hamarhus slott" da den ble omgjort til residens for lensherren. Bispedømmet ble underlagt Oslo. Domkirken var enda i bruk, men ble ikke ivaretatt. I 1567, under den Nordike 7-års krigen, ble Hamarhus slott beleiret av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson, som sprengte den i lufta med krutt.
Etter dette flyttet folk fra byen, og byen ble forlatt. Katedralskolen flyttet til Vang i 1584, og i 1608 flyttet den til Oslo, der den ble del av Oslo katedralskole. I 1587 ble markedet stengt etter kongelig forordning. Hamar mistet sin bystatus. Området ble brukt av Storhamar gård til jordbruk.
Grunnleggelsen av den moderne byen.
Så tidlig som i 1755 uttrykket regjeringen i København et ønske om en handelsby ved Mjøsa. Biskop Frederik Julius Bech, en meget fremtredende mann i sin tid, foreslo å opprette en by nær Storhamar, ved foten av Furuberget.
I 1812 startet forhandlingene for alvor, da embetsmannen i Kristians amt foreslo å etablere et marked ved Mjøsa. En kommisjon bestående av fire mann, fikk den 26. juli 1814 i oppdrag å finne et passende sted for den nye byen langs Mjøsas bredder. Den 8. juni 1815 anbefalte de å opprette denne byen i Lillehammer.
Indredepartementet likte ikke idéen, og ba to professorer, Ludvig Stoud Platou og Gregers Fougner Lundh, overse området og komme opp med en alternativ anbefaling. Lundh la mye arbeid i dette oppdraget og i 1824 presenterte han rapporten sin for Stortinget, med kart, planer og det hele.
Lundhs forutsetning var den nasjonale økonomiens interesser. Han baserte derfor anbefalingen sin at den nye byen raskt skulle bli selvforsynende. Han foreslo at navnet på den nye byen skulle være Carlshammer og at den skulle ligge like nord for Storhamar og østover. Planene hans var detaljerte, og innebar blant annet tjue meter brede veier, rektangulære kvartaler med tolv bygninger i hver og to meters mellomrom mellom hver av bygningene. Dessuten foreslo han at nye innbyggere skulle få skattelette de første tjue årene, at staten ikke ga eiendomsskatt til fordel for byen og at byen skulle ha monopol på viss type handel. Han foreslo til og med at noen folkegrupper, særlig kvekere, skulle få lov til å etablere seg i området for å fremme handel.
Regjeringen godtok i prinsipp forslaget, men Stortingskomitéen var uenige i valget av plassering. Bestemmelsen av det endelige området falt på kongen, for å ikke utsette ting lenger enn nødvendig. I juni 1825 ble det opprettet enda en kommisjon, bestående av Herman Wedel Jarlsberg, professor Lundh og andre prominente nordmenn. Etter å ha undersøkt hele innsjøen la de frem en rapport som besto av elleve forskjellige steder, deriblant områder i nærheten av dagens Eidsvoll, Minnesund, Tangen, Åker, Storhamar, Brumunddal, Nes, Moelven, Lillehammer, Gjøvik og Toten. Alle ble argumentert for og imot. Kommisjonen var selv splittet mellom Storhamar og Lillehamar (Lillehammer). Stortinget vedtok at byen skulle legges til Lillehammer.
Da dampbåter ble introdusert på innsjøen, fattet eliten i byene interesse for Hamars historie, og i 1841 begynte redaktører å kjempe for gjenopprettelsen av en by nær Storhamar. På denne tiden hadde begrensningene ved Lillehammers beliggenhet også kommet til syne, særlig når det gjaldt den grunne havnen. Etter noen år med diskusjoner og forhandlinger både regionalt og nasjonalt, la Stortingsmedlem Frederik Stang frem mulighetene for en by i eller nær Storhamar. Fredrik Heidmann, amtmann for Hedemarkens amt, presenterte en grundig overveielse av muligheter for spesifikke beliggenheter, og foreslo til slutt det nåværende stedet, i Gammelhusbukten.
Den 26. april 1848, signerte kongen resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til Storhamar og Holset gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i Akersviken værende del av den gamle, i aaret 1567 ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den 21. mars 1849. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.
Byggingen av en by.
Den nye byen hadde et areal på 400 mål, og en ingeniør fra hæren, "Røyem", tegnet opp den opprinnelige planen. Det skulle være tre hovedveier: Strandgata, Torggata og Grønnegata, og et rutenett av veier på tvers av dem. Røyen gjorde plass til tre parker, et torg og plass til en kirke i utkanten av byen.
Det var noen som kritiserte planen, og pekte på at terrenget var altfor kupert og ikke passet med det planlagte rutenettet. Noen tilpasninger ble gjort, men planen ble stort sett akseptert, og er tydelig i dagens by. Det vakte også bekymring med tanke på byens sårbarhet når det gjaldt oversvømmelse.
Allerede våren 1849 startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen 1850 var det 31 sikrede hus, i 1852 var det 42 og i 1853 var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i 1858. Innen slutten 1860 var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot Mjøsa ble pålagt å ha hager.
Den første passasjerterminalen i Hamar var faktisk en klippe ut i sjøen, som man ble rodd inn fra. I 1850 ble en annen brygge bygd med en toetasjes terminalbygning, men alt ble komplisert på grunn av det forandrende vannivået. I 1857 ble det bygget en kanal omkring et havnebasseng som gjorde at frakteskip kunne nå det store lagerhuset. Enda kanalen ikke var dyp nok til at dampskip med passasjerer kunne få plass, ble området et av de travleste i byen, og utgangspunktet for videreutviklingen av havnen.
En promenade oppsto fra havneområdet, forbi hagene langs sjøkanten og nord mot den gamle byen.
Organiseringen av byen.
Den første fullmektigen i Hamar var Johannes Bay som ankom i oktober 1849 for å lede valget av et utvalg bestående av inspektører og representanter. Byens kongelige kjøpstadsrettigheter krevde at det skulle velges tre inspektører og syv representanter, og valget ble kunngjort i avisen eller ved opplesning. Av de ti berettigede borgerne ble det valgt tre inspektører, og de andre seks ble frivillig vagt til representanter, hvilket resulterte i at de var tre for få i utvalget. Hamars første ordfører var Christian Borchgrevink.
Den første oppgaven var tildelingen av alkohollisens og den øvre grensen for alkohol som kunne selges innenfor byens grenser. Utvalget bestemte seg fort for å tildele lisens til begge søknadene, og sette den øvre grensen til 12 000 potter, en mengde som til ethvert formål ville være grenseløst.
Antallet berettigede steg i 1849 til 26, og inkluderte handelsmenn og visse håndverkere. Dermed ble de tomme postene i utvalget ble fylt i november. Deltidspolitimenn ble ansatt, og byen begynte å sette skatter og lage budsjett ved slutten av 1849. I 1850 ble det holdt gjenvalg av utvalget.
Maleren Jakobsen hadde tidlig tilbudt sitt hus for offentlige møter og samlinger, og ved å kjøpe et par solide låser ble kjelleren hans byens fengsel. En handelsmann fikk oppgaven som byens brannmann og fikk to bøtter med utstyr og senere en vannslange. Hamar hadde dessuten en skrupuløst tvunget ordning mot å røyke pipe uten lokk i offentlighet eller privat.
Branner, oversvømmelser og drap.
I 1878, da den unge byens brannberedskap var forbedret, startet en brann i et bakeri. Den ble slukket før den fikk gjort stor skade. I februar 1879, klokken to på natten, starten en annen brann som tok med seg en hel bygning full av gjenstander fra byens historie. Dette ble fulgt av en rekke branner som la hele kvartaler i aske, men som stoppet opp i 1881, da et profesjonelt brannvesen ble opprettet.
I 1860 kom våren sent og plutselig, og forårsaket dermed en oversvømmelse som var på sitt høyeste omkring 24. juni, da førsteetasjen i husene ved Mjøsa ble fylt med vann. Dette var den verste oversvømmelsen siden 1789. Innen 9. juli hadde vannet trekket seg tilbake, men det var ikke slutten på katastrofen. I august førte stor nedbør til enda en oversvømmelse, som satte flere gater under vann. Dette ble fulgt av uvanelig kalt vær, hvilket gjorde at potetene frøs og gjorde det ubekvemt for Hamars bosettere. Så ble været mildt igjen og snø og is smeltet. Dette forårsaket enda en oversvømmelse. Da en særlig kald og snøfull vinter satte inn, var beboerne lettet over et mer stabilt vær.
I 1876 ble byen skandalisert av pågripelsen av Kristoffer Svartbækken. Han ble arrestert for det kaldblodige mordet på Even Tryssil. Svartbækken ble dømt for mordet og henrettet det påfølgende året i nabokommunen Løten, og var den siste som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Begivenheten må ha vært litt av et syn, da det møtte opp et publikum bestående av 3000 lokalfolk; nesten hele Hamars befolkning på denne tiden.


Sjøkadettmatt.
Sjøkadettmatten, også kjent som Légals matt, betegner en åpningsfelle i sjakk, som bygger på en kombinasjon. I operetten "Sjøkadetten" av Richard Genée fra 1876 ble dette partiet framført som et livesjakkparti, derfra kommer navnet.
Tilbake til flere åpningsfeller.


Fylkesvei 293 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 293 i Nord-Trøndelag går mellom Haltug og Føling i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 4,8 km.
Eksterne lenker.
293


Kromosom 5.
Kromosom 5 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 5 er det femte største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 181 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 5 står for nesten 6 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 5 inneholder omtrent 1600 gener.


Fylkesvei 292 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 292 i Nord-Trøndelag går mellom Haltug og Benan i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 4,5 km.
Eksterne lenker.
292


Flius.
Flius var en gresk by i det nordvestlige Argolid i Peloponnes. Selv om det lå geografisk nær Argos, ble byen en spartansk alliert og medlem av det peloponnesiske forbund.
Som mange andre byer i antikkens Hellas, ble det en sosial kamp i Flius mellom demokratiske og oligarkiske fraksjoner i det 4. århundre f.Kr. Den demokratiske fraksjonen fikk innledningsvis kontroll og sendte sine motstandere i eksil, men i 380 f.Kr. beleiret en spartansk hær under Agesilaos II byen i mer enn 20 måneder. Til slutt var fliuserne tvunget til å kapitulere og akseptere oligarkisk styre.


Kromosom 6.
Kromosom 6 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 6 er det sjette største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 170 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 6 står for omtrent 5,5% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 6 inneholder omtrent 1950 gen.


Tarjei Bodin Larsen.
Tarjei Bodin Larsen (født 6. juni 1974 i Arendal) er en norsk billedkunstner bosatt i Oslo.
Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo under professorene Jan Sæther og Sverre Wyller (1996–2001) og Chelsea College of Art, London (2003–2004) og har i tillegg tatt studier i filosofisk estetikk og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.
Han har blant annet hatt separatutstillinger i Overlyssalen på Kunstnerforbundet i 2005,Bomuldsfabriken Kunsthall i 2001og 2009 og Sørlandets Kunstmuseum i 2010. Han har deltatt i en rekke gruppeutstillinger, blant annet "Samle sammen. Innkjøp og gaver 2003-2006" ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2006, "10x10" ved Sørlandets Kunstmuseum i 2005 og Høstutstillingen 2002. Han har dessuten deltatt i større utsmykkingsoppdrag og mottatt Ingrid Lindbäck Langaards Legat i 2003 og Christian Schive og Hustru`s Legat i 2004.
Bilder av Larsen er blant annet kjøpt inn av Nasjonalmuseet, Sørlandets Kunstmuseum, Utenriksdepartementet og private samlinger.


Pi (bokstav).
Pi er navnet på den sekstende bokstaven (Π, π) i det greske alfabetet, den tilsvarer P og p i det latinske alfabet.


G.H. Hardy.
Godfrey Harold Hardy (født 7. februar 1877, død 1. desember 1947) var en kjent engelsk matematiker. Hardy er kjent for sine resultater i tallteori og matematisk analyse. Han ble kalt «Harold» av noen få nære venner, men er ellers kjent som «G.H.».
Blant ikke-matematikere er han nok mest kjent for sitt essay om matematikkens estetikk: "A mathematician's apology" (1940). Dette verket gir et godt innblikk i hvordan matematikere tenker, og det er skrevet for folk som ikke er matematikere selv.
Hardy er også kjent for å ha tatt seg av den indiske matematikeren Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selv har Hardy sagt at oppdagelsen av Ramanujan er hans viktigste bidrag til matematikken.


Zanzibars flagg.
Zanzibars flagg er delt i blått over svart over grønt og har Tanzanias flagg i kantonen.
Etter Tanzanias grunnlov fra 1984 har Zanzibar rett til både selvstyre og et eget flagg. Det har stått strid om Zanzibar skal føre eget flagg og derfor ble eget flagg først vedtatt av Zanzibars parlament i oktober 2004. Flagget heist for første gang 9. januar 2005.
Zanzibar har også ført flagg i tidligere perioder i sin historie. I tiden da Zanzibar var et uavhengig sultanat førte landet et rødt flagg, noe som viser innflytelsen fra Oman der røde flagg var vanlige. Da sultanatet Zanzibar ble selvstendig 10. desember 1963 ble det innført et flagg med rød duk og en grønn runding i midten der det var plassert to kryddernellik i gul farge. Dette flagget ble benyttet til 1964 da sultanen ble styrtet og et nytt flagg basert på partiflagget til de nye makthaverne ble innført. Dette var blått over svart over grønt og ble Folkerepublikken Zanzibars flagg. Også dette flagget ble bare benyttet i kort tid. I slutten av april 1964 gikk Zanzibar inn i union med Tanganyika og Tanzania ble til. Det ble innført et felles flagg for Tanzania der den blå trekanten skal representere øya Zanzibar.


Fylkesvei 300 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 300 i Nord-Trøndelag går mellom Melland og Tørring i Steinkjer kommune med arm til Almli i Namdalseid. Veiens lengde er 5,5 km.
Eksterne lenker.
300


Salamis.
Salamis (gresk, moderne: Σαλαμίνα "Salamína", gammelgresk/katharevousa: Σαλαμίς "Salamís") er en gresk øy. Den er den største øya i Saroniabukta rundt 1 nautisk mil (2 km) utenfor kysten av Pireus. Paloukia havn er hovedhavnen, og den nest største havnen i Hellas etter Pireus.
Navnet.
Navnet Salamis kommer kanskje fra "salam" ("chalam") som betyr «rolig» eller «fredelig». Det er under dette navnet at stedet nevnes i Homers fortellinger. Nyere språkforskning mener imidlertid at «Salamis» kommer av ordstammen "sal-" (= saltvann) og "-amis" (= midten); altså Salamis = «(stedet) midt i saltvann». I oldtiden ble Salamis sagt å være oppkalt etter Kykreos' mor. Kykreos var i mytologien den første kongen på øya. Han ønsket Telamon, bror av Peleus, velkommen til Salamis etter Telamons flukt fra Égina. Ifølge én versjon av myten giftet Telamon seg med Kykreos' datter Periboea, som ble mor til Ajax, og Kykreos overlot deretter sitt kongedømme til svigersønnen.
Antikken.
Salamis er kjent for slaget ved Salamis og skal ha vært fødestedet for Ajax og Euripides. Euripides' fødsel ble etter tradisjonen satt til samme dag som slaget.
Nyere tid.
I 1906-utgaven av guideboken Baedeker oppgis befolkningen på Salamis til å være omtrent 6.000, hvorav alle, unntatt nitti, var albanere. Mange av disse var ikke flyktninger, men stammet fra den tidligere store osmanske garnisonen og administrasjonsapparatet i Hellas, siden mange albanere innehadde høye stillinger i landet under det tyrkiske styret på 1800-tallet.
I moderne tid er Salamis stedet til en gresk marinebase som tjener som hovedkvarter for den greske marine. Havnen ble bombet av det tyske Luftwaffe i 1941. De greske slagskipene «Kilkis» og «Lemnos» ble senket i angrepet.
Salamis eller Salamina er også et byområde på øya. Borgermesteren etter siste valg i 2006 er Konstantinos Sofras.


Galápagosøyenes flagg.
Galápagosøyenes flagg er en trikolor delt i grønt over hvitt over blått. Grønt står for det fruktbare høylandet på Galápagosøyene. Hvitt står for høye aspirasjoner, men også for det tomme og øde landet som utgjør så mye av Galápagosøyenes landmasse. Blått står for havet og det marine livet.
Flagget ble vedtatt i 1961 etter at det ble avholdt konkurranse om flagg og våpen for øygruppen. Vinneren av konkurransen ble Enrique Vallejo. En nordmann, Jacob P. Lundh, satt i komitéen som vurderte de innkomne forslag og kåret vinneren.


Jim Gilmore.
James S. Gilmore III (født 6. oktober 1949 i Richmond i Virginia i USA) er en republikansk polititiker i USA som blant annet har virket som staten Virginias guvernør 1998-2002. Han vurderte å stille som presidentkandidat ved presidentvalget i 2008 etter at han den 9. januar 2007 opprettet en undersøkelseskomite med dette for øye. I juli samme år annonserte han at han ikke kom til å stille. En av grunnene var at han hadde samlet inn lite penger.
Gilmore studerte ved "University of Virginia" før han i 1971 begynte det som ble tre år som kontraspionasjeagent for US Army i Tyskland. Deretter studerte han jus ved "University of Virginia Law School". Han virket som privatpraktiserende advokat til han ble offentlig anklager i sitt hjem"county" og så som statsadvokat (Attorney General) for Virginia (1993).


Rosetta.
Rosetta er en romsonde sendt opp av ESA som skal møte kometen Tjurjumov-Gerasimenko når den er langt fra Solen. Ved Jupiters avstand er kometen en fredelig isklump og Rosetta vil sette ned landeren "Philae". Rosetta vil slå følge med kometen idet den nærmer seg Solen og når kometen utvikler hale pga. fordampning, vil Rosetta kunne følge prosessen.
Rosettas hastighet i forhold til kometen er lav, så Rosetta behøver ikke være pansret som de andre kometsondene Giotto og Stardust.
Rosetta er oppkalt etter Rosettastenen som var med på å avsløre hieroglyffenes hemmeligheter og Philae er oppkalt etter en obelisk som gjorde det mulig å tyde Rosettastenen. Håpet er at sonden skal avsløre noen av solsystemets hemmeligheter og hjelpe oss å danne et bilde av hvordan solsystemet så ut før planetene ble dannet.
Siden sollyset er svakt i Jupiters avstand (5 ganger Jordens avstand fra solen) har alle andre romsonder som befinner seg så langt ute hatt radioisotopgeneratorer framfor solceller. Rosetta vil være den første romsonde som får elektrisitet fra solceller så langt fra Solen. Dette stiller store krav til strømforsyningen som det danske firmaet Terma har levert.
Rosetta skulle opprinnelig ha vært skutt opp til kometen 46P/Wirtanen i januar 2003, med ankomst i 2011, men da løfteraketten Ariane 5G+ ble satt ut av drift i noen måneder, var planetenes stillinger endret, så en annen komet måtte finnes.
Tidslinje.
"Med passering menes tett forbiflyvning uten å gå i kretsløp. Passering av planeter er for å bygge opp hastighet og passering av asteroider er for observasjon"


Gene Snitsky.
Eugene Andrew Snisky (født 14. januar 1970 i Nesquehoning, Pennsylvania), best kjent som Gene Snitsky eller bare Snitsky, er en amerikansk fribryter i World Wrestling Entertainments "RAW".
World Wrestling Entertainment.
Gene Snitsky debuterte i World Wrestling Entertainment 13. september 2004 på en utgave av "RAW" i en no-disqualification kamp mot Kane. Under kampen slo Snitsky Kane i ryggen med en stol som gjorde at han falt på hans «gravide» kone Lita, og det resulterte i at babyen deres døde. Snitsky sa flere ganger under denne hendelsen; «It wasn't my fault» (Det var ikke min skyld) som dermed ble hans catchfrase. Hans intromusikk begynner med at han sier denne frasen.


Cecilia Brækhus.
Cecilia Carmen Linda Brækhus (født 28. september 1981 i Cartagena i Colombia, oppvokst i Bergen) er en norsk verdensmester i proffboksing i klassen weltervekt i forbundene World Boxing Association (WBA), World Boxing Council (WBC), World Boxing Organization (WBO) og World Professional Boxing Federation (WPBF).
__TOC__
Brækhus ble adoptert fra Colombia to og et halvt år gammel, og vokste opp i Sandviken i Bergen. Hun var innen flere typer idrett, før hun begynte med kickboksing i skjul fjorten år gammel. Hun kom på landslaget som sekstenåring, og vant både EM og VM-gull. Senere gikk hun over til boksing. Etter en periode som amatørbokser begynte hun med proffboksing, men etter fire kamper sluttet hun da hun mistrivdes med treningsforholdene på Melhus utenfor Trondheim. Etter en liten periode bestemte hun seg for å fortsette, og i november 2007 tegnet hun kontrakt med den tyske klubben Sauerland Event.
Hun er 171 cm høy, og holder vanligvis en matchvekt rundt 64 kilo. Hun er bosatt i Berlin.
Brækhus deltok i TV-serien Zebra Grand Prix høsten 2009 og Best av de beste julen 2011.
Idrettsgallaen.
Brækhus ble nominert til «Årets navn» på Idrettsgallaen 2010 og Idrettsgallaen 2011, og vant «Åpen klasse» sistnevnte år.
Meritter som amatør.
Hun bokset åtti kamper som amatør og hadde 75 seire.


Hugh David.
Hugh David (født 17. juli 1925 i Aberystwyth i Wales, død 11. september 1987 i London i England) var en skuespiller som gikk over til å regissere TV-serier.
Han regisserte blant annet episoder for "Compact", "Z-Cars", "The Pallisers" og "Doctor Who". For sistnevnte regisserte han to historier mens Patrick Troughton spilte Doktoren. Han hadde tidligere blitt spurt om han ville spille Doktoren da serien begynte i 1963 av vennen og produsent Rex Tucker, men han avslo. David sa senere at han hadde nylig spilt i Granada Televisions "Knight Errant". Han mislikte oppmerksomheten det ga ham og han var derfor ikke interessert i en annen hovedrolle.


Ksenija Koprek.
Ksenija Koprek (f. 18. oktober 1983) er en kvinnelig kroatisk profesjonell bokser.
Norske Cecilia Brækhus hadde sin proffdebut mot Koprek 20. januar 2007, der Brækhus vant på poeng.


Solace.
"Solace" er et debutalbumet til det kristne unblack metal-bandet Lengsel, utgitt i 2000.


Haggerston.
Haggerston bibliotek i forgrunnen med Haggerston moské i bakgrunnen
Haggerston er et område sentralt i London, i bydelen Hackney. Vanligvis defineres Hagerston som området mellom Hackney Road, Kingsland Road og Middleton Road. I øst grenser Hagerston til London Fields og Broadway Market.
Navnet er trolig av norrønt opphav; i Domesday Book nevnes "Hergotestane" som ei husklynge utafor Shoreditch. På Rocques London-kart fra 1745 står "Agostone". Haggerstone ble bymessig utbygd på 1800-tallet med enkle arbeiderboliger og fabrikker langs den nylig anlagte Regent's Canal.
I løpet av de siste tiåra har Haggerstone tapt noe av sitt arbeiderklassepreg ved at det er blitt et populært strøk for studenter, kunstnere, skribenter og folk innen medieverden. Haggerston ser ut til gjennomgå den samme utviklinga som Hoxton på andre sida av Kingsland Road. Haggerston har også en stor innvandrerbefolkning, særlig av vietnamesisk, kambodsjansk og laotisk opphav, og Kingsland Road har et stort utvalg av sørøstasiatiske restauranter.
Foruten Regent's Canal kan området by på Hagerston Park – anlagt på tomta til et nedlagt gassverk. Her ligger også besøksgården Hackney City Farm med griser, sauer og høner, en kafé og verksteder der gamle håndverk blir demonstrert.


Strømpe.
Strømpe er et ettersittende klesplagg som dekker foten og deler av beinet. De kan være i vevd eller sydd av mange slags tekstilmaterialer, men ull, bomull, silke og forskjellige nylonfibre er vanligst. Ankelstrømper eller -sokker når til over ankelen, andre ender midt på leggen, mens knestrømper slutter under knærne og langstrømper kan gå opp mot skrittet. Korte strømper kalles oftest sokker. Strømper blir praktisk talt alltid laget og solgt parvis.
Strømpene trekkes på beina og sitter på plass ved egen eller forsterket elastisitet. De kan også holdes oppe med sokkeholder, strømpebånd (også kalt hosebånd), livstykke, korselett, strømpeholder, hofteholder og på andre måter.
Forløperen til dagens strømper er middelalderens hoser.


Sveg.
Sveg er et svensk tettsted i Jämtlands län i Härjedalen. Det er Härjedalen kommunes administrasjonssenter og i 2006 hadde tettstedet 3 814 innbyggere.
Sveg er det største tettstedet i Härjedalen i Sverige. Sveg har hatt kirke siden middelalderen og i 1270 er stedet nevnt som en viktig ting- og samlingsplass. Svegs gamle sentrum består i hovedsak av gammel tre- og murgårdsbebyggelse. Sveg kirke, en middelalderkirke ombygget gjennom århundrene, sist i 1845, har et vakkert interiør og er en severdighet.


Eddie Fatu.
Edward «Eddie» Umar Fatu (født 28. mars 1973, død 4. desember 2009), best kjent som Jamal og Umaga, var en samoisk fribryter i World Wrestling Entertainments "RAW". Han døde av et hjerteinfarkt i Houston i Texas, bare 36 år gammel.
World Wrestling Entertainment.
Eddie Fatu debuterte i World Wrestling Entertainment 22. juli 2002 som Jamal og halvparten av tag teamet Three Minute Warning med Rosey på en episode av "RAW". De ble ansatt av General Manager Eric Bischoff som hans overfallsmenn og angrep tilfeldige fribrytere hver uke etter Bischoffs ordre. Fatu ble løslatt fra WWE et år senere.
Han debuterte i WWE igjen som Umaga 3. april 2006 på en utgave av "RAW" med sin manager Armando Alejandro Estrada. Det var planlagt at Three Minute Warning skulle gjenforenes, men Rosey ble løslatt fra WWE før Umaga debuterte.


Mantineia.
Mantineia (gresk: Mαντίνεια, tidligere også Antigonia – Αντιγόνεια) var en by i antikkens Arkadia i det sentrale Peloponnes som var åstedet for to betydelige slag i klassisk gresk historie. Det er også et byområde i dagens Arkadia i Hellas med sitt sete i landsbyen Nestani.
Det første slaget ved Mantineia i 418 f.Kr. var det største slaget på land i peloponneserkrigen. På den ene siden var Sparta og deres gjenværende allierte, og mot dem stod Athen, deres allierte og byer som hadde gjort opprør mot spartanerne. Etter at Lakhes, den athenske kommandanten, ble drept, vendte slaget og athenerne og de allierte arméene flyktet, et resultat som ble tillagt spartanernes større mot.
Det andre slaget ved Mantineia i 362 f.Kr. førte til at Theben mistet hegemoniet. I det slaget var Athen og Sparta allierte. Theben vant slaget, men deres største general, Epaminodas, ble drept i kampene.
Den makedonske kong Antigonios III Doson gav byen navnet Antigonia. Mantineis navn ble gjeninnført av Hadrian.


Høietun.
Høietun er et boligfelt i Kristiansand kommune i Norge med rundt 500 beboere. Boligfeltet ble på 1970-tallet utbygd av Block Watne. Høietun ligger nær Mosby, som er mellom Kristiansand og Vennesla.
Nedenfor Høietun ble Høie Fabrikker etablert i 1850, Norges femte tekstilindustrianlegg.


Molon labe.
Molon labe! (gresk: μολὼν λαβέ) betyr «kom og ta dem!»
Μολὼν λαβέ var svaret fra kong Leonidas I av Sparta til Xerxes I av Persia i starten av slaget ved Thermopylene. Xerxes, som hadde 800 000 menn, tilbød å spare livene til Leonidas og noen få hundre forsvarere dersom de ville legge ned sine våpen. Istedet holdt spartanerne Thermopylene i tre dager, og selv om samtlige døde, påførte de den persiske hæren alvorlige skader, forsinket den og forhindret erobringen av den greske halvøya.
Kilden for dette sitatet er Plutark, "Apophthegmata Laconica," 225c.11. Det er usikkert om dette verket var skrevet av Plutark selv, men det er inkludert blant "Moralia", en samling av verker som er tillagt ham, men utenfor samlingen av hans mest kjente verk, "Livsskildringer".
I den anglo–amerikanske verden høres det ofte fra våpenforkjempere som et uttrykk for troen på den naturlige retten til å ha og bære våpen slik det kommer til uttrykk i det andre tillegget i USAs grunnlov, den engelske rettighetsloven av 1689 og som en utfordring til de som støtter strengere våpenkontrollover. Uttrykket begynte å dukke opp på internettsider til RKBA–sympatisører («Right to Keep and Bear Arms») på slutten av 1990-årene og i begynnelsen av 2000-årene.
I Hellas har «μολὼν λαβέ» gjentatte ganger blitt brukt i moderne tid generelt og av politikere for å vise sin vilje til ikke å overgi seg til overlegne styrker. Et eksempel er da major Paparrodos ble bedt av tyskerne om å overgi seg til dem i 1941 på Olympus under den tyske invasjonen av Hellas. Han gav det antikke svaret og fortsatte kampene selv da han var alene og bare var bevæpnet med sitt personlige håndvåpen.
Mottoet ΜOΛΩΝ ΛΑΒΕ er i emblemet til det greske første armékorpset (A' ΣΣ).


Slaget ved Vänersborg.
Slaget ved Vänersborg, som den første av flere slag for Gyldenløves norske hær under Gyldenløvefeiden, var et forvarsel om krigens fortsettelse på den båhusiske fronten. Som det første av en rekke seire ble denne vellykkede krigen for den norske hæren startet sommeren 1676.
Bakgrunnen.
Gyldenløve var som stattholder av Norge opptatt av å forbedre forholdene for det norske militæret. Under hans ledelse ble hæren reorganisert og styrket til et bedre militært element i det norske samfunnet, hvor opprustningen ikke skjedde på bekostning som tidligere. Ved Den skånske krigens utbrudd høsten 1675 hadde den norske hæren blitt en veltrent, godt utstyrt og disiplinert hær på 10500 soldater, og ytterligere 6000 i reserve, med sterk lojalitet til sin leder, som var stattholderen selv.
Krigsutbruddet i 1675 oppmuntret ikke Gyldenløve til å gå til hastig innfall, men påpekte behovet for forberedelse til et større felttog. Derfor nektet han å følge opp et innfall i Båhuslen som var foretatt som svar på provokasjon av svenskene i oktober. Han mente at tiden var for knapp for samling av større styrker før vinteren. 8. juni 1676 ble hans felttog inn i Båhuslen startet, med 4000 fotfolk, 1000 ryttere og 12 kanoner og stattholderen selv i spissen. De tok seg over grensen ved Halden under to fremstøt, den ene over Svinesund og den andre gjennom Enningdalen.
Generalløytnant Hans Mörner satt med ansvaret for forsvaret av det nå svenske Båhuslen, og hadde 2200 mann i de svenske troppene fra året før. På grunn av tallmessig underlegenhet valgte Mörner å unngå avgjørende strid og heller retirere østover fra Uddevalla. Skansene ved Kvistrum bro og Uddevalla forsinket ikke det norske fremstøtet 17. juni, men skjærgårdsflåten, med de viktige etterforsyningene, uteble. Etter at Mörner hadde ført sine styrker over Risåen, mellom Uddevalla og Vänersborg, satte han Kured bro i brann etter seg. Gyldenløve kunne ikke ta opp forfølgelsen, så han startet arbeidet med å reparere broen mens hæren lå i Uddevalla og til skjærgårdsflåten kom fram. Etter å ha fått etterforsyningene kunne Gyldenløve sette opp en stridsgruppe på 200 ryttere og 700 infanterister i første rekke og 2600 infanterister som følge etter.
25. juni fortsatte framrykningen over Risåen, en dag etter at Gyldenløve toget ut av Uddevalla. Flere timer senere nådde den norske fortroppen på hundre ryttere, en bataljon fra "Smaalenske regiment" og et kompani fra "Vesterlenske regiment", Karlsgraven.
Mörner stod med 3000 mann ved byen Vänersborg, som med et mindre fort kalt Citadellet, eller Kastellet, var en befestet by med en grav med palisader bakenfor på den nordlige enden av en halvøy med østlige kant mot Göta älv. Halvøya lå mellom Vassbotten, en langstrakte bukt av sjøen Vänern, og Göta älv. Der var det en kanal kalt "Karlsgraven" mellom sjøen og elven med en bro. Mörner hadde latt sine styrker ta stilling foran og bak Karlsgraven omkring den viktige brua der skanser var oppført ved begge ender.
Slaget.
Fortroppen ved 17-tiden om ettermiddag hadde artilleri med seg og forskansningen foran broen ble lagt under ild. Under ly av bombardementet stormet de norske soldatene inn og klarte å ta seg inn i skansen, som i all hast var forlatt av besetningen som satte fyr på brua. Mens nordmennene slokket ilden på brua rettet det norske artilleriet sin ild mot det svenske rytteriet på nordsiden av kanalen, for på den måten å forhindre dem fra å stoppet angrepet over brua. Oberst Eilerich Wisborg, som ledet angrepet, kunne med stor styrke komme seg på nordsiden og avverge et svensk angrep, som var kommet for sent. Med brustedet tatt av nordmennene, og sterk artilleri rettet mot egne styrker, innså Mörner at slaget var tapt.
Forfulgt av norske troppene rykket svenskene om med sin hovedstyrke sør for byen til Rånum bru («Nybro») over Göta älv, som også hadde en skanse både på vest-og østsiden. Etter at det innledende angrepet var slått tilbake, var vesterleningene i sitt kompani sendt mot byen som ble inntatt mens Wisborg samlet til seg flere dragoner, og reorganiserte seg for et nytt angrep med tre skyts til støtte. Angrepet sluttet med at skansen på vestsiden ble oppgitt, men brua ble satt i brann og lagt under kraftig ild så Wisborg kunne ikke gjenta bragden fra over Karlsgraven. Gyldenløve som hadde kommet dit, etterlot derfor 600 mann ved brustedet og vendte seg mot byen og fortet.
Kastellet måtte overgi seg under oberst Bengt Lilja, som ble tatt til fange med sin besetning på om lag 190 finske soldater den 26. juni 1676. I forkant av evakueringen av byen hadde svenskene satt fyr på et magasin som satte deler av byen under brann. Ilden gjorde det vanskelig for garnisonen, som dessuten var under intens beskytning i løpet av natten og dagen etterpå. Lilja gikk med sine soldater med på å bli tatt til fange etter disse prøvelsene.
En tragedie om natten ved 23-tiden utspilte seg ved Rånum bru, for tilbaketrekningen over brua og ødeleggelsen av denne ble så raskt gjennomført at 100-200 mann «var nødt til at springe ud i den strygende Fos, hvorfra ingen undkom».
Etterspillet.
Erobringen av Vänersborg var en betydelig seier, for ved å holde byen var deres venstre flanke under felttoget mot Göteborg sikret, og svenskene hadde mistet et viktig knutepunkt. Gyldenløve etterlot seg en garnison på 400 mann som ble innblandet i en sjøkrig med svenskene over Vänern. Fra Vänersborg utfoldet den såkalte sjøkrigen i Väneren seg fra juli til september.
Felttoget mot Göteborg fortsatte ut på ettersommeren, da Gyldenløve fikk slått en bro over Göta älv, og deretter rykket inn i Västergötland, hvor han støtte på mindre motstand utenom Slaget ved Hunneberg, og var bare et par kilometer fra Göteborg. Men foretagendet var ikke lenge mulig mot sterkere forsvar enn ventet, og økende sykelighet i troppene hadde begynte å affektere felttoget. 600 var allerede sendte tilbake i slutten av juni. Gyldenløve måtte tilbake over elven og vente på dansk støtte. Men med nyhetene om utfallet av Slaget ved Halmstad innså han at et nytt angrep på Göteborg ikke lenger var mulig. Tvunget av disse meldingene og en dysentri-/tyfusepidemi i egne rekker, skrumpet hæren nå inn til 3600 stridsdyktige menn. Gyldenløve utstedte derfor en ordre om retrett i august 1676.
10. september forlot den norske garnisonen Vänersborg, som hadde blitt brent, og fortet ble ødelagt som del av ordren fra Gyldenløve. Felttoget i året 1676 avsluttes i slutten av september, da de siste soldatene kom tilbake over grensen ved Vettelanda og Svinesund.
Kilder.
"Tore Hiorth Oppegaard", Østfold regiment 1996 ISBN 82-90545-59-2
"Arne Marensius Bull", Oppland regiment 1657-2002 2002 ISBN 82-90545-98-3
"Åke F. Jensen", Kavaleriet i Norge 1200-1994 1995 ISBN 82-90545-43-6
Vänersborg


Secret Weapons Over Normandy.
Secret Weapons Over Normandy (SWON), er et flyspill fra 2003. Det ble utviklet av Totally Games og utgitt av LucasArts. I spillet følger vi mange store slag, der i blant «Battle of Britain» og «Slaget om Egypt», før vi tar turen til Stillehavet i den såkalte Stillehavskrigen mellom Japan og USA. Vi får også et innblikk i hva som skjedde under andre verdenskrig ved at det vises korte filmsnutter etter hvert oppdrag er fullført


Stilicho.
Stilicho med sin hustru Serena og sønn Eucherius
Flavius Stilicho (død 22. august 408) var en romersk general av germansk ætt. Som verge for den mindreårige keiser Honorius dominerte Stilicho Vestromerriket fra 395 fram til sin død i 408. De store folkevandringene på denne tiden førte til et sterkt økende press mot Romerrikets grenser og Stilicho maktet bare delvis å løse disse problemene. Han falt til slutt i unåde og ble henrettet etter en palasskonspirasjon.
Stilicho kommer til makta.
Stilichos far var en kavalrioffiser av vandalsk opprinnelse mens moren var romersk. Stilicho gikk gradene i militæret under keiser Theodosius I som hadde sete i Konstantinopel. I 394 var han utsending til kong Sjahpur III av Persia for å forhandle fram deling av Armenia. Omkring samme tid ble han gift med keiserens adopterte niese, Serena. De fikk sønnen Eucharius.
I 394 tok Stilicho del i felttoget mot usurpatoren Eugenius som hadde utropt seg selv til keiser i Italia. Krigen endte med Theodosius’ seier i det blodige slaget ved Frigidus. I etterkant av dette slaget ble Stilicho utnevnt til "magister utriusque militiae", rikets høyeste militære grad. Theodosius slo seg til i Italia med Milano som hovedstad, men ble så brått syk og døde 17. januar 395. Riket ble delt mellom Theodosius’ to sønner. Den eldste sønnen Arcadius fikk den østlige delen mens den andre sønnen, Honorius, fikk den vestlige delen av riket. Selv om samtiden neppe var klar over det, ble dette en varig todeling av riket i Vest- og Østromerriket.
Honorius var ved sin fars død kun ti år gammel og var lett å dominere for Stilicho. Gjennom sitt giftemål kunne Stilicho også påberope seg å være keiserfamiliens eldste medlem. Stilicho hadde også større ambisjoner, han hevdet at Theodosius i fortrolige samtaler på dødsleiet hadde utpekt Stilicho til verge for både Honorius og Arcadius. Arcadius var sytten og egentlig gammel nok til å styre selv, men var gjennom hele livet en svak hersker. I 395 lå derfor den virkelige makta hos pretorianerprefekten Rufinus. Hoffintriger førte til hyppige og brutale utskiftninger, men ingen av lederne i Konstantinopel ønsket å anerkjenne vestlig overhøyet.
Strid med Alarik i Hellas.
a>, vestromersk keiser 395 – 423
I 395, samme år som Theodosius døde, gjorde visigoterne ledet av Alarik opprør. Visigoterne var bosatt i Moesia som romerske "foederati" og hadde deltatt i felttoget mot Eugenius. Visigoterne hadde lidd uforholdsmessig store tap ved Frigidus og opprøret kan skyldes misnøye med belønningen. I forbindelse med det samme felttoget var store deler av den romerske hæren flyttet fra øst mot vest og disse styrkene hadde ennå ikke vendt tilbake. Stilicho var derfor den eneste i posisjon til å ta seg av Alarik. Han marsjerte østover for å møte Alarik i Thessalia. I følge kildene skal Stilicho ha vært i posisjon til å knuse goterne da han mottok ordre fra Arcadius om å sende de østlige troppene tilbake til Konstantinopel og forlate Illyricum. Stilicho lystret og Alarik slapp unna. Hvorfor han handlet slik er ukjent, men det kan ha vært gnisninger mellom vestlige og østlige elementer i hæren og kanskje var ikke overtaket på goterne så stort som kildene vet å berette.
Stilicho trakk seg tilbake og begynte arbeidet med å bygge opp igjen Vestromerrikets militære styrke. De vestlige legionene var blitt betydelig svekket i krigen mellom Eugenius og Theodosius. For å fylle rekkene rekrutterte Stilicho hovedsakelig fra forskjellige barbariske allierte. Dette gav Alarik pusterom til å plyndre fritt i Hellas. Våren 397 krysset Stilicho med hæren over til Hellas, men fikk ingen hjelp fra Konstantinopel. Stilicho skal visstnok ha klart å sperre Alarik inne i fjellene ved Foloi, men latt ham unnslippe til Epirus. Også denne gangen er årsakene uklare; Stilicho kan igjen blitt beordret av Arcadius til å trekke seg ut, muligens var de nyrekrutterte soldatene upålitelige.
Gildos revolt.
Disse to ekspedisjonene på Østromerrikets territorium, samt forsøket på å etablere seg som Arcadius’ verge, førte til at forholdet mellom øst og vest raskt nærmet seg frysepunktet. Sent i 397 byttet Gildo, kommandanten i Africa lojalitet fra vest til øst. Dette var en svært alvorlig trussel fordi Romas befolkning var helt avhengig av kornleveranser derfra. Stilichos håndtering av denne krisa var rask og effektiv. Gildo lå i krangel med sin bror Mascezel, og da Mascezel flyktet til Honorius’ hoff ble de to sønnene hans likvidert. Stilicho ga Mascezel kommandoen over en liten avdeling elitesoldater. Mascezel slo ned Gildos revolt i løpet av våren 398 og vendte så tilbake til Italia. Han druknet kort tid etter hjemkomsten, i følge ryktene på Stilichos ordre. Stilicho brukte krisa til å bedre forholdet til det romerske senatet som ble tatt med på viktige beslutninger og han giftet bort datteren Maria til keiser Honorius som nå var i tenårene.
Alarik invaderer Italia.
I 400 nådde Stilicho toppen av sin karriere da han ble valgt til konsul. Selv om embetet i seg selv var symbolsk var det et svært synlig tegn på keiserlig gunst og hadde stor prestisjemessig verdi. Allerede neste år begynte derimot problemene å tårne seg opp. Etter Stilichos felttog mot visigoterne i 397 hadde Arcadius utnevnt Alarik til "magister militum per Illyricum". Dermed hadde Østromerriket offisielt godtatt visigoternes tilstedeværelse i disse traktene, men i 401 valgte Alarik allikevel å flytte visigoterne inn i Italia. Vinteren samme år var Stilicho nord i Raetia og Noricum for å ta hånd om alanske og vandalske plyndringstokt, men også for å rekruttere nye tropper. Påsken 402 beseiret Stilicho Alarik i et slag ved Pollentia. Alarik ble tvunget til å trekke seg tilbake til Dalmatia. Stilicho hadde lyktes å beskytte Italia, men hadde for tredje gang mislykkes å eleminere visigoterne som en trussel mot Roma.
Alariks felttog fikk to viktige langtidsfølger. De barbariske allierte styrkene hadde også denne gangen vist seg upålitelige. Stilicho forsøkte å bøte på dette ved å flytte regulære romerske enheter fra Britannia og Rhinen til Italia. I tillegg flyttet Honorius og hoffet fra det strategiske knutepunktet Milano til det tryggere, men mer avstedsliggende Ravenna. Virkingen var at Italia fikk en mer dominerende stilling enn tidligere, mens forsvaret av de andre provinsene ble nedprioritert.
Nye utfordringer.
Neste trussel kom sent i 405, da goterkongen Radagaisus krysset Alpene fra Pannonia og inn i Nord-Italia med en stor folkestyrke av germanere. Stilicho rådde i utgangspunktet ikke over tilstrekkelige styrker til å konfrontere Radagaisus. Mens Vestromerriket samlet krefter fikk inntrengerne herje fritt, men da Stilicho omsider tok offensiven var det med overlegen makt; tretti regimenter fra den italienske feltarmeen, en stor kontingent fra grensen ved Rhinen, samt diverse allierte, inkludert hunere ledet av høvdingen Uldin. Konfrontert med denne overmakten hadde Radagaisus ikke annet å gjøre enn å trekke seg tilbake. Retretten gikk siden over i flukt. Til slutt ble Radagaisus tatt til fange og henrettet utenfor Firenze 23. august 406. På typisk romersk vis ble flesteparten av Radagaisus’ tilhengere gjort til slaver, men Stilicho rekrutterte elitesoldatene hans inn i den romerske hæren.
Sent i 406 gjorde Stilicho krav på Dacia og Makedonia for Vestromerriket. Disse områdene hadde tradisjonelt tilhørt den vestlige delen av riket, men under keiser Theodosius var de blitt administrert fra Konstantinopel. For å sette makt bak kravene inngikk Stilicho en allianse med Alarik. I tillegg til Alariks menn skulle Stilicho bidra med deler av den italienske hæren. I påvente av disse forsterkningene ledet Alarik visigoterne inn i Epirus. Situasjonen ved Rhinen var anspent og skulle snart bli kraftig forverret. På bakgrunn av dette har Stilicho i ettertid fått mye kritikk for å yppe til ny strid med Konstantinopel og samtidig overse en alvorlig trussel mot de vestlige provinsene. En mulig forklaring er at Stilicho vurderte Vestromerrikets militære potensial til å være for svakt i forhold til de truslene det sto ovenfor og derfor fant at en overføring av militære krefter fra øst til vest var nødvendig. De omstridte områdene hadde rykte for å fostre opp dyktige soldater og hadde lange tradisjoner som rekrutteringsområde for Romerriket. Kanskje viktigere var at disse områdene allerede hadde huset visigoterne i et par tiår. Stilicho kunne nok fått til en avtale med Alarik om å bosette visigoterne lengre vest, men dette ville uunngåelig skapt stor misnøye hos de som da ville ha blitt fortrengt.
Uansett hva den opprinnelige planen var, ble den snart kullkastet av hendelser lengre vest. Stilichos fokus på Italias forsvar hadde fått konsekvenser i resten av riket. 31. desember gikk en stor hærskare alanere, svebere og vandaler over Rhinen nær Mainz. Denne delen av grensa hadde vært urolig en stund, trolig ble invasjonen muliggjort av troppeforflytninger vekk fra Rhinen. Som følge av Stilichos fokus på Italia fikk inntrengerne nesten fritt spillerom til å plyndre Gallia. Omtrent samtidig gjorde soldatene i Britannia opprør. Etter litt om og men utropte de Konstantin III til keiser. Konstantin III tok opp kampen mot de barbariske innvandrerne og vant slik Gallia for sin sak. Stilicho sendte en styrke under den gotiske generalen Sarus mot Konstantin, men denne ble beseiret. Under disse forholdene var det helt umulig å sende en stor hærstyrke over Adriaterhavet og felttoget med Alarik mot Østromerriket måtte avblåses.
Fall fra makta.
I 408 var Stilichos posisjon svært kritisk. Situasjonen i Gallia ble bare verre mens det kom stadig mer høylytte murringer fra Alarik. Han hadde ikke oppnådd noe annet fra det avblåste felttoget enn å komme på kant med Konstantinopel. Alarik og visigoterne marsjerte nordover til Noricum. Her truet han med krig dersom han ikke snart mottok betaling til seg og sine menn. Honorius og majoriteten i Senatet var i utgangspunktet beredt på krig mot goterne mens Stilicho var i mot. I en debatt i Senatet lyktes Stilicho å få flertallet med på å betale Alarik den summen han krevde. Det hadde imidlertid nå dannet seg opposisjon mot Stilicho ledet av en høyt posisjonert byråkrat, Olympius. Keiserens tillit til sin general var også skrantende.
Østromerrikets keiser, Arcadius, døde 1. mai 408. Han etterlot seg en sjuårig sønn, Theodosius II. Keiser Honorius ville reise østover for å sikre sin nevøs tronbestigelse. Stilicho ønsket å gjøre denne reisen selv og klarte å overtale Honorius til å gå med på dette. En kort stund virket Stilichos gamle ambisjoner om å styre i både øst og vest å være innenfor rekkevidde, men han prøvde nå å svelge over for mye. Olympius og hans tilhengere spredde rykter om at Stilichos virkelige hensikt var å utrope sin egen sønn Eucherius til østromersk keiser. Dette synspunktet fikk etter hvert stor oppslutning i den romerske hæren.
11. august var Honorius i Pavia for å inspisere tropper samlet for å marsjere mot Konstantin III. Under inspeksjonen gjorde soldatene plutselig opprør og drepte mange av Stilichos hovedtilhengere. Stilicho var ved Bologna da han fikk rapport om denne revolten. Lederne for Stilichos barbariske allierte ønsket å underkue opprøret med makt, men Stilicho avslo dette etter å ha mottatt en ny rapport hvor det gikk fram at det ikke var gjort forsøk på å true keiseren. De allierte soldatene det her er snakk om var sannsynligvis de soldatene som var rekruttert fra Radagaisus’ hærskare. Det var neppe noen todeling i den romerske hæren som helhet. Stilicho valgte å vende tilbake til Ravenna hvor han ble møtt av en arrestordre. Stilicho tok først tilflukt i en kirke, men valgte så å overgi seg. Han ble henrettet 22. august.
I oppvasken som fulgte Stilichos fall ble mange av tilhengerne hans drept. Samme skjebne ble også kona Serena og sønnen Eucherius til del, og Honorius skilte seg fra dattera hans. Olympias sørget for å konfiskere alt som Stilicho hadde eid etter at han var nå stemplet som statsfiende.
Ettertiden har hatt svært blandede oppfatninger om Stilicho. I enkelte samtidige historieverk blir han beskyldt for å ha stått i ledtog med Alarik helt siden 395, men dette blir ansett for å være lite trolig. Han er også blitt beskyldt for å sette sine egne interesser foran keiserrikets. Selv om forsøkene på å ta kontroll i øst ikke nødvendigvis var motivert av Stilichos personlige maktambisjoner, var resultatet ikke større stabilitet og samkjøring, men splittelse og fiendskap. Flere av Stilichos strategiske valg skulle bli skjebnesvangre. Rekruttering av barbariske allierte rett inn i egne enheter var en rask måte å øke Romerrikets militære makt, men forsinket arbeidet med å gjenoppbygge den regulære romerske hæren. Fokuset på Italias forsvar ga en tilsvarende neglisjering av grenseforsvaret og førte til at de nordlige provinsene ble overkjørt. På tross av disse feilene er det liten tvil om at Stilicho var en dyktig leder. Etter hans død fulgte noen år med vaklende styre og Vestromerriket fikk en knekk det aldri reiste seg fra.


Fylkesvei 166 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 166 i Nord-Trøndelag går mellom Planteskolen og Fleskhus i Verdal kommune. Veiens lengde er 7,0 km.
Eksterne lenker.
166


Haugaland Håndballklubb.
Haugaland Håndballklubb (stiftet i år 2000) er en håndballklubb på Haugalandet. Klubben spilte i eliteserien i håndball for menn fra 2006 til 2010 og igjen fra 2012.
Stiftelsen.
Klubben ble stiftet i år 2000 og startet en ny epoke for håndballen på Haugalandet. Etter lengre tids overlegninger og diskusjoner, gikk hånballavdelingene til "Avaldsnes Idrettslag", "Idrettslaget Rival" og "Åkra Idrettslag" sammen om å danne en overbygningsklubb for seniorhåndball for herrer på Haugalandet. Sammen dannet de "Haugaland Håndballklubb". I etterkant har også "Sportsklubben Nord" deltatt i samarbeidet.
2000-05.
Rune Erland ble ansatt som trener i debutsesongen, og han fikk ei talentfull gruppe ungdommer å jobbe med. Klubben hadde etablert seg i toppen på 1. divisjon, men det siste lille som skulle til for å rykke opp i den gjeveste divisjonen manglet. Etter fire sesonger med Erland tok Geirmund Lunde over som trener i 2005. Etter en forholdsvis fin sesong ble resultatet at HHK enda en gang feilet i opprykksplanene.
2005-10.
I en ny sesong med Geirmund Lunde våget klubben fortsatt å stå på hovedmålet: Opprykk til eliten. Nyervervelser og etablerte spillere gjorde sitt til at klubben stadig var optimistiske. Sesongen 2005/06 ble en milepæl for hele Haugalandet. Det ble et fyrverkeri av en sesong og interessen rundt håndballen ble bare større og større. Opprykket ble sikret 4 runder før slutt med borteseier mot Nærbø 34-28. Omkring 200 elleville haugalendinger hadde tatt turen til Jæren for å se at HHK sikret opprykket. For første gang i historien spilte et lag fra Haugalandet i eliteserien i håndball for herrer. Etter fire sesonger i eliteserien måtte HHK i 2010 ta veien ned i 1. divisjon, og Krister Lindgren ble hovedtrener for laget.
2010-.
11-sesongen ble spilt i 1. divisjon med Mika Nurmi som hovedtrener.


Slaget ved Hunneberg.
Slaget ved Hunneberg mellom et svensk korps av ryttereskadroner og et bondeoppbud og en mindre stridsgruppe sluttet med norsk seier der sterk aggresjon gav seieren fremfor seig motstandskraft. Under et rent kavalerisammenstøt var bondeoppbudet mer til ulempe enn nytte.
Erobringen av Vänersborg etter Slaget ved Vänersborg ment at forbindelsen mellom Västergötland og Dalsland med Värmland var brutt og dessuten var havneforbindelsen med resten av Sverige viktig for forsvaret av Göteborg. Gjenerobringen av denne viktige byen ble et mål for de svenske foretagender i sensommeren 1676. Opptil tyve kilometer sørøstover på østsiden av Göta-elven lå et høyt, brattlendt fjellparti som het Hunneberg som tradisjonelt var benyttet som tilflukts- og forsvarsområde hvor bondeoppbud av omkringliggende trakter pleide å samle seg under krigstid.
Gyldenløve hadde slått en bru over Göta-elven ved gården Utby ved Hjärtum og sendte patruljer over inn i Västergötland for plyndring, streiftog og oppklaring ved begynnelsen av juli. Ikke lenge etterpå kom rapporter om svenske styrker på vei mot Hunneberg og hvis en sterk forsvarsposisjon med base for store styrker ble anlagt der kunne Vänersborg settes under angrep fra svenskene. Det planlagte fremstøtet mot Göteborg kunne settes i fare så Gyldenløve dermed gav ordre til generalmajor Hans Løvenhjelm om å forhindret denne utviklingen og eventuelt holde fienden opptatt ved forstyrre disse.
Løvenhjelm med 700 mann rykket over broen ved Utby og nordøstover. Han støttet først på motstand fra en avdeling svenske bondesoldater og etter kort strid var svenskene drevet vekk fra defiléet. Etter å ha sikret stedet som lå gunstig til på veien mot Hunneberg med 200 mann sendte han ut oppklaringspatruljer som meddelte at den svenske hovedstyrken var under tretti kilometer fra Hunneberg lenger øst.
Løvenhjelm besluttet å gå til angrep før svenskene kunne kom seg i sikkerhet på Hunneberg dersom terrenget var gunstig for kavaleri som kunne rettet knusende slag på ethvert bondeoppbud, men disse 400 ryttere i det svenske korpset måtte beseires i forveien.
Slaget.
Den norske fortroppen på førti kavalerister uten å nøle gikk til angrep på hovedstyrken av de svenske ryttere som ble ridd fullstendig over ende og kastet ut i forvirring og panikk. De norske ryttere gikk så voldsomt mot svenskene at et ekte kavalerisjokk med både kavaleri og dragoner var oppnådde, kastet den svenske hæren ut i kaos. Flere ryttere sprang av hester og flyktet inn i ett tett skogholt hvor hundre skytterne hadde vært utplassert i forveien, berget deres liv og hest.
Slaget ble fort en forfølgelsesaffære der de svenske troppene var forfulgte opptil tretti kilometer helt mot Skara, mellom førti og femti ble direkte hugget ned underveis. De norske ryttere kunne ikke gå til angrep på skogholtet der de hundre skytterne holde stand til de kunne flykte i sikkerheten.
Slaget ved Hunneberg var et rent kavalerisammenstøt, men hva som hendte med bondeoppbudet og om det hadde kommet til sammenstøt mellom infanteristene på begge sider er langtfra kjent. Bare at svenskene hadde lidd store tap.
I ettertiden ble det klart om at bondeoppbudet var allerede i oppløsning da den norske stridsgruppen gikk til angrep og store styrker var på vei hjem, intet samlet ledelse kunne ledet de svenske styrkene ved Hunneberg. Bondeoppbudet hadde brutt opp i mindre deler hver for seg etter nyheter om at norske styrker hadde kommet over elven, nådde bøndene. Det som Løvenhjelm oppnådde var å ødelegge enhver anspore til reorganisering av forsvaret for flere uker framover i Västergötland.
Kilder.
Hunneberg


Røykovn.
Røykovn er et ildsted for oppvarming av ei røykstue. Den består av en platting i hjørnet av stua, oppmurt av gråstein og leire. Åpningen ut mot stua er som oftest like bred som rommet innenfor; dermed skiller røykovnen seg fra bakerovnen, der åpningen er liten i forhold til rommet innenfor. Røykovnen har ikke skorstein eller pipe; røyken slipper ut i rommet og ut i friluft via ljoreåpningen i taket.
Prinsippet for en røykovn er at den fyres opp en eller to ganger i døgnet. Da fyres det kraftig, slik at varmen magasineres i steinmassen, som fungerer som varmekilde i rommet. Etter at veden hadde brent opp, karet en sammen ildmørja og kokte maten på den. Røykovnen erstattet åren som ildsted, og var et alternativ til peisen. Røykovnen var et brenselsbesparende alternativ, og ble foretrukket i bygder hvor man måtte spare brensel.
Røykovnen gir ikke, i motsetning til peisen, både varme og lys. Røykovnstuer hadde derfor gjerne ulike innretninger for belysning med tyristikker etc. På Nordmøre og i Romsdal ble det brukt noe som kaltes "spikhylle".
Den vanligste norske røykovnen ble brukt på Vestlandet, Trøndelag og i deler av Nord-Norge. Det var spesielt i fjordbygdene røykovnen ble foretrukket. Røykovnen er også kjent fra Finnskogene, der den ble brukt i både røykstuer og røykbadstuer. Det er videre funnet rester av røykstuer i Neiden.
I siste halvdel av 1800-tallet ble røykovnene erstattet med mer moderne oppvarmingsmetoder. Noen røykovner fikk skorstein og ble ombygd til det som kalles "kåpeovn".
Røykstuene var så lenge i bruk at noen av de siste kunne flyttes til de første friluftsmuseene på begynnelsen av 1900-tallet i autentisk stand.


Fylkesvei 255 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 255 i Nord-Trøndelag går mellom Hafstad og Sem i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 8,4 km.
Eksterne lenker.
255


Visninger (database).
Visninger (også kalt utsnitt, engelsk: "views") er et konsept innen databaseteori hvor man oppretter en virtuell tabell basert på resultatsettet fra en databasespørring.
Visninger kan brukes for å denormalisere dataene, og man kan også bruke visninger som kilde for andre visninger


José Eduardo dos Santos.
José Eduardo dos Santos (født 28. august 1942 i Luanda) er president i Angola.
Dos Santos overtok som president i 1979, etter Agostinho Neto. Dos Santos var visepresident under Neto.
Han tilhører partiet Movimento Popular de Libertação de Angola - Partido do Trabalho, der han har vært medlem siden 1956.


Sjur.
Sjur er en kortform av mannsnavnet "Sigurd" som har opprinnelse i det norrøne navnet "Sigurðr" og betyr «seier» og «vokter». Sjur brukes også som etternavn, men svært sjeldent.
Frem til slutten av 1800-tallet fantes "Sjurine" som kvinnelig form til "Sjur". Idag er "Sjurine" nesten forsvunnet.
Utbredelse.
Varianten "Sjurd" var det 11. mest brukte mannsnavnet i Norge på første halvdel av 1600-tallet. Formen "Siur" var populær som navn på norske guttebarn på 1700-tallet.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Sjøkrigen i Vänern.
Sjøkrigen i Vänern var en kuriøs hendelse under Gyldenløvefeiden hvor Sveriges største innsjø var blitt åsted for kapervirksomhet og plyndringstokter fra den norske siden med base i Vänersborg i sensommeren 1676.
Etter Slaget ved Vänersborg etterlatt Gyldenløve ca. 400 mann i byen med fortet Kastellet som skulle kreve kontribusjon fra omkringliggende distrikter i Dalsland og nordlige del av Västergötland for å ha ekstra proviant og andre nødvendigheter for de norske styrkene. Som del av dette omfattende foretaket ble flere småfartøyer og båter ment for fem hundre menn ført under norsk kontroll i Vänersborg.
Den norske flotiljen i Vänern.
Gyldenløve ved slutten av juni eller begynnelsen av juli fikk tre skjærbåter medregnet deres stykker fraktet over land fra kysten ved Uddevalla til Vänersborg på en mellom tjue og tjuefem kilometer lang strekning. Ved å bruke mange småsjøer i en rett linje var disse krigsfartøyene slept til Dalbosjøen (Vänerens sørvestlige del) under et bragd ikke mindre imponerende enn Galärvägen i 1718.
5. juli 1676 om aften dro kaptein Sven Skou med to armerte båter ut i Vänern på tokt etter fraktfartøyer på den store sjøen og fant stort bytte. Den neste dagen vendte kapteinen tilbake med to jakter, en skute og elleve mindre båter fullt lastet med gods. Men denne virksomheten fikk fort oppmerksomhet fra svenskene som rustet ut armerte småfartøyer og som Slaget ved Hunneberg hadde bevist var svenskene fast besluttet om å gjenerobret den viktige Vänersborg som ved slutten av juli ble halvveis avskåret. For å berget basen i Vänersborg førte oberst Tønne Huitfeldt en sterk styrke fra Halden ditover gjennom Dalsland.
Slaget ved Stigen var et mindre sammenstøt den 17. august 1676 der generalmajor Jonas Gyllenspetz med 600 infanterister, to kompanier ryttere og 2000 oppbudte bønder holdte stand ved fjellet Stigen med forhugninger på veien til Vänersborg. Med om lag 2250 mann av hovedsaks nyutskrevne og friskmeldte folk gikk Huitfeldt til angrep med stor ivrighet.
Først fikk han slått seg gjennom forhugningene den 13. august og forårsaket stor tap blant de væpnede bøndene etter to timers strid, kom seg fram til Vänersborg to dager senere. Han deretter vendte tilbake til Stigen med sine styrkene for å fordrevet det svenske bondeoppbudet som var forsterket med regulære styrker under Gyllenspetz. Et nattlig sammenstøt tok seg til og det svenske presset ble så sterk at Huitfeldt måtte reorganiserte sine styrker på en høyde. Slaget i natten til den 17. august varte i fire timer hvor Gyllenspetz ble hardt såret og det svenske rytteriet var ødelagt til å kunne slåss i fremtidige strid. Hvor mange som falt er ikke kjent, men to små kanoner av bronse var erobret og førte til Vänersborg sammen med «nogle hundrede mann fangne».
Etter å ha slått svenskene gjennomsøkte Huitfeldts tropper bygdene i Dalsland helt fram til Åmål og nøytralisere den svenske motstanden som var svekket ved at Gyllenspetz trakk sitt rytteri ut til Värmland. Under de mange trefninger og kamper mellom Vänersborg og Åmål var den norske flotiljen benyttet. Om natten til 30. juli ble en svensk leir angrepet av en styrke som var overført til Sundal med seks båter. Derfra ødela de leiren i Tösse og tok den lille styrken av væpnede bønder til fange.
Den svenske Vänern-flotiljen.
I mellomtiden ble en svensk flotilje rustet i byene Kristinehamn og Karlstad på den värmlandske siden av Vänern med fire armerte skuter med åtte stykker hver og fem større båter med to kanoner hver bemannet med soldater fra Eda skanse. Kapteinene Sterne og Wertelau kommanderte 200 mann for den svenske Vänern-flotiljen.
23. august 1676 vist flere svenske fartøyer seg utenfor havnen ved Vänersborg som bestod av en pinasse, en stor skute og 9-10 mindre fartøyer etter diverse opplysninger. Oberst Huitfeldt sammen med flere offiserer inkludert kaptein Skou gikk under seil med om lag 300 mann på flere armerte fartøyer samt de tre skjærbåter som også kalles galeier den neste dagen bare for å se svenskene flykte vekk ut i sjøen. Uten av stand til å ta igjen svenskene vendte flotiljen seg mot stranden lenger øst der det var utbygget tre mindre skanser på den västergötlandske siden av Vänern.
De norske tropper gikk på land under skarp beskytning og mistet 2 døde, men fordrevet svenskene, ødela skansene, to gårder og flere hytter samt erobret 4 mindre jernkanoner ved 25. august. Prammerne som var benyttet under angrepet, var bestykket med to stykker hver på 8-punds og 6-punds kaliber.
Da ordren om tilbaketrekningen kom til Vänersborg måtte de norske troppene ødelegge alle festningsverkene og satt byen i brann utenom kirken som ble latt i fred. Samme skjebne fikk deres armerte fartøyene. Svenskene under ly av dette gikk til angrep fra over Göta-elven i håp om å forhindret nordmennenes arbeid og påført disse tap.
Om ettermiddag kl. 16 den 10. september rykket svenskene på flere skjærbåter over elven mot havnen. Men de norske tropper dekket seg bak buskene og gikk til et overraskende angrep at svenskene ble slått tilbake fra stranden med et tap på tretti drepte og fangne. En skjærbåt ble erobret, trolig ødelagt kort etterpå.
Kilder.
Vänern


Nikolaj Valujev.
Nikolaj Sergejevitsj Valujev (russisk Николай Сергеевич Валуев) (født 21. august 1973) er Russlands første WBA-mester i tungvektsboksing. Han er også kjent som «The Beast from the East», men selv foretrekker han «The Russian Giant». Valujev er også den høyeste og tyngste mesteren noensinne, med sin 213 cm høye og 140 kg tunge kropp.
21. januar 2007 vant han sin 46. seier da han vant over amerikanske Jameel McCline.
Han mistet WBA-tittelen 7. november 2009 da han tapte mot David Haye.


Exhorder.
Exhorder var et groove/thrash metal-band fra New Orleans i USA. Bandet er kjent for å være det første bandet innen groove/thrash metal-stilen. Flere band fulgte i deres fotspor, deriblant Pantera. Etter å ha gitt ut The Law dro Exhorder på turné. Europaturnéen i 1993 ble kalt «The Law Tour of Europe». Etter hvert kom bandmedlemmene dårlig overens, og de sluttet å skrive sanger. Europaturnéen ble den siste Exhorder gjennomførte og bandet splittet opp senere samme år.


Gran Chaco.
Gran Chaco (quechua: "chaku" – «jaktmarkene»), av og til kalt «Sør-Amerikas siste grenseland», er et spredt befolket, varmt og halvtørt lavlandsområde i Río de la Plata-bassenget, delt mellom Bolivia, Paraguay, Argentina og en mindre del i Brasil kalt "Mato Grosso".
Geografi.
Gran Chaco er omtrent kvadratkilometer stort, men estimater varierer veldig, og ligger vest for elva Paraguay og øst for Andesfjellene i Paraguay, Bolivia og Argentina. Området ligger mellom 17° og 33° sør og 65° og 60° vest, men målinger varierer også her. I "Alto Chaco", eller det tørre Chaco, i vest, er det veldig tørt og lite bevokst, men i øst i "Bajo Chaco", eller det fuktige Chaco, finnes store krattjungler med quebrachotrær og enger med rikt insektliv. Landskapet er for det meste flatt, med ei svak helning på 0,04° mot øst.
Området er nesten kun beboelig i øst og vest for Rio Paraguay. Det er en god kilde for tømmer og garvesyre, som utvinnes fra quebrachotrærne. Palo santo-tømmer fra sentral-Chaco er kilden til guaiacolje, som er et duftstoff brukt i såper. Paraguay dyrker også mateplanter i de lavtliggende delene av Gram Chaco.
Historie.
Gran Chaco har vært et omstridt område siden 1810. Området var tiltenkt Bolivia, men Paraguay presset de innfødte til å bosette seg der, uten at Bolivia reagerte. Chacokrigen (1932–1935) mellom Bolivia og Paraguay ble utkjempet i området. Krigsårsaken var mulighet for oljeutvinning i Chaco Boreal. Siden Bolivia hadde mistet kystlinja si til Chile i Salpeterkrigen (1877–1884), ville de ha tilgang til Rio Paraguay for å kunne transportere olje sjøveien. Paraguay hevdet det samme området. Etter krigen ble Paraguay tildelt tre fjerdedeler av Chaco Boreal, og Bolivia fikk en korridor til Rio Paraguay med havnemuligheter. Det ble aldri gjort større oljefunn i området.
Mennonitter bosatte seg i det paraguyanske Chaco fra Canada på 1920-tallet, og flere kom fra Sovjet på 1930-tallet og etter andre verdenskrig. De dannet noen av de største befolkningssentrene i Gran Chaco.
Flora og fauna.
Økosystemene i Gran Chaco er unike, og var inntil nylig lite utforsket. Disse systemene blir sakte ødelagt av kvegdrift, brenning og miljøfiendtlige jordbruksbeslutninger.
Chaco-navlesvinet, som ble oppdaget på slutten av 1970-tallet, er et stort pattedyr tilhørende i Chaco. Området er også et senter for Beltedyr, med minst åtte arter i argentinsk Chaco og ti i paraguyansk Chaco.
I september 1995 ble nasjonalparken Kaa Iya del Gran opprettet i det bolivianske Chaco. Parken styres og ble stiftet alene av innfødte folkeslag, inkludert guaraniene, ayoreodeene og chiquitanoene.


Pinsevekkelsen.
Den moderne pinsevekkelsen har sin begynnelse på slutten av 1800-tallet, da mange mennesker opplevde en sterk åndelig og religiøs lengsel. I 2006 var det en stor etthundreårs-markering i Los Angeles. Pinsevekkelsen regnes som verdens raskest voksende religiøse bevegelse med omtrent 600 millioner medlemmer.
Historie.
Pinsevekkelsen hadde sin egentlige begynnelse, da disiplene ble fylt av Den Hellige Ånd, den første pinsedag,
Pinsevekkelsen har sitt forbilde i "den første kristne menighet" slik en kan lese om den i det nye testamentet. Da pinsevekkelsen brøt fram tidlig på 1900-tallet, var det mange kristne som opplevde at den kristne kirken hadde blitt "født på nytt". De mente at opp gjennom kirkehistorien hadde kristendommen kommet litt ut av kurs i forhold til slik den opprinnelig var. Kirkehistorien er full av en konflikt mellom "det guddommelige" og "det menneskelige".
På 300-tallet gjorde keiser Theodosius kristendommen til statsreligion, noe som etter pinsevennenes mening, sakte gjorde at kirken gikk fra en åndsfylt kirke, til en kirke som ble mer og mer opptatt av å ha jordisk makt eller autoritet. Pinsevennene mener at dette fremstår tydeligst i den katolske kirke der paven har gått inn som Kristi stedfortreder og kirkens overhode.
Opp gjennom hele kirkehistorien har det vært åndsfylte mennesker som har satt sin lit til Gud. Mennesker som har hatt fokuset mer på Jesus Kristus og hans etterfølgelse, enn på å være en del av en etablert geistlig kirke. Et eksempel er Martin Luther og reformasjonen.
Åndelig lengsel.
Pinsevekkelsen har røtter tilbake til Hellighetsbevegelsen, som gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet, særlig blant metodister. Mange gikk med en lengsel etter en berøring av den Hellige Ånd, og det var en lengsel etter hellighet hos en rekke kristne på den tiden. Mot slutten av 1800-tallet berørte «den åndelige lengselen» mange mennesker og flere fikk det de kalte en "ilddåp". John Wesley snakket om to tyngdepunkter i den kristens liv, rettferdiggjørelsen (frelsen) og helliggjørelsen.
Den engelske misjonslederen James Hudson virket i Kina, og var leder for over 1 000 kinamisjonærer. Under en tale i Shanghai ble han beveget av ånden og sa, «Jeg har den overbevisning om at det i løpet av de neste ti år vil bryte fram en vekkelse i det vestlige Europa, som den kristne kirke ikke har sett maken til. Den skal bre seg over hele verden...»
Åndsdåpen (dåpen i den Hellige Ånd) fikk en radikal oppvåkning på begynnelsen av 1900-tallet. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham.
Vekkelsen i Wales i 1904-1905 var forløperen til pinsevekkelsen. En regner med at 150&nbsp.000 mennesker opplevde å bli omvendt i vekkelsen, som kom til å forandret folk totalt. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet.
Baptistpastoren Joseph Smale fra Los Angeles ble åndsdøpt i Wales. Tilbake i Amerika møtte han den afro-amerikanske pastoren William J. Seymour. De samarbeidet og startet med møter under navnet Apostolisk trosmisjon, i april 1906. Den 9. april 1906 begynte en 8 år gammel farget gutt i et bønnemøte i et lite hus i Bonnie Brae Street å tale i andre tunger. Dette regnes som pinsevekkelsens fødselsdag. Snart måtte de finne nye lokaler og flyttet til en nedlagt metodistkirke i Azusa street. Det er fra vekkelsen i Azusa street, at pinsekraften og dåpen i Den Hellige Ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd. Tusener opplevde åndsdåpen. Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og den Hellige Ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt utrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene. Etterhvert ble det dannet egne fri menigheter av åndsdøpte mennesker, sammen utga de organet, "The Apostolic Faith".
Til hele verden.
Vekkelsen hadde ekstatiske former, de tilstedeværende prise Gud med høy røst, ofte i gråt og tårer, mens de kjente en vidunderlig henrykkelse. Vekkelsen møtte kritikk og den ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i aviser. Dette bidro til vekkelsens spredning og den spredte seg som en løpeild. Vekkelsen ble etter hvert til en stor bevegelse og spredte seg fra Amerika til hele verden og før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. I løpet av noen få år spredte den seg over hele det nord-amerikanske kontinentet. Hundre år senere er det 600 millioner medlemmer. Grunnen er at pinsevekkelsen har blitt en så stor bevegelse så raskt, er fordi fokuset er på en "åndelige dimensjon", mens andre kirkesamfunn er mer opptatt av "ritualer".
Utbredelse.
Pinsevekkelsen omfatter mer enn bare frikirkelige menigheter. I den katolske kirke skal det være omtrent 120 millioner åndsdøpte katolikker. I den katolske kirke, er det i verden, over 150 000 bønnegrupper som fokuserer på pinsekraften.
I 2006 og 2007 ble pinsevegelsens hundreårsjubileum markert med "Azusa Centennials" verden over. Det norske navnet for markeringen var Pinse for alle.
Lære.
Fordi pinsevekkelsen globalt er organisert som mange selvstendige menigheter eller kirkesamfunn, kan lærespørsmål mellom enkelte grupper i bevegelsen variere noe. Her er de viktigste punkt i pinsevekkelsens lære, syn og forståelse av Guds Ord.
Bibelens ord tolkes ut fra at alt det som står i den er sant, en bibeltro lære og anerkjennelse av hele Bibelen som "Guds hellige og ufeilbarlige ord". Samtidig erkjennes at mennesket ikke forstår alt eller kan forklare alle sammenhenger fullt ut. Ved "Den Hellige Ånds hjelp" kan kristne imidlertid få en tydeligere forståelse og større innsikt i det som står skrevet. Pinsevekkelsen benytter ingen forklarelsesskrifter eller andre skrifter i tillegg til Bibelen.
Åndsdåpen (dåpen i den hellige Ånd) er et urkristent fenomen, og oppstod første gang på pinsedag i Jerusalem, ikke lenge etter Jesu Kristi oppfart til himmelen. (Apostlenes Gjerninger 2. kapitel). Disiplene var samlet og Ånden falt over dem, det forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler. De åndsdøpte kristne fikk en mye større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifestasjon på at Gud var med dem.
Tungetalen regnes som et "bønnespråk" som trer i kraft når man ikke bare vil be med egne tanker og ord, men også med sin ånd. Det å tale i tunger spiller dog ikke nødvendigvis like stor rolle hos alle.
Frelse forstås som en aktiv handling fra Guds side, der Han gjennom Jesu Kristi offerdød på korset og oppstandelse, gjenoppretter forholdet mellom Gud og menneskeslekten, som gikk tapt under syndefallet. Alt dette skjer ved personlig tro, som er en Guds gave.
Pinsevekkelsen praktiserer "bibelsk dåp", eller "troende dåp" etter det baptistiske dåpssyn. Det er delte meninger om dåp mellom ulike retninger av pinsevekkelsen. Debatten dreier seg om man må være døpt for å være frelst. Dåp av barn praktiseres ikke, bortsett fra noen få unntak, mest i Sør-Amerika. For unge barn er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som ikke regnes som en dåp.
Pinsevekkelsen legger vekt på tanken om at jødene er Guds utvalgte folk, og er derfor isrealsvennlige. Noen gir sin støtte til sionisme. Jesu gjenkomst, tanker om de siste ting og tusenårsriket, spiller en viktig rolle. Det er dog variasjoner innen bevegelsen når det gjelder detaljene i eskatologien. Pinsevekkelsen har et konservativt syn på seksualitet og samliv. Pinsevekkelsen har alltid hatt et samfunnsengasjement for fattige og utslåtte. Dette gjennom hjelpearbeid og innsamlinger. Den utadrettede misjonsvirksomheten har fokusert på evangelisering, oppbygning av skoler, helsetilbud og å ta vare på landets språk og kultur.
Organisasjon.
Pinsemenighetene er ofte sterkt kongregasjonalistisk preget, det vil si at hver enkelt menighet er registrert som et selvstendig trossamfunn. Men det er vanligvis god kontakt mellom de forskjellige menighetene. I Skandinavia er den enkelte menighet et selvstendig trossamfunn og tar egne avgjørelser. Men rundt om i verden eksisterer det imidlertid også flere større organiserte samfunn, noen med internasjonal utbredelse.
Organisasjonformen innen menighetene kan varierer. De har ofte en enkel organisasjon med forbilde hentet fra bibelen (Apostlenes gjerninger), fra slik "den første kristne menigheten" ble organisert. Mange menigheter ledes av en pastor, ofte kalt en "forstander", som virker sammen med flere eldste (også kalt "eldstebrødre") eller diakoner. Tradisjonelt har menighetene bare hatt menn i lederverv, men flere menigheter har hatt kvinnelige ledere. Kvinnelige talere er ikke uvanlig.
Møteformen.
Pinsevekkelsen legger vekt på å ha en åpen møteform, uten liturgi eller en fastlagt møteform. Hovedinnholdet er "sang (lovsang), bønn og tale".
Møteformen fungerer som en ramme og er åpne for personlige uttrykk som bønn og tilbedelse. Møter holdes gjerne i «enkle» lokaler med få kirkelige utsmykninger. Menigheten er ikke selve huset (bygningen), men mer menneskene, det kristne samfunnet.
Søndagsmøtene er tradisjonelt de viktigste samlingene. Formiddagsmøtet retter seg mot menighetens medlemmer, med oppbyggelse og bibelundervisning. Kveldsmøtene er mer utadrettet. Midt i uken er det ofte et møte, bønnesamlinger, barne- og ungdomsmøter, med mer.
Medlemskap.
Enkeltpersoner blir medlemmer ved å melde seg inn i én bestemt menighet, fortrinnsvis den lokale menighet på stedet der de bor. Vanligvis kreves det at de tilkjennegir sin kristne tro overfor menigheten, og som regel må de også bli døpt. En kan bare være medlem i ett trossamfunn (menighet).


Animal.
Animal (også kjent som Randy Piper's Animal og het opprinnelig "Animal featuring Randy Piper" da de startet opp i 1988) er et amerikansk heavy metal-band som ble startet av tidligere W.A.S.P.-gitarist Randy Piper. Animal ble stiftet i Ohio i 1988 av Eric Head Shredder Hyman og Randy Piper. De fikk med seg Rich Lewis,Burn og Steve Solon. Eric Head Shredder Hyman og Rich Lewis var de kreative kreftene i Animal. Eric sto for musikken og Rich for tekstene. De spilte og inn en 3 spors demo som vekket meget stor interesse i de største music labels. Samt de hadde stor suksess med sine konserter. Men Randy og hans manager hadde andre planer og takket nei.De ville satse på å bruke Randys navn for det det var verdt samt andre musikere men oppnådde aldri den magien igjen som man hadde med 1988 besetningen! Bandet ble splittet opp og ett mk2 versjon av Animal ble senere dannet uten noen suksess. De ga ikke ut noe studio album før "900 Lb. Steam" i 2002.


Aksjon Ibrahim.
Aksjon Ibrahim er et kristent nettverk som samler skandinavisk pinsemisjons arbeide i «araberverdenen». Formålet er å kordinere det voksende misjonsarbeidet i midtøsten og nordlige Afrika og danne kontakter og relasjoner mellom lokale kristne i området.
Nettverket ble etablert i Sverige i 1994. Hovedbasen er på Kypros. Arbeidet som omfattes av nettverket er TV- og radiosendinger, bønnetjeneste (bønnenettverk), sosiale prosjekter og helsearbeid (diakoni).
IBRA media er sentrale i Aksjon Ibrahim.


IBRA media.
IBRA media tidligere IBRA radio, er en kristen media organisasjon. IBRA media er blant de største TV- og radiostasjoner i verden og eies av pinsemenighetene i Norden.
IBRA er nøytral politisk og retter ikke kritikk mot andre religioner eller trossamfunn. Formålet er å forkynne Evangeliet til unådde folkegrupper. Men programmene har stor bredde, med fokus på samfunnsliv, familie og ungdom. Informasjons programmer om AIDS, utdanning, barn, helse, familie, forsoning og tilgivelse er tema som stadig tas opp.
Navnet er forkortelse fra International Broadcast Association.
IBRA sender radio og TV til 110 land, på 86 forskjellige språk. De har ca. 700 sendetimer hver uke og leier sendetid på ca. 200 radiostasjoner. Sendingene går over satellitt (TV), FM, kortbølge, langbølge, DAB og nettradio Det er beregnet at 100 millioner tv- og radioseere følger sendingene regelmessig.
Hver dag mottar IBRA flere tusen responser på sine programmer. Hvert år tilkjennegir mer enn 250 000 mennesker at de har tatt imot frelsen, som et direkte resultat av lytting på programmene. Alle som henvender seg personlig gjennom brev eller telefon får et personlig svar. IBRA har mer enn 500 medarbidere og samarbeidsparter.
Historie.
IBRA ble startet av Lewi Pethrus i Sverige i 1955. Omtrent samtidig startet også samarbeidet med pinsebevegelsen i Norge. I begynnelsen var IBRA en radio for folk i Skandinavia, men etterhvert har den utviklet seg til et media arbeid rettet mot de unådde (ikke evangeliserte) folk i verden.
IBRA har kontor i hvert av de nordiske land, det norske arbeidet kalles "IBRA media Norge".
Aksjon Ibrahim.
IBRA media er sentrale i Aksjon Ibrahim, som er et nettverk som samler skandinavisk pinsemisjons arbeid i «araberverdenen», Nord-Afrika og Midtøsten. Hovedbasen er på Kypros. IBRA startet med sendinger i Midtøsten i 1995, og når mesteparten av det muslimske kjerneområdet.
I år 2005 mottok IBRA gjennomsnittlig 6 000 henvendelser i måneden fra Midtøsten og nordlige Afrika. Responsen fra lytterne har i 2006 økt betydelig, til omtrent 33 000 henvendelser i måneden. Det vil si at det er svært mange som lytter til sendingen, da hver lytter som tar kontakt representerer mange (tusen) som ikke gir respons.
IBRAs satsing på internettradio i Nord-Afrika og Tyrkia er pionerarbeid, foruten at tidligere programmer kan lyttes til, sender de live radio over nettet. De aller fleste sendingene er på arabisk, men en og annen er på fransk eller engelsk. Ungdomskanalen "Radio Al Shabad" skal også være et treffsted med et debattforum direkte i nettradioen.
«I hele verden».
De fleste av IBRAs radiosendinger kan høres i Midtøsten og Nord-Afrika.
IBRAs arbeid i Thailand kalles "The Way of Life".
I Øst-Afrika heter arbeidet "Harbari Maalum Media".
I Europa er de særlig i det tidligere Øst-Europa at IBRAs sendinger kan høres. Radiokanalen "Raadio7" ble startet i Estland av IBRA i 1993. I dag dekker den nesten hele landet og sender nesten hele døgnet. Den russiske kanalen "Russian Christian Radio" sender også over internett.
IBRA magasinet.
Er et tiddskrift som tar utfordringer i arbeidet og har mange vitnesbyrd fra mennesker som har gitt respons på IBRAs arbeid. Bladet utkommer med 6 nummer hvert år. Bladet har frivillig kontingent.


Filadelfia Hornorkester.
Filadelfia Hornorkester er et brassband i Drammen, tillsluttet Filadelfia Drammen. Et arrangement melodien "Gud er god" har blitt brassbandets kjenningsmelodi.
Filadelfia hornorkester ble stiftet i 1956 under navnet "Filadefia Guttekorps". Det var noen medlemmer i menigheten som brukte å samles til "torsdagsmusikken", som tok initiativet. Ønsket var å gi et tilbud til byens unge gutter. De fikk samlet inn penger til musikkinstrumenter. De debuterte 17. mai 1958, i Drammen.
Brassband var tidligere ikke uvanlige i større kristne menigheter og kanskje særlig innen Frelsesarmeen. Utover mot slutten av 1900-tallet ble mange av disse brassbandene nedlagt. Filadelfia Hornorkester har deltatt på mange arrangement og reist både i Norge og til utlandet. I 2006 var de i Ukraina.
Høsten 2006 hadde Filadelfia Hornorkester 30 medlemmer og var da et av de siste brassbandene som fortsatt eksisterte i den norske Pinsebevegelsen.


Blackie Lawless.
Blackie Lawless (født Steven Edward Duren den 4. september 1956 i Staten Island, New York) er en amerikansk musiker.
Blackie Lawless var i 1982 en av de stiftende medlemmene av heavy metal-bandet W.A.S.P. og har siden vært medlem og frontfigur for bandet. Blackie Lawless og W.A.S.P. ble fort kjente og deres første single vakte oppsikt med navnet «Animal (Fuck Like a Beast)». Blackie Lawless var kjent for å binde halvnakne modeller til torturredskap og kaste rått kjøtt på publikum. Han sier at han i dag ikke lenger vil framføre dette showet, eller spille Animal (fuck like a beast) på grunn av sin religiøse overbevisning.


Pinsebevegelsen på Island.
Pinsebevegelsen på Island har røtter tilbake til 1920, da de første norske misjonærene tilsluttet den norske pinsebeveglsen drog til Island. Pinsebevegelsen forsøkte å etablere seg i Reykjavík først, men ga opp etter kort tid. På Vestmannaøyene lyktes det og i 1926 ble den første menigheten grunnlagt samtidig som det første menighetslokalet ble innviet.
Bakgrunn.
Åndsdåpen (dåpen i den Hellige Ånd) fikk en radikal oppvåkning på begynnelsen av 1900-tallet. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham.
Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den Hellige Ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Den afro-amerikanske pastoren William J. Seymour startet vekkelsesmøtene i april 1906 under navnet Apostolisk trosmisjon der tusener opplevde åndsdåpen. Til Norden kom pinsevekkelsen med Thomas Ball Barratt i 1906. Pinsebevegelsen er en del av den større pinsevekkelsen.
Historie.
Det norske ekteparet Signe og Erik Aasebø var pinsevenner, de reiste ut til Island i 1920. De var de første på Island, fra den dengang nye pinsebevegelsen. De begynte sitt virke i Reykjavík og var mye opptatt med barnearbeid. Men de fikk ikke så mye innpass i byen og arbeidet hadde ikke den framgang de hadde ønsket.
Etter ett år planla de å flyttet til Akureyri, på nordkysten. Akureyri var dengang Islands nest største by. Men dagen før avreise fikk de en sterk uro og følte at de skulle til sørkysten istedet, til Vestmannaøyene. Og slik ble det. Da båten kom til stedet forstod Erik at de var kommet til riktig sted. Han hadde fått kall som misjonær til Island og i et syn sett landskapet hvor han skulle virke. De kom til stedet sommeren 1921, og bare få dager senere brøt det ut vekkelse. I løpet av den første tiden ble 60-70 personer frelst.
Men de møtte også motgang, flere av innbyggere var skeptiske. De var motstandere av at «en fanatisk religion som var svermerisk i formen» etablerte seg på stedet. Under ett møte var en større gjeng samlet utenfor møtelokalet. Stemningen ble spent og tilslutt måtte Aasebø rømme ut bakveien.
Behovet for et møtelokale ble etterhvert sterkere og Aasebø reiste i ett år rundt i Norge og Sverige for å samle inn midler for å reise et hus. Sommeren 1925 seilte en båt inn på havna, den var full av materialer som hadde blitt innkjøpt av de innsamlede midlene. Huset eller menighetslokalet ble bygget samme sommer og høst. Det ble innviet samme dag som islands første pinsemenighet, Betel på Vestmannaøyene ble grunnlagt 24. februar 1926. Det ble en minnerik dag, med menighetsetablering, innvielse av hus og ikke minst stordåp. 20 personer lot se døpe denne dagen. Ekteparet Aasebø reiste hjem til Norge i 1926. Nye misjonærer overtok.
De første ti årene var sterkt preget av norske og svenske misjonærer. T. B. Barratt besøkte Island under en reise i 1936. Han grunnla to nye menigheter, en i Reykjavík og en i Akureyri, som var Islands to største byer.
Milda og Sigurd Jacobsen fra Romerike var det første forstanderparet (pastor) i menigheten i Akureyri. De hadde reist ut til Island i 1933. Magny og Arne Kyvik reiste ut i 1939. De skulle bli de siste norske misjonærene på Island. Arne var der helt til 1963, kona døde noen år tidligere. Etter å ha virket i byen over en lengre periode som evangelist, var Kyvik med å grunnlegge menigheten i Isfjordur, islands tredje største by. Kyvik ble pastor i menigheten.
I nyere tid har det vært kontakter til Aril Edvardsen og Troens Bevis Verdens Evangelisering. Flere fra island har gått på bibelskolen i Kvinesdal og Aril Edvardsen har flere ganger besøkt Island.
Dokumentasjon.
Daniel Jonasson har i en årrekke samlet informasjon om "Pinsebevegelsen på Island", og har han skrevet en univeritetsavhandling om temaet.
Eksterne lenker.
Island


Wagner Lamounier.
Wagner «Antichrist» Lamounier er en brasiliansk sanger og gitarist.
I 1984–1985 var han vokalist i det brasilianske (på den tiden) death metal-bandet Sepultura. Men mest kjent er han for å være frontfiguren i black/thrash/death metal-bandet Sarcófago som ble stiftet i 1985 og holdt på utover 90-tallet. Bandet har ikke gitt ut et studioalbum siden 1997 (EP i 2000), men er ikke offisielt oppløst.
Ti år etter å ha forlatt Sepultura offentliggjorde han private opplysninger om bandet. Tidligere frontfigur i Sepultura, Max Cavalera, som den gangen spilte for Soulfly svarte med å skrive sangen «Bumbklatt» om ham.


Klippen Sandnes.
Klippen Sandnes eller Pinsemenigheten Klippen er en pinsemenighet i Sandnes og den største i Rogaland. Menigheten hadde sine første samlinger i 1932.
Historie.
Klippen Sandnes ble etablert 7. januar 1932. Det var Lars Wetteland, Evert W. Evertsen og Knut Marklund som tok intiviativet til menighetsetableringen, de ble også de første ledere. Som menighetstjenerinne ble Anna Seldal valgt. Den første tiden var preget av evangelisering og bønn. Ofte var det samling og bønn på lørdagskvelden, av og til fortsatte bønnemøtet helt til kveldsmøtet på søndag. Det var ikke uvanlig å gå ut i byen i forkant av møtene og be folk med inn.
Fra etableringen i 1932 har menigheten vokst. Lokalet er utbygd flere ganger. I 1985 ble lokalet i Eidsvollgate 20 i Sandnes innviet.
Misjon.
Misjon har alltid vært viktig for menigheten. I 1945 sendte de ut den første misjonæren, det var Aagot Berge. Senere har flere misjonærer blitt utsendt. Annenhver søndag er det kollekt til misjonsarbeidet. Høsten 2006 ble Louise Ehrenberg utsendt til Tunisia.
Rusomsorgsarbeid.
Menigheten har etablert et kontaktsenter for byens rusmisbrukere. Hver måned er omtrent 500 personer innom «nr. 13», som kontaktsenteret kalles.
Barne- og ungdomsarbeid.
Fra 1957 har onsdag vært barnedagen, med samling og aktivitet for barn. Lørdagskveld er det ungdomssamling.
Tidligere forstandere (pastorer).
Listen er mangelfull, kan du hjelpe wikipedia med å gjøre den mer komplett, hadde det vært fint.


Snaggletooth B. Motörhead.
Snaggletooth B. Motörhead (også kjent som Warpig, The Bastard og The Iron Boar) er navnet på Motörheads «maskot». B-en skal visstnok stå for «Bastard», som også var det Lemmy Kilmister hadde planer om å kalle bandet til å begynne med. Siden har han brukt «Bastard» som en sangtittel og «Bastards» som albumtittel. Det hele startet med at frontfigur Lemmy ønsket et albumcover til debutalbumet. Joe Petagno kom med et forslag til et cover i 1977 som var et bilde av en hybrid av hodeskallene til en hund, villsvin og en gorilla. Resultatet ble en hunde-gorilla med overdimensjonerte villsvin-støttenner. Lemmy likte tegningen og siden har Snaggletooth vært et symbol på Motörhead.
Siden har Snaggletooth prydet flere av Motörheads albumcovere, hver av dem med sin unike vri av bl.a. lenker og flammer, og oftest preget av kaos og ondskap. Et annet motiv som har preget Motörheads albumcovere (og sceneshow) er spar-tegnet, som har blitt værende siden albumet "Ace of Spades" (norsk: «sparess»).
Et av motivene som skiller seg mest ut er "Orgasmatron"-albumet, hvor Snaggletooth er fronten av et tog. Dette var et av de vanskeligste albumcoverene for Petagno å tegne. Coveret til DVD-en ' skal forestille flere lag med Motörhead-plakater oppå hverandre revet i stykker, så alle de ulike plakatene med hvert sitt (tidligere utgitte) Snaggletooth-motiv vises.
Joe Petagno og Lemmy likte å more seg med å tegne kjønnsorganer på coverene. På albumcoveret til "Another Perfect Day" er tungen til Snaggletooth formet som to hundepeniser, mens Snaggletooth opprinnelig hadde formen til et kvinnelig kjønnsorgan i svelget og en mannlig penis som tunge på coveret til "Sacrifice". Dette, samt et svastika på en murvegg, ble fjernet av plateselskapet som mente det var for provoserende.


Toronto Airport Christian Fellowship.
Toronto Airport Christian Fellowship eller Toronto Airport Church er en pinsemenighet i Toronto i Canada. Den ble etablert i 1988 og ble verdenskjent for "Torontovekkelsen".
John Arnott er en sentral person i menigheten.
Historie.
I 1987 ble det startet en bønnegruppe i Toronto. Året etter, i 1988, ble bønnegruppen etablert som menigheten "Toronto Airport Church".
Under et besøk av Randy Clark, den 20. januar, opplevde gruppen en spesiell åndsutgytelse av Den Hellige Ånd. Dette ble starten på "Torontovekkelsen", som varte i flere år. En særskilt åndelig atmosfære hvilte over stedet. Over 2 millioner mennesker fra hele verden har besøkt menigheten.


International Church of the Foursquare Gospel.
International Church of the Foursquare Gospel er et pinsesamfunn i USA. Den ble etablert i 1919 av Aimee Semple McPherson.
Navnet "forusquare" er utledet av fire sentrale ord i pinsevekkelsens budskap: "frelse", "åndsdåp", "helbredelse" og "Kristi snarlige gjenkomst".
Historie.
Aimee Semple McPherson hadde fått oppleve pinsevekkelsen og blitt åndsdøpt på en leir i Ontario. Etter denne opplevelsen startet hun med evangelisering i 1915. Det sies at hun samlet store folkemengder og at hun kjørte rundt til forskjellige steder i Nord-Amerika i en 1912-modell Packard touring car Bilen ble etterhvert kjent som "the Gospel Car". På bilsidene var det skrevet "Jesus is coming soon – get ready" og "Where will you spend eternity ?".
I 1919 slo hun seg ned i Los Angeles, California. I løpet av de tre neste årene samlet hun inn 1,2 millioner dollar, til et menighetslokale. I Los Angeles fikk hun bygd Angelus Temple, som hadde 5 000 sitteplasser. Samtidig (1922) ble "The International Church og Foursquare Gospel" etablert.


Aimee Semple McPherson.
Aimee Semple McPherson også kalt søster Aimee (født 9. oktober 1890 i Ontario i Canada, død 27. september 1944 i Oakland, California) var en kvinnelig kristen forkynner fra USA. Hun var aktiv på 1920- og 1930-tallet og brukte massemedia i sitt arbeide. Hun etablerte og ledet pinsesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel og kirken Angelus Temple i Los Angeles ble bygget på hennes initiativ.
Tidlige år.
Hun hadde opplevd pinsevekkelsen og blitt åndsdøpt på en leir i Ontario. Etter denne opplevelsen startet hun med evangelisering i 1915. Det sies at hun samlet store folkemengder og at hun kjørte rundt til forskjellige steder i Nord-Amerika i en 1912-modell Packard touring car Bilen ble etter hvert kjent som "the Gospel Car". På bilsidene var det skrevet "Jesus is coming soon – get ready" og "Where will you spend eternity ?".
Los Angeles.
I 1919 slo hun seg ned i Los Angeles, California. I løpet av de tre neste årene samlet hun inn 1,2 millioner dollar, til et menighetslokale. Hun fikk bygget Angelus Temple, en stor rotundeformet kirke med 5 000 sitteplasser.
Samtidig, i 1919, etablerte hun pinsesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Navnet "forusquare" er utledet av fire sentrale ord i pinsevekkelsens budskap: "frelse", "åndsdåp", "helbredelse" og "Kristi snarlige gjenkomst".
Hun var tidlig ute med å bruke massemedia i sitt evangelistvirke, og hadde egne radioprogram. Aimee levde i rampelyset og media fulgte med hva hun gjorde. Hennes liv ble preget av et liv som kjendis. Til å begynne ble hun fint behandlet av presse og media, senere vendte de seg mer mot henne. Hun opplevde også skilsmisse og da hennes andre ektemann gikk fra henne, giftet hun seg på nytt uten å være enke. Dette var vanskelig å tolerere for flere kristne. Hun mistet likevel ikke sin posisjon i menigheten.
Hun er lagt til hvile på "Forest Lawn Memorial Park Cemetery" i Glendale, California.
Bøker.
Aimee Semple McPherson, skrev flere bøker.


Sam Brownback.
Samuel Dale «Sam» Brownback (født 12. september 1956 i Garnett i Kansas) er en amerikansk republikansk politiker. Han har vært guvernør i Kansas siden 2011. Brownback har tidligere vært medlem av Kongressen som medlem av Representantenes hus for Kansas' 2. distrikt 1995–1996 og medlem av Senatet 1996–2011.
Han nedstammer fra en gammel tysk innvandrerslekt som først bosatte seg i Pennsylvania, men dro til Kansas etter den amerikanske borgerkrig. Sam Brownback vokste opp på familiegården utenfor Parker i Kansas. Han gikk college ved Kansas State University frem til 1979, og har kandidatutdannelse i rettsvitenskap fra University of Kansas fra 1982. Siden dengang har han jobbet som advokat i Manhattan i Kansas, radiovert, lærer og skribent. Brownback ble oppdratt som metodist, men ble senere medlem av en evangelikalsk kirke, og konverterte til katolisismen i 2002.
Brownback kom inn i politikken som landbruksminister i Kansas 1986–1993 og praktikant hos USAs handelsrepresentant i Washington, D.C. 1990–1991. I 1994 ble han valgt til Representantenes hus fra Kansas' 2. kongressdistrikt, og etter nærmere to år i Kongressen ble han valgt til Senatet i et ekstraordinært valg i november 1996. Han ble sittende i Senatet frem til han ikke stilte til gjenvalg i 2010, og ble samme år valgt til guvernør i hjemstaten med stort flertall. Brownback tiltrådte som guvernør den 10. januar 2011. Den 20. januar 2007 erklærte han sitt kandidatur i Det republikanske partis primærvalg foran presidentvalget i 2008, men trakk seg den 19. oktober samme år, fordi han ikke klarte å samle inn nok penger til valgkampen.


Rudy Giuliani.
Rudolph William Louis Giuliani III (født 28. mai 1944 i Brooklyn i New York City i USA) er en amerikansk advokat og politiker tilhørende Det republikanske parti.
Han ble først kjent som advokat. Giuliani tok på seg saker av høy profil innen organisert kriminalitet.
Giuliani er "Knight Commander" av Order of the British Empire.
Borgermester i New York City.
Han var borgermester i New York City i to valgperioder, fra 1994 til 2001, og fikk ry for å ha redusert kriminalitet og økt livsstandarden i byen.
Han fikk nasjonal oppmerksomhet og hyldest i forbindelse med hans rolle som leder etter terrorangrepet 11. september 2001. Han var da fremdeles borgermester av New York City, og ettersom presidenten i de aller første timer og dager etter angrepet ble kusket rundt til hemmelige sikre steder og lot høre lite fra seg, fremstod Giuliani i denne viktige krisetiden "de facto" som nasjonal målbærer av det amerikanske sinne.
Presidentkandidat.
Som republikansk håpefull til presidentkandidaturet skiller Giuliani skiller seg fra flere andre av sne republikanske konkurrenter ved å ha et lempeligere syn på abort og på stamcelleforskning med menneskelige embryoer, likesom han er tilhenger av flere rettigheter for homofile samboende. Han er dessuten for en strammere våpenlovgivning. I forhold til det amerikanske militære engasjement i "Krigen mot terror" er han tilhenger av et fortsatt meget aktivt engasjement.
Allerede som borgermester er han flere ganger blitt gjenstand for medieoppmerksomhet på grunn av hans personlige forhold, med flere skilsmisser. Dette har vedvart også etter at han erklærte sitt kandidatur som president.
30. januar 2008 trakk Giuliani seg som presidentkandidat etter en mislykket kampanje, der alt ble satt inn på å vinne primærvalget i Florida, der han kun endte som nr. 3. Giuliani ga så sin støtte til John McCain.
Giuliani er aktuell som republikansk presidentkandidat for valget i 2012.


Det baptistiske dåpssyn.
Det baptistiske dåpssyn er en tolkning av bibelens ord om dåp og har sitt opprinnelse i urkristen dåpspraksis som innebærer en dåp med full neddykkelse i vann.
Flere kirkesamfunn praktiser dåp ved "full neddykking", en praksis som menes å symbolisere Jesu død og oppstandelse: Dåpskandidaten dykkes under vann (døden), og løftes opp igjen (oppstandelsen). Dåpen kalles gjerne for "troende dåp" eller "bibelsk dåp" og blir ofte feilaktig omtalt som voksendåp.
Baptistene og pinsevennene døper etter "det baptistiske dåpssyn"
Det er delte meninger om dåp mellom ulike retninger i pinsevekkelsen. Debatten dreier seg om hvorvidt man må være døpt for å være frelst.
Om dåpen.
Å la seg døpe er et frivillig valg. Dåpen er en handling som gjøres på grunnlag av tro og overbevisning. Dåpen er en "samvittighetspakt" mellom den som lar seg døpe og Gud.
Dåpen skjer på den troendes bekjennelse og tro, og ikke på grunn av alder eller fordi en blir voksen. Den "eneste" betingelse for å bli døpt er bekjennelsen av å tro på Jesu Kristi frelsesverk. Derfor kalles dåpen troende dåp, og det er ikke uvanlig at ganske unge mennesker lar seg døpe.
De fleste menigheter som praktiserer dåp etter det baptistiske dåpssyn, har dåpsbassenger i menighetslokalet. Men det finnes vanligvis ikke noen begrensninger i forhold til stedet, foruten at det må være «nok vann», derfor kan dåp skje i svømmebasseng eller utendørs i en elv eller et vann. Praktisk foregår dåpen med full neddykking i vann, like etter at dåpskandidaten har vitnet om (bekjent) sin tro for menigheten.
Personer som er døpt som barn i andre kirkesamfunn, døpes på nytt.
Treenighetsformularet.
Enkelte pinsesamfunn som United Pentecostal Church International og noen baptistkirker bruker ikke treenighetsformularet, «... i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn», men døper «i Jesu navn». Baptistisk dåp blir av andre kirkesamfunn, bare ansett som «gyldig», dersom det framgår av dåpsattesten, at den skjedde ved bruk av treenighetsformularet.
Barnedåp - barnevelsignelse.
De fleste samfunn inne pinsevekkelsen praktiserer "troende dåp", og ikke dåp av barn (spedbarn). Men det er noen få unntak, mest i Sør-Amerika.
For unge barn er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som ikke regnes som en dåp. Denne seremonien er en markering i et av menighetens møter, som regel i et søndagsmøte. Dette skjer gjerne når barnet er noen måneder gammelt. Praktisk foregår det ved at familien kommer fram, pastoren holder barnet, og hele menigheten er med i bønn og velsignelse av barnet.


Voksendåp.
Voksendåp (kalles også «troende dåp») er en dåpsform, der den som blir døpt, bevisst velger å bli døpt. Voksendåp stå slik i et motsetningsforhold til barnedåp, der det er noen andre (foreldrene) som bestemmer hvorvidt dåpen skal finne sted. Mens voksendåp i seg selv er et tegn på at man er kristen, vil trossamfunn gjerne forvente at en person som ble døpt som barn også vedkjenner seg den kristne tro i voksen alder, ved konfirmasjon.
Voksendåpen er frivillig og skjer på den kristnes bekjennelse og tro, og ikke på grunn av alder eller som et overgangsrituale fordi man blir voksen. Den "eneste" betingelse for å bli døpt er i de fleste trossamfunn bekjennelsen av å tro på Jesu Kristi frelsesverk. Derfor kalles dåpen troende dåp. Andre trossamfunn kan tillegge dåpen symbolsk funksjon som opptakskriterium i menigheten, f.eks. hos unitarene.
Troende dåp praktiseres blant annet av baptister, mennonitter (anabaptister), noen unitarer, Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger.
Mange trossamfunn som vanligvis er mest kjente for å praktisere barnedåp, har også praksis med voksendåp som alternativ, som f.eks. i Den norske kirke. I slike trossamfunn vil voksendåpen erstatte både barnedåp og konfirmasjon.
Hos baptistene foregår dåpen med full nedykking i vann. Til dette formål har de et basseng i kirken, på ett par kvadratmeter og med omtrent 60 cm vanndybde. Andre kirkesamfunn har overøsning av vann som normal dåpsform. Mennonittene praktiserer begge former.


Tønsberg Pinsekirke Betania.
Tønsberg Pinsekirke Betania er en pinsekirke i Tønsberg. Menigheten hadde sine første samlinger i 1927. Menigheten er tilknyttet Pinsebevegelsen i Norge.
Historie.
Det første offentlige møtet i "Tønsberg Pinsekirke Betania" ble holdt i 1927. Navnet har skiftet flere ganger. Til å begynne med het menigheten "Betania menigheten", senere "Pinsemenigheten Betania". Fra 1. januar 2007 er navnet "Tønsberg Pinsekirke Betania" og det ble i den anledning også laget ny logo. Navnet "Betania" er med siden det har vært navn på menigheten helt fra den ble etablert. Navnet kommer fra byen Betania (nevnt i Bibelen), som ligger like ved Jerusalem.
Nåværende pastor er Oliver Nordbø.
Misjon.
Misjon og humanitært arbeid har alltid vært viktig for menigheten. De har misjonsvirksomhet i Bolivia, Thailand, Ungarn og blant flyktninger i Tyskland.


Betania (andre betydninger).
Betania er navn på flere norske menigheter, blant annet innen pinsebevegelsen.
Betania er en landsby i Israel, på Jesu tid.


Tears in Heaven.
«Tears in Heaven» er en ballade sunget av Eric Clapton om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje i morens leilighet på Manhattan i New York City.
Sangen ble skrevet av Clapton og Will Jennings, opprinnelig til filmen "Rush" fra 1991. I 1993 vant Clapton en Grammy for sangen. Sangen ble også inkludert på Claptons album "Unplugged", som også vant en Grammy.


Anton LaVey.
Anton Szandor LaVey (født 11. april 1930 i Chicago, Illinois, død 29. oktober 1997) var en amerikansk filosof, forfatter, musiker, skuespiller, okkultist og religiøs leder. Han var grunnleggeren av den moderne satanismen og yppersteprest av Church of Satan som han stiftet i 1966.
Inspirasjon.
Anton LaVey var sterkt inspirert av tidligere forfattere, filosofer og/eller okkultister som bl.a. Aleister Crowley, Henry Louis Mencken, Niccolò Machiavelli, Friedrich Nietzsche, Ragnar Redbeard, Jack London og Ayn Rand.


Stiftelsen Betania.
Stiftelsen Betania ofte kalt Betania Alta, driver med diakonalt arbeid i Alta, via to institusjoner. Stiftelsen er en del av den norske Pinsebevegelsen. Alma Halse fra Åheim på Sunnmøre etablerte virksomheten i 1937. Betania Alta var Finnmarks første private helseforetak.
Stiftelsen Betania har som motto: "Omsorg for hele mennesket". Stiftelsens formål er: "…allmennyttig, varig virksomhet av helse- og sosial, humanitær og lignende art på kristent verdigrunnlag i Finnmark med videre."
Stiftelsen Betania har plass til 50 pasienter. Alle har enerom. I følge lover og regler skal hver pasient ha minst 70 kvadratmeter. Det psykiatriske dagsenteret har 20 boliger for tungt psykiatriske brukere. I 1989 ble en egen barnehage for de ansattes barn etablert.
Brutto omsetning var i 2005 på 50 millioner kroner. Bygningsmassen er på omtrent 10 000 kvadratmeter og eiendommen er på 60 dekar.
Historie.
Alma Halse kom til Finnmark i 1933, utsendt av pinsemenigheten Filadelfia Ålesund. Hun så den sosial nøden blant befolkningen i Finnmark, i mellomkrigsårene. Hun startet det som etterhvert skulle bli en stor institusjon. Det var særlig barnas nød som grep henne og i begynnelsen var det et barnehjem det ble satset på.
Betania Alta ble etablert av Alma Halse i 1937, da et uferdig hotell ble kjøpt. Det sies om Alma at hennes visjon og stå-på-humør, gjorde inntrykk, og at hun knyttet til seg arbeidere fra hele Norge. De første årene var det kun en bygning. På hvert rom bodde flere mennesker.
Pauline Fauskanger fra Askøy, ved Bergen. Under et arbeidsopphold i Molde, fikk hun av Alma Halse, høre om arbeidet. Hun kjente straks kallet til å reise til Finnmark. Pauline Fauskanger er utdannet jordmor og sykepleier, og har arbeidet ved Betania i 48 år. Hun forteller at hun i de første årene arbeidet uten lønn, slik andre også gjorde. Det eneste arbeiderne fikk var kost og losji, samt litt lommepenger nå og da.
Etter den andre verdenskrig og ødeleggelsene i Finnmark var Betania det første permanente huset som ble gjenreist i Alta.
Arbeidet har vært inne i tre epoker. Først "pionertiden" som varte fram til 1950-tallet. Deretter "frivillighetstiden", fram til Alma Halse døde i 1969. Det var en tid da idealister fra hele Norge kom for å delta i arbeidet. Kristne som så det som et kall å få hjelpe medmennesker. Alma Halse døde i 1969, 64 år gammel.
Fra omtrent 1970 begynte den tredje epoken, den "profesjonelle tiden". Karl Hykkerud overtok ledelsen. Også ikke-kristne arbeidere ble ansatt og de ansatte fikk lønn. En ny sykehuslov kom i 1970-årene, den medførte store forandringer. Barnehjemmet ble avviklet, og det ble satset mer på psykiatri og allmindelig eldreomsorg..
I dag er Betania Alta en stor institusjon med 130 ansatte.
Minnefond.
Alma Halses minnefond for viderutvikling av stiftelsens arbeid.
Eksterne lenker.
Betania


Avtalelisens.
Avtalelisens er en bestemmelse i Åndsverksloven som gir opphavsrettsforvaltningsorganisasjoner hjemmel til å innkreve vederlag fra brukere på vegne av sine medlemmer. Dette er ment å forenkle rettighetsklareringen sammenlignet med om en skulle forholdt seg til en og en opphavsmann.
Ordningen med avtalelisens ble opprettet med Åndsverksloven i 1961, og ga NRK hjemmel for å kringkaste musikk etter avtale med TONO. I 1979 ble dette utvidet til å omfatte fotokopiering i skoleverket, med Kopinor som avtalepartner. Senere utvidelser har hjemlet videresending av kringkastingssignaler i kabel-TV-anlegg, fotokopiering internt i virksomheter, framstilling av eksemplarer for funksjonshemmende, og eksemplarfremstilling til bruk i museer, o.l.
En avtalelisens etableres ved at det inngås en avtale mellom de som ønsker å utnytte en spesiell type verk og en representativ organisasjon for opphavsmennene innen den aktuelle kategori. Dersom en slik avtale blir inngått binder den også opphavsmennene innen kategorien som ikke er medlem av organisasjonen. Avtalelisenser innebærer at den aktuelle organisasjonen mottar et visst vederlag (som avtales mellom partene) for hver gang et verk blir fremført (evt. for hver eksemplarfremstilling), slik at man slipper å be om tillatelse ved hvert enkelt tilfelle. Vederlaget blir så fordelt av organisasjonen til de opphavsmenn hvis verk har blitt fremført/eksemplar fremstilt.
For å bli godkjent som som «representativ organisasjon» av departementet må organisasjonen være opprettet med tanke på å forvalte medlemmenes opphavsrett, og medlemmene må være innforstått med dette. Den må dessuten omfatte «en vesentlig del av opphavsmennene» til verkene innen den aktuelle gruppen som brukes i Norge.


Yoido Full Gospel Church.
Yoido Full Gospel Church er en menighet i Seoul, i Sør-Korea. Den regnes som Pinsevekkelsens største og teller ca. 830 000 medlemmer. Menigheten ble etablert (grunnlagt) i 1958 av David Yonggi Cho som også er hovedpastor i menigheten.
Yoido Full Gospel Church er også "modermenighet" for flere mindre, ikke selvstendige menigheter, i nærområdet.
Sør-Korea.
Sør-Korea hadde tradisjonelt store innslag av buddhisme, men opplevde en stor kristen vekkelse fra 1950-tallet. Kristendommen har trolig størst oppslutning som religion i landet, 25% av innbyggerne i landet kaller seg «personlige kristne».


Megakirke.
En megakirke er definert som en menighet med et ukentlig møtebesøk på mer enn 2 000 besøkende.
Det er såkalte "evangeliske kirker med karismatiske ledere", som utgjør flertallet av megakirkene. I USA er det 1 210 megakirker. Det finnes ikke tall for hvor mange megakirker som finnes. Blant de største menigheter i verden er de fleste i Asia, Latin-Amerika og Afrika.
I Norge er Oslo Kristne Senter den største megakirken, med gjennomsnittlig 3 000 besøkende hver uke.
Verdens største megakirker.
Verdens største menigheter målt etter gjennomsnittlig antall besøkende hver uke (tall fra 2005).


Church of Satan.
Church of Satan er en religiøs/filosofisk organisasjon for de som følger den moderne satanismen slik den er utviklet av Anton Szandor LaVey og omtalt i "The Satanic Bible", som er skrevet av Anton Szandor LaVey og utgitt i 1969.
Church of Satan ble grunnlagt av Anton Szandor LaVey i San Francisco på valborgsnatt (natt til 1. mai) i 1966. LaVey fungerte som yppersteprest fram til sin død i 1997. Stillingen ble så videreført til Blanche Barton, moren til LaVeys eneste sønn, Satan Xerxes Carnacki LaVey (født 1. november 1993). 30. april 2002 utpekte hun Peggy Nadramia til yppersteprest for Church of Satan.


Apostolic Church.
Apostolic Church, Apostolic Faith Church, Apostolic Faith Mission eller Apostolisk trosmisjon var det første organiserte pinsefelleskapet i pinsevekkelsen. Etterhvert som pinsefelleskapet vokste, spredte det seg, særlig fordi menigheter delte seg og dannet nye menigheter, den opprinnelige greinen har fortsatt under navnet "Apostolic Faith Church".
Historie.
Vekkelsen i Azusa street, Los Angeles, i 1906, regnes som pinsevekkelsens begynnelse, og det var her at pinsekraften og åndsdåpen (dåpen i Den Hellige Ånd) virkelig fikk et verdensvidt gjennombrudd. Den afro-amerikanske pastoren William J. Seymour hadde tro på og underviste om tungetale som en stadfestelse på å være åndsdøpt, eller fylt av Den Hellige Ånd.
Etterhvert fikk vekkelsen navnet "Apostolic Faith Mission (Apostolisk trosmisjon) og det hele ble litt mer organisert. Med i lederskapet for menigheten var William J. Seymour, Tom Hezmalhach, F.F. Bosworth, John G. Lake og Broder Adams.
I et forholdsvis lite hus i Azusa street, møttes mennesker med ulik kristen bakgrunn. De hadde også ulik hudfarge, det var fargede, hvite og latinamerikanere. I begynnelsen var det kontinuerlig møte, mennesker som kom og gikk hele døgnet, mennesker bad og lovpriste Gud. Etter en tid ble det møter sju dager i uken, tre ganger daglig. Tema som helliggjørelse, tungetale og åndsdåp, var sentrale i møtene. Vekkelsen i Azusa street varte i tre og et halvt år og har i ettertid spredt seg som en løpeild over hele verden. Kun etter få år var pinnsevekkelsen spredt over hele det amerikanske kontinentet.
Ett hundre år senere har vekkelsen vokst til 600 millioner pinsekristne. De fleste karismatiske kristne grupperinger i verden har sine røtter tilbake til Seymours menighet, "Apostolic Faith Mission".
Bevegelsen opererer imidlertid ikke samlet. Etter et par år begynte man å merke uenigheter i ledelsen. Samtidig oppsto det lokale bevegelser som hadde sin egen historie og bakgrunn. Dette resulterte i at bevegelsen spredte seg og det ble dannet egne fri menigheter av åndsdøpte mennesker. Bevegelsens viktigste organ - bladet "The Apostolic Faith" ble først utgitt i Azusa Street. Etter 1908 var bladet overtatt av Apostolic Faith Church i Portland, Oregon og utgitt der.
Utbredelse.
Apostolic Faith Church er et trossamfunn som kan spore sine røtter til menigheten i Azusa Street. De har sitt hovedkvarter i Portland i Oregon i USA. Menigheten har forgreininger i mange land. I Norge har denne pinseretningen hatt flere menigheter, og to av disse eksisterer fremdeles, i Stavanger og Tromsø. Tidligere fantes en menighet i Bergen. I Norden var det tidligere menigheter i Danmark (Horsens og København) og i Finland. Det er imidlertid i Afrika, særlig Nigeria den står sterkt.


Andy LaRocque.
Andy LaRocque (født Anders Allhage 29. november 1962 i Göteborg) er en svensk gitarist.
Han er kjent som gitaristen i det danske heavy metal-bandet King Diamond hvor han har vært medlem siden bandet startet opp i 1985. I 1985 spilte han på E.F. Bands tredje studioalbum og i 1993 var han med på Deaths "Individual Thought Patterns". I 1997 var han med å forme thrash metal-bandet Illwit, som var et prosjekt av daværende eller tidligere King Diamond og Mercyful Fate-medlemmer. Bandet ga bare ut ett album før det ble oppløst.
Andy LaRocque har også eid et platestudio i Angered i Sverige kalt Los Angered Recordings siden 1995.


Schackgalerie.
Schackgalerie er et kunstgalleri i Prinzregentenstraße i München. Galleriet oppstod fra samlingen til grev A. F. von Schack og er i dag del av Bayerische Staatsgemäldesammlungen. Grev Schack var en betydelig kunstmesén i München.
Galleriets samlinger omfatter spesielt verker fra romantikken, bl.a av Arnold Böcklin, Moritz von Schwind, Franz von Lenbach, Carl Spitzweg, Carl Rottmann, Anselm Feuerbach, og andre verker av tyske landskaps- og historiemalere. Samlingen har vært uforandret siden den ble opprettet og regnes som et fint eksempel på en privatsamling fra det 19. århundre.
Bygningen galleriet holder til i ble opprinnelig oppført mellom 1904 og 1907 av Max Littmann for Kongeriket Preussens gesandtskap i Kongeriket Bayern.


Shanghaigruppen.
Shanghaigruppens medlemmer (blått), observatører (fiolett) og dialogpartner (grønn).
Fra en militærøvelse i Shanghaigruppens regi i Russland i 2007
Shanghaigruppen (ШОС, fra russisk Шанха́йская организа́ция сотру́дничества, kinesisk: 上海合作组织/上海合作組織, pinyin: "Shànghǎi Hézuò Zǔzhī", forkortelse 上合组织, "Shàng Hé Zǔzhī") er en mellomstatlig organisasjon som ble grunnlagt 14. juni 2001 av lederne i Folkerepublikken Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. De fem første landene var medlemmer i organisasjonen «Shanghai Five», opprettet i Shanghai i 1996.
Gruppen fikk nytt navn etter at Usbekistan ble medlem i 2001. Hovedoppgaven for organisasjonen er regional sikkerhet, med fokus på kampen mot terrorisme, separatisme og ekstremisme, men den fremmer også kulturelt og økonomisk samarbeide.
Mange har sett på SCO som en motvekt mot USAs økende innflytelse i Sentral-Asia. Organisasjonens betydning avhenger av at Russland og Kina har felles interesser og at de sentral-asiatiske landene slutter opp. Frem til 2004-05 balanserte de mindre landene vestlige og østlige interesser mot hverandre, blant annet lot Kirgisistan og Usbekistan USA etablere flybaser etter terrorangrepet 11. september 2001.
Andre søkerland.
USA søkte om obervatørstatus, men dette ble avslått i 2005. I 2007 søkte Hviterussland om observatørstatus (med Kasakhstans støtte). Russland har imidlertid uttalt at landet neppe ville få observatørstatus siden Hviterussland i sin helhet ligger i Europa.


Evin Rubar.
Evin Rubar (født 14. desember 1975) er en svensk fjernsynsjournalist av kurdisk opprinnelse. Hun er kjent for kontroversielle dokumentarer om bl.a. muslimske internatskoler og om «ekstremfeminisme» i Sverige.
Evin Rubar har mottatt "Stiftelsen Staten och Rättens" journalistpris (2003) for dokumentaren "I skolans våld" og TV-prisen Kristallen (2005) i kategorien «årets fornyer».
Hennes dokumentar "Könskriget" ble våren 2005 sendt i to deler på programmet "Dokument inifrån" på SVT, og førte til omfattende debatt om organisasjonen ROKS og om sosiologen Eva Lundgren. I mars 2006 ble dokumentaren dømt for partiskhet i den svenske granskningsnemnda for radio og fjernsyn. Rubar beskyldte da granskningsnemnda for å være partisk fordi nemndlederen, den konservative politikeren og nåværende kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth, selv tidligere har vært aktiv i krisesenterbevegelsen. Rubars klage til Justitieombudsmannen ble imidlertid avvist og avgjørelsen om partiskhet derfor stående.
Referanser.
Rubar, Evin
Rubar, Evin


Nils Jensen Ytteborg.
Nils Jensen Ytteborg (født 18. september 1792, død 5. juni 1858) var garvermester og stadshauptmann i Christiania.
Ytteborg var, foruten å være en av byens 24 rikeste menn i 1842, også salmakermester, trelasthandler, brennevinsbrenner og bryggerieier for Ytteborgs Bryggeri som senere ble Foss Bryggeri, som han drev 1845 – 1846. Ytteborg var forstander ved Prinds Christian Augusts Minde, Mangelsgården, som var arbeidshus for fattiglemmer. Herfra sendte han folk for å arbeide i blant annet sitt eget brenneri. Han var en tid viseordfører i kommunestyret, valgt 14. mars 1837. Ytteborg var stifter av Christiania Haandverkerforening i 1838, og ved det såkalte håndverkervalget i 1850 ble den første håndverker valgt inn på Stortinget, der han satt i én periode – tre år den gangen – fra 1851 til 1853. Han ble kalt håndverksfyrsten for sin ærgjerrighet på penger, offentlige verv og status. Ytteborg ble aldri helt stueren blant byens sosiale elite, «de kondisjonerte». Han var en tid branndirektør, som var et ærefullt verv blant byens rikeste, og mottok for dette en liten godtgjørelse fra bykassen.
En vei er oppkalt etter Ytteborg – Garver Ytteborgs vei. Veien ble vedtatt i 1958 (100 år etter hans død) og ligger på Haugenstua i bydel Stovner i Oslo der den er adresse for noen av byens største boligblokker.


17. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
17


18. etappe i Tour de France 2006.
Resultater.
18


Suomalaisen Kirjallisuuden Seura.
Finska litteratursällskapets bygning i Helsingfors
Suomalaisen Kirjallisuuden Seura (SKS) (svensk Finska litteratursällskapet) er en organisasjon som har som mål å fremme kjennskap til og forsking på finsk kultur og kulturarv, særlig språk, litteratur og folketradisjon.
SKS ble grunnlagt i 1831 av folk i kretsen rundt Helsingfors universitet som var interessert i finsk språk og å fremme en nasjonal reising via arbeidet for språket. Røttene til SKS ligger i Åboromantikken rundt Åbo Akademi fra 1820-tallet.
SKS publiserte blant annet Kalevala i 1835 og Kanteletar i 1840. Ordet "kirjallisuus", som er det finske ordet for litteratur, ble laget av Elias Lönnrot nettopp for SKS.
SKS har omfattande arkiv innenfor folkeminne, litteratur og språk, og som forlag gir SKS kontinuerlig ut bøker om finske emner av høy kvalitet.
Etableringen av SKS har mye til felles med stiftelsen av Det norske samlaget.


Målreising.
Med målreising menes en bevisst og organisert strid for å oppreise et språk som har vært underkuet til full anerkjennelse og fulle rettigheter. En målreising er naturligvis ikke til for språket i seg selv, men for dem som bruker det, en folkegruppe eller deler av denne. Målreising er på dette vis ofte både en sosial og en nasjonal reising, som retter seg mot både sosial og nasjonal undertrykking.
Eksempler på målreisinger kan være den jiddische, den ukrainske, den katalanske og den nynorske.
Jiddisch.
Blant jødene i Øst-Europa ble det omtrent fra det forrige århundreskiftet og fram til Shoah (Holocaust) arbeidet for å reise det jødisk-tyske folkemålet jiddisch opp til full anerkjennelse som skrift- og litteraturspråk. Den sosialistiske organisasjonen Bund arbeidet blant annet for dette og var arbeiderbevegelse og målbevegelse på samme tid. Om lag seks millioner av de i hovedsak jiddisch-talende jødene i Europa ble drept av nazistene under andre verdenskrig. I den jødiske staten Israel har jiddisch ikke blitt fremmet, da sionistene heller ville gjenreise hebraisk som bruksspråk i den nye staten. Men jiddisch lever ennå, både i Europa, Amerika og Israel.
Ukrainsk.
Ukrainsk ble ikke godtatt som et eget språk under tsar-veldet, men ble sett på som «veslerussisk» dialekt. Forkjempere for ukrainsk målreising ble undertrykt, og bøker forbudt, men språket levde som talemål på landsbygda. I sovjet-tiden ble ukrainsk formelt anerkjent, men i perioder var det likevel et sterkt press for bruk av russisk. Sentralisering, urbanisering og modernisering styrket russisk språk i den gitte sammenhengen. I det selvstendige Ukraina er ukrainsk formelt det eneste offisielle språket, men i praksis taler folk i de sørlige og østlige delene av landet mest (og best) russisk. Det gjelder både etniske russere og etniske ukrainere i disse områdene. Det finnes også en talt mellomvariant av de to relativt nærstående språkene. Folketellingsdata fra 2001 viser at flertallet av innbyggerne i hovedstaden Kiev oppgir ukrainsk som morsmålet sitt, men også at mange av disse for det meste bruker russisk i hverdagen sin. Ukrainsk står sterkest som bruksspråk i Vest-Ukraina.
Katalansk.
På 1800-tallet fikk nasjonalspråket katalansk en renessanse som tale- og skriftspråk blant den urbane eliten i blant annet Barcelona, etter at det hadde overlevd siden middelalderen på landsbygda og i lavere sosiale lag. Selv om språket var forbudt under Franco-fascismen, var det da diktaturet falt i 1975 klart til å ta over som hovedspråk i de aktuelle regionene, som Catalunya og Valencia. Den katalanske målreisingen er et eksempel på en vellykket målstrid. Mye tyder på at den katalanske målreisingen kunne seire såpass totalt fordi viktige grupper av byboere i for eksempel Barcelona så interessene sine tjent med den.
Norsk.
I Norge er målreising mer eller mindre synonymt med striden for nynorsken. Den norske målreisingen prøver å gjenreise nynorsk som dominerende skriftspråk i Norge, på bekostning av bokmål. Dette blir grunngitt både med nasjonale og sosiale argumenter.


Dave Finlay.
David «Dave» Edward Finlay (født 20. oktober 1958), best kjent som Fit Finlay eller bare Finlay, er en irsk fribryter i World Wrestling Entertainments "SmackDown!".
World Wrestling Entertainment.
Finlay debuterte i World Wrestling Entertainment 20. januar 2006 på en episode av "SmackDown!" i en kamp mot Matt Hardy, hvor han ble diskvalifisert. Etter kampen dro han Hardy mot ståltrappene ved ringen og slo hodet hans i dem med sin støvel. Dermed ble han sett på som en «heel» (skurk) og dette ga ham kallenavnet «The Fighting Irish Bastard».
Finlay vant United States Championship tittelen fra Bobby Lashley 14. juli på "SmackDown!", men tapte tittelen til Mr. Kennedy etter nesten en måneds regjering.


John Ringo.
John Ringo (født 22. mars 1963) er en amerikansk forfatter av science fiction og fantasy som spesialiserer seg på undersjangeren militær science fiction. Han konsentrerer seg om scenarier fra science fiction som har mange infanterislag og andre former for bakkekamp. Bøkene hans utgis av Baen Books.
Eksempler av hans verk er tilgjengelig på Baen Free Library.


Fougstads gate (Oslo).
Fougstads gate (5-51, 2-34) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo.
Gaten ble i 1901 oppkalt etter Carl Andreas Fougstad (1806–1871), politisk publisist, stortingsmann, borgermester, politimester og ordfører i Christiania. Navnet uttales korrekt med au-lyd, men både denne uttalen og ’Fokstad’ er vanlig brukt.
Gaten er ca. 700 meter lang, går fra Waldemar Thranes gate til Evald Ryghs gate, og ligger i skråningen parallelt med og ca. 200 meter øst for St. Hanshaugen.
Ila skole og Ilakomplekset tillegges meget høy bevaringsverdi av antikvariske myndigheter. Også jugendbygningene 22 og 25 og nr. 8 og 10 er oppført på Byantikvarens Gule liste.


Liste over vinproduserende land.
Dette er en liste over de land i verden som produserer vin. (Nesten alle er i Vinmonopolets lister. Rekkefølgen er noe tilfeldig.) Hvilke druesorter som nyttes, vil stå nevnt under land, eller landets vindistrikter.


Liste over episoder av Bones.
Sesong 2: 2006-2007.
Bones


Paul Cartledge.
Paul Cartledge er professor i gresk historie ved Cambridge University og er tilknyttet Clare College. Han er ekspert på Athen og Sparta i klassisk tid og blir beskrivet som lakonofil. Han var historisk hovedkonsulent for TV–seriene "The Greeks" til BBC og "The Spartans" til Channel 4.
Bibliografi.
Cartledge, Paul


Teltronrør.
Teltronrør med holder og Helmholtzspoler
Teltronrør blir brukt i undervisning for å vise hvordan elektroner påvirkes av statiske elektriske og magnetiske felt. De fikk navnet fra et amerikansk firma Teltron Incorporated, som solgte røret som laboratorieutstyr.
Et teltronrør er en helium- eller hydrogenfylt glasskule med en sidesylinder. Gasstrykket i kula er svakt, ca. 1 Pa, som et kompromiss mellom å ikke bremse for mange elektroner på veien, og å påvise elektronstrålen optisk; gassatomer (He) eller -molekyler (H2) lyser der de treffes av elektronstrålen. I sidesylinderen ("tuten") sitter det en såkalt elektronkanon som skyter en rett, kontinuerlig, tynn stråle av elektroner inn i kula. Elektronkanonen består av en opphetet katode og en anode (positiv elektrode i forhold til katoden), som setter opp et elektrisk felt ved en manuelt innstillbar anodespenning. Katoden består av en glødetråd som varmes opp elektrisk. Oppvarmingen fører til at elektroner frigis fra katodens overflate (dette kalles emisjon) og samles i en sky rundt og nær den. Skyens størrelse begrenses av den samlede negative ladningen, som sender videre elektroner tilbake til katoden. Forbruk av skyens elektroner etterfylles fra katoden. På grunn av feltet fra anoden løsrives elektroner fra skyen og akselereres mot den. Anoden er formet som en hul sylinder som har en plate med et lite hull i enden. På utsiden av hullet ligger noen plater som fokuserer strålen og stopper anodens felt. De elektronene som passerer hullet går nå videre inn i teltronrøret med en konstant hastighet som er gitt av anodespenningens styrke. Elektronene som treffer anoden går gjennom anodespenningsforsyningen tilbake til katodenivået og er unyttige. Oppbyggingen er prinsipiellt svært likt et bilderør for TV eller et oscilloskoprør, men det settes ikke opp interne felter i røret for ytterligere akselerasjon av strålen.
Inne i teltronrøret kan det være påført et belegg av sinksulfid. Der elektronene treffer belegget, lyser det opp fordi elektronene treffer og eksiterer sinksulfidmolekylene, som sender ut fotoner som ses som lys.
Strålen består av elektroner i konstant bevegelse, er altså per definisjon en elektrisk strøm, selv om det ikke finnes et ledende medium her. Elektroner innehar elektriske ladninger og strålen påvirkes derfor av elektriske felt. Et slikt felt tiltrekker strålen på den positive siden og skyver den vekk fra den negative. Denne kraften virker også statisk, altså om elektronene ligger i ro.
Et magnetfelt virker bare inn på elektroner i bevegelse, altså på elektrisk strøm, gjennom de elektrodynamiske lovene, her Lorenzkraften. Den resulterende kraften virker rettvinklet til magnetfeltets retning. Dette er den samme kraften som utnyttes i en elektromotor eller høyttaler. Dette er et resiprokt fenomen; det vil si at en mekanisk bevegelse av en strøm i et magnetisk felt trenger en kraft og endrer strømstyrken. Dette er effekten som utnyttes av en dynamo.
Ved å legge inn ytre elektriske eller magnetiske felt til den kuleformete delen av teltronrøret, vil strålen derfor avbøyes. Teltronrøret demonstrerer således noen av elektrodynamikkens regler. Med et kraftig magnetisk felt blir strålen bøyd til en sirkel, og dens diameter kan, sammen med de gitte parametrene, brukes til å beregne elektronets masse.
Et elektrisk felt skapes ved å opprette en spenning mellom to parallelle plater, én på hver side av kula. Ofte er slike plater plassert inne i teltronrøret. Et magnetisk felt dannes ved å sette opp to symmetriske spoler, én på hver sin side av teltronrøret, og sende strøm gjennom dem. Et slikt åpent spolepar danner et svært homogent felt og kalles gjerne Helmholtzspoler.


Steven Pressfield.
Forfatter Steven Pressfield, juni 2011
Steven Pressfield (født september 1943 i Port of Spain i Trinidad) er en amerikansk manus– og romanforfatter. Han skriver hovedsakelig historisk fiksjon plassert i antikken, men også sakprosa som ofte omhandler psykologi.
Pressfield uteksaminerte i 1965 fra Duke University i North-Carolina med en bachelorgrad i historie. I det påfølgende året vervet han seg inn i det amerikanske marinekorpset (USMC), hvor han ble værende i tre år. Etter tiden som marineinfanterist arbeidet han blant annet som lærer, reklameannonsør, lastebilsjåfør, bartender, altmuligmann og ansatt på mentalsykehus. Hans kamp for å livnære seg som forfatter på heltid, inkludert perioden da han var hjemløs, er beskrevet i sin bok The War of Art.
Han gjør et grundig arbeid i å sette seg inn i perioden, men av dramatiske årsaker, skjer det at Pressfield endrer noen detaljer som rekkefølgen av hendelser eller setter inn samtidige begreper og stedsnavn. Hans uttalte mål er å forsøke å fange tidens ånd samt skape troverdighet til datidens krigerfilosofi.
Hans andre roman, Gates of Fire, omhandler spartanerne og slaget ved Thermopylene. Denne romanen blir brukt som undervisningsmateriale ved US Military Academy og ved United States Naval Academy, og på Marine Corps Basic School på Quantico.
Film.
Før han publiserte sin første skjønnlitterære bok, skrev Pressfield flere manus for filmer i Hollywood. Mest kjent er "Freejack" fra 1992 og "Joshua Tree" fra 1993. Freejack er science fiction og skuespillere var Emilio Estevez, Mick Jagger og Anthony Hopkins. Joshua Tree hadde skuespillere som Dolph Lundgren og George Segal.
Hans roman "The Legend of Bagger Vance" ble filmet i 2000 med Matt Damon som golfproffen og Will Smith som hans caddy.


Frank Miller.
Frank Miller (født 27. januar 1957 i Olney i Maryland) er en amerikansk tegneserieskaper og filmregissør best kjent for sine tegneserier i en kraftfull og stilisert film noir–stil. Han er anerkjent som en av de mest innflytelsesrike og populære tegneserieskaperne i dag.
Tidlig karriere.
Miller vokste opp i Montpelier i Vermont, og var allerede fra barn av begeistret for tegneserier. Han fikk først jobb med tegneserier med «The Twilight Zone» for tegneserieforlaget Gold Key Comics i 1978. Det ble fulgt med ulik jobber som tusjer for andre antologititler for forlaget DC Comics og hans første arbeid for forlaget Marvel Comics var serien «John Carter: Warlord of Mars» #18. Det var hos Marvel at Miller kunne for alvor arbeide fast som tegner foruten å omslag på ulike titler. Et av disse arbeidene var å tegne «Spectacular Spider-Man» #27 og 28. Disse utgivelsene hadde figuren Daredevil som støttefigur. På denne tiden var Daredevil en ubetydelig tegneseriefigur og figurens eget blad solgte dårlig, men Miller så et potensial i figuren som han likte og spurte daværende sjefredaktør Jim Shooter om han kunne få jobbe med Daredevil i dennes eget blad. Shooter sa seg enig og da tilslutning til at Miller ble den nye tegneren til Daredevil fra og med nr. 158. Etter å ha tegnet 10 nummer av Daredevil, hovedsakelig med Roger McKenzie som manusforfatter, tok Miller selv over manuskriptene. Med Daredevil viste Miller seg som en oppfinnsom og eksperimenterende serieskaper som bevisst lot seg påvirke av kilder som Will Eisner og den japanske serietradisjonen, noe som på den tiden ikke var vanlig for superhelttegnere. Miller skrev og tegnet Daredevil frem til nr. 182 (1982).
Millers neste utgivelse var science fiction-serien Ronin (DC Comics, 1983-84). Serien ble opprinnelig utgitt i seks hefter og siden i en samleutgave. Historien utspiller seg parallelt i USA i fremtiden og det føydale japan. I Ronin viste Miller seg fra en enda mer eksperimentell side enn i tidligere verker. Serien viser tydelig påvirkning fra europeiske og japanske serieskapere.


Dienekes.
Dienekes er en av hovedpersonene i Steven Pressfields roman "Gates of Fire".


Enceladus (måne).
Enceladus er en av planeten Saturns mange måner. Den ble oppdaget av Fredrick William Herschel 28. august 1789.
Enceladus befinner seg kilometer fra Saturn. Den er lys, dekket av is og har flere typer terreng; både sletter, kratre, sprekker og høyderygger.
2005.
Observasjoner av romsonden Cassini i 2005 viste at Enceladus er mer aktiv enn tidligere trodd. Det er observert stor aktivitet på overflaten, hovedsakelig i et stort system av sprekker nær månens sydpol. Målinger av temperaturene viser at hele området er varmere enn omgivelsene. Noe av denne aktiviteten ble senere vurdert å komme fra friksjoner i overflaten på månen. Nye målinger fra Cassini viste etterhvert at ispartiklene månen sendte ut er kilde til Saturns E-ring.
2006.
I 2006 ble det også funnet indikasjoner på flytende vann under måneoverflaten.
2009.
12. mars 2009 fløy Cassini forbi Enceladus i en avstand av bare Formålet var delvis å ta bilder, men også å fly gjennom en av geysirene som spruter opp fra sprekker ved sydpolen til Enceladus. Resultatet av analysen var at gassene ikke inneholdt vanndamp som forventet, men karbondioksid, metan og komplekse organiske forbindelser som propan. På den måten minner Enceladus mer om en komet enn om en ismåne. Temperaturen var også overraskende høy, ca hundre grader varmere enn overflatetemperaturen på Enceladus. Det betyr at det må være en form for energiproduksjon på Enceladus. Dette var uventet, da Enceladus er en svært liten måne, med en diameter på bare
Energiproduksjonen skjer trolig i et hav eller en innsjø dypt under isen på overflaten. De to mest nærliggende årsaker til energiproduksjon er radioaktivitet eller tidevannskrefter. Radioaktivitet virker lite sannsynlig, da en liten ismåne vanligvis ikke inneholder så mye radioaktive stoffer. Tidevannskrefter er også lite sannsynlig, da månen ikke har en bane som utsetter den for sterke tidevannskrefter. Men det er mulig at Enceladus tidligere kan ha hatt en mer avlang bane som har resultert i tidevannskrefter som fremdeles er merkbare.
Enceladus har vann, varme og organiske molekyler – noen av de viktigste forutsetningene for liv.
Den nordlige halvkulen av Enceladus har et mye eldre landskap med kratre og issletter. Det er noe uvanlig at forskjellene er så store, men likevel ikke helt ukjent: Det er også store forskjeller på den nordlige og den sørlige halvkulen på Mars.


Iapetus (måne).
Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.
Iapetus befinner seg hele 3 561 300 kilometer fra Saturn. Den har en mørk og en lys halvkule, og består nesten helt av vannis. Store deler av månen, og særlig områdene nær ekvator, er dekket av kratere.


Dalslands kanal.
Dalslands kanal er en kanal i Sverige som gjør det mulig med båttrafikk mellom Vänern og deler av innsjøene i det indre av Dalsland og det sørvestre Värmland. Kanalen passerer over den kjente akvedukten i Håverud og er om sommeren et vel besøkt turistmål, særlig for dem som bringer med en kano.
Innsjøen Vänern er selv en del av kanalsystemet Göta kanal. Det betyr at sjøene i Dalslands kanal kan trafikkeres fra Kattegat ved Göteborg; fra Stockholms skjærgård, eller – hvis man har en mindre båt – fra en lang rekke båtramper i Sverige (f.eks. Töcksfors, Årjäng, Bengtsfors) eller til og med fra norsk side, i Store Le ved Otteid i Marker kommune.
Om sommeren avholdes en padlemaraton som delvis gjennomføres på innsjøer som er en del av kanalsystemet.
Kanalen ble operert av selskapet "Dalslands Kanal AB" som holder til i Åmål. Avgiftene er for tiden fra SEK 50,- for passering av ett slusekammer med liten båt, til 2500 SEK for kanalpass i hele kanalen, opp og ned. En rekke båtselskaper tilbyr cruise på kanalen, også med varierende priser avhengig av distanse og servering.
Kart.
Kart som viser slusene i Dalslands kanal.


Grex Vocalis.
Grex Vocalis (Den syngende hjord) er et norsk kammerkor stiftet i 1971 av Carl Høgset som fortsatt er korets dirigent. Repertoaret spenner fra renessansen til norsk samtid. Koret har vunnet flere internasjonale korkonkurranser og tre Spellemannpriser (1977, 1983, 2006).
Koret har siden 1984 samarbeidet med Arne Nordheim og spilt inn og framført flere av hans verker. De har også samarbeidet med komponister som Knut Nystedt, Trond Kverno og Terje Rypdal.


Fruktvin.
Fruktvin er en betegnelse på alkoholholdige drikker fremstilt ved gjæring av annen frukt/bær enn druer. Betegnelsen "bærvin" brukes også – f.eks "kirsebærvin".
Nesten alle bær- og fruktsorter kan brukes til vinlegging. Noen av de bitre må behandles med kulde først. Eplevin er kjent som sider og fremstilles primært i Frankrike (Cidre), Tyskland (Sekt), men også i Norge og Sverige. Mange liker å framstille sine egne frukt- og bærviner, og bruker ofte sukker som tilsetning for å heve alkoholprosenten. Dette gir vinen bedre holdbarhet.
Sprudlende (musserende) fruktvin som Golden Power (norsk) er laget primært på rabarbra.
Navnet vin er innen EU-området reservert for gjæret og modnet druesaft, derfor brukes alltid navnekombinasjon eller egne navn på frukt- og bærvin.


Mardonios (persisk feltherre).
Mardonios, latin "Mardonius", persisk "Mrdunya" (død 479 f.Kr.) var en ledende persisk feltherre i løpet av perserkrigene mot antikkens Hellas tidlig på 400-tallet f.Kr., og fetteren til kong Xerxes I.
Første år.
Mardonios var sønn av Gobryas, en persisk adelsmann som hadde støttet Akamenide-dynastiets prins Dareios I av Persia da denne krevde tronen. Alliansen mellom den nye kongen og hans venn ble knyttet sammen med strategiske ekteskap: Dareios giftet seg med Gobryas’ datter, og Gobryas giftet seg med Dareios’ søster. Mardonios ble svigersønn av Dareios da han giftet seg med Dareios’ datter Artozostra.
Perserkrigene mot grekerne.
Dareios utpekte Mardonios som en av sine generaler og etter det joniske opprøret ble han i år 492 f.Kr. sendt for å straffe den greske bystaten Athen for å ha støttet jonerne. På vegen mot Athen benyttet sin hær på de joniske byene for å avsette persiske tyranner og innsatte demokratiske styrer, en handling som overrasket grekerne. Historikerne betrakter dette som hensiktsmessig for at jonerne ikke skulle gjøre opprør på nytt etter at den persiske hæren hadde forlatt stedet. Hans flåte og hær passerte deretter over Hellespont. Det første offeret for den persiske aggresjon på det greske fastlandet var Thasos, en gresk øy som hadde betydningsfulle gruver. Øya ble underlagt Akamenide-riket. Flåten og hæren fortsatte videre inn i Makedonia som også ble underlagt Perserriket.
Etter disse seirene ble Mardonios’ flåte ødelagt av en storm utenfor kysten av fjellet Athos. I henhold til Herodot mistet perserne 300 skip og 20 000 menn. På omtrentlig samme tid kommanderte Mardonios hæren i et slag i Trakia. Til tross for at Mardonios ble skadet i slaget var han også seirende, men tapet av flåten betydde at han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Lilleasia. Han ble avløst fra sin kommando av Dareios som isteden utpekte Datis og Artafernes (bror av Dareios I) til å lede invasjonen av Hellas i 490 f.Kr. og selv om de innledningsvis var suksessfulle i å erobre Naxos og ødelegge Eretria, ble den persiske hæren senere beseiret i slaget ved Marathon.
Mardonios kom tilbake i gunst under Dareios’ etterfølger Xerxes I av Persia, fetter av Mardonios og hans svoger. Xerxes var først ikke interessert i å fornye krigen med Hellas, men Mardonios forsøkte hele tiden å overbevise ham om viktigheten av å hevne Dareios’ nederlag. Dette synet ble argumentert imot av en av Xerxes’ andre rådgivere, Artabanes, som mente at forsiktighet i denne saken var det viktigste. Herodot portretterte Mardonios som en ond rådgiver i motsetning til en rekke gode rådgivere ikke fikk gjennomslag for sine gode hensikter. Herodot skriver at Mardonios ganske enkelt ønsket å bli "satrap" (guvernør) av Hellas.
Mardonios var tilstede ved slaget ved Thermopylene, og etter det persiske nederlaget ved slaget ved Salamis forsøkte han å overtale Xerxes til å bli og utkjempe nok et slag. Denne gangen kunne Mardonios ikke overtale Xerxes, men da Xerxes dro lot han Mardonios bli guvernør for de delene av Hellas som var blitt erobret av perserne. Han undertrykte Makedonia, da styrt av kong Aleksander I som selv ga verdifull informasjon om Mardonios’ planer til athenerne, fortalte at som en greker kunne han ikke tåle å se Hellas underlagt slaveriet. Deretter lot Mardonios Athen herje, men byen hadde blitt forlatt før slaget ved Salamis. Mardonios tilbød å oppgi Athen og hjelpe til med oppbyggingen av byen om athenerne gikk med på en fredsavtale, men dette ble avslått og athenerne forberedte seg på nok et slag.
Mardonios forberedte seg på å møte athenerne ved Plataiai til tross for motstand fra en annen persisk kommandant, Artabazos, som Artabanes, ikke hadde noen tro på at en meget større persisk hær ville automatisk beseire grekerne. Mardonios ble drept i det påfølgende sammenstøtet, slaget ved Plataiai. En spartaner som het Aeimnestos var den som drepte Mardonios.


Portugisisk vin.
Portugisisk vin ligger omtrent på tiende plass i produksjon på verdensbasis. Portugal er kjent for sine viner som Vinho Verde, Portvin og Madeira. I tillegg produseres det en del rosevin, samt mer ordinære hvitvin og rødvin.
Portugal har nok den største tradisjonen for anonyme viner, som man ikke vet noe mer om enn at de kommer fra Portugal. Denne anonyme opprinnelsen gjaldt lenge for verdens mest fremgangsrike merkevare, Matteus Rosè.
I tillegg er Portugal en storeksportør av kork.
Historie.
Portugal har, i likhet med Spania, lang vintradisjon.
Portvinen har sin egen spesielle historie her. Etter en handelsboykott mot Frankrike trengte engelskmennen en ny kilde for vin, det var starten for import av vin fra Portugal. Ved å tilsette brennevin i vinen tålte den bedre den lange transporten til sjøs tilbake til England, og resultatet ble portvin.
Allerede på 1100-tallet var Portugal en viktig vineksportør til England. Etter dette var Portugal en av de viktigste vineksportører i Europa. Denne store etterspørselen ble svært tilbakesatt etter en periode med mye vinlus på 1800-tallet. Den tok seg heller ikke opp igjen etter at denne epidemien var over.
Fra begynnelsen på 1900-tallet kom Portugal inn i et diktatorstyre. Salazars hadde en tanke om at store vin-kooperativer skulle effektivisere produksjonen. Resultatet ble at rødvinene ble syreholdige, slappe og fikk dårligere kvalitet. Etter at Portugal kom inn i EU i 1986 fikk landet økonomisk støtte til å modernisere sin vinproduksjon.
Vinklassifisering.
Portugal har de eldste vinlovene i verden. Portugiserene har vært flinke til å ta vare på de typiske egenskapene ved sine viner, og et strengt regelverk kan ha bidratt til dette. Vinlovene ble omarbeidet i forbindelse med at landet ble medlem av EU i 1986.
Druetyper.
Portugal benytter en rekke druer som bare dyrkes her, i sine viner.
I hvitvin brukes sorter som Arinto, Antao Vaz, Assário, Avesso, Boal, Cercial, Encruzado, Fernão Pires, Galego, Malvasia Fina, Moscatel de Setúbal, Rabo de Ovelha, Roupeiro, Talia, Tamarez d'Algarve, Verdelho, Viosinho og Vital. Men også internasjonale druer som Chardonnay, Pinot Blanc, Riesling og Sauvignon Blanc er begynt å vinne fram.
Rødvinene fremstilles også mest på lokale sorter, og noen av de mest anvente er Alfrocheiro Preto, Alicante Bouschet, Baga, Bastardo, Carignan, Graciano (Tinta Miúda), Moreto, Mourisco Tinto, Negra Mole, Periquita, Ramisco, Tinta Amarela, Tinta Barroca, Touriga Nacional, Tinta Roriz (Tempranillo) og Tourriga Francesa. Som alle andre steder er internationale sorter som Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir og Shiraz også på frammarsj her i Portugal.


Brødremenigheten.
Brødremenigheten ble grunnlagt i Sachsen i Tyskland av grev Zinzendorf i 1727, men hadde aner tilbake til De bøhmiske brødre. I begynnelsen holdt de til i Herrnhut, og ble derfor kalt «herrnhutene». Deres kjennemerke var en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen. De drev også et omfattende misjonsarbeid.
Norge.
Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene. Blant annet var det fra siste havdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 1820–1834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I hovedstaden holdt de til i Nedre Slottsgate 15.
Søren Daniel Schiøtz (1796 – 1863) var en sentral person innen bevegelsen i Stavanger. Kretsen svant inn etter hvert, og omkring 1890 hadde brødremenigheten utspilt sin rolle i Norge.
Christiansfeld.
I Danmark, hvor Brødremenigheten anla en by i Christiansfeld har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Her finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens kirkegård, som er et sentralt element i Per Olov Enquists bok "Levis reise".


Kork.
Kork er et materiale som kommer fra korkeikens bark. Kork benyttes for å lukke flasker, særlig vinflasker. Benevnelsen betyr sekundært enhver propp som stenger igjen en flaske, og videre som lukker igjen andre hull som for eksempel sluk i vasker og badekar.
Materialet kork er fortsatt i bruk til vinflasker, selv om det har begynt å få en konkurrent i skrukorker og plastkorker. Kork benyttes også blant annet til redningsvester, livringer, korkmatter og som emballasje. På eldre fiskegarn ble kork mye brukt som flytemateriale.
Portugal er det landet i verden som produserer mest kork.


Kyle Massey.
Kyle Orlando Massey (født 28. august 1991 i Atlanta i Georgia) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som «Cory Baxter» fra komiserien "That's So Raven". Kyle er også aktuell i serien "Cory i Det Hvite Hus".
Kyle Masseys far, Rondell Sheridan, spiller Cory Baxters far i både "Cory i Det Hvite Hus" og i "That's So Raven". Kyle Massey var først med i "That's So Raven" som ble en stor favoritt på Disney Channel. Disney fortsatte historien til Cory Baxter i "That's So Raven" ved å lage den nye serien "Cory i Det Hvite Hus". Der hvor Cory og Victor Baxter flytter til Washington DC i Det hvite hus, der hvor Victor skal jobbe som kokk og Cory som assistenten hans. Cory bringer på mange problemer for presidenten, men klarer alltid å løse dem til slutt.


Vienna's English Theatre.
Vienna's English Theatre («Wiens Engelske Teater») er et teater i Wiens åttende distrikt, Josefstadt.
Teateret ble bygd i 1963 av regissør Franz Schafranek og hans kone, den amerikanske skuespillerinnen Ruth Brinkmann. Utenfor Storbritannia er dette Europas eldste engelske teater.


John Haugvaldstad.
John Rasmussen Haugvaldstad (født 1770, død 1850) var norsk haugianer og lekpredikant.
Haugvaldstad ble født av fattige foreldre på Rennesøy ved Stavanger. Som barn skal han ha vært stille og innesluttet, som ungdom alvorlig og søkende. Etter konfirmasjonen tok han tjeneste ulike steder, og i 1791 tjente han på gården Haugvaldstad. Her ble han gift med gårdsdatteren Malene i 1792. Det fortelles at hun hadde ønsket å bryte forlovelsen mellom dem, men han presset sterkt på, og bryllupet sto. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og de levde fra hverandre mesteparten av den tiden de begge levde.
I 1801 traff han Hans Nielsen Hauge for første gang, et møte som resulterte i at han reiste omkring som forkynner. Samtidig drev han gården godt. Om virkningen av forkynnelsen skrev han selv: «Deres Tal, der gav Bifald og søgte at høre Guds Ord, ja og de, der viste, at de havde lagt en god Grundvold til Omvendelse fra døde Gjerninger, formeredes meget».
I 1809 reiste han til området rundt Kristiansand, og her lærte han fargeyrket hos en annen haugianer. Deretter bosatte han seg i Jorenholmstredet 6 i Stavanger. Han kjøpte og drev et teglverk. Samtidig bøtte han fiskegarn og drev sildehandel. Etter hvert utvidet han bedriften til å drive bakeri, bondehandel, veveri, spinneri, mølle og gårdsbruk. Han eide også skip som seilte til Danmark og Sverige. Han ble en stor arbeidsgiver som hadde 30 ansatte. Han var regnet som Stavangers rikeste mann.
10. juni 1834 var han med og startet Josefines stiftelse, et barneasyl for unge piker. Stiftelsen var oppkalt etter daværende kronprinsesse Josefine. Det var plass til 25 piker, fra 8 til 16 år, og de ble oppdratt til «dugelige tjenestepiger» og skulle undervises i håndarbeid og kjøkkenstell. Fra begynnelsen var det en lærer og tre lærerinner som sørget for undervisningen.
I 1841 var Haugvaldstad 71 år gammel, og han foretok da en reise til Hamburg for å sette seg inn i organisasjonen av Det nordtyske misjonsselskap. Sammen med Søren Daniel Schiøtz, Gabriel Kirsebom Kielland og Svend Eriksen Svendsen var han med på å opprette Det norske misjonsselskap i 1842.
Haugvaldstad var haugianernes patriark på Vestlandet og hadde stor autoritet blant sine venner. Han sørget for at det ble samlet inn tilstrekkelig penger til et forsamlingshus for dem. Da den haugianske vekkelsen nådde Stavanger i 1830-årene, samlet de seg i et hus på Valberget. Etter hvert økte flokken i omfang, og de møttes da i Haugvaldstads hus på Jorenholmen. Sammen med folk fra Brødremenigheten reiste de nå felles forsamlingshus i Nygaten, som ble bygd i 1845.
Haugvaldstad var streng på det som var forbudt, og han ble kritisert av Hans Nielsen Hauge for det. Han hadde likevel stor autoritet i området rundt Stavanger: «"Et ord fra John var som et ord fra Gud"». I hans lære var det et mål å komme så nær Gud som mulig. For å få dette til, måtte man holde seg unna alt verdslig, slik at Gud til slutt ble det eneste.
–«Dette dit Væsen er taget, ikke givet».
Kirkehistorikere har stilt spørsmål om Haugvaldstad kom på kant med den luthersk lære om troen som eneste frelsesvei.


Curienne.
Curienne er en kommune i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike.


Waterloo Live '92.
Waterloo Live '92 er en konsertplate med skinhead/Oi!/R.A.C. bandet Skrewdriver. Konserten ble tatt opp 12. september 1992, og er utgitt på "ISD Records".


Karl Friedrich Mohr.
Karl Friedrich Mohr (født 4. november 1806, død 28. september 1879) var en tysk kjemiker, blant annet kjent for Mohrs-titrering som er en fellingstitrering. Der brukes sølvnitrat som standardløsning, for å felle ut halogen-ioner i prøveløsningen. Som indikator brukes Kaliumkromat, K2CrO4.


Edgar Willems.
Edgar Willems (født 13. oktober 1890 i Lanaken i provinsen Limburg i Belgia, død 18. juni 1978 i Genève) var en kunstner, selvlært musiker og fremfor alt en musikkpedagog. Han utviklet sin egen pedagogiske metode – Edgar Willems metoden – og arbeidet mye med gehørspill, bevegelse og improvisasjon.


Stanley.
"For mannsnavnet, se Stanley (navn)"
Stanley (tidligere Port Stanley) er hovedstaden, og den eneste byen på Falklandsøyene. Byen har cirka 2 100 innbyggere, og er det sørligste administrative stedet i verden. Stanley ligger på øya Øst-Falkland.
Bosetningen i Stanley begynte i 1843 og byen ble administrasjonssenter i juli 1845. Byen er oppkalt etter Edward Geoffrey Smith-Stanley som var forsvarsminister og hadde ansvaret for de britiske koloniene på den tiden.
Stanley har vært en viktig by for den britiske marinen. Her hadde krigsskipene deres base mens de utkjempet slaget ved Falklandsøyene under den første verdenskrig. Byen hadde også en stor rolle i andre verdenskrig, mens den krigen verden kjenner best til i dag er Falklandskrigen i 1982, da Argentina og Storbritannia utkjempet en 72 dagers krig om retten til øykolonien. 7 000 argentiske soldater gikk i land og Storbritannia svarte med å sende nesten hele flåten og cirka 20 000 soldater.
På havna i Stanley ligger vraket av stålbarken «Lady Elizabeth», som forliste ved Falklandsøyene helt på begynnelsen av 1900-tallet. Skipet var bygd i England, men hørte hjemme i Arendal da det forliste.


Purrkur Pillnikk.
Purrkur Pillnikk var et islandsk pønkrockband i årene 1981 til 1983. Gruppen var svært produktiv i sin 18 måneder lange karriere og ga ut bl.a. to LP-plater, en EP-plate og konsertplate. Gruppen opptrådte også i rockdokumentarfilmen Rokk í Reykjavík av Friðrik Þór Friðriksson. Etter at Purrkur Pillnikk ble oppløst i 1983 ble vokalisten Einar Örn Benediktsson med i det legendariske postpunkbandet Kukl (1983–1986). Han og Bragi Ólafsson startet senere popbandet The Sugarcubes (1986–1992) sammen med bl.a. Björk og Sigtryggur Baldursson, men de hadde tidligere også vært medlemmer i Kukl.


Gamay.
Gamay er en fransk vindrue.
Historie.
Druen ble innført på vinmarker i Côte d'Or i Frankrike allerede i slutten av 1300-tallet. Gamay vant innpass blant annet fordi den har gode dyrkningsegenskaper og enklere å ha med å gjøre enn pinot noir.
Utbredelse.
Druen dyrkes først og fremst i Beaujolais i Frankrike. Her kan gamay gi en lett og frisk bringebær- og jordbærsmakende rødvin.
Utenfor Beaujolais dyrkes gamay stort sett overalt i det sentrale Frankrike. Utenfor Frankrike dyrkes gamay en del i Sveits, Canada, Italia, Kroatia, Serbia, Kosovo og i Makedonia.
Både i Frankrike og i Sveits blandes druen ofte med pinot noir.
Utseende, smak og lukt.
Vinen har som regel en blek blålig farge, samt en høy grad av fruktsyre. Den har også en enkel, men livlig aroma av friskplukket rød frukt. I noen tilfeller kan den også ha en mer ubehagelig lukt av hurtig gjæring, noe som ofte minner om bananer eller aceton.
Gamay har et naturlig lavt innhold av alkohol og mange synes at dens sjarm ligger nettopp i dens forfriskende letthet.
Lagring.
Gamay-viner skal også helst drikkes meget unge. Det er som regel lite å hente på å lagre slike viner i mer enn to til tre år.


Krystallpalasset.
Fasaden til det opprinnelige Krystallpalasset
Krystallpalasset (engelsk "the Crystal Palace") var en bygning av jern og glass i London. Den ble opprinnelig bygget til Verdensutstillingen i 1851, hvor mer enn 14 000 utstillere samlet seg for å vise frem nyvinninger fra den industrielle revolusjon. Etter åpningen 1. mai 1851 ble utstillingen besøkt av ca 6 millioner mennesker før den ble stengt midt i oktober. På den best besøkte dagen, 7. oktober 1851, ble utstillingen besøkt av ca. mennesker. Bygningen ble tegnet av gartneren Joseph Paxton og var 560 meter (1851 engelske fot) lang og 33 meter høy.
Etter utstillingen ble Krystallpalasset demontert sommeren 1852 og flyttet fra Hyde Park til Upper Norwood, hvor det ble utvidet og stod fra 1854 til det ble fullstendig ødelagt av brann 30. november 1936. Åtti år med Krystallpalasset som lokal attraksjon gjorde at Crystal Palace ble betegnelsen for denne delen av London.


Hakke.
Hakke er et redskap. Det består av et tungt hode i jern som er spisset i begge ender og med et ovalt «øye» midt mellom der et treskaft er tredd gjennom og satt fast. Synsinntrykket er en stor T-form.
Hodet er buet slik at spissen skal treffe med maksimal kraft når hakken blir brukt. Bruksområdet er gravearbeid i jord eller sand som inneholder større og mindre steiner. Hakken brukes til å løsne og smuldre jorden slik at den kan tas med spade eller krafse og krafsebrett. Hakken kan også kiles mellom steiner og brukes til å bende løs en og en stein. Dersom dette går bra, slipper man å bruke spett.
Urformen av hakken er gravestokken, som er et kneformet trestykke.


Alþýðuflokkurinn.
Alþýðuflokkurinn "(Det sosialdemokratiske partiet)" var et islandsk politisk parti basert på sosialdemokratiske idéer. Det ble grunnlagt i 1916 som den politiske delen av de islandske fagforeningene.
Partiets første medlem i Alltinget var Jón Baldvinsson, som ble innvalgt i 1920.
Tre ganger ledet partiet regjeringen: fra 1947–49 under Stefán Jóhann Stefánsson, fra 1958–59 under Emil Jónsson og under Benedikt Gröndal fra 1979–80. Den lengste regjeringsdeltakelsen var sammen med Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) fra 1959–71.
Partisplittelser.
Partiet har vært gjenstand for mange partisplittelser. I 1930 dannet utbryterne Kommúnistaflokkur Íslands ("Islands kommunistiske parti") som ble islandsk seksjon av Komintern. I 1937 opplevde sosialdemokratene en ny splittelse og utbryterne etablerte i 1938 sammen med kommunistene det nye partiet Sameiningarflokkur alþýðu - Sósíalistaflokkurinn ("Sosialistpartiet"), men uten å bli medlem av Komintern.
4. april 1956 etablerte Sosialistpartiet sammen med en ny utbrytergruppe fra det sosialdemokratiske partiet den nye «Folkealliansen», med Hannibal Valdimarsson som første leder.
I 1994 brøt en ny gruppe ut fra det sosialdemokratiske partiet og etablerte Þjóðvaki eller «Folkebevegelsen» som et populistisk venstreparti som etter alltingsvalget 1995 ble representert i nasjonalforsamlingen med fire representanter.
På grunn av utbrytergruppene og konkurransen med Sosialistpartiet har venstresiden på Island vært splittet og aldri vært en reell motvekt til landets største parti, Selvstendighetspartiet.
Partisamling.
I 1994 gikk alle partier i Reykjavík unntatt Selvstendighetspartiet sammen om en felles valgliste, den såkalte Reykjavíkurlistinn eller "R-lista" med en egen borgermesterkandidat, i et forsøk på å fravriste Selvstendighetspartiet borgermesteren, som partiet hadde hatt stort sett de siste 60 årene. Det klarte de og lista fikk flertall i Reykjavík bystyre i tre påfølgende valg 1994, 1998 og 2002, og hadde ordføreren like lenge, inntil lista ble lagt ned høsten 2005.
Samarbeidet i Reykjavík resulterte i et ønske om økt samarbeid på riksplan i islandsk politikk. Partiet etablerte sammen med tre andre sentrum-venstrepartier, Samtök um kvennalista ("Kvinnelista"), Alþýðubandalagið ("Folkealliansen") og "Þjóðvaki" ("Folkebevegelsen") det nye sosialdemokratiske partiet Samfylkingin i 2000, men stilte til valg allerede året før.


Spansk vin.
Historie.
Vinproduksjonen i Spania var allerede i full gang i tidlig middelalder, da eksport av vin var en stor inntektskilde for landet. Etter hvert ble imidlertid all vinproduksjon forbudt under maurernes styre fra år 900 til 1487.
Geografisk utstrekning.
Spania har mer dyrket vinmark enn noe annet land, enda har de bare en tredjedel av den vinproduksjonen som Italia og Frankrike har.
Spania er mest kjent for rødvin, selv om det lages en del hvitvin av Albariño i nordvest, nærmere bestemt i Galicia. Albariño er en relativt dyr vin, som raskt har blitt populær blant vinkjennere. Tempranillo er den mest brukte druen, den utvikler seg godt på fat og tåler lagring.
En deler Spanias vinproduksjon inn i tre deler, en nordlig, en midtre og en sørlig. I nord produseres de viktigste svakvinene. I den midtre er det produksjon av enkle og billige viner. I sør er det sterkvinproduksjon som er viktig.


Friðrik Þór Friðriksson.
Friðrik Þór Friðriksson (født 12. mai 1954) er islandsk filmregissør og produsent.
Biografi.
Han vokste opp i nærheten av en amerikansk militærbase på Keflavik. Det var delte meninger om denne basen, noen mente at det var med på å fremme Islands økonomi, mens andre mente at det var en trussel for deres selvstendighet. I tillegg var Island i full vekst og det oppsto en frykt for at man skulle glemme sine røtter. Dette stadig gjennopptagne temaet var med på å forme Fridriksson sine filmer. «Movie Days» ("Bíódagar", 1994) og «Devil's Island» ("Djöflaeyjan", 1996) er eksempler på slike filmer. Selv om Friðriksson, i likhet med den amerikansk kultur, er opptatt av frihet og selvstendighet er det filmskapere som Akira Kurosawa, John Ford og Nicholas Ray som har hatt størst innflytelse på Friðriksson sitt arbeid. Musikalsk benytter Friðriksson seg for det meste av rock og undergrunnsmusikk.
Fra 1974 til 1978 var han leder for det islandske universitets filmklubb, hvor hans oppgaver var å promotere nye filmer.
I 1978 kom Islands første filmfestival hvor de viktigste aktørene var Hrafn Gunnlaugsson og nettopp Friðrik Þór. Det var først da man begynte å lage helaftens filmer.
Friðriksson sitt endelige gjennombrudd kom i 1991 med filmen «Children of Nature» ("Börn náttúrunnar") da den ble nominert til Oscar for beste utenlandsk film. Filmen tar for seg hvordan det er for gamle Þorgeir å flytte fra den islandske bygda og inn til storbyen Reykjavik. Her kommer igjen temaet om det gamle mot det nye opp.
Friðriksson sine filmer kombinerer ofte en form for humor sammen med solidaritet for karakterene i filmen.
Eksterne lenker.
Fridrik Thor Fridriksson
Fridrik Thor Fridriksson


Kromosom 7.
Kromosom 7 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 7 er det syvende største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 158 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 7 står for mellom 5% og 5,5% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 7 inneholder omtrent 1400 gen.


Extra.
Extra er en sukkerfri tyggegummi med flere forskjellige smaker. I 2003 ble det solgt tett opptil 70 millioner pakker Extra. Det er rundt 75 prosent av totalmarkedet, og resulterte i den beste omsetningen Wrigley Scandinavia har hatt i Norge siden den amerikanske kjempen stiftet eget norsk selskap i 1979.
I tillegg til Extra har Wrigley merker som Orbit, Airwaves, Juicy Fruit og Hubba Bubba, og dominerer norske tyggegummihyller med et salg på bortimot 90 prosent av totalmarkedet.
Wrigley Scandinavia omsatte ifølge DN for 182,4 millioner kroner i 2003, og satt igjen med et resultat før skatt på 69,7 millioner kroner. Konsernet omsatte for rundt 21 milliarder kroner samme året, som førte til en økning på 12 prosent fra året før.


Kromosom 8.
right
Kromosom 8 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 8 er det åttende største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 146 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 8 står for mellom 4.5% og 5% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 8 inneholder omtrent 1100 gen.


John Abercromby, 5. baron Abercromby.
John Abercromby, 5. baron Abercromby (15. januar 1841, død 7. oktober 1924) var en britisk arkeolog.
Lord Abercromby var sønn av George Abercromby, 3. baron Abercromby og hans hustru Louisa, født Forbes. Han ble løytnant i Rifle Brigade, og studerte ved University of Edinburgh hvor han fikk et æresdoktorat i jus (LLD).
I 1870 tok han avskjed fra høren, og viet seg til studier av språk og folklore, og reiste mye. I 1904 gav han et viktig bidrag til typologien for keramikk fra sen neolittisk tid/tidlig bronsealder da han introduserte navnet "beger" ((engelsk "beaker") for de dekorerte drikkekrusene uten håndtak som var funnet mange steder i Europa, og delte inn disse i type A, B og C. Denne inndelingen var basis for begrenes typologi inntil 1960-årene.
Fra 1913 til 1918 var han president for Society of Antiquaries of Scotland. Den 3. oktober 1917 etterfulgte han sin bror som baron Abercromby.
Gjennom en testamentarisk gave opprettet han Abercromby Chair of Archaeologyu ved University of Edinburgh, en stilling Vere Gordon Childe og Stuart Piggott har hatt.
Abercromby, John
Abercromby 05
Abercromby, John
Abercromby, John


Helskór.
Helskór (Helsko) er en skikk fra norrøn religion der en binder sko på likets føtter som den døde skal kunne gå på til dødsriket Hel. Tanken tilbakevises av Helge Rosén ("Om dödsrike och dödsbruk i fornnordisk religion", Lund 1918) som mente at skikken gikk ut på å binde sammen likets ben, for å hindre gjengangeri. Skikken "å binde helsko" omtales i Gisle Surssons saga.


Carl Paul Caspari.
Carl Paul Caspari (født 18. februar 1814 i Dessau, Tyskland, død 11. april 1892 i Kristiania) var en tysk-norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Caspari hadde jødiske foreldre og vokste opp med hebraisk språk og jødisk teologi. I studietiden ble han påvirket av Franz Delitzsch og konverterte til kristendommen i 1838.
I 1846 ble han kjent med Gisle Johnson, som oppfordret ham til å søke på et ledig lektorat i teologi ved Universitetet i Oslo. Denne stillingen fikk han i 1847 og ble fast ansatt i 1848. Han ble teologiprofessor i 1859.
I 1862 gav han sammen med Gisle Johnson ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.
Caspari var en stor språklig begavelse. Han virket ikke som forkynner, men brukte sine krefter i polemikk mot den del av grundtvigianismen som mente trosbekjennelsen var eldre enn Det nye testamentet. Caspari arbeidet ivrig for å holde på det lutherske skriftprinsippet. Mange av hans publikasjoner finnes i «Theologisk Tidsskrift» i perioden 1858-1881.
I Oslo er Casparis gate oppkalt etter Carl Paul Caspari, den er på Ila og fikk sitt navn i 1901 og går fra Akersbakken til Waldemar Thranes gate.


Josef Kohler.
Josef Kohler (9. mars, 1849 – 3. august, 1919) var en tysk jurist.
Eksterne lenker.
Kohler Josef


Baron Abercromby.
Baron Abercromby av Aboukir og grevskapet Clackmannan var en tittel i Det forente kongerikes adelskalender. Den ble opprettet 28. mai 1801 to Mary Anne Abercromby til ære for hennes avdøde ektemann generalløytnant sir Ralph Abercromby som døde av skadene han fikk i slaget ved Aboukir i 1801.
Baroniet døde ut da John Abercromby, 5. baron Abercromby, oldebarn av den første baronessen, døde uten arvinger i 1924.
Tittelinnehavere.
Abercromby


Usher syndrom.
Usher Syndrom er en sjelden recessivt arvelig sykdom som innebærer medfødt hørselstap og synsproblemer med retinitis pigmentosa som gir blindhet i løpet av tenårene. Mange av pasientene har også problemer med svimmelhet.
En reccesivt arvelig sykdom må hos pasienten ha gen for sykdommen på begge kromosomene i det aktuelle kromosomparet. Det vil være mange friske bærere av sykdommen som har genet på ett av kromosomene i paret.
Retinitis pigmentosa er en sykdom på netthinnen i øyet som vanligvis gir blindhet i voksen alder.
I et amerikansk materiale angis at 4 av 100 000 fødte barn har syndromet.
Pasientene lærer ofte tegnspråk, men vil etterat både hørsel og syn er tapt være avhengig av taktilt tegnspråk som er et tegnspråk som baserer seg på berøringsmønstre.
Siden kommunene har ansvaret for disse pasientene, og miljøer som bruker taktilt språk er sjeldne, blir disse pasientene lett isolert med minimale muligheter for kommunikasjon med andre. Slik isolasjon kan være årsak til psykoseutvikling. De psykiatriske avdelingene har ikke kompetanse innen taktilt språk og har derfor ikke mulighet for å kommunisere med disse pasientene, slik at de er utelukket fra psykiatrisk behandling når de trenger det.
Det er ingen kjent behandling for Ushers Syndrom utover genetisk rådgivning.
Usher Syndrom er inndelt i flere undergrupper og genene finnes på flere kromosomer. Genet MYO7A, på kromosom 11 og USH1G på kromosom 17 sammen med gen på kromosom 1 er med på å gi sykdommen.
Siden pasientene har syn, og muligens hørselsrest i ungdomsårene, er det viktig at de tidlig får spesialopplæring for å greie en voksentilværelse som døvblinde.
I Norge har Hjemmet for døve på Nordstrand noe erfaring med disse pasientene. Oppholdsutgifter må ofte avklares med hjemkommunen og er avhengig av kommunens økonomi, og forståelse i kommunen for behovet for opphold.


Emil Løvlien.
Emil Løvlien (født 22. september 1899 på Løten, død 4. juni 1973 samme sted) var formann for Norges Kommunistiske Parti mellom 1946 og 1965, og var den siste stortingsrepresentanten som ble valgt inn på partiets egne lister.
Løvlien var født og oppvokst i Løten, og var som skogarbeider sentral i arbeidet med å organisere skogarbeiderne i Hedmark. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1918, og fulgte NKP ved splittelsen i 1923. I 1934 ble han valgt til politisk sekretær i partiet i forbindelse med at en landskonferanse dette år foretok flere omrokkeringer i partiledelsen. I forbindelse med at den okkupasjonsmakten forbød partiet 16. august 1940 ble han arrestert, men løslatt kort tid senere. Etter dette gled han ut i periferien, selv om han i 1943 flyktet til Sverige på grunn av sin rolle i motstandsarbeidet i Hedmark.
I 1945 ble han valgt inn på Stortinget, og året etter overtok han som partiformann. I kraft av denne posisjonen ble han blant de fremste eksponentene for oppgjøret med Peder Furubotn i 1949, og «Løvlien-fløyen» ble også navnet på denne fløyen. Samme år falt han, sammen med resten av partimedlemmene, ut av Stortinget, men han ble valgt inn igjen i 1953 og, som eneste representant for partiet, i 1957. Som formann sto han også i spissen for den såkalte «avstaliniseringen», men i forbindelse med partiets nyorientering på 1960-tallet ble han erstattet som partiformann av Reidar T. Larsen. Han fortsatte imidlertid i partiets sentralstyre til sin død.


Piaristenkirche.
Piaristenkirche («Maria Treu») er en kirke som ligger i Wiens åttende distrikt, Josefstadt.
Kirken ble påbegynt i 1716, trolig etter planer fra Lukas von Hildebrandt, som kirke for piaristene. Den ble fullført i 1753. Inne i kirken er det en freske av Anton Maulbertsch.


Guaiacolje.
Guaiacolje er en parfyme brukt i såper. Oljen kommer fra trearten "Bulnesia sarmientoi", også kalt palo santo (spansk for «hellig tre»).
Guaiacolje produseres ved dampdestillasjon av ei blanding av ved og sagstøv fra palo santo. Produktet kalles av og til guaiacsement. Den halvfaste massen har en gulgrønn farge, og smelter ved 40-50º C. Når den er smeltet, kan væska kjøles ned og likevel holde seg flytende lenge. Den resulterende oljen har en mild roseduft, som ligner lukta av fioler. På grunn av denne likheten, har den av og til blitt brukt i falsk roseolje.
Guaiacolje består hovedsakelig av 42-72 % guaiol, bulnesol, d-bulnesol, d-bulnesen, a-guaien, guaiaoksid og b-patchoulen. Oljen er ikke irriterende ved hudkontakt.
Guaiacolje ble også brukt som botemiddel mot syfilis før renessansen.


Martin Brendberg.
Martin Jensen Brendberg (født 1896, død 1953) var bygningsarbeider, fagforeningsmann og NKP-politiker. Han var født i Hemnes.
Han var allerede medlem av Det norske Arbeiderparti da partiet ble splittet i 1923, og fulgte mindretallet inn i NKP. I forbindelse med omrokkeringer i partiledelsen i 1934 ble han faglig leder for partiet. Som medlem av partiets sentralstyre sto han særlig i motstrid til politisk sekretær Emil Løvlien.
I forbindelse med det tyske angrepet på Norge sluttet Brendberg seg til Fagopposisjonen av 1940, men brøt med denne etter at NKP ble forbudt 16. august 1940. Da Jens Tangen, etter krav fra okkupasjonsmakten, ble innsatt som formann for AFL (LO), ble Brendberg, i samråd med Viggo Hansteen Tangens personlige sekretær. Da Tangen senere ble avsatt som AFL-formann i forbindelse med melkestreiken i september 1941 var Brendberg på reise, og gikk i dekning etter å ha blitt advart om mulig arrestasjon. 31. desember samme år ble han valgt inn i NKPs illegale sentralledelse, og var en av pådriverne for NKPs aktive motstandspolitikk. I 1942 dro han til Sverige, der han jobbet for å styrke samarbeidet med Arbeiderpartiet. Fra 1944 jobbet han igjen aktivt i Norge.
I 1946 ble han, sammen med Tangen, ekskludert fra AFL. Flere, deriblant historiker Harald Berntsen, har sett dette i samband med Arbeiderpartiets oppgjør med kommunistene. I motsetning til Tangen ble han imidlertid tatt til nåde igjen og fikk medlemskapet gjenopprettet i 1953. I partioppgjøret i NKP i 1949 ble han ekskludert fra NKP som tilhenger av Peder Furubotn.


Kromosom 9.
Kromosom 9 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 9 er det niende største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 134 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 9 står for mellom 4 % og 4,5 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 9 inneholder omtrent 1300 gen.


Merlot.
Merlot er den vanligste blå vindruen i Bordeaux i Frankrike og blandes gjerne med den mer strenge cabernet sauvignon.
Druen blomstrer og modnes minst en uke før cabernet sauvignon, men er også mer følsom for frost. Merlotplanten er heller ikke så kraftig som cabernet sauvignon, og dens løsere klaser med større og mere tynnskallete druer gjør den mer mottakelig for edelråte og soppsykdommer.
Historie.
Det er ingen som vet nøyaktig hvor merlots opphav kommer fra, men det er mest sannsynlig at den kommer fra Bordeaux og at den stammer genetisk fra cabernet franc.
Spredning.
I Europa dyrkes den fremfor alt i Bordeaux, men også i Italia, Romania, Slovakia, Sveits og Bulgaria.
Utenfor Europa er den ofte benyttet i California, Chile, Sør-Afrika og Australia.
Smak og karakter.
Vin på merlot kan være vanskelig å beskrive. En mer urteaktig lukt er karakteristisk for franske utgaver. I Bordeaux kan den være krydret med kanel, koriander, tobakk og lakris.
Andre steder kan en oppnå luktinntrykk av mer sjokolade. Den kan også være tanninrik som i cabernet sauvignon eller mer lik pinot noir.
Lagring.
Vin på merlot er ofte bra egnet for lagring. Bedre årganger kan trenge 10-20 år for å utvikle seg. Blandinger med cabernet sauvignon gir ytterligere kompleksitet og lagringskapasitet.


Språkgruppe.
Kart over de største språkgruppene i verden
En språkgruppe er en gruppe av beslektede språk som går tilbake på et felles urspråk. Ifølge den vanlige forståelsen av språkgrupper må alle språk som går tilbake på dette urspråket tilhøre samme språkgruppe. Således er f.eks. de germanske språkene den språkgruppen som kan tilbakeføres til urgermansk.
Alle språk kan sammenfattes til språkgrupper med sine nærmest beslektede språk. Språkgrupper kan i sin tur sammenfattes til større språkgrupper. De største språkgruppene som man med sikkerhet har kunnet identifisere, omtales gjerne som "språkfamilier". Også disse kan sannsynligvis sammenfattes videre, men disse enhetene, de såkalte makrofamiliene, knytter det seg mye større usikkerhet til, siden de respektive urspråkene ligger såpass lenge tilbake i tid.
Det fins ingen skarpe grenser for hvor stor eller adskilt en språkgruppe må være for å kunne omtales som "makrofamilie" eller "språkfamilie". Slike avgjørelser er utelukkende basert på overenskomster og faglige tradisjoner.
Norsk språk som eksempel.
Norsk kan sammen med bl.a. dansk og svensk grupperes som nordgermansk språk. Denne språkgruppen inngår så med bl.a. vestgermanske språk i en større språkgruppe, nemlig germanske språk. Germanske språk kan i sin tur, sammen med f.eks. romanske og slaviske språk, sammenfattes som indoeuropeiske språk. Den sistnevnte språkgruppen betegnes som språkfamilie.
Mellom disse språkgruppene kan det teoretisk finnes flere grupperinger, men ikke alle av disse er generelt anerkjent. Et eksempel er vestnordiske språk som en «fininndeling» innen de nordgermanske språkene. Innen de indoeuropeiske språkene diskuteres det både keltiske og slaviske språk som de germanske språkenes nærmeste slektning.
Språklig evolusjon.
Utviklingen av språk kan uttrykkes gjennom stamtrær, analog med evolusjonen av biologiske arter. Fellestrekk mellom språk skyldes altså bl.a. vertikal videreføring av språklige trekk (dvs. språk videreføres fra eldre til nyere språk). Hovedforskjellen fra biologisk evolusjon er at horisontale overføringer av språklige trekk er forholdsvis vanlige (dvs. kontakt mellom ikke nært beslektede språk som eksisterer samtidig).
Likheter mellom to språk kan altså skyldes
En av lingvistikkens oppgaver er å avdekke hvilke likheter mellom språk som skyldes felles avstamning, og å rekonstruere de respektive urspråkene.
Måter å gruppere språk på.
Den omtale måten å gruppere språk på, som bygger på at språkene har delt et felles urspråk, kalles "genetisk klassifikasjon" av språk. Det fins andre måter å klassifisere språk på, som "språkgeografisk" og "typologisk". Her tar man utgangspunkt i likheter som "ikke" skyldes den felles avstamningen fra et gitt urspråk.
Begrepet "språkgruppe" er imidlertid gjerne forbeholdt de "genetisk" klassifiserte gruppene av språk.


Urspråk.
Et urspråk (eller "protospråk") er et utdødd språk som samtlige av språkene i en språkgruppe har utviklet seg ut ifra. Normalt kan urspråk i beste fall rekonstrueres ut ifra fellestrekkene i språkgruppen som stammer fra urspråket. I noen få tilfeller er det derimot bevart skriftlige kilder av urspråk. Eksempler på dette er latin (som er de romanske språkenes urspråk) og runeinnskrifter på urnordisk (som er de nordgermanske språkenes urspråk).
Skiftende teorier om urspråk.
Den greske historikeren Herodot skrev på 400-tallet f.Kr at det hersket uenighet om hvilket språk som var eldst. For å finne svaret, holdt man to spedbarn isolert sammen med en stum tjenestejente. Det første ordet som det ene barnet ytret, var "bekos", der betød «brød» på frygisk. Ut fra dette konkluderte man med at frygisk var eldst av alle språk.
Da Hugo Grotius i 1643 utgav "De origine gentium Americanarum", delte han samtidens oppfatning av at nederlandsk var verdens eldste språk, og det urspråket som ble snakket i Edens hage. F.eks ble den siste stavelsen i stedsnavnene Island og Grønland sammenlignet med den aztekiske endestavelsen "-tlan" i mexikanske stedsnavn som Quaxitlan og Ocotlan.
Olof Rudbeck var en betydelig svensk vitenskapsmann. Da han i 1660-årene ville tegne et kart over området ved Mälaren, fant han det han mente var påfallende likhetstrekk mellom stedsnavnene der og ved Middelhavet. Som et resultat skrev han verket "Atlantica" i fire bind på ialt ca 3.000 sider, utgitt fra 1679 til 1702. Av verket fremgår det at Skandinavia er sivilisasjonens vugge, Atlantis, og at svensk er verdens urspråk, som blant annet hebraisk og latin stammer fra.
Etienne Bonnot de Condillac mente at urspråkene oppstod ved onomatopoetikon som "pip-pip" for «fugl» og "dryp-dryp" for «vann», fulgt av grimaser. Etterhvert som kulturen utviklet seg, gjorde også språket det, mente han, inntil grammatikk og logikk kunne føyes sammen til det perfekte språket, nemlig Condillacs morsmål fransk. Problemet var bare at steinalderfolk som stod på et teknologisk sett svært primitivt stadium, iblant kunne oppvise en grammatikk som i logisk oppbygning og kompleksitet var fullt på høyde med gresk og latin.


Ь.
En Ь eller ь, «"bløtt tegn"», er en bokstav i det kyrilliske alfabetet som viser at foregående konsonant skal ha en palatalisert uttale. Tegnet i seg selv representerer ikke en lyd og kan derfor ikke transkriperes.
Ь er for eksempel den 30. bokstaven i det russiske alfabetet, den 29. i det hviterussiske, den 31. i det ukrainske og den 28. i det bulgarske.


Э.
Den kyrilliske bokstaven Э (liten bokstav э) er den 31. bokstaven i det russiske alfabetet. Det finnes ingen tilsvarende bokstav i det latinske alfabetet. Э blir uttalt som en mellomting mellom de latinske bokstavene e og æ.
*


Ы.
Den kyrilliske bokstaven Ы (liten bokstav ы) er den 29. bokstaven i det russiske alfabetet. Det finnes ingen tilsvarende bokstav i det latinske alfabetet. Ы er en vokallyd, som blir uttalt som en mellomting mellom de latinske bokstavene u og i, med munnen trukket ut som når en uttaler bokstaven i, og lyden kan minne om noen som brekker seg. Starten av uttalelyden kan minne om en svak å. Med unntak av fremmedord står aldri Ы først i russiske ord.


Christiansfeld.
Christiansfeld er en by i Sønderjylland. Den er oppkalt etter Christian VII og ble grunnlagt av herrnhuterne (Brødremenigheten) ved Lorenz Prätorius i 1773, da kongen ga skattefrihet i 10 år og i tillegg et statstilskudd på 10% av byggesummen på alle nye bygninger. Hovedparten av byens hus er oppført i perioden 1773–1800. I 1867 fikk byen offisiell status som flække.
Byen er berømt for sine honningkaker – en tradisjon, som går helt tilbake til 1783. De opprinnelige bygningene er svært velbevart og følger en streng byplan. Blant severdighetene er Brødremenighetens kirkesal og kirkegården Gudsageren der menn og kvinner ligger begravet på hver sin side av kirkegården i graver uten annen utsmykkning enn enkle gravsteiner.
Sirka 150 av byens innbyggere er fremdeles medlemmer av Brødremenigheten, mens flertallet i dag hører til den danske Folkekirke med kirke i Tyrstrup, som er sammenvokset med Christiansfeld.
Christiansfeld var hovedby i den tidligere Christiansfeld kommune og har 2 752 innbyggere (2004). Fra 2007 er kommunen slått sammen med andre kommuner til den utvidede Kolding kommune.


Fylkesvei 276 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 276 i Nord-Trøndelag går mellom Fossem og Sunnan bru i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 4,1 km.
Eksterne lenker.
276


Kromosom 10.
Kromosom 10 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Kromosom 10 er det tiende største menneskelige kromosomet. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 134 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 10 står for mellom 4% og 4,5% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 10 inneholder omtrent 1450 gen.


Bulnesia sarmientoi.
"Bulnesia sarmientoi" er et tre som vokser i området Gran Chaco i Sør-Amerika, omkring grensene mellom Argentina, Bolivia og Paraguay. Arten er også kjent som palo santo (spansk, «hellig tre»), "ibiocaí" og "veratre" (i handel). I tillegg kalles den av og til "Paraguay lignum vitae", siden det ligner lignum vitaetrær.
"Bulnesia sarmientoi"s kjerneved er brun, svart og grønn, med streker. Splintveden har for det meste en lys gulfarge. Standard massetetthet til veden er mellom 0,92 og 1,1 g/cm³.
Tretypen brukes i trestikk og for å lage slitesterke trestaurer. Det utvinnes også en olje fra veden kalt guaiacolje, som brukes som parfyme. Harpiks fra treet utvinnes ved å bruke organsike løsemidler, og brukes for å lage lakk og mørke malinger.
"Bulnesia sarmentoi" er ettertraktet som hudhelbreder, på grunn av oljen, som trekull og som tømmer. Veden er, relativt til tettheta, lettantennelig, og danner en luktende røyk. Innfødte i Gran Chaco bruker barkenfor å helbrede mageproblemer.
"Bulnesia sarmentoi" blandes ofte med den mer kjente "Bulnesia arborea" i handel.


Christiansfeld (tidligere kommune).
Christiansfeld kommune er en tidligere kommune i Sønderjyllands amt i Danmark. Kommunen ble dannet ved kommunalreformen i 1970, men ble innlemmet i nye Kolding kommune i Region Syddanmark ved kommune- og regionreformen 2005-07.
Den norske forfatteren Camilla Collett gikk på skole i denne kommunen.
Byen og administrasjonssenteret Christiansfeld ble grunnlagt i 1773 av Herrnutterne som et hovedkvarter for Brødremenigheten i Danmark, og er oppkalt etter kong Christian VII. Christiansfeld har en stram og harmonisk kultur.


Sven Nyhus.
Sven Kristoffer Nyhus (født 21. mai 1932 på Røros) er en norsk folkemusiker (fele, hardingfele og bratsj), komponist og tidligere professor i folkemusikk ved Norges Musikkhøgskole i Oslo.
Han begynte å spille fele som ni-åring, og var fram til 1952 aktiv som spellemann i hjemtraktene. Han startet blant annet Glåmos Spellemannslag og transkriberte noter for lokal folkemusikk. Deretter flyttet han til Oslo og tok i 1956 eksamen som orkestermusiker ved musikkkonservatoriet. Han var solobratsjist i Nationaltheatrets orkester, Den norske Operas orkester og Kringkastingsorkesteret for å krone orkesterkarrièren i Oslo-Filharmonien fra 1961 til 1971. I Filharmonien var han i flere år alternerende solobratsjist.
I 1969 starta han folkemusikkorkesteret Sven Nyhus kvartett (senere også kvintett og sekstett) sammen med trekkspilleren Tore Løvgreen. De to er fortsatt med i orkesteret som ellers har hatt en rekke medlemmer innom. Svens datter, Åshild Breie Nyhus, spiller fele i dagens sekstett-utgave av orkesteret. Orkesteret har gitt ut 12 album, og vunnet to Spellemannpriser. I tillegg har Sven Nyhus gitt ut et soloablum i 1977.
Fra 1971 var han medredaktør av sjubindsverket "Norsk folkemusikk" (sammen med Jan Petter Blom og Reidar Sevåg), der han var med å transkribere noter for norske slåtter og folkemusikk. Verket ble avsluttet i 1981. Han har dessuten gitt ut en rekke større og mindre slåttesamlinger.
Fra 1978 og ti år framover var han sjef for Folkemusikkavdelinga i NRK og fra 1990 til 2002 var han professor i folkemusikk ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. Han har komponert rundt 75 slåtter.
Nyhus er far til felespiller Åshild Breie Nyhus og pianist Ingfrid Breie Nyhus.


Spongdal skole.
Spongdal skole er en kombinert barne- og ungdomsskole på Spongdal på Byneset i Trondheim kommune. Hvert trinn på barneskolen består av én klasse, mens de tre trinnene på ungdomsskolen har 2-3 klasser.
I tillegg til å motta sine egne elever, mottar ungdomsskoletrinnet på Spongdal elever fra barneskolene Nypvang skole og Rye skole. Hver barneskole utgjør ca 1/3 av elevene på ungdomstrinnet.
Skolens elevtall er 350, hvor av 150 går på barneskolen og 200 på ungdomsskolen. Skolens rektor er Michael Johnsen
Bygningsmassen ved skolen er av noe variabel kvalitet. De eldste bygningene ble bygget i 1959, og da skolen ble utvidet til ungdomsskole ble nytt bygg ferdigstilt i 1971. I 1996/1997 ble skolen tilført et nytt påbygg som i dag blant annet huser SFO.
Skolen var også den første i Trondheim til å ha en elev som leder av Brukerråd (tidligere Enhetsstyre).


Gates of Fire.
"Gates of Fire" er en roman fra 1998 skrevet av Steven Pressfield som gjenforteller slaget ved Thermopylene gjennom Xeones, en spartansk væpner og den eneste overlevende i slaget.
Ved Thermopylene satte de allierte greske nasjonene ut en liten styrke på mellom fire og syv tusen greske tunge infanterister mot den invaderende persiske hæren som Pressfield setter til to millioner. En styrke på tre hundre spartanere, krigere som var valgt ut både fordi de var dyktige, men også fordi de var fedre til mannlige barn som kunne føre deres slekt videre etter det som var et selvmordsoppdrag.
Thermopylene ble valgt for sin strategiske posisjon, et trangt pass som var avgrenset av en fjellvegg på den ene siden og en klippe ned til havet på den andre siden, for å begrense fordelen perserne hadde i sitt antall og for å gi de greske allierte nok tid til å gjøre klar en større hovedstyrke for å forsvare seg mot perserne.
Xeones blir kritisk såret i slaget, men den persiske kong Xerxes I beordrer sine leger om å gjøre alle forsøk på å holde den fangede væpneren i live.
Mye av fortellingen utforsker det spartanske samfunnet, agogen og heltedådene til flere dusin spartanere, inkludert deres kong Leonidas I, den olympiske mesteren Polynikes, en ung spartansk kriger som het Aleksandros og den spartanske offiseren Dienekes. Pressfield bruker detaljerte beskrivelser av den spartanske falanksen i slaget, i tillegg til den overlegne treningen og disiplinen til de spartanske krigerne.


Terje Bodin Larsen.
Terje Bodin Larsen (født 13. juni 1955 i Arendal) er en norsk advokat og finansmann. Han er adm.direktør i Arendals Dampskibsselskab AS og Sveriges konsul i Arendal. Han har vært banksjef i Sparebanken Sør i Arendal og advokat i Arendals Forsikringsselskab og Assuranceforeningen Gard. Han er medlem av Norsk Faglitterær Forfatterforening. Som medlem av Norsk Litteraturkritikerlag har han vært med i juryen for prisen for barne- og ungdomsbøker.
Larsen har ellers vært fast foreleser i sjørett og sjøforsikring ved Universitetet i Agder og sensor i juridiske fag ved Universitetet i Agder, Handelshøyskolen BI og andre høyskoler.
Terje Bodin Larsen har vært engasjert i en rekke kulturelle aktiviteter. Fra 1992 har han vært styreformann i Stiftelsen Næs Jernverksmuseum, oppnevnt av Riksantikvaren. Han er også styreformann i Ellinor Hamsuns Legat og Stiftelsen Nørholm og fra 2004 til 2008 var han medlem av styret i Niels Henrik Abelsenteret for matematikk og naturvitenskap. Terje Bodin Larsen er ridder av 1.kl. av Kungl.Nordstjärneordenen.


Kodenavn Hunter.
"Kodenavn Hunter" er en norsk TV-serie som har blitt sendt på NRK i to sesonger. Første sesong ble sendt i seks episoder på NRK1 hver torsdag fra 4. januar til 8. februar 2007, mens sesong to ble sendt i seks episoder på NRK1 hver fredag fra 31. oktober til 5. desember 2008. Ane Dahl Torp vant Gullruten i kategorien beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i serien. Serien er utgitt i bokform av krimforfatter Jørn Lier Horst.
Produksjon.
Serien er regissert og skrevet av Jarl Emsell Larsen som tidligere også har hatt regien på suksesserien "Svarte penger – hvite løgner". Episodeforfattere er Leidulv Risan, Jarl Emsell Larsen og Petter S. Rosenlund. Bjørn Morten Christophersen har laget musikken, og Arne Borsheim har vært fotograf. Produsent for serien er Anne Birte Brunvold Tørstad.


Den siste samurai.
"Den siste samurai" er en film skrevet av John Logan, Edward Zwick og Marshall Herskovitz basert på en fortelling av Logan. Denne filmen ble regissert av Zwick som ble lansert i USA den 5. desember 2003. Filmen handler om den amerikanske soldaten Nathan Algren (spilt av Tom Cruise) viss personlige og emosjonelle konflikter fører ham i kontakt med samurai under Meijirestaurasjonen i keiserriket Japan mellom 1876 og 1877.
Filmens handling er løst basert på Satsuma-opprøret ledet av Saigō Takamori i 1877 og også på fortellingen til Jules Brunet, en fransk kaptein i hæren som kjempet sammen med Enomoto Takeaki i Boshinkrigen. De historiske rollene til Storbritannia, Tyskland og Frankrike i den japanske vestliggjøringen er tillagt USA i filmen, og karakterene i filmen og den reelle historien er forenklet med tanke på handlingen. Mens den ikke er en nøyaktig kilde for historisk informasjon, illustrerer filmen noen betydelige saker i Japans historie.


Fylkesvei 263 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 263 i Nord-Trøndelag går mellom Heimstad og Vibe i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 8,7 km.
Eksterne lenker.
263


Sergej Martsjuk.
Sergej Vasiljevitsj Martsjuk (russisk "Сергей Васильевич Марчук" (født 13. april 1952) er en tidligere russisk skøyteløper. Han representerte Sovjetunionen.
Martsjuk ble europamester i 1978 og tok bronse i VM samme år. Han ble den første som gikk under 4 blank på 3000 meter da han gikk på 3.56,65 på Medeobanen i mars 1977. Det skulle gå 15 år før noen underskred denne tiden, men den ble aldri godkjent som verdensrekord. Han var også den første som gikk under 7 blank på 5000 meter, under en landskamp mot Norge på Medeobanen i mars 1977, men denne tiden ble slått av Kay Arne Stenshjemmet senere i samme stevne.
Han overtok ledelsen av Adelskalenderen etter rekordløpene på Medeo i 1977, og han beholdt denne ledelsen til utgangen av 1978-sesongen.


Fylkesvei 266 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 266 i Nord-Trøndelag går mellom Støa og Skjelstad i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 28,6 km.
Eksterne lenker.
266


Spirit of 33.
"Spirit Of 33" er en plate med tysk skinhead/Oi! og hardcore musikk. Bandet heter "Aryan Rebels", og tekstene er meget ekstreme, de handler alle om fascisme og nazisme. Platen er utgitt på det amerikanske plateselskapet "Imperium Records" i 1998. Platen er forbudt i Tyskland.


Den lille havfruen II – Havets hemmelighet.
"Den lille havfruen II – Havets hemmelighet" er en amerikansk direkte-til-video animasjonsfilm fra 2000. Filmen er en oppfølger til Disney-filmen "Den lille havfruen" fra 1989. I denne filmen er handlingen sentrert rundt datteren til havfruen og prinsen, Melody. Hun kommer i klammeri med heksen Morgana, filmens nye skurk.
Handling.
Etter noen år har Ariel og Erik fått en datter ved navn Melody. På hennes første fødselsdag får hun en medaljong av Kong Triton som skal sørge for at hun aldri glemmer at en del av henne alltid vil tilhøre havet. Men hun går i møte med Morgana, Ursulas søster, som sverger på å ta Melody. Morgana forsvinner og Ariel beslutter at Melody ikke får vite noe om havfolket eller Atlantica for å holde henne trygg.
12 år senere viser det seg at Melody har stor begeistring for havet og sniker seg ofte over muren til vannet. Hun dykker til bunnen og finner en medaljong. Melody blir påminnet av Sebastian og Svimse om bursdagsfesten hennes. Denne viser seg til å bli en katastrofe. Etter hvert finner Melody ut om medaljongen og rømmer hjemmefra når Ariel nekter fortelle henne om det. Hun ror ut til havet og blir ført til Morgana. Hun forteller henne om medaljongen og sier hun kan omskape henne til en havfrue. Som havfrue føler Melody seg mye lykkeligere.
Hjemme holder Ariel og Erik på med letingen. Kong Triton gjør Ariel om til havfrue igjen så hun kan være med å lete. Morgana forteller Melody at formelen ikke ville vare lenge og sier at hun kan gjøre det med Tritons fork. Melody drar ut på en lang reise og møter to nye venner, en pingvin og en hvalross. Hun finner forken i havpalasset og bringer det tilbake. Kong Triton og Ariel finner ut at Melody har vært der og følger etter. Tilbake i Morganas rede finner Ariel og Melody hverandre som havfruer og at Ariel har holdt alt hemmelig. Sjokkert gir Melody forken til Morgana, men blir innestengt under isen med liten tid igjen. Morgana gjør seg selv til dronning og beordrer alle til å knele. Men Melody greier å redde dagen og Morgana blir for alltid fryst fast på havets bunn.
Tilslutt får Melody et valgt av Kong Triton, sin bestefar, at hun kan enten bli med ham til Atlantica eller gå tilbake til et liv på land. Men i stedet velger Melody å ødelegge muren så alle kan være sammen.


Fjellhamar Stallions.
Fjellhamar Stallions er et basketlag i Lørenskog som spiller i BLNO. Laget rykket opp fra 1. divisjon i 2005/06-sesongen. Fjellhamar Stallions tilhører Fjellhamar Basketballklubb og spiller sine hjemmekamper i Lørenskoghallen. I 2006/07-sesongen coaches laget av tidligere spiller Stian Engebregtsen. Laget har en typisk run-and-gun spillestil med fokus på fastbreak og tre-poengere.


Konger av Sparta.
Sparta var en viktig gresk bystat i Peloponnes. Den var uvanlig blant greske bystater med at den beholdt sitt kongedømme etter arkaisk tid. Det var enda mer uvanlig at den hadde to konger samtidig, noe som skyldtes to separate linjer. Ifølge tradisjonen skyldtes de to linjene (agiadene og eurypontidene) at de stammet fra tvillingene Eurysthenes (agiadene) og Prokles som var etterkommere av Herakles. De skulle ha erobret Sparta to generasjoner etter trojanerkrigen. Selv om der er lister over tidligere antatte konger av Sparta, er der lite bevis for eksistensen av noen konger før midten av det 6. århundre f.Kr.
Etter Sellasia.
Etter Kleomenes IIIs nederlag i slaget ved Sellasia for Antigonos III Doson av Makedonia og det akhaiske forbund, begynte det spartanske systemet å bryte sammen. Sparta ble republikk fra 221 til 219 f.Kr.
Det akhaiske forbund annekterte Sparta i 192 f.Kr.
Eksterne lenker.
*


Den lille havfruen III.
"Den lille havfruen III" er en amerikansk direkte-til-video tegnefilm av The Walt Disney Company fra 2006 som er en oppfølger til "Den lille havfruen" og "Den lille havfruen II - Havets hemmelighet". Filmen ble sluppet direkte på DVD i 26. august 2006 i USA.
Ryktene ville ha det til at den var blitt avblåst, men ryktene ble avkreftet da Spesialutgaven av "Den lille havfruen" hadde en liten forsmak på filmen.
Filmen handler om havfruen og hennes søstre da hun var yngre, og man får også se hennnes mor.


Rizal.
Rizal er en filippinsk provins i landsdelen Luzon. Den ligger øst for Manila, i regionen CALABARZON. Provinsen grenser mot Metro Manila i vest, provinsen Bulacan i nord, Quezon i øst og Laguna i syd. Provinshovedstad er Antipolo City, men. Rizal grenser i syd også mot Laguna de Bay, Filippinenes største innsjø.
Politisk inndeling.
Batangas er delt i 1 "city" (bykommune) og 13 "municipalities" (landkommuner).


Melwood.
Melwood i West Derby i Liverpool er treningsområdet til Liverpool FC.
Det ligger i West Derby-området av Liverpool, og har vært Liverpools hjemsted siden midten av 1950-årene, området tilhørte før dette St Francis Xavier, en lokal skole i omerådet. Den ble på den tiden brukt av skolen til og sparke fotball på av skoleguttene, den ble oppkalt etter Fader Melling og Fader Woodlock som hjalp skoleguttene å sparke fotball. I 1959 var banen i elendig stand, men Bill Shankly gjorde den om til et førsteklasses treningsfelt. Da introduserte han såkalte «Five-a-side» kamper, «Pass and Move» og «gjør det enkelt» filosofien.
I januar 2001 ble Millenium Pavilion bygd der, med alle slags moderne fasiliteter med pressesenter og avslappingsomeråder for spillerne.


Mitt Romney.
Willard Mitt Romney (født 12. mars 1947 i Detroit i Michigan) er en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker. Han var delstaten Massachusetts' 70. guvernør 2003–2007. Romney er Det republikanske partis presidentkandidat ved presidentvalget i 2012.
__NOTOC__
Bakgrunn og yrkeskarrière.
Han ble født i Detroit som sønn av guvernør George W. Romney og Lenore LaFount, og vokste opp i Bloomfield Hills i Michigan. Familien var medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere), og fra 1966 var Mitt Romney mormonsk misjonær i Frankrike i tredve måneder. I 1969 giftet han seg med Ann Davies, som han har fem barn med. Han har også 18 barnebarn.
Han har bachelorgrad fra Brigham Young University fra 1971 samt kandidatutdannelse og Master of Business Administration (MBA) fra Harvard University fra 1975.
Romney begynte sin karrière med bedriftsrådgivning, og i 1977 ble han ansatt i det multinasjonale rådgivningsselskapet Bain & Company. Han var senere selskapets administrerende direktør 1991–1992, og bidro til å redde selskapet ut av den daværende finanskrisen. I 1984 var han blant partnerne fra Bain & Company som grunnla investeringsselskapet Bain Capital, som opererte innen aktiv eierkapital og ble blant landets største og vellykkede. Romney var selskapets administrerende direktør frem til 2002, og hadde en personlig formue på anslagsvis 190–250 millioner amerikanske dollar i 2011.
I 1999 ble han sjef for organiseringen av De 19. olympiske vinterleker i Salt Lake City. På det tidspunktet truet pengemangel med å redusere planlagte utbygginger, og det hadde kommet beskyldninger om korrupsjon. Romney bidro til å redusere kostnadene, øke sponsorinntektene og styrke sikkerhetsforanstaltningene i lys av terrorangrepene den 11. september 2001 i New York City og Washington, D.C. Olympiaden endte med et overskudd på 100 millioner dollar. Han gav selv 1 million dollar til olympiaden, og donerte all lønn han mottok som sjef til veldedighet.
Politisk arbeid.
Han var Det republikanske partis kandidat til Senatet fra Massachusetts i 1994, men tapte mot den sittende senatoren Edward Kennedy fra Det demokratiske parti. Romneys resultat var imidlertid det beste en republikaner noensinne hadde oppnådd i en valgduell mot Kennedy.
Romney ble valgt til guvernør i Massachusetts i 2002, men søkte ikke gjenvalg i 2006. I løpet av sin guvernørperiode sørget han for å eliminere delstatens fremtidige budsjettunderskudd på 3 milliarder dollar ved å redusere bevilgningene til høyere utdannelse, kutte støtten til byer og småbyer, øke forskjellige avgifter samt fjerne skattehull. Delstaten fikk også uventede inntekter fra økte føderale bevilgninger og skatt på kapitalavkastning. Han var med på å utvikle og innføre en helsereform som var den første i sitt slag i USA, og som sikret tilgang til helseforsikring for nesten alle innbyggere gjennom offentlig subsidiering.
Romney vant flere primærvalg foran presidentvalget i 2008, men tapte republikanernes nominasjon til John McCain. Han opprettet senere den politiske kampanjeorganisasjonen Free & Strong America PAC i Boston. I juni 2011 lanserte han sitt kandidatur foran presidentvalget i 2012, og i april 2012 hadde han vunnet nok primærvalg og delegater til å sikre seg partiets nominasjon.


Kromosom 11.
Kromosom 11 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 134 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 11 står for mellom 4 % og 4,5 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 11 inneholder omtrent 2100 gen.


Fiolslekten.
Fiolslekten (latin: "Viola") er en slekt av frøplanter i fiolfamilien. De fleste artene er stauder, men enkelte er ettårige, og noen er små busker. De har vanligvis hjerteformede blader og asymmetriske blomster med fire oppovervendte eller vifteformede kronblader, to på hver side, og ett bredt, lavere kronblad som peker ned. Mange arter kan gjenkjennes på kronbladene.
Fargen på blomstene varierer. Mange arter er fiolette som navnet antyder, andre er blå, gule, hvite eller kremfargede. Noen arter har tofargede blader, ofte blått og gult.


Loki n' Roll.
"Loki n' Roll" er den japanske rockeartisten Közis andre soloalbum. Det ble utgitt i 3000 eksemplarer 17. mai 2006, hvorav noen inneholdt et signert postkort.


Årets spellemann.
Årets Spellemann er et vandretrofé som deles ut hvert år under Spellemannprisen. Prisen ble delt ut første gang under Spellemannprisen 1983 i 1984 og gikk da til The Monroes.
I motsetning til de fleste andre prisene under utdelingen, hvor en fagjury stemmer fram en vinner ut fra påmeldte artister, er det Spellemannkomiteen som selv kårer vinneren av Årets Spellemann på fritt grunnlag. Det blir i kåringen også lagt vekt på artistopptreden og ikke bare plateutgivelse. Vinneren får en bronsestatuett utformet som en grammofonspiller i sin besittelse i et år. Det er normalt fjorårets vinner som deler ut prisen.
Prisen var den første av tilleggsklassen som ble innført i tillegg til de eksisterende sjangerbestemte klassene. Senere har også årets nykommer, årets hit og årets musikkvideo blitt innført som tilleggsklasser. Prisen deles ut på tvers av de sjangerbestemte klassene og blir betraktet som den gjeveste av prisene under Spellemannprisen.
Innføringen av prisen gjorde det også mulig å vinne to priser samme år, noe The Monroes gjorde første gang den ble delt ut, og flere har gjort etter dem. Øystein Sunde er den eneste som er blitt kåret til Årets Spellemann to ganger. I tillegg har han vunnet prisen en gang sammen med Gitarkameratene. Morten Abel og Morten Harket har begge blitt kåret til Årets Spellemann både som soloartist og sammen med band, henholdsvis The September When og a-ha.


Muskatell.
Muskatell er en stor familie med vindruer som kjennetegnes av flott aroma, og i motsetning til de fleste andre vindruer er de også gode spisedruer. Brukes mest i søte dessertviner.
Muskatell-druen er opphav til Piemontes mest berømte hvitviner som er søte. Det er den beste varianten av muskatell-druen, "muscat blanc à petit grains", som som dyrkes i Piemonte. Druen har en utrolig sterk aromakarakter og et preg av blomster og eksotisk krydder.
Muskatell-navnet er i dag nokså belastet da mye av den vin som selges under dette navnet i dagens vinmarked er klisne og uinteressante produkter. Dette er bare i liten grad tilfelle for Piemontes muskatell-viner. De beste representerer noe av det ypperste av viner som denne druen kan fremskaffe.


Kromosom 12.
Kromosom 12 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 133 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 12 står for mellom 4% og 4,5% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 12 inneholder omtrent 1650 gen.


Fylkesvei 215 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 215 i Nord-Trøndelag går mellom Tøttdal i Namdalseid og Utvorda i Flatanger kommune. Veiens lengde er 26,2 km.
Eksterne lenker.
215


Tess Merkel.
Therése «Tess» Merkel (født 18. april 1970 i Nyköping, Södermanlands län) er en svensk artist og regissør. Hun er medlem i pop-discogruppen "Alcazar".
Biografi.
Under oppveksten i Nyköping var Merkel svært aktiv i den lokale underholdningen. Hun spilte med i flere musikaler produsert av NYMOS, "Nyköpings musikal- och operettsällskap", bl.a. i Godspell av Stephen Schwartz og i "Kungen och strykpojken" av Maria Gripe.
Tess har jobbet på på Wallmans salonger, koret for artisten Jessica Folcker, koret i Melodifestivalen (Svensk Grand Prix) (1993, 1997 och 2000) og jobbet som showprodusent på Golden Hits.
Merkels store gjennombrudd kom med pop-disco gruppen Alcazar, hvor hun er en av fire medlememr. Deres første hit "Crying at the discoteque" (2000, 2001) ble en stor hit i flertallet land i europa, i tillegg til latinamerikanske land. Med tre album, og 13 singler, hvorav et flertall solgte til gull eller platina opplevde Tess Merkel store fremaganger med Alcazar, ikke bare ute i europa, men også i hennes hjemland Sverige.
Annet.
2006 gjestespilte hun på The Poodles album «Metal Will Stand Tall»i en duett med vokalisten Jakob Samuel på titelmelodien. Denne sangen ble også sluppet som singel.
I september 2006 deltok Merkel i European Poker Tour, EPT, i Barcelona.
Høsten 2006 var Tess Merkel pogramleder for den nordiske finalen av Melodi grand prix junior.
Tess Merkel har dubbet flere barnefilmer.
Privat.
Tess bor i Stockholm, og er samboer med Greger Andersson. Sammen har de sønnen Neo (født 2003) og datteren Minya (født 2007).


Cecilie Nissen.
Cecilie Marie Nissen (født 1966 i Trondheim) er en norsk billedkunstner, skribent, og politiker (V) bosatt i Kristiansand.
Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1995–1999) og Universitetet i Oslo (1992). Nissen var medlem av medlem av kunstnergruppen Acme fra 1997-2003 og er medlem av kunstnerduoen Zulu. Hun har deltatt på utstillinger på b.l.a. 1998 "Galleri F15", 1999 "Botkyrka konsthall, "2000 "UKS galleri", 2002 "Galleri Brandstrup, Oslo", 2003 "Hå gamle prestegård", 2004 Rogaland kunstnersente, Trøndelag Senter for Samtidskunst, Konstepedemin, Göteborg, 2008 Galleri Henrik Gerner, 2010 SKMU Sørlandets kunstmuseum
Hun har også deltatt på «Biennale Syd», og hun har deltatt på «Norske Bilder» flere ganger. Hun har utsmykket rom 410 på Refsnes Gods, og hun har mottatt en rekke stipendier.
Nissen arbeider med maleri som bærer tydelige spor etter den håndverksmessige prosessen, med referanser til maleriets historie. Tradisjonen problematiseres idet hun setter bildene sammen til montasjer. Hun komponerer lerretene til en helhet som kan dekke store veggflater. Maleriene blir slik en del av de arkitektoniske omgivelsene i gallerirommet. Motivene er hentet fra omgivelser vi alle kan relatere til, som interiører fra dagliglivet, «snapshots» av mennesker, eller utsnitt av natur eller arkitektoniske detaljer.
Kunst- og formidlingsprosjektet Zulu fokuserer på det grunnleggende, menneskelige begjær etter å skape figurer og verdener, og ønsker at arbeidene skal utløse en enkel kommunikasjonsprosess, hvor betrakteren skal kunne projisere egne psykologiske eller følelsesmessige assosiasjoner inn i verket. Zulu ble i 2011 nominert til Gullsekken 2011
Nissen er også nestleder i Christianssands Kunstforening og styremedlem i Kristiansand Venstre


Annika Kjærgaard.
Annikafiore, artistnavn for Annika Eva Ingegerd Kjærgaard (født Johansson), (født 18. mai 1971 i Hässleholm) er en svensk sanger. Hun var medlem i gruppen Alcazar.
Biografi.
Annika er født i Hässleholm, men oppvokst i Bjärnum i nordre Skåne.
Hun har sin utdannelse fra Balletakademin i Göteborg, hvor hun gikk i 3 år. Annika har tidligere koret for artisten Martin «E-Type» Eriksson og vært medlem i gruppene The Dreamettes og Primitive Cool.
Annikas store gjennombrudd kom med pop-disco-gruppen Alcazar, hvor hun var et av fire medlemmer. Deres første hit «Crying at the discoteque» (2000/01) ble en stor hit i de fleste land i Europa, i tillegg til latinamerikanske land. Med tre album og 13 singler, hvorav et flertall solgte til gull eller platina, fikk Annika mye suksess med Alcazar, ikke bare ute i Europa, men også i hjemlandet Sverige.
Privat.
Hun bor i Höllviken i Sør-Skåne sammen med sin mann Jeppe Kjærgaard. De giftet seg 25. september 2004.


Langstrømper.
Langstrømper var noe alle norske barn måtte gå med hele høsten og vinteren til langt ut på våren. De var av enten tykkvevd bomull eller tilsvarende tykt ullstrikk. Dette ble endret da strømpebukser for barn ble alminnelige.
Standardfargen til hverdags var beige for jenter og beige eller svart for gutter, mens en kunne se hvite til selskapsbruk og høytider. På små barn ble langstrømpene holdt oppe ved hjelp av et livstykke. Større barn hadde strømpebånd eller, for jenter: strømpebelte, gjerne i form av hofteholder.
Når på året en egentlig behøvde å bruke langstrømper ble ofte gjenstand for drakamp mellom foreldre og barn.


Fylkesvei 465 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 465 i Nord-Trøndelag går mellom Skomsvoll og Aglen i Namsos kommune. Veiens lengde er 23,2 km.
Eksterne lenker.
465


Lucy Lawless.
Lucy Lawless, født (Lucille Frances Ryan 29. mars 1968 i Mount Albert, Auckland, New Zealand. Hun er mest kjent for sin hovedrolle i TV-serien Xena som ble produsert mellom 1995 og 2001.
Tidlig liv og utdanning.
Lucy Lawless er det femte av syv barn som Frank og Julie Ryan fikk. Hun har fem brødre og en søster, og begynte med skuespill på ungdomsskolen. Hun ville bli opera-sanger frem til hun var 16 år gammel, men sluttet da hun skjønte at de måtte overholde en streng diett og ikke kunne være ute hele natten. Ved Auckland University, studerte hun språk i et år. Hun sluttet så, og reiste til Europa med sin kjæreste Garth Lawless, for å reise i Tyskland og Sveits. Paret dro så til Australia, der hun jobbet en kort periode som gullgraver.
Familie.
19 år gammel ble hun gravid med Garths barn. I 1988 giftet hun og Lawless seg i Kalgoorlie, Australia. De returnerte til New Zealand og fikk datteren, Daisy Lawless (15. juli 1988). Paret ble skilt i 1995. Lawless giftet seg så med "Xena"-produsenten Robert Tapert, 28. mars 1998. Lawless og Tapert har to sønner: Julius Robert Bay Tapert (født 16. oktober 1999) og Judah Miro Tapert (født 7. mai 2002), begge født i Auckland, New Zealand.
Xena: Warrior Princess.
I 1994 spilte Lawless appeared i "Hercules and the Amazon Women", piloten for serien "Hercules: The Legendary Journeys". I episoden spille hun en mann-hatende kriger ved navn "Lysia". Hennes nøkkelrolle fikk hun da hun ble bedt om å spille en kriger-kvinne med navn "Xena" i en senere episode i mars 1985. Hun spilte Xena i to episoder til i seriens første sesong.
"Xena"-karakteren endret seg gjennom flere "Hercules"-episoder, og ble populær nok til at en spin-off-serie ble skapt: ' debuterte 4. september 1995.
"Xena", ble en hit, og serien fortsatte i seks sesonger, noe som gjorde Lawless til en internasjonal kjendis. Hun spilte tilogmed seg selv på "The Simpsons".
Battlestar Galactica.
I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Miniserien ble etterhvert pilot for en ny science fiction-serie, hvor Lucy Lawless dukket opp i sesong to i rollen som «D'Anna Biers»/«Cylon nr 3». Gjesterollen fortsatte ut serien, hvor Lawless spilte flere forskjellige utgaver av «Nummer 3». "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte i fire sesonger.
Sangkarriere.
I konsert ved The Roxy Theatre 2007."Foto av Amber Hewitt."
Since sin rolle som "Xena", har Lawless holdt på med en ny sangkarriere etter å ha vært med som deltaker i tv-programmet Celebrity Duets. Hun gjorde sin debut på the Roxy i Hollywood 13. januar 2007, og ble mottatt av utsolgt saler på flere konserter.
Utmerkelser, priser og nominasjoner.
Lawless ble i 2004 utnevnt til medlem av New Zealands fortjenstorden. Hun har også mottatt "Saturn Award" (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) og ble i 1997 nominert til "Best Genre TV Actress" for sin rolle i '.
Utvalgt filmografi.
"Listen under er ikke komplett, se "
Trivia.
Lawless ble spurt av Peter Jackson om å stille på audition for rollen som "Galadriel" in "Lord of the Rings", men avslo fordi hun var gravid og det ville sinke produksjonen av filmen.
I 1997 ble Lawless utnevnt til en av de "50 Most Beautiful People in the World" av "People" magasinet. Noen dager tidligere, 6. mai 1997, eksponerte Lawless ufrivillig et av sine bryst da hun sang den amerikanske nasjonalsangen ved en NHL ishockey-kamp i Anaheim, California mellom Mighty Ducks og Detroit Red Wings. Lawless ble sitert i "Newsweek": «"Obviously, I was mortified... It was quite a bit more exposure than I want."»
Hun er ikke i slekt med Blackie Lawless, frontfiguren i heavy metal-gruppen W.A.S.P.
Astronomisk tilknytning.
Lucy Lawless har også blitt brukt som en referanse innenfor astronomi. Astronomen Mike Brown ga den nyoppdagde dvergplaneten Eris navnet "Xena", da han syns det navnet var mye enklere å bruke enn den daværende offisielle betegnelsen "2003 UB313". Da objektet hans ble fastlagt å være større enn Pluto, sørget det for internasjonal oppstyr og en lang diskusjon rundt definisjonen av hva som er en planet.
Planeten kjælenavn "Xena" ble brukt masse i media. Så populær var navnet at når "New Scientist" undersøkte hvilket navn folk flest foretrakk på den 10. planeten, ble "Xena" rangert som nr. 4. Lawless ringte Mike Brown i desember 2005 for å takke han for hans "senseless act of beauty," og hevdet at hun "never dared hope [the name] would stick.".
Selv om planeten "Xena" nå er offisielt kjent som "Eris", gjorde Brown en indirekte æresbevisning til Lawless ("lovløs") ved å oppkalle Eriss måne Dysnomia etter den greske gudinnen for lovløshet.


Palais Strozzi.
Palais Strozzi er et palass i Wiens åttende distrikt, Josefstadt.
Palasset var eid av adelsfamilien "Strozzi", og ble bygd mellom 1699 og 1702 for grevinne Maria Katharina Strozzi født Khevenhüller.
I dag ligger skattekontorene for distrikt 8, 16 og 17 i denne bygningen.


Henkka Blacksmith.
Henri Seppälä (født 2. juli 1980 i Esbo) bedre kjent som Henkka T. Blacksmith, er bassist i det finske metal-bandet Children of Bodom.
Henkka er et vanlig kallenavn for Henri og "Seppä" betyr "blacksmith" på engelsk. Grunnen til t-en i midten av navnet er
Biografi.
Henkka startet å spille gitar når han var elleve år.Han ble introdusert for heavy metal gjennom sin bror, som hørte på band som Slayer og Pantera.
Før det hadde han bare hørt om glam rock-band som Guns N' Roses og Poison. Som tiden gikk ble han mer interessert i heavy musikk.
Tidlig på 90-tallet oppdaget han black metal og death metal, band som Burzum, Dissection og Cannibal Corpse.
Han spilte i sitt første band som 13 åring. det het "Aivokasvain" (Brain Tumour). han var medlem i to år før han sluttet og byttet ut hovedinstrumentet sitt, til bass.
Når Samuli Miettinen sluttet i "Inearthed" (original navnet til Children of Bodom) i 1996, ble Henkka med i bandet og tok over 5-strengers bassen.
Han er frontmannen av bandet når det kommer til intervjuer og lignende.Grunnet at han kan snakke både finsk, svensk, engelsk og noe fransk.
Henkka studerer politisk vitenskap og politisk historie i universitetet i Helsingfors når han har tid, noe som ikke er særlig ofte. Han er også interessert i sport, og har en lidenskap for fotball og svømming. Henkka er helt bundet til Children of Bodom og har ingen sideprosjekter. Ifølge han er familie og bandet de to viktigste tingene i livet hans.


Rega Research.
Rega Research Ltd. er en britisk produsent av hi-fi-utstyr, grunnlagt i 1973.
Historisk er de mest kjent for Rega Planar-serien av platespillere, men har i de senere år utvidet produksjonen til en rekke andre hi-fi-produkter.


Franz Delitzsch.
a>Franz Julius Delitzsch (født 23. februar 1813, Delitzsch i Tyskland, død 4. mars 1890) var en tysk luthersk teolog med spesialfelt i hebraisk. Han hadde professorat i teologi ved universitetet i Rostock fra 1846 til 1850, i Erlangen frem til 1867, og deretter i Leipzig frem til sin død. Delitzsch skrev mange kommentarer til Bibelens bøker, om jødiske antikviteter, om bibelsk psykologi, om jødisk poesi og om kristne apologeter.
Han forsvarte det jødiske samfunnet mot anti-semittistiske angrep og oversatte NT til hebraisk. I 1880 etablerte han «» i Leipzig for å trene misjonærer til å arbeide blant jøder.
Delitzsch er kjent for sitt samarbeid med J. F. K. Keil (1807–1888) om en serie kommentarer til hele GT. Han er også kjent for sin oversettelse av NT til hebraisk.
Hans sønn, Friedrich Delitzsch (1850–1922), var lærer i assyrisk og skrev om det assyriske språk, litteratur og historie.


Norvegiana.
Norvegiana er et filatelistisk samleområde som består av norske motiver, eller motiver med norsk tilknytning, avbildet på utenlandske frimerker, stempler og postale helsaker.
Samlere av dette filatelistiske området er organisert i en klubb kalt "Norvegiana Brevklubb", som ble stiftet i august 1992. Klubben har idag cirka 30 medlemmer, og gir ut medlemsbladet "Norvegiana-Nytt" per epost til medlemmene en gang per måned.
Hjemmesiden finnes under Norsk Filatelistforbunds sider.


Roope Latvala.
Roope Latvala (født 25. juni 1970 i Helsingfors) er en finsk gitarist som spiller for bandene Children of Bodom og Sinergy.
Han var den som startet bandet Stone, et av de største bandene innen finsk heavy metal historie.
Biografi.
Roope formet bandet Stone i 15 års alderen, sammen med Janne Joutsenniemi. Bandets stil var karaktisert som mer tradisjonell
heavy metal, men de skiftet fort til en raskere og mer aggressiv stil, noe som ble nøkkelen at de mottok stor anerkjennelse.
I 1991 ble bandet oppløst, med en diskografi på fire studio album, et live album og et "best of" album.
Etter bruddet med Stone, ga han ut et instrumentalt verk sammen med broren, som hadde tittelen "Latvala Bros".
Han spilte da sammen med Dementia i et år. I 1995 ble han med i Waltari etter at gitarist Sami Yli-Sirniö sluttet i bandet. Roope spilte sammen med Waltari i 6 år, før han bestemte seg for å slutte i bandet.
Han startet i Sinergy etter at vokalist Kimberly Goss flyttet fra Sverige til Finland og gjenopprettet bandet.
Han påtok seg rollen som tidligere hadde tilhørt Jesper Strömblad (fra In Flames).
Warmen, Nomikon, Pornonorsu, Jailbreakers, Gloomy Grim, og Soulgrind. Til tider komponerte han også filmmusikk.
Når Alexander Kuoppala sluttet i Children of Bodom i året 2003 midt oppe i verdens turnéen deres, ble bandmedlemmene tvunget til å finne en ny gitarist i løpet av en måned. Gitaristen måtte være istand til å lære oppptil tjue sanger å spille live på kort tid. Alexi Laiho prøvde å få med Kai Nergaard (fra Griffin) uten å lykkes. Med svært liten tid igjen, kontakten han Roope, den eneste gitaristen han kunne tenkte seg som var flink nok til å lære alle sangene med mest mulig nøyaktighet som kunne erstatte Alexander, som hadde spilt i bandet i 10 år. Roope spilte Moskva konserten den 16. august vellykket. Tross at han egentlig bare var et midlertidig medlem, ble han med bandet og spilte inn "Trashed, Lost & Strungout" EP'en. Han fortsatte å spille med bandet og spilte også på "Are You Dead Yet?" tross at Alexi alltid spiller soloene på Bodom album.
Da Roope startet i Children of Bodom, inngikk han en avtale med ESP gitarer, akkurat som Alexi Laiho og Henkka Seppälä, også har gjort.


Timothy Dalton.
Timothy Dalton (født 21. mars 1946 i Colwyn Bay, Clwyd, Wales, Storbritannia) er en britisk skuespiller og den fjerde James Bond-skuespilleren. Og det er i rollen som 007, i filmene The Living Daylights og Licence to Kill, han er best kjent som.
Timothy ble født i Wales, men flyttet i tidig barndommen med familie til Belper, Derbyshire, England der han vokste opp.
Allerede i 1969 var han påtenkt rollen som James Bond i On Her Majestys Secret Service, men Dalton syntes selv at han var for ung, og takket nei. Det var først atten år senere, i 1987, at han takket ja til rollen som agent.
Filmografi.
Dalton, Timothy


Angrepet på Göteborg.
Angrepet på Göteborg i 1717 var et dristig forsøk på å stoppe den svenske kaperfarten. Skulle göteborgeskadren og Lars Gathes kaprere bli nedkjempet i sin egen hjemhavn, ville maktbalansen i Nordsjøen endres til fordel for den Danmark-Norge. Tap av verdifull tid under forberedelsene forsinket angrepet, som kom ut for sterkere motstand enn ventet.


Høyres Studenterforening i Trondheim.
Høyres Studenterforening i Trondheim (HSFT) er en politisk studentforening tilknyttet studiestedene i Trondheim. Foreningens formål er å fremme forståelsen av et konservativt samfunnssyn. HSFT er tilsluttet Høyres Studenterforbund (HSF) og arbeider med et vidt spekter av politiske saker, ikke bare utdannelsespolitikk. Formann fra oktober 2012 er Siri Holm Lønseth.
__NOTOC__
Historie.
Foreningen ble stiftet som Trondheim Konservative Studenterforening (TKSF) og hadde en blomstringsperiode fra 1947 til den gjenværende aktiviteten forsvant i 1951, i mellomtiden med rundt 140 medlemmer på det meste. Tre år senere, den 15. november 1954, var arkitekt Børre Skaslien initiativtager til å stifte TKSF på nytt, og herfra regnes gjerne foreningens moderne historie. TKSF ble den ledende politiske studenterforeningen i byen, og dens medlemmer dominerte i Studenttinget og som studentrepresentanter i samskipnadsstyrene.
Opprinnelig var ikke TKSF tilsluttet Høyre i det hele tatt, men hadde et nært samarbeid med partiet. I 1961 ble Norges Konservative Studenterforbund, senere Høyres Studenterforbund, stiftet, og representanter for TKSF og DKSF kjempet om flertallet. Etterhvert innehadde også TKSF representasjon i Trondheim Høyres styre. I 1970-årene ble det politiske studentmiljøet mer mangfoldig, og TKSF, som hadde mest støtte ved NTH, tapte innflytelse. Med stiftelsen av Rød Front våren 1970 var radikaliseringen et faktum. I 1980 ble det frittstående tidsskriftet "Kontekst" etablert, og foreningen drev også Radio KonRad, som etterhvert fikk sin politiske profil nedtonet, i perioden 1981–1988.
Fra midten av 1990-årene lå Trondheim Konservative Studenterforening nede igjen, men den 19. november 2001 ble foreningens lover revidert og et nytt styre ble valgt, og foreningen tok sitt nåværende navn.


Otto Polacsek.
Otto Polacsek (født 23. juni 1904, død ukjent) var en østerriksk skøyteløper.
Han ble overraskende europamester under vanskelige forhold i St. Moritz 1925. Han profitterte sannsynligvis på at han hadde oppholdt seg i alpebyen siden november, mens det norske laget ankom byen like før mesterskapet startet. Uten norsk deltakelse tok han sølv i EM ett år senere.


MS «Pride of Telemark».
M/S Pride of Telemark ble bygget som M/S «Stena Jutlandica» for Stena Line i 1983.
11. september 2007 kolliderte ferjen med moloen på vei inn i Hirtshals havn. Grunnstøtingen forårsaket et større hull i skroget på ferjen. Pride of Telemarks erstatningsfartøy var MS Fantaasia Skipet har en kapasitet på 1 500 passasjerer, 550 personbiler og 1 640 trailermeter. Båten 300 sengeplasser og 100 lugarer. Det er på 28 559 bruttotonn med en lengde på 155 meter og bredde på 28 meter. Skipet har fire motorer av typen CCM-Sulzer 12ZV40 med en effekt på 25 470 kw. Farten er 20 knop.
August 2011 ble skipet solgt til Indisk opphugging og seilte fra Skagen mot India 31. August.
Den 27. oktober ble skipet "beachet" i den indiske byen Alang. Dette er en av verdens største skrotplasser for skip.


Kokosmelk.
Kokosmelk er en søt, melkeaktig, hvit matingrediens laget av kjøttet fra modne kokosnøtter. Fargen og den rike smaken kommer av et høyt innhold av oljer og sukker.
Begrepet "kokosmelk" kan også brukes om den vannaktige væsken inni nøtta. Denne væsken, når funnet i en ung kokosnøtt, kan mer nøyaktig kalles kokosvann eller kokosjuice. I Malaysia og Indonesia kalles kokosmelk "santan", og i Filippinene kalles det "gata".


Spyridon Marinatos.
Spyridon Nikolaou Marinatos (gresk: "Σπυρίδων Νικολάου Μαρινᾶτος", født 4. november 1901, død 1. oktober 1974) var en av de fremste greske arkeologene i det 20. århundre. Hans viktigste oppdagelse var stedet Akrotiri, en minoisk havneby på øya Santorini som ble ødelagt og bevart for ettertiden av et massivt vulkansk utbrudd som startet myten om Atlantis. Marinatos begynte utgravninger i 1967 og døde på stedet i 1974 i en ulykke.
Marinatos var generaldirektør for antikviteter i det greske kulturdepartementet under det autokratiske styret til oberstene. Hans forhold til oberstene som hadde makten i Hellas, særlig med den avskydde Georgios Papadopoulos, åpnet byråkratiske dører for ham, men skapte kontroverser blant hans akademiske kolleger.
Hans "Crete and Mycenae" (1960) ble opprinnelig publisert på gresk i 1959. Hans oppsummering av utgravningene på Santorini er «Life and Art in Prehistoric Thera» i "Proceedings of the British Academy", utgave 57 (1972).


Spellemannprisen 2006.
Spellemannprisen 2006 ble delt ut i Chateau Neuf i Oslo lørdag 27. januar 2007. Vamp ble kåret til Årets spellemann, mens juryens hederspris ble tildelt Åge Aleksandersen, Bjørn Eidsvåg og Sissel Kyrkjebø. Prisen ble tildelt for deres langvarige karriere og ble overrekt av finansminister Kristin Halvorsen. I forkant av overrekkelsen framførte de tre Erik Byes sang «Anna Lovinda». Bransjeprisen gikk til Stargate som har markert seg som låtskrivere og produsenter for norske og internasjonale artister.
Prisutdelingen ble overført direkte på TV 2 og ble ledet av Harald Rønneberg og Thomas Numme. Dette var den 35. Spellemannpris-utdelingen og det var dette året ny rekord i antall påmeldte bidrag. Ved utløp av påmeldingsfristen, var det 608 påmeldinger (inkluderer alle sjangerklassene og musikkvideo). Forrige rekord var 568 bidrag fra Spellemannprisen 2005.
Prisen for årets musikkvideo ble delt ut dagen før, fredag 26. januar, på programmet Fredag på TV 2 og gikk til Marit Larsen. Prisen ble overrekt av den internasjonalt kjente musikkvideoregissøren Reinert Olsen (kjent som «Ray Kay») på link fra Hollywood.
Øvrige nominerte.
Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner til Årets spellemann.


Nikon.
Nikon F, en kameramodell produsert mellom 1959 og 1972
Nikon Corporation (株式会社ニコン) er et japansk firma som spesialiserer seg i optikk og bildebehandling. De har produkter som kameraer, kikkerter, mikroskoper, og måleinstrumenter.
Det ble grunnlagt i 1917 som Nihon (Nippon); firmaet skiftet navn til Nikon Corporation etter sine Nikon-kameraer i 1988.
Nikon er et selskap i Mitsubishi-gruppen.
Nikon produserer idag flere speilreflekskamera, f.eks. Nikon F6 – Nikon FM10 og digitale speilreflekskameraer som Nikon D40/D40x – Nikon D80 – Nikon D200 – Nikon D300/D300S – Nikon D2H/D2X/D2Xs – Nikon D3/D3X/D3S –
Nikkor er Nikons objektivmerke der F-fatningen er standarden for speilrefleksobjektiver. Her finnes objektiver med brennvidder fra 6mm til 2000mm og en rekke spesialobjektiver laget for medisinske formål og andre forskningsformål. Av den lange rekken anses kanskje «the holy grail» å være en av de mest klassiske. Dette er en fast Nikkor AF 85mm f/1,4 med teknisk gode egenskaper. Nikkor produserer også optikk for storformatkameraer.
Nikon D4 er deres profersonelle kamera idag. Nikon D3200 er deres nybegynner modell.
Nikon D800 vant i 2012 pris i Eisa for årets kamera. D4 vant pris for årets beste profesjonelle kamera.


Sønningdal Elektro.
Sønningdal Elektro er et elektroinstallatørfirma med base på Akland i Risør kommune. Firmaet ble grunnlagt i 1985 etter å ha blitt skilt ut fra Brødrene Sønningdal. Brødrene Sønningdal fortsatte som forretning for elektriske artikler og er i dag forhandler for Elkjeden.
I dag har Sønningdal Elektro 8 ansatte og kan tilby det meste innen elektroinstallasjoner.


Angrepet på Strömstad.
Angrepet på Strömstad ble det blodigste nederlaget for Tordenskjold i møte med meget hard motstand. Før og under angrepet begikk Tordenskjold flere store og til dels utilgivelige taktiske feil med altfor mye dristighet. Som ved angrepet på Göteborg fikk underordnedes svikt alvorlige konsekvenser.
Strömstad
Strömstad


Godzilla.
thumb
Godzilla (ゴジラ, gojira) er et fiktivt dinosaurlignende monster, som hadde sin debut på kinolerettet i 1954. Filmserien omfatter i dag 28 offisielle filmer fra det japanske filmstudioet Toho, den seneste fra 2004. Godzilla er det mest kjente monster av alle monster som har kommet i den japanske filmgenren Kaiju Eiga.
Godzilla sies opprinnelig å ha vært en dinosaur av typen "godzillasaurus", som lå i dvale på havets bunn, men våkner til livet igjen ved atomprøvesprengninger. Radioaktiv strålining gjør at Godzilla muterer. Godzilla blir større og får nye egenskaper, blant annet at kan han sprute en kraftig radioaktiv eldstråle ut av munnen. Han har ved flere tilfeller inntatt japanske storbyer og gjort stor skade. Han har også utkempet kamper mot mange andre kjempemonstre, deriblant King Kong, Mothra, King Ghidorah og Rodan. Godzillas lengde varierer i de ulike filmene mellon 50 og 100 meter, og hans vekt varierer mellen 20 000 og 60 000 tonn.
Godzilla er normalt en stor trussel mot menneskeheten, for det meste i Japan, men har i en del filmer også forsvart jorden mot inntrengere fra rommet. I noen filmer har Godzilla også en son, "Minira".
Serien av Godzillafilmer bruker å deles inn i tre perioder, "Showa", "Heisei" og "Mire". Showa er tidsperioden før Hirohitos tid som keiser. Mellom 1954 og 1975 ble det produsert 15 filmer, mange av den samme regissøren som gjorde den første Godzillafilmen, Ishirô Honda. I den førsta filmen lykkes det å drepe Godzilla, men Godzillas store popularitet gjorde at det ble laget flere filmer om monsteret. I begynnelsen av 70-tallet ble den japanske filmindustrien rammet av en krise, som igjen medførte at Godzilla-serien stoppet opp i en periode. Etter filmen "Return of Godzilla" i 1984 startet Heisei-serien, som har fått navn etter embetsperioden før Japans nåværende keisar, Akihito, med "Godzilla vs. Biollante" i 1989 og avslutter med "Godzilla vs. Destroyah" i 1995, der Godzilla dør igjen. I 1998 kom det en amerikansk Godzilla-film fra TriStar Pictures. Filmens store avvikelser fra den tradisjonelle Godzilla gjorde at mange fans i
Japan og andre land ble skuffet. Dette fikk Toho til å starte en ny serie av filmer året etter, tross at man egentlig hadde planlagt en lengre pause i produksjonen. Den nye filmserien kalles ofte "Mire"serien, etter "millennium". Den nye serien filmer karakteriseres blant annet av at man i hver film bare velger å referere til den første filmen fra 1954 og se bort fra samtlige Godzilla-filmer som har kommet i mellomtiden.
Relaterte filmer.
I 1998 ble det laget en amerikansk Godzillafilm, denne også med tittelen "Godzilla". Ettersom Godzilla i den nye filmen avviker kraftig fra den tradisjonelle Godzilla hva gjelder utseende og atferd kalles han ofte "GINO" (Godzilla In Name Only) av de som kun godkjenner den offisielle japanske serien. I filmen Godzilla 2000 som kom 1999 i Japan og 2000 i de fleste andre steder i verden forklarer de at USA ikke ble angrepet av Godzilla likevel, men et monster ved navn Zilla. Dette er da noe som har skapt mye diskusjon om at den amerikanske Godzilla filmen burde blitt omdøpt til Zilla. I filmen Godzilla: Final Wars så bekjemper den originale Godzilla den amerikanske Zilla ved å ødelegge operaen i Sydney.


Inferno 2001.
Inferno-festivalen ble arrangert på Rockefeller og John Dee i Oslo i 2001.


Winona Ryder.
Winona Laura Horowitz (født 29. oktober 1971 i Olmsted County i Minnesota), kjent som Winona Ryder, er en amerikansk skuespillerinne.
Ryders foreldre var medlemmer av et hippie-kollektiv, og flyttet en hel del før hun ble født. Hun har tre søsken. På begynnelsen av 1980-tallet slo de seg ned i Petaluma i California.
Sitt store gjennombrudd fikk Ryder med Heathers i 1989, en svart komedie med Christian Slater. I 1990 fikk hun en stor rolle i Tim Burtons "Edward Saksehånd", der hun spilte mot Johnny Depp. Hun var forlovet med Depp i tre år.
I 1994 ble Winona Ryder nominert til Oscar for sin innsats i Little Women.
Julen 2001 ble Ryder arrestert for å ha stjålet klær for tusenvis av dollar i en eksklusiv klesbutikk.


Grunntall.
Grunntallet (også kalt "radiks" eller "basetall") er antallet unike siffer inkludert null, som brukes i et posisjonsbasert tallsystem. For eksempel har titallsystemet grunntallet ti, derfor kan én enkelt posisjon i tallet ikke få en større verdi enn ni før det blir nødvendig å øke verdien på neste posisjon.
Den høyeste verdien et tallsystem kan bruke uten å legge til et ekstra siffer er én mindre enn grunntallet som blir brukt. Grunntallet er alltid verdien to eller høyere ettersom et tallsystem med bare verdien null er poengløst.
Hvis det ikke er åpenlyst hvilket tallsystem som blir brukt i et tall kan grunntallet skrives med senket skrift etter tallet. Grunntallet skrives da i titallsystemet. For eksempel tilhører 112 det binære tallsystemet og har samme verdi som 310 i titallsystemet.
Bruksområder.
Desimaltallsystemet med grunntall 10 som vi bruker til vanlig, er trodd til å ha oppstått pga. menneskenes ti fingre, selv om noen sivilisasjoner er kjent til å ha brukt andre grunntall.
Historiske systemer.
Den babylonske sivilisasjonen er kjent til å ha brukt grunntall 60. Det var likevel ikke 60 forskjellige symboler. Hvert siffer ble representert ved bruk av et modifisert desimaltall system, for eksempel "12 35 1" = 12×60^2 + 35×60 + 1. Babylonerene brukte nummer symboler.
Andre grunntall i menneskets språk.
Flere av de australske stammespråkene bruker binært eller et binærtaktig tellesystem. For eksempel i Kala Lagaw Ya er tallene fra én til seks: "urapon", "ukasar", "ukasar-urapon", "ukasar-ukasar", "ukasar-ukasar-urapon", "ukasar-ukasar-ukasar".
Flere tradisjonelle målesystemer bruker grunntallet tolv, som for eksempel et dusin (12) eller et gross (12 x 12 = 144), og lengdenheten en fot (12 tommer).
Noen europeiske språk som baskisk, fransk, dansk og det østeuropeiske språket Ainu bruker et tallsystem med grunntall tyve. Mayaene og aztekereene brukte også grunntallet tyve.
Datamaskiner.
I datamaskiner blir det binære med grunntall 2 og det heksadesimale med grunntall 16 mye brukt. På de helt grunnleggende nivåene opererer maskiner bare med verdiene 0 og 1. Den hexadesimale systemet for datamaskiner fungerer ved å representere hvert siffer som en samling av fire binære sifre. Verdiene 10 til 15 blir representert med sifrene A, B, C, D, E og F.
Tallsystem med oktale tallsystemet med grunntall åtte er også brukt i datamaskiner for å representere binære nummer. I dette tilfellet blir bare sifrene 0 til 7 brukt. De oktale sifrene blir representert ved å samle 3 og 3 siffer sammen.


Hydrogenperoksid.
Hydrogenperoksid (H2O2) er en blek, blålig væske og den enkleste av peroksidene.
Det er en kraftig oksidant, og brukes derfor som blekemiddel og til desinfeksjon.
Historie.
Hydrogenperoksid ble først isolert i 1818 av Louis Jacques Thénard, han lot bariumperoksid reagere med salpetersyre. En forbedret versjon av denne prosessen anvender saltsyre etterfulgt av svovelsyre for å precipitere bariumklorid-biproduktet.
Kjemiske egenskaper.
Hydrogenperoksid er en kraftig oksidant. Den overgås dog av fluor, hydroksylradikaler og ozon, men er kraftigere enn kaliumpermanganat, klor, klordioksid, m.fl.
Hydrogenperoksid spaltes spontant til vann og oksygen


Inferno 2002.
Inferno-festivalen ble arrangert på Rockefeller og John Dee i Oslo 29. og 30. mars 2002.


Waterlow-skalaen.
Waterlow-skalaen er en numerisk skala som brukes innen sykepleie for å vurdere pasienters risiko for å utvikle trykksår. Skalaen tar i betraktning faktorer som kroppsbygning/BMI, hudtilstand, kjønn, alder, ernæringstilstand, kontinens og mobilitet. Den gir også råd om hva slags tiltak som er nødvendig avhengig av pasientens poengsum.


Inferno 2003.
Inferno-festivalen ble arrangert på Rockefeller og John Dee i Oslo 17.-19. april 2001.


Bobby McLean.
Bobby McLean (født 1895, død 16. mai 1964) fra Chicago var en amerikansk skøyteløper.
Han var en av de beste profesjonelle skøyteløpere i USA under første verdenskrig. Han var amerikansk mester fire ganger (1911–1914), og han slo Oscar Mathisen under hans opphold i USA. I 1920 kom han til Norge for revansjeoppgjør om det profesjonelle verdensmesterskap. Dette ble et møte som ble imøtesett med stor interesse, og som samlet et stort publikum på Frogner stadion. Stor var derfor jubelen da Oscar Mathisen gikk seirende ut av duellen.


Christian Slater.
Christian Slater (født Christian Michael Leonard Hawkins 18. august 1969 i New York) er en amerikansk skuespiller.


Peavey Electronics.
Peavey Electronics Corporation er en av verdens største produsenter av lydutstyr. De har hovedkvarter i Meridian, Mississippi i USA.
Historie.
Hartley Peavey grunnla Peavey Elecronics i 1965 etter at han bygde sin første forsterker i 1957. Siden begynnelsen har Peavey Electronics vært privateid, og har vokst enormt siden den spede begynnelsen i Hartleys kjeller.
Firmaet har et åpent museum med gjenstander med tilknytning til Peavey Electronics og deres mer berømte brukere.


Angrepet på Nya Varvet.
Angrepet på Nya Varvet om natten mellom 7. oktober og 8. oktober var høydepunktet i den berømte sjøkrigeren Tordenskjolds karriere etter Slaget i Dynekilen. En dristig og usedvanlig frekk overrumpling i en måneskinnsnatt med sjaluppene som snek seg inn i Nya Varvet med verftet og ankerplassen etter hans ånd. Det var også hans siste kamp.
Nya Varvet
Nya Varvet


Hoxton.
Hoxton er et område i bydelen Hackney i London, rett nord for City of London. Hoxton er området mellom Old Street, City Road, Regent's Canal og Kingsland Road.
Navnet "Hogesdon" («Svinegården») er tidligst nevnt i Domesday Book fra det 11. århundre. På 1500-tallet ble Hoxton tatt i bruk som et rekreasjonsområde for den stadig mer overfylte byens borgere. Det ble anlagt hager og fornøyelsesparker langs dagens Hoxton Street, som ble kalt for «Pimlico Path». Navnet Pimlico er ikke sikkert forklart, men antas å være et personnavn. Pimlico ble etter hvert et synonym for rekreasjon og fornøyelser, og smitta seinere over på det området i Westminster som i dag heter Pimlico. Foruten de populære hagene og turstiene ble det på denne tida også bygd en del herskapshus i Hoxton, særlig for utenlandske ambassadører og hoff-folk.
Etter bybrannen i 1666 fikk Hoxton en tilstrømning av mennesker som hadde mista husene sine og ville etablere seg utafor byen. De gamle herskapshusene forfalt; mange av dem ble tatt i bruk som dårekister eller fattighus.
Under industrialiseringa på 1800-tallet ble Hoxton fylt opp med rekkehus for arbeiderklassen, samtidig som det kom opp lettere industri (bryggerier, møbel- og treindustri) langs den nyanlagte Regent's Canal. Når forstadsbanene samtidig gjorde det mulig for de mer velstående å bosette seg lenger vekk fra byen, trakk middelklassen vekk fra Hoxton, og Hoxton ble i løpet av århundret et reint arbeiderklassestrøk med boliger av enkleste standard – til dels slumprega.
Tyske bombefly teppebomba Hoxton under Blitzen i 1940-41, og mye av området lå i ruiner til lenge etter krigen. Ny offentlig boligbygging i form av blokker av dårlig kvalitet har etterlatt deler av Hoxton som en moderne slum. Samtidig førte industriutviklinga etter krigen til at mye av småindustrien i Hoxton ble nedlagt.
Fra 1980-tallet og framover er mange av de forlatte lagerbygningene og verkstedene blitt tatt i bruk av unge kunstnrere på jakt etter rimelige atelierer, og fra 1990-tallet er tidligere kontorbygninger og butikker blitt brukt til kunsthappeninger, raveparties og musikklubber. Tilstedeværelsen av interessante kunst- og musikkscener har i sin tur trukket ny virksomhet som tidsskrifter, designbyråer og IT-firmaer til Hoxton. Ved århundreskiftet hadde Hoxton skifta karakter fra et fattig arbeiderstrøk til et pulserende kunst- og underholdningsdistrikt med barer, nattklubber, restauranter og gallerier – særlig sentrert rundt Hoxton Square.
Eiendomsutviklere har sett muligheten for å gjøre profitt på Hoxtons nye og trendy image, og de bratt stigende tomte- og leieprisene har skapt bekymring hos etablerte beboere for å bli pressa ut av området. Utviklinga ventes å akselerere med forlengelsen av East London-linjen som er planlagt i 2010.


Karl Wazulek.
Karl Wazulek (født 13. desember 1914, død 10. mars 1958) var en østerriksk skøyteløper.
Han ble europamester 1935, etter å ha tatt bronse i sin EM-debut ett år tidligere. I 1938 tok han sølv i VM. Han ble østerriksk mester 1939–41. Mesterskapene var i denne perioden kombinerte tysk-østerrikske mesterskap, og Wazulek var best totalt, og regnes også som tysk mester i disse mesterskapene.
I januar 1943 kom han tilbake fra Østfronten, skadet og med en amputert fot. Han ble trener for the ungarske landslaget, og trente det ungarske landslaget, blant dem Kornél Pajor, i mange år.


Bradley Nowell.
Bradley James Nowell (født 22. februar 1968, død 25. mai 1996) var en innflytelsesrik amerikansk musiker som fungerte som hovedsanger og gitarist i ska-punk-reggae-fusion-bandet Sublime.
I en alder av 28 år, rett før Sublimes selvtitulerte debutalbum på stort selskap kom ut, døde han av en overdose heroin.
1968-1988.
Da Bradley var et barn, var musikk viktig for ham. Bradleys mor heter Nancy Nowell-Watilo. Hun er musiker med en perfekt kast. Bradleys far heter James Nowell. Han likt spille guitar på familieforsamlinger. På fridager, Bradley og James spilt guitar for mange timer.
I en alder av 10 år, ble foreldrene James og Nancey skilt. Bradley levde med sin mor i Orange County. I 1981 levde han med sin far i Long Beach, California.


Horror of Fang Rock.
"Horror of Fang Rock" er en "Doctor Who"-historie på fire episoder som ble vist på BBC One fra 3. til 24. september 1977.
1.
Fyrvokteren Vince står på toppen av et fyrtårn på begynnelsen av 1900-tallet og ser på at et lilla objekt faller ned i sjøen. Han roper på en annen fyrvokter, Reuben, som sier at det mest sannsynlig var en meteor. En tredje mann, Ben, kommer opp og spøker med at de ser etter damer. Ben og Reuben går deretter ned for å spise middag mens noe i sjøen ser på dem. De krangler om strøm eller olje er best. Vince roper ned at det har kommet tåke og Ben går opp for å sjekke. Imens materialiserer Doktorens tardis i nærheten av fyrtårnet. Oppe i tårnet kjenner de at det har blitt kaldere og Vince sier kulden kommer fra det som landet i sjøen. Han starter hornet i tårnet. Reuben kommenterer at tåken føles unaturlig og at i løpet av 30 år har han alltid visst når tåken kommer. Lyset i tårnet går.
Doktoren og Leela har kommet ut av tardisen og hun tror hun er i Brighton, som er det stedet Doktoren opprinnelig prøvde å materialisere tardisen. Han innrømmer at de er på feil sted og går mot fyrtårnet for å spørre om veien.
Inne i tårnet begynner lyser plutselig å virke, og Ben, som jobbet på generatoren i fyrrommet, er forvirret fordi det ikke var han som fikset den. Etter at han går opp i tårnet igjen begynner noe grønt bak generatoren å lyse. Etter noen få minutter går lyset igjen og da Ben går ned for å sjekke generatoren blir han angrepet.
Doktoren og Leela ankommer tårnet og går inn, gjennom fyrrommet og opp trappa hvor de møter Vince. Doktoren sier at han ikke så Ben i fyrrommet og han går for å sjekke mens Leela blir igjen. Hun sier hun er kald og Ben tilbyr henne varmere klær. Doktoren åpner utgangsdøra og roper etter Ben, men han svarer ikke. Han begynner å se på generatoren og finner Ben død samtidig som at Vince kommer ned trappa. Doktoren sier at Ben døde av et elektrosjokk og Vince går opp for å fortelle Reuben hva som har skjedd mens Doktoren undersøker fyrrommet. Han finner Bens lanterne på gulvet, som er flattrykt.
Reuben tror ikke Ben ble drept av et uhell og mistenker Doktoren og Leela. Han går ned for å snakke med dem, og Doktoren spør om han tror de står bak Bens død. Reuben svarer at han vet hva han vet. Han tar med seg et klede ned i fyrrommet for å legge over Ben. Leela spør Doktoren om morderen vil komme tilbake og hun er interessert i å jakte på det. Doktoren sier han ikke er interessert i å leke gjemsel i tåka med noe som kan knuse lanterner og dreper ved hjelp at elektrisitet. Doktoren går for å snakke med Vince og hun sniker seg ned trappa, forbi Reuben i fyrrommet og ut i tåka.
Vince forteller Doktoren om objektet som falt i sjøen like før tåka og kulden kom. Reuben kommer opp mens de prater, og forteller Vince at han kan gå og spise middag. Han ser bare på Doktoren. Utenfor har Leela imens funnet død fisk i vannet og hun hører spraking, som Vince også hører i tårnet da han går ned trappa. Leela blir forfulgt av vesenet som lyser grønt da hun går tilbake til tårnet. Vince finner ikke Ben i fyrrommet. Han roper opp til Reuben at Ben har våknet igjen, men Reuben tror ikke på ham. Leela kommer tilbake og forsikrer Ben om at de døde ikke går. Hun tror noe utenfor har flyttet på ham.
I toppen av tårnet ser Doktoren et lys som viser seg å være en yacht. Reuben roper ned til Leela og Vince som kommer opp samtidig som at lyset går igjen. Reuben tenner nødbluss, men yachten går på land.
2.
De løper ned for å se om det finnes noen overlevende mens Leela passer på hornet. Plutselig begynner lyset å virke igjen og Leela ser et vesen som ser ut som en grønn kule som beveger seg rundt utenfor fyrtårnet. De andre tar med seg tre overlevende tilbake til fyret. De er oberst James Skinsale, lord Palmerdale (som eier yachten) og Adelaide, som er Palmerdales sekretær. Reuben går opp i lamperommet igjen mens de overlevende varmer seg rundt ovnen i oppholdsrommet. Leela forteller Doktoren om vesenet hun så og Reuben hører det. Han sier at det er monsteret i Fang Rock.
Palmerdale forlanger klær og drikke, men Vince forteller ham at alkohol ikke er tillatt i fyret. Doktoren går ned og spør dem ut om styrmannen Harker, som ble igjen for å sikre båten. Skinsale svarer at det er på grunn av Harker at de overlevde og Doktoren spør om hvorfor de forliste. Han får ikke noe svar. Vince sier han må gå til fyrrommet for å fylle på kjelen og Leela blir med. Palmerdale er ivrig etter å komme seg til London før børsen åpner, men Doktoren sier at det er umulig i tåka.
I fyrrommet hører Leela noe utenfor og hun sender Vince for å hente Doktoren. Det viser seg å være Harker som har med seg et lik. Doktoren kommer ned og det viser seg å være Ben. Harker sier han fant ham flytende i sjøen. Leela spør om det er monsteret i Fang Rock som spiste ham, men Doktoren tror at det er noen som prøver å studere anatomi. Vince kommer ned og er overbevist om at Ben gikk ut etter at han døde. Doktoren sier at det elektriske sjokket fikk ham til å besvime, han vaklet deretter ut av fyrtårnet og druknet. Etter at Vince går tilbake til fyrrommet spør Leela Doktoren om hvorfor han ikke fortalte sannheten. Doktoren svarer at han ikke vet hva sannheten er enda.
Palmerdale sier at de skal fortsette båtreisen, men Harker nekter. Han påstår deretter at det er besetningen i fyrtårnet sin feil at de krasjet og at det derfor er deres ansvar at han kommer seg til London tidsnok. Doktoren kommer opp og sier at de alle skal bli i tårnet mens han går ut. Adelaide spør om hun kan få et rom å sove i og Reuben foreslår at hun kan bruke en av køyesengene i soverommet. Oppe i lamperommet ser Vince og Reuben på Doktoren og Leela som går gjennom tåka. Reuben forteller at Leela så monsteret og at det er 80 år siden noen så det sist. Den gangen døde to menn og en ble gal.
Doktoren holder et kompass der Leela så monsteret og nålen går rundt. Han sier at det er fra et elektrisk felt som er sterkt nok til å drepe. Leela viser ham de døde fiskene, og de går tilbake til fyret mens monsteret følger etter. I fyret blir det klart at Skinsale har gitt Palmerdale informasjon som vil gjøre ham rik mot at Palmderdale rev i stykker Skinsales gjeldsbrev. Palmerdale truer Skinsale med å avsløre ham, men Skinsale svarer at det ikke finnes bevis og at ingen vil tro ham. Doktoren og Leela kommer tilbake til fyret og han forteller henne at han tror det Vince så var et romskip som krasjlandet i sjøen. Han tror tåka er et forsøk på å isolere dem og at monsteret vil angripe snart. I oppholdsrommet har Skinsale sovnet og Palmerdale prøver å få Harker til å sende en beskjed med morseapparatet til børsmeglerne. Harker forteller ham om alle dem som døde og angriper Palmerdale. Doktoren kommer inn og han og Skinsale separerer de. Doktoren forteller dem at fyrtårnet er under angrep, og innen soloppgang kan de alle være døde. Utenfor kommer monsteret nærmere fyrtårnet.
Oppe i lamperommet forteller Reuben Vince at det er tid for å fylle på kjelen igjen. Vince er nervøs for at det som skjedde for 80 år siden vil skje igjen og Reuben tilbyr seg å gjøre det. Doktoren forteller de andre i oppholdsrommet at ingen må forlate fyret. Palmerdale blir sint og Leela truer med å kutte ut hjertet hans hvis han ikke gjør som Doktoren sier. Leela synes at det blir kaldere, slik som det ble sist gang monsteret nærmer seg, og lyset blir svakere. Plutselig hører de at Reuben hyler nede i fyrrommet.
3.
Doktoren og Leela løper ned og de finner utgangsdøra åpen. Oppe i oppholdsrommet har Adelaide blitt hysterisk etter at hun hørte hylet. Harker går ned for å hjelpe og Palmerdale sier at de bør holde sammen. Harker er på vei ut av tårnet, men ser Reuben som kommer ut av rommet hvor de lagrer kull. Han sier at Harker skal la ham være og går opp trappa. Doktoren og Leela kommer tilbake og Harker forteller dem at Reuben også er tilbake. De går opp mens Harker sikrer utgangsdøra. I oppholdsrommet prøver Palmerdale å få Skinsale til å sende meldingen, men han nekter fordi det vil ruinere ham. Doktoren kommer inn og spør hvor Reuben gikk. Skinsale svarer at han var utenfor rommet for litt siden og Doktoren går opp til soverommet. Palmerdale går også opp og Skinsale følger etter ham.
Doktoren banker på døra til soverommet, men Reuben svarer ikke. Han står helt stille inne i rommet og lyser grønt. Doktoren tror det er sjokk og sender Leela ned i fyrrommet for å fortelle Harker at han må fylle på kjelen. Oppe i lamperommet prøver Palmerdale å overtale Vince til å sende meldingen og Vince går med på det etter at han blir tilbudt £100. Skinsale står i trappa og lytter. På utsiden av tårnet klatrer monsteret opp til rekkverket rundt balkongen på utsiden av lamperommet. Doktoren kommer opp for å snakke med Vince og Palmerdale sniker seg ut på balkongen.
Nede i fyrrommet forteller Leela Harker at han må fylle på kjelen og tar sleggen Harker brukte til å sikre døra. Vince lurer på om det er monsteret i Fang Rock som har kommet tilbake. Doktoren tror ikke på historien og sier at de er åtte og monsteret bare en. Ute på balkongen begynner det å lyse grønt og Palmerdale blir angrepet. I oppholdsrommet har Adelaide blitt sint på grunn av det Skinsale har fortalt henne om Palmerdale. Hun tror ikke på det og går for å finne Palmerdale for å fortelle ham om det. Skinsale smiler og går mot telegrafen.
Utenfor soverommet truer Leela med å slå ned døra med slegga hvis Reuben ikke svarer. Oppe i lamperommet sier Doktoren til Vince at de bør bli i fyrtårnet resten av natten. Han hører at Leela prøver å slå ned døra og går ned og stopper henne. Han forteller henne at Reuben kommer ut når han er klar. Adelaide kommer opp trappa for å finne Palmerdale, men Doktoren sender henne ned til oppholdsrommet igjen. Vince leter etter Palmerdale ute på balkongen, men finner ham ikke. Han går for å si fra til de andre, men ombestemmer seg og tenner på pengene han fikk, slik at de ikke skal tro at han har gjort noe.
Doktoren ber Leela om å hente alle sammen til oppholdsrommet. Skinsale er skeptisk når Doktoren forteller om at angriperen er utenomjordisk. Leela kommer tilbake med Harker og sier at hun ikke kan finne Palmerdale. Vince ringer ned og sier at han tror at Palmerdale har falt ned fra balkongen. Doktoren, Harker og Skinsale går ut for å sjekke mens Reuben står i trappa og ser på.
Doktoren tar med seg liket av Palmerdale inn og Harker sikrer døra. Adelaide beskylder Skinsale for å ha drept ham, men Doktoren sier at han ble drept av elektrisitet og han var død før han traff bakken. Han finner deretter ut at Skinsale har ødelagt telegrafen og dermed isolert dem fra fastlandet. Vince ringer ned og forteller at trykket i kjelen har gått ned og hornet ikke virker. De går ned og finner Harker død. Doktoren sender resten tilbake til oppholdsrommet og går inn i kullrommet hvor han finner liket av Reuben som har vært død i flere timer.
4.
Vince står oppe i lamperommet da monsteret, utkledt som Reuben, kommer opp og dreper ham. Leela fyller på kjelen mens Doktoren lurer på hva han skal gjøre. Hun foreslår at de later som at de tror monsteret er Reuben slik at de kan komme nær nok, og drepe det. Doktoren sier at det ikke går fordi de vil bli drept først av elektrisiteten. Han finner et effektrele på generatoren som driver en sender for et nødsignal og ber Leela om å ta med alle sammen til lamperommet fordi det er det enkleste rommet å forsvare.
Leela forteller Skinsale og Adelaide i oppholdsrommet at monsteret har kommet seg inn i fyrtårnet og de må slåss. Adelaide besvimer. Doktoren ransaker soverommet og gjemmer seg når monsteret kommer. Reuben letter etter ham men finner ham ikke fordi han fordi han henger etter vinduskarmen på utsiden av fyret. I mens har Adelaide våknet opp igjen og Leela forteller at de må gå til lamperommet. Plutselig kommer monsteret inn gjennom døren. Doktoren klatrer inn igjen og finner monsterets sender. I oppholdsrommet dreper monsteret Adelaide. Leela kaster kniven sin på det, men den går rett gjennom. Hun og Skinsale løper ut av rommet og opp trappa hvor de møter på Doktoren. Han forteller dem at de må gå opp til lamperommet og spre pulveret i signalrakettene i trappa.
Han setter seg ned i trappa og monsteret kommer. Det skifter fasong fra Reuben til sitt egentlige utseende. Doktoren gjenkjenner det som en rutaner. Den forteller Doktoren at den er en speider med en ny forvandlingsteknikk. Doktoren håner den ved å nevne at de taper krigen mot sontarerne. Rutaneren sier at de akter å invadere jorden og bruke den som en strategisk utpost. Doktoren svarer at rutaneren har feilet og at han har tatt ned senderen. Rutaneren mener at signalet ble kringkastet lenge nok og det følger etter Doktoren opp trappa.
Doktoren tenner en fyrstikk og kaster det på pulveret som Skinsale og Leela har spredt i trappa og rutaneren hyler i smerte. Doktoren ber dem om å finne mer siden varme skader rutanere. De fyller opp rakettkasteren for signalrakettene med det de kan finne. Doktoren er bekymret over rutanernes moderskip, men han tror at hvis de klarer å skyte det ned, vil rutanerne la jorden være i fred. En laser kan ødelegge skipet når det lander fordi det da vil slå av skjoldene. Leela foreslår at de kan bruke fyrets lys, men Doktoren sier at han trenger en diamant for å forsterke lyset. Skinsale nevner at Palmerdale alltid gikk med diamanter.
Doktoren og Skinsale går forsiktig ned mens den skadde rutaneren sakte begynner å klatre opp fra bunnen av trappa. Skinsale finner diamantene på Palmerdale og gir dem til Doktoren, som tar en, kaster vekk resten og løper opp trappa. Skinsale begynner å plukke opp resten av diamantene samtidig som at rutaneren kommer opp trapp og dreper ham. Da Doktoren når toppen av trappa tenner Leela på rakettkasteren som treffer rutaneren. Doktoren begynner å klargjøre laseren mens Leela går ned trappa og ser på at rutaneren dør. Utenfor nærmer moderskipet seg. Doktoren gjør ferdig laseren og retter den mot skipet. Han slår den på, og de løper ned trappa. På vei ned plukker Leela opp kniven sin fra oppholdsrommet. De løper ut av fyret og gjemmer seg bak en stein rett før laseren treffer moderskipet og det eksploderer.
Leela blir blindet og ber Doktoren om å drepe henne, men han sier at det vil gå over. Han forteller henne at øynene hennes har skiftet farge til blått på grunn av eksplosjonen. De går inn i tardisen og forlater stedet mens Doktoren deklamerer et dikt av Wilfrid Wilson Gibson.
Produksjon.
Robert Holmes hadde opprinnelig planlagt å forlate serien etter sesong 14 sammen med produsent Philip Hinchcliffe. Selv om han fikk lov til å skrive historier for serien, var han mer interessert i å skrive på heltid igjen. Han ble dog spurt om han kunne bli seks måneder til for å hjelpe den nye produsenten, Graham Williams. I denne perioden så Holmes etter en erstatter. Han spurte blant annet Terrance Dicks, som tidligere hadde vært manusredigerer, om han var interessert i returnere. Dicks avslo, men han tilbydde seg å skrive den første historien for sesong 15.
Dicks tenkte ut en historie kalt "The Vampire Mutations" (eller "The Witch Lords"), som ble bestilt 11. januar 1977. På denne tiden holdt BBC på med å spille inn en serie basert på Bram Stokers "Dracula" og sjefen for serier, Graeme MacDonald, ba Williams om å forkaste historien etter at Dicks hadde skrevet det første utkastet. Han var redd for at det ville se ut som at "Doctor Who" gjorde narr av BBCs versjon av "Dracula". Dicks gikk med på å skrive en annen historie, men siden de nå måtte begynne å produsere sesong 15, ble det bestemt at de skulle produsere "The Invisible Enemy", som var den andre historien i sesongen, først. En omskrevet versjon av "The Vampire Mutations" ble senere spilt inn som en del av den 18. sesongen og kalt "State of Decay".
Arbeidstitlene på historien var "The Rocks of Doom", "The Monster of Fang Rock" og "The Beast of Fang Rock" før de endte opp med "Horror of Fang Rock". Paddy Russell ble utpekt som regissør for historien. Dette var den fjerde, og siste, "Doctor Who"-historien som hun regisserte. Hun merket seg tidlig at det kom til å bli vanskelig å spille inn historien på grunn av at den foregår i et fyrtårn. Kurvete sett er vanskelige å filme og veggene på lamperommet består av glass. Hun flyttet derfor så mange scener som hun kunne fra lamperommet til andre rom.
Det viste seg også at det ikke var plass til å spille inn serien hos BBC så for første gang i "Doctor Who"s historie spilte de inn en historie i et studio utenfor London. De endte opp hos Pebble Mill i Birmingham. Pebble Mill var interessert i å få flere jobber, og de arbeidet derfor ekstra hardt for å få til historien. De spilte den inn 25.–26. mai og 7.–9. juni.
Louise Jameson gikk med på å spille Leela i en sesong til mot at hun slapp å ha på seg brune kontaktlinser. Dicks skrev derfor en scene i "Horror of Fang Rock" hvor Leelas øyne forandrer farge etter at hun ser på eksplosjonen på slutten av historien.
Dette er den første, og til dags dato, den eneste historien hvor vi får se en rutaner. De hadde tidligere blitt nevnt i historiene "The Time Warrior" og "The Sontaran Experiment" som sontarernes fiende.
Året historien foregår blir ikke eksplisitt nevnt, men det blir referert til at 80 år siden er i 20-årene. Dette antyder at historien foregår på begynnelsen av 1900-tallet. Edvard VII av Storbritannia, som regjerte fra 1901 til 1910, blir også nevnt. I Lance Parkins uoffisielle kronologi "AHistory" står det at historien foregår rundt 1902.
Utgivelser.
Historien ble utgitt på VHS i juli 1998. 17. januar 2005 ble den utgitt på DVD.
Terrance Dicks skrev også boken basert på historien og den ble utgitt av Target Books i mars 1978. Dette er den 32. boka i Targets "Doctor Who"-serie. Omslaget ble tegnet av Jeff Cummins.


Sublime.
Sublime var et innflytelsesrikt amerikansk band fra Long Beach, California. Musikken var en kombinasjon av dub, ska, punk.
Sublime hadde tre medlemmer: Bradley Nowell (vokalist og gitar), Bud Gaugh (trommer) og Eric Wilson (bassgitar).
Bandet slo gjennom med sitt tredje album, men Nowell døde av en overdose heroin like før albumet ble sluppet, og bandet gikk i oppløsning kort tid etterpå.
Sublime har solgt åtte millioner album på verdensbasis.


Gwenddoleu ap Ceidio.
Gwenddoleu ap Ceidio, (død ca 573) var en britisk konge og hans kongedømme var i den vestlige delen av nordlige England i området rundt Hadrians mur og Carlisle under tiden etter at romerne hadde trukket seg ut.
Genealogier har gjort ham til en etterkommer av Coel Hen som man antar har styrt mye eller hele det nordlige England etter at romerne trakk seg ut. Gwenddoleu var derfor sannsynligvis enten arving til et av de mange rikene som oppsto etter Coel Hens kongedømme, eller han kan ha vært en tronraner som påsto å være en etterkommer av Coel Hen for å legitimere sin ætts krav til kongedømmet.
Svært lite er kjent om hans kongedømme, men det endte, slik det er beskrevet i "Annales Cambriae", da sønnene til Eliffer, Peredur og Gwrgi, samkonger av York, drepte ham i slaget ved Arfderydd i 573. Dette var et av mange slag som ble utkjempet mellom britiske konger som ledet de ulike småstatene som ble dannet som en følge av at romerne trakk seg ut.
Selv om Gwenddoleu ikke spiller noen rolle i den arthurianske legenden var hans rådgiver og skald Myrddin, også kjent som Myrddin Wyllt, med og dannet deler av legenden som angår trollmannen Merlin. Det er sagt om Myrddin at han ble sinnssyk av sorg som følge av Gwenddoleus død og flyktet inn i skogene i Skottland.


Robert Crumb.
Robert Dennis Crumb (født 30. august 1943) — signerer som "Robert Crumb" og "R. Crumb" — er en amerikansk kunstner, tegner og musiker som er anerkjent for hans ikoniske og særegne tegnestil og hans kritiske, satiriske, fordømmende og nedbrytende syn på hovedstrømningene i amerikansk politikk og kultur.
Crumb var en av grunnleggerne av undergrunnstegneseriene i USA og anerkjent som bevegelsens mest framtredende personlighet. Som en av de mest feirete tegneserietegnerne har Crumbs karriere likevel utfoldet seg på utsiden av av hovedstrømningene i den amerikanske tegneserieindustrien. En av hans mest kjente verker er tegneserien «Keep on Truckin'», som ble et utbredt kjennetegn for popkulturen på 1970-tallet. Andre figurer som han fremmet, bortsett fra motstridende og avslørende selvbiografiske skisser av seg selv, var "Devil Girl", "Fritz the Cat", og "Mr. Natural".
Han ble beæret med en plass i tegneserieindustriens æresgalleri med "Will Eisner Comic Book Hall of Fame" i 1991.
Liv og karriere.
Robert Crumb ble født den 30. august 1943 i Philadelphia i Pennsylvania. Hans slekt nedstammer fra England og Skottland, og er beslektet med den tidligere amerikanske presidenten Andrew Jackson på morsiden. Hans far, Charles, var en karriereoffiser i De forente staters marinekorps, hans mor Beatrice var en husmor som etter sigende misbrukte slankepiller og amfetamin. Deres ekteskap var ikke lykkelig og deres barn — Robert, Charles, Maxon, Sandra og Carol — ble hyppig vitne til deres foreldres høylytte krangling. Crumbs første arbeid som tegner var for selskapet Topps som produserte tyggegummi. Han ble ansatt av Woody Gelman og tegnet illustrasjoner for et internmagasin som tilbød premiering som brødrister og blandere til tyggegummiselgere.
På midten av 1960-tallet flyttet Crumb ut fra barnehjemmet og reiste til Cleveland i Ohio hvor han fikk arbeid for selskapet American Greetings, som produserte gratulasjonskort. Her møtte han en gjeng med unge bohemer som Buzzy Linhart, Liz Johnston og andre, og Johnston introduserte ham for sin framtidige hustru Dana Morgan. Han ble venn med en annen som bodde i Cleveland, Harvey Pekar, og Crumb kom etter hvert til å bidra med tegneserier til dennes første utgaver av sitt egenproduserte tegneserieblad "American Splendor".
I 1967, oppmuntret av positive reaksjoner på en del av sine tegninger som han hadde fått utgitt i en del undergrunnsaviser, inkludert Philadelphias "Yarrowstalks", flyttet han til San Francisco i California. Dette var sentrum for hippie- og den motkulturelle bevegelsen. Crumb, med støtte fra Don Donahue, utga det første heftet av hans tegneserie kalt "Zap Comix" den 18. januar 1968, trykket av beatpoeten Charles Plymell. Etter noen få år i California og et nytt ekteskap med Aline Kominsky-Crumb, flyttet Crumb og familien til en liten landsby i nærheten av Sauve i sørlige Frankrike hvor han fortsatt bor. Kunstneren er representert av sin agent David Zwirner i New York.
"Første mosebok".
I 2009 gav Robert Crumb ut en illustrert utgave av det gamle testamentet med tittelen "The book of Genesis – Illustrated" Schibsted Forlag står for den norske oversettelse som fikk tittelen "Genesis – 1. mosebok". I USA kom førsteutgaven i et opplag på 100 000, noe som er meget stort for en tegneserie, og boken havnet på toppen av New York Times' bestselgerliste da den kom ut den 19. oktober 2009. Tidligere tegneserieutgivelser fra kristne forlag har gjerne forkortet og dramatisert for barn, men Crumb, oppvokst som katolikk, har tatt teksten på alvor, og etterstrebet seg å holde seg så nær den autoriserte bibelteksten som mulig. Han har brukt Robert Alters engelske oversettelse av Mosebøkene (1996), samt Kong James' bibel fra 1600-tallet.
Han er gift med Aline Kominsky-Crumb, og de har datteren Sophie Crumb sammen. De er begge tegneserietegnere.


Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard.
Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard (født 29. november 1795, død 12. mai 1867 var en tysk arkeolog. Han var en av grunnleggerne av Instituto di corrispondenza archeologica, som var det første internasjonale arkeologiske selskap.
Gerhard ble født i Posen, og fikk sin utdannelse i Breslau og Berlin. I 1816 fikk han et godt rykte gjennom sine "Lectiones Apollonianae", og han ble snart etter utnevnt til professor i Posen. På grunn av dårlige øyne sa han fra seg professoratet i 1819, og i 1822 reiste han til Roma hvor han skulle bli i femten år.
Sammen med Preussens ambassadør til Roma Christian von Bunsen og andre var Gerhard i 1829 en av grunnleggerne av Instituto di corrispondenza archeologica (Instituttet for arkeologisk korrespondanse). Modellen for internasjonalt samarbeid og systematisk vitenskapelig publikasjon var inspirert av naturvitenskapsmannen og oppdageren Alexander von Humboldt. Gerhard var instituttets første sekretær.
I 1837 vendte han tilbake til Tyskland, hvor han ble ansatt som arkeologi ved Det kongelige museum. I 1844 ble han innvalgt i Preußische Akademie der Wissenschaften og utnevnt til professor ved Friedrich-Wilhelms-Universität.


Harry Harris.
Admiral Harry Harris er øverstkommanderende for "Joint Task Force Guantanamo" og kommandant for Guantanamo Bay detainment camp i Guantanamo Bay Naval Station på Cuba.
Kontreadmiral Admiral Harry B. Harris jr. ble født i Yokosuka i Japan og vokste opp i Tennessee og Florida i USA. Han fullførte sin militære grunnutdannelse som offiser i 1978, og ble så postert som kampflyver på hangarskip. Han steg i gradene etterhvert som han ble postert blant annet i Middelhavet og i Japan. Han deltok under den andre Irak-krigen og på kommandonivå for flyoperasjoner over Afghanistan.
I mars 2006 ble han øverstkommanderende for "Joint Task Force Guantanamo" og kommandant for "Guantanamo Bay detainment camp".
Etter at tre fanger i fangeleiren begikk selvmord sommeren 2006, kalte Harris deres handlinger for asymmetrisk krigføring fra deres side ("an act of asymmetric warfare"). Han hadde lest de tres selvmordsbrev, og gav uttrykk for at det ville være greit å offentliggjøre dem så snart etterforskningene rundt selvmordene var avsluttet. Men han gjorde samtidig oppmerksom på at en beslutning om å offentliggjøre dem.
Til TV2 Norge i januar 2007 svarte han istemmende da han ble spurt om han trodde at selvmordene var foretatt for å skade USAs omdømme.


Berat (region).
Regionen Berat (albansk: "Qarku i Beratit") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Berat, Kuçovë og Skrapar, og administrasjonssenteret er Berat.
Som eneste region i Albania så har Berat verken grense mot sjøen eller et annet land.


Dibër (region).
Regionen Dibër (albansk: "Qarku i Dibrës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Bulqizë, Dibër og Mat og administrasjonssenteret er Peshkopi.


Durrës (region).
Regionen Durrës (albansk: "Qarku i Durrësit") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Durrës og Krujë, og administrasjonssenteret er Durrës.


Elbasan (region).
Regionen Elbasan (albansk: "Qarku i Elbasanit") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Elbasan, Gramsh, Librazhd og Peqin, og administrasjonssenteret er Elbasan.


Fier (region).
Regionen Fier (albansk: "Qarku i Fierit") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Fier, Lushnjë og Mallakastër, og administrasjonssenteret er Fier.


Gjirokastër (region).
Regionen Gjirokastër (albansk: "Qarku i Gjirokastrës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Gjirokastër, Përmet og Tepelenë, og administrasjonssenteret er Gjirokastra.


Korçë (region).
Regionen Korçë (albansk: "Qarku i Korçës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Devoll, Kolonjë, Korçë og Pogradec, og administrasjonssenteret er Korca.


Kukës (region).
Regionen Kukës (albansk: "Qarku i Kukësit") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Has, Kukës og Tropojë, og administrasjonssenteret er Kukes.


Lezhë (region).
Regionen Lezhë (albansk: "Qarku i Lezhës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Kurbin, Lezhë og Mirditë, og administrasjonssenteret er Lezhe.


Shkodër (region).
Regionen Shkodër (albansk: "Qarku i Shkodrës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Malësi e Madhe, Pukë og Shkodër og administrasjonssenteret er Skadar.


Bill Richardson.
William Blaine «Bill» Richardson (født 5. november 1947 i Pasadena i California i USA) er en amerikansk politiker tilhørende Det demokratiske parti. Han har siden 2003 vært guvernør for delstaten New Mexico. Han var kandidat for å vinne det demokratiske partis nominasjon av som deres kandidat til presidentvalgene i 2008, men trakk seg den 10. januar 2008 etter svake resultater ved nominasjonsvalgene i Iowa og New Hampshire.
Bill Richardson er (til tross for navnet) en såkalt "hispanic", en katolsk USA-amerikaner med latinamerikansk bakgrunn. Hans mor, Maria Luisa Lopez-Collada, var fra Mexico. Faren hans William Blaney/Blaine Richardson, hadde også en delvis lignende bakgrunn, idet dennes mor var fra Nicaragua.
Richardson har tidligere vært kongressmann, USAs ambassadør til FN og energiminister under Bill Clinton.
Bill Richardson vokste opp i Mexico by, frem til han flyttet til Boston-området i Massachusetts som 13-åring. På de skolene han gikk på ble han baseballspiller, og spilte i en periode for "Tufts University". Han var nær ved å gjøre sporten til en levevei, men en dårlig arm satte en stopper for det. Ved Tuftes studerte han fransk språk og statsvitenskap, og tok en grad ved universitetets skole for jus og diplomati. Han møtte sin hustru Barbara Flavin i Boston.
I 2007/08 stilte han som kandidat ved primærvalgene forut for presidentvalget i 2008, men trakk seg tidlig i prosessen og gav sin støtte til Barack Obama.
Den 21. november 2008 ble det offentlig at han var Obamas sannsynlige valg til handelsminister, men den 4. januar 2009 bad Richardson om ikke å bli nominert til denne oppgaven. Obama-administrasjonen skal overta etter Bush-administrasjonen den 20. januar 2009.


Tiranë (region).
Regionen Tiranë (albansk: "Qarku i Tiranës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Kavajë og Tiranë, og administrasjonssenteret er Tirana.


Vlorë (region).
Regionen Vlorë (albansk: "Qarku i Vlorës") er en av Albanias tolv regioner. Den består av distriktene Delvinë, Sarandë og Vlorë, og administrasjonssenteret er Vlora.


Michael J. Devlin.
Michael J. Devlin (født 19. november 1965) fra Kirkwood i Missouri er mistenkt for kidnappingen av 13 år gamle Ben Ownby (savnet i 4 dager) og 15 år gamle Shawn Hornbeck (Savnet i 4 år og 3 måneder). Michael Devlin jobbet som restaurantsjef hos Imo's Pizza, i tillegg hadde han en deltidsjobb for et begravelsesbyrå i Kirkwood.
8. januar 2007 ble Ben Ownby sluppet av med skolebussen, men kom aldri hjem. Foreldrene ringte venner og politi, og straks ble FBI involvert i saken. 12. januar fant politiet den savnede Ben Ownby hjemme hos Devlin sammen med Shawn Hornbeck som hadde vært savnet i over fire år (siden han var 11). Shawn Hornbeck hadde i disse fire årene hatt tilgang på mobiltelefon og internett, og han fikk være ute når han ville og besøke jevnaldrende i nabolaget. Flere av naboene hadde trodd at Devlin var faren til Hornbeck.
Foreldrene til Shawn Hornbeck deltok i et intervju med Oprah Winfrey, hvorpå Oprah sa «Ok, nå spør jeg dere rett ut, hva tror dere har skjedd? Tror dere han ble seksuelt misbrukt?» Foreldrene nikket, men sa at han ikke hadde sagt noe direkte. Shawn Hornbeck har foreløpig ikke ønsket å gi noen intervjuer, men har sagt at han var livredd for å ta kontakt med familien og han har ikke ønsket å fortelle sin versjon av hva som skjedde enda.
18. januar 2007 erklærte Devlin seg ikke skyldig.
1. mars 2007 ble Devlin siktet for å ha produsert barnepornografi og kidnapping med seksuelle overgrep som hensikt.
16. april 2007 ble Devlin siktet for drapsforsøk, kidnapping, bevæpnet kriminalitet, påtvunget og forsøkt påtvunget sodomi.


Shkodër.
Shkodër (Shkodra i bestemt form; "Scutari"; serbisk: Skadar) er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre Albania. Den er en av Albanias eldste og mest historiske byer, såvel som et viktig kulturelt og økonomisk senter. Shkodërs befolkning ble i 2005 anslått til 109 604.
Shkodër er en av Europas eldste byer. Den var opprinnelig en illyrisk bosetning. Den ble innrettet som hovedstad for kongedømmet Illyria under Gentius' herrevelde, og kapitulerte deretter for romerne i 168 f.Kr.
Etter Romerriket falt fra hverandre kom byen under varierende herskere. Under namnet "Scutari" tilhørte byen i perioden 1396-1479 republikken Venezia, og deretter Det osmanske rike. Den albanske folkestammen bushati gjorde byen selvstendig i år 1760.
Etter 1831 undertrykte Det osmanske rike byens selvstendig og gjorde Shkodër til huvedstad i vilayeten med samme navn. Etter Prizrenligaen var nedkjempet i 1881 spilte Shkodër en fremtredende rolle under den albanske frihetskampen. Under ledelse av kong Nikola I beleiret Montenegro Shkodër den 22. april 1913, men etter sterkt påtrykk fra stormaktene ble den montenegriske hæren tvunget til å trekke seg tilbake allerede den 9. mai. Shkodër var blitt del av det nydannede Albania 28. november 1912.
I 1916 havnet byen under Østerrike-Ungarns styre. Under andre verdenskrig inntok tyske tropper byen og den forble okkupert frem til 1944.
Befolkningen, med et stort innslag av muslimer, spilte en fremtredende rolle under den albanske politiske reformperioden 1990–1991. Shkodër ble sentrum for en sterk demokratisk bevegelse som motarbeidet kommunismen i Albania.


Berat.
Berat ("Berati") er en by i Albania med 62 970 innbyggere (2005). Byen ligger ved foten av Tomorifjellene, ved bredden av Osum-elven og er Administrasjonssenteret til både distriktet og regionen med samme navn.
Berat er en av de eldste byene i Albania, grunnlagt rundt det 6. århundre f.Kr., og er i dag kjent for sin særpregede og velbevarte historiske arkitektur. Berat kalles «Byen med de tusen vinduer».


Ludvig Munthe.
Ludvig Munthe var navnet på flere medlemmer av Munthefamilien.


Ludvig Munthe (biskop).
a> (1657–1708), sogneprest til Vik i Sogn, dattersønn av biskop Ludvig Hanssøn Munthe
Ludvig Hanssøn Munthe (født 2. august 1593 i Tikøb, Frederiksberg amt, Danmark, død 3. desember 1649 i Bergen, Norge) var biskop av Bjørgvin fra 1636. Han kom som den første av Muntheslekten til Norge om ettermiddagen den 13. mars 1637 for å ta sitt bispedømme i besittelse.
Han var sønn av sogneprest Hans Ludvigssøn Munthe (1560–1601) og Anne Catharina de Fine (1566–1601), og var gift med Ingeborg Sørensdatter Friis, datter av slottsskriver Søren Friis.
Datteren Elisabeth Munthe ble gift med Christen Paus, borgermester i Bergen.
Ludvig Munthe ble gjennom sin datter Abel (1628–1676) oldefar til Ludvig Holberg, som ble oppkalt etter ham.


Peshkopi.
Peshkopi ("Peshkopi") er en by nordøst i Albania med 8 880 innbyggere (2005). Byen ligger 651 meter over havet og er administrasjonssenteret til både distriktet Dibër og regionen Dibër i Albania.
Byen har gjennom mesteparten av sin historie vært en liten markedsby. Faktumet at den i dag er den minste regionshovedstaden i albania, og den eneste som ikke har gitt navn til regionen den ligger i, skyldes at byen Dibar ("Dibër") som historisk har vært områdets viktigste by, i dag ligger over grensen i Makedonia.


Durrës.
Durrës er en by i det sentrale Albania. Den er sentrum i distriktet Durrës og administrasjonssted for regionen med samme navn. Byen har innbyggere (2009).
Navn.
Ifølge legenden ble Durrës grunnlagt av konge Epidamnos, hvis sønnesønn Dyrrah gitt navn til byen.
Historie.
Durrës er oldtidens Dyrrhachion, som opprinnelig skal ha vært navnet på halvøya der byen Epidamnos lå. Navnet Dyrrhachion brukes som navn for byen fra romertiden, da den var hovedhavn for sjøtrafikken fra Brundisium (Brindisi) i Italia og startpunkt for Via Egnatia, den romerske hovedveien østover.
Under navnet Epidamnos ble byen grunnlagt 627 f.Kr. som knutepunkt for handelen med de illyriske stammene av kolonister fra Kerkyra (Korfu). Ettersom Kerkyra var en korintisk koloni ble lederen hentet fra Korint. En tvist mellom moderbyene om kontrollen over Epidamnos bidro til å utløse Peloponneskrigen (433/432 f.Kr.). Epidamnos kom under romersk kontroll etter den første illyriske krig (229-228 f.Kr.). Romerne kalte byen Dyrrhacium; derav dens nåværende navn, på albanske Durrës, på italienske Durazzo.
Durrës er også kjent som fødested for den bysantinske keiseren Anastasios I (430-518). Også den kjente italienske adelige familien Durazzo kom fra Durrës.
I Durrës finnes et amfiteater og en delvis bevart bymur. For øvrig oppviser bybildet få spor etter de mange fremmede herrer som behersket stedet. I en kort tid i 1914 var Durrës Albanias hovedstad, men ble erstattet av byen Tirana da landet på ny ble erklært selvstendig i 1920.
Samferdsel og næringsliv.
Durrës, som ligger ved kysten av Adriaterhavet, har Albanias fremste havn og er sentrum for landets jernbanenett. Den for landet relativt allsidige industrien omfatter blant annet produksjon av fartøyer, verkstedsprodukter, jordbruksmaskiner, el-tekniske artikler og fødevarer.


Fier.
Fier ("Fieri") er en by sørvest i Albania med 64 537 innbyggere (2005). Byen er administrasjonssenteret til både distriktet og regionen med samme navn.
Lokaløkonomien er hovedsakelig basert på olje, gass og bitumenforekomstene som ble oppdaget i området allerede i antikken, og byen er et viktig industrielt sentrum i Albania. Fier ligger også 12 km fra ruinene til byen Apollonia, som hadde sin storhetstid i antikken.


Kjølflatbiller.
Kjøflatbiller (Laemophloeidae) er en artsrik familie av små, oftest brunlige biller. De ble tidligere regnet til familien flatbiller (Cucujidae). De fleste artene lever trolig under barken på døde trær, men noen få kan gjøre skade på lagrede matvarer, særlig korn. Åtte arter er funnet i Norge, tre av dem bare innendørs.
Utseende.
Knøttsmå til små (1,5 – 3,5 mm), avlange, flate biller, vanligvis med forholdsvis lange antenner. De er gjerne brunlige på farge og glatte, og det er en tydelig innenevring mellom for- og bakkroppen. Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, flatt, vanligvis sterkt punktert, med små, runde fasettøyne og lange, avrundede tinninger bak disse. Antennene er vanligvis mer eller mindre trådformede, og varierer i lengde fra litt lengre enn hodets bredde til betydelig lengre enn hele kroppen. Som oftest er de minnst så lange som halve kroppslengden. De består av 11 ledd, det innerste leddet er mye større enn de øvrige og ofte påfallende formet, C-formet, klubbeformet eller med utvekster. Overkjevene (mandiblene) er store og fremovverettede, og stikker fram foran hodet. Noen få arter har en langstrakt snute, nesten som familien snutebiller (Curculionidae). Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis forholdsvis lite, gjerne bredere enn langt, firkantet sett ovenfra, med markerte siderender. Som oftest har det en lengdefure på hver side som løper parallelt med sideranden litt innefor denne. Dekkvingene er parallellsidige, uregelmessig punkterte, ofte med lengderibber eller kjøler. Hos noen av de vanligste artene er dekkvingene tvert avkuttet vak og dekker ikke de bakerste bakkroppsleddene. Beina er korte, lårene tykke, leggene og føttene tynne.
Levevis.
De fleste av artene lever trolig under barken på døde trær, men noen finnes blant lagrede matvarer, særlig korn, og kan gjøre en del skade. Disse artene stammer trolig fra varme områder, men er spredt over hele verden med handel. et gjelder særlig arter i slekten "Cryptolestes", for eksempel rustfarget kornbille, "Cryptolestes ferrugineus".
Kilder.
Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae". (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Thomas, M.C. 2003. An illustrated atlas of the Laemophloeidae genera of the world (med bilder av alle slekter).


Tobias Sammet.
Tobias Sammet (født 21. november 1977 i Fulda, Tyskland) er vokalist og låtskriver i det tyske power metal-bandet Edguy, i tillegg til å være forfatteren av metal-operetten Avantasia.
Før Edguys "Theater of Salvation" var han også bassist i bandet, men bestemte seg etter hvert for å fokusere på synging. Han er også medlem av metal-prosjektet Final Chapter, og opptrådte på Rob Rock-albumet "Holy Hell".
Eksterne lenker.
Sammet, Tobias
Sammet, Tobias


Acme.
Acme (gresk: ακμή, "toppen, senit, den beste") betegner det beste av noe.


Klodrik.
Klodrik er en fiktiv person fra Walt Disneys tegneserier fra Andeby. Han ble skapt av Dick Kinney og Al Hubbard, og opptrådte for første gang i historien «Fetter Klodrik som helse-apostel» (utgitt for første gang i 1964). De første historiene om Klodrik ble tegnet ved Walt Disney Company i Burbank i California, men med tiden ble de for det meste tegnet og publisert utenfor USA. Siden midten av 1970-tallet har Klodrik vanligvis opptrådt i europeiske og brasilianske historier.
Klodrik har som regel på seg genser og topplue. Han er kjent for å rote seg borti mye tull og har fått ord på seg for å være svært klønete.
Klodrik forsøker ofte å skaffe seg nye hobbyer eller ny livsstil basert på bøker han leser. Han er imidlertid ganske klumsete, så de nye hobbyene har en tendens til å føre til kaos for vennene og familien hans. I enkelte italienskproduserte historier er han også bemerkelsesverdig for å være ekstremt lat, og at han har en vane med å sovne på jobb.
I brasilianske og italienske historier er Klodrik en viktig figur som blir gjengitt med flere jobber, blant annet som journalist (sammen med sin fetter Donald Duck, og noen ganger også Dolly Duck) og som tegneserietegner i Skrue McDucks avis.
I følge en versjon av Don Rosas familietre er Klodrik sønn av Eddy Duck og Lulla Lom, fetter til Donald Duck, samt at han har en bror som heter Stokkstein Duck. Rosa anså ikke Klodrik som medlem av familien Duck, siden han ikke var en av Carl Barks' figurer, men siden figuren ble så populær i Europa måtte Rosa noe motvillig inkludere ham i familietreet likevel


Ludo.
Ludo (fra latin "[Jeg] spiller") er et brettspill for to til fire spillere. Spillet er en enkel utgave av et tradisjonelt indisk spill med navnet Pachisi. Ludo selv oppsto i 1896, da det ble patentert i England som patent nr. 14636.
Målet med spillet er å være den første til å komme i mål, hvor det er et forskjellig mål for hver farge (fargene er: blå, gul, rød og grønn). Alle har fire brikker, og de kommer seg frem ved å trille terning. Brikkene begynner i en bås (hvor alle spillerne har hver sin bås), og man må få seks på terningen for å komme seg ut. Brikkene som blir brukt er runde trebrikker som kan stables, noe som stammer fra gammelt av da de brukte ølbrikker av tre til å spille med.
En regel som separerer Ludo fra andre brettspill er at man kan trille terningen en gang til når man får 6.


Bjørn Johansen (artist).
Bjørn Johansen (født 23. mai 1940 i Fredrikstad, død 6. mai 2002) var en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent fra en rekke innspillinger og internasjonale samarbeid. Han har vært en av Norges mest innflytelsesrike saksofonister gjennom tidene og har vært inspirator for generasjoner av musikere, bl.a Jan Garbarek.
Debut.
Johansen var bl.a sterkt influert av John Coltrane.
Han var tidlig med i orkestre ledet av Gunnar Brostigen, Kjell Karlsen (56-59), Lars Sandsgaard, Pete Brown, Arild Wikstrøm (1961). Videre spilte han med Karin Krog, Bernt Rosengren, George Gruntz, Frode Thingnæs, Egil Kapstad, Helge Hurum/Thorleif Østereng/Radiostorbandet (1966–90), EBU Big Band (73), Laila Dalseth, Bjørn Alterhaug samt i Fatah Morgana Quartet.
Sentral.
Johansen/Kapstad kvartett (med Bjørn Alterhaug bass og Ole Jacob Hansen trommer) ga ut "Friends" (1980, Hot Club Records 2003).
Bjørn Johansen kvartett (med Carl Morten Iversen bass, Ole Jacob Hansen trommer og Erling Aksdal piano) ga ut "Dear Henrik" (Gemini Records, 1984). Johansen forestod også utgivelsen "Take one" med Cedar Walton (Odin Records, 1987) ga Spellemannprisen 1987.
Legende.
Bjørn Johansen mottok Buddyprisen meget ung (1962), Statens arbeidsstipend (1981) og Gammlengprisen i kategorien jazz (1997).
Johansen ble minnet i "Portrait of a norwegian jazz artist" (Gemini Records, 2001), samt i "Bjørn Johansen in memoriam" (Hot Club Records, 2003). Hans egne komposisjoner er utgitt på Norsk Jazzforlag (2004).


Simba.
Simba er hovedpersonen i den animerte filmen "Løvenes konge" som Disney lanserte i 1994. Ordet "simba" betyr 'løve' på swahili.
Figuren er av kongelig slekt, nærmere bestemt sønn av Mufasa og Sarabi. Etter å ha vært protagonisten i "Løvenes Konge", har karakteren også vært med i spillefilmene ' og "Løvenes Konge 3 - Hakuna Matata". Simba har også vært en del av spillet "Kingdom Hearts II". Ved å se filmene får man se store deler av livet til Simba, fra han er en liten unge til han blir en voksen løve.
Simbas stemme blir spilt av Jonathan Taylor Thomas, når han er liten og Matthew Broderick, når han blir voksen.


Fatah Morgana Quartet.
Fatah Morgana Quartet (etablert 1985, nedlagt 1997) var en norsk jazzgruppe med musikerne
Jørn Winnæss saksofon,
Knut Guettler bass, og
Kjell Samkopf trommer.
Med poeten Kjell Erik Vindtorn var de kjent som
Vindtorn & the Fatah Morgana Quartet. Gruppen turnerte bl.a. Molde Jazzfestival med Bjørn Johansen (1992).
En nederlandsk munnspill-kvartett har i den senere tid opptrådt som «Fata Morgana Quartet».


Malaysisk ringgit.
Ringgit, også kalt RM, er den offisielle valutaen i Malaysia. 1 ringgit deles inn i 100 sen. Valutakoden er MYR.
Den er siden 1997 blitt bundet opp mot den amerikanske dollaren, og blir ofte kalt for malaysisk dollar.
Historie.
12. juni 1967 erstattet malaysiske dollar Malaya og Britisk Borneo-dollar. De malaysiske dollarene ble utstedt av den nye sentralbanken, Bank Negara Malaysia.
Frem til 1973 var den malaysiske dollaren like mye verdt som den bruneiske og den singaporske dollaren, og valutaautoritetene i både Brunei og Singapore jobbet for å beholde likheten mellom sine to valutaer.
Bruken av dollartegn "$" (eller M$) ble erstattet av RM (Ringgit Malaysia) på nittitallet, men internasjonalt er det ISO koden MYR som blir mest brukt.
Mynter.
Nå er det bare sen som malaysiske mynter pålyder. Da den første serien med ringgitmynter ble laget (da kalt malaysiske dollar), ble det produsert mynter med innskriften $1 (en ringgit). Dette ble ivaretatt i den andre serien også, da i legeringen kobber-sink-tinn, men det ble altså laget to forskjellige typer, og det ble vanskelig å finne en standard. Derfor ble det vedtatt at det skulle bli laget sedler med pålydende verdi 1RM på, og at 1$ og 1RM myntene skulle bli verdiløse.


Knut Guettler.
Knut Arne Guettler (født 31. januar 1943) er en norsk musiker (kontrabass) og komponist. Han studerte kontrabass med Oslo-Filharmoniens legendariske solobassist Henrik Lindemann (1918 – 2003). Deretter studerte han i USA med Gary Karr.
Fra 1965 til 1974 var han ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester, fra 1971 til 1974 som alternerende solobassist. Guettler er en meget allsidig musiker med bakgrunn fra såvel klassisk musikk som jazz og underholdningsmusikk, blant annet som trombonist i Kjell Karlsens orkester i en årrekke. Også som utøver på blokkfløyte gjorde han seg gjeldende som solist med Oslo-Filharmonien. Han har utgitt en engelskspråklig kontrabasskole som han valgte å tilegne sin læremester Henrik Lindemann.
Han er professor i kontrabass ved Norges Musikkhøgskole (tilsatt siden 1973, professor fra 1993), og oppnådde doktorgrad i akustikk ved Kungliga Tekniska Högskolan, med en avhandling om simuleringsbaserte studier av lyden i strykeinstrumenter i 2002. Guettler har også medvirket i jazzgruppen Fatah Morgana Quartet samt på jazzutgivelser med Per Nyhaug og Bjørn Alterhaug.


Korca.
Korca ("Korçë") er en by i Albania med 84 593 innbyggere (2005). Byen ligger 850 meter over havet og er Administrasjonssenteret til både distriktet og regionen med samme navn.
Korca er et viktig religiøst senter både for albansk ortodokse og muslimer.


Chrono Trigger.
er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square til Super Nintendo Entertainment System. Det ble gitt ut 11. mars 1995 i Japan og 22. august 1995 i Nord-Amerika. Spillets handling følger en gruppe unge eventyrere som reiser gjennom tiden for å forhindre en global katastrofe.
"Chrono Trigger" ble utviklet av en gruppe som Square kalte «Drømmeteamet», som bestod av Hironobu Sakaguchi, Kazuhiko Aoki og komponist Nobuo Uematsu, kjent for sitt arbeid med "Final Fantasy"-serien, og Yuuji Horii og Akira Toriyama, utviklerne av "Dragon Quest"-serien. Masato Kato skrev det meste av handlingen, mens komponist Yasunori Mitsuda komponerte mesteparten av musikken i spillet før han ble syk og overlot oppgaven til Uematsu.
Spillmagasinet "Nintendo Power" beskrev visse aspekter av "Chrono Trigger" som revolusjonerende, inkludert spillets flere endelser, handlingsrelaterte sideoppdrag som fokuserte på figurenes utvikling, unike kampsystem og detaljert grafikk. Square relanserte en portert version av "Chrono Trigger" med hjelp av TOSE i Japan til Sonys PlayStation i 1999, som senere ble ompakket med en "Final Fantasy IV"-portering til "Final Fantasy Chronicles" i 2001. Spillet har aldri blitt lansert i PAL-territorier før, men en versjon til Nintendo DS skal utgis i 2009.
Mottakelse.
"Chrono Trigger" solgte mer enn 2,36 millioner kopier i Japan og 290 000 utenlands. De første to millioner kopiene som ble solgt i Japan ble avlevert på kun to måneder. Spillet ble en stor suksess etter utgivelsen i Nord-Amerika, og relanseringen til PlayStation, som var en del av "Final Fantasy Chronicles"-pakningen, toppet NPD Groups TRSTS PlayStation-salgslister i over seks uker. Denne versjonen ble senere relansert igjen i 2003 som en del av Sonys Greatest Hits-titler. "Chrono Trigger" ble plassert høyt på alle fem av IGNs «100 beste spill gjennom tidene»-lister; fjerde i 2002, sjette i starten av 2005, 13. i slutten av 2005, andre i 2006 og 18. i 2007. GameSpot inkluderte "Chrono Trigger" i sin «beste spill gjennom tidene»-liste i april 2006, og den ble også stemt frem som nummer 28 i en avstemning holdt av det japanske spillbladet "Famitsu". I 2004 ble "Chrono Trigger" nummer to i GameFAQs' videospillkamp, og i 2008 stemte lesere av "Dengeki PlayStation" det frem som det åttende beste spillet som noensinne ble lagd.
"Chrono Trigger" fikk gode anmeldelser i tillegg til sin kommersielle suksess. "Nintendo Power" kalte det Squares «største spill noensinne», og henviste til forbedret grafikk, lyd og gameplay overfor tidligere rollespilltitler. "Official U.S. PlayStation Magazine" beskrev "Chrono Trigger" som «originalt og ekstremt fascinerende», og syntes spillets grafikk, lyd og handling var svært imponerende. IGN kommenterte at «det kan hende det inneholder alle tenkelige konsollrollespill-klisjeer, men "Chrono Trigger" klarer likevel å stå ut blant gjengen» med «en [fengslende] handling som ikke blir tatt alt for høytidelig» og «et av de beste videospill-lydsporene som noensinne har blitt produsert». Andre anmeldere, som for eksempel RPGFan og RPGamer, kritiserte "Chrono Trigger"s korte lengde og lette vanskelighetsgrad sammenliknet med spillets likestilte. Genrelt sett roste kritikere "Chrono Trigger" for sitt «fatastiske, men ikke alt for komplekse» handling, enkle og innovative gameplay og høy omspillingverdi på grunn av flere endinger.


Grunnfjell.
a> (eldre enn 1,3 mrd år) i Afrika og Sør-Amerika, vitner også om at disse kontinentene har hengt sammen. Fragmentene av São Luís- og Luís Alves-skjoldene er også vist.
Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge.
a>, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden.
Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp.
Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter. Det engelske ordet "basement" tilsvarer i geologisk forstand grunnfjell, mens det engelske "bedrock" i stratigrafisk sammenheng betegner alt fast fjell som ligger under jordlagene – uavhengig av om fjellet er grunnfjell eller ikke. Det grunnleggende grunnfjellsprovinsene består av såkalte kraton (skjold) som er inntil 200 km tykke og upåvirkede strukturer av arkaisk grunnfjell, ofte lys granitt. De er eldre enn 570 millioner år og ofte over 2 mrd år gamle, på Grønland og Australia inntil 3,8 mrd år og delvis sedimentære (avsatt i vann) under midtre arkeikum. Den såkalte Acasta-gneisen i nordvestlige Canada kan være inntil 4 milliarder år gammel. Grunnfjellet utgjør de eldste bergartene vi har. Norges grunnfjell ble dannet for inntil 2,8 mrd år siden, med gneis i Sør-Varanger som eldste bergart.
Grunnfjell utgjør ofte et «nettverk» av gamle fjellkjeder, som gjennom flere hundre millioner år har blitt slitt ned og presset sammen til et grunnfjellsskjold – det subkambriske peneplanet. En tidssekvens som omfatter et kratons (grunnfjellsskjolds) erosjon, havoversvømming og sedimentære avsetning kalles en kratonisk sekvens. Grunnfjellsskjold finner vi i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Norden, India og Australia, samt spredte steder i Sibir.
Grunnfjell i kollisjonssoner som har støtt sammen som følge av tektonisk platebevegelse (kontinentaldrift), har gjennomgått fjellkjedefolding eller orogeni hvor grunnfjell har blitt foldet og deformert. Slike områder kalles ofte orogeniske belter, orogeniske marginer. Et godt eksempel på en slik sone er vestre og østre kollisjonssone fra den kaledonske fjellkjedefolding, i henholdsvis USA (Appalachene) og Skottland og Norge (Langfjella). Foldingen oppstod da Iapetushavet lukket seg og kontinentene Laurentia og Baltika kolliderte i devontiden, for siden å drive fra hverandre hvorved Atlanterhavet ble dannet. En åpning og lukking av verdenshav kalles en platetektonisk syklus.
Typer av grunnfjell.
Grunnfjell utgjøres av to typer ur- og oldtidsfjell etter måten de oppstod – størkningsbergarter og omdanningsbergarter.
En magmatisk bergart eller størkingsbergart "(ingenous rock)" er størknet magma. Magma som oppstår allerede nede i magmaen omfatter særlig peridotitt og serpentinstein. Hvis magmaen størkner dypt nede i jordskorpen dannes "dypbergarter", som f.eks granitt, granodioritt, dioritt og syenitt i jordskorpa eller gabbro i havbunnskorpa. Dersom magmaen trenger lengre opp i sprekker i eldre berglag dannes "gangbergarter" (også kalt intrusive eller plutoniske bergarter), som f.eks porfyr i jordskorpa eller diabas i havbunnskorpa. Dersom magmaen kommer helt opp til overflaten for eksempel ved vulkanisme, oppstår "overflatebergarter" (også kalt dagbergarter, ekstrusive, vulkanske eller eruptive bergarter), som f.eks ryolitt i jordskorpa eller basalt i havbunnskorpa. Ofte har vulkaner indre strømningskanaler som kan være flere kilometer lange og gi opphav til «årer» av vulkansk bergart som likner gangbergarter, eksempelvis rombeporfyr.
Dersom høyere lag er erodert bort kan en dypbergart være synlig i overflaten av jordskorpa, men den fortsetter å være en dypbergart uavhengig av om den idag ligger dypt nede eller i overflaten. Når smeltemasser størkner kan det oppstå krystallisasjon hvor det først dannes mørke mineraler som jern, olivin, pyroksen, amfibol og biotitt. Deretter krystalliseres lysere mineraler som kvarts, feltspat og nefelin omtrent samtidig med biotitten. Disse lyse mineralene danner typisk granitt og syenitt, mens en blanding av mørke og lyse mineraler opptrer i bergarter som gabbro og basalt. Blandingsmulighetene i en magmatisk størkningsprosess er mange, og skaper et stort antall ulike bergarter. Klassifikasjonen av størkningsbergarter bygger på den tyske geologen Albert Streckeisens arbeider.
En metamorf bergart eller omdanningsbergart er omdannet gjennom varme-, vann-, gass- eller trykkpåvirkning, ofte i forbindelse med at dypere lava strømmer opp til overflaten og varmepåvirker høyere bergartslag. Bergarter som er omdannet dypt nede i jordskorpa omfatter f.eks marmor og gneis. Størkningsbergarter som senere omdannes gjennom varmepåvirkning eller sterk trykkfolding som følge av kontinentaldrift, vil endre sammensetning og mineralsk karakter og bli metamorfe. Metamorfe prosesser kan gi opphav til mineraler som sølv, bly, sink og gull.
Uavhengig av hvordan de oppstod, er silisium-rike bergarter "sure" og mindre næringsrike for plantevekst, mens silisium-fattige bergarter er "basiske" og gir grunnlag for mer vegetasjon. Surhet er i denne sammenheng ikke det samme som surhetsgrad (pH), som er et mål på nivået av H3O+ i vann.
To slags fjellkjedefolding.
Grunnfjellet kan bevege seg og kollidere (orogeni) som følge av enten kontinentaldrift, eller ved en mindre platebevegelse på land.
Ved platebevegelse oppstår ofte sprekkdannelse med forkastninger, hevinger (horst) eller nedsynkinger (graben). Når kontinenter støter sammen oppstår fjellkjedefolding med eller uten omdanning av bergartene. Hvis fjellet sprekker og et lag presses over et annet, dannes det dekker eller skyvedekker (f.eks Langfjella i Norge).
Når en tung havbunnsplate støter mot en lettere kontinentalplate, vil vanligvis havbunnsplaten synke ned under kontinentalplaten (subduksjon) og danne en dyphavsrenne langs kollisjonssonen, mens kontinentalplaten ofte vil bli ustabil og oppleve vulkanisme – som i Andesfjellene, Aleutene, Kamtsjatka, Japan, Filippinene og New Zealand. Prosessene kan omdanne grunnfjell sterkt – Mount Everest består av kalkstein med marine fossiler fra Tethyshavet fra tiden da India kolliderte med Asia for bare 30-40 millioner år siden.
Oppå grunnfjellet finner vi de sedimentære bergarter som har oppstått ved senere erosjon og avsetning, vanligvis på en havbunn.
Det norske grunnfjellet.
Det norske grunnfjellet består av veldig sterkt omdannede (metamorfe) bergarter, blant annet vulkansk granitt, gabbro med havbunnsopprinnelse, og dessuten enkelte sandsteinstyper. Det eldste norske grunnfjellet er fra arkeikum, det finner vi i Finnmark og Lofoten og det er inntil 2 800 millioner år gammelt.
Den kaledonske fjellkjede preger norsk geologi og oppstod da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i devontiden. Vi finner den kaledonske foldesonen fra Jæren i sørvest til Tana i nordøst, og den går ut til kysten i nord. Øst for foldesonen ligger mer eller mindre upåvirket, opprinnelig (stedegent) grunnfjell som er 2 700 – 900 millioner år gammelt. Norske områder som ikke har kaledonske dekker omfatter sørlige Dalane, Ryfylke, Agder, Telemark og sørvestre Buskerud. Også vest for de kaledonske skyvemassene finner vi opprinnelig grunnfjell, som er sterkt foldet og som har kommet opp i dagen fordi de kaledonske dekkene over har blitt slitt ned av erosjon. På vestlandet ble grunnfjellet foldet for ca. 400 millioner år siden. Disse vestlige grunnfjellsområdene omfatter nordøstlige Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og ytre Sør-Trøndelag med Agdenes og ytre Fosenhalvøya. Dessuten består Vesterålen, Lofoten og Ofoten av mye eldre grunnfjellsmasser.
I Sør-Norge forøvrig ble grunnfjellet stort sett skapt i periodene rundt 1750-1500 millioner og 1100-900 millioner år siden.


Kukes.
Kukes ("Kukës") er en by nordøst i Albania med 10 816 innbyggere (2005). Byen er administrasjonssenteret til både distriktet og regionen med samme navn.
Kukes er kjent for rollen den spilte i Kosovokrigen på slutten av 1990-tallet. Byen tok i mot 150 000 flyktninger og ble i år 2000, som eneste by i historien, nominert til Nobels fredspris.


Uran-235.
Uran 235 (235U) er en naturlig forekommende uranisotop. Den skiller seg fra den langt mer alminnelige isotopen 238U, ved at den kan nedbrytes ved spontan fisjon. Det er nettopp denne egenskapen som utnyttes både i enkelte typer av kjernevåpen og i visse former for kjernekraft. 235U er den eneste naturlig forekommende isotop, som kan brukes i kjernefysisk fisjon, og utvinnes i mengder, noe som gjør det økonomisk forsvarlig. 238U ble oppdaget i 1935 av Arthur Jeffrey Dempster.
Anriket uran er en betegnelse for uran, hvor den prosentvise andelen av 235U-isotopen er blitt kunstig økt gjennom isotopseparasjon. Naturlig forekommende uran består av 99,2745% 238U, 0,72 vektprosent 235U og 0,0055% 234U.
Hvis bare ett nøytron treffer en 235U-kjerne, vil kjernen spaltes under utsendelse av flere nøytroner. Hvis massen av uran er stor nok til at fisjonen er selvoppholdende, sier man at massen er kritisk. Massen av uran (eller andre radioaktive stoffer, som for eksempel plutonium), som kreves for at en fisjon kan opprettholde seg selv, kalles således den kritiske massen. For å stoppe en kjernereaksjon i et kjernekraftverk fra å løpe løpsk, styrer man fisjonen med kontrollstaver, typisk bestående av grafitt, hafnium, kadmium eller bor, som absorberer noen av de frie nøytronene slik at man kan kontrollere fisjonsprosessen. En ukontrollert fisjon kan bety en dårligere utnyttelse av energien, eller til og med en nedsmelting. I et kjernefysisk våpen vil den høye andelen av fissilt materiale (stoff som kan nedbrytes ved spontan fisjon) føre til en ukontrollert kjedereaksjon og forårsake en ekstremt voldsom eksplosjon.
Fisjonen av ett 235U-atom genererer 200 Mev = 3,2×10-11 J, tilsvarende 18 TJ/Mol = 77 TJ/Kg. Ca 5 % av energien forsvinner riktig nok i form av nøytrinoer.
Anriket uran.
Anriket uran er en grunnleggende komponent både for den sivile atomkraftindustrien og produksjon av kjernefysiske våpen. Nettopp på grunn av potensielt bruk i våpenproduksjon, blir spredningen og anrikingen av uran intenst overvåket av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Naturlig uran utgjør i seg selv ingen trussel; først må andelen av 235U økes i en prosess som kalles anriking. Med en halveringstid på 4,46 milliarder år er 238U ikke særlig radioaktivt, og faktisk benyttes 238U som strålingsskjold mot mer radioaktive isotoper og røntgenstråler. Til sammenligning har 235U en halveringstid på ca 700 millioner år.
Under USAs utvikling av atombomben (Manhattanprosjektet) gikk anriket uran under betegnelsen oralloy — en sammentrekning av Oak Ridge, Tennessee, navnet på byen hvor rektoren for anriking lå, og «alloy» (Norsk: legering) Oralloy brukes fortsatt som en betegnelse for anriket uran.
238U som blir til overs etter opparbeidelsen kalles utarmet uran. Utarmet uran er langt mindre radioaktivt enn naturlig uran, men har stadig en meget høy densitet (tetthet), noe som gjør det velegnet for eksempel til armering av kjøretøy og panserbrytende ammunisjon.
Grader av anriking.
Det finnes i hovedsak tre grader av anriking: lett, lavt og høyt anriket uran.
Uranoksid, også kalt "Yellowcake" (gul kake) eller urania
En plate med høyt anriket uranmetall
Lett anriket uran inneholder mellom 0,9 og 2 % 235U. Lett anriket uran er en relativ ny form for uran, som særlig blir brukt som brennstoff i visse tungtvannsreaktorer, hvor man tidligere brukte nøytralt uran. Det er billigere å bruke lett anriket uran, da det trengs mindre brennstoff, noe som samtidig betyr reduserte utgifter for avfallshåndtering. En måte å produsere lett anriket uran på, er ved å gjenbruke uran fra lettvannsreaktorer. Uranen herfra har vanligvis et høyere innhold av 235U
Lavt anriket uran inneholder under 20 %235U. Lavt anriket uran brukes i de mest vanlige og mest utbredte lettvannsreaktorene. Uranet som brukes i disse reaktorene er normalt opparbeidet til mellom 3 og 5 % 235U. til bruk i forsøksreaktorer opparbeides uranet til mellom 12 og 19.75 %. Lavt anriket uran kan ikke brukes til kjernefysiske våpen.
Høyt anriket uran har en konsentrasjon på mer enn 20 % 235U eller 233U. Det blir hovedsakelig brukt til kjernevåpen, som drivstoff til atomubåter og mindre mengder som fissilt materiale i forsøksreaktorer. Det uranet, som tradisjonelt har blitt brukt innen produksjon av kjernevåpen, har som regel en konsentrasjon på mer enn 85 % av 235U-isotopen. I teorien ville man riktig nok kunne lage en ineffektiv atombombe, bare innholdet av 235U overstiger 20 %. Skal man under 20 %, stiger grensen for den kritiske massen drastisk. Den kritiske massen for uran med et innhold på 85 % 235U er ca 50 kg. Den kritiske massen kan riktigok forminskes ved hjelp av en ekstern nøytronkilde og retningsbestemt sprengstoff. Little Boy var basert på 235U som det fissile materialet. Stort sett alle moderne kjernevåpen benytter seg av plutonium, som er lettere å fremstille. Høyt anriket uran benyttes også i de reaktorene som driver atomubåter. 235U-nivået for disse reaktorene ligger på mellom 50 og 90 %.
Anrikingsmetoder.
Isotopseparasjon er en vanskelig og energikrevende prosess. De to uranisotopene har en nesten identisk vekt — 235U er kun 1,26 % lettere enn 238U. Der eksisterer forskjellige måter å separere disse to isotopene på, men de utnytter alle den lille forskjellen i atomvekt. Felles for metodene er også at de opparbeider uranet ved å gjenta den samme prosessen om og om igjen — på samme måte som når man for eksempel destillerer alkohol.


Lezhe.
Lezhe eller Lezha ("Lezhë") er en by nordvest i Albania med 19 030 innbyggere (2005). Byen er Administrasjonssenteret til både distriktet og regionen med samme navn.


Spleiselag.
Et spleiselag er en gruppe mennesker eller organisasjoner, som felles går sammen i finansieringen av et prosjekt. Dette kan være alt fra personlige ting som hytter og ferieturer, til offentlige ting som kulturhus og veiprosjekter.
Ordet er egentlig avledet fra verbet "å spleise", som er lånt fra nederlandsk, og egentlig betyr å spalte.


Tollegang.
Tollegang betegner på en del Nordlandsbåter et bord på ca 2-3 cm tykkelse, som står på høykant øverst på båten, og gir feste for én eller to tollepinner til hver åre man skal ro med.
De fleste robåter har ikke tollegang, men en del har klamper satt fast på båtens overkant (ofte oppå en esing eller et vaterbord), og disse klampene kalles stundom for tollegang. En bedre betegnelse for disse klampene, er "tolleklamper".
Se også Ordliste til robåter


Krokan.
Krokan er karamellisert sukker blandet med smør og mandler. Krokan brukes blant annet i krokanis, hvor krokanbitene er de små, brune flekkene, eller som fyll og smakstilsetning i konfekt eller kaker. Ordet krokan kommer fra "croquant", som betyr «knasende» på fransk.
Krokan betyr på en slags kransekake og på dansk en type sprø småkaker.


Per Nyhaug.
Per Nyhaug (født 2. mars 1926 i Oslo, død 1. september 2009) er en norsk orkestermusiker (Kringkastingsorkestret 1961 – 1991), jazzmusiker (trommer og vibrafon) og orkesterleder, sønn av paukisten og jazzbatteristen Ola Nyhaug som ble den første paukist og slagverker i Den norske Operas orkester i 1958. Sønnen Per etablerte seg tidlig i Oslos jazzmiljø, i orkestre ledet av
Willy Andresen,
Fred Thunes og
Frank Ottersen.
Ragnar Robertsen,
Olav Wernersen,
Arnstein Johansen,
Eilif Holm,
Rowland Greenberg,
Robert Normann og
Egil Kapstad. Hans
eget Per Nyhaug studioband var ofte på NRK på 1980-tallet, og ga ut platene "Groovin' high" (1988) og "To Gemini" (1993) på Gemini Records.
Medlemmer i studiebandet var Bjørn Kjellemyr bass, Karl Johan Helgesen og Svein Christiansen trommer, med solistbidrag fra Arvid Genius, Bernt Anker Steen, Bjarne Nerem, Eivin Sannes,
Frode Thingnæs, Harald Bergersen, Johan Bergli, Rowland Greenberg og Tore Faye.
Nyhaug var også fast medlem av Radiostorbandet, ekstramusiker i Oslo Filharmoniske Orkester og Den norske Operas orkester og kapellmester på Regnbuen. Han ble hedret med Gammleng-prisen i klassen studio i 1987.


John Tucker Must Die.
"John Tucker Must Die" er en amerikansk filmkomedie fra 2007, med Jesse Metcalfe, Brittany Snow og Jenny McCarthy i hovedrollene.
Handling.
Tre populære jenter fra tre rivaliserende gjenger på en amerikansk high school oppdager plutselig en dag at alle tre har vært på date med samme gutt, den glatte men kjekke basketballspilleren John Tucker. De utveksler sine erfaringer rundt gutten, og bestemmer seg raskt for at de skal lære Tucker en lekse. De legger utspekulerte planer for å gjøre Tucker umulig å date, men samtlige forsøk slår tilbake på dem og Tucker blir bare mer og mer populær.
Jentene blir desperate, og innser til slutt at de må ty til hardere midler; å knuse Tuckers hjerte. De slår seg sammen med den pene nye jenta på skolen, Kate, og får henne til å forføre Tucker slik at hun siden kan dumpe ham. De sminker og kler opp Kate slik at hun skal bli drømmejenta, og Tucker faller for fristelsen. Kate blir imidlertid tiltrukket av Tucker, og hun får problemer med hvem hun skal være lojal mot, Tucker eller de tre jentene.


Forbrukerkredittkjøp.
Forbrukerkredittkjøp er kredittkjøp av løsøre som etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets, eller til deres personlige formål ellers, når kreditten ytes eller formidles som ledd i næringsvirksomhet. Loven krever også at selgeren skriftlig skal opplyse om alle forhold vedrørende kreditten, herunder kontantpris, kontantinnsats, kredittkostnadene, samlet pris, betalingsplan, effektiv rente og bestemmelser som gjelder eventuelle forandringer i effektiv rente.


DJ Jazzy Jeff.
Jeffrey A. Townes (født 22. januar 1965 i Philadelphia i Pennsylvania), mer kjent som DJ Jazzy Jeff, er en amerikansk DJ mest kjent for sitt samarbeid med rap-artisten Will Smith i DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince. Han er også kjent for sin rolle som «Jazz» i TV-serien "Fresh Prince i Bel-Air".


Fylkesvei 530 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 530 i Nord-Trøndelag går mellom Skagakorsen og Åneskorsen i Nærøy kommune. Veiens lengde er 6,4 km.
Eksterne lenker.
530


Dronning Mauds pudding.
Dronning Mauds pudding eller Dronning Mauds fromasj (også kalt Haugesundsdessert) er en dessert. Den består hovedsakelig av krem, eggedosis og sjokolade. Desserten het opprinnelig Haugesundsdessert, siden det er der den opprinnelig stammer fra. Den ble laget av en lokal kokk til Dronning Maud og Kong Haakons besøk i byen under kroningsferden i 1906, og den ble så populær at den har fått navnet sitt fra det besøket. Desserten er svært vanlig på Haugalandet.


Lee Probert.
thumb
Lee Probert (født 13. august 1972) er en engelsk fotballdommer. Etter å ha begynt lenger ned i systemet i engelsk fotball fra 2001 til 2003, tok han i 2003/04-sesongen steget til Football League Two, Football League One og noen få kamper i Football League Championship. I 2004/05-sesongen ble det 32 kamper og nesten halvparten av disse i The Championship. I 2005/06-sesongen dømte han 40 kamper, nærmere halvparten i The Championship. Han dømte dessuten mange kamper i League Two og League One.
Probert har dømt 45 kamper i Premier League.


Fylkesvei 538 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 538 i Nord-Trøndelag går mellom Varøy og Skillingstad i Nærøy kommune. Veiens lengde er 8,5 km.
Eksterne lenker.
538


Fylkesvei 535 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 535 i Nord-Trøndelag går mellom Storvea og Fagerli i Nærøy kommune. Veien er 989 meter lang.
Eksterne lenker.
535


Nypvang og Spongdal skolemusikkorps.
Nypvang og Spongdal skolemusikkorps er et skolekorps fra Byneset og Leinstrand utenfor Trondheim. Korpset har per i dag 65 medlemmer, hvorav 36 spiller i hovedkorpset, 22 i aspirantkorpset og 8 i juniorkorpset. Korpsets dirigent heter John Arve Viset, og leder er Birger Kvalvær. Korpset har de siste to årene samarbeidet fast med Rye skolekorps, som har 13 medlemmer i hovedkorpset.
Korpset under en marsjparade i Trondheim
Historikk.
Korpset besto opprinnelig av Nypvang skolemusikkorps og Spongdal skoles musikkorps. Spongdal ble stiftet i 1959, og Nypvang i 1961. Disse korpsene besto i mange år som selvstendige korps, men i 1986 startet de et samarbeid på grunn av sviktende medlemstall. Dette samarbeidet eksisterer fortsatt, og korpsene opptrer som Nypvang og Spongdal skolemusikkorps
Uniform.
Korpsets uniform består av mørkeblå bukse med gul eller hvit stripe, mørkeblå jakke med gul eller hvit pynt, og blå båtlue. I tillegg benyttes det hvite hansker ved utendørskonserter.
Konkurranse.
Korpset har siden 2003 deltatt på den NMF-arrangerte konkurransen Trøndersk mesterskap. Der har korpset vunnet 2. divisjon skolekorps 3 ganger, i 1995, 2003 og 2006. I 2005 deltok korpset i 1.divisjon, og oppnådde der 90 av 100 poeng, noe som var meget godt. (korpset som vant fikk 93 poeng) Under Trøndersk Mesterskap 2007 fikk korpset 94 poeng i 2.divisjon og vant.


Eivind Blehr.
Eivind Stenersen Blehr (født 20. januar 1881, død 27. juli 1957) var NS-politiker, fylkesmann i Akershus fra 1. september 1941 til 14. februar 1942 og fra 1. juli 1944 til frigjøringen, handels- og forsyningsminister i Quislings regjering fra 1. februar 1942, og næringsminister fra 1. mai 1943 til 12. juni 1944. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946.
Blehr var sønn av statsminister Otto Blehr og kvinnesaksforkjemper Randi Blehr. Han var utdannet jurist og ansatt i Utenriksdepartementet fra 1905 og hadde viktige folkerettslige oppdrag i tiden både før og etter første verdenskrig. Han kjøpte Nesøya hovedgård og "Gyssestad" i 1916 og bygde en trebro over "Hestsundet" til Nesøya.
Blehr meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1941. Hans orientering gikk først og fremst i retning av å forsvare norske næringsinteresser. Samtidig var han motstander av parlamentarismen som hans far hadde vært med på å innføre, og han aksepterte fullt ut et autoritært styre som en overordnet politisk ramme i Norge.
Som minister gjorde Blehr det klart at han ønsket et selvstendig Norge under Quislings ledelse, og han motsatte seg gang på gang krav fra okkupasjonsmakten av økonomisk art. Det var i stor grad hans fortjeneste at norske kirkeklokker ikke ble utlevert til tyskerne. Denne nasjonalistiske holdningen gjorde at han ble en torn i øyet på Reichskommissar Josef Terboven, og han ble også motarbeidet av krefter i NS-ledelsen. Sommeren 1944 ble han presset ut av regjeringen. Etter at han hadde sonet sin landssviksdom, engasjerte han seg, som en av de sentrale eks-medlemmer av NS, i "Forbundet for sosial oppreisning".
Blehr-Backe-avtalen.
Blehr-Backe-avtalen ble inngått i Berlin i slutten av mars 1942 mellom næringsminister Eivind Blehr og den tyske ernæringsminister og statssekretær Herbert Backe. Avtalen sikret Norge innførsel av næringsmidler fra Tyskland for resten av okkupasjonen. Norge var nærmest helt henvist til Tyskland som leverandør av livsmidler. Under sitt første offisielle besøk hos Hitler 13. februar 1942 overrakte Quisling et promemoria om Norges forsyningsvanskeligheter. En melding om at 25 000 tonn korn fra Hamburg ikke ville bli ekspedert, utløste Blehrs improviserte flytur til Berlin. Avtalen sikret leveranser av fett og korn, og ble siden påberopt overfor tyskerne. Importoverskuddet fra Tyskland hadde stadig økt, og fra 1942 av var det tysk politikk å kun levere mot tilsvarende ytelser fra Norge. Like fullt fortsatte saldoen å vokse i Blehrs embetstid til 789 mill. Reichsmark i tysk favør våren 1944. Importoverskuddet innebar en nettogevinst for Norge, idet summen ikke ble tilbakebetalt.
Lagmannsretten krediterte i 1946 Blehr for hans virksomhet på dette felt, som også ble muliggjort ved hjelp av provianteringsdirektør Nikolai Schei og holdningen til Reichskommissariatets ernæringssjef Karl Blankenagel.
Etterkrigstiden.
Etter endt soning av sin landssvikdom gikk Blehr over i eiendoms- og bank-virksomhet i Oslo-området, og var som grunneier spesielt engasjert i utbyggingen av Nesøya på slutten av 1950-tallet. Han engasjerte seg i Forbundet for sosial oppreisning, som var en interesseorganisasjon for tidligere NS-folk. Han ledet den såkalte Svenskeutredningen på vegne av foreningen. Han ble begravd på Vestre Gravlund i Oslo 9. august 1959.


Fylkesvei 525 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 525 i Nord-Trøndelag går mellom Horven og Måneset i Nærøy kommune. Veiens lengde er 16,8 km.
Eksterne lenker.
525


James Caan.
James Caan (født 23. mars 1940) er en amerikansk Oscar-, Emmy- og Golden Globe-nominert film-, teater- og TV-skuespiller. Han er blant annet kjent for sin rolle som Sonny Corleone i "Gudfaren" fra 1972, en rolle han ble Oscar-nominert for.
Biografi.
James Caan ble født i Bronx i New York til Sophie og Arthur Caan som er jødiske immigranter fra Tyskland.
Skuespiller.
Caan begynte sin skuespillerkarriere innen TV-bransjen, i TV-serier som "De Ubestikklige" og "Alfred Hitchcock".
Hans første betydelige filmrolle var som skurk i filmen "Lady in A Cage" fra 1964. I 1967 spilte Caan i "El Dorado" med John Wayne. I 1971 fikk han rollen som Sonny Corleone i Francis Ford Coppolas "Gudfaren", som også hjalp Al Pacinos karriere. Caan ble nominert for en Oscar for den rollen. I 2003 fikk han rollen som Ed Deline i TV-serien "Las Vegas".
Personlig.
Caan har vært gift fire ganger. I 1960 giftet han seg med Dee Jay Mathis; de fikk et barn og skiltes i 1966. Hans neste ekteskap med Sheila Ryan i 1976 varte ikke lenge, og de skiltes året etter. Hans sønn Scott ble født i 1976.
I tiden fra september 1990 til mars 1995 var Caan gift med Ingrid Hajek; de har også et barn sammen. Han giftet seg så med Linda Stokes i oktober 1996, men skilte seg i april 2005. De har to barn sammen.
Caan trener kampsport, han har trent med mester Tak Kubota i mange år. Han trente også Culver City Police Department i kampsport.


YX Energi.
YX Energi ble etablert under navnet "Hydro Texaco" den 1. januar 1995, etter en fusjon mellom Hydro Olje i Norge og Danmark og Texacos datterselskaper i de samme to landene. Nå er det en besinstasjonkjede i Norge og Danmark som går under navnet YX, som er eid av Reitan Servicehandel.
Eierskifte.
2. oktober 2006 skiftet selskapet navn til YX Energi Norge AS etter at tidligere eiere solgte alle aksjene i selskapet til Reitangruppen/Reitan Servicehandel. Arbeidet knyttet til eierskiftet som navneendring, endring av visuell profil og logo er påbegynt. Detaljhandelsvirksomheten vil bli lagt til Reitan Servicehandel. YX Energi Norge AS vil ha ansvaret for boligvarme, drivstoff og smøremidler og forblir lokalisert på Skøyen i Oslo. Deler av YX stasjonene er i dag blitt 7-Eleven og Shell.
Forretningsområder.
Selskapets viktigste forretningsområder er salg av drivstoff, smøremidler, parafin og fyringsolje til privat forbruk og til industrien, men butikkomsetningen på bensinstasjonene utgjør en stadig viktigere del av virksomheten.
Utbredelse.
YX Energi har et godt utbygd nett for distribusjon av parafin og fyringsolje. Per 1. juni 2006 hadde YX Energi 292 betjente bensinstasjoner. Uno-X er selskapets automatkjede, og 110 Uno-X-stasjoner finnes i hele Norge fra Kristiansand i sør til Alta i nord. YX Energi driver også en egen dieselservicekjede – HTD, med i alt 47 egne dieselserviceanlegg og ytterligere 92 i kombinasjon med bensinstasjoner.


Fylkesvei 523 (Nord-Trøndelag).
Fylkesvei 523 i Nord-Trøndelag går mellom Skotnes og Vikaodden i Nærøy kommune. Veiens lengde er 10,2 km.
Eksterne lenker.
523


Kognitiv vitenskap.
Kognitiv vitenskap er vanligvis definert som en vitenskapelig studium av sinnet eller av intelligensen. Dette er en betegnelse på en tverrfaglig disiplin som fra 1970-årene har vokst frem i skjæringsområdet mellom filosofi, lingvistikk (allmenn språkvitenskap), psykologi og informatikk.
Utdanning.
De utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr utdanning i dette fagfeltet, er Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. UiB tilbyr et bachelorprogram i kognitiv vitskap. Universitetet i Oslo har et studieprogram «Informatikk: språk og kommunikasjon» (tidligere kalt «IT, språk, logikk, psykologi», og før det: «Språk, logikk og informasjonsteknologi»).
Under utdanningen er det stor fokus på kunstig intelligens, en lærer også flere programmeringsspråk: Java, Lisp og Prolog. Siden kognitiv vitenskap er så tverrfaglig er det store muligheter for å spesialisere seg innen veldig forskjellige områder.


Grønnebakkan.
Grønnebakkan er en bydel i Harstad som ble begynt å utvikles fra slutten av 1970-tallet. I tillegg til eneboliger består den øverste delen av en serie rekkehus som opprinnelig ble bygd til ansatte ved Harstad sykehus, politiet og andre kommuneansatte, men ble fort et sted hvor andre også bosatte seg. Videre utbygging på midten av 1980-tallet. Den delen som ble utbygd på 80-tallet het på folkemunne "nybyggan" til langt inn i 90-tallet. Grønnebakkan ligger på en topp ca 4 km utenfor Harstad sentrum, og er kjent for sin panoramautsikt over sentrum.
Før utbyggingen var Grønnebakkan en populær turmark, og de gamle traktorveiene og stiene eksisterer fortsatt. De leder opp til både Pevatnet og Musvatnet under Middagsfjellet, samt over Kanebogåsen. På grunn av skoghogst og saubeiter er området ikke like oppsøkt som før.
Grønnebakkan Barnehage ble bygd i 1990, og er privat eid. Dette er en av Harstads største og nyeste barnehager, og har bidratt til at mange småbarnsfamilier har flyttet til området.


Fotogravyr.
Fotogravyr eller heliogravyr er en fotomekanisk reproduksjonsteknikk basert på dyptrykk.


Annika Simonsson.
Annika Simonsson (f. 1969) er billedkunstner utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun bor og arbeider i Oslo. Hun har også siden 1997 vært medlem av kunstnergruppen Acme.
Omtale av kunst.
Simonsson fører en dialog med tradisjonen og plukker og siterer fra billedkunst, film, reklame og tegneserier. Hun jobber ofte med malerier som hun setter sammen til større arbeider, og som formmessig gir et skulpturelt preg. Ofte inngår også felter som er malt direkte på veggen. Maleriene er ofte monokrome, og fargene er helt på i flere lag, slik at de får en jevn overflate. Simonsson ønsker å formidle et uttrykk som ligger i et udefinerbart og tvetydig område mellom design og kunst.
Utstillinger.
Annika Simonsson har bl.a. stilt ut i Tromsø kunstforening, Trøndelag senter for samtidskunst, Rogaland Kunstnersenter, Kunstnerforbundet og Galleri F-15. Hun har deltatt på Høstutstillingen flere ganger, og har gjort flere utsmykninger for bl.a. Halmstad kommune.


Ritchie Valens.
Ritchie Valens (født 13. mai 1941 i Pacoima, Los Angeles, California, død 3. februar 1959 i Iowa) var en amerikansk sanger som ble omtalt som «Den nye Elvis». Hans fulle navn var Ricardo Esteban Valenzuela Reyes.
Personlig liv.
Hans mor het Concepcion Reyes («Concha»), og hans far het Joseph Steven Valenzuela («Steve»). Faren døde da sønnen var 11 år gammel. Ritchie var en familiekjær ung mann, som også satte musikk svært høyt, spesielt rock and roll. Han hadde med seg gitaren sin overalt og spilte på den hver gang anledningen bød seg.
Karriere.
Ritchie ble oppdaget av Bob Keane fra Del-Fi Records, som også ble manager for den unge artisten. Det var Keane som laget artistnavnet Ritchie Valens.
Valens hadde en særpreget stemme, men hans karriere ble svært kort. Etter åtte måneder i rampelyset omkom han i en flystyrt 3. februar 1959, 17 år og 8 måneder gammel. Denne dagen blir omtalt som «The day the music died» i Don McLeans sang «American Pie», som er sterkt inspirert av flystyrten. To andre stjerner døde sammen med ham, Buddy Holly og The Big Bopper. Piloten Roger Peterson omkom også. Flyet styrtet i Clear Lake (Iowa) bare få minutter etter takeoff.
Ritchie hadde tre store hiter i sin korte karriere: «La Bamba», «Come On, Let's Go» og «Donna».
Sistnevnte ble skrevet til kjæresten, Donna Ludwig.
Film.
Filmen "La Bamba" kom ut i 1987 og handler om Ritchies liv og karriere. Musikken ble fremført av Los Lobos. Valens' mor krevde at filmen skulle være ekte og sannferdig, men likevel inneholder den noen frie fantasier. Dette måtte ifølge produsentene til for å skape litt «action» i historien. Det fokuseres også på Ritchies flyskrekk i filmen, men i følge familien hadde han ikke flyskrekk. Dette ble diktet opp av film makerene. I filmen fremstilles Ritchie som en svært frampå gutt, selv om han visstnok var ganske blyg, men familien skal ha vært svært fornøyd med filmen og sa at den handler om Ritchie slik de husket ham.
Død.
Ritchie Valens ligger begravd i San Fernando Mission Cemetery i utkanten av Los Angeles. Hans mor Concha ble gravlagt ved hans side i 1987. Valens ble overlevd av fire søsken: Bob, Connie, Irma og Mario.


Skambankt.
Skambankt er et hardrockband fra Jæren i Rogaland. Bandet ledes av Terje Winterstø Røthing, under pseudonymet Ted Winters. Winterstø Røthing er også kjent som gitarist i Kaizers Orchestra.
Bandet ble opprinnelig startet ved en tilfeldighet i 1994 da et annet band ikke kunne stille på en avtalt spillejobb. I løpet av noen timer hadde bandmedlemmene skrevet ni sanger som ble framført samme kveld. Bandet hadde enkelte spillejobber som trio før de ble oppløst i 1995.
I 2003 begynte de å spille sammen igjen, da som en kvartett og året etter ga de ut sitt selvtitulerte debutalbum, "Skambankt". På albumet medvirket blant andre Prepple Houmb som gjestevokalist på sangen «KKK!». I 2007 kom oppfølgeren "Eliksir" etterfulgt av et år med turnevirksomhet i Norge og Danmark og festivaljobber blant annet på Quartfestivalen, Øyafestivalen og Malakoff Rockfestival. Høsten 2008 spilte de inn sitt tredje album, "Hardt regn", i Bekkstudio på Nærland i Hå kommune. Sangen «Malin» ble gitt ut som radiosingel fra albumet senere samme høst, mens selve albumet ble gitt ut 26. januar 2009. Etter utgivelsen la bandet ut på en lengre turné i Norge og Danmark hvor de blant annet varmet opp for det danske rockebandet D-A-D. 15 Juni 2009 varmet bandet opp for DC på Valle Hovin i Oslo.


Korinteidet.
Korinteidet (gresk Ισθμός της Κορίνθου) er den trange landbroen som forbinder Peloponnes med fastlandet til Hellas, nær byen Korint. Vest for eidet ligger Korintbukta, mens Saroniabukta ligger i øst. Siden 1893 har Korintkanalen gått gjennom det 6,3 km brede eidet og som i teorien gjorde Peloponnes til en øy.
Peloponnes sett fra rommet med Korinteidet oppe til høyre.


Oslo Pistolklubb.
Oslo Pistolklubb ble stiftet 1. juni 1922 av en gruppe unge menn som akkurat var ferdig med sin militærtjeneste i H. M. Kongens Garde. Tanken var først bare å danne en forening for gamle gardister, men ettersom alle hadde skyteopplæring i friskt minne, så ble pistolskyting det samlende moment.
Klubben fikk først navnet Pistolklubben Akershus, men ble ganske snart omdøpt til Kristiania Pistolklubb. Da Kristiania skiftet navn til Oslo i 1924, fulgte klubben med, og ble til Oslo Pistolklubb.
Klubben har i dag ca. 420 medlemmer. I OPK kan du møte skyttere av alle kategorier, fra hobbyskyttere, og til nasjonale og internasjonale topp-skyttere. Klubben har skyttere på pistol-landslaget både i dame- og herreklasser.
Forbund.
Oslo Pistolklubb er tilknyttet Norges Idrettsforbund gjennom sitt medlemskap i Norges Skytterforbund.
Aktiviteter.
Klubben har aktiviteter innenfor alle pistol-programmene til Norges Skytterforbund.
Klubbhus.
OPK har eget klubbhus med kontor, kjøkken, stort oppholdsrom med peis, toaletter og lagerrom.
Klubbhuset ligger ved Løvenskioldbanen. OPK eier klubbhuset. NSF eier grunnen.
Skytebaner.
OPK leier en utendørs bane (25 meter) på Løvenskiold med 20 standplasser. Banen eies av Norges Skytterforbund, men OPK eier skiveanlegget, og disponerer banen hele året. OPK har også ansvaret for vedlikehold av banen.
På Løvenskioldbanen har OPK også tilgang til en feltbane (uten skivestativer) hvor det kan skytes mot mer improviserte mål, og med alle kalibre. Denne banen disponerer OPK alene på tirsdager, og delt med andre klubber fredag, lørdag og søndag.
I vinterhalvåret leier OPK en innendørs bane (25 meter) med 20 standplasser i Ekeberghallen i Oslo. Banen eies av Oslo Skytterkrets. OPK disponerer banen på tirsdager og fredager.
Luftvåpenbane (ti meter) med seks skivetrekk leier OPK i kjelleren på Tøyenbadet i Oslo. (under rehabilitering) Banen eies av ett bedriftsidrettslag i Oslo Kommune. OPK disponerer hele banen i Tøyenbadets åpningstid mandag og fredag, og har tilgang også lørdag og søndag.


Xiphos.
Xiphos (ξίφος) er et dobbeltegget sverd brukt med en hånd av grekerne. Det var et primært slagvåpen for de greske hærene sammen med spydet eller kastespyd. Bladet var rundt 60 cm langt. Xiphosen kunne både brukes til å hogge og stikke med på grunn av sin bladformede blad. Det ble vanligvis kun brukt når spydet var ødelagt. En av fordelene med dette sverdet var at man kunne hogge over sverdet noe som er veldig effektivt i nærkamp i en tett formasjon.
På grunn av kampformen til krigføring til hest, anbefalte Xenofon å bruke den buede makhaira i kavaleriet i "On Horsemanship" 12.11.
Det ser ut til at spartanerne utviklet et kortere sverd, rundt 30 cm langt, men som ellers lignet hoplittenes generelle xiphos. Denne kortere versjonen av xiphosen var nyttig i nærkampen til gresk krigføring og ble brukt av alle grekerne under og etter peloponneserkrigen slik det kommer frem av kunst fra den perioden. Men det lengre hoplittsverdet sluttet aldri å eksistere.


To/Die/For.
To/Die/For er et finsk gothic metal band fra byen Kouvola, stiftet i 1993.
Biografi.
To/Die/For startet i 1999, da musikerne fra hard-rock bandet Mary-Ann (som hadde eksistert siden 1993) bestemte seg for å skifte musikkstil til gothic metal,
og byttet navn på bandet.Juli samme året, etter å ha produsert en selv-finansiert EP med tittelen "Deeper Sin", fikk de platekontrakt med Spinefarm Records.
Debutalbumet deres ble sluppet i Finland i slutten av det året, og bandet signerte kontrakt med Nuclear Blast (for Europa) og Pony Canion (for Japan)
En musikkvideo for sangen "All Eternity" ble laget.
I 2000, var bandet på Europa turne' sammen med Dark Tranquillity, Sentenced og In Flames. Bassist Miikka Kuisma sluttet i bandet og ble
erstattet av Marko Kangaskolkka, som hadde spilt med bandet i tidligere år."Epilogue" ble sluppet i 2001, etterfulgt av en turne' med Lacrimosa.
Albumet "Jaded" ble utgitt i 2003 og Albumet "Iv" kom ut i 2005.


Den sorte ørns orden.
Den sorte ørns orden (tysk: "Der Hohe Orden vom Schwarzen Adler") var Preussens høyeste ridderorden. Den ble innstiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg den 17. januar 1701, en dag før han ble kronet til prøyssisk konge i Königsberg den 18. januar. Ordenens statutter er datert 18. januar 1701.
I motsetning til Pour le Mérite var Den sorte ørns orden ingen fortjenesteorden, men en ridderorden. Medlemstallet var begrenset til tredve, de kongelige prinsene ikke medregnet. Før 1848 måtte personer som ikke var av riksfyrstelig fødsel dokumentere å stamme fra åtte adelige og være eldre enn tredve år. De prøyssiske prinsene fikk likevel ordenen ved fødselen.
Med de nye statuttene gitt av Fredrik Vilhelm IV den 20. februar 1848 ble kravet om adelig herkomst avskaffet. Tildelingen av ordenen til borgerlige ble deretter forbundet med arvelig adelskap.


Malierne.
Malierne var et folk i antikken som levde ved munningen av elven Sperkheios i Hellas. Deres språk var indoeuropeisk. I den vestlige dalen til Sperkheios var deres land ved siden av ainierne. Deres viktigste by var Trakhis.
I byen Anthele hadde malierne et viktig tempel til Demeter, et tidlig sentrum for de delfiske amfiktionitet.
Malierne ba Sparta i 426 f.Kr. om hjelp i sin krig mot oitaierne. Spartanerne grunnla så byen Herakleia Trakhinia på Trakhis' sted. I de etterfølgende tiårene var malierne under Spartas hegemoni til de gjorde opprør mot dem i korinterkrigen. I denne krigen mistet de sitt land sør for Sperkeios, Herakleia Trakis ble gitt til oitaierne og Lamia ble den nye hovedstaden til malierne.
Sammen med oitaierne og ainierne ble malierne medlemmer av det korintiske forbund og siden 235 f.Kr. medlem av forbundet Aitolia. I 189 f.Kr. sluttet de seg til Akhaia Fthiotis og siden dette tidspunktet ble malierne regnet som thessaliere.


Edguy.
Edguy er et power metal-band fra Fulda, Tyskland, som ble grunnlagt i 1992 av Tobias Sammet (keyboard/vokal), Jens Ludwig (gitar), Dirk Sauer (gitar) og Dominik Storch (trommer).
Begynnelsen.
Opptakten til Edguy startet allerede i 1988, da 10 år gamle Tobias Sammet startet på «grammar school» (en treårig skole for barn mellom 9 og 12 år). Her møtte han Jens Ludwig, og da guttene var i 11-12 års alderen fikk Ludwig sin første elgitar. Sammet hadde fra før av et elektrisk orgel, ikke hans favorittinstrument, men resultatet av et kompromiss med foreldrene. De to begynte å spille sammen for moro skyld, og etter en stund kjøpte Sammet seg et keyboard, for å kunne få mer ut av spillingen. Da de to var 13 år ble klassen slått sammen med en annen, og de møtte Dirk Sauer, som de etter en stund oppdaget at også spilte og hadde en elgitar.
Sammet, Ludwig og Sauer ønsket så å starte et band. Det eneste de manglet til å komme igang var en trommeslager. En klassevenninne av guttene overhørte planene og fortalte at kjæresten hennes, Dominik Storch fra parallellklassen, ikke kunne spille trommer, men at faren hans i alle fall hadde et trommesett i kjelleren. Året var 1992, guttene var blitt 14 år gamle, og bandets første line-up var klar. Navnet Edguy ble oppfunnet av Sammet og Ludwig, som en måte å gjøre narr av deres daværende matematikklærer, Edgar Zimmerer, på. Sammet spilte på denne tiden all bass på keyboard, og siden det eneste de virkelig manglet var en vokalist, fikk han på bandets andre øving beskjed om at han nå hadde fått denne jobben.
I begynnelsen besto repertoaret av coversanger fra deres favorittband (eksempelvis DC, Iron Maiden og Kiss), men i 1994 slapp bandet sine to første demoer, "Evil Minded" og "Children of Steel". Bandet fikk sine første omtaler i det tyske magasinet German Metal Hammer, uten at det kan sies at kritikken var strålende. Platekontrakten lot vente på seg, og i 1995 bestemte bandet seg for å slippe ut et egenfinansiert album, som de kalte "Savage Poetry". "Savage Poetry" blir av noen sett på som en demo, mens andre anser den som deres første offisielle full-lengde. Albumet ble spikret sammen på to uker, og ga dem til slutt den lenge etterlengtede platekontrakten, tilbudt av nyetablerte AFM Records.
Den første platekontrakten.
I januar 1997 slapp AFM Records bandets andre full-lengdeutgivelse "Kingdom of Madness" (første om man ser på "Savage Poetry som en demo). Mens "Savage Poetry" hadde vært et billig prosjekt med et heldig utfall, viste "Kingdom of Madness" seg å være en dyr katastrofe. På denne tiden var det svært få band som sverget til samme musikkstil som Edguy. Helloween var et av dem, men de hadde en fordel i et suksessrikt debutalbum og et stort plateselskap som kunne promotere dem. Edguy hadde "Kingdom of Madness" og et lite plateselskap.
To måneder og et par konserter etter utgivelsen av "Kingdom of Madness" satte Edguy seg ned for å skrive nytt materiale til det forestående albumet. De visste at de måtte gjøre noen forandringer, og i løpet av denne perioden skaffet de seg to nye og mektige venner. Den ene var Timo Tolkki fra Stratovarius, som hadde tro på ungdommene og bestemte seg for å mikse albumet deres i studioet sitt i Finland. Den andre var Blind Guardian-vokalisten Hansi Kürsch, som ga bandet råd om hvordan de burde arrangere korene, og som selv opptrådte som gjestevokalist på det nye albumet.
Rett før bandet gikk i studio for å spille inn albumet som skulle få navnet "Vain Glory Opera" sommeren 1997, bestemte trommeslager Dominik Storch seg for å forlate bandet av personlige årsaker. Bandet hyrte så inn en venn av seg ved navn Frank Lindenthal til å spille trommer på albumet, og rett etter opptakene var ferdig fikk de tak i Felix Bohnke som ny, fast trommeslager.
Noen måneder senere (i september 1997), bestemte Sammet seg for å fokusere mer på syngingen, noe han også var blitt rådet til av Timo Tolkki. Sammet snakket med kameraten og, den allerede da, erfarne bassisten Tobias «Eggi» Exxel om avgjørelsen. Albumet var ferdig innspilt og skulle slippes i januar 1998. Fremtiden var uviss, men Exxel bestemte seg likevel for å satse på Edguy. Fire ambisiøse unggutter var blitt til fem.
Gjennombruddet.
Januar 1998 så "Vain Glory Opera" dagens lys. Albumet fikk strålende kritikker verden over, spesielt i Japan, og ga dem muligheten til å legge ut på en fem uker lang Europa-turné, samt å spille på prestisjefylte Wacken Open Air Festival, selv om det bare var som åpningsband på den minste scenen.
Ett år etter utgivelsen av "Vain Glory Opera", i januar 1999, kom albumet "Theater of Salvation". Albumet ga Edguy en plassering på Tysklands offisielle albumliste (#60, samt #50 i Sverige), og bandet la ut på en tre måneder lang Europa-turné som support for Helloween og Gamma Ray, og senere for Angra som support for deres turné i Frankrike. Edguy fikk igjen muligheten til å spille på Wacken Open Air Festival, og denne gangen som åpningsband på hovedscenen.
Sommeren etter (2000) slipper Edguy en nyutgivelse av sin aller første utgivelse, "The Savage Poetry". Atter en gang havner de på landets offisielle albumliste (#79), #72 i Finland og #60 i Sverige. Edguy følger med som support for Iron Maidens «European Metal 2000»-turné, men i motsetning til tidligere år velger de denne sommeren å konsentrere seg om festivalopptredener (f.eks. Bang Your Head Festival i Tyskland) i stedet for å legge ut på en ny, omfattende turné. Under turnen med Iron Maiden blir Edguy det første tyske bandet noensinne til å spille i Israel, noe de som ble bevitnet av 4000 tilskuere. Dette var også året da Sammet begynner å jobbe med sitt soloprosjekt Avantasia.
I januar 2001 slippes Avantasia "The Metal Opera – Part I", og albumet får uventet gode kritikker, som igjen avspeiles i omtaler av Edguy. September samme år byr på en ny utgivelse, "Mandrake", som går rett inn på plass nummer 19 på albumlisten i Tyskland. Denne gangen havnet de også på albumlister i andre deler av Europa, eksempelvis Sverige (#18), Sveits (#58) og Frankrike (#47).
På forhånd hadde de sluppet en liten ”teaser” i form av cd-singelen Painting on the Wall. Herfra legger bandet ut på sin aller første verdensturné som hovedartister. Turneen bringer dem i løpet av 18 måneder til 23 forskjellige land i Nord-, Sentral-, og Latin-Amerika, Europa, Asia og Australia.
Den europeiske delen av Mandrake-turneen tar til sommeren 2002, hvor Edguy også dette året får muligheten til å spille på Wacken Open Air Festival, foran ikke mindre enn 40 000 fans. I løpet av denne siste delen av turneen spiller de også inn konsertalbumet Burning Down the Opera som slippes i mai 2003.
På sensommeren slippes Sammets andre Avantasia-album Avantasia the Metal Opera Part 2, som klatrer på den tyske albumlisten til det til slutt når #17.
Større plateselskap, større ambisjoner.
2003 er året da Edguy velger å skille lag med AFM Records og signerer en ny kontrakt med Nuclear Blast. Albumet "Hellfire Club" (2004) gir Edguy deres første topp ti-plassering som #6 i Sverige, og blir også en del av albumlistene i åtte andre land. Singelen «King of Fools» ga bandet TV-opptredener i USA, Europa og Japan. Senere samme år la bandet atter ut på verdensturné og spilte over 80 show i Europa, Sør-Amerika og Japan. Turneen inkluderte også opptredener på Tysklands Rock am Ring og Rock im Park festivaler. Andre del av Hellfire Club-turneen bringer Edguy til USA, hvor de sammen med HammerFall turnerer «fra kyst-til-kyst». I oktober 2005 slippes både en EP og en DVD med tittelen "Superheroes". EP-en entret i topp ti-sjiktet på den svenske album-lista, mens DVD-en kapret en #2 på den svenske DVD-lista.
Den siste album-utgivelsen fra bandet kom i 2006, under tittelen Rocket Ride. Albumet entret listene i Sverige og Tyskland som #8, og i Frankrike som #28. Dette året ble stort sett brukt til promotering av albumet, og til deres hittil største verdensturné, både med tanke på antall show, og antall publikummere.
Første halvdel av 2007 er blitt brukt til videre promotering av albumet, og i 2007 kom Sammets tredje Avantasia-album The Scarecrow.


Storskogmus.
Storskogmus ("Apodemus flavicollis") er en art i musefamilien. Den har har rødbrun pels, hvit buk og gul halsflekk.
Den har lang hale, og store øyne.
Den kan bli 10-12 cm lang, i tillegg til den 10-13 cm lange halen, og veier ca 50 gram.
Forskjellen på storskogmus og småskogmus er bare størrelsen, halelengden, og en lys halsflekk.
Arten er utbredt i Europa fra Nord-Spania, Frankrike, England og Wales nord til Skandinavia, og øst til Uralfjellene. Den lever også i Italia, på Balkan og i Tyrkia, Israel, Libanon og Syria. I Norge finnes storskogmus nord til Trøndelag.


Sentenced.
Sentenced var et gothic metal band som begynte med å spille melodisk death metal. Bandet ble stiftet i 1989, og kommer fra Muhos i Finland. Bandet ble oppløst i 2005. Grunleggeren Miika Tenkulas døde i 2009 og endte muligheten for noen gjenforening.


Nougat.
a>. Bildet viser sjokolade med nougat.
Nougat er en konfekt- og godterimasse som er laget av ristede, finhakkede nøtter blandet med brunet sukker. Nøttene er vanligvis mandler, men det brukes også kjerner fra valnøtter, hasselnøtter, pistasjnøtter og annet. For å lage brun nougat er sukkerstoffet karamell, for å lage hvit nougat blandes nøttene isteden med smeltet honning og eggehviter. Nougat kan også lages av ristede nøtter, melis og sjokolade. Konsistensen varierer fra bløt til hard.
Ordet "nougat" kommer fra provençalsk fransk der det uttales «noga» og betyr «nøtt», et ord som er avledet av det latinske "nux".


Bank2.
Bank2 ASA ble startet i september 2005, og er spesialister på refinansiering. Banken er norskeiet, hvor finanskonsernet B2Holding ASA er største eier. Begge selskapene ble grunnlagt av finansmennene Jon Harald Nordbrekken og Øystein Stray Spetalen.
Siden oppstart har Bank2 fått mye omtale i pressen, ettersom banken tilbyr refinansiering av misligholdt gjeld, inkassosaker med mer.
Bank2 har kontorer i Vika (Oslo) i Oslo og har blitt kåret til vinner på bankbørser i en rekke aviser og magasiner for de gode innskuddsbetingelsene.


Økonomisk makt.
Økonomisk makt oppstår gjennom ulike bytteforhold, der noen besitter etterspurte goder og der kjøpekraft akkumuleres gjennom fordelaktig markedsbytte. Produsenter kan øke sin markedsmakt ved konsentrasjon og prissamarbeid og forbrukerne har ulik påvirkning gjennom varierende kjøpekraft og konsumentorganisering.
Den økonomiske makten er knyttet til rikdom og fordeling av knappe goder; den økonomiske organiseringen omfatter kretsløp omkring produksjon, bytte, fordeling og forbruk. Historisk oppsto det institusjonelle skiller mellom politisk og økonomisk makt med liberalistiske forestillinger om et selvregulerende næringsliv.
Økonomisk makt kan utøves gjennom boikott av et lands varer, eller gjennom en handelsblokade. Et rikt og mektig land kan bruke sin makt over et mindre ressurssterkt land og på denne måten få landet til å inngå visse handelsbetingelser, for eksempel ved å nekte det mindre landet utviklingshjelp.


Lokrierne.
Lokrierne (gresk: Λοκροί) var en folk i Hellas i antikken. Aristoteles mente at de var sagt å være etterkommere av Leleges. Andre forfattere antok at navnet stammet fra Lokros, en av kongene til lelegene. Lokrierne må derimot ha blandet seg med hellenerne svært tidlig. I de homeriske diktene dukker de alltid opp som hellenere, og ifølge noen tradisjoner skal til og med Deukalion, grunnleggeren av den hellenske rase, ha levd i den lokriske byen Opos eller Kynos.
I historisk tid var lokrierne delt i to adskilte stammer som skilte seg fra hverandre i tradisjoner, vaner og sivilisasjon. Av disse bodde østlige lokriere kalt opuntii og epiknemidii på østkysten av Hellas ovenfor øya Euboea, mens vestlige lokriere bodde ved Korintbukta. De var adskilt av fjellet Parnassos og hele Doris og Fokis. De østlige lokrierne nevnes også av Homer. De var det eldste og mest siviliserte folket. Vestlige lokriere skal ha vært en koloni av den andre og nevnes ikke i historien før peloponneserkrigen. De ble presentert som et halvt barbarisk folk. Det er sannsynlig at lokrierne strakte seg fra sjø til sjø og ble delt av immigrasjonen til fokiserne og dorerne.


Sosialdemokratisk Studentforbund.
Sosialdemokratisk Studentforbund (SSF) er en tidligere landsomfattende studentorganisasjon tilknyttet Arbeiderpartiet. Den ble nedlagt i 2000 og gikk da inn i Arbeidernes ungdomsfylking.


Alveol.
Detaljert bilde av alveoler fra Gray's Anatomi 1918. a.s er alveolær sekk, at er alveoler
Alveoler ("aveole") eller lungeblærer er små luftblærer i lungene, som gjør at lungene er svampaktige. Disse små luftftblærene er endestasjonen til bronkiene hvor oksygenet går over i blodet og karbondioksid (avfallsprodukt fra blodet) returneres for utånding.
Alveolene er organisert i små klaser som sørger for at overflaten for oksygenopptaket og avgivelse av karbondioksid (CO2) blir så stort som mulig. Rundt alveolene ligger kapillarnettet som fører det oksgenrike blodet til lungevenen som går tilbake til hjertet som pumper blodet videre rundt i kroppen.
Ved lungebetennelse blir alveolene i en større eller mindre del av lungen bli fylt med pus og væske slik at pasienten er avhengig av den friske delen av lungene for gassvekslingen.
Lungeemfysem.
Ved røyking, mye hosting og ved innpusting av mye luftforurening kan veggene mellom alveolene brytes ned slik at alveolene gror sammen til større blærer. Dette vil føre til at overflaten blir mindre, derav vil også oksygenopptaket bli lavere og gir nedsatt lungekapasitet.


Kimberly Goss.
Kimberly Goss (født 15. februar, 1978, Los Angeles, California) er vokalist i det finsk baserte heavy metal bandet Sinergy.
Tidlig liv.
Kimberly ble født i Los Angeles, med koreansk far og tysk-amerikansk mor, som var jazz sanger. Da hun var 1 år gammel, fikk moren en sangjobb i Japan, så de flyttet til byen Kawasaki, nær Tokyo, for å bo der et år. De flyttet tilbake til Los Angeles i 1980 og flyttet senere til Chicago (hvor moren hennes var født), der vokste Kimberly opp.
Biografi.
Før hun startet sitt eget band, sang og spilte hun for det norske black metal bandet Ancient fra 1996 til 1997, gjennom disse årene var hun også keyboard spiller for det svenske symfoniske metalbandet Therion. Hun spilte også keyboard for Dimmu Borgir og var med på turnéen for "Enthrone Darkness Triumphant"-albumet deres. Hun var med på en Europaturné med Children of Bodom i 1998. Hun var gift med gitarist Alexi Laiho, (som spiller gitar både i Sinergy og Children Of Bodom). Forholdet deres tok slutt i 2004, men de er fremdeles gode venner.
Goss startet sin karriére innen musikk tidlig, i 15 års alderen debuterte hun som vokalist for undergrunns bandet Avernus. I en alder av 16 begynte hun å skrive og publisere sitt eget ekstrem metal-fanzine, og intervjuet kjente band som Emperor, Darkthrone, Mayhem og Bathory, for å nevne noen.
Da hun var 17 år gammel flyttet hun til Norge for å spille i bandet Ancient. Etter å ha laget et album med dem, dro de på turné med band som Dark Funeral og Bal-Sagoth. Hun ble også invitert til å spille keyboard og synge bakgrunnsvokal for Therion's verdensturné for "Theli"-albumet deres. Sammen med Therion, turnerte hun med band som Amorphis, Sentenced og My Dying Bride. Og hun var med og opptrådte på europeiske festivaler som Dynamo Open Air.
I 1997 ble hun spurt om å bli med i Dimmu Borgir som en sesjonskeyboardist, og de dro på turné med band som In Flames, Krisiun og Kreator. Under denne turnéen i august 1997, møtte hun gitarist Jesper Strömblad og sammen formet de den første antydningen av Sinergy. Hun flyttet til Sverige i 1998 for å ordne med medlemmer og lage det første albumet, "Beware The Heavens". Kort tid etter flyttet hun enda en gang, til Finland, der hun bor nå. Sammen med det opprinnelige bandmedlemmet Alexi Laiho, fornyet de Sinergy, denne gangen med finske musikere. Gjennom årene har Sinergy turnert med band som Nightwish, Angra, Dark Tranquility, In Flames og Children of Bodom. De har også spilt på noen av verdens største metal festivaler, inkludert Wacken Open Air. Suksessen deres i Japan har medført at Kimberly har skrevet en månedlig spalte i "Burn! magazine".
Goss har også gjort bidrag for andre band, skrevet noen sanger for Children of Bodom på to av deres album, og vært gjestevokal på album til band som Warmen, Eternal Tears of Sorrow, og Kylähullut.


Småskogmus.
Småskogmus ("Apodemus sylvaticus") er en art i musefamilien. Kalles også liten skogmus.
Den har rødbrun pels og hvit buk.
Den forveksles lett med arten storskogmus, men den har litt mindre ører, og er vanligvis mindre i størrelse, rundt 90 mm lang.
Den går ikke i dvale.
Arten lever i Europa nord til Skandinavia, vest til Island og Irland, og øst til Hviterussland og Vest-Ukraina. Den finnes også i Nordvest-Afrika, og på mange av øyene i Middelhavet. Skogmusene i det østligste Europa og Nord-Asia regnes nå til andre arter. I Norge er småskogmus vanligst på Sør- og Østlandet, men den finnes også spredt på Vestlandet nord til Møre og Romsdal.
Denne arten er ikke så knyttet til skog som storskogmus, og kan leve nesten overalt der det er nok vegetasjon til at den kan skjule seg. Småskogmus lever av og til knyttet til mennesker, og har nok spredt seg med menneskelig hjelp til Nord-Afrika, Irland, Island og mange små øyer.


C21.
C21 var et dansk boyband opprettet i 1998.


Thespiai.
Thespiai (gresk: Θεσπιαι, "Thespiai") var en antikk gresk by i Boeotia. Den lå på flat mark med en rekke høyder som gikk østover fra foten av fjellet Helikon til Theben. Ifølge Pausanias var Eros den guddommen som ble mest tilbedt ved Thespiai.
Byen inneholdt mange kunstverk, blant dem "Eros" til Praxiteles, en av de mest kjente skulptørene i den antikke verden. Den trakk folkemengder til Thespiai. Senere ble den flyttet til Roma av Caligula, satt tilbake av Claudius og igjen flyttet av Nero. Der var også en bronsestatue av Eros av Lysippos. Thespiaierne tilbad også musene og feiret en festival til ære for dem i den hellige grotten på Helikon.
Rester av det som antagelig var den antikke festningen er der fremdeles, og de består av en avlang eller oval linje med befestninger. Området rett øst og sør for disse er dekket med grunnmurer, disse bærer vitner om utstrekningen til den antikke byen. Restene av en grav som inkluderte en kolossal steinløve ble i 1882 oppdaget på veien til Leuktra. Graven dateres til det 5. århundre f.Kr. og er antagelig graven til thespiaierne som falt i slaget ved Plataiai, for de som falt i slaget ved Thermopylene ble gravlagt i felten.
Historisk er Thespiai hovedsakelig en fiende av Theben. Under den persiske invasjonen i 480 f.Kr. var den en av de få byene i Boeotia som nektet å følge Thebens eksempel med å sende syv hundre menn med Leonidas I til Thermopylene. Etter at byen ble brent ned av Xerxes I, satte de resterende innbyggerne sammen en styrke på 1800 menn til den greske hæren ved Plataiai. Under den athenske invasjonen av Boeotia i 424 f.Kr., led den thespiaiske hæren tunge tap i slaget ved Delion, og året etter dro Theben fordel av den midlertidige svekkelsen til å anklage sine naboer for vennskap med Athen og fjerne deres murer. I 414 f.Kr. blandet de seg igjen inn for å slå ned et demokratisk opprør.
I korinterkrigen tok Thespiai Spartas side, og mellom 379 f.Kr. og 372 f.Kr. tjente de gjentatte ganger spartanerne som en base mot Theben. Året etter ble de redusert av Theben og tvunget til å sende en kontingent til slaget ved Leuktra. Det var antagelig kort tid etter dette slaget at Theben brukte sitt nye herredømme til å ødelegge Thespiai og fordrive dets folk til eksil. Byen ble gjenoppbygget noe senere. I 171 f.Kr. søkte byen Romas vennskap etter sin politikk med å stå imot Theben. Den blir senere nevnt av Strabo som et stort sted og av Plinius som en fri by.


Westlife.
Westlife er et boyband fra Irland, og regnes som et av de mest vellykkede slike band gjennom tidene, med over 44 millioner solgte album verden over. Westlife meldte sin oppløsning sent i 2011, og vil ha sin "Farwell-Tour" i 2012.
Westlife har gitt ut 9 album (2007), hvorav alle har solgt til minst 2x platina. De har også gitt ut 26 singler, hvorav 14 har gått til topps på listene i Storbritannia. Med sine 14 nummer-én singler i Storbritannia, plasseres Westlife seg som det det andre mest vellykkede bandet på denne listen, kun slått av The Beatles.
Westlife er de eneste artistene som har vunnet «Best Irish Pop Act» ti år på rad, stemt frem av publikum. I tillegg er Westlife også de enste som har vunnet «Record of the Year» i Storbritannia fire ganger.
Historie.
Før Westlife var Kian Egan, Mark Feehily, og Shane Filan med i bandet "IOYOU" (også kalt IOU), sammen med Derrick Lacey, Graham Keighron og Michael «Miggles» Garret. De lanserte singelen "Together Girls Forever".
Louis Walsh, manageren til boybandet Boyzone ble så kontaktet av Filans mor. Hun ville at Walsh skulle komme for å se på bandet. IOYOU prøvde seg så for Simon Cowell i plateselskapet BMG, men bandet trengte noen forandringer før de fikk platekontrakt. Lacey og Keighron ble da droppet fra bandet, og man arrangerte en audition i Dublin for å finne nye medlemmer. Her fant man Byrne og McFadden. Etter dette ble også Garret droppet fra gruppen.
3. juli 1998 så det nye bandet dagens lys, med navnet Westside. Men siden et annet band allerede hadde tatt dette navnet, skiftet de navn til Westlife, som de fortsatt heter. Louis Walsh var nå manager sammen med Ronan Keating, fra bandet Boyzone.
Opprinnelig var Mark Feehily, Shane Filan og Brian McFadden hovedvokalister, mens Nicky Byrne og Kian Egan var co-vokalister. Denne fordelingen holdt seg helt til Brian forlot bandet i 2004. I dag er det fortsatt Shane og Mark som synger hoveddelene i et stort flertall av sangene.
Weslife slapp sin første singel "«Swear It Again»" i april 1999, og den gikk rett til topps på listene i Irland og Storbritannia. Deres første nummer en i Norge var "«If I Let You Go»" (1999).


Norske rekorder på skøyter.
Denne artikkelen inneholder en liste over de norske rekordene på skøyter.


Tine Aamodt.
Tine Aamodt (f. 1969) er billedkunstner utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim. Hun bor og arbeider i Oslo. Hun har siden 1997 vært medlem av kunstnergruppen Acme.
Omtale av kunsten.
Tine Aamodt arbeider med interiør som ikke umiddelbart fremtrer som et interiør for tilskuerens blikk. Det minner kanskje mer om spor etter interiør; et skyggespill, et forsøk på å snu innsiden ut, på å vise frem negativet av interiørbildet. Utgangspunktet er fotografier av interiører, som er manipulert slik at de blir liggende i grenselandet mellom det konkrete og det abstrakte. Arbeidet blir en illusjon av et rom som bryter med det reelle fysiske rommet slik at det forvirrer oss, og samtidig skaper en bevissthet om det reelle rommets grenser. Uttrykket har referanser til våre dagligdagse og kanskje trivielle omgivelser.
Tine Aamodt har også sammen med Line Løkken produsert kunstboken MANUAL. 28 kunstnere er bidragsytere med spesialproduserte verk til denne boken. Arbeidene er alt fra fysiske ting som kan klippes ut og settes sammen, til oppskrifter og beskrivelser av noe som skal lages eller gjøres.
Utstillinger.
Tine Aamodt har også deltatt på Høstutstillingen og er innkjøpt av Norsk Kulturråd.


576i.
576i er en videomodus som brukes i land som tidligere brukte PAL eller SECAM. Det er den digitale versjonen av disse standardene.
"576" er den vertikale oppløsningen på bildene i denne modusen. Den horisontale oppløsningen er vanligvis 720 eller 768 piksler. "i" står for «interlaced», som betyr at hvert bilde blir overført som to delbilder bestående av annenhver linje. Disse blir så «flettet» sammen til ett bilde på skjermen. I realiteten vises det 50 delbilder i sekundet (skutt 1/50 sekund etter hverandre), så lenge materialet ikke er filmet progressivt (25p). Interlaced oppleves som mykere i bevegelsene enn sistnevnte. Hvert delbilde har derfor en vertikal oppløsning på 288 piksler og derfor blir standarden noen ganger kalt 288i. Delbildefrekvensen (må ikke forveksles med bildefrekvens) er på 50 Hz, og dette tallet er noen ganger inkludert slik at modusen blir beskrevet som 576i50.
Videoformatet kan overføres av de digitale TV-standardene ATSC og DVB og brukes på DVD. Den støtter sideforhold på 4:3 og anamorfisk 16:9.


Spinefarm Records.
Spinefarm Records er et plateselskap basert i Helsingfors med hovedfokus på heavy metal-artister. I 1999 ble et sub-selskap med navn Spikefarm Records startet av Sami Tenetz fra Thy Serpent. Spinefarm er velkjent og respektert blant metalfans, siden grupper kategorisert som underground har hatt kommersielle fremganger takket være plateselskapet. Blant de mest kjente av bandene finner man Nightwish, Sentenced og Children of Bodom.


Abbé Pierre.
Abbé Pierre fotografert i 1999 av Studio Harcourt
L'Abbé Pierre, egentlig Henri Antoine Grouès (født 5. august 1912 i Lyon i Frankrike, død 22. januar 2007 i Paris) var en katolsk prest, presteviet i 1938, som stiftet Emmausbevegelsen som har som mål å hjelpe fattige, hjemløse og flyktninger. "Abbé" betyr egentlig abbed på fransk, men benyttes også som en høflighetstittel til katolske prester.
I 1930 trådte Henri inn i kapusinerordenen, men måtte tre ut på grunn av alvorlige lungebetennelser som gjorde det umulig for ham å følge det strikte og harde monastiske liv som ordensregelen foreskrev. Han stiftet Emmausbevegelsen (Emmaüs) som har som mål å hjelpe fattige, hjemløse og flyktninger.
Pseudonymet "Pierre" skriver seg fra tiden da han samarbeidet med den franske motstandsbevegelsen under annen verdenskrig, da han hadde en rekke dekknavn. Han bidro til å redde tusener under krigen, både jøder og politisk forfulgte, ved å assistere dem ved deres flukt til Sveits eller Algerie.
Emmaüs ble startet i 1949. Abbé Pierre har også den distinksjon å ha blitt kåret til Frankrikes mest populære person flere ganger, og i 2003 presset dem som stemte på ham Zinedine Zidane ned på annenplass. Ved siden av å ha grunnlagt Emmaüs og for sitt virke under annen verdenskrig, er han også kjent for noen kontroverser. Han var en personlig venn av filosofen Roger Garaudy, som ble kjent skyldig i holocaustfornektelse. Og noen har kritisert ham for hans støtte til homofil adopsjon. Abbé Pierre var også i sterk vennskapelig kontakt med den kontroversielle og meget progressivistiske franske katolske biskopen Jacques Gaillot som ble løst fra sitt embede på grunn av sin embedsførsel og sine standpunkter.
Eksterne lenker.
Pierre, Abbé
Pierre, Abbé
Pierre, Abbé
Pierre, Abbé
Pierre, Abbé


Elbridge Gerry.
Elbridge Thomas Gerry (født 17. juli 1744, død 23. november 1814) var en amerikansk diplomat og statsmann. Han tilhørte det demokratisk-republikanske partiet og tjente som visepresident for James Madison fra 4. mars 1813 til sin død halvannet år senere. Han var da den andre visepresident som døde mens han hadde embedet, den første var hans forgjenger George Clinton.
Gerrys underskrift er å finne på USAs uavhengighetserklæring, men han var en av tre som nektet å skrive under på grunnloven fordi den ikke inneholdt en menneskerettighetserklæring ("bill of rights"). Han ble visepresident etter å ha vært guvernør i Massachusetts i 1810 og 1811.


480i.
480i er en videomodus som brukes i land som tidligere brukte NTSC. 480i er den digitale versjonen av denne standarden.
"480" er den vertikale oppløsningen på bildene i denne modusen. Den horisontale oppløsningen er vanligvis på 702 piksler. "i" står for «interlaced», som betyr at hvert bilde blir overført som to delbilder bestående av annenhver linje. Disse blir så «flettet» sammen til ett bilde på skjermen. Delbildefrekvensen (må ikke forveksles med bildefrekvens) er vanligvis på (60/1,001 ≈) 59.94 Hz for farge-TV og blir ofte rundet opp til 60 Hz. Dette gir en bildefrekvens på ca. 29,97 bilder per sekund. Noen ganger blir delbildefrekvensen inkludert i navnet slik at modusen blir beskrevet som 480i60, 480i/60 eller 480/60i.
480i kan overføres av de digitale TV-standardene ATSC og DVB og brukes på DVD. Den støtter sideforhold på 4:3 og anamorfisk 16:9.


Kromosom 13.
Kromosom 13 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 114 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 13 står for mellom 3,5 % og 4 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 13 inneholder omtrent 750 gen.


Kromosom 14.
right
Kromosom 14 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 105 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 14 står for mellom 3% og 3.5% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 14 inneholder omtrent 1100 gen.


Zinfandel.
Zinfandel, også kjent som primitivo i Italia og crljenak kaštelanski i Kroatia, er en blå vindrue. Druen brukes vanligvis til å produsere en robust og alkoholsterk rødvin, men det lages også rosévin på druen, i USA ved navnet "White Zinfandel" eller "Zinfandel Blush".
Utbredelse.
Zinfandel har sitt opphav i Dalmatia, en kystregion i Kroatia, og druetyper av zinfandel-typen var dominerende i den Kroatiske vinindustrien på 1800-tallet. Druen ble importert til Puglia på Italias «hæl» en gang på 1700-tallet, og fikk her navnet "primitivo" fra "primativus" eller "primaticcio", på grunn av sin tidlige ("primo") modning.
Druen kom til USA rundt 1830, og til California under gullrushet i 1850. Druen er i dag en av de viktigste variantene i USA, og mer enn 10% av de Californiske vinstokkene er i dag på zinfandel.
Druen dyrkes også i Sør-Afrika, Australia og Chile.
Holdbarhet.
Zinfandel kan drikkes relativt ung på grunn av sin behagelige og fruktige karakter. Ved lagring kan den utvikle seg videre til å bli rund og mektig med portvinskarakter.
Smak, lukt og struktur.
Avhengig av jordsmonn, temperatur, modning og lagring kan zinfandel ofte smake av bringebær, bjørnebær og blåbær, og kan ha en krydret karakter. Vinen kan utvikle et dypere preg av bær ved lagring. Rød amerikansk zinfandel lagres vanligvis på nye eikefat.
Zinfandeldruen inneholder mye sukker, og kan gjæres til vin som overstiger 15% vol alkohol. Vinene har bra med tanniner, moderat syre og god balanse.


Paddy Russell.
Paddy Russell er en britisk regissør.
I perioden 1962–1981 regisserte hun blant annet episoder av "Out of the Unknown" (1965), "Late Night Horror" (1968), "Pere Goriot" (1968), "Little Women" (1970), "The Moonstone" (1972) og "The Omega Factor" (1980).
Før hun begynte å jobbe som regissør, var hun produksjonsassistent hos BBC. Hun jobbet på flere serier med den berømte regissøren Rudolph Cartier. Hun jobbet på både "Quatermass"-seriene og BBCs dramatisering av George Orwells roman 1984 (1954).
Russell regisserte fire "Doctor Who"-historier: "The Massacre of St Bartholomew's Eve" (1966), "Invasion of the Dinosaurs" (1974), "Pyramids of Mars" (1975) og "Horror of Fang Rock" (1977). Hun var den første kvinnelige regissøren som jobbet på serien i en tid da TV-industrien var mannsdominert.
Ekstern lenke.
Russell, Paddy


Kromosom 15.
Kromosom 15 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 100 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 15 står for mellom 3 % og 3,5 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 15 inneholder omtrent 1100 gen.


Kromosom 16.
Kromosom 16 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 90 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 16 står for omtrent 3% av den totale mengden DNA i cellene. Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 16 inneholder omtrent 1 100 gen.


Rex Tucker.
Rex Tucker (født 20. februar 1913 i March i Isle of Ely (nå Cambridgeshire) i England, død 10. august 1996) var en regissør av TV-serier i 1950- og 1960-årene.
Han var en av drivkraftene da "Doctor Who" ble utviklet i 1963. Han var midlertidig produsent før Verity Lambert tok over jobben. Tuckers venn, skuespilleren og regissøren Hugh David, sa senere at det var Tucker som døpte serien "Doctor Who" selv om Tucker selv sa at Sydney Newman fant på navnet. Tucker hadde også spurt David om han ville spille Doktoren, men han avslo.
Tucker skulle opprinnelig regissere den første historien, "An Unearthly Child", og det var også planlagt at han skulle regissere flere historier i den første sesongen. Dette skjedde ikke og han regisserte bare "The Gunfighters" i 1966. Tucker og Innes Lloyd, som da var produsent, var uenige om hvordan den siste episoden av historien skulle klippes og Tucker ba derfor om å få navnet sitt fjernet fra episodens rulletekst.


Kromosom 17.
Kromosom 17 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 81 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 17 står for omtrent 2.5% av den totale mengden DNA i cellene. Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 17 inneholder omtrent 1600 gen.


Schleswig-Holsteins flagg.
Schleswig-Holsteins flagg er en vannrett delt trikolor i fargene blått, hvitt og rødt. Fargene i flagget er hentet fra våpenskjoldene til de to landsdelene: Blått fra Schleswigs våpen med to blå løver på gull bunn, hvitt og rødt fra Holsteins sølv såkalte «nesleblad» på rød bunn. Dette symboliserer at Schleswig og Holstein er uadskillelige.
Schleswig-Holsteins flagg ble til som et opprørsmerke mot Danmarks politikk for å skille de to hertugdømmene fra hverandre og trekke Schleswig, som var et dansk len og der en del av befolkningen var dansktalende, tettere under dansk kontroll. I 1843 ble det laget en fane til en folkefest i Aabenraa. Denne viste de to hertugdømmenes våpen på rød duk. I 1845 ble flagget i fargene blått, hvitt og rødt til. Det skjedde i Schleswig by av kvinner tilknyttet sangforeningen "Schleswiger Liedertafel". Flagget ble framvist ved sangerfesten i Schleswig by i juni 1844 og i 1845 ble en fane i i fargene blått, hvitt og rødt og med Schleswigs våpen benyttet under sangerfesten i Würzburg. Dermed ble fargene ikke bare et samlingsmerke for tysksinnede i Schleswig-Holstein, men også et merke kjent utenlands. På denne bakgrunn ble flagget derfor forbudt av danske myndigheter 31. juli 1845. Dette bidro likevel bare til å befeste fargene i den schleswig-holsteinske befolkning, da særlig hos de tysktalende.
Etter at Schleswig-Holstein gikk tapt for Danmark i 1867, og hertugdømmene ble en provins under Prøyssen, fikk flagget i blått, hvitt og rødt fortsatt ingen offisiell anerkjennelse. Da Schleswig-Holstein ble omdannet til et forbundsland i Forbundsrepublikken Tyskland, ble imidlertid flagget etter en tid hentet fram igjen og gjort til delstatens offisielle flagg. I 1949 fikk Schleswig-Holstein sin forfatning, men ble det ikke nevnt noe om delstatens symboler. Først 18. januar 1957 ble delstatssymbolene for Schleswig-Holstein fastsatt. Her fastsettes flagget til blått over hvitt over rødt i forholdet 3:5. Statsflagget har i midten av flaggduken Schleswig-Holsteins våpen. Dette er en kombinasjon av Schleswigs løver og Holsteins «nesleblad», et symbolsk uttrykk for de politiske aspirasjonene om to landsdeler som skal være forent til evig tid.


Slaget ved Kypros.
Slaget ved Kypros fant sted rundt 450 f.Kr. nær Salamis i Kypros.
Den athensk–ledede sjøforbundet mistet i 454 f.Kr. en flåte i et mislykket forsøk på å støtte et egyptisk opprør mot Persia. I løpet av de neste tre årene klarte Athen heller ikke å erobre Farsalos i Thessalia, i tillegg til Sikyon og Oeniadai som alle var allierte av den spartansk–ledede peloponneserforbundet. Athen inngikk i 451 f.Kr. en fem år lang våpenhvile med Sparta.
Etter våpenhvilen fant Kimon muligheten til å fortsette krigen mot perserne. Han seilte til Kypros med to hundre triremer fra konføderasjonen. Derfra sendte han seksti skip til Egypt for å hjelpe prins Amyrtaios som kjempet mot perserne ved Nildeltaet. Kimon støttet med de gjenværende skipene opprøret til de gresk–kypriotiske bystatene mot deres herrer og beleiret den persiske befestningen Citium på sørvestkysten av Kypros. Under beleiringen døde Kimon og kommandoen over flåten gikk til Anaxikrates som forlot Citium for å møte den fønikiske og kilikianske flåten ved Salamis på Kypros. Den greske flåten fikk en fullstendig seier til sjøs og på land, og da de seksti skipene fra Egypt sluttet seg til dem, seilte de tilbake til Athen.
Athenerne utnyttet ikke sin seier. Istedet returnerte de hjem hvor de oppdaget at Sparta hadde tatt over tempelet ved Delfi og at boeotianerne begynte å gjøre opprør mot det athenske styret. Dette opprøret førte til slaget ved Coronea i 447 f.Kr.
Ruinene av Salamis på Kypros
Kypros


Kromosom 18.
Kromosom 18 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 77 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 18 står for omtrent 2,5 % av den totale mengden DNA i cellene. Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og er blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 18 inneholder omtrent 750 gener.


Robert Green.
Robert Green (født 18. januar 1980 i Chertsey i Surrey) er en engelsk fotballkeeper som for øyeblikket spiller for Queens Park Rangers. Han har også tolv landskamper for England. Han var egentlig med i troppen til fotball-VM i 2006, men måtte melde forfall på grunn av en skade, som også satt ham utenfor i begynnelsen av 2006/2007-sesongen. I august 2006 ble han solgt fra Norwich City FC til West Ham United for 2 millioner pund (25 millioner NOK).
I juni 2012 ble West Ham United enige med Robert Green om å si opp kontrakten i klubben. I løpet av de 6 årene Green var i klubben, ble han en stjerne og ble blant annet kåret til årets West Ham-spiller i 07/08-sesongen.


King Kong Escapes.
King Kong Escapes (キングコングの逆襲 – Kingu Kongu no Gyakushû) er en japansk/amerikansk samproduksjonsfilm fra 1967, regissert av Ishirô Honda.
I filmen kidnappes King Kong fra sin øy av Doktor Wu, som vil tvinge han til å grave frem det radioaktive "materien X" på nordpolen. King Kong lykkes å rømme, og svømmer fra nordpolen til Tokyo der han utkjemper en kamp mot Doktor Wus robot Mekani Kong.


Fylkesvei 472 (Nordland).
Fylkesvei 472 i Nordland går mellom Åsen og Horsdal i Gildeskål kommune. Veien er 27,4 km lang.
Eksterne lenker.
472


Northern Premier League.
Northern Premier League kjent under navnet UniBond League på grunn av en sponsorkontrakt, er en av de regionale divisjonene i Engelsk Fotball. Northern Premier League ble stiftet i 1968, og sammen med Southern League og Isthmian League utgjør den nivå 7 i det engelske ligasystemet. Det er to divisjoner i denne ligaen: Northern Premier League Premier Division og Northern Premier League First Division. Vinneren av ligaen rykker opp til Conference North.


Kromosom 19.
Kromosom 19 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 64 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 19 står for omtrent 2 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 19 inneholder omtrent 1450 gen.


Østlige Lokris.
Østlige Lokris eller Opuntiske Lokris var en antikk gresk region befolket av stammen Lokri Epiknemidii (gresk: Ἐπικνημίδιοι) eller Lokri Opuntii (gresk: Ὀπούντιοι), en del av lokriene.
De østlige lokriene er nevnt av Homer som beskriver dem som tilhengere av Ajax, sønnen til Oïleos, i trojanerkrigen i førti skip. Han forteller også at de bodde i byene Kynus, Opos, kalliaros, Besa, Skarfe, Augeiai, Tarfe og Thronium. Hverken Homer, Herodot, Thukydid eller Polybios skiller mellom opuntii og epiknemidii, og under den blomstrende perioden av gresk historie ble Opos regnet som den viktigste byen til de østlige lokriene. Selv Strabo som skillet hovedsakelig stammer fra, beskriver et sted Opos som metropolisen til epiknemidii, og dette bekreftes av Plinius og Stefanus. I perserkrigene kjempet de østlige lokriene med Leonidas I i slaget ved Thermopylene og sendte også syv skip til den greske flåten. Lokriene kjempet på siden til Sparta i peloponneserkrigen. De østlige lokriene preget også mynter i antikken, av disse har noen overlevd.


Kromosom 20.
Kromosom 20 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 63 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 20 står for omtrent 2% av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 20 inneholder omtrent 900 gen.


Mecklenburg-Vorpommerns flagg.
Mecklenburg-Vorpommerns flagg er delt i blått over hvitt over rødt og har en smal gul stripe som går gjennom den midtre hvite stripen. Flaggets farger er en kombinasjon av flaggfargene for Mecklenburg, blått, gult og rødt, og Pommern, blått og hvitt. Hvitt og rødt er samtidig fargene for hansabyene. Flere slike, eksempelvis Lübeck, Stralsund og Wismar, som alle førte flagg i hvitt og rødt, er nå en del av delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Delstatsflagget trekker også veksler på byen Rostocks gamle flagg. Dette er blått, hvitt og rødt, og er kjent i skriftlige kilder fra så langt tilbake som 1418.
Mecklenburg-Vorpommerns flagg ble innført etter at DDR ble oppløst og det ble nyordnet delstater i det østlige Tyskland. Flagg og våpen ble innført ved lov av 23. juli 1991. Flagget ble fastsatt til forholdet 3:5. Det gjelder også for statsflagget, som har våpenmerkene for Mecklenburg, et svart oksehode, og Vorpommern (egentlig Pommern), en rød griff, i midten av den hvite stripen.


Michael Ferguson.
Michael Ferguson (født 14. juni 1937 i Surrey i England) er en britisk regissør.
Han regisserte blant annet "Doctor Who"-historiene "The War Machines" (1966), "The Seeds of Death" (1969), "The Ambassadors of Death" (1970) og "The Claws of Axos" (1971). Han har også jobbet som produsent for "The Bill", "Casualty" og "EastEnders".


Northern Premier League Premier Division.
Northern Premier League Premier Division er øverste nivå i Northern Premier League eller Nivå 3 (eller level 7) i National League System. Lagene som rykker ned rykker ned til Northern Premier League First Division som er nivå to i Northern Premier League, Hvis man rykker opp rykker man opp til Conference North. Ligaen ble stiftet i 1968.


Kromosom 21.
Kromosom 21 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet, ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 46 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Kromosom 21 står for omtrent 1,5 % av den totale mengden DNA i cellene.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som ett av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Det er antatt at kromosom 21 inneholder omtrent 300 gen.


Kylähullut.
Kylähullut er et finsk punkrock-band som består av medlemmene Alexi Laiho (Children of Bodom), Tonmi Lillman (tidligere For) og Vesku Jokinen (Klamydia). Bandnavnet betyr «Bygdetullingene».
Bandet ble formet av Alexi Laiho i 2004, som et sideprosjekt.


Kromosom 22.
Kromosom 22 er ett av de 23 kromosomparene hos mennesker. Mennesker har normalt to versjoner av dette kromosomet; ett fra hver av foreldrene. Dette kromosomparet dekker omtrent 49 millioner basepar. Kromosom 22 står for omtrent av den totale mengden DNA i cellene. Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som et av de viktigste forskningsområdene og blitt viet mye tid og ressurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste et nøyaktig antall gener. Det er antatt at kromosom 22 inneholder omtrent 300 gener.


Fylkesvei 466 (Nordland).
Fylkesvei 466 i Nordland går mellom Ørnes og Tukthuset på Meløya i Meløy kommune.
Traséer: Ørnes – Ørnes fergekai 0,2 km, Meløysund – Tukthuset 10,7 km.
Eksterne lenker.
466


Sinergy.
Sinergy er et power metal band fra Finland.
Biografi.
Idéen om å starte Sinergy oppstod da Kimberly Goss som spilte keyboard for Dimmu Borgir på den tiden,
møtte In Flames-gitarist Jesper Strömblad på en Europaturné. De diskuterte idéen om å starte et
metalband med kvinnelig frontfigur, men på grunn av at de begge var opptatt med andre band ble det ikke noe av.
Da Kimberlys vikarjobb for Dimmu Borgir var over, flyttet hun til Sverige og bestemte at det var tid for å virkeliggjøre prosjektet hun hadde med Strömblad.
De første medlemmene av Sinergy besto da av bassist Sharlee D'Angelo (fra Arch Enemy og Mercyful Fate), trommeslager Ronny Milianowicz og gitarist Alexi Laiho (fra Children of Bodom) som på den tiden var ukjent. Et år senere ble Sinergy oppløst, men Kimberly og Alexi ville fortsette prosjektet, og fant nye medlemmer til bandet.


Fokis.
Fokis (gresk: Φωκίδα/"Fokída", antikk/Katharevousa: Φωκίς/"Phokis") er et gammelt distrikt i det sentrale Hellas og prefektur i dagens Hellas i periferien Sentral-Hellas.
Den tidlige historien til Fokis forblir nokså uklar. Under den persiske invasjonen i 480 f.Kr. sluttet fokierne seg først til i det nasjonale forsvaret, men etter nederlaget i slaget ved Thermopylene ble de innrullert på persisk side før slaget ved Plataiai. I 457 f.Kr. førte et forsøk på å utvide sin innflytelse til Kefissos i territoriet til Doris til at en spartansk hær gikk inn i Fokis til forsvar for «metropolisen til dorerne». Et lignende foretak mot Delfi i 448 f.Kr. ble igjen torpedert av Sparta, men fokierne tok tilbake helligdommen kort tid etterpå med hjelp fra Athen som de gikk i allianse med i 454 f.Kr. Den etterfølgende nedgangen til den athenske makten til lands svekket denne nye forbindelsen. Under peloponneserkrigen var Fokis nominelt en alliert og avhengig av Sparta og hadde mistet kontrollen over Delfi.


King Kong (1976).
"King Kong" er en amerikansk film fra 1976 og er en nyinspilling av King Kong-filmen fra 1933.
Handling.
Filmen handler om et oljeselskap, Petrox Corporation, som finner en mystisk øy som man tror finns mengder med olje på. Dette vil selskapet naturlig vis utnytte. Eieren, Fred Wilson (Charles Grodin), sender en ekspedisjon til øyen for å lete etter olje. Når fartøyet skal dra kommer primatforskeren Jack Prescott (Jeff Bridges) ombord for å informere ekspedisjon og dessuten advare dem om hva som kan finnes der. Dette blåser de i og seiler videre til den mystiske øyen. Ekspedisjonen finner en liten flåte ute på havet og en kvinne ved navn Dwan (Jessica Lange). I begynnelsen er hun bevisstløs, men beretter senere om at deres fartøy gikk på grunn ved øyen som kan bekreftes av ekspedisjonen ettersom de hørte et nødrop tidligere. Når de så kommer frem til øyen begynner man utforske den, og treffer snart på en gruppe innfødte som senere kidnapper Dwan for å ofre henne til kjempegorillaen Kong, en ape Jack ønsker å beskytte. Når ekspedisjonen oppdager at Dwan er borte begynner de å lete etter henne. Jack finner ut at det er de innfødte som har kidnappet Dwan. Fred finner omsider ut at de ikke er i stand til å ta hånd om oljen på øyen, og bestemmer seg istedenfor å ta med Kong til New York. Kong kidnapper Dwan og klatrer opp på World Trade Center, der han blir skutt ned av militæret, som anvender både fly og helikopter.


Fylkesvei 452 (Nordland).
Fylkesvei 452 i Nordland går mellom Halsa og Ørnes i Meløy kommune. Veien er 27,4 km lang utenom fergestrekningene.
Eksterne lenker.
452


Epitet.
Et epitet (fra gresk "epitheton", «tilføyelse») er et beskrivende tillegg, som oftest et adjektiv, til et substantiv.
Fra Snorre vet vi at slike tilnavn var vanlige i det vi kaller sagatiden. De kom vanligvis etter fornavnet.
Her bare nevnes i alfabetisk rekkefølge: Eirik Raude, Erling Skakke, Gorm den gamle, Halvdan Svarte, Harald Hardråde, Olav den hellige, Olav Kyrre (mild, rolig), Sigurd Jorsalfare.
Innenfor den biologiske nomenklaturen kalles det andre leddet av et artsnavn for epitet. Eksempelvis er menneskets vitenskapelige navn "Homo sapiens". "Homo" er slektsnavnet mens "sapiens" (latin for «tenkende») er epitetet.


Tabell (database).
I en relasjonsdatabase, refererer en "tabell" til et sett med verdier, organisert i rader og kolonner, alternativt betegnet poster og felter. Hver av kolonnene har et, innen tabellen, unikt navn. Radene er som oftest identifisert ved bruk av en unik primærnøkkel bestående av en eller flere kolonner som unikt identifiserer raden. Tabell er et hverdagslig uttrykk for en relasjon.
En tabell har et spesifisert antall kolonner, men kan et vilkårlig antall rader. I tillegg til til selve dataene som lagres, så er det som regel også assosiert en del metadata med tabellen. Dette kan f.eks være informasjon om beskrankninger på tabellen eller kolonnene, eller spesifikasjon på hvilken datatype den enkelte kolonnen består av.
Dataene i en tabell trenger ikke å være fysisk lagret i databasen. Visninger ombefattes også av begrepet tabell, men dataene de representerer kan beregnes hver gang man utfører en spørring mot den.
Sammenligning med andre typer datastrukturer.
Enkelte systemer som f.eks hierarkiske databaser, som ikke er relasjonelle, så er det nærmeste man kommer en tabell, strukturerte datafiler.
I motsetning til et regneark, så er som regel kolonnenes datatyper spesifisert av tabellspesifikasjonene, selv om enkelte relasjonsdatabaser, som f.eks SQLite, ikke håndhever denne distinksjonen like sterkt.


Fylkesvei 212 (Nordland).
Fylkesvei 212 i Nordland går mellom Meisfjord og Fagervika i Leirfjord kommune. Veiens lengde er 19,6 km.
Eksterne lenker.
212


Robert Banks Stewart.
Robert Banks Stewart (født 16. juli 1931) er en manusforfatter.
Han har bidratt med manus til Thames Televisions "Callan", "Special Branch", "The Sweeney" og "Owner Occupied".
Han skrev også manusene "The Master Minds" og "Quick-Quick Slow Death" for serien "The Avengers".
Manusredigerer Robert Holmes inviterte Stewart til et møte for å diskutere manusideer for serien "Doctor Who" i begynnelsen av 1974. Stewart tenkte ut en seks episoder lang historie kalt "The Secret of Loch Ness". Han syntes at Skottlands legendariske monster i Loch Ness ville være perfekt for en "Doctor Who"-historie fordi det fantes så få detaljer om monsteret. Historien fokuserte opprinnelig på monsteret, men Holmes foreslo at Stewart skulle konsentrere seg om de utenomjordiske zygonene, som kan forandre utseende. Arbeidstitlene på historien var "The Loch", "The Secret of the Loch", "The Loch Ness Monster" og "The Zygons" før de endte opp med "Terry of the Zygons".
Året etter skrev han "The Seeds of Doom" for "Doctor Who". Begge historien ble vist som en del av sesong 13. Denne historien var inspirert av "The Quatermass Experiment" og John Wyndhams roman "The Day of the Triffids". Begge handlet om at floraen agriper mennesker og førstnevnte handler også om at et utenomjordisk monster infiserer en mann og forvandler ham til en plante. Det er uvisst om "The Seeds of Doom" opprinnelig ble laget som en fire eller seks episoder lang historie. Stewart har selv sagt at den alltid var beregnet å vøre seks episoder lang, men andre kilder antyder at dette ikke er tilfellet. De sier at den fire episoder lange "Seeds" var ment å følge etter en to episoder lang historie kalt "The Angurth" skrevet av Eric Pringle, som ble bestilt på slutten av sommeren i 1975. Da denne ikke ble produsert, søkte produsent Philip Hinchcliffe om lov til å forkorte sesong 14 til 24 episoder. Bill Slater, som var daværende sjef for serier, sa nei. Istedenfor måtte Robert Holmes og regissør Douglas Camfield, som skulle regissere "Seeds", skrive om historien slik at de fikk en to episoder lang prolog som foregår i Antarktis. "The Seeds of Doom" var Stewarts siste historie for "Doctor Who". Et utkast han skrev ble dog brukt som basis for Holmes' "The Talons Of Weng-Chiang" året etter.
Stewart fortsatte å jobbe som forfatter, manusredigerer og produsent og han hjalp til med å utvikle seriene "Shoestring", "Bergerac" og "The Darling Buds of May".


Fylkesvei 138 (Nordland).
Fylkesvei 138 i Nordland går mellom Søvik og Nordheim i Alstahaug kommune. Veien er 10,3 km lang.
Eksterne lenker.
138


Nicholas Mallett.
Nicholas Mallett (født 6. mai 1945, død 30. januar 1997) var regissør for blant annet episoder av "The Bill" og "Children's Ward".
Mallett prøvde å utdanne seg som danser på ballettskole, men på grunn av sykdom måtte han slutte. Han fikk seg jobb hos BBC innen musikk og håndverk på grunn av at han har jobbet med teater. Han steg i gradene innen drama-avdelingen og jobbet blant annet som produksjonsassistent på den første episoden av "Blake's 7". I 1985 fikk han sin første jobb som regissør innen BBC på den åtte episoder lange serien "Late Starter", som han regisserte sammen med Barry Davis. Han var deretter regissør på "Spitting Image" og mens han jobbet der ble han ringt opp av daværende produsent av "Doctor Who", John Nathan-Turner, som spurte om han ville regissere en historie av denne serien. Mallett endte med å regissere historiene "The Mysterious Planet", "Paradise Towers" og "The Curse of Fenric" i perioden 1986-1989. Den utvidede versjonen av "The Curse of Fenric" på DVD-utgivelsen av historien er dedisert til Mallett.
Etter "Doctor Who" regisserte han blant annet to episoder av "Children's Ward" i 1989 og åtte episoder av "The Bill" i perioden 1993-1995. I 1990-årene jobbet han også på seriene "Boon", "Lovejoy" og flere Sky TV-produksjoner.


Fylkesvei 132 (Nordland).
Fylkesvei 132 i Nordland er en ringvei på Mindlandet i Alstahaug kommune. Veiens lengde er 7,7 km.
Eksterne lenker.
132


King Kong vs. Godzilla.
"King Kong vs. Godzilla" er en japansk film fra 1962 regissert av Ishirô Honda. Dette er den tredje filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla, der også King Kong figurerer. Det sies at King Kong, som her spilles av en utkledd mann i motsetning til den originale King Kong fra 1933 som ble laget i stop motion, fremstilles som latterlig for at den ikke skal skremme de minste seerne.
Når Godzilla kommer tilbake til Japan, må Japanerne hente et annet monster som kan være en utfordring for Godzilla. Det som er mest merkelig med KONG, er ikke at han spilles av et menneske, men at lyn gjør han sterkere. Når han går rett inn i en høyspent ledning, blir han bare sterkere. Det er dette som gjør at KONG slår Godzilla. Når KONG ligger skadet og Godzilla holder på med å begrave han i steiner, kommer lynet. Det er det som gjør at han vinner over Godzilla.
Den udødelige sluttreplikken er: "We want to thank KONG, and wish him good luck at his long journey home".


Torggata (Hamar).
Torggata i Hamar ved Stortorget
Torggata (også kalt Gågata mellom Østre torg og Stortorget) i Hamar er en gate som går gjennom sentrum av byen, og den er den eneste gaten i Hamar som går gjennom alle de tre torgene. Røyem, ingeniøren som planla hele veinettet i Hamar på 1840-tallet, ga navn til gaten. Den deler navn med gater i mange store byer i Norge, blant annet torggatene i Oslo, Bergen og Bodø. Gaten begynner ved Jernbanestasjonen, passerer torgene i rekkefølgen: Østre torg, Stortorget og Vestre torg, før den ender ved Hamar bryggeri, der den svinger inn i Sangenveien. Torggata passerte også Hamar Katedralskole ved vestre torg, før denne bygningen ble revet. St. Torfinns kirke ligger også i Torggata.


Fylkesvei 43 (Nordland).
Fylkesvei 43 i Nordland går mellom Øyan i Sømna og Nordstraum i Brønnøy kommune. Veiens lengde er 9,6 km.
Eksterne lenker.
043


Ishirô Honda.
Ishirō Honda (本多 猪四郎 Honda Ishirō), eller Inoshirō Honda, født 7. mai 1911, død 28. februar 1993, er en japansk filmregissør. Han regisserte blant annet den første Godzilla-filmen og ytterligere sju andre filmer i serien.


Fylkesvei 39 (Nordland).
Fylkesvei 39 i Nordland går mellom Brekkeidet og Homborneset i Sømna kommune. Veiens lengde er 9,9 km.
Eksterne lenker.
039


Eric Saward.
Eric Saward (født 9. desember 1944) er en manusredaktør og forfatter.
Han begynte som manusforfatter på hørespill for radio mens han jobbet som lærer. Senere gikk han over til å skrive på heltid. Christopher H. Bidmead, som var manusredaktør for "Doctor Who", spurte om han ville skrive noe for serien etter at han ble anbefalt av hovedmanusredigereren for drama hos BBC Radio. Den første historien han skrev var "The Visitation". Han fikk deretter jobben som manusredaktør for serien etter å ha blitt anbefalt av Antony Root, som hadde erstattet Bidmead. Saward skrev historiene "Earthshock", "Resurrection of the Daleks" og "Revelation of the Daleks" og hørespillet "Slipback" mens han hadde denne jobben. Han skrev også ukreditert på "The Twin Dilemma" og "Attack of the Cybermen".
Saward hadde ikke et vennskapelig forhold til produsent John Nathan-Turner. Han endte med å si opp mens de produserte "The Trial of a Time Lord" i midten av 1986. Likevel fortsatte Saward å assosiere seg med serien. I 1990-årene skrev han lenkekommentarer for lydbøker med lydsporene til tapte episoder og han har også stilt opp til intervju for DVD-utgivelsene av historiene sine. Saward skrev en novelle for Big Finish Productions' "Short Trips"-serie.


Fylkesvei 5 (Nordland).
Fylkesvei 5 i Nordland går mellom Kveinsjøen og Vikestad i Bindal kommune. Veiens lengde er 4,4 km.
Eksterne lenker.
005


Triac.
Triac er en elektrisk halvlederkomponent, som består av to tyristorer som er koblet i parallell, men motsatt retning så hver tyristor leder vekselspenningen under hver sin fase, det vil si at strømmen går i hver sin retning.
En triac kan vanligvis føre langt mer strøm og tåler mye høyere spenninger enn de fleste andre typer halvledere.


Sachsens flagg.
Sachsens flagg er delt i hvitt over grønt. Flagget er i forholdet 3:5.
Sachsens eldste farger var svart og gult, etter våpenets hovedfarger. Disse fargene var også det habsburgske keiserrikets farger. 16. juni 1815 fastsatte Fredrik August I ved kongelig beslutning en nasjonalkokarde i fargene hvitt og grønt og dette ble også bestemt som Kongeriket Sachsens farger. Valget var motivert av at G. A. Böckler i sitt verk "Ars heraldica" fra 1688 viste et grønt kors på hvitt skjold som merke for Sachsen. Da Kongeriket Sachsen ble opprettet i 1807 innstiftet kong Fredrik August I en orden der ordensbåndet var grønt, noe som introduserte fargen som nasjonalfarge. Fra 1813 førte enheter i Sachsens hær hvite og grønne lansefaner.
Bruken av hvitt over grønt ble gjenopptatt etter DDRs oppløsning. I delstatsforfatningen fra 27. mai 1992 er fargene hvitt og grønt nedfelt i paragraf 2. I forordning av 4. mars 1992 var det da allerede bestemt at statsflagget skulle bære delstatens våpen i midten.
Delstaten Sachsens grunnlov fra 1992 anerkjenner også bruken av de sorbernes farger, blått, rødt, hvitt, og Niederschlesiens farger hvitt og gult.


Syrah.
Syrah er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes spesielt i Rhône-regionen. Den gir kraftige viner med forholdsvis høye verdier av syre. Druen kalles syrah i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada, Australia og Sør-Afrika er druen kjent under navnet shiraz.
Druen dyrkes også i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike og i land utenfor Europa, først og fremst Australia.
Historie.
Noen trodde lenge at druen opprinnelig kom fra Persia, og at den fikk navnet sitt fra byen Shiraz. Andre hevdet at den opprinnelig kom fra Egypt, og derifra til Rhône.
En DNA-analyse tyder på at den er fremavlet i Rhône, ved en krysning mellom to druetyper, Mondeuse Blanc og Dureza.
I 1832 ble den importert til Australia av skotten James Busby.
Smak.
Når syrah er best, smaker og lukter den av nelliker, fioler og eksotiske blomster, med alderen utvikler den en smak av lær, sjokolade og tobakk.
I Australia er vinene ofte kraftigere, men smakene er mykere, med toner av søt lakris og brent gummi. De har ofte mer smak av frukt, som kirsebær og svarte vinbær.
I Sør-Afrika forekommer både fransk stil og australsk stil på syrah-vinene. Ofte staves de også etter karakteren: «syrah» om vinen er i fransk stil, «shiraz» om vinen er av australsk stil.
Holdbarhet.
Syrah er godt egnet til lagring på grunn av stort innehold av tanniner. Finere årganger av viner kan lagres og utvikles i årevis. Som en tommelfingerregel sies det at man ikke skal drikke de store syrah-vinene fra Rhône før tidligst 10 år etter høståret, mens mindre edle viner fra f.eks. Crozes-Hermitage og Saint-Joseph kan drikkes bare etter fem år. Syrah-viner som drikkes før de er fullt flaskemodne, kan smake tarvelig og surt og lukte av brent gummi.
I Australia og California blandes syrah ofte med cabernet sauvignon, noe som gir en bløtere og mer tilgjengelig vin.


Kohesjon.
a> trekker seg sammen på grunn av kohesjon
Kohesjon eller "bindekraft" er en kraftvirkning som skyldes tiltrekning mellom like molekyler. Kohesjon forklarer slike effekter som overflatespenning. Kvikksølv er et metall med sterk kohesjon og vil forme dråper isteden for å flyte utover. Diamantens hardhet er et annet eksemper på sterk kohesjon mellom karbonatomer i en krystallstruktur. Kapillarkrefter (hårrørsvirkning) i planter forklares som en kombinasjon av kohesjon og adhesjon.
Kohesjon brukes også om eksplisitt markerte sammenhenger i en tekst (grammatikk). Det skilles mellom to typer kohesjon: setningskobling som er en gruppe ord som binder setninger sammen, og referentkobling som brukes om sammenbinding av enkeltord og fraser som referer til noe eller noen. Motsatt av kohesjon har vi koherens, som er implisitt sammenheng i en tekst.
Kohesjon er også et fornorsket uttrykk av det engelske ordet "cohesion", som er en ekstrem variant av korpsånd. Eksempler kan hentes fra Vietnamkrigen og dramaserien Band of Brothers ved at "våpenbrødre" er villige til å dø for kameratene sine.


AirTrain JFK.
AirTrain JFK er et førerløst flyplasstog, også kalt people mover, på John F. Kennedy International Airport i New York City. Den binder sammen terminalene med tunnelbanen og parkeringsplasser. AirTrain JFK tilsluttes tunnelbanen ved stasjonene Howard Beach og Jamaica Station, tilhørende henholdsvis linje A og D. Billettprisen er pr. januar 2007 5 dollar, i tillegg til 2 dollar om man skal videre med t-banen. Mellom terminalene er toget gratis.
Kart over linjene til toget


Daniel D. Tompkins.
Daniel D. Tompkins (21. juni 1774 – 11. juni 1825) var en amerikansk jurist, kongressmedlem og den 6. visepresidenten i USA.
Tompkins ble født i Fox Meadows (senere Scarsdale) i Westchester County i staten New York. Han studerte jus ved Columbia College i New York og ble uteksaminert derfra i 1795. Noen hevder at initialen D sto for navnet Decius, andre hevder Tompkins tok initialen for å skille seg fra en annen Daniel Tompkins som også studerte ved Columbia College.
Fra 1797 praktiserte han som advokat i New York. Fra 1801 ble han involvert i delstatspolitikk. I 1803 ble han valgt inn i Kongressen, men frasa seg plassen han hadde vunnet før han tiltrådte for å være dommer i New Yorks høyesterett. Fra 1807 til 1817 var han guvernør i New York, og han avslo i denne perioden en forespørsel fra president James Madison om å bli USAs utenriksminister.
I 1816 ble han valgt som visepresident for James Monroe og gjenvalgt i 1820. Han ttjenestegjorde dermed som visepresident i åtte år fra 4. mars 1817 til 4. mars 1825. Tompkins døde bare 99 dager etter at han avsluttet embedet sitt som visepresident.


Fylkesvei 311 (Østfold).
Fylkesvei 311 i Østfold går mellom Tigerplassen og fylkesgrensen ved Rykkin i Moss. Veiens lengde er 5,6 km.
Eksterne lenker.
311


Stefan Sundström.
Stefan Sundström, (født 11. juni 1960) er en svensk trubadur.
Etter avbrutte gymnasstudier og arbeid spilte Sundström i ulike band og slo gjennom med bandet Apache (1988–1994). Han kombinerer rolig rock med innholdsrike tekster og tette referanser til kulturarven: Evert Taube, Dan Andersson, Bellman, Alice Tegnér, Astrid Lindgren og Ulf Dageby er blant inspirasjonskildene.
I likhet med Cornelis Vreeswijk har han et persongalleri bestående av underlige menn og vakre kvinner, «Jan Banan», «Sabina», «Maguerite», «Gubben Grå». Tekstene er hverdagsrealistiske og kommenterer det svenske kultur- og samfunnsklimaet.
Sundström har to barn med Karin Renberg, som nå spiller gitar i bandet hans, og har spilt hovedrollen i "Svenska hjältar" fra 1996.
På sin første coverskive valgte han å løfte frem en folkekjær visepoet som aldri har blitt coveret før; Allan Edwall.
I 2010 slippes albumet "Ingenting har hänt" i Norge. Albumet inneholder blant annet en versjon av Oskar Hoddø «Nidelven».


Microsoft SQL Server.
Microsoft SQL Server er et relasjonsdatabaseadministrasjonssystem utviklet av Microsoft. Spørrespråket som benyttes er Transact-SQL, en implementasjon av ANSI/ISO standard Structured Query Language, i bruk av både Microsoft og Sybase. SQL Server brukes i stor grad for SMB bedrifter, men har i løpet av de siste årene sett større bruk i større bedriftssystemer.


Duncan Hunter.
Duncan Lee Hunter (født 31. mai 1948 i Riverside i California i USA), er en amerikansk politiker tilhørende det republikanske parti. Han ble kongressmann i 1981. Han erklærte i oktober 2006 sitt kandidatur til presidentvalget i 2008, men trakk seg etter en tid.


Fylkesvei 313 (Østfold).
Fylkesvei 313 i Østfold går mellom Bergersborggata og Østre Kanalgate i Moss. Veiens lengde er 1,9 km.
Eksterne lenker.
313


Irlandskrøniken.
a>", ett av de arbeid som er avledet fra "Irlandskrøniken".Irlandskrøniken er det moderne navnet på en samling av kirkelige annaler som opptegner historiske hendelser i Irland fra år 432 til 911 e.Kr. Den utgjør den viktigste fortellingen for den tidligste irske historie.
Det eksisterer ingen kjente originaler til krøniken, men dens innhold er avledet fra et stort antall av opptegnelser for de individuelle år som opptrer i den samme rekkefølge og ordvalg i senere krøniker som fortsatte som et selvstendig manuskript for årene etter 911.
Formatet.
Hendelsene er listet i egne notater under overskriften for hvert enkelt år. De fleste inntredener består av kun en eller to setninger, og noen år har kun en eller to notater. Vikingtoktet på klosteret Iona Abbey i 806 hvor hele befolkningen ble massakrert, er typisk nok opptegnet i all korthet: «Samfunnet på Iona ble drept av hedninger, det sekstiåtte». Antallet referer til de døde.
Forfatterskapet.
Det finnes ingen direkte bevis på identiteten på forfatterne, men forskerne er sikre på at krøniken ble skrevet av annalister som arbeidet i kirker og klostre og at innholdet var tenkt for eklektiske lesere. Krøniken ble skrevet på forskjellige steder til ulik tid, det tidligste bevis for en av forfatterne er på Iona en gang etter 563, fortsatte inntil omtrent 642. Rundt 639 ble annen krønike begynt et annet sted og slått sammen med den på Iona en gang på den siste halvdelen av 600-tallet. Krøniken ble deretter fortsatt til omtrent år 740. Fra omtrent 740 og til 911 arbeidet krønikens annalister på det irske fastlandet, kanskje midt i området Brega (noen ganger Breagh), men også mulig i klosteret Clonard. Noen forskere tror at arbeidet kan ha blitt flyttet til Armagh på begynnelsen av 800-tallet, men dette er omdiskutert.
Etter 911 ble krøniken brukket i to hoveddeler, en i Armagh (og som ble inkludert i "Ulster-annalene") og en i Clonmacnoise. De fleste overleverte kopier av krønikens opprinnelige innhold er avledet fra "Clonmacnoise-krøniken".
Innholdet.
Ruiner av nonnekloster på IonaEt stort antall av krønikens opptegnelser er nekrologer. Dødsfallets årsak var viktig for annalistene som en indikator for dødens «åndelige kvalitet», de følte eller mente at det indikerte om den døde vil gå til Himmelriket eller Helvete.
Etter 800 utgjør notiser av norrøne vikingtokt (som eksempelet over) et stort antall av opptegnelsene. Andre notat inkluderer observasjoner av astronomiske hendelser, som solformørkelsen som skjedde den 28. juni 512. Noen hendelser som skjedde utenfor Irland ble også opptegnet; i løpet av deler av 700-tallet og 800-tallet er dens kronologi for noen hendelser i England faktisk mer nøyaktig enn de samme opptegnelsene i "Den angelsaksiske krønike".
Innarbeidelse av andre kilder.
Krøniken gjorde bruk av Bedes "Chronica Maiora" og annalene til Marcellinus Comes, vanligvis ved å gjøre notater av kroning og dødsfall av engelske konger og bysantinske keisere. Disse innarbeidelsene har gitt forskerne viktige redskap for å identifisere uoverensstemmelser i krønikens datering.


Fylkesvei 314 (Østfold).
Fylkesvei 314 i Østfold går mellom Fjordvegen i Moss og Grystad i Rygge. Veiens lengde er 3,1 km.
Eksterne lenker.
314


Torgauten fort.
Kamuflert kommando-bunker ved Torgauten fort.10,5 cm kanon i kasematt ved Torgauten fort.Torgauten fort er et eks-tysk fort i Norge med betegnelse "Heeres Küsten Batterie HKB 6/980 Torgauten (593)." Batteriet ble satt opp i april-mai 1941 med 4 stk 10cm K17/04 kanoner med skuddvidde 14000m.
Fortet skulle dekke Glommas vestre innløp til Fredrikstad, mens Kjøkøy fort skulle dekke det østre. Fortet var under kontinuerlig utbygging frem til krigens slutt, alt behørig skrittet opp, tegnet og overført til England av norske anleggsarbeidere. Foruten selve fortsområdet var det en rekke mindre anlegg for fortets nærforsvar i Øyenkilen og Foten og en lyskasterstasjon på odden mellom Helleskilen og Dypeklo. Kun mindre spor etter dette er nå synlig.
Etter krigen ble fortet overtatt av det norske forsvaret og videre modernisert bl.a. med radar og to kanoner i kasematter. Ca. 1993 ble det nedlagt. Det er nå museum med omvisning enkelte søndager om sommeren.
Underlagt Torgauten fort lå også 980 ved Ringdalsfjorden.
Norske myndigheter påbegynte et tidligere fort rundt 1933 noe lenger nord mellom Helleskilen og Dypeklo. Dette fortet skal også ha hatt navnet Torgauten fort, men arbeidet ble aldri fullført. I dag finnes bare begynnelsen til fire kanonstandplasser for 30,5 cm haubits kanoner og to innslag til en festningstunnel.


Kjøkøy fort.
32 kanon installert ved Kjøkøy fort i 1967
Kjøkøy fort har svært forseggjorte løpeganger.
Kjøkøy fort var et tysk fort med tysk betegnelse "Heeres Küsten Batterie HKB 7/980 Kjököen (589)", anlagt på Kjøkøy i april-mai 1941. Tidligere, i 1919, planla Forsvarsdepartementet et fort på Kjøkøy.
Fortet var oppsatt med 4 stk 10 cm K 17/04 kanoner med en skuddvidde på ca. 14 000 m. I april 1943 tilkom 2 stk 88 mm flak kanoner med samme skuddvidde.
Fortets formål var å beskytte det østre innløpet av Glomma til Fredrikstad, mens Torgauten fort beskyttet det vestre løpet.
Etter krigen ble fortet overtatt av det norske forsvaret og det ble noe modernisert bl.a. med varslingsradar.
På nordenden av Kjøkøy er et minemagasin på 313 m². Fortsområdet er på 528 dekar. Fortet ble besluttet nedlagt i 1993 og store områder lagt ut til friområde fra 1998.
På området er det fortsatt to kanoner, 10,5 cm SKC/32, i frittliggende bunkere, samt en rekke stillinger, løpeganger og bunkere, i tillegg til en moderne radar som tilhører Kystverket.
Forlegningsområdet ble brukt som HV-leir fram til høsten 2008, da Fredrikstad kommune kjøpte området og bygningene av Forsvaret. Dette benyttes nå av Pynten skole.


Hanne Myren.
Hanne Myren (født 20. mars 1973) er en norsk filmregissør og produsent. Hun er opprinnelig fra Harestua i Lunner, Oppland. Myren er blant Norges best etablerte kvinnelige dokumentarregissører og produsenter. Hun er en av medeierene av produksjonsselskapet Medieoperatørene, og har vært involvert i de fleste av selskapets tv-programmer, dokumentarer, kortfilmer og musikkvideoer.


Örjan Sandler.
Örjan Sandler (født 28. september 1940) er en tidligere svensk skøyteløper.
Han var langdistansespesialist, og han var aktiv i internasjonale mesterskap fra 1964 til 1980. Han deltok i fem olympiske leker, med bronse på 10 000 m under OL i 1968 som beste resultat. Hans beste sammenlagtresultat er 7. plass i VM 1969 og EM 1975. Under EM 1975 tok han også sølv på 10 000 m, hans eneste distansemedalje. Etter sin aktive skøytekarriere har han fortsatt å konkurrere i triathlon, terrengløp og langrenn.


August Hanning.
August Hanning (født 16. februar 1946 i Nordwalde) er en tysk jurist og partiløs politiker. Fra 1998 til 2005 var han president for BND, og fra 1. desember 2005 har han vært statssekretær i det føderale innenriksministeriet.
Karriere.
Hanning studerte jus i Freiburg og Münster. Fra 1976 til 1981 arbeidet han i finansministeriet i Nordrhein-Westfalen, før han i 1981 ble ansatt i Kanzleramt, først under Helmut Schmidt og senere Helmut Kohl. Fra 1986 til 1990 arbeidet han ved Forbundsrepublikken Tysklands representasjon i Øst-Berlin med bl.a. frikjøp av fanger. Etter gjenforeningen i 1990 ble han igjen knyttet til Kanzleramt, hvor han ble en nær medarbeider av etterretningskoordinator Bernd Schmidbauer. Hanning ble avdelingsleder i Kanzleramt i 1996. Han ble utnevnt til president for BND den 17. desember 1998.
Under Hannings ledelse viste BND mer åpenhet enn tidligere. Han gikk også inn for beslutningen om å flytte BNDs hovedkvarter fra Bayern til Berlin. Han utvidet også samarbeidet med andre deler av statsapparatet.
Hanning ble etterfulgt som president for BND den 1. desember 2005 av Ernst Uhrlau, og ble samtidig utnevnt til føderal statssekretær i innenriksministeriet. Han har der ansvar for politianliggender, indre sikkerhet, migrasjon, integrasjon, flyktninger, europeisk harmonisering samt krisehåndtering.


Max Stiepl.
Maximillian (Max) Stiepl (født 23. mars 1914, død 27. august 1992) var en østerriksk skøyteløper.
Stiepl tok uventet sølv i sin EM-debut i 1934, og slapp en skikkelig «bombe» ved å sette verdensrekord på 5000 m – 8.18,9 – på Hamar. Han tok bronse under VM i 1937. Under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen tok han bronse på 10 000 m og 5. plass på både 1500 m og 5000 m.
Han var med på å prege internasjonal skøytesport fram mot andre verdenskrig, men var for dårlig på sprinten til at det noen gang ble noen tittel på ham. Han ble østerriksk mester 5 ganger før andre verdenskrig (1934–38) og 5 ganger under og etter krigen (1943, 1947–50).
Han fortsatte karrieren etter andre verdenskrig, og deltok under OL 1948 i St. Moritz. Hans hadde sin siste internasjonale opptreden under VM i Davos 1951.


Finn Seyersted.
Finn Johannes Seyersted (født 29. desember 1915 i Kristiania, død 14. desember 2006) var en norsk professor i folkerett. Han ble dr. juris i 1966 på avhandlingen "United Nations Forces in the Law of Peace and War".
Seyersted ble cand. jur. i 1942 og var deretter dommerfullmektig fra 1942 til 1943. I årene etter jobbet han i Justisdepartementet, UD, Norges delegasjon til FN (1946–1949) og i UNESCO. Han arbeidet med folkerett ved Utenriksdepartementet fra 1951 til 1959, i 1955 ble han byråsjef, senere direktør i rettsavdelingen. Han ledet deretter rettsavdelingen i Det internasjonale atomenergibyrået. Fra 1966 arbeidet han igjen i utenrikstjenesten, og var først generalkonsul i Minneapolis, så ambassadør i Buenos Aires fra 1968 til 1973. I 1974 ble han professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, hvor han ble frem til han gikk av for aldersgrensen i 1985.
Seyersted var medlem av Folkerettsinstituttet (Institut de droit international) og fra 1979 var han dommer i Den internasjonale voldgiftsretten. På 1970-tallet deltok han i forhandlingene om opprettelsen av INMARSAT.
Han var bror av litteraturprofessor Per Seyersted og tidligere direktør Knut Seyersted.
Sammen med jusprofessorene Johs. Andenæs og Anders Bratholm arbeidet han for å legalisere aktiv dødshjelp.


Astri Rynning.
Astri Sverdrup Rynning (født 10. mai 1915 i Sandefjord, død 17. november 2006) var en norsk dommer og politiker (H).
Hun ble cand. jur. i 1940 og arbeidet deretter som advokatfullmektig i Larvik og dommerfullmektig i Solør. Hun arbeidet i Justisdepartementet fra 1945, hvor hun fra 1956 var byråsjef.
I 1963 ble hun byrettsdommer i Oslo byrett, hvor ble frem til hum ble lagdommer i Eidsivating lagmannsrett i 1969. I 1978 ble hun lagmann og førstelagmann fra 1980 frem til nådd aldersgrense i 1985. Hun fortsatte som ekstraordinær lagdommer frem til fylte 75 år.
Hun ble landskjent i 1985 da hun administrerte spionsaken mot Arne Treholt. Hun var også dommer i Lillehammer-saken i 1974 og i saken Henki Hauge Karlsen anla for urettmessig avskjedigelse.
Familie.
Hun var datter av høyesterettsadvokat Trygve Rynning og hjemmeværende husmor Aagot Sverdrup.
Både hennes far og farfar, Carl Ingwart Theodor Rynning, representerte Høyre på Stortinget.
Mens hun var førstelagmann giftet hun seg med sin forgjenger, Jens Fagereng.
Politikk og verv.
Rynning var tidlig politisk interessert og mens hun var russ i 1934 skulket hun skolen for å høre på et foredrag C. J. Hambro, som var en bekjent av familien, holdt i Stavern.
Hun fast som vararepresentant fra 1965 til 1969 mens Kåre Willoch var handelsminister; hun var da medlem av justiskomiteen. Hun har også vært medlem av Oslo bystyre og var leder av Oslo Senior-Høyre 1987–1997, hvor hun også var æresmedlem.
Han var forkvinne i Norske Kvinners Nasjonalråd 1959–68, forkvinne i Kvinners Frivillige Beredskap og i Norske kvinnelige juristers forening 1952–56. Fra 1978 til 1985 var hun forkvinne i Den norske Dommerforening.
Rynning ledet bemanningsutvalget som var oppnevnt for å vurdere ulike sider ved redusert bemanning på skip (NOU 1987:15).
I 1984 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embedsfortjeneste og samfunnsnyttig virke.


Fylkesvei 715 (Vestfold).
Fylkesvei 715 i Vestfold går mellom Bommane og Horten Torv i Horten kommune. Veiens lengde er 4,0 km.
Eksterne lenker.
715


Alfried Krupp von Bohlen und Halbach-Stiftung.
Alfried Krupp von Bohlen und Halbach-Stiftung er en tysk stiftelse som forvalter Kruppfamiliens tidligere familieformue.
Stiftelsen er største aksjonær i selskapet ThyssenKrupp, med en andel på 25,1 % (2006). Ettersom Thyssen ved fusjonen utgjorde to tredjedeler og Krupp en tredjedel er dette en ikke ubetydelig aksjepost. ThyssenKrupp har 200 000 ansatte og omsatte i 2003 for omkring 300 milliarder kroner.
Alfried Krupp von Bohlen und Halbach-Stiftung engasjerer seg sterkt i filantropi og støtter en rekke almennyttige formål, bl.a. kultur og sport. Stiftelsen deler også ut en rekke priser og stipendier.
Stiftelsen ble grunnlagt av industrimannen Alfried Krupp von Bohlen und Halbach kort før hans død, gjennom at sønnen Arndt von Bohlen und Halbach gav avkall på arv.


Lucius Accius.
Lucius Accius'", og kjent bare som Accius eller som Lucius Attius (født 170 f.Kr., død ca. 85 f.Kr.) var en romersk forfatter. Han regnes som den siste virkelige tragiker i den antikke tradisjon, og den første store grammatiker i Roma.
Han ble født i Pisaurum i Umbria, og var venn av blant annet Pacuvius og Cicero, som var 64 år yngre enn ham. Accius skrev mye vers og prosa, men var særlig beundret for sine tragedier noe både Horats ("Epistulae" ii,1,56) og Cicero ("Pro Plancio", 24) nevner. Titlene på 46 skuespill er kjent, og omkring 700 linjer er bevart fordelt på flere større fragmenter. De fleste av dem var basert på Euripides' stykker, hvorav noen var mer eller mindre fri oversettelse fra gresk til latin. Noen få, som "Brutus" og "Decius", handlet om romersk historie. Fragmentene viser et kraftfullt språk og en livlig beskrivelsesevne.
Blant hans andre verker finner man "Didascalion" og "Pragmaticon libri", som er traktater om gresk og romersk poesihistorie og dramakunst skrevet på verseform. "Parerga" og "Praxidica" (muligens ett og samme verk under to titler) omhandler jordbruk, mens "Annales" er en krønike.
De bevarte fragmentene viser nyvinninger innen både ortografi og grammatikk. Blant annet er konvensjonen med å skrive lange vokaler som doble, som aa for lang ā, knyttet til Accius, og finnes først i tekster fra hans levetid.
Mottoet «la dem hate, så lenge de frykter» er attribuert til Accius. Dette ble senere Caligulas motto, og er i moderne tid mottoet til James College ved University of York.


Srpska Radikalna Stranka.
Srpska Radikalna Stranka (forkortet "SRS", kyrillisk skrift "Српска Радикална Странка", forkortet "СРС", Det serbiske radikale partiet) er et høyreradikalt og nasjonalistisk parti i Serbia.
Grunnleggelse.
Partiet går tilbake til Den serbiske frigjøringsbevegelsen (Srpski slobodarski pokret, Српски слободарски покрет), som ble grunnlagt av professoren og juristen Vojislav Šešelj den 6. januar 1990 i Beograd. Den 14. mars samme år gikk dette partiet sammen med Vuk Drašković' parti Serbisk nasjonal fornyelse (Srpska narodna obnova, Српска народна обнова) og ble til Den serbiske fornyelsesbevegelsen (Srpski pokret obnove, Српски покрет обнове).
Etter et brudd med Drašković grunnla Šešelj den serbiske tsjetnikbevegelsen (Srpski četnički pokret, Српски четнички покрет), som kort etter ble forbudt fordi navnet «krenket offentlig moral». Tsjetnikbevegelsen gikk i Kragujevac 23. februar 1991 sammen med Det radikale folkepartiet (Narodna radikalna stranka, Народна радикална странка), ledet av Tomislav Nikolić, og ble til Det serbiske radikale partiet (Srpska radikalna stranka, Српска радикална странка). Vojislav Šešelj ble valgt til partileder.
I mai 1993 ble Det serbiske radikale partiet i Montenegro grunnlagt. I 1995 skiftet dette partiet navn til «Det serbiske radikale partiet dr. Vojislav Šešelj» (Srpska radikalna stranka dr Vojislav Šešelj, Српска радикална странка др Војислав Шешељ).
Krigsforbrytelser.
Under Jugoslaviakrigene vervet partiet frivillige for Den jugoslaviske folkearméen og for militser. Disse enhetene anklages for tallrike krigsforbrytelser, og flere militsmedlemmer har blitt anklaget ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og ved serbiske domstoler.
I denne forbindelse ble også partilederen Vojislav Šešelj anklaget for å ha dannet en kriminell organisasjon som hadde til formål å gjennomføre forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens lover. Han meldte seg frivillig, og har siden 2003 sittet i varetekt i FNs krigsforbryterfengsel i Haag, hvor han venter på at saken mot ham åpnes ved krigsforbrytertribunalet.
5. september 2006 ble flere personer med bakgrunn i Det serbiske radikale partiet dømt til lange fengselsstraffer av en domstol i Beograd for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. De hadde vært delaktige i massakren på 200 sivile i forbindelse med Vukovar-slaget i 1991.
Partiprogram.
Partiets viktigste sak er det nasjonale spørsmålet. Det støtter åpent idéen om et «Stor-Serbia»; partiavisen heter "Velika Srbija" (Stor-Serbia).
I senere tid har partiet gått inn for krig mot Kosovo dersom provinsen blir selvstendig. Tomislav Nikolić, som leder partiet mens partilederen sitter i krigsforbryterfengsel, uttalte at «vi har allerede forsvart Kosovo med våpenmakt mot mye sterkere motstandere» og at «vi vil alltid kjempe for at Kosovo forblir i Serbia».
I en uttalelse fra partiet i september 2006 forlangte partiet dannelsen av et Stor-Serbia som omfattet hele dagens Bosnia-Hercegovina og halvparten av Kroatia. Dette førte til reaksjoner fra nabolandene og fra demokratiske krefter i Serbia.
Partiet har siden 2003 i økende grad også lagt vekt på sosiale spørsmål.
Oppslutning i valg.
Ved valgene i slutten av 1993 fikk SRS 39 seter i det serbiske parlamentet og 34 seter i borgerkammeret i det jugoslaviske parlamentet.
I begynnelsen av 1995 grunnla syv av SRS' medlemmer av det jugoslaviske parlamentet under ledelse av Jovan Glomočanin et utbryterparti, "Srpska Radikalna Stranka – Nikola Pašić" (SRS-NP), og etterhvert sluttet flere representanter seg til dette partiet.
Fra 1998 til september 2000 deltok Det serbiske radikale partiet i Serbias regjering i koalisjon med Slobodan Milošević' sosialistiske parti.
Tomislav Nikolić vant et av de ugyldige presidentvalgene i Serbia, der under 50 % stemte. I første runde av presidentvalget i 2004 fikk han 30 % av stemmene, i annen runde tapte han med 45 % mot Boris Tadić.
SRS ble ved parlamentsvalget i desember 2003 største parti, med 82 av 250 mandater. Partiet forble likevel i opposisjon. Ved parlamentsvalget i 2007 ble partiet igjen størst, men de demokratiske partiet ble samlet større.
Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008 og Alliansen "For et europeisk Serbia" med bl.a partiet til Boris Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vinner uventet valget med 38,7% av stemmene, og vant 17 nye mandater i parlamentet. Det serbiske radikale partiet og Tomislav Nikolić gjør et dårlig valg, trass i det forutgående meningsmålingene og får 29,1% av stemmene og 77 mandater (en tilbakegang på 4 mandat).


Jar.
Oversikt over Jar fra Malurtåsen
Jar er et strøk i Bærum. Det er lokalisert like vest for Lysakerelva som utgjør grensen mellom Oslo og Bærum. Jar hadde 5 793 innbyggere i 2005. Navnet Jar kommer av gammelnorsk "Jaðarr" (kant) som illustreres av kanten mot Lysakerelvens dype elvedal. Området ble i all hovedsak utbygget på 1920-1930 årene med frittliggende eneboliger på store tomter. Siden 1970 tallet har det skjedd en fortettning av bebyggelsen da det har blitt en større utnytting av de opprinnelig store tomtene med flere eneboliger.
Samferdsel.
Jar er et trafikknutepunkt, hvor Lilleakerbanen, Kolsåsbanen og riksvei 160 møtes.
1. desember 2010 vil Kolsåsbanen være ferdig oppgradert fram til Jar, og Jar får dermed tilbake direkte T-baneforbindelse til T-baneringen, linje 6 og trikkeforbindelse linje 13 med Lilleakerbanen til Oslo Sentrum.
Se Jar stasjon.
Det er også bussforbindelse mellom Oslo – Sandvika, linje 121 og Oslo – Hosle, linje 131 som kjører gjennom Jar. Frem til Jar Skole kjører begge linjene likt.
Utdanning.
Det finnes flere skoler på Jar. Jar skole ligger i Storengveien, ikke langt fra Lysakerelven. Skolen ble tatt i bruk i 1926.
Grav skole har adresse Hosleveien 24 og er Bærums største rene barneskole med 575 elever (2007). Skolen ble tatt i bruk i 1917.
Steinerskolen i Bærum holder til på gamle Grav gård i Grav gårdsvei 5. Skolen ble åpnet i august 1971.
Minnestøtten over falne fra Jar under andre verdenskrig
Sport.
Jar idrettslag er en lokal idrettsforening på Jar. Jar IL har håndball og ishockey. På 1960- og 70-tallet var hockeyklubben på Jar gode. De lå i 1. divisjon (eliteserien) sammenhengende i nærmere 20 år.
Jar tennisklubb ble stiftet i 1932. Både tennisklubben og idrettslaget holder til på Jarbanen. På Jarbanen var det tidligere også to hoppbakker, Store-Jar og Lille-Jar. Store-Jar forsvant da ishockeybanen ble anlagt. I 2007 er det bare restene igjen av Lille-Jar.
På Jar ligger i nord Øvrevoll Galoppbane.
Kultur.
Med Filmparken godt plassert midt i villabebyggelsen er Jar faktisk Norges Hollywood. Ved Tjernsrud stasjon lå Norsk Film A/S 1935-2001.
Jar er også eget kirkesogn med Jar kirke beliggende omtrent midt i sognet.


John F. Kennedy internasjonale lufthavn.
John F. Kennedy International Airport (IATA: JFK, ICAO: KJFK) er en internasjonal flyplass som ligger i bydelen Jamaica i Queens i New York.
JFK er flyplassen med størst internasjonal trafikk i USA, både i antall passasjerer og i godstrafikk. Flyplassen er hovedflyplass for selskapet JetBlue Airways, og dessuten en av de viktigste for Delta Air Lines og American Airlines.
Flyplassen drives av Port Authority of New York and New Jersey. Disse driver også de andre flyplassene i området; Newark Liberty International Airport, LaGuardia Airport og Teterboro Airport. JFK er den største av disse.
JFK har omtrent 41 millioner reisende i året. Den håndterer ca. 50 000 internasjonale passasjerer om dagen.
Historie.
Byggingen av flyplassen tok til i 1942. Den hadde da navnet "Idlewild Airport", og var på 47nbsp;km². Navnet kom av golfbanen man tok land fra for å bygge flyplassen.
Den første kommersielle flyvningen var den 1. juni 1948. Den 31. juni fikk flyplassen navnet "New York International Airport", med IATA-kode IDL.
Etterhvert gjorde veksten i luftfarten at flyplassen måtte utvides. Etter hvert ble flyplassen gradvis utvidet til 16 km² og åtte terminaler. Blant flyselskapene med stor aktivitet på flyplassen har Pan Am, TWA, Eastern Air Lines, National Airlines, Tower Air og Flying Tiger Line vært de viktigste.
Flyplassen fikk sitt nåværende navn i 1963 etter drapet på president John F. Kennedy. IATA-koden ble samtidig omgjort, og flyplassen fikk navnet JFK på folkemunne.
JFK var en av tre flyplasser med faste Concorde-avganger. De to andre var Heathrow i London og Roissy-Charles de Gaulle i Paris.
I 1998 begynte byggingen av AirTrain JFK, et førerløst togsystem. Dette toget sørger for transport mellom terminalene og til t-banen.
Helikopter.
US Helicopter opererer regelmessige flyvninger hver time mellom Terminal 9 og Downtown Manhattan Heliport. Passasjerer som reiser med helikopter passerer i gjennom et sikkerhetspunkt på helikopterplassen og ikke JFK. Flyvningen tar 8 minuttter og koster $159 en vei.


Clonmacnoise-krøniken.
Clonmacnoise-krøniken er en opptegnelse over hendelser i Irland fra forhistorisk tid til år 1408 e.Kr. Det opprinnelige manuskriptet har gått tapt, og navnene på forfatterne er ukjente. Krøniken har fått sitt moderne navn ettersom det er antatt å være basert på materiale som ble samlet på klosteret i Clonmacnoise i Irland, skjønt det hefter tvil ved antagelsen. Det overleverte manuskriptet er en oversettelse til engelsk som ble gjort i 1627 av Connall MacGeoghegan av Lismoyny, i Westmeath i Irland.


Sveising.
Sveising er en prosess for å sammenføye materialer ved sammensmelting. Termoplaster og metaller er eksempel på materialer som kan sveises. Sveisingen skjer ved at kontaktflatene på arbeidsstykkene, ofte sammen med et fyllmateriale (sveisetråd eller sveiseelektrode) varmes opp til de smelter, og flyter sammen ved kohesjon.
Oppvarmingen kan skje ved forbrenning, elektrisk strøm, laserlys, elektronstråling, friksjon eller ultralyd. Når sveisefugen avkjøles dannes det en fast varig forbindelse. Ofte kan det være nødvendig med et dekkmateriale, for eksempel en inertgass for å hindre at smelten forbrenner med oksygen i luften. For høyfast sveising kreves også spesielle herdeprosesser ved avkjølingen av sveisen for å få rett seighet og unngå spenninger som vil føre til sprekkdannelser og brudd.
Sveising er forskjellig fra lodding og hardlodding. Ved disse sammenføyningsmetodene er det bare fyllmaterialet, for eksempel loddetinn, som smelter og forbinder arbeidsstykkene ved adhesjon. Arbeidsstykkene har høyere smeltetemperatur og smelter ikke sammen.
Sveising er en hyppig årsak til yrkesskader og brann og krever spesielle beskyttelses- og sikringstiltak.
Historikk.
Smisveising har vært kjent tilbake til tidlig bruk av metall i bronsealderen. Metoden ble særlig utbredt fra middelalderen og foregår ved at smeden varmer abeidsstykkene til de gløder i en esse og deretter hamrer dem sammen med en slegge. Dette var den eneste kjente sveisemetoden fram til slutten av 1800 tallet. Da kom gassveising og noe senere elektrisk motstandssveising. Spesielt under første og andre verdenskrig ble sveisemetodene betydelig forbedret, og under andre verdenskrig var man kommet så langt at selv store skipskonstruksjoner kunne helsveises isteden for å klinkbygges, noe som sparte betydelig tid. Et eksempel er libertyskipene. I dag er automatisk robotisert elektrisk punktsveising og lysbuesveising vanlig ved serieproduksjon av metallprodukter, for eksempel bilproduksjon.
Sveisemetoder.
En rekke forskjellige sveisemetoder er i bruk og velges avhengig av utstyr, kostnad, materialtyper og seriestørrelse.
Smisveising.
Smisveising brukes normalt for håndverksmessig bearbeiding av stål og foregår ved at arbeidsstykkene varmes opp til de er hvitglødende i en esse. De legges deretter sammen og hamres sammen med en slegge. Sammensmeltingen foregår derfor ved en kombinasjon av trykk og temperatur. Metoden er vanlig ved smijernsarbeider. Ved framstilling av finere kniver og sverd legges lag av hardere (høyere innhold av karbon) og mykere stål sammen og smisveises. Eggemnet brettes og smis ut flere ganger slik at emnet tilslutt består av flere titalls tynne sammensveisede lag av vekselvis mykt og hardt stål som gir kniven eller sverdet rett kombinasjon av styrke, fleksibilitet og skarphet. Når overflaten behandles med syre oppstår et karakteristisk bølgemønster og slike stål kalles figursmidd (engelsk "pattern welded") eller «damascert» stål. Men dette skal ikke forveksles med egentlig Damaskusstål i de berømte damaskussverdene som ble laget med en annen prosess.
Lysbuesveising.
Elektrisk lysbuesveising krever et elektrisk sveiseaggregat som gir en høy kontrollert elektrisk strøm til sveiseelektroden. Ved spissen av elektroden vil strømmen møte en elektrisk motstand mot arbeidsstykket, og det utvikles varme som smelter arbeidsstykkene og elektroden mot sveisefugen. Sveiseregulatoren er konstruert slik at en får en relativ høy tennspenning for lysbuen (f.eks 60 volt) og deretter en strømbegrensing som typisk kan innstilles i området 30 til 200 ampere avhengig av elektrodetype og dimensjon. Det kan brukes likestrøm eller vekselstrøm. Elektroden kan være faste staver, sveiseelektroder som brukes opp og skiftes, eller sveisetråd som mates fra en oppkveilet rull. Sveiseelektroden er samme metall som skal sveises og er tilsatt silisium og mangan som hindrer oksidasjon og poredannelse. Ved likestrømssveising vil den siden som har positiv polaritet ha sterkest varmeutvikling. Ved negativ elektrode blir derfor varmeutviklingen i arbeidsstykket størst og innsmeltingen og dermed dybden av sveisefugen større.
Gassveising.
Den vanligste metoden for gassveising foregår med en brenner som kombinerer acetylen og oksygen, sveisegass, og kalles forenklet "acetylensveising". Det har lenge vært en populær sveisemetode, men er mindre egnet for industriell serieproduksjon. Den brukes håndtverksmessig for sveising av rør, og mindre reparasjonsarbeider og krever mindre presisjon ved sveising av tynt gods enn lysbuesveising. Utstyret består av gassflasker med trykkregulator og en sveisebrenner som blander gassene og vedlikeholder sveiseflammen. Temperaturen når omkring 3100°C og det brukes fyllmateriale i form av en separat sveisetråd. Gassveising varmer et større område av arbeidsstykket og kan gi større deformasjoner og restspenninger i arbeidsstykkene.
Andre gasskombinasjoner er acetylen-luft og hydrogen-oksygen. Gassveising brukes også ved sveising av termoplast men da med vanlig oppvarmet luft ved noen få hundre grader.
MAG (engelsk for "Metal Active Gas welding") er aktiv gassbuesveising med smeltende elektrode. Tallbenevningen i følge NS-EN-ISO 4063 er 135. Forskjellen fra MIG er gassen som her er aktiv (eksempelvis CO2 eller blandingsgasser av argon, karbondioksyd, hydrogen, oksygen og videre). Det brukes hovedsakelig på karbonstål, krever pulsutstyr for stillingssveising. Blir lite brukt i offshoreindustrien. Det har også blitt brukt i en del hurtig matende prosesser som går under navn som «Rapid Arc» og «Time prosessen» og disse gir avsett tilsvarende pulverbuesveising, størst ved horisontalsveising.
Punktsveising.
Punktsveising kalles også motstandssveising og brukes normalt ved sammenfesting av tynne plater. Kontaktelektroder klemmer mot hver side av platene som sveises. Det brukes svært høy strøm, typisk 1000 – 100 000 ampere i korte pulser som smelter arbeidsstykket i kontaktpunktet. Metoden er effektiv og gir liten grad av deformasjon og forurensing, men er begrenset til overlappende plater og tråd opp til 3mm tykkelse der man har tilgang til begge sider. Metoden er mye brukt for platekonstruksjoner som bilkarosserier og kabinetter og er velegenet for automatisk produksjon med roboter.
En variant er "sømsveising" som bruker rullende elektroder istedenfor punkteletroder og gir en kontinuerlig sveiseskjøt.
Strålesveising.
Strålesveising bruker laserstråler eller elektronstråler. Forskjellen er i energitilførselen som kommer fra en laser eller fra elektroner som akselereres i et elektrisk felt i vakuum. Metoden har høy utstyrskostnad, men begge gir en konsentrert stråle som kan gi en smal og tilstrekkelig dyp sveisefuge med meget høy hastighet. Metoden krever en automatisert produksjon og brukes derfor for store serier i høy hastighet.
Sveiseforberedelser og dokumentasjon.
Før en starter å sveise er det i industrier krav om at viktige prosesser gjennomgås og det er krav om dokumentasjon i ettertid.
Sveiseprosedyrer.
En starter en plan ("pWPS") for hvordan en sveis skal utføres. Dette inneholder all relevant informasjon om sveisen.
En sveiser så opp en prøvesveis i kontrollerte omgivelser. En beskriver (i en "WPS" - engelsk for welding "procedure specification") det en har gjort i detalj, som hvilke ståltyper som skal sveises sammen, hvilke elektroder som skal brukes, hvor mye forvarme og ettervarme som skal brukes, hva slag sveisemetode som skal brukes, sliping og så videre. Denne tester en så med ikke destruktive tester som ultralyd for sprekker innvendig og magnetpulver for overflatesprekker. En tar ut prøvestykker og tester flytespenning, bruddspenning, tøyning ved brudd og hardheten i sveisen. En tar også ut tester for å teste skårseighet (Charpy-test) eller seighet ved sprekkvekst ("CTOD-test") ved behov. Dersom en feiler med å tilfredsstille kravene ved en test kan en ta en test til på samme måte, men om den også feiler vil en normalt måtte lage en annen måte å sveise på som gir bedre resultater. Dokumentasjonen samles (i "WPQR" - engelsk for "welding procedure qualification record") og kan så brukes som grunnlag i produksjonen av like og tilsvarende tester. En kan typisk bruke sveiseprosedyren for inntil dobbelt så stor eller halvparten så liten tykkelse som det testen er utført med. Det vil også være begrensninger i formen på de to stålkonstruksjonene som skal sveises sammen.
Sveisesertifikater.
Den som sveiser må ha et sertifikat. Sertifikatene har forskjellig vanskelighetsgrad som forteller hva slags sveiser en er kvalifisert for. Av de vanskeligste er å sveise oppover hvor en har hele sveisingen over seg. I tillegg er det ulike vanskelighetsgrad, avhengig av utformingen på sveisen og tykkelsen på materialene en skal sveise. Etter at en har gjort sveisingen skal sveisene kontrolleres. Sertifikatene utstedes oftest av den bedriften en arbeider i, men blir ofte bevitnet av en uavhengig part. I Norge er det vanlig at den enkelte sveiser eier sertifikatene, men en del bedrifter anser sertifikatene som deres eiendom siden de bekoster testingen.
Operatører av sveisemaskiner trenger normalt ikke sveisesertifikat, men skal likevel ha dokumentert opplæring i bruken av sveisemaskinen.
Ikke destruktiv testing.
På samme måter som sveiseren, skal også den som gjør ikke destruktiv testing ha sertifikater. Det blir utstedt sertifikater på hver enkelt testmetode. Sertifikatene deles gjerne i nivåer - 1, 2 og 3. På nivå 3 vil store bedrifter som regel bare ha en person, som har et overvåkingsansvar overfor de andre. Den praktiske testingen gjøres gjerne av personell på nivå 2.
Laboratorier.
For å kunne gjøre destruktiv testing har mange av de større mekaniske bedriftene egne laboratorier. Andre har avtaler med andre bedrifter, en prøveanstalt eller et laboratorium ved en høyskole eller universitet. For å kunne gjøre testingen må laboratoriet være sertifisert av en akkreditert institusjon eller et klasseselskap.
Beskyttelsestiltak.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeid etter Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid).
Brann.
Som ved alt arbeid som krever høy temperatur (varmt arbeid) er det risiko for alvorlige brann- og eksplosjonsulykker. Prosedyrer og rutiner for utførelse av varmt arbeid skal innarbeides i virksomhetens internkontroll. Denne skal gi regler for tildekking, renhold, brannvakt, slokking og lignende.


Louis Theroux.
Theroux på Nordiske mediadager 2010Louis Sebastian Theroux (født 20. mai 1970 i Singapore) er en britisk-amerikansk fjernsynsjournalist, best kjent for sine serier "Louis Theroux's Weird Weekends" og "When Louis Met…".
Han er sønn av forfatteren Paul Theroux, og yngre bror av journalisten og forfatteren Marcel Theroux.
Louis Theroux studerte moderne historie ved Magdalen College ved Universitetet i Oxford.
I 2001 fikk han prisen for beste programleder under utdelingen av British Academy Television Awards for sin dokumentarserie "Louis Theroux's Weird Weekends".
Hans første bok, "The Call of the Weird: Travels in American Subcultures", ble utgitt i 2005 og skildrer hans retur til USA, hvor han forsøker å finne ut hvor det er blitt av flere av menneskene fra hans tidligere dokumentarer.
Han arbeider nå for BBC og bor i London.
Theroux, Louis
Theroux, Louis
Theroux, Louis


Marie Antoinette (film).
"Marie Antoinette" er en dramafilm fra 2006, skrevet og regissert av Sofia Coppola, og med Kirsten Dunst i tittelrollen. Filmen handler om livet til Marie Antoinette, og er løst basert på den historiske biografien "Marie Antoinette: The Journey" av Antonia Fraser. Filmen vant Oscar for «beste kostymedesign» under den 79. Oscar-utdelingen.
Handling.
Den 14 år gamle Marie Antoinette blir revet bort fra Wien, der hun har alle sine venner og sin familie. Hun mister også alle eiendelene sine, og plasseres i det sofistikerte miljøet i Versailles, det kongelige hoffet ved Paris.
Marie Antoinette skal giftes bort i et arrangert ekteskap, et spill som skal forsterke båndene mellom Østerrike og Frankrike. Hun har ikke helt det som trengs for å kunne herske over det franske folk, og føler seg fanget i sin status. Hun finner etterhvert ut at hun må finne på sine egne metoder for å kunne bli en del av det forræderske miljøet i Versailles.
Hennes nye ektemann Ludvig, som også er tenåring, oppfører seg totalt likegyldig til henne. De fullbyrder ikke ekteskapet før etter syv år, og da viser tronarvingen seg som en klumsete elsker, samt kilden til at hoffet blir bekymret for at Marie Antoinette aldri skal føre fram en tronarving.
Marie Antoinette blir deprimert og innleder et hemmelig forhold til den svenske grev Fersen. Ryktene flyr, og snart vet hele Frankrike om hennes sidesprang.
Da Marie Antoinette til slutt begynner å finne sin plass i livet, blir hun dratt inn i en blodig revolusjon, tatt til fange, og fire år senere henrettet.


Fredrik August I av Sachsen.
Fredrik August I av Sachsen
Fredrik August I (født 23. desember 1750. død 5. mai 1827) var konge av Sachsen.
Fredrik August var eldste sønn av kurfyrste Fredrik Christian av Sachsen og Maria Antonia av Bayern. På morssiden var besteforeldrene keiser Karl VII av Det tysk-romerske rike og erkehertuginne Marie Amalie av Østerrike.
Fredrik August etterfulgte sin far som kurfyrste i desember 1763. Som kurfyrste av Sachsen var han kjent som Fredrik August III. Kort tid før oppløsningen av Det hellige tysk-romerske rike ble Sachsen gjort til kongedømme og Fredrik August tok tittel av konge.


Flight Management Computer.
Flight Management Computer (FMC) er en datamaskin som inngår i datasystemer for styring av fly. Den første FMC-en kom i 1984, og ble levert i Boeing 737-300. Den beholdt alle databasene og funksjonene fra den tidligere PDCS, men den fikk også en navigasjonsdatabase som samarbeidet med autopiloten, flight director, autothrottle samt Inertial Reference System. Dette integrerte systemet er best kjent som Flight Management System, der FMC-en bare er en av komponentene. Som man forstår av navnet, er FMC-en selve datamaskinen i FMS-systemet.


Myasthenia gravis.
Myasthenia gravis er en alvorlig autoimmun muskelsykdom. Sykdommen karakteriseres av antistoffdannelse mot muskelendeplatenes nikotinerge acetylcholinreseptorer i den postsynaptiske delen av den nevromuskulære synapse. Denne antistoffdannelsen fører til en gradvis destruksjon av acetylcholinreseptorene, noe som resulterer i defekt nevromuskulær transmisjon. Symptomene er økt trettbarhet i muskulaturen.
Symptomer og tegn.
Sykdommen debuterer ofte med symptomer fra øyemuskulaturen. Etter hvert utvikles svakhet i ansiktsmuskulatur, svelgebesvær og dysartri. Når ekstremiteter og respirasjonsmuskulatur affiseres, er tilstanden ubehandlet livstruende.
Årsaker.
Genetisk disposisjon ser ut til å spille en avgjørende rolle for hvem som får sykdommen. Sykdommen utløses av at det dannes antistoffer i thymus mot acetylcholinreseptorene i musklene.
Behandling.
Behandlingen er å øke acetylkolinkonsentrasjonen i synapsespalten ved den motoriske endeplaten. Man benytter legemidler som hemmer nedbrytningen av acetylkolin, acetylkolinesterasehemmere, som pyridostigmin. Bivirkningene er overskytende kolinerg effekt i det parasympatiske systemet. Behandlingen kan også skje med immunsupprimerende midler som demper den autoimmune responsen, for eksempel azatioprin og ciklosporin A.


Slaget ved Schelde.
Under den andre store operasjonen under Slaget ved Schelde på slutten av den andre verdenskrig ble Sluis og de fleste andre tettstedene i kommunen lagt i ruiner. Operasjon Switchback fant sted i et trekantet område øst for skillet mellom Leopoldkanalen og Dérivation de la Lys-kanalen, med veien fra Maldegem til Aardenburg som den ene siden og et punkt ved landsbyen Moershoofd som trekantens toppunkt. Området var bare et par hundre meter bredt, og nordgrensen falt sammen med grensen mellom Belgia og Nederland. I denne operasjonen deltok den 3. kanadiske infanteridivisjonen. 6. oktober 1944 angrep kanadiernes 7. brigade over Leopoldkanalen, mens deres 9. brigade angrep fra nordsiden (kysten). Angrepet resulterte i to sårbare brohoder, og troppene kjempet for å holde dem. 9. oktober møttes de kanadiske divisjonene og 12. oktober hadde de befestet en posisjon på den andre siden av veien til Aardenburg. Flere harde kamper fulgte, men til slutt hadde kanadierne ikke bare inntatt kystfortet Fort Frederik Hendrik, men også befridd Breskens, Oostburg, Zuidzande og Cadzand. Den sydlige siden av Schelde var befridd 3. november 1944. Befrielsen hadde kostet mer enn 800 kanadiere, 788 tyskere og også en del sivilister livet.


Thymom.
Thymom er en form for svulst i brisselen ("thymus"), som blant annet kan føre til Myasthenia Gravis.


Den 27. Razzie-utdelingen.
Shawn Wayans vant prisen for verste skuespiller
Sharon Stone vant prisen for verste skuespillerinne
M. Night Shyamalan vant prisen for verste mannlige birolle. Han vant også prisen for verste regissør.
Carmen Electra vant prisen for verste kvinnelige birolle
Den 27. årlige "Golden Raspberry Awards"-utdelingen ble avholdt ved Ivar Theatre i Hollywood den 24. februar 2007. Prisutdelingen anerkjente det juryen anså som det dårligste filmindustrien hadde å tilby i filmåret 2006.
Nominasjonene til prisene ble annonsert den 22. januar 2007. "Basic Instinct 2" og "Little Man" fikk begge hele syv nominasjoner, "Basic Instinc 2" vant fire priser, mens "Little Man" vant tre.
Som har vært tradisjon siden prisens opprinnelse ble nominasjonene annonsert dagen før nominasjonene til Oscar-utdelingen, mens selve prisutdelingen fant sted dagen før den 79. Oscar-utdelingen.
De siste årene er det delt ut priser som er eksklusive for det året. Utdelingen i 2006 hadde kategorien «Kjedeligste mål for tabloidene», en kategori som i 2007 ble byttet ut til fordel for «Dårligste forsøk på familieunderholdning».
I tillegg ble kategorien som vanligvis heter «verste oppfølger eller gjenskapelse» delt inn i to separate kategorier: «Verste oppfølger eller forløper» og «Verste gjenskapelse eller rip-off».
Verste film.
"Basic Instinct 2" (Sony/Columbia)
Verste skuespiller.
Marlon Wayans og Shawn Wayans i "Little Man"
Verste skuespillerinne.
Sharon Stone i "Basic Instinct 2"
Verste mannlige birolle.
M. Night Shyamalan i "Lady in the Water"
Verste kvinnelige birolle.
Carmen Electra i "Date Movie" og "Scary Movie 4"
Verste par på skjermen.
Shawn Wayans og enten Kerry Washington eller Marlon Wayans i "Little Man"
Verste gjenskapelse eller rip-off.
"Little Man" (rip-off av Snurre Sprett-tegnefilmen "Baby Buggy Bunny" fra 1954)
Verste oppfølger eller forløper.
"Basic Instinct 2"
Verste regissør.
M. Night Shyamalan for "Lady in the Water"
Verste manus.
"Basic Instinct 2" (manus av Leora Barish og Henry Bean, basert på figurer skapt av Joe Eszterhas)
Dårligste forsøk på familieunderholdning.
"RV" (Sony/Columbia)


Fjell-saken.
Fjell-saken var en drapssak på tettstedet Kilebygda i februar 1990. Gårdbruker og Sp-politiker Olav Martinius Fjeld ble funnet drept i sitt hjem, og en senere obduksjon viste at den avdøde hadde blitt drept i 18-tiden, lørdag 10. januar. Den da 39 år gamle Åge Vidar Fjell, nevø av den drepte, ble siktet for drapet. Da drapsdommen mot ham falt, 10. september 1990, hadde Åge Vidar Fjell i flere avhør både nektet og tilstått drapet.
Etterforskning.
Etterforskningen av drapet var meget kort, og Fjell kom veldig fort i politiets søkelys. Få tips om saken kom inn, men ett av disse handlet om at fire ungdommer hadde blitt stoppet av en person som ble beskrevet som «gal», bare én kilometer unna åstedet. Knut Erling Strand forklarte også til politiet at han, sammen med en kamerat, hadde sett en mørkhåret mann, som var omtrent 1,80 meter høy, som hadde gått ut av en parkert Volvo, og som siktet på dem med enn hagle; tipset ble ikke fulgt opp av politiet, og ble ikke lagt frem for retten. En annen opplysning som politiet fikk, men som sammen med tipset om haglemannen, ble holdt tilbake for retten, var et tips om en mann på en lunchbar som flere ganger hadde sagt «Det var et jævla blodbad», få timer etter at drapet hadde blitt kjent.
Det ble også funnet spinnespor fra en bil under snøen, like ved Fjelds hus, men dette ble i politirapporten beskrevet som spor fra en politibil. Det skal ikke ha snødd den dagen drapet ble begått, men det snødde da politiet fant den avdøde, 13. februar.
Tilståelser.
Åge Vidar Fjell ga også svært sprikende forklaringer om selve drapshandlingen. Ved ett tilfelle forklarte han at han hadde stjålet et haglgevær, og at han gikk over til Fjeld for å skremme ham. Han fortalte politiet at han snublet i hagla inne i hytta, og at han traff Fjeld i hodet med ett skudd. Deretter sa han at han gjemte våpenet i muren på huset sitt.
I en annen tilståelse tre uker senere fortalte han at han befant seg i Fjelds hus da denne kom hjem. Han forklarte at han fant våpen i huset til Fjeld og ventet på ham i soverommet i andre etasje. Da Fjeld kom inn på rommet, skal han ha slått ham i hodet. Da Fjeld deretter skal ha gått ned på kjøkkenet, skal mannen ifølge egen forklaring ha skutt ham i hodet ved et uhell.
I avhør forklarte han så at han tilintetgjorde våpenet etter drapshandlingen. Det skal ha skjedd ved bruk av vinkelsliper og smergelskive. Vinkelsliperen skal ha blitt brukt til metallet på våpenet, samt hylsen, mens smergelskiven skal ha blitt brukt til å ødelegge geværkolben. Våpenet ble aldri funnet.
Dom.
Onsdag 19. september 1990, kl. 11:45, fant Agder lagmannsrett Åge Vidar Fjell skyldig i forsettlig drap på Olav Martinius Fjeld. Fjells forsvarer, advokat Olav Hestenes, vant ikke frem med at bevisene mot hans klient var for tynne, og at 38-åringen på grunn av sin lave IQ på 56 ikke var strafferettslig tilregnelig.
Torsdag 20. september ble Åge Vidar Fjell dømt til sju års fengsel og inntil ti års sikring for drapet. Han hevdet han var uskyldig.
Mannen har i dag sonet ferdig dommen, men bor fortsatt i en bolig med tilsyn. Fjell har i følge sakkyndige en IQ på 56 (noe som også var kjent den gangen han ble dømt), noe som gjør Fjell psykisk utviklingshemmet i strafferettslig forstand.
Mulig justismord.
Fjell-saken fikk ny aktualitet da det ble kjent at privatetterforsker Tore Sandberg (som fikk gjenopptatt saken mot uskyldig dømte Fritz Moen) hadde begynt å undersøke den sammen med advokat Johnny Sveen, betalt av "Se og Hør" og "PROFF". Selve tilstålses- og avhøringsprosessen får hard kritikk av de uavhengige granskerne, siden Fjell skal ha sittet i avhør i omtrent 60 timer uten advokat, hjelpeverge e.l. tilstede. Dette var ikke ulovlig praksis i 1990, men ville etter dagens praksis ha vært stridig mot norsk lov. Det ble i oktober 2008 kjent at saken skulle gjenopptas.
Ellers pekes det også på at det ble funnet et fotavtrykk i en blodpøl på åstedet, men politiet skal aldri ha klart å knytte dette til Fjell, uttalte Tore Sandberg i et intervju.
Saken gjenopptas.
Den 23. oktober 2008 bestemte Gjenopptakelseskommisjonen at saken skal behandles på nytt.
Riksadvokaten konkluderte i sin innstilling 21. august 2009 at Fjell mangler strafferettslig skyldevne på grunn av psykisk utviklingshemning, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten.


Åge Vidar Fjell.
Åge Vidar Fjell (født 16. mars 1951) ble i september 1990 uskyldig dømt til 7 års fengsel og 10 års sikring for «å skjule en annen forbrytelse eller unndra seg straffen for en sådan å ha forvoldt en annens død», det vil si Olav Martinius Fjell i Kilebygda, Skien kommune, i februar samme år. I tillegg ble Fjell dømt for å ha gått tilbake til åstedet dagen etter dødsfallet, før det ble oppdaget, og stjålet avdødes lommebok med kroner. Ifølge Fjells advokat avga han fem ulike forklaringer etter at han ble pågrepet. I 2001 begynte privatetterforsker Tore Sandberg undersøkelser i saken. Sandberg og Jonny Sveen beskriver dommen som et justismord. Fjell har i mange år hevdet sin uskyld.
Åge Vidar Fjell har sonet ferdig dommen, og bor nå i bolig med tilsyn.
I april 2008 begjærte advokatene Jonny Sveen, Ole Martin Meland og privatetterforsker Tore Sandberg den 18 år gamle drapssaken fra Kilebygda i Skien gjenåpnet.
23. oktober 2008 bestemte Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at saken skal tas opp igjen, og uttalte i den forbindelse at den kan være et justismord. Statsadvokaten bestemte i august 2009 å innstille på at Åge Vidar Fjell var psykisk utviklingshemmet på mordtidspunktet, og således ikke var strafferettslig tilregnelig. Riksadvokaten innstilte på at Fjell frifinnes uten ny hovedforhandling. Fjell får dermed medhold i at han aldri skulle vært dømt i 1990.


Errorsafe.
Errorsafe er programvare laget for å skade datamaskiner. Man kan ofte få Errorsafe-popup når man surfer på tvilsomme websteder. Popup-meldingene hevder at man har en (eller flere) systemfeil på datamaskinen, og popup-meldingen mener at det er tryggest å laste ned Errorsafe, et program som visstnok skal korrigere disse feilene. Selve nøkkelen i lureriet er at man skal laste ned programmet, hvilket ødelegger datamaskinen. Man oppfordres til å ikke laste det ned.


Adrar (by).
Adrar (arabisk: "أدرار" transliterasjon: "Adrar") er en by i Algerie med 98 045 innbyggere (2007). Byen er Administrasjonssenter for provinsen med samme navn.
Adrar ligger sør i Algerie, rundt en oase i hjertet av algirsk sahara. Området rundt byen har stor jordbruksproduksjon takket være rikelige grunnvannsforekomster og et tradisjonelt irrigasjonssystem (Fouggara) som stadig utbedres. Byen har vært vitne til en eksplosiv befolkningsvekst siden Algeries uavhengighet. Bare i de siste tredve årene har innbyggertallet steget fra 11 956 (1977) til 98 045 (2007).


Oslopakke 3.
Oslopakke 3 er plan for samferdsel til over 59 milliarder kroner i Oslo og Akershus. Planen omfatter vei- og kollektivtransportprosjekter i perioden 2008-2027. Oslopakke 3 er sannsynligvis Norges største samferdselssatsning noensinne og er utredet i Nasjonal transportplan 2010 – 2019.
Betydning for CO2-utslipp.
Til tross for at Oslopakke 3 har blitt presentert som et miljøprosjekt som vil redde kollektivtrafikken i Oslo-området, er det blitt reist tvil om den egentlige miljøprofilen i prosjektet. I en rapport bestilt av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) til valgkampen i 2007 viser konsulentbyrået Civitas at klimagassutslippene i Oslo-området vil øke med omkring 50% i perioden 1991-2025 med Oslopakke 3. Dette rimer dårlig med vedtaket i Oslo bystyre fra 2005 om at utslippene skal reduseres med 50% i forhold til 1990-nivå innen 2030. Det samme påpeker Jernbaneverket og Statens vegvesen, som mener at kollektivandelen må økes på bekostning av veiandelen hvis målene skal bli oppnådd. Dette ble også påpekt bl.a. i stortingsdebatten om Oslopakken våren 2008.I tillegg har det vært uenighet blant politikerne om prioriteringen – både av bil/kollektiv og rekkefølgen av prosjekter innen hver sektor.


Nils Are Øritsland.
Nils Are Øritsland (født 5. august 1939, død 24. november 2006) var norsk polarforsker innen zoofysiologi og økologi. Han var direktør for Norsk Polarinstitutt fra 1991 til 1993.
Biografi.
Nils Are Øritsland var opprinnelig fra Tasta nord for Stavanger, men flyttet tidlig til Oslo. Han ble cand.real i biologi/zoofysiologi ved Universitetet i Oslo omkring 1965 og tok dr.philos.-graden i 1976. Han arbeidet først med sel som hovedområde, senere isbjørn og svalbardrein. Øritsland hadde lang felterfaring fra Arktis, først og fremst fra Svalbard, men også fra Labrador og Canada.
Fra 1971 til 1974 ledet han et fysiologisk prosjekt på isbjørn i Canada, og i 1975 ble han leder for Reinsdyrprosjektet på Svalbard i regi av det tverrfaglige programmet MAB (Man And the Biosphere). Denne norske delen av UNESCO´s tiårige MAB-program ledet han i hele prosjektperioden, og jobbet samtidig ved Biologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Her dannet han Bioenergetikkgruppen og var aktiv både som forsker og foreleser. Han var en pioner i bruk av datamodellering (APL) til simulering av fysiologi og bestandsdynamikk for pattedyr. I 1980 ble han ansatt som forsker på Norsk Polarinstitutt. Han hadde permisjon fra denne stillingen for å lede MAB-prosjektet frem til det ble avsluttet i 1985. I 1986 ble han ansatt som professor II ved Universitetet i Oslo. Samme år mottok han Nansenprisen for fremragende forskning i Arktis.
Fra 1991 til 1993 var han fungerende direktør for Norsk Polarinstitutt. Med Øritsland som direktør ble Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) vedtatt dannet, en internasjonalt sammensatt komité som koordinerer og samordner forskningen i Ny-Ålesund på Svalbard. I løpet av denne perioden ble også Norsk Polarinstitutts avdeling i Longyearbyen etablert med et helårlig bemannet kontor. Øritsland viet mye tid til å argumentere mot flytting av polarinstituttet til Tromsø. Han mente at polarinstituttets rolle som rådgivende organ for staten ville være sterkere ved å ligge nær de nasjonale myndigheter i Oslo og at det ville innebære at de fleste ansatte sluttet slik at Polarinstituttets forskningskompetanse måtte bygges opp på nytt. Da flyttingen av Polarinstituttet til Tromsø ble vedtatt av Stortinget i 1993, sluttet Øritsland som direktør. Han fortsatte i sin stilling som forsker inntil de siste kontorene i Oslo ble avviklet i 1999.
Fra 2000 etablerte og drev han konsulentfirmaet Outhere AS innen miljøforvaltning og forskning. Han utviklet dataprogrammer for bestandsmodellering av elg, hjortevilt, isbjørn og sel. Programmene blir brukt i undervisning og forskning. Programmet ELGSIM blir brukt av flere kommuner til forvaltning av elgbestanden.
Nils Are Øritsland forfattet ca 140 publikasjoner og 10 programvaretitler
Nils Are Øritsland var en aktiv kajakkpadler i Oslo Kajakklubb fra 1958 helt frem til sin død. Han ble verdensmester og nordiskmester i maratonpadlig for veteraner i 2004


Finn Westbye.
Finn Andreas «Mustangen» Westbye (født 10. februar 1910 i Kristiania, død 12. juli 1994) var en norsk jazzmusiker, sønn av musiker Sigurd O. Westbye og kjent fra en rekke innspillinger og skandinaviske samarbeid.
Den initielt banjo-spillende Westby spilte tidlig med Cirkus Verdensteater, før han ble med som fiolinist i et
tidlig jazzband (1924). Senere antok han gitar-rolle i Kabaorkesteret ledet av Willie Vieth, i Funny Boys (1933–39), Freddy Valier og Robert Normanns egen kvartett String Swing (1938–39). Westbye trakterte tidvis også saksofon i orkestre ledet av Øyvind Bergh (Bristol-orkestret 1939-43), Cecil Aagaard og Gunnar Sønstevold, i sitt eget orkester, samt i Sy-We-La. I den senere tid spilte han også i Oddvar Nygaards kvartett og Per Borthen og Per Nyhaugs orkestre, gjorde innspillinger med Karin Krog, og figurerte på fjernsyn utover 1980-tallet.
Han var ansatt i Schlagerforlaget.


Læreplaner i Norge.
Læreplan for grunnskolen og den videregående skole er en forskrift som danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fagene på de enkelte skolene. Det ble laget nye læreplaner ved lanseringen av Kunnskapsløftet høsten 2006. Læreplanen består av en generell del og en del for hvert enkelt fag i grunnopplæringen.
Grep.
Siden 2006 har Utdanningsdirekotoratet lagret tilbudsstruktur, fagkoder og læreplaner elektronisk i et datasystem kalt grep. Læreplanene lagres i dataformatet emnekart. Disse inneholder et stort antall relasjoner mellom ca 300 fag, 13000 kompetansemål, kompetansemålsett og en mengde andre opplysninger av 40 forskjellige typer, som for eksempel eksamensform, timetall etc. Ettersom læreplanen er en forskrift, foreligger hvert fags læreplan bare i en målform, mens lærebøkene derimot skal omsettes til flere språkversjoner.
Eksterne lenker.
Hvis en skal lenke til en enkelt læreplans nettside på nettstedet til Utdanningsdirektoratet, har lenka formatet


Cirkus Verdensteater.
Det gamle Vika med Tivoli, 1917
Cirkus Verdensteater (oppført 1895, revet 1935) var en norsk bygning i Haakon VIIs gate i Oslo, opprinnelig kalt Cirkusbygningen i Christiania og var en av to nasjonale cirkus (det andre i Trondheim). Det lå på et område kalt Tivoli (Oslo).
Bygget ble oppført og eid (til 1897) av den danske forretningsmann Bernhard Jacobsen som hadde ervervet tomten (1887). Materialet var rød teglstein og total kostnad 300 000 kroner. Sirkuset hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3200 m² og huset drøyt 2500 bivånere, samt tilgrensende fasiliteter for artister, hester og utstyr.
Cirkus ble ikke brukt av et fast sirkus, men var besøkt av bl.a. det danske «Cirkus Schumann». Istedet ble der i lokalene avholdt landets første kinoforestilling (6. april 1896), samt musikkfestivaler og fremføringer. Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av artister som Heinrich Bötel, Thorvald Lammers/Mally Lammers og Ellen Gulbranson. Dirigenter som Johan Svendsen og Edvard Grieg likeså.
Etter riving (1935) ble tomten brukt til Klingenberg kino (1937).


Problemløsning.
Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten.
Dette er en metode som spesielt anvendes i matematikk, og som står sentralt i fagplanen for grunnopplæringen i den norske skolen. Problemløsning som matematisk metode er grundig beskrevet av den ungarske matematikeren George Pôlya.
Metoden kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Her er 9 trinn til problemløsning og beslutninger.
Typer av problem.
For løsning av sosiale problemer brukes vanligvis uttrykkene «konfliktløsning» eller megling.


Sigurd O. Westbye.
Sigurd O. Westbye (født 19. juli 1881, død 28. oktober 1972) var en norsk musiker og kabaretartist. Med Arne Svendsen komponerte han den kjente revyvisa «Klonken», først fremført av Victor Bernau i den første norske lydfilm i 1929. Han ga ut "Gitarskole til undervisning og selvstudium, for lutt – enkelt og dobbelt, banjo-gitar og hawaii-gitar" (Norsk Notestik og Forlag, 1932).
Han var far til jazzmusiker Finn Westbye.


Arne Svendsen.
Arne Svendsen (født 11. desember 1884 i Fosnes, død 20. november 1958) var en norsk visedikter, skuespiller og forfatter, kjent for sine drøyt 2500 revy-tekster, deriblant de kjente
"Hu svigermor å’n Evensen og kjærringa og jeg", "Ei hel ei, ei halv ei for to", "Serru, serr" og "Liddeli flaut a get". Svendsen var aktiv i oppvekstens Fredrikstad, såvel som i Kristiania (1920–) der han ble husdikter på Chat Noir. Tekstbøkene "20 viser" (1923) og "Chat-noir-viser og andre" (1938) har hans verker. For Fredrikstad sommerteater skrev Svendsen over seksti revyer.
Han skrev også hørespillet, sjømannsstykket "17. mai ombord" (1927).
Arne Svendsens sønn Kolbjørn Svendsen tonesatte flere av hans tekster; sønnen Herberth Svendsen var også revykunstner.


Sørvestbanen.
Sørvestbanen er en jernbaneplan som er ment å kutte ned reisetiden mellom Oslo og Stavanger til 5 timer, Oslo og Kristiansand til 3 timer og Oslo og Porsgrunn til 1 time og 40 minutter. Planen innebærer å ruste opp Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, samt å koble dem sammen ved hjelp av den planlagte nye strekningen Grenlandsbanen mellom Porsgrunn og Gjerstad.
Planen er lansert av Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylkeskommuner gjennom "Jernbaneforum Sør", og er anslått til å koste omtrent 25 milliarder kroner. Strekningen anslås å kunne være fullført i 2025.


Willie Vieth.
Willie August Vieth (født 30. april 1905 i Bergen, død 1. september 1968) var en norsk jazzmusiker (trompet) og orkesterleder. Han utdannet seg ved musikkhøgskolen i Budapest, og virket i ungarske orkestre, før han etablerte seg i Oslo, i et av landets første jazzorkester, Sixpence Jazzband og i Røde Mølle-orkesteret (1928).
Før den andre verdenskrig ledet han Sorrow Breakers og Kaba-orkesteret (1934–36).
Han spilte også med Louis Armstrong, var aktiv i Københavns jazzmiljø og var dirigent/pianostemmer. Etter flytting til Åndalsnes virket han som instruktør for norske janitsjar-orkestre, samt drev noteforlag.


Sixpence Jazzband.
Sixpence Jazzband (etablert 1923 i Kristiania) var et norsk dixieland-orkester, kjent som landets første jazz-orkestre, muligens en nummer to etter det samtidige Bodø Jazzband. De spilte alltid i røde skjorter.
Sixpence var ledet av den USA-hjemvendte Fenger Grøn piano, og hadde besetningen
Erik Thomassen trommer, Knut Schjefstad langbanjo, Magnus Søberg fiolin og Thorleif Henriksen saksofon.
De spilte for kongefamilien i den britiske ambassade (1924).
Med ny besetning (1927) ble Sixpence det første jazzorkester i Universitetets aula (1927) og spilte også ved Det Kongelige Slott. Den bestod av Sverre Grøn, Victor Schlytter piano,
saksofon- og klarinettrekken Gustav Upp/Egil Langbrecke/Einar Hoff
pianist Ulf Arnesen,
fiolinist Johan Johnsen
og trommeslager Ragnar Grøn. Trompetist Willie Vieth var også med.
Et band med samme navn eksisterte senere (1953–61), bl.a. med trompetist Truls Helweg.


Einar Rasmussen.
Einar Magnar Rasmussen (født 16. juli 1956 i Oslo) er en tidligere norsk padler som var med på det norske kajakklandslaget i mange år. Han representerte Flekkefjord Kajakklubb. Rasmussen vant 14 nordiske mesterskap, fire VM-gull, tre VM-sølv, tre VM-bronse og han vant kongepokalen fem ganger. Hans søsken Ingeborg Rasmussen og Tone Rasmussen var også aktive padlere og VM-deltakere.
I 1979 ble han sammen med Olaf Søyland verdensmester i K2 1000 meter, en prestasjon de ble tildelt Morgenbladets gullmedalje for.


Fylkesvei 705 (Vestfold).
Fylkesvei 705 i Vestfold går mellom Tveiten og Dampejordet i Horten kommune. Veiens lengde er 3,1 km.
Eksterne lenker.
705


Fylkesvei 707 (Vestfold).
Fylkesvei 707 i Vestfold (Grønligata) går mellom Holtan ungdomsskole og Storgata i Horten kommune. Veiens lengde er 0,7 km.
Eksterne lenker.
707


Ettertenning.
Ettertenning er et fenomen som hender i interne forbrenningsmotorer. Det kan forårsakes av for fet bensin/luft-mikstur eller for høyt eller lavt oktantall enn det tenning og motor er justert for. Når det fremdeles er rester av bensin, eller antennbare forfrenningsprodukter i sylinderene kan små glødende karbonpartikler antenne brennbar gass i sylinderen. Ettertenning, av ordet, skjer etterat tenningen på motoren er slått av, og motoren tenner igjen men slukner vanligvis igjen etter et par sekunder. Dersom tenningen skrus tilbake på "On" idet bilen ettertenner starter motoren igjen. Dette er som regel skadelig for motoren, da ettertenning skapes av detonasjoner i motoren. Dersom det er regelmessig ettertenning bør motoren og/eller tenningen justeres av fagkyndige.
Eksempel: En VW/Audi-motor fra 1980-tallet som er ment for å kjøre på Super-bensin (98 Oktan blytilsatt) vil ha en risiko for å ettertenne dersom det fylles ren 95-oktan blyfri bensin på bilen, selv om dette ikke skal ha noe spesielt å si for kjøreegenskapene, da motorene er fleksible.
Tips til ettertennende biler: Sett bilen i 2. gir og slipp clutchen litt ut så turtallet akkurat dropper under 1000 omdreininger. Skru deretter av tenningen, og turtallet på bilen er da så lavt at sjansen for ettertenning minsker. Ettertenning har høy sjanse for å hende dersom motoren skrus av på høyt turtall (f.eks. når choken er ute eller fremdeles er aktivert under kaldstart.


Kompetanse.
Kompetanse kommer av latin "competentia", og refererer til «å kunne noe», «å være i stand til», men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger. Kompetanse står i motsetning til "inkompetanse" som tilsier manglende kompetanse, ofte brukt i betydningen udugelighet.
Dagligspråk.
I dagligspråket defineres kompetanse gjerne som evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Man deler gjerne inn kompetanse i kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Noen tar også med begrepet evner. Vi skiller ofte mellom "teoretisk" og "praktisk" kompetanse, hvor teoretisk dekker at man skriftlig eller muntlig kan svare for seg på et visst kunnskapsnivå, mens en altså også må vise dette i praksis, eksempelvis til førerprøvens to deler. Realkompetanse slår disse begrepene sammen uten at det snakkes om formelle krav.
Videre snakker vi om "kompetansenivåer" og "spisskompetanse" som topp. Dette henger sammen med hvilke oppgaver som en står overfor. Lang erfaring vil ofte bidra til hevet kompetansenivå, ofte med taus kunnskap innlagt. Et eksempel på spisskompetanse kan være en fotballspiller som utvikler en ferdighet så høyt at den spisskompetansen holder til for eksempel et laguttak.
Når kunnskap tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig stimulere til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knyttet til læring og samhandling i ulike fellesskap, samtidig som de er både individuelle og kollektive.
Skoleutvikling.
Læreplanen Kunnskapsløftet (2006) setter kompetanse som en viktig forutsetning for utvikling av utdanningen i Norge. Nå har det blitt mer fokus på Grunnleggende ferdigheter.
Til hjelp for kartlegging, vurdering og sammenligning av kompetanser, kan kompetansekuben benyttes. Den setter fokus på, og viser relasjonen mellom, faser i arbeidsprosessen, arbeidsoppgaver i kontekst/problematikk, og kunnskapsområder med kontroll over ytre betingelser. Disse tre hovedkategoriene kan utgjøre dimensjonene i kompetansebegrepet.
Rettslig kompetanse.
Det "rettslige" begrepet kompetanse er forskjellig fra dagligtalens, og betyr tilnærmet det samme som myndighet. Fysiske og juridiske personer kan ha kompetanse til å binde seg ved avtale, og de kan testamentere over det de eier. Fysiske personer vil dessuten kunne ha kompetanse til å inngå ekteskap. Det offentlige har kompetanse gjennom loven til å gjennomføre mange ulike typer tiltak, blant annet å nedlegge forbud, komme med påbud, gi konsesjoner eller beslutte å sette i verk tvangstiltak.
"Formelle kompetansekrav" eller kvalifikasjonskrav brukes ofte om krav om utdannelse, erfaring og godkjente ferdigheter som en person må ha for å fungere i en jobb eller i spesielle verv eller funksjoner. I enkelte fag og yrker kreves autorisasjon, sertifikat, lisens som er den kompetansen som gir rett til å drive virksomhet i yrket eller å drive en aktivitet. Disse aktivitetene er ulovlig for de som ikke har den aktuelle kompetansen (sertifikat, fagbrev, godkjenning etc.).
En kompetanse kan være den rett noen har til å utstede lisens eller godkjenning for andre. "Formalkompetanse", eller "formell kompetanse" står ofte i motsetning til "realkompetanse".
I trafikken er nødvendige førerkort bevis på kompetanse til å kjøre bil, lastebil, tankbil, motorsykkel eller buss. Kjøreseddel for drosje eller buss er kompetansebevis for lov til å kjøre betalende passasjerer.
Innen flyging er det et komplisert system med kompetansegivende sertifikater, legeattester, godkjenninger(utsjekk) for spesielle flytyper. Det er også godkjenninger for instruktører, teknikere, flygeledere, leger og andre fagpersoner med kompetanse til å kontrollere og gi godkjennelse for andre. En flyger trenger flere typer formell kompetanse for å kunne fly: Legeattest med riktig klasse, rettighetsbevis, flygebesetningssertifikat, radiotelefonistsertifikat og typegodkjenning på flytype. Dersom en nødvendig type kompetanse mangler, er det straffbart å utøve den aktuelle flyging, reparasjon eller kontroll.
"Samtykkekompetanse" har en person som har de mentale og intellektuelle ferdighetene som er nødvendig for å inngå en avtale. Barn har ingen slik kompetanse, før de er nådd en viss alder. Lovverket regulerer dette slik at stigende alder blir ensbetydende med utvidet kompetanse inntil oppnådd myndighetsalder. Manglende samtykkekompetanse har en rik person med demens som ikke forstår at han/hun er i ferd med å bli lurt, og gir bort verdier eller selger eiendom til spottpris. Juridisk sett tapes samtykkekompetansen først når personen umyndiggjøres. Senile personer har nytte av å få oppnevnt hjelpeverge uten at de dermed er umyndiggjort.
Geoteknikk.
Innen geoteknikk brukes begrepet kompetanse som et mål for fysisk styrke til sedimenter i forhold til å tåle påkjenninger ved f.eks. veibygging.
Annen bruk.
Begrepet brukes også som en del av ordet «spisskompetanse».


Steinar Amundsen.
Steinar Amundsen (født 4. juli 1945 i Bærum) er en tidligere norsk kajakkpadler. Han tok gull i K4 1 000 meter under OL i 1968 i Mexico by sammen med Egil Søby, Tore Berger og Jan Johansen og bronse på samme distanse under OL i 1972 i München.
Amundsen er bosatt i Bærum og er medlem i Bærum Kajakklubb.


Fylkesvei 703 (Vestfold).
Fylkesvei 703 i Vestfold går mellom Lilaas skole og Storgata i Horten kommune. Veiens lengde er 2,5 km.
Eksterne lenker.
703


Propalticidae.
Propalticidae er en artsfattig familie av biller som lever i tropiske områder av den gamle verden. Gruppen ser ut til å ha forholdsvis mange arter på øyer i Stillehavet. Lite synes være kjent om dem. Gruppen er kjent fra rav-fossiler.
Utseende.
Liten, brun, oval bille, hode, brystkjold og dekkvinger danner et felles omriss. Oversiden er fint hårete, ikke tydelig punktert men med kraftig mikroskulptur. Hodet er bredt med store, runde, noe utstående fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som hodets bredde, 11-leddete, de tre ytterste leddene danner en avlang kølle. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet i de bakerste 3/4, jevnt buet innsnevret i den fremste 1/4, betydelig bredere enn langt. På hver side er det to lengdefurer som løper parallelt med sidekanten litt innenfor denne. Dekkvingene forholdsvis korte og brede, nokså sterkt hvelvede, uten tydelig punktering men med fire lengdefurer. Beina er middels lange og slanke.


Bandai.
Bandai er en spillprodusent som har laget mange spill innenfor manga. Selskapet ble etablert i 1950, de lanserte i 1996 også Tamagotchi, datadyret.


Kaldstart.
Kaldstart er et behov hos biler, hvis temperaturen blir så lav at bilen ellers blir tung å starte. Dette er fordi mekanikken i en bil blir rammet, for eksempel kan motoroljen bli tykkere og motoren kan gå tregere rundt, strømmen fra et batteri kan bli tappet dersom det er kaldt, og det elektriske kan fungere dårlig.
Manuell choke.
På eldre biler, vanligvis midten av 1980-tallet, og nedover er manuell choke vanlig. Det er forgassermotor som bruker choke, da innsprøytningsmotorer ikke benytter manuell choking. Denne fremtrer som regel i form av en uttrekkbar bryter på dashbordet. Før start trekkes denne helt ut. Det trekkes da i en wire som er koblet til forgasseren, slik at det kommer mer bensin til forbrenningskammeret under start, og bilen tenner lettere. Turtallet øker drastisk når choken er trukket ut, og det kan være usunt for kalde motorer med høyt turtall over lengre perioder, så choken bør skyves inn igjen når motoren går jevnt. Dersom det fortsettes å kjøre med uttrekt choke vil motoren etterhvert gå ujevnt på grunn av den feilaktige bensinblandingen, og den vil etterhvert kveles ved lavt nok turtall.
Automatisk choke.
På mer moderne biler (men merk at "Bobla" fra 60- og 70-tallet også hadde automatisk choke) er det automatchoke, som aktiveres automatisk når motoren slås på ved hjelp av en sonde som registrerer at motoren er kald, og hever turtallet til det nødvendige nivå så motoren skal gå jevnt. Choken deaktiveres dermed. Dette er det vanligste, og er standard på alle nye biler i dag.
Det ugunstige med automatchoke er at denne kan bli feilaktig etter flere år, og trenger kanskje litt service. Vanlige feil er at turtallet flyr voldsomt opp ved kaldstart og kan skade motoren, at den ikke fungerer i det hele tatt slik at start blir vanskelig, og at den ikke fungerer skikkelig, slik at motoren "lugger" når det akselereres mens den fremdeles er kald.
Motorvarmer.
For å hjelpe biler til å starte lettere når det er kaldt kan en motorvarmer benyttes. Denne monteres ved fabrikk eller selv, og består av et metallskaft som settes inn i motorblokken nederst ved oljepannen, slik at enden på skaftet blir oppvarmet når det kobles elektrisitet til i andre enden. Motorvarmere kan enten bare varme opp oljen i bilen, eller varme opp både oljen og kjølevannet, hvilket resulterer i at det kan allerede være varm luft i varmeapparatet når bilen startes. Den andre enden av skaftet sitter som regel lett til i grillen eller rundt støtfangeren, slik at det med en motorvarmerledning kan plugges rett i et 230-volts uttak.
Det kan ta nærmere tre timer fra motorvarmeren er koblet til til den har oppnådd sin fulle effekt, og mange lar den stå i natten over. Men for lenge og varmeelementet kan brenne opp, spesielt slangevarmer (kjølevannvarmer). Motoren både starter lettere og forurenser mindre siden det ikke trengs choke-effekt for å starte. Et vanlig fenomen er at temperaturnålen på dashbordet kan stige noe etter at motorvarmeren har gjort jobben sin.


Betsson.
Betsson Malta er et online spilleselskap som tilbyr poker, casino og sportsbetting. Hovedkontoret er plassert på Malta og er listet på Stockholmsbørsen under «Bets-B».
Den tekniske utviklingen av Betsson.com ble påbegynt i begynnelsen av 2001, og i april 2002 fikk Betsson en bookmaker-lisens i London. Hjemmesiden ble lansert i mai 2002 på engelsk og svensk. En måned senere var Betsson blant de første i verden som tilbød Live Betting i en Exchange. I 2003 kom siden også på finsk og tysk. Betsson introduserte også casino dette året og 20 forskjellige casinospill var nå tilgjengelige på nettstedet. I 2004 vokste Betsson og ble lansert i to nye land, Norge og Tsjekkia. I juli kom Betsson Poker og ble lansert i samarbeid med Ongame – det største pokernettverket i verden.
I mars 2005, hadde Betsson fått over 100.000 registrerte kunder. Selskapet fortsatte og vokse med store lanseringskampanjer i Tyrkia, Island og Danmark. I april ble Betsson kjøpt opp og et heleid selskap under, og dermed listet på børsen i Stockholm. Samme år introduseres sportsbetting og mobilpoker – en javaapplet som gjør det mulig å spille poker på mobilen mot de samme spillerne som man kunne spille mot på hjemmesiden.
Etter en større gjennomgang i desember 2005 mottar Betsson sertifisering av The Global Gambling and Gaming Group for å drive ansvarlig gambling. Dette betyr at Betsson aktivt forhindrer og jobber mot spillegalskap.
I januar 2006, hadde Betsson, samt selskapets mange online-casinoer mer enn 400.000 registrerte kunder. Nå var det også på tide og legge til ett femte produkt – skrapeloddet Trio ble lansert sommeren 2006, rundt samme tid som Betssons hovedkontor flyttet fra London til Malta. I desember samme år lanserte Betsson Tyrkisk Poker i Tyrkia.
I 2007 fortsatte Betsson å vokse, og året ble innledet med å lansere en site på fransk.


Fylkesvei 704 (Vestfold).
Fylkesvei 704 i Vestfold (Johan Sollies Gate) går mellom Holtanveien og Storgata i Horten kommune. Veiens lengde er 0,5 km.
Eksterne lenker.
704


Moskvas metro.
Metroen i Moskva (russisk:Моско́вский метрополите́н) er et metrosystem, som betjener Moskva og nabobyene Krasnogorsk og Reutov i Moskva oblast. Metroen ble åpnet i 1935 med en linje på 11 km og 13 stasjoner og var det første metrosystemet i Sovjetunionen. Metroen består av 186 stasjoner og 12 linjer, som har en samlet lengde på 308.7 km (2012). Det aller meste av metroen ligger under bakken, med den dypeste stasjonen, Park Pobedy beliggende 84 m under bakken. Moskvas metro er verdens tredje mest brukte metro, etter Tokyos undergrunnsbane og Seouls undergrunnsbane.
Under den annen verdenskrig ble undergrunnen brukt som bomberom, og senere utvidelser og opprustninger har også lagt vekt på dette bruksområdet. Metroen er derfor også regnet som en del av landets forsvarsverk, og det var derfor tidligere restriksjoner i forhold til å fotografere på stasjonene. Stasjonene, særlig fra før slutten av 1950-tallet, er ellers kjent for sin utsmykning, delvis med revolusjonære motiver, delvis med mer nasjonale motiver. Disse har overlevd Sovjetunionens fall, og står også som et minnemerke over Sovjetunionens idealer. I 1937 inspirerte de utformingen av Gants Hill undergrunnsstasjon i London.
Det er ikke faste rutetider for metroen i Moskva. I stedet går togene med faste intervaller på mellom 90 sekunder og 10 minutter, avhengig av strekning og tid på døgnet. Alle linjene har sin egen farge. På de gjennomgående linjene kan man høre hvor man er på vei, en mannsstemme annonserer stasjonene "mot" sentrum, og en kvinnestemme stasjonene "fra" sentrum. På linje 5 er det mannsstemme på tog som går "med" klokken, mens det er kvinnestemme på tog som går "mot".
Kievskaja stasjon I januar 2007 begynte metroen å selge kontaktløse kort for som billetter, disse avløste de tidligere magnetbillettene. Disse kan kjøpes for et bestemt antall reiser, og for et ubegrenset antall reiser for en bestemt periode. Pensjonister og handicappede kjører gratis med metroen, mens skoleelever og studenter har gode rabattordninger.
Sporbredden er på 1520 mm, det samme som russiske jernbaner. Med unntak av seks stasjoner som bare tar seks vogner, samt linjen L1 fra 2003 som benytter seg av annen type vognmateriale, er stasjonene bygget for tog med åtte vogner. Metroen i Moskva er forbildet blant annet for metronettverkene i St. Petersburg, Novosibirsk, Minsk, Kiev, Kharkov, Budapest, Praha, Sofia og Warszawa.
Selv om det ikke er bekreftet av russiske myndigheter, mener blant andre Pentagon at det finnes et hemmelig metronettverk som går lenger under bakken, og som er beregnet på å kunne betjene de viktigste statsfunksjonene i en krigssituasjon. Blant annet antas den å binde sammen Kreml og FSBs hovedkvarter med flyplasser og andre strategisk viktige steder, samt en hemmelig by under jorda. Nettverket er antatt å ha blitt opprettet i kjølvannet av den annen verdenskrig. Det er imidlertid ikke ført bevis for at noe slikt nettverk eksisterer.


Ungdomshuset.
Ungdomshuset (også kalt "Ungeren") var et selvstyrt ungdomshus i København, tilsvarende Blitzhuset i Oslo. Ungdomshuset og Blitzmiljøet har felles røtter i BZ-bevegelsen. Huset lå i Jagtvej 69 i bydelen Nørrebro. Huset hadde bokkafe, kafe og konsertlokale og fungerte som base for den autonome bevegelsen i byen. Brukerne av huset hadde i flere år vært truet med utkastelse.
Husets forhistorie.
Huset ble opprinnelig oppført som «Folkets Hus» i 1897. Den internasjonale kvinnedagen ble vedtatt på den 2. internasjonale kvinnekonferanse, som ble avholdt av 130 kvinner fra 16 land i Folkets Hus 26. august 1910. Danske Kvindeligt Arbejderforbund ble stiftet her, og huset har hatt besøk av både Lenin og Rosa Luxemburg.
Det var i arbeiderbevegelsens eie frem til det ble solgt til supermarkedkjeden Brugsen som ville rive det for å bygge supermarked på tomten. Dette ble imidlertid stoppet på grunn av husets historiske betydning, og i 1978 ble huset til slutt overtatt av København kommune.
Ungdomshus.
I 1982, etter at den autonome bevegelsen gjennom flere år hadde vokst seg sterk, og etter sterkt press fra gruppen, ble huset stilt til disposisjon for disse. Etter en brann i 1996 ville kommunen rive huset, men dette ble stoppet, og brukerne pusset det i stedet opp for egen regning. I 1999 la kommunen huset ut til salg, og i 2001 ble det overtatt av frikirken Faderhuset, som hadde søkt om tillatelse til å rive huset. Det er spekulert i hvilke hensikter menigheten egentlig har hatt med å kjøpe huset. Etter flere runder i retten ble det i 2006 slått fast at Faderhuset hadde rett til å kaste ut dagens brukere. De avslo tilbud om å selge huset til dagens markedspris til et fond som var opprettet for å la brukerne beholde huset. Kommunen avslo alle forhandlinger med brukerne av huset, og fastholdt at det ikke var politikernes ansvar å holde ungdommen med hus.
16. desember demonstrasjonen.
Brukerne nektet å forlate huset, og ved flere anledninger ble det protestert med demonstrasjoner, hvorav enkelte utviklet seg til voldelige aksjoner. Flere av Ungdomshusets søsterhus i Europa deltok i demonstrasjonene, blant annet det norske Blitzhuset. Blitzhuset var blant annet representert under den store uanmeldte demonstrasjonen den 16. desember 2006, da et stort antall maskerte demonstranter gikk i opptog på Nørrebro. Opptoget ble oppløst av politiet hvorpå demonstrantene spredte seg rundt i bydelen, og i særlig i området rundt Ungdomshuset. Demonstrantene utøvde hærverk, plyndringer og satte fyr på containere, malingsspann og andre brennbare gjenstander. Flere butikkvinduer ble knust og butikkene delvis plyndret, og det oppsto gatekamper mellom demonstranter og politi. 273 demonstranter ble anholdt, hvorav 87 var utlendinger, også norske. 220 personer blev fremstilt for grunnlovsforhør, og av disse ble 130 løslatt dagen etter som følge av manglende beviser. Politiet avviste imidlertid å benytte anledningen til å rydde selve Ungdomshuset.
Etter volden og ødeleggelsene uttalte flere av beboere på Nørrebro at de ikke lenger hadde sympati for Ungdomshuset, men samtidig fikk "Borgergruppen for Ungdomshuset" økt støtte etter demonstrasjonene. Enkelte støttegrupper fastholdt at urolighetene var politiets og politikernes skyld, mens andre grupper og kulturpersoner tok avstand fra volden, men fastholdt deres støtte til Ungdomshuset.
Ny okkupasjon.
Den 13. januar 2007 okkuperte personer tilknyttet Ungdomshuset det de kalte "Ungdomshuset 2", eller "Villa VilleKulla". På et allmøte 27. januar stilte brukerne som krav for å forlate huset at kommunen skulle stille til disposisjon et minst like stort hus som kunne benyttes til de aktivitetene Ungdomshuset ble benyttet til, at huset skulle være brukerstyrt, og at det skulle ligge på Nørrebro.
Nytt gateslag.
Politiet stormet Ungdomshuset morgenen 1. mars 2007 både på jord og i luften med politiets anti-terrorstyrke i helikopter, noe som utløste kraftige reaksjoner hos ungdom. Dette førte til store gateslag mellom politi og demonstranter på Nørrebro i København. Sammenstøtene var kraftige og det var til tider krigslignende tilstander i området.
Slutten.
Huset ble i mars 2007 revet under sterk politiovervåking, men uten større sammenstøt. Entreprenørene var maskert for å hindre represalier, men ble likevel avslørt, og de fikk trusler og utført hærverk mot seg i ettertid. De totale kostnadene for kommunen med å få ut brukerne fra huset påløp til ca 72 millioner danske kroner. Regjeringen innvilget 50 millioner kroner til å få dekket deler av totalbeløpet, resten måtte kommunen hente inn fra andre budsjetter.
Etter at politikerne hele tiden hadde argumentert at de ikke hadde ansvar for å gi ungdommen et hus, snudde de og ga etter for presset, etter flere demonstrasjoner og aksjoner fra de tidligere brukerne. 11. juni 2008 vedtok Københavns borgerrepresentasjon å gi brukerne av Ungdomshuset et nytt hus på Dortheavej 61 i København, ifra 1. juli 2008.


Nørrebro.
__NOTOC__
Demonstrasjon på Nørrebro i 1944
Nørrebro er en bydel i indre København og en av København kommunes ti administrative bydeler. Nørrebro hadde innbyggere pr. 1. januar 2011.I sørøst danner Søerne grense mot Indre By, mens bydelen grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanen (Linje F) danner grense mot bydelen Bispebjerg i vest, og mot øst er Lersø Parkallé og Fælledparken grense mot Østerbro.
Bydelen er en av Danmarks mest multikulturelle, og langs hovedgater som Åboulevard og Nørrebrogade ligger det en rekke butikker og serveringssteder som viser dette. Bydelen er også kjent for den politiske aktiviteten som foregår der, med flere samlingssteder for venstresiden i byen, hvorav det mest kjente er Ungdomshuset. Bydelen er betjent med jernbane og buss. Metro til Nørrebro er planlagt ferdigstilt i 2019.
Den sentrale alléen på Assistens Kirkegård
Laokoongruppen i Hans Tavsens park er en avstøpning av en romersk statuegruppe fra 1. århundre e. Kr, oppstilt i 1925
Historisk bakgrunn.
I mange hundre år var Nørrebro et landlig område som lå utenfor bymurene og noe av det første av en viss størrelse som ble anlagt, var Assistens Kirkegård i 1760. På området rundt var det byggeforbud ettersom det måtte ligge åpent dersom det skulle komme til angrep fra en ytre fiende. Byggeforbudet ble opphevet i 1853 og da flyttet arbeidere inn på området. Etter hvert utviklet bydelen seg med stor fattigdom og ble først sanert på slutten av 1900-tallet.
Grønne områder.
Det har kommet til mange grønne områder på Nørrebro, blant annet Hans Tavsens park, Folkets Park og Nørrebroparken. Bananna Park er en park med mange lekeplasser, De Gamles By som er en stor park med blant annet kolonihaver og veksthus. Foruten disse finnes Mosaisk Kirkegård, Odins Lomme, Superkilen, Thors Have og Wesselsgade.
Assistens Kirkegård hvor blant annet H.C. Andersen ligger begravet, er et viktig grøntområde for Indre Nørrebro. Kirkegården ble opprettet i 1760 for å avhjelpe behovet for gravplasser i byen. Den er særlig kjent fordi en rekke kjente personer ligger begravet her. I tillegg til å være kirkegård fungerer den som park og rekreasjonssted og er det største grønne område på Nørrebro.
Hans Tavsens park ligger mellom Hans Tavsens Gade i sydvest og Assistens Kirkegård i nordøst, med Jagtvej i nordvest. Parken har et areal på 2,9 hektar og er avlang. Parken ble anlagt i 1907–1908 på en nedlagt del av Assistens Kirkegård. Parken ble fredet i 1966. I perioden 1995 til 1997 gjennomgikk den en omfattende renovering. Hans Tavsens park var Københavns første egentlige brukspark og er fortsatt i flittig bruk blant bydelens innbyggere. I parken finnes skulpturer, ballbaner, griller satt opp av kommunen, minigolf og klatrevegger.
Folkets Park ligger mellom Griffenfeldsgade og Stengade og ble anlagt av beboerne selv i 1971. Parken har blitt videreutviklet av beboerne i området. Etter hvert ble den svært nedslitt, kommunen forsøkte å rydde den, men uten hell i første omgang. I 2008 åpnet parken igjen etter omfattende renovering som ble foretatt i samarbeid med beboerne. Parken har blant annet fått tilført en gangbro som også kan benyttes som scene for å avholde konserter. Folkets Park har gressplener, sted for å lage bål og egen lekeplass. Spredt i området er det plassert ut benker og bord.
Nørrebroparken vokste frem på det område hvor den gamle Nørrebro stasjon lå tidligere; da jernbanen ble nedlagt og erstattet av S-togene i 1930-årene ble et stort område mellom bolig-og industribygningene frilagt. Etter hvert utviklet dette seg til et grønt område som ble til Nørrebroparken. Den grønne sykkelruten går gjennom parken. Parken inneholder en skaterbane samt baner til fotball, basketball, volleyball og sykkel-polo.


Ola Fjellvikås.
Ola Fjellvikås (født 3. september 1970 i Trondheim) er en norsk sanger og skuespiller.
Fjellvikås ga ut jazzplaten "Street Of Dreams" på selskapet Hot Club Records i mai 2000. Han debuterte som artist og sanger i TV på NRK 1. desember 1984, fjorten år gammel. To år senere debuterte han på teaterscenen med hovedrollen i musikalen «Alexander» (1986) på Chateau Neuf i Oslo, med blant andre Knut Lystad, Jon Skolmen, Mary og David Johnsson, Kari Gjærum og Geir Børresen. Musikken ble skrevet av Frode Thingnæs.
Fjellvikås spilte hovedrollen i den nyskrevne musikalen «Rock N Troll» på Chateau Neuf to år senere med medspillere som Jenny Hoff Brecke, Anita Skorgan, Jarl Goli, Per Christian Ellefsen, Turid Balke, Anitra Eriksen med flere. Musikken var av blant annet Jahn Teigen, Frode Alnæs og Svend Ohrvik.
Fjellvikås har spilt og sunget roller i en rekke musikaler i Oslo, samt opptrådt i en rekke TV- og radioproduksjoner. Han har også holdt konserter siden 1984 da han vant norgesfinalen i sangkonkurransen Talent-84. Han fikk sin TV-debut i NRKs «Lørdagssirkus» i 1984 sammen med debutantene a-ha, samt veteranen Grethe Kausland. Det ble også tid til to Melodi Grand Prix-opptredener i 1988 og 1989, med «Hey go – go» (komponist Ole Salsten/arr. Pete Knutsen) og «Min Mona Lisa» (Rolf Graf/arr. Pete Knutsen).
Fjellvikås har samarbeidet med artister i plateinnspillinger/konsert-og sceneproduksjoner (TV-NRK) med utøvere som Nora Brockstedt, Kari Bremnes, Marie Bergman, Susanne Fuhr, Grethe Kausland, Kåre Conradi, Erik Bye, Elsa Lystad, Jon Skolmen, Olga Konkova, Tom Olstad, Asmund Bjørken, Sissel Vera Pettersen, Roy Hellvin, Eivind Sannes, Nils Olav Johansen, Willy Andresen blant annet. Han har holdt jazzkonserter ved festivaler som "SoddJazz" (Inderøy) "Olavsfestdagene"(Trondheim), "Olsokjazz"(Verdal/Stiklestad),"Oslo Jazzfestival / (Herr Nilsen)" (Oslo), m.m.
Fjellvikås har også hatt stemmehovedroller i norske utgaver av Disney-tegnefilmer, som f.eks: Ringeren i Notre Dame, Ringeren i Notre Dame II, Tornerose, Fant på ville eventyr, Skjønnheten og udyret, "Spongebob/Svampebob (Norsk stemme: "Blekke"), "Pokemon" (norsk stemme:"James").
Ola Fjellvikås er fremdeles aktiv på teaterscenen, men er mest kjent idag som sangartist/chanteur innenfor jazz og vise-sjangeren.


Kim (etternavn).
Kim er det mest benyttede koreanske etternavnet. Etter at Sør-Korea reviderte skrivemåten av koreansk på latinske bokstaver i år 2000 er den offisielle rettskrivningen "Gim", mens det fremdeles skrives som "Kim" i Nord-Korea.
Det kinesiske tegnet for navnet (金) betyr «gull». Selv om dette tegnet vanligvis uttales "geum" (금), så brukes uttalen "gim" (김) når tegnet brukes som etternavn.
Utbredelse.
Prosentvis fordeling av de vanligste koreanske etternavnene.
Kim er det mest benyttede etternavn i Sør-Korea, med nær 10 millioner personer i år 2000, det vil si 21 prosent av befolkningen.
Kjente personer med navnet.
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Faderhuset.
Faderhuset er en dansk evangelisk-kristen sekt. Den ble grunnlagt i 1990 av ekteparet Ruth og Knuth Evensen, som har vært aktive i kristent arbeide i Danmark siden 1970. Ifølge menighetens egen hjemmeside, er Ruth Evensen pastor og daglig leder. Sammen med sin mann og fire andre personer utgjør de lederskapet i kirken.
Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange medlemmer Faderhuset har, men en øyenvitneskildring fra mars 2007 forteller om 40 tilstedeværende til en gudstjeneste. Medlemmer fra Faderhuset sa at «folk bare kommer og går som de vil". De anslo antallet til mellom 100 og 150 aktive medlemmer.
Faderhuset ble kjent både i Danmark og internasjonalt da de i 2001 overtok alle aksjene i selskapet Human A/S, som eide eiendommen Jagtvej 69 på Nørrebro i København. Bygningen som lå på grunnen var kjent som Ungdomshuset, og hadde siden 1982 fungert som selvstyrt kulturhus for en gruppe unge mennesker, som ofte settes i forbindelse med anarkisme, og som i en årrekke har gått under betegnelsen ”de autonome”.
Kort tid etter Faderhuset kjøpte eiendommen, oppsa de en brukeravtale fra 1997 mellom Københavns Kommune og representanter fra Ungdomshuset, og forsøkte på denne måten å ta huset i besittelse. Da dette mislyktes, valgte man fra Faderhusets side å gå rettens vei. De fik medhold først i Københavns byrett, og siden i Østre Landsret. Dommen fra Østre Landsret i august 2006 betød, at de unge skulle forlate huset senest 14. desember 2006, noe de nektet å gjøre. Politiet ryddet derfor huset 1. mars 2007.
Etter å ha undersøkt huset, besluttet Faderhuset at Ungdomshuset skulle rives ned. Nedrivningen påbegyndte den 5. mars 2007, og ble avsluttet torsdag 8. mars 2007.
Faderhuset har med økonomisk tap solgt grunden Jagtvej 69 videre til Investeringsselskabet Ventureinstituttet.
I desember 2008 var det rykter i mediene om at Faderhuset skulle være på randen af konkurs. Det har inntil videre ikke vist seg å holde stikk.
Den 5. juni 2008 blev der fremsatt påstand om, at barn i den kristne frikirken hadde blitt utsatt for vold eller anden grov omsorgssvikt. Tross anklagene, har undersøkelser foretatt av de danske myndighetene ikke ført til at det er reist siktelse, eller foretatt andre inngrep mot kirken. Politiet har senere renset Faderhuset og dets medlemmer for alle anklager, ved bl.a. å uttale at "Det er ikke skyggen av substans i det" (sitat fra Vicepolitinspektør Søren Ravn-Nielsen)


Lemgo.
Lemgo er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Regierungsbezirk Detmold (Ostwestfalen-Lippe) og hører til kretsen Lippe. Inntil 1973 var Lemgo administrerende by til kretsen Lemgo.
Historie.
Lemgo ble grunnlagt 1190 av Bernhard II. Fordi byen lå ved et veikryss av to viktige middelalderske handelsveier, har Lemgo lenge vært den største og betydeligste byen i Lippe. Byen var medlem av hansaen og kom så til anselig velstand.
1527 konverterte fyrsten til den evangelisk-reformerte konfesjonen, og i henhold til prinsippet cuius regio, eius religio ble reformasjonen innført i Lippe. Slottet Brake som ligger utenfor byen ble grevenes residens 1584.
På grunn av hekseprosesser og -brenninger i utgående middelalderen som opplevde høydepunktet under borgermesteren Hermann Cothmann (1667–1683), ble byen kalt "heksereir".
Tredveårskrigen hadde tatt hardt på Lemgo ved innkvarteringer og kontribusjoner.
Byen kom seg så seint som 1800-årene. Befolkningsveksten etter Andre verdenskrigen påvirket videre sosial og strukturell utvikling.
Kultur og severdigheter.
Lemgo har bevart hele arkitektonisk karakteren med kostbare vitnesbyrd til renessansetiden, siden byen ble skånet for bomber i Andre verdenskrigen.
Heksenborgermesterhuset.
Det mest kjente huset i Lemgo er det so kalt Heksenborgermesterhuset fra 1571 med en fasade i Weserrenessansestilen. Huset har fått sitt navn fra 1600-tallets borgermester Cothmann som brukte hekseforestillinger for å sikre sin makt og rydde opp med motspillere. For å dekke det over lot han drepe flere andre kvinner og menn.
Rådhuset.
Rådhuset står på UNESCO-listen av bygninger av europæisk betydning. Det består av tre deler fra forskjellige tider, den eldste fa 1480–90. Det var vanlig på den tiden at, når byen ble større, nabohusene ble kjøpt og husene ble innvendig forbundet.
St. Nicolai.
Nicolaikirken ble begynt som basilika 1210 og fra 1300 ombygd til sal. Kirken er viet – som i flere nordtyske handelsbyer – til den hellige Nikolaus, skytshelgen for Sjøfarerne og kjøpmenn. Kirken er kjent for å ha et svært godt barokkorgel.
Sport.
Lemgos mest kjente sportslaget er håndballklubben TBV Lemgo som spiller sine kamper i Lipperlandhallen.


.ar.
.ar er Argentinas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av Argentinas utenriksdepartement.
Registrering av domenenavn.
Utlendinger må ha kontaktadresse i Argentina for å kunne registrere domenenavn.
Eksterne lenker.
A r


Brandenburgs flagg.
Brandenburgs flagg er delt i fargene rødt over hvitt.
Fargene er hentet fra Brandenburgs våpen, som siden 1170 har vist en rød ørn på sølv felt, og som ble gjort rettslig offisielt i 1824. Våpenet, tilbakeført til sin opprinnelige og først kjente form, ble vedtatt som våpen for den nyopprettede delstaten Brandenburg 30. januar 1991. Fargene rødt over hvitt ble da også fastsatt som delstatens flagg. Ettersom de sammen fargene, men som hvitt over rødt, er nabolandet Polens flagg (Polen fører som våpen en hvit ørn i rødt), ble det bestemt å ta med våpenskjoldet i delstatens flagg for lettere å skille flagget fra andre flagg i samme farger. Flagget har størrelsesforholdet 3:5.
I likhet med delstaten Bayern fører ikke Brandenburg noe offisielt statsflagg.


Sachsen-Anhalts flagg.
Sachsen-Anhalts flagg er delt i gult over svart.
Fargene gult over svart er den prøyssiske provinsen Sachsens tradisjonelle farger, i motsetning til Kongedømmet Sachsen, som førte fargene hvitt og grønt. Anhalt har historisk ført fargene rødt, grønt og hvitt.
Fargene gult og svart er avledet av provinsen Sachsens våpen, som er stripet i disse fargene. Fra 1884 førte provinsen Sachsen fargene i rekkefølgen svart over gult, og denne rekkefølgen ble også videreført fra 1945 til 1952 da Sachsen-Anhalt var eget "Land" i østsonen i Tyskland.
Etter DDRs sammenbrudd og gjenopprettelsen av Sachsen-Anhalt som egen delstat i oktober 1990 kom flaggspørsmålet opp på nytt. Forbundsrepublikken Tyskland hadde allerede en delstat, Baden-Württemberg, som siden 1953 hadde ført flagg i fargene svart over gult. Derfor ble Sachsen-Anhalts flagg 29. januar 1991 bestemt å være gult over svart. Dette ble deretter nedfelt i delstatsforfatningen av 17. juli 1992, der artikkel 1 omhandler delstatssymbolene.
Delstatens statsflagg har delstatsvåpenet i midten av flaggduken. Her vises, i tillegg til stripene i gult og svart for Sachsen også mot hvit bakgrunn en svart bjørn som går på en rød mur. I øvre hjørne er det plassert en svart ørn på hvitt felt, for Prøyssen.


King Kong II.
"King Kong II" (Originaltittel: "King Kong Lives") er en amerikansk film fra 1986, regissert av John Guillermin. Den er en oppfølger til nyinnspillingen av King Kong fra 1976.
KONG får operert inn et plasthjerte som pumper friskt blod til hjernen. Han ligger lenge i koma. men når det blir funnet enda en diger ape, og han hører ropet hennes, våkner han fort igjen. De rømmer fra reservatet de er på, og det dukker opp en viss romanse mellom dem. KONG dør dramatisk på slutten av filmen, men han får se sin flotte sønn en liten stund før han dør av skadene panservognene gjorde på han.
Filmen ble nominert til en Razzie-pris for «verste spesialeffekt» under den syvende Razzie-utdelingen i 1987. Filmen vant imidlertid ikke prisen.


Fylkesvei 530 (Vestfold).
Fylkesvei 530 i Vestfold går mellom Skoppum i Horten og Sanderød i Tønsberg kommune. Veien er 5,3 km lang.
Eksterne lenker.
530


Intellicount.
Intellicount er et norsk internettbasert regnskapssystem der selskapene selv automatisk fører regnskapet når de betaler regninger og fakturerer kunder på Internett. Systemet er rettet mot små og mellomstore virksomheter i det norske markedet og er med sin html-plattform enkelt å integrere som en regnskapsmodul mot andre og tyngre ERP- eller CRM-systemer.
Intellicount as ble stiftet i 2000 av Steve Cole, og har hovedkontor i Oslo.


Bakgrunnsstråling.
Bakgrunnsstråling er kjerne-stråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra Solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer på Jorden man blir konstant utsatt for. De naturlige typene av kjernestråling er alfa-, beta- og gammastråling. I områder med uranholdig alunskifer eller granitt i berggrunnen, kan radongass sive inn i bygninger nedenfra. På denne måten får man ekstra kjernestråling fra luften.
Dette gjelder spesielt kjellere med dårlig lufting. Byggematerialene i murhus kan også sende ut radioaktiv stråling. For å redusere mengden radongass kan man støpe en grunnmur med tett såle ned mot bakken. På denne måten kan ikke gassen sive direkte inn i kjelleren. I områder med høy naturlig stråling bør naturlige oppholdsrom som soverom og stue plasseres over bakkenivå. Bakgrunnsstråling kan også forekomme ved store ulykker, som i Tsjernobylulykken i 1986.


Walter Farley.
Walter Farley (født 26. juni 1915 i Syracuse, New York, død 16. oktober 1989 i Sarasota, Florida) var en amerikansk forfatter som er mest kjent for bøkene "Den Svarte Hingsten" og "Eldfuxen". Walter og konen hans, Rosemary, hadde fire unger som het Pam, Alice, Steven og Tim. De hadde en gård i Pennsylvania og i et strandhus i Florida. Walter døde av kreft i Florida, rett før utgivelsen av "The Young Black Stallion" / "Den Unge Svarte Hingsten", det var den 21. boken i "The Black Stallion" / "Den Svarte Hingsten". Og etter det startet de med en produksjon av tv-serien "Adventures of the Black Stallion" / "Opplevelsene av Den Svarte Hingsten".
Walters onkel var en profesjonell hestetrener og lærte Walter forskjellige øvelser på hesten. Han skrev den første "The Black Stallion" / "Den Svarte Hingsten" da han var student på Erasmus Hall High School og Mecersburg Academy i Pennsylvania, USA. Han fikk den utgitt i 1941, mens han fortsatt studerte på Columbia Universitetet.


Oxford University Press.
Oxford University Press (OUP) er verdens største universitetsforlag målt i antall publikasjoner. Forlaget utgir årlig rundt 4 500 nye bøker, og har ca. 4 000 ansatte i mer enn 50 land.
Forlaget ble grunnlagt i 1586, da Universitetet i Oxford i England fikk kongelig tillatelse til å trykke bøker. Forlaget er fortsatt en del av universitetet.
Oxford University Press var en stund verdens største forlag, da det ca. 1690 fikk rettighetene til å utgi Kong James' bibel. I 1896 begynte den internasjonale ekspansjonen, da forlaget etablerte seg i USA.
Forlaget er organisert som en allmennyttig stiftelse, og donerer årlig 30% av overskuddet, minimum 12 millioner pund, til universitetet.


Første anglo-nederlandske krig.
Første anglo-nederlandske krig (engelsk "First Anglo-Dutch War" eller "First Dutch War", nederlandsk: "Eerste Engelse Zeeoorlog" («første engelske sjøkrig») var den første av fire anglo-nederlandske kriger. Den ble utkjempet mellom Det engelske samveldet og De forente Nederlandene i årene 1652 til 1654.
Årsaken til krigsutbruddet var handelsdisputter, og krigen begynte med mindre engelske angrep på nederlandske handelsskip. Den utviklet seg til en omfattende sjøkrig med store flåtesammenstøt. Den engelske marinen fikk kontroll over sjøområdene utenfor England, og tvang nederlenderne til å akseptere et engelsk monopol på handel mellom England og landets kolonier.


Cambridge University Press.
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag. Det er både verdens eldste forlag og verdens eldste trykkeri som fortsatt er i drift. Det har gitt ut bøker kontinuerlig siden 1584.
"Cambridge University Press" er tilknyttet Universitetet i Cambridge i England, som i 1534 fikk kongelig tillatelse til å utgi bøker.
Forlaget utgir mellom 1 500 og 2 000 boktitler hvert år, samt rundt 200 akademiske tidsskrifter.


Thüringens flagg.
Thüringens flagg er delt i fargene hvitt over rødt.
Delstaten Thüringen ble opprettet 14. oktober 1990 av tidligere DDR-distrikter. 10. januar 1991 ble delstatssymbolene vedtatt og da ble Thüringens farger fastslått til hvitt og rødt. Tilsvarende bestemmelse ble nedfelt i artikkel 1 i Thüringens grunnlov av 25. oktober 1993. Flaggfargene er avledet av hovedmotivet i delstatsvåpenet, en løve stripefarget i hvitt og rødt. Løven har vært ført som del av Thüringens våpen siden 1921 og går tilbake til våpenet for landgrevene av Thüringen. Statsflagget har delstatsvåpenet i midten.
Flaggene kan føres både som ordinære rektangulære flagg og som hengende banner.


Andre anglo-nederlandske krig.
Andre anglo-nederlandske krig var en militær konflikt mellom Kongeriket England og De forente Nederlandene som foregikk fra 1663 til 1667, selv om den offisielle krigserklæringen skjedde først 4. mars 1665. Også kongerikene Frankrike og Danmark såvel som Høystiftet Münster ble viklet inn i krigen, men deltok i liten grad aktivt.
England hadde et overtak i begynnelsen av krigen, men etter tre store sjøslag endte den med nederlandsk seier. Fredstraktaten ble inngått raskt og lot en temmelig uavklart situasjon være urørt, og etter bare fem år brøt det ut en ny krig som startet med England og Frankrike på den ene siden og Nederlandene på den andre.
Som navnet antyder var "andre anglo-nederlandske krig" nummer to i en rekke militære konflikter mellom England og Nederlandene på 1600 og 1700-tallet (De anglo-nederlandske kriger). Bakgrunnen for konfliktene var rivalisering om handelshegemoniet. Nederland dominerte verdenshandelen på denne tiden, og England ønsket å fjerne den brysomme konkurransen.
Image:Anglo-Dutch-War-2b.png|upright=1.8|flow|left|thumb|Klikk på symbolet for hendelsen for å gå til artikkelen.
circle 1002 616 80 Slaget ved Lowestoft
circle 1010 1283 80 Firedagersslaget
circle 771 1160 80 Slaget ved North Foreland
circle 365 1391 80 Raidet på Medway
circle 1798 1228 80 Freden i Breda
circle 1952 232 80 Holmes’ Bonfire
default Krigsforløp


Source (grafikkmotor).
Source er en spillmotor utviklet av Valve Corporation. Første spillet som brukte denne motoren var og like etter kom Half-Life 2. Andre spill som bruker motoren er fysikksanboksen Garry's Mod, førstepersjonsrollespill Dark Messiah of Might and Magic, og førstepersjons-pusslespillet Portal.


Valve Corporation.
Valve Corporation (tidligere Valve Software) er en amerikansk utvikler av dataspill med hovedkontor i Bellevue i Washington. Valve ble grunnlagt i 1996 og ble verdenskjent etter deres første produkt, "Half-Life", som ble lansert i 19. november 1998. Selskapet fikk på ny mye omtale og ros ved lanseringen av "Half-Life 2" i 2004
Steam.
Steam er et dataprogram utviklet av Valve som et nedlastings- og oppdateringsverktøy for online-bruk. Med Steam blir spilleren tvunget til å registrere Produktnøkkelen sin som blir knyttet til en bestemt bruker. Denne brukeren kan deretter når og hvor som helst siden laste ned programvaren han eller hun har kjøpt og registrert i Steam. Kun én bruker kan være pålogget med hver bruker om gangen, og er den eneste online-muligheten Valve tilbyr. Valve tok i bruk Steam for første gang i 2002, da sammen med "Counter-Strike 1.6". Fra 11. desember 2008 var det 517 tilgjengelige spill, og 10. oktober 2008 var det over 16 millioner aktive kontoer på Steam.
Steam er en digital distribusjon, digital rights management, flerspiller og kommunikasjon plattform utviklet av Valve Corporation. Den brukes til å distribuere et stort antall spill og beslektede medier helt over Internett, fra små uavhengige forsøk til større, mer populære spill. Steam er beskikket fra lignende tjenester først og fremst ved sine samfunnsfunksjoner, helautomatisert spillet oppdateringsprosessen, og bruken av in-game funksjonalitet.
Det finnes over 1000 spill tilgjengelig på Steam, og i januar 2010 annonserte Valve at det hadde passert 25 millioner aktive brukerkontoer. [Den regelmessig tjenester i overkant av to millioner samtidige brukere. Selv om Valve aldri utgivelser salgstall, Steam blir betraktet av sine konkurrenter og kunder å være markedsleder, kontrollerende anslagsvis 70% av digital distribusjon markedet.
Mange store utgivere har kataloger på Steam, inkludert Electronic Arts, Activision, 2K Games, Ubisoft, THQ, Sega, Codemasters, LucasArts, id Software, og BioWare.


SPV GmbH.
SPV GmbH er et tysk plateselskap som ble startet i 1984 som en tysk distributør for Roadrunner Records. Sakte men sikkert har SPV GmbH vokst til å bli en av de største uavhengige plateselskapene.
SPV GmbH har også en rekke underdistributører, inkludert heavy metal-selskapet Steamhammer Records, Synthetic Symphony, Oblivion, SPV Records, Audiopharm og progressiv rock-selskapet InsideOut.


Tredje anglo-nederlandske krig.
Tredje anglo-nederlandske krig ble utkjempet mellom England og De forente Nederlandene fra 1672 til 1674. Bakgrunnen for krigen var Englands og Frankrikes bitterhet etter nederlaget i andre anglo-nederlandske krig, som hadde brutt ut som følge av Englands ønske om å få slutt på den nederlandske dominansen i verdenshandelen. Krigen endte med nederlandsk seier.
England, Nederland og Sverige inngikk i 1668 en trippelallianse mot Frankrike, men i 1670 signerte Karl II også den hemmelige Dovertraktaten med Frankrike. Karl II følte seg personlig ydmyket etter den andre anglo-nederlandske krig, og hadde gått inn i trippelalliansen kun for å skape splid mellom Nederland og Frankrike. Offentlig forsøkte han å minske spenningen mellom Frankrike og den nederlandske republikken, men i skjul jobbet han for å få med Frankrike i et angrep på Nederland. Han ble lovt at han etter en fransk seier ville få byene Rotterdam og Amsterdam som kronkolonier. Sistnevnte by var den rikeste i Europa.
I tråd med Dovertraktaten sluttet England seg til Frankrike da franske styrker invaderte Nederland i 1672. De tyske statene Münster og Köln tok også del i invasjonen. Franske tropper tok kontroll over det meste av republikken, inntil de ble stoppet av den nederlandske vannlinje, en planlagt oversvømmelse for å beskytte de mest vitale deler av landet. Dette året ble i Nederland kjent som «katastrofeåret» («Rampjaar»).
Den nederlandske regjeringen under Johan de Witt kollapset, og de Witt ble myrdet av en godt organisert «lynsjemobb». Vilhelm III av Oranien ble stattholder. Dermed var England en periode i krig med sin fremtidige konge, Vilhelm III. Karl II støttet orange-partiet i håp om at Vilhelm skulle gjøre republikken til et engelsk protektorat for å redde seg fra franskmennene, men til sin fortvilelse innså han at Vilhelm ikke hadde noen planer om å gå med på dette. Frankrike på sin side tilbød nederlenderne en separatfred mot en betaling på seksten millioner gylden. Nederlenderne aksepterte ikke dette heller; tvert imot ble deres krigsmoral styrket, og de fikk på grunn av våpenhvilen under forhandlingene mulighet til å forsterke vannlinjen.
Den engelske marinestøtten til Frankrike ble møtt av den nederlandske admiralen Michiel Adriaenszoon de Ruyter, som slo den anglo-franske flåten i slaget ved Solebay i 1672, dobbeltslaget ved Schooneveld samme år og til slutt i slaget ved Texel i 1673. Engelskmennene klarte ikke å opprettholde en blokade av den nederlandske kysten og ble selv i sterk grad blokkert fra den viktige handelen med trevirke og tjære i Baltikum.
Da Nederland i 1673 inngikk en allianse med Spania – de to landene hadde vært i krig inntil 1648 – trakk Frankrike ut sine styrker. England måtte 19. februar 1674 signere Westminstertraktaten, da Parlamentet ikke var villig til å bevilge mer penger til krigføringen. Engelskmennene var fortvilet da det viste seg at nederlandske kapere hadde klart å ta flere engelske skip enn vice versa; mer enn 550 engelske skip hadde blitt tatt. I 1673 var også New Amsterdam blitt gjenerobret av Nederland. Traktaten slo fast at Nieuw-Nederland i Amerika skulle være en engelsk besittelse, mens Surinam, som nederlenderne hadde tatt i 1667 ble anerkjent som nederlandsk koloni.


Ranger-programmet.
Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten på 60-tallet. Systemet gikk ut på å sende kamikazesonder på kollisjonskurs med Månen med et batteri av TV-kameraer. Dette kunne gjøres relativt enkelt, men NASAs avdeling for romsonder, JPL, valgte å bruke programmet til å utvikle avanserte dypromssonder. Eksempelvis kan strømforbruket på Rangers tredøgnsflyvninger saktens dekkes av friske batterier (kun få af de sovjetiske Lunasondene brukte solceller), men JPL valgte å utstyre Rangersondene med solcellepaneler. Disse krever et system som automatisk peker solcellene mot Solen. Simple satellitter er spin-stabilisete; det fordeler solvarmen omtrent som en grillkylling. Ranger var 3-akse stabilisert, hvilket krever temperaturkontroll og et aktivt stabilisasjonssystem med monitoring av ledestjerner. Kommunikasjonssystemet var forbedret, grunnet seks TV-kameraer, og det var en slags computer ombord. De avanserte sondene forsinket Ranger-programmet, men førte til at NASA, som den eneste romorganisasjon, har besøkt samtlige planeter i Solsystemet.
Rangersondene skulle bruke de uprøvde Atlas-Agena-rakettene, som var en kombinasjon av to atommissiler. Atlas-Agena skulle brukes av "Samos" spion- og "Midas" rakettvarslingssatellittene og Rangersondene var prøvekaniner.


Lim.
Lim et materiale som binder eller kleber to arbeidsstykker sammen ved adhesjon eller kohesjon. Liming er prosessen som anvender lim for å sammenføye forskjellige materialer. Nesten alle kombinasjoner av materialer kan limes; Ved enklere forbindelser med begrenset styrke brukes forskjellige typer universallim. For vanskelige kombinasjoner og spesielle mekaniske egenskaper som elastisk fuge og styrke brukes et spesiallim utviklet spesielt for den aktuelle materialkombinasjonen. Riktig utført limfuge kan oppnå høyere styrke enn de materialene som limes.
Liming blir stadig vanligere i industrielle produksjonsprosesser. materialer som før ble sveiset, loddet, skrudd eller naglet som bilkarosserier og flyskrog kan nå ofte limes. Limingen kan utføres slik at fugen kan løses opp og komponentene byttes for vedlikehold og reparasjon.
Historikk.
I steinalderen brukte man lim av innkokt bjørkesaft til å lime kniver av flint til skaft av tre. Tidligere lim, klister og andre bindemidler ble ofte basert på naturlige klebemidler som gummi, kvae, harpiks og bindevevslim (beinlim) fra kollagen. Eggehvite ble for eksempel brukt til å lime bladgull for dekorasjonsformål og som bindemiddel i maling for freskomalerier. I 1750-årene ble den første industrielle limproduksjonen startet basert på dyrehud. Senere ble også fiskeskinn, benmel, kasein fra melk osv. brukt som basis for produksjon av animalsk lim. På 1920 og 1930 tallet startet utviklingen av syntetiske lim som herdende epoksy og akrylater som nå dominerer limingsteknikken.
Vanlige Limtyper.
Dette er en oversikt over endel limtyper i vanlig handel. Det er i tillegg en stor mengde spesiallim som det ikke er mulig å gi en full oversikt over her.
Naturlige lim.
Naturlige lim baseres på plantestoffer som kvae og harpiks, dyremateriale som huder, skinn og bein og enkelte uorganiske mineraler. Ved animalsk lim er det oftest bindevev i form av proteinet kollagen som hydrolyseres (klippes opp) i en kokeprosess. Naturlige lim er fremdeles i noe bruk for håndverksmessig trearbeid og kunstmaling.
Tørkende lim.
Tørkende lim er oftest en blanding av en polymer som plast, et løsemiddel og andre tilsats og fyllmaterialer. Forskjellige stoffer gir ulik binding til forskjellige materialer og herding av limfugen. Tørkende lim krever ofte press press av limfugen under tørking og benyttes typisk på porøse materialer eller med noe overflate på limfugen som tillater løsemiddelet å fordampe.
Kontaktlim.
Kontaktlim påføres arbeidsstykkene og tørker til tørr overflate hvoretter arbeidsstykkene presses sammen. Bindingen skjer da raskt og langvarig press er ikke nødvendig. Kontaktlim inneholder f.eks polykloropren og løsemidler etylacetat, aceton og nafta. Det finnes også neoprenbasert kontaklim med vann som løsemiddel.
Termoplastisk lim.
Det vanligste limet av denne typen er smeltelim for limpistol. Vanlige smeltelim er amorft og inneholder etylen-vinylacetat-kopolymer som smeltes til myknet fase av et varmeelement i limpistolen. Limet gjenvinner glassfase ved avkjøling og binder da arbeidsstykkene. Raskt og lett å anvende, med god bindeevne til mange materialer og middels sterk fuge.
Herdelim.
Herdelim kommer som tokomponentslim som blandes før limingen. En vanlig type er «rapid» epoksyharpiks basert på bisfenol-A-diglycidyleter med herder N(3-Dimetylaminopropyl)-1,3 propylendiamin og andre tilsatser. Typiske tider er bruk innen 5-60 minutter etter blanding, binding etter 10 minutter til 2 timer og utherding i løper av 1-24 timer (raskest for rapid typer, senere for lim til mere kompliserte arbeider og sterkere fuge), og egner seg også for fylling av fuge.
Superlim.
Såkalt superlim virker ved å danne en kjemisk binding med arbeidsstykkene. Limet er gjerne basert på cyanoakrylat (Etyl-2-cyanoakrylat) og herder ved sammenpressing etter 5-60 sekunder, raskest for tynne fuger. Egner seg ikke for fuger som krever fylling eller fuger uten direkte kontakt, men noe ruhet på arbeidsstykkene er fordelaktig. Brukes for raske småreparasjoner, fiksering av skruer og muttere. Limet kan gjøres løsbare for demontering ved varme og kan tilsettes en gel for å bli fleksibelt. Spesielle typer brukes f.eks for liming av O-ringer fra gummiprofiler. Krever ikke luft eller fordampning av løsemiddel, og herdingen katalyseres av vann og metallioner.
Kontaktklebere.
Dette er klebestoff som gir vedheft ved bruk av lett trykk mot arbeidsstykket. Klebestoffet fremstilles i en rekke typer for forskjellige formål som limbånd (tape), beskjedlapper, klistremerker, prislapper og varemerking. Typisk er limet et akryllim med tilsetninger for å gi en binding som lett kan fjernes (f.eks. prislapper og beskjedlapper) eller for å gi en varig binding (f.eks. merkeskilt). Disse blandingene er ofte vel bevoktede firmahemmeligheter med egne merkenavn.
Ultrafiolett herdende akrylater.
Disse stoffene er akrylbaserte kompositter som herder ved polymerisering under ultrafiolett lys. Normalt er lysfrekvensen avstemt til det bestemte materialet som brukes, f.eks. ved tannfyllinger eller kunstige negler.
Silikon.
Silikon er forskjellig fra organiske lim ved at det er silisium og oksygen (ikke karbon) som danner ryggraden i polymerkjeden. Silikonet som brukes som vanntett fuge og klebemasse befinner seg i en såkalt prepolymer fase som herder og former langkjedede polymere under innvirkning fra vanndamp i luften. Herdingen foregår derfor innover fra overflaten, maksimalt 3 millimeter i døgnet. Det finnes også tokomponent silikon med herder.
Polyuretan.
Polyuretan er også en polymer som er oppbygget med uretan grupper (-NH(CO)O-) og er vanlig som lim for tre, møbler, innredning i biler og tog, bokbinding og skoproduksjon. Som for silikon er limet i en prepolymer fase som vanligvis herdes under påvirkning av vann. For vanlig polyuretan er det derfor vanlig at arbeidsstykkene skal fuktes noe på overflaten ved liming.


Bremens flagg.
Bremens statsflagg med det lille delstatsvåpenet
Bremens statsflagg med det store delstatsvåpenet
Bremens flagg består av åtte røde og hvite striper, som ved stangen er ombyttet slik at det framstår to smale striper i sjakkrutemønster.
Rødt og hvitt er farger som har vært og er i bruk av hansastedene. Den røde fargen har lengst tradisjon og går i Bremens tilfelle helt tilbake til 1303 da byen bestemte at alle skip skulle føre røde fløyer, slik også Hamburg tidligere hadde bestemt. Flagget med stripene er kjent fra 1691.
Bremens flaggsystem består siden 21. november 1891 av fire flagg: Det enkle flagget med stripene og sjakkrutemønsteret ved stangen. Dette er til allmenn bruk. Ut over dette finnes det tre statsflagg. Det første av dette har Bremens lille våpen i hvitt felt i det ordinære flagget. Det andre statsflagget har tolv striper og bærer Bremens store våpen i et hvitt felt midt i duken. Det tredje, statsflagget for skipsfarten, er basert på flagget med det store våpenet, men har i tillegg et blått anker på hvitt felt i kantonen. Bremens våpen viser en sølv nøkkel i rødt skjold. Nøkkelen er et symbol for byens skytshelgen,St. Peter. Trolig har våpenet fått sine farger fra flagget.
Våpen og flagg er nedfelt artikkel 68 i forfatningen for delstaten Bremen, innført 21. oktober 1947. Her heter det at Bremen fører de samme våpen og flagg som tidligere.


Pausanias (geograf).
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en gresk reisende og geograf i det 2. århundre som levde samtidig med Hadrian, Antoninus Pius og Marcus Aurelius. Han er kjent for sin "Beskrivelse av Hellas" (Ἑλλάδος περιήγησις), et lengre verk som beskriver antikkens Hellas fra hans observasjoner. Verket er en avgjørende forbindelse mellom klassisk litteratur og moderne arkeologi, og er en av de viktigste samtidige kilder om antikkens monumenter i Hellas.
Pausanias var antagelig fra Lydia. Han var godt kjent med vestkysten av Lilleasia, men hans reiser strakte seg langt utenfor grensene til Jonia. Før han besøkte Hellas hadde han vært i Antiokia, Jaffa, Jerusalem og ved Jordans bredder. Han hadde sett pyramidene i Egypt, mens han ble vist hymnen som en gang ble sendt til tempelet til Ammon av Pindar. I Makedonia hadde han nesten helt sikkert sett den tradisjonelle graven til Orfeus. Han krysset over til Italia og hadde sett noe av byene i Campania og underverkene i Roma. Han var en av de første til å skrive at han hadde sett ruinene av Troja, Alexandria Troas og Mykene.


Opatovce.
Opatovce er et tettsted i den slovakiske regionen Trenčín i det nord-vestlige Slovakia. Stedet har rundt 400 innbyggere.


Kollagen.
Kollagen er det viktigste proteinet i bindevevet hos dyr. Det er det mest vanlige proteinet i vev fra pattedyr, og kan utgjøre rundt 25% av den totale proteinvekten. Det er et langstrakt fiberdannende protein, til forskjell fra proteiner som danner kuleform. Bunter av kollagen kalles kollagenfibere og er en viktig del av den ekstracellulære strukturen mellom cellene som støtter kroppens vev og brusk. Kollagen har høy strekkfasthet og er den viktigste bestanddelen i brusk, leddbånd, sener, ben og tannben (dentin). Det er også viktig i blodkar og i hornhinnen og linsen i øyet Sammen med mykere keratin er det viktig for hudens styrke og oppbygning av vev. Nedbrytning av kollagen ved aldring fører til rynker. Kollagen brukes ved plastisk kirurgi og som kunstig hud ved brannskader.


Fylkesvei 460 (Vestfold).
Fylkesvei 460 i Vestfold går mellom Åsgårdstrand i Horten og Heimdal i Tønsberg kommune. Veien er 9,8 km lang.
Eksterne lenker.
460


Steve Woods.
Stephen John Woods (født 15. desember 1976 i Davenham, Cheshire) er en engelsk fotballspiller som er klubbløs. Han har tidligere spilt for Stoke City, Plymouth Argyle, Chesterfield FC og fram til 2009 Torquay United.
Han spilte 247 ligakamper i Torquay mellom 2001 og 2009.


King Kong (1933).
"King Kong", er en amerikansk film fra 1933. Dette er den første av flere filmer som er blitt laget om kjempegorillaen King Kong. Filmen er laget av RKO Pictures etter manus av Edgar Wallace, Ruth Rose, James Ashmore Creelman og Merian C. Cooper, og regissert av Merian C. Cooper og Ernest B. Schoedsack, med Bruce Cabot, Fay Wray og Robert Armstrong i hovedrollene. Den er bemerkelsesverdig for Willis O'Briens banebrytende stop motion-animering og for musikken av Max Steiner. King Kong hadde først premiere i New York 2. mars, 1933.


Fylkesvei 535 (Vestfold).
Fylkesvei 535 i Vestfold går mellom Oseberg og Innlaget i Tønsberg kommune. Veien er 2,4 km lang.
Eksterne lenker.
535


Fylkesvei 534 (Vestfold).
Fylkesvei 534 i Vestfold går mellom Ilebrekke og Rørås i Tønsberg kommune. Veien er 4,6 km lang.
Eksterne lenker.
534


Henry Moore.
a> er karakteristisk for Moores skulpturer, her med en abstrakt kvinnelig figur.
Henry Moore fotografert i sitt atelier, 1975
Henry Moore (født 30. juli 1898, død 31. august 1986) var en engelsk billedhogger. Han hadde i sin aktive karriere en meget stor produksjon. Typisk for ham var å omforme og forenkle menneskefiguren, samt å bruke hulrom.
Utmerkelser (utvalg).
Moore ble i 1972 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Skulpturer.
Noen ytterst få av hans skulpturer.


Discogs.
Discogs (forkortelse for discographies, ’diskografier’) er en nettside og en database med informasjon om musikkinnspillinger. Discogs ble opprettet i oktober 2000, av Kevin Lewandowski (programmerer, DJ og musikkelsker) som en database over hans private platesamling.
Databasen inkluderer kommersielle plater, promoplater og enkelte bootleginnspillinger. Discogs er en av de største internettbaserte databasene for elektronisk musikk og den største hva gjelder utgivelser på vinyl.
Medregnet alle stilarter, genrer og format er over 2 516 000 utgivelser katalogisert. Det finnes også lister for over 1 959 000 artister og over 210 000 plateselskap. Nettsiden har om lag 200 000 besøkende hver dag.


Saarlands flagg.
Saarlands flagg er vannrett delt i fargene svart, rødt og gult og har forbundslandets våpen midt i duken.
Fargene i Saarlands flagg er de tyske fargene. Valget av farger ble gjort da Saarland, etter å ha vært adskilt fra det øvrige Tyskland siden 1945, fra 1. januar 1957 ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland. Allerede året før var forbundslandets symboler forberedt, gjennom lov av 9. juli 1956 og gjennom artikkel 61 i grunnloven av 20. desember 1956 der landets farger fastsettes til svart, rødt og gult. I loven om Saarlands symboler ble det nærmere bestemt at våpenet skal være med i flagget. Våpenet henviser til landområdene som utgjør Saarland. I første felt vises en hvit blå løve, opprinnelig våpenet for grevene av Saarbrücken-Commercy. I andre felt et rødt kors på hvitt for kurfyrstedømmet Trier. I tredje felt vises en rød skråbjelke med sølv ørner på gull felt for hertugdømmet Lothringen. I fjerde felt vises en gul løve på svart for hertugdømmet Pfalz-Zweibrücken.
Saarland fører ikke eget statsflagg, slik heller ikke Bayern eller Brandenburg gjør. Saarland er en av tre tyske forbundsland som fører de tyske fargene svart, rødt og gult. De to andre er Niedersachsen og Rheinland-Pfalz.
Saarland har to ganger vært atskilt fra det øvrige Tyskland, i begge tilfeller umiddelbart etter verdenskrigene. I begge perioder førte området eget flagg.
Saargebiet 1920-1935.
I Versailles-traktatens artikler 45 til 50 ble det bestemt at Saar-området skulle adskilles fra Prøyssen og Bayern og settes under kontroll av Folkeforbundet og en internasjonal regjeringskommisjon. Denne fastsatte 28. juli 1920 et flagg for Saargebiet, en vannrett trikolor i fargene blått, hvitt og svart. Fargene var avledet fra våpnene til fire av byene i området, St. Ingbert, St. Johann, Saarlouis og Saarbrücken. Disse tilsvarte fargene i flaggene som inntil da hadde vaiet i området, Prøyssens svart og hvitt og Bayerns hvitt og blått. Flagget ble ført inntil 1935, da Saargebiet ble gjenforent med Tyskland.
Saargebiet 1947-1956.
Etter den andre verdenskrig kom Saarområdet under fransk kontroll, formelt organisert som et statsrettslig autonomt område i økonomisk union med Frankrike. En egen grunnlov for Saargebiet trådte i kraft 17. desember 1947. Artikkel 61 beskriver flagget som et hvitt kors på blå-rød grunn. Dette ble ved lov av 16. juni 1948 nærmere spesifisert som et flagg med nordisk korsform der feltene nærmest stangen var blå og feltene i flaggets frie ende røde. Fargene blått, hvitt og rødt er fargene fra Frankrikes trikolor. Dette flagget ble ført inntil gjenforeningen med Forbundsrepublikken Tyskland. Fra da av gjaldt de tyske farger i det nye forbundslandet Saarland.


Attika.
Attika (gresk: Αττική, "Attikí", gammelgresk: Ἀττική, "Attiké") er en periferi (underinndeling) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur. Attika er videre delt inn i prefekturområdene Athen, Øst-Attika, Pireus og Vest-Attika. Athen, hovedstaden i Hellas, ligger i Attika.
Attika ligger i det sørlige Hellas og dekker 3 808 km². I tillegg til Athen inneholder området byene Pireus, Eleusis, Megara, Laurium og Marathon, i tillegg til en liten del av halvøya Peloponnes og øyene Salamis, Aegina, Poros, Hydra, Spetses, Kythira og Antikythira. 3 841 408 innbyggere bodde der i 2005, der mer enn 95 % er innbyggere i metropolområde til Athen.


Godzilla Raids Again.
Godzilla Raids Again er en japansk film fra 1955 regissert av Motoyoshi Oda. Dette er den andre filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


De anglo-nederlandske kriger.
De anglo-nederlandske kriger var fire kriger som ble utkjempet mellom England/Storbritannia og De forente Nederlandene i 17. og 18. århundre. Bakgrunnen for krigene var de to landenes ønske om kontroll over verdenshandelen og kolonier.
Da Spania etter tredveårskrigen ikke lenger var en stor maktfaktor ble det mulig for andre land å forsyne seg av de portugisiske og spanske koloniene. Dette første til at Det engelske samveldet og De forente Nederlandene, som hadde vært allierte, kom i konflikt. Nederlenderne hadde den første handelsflåten i Europa, og var dominerende i europeisk handel. De hadde også tatt kontroll over det meste av Portugals territorier i Ostindien, hvilket gav dem kontroll over den meget lønnsomme krydderhandelen. De hadde også fått en stadig økende innflytelse i handelen med de engelske koloniene i Nord-Amerika, spesielt mens engelskmennene hadde vært opptatt med å utkjempe borgerkrigene. Samtidig hadde den nederlandske marinen blitt neglisjert, mens Oliver Cromwell hadde bygget opp en sterk engelsk marine. Englands håp var at man ved hjelp av flåten kunne fjerne den nederlandske dominansen innen handel.
Den første krigen endte med engelsk seier, men uten at målet om å ta over som ledende handelsnasjon ble nådd. De to neste endte med nederlandske seire, mens den siste endte i britenes favør.
*


Fylkesvei 465 (Vestfold).
Fylkesvei 465 i Vestfold går mellom Gressbanen og Slagen i Tønsberg kommune. Veien er 3,5 km lang.
Eksterne lenker.
465


Ebirah, Horror of the Deep.
"Ebirah, Horror of the Deep" også kjent som "Godzilla vs. the Sea Monster" (ゴジラ・エビラ・モスラ　南海の大決闘) er en japansk film fra 1966 regissert av Jun Fukuda. Dette er den sjuende filmen om det klassiske filmmonstret Godzilla.


Fylkesvei 469 (Vestfold).
Fylkesvei 469 i Vestfold går mellom Stoltenbergs Gate og Kilen i Tønsberg kommune. Veien er 1,2 km lang.
Eksterne lenker.
469


Akatsuki.
Akatsuki, tidligere kjent som PLANET-C og Venus Climate Orbiter (VCO), er en japansk ubemannet romferd planlagt for å utforske Venus. Den ble skutt opp 20. mai 2010. Sonden mislyktes i sitt forsøk på å gå i bane rundt Venus i desember 2010. Det finnes imidlertid håp om at sonden ligger i «dvale» og at den kan gjøre et nytt forsøk i løpet av seks år. Planlagte undersøkelser omfatter bilder av overflaten med infrarødt kamera og eksperimenter designet for å bekrefte tilstedeværelsen av lyn så vel som fastsettelse av vulkanisme på overflaten.
Romsonden, som blir sendt opp av JAXA, veier totalt 640 kg, inkludert 320 kg drivstoff og 34 kg med vitenskapelige instrumenter
Budsjettet for ekspedisjonen er på 13 milliarder yen (ca 700 millioner NOK) for satellitten og 12 milliarder yen (ca 650 millioner NOK) for oppskytingen.


Fylkesvei 459 (Vestfold).
Fylkesvei 459 i Vestfold går mellom Stenmalveien og Heimdal i Tønsberg kommune. Veien er 0,9 km lang.
Eksterne lenker.
459


Son of Godzilla.
"Son of Godzilla" er en japansk film fra 1967 regissert av Jun Fukuda. Dette er den åttende filmen om det klassiske filmmonstret Godzilla.


Fylkesvei 462 (Vestfold).
Fylkesvei 462 i Vestfold går mellom Grevinneveien og Severin Kjærs Vei i Tønsberg kommune. Veien er 0,5 km lang.
Eksterne lenker.
462


Norske byggeklosser.
"Norske byggeklosser" er tittelen på en norsk filmkomedie fra 1972 med Rolv Wesenlund, Bjørn Sand og Arve Opsahl i hovedrollene.
Regi er ved Pål Bang-Hansen og produsent er Egil Monn-Iversen.
Handling.
Olav Femte (Bjørn Sand) er den frustrerte husbygger, omgitt av vanskelige byråkrater, naboer og håndverkere. Han betaler og betaler, snekrer og fortviler mens regningsbunken vokser og huset står like halvferdig. I filmen møter vi Wesenlund i åtte forskjellige roller, den ene ondere og mer motvillig enn den andre.
Denne «crazy-komedien» beskrives ofte som en parodi på byråkratiet i Norge, samt en parodi på diverse sære sider ved den norske folkesjelen. Filmen regnes i dag som en kultfilm.


Fylkesvei 510 (Vestfold).
Fylkesvei 510 i Vestfold går mellom Olsrød og Vallø i Tønsberg kommune. Veien er 3,2 km lang.
Eksterne lenker.
510


Fylkesvei 505 (Vestfold).
Fylkesvei 505 i Vestfold, Husvikveien, går mellom Presterød og Haugen i Tønsberg kommune. Veien er 6,9 km lang.
Eksterne lenker.
505


Toho.
Toho (ja. 東宝, tōhō) er et av de store filmproduksjonsselskapene i Japan. Toho er mest kjent for sine filmer av Akira Kurosawa og de klassiske Godzillafilmene.
Personer hos Toho.
Her følger en oversikt over noen av de personer som har laget alle eller de fleste av sine filmer hos filmselskapet Toho.


Datis.
Datis var en medisk admiral som tjente det persiske riket under Dareios den store. Han er mest kjent for sitt samarbeid med Artafernes i det første felttoget i perserkrigene. Datis var en av de persiske kommandantene som var ansvarlig for beleiringen av Naxos og plyndringen av Eretria i 490 f.Kr.. Han var også feltmarskalk i den athenske seieren i slaget ved Marathon samme år. Ktesias fra Knidos antyder at Datis ble drept ved Marathon, men dette avviker fra Herodots tidligere analyser om at han faktisk overlevde slaget.
Datis ble opprinnelige hentet til tjeneste sammen med Artafernes for den greske invasjonen siden Dareios I hadde bestemt seg for å midlertidig erstatte Mardonios fra militærtjeneste på grunn av en skade han fikk i det thrakiske felttoget.


Artafernes.
Artafernes, mer korrekt Artafrenes, var bror til Dareios I og satrap av Sardis. Det var han som mottok utsendingen fra Athen som antagelig ble sendt av Kleisthenes i 497 f.Kr. og som etterpå advarte athenerne mot å støtte «tyrannen» Hippias. Etter dette hadde han en viktig rolle i å slå ned det joniske opprøret. Han ble etterfulgt som satrap av Mardonios i 492 f.Kr..
Hans sønn med samme navn ble utnevnt sammen med Datis til å ta kommandoen over en ekspedisjon utsendt av Dareios for å straffe Athen og Eretria for deres del i det joniske opprøret. Ti år senere hadde han kommandoen over lydierne og mysierne.


Fylkesvei 540 (Vestfold).
Fylkesvei 540 i Vestfold går mellom Rakkås og Gulli i Tønsberg kommune.
Da Vestfoldbanen ble oppgradert mellom Barkåker og Tønsberg i 2011 ble strekningen vest for Barkåker stasjon flyttet til Sportsveien, slik at den tidligere planovergangen ble ertattet av en bru lenger sør.
Eksterne lenker.
540


Fylkesvei 468 (Vestfold).
Fylkesvei 468 i Vestfold går mellom Tønsberg sentrum og Kjelle i Tønsberg kommune. Veien er 1,3 km lang.
Eksterne lenker.
468


Umag.
Umag er en by på halvøya Istria i Kroatia, og er landets aller vestligste by mot Triestebukta og Italia. Umag har et innbyggertall på rundt 13 000 (2001), herav 59,6% kroater, 18,3% italienere og 3,8% serbere.
Stella Maris stadion, hvor finalen i Kroatia Open spilles.enter.
Kommunens areal er 87 km². Kapp "Savudrija" i samme kommune er landets aller vestligste geografiske sted, og er et kjent sted for windsurfing. I Umag arrangeres hvert år det kroatiske mesterskapet i tennis – Croatia Open Umag.
Historie.
Umag er kjent fra Romerriket, og nevnes skriftlig første gang på 600-tallet. Byen lå på ei lita øy atskilt fra fastlandet ved en smal kanal, og i middelalderen ble den forsterket og vokste som en gunstig beliggende handelsby. Fra 700-tallet var den under Bysants, deretter tidvis okkupert av Frankerne.
I høymiddelalderen begynte geistlige og verdslige herskere i henholdsvis Trieste og Venezia å gjøre seg politisk gjeldende, og i årene 1269–1797 var byen konstant under venetiansk overherredømme. I 1370 ble byen beleiret og inntatt av Genova.
Etter første verdenskrig lå byen under Italia, men etter andre verdenskrig ble den del av frisonen Istria, og fra 1954 en formell del av Jugoslavia.


Homansbyen stasjon.
Homansbyen stasjon er en planlagt ny T-banestasjon som skal ligge mellom Majorstuen stasjon og Nationaltheatret stasjon. Grunnen til byggingen er at det er rundt 2000 meter mellom Majorstuen stasjon og Nationaltheatret stasjon (dette vil dog bli redusert med et par hundre meter ved byggingen av ny Majorstuen stasjon), noe som er svært langt i sentrum av en storby. Forøvrig er vanlig lengde mellom stasjonene på T-banen i Oslo rundt 750-800 meter.
Bystyret i Oslo har vedtatt byggingen og finansieringen som en del av Oslopakke 3. Byggestart skjer etter planen i 2014 og stasjonen åpnes etter planen i 2017. Man regner med at 10 000 reisende vil bruke Homansbyen stasjon pr døgn. Ruter As - som vil eie og drifte stasjonen hvis den blir bygget - er derimot svært skeptiske til stasjonen, og vil ikke ha den bygget.
En stasjon mellom Majorstuen og Nationaltheatret nær Homansbyen lå i de opprinnelige planene for Undergrunnsbanen, men ble skrinlagt etter det store raset som ledet til byggingen av nå nedlagte Valkyrie plass stasjon isteden.


Regneark.
Regneark er programvare som blant annet kan kalkulere data horisontalt og vertikalt fra tabeller. Regneark brukes til bokføring og behandling av innsamlede data, og til å presentere det kalkulerte resultatet i ulike typer grafer. De første kommersielle suksessene med regneark var VisiCalc, som ble så populær at det hadde en vesentlig effekt på salget av mikrodatamaskinen Apple II og Lotus 1-2-3, som gjorde det samme for PC-er i 1983.
Moderne regnearkprogrammer inneholder ferdige funksjoner og formler som dekker mye av behovet for de fleste yrkesgrupper.


Nikkers.
Nikkers, også skrevet knickers, er en type knebukse som særlig brukes til sports- og fritidsaktiviteter. Typisk for nikkersen er at den ender sammensnørt under kneet med strikk, snøring eller spenne. Beina på nikkers er relativt vide og samlet nederst, slik at de ender i en slags poseform. Vidden er avhengig av klesmoten. Blir beina trange eller rette uten sammensnøring, som en kan se på malerier fra rokokkotidens adelsmiljøer eller i guttemoten på 1800- og tidlig på 1900-tallet, kalles buksen gjerne knebukse.
Ordet nikkers er en forkortelse av det engelske "knickerbockers", egentlig en betegnelse for etterkommere av nederlandske innvandrere i New York; Knickerbocker er et nederlandsk etternavn som tidlig på 1800-tallet skal ha blitt brukt som kallenavn for «gammeldags, nederlandskættet aristokrat med umoderne langpipe og knebukser» i New York. Nederlenderne kalte for øvrig buksene "buck hose", «hoser av bukkeskinn», som ble slått sammen til "buxe" og vårt "bukse".
Nikkers var vanlig i bruk for norske menn under andre verdenskrig og oppover mot 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var da vanlig med tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret. Blant unge på slutten av 1950-årene ble strekkbuksen, en type som minner om de franske pantalongene fra tidlig på 1800-tallet, favoritt i løypa etter at den slo gjennom som plagg for norske og utenlandske skihoppere og -løpere.
Eplenikkers er en type lange, poseformede nikkers som tidligere var populære fritidsplagg for aktive menn og kvinner. Disse ble blant annet brukt når man spilte golf, og da særlig på 1930-tallet.


Vladimir Belov.
Vladimir Belov (russisk "Владимир Белов", født 9. april 1954) er en tidligere russisk skøyteløper. Han representerte Sovjetunionen.
Belov var en russisk allrounder som deltok i ett internasjonalt mesterskap, og fikk en 8. plass fra EM 1978 som beste resultat. Han gikk imidlertid flere gode løp på Medeo, og toppet Adelskalenderen fra sesongslutt 1978 til Eric Heiden overtok etter VM 1979.


Hilde Sandvik (1970).
Hilde Sandvik (født 1970) er en norsk journalist og arbeider i dag som Kultur- og debattredaktør i avisen Bergens Tidende. Hun var i perioden 2003-06 redaktør i nynorsk-magasinet "Syn og Segn" sammen med Marit Eikemo.
Sandvik var sommeren 2005 debattredaktør i Dagbladet. Hun har også vært spaltist i Klassekampen samt skribent i flere andre publikasjoner. Hun har tidligere vært styremedlem i samtidsmusikkfestivalen Borealis og nestleder i Norsk Tidsskriftsforening.
Våren 2007 kom Sandvik ut med boka "Hersketeknikk" på Spartacus Forlag. Den er skrevet sammen med Jon Risdal. Høsten 2008 kom boka "Traktorland" på Cappelen Damm sammen med Knut Egil Wang.
Hilde Sandvik er også medlem av Utvidet Råd i Studentersamfunnet i Bergen
Eksterne lenker.
Sandvik, Hilde
Sandvik, Hilde
Sandvik, Hilde


Ralph Towner.
Ralph Towner (født 1940 i Chehalis, Washington) er en amerikansk jazzgitarist, pianist og komponist. Han spiller dessuten synthesizer, perkusjon og trompet. Han har også spilt inn klassisk musikk og verdensmusikk.
Towner studerte klassisk gitar i Wien. På slutten av 1960-tallet ble han med i verdensmusikk-pioneren Paul Winters "Winter Consort". I 1970 dannet han musikkgruppen Oregon sammen med vennene Paul McCandless, Glen Moore og Collin Walcott. Oregon spilte fra begynnelsen en blandet stil av folkemusikk, indisk musikk, og avant-garde jazz. Ved siden av Oregon har han også deltatt som musiker i tallrike prosjekter, en av de første var med tolvstrenget gitar på Weather Reports jazz fusion-album "I Sing the Body Electric" fra 1972 («The Moors»).
Towner har flere ganger deltatt på Moldejazz.


Tina Turner.
Tina Turner (eg. Anna Mae), (født Anna Mae Bullock 26. november 1939 i Nutbush, Tennessee, USA) er en amerikansk sangerinne, låtskriver, danser og skuespillerinne, først kjent i 1960 sammen med sin daværende ektemann, gitaristen Ike Turner (født i 1931). De hadde en stor suksess under navnet Ike & Tina Turner med en dynamisk blanding av rock og rhythm and blues, og sangen «River Deep – Mountain High» (1966), produsert av Phil Spector, er en av rockemusikkens klassikere.
Som soloartist fikk Tina Turner et stort comeback i 1984 med LP-platen "Private Dancer", og suksessen fortsatte med "Break Every Rule" (1986), "Tina Live in Europe" (1988), "Foreign Affair" (1989), "What's Love Got to Do with It" (1993), "Wildest Dreams" (1996) og "Twenty Four Seven" (1999). Hun har også medvirket i filmer, blant andre "Tommy" (1975) og "Mad Max Beyond Thunderdome" (1985). Selvbiografien "I, Tina", ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt 1986 (ble i 1993 filmatisert som "Tina, What's Love Got to Do with It"). Av LP-plater sammen med Ike kan nevnes "Nuff Said" (1971) og "Nutbush City Limits" (1973).


John C. Calhoun.
John Caldwell Calhoun (født 18. mars 1782 i Abbeville County i South Carolina i USA, død 31. mars 1850 i Washington, D.C.) var en ledende sørstatspolitiker og politisk filosof fra South Carolina, USA. Han var best kjent som talsmann for slaveri, og hans idéer førte til den amerikanske borgerkrigen et tiår etter hans død.
Calhoun hadde flere toppolitiske verv i USA i løpet av sin karriere. Han satt i Representantenes hus i Kongressen fra 1810 fram til 1817, da han ble landets krigsminister (forløperen til dagens forsvarsminister) under president Monroe.
Denne posisjonen satt han fram til han ble USAs 7. visepresident, først under president John Quincy Adams (1825 – 1829), så under president Andrew Jackson (1829 – 1832). Han trakk seg fra stillingen som visepresident for å kunne sitte i Senatet, hvor han følte han hadde mer makt. 1. april 1844 ble han USAs utenriksminister i president Tylers regjering, en stilling han beholdt i nesten et år fram til presidentskiftet i 1845.
Calhoun døde av tuberkulose i 1850 og ble gravlagt i hjemstaten South Carolina.


Australian Open 1990.
Australian Open 1990 er en Grand Slam-turnering i tennis og ble spilt mellom 15. og 28. januar i Melbourne.


Løypestreng.
Løypestreng eller løpestreng er i sin enkleste form en jernvaier spent mellom to punkter i kupert terreng, slik at den henger fritt, og med høydeforskjell mellom endepunktene. Denne enkle konstruksjonen kunne brukes til å slippe høybører fra utslåtter nedover til gårds, over elver og juv, eller bare for å spare ryggen. Dersom fallet var riktig, holdt det med å feste børetauet med en bit ståltråd som da forhåpentlig holdt hele veien ned.
Mer avanserte konstruksjoner hadde en trinse tredd innpå, og tau festet til trinsen slik at en hadde mulighet for å bremse eller hale til seg det som skulle opp. Permanente løypestrenger var utstyrt med vinde og sveiv, og etter hvert også motorisert vinsj. Da kunne en også bruke strengen til vannrett transport, over daler, elver og vann.
Løypestreng var enkelte steder på vestlandet den viktigste transportmåten for varer, men har etterhvert gått ut av bruk de aller fleste steder fordi de fleste bosteder har fått veiforbindelse. Siden kabelen ruster og treverket råtner vekk, vil også løypestrengene være forsvunnet som kulturminne om en del år.


Aïn Defla.
Aïn Defla (arabisk: "عين الدفلى" transliterasjon: "ʿAyn ad-Daflah") er en by i Algerie med 51 705 innbyggere (2007). Byen er Administrasjonssenter for provinsen med samme navn.
Aïn Defla ligger 110 km sørvest for hovedstaden Alger


Diseases Database.
The Diseases Database er en gratis internettside som tilbyr informasjon om forhold vedrørende sykdommer og medisinske tilstander, symptomer og medisinering. Hjemmesiden har integrert Unified Medical Language System i sin språkdrakt.


Enkeltmannspakke.
En enkeltmannspakke er en enkel bandasje som ofte inkluderer kompress. Den enkleste veier svært lite (ca. 20g) og er enkel å produsere (kostnadene ca. 5 Nok).Den er lettere en et godt utrustet sanitetssett og er da i mange tilfeller til god midlertidig hjelp når f.eks en enkel blødning skal stoppes, men pakken fungerer på ingen måte som en erstatning for et ordentlig sanitetssett. Bandasjen er forseglet og er i mange tilfeller strålesterilisert. Pakken blir utdelt til militært personell, men selges også i det sivile.Den er en del av utrustningen til alle førstehjelpsputer og -kofferter i biler.
Pakken ble utviklet for å gi den enkelte soldat en «idiotsikker» måte å hjelpe seg selv eller en kamerat ved skuddskader. Den var utformet slik at når den ble åpnet, fant man en stor og en liten rull med gasbind lagt rundt en kompress. Plassering: venstre brystlomme. Instruks: «Bruk den skadedes pakke først. Ta en rull i hver hånd og legg innsiden av kompressen på såret, surr og knytt. Blir det for smått, bruk også din egen.»
Pakken omfatter også innpakningen, som i gamle militærutgaver var gummibelagt på innsiden. Denne var ment til å dekke lungeskader fra utsiden. Enkeltmannspakkene kom i mange størrelser fra (de amerikanske) på størrelse med en pakke sigaretter og til pocketbokformat. Noen fabrikater var forsøkt fargekodet slik at der var forskjell på hva en kunne holde i, og hva som bare skulle på såret.
Kompressen er festet et stykke innpå selve bandasjen, slik at en har en ende å knytte sammen bandasjen med. Hvis et sår blør sterkt, kan en forsterke trykket mot blødningen ved å legge noe tykt "utenpå" kompressen som legges på såret før en legger bandasjen over og knytter.


Dmitrij Sakunenko.
Dmitrij Sakunenko (russisk "Дмитрий Сакуненко", født 1930) er en tidligere russisk skøyteløper. Han representerte Sovjetunionen.
Sovjetrussisk mesterskapsløper på midten av 1950-tallet. Han måtte stille i skyggen av Oleg Gontsjarenko og Boris Sjilkov, og har en bronse fra EM 1955 som beste resultat.
Han fikk imidlertid æren av å bli den første i verden til å underskride 8-minutters grensen på 5000 m da han gikk på 7.54,9 under rekordløpene på Medeo i 1955. Han ble senere i samme stevne slått av Sjilkov, men han vant stevnet og satte verdensrekord sammenlagt. Serien 42,6 – 7.54,9 – 2.13,0 – 16.44,3 gav en rekordforbedring på mer enn 4 tidspoeng, og rekorden ble stående i 8 år. Da den først ble slått, skjedde det i to forskjellige stevner samme helg, og i løpet av sesongen 1963 var den forbedret med over 6 tidspoeng.


MedlinePlus.
MedlinePlus er en internett-side som tilbyr helse-informasjon fra verdens største medisinske bibliotek, United States National Library of Medicine.


Michael Chang.
Michael Chang, (født 22. februar 1972 i Hoboken, New Jersey) er en tidligere profesjonell amerikansk tennisspiller. Hans hjemstavn i Kina er Chaozhou.
Chang ble profesjonell tennisspiller i 1988 og i løpet av sin tenniskarriere som varte til 2003 vant han 34 turneringer, alle i single. Han var som best nummer to (1996) på rankingen over verdens beste singlespillere. Han spilte i totalt fire Grand Slam-finaler hvorav han vant én; French Open i 1989 da han beseiret svenske Stefan Edberg med 6-1, 3-6, 4-6, 6-4, 6-2.
Michael Chang deltok også på det amerikanske Davis Cup-laget i 1989–90 og 1996–97. Han spilte totalt tolv Davis Cup-kamper hvorav han vant åtte.


Aïn Témouchent.
Aïn Témouchent (arabisk: "عين تموشنت" transliterasjon: "ʿAyn Timūšanat") er en by nordvest i Algerie med 57 860 innbyggere (2007). Byen er administrasjonssenter for provinsen med samme navn.
Aïn Témouchent ligger 82 km øst for grensen til Marokko


Nina Witoszek.
Nina Witoszek-Fitzpatrick, også Walentyna Witoszek (født 15. juli 1954) er en polsk-irsk-norsk skribent som er ansatt som professor ved Universitetet i Oslos senter for utvikling og miljø. Witoszek vant Fritt Ord-prisen i 2005 og har skrevet flere internasjonalt anerkjente artikler. Hun måtte flykte fra Polen i 1983 på grunn av sitt arbeid i et undergrunnsforlag, og har etter hvert fått en sentral stilling i norsk samfunnsliv.


Glenn Close.
Glenn Close (født 19. mars 1947 i Greenwich i Connecticut) er en amerikansk skuespillerinne som har blitt nominert til Oscar-prisen seks ganger. Hun er godt kjent for å ha spilt rollen som Cruella De Vil i "101 dalmatinere".
Close startet sin profesjonelle skuespiller-karriere på teater i 1974, og hennes første film-opptreden var i "The World According to Garp" (1982). I 1984 hadde Close hovedrollen i den kritikerroste dramaet "Something About Amelia", en Golden Globe-vinnende film om en familie ødelagt av seksuelle overgrep. I 1987 spilte Close en forstyrret kvinne i "Fatal Attraction", med Michael Douglas i den mannlige hovedrollen. I 1988 hadde Close rollen som den intrigante aristokraten The Marquise de Merteuil i filmen Dangerous Liaisons. Mange opptredener på filmer og TV-serier fulgte.
I 1997 hadde Close rollen som visepresident i den kjente og populære filmen Air Force One med Harrison Ford i hovedrollen som USAs president. I 2005 sluttet Close seg til TV-serien The Shield med Michael Chiklis i hovedrollen. Close har vært med på Saturday Night Live to ganger, henholdsvis i 1989 og 1992. Close har donert penger i valgkamper til mange demokratiske politikere, inkludert Hillary Rodham Clinton, John Edwards og Barack Obama. Close var gründer og leder for BringChange2Mind, en amerikansk kampanje for å utrydde stigmatisering og diskriminering rundt psykiske lidelser.


Zen of Sudoku.
Zen of Sudoku er produsert av Unknown Worlds og ble utgitt på Steam i 2006 for å skaffe inntekter til utviklingen av Natural Selection 2


Unknown Worlds.
Unknown Worlds Entertainment (eller Unknown Worlds) er et selskap med kontor i San Francisco, California, USA. De står bak kjempehitten Natural Selection som er en Half-Life modifikasjon. Selskapet jobber nå med en oppfølgeren Natural Selection 2.
Ansatte i Unknown Worlds har tidligere jobbet i andre selskaper og vært med på utviklingen av blant annet spill som Titan Quest, Empire Earth og Mind Rover


Fetsund batteri.
__NOTOC__
Fra Fetsund batteri mot syd. I forkant standplassene, dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet og brystvernet avsluttet med en jernbaneskinne på toppen.
Utsikt over brystvernet mot Fetsund kombinerte jernbane- og veibro som batteriet skulle beskytte.
Fetsund batteri, eller Fetsundbatteriet, er en batteristilling i Fetsund i Akershus. På folkemunne er batteriet også omtalt som "Vilbergfestningen". 
Som ledd i en opprustning av Norge og Glommenlinjen i årene frem mot 1905 ble det i Fetsund anlagt et batteri for fire 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner fra Posisjonsartilleriet. Anlegget ble påbegynt i desember 1898 og sto ferdig i april 1900. Det ligger på gården Vilberg på høyden vest for Fetsund stasjon. Underlagt Fetsund batteri ble det i samme tidrom bygget et fremskutt batteri, Høgås batteri ved Fjellsrud.
Batteriet er utformet som en lang bue med et lavt brystvern med ammunisjonsnisjer og grunne dekningsgroper for mannskapet. Bak batteriets venstre fløy sto et mindre ammunisjonshus. Dette er nå borte.
Fra batteriet er det vid utsikt over Fetsund sentrum og østsiden av Glomma. Batteriets formål var å hindre fremrykning sørover fra Sørumsand eller nordover fra Fjellsrud og kryssing av Glomma over Fetsund kombinerte jernbane- og veibru. Dengang var dette de to eneste veiene østfra. Kompveien fra Aurskog kom på 1960-tallet som en kompensasjon for at Tertitten ble lagt ned.
13. september 1905 ble det gitt ordre om mobilisering og Fetsund og Høgaas batterier ble bemannet med 1450 mann fra Valdres linjebataljon og en eskadron landstormdragoner. Dette er eneste gang batteriet har vært mobilisert.
Depotleiren.
Flyfoto. Kanonskuret (1) det røde til venstre, telthuset(2) i to etasjer til venstre, ammunisjonsskuret(3) i midten og skur 4 lengst til høyre.
I skjul bak høydedraget er det flere lagerbygninger tilknyttet batteriet. Her finnes kanonskur, ammunisjonsskur, et depotskur og et telthus som ble flyttet hit fra Enebakk kirke i 1907. Slik er Fetsund batteri unik blant de mindre grensebefestningene ved at husene tilknyttet batteriet eksisterer og er i nær original stand.
Nyere tid.
Opprinnelig gikk batteritomten fra batteriet og et godt stykke ned i forterrenget for å sikre frie skytelinjer. Da batteriet ikke lenger hadde noen militær verdi inngikk en et makeskifte der Vilberg fikk tilbake forterrenget som jordbruksareal og «"Festningsjordet"», mellom batteriet og Garderveien, gikk til Forsvaret. Her ble det bygget militære tjenesteboliger.
Anlegget ble under krigen 1940-45 brukt av tyskerne som lager for flybensin. De tyske vaktsoldatene ble forlagt på Vilberg gård som ligger mellom batteristillingen og depotleiren. Underoffiserene ble innkvartert i 2. etasje i hovedhuset og de menige i et mindre hus nord på tunet. Til venstre ved porten til depotleiren finnes grunnmuren til en mindre bygning. Ut fra utførelsen kan dette ha vært et vakthus fra tyskernes tid. Håndvåpen, hesteutstyr og gjenværenende kanoner i kanonskuret forsvant også i samme tidsrom.
Bromateriell.
I Verneplanen for Fetsund batteri er omtalt at en av bygningene i depotleiren ble benyttet til lagring av bromateriell mens en annen ble benyttet som ammunisjonslager. Verneplanen er imidlertid ikke entydig og forveksler bygning 0003 og 0004 i tekst og bilder. Bygning 0003 er plassert i en utsprengt nisje mens bygning 0004 er liten og utsatt plassert. En kan anta at 0003 er ammunisjonslageret.
Det fremgår ikke om det opprinnelig var planlagt for lagring av bromateriell ved opprettelsen eller om dette er bruk av depotleieren som lager på et senere tidspunkt.
I en periode på 1980-tallet ble prammer og utstyr til en feltbro av amerikansk fabrikat, for kryssing av Glomma lagret dels i stillingene, dels i bygningene i depotleiren. Denne feltbroa var tidligere lagert over en lengre periode på Stasjonsstranda like ved Fetsund stasjon.
Eiendommen ble fredet 6. mai 2004 og er regulert til almennyttige formål og ble i 2008 overdratt fra Forsvaret til Fet kommune for 50 000 kroner. Depotleiren er i dag (2009) pusset opp og leid ut. Ved oppussingen er takplatene på to av bygningene skiftet fra de originale bølgeblikkplatene med rund profil til moderne aluminiumplater med trapesprofil. Dette har redusert den visuelle autentisiteten på de fredede bygningene.


Oliver Twist.
Første utgaven av "Oliver Twist".
"Oliver Twist" er en roman skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens i 1838. Denne historien har blitt dramatisert og filmet mange ganger, og fremføres også som musikal.
Barnehjemmet.
Den foreldreløse guttungen Oliver Twist blir født i et fattighus i en by uten navn. Moren hans dør umiddelbart etter fødselen, uten å etterlate seg navn, papirer eller penger. Den lille babyen får tildelt et navn av fattighuset, og overlatt til Mrs Manns (u)omsorg, en kvinne som tjener til livets opphold ved å ha foreldreløse babyer og småbarn boende hos seg. Etter 9 år henter vaktmesteren Mr Bumble, ham tilbake til Fattighuset. Dickens gir inngående miljøskildringer av livet på fattighuset, med dårlige sanitære forhold og lite tilgang på mat. Den såkalte hadde bestemmelser om hvor mye (eller lite) mat beborne i fattighusene skal få. Guttene på fattighuset er konstant sultne, og de trekker lodd om hvem som skal spørre om en ekstra posjon havresuppe. Dette forårsaker oppstandelse blant de velfødde mennene som sitter i styret på fattighuset. Oliver blir banket opp av Mr Bumble og kastet i kjelleren. Styret bestemmer seg for at denne opprørske gutten ikke lenger kan være beboer der, og setter opp en plakat der de tilbyr en årlig godtjørelse på 5 pund til den som kan ta Oliver som læregutt.
Slik havner Oliver til slutt hos begravelsesagenten Mr. Sowerberry, en mann som behandler Oliver litt bedre enn de gjorde på fattighuset, men som har en kone som er skeptisk til alle fattighusungene. På grunn av sitt triste oppsyn får Oliver jobben å følge barnebegravelser. Den andre læregutten, Noah Claypole, er sjalu på Oliver, og erter og plager ham stadig vekk. En dag erter han ham for moren hans, og antyder at moren er en "flyfille". Det svartner for Oliver, og han slår og sparker Noah. Noah overdramatiserer og roper til Mrs Sowerberry at Oliver prøver å drepe han. Tjenestepiken kommer støttende til, og sammen stenger de Oliver i kjelleren. De tilkaller Mr. Bumble, og Mr. Sowerberry kommer og juler opp Oliver.
I denne tilstanden bestemmer Oliver seg for å rømme til London. Midt på natten legger han ut på en reise til fots som tar sju dager. Av de som har penger blir han bare latterliggjort, mens en fattig kone som nesten ikke har mat selv, deler med ham det lille hun har.
Slik ankommer Oliver London, utsultet og forlatt.
Hos forbryterne.
I London venter Jack Dawkins, en gutt bedre kjent som Luringen, og som er jevngammel med Oliver. Han får mat og øl av Luringen, som tar ham med hjem der han bor, hos tyvemesteren Fagin i Londons fattigstrøk Saffron Hill. Fagin har hos seg boende en lang rekke gutter som han lærer opp til å bli mestertyver. I det øyeblikket Oliver kommer inn i huset gir det inntrykk av at de som bor der lever under elendige forhold. Oliver blir servert pølser, men han vet ikke hvordan han skal spise den, så han tar den i hånden. I huset vanker også den brutale forbryteren Bill Sikes og hans godhjertete kjæreste, Nancy.
Luringen og en anne gutt, Charley Bates, har fått i oppdrag av Fagin å lære Oliver å stjele. Under en tur i sentrum snapper Jack en lommetørkle fra en mann utenfor en bokhandel. Oliver blir så overrasket at han bare blir stående, han visste ikke at guttene var lommetyver. Offeret for lommetyveriet skriker opp at han er blitt bestjålet, og menneskene på gaten tror det er Oliver. Oliver prøver å flykte, men blir forfulgt av menneskemassen, slått i hodet, og bragt til politisjasjonen rett ved.
Ennå fortumlet etter slaget i hodet, får ikke Oliver til å svare da politikonstabelen spør ham om navnet hans, han er tørst, så han prøver å si at han trenger vann. For ikke å ergre dommeren svarer politikonstabelen "Tom Waters" for ham. Den noe rabiate dommeren bestemmer at Oliver skal settes til straffarbeid i tre år, selv om noe lommetørkle ikke ble funnet på ham, og det stakkars offeret, Mr. Brownlow ber om at Oliver må bli behandlet mildt. Plutselig stormer bokhandleren inn og bevitner at han så selv med egne øyne at det var to gutter. Dermed blir Oliver frikjent, og Mr. Brownlow tar Oliver med hjem for å stelle og pleie ham.
I Brownlows hus blir Oliver ønsket velkommen av Mrs. Bedwin som vasker og steller ham. Han blir behandlet pent, og kledd i fine klær. Noen uker går det fint for Oliver. Hans lykke blir avbrutt når Fagin, redd for at Oliver skal sladre på gjengen hans, bestemmer at Oliver skal føres tilbake.
Når Mr. Brownlow sender Oliver ut for å betale for noen bøker kommer Nancy, som han tidligere kjente fra gjengen, og fører ham tilbake til Fagins hule. Tyvene tar fempundsseddelen, som Mr. Brownlow hadde gitt ham, og tar fra ham de nye klærne. Oliver tenker stadig på å rømme, men blir godt passet på av Fagin, Luringen og Charley. Nancy får sympati for den stakkars gutten og beskytter ham fra å bli mishandlet av Fagin og Sikes.
I et nytt forsøk på å lære Oliver opp til forbryterlivet tvinger Fagin ham til å delta i et innbrudd. Nancy går motstridende med på å rekruttere Oliver, men hun forsikrer gutten om at hun vil prøve å hjelpe ham.
Sikes tvinger Oliver inn et lite vindu og beordrer ham til å låse opp døren, etter å ha truet med å drepe ham om han ikke samarbeider. Det hele ender galt, og Oliver blir skutt. Etter å ha blitt forlatt av Sikes ender den sårede Oliver opp hos de menneskene han gjodre innbrudd hos: Rose Maylie, den snille Mrs. Maylie (som ikker er i familie med Rose, men som oppdrar henne som sin niese), og Harry Maylie (Mrs. Maylies sønn, som er forelsket i Rose). Overbevist om Olivers uskyld pleier Rose ham tilbake til livet.
Mysteriet.
Imens har en mystisk mann, kalt Monks, funnet Fagin. Målet hans er å ødelegge Olivers rykte. Monks klager over Fagins forsøk på å gjøre Oliver til kriminell, og de to legger en plan for å sikre at Oliver ikke finner ut sannheten om sin fortid.
Tilbake i Olivers hjemby har Mr Bumble giftet seg med Mrs Corney, forstanderinnen på fattighuset. Etter en krangel med kona havner Mr Bumble på en pub der han møter Monks, som forteller ham om en gutt kalt Oliver Twist. Monks er ute etter informasjon om det som skjedde rundt fødselen. Det viser seg at Mrs bunmble er i besittelse av en medaljong og en ring som hadde tilhørt Olivers mor. Ekteparet mottar en betydelig sum av Monks for dette, og Monks kaster det i elven. Monks forteller om dette til Fagin som en del av planen om å ødelegge for Oliver, uten å vite at Nancy har overhørt samtalen og gått til Olivers velgjørere for å informere dem.
Nancy, som nå skammer seg over å ha deltatt i kidnappingen av Oliver, er også redd for guttens sikkerhet. Hun forteller Rose Maylie og Mr. Brownlow og advarer dem. Men Fagin er blitt mistenksom. En natt Nancy treffer Mr. Brownlow, har Fagin bedt luringen, nå en av Fagins menn, om å skygge henne. Når Noah forteller om Navncy går Fagin til Bill Sikes med dette. Sikes blir så rasende at han dreper Nancy(slår henne med stokken sin). Han blir selv drept da han prøver å flykte fra en folkemengde. Han skal svinge seg over elva med et rep, tar et tau rundt magen og løfter Oliver. Når han kommer over og skal ta av seg tauet, tar han det oppover, over halsen. Hunden bjeffer så han skvetter og faller utfor stupet mot elva og blir hengt selv.
Løsningen.
Monks blir tvunget av Mr. Brownlow (som viser seg å være en gammel venn av Olivers far) til å avsløre sine hemmeligheter. Hans virkelige navn er Edward Leeford, og han er Olivers halvbror på farssiden, og selv om han er ektefødt er han resultatet av et kjærlighetsløst ekteskap. Olivers mor, Agnes, var deres fars virkelige kjærlighet. Mr. Brownlow har et bilde av henne, og hadde begynt å gjøre undersøkelser da han la merke til likheten mellom hennes ansikt og Olivers. Monks har brukt mange år på å lete etter sin fars barn. Ikke for å være broren hans, men for å ødelegge ham. Årsaken er at Monks ville sikre seg hele arven selv.
Det ender med at Oliver får vokse opp hos Mr. og Mrs. Brownlow, går på skole, og blir en lykkelig gutt, og glemmer sin fortid.
Karakterer.
I noen Oliver Twist filmer finnes ikke alle av disse karakterene.


Michael Oakes.
Michael Oakes (født 30. oktober 1973 i Northwich, England), er en målvakt i fotball. Han har tidligere spilt for Scarborough, Aston Villa og Wolverhampton Wanderers.
Karriere i Wolverhampton.
Oakes kom til Wolves i Oktober 1999 for £450,000, og klarte etter 3 kamper på reservelaget å ta plassen fra gamle kjempen Mike Stowell og ble etter det klart førstevalg på keeperplassen for klubben. Hans debut for klubben var en bortekamp mot Tranmere Rovers FC.
Han beholdt plassen i 125 ligakamper på rad, men i september 2002 fikk han en skulderskade som satte han på sidelinjen. Matt Murray ble hentet opp fra egne rekker og han imponerte så mye at Oakes ikke fikk plassen tilbake, selv ikke til den viktige play-off-finalen mot Sheffield United på Millennium Stadium i mai 2003 som resulterte i opprykk til Premier League.
Men når den nye sesongen startet i august 2003 fikk Murray en ryggskade, og Oakes fikk tilbake plassen i startoppstillingen til starten av Premiership sesongen. Han gjorde en god innsats i en tung sesong for klubben, men ble satt på benken da Paul Jones ble hentet inn i januar 2004. Oakes fikk imidlertid tilbake plassen i oktober 2004 etter at Jones hadde fått mye kritikk fra hjemmefansen.
Han startet som førstevalg i 2004/5 sesongen, men i oktober 2005 fikk han en ankelskade og han mistet plassen igjen, denne gangen til Nederlandske målvakten Stefan Postma. Postma ble senere frigitt, men siden Murray var blitt friskmeldt, innebar det at Oakes måttet sitte på sidelinjen i sesongen 2006/7. Når Wolves skulle spille play-off kamper på slutten av sesongen 2006 / 07 ble Murray igjen skadet, men istedenfor Oakes, ble det satset på en ny ung målvakt i Wolves-trøya, nemlig Wayne Hennessey. Det kom derfor ikke som en stor overraskelse at klubben valgte å terminere kontrakten til Oakes når sesongen var ferdig.
Michael er sønn av Manchester City spilleren Alan Oakes.
Karriere som spiller.
Tabellen er oppdatert pr 23. januar 2007


Koi.
Koi er domestiserte varianter av karpe ("Cyprinus carpio"). De kommer opprinnelig fra Kina og er vidt utbredt i Japan, hvorfra navnet kommer (鯉, japansk: [koꜜi], eller mer spesifikt "nishikigoinn" (錦鯉, [niɕi̥kiꜜɡo.i]).
De er nære slektninger av gullfisken ("Carassius auratus"). De ulike stilene av avlsformer har blitt svært lik, sannsynligvis fordi japanske oppdrettere har prøvd å etterligne gullfisk, men er altså snakk om en annen art.
Koi blir betydelig større enn gullfisk.
Koi er introdusert på alle kontinenter unntatt Antarktika.
Koi, og tatoveringer og andre avbildninger av koi, regnes tradisjonelt som lykkebringende.
Priser.
Voksne utstillingskoi kan ha en markedsverdi på over 20 000 kroner, avhengig av kvalitet og størrelse, og auksjonssummer kan i ekstreme tilfeller nærme seg 10 millioner kroner for ett individ. Et mer normalt prisområde for koi i hagedam er mellom 50 og 2000 kroner pr. individ, avhengig av kvalitet og størrelse.


Høgaas batteri.
__NOTOC__
Høgaas batteri eller Høgaasbatteriet er et forsvarsanlegg som ble bygd som ledd i opprustningen av Norge og Glommenlinjen i årene etter 1900 og underlagt Posisjonsartilleriet. Anlegget ble bygd i årene 1902-03 i form av et batteri utskilt som gnr/bnr: 51/4 fra gården Svindal Nordre i Fet kommune. På folkemunne fikk batteriet dermed navnet «Svindalsfestningen». 
Batteriets formål var å hindre fremrykning nordover fra Trøgstad eller vestover fra Løken i Høland for videre å krysse Glomma i Fetsund i møte med Fetsund batteri. Det forelå også tanker om å armere DS «Glommen» og andre skip på Øyeren for å understøtte batteriet, men dette ble ikke gjennomført.
Konstruksjon.
Kart over «Batterianlægget ved Høgaas» utarbeidet av kaptein Lyder Lunde 1. mai 1903. Kartet viser et noe annet trappeløp enn det som ble bygget
Batteriet har en dominerende posisjon i forhold til veikrysset ved Fjellsrud. Det ligger på en åsrygg som skråner sterkt mot Øyeren i vest. På grunn av terrengets form er batteriet utformet som en rett linje og fordelt over tre nivåer. I forkant er det et lavt brystvern og det er grunne dekningsgroper uten de vanlige nisjene i brystvernet til oppbevaring av ammunisjon. Høydeforskjellen mellom plattingene tas opp av støttemurer i råkilt stein. Langs støttemurene og trappene er glender i jern. Disse er smidd av Klemet Svindal og støpt fast med sement. «Det var første gang en så sement i bruk i de trakter» uttaler datteren, Magda Tveter. Imidlertid er det brukt sementmørtel og betong i trapper og standplasser i Fetsundbatteriet som stod ferdig allerede i april 1900.
Batteriet ble bygget av bygdefolk fra nærområdet under ledelse av ingeniør Salvesen og korporal Dahl. Som overordnet sjef for byggingen fungerte kaptein Lyder Lunde. Batteriet ble bygget som en opptakt til unionsoppløsningen i 1905. Under grenseberedskapen i 1905 var eneste gang at det var kanoner stasjonert på Høgaas.
Batteriet ga plass for tolv 7,5 cm kanoner. På en mindre høyde bak venstre fløy står batteriets siktebord eller orienteringsbord som det kalles på kartet fra 1903.
Fra batteriet ble det anlagt en 120 m lang vei mot nordvest ned til Rv 22.
Orienteringsbordet.
Det originale orientringsbordet med fire siktelinjer, her sett fra forterrenget
Orienteringsbordet står bak batteriets venstre fløy. Dette hadde innrisset peilelinjer til kjente posisjoner i forterrenget. På denne måten kunne batterisjefen og kanonkommandørene komme til en omforent forståelse av forterrenget og alle ville forstå hvor en mente med: «Mål, 10 streker venstre for" By", kanonvis, Ild!»
Dessverre er det originale orienteringsbordet, eller siktebordet som det omtales i nyere litteratur, med fire siktelinjer stjålet engang på 1980-tallet. Tross iherdig forsøk er det ikke lyktes å gjenfinne dette. Forsvaret har senere bekostet en erstatning. Dette bordet har de samme dimensjonene, men siktelinjene er grovere og antallet er reduser til to som viser en udefinert skuddsektor. Det nye bordet gir derfor ikke den samme informasjonen som det originale.
Orienteringsbordet var normalt standplass for ildleder. Slike siktebord ble derfor plassert høyt og med fri sikt slik det også står på Høgås. Etter reglementet skulle de omgis av en dekningsmur, men dette ble sjelden gjennomført. Et av de stedene der dette ble utført er på Sarpsborg østre batteri. Ved Høgås finner en ikke noen løse stener og ingen merker etter forankring i fjellet rundt orienteringsbordet. På kart over batterianlegget datert 1. mai 1903 er det heller ikke angitt noen dekningsmur. En må anta at det ikke har vært noen dekningsmur ved Høgås. Området rundt bordet er også ulendt og lite egnet for opphold.
«Kommandantens plass».
Støttemuren mellom midte og nedre standplass med «Kommandantens plass»
Etter lokal tradisjon er «kommandantens plass» ved muren som danner overgangen mellom nedre og mitre nivå. Det er ikke funnet belegg for dette. Denne plasseringen gir noe dekning, men dårlig oversikt over forterrenget, særlig mot venstre flanke og den høye åsen på denne siden. Videre gir plasseringen en særdeles dårlig oversikt over batteriets to øvre nivå. Best oversikt over forterreng og samtidig nærhet til alle standplasser får en på høyre fløy av øvre nivå. Det som normalt er kommandantens standplass i strid er ved orienteringsbordet.
Muren mellom midtre og nedre nivå stod opprinnelig på fjell. Ved en anledning ble det tent opp et kraftig bål mot fjellet og muren, så kraftig at fjellet sprakk og en stor blokk på ca 1,5 tonn raste ut. For så sikre murverket over bekostet Forsvaret en forsterkning i betong.
Minneplakett oppsatt av Fjeldsrud vel
På den støpte reparasjonsmuren ble det i 2001 satt opp en minneplakett i bronse.
Artilleri.
Høgaas var planlagt utrustet med topp moderne feltkanoner type Ehrhardt 7.5 cm Model 1901. Videre trolig Krupp 8,4 cm feltkanon Modell 1887 som ble levert til Norge frem til 1896. Med en skuddvidde på henholdsvis 10 000 og 6 000 meter kunne disse bestryke mål så langt borte som Åserud langs Hølandsveien (Rv 169) og Svarterud langs Rv 22.
100-årssalutt.
Salutt ved 100-årsmarkeringen for 1905»
16. juni 2005 lød kanondrønn fra Høgaas. Fjeldsrud vel, som har påtatt seg et visst ansvar for vedlikehold av batteriet, hadde satt i scene en feiring av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Fra Råde var innlånt en tidsriktig kanon, en Ehrhardt 7.5 cm, her uten skjold. Asbjørn Lundeby var innlånt fra forsvarsforeningen som kanonkommandør og til nærforsvar møtte «infanterist» John Berg med blankpusset «Krag» anno 1898 med opplantet bajonett. Saluttammunisjon á 600 kroner, var anskaffet fra Kongsvinger festning og 100 årsjubileet ble feiret med en fem-skudds salutt, kanskje eneste gang kanoner har talt fra Høgaas batteri.
Batteri eller fort?
Det er noe uklarhet omkring navnet på anlegget. Ved etableringen ble det omtalt som "batteri". Fra ca 2004 har Forsvaret begynt å omtale det som "fort".
Før 2004.
I skyldelingsforretningen av 14. november 1902, der tomten blir fradelt Svindalgårdene 51/1 og 51/2, omtales anlegget som "Parcellerne Batterianlæg".
Tilsvarende i skjøtene av 19. og 21. februar 1903 "Batteri på Høgaasen".
På et kart datert 1. mai 1903, utarbeidet av Lyder Lunde omtales anlegget som "Batterianlegget ved Høgaas". Dette kartet er tegnet av og finnes også i Bygdebok for Fet.
I stridsinnstruksene for Fetsund batteri brukes utelukkende "Høgaasbatteriet".
I inventarliste fra 1911 brukes "Høgåsbatteriet".
I 1966 inngås en avtale mellom Forsvaret og Fet kommune der Fet får disponere området Høgås til friluftsformål.
I årene 1976-1977 utveksler Forsvaret og Fet kommune korrespondanse vedrørende ny oppmåling av "Høgås batteri".
Magda Tveter, datter av Klemet Svindal som avga grunn til batteriet, omtaler anlegget i 1980 og -83 som "Høgås Feltbatteri" eller "batteri-anlegget"
I 1982 har Aftenposten en artikkel i forbindelse med 80-årsjubileet. Her omtales Fetsund og Høgås batterier.
I Bygdebok for Fet, 1985, brukes det lokale Svindalfestningen.
Forbundsmuseet i Akershus/Akershus kulturråd utga i 1988 et kart over kulturminner. Her brukes "Høgås batteri".
På moderne kart skrives "Høgåsbatteriet" som i 1905.
Etter 2004.
Landsverneplanen for Forsvaret kom 6. mai 2004. Her tok en i bruk betegnelsen "Høgås fort", men i teksten omtales anlegget som et batteri. Fra nå av brukes batteri og fort noe vekselvis. Ved 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen i juni 2005 ble det skutt salutt fra "Høgås batteri". Det ble utgitt et lite hefte av Nasjonale Festningsverk der en bruker "Høgås fort". Samtidig setter Nasjonale festningsverk opp en informasjonstavle ved Fetsundbatteriet der en bruker "Høgås batteri"! Kongsvinger festnings venner ga ut et lite hefte i 2004 der en bruker "Høgås fort". Begge disse heftene henter for en stor del teksten fra Landsverneplanen.
I sin bok har Amundsen en mindre diskusjon omkring navnet, men bruker det som Landsverneplanen har introdusert i 2004.
Betegnelsen "fort" er ikke entydig og har vært brukt på forskjellig vis gjennom tidene. Dersom en sammenligner med andre anlegg som ble bygget i årene 1899-1918 som ledd i en militær oppbygning til forsvar mot Sverige, så er Høgaasbatteriet av tilsvarende størrelse og konstruksjon som de øvrige batteristillingene og langt mindre enn fort som Urskog fort, Greåker fort og, ikke minst, Høytorp fort.
Da batterianleggene i Fet ble anlagt ca 1902, het de "Fetsundbatteriet" og "Høgaasbatteriet". Lokalt har en brukt "Vilbergfestningen" og "Svindalfestningen" eller varianter av dette. Nasjonale Festningsverk har «oppgradet» anlegget på Høgås til «fort» ca fra 2004.
Siden anlegget er fredet ble Riksantikvaren (RA) tilskrevet 21. oktober 2009. I følge tilsvar fra RA innhentet RA følgende uttalelse fra Forsvarsbygg: «Grunnen til valg av navn er at anlegget er benevnt med det navnet i Forsvarets eiendomsregister. Høgås batteri synes å ha større tradisjon. Ved neste revisjon av Landsverneplanen vil vi derfor vurdere å endre navnet.» Riksantikvaren skriver tilsvarende: «RA har tatt opplysningen til etterretning og vil på samme vis vurdere å endre betegnelsen på anlegget ved fremtidig revisjon...».
Tilsynelatende har navnet nå blitt tilbakeført til "Høgås batteri" og anlegget omtales bla. som Høgås batteri på kulturminnesøk
Adkomst.
Batteriet er skiltet ved Rv. 22 der batteriveien kommer ned. Her er det også parkeringsmulighet for noen få biler.


Karpe.
Karpe er art i karpefamilien. Den kan bli opp til 1,2 meter lang og veie 37,3 kg. Ville karper når likevel bare 20-33 % av denne størrelsen. Den eldste kjente karpen ble 47 år gammel. Den største karpe som er tatt på sportsfiskeredskap i Norge, veide 11,875 kg. Rekorden ble satt i Ulsrudvannet i Oslo 17.6.2010.
Koi er en oppdrettsvariant av karpe som opprinnelig kommer fra Kina, og ble spredt til vesten gjennom Japan. Selv om vinteren overlever koi i vannet under isen. Koi selges mange plasser for svært høye summer. De kan brukes i konkurranse og til auksjon. Man ser på størrelse og farge. En fin koi kan koste opp mot 200 000 NOK.
Koi er også et populært motiv, i Kina står det for lykke. Mange vil ha det som tatovering i Vesten.
Skjellmønstrene hos karpebestander kan deles opp i fem typer: Lærkarpe, radkarpe, skjellkarpe, speilkarpe og villkarpe.
Taksonomi.
Det er to eller tre underarter.
Karpen er så nært beslektet med gullfisk ("Carassius auratus") at den kan hybridisere med den.


Tatovering.
Tatovering er en permanent tegning som lages ved å legge pigment inn under huden på mennesker eller dyr. Tatoveringer er en type kroppmodifikasjon som hos mennesker vanligvis brukes som kroppsutsmykning, mens det hos dyr vanligvis brukes som identifikasjonsmerker.
Etymologi.
Ordet "tatovering" stammer fra det engelske ordet "tattoo", som igjen kan spores tilbake til tahitisk "tatu" eller "tatau", som betyr å markere eller å streke (hvilket hentyder til den tradisjonelle måte å påføre tegningen på). I Japan brukes ordet "irezumi" om japanske tatoveringer, mens ordet "tattoo" brukes om ikke-japansk design.
Smerte.
Tatovering har gjennom tidene blitt sett på som alt fra en manndommsprøve til et motesymbol og det er for de fleste noe som er ubehagelig.
Hals, Nakke og korsrygg er ansett som de mest smertefulle stedene.
Historie.
Tatoveringer har vært en del av den eurasiske kultur siden yngre steinalder. Det er funnet kinesiske mumier datert til det andre århundre f.Kr. med tatoveringer. Japanske tatoveringer menes å ha funnet sted titusener av år tilbake. Mange andre kulturer har hatt egne tatoveringstradisjoner, fra å gni aske inn i åpne sår til å prikke tegn inn med nåler – nesten som i dag.
Ainu-folket, den opprinnelige befolkningen i Japan, bar ansiktstatoveringer. Tatoveringer var utbredt hos folk i Polynesia, Filippinene, Borneo, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Europa, Japan, Kambodsja og Kina. På tross av enkelte tabuer forblir tatoveringer svært utbredt over hele verden.
Alan Oversby regnes som pioneren av moderne tatoverings utvikling i Europa.
Tatoveringer var i Norge og andre deler av den vestlige verden lenge nesten utelukkende forbeholdt sjøfolk og fungerte derfor som et synlig tegn for en yrkesgruppe. Tatoveringer ble ellers ansett som noe privat og intimt og nærmest betraktet som uanstendig. Fra 1980-tallet ble tatoveringer vanlig blant unge voksne, først særlig i punkemiljøer og andre ungdomsgrupper som stod i opposisjon til det etablerte voksensamfunnet, men det ble snart en del av den alminnelige moten i vesten.


TV Østfold.
TV Østfold 24 er en kommersiell lokal-TV-kanal. Kanalen startet med tv-sendinger 18. november 1996, (TV Østfold 24 – 1. september 2008). I februar 2012 kom kunngjøringen om at TV-kanalen måtte gi opp, og 1. mars ble satt som dato for sendingenes opphør.
Kanalen hadde tidligere avtale om distribusjon av TV Norge mot å ha sendetid tre ganger i døgnet, slik som mange andre lokal-TV kanaler. Kanalen sendes nå i en 24-times loop. Lokal-TV kanalen sendes via det analoge bakkenettet samt kabel-TV-selskapene i Østfold, Get®, Canal Digital & Rikstv. Man kan også motta kanalen via parabol.
Fokus.
TV Østfold er hovedsakelig basert i Fredrikstad/Rolvsøy. De har rundt et dusin ansatte, blant dem en liten nyhetsredaksjon med fokus på de lokale sakene innenfor fylkets grenser. De har noe politikk samt andre nyhetsrelaterte saker, og et stort fokus på lokal sport. TV Østfold har en avtale med TV 2 om å «være deres forlengede arm i Østfold».
Sommeren 2011 er en serie kulturhistorieprogrammer om «Østfoldarven» under produksjon for visning på egen kanal, men riksdekkende TV har også vist interesse for produksjonen.
TV Østfold har også produsert miniversjoner av realityprogrammer som de har sendt i 7-minutterssegmenter om sommeren, da det er roligere tider i fylket.
Tidligere ansatte.
Flere mediepersoner har tidligere jobbet i kanalen. Blant disse er NRKs Faktasjef Lars Kristiansen, daglig leder i produksjonselskapet Mastiff Øystein Kristiansen, P4s fotballreporter Roger Kalsøy, nyhetsredaktør i Moss Avis Magne Henriksen, TV 2-reporter Ida Marie Vatn, TV 2 hjelper deg reporter Jostein Olseng, TV 2-reporter Eva Kynningsrud Dobbing, NRK Østfold-reporterne Kathrine Brønn, Marianne Løkkevik, Siw Strømbeck og Eli Halvorsen. TVNorges reportere Kristine Grønli Schjerven og Jarle Stokland, NRK Brennpunkts postproducer/regissør Stephan Reis, partner i Mediacircus TV AS Jon Sverre Høiden, NRK Østfolds producer Tobias Sakrisvold Martinsen, og frilanser Runar Blekken.
Siste ansvarlige redaktør/adm.dir. i selskapet var Per Georg Johansen.


Fender Telecaster.
Hodet på en Fender Telecaster
Fender Telecaster er en elektrisk gitar laget av Fender. Den enkle, men effektive designen og den revolusjonerende lyden har vært trendsettende for produksjon av elektriske gitarer og popmusikk.
Gitaren ble introdusert som Esquire i 1950. Senere i 1950 skiftet den navn til Broadcaster, men Fender måtte finne nytt navn til den: Gretsch hadde rettigheter til navnet og brukte det på en serie symbaler. Fender bestemte seg for å skifte navn på gitaren til Telecaster, men gitarene som ble produsert i overgangsperioden kom uten navn. Disse har i ettertid blitt kalt Nocaster. Siden har Telecaster vært i kontinuerlig produksjon i en eller annen form, noe som gjør den til verdens eldste elektriske gitar som fortsatt lages.
Opprinnelse.
Telecasteren ble utviklet av Leo Fender i Fullerton, California på 1940-tallet. Før den kom, hadde flere uavhengige gitarbyggere laget gitarer med solid kropp, men ingen av disse gitarene hadde noen nevneverdig markedskraft. Leo Fenders Telecaster var designen som endelig satte plankegitaren på kartet.


Brett Anderson.
Brett Lewis Anderson (født 29. september 1967 i England) er en engelsk sanger og låtskriver som er mest kjent fra sin tid som vokalist i gruppa Suede.
Han dannet "Suede" på slutten av 80-tallet sammen med kameraten Mat Osman og Justine Frischmann. I 1993 slo de i gjennom i England med sitt første album. På slutten av 90-tallet utviklet han et narkotikaproblem, men fortsatte i bandet helt til det ble oppløst i 2003. Anderson fortsatte så med sitt eget soloprosjekt med diverse samarbeide med andre musikere, helt til han i 2004 dannet gruppa "The Tears" sammen med tidligere "Suede"-gitarist Bernard Butler. Året etter gav gruppa ut sitt første album "Here Come The Tears".
I mars 2007 ga han ut sitt første soloalbum '. Albumet ble co-produsert av den norske musikeren og produsenten Fred Ball som også bidro som låtskriver på albumet.


Ryszard Kapuściński.
Ryszard Kapuściński (født 4. mars 1932 i Pińsk (da i Polen og nå i Hviterussland), død 23. januar 2007 i Warszawa) var en polsk journalist, essayist og forfatter.
Ryszard Kapuściński regnes som en av 1900-tallets fremste journalister. Han debuterte som lyriker, da han 17 år gammel fikk et dikt publisert i tidsskriftet "Dziś i jutro". 23 år gammel forlot han Polen for første gang, for å dra på reportasje til India. Denne reisen ble startskuddet for en lang serie utenlandsopphold.
Kapuściński var gjennom årene utenrikskorrespondent for det polske nyhetsbyrået PAP ("Polska Agencja Prasowa"). Lenge var han Polens eneste korrespondent i Afrika. I lange perioder var han også stasjonert i Latin-Amerika og Asia.
Kapuściński ble fremfor alt kjent for sine reportasjebøker som blander store hendelser med personlige refleksjoner og en sterk sans for detaljer. Den omfattende dekningen fra Afrika dannet grunnlaget for hans berømmelse, og boken "Keiseren" om Haile Selassie gjorde han kjent for et større publikum. Blant senere utgivelser er "Sjahenes sjah", om Iran før revolusjonen, og "Imperiet", en reportasjebok om Sovjetunionen som starter med Sovjetunionens erobring av hans fødeby Pinsk i 1939, fortsetter med reportasjereiser med Den transsibirske jernbanen og til de sørlige republikker på 1950-tallet og ender med en reportasjesamling fra ulike deler av Sovjet-unionen i forbindelse med Sovjetunionens oppløsning.


Fredrikstad kringkaster.
Fredrikstad kringkaster (kjenningssignal LKF(mellombølge), 15 i tillegg for kortbølge) var en kringkastingsstasjon som ble anlagt i 1927 på Øra utenfor Fredrikstad som en stor trevilla. Etter krigen ble det bygget ny stasjonsbygning noe lenger øst. Stasjonen ble lagt ned ca 1980 og kortbølgesendingene ble overført til Kvitsøy kringkaster og Sveio kringkaster, begge ved Stavanger. I noe tid sto Fredrikstad som reservesender. Sendingene opphørte i 1997.
Historikk.
Ny senderbygning ble oppført i mur i to etasjer før krigen. Straks nybygget var ferdig, ble Fredrikstad mellombølgesender flyttet. Senere ble flere mindre kortbølgesendere også overflyttet. Trevillaen fikk deretter navnet «studio». Herfra ble det sendt lokalstoff fra Øsfold. Ved krigens utbrudd overtok bestyreren Henri Helland, programkontrollen og startet egen «radiostasjon» med bl.a. meldinger fra Regjeringen Nygaarsvold frem til Fredrikstad og stasjonene ble besatt av tyske styrker 15. april.
Senere har NRK Østlandssendingen i Gamlebyen i Fredrikstad overtatt programproduksjon for Østfold.
Ca 1947-48, kom den store sendersalen. Denne ga plass til en 100kW sender fra General Electric, to 10kW sendere fra Westinghouse: «W1» og «W2» og «13-meter'n». På begynnelsen av 1960-tallet kom 3. byggetrinn med to 120kW sendere fra Philips: «P1» og «P2». Mellombølgesenderen ble flyttet igjen til nybygget. Ved en modernisering av senderparken på slutten av 1970-tallet ble «W1», «W2» og «13-meter'n» skrotet og erstattet av en ny sender fra Thomson. Denne var dimensjonert for 500kW, men ble aldri kjørt med mer enn 250kW.
En viktig årsak til at FKK ble anlagt på Øra er at dette er en sandøyr som Glomma har lagt opp. Grunnen er særdeles fuktig og velegnet for antenneanlegg. De karakteristiske teppeantennene var i 50 år et meget synlig landemerke på Østsiden med sine mange master – høyeste opp til 120 meter. Her ble det i mange år heist et juletre med lys – byens høyeste juletre! Med P1 kom en «log-periodisk» antenne, en stor, liggende «V»-formet antenne på en høy dreibar mast. Med Thomson-senderen kom en gigantisk «TV»-antenne, igjen på en dreibar mast slik at en kunne sende til forskjellige deler av kloden.
Fredrikstad KK sendte «sjømannssendinga» over kortbølgen, senere kjent som «Sending til nordmenn utenfor landets grenser» og «Radio Norway international». Sendingene var typisk på 1,5 timer og ble gjentatt hver 2. time hele døgnet på ulike frekvenser og retninger for å dekke hele kloden. Sendingene kunne også tas inn over mellombølgesenderen på 1578 kHz(om natten) og FM i Oslo-området. Mange husker nok «Ønskekonserten til sjøfolk».
Øst for stasjonen var bygget et større lagerbygg, «Lageret». Dette var en felles base for antennearbeid på mange antenneanlegg i Norge. Lageret rommet også en mobil tysk 10kW sender, etterlatt av tyske styrker på Tveita i Oslo i 1945. Senderen var fordelt på 12 små lastebiler med skap. Når den skulle på lufta, parkerte de i ring og ble koblet sammen. Sammen med lastebilene fulgte «"Goliat"». "Goliat" var en «Halbkettenkraftwagen». Dette var en stor lastebil med enorme forhjul og belter bak. For å starte den frikoblet en to clutcher! Sveiva ble satt inn bak det ene forhjulet og en sveivet igang bare svinghjulet. Med fart på svinghjulet dro dette motoren igang når en koblet inn den ene clutchen. "Goliat" var med for om nødvendig å trekke lastebilene opp dersom de kjørte seg fast. Det gjorde en bulldoser i leirsuppa i Kongsten Hageby – det fikset "Goliat".
Øra ble utover på 70-tallet industrialisert i en slik grad at det gikk ut over antenneforholdene. Det ble derfor anlagt en ny kortbølgesender på Kvitsøy, Kvitsøy kringkaster, og FKK ble nedlagt i 1978.
I dag er studio, antennene og det store antennelageret borte. Senderbygningen står fortsatt. En periode var det et kunstgalleri i bygningen. I dag er det brukt av firmaet Projectiondesign AS


Høreapparat.
Høreapparat er en liten elektrisk innretning med mikrofon, batteri, forsterker og en øretelefon som plasseres i eller bak øret for å gi forsterkning av omgivelseslyder til en person som har nedsatt hørsel.
Høreapparatet tilpasses hver enkelt bruker/øre hos en audiograf, og har en rekke parametre som kan justeres for å imøtekomme brukerens behov, bl.a. blir forsterkningen for hver enkelt frekvens justert etter brukerens hørsel.
Det finnes mange typer og varianter av høreapparater.
Felles for høreapparatene som utleveres av Hørselssentralene er at de står på NAVs lister over høreapparater på kontrakt.
Ved ønske om tilpassing av høreapparater som ikke er på kontrakt, bes brukeren kontakte den enkelte høreapparatleverandør for informasjon.
Alt-i-øret-apparater.
(AIØ eller ITE) er apparater som plasseres i brukerens ørekanal. De spesiallages etter avstøp av brukerens øre, og finnes i flere størrelser og varianter avhengig av brukerens øregang, hørselsskade og grad av hørselstap.
AIØ brukes på lette til moderate hørselstap, men lyden aksepteres sjelden av brukere med god/normal basshørsel.
BTE med propp.
Dette er den klassiske typen høreapparat, der apparatet henger over øret, og er festet til en støpt propp med en gummislange. Proppen er spesiallaget til hver enkelt brukers øre, og kan lages i forskjellig utforming alt etter brukerens behov. Proppene kan være harde, myke, store, små og med de dekorasjoner produsenten tilbyr.
Denne typen høreapparat passer for alle typer hørselstap.
RITE med standardpropp eller støpt propp.
RITE står for "Reciever In The Ear". RITE-apparatene ligger bak øret, men har selve høyttaleren plassert inne i øregangen. Slangen på andre apparater er på RITE erstattet med en kabel fra ørehengeren til høyttaleren.
Høyttaleren holdes på plass i øret ved hjelp av en standardpropp eller en spesialstøpt propp.
Tynnslangeapparat eller Åpen Løsning.
Apparater med tynn slange tilbys brukere som hører relativt godt i bassområdet, men har nedsatt diskanthørsel.
Tynn slange kan monteres på de aller fleste apparater av typen "bak øret", men fungerer best hos brukere med små til moderate diskanttap. Dersom hørselstapet er for stort, vil det gjerne oppstå feedback (tilbakekopling, hyling) i apparatene. Ved feedbackproblemer, må andre propper og apparater vurderes.
Slangen holdes på plass inne i øret ved hjelp av en standardpropp eller spesialstøpt propp.
Utvendig mikrofon.
Høreapparater hvor mikrofonen er plassert i øremuslingen, mens selve apparatet plasseres inne i øregangen.
Passer best til små hørselstap med noe nedsatt basshørsel.
IIC: usynlig i øregangen.
Høreapparat som plasseres dypt i øregangen, fra andre sving og innover. Det absolutt minste alt i øre apparatet som er på markedet i dag.
Teleslynge.
Mange høreapparater har en innebygget magnetspole som gir mulighet for å benytte teleslynge som lydkilde. Dette er anlegg med en ledning rundt et rom, auditorium eller kirke, som kan kobles til en teleslyngeforsterker og mange typer elektroniske lydkilder. Anlegget gir et magnetfelt som varierer i takt med lydsignalet og forsterkes av høreapparatet.
Tilbakekobling.
De fleste har opplevd at det kommer en pipende tone fra et høreapparat. Da går impulsen fra høyttalerenheten/høretelefonen til mikrofonen i høreapparatet og blir forsterket til en ny og kraftigere impuls i høyttalerenheten. Dersom mikrofonen kan kobles ut og det kun er teleslyngesignalet som forsterkes, slipper brukeren slik tilbakekobling.
Anskaffelse.
I Norge dekkes inntil kr 6190,- (fra 1.1.2011) per apparat av utgiftene til nødvendig høreapparat av NAV etter undersøkelse ved Høresentralene ved Øre-Nese-Hals avdelingene ved ett av sykehusene, eller ved private Øre-Nese-Hals-spesialist kontorer.
Interesseorganisasjoner.
er en interesseorganisasjon for alle med hørselsutfordringer i Norge. Diagnosegruppene inkluderer mennesker med nedsatt hørsel, tinnitus, Menieres sykdom og mennesker med cochlea-implantat.


Michael Skorbakk.
Michael Andre Skorbakk (født 8. mai 1973 i Fredrikstad) er kjent som programleder fra NRK P1.
Gjennom årene har han vært programleder i «Nattønsket», «Spill Våken»«VG-lista Topp 40», «Norsk på norsk», «P1 Festival», «Musikknytt» og «Musikkrevyen» i NRK P1. Skorbakk har også jobbet som produsent med Geir Hovig i bluesprogrammet «Eldorado».


Ikkespredningsavtalen.
Ikkespredningsavtalen (eng. Nuclear Non-Proliferation Treaty også kalt NPT-avtalen) er en internasjonal traktat om ikke å spre atomvåpen i verden. Den ble underskrevet i London, Moskva og Washington 1. juli 1968, og trådde i kraft fra 5. mars 1970.
Avtalen er i dag (2006) undertegnet av 188 suverene stater.
Avtalens innhold.
Avtalen forbyr stater som har atomvåpen å overføre disse til land som ikke har atomvåpen fra før. Atommaktene skal heller ikke oppmuntre eller hjelpe andre land med å skaffe seg slike våpen.
Avtalen forbyr også stater uten atomvåpen å motta slike og å framstille dem. Stater uten atomvåpen skal inngå kontrollavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) med ikke-spredning for øyet. Ellers skal medlemslandene hjelpe hverandre med å gjøre bruk av atomenergien til fredelige formål. De skal også forhandle seg fram til en stopp på atomkappløpet, til atomnedrustning og til generell og fullstendig nedrustning.
Litt historikk.
Pr. 31. desember 1982 hadde 120 land gitt sin tilslutning til ikkespredningsavtalen. Norge gjorde det i 1969. 74 land som ikke selv har atomvåpen (inkludert Norge) har gitt sin tilslutning til en tilleggsavtale med IAEA om sikringstiltak under NPT. I 1977 ble 15 land som produserer kjernekraftutstyr enige om retningslinjer for eksport av kjernekraftmateriale. Denne uformelle sammenslutningen ble først kjent som «London-klubben» men er idag kjent som Nuclear Suppliers Group. I 1975 og 1980 ble det holdt internasjonale konferanser for å gjennomgå landenes oppfølging av NPT.
Svakheter ved avtalen.
Mange har pekt på at avtalen har store svakheter. Det er særlig de statene som ikke har skrevet under og som samtidig har skaffet seg et atomvåpen-arsenal som bidrar til å undergrave avtalens legitimitet. De etablerte atommaktenes (særlig USA) utvikling av nye typer atomvåpen bidrar også til å undergrave avtalen, samt deres motvilje til å ruste ned.
NPT-avtalen er de siste årene kommet under økende press ved at enkelte land søker å skaffe seg kjernevåpen. Nord-Korea har annonsert at landet har trukket seg fra ikke-spredningsavtalen og hevder å ha skaffet seg kjernevåpen. Det er fortsatt betydelig usikkerhet omkring Irans atomprogram. Avsløringen av et ulovlig nettverk for leveranse av kjernefysisk teknologi og utstyr (Khan-nettverket) har avdekket åpenbare svakheter i det globale ikke-spredningsregimet. I lys av at terroristgrupper søker å skaffe seg kjernevåpen, er det maktpåliggende å tette smutthullene i ikke-spredningsregimet. Dette har vært hovedprioriteringen til kjernevåpenstatene anført av USA og Storbritannia i NPT-sammenheng.
Det stilles også spørsmål om hvorvidt kjernevåpenstatene er i ferd med å gi kjernevåpen økt militær og politisk betydning. Flere land innenfor Den alliansefrie bevegelsen (NAM), anført av Egypt og Malaysia, har derfor vært skeptiske til å binde seg til nye ikke-spredningstiltak uten sterkere framdrift på nedrustningsområdet. Arabiske land krever også framgang i arbeidet med å etablere en kjernevåpenfri sone i Midtøsten, som også skal omfatte Israel. Videre krever NAM-landene folkerettslig bindende garantier mot å bli utsatt for eller truet med kjernevåpen. Dette er noe USA og Russland ikke er rede til å etterkomme.
Norges holdning.
I likhet med andre vestlige land har Norge understreket at det er kjernevåpenstatene selv som har hovedansvaret for å bygge ned sine kjernevåpen­arsenaler. Fra norsk side finner man det derfor ikke hensiktsmessig å legge slike forhandlinger til et multilateralt forum, da dette vil kunne redusere kjernevåpenstatenes ansvar og svekke det politiske presset på dem. Det er derimot maktpåliggende å støtte opp om NPT-avtalen og sikre at avtalens forpliktelser blir gjennomført.


Jaakko Friman.
Jaakko Johannes «Jaska» Friman (født 13. januar 1904 i Tammerfors, død 17. februar 1987 samme sted) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Friman vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredjeplass på 500 meter bak Bernt Evensen fra Norge og finske Clas Thunberg. Denne tredjeplassen delte han forøvrig med både John O'Neil Farrell, USA og Roald Larsen, Norge.


Fylkesvei 461 (Vestfold).
Fylkesvei 461 i Vestfold går mellom Farmannsveien og Gyldenløves Gate i Tønsberg kommune.
Traséer: Eckersbergs Gate (0,3 km), Grevinneveien (0,3 km)
Eksterne lenker.
461


John O'Neil Farrell.
John O'Neil Farrell (født 28. august 1906 i Hammond, Indiana, død 20. juni 1994 i Evergreen Park, Illinois) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid.
Farrell vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på delt tredje plass på 500 meter bak Bernt Evensen fra Norge og finske Clas Thunberg.
Fire år senere, under vinter-OL 1932 i Lake Placid, ble skøyteløpene for første gang arrangert som fellesstart. Farrell kvalifiserte seg til finalen, men endte sist av de seks deltakerne i finaleløpet.


Rodan.
Rodan (ラドン, Radon) er et monster, enslags flygeøgle. Rodan hadde sin debut i (1956) i filmen Rodan fra det japanske filmselskapet Toho, og var den første fargefilmen fra Toho. I filmen angriper to Rodaner byen Sasebo og legger den i ruiner. De blir senere drept av et vulkanutbrudd.
Rodan i andre filmer.
Rodan dukker senere opp i filmen Ghidorah, the Three-Headed Monster. I denne filmen samarbeider Rodan med Godzilla og Mothra mot monsteret King Ghidorah. I filmen Invasion of Astro-Monster blir Rodan, Godzilla og King Ghidorah kontrollert av romvesener som har til hensikt å utrydde verden. Når Rodan og Godzilla kommer seg fri fra romvesene, angriper de King Ghidorah og skaster ham ut i verdensrommet igjen. I filmen Godzilla vs. Mechagodzilla II, tror Rodan at Baby Godzilla er hans bror og forsøker å beskytte ham, først mot Godzilla og senere mot Mechagodzilla. Rodan spiller også en hovedrolle i der han er et av de monster som blir kontrollert av romvesener fra Planet X som er kommet tilbake for å hevne seg. De sender Rodan til New York der han angriper byen. Når Godzilla er på veg til Tokyo, blir Rodan sent ditt sammen med King Caecar og Anguirus for å drepe Godzilla men Godzilla utkjemper de alle. Rodan har også figurert, enten alene eller sammen med Godzilla, i de amerikanske tegneseriene, The Simpsons og Family Guy.


Blood Diamond.
"Blood Diamond" er en Oscar-nominert film fra 2006, regissert og produsert av Edward Zwick. Leonardo DiCaprio, Jennifer Connelly og Djimon Hounsou har hovedrollene i filmen. Tittelen refererer til bloddiamanter, som er diamanter gravd ut i krigssoner og solgt for å finansiere konfliktene. Under den 79. Oscar-utdelingen ble filmen nominert til fem Oscar-statuetter, inkludert prisen for «beste mannlige hovedrolle» (Leonardo DiCaprio) og «beste mannlige birolle» (Djimon Hounsou), men vant ingen. Deler av filmen er spilt inn i det sørlige Afrika, bl.a. Mosambiks hovedstad Maputo.
Handling.
Filmens handling er satt under borgerkrigen i Sierra Leone, og handler om et land som blir revet i stykker av en kamp mellom parter som er like voldelige og hensynsløse i sin kamp.
Filmen begynner med at Solomon Vandy (Djimon Hounsou) blir kidnappet av Revolutionary United Front (RUF). Han blir separert fra familien og sendt til å arbeide som slave i diamantgruvene under kommando av kaptein Poison (David Harewood). Diamantene slavene utvinner blir brukt av RUF til å kjøpe våpen og finansiere aksjonene deres.
Mens han arbeider i diamantgruvene finner Solomon en stor rosa diamant. Kaptein Poison legger merke til Solomon med diamanten, men i det samme øyeblikket blir gruvene angrepet av tropper fra regjeringen, og Solomon begraver diamanten like før han blir arrestert.
I fengsel møter Solomon Danny Archer (Leonardo DiCaprio), en tidligere soldat i SADF som nå er arrestert for å ha smuglet diamanter. Han smuglet for den sørafrikanske leiesoldaten oberst Coetzee. Archer er desperat etter å finne en måte å betale tilbake Coetzee diamantene han mistet da han ble arrestert. Han overhører Poisons samtale med Solomon om diamanten han fant før han ble arrestert, og Archer legger en plan om hvordan han skal finne steinen. Han tilbyr seg å hjelpe Solomon med å finne tilbake til familien sin i bytte for diamanten.


Edward Murphy.
Edward «Eddie» S. Murphy (født 1. februar 1905 i La Crosse, Wisconsin, død 20. september 1973 i Bellwood, Illinois) var en amerikansk skøyteløper.
I OL 1928 i St. Moritz ble han nummer fem på 1500 meter, nummer 10 på 500 meter og nr. 14 på 5000 meter.
Han kom sterkere tilbake under OL 1932 i Lake Placid, der han tok en overraskende sølvmedalje på 5000 meter. De norske løperne var av mange holdt som medaljefavoritter, men nordmennene greide ikke å hevde seg i det noe spesielle konkurranseformatet – hurtigløpsøvelsene ble arrangert med fellesstart.


Anguirus.
Anguirus (アンギラス, Angirasu) er et monster fra Godzilla-filmene. Han debuterer først i filmen Godzilla Raids Again og er Godzillas første fiende, men blir senere Godzillas beste venn. Han ser ut som en Ankylosaurus og er 60 meter høg og 100 meter lang. Han veier over 1000 tonn. Anguirus har pigger på ryggen og på halen, og horn på hodet.
Spesielle egenskaper.
Anguirus har ingen "spesielle" våpen. Han bruker tennene, klørne, hornene og ryggskjoldet som våpen. Dette har bidratt til interessere for ham spesielt blant fansen. Ha er blitt kjent for å slenge seg bakover mot fienden og ramme den med ryggskjoldet.
Anguirus opptreden i filmene.
I den første filmen slåss Anguirus mot Godzilla i ettersom Godzilla er ond. Det slutter med at Godzilla vinner men begge to faller ned fra en klippe. Anguirus tilbakevender i filmen Godzilla vs. Gigan der han hjelper Godzilla å redde verden fra King Ghidorah og hans venn, monstret Gigan. Godzilla og Anguirus vinner når monsterøyen forstirres av atomprøvesprengninger. Anguirus bli skyldt i land og kommer ikke i gjen før i filmen Godzilla vs. Mechagodzilla, der han slåss mot Mechagodzilla, utkledd som Godzilla. Han er et av mange monster i filmen Destroy All Monsters der han sammen med de andre blir kontrollert av romvesenet kilaaks. Kilaaks sender King Ghidorah til Fuji til å intetgjøre dem, men Angurirus holder han fast med tennene. Anguirus kommer tilbake i filmen der han er en motstander av Godzilla.
Anguirus er populær hos mange fans for sin lojalitet og tapperhet.


Hans-Tore Bjerkaas.
Hans-Tore Bjerkaas på Nordiske mediedager 2010
Hans-Tore Bjerkaas (født 7. juni 1951 i Tromsø) en norsk journalist og programleder som er kringkastingssjef i NRK.
Han startet sin karriere i 1977 i NRK Troms, der han var programleder i programmet "Halvsju". Han ble videre redaksjonssjef i fjernsynsavdelingen ved samme distriktskontor. Deretter ble han redaksjonssjef i NRK Hordaland. Fra 1992 var han i en kort periode programdirektør i TV 2. Etter en periode ble han distriktssjef i NRK Troms og i 1997 ble Bjerkaas fjernsynsdirektør i hele NRK. I 2000 ble han direktør for NRK Kringkasting. Senere vendte han tilbake til Tromsø og jobben som distriktsredaktør for NRK Troms og Finnmark.
Han ble av NRKs styre den 24. januar 2007 utpekt til ny kringkastingssjef etter John G. Bernander. Han tiltrådte stillingen 19. mars samme år. Bjerkaas varslet 27. august 2012 NRKs styre at han slutter som kringkastingssjef når åremålet hans går ut i mars 2013.
Bjerkaas har spilt for Tromsø Idrettslag, og hadde verv i samme klubb på 80-tallet. Han har Norges Fotballforbunds høyeste lederutdanning, og er også utdannet cand.mag. ved Universitetet i Tromsø med fagene historie, norsk og filosofi.


Guri Ingebrigtsen.
Guri Helene Ingebrigtsen (født 19. mai 1952 på Værøy) er en norsk lege og politiker (Ap). Hun var politisk rådgiver for den norske sosial- og helseministeren i 1996 og 1996–1997, og minister i det samme departementet i perioden 2000–2001 i den første regjeringen Stoltenberg.
I 1970-årene var hun medlem av AKP. I 1986 arbeidet hun som hjelpearbeider i Afghanistan. I to perioder (1999–2007) var hun ordfører i Vestvågøy kommune i Nordland.


August Schneider.
Gerhard August Schneider (født i Flekkefjord 6. januar 1842, død i Antwerpen 14. januar 1873) var en norsk tegner, billedkunstner og folkeminnesamler. Fra 1863 var han fast illustratør i vittighetsbladet "Vikingen". Illustrasjonene hadde ofte et politisk tilsnitt, men Schneider var også samtidig en skarp portrettør. Han må gjennom sin virksomhet for "Vikingen" kunne regnes som Norges aller første profesjonelle karikaturtegner.
Sin største innsats gjorde han likevel som illustratør av eventyr og sagn for Peter Christen Asbjørnsen. Disse ble utviklet i nær dialog med eventyrfortelleren selv, og etter egne studier av bønder, byggeskikk og fortellerkultur i Setesdal.
Utdannelse.
August Schneider var apotekersønn fra Flekkefjord, og til tross for at han selv helst ville bli kunstmaler tvang foreldrene ham til å studere medisin ved Universitetet i Kristiania. Han foretok en reise til Østerdalen i forbindelse med at han i 1860 ble sendt inn til Kristiania for å bli immatrikulert ved universitetet. Fra denne reisen fikk han publisert sine første illustrasjoner i "Illustreret Nyhedsblad". Det han som ukebladene helst ønsket var å lage prospekter av norske severdigheter, men han utførte også raske skisser fra aktuelle hendelser i hovedstaden og nærmeste omegn. Til disse skrev Schneider som oftest tekstene selv. Han ble dermed en viktig bidragsyter til datidens illustrerte ukepresse.
Fra 1863, da "Vikingen" begynte å utkomme illustrert, ble han vittighetsbladets faste tegner. Det ble stadig mer tegning og mindre legestudier, inntil han, etter farens død, brøt over tvert og mottok friplassen ved Johan Fredrik Eckersbergs malerskole. Gratisplassen vant han på sitt ubestridelige talent, i skarp konkurranse med Oscar Arnold Wergeland og flere andre kandidater. Etterat han var blitt elev på malerskolen forsto læremesteren raskt at han ikke burde holde på sin dyktige elev, og hjalp ham til stipendium med en sterk oppfordring til videre studier ved Kunstakademiet i København. Schneider begynte nå også å tegne og skrive for danske "Illustreret Tidende", og ble dessuten av en av professorene omtalt som akademiets beste tegner.
Som eventyrillustratør.
Etter oppholdet i København ble Schneider kontaktet av Asbjørnsen som ville ha ham til å illustrere eventyr og sagn. Tegningene utviklet han dels i brevveksling med eventyrfortelleren selv, dels gjennom sommerens og høstens studietur til Setesdal, hvor han drev folkelivsstudier og samlet muntlig tradisjon. Det var nå han fikk høre «Soga om Kvitebjørn kong Valemon» som han sendte Asbjørnsen for gjengivelse i "Norske Folke-Eventyr. Ny Samling" (1871). Gjennom sine studier av byggeskikk og norske bønder var det han som skapte den nasjonale form som de senere eventyrillustratørene Erik Werenskiold, Otto Sinding og Theodor Kittelsen bygde videre på.
Eget atelier i Antwerpen.
Ved årsskiftet 1870-71 ble Schneider student ved kunstakademiet i Antwerpen. Her måtte han sørge for sine egne inntekter og vekslet fra å være en slett elev til å overraske sine lærere med sine bilder. Han leide et privat atelier etter en avdød akademiprofessor og startet sin egen virksomhet som kunstmaler og protrettør.
«Den avdøde hadde stukket seg med en kraftig hånd, ikke mindre enn 12 ganger, på ulike deler av kroppen, hvorav 3 i halsen og 9 i brystet. På bordet fant man 2 flasker med opium og en sprøyte med påskriften 'til innvortes bruk'. Ved siden av ham lå et brev, som fortalte at han frivillig tok sitt eget liv, uten grunn og uten at noen andre hjalp til.»


Stiftamt.
Stiftamt var betegnelsen på det amtet innenfor et stift der bispen hadde hovedsete.


Kragehai.
Kragehai "(Chlamydoselachus anguineus)" kalles ofte av forskerne for et levende fossil da den har eksistert i over 50 millioner år, og er den mest primitive av nålevende haier. Arten er lite kjent da den sjelden er blitt observert i live. Den antas å leve av blekksprut, fisk og andre haier. Haien kan nå en lengde på opp til to meter. Kragehaien lever på dypt vann, på 200-1100 m dyp, hovedsakelig utenfor kysten av Japan. Den er kun en gang observert i norsk farvann. Det var i Varangerfjorden i 1896.


Idrettslaget Ravn.
Idrettslaget Ravn er et norsk idrettslag i Haram kommune som tilbyr fotball, volleyball, ski, trim og barneidrett.
Volleybalaget G16 fikk 3 plassen i NM i 2006. Ravns A-lag i fotball befinner seg i 5. divisjon. Klubben har også et nyetablert juniorlag.


Mothra vs. Godzilla.
"Mothra vs. Godzilla" er en japansk film fra 1964 regissert av Ishirô Honda. Dette er den fjerde filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla, der også kjempesommerfuglen Mothra opptrer.
Filmen sterter med at et gigantiskt egg skylles opp på en strand etter en storm. Det viser seg å være et Mothra-egg. «Happy Corporation» kjøper egget fra den lokale fiskeren som henter det fra stranden. En journalist, en fotograf og en gruppe vitenskapsmenn undersøker egget med hjelp fra to shobijin (små skjønnheter). Shobijin er små jenter som kun er 15 cm lange.
Det finnes mange elementer fra King Kong vs. Godzilla i filmen.


Ghidorah, the Three-Headed Monster.
Ghidorah, the Three-Headed Monster (三大怪獣　地球最大の決戦, San Daikaijū: Chikyū Saidai no Kessen) er en japansk film fra 1964 regissert av Ishirô Honda. Dette er den femte filmen om det klassiske filmmonstret Godzilla.
En prinsesse fra et lite land i Himalaya blir besatt av en venusienerånde og flykter fra et fly rett før det eksploderer. Da detta hender faller en meteoritt ned fra himmelen, og med denne meteroitten kommer det trehodede monsteret King Ghidorah, som er ansvarlig for forstirrelsene på planeten til ånden. På dette tidspunktet angriper ikke Godzilla og Rodan bare Japan, men også hverandre. Sammen med sin tvillingprestinne forsøker Mothra å få Godzilla og Rodan til å slutte å slåss mot hverandre og alliere seg mot det nye monsteret. Prinsessen jages av en gruppe snikmordere som ønsker å drepe henne for at hennes fiender kan overta hennes hejmland.


Abdurrahman Wahid.
Abdurrahman Wahid (født 7. september 1940 i Jombang på Java, død 30. desember 2009 i Jakarta, Indonesia) var en indonesisk politiker. Han var landets president fra 1999 til 2001.
Wahids bestefar var omkring 1900 en kjent muslimsk leder. Faren var i 1945 religionsminister i den første regjeringen til Achmed Sukarno. Wahid studerte islamsk rett, arabistikk og litteratur i Kairo og Bagdad. I 1971 vendte han tilbake til Indonesia.
I Indonesia engasjerte han seg i organisasjonen Nahdlatul Ulama (NU), en islamsk organisasjon med over 30 millioner medlemmer, stiftet av Wahids bestefar. Han ble leder i NU i 1984. I april 1991 grunnla han partiet Demokratiforum, i opposisjon til president Suharto. I juli 1998 grunnla han Partiet for nasjonal vekkelse (PKB), som ble det tredje største partiet under parlamentsvalget i 1999.
20. oktober 1999 ble han overraskende valgt til ny president av folkeforsamlingen. Han fikk 371 stemmer, mens vinneren av parlamentsvalget, Megawati Sukarnoputri, bare fikk 313 stemmer. Dermed ble han Indonesias første fritt valgte president.
23. juli 2001 ble Wahid avsatt av folkeforsamlingen, på grunn av inkompetanse og innblanding i en finansskandale. Hans etterfølger ble Megawati Sukarnoputri, datter av Indonesias første president, Achmed Sukarno.


Destroy All Monsters.
"Destroy All Monsters" er en japansk film fra 1968 regissert av Ishirô Honda. Dette er den niende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Terror of Mechagodzilla.
"Terror of Mechagodzilla" (メカゴジラの逆襲, Mekagojira no Gyakushū) er en japansk film fra 1975 regissert av Ishirô Honda. Dette er den femtende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


The Covenant.
"The Covenant" er en skrekkfilm/thriller fra 2006, regissert av Renny Harlin. Filmen er basert på boken "The Covenant" av Aron Coleite og Tone Rodriguez.
Handling.
I 1692 formet fem familier et stillhetsløfte i Ipswich i Massachusetts. En av familiene ble utryddet under begynnelsen av heksejakten, men det store spørsmålet er; ble de egentlig utryddet?
"The Covenant" forteller historien om sønnene av Ipswich, fire unge studenter ved Spencer Academy som fortsatt er bundet av stillhetsløftet forfedrene deres avla. Som etterkommere av de opprinnelige familiene som bosatte seg i Ipswich på 1600-tallet har alle guttene blitt gitt utrolige krefter, som en del av deres arv.
Da liket av en student blir oppdaget etter en fest, begynner hemmelighetene å komme for en dag, noe som truer med å bryte taushetsløftet som har beskyttet familiene i hundrevis av år.


The Return of Godzilla.
"The Return of Godzilla" (ゴジラ, Gojira) er en japansk film fra 1984 regissert av Koji Hashimoto. Dette er den sekstende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Eduardo Duhalde.
Eduardo Alberto Duhalde Maldonado (født 5. oktober 1941 i Lomas de Zamora) er en argentinsk politiker. Han var Argentinas president fra 2. januar 2002 til 25. mai 2003.


Regenerativ bremsing.
Regenerativ bremsing er en metode for å bremse, altså redusere farten til et kjøretøy, slik at kinetisk energi som ellers ville gå tapt som varme, blir gjenvunnet. Energien, som i utgangspunktet var mekanisk, kan omdannes til en annen form for mekanisk energi – vanligvis i et svinghjul som senere kan bremses regenerativt slik at dets energi benyttes til å akselerere kjøretøyet. Men normalt blir energien omdannet til elektrisk energi, som det er lettere å kontrollere, lagre og benytte igjen.
En vanlig elektromotor kan også brukes som generator: Hvis dens drivaksling blir dreid rundt av en mekanisk kraft utenfra, kan man koble fra strømforsyningen og istedet hente ut elektrisk kraft fra motoren, som nå er en generator. Dette ble oppdaget av elektroteknikk-pionerene på 1800-tallet.
Regenerativ bremsing i biler.
I elektriske biler er det i prinsippet enkelt å utnytte den genererte energien: Den sendes tilbake til bilens batterier, som da opplades. Men kondensatorer, som fungerer omtrent som oppladbare batterier, er mer effektive og mindre problematiske.
I Formel 1 har et regenerativt bremsesystem kalt Kinetic Energy Recovery System (KERS) blitt benyttet fra og med -sesongen.
Volkswagen innførte regenerativ bremsing på sitt Blue Motion-konsept for Polo, Golf og Passat fra modellåret 2010. Systemet finnes også på hybridmodeller fra Lexus og Toyota. Lexus beregner at systemet representerer en innsparing i bensinforbruk tilsvarende 1 liter per 10 mil.
Regenerativ bremsing i tog.
Også tog kan bruke regenerativ bremsing. Hensikten kan både være å redusere energiforbruket og å redusere slitasje på de mekaniske bremsene. I dieselelektriske tog kan den elektriske energien som motorene produserer under bremsing benyttes til lading av batterier eller forsyning av elektrisk forbruk ellers i toget, for eksempel lys og varme i passasjervognene. I elektriske tog kan energien leveres tilbake til strømforsyningsnettet hvor den direkte kan benyttes av andre tog i nærheten. Derfor kalles det ofte for nettbremse. Utveksling av energi mellom tog gjør at det ikke er behov for mellomlagring av energien til neste gang det er behov for den.
Første elektriske lokomotiv i Norge med nettbremse var El17 som ble levert fra 1981. Alle nye elektriske lokomotiver og motorvogner som leveres i dag er utstyrt med slik nettbrems. Den tekniske løsningen for styring og forsyning av de elektriske motorene ved hjelp av kraftelektronikk tillater at den elektriske effekten kan transporteres i begge retninger, både fra nettet til motor og fra motor til nettet. I 2009 ble typisk 10 til 20 % av energien var levert til persontog i Norge som er utstyrt med nettbremse matet tilbake igjen.
Jernbanestrekningen Ofotbanen er spesiell ved at tunge malmtog (opp til 8600 tonn) skal føres ned 500 høydemeter fra Riksgrensen mot Sverige til Narvik. De elektriske lokomotivene av type El. 3 og El. 4 som ble levert allerede i 1925-1929 var utstyrt med nettbremse, eller rekuperasjonsbremse som det het den gangen. Datidens teknikk med motoren direkte koblet til nettet via en transformator førte til tungvinn betjening og generering av høye spenninger i nettet. Funksjonen ble derfor lite brukt. De nye malmtogslokomotivene IORE levert fra 2000 er basert på moderne teknologi og er utstyrt med nettbrems. På vei ned til Narvik kan ett malmtog bremset av IORE levere tilbake elektrisk effekt nok til å forsyne et tungt tog på vei opp samtidig.
For eldre typer elektriske tog som ikke har nettbremse (for eksempel El. 14), kan likevel banemotorene brukes som generatorer ved bremsing. Da brennes den elektriske energien av i egne bremsemotstander som ofte er plassert på taket. Dette kalles motstandsbremse.
Hvor mye energi kan spares?
Normalt kan kanskje 1/3 av energien gjenvinnes ved regenerativ bremsing med batteridrift; de tapte 2/3 blir stort sett til varme. Gjenvinningsgraden avhenger av faktorer som batteriets tilstand og ladningsprosessens effektivitet. For jernbanedrift, hvor energien kan overføres direkte til andre tog, regnes det med en effektivitet på 60 %, potensielt opptil 91 %. Men selv om gjenvinningsgraden er høy, kan ikke selve bremseeffekten bli sterk dersom bare en liten del av togets hjul er motordrevet og følgelig potensielt regenerativt bremsende.


Sysco.
Sysco AS ble stiftet 2. juli 2004. Selskapet holder til på Karmøy. De ansatte i selskapet har lang erfaring fra IT-bransjen. Mange av kundene er innen energi, olje/gass og offentlig sektor. Selskapet har over 40 ansatte og kontorer i Haugesund, Stavanger og Bergen. De ansatte eier selskapet.


Dan Pettersen.
Dan Pettersen (født 4. juni 1975) ble i 2007 domfelt for medvirkning til NOKAS-ranet i Stavanger 5. april 2004. Pettersen klargjorde alle våpen og alt utstyr som ble benyttet i ranet, men var ikke med på selve ranet. Pettersen var eier av huset ikke langt fra ransstedet i Stavanger – som ble benyttet som «base».
Pettersen telte opp 56 millioner kroner, og sørget for at ranere og utbyttet kom seg umerket ut av Stavanger i ukene etter ranet. Pettersen stelte Johnny Thendrup som var skutt under ranet.
I Stavanger tingrett ble Pettersen dømt til 15 års fengsel, i Gulating lagmannsrett ble straffen redusert til 8 års fengsel. Etter at saken ble anket til Høyesterett ble den endelige straffen fastsatt til 11 års fengsel. Pettersen ble forsvart av advokat Brynjar Meling og Erling Kjærmann i tingretten og lagmannsretten. For Høyesterett var Bent Endresen forsvarer.
I en pause i ankeforhandlingene i Gulating lagmannsrett angrep Pettersen medtiltalte Thomas Ingebrigtsen. Dette resulterte i at det ble opprettet straffesak mot Pettersen.


Rentes rente.
Rentes rente er rente på opptjente, men ikke utbetalte renter.
Eksempelvis kan man tenke seg at der står kr. 1 000,- i banken i et år til 7% rente og vokser til kr. 1070,- ved første årsskifte. Året etterpå er beløpet igjen vokst med 7% og er ikke kr 1140,- men 1144,90 fordi renten tilfaller også forrige års rente. På grunn av rentesrenten kan sparing gi god utbetaling ved høy rente, hvis ikke gevinsten spises opp av skatt og inflasjon.
Tilsvarende vil gjeld ofte oppleves som vanskelig å få til å gå ned, mens en blir hjulpet av skatt og inflasjon. Det er derfor et godt råd å alltid betale forfalte renter før de blir lagt til gjelden.


Nenad Bogdanović.
Nenad Bogdanović (serbisk kyrillisk: Ненад Богдановић) (født 12. mai 1954, død 27. september 2007) var borgermester av Beograd fra oktober 2004 til sin død. Han døde 27. september 2007 av kreft, 53 år gammel.


Taylor Hawkins.
Taylor Hawkins (egentlig Oliver Taylor Hawkins, født 17. februar 1972 i Fort Worth, Texas) er trommeslager i det kjente amerikanske rockebandet Foo Fighters.
Før han ble med i Foo Fighters var han trommeslager for Alanis Morissette. I 2005 ble han kåret til «Best Rock Drummer» av det britiske trommemagasinet Rhytm.


Fylkesvei 428 (Vestfold).
Fylkesvei 428 i Vestfold går mellom Teige i Tønsberg og Borgheim i Nøtterøy kommune. Veien er 6,9 km lang.
Eksterne lenker.
428


Andreas Tylden.
Andreas Tylden (født 27. juli 1978) er en norsk musiker, journalist og art director, oppvokst og bosatt i Oslo. Han var vokalist i det norske hardcore/punk/screamobandet JR Ewing i perioden 1998–2006, var også med på å starte opp heavy metal-bandet Thunderbolt i 1998 som gitarist, har vært sessionbassist for det norske bandet Amulet på platen "Freedom Fighters" (2003) og i 2007 startet han opp ALTAAR.
I 2006 dukket Tylden opp i Joachim Triers kritikerroste film Reprise. Her spiller han den eksentriske gitaristen «Rune» i punkbandet «Kommune» og retrofadesen «The Mondo Topless».
Han er sønn av platedirektør Audun Tylden
Tylden overtok høsten 2008 rollen som konstituerende redaktør i gratisavisen Natt&Dag og har siden jobbet som sjefredaktør og publisher.


Orion-armen.
Melkeveiens struktur - I diagrammet er Orion- Armen kalt "Local Spur". Solsystemet er markert med en gul flekk.
Orion-armen er en mindre spiralarm av Melkeveigalaksen. Solsystemet inkludert Jorden ligger i denne.
Orion-armen har fått navn fordi sett fra Jorden ligger den nær stjernebildet Orion. Armen ligger mellom Skytten-armen og Persevs-armen som hver seg er to av de 4 hovedarmene i galaksen.
Solsystemets plass i dette er tilnærmet 8 000 parsec eller 26 000 ± 1 400 lysår fra galaksesenteret. På illustrasjonen kalles Orionarmen Local Spur og er farget brun, med solen som en gul flekk i denne.


Pausanias (general).
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en spartansk general i det 5. århundre f.Kr. Han var nevø av Leonidas I og tjente som regent etter sin onkels død, siden sønnen til Leonidas, Pleistarkos, fremdeles var mindreårig. Han var ansvarlig for den greske seieren over Mardonios og perserne i slaget ved Plataiai i 479 f.Kr. og var leder for det hellenske forbund som ble opprettet for å gjøre motstand mot den persiske aggresjonen i perserkrigene.
Etter de greske seirene ved Plataiai og slaget ved Mykale, mistet spartanerne interessen for å frigjøre de greske byene i Lilleasia. Men da det ble klart at Athen ville dominere det hellenske forbundet i Spartas fravær, sendte Sparta Pausanias tilbake for å lede forbundets militærvesen.
Pausanias ble i 478 f.Kr. mistenkt for å konspirere med perserne mens han var spartansk regent og tilbakekalt til Sparta. Han ble frikjent og forlot Sparta på en trirem fra byen Hermione. Pausanias tok Bysantium og løslatte noen av krigsfangene som var venner og forbindelser av kongen av Persia. Etterpå hevdet han at fangene hadde flyktet. Han sendte et brev til kong Xerxes I (sønn av Dareios I) hvor han sa at han ønslet å gjøre ham en tjeneste, at han ønsket å gifte seg med kongens datter og hjelpe til med å føre Sparta og Hellas under persisk kontroll.
Etter at han mottok et brev fra Xerxes hvor han gikk med på planene, begynte Pausanias å kle seg i persiske klær og oppføre seg etter persiske skikker. Mange spartanske allierte sluttet seg til den athenske siden på grunn av Pausanias' arroganse. Spartanerne kalte ham igjen tilbake, og Pausanias returnerte siden han ikke ønsket å bli mistenkt for persiske sympatier. Da han ankom Sparta, fengslet eforene ham, men han ble senere løslatt. Ingen hadde nok bevis til å dømme et medlem av kongefamilien, selv om noen heloter vitnet om at han hadde tilbudt enkelte heloter frihet dersom de sluttet seg til ham i et opprør.
En av budbringerne som Xerxes og Pausanias hadde brukt til å kommunisere åpnet brevet og gav nesten nok beviser som de spartanske eforene trengte. Senere overvåket de Pausanias for å sikre at bevisene var sikre, de hadde bestemt seg for å arrestere Pausanias i gaten, men han ble tipset om dette og flyktet ved å løpe til et tempel. Eforene barrikaderte dørene, satte vakter utenfor og forsøkte å sulte ham ut. Da Pausanias var døden nær, bar de ham ut, og så snart han kom utenfor, døde han. Etter å ha gravlagt ham i nærheten, fortalte guden ved Delfi, Apollon, dem at de skulle flytte Pausanias' grav til stedet hvor han døde. (Thukydid 1.128-136) Kimon og athenerne ble så ledere av det hellenske forbundet som gav dem makt til å opprette det athenske sjøforbundet.


Glattbiller.
Glattbiller (Phalacridae) er en familie av små, mørke, glatte og blanke biller. De kan ligne på mycelbiller (Leiodidae), men skiller seg klart fra disse på formen på antennene. Man finner dem oftest på blomster, der de spiser pollen. Noen arter lever av rustsopper. Det er funnet elleve arter i Norge.
Utseende.
Små (1 – 3,3 mm), ovale, blanke og glatte biller. Hode, brystskjold og dekkvinger danner en jevn kurve. På farge er de oftest mørkt brunlige eller svarte. Sidekantene på brystskjoldet og dekkvingene er markerte og noe avflatede. Oversiden er sterkt hvelvet, undersiden flat. Hodet er temmelig stort og bredt med lite utstående fasettøyne. Antennene varierer i lengde men er aldri spesielt lange, de består av 11 ledd og ender i en tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt uten tydelig punktering. Dekkvingene er jevnt rundet tilspisset bakover, vanligvis uten tydelige punktrekker. På hver side av midtsømmen er det en påfallende, dyp sømstripe i alle fall i den bakerste delen. Beina er korte, føttene er fem-leddete men det fjerde leddet er svært lite slik at det ser ut som fire ledd. I alle fall ett av fotleddene er tolappet.
Levevis.
Både larver og voksne biller kan finnes på blomster, særlig av planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), spesielt på litt fuktige steder. De spiser pollen. Artene i slekten "Phalacrus" er knyttet til rustsopper, som er parasitter på ulike slags planter. De spiser soppenes sporer. En vanlig art er "Phalacrus substriatus", som lever på rustsopper som angriper starr ("Carex" spp.) på myrer.
Systematisk inndeling / norske arter.
Det er registrert 638 arter, fordelt på 52 slekter. Denne oversikten har fokus på de norske artene.


Barkespade.
Barkespade er et grovt verktøy for å flekke barken av trær med håndkraft. Barkespaden består av et flatt jern montert på et skaft. Den var alminnelig i skogbruk før i tiden. I dagens skogbruk fjernes barken maskinelt.


Fylkesvei 430 (Vestfold).
Fylkesvei 430 i Vestfold går mellom Elgestad i Nøtterøy og Husøy i Tønsberg kommune. Veiens lengde er 3,9 km.
Eksterne lenker.
430


Bajkalbanen.
Bajkalbanen (russisk:"Кругобайкальская железная дорога" eller "Кругобайкалка") er en delvis nedlagt jernbanestrekning i Russland. Jernbanen går/gikk mellom Irkutsk og Sljudjanka i Sibir, og var tidligere en del av Den transsibirske jernbanen. Sporet mellom Irkutsk og Bajkal er fjernet, men banedelen mellom Bajkal og Sljudjanka eksisterer fremdeles, og er en severdighet der den går langs vestsiden av Bajkalsjøen, delvis gjennom tunneler og på bruer og viadukter over elver og kløfter. Strekningen mellom Bajkal og Sljudjanka er 89 km lang. Til sammen var strekningen Irkutsk – Bajkal – Sljudjanka 161 km.
Opprinnelig omfattet Bajkalbanen også strekningen videre på østsiden av Bajkalsjøen mellom Sljudjanka og Mysovaja (som i dag heter Babusjkin). Denne delen er fremdeles del av Den transsibirske jernbanen. Endestasjon for dagens trafikk på Bajkalbanen er Sljudjanka II, mellom Sljudjanka I (hovedstasjon for Sljudjanka) og Kultuk.
Planleggingen av en jernbaneforbindelse mellom Irkutsk og sørenden av Bajkalsjøen begynte i 1888. Etter at man hadde vurdert flere alternativer, ble det bestemt å bygge jernbane langs elva Angara fra Irkutsk til Bajkal, og videre langs den bratte vestsiden av Bajkalsjøen til Kultuk og Sljudjanka i sør.
Arbeidet med jernbanen fra Irkutsk til Bajkal startet i 1896, og delstrekningen ble åpnet for trafikk i oktober 1898. Mot nordøst begynte arbeidet med jernbanen fra Mysovaja til Kultuk mot slutten av 1899. Arbeidet med banen videre til Bajkal begynte våren 1902, og hele strekningen ble åpnet i september 1904. Det gikk kombinert jernbaneferge og isbryter over Bajkalsjøen mellom 1899 og 1904, og ved behov også helt fram til 1917. Dobbeltspor ble bygd mellom 1911 og april 1914.
Mellom 1947 og 1949 ble det bygd vei og jernbane over fjellet mellom Irkutsk og Sljudjanka. Den nye jernbanestrekningen tok over trafikken fra den gamle banen langs Angara og Bajkalsjøens vestside. I 1956 ble det bygd kraftstasjon i elva mellom Irkutsk og Bajkal, og sporet mellom Irkutsk og Bajkal ble revet. I 1962 ble det ene av de to sporene mellom Bajkal og Sljudjanka revet igjen. Det bevarte sporet ble delvis flyttet inn mot midten av banelegemet i 1988.
Strekningen mellom Bajkal og Sljudjanka ble vernet i 1982. I dag går det lokaltog på det bevarte sporet på strekningen. Sommerstid går det også tog direkte fra Irkutsk via Sljudjanka til Bajkal to dager i uka.


Aristagoras.
Aristagoras var lederen for Milet sent i det 6. århundre f.Kr. og tidlig i det 5. århundre f.Kr.
Han var sønn til Molpagoras og svigersønn (og nevø) til Histiaios som perserne hadde plassert som tyrann i Milet. Aristagoras fikk kontroll over byen da Histiaios ble utnevnt som rådgiver for den persiske kong Dareios I. Da Naxos gjorde opprør i 502 f.Kr., ba de persiske overherrene på øya Aristagoras om hjelp, og han gikk med på dette siden han antok at han ville bli anerkjent som hersker over øya. Han allierte seg med Artafernes, den persiske satrapen i Lydia, og fikk en flåte. Aristagoras kranglet med admiralen Megabates under invasjonen som så informerte innbyggerne på Naxos om at flåten var på vei.
Invasjonen slo feil og alliansen med Artafernes falt fra hverandre. I et forsøk på å redde seg selv fra Persias vrede, begynte han å planlegge et opprør med mileterne og andre joniere. Imens håpet Histiaios fra sin post i Persia å begynne sitt eget opprør i Milet slik at perserne ville knuse det og gjeninnsette ham som tyrann. I Milet fikk Aristagoras i 499 f.Kr. støtte av de fleste av innbyggerne med unntak av historikeren Hekataios. Et demokrati ble etablert og snart gjorde også andre joniske byer opprør mot perserne. Dermed startet det joniske opprøret.
Aristagoras reiste så til fastlandet i Hellas for å skaffe støtte til opprøret. I Sparta møtte han kong Kleomenes I og hevdet at en forebyggende invasjon av Persia ville bli enkel, der var mange rikdommer på veien og hovedstaden Susa var «bare» tre måneder unna. Kleomenes forkastet dette tilbudet, men Aristagoras lyktes bedre i Athen, siden det var enklere å overbevise en forsamling på tusenvis av athenere enn det var å overbevise en spartansk konge, ifølge Herodot.
Med athensk hjelp ledet Aristagoras angrepet på Sardis, den persiske hovedstaden i Jonia. Men da det joniske opprøret til slutt ble slått ned og Histaios var gjeninnsatt som tyrann, flyktet Aristagoras til Thrakia hvor han forsøkte å etablere en koloni ved elven Strymon på samme sted som den senere athenske kolonien Amfipolis. Han ble drept av thrakerne mens han angrep en av de thrakiske nabolandsbyene.


Afrikas Champions League.
Afikas Champions League (ofte omtalt som CAF Champions League) er en årlig internasjonal fotballturnering for klubblag i Afrika, som arrangeres av "The Confederation of African Football" (CAF). Turneringen er den øverste på klubbnivå i Afrika og de beste klubbene fra de afrikanske fotballigaer er invitert til å delta i turneringen. Turneringen motsvarer UEFA Champions League i Europa.
På grunn av en sponsoavtale medteleselskapet Orange, er det offisielle navnet på turneringen Orange CAF Champions League.
Vinneren av turneringen får plass i VM i fotball for klubblag, en turnering som spilles mellom vinnerene av alle seks kontinentale turneringene.
Historikk.
I 1997 "Afikas Champions League" overtok etter de tidligere turneringene "Afrikas Cup of Champions Clubs" som eksisterte fra 1964–1996, "CAF cup" og "CAF Cup Winners Cup".
Struktur.
Turneringen starter vanligvis i januar og varer til november.
Turneringen er åpen for alle vinnere av nasjonale ligaer som er tilknyttett CAF, samt vinneren av turneringen året før. Fra 2004 fikk også de 12 best rangerte landene i CAF lov til å stille med sine 2 beste lag fra sin nasjonale liga. Disse landene rangeres på grunnlag av hvordan klubbene til nasjonene har gjort det i turneringen siste 5 år. Tilsammen består turneringen av 64 lag.
Turneringen starter med doble utslagskamper (hjemme – borte) i 3 runder, innledende (64 lag), 1 runde(32 lag) og 2 runde(16 lag).
Taperne av 2 runde ender opp i turneringen Confederations Cup og møter de siste 8 lagene fra denne turneringen.
Vinnerne av 2 runde deles opp i 2 grupper med 4 lag i hver. De 2 beste fra hver gruppe kvalifiserer seg til semi-finaler og vinnerne herfra møtes i finalen.
Pengepremier.
I 2006 sesongen ble $3.5 millioner utdelt i pengepremier. Pengene går til de beste 8 lagene, samt deres nasjonale forbund.
Grunnen til at det står * 2 er fordi det er 2 klubber som taper hver semi-finale og siden det er 2 grupper, så vil det være 2 som kommer på 3 plass og 2 som kommer på 4 plass i gruppespillet. I tillegg får vinneren $1 million for å kvalifisere seg til Verdensmesterskapet i fotball for klubblag.


RM.
Rm.
Rm brukes ofte som forkortelse for Real-master
rm.
Kommando for å fjerne filer i Unix/Linux


Tabu Recordings.
Tabu Recordings er et norsk plateselskap som ble startet i 2003 og eies av Tuba Records. Tabu Recordings utgir norske heavy metal-band.


Tuba Records.
Tuba Records er et uavhengig, norsk plateselskap og distribuerer både norsk og utenlandsk musikk. Tuba Recordings eier fire underselskap: Port Azur Recordings, Bauta, Tabu og MeloDisc.
Selskapet hadde i 2006 en omsetning på ca 13 millioner kroner og 31. desember 2006 kjøpte Bonnier Amigo Music Norway 100% av aksjene i Tuba Records.


Nigeriansk Premier League.
Den Nigerianske Premier League (NPL) er det høyeste nivået på nasjonal fotball i Nigeria. Den het "Nigeriansk 1. divisjon" frem til 2004.
Struktur.
Ligaen består av 20 lag der de 4 dårligste rykker ned til 1. divisjon. Denne divisjonen er delt opp i 2 avdelinger, "1 divisjon Avd A" og "1 divisjon avd B".
Lag i ligaen sesongen 2006.
Oversikt over klubbene som er med i ligaen i sesongen 2006.
Sluttplassering for sesongen 2005 står etter lagets hjemsted


Halifax Town AFC.
Halifax Town Association Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Conference National. Klubben ble stiftet i 1911, ble valgt inn i The Football League i 1921 og ble degradert fra The Football League i 2002. «The Shaymen», som er kallenavnet til Halifax Town, spiller hjemmekampene sine på The Shay i Halifax. Byen Halifax ligger i den engelske regionen Yorkshire og Humber.
Pga økonomiske problemer ser det ut til at det går mot slutten for Halifax Town AFC.


Fylkesvei 520 (Vestfold).
Fylkesvei 520 i Vestfold går mellom Toverød i Stokke og Askehaug i Tønsberg kommune. Veiens lengde er 11,6 km.
Eksterne lenker.
520


Vilhelm Schjelderup.
Kristian Vilhelm Schjelderup (født 7. desember 1931) er en norsk lege og akupunktør. Schjelderup er en av pionerene innen naturmedisin i Norge, og en viktig brobygger mellom konvensjonell skolemedisin og alternativ medisin. Han er sønn av professor Harald Krabbe Schjelderup.
Arbeid og virke.
Vilhelm Schjelderup ble ferdig lege i 1956. Han har arbeidet innen psykiatrien, som distriktslege i Asker, i Helsedirektoratet, som overlege for fengselstjenesten i Oslo, som rådgivende lege ved trygdekontor, i Blå Kors og ved et senter for helhetsterapi i Tønsberg. I tillegg driver han med forskning, foredrags- og forfattervirksomhet.
Schjelderup utdannet seg til akupunktør ved Nordisk akupunkturskole 1973–1976 som en av de første legene i Norge. Han har siden deltatt på en rekke internasjonale kongresser i akupunktur og publisert flere faglige artikler i utlandet. Han har utgitt flere omstridte bøker om alternativ medisinsk behandling. Han har også vært faglig medarbeider i Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin.
Vilhelm Schjelderup har i tillegg til legegjerningen vært initiativtaker og pådriver for fadderforeningen Tso Pema Tibetansk skole, som har støttet opprettelse og drift av etterhvert flere skoler i Nord-India og Nepal. Skolene er primært opprettet for å gi barn av tibetanske flyktninger og tibetansktalende og -kulturelle barn i Nepal en god utdannelse der undervisning i deres eget språk og deres egen kultur inngår i fagkretsen.
Schjelderup er æresmedlem i British Medical Acupuncture Society og Norsk Forening for Helhetsmedisin. Han bor på Tjøme i Vestfold. I 1991 meldte han seg ut av Den norske lægeforening.


Godzilla vs. Biollante.
Godzilla vs. Biollante (ゴジラVSビオランテ,) er en japansk film fra 1989 regissert av Kazuki Omori. Dette er den syttende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Puerto Rico (Gran Canaria).
Playa de Puerto Rico (Mogán, Gran Canaria)
Puerto Rico er en turistby på sørkysten av Gran Canaria. Byen regnes som det mest værsikre stedet på Gran Canaria og temperaturene ligger på rundt 20-25 grader om vinteren. Fra flyplassen tar det ca 45 minutter med buss, avhengig av hvor mange stopper som foretas underveis. Et annet alternativ er taxi.
Puerto Rico har opplevd massiv utbygging de siste årene, så nær sagt alt er kunstig oppbygd.


Jonia.
Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet. Den bestod av en trang kyststripe fra Fokaia i nord nær munningen av elven Hermos (nå Gediz) til Milet i sør nær munningen til elven Maiander og inkluderte øyene Kios og Samos. Den var avgrenset av Aiolia i nord, Lydia i øst og Karia i sør.
Opprinnelse.
Ifølge allmenn gresk tradisjon ble byene i Jonia grunnlagt av migranter fra den andre siden av Egeerhavet, og deres bosetninger var forbundet med den legendariske historien til den joniske rasen i Attika etter påstanden om at kolonistene ble ledet av Neleos og Androklos, sønner av Kodros, den siste konge av Athen. Etter dette synet var den «joniske migrasjonen» som den ble kalt av senere kronologier, datert av dem til 140 år etter trojanerkrigen, eller 60 år etter herakleidenes tilbakekomst til Peloponnes.
Senere forskning (per 1910) gir ingen bestemt dato, men har en tendens til å støtte den folkelige greske idéen om at Jonia fikk sine viktigste greske element nokså sent, etter at dorerne ankom, og derfor etter den egeisk kultur. Det eneste egeiske objektet som før 1910 var funnet i eller nær Jonia, er noen rester fra den svært sene minoiske tid ved Milet.
Det er usannsynlig at alle de greske kolonistene var fra den fåtallige joniske rasen. Herodot forteller oss at bosettere var fra mange forskjellige stammer og byer i Hellas, et faktum som også er indikert av de lokale tradisjonene til byene, og at de blandet seg i giftemål med innfødte raser. I Asia fikk grekerne forskjellige navn som var varianter av «jonisk» som "Yona" på Pali, Yavana på sanskrit og det moderne persiske "Yūnān" for Hellas. Josefus relaterer jonierne til den bibelske karakteren Javan, sønn av Jafet: «Men fra Javan kommer Jonia og alle grekerne». I gresk mytologi regnes Ion som grunnleggeren av den joniske stamme. Han var sønn av Kreusa, datter av Erekteos. Hans far var enten Kreusas ektemann Xuthos (ifølge Hesiods "Eoiai") eller Apollon (ifølge Euripides).
Geografi.
Det var tolv byer som ble kalt joniske i historisk tid. Dette var en ordning som var kopiert slik det var antatt (Herodot I.145) fra grunnleggingen til de joniske byene i Hellas som opprinnelig okkuperte territoriet nord på Peloponnes som senere ble holdt av akhaiene. Disse var fra sør til nord Milet, Myos, Priene, Efesos, Kolofon, Lebedos, Teos, Erythrai, Klazomenai og Fokaia, i tillegg til Samos og Kios. Smyrna var opprinnelig en aiolisk koloni, men ble senere erobret av jonierne fra Kolofon og ble en jonisk by, en hendelse som fant sted før Herodots tid. Men i hvilken periode den ble tatt inn som medlem av forbundet er ukjent.
De joniske byene dannet en religiøs og kulturell, men ikke politisk eller militær, konføderasjon (se det joniske forbund). En av karakteristikkene for denne var deltagelsen i den panjoniske festivalen ("Panionia"). Denne festivalen fant sted på den nordlige fjellsiden av Mykale på en helligdom kalt Panionium. I tillegg til den panjoniske festivalen ved Mykale som ble feiret hovedsakelig av de asiatiske jonierne, deltok både europeiske og asiatiske joniere på Delos hver sommer for å tilbe i tempelet til den deliske Apollon.
Men i likhet med Amfiktyonia i Hellas, var det joniske forbundet mer av en hellig enne politisk karakter. Hver by nøt absolutt autonomi, og selv om felles interesser ofte forente dem i et felles politisk objektiv, dannet de aldri en reell konføderasjon som den til akhaiene eller boeotierne. Rådet til Thales fra Milet om å samles i en politisk union ble forkastet.
Jonia var av liten utstrekning og var ikke over 144 km i lengde fra nord til sør med en bredde som varierte mellom 32 og 48 km, men til dette må halvøya Mimas legges til, sammen med de to store øyene. Kystlinjen var så intrikat at reisen langs bredden ble anslått til nesten fire ganger en direkte reise. En stor del av område bestod av fjell. Av disse var de mest slående Mimas og Korykos på halvøya som strekker seg mot vest mot øya Kios, Sipylos nord for Smyrna, Korax som strakte seg sørvestover fra Smyrnabukta og gikk ned til sjøen mellom Lebedos og Teos og den sterkt markerte rekken til Mykale, en fortsettelse av Messogis i det indre som danner området Trogilium eller Mykale på den andre siden av Samos. Ingen av disse fjellene når en høyde på 1300 moh.
Distriktet bestod av tre ekstremt fruktbare daler som var dannet av tre elver, blant de største i Lilleasia: Hermos i nord som flyter ut i Smyrnabukta, men et stykke fra byen med navnet, Caster som fløt under murene på Efesos og Maiander som i antikk tid rant ut i sjøen som lå ved murene til Milet, men som gradvis har blitt fylt opp av elvens avsetninger. Med det merkelig fine klimaet som deler av Lilleasia har vært berømt for i alle tidsaldre, nøt Jonia ryktet i antikken for å være den mest fruktbare av de rike provinsene i Lilleasia, og selv i moderne tid produserer den rikelig med frukt av alle slag, og rosinene og fikenene fra Smyrna forsyner nesten alle markedene i Europa.
Koloniene ble naturligvis velstående. Milet var særlig på et tidlig tidspunkt en av de viktigste kommersielle byene i Hellas, og ble i sin tur forelder av tallrike andre kolonier som strakte seg rundt breddene til Svartehavet og Propontis fra Abydos og Kyzikos til Trapezos og Pantikapaium. Fokaia var en av de første greske byene viss sjøfolk utforsket kystene i det vestlige Middelhavet. Efesos ble tidlig en blomstrende by selv om den ikke sendte ut viktige kolonier.
Historie.
Den første hendelsen i historien til Jonia som vi har troverdige kilder om er kimmernes inntog som herjet en stor del av Lilleasia, inkludert Lydia, og plyndret Magnesia ved Maiander, men ble hindret i sitt angrep på Efesos. Denne hendelsen kan ha vært i midten av det 7. århundre f.Kr. Rundt 700 f.Kr. invaderte Gyges, den første mermnaidekongen av Lydia, territoriene til Smyrna og Milet og skal ha tatt Kolofon slik hans sønn Ardys tok Priene. Men den var ikke før styret til Krøsus (560–545 f.Kr.) at byene i Jonia falt under lydisk styre.
Nederlaget til Krøsus for Kyros ble fulgt av erobringen av alle de joniske byene. Disse ble undersåtter av det persiske monarkiet sammen med de andre greske byene i Asia. I denne posisjonen hadde de en betydelig autonomi, men var for det meste underlagt lokale despoter som for det meste var innsatt av den persiske kongen. Det var på oppfordring fra en av disse despotene, Histiaios av Milet, at de viktigste byene rundt 500 f.Kr. satte i gang det joniske opprøret mot Persia.
De fikk først støtte av athenerne og Eretria, og med deres hjelp trengte de inn i det indre og brente Sardis, en hendelse som til slutt førte til den persiske invasjonen av Hellas. Men flåten til jonierne ble beseiret utenfor øya Lade, og ødeleggelsen av Milet etter en beleiring ble fulgt av gjenerobringen av alle de asiatiske grekerne, både de på øyene og de på fastlandet.
Seirene til grekerne under den store perserkrigen frigjorde deres slektninger på den andre siden av Egeerhavet. Seieren i slaget ved Mykale i 479 f.Kr. sikret deres frigjøring og skyldtes i stor grad jonierne selv. De ble dermed avhengige allierte av Athen (se det athenske sjøforbundet), men de beholdt sin autonomi som de beholdt til Antalkidas-freden i 387 f.Kr. som igjen plasserte under det nominelle herredømmet til Persia i likhet med de andre greske byene i Asia.
Men det ser ut til at de beholdt en betydelig del av friheten frem til Aleksander den store invaderte Lilleasia. Etter slaget ved Granicus underla de fleste joniske byene seg under erobreren. Milet holdt alene ut og ble redusert gjennom en lang beleiring (334 f.Kr.. Fra denne tiden av falt de under herredømmet til etterfølgende makedonske herskere av Asia, men fortsatte med unntak av Milet å nyte godt av velstanden under disse greske dynastiene. Etter dette ble de del av den romerske provinsen Asia.


Godzilla vs. King Ghidorah.
"Godzilla vs. King Ghidorah" (ゴジラVSキングギドラ) er en japansk film fra 1991 regissert av Kazuki Omori. Dette er den attende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Fylkesvei 523 (Vestfold).
Fylkesvei 523 i Vestfold går mellom Hesby og Auli i Tønsberg kommune.
Traséer: Hesby – Sem (1,0 km), Semsbyen – Auli (0,3 km)
Eksterne lenker.
523


Godzilla vs. Mechagodzilla II.
"Godzilla vs. Mechagodzilla II" (ゴジラVSメカゴジラ) er en japansk film fra 1993 regissert av Takao Okawara. Dette er den tjuende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Godzilla vs. Mothra.
"Godzilla vs. Mothra" (ゴジラVSモスラ) er en japansk film fra 1992 regissert av Takao Okawara. Dette er den nittende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Godzilla vs. SpaceGodzilla.
"Godzilla vs. SpaceGodzilla" (ゴジラVSスペースゴジラ) er en japansk film fra 1994 regissert av Kensho Yamashita. Dette er den tjueførste filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Usher.
Usher Raymond IV (født 14. oktober 1978 i Dallas, Texas) er en hiphop-, soul- og R&B-artist som bor i Atlanta i Georgia. Hans mor, Jonetta Patton (kalt J-Pat), var også en artist, og hun er hans manager. Begge to sier de elsker å jobbe med hverandre fordi de har et så utrolig godt forhold. Usher har også en bror, James Lackey Raymond. Han studerer for tiden og er 19 år pr. i dag. Usher søkte opp faren etter at han begynte i musikk industrien. Han fant da faren som var avhengig av dop og prøvde å hjelpe han med å betale både regninger og kjøpte et hus til han. Etter hans tredje album kom ut døde faren hans samme året. Det var moren som introduserte Usher for verden i en alder av seks år da han sang solo i et kor på et high school skoleball i Dallas. Han sier han er en stor fan av Michael Jackson, og har tatt mye av hans verk i sine egne sanger og musikkvideoer. På Jackson's begravelse sang Usher Jackson's sang "Gone too soon".
Det er en stund siden Usher kom med sitt siste album (2004) siden han har vært med og hjulpet ofrene for orkanen Katrina som herjet i New Orleans. Han har også gitt ut en film som heter "In The Mix" som kom til Norge i 2006, han har også hatt en hovedrolle på Broadway. Han er blitt en forretningsmann på siden av artistkarrieren. Usher er også deleier i basketlaget Cleveland Cavaliers. I november 2007 fikk han en sønn, Usher Raymond V.
Album.
Usher la ut sitt første album da han var 16 år. Det var albumet "Usher". Det kom i 1994 og de største hitene der var «Call Me A Mack», «Can U Get With It» og «Smile Again».
Det neste albumet som kom da var "My Way" som kom i 1997. Dette var et album som solgte 450 000 kopier den første uka og kjempehiten «My Way» lå på de amerikanske hitlister i 12 uker. «Nice And Slow» en annen hit lå på den listen i 5 uker. Andre hitter som «U Make Me Wanna», «Pop Ya Collar» og «Bedtime».
Etter det kom «pausealbum»et "Live". Det var et album med en rekke live-versjoner av tidligere sanger som kom i 1999. Den største hiten der ble «Nice And Slow». Den ble også kåret til «årets kjærlighetssang».
Det neste albumet som kom da var "8701". Som ble med en gang et kjempealbum i USA. Den første uka solgte det 600 000 kopier og har solgt over 5 millioner kopier pr. dags dato. Det finner vi hitene «U Remind Me», «U Turn», «I Can't Let U Go», «If I want to», «Can U Help Me» og den triste sangen «Seperated».
Den fjerde utgivelsen til Usher er "Confessions", som er hans mest suksessfulle. Det solgte 1.1 million kopier den første uka(!) og har nå solgt over 12 millioner kopier. Det sies å være det albumet som gjorde Usher til en superstjerne. Der finner vi hitene «Yeah», som var på de norske hitlistene i 22 uker og 19 uker i USA, «Burn», «Confessions part 1,2», «Caught Up», «Throwback» og «My Boo»
Usher ga i 2008 ut sitt femte studioalbum, Here I Stand.
Han har over tretti millioner solgte platealbumer og vunnet fem Grammy-priser.
Han er manager til Justin Bieber.


Fylkesvei 931 (Østfold).
Fylkesvei 931 i Østfold (Lundestadveien) går mellom Lundestad og Berg kirke i Halden. Veiens lengde er 2,0 km.
Eksterne lenker.
931


Jani Liimatainen.
Jani Allan Kristian Liimatainen (født 9. september 1980 i Kemi) er en finsk musiker. Han er mest kjent som den tidligere gitaristen i bandet Sonata Arctica. Liimatainen var medlem av Sonata Arctica fra bandet ble startet i 1996 og fram til 2007, da han ble kastet ut av bandet, grunnet av en militærtjeneste som ble unngått i flere år. Han var også med i bandet Altaria fra 2000 til 2005 som gitarist og keyboardspiller.
På Sonata Arcticas album "Reckoning Night" debuterte han også som sangskriver med sangen «My Selene». Han har også vert med(er med i?) et finsk pop/rock band kalt "sydänpuu" der han var sanger.


Fylkesvei 921 (Østfold).
Fylkesvei 921 i Østfold går mellom Remmen og Tistedal i Halden. Veiens lengde er 8,5 km.
Eksterne lenker.
921


Fylkesvei 902 (Østfold).
Fylkesvei 902 i Østfold går mellom Veden og Håkeby i Halden. Veiens lengde er 8,1 km.
Eksterne lenker.
902


Raidet på Medway.
Raidet på Medway, også kjent som slaget ved Medway eller slaget ved Chatham var et nederlandsk angrep på flere av de største skipene i Englands marine, som lå ved verftene på elven Medway utenfor Chatham i Kent, under andre anglo-nederlandske krig.
Under Michiel Adriaenszoon de Ruyter nominelle kommando bombarderte og erobret nederlenderne Sheerness. De seilte så opp Themsen til Gravesend og deretter Medway til Chatham. Ved marineverftene brant de tre større og ti mindre skip, og tauet med seg HMS «Unity» og HMS «Royal Charles»; sistnevnte erobring var spesielt ydmykende for den engelske marinen fordi det var dens fremste flaggskip.
Raidet regnes gjerne som den største nederlandske sjøkrigsseier i historien, og som det verste engelske nederlaget. Det førte til at krigen sluttet kort tid etter, med gode vilkår for nederlenderne.
Medway
Medway 1667


Hessens flagg.
Hessens flagg er delt i rødt over hvitt.
Fargene i flagget er avledet av hovedmotivet i forbundslandets våpen, en løve stripet i hvitt og rødt på blått skjold. Dette våpenet ble innført som delstaten Hessens våpen 4. august 1948, men går tilbake til våpnene ført av Storhertugdømmet Hessen og etterfølgeren Volkstaat Hessen, sistnevnte konstituert etter den første verdenskrig. Begge disse førte også flagget i rødt over hvitt. Fargene rødt og hvitt ble offisielt nedfelt i artikkel 66 i forbundslandet Hessens grunnlov av 1. desember 1946. Nærmere bestemmelser fulgte i lov om delstatssymbolene av 4. august 1948. Her ble det fastsatt at flagget skal være i forholdet 3:5 og at statsflagget skal være rødt over hvitt og ha delstatsvåpenet i midten. Dette var nytt, da statsflagget i mellomkrigstiden, innført 5. juli 1923, var rødt-hvitt-rødt der de røde stripene var halvparten så brede som den hvite midtstripen. Flagget i rødt og hvitt, noen ganger i rødt, hvitt, rødt, går likevel hundre år lenger tilbake i tid. Det er kjent fra i alle fall 1820.
Slektskapet med Thüringens flagg og våpen er åpenbart og skyldes gamle dynastiske forbindelser mellom de to landene.


Fylkesvei 865 (Østfold).
Fylkesvei 865 i Østfold går mellom Årbu i Aremark og Østbymoen i Halden. Veiens lengde er 15,7 km.
Eksterne lenker.
865


Fylkesvei 922 (Østfold).
Fylkesvei 922 i Østfold går mellom Kjølen og Holen i Halden. Veiens lengde er 5,9 km.
Eksterne lenker.
922


VM i landeveissykling.
Verdensmesterskapet i landeveissykling arrangeres av UCI hvert år i september/oktober, og består av to øvelser; landeveisritt og individuelt temporitt. VM ble første gang arrangert i 1927.
Temporittet er vanligvis i underkant av 50 kilometer, mens landeveisrittet er rundt 260 kilometer, fordelt på 12-18 runder.
I landeveisrittet er syklistene organisert i nasjonslag. Derfor må de som til daglig er lagkamerater på profesjonelle lag sykle "mot" hverandre, og bare de største sykkelnasjoner får stille med fullt lag. Fram til 1995 var det egne konkurranser for amatører.
De samme konkurransene arrangeres også for kvinner og for U-23, men er da noe kortere. I U23-klassen får ikke ryttere som sykler for lag på det øverste nivået delta.
Lagtempo ble innført i 2012 etter å ha vært ute av programmet siden 1994, denne gangen for seks ryttere, og det er kommersielle lag, ikke nasjoner som deltar.
Regnbuetrøya.
Verdensmesteren i landeveisritt får rett og plikt til å sykle i den stripete regnbuetrøya i alle landeveisritt fram til neste mesterskap. Verdensmesteren på tempo får tilsvarende rett og plikt i alle temporitt.
Alle tidligere verdensmestere har disse regnbuestripene på kraven og nederst på ermet.


Niedersachsens flagg.
Niedersachsens flagg er en vannrett delt trikolor i de tyske fargene svart, rødt og gult med forbundslandets våpenskjold midt i flaggduken. Niedersachsens våpen viser en springende hvit hingst på rødt felt. Flagget er i forholdet 2:3.
Fra 1946 og fram til delstatsflagget ble endelig fatsatt, gjorde et rødt flagg med hingsten tjeneste som Niedersachsens flagg. Etter heftige diskusjoner om flaggspørsmålet ble dette likevel ikke valgt, og heller ikke flaggene eller fargene til noen av de områdene som ble samlet i det nye forbundslandet. I stedet ble de tyske fargene valgt som grunnlag for flaggduken. Flagg og våpen ble fastsatt ved lov 13. oktober 1952. Statsflagget er et splittflagg av det ordinære delstatsflagget.
Tre tyske forbundsland har flagg basert på de tyske fargene svart, rødt og gult. I tillegg til Niedersachsen er det Rheinland-Pfalz og Saarland.
I Niedersachsen er også flaggene for tidligere selvstendige landområder som gikk opp i det og nydannede forbundslandet etter den andre verdenskrig offisielt anerkjent. Det gjelder Hannovers flagg i gult over hvitt, Oldenburgs blå flagg med rødt kors, Braunschweigs flagg i blått over gult, og Schaumburg-Lippes flagg i hvitt, over rødt over blått.


Masaier.
Masaier danser i tradisjonelle drakter.
Masaier er et delvis nomadisk folkeslag som holder til i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania, i savanneområdet Serengeti-området. Også språket deres kalles Masai. De får mindre og mindre arealer til disposisjon fordi deres tradisjonelle områder stadig blir tatt mer i bruk av andre aktører i Kenya og Tanzania.
Det er antatt at Masaiene kom til området fra det som i dag er det sørlige Sudan og Nildalen rundt 1550, og at de brakte med seg dyreflokker.
Tidligere anslag har beregnet at det bor ca 453 000 masaier i Kenya og 430 000 i Tanzania. Det hefter imidlertid mye usikkerhet til disse tallene, blant annet fordi denne folkegruppen er den eneste som kan reise fritt mellom de to landene. Folkegruppen er blant de mest kjente utenfor Afrika, og de opprettholder mange av sine kulturelle tradisjoner fortsatt, samtidig som de deltar i samfunnslivet lokalt.
Masaiene bor i små, runde jordhus, som gjerne er bygget sammen i lukkede landsbyer som kalles «Enkang». De blir på samme stedet så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet. Det er kvinnene som bygger husene mens mennene sikrer området og tar seg av dyrene.


Godzilla vs. Mechagodzilla.
"Godzilla vs. Mechagodzilla" er en japansk film fra 1974 regissert av Jun Fukuda. Dette er den fjortende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Wayfarer.
Wayfarer er en engelsk seiljolle konstruert av Ian Proctor i 1957. Den ligner noe på Snipe som er mer kjent i Norge, men med noe mer fribord. Den ble opprinnelig bygget i kryssfinér, senere i glassfiber og er utstyrt med bermuda rigg. Båten er meget allsidig og benyttes til regatta, dagsturseiling og turseiling. Båten er ca 16 fot, og bred og dyp nok til at ca tre voksne kan seile i mange timer. Entusiaster har seilt over lange distanser. Mest kjent er Frank Dye som seilte W48 'Wanderer' fra Skottland til Island. Wayfarerens størrelse og stabilitet kombinert med gode seilegenskaper har gjort båten meget populær i engelske seilskoler.
Versjoner.
Selv om dette er en entype-båt, er den produsert i en rekke versjoner. Båten gjenkjennes av seilsymbolet W i storseilet.
Mark I Tre.
Dette var den originale konstruksjonen av Wayfarer. I starten ble den både bygget på lisensiserte båtbyggerier og tilbudt som byggesett for egen bygging. Skroget er bygget på knekkspant og både skrog og dekk er i marine kryssfinér. Frank Dyes berømte W48 var av denne modellen. W48 kan sees på National Maritime Museum Cornwall i Falmouth. Andre, mer enn 40 år gamle båter, deltar fortsatt i teten i regattaer.
En spesiell egenskap ved Wayfarer er at det akter er en stor oppdriftstank. Denne er utstyrt med en luke og brukes som vanntett stuerom. Tilsvarende er det et skott fremom masten. Tilsvarende brukes dermed hele baugen som kombinert vanntett lasterom og oppdriftsrom. Dørken gir plass for to til å sove. Masten er montert slik at den lett kan legges ned bakover. Dette gjør det mulig å passere under lave bruer og gjør båten lett å rigge.
Mark I GRP.
En versjon i glassfiber ble introdusert i 1965. Dette var en nær kopi av versjonene i tre. Mer enn 2000 eksemplarer er bygget av denne versjonen og mange er fortsatt i bruk. Mark I versjonene har ikke noe oppdrift under sidedekket. Dette gjør at disse versjonene ikke så lett går helt rundt dersom en kantrer. I Mark I er oppdrftstankene sammensatt av skrog, skott og dekk. Dette var vanskelig å produsere slik at det forble lufttett.
Mark I ble også bygget i en «composite» versjon der skroget er av glassfiber mens dekket er i lakkert kryssfinér.
Mark II GRP.
Mark II kom i 1974 som en produksjonsforenkling. Her ble oppdriftsrommene støpt sammen med skroget, noe som ga bedre styrke og enklere produksjon. Oppdriftsrommet forut ble gjort noe lavere og strekker seg lenger akterover mot masten. Oppå tanken er det dermed et stuerom mellom tanken og fordekket. Tanken har ikke lenger funksjon som stuerom. Generelt ble stuemulighetene mindre og dårligere med Mark II. Videre ble det lagt oppdrift under sidedekket. Denne oppdriften gjør at denne modellen lettere går helt rundt ved en kullseiling.
En variant, Mark II SD, ble introdusert i 1986. Her ble det oppdrift under dørken slik at båten bel selvlensende. Ulempen er at det økede oppdriftsrommet øker tendensen til å invertere ytterligere og båten blir meget ustabil når den er vannfylt.
Mark 1A.
Denne glassfiberversjonen ble introdusert i 1987. Her kom den fremre oppdriftstanken tilbake i full høyde, men med et indre skilledekk og to luker. Aktenom masten er den lik Mark II. 1A ble bygget som en spesialmodell for turseiling.
Wayfarer Plus S.
Denne versjonen kom i 1991. Wayfarer Plus S er bygget som en sandwich og derved stivere enn de tidligere glassfiberutgavene. Formålet var å skape en glassfiberbåt som hadde tilsvarende stivhet som trebåten. Den fremre oppdriftstanken har samme form som i den originale Mark I, men normalt med kun en inspeksjonsluke. For turseiling er det kurrant å skjære ut til standard lasteluke til forrommet. Mange vil anse dette som den beste versjonen av Wayfarer både til regatta og til turseillas.
Wayfarer World.
Wayfarer World ble introdusert i 1997, konstruert i samarbeid mellom Ian Proctro og sønnen Keith. Denne versjonen skiller seg innvendig vesentlig fra de øvrige og er helt uten treinnlegg. Skroget er dobbelt slik at oppdrift nå er integrert i sidene og under dørken og båten er selvlensende. Forut under fordekket er det åpent stuerom og akter går cockpit helt til akterenden. Denne versjonen er meget rask til å invertere ved kullseiling!
Med World kom det også en spinnakertunnell og mulighet for å bruke asymmetrisk spinnaker på et kort baugspryd. Dog er det begrensninger på hva som er tillatt i regatta. World er blitt tatt godt imot som en modernisering av Wayfarer både til regatta og turseiling. Bl.a. har World krysset Nordsjøen i 1998.
Wayfarer World S Type.
Wayfarer World S er i utgangspunktet maken til Wayfarer World idet en har brukt de samme sandwich konstruksjonen som i Wayfarer Plus S.
Wayfarer i Norge.
Wayfarer ble først introdusert i Danmark av Kristian «Ken» Jensen. Ken flyttet senere til Oslo og dermed kom Wayfarer også til Norge. Pr i dag antar en at det finnes ca 60 Wayfarer joller i Norge.


Fylkesvei 863 (Østfold).
Fylkesvei 863 i Østfold går mellom Fossby og Aremark kirke i Aremark. Veiens lengde er 10,6 km.
Eksterne lenker.
863


Fylkesvei 840 (Østfold).
Fylkesvei 840 i Østfold går mellom Granerud og riksgrensen ved Veng i Marker. Veiens lengde er 7,0 km.
Eksterne lenker.
840


Godzilla vs. Megalon.
"Godzilla vs. Megalon" (ゴジラ対メガロ) er en japansk film fra 1973 regissert av Jun Fukuda. Dette er den trettende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Matematikk i skolen.
Matematikk i skolen er et begrep som brukes for å omtale undervisning av matematikk i grunnskolen og i videregående skoler, både som eget undervisningsfag og som del av andre fag. Matematikk i skolen beskrives i læreplanen, og beskrivelsen skal være en mal for undervisningen.
Matematikk har vært et eget fagområde i norsk skole i over 300 år, og internasjonalt har faget også lange tradisjoner. I starten var det særlig fokus på regning, og i tidligere planer har også "regning" vært navnet på faget. Gjennom omfattende læreplanreformer i over 100 år har faget vært i konstant utvikling. Hver læreplan har sine hovedsatsningsområder for matematikkfaget. Normalplanen fra 1939 hadde arbeidsskoleprinsippet som en gjennomgående ide, mønsterplanen av 1971/1974 hadde mengdelære, mønsterplanen av 1987 hadde problemløsning, L97 hadde matematikk i dagliglivet og Kunnskapsløftet har grunnleggende ferdigheter i alle fag.
Den gjeldende læreplanen – Kunnskapsløftet – kom i 2006. I fagplanen for matematikk beskrives først formålet med faget i innledningen. Deretter gir planen en beskrivelse av hovedområdene i faget, timetall, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål for de ulike trinnene, og til slutt retningslinjer for vurdering.
Historie.
Matematikk har vært undervist i norsk skole i flere hundre år. Den første gangen matematikkfaget ble nevnt var i leseplanene fra 1604. De emnene som skulle undervises da var de fire regneartene, brøk, ligninger med en ukjent og grunnlaget for geometrien.
I 1739 kom den første skoleloven i Norge – den såkalte "forordningen for skolene på landet" – og denne loven sa at i alle skolene i Danmark og Norge skulle barna undervises i kristendom, lesing, skriving og regning. I 1827 kom loven om allmueskolene på landet, og i 1860 ble fast skole innført som den regulære ordningen. Noen år senere ble det første realgymnaset opprettet, og matematikken som fag ble ytterligere styrket.
Den første normalplanen for skolene på landet ble utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1890. Denne planen ble avløst av normalplanen for landsfolkeskolen i 1922 og normalplanen for byfolkeskolen i 1925. Nå var fagplanene blitt betydelig styrket, og i planen for matematikk ble det understreket at tallene skulle anskueliggjøres for de yngste barna. Dette skulle en gjøre ved hjelp av steiner, knapper, pinner og lignende. Kulerammen skulle også bli brukt for å fortroliggjøre barna med tallene.
I Normalplanen av 1939 ble matematikkfaget redusert, og nå var det fokus på regning som et ferdighetsfag. I faget skulle barna lære å løse oppgaver som de fikk bruk for i dagliglivet på en rask og sikker måte. Planen ga også en omfattende konkretisering av hvordan oppgavene kunne gis en praktisk tilknytning. Planen for 1939 var preget av det såkalte "arbeidsskoleprinsippet", og i matematikkfaget ga det utslag i at barna skulle gjennomføre mye selvstendig arbeid. De måtte også få oppgaver som krever handling.
Normalplanen av 1939 ble en plan som preget norsk skole i flere tiår, og hvis en ser bort fra forsøksplanene på 1960-tallet, ble ikke planen byttet ut før den nye mønsterplanen i 1974. Denne mønsterplanen kom først med en midlertidig utgave i 1971, og her fikk for alvor den såkalte «moderne» matematikken sitt inntog i norsk skole. En sentral del av dette var at barna skulle lære mengdelære. Den moderne matematikken ble sterkt kritisert, og da den endelige planen kom i 1974 var det meste av mengdelæren forsvunnet.
I Mønsterplanen av 1987 (ofte kalt M87) var problemløsing et sentralt moment i matematikkfaget. Matematikken skulle brukes som et verktøy til å løse praktiske oppgaver i et samfunn som stilte andre krav og som hadde andre tekniske hjelpemidler enn tidligere. Arbeidet i matematikk skulle også bygge på og videreutvikle elevenes kreative og skapende evner.
Den neste norske skolereformen for grunnskolen var Reform 97 (1997), og da var grunnskolen også blitt 10-årig. Barna skulle nå begynne på skolen det året de fylte 6 år. I Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (ofte kalt L97) var "matematikk i dagliglivet" et nytt hovedemne i matematikkfaget. Fokus her var at en skulle ta utgangspunkt i problemer og situasjoner fra dagliglivet og la elevene utforske og oppdage matematikken. En sentral arbeidsmåte var prosjektarbeid. Matematikkplanen i L97 la større vekt på matematikkens historie enn noen tidligere plan.
Matematikk i de ulike trinnene.
Den nåværende læreplanen for norsk skole kalles Kunnskapsløftet, og den ble innført i 2006. I forhold til den forrige planen er denne planen kortere, og den har klarere mål. Det er fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag, og det å kunne regne er en av disse grunnleggende ferdighetene. "Matematikk i dagliglivet" er forsvunnet som eget målområde, og matematikkens historie er også tonet sterkt ned. Planen sier lite eller ingenting om arbeidsmåter. Det er opp til hver enkelt skole og lærer å fastlegge. Kunnskapsløftet har formulert mål for hva elevene skal kunne etter 2., 4., 7. og 10. trinn. I tillegg er planene for videregående skole for første gang tatt med i samme læreplan som grunnskolens.
Småskoletrinnet (1.-4. trinn).
I småskolen er det sterkt fokus på tall og telling. Etter 2. trinn skal barna blant annet kunne telle til 100, og de skal ha utviklet varierte strategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall. Barna skal også kunne kjenne igjen og beskrive en del geometriske figurer, og de skal kjenne til speiling og mønster.
På 4. trinn skal elevene bli enda bedre kjent med posisjonstallsystemet, og de skal kunne bruke både positive og negative tall, brøk og desimaltall. De skal også kunne den lille multiplikasjonstabellen, og de skal kunne kjenne igjen og beskrive ulike tallmønstre. De skal ha lært om flere geometriske figurer, både to- og tredimensjonale, og de skal ha lært en del mer om måling. De skal også kunne samle inn data og presentere dem i søylediagram og tabeller.
Mellomtrinnet (5.-7. trinn).
Når elevene er ferdig med 7. trinn skal de ha lært enda mer om tall og tallregning, og de skal også begynne å bli kjent med algebra. De skal kunne bruke regneark til å utføre enkle beregninger, og de skal ha blitt kjent med notasjonen for formler i regneark. I geometri skal de blant annet ha lært å bygge tredimensjonale figurer og tegne i perspektiv med ett forsvinningspunkt. De skal ha lært enda mer om måling og måleenheter, og de skal blant annet kunne bruke målestokk til å beregne avstander.
Barna skal også kunne planlegge og gjennomføre spørreundersøkelser, og de skal kunne beregne sannsynlighet i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperiment.
Ungdomstrinnet (8.-10. trinn).
Når elevene er ferdig med ungdomstrinnet skal de kunne regne med hele tall, desimaltall, brøk, prosent, promille og tall på standardform. De skal også kjenne til primtall og kvadratrot. De skal ha lært en del algebra, og de skal blant annet kunne faktorisere enkle algebraiske uttrykk.
I geometri skal de nå også kjenne til Pythagoras' læresetning og formlikhet. De skal kjenne til en rekke geometriske figurer, og de skal kunne beregne lengde, omkrets, vinkler, areal, volum m.m.. De skal kunne bruke databaser til å søke etter statistiske data, og de skal kunne vise kildekritikk.
På ungdomstrinnet skal elevene også ha lært om funksjoner representert ved grafer, formler, tabeller og tekst.
Videregående skole.
I videregående skole bygger en videre på kunnskapene fra grunnskolen i tall og algebra, geometri, statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk, og funksjoner. I tillegg er "økonomi" og "kultur og modellering" nye emner. I det sistnevnte hovedområdet kommer også matematikkens historie inn.


Abdou Razack Traoré.
Abdou Razack Traoré (født 28. desember 1988 i Abidjan, Elfenbenskysten) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for Lechia Gdańsk og som kan spille for både det og landslaget. Han har tidligere spilt for Rosenborg og Raja Casablanca. Etter en lengre periode på prøvespill, fikk han tilbud om kontrakt i Rosenborg etter han fylte 18 år julen 2006.
Traoré har dobbelt pass, og ble i mars 2007 tatt ut til Burkina Fasos landslag, men klubben ville ikke la ham dra fordi han ikke hadde permanent oppholdstillatelse i Norge enda.
Han fikk sitt store gjennombrudd i en kvalifiseringskamp til Mesterligaen mot det Kasahstanske laget Astana hvor han skåret tre mål og hadde også målgivende. Kampen endte til slutt 7–1 i Rosenborgs favør som dermed kvalifiserte seg til tredje kvalifiserings runde.
I oktober 2007 ble han av det anerkjente bladet World Soccer pekt ut som en av verdens 50 største talenter under 20 år.
Traoré kom i fokus 24. oktober 2008 da han slo til lagkamerat Øyvind Storflor på trening.
Traoré ble 20. august 2010 klar for polske Lechia Gdańsk, i første omgang på lån ut sesongen. I og med at kontrakten til Traoré med Rosenborg går ut ved årsskiftet, har han spilt sin siste kamp for Rosenborg.


Nes prestegjeld (Borg).
Nes prestegjeld i Borg bispedømme tilsvarte fram til 1998 Nes kommune. I tidligere perioder hørte også Mangen menighet i grenseområdene mellom Nes og Aurskog-Høland til Nes. Soknepresten holdt i denne tiden til på Nes prestegård; Disen, ved Nes kirke. Etter at Østre Romerike prosti ble opprettet, ble også prestegjeldet delt, slik at Nes kirkedistrikt i dag består av Nes og Årnes prestegjeld. Prostesetet ble etter hvert også flyttet fra Disen til stasjonsbyen og det tidligere kapellaniet Årnes ved Kongsvingerbanen. Soknepresten for nye Nes prestegjeld har fortsatt tilhold på Disen.
Etter delingen av kirkedistriktet ble Årnes og Auli (med Klodsbodding) utskilt som Årnes prestegjeld. Prostesetet var i første periode lagt til Nes prestegjeld der Steinar Hovde var første prost. I 2001 ble setet flyttet til kommunesenteret Årnes. Prestegjeldet ble faset ut som enhet i Den norske kirke fra 2004, og dette prestegjeldet eksisterer derfor ikke lenger.


Nordrhein-Westfalens flagg.
Nordrhein-Westfalens flagg er en trikolor med vannrette striper i fargene grønt, hvitt og rødt. Flagget er i forholdet 3:5
Flaggets farger er avledet fra forbundslandet Nordrhein-Westfalens våpen. Dette er sammensatt av våpenmerker som representerer de tre hoveddelene av delstaten: En hvit bølgete skråbjelke på grønt for Rhinland, en hvit hingst på rødt for Westfalen og en rød rose på hvitt for Lippe. Samtidig er Nordrhein-Westfalens flagg en kombinasjon av fargene for de tidligere prøyssiske provinsene Rheinland, grønt og hvitt, og Westfalen, hvitt og rødt. Disse provinsfargene ble fastsatt i 1882.
Nordrhein-Westfalens flagg ble innført 10. mars 1953, etter å ha vært i uoffisiell bruk siden 1948. Statsflagget har Nordrhein-Westfalens våpenskjold i midten.


Årnes prestegjeld.
Årnes prestegjeld var et tidligere prestegjeld i Østre Romerike prosti, Borg bispedømme ble i 1998 utskilt fra Nes prestegjeld. Første sokneprest i Årnes var Ragnar Johannessen. Første prost var Øystein Trømborg.


Rheinland-Pfalz' flagg.
Rheinland-Pfalz’ flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart, rødt og gult og har forbundslandets våpen midt i kantonen. Våpenet viser merkene for erkebispedømmet og kurfyrstedømmet Trier, et rødt kors på hvitt felt, for kurfyrstedømmet Mainz, et hvitt hjul på rødt felt, og for Kurpfalz, en gul løve på svart felt.
Fargene i Rheinland-Pfalz’ er de flaggfargene. Fargene er valgt til minne om "Hambacher Fest" i 1832 og står som en tilslutning til tankene om et samlet og demokratisk Tyskland. Flagg og våpen ble innført ved lov av 10. mai 1948, på et tidspunkt da fransk innflytelse gjorde seg sterkt gjeldende i Rheinland-Pfalz. De tyske fargene ble altså valgt før Forbundsrepublikken Tyskland selv var konstituert og hadde antatt flagget i de samme farger.
Flagget er i forholdet 2:3. Rheinland-Pfalz fører ikke noe eget statsflagg.
Tre tyske forbundsland har flagg basert på de tyske fargene svart, rødt og gult. I tillegg til Rheinland-Pfalz er det Niedersachsen og Saarland.


PH-meter.
Et pH-meter er et måleinstrument for måling av surhetsgraden (pH) i en væske eller løsning.


Michael Rogers.
Michael Rogers (født 20. desember 1979 i Barham) er en australsk profesjonell syklist. Han ble profesjonell i 1999 på det italienske laget Mapei, som etterhvert ble Quick Step-Davitamon og Quick Step-Innergetic. I 2005 gikk han til T-Mobile Team (nå Team Columbia) og i 2011 gikk han til Team Sky.
Rogers er en bra temposyklist og har blitt verdensmester i temporitt tre ganger, i 2003, 2004 og 2005. I 2003 overtok han tittelen etter den opprinnelige vinneren, David Millar, som ble diskvalifisert for doping.
I de siste årene har han også blitt en svært god klatrer, og med sine ekstreme ferdigheter på tempo har han dermed blitt en veldig god etapperytter, noe 10. plassen i Tour de France 2006, da han var hjelper for Andreas Klöden, bekrefter. Disse ferdighetene gjorde at Rogers var T-Mobile Teams ubestridte kaptein da han kom til Tour de France 2007, og han og hadde som målsetning å ende blant de fem beste. På den første virkelige fjelletappen så alt veldig lyst ut – han var i brudd med Michael Rasmussen, var virtuell sammenlagtleder og så lett og fin ut. Dessverre veltet han på en utforkjøring pådro seg en skulderskade. Han hadde store smerter og kunne ikke holde i styret med høyrearmen, men fortsatte allikevel et stykke. Etter en stund ble imidlertid smertene for store, og etter at han hadde blitt tatt igjen og frakjørt av hovedfeltet, bestemte han seg for å bryte etappen.
Tour de France.
Michael Rogers har deltatt i Tour de France 6 ganger, men måtte i 2007 bryte underveis i den 8. etappen pga skade.


Fylkesvei 928 (Østfold).
Fylkesvei 928 i Østfold går mellom Tolvehaugen og Sønstegård i Halden. Veiens lengde er 5,9 km.
Eksterne lenker.
928


Godzilla vs. Gigan.
Godzilla vs. Gigan (地球攻撃命令　ゴジラ対ガイガン) er en japansk film fra 1972 regissert av Jun Fukuda. Dette er den tolvte filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Alterbok.
Alterbok er en liturgisk bok som inneholder tekster som leses i gudstjenesten og kirkelige handlinger.
Historie i Norge.
I 1520-årene fikk reformasjonen fotfeste i Danmark, og det ble sporadisk utarbeidet flere små liturgiske bøker. Et mer organisert arbeid med ny kirkeordning skjedde i 1537, først i samarbeid med Martin Luther, siden med Johannes Bugenhagen. Resultatet ble en kirkeordning på latin: «Ordinatio Ecclesiastica» (1537). To år seinere forelå en omarbeidet utgave på dansk, «Den danske ordinans» (1539). Nye prosedyrer, bl. a. for prestetilsettinger, blir etterlyst og tilføyd i «Den rette ordinans for kirketjenesten i Danmark og Norge» fra 1542.
Både bibeloversettelsen til dansk i 1550 og behovet for nytt liturgisk materiale førte til at Sjællands biskop, Peder Palladius, utgav «Søndagers oc hellige dagers Episteler oc Evangelia med Collecter oc andet at bruge udi Christi Naduere effter Ordinantzens lydelse» (1556). I Poul Madsens utgave fra 1574 heter denne boken for første gang «Alterbog».
På grunn av den gamle norsk kristenretten og lokale tillempinger fikk Norge egen kirkeordinans i 1607.
Etter at eneveldet var innført i Danmark-Norge i 1660, ble det satt i gang et stort revisjonsarbeid som resulterte i «Danmarks og Norgis Kirke-Ritual» (1685) og «Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge» (1688), begge utgitt av Hans Bagger.
Disse liturgiske bøkene holdt seg stort sett uforandret frem til den store liturgirevisjonen i 1880-årene. Resultatet ble ny høymesseliturgi (1887) ny alterbok (1889). Revisjonsarbeidet ble ledet av den kyndige liturgikeren Gustav Jensen.
I 1900 ble tekstboken, dvs. kollektbønner og perikoper, fornyet. Et nytt, alternativt bruderitual kom i 1901, og i 1904 ble den revidert som følge av ny oversettelse av NT. I 1907 ble den siste forbindelse mellom skriftemål og nattverd skåret over, og i 1909 kom bestemmelser om gravferd og kremasjon. Dette førte til ny tekstbok (1918), mens Alterboken ble revidert i 1920 som et resultat av bl. a. den radikale nattverdliturgien og bruk av enkeltkalker som kom i 1914. Etter en prøveordning i 1969 kom en ny høymesseliturgi i 1977 og ny gudstjenestebok i 1992. Ny kirkelov blir deretter vedtatt i 1996, og det ender opp i gjeldende liturgi 2004.
Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge.
Dette var eneveldets alterbok, og ble utgitt av Hans Bagger i 1688, som følge av Danmarks og Norgis Kirke-Ritual fra 1685.
"1 Collecter, Epistler og Evangelier paa Festdage, Søndage og Bededage" Dette er den gamle tekstrekke, som frmdeles benyttes i Den Norske Kirke (1. rekke)
"2 Bønner som paa visse Aarsens Tider af Prædikestole efter Prædiken læsis" hvor man blant annet finner opphavet til dagens Forbønn 3 og bededagsbønnen i Gudstjenesteboken
"3 Litaniet med sine tilhørige Bønner"
"4 Collecter om Ordet, Alterens Sacramente, Jesu Lidelse og Brudevielse"
"5 Velsignelsen" ("Herren velsigne dig og bevare dig"...)
"7 Christi Naderis Sacramentes Brug" (om nadverd)
"10 Lig at kaste Jord paa"
"12 Nogle stykker af Hans Kongl. Majestets Lov, som af Prædikestole læsis paa fierde Søndag i Advent og Palme-Søndag"


Fylkesvei 599 (Østfold).
Fylkesvei 599 i Østfold går mellom Rahaugen i Halden og Sandbakken i Sarpsborg. Veiens lengde er 15,3 km.
Eksterne lenker.
599


Fylkesvei 934 (Østfold).
Fylkesvei 934 i Østfold (Sponvikveien) går mellom Langkaskrysset og Sponvika i Halden. Veiens lengde er 2,8 km
Eksterne lenker.
934


Harry Frommermann.
Harry Frommermann (fra 1943 Harry Frohman) (født 12. oktober 1906 i Berlin, død 29.oktober 1975 i Bremen) var en tysk sanger, musikkarrangør, radiomann mm. og grunnlegger av vokalsekstetten Comedian Harmonists.
Harry Frommermann ble født i Berlin av russiske foreldre. Hans far var kantor i den jødiske menigheten. Frommermann hadde to stesøstre. Av sin far fikk han undervisning i musikkteori og pianospill. Han var musikalsk, men ikke særlig flittig. Mot farens vilje forsøkte han seg som skuespiller og jazzarrangør.
I 1922-24 gikk han i lære som kjøpmann. I 1925-26 begynte han på en skuespillerskole i Berlin, men ble etter eget utsagn kastet ut. I 1926 fikk han et engasjement ved Berliner Volksbühne
I 1927 startet han vokalksekstetten Comedian Harmonists (se egen artikkel) og i årene 1927-35 hadde han stor kunstnerisk og økonomisk suksess med dette ensemblet.
I mai 1931 giftet han seg med Marie Erna Eggstein, (senere Marion Kiss).
I 1935 ble han på grunn av sin jødiske herkomst tvunget til å emigrere, og Comedian Harmonists ble oppløst. Fram til 1941 drev han sammen med de andre eksilantene fra Comedian Harmonists det etterfølgende ensemblet Comedy Harmonists.
Fra 1943 var han amerikansk statsborger bosatt i USA under navnet Harry Frohman.
Fra oktober 1945 til mars 1946 arbeidet han som tolk ved Nürnbergprosessene, deretter til januar 1948 amerikansk kontrolloffiser (major) ved RIAS Berlin. Siden forsøkte han seg som mekler i sveits og arbeidet i radio i Roma før han vendte tilbake til New York.
Frohman forsøkte flere ganger senere å sette sammen en liknende gruppe som Comedian Harmonists. Dette var stort sett forgjeves, og i 1950-årene forsørget han seg som fabrikkarbeider, drosjesjåfør, møbelhandler, hjelpearbeider mm. Han levde på svært beskjedne midler og mislyktes med to ekteskap.
Ved god hjelp av venner ble han tilslutt tilkjent erstatning fra den Vest-tyske staten. I august 1963 flyttet han til Bremen og levde der tilbaketrukket og syk, fra 1968 hos Erika von Späth som var en gammel venninne. Han medvirket i radiosendinger og skrev noen ufullstendige selvbiografiske manuskript. Han døde i 1975, like før det skulle lages en dokumentarfilm om Comedian Harmonists.


Simon.
Simon er et mannsnavn som er særlig utbredt i den jødiske og kristne kulturen. Det tilsvarende kvinnenavnet er Simone. Navnet stammer fra latin "Simon" etter det greske navnet "Simeon" (Σίμων) som var den helleniserte formen av det hebraiske "Sjimon" ("šimn"), med betydningen «Han (Gud) er hørt». På gresk fantes også navnet Simon dannet fra ordet "simós", som betyr «oppstopperneset». Det greske originalnavnet Simon og den greske oversettelsen Simon fra hebraisk Simeon blandes noe i litteraturen.
Simon kan også være en norsk eller svensk variant av Sigmund.
Simon brukes også som etternavn og forekommer i en lang rekke formvarianter, blant annet i de norske dialektnavnene Simen, Simo og Simå, kvinnenavnene Simone, Simona, Simonette og Simonetta og det engelske etternavnet Simons.
Utbredelse.
Simon er kjent i islandsk allerede fra rundt 1100, og kom til Norge som døpenavn omkring 1140. Navnet var nokså vanlig i norsk på 1700-tallet og i 1890-åra.
Simon har vært et vanlig kallenavn og nøytral personbetegnelse i flere faste uttrykk både på dansk og svensk. For eksempel ble «Rødesimon» i dansk på 1800-tallet brukt som synonym til Gammelerik eller Fanden. Den milde vestaviden kunne på tilsvarende måte kalles «Simon Slikmund», mens «Simon Videkendt» var betegnelse på en person som var kjent eller kjente mange. I Sverige betydde «doktor Simon» fra 1500- og 1600-tallet en dominerende og herskesyk hustru. Seinere ble frierbetegnelsen «Simon i Sälle» også navn på en vanlig julelek både i Sverige og Finland.
Simon har stor utbredelse i den vestlige verden.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Simon og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Simon på andre språk.
Lista viser noen former av navnet Simon på andre språk.
Kjente personer med navnet Simon og beslektede navn.
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Annet.
Simon er et utbredt personnavn som har gitt navn til flere produkter, blant annet dette elektroniske spillet.


Bevisbyrde.
Bevisbyrde er et rettslig begrep som innebærer ansvar for "å føre" bevis for en påstand i retten. Dette kalles også bevisføringsplikt.
Bevisbyrde brukes også i en annen betydning nemlig om "hvem tvil skal gå utover" (tvilsrisikoen). Dersom retten etter en samlet vurdering av alle bevis og indisier som foreligger i saken er i tvil om hvilket faktum som skal legges til grunn, vil dette gå ut over den som har bevisbyrden.
I straffesaker er det påtalemyndigheten som har bevisyrden dvs. både bevisføringsplikten og tvilsrisikoen. For å oppfylle denne slik at tiltalte kan dømmes til straff må det ikke foreligge noen form for rimelig tvil om at vedkommende er skyldig («in dubio pro reo»). Dette er begrunnet i at det er viktigere å unngå at uskyldige blir dømt enn at skyldige går fri. Det er imidlertid bare rimelig tvil som kan medføre frifinnelse – en ren teoretisk tvil trenger ikke retten ta hensyn til.
Hovedregelen i sivile saker er at det er den som har gått til sak og krever å bli gitt en rett av motparten (saksøker) som har bevisbyrden. For eksempel er det slik at det er A som har bevisbyrden dersom han hevder at B skylder ham 100 000 kroner. For å oppfylle denne bevisbyrden kreves det imidlertid bare som utgangspunkt at det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså slik at retten skal bygge på det faktum den finner mest sannsynlig. Dette er basert på at en slik tilnærmelsesmåte på sikt vil gi flest mulig riktige avgjørelser. I slike tilfeller vil bevisbyrdereglene bare få direkte betydning der retten ikke klarer å gjøre seg opp en bestemt mening om faktum, fordi begge muligheter fremstår som like sannsynlige.
I enkelte tilfeller vil retten kunne gjøre unntak fra dette utgangspunktet og legge bevisbyrden på saksøkte, basert på den betraktning at det er han som har hatt de beste mulighetene for å sikre bevis for sin uskyld, uten at han har benyttet seg av denne muligheten ("omvendt bevisbyrde"). Et eksempel kan være der det har oppstått skade på en gjenstand tilhørende A mens den var i Bs varetekt. Etter omstendighetene vil man her kunne konstatere at det var B som hadde de beste mulighetene for å sikre bevis i saken, og dermed legge bevisbyrden på ham for at han ikke var ansvarlig for skaden. I enkelte tilfeller er regler om omvendt bevisbyrde lovfestet. Et eksempel er i ærekrenkelsessaker, der den som har fremsatt en beskyldning har bevisbyrden for at denne er sann.


Liste over kirurgiske inngrep.
Kirurgiske inngrep har lange og ofte vanskelige navn. Navnene er som regel fremmedord bygget opp av det latinske eller greske navnet på kroppsdelen(e) inngrepene angår eller berører, og hva som gjøres med denne kroppsdelen. Ved å dele betegnelsene opp i disse orddelene kan man lettere forstå dem. I for eksempel appendektomi er "-ektomi" et suffiks (etterledd) som betyr «å fjerne noe». "Append-" er en forkortet versjon av "appendix", som betyr blindtarmsvedheng (i dagligtale omtalt som bare "blindtarmen"). Altså er appendektomi et inngrep der man fjerner hele eller deler av blindtarmen.
Innføringen av kikkhullskirurgi har ført til en rekke nye ord, som "artroskopisk" eller "laparoskopisk" kirurgi. Disse er satt sammen på samme måte som over; et artroskop er et verktøy som lar en se (gresk "skopos") inn i et ledd (gresk "arthrosi").


William Logan.
William «Willy» Frederick Logan (født 15. mars 1907 i Saint John i New Brunswick, død 6. november 1955) var en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid.
Logan vant to olympiske bronsemedaljer under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredje plass på 1 500- og 5 000 meter skøyter. På 500 meter ble han nummer fem men han klarte ikke å kvalifisere seg til finalen på 10 000 meter, han ble nummer fem i sitt heat.


Gansdalen.
Gansdalen (lokalt kalt «Gan»), er en bygd ca. 10 km sør for Fetsund i Fet kommune.
Stedet har en badeplass, ungdomsskole (1-10), bedehus, Dalen kirke og et nyere boligfelt – Stensrudfeltet. Ned mot Øyeren finner en Gansbruket, et tidligere sagbruk, nå museum.
Gansdalen har et fint skogsområde med gode forhold for fotturer og langrenn.
Bygda ligger ca. 20 minutters kjøring sydover fra Lillestrøm langs riksvei 22 og på østsiden av Glomma, som her danner innsjøen Øyeren.


Tromsø Karateklubb.
Tromsø Karateklubb (stiftet i 1975) er en karateklubb hvor man trener kyokushinkai karate. Klubben har siden 2004 hatt eget klubb- og treningslokale (Dojo) i Fløyahallen på Tromsøya.
Klubben er tilsluttet Norges Kampsportforbund, et særforbund under Norges Idrettsforbund. Internasjonalt er klubben tilsluttet All Japan Kyokushin Union i Japan.


Transnistrias flagg.
Transnistrias flagg er vannrett delt i rødt, grønt og rødt. Offisielt skal flagget som benyttes av myndighetene ha stjerne, hammer og sigd i øvre hjørne ved stangen. Dette er da å anse for et statsflagg. Varianter av flagget uten de kommunistiske symbolene er offisielt tillatt benyttet av andre enn offisielle myndigheter.
Transnistrias flagg er identisk med det flagg som under Sovjetunionen ble ført av den Moldaviske SSR. Da dette landet ble selvstendig brøt Transnistria ut, men beholdt symbolene så godt som uendret. Utbryterrepublikken fører også det gamle moldaviske emblemet fra sovjettiden.


Plikt.
Plikt er en fordring, et (kategorisk) imperativ, krav eller skyldighet som man er bundet til å gjøre. Plikt og rett er motsatte rettsposisjoner: Til den enes rett svarer den annens plikt. I tillegg kan plikt også bety at rettssubjektene må gjøre noe uten at dette har motstykke i noen annens rett. Spesielt myndighetene kan ha plikt til å sette i verk tiltak uten at dette svarer til noen rett hos individene.


Halle (Westfalen).
Halle i Westfalen, offisielt Halle (Westf.), er en tysk by i delstaten Nordrhein-Westfalen i kretsen Gütersloh.
Borgermester.
Anne Elisabeth Rodenbrock-Wesselmann (SPD) siden 2002
Våpen.
Halles våpen viser på rødt tre sølve stilkede liljer. På dem som hjerteskjold våpenet til grevskapet Ravensberg (tre rød sperrer på sølv).
Bygninger.
Evangelisk sognekirken fra midten av 1200-tallet ligger i midten på plantede, med bindingsverkhus kantede kirketorg. Til og med i dag er en stor tall "bindingsverkbygninger" bevart. Den eldste kunne dateres tilbake til 1512.
Museer.
I Halle finnes det enesstående "Museum for barn- og ungdomstidsverk av betydelige kunstner", bl. a. med verk av Paul og Felix Klee, August Macke, Ernst Ludwig Kirchner og Pablo Picasso.
Musikk.
I Februar arrangeres "Haller Bachtage" med kor- og orkester-, kammer og orgelkoserter. Ofte er det mulig å presentere internasjonale klassikstjerner.
Sport.
I Juni er Halle sted for Gerry Weber Open, den eneste ATP-tennisturnering på gressplen i Tyskland som brukes av mange spillere for å forberede seg for Wimbledon. Taket i Gerry-Weber-Stadion kan lukkes at den kan brukes for andre arrangementer.
Annet.
Halle er også kjent som lindeby på grunn av talrike linder i og omkring Halle.
Veier.
Halle ligger på hovedvei B 68.
Kollektivtransport.
Jernbanestasjonen "Halle (Westf)" samt holdeplassene "Künsebeck", "Halle Gerry-Weber-Stadion" og "Hesseln" ligger på lokaltoglinjen RB 75 "Haller Willem" Bielefeld–Halle–Osnabrück, som betjenes mot Osnabrück hver time, mot Bielefeld hver halv time av NordWestBahn.
Dessuten består bussforbindelser til omkringliggende byer.


Geoteknikk.
Geoteknikk eller ingeniørgeologi er vitenskapen om sedimenters fysiske styrke til å tåle påkjenninger ved f.eks. veibygging. Fagfeltet omfatter vitenskapelige metoder og ingeniørmetoder til innsamling og tolkning av jordskorpemateriale for løsning på ingeniøroppgaver.
Geoteknikk omfatter fagfelter som jordstyrke, bergartsstyrke, geofysikk, hydrologi og tilgrensende fagområder.
Ingeniørgeologene kartlegger og vurderer faren for skred, flom og jordskjelv.
Fagbeskrivelse.
Geoteknikk er et bygningsingeniør-fag som omhandler egenskaper til jord. Faget innebærer å undersøke undergrunnen og materialer; stipulere risiko ved grunnforhold, designe fundamentering og overvåke grunnforhold og fundamentering.
Et typisk geoteknisk prosjekt begynner med undersøkelse av undergrunnens jord og grunnfjell på og under interesseområdet for å bestemme ingeniør-egenskapene så som hvordan de vil reagere med, på eller i et foreslått byggverk. Åstedsundersøkelse er nødvendig for å få en forståelse av området som byggingen skal foregå i eller på. Undersøkelser kan omfatte beregning av risiko for mennesker, eiendom og miljø ved naturkatastrofer som jordskjelv, skred, innsynkning, kvikkleire, jordutglidning og steinsprang.
En geotekniker kan så bestemme og utforme type av fundamenering, jordarbeider og/eller pavement subgrade som er nødvendig for å bygge konstruksjonen. Fundamenering er utformet og konstruert for byggverk av ulike størrelser som høyhus, broer, middels til store kontorbygg og mindre byggverk hvor jordforholdene ikke tillater standard utforming.
Fundamenering for byggverk over bakken omfatter grunne og dype fundameneringer. Retaining strukturer omfatter jord-fylte dammer og støttemurer. Jordarbeider omfatter voller, tunneler, strandflater, kanaler, reservoirer, avfallsplass for miljøfarlig avfall og sanitærfyllinger.
Geoteknisk engineering er også relatert til kyst- og hav ingerniørarbeid. Kyst engineering kan omfatte design og konstruksjon av wharves, marinaer, og jetties. Hav engineering kan omfatte fundamentering og ankersystemer for offshore strukturer som oljeplatformer.
Fagfeltene geoteknisk engineering og Ingeniørgeologi er nært relatert, og overlapper på noen områder, men geoteknisk engineering er et spesialfelt innenfor engineering, mens ingeniørgeologi er et spesialfelt innenfor geologi.
Historikk.
Karl Terzaghi (1883 - 1963) regnes som far for moderne jordmekanikk og geoteknisk byggearbeid.
Geoteknikk-ingeniører.
Geoteknikk-ingeniører er typisk høyeregradsakademikere etter fire års sivilingeniørprogram og har ofte mastergrad. USA videreutdanner ingeniører som er uteksaminert fra en ABET-skole, har flere års arbeidserfaring og bestått ingeniør-eksamen. California har i tillegg et lisensprogram for geotekniske ingeniører som på forhånd er utdannet til sivilingeniører.
Jordmekanikk.
I geoteknisk ingeniørfag er jord et materiale i tre faser: bergarts- eller mineral-partikler, vann og luft. Porerommet i jord, rommet mellom mineralpartiklene, består av vann og luft.
Ingeniøregenskapene til jord påvirkes av fire hovedfaktorer: Gjennomsnittlig størrelse til mineralpartiklene, type mineralpartikler, kornfordeling, og relativ quantities of mineral, vann og luft i jordmatriksen. Finpartikler er definert som partikler mindre enn 0.075 mm i diameter.
Jordegenskaper.
Følgende jordegenskaper brukes av geotekniske ingeniører i analyser av lokalforhold og design av jordarbeider, retaining strukturer og fundamentering.
Geoteknisk undersøkelse.
Geotekniske ingeniører utfører geotekniske undersøkelser for å få informasjon om fysiske egenskaper til jord og bergart under eller ved siden av et sted for å designe jordarbeider og fundamenteringer for planlagte strukturer og for reparasjon av jordarbeider og strukturer som er ødelagt ved forhold i undergrunnen. En geoteknisk undersøkelse omfatter overflateundersøkelse og undersøkelse av undergrunnen på et sted. Noen ganger brukes geofysiske metoder for å innhente data om steder. Undersøkelse av undergrunnen omfatter jordprøver og laboratorieundersøkelse av jordprøver.
Overflateundersøkelse kan omfatte Geologisk kartlegging, geofysiske metoder og Fotogrammetri, eller det kan være så enkelt som en ingeniør går en runde på området for å observere fysiske forhold på stedet.
For å innhente informasjon om jordforhold i undergrunnen er noen form for undergrunnsundersøkelse nødvendig. Metodene for å observere jord under overflaten, ta prøver, og bestemme fysiske egenskaper av jord og bergart omfatter testgroper, grøfting (spesielt for å lokalisere forkastninger og skredflater), boringer, og cone penetration tester.
Boringer kan være stor-diameter og liten-diameter. Stor-diameter boringer er sjelden brukt på grunn av sikkerhet og kostnad, men er enkelte ganger brukt for å la geolog eller ingeniør visuelt og manuelt eksaminere jord- og bergartsstratigrafi in-situ. Liten-diameter boringer brukes ofte for å la en geolog eller ingeniør eksaminere jord eller bergarts borekaks, for å hente dype jordprøver,og for å gjøre in-place jordtester. Cone Penetration Test (CPT) gjøresved hjelp av en instrumentstav med konisk spiss, som presses inn i jorden hydraulisk. Et vanlig CPT instrument reporterer resistans og friksjonsresistans langs friksjonkraven, som sitter like over tuppen. CPT data har vært korrelert til jordegenskaper. Noen ganger brukes også andre instrumenter i CPT-staven.
geofysisk undersøkelse kan også være aktuelt; geofysiske teknikker som brukes for undergrunnsundersøkelse omfatter måling av seismisk bølge (trykk, skjær, og Rayleighbølge), ved hjelp av ovreflatebølge-metoder og/eller borehullsmetoder, og elektromagnetiske målinger (magnetometer, resistivitet og ground-penetrating radar).
Underjordiske anlegg.
Fagfeltet geoteknikk er sentralt ved bygging av underjordiske anlegg". Økende bygging av undergrunnsanlegg i moderne samfunn; noe som kan være av miljøhensyn, energisparende eller økonomiske årsaker.
Installasjoner på havbunnen.
Risiko for skred og jordskjelv er større under vann enn i luft, og inspeksjon av installasjoner er også mer komplisert.
Geoteknikk i Norge.
International Centre for Geohazards (ICG), Forsker på risiko skadebegrensning av geologirelaterte fenomen som jordskjelv eller jordskred. Senterleder Farrokh Nadim, Norges Geotekniske Institutt, NGI, Oslo. ICG er tilknyttet Senter for fremragende forskning, SFF.


Disen (Nes).
Ved Vormsund, langs Riksvei 2
Disen (eller "Nes prestegård") er en prestegård i Nes i Akershus som har hatt betydning både litterært og historisk. Prestegården ligger i det nåværende Nes prestegjeld i Østre Romerike prosti. Her besøkte både Nikolai Wergeland og hans sønn Henrik Wergeland fra Eidsvoll prosten til det daværende Øvre Romerike, familien Finchenhagen. I Wergelands litteratur finnes det dikt tilegnet både «provst Fichenhagen (jubeloldingen) til Næs» og lyrikk som hyller «Næs gamle kirke», dagens Nes kirkeruiner, og naturen ved det neset som har gitt romerikskommunen dens navn. Like ved kirkeruinen kan Finchenhagen og hans hustrus graver ennå beskues.
Prestegården lå tidligere like ved de rasutsatte områdene ved neset der Vorma og Glomma møtes. Etter leirrasulykken som på 1800-tallet kostet flere menneskeliv ble det gamle prestesetet flyttet til nabogården Disen. Skogseiendommene og landområdene ved neset fulgte med ved flyttingen av prestegården, som før Opplysningsvesenets fond solgte jordveien av eiendommen på 1990-tallet, tilhørte et av de største bruk i Nes kommune. I dag er deler av den gamle prestegården på private hender. Skogsområdene, de gjenværende jordene ved neset, Nes kirkeruiner og den majestetiske presteboligen tilhører likevel Opplysningsvesenets fond ved Den norske Kirke.
Sokneprest i Nes har fortsatt tilhold i prestegården som har grunnplan på omtrent 250 kvadratmeter i to etasjer i tillegg til kjeller og uinnredet loft. Rundt gården er det et opparbeidet hage-/parkanlegg på om lag fem mål – i øst med panoramautsikt mot Glomma og åkerlandet på begge sider av elva. To av bygningene på gården er fredet etter lov om bygningsvern, og gården ligger i et kulturlandskap som er erklært som verneområde.
Nye Nes kirke ble etter raset (rundt 1887) reist omtrent en kilometer lenger inn i landskapet.
Disen ligger forholdsvis nært nye Nes kirke, og heller ikke langt unna den gamle kirkeruinen på neset.
Stedsnavnet har gitt navn til en av slektene Diesen.


Pan (måne).
Pan er den innerste av Saturns måner. Den ble oppdaget av Mark R. Showalter i 1990, ved hjelp av data og foto fra romsonden Voyager 2 og fikk den midlertidig benevnelsen S/1981 S13.
Pans diameter er mellom 20 og 30 km, og befinner seg i Enckes deling i Saturns A-ring. Den fungerer som en hyrde, og er ansvarlig for å holde Enckes deling åpen. Månen gravistasjon produserer bølge-mønster i ringene som indikerte Pan's tilstedeværelse, og som ledet til til en re-eksaminasjon av månens spådde lokalisering. Andre uoppdagede ringer kan også eksistere innenfor Saturn's ringer.
Pan, synlig i Encke's deling
Eksistensen av en slik måne i Encke's deling ble først spådd av Jeffrey N. Cuzzi og Jeffrey D. Scargle i 1985. Året etter beregnet Showalter med flere dens bane og masse ved å modellere dets «hekkbølge», eller gravitasjonelle forstyrrelse. De kom til et meget nøyaktig anslag, og estimerte at det kun var en måne inne i Encke's deling
Månen ble senere funnet mindre enn 1° fra den spådde posisjonen. Letingen ble gjort ved å undersøke alle aktuelle foto fra Voyager 2 og bruke en data-kalkulasjon som spådde om månen ville være synlig under tilstrekkelig positive forhold på hvert bilde. Hvert aktuelle bilde fra romsonden med resolusjon bedre enn ~50 km/pixel viser Pan klart. I alt er Pan synlig på 11 foto tatt av Voyager 2.
Månen ble gitt navnet sitt etter guden Pan 16. september 1991 «ref> 16. september 1991 (navngiving av månen) og er også gitt betegnelsen Saturn XVIII
Det fins også en asteroide med benevelsen 4450 Pan.


Acetylkolin.
Acetylkolin (ACh) virker som en nerveimpulsoverfører – nevrotransmittor – i parasympatiske nerveender, synapser, i parasympatiske og sympatiske ganglia og i overgangen nerve-muskel; jf karbakolin, acetylkolinesterase.


Blodigle.
Fil:Igler.jpg|thumb|"Igler som brukes medisinsk" fra utstillingen
Blodigla ("Hirudo medicinalis" L. 1758) kalles også for "legeigle", og er et leddyr med tre kjever. Den kan forveksles med hesteigle ("Haemopis sanguisuga"), men hesteigla kan ikke bite gjennom menneskehud. Blodigla finnes i næringsrike vann langs kysten fra Oslofjorden til Nordmøre. Arten er ikke spesielt hardfør, og det er usikkert om arten egentlig hører hjemme i norsk natur, eller om den har fått menneskelig hjelp til spredningen, fordi iglene har vært verdifulle i medisinsk sammenheng. Uansett har spredningen foregått for flere hundre år siden. Blodigla er en fredet art, en rødliste-art.
Biologi.
Blodigla er hermafroditt, og legger egg. Ungene likner de voksne, men er mindre. Blodigla kan gjøre seg tilnærmet flate og svømme elegant gjennom vannet, eller de kan se ut som en pølse når de er fulle av blod. De har sugeskåler i begge ender, og kan flytte seg bortover på land med disse. Blodigla har tre kjever med tenner, og den lever av blod som den suger fra dyr (også mennesker), også fra frosker og padder. Blodigla suger seg fast og biter seg gjennom huden, samtidig som den skiller ut et antikoagulerende stoff, "hirudin" som tilføres verten. Blodigla etterlater et Y-formet merke i huden. Såret vil blø en stund etterat igla har sluppet taket. Ett måltid i året er tilstrekkelig for blodigla. Det er dokumentert at individer kan oppnå en alder av 30 år.
Utbredelse i Norge.
Man antok en periode at blodigla var utdødd i Norge, men undersøkelser på begynnelsen av 1990-tallet viste at det var bestander i en del vann på Sør-Vestlandet. Blodiglelokaliteter er nå påvist en rekke steder langs kysten fra Oslofjordområdet til Sunnmøre. Mange steder der det er påstått å finnes blodigler, viser disse seg ved nærmere undersøkelse av være hesteigler ("Haemopis sanguisuga").
Medisinsk bruk.
Blodigla kan med sine tre kjever lett bite gjennom menneskehud.
Apotekkrukke til oppbevaring av levende blodigler. Produsert i England. Bedford Museum.
Blodigla ble brukt til årelating, og var et av middelalderens viktigste medisinske hjelpemidler. Bartskjæreren var kirurgen blant middelalderens håndverkere, og behersket kunsten å årelate sine pasienter. Blodiglene var ett av bartskjærerens redskaper. Fra omkring år 1300 var det innvandring av tyske håndverkere til norske byer.
På 1800-tallet ble blodiglene også benyttet på sykehus. I 1850 ble det brukt 100 millioner blodigler på sykehusene bare i Paris. Florence Nightingale brukte blodigler i behandling av pasienter, og i den første norske lærebok i sykepleie fra 1877 er bruk av blodigler utførlig beskrevet.
Kunnskap og tradisjoner har levd videre i folkemedisinen helt opp til vår tid. "Igle- og koppekoner" var en egen kategori i Adressebok for Oslo i årene før og etter år 1900.
Blodigler er en droge som var i salg på apotekene til inn på 1900-tallet. Man hadde spesielle iglekrukker til å oppbevare levende blodigler på. Det fortelles om hvordan gutter kunne skaffe seg ekstrainntekter ved å senke kroppen sin i ei tjønn der det var igler og la dyrene bite seg fast, slik at de kunne samles på et glass og selges på apotek i nærmeste by. Helt fram til 1959 var igler å få kjøpt på enkelte norske apotek.
I 1980-årene fikk blodiglene fornyet aktualitet i forbindelse med kirurgi, ved påsying av legemsdeler. Det vanskelige er å få blodomløpet i gang igjen, og blod"tilførselen" til en påsydd kroppsdel er det enkleste. Blodigler kan sørge for å fjerne blod fra en påsydd finger, til også venene fungerer.
Levende tradisjoner i Europa.
Tradisjonen med bruk av blodigler er fremdeles sterke i Øst-Europa. På Internett kan man i flere land finne medisinske institutter hvor det tilbyes behandling med blodiglekur.
Blodigle eller legeigle.
Den norske navnet "blodigle" stammer trolig fra tysk språk "blutegel", på samme måte som det svenske "blodigel". Navnet "kan" ha kommet til Norge med tysk håndverkskultur knyttet til bartskjærerfaget i middelalderen. På dansk brukes "lægeigle" som er i overensstemmelse med det latinske navnet.
Blodigle høres mer fryktinngytende ut enn "legeigle", som enkelte biologer har begynt å bruke. Men det norske navnet blodigle har lange tradisjoner og stor folkelig utbredelse, ikke minst i de deler av landet der arten lever. "Blodigle" bør fortsatt være det norske artsnavnet.


Acetylkolinesterase.
Acetylkolinesterase er et enzym som finnes i nervevev, muskelvev og erytrocytter. Det spalter acetylkolin til cholin og eddiksyre, og er et viktig stoff for nervesystemets funksjon; jf choleinsterase.


Bondelia videregående skole.
Bondelia videregående skole, beliggende i Helgerudvn. 30, Gjøvik, er en tradisjonsrik institusjon for hele innlandet. I mange år var det husmorskole på Bondelia. I nyere tid har skolen vært arena for utdanning innen helse- og sosialfag og mediefag.
Etter sammenslåingen av de videregående skolene i Gjøvik blir studieretningene ved Bondelia overført til nye Gjøvik videregående skole.


Pluto (Disney).
Pluto er en berømt tegnefilm- og tegneseriefigur i Walt Disneys Andeby. Pluto opptrer som hunden til Mikke Mus, men har i enkelte tilfeller opptrådt sammen med Donald Duck. Pluto har to kjærester som heter Dinah og Fiffi. Tegneseriefiguren fikk navnet Pluto i forbindelse med oppdagelsen av dvergplaneten Pluto i 1930 som fikk sitt navn fra den romerske guden Pluto.


Slaget ved Nyborg.
Slaget ved Nyborg på Fyn, som sluttet med svensk nederlag, var avgjørende for utfallet av krigen om Danmark. Etter fredsforhandlingene hadde gått galt ved Karl X Gustavs motvillighet, invaderte en allierte hær Fyn, der de svenske styrkene allerede var delvis isolert av den allierte fellesflåten. Med tapet av Fyn og hæren der ble fredsforhandlingene gjenopptatt, som ledet til Københavnfreden i 1660.


Diego Forlán.
Diego Martin Forlán (født 19. mai 1979 i Montevideo, Uruguay) er en uruguayansk fotballspiller, som spiller i angrepet til Internazionale.
Han spilte i sine ungdomsår for klubbene Peñarol, Danubio og Independiente. I januar 2002 gikk han 23 år gammel til Manchester United, for £6.9 millioner. Han ble ikke en umiddelbar suksess på Old Trafford, og det tok 27 kamper før han første scoring for "The Red Devils". Han scoret ikke mange mål for United, men ble kjent for å score de viktige målene, og to mål mot Liverpool fikk han legendestatus blant en stor gruppe United-supportere. På sine 95 kamper for United skåret han 17 mål.
21. august 2004 signerte han for spanske Villareal. I sin første sesong ble han toppscorer i La Liga med 25 mål, og ble tildelt Gullstøvelen, sammen med franske Thierry Henry. Sommeren 2007 ble han kjøpt av Atlético Madrid som erstatter for Fernando Torres som da gikk til Liverpool FC.
Han ble kåret til beste spiller i Verdensmesterskapet i Sør-Afrika 2010.
Bakgrunn.
Både hans far og farfar hadde fortid innenfor fotball, og det ble naturlig for Diego Forlán å følge i deres fotspor. Han var også en talentfull tennisspiller.
Han er en av Uruguays mest kjente og profilerte personer. I 2007 ble hans familie utsatt for et kidnappingsforsøk.


Slaget ved Ebeltoft.
Slaget ved Ebeltoft var et sjøsammenstøt under Karl Gustav-krigene i de danske farvannene mellom Lillebælt-eskadren og en svensk eskadre. Coxe var sendt til østsiden av Jylland for å forstyrre de allierte forberedelser for en invasjon av Fyn. Coxe hadde hell med seg og tok tusen soldater fra Brandenburg til fange på deres skuter i Ebeltoft etter å ha nedkjempet Lillebælt-eskadren i meget harde kamper.


Geir Bie.
Geir Bie (født 1965) er en norsk fjernsynsprodusent som blant annet har produsert TV-program som "Skal vi danse, Piano Piano, Gullfisken, Gullruten", "Spellemannprisen" og "Lyden av lørdag".
Våren 2007 var han aktuell som en av dommerne i "Dansefeber" på TV Norge og høsten 2008 var han dommer i Grease på TV Norge.
Bie, Geir
Bie, Geir


Anders Moland.
Anders Moland er en norsk TV- og teaterprodusent. Han er deleier og tidligere teatersjef på Chat Noir, samt tidligere deleier av ABC-teateret. I dag er Anders Moland mest kjent for sin rolle som produsent for TV-suksessene "Seks som oss" og "Alt for Rognan". Anders Moland er separert fra skuespiller Hilde Lyrån.
Moland, Anders


Slaget ved Rødsand.
Slaget ved Rødsand i Femern Bælt hendte den 30. april 1659 mellom den dansk-nederlandske flåten ledet av admiral Obdam som hadde vunnet Slaget i Øresund og en svensk krigsflåte ledet av Bielkenstierna. I løpet av slaget ble svenskene utmanøvrerte og slått vekk fra farvannet mot Flensborg. Med denne seieren hadde de allierte vunnet herredømmet over det danske farvannet fram til den vestre kysten av Sjælland.
Rødsand


På nett med byen.
På nett med byen var en revyoppsetning ved gjenåpningen av Edderkoppen teater i 2003. Revyen hadde premiere 18. september 2003 og ble spilt ut februar 2004.


Fylkesvei 329 (Hedmark).
Fylkesvei 329 i Hedmark går mellom Nordstuen og Vangen i Eidskog. Veiens lengde er 10,1 km.
Eksterne lenker.
329


Plutos.
Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som "Plutus", var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter. Han var sønn av fruktbarhetsgudinnen Demeter og halvguden Iasion som hun lå med i tre ganger pløyd åker. I teologien til de eleusinske mysterier ble han sett på som «det guddommelige barnet». Hans forhold til herskeren av underverden Plouton (latin Pluto, som han ikke må forveksles med), er kompleks da denne guden også sto for mange av de samme verdiene ved å være en ktoniske gud.
I den filosofiske mytologi i den senere klassiske periode er Ploutos framstilt av Aristofanes som blindet av Zevs slik at han er stand til å dele ut sine gaver uten fordommer. Han er også lam slik at tar sin tid med å ankomme, og med vinger slik at han drar av sted raskere enn han kom. Når gudens syn er vendt tilbake, i henhold til Aristofanes' komedie, er han i stand til å avgjøre hvem som fortjener rikdom og således skaper uro.


Finmarkens amt.
Finmarkens amt (kalt Vardøhus amt fra 1660 til 1787) var en administrativ enhet (amt) som omfattet tidligere Vardøhus len, som var blitt et eget hovedlen i 1576 (det var før et underlen under Bergenhus hovedlen). Benevnelsen og styringsformen ble endret fra len til amt i 1660, og Vardøhus amt ble et underamt under Trondhjems stiftamt til 1866, deretter under Tromsø stiftamt til 1918.
I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som samtidig fikk navnet endret til Finmarkens amt. Fogderiet ble i 1866 skilt ut som et eget amt med navnet Tromsø amt, fra 1919 kalt Troms fylke. Finmarkens amt fikk da den samme utstrekning som forhenværende Vardøhus amt hadde hatt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.
Amtmannen var amtets øverste administrative leder. Amtmannsetet var opprinnelig Vardøhus festning, men vekslet mellom Vardø, Vadsø og Alta til 1814, da det ble flyttet til Tromsø. Etter delingen i 1866 ble det strid om lokaliseringen av amtmannsetet i Finmarken. Fra 1894 ble amtmannsetet permanent lagt til Vadsø.
Frem til 1680 var amtet inndelt i to fogderier, ett for "Østfinmarken" og ett for "Vestfinmarken" (grensen gikk ved Sværholthalvøya). Disse ble da slått sammen til ett fogderi ("Finmarkens fogderi"), som bestod frem til delingen ble gjeninnført i 1816. Fogdene holdt vekselvis til i Vardø og Vadsø frem til 1768, deretter i Alta. Etter delingen fikk fodgeriene i Finnmark den særegenhet at de også inkluderte sorenskriverembetet, som i landets øvrige deler var egne embeter.
Ved kongelig resolusjon av 28. oktober 1853 ble de to fogderiene delt opp ytterligere, til "Alten" og "Hammerfest" fogderier i Vestfinnmark, "Tanen" og "Varanger" fogderier i Østfinnmark. Karasjok (fra tidligere Vestfinmarkens fogderi) ble samtidig innlemmet i Tanens fogderi. Fra Varanger ble til sist også "Vardø fogderi" utskilt i 1868.
I geistlig forstand var amtet likeledes inndelt i to prostier (Østfinmarken og Vestfinmarken), som lå under Trondhjems stift frem til 1804, deretter under Tromsø stift (fra 1919 kalt Hålogaland bispedømme).


Steve Bull.
Stephen George Bull (født 28. mars 1965 i Tipton i West Midlands i England) er en tidligere engelsk fotballspiller som hadde en lang og sukksessfull karriere med Wolverhampton Wanderers.
Starten som professionell spiller.
Bull vokste opp på en gård som het "Moat Farm" (også kjent i lokalmiljøet som "Lost City") og var under oppveksten en Liverpool supporter. Han startet på "Ocker HIll Primary School" i september 1969 og flyttet til "Willingsworth High School" i september 1976. Da hadde han allerede gjort seg bemerket på skolelagene i fotball. Han sluttet på skolen i 1981 og sluttet seg til non-league laget Tiption Town
Han gjorde det så bra der at han ble oppdaget av en av speiderne til West Bromwich Albion FC og skrev under sin første professionelle kontrakt i august 1985. Han spilte 4 kamper for Albions og lagde 2 mål.
Overgang til Wolves.
Den 20. november 1986 ble Bull hentet til Wolves av daværende trener Graham Turner. Kjøpet var på $64 000 og inkluderte i tillegg til Bull, hans kamerat Andy Thompson. Overgangen innebar at han gikk fra et lag i 1 divisjonen til en klubb som den gang lå midt på tabellen i 4 divisjonen og hadde ca 5000 tilskuere hjemme på Molineux.
Sesongen 86 / 87.
Bull gjorde sin debut for klubben bare 2 dager senere, mot Wrexham, en kamp som endte med 3 – 0 tap. Bedre ble ikke det mandagen etter når en cup-tied Bully måtte sitte på tribunen å se at hans nye klubb hadde en av sine mindre hyggelige øyeblikk da de røyk ut av FA-cupen mot non-league laget Chorley.
Han kom rett inn på laget igjen og tidlig i desember gjorde han sitt 1. mål for klubben i en Football League Trophy kamp mot Cardiff. 11 dager senere lagde han sitt 1. ligamål i en 1-0 seier på bortebane mot Hartlepool.
Deretter ble det 5 mål på de neste 11 kampene frem til det som mange kaller vendepunktet for klubben. Wolves lå under med 0-1 hjemme på Molineux mot Stockport med 15 minutter igjen å spille, da de plutselig fikk alt til å stemme. De lagde 3 mål før kampen var ferdig, med Bull som 1 av målscorerne. Deretter tapte de bare 3 av de siste 22 kampene den sesongen. Klubben havnet på 4 plass i serien og gikk med det akkurat glipp av direkte opprykk. I tillegg tapte de play-off finalen mot Aldershot. Bull lagde 11 mål i disse siste kampene, noe som ga han 19 mål i sin første sesong for Wolves. I den siste ligakampen, hjemme mot Hartlepool som endte med 4-1 seier, lagde Bully dessuten sitt første hat-trick for klubben (se hat-trick oversikt).
Sesongen 87 / 88.
Sesongen etter, 1987/88 fikk han nærmest heltestatus i klubben. Wolves vant 4 divisjonen og fikk også en tur til Wembley der de slo Burnley 2- 0 og vant Sherpa Van Trophy.
Bull nettet 34 mål i ligaen, 3 i FA-cupen, 3 i Littlewoods Challenge Cup og 12 i Sherpa Van Trophy, altså utrolige 52 mål tilsammen. Det var nesten 30 år siden sist (Peterborough spilleren Terry Bly i sesongen 1960 / 61) en spiller hadde klart mer enn 50 mål i en og samme sesong.
Sesongen 88 / 89 - debut på landslaget.
1988/89-sesongen fortsatte Bull på samme måte, 4 hat-trick og 2 kamper med 4 mål fra storscoreren var en sterk medvirkende årsak til at Wolves fløy rett til topps i 3. divisjon.
Bull stanset på 50 mål denne sesongen, noe som innebar hele 102 mål på to sesonger! Sist gang noen spiller hadde klart å komme over 50 mål i 2 sesonger etter hverandre, var Middlesbrough spilleren George Camsell på midten av 1920-tallet! Denne fantastiske målteften gjorde også at Bull fikk sin landslags debut for og han lagde mål mot på Hampden Park mens han enda spilte i 3. divisjon (se eget kapittel).
1990-tallet.
Utover 1990-tallet fortsatte Bull å lage mål, med 27 mål i sesongene 1989 / 90 og 1990 / 91, 23 i 1991/92 og deretter 19, 15, 19, 17 og 23 i de påfølgende sesongene. De to siste sesongene i Wolves-trøya ble han plaget av skader og 1997/98 sesongen ga bare 9 og siste sesong ble det 6 fulltreffere.
Klubben var i play-off i 1995 og 1997, men Bull fikk aldri oppfylt drømmen å få spille med Wolves i den høyeste divisjonen i England. Dette innebar at han bortsett fra sin første sesong for WBA, spilte Bull alle sine kamper utenfor den øverste divisjonen!
Avslutningen.
Under sesongoppkjøringen i Sverige i 1999, i en alder av 35 år, måtte Bully innse at karrieren var over. En lei kneskade ville ikke leges og han hadde ikke annet valg enn å legge skoene på hylla. Han klarte ikke å kutte ut all fotball med en gang og han spillende trener (sammen med sin gamle trener Graham Turner) for Football Conference laget Hereford i sesongen 2001/02. Sesongen etter la han opp for godt og gikk da inn i en PR jobb for Wolves på Molineux.
I mai 2003 stilte Bull opp i en testimonial kamp for West Brom spilleren Bob Taylor og han fikk mange til å trekke på smilebåndet når han gjorde et dramatisk fall når Albion fansen startet å synge sangen "Stand up if you hate the Wolves".
29. juli 2006 spilte Bull sin aller siste kamp for Wolves når han var med i de første 7 minuttene i en testimonial kamp mot Aston Villa på Molineux for å markere at det var 20 år siden han kom til klubben. Bull ble også tilsatt som vise-president i klubben for sin lange tjeneste for klubben.
Order of the British Empire - MBE.
For- og baksida av ordenstegnet for medlemmer av "Order of the British Empire", såkalte MBE.
For sin lange og lojale tjeneste for Wolves, sitt gode forhold til supportere og for sin kjærlighet for fotball, ble Steve Bull i desember 1999 utnevnt til medlem av "Order of the British Empire" (MBE).
Bull fikk hedersbevisningen av Dronning Elisabeth II i en mottakelse på Buckingham Palace i London
Molineux.
I 2003 ble daværende tribuneseksjon "The John Ireland Stand" på Molineux omdøpt til "The Steve Bull Stand" og i juli 2006 ble Bull utnevnt til vise-president i Wolves. Samme måned ble sesongoppkjøringskampen mot Aston Villa betegnet som Bully sin 20 års jubileumskamp og han gjorde her sin siste opptreden i Wolves trøya ved å spille de første 5 minuttene av kampen.
Starten på trenerkarrieren.
8 år etter at Bull la skoene på hylla fant han ut at han ville tilbake til fotballen igjen. Den 21. februar 2008 startet Bull sin trenerkarriere ved å bli utnevnt som trener for Football Conference laget Stafford Rangers FC.
Det betyr ikke at han dager i Wolves er over og han skal fortsette sitt PR-arbeid for klubben.
Landslaget.
Selv om Bull spilte i den tredje øverste divisjon, ble han kalt opp til, først på U-21 nivå og i mai 1989 på A-laget til kamp mot på Hampden Park. Her kom han inn som innbytter og fikk også æren av å lage Englands 2. mål i debutkampen. Dette var et klart svar på tiltale til de som mente at Bull bare kunne lage mål i de lavere divisjoner.
Bull lagde også 2 mål i en kamp mot på Wembley Stadium, noe som gjorde at han ble tatt ut i VM-troppen til England som reiste til fotball-VM i Italia. Her hadde han 4 opptredener, som innbytter i gruppespillskampene mot, og, samt i åttendedelsfinale kampen mot.
Tilsammen fikk Bull 13 kamper for landslaget, 8 av disse som innbytter og han fikk med seg 4 mål. I tillegg spilte han 5 kamper for Englands B-landslag og 5 kamper for Englands U-21 landslag.
Hat-trick.
Bull gjorde hele 18 hat-trick (3 mål i samme kamp) i løpet av sin karriere. 14 av disse var hjemme på Molineux Stadium, mens 4 var på bortebane
Han gjorde 8 av disse i løpet av sine 2 første sesonger i Wolves drakten.


Slaget i Øresund.
Slaget i Øresund – også kjent som Sundslaget eller Øresundslaget – var et sjøslag i Karl X Gustavs andre danske krig. Slaget sto mellom den nederlandske og den danske flåten og den svenske flåten. Det sto 29.-31. oktober 1658, og endte med dansk-nederlandsk seier.
Bakgrunnen.
Freden i Roskilde ble vedtatt den 27. februar 1658, men skulle ikke få lang varighet. Den 7. august samme år gikk Karl X Gustav og den svenske hæren i land på Sjælland. Målet var å utslette Danmark, både som rike og som navn. Til å begynne med gikk det bra for den svenske kongen. Kronborg festning falt, og etter hvert hadde han erobret større deler av Danmark, og København var under beleiring. Dette uroet den nederlandske ambassadøren i København. Nederland hadde store interesser i sjøfarten og handelen i Østersjøområdet. Nå var han engstelig for at denne handelsvirksomheten skulle bli styrt av en ganske uberegnelig svensk konge.
Nederlenderne handlet raskt. 7. oktober satte hele den nederlandske flåten seil og dro mot Danmark. Nitten dager senere kastet den anker nord for Øresund. Styrken var på 39 krigsskip og åtte troppetransportskip med soldater og forsyninger til det beleirede København. I alt førte flåten 1278 kanoner, 4501 sjøfolk og ett tusen soldater. Ved Ven i Øresund lå den svenske flåten og ventet; den var på 31 krigsskip og 14 bevæpnede handelsskip, med 1838 kanoner og 1149 mann.
Slaget.
I grålysningen den 29. oktober lettet nederlenderne anker, i en fordelaktig og kraftig nordvestlig vind. Meningen var å gå rett inn til København. Karl X Gustav bivånet det hele fra Kronborg. Han hadde håpet at nederlenderne i siste øyeblikk ville snu og ta parti med svenskene, og at de ville hilse Kronborg med salutt. Så skjedde ikke, nederlenderne holdt seg tett opptil den skånske kysten og vekslet en kortvarig ild med festningen ved Helsingborg. Ved åttetiden nærmet de seg den svenske flåten.
Blev amiralskeppet Victoria uti ett hårdt fäktande i så måtto skamfilat och tillpinat att det varken fram, tilbaks, eller över stag gå kunde, helst medan dess mesanssprjöt mitt avskjuten var.
Wrangel måtte avbryte kampen, og flaggskipet drev hjelpeløst over mot Helsingør. Slaget raste over hele sundet nord for Ven, og svenskene hadde store tap. Noen skip hadde drevet på grunn langs skånekysten, og nederlenderne hadde bordet og erobret «Rose», «Delmenhorst» og «Pelikanen». «Morgonstiernan» ble senket med kanonild. På «Leoparden» var nesten hele besetningen på 153 mann satt ut av spill, og kapteinen satte skipet på grunn ved Ven.
Hollenderne hadde også tap. De svenske «Draken» møtte det jevnstore «Brederode», og med hjelp av «Wismar» senket de nederlenderen. Det nederlandske flaggskipet «Eendracht» var synkeferdig, og admiral Obdam måtte med båtsmannstol overføre seg selv og flagget til et annet skip.
Sør for Ven sank flere skip. I svenske dagboksopptegnelser står å lese at dagene etter slaget stakk flere toppmaster opp av overflaten her.
Etterspillet.
Den svenske blokaden ble brutt, og nederlenderne gikk inn til den innestengte danske flåten i København. Denne hadde forsøkt å komme seg ut til slaget, men ble hindret av sterk motvind. Til klangen av alle Københavns kirkeklokker gled de ille tilredte hollenderne inn på havnen. Denne seieren var i virkeligheten sluttstrek for Karl X Gustavs krav på Danmark.
Denne hadde fulgt hele slaget fra Kronborg. Etterpå gikk han om bord i det ille tilredte flaggskipet «Victoria». Morgenen etter gikk det ordre om at alle sjødyktige skip skulle føres over til Landskrona.
Ved Ven ble det vindstille, og de svenske skipene ble liggende og drive. Admiralen beordret da at skipene skulle taues med rofartøyer inn under beskyttelse av Landskronas kanoner. Om morgenen den 31. oktober hadde de fleste skipene kommet i sikkerhet på denne måten. Da blåste det opp med kraftig vind fra sør. Danskene satte seil og kom over sundet til Landskrona. Noen svenske etternølere ble tvunget til å snu og flykte nordover. Men den svenske «Amarant» med 36 kanoner greide å holde de to danske «Hannibal» og «Graa Ulf», som til sammen hadde 86 kanoner, unna. Ved ankring i Landskrona gikk den svenske «Svärdet» på grunn, den fraktet da mange syke og sårede. «Svärdet» fikk kraftig slagside og sank med mange omkomne.
Litteratur.
Sven Rosborn: Svenskkrigen i Danmark 1657-1660. "Årsboken Limhamnia 1988". Limhamns museum.
"Slaget i Öresund 1658". Utdrag fra "Diariet" holdt "up på siöresan 1658 å flaggskeppet Victoria". Flottans Arkiv.


Nagle.
Tre blindnagler i aluminium. Stammen trekkes ut ved nagling
En nagle som også kalles klinke, klinknagle eller nite er en mekanisk festeanordning som består av en slett sylinder med et preformet hode i en ende. Nagler brukes til å forbinde to arbeidsstykker ved at de settes i et forboret hull med hodet på den ene siden og et motstående hode formes av den frie enden slik at det oppstår et mothold. Ofte betegnes de groveste naglene klinker og de fineste niter men dette er ikke konsekvent. Denne sammenføyningsprosessen kalles "nagling", "klinking" og "niting" og større konstruksjoner som er laget på denne måten er klinkbygget.
Typer av nagler.
Med vanlige massive nagler skjer dette arbeidet ved at man holder naglen fast i hullet med et mothold («dolly») og stuker den motsatte enden med en hodeform og en slegge eller maskinhammer. Ved større arbeider krever dette to personer.
Blindnagler er hule og leveres med en stamme med et lite hode gjennom senterhullet. Det er vanlig med nagle i aluminium og stamme i stål. Hele enheten settes i det forborede hullet, og en bruker en blindnagletang med mothold og en mekanisme som trekker stammen med hode inn i naglens hull slik at denne ekspanderer og danner et mothold. Stammen har en svekkelse under hodet som ryker ved en fast trekkraft slik at kun selve naglen blir igjen. Denne operasjonen kan utføres fra en side, derav navnet.
Klinkbyggede og naglede konstruksjoner.
Klinkbygde konstruksjoner i stål var det vanligste fram til andre verdenskrig, da sveising ble mer vanlig. Skip, rør, dampkjeler, og fagverkskonstruksjoner i broer og skyskrapere var gjerne klinkbygget. Klinkbygging er mer arbeidskrevende enn sveising, men gir noe fleksibilitet i sammenføyningen slik at sprekkdannelse ikke så lett oppstår. Sprekkdannelse var et problem i tidlige sveiste konstruksjoner og nagling foretrekkes fremdeles f.eks i flykonstruksjoner der lav vekt og høy styrke er viktig.


Klinkbygging.
Klinkbygging er en skrogkonstruksjon, hvor underkanten av de overliggende plankene stikker ut over kanten av de underliggende plankene. Dette er den tradisjonelle nordiske byggeteknikken for båter i tre. Man sier at en trebåt er klinkbygd. Alternativt kan en trebåt være kravellbygd. Det som skilte en klinkbygd trebåt fra andre liknende båter er utseendet på bordgangene som går oppover fra kjølen, bordgangene overlapper hverandre langs kantene vendt nedover. Teknikken som fester bordene sammen, kalles «klink».
Byggeteknikken hadde spredt seg fra de nordiske landene til de britiske øyer, den franske vestkysten samt Loire-elven, østersjøkysten i Tyskland, Polen og Baltikum, Canada og USA i forbindelse med kulturelle kontakt mellom de ulike landenes båttradisjoner. I land så langt borte som Kina, India og Japan hadde båter med overlappende bord vært sett av europeiske observatører, men disse representerte forskjellige byggeteknikker.
I USA hadde klinkbygging eller klinkerbygging ofte blitt omtalt som «lapstrake» som en metode om hvordan å legge bordganger i trebåtbygging.
Historikk og teknikk.
Sammenligning mellom klinkbygde og kravellbygde båtsider.
Innsiden av en klinkbygd fiskebåt.
Klinkbygging betyr at bordene i båtens bunn og sider legges litt over hverandre, ikke kant i kant slik som i en kravellbygd båt. For å feste bordene sammen borer man hull, setter utenfra i en nagle av jern eller kopper (som kalles båtsøm), deretter setter man på ei skive (ei roe) på innsiden. Den overflødige naglespissen klippes av, og den butte enden av naglen klinkes flat med en hammer (en klinkehammer), mens det holdes mot på naglehodet. Nagler av einer har også vært utbredt i Norge (se listring).
For å tette mellom båtbordene legger man som regel inn tetningsmateriale. Det kunne være mose eller nauthår (hår av husdyr) som var spunnet til ein snor, innsatt med tjære. I moderne tid brukes mye bomullstråd. På Sør-Østlandet var slik sisnor ikke vanlig.
Båtbyggingen starter med at kjøl og stevner blir montert på byggeplassen som gjerne er innendørs i ei båtbu, bl. a. fordi man trenger noe, som oftest en tykk bjelke i taket, en skorstokk, og skrå stokker ned fra denne, å feste stevnene mot. Deretter blir bordene festet, ett for ett. Bordenes form er viktige for hvordan båten skal bli, og båtbyggeren bruker trestenger, skorer, ned fra skorstokken for å få dette til. Båtbyggeren må ha klart for seg hvordan hvert enkelt bord skulle formes, og dessuten vite hvordan han skal oppnå riktig form med bord som er litt forskjellige i spenst, tykkelse, ved-tetthet, fordeling av kvist osv.
Båtbyggeren arbeidet lenge uten maler av noe slag, da var øyemålet det viktigste måleapparatet.
Innveden, som i dag ofte kalles spant, går på tvers av kjøl og båtbord. "Band" er det tradisjonelle betegnelse for innveden i en klinkbygd robåt. Delene til banda er hugget eller saget i form, og et band settes sammen av mange deler. Banda ble tidliger festet til båtbordene med trenagler, men nå brukes nesten bare søm.
Klinkbygging av båter har foregått i hvert fall siden jernalderen, og antakelig også før dette. Vikingskipene er de mest kjente båtene som er bygd med denne teknikken.
Fordelene med klinkbygging er at plankene ikke behøver å være så tykke, og at skroget derfor blir relativt lett. På grunn av den lave vekten kan båten derfor lettere trekkes på land, der det ikke finnes havner. Ulempen er, at man helst skal bruke førsteklasses treverk, noe som gjør konstruksjonen dyrere. Det er dessuten vanskelig å øke bordbredden på midten av båten, og derfor blir bordene smale ved båtens ender.
De tradisjonelle trebåtene har dels navn etter hvor i landet de ble bygd og hørte hjemme. Det var en rekke detaljer med hensyn til form og tekniske detaljer som definerte den enkelte båttype.
I tillegg ble de enkelte typene bygd i mange ulike størrelser, og metodene for å betegne størrelsen varierte noe etter hvor man var i landet. Man teller årer, par årer eller antall rom i båten. Eksempelvis har en færing fire årer, og en femrøring har fem par årer.
Begrepet klinking brukes også i forbindelse med jernkonstruksjoner som sammenføyes med en nagle.


Slaget ved Dungeness.
Slaget ved Dungeness ble utkjempet den 10. desember 1652 under første anglo-nederlandske krig, utenfor Dungeness i Kent.
I oktober 1652 trodde Det engelske samveldet at De forenede Nederlandene etter nederlaget ved Kentish Knock ikke ville våge å føre ut en flåtestyrke så sent i sesongen. Deler av den engelske flåten ble derfor sendt til Middelhavet, noe som førte til at engelskmennene var i kraftig mindretall i hjemlige farvann. Samtidig arbeidet nederlenderne på spreng med å utvide sin flåte.
Den 1. desember satte admiralløytnant Maarten Tromp seil fra Hellevoetsluis med 88 krigsskip og fem brannskip som ekskorte for en stor konvoi på vei til Vestindia. Tromp hadde blitt uoffisiell øverstkommanderende da Witte de With fikk et sammenbrudd som følge av nederlaget ved Kentish Knock. Da konvoien hadde kommet trygt forbi Gibraltar brøt Tromp ut og begynte å lete etter engelske styrker, og den 9. desember fant han en flåte på 42 skip under sjøgeneral Robert Blake. På grunn av dårlig vær kunne de ikke gå i kamp den dagen, men neste dag kom Blake ut og de to flåtene møtte hverandre omkring klokken 15.
Det var en sterk nordøstlig vind under slaget, noe som forhindret den nederlandske flåten i å utføre et fullt angrep. Da mørket senket seg var fem av Blakes skip blitt senket, mens to var erobret; flere andre var skadet. Nederlenderne mistet et skip på grunn av brann. Blake trakk seg i ly av mørket tilbake til sin ankerplass i Downs. Selv om dette teknisk sett var en nederlandsk seier var Tromp ikke fornøyd, fordi man med mer enn dobbelt så mange skip hadde hatt en god anledning til å tilintetgjøre den engelske hjemmeflåten.
Seieren gav Nederlandene kontroll over Den engelske kanal og dermed over handelsfarten i farvannet. Det har vært sagt at Tromp skal ha bundet en kost til masten på flaggskipet for å vise at han hadde feiet motstanderen av sjøen. Denne historien blir avvist av N.A.M. Roger i "The Command of the Ocean", hvor det påpekes både at slikt skryt ikke stemmer med Tromps personlighet, og at det å binde en kost til masten på den tiden betydde at skipet var til salgs. Nederlandske samtidige kilder nevner heller ikke historien.
For engelskmennene viste slaget at det ikke var fornuftig å dele flåten så lenge Nederlandene fortsatt hadde en stor flåte i hjemlige farvann. Det viste seg også at krigsmoralen var svært dårlig både blant den engelske marinens mannskaper og blant kapteinene på handelsskip som var leiet inn av marinen.
I løpet av vinteren ble den engelske flåten reparert og sjøkrigsstrategien revidert. Blake og marinekommissærene skrev "Sailing and Fighting Instructions", som ble sendt ut til kommandanter i 1653. Instruksen inneholder den første formelle beskrivelsen av linjetaktikk. Innen februar 1653 var engelskmennene klare til å utfordre sin motstander igjen, noe som resulterte i det tre dager lange slaget ved Portland.
Dungeness
Dungeness


Nordlandenes amt.
Nordlandenes amt var en administrativ enhet (amt) i Norge under dansketiden. Det som omfattet tidligere Nordlandenes len, som i 1604 ble skilt ut av Bergenhus len. Amtet ble opprettet i 1668 og lå under Bergen stiftamt. Det ble i 1680 slått sammen med Vardøhus amt til Nordlands amt. Vardøhus amt ble igjen skilt ut i 1685. Senjen og Tromsø fogderi ble overført fra Nordlands til Vardøhus amt i 1787 (som samtidig fikk navnet Finmarkens amt). Fogderiet ble senere skilt ut som et eget amt under navnet Tromsø amt i 1866. Nordlands amt ble i 1919 omdøpt til Nordland fylke.


Slaget ved Ærø.
Slaget ved Ærø var et mindre sjøslag om herredømmet over det danske farvannet mot Jyllandskysten og Flensborg fjord. Svenskene hadde sendte et landingsparti til Langeland som ble brutalt herjet med en mindre eskadre i mars. Ved bruk av falsk flagg overfalte Helt svenskene og forfulgte dem til ved Ærøs nordvestspiss der to skip gikk på grunn, den ene ble erobret.
Ærø


Trefningen ved Ven.
Trefningen ved Ven var en kamp mellom en nederlandsk maritim styrke under ledelse av Adrian Banckers, og svenske tropper på flere skip. Det nederlandske orologsskipet "Zeeridder" mistet forankringen sin og drev på grunn på øyen Ven i Øresund.
Svenskene på Landskrona sendte først ut skjærbåter i et angrep, men ble slått tilbake. En liten avdeling på to krigsskip—"Mercurius" med 46 kanoner og "Fides" med 36 kanoner—eskorterte et brannskip dit og gikk til angrep for å ødelegge det nederlandske skipet. Banckers klarte å skyte brannskipet i senk og drev senere bort de to større svenske krigsskipene etter en hissig kamp.
Banckers klarte å få trukket fri "Zeeridder" og bringe det tilbake til København i triumf.


Bergen magistrat.
Bergen magistrat var fra 1660 navnet på bystyret eller byrådet i Bergen, som bestod av en magistratspresident, to borgermestre og fire rådmenn – og borgerrepresentantene de «16 eligerte menn», hvis formann ble kalt "statshauptmann".
Magistraten ble kontrollert av stiftamtmannen. De 16 eligerede menn skulle opprinnelig velges av byens borgere, men det var ikke alltid tilfelle. I visestattholder Gabels brev til Kongen av 6. juni 1702 fortelles at da hadde "de 16 menn" lenge drevet og supplert seg selv når en falt fra.


Livmorhalskreft.
Livmorhalskreft'", cervixcancer, er en av de vanligste kreftformene hos kvinner.
Overflatevevet i skjeden er plateepitel, som er en relativt solid overflate. I livmoren er det sylinderepitel som er mykere og er egnet til å ta imot et befruktet egg. I livmorhalsen, ytterst i uterinkanalen er en overgangssone mellom de to epitel-/slimhinneformene. I denne overgangssonen kan det oppstå livmorhalskreft. Dette er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Ved å bruke en børste eller/og en trespatel kan det fjernes celler fra overflaten av denne sonen og stryke det ut på en glassplate/objektglass. Dette er en cytologisk prøve, populært kalt kreftprøve.
Det anbefales at alle kvinner over 22 år tar slik prøve hvert 3. år, eller oftere om de har plager fra underlivet.
"Sentralenheten for masseundersøkelse for livmorhalskreft" et kontor som kobler folkeregisteret med registrene fra laboratoriene som analyserer slike prøver, slik at alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 års alder som ikke har tatt cytologisk prøve i løpet av de siste 3 årene får brev med oppfordring til å henvende seg hos fastlegen for å få tatt prøven.
Humant papillomavirus / HPV.
Livmorhalskreft kommer hovedsakelig av smitte med humant papillomavirus (HPV). Over 99 prosent av livmorhalskreft er forårsaket av HPV. Dette viruset forårsaker også flere andre krefttyper, som kreft i vulva, vagina, munnhule, svelg, endetarm og peniskreft.
HPV er det hyppigst seksuelt overførbare viruset. Omtrent 70-80 prosent av alle seksuelt aktive kvinner og menn blir smittet en eller flere ganger i løpet av livet. HPV kan trenge inn i genene i cellene. Dette kan føre til mutasjoner i DNA, svikt i cellenes vekstregulering og etterhvert celleforandringer og kreftutvikling. Kroppens immunforsvar kvitter seg med viruset i løpet av 6-24 måneder i 90 prosent av tilfellene. Det er vedvarende (persisterende) HPV-infeksjon over tid som øker risiko for celleforandringer og kreft. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til eventuell utvikling av kreft.
De ulike grader av celleforandringer (forstadier til livmorhalskreft) deles inn etter alvorlighetsgrad. På celleprøve brukes betegnelsen LSIL (lavgradige celleforandringer) og HSIL (høygradige celleforandringer). LSIL brukes ved mindre celleforandringer hvor det blir anbefalt ny celleprøve, eventuelt sammen med med HPV-test, etter 6-12 måneder. Ved HSIL er celleforandringene så alvorlige at det anbefales henvisning til gynekolog for kolposkopi (en form for direkte, mikroskopisk undersøkelse av livmorhalsen) og vevsprøve / biopsi / histologisk undersøkelse. Resultatet av en histologisk undersøkelse deles inn i normal, CIN1, CIN2, CIN3 og kreft.
Kvinner med høygradige celleforandringer (CIN2+) i livmorhalsen får behandling med konisering som er et lite kirurgisk inngrep der en del av livmortappen opereres bort. Det fjernes en kremmerhusformet bit med spissen nesten inne i uterinhulen og den runde grunnflaten av kremmerhuset som en sirkel rundt mormunnen / åpningen i livmorhalsen. Dette fjerner slimhinnen med celleforandringer og endel underliggende muskelvev i livmorhalsen og øker faren for spontanabort og tidlig fødsel i senere svangerskap.
HPV-vaksine.
Vaksine mot Humant papillomavirus (HPV-vaksine) ble registrert som legemiddel i Norge november 2006. Fra høsten 2009 ble HPV-vaksinen inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet der alle jenter i 7. klasse (12 år gamle jenter) får tilbud om gratis vaksine. HPV-vaksinen gir beskyttelse mot HPV type 16 og 18 som er årsak til over 70 prosent av livmorhalskreft. I tillegg beskytter den mot HPV type 6 og 11 som er årsak til over 90 prosent av kjønnsvorter. Det er beregnet at 80 prosent vaksinedekning vil kunne halvere forekomsten av livmorhalskreft. Siden vaksinen ikke dekker alle HPV-typer anbefales det at også vaksinerte 25-69 år gamle kvinner følger anbefalingene om å ta celleprøve hvert tredje år.
De lengste vaksinestudiene har nå over 10 års oppfølging uten at det er sett avtagende effekt av vaksinen eller langtidsbivirkninger. Det er ikke registrert flere bivirkninger av HPV-vaksinen enn for andre vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet. De første vaksinestudiene omfattet 9-26 år gamle kvinner. Senere er det blitt vist effekt hos 27-45 år gamle kvinner samt hos menn. I Australia er forekomsten av kjønnsvorter hos kvinner under 28 år blitt halvert etter at 70 prosent av jenter / kvinner i alderen 12-26 år har tatt vaksinen. Forekomsten av celleforandringer er også blitt redusert. I Sverige får jenter opp til 18 år gratis HPV-vaksine, og i Danmark gis det gratis vaksine opp til 26 år. I Norge må jenter som er eldre enn 12 år betale selv. Foreløpig er det bare Grønland som tilbyr gratis HPV-vaksine til gutter.


Madhesi Janaadhikar Forum.
Madhesi Janaadhikar Forum (transkiberes også Jandadhikar – MJF – engelsk "Madhesi People's Rights Forum" – MPRF, "Forum for Madhesi-folkets Rettigheter") er en politisk organisasjon som krever økt politisk representasjon for madhesi-befolkninga i Tarai, Nepal.
Leder av MJF er Upendra Yadav. Sentral nestleder er "Kishor Bishwas". Generalsekretær er tidligere minister for Nepals Kongressparti, "Jayprakash Prasad Gupta", alias "Anand". Han sa høsten 2006 at MJF var aktiv i 16 av 20 distrikter i Tarai.
MJF før 2007.
MJFs utgangspunkt skal ha vært i ei uformell gruppe av intellektuelle i 1997.
I første halvdel av 1990-tallet samarbeida Upendra Yadav i MJF med madhesi-ledelsen for NKP (Maobadi). På denne tida var organisasjonen lite kjent og dens arbeid vakte ikke spesiell oppmerksomhet.
Etter at U. Yadav blei arrestert sammen med flere NKP(M)-ledere i Delhi, India, tidlig i 2004, kom det til brudd mellom MJF og maoistene.
MJF fikk kontakter med indiske ekstreme hindu-nasjonalister i "Rastriya Swayamsewak Sangh" (RSS), som er knytta til det indiske hindu-nasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP). RSS sørga bl.a. for kost og losji for MJF-seminarer.
Etter seieren i demokratirevolusjonen Jana Andolan 2006 blei MJF mer aktiv, særskilt blant madhesi-folk med indisk kultur og hinduisk religion i de Tarai-distriktene som ligger i de to østligste sonene av Nepal (se hovedartikkel Nepals geografi).
19. desember 2006 organiserte hinduistiske rojalister en konferanse i "Gorkhapur", India. Nestleder i RSS "Suresh Sony" var æresgjest, mens "Laxman Lal Karn", fungerende leder for NSP (Mandal) (et høyreorientert parti som hadde støtta kong Gyanendras diktatur) og MJF-lederen "Upendra Yadav" var gjester. Konferansen vedtok å starte ei kampanje for et hinduistisk kongedømme i Nepal. Dette vakte liten oppmerksomhet i Nepal da det skjedde.
Protestbevegelsen i 2007.
16. januar 2007 brente lederen "U. Yadav" et eksemplar av den nylig vedtatte Nepals overgangsgrunnlov 2007, som han sa ikke tok hensyn til madhesienes interesser. For dette blei 28 medlemmer av MJF arrestert i Kathmandu, noe som også utløste protester fra menneskerettsgrupper.
MJF proklamerte en "bandh" (streik som også inkluderer at aktivister stopper all trafikk) i Tarai med krav om at fangene umiddelbart skulle slippes fri. Streika fikk oppslutning i flere distrikter i det østlige Tarai.
Den 19. februar skal en aktivist fra NKP(Maobadi) ha skutt og drept den unge MJF-demonstranten "Ramesh Mahato" i byen Lahan, Siraha distrikt. (Maoistene dementerte dette. Seinere ser det ut tl at de bekrefta drapet, men hevda det var sjølforsvar.) Drapet førte til kraftige sammenstøt, der bl.a. politiet drepte flere demonstranter. Minst 5 skal ha mista livet tilsammen.
Tilhengere av MJF angrep mange regjeringskontorer, brente busser osv, noe som førte til ei kortvarig generalstreik fra transportsektoren.
Protestene utvikla seg til en massebevegelse som stilte krav om endringer i den nye "provisoriske grunnlova" i Nepal, bl.a. for å sikre madhesi-befolkninga ei riktig representasjon ved det kommende valget på "grunnlovsgivende forsamling" ved å lage nye valgdistrikter bygd på nye og endra folketall, og for å få til en føderal statsstruktur med sjølstyre for Tarai.
I hvilken grad protestene faktisk var leda av MJF er ikke klart. Det er også kjent at i noen tilfeller gikk folk som hadde støtta det kongelige diktaturet i spissen for opptøyene (f.eks. i). Noen ledere av MJF sa at rojalister infiltrerte demonstrasjonene og starta vandalisme, og MJFs nære allierte, studentorganisasjonen "Madhesi Student Front", sendte ut ei pressemelding som sa det samme.
Det er likevel ingen tvil om at demonstrasjonene ga kraftig uttrykk for madhesi-befolkningas mange-årige, oppdemte raseri over diskriminering og undertrykkelse, og deres store skuffelse over at løftene etter demokratiopprøret ikke var innfridd.
Væpnete angrep og drap på politifolk fra MJF-demonstrasjoner.
Tidligere hadde de to væpna gruppene som begge kaller seg JTMM også gjennomført aksjoner i de samme distriktene.
De to JTMM-organisasjonene var i motsetning til MJF illegale, væpna organisasjoner. De var offisielt separatister, som krevde Tarais atskillelse fra Nepal som sjølstendig stat. De hadde erklært at de vil hindre at valget på grunnlovsgivende forsamling i Nepal blei gjennomført i Tarai. MJF derimot, krevde at valgkretsene til dette valget skulle endres. De to JTMM-organisasjonene stilte paroler om å drive "pahade" (innflyttere fra Nepals høyere distrikter) ut av Tarai.
Uansett disse politiske forskjellene oppfordra nå de to JTMM-gruppene til støtte til MJFs demonstrasjoner.
Aktivister fra JTMM-gruppene deltok i MJFs demonstrasjoner, skøyt og drepte politifolk, angrep politistasjoner og tok våpen med utgangspunkt i demonstrasjonene. Det er ikke kjent om MJF har noen slags kontakt med en eller begge JTMM-grupper.
Regjeringa går inn for forhandlinger.
Voldsomhetene førte til portforbud. Regjeringa i Khatmandu reagerte også med å tilby MJF forhandlinger, noe som RJM-formann "Upendra Yadav" i første omgang svarte på ved å kreve en mer offisiell innbydelse, og så en skriftlig innbydelse (og kanskje også andre forhåndsbetingelser).
Prachanda og andre representanter for NKP(M) sa at krava fra Tarai var riktige, men hevda at kong Gyanendra og hinduiske ekstremister sto bak voldsomhetene. Dette blei også sagt av andre kommentatorer. Prachandra hevda at hensikten var å hindre valget på grunnlovsgivende forsamling. Han avviste forhandlinger med RJM, men sa at han likevel ikke gikk mot at regjeringa forhandla.
Også venstreaktivister som blir rekna for å stå nær NKP(M) la vekt på at demonstrantenes krav er rettferdige. For maoistene er demonstrasjonene et problem, fordi de reiser paroler som var sentrale i maoistopprøret fra 1996: Rettigheter for nasjonale minoriteter og reorganisering av den svært sentraliserte nepalske staten i føderale republikker med sjølstyre. Partiet stilte også krav om at dette skulle inn i overgangsgrunnlova, og ga opp krava først etter hard motstand fra statsminister G. P. Koirala. Men Prachanda har sagt at å få gjennom slike endringer er partiets høyeste prioritet i 2007.
Upendra Yadav avviste beskyldningene. Han sa at MJF er en tvers gjennom republikansk organisasjon som ikke har noen kontakt med kongen, og at MJF vil respektere et valg på ei grunnlovsgivende forsamling som også tar seg av madhesi-folkets interesser.
U. Yadav utpekte "Sita Nandan Ray" som MJFs representant til forhandlingene med regjeringa. Ray er en tidligere UML-politiker som i 1998 gikk over i partiet NKP (ML) og i en kort periode var minister som representant for dette partiet. I 2002 gikk han tilbake til UML igjen og kom inn i ledelsen. (Det er ikke kjent om han fortsatt er med i UML.)
I begynnelsen av februar fortsatte demonstrasjonene, og kontaktene mellom regjeringa og MJF hadde foreløpig ikke ført til noe resultat. Men etter en ny tale av G. P. Koirala, der statsministeren lovet å gi de 20 Tarai-distriktene 49% av mandatene i den grunnlovsgivende forsamlinga, erklærte U. Yadav på vegne av MJF 10 dagers stopp i demonstrasjonene.
Ny generalstreik. Gaur-massakren.
Men forhandlingene mellom regjeringa og MJF kom aldri igang, fordi MJF stilte forhåndsbetingelser for å begynne som regjeringa ikke kunne godta. Dette førte til at MJF starta sine aksjoner igjen i mars.
Nå blei MJF kritisert for å streike uten grunn, og kommentatorer reiste spørsmålet om det egentlig lå andre motiver bak. Streikene møtte også betydelig motstand fra industriledere og handelsfolk, fagforeinger, bønder og politiske partier, særlig NKP(M), som nå hindra MJF i å gjennomføre i hvert fall et massemøte.
Det ser ut til at MJFs svar var å bli stadig voldsommere. Utover i mars blei motstanden likevel så stor at MJF erklærte at streika var avlyst. Men organisasjonen fortsatte sin blokade av grensa mot India, som skapte stadig større problemer for oljeforsyninga til Kathmandu og den lokale eksporten. Voldsomme angrep på offentlige kontorer, politiske motstandere og pressefolk fortsatte også.
21. mars hadde både MJF og NKP(M) varsla konkurrerende massemøter i grensebyen Gaur rett sør for Kathmandu. Folk fra MJF reiv ned scenen NKP(M) hadde bygd. I kampene som fulgte, blei minst 28 tilhengere av maoistene drept og mange titalls såret. Ingen fra MJF blei drept, og antallet sårede skal ha vært 4 eller 5.
Observatører fra menneskerettighetsorganisasjoner som besøkte Gaur hevda at dette var et planlagt massemord, der mange av ofrene var jaga flere kilometer og grovt mishandla før de blei slått ihjel med stokker, kvinner var voldtatt osv. Det blei hevda at mordene var gjennomført av profesjonelle kriminelle, som var leid inn fra India.
23. mars hadde NKP(M) en stor sørgeseremoni med 25 drepte og ledere fra alle regjeringspartier i Kathmandu. Overgangsparlamentet vedtok enstemmig et forslag fra maoistene som fordømte massakren, også med stemmene til høyresida og monarkistene. Prachanda krevde at MJF skulle bli forbudt.
MJF forsvarte seg med at maoistene angrep først, og krevde igjen at innenriksminister Sitaula skulle gå som den egentlige ansvarlige for massakren.
24. mars erklærte "Nepal Madhesi Student's Front" (NMSF) at den brøyt med MJF. NMSF sa at Upendra Yadav jobbet for kongehuset, utnytta hinduisme for å sabotere valga på en grunnlovsgivende forsamling, og hadde forspilt muligheten til å få gjennom Tarais krav ved å avvise å forhandle.
MJF registrert som parti.
I april 2007 registrerte MJF seg som politisk parti, og erklærte at organisasjonen vil delta i valget til grunnlovsgivende forsamling som er varsla i løpet av året.


12-punktsavtalen 2005.
12-punktsavtalen 2005 blei inngått i Delhi, India mellom Sjupartialliansen for demokrati i Nepal og NKP (Maobadi), også kjent som "maoistpartiet i Nepal".
Avtalen tok sikte på å danne en felles front av partiene som var i opposisjon til diktaturet til kong Gyanendra.
Den la grunnlaget for et samarbeid som førte fram til demokratiopprøret Jana Andolan 2006, styrta kongens diktatur, og la grunnlaget for fredsslutning i Borgerkrigen i Nepal i november 2006.
Teksten i 12-punktsavtalen.
Avtalen fra 22. november 2005 mellom de sju parlamentariske partiene og MKP(M)
12


Annaba.
Annaba (arabisk: "عنابة" transliterasjon: "Annābah") er en by nordøst i Algerie med 202 186 innbyggere (2007). Byen er Administrasjonssenter for provinsen med samme navn. Byen ligger 57 km fra grensen til Tunisia
Annaba var kjent som Hippo Regius i romertiden, og ble trolig grunnlagt av fønikerne i det 12. århundret f.kr. Hippo Regius var senere et av de viktigste sentrene for tidlige kristne, og Augustin av Hippo, en av historiens mest innflytelsesrike kristne teologer var biskop her fra 396 til 430.


Maurits av Nassau.
Maurits av Nassau, også kjent som Maurits av Orange ble født på Dillenburg slott i Hessen 14. november 1567 og døde i Den Haag, Nederland 23. april 1625. Hans titler var Prins av Orange, greve av Nassau og stattholder i Republikken de syv forente Nederlandene fra 1585 og frem til sin død. I samme periode var han også øverstkommanderende (kaptein-general) for republikkens hær.
Maurits overtok i løpet av årene mellom 1585 og 1620 store deler av De spanske Nederlandene som stattholder etter at faren ble drept i 1584, og visste å ta tilbake store deler av Nederlandene fra spanjolene. Han hadde etterhvert økt Nederlandenes områder nesten til det doble. Maurits' strategi var generelt sett å gjenerobre byer og områder ved beleiring og å unngå feltslag. Mens han gjenerobret mer enn åtte viktige byer og steder, deltok han kun i to feltslag. Disse ga ham militær berømmelse og aktelse i Europa.
Med undertegningen av Pax Hispanica i 1609 kom det til et brudd mellom Nederlandenes politiske leder, Johan van Oldenbarneveld og Maurits, og en religiøs konflikt brøt ut. Denne endte med at Maurits lot den politiske lederen, Johan van Oldebarnevelt, arrestere og anklage for landsforræderi. Etter at van Oldenbarnevelt ble halshugget i 1619 gikk det nedover med Nederlandene, Maurits led flere tap militært sett og Spania tok tilbake flere byer. I 1623 planla en konspirasjon, der også to av van Oldenbarnevelts sønner deltok, å drepe Maurits. Dette ble forhindret, og en av konspiratørene ble halshugget. Maurits av Nassau døde desillusjonert og motløs, uten å etterlate seg arvinger, i 1625.
Barndom.
Prins Maurits var sønn av stattholder Vilhelm den tause og dennes andre kone, prinsesse Anna av Sachsen. Han ble døpt Moritz August, blant annet oppkalt etter sin morfar, kurfyrst Moritz av Sachsen. Etterhvert ble navnet fornederlandsket til Maurits. Før han hadde fylt ett år forlot Anna av Sachsen slottet Dillenburg og hun og Maurits møttes aldri igjen.
Da Maurits var liten oppholdt Vilhelm den tause seg regelmessig i Nederlandene der han ledet opprøret. Onkelen Jan av Nassau, også kjent som Jan den gamle, oppdro den unge prinsen sammen med sine egne barn. I 1575 flyttet den åtte år gamle Maurits sammen med et av dem, nevøen Vilhelm Ludvig til Heidelberg der han gikk på skole frem til 1577. Deretter flyttet han til sin far i Nederlandene. I 1582 begynte han å studere i Leiden, der hans bror Filip Vilhelm allerede oppholdt seg. I Leiden traff han Simon Stevin som senere ble hans militære rådgiver. Maurits' utdannelse ble betalt av de provinsiale statene av Holland og Zeeland da Vilhelm Is formue hadde blitt brukt opp i de tidlige fasene av det nederlandske opprøret.
Stattholder.
10. juli 1584 ble hans far drept i Delft, og de nederlandske opprørerne mistet terreng. Et år senere, på sin attenårsdag, overtok Maurits stattholderskapet over Holland og Zeeland etter ham. I prinsippet kunne ikke denne tittelen arves, men siden både de franske og engelske monarkene hadde avvist tilbudet, og ingen annen kunne ta over, tilfalt tittelen Maurits. Han ble i 1587 utnevnt til kaptein-general, hærens øverstkommanderende. Med dette ble Jarlen av Leicester forbigått, og han vendte derfor tilbake til England. I 1590 og '91 ble Maurits stattholder av Gelderland, Overijssel og Utrecht, og etter at Vilhelm Ludvig døde, ble han også stattholder for Groningen, Drenthe og Friesland.
Etter farens død, utropte han seg selv til Prins av Orange, en tittel som egentlig tilhørte hans eldre halvbror Filip Vilhelm, som fra 1568 satt fengslet i Spania. Da Filip Vilhelm døde i 1618, var prinse-tittelen virkelig Maurits'.
Alessandro Farnese, Nederlandenes spanske stattholder
Øverstkommanderende.
Maurits' karriere som øverstkommanderende fikk en vanskelig start. Nederlandenes hær var svak og tapte flere slag mot de spanske troppene, men etterhvert greide han i samarbeid med raadspensionaris Johan van Oldenbarnevelt å snu denne trenden. Van Oldenbarnevelt tok seg av den politiske delen i forhold til styrerne av Holland og Staten-Generaal, mens Maurits var feltherre. Den første seiren var gjenerobringen av Axel i 1586, og mellom 1590 og 1600 vant han slag etter slag mens Spanias representant i Nederlandene, Alessandro Farnese, hertug av Parma hadde sin oppmerksomhet rettet mot den franske borgerkrigen.
En av episodene under Maurits' befrielse av Breda
I løpet av denne perioden gjenerobret Maurits, ofte i samarbeid med Vilhelm Ludvig, den nordøstlige delen av Nederlandene fra Spania. I denne prosessen ble åtte større byer tatt tilbake og slik ble Nederlandenes areal nesten fordoblet. Den første store suksessen hadde Maurits da han gjenerobret Breda fra spanjolene i 1590. Han greide å smugle 70 mann inn i den beleirede byen i en elvebåt som fraktet Torv, og på denne måten overrasket og beseiret han en fem ganger så stor styrke som voktet festningen i byen.
Sammen med Villem Ludvig reorganiserte han hæren, studerte militærhistorie, strategi og taktikk, matematikk og astronomi. I dette viste han seg som en av de beste strategene i sin tid. Maurits organiserte opprøret mot spanjolene til et sammenhengende og vellykket opprør. Han vant flere slag og gjenerobret flere viktige byer og festninger, som Breda i 1590, Steenwijk i 1592 og Geertruidenberg i 1593. Som utgangspunkt under planleggingen og utførelsen av disse aksjonene brukte han blant annet beleiringsteoriene som hans militære rådgiver og lærer, Simon Stevin, hadde satt opp. Festningsbygg var en av Stevins oppgaver som militær ingeniør.
Generelt sett unngikk Maurits feltslag, de to han deltok i var kavalerislagene ved Turnhout (1597) og Nieuwpoort (1600) som ga ham militær berømmelse og aktelse i Europa. Dessverre bidro ikke hans suksess til at huset Orange fikk større respekt blant de kongelige i Europa. Stattholderskapet kunne ikke nedarves og var dermed mindre verd for dem enn en trone. Bakgrunnen for slaget ved Nieuwpoort i dagens Belgia var at Van Oldenbarnevelt hadde sendt ham til Dunkerque for å slå kaperne som opererte der. Maurits var meget negativ til denne operasjonen, men reiste likevel. På stranden ved Nieuwpoort kom det til kamper mellom Nederlandenes styrker og en spansk hær under hertug Albrechts kommando. Dette slaget vant Maurits knepent og etter dette bar han nag til Van Oldenbarnevelt som hadde utsatt hæren for en slik fare.
Våpenstillstand og nedgangstider.
I 1609 trådte Frankrike opp som megler mellom Spania og Republikken de syv forente Nederlandene. Van Oldenbarnevelt var Nederlandenes leder under forhandlingene. Mot Maurits' råd undertegnet han fredsavtalen, som gjaldt i tolv år. Maurits var ikke for denne fredsavtalen, han fryktet at Spania ville bruke tiden til å forsterke sin militære makt, samtidig som hans egen posisjon som hærleder ville være svekket i fredstid. Våpenstillstanden varte fra 1609–1621.
Under denne perioden med våpenhvile brøt det ut en religiøs konflikt mellom de remonstrantske tilhengerne av Jacobus Arminius og mot-remonstrantene som var tilhengere av Franciscus Gomarus. Van Oldenbarnevelt tvang gomarianernes reformerte kirke til å akseptere arminianerne, og Maurits mente at dette ga katolisismen en åpning og dermed også åpning for habsburgernes herredømme. Det varte ikke lenge før denne konflikten hadde utviklet seg til en politisk konflikt der regentene (bestyrerne) stod på remonstrantenes side og Maurits på mot-remonstrantenes. I 1619 satte Maurits seg opp mot loven på flere steder i Nederlandene da han byttet ut pro-arminianske bystyrer med anti-arminianske. Dette, ved siden av uenighet mellom dem med hensyn til finansieringen av hæren og marinen og generell krigsførsel, førte til at kløften mellom Maurits og Van Oldenbarnevelt ble større, og endte med at Maurits lot Van Oldenbarnevelt sammen med sine viktigste medarbeidere arrestere. Van Oldenbarnevelt selv ble anklaget for landsforræderi og halshugget 13. mai 1619. Etter dette var Maurits Nederlandenes øverste hersker.
I 1620 ble Maurits stattholder i Groningen og Drente etter at nevøen Vilhelm Ludvig døde. Et år senere ble kampen mot Spania gjenopptatt. Maurits var ingen stor statsmann, og van Oldenbarnevelts henrettelse hadde påvirket Nederlandenes styre i negativ retning. Militært sett led Maurits flere store tap. Flere av byene Maurits hadde tatt tilbake fra Spania, ble gjenerobret av spanske tropper under Ambrosio Spinolas ledelse. Sammen med en remonstrantsk predikant hadde to av Van Oldenbarnevelts sønner, Reinier og Vilhelm, konspirert for å drepe Maurits i 1623. De mislyktes. Reinier van Oldenbarnevelt ble halshugget, og Vilhelm flyktet til Brussel.
Maurits døde 23. april 1625 i Den Haag, og halvbroren Frederik Hendrik etterfulgte ham som stattholder og hærleder. Det var ingen direkte, offisielt erkjente, arvinger etter Maurits siden han aldri giftet seg. Det er kjent at han fikk tre sønner med Margaretha av Mechelen, blant disse var Ludvig av Nassau-Beverweerd. Disse barnas etterkommere ble utnevnt til riksgrever av (Nassau) la Lecq og (Nassau) Beverweerd. Det er kjent at han dessuten også hadde barn med Anna van de Kelder og flere andre kvinner. Disse barna fikk også lavere titler som for eksempel Herre til Lek. Et av barna var kjent som Vilhelm, bastard av Nassau.
Annet.
Øyen Mauritius som ligger i Indiahavet er oppkalt etter ham. Den ble forsiktig kolonisert av VOC i 1598 og fikk da sitt navn, men ble ikke brukt som handelsstasjon og havn før i 1638, da festningen fort Frederik Hendrik hadde blitt bygget. Denne handelsstasjonen hadde ikke fullt så stor suksess som for eksempel Kappkolonien, som etterhvert ble til Sør-Afrika.
Litteratur.
A.Th. van Deursen: "Maurits van Nassau: De winnaar die faalde" (Bert Bakker, Amsterdam 2000), ISBN 90-351-2272-0.
Kilde.
Maurits av Orange
Maurits av Orange


Mia Kirshner.
Mia Kirshner (født 25. januar 1975) er en canadisk skuespillerinne kjent både fra film og TV, kanskje mest kjent fra rollen som «Jenny Schecter» i TV-serien "The L Word".
I 1993 hadde hun en rolle i Deny Arcands film "Love and Human Remains", som hun ble nominert til en Genie-pris for «beste kvinnelige birolle» for. Hun vant senere en kritikerpris ved filmfestivalen i Cannes for sin opptreden i Atom Egoyans "Exotica".
Kirshner opptrådte i de første tre episodene av "24" som den biseksuelle terroristen «Mandy» i 2001. Senere opptrådte hun igjen i den samme rollen i sesong 2 og sesong 4.
I 2006 hadde hun en av hovedrollene i Brian De Palmas film "The Black Dahlia", sammen med Josh Hartnett, Aaron Eckhart, Scarlett Johansson og Hilary Swank. Kirshner har rollen som den unge skuespillerinnen Elizabeth Short, som ble drept i 1947.
Kirshners kanskje mest kjente rolle er som «Jenny Schecter» i TV-serien "The L Word".
Hun hadde også en opptreden i Marilyn Mansons musikkvideo for «Tainted Love» i 2001.
Eksterne lenker.
Kirshner, Mia
Kirshner, Mia


Comedy Harmonists.
Comedy Harmonists, etterfølger til den tyske vokalsekstetten Comedian Harmonists, ble startet i Wien i 1935 i eksil av de jødiske medlemmene Harry Frommermann, Erich Abraham Collin og Roman Cycowski. Senere fikk gruppa base i London.
Comedy Harmonists var til å begynne med svært populære. Gruppa reiste på turnéer over hele Europa (utenom Tyskland), også i Norge. Turnéene inkluderte et langt opphold i Russland. Senere dro den på lange turnéer i USA, Sør-Amerika og ikke minst Australia der den fikk et stort publikum.
Comedy Harmonists nådde på mange områder opp til det samme kunstneriske nivået som forgjengeren, men har i ettertid ikke fått den samme oppmerksomheten.
Gruppa ble oppløst i 1941.


Fred. E. Reymert.
Fred. E. Reymert (eg. Johan Fredrik Ekholm Reymert) ble født i Mandal i 1835 og døde samme sted i 1925. Han tilhørte Mandals storkjøpmenn i siste halvdel av 1800-tallet. Han vokste opp i Kjøbmandsgaarden (Mandal) i Øvrebyen. Gjennom nærmere 40 år drev han fra 1860 en av Mandals større forretninger i Reymertgården i Store Elvegate (ved Hestetroa). Han var også partsreder og var blant annet en av de større partshaverne i mandalsskuta "Præsident", som var en av landets største fullriggere. Han hadde også eierinteresser i Mandals Reperbane.
Han var aktivt med i kommunalt arbeid, blant annet som ordfører i 1892. Som ordfører var han med på å initiere kommunens kjøp av det viktige friluftsområdet Furulunden. Han var også aktivt med i ledelsen av Mandals Sparebank. Han hadde stort engasjement for Mandal sykehus, der han satt i styret i hele 45 år.
Hans etterslekt stammer fra sønnen Fredrik "Kristoffer" Reymert (1878–1955), som var gårdbruker i Eidsberg i Østfold. Reymertgården i Mandal er fremdeles i etterslektens eie.


August Leopold Crelle.
August Leopold Crelle, 1780-1855August Leopold Crelle (født 11. mars 1780 – 6. oktober 1855) var en tysk ingeniør og matematiker. Han ble født i Eichwerder i nærheten av Wriezen i Tyskland, og han døde i Berlin. Han startet "Journal für die reine und angewandte Mathematik" (også kjent som Crelles Journal).
Av yrke var Crelle ingeniør, og han var kjent i Tyskland for å ha konstruert jernbaner og veier. Han var også svært interessert i matematikk, og han ble kjent med Niels Henrik Abel under dennes besøk i Berlin. De to ble etter hvert gode venner, og Abel publiserte en stor del av sine artikler i Crelles tidsskrift. Crelle jobbet lenge for å skaffe Abel en fast stilling i Berlin, og etter hvert klarte han også dette. Brevet med den glade nyheten om fast stilling og en sikker framtid i Berlin nådde fram noen få dager etter at Abel var død.
Eksterne lenker.
Crelle, August Leopold
Crelle, August Leopold
Crelle, August Leopold


Formentera.
Balearene med Formentera i rødt rett sør for Ibiza
Formentera er den minste og sørligste øya av Islas Pitiusas-øygruppa (som også omfatter Eivissa (Ibiza) og Formentera) og tilhører Balearene autonome region. Øya befinner seg 3,6 kilometer sør for Ibiza i Middelhavet. Det nærmeste punktet på den iberiske halvøy er byen Denia, nord for Alicante, 40 mil unna.
Øya var lenge kun tilgjengelig med båt fra Eivissa, og dette gjorde den til den mest fredfulle av de to øyene, men i de senere år har faste ruter fra den spanske halvøy ført til økt turisme. Øya er best kjent for å tillate nakenhet på de fleste av øyas strender.
Geografi.
Utsikt over øya fra La Mola
Formentera er 19 kilometer lang og har en strandlinje på 69 kilometer, i stor utstrekning bestående av pittoreske strender. Høyeste punkt på øya er La Mola, 192 meter over havet. Klimaet er behagelig med gjennomsnittstemperatur 18,6° Celcius og 2883 soltimer per år. Vegetasjonen er typisk for Middelhavet, og øya har blant annet noe furuskog.
Nord for øya er en rekke ubebodde, ugjestmilde mindre øyer. De største er Aspalmador (240 hektar) og Espardell (60 hektar).
Befolkning og styre.
Formentera utgjør en kommune, som også heter Formentera, og befolkningen var 7 506 i 2005 (7 461 i 2002). Den er en del av den autonome regionen Balearene og er for tiden underlagt kongeriket Spania.
Øya har disse fem befolkningssentrene: San Francisco Javier, San Fernando, El Pilar de la Mola og La Sabina og Es Pujols. San Francisco Javier er administrativt sentrum. Øyas viktigste næringsvei er turisme som utnytter de paradisliknende strendene Illetas, Levante, Es Arenals, Migjorn, Cala Saona, med flere.
Katalansk er talespråk og offisielt skriftspråk. Spansk er også offisielt skriftspråk. Om sommeren kan en også høre italiensk og tysk her.
Historie.
De første bosettinger på øya kan spores tilbake til bronsealderen med den megalittiske steinsettingen "Ca na Costa", datert til 1600-tallet f.Kr. Øyas navn skal være avledet av det latinske ordet "frumentum", som betyr «korn». Øya har vært okkupert av khartagenerne før de overlot den til romerne. I påfølgende århundrer kom den under herredømme av vestgotere, Bysants, vandaler og araberne, men det vits ikke om øya var bebodd i perioden mellom vestgoternes og arabernes herredømme. Den ble erobret av katalanere, lagt inn under den aragónske kronen, og senere ble den en del av det middelalderske kongeriket Majorca. Formentera var så plaget av piratangrep av ingen turde slå seg ned der. Den forble ubebodd i flere hundre år, mens berberpirater brukte den som utgangspunkt for sine angrep mot Ibiza.


Synapse.
Synapse er en overgang mellom to nerveceller der et nervesignal kan overføres fra en nervecelle til en annen. En synapse består av en aksonende, en mottakercelle og spalten mellom dem. Synapsespalten er ca. 20 nm bred, og er fylt med væske.
En nerveimpuls går langs en nervefiber (akson) som en elektrisk bølge der et oppbygget spenningspotensial over cellemembranen brytes ned. Cellemembranen inneholder spenningsregulerte ionekanaler som styres av membranpotensialet (elektrisk spenningsforskjell mellom cellens indre og ytre). Natrium+ og kalium+ ioner pumpes gjennom disse ionekanalene. Når nerveimpulsbølgen er passert, pumpes natriumioner, Na+, fra innsiden av nervecellemembranen til utsiden. Kaliumioner, K+, diffunderer inn i cellen. Dette gjør membranpotensialet mer negativt. Denne bevegelsen av ioner er en kontinuerlig prosess, der resultatet er en høy konsentrasjon av kaliumioner inne i cellene og høy konsentrasjon av natriumioner utenfor cellene.
Når nerveimpulsen kommer langs den ene nervefiberen til aksonenden, påvirkes kalsium-kanalene til å åpnes. Når mengden av kalsiumioner (Ca+) øker i aksonenden, frigjøres transmittersubstanser som rask diffunderer over synapsespalten til mottakercellen og bindes til reseptorregulerte ionekanaler. Dette medfører at ionekanalene i mottakercellen åpnes. Ioner strømmer inn i cellen og endrer membranpotensialet. Dersom terskelverdien (ca. -60 mV) nås, starter ny nerveimpuls i motakercellen.
Det finnes mange kjemiske stoffer som fungerer som transmittersubstanser i forskjellige typer synapser. Eksempler på disse er
Mange medikamenter virker på enzymer som bryter ned eller bygger opp transmittersubstanser. Enzymene øker eller hemmer oppbygging eller nedbrytning av transmittorsubstanser. Disse medikamentene øker eller hemmer synapsens evne til å overføre en nerveimpuls til den neste nervecellen.
Det er sannsynlig at fremtidig forskning vil gi mye kunnskap om hvordan dagens og fremtidens medikamenter, rusmidler, konserveringsmidler, matvarer og miljøgifter virker på enzymer, transmittorsubstanser og cellevegger i forskjellige typer synapser.


Mark Isham.
Mark Ware Isham (født 7. september 1951 i New York) er en amerikansk trompetist og komponist. Han jobber i et vidt spekter innen musikk, inkludert jazz, elektronika og filmmusikk.
Karriere.
Isham studerte tidlig klassisk musikk, og spilte da trompet, piano og fiolin. Da familien Isham senere flyttet til San Francisco fant Mark arbeid i flere lokale orkester. Han var også aktiv i San Francisco Bay Area Rock'n roll miljøet på 60-tallet med flere live fremføringer med lokale band.
Han ble fast medlem i et band som kalte seg Beefy Red. Isham og flere av medlemmene i Beefy Red ble med i The Sons of Champlin. Det nye bandet var kjent for sin psykedeliske musikk og for sin overdimensjonerte brassseksjon.
I løpet av 70-tallet lærte Isham seg å programmere synth og ble et aktivt medlem av den progressive jazz bevelgelsen. I 1976 etablerte Isham og pianisten Art Lande kvartetten Rubisa Patrol. De ga ut to album; "Rubisa Patrol" (1976) og "Desert Marauders" (1978). Det var i denne perioden Isham utviklet sin Miles Davis inspirerte trompetstil.
I 1977 spilte Isham på Taj Mahal plata "Evolution (The Most Recent". Det var her Isham startet som «session»-artist, som han også er den dag i dag. Han har blant annet jobbet med artister som Van Morrison, Lyle Lovett, Willie Nelson, Ziggy Marley, David Sylvian, Hector Zazou, David Torn, og Tanita Tikaram.
I 1978 grunnla Isham gruppa Group 87. Blant medlemmene her var på bass Patrick O'Hearn, trommer Terry Bozzio og Peter Van Hooke og gitarist Peter Maunu. Alle disse artistene ville jobbe med Isham flere ganger i hans karriere. Group 87 ga ut to album; "Group 87" (1980) og "A Career in Dada Processing" (1984).
I 1983 kom dog hans første solo album "Vapor Drawings". Stilen på plata er veldig atmosfærisk, og er en blanding av moderne jazz og elektronika. Albumet ble gitt ut på merket Windham Hill. Et selskap hvis visjon var å fremheve bruk av synth i musikken. Samme år fikk Isham i oppdrag å komponere sitt første soundtrack. Han ble hyret av regissør Carroll Ballard til å gjøre musikken til filmen Never Cry Wolf. Dette skulle bli gjennombruddet for Isham som filmmusikkomponist. Hans andre solo utgivelse skulle bli en samling av hans tre første arbeider i filmmusikk. Dette albumet het "Film Music" og kom i 1985.
Fra 1987 til 1992 komponerte Isham musikken til en serie barnebøker som lydbok og video, under navnet "Rabbit Ears Storybook Classics". Kjente Hollywood profiler som William Hurt og Glen Close var opplesere i noen av disse verkene.
I 1992 ble Ishams første orkester verk "Five Stories for Trumpet and Orchestra" gitt ut. Samme år fikk han en Oscar nominasjon for filmmusikken til filmen River Runs Through It. Etter dette fokuserte Isham stort sett på sin filmmusikkariære. Med musikk til filmer som "Save the Last Dance", "Men of Honor", "October Sky", "The Black Dahlia" og "Bobby".


Ekorn.
Ekorn (vitenskapelig navn "Sciurus vulgaris") er en gnager i ekornfamilien, og er et trelevende dyr med stor hårete hale.
Ekornet har fint skinn, som tidligere var verdifullt. Jakt på ekorn var før vanlig. Nå har skinnet liten verdi, men pelsverket kalles gråverk.
Beskrivelse.
Pelsen er rødbrun på oversiden, men den blir om vinteren gråere, i visse områder helt grå. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på ungdyr er svartbrun eller rødbrun. Variasjon i pelsfarge gjør at visse stammer er mørkere eller gråere. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre. Håret på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene mellom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.
Vekten varierer fra 200 til 400 gram. Totallengden er 39–43 cm. Halen er 17–19 cm lang. Forbena er omkring 3,5 cm lange og 1–1,5 cm brede, bakbena er omkring 5,5 cm lange og 2–2,5 cm brede. Dyret veier mellom 200 og 450 gram. Hannen og hunnen er like store.
Ekornet har en karakteristisk hale, og hensikten med den er å hjelpe til å holde balansen når den hopper mellom grener. Den holder også dyret varmt når det sover.
Forbena er kortere enn bakbena. Dyret har lange, kvasse og bøyde klør som hjelper den til å klatre i trær. Øynene er store og utstående. Ekornet har en snatrende og smattende lyd, men andre lyder forekomer også. Varslingsropet er et metallisk "tjiuck".
På bakken beveger ekornet seg ved sprang. Sporet den etterlater seg har de store bakbena først og de mindre frambena bak. Avtrykket består av fem sprikende tær fra bakbena og fire fra frambena.
Adferd.
Ekorn er utbredt i skogstrøk over hele landet. Det er vanligvis aktivt om morgenen og sent på kvelden. Midt på dagen hviler det i hiet sitt for å unngå varme og fugler. Om vinteren er hvilen om dagen kortere. Hvis været er dårlig, kan ekornet bli i hiet sitt i flere dager i strekk. Ekornet er lite sky overfor mennesker, derfor er det et av de skogsdyr vi ser oftest. Ekornet lager reir av ris og kvister, eller det overtar andre reir, gjerne etter store fugler. Dyret bygger helst reiret sitt i hulrom i trær, men reiret kan også være frittliggende. Reiret er kuleformet og ca 30 cm i diameter
Utbredelse og habitat.
Ekornet lever helst i barskog, men finnes også i løvskog. Arten finnes i hele Europa og Nord-Asia, nordgrense ved tundraen og sydgrense ved Middelhavet/Kaukasus. Ekornet er i visse områder truet av det grå ekornet. Blant de dyrene som tar ekorn er måren, ugler og andre rovfugler. Røyskatter tar ekornunger. Ekorn som overraskes på bakken kan bli tatt av hunder, katter eller rødrev.
Forplantning.
Drektighetstiden er 32-40 døgn. Dyret har individuelt varierende paringsrytme, og det er grunnen til at man kan finne dyr med nyfødte unger hele våren og sommeren. Det er 1-7 unger i hvert kull, og hunnen får 2-3 kull pr år. Ungene er blinde ved fødselen, og åpner øynene først etter 14 dager. De tar turer bort fra reiret etter 5-6 uker, men får melk enda noen uker til. De blir værende i området de er født i til høsten. Etter et år er ekornet kjønnsmodent. Dyret lever normalt 2-3 år, men enkelte individer kan bli 6-7 år gamle, i fangenskap enda eldre.
Føde.
Dyret lever av nøtter, røtter, frø og knopper, men kan også ta egg og fugleunger i hekkesesongen. Gran- og furukongler er spesielt viktige siden de ofte finnes i store mengder nesten hele året. Ekornet leter nøye gjennom trekronene etter føde. Når det finner noe, tar den maten med seg til et sted hvor det kan være i sikkerhet. Det gnager også bort bark fra ungtrær for å komme til sevjen, og på den måten kan dyret skade treet slik at det dør. Det meste av tiden bruker dyret på å samle og ete mat. Mat som blir til overs, blir gjemt eller gravd ned, for å kunne etes når det er mangel på mat. Ofte finner ikke dyret igjen maten. Ekornet har ingen revir og flere ekorn leter etter mat i samme området.
Underarter.
Ekorn har vært inndelt i opptil 40 underarter av noen forskere. En vanlig inndeling går imidlertid ut på å dele det inn i 16 underarter.


Jean.
Jean er en opprinnelig fransk kortform av mannsnavnet Johannes, som kommer fra det greske navnet "Ioannes" som betyr «Gud er nådig».
Jean er også en variant av kvinnenavnet Jane, som også er avledet av Johannes.
Utbredelse.
Jean er det mest brukte mannsnavnet både i Frankrike og Belgia. Navnet er lite brukt i Norge. I USA er Jean et nokså vanlig kvinnenavn og brukes oftere som kvinnenavn enn som mannsnavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Jean i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Jean i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.


CGS-systemet.
Centimenter gram sekund-systemet (kort CGS-systemet) eller Gauss-system er et målesystem som går ut i fra grunnenhetene centimeter, gram og sekund.
Systemet ble foreslått i 1832 av den tyske matematikeren Carl Friedrich Gauss med og ble komplementert med elektromagnetiske enheter av James Clerk Maxwell og William Thomson. CGS-systemet har nå, via MKSA-systemet, blitt erstattet av den moderne SI-standarden.
CGS-enheter forekommer nå nesten bare i viss amerikansk teknisk litteratur, spesielt innen elektrodynamik og astrofysikk. Mange astronomer argumenterer fortsatt for at notasjonen blir enklere.


Hobartiidae.
Hobartiidae er en liten familie av biller som bare er kjent fra Australia, Chile og Argentina. Utbredelsen tyder på at de må være en gammel gruppe, som har eksistert allerede da sørkontinentene (Australia, Antarktis og Sør-Amerika) skilte lag i jorden middelalder (mesozoicum). Disse billene lever på råtnende, bløte poresopper (kjuker, Polyporaceae). Det er bare beskrevet sju arter, men det finnes trolig noen flere ubeskrevne. Familien er oppkalt etter Hobart, hovedstaden i Tasmania, der de først ble oppdaget.


Little Man.
Little Man er en amerikansk film fra 2006, med Marlon Wayans, Shawn Wayans, Kerry Washington og Tracy Morgan i hovedrollene. Filmen er regissert av den tredje av Wayans-brødrene, Keenen Ivory Wayans, og samtlige tre brødre har skrevet manus til filmen. "Little Man" ble sluppet på DVD i USA i november 2006.
Produksjon.
Filmen ble spilt inn i Vancouver mellom 17. oktober 2005 og 1. mars 2006.
Scenene med den lille mannen «Calvin Sims» ble spilt inn to ganger, en gang med den ni år gamle dvergen Linden Porco sammen med de andre skuespillerne, og en gang av Marlon Wayans alene, der han brukte en bluescreen-teknikk for å kunne klippes sammen med de andre skuespillerne, over Porcos hode. Porcos kropp ble malt brun for å stemme overens med Wayans' hode.
Handling.
Etter flere år i fengsel bestemmer den kortvokste smykketyven Calvin Sims seg for at han skal trekke seg tilbake fra det kriminelle livet, men ikke før han har gjennomført et siste oppdrag. En notorisk kriminell boss har tilbudt Calvin og hans tidligere partner Percy P (Tracy Morgan) 100 000 dollar for å stjele den berømte «Queen Diamond». Siden det er et sikkerhetshull i gullsmedbutikken som eier diamantens sikkerhetssystem, mener Calvin at jobben vil være barnemat. Tyveriet går imidlertid ikke som planlagt, og Calvin tvinges til å slippe juvelen i Vanessa Edwards' (Kerry Washington) veske. Vanessa og hennes ektemann Darryl (Shawn Wayans) reiser så tilbake til Chicago, der de bor, uvitende om at de plutselig er deltakere i et større tyveri.
Darryl og Vanessa har problemer på egen hånd. Darryl ønsker seg barn, men Vanessa, som nylig har blitt utnevnt til visepresident i et reklamebyrå, bekymrer seg for om det å få barn vil begrense mulighetene hennes for ytterligere forfremmelse. Hun bekymrer seg også for om Darryl egentlig egner seg som far.
Percy og Calvin overhører Darryl og Vanessa mens de prater om å få barn, og bestemmer seg for å utnytte problemene deres for å få tilbake edelstenen. Calvin forkler seg som baby og legger seg på trappa til Darryl og Vanessa, med planer om å finne tilbake diamanten. Darryl griper sjansen til å bevise at han er klar for å få barn med en gang, og tilbyr seg å ta seg av det etterlatte barnet for en helg. Til hans store overraskelse sier Vanessa at det er greit.
Da han endelig er inne i hjemmet til Darryl og Vanessa finner den tøffe og kyniske Calvin ut at livet som baby er et helvete, og at å finne tilbake diamanten er vanskeligere enn han hadde trodd. De beste vennene til Darryl og Vanessa, Greg og Brittany (Lochlyn Munro og Brittany Daniel) og Richard og Janet (Fred Stoller og Alex Borstein), har med seg gaver til de nye foreldrene, mens Vanessas mistenksomme far Pops (John Witherspoon bestemmer seg for å avsløre Calvin som den bløffen han er.
Calvins vanskeligste hindring viser seg imidlertid å være Darryl, som i sin iver etter å vise seg som en god far tilfeldigvis også saboterer Calvins planer. Til slutt, under en bursdagsfeiring som Darryl holder for Calvin, mister Calvin diamanten og Vanessa finner den. Hun tror det er forlovelsesringen som Darryl hadde lovt henne for lenge siden.
Mens Darryl og Vanessa er ute, konfronterer Pops «babyen» Calvin. Da de to kommer tilbake, har Pops kvelertak på babyen, og han blir raskt sendt avgårde til et gamlehjem. En kosebjørn inneholder imidlertid et hemmelig overvåkningskamera som avslører sannheten, men ikke før Calvin rekker å stikke av med diamanten. Vanessa forlater huset for å hente hjem faren, mens Darryl leter etter Calvin. Han finner ham til slutt inne i huset, men der er også krimbossen. Det hele ender med at krimbossen blir arrestert, og at Calvin gir diamanten tilbake til politiet, fortsatt forkledt som baby.
Til slutt lærer Darryl at det å være far kanskje er hardt arbeide, men at det er den flotteste jobben en mann kan ha. Calvin på sin side finner ut hvordan det er at noen passer på en uansett.


Passiv røyking.
Passiv røyking finner sted når en person røyker og denne røyken pustes inn av andre. De passive røykerene får økt risiko for å få blant annet lungekreft, astma, bronkitt, lungebetennelse, hjertesykdommer, infeksjoner, mavesår og leggsår.
Siden det ble påvist betydelig økt sykdomsfrekvens hos ikke-røkende ansatte i serveringsbedrifter i tillegg til overbevisende forskningsresultater om passiv røyking ble røykeloven innført først i Irland, deretter Norge, og senere i mange andre land.
Forskning har ikke bevist 100% sikkert at passiv tobakksrøyking alltid forårsaker død og akutte og kroniske lidelser (forskingen varierer fra positiv til negativ.
Når det gjelder passiv røyking av sentralstimulerende narkotiske midler, vil virkestoffene også kunne gi euforiserende rus av stoffer som cannabis og hasj, bedøvende stoffer som morfin og heroin.


RG-31.
RG-31 er et sørafrikansk hjulgående pansret personellkjøretøy. Det er av utseende ganske likt en lastebil, og har et V-formet skrog for å stå i mot landminer.
Historie og utvikling.
RG-31 ble utviklet av Land Systems OMC i Sør-Afrika, nå en avdelingen i BAE Systems.
RG-31 er eller har vært i tjeneste med Canada, Colombia, Nederland, Rwanda, Sør-Afrika, Forenede arabiske emirater og USA. Det har vært i bruk i kamphandlinger i blant annet Afghanistan med ISAF, Bosnia med UNPROFOR og Irak med amerikanske styrker.
Teknisk.
Vognføreren sitter framme til venstre i skroget, på samme måte som i en lastebil. Ut- og inngang fra kjøretøyet er gjennom en stor dør bak.
Motoren på Mk 3 er en Mercedes-Benz OM366T dieselmotor som yter 125 kW ved 2800 omdreininger i minuttet. På Mk 5 er det en Cummins QSB dieselmotor som yter 205 kW ved 2500 omdreininger i minuttet. Motoren er montert under et panser i snuten på kjøretøyet. Den driver en Allison femtrinns automatisk girkasse som igjen driver en fordelingsgirkasse. Denne siste er enten en Meritor Rockwell T232 på Mk 3 eller en Axle Tech T600 på Mk 5. Begge fordelingsgirkassene har to girserier og permanent firehjulstrekk.
Fabrikanten oppgir beskyttelsen til å være tilstrekkelig til å stå i mot én TM-57 mine under skroget eller to TM-57 under ett hjul.


TM-57.
TM-57 er en russisk landmine for bruk mot pansrede kjøretøyer. Den er basert på TM-46, og har en større sprengladning og bedre brannrør sammenlignet med denne. TM-46 består av en sirkulær kropp av metall og en plass for tennmekanismen i midten. Hele minen veier 8,47 kg, og 6,34 kg av dette er sprengstoff. Diameteren er 316 mm.
En treningsversjon som produserer røyk heter TM-60.


Orograf.
En orograf er en avstandsmåler som tidligere ble brukt av kystartilleriet. Den ble utviklet i 1886 av senere oberst og forsvarsminister Georg Stang. Stang utviklet i alt 3 versjoner av orografen. Den ble senere videreutviklet av oberst Birger Eriksen.
Orografer var blant annet installert på Oscarsborg og Odderøya fort. Flere var installert i Bergen, blant annet på Store Kongshaug og Kvarven.
I utgangspunktet består orografen av en enkel kikkert med trådkors og gradskiver. Når en kjenner orografens høyde over havet, sikter på målet og avleser vinkelen ned mot målet kan en regne ut avstanden fra orografen til målet. For å bedre nøyaktigheten bør en korrigere for den aktuelle vannstanden. Til å begynne med ble dette arrangert slik at en nivåmåler ble innrettet i vannkanten på en slik måte at den kunne sees fra orografen i kikkert. Senere ble det utviklet elektriske overføringsmetoder til en nivåmålestasjon som pr telefon informerte orografene i nærområdet.
Gradskiven for plongering kan alternativt graderes i meter og angir avstanden til målet direkte. Det måtte derved lages en spesifikk skive for den aktuelle orografs høyde over havet.
Oberst Stang beskrev orografen som «et instrument ved hvilket man fra en station kan overføre på kartet et punkts bevegelse på vannoverflaten. Når man med orografens kikkert følger et fartøy, vil instrumentet til enhver tid vise fartøyets sted på kartet og dets avstand fra stasjonen, samt, når fartøyet beveger seg, dets bevegelsesretning og hastighet».
En stift fra orografen viste direkte på et strålekart målets posisjon. Dette ga mulighet for indirekte skyting. Posisjonene ble overbrakt til batteriet ved roping eller per telefon. På Oscarsborg var det flere orografer, blant annet i Hovedbatteriet på Søndre Kaholmen og på Håøya. Lenger sør i Drøbaksundet var det stasjoner på Elton, Stjernås, Barlindås og Sonsås (de to sistnevnte er ikke lenger på Forsvarets grunn). 9. april 1940 var orografen i Hovedbatteriet bemannet av fenrik Høie fra Drøbak.
Orograph \Or"o*graph\, n. [Gr. ? mountain + -graph.] (Surveying)
A machine for use in making topographical maps. It is operated by being pushed across country, and not only records distances, like the perambulator, but also elevations.
Orograf [Gr. ? fjell + -tegne] En maskin som brukes til å lage topografiske kart. Den skyves frem og registrerer ikke bare avstand slik som «perambulator», men også høyde.


Samyukta Janamorcha Nepals 40 krav 1996.
Samyukta Janamorcha Nepals 40 krav blei sendt av organisasjonens leder Baburam Bhattarai til statsminister i Nepal, Sher Bahadur Deuba, den 4. februar 1996.
Bhattarais SJM (Nepals Forente Folkefront) var på denne tida den legale fronten for maoistpartiet NKP(Maobadi), som hadde gått under jorda for å forberede opprør. Politisk representerte krava opprørsprogrammet til NKP(M).
Da krava ikke fikk noe svar fra regjeringa, gikk NKP(M) og SJM til opprør den 13. feburar. Dermed starta Borgerkrigen i Nepal 1996 - 2006, som blei formelt avslutta med en fredsavtale mellom regjeringa og NKP(M) i november 2006.
Hovedpunktene i kravbrevet.
Brevet begynner med å si at hvis disse krava ikke blir innført, vil det føre til opprør.
Kravet om valg på grunnlovsgivende forsamling.
Dette var et gammalt krav fra 1951. Kong Tribhuvan lovet det i en tale den 18. februar, etter at demokratirevolusjonen i 1950 til 1951 hadde seira. Løftet blei aldri innfridd.
Etter demokratirevolusjonen Jana Andolan 1990, hadde mange håpa at seiren skulle føre til frie valg på ei grunnlovsgivende forsamling.
Alle partier som kjempa for demokrati hadde dette på programmet fram til demokratirevolusjonen, men kravet blei gitt opp av de store partiene i et kompromiss med kongen høsten 1990. Dette førte til ei ny grunnlov, laga av de dominerende partiene og kongen i fellesskap, som bl.a. ga betydelige privilegier til kongen.
Grunnlova beholdt også formuleringa fra det kongelige diktaturets grunnlov i 1962, som slo fast at Nepal var en hinduisk stat. Dette skjedde mot sterk motstand særlig fra de nasjonale og religiøse minoritetene, kvinnene (som var sterkt diskriminert innafor tradisjonell nepalsk hinduisme) og de sekulære og moderne delene av befolkninga.
At staten blei gjort sekulær og kravet på grunnlovsgivende forsamling blei innfridd, var ei avgjørende forutsetning for fredsslutninga etter borgerkrigen i 2006.
Ikke krav om republikk.
Det er verdt å merke seg at de 40 punktene inneholder ikke noe krav om republikk, bare krav om slutt på kongemaktas økonomiske og politiske privilegier.
Kongen hadde på denne tida bl.a. skattefrihet for mange inntekter, tollfrihet, frihet for rettsforfølgelse (som bl.a. førte til at prins Paras ikke blei tiltalt etter flere drap, og kommando over hæren uavhengig av regjeringa.
NKP(M) reiste først kravet om republikk etter massakren i Kathmandus slott i 2001, da kong Birendra blei drept og erstatta av kong Gyanendra.
Dette kan tyde på at NKP(M) ved starten av opprøret mente det kunne være mulig å komme fram til en avtale med kong Birendra. Det blei også hevda seinere (bl.a. i en artikkel av Baburam Bhattarai) at NKP(M) under hånden hadde hemmelige kontakter med kong Birendra under opprørets første del. Ihvertfall er det et faktum at kong Birendra aldri tillot at hæren blei satt inn i borgerkrigen, og dette førte til svært lave tap i borgerkrigens første 5 1/2 år, fram til sommeren 2001.
Ikke noe sosialistisk program.
Vestlig presse skreiv ofte under borgerkrigen at NKP(M) kjempa for «en kommunistisk stat i Nepal».
Det er ikke noe grunnlag for denne påstanden i krava fra 1996. Tvert imot er hverken kommunisme eller sosialisme nevnt.
NKP(M) er i følge sitt program for sosialisme og kommunisme på lang sikt, men anser ikke at slike samfunnsforandringer er mulige i det middelalderske Nepal i dag. Krav om sosialisme eller kommunisme har heller aldri vært reist i maoistopprøret.
NKP(M)s leder Prachanda har derimot hevda at partiet kjemper for å gjennomføre "en kapitalistisk revolusjon" i Nepal (mot føydalisme, altså førkapitalistiske forhold), og representanter for partiet har sagt at målet er å gjennomføre den engelske revolusjon fra 1600-tallet.
Moderate krav fra opprøret i 1990.
Fra starten av var kommentatorer slått av hvor moderate og prosaiske mange av krava er. En vanlig kritikk av NKP(M) har vært at det skulle ikke være nødvendig å gå til opprør for disse krava (for eksempel: «Gjødsel må gjøres billig og lett tilgjengelig»!). De burde kunne gjennomføres med kamp for reformer innafor systemet.
Brevet er for det meste ei sammenfatning av krav som blei reist i den store demokratirevolusjonen i 1990, da mange venta at resultatet skulle bli jordutdeling, lik arverett for kvinner, slutt på diskriminering av kasteløse, rett for nasjonale minoriteter til å bruke språka sine i undervisning, osv.
At dette ikke blei gjennomført, førte til stor skuffelse og kraftig kritikk mot partiene som hadde makta i Kathmandu.
Derfor fikk de 40 krava også stor politisk innflytelse, og blei støtta av mange som sto langt fra maoistpartiet.
Opprøret starter, SJMs videre utvikling.
Brevet ba statsministeren svare på brevet innen 16. feburar, ellers ville opprør bryte ut. Men regjeringa reagerte ikke på brevet på noen måte. NKP(M) venta heller ikke så lenge, men starta opprøret med angrep på mange politistasjoner og andre statlige mål den 13. februar. Dermed var borgerkrigen i gang, og den fortsatte i vel 10 år.
I de første åra var SJM den formelle lederen av opprøret, som kom med erklæringer om dets gang, osv. NKP(M)s linje var at SJM skulle bli den breie folkefronten, som samla tilhengere langt utafor maoistpartiets egne rekker til støtte for opprøret.
Men da opprøret gikk svært raskt fram på slutten av 1990-tallet og bl.a. fikk behov for å bygge opp en administrasjon over store områder, kom partiet til at SJM ikke kunne fylle denne oppgava. Organisasjonen blei derfor oppløst våren 2000
Oppgava som opprørernes begynnende statsapparat blei isteden tatt over av Nepals Forente Nasjonale Folkeråd, som blei oppretta under ledelse av Baburam Bhattarai i november 2001.
Teksten i de 40 krava.
Krav med førti punkter overlevert til statsminister Sher Bahadur Deuba den 4. februar 1996 fra Samyukta Janamorcha Nepal.
(Krav knytta til nasjonalismen).
1. Med hensyn til avtalen av 1950 mellom India og Nepal skal all ulikeverdig enighet og alle ulikeverdige bestemmelser fjernes.
2. Kongens regjering må erkjenne at den antinasjonalistiske Tanakpuravtalen var feil og at Mahakaliavtalen som innbefatter det samme må nulles ut.
3. Hele grensa mellom Nepal og India må kontrolleres og systematiseres. Det må ikke være lov å kjøre biler med indiske nummerskilt på nepalske veier.
4. Rekrutteringssentre for gurkhasoldater må stenges, og det må organiseres verdige jobber for rekruttene.
5. I flere områder i Nepal der utenlandske teknikere blir gitt forrang foran nepalske for bestemte lokale jobber skal det innføres et system med arbeidstillatelser for utlendingene.
6. Monopolet til utenlandsk kapital over Nepals industri, handel og økonomiske sektor må stanses.
7. Det må genereres tilstrekkelige inntekter fra tolltariffer for landets økonomiske utvikling.
8. Den kulturelle forurensningen til imperialistene og ekspansjonistene må stoppes. Hindi videoer, kinofilmer og alle slike aviser og tidsskrifter må stanses helt. I Nepal må import og distribusjon av vulgære hindifilmer, videokassetter og tidsskrifter stanses.
9. Med hensyn til NGO-er og INGO-er: Bestikkelser fra imperialister og ekspansjonister i navnet til NGO-er og INGO-er må stoppes
(Krav knytta til det offentlige og velferd.).
1. En ny grunnlov må utformes av folkets valgte representanter.
2. Alle særrettighetene til kongen og hans familie må oppheves.
3. Hæren, politiet og administrasjonen må være underlagt folkets kontroll.
4. Sikkerhetsloven og alle andre undertrykkende lover må fjernes.
5. Alle de falske anklagene mot folket i Rukum, Rolpa, Jajarkot, Gorkha, Kavre, Sindhulpalchok, Sindhuli, Dhanusa og Ramechhap må trekkes tilbake, og alle de som har falske anklager mot seg må settes fri.
6. Væpna politiaksjoner i de ulike distriktene må stanses umiddelbart.
7. Med hensyn til Dilip Chaudhary, Bhuvan Thapa Magar, Prabhakar Subedi og andre personer som har forsvunnet mens de har vært i politiets varetekt. Regjeringen må nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon for å etterforske disse kriminelle handlingene, de skyldige må straffes, og familiene til ofrene må gis en passende kompensasjon.
8. Folk som døde under tida med folkebevegelse må erklæres som martyrer. Deres familier og de som har blitt såra og uføre må gis en passende kompensasjon. Det må tas strenge tiltak mot drapsmennene.
9. Man må erklære at Nepal er en sekulær stat.
10. Kvinner må gis samme rett til eiendom som sine brødre.
11. Det må bli slutt på alle former for fordommer basert på kaste. I områder der en etnisk gruppe har flertall, må denne gruppa ha autonomi over området.
12. Statusen til Daliter som urørlige (untouchables) må opphøre, og systemet med urørlighet må opphøre en gang for alle.
13. Alle språk må gis lik status. Utdanningen opp til middelskolenivå må organiseres slik at barnet undervises i sitt morsmål.
14. Det må være tale- og pressefrihet. Kommunikasjonsmedier må være helt sjølstyrte.
15. Intellektuelle, historikere, kunstnere og akademikere som deltar i andre kulturelle aktiviteter må garanteres intellektuell frihet.
16. I både Tarai- og fjellområdene er det fordommer og misforståelser i de tilbakeliggende områdene. Dette må det bli slutt på, og de tilbakeliggende områdene må få hjelp. Det må etableres gode forhold mellom landsbyene og byene.
17. Reell desentralisering må gjennomføres i forhold til distriktene. Disse må få lokale rettigheter, sjølstyre og kontroll over sine egne ressurser.
(Krav knytta til folkets levekår.).
1. De som arbeider på jorda må eie den. (Den som pløyer må ha rett til jorda han/hun pløyer.) Jorda til de rike landeierne må konfiskeres og fordeles blant de hjemløse og andre som ikke har jord.
2. Eiendommen til meklere og kommisjonæragenter må konfiskeres og pengene brukes til industriinvesteringer.
3. Alle må garanteres arbeid og motta et stipend inntil det er funnet arbeid til dem.
4. Regjeringen må innføre sterke lover som sikrer arbeidere i industrien og jordbruket en minimumslønn.
5. De hjemløse må gis passende boforhold. Fram til at regjeringen skaffer slike boforhold må ikke de hjemløse fjernes fra områdene som de okkuperer.
6. Fattigbønder må få gjeldslette. Lån fra Agricultural Development Bank som er tatt opp av fattigbønder må avskrives helt. Småindustri må få lån.
7. Gjødsel må gjøres billig og lett tilgjengelig, og bøndene må gis en ordentlig markedspris for sin produksjon.
8. Tørke- og oversvømmelsesofre må gis all nødvendig hjelp.
9. Alle må få gratis og vitenskapelig medisinsk behandling og utdanning. Utdanning for profitt må stanses helt.
10. Inflasjon må kontrolleres og lønna til arbeiderne må øke i samme takt som prisstigningen. Viktige dagligvarer må bli lett tilgjengelige og være billige.
11. Det må organiseres fram drikkevann, gode veier og strøm til alle landsbyer.
12. Hjemmeindustri og annen småindustri må få spesiell støtte og beskyttelse.
13. Korrupsjon, det svarte markedet, smugling, bestikkelser, kommisjonærtakster osv må alle stanses.
14. Foreldreløse barn, uføre, gamle og barn må gis hjelp og beskyttelse.
Se også.
Samyukta Janamorcha Nepals 40 krav 1996


String Swing.
String Swing (etablert i Oslo) var en norsk jazzgruppe (swing), initiert av spansk-norske Freddy Valier gitar og vokal, som flyttet til Norge i 1938. Han ønsket å starte et jazzband à la Quintette du Hot Club de France, som han kjente fra Spania, og fikk med seg gitaristene Finn Westbye, Stein Musum, og Robert Normann, samt Arild Iversen fiolin og Fred Lange-Nielsen bass. Bandet spilte inn en 78-plate (gjenutgitt på CD i 1988 av Hot Club Records, senere også på Normann Records), som regnes som «Norges første bevisste jazzinnspilling» (sitat Bjørn Stendahl, Norsk Jazzarkiv), men ingen av de andre musikerne delte Freddy Valiers interesse for Django Reinhardt, så han sluttet kort tid etter, og returnerte til Spania i 1939.
Bandet fortsatte ennå en tid, blant annet under navnet "Robert Normanns Strengekvartett", men inspirasjonen forble anglo-amerikansk (i motsetning til fransk/Django). I februar 1939 hadde Quintette du Hot Club de France sin eneste konsert i Norge, og hele String Swing var tilstede, men Robert Normann fortalte Jon Larsen at ingen av musikerne i Norge egentlig var interessert i denne musikken på denne tiden, bortsett fra Freddy Valier. Forbildene var amerikansk swing: Coleman Hawkins, Chu Berry, og liknende), og til en viss grad danske Svend Asmussen.
Svend Asmussen på sin side brukte "stringswing" som genrebetegnelse på sin strengebaserte jazz, ettersom han «hverken var neger eller sigøyner».
Django-stilen.
"Stringswing" er i nyere tid benyttet om musikk relatert til Django Reinhardt, etter at Hot Club de Norvege (Jon Larsen) spilte inn sin første plate String Swing i 1980. De var de første i Norge til å hente sin inspirasjon fra det franske jazz manouche-miljøet. Etter dette er bruken av uttrykket popularisert av Hot Club Records, som har fått en betydelig internasjonal påvirkning. Rundt 1990 fikk Djangomusikken en renessanse, og Robert Normann regnes nå, sammen med Oscar Aleman, for en av jazzgitarens pionerer, parallelt med, men ikke vesentlig påvirket av Django Reinhardt.


Mothra.
Mothra er en fiktiv skikkelse i form av en kjempe-sommerfugl hadde sin debut i den japanske filmen Mothra (モスラ) i 1961. Siden den gang er det blitt laget en rekke filmer om Mothra. I begynnelsen er hun en larve som siden utvikler seg til en sommerfugl. Mothra beskives vanligvis som et relativt velvillig monster og er som oftest helten i de filmene hun opptrer i.
Mothras egenskaper.
I originalfilmen har Mothra to tvillingfeer som allierte. Feene, som ikke er større en ti centimeter, kan kontakte Mothra gjennom å synge en sang. Mothras våpen som larve er silketråder som også gjør at hun forvandles til en sommerfugl. Som sommerfugl bruker hun lysstråler, gift, stjerneskott, vind og de kraftige vingene som våpen.
Mothra i Godzilla filmene.
Mothra har opptrådt i flere av filmene om Godzilla der hun som oftest slåss mot monsteret. I Mothra vs. Godzilla slåss hun mot Godzilla for å beskytte eggene sine, men taper kampen og dør. Utav eggene klekkes det to larver som tar opp kampen mot Godzilla med silkestråder, og en av larvene dør. I filmen Ghidorah, the Three-Headed Monster, der Mothra fortsatt er en larve, avverger hun at det oppstår bråk mellon Godzilla (som for første gang er snill for på film) og Rodan, og ber om hjelp i kampen mot King Ghidorah. Mothra opptrer som sommerfugl i filmen Ebirah, Horror of the Deep der hon redder en gruppe mennesker samtidig som Godzilla slåss mot Ebirah. Hon er også med i filmen Destroy All Monsters der en annen Mothra i larveform kontrolleres av Kilaaks og som sammen med Godzilla, Rodan og Manda skaker Tokyo. Hun befries fra romvesenene og drar med de andre til Fuji. Kilaaks sender King Ghidorah for å drepe dem, men han taper kampen. Mothra kommer tilbake i filmen Godzilla vs. Mothra der hun er jordens beskytter. Hun beskytter jorden mot Battra som hun kjempet mot tusen år tidigere. Nå slåss hun for å beskytte Tokyo. Godzilla og Mothra samarbeider mot Battra og vinner kampen. I Godzilla, Mothra and King Ghidorah er hun en av jordens beskyttere sammen med King Ghidorah og Baragon. De må vinne over Godzilla som har våknet opp etter 50 år i dvale. I kampen taper Mothra mot Godzilla, men før hun dør overfører hun kreftene sine til King Ghidorah som dreper Godzilla. Hun kommer tilbake i og beskytter Tokyo og regjeringen mot Godzilla. Når Godzilla kommer samarbeider hun med Mechagodzilla og de to larvene. Men hun dør og Mechagodzilla beseirer Godzilla. I er Gigan Mothras verste fiende, men hun beseiret Gigan for 12 000 år siden. Når han våkner ijen tar hun opp kampen mot Gigan og Monster X sammen med Godzilla. Når Gigan tror at han har drept Mothra sprenger hun sig selv og tar ham med seg i døden.


Pseudomembranøs kolitt.
Pseudomembranøs kolitt er en infeksjonssykdom som rammer tykktarmen, som ofte, men ikke alltid skyldes bakterien "Clostridium difficile". Sykdommen kjennetegnes av diaré, feber, og magesmerter. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med toksisk megacolon, og kan også være dødelig.
Sykdomsmekanisme.
Bruken av bredspektrede antibiotika som f.eks. clindamycin og cephalosporiner endrer den normale floraen i tykktarmen. Når det angjeldende antibiotika blir gitt, dreper og hemmer den "noen" bakteriestammer, som muliggjør oppvekst av "andre" bakteriestammer. En av disse er Clostridium difficile. Denne bakterien produserer et toksin som gir den type diaré som er karakteristisk for pseudomembranøs kolitt.
Risikofaktorer og epidemiologi.
De fleste pasienter som utvikler pseudomembranøs kolitt har nylig gjennomført behandling med antibiotika. Antibiotika forstyrrer den normale floraen i tarmen. Clindamycin er det antibiotikum som klassisk er knyttet til denne sykdommen, men hvilket som helst antibiotikum kan i prinsippet gi denne sykdommen. Selv om risikoen for hver enkelt behandling ikke er stor, er cephalosporiner som cefazolin og cephalexin ofte årsaken, fordi disse preparatene brukes så ofte. Diabetikere og eldre er spesielt utsatt.
Det er nylig vist at protonpumpehemmere er en risikofaktor for pseudomembranøs kolitt, men andre stiller spørsmålstegn ved hvorvidt dette er en falsk anklage eller et statistisk artefakt (høyt forbruk av protonpumpehemmere er i seg selv en markør for høy alder og komorbide sykdommer).
Klinikk.
Som nevnt ovenfor kjennetegnes pseudomembranøs kolitt ved diaré, feber, og magesmerter. Vanligvis er diaréen ikke-blodig. Magesmerter er nesten alltid tilstede og kan være alvorlige. Såkalte "peritoneale tegn", f.eks. slippømhet kan være tilstede. Klassiske tegn som feber, kraftesløshet og apetittløshet er fremtredende. Til forskjell fra personer med andre antibiotika-relaterte diaré-tilstander, er det karakteristisk at personer med pseudomembranøs kolitt er nedsatt allmenntilstand. Dette ledsages også ofte av anemi, forhøyede leukocytt-tall og lav albumin.
Diagnostikk.
For å stille diangosen, er det avgjørende å være bekjent med den syke personens tidligere nylige bruk av antibiotika. Sykdommen kan debutere så sent som en til to måneder etter bruk av antibiotika.
Selv om det er en sammenheng mellom sannsynligheten for å utvikle tilstanden og dosestørrelse og varighet av kuren, kan tilstanden forekomme også etter en enkelt dose av et antibiotikum. For endel kirurgiske pasienter er det ikke uvanlig med antibiotikabehandlig som enkeltdose-kur for å unngå sårinfeksjon. Selv om det er liten sannsynlighet for den enkelte pasient å få tilstanden etter enkeltdosekur, er slike kurer en viktig årsak til tilstanden.
Før det kom tester for Clostridium difficile toxin, ble diagnosen oftest stillet med koloskopi eller sigmoidoskopi. Tilstedeværelse av pseudomembraner på den indre overflaten av tykktarm eller endetarm er diagnostisk for tilstanden. Pseudomembranene består av betennelsesrester/ puss som hvite blodlegemer, døde bakterierester og stoffer som siver ut fra betent vev.
Behandling.
Sykdommen behandles ofte med metronidazol (400 mg hver 8. time). Peroral vancomycin (125 mg hver 6. time) er et alternativ, men på grunn av høye omkostninger foretrekkes metronidazol ved første gangs behandling, og vancomycin ved tilbakefall etter gjennomført behandling (ikke uvanlig). Enkelte ganger kan metronidazol i seg selv gi pseudomembranøs kolitt, i gitt tilfelle er stadig vekk metronidazole en effektiv behandling, i det årsaken til sykdommen ikke er selve preparatet, men heller endringen av bakteriefloraen i tykktarmen som stammet fra forrige runde med antibiotika-behandling.
Supplerende behandling kan inkludere kolestyramin, en gallesyre-resin som binder C. difficile-toksinet, og "Saccharomyces boulardii", en sopp som er vist i studier å bidra positivt ved behandlingen av pseudomembranøs kolitt.
Fekal bakteriebehandling, en prosedyre relatert til probiotisk forskning, har blitt foreslått som en potensiell behandling for sykdommen. Denne behandlingen innebærer transplantasjon av avføring fra en frisk person til den syke, i forsøk på å reetablere normal bakterieflora.
Dersom antibiotika-behandling svikter, vil kolektomi (kirurgisk fjernelse av tykktarmen) i visse situasjoner være påkrevd.


Fylkesvei 332 (Hedmark).
Fylkesvei 332 i Hedmark går mellom Tuhus og Rinden i Eidskog.
Traséer: Tuhus – Berg (3,4 km), Rudberg – Rinden (2,2 km)
Eksterne lenker.
332


MS «Sjøkurs».
MS «Sjøkurs» (kallesignal LAVN) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i juli 1956 som MS «Ragnvald Jarl». Skipet var byggnummer 789 ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg. Skipet gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1956 til 1995. Etter å ha vært seilt for Rogaland videregående sjøaspirantskole under navnet MS «Gann», ble skipet i 2007 kjøpt av Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution og omdøpt MS «Sjøkurs». Hun benyttes nå som skoleskip ved Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Ragnvald Orknøyjarl regjerte på Orknøyene i perioden 1129–1158. Ragnvald Mørejarl regjerte på Nordvestlandet i perioden 830–892.
Historie.
I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Ragnvald Jarl» var det tiende nybygget etter krigen. MS «Ragnvald Jarl»s søsterskip MS «Finnmarken», også fra 1956, er bevart og står utstilt ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.
I hurtigruten.
19. april 1956 ble skipet sjøsatt og døpt MS «Ragnvald Jarl» med hjemmehavn Trondheim, og 24. juli 1956 ble skipet overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Skipet la ut på sin første rundtur i hurtigruten 28. juli 1956. I september 1957 var det en mindre brann i innredningen ombord. Etter 11 års drift seilte hun i november 1967 til verftet Blohm & Voss i Tyskland for oppgradering og oppussing, og hovedmotoren ble modifisert for å kunne gå på tungolje. 20. februar 1972 grunnstøtte hun i Risøyrenna, og 27. oktober samme år kolliderte MS «Ragnvald Jarl» med MS «Uløytind» under Tromsøbroen. I 1983 ble omfattende oppgraderinger gjennomført ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen. 12 nye lugarer ble innredet, og kafeteriaen og resepsjonen ble ombygget. Skipet var tilbake i hurtigrutetrafikk i desember 1983.
I 1984 ble Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab kjøpt opp av Kosmos, men hurtigrutedriften fortsatte som før. I 1987 ble rederiet omdøpt NFDS Shipping, og i august 1989 ble rederiets to gjenværende hurtigruteskip («Ragnvald Jarl» og «Harald Jarl») solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). Skipene beholdt navnene, men fikk nye skorsteinsmerker og Tromsø som hjemmehavn. Den 9. september 1995 gjennomførte MS «Ragnvald Jarl» sin siste rundtur i hurtigruten, og ble lagt ut for salg.
Etter hurtigrute-karrieren.
I januar 1996 kjøpte "Unge Sjømenns Kristelige Forening" (USKF) skipet for 10 millioner kroner. Etter ombygging ble hun omdøpt til MS «Gann», og satt inn som skoleskip for Rogaland videregående sjøaspirantskole i Stavanger. Skipet var nå hvitmalt med et rødt belte, og skorsteinen fikk en beige farge med skolens logo. I sommermånedene gikk skipet i cruisefart fra Stavanger til Nordkapp og Svalbard. I desember 2006 kjøpte USKF hurtigruteskipet MS «Narvik», og tidligere MS «Ragnvald Jarl» ble lagt ut for salg. 9. mars 2007 kjøpte stiftelsen Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution skipet, og omdøpte henne MS «Sjøkurs». Sørlandets Maritime Videregående skole står for driften og undervisningsopplegget.
Skipet.
Ved levering var MS «Ragnvald Jarl»s tonnasje 2 196 bruttoregistertonn, 1 097 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 659 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med to skipskraner med henholdsvis 3 tonns og 1,75 tonns løftekapasitet. Hovedmotoren var en tisylindret MAN dieselmotor med ytelse 2 960 hk, noe som ga en toppfart på 16,9 knop. Skipet hadde to passasjerklasser. 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger lå midtskips, mens 2. plass lå akter. Totalt var det 205 køyeplasser ombord, og skipet var sertifisert for 585 passasjerer i innenskjærs fart. Mannskapslugarene og postkontoret lå forut. Som skoleskip består mannskapet av 60 elever og 20 befal.


Storhaug skole.
Storhaug skole er en skole på Storhaug, Stavanger. Det er ca. 290 elever ved skolen. Gjennom årene har elevtallet ved skolen variert sterkt. Da skolen ble åpnet i 1902 hadde skolen hele 870 elever som var fordelt på 22 klasserom. Skolen ble tegnet av avdelingsingeniør Hans L. Juell og var den første skolen som ble bygd i mur.
Kvelden den 11. april 1940 ble et engelsk bombefly av type Vickers Wellington IC med kjennetegn P9284 KO-J skutt i brann av det tyske antiluftsskytset mens det befant seg over Stavanger. Flyet tilhørte 115 Sqn bomber command og hadde tatt av fra Marham kl 1800 tidligere på kvelden. Som en lysende ildfakkel styrtet det brennende flyet ned mot Storhaug og sneiet bort i skolen så vel som flere bolighus, og satte dem i brann. Skolen brant ned, sammen med Jelsagata 12, 16, og 18, Opheimsgata 29 og 32 og Sandeidgata 31.
Tre sivile omkom på bakken: Jenny Kavli og søskenparet Signe og Anton Hognestad. Mange ble såret, flere av dem alvorlig.
Det ble nå provisoriske løsninger for å finne undervisningsrom. Noen gikk en tid i kjelleren på Metodistkirken, noen i hagestuen hos familien Mauritsen i Admiral Cruys gate. Senere ble halvparten av elevene overført til Nylund skole og resten til Våland skole. Etter krigen ble den bygd opp igjen, og stod klar til bruk i 1949.


Svartrotte.
Svartrotte ("Rattus rattus") er en art i rotteslekta.
Den er betydelig mer spesialisert enn brunrotte, og foretrekker føde som består av korn og kornprodukter. Brunrotta, som kom til Europa fra India, er derimot en opportunist som kan leve av nærmest alt – brunrotta har fortrengt svartrotta i de kjøligere delene av verden i nord og sør, mens svartrotte er svært vanlig i tropiske og subtropiske strøk.
Sammenlignet med brunrotta, er svartrotta ikke fullt så god til å svømme, men flinkere til å klatre. En annen viktig forskjell mellom svart- og brunrotten, er at førstnevnte er mer folkesky og dermed mindre utbredt i befolkede områder.
På tross av navnet finnes den i flere forskjellige farger. Den er oftest svart til lys brun, med en lysere buk. En typisk rotte måler omkring 15-20 cm lang med ytterligere 20 cm hale. I et optimalt miljø føder den unger hele året i kull på seks til ti unger. Rotta kan bli omkring 2-3 år gammel. Svartrotta kan danne omgangsgrupper på opp til 60 individer.
Man regner med at Svartedauden, som rammet Europa i 1347-1350, ble spredt fra svartrotter til mennesker ved lopper.
Svartrotta er utryddet i Norge, se fra Artsdatabanken.


Eforos.
Eforos (ca 400–330 f.Kr.) av Kyme i Aiolia i Lilleasia var en gresk historiker.
Sammen med historikeren Theopompos var han elev av Isokrates hvor han deltok i to kurs i retorikk. Men det ser ikke ut til at han hadde mye fremgang i kunsten, og det skal ha vært på forslag fra Isokrates selv at han tok opp studier av litteratur og historie. Fruktene av hans arbeid var et sett på 29 bøker, den første universelle historieverket som begynte med herakleidenes tilbakekomst til Peloponnes som den første godt bevitnede historiske hendelsen. Hele verket ble redigert av hans sønn, Demofilos, som la til en 30. bok som inneholdt en oppsummerende beskrivelse av den sosiale krigen og endte med Filip II av Makedonias erobring av Perintos (340).
Hver bok stod på egne bein og hadde separat tittel. Det er klart at Eforos brukte de beste autoriteter kritisk, og Diodorus Siculus og andre samlere hentet mye fra hans verk som var mye lest og lovprist. Strabo legger mye vekt på hans geografiske undersøkelser og lovpriser ham for å være den første som separerte det historiske fra de rene geografiske elementene. I hans Geografi X.4.21 (483), siterer Strabo Eforos i stor grad om den pederastiske praksisen til kreterne, den eneste sikre etnografiske beretningen om opphavet til de kretiske skikkene som ligger parallelt med myten om Zeus og Ganymede. Polybios (xii.25g) krediterer ham med kunnskap om tilstandene i marin krigføring, men latterliggjør hans beskrivelse av slagene ved Leuktra og Mantinia og sier at disse viser hans manglende kunnskap om landoperasjoner.


Byfolk!
"Byfolk!" (City Slickers) er en film fra 1991, regissert av Ron Underwood og med Billy Crystal, Bruno Kirby, Daniel Stern, Helen Slater og Jack Palance. Palance vant Oscar dette året for beste bi-skuespiller.
Filmen er rangert som nummer 73 av magasinet Bravos «100 morsomste filmer» og på nummer 86 på American Film Institutes liste «100 years...100 laughs».


Battra.
Battra (バトラ) er en fiktiv kjempesommerfugl i filmen Godzilla vs. Mothra fra 1992. Han har et vingespenn på 180 meter, og veier 33 000 tonn. Hans makshastighet er 2,5 Mach.
Battra ble skapt av jordens livskraft for mange millioner år siden for å forsvare naturen og utslette menneskeheten. Mothra som er menneskenes beskytter, utkjemper en voldsom kamp mot Battra, og vinner. Battra går i dvale, men vekkes av et meteorittnedslag millioner av år senere. Hann flyger til Tokyo for å ta hevn over Mothra. I kampens hete kommer Godzilla. Mothra og Battra må midlertidig alliere seg i kampen mot Godzilla for å både forsvare jorden og menneskeheten.


Bo Derek.
Bo Derek (født Mary Cathleen Collins 20. november 1956) er en amerikansk skuespiller og fotomodell.
Bo Derek hadde sin filmdebut i filmen "Fantasies" på begynnelsen av 1970-tallet, hvor John Derek hadde regi. Han var på det tidspunkt gift med Linda Evans, men ble senere gift med Bo Derek. Denne filmen ble ikke sluppet på markedet før i 1981 etter at Derek hadde fått sitt gjennombrudd som «den perfekte skjønnheten» i Blake Edwards' film "10" (norsk tittel "Drømmekvinnen "10"") i 1979.
Bo Derek er fortsatt skuespiller, mest på TV og i lavbudsjettsfilmer. De eneste større produksjoner hun har medvirket i i nyere tid er "Tommy Boy" (1995) og "Malibu's Most Wanted" (2003). Hun har engasjert seg politisk, og støtter offentlig George W. Bush og det Republikanske partiet. Bo Derek er for øvrig søster av musikeren Colin Bass og bor på Long Beach i California.


Marc Shaiman.
Marc Shaiman (født 22. oktober, 1959) er komponist, låtskriver, arrangør og artist for film, TV og teater.
Noen av filmene han har jobbet på er "Broadcast News", "Beaches", "When Harry Met Sally...", "City Slickers", "The Addams Family", "Sister Act", "Søvnløs i Seattle", "A Few Good Men", "The American President", "The First Wives Club", "George of the Jungle", "In & Out", "Patch Adams", ', ' og HBO's "From The Earth To The Moon" og "61*". Han har jobbet regelmessig på filmene til Billy Crystal, Rob Reiner and Trey Parker. Han har også vært med i endel av disse filmene.
Shaiman har fått fem Oscar nominasjoner, en Tony Award nominasjon og en Grammy nominasjon for arbeidet han gjorde på musikalen Hairspray og en Emmy for å samarbeidet med Billy Crystals Oscar prestasjon da han var vert. Han har også vært Grammy nominert to ganger for arrangementer han har gjort for Harry Connick jr.
Shaiman bor i Los Angeles og New York


Akon.
Aliaune Thiam (født Aliaune Akon Thiam 16. april 1977), mer kjent under sitt artistnavn Akon er en amerikansk R&B-sanger som i sine sju første år vokste opp i Senegal. I sjuårsalderen flyttet han til New Jersey i USA. Han er muslim, og er sønn av jazztrommeslageren Mor Thiam.
Akon slapp sitt debutalbum "Trouble" i 2004, som ble en stor hit med sangen «Lonely». Sangen sto på VG-lista 2004 i flere uker. I 2006 hadde han lansert sitt nye album, "Konvicted". Singlene hans «I Wanna Love You», «Smack That» og «Don't Matter» gjorde det bra på flere hitlister verden over.


Hallingskarvet nasjonalpark.
Østlige del av Hallingskarvet sett fra syd
Hallingskarvet nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i en sørnorsk høyfjellområde i Hallingskarvet i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane. Parken ble opprettet 22. desember 2006, for å «"bevare eit stort, særmerkt og tilnærma urørt fjellområde slik at landskapet og det biologiske mangfaldet med økosystem, arter og bestandar, mellom anna villrein, blir bevart. Vernet skal sikre eit karakteristisk landskapselement som er viktig for forståinga av den geologiske historia."» og den dekker et område på 450 km².
Nasjonalparken ligger i Hol (Buskerud), Ulvik (Hordaland) og Aurland (Sogn og Fjordane) kommuner; og den grenser opp til Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Finse biotopvernområde.
Geografi, landskap, geologi.
Nasjonalparken omfatter selve høyfjellsplatået "Hallingskarvet", som er en del av den kaledonske fjellkjeden; og landskapet rundt platået, med flere verdifulle vassdrag. Navneleddet "skarv" betyr «nakent fjell», og selve platået består av prekambriske dypbergarter, som er skjøvet opp og ligger oppå et lag av sedimentære bergarter. Selve toppen av skarvet er karrig og med liten ferdsel, men flere skard gjennom fjellet åpner for ferdsel.
Den høyeste toppen er Folarskardnuten (1933 moh). Flakavatnet (1453 moh) er Norges høyest beliggende innsjø.
Bergensbanen og riksvei 7 går sør for nasjonalparken. Europavei 50 går langs Strandavatnet på nordsiden.
Flora og fauna.
Området rundt Finse er botanisk rikt, og godt kartlagt, med over 300 arter. Iøynefallende arter er reinrose, harerug og føllblom. Oppe på toppene er klimaet hardere og jordmonnet karrigere, og hardføre arter som rabbesiv, vardefrytle og moselyng er blant de få plantene, sammen med issolleie.
Hallingskarvet hadde opprinnelig felles villreinstamme med Hardangervidda, men Bergensbanen gjør at dette i større grad er separate flokker. Jerv lever nord for nasjonalparken, og fjellrev lever i nasjonalparkområdet. Ellers finnes elg, hjort, rev og hare.
Flere store rovfuglarter trives i området: kongeørn, jaktfalk, tårnfalk og fjellvåk. Ravnen er også godt synlig.
Kulturminner.
Fjellet har flere spor etter fangstanlegg og annen forhistorisk og middelaldersk bruk av fjellet. Fra 1600- til 1800-tallet var det sommerferdsel over fjellet med hester og storfe for handel. Enkle overnattingssteder – "lægre" – i tilknytning til denne trafikken kan fortsatt observeres.
Den tørrmurte steinhytta Lordehytta i Folarskardet er reist i 1880 av den engelske "lord Garvagh" som jaktet på rein i området. Filosofen Arne Næss' hytte "Tvergastein" og Næss' klatreopplevelser i fjellet er beskrevet i hans bok fra fjellet.
Forvaltning og bruk av området.
Den norske turistforening har hyttene Finsehytta og Geiterygghytta på hhv sør- og nordsiden av skarvets vestende. Private overnattingsmuligheter omfatter blant annet Raggsteindalen og Haugastøl. Det er merkede stier mellom disse hyttene, og området er et populært område for skiturisme.
Skarverennet fra Finse til Ustaoset går gjennom nasjonalparken. Rallarvegen ligger like utenfor nasjonalparken.


Afonso Alves.
Afonso Alves Martins Jr (født 30. januar 1981) er en brasiliansk fotballspiller.
Han spiller i den qatarske klubben Al-Sadd. Han er kjent i Sverige for spill for Örgryte og Malmö.
Han er kjent som en goalgetter i Nederland sammen med Ajax spilleren Klass Jan Huntelaar. Alves ble for alvor lagt merke til verden over da han scoret sju mål i en kamp for SC Heerenveen. I Januar 2008 gikk han til Premier League-klubben Middlesbrough hvor han har åpnet bra.


Fylkesvei 380 (Akershus).
Fylkesvei 380 i Akershus går mellom Hellerud og Strømmen i Skedsmo. Veiens lengde er 4,9 km.
Eksterne lenker.
380


Pia Lykke.
Pia Catharina Lykke (født 18. januar 1975) er en norsk programleder, skuespiller, manusforfatter, regissør og fjernsynsprodusent.
Hun har regissert og skrevet kortfilmen "Klippan i livet" (2006) med Trond Fausa Aurvåg og Jannike Kruse Jåtog i hovedrollene, og kortfilmen "Romslighet" (2006). Hun har regissert flere tv-produksjoner, blant annet "Idol", "Senkveld med Thomas og Harald", og "Gullfisken". Hun har produsert "Kaoskontroll" for NRK, og "Kjetil og Kjartan Show" og "Isdans" for TV2.
Hun var programleder for "Skal vi danse" høsten 2009 sammen med Kristian Ødegård. Tidligere samme år var hun programleder for "Norske Talenter" 2009 sammen med Sturla Berg-Johansen.
Hun har deltatt som skuespiller i flere reklamefilmer og er aktuell som en av de faste skuespillerne i reklameserien til ICA. Hun var en periode på 1990-tallet programleder for barne- og ungdomsprogrammet "NRQ Sport" på NRK TV og har spilt i innslag i "Manshow", "Lille Lørdag" og "Senkveld" og diverse kortfilmer og tv-serier.
Pia Lykke eier Fy Fillern Film ANS sammen med Ingvild Daae. Fy Fillern Film har produsert bl.a. "X-faktor", "Understrømmer-en film om angst" og "Sivilforsvaretsskole Starum".


Vagina carotica fasciae cervicalis.
Vagina carotica fasciae cervicalis er en anatomisk term for et fibrøst bindevevslag som omslutter arteria carotis og relaterte strukturer i nakken.


Godzilla vs. Destroyah.
Godzilla vs. Destroyah (ゴジラVSデストロイア) er en japansk film fra 1995 regissert av Takao Okawara. Dette er den tjueandre filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Fylkesvei 383 (Akershus).
Fylkesvei 383 i Akershus går mellom Kjellerholen og Sorknes i Skedsmo. Veien er 6,2 km lang.
Eksterne lenker.
383


Drittsekk-TV.
Drittsekk-TV er et nedsettende uttrykk for å beskrive TV-program som det hevdes oppmuntrer til kynisk og dårlig oppførsel, gjerne gjennom intriger, mobbing, utstemming og andre handlinger. Programkonsept som har blitt utsatt for å få en slik betegnelse inkluderer en del såpeoperaer og en del reality-serier som Robinsonekspedisjonen og Big Brother.
Uttrykket og problemstillingen ble satt på dagsordenen rundt årsskiftet 2000–2001 ble TV2 serien Hotel Cæsar kritisert av en rektor ved en skole i Bergen, og lederne i både Lærerforbundet og Norsk Lærerlag støttet oppropet om å flytte sendetiden til en tid senere på kvelden. Grunnlaget for kritikken mot programmene var at de ble sett på av barn, og det ble hevdet at disse barna, som var mindre istand til å skille mellom fiksjon og virkelighet, ble oppfordret til mindre toleranse og at de fikk dårlige rollemodeller.
Temaet omkring «drittsekk-TV» nådde også spørretimen i Stortinget 31. januar 2001 da kulturminister Ellen Horn ble spurt om det ville bli et tema omkring konsesjonsbehandlingen. I svaret sa Horn at hun ikke regnet Hotel Cæsar som et eksempel på et slikt program, men hun kritiserte en del reality-serier for å «spekulere i publikums primitive instinkter ved å skape en manipulert virkelighet, hvor individer spilles ut mot hverandre og man vinner ved å stemme ut folk».


Opel Calibra.
Opel Calibra er en sportsbil produsert av tyske Opel. Calibra kom på markedet i 1990 og ble produsert frem til 1997.
1990 - begynnelsen på en æra.
I 1990 lanserte Opel en nyvinning på Coupé-Markedet. Bilen ble døpt Opel Calibra, og skulle raskt vise seg å bli en suksess for det tyske konsernet. Calibra var en etterfølger til Opel Manta, som etterhvert begynte å trenge en utskiftning. I likhet med Manta som var basert på en Ascona, ble Calibra bygget på plattformen av Vectra. Bilene ble i begynnelsen produsert ved Opels fabrikk på Rüsselsheim i Tyskland og var tilgjengelig i 2 motoralternativer: en 2.0i8V(C20NE) på 115hk, og en 2.0i16V(C20XE) på 150hk. Standard var 5trinns manuell girkasse, eller automat(Kun 2.0i8v). Den mest ettertraktede modellen var 2.0i16V som ga den mest sportslige følelsen av disse. I slutten av 1990 ble 2.0i16V modellen også levert med 4x4.
1992.
Som et svar på den økende konkurransen fra andre bilfirma ble Opel Calibra Turbo 4x4(204hk) lansert i 1992. Med betydelig kraftigere motor enn forgjengerne og firehjulsdrift ble den godt mottatt. Den ble også levert med 6-trinns girkasse som standard og fullt skinninteriør. Den ble også levert med 16" alu. felger og forsterket bremsesystem. Senere på dette året ble det også gjort noen endringer. Opel kunne nå tilby kollisjonspute på førersiden som et tilvalg, og den ble levert med stålbjelker i dørene for kollisjonssikkerhet. I 1992 ble også Opel Calibra SE1 lansert. Den var basert på 2.0i8V.
1993.
I 1993 lanserte Opel et luksustilskudd til familien. Dette var Opel Calibra 2.5V6(C25XE) Denne modellen ble levert med skinninteriør, elektrisk soltak og traction-control m.m. Sent på dette året blir også airbag på førersiden standard på alle Calibra modeller. Opel Calibra SE2 blir lansert, basert på 2.0i16V
1994.
Dette året ble det gjort en forandring på en av motorene til Opel. 2.0i16V som før målte 150 hk ble erstattet av den nye C20XEV Ecotec på 136 hk. Sylindertoppen på denne ble levert av Cosworth. 2.0i16V kan nå også leveres med automatisk girkasse. Opel Calibra SE3 og SE4 blir lansert dette året. Av andre endringer kan det også merkes at Opel logoen som fra før var plassert på panseret ble flyttet ned i grillen, samt at startsperre blir Standard i 1994. Alle Calibra blir levert med air conditioning som standard fra 1994.
1995.
Dette året blir 2 spesialmodeller lansert. Den ene var Opel Calibra SE5, som var basert på 2.0i8V Den andre var en DTM modell med mer sportslig understell. Denne ble levert i begrenset opplag og var nummerert. Dette året blir det hyret ekstra produksjonskapasitet på Saab-Valmet- fabrikken Nystad, Finland. Fabrikken produserte 25000 biler i året og hadde 840 ansatte. Saab Kabriolet ble produsert samtidig på denne fabrikken. Fabrikken tilhørte Valmet-konsernet.
1996.
Opel Calibra SE6 og SE7 lansert. Basert på henholdsvis 2.0i8V og 2.0i16V aircondition og kjørekomputer er nå standard i Calibra V6.
1997 - året da det var slutt.
I begynnelsen av dette året ble Opel Calibra SE8 Lansert. Denne var basert på 2.0i16V. På slutten av dette året ble den siste Calibra modellen lansert. Opel Calibra SE9. Basert på 2.5V6, med alt ekstrautstyr.
Men det skal komme en ny calibra i 2013.


Gunhild Vegge.
Gunhild Vegge (født 4. september 1960 i Farsund) er en norsk illustratør og grafiker.
Gunhild Vegge vokste opp i Lyngdal i Vest-Agder. Hun har sin utdannelse og diplomoppgave fra kunst- og håndverksskolen i Oslo der hun gikk på grafisk linje fra 1981 til 1985. Hun har arbeidet som illustratør i flere bøker, men mest med rein billedkunst, særlig grafikk. Gunhild Vegge har blant annet samarbeidet med sin mann, billedkunstneren E. Lasse Kolsrud, om en rekke fargetresnitt med stiliserte og humoristiske motiver. I 2002 illustrerte de sammen poeten Henning Kramer Dahls barnebok "Treet som ikke sto stille". Vegge og Kolsrud har ellers hatt en rekke utstillinger og er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Nasjonalgalleriet, Nord- Trøndelag Fylkesgalleri, Norsk Skogmuseum og Haugesund Billedgalleri.
I tillegg til sitt virke som billedkunstner underviser Gunhild Vegge i tegning og maling ved Rælingen Kulturskole.
Gunhild Vegge bor og arbeider i Oslo. Hun har to barn.


Fylkesvei 382 (Akershus).
Fylkesvei 382 i Akershus går mellom Åråsen og Haugli i Skedsmo. Veiens lengde er 5,5 km.
Eksterne lenker.
382


Godzilla vs. Megaguirus.
"Godzilla vs. Megaguirus" (ゴジラXメガギラス G消滅作戦) er en japansk film fra 2000 regissert av Masaaki Tezuka. Dette er den tjuefjerde filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Hestetroa.
Hestetroa brukes ofte som navn på den torglignende plassen midt i gågata (Store Elvegate) i Mandal. Fra gammelt av er plassen kalt Triangelen. Navnet Hestetroa skriver seg fra den gamle drikkekummen på plassen. Denne utsmykkede kummen ble rundt midten av 1800-tallet gitt som gave fra Mandal Sparebank. Plassen ble i 2004 valgt til Mandals mest populære møteplass. Plassen danner et nesten lukket atrium mellom de gamle bygningene Lindesnesgården, Reymertgården og bygget til restauranten Jonas B. Gundersen.


Trondheimsveien 6A.
Trondheimsveien 6A er en bygård beliggende i Trondheimsveien på nedre Grünerløkka i Oslo. Bygården ble oppført på slutten av 1800-tallet. Bygget består av fire etasjer pluss kjeller og loft, hvorav tre av etasjene tidligere var leiligheter, mens første etasje bestod av næringslokaler.
Brann.
Klokken 04.41 om morgenen den 6. august 2003 varslet en forbipasserende politipatrulje fra til brannvesenet om at det var observert røykutvikling i byggets loftsetasje og i nabobygget. Da brannvesenet kom til stedet sto trappeløpet i full fyr. Byggets takkonstruksjon fikk omfattende skader i brannen. Kriminaltekniske undersøkelser konkluderte med at brannen var forårsaket av bar ild, og at arnestedet for brannen var en bod i baktrappa. Det ble antatt at brannen var påsatt. To år før brannen ble gården overtatt av den omstridte eiendomsinvestoren Leif B. Hesle gjennom selskapet "Trondheimsveien 6 AS".
Etter brannen sto bygget i lengre tid tildekket med stillas med tett duk over tak og foran fasaden. På fortauet var det i en periode oppsatt fotgjengertunnel, men denne ble etter hvert fjernet.
Forsikringsselskapet konkluderte med at gården var totalskadet og ikke egnet for restaurering, og i september 2003 søkte Hesle om å få rive gården. I februar 2004 fikk Hesle klarering fra Byantikvaren til tross for at bygården sto på Byantikvarens «gule liste». Det betydde i utgangspunktet at fasaden på det brannherjede bygget måtte bevares. I følge Kongelig resolusjon er de gamle murpussbygningene fra siste halvdel av 1800-tallet verneverdige. Rivningstillatelsen ble likevel gitt under forutsetning av at også nybyggstillatelse ble utstedt. Hesle sendte inn gjenoppbyggingsplanen til kommunen, og fikk denne godkjent den 30. desember samme år, riktignok under forutsetning av at Hesle leide inn en uavhengig konsulent til å beregne grunnforholdene på tomta. Dette var som en formalitet å regne.
Men Hesle var ikke fornøyd med sine egne planer, og sendte inn plan etter plan som alle, med noen få unntak, ble godkjent av Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Imens sto bygningen og forfalt. Ingen fra kommunen kontrollerte sikringen av bygningen da dette ene og alene var gårdeiers ansvar.
Den siste byggetillatelsen ble innvilget den 17. oktober 2005, og Hesle så da ut til å være fornøyd med planen sin. På dette tidspunktet var imidlertid den opprinnelige rivningstillatelsen foreldet, og han måtte søke på nytt. 25. januar 2006 fikk Hesle et varsel om pålegg og tvangsmulkt for manglende sikring av fasaden på bygården. Dette skjedde etter at kommunen hadde blitt varslet om at det raste ut murpuss fra gården. Hesle meldte kort tid etter at sikringen var utbedret. Ny rivningstillatelse ble innvilget i mars 2006. Men på dette tidspunktet kom Fortidsminneforeningen inn på banen. De følte seg oversett av kommunen, og ønsket å redde den verneverdige bygården. De klaget både rivningstillatelsen og byggetillatelsen inn for Fylkesmannen. Den 20. september ble klagen på byggetillatelsen avvist. Den 27. november ble også klagen på rivningstillatelsen avvist, men formalitetene rundt bergening av grunnforholdene var fremdeles ikke i orden. I mellomtiden hadde gården skiftet eier. Den 15. november 2006 ble gården overtatt av advokat Johan Dahl Kongsvik gjennom "Nygården AS", opprinnelig et Hesle/Kongsvik-selskap opprettet 27. oktober 2005.
Rasulykke.
Like før klokken 19.00 søndag den 7. januar 2007 skjedde den fatale ulykken. Deler av gesimsen (den delen av taket som stikker utenfor veggen) raste ned på fortauet under, og begravde den tilfeldig forbipasserende 31 år gamle nødhjelpsarbeideren Linda Henriksen. Det 20 meter lange raset, bestående av flere tonn med stein, dekket fortauet og deler av den sterkt trafikkerte gaten. To politifolk gravde frem offeret med håndmakt vel ti minutter etter raset. Kvinnen ble bragt til sykehus, men livet sto ikke til å redde.
Ulykken skjedde knappe to måneder etter at den nye eieren hadde overtatt. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune valgte som følge av den mangelfulle sikringen å politianmelde Kongsvik for brudd på Plan- og bygningsloven. Kongsvik tok raskt på seg ansvaret for ulykken, men hevdet at de nødvendige sikringstiltakene var på plass. Årsaken til at gesimsen raste ned antas å være vann- og frostskader kombinert med skadene etter brannen for tre år siden.
Kongsvik har fått pålegg fra kommunen om å rive gården, og fristen for å sluttføre rivningssøknaden ble satt til 18. januar 2007. Innen den tid skal han ha fått utført de eksterne undersøkelsene av grunnforholdene. Når endelig rivningsgodkjennelse er gitt må bygget rives innen én måned. Bygget vil trolig bli revet uavhengig av om grunnforholdene utredes innen fristen eller ikke.


Fylkesvei 279 (Akershus).
Fylkesvei 279 i Akershus går mellom Borgen bru og Fetsund i Fet. Veiens lengde er 7,2 km.
Eksterne lenker.
279


Esbo.
Esbo (utt. //; finsk: Espoo) er en by og kommune i landskapet Nyland i Finland. Esbo ligger ved Finskebukten og grenser i syd til Helsingfors og Vanda, i vest til Kyrkslätt og i nord til Vichtis og Nurmijärvi. Byen Grankulla utgjør en enklave inne i Esbo. Esbo er Finlands nest største by med omkring 242 000 innbyggere.
Esbo er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (84 %) og svensk som minoritetsspråk (8 %).
Esbo har mange hovedkontorer og selskaper, blant annet har Nokia og Fortum sine hovedkontor i byen. Dessuten har Aalto-universitetets tekniska högskola sitt campus der.


Fylkesvei 384 (Akershus).
Fylkesvei 384 i Akershus går mellom Hellerud og Midtskog i Skedsmo.
Traséer: Hellerud – Åros bru (0,7 km), Nygård – Midtskog (3,8 km).
Eksterne lenker.
384


Gossen Idrettslag.
Gossen Idrettslag er et idrettslag i Aukra kommune i Romsdal.
Håndball er den største sporten på Gossen. Noen av de beste spillerne i fylket spiller her.


Espen Barth Eide.
Espen Barth Eide (født 1. mai 1964 i Oslo) er en norsk statsviter og politiker (Ap). Han er Norges utenriksminister fra 2012.
Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide (1933–) og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide (1935–), og vokste opp på Vinderen i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole ble han cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993. I 1991 var han utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Barth Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005. I årene 2003–2005 var han delvis permittert fra NUPI for å bistå i FNs pågående reformprosess.
I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet. I 1988 var Barth Eide politisk sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000–2001, Forsvarsdepartementet 2005–2010 og Utenriksdepartementet 2010–2011, og har vært betegnet som «en av de mektigste politikerne i det norske regjeringsapparatet.» Barth Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og ble utnevnt til utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 21. september 2012. Han er styremedlem i Det europeiske sosialdemokratiske parti fra 2001 og medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg.
Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003, og ble tildelt Norsk Petroleumsforenings studiefonds pris for en analyse av norske interesser i Nordområdene i 2005.


Godzilla Against Mechagodzilla.
Godzilla Against Mechagodzilla (ゴジラXメカゴジラ) er en japansk film fra 2002 regissert av Masaaki Tezuka. Dette er den tjuesjette filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Sopranos.
"Sopranos" er en prisbelønnet amerikansk drama-serie som ble vist på TV i USA fra januar 1999 til juni 2007. Den ble skapt av David Chase, og ble vist på HBO i USA. I Norge hadde serien premiere på NRK2 den 6. januar 2000, men ble etter hvert flyttet over til NRK1. Andre del av sesong 6 (avslutningen) gikk høsten 2007 på NRK3 med reprise på NRK1. Det ble totalt produsert 86 episoder og seks sesonger av serien. Hele serien ble tekstet av Steinar Fonn, som i 2007 ble tildelt Teksterprisen for oversettelsen.
Serien handler i hovedsak om familiefaren og mafiasjefen Tony Soprano og de problemer han må hanskes med, både hjemme og blant en gruppe med menn som han er sjef over i New Jerseys mafiamiljø. I tillegg sliter han med psykiske problemer og ser seg tvunget til å oppsøke psykolog. Hovedrollen som Tony Soprano spilles av James Gandolfini.
"Sopranos" har blitt omtalt som «kanskje det største mesterstykket innen pop-kultur noensinne» av det amerikanske bransjetidsskriftet "Vanity Fair". Serien er en av de siste tiårenes største TV-suksesser, og har siden 1999 vunnet flerfoldige priser, blant annet 13 Emmy-er og fem Golden Globe-priser. TV.com kåret Sopranos som den nest mest innflytelsesrike amerikanske TV-serie på 2000-tallet, kun slått av American Idol. De skrev i begrunnelsen: «Widely considered to be the best shows of all time, and certainly HBO's best products».
Bakgrunn og begynnelse.
Serien hadde arbeidstittelen "Made in Jersey" da den første sesongen var under produksjon i 1998. Tittelen ble vurdert til å brukes til serien da enkelte i produksjonsselskapet fryktet at navnet "Sopranos" ville bli assosiert med musikk (Soprano = «Sopran»). Sistnevnte tittel ble likevel foretrukket, men den siste episoden av serien fikk navn etter den opprinnelige arbeidstittelen. Serien var opprinnelig tiltenkt å sendes på den amerikanske fjernsynskanalen Fox, men da de avviste seriens pilot-episode havnet serien hos HBO. Det dårlige forholdet mellom Tony og moren skulle danne utgangspunktet for serien. Dette utgangspunktet hadde seriens skaper David Chase hentet fra privatlivet sitt, og han har uttalt: «Jeg hadde lyst til å skrive om mine egne familieforhold, om en fyr som må i terapi fordi moren hans er i ferd med å ta knekken på ham. Men det er jo ingen som gidder å se på en TV-forfatter som sliter, og derfor la jeg historien til et mafiamiljø i stedet.»
David Chase har også uttalt at filmen "Mafiabrødre" fra 1990 har vært en av inspirasjonskildene til serien. Flere sentrale skuespillere i "Sopranos" medvirket i "Mafiabrødre", blant andre Lorraine Bracco, Michael Imperioli, Tony Sirico og Vincent Pastore. Gjennom serien henvises det også flere ganger til den kjente filmen "Gudfaren".
Særtrekk ved serien.
Temaet til serien skiller seg fra mange andre serier på grunn av at hovedessensen i den handler om de personlige sider og psykologiske problemene hos en relativt moderne amerikansk-italiensk mafiagjeng i USA. Hovedpersonen lider av panikkangst, grunnet sitt dårlige forhold til sin egen mor, og ser seg derfor nødt til å oppsøke psykolog for å få en oppklaring av personlige problemer som kommer mer og mer utenfor hans kontroll. Mafia-figuren har både på film og TV tradisjonelt blitt fremstilt som ganske endimensjonal og råbarket, der de mer vanlige menneskelige sidene har blitt utelatt. I denne serien får man se en slik person bli portrettert med helt vanlige menneskelige sider slik som folk flest. Man kan dra noen filmhistoriske paralleller til filmen "Klute" fra 1971, der Jane Fonda spiller rollen som en luksusprostituert på en ny og mer menneskelig måte (en rolleprestasjon som gav henne en Oscar).
Flere psykologer har uttalt at "Sopranos" er den første TV-serien som fremstiller psykologi på en realistisk måte. Psykiateren Finn Skårderud uttalte i 2003 at "Sopranos" «...er udiskutabelt den beste innføringen i hva psykoterapi kan være, noensinne, på film eller fjernsyn». Psykiater og filmkritiker Glen Gabbard har sagt at «så godt som alle av de fire hundre amerikanske filmene med psykiatri og psykoterapi som tema, lyver, fordreier og mytologiserer. Vi terapeuter har ventet svært, svært lenge på noe som ligner litt på det som skjer på våre kontorer.» Et annet fremtredende trekk ved hovedpersonen er hvordan han balanserer mellom å være sympatisk og usympatisk. Mafia-filmen som ligner mest på denne serien, hvis man legger vekt på det mellommenneskelige, er sannsynligvis "Donnie Brasco" fra 1997.
"Sopranos" kan tildels beskrives som et eksistensielt drama der hovedelementene er kjærlighet og hat, begjær og forræderi og ensomhet og meningsløshet. TV-kritikeren Nancy Franklin fra "The New Yorker" skriver at «Sopranos - til forskjell fra mafia-terapi-komedien "Analyze This" med Robert de Niro som angstfull boss (og som i disse dager får sin fortsettelse i "Analyze That") - gir oss mye - nesten for mye - å tenke over.» Finn Skårderud uttalte at David Chase har skrevet inn greske tragedier, surrealistisk komedie, machiavelliske plott og shakespearske skikkelser i livet til den tvilsomme gjengen som lever under dekke som søppelentreprenører.
Drømmesekvensene i serien er også noe som tidvis er markant og avgjørende for den videre handlingen. Drømmesekvensene til Tony er fylt med symbolikk og peker både på hans problemer på det rent personlige plan, men også på farer som truer; farer som han på et annet bevissthetsnivå er klar over. Første gang dette ble brukt var i siste episode av sesong to («Funhouse»), der han i drømmene «får vite» at hans gode venn Salvatore «Big Pussy» Bonpensiero er informant for FBI. I sesongens tidligere episoder antydes det flere ganger at Tony er klar over dette på et annet bevissthetsnivå. I episoden «The Test Dream» finner vi et annet eksempel der drømmene hans er viktig for handlingen. Også her er han på et eller annet bevissthetsnivå forut for drømmen klar over hva som er i ferd med å skje. I den langvarige drømmen han har mens han ligger i koma på begynnelsen av sesong seks, opplever han en «nær døden-opplevelse».
Serien skiller seg ut fra de fleste andre TV-serier ved at den ligger nærmere filmmediet enn det TV-produksjoner tradisjonelt gjør. Mediekommentator Anders Giæver sier at «Den var blant de første seriene uten reklamepauser, dermed slipper man den typiske oppbyggingen i forhold til reklamepausen, som vanligvis kommer i amerikanske serier. Istedenfor er hver episode som en liten spillefilm, også med tilsvarende dramaturgisk oppbygging. Sånn sett var The Sopranos noe temmelig nytt i TV-serie-sammenheng». Han uttaler videre at «..den eneste andre serien med tilsvarende preg som han kan huske er David Lynchs "Twin Peaks" fra begynnelsen av 1990-tallet. – Men den serien var samtidig noe helt annet.». I Norge kan man kanskje dra paralleller til den norske mini-serien "Torpedo" som gikk på TV 2 i 2007.
Serien har også vekket en del oppsikt på grunn av dens direkte skildringer av bannskap, vold, sex og nakenhet. Den forholdsvist sterke bruken av disse virkemidlene førte til at HBO spesialredigerte serien til en mildere versjon for TV-seerne i USA. Denne versjonen har tonet ned på nevnte virkemidler; blant annet har nakendanserne på «Bada Bing» på seg BH. Det amerikanske TV-selskapet A&E kjøpte denne versjonen i 2007.
Handling.
Handlingen i "Sopranos" utspiller seg i New Jersey; kjerneområdet for mafia-sjefen Tony Soprano og hans familie, både i privat og profesjonell forstand. Tony er er plaget av stadig tilbakevendende anfall av panikkangst og oppsøker derfor psykolog for å bli kurert for sine angstanfall. Samtidig strever han med å holde rivaliserende gjenger i sjakk, samt å opprettholde en skjør maktbalanse innad i sin egen gruppe. Myndighetene er stadig i hælene på Tony, men har han lykkes i å holde dem unna. Han forsøker også å være en god og ansvarlig ektemann, noe han har vekslende hell med.
Første sesong.
Seriens første sesong begynner med at Tony kollapser etter et anfall av panikkangst. Etter hvert innser han at problemet ikke har fysiske årsaker og begynner derfor å gå i terapi hos psykiater dr. Jennifer Melfi. Etter hvert får vi avdekket at mye av hans psykiske problemer bunner i hans oppvekst med en manipulerende og psykisk syk mor. I tillegg til dette har han problemer på hjemmefronten med barna, særlig da hans egen datter begynner å stille spørsmål om hans virksomhet. Som om det ikke er nok må han også tøyle nevøen som er litt for ivrig etter å vise at han er en stor mann. Dette er bare begynnelsen på Tonys problemer. Han oppdager også omsider at noen i hans egen gruppe er informant for FBI.
Corrado «Junior» Soprano, blir innsatt som sjef etter den forrige bossens død. Han er en gammeldags mafiamann – og Tonys onkel. Junior får snart masse innflytelse, i hvert fall tror han det selv. Mektige krefter i «Familien» lar ham tro at han driver forretningene. På denne måten er det Junior som blir tatt hvis FBI kommer etter dem. Når Corrado for nyss om hvem som er den egentlige sjefen planlegger han å ta livet av Tony. Etter hvert begynner gruppen å dele seg i to leire der den ene leiren støtter Corrado. Rasende over drapsforsøket mot seg planlegger Tony å få sin onkel drept, samt utrenske de i gruppen som støtter ham. Samtidig med dette får han også bevis for at hans egen mor Livia hadde en finger med i komplottet om å drepe ham, og det hele ender med at han tar et voldsomt oppgjør med henne på sykehuset hvor hun ligger slagrammet. Corrado og hans nærmeste har også fått nyss i at han går til psykiater, og etter drapsforsøket mot seg selv råder han sin psykiater til å forlate byen. Mafiaboss Corrado ender imidlertid opp med å bli arrestert og fengslet før Tony får sin hevn
Andre sesong.
Ved starten av sesong to blir et tidligere medlem av gruppen, Richie Aprile, løslatt fra fengsel etter ti år. Han viser seg snart å bli en ukontrollerbar medspiller for Tony. Samtidig med dette innleder han et forhold til Tonys søster Janice, noe som ytterligere vanskeliggjør situasjonen. Tonys nære venn og mafioso, Salvatore «Big Pussy» Bonpensiero, returnerer på samme tid til New Jersey etter at han stakk av under bandekrigen som oppstod på slutten av forrige sesong. Til tross for forsikringer om sin lojalitet innser Tony etter hvert at han er den som er FBI-informanten. På slutten av sesongen tar Tony, Silvio og Paulie et dødelig oppgjør med «Big Pussy» da de alle er ombord på Tonys båt langt til havs. På toppen av dette får han livsviktig informasjon fra sin fengslede onkel Corrado om at Richie Aprile har seriøse planer om å samle en gjeng for å drepe Tony, med den hensikt å selv ta over rollen som mafiaboss. Men før Tony rekker å stoppe dette oppløpet blir Richie skutt og drept av sin samboer Janice, etter en voldsom krangel mellom de to. Tony kommer henne til unnsetning og sørger for å kvitte seg av med liket.
Tredje sesong.
Sesong tre begynner med tilbakekomsten til den ambisiøse Ralph Cifaretto etter et lengre opphold i Florida. Han blir raskt involvert med Rosalie Aprile (enken til den forrige mafiabossen) som også er en venn av Tonys familie. Til tross for sin personlige aversjon mot Ralph og hans framferd, velger han motvillig å forfremme ham til kaptein på grunn av hans forretnings-ferdigheter, samt på oppfordringer fra New York-mafiaens høyre hånd Johnny «Sack». Samtidig med dette har han problemer på hjemmebane med sin sønn AJ som ikke finner seg tilrette på skolen. Christopher, Tonys nevø, blir etter lang tids venting tatt opp som medlem av mafiaen. Jackie Aprile, Jr. (sønn av Rosalie) blir involvert med Meadow, Tonys datter, og begynner samtidig å skli ut i et liv som mer og mer er preget av kriminalitet. Tony prøver å lede ham vekk fra den kriminelle løpebanen ved blant annet å snakke ansikt til ansikt med ham. Til tross for Tonys formaninger og advarsler går han kraftig over streken da han og noen kompiser forsøker å rane et pokerlag med mafia-folk. Siden det var Ralphs pokerlag bestemmer Tony seg for å la ham avgjøre hva som skal skje med Jackie, som nå er gått i dekning. Til tross for at Ralph nå fungerer som hans stefar bestemmer han seg for å få Jackie drept.
Fjerde sesong.
I fjerde sesong ender Tony og Ralph omsider opp i en voldsom slåsskamp i Ralphs hjem, der Tony til slutt dreper ham. Bakgrunnen var at Tony mistenkte ham for å ha drept deres felles veddeløpshest Pie-O-My i en mistenkelig brann. I tillegg til dette mislikte Tony hans voldelige oppførsel mindre og mindre. Dette, sammen med drapet på strippersken og en nylig strid mellom Ralph og Johnny «Sack», var det som fikk begeret til å renne over for Tony. Spenning mellom Tony og hans hustru Carmela når nye høyder da en av hans elskerinner ringer hjem til ham og snakker med Carmella. Hendelsen fører til at han flytter ut. Tony blir oppsøkt av Johnny Sack (New York-mafiaens høyre hånd) som kommer med et forslag om hans gruppe er villig til å myrde hans egen boss, Carmine Lupertazzi, men Tony ender opp med å avslå tilbudet. Adriana, Christophers samboer, blir tvunget til å bli informant for FBI da en kvinnelig FBI-agent lurer henne til å tro at hun er hennes venninne, og senere sørger for å få henne arrestert for besittelse av narkotika. Klemt mellom to alternativer der det ene innebærer flere års fengselsstraff og det andre informant, velger hun det siste.
Femte sesong.
I femte sesong blir Tonys søskenbarn, Tony Blundetto, løslatt fra fengsel sammen med flere andre kjente mafia-personer. Feech La Manna, en aldrende mafia-fyr blir også løslatt på samme tid og krever å få tilbake sin gamle posisjon i gruppen. Feech ambisjoner strekker seg imidlertid lengre enn det Tony liker, noe som skaper unødige problemer for ham og gruppen. Da Tony sanser at Feech har ambisjoner om å rydde ham vekk for selv å innta rollen som boss, tar han en avgjørelse som medfører at Feech blir lokket i en felle og sendt tilbake til fengselet. New York-boss Carmine dør uventet av hjerneslag uten å ha utnevnt noen etterfølger. Dette leder til en intern maktkamp i New York-mafiaen mellom Johnny «Sack» på den ene siden og Carmines sønn, «Little» Carmine Lupertazzi, på den andre. Til tross for sitt nære vennskap til Johnny Sack forsøker Tony å holde sin gjeng unna stridighetene i New York. Men da hans søskenbarn Blundetto på egenhånd involverer seg i maktkampen på «Little» Carmines side og dreper to medlemmer av New York mafiaen tilhørende Johnny Sacks fraksjon (inkludert bror til den nylig løslatte Phil Leotardo), bryter det ut full krig mellom New York og New Jersey.
Leotardo forlanger overfor Tony at han skal overlevere Blundetto, men Tony nekter og sier han ikke vet hvor han er siden han skjønner at Blundetto både vil bli torturert og drept hvis Leotardo får hånd om ham. Etterhvert klarer Tony å finne ut hvor Blundetto har gått i dekning og dreper ham før Leotardo får fatt i ham. Johnny Sack vinner maktkampen i New York. Tony innleder samtale med ham der han argumenterer for at striden mellom de to gruppene må bilegges siden hans søskenbarn nå er død. Nølende går Sack med på dette under et avtalt møte mellom de to på verandaen i hans hus. Samtidig som de to enes i saken dukker flere FBI-folk opp og arresterer Johnny Sack. Christopher Moltisanti oppdager til sin forskrekkelse at hans forlovede Adriana er en informant for FBI. Etter en voldsom krangel der han nesten dreper Adriana, går han etter hvert med på hennes oppfordring om å gå inn i et vitneprogram sammen med henne. Senere bestemmer han seg imidlertid for å fortelle alt til Tony. Adriana blir lurt i en felle og drept av Silvio på ordre fra Tony. Tony klarer omsider å overtale Carmela til å la ham flytte inn igjen.
Sjette sesong.
I begynnelsen av sesong seks blir Tony skutt og alvorlig skadd av sin nå senile onkel Corrado, som på sin side tror han ble utsatt for et drapsforsøk da Tony kom for å besøke ham i det huset han er idømt husarrest. På sykehuset ligger han i koma i flere dager og opplever de merkeligste drømmer, samt en nær døden-opplevelse like før han våkner opp etter en kritisk operasjon. Opplevelsene endrer hans syn på livet og han bestemmer seg for å ta hver ny dag som en gave. Vel hjemme støter han imidlertid på nye problemer da hans nære medarbeider Vito blir avslørt som homoseksuell. Tony møter press fra sin egen gruppe som ønsker Vito fjernet etter de sjokkerende avsløringene. Press møter han også fra Phil Leotardo, som er svogeren til Vito. Leotardo, som nå er fungerende boss etter at Sack ble fengslet, beslutter imidlertid å ta hele affæren i egne hender og dreper Vito da han etter flere dager i skjul returnerer til New Jersey. Tonys gjeng blir tvunget til å slå tilbake og dreper en i Leotardos gruppe («Fat Doom») som var med på å ta livet av Vito. Dette utløser på nytt en krig mellom Tony og Phil Leotardo, men som bilegges da Phil får et hjerteinfarkt og må innlegges på sykehus.
I begynnelsen av andre del av sesong seks viser Bobby seg fra en ny og mer voldsom side da Tony og kona besøker Bobby og Janice på det idylliske landstedet der de bor. Bobby begår i tillegg sitt første drap etter ordre fra Tony. Christophers skrekkfilm, "Cleaver", har førpremiere og Tony og de fleste av hans menn, samt deres koner er på premieren. Tony blir imidlertid usikker på Christophers motiver da han igjenkjenner flere elementer i filmen fra det virkelige livet som ligner faretruende mye på ham. Johnny Sack får vite at han har lungekreft og dør i fengsel. På hjemmebane strir Tony med sin sønn, AJ, som etter bruddet med sin kjæreste, sliter med depresjoner. Noe som kulminerer med at han forsøker å ta livet av seg i husets basseng. Christopher, som nå er gift og har et barn, havner ut på skråplanet igjen med kokain og alkohol. Samtidig begynner han å stille seg mer og mer tvilende til Tony og resten av gjengen. I frustrasjon over dette skyter han og dreper sin beste venn fra AA-møtene. Senere kjører Christopher bil i narkorus med Tony som passasjer. Bilen kjører utfor veien og Christopher blir alvorlig skadd. Tony, som bare har overfladiske skader, slår nummeret til nødsentralen, men ombestemmer seg i siste liten. Han klapper sammen mobiltelefonen og isteden for å tilkalle hjelp kveler han sin nevø. Obduksjonen konkluderer med at han døde av skadene i krasjet.
Dr. Melfi blir overbevist fra sine kollegaer om at Tony ikke gjør noen fremgang og at han kanskje til og med utnytter terapien til sin egen psykopatiske fordel. Hun beslutter å droppe ham som pasient. Det begynner å brygge til ufred mellom New York og New Jersey da dumpingen av et parti asbest skaper uenighet mellom de to familiene. Forholdet forverres ytterligere da Tony i raseri sparker ut tennene på en av Leotardos menn etter at han hadde kommet med skjulte seksuelle trusler til Tonys datter Meadow. En megling mellom Tony og Leotardo, etter initiativ av Carmine junior, fører ikke fram og etter hvert eskalerer det til full krig mellom de to mafiabossene og deres respektive grupper. I krigen som følger beordrer Leotardo at Bobby, Silvio og Tony skal drepes. Bobby er den første som blir drept da han gjennomhulles av to drapsmenn i en leketøysbutikk. Senere utsettes Silvio og Patsy for et drapsforsøk da de forlater Bada Bing. Silvio blir alvorlig skadd og havner i koma, mens Patsy slipper unna. Angrepet fører til at Tony og hans familie må gå i dekning. Leotardos støttespillere bestemmer seg imidlertid for å ignorerer ordren om å drepe Tony, og gir ham derfor en mulighet til å slå tilbake mot Leotardo. Tony får i tillegg informasjon fra en FBI-agent om Leotardos skjulested, noe som avstedkommer et dødelig attentat mot ham på en bensinstasjon. Etter Leotardos død slutter de to familiene fred. Serien slutter med at Tony og familien spiser middag på en kro.
Hovedpersoner.
a> spiller Tonys nevø Christopher Moltisanti
Produksjonsmannskap.
David Chase regnes som skaperen av serien. Han har vært manusforfatter og produsent for alle de 86 episodene og regisserte to episoder; den første og den siste.
Priser.
Tabellen viser prisene som "Sopranos" har mottatt fra Emmy og Golden Globe. Serien har ut over dette vunnet 55 andre priser og blitt nominert over 200 ganger, blant annet av Writers Guild of America, Television Critics Association Awards og Grammy Awards.
Avledede produkter.
Serien har gitt ut flere produkter, som blant annet et videospill, bøker og flere musikkalbum.
DVD-utgivelser.
DVD-utgaven av sesong 1 av ble lansert på i USA høsten 2000 (region 1) og på region 2 høsten 2003. Del 2 av sesong 6 vil bli lansert i slutten av oktober 2007 på region 1, og på slutten av november på region 2.
Høsten 2006 ble serien, som en av de første, lansert på de nye høyoppløselige DVD-formatene Blu-ray og HD-DVD.
Spillefilm.
Det har i løpet av 2007 vært snakk om en mulig film etter serien. David Chase har ikke utelukket dette, men sier at den eventuelt ikke vil fortsette direkte der serien slapp. De fleste av skuespillerne i serien, unntatt James Gandolfini, har stilt seg positiv til en fremtidig film.
Videospill.
I juni 2006 ble videospillet ' lansert til PlayStation 2 i USA. Skuespillerne fra TV-serien bidrar med stemmene sine. Historien var delvis skrevet av David Chase, men han uttalte i ettertid at han ikke ville ha noe med spillet å gjøre. Spillet ble lansert i Norge høsten 2006 med aldersgrense 16 år. Spillet fikk dårlig kritikk av Dagbladets spillanmelder som ga spillet terningkast to. Anmelderen bemerket også at han syntes det var rart at spillet bare fikk 16 års aldergrense til tross dets voldelige personer.
Musikk.
I 1999 ble den første soundtracket til serien utgitt. I 2001 kom soundtrack nummer to.
Kjenningsmelodi og åpningssang for serien er «Woke Up This Morning» (Chosen One Mix), fremført av den britiske gruppa Alabama 3.


Leotykides.
Leotykides (ca 545–469 f.Kr.) var konge i Sparta fra 491 til 476 f.Kr. Han ledet spartanske styrker under perserkrigene fra 490 til 478 f.Kr.
Han var født i Sparta rundt 545 f.Kr. og var etterkommer av Eurypontid. Han kom til makten med hjelp fra Kleomenes I ved å utfordre Demaratos og overtok tronen i 491 f.Kr. Senere samme år sluttet han seg til Kleomenes' andre ekspedisjon til Aigina. Våren 479 ledet Leotykides en gresk flåte som bestod av 110 skip ved Aigina og senere ved Delos hvor han støttet de greske opprørene ved Khios og Samos mot Persia. Han beseiret persiske militærstyrker og marinestyrker i slaget ved Mykale på kysten av Lilleasia sommeren 479.
Han ledet en ekspedisjon til Thessalia i 476 mot aleudai–familien for å straffe dem for samarbeid med perserne, men han trakk seg tilbake etter å ha blitt bestukket av familien. Han ble stilt for retten for bestikkelser da han returnerte til Sparta og flyktet til tempelet til Athena Alei i Tegea. Han ble dømt til eksil og hans hus brent. Hans barnebarn Arkhidamos II ble konge av Sparta. Leotykides døde noen år senere, rundt 469 f.Kr.


The September When (album).
"The September When" er det første albumet til gruppen The September When. Albumet ble spilt inn i Marcus Studio i London i januar-februar 1989 og gitt ut i september samme år. Bandet var fortsatt kun en trio under innspillingen.


Godzilla vs. Hedorah.
Godzilla vs. Hedorah (ゴジラ対ヘドラ) er en japansk film fra 1971 regissert av Yoshimitsu Banno. Dette er den ellevte filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Liste over Rolls-Royce flymotorer.
Rolls-Royce flymotorer. Dette er en liste over flymotorer produsert av det britiske firmaet Rolls-Royce, og hvilke fly motorene er brukt i. Et † bak motorene betyr at den ikke lengre produseres.


All Monsters Attack.
"All Monsters Attack" (ゴジラ・ミニラ・ガバラ オール 怪獣大進撃) er en japansk film fra 1969 regissert av Ishirô Honda. Dette er den tiende filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.


Trondhjems Mekaniske Værksted.
Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) var en verkstedbedrift i Trondheim. Verkstedet ble opprettet 1872 ved sammenslåing av Fabriken ved Nidelven og Trolla Brug. Allerede 1876 gikk bedriften konkurs, men ble reorganisert året etter. Bedriften vokste gradvis fram mot århundreskiftet, da den hadde over 700 ansatte og var landets 8. største bedrift.
Bedriften hadde mange oppdrag på bygging av dampskip, men da verkstedet lå ved Nidelva ovenfor Gamle Bybro, var størrelsen på skipene som kunne bygges svært begrenset. Dette ble bedret da verkstedet ble flyttet lengre ned i elva i 1899. Bedriften hadde fire beddinger på opptil 380 fot, samt maskinverksted, valseverk, kjeleverksted og støperi.
TMV ble en del av Aker-gruppen etter at Akers Mekaniske Verksted overtok aksjemajoriteten i 1960. Bedriften ble nedlagt i 1983. Bedriftens tidligere område huser i dag den nye bydelen Nedre Elvehavn, men flere av dokkene og bygningene er bevart.


Rolls-Royce Merlin.
Rolls-Royce Merlin var en serie 12-sylindrede, V-stilte flymotorer produsert av britiske Rolls-Royce under andre verdenskrig. Motortypen ble også lisensbygget av amerikanske Packard. Merlin-motorene regnes som noen av de mest vellykkede flymotorer fra andre verdenskrig, og som noen av de mest vellykkede stempelmotorer noensinne.
Utvikling og egenskaper.
Merlin-serien startet som et privat initiativ fra Rolls-Royce, under betegnelsen PV ("private venture") 12 i 1934. Motoren var allerede fra starten av såpass lovende, at Air Ministry i Storbritannia utlyste spesifikasjon 34 for et jagerfly for denne motoren. To jagerfly kom ut av denne spesifikasjonen, den stødige Hawker Hurricane og den smidige Supermarine Spitfire. Det er i første rekke disse flytypene som i dag forbindes med Merlin-motorene, selv om de etter hvert ble brukt i flere kjente flytyper som bombeflyet Avro Lancaster og den amerikanske eskortejageren P-51 Mustang.
Merlin-motorene hadde et relativt lite slagvolum sett i forhold til samtidige flymotorer med samme styrke. Kraften skyldtes først og fremst at Rolls-Royce' ingeniører klarte å holde vekten på motoren nede samtidig som de fant fram til stadig bedre måter å øke kammertrykket. Dette lave slagvolumet gjorde at Merlin-motorene brukte mindre drivstoff enn andre motorer med samme styrke, noe som var en medvirkende årsak til at Mustang-jagerene kunne oppnå den ekstreme rekkevidden.
Forbedringer av motoren.
Gjennom hele krigen foregikk det en rivende utvikling av motoren. Ved hjelp av bedre kompressorer, bedre drivstoff og stadig nye måter å kjøle motoren, klarte Rolls-Royce å holde tritt med utviklingen. I løpet av krigen ble motorkraften mer enn doblet, operasjonshøyden doblet og hastigheten på en Spitfire økte med omkring 150 km/t.
Etter krigen stoppet utviklingen mot større motorstyrke, og rettet seg i stedet mot større slitasjestyrke og pålitelighet for det sivile luftmarkedet. Med unntak av Douglas DC-4-serien var det imidlertid få sivile fly som brukte Merlin-motorene, siden krigens slutt i stor grad falt sammen med overgangen fra propellmotorer til turboprop- og jetmotorer.


Kongsgård øvre-Gimlekollen.
Kongsgård øvre-Gimlekollen: Se området Vollevannet


Saturns måner.
Saturns måner varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. Saturn har 62 måner med bekreftede baner. 53 av disse har fått navn og bare 13 har diametere større enn 50 km. Syv måner er store nok til å være ellipsoider fordi de har planetmasser. Saturn har også tette ringer med egne komplekse banebevegelser. Spesielt kjent blant Saturns måner er Titan, den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus er også kjent, og den stråler ut jetstrømmer av gass og støv og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.
Tjuefire av Saturns måner er "regulære måner", det vil si de har prograde baner som ikke er veldig inklinert mot Saturns ekvatorplan. Disse inkluderer de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to måner er co-orbitale og to måner som fungerer som gjetermåner for Saturns F-ring. Do andre kjente regulære måner går i bane innenfor gapene i Saturns ringer. Den relativt store Hyperion er låst i en resonans med Titan. De gjenværende regulære månene går i baner nær den ytre grensen av A-ringen, innenfor G-ringen og mellom de store månene Mimas og Enceladus. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt etter Titan og Titanesses eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.
De resterende trettiåtte er "irregulære måner" med baner som ligger mye lengre fra Saturn. Alle, med unntak av én, er små og de har høye inklinasjoner samtidig som de er en blanding mellom prograde og retrograde. Disse månene er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte slike legemer etter at de ble innfanget, som danner kollisjonsfamilier. De irregulære månene har blitt inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene på månene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største av de irregulære månene er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget mot slutten av det 19. århundret.
Saturns ringer består av obekter som varierer i størrelse, fra mikroskopiske til flere hundre meter. Alle disse går i sin egen bane rundt planeten. Det nøyaktige antallet måner rundt Saturn kan ikke angis fordi det ikke finnes noen objektiv grense mellom de utallige små, anonyme objektene som utgjør Saturns ringer, og de større objektene som har blitt kalt måner. Minst 150 småmåner (moonlet) innpakket i ringene har bitt oppdaget på grunn av forstyrrelsen de utøver på det omkringliggende materialet. Dette antas imidlertid bare å være et lite utvalg av den totale populasjonen av slike objekter.
Oppdagelse og navn.
alt=En stor lys sirkel i sentrum omgitt av små sirkler.
Tidlige observasjoner.
Før teleskopisk fotografering ble tatt i bruk ble åtte av Saturns måner oppdaget gjennom direkte observasjoner med optiske teleskoper. Saturns største måne, Titan ble oppdaget i 1655 av Christiaan Huygens som brukte et 57 millimeter objektivlinse plassert på sin egenproduserte refraktor. Tethys, Dione, Rhea og Iapetus (også kalt "Sidera Lodoicea") ble oppdaget av Giovanni Cassini mellom 1671 og 1684. Mimas og Enceladus ble oppdaget av William Herschel i 1789. Hyperion ble oppdaget av W.C. Bond, G.P. Bond og William Lassell i 1848.
Bruken av fotografiske plater med lang eksponeringstid gjorde det mulig å oppdage nye måner. Den første som ble oppdaget på denne måten var Phoebe som ble oppdaget av W.H. Pickering i 1899. I 1966 ble Saturns tiende måne oppdaget av Audouin Dollfus når ringene ble observert langs kantene nær et jevndøgn. Denne fikk senere navnet Janus. Et par år senere ble det innsett at alle observasjoner fra 1966 bare kunne forklares hvis en annen satellitt hadde vært tilstede og at den hadde en bane tilsvarende til Janus'. Dette objektet er nå kjent som Epimetheus, den ellevte månen til Saturn. Den deler samme bane som Janus og er det eneste kjente eksempelet på co-orbitaler i solsystemet. I 1980 ble ytterligere tre saturnmåner oppdaget fra bakken og senere bekreftet av "Voyager"-sonder. De er trojanske måner til Dione (Helene) og Tethys (Telesto og Calypso).
Observasjoner ved romfartøyer.
Studien av de ytre planeten har siden blitt revolusjoner ved bruken av ubemannede romsonder. Ved "Voyager"s ankomst til Saturn i 1980–1981 resulterte i oppdagelsen av tre nye måner – Atlas, Prometheus og Pandora, slik at det totale antallet nå vær 17. I tillegg ble Epimetheus bekreftet adskilt fra Janus. I 1990 ble Pan oppdaget på arkiverte "Voyager"-bilder.
"Cassini"-oppdraget som ankom Saturn sommeren 2004 oppdaget først tre små indre måner, inkludert Methone og Pallene mellom Mimas og Enceladus. I tillegg oppdaget det den andre Lagrange-månen til Dione – Polydeuces. Den observerte også tre mistenkte, men ubekreftede måner i F-ringen. I november 2004 annonserte "Cassini"-forskere at strukturen i Saturns ringer indikerer tilstedeværelsen av mange flere måner som går i baner innenfor ringene, selv om bare én, Daphnis, har blitt bekreftet visuelt så langt (2005). I 2007 ble Anthe annonsert.
I 2008 ble det rapportert at "Cassini"-observasjoner av en uttømming av energetiske elektroner i Saturns magnetosfære nær Rhea kunne være et tegn på et tynt ringsystem rundt Saturns nest største måne. I mars 2009 ble Aegaeon, en småmåne innenfor G-ringen, annonsert. I juli samme år ble 2009 S 1, den første småmånen i B-ringen, observert.
Ytre måner.
Fremskrittene i teleskopteknologien har også hjulpet studiet av Saturns måner, i hovedsak ved innføringen av digitale CCD-enheter som erstattet fotografiske plater. Gjennom hele 1900-tallet stod Phoebe alene blant Saturns kjente måner med sin svært uregelmessige baner. Fra 2000 har imidlertid tre dusin ekstra irregulære måner blitt oppdaget ved hjelp av bakkebaserte teleskoper.
En undersøkelse som startet sent i 2000 og som ble gjennomført ved bruk av tre mellomstore teleskoper fant tretten nye måner i bane rundt Saturn med store, eksentriske baner som er høyt inklinert mot både Saturns ekvator og ekliptikken. De er trolig fragmenter av større legemer som har blitt fanget av Saturns gravitasjonskraft. I 2005 annonserte astronomer som brukte Mauna Kea-observatoriene oppdagelsen av ytterligere tolv små ytre måner. I 2006 rapporterte astronomer som brukte Subaru-teleskopet om oppdagelsen av ytterliger ni irregulære måner. I april 2007 ble Tarqeq (S/2007 S 1) annonsert, og i mai samme år ble 2007 S 2 og 2007 S 3 rapportert.
Navn.
De moderne navnene for Saturns måner ble foreslått av John Herschel i 1847. Han foreslo å gi månene navn etter mytologiske skikkelser forbundet med romerske guder for jordbruk og innhøsting, Saturn (likestilles med greske Kronos). Spesielt ble de da kjente månene oppkalt etter titanere og titanesser – brødre og søstre av Saturn. I 1848 foreslo Lassell at de åtte satellittene til Saturn ble kalt Hyperion etter en annen titaner. Da navnene på titanerene ble oppbrukt på 1900-tallet, ble månene oppkalt etter forskjellige skikkelser fra gresk-romersk mytologi eller gigantene fra andre mytologier. Alle de irregulære månene (unntatt Phoebe) er oppkalt etter inuittiske og galliske guder og norrøne iskjemper.
Noen asteroider har samme navn som noen av Saturns måner: 55 Pandora, 106 Dione, 577 Rhea, 1809 Prometheus, 1810 Epimetheus, og 4450 Pan. I tillegg hadde to asteroider tidligere navnene til to av Saturns måner frem til staveforskjeller ble gjort permanente av Den internasjonale astronomiske union (IAU): Calypso og asteroiden 53 Kalypso; og Helene og asteroiden 101 Helena.
Størrelser.
De relative massene til Saturns måner. Mimas, ringene og de små månene er usynlige ved denne skalaen.
Massen i Saturns månesystem er svært skjevt fordelt; en måne, Titan, utgjør mer enn 96 % av massen i bane rundt planeten. De seks andre planemomånene (ellipsoidale) utgjør omtrent 4 %, mens de resterende 55 månene sammen med ringene utgjør 0,04 %.
Banegrupper.
Selv om grensene kan være noe diffuse, kan Saturns måner deles inn i ti grupper etter baneegenskapene. Mange av dem, slik som Pan og Daphnis, går i bane innenfor Saturns ringsystem og har omløpsperioder som bare er litt lengre enn planetens rotasjonsperiode. De innerste månene og mest regulære satellitter har gjennomsnittlige inklinasjoner som går fra mindre enn en grad til ca. 1,5 grader (unntatt Iapetus som har en inklinasjon på 7,57 grader) og liten eksentrisitet. På den annen side har irregulære måner i de ytterste regionene av Saturns månesystem, spesielt den norrøne gruppe, baneradier på millioner av kilometere og omløpsperioder på flere år. Månene i den norrøne gruppen går også i bane i motsatt retning i forhold til Saturns rotasjon.
Ringmåner.
Mot slutten av juli 2009 ble en småmåne oppdaget i B-ringen, 480 km fra den ytre grensen av ringen. Småmånen ble oppdaget ut i fra skyggen den avga, og den ble estimert til å være 300 km i diameter. I motsetning til småmåner i A-ringen (se under), fremkaller ikke disse en 'propell'-struktur – sannsynligvis på grunn av tettheten av B-ringen.
I 2006 ble fire små måner funnet i "Cassini"-bilder av A-ringen. Før denne oppdagelsen hadde bare to større månen blitt oppdaget i gapet i A-ringen – Pan og Daphnis. Disse er tilstrekkelig store til å rydde kontinuerlige gap i ringen. I motsetning er en småmåne bare massiv nok til å rydde to små – ca. 10 km i diameter – delvise gap i umiddelbar nærhet av småmånen. Dette danner en formasjon formet som en flypropell. Småmånene er små i seg selv, med diametere fra 40–500 meter i diameter, og er derfor for små til å kunne ses direkte.
I 2007 avslørte oppdagelsen av 150 flere småmåner at de (med unntak av to som har blitt sett utenfor Encke-gapet) er begrenset til tre smale striper i A-ringen, mellom og  km fra Saturns sentrum. Hver stripe er ca. tusen kilometer bred, noe som er mindre enn 1 % av bredden av Saturns ringer. Denne regionen er relativt fri for forstyrrelser forbundet til resonanser med større satellitter, selv om andre områder av A-ringen uten forstyrrelser tilsynelatende er uten småmåner. Småmånene ble sannsynligvis dannet fra oppsmuldringen av en større satellitt. Det er anslått at A-ringen inneholder propellere større enn 0,8 km i størrelse og millioner som er større enn 0,25 km.
Lignende småmåner kan ligge i F-ringen. Der kan jetstrømmer av materialer skyldes kollisjoner mellom småmånene og F-ringen, initiert av perturbasjoner fra den nærliggende lille månen Prometheus. En av de største småmånene i F-ringen kan være det foreløpige ubekreftede objektet 2004 S 6. F-ringen inneholder også forbigående «vifter» som er tenkt å være et resultat av endra mindre måner, ca. 1 km i diameter, som går i bane nær F-ringens kjerne.
En av de siste oppdagede månene, Aegaeon, ligger innenfor den lyse buen av G-ringen og er fanget i 7:6-resonansen med Mimas. Dette betyr at den fullfører syv omløp rundt Saturn samtidig som Mimas fullfører seks. Månen er den største blant populasjonen av legemer som er kilder til støv i denne ringen.
Ringgjetere.
Gjetermåner er små måner som går i bane innenfor, eller like utenfor, en planets ringsystem, og har den effekten at de former ringene ved å gi dem skarpe kanter og skaper mellomrom mellom dem. Saturns gjetermåner er Pan (Encke-gapet), Daphnis (Keller-gapet), Atlas (A-ringen), Prometheus (F-ringen) og Pandora (F-ringen). Disse månene ble sannsynligvis dannet sammen med de co-orbitale månene (se under) som følge av akkresjon av det lettsmuldrende ringmaterialet på allerede eksisterende tettere kjerner. Kjernene med størrelser fra en tredjedel til halvparten av dagens måner kan i seg selv være kollisjonsobjekter som ble dannet når et foreldrelegeme fra ringene ble oppløst.
Co-orbitale.
Janus og Epimetheus kalles co-orbitale måner. De er omtrent like i størrelse – Janus er noe større enn Epitmetheus. De har baner som bare har et par kilometers forskjell i store halvakse, tilstrekkelig nært til at de vil kollidere hvis de skulle passere hverandre. I stedet for å kollidere gjør de gravitasjonelle vekselvirkningene at de bytter bane hvert fjerde år.
Store indre måner.
De innerste store månene til Saturn går i bane innenfor den tynne E-ringen, sammen med tre mindre måner av Alkynoide-gruppen.
Alkyonidene.
Tre små måner går i bane mellom Mimas og Enceladus: Methone, Anthe og Pallene. De er oppkalt etter Alkyonidene fra den greske mytologien og er noen av de minste månene i Saturn-systemet. Anthe og Methone innehar svært svake ringbuer langs banene, mens Pallene innehar en komplett ring.
Trojanske måner.
Trojanske måner er unike for Saturn-systemet. Et trojansk legeme går i bane ved enten det førende L4 eller etterslepende L5-Lagrange-punktet til et mye større objekt, slik som en stor måne eller en planet. Tethys har to trojanske måner – Telesto (førende) og Calypso (etterslepende) – og det samme har Dione – Helene (førende) og Polydeuces (etterslepende). Helene er den klart største trojanske månen, mens Polydeuces er den minste og har den mest kaotiske banen.
Store ytre måner.
a> eller «The Splat», er et relativt ungt krater med fremtredende sommerfuglformet utbruddsteppe på Rheas førende halvkule.
Den ekvatoriale ryggen på Iapetus
Irregulære måner.
a>. X-aksen er merket med kilometer som enhet. De prograde inuittiske og galliske gruppene og den retrograde norrøne gruppen er identifisert.
Irregulære måner er små satellitter med store radier, inklinerte og ofte retrograde baner, antatt å ha blitt innfanget av primærplaneten. De forekommer ofte som kollisjonsfamilier eller grupper. Deres nøyaktige størrelse og albedo er ikke kjent fordi de er for små til at dette kan fastslås med teleskoper. Albedoen er vanligvis antatt å være ganske lav – rundt 6 % (Phoebe) eller mindre. De har generelt ingen synlige formasjoner og nær-infrarøde spektre domineres av striper av vannabsorpsjon. De er nøytrale eller moderat røde i fargen – lignende C-type, P-type eller D-type-asteroider, selv om de er mye mindre røde enn Kuiperbelteobjekter.
Inuittiske måner.
Inuitt-gruppen inkluderer fem prograde, ytre måner som er tilstrekkelig like i avstand fra planeten (186–297 saturnradier), baneinklinasjoner (45–50°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe. Gruppen består av månene Ijiraq, Kiviuq, Paaliaq, Siarnaq og Tarqeq. Den største månen i gruppen er Siarnaq med en estimert størrelse på 40 km.
Galliske måner.
Den galliske gruppen er fire prograde, ytre måner som er tilstrekkelig lignende i avstand fra planeten (207–302 saturnradier), baneinklinasjoner (35–40°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe. Gruppen består av Albiorix, Bebhionn, Erriapus og Tarvos. Tarvos er per 2009 den fjerneste av Saturns måner som har en prograd bane. Den største blant disse månene er Albiorix med en estimert størrelse på ca. 32 km.
Norrøne måner.
Den norrøne gruppen består av 29 retrograde, ytre måner. Disse er Aegir, Bergelmir, Bestla, Farbauti, Fenrir, Fornjot, Greip, Hati, Hyrrokkin, Jarnsaxa, Kari, Loge, Mundilfari, Narvi, Phoebe, Skathi, Skoll, Surtur, Suttungr, Thrymr, Ymir, 2004 S 7, 2004 S 12, 2004 S 13, 2004 S 17, 2006 S 1, 2006 S 3, 2007 S 2, og 2007 S 3. Etter Phoebe er Ymir den største av de kjente retrograde irregulære månene, med en estimert diameter på 18 km. Den norrøne gruppen kan selv bestå av flere mindre undergrupper.
Phoebe som er 214 km i diameter er den klart største av Saturns irregulære måner. Den har en retrograd bane og roterer rundt sin egen akse på 9,3 timer. Phoebe var også den første av Saturns måner som ble studert i detalj av "Cassini" i juni 2004. I løpet av denne utforskningen var "Cassini" i stand til å kartlegge nærmere 90 % av månens overflate. Phoebe har en tilnærmet sfærisk form og en relativt høy tetthet på ca. 1,6 g/cm³. "Cassini"-bilder avslørte en mørk overflate med en rekke nedslagskratre – det finnes ca. 130 kratre med diametere over 10 km. Spektroskopiske målinger viste at overflaten består av vannholdig is, karbondioksid, fyllosilikater, organiske og muligens jernbærende mineraler. Phoebe antas å være et innfanget Kuiperbelteobjekt eller en kentaur. Phoebe er også en kilde for materialer til den største kjente ringen til Saturn, som formørker den førende halvkulen til Iapetus (se over).
Bekreftede måner.
Saturns måner listes her etter omløpstid (eller store halvakse), fra kortest til lengst. Måner som er tilstrekkelig massive til at overflaten har kollapset til en sfæroide vises med fet skrift, mens de irregulære månene vises med rød, oransje og grå bakgrunn.
Ubekreftede måner.
De følgende objektene observert av "Cassini-Huygens" har ikke blitt bekreftet som faste legemer. Det er foreløpig ikke klart om disse er virkelige satellitter eller bare vedvarende klumper innenfor F-ringen.
Hypotetiske måner.
To måner ble hevdet oppdaget av ulike astronomer, men ble aldri sett igjen. Begge månene ble sagt å gå i bane mellom Titan og Hyperion.


Godzilla (1954).
Godzilla (ゴジラ) er en japansk film fra 1954. Dette er den første filmen om det klassiske filmmonsteret Godzilla.
Filmen som er i svart/hvitt handler om et enormt forhistorisk monster som forstyrres av at amerikanske atomprøvesprengninger i Stillehavet. Den radioaktive strålingen gjør at Godzilla muterer og blir större. Han får nye egenskaper og kan sprute en kraftig radioaktiv ildstråle ut av munnen. Monsteret angriper flere skip, før den kommer i land i Tokyo og ødelegger hele byen, tilsynelatende uten at noe kan stoppe den. Godzilla blir til slutt beseiret av en japansk vitenskapsmann som heter Serizawa (Akihiko Hirata). Serizawa anvender et kjemisk undervannsvåpen som han har laget. Da hans oppfinnelse er for skrekkelig for menneskeheten velger han å ta sitt eget liv og ta hemmeligheten med seg i graven, slik at ingen igjen skal kunne anvende hans oppfinnelse. Filmen slutter med at alle er glade, mens en av karakterene minner oss på at "det kommer at sprenges flere atombomber, og det kommer flere Godzillaer."


Australian Open 2007.
Australian Open 2007 var en Grand Slam-turnering i tennis, som ble spilt i Melbourne 15 – 28. januar. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Roger Federer som dermed vant sin tiende Grand Slam-tittel i single totalt og sin tredje i Australian Open. Damesingleturneringen ble vunnet av Serena Williams som også hun vant tittelen for tredje gang, det var hennes åttende Grand Slam-tittel i single totalt.


Fylkesvei 773 (Østfold).
Fylkesvei 773 i Østfold går mellom Heiås og Sentvedt i Trøgstad. Veiens lengde er 6,9 km.
Eksterne lenker.
773


Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er et museum i Trondheim, grunnlagt 1893. Museet har samlinger av eldre og nyere kunsthåndverk, hvorav ca. 15% er utstilt i museets lokaler i Munkegaten. Underetasjen er viet de stilhistoriske samlingene, bl.a. trønderske sølvarbeider fra 16- og 1700-tallet og norske glassarbeider fra 1700-årene. I 1907 designet den belgiske arkitekten Henri van der Velde et interiør for museet som i dag danner kjernen i en rik art nouveau-utstilling. Den moderne samlingen omfatter bl.a. Scandinavian Design fra 1950–1965, en smykkesamling, samt over 20 billedtepper av Hannah Ryggen.
Museets visjon er at «Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum skal være et levende museum som plasserer norsk og nordisk kunsthåndverk i en internasjonal kontekst.»
Museumsbygningen, som ligger i Munkegata, ett kvartal fra Nidarosdomen, er bygd i 1968 og tegnet av Herman Krag Arkitektkontor.


Fylkesvei 784 (Østfold).
Fylkesvei 784 i Østfold går mellom Tveiten og Langseter i Trøgstad. Veiens lengde er 5,1 km.
Eksterne lenker.
784


James Gandolfini.
James J. Gandolfini, Jr. (født 18. september 1961 i Westwood i New Jersey) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Tony Soprano i TV-serien "The Sopranos".
Karriere.
Gandolfini har italienske foreldre og startet sin skuespillerkarriere i New York. Han debuterte på Broadway i 1992 i det kjente stykket "Sporvogn til begjær" sammen med Jessica Lange og Alec Baldwin.
Gandolfini filmdebuterte 1992 i "A Stranger Among Us" hvor han hadde en mindre birolle. På film huskes han kanskje best fra rollen som brutal mafia-lakei i "True Romance" (1993), og som snuff-film-produsenten Eddie Poole i den kontroversielle filmen "8MM" (1999). En sentrale rolle hadde han også i grøsseren "Fallen" (1998), action-komedien "The Mexican" (2001) og krim-thrilleren "The Juror" (1996). Andre filmer som kan nevnes er "The Last Castle" (2001), "Terminal Velocity" (1994) og "Crimson Tide" (1995).
"The Sopranos".
Det var først fra 1999 James for alvor ble kjent, og da på grunn av rollen som Tony Soprano i den kjente tv-serien "The Sopranos", som har gått i flere land de siste år. I "The Sopranos" spiller han «mafia-bossen» Anthony «Tony» Soprano som har mye å gjøre. Privat må han hanskes med familiekrangler og være en god ektemann og far. I tillegg til å være i en midtlivskrise og han går derfor til psykolog i flere år. På jobben er det nok å gjøre. Tony må klare å holde rivaliserende gjenger unna, passe på at «gutta» hans samler i nok penger og være forsiktig pga. myndighetene som er i hælene på han. Vi får følge Tony i flere år hvor livet går opp og ned. Han blir skutt, mister nære venner og forretningene svinger også. James Gandolfini spiller en troverdig rolle når han er Tony Soprano, både utseeende og livsstilen er nok kanskje det som overbeviser oss mest.
James Gandolfini har forøvrig hatt flere lignende roller på film.
Utover film- og TV-karrieren er Gandolfini kjent som en stor fan av motorsykler, og eier selv en Harley Davidson og en Vespa Scooter.


Itzehoe.
Itzehoe er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein i det nordlige Tyskland. Byen har ca. 33 300 innbyggere (2004) og er hovedstad i Kreis Steinburg.
Byen ligger ved elva Stör, en farbar sideelv til Elben, 51 km nordvest for Hamburg og 24 km nord for Glückstadt.
Viktige byggverk er bl.a. St. Laurentii-kirken fra 1100-årene, det historiske rådhuset (eldste deler fra 1695) og Klosterhof, restene av et Cistercienserkloster grunnlagt i 1256. Byen har også mange skoler og et sykehus, og er et viktig handelssenter.
Itzehoe er den eldste byen i Holstein og er vokst fram rundt en borg oppført i 809 av Egbert, en greve under Karl den store, til forsvar mot danskene. Den voksende bosetningen ble bl.a. kalt Esseveldoburg, Eselsfleth og Ezeho. Byen ble ødelagt 1201, men gjenoppbygd 1224. Byen ble ødelagt under trettiårskrigen i 1644 og den første nordiske krig 1657. Byen kom under Prøyssen i 1867 som en del av hertugdømmet Schleswig-Holstein.
Tysklands laveste punkt, 3.54 muh. ligger i Wilstermarch like ved byen.


Marpa.
Marpa eller Marpa Lotsawa, "oversetteren Marpa" (* 1012; † 1097) var den tibetiske forfar av Kagyu-tradisjonene i tibetansk buddhisme. Han var en av de store oversetterne som grunnla tradisjonene av nye oversetninger (Sarma). Kagyu-, Sakya- og Gelug-tradisjonen er de 3 store Sarma-tradisjonene som eksisterer i dag, i motsatt til
Nyingma-tradisjonen som allerede oppsto i 8./9. århundre.
Marpa ble født i en bondefamilie i Tibet, men han bestemte seg tidlig for å vie sitt liv den oversettelse av buddhistiske tekster fra sanskrit. Han studerte sanskrit hos Drogmi Lotsawa den store oversetteren som ble forfader til Sakya-tradisjonen. Senere reiste han til India hvor han traff buddhistmunken Atisha Dipamkara og studerte hovedsakelig mahayana-læren, som senere ble grunnlaget for den gamle Kadampa-tradisjonen. Marpa reiste tre ganger til India for å samle buddhistiske tekster. I nærheten av Nalanda, det berømte klosteruniversitetet, traff han mesteren sin, Naropa. Marpa overtok og realiserte hans "mahamudra"-overdragelse og innførte dem i Tibet.
"Maitripa" og "Kukuripa" (også kjent som "Jnanagarbha") og den kvinnelige Mester Niguma ble andre viktige lærer. Fra Niguma fikk Marpa læren om de såkalte "seks Yogaer av Naropa". Marpa ble over 17 år i India og hentet mange tekster som han oversatte til tibetansk språk.
Marpas mest berømte disippel war Milarepa, som er kjent for hans savnrik læretid hos Marpa og hans spirituelle sanger, uttrykk av hans egen realisasjon. Marpa oppdaget allerede ved sitt første møte med Milarepa, at han hadde alle forutsetninger for å realisere og videreføre Marpas tantriske overdragelse. Men på grunn av Milarepas fortid, spesielt på grunn av hans svart-magiske gjerninger måtte han overstå en periode med svært harde prøver.
Marpas overdragelser ble videreført av Milarepa til munken Gampopa. Gampopas elever har grunnlagt de såkalt fire store og åtte små Kagyu-tradisjoner.


Andy Roddick.
Andrew Stephen Roddick (født 30. august 1982 i Omaha Nebraska) er en profesjonell amerikansk tennisspiller.
Roddick ble profesjonell tennisspiller i 2000 og han har hittil vunnet 22 single- og 3 doubleturneringer. I mars 2003 var han nummer 1 på rankingen over verdens beste singlespillere. Han har spilt i fem Grand Slam-finaler og han har vunnet én, US Open i 2003, der han beseiret Juan Carlos Ferrero fra Spania i finalen. I de øvrige Grand Slam-finalene (tre i Wimbledon og én i US Open har han hver gang tapt for Roger Federer.
Roddick har også flere ganger deltatt på det amerikanske Davis Cup-laget. Per juli 2007 hadde han spilt 33 Davis Cup-kamper (21 seire).
Andy Roddick er mest kjent for sine harde server. Nesten alle hans første server er på godt over 200 km/t. Fra 2004 til 2011 hadde han registrert verdens hardeste serve (249,5 km/t), inntil rekorden ble slått av Ivo Karlović i mars 2011 med en serve på 251 km/t.


Norsk matematisk forening.
Norsk matematisk forening er en forening for norske matematikere og matematikkinteresserte. Foreningen ble stiftet den 2. november 1918, og Carl Størmer ble valgt som foreningens første formann.
Historie.
Den utløsende årsaken til stiftelsen av foreningen var sannsynligvis at Poul Heegaard – en av hovedpersonene i de første årene – ble ansatt som professor. I starten av 1900-tallet hadde det matematiske miljøet i Norge vokst seg sterkt, og dermed var det også oppstått et behov for en samlende organisasjon. Gjennom blant annet reformer i skoleverket hadde matematikkfaget spesielt og realfagene generelt fått en sterkere posisjon enn tidligere.
Den viktigste oppgaven for foreningen var i starten å holde kontakten mellom de ulike matematiske miljøene i Norge, særlig konsentrert rundt universitetsmiljøene, den tekniske høgskolen i Trondheim og Norges Geografiske Oppmåling (det tidligere navnet på Statens kartverk).
Normat.
Helt fra starten ble det vedtatt at foreningen skulle utgi et matematisk tidsskrift, og i 1919 kom det første nummeret av "Norsk matematisk tidsskrift" ("Normat"). I det første nummeret var det blant annet minneartikler over Ludvig Sylow og Elling Holst. Hovedmålene for tidsskriftet var at det skulle tilby interessant lesning for alle matematikkinteresserte i Norge, og det skulle gi mulighet for unge norske matematikere til å publisere arbeidene sine.
Abelkonkurransen.
Da Norsk matematisk forening ble stiftet var det allerede fra starten et mål om å opprette en årlig matematikkonkurranse. Den første konkurransen ble arrangert i 1921, og den ble arrangert hvert år fram til starten av 1970-årene. På grunn av lav deltakelse døde konkurransen bort, og den ble gjenoppstartet i 1981 som en konkurranse for elever i videregående skole, i samarbeid mellom foreningen og Aftenposten.
I 1985 ble konkurranseformen endret til en massekonkurranse slik vi kjenner den i dag. Hver skole arrangerer en prøve på 100 minutter, og de ca. 20 beste samles til en finale. De 6 beste i finalen blir invitert til den internasjonale matematikkolympiaden. Fra 1994 har det blitt arrangert to runder på skolene før den nasjonale finalen. Dette har man gjort for å få en bedre utvelgelse til finalen, og for at de aller beste skulle testes med noen vanskeligere oppgaver. Denne formen er nå regnet som permanent.
Abelsymposiene.
"Abelsymposiene har som formål å fremme forskning i matematiske fag og styrke norsk matematikks internasjonale posisjon. Abelsymposiene skal også profilere Abelprisen, spesielt i forhold til det internasjonale matematikksamfunnet."


Jun Fukuda.
Jun Fukuda, født 17. februar 1923 i Mandsjuria, død 3. desember 2000 i Tokyo, er en japansk filmregissør som blant annet er kjent for å ha regissert fem filmer om monsteret Godzilla.


Fernando González.
Fernando Francisco González Cuiffardi (født 29. juli 1980) er en profesjonell chilensk tennisspiller.
Han ble historisk da han vant Chiles første olympiske gullmedalje under Sommer-OL i Athen i 2004. Sammen med Nicolás Massú vant han doubleturneringen i tennis. Han vant også en bronsemedalje i singleturneringen. Hittil har han vunnet ti ATP-turneringer, sju i single og tre i double.
17. august 2008 ble González slått av spanske Rafael Nadal i tennisfinalen i sommer-OL i Beijing.


Trirem.
350px
Triremer (gresk Τριήρεις fl. (Τριήρης entall)) er flere forskjellige typer antikke krigsskip. På norsk gjøres det ikke forskjell mellom de greske "trieres" og de latinske "triremes". Noen språk beskriver disse skipene med forskjellige navn.
Den tidlige typen hadde tre rekker med årer på hver side, bemannet med en mann per åre. De har sin opprinnelse hos fønikerne og er best kjent fra flåtene til antikkens Hellas. De tidlige triremene var en utvikling av "pentekonter", eldre krigsskip med en enkel rekke på 25 årer på hver side. Triremen var ordnet slik at den kunne ha tre beker per vertikale seksjon med en roer på hver. Utriggeren over relingen holdt den tredje rekken av årer på dekk ute av veien for de to første under dekk. Tidlige triremer var de dominerende krigsskipene i Middelhavet fra det 7. til det 4. århundre f.Kr.
De tungt beskyttede gresk/fønikiske triremene var hovedskipene i de fleste mariner i tiden til quinquiremer/penterer. Som disse var alle roerne nå beskyttet under dekk og slaget ble hovedsakelig utkjempet av marinesoldater. Et annet klassifiseringssystem ble også brukt som henviste til menn per vertikal seksjon, slik at de ikke nødvendigvis hadde tre rekker med årer lenger.
Lette romerske triremer erstattet liburniernes i den sene romerske marine. De var som de tidlige triremene en lett type krigsskip, men med 150 roere under dekk istedet for 170, hadde lett beskyttelse, men betydelig flere marinesoldater og mindre strukturell støtte for å ramme fiendtlige skip. Senere utviklet den seg til den tyngre dromonen.
Opprinnelse.
Tidspunktet for introduksjonen av triremen er usikker, ikke bare på grunn av tvetydighetene i de få spredte gangene triremer nevnes av antikke greske forfattere som Herodot og Thukydid, men også på grunn av utviklingen av skipet ikke er godt nok forstått.
Tverrsnitt av en gresk trirem
Ifølge Thukydid ble triremen introdusert av Ameinokles fra Korint sent i det 8. århundre f.Kr. Men vi vet også at triremer ikke var virkelig effektive i sjøoperasjoner før rundt 525 f.Kr. da herskeren Polykrates fra Samos klarte å bidra med 40 triremer til en felles invasjon av Egypt, ifølge Herodot. De 40 skipene Polykrates bidro med var fremdeles relativt primitive, og athenerne klarte på ti år i det tidligere 5. århundre f.Kr. å forbedre designet såpass mye at de sikret herredømmet til sjøs i 60 år. Noen historikere hevder derfor at introduksjonen av triremer ikke fant sted før under styret til Polykrates, siden det er kjent at han hadde en flåte av "pentekontere" i begynnelsen av sitt styre, men likevel hadde gått over til triremer innen 525 f.Kr. Dette ville gjøre athenernes revolusjon av designet mer antagelig.
Legg dette til usikkerheten rundt terminologien som ble brukt i antikke tekster, så blir introduksjonen sent i det 8. århundre svært tvilsomt. Der er ingen garantier for at når antikke forfattere faktisk henviste til triremer og brukte begrepet «trieres», ikke mente hvilket som helst «krigsskip».
Men der er noen momenter som antyder en tidligere introduksjon. Herodot nevner at den egyptiske faraoen Neko (610–595 f.Kr.) bygget triremer på Nilen for tjeneste i Middelhavet og i Rødehavet for tjeneste i Indiahavet. Faraoen hadde sterke bånd til Hellas og særlig med Korint hvor det er antagelig, dersom korinterne faktisk introduserte skipet sent i det 8. århundre, at han skaffet seg designet.
I tillegg er der et fragment av attisk keramikk som dateres til mellom 735 og 710 f.Kr. og som ser ut til å vise et skip med tre nivåer av roere, selv om den tredje etasjen er ubemannet i illustrasjonen. Det er antatt at bildet representerer et tidlig eksempel, eller til og med en prototype, av en trirem. Det ubemannede tredje nivået er vurdert gjennom proporsjoner av tidligere introduksjonsteori som ganske naturlig, siden illustrasjonen er del av et relieff som avbilder en evakuering og roere ville være mangelvare.
Det er fremdeles usikkert om hvilken av de to teoriene som er den virkelige, og mye forskning pågår fremdeles rundt spørsmålene som tar for seg introduksjonen av dette krigsskipet.
Konstruksjon og evne.
Prinsippet med å sette sammen tømmeret på de antikke greske fartøyene med hull og nagler, antagelig brukt under byggingen av skrogene til triremene.
Sjøkamp under triremens fremvekst fant hovedsakelig sted ved å ramme fiendens fartøyer som da ble umanøvrerbare og kunne erobres. For at dette skulle fungere godt, måtte båtene både være raske og manøvrerbare som betyr at de måtte ha et stort antall roere, men måtte forbli så tynne og korte som mulig. Tidligere ble langbåter av økende lengde brukt, noe som kulminerte i "pentekonter" som var rundt 35 meter lange med 25 årer på hver side. Dette var den praktiske størrelsesgrensen for det designet. Triremer var en måte å konstruere raskere skip uten å gjøre dem for lange.
Triremer utgjorde mange utfordringer for de antikke båtbyggerne. Inntil nylig betvilte noen historikere at triremer bestod av tre rekker med årer da de mente at konstrueringen var umulig for båtbyggerne på den tiden. Noen foretrakk å forklare navnet ved å antyde at triremer hadde en rekke med årer med tre mann på hver åre, andre foreslo at roerne var delt inn i fremre, midtre og bakre seksjoner.
Triremer måtte stabiliseresm noe som begrenset deres høyde. Den laveste rekken av roere var bare rundt en halv meter over vannlinjen. Årene deres stakk ut gjennom hull med lær rundt for å holde vannet ute. Topprekken hvilte på en utrigger som stakk ut fra skroget med rundt 60 cm. Roerne ble pakket tett sammen, de nederste hadde nesen nesten presset inn i baken på mennen over og foran seg, en ukomfortabel posisjon som ble kommentert av Aristofanes.
En athensk trirem var rundt 35 meter lang, med en bom på rundt 5 meter. Den hadde 170 roere i tillegg til en kaptein, 20 i mannskapet og 10 marinesoldater. På hver side av fartøyet var der 31 "thranites" (topprekken, fra "thranos", utriggeren) med årer på rundt 4 m, 27 "zygites" (midtre rekke som satt på "zygos", kryssbjelken) med årer på rundt 3 m og 27 "thalamites" (den nederste rekken) med årer på 2 m. Kapteinen på en trirem ble kalt "trierark".
Tolkningen av forskjellige årelengder er bestridt av "Trireme Trust" som bygget «Olympias», en reproduksjon av en trirem. Årer av forskjellige lengder kunne ikke svinge i buer på samme radius. Derfor ble «Olympias» konstruert med årer med like lengder på alle tre nivåer med bladene satt i linje rundt 15 cm fra hverandre. Det lyktes i å ro med «Olympias» i tester på sjødyktigheten i flere år og farten kunne passere 10 knop i full fart. Dette indikerer antagelig at Trireme Trusts tolkning, basert på romekanikk, er mer sannsynlig.
Bladene på årene var mindre enn 30 cm fra hverandre, noe som gjorde det svært vanskelig å ro uten å blande årene. De to hovedtaktikkene ved ramming var forsøk på å ta fienden i flanken og forsøk på å gli langs siden på fienden med årene trukket inn, dermed knakk de fiendens årer og gjorde at den ikke kunne flytte på seg. Disse vanskelige manøvrene krevde stor dyktighet og konsentrasjon fra roerne. En eneste mann ute av rytmen kunne få hele mannskapet ut av rytmen. Mannskapet på triremer måtte trene hardt og lenge, men var godt betalte. I motsetning til tradisjonene til noen andre antikke mariner, var ikke roerne på triremer slaver, men frie fattige borgere rekruttert fra bystatene. Slaver som ble innkalt til galeiene i nødstilfeller ble satt fri før de ble satt inn i tjeneste. Den resulterende frigjøringen av et stort antall slaver etter de persiske invasjonene førte til endringer i det athenske samfunnet. Dermed var det viktig for mannskapet at deres by overlevde og en kunne regne med at de ville trene hardt og var pålitelige i kamp.
Modell av en romersk trirem.
De tre rekkene med roere betydde at triremene ikke satt særlig lavt i vannet og hadde en tendens til å tippe over, særlig i dårlig vær. De var utstyrt med seil som ble tatt ned før slag, men dårlig plass gjorde dem lite passende for reiser over lange distanser dersom de ikke var nær vennligsinnede områder som de kunne slå leir på om natten, særlig siden de vanligvis ikke hadde forsyninger av ferskvann med seg. Noen ganger ble de og andre galeier brukt til å frakte last, men relativt mer stabile skip ble som oftest brukt.
Taktikk.
Flåter med triremer brukte svært varierte taktikker. "Periplovs" (gresk for «å seile rundt») involverte flanking eller omringing av fienden for å angripe dem i den sårbare bakdelen. "Diekplovs" («seile ut gjennom») involverte et konsentrert angrep for å lage et hull i fiendens linje. Dette gjorde at galeiene kunne bryte gjennom og angripe linjen bakfra. "Kuklos" («sirkel») var en defensiv sirekl som ble brukt mot disse taktikkene. I alle disse manøvrene var evnen til å akselerere fortere, ro fortere og snu skarpere enn fienden svært viktig.
Begynnelsen av det 5. århundre f.Kr. var tidspunktet for en konflikt mellom byene i Hellas og det ekspansjonistiske persiske riket under Dareios I og Xerxes I av Persia som leide skip fra sine fønikiske byer.
Grekerne beseiret den første invasjonsstyrken i slaget ved Marathon i 490 f.Kr., men innså at slag på land mot de mer tallrike perserne ikke kunne vinne krigen i lengden. Da nyheter ankom om at Xerxes samlet en enorm invasjonsstyrke i Lilleasia, ekspanderte de greske byene sine mariner. Den athenske statsmannen Themistokles startet et program for byggingen av 200 triremer i 482 f.Kr. Prosjektet må ha vært svært vellykket siden 150 athenske triremer skal ha deltatt i slaget ved Salamis i 480 f.Kr. hvor Xerxes' andre invasjonsstyrke ble beseiret.
Triremer kjempet i sjøslag i peloponneserkrigen, inkludert slaget ved Aegospotami som beseglet nederlaget til det athenske sjøforbundet for Sparta og dets allierte.
Endringer i trefninger og konstruksjon.
En romersk trirem på afrikansk mosaikk.
Under hellenistisk tid var den lette triremen erstattet av større krigsskip i de dominerende marinene, særlig penter/quinquerem. Det største antallet var tre årer over hvenadre for å koordinere effektivt. Tallene referete ikke lenker til rekkene med årer (birem, trirem og wuinquerem), men til antallet roere per vertikale seksjon, ofte med flere menn per åre. Grunnene til denne utviklingen var beskyttelse på skrogene til krigsskipene mot ramming som igjen krevde tyngre skip for vellykkede angrep. På denne måten økte behovet for roere per skip og begge deler gjorde det mulig å bruke mindre trent personell for å bevege disse nye skipene til den minste angrepsfarten på 10 knop. Denne endringen ble fulgt av en økt avhengighet på taktikker som bording, trefningsstyrker som brukte prosjektiler og bruke krigsskip som plattformer for artilleri.
Triremer fortsatte å være hoveddelen av alle mindre mariner. Mens grekerne utviklet quinquerem, hadde det greske hjemlandet og koloniene ikke råd til triremer. Den ble brukt av diadoki–rikene og sjømakter som Siracusa, Karthago og senere Roma. Forskjellen fra de athenske skipene var at de var beskyttet mot ramming og bar betydelig flere marinesoldater. Lettere versjoner av triremen og mindre fartøyer ble ofte brukt som støttestyrker og var ganske effektive mot tyngre skip, takket være deres større manøvrerbarhet.
Med Romas vekst hersket den største flåten av quinquiremer midlertidig over Middelhavet, men under borgerkrigene etter Cæsars død var flåten på feil side og en ny krigsmetode med lettere liburniere utviklet. I keisertiden var flåten relativt liten og hadde for det meste politisk innflytelse siden den kontrollerte kornforsyninger og bekjempet pirater som vanligvis brukte lette biremer og liburniere. Flåten var igjen sentrert rundt de lette triremene istedet for de vellykkede liburnierne fra borgerkrigen, men fremdeles med mange marinesoldater. Ut av denne skipstypen ble dromonene utviklet.
Rekonstruksjon.
Modell av en gresk trirem
I 1985–1987 bygget en skipsbygger i Piraeus en rekonstruksjon av den athenske triremen «Olympias». Han ble finansiert av Frank Welsh (en bankmann, forfatter og trirem–entusiast fra Suffolk) og fikk råd av historikeren J.S. Morrison og marinearkitekten John F. Coates. Skipsbyggeren og Welsh grunnla Trireme Trust som satte i gang og ledet prosjektet. Skipet ble bygget på informasjon fra bevis fra undervannsarkeologi.
«Olympias» hadde et mannskap på 170 frivillige roere og oppnådde i 1988 9 knop (17 km/t). Disse resultatene som ble oppnådd med et uerfarent mannskap, antyder at de antikke forfattere ikke overdrev ytelsen i rett linje. I tillegg klarte «Olympias» å foreta en vending på 180° på et minutt og i en bue som ikke var bredere enn to og en halv skipslengde. Ytterligere tester fant sted i 1987, 1990, 1992 og 1994. I 2004 ble «Olympias» brukt seremonielt for å transportere den olympiske ild fra havnen til Keratsini til hovedporten til Piraeus da den olympiske fakkelstafetten gikk inn i sine siste etapper til åpningsseremonien i Sommer-OL 2004.
Byggerne av rekonstruksjonsprosjektet regnet det som effektivt bevist det som tidligere var i tvil, at athenske triremer var ordnet slik at mannskapet var plassert i tre nivåer med en person per åre. Dette ville ha utgjort den optimale bruken av de tilgjengelige indre dimensjonene. Men siden moderne mennesker er i gjennomsnitt 6 cm høyere enn de antikke grekerne, og de samme dimensjonene kan antas å gjelde for roere og andre atleter, førte konstruksjonen til et fartøy som fulgte de nøyaktige målene til det antikke fartøyet til trange trange roforhold og restriksjoner på det moderne mannskapets evne til å drive fartøyet med full effektivitet, som kanskje forklarer hvorfor den antikke fartsrekorden ikke er slått.


Alex Rider.
"Alex Rider" er en serie romaner som er skrevet for ungdom. Bøkene er skrevet av den britiske forfatteren Anthony Horowitz. Pr. august 2011 er det utgitt ni bøker i serien, de første åtte oversatt til norsk.
Bokserien har fått navn etter hovedpersonen, Alex Rider. Han er en 14 år gammel gutt som mot sin egen vilje arbeider for MI6. Da Alex var 8 uker gammel mistet han foreldrene sine i en flyulykke. På grunn dette vokser han opp hos onkelen, Ian Rider. I den femte boken ("Scorpia") får Alex vite at foreldrene ikke døde i en vanlig flyulykke, men at de døde av en bombe.
Da Alex Rider er 14 år dør onkelen i en påstått bilulykke. Alex klarer ikke å akseptere den forklaringen. Han begynner å etterforske onkelens død. Det viser seg at onkelen var spion for MI6. Alex blir etter hvert vervet av MI6 han også. Han blir sendt på sitt første oppdrag, som beskrives i boken "Stormbreaker".
Av utseende er Alex velbygd og sterk. Han har brune øyne og lyst, kortklippet hår. Han er smart, og behersker flere språk. Han kan også dykke og er god i kampsport. Alex er nysgjerrig og vil mestre så mye som mulig. Han går på Brookland skole i Chelsea i London, men han er ofte borte fra skolen på grunn av at han er på oppdrag for MI6.


Elling Holst.
Elling Bolt Holst (født 19. juli 1849 i Drammen, død 2. september 1915 i Bærum) var en norsk matematiker og barnebokforfatter.
Han var elev av Sophus Lie og fikk sin cand.real. 1874. Derpå var han ved Meteorologisk Institutt 1874-76, før han i 1876 ble stipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet og studerte litt geometri under Felix Klein med støtte fra trelastmagnaten Peder Jacob Borch i Drammen. Fra 1876 var han lærer Aars og Voss' skole. Etter studier i Paris og England 1879-80, mottok han dr. philos i 1882 for avhandlingen "Et par syntetiske methoder, især til brug ved studiet af metriske egenskaber". Holst overtok forelesningene i geometri etter at Sophus Lie meldte overgang til Leipzig i 1886. Så ble han i 1891 overlærer ved Kristiania tekniske skole og dosent i matematikk ved Universitetet i Kristiania 1894-1912, med ansvar for opplæring av skolelærerne i matematikk. Han skrev flere lærebøker i matematikk og var i 1886 den som startet "Matematisk Seminar", en forløper til Norsk matematisk forening som ble stiftet 1918.
__NOTOC__
Holst var kjent som en dyktig lærer og en god miljøskaper, han skrev også barnebøker og biografier, blant andre om Niels Henrik Abel. Gjennom sitt ekteskap med Inger Skavlan (1852–99) var han svoger til Olaf Skavlan og Sigvald Skavlan. Etter hennes død giftet han seg med Marie Michelet (1872–1960) og ble svoger til Simon Michelet.


The Carpenters.
a> (til venstre)The Carpenters var en amerikansk pop-duo fra Los Angeles, California, som besto av søskenparet Richard Carpenter (1946–) på piano og Karen Carpenter (1950–1983) på vokal og trommer. Deres debut-LP ble utgitt i 1969. Duoen vant stor popularitet over store deler av verden med sin "myk-pop" og iørefallende ballader.
Fram til midten av 1970-tallet oppnådde the Carpenters tolv topp-ti-plasseringer i USA. Blant disse var sanger som den Bacharach/David-skrevne «(They long to be) Close to you», «Top of the world», «Yesterday once more», «We've only just begun» og «Only yesterday». «The Singles/1969-73» toppet listene både i USA og Storbritannia, og ble en av de mestselgende LP-ene på 1970-tallet.
The Carpenters er en av de mest populære pop-duoer i historien, og fram til idag har de solgt over 100 millioner enheter på verdensbasis.
The Carpenters har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Eksterne lenker.
Carpenters, The


Ai Sugiyama.
Ai Sugiyama (født 5. juli 1975 i Yokohama) er en profesjonell kvinnelig japansk tennisspiller
Sugiyama ble profesjonell i 1992 og har hittil vunnet 6 single- og 33 doubleturneringer. Hun har ikke vunnet noen Grand Slam-titel i single men i double har hun vunnet fire, tre i damedouble og én mixeddouble.


Elliptiske funksjoner.
Elliptiske funksjoner er en spesiell type funksjoner innenfor kompleks analyse. En elliptisk funksjon er definert i det komplekse planet, og den er periodisk i to retninger. Elliptiske funksjoner ligner på mange måter de trigonometriske funksjonene, men disse har bare enkle perioder. Historisk sett ble elliptiske funksjoner oppdaget som inverse funksjoner til elliptiske integraler, som igjen ble studert i forbindelse med beregningen av buelengden til en ellipse (derav navnet).


Adrien-Marie Legendre.
Adrien-Marie Legendre (født 18. september 1752, død 10. januar 1833) var en fransk matematiker. Han leverte viktige bidrag til statistikk, tallteori, abstrakt algebra og matematisk analyse.
Eksterne lenker.
Legendre, Adrien-Marie
Legendre, Adrien-Marie
Legendre, Adrien-Marie


Karen Carpenter.
Karen Anne Carpenter (født 2. mars 1950 i New Haven i Connecticut i USA, død 4. februar 1983, Downey, California) var en amerikansk vokalist og trommeslager. Hun dannet sammen med sin bror Richard pop-duoen The Carpenters på slutten av 60-tallet. Hun led av Anorexia nervosa, en spiseforstyrrelse som senere førte til en alvorlig hjertefeil og tok livet av henne i en alder av 32. Hennes død førte til økt oppmerksomhet rundt anorexia og bulimi nervosa i media.


Richard Carpenter.
Richard Lynn Carpenter (født 15. oktober 1946 i New Haven, Connecticut) er særlig kjent som låtskriver, produsent, arrangør og pianist for pop-duoen The Carpenters. Etter The Carpenters gav han ut solo-LPen "Time" i 1987, med bl.a. låten «Something in Your Eyes», som hadde Dusty Springfield på vokal. Han gav også ut et solo-album i 1998. Han har dessuten jobbet som plateprodusent.
I de siste årene har han for det meste konsentrert seg med å fullføre gamle opptak og remikse nye utgaver av The Carpenters' plater.


WilliamsF1.
Williams Grand Prix Engineering Ltd., kjører under navnet AT&T Williams, tidligere kjent som Frank Williams Racing Cars, er et Formel 1-team stiftet av Sir Frank Williams og drevet av Williams sammen med Patrick Head.
Etter 2005-sesongen brøt de et langvarlig samarbeid med BMW, og de gikk over til Cosworth-motorer før 2006-sesongen. Året etter gikk de over til Toyota-motorer med håp om bedre resultater, men etter tre år gikk de tilbake til Cosworth igjen før 2010-sesongen.
Williams hadde stor suksess fra 1980-tallet til 1990-tallet, hvor de vant ni konstruktørmesterskap og syv førermesterskap, og de ble da regnet som en av de «tre store» sammen med Ferrari og McLaren.
Resultater.
"Hovedartikkel: Williams Formel 1-resultater"


Joensuu.
Joensuu er en kommune og en by i Finland og administrasjonssete i landskapet Norra Karelen. Den dekker et areal på 1 312,1 km². Kommunen har cirka 72 000 innbyggere (2009). Navnet betyr "elvemunningen", og det gamle svenske navnet på byen er "Åminne". Joensuu har universitet og polyteknisk høgskole. European Forest Institute er basert i Joensuu.
Den 1. januar 2005 ble kommunene Kiihtelysvaara og Tuupovaara slått sammen med Joensuu, og fire år senere, 1. januar 2009, ble Eno og Pyhäselkä fusjonert med Joensuu. Det er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ilomants, Kontiolahti, Lieksa, Liperi, Rääkkylä og Tohmajärvi. I øst har den grense til Russland.


Vuelta a España 2006.
Etappene i Vuelta a España 2006
Den 61. utgave av Vuelta a España ble arrangert i tidsrommet 26. august til 17. september 2006.
Aleksandr Vinokurov, Astana-Würth vant rittet sammenlagt foran Alejandro Valverde og sin lagkamerat Andrej Kasjetsjkin.
Norske deltakere.
Det var tre norske deltakere: Thor Hushovd, Mads Kaggestad og Kurt Asle Arvesen. Alle tre fullførte. Hushovd vant 6. etappe og ble nummer to på 2., 3., 4., 13. og 21. etappe. Fra 3. etappe hadde han både gulltrøya og den blå poengtrøya, men gulltrøya måtte han gi fra seg etter tre etapper. Han vant poengkonkurransen foran Vinokurov.
Hvit trøye Kombinasjonskonkurransen.
Poengene i kombinasjonskonkurransen regnes ut ved å summere plassering i de andre konkurransene


Culpa in contrahendo.
Culpa in contrahendo (cic.) er latinsk og oversettes gjerne med «uaktsomhet ved kontraktsinngåelse». Uttrykket brukes i juridisk sammenheng for å beskrive den uaktsomhet en part kan utvise i forbindelse med avtaleinngåelse. Uaktsomheten kan oppstå hvis en part ved uaktsomhet påfører motparten tap/skade ved at avtale ikke blir inngått, eller ved at man inngår en avtale som man ikke kan oppfylle. I det siste tilfellet vil uaksomheten bestå i at man ved kontraktsinngåelse burde ha forstått at man ikke ville kunne oppfylle avtalen. Har man utvist culpa in contrahendo vil man være erstatningsansvarlig for det tap medkontrahenten har lidt som følge av den uaktsommme atferden.


Thue Christiansen.
Thue Christiansen (født 25. februar 1940 i Maarmorilik, Uummannaq) er en grønlandsk lærer, kunstner og politiker. Christiansen er best kjent som skaperen av Grønlands flagg.
Thue Christiansen fikk sin lærerutdannelse fra Haderslev Statsseminarium i Danmark i 1964. Han arbeidet som lærer i Danmark og Grønland. I årene 1973-74 var han ved Danmarks Lærerhøjskole. Da Grønland fikk selvstyre i 1979 ble Thue Christiansen landsstyremedlem, det vil si minister, for kultur og undervisning, en post han besatte til 1983.
Foruten lærergjerningen og det politiske engasjement, har Thue Christiansen også virket som billedkunstner, skulptør og kulturformidler. Han har hatt en rekke offentlige utsmykningsoppdrag og har hatt utstillinger både i Grønland og i utlandet. I 1985 skapte han det som ble valgt til Grønlands flagg. Han har også utformet en rekke logoer for foretak, organisasjoner og institusjoner.
Christiansen er ridder av Dannebrogordenen.


Human Genome Project.
The Human Genome Project (HGP) er et pågående prosjekt som har som mål å kartlegge hele det menneskelige genom. Dette innebærer å kartlegge over 3 milliarder nukleotider og rundt 30 000 gen. Det finnes to parallelle prosjekter som kartlegger det menneskelige genom: Det første er det internasjonale HGP som blir utført av en rekke statlige og internasjonale organisasjoner. Det andre blir utført av Celera Genomics, et privat firma.
Genomet til ethvert individ, med unntak av eneggede tvillinger og eventuelle klonede individer, er unikt. Derfor går HGP inn for å kartlegge alle variasjoner av de gen som finnes i det menneskelige genom.
Det internasjonale HGP.
Prosjektet ble startet som et resultat av mange års forskning og utredning i regi av US Department of Energy. I 1988 ble the National Center for Human Genome Research dannet som en underavdeling hos National Institute of Health i USA. Prosjektet ble først formelt startet i 1990 med et budsjett på 3 milliarder dollar, og en tidsramme på 15 år. Prosjektet ble dannet som et internasjonalt konsortium med økonomisk støtte og genetikere fra Kina, Frankrike, Tyskland, Japan og Storbritannia.
Det utstrakte internasjonale samarbeidet og store teknologiske nyvinninger, gjorde det mulig å presentere et utkast av genomet i år 2000. I mai 2006 ble sekvensen til det siste gjenstående kromosomet, Kromosom 1 publisert i tidsskriftet Nature. Med denne publiseringen er det internasjonale HGP i stor grad fullført.
a> 1. Kromatid 2. Centrom 3. Kort arm 4. Lang arm
Det finnes flere tolkninger av hva som er et fullstendig kartlagt menneskelig genom. I følge noen forskermiljøer er genomet allerede kartlagt, og i følge andre er det fremdeles noen sekvenser og variasjoner igjen å kartlegge. Selv om det meste av genomet var kartlagt mot slutten av 2003, og sekvensen til det siste kromosomet ble publisert i 2006, er det flere områder i det menneskelige genom som det internasjonale HGP fortsetter å forske på. Viktigst av disse områdene er kanskje det sentrale knutepunktet på hvert kromosom, kjent som centromer. Disse områdene på kromosomene inneholder en stor mengde DNA-sekvenser, som er veldig vanskelig å dekode med dagens teknologi. Centromer er millioner av basepar i lengde, og for det meste er disse ikke kartlagt. Et annet område på kromosomene som gjenstår å bli kartlagt, er telomererene, som er enden på kromosomene. Trolig vil ikke centromerene og telomerene bli kartlagt før ny teknologi er tilgjengelig.
Prosjektets mål.
Hensikten med prosjektet var å kartlegge de over 3 milliarder basepar og identifisere alle gen i dette materialet. Selv om denne delen av prosjektet fremdeles pågår, er det påvist at det finnes omtrent 30 000 gen i det menneskelige genom. Dette er langt under hva som tidligere ble antatt av de fleste forskere. Et annet mål var å utvikle nye, raskere og mer effektive metoder for DNA-sekvensering og analyse, og dele denne teknologien med industrien. Enda et annet mål var å se på de etiske, juridiske og sosiale problemstillingene som genetisk forskning kan medføre.
Celera Genomics HGP.
I 1998 ble et identisk, privat finansiert prosjekt startet av den amerikanske forskeren Craig Venter og hans firma Celera Genomics. Dette prosjektet har et budsjett på 300 millioner dollar, og har som mål å gjennomføre kartleggingen av genomet på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn det internasjonale HGP.
Celera Genomics brukte helt nye metoder for å kartlegge genomet, og tok raskt innpå det internasjonale HGP. De søkte også patent på 6500 gen, men fikk avslag på denne søknaden. I 2005 presenterte de et nesten fullstendig kart over det menneskelige genom. Dette var i likhet med resultatene fra det internasjonale HGP ikke helt fullstendig.
Medisinsk gevinst.
Tolkningen av alt materialet fra HGP har så vidt begynt. Det er ventet at dette vil hjelpe forskere å utvikle nye framskritt innen medisin og bioteknologi. Det har allerede blitt utviklet metoder for å teste for anlegg for genetisk arvelige sykdommer og noen former for kreft.
Noe man tenker seg er at ektepar som ønsker barn, men er bærere av en alvorlig arvelig sykdom kan få skiftet ut et kromosompar som del av prøverørsbehandling og dermed få friske barn.
En forsker kan dessuten isolere en sykdom ned til noen få gen, og dermed få en bedre forståelse av sykdommen. Det er håp om at en forståelse av sykdommen helt ned til det molekylære nivå vil kunne hjelpe til utviklingen av nye behandlingsmetoder og farmasøytiske preparater. Det er også sannsynlig at fremtidig kunnskap kan gi ny forståelse for hvordan gamle medikamenter virker og hvilke systemer de påvirker.
Kroppens eggehvitestoffer er aktive i et stort antall reaksjoner. Sekvensen av aminosyrer i eggehvitestoffene er programmert med nukleinsyresekvensene i kromosomene. Kunnskapene om disse sekvensene vil gjøre det mulig å produsere store antall nyttige substanser også i andre organismer enn mennesker. Slike eggehvitestoffer kan være antistoffer, hormoner, vaksiner og så videre.
Siden alt forskningsmateriale fra HGP er lagt ut på Internett i databasen GenBank, har man fått tilgang på ny kunnskap og erfaringer om gen, sykdommer og behandlingsmetoder.
Muligheter for skadevirkninger, etiske problemstillinger.
Arvematerialet vi har i våre kromosomer er resultat av millioner år med naturlig utvelgelse etter prinsippet «den best tilpassedes overlevelse/ survival of the fittest». Ved forandringer av arvematerialet må en regne med å oppdage sykdommer og misdannelser som er forsvunnet fordi de har vært ugunstige for overlevelse. Det kan oppstå nye etiske problemer med nye behandlinger og pleieoppgaver som vi ikke er vant til.
Et skrekkeksempel på skadevirkninger av fullstendig kartlegging av det menneskelige arvestoffet kan en se i filmen "Gattaca" fra 1997. I filmens framtidsverden foregår det en systematisk diskriminering av mennesker basert på genene deres.
En etisk vurdering av kartleggingen av arvemateriale kan ikke stanse ved en vurdering av de teknikker som benyttes for å foreta kartleggingen som sådan. Både den generelle kartleggingen (HGP) og de konkrete undersøkelser for eksempel på fosterstadiet, eller prognostisering ut fra foreldrenes arvestoffer, er isolert sett ikke-skadelig informasjonsinnhenting. Men bruken av informasjonen åpner for flere valg, som spenner fra de rent sosialdarwinistiske (utsortering ved avlivning av tidligfostre eller fostre for å sikre en foredling av den menneskelige "genpool") til sykdomslindring og -forebyggelse.
Problemstillinger knyttet til patentering.
Selv der sykdomsbehandling står i høysetet, kan HGP føre til krasse forskjeller mellom rike og fattige land. Ved internasjonal patentering av genkartlegging og annet tilgrensende, blir det et spørsmål om potensielle helbredende behandlinger vil bli fullt ut tilgjengelige for fattige pasienter.
Lovgivningens ustabilitet.
Det etiske grunnprinsipp om at man ikke kan godta et moralsk onde (som livsberøvelse) for å oppnå et gode (reduksjon av arvelige belastninger), står faktisk ikke så fjellstøtt i alle lovgivende eller medisinske miljøer. Det skyldes blant annet at man på mange hold "de facto" eller "de jure" enten fornekter at tidligfostre og fostre har menneskelige rettigheter, eller opererer med et gradert menneskeverd. Og selv om man skulle ha slik lovgivning eller slike holdninger, er lovgivningen i de fleste land så plastisk at fundamentale bioetiske regler med letthet kan endres etter politiske valg. Det finnes også politisk aktive interessegrupper som vil dette, som for eksempel tilhengere av den nyere transhumanisme.
Utsorteringsfristelsen.
Det kan antas at et tidlig bruksområde for den innsikt HGP gir, blir nettopp prenatal diagnostisering. Da kan man identifisere genetiske anomalier som enten er ufullstendig og dårlig forstått, eller som ikke lar seg helbrede. Det kan påregnes mange nye former for testing, uten at man har noen klar formening med hva man skal gjøre når funnene foreligger. Vurderinger av «livskvalitet» vil trenge seg på, både hva gjelder den diagnostiserte og vedkommendes foreldre. Det kan til og med bli problematisk med sykdommer som vil slå ut på et heller sent livsstadium. Det kan tenkes at hvis et foster diagnostiseres med genetisk disposisjon for Huntingtons sykdom, brystkreft eller annet som sannsynligvis ikke vil vise symptomer før personen er over 20- eller 30-årsalderen, kan det føre til at det blir foretatt en «utsortering». I de land der provosert abort er helt eller delvis fri (mødrebestemt) er det ofte ingen lovmessige føringer som effektivt løfter frem slike problemstillinger.
Menneskets selvbilde i «produkt»perspektiv.
Det kan også fryktes at samfunnets grunnleggende bekjennelse til alle menneskers likeverd vil forvitre. Det kan fryktes at flere vil begynne å se på sine barn som sine «produkter», og at kanskje barn vil finne det lett å vurdere seg selv og hverandre i slike kategorier.
Bivirkninger ved egeninnsikt.
En annen problematikk kan knyttes til innsyn og privatsfære. Når et menneske innhenter informasjon om seg selv, innebærer det også at det finner ut nokså meget om sine søsken. Og de ønsker kanskje ikke slik kunnskap. Man får også innsikt om sine forfedre og etterkommere. En etisk refleksjon rundt de etiske grenseoppganger som her må foretas er bare såvidt (2007) begynt.
Dagens mennesker vet ikke hva de skal dø av og når de skal dø. En inngående gentesting kan gi en kunnskap om fremtiden som vi ikke er vant til å forholde oss til. Det er sannsynlig at slik kunnskap kan gi psykiske problemer som vi ikke er vant til å behandle.
Samfunnets nytte av kartlegging.
Utgiftene til behandling av sykdom utgjør store beløp som samfunnet kan ønske å påvirke. Et gen som viser stor sannsynlighet for en sykdom som kan gi store pleieutgifter, kan være ønskelig å oppdage tidlig, for om mulig å gi sykdommen et mindre kostbart forløp, og for å planlegge fremtidens helsetjeneste. Vil den enkelte innbygger kunne reservere seg mot testing og oppfølgende undersøkelser som de nye kunnskapene gir mulighet for?
Livsforsikringsselskapenes muligheter.
Etterhvert som stadig flere sykdommer kan gentestes, slik at det med stor sannsynlighet kan fastslås hvilken eller hvilke livsfarlige sykdommer en person sannsynligvis får, kan det bli et krav om omfattende gentesting fra livsforsikringsselskapene før personen kan få livsforsikring. Det er antagelig nødvendig at lovene tilpasses de kravene og mulighetene teknologien vil gi mulighet for.
I land der store deler av befolkningen står uten forsikring og der lovgivningstradisjonen i mindre grad enn i Norden griper inn i forsikringsselskapenes økonomiske vurderinger, kan det bli nye grupper som vil få store problemer med i det hele tatt å få forsikring.


Lough Cé-annalene.
Lough Cé-annalene ("Lough stundom også skrevet Loch") er en irsk krønike som dekker historiske hendelser, hovedsakelig i området Connacht og områdene rundt, fra tidsrommet 1014 til 1590. Annalenes navn kommer fra stedet Lough Cé i kongedømmet Moylurg i dagens nordlige Roscommon som var maktsenteret for klanen MacDermot.
Den største delen av annalene er tilskrevet medlemmene av klanen Ó Duibhgeannáin med noen rettelser i teksten av dens velynder, Brian na Carriag MacDermot, den første MacDermot av Carrick (død 1592).


Rulletrapp.
Rulletrapp er en innretning for å transportere mennesker fra et lavere liggende sted til et høyere liggende sted og omvendt.
Rulletrappen ble oppfunnet i 1900 av George Wheeler og Charles Seeberger. De er brukt mye der det er stor trafikk mellom to etasjer siden den kan ta unna mye flere mennesker enn en heis.
Rulletrapper består av trinn som dras rundt av kjeder, og brukes ved at en trer opp på et trinn og blir transportert til toppen der trinnet går under beltet. Det er vanlig at man stiller seg på høyre side hvis man skal stå i ro, slik at de som skal gå i rulletrappen kan få gå forbi på venstre side. I rulletrappene i Londons undergrunnsbaner står det skilt som oppfordrer til dette.
Rulletrapp er bygd opp på den måten at det er hovedkjeder på begge sider langs hele rulletrappen som trinn blir festet i. Hovedkjedene (helt likt sykkelkjeder, bare ca 20 ganger så stort) løper langs sidene på rulletrappen og snur i bue oppe og nede (øvre og nedre vendestasjon). Alle trinn er festet til kjedene med stor presisjon slik at rillene på trinnene går inn hverandre for å unngå klemfare i form av å kunne få en finger eller lignende mellom. Trinnene følger kjedene hele veien rundt. Det er også et drivkjede i øvre vendestasjon som er koblet til motor og snekke som trekker hovedkjedene og trinnene rundt. En motor er på mellom 5 og 9 kW.


Guadalupe Larriva.
Guadalupe Larriva (født 28. juli 1956 i Cuenca, død 24. januar 2007) var Ecuadors første kvinnelige forsvarsminister, hun døde i en helikopterstyrt i Ecuador 24. januar.


Val landbruksskole.
Val videregående skole er en kristen internatskole med misjonsorganisasjonen Norsk Luthersk Misjonssamband som eier. Den ligger i Nærøy i Nord-Trøndelag. Skolen tilbyr fire studieretninger innen naturbruk: Naturbruk, landbruk og gartnerifag, akvakultur, og hest- og hovslagerfag. Skolen har også eget meldingsblad kalt Val-hilsen som har eksistert siden år 1977.
Historie.
Eiendommen "Lilleval" var tidligere en del av den store jordegodset tilhørende Sverdrupfamilien på Lauga, hvor bl.a Georg Sverdrup trådte sine barnesko. Denne eiendommen omfattet store deler av jordbruksarealene i Ytternamdalen, inklusive Nærøya og kirka på Nærøya. Navnet Lilleval henspeiler på den lille valen som skiller laugvågen fra Arnøyfjorden. i motsetning til valen på Storeval ca 3 km lenger øst, som skiller Follafjorden fra Arnøyfjorden.
Val landbruksskole ble etablert på Lilleval i 1916 som en privat landbruksskole av Åsmund Forfang. Den ble overtatt av Nord Trøndelag Fylke to år senere i 1918. Det første fiskerifagkurset i Landet ble etablert ved skolen i 1936. Søkningen til skolen avtok utover 1950-tallet. Fylkestinget i Nord Trøndelag vedtok å selge skolen sist på 1960-tallet. Skolen ble solgt til Norsk Luthersk Misjonsamband pr. 01.01.1972. Skolen ble da i noen år drevet med ulike kurstilbud bl.annet i samarbeid med Nærøy kommune, før den i 1982 var tilbake som en fullverdig landbruksskole. De første kursene innen akvakultur ble gjennomført tidlig på 1980 tallet. Disse kursene dannet i neste omgang grunnlaget for de offentlige læreplanene innen akvakultur i videregående skole. Skolen er i dag den største i landet innen akvakultur på videregående nivå.
omkring 1910 ble etableringen av bureisninspolitikken i Norge satt igang blant annet her på skolen under Ny Jord. Skolen byttet navn til Val Videregående Skole i år 2000 og tok i bruk nytt undervisningsbygg høsten 2003.
Gårdsbruket.
Det drives et aktivt gårdsbruk med både melk og storfekjøttproduksjon. Det produseres også slaktegris med kombinert gjeldpurke og fødeavdeling. Til skoleeiendommen ligger også en egen skog som drives for undervisningsformål. Val har 370 mål dyrka mark og 1400 mål produktiv skog. Ku-fjøset ble bygget i 1980. Gården har et landbruksverksted som er egodtkjent som lærlingebedrift for landbruksmekanikere fra videregående skolen. De senere årene har det også kommet et nytt grise-fjøs og egen ridehall.
Fiskeoppdrett.
Skolen driver et aktivt fiskeoppdrett. De innehar en konsesjon på produksjon av laks og ørret. Dette foregår i Folla-fjorden med landbase i Hestvika.
Miljøet.
Val landbruksskole er kjent for godt miljø blant lærere, andre ansatte og elever. Det arrangeres turer i helgene, det drives også bibelgrupper. Skolen arrangerer også diverse arrangementer for elevene gjennom hele året.


Fylkesvei 740 (Østfold).
Fylkesvei 740 i Østfold går mellom Vollene i Trøgstad og Askim sentrum. Veiens lengde er 10,9 km.
Eksterne lenker.
740


Connacht-annalene.
Connacht-annalene er en irsk krønike som dekker årene 1224 til 1544 og er trukket ut fra et manuskript som ble satt sammen i løpet av 1400-tallet og 1500-tallet av minst tre skrivere, alle antatt å være medlemmer av klanen Ó Duibhgeannáin.
De tidligste seksjonene, som begynner med dødsfallet til kong Cathal Crobdearg Ua Conchobair av Connacht, er ekstraordinært detaljerte og gir et godt vitnemål på affærene til ætten Connacht i løpet av 1200-tallet og til midten av 1300-tallet, spesielt for familiene til Ó Conchobhair og Burke. Opptegnelsene blir derimot mer springende senere, spesielt for 1500-tallet. Verket er uansett av stor verdi ved at det forteller om det som ellers ville ha ligget i mørke eller være totalt ukjent for historien til Connacht i særdeleshet og for Irlands historie generelt.
En sammenligning mellom "Connacht-annalene" og "Clonmacnoise-krøniken" avslører en felles kilde, eller at den ene er en delvis kopi av den andre.


Strålekart.
Strålekart ble utviklet i tidsrommet 1902-12 av senere oberst og kommandant på Oscarsborg, Birger Eriksen. En stift på avstandsmåleren, orografen, avsatte målets posisjon direkte i kartet. Med stråler inntegnet i kartet ut fra den aktuelle kanon og med avstandssirkler kunne operatøren angi kanonens peiling og avstand til målet.
Orografen kunne derved plasseres i en gunstig sikteposisjon, om nødvendig langt fra batteriet, og ga mulighet for indirekte skyting.
Referanse.
Fjørtoft J.E. Kanonene ved Skagerrak. Arendal 1985. side 74


Billy Crystal.
William Edward «Billy» Crystal (født 14. mars 1947 i Long Beach, Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller, komiker, forfatter, produsent og filmregissør. Han ble først lagt merke til i TV-serien Soap (Forviklingar).
Crystal er en av dem som vært vert for Oscarsgallaen flest ganger, i 1990, 1991, 1992, 1993, 1997, 1998, 2000, 2004 og 2012.


Imsdal.
Imsdal er et registrert varemerke for kildevann tappet på flaske av Ringnes Bryggeri. Kilden ligger i Imsdalen, en sidedal til Østerdalen ved foten av Rondane. Produktet ble introdusert i Norge før Vinter-OL på Lillehammer i 1994.
Imsdal tilhører kategorien kildevann som er en av tre vannkvaliteter på det norske markedet. De to andre er naturlig mineralvann og drikkevann (springvann).
Historie.
På begynnelsen av 70-tallet åpnet det et tapperi ved kilden Imsdal. Selskapet Norsk kildevann tappet vann der under merkenavnet Norwater. Dette vannet ble i stor grad eksportert og blant annet benyttet på fly.
I 1987 kjøpte Ringnes Norwater og rettighetene til kilden, og i 1990 overtok Ringnes Norsk kildevann. Dagen før åpningsseremonien for OL på Lillehammer 10. februar 1994 ble vannet lansert på flaske under navnet Imsdal. Vannet tappes og distribueres i hele Norge, i tillegg til eksport til flere land i Europa.


Malaysisk sandsnegl.
Malaysisk sandsnegl er en art med små, gjellepustende koniske snegler. De lever hele livet begravd i bunnlaget i elver og bekker i Asia og Afrika.
De går opp til overflaten om natten for å lete etter mat.
De blir ca. 2,5 cm lange, og føder levende avkom ved partenogenese.
Akvaristikk.
Ved å grave rundt i bunnlaget hjelper de til å lufte det og forhindrer at dødelig hydrogensulfid dannes.
De eter rester av fôr og døde plantedeler som ellers ville råtnet i vannet. De eter ikke levende planter.
Sneglene vil dog ete alle fiskeegg de måtte finne i løpet av natten.


Indirekte skyting.
Indirekte skyting innebærer skyting fra standplass som kan ligge slik til at en ikke kan se målet. Skytingen ledes fra sikteplass hvorfra målet kan sees.
Bruk av orograf og strålekart gir en mulighet for indirekte skyting.


Ringsaker Pinsemenighet.
Ringsaker Pinsemenighet ble selvstendig i 2005 etter ca tjue år som utpost for Filadelfia Hamar. Elen og Jonny Borge ble forstanderpar. Ellers satt Per Arne Gustavsen, Petter Ludvig Pettersen og Willy Arman Syvertsen i ledelsen.
Ved dannelsen av menigheten ble det lagt inn en liste med påmelding om de som ønsket å tillegge seg menigheten og 48 stykker meldte seg på. I dag teller menigheten ca 80 medlemmer pluss tilhørige.
Menigheten har en utadrettet virksomhet i nærmiljøet, den støtter arbeid i Ukraina ved Halvard Hasseløy og lønner en pastor i Ukraina.


Fylkesvei 692 (Østfold).
Fylkesvei 692 i Østfold går mellom Mysen og Lekum i Eidsberg. Veiens lengde er 5,8 km.
Eksterne lenker.
692


Prinsessebruden (film).
"Prinsessebruden" (Originaltittel: "The Princess Bride") er en film fra 1987, basert på en roman fra 1973 med samme navn som filmen, skrevet av forfatteren William Goldman. Filmen er en kombinasjon av komedie,eventyr, fantasi og romantiskfilm.
Filmen ble regissert av Rob Reiner. Historien presenteres som en historie i historien. Bestefar (Peter Falk) skal lese et eventyr for sitt syke barnebarn (Fred Savage).
Filmen har fått en kultstatus, den har fått 8,1 poeng av 10 mulige over 72,184 stemmer, noe som gjør at den for øyeblikket ligger på 198. plass på den brukerbaserte internettsiden IMDbs liste over verdens beste filmer.
Historien.
Rammehistorien er bestefaren som leser boka "Prinsessebruden" for sin syke sønnesønn. Hovedhistorien blir av og til avbrutt av at gutten stiller spørsmål til historien som blir lest.
Boka handler om bondepiken Buttercup (Robin Wright Penn) som har en tjener, Westley.(Cary Elwes). Først er hun veldig arrogant mot sin tjener, men som i alle eventyr oppstår det etter hvert følelser mellom de to unge. De forelsker seg, og gifter seg. Så drar Westley ut i verden, og tar hyre på et skip. Meldingen kommer tilbake til Buttercup om at hennes kjære er drept i kamp med den onde piratkapteinen Roberts.
Kongeriket styres av Prins Humperdink (Chris Sarandon), som har myndighet til å ta hvilken som helst ledig jente til sin make. Valget faller på Buttercup, som har gitt opp håpet om å se sin kjære igjen. Hun elsker ikke prinsen, men ser sin plikt. Men en dag bli Buttercup bortført av omstreiferne Vizzini, Fezzik og Inigo Montoya. De har planer om å bortføre prinsessebruden for å kreve løsepenger for henne. Vizzini ønsker også livet av henne. Noe de andre ikke er enige i. Men flukten med Buttercup skal bli vanskeligere enn trodd. Gjennom ål-innfiserte vann ser de et skip som tar innpå. En svart skikkelse styrer skipet. De flykter opp fjellsider, men mannen følger etter og tar innpå uten problemer. Vizzini og Fezzik stikker av gårde med Buttercup, mens sverdmesteren Montoya blir igjen for å ta opp kampen med mannen. Det viser seg selvsagt snart at mannen er Westley, som har tatt identiteten til kaptein Roberts. Han er nå en mester i bruk av sverd, og tar opp kampen mot de tre omstreiferne. I mellomtiden har prinsen oppdaget at hans kommende brud er borte, og er nå på sporet.
Soundtrack.
Musikken er ved Mark Knopfler fra Dire Straits.


Kåre André Nilsen.
Kåre André Nilsen var formann for Norges Kommunistiske Parti mellom 1987 og 1991. Denne perioden falt sammen med sammenbruddet i Sovjetunionen og Øst-Europa, og var en periode der partiets aktiviteter også falt kraftig sammen. Under Nilsens ledelse gikk NKP også inn i listesamarbeidet Fylkeslistene for miljø og solidaritet i 1989.
Nilsen meldte senere overgang til Senterpartiet og har blant annet vært nestleder i Oslo Senterparti og varamedlem til partiets representantskap. Han er også varamedlem til styret for Fritt Norden.


Fylkesvei 685 (Østfold).
Fylkesvei 685 i Østfold går mellom Susebakke og Frydenlund i Eidsberg. Veiens lengde er 14,5 km.
Eksterne lenker.
685


Shogo Tomiyama.
Shogo Tomiyama, født 27. februar 1952 i Tokyo, er japansk filmprodusent. Han er best kjent for å ha produsert alle filmene om monstrene Godzilla og Mothra siden slutten av 80-tallet.


Ingve Iversen.
Ingve Iversen (født 7. november 1972) fra Stavanger er mest kjent for å ha vært tidenes yngste norske partiformann, da han i 1991 ble formann for Norges Kommunistiske Parti 18 år gammel. Etter at partiet hadde opplevd sin største krise i forbindelse med sammenbruddet av Sovjetunionen meldte, i følge Lund-rapporten, Iversen og en gruppe gymnasiaster i Stavanger seg inn i partiet og fikk flyttet partisentralen til byen. Etter at Iversen gikk av i 1993 ble partisentralen flyttet til Bergen.
Etter å ha gått av som partiformann dro Iversen til Cuba, der han representerte NKP og det norske selskapet Avantgarden AS. Da han noen år senere flyttet tilbake til Stavanger meldte han seg inn i Arbeiderpartiet, og har blant annet vært partisekretær lokalt. Han har også konvertert til islam.
Iversen er gift med Sahfana Mubarak Ali.


Per Lothar Lindtner.
Per Lothar Lindtner var formann for Norges Kommunistiske Parti mellom 1993 og 2001, mellom 1993 og 1998 sammen med Terje Krogh og Kjell Underlid, mellom 1998 og 2000 sammen med Underlid og mellom 2000 og 2001 alene. Han toppet partiets liste i Hordaland ved Stortingsvalget 2001.
Lindtner er sønn av skuespiller Lothar Lindtner og bror av skuespiller Lasse Lindtner. Han er gift med Unni Hovden.


Fylkesvei 681 (Østfold).
Fylkesvei 681 i Østfold går mellom Berg og Dingtorp i Eidsberg. Veiens lengde er 6,9 km.
Eksterne lenker.
681


Juan Carlos Ferrero.
Juan Carlos Ferrero (Australian Open 2006)
Juan Carlos Ferrero (født 12. februar 1980 i Ontinyent i Valencia) er en profesjonell spansk tennisspiller.
Ferrero ble profesjonell tennisspiller i 1999 og han var i 2003 nummer én på rankingen over verdens beste singlespillere. Han har hittil vunnet elleve singletureringer hvorav en Grand Slam-tittel.


Kjell Underlid.
Kjell Underlid (født 24. juni 1950) fra Nyttingnes i Flora kommune er utdannet psykolog, og er spesialist i klinisk psykologi (cand. psychol., dr. phil.). Han har særlig interessert seg for sosial- og samfunnspsykologi. Er siden 2005 professor ved Høgskolen i Bergen, der han har jobbet siden 1990. Spesialfeltene hans er arbeidsløshet, fattigdom og sosial rettferdighet.
Fra ganske tidlig i ung voksen-alder har han vært organisert i den sosialistiske bevegelsen i Norge. Han var i en årrekeke medlem av det daværende Sosialistisk Folkeparti (SF), og ved partisamlingen gikk han inn i daværende Sosialistisk Valgforbund senere Sosialistisk Venstreparti som han forlot i protest mot det han oppfattes som høyredreining under Erik Solheim. I perioden fra 1993 til 2000 satt han i den kollektive ledelsen av Norges Kommunistiske Parti. Han forlot partiet i 2003, i protest mot partiets behandling av mindretallet. Kjell Underlid er i dag medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS).
Arbeidsløshet, fattigdom og marginalisering, menneskerettighetsspørsmå er sammen med et økologisk/humanistisk grunnsyn stikkord i hans omfattende og brennende engasjement i hele voksenalderen. Hans utrettelige arbeid for å bidra til rettferdighet for dem som «sitter nederst ved bordet» nyter stor respekt i vide kretser.
Av utdanning og profesjon er Kjell Underlid psykolog. Både hans forfatterskap, og hans etterhverrt svært omfattende foredragsvirksomhet bærer også preg av hans store kunnskaper og interesse for såvel historie som litteratur.


Heis.
Heis er en innretning for å transportere et objekt eller menneske vertikalt.
Prinsippet for heis er en heisstol som går på stålføringer, opphengt med ståltau/wirer over en drivskive på en motor, og ned igjen til en motvekt som går på egne stålføringer ved siden av heisen i sjakten. Motvektens vekt er oftest vekten av tom heisstol + 50% av heisens oppgitte merkelast. Dette vil da i prinsippet medføre at strømforbruk og mekaniske belastninger vil bli relativt lave.
Det finnes også andre prinsipper for heis, feks hydraulikk, trommel-, paternoster-, skrue-, skråbane- og på forskningsstadiet; -heiser med magnetisme som energikilde.
Alle heiser skal være utstyrt med sikkerhetsanordninger som sørger for at heisen ikke skal kunne gå fortere enn heisens nominelle hastighet. Dette vil på elektriske tauheiser gjerne være et såkalt fangapparat(se lenger nede), som ved hjelp av en overhastighets-regulator vil stanse heisen ved aktivering.
Det finnes i Norge mange leverandører av heiser, og de fleste større produsenter i verden, slik som KONE, ThyssenKrupp, Otis, Schindler og Mitsubishi er representert.
Heiser er ofte påbudt enkelte steder av hensyn til funksjonshemmede.
Heiser i Norge har et omfattende regelverk for oppføring og er underlagt krav til regelmessig kontroll. Heisanlegg kontrolleres av blant annet Norsk Heiskontroll og Det Norske Veritas
Heisfaget og krav til opplæring er regulert. Mange av Norges heismontører er organisert i Heismontørenes fagforening
1854: Det store teknologiske gjennombruddet for moderne heisinnretninger kom ved amerikaneren Elisha Graves Otis sin oppfinnelse av fangapparatet i 1854, noe som forhindret at heisen ville falle ned ved brudd på bæremidlene.
1896: Norges første registrert heisanlegg i Kristiania.


Solveig Aamdal.
Solveig Aamdal (født 19. desember 1947, død 26. desember 2011) var en norsk psykolog og politiker. Hun var opprinnelig fra Horten, men var bosatt i Verdal fra 1973. Aamdal var politisk aktiv siden 1964, først i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), og videre i Arbeidernes kommunistparti (AKP) og Rødt. Hun var leder i AKP fra 1992 til 1997, og hadde dessuten verv i Nei til EU siden starten.
Aamdal studerte ved Levanger lærerskole, Universitetet i Oslo og Universitetet i Trondheim, og jobbet som pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Verdal videregående skole.
Hun var Fylkeslistene for Miljø og Solidaritets 6. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1989, Rød Valgallianses 1. kandidat i 1993, Rød Valgallianses 2. kandidat i 2001, samt Rødts 1. kandidat i 2009.
Aamdal var blant de som mottok erstatning etter politisk overvåkning i 1960- og 1970-årene.


Simone.
Simone er et kvinnenavn dannet fra mannsnavnet Simon. Varianter er Simona, Simonette og Simonetta. Simone er mannsnavn på italiensk.
Utbredelse.
Kvinnenavnet Simone er mye brukt i Belgia.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Simone i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Simone i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Norske.
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.


Bayeux.
Harald kommer til Frankrike. Detalj fra Bayeux-teppet
Inngangen til den britiske krigskirkegården i Bayeux
Bayeux er en by i departementet Calvados i Normandie i nordvest-Frankrike. Den ligger noen få kilometer fra Den engelske kanal litt vest for Caen. Bayeux har om lag 15 000 innbyggere.
Andre verdenskrig.
I andre verdenskrig var Bayeux en av de første byene som ble befridd i Operasjon Overlord. 16. juni 1944 holdt general Charles de Gaulle sin første viktige tale på frigjort fransk jord i byen. Bygningene i Bayeux var praktisk talt uberørt av krigen, ettersom de tyske troppene i byen ble forflyttet til Caen for å forsvare anleggene der. I Bayeux ligger den største britiske krigskirkegården i Frankrike.
Bayeuxteppet.
Midt i byens sentrum står en gotisk katedral fra 1200-tallet. Her hang Bayeuxteppet, som er vevd på slutten av 1000-tallet. Teppet er 70 meter langt og 0,5 m bredt. Det viser Vilhelm Erobreren sitt felttog og slaget ved Hastings i år 1066. Det har nå fått sitt eget museum i byen.


Nicole Vaidišová.
Nicole Vaidišová (født 23. april 1989 i Nürnberg) er en tsjekkisk profesjonell kvinnelig tennisspiller.
Vaidišová har beseiret toppspillere som Amelie Mauresmo og Venus Williams. Hun nådde i 2006 semifinalen i Grand Slam-turneringen French Open og i 2007 tapte hun semifinalen i Australian Open mot Serena Williams. I Wimbledon i 2007 kom hun til kvartfinale, som hun tapte til serbiske Ana Ivanović med 6-4, 2-6, 5-7.


Hjerte til hjerte.
"Hjerte til hjerte" er en norsk humorserie som ble sendt på NRK1 vinteren 2007. Serien er i åtte deler med Linn Skåber i hovedrollen som «seg selv», og regi er ved Marit Åslein. Serien bygger på en absurd, nærmest gal humor. Serien handler om at Linn Skåber skal jobbe i forlaget Gyldendal Norsk Forlag, hvor hun har fått i oppdrag å være redaktør for en bok der hun samler inn ti historier fra ulike norske kjendiser. Serien hadde premiere 25. januar 2007 og fikk, etter første episode, blandede kritikker i pressen. Serien ble kåret til årets nyskapning under Gullruten 2007.
I 2009 ble det spilt inn en ny sesong av serien, "Hjerte til hjerte - Spelet", som ble vist på TV høsten 2010.


Svetlana Kuznetsova.
Svetlana Kuznetsova, Australian Open 2006
Svetlana Aleksandrovna Kuznetsova (russisk: Светлана Александровна Кузнецова; født 27. juni 1985 i Leningrad) er en russisk profesjonell kvinnelig tennisspiller.
Kuznetsova ble profesjonell tennisspiller i 2000 og har hittil vunnet seks WTA-turneringer i single og tolv i double.


Kirketaket.
Kirketaket er et fjell ved Isfjorden i Rauma kommune i Møre og Romsdal
Det er 1439 moh høyt.
Kirketaket er særlig godt egnet til skileik og ble kåret til et av Norges 10 beste toppturfjell av skimagasinet "Fri Flyt".


Tilbake til 80-tallet.
"Tilbake til 80-tallet" (2006–07) var en norsk dokumentar-serie som gikk på NRK1 senhøsten 2006 og vinteren 2007.
Serien var på 10 episoder og gav et tilbakeblikk på 1980-tallet på områder som politikk, kultur, sport og trender. Hver episode tok for seg ett enkelt år.
Serien hadde premiere på NRK den 2. november 2006. Siste episode ble sendt 1. februar 2007
Handling.
"I ti programmer byr NRK Kultur på nostalgiske og underholdende tilbakeblikk på årene 1980 til 1989, et tiår som i stor grad var med på å forme nordmenns identitet. I hvert program møter vi tre mennesker som på ulike måter satte sitt preg på det aktuelle året.
”Tilbake til” byr på klipp fra NRKs rikholdige arkiv og også nye intervjuer, og vi er innom alt fra tv-underholdning og barne-TV, sport og musikk, til store innenrikspolitiske og internasjonale begivenheter.
Blant menneskene vi møter i serien er Jon Skolmen som kaster lys over året 1981, Helge Jordal som gjorde braksuksess med spillefilmen "Orions belte" i 1985 og Erik Solheim som i 1987 gjorde sin inntreden i norsk offentlighet i stram strikkegenser da han ble valgt som SV-leder."
Innhold.
Oversikt over tema som berøres i de enkelte årstall
1980.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Bjørg Eva Jensen, Christian Vennerød og Dag Ingebrigtsen.
1981.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Espen Beranek Holm, Karen-Christine Friele og Jon Skolmen.
1982.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Anders Rogg, Jens Brun-Pedersen og musiker Per Kristian Indrehus
1983.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Jon Michelet, Anita Skorgan og Lage Fosheim.
1984.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Anne Grete Preus, skiskytter Eirik Kvalfoss og programleder Rita Westvik.
1985.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Anette Bøe, Connie Barr og Helge Jordal.
1986.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Åse Kleveland, Frederic Hauge og Jarl Goli.
1987.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Dan Børge Akerø, Torhild Sivertsen og Erik Solheim.
1988.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Halvard Flatland, Tove Strand og Hege Schøyen.
1989.
Inviterte kommentatorer i denne episoden var Marit Christensen, forfatter Herbjørg Wassmo og skuespiller Anna Bache-Wiig.


Antikviteter & snurrepiperier.
"Antikviteter & snurrepiperier" var en norsk tv-serie som gikk på NRK1 fra 1994 til 2002 med Kjell Fuglehaug som programleder.
Serien handler om mennesker som samler på forskjellige pynte- og bruksgjenstander fra gamle dager uten at de hadde noen stor antikvarisk verdi. Serien ble avsluttet med et tre timers langt program på lille juleaften 2002. Tilsammen ble det sendt 108 episoder av serien.
Programmet ble populært blant befolkningen, og hadde mellom 500 000 og 600 000 seere hver uke.


Apropos.
"Apropos" var et norsk talkshowpreget aktualitetsmagasin som gikk på NRK2 fra 1998 til 1999. Programmet ble i hovedsak ledet av Marit Christensen, mens Turid Birkeland ledet sødagsutgaven, som var en slags oppsummering av uka som hadde gått.
Programmet gikk på NRK2 kl 22:30 fra mandag til fredag, samt søndag.
Programinnhold.
Programmet tok for seg dagens aktuelle emner som kultur og politikk og hadde i hver episode besøk av et debattpanel, samt en aktuell gjest, som ble dybdeintervjuet. Hver episode hadde en begynnende satirisk monolog av Christensen, samt et avsluttende dikt om dagens utenriksnyhet til musikk i bakgrunnen og et fast refreng, som Christensen sang. Serien gikk 5 ganger i uka kl 22.30 på NRK2 og i reprise på NRK1 dagen etter (Fra høsten 1999 tre ganger uken). Spilletid på hver episode var 30 min.
Redaktør for programmet var Marit Christensen.
Fra NRKs egenomtale.
"Marit Christensen tar for seg noe det er verdt å snakke om, og den det er verdt å snakke med før dagen er omme, og retter blikket både framover og bakover. Kanskje blir det til og med vuggesang i kveld?".
"Dette er Turid Birkelands apropos til søndagen – med kultur, musikk og friske meninger. På sitt vis ser hun tilbake på ukas begivenheter og hygger seg med gjester i studio".


Blodsbånd (1998).
"Blodsbånd" var en norsk drama-serie i fire deler som gikk på NRK1 våren 1998. Serien var skrevet og regissert av Leidulv Risan og hadde premiere 12. mars 1998.
Serien ble kåret til beste dramaserie under Gullruten 1998. I tillegg fikk hovedrolleinnehaver Sverre Anker Ousdal prisen for beste skuespiller under samme utdeling samt Amanda-prisen for årets mannlige skuespiller.
Handling.
Lege-ekteparet Rune og Tone Tallaksen lever harmonisk sammen med sine to døtre. En dag forandres alt; Runes sønn fra første ekteskap, Simen, bryter idyllen. Gjennom noen dramatiske vinteruker utsettes slektsbånd og samhold for store belastninger. Er blod tykkere enn vann?


European Liberal Youth.
European Liberal Youth (LYMEC) er en europeisk paraplyorganisasjon for liberale ungdomspartier. Den samler nær en kvart million unge liberalere fordelt på 59 medlemsorganisasjoner i 37 land over hele Europa. Organisasjonen ledes av Jeroen Diepemaat fra Nederland.
LYMEC ble dannet som "Liberal Youth Movement of the European Community" (derav forkortelsen, som fremdeles er i bruk) i 1976. Unge Venstre har vært fullt medlem siden 2002. Høsten 2006 var Unge Venstre vertskap for LYMECs halvårlige eksekutivmøte i Oslo.
LYMEC er ungdomsorganisasjonen til European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR), som inngår i den tredje største gruppen i Europaparlamentet.
Politikk.
Organisasjonens politiske visjon er et liberalt, demokratisk og føderalt EU som omfatter alle Europas stater. Innenfor EU jobber LYMEC særlig med å fremme fjerning av alle hindre for den frie bevegelsen av mennesker, varer, tjenester og kapital, og for at EU skal utvikle en felles europeisk utenriks-og sikkerhetspolitikk som setter EU i stand til å bruke sine massive økonomiske, teknologiske og politiske ressurser til å fremme demokrati, frihet, stabilitet og utvikling globalt.


Ryfast.
Ryfast er et planlagt ferjefritt veisamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Prosjektet ble vedtatt i stortinget 12. juni 2012. Prosjektet skal påbegynnes sent på høsten 2012, med byggestart på Solbakk (Strand kommune) og deretter på Hundvåg våren 2013. Planleggingen av prosjektet for å realisere Ryfast ble igangsatt etter at framdriften med den opprinnelige planen om broforbindelse over Høgsfjord manglet politisk støtte. Ryfast ble, som høgsfjordforbindelsen, forsinket av gjentatte planendringer, kostnadsoverskridelser og finansieringsproblemer, men oppnådde gjennom 2007 og 2008 politisk aksept lokalt.
Prosjektet vil korte ned reisetiden for de som reiser mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Høgsfjordsambandet og ferjesambandet Stavanger–Tau vil gå ut etter at tunnelene er ferdig bygget. Prosjektet vil også ha et delmål i å skaffe øyen og bydelen Hundvåg i Stavanger et nytt fastlandssamband for å avlaste Stavanger bybru og østre bydel i Stavanger for gjennomgangstrafikk. Statens vegvesen har fått oppdraget med å forberede prosjektet. Kostnadsoverslaget ligger per mai 2012 på 5,22 milliarder kroner og prosjektet skal finansieres med bompenger, offentlig støtte og et mindre tilskudd fra berørte kommuner og fylkeskommunen og fra Stavanger Næringsforening.
Bakgrunn og historikk.
Rammene for prosjektet er lagt i «Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002–2011». Men tanken om et fast veisamband mellom Ryfylke og Jæren er gammel. På 1970-tallet kom det først opp et alternativ kalt SOLSTA, som i prinsippet er lik dagens Ryfast, bare her gikk tunnelen ikke oppom Hundvåg. Dette ble byttet bort i en politisk hestehandel mot ideen om å utvikle ei rørbru over Høgsfjorden for å realisere et slikt samband. Konseptet for ei rørbru er en hul konstruksjon i stål og eller betong med oppdrift nedsenka og ankra fast i havbotnen noen meter under havoverflata slik at skipstrafikk kan passere over uten hindring. I 1980- og 1990-årene ble det gjennomført flere utredninger for fjordkryssinga og næringslivet i fylket, som for eksempel Rosenberg verft, støttet ideen om rørbru. Som et ledd i å arbeide ut underlagsmateriell for ei beslutning om å godkjenne prosjektet ble det i 1995 og 1996 gjennomført forsknings- og utviklingsarbeid av Statens vegvesen i samarbeid med ei gruppe private firmaer. I 1998 gikk Fylkestinget i Rogaland inn for å realisere rørbruprosjektet. Men prosjektet ble aldri prioritert sentralt og i 1990-årene kom undersjøiske veitunneler som for eksempel Rennfast- og Vigra–Ålesund-tunnelene. Disse prosjektene beviste at slik fjordkryssing med tunneler var gjennomførbare og det gjorde rørbrualternativet for Høgsfjordkryssingen mindre attraktivt. Dermed ble det utredet andre muligheter for ryfylkeforbindelse, blant annet undersjøisk veitunnel fra folkesenteret i Strand kommune til Stavanger.
I november 2009 sa prosjektleder i Statens vegvesen, Tor Geir Espedal til Teknisk Ukeblad at det er usikkert om prosjektets trafikktall holder mål. Men etter at en ny RTM-analyse ble publisert i mars 2010, viser det seg at trafikktallene holder vann. Det er dermed regnet som realistisk å operere med en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 4 000, som tidligere antatt.
Prosjektets innhold.
Statens vegvesens planer for Ryfast-realiseringen innebærer bygging av to (tidligere tre) tunneler, i tillegg vil det bli utført tiltak på Rv13 mellom Solbakk og Sand.
Solbakktunnelen.
Delprosjektet Solbakktunnelen blir om lag 14 km lang, og blir dermed verdens lengste, undersjøiske veitunnel. Tunnelen er dimensjonert for 10 000 kjøretøy per døgn, og blir bygd med to løp og fire felt. På grunn av den store lengden blir det behov for ventilasjon. En ventilasjonssjakt er planlagt på øya Hidle, der dårlig luft fra den enden blir blåst ut, mens frisk luft blir sugd ned og blåst videre mot den andre enden. Munningen på ryfylkesiden blir om lag 1 km nord for tettstedet Solbakk i Strand kommune). På «bysiden» skal Solbakktunnelen opp i dagen på Hundvåg i Stavanger kommune.
Hundvågtunnelen.
Delprosjektet Hundvågtunnelen er tunnelen som dukker ned under Byfjorden mellom Hundvåg og Stavanger. Denne tunnelen skal i tillegg til å føre Ryfylke-trafikken videre mot Stavanger, også tjene som fastlandssamband sammen med Bybrua for øya Hundvåg. Denne tunnelen blir om lag 4,5 km lang, og er den korteste i Ryfastforbindelsen. Tunnelen er dimensjonert for 20 000 kjøretøy per døgn. Dagsonen mellom Solbakktunnelen og Hundvågtunnelen er mellom 250 og 300 meter lang, og her kommer det en stor rundkjøring med tilknytning til ny rundkjøring på Hundvåg ring.
Hundvågtunnelen dukker ned i to løp fra Hundvåg nord, men med ett felt hver vei. Fra Buøy/Hundvågkrossen kommer sørvendte ramper ned til Rv13 i tunnelen og legger seg sammen med de to løpene som kommer fra Hundvåg nord. Herfra går tunnelen i to løp og fire felt under fjorden, før den går sammen med den planlagte Eiganestunnelen/E39. Både i Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen vil et av feltene i hver retning svinge opp mot (og ned fra) rundkjøringen i Madlaveien. Dette medfører at det sørgående feltet i Hundvågtunnelen og det sørgående feltet i Eiganestunnelen møtes og fortsetter som to felt på E39. Slik blir det også nordover: De to nordgående feltene på E39 skiller lag, der det ene går nordover på E39, mens det andre møter rampen fra Madlaveien og dukker ned som Hundvågtunnelen.
Espedal-Frafjordtunnelen (tatt ut av prosjektet).
Delprosjektet Espedal-Frafjordtunnelen ville blitt 5,1 km lang, men ble tatt ut av prosjektet i 2009. Tunnelen var planlagt bygget mellom Frafjord i Gjesdal kommune og Espedalen i Forsand kommune, og ville ikke i nevneverdig grad påvirke pendlertrafikken mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Tunnelen var et lokalt prosjekt som lå utenfor resten av prosjektet, og ble inkludert for å få lokal enighet hos alle kommunene i Ryfylke om å gå for Ryfast. Fylkestinget tok likevel ut tunnelen på grunn av de høye samlede kostnadene.
Kritikk.
Nedlegging av Høgsfjordsambandet vil forlenge veien for brukere av ferjesambandet slik at folk som i dag reiser den relativt korte strekninga mellom Forsand og Sandnes via Høgsfjordsambandet i framtida må reise gjennom Stavanger eller over den alternative ruta gjennom Espedal i Forsand, dersom denne tilknytningen blir bygget, Frafjord, Oltedal og Ålgård. Det har blitt rettet kritikk mot politikere, handelsmiljø og medier i Stavanger for å ha tatt over prosjektet for å løse lokale trafikkproblemer mellom Hundvåg og sentrum, samt kanalisere trafikken direkte inn i byen av handelsgrunner foran samferdselsbehov. Dette er noen av årsakene til at det er dannet ei privat gruppe som har utredet tre nye alternative prospekter for å krysse Høgsfjorden som et motsvar til Statens vegvesens "Ryfast"-plan. Sandnes og Forsand kommuner vil også beholde Høgsfjordsambandet uansett om Ryfast realiseres og hevder at en fast forbindelse over Høgsfjord er uunngåelig over et 20-årsperspektiv og at det vil være både billigere og mer effektivt å bygge det som første og eneste enn som andre av to.
I januar 2007 vedtok Forsand at de ikke kunne stå bak videre planlegging av Ryfast. Dette med bakgrunn i usikkerhet rundt tunnelen Espedal-Frafjord og stadig stigende bompenger i Solbakk tunnelen. Samtidig går Sandnes ut med at de fortsatt er åpne for en Høgsfjordforbindelse.
De lange bakkene vil bidra til økt utslipp av klimagasser, ca 25% høyere for personbiler og ca 138% høyere for lastebiler forutsatt 80 km/t fartsgrense og motorveistandard.
Kollektivtransport.
Syklister som reiser mellom Ryfylke og Stavanger kan idag ta med sykkel på ferje. I Ryfast vil det bli forbudt med gående og syklende, men etter største sannsynlighet vil det bli opprettet et godt busstilbud, med avganger minst hver halve time.
Styrke.
Ryfast er, i følge konsekvensutredningen, det samfunnsmessig mest lønnsomme alternativet. Prisen på selve prosjektet er høyere enn for de andre prosjektene, men den antatte samfunnsnytten viser seg å være vesentlig større enn ved andre, i utgangspunktet, billigere alternativ. Dette beror på flere saker, blant annet at prosjektet er planlagt sammenknyttet med den planlagte E39 Eiganestunnelen, og det vil gi Hundvågbuen en fastlandstilknytning i tillegg til den allerede overbelastede Bybrua.
Eiganestunnelen har som hensikt å flytte gjennomgangstrafikken på E39 gjennom Stavanger ned i tunnel, noe som vil bety mindre trafikk gjennom byen, der vegen ligger per dags dato. Ryfast (Hundvågtunnelen) er så planlagt tilknyttet denne tunnelen med nordgående- og sørgående ramper, som vil legge seg sammen med nordgående og sørgående felt på E39. Dette alternativet (D3) var en del dyrere enn alternativ A3, men ble valgt med hensyn til trafikksikkerhetskrav. Alt. A3 hadde overskudd av felt og for høy stigning, medførte fletting i tunnel og brøt Vegdirektoratets krav til tunnelsikkerhat i større grad enn alternativ D3, som har balanse mellom feltene i tunnelene, og bare mindre avvik til krav om stigning og vegbredde.
Dette tilsammen er ventet å gi en vesentlig bedre trafikkavvikling på motorveien inn mot Stavanger, og ikke minst gjennom Stavanger sentrum, selv med de forventet økte trafikktallene de kommende år.


European Liberal Democrat and Reform Party.
European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR) er et europeisk parti og en paraplyorganisasjon for liberale partier i Europa, inkludert Venstre. Den samler liberalere fra 55 medlemsorganisasjoner over hele Europa, både innenfor og utenfor EU, men har sitt hovedvirke innenfor EUs institusjoner. Organisasjonen ledes av Annemie Neyts-Uyttebroeck fra Belgia.
ELDR ble stiftet den 17. mars 1976.
Organisasjon.
Venstre ble tatt opp som fullt medlem av ELDR i 2006.
ELDRs ungdomsorganisasjon er LYMEC hvor Unge Venstre er medlem.
Politikk.
ELDR jobber primært for å styrke den liberaldemokratiske bevegelsen i EU og hele Europa, for å hjelpe liberaldemokratiske politikere i Europa å utveksle idéer og utvikle en felles politisk visjon, og utarbeide og vedta et felles valgmanifest for valgene til Europaparlamentet.
ALDE.
I Europaparlamentet inngår ELDR i en felles parlamentetsgruppe sammen med sentrumsdemokratene European Democratic Party (EDP) under navnet Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE). Med 106 av 785 mandater, er ALDE den tredje største grupperingen i Europaparlamentet. Ca. 2/3 av ALDEs europaparlamentarikere kommer fra ELDR. ALDE-gruppen ledes av Guy Verhofstadt fra Belgia. Syv av Europakommisjonens 27 kommissærer kommer fra ELDR.


Solbakk.
Solbakk er et sted i Strand kommune i Rogaland ved riksvei 13, om lag 4 kilometer sør for Tau i Ryfylke. Solbakk har om lag 93 innbyggere (2008) og har i tillegg en egen miljøstasjon, båthavn og kommunal kai. På gården Nag i Solbakk ble det i 1923 funnet et felt med helleristninger.
Tidligere har det vært blant annet postkontor, solarium, bensinstasjon, fotoforhandler og dagligvarehandel på stedet, men disse er nå nedlagt. Kaien var anløpssted for lokalbåter frem til 1960-tallet, og fungerer nå som reservekai for Jørpeland kai når isen legger seg i Jørpelandsvågen, og hurtigbåtene ikke kommer til.
Solbakktunnelen i det planlagte fastlandsprosjektet mellom Ryfylke og Nord-Jæren, Ryfast, vil komme opp i dagen ca. 1 kilometer nord for Solbakk. I tilknytning til Ryfast er det planlagt bussterminal og tilhørende parkeringsplass for 187 personbiler og åtte busser like nord for Solbakk båthavn.
Gjennom øvre Solbakk går fylkesvei 524, som leder fra riksvei 13 via Heiabakkane og Nes, til Heia.


Fylkesvei 665 (Østfold).
Fylkesvei 665 i Østfold går mellom Bodal og Ringstad i Rakkestad. Veiens lengde er 2,4 km.
Eksterne lenker.
665


Fylkesvei 656 (Østfold).
Fylkesvei 656 i Østfold går mellom Degernes og Kjempeåsen i Rakkestad. Veiens lengde er 3,7 km.
Eksterne lenker.
656


Fylkesvei 650 (Østfold).
Fylkesvei 650 i Østfold går mellom Vatvedt og Gautestad stasjon i Rakkestad. Underveis følger den vestsiden av Ertevannet. Veiens lengde er 11,5 km.
Eksterne lenker.
650


Francis Walsingham.
Sir Francis Walsingham (født 1532 i Scadbury Park, Chislehurst, Kent, død 6. april 1590) var en engelsk statsmann. Han grunnla de engelske hemmelige tjenestene og avverget flere attantater på Elisabeth I av England.
Bakgrunn og utdannelse.
Francis Walsingham var sønn av advokaten William Walsingham og Joyce Denny. Faren døde et år etter hans fødsel, og moren ble senere gift med Sir John Carey.
Walsingham studerte fra 1548 ved King's College i Cambridge, men tok ikke eksamen. I 1550 reiste han utenlands. Han kom tilbake i 1552 og skrev seg inn ved Gray's Inn, det juridiske fakultetet i London. Etter at kong Edvard VI døde og Maria I besteg tronen, reiste han igjen utenlands, til Padova for å fortsette jusstudiene. Han lærte også språk og knyttet kontakter som senere ble grunnlaget for hans spionnettverk i Europa. Mellom april 1556 og november 1558 oppholdt han seg i Sveits.
Politisk karriere.
William Cecil, dronning Elisabeth I og Francis Walsingham. Kobberstikk av William Faithorne, 1655
Etter at Elisabeth I besteg tronen, reiste Walsingham tilbake til England, og ble med hjelp fra Sir William Cecil innvalgt i parlamentet, først i valgkretsen Banbury og senere i Lyme Regis. Cecil gav ham også i oppdrag å oppklare Ridolfi-sammensvergelsen.
Walsingham ble gift med enken Ann Carteill, som døde etter bare to år. Etter hennes død tok han seg av stesønnen Christopher. I 1566 ble han gift med Ursula St. Barbe, enke etter Sir Richard Worsley. De fikk to døtre, Frances og Mary. Mary døde imidlertid som barn.
I de følgende årene arbeidet Walsingham for å få den engelske geistligheten til å støtte hugenottene i Frankrike, og begynte å bygge opp sitt senere berømte spionnettverk.
I 1570 gav dronningens minister Cecil Walshingham i oppdrag å støtte hugenottene i deres forhandlinger med Karl IX av Frankrike om traktaten i Blois. Senere samme år etterfulgte han Sir Henry Norreys som ambassadør til Frankrike. Etter Bartholomeusnatten var hans residens tilflukt for flere forfulgte protestanter. I april 1573 reiste han tilbake til England.
I England ble Walsingham utnevnt til innenriksministerens stedfortreder, sammen med Sir Thomas Smith. 1. desember 577 ble han slått til ridder. Årene mellom 1578 og 1583 brukte han hovedsakelig på å bygge opp sitt nettverk; han betalte minst 50 agenter av egen lomme.
Han huskes bl.a. for oppklaringen av Throckmorton-sammensvergelsen og Babington-sammensvergelsen. Den siste førte til halshugningen av Maria Stuart i 1587, og han deltok aktivt i prosessen mot henne. I forkant av den spanske armadas invasjon fikk han detaljerte rapporter fra sine agenter ved europeiske hoff.
Selv om han var en troende protestant og rådgiver for dronning Elisabeth, fikk han lite materiell godtgjørelse fra henne. Han fikk noen landeiendommer, titler og retten til å eksportere øl og tekstil; imidlertid brukte han store summer på agentnettverket på kontinentet. Fra 1579 bodde han i Barns Elms i Barnes. Han måtte overta den avdøde svigersønnen Sir Philip Sidneys gjeld i 1589.
6. april 1590 døde Walsingham og etterlot seg en betydelig gjeld.
Walsingham, Francis
Walsingham, Francis
Walsingham, Francis


Martin Skaaren.
Martin Magnus Skaaren (født 30. april 1905 på Hitra Sør-Trøndelag, død 1. februar 1999) var en norsk fisker, småbruker, H-politiker, ordfører og stortingsrepresentant.
Skaaren drev småbruket Skåren. Allerede 15 år gammel begynte han som fisker. Fra 1931 var han medlem av skolestyret, fra 1934 var han medlem av Kvenvær kommunestyre. Han beholdt begge vervene fram til 1961. Han ble oppnevnt til ordfører i Kvenvær ved frigjøringen i 1945, og var valgt til ordfører i årene 1946–61.
I 1961 ble Skaaren valgt til Stortinget som representant for Høyre i Sør-Trøndelag. Han ble gjenvalgt i 1965, men frasa seg gjenvalg i 1969. I sin tid på Stortinget var han hele tiden medlem av kommunalkomiteen, og var særlig engasjert i spørsmål som angikk «utkantdistriktene» og kystbefolkningen.


Mekling.
Mekling eller megling er en prosess der en utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.
Mekling brukes i mange forskjellige sammenhenger og på mange nivåer. Det kan være snakk om en privat tvist mellom to parter, der penger eller andre verdier står på spill, eller mekling mellom stater for å oppnå enighet i en konflikt og dermed unngå en truende krig. I rettslig sammenheng kan mekling benyttes i alt fra store, kompliserte forhold og til mindre betydelige nabokonflikter. Mekling kan foregå uformelt ved at man gir jobben til en nøytral tredjeperson partene enes om, eller mer formelt ved at man tar rettsapparatet eller lignende institutter til hjelp. En grunnleggende forutsetning ved de fleste former for mekling er at begge (alle) parter er enige om en slik fremgangsmåte. Alternativet vil være å anlegge sak for domstolene, men ettersom mekling som oftest både vil gå fortere, være billigere og medføre et resultat alle vil kunne være fornøyd med, vil det som regel være hensiktsmessig å forsøke en slik løsning som første utvei.
Utenomrettslig mekling.
I Norge er megling blitt et samfunnsinstitutt, slik at der "skal" mekles i visse konflikter fordi lovverket sier det. Mest kjent i så måte er vel Riksmeklingsmannen som har en viktig funksjon i lønns- og arbeidskonflikter «der samfunnsmessige interesser står på spill».
Sivilprosess.
Forut for saksanlegg er megling i prosesslovgivningen i stor utstrekning påbudt for å søke å unngå rettssaker. Innen prosess finnes mekling i flere varianter. De fleste sivile saker skal innom Forliksrådet før domstolene kan behandle saken. Her vil rådets medlemmer, som er lekmenn, prøve å få i stand enighet mellom partene. Fører ikke dette frem, eller finnes det mulighet for å ta saken direkte til tingretten, finnes det en nyordning benevnt rettsmekling. Denne ordningen ble innført som prøveprosjekt ved enkelte tingretter og lagmannsretter i 2002, og erfaringene har ført til at det vil bli en allmenn ordning i forbindelse med ikrafttredelsen til den nye tvisteloven. Rettsmekling innebærer at dommeren skal opptre aktivt som megler for å få partene til å bli enige. En annen ordning som er av ny dato er Konfliktrådet, som anvendes både i sivile saker og straffesaker. Denne ordningen, som finnes over hele landet, er ment å fungere som meklingsinstans i mindre konflikter som nabostrid og lignende, eventuelt som virkemiddel for å få til en ordning mellom en overtreder og en fornærmet i en straffesak. I den grad de kommer fram til gode løsninger, vil domstolene slippe å behandle et tilsvarende antall saker.
Mindre kjent, men ikke mindre viktig er at foreldre med barn under 16 år må inn til tvungen mekling, dersom de skal oppløse ekteskapet. Meklingen er gratis, og kan foregå hos en prest, advokat, en offentlig meklingsmann eller familierådskontoret i den grad dette fins i det aktuelle området. Hensikten med slik mekling er ikke å unngå skilsmissen, men å finne en løsning for foreldreansvar/samvær for barna som begge kan være fornøyd med.
Folkerettsmekling.
Haagkonvensjonen av 1907 om fredelig bileggelse av internasjonale tvister inneholder bestemmelser om mekling; det er også inngått mange tosidige avtaler om mekling. Videre fungerer FN som et permanent meglingsforum.


Batna.
Batna (arabisk: "باتنة" transliterasjon: "Bātnah") er en by i Auresfjellene, nordøst i Algerie. Byen har 291 173 innbyggere (2007) og er Administrasjonssenter for provinsen med samme navn.
Den nåværende byen ble grunnlagt som basen til en fransk garrison i 1844, men områdets strategiske posisjon som et knutepunkt på handelsruten mellom Sahara og middelhavet har vært kjent siden antikken, noe de romerske ruinene ved Timgad og Lambese få kilometer utenfor Batna vitner om.


Riksmekleren.
Riksmekleren er et norsk statlig embede som har til oppgave å megle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Den statlige meglingsordningen ble innført i Norge i 1915 da den første arbeidstvistloven ble vedtatt. Embedet er i dag hjemlet i lov av 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister og er underlagt Arbeidsdepartementet. Embedet skiftet navn fra "Riksmeklingsmannen" da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012.
Embedet ledes av "riksmekleren", som oppnevnes av regjeringen for tre år av gangen. Videre har embedet åtte faste "kretsmeklere" som hovedsakelig megler i lokale tvister.
Meklerne skal varsles om enhver plassoppsigelse. I tvister skal de prøve å komme fram til forslag som begge parter kan bli enige om.


Gustaf Jonsson.
Gustaf Jonsson (født 7. juli 1903, død 30. juli 1990) var en svensk langrennsløper som konkurrerte på 1920-tallet.
Jonsson vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på andre plass på 50 kilometer, 13 minutter og 27 sekund bak sin landsmann Per Erik Hedlund.


Béchar.
Béchar, også kalt Colomb-Béchar (arabisk: "بشار" transliterasjon: "Baššar") er en by i Algerie med 146 402 innbyggere (2007) og er administrasjonssenter for provinsen med samme navn.
Byen ligger i det nordvestlige hjørne av Sahara, 60 km fra grensen til Marokko og ved foten av Atlasfjellene.


Generalkrigskommissær.
Generalkrigskommissær var i Danmark og Norge tittel på øverste ansvarlige embedsmann for utrustning, proviantering, rekruttering, utskriving og lønning av de militære styrkene. Generalkrigskommissæren var leder av generalkrigskommissariatet og overordnet de regionale krigskommissærer.
Tittelen kommer fra prøyssisk Generalkriegskommissarius, leder for en militær administrasjon og sideordnet til eller nærmeste underordnede av en general eller feltmarskalk. I tillegg til oppgaver nevnt ovenfor hadde Generalkriegskommissarius ansvar for disiplin i hæren og innkreving av skatter som skulle finansiere krigføring.
Norge.
Norges første generalkrigskommissær ble utnevnt i 1640. Innhold og organisering av embedet har variert over tid, og det har ikke vært alltid vært besatt. Opprinnelig var generalkrigskommissærens ansvarsområde hæren. Fra 3. oktober 1814 fungerte han både for hæren og marinen. Embedet ble nedlagt 31. desember 1990 ved opprettelsen av Vernepliktsverket.


Doubtful Sound.
Doubtful Sound er en fjord sørvest på Sørøya på New Zealand, nær den mindre, men lettere tilgjengelige og mer kjente fjorden Milford Sound. Denne delen av øya har uoffisielt fått namvet «"Fjordland"» (engelsk "Fiordland") på grunn av alle fjordene som skjærer inn i landskapet her, og en nasjonalpark her bærer også dette navnet. De bratte fjordsidene byr fram hundrevis av fossefall i regntida. Fjorden huser en av de sørligste bestandene av delfiner i verden. Tallet på individer er lavt, bare omkring 60 stykker, og det er uvisst om bestanden vil bestå i framtida. Det er vanlig at turbåter prøver å få kontakt med disse dyra.
Historikk.
Doubtful Sound fikk navnet «"Doubtful Harbour"» av kaptein James Cook, som ikke våget å seile inn i fjorden fordi han var utrygg på om farvannet var tilgjengelig for seilskip. Senere ble den kalt Doubtful Sound av hval- og selfangere.
En kommer fram til fjorden enten sjøveien eller på landeveien fra kraftstasjonen Manapouri vannkraftverk.
Doubtful Sound har tre fjordarmer, og det faller flere store fossefall ned i hver av dem, for eksempel Helena Falls ved Deep Cove, og Browne Falls som er over 600 m høy.
Doubtful Sound er uvanlig på den måten at der er to adskilte lag med vann som ikke blander seg: De øverste meterne er ferskvann fra elveutløpene i fjorden. Under dette er et lag med kaldt, tungt saltvann fra havet. Forskjellen i brytingsindeksen mellom disse to laga gjør det vanskelig for lys å trenge gjennom. Slik har det seg at mange dyphavsorganismer holder til i det forholdsvis grunne farvannet i denne fjorden.
Deep Cove.
Deep Cove er en fjordarm i Doubtful Sound, og tar mot utslippet av vann fra kraftstasjonen Manapouri vannkraftverk, den største vannkraftstasjonen på New Zealand. I likhet med resten av Fjordland har også Deep Cove et unikt, vilt og lite tilgjengelig landskap. Vanntilførselen fra kraftstasjonen påvirker kvaliteten på vannet i fjordarmen, selv om dette fra før er et område med stor ferskvannstilførsel gjennom en årlig nedbørsmengde på 7,6 meter.
Dyreliv.
Doubtful Sound huser en stor mengde ulike sjødyr, for eksempel mange arter fisk, sjøstjerner, sjøanemoner og koraller. De mest kjente er kanskje de svarte koralltrærne som her finnes i uvanlig grunt vann for organismer som ellers regnes som dyphavsarter.


Béjaïa.
Béjaïa (kabylsk: "Vgaiet", arabisk: "بجاية" transliterasjon: "Bijāyah") er en by ved middelhavskysten i Algerie med 168 438 innbyggere (2007) og er Administrasjonssenter for provinsen med samme navn.